«Jeg velger lykke over lidelse. Jeg vet at jeg gjør. Jeg lager plass til fremtiden for å fylle opp mitt liv med fortsatte overraskelser.»
Elizabeth Gilbert

Dette skriver jeg for å nå deg. Det er så mye jeg skulle ønske for deg. Jeg vil så gjerne gi deg det rommet du trenger. Det er så lett å trå feil og såre deg i stedet for å støtte deg i den prosessen du er i.

Jeg kan bli for ivrig i min streben etter å nå inn til deg. For en tid tilbake var jeg sikker på at jeg hade gått over streken og invadert din komfortsone utilbørlig. Følelsene vellet opp i meg og jeg kjente meg elendig. For mitt indre øye så jeg for meg hvordan jeg skulle uttrykke min beklagelse og be om unnskyldning for å ha tråkket over grensene dine.

Men så, så jeg for mitt indre øye en stor mørk fjellkløft. Det var mørkt der, noe som skapte en ganske dyster stemning. Så plutselig så jeg, at mellom fjellveggene i kløften, strålte det frem et vakkert lys. Et lys i de vakreste farger, som en soloppgang. Jeg blunket med øynene og ristet på hodet, mens jeg lurte på hva det var jeg så. Dette gjenntok seg flere ganger og synet var det samme.

Den tunge sinnstilstanden min forsvant og ble erstattet med glede. Uten et snev av tvil forsto jeg at synet var svar på min usikkerhet. Du satte pris på kommunikasjonen med meg. Den var som et lysglimt i en ellers tung hverdag.

Det ble ikke gitt noen beklagelse fra min side. Utspillet er ditt. Jeg er her for deg og gir deg det rommet du trenger.

«Jeg lover deg at det samme stoffet som galakser er laget av, er du også laget av. Den samme energien som dreier planeter rundt stjerner gjør at elektroner danser i hjertet ditt. Det er i deg, utenfor deg, du er det. Det er vakkert. Stol på dette. Og livet ditt vil bli godt. «
Kamal Ravikant

Hva betyr det så å «gi rom» for deg?

Det betyr at jeg er villige til å gå sammen med deg uansett hvilken reise du er på, uten å dømme deg, få deg til å føle deg utilstrekkelig, forsøke å fikse deg eller forsøke å påvirke utfallet. Når jeg gir rom for deg, åpner jeg hjertet mitt, gir ubetinget støtte, og gir slipp på å dømme eller kontrollere deg.

Noen ganger gir jeg rom for deg mens du gir rom for andre eller for meg. Det er nesten umulig å være sterk uten at vi har noen som vil gi rom for oss. Det er godt å vite at det finnes mennesker som jeg kan være sårbar og svak overfor uten frykt for å bli dømt. Du er en av dem.

Å skape et slikt rom er noe som vi alle kan gjøre for hverandre, enden vi er nære venner eller fremmede for hverandre.

«Utover kanten av verden er det et rom hvor tomhet og substans overlapper pent, hvor fortid og fremtid former en kontinuerlig endeløs sløyfe. Og svever rundt, der er tegn som ingen noensinne har lest, akkorder som ingen noensinne har hørt. «
Haruki Murakami

Det er ikke alltid lett å gi rom til andre, selv deg som jeg bryr meg om. Det er fordi jeg har en tendens til å rette på, gi deg råd eller dømme deg for ikke å være kommet lenger langs veien enn du er, men jeg fortsetter å prøve fordi jeg vet at det er viktig.

Samtidig vet jeg at jeg kan stole på at du gir rom for meg når jeg trenger det. Det finnes også andre mennesker i livet mitt som jeg stoler på vil gi rom for meg.

For å virkelig støtte deg i din egen vekst, transformasjon, sorg eller noe annet, kan jeg ikke gjøre det ved å ta fra deg kraften din. Det vil si å forsøke å løse problemene dine, klandre deg ved å si at du burde vite mer enn du gjør, eller overvelde deg med å gi deg mer informasjon enn du er klar for. Jeg må være forberedt på å gå til side slik at du kan ta dine egne valg. Slik kan jeg gi deg ubetinget kjærlighet og støtte, gi mild veiledning når det trengs, og få deg til å føle deg trygg selv når du gjør feil.

«I det øyeblikket som fordømming stopper gjennom aksept av hva som er, er du fri i sinn. Du har skapt rom for kjærlighet, for glede, for fred.»
Eckhart Tolle

Det handler om å gi deg tillatelse til å stole på din egen intuisjon og visdom. Selv uten mye erfaring å stole på, vet du likevel intuitivt hva som er nødvendig. Du vet hvordan å elske. Du trenger bare å stole på intuisjonen og den akkumulerte visdommen fra det du har opplevd tidligere.

Det handler om å ikke gi deg mer informasjon enn du kan håndtere. For mye informasjon kan lett få deg til å kjenne deg inkompetent og uverdig

Det handler også om å ikke ta fra deg styrken din. Tar jeg beslutningskraften bort fra deg, lar jeg deg føle deg ubrukelig og inkompetent. I de fleste tilfeller, trenger mennesker å ta sine egne valg, også du.

Det handler om å holde mitt eget ego ute av det. Jeg blir fanget i den fellen av og til – når jeg begynner å tro at din suksess er avhengig av min intervensjon, eller når jeg tror at feilene dine reflekteres negativt på meg, eller når jeg er overbevist om at uansett følelsene du velger å dytte på meg, handler det om meg i stedet for deg. Det er en felle jeg noen ganger har gått i. Jeg kan bli mer opptatt av min egen suksess. Da bekymrer jeg meg over om du tror på meg? Eller om din suksess reflekterter mine evner til å gi deg gode råd? Men dette tjener ikke deg – ikke en gang meg. For virkelig å støtte din vekst, må jeg holde egoet mitt borte og skape rom der du har mulighet til å vokse og lære.

«Rilke skrev:» Disse trærne er fantastiske, men enda mer fantastisk er det opphøyde og bevegelige rommet mellom dem, som med deres vekst også øker .»
Gaston Bachelard

Det handler om å gjøre deg trygg nok til å mislykkes. Når du lærer, vokser, eller går gjennom sorg, eller fra en tilstand til en annen, er du uvegerlig dømt til å gjøre noen feil underveis. Når jeg, holder tilbake fordømming, gir jeg deg muligheten til å finne veien inn til din egen styrke for å finne motet til å ta risiko og styrken til å fortsette, selv når du svikter. Når jeg forteller deg at feil bare er en del av reisen og ikke verdens undergang, vil du bruke mindre tid på å klandre deg selv for det og mer tid på å lære av feilene dine.

Det handler om å gi veiledning og hjelp med ydmykhet og at hjelpen er gjennomtenk. Er jeg klok, vet jeg når jeg skal holde tilbake veiledning. Det vil si når den får deg til å føle deg dum og utilstrekkelig, og når den skal serveres forsiktig. Det vil si når du ber om det eller er for bortkommen til å vite hva du skal be om.

Dette er en forsiktig dans jeg trener på for å gi deg det rommet du trenger. Å anerkjenne områdene der du føler deg mest sårbar og utilgjengelig, samt tilby den riktige typen hjelp uten å klandre deg, krever øvelse og ydmykhet.

Det handler om å skape en beholder for komplekse følelser, som blant annet frykt og traumer. Når du kan føle at du holdes på en dypere måte enn du er vant til, føler du deg trygg nok til å tillate de komplekse følelsene dine å komme til overflaten. De som normalt forblir skjult. Jeg er forberedt på å holde det du viser frem på en mild, støttende og ikke fordømmende måte.

Slik skapes et rom hvor du føler deg trygg nok til å falle fra hverandre uten å frykte at dette vil gi deg permanent ødeleggelse eller at du vil bli gjort narr av. Jeg er alltid der for å tilby deg styrke og mot.

Dette er ikke lett, og det er noe jeg trenger å lære mer om. Jeg kan ikke gjøre det hvis jeg er altfor emosjonell, hvis jeg ikke har gjort det harde arbeidet med å se på min egen skygge, eller hvis jeg ikke stoler på deg som jeg gir rom til. Jeg trenger å vise ømhet, medfølelse og selvtillit. Hvis jeg viser meg på en måte som ikke gir deg forsikring om at jeg kan takle vanskelige situasjoner, vil du ikke stole på meg.

«Et forhold oppstår mellom to personer og krysser rom og tid, og plutselig virker ingen som en fremmed.»
Vatsal Surti

Det handler om å tillate deg å ta forskjellige beslutninger og å ha forskjellige opplevelser enn jeg ville hatt. Å gi rom for deg, handler om å respektere våre forskjeller og innse at disse forskjellene kan føre til at du tar valg som jeg ikke ville tatt. Noen ganger, kan du for eksempel ta valg basert på kulturelle normer som jeg ikke kan forstå fra min egen erfaring. Når jeg gir rom for deg, gir jeg slipp på kontroll og respekterer forskjellene oss i mellom.

For meg er dette magisk og jeg takker for å ha møtt deg. Jeg vil alltid gi deg det romemt du trenger.

«Jeg ser deg, blomstre, halvåpen bok
fylt med så mange sider
av den detaljerte lykken
som vi aldri vil lese. Magiker-boken,

åpnet av vinden og leser
med våre øyne lukket …
sommerfugler flyr ut av deg, overrasket over
å ha hatt den samme ideen. «
Rainer Maria Rilke

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Hvis du kan se det i tankene dine, kan du holde det i hånden. »
Bob Proctor

Ingen ord har noen gang vært mer sanne selv om jeg så ofte tviler på dem.

Noen ganger har jeg hatt øyeblikk der jeg nesten har gitt opp. I stedet var det noen, eller noe som gjorde meg i stand til å gå videre, og stå på og ha håp.

Det er øyeblikk når jeg trenger å være slik tilstede for en annen. Den som står ved siden av for å oppfordre til, som har tro på at et sted der inne hos den andre, finnes en som bare trenger at jeg sier:

«Jeg tror på deg».

Håp er en vakker gave!

«Tanker er ting.

Jeg holder det sant at tanker er ting;
De er utstyrt med organer og pusten og har vinger,
og vi sender dem ut for å fylle
verden med gode eller dårlige resultater.

Det som vi kaller våre hemmelige tanker
haster videre til jordens fjerneste steder,
forlater sine velsignelser eller besvergelser
som spor bak seg mens de går.

Vi bygger vår fremtid tanke for tanke,
på godt og vondt, men vet det ikke.
Imidlertid, slik ble universet skapt.
Tanke er et annet navn for skjebne.
Velg da, din skjebne og vent,
for kjærlighet bringer kjærlighet og hat bringer hat. «

Så hva betyr det, tanker er ting?

Før Vincent Van Gogh malte sine store malerier og festet dem til lerretet, så han dem først i sinnet … det var en tanke og tanker er ting.

Da George Friedrich Händel skrev musikken sin, hørte han den først i  tankene … det var en tanke og tanker er ting.

Når Frank Lloyd Wright designet sine praktfulle byggverk, så han dem første i sinnet  … det var en tanke og tanker er ting.

Så hva sier det meg? At hvis jeg bare tenker på noe vil det manifestere seg? Om det bare var så enkelt. Hva var annerledes med  menneskene jeg nevnte? Hvorfor var de i stand til å manifestere tankene sine? Hva er galt med meg når jeg ikke får det til?

INGENTING!

Den enkle grunnen til at disse menneskene var i stand til å omgjøre tanker til ting var at  …. de trodde at de kunne. Uten tro, vil det bare ikke skje.

» Intuisjon er oppfatningen via det ubevisste»
Carl Gustav Jung

Her er min påstand:

Vårt største problem er å tro at våre problemer er problemer .

Vår største mulighet ligger i å se våre problemer som muligheter.

Det er så mangt som holder meg tilbake fra å ha tro på meg selv og at jeg vil lykkes med det jeg har satt meg fore.

Jeg er ikke alltid helt ærlig med meg selv. Jeg setter opp murer rundt meg for å slippe å ta stilling til det jeg frykter.

Enda jeg skulle vite bedre. Livet fører meg hver dag på stier der jeg aldri har vært før, så hvorfor går jeg ikke på de stiene som jeg drømmer om å gå på.

Jeg er født inn i denne verden med ubegrensede muligheter. Mitt bevisste og ubevisste sinn var ett og kjente ingen begrensninger. Jeg var et dynamisk kraftsenter.  Hadde jeg bodd i en kultur med flere språk ville jeg uten tvil ha lært dem alle samtidig. Det er et eksempel som er lett å forstår.

» Vi har i oss evnen til å produsere selve  kvaliteten vi konstant jakter på.»
Daniel Gilber

Jeg blir konstant påvirket av holdningene og tenkningen til omgivelsene mine. Mitt ubevisste sinn tilpasser seg og jeg tar til meg det som rører seg i mine omgivelser.

Men så gradvis ble mitt bevisste og ubevisste sinn adskilt. Holdningene og oppfatningene til mine nærmeste ble det paradigmet som dannet grunnlaget for min personlige vekst og troen jeg har på meg selv senere i livet.

Et paradigme er min holdning til eksisterende kunnskap. Det jeg har blitt påvirket fra omgivelsene mine til å tro.

Ofte behandler vi symptomene og  ikke det som egentlig er feil. Som tenåring hadde jeg mye hodepine og jeg ble behandlet med smertestillende. I stedet burde legene gått dypere til verks, og funnet ut at hodepinen min stammet fra min egen manglende tro på meg selv, innlært gjennom ytre påvirkning fra barndommen av.

En annen historie jeg vil nevne som eksempel, handler om en gutt som alltid var en rebell, og som ikke ble likt av læreren sin. I klassen hans gikk det en annen gutt med samme navn som var en mønsterelev. På et foreldremøte kom foreldrene til den negative gutten.

Foreldrene til den positive gutten kom ikke. Læreren forvekslet de to guttenes foreldre og fortalte dem hvor dyktig han var, hvor godt hun likte og satte pris på han.

Neste dag kon den negative gutten på skolen og var helt forandret. Han fulgte med i klassen og hjalp til og med de andre elevene. Læreren forsto ingenting. Da hun spurte han, kunne han fortelle at han ble så glad for lærerens tilbakemelding som foreldrene fikk dagen før.  Han kunne ikke skuffe henne med å oppføre seg som en rebell lenger.

Et paradigmeskifte er et systematisk skifte i måten å tenke på som er av betydelig størrelse og rekkevidde.

Hos denne gutten hadde det skjedd et paradigmeskifte i måten han så på seg selv og sine omgivelser på.

«Jo mer informasjon man må vurdere, jo mindre vet en. Spesialisering kan ikke eksistere på lysets hastighet.»
Marshall McLuha

I mange tilfeller er jeg bundet til min egen oppfatning av meg selv. Jeg får ideer og jeg har drømmer som jeg så gjerne skulle gått etter. Det skaper  bekymring i mitt bevisste sinn og fører til at det ubevisste kjenner frykt. Det har tilpasset seg det paradigmet jeg lever i. Det gjør opprør mot drømmen min. Du kan da ikke klare det forteller det meg med tydelig og klar stemme.

Kroppen min reagerer med angst og jeg forblir sittende fast i det jeg alltid har gjort og tenkt. Dermed får jeg bare det jeg alltid har fått.

«Grotten som du frykter å gå inn i, holder skatten som du søker.»
Joseph Cambelll

Skal jeg finne frem til kraftsenteret som finnes i meg, må jeg være villig til å endre oppfatning jeg har om meg selv. Jeg må foreta et paradigmeskifte i min egen selvoppfatning.

«Frihet er ikke gratis. Den koster.»
Ukjent

Jeg må utfordre frykten min og omprogrammere det ubevisste sinnet mitt. Jeg må våge meg ut av komfortsonen min.

Jeg må endre måten jeg tenker om meg selv og mine egne muligheter på.

«Målet med livet mitt:
Vokse inn i  det nye, forbedrede «jeg,» med mer av det «beste jeg» enn noen gang før.»
Karen Salmansoh

For meg har den lille listen nedenfor vært til hjelp. Den har hjulpet meg til å fokusere på  det som er viktig og synliggjøre at jeg er i utvikling og på vei mot den beste utgaven av meg selv. Den jeg vet skjuler seg der inne i kraftsenteret mitt. Jeg må bare våge å ta et oppgjør med alle de begrensende tankene og forestillingen som fortsatt finnes der. Jeg vil ikke lenger være bundet av gammel frykt og gamle forestillinger.

Jeg vender meg mot lyset og foretar et paradigmeskifte i meg selv. Det bevisste og det ubevisste sinnet mitt kan igjen spille på lag uten å motarbeide hverandre slik det har gjort i så mange år. Jeg velger et nytt positivt og optimistisk syn på egne muligheter og går etter drømmene mine.

Her er punktene som hjelper meg til å være bevisst og jobbe med min egen utvikling hver dag:

• Hva lærte jeg i dag?
• Hva fikk meg til å le i dag?
• Hva overrasket meg i dag?
• Hva fikk meg stolt i dag?
• Hvilken kjærlig handling gjorde jeg for noen i dag?
• Hvilken kjærlig handling gjorde noen  for meg i dag?
• Hva er jeg spesielt takknemlig for i dag?
• Hva gjorde jeg i dag for å flytte meg litt nærmere målet / drømmen min?
• Hvordan strakk jeg meg  litt lenger i dag?
• Hva gjorde jeg som fikk meg til å føle meg opphisset / inspirert i dag?
• Har jeg vist at jeg satte pris på/ verdsatta noen i dag?
• Har jeg vært utenfor komfortsona mi i dag, og i så fall hvordan?

«For å oppnå kontakt, må vi tillate oss selv å bli sett -. Virkelig sett.»
Brene Brown

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Hvis du åpner døren til visdom, vil alle andre dører åpnes!”
Mehmet Murat ildan

Mørket har senket seg og jeg sitter i sofaen med tente, levende lys og skriver. Lysene i nabohusene slukkes ett etter ett. De som bor der er i ferd med å gå til ro for natten.

Jeg nyter nattens ro og bruker stillheten rundt meg til å skrive. Blikket mitt faller på tre akvareller på veggen foran meg.

For mange år siden kjøpte jeg disse bildene som forestiller ulike dører. På den ene akvarellen er det en lukket dør, på den andre en åpen dør og på den tredje står døren på gløtt.

For meg har bildene stor symbolverdi.

«Vi mister nøkler og vi finner nøkler og vi får nye nøkler. Vi må bare finne de som låser opp de riktige dørene. Noen ganger har vi nøkler, men vi vet ikke hvilken dør de passer til. Det kan være den vanskeligste delen, og sette den rette nøkkelen i rett dør. «
Dan Groat

Er det ikke slik livet er? Noen ganger kjennes alt stengt og jeg finner ingen mulige løsninger på det jeg ønsker meg. Andre gange åpner livet seg opp foran meg. Det er som det smiler til meg og ønsker meg velkommen inn. Eller livet står litt på vent, men jeg kan øyne mulige løsninger. Jeg blir dratt mot det som enda ikke er, men som innbytende ber meg om å prøve ut det som lokker og drar i meg. Skal, skal ikke?

Bildene er en viktig påminner om livets ulike tilskikkelser.

Å reflektere over livet og hvordan jeg skal gripe det an, er nødvendig for å ta de beste valgene. Uansett hvor tøft livet kan kjennes ut, finnes det alltid en mulig løsning som kan lede meg videre på livsveien.

«De fleste dørene forblir stengt bare fordi de ikke har blitt prøvd å bli åpnet!»
Mehmet Murat ildan

For meg er det godt å tenke på at det alltid finnes nye muligheter, når dører lukker seg foran meg. Det handler om å snu meg rundt og finne frem til dørene som ønsker meg velkommen med en innbydende åpenhet.

Faktisk er det de halvåpne dørene som lokker meg mest. Jeg vil så gjerne finne ut hva de enda ikke har vist meg av skatter og magiske opplevelser.

«En liten nøkkel vil åpne en veldig tung dør.»
Charles Dickens

Noen ganger kan det være enklest å velge dørene som er åpne, til tross for at jeg står med nøkkelen til døren som skjuler de aller vakreste skattene. Hva er det som hindrer meg i å sette nøkkelen i låsen og vri om så døren åpner seg?

Jeg vil ikke stå utenfor en låst dør og banke på uten at den åpner seg for meg. Jeg har ikke den riktige nøkkelen. Enten må jeg finne den eller så må jeg gå videre til neste dør. Jeg kan ikke forvente at det skal være noen på innsiden som vil åpne opp for meg. Noen dører er ikke for meg, de forblir lukket. Kanskje det er døren som vil åpne seg for deg. Prøv da vel!!!

«Når en dør lukkes, åpnes en annen, men vi ser ofte så lenge og så beklagende på den lukkede døren at vi ikke ser den som har åpnet seg for oss.»
Alexander Graham Bell

Andre ganger stenger jeg meg inne, slukker lyset og låser døren etter meg. Ingen får komme inn. Jeg blir værende der jeg er for å pleie mitt sårede hjerte.

Redselen for å prøve en annen dør sitter i meg. Tenk om det som befinner seg innenfor dørterskelen, ikke er som jeg håpte, og vil skade og såre meg. Stakkars meg!

Heldigvis har jeg erfart at det handler om å gå med frimodighet og stole på at livet vil meg vel. Å leve i tillit handler om å følge hjertet og våge meg ut på veien, til tross for at den kan være både smal, svingete, og omgitt av tåke og dis. Det hjelper å forholde meg til her og nå, ikke hengi meg til det som kan bli eller det som var.

Mens jeg går kan jeg skimte døren i det fjerne, tåken letter og jeg begynner å se og forstå. Alle de små tegnene jeg fikk, brikkerne som jeg hadde forlagt og budskaperne som jeg ikke helt kunne finne ut av. Pludselig ser jeg. Det skjer gradvist og underveis støter jeg på mange steder, hvor jeg er nødt til å ferdes i usikkerhet, uvisshet og i tvil.

«Hvis det er en ting som vil stoppe mennesker fra å nå sine mål, er det en vegg. Men som jeg ser det, uten vegger er det ikke noe sted å bygge en dør. «
Craig D. Lounsbrough

Men pludselig en morgen er den der, døren i det aller første morgenlyset. Kan du se din dør gjennom morgendisen? Tåken er ved å lette også for deg.

Jeg vet du har nøkkelen som kan åpne dører for deg. Du må bare våge å bruke den. Hjertet vil vise deg vei inn til det innerste indre. Kjærlighetens flamme lyser opp veien foran deg. Følg den i frimodighet. Den vil aldri, aldri skuffe deg.

«Hvis du føler at du må åpne en bestemt dør, åpne den, ellers vil den døren hjemsøke ditt sinn hele livet!»
Mehmet Murat ildan

Ikke forbli lenket til fortiden og all smerten den har påført deg. Gi slipp på den og lås opp døren som kaller på deg. Jeg vet at du skimter den midt mellom tvilen og «skammen» din. Det er ikke mer du trenger å gjøre, enn å våge spranget. Våge å ta frem nøkkelen og bruke den.

Har du mistet nøkkelen, sier du? Ikke fortvil. Du kan gå frem til døren og banke på. Da vil den garantert åpne seg og du kan gå inn.

Jeg forstår at det er et tøft skritt å ta. Du trives ikke noe særlig der du har låst deg inne. Kanskje du til og med har mistet nøkkelen. Bruk vinduet i stedet, da vel. Du kan klatre ut og hoppe ned på bakken. Det er ikke så høyt ned. Så feig er du ikke. Bakken er myk og det er mange som gjerne vil ta i mot deg.

«Hva knuste ditt hjerte så ille
At du måtte lukke hver dør,
At du sier at du har en mørk sjel
Og ikke kan si ordet «kjærlighet» lenger?
Sanhita Baruah

Problemet er at du ikke helt vet om du orker. Tiltakslysten og troen på egne evner er heller laber. Selv om du er fristet, vet du ikke om livet utenfor forskansningen din, vil ta i mot deg. Tvilen holder deg tilbake. Skal, skal ikke. Du vurderer for og i mot. Lenge har du endt opp med å utsette beslutningen. Det er et godt tegn. Du har ikke helt og hodent avskåret deg fra et nytt og forlokkende liv.

«Ikke bli lurt av utseendet på dørene! Du kan møte ekstraordinære skjønnheter bak en loslitt dør, og en fantastisk dør kan åpnes til en søppelfylling! «
Mehmet Murat ildan

Hva er det som er så skremmende og holder deg tilbake der du er? Mangler du tro på egne evner? Eller er det troen på at det du drømmer om vil trekke seg unna når du åpner opp og toner flagg? Kanskje du ikke orker jobben med å finne frem nøkkelen? Så satt er du vel ikke, eller ….? I så fall trenger du en skikkelig vårrengjøring. Det vårlige regnet vil vaske deg fri for motløshet og solen lokke smilet frem. En liten tur ut i regnet og solen, klarer du vel, eller …

«Bare fordi en dør vises lukket, betyr det ikke at den er låst – heller ikke at den ikke åpner seg med det rette hjertet, ord eller berøring»
Rasheed Ogunlaru

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Kjærlighet er en vakker gave som det aldri blir for lite av selv om jeg prøver å gi bort alt.»

Disse kloke ordene, sagt av Robert Clancy blir mer og mer sanne jo dypere jeg går inn i dem. Det er alltid kjærlighet igjen. Selv når jeg har satset og tilsynelatende har tapt alt sammen. Jeg står aldri tom tilbake. Det handler om å våge å holde hjertet mitt åpent. Det er bare når jeg lukker det at kjærligheten ikke får rom og plass til å vokse seg sterk igjen. Lukker jeg det, vil kjærligheten fortsatt være der, men gå i dvale inntil jeg igjen åpner hjertet mitt.

«Det er umulig, sa tvilen.
Det er farlig, sa redselen.
Det er unødvendig, sa fornuften.
Jeg gjør det likevel, sa hjertet».

Det har tatt meg lang tid å fatte og forstå visdommen i kjærligheten. Så lenge jeg var fylt av bitterhet og angst gikk jeg glipp av den. Først da jeg våget å gi slipp, og åpne meg opp for alt det nye, og vakre som fantes både i meg og rundt meg, stilnet den indre stormen og etterlot meg med en ny indre fred. En fred som rommer hele livet, uansett hvordan det ytre sett utspiller seg.

Den nyvundne indre freden forblir i meg, så lenge jeg selv vil og holder hjertedøren åpen. Magisk, er det eneste ordet som kan beskrive denne tilstanden.

Du vil oppleve den selv og forstå hva jeg prøver å fortelle deg, når du også velger å gå den samme veien som jeg går. Kanskje du allerede går på den, og da forstår du hva jeg mener …..  Vi kan gjerne holde følge  ….. I kjærlighet og takknemlig til livet!

«Når vi mister våre kjære lever de ikke lenger med oss, men i oss.»
Marit T. Hardeberg Svendsen

Jeg som før var redd og engstelig, uten tro på egne krefter, har innsett at jeg eier all styrken jeg trenger. Den finnes inne i hjertet mitt.

Kjærligheten som lever der, løfter meg opp, gir meg tro, krefter og selvtillit til å våge meg ut i verden. Jeg kjenner meg tilfreds og lykkelig til tross for at så mye av det verste som kunne skje har skjedd meg.

«Tilfredshet er ikke alltid oppfyllelsen av det jeg vil ha. Det er oppdagelsen av hvor velsignet jeg er for det jeg har.»

«Hvordan kan det gå til?» spør du kanskje. «Er hun ikke litt selvtilfreds nå?» Absolutt ikke. Det har vært en lang vei å komme dit jeg er i dag. Og for å være helt ærlig, hender det at jeg faller tilbake til slik jeg hadde det før, full av angst og redsel for alt som kan skje meg og har skjedd meg. Det er heldigvis ganske sjelden.

«Hver morgen har to håndtak. Vi kan ta tak i den med håndtaket av angst eller håndtaket av tro.»
Henry Ward Beecher

For meg har det handlet om valg. Det er opp til meg å velge hvordan jeg skal se på livet. Jeg velger å se på det som et stort eventyr. Ikke som det verste som kan skje. Jeg tror faktisk at det er derfor jeg ikke lenger opplever så mye av «det verste». Jeg fokuserer ikke på det lenger. Jeg forholder meg til livet slik det kommer til meg hver eneste dag. Det gir meg muligheter og nye opplevelser. De gode kan jeg glede meg over. De mindre gode kan jeg lære noe av. Da blir alt, uansett valør omgjort til positive energier.

Og med positive energier kommer kjærligheten farende og fyller rommet rundt meg, og inngir trygghet og en følelse av å være ivaretatt og elsket, uansett hvordan jeg håndterer utfordringene og hendelsene som møter meg. Det positive vokser, sprenger alle grenser og fortrenger det vonde til en liten mørk krok. Selvsagt gjør det som sårer og smerter meg fortsatt vondt, men på en annen måte enn før. Jeg klarer å se at jeg er ivaretatt, selv i den dypeste nød og smerte. Det kommer ikke som en straff.

Det er hendelser som jeg ikke kan forklare og ofte ikke skal forstå. Bare akseptere som en del av mitt livsløp. Når jeg tenker slik, blir det også lettere å forstå, og akseptere det som smerter og gjør vondt.

Lever jeg i kjærlige energier og har tillit til livet, unngår jeg også noen av de tøffeste nederlagene. Hvorfor? Fordi jeg klarer å ta valg som tjener meg og kjærlighetskraften som omgir meg. Det betyr ikke at jeg har feilet om jeg likevel opplever tilbakeslag og motgang. Livet vil alltid forbli en gåte, og det er ikke oss mennesker gitt å forklare, langt heller forstå alt som skjer. Jeg lever i tillit til at uansett hva som skjer, så vil det tjene meg i det lange løp. Slik er det, uansett om jeg forstår det eller ikke.

Det som kan synest tungt og vanskelig for meg, kan være det beste som har skjedd. Slik er livets paradoks.

Jeg velger å hvile i kjærlighetskraften. Den som alltid løfter meg opp og viser meg veien jeg skal fortsette på. Jeg trenger ikke starte dagen med alt som gikk feil i går. Hver dag har en ny start, en ny begynnelse. Den minner meg på at dagen i dag er den første dagen av det nye livet mitt. Magisk, ikke sant.

Jeg tror ikke lenger at jeg er mindre verdt enn andre, at jeg er en taper og at jeg ikke fortjener bedre. Jeg fortjener bare det beste. Det samme gjør du!

Tenk så magisk, livet blir ikke fylt av det verste som kan skje, men det beste som kan skje.

«I det øyeblikket du ser på noen og kaller dem «mindre enn deg» eller «mindre tilpasset» har du forlatt din egen vei.»
A. Hicks

For noen dager siden leste jeg et lite visdomsord av ukjent herkomst. Det sa at det var uklokt å love noe når jeg var lykkelig. Jeg har ikke klart å gi slipp på dette utsagnet. For meg henger det sammen med å se etter det verste som kan skje.

Det lyder som et dårlig råd å ikke kunne love noe når jeg er lykkelig. Det bygger lett opp under det vonde, og det som  hindrer fremgang og livsutfoldelse. Å være lykkelig er den tilstanden som vi er skapt til å eie som mennesker. Så hvorfor skal vi ikke også kunne ta avgjørelser i en slik tilstand. Jeg vil heller si at det beste er å love når jeg er lykkelig. Da vet jeg at avgjørelsene blir positive og fremmer livslyst og glede, og ikke er fylt av negative følelser og det som muligens kan gå galt.

Lykke er ikke en flyktig tilstand som gjør meg ute av stand til å ta veloverveide og kloke avgjørelser. Den er rotfestet og en integrert del av den jeg er. Den fjerner meg ikke dermed fra fornuft og å ha tenkt nøye gjennom det jeg lover.  Lykke er ikke en tilstand av virkelighetsflukt eller impulsive handlinger. Den er et rop fra mitt innerste indre, som viser meg positive sider ved meg selv som før kan ha vært skjult. Den åpner øynene mine til det som er viktig og betyr noe, selv om den noen ganger kan oppleves flyktig og som en rus.

«Lykke er når det du tenker, det du sier, og det du er, er i harmoni.»
Mahatma Gandhi

Om jeg ikke alltid klarer å være lykkelig og se livets magiske sider, må jeg uansett holde lovnadene mine som ble gitt under lykkeligere omstendigheter. Lovnader som kan føre meg tilbake inn på en bedre, mer meningsfull og glederik vei. En vei som er fylt av positiv energi, full av kjærlighet og varme. Så hvordan skulle det noensinne være galt å følge lovnader gitt i lykkelige og kjærlige omstendigheter. De fører meg bare fremover mot det beste som kan skje. Løfter gitt under negative energier kan lett lede meg på villspor. Dessuten, når jeg er lykkelig mesteparten av tiden, når skal jeg da gi løfter?

Når skal jeg da svare ja til deg eller love evig troskap til det hjertet mitt brenner for?

Derimot, resten av rådene i visdomsordet kan jeg gjerne være enig i. De gikk ut på at det ikke er lurt å svare når vi er sinte eller avgjøre noe når vi er triste. Selv om det noen ganger kreves av oss at vi tar avgjørelser, også når vi er triste. I så fall må vi ta dem med et rent og åpent hjerte. Da vil avgjørelsene garantert bli slik de er ment å være.

Det handler om å ha fokus på det beste som kan skje!!!

«Din innvirkning på verden er betydelig, uavhengig av om du ønsker det eller er klar over det.»
Gary Zukav

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

«Den eneste som kan trekke meg ned er meg selv, og jeg har ikke tenkt å la meg selv trekke meg ned lenger.»
C.JoyBell C.

Jeg ønsker å leve et best mulig liv …

Likevel er det så lett å forbli der jeg er uten å strekke meg etter det som kan fylle livet med noe positivt, noe som fremmer vekst, og ikke minst fyller dagen min med magi og glede.

Det går mer og mer opp for meg at jeg har stagnert, at jeg mangler tillit til at livet er på min side. Jeg bekymrer meg og lengter etter det jeg ikke har. Slik glemmer jeg å sette pris på det som er et viktig fundament for videre vekst, nemlig min egen integritet og tro på meg selv som et skapende, kreativt menneske.  Jeg må innse at jeg aldri vil komme meg videre dersom jeg ikke er villig til å strekke med langt utover komfortsonen min. Viktigst av alt er å våge å gå inn i meg selv, og ikke vike unna min egen sannhet. Jeg må akseptere livet slik det er. Først når jeg kan godta det, blir jeg istand til å vokse nærmere dit jeg ønsker å være.

Det handler om å gi rom for og akseptere det jeg føler. Ved å uttrykke det jeg føler og vedkjenne meg lengselen min, gjør jeg det lettere å fylle de tomme rommene i meg. Det er rom som jeg må fylle selv, ikke slik jeg har sett for meg, at andre skal fylle dem for meg. Først da kan den indre kreative kraften min, om den får slippe til, hjelpe meg fremover dit jeg skal. Det handler om å være tro mot meg selv slik at jeg kan klare å realisere den jeg er.

«Vi motsetter oss ofte forandring, men sommerfuglen viser oss hva som skjer om vi våger å omfavne den. Skjul aldri vingene dine i redsel for…..»

Nye ideer  vil vokse frem og skape grobunn for en bedre tilværelse. For at det skal kunne skje, må jeg ta grep og avslutte det som ikke tjener meg lenger. Jeg trenger både styrke, og besluttsomheten for en slik endring og ikke minst være villig til å endre meg. Uten det er ikke en ny begynnelse mulig. Å utsette vil absolutt ikke tjene meg.

Altfor lenge har jeg vegret meg for å ta det første skrittet ut i det nye ukjente. Det betyr at jeg må akseptere forandringene som følger med, og stille meg åpen. Slik kan frø av nye muligheter slå rot og vokse frem. Men uten tillit til at jeg er på rett vei, og at alt vil bli slik det er ment å bli, tror jeg at mulighetene vil dø av mangel på næring, før de får spire og vise frem de vakre blomstene de bærer inne i seg.

«Hvem ville du være, hva ville du gjøre og hvor mye mer vil du elske livet ditt, hvis du ikke gikk i veien for deg selv?»

Jeg trenger å revurdere alle de gamle sannhetene mine. Jeg må stå til ansvar for min egen vekstprosess. Med andre ord står jeg foran en endring av kurs. Heldigvis har jeg vokst i modenhet og innsikt gjennom prosessene jeg har vært gjennom de siste årene, slik at jeg vet hva som må til. De gamle sannhetene har gått ut på dato og jeg må finne nye, skal jeg klare å skape meg et bedre liv. Derfor trenger jeg å slippe taket i det som var viktig for meg i en periode, men som jeg ikke lenger trenger å ha som en livbøye.

Ved å våge meg ut i det ukjente finner jeg livsenergi til å gjenvinne helheten i meg. Jeg er trygg på at det alltid finnes en kilde som gir meg det jeg trenger, selv om jeg ikke får akkurat det jeg ønsker meg. Det finnes alltid løsninger på problemene mine. Det avhenger bare av min vilje til å søke, og hvert øyeblikk yte det som er nødvendig.

Jeg må rett og slett gi opp forsøket på å få noe til å skje, slik at det som skal bli, kan vise seg.

«Føl det du føler, og la det flyte gjennom deg i stedet for å la det bli sittende fast i deg.»
Panache Desai

Det handler blant annet om å være bevisst. Om å ta en titt på hvordan mangel på tillit har formet livet mitt. Hva har jeg ugjort fordi jeg ikke tror at jeg kan gjøre det? Hvilke «mindre enn» tanker og valg har jeg hatt og tatt, og fortsatt har og tar. Hvor har jeg lært å føle meg uverdig?

Å bli selvbevisst er det første skrittet mot å foreta endringer. Begynne å legge merke til hva jeg sier til meg selv, hvilke begrensninger jeg tror at jeg har, og sjekke ut om de er ekte eller bare begrensninger jeg har akseptert som sanne.

En del av problemet med mangel på tillit er å leve hver dag uten noen planer om hvordan jeg kan komme meg dit jeg ønsker å gå. Det handler om å ha tro på at jeg kan få det til. Jeg trenger å lage meg et mentalt bilde av drømmene mine. Jeg ønsker meg jo et fantastisk, spennende og givende liv … fylt av magi, og glede. Jeg vet at det er opp til meg å skape det. Å gi slipp på det som ikke lenger er en del av min reise og personlige vekst, er en del av en slik prosess. For meg har og er det, det som er aller mest vanskelig. Jeg vil så gjerne beholde det.

Når jeg har gjort noe som kjennes godt for meg, trenger jeg ikke godkjenning fra andre før jeg gir meg selv et anerkjennende ord. Å tro på meg selv, uavhengig av hva andre måtte mene, gjør noe med både meg og omgivelsene mine. Jeg merker at det blir færre, og færre som har innvendinger mot det jeg gjør og er. Hvorfor? Fordi jeg utstråler tro på det jeg er og gjør. Det gir respekt og anerkjennelse.

«La fortiden tilby deg velsignelser, ikke byrder. Og fyll fremtiden din med muligheter, ikke bekymringer. Det, vakre deg, er hvordan du kan gi deg selv en gave av tilstedeværelse.»

Faktisk trenger jeg ikke å bli motløs selv om jeg sikter mot månen, men lander på stjernene. Det er lov å endre kurs og øvelse gjør mester. Et lite steg om gangen er ofte det som trengs for å nå dit jeg skal. Å prøve for hardt fører bare til mismot og manglende tro på at jeg er på rett vei.

Det er noe med entusiasme som får frem lyset i meg. Når jeg er lidenskapelig i det jeg gjør, gir det en smittsom, brennende energi rundt meg. Den er vakker, fantastisk, og fylt med hensikt som fyller livet med skjønnhet og mening. Tilliten øker. Derfor er det så viktig at jeg våger å slippe løs lidenskapen min. Våger jeg det, vil jeg alltid ha et beredskapslager av tillit  å trekke på i perioder der livet kjennes tungt.

«Du vil aldri klare å rømme fra hjertet ditt. Så det er på tide at du begynner å lytte til det.»

Jeg kan aldri bli bedre enn det bildet jeg har dannet av meg selv. Ser jeg på meg selv som uverdig, eller en som ingen kan elske … vil relasjonene mine, uansett hvor godt de starter, snart falle fra hverandre. Mine livserfaringer er en refleksjon av hvem jeg tror jeg er i  enhver livssituasjon.

Jeg velger å ta oppmerksomheten min bort fra den begrensende troen jeg har på meg selv, uansett hva det er, og i stedet rette den mot meg slik jeg ønsker å være. Den delen av meg som frem til nå ikke er trygg nok, men som med et annet fokus blir meg. Når jeg gjør dette konsekvent, vil begrensningene mine visne bort, for å bli erstattet av et nytt nivå av tillit og tro på meg selv.

Jeg er kommet til veis ende i en syklus. Det som kan holde meg tilbake, er om jeg ikke klarer å  gi slipp på det jeg har vokst fra. Det som utgjør et hinder for helhet og vekst. Å stå fast i det som har vært, fører meg ikke fremover på den vidunderlige og kjærlighetsfylte veien, der alt er mulig. Derfor er det så viktig at jeg ikke frykter det som skjer i meg og rundt meg. Først da kan jeg frigjøre og lege det som holder meg fast. Min egen endring, og vekst vil gå lettere om jeg jobber sammen med energiene rundt meg, heller enn å yte motstand.

«Hvem du er betyr noe. Hva du føler betyr noe. Hva du gjør betyr noe. Så lev som om du betyr noe…. fordi det er sant»

Lenge har jeg kjent på noe som ikke trekker meg opp. Det hindrer meg i å se utover og oppdage nye muligheter. Jeg klamrer meg til det som har vært sant i livet mitt, men som ikke lenger er en del av det. Det kveler livsgnist og vekst.

Jeg ønsker ikke å se det slik, og  gjør alt for å fortsette å rettferdiggjøre og bevare det jeg har vært sikker på er min vei. Men uansett hvordan jeg vrir og vender på det, så må det bort dersom jeg skal kunne bli i stand til å ta imot den nye begynnelsen som roper på meg.

Jeg vegrer meg for å se den nye begynnelsen som ligger foran meg. Jeg har fokusert på det som kunne ha vært, og sørger over det som jeg innerst inne vet at jeg må legge bak meg. Et kapittel i livet er over, og jeg trenger å rette blikket framover mot det nye i tro på at noe vidunderlig vil komme ut av en slik frigjøring. Jeg trenger å ha tillit til at livet vil føre meg dit jeg er ment å være. Når jeg våger å slippe taket i det som holder meg fast, vet jeg at det vil skje.

«Sjelen din snakker til deg gjennom lidenskapen din. Hører du etter hva den sier?»

I stedet for å leve et liv som bare delvis innfrir ønsket om lidenskap og livsglede, så merker jeg at jeg ved å ta det nye skrittet ut i det ukjente blir fylt med en uendelig kjærlighet og hengivenhet til alt som venter meg. Jeg opplever allerede at jeg er rikt velsignet.

Om noe av det jeg har gitt slipp på kommer tilbake i livet mitt senere, er ikke opp til meg. Jeg gir slipp i tillit til at å gi slipp er best for meg og min utvikling. Å bli værende i fortiden, skaper bare sorg og et liv levd baklengs. Det handler ikke om rett eller galt, men hva som er mulig nå. Og alt er mulig når jeg overgir meg til livet i tillit til at det vil meg vel. Selv uoppfylte drømmer kan bli virkelighet om jeg kaster meg ut i det ukjente uten forventninger til et bestemt resultat, men i full tillit til at det som skjer alltid er til mitt eget og andres beste. Merkelig hvordan alt ender med og handler om tillit.

