Månedlige arkiver: november 2017

Livsvisdom

Undring

Legg igjen en kommentar

 

«Det er ikke før du har mot til å ta del i mellommenneskelige forhold at du vokser som menneske.»
Gary Zukav

Jeg leser en nydelig bok om å bli kjent med  følelsene mine og hva de forsøker å formidle til meg. Det er spennende og utfordrende lesning. Boken er skrevet av Gary Zukav og Linda Francis og heter «Sjelens hjerte.»

Spesielt fordi jeg samtidig forsøker å anvende innholdet på meg selv. Ganske lærerrikt må jeg si. Essensen er å ikke bli styrt av følelsene mine, men bruke dem til å forstå meg selv bedre og etter hvert kvitte meg med de negative følelsene som styrer meg i gal retning. Da vil jeg finne frem til min autentiske kraft som er mine menneskelige erfaringer uten fryktens, tvilens og selvhatets begrensninger. Jeg vil leve i harmoni, samarbeid, fellesskap og med ærefrykt for livet som en sterk og selvstendig sjel.

Energi strømmer hele tiden gjennom meg. De negative følelsene skaper negativ energi som trekker meg ned, mens de gode følelsene gir meg positiv energi som leder meg fremover og gir meg gode opplevelser.

Det blir viktig for meg å kjenne nærhet. Det vil si at jeg må vågr å være sårbar. Det forutsetter at jeg selv er i stand til å føle min egen utrygghet. Uten å føle min egen utrygghet, vil jeg heller ikke være i stand til å se andres utrygghet og kunne verdsette denne egenskapen hos andre. Nærhet skaper følsomhet. Når jeg føler nærhet, blir jeg sensitiv overfor både meg selv og andre.

Nærhet og søken etter ytre makt henger ikke sammen. Der det ene eksisterer finnes det ikke livsgrunnlag for det andre. Nærhet er å stole på at jeg vil få det jeg trenger, når jeg trenger det, og på den måten som er riktig for meg. Det handler alltid om meg. Ikke om hvordan jeg skal forandre andre, bare meg selv.

«Når jeg velger nærhet, da:
Blir jeg en venn for verden, og verden blir en venn for meg. Da tar jeg med takk imot alt som skjer, i stedet for å motsette meg det. Når energien strømmer ut av energisystemet mitt i kjærlighet og tillit, da vet jeg å sette pris på meg selv og andre.»
Gary Zukav

Hva velger jeg å lytte til, det fornuften sier meg eller det hjertet sier? Uten tvil velger jeg hjertet. Jeg vet at mange vil le av meg på dette området. Kan hun virkelig være så naiv å stole på hjertet og intuisjonen sin når alle odds peker mot det.

Har hun ikke lært. Hvor mange ganger skal hun brenne seg før hun lærer?

Vet du, jeg vil heller brenne meg 100 ganger enn å se bort fra det hjertet forteller meg.

I følge Marianne Williamson beveger vi oss i en av to retninger: Mot frykt eller mot kjærlighet!

For meg er det en fasinerende tanke som gir mening. Mange av mine valg gjennom livet har vært basert på frykt. Fornuftige valg på mange av livets områder, men du så kjedelige. Og jeg forsto ikke at jeg tok dem på grunn av frykt.

For hver av disse finnes et alternativ. Det som får hjertet til å gløde og blomstre, som gir varme og mening, som får sjelen til å synge og gir fred, som tar meg til et nytt sted,  som trosser frykten som vil irettesette eller så tvil.

Når jeg tar de fornuftige valgene er de altfor ofte basert på frykt. Frykt for alt som kan gå galt om jeg velger etter hjertet. Frykt for hva det  å velge etter hjertet egentlig betyr, og hva det fører med seg. Jeg har valgt fornuftig mange, mange ganger i mitt liv. Jeg valgte  å ikke trosse grensene og utforsket ikke det som sto på andre siden av frykten. Jeg lot meg heller ramme inn av den. Den og fornuften.

Heldigvis har jeg tatt mange valg utenfor denne rammen også. Når hjertet bobler over og nærmest roper «Velg meg! Velg denne følelsen du kjenner dypt der inne! Åpne opp! Ta en sjanse!» Disse gangene velger jeg bort frykten og tar et skritt inn i uvisshet. Til dags dato har det også alltid vært et skritt inn i kjærlighet.

Denne kampen har jeg nesten hver dag. Valgmulighetene. Frykten som lurer i meg – bestandig. «Kanskje det ville vært lurere?» «Tenkt hvis det går til helvete!» og mest av alt «Tenk om jeg ikke er god nok, tenk om jeg ikke får det til!» Støtt og stadig lar jeg meg stoppe av frykten. Jeg utsetter mye på grunn av den også. Men, så hørte jeg disse ordene «Du beveger deg mot enten frykt eller kjærlighet!» 

For hva skjer hvis jeg bare hopper ut i utfordringene? Jeg vil kjenne fred  og energien i meg vil flyte, selv om frykten prøver å stoppe meg alt den kan. Noen ganger klarer den det og jeg faller tilbake til det jeg ikke ønsker. Heldigvis er det ikke farlig å feile. Jeg kan bare prøve en gang til. Denne gangen går det bedre, fordi jeg har lært av erfaringene mine den første gangen. Slik vil kjærligheten i meg flyte så lenge jeg ikke gir opp.

Hva er det som har stoppet denne flyten?  Det er frykten som jeg har gitt etter for. Og hva er det jeg frykter? Kanskje er det kjærligheten. Denne strømmende gode følelsen som skyller gjennom meg når jeg trosser frykten og tør å bare VÆRE.

Frykt eller kjærlighet? Verden, følelser og utfordringer kan beskrives så mye mer nyansert og komplisert enn det. Men for meg har det en absolutt verdi å gjøre det enkelt. For jeg undrer meg om ikke stegene fremover i livet vil lede meg en helt annen vei, når jeg ved hvert veiskille spør meg selv «Velger du frykt, eller velger du kjærlighet?»

Livskraften er  en ren og stor energi som er i og rundt oss alle. Energien som holder verden og universet gående. Wayne Dyer skildrer denne kraften som en gnist vi alle kjenner i oss. Den herlige følelsen, der vi våkner til live og kjenner en ild eller et lite fyrverkeri som tennes. I magen, i hjertet, eller kanskje er det hele kroppen som våkner til liv.