«Forvent å finne en vei fremover gjennom usikkerhet.
Regn med at det er en åpning mellom hindringene som blokkerer deg.
Visualiser midler til å overvinne utfordringene.
Vent på den riktige åpningen til å bevege deg fremover.
En vei vil åpne for deg slik at du kan krysse vannet ved lavvann.
Tro at guddommelig veiledning vil lede deg mot din skjebne.
Bestemmelsesstedet er klart og venter deg. Det ønsker deg velkommen. »
Dr Jeff Mullan

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«No better, no worse, just different.»

Når livet blir vanskelig, er det lett å legge skylden på andre, og søke trygghet hos meningsfeller – å dyrke felles synspunkter og le av annerledes tenkende. Å bli kritisert er utålelig. Dermed er det enkelt å bidra til polarisering ved å snakke om ”de” som har andre synspunkter. Å se likheter som kan forene er dermed ikke en aktuell problemstilling. De gode løsningene finnes ikke hos noen utenfor den snevre sirkelen av egne meningsfeller.

Alt dette kan høres fryktelig negativt ut, men dessverre er det slik livet leves for altfor mange.

«På gode dager – da klarer jeg å lytte. Da makter jeg å stille spørsmål i stedet for å dømme. Da ler jeg av mine egne fordommer og danser tango med «Styggen på ryggen».

Jeg makter å stå på det usikre stedet mellom kamp og flukt når hjernen kuppes av frykt, misunnelse eller irritasjon. Dette er høy emosjonell intelligens for meg, og det er god måte å leve på.

Kathrine Aspaas

For meg har disse ordene blitt en tankevekker. Hvordan uttrykker jeg meg om noe jeg er dypt uening i? Hva sier jeg til andre når jeg har lyst til å slå dem i hodet med noe tungt, fordi de sier så mye «dumt» i mine ører? Klarer jeg å være diplomasisk og lytte?

Nei, ikke alltid, men jeg øver på det.!!!

Det er lett å overse, at i ord er det sterke krefter som kan løfte oss opp eller bryte oss ned. I opphetede diskusjoner, der jeg er dypt uening med motparten, har ikke ordene mine alltid falt på en god måte. Jeg tar personen og ikke det han sier. Jeg skaper på ingen måte et klima som gjør at motparten ønsker å lytte til argumentene mine. Dermed ender vi opp i munnhuggeri og ikke en saklig ordveksling for å belyse saken.

Andre ganger kan ord, sagt for å såre eller i ubetenksomhet skape stor smerte og noen ganger også traumer hos den ordene er rettet mot.

Tenk om jeg oftere kunne vise i gjerning, det jeg så sterkt hevder i opphetede diskusjoner. Eksempelets makt har større kraft, enn ord sagt i sinne eller for å vinne en ordveksling.

Tenk om jeg i stedet kan bli husket som hun som sprer håp og glede. Hun som innbyr til vennskap og nærhet. Hun som lever ut fra et kjærlig og åpent hjerte.

Å være tilstede for andre, er langt viktigere enn å vinne en diskusjon. Klarer jeg dette, så tror jeg bestemt at ordene mine også blir varmere og mer presise. Dermed vil det jeg sier få større tyngde, og kanskje det også kan påvirke andre på en annerledes og bedre måte enn før.

Min erfaring er at det ofte er viktigere å tie, fremfor å snakke. Jeg trenger ikke dele alle mine synspunkter i enhver situasjon.

Likevel må jeg bruke stemmen min.

Å ha en mening betyr ikke at jeg vet alt. Det betyr bare at jeg har noe å si. Selvsagt kan jeg ha feil.

Er fakta også sannheten? Svaret er nei. Forvirrende, ikke sant? Det er akkurat som livet.

Friedrich Nietzsche, den tyske filosofen som hadde en dyp innvirkning på vestlig filosofi, sa:

«Det er ingen fakta, bare tolkninger.»

Nietzsche var en veldig analytisk tenker, spesielt når det gjaldt sine egne tanker. Når Nietzsche sa at det ikke var noen fakta, mente han at vi som mennesker, i siste instans stoler på våre fortolkninger av virkeligheten. Det er ingen måte å bekrefte virkeligheten objektivt.

Det betyr ikke at ingenting er ekte, og at vi alle lever i en stor drøm. Vi må bare innse at fakta ikke er det samme som sannheten.

Denne tankerekken sparer meg for mye energi fordi det betyr at ingen har helt rett eller galt.

Men, det er viktig å ikke være unnskyldende. Det handler om å eie sannhetene mine.

«Mannen er sky og unnskyldende; han er ikke lenger oppreist; han våger ikke å si «jeg tror,» «jeg er», men siterer en helgen eller en vis mann. »

Ralph Waldo Emerson

Jeg kan si og tenke hva jeg vil.

Det er likevel en betingelse. Den er at jeg tar eierskap over ordene mine. Hvis jeg har feil, behøver jeg å innrømme det åpent. Samtidig er det viktig å være respektfull overfor andre og deres meninger.

Dette øker selvtilliten min. Jeg har prøvd det.

Hva tror du?

Jeg tror at det er viktig å være koblet til en intelligens, hjertets intelligens som for meg er den sanne kilden til viten, til inspirasjon, motivasjon og kreativitet.

Det handler om å lytte innover og ikke bare være opptatt av å analysere enhver situasjon. Det jeg før følte var tungt, kjedelig eller krevende, opplever jeg nå mer motiverende og mer inspirerende. Faktisk opplever jeg ofte at nye kreative løsninger på utfordringer jeg står overfor kommer til meg.

Hjertet, intuisjonen min serverer meg de tankene jeg trenger til enhver tid. Tanker som er responsive til det jeg skal utføre eller det jeg står ovenfor.

Dette betyr ikke at jeg skal forkaste intellektet, for jeg er helt avhengig av det. Intellektet er et viktig verktøy som hjelper meg.

«De som har funnet en balanse mellom deres intelligens og deres medfødte visdom er de heldige.»

Sydney Banks

Jeg lever ikke livet mitt så mye ut fra mentale krefter, strev og stress lenger. Bortsett fra når jeg mister det av syne. Heldigvis skjer ikke dette ofte og det varer ikke lenge. Jeg lever mer og mer ut fra inspirasjon, motivasjon og kreativitet. Jeg nyter livet, for det er slik det oppleves. Det er min sannhet.

«Kreativitet er intelligens som har det gøy.

Albert Einstein

«Når du plantes salat, hvis det ikke blir bra, klander du ikke salaten. Du ser etter grunner til at det ikke går bra. Det kan trenge gjødsel, eller mer vann, eller mindre sol. Du klander aldri salaten. Men hvis vi har problemer med våre venner eller familie, klandrer vi den andre personen. Men hvis vi vet hvordan vi skal ta vare på dem, vil de vokse godt, som salat. Klandring har ingen positiv effekt i det hele tatt, og å prøve å overtale ved å bruke fornuft og argumenter har heller ingen effekt. Det er min erfaring. Ingen klandring, ingen resonnement eller argument, bare forståelse. Hvis du forstår, og du viser at du forstår, kan du elske, og situasjonen vil forandre seg.

Thich Nhat Hanh

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Hvis du har tilbrakt mesteparten av livet ditt med å prøver å få andre til å like deg, bør du vurdere å tilbringe resten, med å la dem få kjenne deg.»

Paul S Boynton

Over en periode nå har jeg våget å vise frem sårbarheten min til menneskene rundt meg. Jeg har våget å vise frem sider ved meg selv som jeg  før ikke en gang  våget å sette ord på for meg selv. I starten opplevdes det skremmende og jeg var redd for hva andre ville tenke og mene om meg.

Og vet du – det har bare kommet godt  ut av denne min nye åpenhet. Jeg fremstår som et mer helt menneske, mer åpen og langt varmere. Og det beste menneskener kommer meg i møte fordi de gjennkjenner sårbarheten i meg og dermed våger  også de  å vise hvem de er.

En herlig win – win situasjon.

Har du noen gang følt deg virkelig, virkelig sårbar i livet?

Det er en skremmende følelse ikke sant?

Hva gjorde du da du opplevde disse følelsene av sårbarhet? Visste du at de var dine, eller pakket du dem inn i en fasade av falsk optimisme?

Hvor mange ganger har du sagt «Jeg har det bra!», Når  du virkelig innerst inne  ønsket å være ærlig og innrømme at alt i virkeligheten ikke er OK.

Vi har lært at det ikke er kult å være sårbare. Det viser svakhet og svake skal vi jo ikke være. I stedet later vi som alt er OK.

Hva vi sjelden blir fortalt er at det faktisk er en dyp indre styrke i sårbarhet. Dette kan høres selvmotsigende ut først – men sårbarhet er faktisk styrke i forkledning. Vet du hvorfor? Fordi når du er sårbar så  må  du være ærlig. Du må være den virkelige deg.

Til tider kan det føles  som et tryggere alternativ  å skjule dine indre følelser til fordel for et uautentisk, mer selvsikkert ytre, men sannheten er,  mennesker respekterer sårbarhet mye mer enn falsk selvsikkerhet. I tillegg,  innse at – å  late som, får deg  ikke  til  å  føle deg stor  innvendig. Det bare etterlater deg med en følelse av å ikke være ælig og ekte.

Poenget er, ingen liker et perfekt menneske. I virkeligheten er de ganske irriterende? Du vet, den personen som alltid er glad, uansett hva som skjer, og aldri synes å ha noen problemer, han er rett og slett irriterende. Hvis du noen gang har lurt på hvorfor, er det fordi på et underbevisst nivå, stoler vi ikke på mennesker som synes å være perfekte, fordi perfeksjon faktisk ikke eksisterer.

I det øyeblikket vi begynner å vise oss frem med alle våre feil  for alle å se, i det øyeblikket er vi virkelig levende.  

«Du er allerede naken. Det er ingen grunn til ikke å følge hjertet ditt. »

Steve Jobs

Det er sant: enten vi liker det eller ikke, er vi allerede nakne og jo raskere vi lærer å akseptere hvem vi er og gir oss selv tillatelse til å være sårbare, jo raskere vil vi frigjøre oss fra lenkene fra å late som-perfeksjonisme.

Etter min mening, de største, mest effektive lederne ikke redde for å være sårbare. Faktum er at de bruker sårbarhet som en skjult styrke. Ta Mahatma Gandhi som et eksempel. Han kjempet for en hel nasjon med tankene sines alene. Gandhi valgte å praktisere ikke-vold og sannhet i alle situasjoner og brukt disse ukonvensjonelle metoder for å aktivere enorme endringen i India. Mens den indiske regjeringen forsøkte å bruke brutal makt,  fastet han ganske enkelt for å få budskapet frem. Det var denne sårbarheten, denne milde tilnærmingen som førte India til uavhengighet.

“ På en mild måte kan du riste verden.”

Mahatma Gandhi

Fra «Simple Life Strategi» har jeg funnet 7 grunner til å være sårbar:

Vokse som person.

Hvis du ikke tillate deg selv å være sårbar, hvordan vil du noensinne vokse og utvikle seg som person? Sårbarhet er en viktig del av selvutvikling.

Gi slipp på perfeksjon.

Ville det ikke vært fint å slippe å være perfekt hele tiden? Når du er sårbar, er det greit å være ufullkommen.

Legg det uekte bak deg.

I stedet for å stadig ha  følelsen av å være en bedrager, åpent uttrykk din sårbarhet og si farvel til disse følelsene av å være uautentisk.

Kommuniser med andre.

Det er noe avvæpnende med sårbarhet. Når du er sårbar er det lettere å få kontakt med andre fordi du kommer fra et sted av sannhet. Hvorfor ikke selv be om hjelp? Du vil bli overrasket over hvor verdifulle menneskene føler seg når de blir spurt om hjelp.

Øk din emosjonelle intelligens.

Hvis du stadig begraver følelsene dine, vil du ikke vokse følelsesmessig. Ved å vise din sårbarhet, vil du naturlig øke din egen emosjonelle intelligens.

Hold deg i godt selskap.

Bli som de globale lederne  Gandhi og Steve Jobs ved å omfavne din sårbarhet med åpne armer.

Vær deg selv!

«Din tid er begrenset. Ikke kast den bort ved å leve andres liv. »

Steve Jobs

Ta dette øyeblikket  og vær tro mot hvem du er og la masken  din være igjen bak deg.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«La ditt håp, ikke din smerte, forme din fremtid.»
Robert H. Schuller

Ærefrykt hva er det, undrer jeg?

Kanskje du har følt det når du står på toppen av et fjell og skuer ut over verden. Kanskje det skjer det når du tenker på storheten i universet på en stjerneklar natt, eller du retter blikket mot himmelen og beundrer fullmånen. Kanskje du føler det når du møter blikket til en du har kjær. Og mest av alt når du oppdager alt som bor inne i deg.

I leksikon står det ærefrykt er en følelse av dyp ærbødig respekt, med fryktblandet beundring eller undring.

Psykologer sier at følelsen av ærefrykt spiller en stor rolle for helse, lykke og velvære.
Det spiller en rolle i hvordan og hvorfor mennesker kommer sammen og i fellesskap samarbeider med hverandre.

Ærefrykt, defineres også som følelsene vi føler som svar på noe stort som går utover vår eksisterende referanseramme på ett eller annet område, og får oss til å forandre vår oppfatning av denne referansen.

«Det er hvordan vi reagerer når vi ser noe nytt eller uvanlig på en interessant måte som ikke passer med vår forståelse av verden,»

Amie Gordon, PhD, forsker i Emosjoner

Og det endrer oss.

Et viktig skille mellom ærefrykt og andre følelser, som inspirasjon eller overraskelse er at ærefrykt får oss til å føle oss små. Og det er bra for oss, sier forskere. Vi bruker mye tid på å tenke på hva som skjer i vår verden og hva som påvirker oss direkte. Ærefrykt endrer det, noe som får oss til å se på oss selv som et lite stykke av noe større.

Det er ingen perfekt formel for hva som kan fremkalle ærefrykt, fordi det er forskjellig for hver enkelt av oss.

Det er noe du kan gjøre for at du kan oppleve ærefrykt oftere:

• Gå ut i naturen.
• Gå ut av komfortsonen din.
• Se opp. Ta inn steder og lyder rundt deg. Og se bort fra distraksjoner som forstyrrer deg.
• Ha et åpent sinn.
• Se innover i deg selv.

En del av opplevelsen av ærefrykt er følelsen av litenhet som gjør at vi kan forandre syn på hvem vi er, eller se oss fra en annen innfallsvinkel.

Det er funn som tyder på at opplevelser av ærefrykt fører til endringer i hjernevirksomhetens mønstre. Mønstre som er nyttet til å være mer villig til å ta risiko og være mer komfortabel med usikkerhet.

For å føle mer ærefrykt, vil jeg engasje meg i verden med et åpent sinn, se etter muligheter, stille spørsmål og ikke minst se etter det umulige.

For meg har livet endret seg etter at jeg begynte å oppsøke situasjoner som kan gi meg en følelse av ærefrykt. Det merkelig er at jeg har funnet følelsen på de mest utenkelige steder.

I natt fant jeg følelsen av ærefrykt i mørket.

«Hvorfor mørke? Mørket beskytter meg. Det lar meg skjule deler av meg som jeg er for redd til å se. Det skjuler dem til jeg er klar til å møte det som kjennes så uovervinnelig. Jeg trenger aldri å bære det jeg ennå ikke kan bære, eller føle det jeg ennå ikke er klar til å føle. Jeg forstår at det som skjuler seg i mørket, er bare skapt av forlatte deler av meg.

Disse tapte og skremte delene vil alltid komme tilbake til meg. Mørket søker meg! Det vil hjemsøke meg, følge meg uansett hvor jeg går. Jeg kan ikke løpe fra det, for det er alt i meg, alle de forlatte delene av mitt store hjerte, de som trenger hjelp, lengter etter tilhørighet, gråter etter inkludering i et større meg.

Når jeg stopper og snur meg mot mørket, og bare ser hardt nok når jeg er klar, og ikke et øyeblikk før, når jeg bare ser hardt nok, og gjennom kjærlighetens øyne, ser jeg … meg selv. Ikke mørke, men livet. Ikke ødeleggelse, men absolutt trygghet.

Jeg ser mine egne vennlige øyne som smiler tilbake til meg, et trygt sted midt i det som sårer og smerter. Redningen er i mørket, likevel ser jeg og redningen er i meg! Jeg er hel, jeg har alltid vært hel. Ingenting å frykte.

Jeg overgir meg til mørket, puster det inn og jeg kjenner den mest ekstraordinære kraften, kjenner det mest blendende lyset! Hvorfor mørke? Så jeg er beskyttet mot min egen enorme kraft. Til jeg er klar …

Magisk, ikke sant og alt jeg kjenner er ærefrykt over livets utrolige tilskikkelser. Tenk at mørke kan vær en slik velsignelse og gi meg så mye kjærlighet. Derfor elsker jeg mørket. Det rommer alt jeg er. For dette kjenner jeg stor ærefrykt.

Det indre livet mitt er bare mitt. Det gir glede og nytt mot til triste dager. Fantasien gjør alt mulig. Det er det som er så fint med drømmer. De fører meg langt avsted, bort fra hverdagens tunge bører, til stedet der alt er mulig. Der skatten under regnbuens fot er gjemt. Jeg jubler av glede. Så lenge jeg kan drømme er det alltid et håp. Jeg kjenner slik ærefrykt for livet.

Ofte skjer det mest forunderlige og magiske eventyr. Det jeg ikke trodde var mulig. Det fyller meg med ærefrykt og undring. Dette vakre diktet som jeg kom over ved en tilfeldighet, sier alt som skal sies i så henseeelse.

«Sen vår
Komme inn etter år,
etter hav, og skygger av åser og lyder av løgner,
etter tap og føtter på trapper,
etter å ha lett, feilet og glemt,
snudde jeg der og tenke å finne
ingen unntatt de jeg kjente.
Til slutt så jeg deg
sitte i lyset,
ventende allerede,
du som jeg hadde hørt og drømt om
siden begynnelsen,
for hvem mer enn en gang
jeg hadde åpnet døren for
og trodd at du ikke var langt unna.»
W.S. Merwin

Noen ganger, midt i vanskelige tanker og følelser, går jeg tilbake, blir bevisst hva som skjer i meg, ved at jeg skaper rom og observerer de vanskelige tankene og følelsene mine. Fra mitt innerste indre, vet jeg at jeg ikke er disse tankene og følelsene. Det kjennes godt og fyller meg med ærefrykt til livet.

Noen ganger, midt i vanskelige tanker og følelser, ser jeg på tankene og følelsene mine med nysgjerrighet. Jeg trenger å føle mer, ikke mindre. Det er så lett å bli følelseskald. For å føle meg levende igjen, går jeg nærmere. Jeg trenger inn i sorg, frykt, glede, ønsker og lengsler. Jeg omfavner dem alle med pusten min, med oppmerksomhet, med hjertet.

«Noen ganger trekker jeg pusten, noen ganger puster jeg ut.
Tar det rolig. Øker farten.
Reiser meg, faller.
Mislykkes. Kommer meg opp igjen.
Vet ikke hva i all verden jeg skal gjøre.
Stopper. Begynner igjen.
Smiler av mine feil.
Er her. «

I dag morges våknet jeg til en magisk vakker himmel rett før soleglad. Det gjorde meg glad, og full av undring og ærefrykt for livet. Tenk at himmelen kan være så vakker et lite kort øyeblikk, før den igjen blir sitt rolige beskjedne og avstemste seg igjen. Slik er også jeg og du, fulle av spennende vakre fasetter. Det handler om å fange det rette øyeblikket.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Mennesker er ikke late. De har rett og slett impotente mål – det vil si mål som ikke inspirerer dem.»
Tony Robbins

Har du noen gang kjent deg tiltaksløs med manglene lyst og motivasjon til å gjøre noe som helst? Da er du ikke alene.

Personlig har jeg opplevd tider hvor tiltaksløshet får meg til å føle seg fanget. Uansett hva jeg gjør, synes jeg ikke å riste den av meg. Jeg føler meg trøtt, sitter mye og føler meg ute av stand til å være aktiv, unngår å gjøre noe produktivt og setter på vent det jeg vil oppnå. Ofte undrer jeg meg over hvorfor jeg har det slik av og til. Heldigvis skjer det ikke ofte.

Jeg tror det er to slags tiltaksløshet. Noen kaller det latskap. Først er det den typen der jeg har jobbet mye i uker, og til slutt, etter alt det harde arbeidet, vil jeg ikke gjøre noe. Jeg hviler på laurbærene og fortjener virkelig å gjøre ingenting.

Men så er det den slags tiltaksløshet hvor jeg sliter med å finne motivasjon. Hver gang jeg tenker på noe jeg vil gjøre eller oppnå, kan jeg ikke finne energien eller drivkraften til å jobbe mot det.

Å være tiltaksløs er faktisk ganske tappende og deprimerende. Jeg vet det, fordi jeg vet hvordan det kjennes at selv den enkleste oppgaven virker som en utfordring. Jeg er sikker på at jeg ikke er alene i så henseelse.

«Latskap eksisterer ikke,
men usynlige barrierer gjør.»
Devon Price

Det er ikke noe slikt som latskap. I alle fall er det ingen legitim psykologisk konstruksjon kjent som «latskap». For meg kjennes det godt å ha slått fast en slik sannhet.

Men selv om latskap eksisterte, beskriver den symptomene. Den beskriver ikke eller forklarer årsaken til såkalt latskap eller tiltakløshet.

Atferdene som ofte beskrives som «latskap», kan være utsettelse, unngåelse eller fraskriving av ansvar. Faktisk er en slik «latskap» forårsaket av en av to situasjoner.

Den første årsaken til «latskap» er ganske enkelt lav motivasjon. Enkel kur – øk motivasjonen. Det kan også være en form for «å trekke seg tilbake» fra ytre press.

Motivasjonen i den andre typen av «latskap» kan være høy og fører ofte til at vi utsetter det vi ønsker eller burde gjøre. Det vil si å utsette å handle på grunn av frykt.

Spesielt frykt for feil, kritikk, og – fundamentalt – frykt for avvisning fører til utsetting eller mangel på handling. Ikke mins frykt for å bli latt alene.

Det er derfor, så mange av oss, trenger hjelp med å optimalisere motivasjonen vår. Det innebærer å arbeide med å redusere frykt.

Det er dette som kurerer «latskap». Det er fordi det er mye lettere å lykkes når vi ikke er redde for kritikk, fiasko eller avvisning.

Hva er situasjonsfaktorene som holder meg eller deg tilbake? Hvilke behov oppfylles for tiden ikke? Og når det gjelder atferdsmessig «latskap», kan det være nyttig å spørre: Hva er hindringene for handling som andre ikke ser?

Det er alltid barrierer. Å gjenkjenne disse barrierene – og se dem som legitime – er ofte det første skrittet vi må ta for å klare å bryte «dovne» oppførselsmønstre.

Det kan hjelpe å se på en ineffektiv oppførsel med nysgjerrighet i stedet for dømmende. Når jeg sliter med min egen mangel på handling, hjelper det å se på meg selv med en slik nyskjerrighet. Jeg har så altfor lett for å dømme meg selv.

Akkurat nå sliter jeg med vekta. Jeg utsetter å slanke meg, eller jeg velger å avslutte slankekuren. Er det fordi jeg er lat eller umotivert? Nei så absolutt ikke. Skal jeg være ærlig tror jeg at mat blir en erstatning for fellesskap med andre, i tider der livet er tøft og ikke går min vei. Derfor blir det umulig å klare å følge opp det jeg så sterkt ønsker meg, nemlig en slankere kropp.

Når jeg ikke forstår dine omstendigheter eller handlingsrom fullt ut, hvordan det føles å være deg hver dag, alle de små irritasjonene og store traumer som definerer livet ditt, er det lett å ha rigide forventninger til hvordan du skal oppføre deg. For deg er det ikke så enkelt.

Det er så lett å klandre andre og meg selv for å utsette handling. Jeg vet og forstår at både du og jeg allerede gjør det beste vi kan.

Når det du gjør, ikke gir mening for meg, er det fordi jeg ikke kjenner en del av ditt handlingsrom eller kontekst. Det er så enkelt.

Jeg har ennå ikke funnet noe som ikke kan forklares og som jeg ikke kan ha empati med.

Har du tenkt slik om andre, ja sågar om deg selv:

» Du burde gjøre noe, men du gjør det ikke og det er en moralsk feil? Det betyr at du har svak vilje, er umotivert og lat, ikke sant?»

Bare så det er klart. Det stemmer ikke.

I flere tiår har psykologisk forskning vært i stand til å forklare det å utsette som et problem, ikke en konsekvens av latskap. Når noen ikke gjør noe de bryr seg om, skyldes det vanligvis enten, angst for at deres forsøk ikke skal være «godt nok», at det vil få konsekvenser som de ikke vil mestre, eller forvirring om hva de første trinnene i det de skal gjøre er. Ikke latskap. Faktisk er utsettelse mer sannsynlig når det de skal gjøre er meningsfylt og de bryr seg om å gjøre det bra.

Når du er lammet med frykt for fiasko, eller du ikke engang vet hvordan du skal begynne, er det vanskelig å få noe som helst gjort. Det har ingenting å gjøre med ønsker, motivasjon eller moralske faktorer. En som utsetter kan arbeide i timer. De kan for eksempel sitte foran tastaturet, ikke gjøre noe annet, og torturere seg selv. De kan ha andre som maser på dem. Ikke noe av dette gjør det enklere å begynne. Faktisk, deres ønske om å få det som er vanskelig gjort, kan forverre stress og gjøre det vanskeligere å starte.

Løsningen, i stedet, er å se etter hva som holder deg tilbake. Hvis angst er hovedbarrieren, må du faktisk gå bort fra datamaskinen eller det du holder på med og engasjere deg i en avslappende aktivitet. Å være merket som «lat» av andre mennesker, vil trolig føre til nøyaktig motsatt oppførsel.

Akkurat som jeg vet at «lat» atferd ikke er et aktivt valg, vet jeg at dømmende holdninger vanligvis kommer fra uvitenhet om den andres situasjon.

Det er nødvendig at vi har en nysgjerrig og empatisk tilnærming til de som vi i utgangspunktet vil dømme som «late» eller uansvarlige.

Selv om du aktivt velger å selvsabotere, er det en grunn til det, enten det er frykt for det du skal jobbe deg gjennom, redsel for ikke å bli møtt, eller du mangler selvtillit.

Ingen velger å mislykkes eller skuffe. Ingen ønsker å føle seg utilgjengelig, apatisk eller ineffektiv. Hvis du ser på en annens handling, eller passivitet og ser bare latskap, mangler du nøkkeldetaljer. Det er alltid en forklaring. Det er alltid barrierer. Bare fordi du ikke kan se dem, eller ikke ser dem som legitime, betyr det ikke at de ikke er der. Se hardere.

Kanskje du ikke alltid har kunnet se menneskelig atferd på denne måten. Det er ok. Nå kan du. Gi det et forsøk.

«Handlingen kan ikke alltid bringe lykke; men det er ingen lykke uten handling. «
Benjamin Disraeli

Vår interne dialog, måten vi snakker med oss ​​selv, har stor innvirkning på hvordan vi føler og hva vi gjør.

Anthony Robins, en verdensberømt motivator, forklarer at hvis vi ønsker å føle noe spesielt, er alt vi trenger å gjøre, å adoptere et synspunkt som skaper den følelsen.

For eksempel kan du i tankene se for deg det som får deg til å føle på den måten, endre tone og innhold i den interne dialogen, og endre stillingen og pusten din for å skape den tilstanden du ønsker i kroppen din.

Dette har blitt viktig for meg og jeg er virkelig overrasket over hvor mye mer positiv jeg føler meg, bare ved å velge å ha et positivt syn på livet mitt.

Hver gang jeg har en negativ tanke, som for eksempel «i dag blir en lang, hard dag», utfordrer jeg umiddelbart den tanken ved å fortelle meg noe slikt som: «Jeg har så mye å være takknemlig for, og i dag blir både spennende og hyggelig!»

Jeg tar da et valg for å kvitte meg med den negative holdningen og samtidig forteller jeg meg selv at jeg har mye energi.

Bare å tenke på den måten får meg til å føle meg spent og gir meg et stort løft av energi.

Jeg leste en gang at vi har over 50 000 tanker om dagen. Selv om bare 10 prosent av dem er negative, tilsvarer det totalt 5000 negative tanker. Vi har alt for mange negative tanker, og det hjelper meg til å forstå hvorfor mange kjemper for å føle seg motiverte.

Å være oppmerksom på og overvåke din interne dialog er viktig, og vil uunngåelig påvirke hvordan du føler deg og hvor lett det vil være for deg å overvinne å utsettte det du vet at du burde ha gjort.

«Du kan velge å gå, gjøre, være og ha, og til slutt vil du utrope, sjokkert og forvirret, at på grunn av alle synkroniteter i livet ditt, alle «klikk» og «tilfeldigheter» og de mange glade «ulykker», din lykke må ha vært din skjebne.

Eller kanskje du velger å vente på et mirakel, en frelser eller en guddommelig inngrep, og til slutt vil du utrope, sjokkert og forvirret, at på grunn av alle synkroniteter i livet ditt, alle ubesvarte sjanser og skuffelser, og mange ulykkelige ulykker, dine mangler og ulykke må ha vært din skjebne.

Ser du hva forskjellen er? «

Til ettertanke:

Hvordan føler du deg når noen prøver å kontrollere deg?

Går du rolig med eller stritter du i mot?

Det avhenger av, tror jeg, hvor mye makt den som prøver å kontrollere meg har og hvor mye jeg trenger det som tilbys meg. Men ingen liker ytre press.

Får jeg noen til å føle seg maktesløse, vil de
handle som om de er maktesløse. Men husk at den maktløse vil gjøre motstand, til slutt.

«Måter å motivere den umotiverte:

Avvis tanken om at motivasjon er noe du skaper i andre.

Gi kraft, ikke ta den. Kraft muliggjør kontroll. Å ha kontroll involverer. Skap en følelseskontrollert løsrivelse.

Sett inn mer hvis du vil ha mer ut. Tren, utvikle og gi slipp. Ferdigheter aktiverer handling. Inkompetanse blokkerer handling.

Trykk på andres interesser. Du trenger ikke å presse noen til å gjøre det som interesserer dem.

Koble til, ikke koble fra. Bygg relasjoner.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Min bønn for i dag er å velsigne alle jeg ser med mengder av glede. Verden har blitt gledesløs, fylt med frykt og bekymring. Glede er en gave fra hjertet. Det er en fantastisk gave som løfter sorg og mørke bort og får oss til å kjenne  letthet, håp og optimisme. Minn meg på i dag, Gud, å velsigne alle med en gave fra hjertet.  La de himmelske kreftene gjøre resten.»
Caroline Myss

Denne bloggen skrev jeg for flere år siden. Den kan være like aktuell i dag. Derfor deler jeg den på nytt:

Jeg er en forunderlig og kanskje litt merkelig kvinne. Det har jeg oppfattet at noen tenker om meg. Ja, vel, så er jeg det da. Uansett er jeg meg selv, en kvinne i stadig forandring og utvikling med en fast kjerne. Jeg arbeider mot at denne kjernen skal være mer og mer sann, ekte og fylt av kjærlighet.

Ikke alt i livet viser seg når jeg vil at det skal gi seg til kjenne.

Jeg trenger å slutte å lete etter svarene, slappe av og nyte turen inn i det ukjente. Det som skal bli kjent for meg, vil komme til meg i riktig tid og på rett sted. Er ikke det godt og magisk å vite?

Men det er så vanskelig å forholde meg til. Det er så slitsomt å leve i usikkerhet. Å håpe, tro, men ikke vite. Det kunne jo være at alt jeg tror på er feil. At jeg har lurt meg selv fordi jeg så gjerne skulle ønske at det var sant. Jeg kan ikke vite det. Og kanskje får jeg aldri vite det.

Kjærlighet eller frykt er alltid et valg jeg har. Når jeg velger frykt, stenger jeg ute muligheter og forbindelsene med mitt eget hjerte, og når jeg velger kjærlighet  er det uendelige muligheter som ligger foran meg.  Jeg velger å puste inn kjærlighet og puste ut frykten som holder på å overmanne meg … Og lar Gud gjøre resten!

I dag har vært en sjelden tøff dag. Alt har gått galt. Det har ikke vært noe jeg har kunnet gjøre noe med. Hendelser utenfor det jeg rår over har hjemsøkt meg og rippet opp i gamle sår som jeg trodde var leget for lengst. Jeg vet også at  det i hovedsak komme av at jeg ikke er mitt vanlige selv. Jeg er dødssliten og kjenner meg utenfor meg selv, på grunn av rett og slett den fysiske helsetilstanden min.

Det er vanskelig å erkjenne. Jeg skulle så gjerne maktet alt jeg ønsker å gjøre. Nå innser jeg at jeg har begrenset med krefter og må innrette meg deretter. Det kjennes som et enormt nederlag. Jeg har så mye ugjort. Det er så mye jeg ville ha gjord hver dag.

Heldigvis er jeg overbevist om at det vil bli bedre og at kreftene mine kommer tilbake om litt, dersom jeg er fornuftig og ikke brenner lyset mitt i begge ender.

Alt det uheldige som har skjedd av tristhet og  opprivende hendelser, i tillegg til at det jeg ønsket skulle skje, men som ikke har skjedd, har blitt for mye for meg.

Derfor tilegner jeg dette  lille trøste eposet til meg selv, og selvsagt til deg om du også føler det slik i dag:

«Kjære venn, jeg vet at ditt hjerte er lei seg. Jeg vet at fremtiden virker uklar for deg. Jeg vet du føler fravær av svar og mening akkurat nå.  Jeg vet at du føler en forferdelig lengsel etter noe du ikke kan sette ord på, men jeg er her sammen med deg. Begynn der du er. Ikke fokuser på de tusenvis av steg på veien som vil komme senere, men på stedet der du står akkurat nå. Vit at mange andre har gått gjennom det du går gjennom. Vit at noen ganger virker det mørkest før daggry. Men i stedet for lengsel etter daggry, og avvise mørket, berør de mørke delene med mildhet og lys. Møt det som er her, og ikke skynd deg mot det som enda ikke er her. For selv de mørkeste steder kan inneholde skatter, og selv de mest intense og ubehagelige følelsene kan faktisk inneholde usigelige gleder. Gå videre på  veien og vær modig, venn, og vit at din kjære går med deg. Jeg, din kjære, er den evige kjærligheten!

Gresset er ikke grønnere på den andre siden … Det er en sannhet som jeg som er glad i hagearbeid kan gå god for. Det er grønnere der jeg vanner det.

«Hver sannhet går gjennom tre stadier før den er anerkjent.  I det første stadiet, blir den latterliggjort. I det andre stadiet, er det motsatt. I det tredje stadiet, anses den som en selvfølge.»
Arthur Schopenhauer

Jeg har rett og slett lurt meg selv inn i en luftspeiling eller illusjon om at noe vil forandre seg rask til det jeg drømmer om.

Jeg suges inn i en fantasi som holder meg fra å fokusere på det som er virkelig , og hva som ligger foran meg akkurat nå av goder og gleder.
Når jeg bruker for mye tankevirksomhet på fantasiene mine, gir jeg for liten oppmerksomhet på det som er. Selvsagt skal jeg drømme og gå etter det livet jeg ønsker og tror at jeg kan oppnå.

Like viktig er det å ikke glemme dagen i dag og alt den kan gi meg av gleder og velsignelser. For  uansett hva som skjer, så er dagen i dag den dagen som er virkelig. Den er også grunnlaget for en ønsket fremtid.

Det er nødvendig å være tilstede sammen med de menneskene som er i livet mitt. Det vil gå helt galt om jeg følelsesmessig allerede har flyttet til den andre siden av gjerdet, og neglisjerer det som er virkelig.

Det er ofte så altfor lett å gå til den andre siden av gjerdet, bare for å oppdage at det  ikke på langt nær er så  glamorøst som den ideen jeg hadde om det i tankene mine..

Jeg innser at jeg rett og slett må begynne å vanne gresset på min side av gjerdet. Da er jeg sikker på at min hage vil  være uendelig vakker og gi meg stor glede i lang tid.

Jeg trenger bare å være takknemlig for det jeg har og ta vare på det jeg har blitt betrodd.
Det jeg vanner vil vokse. Er det ikke magisk. Og det forhindrer ikke at jeg fortsatt kan drømme om det jeg aller helst ønsker meg. Det som er viktig er at jeg ikke glemmer å leve her og nå i kjærlighet.

Det jeg fokusere på vil vokse.
Det jeg søker vil jeg finne om ikke i dag, så …..

Takknemlighet er en følelse inne i meg og den fører ofte til at jeg får  behov for å vise meg takknemlig i praksis. Det er å gi tilbake  noe av den godheten som er gitt meg med et oppriktig hjerte. Det er noe jeg øver på for det skjer ikke automatisk. Mange dager ser jeg bare elendighet og glemmer og se etter det som kan fylle meg med glede. Det er ofte små og unnselige hendelser som er lett å overse, om jeg ikke er oppmerksom og ser etter dem. Har jeg dette fokuset blir jeg  full av takknemlighet, og finner takknemligheten i både de store og små hendelsene som møter meg både ute mellom mennesker, og  i stillheten inne eller ute i naturen.

Selv det negative som i første omgang bare kjennes tungt og vanskelig gir meg ofte mye å takke for. Det åpner øynene mine, og gir meg erfaringer som fremmer min egen innsikt og vekst som menneske. Det handler ofte om å gi anerkjennelse til menneskene rundt meg og ikke minst en anerkjennelse til meg selv, og det jeg utretter og står for. Det er nøkkelen til alt godt, følelsesmessig, materielt og økonomisk.

«. . . en grunnleggende lov: Jo mer du praktiserer kunsten takknemlighet, jo mer har du å være takknemlig for. Dette er selvfølgelig et faktum. Takknemlighet har en tendens til å formere seg på en måte. Holdningen av takknemlighet revitaliserer hele den mentale prosessen ved å aktivere alle andre holdninger, og dermed stimulere kreativitet.»
Norman Vincent Peale

Jeg gir alt for å kjenne kjærlighet, og se at den er akkurat her, og akkurat nå . Kjærligheten vises foran øynene mine  gjennom den jeg er og det jeg tenker fordi jeg har valgt å slippe den frem. Jeg  snur meg ikke lenger bort fra den. Jeg graver meg ikke ned i alt det vonde og negative som til tider skjer rundt meg. Jeg rett og slett lar det ikke få makten over meg.

Min gamle følgesvenn vil fortsette å søke etter meg, og vil fremstå som min venn, og farge himlen rødt og lilla ved soleglad. Han tar form som solen og månen og stjernene, og vil aldri, aldri gi meg opp. Hvorfor? Fordi han er kjærligheten som springer ut fra mitt indre.

Jeg ser nøye på mitt ulevde liv som alltid er i nærheten, som vises som en lysende portal som inviterer meg inn til sentrum av mitt eget hjerte. La oss møtes der du og jeg, og glemme sorgene som har vært så utålelige for en stund i dag. Hvorfor har det vært slik? Fordi jeg, og kanskje du har glemt å ta med kjærligheten og slik faller tilbake til det som ikke er …. godt.

Affirmasjoner som passer i dag:

Jeg strekker meg bare litt utover hva som er behagelig.

Når jeg gjør det, støttes jeg av universet

Livet er bare risikabelt hvis jeg ikke risikerer. I dag velger jeg å ta en risiko.

«Suksess er på grunn av at vi strekker oss i forhold til livets utfordringer. Feil kommer når vi rømmer fra dem.»
John C. Maxwell

Jeg er skaperen av den verdenen jeg lever i.

Når jeg våkner vil jeg huske at jeg er skaperen til drømmene mine, ikke bare et offer eller en ensom skikkelse i drømmene. Det våkne sinnet mitt innser at tegnene i drømmene er en forlengelse og et uttrykk for den jeg er. Når jeg har et fredelig sinn, vil jeg se og samhandle med mer fredelige tegn. Når jeg har et kaotisk sinn, vil tegnene i drømmene vises mer kaotiske og ofte angstfylte.

All smerte, lidelse, stress og angst i sinnet mitt er forårsaket av reaksjonene mine på disse tegnene i drømmene mine. Tegn som jeg bidrar til å definere og har skapt. Når jeg forstår at jeg rett og slett reagerer på disse tegnene, vil jeg tilgi og gi slipp på alt jeg trodde disse tegnede gjorde mot meg. Tegnene er bare en påminnelse om at jeg har ubearbeidet materiale som jeg må gjøre noe med.

Jeg erkjenner at jeg har  makt til å endre på det jeg har gjort. Det som skapte tegnene i drømmene. I dag har jeg bestemt meg for å våkne opp og bruke makten min ved å huske at jeg er skaperen av drømmene mine.  Jeg  har den ultimate råderetten til  hvordan jeg velger å handle, reagere, samhandle og delta i mitt eget liv. Drømmer hjelper meg til å finne veien, fordi de setter lyset på det jeg trenger å gripe fatt i for å skape mer glede og kjærlighet rundt meg. Jeg trenger å vanne gresset i hagen min.

Jeg slipper den følelsesmessige uroen, og klargjør veien jeg har tenkt meg. Følelsene mine er ingen illusjon. De er venner som forteller meg at noe er galt, at jeg har et arbeid å gjøre i meg selv.  Avviser jeg følelsene og  fortrenger dem, vil de ofte slå  tilbake mot meg. Jeg blir som en tidsinnstilte bombe og følelsene blokkerer synet mitt. Jo mer jeg hedrer følelsene mine ved å uttrykke dem, jo mer plass har jeg inne i meg  til å la klarhet og kjærligheten fylle meg.

Kjærligheten trenger et sted å komme frem og ut. Når jeg emosjonelt sperrer veien med uløst og ubearbeide materialer, er det ingen vei for kjærligheten å gå. Jo mer jeg  rydder opp og vanner, får kjærligheten mer plass til å blomstre. Når jeg healer hjertet mitt, gir jeg kjærligheten et sted å være og vokse.

» Kraften til å skape en bedre fremtid finnes i øyeblikket. Du skape en god fremtid ved å skape en god dag.»
Eckhart Tolle

Vet du jeg kjenner meg ikke så sliten og utenfor lenger. Å reflektere og sette det jeg strever med  i riktig sammenheng gir meg fred. Jeg trenger ikke fokusere på alt som jeg ikke kan styre. Min oppgave er å ta vare på meg selv, og pleie kjærligheten slik at den vokser seg stor og sterk i hjertet mitt. Da kan ingenting gjøre meg vondt, fordi kjærligheten forvandler at til magi gjennom takknemlighetens alkymi. Liver er rikt og kjennes godt.

Å leve i usikkerhet og å ikke vite, er noe jeg må lære meg til å leve med. Gjennom det blir jeg styrket i tåmodighetens gave, og jeg lærer å finne gleden i alle de små og store hendelsene som kommer min vei, hver dag og hvert øyeblikk.

Kjærligheten er svaret på alt!!!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Ikke en dag går uten at jeg føler meg utfordret og distrahert av et gammelt mønster, en eller annen test, en falsk vei som holder på fristelse. Jeg tror ikke det er et enkelt spørsmål å finne det formålet vårt og eie det hvert øyeblikk. Jeg tror at vi alltid blir trukket ut av det, og må huske. Glemme, huske, glemme, huske. Det er bare det at det å huske blir lettere over tid.»
Jeff Brown

Jeg vet at jeg bare kan helbrede hjertet mitt med mitt eget hjerte. For å være i stand til  det må jeg våge å åpne hjertet bredt nok til at en helbredende vind får komme inn og lindre smerten jeg føler. Hvorfor holder jeg så ofte tilbake tårene som helbreder meg? Hvorfor dytter jeg unna de følelsene som kunne ha løst opp klumpen i magen. min?

Å slippe ut og frem følelsene jeg bærer på gir meg en indre lettelse som får meg igjen til å  oppleve magien i øyeblikket. Tårene mine er som et  varmt fuktig kyss. De fjerner alt det vonde i hjertet mitt, slik at jeg kan se klart igjen. Jeg vet at skal jeg kunne være ekte og hel som menneske, må jeg være villig til å åpne hjertet mitt og vise det frem. Jeg må være villig til å leve et åpent og ærlig liv og slippe andre inn. Da finnes det ikke lenger noe å gjemme og heller ikke et sted å gjemme det bort.

Jeg vet at jeg trenger å omfavne alle mulighetene jeg har til å gå utover de problemene jeg opplever akkurat nå, det jeg angrer fra i går og bekymrer meg over for i morgen. Jeg har mer enn nok med det som kan gjøres akkurat nå. Jeg vil legge bort alle bekymringene mine, riste av meg skuffelsene og tilbakeslagene, tømme tankene og forholde meg til akkurat her og nå.

Jeg vil åpne hjertet mitt på vidt gap og bruke fantasien til å finne frem til alt jeg kan gjøre.  Jeg vil arbeide med meg selv, ferdighetene, kunnskapen og strategien for å komme videre. Jeg vil forplikte meg til å skape et liv som viser frem lidenskapen for alt som bor i hjertet mitt, og alt jeg vet er formålet med livet mitt.

«Det er lett å leve for andre, alle gjør det. Jeg kaller på deg til å leve for deg selv. »
Ralph Waldo Emerson

Hver dag, blir mitt hjertes integritet testet, og hver dag, har jeg et valg.

«Hvorfor selger jeg meg så ofte ut når jeg vet alt dette?» spør jeg meg selv. Jeg finner argumenter for hvorfor jeg ikke alltid følger opp. Rasjonaliserer bort alt det jeg vet jeg burde gjøre og si til meg selv at jeg trenger sikkerhet og aksept. Jeg er redd for å vise frem den største frykten min, oppleve tap av status, tap av venner eller ikke bli godtatt som den jeg er. Det er altfor fristende å kompromisse på det hjertet mitt vet. Når jeg forråder hjertet mitt på denne måten får jeg trygghet og kanskje også litt popularitet, men til hvilken pris?

Når jeg  selger ut hjertet mitt dag etter dag, selv om jeg knapt er klar over hva  jeg gjør, blir hjertets stemme mer og mer utydelig for meg. Det er vanskeligere å høre denne stemmen når jeg ikke har dyrket et personlig forhold til denne delen av meg. Hver gang jeg forråder sannheten i hjertet mitt, skiller det meg fra mitt sanne selv, og hver gang jeg gjør dette, visner en liten bit av meg bort, og det går ut over helsen og vitaliteten min.

«Jeg kan ikke og vil ikke kutte min samvittighet til å passe årets moter.»
Lillian Hellman

Å følge hjertets integritet er vanskelig. Det vil ikke nødvendigvis gjøre meg populær eller sette meg fremst i køen. Det er ikke for sarte sjeler. Noen ganger er det skummelt. Jeg må velge å følge den indre stemmen og ikke det som andre mener jeg burde gjøre. Jeg merker hvor skeptiske andre er. Jeg blir et speil for de som selger seg ut, og som derfor ikke vil være nær meg.

Heldigvis vil de forandrede vibrasjonene min tiltrekke seg andre som jeg kan dele tankene mine med og utvikle meg videre sammen med.

Jeg kjenner at  når jeg lever i tråd med hjertets stemme, tiltrekker det seg sanne gleder, betingelsesløs kjærlighet, en følelse av forbindelse med alt det som er godt, en indre vitalitet og jeg opplever å ha en bedre helse. Mirakler begynner å skje rundt meg. Livet som før var grått og trist begynner å vibrere med magiske opplevelser som treffer og fyller alle sansene mine.

Det er så lett å la frykten overta. Den prøve å få meg til å  dømme andre. Jeg vet hvor lett det er å falle for argumentasjonen frykten så  overbevisende lirer ut av seg. Det er ikke poenget. Å følge sitt hjertets integritet gjør ikke en overlegen og en annen mindreverdig. Det er en personlig beslutning, en beslutning hver og en av oss må gjøre for oss selv. Vi er alle på ulike veier, og gjør det beste vi kan. Jeg har ingen rett til å dømme om andre ikke er samkjørte med sitt hjertes integritet.

«Å leve med integritet betyr: Ikke å slå meg til ro med mindre enn det du vet du fortjener i relasjonene dine. Be om det du ønsker og trenger fra andre. Snakke din sannhet, selv om det kan skape konflikt eller spenning. Oppføre deg på måter som er i harmoni med dine personlige verdier. Å ta valg basert på det du tror, og ikke på det andre mener. »
Barbara De Angelis

Jeg vet at jeg er villig til å gå utenfor komfortsonen min  for å stå for det som er sant for meg. Det betyr at jeg vil la hjertet mitt ta førersetet i beslutningsprosessene mine.

Ofte lurer jeg på hva morgendagen vil bringe. Blir det en fin dag? Hva skal jeg utsettes for i dag? Ofte tar jeg sorgene på forskudd, men mer og mer snur jeg tankegangen og bestemmer meg for at dagen skal bli fin?

Jeg starter dagen med takknemlighet. Jeg er takknemlig for alt det jeg har, istedenfor å bry meg om det jeg ikke har. Jeg er takknemlig for alt det jeg har prestert i livet så langt, og dveler ikke med det jeg ikke har fått gjort eller det jeg gjerne skulle hatt.

«Din situasjon er bare så bra eller så dårlig som du har bestemt deg for å tenke og føle at den er! Livet blir umiddelbart bedre når du sier til deg selv: «Livet er bra og blir bedre.» Det er alt etter hvordan du velger å se på ting. Før du merker at  noe er utmerket eller forferdelig, ta en titt på situasjonen og se at det ikke «bare er» himmel eller helvete, lykke eller elendighet, den samme tasten åpner opp begge dørene!»
Rob Whalley

Jeg vil nyte og  beundre den vakre naturen rundt meg. Alt fra soloppgang, morgendugg, fjellformasjoner, de vakre svabergene til de fargesprakende blomstene og alt annet levende. Jeg vil dele min begeistring for livet med alle som vil høre. Jeg vil fortelle dem at jeg er glad i dem og hvor mye jeg setter pris på dem. Jeg vil dedikerer dagen til takknemlighet, og legge til side trivielle problemer og kjenne hvor godt det gjør.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

«Våg å leve det livet du har drømt for deg selv. Gå fremover og få dine drømmer til å gå i oppfyllelse.»
Ralph Waldo Emerson

Jeg vet at det er noe du ønsker å si meg. Så hvorfor gjør du det ikke? Er det fordi du er redd for hva jeg vil komme til å tenke om deg? På hvordan jeg vil reagere på det du ønsker å si? Faktisk tror jeg ikke det er derfor du vegrer deg. For du kjenner meg så godt at du vet at jeg vil høre på deg, uansett hva det er du føler for å si. Du vet også at det du vil si meg, ikke vil få meg til å trekke meg bort fra deg, heller det motsatte.

Hva er det du er så redd for da, da?

Er det deg selv du er redd for? Er du redd for hva som vil skje med deg om du forteller det du så lenge har ønsket å si meg?

Slik er det. Jeg vet det. Det handler om din egen frykt for å åpne døren inn til ditt indre rom. Du er uendelig sårbar for det som lever inne i deg. Ingen har fått komme inn og tatt del i ditt indre liv. Det er for privat, for utleverende, og du har stengt døren inn, og boltet den fast. Da er du garantert at den ikke skal kunne åpnes på en innskytelse eller ved vanvare. Du vokter hemmelighetene dine og spesielt følelsene dine.

Har du tenkt over at følelser er en gave. Følelsene dine er budbærere som forteller deg hva som er viktig for deg.

Hver følelse har sin egen unike farge, signatur, og duft. De er ambassadører for din tilstedeværelse, og de kommer med en hemmelig lengsel. De sier: «Se meg, kjenn meg, hold meg, ta imot meg med vennlighet, ikke snu deg bort fra meg.»

Disse vennene er ikke fiender, selv om du ofte får en følelse av at de invaderer deg og presser deg inn i et hjørne. Noen ganger beveger de seg mot deg, andre ganger beveger de seg bort. Bli ett med dem, lev deg inn i deres verden, og slipp dem helt og holdent inn i din.

Selv om de kommer med rå tristhet, øm glede, naken sårbarhet, verkende sorg, eller uutholdelig ensomhet, så ta imot dem som de mest velkomne venner. Åpne døren til hjertet ditt og invitere dem inn, for de har noe veldig viktig å dele med deg.

Du våger ikke helt å bli venn med følelsene dine. Til det kjennes de for vonde og avdekker sider ved deg som du ikke vil vedkjenne deg. Mest av alt kan du ikke tilgi deg selv for å ha dem.

«Hvis du gjør det du alltid har gjort, vil du få det du alltid har fått.»
Tony Robbins

Selv om du har hatt de beste intensjoner og arbeidet hardt, har ikke livet ditt blitt slik du hadde håpet, planlagt eller drømt om at det skulle bli. Hjertet ditt er knust. Du gråter usynlige tårer av skuffelse. Det kjennes som en rå, vaklende følelse i magen.

Gamle følelser av frykt oppsøker deg igjen og igjen. Det kjennes uutholdelig og du klarer ikke ta dem bort. «Jeg dreit meg ut», tenker du med sann forakt for deg selv, og det du ikke fikk til eller unnlot å gjøre.

Smerten er intens og du vender deg mot deg selv. Ikke et øyeblikk forsøker du å anklage andre. Før gjorde du det, men det var før du tok alt ansvaret og la det på dine egne skuldre. Du er ferdig med å klandre noen, angripe noen, søke hevn, gjengjeldelse. I stedet angriper du deg selv med vanedannende atferd. Du vil døyve den numme smerten. Drikke noe, spise noe, kjøpe noe, se på tv eller lese noe som får deg til å koble bort virkeligheten. Med andre ord gjør du alt for ikke å føle. Mest av alt stenger du deg inne i ditt eget fengsel og gjør ingenting.

Du kaller deg selv med alle de vonde, og selvødeleggende ordene som du lærte da du var yngre. Alle de vonde tankene kretser rundt en håpløs fremtid. En fremtid, der du i egne tanker, er dømt til å leve alene uten nære relasjoner. Ikke bare mislyktes du i går og i dag, men også i alle årene som ligger foran deg vil du mislykkes. Du regner med at  du vil bli forrådt, om du åpner deg for en annen. Slik har det alltid vært og slik vil det alltid være.

«Livet er risikabelt. Det er bare en stor risiko du bør unngå for enhver pris, og det er risiko for å gjøre ingenting.»
Denis Waitley

Alt sirkler rundt tanker om rett og galt, fortid og fremtid, godt og ondt. Øyeblikket har du glemt og det eksisterer ikke for deg. Til det er smerten over alt som har skjedd og vil skje en gang i fremtiden for stor.

Som jeg påpekte, er du i ferd med å ødelegge deg selv, fordi du ikke kan tilgi deg selv. Du er ikke fortiden din. Vet du at det å ikke kunne tilgi, er listet som en alvorlig sykdom. En sykdom som tar fra deg livsgnisten, og håpet for en bedre fremtid. Den hindrer deg fra å gå der lengselen din ønsker å føre deg. Du sitter fast i en hengemyr av manglende selvtilgivelse.

Du er altfor streng med deg selv. Du er ikke så ille som du dømmer deg selv til å være.

Jeg vil så gjerne si til deg: «Ro ned. Bli nysgjerrig på livet. Tilgi deg selv for alt det negative du tenker om deg selv. Inviter inn en åpen, nysgjerrig følelse. Slipp den inn i øyeblikket akkurat nå. Tenk på alt du ikke kan tilgi deg selv for. Hvordan vet du at du har gjort feil? Hvor i kroppen føler du det? Kjenn på alle disse forbudte følelsene og ønsk dem velkommen. Hva er det de vil deg?  Gi dem plass og la dem danse, bevege seg inne i deg uten at du tyr til alle de gamle, vanedannende- og avlednings- mønstrene dine.  Ikke trekk deg bort fra dem. De er  viktige budbærere og vil deg bare vel. De ønsker å fortelle deg noe, vise deg noe viktig om deg selv. Ikke slik du har trodd, at de er en påminnelse om at du ikke duger, at du ikke er noe verdt.

De lengter etter din kjærlige oppmerksomhet akkurat nå, ikke fordømmingen din.
Gi slipp på at du «dreit deg ut og at det er din feil». Du står opp for dit eget liv, og finner deg selv, når du kan gi deg selv ømhet og forståelse, istedet for fordømming.

Og ut av ruinene av knuste forventninger, kan et nytt og annerledes liv vokse frem. Hjertet ditt vil føles ømt og rått, de gamle sannhetene dine smuldrer til støv. Du er i live, og villig til å føle det som må føles.

«Det kan ikke være sårbarhet uten risiko. Det kan ikke være et samfunn uten sårbarhet. Det kan ikke bli fred, og til slutt ikke noe liv, uten samfunnet.»
M. Scott Peck

Og dine største feil og mangler kan vise seg å være din beste og mest magiske begynnelse. Den tiden da du lærte mer om deg selv og andre, enn noen gang før. Det er da du oppdager ydmykhet, mot og egenkjærlighet. Så lenge du er tro mot ditt eget hjerte, kan du ikke mislykkes. Da er du også klar for å åpne opp døren og slippe andre inn.

Alt det jeg skriver vet du fra før. Du har til og med gitt andre råd om det. Men det er ikke for deg, tenker du. I alle fall har du tenkt det. Nå er du ikke så sikker lenger. Det er som en indre kraft trekker i deg, og vil at du skal åpne opp den stengte døren inn til ditt indre. Du er begynt å kjenne på de vonde følelsene. Ikke fortrenge dem slik du så lenge har praktisert. Gjennom et helt liv har du gjort det. Nå vil du så gjerne åpne opp, men våger du? Er det for risikabelt?

Du har begynt å tenke på hva du går glipp av. Hvordan livet ville være om du våget. Du har begynt å se din egen storhet. Det du for kun kort tid tilbake, avviste som sannhet, nå er det ikke så utenkelig lenger. Du har fått et glimt av din egen, vakre sjel og det rører deg. At andre kan sette pris på deg og det du kan bidra med på et dypere plan, er ikke så utenkelig lenger.

Kjære deg. Åpne opp den stengte døren og kom ut i lyset. Jeg vet at det krever både styrke og vilje, for å kunne låse opp døren som har vært lukket så lenge. Den  har rustet fast både i hengslene og i låsen. Foran den har det grodd uendelig mye ugress, gjennom år uten stell og vedlikehold. Du vet at tiden er inne, at du har  det som skal til for å åpne døren og rydde plass foran den.

«Det er umulig å leve uten å mislykkes i noe, med mindre du lever så forsiktig at du like godt ikke kunne ha levd i det hele tatt. I så fall  har du mislyktes ved å misligholde livet ditt.»
J.K. Rowling

Vis deg frem, akkurat som du er. Du vil se at du vil bli møtt med glede og en inderlig takknemlighet, fordi du endelig står frem uten rustningen som har tynget deg så lenge. Kjenn hvor herlig det kjennes å være fri fra det negative åket fra en forlengst utdatert fortid. Lev her og nå, og nyt øyeblikket. Fremtiden skapes nå, ikke gjennom fortidens feil. Du har lært av fortiden og vil garantert ta bedre valg for fremtiden. Men i dag er det nok at du lever og uttrykker din glede over livet. Kast av deg de tunge følelsene og kom ut i dagen. Fortell meg det du så sterkt ønsker å formidle til meg. Jeg vil ta imot det som den største og mest verdifulle skatt. Prøv og du vil se at det er sant. Jeg lover deg at du vil kjenne deg som en som har vunnet i livets store lotteri, en som har vunnet friheten og gleden over å være til. Så ikke nøl lenger. Du har ingen tid å miste.

«Risk mer enn andre tror er trygt. Bry deg mer enn andre tror er lurt. Drøm mer enn andre synes er praktisk. Forvent mer enn andre tror er mulig.»
Cadet maxim

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Tenk å kunne begynne hver dag med blanke ark. Uten å være knyttet til noe, verken godt eller dårlig. Bare være til og myte livet slik det kommer mot meg.

I går klarte jeg det ikke. Jeg bekymret meg over nær sagt alt. Kan ikke huske noen dag som i utgangspunktet var ganske grei, og likevel  lot meg  bli revet med i bekymringens uendelige spiral.

Jeg klarte ikke gjøre noe, bare så for meg det verst tenkelige resultatet på alt jeg var i ferd med å ta meg til. «Hvorfor skulle noe gå min vei?», tenkte jeg. Det er alltid noe som skjer som gjør at livet blir snudd opp ned, og helst på den verst tenkelige måten. «Hvorfor skal jeg fortjene å kjenne på hell, og at livet ikke har noe negativt bak neste sving for meg?»

«Du vil føle deg bedre hvis du legger merke til alt det gode i livet.
Legg merke til smilene til barna, sangene fra fuglene, kjærtegnene fra varmen fra solen, osv.. Disse godene er for deg. La dem berolige sjelen din og hente frem smilet ditt.»

Noe så tullete, men slik hadde jeg det. Det hjalp ikke hvor mye jeg sa til meg selv at det alltid ender godt på en eller annen måte. Jeg trenger bare ha tro på at livet vil meg vel, og så ordner det meste seg for meg. Ikke nødvendigvis slik jeg helst ville ha det, men merkelig nok slik det blir best for meg i det lange løp.

Men hvordan få og beholde en slik klokkertro og tillit til livet? Jeg er så utålmodig og forventer svar og løsning med en gang. Å leve uten å vite er tøffere enn tøffest. I alle fall i går.

Hva var det som var så vanskelig mer enn andre dager, lurer du gjerne på. Faktisk burde jeg ha vært glad og lykkelig fordi en tøff periode av livet mitt er i ferd med å ta slutt. Et nytt liv står for døren.

Det var det som overrasket meg. Jeg taklet ikke den nye friheten. Jeg så bare for meg alt som kunne gå galt slik at jeg falt tilbake til det som hadde vært.

For meg har det vært en stor tankevekker.

«Uansett hva som skjer med deg, har du alltid frihet i sinnet.
Det betyr at du alltid har frihet til å velge veien til kraft over veien med lidelse, å velge å være ett med alt som er heller enn å være alene.»

Jeg trodde at alt ville bli bedre, at jeg ville nyte friheten. Men jeg klarte ikke å nyte den.. Over lang tid hadde jeg vært nødt til å leve innenfor trange rammer. Forstanden gledet seg over det nye livet, men følelsene hang etter.  De klarte ikke å forstå at det var sant. De var redde for at jeg ikke ville takle  situasjonen og gli tilbake til det som hadde vært. Jeg var rett og slett skrekkslagen.

Det fikk meg til å assosiere to dikt som begge handler om en fri fugl og en som er innestengt i  et bur. På en måte har jeg vært innestengt i et bur over lang tid i deler av livet mitt. Nå er burdøren åpen og jeg skal prøve vingene mine. Jeg forstår godt burfuglen som ikke helt vet hvordan han skal te se ute i det fri, og derfor velger å forbli i buret.

Les de to vakre og rørende diktene og tenk over hvordan livet ditt kjennes. Er du i bur? Er du fri, men holder fortsatt på lenkene dine i redsel for alt det som venter deg om du våger å spre vingene dine? Tenker du på hva som kan skje om de ikke holder deg oppe? Eller tar du sjansen og oppdager at vingene bærer deg og fører deg ut i det frie livet?

Burfugl

«En fri fugl hopper
på baksiden av vinden
og flyter nedstrøms
til strømmen ender
og dypper sin vinge
i de oransje solstrålene
og våger å kreve himmelen.

Men en fugl som prøver
fra sitt trange bur
kan sjelden se gjennom
sine sprinkler av raseri
hans vinger er klippet og
føttene er bundet
så han åpner halsen for å synge.

Burfuglen synger
med en engstelig trille
om ukjente steder
men lengter likevel
og hans melodi blir hørt
på den fjerne åsen
for den innestengte fuglen
synger om frihet.

Den frie fuglen tenker på en annen vind
om myke passatvinder gjennom sukkende trær
om fete marker som venter på en daggrylys plen
og han kaller himmelen sin
Men en burfugl står på en grav av drømmer
hans skygge roper med et mareritt skrik
hans vinger er klippet og føttene er bundet
så han åpner halsen for å synge.

Burfuglen synger
med en engstelig trille
om ukjente steder
men lengtet likevel
og hans melodi blir hørt
på den fjerne åsen
for den innestengte fuglen
synger om frihet.»
Maya Angelou

«Den tamme fuglen var i et bur, den frie fuglen var i skogen.
De møttes når den tid kom, det var et dekret av skjebnen.
Den frie fuglen roper, «O min elskede, la oss fly til skogs.»
Burfuglen hvisker: «Kom hit, la oss begge bo i buret.»
Den frie fuglen sier, «Bak gitteret, er det plass til å spre ens vinger?»
«Akk,» roper burfuglen, «Jeg vet ikke  hvor jeg skulle sitte plassert på himmelen.»

Den frie fuglen roper, » Min elskede , syng sanger om skogsområder.»
Burfuglen synger, » Sitt ved min side, jeg skal lære deg talen til den lærde.»
Skogen fugl roper, «Nei , ah nei ! Sanger kan aldri bli undervist,»
Burfuglen sier: » Ve meg , jeg vet ikke sanger om skogsområder. »

Deres kjærlighet er intens med lengsel, men de kan aldri fly vinge mot vinge .
Gjennom sprinklene i buret ser de, og forgjeves er deres ønske om å bli kjent med hverandre.
De flagrer med vingene i lengsel , og synger «Kom nærmere, min elskede!»
Den frie fuglen roper : «Det kan ikke bli, jeg frykter de lukkede dørene i buret .»
Burfuglen hvisker, «Akk, mine vinger er maktesløse og døde .»
Rabindranath Tagore

Hvor mange er det ikke som har blitt såret av livet og velger å trekke seg bort fra det som kunne gitt glede og fellesskap. Men nei, de velger å forbli ensomme og i buret sitt. De tror ikke på at vingene vil holde gjennom neste storm. Det er lettere å forbli i de trygge, men du så kjedelige omgivelsene. De tror at de dermed ikke vil bli såret slik de ble før de stengte seg inne i buret sitt.

Hva er det som skjer når vi ikke våger å strekke oss etter gledene som tilbys oss? For meg er det klinkende klart. Vi sårer selvsagt de som strekker ut hånden og vil dele livets goder med oss. Men mest av alt sårer vi oss selv. Det er ikke lett å stå på terskelen til noe og så ikke våge spranget. Så sitter vi der full av vonde følelser og/ eller et liv fylt med aktiviteter og ikke med liv.

Det er den følelsen jeg kjente så sterkt på i går Jeg har våget, men bærer vingene mine? Jeg har vært helt åpen og ærlig om livet mitt i buret. Jeg er blitt forsikret at det er ok og at det ikke betyr noe for fremtiden min. Jeg kjenner på klumpen i magen og suget i brystet. Tenk om det ikke bærer …. Tenk om jeg aldri klarer å forlate buret. Det var så enkelt å være der. Valgene var tatt for meg og jeg måtte bare tilpasse meg de trange rammene. Det klarte jeg lett som ….

Men nå!

Klarer jeg å forholde meg til alt jeg må ta stilling til i det nye livet. Klarer jeg å holde meg unna fallgruvene? Klarer jeg å tilpasse meg og stole på meg selv og la livet møte meg slik det er uten rammene i buret? Alle disse spørsmålene kom uventet over meg i går. Jeg var ikke forberedt.

Hvorfor stoler jeg ikke på forsikringene om at alt er ok? At jeg ikke har noe å frykte? For meg er denne følelsen helt uforståelig, men likefullt var det den som fylte hele meg.

Hva er det verste som kan skje? Det er lett å svare på. At jeg mister det nye, at jeg må vente  og leve litt annerledes enn jeg la opp til. Det er da ikke farlig.

Jeg forsto at det er redselen for å miste kontrollen som tok meg. Jeg kjenner ikke resultatet på det jeg har satt i gang. Det bedrevitende og fordømmende egoet fortelta meg at jeg vil tape, at det ikke vil skje noe positivt. At jeg ikke skal stole på livet. Listen er uendelig over alt det jeg ikke ønsker som kan skje, om jeg våger.

Sønnen min ler av meg og sier; «Ja, men mamma, er det så farlig da. Det er ikke verdens undergang.» Det kjennes godt å lytte til en som ikke er  følelsesmessig engasjert. Det får meg til å reflektere og tenke over denne frykten som truer meg å lamme meg helt.

«Du må gjøre det som er riktig for deg.
Du må følge din egen veiledning
Du må lytte til din indre stemme.
Du må respektere dine egne behov.
Du må gå din egen vei. »
Dr Jeff Mullan

Det er det jeg må gjøre. Lytte til den indre stemmen min og våge å følge den. Egoet med alle sine formaninger kan ikke true meg tilbake til buret. Jeg vil være fri og våge å leve. Om jeg taper og blir satt litt tilbake, hva betyr vel det. Med øvelse vil vingene mine bli sterkere og klare selv de farligste stormer

Derfor tar jeg mot til meg og kaster meg ut i livet igjen. Live er magisk og jeg vet at det er på min side om jeg velger å stole på det.

Alt handler om tillit og tro på at de gode kreften som omgir meg er sterke nok tll å holde frykten og egoets nedlatenhet unna.

Om du har det slik noen ganger, er min oppfordring til deg. Ta mot til deg og lev det livet du kjenner er det du drømmer om å leve. Ikke hold deg selv tilbake på grunn av frykt for en ukjent fiende som forsøker å lamme deg. Den er bare en illusjon, det er egoet som prøver å beholde makten over deg. Velg med hjertet, velg magien, og la kjærligheten fylle deg. Da vil ikke frykten finne fotfeste og må gå sin vei.

Kom igjen. Vi kan gå sammen ut i det magiske livet. Kjærligheten vil vise oss veien.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Hva hver enkelt av oss tror på er opp til oss, men livet er umulig uten å tro på noe.»
Kentetsu Takamori

Det jeg tror på er alltid i bevegelse og påvirker tankene og følelsene mine. Og ikke minst hvordan jeg oppfører meg. Alt jeg ubevisst tror på påvirker meg også. For å klare å forstå dette må jeg blir mer bevisst på meg selv og hva som ligger bak det jeg hevder å tro. For meg handler det om å gi kjærlighet, skape en hensikt for livet og slik gi mening til livet jeg lever.

Jeg former identiteten min rundt det jeg føler er sant om meg. Noen ganger har jeg ikke engang klart for meg hva jeg tror på, fordi den er skjult og ubevisst. Synet på meg selv kan være vagt eller lidenskapelig, og bidrar til hvem jeg er. Det jeg tror danner identiteten min. For å forstå meg selv, må jeg se det jeg tror på i lys av hvor bevisst jeg er.

«Kjærligheten til hva du gjør, kombinert med din tro på hva du gjør, vil ikke bestemme din suksess. Det avgjørende er hvor hardt du vil jobbe og hvor dedikert du vil være for å oppnå det.»
Jeffrey Gitomer

Det er viktig å få disse skjulte holdningene eller sannhetene mine frem i lyset, fordi de ellers kan være feller som skaper unødvendige begrensninger og hindringer for å leve et godt liv.

Skjult tro er begrensende, gir negative oppfatninger  om meg selv og andre. Når jeg henter dem frem i lyset begynner de å oppløse seg og miste sin makt over meg. Kjerne troen som bekrefter hvem jeg er begynner å skinne gjennom og opplyse veien jeg går.

For meg har det vært mye som har begrenset meg fordi jeg trodde at jeg ikke kunne gjøre noe med det. Det var bare slik, tenkte jeg.

For eksempel at jeg måtte være perfekt i det jeg gjør. Før ville jeg aldri våget å legge ut en blogg eller et bilde fordi jeg ikke syntes at bloggen eller bildet var godt nok. Nå gjør jeg så godt jeg kan og det får holde. Budskapet som er viktig for meg å formidle, kommer frem selv om produktet kunne vært bedre. Det er jeg sikker på. Alt kan forbedres. Skulle jeg vente til alt var perfekt, ville jeg ikke fått gjort noe. Bildene som jeg har tatt i dag er langt bedre enn de jeg tok for få år tilbake og de jeg tar om like mange år vil forhåpentligvis være tilsvarende bedre. For å stagnere i min egen utvikling i noe som er viktig for meg, nekter jeg å akseptere. Derimot ser jeg tydelig at alt går i etapper med en kurve som nesten kan flate ut for så å skyte raskt oppover igjen. Til og med midlertidige tilbakeslag kan forekomme, men alltid fremover…

«Mennesket er skapt av sin tro. Som han tror, så er han.»
Johann Wolfgang von Goethe

Det er så lett å utsette. Jeg sier at tiden ikke er klar enda. I morgen eller neste år vil passe bedre. Er det alltid sant? Nei svært sjelden. Som regel lønner det seg å handle raskt. Selvsagt skal jeg tenke meg om og se handlingen jeg tenker å foreta meg fra ulike ståsted, men å utsette er kun destruktivt og ødeleggende.

«Utsettelse er en måte å leve i fortiden i stedet for i det nåværende tidspunkt.»
Debasish Mridha

Å gå etter raske løsninger kan være ganske fristende, men jeg er overbevist om at det ikke lønner seg i lengden. Det kan være å gå raskt ned i vekt eller finne raske løsninger på et eller annet spørsmål. Det er verdt å ta seg tid til å nyte reisen. I tillegg vil jeg som oftest slik finne frem til de beste løsningene og resultatene.

«Livet skal leves, ikke kontrolleres; og menneskeheten er vunnet ved å fortsette med å møte visse nederlag. »
Ralph Ellison

Det er umulig å styre og kontrollere livet. Livet har en tendens til å vri og vende når jeg minst ventet det. Planlegging fremover er bra, men å prøver å kontrollere det som er foran meg fører bare til frustrasjon. Derimot er jeg smart om jeg jobber hardt for å nå målene mine. Hell kommer til meg om jeg oppsøker det. Jeg må ut i livet og gjøre det beste jeg kan.

Hvor ofte har jeg ikke blitt sittende fast i fortiden. Fokuserer jeg på fortiden, oppholder jeg meg også der.  Å gå fremover handler om å anerkjenne fortiden, men forsiktig gi slipp på den usynlige tilknytningen til den og gå mot en bedre fremtid. Men alltid, alltid være tilstede her og nå. For det er her og nå livet leves og skapes.

Mange av spørsmålene jeg stiller meg er: «Hvorfor skjer dette med meg, hvorfor kan ikke jeg gjøre det, hvorfor er han bedre enn meg.» De fleste hvorfor spørsmålene får meg til å fokusere på fortiden og gir hjernen en grunn til å lete etter grunner til at jeg ikke kan gjøre noe. I stedet kan jeg spørre «hvordan» spørsmål, som er resultat orientert: «Hvordan kan jeg bli bedre på det, hvordan kan jeg bli det beste jeg kan være.»

«Å la i går påvirke i dag vil bare ødelegge spenningen av i morgen.»
Michelle Cruz

Lyve for meg selv er en dårlig aktivitet.  Ærlighet med meg selv og andre er nødvendig for å bevege meg fremover i livet. Det handler om å være så ærlig som mulig om hvem jeg er, hva jeg gjør og hvor jeg skal. Når jeg ikke har villet gå inn i dypet av meg selv skapte det bare overfladiskhet og manglende fremskritt. Jeg er avhengig av å kjenne meg selv både på det bevisste og det ubevisste planet for å velge rett retning for livet mitt.

Stakkars meg holdningen er svært så destruktiv. Den skaper negative energier og mennesker som trekker seg bort fra meg fordi de ikke orker høre på klaging og syting. Det er lett å bli fanget opp i å klage og glemme alt som er positivt rundt meg.  Jeg finner aldri rett retning for livet om jeg ikke kan endre holdning og se lyset i tunnelen. Det handler kun om fokus og bevissthet.

«Selv om det ikke føles som det, legger krisen oss foran og i sentrum av begjær, som er kraften til all makt.»
S. Kelley Harrell

Har du hatt bekjente og venner som suger livskraften ut av deg? De klager og stønner over alt og alle.  Livet er det mest urettferdige de vet om. Selvsagt kan du prøve å få dem på andre tanker, men lykkes du ikke så trekk deg mest mulig bort fra dem. Jeg vet at det kan være vanskelig, men for meg har det noen ganger vært nødvendig  å trekke meg unna, for å kunne bevare min egen glede over livet. Jeg vil alltid tenke at verden er et fantastisk sted, selv om noen mennesker gjør mye for å ødelegge dette inntrykket. Det handler om å ha fokus og bevare troen på det gode i hver enkelt, men samtidig innse at det finnes brudne kar i enhver leir.

Noget om at være
«Jeg er mig der er ham der er ham der er mig
og mit jeg det er mig ikke dig.
Hvis en anden var mig ku det godt være dig
der var mig hvis jeg ikke var mig.
Det er klart det er rart jeg gik hen i en fart
og blev ental i første person.
Det er trist for enhver som har fødselsbesvær
og går rundt og slet ikke er noen.

Der er noen der er noen som har glemt hvem de var
skønt de er hvad de var da de kom,
for de kom da de blev hvad de var og de var
hvad de blev, hvis man vender det om.
Men hvis nogen er ingen og ingen er den
som er ufødt og altså fortabt,
kan han ikke så godt kræve livet igen
da han hverken er til eller skabt.

Jeg er glad jeg er mig for hvis ingen var mig
var det slet ikke mig der var glad,
og hvis ingen var glad for at være som jeg
var det trist og jeg ved ikke hvad.
Men såfremt man blir født som en brik i et spil
og Vorherre tar fat på en leg
hvor han spør hvem man syns man bør være og vil,
er det klart jeg vil helst være mig.»
Halfdan Rasmussen

Å sprenge grensene mine og komme meg ut av komfortsonen er ikke lett, men avgjørende for fremskritt og nye muligheter i livet. Ikke nødvendigvis de store og grensesprengende skrittene, men litt etter litt flytte meg utenfor det som kjennes komfortabelt. Om jeg bare gjør det jeg føler meg komfortabel med vil jeg slutte å vokse, mentalt, emosjonelt og intellektuelt.

Å si: «Jeg kan ikke gjøre det» begrenser meg uendelig. Så snart jeg uttaler denne setningen vil hjernen min ta det som at jeg ikke kan gjøre det, og gi opp forsøket på å lete etter en løsning. Når jeg bytter ut «Jeg kan ikke» med «Jeg blir bedre …. «, vil hjernen min tilpasse seg og lete etter måter å hjelpe meg med å bli bedre på noe.

«Ikke la mentale blokkeringer kontrollere deg. Sett deg selv fri. Konfronter din frykt og snu den mentale blokkeringen om til byggesteiner.»
Roopleen

Når jeg sammenligner meg selv med andre vil jeg til slutt mislykkes. Det er erfaringsmessig langt bedre å arbeider på å overgå mine egne forventninger. Da vil jeg få det mye bedre og lykkes langt bedre i livet. Uansett er det lurt å konsentrere meg om en oppgave om gangen. Hvorfor, fordi hver oppgave trenger min fulle oppmerksomhet.

For å oppnå drømmene mine, må jeg våge å gå bort fra det trygge fellesskapet i en kjent gruppe og stå på egne ben. Det handler om å finne meg selv og bryte fri fra mengden, eller i det minste finne meg selv og bestemme om jeg ønsker å bryte fri fra mengden eller ikke.

«Aldri tillat noen å definere deg! Bare vær deg!»
Chrys Phillips

Hvor mye tid har jeg egentlig tilbrakt med meg selv og virkelig elsket det? Å være fornøyd med mitt egent selskap er en god indikator på at jeg har den rette balansen i livet, så lenge jeg ikke er alene hele dagen, hver dag.

«Jeg har mye glede i å være alene
men det er også en merkelig varm glede i å ikke være alene. »
Charles Bukowski

Det er bra å ønske meg noe for livet mitt,  men hvis jeg satser på at det jeg ønsker meg skal gå i oppfyllelse, kommer jeg ikke langt. Bedre å jobbe mot det jeg ønsker meg enn å bare ønske. Ingen, ingenting eller noe skylder meg en tjeneste i livet. Jeg må ta affære mot det jeg ønsker i livet, for det kommer ikke til å banke på døren min.

Det finnes alltid noen som sårer meg, fysisk, mentalt og følelsesmessig, men å skylde på dem for ikke å gå videre med livet vil hindre at jeg vokser, følelsesmessig og mentalt. Jeg må rett og slett godta at noen mennesker har såret meg, og gi slipp på dem.

«Utrolig forandring skjer i livet ditt når du bestemmer deg for å ta kontroll over hva du har makt over i stedet for å begjære kontroll over det du ikke har.»
Steve Maraboli

Det er ikke nødvendig å være misfornøyd med det jeg gjør. Noen ganger har jeg vært misfornøyd, ikke fordi jeg ikke kan gjøre det jeg vil, men fordi jeg ikke vet hva jeg ønsker. Derfor har det vært nødvendig for meg å bruke tid på å finne ut hva jeg virkelig, og lidenskapelig, ønsker å gjøre med livet mitt og begynne å ta små skritt for å komme dit. Jeg har god grunn til å være takknemlig, selv om det ofte kan synes lite å glede meg over. Å telle mine velsignelser daglig er en stor oppgave for å forbedre kvaliteten på livet.

«Et forsøk på å oppnå noe godt med makt er som et forsøk på å gi en mann med et bildegalleri for prisen av å kutte ut øynene hans.»
Ayn Rand

Om noen virkelig ønsker å være en del av livet mitt, vil de bli en del av det fordi de ønsker det. Jeg trenger ikke å tvinge noen, eller kaste bort energi på å prøve på det. Om det er meningen at de skal være en del av livet mitt, vil de komme inn i det når de er klar for det.

«Det er fem viktige ting for å leve et vellykket og oppfylt liv: aldri slutt å drømme, aldri slutt å tro, aldri gi opp, aldri slutt å prøve, og aldri slutt å lære.»
Roy Bennett

Det handler ofte om å ikke gi opp for tidlig. Om jeg feiler på noe, lærer jeg av det og prøver igjen. Mislykkes jeg igjen, lærer jeg litt mer og prøver igjen. Om jeg mislykkes igjen, lærer jeg litt mer ……………

Livet er risikabelt, og jeg har klart meg så langt. Når jeg risikerer mer i livet, vil belønningen jeg kan oppnå, langt oppveie tanken på aldri å ha risikert i det hele tatt.

«Nei. Ikke gi opp håpet ennå. Det er den siste du skal gjøre. Når du har mistet håpet, har du mistet alt. Og når du tror alt er tapt, når alt er sårt og trist, er det alltid håp. »
Pittacus Lore

Det finnes ingen som ikke har gjort feil. Å tilgi meg selv for feilene jeg gjør og slik frigjøre emosjonell energi for det som betyr noe er nødvendig for å leve et sunt liv. Det handler om å nyte de små tingene i livet. Om noen år er det nettopp det som før syntes lite og bagatellmessig som kan bety alt.

«Ta en spasertur gjennom hagen til tilgivelse og plukk en blomst om tilgivelse for alt du noensinne har gjort. Når du kommer til den tiden som er nå, gjør en fullstendig og total tilgivelse for hele livet og smil til buketten i hendene dine fordi den er virkelig vakker.»
Stephen Richards

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Hvis du tar ansvar for deg selv, vil du utvikle en hunger etter å oppnå drømmene dine.»
Les Brown

Vet du at vi er ganske like, du og jeg?

Uansett hvem du er, hvor du bor, hvilken utdanning du har, hvordan du lever, enten du lykkes eller strever med det du har satt deg fore, har vi noe til felles.

Vi ønsker å bli en bedre utgave av oss selv. Ikke fordi det er noe galt med oss, men fordi vi ønsker å leve på en bedre måte enn den vi har klart hittil. Vi ønsker rett og slett å leve bedre liv.

Stemmer det ikke? I så fall er du en av de få som lever ditt livs drøm, med et liv fullt av magi og spennende muligheter. Muligheter som du griper med begge hender.

Så enkelt det høres ut, men likevel så utrolig vanskelig.

Både du og jeg ønsker å leve et godt og glederikt liv.  Det triste er at vi ofte ikke forstår, våger eller tar oss tid til å gjøre det som kunne ha endret livet vårt fra noe middelmådig til noe utenom det vanlige. Det lille ekstra som handler om å skape magi i hverdagen.

Hvor ofte har jeg ikke spurt meg selv. Hvorfor, hvorfor skjer det så mye negativt  i livet mitt? Samtidig tviler jeg på at jeg kan gjøre noe med det. Det er rett og slett min skjebne i livet, eller ….

Det blir det, om jeg ikke gjør noe med alt det jeg ikke vil ha i livet mitt. Jeg må være villig til å se med nye øyne på mulighetene rundt meg. Ja, for muligheter finnes alltid. Det handler om innstilling og tro på at jeg kan endre meg. Det tristeste jeg vet er når jeg hører noen si at de ikke kan forandre seg, at de er for gamle til endring, eller en annen unnskyldning for å forbli der de er med all sin elendighet og ulykkelighet.

Når jeg tenker slik tar jeg ikke hensyn til den skapende kraften som jeg er i besittelse av. Akkurat den samme kraften som du også har.

Alt forandret seg den dagen jeg  sluttet å drømme om alt jeg skulle ønske jeg hadde i livet mitt. Jeg  sluttet med å utsette, jeg sluttet med å si at det ikke var noe for meg, at jeg ikke ville få  det til, fordi jeg ikke hadde det i meg.

Jeg våget å åpne opp for den indre styrken min og lytte til sannheten som hjertet mitt så lenge hadde forsøkt å si meg.

Jeg rett og slett spurte meg selv hva jeg trenger å endre for  å leve det livet jeg virkelig, virkelig ønsker?

Det er å  leve for en grunn … Ingen andre kan leve mitt liv, og ingen andre kan utrette akkurat det jeg kan utrette. Livet blir bare bedre når jeg velger å skape det jeg ønsker å få ut av det. Det er helt og holdent opp til meg å gjøre noe med det. Og for ditt liv er det avhengig kun av dine beslutninger, det du velger for deg…..