Han sier det er som en liten kopp av havet. Hvordan havets kraft og den gode følelsen i og rundt det vil forsvinne etterhvert som koppen bare blir en kopp med saltvann og mister kontakt med sin kilde. Likevel vil vannet fordampe, bæres mot havet av skyene og igjen regne ned til sin kilde. Det finner naturlig veien tilbake. Slik mener han det er med gnisten i mennesker også. En liten flik av den universelle kraften som vil svekkes fort om den kommer bort fra sin kilde, men som kan styrkes og bli noe uendelig stort om vi bare hengir oss til den. Hva er så min lille kopp med saltvann. Når jeg møter mennesker og er hundre prosent tilstede, eller selv skaper noe – da er jeg ett med kilden. Jeg har funnet tilbake til havet.

Tross alt er vi alle ulike og gnistrer også av ulik påvirkning. Tenk over hva som får deg til å kjenne på denne lille eller store gnisten som tennes i deg av og til. Når skjer det? Hva skjer det i møte med? Hva sier det deg, og hvordan kan du få det til å vare?

Selv har jeg  fått denne gnisten når jeg gir noe til andre. Det er min kilde – der min energi blir større og gir mening. Eller jeg kjenner den på min vandring i naturen sammen med kameraet mitt. Da kjenner jeg meg inspirert og i harmoni med alt som er.

Jeg tror at om jeg ble kjent med alle mine  gnister, tok dem på alvor, dyrket dem til å bli noe mer og til å vare lenger, da ville verden blitt et bedre sted å være. Det gjelder å finne inn til meg selv og tørre å dyrke det som for meg gir  mening. Det er da det blir mulig å bare være. Det er da jeg  finner fred… Tror du ikke at det gjelder for deg også ?

«Når hjertet har talt, er det upassende av fornuften å komme med innvendinger.
— År ut og år inn har du site bøygd yver bøkene
– Du har samla deg meir kunnskap enn du treng til ni liv
– Når det kjem til stykke er det so lite som skal til, og det vesle har hjarta alltid visst
– I Egypt hadde guden for lærdom hovud som ei ape.»
Olav H. Hauge

Er jeg åpen for at det kan finnes flere alternativer, må skråsikkerheten vike. Undring kan bli en kreativ kraft til å finne nye og bedre løsninger på  utfordringer jeg møter. Undring er å åpne opp for dialog og inkludering. Å løfte blikket og ha en liten takluke åpen; betyr uendelig mye.

Vår kultur dyrker fornuften, mens det er følelsene som hjertet formidler, som gir meg  identitet og integritet.  Det er modig og krevende å følge hjertet mitt. En god regel er å gi større rom for mine positive, sterke sider, og forsøke å unngå å kritisere meg selv for det jeg tror jeg  ikke mestrer. Jeg må tørrre å hente fram urkreftene som finnes innerst i hjertet mitt, ofte tynnslitte, begravde under et tykt lag av sivilisasjon og gamle vaner.

Jeg  har et stort uutnyttet potensiale for kreativitet, utfoldelse og innsikt. Det går mye tid og energi til å uroe meg for  hva jeg  burde føle, burde gjøre og ikke minst til frykten for hva andre synes om meg. Min egen visdom og evne til å utnytte kraften til å påvirke, venter på meg om jeg bare er villig til å hente den frem.

Hvor blir det av mangfoldet, empatien, bruken av min innlevelse, oppmerksomhet og tilstedeværelse?  Hvor blir det av oss – enkeltmenneskene i møter mellom mennesker?

Det er en god start å begynne med meg selv. Som med hjernegymnastikk, kan hjertet mitt øves og stimuleres til å bli brukt i alt jeg foretar meg. Vær glad, vær positiv, vær begeistret – fungerer dårlig som oppfordring. Lysten tvinges ikke fram, den vekkes og må komme innenfra.

Om jeg møter verden som den jeg er, her og nå, verken mer eller mindre – er jeg til stede og nær meg selv, og dermed nær andre. Rastløsheten kan føre til at jeg blir redd i møte med stillheten. En dose stillhet hver dag er god medisin. En øvelse er å skru av alt som støyer og forstyrrer noen minutter, åpne opp hjertet og lytte til den levende stillheten i meg.

Ved å erfare ro og indre oversikt, er det enklere å løse opp og få kontakt med den ekte friheten. Med stolthet kan jeg by på meg selv, gi rom for hele min skapende kraft og snakke poesiens språk flytende! Det er ikke nok å si at jeg vil, jeg må gjøre det også. Det er ved å praktisere omsorg jeg blir omsorgsfull. Det er ved å praktisere rettferdige handlinger jeg blir rettferdig.

Fortellingen om duen og musa sier noe viktig:

«Hvor mye veier et snøfnugg? spurte musa. Nesten ingen ting, svarte duen.
Da må jeg fortelle deg en fantastisk historie, sa musa. En dag satt jeg på den nederste greina i et grantre. Det begynte å snø, lette snøfnugg nesten som i en drøm. Siden jeg ikke hadde noe annet å gjøre, begynte jeg å telle snøfnuggene som la seg på den greina der jeg satt. Da snøfnugg nummer 3 741 953 falt ned – det som du sa veide «nesten ingenting» – da brakk greina.»

«Det er så lite som skal til for å skape den store forandringen. Mange års røynsle med pil og boge. Det er den svarte prikken midt i skiva du skal treffa, nett den, der skal pili stå og dirra! Men nett der treff du ikkje. Du er nær, nærare, nei ikkje nær nok. So lyt du gå og plukka upp pilene, gå tilbake, prøva på nytt. Den svarte prikken tergar deg. Til du forstår pili som stend der og dirrar: Her er òg eit midtpunkt.»
Olav H. Hauge

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Kjempetilbud

Legg igjen en kommentar

 

I dag fant jeg noen papirer etter mannen min.

Han var en flott, karismatisk, omsorgsfull og kunnskapsrik mann, som dessverre slet med angst. I tillegg hadde han et alkoholproblem.

Det er over 30 år siden han døde, som følge av problemene sine.

Her er det jeg fant. Et herlig selvironisk lite epos:

«Kjempetilbud

Har du – som så mange andre – behov for avspenning?

Vil du prøve noe effektivt?

ALKOHOL byr deg den vidunderligste avslapning og påfølgende alkoholisme etter noen tids bruk. Deres fysikk blir vidunderlig kvapset, pløset og slapp.

Er du 100% i full vigør og ovenpå? Da er tiden inne til å prøve hva ALKOHOL kan gjøre for deg.

ALKOHOL vil bli en sikker og pålitelig løsning på ditt problem med en god fysikk og psykisk stabilitet.

Aldri har det vært lettere og ikke holde seg i form. Hva mange mennesker imidlertid ikke er klar over, er hvor raskt og effektivt ALKOHOL kan forandre deg. Noen ukers effektiv drikking kan hjelpe deg til å bli fullstendig vrak.

Hvor mange ganger har det ikke hendt at du har følt deg usikker i en situasjon? Da er det gøy å vite at man kan søke hjelp i ALKOHOL for å takle problemet.

ALKOHOL kan brukes hvor som helst, og når som helst, hjemme, på kontoret eller selv når du ser på TV.

Du kan etter kort tid føle deg 100% redusert og formelig strutte av tapt energi og livskraft. Vitenskapelige tester har vist at ALKOHOL gir hurtige resultater.

Etter hvert som du blir slappere både fysisk og psykisk vil du glede deg over å stadig mestre situasjonene(problemene) dårligere. Samtidig vil du glede deg over at din POTENS blir stadig svakere og til slutt helt uteblir, også til ubeskrivelig glede for din livs partner.

Garanterte resultater.

Med ALKOHOL vil du oppnå resultater, enten du er 16 eller 60, tykk eller tynn, i god form eller overhodet ikke i form. Allerede etter få dager kan du både kjenne og se resultater.

ALKOHOL er dyrt – men vi kan til gjengjeld love deg at etter en tids bruk vil du fullstendig miste kontrollen både over din økonomi og omgivelser og dine problemer blir GIGANTISKE.

Det er helt opp til deg selv hvor langt du skal drive det. Sett deg gjerne høye mål.

Hvis du etter en tids daglig forbruk, mot formodning ikke skulle oppnå de nevnte resultater – vil vi med glede tilbakekalle våre påstander.

Studio for fysisk og psykisk svekkelse

Boks 382, Oslo.»

Han skrev dette som underholdning på en fest, sannsynligvis mens han var på et behandlingsopphold.

Tilbudet klargjør produktet slik at ingen skal være i tvil om hva de får. Det er godt å kunne le av seg selv og det som er vanskelig. Alt blir så mye lettere om en makter å ikke ta oss selv altfor høytidelig. Selvinnsikten, var det ingen ting i veien med.

«Vi lever så lenge vi har lever.»
Ivar, mannen min

Dessverre er det for mange en svært alvorlig side ved det å bli avhengig av noe.

 Det begynner ofte som en uvane

Det sies at mennesker er vanedyr. Noen vaner er gode å ha. De gir trygghet og forutsigbarhet. Andre vaner er mindre positive, vi kaller dem uvaner. Uvaner kan være små og ikke til bry, verken for den det gjelder eller andre. Andre uvaner kan være helsefarlige og bidra til ubehageligheter på kort eller på lang sikt, noen vil være til skade for en selv eller for de nærmeste. Når det oppdages at uvanene får negative konsekvenser, vil de fleste tenke over om de skal gjøre noe med dem eller fortsette som før. Eller de rett og slett nyter å ha dem, uansett …

Kontrollproblemer

Noen klarer ikke  å få kontroll over sine uvaner, slutte med dem, eller tilpasser dem, slik at de ikke skaper problemer. Andre ganger kan det være problematisk å forandre vaner. Dette vil ofte være tilfelle når uvaner også har noe godt, eller noe spennende å by på.

Det kan være vanskelig å kontrollere seg i visse situasjoner, eller når fristelsene blir for mange eller for store. De fleste vil  stort sett ha kontroll og  gjøre det som de vet er ”best”, men så det en annen side i dem som vil gi litt ”f…” og som gjerne kaster seg ut i nytelse, eller spenning eller hva det nå er de forsøker å kontrollere. Det er da de ofte  forhandle med seg selv og sier:
”jeg slutter i morgen…”
”jeg har fortjent en oppmuntring nå…”
”jeg kan jo bare litt til.”

Kontrollproblemer kan også arte seg  slik at det er vanskelig å begrense seg når de først er i gang. De bestemmer seg for å drikke litt, eller spille for noen få kroner, og så oppleves det etter relativt kort tid som om kontrollen blir svekket eller helt borte.  Det kjennes som om det er helt andre krefter som overtar styringen, enn de som i utgangspunktet tok beslutningen om å spille eller drikke litt.

Misbruk

Når kontrollproblemer blir en mønster som gjentar seg hyppig, oppstår faren for at uvanen får flere og mer omfattende negative konsekvenser. Det som i utgangspunktet var bruk til hygge og nytelse utvikler seg til et misbruk.

Når atferden, uvanen kommer ut av kontroll og går ut over psykologiske, medisinske eller sosiale forhold er det et misbruk.

Avhengighet

Dersom kontrollen mistes ofte, er det et tegn på avhengighet, eller på at avhengighet er under utvikling. Når den som har et problem har vedvarende ønsker om, eller hyppige forsøk på å slutte, eller kutte ned på bruken uten å lykkes, er dette også et tegn på en negativ utvikling. Noen uvaner tar mye tid. En som har utviklet alkoholavhengighet vil bruke tid på å skaffe seg alkohol, på å drikke og på å komme seg fra bakrusen. Ved avhengighet som ved misbruk går atferden også utover psykiske, sosiale eller medisinske funksjoner. Avhengighet handler ofte om menneskers følelsesliv, hvordan vi takler følelsene i det daglige. Avhengighet lindrer ofte følelsesmessig smerte, i alle fall for en liten stund.

«Hver form for avhengighet er dårlig, uansett om det er narkotika alkohol, morfin eller idealisme. »
C.G. Jung

I mange tilfeller vil  den som har et avhengighetsproblemer slutte med aktiviteter eller oppgaver,  selv om de vet at det går ut over viktige områder i livet.

I noen former for avhengighet vil  den med et avhengighetsproblem oppleve toleranse. Det vil si at han eller hun behøver større mengder eller høyere intensitet for å få samme utbytte som tidligere. Noen vil oppleve abstinens når de avslutter og vil «vende tilbake» for å lindre abstinensplager.

Selvsagt vil dette mønsteret variere mellom ulike personer og mellom ulike typer uvaner, misbruk, avhengighet. For en og samme person vil det også variere hvor mange slike tegn på avhengighet han/hun finner hos seg selv i ulike faser av livet.

Avhengighet kan være overfor så mangt. Jeg nevner noen:
Alkohol, tobakk, narkotika, spillavhengighet, mat, videospill, internett, sex, jobb, shopping. Det finnes helt sikkert andre områder som kan gjøre oss avhengige også.