Det trenger ikke alltid være noe stort. Kanskje bare noe lite. Det viktige er å gjøre det og gjøre det godt. Det handler om å ikke gi oss før vi får det til.  Slik vil vi begynne å bygge selvtillit, selvinnsikt, og tillit.

«Å velge å være positiv og ha en takknemlig holdning kommer til å avgjøre hvordan du kommer til leve livet ditt.»
Joel Osteen

Ofte vet vi ikke hva vi er i stand til før vi prøver. Heller ikke andre vet det. Derfor må vi ikke la manglende tro og negativitet fra andre få dra oss ned. Uansett hva noen sier eller gjør, går livet videre. Vi kan motstå det, bekjempe det, velte oss i det, eller vi kan heve oss over det og  ikke la noe få stå i veien for drømmene våre.

Ikke tillate eller godta at noen trekker oss ned. Vi er sterkere enn vi tror.  Vi har en utrolig kraft til disposisjon. Bruker vi den kommer vi stadig nærmere der vi drømmer om å være.

Det er en enorm kapasitet for endring i oss, hvis vi ønsker det. Uansett er det bare  jeg for meg, og du for deg, som kan få til det vi ønsker og la våre drømmer bli levende.

For meg kjennes det godt  å tenke  at det er opp til meg hvordan livet mitt skal arte seg. Det inspirerer, gir meg energi og en masse nye ideer.

Sinnet vårt kan være vår største fiende eller vår beste venn. Det er stedet hvor all tvil og frykt lever. Vi må bli herre over det vi tenker, ellers vil de styre oss.

Min erfaring er at alt endrer seg til det bedre når tankene mine endres til det bedre. For det vi tenker bestemmer hvordan fremtiden skal være.  Når vi mentalt snakker med bekymring om fremtiden vil disse bekymringene styre handlingene våre.  Når vi snakker  ut fra takknemlighet og hjertets stemme, vil fremtiden garantert bli helt annerledes.

«Hvordan blir man en sommerfugl? Du må ønske å fly så mye at du er villig til å gi opp å være larve. »
Trina Paulus

Det er sant at vi ikke alltid vil ha positive tanker, vi vil ikke alltid være trygge, vi vil ikke alltid leve i tro. Men tanker om tillit, positivitet og tro kan være vårt hovedfokus.

Ingen andre tenker som deg. Du er den som tenker, du er den som velger. Slik er det i ditt liv. I mitt liv er det jeg som tenker og velger.

Det som er sikkert er at vi alltid vil ha de samme erfaringene, de samme tilbakeslagene og skuffelsene, leve på samme sted, ha samme slags karriere om vi ikke endrer oss.

Vi må rett og slett finne ut hva som er viktig for vårt liv. Det er fordi resultatene er bestemt av den vi  er i ferd med å bli. Når vi vet det,  kan vi ikke la noe eller noen komme i veien.

«Du må ta en beslutning om at du kommer til å gå videre. Det vil ikke skje automatisk. Du blir nødt til å reise deg og si:» Jeg bryr meg ikke om hvor vanskelig dette er. Jeg bryr meg ikke om hvor skuffet jeg er. Jeg har ikke tenkt å la dette ta det beste av meg. Jeg går videre med livet mitt. «»
Joel Osteen

Klager, drama og unnskyldninger kan ikke og vil ikke få oss dit vi  ønsker å være. Å finne   unnskyldninger for vegringen vår, fordi vi er redde for at vi ikke er klar for utfordringen fører ingen steder hen.

Det er lett å være mot noe. Det er lett å se på det andre gjør med hell og si «det fungerer ikke for meg». Det er lett å finne bevis som støtte vårt syn på hvorfor vi ikke er fornøyde, hvorfor kjærligheten er vanskelig å finne, hvorfor vi ikke er skapt for kjærlighet, hvorfor pengene synes å flyte i feil retning, osv.

Å være mot noe vil ikke få det til å forsvinne. Det vil ikke være slutten på det. Når sant skal sies, å være mot noe er å snu fokuset mot noe vi ikke ønsker.

«Å velge å være positiv og ha en takknemlig holdning kommer til å avgjøre hvordan du kommer til leve livet ditt.»
Joel Osteen

Mange av oss bruker ubevisst vår tro mot oss selv. Har vi pengeproblemer?  Se på våre oppfatninger om penger. Har vi problemer med helse eller kjærlighet? Se nøye på det vi tror. Det er det som holder oss tilbake.

Det er nødvendig å finne frem til det vi kan være for, i stedet for mot. Prøve ut Mor Teresas holdning. Hun ville ikke marsjere mot krig, men ville marsjere for fred.

Vi trenger å åpne oss opp, bare for de påvirkningene som er positive, oppløftende, inspirerende og oppmuntrende. Og stenge av for de som ikke er det. Ideene som dominerende tankene våre er de som tilskynder  handling. Det er derfor det er så viktig å fokusere på ideer som vi ønsker å materialisere.

 «Uansett hva du har opplevd i livet ditt er det hugget i stein. Men i dag-i dette øyeblikket har du makt til å gjøre overgangen fra der du er til dit du ønsker å være. Du er aldri fastlåst … du har alltid et valg. Du må bare gi deg selv tillatelse til å vokse, å elske, å trives.»
David Jr.

Vi må rett og slett stoppe å fokusere på begrensninger, og se muligheter i stedet. Slutte å fokusere på hva som gikk galt, og i stedet se hvordan vi vokste på det som skjedde. Ikke la oss lure av vanskeligheter og problemer. De har alle løsninger i seg.

«Ingenting er så pinlig som å se noen gjøre noe som du sa ikke kunne gjøres.»
Sam Ewing

Alt eksisterer allerede som en mulighet. Vår jobb er å utvikle og lede oppmerksomheten bort fra tanker som skader, mot de som hjelper.

Vi trenger på ingen måte slå oss til ro med et liv som er mindre enn det vi ønsker oss. Vi vil aldri finne lykke og suksess om vi fortsetter å tenke som alltid før. Vi slår oss ikke til ro med et liv som er langt, langt under det vi fortjener.

«Ingen kan gi deg klokere råd enn deg selv.»
Marcus Tullius Cicero

Hvorfor ikke elske oss selv nok til å slutte å hindre sjansene for suksess. Vår oppmerksomhet er en mektig kraft som påvirker alle aspekter av livet vårt, og det er den viktigste årsaken til suksess eller fiasko.

Alle fortjener et virkelig godt liv, og vi, og bare vi kan bestemme hvordan vi vil leve det.  Du bestemmer for deg og jeg for meg. Om det ikke fungerer slik vi  gjerne vil at det skal, har vi alltid makt til å endre det.

Jeg sier ikke at livet vil bli lett. Jeg sier ikke at det vil bli fritt for skuffelser, sykdom eller andre vonde opplevelser og tilbakeslag. Det er ikke alt vi kan endre på. Men uansett hva som skjer i og rundt oss, kan vi velge hvordan vi ser på livet og det som hender. Tar vi det som nyttig lærdom eller urettferdige slag i trynet.

Velger vi den positive veien, der vi fokuserer på kjærlighetskraften, vil vi alltid finne en vei. Kanskje ikke den vi aller helst drømte om, men en som gir oss et godt liv, fullt av magi med et rikt indre liv. For det er alltid vårt indre liv, hvordan vi kan vokse i kjærlighet og visdom som avgjør hvordan livet vårt skal arte seg.

Det indre livet er speilet som viser oss hvem vi er og hva vi trenger å fokusere mer på. For meg har dette gjort livet mitt til en magisk reise. Hver motgang viser meg noe i meg som kan utvikles og forbedres. Derfor takker jeg for både medgang og motgang. Det er alt sammen en del av reisen min mot å bli den beste utgaven av meg selv.

«En fornyelse, faktisk en komplett forandring av livet ditt, kan komme gjennom oppmerksomhet til dine sanser. Sansene er guidene som tar deg dypt inn i den indre verden av hjertet ditt. De største filosofer innrømme at all kunnskap i stor grad kommer gjennom sansene. Følelsen er våre broer til verden. Menneskelig hud er porøs; verden strømmer gjennom deg. Sansene er store porer som slipper verden inn. Gjennom å tilpasse deg til visdommen fra sansene dine, vil du aldri bli en eksil i ditt eget liv, en outsider som har gått seg vill i en ytre åndelig sted som viljen og intellektet ditt har konstruert.»
John O’Donohue

Så fortvil ikke om livet kjennes som en uendelig lang jammerdal. Du har valget. Velg den positive vinklingen. Motet og kraften til å velge denne veien, vil komme straks du åpner deg for de positive livgivende kreftene som finnes inne i deg. Gi ikke opp om du ikke lykkes første, andre eller selv den tiende gangen. Det kan ta tid å endre tankerekker som har vært ditt reisefølge i årevis.

Fokuser på kjærlighet både til deg selv og andre, og livet ditt vil gradvis bli lettere. Da vil du også oppdage takknemlighetens store vidunderlige magi og hvilken sjelefred den gir.

«Det er ingen som lever, som ikke kan gjøre mer enn han tror at han kan.»
Henry Ford

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Velg godt, velg ofte, min venn. Tenk deg forskjellen.
Ukjent

Valget er et av de mektigste kreftene som finnes.

I  boken Alkymisten av Paulo Coelho, møter den unge gjeteren Santiago en gammel mann på torget . Santiago leter etter en skatt , men vet ikke hvordan han skal finne den.
Den gamle mannen innleder en samtale med ham : «Hvor mange sauer har du?»  «Nok», svarer Santiago .
«Da har vi et problem. Jeg kan ikke hjelpe hvis du tror at du har nok sauer.»

Det er et stort paradoks i livet vårt at vi ofte sier at vi har nok.  Vi leter etter noe bedre, men samtidig klarer vi ikke å gi slipp på det vi har.  Vi drømmer om store seire og opplevelser, men våger ikke ta skrittet ut i det ukjente. Derfor slår vi oss til ro med at vi har nok. Vi har så vi klarer oss. La gå med at livet vi lever er kjedelig og grått uten bortgjemte skatter. Vi er redd for å miste det vi har og kjenne på smerte og lidelse om vi kaster oss ut i noe som vi kanskje ikke mestrer.

Vi er omgitt av sannheter, og fordi vi er redd for det ukjente aksepterer vi disse sannhetene som de eneste rette. Vi avviser de nye og spennende impulsene som blir tilbudt oss. Hvis vi bare kunne innrømme at vi ikke har alt, og at vi ikke er slik som vi kunne ha vært! At vi går glipp av spenningen og magien ved å leve. Kanskje vi alle står overfor et svært alvorlig problem, nemlig at selv om vi har mulighet til å hjelpe hverandre, er sannheten at noen mennesker ikke lar seg bli hjulpet. Hvorfor er det slik? Fordi de hevdet at de har nok.

De vet alt, de har rett og de føler seg komfortable med livene sine. I alle fall er det det de hevder. Nesten alle av oss er «litt»sånn : Vi har mange ting, men få ambisjoner. Vi våger ikke  ….. Vi har mange ideer allerede sortert ut, og vi ønsker ikke å forandre på hvordan vi har valgt å leve. Livene våre er allerede organisert, og vi trenger ikke at noen prøver å gjøre endringer for oss. Vi gjør nok, praktiserer nestekjærlighet og skjøtter ansvaret som er lagt på oss.

Noe av det som gjør livet så vanskelig er den måten vi beskytter oss selv fra lidelse – fra vår egen og hverandres. Fordi vi ikke ønsker å legge vår lidelse, nederlag og frykt på andre. Vi er også redde for at dersom vi åpner  hjertene våre for langt, vil vi også måtte møte andres lidelse og nederlag.

Alle har vi noe i bagasjen som vi skjuler for andre. Vi kan møte mennesker som er smilende og har det fantastisk, fører nære og varme samtaler, mens de på innsiden kjenner en smerte og dyp frykt.  Men de har lært  seg hvordan å maskere det for andre. De er redde for at andre bare vil ha deres lykke.  Derfor sier de klart og tydelig at de har nok allerede, og unnlater å vise seg frem som den de er med sine vonde og smertefulle sider.

Jeg innser at dersom jeg skal være i stand til å forholde meg til å se andres skjønnhet, må jeg også være i stand til å erkjenne min egen skjønnhet. På en lignende måte, dersom jeg skal kunne være tilgjengelig for andres lidelse, må jeg være i stand til å erkjenne min egen lidelse og være i stand til å forstå  hva lidelse er, slik at jeg kan gjenkjenne den i andre.

Gurdjief, den russiske filosofen, sa at det er ingenting som kan oppnås uten lidelse i livet. Men samtidig, dersom jeg vil fortsette fremover, må jeg ofre lidelse. Det er en dobbel bunn i dette utsagnet. Jeg må ha lidd fordi lidelsene er hva som lutrer meg, og utdyper medfølelsen min for andre og åpner dørene inn til sjela mi.  Lidelse fører meg nærmere mysteriet. Men dersom jeg holder på lidelsen og strekker meg etter den og liksom velter meg i den, eller klamre meg til den, stopper fremgangen min.

Jeg vet at jeg til tider har veltet meg i lidelsen og ikke kommet et skritt videre med livet mitt. Har du gjort det samme?

Jeg oppfatter lidelsen slik at jeg  ikke inviterer den inn i livet mitt, men når den kommer, jobber jeg med den og omformer den til en kraft som fører meg fremover. Slik vil jeg kunne finne nye muligheter og magiske opplevelser gjemt i det som synes så tøft og vanskelig. Jeg har ikke lenger nok.

Jeg tenker meg hvor mange valg jeg har i livet mitt hver eneste dag.

Valg i seg selv er ikke flyktige. Imidlertid er aktivering av valg det, om jeg ikke våger å handle på mulighetene.

Når jeg velger, utfører jeg en handling . Enten en positiv bevegelse mot å være en bedre meg  eller å forbedre mine nåværende omstendigheter, eller bare komme videre med livet i stedet for å utsette det.

Hver eneste dag har jeg mange, mange valgmuligheter. Her er noen av de gode valgene som du og jeg har til vår disposisjon … :

Velg å gjøre noe i stedet for ingenting hver dag. Det er altfor lett å sitte inaktiv, bli aktiv i stedet. Tenk. Gjør. Nyt fordelene.

Velg positivitet heller enn negativitet. Positive mennesker får noe til å skje og trekker inn positiv energi … De er tenkende sjeler.

Velg selskap av energifremkallere, heller enn energirøvere. Finn dine energifremkaller!

Velg å gå fremover i stedet for å gå tilbake. Komfortsonen er god og behagelig. Hvis den fungerer og skaper magi i livet ditt, så hold deg til den. Om den har fanget deg, så velg å gå ut og oppleve noe annerledes … noe bedre?

Velg fantasien i stedet for tvilen. Tvil holder deg tilbake. Å forestille deg å være utenfor din nåværende sfære av tanker, driver deg fremover …. bare heng på!

Velg trening snarere enn passivitet … dette gjelder for kropp og sinn. Hold kropp og sinn aktiv for å få de beste resultatene.

Velg å være deg selv, ikke noen andres «skygge». Uttrykk hvem du virkelig er ment å være. Velg.

Velg å si ja til muligheter og ikke bare se problemer. » Altfor vanskelig» er en ofte brukt unnskyldning . Når du velger å søke muligheter, blir livet litt enklere.

Velg mål og retning i livet ditt. Vær med  i spillet. Gå med strømmen bare hvis den kommer i din retning. Ingen «plan», ingen resultater.

Velg å si nei til distraksjoner, og si ja til fokus og oppmuntring.

Velg å forstå at livet ikke har noen manual. Det har kapitler som ennå ikke er skrevet. Du er historiefortelleren  og skriver ditt neste kapittel akkurat nå. Hvorfor ikke gjøre det til en bestselger!

Velg å smile heller enn å fnyse. Velg å le i stedet for «å gråte».

Velg å være sterk i stedet for å gi etter for den «enkle måten».

Velg å stå opp for deg selv i stedet for å bli satt på plass.

Jeg har fortsatt mange valg å ta. Heldigvis for det. Valg som jeg tok for en tid tilbake har vist seg å ikke føre frem til de skattene som jeg søkte. Lenge lot jeg som at jeg ikke trengte dem. Jeg var som Santiago i Paulo Coelho sin historie. Jeg klarte ikke å gi slipp på alt jeg hadde. Jeg tillot ikke de som var i min nærhet å ta avgjørelser for seg selv .  Jeg tenkte at jeg hadde nok. Et annet valg var utenkelig.

Det er svært viktig når familiemedlemmer roter til sine liv med narkotika, alkohol eller annen destruktive atferd. Alltid «å redde» dem og ikke gi dem muligheten til å oppleve konsekvensene av sine handlinger vil lamme dem følelsesmessig.  De vil ikke lære de lærdommene som kan berike livet de lever.

Mange foreldre kveler veksten mot selvstendighet og selvhjulpenhet for sine voksne barn. Å gi slipp kan bety å forlate sønnen din i fengsel og ikke betale kausjon. Å gi slipp kan bety å kreve at din voksne datter kjøper sin egen mat og klær. Å gi slipp kan bety å kreve leie fra dine arbeidende voksne barn som bor i hjemme. Å gi slipp kan bety at du må si: «Det er tid for deg, min voksne sønn eller datter, å leve på egen hånd.»

Å gi slipp er noe av det vanskeligste jeg vet. Jeg tror ikke at det bare er meg som trenger å gi slipp. Kanskje du også trenger å gi slipp på noe i ditt liv?

Jeg har så store planer og drømmer for livet mitt. Også  drømmer om fellesskap med et annet menneske. Noen ganger ønsker jeg at situasjoner skal ende opp på en bestemt måte … og få andre til å handle som jeg ønsker at de skal.

Men det gjør de ikke. Mennesker og liv finner sin egen vei.

Noen ganger er det ikke veien inn i hjertet mitt, inn i aktiviteter eller inn i livet mitt.

Jeg leter fortsatt etter skatten min. Selv om jeg enda ikke har funnet den, er jeg litt nærmere fordi jeg klarer å se at jeg ikke har «nok». Jeg klarer å se valgmulighetene mine og jeg klarer å gi slipp …… litt mer for hver dag som går.

Når jeg klarer å gi slipp kan alt skje. Livet viser seg med nye valg og gjemte skatter hvor jeg enn velger å gå i tillit og tro på at jeg vil nå frem dit jeg er ment å være en dag ….

Til deg som jeg kjenner, men likevel ikke kjenner ….

Å gi slipp og ha tillit til livet er hardt, men hver gang jeg leser dette fantastiske diktet, minner jeg meg selv på at  jeg  vil gi litt mer slipp enn i går …. Jeg har det foran meg, og jeg leser det så ofte jeg kan.

«Å gi slipp krever kjærlighet.   

Å » gi slipp » betyr ikke å slutte å bry meg,
det betyr at jeg ikke kan gi slipp for noen andre.

Å «gi slipp» er ikke å stenge meg selv ute,
det er erkjennelsen av at jeg ikke kan kontrollere en annen.

Å «gi slipp» er ikke å aktivisere,
men  å tillate å lære av naturlige konsekvenser.

Å » gi slipp» er å innrømme maktesløshet,
hvilket betyr at resultatet ikke er i mine hender.

Å «gi slipp» er ikke å forsøke å endre eller skylde på en annen,
det er å få mest mulig ut av meg selv .

Å «gi slipp» er ikke å ta vare på,
men å bry seg om.

Å «gi slipp» er ikke å fikse,
men å være støttende.

Å «gi slipp» er ikke å dømme,
men å tillate en annen for å være et menneske.

Å «gi slipp» er ikke å være i midten, å arrangere resultatene,
men å tillate andre å påvirke sin egen skjebne,

Å «gi slipp» er ikke å være beskyttende,
men å tillate en annen å møte virkeligheten.

Å «gi slipp» er ikke å fornekte,
men å akseptere.

Å «gi slipp» er ikke å mase , skjelle , eller krangle,
men å søke ut egne svakheter og å korrigere dem.

Å «gi slipp» er ikke å justere alt etter mine ønsker,
men å ta hver dag som den kommer og å verne om meg selv i det.

Å «gi slipp» er ikke å kritisere og styre andre,
men å prøve å bli den jeg drømmer om at jeg kan være.

Å «gi slipp» er ikke å angre på fortiden,
men å vokse og leve for fremtiden.

Å «gi slipp» er å frykte mindre og elske mer.

Robert Paul Gilles

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

«Ingen kan fortelle, når to mennesker går tett sammen, hvilken ubevisst kommunikasjon ett hjerte kan ha med et annet.

Robert Barr

«Og hver dag vil verden dra deg i hånden og rope:» Dette er viktig! Og dette er viktig! Og dette er viktig! Du trenger å bekymre deg for dette! Og dette! Og dette! «Og hver dag er det opp til deg å ta hånden din tilbake, legge den på hjertet og si:» Nei. Dette er det som er viktig.»

Ian Thomas

Dette sitatet fanger vår utilfredshet, når vi lar livet trekke oss i alle retninger, unntatt den vi ønsker. Det er viktig å finne tid til å være med oss ​​selv, så vi kan forstå hvem vi egentlig er. Det er når vi kjenner vårt sanne selv, at vi finner den dypeste kilden til lykke og forståelse. Vi vil også lettere skape meningsfulle forbindelser med mennesker og oppdage vår sanne hensikt når vi tilbringer tid med oss ​​selv.

Er du komfortabel med denne ideen om å være mindre distrahert for å forstå deg selv bedre? Jeg vet at det er vanskelig og det er hvorfor mange ikke prøver. Mange er motvillige til å gjøre jobben fordi de leter etter en rask løsning på problemene sine. De ser til andre for at de skal fortelle dem hva de skal gjøre og lede dem i riktig retning.

«Hvor det er stor kjærlighet, er det stor harmoni i tankegang.»
Wayne Gerard Trotman

Ingen kan gjøre det for oss, fordi det krever å ta reisen inn i oss selv for å få kontakt med vårt hjerte og sinn. Still deg spørsmål som: Hva skjer i livet mitt fra et følelsesmessig perspektiv? Hva er mine utfordringer akkurat nå? Hva ønsker jeg å forbedre? Hva vil jeg ha ut av livet? Når du finner svarene på disse spørsmålene, kan du begynne å gå i riktig retning mot dine håp, drømmer og høyeste ambisjoner. Ved å gjøre det, vil livet møte deg med en forpliktelse overfor det som er i hjertet og sinnet ditt.

«For å forstå hjertet og sinnet til et menneske, se ikke på det han allerede har oppnådd, men på det han streber etter.»

Kahlil Gibran

Leste en fasinerende tekst om at forståelse er grunnalget for kjærlighet. Her er det jeg fikk med meg av innholdet. Tror opprinnelsen stammer fra en buddhistisk tekst.

Forståelse er selve grunnlaget for kjærlighet. Hvis forståelse ikke er der, uansett hvor hardt du prøver, kan du ikke elske. Hvis du sier, «Jeg må prøve å elske deg,» er dette tull. Du må forstå, og ved å gjøre det, vil du elske. Uten forståelse er kjærlighet ikke mulig. Hvis en mann og en kvinne ikke forstår hverandre, kan de ikke elske hverandre. Hvis en forelder og et barn ikke forstår hverandre, vil de få hverandre til å lide. Så forståelse er nøkkelen som låser opp døra til å elske.

Forståelse er prosessen med å se dypt. Du er ikke den eneste som lider. Andre lider også. I det øyeblikket du ser lidelsene i andre, slutter du å anklage dem, og du ender lidelsen i deg selv samtidig. Hvis du lider, og hvis du tror at din lidelse er skapt av menneskene rundt deg, må du se igjen. Det meste av din lidelse kommer fra mangelen på forståelse av deg selv og andre.

Hvis du berører lidelse dypt i deg selv og i en annen, oppstår forståelse. Når forståelse oppstår, vil også kjærlighet og aksept oppstå, og de vil bringe lidelsene til en slutt.

«Ditt arbeid er å oppdage din verden, og deretter med hele ditt hjerte gi deg selv til den.»
 
Buddha

Kjærligheten er evig. En gjensidig kjærlighet som bygget på forståelse og respekt vil fortsette å vokse. Den vil ikke visne eller dø.  Nyt den. Du vil oppdage at det faller deg lett, og gir deg magiske og varme øyblikk, langt bedre enn noen drøm du har hatt.

«Verden er full av magiske ting som tålmodig venter på at våre sanser skal vokse seg skarpere.»

W. B Yeat

Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden/

Jeg er kjærlighet
«Jeg er den milde brisen som danser over alle dønningene.
Jeg er hver eneste regndråpe som fyller de levende brønner.
Du tror jeg er langt unna, men jeg er i ditt hjerte.
Jeg er alltid der ved siden av deg; ingenting kan holde oss fra hverandre.
Det er ingen grunn til å leve i frykt; det er ingenting å være bekymret over.
Det er på tide å leve utenfor skyggene; tid til å leve uten anger.
Hver kveld omfavner jeg deg; Jeg er der for å fange dine tårer.
Jeg er kjærligheten som vil trøste deg i alle dine gjenværende år.»
Robert Clancy

«En jeg elsket ga meg en boks full av mørke. Det tok meg år å forstå, at dette også var en gave.»
Mary Oliver

Vi kan ikke nyte soloppfyllingene uten å forholde oss til de tunge regnskyene. Livet er en blanding av både godt og vondt.

Selv om du tilsynelatende har alt du trenger for et godt liv, vet jeg at du gjennomgår uutholdelige perioder. Du lurer på hvorfor livet kan være så grusomt, hardt og umulig. Og du opplever en følelse av apati.

Jeg kan høre at du tenker: «Hvorfor meg? Hva har jeg gjort for å fortjene dette?»

Uansett hva du går gjennom, uansett hvor vanskelig, trist, urettferdig eller turbulent du opplever livet, har utallige andre følt den samme dybden av fortvilelse. De føler på en tilsvarende fortvilelse. Du er ikke alene om å oppleve livets mørke side.

«Et legeme som ikke er påvirket av noen krefter, er i ro eller beveger seg rettlinjet med konstant hastighet, kommer til å forbli i denne tilstanden med mindre det utsettes for eksterne påvirkninger.»
Newtons 1. lov

Denne loven kan på mange måter overføres til deg og hvordan du håndterer dine utfordringer. Hver gang du forandrer deg, foregår det en slags eksistensiell bevegelse som ofte involverer mange eksterne faktorer. Forandringer kan være ubehagelige eller krevende nettopp fordi du kastes ut av det som er nå. Ofte opplever du at forandringen er så emosjonelt utfordrende at du heller vil forbli uberørt eller likegyldig, fordi det krever langt mindre av deg.

Du anvender Newtons lov hver eneste dag. Den eksterne kraften kan komme i forskjellige former. Egne tanker, hjelp utenfra eller observasjon av andres handling og håndtering av sine hverdager, kan få deg til å forandre retning. Eller du forblir i ro, fordi du ikke møter noen ytre påvirkninger eller du lar være å handle på slike påvirkninger.

Det er ikke lett å forandre retning, og det er ikke lett å komme deg ut av et negativt tankesett. Du må rett og slett våge å bevege deg i nye retninger for å slippe ut av den ubehagelig e sinnstilstanden. Dersom du på grunn av vonde erfaringer, er livredd for forandring, blir dette en ekstra vanskelig oppgave.

«Mennesker som dypest sett tilstreber stillstand og uvirksomhet, noe man psykologisk sett kan kalle en slags apati, vil som regel oppleve mye angst og gradvis ende i depresjon fordi man febrilsk forøker å holde emosjonelle svingninger og forandringer fra livet. På sett og vis er det nettopp emosjonelle svigninger og forandringer som gir fornemmelsen av å leve. Stillstand og apati er derimot en slags psykologisk resignasjon og en unngåelse av selve livet. De menneskene som frykter for mange følelsesmessige utslag i livet, havner lett i depresjon, og deretter vil de ofte rammes av en slags “psykologisk refleks” som forsøker å beholde denne tilstanden, selv om depresjon og angst er høyst utilfredsstillende for individet. »

Sondre Risholm Liverød

Jeg tenker at du opplever et snev av apati. Det er en tilstand som gjør at du trekker deg bort fra livet og alt som kan gjøre deg godt.

«Definisjon på apati:

Apati er mangel på synlige følelser, motivasjon eller entusiasme. Apati er i psykologisk terminologi et begrep brukt på likegyldighet, der en person er passiv eller likegyldig til aspekter knyttet til følelser, det sosiale eller det sjelelige livet.»

Apati stammer nesten alltid fra frykten som sier: «Hvis jeg prøver en gang til, kan jeg mislykkes, så jeg vil ikke prøve.» I utgangspunktet er apati ikke noe annet en en gjetning om hvordan fremtiden vil bli. Og denne gjetningen er alltid negativ.

Det jeg vil legge til er at når du blir apatisk, antar du at ingenting vil forandre seg. Men det vil endrer seg.

Den gamle greske filosofen, Heraklitus sier med hensyn til forandring, at livet er som en elv. Den har topper og bølgedaler, groper og virvler, akkurat slik naturen strømmer fremover.

Hvert øyeblikk i livet er forskjellig fra det siste. Det endrer seg alltid … mye som en elv hvor du aldri går i nøyaktig samme vann.

På samme måten som en elv, er enhver situasjon i livet bare et øyeblikk. Det kan føles som om ingenting vil endre seg for deg, men det vil skje endringer. Det er opp til deg om de skal bli positive.

«Tankesett er alt.»

I utgangspunktet er å overvinne apati et skifte i tankegangen. En tankegang som tar over styringen, gir besluttsomhet og vilje til å trekke deg ut av en statisk tilstand.

Selv om ingenting kjennes bra, vil å forbli der du er bare lede deg ned i et dypt mørkt hull som kalles depresjon.

For å overvinne apati må du endre noe.

Endring skjer bare når du handler og tror endring er mulig. Handling (eller enda bedre, å være i bevegelse) hjelper deg til å fortsette å gå fremover.

Denne bevegelsen er i siste instans det som løfter deg opp og hjelper deg i ditt mål om å overvinne apatien du føler.

Sinne er ikke motsatt av glede. Det er heller ikke tristhet. Mennesker som lever liv fulle av glede, kan også oppleve negative følelser. Imidlertid er det fraværet av følelser som blokkerer gleden. Dessverre har du tillatt deg å leve i denne tilstanden en god stund nå.

Du kan riste av deg følelser med setninger som «det er hva det er». Du sprer vitser om din egen utilstrekkelighet når følelsene dine blir såret. Problemet med dette er at emosjonell apati til slutt blir normen. Det blokkerer de negative følelsene dine som kan være vanskelige å håndtere, men det gjør deg heller ikke i stand til virkelig å føle noe positivt.

Hvis du føler deg elendig, har lyst til å flykte eller ignorere det som skjer, kan dette være måten du håndterer stress, sinne eller tristhet på. Disse metodene er ikke veldig nyttige. I stedet for å fornekte eller flykte, er nøkkelen til å komme deg igjennom til et bedre sted å være, å anerkjenne og oppleve.

Det er her mindfulness kan være godt for deg. I utgangspunktet er det en type meditasjon. Men i stedet for å visualisere noe som du vil skal skje eller forestille deg at du er på et avslappet og rolig sted, fokuserer du på øyeblikket. Dette betyr å vurdere nøyaktig hva du tenker og føler uten å dømme det.

Denne teknikken er så god at den har vist seg å forårsake fysiske endringer i hjernen, som gjør at du bedre kan kontrollere følelsene dine.

Det er mange måter å øve mindfulness på. I utgangspunktet finner du tid og sted for å meditere, fokusere på pusten din og slappe av.

Dette er hvor livet ditt endres. Når du mediterer, fokuser på hvordan du føler deg fysisk og følelsesmessig. Du vil være oppmerksom på hjertefrekvensen, temperaturen på rommet og tankene i hodet ditt. Med andre ord vil du være tilstede og klar.

En annen måte å øve mindfulness på kan være «oppmerksomhet i handling». Dette kan være litt vanskeligere fordi det betyr å implementere oppmerksomhet i tider når negative følelser er sterkest. For eksempel, hvis en venn sier noe som sårer deg.

Det kan være vanskelig i det øyeblikket å leve mindfult. Tross alt er det mye lettere å riste av deg smerte og sorg ved å si eller tenke på noe avvisende, enn det er å være i øyeblikket og å oppleve det. Husk, ved å bruke mindfulnessteknikker og oppleve de negative følelsene, kan du overvinne dem og kontrollere dem lettere.

Å overvinne apati krever mer enn bare viljestyrke. Det er vanskelig å finne motivasjon til å frigjøre deg fra alt som er bak denne følelsen. Det kan være frykt, sinne, mangel på emosjonell støtte, eller til og med en sykdom, for å nevne noe.

Når du faller ned i avgrunnen av apati, endrer verden seg helt for deg. Det første som skjer er at du ikke lenger kan finne nok energi til å komme seg ut av situasjonen. Det er umulig å ha nok energi til å være positiv og finne motivasjon til å leve et meningsfylt liv. Saken er, at det er det du trenger å gjøre for å få tilbake gleden og håpet.

Å være oppmerksom på følelsene dine er ikke nok. Apati er sterkt forbundet med depresjon, men det er også andre faktorer du må vurdere. For eksempel bruker sinnet apati som en måte å takle høyt angstnivå på. Tenk på at en strømledning som blir overbelastet, slår seg av. Slik unngår den brann. Dårlig ernæring og mangel på energi kan også være årsaker. Så, å være oppmerksom på følelsene og den fysiske tilstanden din, vil gjøre det lettere for deg å identifisere kildene til apatien du opplever.

Når du har anerkjent årsaken, kan du lage en plan for å håndtere problemene du har identifisert.

Sørg for at planen din inneholder forskjellige måter og muligheter for å gjøre deg glad. Mennesker som er glade, venter ikke på at noe godt skal skje med dem, de søker det ut.

Prøv nye ting, lag planer. Prøv å gjøre noe du aldri har gjort før.

Implementering av dette kan være like enkelt som å forfølge nye (eller gamle) hobbyer, være klar over og delta i hendelser rundt deg og å bekjempe trang til å avslå invitasjoner. Ikke alt du prøver, vil være etter din smak, men med en positiv holdning finner du noe du virkelig liker.

Husk at sannsynligheten for at du har muligheter til å ha gledelige opplevelser i stor grad avhenger av relasjonene dine med andre mennesker.

De som har mange positive relasjoner pleier å være lykkeligere, uansett hva som skjer i livet. De er også mer motstandsdyktige når de opplever noe negativt.

Videre er det mye enklere å engasjere deg i samfunnet, utvikle hobbyer, og holde fast i planen din for å eliminere apati, når du har venner rundt deg.

Vennskap og romantiske forhold er definitivt viktig. Bare vær oppmerksom på at de ikke er dine eneste muligheter for å koble deg til andre mennesker.

Å bare eksistere fører til apati. Som nevnt ovenfor fører apati til at du lukker deg for alle følelser.

«Måten å unngå å bare eksistere er å erstatte eksistens med aktivt å leve. «

Ta en titt på de virkelig glade menneskene rundt deg. Hvis du spør dem hvordan de tilbringer tiden, vil du oppdage at de gjør veldig lite som innebærer å være «passive».

Her er et godt spørsmål å stille deg selv. Hva gjorde du i går?

Hvis du ærlig ikke kan huske hva du gjorde eller at det var ubetydelig, kan det være på tide å evaluere dine handlinger. Det er ikke mye glede å finne i å ikke gjøre noe glederikt. Hvis du ikke kan huske hva du gjorde eller det var ubetydelig, kan du ikke ha gjort mye som var minneverdig.

Du har et potensial til å leve et glederikt liv. Hvis du tenker på det, har mennesker med store funksjonshemminger, mennesker som har overlevd grusomheter, selv de som står overfor terminale diagnoser, funnet måter å leve aktive og lykkelige liv.

Leonard Cohen sa en gang:

«Vi opplever alltid glede eller tristhet. Men det er mange mennesker som har stengt av for mulighetene for å vinne. Det er tider i livet når vi må stenge av for å omgruppere. »

Hans ord gir mye mening, så lenge du ikke glemmer de tre siste ordene, «for å omgruppere». Er du i stand til å gjøre det, vil du ikke kjempe med følelsesmessig apati. Dette krever selvbevissthet, en vilje til å handle på det du lærer om deg selv, og en vilje til å forfølge lykke.

«Skyggene ligger under mangel på motivasjon og tretthet.»

Noe du absolutt trenger å legge igjen er å føle deg skyldbetynger for at du har det slik du har det. Du har det ikke «dårlig» fordi du vil ha det slik. Du bør unngå å se inaktivitet og mangel på interesse som karakterfeil. Dette er ikke nyttig i det hele tatt og det er heller ikke sant.

«En utmattet løper tar en pause med hendene på knærne. «

Så hvorfor skjer det med deg?

Du har ikke selvtilllit lenger. Det kan skje av flere grunner, men noen ganger slutter du å tro at du er god nok til å oppnå noe som er positivt. Du føler ikke at du kan oppnå suksess eller være nyttig i de daglige gjøremålene lenger. Dette er en ødeleggende måte å føle på. Derfør tenker du at du likegodt kan trekke deg tilbake inn i din egen verden bak lukkede gardiner.

Du har ikke emosjonell støtte. I noen tilfeller er det fordi menneskene rundt deg ikke er følelsesmessig tilgjengelige. Det er fordi du er omgitt av kulde og mangel på interesse. Uansett kan dette lett føre til apati og mangel på motivasjon.

 Frykt: Frykt for fiasko, frykt for å prøve, og frykt for å gjenta de samme feilene igjen og igjen. Frykt for å forlate komfortsonen, angst for å endre vaner, bekymre deg for nye, det ukjente … Dette kan raskt kan undergrave all energi og viljestyrke.

Du trenger støtte for å overvinne apati. Du må føle at de som støtter deg virkelig forstår og aldri prøver å trykke deg ned. Dessverre kan mangel på lyst, entusiasme og motivasjon bli verre hvis alt du hører er kritikk og forakt.

Ofte tror du at alt du trenger å gjøre for å være mer motivert, er å «forandre» tenkningen din. Men regelen om at du må ha positive tanker om å leve et positivt liv, er ikke alltid 100% sant.

William James sa for lenge siden at tanker ikke alltid fører til handlinger. Når det gjelder motivasjon, går handlinger og følelser alltid hånd og hånd.

Hjernen, tankene og kroppen din må jobbe sammen for at du skal få det du trenger. Slik finner du den indre energien for hente tilbake gleden og livet ditt igjen.

Du må du finne ut hva som virkelig står bak den apatiske stemningen.

Deretter kan du legge inn en overgangsperiode. Du har bare en jobb i denne perioden: løse problemer. Tenk på måter å håndtere misnøye, frykt og skuffelse.

Gradvis foreta endringer. Begynn med å gjøre små endringer i rutinene dine. Senere, når du har gjort mindre endringer, kan du ta på seg noen større. Dette er de som virkelig vil gi deg glede. Det er de som vil hjelpe deg med å oppnå alt du vil ha ut av livet.

Fokus på konkrete mål. Fokuser på noe du kan oppnå i ditt daglige liv, noe som gir deg glede.

Forvis apatien din. Når du har lagt nye rutiner og erobret dine daglige mål, må du lære å utfordre dette invalidiserende humøret. Når du merker at disse negative følelsene kommer opp, prøv å finne et alternativ. For eksempel tenk på noe nytt, noe som motiverer deg. Dette er den beste måten å få dem til å forsvinne.

Å overvinne apati er ikke lett, men det er heller ikke umulig. Likevel kan du ikke glemme at apati er som lurende skygger som alltid vil prøve å rote til livet ditt. Når den gjør det, må du være forberedt. Vær klar til å skyve den bort og luft ut alle dine emosjonelle rom med nye tanker og prosjekter.

Sist men ikke minst for å komme deg gjennom tøffe tider må du prøve å ha en positiv holdning og forandre perspektiv. Et av de beste rådene om hvordan du skal dyrke frem holdningsendringer, er å være takknemlig.

Det kan virke umulig å være takknemlig for noe når du går gjennom fortvilelse, men det er alltid noe å være takknemlig for. Alltid!

Tenk på det du har, i stedet for det du har mistet. Tenk på:
•Snart er det vår og solen titter frem.
• Du har ly og luft å puste i.
• Du kan nyte en dampende kopp te.
• En varm hilsen fra en venn.

Det er alltid noe å være takknemlig for.

Det er ingen enkle svar, for med vår eksistens kommer lidelse, en lidelse som ikke penger, status, berømmelse eller popularitet kan hjelpe deg med å flykte fra.

Det eneste du kan gjøre er å hvile i det faktum at du kan ta kontroll over hvordan du reagerer på det som er vondt og vanskelig.

Godta og bli dratt med flo og fjære av livet. Også det som hender deg akkurat nå skal passere, og før du vet ordet av det, har du kommet velberget gjennom den store og mektige bølgen. Så vil du ri høyt inn i den neste.

«Når alt ser ut til å gå mot deg, husk at flyet tar av mot vinden, ikke med den.»
Henry Ford

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Dø for kjærlighet
«Riv ut hjertet mitt før jeg snur meg unna.
Riv ut øynene mine før jeg lukker dem til deg.
Drep meg før jeg vanærer tilnærmingen din.

Over kanten, endelig.
Falle ned i en avgrunn av kjærlighet.
Ingen håp om retur.

Lyset i mørket er lysere enn tusen soler.
Bare stien av dåren gir noen mening.
Knekk meg. Jeg kan ikke knekkes.

Matt Licata & Jeff Foster

Livet handler om hvordan jeg ser på det og hvilket perspektiv jeg tar.

Vi dør inne i oss når vi stilner vår måte å uttrykke oss på. Vi dør inne i oss når vi lar frykt for hva andre mener få holde det vi vet tilbake. Vi dør inne i oss når vi skammer oss over og unngår våre følelser. Vi dør inne i oss når vi velger en vei som ikke er vår vei å gå. Vi dør inne i oss når vi glemmer vår storhet, den vi var da vi ble født. Det er trist når vi velger å tråkke på oss selv. Det er langt bedre å leve sant, og heller leve uten alt annet.

Ved en tilfeldighet kom jeg over noen synspunkter som den katolske kirke kaller de syv «dødssyndene».  De viser til holdninger og krefter som ofte styrer livet vårt om vi ikke er oppmerksomme. De kan skape mye vondt rundt oss, om vi slipper dem løs.  For meg ble det spennende å finne ut hva de betyr og hvorfor akkurat disse syv blir regnet som dødssynder. Det finnes også  syv «dyder» som kan lede meg bort fra disse «dødssyndene».

Det  er egenskaper og følelser som vi alle kjenner på, og som det er viktig å ha et bevisst forhold til. For meg handler det ikke om religion, men om tilstander som alle kan kjenne seg igjen i.

«La oss alltid møte hverandre med smil, for smilet er begynnelsen på kjærlighet.»

Mor Teresa

Etter å ha gjennomgått disse «dødssyndene» og «dydene» vi trenger for å overvinne dem, finner jeg det vanskelig å komme unna kjærligheten. For meg er kjærligheten så stor at den overgår alt annet. Kjærligheten overvinner alt, tror alt og håper alt, tåler alt ….  Så størst av alt er kjærligheten. Tenker jeg slik, blir det mulig å unngå alle disse syndene, fordi kjærligheten ser på alt og alle gjennom milde og varme øyne. Da faller det vonde og vanskelige bort, og igjen står et fellesskap, fylt av nærhet, forståelse, toleranse og frihet, nemlig av kjærlighet.