«En kort alternativ medisinsk ordbok

Avhengighet – Når du kan gi opp noe når som helst, så lenge det er neste tirsdag.
Kokain – Peruiansk marsjerende pulver. En stimulant som har den ekstraordinære effekten at jo mer du gjør, desto mer ler du av det.
Depresjon – Når alt du ler av, er elendig, og du klarer ikke å stoppe.
Heroin – Et stoff som hjelper deg til å unnslippe virkeligheten, samtidig som det gjør det mye vanskeligere å takle når du igjen er fanget.
Psykose – Når alle blir til små dukker og de har nåler i munnen, og de hater deg, og du bryr deg ikke fordi du har KNIVEN! HAHAHAHAHAHA!”
Nikki Sixx

Jeg er ingen moralist.

Likevel:

  • Jeg har sett og opplevd hvordan ulike former for avhengighet ødelegger mennesker jeg er glad i og familiene rundt dem.
  • Jeg har sett og opplevd hvordan mennesker jeg er glad i sin helse blir svekket gjennom avhengighet.
  • Jeg har sett og opplevd at mennesker jeg er glad i måtte gå fra hus og hjem på grunn av avhengighet.
  • Jeg har sett og opplevd at mennesker jeg er glad i komme i fengsel for sin avhengighet.
  • Jeg har sett og opplevd hva det har har påført andre gjennom deres avhengighet. Hvordan liv blir ødelagt.
  • Jeg har sett og opplevd at mine kjære har tatt sitt eget liv på grunn av sin avhengighet.
  • Jeg har sett og opplevd hvordan avhengigheten utvikler seg fra en liten uvane til et stort og altoverskyggende problem.

Tenk i alle fall gjennom ditt forhold til de ulike former for avhengighet. Griper du fatt i problemet ditt før det blir for stort og vanskelig, kan du spare både deg selv og andre for store lidelser.

Når du ser noen som du tror holder på å utvikle et avhengighetsforhold:

  • Snakk med vedkommen, vær et medmenneske.
  • Om mulig prøv å få den det gjelder til å oppsøke hjelp, bli gjerne med.
  • Meld fra til barnevern, helsestasjon foreldre dersom det gjelder barn og unge.
  • Still opp for familien til vedkommende. De trenger ofte støtte og omtanke, mer enn noen andre. I tillegg til «problemet» sliter de ofte med skyldfølse  for at de ikke har gjort nok for å hindre utviklingen av avhengighet.

«Jeg har absolutt ingen glede i stimulansene som jeg noen ganger så galt hengir meg til. Det har ikke vært i jakten på glede at jeg har skadet liv og rykte og grunn. Det har vært det desperate forsøket på å unnslippe fra å bli torturert av minner, fra en følelse av ustøttelig ensomhet og en frykt for en merkelig forestående undergang. »
Edgar Allan Poe

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Det er alltid håp uansett utgangspunkt

Legg igjen en kommentar

 

«Nøkkelen til en åndelig prosess er tankene dine. Du må være villig til å overgi deg til en høyere kraft.

Det er en reise innover som gir deg tro på deg selv. Når du vet hvem du er fra innsiden og ut, når du gjør hva du føler er riktig for deg, når dine tanker fører deg til handlinger som tjener andre så vel som at du kjenner deg bra, da har du støtt på åndelighet.»
Lyanla Vanzant

Denne bloggen skrev jeg for lenge, lenge siden. Den er fortsatt aktuell. Det handler om å ha tro på at det umulige alltid er mulig. Livet er magisk og fullt av muligheter for den som våger …..

Jeg har oppdaget at livet aldri slår meg ned. Det gir meg isteden mange muligheter til å vurdere stillingen eller ståstedet mitt. Hva jeg er fundert på, hva jeg står for, hvordan jeg står i meg selv og for meg selv. Jeg kan velge å reise meg og gå styrket videre inn i et nytt, vakkert og spennende liv. Ikke ufarlig eller uten utfordringer, men rikt på alt som er godt og utviklende, et Soria Moria av nye magiske eventyr. Det er opp til meg, og meg alene.

Når jeg står svakt, faller jeg som regel ned. Jeg snubler over feilslutninger og fantasier som jeg har skapt eller arvet. Jeg sklir på ubrukelige puslespillbrikker og min forvrengte følelse av selvtillit.  Jeg gjør alt jeg kan for å skjule sårbarheten og feiltrinnene mine. Poenget er at sårbarheten er skummel, og den føles virkelig farlig. Uansett er den  ikke på langt nær så farlig, eller skummel som å leve utenfor meg selv og ikke våge å gå innenfor og finne ut hvem jeg egentlig er.

Like fullt er det det jeg har gjort i mange år, og trodd at det var slik det skulle være. Jeg så meg bakover, og drømte om fremtiden og glemte å leve her og nå.

På det jevne på det jevne, ikke i det himmelblå …..

Jeg visste ikke at hver dag kunne fylles med magi og alle regnbuens farger. Drømmer var drømmer, men ikke for meg.

«Fortiden har ingen fremtid, men det har du.»
Byrd Baggett

«Glem fortiden.  Snakk om i morgen. Gjør i dag til din beste dag.» Det er råd som jeg  og sikkert du har hørt ofte. Jeg fulgte det ikke, før …..

Jeg oppdaget hva livet gjorde for meg når jeg møtte motgang og vanskelige tider. Det hadde omsorg for meg, og ønsket at jeg skulle gå inn i kjernen av meg selv. Der ville jeg finne mot, og kraft til å finne svarene jeg trengte for å reise meg, og gå videre, styrket, og frimodig, full av kraft og visdom.  Alt dette som jeg kunne benytte for å bygge en bedre og varmere verden.

» Jeg tror universet er laget for å tvinge oss til å helbrede våre barndoms sår, fordi våre barndoms sår og vår barndoms offerhistorie holder oss sovende. Alt i våre liv er beregnet til å lede oss til situasjoner som re-utløser barndommens sår inntil vi endelig komme til stedet hvor vi bare er nødt til å gi slipp på det. Vi må skifte det ut. Og i det, våkner vi opp til sannheten om hvem vi er. Jeg tror at vi blir dratt mot relasjoner som vil føre oss til å gjøre det.»
Tony Litster

Jeg er enig i at all vår frykt, tvil og usikkerhet er utløst av livet og våre relasjoner for å  få oss til å vokse, til å bli hele. Som til slutt vekker oss til frihet og en indre makt som bare blir vår når vi slipper løgnene som holder oss som gisler, og omfavner sannheten om hvem vi er.

For meg har denne prosessen tatt lang tid. Først for få år tilbake, tok jeg et aktivt valg om å finne frem til hvem jeg var, og hva jeg trengte for å bli den jeg visste at jeg ville og kunne være.

«Hjertet har grunner som fornuften ikke kan vite.»
Blaise Pascal

Det er her han som jeg kjenner, men likevel ikke kjenner kommer inn i bildet, mitt reisefølge. Det har vært en relasjon utover alt annet jeg kan sette ord på. Den er altomfattende, men samtidig ingenting. Den gir nærhet, men samtidig avstand. For å oppleve relasjonen nærmere og mer virkelig, trengte jeg å utvikle meg for å kunne kommunisere på et annet plan.

Den vanlige menneskelige kommunikasjonsformen førte ikke frem, og jeg kom til kort gang på gang. Jeg ville så gjerne kjenne, og forstå og gi av mitt beste selv, og dele  …. nærhet og varme. Ingenting kommer til en lukket hånd.

Jeg forsto at mitt reisefølge også trengte den samme nærheten og varmen. Og at jeg måtte finne måter å dele det jeg  oppdaget av visdom og glede.

Gjennom alt jeg opplevde, alt jeg prøvde og feilet, heiet han meg fremover. Han fikk meg, i kraft av den han var, til å strekke meg stadig lenger for å bli den jeg drømte om å være. Han ga meg tro på meg selv, og et ønske om å dele det beste i meg med han og andre.

Slik oppsto bloggen min og min glede ved å ta bilder for å dele, og gjennom dette vise hvem jeg er. Samtidig fant jeg mer og mer inn til meg selv. Ordene og bildene viste meg veien. Jeg trengte også å finne måter å kommunisere på, uten ord på et dypere plan.  Mitt behov for å utvikle intuisjonen min var påtrengende.

Dermed var min forvandling for å bli mitt beste selv i gang. Jeg leste, mediterte, var alene i naturen og gjorde alt jeg kunne for å finne frem til den ekte hele meg. Reisen var begynt.

Det er en makt i stillheten som gir energi til mitt indre, både hjertet og hjernen. Stillhet er en kunst, et verktøy til å bli klok av. Når jeg perfeksjonerte kunsten av stillhet, fikk jeg uendelige rikdommer tilbake. Jeg fant dem i meg selv, i stillheten.

Jeg oppdaget at empati , medfølelse og kjærlighet er det viktigste jeg kan formidle.

Noen ganger til tross for min beste innsats fikk jeg ikke noe til. Det var som om jeg vandret gjennom en øde ørken, utmattet, angstfull og med ingen steder å gjemme meg. Hvordan kunne jeg makte å gå videre?

Helt til jeg oppdaget at det var i dette landskapet, som syntes så håpløst og ufruktbart, at det skjultes uendelige kilder av livgivende kraft. De fantes rett under den golde overflaten. Jeg trengte bare å ha tro på at jeg evnet å finne frem, og mot og tro til ikke å gi opp. Jeg trengte å stilne stormene i mitt indre som gjorde letingen vanskelig og sikten dårlig.

Jeg oppdaget at jeg måtte være tro mot mine egne følelser. Hva andre mente om meg og reisen min betydde ikke noe.

«Ingenting binder deg unntatt dine tanker. Ingenting begrenser deg, unntatt din frykt. Ingenting styrer deg, unntatt din tro.»
Marianne Williamson

I dag har jeg funnet inn til en ny indre ro. Stormen er stort sett stilnet, og jeg kan hente frem det livgivende vannet som finnes  under steinene i landskapet som opplevdes så kalt og ugjestfritt. Nå er det blitt min beste venn og viser meg skattene som før var skjult av støvet som virvlet rundt meg.

Fortsatt strever jeg med å finne inn til min følgesvenn. Han er  i nærheten, men gjemmer seg bort bak en maske av tilbaketrukkenhet som egentlig bunner i frykt, en følelse av å ikke være verdig …. Like fullt sanser jeg kraften og ømheten bak de forsiktige, men varme energiene som omgir han.

På ny er han kraften som fører meg fremover. Det er mitt behov for å komme nærmere og kjenne mitt virkelige reisefølge bak alle stengslene.

Jeg vet at han har gått seg vill i sin ørken for lenge siden.

Jeg ba om å få vite og fikk følgende svar:

Jeg så et vakkert bilde. Det var en lysning i skogen og en vei som gikk gjennom landskapet. Jeg la merke til tømmerstokker som dannet en hindring bakerst i bildet. Jeg så at det var søledammer i veien som solen speilet seg i. Bildet var kjent, men jeg klarte ikke helt å plassere det.

Så, så jeg at jeg fikk bildet på mail. Jeg fikk det en kveld, bare bildet og uten underskrift fra den som sendte det. Jeg fornemmet at den som sendte det ønsket å skrive mye i tillegg, men klarte ikke. Angsten skyllet inn over meg og jeg gispet etter luft og et fast holdepunkt. Først tok jeg det som min egen angst for å ha blitt avvist, for at reisefølget mitt hadde forlatt meg.

Jeg forsto ikke, og ba om mer forklaring. Den kom ved et nærbilde av veien. Den var fylt av en stor søledam, og dermed vanskelig å gå på uten å bli tilsølt. Langt borte skimtet jeg solen som  trenge seg forsiktig gjennom skyer og tåkedis. Den klarte med sine sterke stråler å legge et svakt, men vakkert lys som en speiling i den grumsete gjørma. Dette bildet så jeg om igjen og om igjen.

Det gikk opp for meg at mailen med det vakre bildet ikke var en avvisning, men en utstrakt hånd. Et vakkert bilde om gode ønsker og håp. Nærbildet beskrev hvordan den som sendte det hadde det. Det var denne smerten jeg så sterkt fornemmet,  og som lot meg forstå hvor vanskelig mitt reisefølge syntes det er å vise meg tankene og  drømmene sine. Det svake skinnet fra sola som så vidt viste seg gjennom skyene og disen, vitnet om håp og uoppfylte drømmer.

Jeg ville så gjerne vite mer og ba om det. Da kom et vakkert skogs-landskap til syne under meg. Jeg svevde høyt som en ørn på sterke vinger over jorden. Innsjøer omkranset av frodig skog dekket synsfeltet mitt. Solen med sine livgivende stråler lyste opp alt på sin vei.

Jeg kunne se hvordan den forgyllet tretoppene som rent gull, til tross for at alt jeg så var i sort hvitt. Det var så vakkert og fredfylt. Bildet ga meg en stor indre ro som fylte hver fiber i kroppen min.  Det fortalte meg at reisen mot helhet var begynt og at drømmene som både jeg og reisefølget mitt så sterkt bar på, ville bli virkelig om enn ikke enda.