«Når du elsker noen, elsker du dem ikke hele tiden, på akkurat samme måte, fra øyeblikk til øyeblikk. Det er en umulighet. Det er enda en løgn å late som. Og likevel er dette akkurat hva de fleste av oss krever. Vi har så liten tro på flo og fjære av livet, av kjærlighet, av relasjoner. Vi hopper på flyten av tidevannet og motstår i terror dens fjære. Vi er redd den aldri vil gå tilbake. Vi insisterer på bestandighet, på varighet, på kontinuitet; når den eneste kontinuitet som er mulig, i livet som i kjærlighet, er i vekst, i flyt – i frihet

Leo Buscaglia

Om du vil kan du lese om  «dødssyndene» og «dydene» her:

Jeg har stilt meg to spørsmål ved hver «dødssynd»

Hva trenger jeg for å bli kurert fra denne negative holdningen eller handlingen?

Hva er det viktig  for meg å ha fokus på?

Husk  når du leser dette, at kjærligheten overvinner alt, selv  de verste synder.

«Det er gått i arv i mange gamle og muntlige tekster; at uansett styrken til menneskets våpen, er det bare en tings om er kraftig nok til å beseire dem alle … Kraften i kjærlighet. «

Imania Margria

• Grådighet

«Den som ikke er tilfreds med det han har, vil ikke være tilfreds med hva han ønsker å ha.

Sokrates

Grådighet er å overgi oss til det ekstreme, som mat, rus, eller drikke.
Grådighet er behovet for materielle verdier eller materiell rikdom. Hvis dette behovet er udekket, kan en som er grådig ty til hamstring,  tyveri, ran, eller skaffe seg materielle goder ved hjelp av lureri, vold, bedrag, eller manipulasjon. Grådige mennesker er vanligvis  lette å bestikke.

Vi tar alt vi kan, fordi det får oss til å føle oss større eller sterkere eller bedre enn….

Det er så lett å glemme at vi alle har egenskaper i oss som får oss til å skinne, briljant og klart, og vi trenger derfor ikke å søke  dominans over andre eller ta mer enn vår rettmessige andel. Bare skinne, med vårt klare rene lys og resten vil komme av seg selv. Solen er alltid full av livgivende varme og lys.  Likevel tror vi så ofte at andre er bedre og har mer enn det vi har. Det er nok for alle om vi er villige til å dele med hverandre.

Vi må være villige til å finne frem til vår egen sannhet og integritet. Det betyr å følge vår egen veiledning og vår egen sannhet. Vi må holde oss for gode til å overta andres ideer og tanker som blir presentert for oss om hvordan alt er,  slik det er ment å være, eller måten det er blitt til på.  Ikke kjøpe ideer som forteller oss at noe utenfor oss vil gjøre oss til noe mer enn vi er. Vi må finne frem til vår egen sannhet. Den finnes inne i oss om vi er villig til å se etter den.

Vi snakker om forbindelsen til det å være mottakelig, tilknytning til naturen, omsorg, og å stole på at alt vil bli gitt oss av det vi trenger, når og hvis det er nødvendig. VI har en følelse av overflod og komfort, vel vitende om at vi har nok, og med en følelse av å ha kommet frem og at vi er omgitt av støttende venner / familie. Styrke kommer fra våre erfaringer. Vi prøver oss selv gjennom det vi går igjennom og vet at  vi alltid blir tatt vare på.

Det som betyr mest er å gjenoppdage vår egen strålende indre sol, og å følge den til vår skjebne. Det vil være forskjellig for hver enkelt av oss, og vi trenger ikke å stjele andres solskinn. Fordi vi ikke ser solen i vårt indre, trenger vi ikke stjele det andre har. Vi trenger å være så opptatt med det vi allerede har, at alt annet blir ubetydelig.

Dyden som frir oss fra grådighet er raushet og gavmildhet. Vilje til å gi både tanker og handlinger.

«Du gir, men litt når du gir av dine eiendeler. Det er når du gir av deg selv at du virkelig gir.

Kahlil Gibran

• Lyst – begjær

«Ikke ødelegg det du har ved å begjære hva du ikke har; Husk at det du nå har en gang var blant de tingene du bare håpet på.

Epikur

Lyst er et umettelig behov for sex eller noe av seksuell karakter. Dette inkluderer tanker, ønsker og handlinger.

Det er en forvrengning  om å ta over makten og besittelsen, spesielt over andre. Lyst er en forvrengning av begjær, fordi det forvrenger instinktet av å ville oppleve noe, til å ville  besitte noe. Vi tror kanskje at vi mangler det i oss, og at å eie det, vil gi oss den samme gleden og egenskapen. Det gjør vi ved å invadere grenser, bruker andre for vår egen tilfredsstillelse og tapper energi av andre for å tilfredsstille våre egne behov. Noen forvrengninger av behov er feilaktig normalisert for å forklare fortsatt forvrengning. Tenk over hva de kan være i ditt liv?

Det er viktig å fokusere på å ta vare på våre egne behov, og pleie kroppen vi er i. Vi er ofte lært opp til å sette våre egne behov til side for å ta vare på andre. I stedet for å være en kjærlig handling, gjør det oss og alle som  er involvert svake. Ved å se på våre egne behov først, føler vi ikke lenger behov for å ta energi eller livskraft fra en annen.

Bevissthet om våre egne behov, vår egen negative selvfølelse, vår egen smerte vil gjøre oss i stand til å slippe taket i  egenskapene, representert ved det vi begjærer. Vår feighet i møte  med det vi begjærer, er grunnen til at vi ikke klarer det. Ved å møte smerten, lytte til selvfølelsen og vurdere våre egne behov, vil vi  finne i oss det vi trodde vi ville finne gjennom å innta den andre.

Dyden som frir oss fra lyst er måteholdenhet, mot og dristighet. Ved å omfavne moralsk sunnhet og oppnå renhet i tankene gjennom utdanning og forbedring. vil vi skape et rent og vakkert indre fundert på å gi av oss selv, den vi er.

«Visdom kommer gjennom lidelse.
Sliter, med våre minner om smerte,
Drypper inn i våre hjerter når vi prøver å sove,
Så menn mot sin vilje
Lær dere å praktisere måtehold.
Fortjeneste kommer til oss fra gudene.

Aiskhylos

• Latskap

«Så unngå å bruke ordet» veldig «fordi det er lat. En mann er ikke så veldig sliten, han er oppbrukt. Ikke bruk veldig trist, bruk gretten. Språket ble oppfunnet for en grunn, gutter – å beile til kvinner – og, i den tilstreben, vil latskap ikke gjøre seg. Det vil heller ikke gjøre seg i dine skrifter.

N.H. Kleinbaum

Latskap finnes også i betydningen av tristhet, depresjon, eller manglende evne til å føle glede.  De som har mistet eller mangler kjærlighet, faller vanligvis  inn i en dyp tilstand av latskap.

Vi har glemt å gå vår egen vei som tillitsfull, klok, uvitende om farer og potensielle fallgruver. I stedet har vi gått oss vill i frykt og  uvilje til å ta risiko, og å lære å sjonglere, balansere god og dårlig, lett og vanskelig. Alt dette har blitt satt til side til fordel for sikkerhet. En sikkerhet som vi har lært å definere som at den ikke eksisterer! Det finnes ikke i det vi eier, eller gjør eller lagrer.

Latskap har mer fokus på ideen om åndelig latskap og mindre på fysisk latskap. . Vi har gjort oss avhengige av en ekstern  kraft som vi tror har autoritet. Det betyr også at latskap er en form for stagnasjon, å forbli på ett sted, å holde seg tilbake fysisk, mentalt og åndelig.

Sannhet og integritet trengs. Det gir behov for å holde oss til vår egen sannhet, og stå sterkt i integriteten til det vi tror på.

Tillit er nøkkelen og å stole på oss selv. Å stole på at når vi går ut på eventyr blir vi ivaretatt.

Dyden som frir oss fra latskap er flid. En nidkjær og forsiktig natur i  handlinger og i arbeid. Avgjørende er arbeidsmoral, å planlegge tidsbruk  og overvåke  våre egne aktiviteter for å gardere oss mot latskap.

«Hvis det noen gang er i morgen når vi ikke er sammen … det er noe du alltid må huske. Du er modigere enn du tror, sterkere enn du synes, og smartere enn du tror. Men det viktigste er, selv om vi er fra hverandre … Jeg vil alltid være med deg.»

A.A. Milne

• Fråtseri

«Hennes kjøp omtrent ødela hennes feriebudsjett, men hva annet er en ferie for, om ikke for fråtseri og tankeløse ekstravaganser?

Candace Schuler

Det er ikke behov for fråtsing når vi vet at vi alltid vil være tilgjengelig for nok. Det betyr at fråtsing er en forvrengning eller dysfunksjon av sikkerhet / usikkerhet. Det er en overveldende frykt for at dette kan være vårt siste måltid / lønning / osv, og at vi må sluke det i vår fortvilelse for å fylle noen behov i oss selv. Tenk på hvor ofte vi overdriver, overspiser, overkjøper osv.

Det vi trenger for å bli leget fra fråtseri, er ideen om at vi vil gå tom for …. noe. I stedet fokuserer vi på overflod av alt som eksisterer, og vet at alle våre behov blir oppfylt.

Vi baserer våre erfaringer på  tidligere generasjoner, tidligere erfaringer og alt vi husker er frykten forbundet med mangel, ikke den kjærligheten som kommer fra tillit.  Vi trenger å bli minnet om å ha fokus på overfloden som eksisterer, uansett hvor vanskelig det kan virke, og ikke plassere fokus på hva som synes å mangle.

Dyden som frir oss fra fråtseri er avholdenhet og konstant mindfulness av andres og ens egne omgivelser. Det er viktig å praktisere selvkontroll, avholdenhet, og moderasjon.

«Det er sagt om Sokrates, at han var i stand til både å avstå fra, og å nyte, de tingene som mange er for svake til å avstå fra, og ikke nyte uten å overdrive. Men for å være sterk nok til både å bære den ene og å være edru i den andre, er merket til en mann som har en perfekt og uovervinnelig sjel.

Marcus Aurelius

• Sinne

«Jeg er veldig komfortabel med konflikt, det være seg av det juridiske eller dødelig slaget. Min far var en mellommann, en bro maker. Jeg er en grav maker.

J.R. Ward

Her er det snakk om ekstremt sinne, raseri, hat, eller et behov for hevn. Personer som lider av sinneproblemstillinger, vil ofte ty til å ta loven i egne hender dersom de føler rettssystemet har sviktet dem. Når de mater behovet for sinne, kan de selv ty til fysisk mishandling av seg selv eller andre. Sinne er vanligvis et behov for å gjøre skade på andre. Dante beskrev sinne som «Kjærlighet til rettferdighet pervertert til hevn og til tross», ifølge Wikipedia.

Ikke skyt budbringeren! Det kan være at vi baserer vår egen lykke på noe som eksisterer utenfor oss selv. Det er viktig å ikke tufte vår emosjonelle standard på  noe som er utenfor oss selv, slik at andres lykke eller talenter gir oss sinne. Å klandre andre stammer fra en uvilje mot å se på vår egen smerte eller antatte svakheter, og finne andre til å ta ansvar for hvordan vi føler.

I ikke å akseptere oss selv i helheten, dvs. følelsen av at vi er uakseptable hvis vi har feil, og derfor  gjemmer våre feil for alle rundt oss, begynner vi å undertrykke alle slags negativiteter som kan gi sinne. Tristhet begraver vi fordi vi ser oss selv som feil, spesielt sammenlignet med … Og vi kan bli bitre på vår egen underlegenhet og selvtillit. Selvhat kan uttrykkes som sinne. Det er vanskelig å føle en slik negativitet rettet mot oss selv, så vi ser oss om etter syndebukker, for å lette noe av vår egen smerte.

Vi ser alle, i enhver situasjon som et speil som reflekterer noe for oss som vi ønsker å bli anerkjent for. Uansett hvor stygg, hvor hatsk vi føler det er, godta det og send det kjærlighet. Vi trenger å arbeide for et mer balansert syn på oss selv, og være så medfølende med oss selv som vi er med andre.

Dyden som frir oss fra sinne er tålmodighet, toleranse og utholdenhet gjennom moderasjon. Å løse konflikter fredelig, i motsetning til å ty til vold. Evnen til å tilgi, å vise barmhjertighet mot de som gjør urett.

«Elvene vet dette: det er ingen hast. Vi skal komme dit en dag.

A.A. Milne

• Misunnelse

«Misunnelse er som å drikke gift og vente på at den andre personen skal dø.

Carrie Fisher

Misunnelse er behovet for å ha mer eller være bedre enn andre. Behovet for å få varene av andre. Ønske hva andre har for oss selv. Mange ganger, kan noen med et ekstremt misunnelsesbehov bli kikkere, for å mate behovet for å se hva andre har som de kan være misunnelige på.

Konkurranse avler misunnelse. Tilfredshet kommer fra virkelig å fargelegge vår egen reise som er det eneste målet på suksess som vi trenger. Vi setter pris på luksus, men enda mer pris på prestasjoner. Vi trenger å bli minnet på  dyder som tillit, etikk og kjærlighet. Det fører oss tilbake til pave Gregor den store som foreslo at alle synder egentlig er en divergens fra kjærlighet. Det er viktig å ikke gå i en felle, et melodrama eller offerstatus. Misunnelse kan gi følelser av hvorfor meg? Eller andre offerlignende atferder.

Å finne vår egen sang, den som gjør at vårt hjerte synger! Danse i takt med vår egen tromme. Alle klisjeene passe her. Det er veldig viktig at vi er dirigenter for egne orkestre, forfatterne av egne sanger, og utøvere av egne komposisjoner. Våre unike stemmer er nødvendige i verden, og hvis vi alle var opptatt med å utføre vår egen musikk, ville livet være en symfoni i stedet for en kakofoni.

Dyden som frir oss fra misunnelse er vennlighet, veldedighet, medfølelse, vennskap og sympati uten fordommer for egen vinning.

«Vær snill, for alle du møter kjemper en hardere kamp.

Platon

• Stolthet – hovmod

«En stolt mann ser alltid ned på ting og mennesker; og, selvfølgelig, så lenge du ser ned, kan du ikke se noe som er over deg

C.S. Lewis

Stolthet kan  bety et behov for offentlig aksept i alle handlinger. Stolthet kan være et behov for å være viktigere enn andre. De som lider med stolthetsproblemer, er  vanligvis ikke klare for å gi  komplementer til andre, men i stedet fiske etter komplementer for seg selv. De finner måter å være bedre enn de rundt seg, og vanligvis har en slik historie å fortelle om seg selv. Stolthet er sagt å være den opprinnelige og mest dødelige av de syv synder.

Å være stolt over prestasjoner og å ha overvunnet og lært av kamper, og i mellomtiden forstått at andre også har utfordringer, er å gi verdighet til å løse  problemene på vår egen måte og bruke den tiden vi trenger. Vi trenger å være bevisst og klar over våre egne positive egenskaper og  svakheter. Stolthet  kan bli forvrengt av konkurranseenergi som driver to personer til å overspille sin egen styrke i behovet for å utkonkurrere andre. Ved å flytte behovet for konkurranse og bevege oss mot et mer samarbeidende paradigme, til sunn selvtillit, kan aksept erstatte stolthet eller selvforherligelse.

Feiring av våre styrker og talenter er ikke farlig hvis det gjøres med en holdning av takknemlighet for overfloden i livet vårt. Så hvorfor ikke feire at vi har hatt  muligheter til å lykkes eller mislykkes, å feire at vi har lært så mye gjennom livet, og å feire de strålende prestasjonene og suksessene til andre. Feire andre sjeler som har hjulpet oss på reisen som essensielle for oss. Vi trenger å være sammen med våre  medreisende. Jo mer vi skinner som individer, jo sterkere vil  vi skinne som en helhet.

«Dette er de få måtene vi kan øve ydmykhet:

Å snakke så lite som mulig om ens selvbilde.
Å passe sine egne saker.
Ikke å ønske å håndtere andres saker.
Å unngå nysgjerrighet.
Å akseptere motsetninger og korrigeringer muntert.
Å overse andres feil.
Å godta fornærmelser og skader.
Å godta å bli forbigått, glemt og mislikt.
Å være snill og blid selv under provokasjon.
Aldri å holde på sin verdighet.
Å alltid velge det vanskeligste.»

Mor Teresa

Dyden som frir oss fra stolthet og hovmod er ydmykhet,modest oppførsel, uselviskhet og gi  respekt. Å gi kreditt der kreditt er fortjent, ikke urettferdig fremheve vårt eget selvbilde.

«Vår primære hensikt i dette livet er å hjelpe andre. Og hvis du ikke kan hjelpe dem, i hvert fall ikke skad dem.

Dalai Lama XIV

«Tross alt, er feil gjort. Det er umulig å stoppe og kan ikke endres. Vi har bare nåtiden og fremtiden hvorpå vi kan bevege oss fremover.»

Leo Buscaglia

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Vårkveld i mars

«Rør ikke ved mitt hjerte i dag.
Våren har gjort det alt.

Bølger av gammelt nederlag
kysser det, hardt og salt.

Bølger av nederlag og savn

Si ikke noe. Nevn ikke navn.
Våren har nettopp gjort det.

Noe har våknet. Det svir av seg selv,
verre enn sult og tørst.

Rør ikke ved mitt hjerte i kveld.
Våren har vært her først.»
Inger Hagerup.

Det er en herlig tid vi går i møte. Våren rasler med sin innkomst. Ja noen dager kjenner jeg dens milde klare pust i nakken. Andre dager gjør vinteren alt den kan for ikke å miste grepet over dagen. Natten har den enda oftest i sin hule hånd.

Jeg gleder meg over alle de små vårtegnene. Snøen som smelter i skråningene. Terrassen som er tom for snø. Alle de små spirene som langsomt strekker seg mot lyset. Slik er det med hjertet mitt også. Det åpner seg og tar inn alle inntrykkene av vårens magiske tilsynekomst. Mens det åpner seg, kjenner jeg en blanding av forventning, smerte og lengsel. Men mest av alt glede. Slik er det helt sikkert også for knoppene når de presser seg gjennom jordens mørke, og våger seg ut i livet etter en lang og mørk vinterdvale.

Knoppene drives av en trang like stor som livet. Ja de eier livet selv. Uten denne urkraften ville ikke våren tilsynekomst gitt oss slik glede, forventning og håp. Et håp om sommer, som med sin varme trøster, og lindrer både smerte og savn. Den som med sin frodige fargeprakt, og duft omslynger meg med varm glede og kjærlighet. Men uten våren vil jeg aldri oppleve sommerens sødme, eller høstens vakre fullbyrdelse.

Våren er håpets og forventningens tid. Den minner meg om det som har vært. Den gir meg løfter om fremtidige gleder. Den lar meg nyte  de stadig varmere solstrålene og åpner det forfrosne hjertet mitt med sin milde omfavnelse. Den drar meg frem i lyset og smelter isen fra nesten glemte sår.

Jeg blir minnet på et av de vakreste diktene jeg vet om. Det er dette:

«Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulle all vår heta längtan
bindas i det frusna bitterbleka?
Höljet var ju knoppen hela vintern.
Vad är det för nytt, som tär och spränger?
ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont för det som växer
och det som stänger.

Ja nog är det svårt när droppar faller.
Skälvande av ängslan tungt de hänger,
klamrar sig vid kvisten, sväller, glider-
tyngden drar dem neråt, hur de klänger.
Svårt att vara oviss, rädd och delad,
svårt att känna djupet dra och kalla,
ändå sitta kvar och bara darra –
svårt att vilja stanna
och vilja falla.

Då, när det är värst och inget hjälper,
Brister som i jubel trädets knoppar.
Då, när ingen rädsla längre håller,
faller i ett glitter kvistens droppar
glömmer att de skrämdes av det nya
glömmer att de ängslades för färden –
känner en sekund sin största trygghet,
vilar i den tillit
som skapar världen.»
Karin Boye

Har du det også slik? Våren slipper nesten glemte følelser frem i dagen. Den feier inn i de mest bortgjemte krokene og slipper lyset til. Lyset som åpenbarer både noe jeg så gjerne vil skjule, men også noe jeg har forlagt og glemt at jeg eier. Er det ikke magisk? Hjertet mitt fylles med forventning. Til hva vet jeg ikke. Når jeg kjenner etter, er det bare livet som viser meg hva som bor i meg og vil ut. Det er en lengsel og et håp om at drømmer vil bli virkelighet, at hjertet ditt åpner seg og slippe meg inn. Er det ikke magisk å leve i forventning om at noe er i ferd med å skje? Noe større enn oss alle. Det er kjærlighetskraftens magiske omfavnelse.

Ønsker deg en magisk vår. Nyt den.

Besøk siden min på FB, Synna sverden.

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Hvis du ikke kan tro på mirakler, så tro på deg selv. Når du vil ha noe sterkt nok, la ddin indre drivkraft dytte deg videre for å få det til å skje. Noen ganger vil du løpe inn i murvegger som er satt der for å teste deg. Finn en vei rundt dem og vær fokusert på drømmen din. Der det er vilje er det en vei.»
Isabel Lopez

Denne bloggen skrev jeg for flere år siden. I dag trenger jeg å dele den igjen, både for min egen del og kanskje også for din …..

Har du noensinne gitt opp rett før du krysset målstreken?

Når jeg tenker etter har jeg gjort det opp til flere ganger. Ikke i viktige saker, men jeg kunne ha fullført om jeg satte inn litt vilje og krefter. Men jeg gjorde det ikke. Hva er det undrer jeg som har vært årsaken til disse tilbaketrekningene i siste liten. Rett før mållinjen? Heldigvis skjer det skjelden nå, men før, da……..

«Lytt, puster du bare litt, og kaller det et liv?»
Mary Oliver

Det handler ikke om noe annet enn min egen frykt for livet, og at jeg ikke er god nok eller fortjener alt det vil gi meg. Det er så mye enklere å trekke meg tilbake og fortelle meg selv at det ikke var for meg. Jeg må nøye meg med det nest beste, eller det andre ikke vil ha.

Da trenger jeg sjekke pusten min for å være sikker på at jeg lever. Det er når jeg forsøker alt jeg kan å gjøre meg mindre enn jeg er, fordi jeg er redd for at noen skal legge merke til meg. Da tror jeg at jeg er tryggest. For noe tull. Det er jo akkurat når jeg glemmer å puste at livet er på det farligste. Det burde jeg vite, men likefullt glemmer jeg det litt for ofte.

Det er selvfølgelig når jeg er på mitt mest sårbare at  jeg  puster så stille og overfladisk som mulig. Tenk om noen skulle komme til å høre meg?

Men livet er ikke et tryggt sted uten utfordringer, uventede situasjoner eller smertefulle opplevelser. Det kan være ganske utfordrende til tider. Da trenger jeg å ta dype åndedrag slik at jeg kan stå støtt som den jeg er. Tenk hva jeg går glipp av når jeg gjemmer meg for alt livet så raust gir meg, all den livreddende skjønnheten og gleden som omgir meg. Om jeg bare hadde våget å strekke meg etter det.

«Vi er helt alene
Unike uttrykk av livet
Aldri gjentatte bølger av bevissthetens hav
Intim med vår egen førstehånds erfaring
Når vi avviser vår ensomhet
Når vi vender oss bort fra vårt unike perspektiv
Føler vi oss ensomme
Selv i en folkemengde
Selv på en fest
Selv når vi er omgitt av en milliard bølger eller flere
Men når vi omfavner vår ensomhet
Når vi verner nærhet av vår egen pust
Føler vi oss ikke lenger ensom
Eller isolert, frakoblet, adskilt
For vi husker vår oseaniske natur
Vårt udelte nærvær
Jeg er hva du er
Du er hva jeg er
Og det er kjærlighet
Og det er uforklarlig nærhet
Selv på avstand
Og så vi er alene, sammen
Sammen, alene
Bølger av samme havet
Vi beveger oss  som ett
Man kan være den mest ensomme
Men det kan også være
det mest befriende»
Jeff Foster

Derfor puster jeg dypt, et langt pust ut før jeg trekker pusten inn med ny frisk og livgivende luft. Slik åpner jeg opp mot det magiske livet jeg har fått.

Og så endrer alt seg, i meg og rundt meg. Livet kjennes magisk og vidunderlig igjen.

Hvorfor endrer det seg? Det er fordi jeg våger å stole på hjertets stemme,  og er villig til å endre og justere meg etter det jeg hører.  Da kommer gleden og kjærligheten tilbake til livet mitt umiddelbart.For litt siden hadde jeg noen timer der jeg syntes alt var galt. Jeg tvilte på meg selv og alt jeg står for. For å være ærlig kjente jeg meg både ensom og som en taper. Jeg spiste det ene kjekset etter det andre og syntes at det kunne jeg i alle fall unne meg når alt annet var mot meg.

Du kjenner sikkert til følelsen. Stakkars, stakkars meg. Og bedre ble det ikke da jeg gikk på vekta. Kjeksene ga tydelige spor der…..

Det er ingen god følelse og jeg var klar over at den var destruktiv, og at jeg ikke ville ha det slik. Bak all smerten var jeg likevel klar over, at det jeg følte ikke var sant. Det var en slags selvmedlidenhet for å trøste meg selv, fordi livet ikke gikk min vei. I alle fall ikke i det tempoet som jeg hadde sett for meg.

Jeg begynte å tvile på alt. På alt jeg hadde tilegnet meg av kunnskap og evner den siste tiden. Tenk om alt var en illusjon. Tenk om jeg lurte meg selv fordi jeg ikke hadde noe annet å konsentrere meg om.

«Nei og atter nei», sa jeg til meg selv. Men det hjalp bare litt. Jeg tvilte…..

Når jeg er lei meg, eller trenger å tenke over et eller annet problem går jeg alltid ut. Det gjorde jeg denne gangen også. Og hva fikk jeg oppleve. Den mest magiske morgenstunden jeg noensinne hadde opplevd. Himmelen var vakkert farget rød, og speilte seg i vannet langs stranden jeg gikk på.  Det var mer enn magisk. Jeg  kjente en dyp lykkefølelse og fred. Jeg løp rundt, og jublet og snakket høyt med meg selv. Full av takknemlighet og glede over hvor vakker verden var.

For meg ble opplevelsen et svar, og ga meg en visshet om at jeg alltid er ivaretatt.

Alt det triste og leie forsvant momentant. Hvem kunne vel være lei seg når skaperverket viste meg noe så vakkert. Plutselig forsto jeg at det ikke handlet om å leve med tankene i fremtiden, men nyte hvert øyeblikk her og nå. Fremtiden kommer med alt den har å by på, uansett hvor mye jeg bekymrer meg over den. For meg burde øyeblikket være mer enn nok. Lykken handler om nå, ikke en tenkt eller ønsket fremtid. Blir jeg for opptatt med fremtiden vil jeg ikke se all skjønheten som finnes rundt meg overalt. Da  blir jeg så fanget i det som ikke er, at jeg glemmer det som er. Og jeg vil være her med hele meg.

Jeg fikk tatt noen vidunderlige bilder med isfigurer mens solen skinte sitt varme lys på dem. En magisk morgenstund. Selvtilliten kom tilbake som om jeg hadde skrudd den på med en bryter. Tenk at solens og naturens skjønnhet kan skape slik magi og forandring i oss mennesker. Det er et under større enn noe.

«Finn tilbake til motet ditt. Gå for det du tror på og som du vet du må gjøre nå, uten å la tvilen din få stoppe deg. Det vil bli til  velsignelse.»

Det var tanker som dukket opp i sinnet mitt og jeg forsto at de inneholdt  et viktig budskap til meg.

 Er det ikke fantastisk at jeg skulle få et slikt budskap akkurat da jeg trengte det som mest. Alt det vonde handlet rett og slett om at jeg var redd. Jeg hadde mistet motet og var redd for at jeg dummet meg ut i forhold til det jeg formidler til andre. Men livet kommer ikke med sikkerhetsnett om vi vil oppleve det til fulle. Trekker jeg meg tilbake og tviler, går jeg glipp av all magien. Da hadde jeg ikke dratt til stranden og opplevd den vidunderlige morgenhimmelen. Da ville jeg ha vært inne, bak tett sammentrukne gardiner og tenkt negative tanker.

Hvor bortkastet ville ikke det ha vært. Det eneste som ville ha skjedd var at jeg fikk bekreftet hvor dum jeg var, og dermed gravd meg enda lenger ned i selvmedlidenhet og frykt. For det jeg fokuserer på, det blir jeg.

Det handler om å ta frem motet, og våge å kaste meg utfor stupet uten sikkerhetsnett. Livet vil ta imot meg. Det vet jeg jo.

Alternativet er så mye verre. Hvor ille er det ikke å stenge meg inne og tenke negative tanker. Det skaper bare enda mer fortvilelse, og fjerner meg mer og mer fra det jeg drømmer om.

Heldigvis er det svært sjelden jeg har det slik, at jeg synes dørstokken ligger på tvers og alt er mot meg. Så lenge jeg stoler på hjertets kraft, og at det vil lede meg på riktig vei, har jeg ingenting å frykte. Jeg kan gå frimodig ut i livet og nyte alt det så raust sjenker meg.

Jeg skriver dette i dag fordi jeg vet at du også har det slik noen ganger. Husk på hvor verdifull du er. Du trenger ikke tvile på deg selv og din egen kraft. Du er mer enn god nok som du er. Nyt livet, og lev hver dag i hvert eneste magiske øyeblikk. Du vil garantert finne dem.  Det er bare å åpne opp hjertet ditt for all skjønnheten som omgir deg. Husk at det du fokuserer på, det blir du. Du har både mot og vilje til å leve det livet du drømmer om. Det er helt og holdent opp til deg.

Så våg, og hopp.

Livet tar imot deg med åpne armer!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Bevistroen er ikke avhengig av intellektets styrke, men av hjertets overbevisning.»
Wayne Gerard Trotman

Å elske er ikke alltid lett. Det kan være det mest smertefulle som finnes. Ikke kjærligheten i seg selv, men usikkerheten og frykten for å ikke strekke til, ikke være god nok, at kjærligheten skal ta slutt eller for å bli latt alene etter å ha blottlagt sitt innerste, innerste …..

Diktet nedenfor forteller mye om hvordan en slik kjærlighet kan oppleves når det ikke er mot nok til våge seg ut i det ukjente territoriet som kjærligheten er.

«Jeg velger å elske deg i stillhet …
For i stillhet finner jeg ingen avvisning,
Jeg velger å elske deg i ensomhet …
For i ensomhet eier ingen andre deg enn meg,
Jeg velger å elske deg fra en avstand …
For avstanden vil skjerme meg fra smerte,
Jeg velger å kysse deg i vinden …
For vinden er mildere enn mine lepper,
Jeg velger å holde deg i drømmene mine …
For i mine drømmer har du ingen ende …»
Rumi

Det er noe sørgelig over en slik holdning. Jeg tenker på alle de gode fellelskapsopplevelsene som går tapt, fordi det er for vanskelig å ta spranget ut i den magiske kjærlighetsverdenen. Frykten for alt som kan gå galt er størrre en lysten til å oppleve de ulike fasettene i kjærlighetens omsluttende varme. Det er langt enklere å leve ut kjærligheten i en drømmeverden, der alt er mulig og aldri vil ta slutt.

«Dersom du vil ha månen, ikke gjem deg for natten. Dersom du vil ha en rose, ikke løp fra tornene. Dersom du vil ha kjærlighet, ikke gjem deg for deg selv.»
Rumi

Til tross for frykten som skaper avstand kan det oppstå nærhet likevel.

«Psi bølger reiser langt og bredt
Raskere enn lysets hastighet
Ubegrenset er deres domene
Tiden tar ikke hensyn til deres hastighet.»
Marcha A. Fox

Jeg vet hva jeg snakker om fordi jeg opplever det. C. JoyBell C. har skrevet en betraktning over temaet. For meg er det ganske klart at kontakt mellom mennesker kan skje på de mest forunderlige måter. Ler du av meg. Ok det, men for meg er det en sannhet.

«Vi lever i en verden som verdsetter ord over tanker. Dette er nettopp hvorfor mange snakker hele tiden og ikke tenker! Hva er mest verdifullt? Tanker eller ord? Vi kan snakke om å gjøre noe, hver dag, og ende opp med å aldri gjøre det fordi det ikke er i våre tanker! På den annen side kan du tenke på å gjøre noe hver dag uten å snakke om det, og på slutten av dagen er jobben gjort. Energien blir lagret slik den utføres i det endelige utfallet. Så hva er mer verdifullt? Tankene til en mann eller en manns ord? En manns tanker er mer verdifulle enn hans ord, fordi en manns tanker er innholdet i hans sinn! Og det er menneskets sinn som skaper en mann og styrer en mann! Og så, hvorfor verdsetter vi ord over mental telepati? Hvorfor skyr vi begrepet sinnes kommunikasjon? Hvorfor verdsetter vi kommunikasjonen av ord over kommunikasjon av sinn? Er det fordi de fleste av dere ikke forstår det? Vel, du forstår det ikke fordi du er for opptatt til å snakke og ikke tenke. Ikke tenker på noe. Her er det store spørsmålet: Skal en tankeleser verdsette menneskets ord over sine tanker? Er ordene som er sagt sannheten eller er tankene i sinnet, sannheten? Du tenker over det. Du bestemmer.»
C. JoyBell C.

For meg gir det mening. Det gir mening, fordi jeg kjenner på kontakt mellom mennesker. Særlig med den jeg er glad i, på en annen frekvens gjennom intuisjonen min. En frekvens jeg kaller hjertets stemme.

«Hvis telepati radikalt ville endre måten menneskene kommuniserer på, ville «telepati» revolusjonert menneskers følsomme verden.»
Jose Luis Rodriguez Jimenez

Lytter vi til hjertets stemme og følger den, faller frykten bort og vi kan våge å åpne opp for kjærlighetens magiske verden.

Derfor vil jeg bruke resten av denne bloggen til å vise deg hvordan du kan lytte til hjertets stemme.

«Det eneste virkelige verdifulle er intuisjon»
Albert Einstein

Hjertet, intuisjon eller magefølelse – uansett hvordan du foretrekker å kalle det, så er det mye mer enn bare et organ eller en ren følelse. Det er universets kreativitet som snakker rett gjennom deg. Det er essensen av mange menneskers åndelige og følelsesmessige visdom og en verdifull veiledning fra ditt eget indre.

«Ditt sanne hjerte er ikke utsatt for kaos eller begrenset av smerte, frykt og neuroser, men er glad, kreativ og kjærlig. Noen tror at hjertet kan være for usikkert og til og med misforstått, men da er det hodet som snakker! Det er faktisk en kilde til stor rikdom, og denne rikdommen er en som ikke kan bli slettet eller tapt. Det er kjernen, essensen av ditt vesen, et reservoar av glede, kraftfull kjærlighet og uendelig medfølelse som ligger i deg.

Ed og Deb Shapiro, i «Listen Up! Why Being in Your Heart is Better Than In Your Head»

Det handler om å roe ned sinnet. Det rasjonelle sinnet kan ses som en frekvens som forstyrrer prosessen med å stille deg inn på intuisjonen din. Det forvrenger, kaprer og – viktigst av alt – dømmer budskapene som kommer fra hjertet, da det ofte har en sterk motstand mot disse rådene, merker dem som irrasjonelle og ulogiske. For å stille inn på frekvensen til hjertet ditt, må du gi det rasjonelle sinnet sin velfortjente pause, spesielt i de første fasene av å lære å lytte til intuisjonen. Når du er vant til måten hjertet gjør seg gjeldende, blir det lettere for deg å skille mellom rasjonell tenkning og intuisjon, og dermed er det ikke lenger nødvendig å roe det rasjonelle sinnet for å lytte til hjertet.

Det er mange måter å roe ned sinnet, og dermed tillate deg å redusere innflytelsen fra rasjonell og kritisk tenkning.

Generelt, er det positivt med alt som hjelper deg til å bli avslappet og rolig, slik at du kan tenke over eller la tankene dine vandre. Kanskje en lang gåtur eller en sykkeltur i naturen er en slik aktivitet for deg. Andre foretrekker å lytte til vakker musikk.

«Bare da du var omgitt av stillhet og ro, ble tankene dine innblandet i stillhet, uten å forvente noe, vil intuisjon få stemmen sin hørt. Det kan være en plutselig tanke som gjennomsyrer ditt sinn eller en magefølelse som utvikler seg fra innsiden.»

En annen god måte å roe deg på er meditasjon.

Meditasjon er en fantastisk måte å bli bedre kjent med deg selv.

Det finnes utallige måter å praktisere meditasjon. Du vil garantert finne mye stoff om dette om du søker på nettet.

Å praktisere meditasjon hjelper deg med å gjenkjenne og styrke intuisjonen, slik at du får tilgang til strømmen av indre kunnskap som utgår fra dypt inne i deg. For å få tilgang til denne strømmen, er det viktig å ikke tvinge noe frem mens du mediterer. Budskapet du trenger, vil komme til deg når det er klart.

Det handler også om å «flyte med strømmen».

Det er viktig å ikke tvinge frem intuisjonen. I stedet la det som skjer utfolde seg i en naturlig strøm, akkurat som du vil tillate en blomst å utfolde seg uten å gjøre forsøk på å presse den til å åpne seg. Det er ikke nødvendig å tvinge noe til å skje. Å tvinge noe frem har ingen hensikt, da det mest sannsynlig vil forårsake mentale barrierer mer, enn det vil oppmuntre hjertet til å snakke ut.

Du bør heller ikke forvente at intuisjonen din plutselig skal snakke med en krystallklar stemme, begynne å lede deg gjennom livet fra en dag til den andre. Det er ikke slik det fungerer. Å ha for høye forventninger vil bare få deg til å bli skuffet om ingenting «signifikant» skjer når du prøver å lytte til hjertet ditt. Forvent ingenting, men vær åpen for alt.

«Det er bare med hjertet man kan se med rette. Det som er viktig er usynlig for øyet.»
Antoine de Saint-Exupery

Intuisjon vil la seg bli følt, men det trenger ikke være slik du forventet at det skulle skje. Den vil kommunisere på en subtil og stille måte, noen ganger i form av en uventet tanke eller ide. Meldinger fra hjertet kan også være dype erkjennelser som kommer med en følelse av fred og ro.

Det handler om å legge merke til meldingene fra hjertet.

Ditt hjerte har snakket til deg hele livet, og det vil fortsette å gjøre det i fremtiden. Men hvis du ikke reflekterer over rådene det gir deg og hvilke positive fordeler som kom av å følge veiledningen, vil du bare overse at du ble veiledet. Derfor er det så viktig å legge merke til hver gang du har fulgt veiledningen fra hjertet ditt, og det viste seg å være en forbedring, eller når intuisjonen hadde rett i noe. Når du gjør det, kan du oppdage et mønster som alle meldingene innenfra har til felles, den unike måten ditt hjerte gir seg til kjenne for deg.

Da jeg begynte å ta imot visdom som stammer fra innsiden, begynte jeg – sakte men sikkert – å følge hjertets veiledning uten å innse det. Det var en plutselig tanke om å gjøre noe spesielt her og en fornemmelse om en annnens intensjon der. Alt i alt, ikke noe stort, men til slutt viste det seg alltid å være en forbedring da jeg fulgte magefølelsen min.

  «De beste og vakreste i verden kan ikke ses eller berøres, men er følte i hjertet.»
    Helen Keller

Det handler om å stole på intuisjonen

Intuisjon kan best beskrives som å vite noe, uten å vite hvordan du kom til å vite det. Du bare vet. Intuisjonen kan være en magefølelse som advarer deg om et tilsynelatende vennlig mennesker (som viser seg å være farlig), en fornemmelse om en kommende hendelse, eller til og med nøyaktig kunnskap om hva klokken er, før du ser på klokken. Det er ikke så viktig å vite eller forstå hvor disse (og lignende) kunnskaper kommer fra, men det er viktig å anerkjenne gyldigheten av dem og å stole på denne informasjonskilden.

Gå, finn ut av det selv, ikke bare hør på meg!

Jeg oppfordrer deg til å utfordre intuisjonen din for å oppdage dens underliggende styrke for deg selv. Å utfordre intuisjonenen er enkelt og krever ikke engang at du skal snu livet ditt opp ned. Bare ta en beslutning som vanlig (ved å bruke logikk) og sammenlign – på et senere tidspunkt – hvor intuisjonen ville ha ført deg.

Eksperimenter med dette og oppdag for et forbløffende resultat du kan oppnå når du møter en beslutning ved å bruke både, veiledningen fra hjertet og intellektet.

Så for all del, ikke se bort fra intellektet.

Hvis du fikk to kraftige verktøy ( intellekt og intuisjon) ville du selvsagt ikke gi slipp på ett av dem. Uten intellektet, kunne du ikke forstå budskapene som kommer fra hjertet, uten intuisjonen (eller følelsesmessige aspekt av sinnet), kan du ikke utnytte intellektets fulle potensial. Likevel, er det tydelig at mange har en tendens til å polarisere til det ekstreme, som enten er logikk eller intuisjon.

Antallet forskere vokser og med det vokser antall mennesker som bare stoler på logikk, fornuft og bevis. Også tallet på de som bare er avhengige av følelsene og tror på hjertets veiledning vokser. Dessverre er begge sider ekstremer som forsømmer den ene eller den andre. Jeg foretrekker noe midt i mellom.

Det handler også om å være kreativ.

Mange sier at kreativitet er sjelens uttrykk, og jeg er helhjertet enig i det. Du kan tenke på kreativitet som inngangsporten til en del av livet som ligger langt bortenfor intellektet. Fantasi, kreativitet, inspirasjon og sensualitet er alle trekk som kan tilskrives hjertet, figurativt sett. Derfor er en av de enkleste måtene å oppmuntre hjertet til å snakke, rett og slett å engasjere det på en kreativ måte.

Det er et faktum at kreativitet ikke kommer fra intellektet. De store malere som van Gogh, inspirerende komponister som van Beethoven, er fantastiske musikere og kunstnere som gjør deg målløs med sine fantastiske skaperverk, har brukt mange verktøy som spenner fra kreativitet og fantasi. Rasjonalitet, logikk og fornuft er ingen av dem.

Ved å engasjere deg i kreative aktiviteter, uansett om du tegner et kunstverk, tar bilder, lager musikk eller skriver, vil hjertet ditt snakke gjennom deg. Kreative arbeider vil styrke forbindelsen med hjertet og vil tillate deg å oppdage det som kan fylle livet ditt med lidenskap.

Kroppsspråket er viktig for at du skal fange opp hjertets stemme.

Hjertet ditt kan gi seg til kjenne som en plutselig tanke som tilsynelatende kommer ut av ingensteds, men for mange manifesterer intuisjonen også kroppssignaler. Bare husk sist magen knyttet seg uten grunn før en ulykke skjedde. Eller følelsen av fred og glede, da du skulle ta en beslutning du visste – fra dypt i ditt hjerte – var riktig for deg. Følelsen av ro uten behov for rettferdiggjørelse og uten tanke på konsekvensene, visste du bare at det var det beste for deg.