Hvorfor så jeg et skogs-landskap. For meg hadde det vært mer naturlig med fjell eller hav. Så forsto jeg. De store nordiske skogene er fulle av livgivende kraft gjennom sine rike lager av det livsnødvendige karbonet. Bildet visste at under alle lagene vi bærer med oss av sorg, savn og frykt finnes alt som et godt og rikt liv trenger. Det var derfor jeg så et landskap med vann, skog og lys.

Hva mer har jeg sett i min søken etter svar?

Jeg befant meg utenfor hjemmet mitt. Inne hadde noen brutt seg inn og overtatt det som jeg kjente som mitt. De skremte meg og jeg la på sprang bort fra inntrengerne. Jeg løp på en stor åker med et elveleie dypt under meg på den ene siden. Jeg tenkte at jeg ville prøve å finne veien over elven for å komme lengst mulig bort fra de som hadde inntatt hjemmet mitt.

Jeg kunne ha ringt etter hjelp, men noe holdt meg tilbake. I stedet klatret jeg ned over den bratte skråningen mot elven. Det var vanskelig og jeg forserte en avsats med jord, grus, og gamle forvridde trær og røtter. Og under bare avgrunnen.  Så kom jeg ned på fjellet og steinene som omkranset elvebunnen. Der ble jeg sittende fast. Ikke kom jeg meg opp, og ikke klarte jeg å klatre helt ned til elven. Den skremte meg med sine frådene vannmasser.

Kunne jeg ringe å be om hjelp nå? Det var vanskelig ,og ydmykende og noe inne i meg holdt meg tilbake fra å forsøke. Slik ble jeg sittende fast, og kom meg verken opp, eller ned i min ubesluttsomhet og frykt for det jeg da ville måtte møte.

Det var mitt reisefølge sine sko jeg befant meg i da jeg flyktet fra huset. Opplevelsen av å være forvist og en fremmed i eget hjem, i eget indre, opplevdes angstfylt og ubarmhjertig. Avgrunnen var nær, men også redningen. Valget er alltid vårt, om vi vil forbli på fjellhyllen og kanskje finne en vei opp alene, eller om vi vil be om hjelp, og bli dratt opp og ut i lyset igjen.

Hjelpen finnes i kraft av å grave dypere inn i alt som bor inne i oss. Svarene og løsningen finnes der. Det er som å finne frem til et telefonnummer og taste det for at hjelpen skal komme. Vi må selv velge å taste det riktige nummeret inn i eget indre. Andre kan kun støtte og oppmuntre. De kan lyse opp veien vår, slik at vi ikke mister retningen.

Uten mitt reisefølge, som har gått ved siden av meg og støttet meg, er jeg redd for at jeg ville ha gitt opp, at jeg ville ha  forblitt på min lille fjellhylle. Vi trenger alle noe som motiverer og drar oss videre mot en verden som er fylt av det vi ønsker oss mest av alt.

Jeg har funnet min motivator og reisefølge. Jeg vet at vi sammen har satt ut på en reise for å bli renset, og klare for et nytt og magisk liv.

Hvordan vet jeg ikke. Reisen har startet, og livet kjennes fullt av magi og håp for fremtiden. Jeg gleder meg, og vet at reisen blir krevende og utfordrende. Å grave dypt i  eget indre, krever at hindringer som et sterkt ego, frykt og liten tro på egne evner må forseres.

Det jeg har sett styrker meg i troen på at alt er mulig, at vi vil finne frem til reisens mål.  Vår indre kraft, men også vår sårbarhet, smerten og sårene vi bærer med oss, leder oss fremover.

Vi vil finne frem til foten av regnbuen. Der kan vi fremsi våre ønsker og de vil gå i oppfyllelse.

PS.

Jeg så også en vakker strand. For meg er det symbolet for fred og innhenting av kraft. Finn din kilde, som gir deg mot til å finne frem til ditt innerste indre. Til sorgen og savnet du bærer på. La det alt sammen bli vasket og renset i lyset du lar skinne på det. Eller som når den store  bølgen fra havets uendelighet slår inn over land, og tar med seg alt som ikke er fast, tilbake til det dypeste dype, og aldri vil bli funnet igjen.

Nattens tårer
«Det er et skrik
det skjer om natten
som ikke kommer
mens lyset er med oss.
Det er ting som ikke kan
bli unngått
når solen går ned.
Små nattdyr
med skarpe hvite tenner
som stille gnager på kantene av
magen og hjertet
når mørket senker seg
og tomrommet inni
blir større.

Det kan splitte deg åpen.

Og beinet
i midten av brystet
smerter
som et sprukket ønske bein
fra kalkunbryst.

Og hvis vi er sterke nok
til å være svake nok
får vi et sår
som aldri leges.

Det er en gave
som holder hjertet åpent.»

Oriah Mountain Dreamer 1995

Besøk siden min på FB , Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Jeg var her

Legg igjen en kommentar

 

«Havet er følelser inkarnert, kjærlighet, hat og gråt. Det trosser alle forsøk på å fange det med ord og avviser alle lenker. Uansett hva du sier om det, det er alltid det du ikke kan.»
Christopher Paolin

For over tre år siden skrev jeg denne bloggen. Deler den igjen fordi den minnet meg på hvor mye glede naturen gir meg, en kilde til uendelig glede, ro og visdom. Lytt, så vil du forstå ….

I går var jeg ute ved kysten, på strendene og på svabergene. Vinden lekte med meg, og ga meg kjærtegn med en intensitet, en kraft og en styrke som truet med å rive meg overende. Sjøen gikk hvit. Bølgene laget en herlig hvisken, og av og til noen skarpe drønn når de traff land eller andre hindringer på sin endeløse ferd.

Solen hadde gjemt seg bak et tett skydekke. Månen som nettopp hadde stått opp var skjult bak skyene. Skyene som levde tilsynelatende sitt eget liv. Noen steder var de mørke og truende, fulle av regn. Andre steder lyse og skinnende, der solen nesten klarte å trenge seg vei gjennom alle lagene av fortettet tåkeregn. Vinden gjorde dem levende og førte dem frem og tilbake alt etter sine egne lyster.

Ingen tvil om at det var vinden som var herskeren over elementene i går kveld.

Og der var jeg mutters alene med et slikt mektig panorama. Jeg undret meg over at ikke flere oppsøkte stedet på en slik kveld. Uansett, det får være deres tap. Jeg vandret rundt i timesvis, grepet av skjønnheten og de mektige naturkreftene.