Kroppen din er i stand til å oversette de intuitive meldingene som sendes til deg fra hjertet. Det gir intuisjonen en stemme å snakke med, på en grunnleggende måte som er lett å forstå. Når intuisjonen, som snakker gjennom kroppen din, vil fortelle deg at «noe ikke er riktig», vil det manifestere seg som «knuten i magen», en følelse av sykdom, indre nød eller smerte i brystet, men kan også kjennes ut som som du har en klump i halsen.

På den annen side, når du følger intuisjonen og når det du gjør er riktig for deg, vil kroppen din signalere det også. For meg er det følelsen av fredfullhet jeg legger merke til når jeg endelig tar en vanskelig beslutning, eller har en indre kunnskap om at jeg gjør det rette – uten tvil. Det manifesterer seg også som glede, en økning i motivasjon og energi, forbedret kreativitet, synkroniteter i livet mitt eller – det som mange beskriver som – følelsen av å ri på en positiv bølge.

Å lytte til kroppen og dermed forbinde deg med en «talsmann» fra intuisjonen din, gir deg tilgang til en kraftig kilde for informasjon som du ellers ville se bort fra som «bare en annen irriterende kroppslig følelse». Spesielt når du mottar «noe som er feil» meldinger, bør du virkelig være oppmerksom på hva hjertet ditt har å fortelle deg.

Følg spontane og intuitive tanker

Jeg er sikker på at hver og en av oss kjenner følelsen når en spontan tanke dukker opp, og gjør oss begeistret og fulle av energi for en bestemt ide. Men et par minutter senere begynner tvilen å komme til overflaten, og fra et øyeblikk til det andre har det rasjonelle sinnet fått kontroll over situasjonen ved å gi deg et dusin grunner til at du ikke bør følge hvor den intuitive tanken ville ha ført deg.

Jeg sier, ha mot til å følge dine intuitive ideer. Se hvor de leder deg. Vær spontan – ikke alle handlinger må tenkes gjennom. Hvis du får følelsen av å ta en annen vei enn du hadde planlagt, gjør det! Hvis du føler at du skal ringe en venn, gjør det! La intuisjonen snakke gjennom din spontanitet.

Det handler også om å stille deg selv et spørsmål og så lytte …

Du kan stille deg selv et spørsmål og lytte til svarene som kommer inn i tankene dine. Du vil legge merke til det – med en gang spørsmålet blir stilt – at et dusin tanker, ideer og svar kommer til deg, men dette er ikke det du skal lytte etter. I stedet, søk etter den indre viten så snart spørsmålet blir stilt. Hvis du er veldig erfaren med dette, vil den indre kunnskapen indikere, i et splittet sekund, svaret på spørsmålet ditt, før egoet svarer med tvil, ledsaget av ditt rasjonelle sinn.

Ha mot til å gå der ditt hjerte fører deg! Hvis dine følelser indikerer at noe ikke føles riktig, må du høre på dem. Ikke la press fra andre ta kontroll over livet ditt, og tvinge deg langs en sti som ikke er ment for deg. Ikke vær redd for å høre på følelsene dine. Lytt til hjertet ditt, og du vil alltid vite hva som er riktig for deg og hva som ikke er det. Stol på intuisjonen, din indre stemme og kroppens signaler.

Hjertets veiledning er tilgjengelig for deg, hvor og når du trenger det. Forsinkelsen av dialogen med hjertet ditt kan skje til tider, men jo mer erfaring du får, desto dypere vil forbindelsen til intuisjonen din bli.

   «Alle har intuisjon. Jo mer du anerkjenner den, desto sterkere og mer nøyaktig blir den, «
    Marla Mitchell

Begynn å se innover i deg for svar på spørsmålene du har stilt deg selv hele livet. Det er noen spørsmål om livet ditt som bare du kan svare på .

Der vil du også få svar på om du skal våge …. Våge å ikke gjemme deg for deg selv lenger. …. Få svaret på om kjærligheten er verd å kjempe for.

Lytt, lytt innover!!! Det du finner er ren magi, garantert!

  «Den eneste måten å få det du virkelig vil, er å vite hva du virkelig vil. Og den eneste måten å vite hva du virkelig vil, er å kjenne deg selv. Og den eneste måten å kjenne deg selv, er å være deg selv. Og den eneste måten å være deg selv er å lytte til ditt hjerte. «
    Mike Dooley

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Det er de mennesker, hvis liv har tatt plutselige og nye vendinger … mennesker som har lært å omfavne de kreative mulighetene for endring … som har best sjanse til å trenge inn i livets mysterier.»
Hugh Mackay

I dag vil jeg dele en gammel blogg som jeg skrev for flere år siden. Kjenner på meg at den skal deles igjen. Kanskje den er til deg?

I natt kjente jeg en stor angst. Spør meg ikke hvorfor, men jeg visste at grunnen var at jeg skulle skrive denne bloggen til deg. Jeg forsto at du sliter med et problem som du ikke aner hvordan du skal løse.

Jeg vet ikke hva det er som plager deg, men jeg vet at du er i stand til å overkomme det.
Du lever helt uvitende om styrken og kraften som finnes inne i deg.

Ikke alle tunge øyeblikk gir et dårlig liv. Noen ganger kan et slikt øyeblikk rett og slett skape vekst og utvikling i deg. Alt det du opplever som byrdefullt kan være en påminnelse om at du ikke har vært helt ærlig overfor deg selv i det siste.

Det er derfor du kjenner slik angst. Usikkerheten hjemsøker deg og gjør deg handlingslammet. Straks du finner et svar, vil du kjenne deg langt bedre. Da kan du  gå i gang med å gjøre de endringenes som er nødvendig for å skape balanse, glede og magi i livet ditt. Jeg vet at det er det du ønsker mer enn noe annet.

Det er bare det at akkurat nå har motgang og vonde tanker fra fortiden tatt over styringen og skapt frykt for at livet aldri vil gi deg positive opplevelser mer. Om du bare visste hvor mye glede som ligger foran deg. Det er bare å strekke deg litt lenger, så er det ditt …. og mye mer enn du noensinne engang har drømt om.

«Såret er der lyset kommer inn.
Lidelsene stopper når leksen er lært.
Helbredelsen skjer når sjelen forstår.
Den nye begynnelsen starter når kjærligheten erstatter smerte. »
Dr Jeff Mullan

Har du glemt at du alltid har et valg?

Kjenner du at det livet du lever nå er nok? At du ikke kan klare mer av det? Noen ganger er det viktig at du innser at du trenger å slutte med å slå hodet mot veggenog i stedet gå videre i livet. Du trenger ikke å fortsette å leve slik du har gjort i det siste. Jeg vet at du kjenner det slik, og at du vegrer deg. Jeg vet også at du har mot …….

Tillat deg å gi slipp på det som ikke tjener deg lenger. Det være seg ideer og følelser som ikke bidrar til noe positivt,  mennesker eller situasjoner som holder deg tilbake fra å leve det livet du vil ha, som ikke gir rom for det hjertet ditt så gjerne vil at du skal velge.  Gi slipp. Gi slipp nå.

Forplikt deg til å gjøre valg som gir grobunn for personlig vekst. Gi deg selv tillatelse til å starte et nytt kapittel i livet ditt og ta valg som frigjør deg fra å følge den gale veien, og følg i stedet formålet som er tiltenkt deg.

Jeg vet at du føler at du ikke kan frigjøre deg. Du har så mange forpliktelser. Hvem har sagt at du skal forlate alt som er. Det er nok at du gjør andre prioriteringer, at du prioriterer deg selv og ditt beste foran noe annet. Stol på at menneskene som du er så redd for å svikte, vil oppleve et lykkeligere deg, og et deg som har mer overskudd, og som ser dem på en ny og mer positiv måte. Er de verdige til å få være en del av livet ditt, vil de sette pris på ditt nye jeg.

Jeg oppfordrer deg, velg deg selv …. og du vil få alt det andre i tillegg.

Elsk deg selv nok til å velge frihet fra alt som suger livet ut av deg.

«Hver jobb fra hjertet, er til syvende og sist av lik verdi. Sykepleieren injiserer sprøyten, forfatteren fører pennen, bonden pløyer jorden, komikeren skaper latter. »
Criss Jami

Du fortjener kun det beste.

Ikke alle ser deg gjennom positive øyne.  Men du fortjener å ha noen som ser deg akkurat som du er. Følelser av verdi vil aldri blomstre i en atmosfære av kritikk, hvor feil ikke blir tolerert, og forskjellene blir nedvurdert.

Finn  deg et annet sted å være, et sted der du kan bevare gnisten og inspirasjonen du bærer på i ditt indre. Ikke tillat at ditt dypeste potensiale blir knust av andre menneskers uforstand.

Du er et vakkert menneske med mye varme og godhet i deg. Ikke lytt til stemmene som trekker deg ned. Vit at kun du er du, og at det bare er du som kan gjøre det du er satt til verden for å gjøre.

Vit også at det er mange som ser deg og heier deg fremover. Lytt til dem og legg de negative røstene bak deg.

Gjør det i dag . Du er verdt det .

«Hensikten med livet er å leve det, å smake erfaringen til det ytterste, for å strekke deg ut ivrig og uten frykt for nyere og rikere opplevelser.»
Eleanor Roosevelt

Ikke la små bagateller bli til store hindringer.

Er det mye som irriterer deg i dag? Er det noe du ergrer deg over lot skje?» Tenk at jeg var så dum», sier du til deg selv, og lar det skape negative følelser i deg.  Husk kjære deg at du kan velge hva du skal ha fokus på. Le av alle  disse dumme bagatellene. Le og rist på hodet av deg selv. Du lærte da noe av alt tullet, ikke sant? Du er fri til å føle det du velger å føle. Du er fri til å ta kontroll og nekte å reagere på den gamle måten.

Livet gir deg alltid nye utfordringer. Hvordan du reagerer eller svarer … er helt i opp til deg.

Øv deg på å ta kontroll over de små bagatellene som har irritert deg så. Det er da ikke dødelig om ikke alt er på stell og i skjønneste orden. Litt rot og uorden holder du ut og lærer deg til å leve med.  Som en ekstra bonus finner du kanskje ut at du har frigjort deg selv fra alt det ubetydelige som omgir deg. Det gir deg garantert  enda bedre kontroll over det som betyr noe i den store sammenhengen . Hvis du ønsker en større forståelse for å gi slipp, kan du finne den her.

Klarer du ikke å slutte å rette blikket mot det som var og kunne ha vært?

«For å skape de nye resultatene vi ønsker i livene våre, må vi være villige til å overgi den gamle måten vår å tenke på … Vi må være åpne for muligheten for at alt vi mente var galt.»
Gerald Rogers

Livet gir deg oppturer og nedturer, tap og gevinster, sjanser til å omfavne glede, opplevelser av håp og kjærlighet, og noen oppfylte drømmer.

Det negative skjer. Ingen er så opplyst at de er fri fra smerten fra fortiden.

Du kan velge å bli passivisert, stivnet i deg selv og fokusert på en evigvarende følelse av tristhet for alt som har gått galt i livet ditt, eller du kan rette blikket mot den mest verdifulle gaven du har fått,  … nemlig livet.

«Einsam flygar

Barn, ikkje le av den fuglen
som flaksar så hjelpelaust av stad.
Vinden har skilt han frå dei andre
som flyg over havet i ei jamn, tett rad.

Vinden valde ut denne eine
og kasta han ut av den usynlege lei
som fuglar av hans slag plar følgje.
Han er ikkje lenger ein av dei.

Sin eigen veg må han finne,
eller – om han trøytnar om litt –
gi tapt, la seg falle, gå under,
slik går det desse einsame titt.

Det mørknar vidt over havet.
Ei frostnatt kvesser sine jarn.
Ein fugl flyg einsam under stjerner.
Ikkje gråt for den fuglen, barn.»
Haldis Moren Vesaas

Dette diktet er så trist. Samtidig viser det oss med all tydelighet at vi må finne vår egen styrke når vi er kommet bort fra veien, bort fra de rike opplevelsene i fellesskap med andre. Ellers vil vi kunne gå til grunne. Uansett er det bedre å dø kjempende, enn sittende i en krok redd for mørket og demonene som du tror gjemmer seg der.

Bruk lyset ditt og du vil finne at de kun er spøkelser som prøver å kontrollere deg. Du er ikke den du var før. Du er en vakker skapning som har forandret deg, og som møter livet med mer klokskap og mer varme enn du gjorde den gang. Du vet det. Jeg vet det!

Tilby deg selv litt kjærlig godhet. Du trenger all din kjærlighet for å finne veien bort fra mørket i deg. Ikke bli værende i bitterheten, i skuffelsen og sviket. Du er et lysets barn som finner veien ut, uansett motgang.  Vend oppmerksomheten bort fra det som var, og plasser den på det som er og det som er i ferd med å bli, om du velger å gripe det.

Alt som trengs er ett lite skritt av gangen. En liten endring av fokuset ditt  i dag vil gi lys for i morgen. Husk at du alltid har gjort det beste du kan med det du visste den gang. Feir denne bevisstheten. Den kommer til å sette deg fri.

Bruker du feil spørsmål?

Stiller du deg selv spørsmål som hvorfor meg? Prøv å endre spørsmålsstillingen til hva kommer nå?

Det er definitivt på tide med en forandring  dersom du ikke klarer å frigjøre deg fra det negative som har rammet deg. Jeg vet hva jeg snakker om. I mange år stilte jeg meg det samme spørsmålet: «Hvorfor meg?» Og jeg levde som et offer for de historiene jeg fortalte meg selv. Slik kom jeg ikke videre med livet mitt, men ble værende i en hengemyr av vonde og uforløste håp og drømmer.

Gi slipp på slike spørsmål. Jeg vet at du, som jeg har evnen og makten til  å endre det, å gjøre det som må gjøres for å oppnå de resultatene du ønsker.

Vær villig til å stille deg selv spørsmål som: «Hva mente jeg her? Hva tenkte jeg på ? Hvordan tenker jeg om det?» Alt som betyr noe er at du velger å være fokusert på de riktige spørsmålene, de riktige ideene, på følelsen av at det alltid er et annet alternativ, en annen måte .

Andre resultater vil kun være tilgjengelig for deg når du foretar valg som fører deg mot å forstå at du er større enn noen av de aktuelle problemene dine.

Det fungerte for meg og det vil fungere for deg også.

Åpne øynene og hjertet ditt. Våg å stille deg selv de riktige spørsmålene.

“Noen ganger er spørsmålene viktigere enn svarene.»
Nancy Willard

Finner du ikke inn til  lidenskapen som bor i deg?

«Det eneste som du har som ingen andre har er deg. Din stemme, ditt sinn, din historie, din visjon. Så skriv, og tegn, og bygg, og lek, og dans og lev som bare du kan.»
Neil Gaiman

Har du en livstil som ikke lenger passer den personen du har blitt? Du mangler vårstemning? Det er ingen glede i hjertet ditt?  Livet er bare en mengde dager etter hverandre. Har du glemt da du hoppet ut av sengen med smil i hjertet hver morgen?

Ytre motivasjon varer ikke lenge. Materielle eiendeler og penger har alle sin plass …  Så hvorfor arbeider du så mye uten å unne deg pauser? Er du redd for tankene dine, for at du skal måtte kjenne på de vonde og negative følelsen du sliter så med?

Dersom du ønsker å leve et lidenskapelig liv, er det den indre motivasjonen din som vil viser deg veien dit. Når du følger lidenskapen i hjertet ditt føres du fremover av en indre trang som aldri blir trett. Den leder deg sikkert frem til foten av regnbuen, til der magien av oppfylte drømmer finnes.

Å finne noe å være begeistret for, er den viktigste oppskriften for et lykkelig og oppfylt liv. Et strålende og  magisk liv blir ditt når du er involvert i, eller aktivt søker lidenskapen hver eneste dag som finnes inne i deg.

Hva er det som holder deg tilbake? Hvorfor nøler du? Er det ikke rett tid, sier du? Så gjør i dag til rett tid. Ikke nøl og la det bli for sent da du skjønte det!

«Bare ikke gi opp å prøve å gjøre det du egentlig ønsker å gjøre. Der det er kjærlighet og inspirasjon, tror jeg ikke du kan gå galt.»
Ella Fitzgerald

Når du er involvert i det du tror på, på det du liker, blir du en som skaper magi og interesse rundt deg. Det er vanskelig ikke å oppleve et meningsfylt liv når du er en som inspirerer resten av oss .

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Når det var mørkt, bar du alltid solen i hånden for meg.»
Sean O’casey

I dag kjenner jeg på mange ulike følelser. Noen er gode.

Andre er vonde og plager meg. Plutselig som et lite glimt gjennopplever jeg noe jeg følte, sa eller gjorde for lenge, lenge siden. «Hvorfor», spør jeg meg selv. «Det er jo for lengst fortid og noe som jeg ikke har tenkt på, på mange, mange år. Hvorfor dukker de opp nå?»

De vonde minnene kjennes tunge og jeg gjennopplever angsten og frykten jeg følte den gang. Rundt hjertet mitt kjennes det som det er plassert en stor knipetang som kniper til det den kan. Den vil skvise livsgleden ut og bort fra meg. Antagelig synes den at jeg har hatt det for godt, at jeg har vært for opptatt av gode følelser.

Knipetangen krever sin rett. Har den ikke påført meg mye smerte tidligere? Den krever at jeg ikke skal glemme. Den krever at jeg skal være lei meg og trekke meg bort fra de sterke kjærlighetsenergiene som omgir meg. Den minner meg på alle nederlagene mine, gjennom det kraftige grepet den har rundt hjertet mitt. Den sier at jeg ikke har noe å være stolt over. Jeg som har gjort og tenkt så mye negativt om både meg selv og andre.

«De kan være som solen, ord. De kan gjøre for hjertet hva lys kan for en åker. »
Juan de la Cruz

Hvordan kan vel jeg innbille meg at jeg skal få oppleve glede og et rikt liv. Hold deg nede sier den. Du må bare ikke tro at du er noe. Jeg kjenner at den gjør inntrykk. Dens jantelovmessige innstilling og påbud, griper meg og ønsker å trekke meg ned. Bort fra all gleden jeg har kjent og opplevd i det siste. Den vil at jeg skal bøye hodet i bot og aldri vise at jeg er glad. Den er rasende for at jeg har glemt hvor stor makt den har. Den kjenner seg neglisjert og tilsidesatt uten makten den hadde over meg før. Nå skal den virkelig minne meg på det.

“Solen skinner alltid over skyene»
Paul F. Davis

Klarer den det? Ja, så absolutt. Men vet du at jeg takker for disse små påminnelsene. De viser meg at det er mulig å forlate det som er vondt, det som holder meg nede.

Før ville jeg kjenne på det vonde og bli påminnet om alt jeg aldri ville få muligheten til å oppleve. «Jeg ville ikke få oppleve et liv fult av glede», sa den. Til det hadde jeg for mye tung bagasje med meg.

Jeg har vært en mester i å pakke tungt. Jeg måtte ha med meg både det ene og det andre i tilfelle jeg skulle trenge det. Dermed snek også alt det vonde og negative seg med i bagasjen, inn imellom det som var godt og ga glede.

Faktisk, hadde jeg glemt dette. Jeg pakker ikke tungt lenger. Nå tar jeg kun med meg det jeg trenger for dagen. Alt det andre, kan jeg om nødvendig skaffe meg når jeg trenger det. Det gjør alt mye lettere. Jeg har opplevd friheten ved å kunne gå dit jeg vil, der jeg ønsker å gå. Før måtte jeg kalkulere og beregne hvor mye krefter jeg hadde. «Ville jeg kunne gå på den veien? Var den ikke for smal og ufremkommelig for den tunge bagasjen min?» Slik gikk jeg glipp av mye glede og spennende opplevelser.

Å kun gå der det var trygt, der jeg kunne skaffe meg en taxi om jeg ble for sliten, var egentlig ganske kjedelig. Men hva ville skje når jeg brøt sammen og det ikke var noen til å hjelpe meg opp. Jeg forsto ikke at det bare var å legge bagasjen fra meg, og komme meg videre dit jeg stevnet. Bagasjen satt som klistret fast til meg som en knipetang som hadde gått i vranglås, og ikke ville eller klarte å gi slipp.

“Jeg vil være den gladeste skapning under solen! Jeg vil berøre hundre blomster og ikke plukke en.”
Edna St. Vincent Millay

i dag da jeg kjente disse negative vonde følelsene i hjertet mitt ble jeg først litt i villrede. «Hei, hvorfor er dere her», tenkte jeg. Så forsto jeg. De kom for at jeg skulle forstå hvor annerledes livet mitt er nå. De kommer en og en, slik at jeg ikke skal la meg overvelde og falle tilbake til alt som opplevdes tungt og vanskelig. De kommer for at jeg skal kunne ta farvel med dem og legge dem bak meg for alltid. Derfor takker jeg for at de viser seg. Jeg tenker med kjærlighet på dem og alt de lærte meg om livet, om meg selv og andre. Så gir jeg slipp på dem for alltid.

I morgen vil det kanskje dukke opp et annet vondt minne. Jeg vil ta imot det på samme måten med kjærlighet. For så å gi slipp på det. Slik kan jeg hver dag lette byrdene som har fulgt med som blindpassasjerer i bagasjen min. Jeg kjenner at bagasjen blir lettere og lettere å ha med meg. Nå kan jeg gå hvor det skal være, der hjertet fører meg.

«Han tok et sprang, og bygget sine vinger på vei ned.»
Anon

For litt siden så jeg enda et syn. Jeg så reisefølget mitt måke snø. Det var en tung jobb. Det var mørkt og tungt til tross for at han var kommet helt opp på taket. Heldigvis skinte solen og lyste litt opp rundt han, slik at han kunne se hva han gjorde. For et herlig syn. Når vi slipper solen inn, vil den hjelpe oss og smelte bort snøen som ligger rundt oss. Da blir det lettere å kvitte oss med noe av bagasjen, og livet vil kjennes bedre og friere. Snart er det vår og da vil bagasjen kjennes enda lettere. Kanskje den er borte for reisefølget mitt også. Isen rundt hjertet har for alltid smeltet.

«Ser du fjellet der borte
Jeg vet hvor mange dagers gange det er unna
og da vil du merke det
at du ikke er alene
Merker du at det ikke finnes skiller
Det som du kjenner
det du merker
det du ser
Over fjellet
rundt eller igjennom
Det vil være en vei
i all slags uvisshet
Det vil være en vei som du finner»
Elisabeth Hvaal Moe

Det kjennes godt å vite at vi aldri er alene. At det alltid finne gode krefter som følger oss og viser vei selv i det dypeste mørke. For oss er det bare å våge å ta strittet ut i livet. Så vil livet selv ta vare på oss. Når vi bare våger å legge fra oss bagasjen.

«Når smerten fører deg ned, ikke vær lei deg, ikke lukk øynene dine og gråt, du kan bare være i den beste posisjonen til å se solen skinne.»
Alanis Morissette

Her er en nydelig vakker sang om å ha en god følelse og oppleve alt det vakre rundt oss. Slik kjenner jeg meg akkurat nå. Det, til tross for at det er en snøtung og grå dag. Det betyr ingenting når hjertet mitt er fylt av solskinn og takknemlighet for livet.

Kjenne den gode følelsen inne i meg.

«Det er enkelt. Livet er rotete. Dine drømmer er reelle. Bare du må tro det. Unnskyldninger finnes ikke. Du er alltid tatt vare på. Dine tanker skaper ditt liv. Hva skjer med andre har ingenting å gjøre med deg. Fremtiden er ikke fortiden. Frykt er en illusjon. Sann kjærlighet kommer innenfra. Tidspunktet er nå. Hva venter du på? »
Jackson Kiddard

Livet er herlig. Jeg har lagt bagasjen bak meg, og våger å vise meg frem som den jeg er. Jeg våger å skinne i solskinnet. Jeg vet at de varme livgivende strålene evner å lyse opp alle de mørke krokene som jeg før var så redd for å gå inn i. Når lyset slipper til, ser jeg at det bare er min egen redsel for ikke å være god nok. Jeg og du er vakre strålende vesener, skapt til å skinne for hverandre i kjærlighet.

«Hopp, og nettet vil vise seg.»
Julia Cameron

Derfor passer det å slutte bloggen min i dag med denne vakre sangen «I am what I am». sunget av Gloria Gaynor. Og det er mer enn godt nok.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Hvis du ikke slutter fred med fortiden din, vil den fortsette å dukke opp i det livet du lever nå.»
Wayne Dyer

I dag har jeg tenkt mye på deg. Jeg har tenk på hvor tøft  og vanskelig du har det. På hvor mye du har funnet deg i på grunn av kjærligheten til en som står deg nær.

Du kjenner på smerten over aldri å være god nok. Det er alltid noe galt med deg, får du høre.  Selv om du har ofret så mye. Likevel stiller du alltid opp. Det har gått ut over ditt eget liv, og dine nærmeste forhold. Jeg vet at du har vanskelig for å innrømme det, ja sågar se det. Når du i dine mest ensomme og mørkeste stunder går inn i ditt innerste rom, og våger å være ærlig, vet du at det er sant.

Du får høre at ditt velvære er viktig. At det er det som betyr noe. At å skade deg aldri har vært på tale, selv om det er det som skjer uten at det blir forstått av noen. Men du vet og finner deg i det. Du er jo glad i …….. og forstår at det  betyr mye for  …….. å ha kontroll og styring på alt som er.

«Når du ikke har ærlighet i kjærlighet så er det ingen kommunikasjon. Ærlighet er hjertets improvisasjon ; alt annet er et godt gjennomtenkt og innøvd script. »
Shannon L. Alder

Jeg fant en artikkel for litt siden om et tema som er relevant til det du er oppe i akkurat nå. Den har jeg brukt som bakgrunn for det jeg vil si deg i dag. De faglige argumentene i bloggen min er hentet fra denne artikkelen, skrevet av Steven Stosny, Ph.D.

Nære relasjoner er som et speil av vårt indre. Vi lærer hvor  elskelige vi er og hvor verdifull vår kjærlighet er til andre, bare ved å samhandle med mennesker vi elsker. Små barn tviler aldri på  inntrykkene de får av seg selv, reflektert fra deres nærmeste omsorgspersoner og jevnaldrende. De tror ikke at deres kritiske, stressede mødre eller deres rasende fedre bare har en dårlig dag, eller prøver å skape balanse med bakgrunn i  sin egen vanskelige oppvekst. Små barn tilskriver negative refleksjoner av seg selv, fra signifikante andre til sin egen utilstrekkelighet og uverdighet.

Jeg vet at det er det som har skjedd med deg. Helt fra du var liten har du hatt en særstiling hos ….. Det ble et nært og godt forhold på en måte. Samtidig ga det deg en indre konflikt, fordi du ikke klarte å leve opp til alle forventningene som du følte var lagt på deg. Du var jo den utvalgte.

«Noen ganger er terror og smerte  ikke de beste midlene; bedrag, når den fungerer, er den mest elegante og den minst kostbare manipulasjon av alt. »
Vernor Vinge

Det finnes  ingen refleksjon av kjærlighet, annet enn den vi får fra mennesker vi elsker. Når du bedømme hvor elskelig du er basert på refleksjoner fra en som ikke kan elske uten å skade deg, vil du nødvendigvis ha et forvrengt og feilaktig syn på deg selv.

Tenk etter. Hvordan opplevde du det som barn? Ble ikke kjærligheten gitt deg som en belønning når du hadde gjort deg fortjent til den?

Tendensen til å tro at kunnskapen om hvem vi er, reflekteres gjennom våre kjære, svekkes noe når vi blir eldre, men den er fortsatt aktivt gjennom hele livet.

Jeg vet at du svelger sinnet ditt og kjenner en stor bitterhet i hjertet ditt. Livet har vært så urettferdig mot deg, slik du ser det. Du har vært lite villig til å innse at du har vært med på å plassere deg i offerrollen. Nå begynner det å demre for deg, og du kjenner på enda mer smerte over et bortkastet liv.

Kjære deg. Ikke gi opp. Du er så verdifull og er slik en vakker sjel. Alt det vonde du har opplevd har lutret deg.  Alle erfaringene dine vil bli til velsignelser for både deg og andre.

«Alle opplever minst et dårlig svik i sin levetid. Det er det som forener oss. Trikset er å ikke la det ødelegge din tillit til andre når det skjer. Ikke la dem ta det fra deg. »
Sherrilyn Kenyon

Uansett hvor mye du argumenterer med din kjære, mot kritikk og fornærmelser av deg, vil du sannsynlig tro på det som blir fortalt deg, i alle fall ubevisst. Du er kanskje ikke enig i den aktuelle feilen som påpekes, men på et dypt nivå, oppfatter du en feil som noe du må forsvare. En del av deg tror på «skavanken» som reflekteres i  kjærlighetens speil, selv når du vet intellektuelt at din kjære forvrenger hvem du er. Dette skjulte presset forklarer hvorfor selv du, er like sårbar som alle andre til de mange formene for svik fra en du elsker.

Selvfølgelig, speilet av kjærlighet kan også gjenspeile gode nyheter. Når du lærer hvor elskelig du er og hvor verdifullt din kjærlighet er fra medfølende andre, vil du naturligvis ha et mer realistisk syn på deg selv i nære relasjoner. Du vil bli skuffet og lei deg noen ganger, men du vil neppe føle deg utilstrekkelig, uverdig, eller uelskelig. Like viktig, når du føler deg trist eller skuffet, vet du at du kan gjøre noe for å forbedre din følelsesmessige tilstand, om ikke situasjonen din. Sorgen din er kortvarig, fordi du kan føle deg dårlig for en stund, men så omgrupperer og gjør du noe som får deg til å føle deg verdifull igjen.

Speilet av kjærlighet genererer energi når det gjenspeiler verdi, og tapper energi når det ikke gjør det.

«Halvparten av menneskene lyver med sine lepper; den andre halvparten med sine tårer »
Nassim Nicholas Taleb

Forræderen rasjonaliserer og  skylder på speilet.

Et fortvilet eller uskikkelig barn kan få  oss til  å føle oss som mislykkede foreldre og grundig utilstrekkelige.  En rasende eller avvisende forelder kan få  et barn til å føle seg maktesløs, utilstrekkelig, og uelsket En distrahert, krevende, eller fiendtlig nær relasjon kan få oss til føle oss tilsidesatt, devaluert, og avvist. Jeg er overbevist om at vi bruker harme og sinne for å straffe kjære, ikke så mye for deres  oppførsel som for vår smertefulle refleksjon i speilet av kjærlighet. Vi ønsker å angripe speilet fordi vi ikke liker refleksjonen.

Jeg tenker meg at det er det du opplever. Din kjære reflekterer sitt eget fortapte og redde sinn på deg. Det handler ikke så mye om deg som om din kjære … «Komfort er din største felle og kommer ut av komfortsonen din største utfordring.»
Manoj Arora

Den eneste veien ut av dette uføret er å slutte å se på den følelsesmessige smerten som straff påført deg av andre, og lære å handle på den som en indre motivasjon til å helbrede, korrigere og forbedre deg.  Dette vil føre til en dypere medfølelse med deg selv, og sette deg mer i kontakt med dine dypeste verdier, som i sin tur vil inspirere mer medfølelse for andre. Du kan elske uten smerte, men bare hvis du bruker smerten som et signal for å helbrede og forbedre, heller enn å straffen.

«Og så, en underlig trøstende tanke sildret gjennom meg. Jeg hadde ingenting, så jeg kunne gjøre noe nå. Alt jeg ønsket. Jeg hadde ingenting å tape. »
Rachel Ward, Numbers

Alle former for svik i nære relasjoner deler en felles grunnleggende motivasjon, enten forræderen bedrar, lyver, forgriper seg, stjeler, setter opp murer, roper, eller kritiserer. Motivasjonen, vanligvis ubevisst, er å skaffe seg en kortvarig følelse av makt. Det gjøres ved  å skade dypere følelsesmessige verdier hos sine kjære gjennom et adrenalinkikk. Dette kikket får dem til å føle seg mer levende, men bare så lenge adrenalinet varer. Når kikket avtar, dukker tvil og depresjon opp, noe som skaper en trang for mer av det samme. Som alle former for stimulering, mer og mer av det er nødvendig for å gi samme effekt. Svik, uansett hvilken form den tar, vil trolig øke i hyppighet og intensitet over tid.

«Bare fordi noe ikke er en løgn betyr ikke det at det ikke er villedende. En løgner vet at han er en løgner, men en som snakker bare deler av sannheten for å bedra er en håndverker i ødeleggelse. »
Criss Jami

Jeg vet at du har opplevd en slik maktutfoldelse på kroppen. Din kjære forstår det ikke. Behovet for kontroll er for stort. Kontrollen døyver smerten over eget svik som er for tungt å erkjenne selv i de mest private stunder. Når du tenker etter, er jeg sikker på at du forstår, og ser at det er nettopp slik det er.

«Det er slik det er med løgner. Hvis du kan få nok folk til å tro på løgnen din, før du vet ordet av det, vil selv den du har løyet om bli forvirret. Løgnen vil kjenne  seg hjemme og sannheten må banke på utenfor sin egen dør.»
Yvette Christiansën

Veien ut for forræderen og den forrådte er den samme. Det handler om å skape mer verdi og mening i livet. Dette er helt nødvendig, enten relasjonen er liv laga eller ikke. Når du føler deg forrådt, begynner healing og vekst med at du innser at du ikke er ødelagt, men et verdifullt og helt menneske.

Fokuser all din følelsesmessige innsats på healing og vekst. Så vil sunne relasjoner  følge av seg selv, og du vil kunne elske og leve fullt ut som aldri før.

Du har lenge vært i en prosess, der healing og vekst har vært fokuset ditt. I det siste opplever du at alt står stille. Du kommer ikke videre. Smerten og mismotet siger inn over deg. Du vet ikke om du orker å fortsette på veien du har begynt ….

Kjære deg. Om litt vil du kjenne deg bedre. Kreftene vil komme tilbake. Situasjonen du er i akkurat nå, kan ikke vare stort lenger. Den vil løse seg selv til beste for alle parter. Du vet det også. Ikke sant?

Våg deg ut i livet igjen når du er klar for det. Inntil da, hvil deg og samle krefter og mot til å danse i regnet som bare du kan.

«Noen ganger er den beste måten å hjelpe noen, bare å være i nærheten av dem.»
Veronica Roth

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Å tørre er å miste bakkekontakten for et øyeblikk. Å ikke tørre er å miste kontakten med livet.»

For mange år siden kom ordføreren i kommunen jeg jobbet i bort til meg. Jeg hadde holdt et innlegg om ledelse for formannskapet. Han stilte meg følgende spørsmål: «Hva er det du prøver å fortelle oss?»

Dette spørsmålet har jeg aldri glemt. Det handler om å være tydelig i budskapet. Det handler om å våge å være direkte, ikke pakke budskapet inn for å gjøre det mest mulig spiselig. Det handler om å tilpasse det til tilhørernes ståsted, slik at det blir forstått.

Mest av alt handler det om å eie budskapet selv. Er det en integrert del av hvem jeg er, er det også lettere å formidle det til andre. Noen ganger krever det stort mot å formidle det jeg har på hjertet. Andre ganger er jeg ikke sikker på hva det er jeg føler omkring det jeg ønsker å si og klarer derfor ikke å å ordlegge meg slik at andre oppfatter det. Kanskje jeg ikke forstår det selv en gang.

«Tro at livet er verdt å leve og din tro vil bidra til å skape det til et faktum.»

William James

Noen ganger forstår andre hva det er jeg vil formidler, bedre enn jeg gjør selv. De «leser meg mellom linjene».

De oppfatter energiene jeg sender ubevisst fra meg. Budskapet blir forstått selv om jeg ikke klarer å uttrykke det med ord. Signalene er ofte sterke og tydelige, selv om jeg ikke er klar over det selv.

Dette skjer også når jeg ikke har klart å bearbeide kjernen i budskapet mitt. Jeg sier noe annet enn det jeg innerst inne mener, eller lar være å si noe, mens energiene jeg sender ut er mer enn tydelige.

Jeg tror nok at ordføreren, i eksempelet overfor oppfattet det jeg nesten ikke var klar over selv. Hva det var, får bli en annen historie.

«I hver av oss ligger godt og dårlig, lys og mørke, glede og smerte, valg og anger, grusomhet og offer… Ingen kan leve i lyset hele tiden.»

Libba Bray

Jeg vet at du har ordene i hjertet ditt, men du får dem ikke frem. Du mangler ord for det du så gjerne skulle ha sagt til meg. Av og til renner følelsene over og det kjennes som du er ved å kveles. Men ordene vil bare ikke ut. Du verner om dem som de mest dyrebare skatter og finner det vanskelig å vise dem frem. Du er redd for at de skal kjennes små og ubetydelige når de kommer ut i dagen. At jeg skal avvise dem. Eller mest av alt at du viser for all verden hvor sårbar du er og ved å tone flagg, risikerer du å bli skikkelig brent. Du vet mer enn mange hvor sant ordtaket, «brent barn skyr ilden» er.

«Smertens kunst: Handler om hvorfor de mørke tidene gjør livet vakkert.»

Melisa Wandrei

Du rører i et hav av følelser, og henter frem noen få av dem. De du tror tåler dagens lys. De andre som du ikke vil vedkjenne deg kaster du tilbake uten å legge merke til hvor utrolig vakre de er på sine merkelige, forvirrende måter.

Du vil kalle deg modig, så å innrømme at du er redd sitter langt inne. Mørket er ved å sluke deg.

Jeg tror at ved å undertrykke følelser du ikke liker, for eksempel frykt, usikkerhet og smerte, tar du bort skyggen av ditt eget bilde. Du nekter deg det vakre bildet som trenger kontraster og skygger for å være komplett.

«I stedet for å leve livet på kanten av desperasjon og nummenhet, lev livet i sentrum av inspirasjon og levende livsenergi – ved å endre tankesett fra å fokusere på  tragedie og negativitet til å verdsette den positive fullkommenheten i dette øyeblikket.»

Det handler om å ta frem motet ditt, og våge å kaste deg utfor stupet uten sikkerhetsnett. Livet vil ta imot deg. Det vet du jo.

Alternativet er så mye verre. Hvor ille er det ikke å stenge deg inne og tenke negative tanker. Det skaper bare enda mer fortvilelse, og fjerner deg mer og mer fra det du drømmer om.

«Bare ikke gi opp å prøve å gjøre det du virkelig vil gjøre. Hvor det er kjærlighet og inspirasjon, tror jeg ikke du kan gå feil.»

Ella Fitzgerald

Du ser og tolker gjennom «øynene og  din valgte virkelighet». Mørket inne i deg kan ødelegge alt du ser og få alt til å se mørkt ut for deg, mens andre kan se lysglimtene gjennom tåkedisen som omgir deg.

Velger du å gjøre din personlige verden og synspunkt mørkt, kan ingen stoppe deg. På samme måte, hvis du ønsker å se det som er rundt deg som håp og muligheter for forbedring, kan du også gjøre det. 

Kanskje du og jeg ikke er så mye forskjellige. Vi  velger vår personlige himmel eller helvete her på jorden og ser verden gjennom disse øynene.

«Vi genererer frykt mens vi sitter. Vi overvinne dem ved handling.»

Dr. Henry Link

Noen ganger kan to tilsynelatende motstridende følelser passe sammen og sameksistere. Har du noen gang følt det? Kanskje du har smerte inne i deg som du undertrykker, og så har ordene mine dratt den opp til overflaten.

Det har brakt varme til hjertet ditt, selv om smerten er der.

Lykke fyller brystet ditt, og tristhet ses i øynene dine til de er sammenfiltret i en vakker og gripende harmoni. Det er som chiaroscuro, det er slikt et vakkert og velklingende ord, en veksling mellom lys og mørke i sin vakreste form – skygger i kontrast til strålende lys, og skaper en dybde og fylde som ikke kan nås på annen måte.

Jeg tenker at du er mest redd for det du ikke forstår. Din manglende evne til å forstå er ikke det som forvirrer deg, men det er din manglende evne til å forklare det, som forårsaker den største fortvilelsen i deg.

Det vil aldri være «riktig tid «i livet ditt for å gjøre det bra. Du må skape den tiden og storheten vil følge.»

John A. Passaro

Du trenger ikke føle deg lammet av frykt for hvordan du skal ta neste skritt, eller føle deg sint, forrådt, fortvilet mens hjertet ditt er ved å revne, eller føle deg ensom, forvirret, usikker, eller hva du nå føler er feil eller ikke godt nok.

Det er din skyggelegging, dine skygger, som utgjør det komplette, vakre utsøkte bildet av din sjel og ditt liv. Det er magisk vakkert. Det kan jeg tydelig se, så kom ut i lyset. Du har ingen ting å frykte.

Du er uendelig sårbar i din indre usikkerhet og våger ikke risikoen det er å følelsesmessig eksponere deg. For det skremmer deg å overgi ditt indre betingelsesløst til kjærligheten. Det handler om å våkne opp hver dag og elske en som kanskje eller kanskje ikke elsker deg, vil bli i livet ditt eller gå uten varsel, er lojal til dagen du dør eller forråder deg i morgen. Det er denne sårbarheten du ikke våger å eksponere.

«Det er verken lykke eller ulykke i denne verden. Det er bare en sammenligning fra en tilstand til en annen. Bare en mann som har følt ultimat fortvilelse er i stand til å føle ultimat lykke.»

Alexandre Dumas

Ja, du har blitt skuffet. Likevel har du kapasitet til å reise deg fra disse tilbakeslagene. Det er ikke hvor ofte eller hvor mye du snubler som betyr noe i det lange løp, men hvordan du forholder deg til det som hender deg og hvordan du klarer å gå videre derfra.

Det jeg vet er dette: Når du er skuffet, varer det ikke. Det vil si, det vil ikke vare hvis du gjør noe med det. Du må velge å ta et bevisst valg for å lære av feilene dine. De er ikke verdens undergang og du er ikke dømt til å leve i mørke resten av livet.

«Det er en helbredende kraft i uendelig håp . Vi må akseptere stor skuffelse, men mist aldri det uendelige håpet.»

Martin Luther King

Hvor kommer det uendelige håpet inn?

For alt det negative og vonde som skjer deg, vet jeg at det er et enda større potensial for at gode ting skal skje deg. Se aktivt etter dem, for da har negativiteten knyttet til det negative tilbakegang. Det negative vil bli erstattet av oppdrift og oppløftende godhet av alt som er positivt.

Det er heller ikke noe mørke som tåler lyset. Når lyset skinner inn i mørke hjørner, lyser det opp alt som ville forblitt skjult. Noen ganger betyr dette at du må ta en nærmere titt på egne holdninger og bestemme deg for å endre det du trodde var sant.

Dette åpner deg for den helbredende kraften til forandring. Forandringen kommer ikke uten anstrengelse. Husk at forandring er ikke nødvendigvis uten smerte. For at vekst skal oppstå trenger du både forandring og forholde deg til den forbigående fødselssmerten mens det nye blir født. Deri ligger den helbredende kraften til uendelig håp. Så lenge du lever, lever håpet. Sett pris på det og omfavn håpet når skuffelse mørkner dagen din, for bare håp vil lede deg inn på veien fylt med godhet og magi.