«Måtte denne dagen inspirere deg til å ønske det aller beste for deg selv.
Du fortjener ikke noe annet enn det du ønsker og begjærer.
Østersen er din verden, nå voks til en perle.
Tidens evige hvisken venter. »
Gigi Galluzzo

Jeg jublet, jeg sang og stoppet opp i undring over hvor vakkert alt var selv på en uværsdag som denne.

Hva er vel bedre for sjelen enn å meditere og nyte alt dette magiske vakre. Ja for hele turen var en eneste lang meditasjon. Jeg kjente naturkreftenes mektige tilstedeværelse og var intens, nært og ekstatisk i live.

Jeg tenkte over livets realiteter. Hvor priviligert jeg er fordi jeg har fått oppleve både det gode og det mindre gode.

Jeg kan strekke meg ut i den uendelige verden og se for meg alt som er, og drømme meg bort til et eventyrland. Alt innenfor min egen verden er fylt av drømmer, fantasi og virkelighet. Jeg kjenner så sterkt at jeg er underveis. Noe vet jeg, og mye er skjult for meg. Jeg vet at jeg vil se og forstå litt mer for hver dag jeg er villig til å se med åpne øyne på livet.

Det handler om å være villig til å gripe erfaringene og det som møter meg. Og å gjøre alt sammen levende gjennom å våge å leve det ut, kjenne på eller erfare det.  Ikke kaste det fra meg fordi jeg er redd, eller fordi det ikke passer seg.

Passer seg for hvem?……

Det er jeg som velger hva jeg ønsker skal bli, eller bli igjen bak meg, kun som et minne, en erfaring eller et kunne ha vært. Jeg vet hva jeg velger. Jeg velger kjærlighet.

Er det ikke magisk og vakkert å være underveis.

Alt dette reflekterte jeg over mens jeg trasket i vei i sanden og vinden. Da jeg snudde meg så jeg fotsporene mine som stødige avtrykk i sanden. Hvor lang tid vil det ta før de er borte, undret jeg? Vil jeg også snart være glemt akkurat som fotsporene mine blir borte?

«Jeg var her»

Jeg vil sette mine fotspor på tidens sand
Vite at det var noe som betydde noe jeg lot bli igjen
Når jeg forlater denne verden, vil jeg ikke etterlate anger
Jeg vil forlate noe som kan minnes, slik at de ikke vil glemme

Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde, jeg har gjort alt som jeg ønsket
Og det var mer enn jeg trodde det ville være
Jeg vil setter mitt preg slik at alle vil vite
Jeg var her

Jeg ønsker å si at jeg levde hver dag, helt til jeg døde
Og vite at jeg betydde noe i, noens liv
Hjertene jeg har berørt, vil være beviset jeg forlater
At jeg har gjort en forskjell, og denne verden vil se

Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde, jeg har gjort alt jeg ønsket
Og det var mer enn jeg trodde det ville være
Jeg vil sette mitt preg slik at alle vil vite

Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde, jeg har gjort alt som jeg ønsket
Og det var mer enn jeg trodde det ville være
Jeg vil satte mitt preg slik at alle vil vite
Jeg var her

Jeg vil bare at de skal vite
At jeg ga mitt alt, gjorde mitt beste
Gitt noen litt lykke
Forlatt denne verden litt bedre bare fordi

Jeg var her

Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde, jeg har gjort alt jeg ønsket
Og det var mer enn jeg trodde det ville være
Jeg vil sette mitt preg slik at alle vil vite
Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde, jeg har gjort
Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde det, jeg har gjort

Jeg var her»

For litt siden kom jeg over en kort liten video av Alan Watts som jeg synes passer til refleksjonene jeg gjorde meg mens jeg trasket rundt ute i går.

Tenk om dette livet og tilværelsen bare er en drøm? Spennende å utforske denne ideen, å la den danse rundt inne i meg.

Tenk om jeg fant meg en ny drøm? Tenk om jeg kunne drømme og leve ut hvilke drømmer jeg ville? Vil jeg da velge en ny virkelighet? Vil jeg bli statsminister, en riking, eller en veiviser? Eller, vil jeg være akkurat her hvor jeg er akkurat nå?

Alan Watts beskriver på sin vakre måte de mulighetene som ligger i oss gjennom et ubegrenset kreativt potensiale. Når tid bare eksisterer nå, akkurat nå, så er det ubegrenset tid til å oppleve alt jeg kan tenke meg, akkurat nå.

Og så ender jeg  opp der jeg er, akkurat her – og er den jeg er – meg selv -og er lykkelig for det.

Jeg vil gjøre det beste ut av øyeblikket og leve det beste jeg kan. Fordi jeg er kjærlighet.

Og livet er godt, vidunderlig og magisk fordi det skjuler både gode og mindre gode opplevelser. Det er dualiteten i det mystiske og magiske livet.

Jeg lever og jeg vil kunne si at jeg var her.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Kjærlighet er

Legg igjen en kommentar

«Kjærlighet er det eneste lyset
som virkelig kan lese
den hemmelig signaturen
av den andre personens
individualitet og sjel

Kjærlighet alene er kyndig
fra verdens opprinnelse;
den kan tyde
identitet og skjebne »
John O’Donohue

Drømmene mine gjør at jeg føler meg levende.

Håpene, drømmene, ønskene og intensjonene mine er de kreftene som tilskynder vekst og bevegelse fremover. Drømmene mine er ikke bare grunnleggende for hverdagen, de er viktige for hvordan jeg utvikler meg som menneske. Det er gjennom slike drømmer at jeg skaper mer kjærlighet, glede og vitalitet. Jeg vil gå inn i dette «rommet» av drømmer – kilden til tanker, dypt inne i bevisstheten min. Drømmene mine vokser ut fra dette «rommet». De tiltrekker seg ikke alltid det jeg tror jeg vil ha, men alltid det jeg trenger.

«Du er hva ditt dype, drivende begjær er. Som ditt begjær er, så er din vilje. Som din vilje er, så er din gjerning.»
Brihadaranyaka Upanishad

Mange som selv aldri har opplevd hva kjærlighet er, går rundt og hevder og utgir seg for å vite alt hva kjærlighet egentlig handler om. De gir kjærligheten et dårlig rykte, fordi de hevder og bekrefter at kjærligheten gjør vondt og at kjærlighet fører til smerte. Slike synspunkter på kjærlighet gjør meg trist, og bekrefter for meg at de som uttaler seg slik, aldri har funnet inn til sitt indre «rom» der kjærligheten bor omgitt av et magisk lys.

«Kjærlighet frigjør. Den holder ikke bare fast ved -det er ego. Kjærlighet frigjør. Den fester seg ikke. Kjærlighet sier: «Jeg elsker deg. Jeg elsker deg hvis du er i Kina. Jeg elsker deg hvis du er på den andre siden av byen. Jeg elsker deg hvis du er i Harlem. Jeg elsker deg. Jeg ønsker å være i nærheten av deg.