«Alt du kan forestille deg er ekte.»

Pablo Picasso

Du trenger noe å tro på. Du vil tro på deg selv. Du vil tro på dine iboende kjærlighetsevner, din kjærlighetskraft. Du vil også bli inspirert, fortsette å være modig, ta del i erfaringer som utvider ditt perspektiv og utvide horisonter. Men hvor er inspirasjonen? Hvor kan du gå for å finne den eller oppdage den?

Svaret finnes i dypet av ditt indre!!!

Disse spørsmålene er gyldige, og svarene er nødvendige for å komme videre og få deg til å føle deg vel. Så, hvor er inspirasjonen? Er det i naturen, i en melodi, det skrevne ordet, din elskedes berøring, et barns latter, eller aromaen og smaken av mat? I sannhet kan inspirasjon finnes i nesten alt. Det du ser på en dag, kan endres neste dag ved å la deg se og oppleve noe nytt i det.

«Ikke gå for langt unna barnet i deg, og aldri forlat følelsen av undring som forstørrer det minste til fjell av glede. For en dag, når du mister fotfestet, kan det barnet hjelpe deg tilbake til det som en gang næret hjertet ditt.»

Dodinsky

Når du er virkelig til stede i livet ditt med hele deg, vil du legge merke til hva det tilbyr deg av glede – og kjærlighetsgaver.

Det er nødvendig å være helt til stede for å se hva som er rett foran deg.

Det kan være vennlighet, kjærlighet, bevegelse og/ eller endring. Hvis du blir sittende fast i fortidens tanker, er bekymret for fremtiden, eller er så absorbert i dine egne problemer at du ikke kan tenke på noe annet, vil inspirasjon være vanskelig å finne.

På den annen side, når du tenker på mulighetene du ønsker var dine, drømmen din om å gjøre noe du aldri har gjort før, eller forestiller deg hva ulike scenarier livet ditt kan innebære, er inspirasjonen i arbeid.

Dyrk kunsten å drømme.

Faktisk, la deg selv drømme.

Stram fantasimuskelen din, den er der for en god grunn. Du har den unike muligheten til å drømme om det som ennå ikke er virkelighet, å konstruere en realitet innenfor dine tanker og utforme planer for å få de imaginære målene til å bli oppfylt.

Hvis du premierer fantasi, gir du det som inspirerer deg rom til å vokse. Da kan du også velge å kutte ut drømmeverdenen og gjøre drømmene dine virkelige i stedet.

Alt er mulig med fantasi og inspirasjon, og selvfølgelig med vilje til å jobbe hardt og utholde, til tross for alle hindringene du møter underveis.

Jeg har en fornemmelse av at det er kjærligheten som inspirerer deg. Den vil føre deg fremover og snart ut i lyset igjen. Mørket må gi slipp på deg. Det har omsluttet deg altfor lenge. Heldigvis står døren til hjertet ditt på gløtt og du skimter lyset gjennom dørsprekken. Kjærligheten er allerede på vei inn.

«Det er ikke kritikken som teller; ikke mannen som peker på hvordan den sterke mannen snubler, eller hvor gode gjerninger kunne ha blitt gjort bedre. Kreditten tilhører mannen som faktisk er i arenaen, hvis ansikt er ødelagt av støv og svette og blod; som strever tappert, som feiler, som kommer til kort igjen og igjen, fordi det er ingen innsats uten feil og brister; men som faktisk forsøker å gjøre gjerningene; som kjenner stor entusiasme, har stor hengivenhet; som overgir seg til en verdig sak; som i beste fall til slutt opplever triumf av høy prestasjon, og som i verste fall, hvis han feiler, i det minste feiler mens han våger sterkt.»

Franklin D. Roosevelt

Jeg vet at du vil finne ordene du så gjerne vil si meg. De vil vokse frem fra ditt innerste hjemme når du er klar for det. Ikke vær engstelig, de vil bli godt mottatt.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Hvorfor ikke gripe gleden med en gang? – Hvor ofte er ikke lykke ødelagt av forberedelser, tåpelige forberedelser «!

Jane Austen

Husker du Emil og hans meritter i boken av Astrid Lindgren, «Emil fra Lønneberget? «

Jeg var og er ikke ikke noe bedre enn han.
En fellesnevner jeg har med Emil, er at alt er gjort i beste mening…

Emil er ikke obsternasig. «Han har bare mange gode ideer, og gjør sine hyss utav sitt hjärtas godhet.» står det i boken.

”Og slem var ikke Emil… …og katten jaget han i all vennskapelighet bare for å se om han kunne løpe like fort som en katt. Men det skjønte jo ikke katten”.  Dette minner oss på hvor viktige faktorer som sammenheng og perspektiv er, når vi søker å forstå andres intensjoner og handlinger. At det å ha funnet en sannhet, behøver ikke å bety at vi har funnet sannheten….

«Han mente det jo ikke vondt”. For Emil ble det ikke alltid slik han tenkte at det skulle bli.  Han måtte derfor av og til be om unnskyldning, selv om handlingen i seg selv ikke var ondskapsfull eller vondt ment.

Der vi først og fremst tenker er at Emil handlet direkte ut fra viljen. Det kommer frem når Emil resolutt imøtekommer Ida, søsterens  ønskedrøm om å se helt til Mariannelund. Han handler sporenstreks utfra vilje om å hjelpe henne. Emil retter oppmerksomheten mot Idas ønske først, og ikke mot risikoen og faren som ligger i det å heise henne til topps i flaggstanga. Heller ikke mot  straffen som kan ramme han. De fleste ville sannsynligvis tenke, og så resonnere før han/hun handlet.

Forskjellen i tankesettet fører til at faren Anton tar Emil i armen, rister han, før han tar Emil med til snekkerbua. Der inne blir Emil sittende å tenke på hvor urettferdig det hele ble, for ”Ingen hadde noen gang sagt til Emil at han ikke måtte vise vesle Ida Mariannelund”.

Logikk kan ha flere sider, og at perspektivet vi tar er vesentlig for hvordan vi handler rent praktisk, og for hvem vi får sympati eller har  antipati for. Livet og verden er ikke svart eller hvit, men er varierende og mangfoldig. Vi må se med respekt på hverandre og søke å oppnå forståelse i alle  situasjoner, fordi det som oftest finnes en grunn til hvorfor det ble gjort og oppsto.

Emil ender igjen og igjen opp i et misforhold mellom intensjonen og konsekvensene av  handlingene han gjør. Vi kan se relasjonen mellom Emil og faren Anton i et etisk perspektiv, Vi har en plikt til å ivareta og å se det genuine i hvert enkelt medmenneske.  Det tvinger oss til å se egne handlinger og eventuelle handlingsalternativer i et klart, åpent og tolerant lys.

«Humor er en spontan, fantastisk del av et utbrudd som bare kommer. Det er utemmet, ikke planlagt, det er fullt av overraskelser. »

Erma Bombeck

Jeg har alltid vært impulsiv. Noen ganger har denne egenskapen ledet meg på farlige veier. Andre ganger har det gitt meg spennende og nye muligheter.

«Det er slik et dumt spørsmål, etter min mening. Jeg mener, hvordan vet du hva du skal gjøre før du gjør det? Svaret er, det gjør du ikke. Jeg tror jeg gjør, men hvordan vet jeg det? Jeg sverger det er et dumt spørsmål. »

J. D Salinger

Det har fått meg til å tenke over hva det vil si å være impulsiv contra det å være spontan. Finnes det noen forskjell.

Er det noen forskjell i betydning? Er det noen forskjell i verdsettelsen av ordene? Jeg svarer ja på begge disse spørsmålene. Jeg bestreber meg på å kommunisere med andre, og bruker ofte ord som et verktøy for kommunikasjon. Jeg antar for ofte at den jeg snakker med mener det samme med ordene som jeg gjør.

Flere ganger har jeg og andre brukt ordene impulsiv og spontan synonymt. Men det er vesentlige forskjeller. Det er i verdsettelsen av ordene. Spontan har en positiv valør, mens impulsiv har en mer negativ klang i de fleste sammenhenger når jeg leser ulik litteratur.

Jeg gjengir noen definisjoner og betraktninger på og over ordet,» Impulsiv»:

• Impulsivitet skjer eller oppstår uten åpenbar ytre årsak; Den er egenprodusert.  Som følge av en naturlig tilbøyelighet eller impuls og ikke fra ekstern oppfordring eller begrensning.  Ubegrenset og uten baktanker i måte eller atferd.
• Å være impulsiv er noe uberegnelig (fra det latinsk ordet).
• En impulsiv handling er noe vi gjør uten å tenke.
• Impulsivitet innebærer en tendens til å handle på et innfall, vise atferd preget av liten eller ingen omtanke, refleksjon, eller vurdering av konsekvenser.
• Impulsivitet inneholder minst to uavhengige komponenter:  å handle uten en passende mengde diskusjoner,  som kanskje eller kanskje ikke er funksjonelle, og  å velge kortsiktig heller enn langsiktige gevinster
• Impulsivitet er både en fasett av normal personlighet så vel som å være en viktig komponent av ulike lidelser.
• Impulsiv inspirasjon. … kunst skapes intuitivt og gjerne på impuls.
• Impulsive handlinger er vanligvis  «lite gjennomtenkt, for tidlig uttrykte, unødig risikabelt eller upassende i situasjonen som ofte resulterer i uønskede konsekvenser, som krever langsiktige mål og strategier for å lykkes. Når slike handlinger har positive resultater, har de en tendens til ikke å bli sett på som tegn på impulsivitet, men som indikatorer på dristighet, hurtighet, spontanitet, mot, eller å være ukonvensjonell»

«For meg betyr impulsiv tåpelig. Men hvis en person ikke er litt impulsiv, har han ingen puls. »

Jarod Kintz

Her er noen tanker og definisjoner rundt ordet «Spontan».

• Spontanitet inkluderer noe som er bevisst. Jeg får en impuls / idé, men blir oppmerksom på den og avgjør om jeg skal droppe den eller ikke.
• Spontan er ofte forklart som plutselig (høres nøytralt) uten ytre påvirkning.
• En spontan handling er en umiddelbar handling som er basert på følelser mer enn på veloverveid forstand. Dette betyr ikke nødvendigvis at den spontane handlingen er upassende fordi talent og erfaring kan ha gjort den «instinktivt» i stand til å gjøre det rette uten å tenke noe på det igjen.
• Spontanitet er til en viss grad en iboende egenskap, som vi er mer eller mindre født med. Hos noen er den med alderen erstattet av moden overveielse. Vi er alle født 100% spontane,. Spontanitet er noe av sjarmen til små barn, og som noen ganger kan være irriterende i de litt eldre.
• Spontan er «det gikk inn i ryggmargen.»
• I emosjonelt liv, er det viktig at vi er i stand til å være spontane og  vise kjærlighet og ømhet til våre nærmeste, uten at det blir forvekslet  med en beregning på om det kan  «betale seg» eller ikke.
• For kunstnere av alle slag er spontanitet et must. Det er rett og slett umulig med tankene våre å  oppnå et resultat som  en talentfull artist med sin kunstneriske intuisjon til å hjelpe seg er i stand til å levere.
• Rett fra hjertet.
• Mot til å gi slipp på kontrollen og nyte et spontant innfall av fri vilje uten å såre.

«Å være spontan er å være i stand til å svare med selvtillit, rolig å stole på at, uansett utfall, vil du ha en positiv om enn utfordrende erfaring som vil føre til større selvinnsikt og suksess.»

Sylvia Clare

Etter å ha reflektert over Emil og hans meritter og de to ordene impulsiv og spontan har jeg fått en større forståelse for hvem jeg er og hvorfor jeg er som jeg er.

«I dag er en gave, det er derfor det kalles nå.»

Hele livet har jeg sett på meg selv som impulsiv eller spontan og vært stolt av det. Jeg har ofte handlet uten å tenke. Aldri i ond hensikt, men fordi jeg har handlet uten å ha tenkt over følgene av mine handlinger, har jeg ikke rent sjelden opplevd andres negative dom. Ofte har jeg såret andre fordi jeg ikke har sett situasjonen fra deres ståsted. Heldigvis har spontaniteten min også ført til gode opplevelser som har beriket både meg og de jeg omgås med. Resultatet eller konsekvensen for meg og andre handler i stor gad om stuasjonen, og når jeg velger å bruke denne egenskapen jeg har.

«Du kan tenke ut alle planene i verden, men hvis du ikke ønsker velkommen spontanitet, vil du bare skuffe deg selv.»

Abigail Biddinger

Når jeg ser tilbake på opplevelsene mine, ler jeg eller rister på hodet alt etter som ….  Uansett er det en del av den jeg er, men ikke nødvendigvis den jeg alltid ønsker å være.

Jeg lever livet i stor grad gjennom følelsene mine. Jeg oppfatter verden gjennom følelsene, og reagerer ofte emosjonelt og med personlig innlevelse selv om jeg ikke bærer følelsene på utsiden alltid. Når jeg har det vanskelig viser jeg det tydelig, lever følelsene ut, for deretter  som oftest å komme fram til en mer objektiv synsvinkel. Underveis tar jeg i bruk alt jeg har lært for å finne igjen min indre balanse. I motsetning til andre som trenger større trygghet og dermed skaper en mer passiv tilværelse for seg selv når de er i ubalanse. De må bruke andre metoder for å finne frem til sin balense enn det jeg gjør.

«No better, no worse, just different.»

Ukjent

Det er nødvendig å forstå at andre reagerer annerledes enn jeg gjør. Når jeg handler impulsivt eller spontant, trenger andre å reflektere og se konsekvensene av det de gjør før de handler. Når jeg klarer å se andres behov, vil jeg kunne møte dem med langt større innlevelse og aksept og dermed klare å styre min egen raske og ofte uoverveide gjerning.

Når vi kan møtes i fellesskap gjennom ulike aktiviteter som naturopplevelser  eller samtaler om livets viderverdigheter, vil vi kunne forene ulike verdener til berikelse for oss alle.

«Impulsivitet kan være sjarmerende, men diskusjoner kan ha en appell, så vel.»

Sarah Dessen

Foretar jeg mine valg i kjærlighet eller i avmakt? Velger jeg av bekvemmelighets hensyn, ut fra helhet eller øyeblikket?  Å tørre å ikke velge meg selv, er å flykte fra min egen sjel. Det handler om å skape balanse mellom meg selv og den ytre verden.

”Hvordan reagerer jeg på andres grensesetting?. Først  å forstå meg selv, deretter å forstå meg selv i forhold til den andre, og til sist; å forstå den andre som den er i sitt vesen.

«Ikke alle følelser som synes gode skal umiddelbart følges. Det er heller ikke hver motsatt følelse som umiddelbart bør unngås. Noen ganger er det hensiktsmessig å bruke tilbakeholdenhet selv i gode ønsker og begjær, i det minste gjennom viktige hendelser som kommer som en distraksjon i sinnet, eller gjennom mangel på disiplin blir du en snublestein for andre. »

Thomas à Kempis

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Den virkelige testen på at du er en kriger er hvordan din» holdning » er etter en hvilken som helst «omstendighet». Det betyr at, selv etter stormfullt vær, vil en ekte kriger fortsatt gjenspeile de strålende stråler av den flotte sola gjennom begge hans eller hennes øyne. Du kan bli rammet av plutselige lyn eller bli alvorlig mishandlet av den grusomme vinden, men du vil alltid komme tilbake opp og stå sterkt på føttene igjen, suge inn sollys, og være forberedt på å bli truffet av, selv de mest nådeløse hagl igjen og igjen.»
Suzy Kassem

Den beste utgaven av meg selv er å være kjærlighet. Det er å være meg selv fullt og helt, for da er jeg kjærlighet. Å være kjærlighet betyr at jeg er nær mitt eget hjerte, tar vare på mine egne behov og ikke alltid plasserer meg selv sist. Å være tro mot meg selv handler om å behandle meg selv med respekt og vennlighet.

Å tilgi meg selv og være kjærlighet kan være vanskelig når jeg gjør noe som jeg i utgangspunktet vet at jeg ikke burde ha gjort. Da er det lett å fordømme meg selv og gi opp troen på at jeg noensinne vil bli den jeg ønsker å være.

«Egenkjærlighet er et hav
og ditt hjerte er et fartøy. Gjør det fult,
og det som er til overs vil smitte over
inn i livene til mennesker du har kjær. Men du må alltid komme først.»
Beau Taplin

Over tid har jeg ikke hatt fokus på det som er godt for meg. Derfor må jeg ta de helsemessige konsekvensene av valgene mine. Det har absolutt ikke vært en særlig fornuftig strategi jeg har fulgt. Hvordan skal jeg klare å ha medfølelse for meg selv når jeg føler at jeg «burde» ha visst bedre? Det handler om å akseptere at jeg ikke er perfekt og noen ganger handler uten tanke på konsekvensene av handlingene mine. Nå må jeg plukke opp bitene av smerten jeg har påført meg selv. Rett og slett snakke med meg selv som jeg ville ha gjort til en jeg elsker. Jeg sier:

«Det er greit. Ta et dypt åndedrag og gi slipp på smerten du har påført deg selv. Noen ganger er det ikke så lett å holde fokus. Ta deg litt tid til å komme deg, nyt å bare være til, vær øm mot deg selv.»

Og det får meg til å smile, og starte på nytt. Er det ikke vidunderlig å kunne starte på nytt uten fordømming og tanker om å ikke strekke til? For meg er det magisk og en sannhet som blir mer og mer tydelig og virkelig. Før var det bare en uvirkelig drøm.

Apropos drøm, jeg hadde en rar drøm som jeg vil fortelle deg om. Den har på en eller annen merkelig måte forbindelse til det jeg skriver om i dag.

Jeg våknet av at det var fugler på soverommet mitt. De hadde kommet seg inn gjennom vinduet som sto åpent. Men de var fanget bak hvite, lette gjennomsiktige gardiner. Vinduet hadde blåst igjen av vinden en eller anen gang i løpet av natten. Da jeg åpnet vinduet for dem, fløy den ene fuglen ut med en gang. De to andre ble værende. De forsto ikke hvordan de skulle komme seg ut og satt forskremte og rådville i vinduskarmen. De så seg blinde på den store glassflaten og fattet ikke at de måtte finne åpningen nederst der jeg hadde dyttet vinduet utover og opp. Det var vakre fugler, like bortsett fra at mønstrene var omvendt i fargevalg. Gult, sort og hvitt. Derfor så den ene fuglen mørkere ut enn den andre. De kom seg ut til slutt etter at jeg hadde loset dem forsiktig mot åpningen og friheten bak gardinene. Glade fløy de sin vei.

«Noen av livets beste lærdommer er lært gjennom de verste tider.»
Ani DiFranco

Så drømte jeg at det var katter tilstede. Den ene gjenkjente jeg som en jeg hadde hatt for mange år siden. Den elsket å jakte. Det var dens natur og selvoppholdelsesdrift. Før jeg fikk summet meg hadde den hoppet ut av vinduet etter fuglene, og det var langt ned. Jeg ble engstelig for at den ikke ville klare hoppet. Men nei den landet på beina og så seg rundt etter de forlengst fløyne fuglene.  Jeg ble så glad for at den ikke hadde skadet seg. Heldigvis, tenkte jeg at de kan fly og ikke katten. Så våknet jeg.

«Ingen kan få deg til å» føle bedre «følelsesmessig, mentalt, åndelig eller fysisk. Du må finne dette selv. Du må smake det brutale øyeblikket når du gråter i et hjørne av rommet, krøllet opp på gulvet, og du tror dette er slutten. Du må kjempe for å stå opp, bokstavelig talt. Og du må gå over til refleksjon og skrike, skrike det ut. Da må du plukke opp sverdet og kjempe og aldri gi opp. Dette er ditt liv. Ikke la disse svina vinne. »
Crystal Woods

Drømmen minnet meg på at jeg trenger å spre vingene mine, ta sats, og gå for det som instinktene og drømmene forteller meg, i stedet for å holde fast i der jeg er. Det vil ikke føre noe nytt med seg eller lede meg dit jeg skal. Jeg trenger ikke noe sikkerhetsnett for å våge å fly. Jeg trenger bare å ta sjansen og se mulighetene. For gjennom å våge, vinner jeg noe viktig som kan forandre livet mitt. Ikke falle tilbake i gamle fryktmønstre som for meg til å motarbeide prosessen jeg står i, akkurat som de to fuglene som brukte tid på å finne veien ut. Tilliten til mine egne flyegenskaper og det jeg ønsker å oppnå, vil være avgjørende for om jeg vil oppnå belønningen og suksessen som kommer av å våge å fly.

Istedenfor å fokusere på egne begrensninger og feil, hvorfor ikke se skjønnheten og verdien av alt det jeg er. Verdsette alle erfaringene gjennom livet, både de positive og de negative. Huske på at de lyse fargene, så vel som de mørke, er helt nødvendig for å skape det vakre mønsteret som er unikt for meg. For uten kontraster, intet mønster. Begge de to fuglene jeg så var vakre, selv om jeg klart så at de hadde forskjellig bagasje, den ene hadde mer lyse farger i seg enn den andre. Men helheten var vakker, uansett grunntone eller farge.

«Det er godt å vite at hver tåre, hver hindring er faktisk en sjanse til å gå høyere. Å velge bedre. Å ha det bedre. Å male over smerte som aldri før. «Kjærligheten bruker alt for å gjøre godt» er selve essensen! Det er ikke kjærligheten som ønsker disse tapte øyeblikkene, disse stundene med skade og forvirring, men det er kjærligheten som vever kreasjonene våre, det gode og stygge, inn i et vidunderlig vakkert veggteppe for oss, og lar oss leve i dens magiske og vidunderlige nærvær. «

Jeg kan ikke, hvor mye jeg enn skulle ønske det, forandre noe som har skjedd. Det eneste jeg kan gjøre er å forsone meg med historien min og gå videre, i tillit til at alt har sin bestemte mening. Det er nemlig mitt særegne mønster som har formet meg til til den jeg er, og som har ført meg hit. Hvorfor prøve å forandre det. Jeg er nemlig helt fantastisk slik jeg er. Akkurat slik de to fuglene i drømmen min var vakre, til tross for ulikhetene seg imellom.

Det er ikke noe som er en tilfeldighet, spesielt ikke når det gjelder kjærlighet. Kraften min er enorm når jeg setter pris på den jeg er, heller enn å rakke ned på alt jeg ikke liker ved meg selv. For meg blir det mer og mer tydelig at det handler om synkronitet i alt som skjer rundt meg. Drømmen jeg hadde er et av mange bevis på det. Det er spennende å tolke den i lys av min egen prosess.

Jeg får tegn om at jeg er på rett spor, eller om jeg må endre retning. For meg er det bare å legge merke til alle disse ulike tegnene. Tegn som er der for å minne meg på hva som er viktig og for at jeg ikke skal miste motet når svar lar vente på seg. Det kan være tilfeldige møter, artikler eller sitater som synes betimelige, eller til og med tallsekvenser, initialer og mye mer som kan fange min oppmerksomhet.

Når jeg ser slike tegn, oppfordres jeg til å ta hensyn til tanker, og følelser. Gi slipp på  logiske tanker, og i stedet følge intuisjonen og hjertet mitt. Slik kan jeg «føle meg» gjennom spørsmålene mine, heller enn å tenke meg til svarene. Egentlig er det ingen måte jeg kan bruke logikk når jeg vokser inn i kjærlighet, fordi kjærlighet kan ikke måles eller forklares.

Det finnes ingen regler for å overholde den. Kjærlighet er det største mysteriet, og mens ingen kan se den, tror de fleste av oss på den. Paradokset til kjærlighet er at mens den kan være den største gaven, kan den også være den mest slitsomme reisen. For mens vi alle bruker ordet «kjærlighet»  for å uttrykke følelser, er den forskjellig for hver enkelt av oss.

«Hver dag bringer nytt liv, ny styrke, nye drømmer og nye håp. Kan du finne mot, selvtillit og håp for å nå ut til dine drømmer. »
Lailah gifty Akita

Jeg er utfordret til å leve og elske så autentisk som jeg kan. Det har vært år med prøving og feiling. Jeg har sett på alt som ikke fungerer, slik at når jeg endelig har funnet noe som fungerer, vil jeg ikke ha noen tvil.

Kjærlighet gjør ikke blind. Den ser alt og likevel velger jeg den. Men ingen kjærlighet er lett, og noen ganger når det blir hardt, prøver jeg å forklare den bort. I saker av hjertet er det lett å bruke logikk i stedet for intuisjon. Fordi noen ganger blir jeg mest redd for det jeg ikke forstår. Min manglende evne til å forstå er ikke det som forvirrer meg, men det er min manglende evne til å forklare, som ofte forårsaker den største fortvilelsen.

«Det sterkeste stål er smidd av helvetes ild. Det er banket og slått gjentatte ganger før det styrtet inn i smeltet brann. Brannen gir det kraft og fleksibilitet, og slagene gir det styrke. Begge gjør metallet smidig og i stand til å tåle hver kamp det er kalt til å kjempe. »
Sherrilyn Kenyon

Jeg vet at jeg kan ha tillit til at alt jeg har opplevd er en del av et større bilde som jeg kanskje ikke er i stand til å se betydningen av, men som likevel måtte til for at jeg skulle bli den jeg er i dag. Erfaringene som livet har gitt, er viktige nøkler i den videre prosessen min. For det er nettopp gjennom summen av det jeg har opplevd at jeg vil bli i stand til å utføre oppgaven min. Jeg har alt jeg trenger på veien videre, og det er kun å ta ressursene mine i bruk til det beste for meg og andre mennesker.

De fleste sider av livet er jeg ment å lære om, og til slutt mestre, men kjærligheten er fortsatt den ultimate gåten.  Den kan ikke forklares, bare føles, oppleves og leves ut. Derfor trenger jeg å omfavne alle sidene av livet og hjertet i kjærlighet.  Som belønning blir jeg gitt klarhet og innsikt som gave.

Jeg vil sette viktige spor når jeg står i  egen kraft og lar mitt unike livsmønster få åpne veien i kjærlighet. Var det ikke det katten gjorde da den fulgte sitt instinkt og hoppet etter fuglene. Dens tillit til egne krefter og evner lot den lande på beina, selv om den ikke lyktes i å fange fuglene. En annen gang vil den lykkes. Slik er naturlovene,  og de gjelder for meg også.

«Jeg er en vinner. Å vinne er en holdning. Du tar det gode og det dårlige. Du fortsetter å gå. Det blir hardt, du blir lei, og noen  ganger brent ut, men du fortsetter å gå uansett, fordi du kan.


Vinnere har tilbakeslag, men vinnerne lærer å stramme beltet og gå videre. Vinnere ser på hva som har gått galt og i stedet for å klage finner de måter å gjøre det bedre. Vinnere vet at Roma ble ikke bygget på en dag, og tar hver dag som den kommer.

Vinnere sutrer ikke, de brøler. »
Alexander Stone

Jeg får muligheten til å se meg selv for hvem jeg egentlig er, og livet som jeg ønsker å leve. Det handler ikke om å trekke meg bort og lage unnskyldninger, men ta meg tid til å sitte ned med meg selv og lytte. Lytte til hodet, men mest av alt til hjertet. Jeg trenger mest av alt å ta stilling til om jeg skal handle på det jeg hører. Fordi til syvende og sist, uansett hvor stor kjærligheten er, ender det alltid med det jeg veger.

«Du vil aldri være i stand til å flykte fra ditt hjerte. Så det er bedre å lytte til hva det har å si. »
Paolo Coelho

Det er så lett å bygge opp sterke, beskyttende gjerder rundt meg og hjertet mitt for å unngå bli såret eller skuffet. Men gjerdene vil ikke hjelpe meg mot den indre uroen. Det gjerdene gjør er å hindre meg i å åpne opp hjertet, og vise og ta imot kjærlighet.

Gjerdene hindrer meg også i å bruke intuisjonen, ta sjanser, ha tillit til det ukjente, foreta kraftfulle sjeleforbindelser, kaste meg ut i kjærligheten, utvikle meg åndelig, stå til tjeneste og føle meg levende og glad.

«Det er noe uvanlig med oss. Noe dypt åndelig. Måten vi faller inn i hverandre så naturlig som om vår kjærlighet oppsto fra dypet av jorden. Det er stjernesystemer som sprenger i fingertuppene når vi berører hverandre. Vi er på bølgelengde. Våre hjerter synger den samme gamle sangen. Universet har planlagt det. Jeg vet det. Jeg vet det. »
Beau Taplin

Jeg vil våge å være sårbar, kjenne og lytte til følelsene som til enhver tid viser seg for meg i kroppen min. Akseptere hele spekteret av det å være meg. Bli kjent med meg selv. Finne min indre kraft og da trenger jeg ikke lenger å bygge gjerder.

Livet kan virke som en serie med tap. Tap av kjære. Tapte muligheter. Tapte relasjoner. Tapte muligheter. Tapt arbeid. Tapt helse. Tapte følelser som aldri kommer tilbake på samme måte.

«Ikke noen gang
La dem fortelle deg
at du
også er for skadet
til å blomstre »
Nadia Hasan

Vanskelige tider kan være en test på min indre kraft og på grunn av dette kan de også være den største muligheten for å vokse inn i et større og bedre meg. Tap er en del av å være i live, og når alt synes å rase sammen rundt meg og jeg opplever de verste som kan skje meg, trenger jeg sterke vaner å falle tilbake på.

Jeg har brukt mye tid på å eksperimentere med vaner som kan hjelpe meg til å ikke helt falle fra hverandre når de verste innhenter meg. Her er noen av det jeg har lært og jeg minner meg selv på at noen av mine største kamper har vist meg en styrke som jeg ikke visste at jeg hadde.

Jeg kan miste god helse, miste jobben, miste en kjær, gå gjennom vanskeligheter med andre, være involvert i brudd, men om jeg holde kontakten med mitt indre, kan jeg bli bøyd, men aldri sønderknust.

De ytre omstendighetene i livet kan uansett, ikke ta bort den indre roen og styrken uten mitt samtykke. Når jeg forstår at lykke ligger ikke i situasjonen rundt meg, men i hjertet, har jeg oppdaget hvem jeg er på det dypeste nivået. Og denne indre kilden til fred og lykke vil være der for meg uansett hva som skjer.

Jeg kan koble meg til det gjennom valg, selv når jeg er omgitt av tristhet. Selvsagt ønsker jeg å  beskytte meg mot det som kan såre meg, men det er umulig.

«Hvis du har lyst til å gi opp, gi opp på den følelsen og gi deg over til oppfatningen om at det er endeløse muligheter som venter på å bli oppdaget foran deg.»
Tom Althouse

Livet er ikke perfekt, og ønsket om at det skal være slik fører bare til ulykkelighet. Glede, smerte og alle følelsene i mellom er en del av virkeligheten av å leve. Jeg kan prøve å unngå å oppleve sinne, ensomhet eller sorg, å måtte hanskes med vanskelige opplevelser eller bli behandlet dårlig. Men til slutt, har livet alltid en måte å innhente meg på med vonde opplevelser, uansett hva jeg gjør.

Bedre å være medfølende med meg selv når livet gir meg slag, og åpne armene til alt det har å by på. Det vil hjelpe meg langt på vei. Det er ikke alltid lett, jeg vet det … Men jeg lar  ikke utfordringene frarøve meg sjansen til å finne nøkkelen som låser opp døren til et større og mer tilfredsstillende liv.

«Vi sitter i stillhet og ser på stjernene, jeg antar fordi det er ingen ord, at ingen språk på jorden, kan riktig beskrive følelsen av å være forelsket. Og kanskje de små brennende lysene der ute i mørket, er det nærmeste vi kommer til noe som kan. »
Beau Taplin

Det er viktig å ikke la alt det vakre rundt meg bli usynlig fordi jeg ser det så ofte. Når jeg får lyst til å klage mer enn jeg er takknemlig, tenker jeg på all magien som livet har å tilby. Så hvorfor fokusere på skyggene, når jeg heller skulle ha vendt blikket mot soloppgangen som er rett foran meg.

Livet i seg selv er en fantastisk gave. Spørsmålet er om jeg «tar det for gitt eller tar det med takknemlighet». Det er vanskelig når jeg er redd, frustrert, ensom eller sørgende. Men jeg må ikke gi opp. Jeg kan finne mange skatter gjennom slike erfaringer.

«Din smerte kan bli din største allierte i livets søken etter kjærlighet og visdom.»
Rumi

Jeg slutter fred med meg selv og fortiden, og lar medfølelse få helbrede og velsigne meg. Slik åpner jeg opp for måter som jeg ikke er i stand til å forestille meg. Hva om jeg i stedet for å ønske at livet var på en bestemt måte, valgte å gi slipp og bare ønsker å føle meg lykkelig, å få visdom til å åpne hjertet til hele livet og omfavne alle sidene ved det med kjærlighet. Da er jeg sikker på at det vil fortsette med å være magisk.

«Dårlige ting kan skje; hvordan jeg svarer på dem definerer min karakter og kvaliteten på livet mitt. Jeg kan velge å sitte i evig sorg, immobilisert ved alvoret av mitt tap, eller jeg kan velge å stige fra smerte og sette pris på den mest verdifulle gaven jeg har. Selve livet »
Walter Anderso

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

I dag vil jeg dele med deg et lite under. Min fetter og hans kone er gartnere. Når jeg er på besøk blir det alltid snakk om blomster. Veldig ofte får jeg også med meg hjem avleggere eller planter fra deres vakre hage.

En gang jeg var på besøk fikk jeg med meg et blad fra en vakker plante. Min fetters kone klippet noen hakk i bladet og ba meg legge det over jorda i en blomsterpotte. Jeg skulle legge en stein over bladet slik at det fikk kontakt med jorda. I tillegg måtte  jeg  huske på å vanne ofte.

Bladet levde lenge, men det visner sakte bort. I stedet vokste en helt ny plante opp på restene av det en gang så vakre bladet.

«Selv etter all denne tiden, sier
solen aldri til jorden: «Du skylder meg noe!»
Se hva som skjer med en kjærlighet som det, den lyser opp hele himmelen.»
Hafez

Så enkelt, men likevel så stort. Et lite hverdags under. I seg selv er det lite og unnselig, men for meg ble det en påminnelse om hvor fantastisk naturen er. Hver dag så jeg på bladet. Det skjedde ingenting, men det levde. Jeg forsto ikke  hvordan det etter en måned, kunne være like grønt og fint som da jeg fikk det. Og så plutselig, var den der, en ny plante med 5 blader på  hver sin stilk. Ikke som bladet som ofret  seg. Det hadde ingen stilk men hele overflaten godt festet til den fuktige livgivende jorda. Gjennom sin kraft og sine  egenskaper skapte det et nytt liv, en tro kopi av seg selv.

Det får meg til å tenke på llvskraft energien. Den er «usynlig» men til stede i alt levende.  Et tre bare er. En blomst bare er… seg selv.

  Livskraften er nøytral.  Den lar livet utfolde seg. Livskraften dømmer ikke. Den holder ikke med noen  – den gir av seg selv til alle. 

  Livskraften aksepterer alle mennesker, nøyaktig slik de er.  Alle har vi fått den frie viljen i livene våre.

  Livskraften tilgir oss i samme øyeblikk vi har gjort noe galt.  Uansett hva vi velger å gjøre, fortsetter vi å leve – om vi ikke tar vårt eget liv. 

 Hvert eneste øyeblikk er et nytt nå. Livskraften holder ikke fast ved noe.  I et hvert øyeblikk legger den bak seg det som var for et øyeblikk siden. Den bare er.

Jeg  velger å definere kraften som gir oss livet som  kjærlighetens skaperkraft. Livskraftens kjærlighet er helt uten betingelser…

Livskraften natur danner grunnlaget for  indre og ytre fred. Jo mer vi lever i pakt med livskraften, desto mer kommer vi  i balanse.

Å leve i pakt med livskraften betyr:

•   Nøytralitet

Vi må ikke ha en mening om alt mulig. Det ligger mye klokskap i å la andre slippe til. Da gir vi rom for at andre kan se hvem de er. Ofte griper vi inn i andres liv og fratar dem ansvaret, vi umyndiggjør dem. Da er vi ikke i harmoni med livskraften.

•   Aksept 

Det  er viktig å akseptere oss selv slik vi er. Det å finne vår egen egenart og være stolt over den, er grunnleggende for å finne vår indre styrke. Vi er alle helt unike, med forskjellig utseende, bakgrunn, «bagasje» og forskjellige egenskaper. På samme måte som vi aksepterer oss selv aksepterer vi andre.

• Tilgivelse

Tilgivelse er døråpneren til oss selv. Når vi forstår hvor godt det er å tilgi både oss selv og andre, oppdager vi hvordan egoet holder oss fast i begrenset tenkning. Det er sårene vi bærer med oss som begrenser oss. Å tilgi (både oss selv og andre) betyr først og fremst å sette oss selv fri. Når vi velger å gå rundt med skyldfølelse, bitterhet, hat eller skam, er det bare vi som bærer dette. Ingen andre. Bare vi kan lette på børa ved å tilgi og sette oss selv fri. Når vi ber andre om tilgivelse, erkjenner vi at vi føler at vi har gjort andre vondt.

•   Å legge bak seg

Det er den følelsesmessige bagasjen som får oss til, både å dvele ved fortiden og å bekymre oss om framtiden. Jo mer vi arbeider med å erkjenne, tilgi og gi slipp på det som er vondt, jo mer er vi i stand til å leve i nået. Bekymring for ikke å lykkes, eller ikke å ha nok, kommer av erfaringer vi har gjort der vi ikke lyktes. Det kan også være tenkemåter vi har med oss fra barndommen. Når vi lever positivt og i glede, blir vi møtt i positivitet og glede. Dette har vært en leveregel til alle tider og i alle kulturer. Det vi gir ut, kommer tilbake til oss.

•   Kjærlighet

Den altomfattende energien som bare gir og gir liv, er den rene kjærlighetens natur. Vi har tanker og følelser som gjør livet til en utfordring. Hensikten med livet er: Å utvikle oss mot det vi egentlig er: Kjærlighet. Det aller viktigste, er å innse at vi er er livskraft-energien. Vi er  ikke skapt av den, vi  er den og den strømmer gjennom oss og er  oss. Det kan vi først og fremst oppdage ved å leve slik den er. Gjennom kjærlighet, glede og takknemlighet over livet selv. Gjennom virkelig å bli glad i den vi er.

Dette er alle menneskers valg!

Det er det som gjør livet så fantastisk. Det handler om at vi har fri vilje og eier skaperkraft. Hvordan vi velger å disponere den gaven som livet er, er opp til hver og en av oss.

«Vår dypeste frykt er ikke at vi er utilstrekkelige. Vår dypeste frykt er at vi er sterke utover alle grenser. Det er vårt lys, ikke mørket, som skremmer oss.

Vi spør oss selv: »Hvem skal jeg være, vakker, talentfull og fabelaktig?»
  Faktisk. hvem skal du ikke være? Du er et Guds barn.

At du spiller liten, tjener ikke verden.
Det er ingenting opplyst ved å skrumpe
slik at andre ikke skal føle seg usikre rundt deg.
 
Vi er født for å åpenbare Guds herlighet som er inne i oss. Den er ikke bare i noen av oss; den er i alle.

Og slik vi lar vårt eget lys skinne, gir vi uvitende, andre tillatelser til å være det samme.

Når vi befris fra vår egen frykt,
frigjør vår tilstedeværelse automatisk andre.»
 
  Marianne Williamson.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Vi tar alle dårlige beslutninger noen ganger, men verre enn å ta dårlige beslutninger er å straffe deg selv for dem. Suksess er ikke noe som skjer over natten, og noen ganger er det å falle, ment å være en del av læringsprosessen. Ha tålmodighet og tillit i prosessen.»

Yehuda Ber

Jeg leste nettopp en tankevekkende skildring om hvordan det er å være gammel av den kjente amerikanske forfatteren Louise L. Hay. Hennes sterke syn på det å leve fullt ut, selv da hunvar blitt gammel, fikk meg til å reflektere over mitt liv.

Hvordan ser jeg på meg selv ?

Som med alle andre aspekter av livet, blir det som jeg mentalt aksepterer og tror sant for meg. Det er på tide å tenke over mine oppfatninger om meg selv.  Jeg har lært at ved å endre det jeg tenker, kan jeg forandre livet mitt. Så jeg vet at jeg alltid kan gjøre livet til en positiv, levende og sunn opplevelse. På mange måter akkurat som Louise . Hay, føler jeg meg yngre enn jeg noensinne har gjort. Det skyldes i stor grad at jeg ikke lenger føler presset med å tilpasse meg standarder pålagt av samfunnet.

Jeg er fri til å gjøre det jeg vil. Jeg trenger ikke lenger godkjenning for det jeg gjør og er. Jeg bryr meg heller ikke om hva andre sier om meg. I stedet nyter jeg livet mye oftere enn før. Gruppepress har definitivt blitt mindre viktig. Med andre ord, for første gang i mitt liv, setter jeg meg selv først. Og det kjennes godt.

Det er ikke lenge siden at jeg tillot andre å diktere hvordan jeg skulle være. Den gang var det viktig, fordi jeg ønsket å passe inn og ikke skille meg ut, eller vekke fordømmelse.

Jeg uttrykker hvem jeg er.
Jeg uttrykker hva jeg trenger.
Jeg uttrykker mine ønsker.
Jeg uttrykker min lidenskap.
Jeg uttrykker min hensikt.
Jeg uttrykker min medfølelse .

Jeg vet hvem jeg er.
Jeg vet hva jeg vil.
Jeg vet hva jeg gjør.
Jeg vet hvor jeg skal.

For jeg elsker meg.
Jeg liker meg.
Jeg er stolt av meg.
Jeg respekterer meg.
Jeg er klar over hvem jeg er.
For vi er ett.

Perennial Soul

Det har jammen vært på tide at jeg endelig har endret måten jeg betrakter meg selv på.  Jeg har tatt kontroll over  tankene mine. Stort sett lykkes jeg med det.  Jeg ser meg selv som en vital, livlig, sunn, fullt levende kvinne. Jeg har for første gang i livet, fred med den jeg er.  Jeg tenker som så, at jeg er ung og vakker … uansett alderen min. Skjønnhet kommer fra hjertet, og har lite med det ytre å gjøre. Jeg tenker nye og annerledes tanker hver dag.

Jeg har fått  muligheten til å bidra til samfunnet vårt, og  samtidig gjøre verden til et bedre sted for barnebarna mine.   Det er et stort ansvar, og jeg bidrar så godt jeg kan med hele meg. Livet mitt kjennes som en herlig opplevelse. Jeg har ingen begrensninger. Jeg tar meg tid til å leke med mitt indre barn. Jeg mediterer, går turer,  skriver blokk, tar bilder av det jeg opplever i naturen og jeg liker å tilbringe tid alene. Latter er en stor del av livet mitt. Jeg holder ikke noe tilbake. Jeg leve hver dag til det fulle. Jeg har god tid. Dagen i dag er den eneste jeg vet er min. Hva morgendagen bringer vet ingen. Uansett vet jeg at den vil gi meg magiske, gode opplevelser og oppfyllelse av mine innerste drømmer.

Selvsagt kjennes ikke hver dag like magisk ut. Jeg faller tilbake til til de gamle negative tankmønstrene mine. Heldigvis blir de sjeldnere og sjeldnere og når de kommer klarer jeg å riste dem av meg raskt. De er bare, som en påminnelse om hvor viktig det er å se positivt på livet.

 Denne bloggen er skrevet med bakgrunn i noen vakre dikt og andre innspill som har fanget min oppmerksomhet de siste dagene. Gjennom disse små innspillene har jeg blitt enda mer bevisst min egen verdi. Alt jeg er, om jeg bare våger å vise det fram.

Her er et vakkert dikt om å være sterk.

Å være sterk er ikke å aldri falle,
å alltid vite eller alltid kunne.
Å være sterk er ikke å alltid orke le.
Å hoppe høyt eller å ville mest.
Å være sterkt er ikke å løfte tyngst,
å komme lengst eller å alltid lykkes.
Å være sterk er å se livet som det er,
å akseptere sin makt og dra nytte av den.
Å falle til bunns,
å slå seg hardt, men alltid kommet tilbake.
Å være sterk er å våge å håpe
når ens tro er svakest.
Å være sterk er å se lys i mørket
og alltid kjempe for å nå dit ..

Marie Fredriksson

Det gir meg trøst og mot til å fortsette på min egen vei. Så lenge jeg har håp og mot, vil jeg finne veien ut av ethvert mørke som truer meg. Noen feiltrinn definerer meg ikke. Jeg reiser meg, og går frimodig videre. Jeg må ha tro på at det nytter.

«Tro er å kunne kjenne meg vel til mote, ha en god følelse før jeg kan se helt til slutten, før jeg kan se stien. Det er det jeg virkelig må jobbe med. Jeg må finne ut hvordan det er å kjenne meg vel, ha godfølelsen før jeg ser stien. Min bekymring er en følelse. Det er en del av veiledning som sier meg at denne tanken ikke vil hjelpe, denne tanken er ikke hjelperen, denne tanken er ikke å hjelpe.

Derfor:  Jeg bør endre denne tanken, eller jeg vet at det er galt å tenke denne tanken, eller denne tanken er upassende. Denne tanken er ikke hjelperen. Dette fokuset gjør at jeg skaper en energifrekvens som holder meg borte fra å fokusere på det jeg virkelig ønsker, så det som  har inne i meg,  ikke kan flyte lett.

Det jeg har inne i meg er: Er en vibrasjonstilstand av velvære som er en forløper for alle positive bevegelse fremover av alt som er. Det er som en innkapslet, kondensert og rett frem kilde. Det er ren positiv energi. Det er lagertanken. Det er ankeret. Det er prøvesteinen. Det er stedet hvor alle drømmer og ønsker og håp holdes inntil jeg finner vibrasjonene som er rettet inn mot dem. Det er den evige brønnen av velvære som jeg har fylt rikelig opp på veien til min fysiske opplevelse.»

Abraham Hicks

Jeg har funnet et spennende dikt.

For meg vekker det fantasien, det inviterer meg til å tenke det umulige, det uventede, det som er frigjørende. Det kjennes som det inviterer meg inn i noe som til nå har vært skjult for meg. Det  inviterer meg til å huske noe jeg ikke har kjent før. Det spinner et eventyr av magi rundt meg. Livets små og store hendelser er alltid fulle av magi når jeg våger å se etter under alt det ytre.

Tenk på måter du aldri har tenkt før hvis telefonen ringer, tenk på den som om den bærer et budskap større enn noe du noen gang har hørt, større enn hundre linjer med Yeats. ( stor irsk poet)

Tenk at noen kan ta med en bjørn på døren, kanskje såret og forstyrret, eller forestill deg at en elg har steget ut av innsjøen, og han bærer på sine gevir, ditt eget barn som du aldri har sett.

Når noen banker på døren, tro at han er i ferd med å gi deg noe stort, fortelle deg at du er tilgitt, eller at det ikke er nødvendig å arbeide hele tiden, eller at det er besluttet at hvis du legger deg ned, vil ingen dø.»

Robert Bly

Hva er det som skaper meg som menneske med alt jeg er på godt og vondt? Det er mest av alt det jeg har fått med meg hjemmefra, fra den tiden jeg var liten. Mye av det jeg har med meg er godt. Andre ting er vondt, og er noe jeg ikke ønsker å minnes. Like fullt er det en del av min bagasje.

«Jeg tror at jeg aldri kan forlate hjemmet. Jeg tror at jeg bærer skyggene, drømmene, frykten og dragene i hjemmet under huden, ytterst i øyekroken og muligens i brusken ytterst i øreflippen.

Hjemme er det ungdommelige området der et barn er den eneste virkelige levende innbygger. Foreldre, søsken og naboer, er mystiske åpenbaringer, som kommer, går, og gjør merkelige ufattelige ting i og rundt barnet,  områdets eneste stemmeberettigede borger.

Jeg er overbevist om at folk flest ikke forlater barndommen uskyld. Vi finner parkeringsplasser og hedrer våre kredittkort. Vi gifter seg og våger å få barn, og kaller det å vokse opp.  Jeg tror det vi gjør er å vokse oss gamle. Vi bærer opphopningen av år i kroppene våre og på våre ansikter, men generelt er vårt virkelige selv, barna inne i oss, fortsatt uskyldige og sjenerte som magnolia.

Vi kan opptre sofistikert og verdslig, men jeg tror vi føler det tryggest når vi går i oss selv og finner hjem, et sted hvor vi hører hjemme, og kanskje det eneste stedet vi virkelig er hjemme.»

Maya Angelou

Det er kanskje derfor at det oft er så vanskelig å møte andre med et åpent sinn. Det er så mye som er skjult for andre. Alt det vi bærer på innerst i sjela vår, i hjemmet vårt. Jeg er sikker på at i den grad jeg klarer å invitere andre inn i mitt hjem, til min sjel, vil dragene og demonen forsvinne, og det finnes bare kjærlighet igjen.

» Hva forventer du i retur?

Hvis du bærer sinne og bitterhet, hva forventer  du i retur?
Hvis du er kritisk og fordømmende, hva forventer du i retur?
Hvis du gir kynisme og mistenksomhet, hva forventer du i retur?
Hvis du viser forakt og mangel på respekt, hva forventer du i retur?
Hvis du er slem og ondskapsfull, hva forventer du i retur?
Hvis du gir rom for misunnelse og sjalusi, hva forventer du i retur?
Hvis du tilbyr apati og likegyldighet, hva forventer  du i retur?
Hvis du antar knapphet og mangel, hva forventer du i retur?
Hvis du mangler retning og formål, hva forventer du i retur?

Men

Hvis du bærer kjærlighet og forståelse
Hvis du gir ros og medfølelse
Hvis du har formål og visjon
Hvis du kommer med lindring og nestekjærlighet
Hvis du viser folkeskikk og høflighet
Hvis du er omsorgsfull og rettferdig
Hvis du tilbyr støtte og pleie
Hvis du antar overflod og rikelig for alle
Hvis du omfavne livet med all kraft
Hvis du strekker deg ut til alle andre

Hva forventer du i retur?»

Allan Wilson

Jeg vet at det ofte kan være vanskelig å gi med hele meg. Ofte vil jeg gjerne holde noe tilbake, fordi om jeg skulle tape spillet, vil jeg sitte igjen med tomhet og smerte. Før jeg kaster meg ut i det ukjente, det som jeg drømmer om, men ikke våger,  finner jeg alle tenkelige grunner for at det jeg tror på, ikke vil lykkes.

Det gjelder på alle livets områder. Dette diktet som er skrevet av den kjente irske poeten William Butler Yeats (1865 – 1939) sier hvor bittert livet kan være når drømmer ikke går i oppfyllelse.

«Aldri gi hele ditt hjerte, til kjærlighet
Det er neppe verdt å tenke over
for  en lidenskapelig kvinne som synes sikker.
Hun drømmer aldri om
at den blekner fra kyss til kyss;
For alt som er herlig er ikke annet
enn en kort, drømmende, varm glede.
O, aldri gi hjertet direkte,
for hun kan si med sine glatte lepper,
at hun har gitt sitt hjerte til spillet.
Og hvem kan spille det godt nok.
hvis døv og stum og blind av kjærlighet?
Han som gjorde dette kjenner kostnadene,
For han ga hele sitt hjerte og tapte.»

W. B. Yeats

Slik vil jeg ikke ha det. Jeg velger å stole på livet. Så lenge jeg er sann mot meg selv og stoler på intuisjonen min kan jeg ikke feile. Det er når jeg kaster meg inn i noe av frykt for alternativet, eller når jeg ikke er ærlig med meg selv at det jeg trodde var sant, ofte viser seg å være feil. Livet speiler min angst tilbake til meg gjennom alle jeg møter. Derfor  har det for meg vært viktig å finne inn til den jeg er, uten gamle stengsler av falskhet og angst for ikke å strekke til.

Jeg er glad for å finne at den samme pessimistiske poeten også har skrevet et nydelig kjærlighetsdikt til sin kvinne.

Jeg føler det akkurat slik, når jeg skriver bloggene mine. Jeg gir av meg selv, og håper at det blir tatt imot med varme.

«En poet til sin elskede

Jeg gir deg med ærbødige hender
bøkene fra mine utallige drømmer;
Hvit kvinne som lidenskapen har lutret
slik tidevannet bærer den due-grå ​​sanden,
og med hjertet mer gammelt enn hornet

Det rant fra den bleke ilden av tid:
hvit kvinne med utallige drømmer,
Jeg gir deg mitt lidenskapelige rim.»

W. B. Yeats

Uansett er det vanskelig å ha tro på meg selv, og at jeg er god nok. At jeg kan klare det jeg har satt meg fore. De er så mye jeg holder igjen for å gardere meg. Jeg må ta skrittet ut i den ukjente og bryte muren jeg omgir meg med. Denne muren som er komfortsona mi. På alle tenkelige måter sier jeg til meg selv at det livet jeg lever, er det jeg ønsker meg. Det som er utenfor er forlokkende, men det er ikke gull alt som glitrer. Jeg  vet hva jeg har, men ikke hva jeg får.

Hvor mange ganger i yngre år har jeg ikke våget meg ut i livet og tapt. Jeg tapte fordi jeg ikke kjente spillereglene, og fordi jeg ikke var god nok i egne øyne.

Slik tenker jeg ikke lenger. Jeg er god nok. Jeg fortjener alt det beste som livet kan by på. Det er bare for meg å strekke meg ut etter det, og kreve min rett …. Jeg våger å ta skrittet fullt ut.

«Noen ganger føles det som om livet helt står stille, og dette som du er i, er ikke det du ønsker.

Du føler deg så svak, så fortapt og så feig …

Hvordan føles det den dagen du tør å ta et skritt.

Det åpner nye muligheter og du får perspektiv, og plutselig, kan du se hvordan du ønsker at livet skal være.

Og når du ser tilbake når du har fått en distanse, ser du at det vanskelige var kilden til en ny sjanse.»

Siv Andersson

I dag har jeg fokusert på å støtte dem som trenger en utstrakt hånd for å komme gjennom sorg og vonde opplevelser. Gjennom det jeg gir av meg selv til andre, vokser jeg i visdom og kjærlighet. Det er så sant at det er gjennom å gi at jeg får ….

«Jeg ser for meg et menneske, en venn som sitter i en mørkt brønn. Mørket symboliserer sorg og tap over alt som ikke gikk slik denne vennen hadde drømt om, og kanskje til og med hadde forventet.
Mørkt, ensomt og redd. …
Det er en stige rett ved siden av. Stigen er et symbol på håpløsheten.
Jeg klarer ikke å finne ut hvorfor denne vennen ikke vil klatre opp stigen, og gå ut i livet. Sannheten er at det er opp til meg å klatre ned stigen, så mange ganger som det tar. Sitte ned sammen med vennen min og gi slipp på alle forventninger. La han/ henne få snakke om alt som trenger å bli satt ord på, mens jeg lytter.
En dag vil min venn og jeg  klatre ut av brønnen på en stige av håp.
De av oss som lever i lyset må ikke glemme dem som ikke gjør det.
En annen gang er det du og jeg som trenger å bli hjulpet opp fra brønnen.»

Fritt etter Angie Cartwright

Det passer så fint å avslutte med denne vakre historien. Du har gjerne hørt den før. Uansett er den vel verd å lese. Den er så vakker og sier så mye om hva vi kan gjøre for hverandre. Alle har vi noe vi kan bidra med overfor andre.

Kahlil Gibran er kjent for å si …….

«Det er noen som gir med glede, og det er denne gleden som er deres belønning.

Her komme historien jeg ønsker å dele med deg:

«To menn, begge alvorlig syke, bodde på det samme sykehusrommet.

Den ene mannen fikk lov til å sitte oppe i sengen sin en time hver ettermiddag for å hjelpe til med å drenere væske fra lungene sine. Hans seng var ved siden av rommets eneste vindu.

Den andre mannen måtte tilbringe all sin tid flatt på ryggen.

Mennene snakket i timevis.

De snakket om sine koner og familier, deres boliger, deres jobb, at de hadde avtjent militærtjeneste, hvor de hadde vært på ferie.

Hver ettermiddag, når mannen i sengen ved vinduet kunne sitte oppe, fordrev han tiden med å beskrive for romkameraten sin alt han kunne se utenfor vinduet.

Mannen i den andre sengen begynte å leve for den ene timen hvor hans verden ville være utvidet og berikes av all aktiviteten og fargene fra verden utenfor.

Vinduet lå rett overfor en park med en nydelig innsjø. Ender og svaner lekte på vannet mens barn seilte sine modellbåter. Unge elskere gikk arm i arm blant blomster i alle farger og en fin utsikt over byens horisont kan bli sett i det fjerne.

Ettersom manne ved vinduet beskrevet alt dette i utsøkte detaljer, ville mannen på den andre siden av rommet lukke øynene og forestille seg dette pittoreske synet.

En varm ettermiddag , beskrev mannen ved vinduet en parade som gikk forbi. Selv om den andre mannen ikke kunne høre bandet – kunne han se det for sitt indre øye slik herremannen ved vinduet portretterte det med beskrivende ord.

Dager, uker og måneder gikk. En morgen kom sykepleieren med vann til deres bad, bare for å finne den livløse kroppen til mannen ved vinduet. Han hadde dødd fredelig i søvne.

Hun var trist og ringte sykehusets portør for å ta kroppen ut.

Så snart det virket hensiktsmessig, spurte den andre mannen om han kunne få flytte til sengen ved vinduet. Sykepleieren var glad for å gjøre overgangen lettere for han, og etter å ha sørget for at han var komfortabel, forlot hun ham alene.

Sakte, smertelig, støttet han seg opp på en albue for å ta sin første titt på den virkelige verden utenfor. Han anstrengte seg for å snu seg sakte for å se ut av vinduet ved siden av sengen.

Den sto overfor en tom vegg.

Mannen spurte sykepleieren hva som kunne ha ledet hans avdøde samboer til å beskrive slike fantastiske ting utenfor dette vinduet.

Sykepleieren svarte at mannen var blind og kunne ikke engang se veggen.

Hun sa: » Kanskje han bare ønsket å oppmuntre deg.»

Epilog :
Det er en enorm lykke i å gjøre andre glade, til tross for vår egen situasjon. Delt sorg er halv sorg, men lykke når den deles, er dobbel lykke. Hvis du ønsker å kjenne deg rik , bare tell alt du har som penger ikke kan kjøpe»

Opprinnelsen er ukjent

«I dag er en gave, det er derfor den kalles nå.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Jeg er veldig glad i forfatteren John O’Donohue. Her er et av de vakreste:

For en ny begynnelse

«I de innerste rommene i hjertet,
hvor tankene dine aldri tenker å vandre,
har denne begynnelsen stille utviklet seg,
ventet til du var klar til å komme frem.

I lang tid har den iaktatt ditt ønske,
følt av tomheten vokser inne i deg,
lagt merke til hvordan du så gjerne vil,
fortsatt ikke i stand til å forlate det du hadde vokst ut av.

Den så på at du lekte med forførelsen av sikkerhet,
og de grå løftene fra samvittighetens hvisken,
hørte bølgene av uro stige og trekke seg tilbake,
mens du undret deg over om du alltid skulle leve slik.

Så glede, da motet ditt ble vekket,
og du gikk ut på et nye områder,
dine øyne var igjen unge med energi og drømmer,
en sti av åpenhet som åpnet seg foran deg.

Selv om reisemålet ditt ennå ikke er klart
kan du stole på løftet om denne åpningen;
åpne deg opp inn i begynnelsens nåde,
det er ett med ditt livs ønske.

Vekk opp din ånd til eventyr;
hold ingenting igjen, lær å finne fred i fare;
snart vil du være trygg i en ny rytme,
for din sjel senser verden som venter på deg.»

John O’Donohue

Det fikk meg til å tenke på deg og det du strever med. Jeg vet at du så gjerne vil starte på nytt. Saken er at du ikke helt vet hvordan. Det er så mye som holder deg tilbake, og hindrer deg fra å åpne deg for en ny og magisk fremtid.

Jeg forstår hvordan du føler. . . Med en følelse av tap i forhold til det som kunne ha vært og har vært. Samtidig har du en dyp lengsel i forhold til det du drømmer om i fremtiden. Det er en ensom følelse, kanskje den ensomste, fordi du tror at livet ditt – ditt virkelige liv -er over.

Det du har sagt til deg selv, er harde ord for selvtilliten din. Kan du tenke deg å si om andre det du sier til deg selv? Det tror jeg faktisk ikke.

Jeg forstår at du er ærlig i forhold til hvordan du føler om hvor du er i livet ditt. Men slik du har uttrykt dette for deg selv er smertefullt og trist. Jeg forstår at du tenker ut fra en depresiv holdning.

Hva skal du med en ny start? Jeg mener en virkelig ny, «helt ny» start? Ikke noe som ser nytt ut fordi du forsøker å gi det en ny glans. Ikke for å ta over noe gammelt, mens du prøver å få det til å se overbevisende nytt ut. Ikke en grundig restaurering som skal slette tidsporene og gi det gamle et nytt liv. Det jeg spør om er, vil du virkelig ha en helt ny start? Hvis du gjør det, er det lurt å seriøst vurdere noe av det jeg beskriver nedenfor.

«Lykke er når det du tenker, det du sier og det du gjør er i harmoni.»

Mahatma Ghandi

Vår tendens er å ta råmaterialet fra fortiden og omarbeide det til noe som er ment å være nytt. Uansett hva vi ender opp med når omarbeidingen er ferdig, ser det ofte påfallende og overbevisende nytt ut, mens det i virkeligheten ofte ikke er noe mer enn en kreativt endret versjon av fortiden. I alt for mange tilfeller er det vi har omarbeidet, ikke noe mer enn en annen overføring av råmaterialet som vi startet med. De er ikke noe mer enn en historisk ansiktsløftning.

Det er sant at en ny begynnelse krever en risiko.

Frykten du ikke fronter, blir din begrensning.

Noen ganger ønsker vi ikke en ny begynnelse, selv om vi tror vi gjør det. Vi finner tanken forlokkende, men vi begynner å trekke oss, når vi forstår risikoen som er involvert i å utvikle en ny fremtid. Vi gjør det, hvor vi begynner å innse at vi må dra fra fortiden for å komme til fremtiden vi har planlagt.

Hvis vi virkelig ønsker en ny begynnelse, må noe ved den være nytt. «Nytt» innebærer noe som ikke har noen av elementene som vi allerede har. Noe må legges til som ikke er lagt til før. Et sted som vi aldri har vært må være et sted vi nå er villige til å gå. Noen retninger som vi enten har unngått, eller aldri tenkt å vurdere må vurderes og påbegynnes. Noen avgjørelser som vi kanskje har unngått å ta av frykt for at de kan stenge oss ute fra den verden vi kjenner, må kanskje gjøres. Vi må gi oss selv tillatelse til å gjøre akkurat det.

«Sett ditt hjerte, sinn og sjel inn i selv dine minste handlinger. Dette er hemmeligheten for suksess. «

Swami Sivananda

Å forlate noe er en ting. Det vi ofte ikke klarer er å forlate det som var og er. Vi vil gjerne stå med et bein i fortiden og et i fremtiden. Ikke rart det blir vanskelig å være her og nå da. Vi kan komme til å forskreve oss.

For når vi legger noe bak oss, vil det, naturlig nok etterlate et hull av noe slag. Hvorvidt det hullet er stort eller lite, desorienterende eller ønsket, smertefullt eller smertefritt, så gir det en ledig plass som en gang var okkupert av det vi reiste fra. Å skape et åpent rom gir et ubehag, fordi vi ikke er vant til et hull der noe annet pleide å være. På toppen av det, må vi prøve å fylle tomrommet av det enkle faktum at det er tomt. Å forlate fortiden betyr ofte å sørge over tomrommet som har oppstått.

De fleste av oss har en samle tendens. Vi ønsker å holde på minner. Imidlertid holder vi ofte på for mange minner. Til slutt ønsker vi et museum. Dette er ikke å si at vi ikke bør bevare fortiden som en verdifull del av vår reise. Men når vi satser på å skape museer, blir oppgaven så enorm at vi ender opp med å leve i museet vi har skapt. Når vi gjør det, har fremtiden blitt et sted der vi bevarer fortiden. Vi må forstå at å ære fortiden er langt annerledes enn å leve i den.

En ny fremtid er ikke et ansiktsløft.

Jeg føler at jo eldre jeg blir, jo mer lærer jeg å håndtere livet. Etter å ha vært på søken i lang tid, vet jeg at det handler om å finne seg selv.

Ringo Starr

Jeg vet at det viktigste forholdet vi har er vårt forhold til oss selv. Kjære deg, ikke glem det. Gi livet ditt en ny sjangse ved å våge spranget ut i en ny begynnelse.

«Jeg hatet hvert minutt av trening, men jeg sa: «Ikke slutt. Lær nå og lev resten av livet som en mester. «

Muhammad Ali

Det handler om å begrense negative holdninger, det vil si, slutte å dømme deg selv og andre. Når du er kritisk, stenger du deg av, når det du trenger er å åpne deg for nye ideer eller måter å se verden på. Gjør du det, bygger du en vegg mellom deg og det som kan være gode opplevelser.

Viktigst av alt, hva er det som inspirerer lidenskapen i deg? Den som du er villig til å forplikte deg til, som kan gi livet ditt, blod, svette og tårer, men mest av alt stor glede. For lidenskapen er en kilde til glede, en dyp, dyp følelse av glede.

«Ditt hjerte vil fikse seg selv. Det er ditt sinn du trenger å bekymre deg for. Ditt sinn, der du låste inne minnene. Tankene dine, der du har beholdt deler av minnene som gjorde deg vondt, som fortsatt skjærer gjennom deg som glass. Ditt sinn vil holde deg oppe om natten, få deg til å gråte, ødelegge deg igjen og igjen. Du må overbevise ditt sinn om at det må gi slipp … fordi hjertet ditt allerede vet hvordan du skal helbredes. «
Nikita Gill

Magisk, ikke sant!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Befri deg fra byrden av å føle behovet for å holde fast på noe. Gi slipp … du er en del av alt. «
Steve Maraboli

Jeg innser det kanskje ikke, men jeg bærer litt bagasje med meg akkurat nå. Det gjør vi alle.

Denne følelsesmessige bagasjen kommer fra fortiden min. Den kommer fra opplevelsene av livets oppturer og nedturer.

På et tidspunkt ble jeg foret med tøffe tilbakemeldinger. Jeg ble vist at jeg ikke var verd å elske, og jeg lærte at jeg  ikke var god nok.

Trist, men sant!

Noe av denne bagasjen er gammel. Noe av bagasjen er helt ny og mer åpenbar.

Noe av bagasjen fortjener jeg ikke. Den er feil. Andre deler av bagasjen er riktig og kommer fra mine dårlige beslutninger og erfaringer.

Uansett hvor sår og arr kommer fra, kan jeg heldigvis fortsatt ta ansvar og gjøre noe med dem.

Min fremtidige suksess avhenger av min vilje til å pakke ut og sette bort bagasjen jeg har bært på så lenge.

Det er bagasjen min som får meg til å betrakte livet gjennom det samme smale objektivet.

Er jeg klar til å pakke ut?

Å gi slipp på bagasjen min kan være skummelt. Det vil kreve at jeg redefinere hvem jeg er og hva jeg er i stand til å bli.

«Vår dypeste frykt er ikke at vi er utilstrekkelige . Vår dypeste frykt er at vi er sterke utover all forstand. Det er vårt lys, ikke vårt mørke, som skremmer oss.»

Marianne Williamso

Jeg velger å legge fra meg det som holder meg tilbake. Det letter belastningen. Jeg slipper frem mitt potensial. Fortiden definerer meg ikke lenger.

Jeg har gjort noen feil, noen dumme valg, hatt noen vonde opplevelser. Det kommer ikke noe godt fra å holde fast ved dem. Det er et tapt spill.

Det som er viktig, er hvem jeg blir. Det som teller er hvem jeg er i dag, ikke hva jeg gjorde for tyve år siden. Mine tidligere feiltrinn kan brukes som læringsverktøy og lærere. Mine utfordringer kan avgrense og forme meg til den jeg er ment å være.

Hva er det jeg holder på fra fortiden ? Hvordan kan jeg bruke denne erfaringen til å skape det livet jeg ønsker og drømmer om?
Fremtiden min er en ren skinnende mulighet. Det vet jeg ….. for sikkert!

Mulighetene er der. Jeg tenker og bearbeider dem inntil løsninger kommer til syne for meg.

Jeg bryter gjennom barrierene og går mot visjonene mine. Jeg vokser ved å strekke meg etter drømmene mine.

Jeg finner inspirasjon og opplever et eventyr mens jeg er på vei. Jeg gir meg selv lov til å drømme.

Hvilke nye muligheter kan jeg finne og skape for livet mitt ? Jeg er oppmerksom på «historien» min, men lar den ikke hindre meg fra å gå videre.

Hvilke hendelser definere mitt liv ? Hvilke triumfer og seire kan jeg fremheve?

Jeg er oppmerksom på grensene mine, fordi det som holder meg tilbake vil være en viktig del av historien min. Nå vet jeg grenser kan brytes.

Jeg har kastet den gamle historien ut, og begynt å skrive et nytt kapittel. Når gamle begrensende fortellinger raser gjennom hodet mitt, husker jeg at jeg er medskaperen av livet mitt. Det er jeg som kommer til å definere den jeg blir. Derfor husker jeg på alt det gode som har hendt meg gjennom livet.

Jeg husker en tid da jeg ikke hadde noen grunn til bekymring. En tid full av iver og entusiasme for livet.

Så nå  setter jeg bagasjen ned for et øyeblikk og gjenopplever noen positive tidligere erfaringer.

Jeg velger å fokusere på øyeblikk fylt med kjærlighet, i stedet for øyeblikk forkullet med hat.

Jeg fokuser på de minnene som gir meg glede og takknemlighet.

Jeg tenker på noen mennesker som har betydd mye for meg. På de mest fantastiske og kjære hendelser i livet mitt ?

Disse minnene er ikke vanskelig å bære. De er faktisk forfriskende og oppkvikkende. Fortiden min har en stor innvirkning på hvordan jeg opplever øyeblikket og den jeg vil bli i fremtiden.

Det er på tide å gå videre og skape mitt nye liv fra i dag. Jeg lærer av fortiden og avdekker verdiene fra vanskelighetene jeg møtte. Jeg er sterkere nå.

Jeg er klokere og mer klar over det livet jeg ønsker å leve i dag enn jeg noensinne har vært. Erfaring er min største lærer dersom jeg tillater den å være nettopp det, min læremester.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

«Ikke snu deg bort. Hold blikket på det sårede hjertet ditt. Det er der lyset kommer inn.»

«Alt kommer til deg til riktig tid. Vær tålmodig.»

Den ville levende kjærlighetsenergien åpenbarer seg der jeg er nå, der jeg ikke trenger å bekymre meg om ord og forstå begreper. For det er et annet språk jeg forholder meg til. Jeg vil holde meg nær til dette språket.

Det er overføringer skrevet inne i cellene i hjertet mitt som ikke er sammensatt av ordinære symboler.

Det er kjærlighetsbrev, skrevet til meg fra  kjærlighetsenergiene i mitt eget indre.

Når jeg begynner å oversette disse hemmelige meldingene, blir jeg vist at det er gjennom følsomheten, sårbarheten, og  ensomheten min at den ville levende kjærlighetsenergien åpenbarer seg.

Når jeg skaper et hjem for lyset i meg og jager mørket ut, vil hemmeligheter om atskillelse og forening strømme ut og inn, og fylle livet mitt med kjærlighet og magi.

Jeg omfavner disse hemmelighetene. Lever i spenning og griper mulighetene som gis meg. Når jeg ikke vet hva som vil skje, kan alt skje!

Det handler om å stole på prosessen. Alt utfolder seg nøyaktig slik det er ment å være, i akkurat riktig timing, på en magisk og perfekt måte. Jeg velger å tro på kraften i kjærligheten.

Det er ikke alltid jeg opplever det slik, men i dag … kjenner jeg  på hvor mektig kjærlighetskraften er. Den omfavner meg og drar meg inn i dens  magiske verden.

«Det er en stemme som ikke bruker ord …… Lytt. Bare lytt.»

Rumi

Jeg opplever at jeg har en indre fred. Det gir en helt spesiell ro. Rastløsheten har forlatt meg, og jeg sitter her en tidlig morgenstund og bare nyter livet slik det er. Solen titter frem mellom to nabohus som en stor ildkule. Bare se her:

Vanligvis ville jeg ha blitt lokket ut av et slikt syn. Fordi solen og lyset har en magnetisk kraft. Den drar meg inn i en magisk lysende verden. Jeg må bare ut og oppleve…..

Det kan jeg ikke nå. Har forstått at den forstuede ankelen min trenger mer ro enn jeg har vært villig til å gi den. Derfor må jeg nøye meg med å se solens reise over himmelen fra sofakroken.

Det kjennes faktisk godt. Nå kan jeg nyte dagen her jeg sitter, og bruke tiden til å skrive og reflektere over livet slik det utfolder seg med god samvittighet.

Livet har ikke gitt meg alt jeg drømmer om. Men det har gitt meg opplevelser og utfordringer som har styrket og beriket meg. Ofte har det som hender vært tungt å bære. Noen ganger kjennes det både urettferdig og feil.

For meg er det blitt mer og mer klart at det handler om hvordan jeg tar det som kommer min vei. Tar jeg det som en utfordring, og ser etter mulighetene og lærdommen som finnes bak hendelsene, skapes selv de gråeste dagene om til solfylte dager.

«Det handler om «attitude», om holdningen, om innstillingen til livet. Med andre ord om hvordan jeg tar det som skjer.»

Det kan høres så enkelt ut, men det er det ikke.

For meg endret holdningen til livet seg gradvis, da jeg fant inn til kjernen i meg, til kjærlighetskraften. Den kraften som bare vil meg vel. Da stilnet stormen i meg og jeg opplevde fred.

Det er ikke like lett å finne denne freden når tunge tanker fyller meg, eller hendelser som jeg ikke har kontroll over er ved å kvele meg.

«Endring er ikke lett … å endre måten du lever på betyr å endre hvordan du tror livet er. Det er vanskelig … Når vi skaper vår egen elendighet, klamrer vi oss noen ganger til den, selv om vi mer enn noe annet ønsker forandring. Det er fordi elendighet er noe vi kjenner. Elendighet er behagelig. «

Dean Koontz

Når jeg endrer oppfatning, endrer jeg følelsene og oppførselen min som kommer fra den oppfatningen. Når jeg endrer synet mitt, som består av et veggteppe av oppfatninger, endrer jeg et fantastisk konglomerat av følelser og atferd på en gang.

Endring kan være hardt arbeid som kan ta tid …. Det er langt lettere å velte meg i min egen elendighet …

«Det som definerer oss, er ikke fortiden vår, men visjonen, disiplinen, utholdenheten og hjertet vi har med oss til denne spesielle dagen.»

Brendom Burchard

For meg hjelper det å se på livet gjennom kjærlighetens forklarende lys. Jeg velger å se på alt med kjærlighet. Gradvis senker freden seg og livet blir bedre og mer fargerikt, til tross for alt det tunge og mørke.

Da kan jeg gi slipp på å ha kontroll og leve slik jeg kjenner at hjertet leder meg! Ekte kjærlighet trenger ikke bevis. Kjærligheten bare er. Den går utover ord og snakker gjennom og med hjertet mitt. Det er utrolig hva et hjerte kan få sagt til et annet hjerte.

«Vil du kjenne din fremtid?

Hvis svaret ditt er ja, tenk igjen. Ikke å vite er den største livsmotivatoren.

Så nyt, uthold, overlev hvert øyeblikk som det kommer til deg i riktig rekkefølge – en overraskelse. «

Vera Nazaria

Et nyttig verktøy å ta i bruk er intuisjonen min. Når jeg har lært den å kjenne, og stoler på dens magiske, positive kraft og sannhet, kan jeg følge den som en ledestjerne. Den blir stadig sterkere og uttrykker seg på mange vis i meg. Livet har blitt både mer spennende, trygt og magisk etter at jeg fant frem til denne indre visdommen. Den er alltid med meg, fordi den lever i hjertet mitt, og jeg vet at den gir meg sin fulle støtte og kjærlighet.

«Det er bare å lytte innover.»

Jeg vet at usikkerhet kan være ubehagelig. Det er vanskelig å finne fred når jeg ikke vet om livet blir slik jeg håper at det skal. Men tenk hvor kjedelig historien ville være hvis jeg allerede visste avslutningen etter den første setningen!

«Svaret på eksistensens mysterium er kjærligheten du delte, noen ganger så ufullkomment. Når tapet vekker deg til den dypere skjønnheten i tapet, til helheten av det, kan du ikke reise deg på en lang stund, du er tvunget i kne, ikke av tyngden av tapet, men av takknemlighet for det som var før tapet. Og smerten er alltid der, men en dag gir du slipp på tomheten, for å dyrke tomheten, å ta trøst i den, er å ikke respektere livets gave.»

Dean Koontz

For meg har disse kloke ordene fra Dean Koontz betydd mye. Jeg kan ikke sørge over tapt liv for resten av livet. Jeg vil heller takke for det som var godt og glede meg over det som var. Ganske sterkt å få høre, at ellers respekterer jeg ikke livets gave. Det føles som en mektig sannhet. En sannhet som utfordrer meg til å ta ansvar for eget liv. Den gir både visdom og håp

«Dette er alt jeg vet: Det er en tilstedeværelse som er større enn meg selv. Den har vært med meg hele livet mitt. Jeg opplever at denne tilstedeværelsen er kjærlig og på en essensiell måte  er den hvem jeg er.»

Oriah Mountain Dreamer

I ettertid kan jeg se at mye av det som har skjedd i livet mitt har vært nødvendig for å vekke meg opp. Jeg var i ganske dyp søvn og fikk ikke med meg  det jeg trengte. Eller jeg overså det, fordi jeg var for opptatt med å være vellykket.  Alt som var for vanskelig å håndtere, kastet jeg i glemselens og fortrengelsens hav.

«Når du innser at det du trenger er det du får, blir livet et paradis.»

Byron Katie

Målet for livet kan ikke være fravær av smerte og lidelse med et liv i sus og dus. Jeg er helt sikker på at målet er vekst og utvikling. Å finne inn til min kjerne, min kjærlighetskraft og bygge videre på den. Slik kan jeg bidra til å gjøre verden til et bedre sted. For kjærligheten overvinner alt, tror alt, håper alt …….

«De vakreste menneskene vi noen gang har kjent er de som har kjent nederlag, kjent lidelse, kjent kamp, kjent tap, og har trukket seg selv ut av dypet. Disse menneskene har en takknemlighet, en følsomhet, og en forståelse av livet som fyller dem med medfølelse, mildhet, og en dyp kjærlig omsorg. Vakre mennesker skjer ikke bare. »

Elisabeth Kübler-Ross

Kjærlighet, er ikke noe annet enn oppdagelsen av meg selv i en annen, og gleden ved gjenkjennelsen. For meg er det stort å oppleve at kjærligheten jeg eier, speiler seg i deg og vice versa. Så hvorfor være redd for kjærlighetskraften? Den er mitt vakreste eie og knytter oss sammen som mennesker.

«Havet han har sine perler,
under himmelen har sine stjerner,
men mitt hjerte, mitt hjerte,
mitt hjerte har sin kjærlighet.

Flott er havet, og himmelen;
Men større er mitt hjerte,
og mer rettferdig enn perler eller stjerner
blinker og skinner min kjærlighet.

Du lille, ungdommelige hjerte,
Kom til mitt store hjerte,
mitt hjerte, og havet og himmelen
smelter bort med kjærlighet!»

Henry Wadsworth Longfellow

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

» I går våget jeg å kjempe. I dag våger jeg å vinne.»

Bernadette Devlin

Har du tenkt over at det er når du har det som verst at du legger grunnlaget for fremtidig vekst. Det er når du opplever livets nedturer at du forstår at du rett og slett må:

» Beslutte å forandre det som er «

Livet kan ikke fortsette slik det er. Det er sannheten som står for deg som en fyrlykt langt der fremme. Du vet ikke hvordan du skal komme dit du drømmer om, men samtidig vet du at du må følge stemmen fra ditt indre.

For meg blir ofte slike nedturen en katalysator som mobiliserer krefter som jeg ikke visste at jeg hadde, evner som har vært skjult, en vilje til handling og mest av alt mot til å sette i gang.

«Å ha kjempet, å ha gjort en innsats, å ha vært tro mot visse idealer – dette alene er verdt kampen.»

William Osler

Jeg kan ikke gjøre noe annet enn mitt aller beste.

Å vite at jeg gjorde det jeg kunne, uansett hvordan resultatet ble, gir meg glede. Det er faktisk lov å mislykkes.

«Har vi glemt at vi ble født
ut av et himmelsk stjerneskudd?

Har vi glemt hvordan å danse
barfot på jorden, applaudert
av våre hjerteslag?»

Noen ganger tar jeg livet altfor alvorlig. Små feil blir til store hindringer og etterlater meg i skam og en følelse av mislykkethet.

Da kan det være lurt å minne meg på at jeg kun er stjernestøv, en liten brikke i den store sammenhengen. Mine små tabber er som et lite pust, knapt merkbart for andre.

Til tross for at jeg vet dette, kan slike små pust vokse til enorme stormer inne i meg. Tenk at jeg gjorde det, tenkt at jeg ikke sa det, tenk at jeg glemte det, tenkt at jeg i det uendelige. I dag har jeg en slik dag. Jeg gremmes over mine handlinger, fordi jeg ikke har klart å handle i pakt med den jeg vil være. Jeg har latt frykten styre tankene mine og rotet meg bort i en offerrolle.

«Mye lidelse, mye ulykkelighet oppstår, når du tar hver tanke som kommer inn i hodet ditt som en sannhet.»

Eckhart Tolle

Ved en tilfeldighet falt blikket mitt på sitatet nedenfor. Faktisk tror jeg at det var forutbestemt at jeg skulle se det. For meg ble det en fyrlykt som viste retning og lyste opp i de forvirrede tankene mine.

«Jeg er ikke interessert i lidenskap og kjærlighet for deres egen skyld – uten livets kamp, er de bare luftslott.

Mira Nair

Uttalelsen er interessant. Slik jeg oppfatter det vil lidenskapen i seg selv, ikke lede noen steder. Det er bare ved å omfavne virkeligheten i virkeligheten jeg står i, og kampen som følger med den, at lidenskap og kjærlighet blir meningsfylt.

Men hvordan kan lidenskap og kjærlighet for sin egen skyld bare være et luftslott? Kanskje er det en sterk sammenheng mellom lidenskap, kjærlighet og kamp. Først av alt må jeg gjenkjenne kampen, som er nødvendig og virkeligheten slik den er.

Deretter kan jeg bruke lidenskap og kjærlighet for å nå mine mål.

For meg blir det veldig klart at det nytter ikke å snakke om lidenskap og kjærlighet uten handling. Begge krever bevegelse. Stillstand dreper og flater ut. Det er opp til meg å kjempe meg gjennom hindringene, med både lidenskap og kjærlighet.

Ok, da at jeg har gjort en tabbe, men den ble gjort både med lidenskap og i kjærlighet. Jeg trenger å kjenne på at jeg lever nær til smerten, og kampen i mitt indre for helt ut å forstå at både lidenskap, og kjærlighet vokser seg sterkere og mektigere gjennom kampenene de uvegerlig foranlediger. Det er fordi kraften i dem er så stor at jeg kommer nær kjernen i meg underveis og avdekker sannheter om meg selv. Sannheter som ikke alltid er slik jeg vil at de skal være.

Dette roer meg og jeg forstår at reisen jeg har satt ut på, vil medføre både smerte og en indre kamp. Heldigvis har jeg lidenskapen og kjærligheten som trofaste følgere. Det er krefter som kan forandre, skape vekst, fortrylle og skape magi i livet mitt.

Alle kjemper på et tidspunkt i livet de lever. Det er uunngåelig. Men å kjempe trenger ikke å være noe negativt. Faktisk, hvis du sliter akkurat nå … betyr det bare at du vokser på en eller annen måte. Det er rett og slett et tegn på endring.

Hvis alt er glitter og gull, vil det ikke være noe å sammenligne med. Det betyr at du lett glemmer å sette pris på det du har, eller kampen og hjertesorget du måtte tåle, for å få det.

Hvis det ikke var regn, ville du aldri sette pris på solskinnet, for det ville alltid være solfylt. Hvis det alltid var en Ferrari som sto i oppkjørselen – ville du ikke tro at det fantes en Ford. Ikke at det er noe galt med en Ferrari. … Det hjelper bare å se ting fra en annen synsvinkel.

Hvorfor skjer dette meg, tenker jeg ofte? Jeg burde bare gi opp! Det finnes ingen bedre måte!

Jeg burde heller prøve å finne ut hva som ikke er slik jeg vil ha det, hva som gikk galt. Med det mener jeg å finne ut hvilken tankeprosesser som ligger bak, og hvordan de manifesterte seg i og rundt meg. Ved å få en forståelse for hvordan noe «vises» og «skjer», vil jeg ende opp med å finne måter å gjøre det negative om til noe positivt og forstå hvorfor det skjedde.

Når jeg kjemper, må jeg finne en løsning for å kvitte seg med kampen. Jeg er ikke ment å fortsette å slite for alltid! Når jeg fortsetter å kjempe med de samme problemene, har jeg ikke lært leksa mi, eller ikke forsøkt å komme meg ut av kampen for å finne hensikten. Jeg har ikke brukt lidenskapen min og kjærligheten som drivstoff, men pakket dem inn i bomull og dagdrømt rundt dem i stedet. Jeg har ikke brukt kraften min.

Alt handler om å endre tankegangen min fra problemfokusert til løsningsfukusert.
Løsningene trenger ikke å være fysiske. Som regel finnes de i måten jeg håndterer livet på.

Det er på tide å begynne å snakke med meg selv og skape en mental løsning. Bruke kraften i lidenskapen og kjærligheten som jeg eier. Vet du, nå kjenner jeg at det indre stresset har løst seg opp og jeg går frimodig videre fylt av gode krefter.

Er det ikke magi, så vet ikke jeg!!!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/