Jeg vil gjerne ha dine armer rundt meg. Jeg vil gjerne høre stemmen din i øret mitt. Men det er ikke mulig nå, så jeg elsker deg. Gå. Inntil en dag …..»
Dr. Maya Angelou

Går jeg inn i en relasjon og forventer at en annen skal være slik eller slik, vil jeg garantert oppleve skuffelse og smerte.  Men smerten min vil aldri komme fra kjærligheten, snarere fra mitt eget behov for hvordan alt skal være, og min forestilling om hvordan den andre er.

«Det er en fantastisk ting å forstå at det som et menneske drømmer og forestiller seg kan realiseres.»
Vanna Bonta

Det er så viktig å forstå at livet er mitt og mitt alene. Og akkurat som jeg er en separat enhet som ønsker å være og kjenne meg fri, så er alle andre det samme.  Andre skylder meg  ikke noe, akkurat som jeg ikke skylder noen noe.

«Jeg vil alltid lytte dypt til deg, men jeg vil aldri prøve å fikse deg, reparere deg, stoppe deg med å føle hva du føler eller gi deg andre hånds, innøvde svar. Jeg vil aldri late som jeg er «den som vet «, den opplyste eller en misjonær for en konseptuell sannhet så fjernt fra akkurat nå, den umiddelbare, førstehånds tilstede opplevelsen.

Jeg vil ikke gå inn i et dramaspill med deg, jeg vil ikke hengi meg til, og mate dine historier, og mentale konklusjoner og frykt. Jeg vil ikke ta feil om hvem du er ut fra min historie om deg, min drøm om hvem du er.
Men venn, jeg vil møte deg i helvetes ild, jeg vil holde hånden din der, jeg vil gå med deg så langt du må gå, og ikke snu meg bort, for du er meg selv, og i de dypeste avkrokene av vår erfaring er vi nær hverandre, og vi kan ikke late som noe annet … »
Jeff Foster

Om jeg prøver å fange, og  klynge meg til et annet menneske, enten det er en kjæreste, en venn, eller et forelder eller et barn, vil hjertene våre gjøre opprør mot det, og de vil gjøre sitt beste for å flykte fra fangenskapet de er i. Og jo mer jeg klynger meg fast, jo mer smerte vil jeg oppleve.

«Livet har mørke øyeblikk og det er ut av vårt mørke at vi ofte finner våre største skjønnheter og sterke sider.»
Bryant McGill

Kjærlighet handler ikke om å holde på den som er ved min side. Kjærlighet handler om å frigjøre den jeg elsker, slik at han kan være, gjøre og gå hvor hans hjerte trenger at han skal gå.

«Det er et rolig lys som skinner i hvert hjerte. Det trekker ingen oppmerksomhet til seg selv om det alltid er hemmelig tilstede der. Det er det som lyser opp våre sinn til å se skjønnhet, vårt ønske om å søke muligheter og våre hjerter til å elske livet.

Uten denne subtile livgjørende kraften ville våre dager være tomme og trettende, og ingenting på horisonten ville vekke vår lengsel. Vår lidenskap for livet er rolig vedvarende fra et sted i oss som er gift med energien og spenningen livet gir.

Dette sky indre lyset er det som gjør oss i stand til å gjenkjenne og motta vår tilstedeværelse her som velsignelser.»
John O’Donohue

Så, det er ikke kjærligheten jeg bør gi opp. Men heller tilknytningen  til de mange negative tankene som kan få meg til å tenke at kjærligheten kan skade meg.

Jeg vet at kjærligheten aldri kan skade meg, for kjærligheten vet bare hvordan den skal elske. Det er alt kjærlighet er. Kjærlighet er skapt for å elske og aldri å skade eller forårsake smerte til noen. Så jeg går inn i mitt indre «rom». Der finner jeg mot og styrke til å elske både meg selv og dem jeg kommer i kontakt med. Ikke nødvendig fordi de fortjener det, men fordi jeg fortjener det.

Jeg gir aldri noensinne opp på kjærligheten og kjærligheten vil ikke gi opp meg. Kjærlighet er det som gjør at verden går rundt, den er limet som holder oss sammen. Et liv uten kjærlighet er et liv tomt for mening.

 «Opplevelsen av skjønnhet har for det meste en bestemt kraft. Den omslutter og overvinner oss. Likevel er det noen ganger at skjønnheten åpenbarer seg sakte.

Det er tider når skjønnheten er sky og nøler før den kan stole på om den som ser er verdig. Den menneskelige natur synes å bygge sine templer av mening på feile steder, i glorete markeder av forbigående moter og offentlige bilder. Skjønnhet har en tendens til å unngå sirenens kall i det åpenbare.

Borte fra det travle sentrum, foretrekker den de forsømte ytterpunktene. Borte fra trafikken av stirrende blikk,  venter skjønnheten og er tålmodig til den finner dybden av et blikk, raffinert nok til å engasjere og oppdage den. I en slik forstand er skjønnhet ikke en ytre kvalitet i noe.

Den finnes på terskelen der ærbødighet i sinnet engasjerer det subtile nærværet av den andre personen, stedet eller objektet. Dens skjulte hjerte av skjønnhet byr seg bare frem når den er kontaktet i en rytme som er verdig dens tillit og tilstedeværelse.»
John O’Donohue

Dette skjulte hjertet finnes inne i «rommet» som jeg har blitt så glad i. Det er et sted der jeg kan hente krefter, finne ro og stillhet og kjenne meg ett med kjærlighetens livgivende kraft.

I tunge stunder, når livet ikke kjennes  som det er på min side, henter jeg energi og mening fra dette «rommet». Uansett hva som omgir meg, finner jeg veien videre gjennom  lidenskapen og kjærligheten som fyller «rommet» i mitt indre med et kjærlig varmt lys.  Dette lyset viser meg veien jeg skal gå.

Selv gjennom sorg og savn er kjærlighetens lys med meg og gir meg nytt håp for en bedre fremtid, og aksept for at det som skal skje,  skjer og har skjedd.

Det er alltid noe annet utover tapet jeg opplever som er på spill. Jeg lytter og henter krefter i  kjærlighets -«rommet». Da oppdager jeg alltid at livet har gitt meg nye muligheter.

Det jeg sørger så sterkt over, er ikke mitt ansvar, om det noensinne har vært det….  Jeg kan legge det bort i kjærlighet. For på evighetens manuskript er det skrevet den beste fortsettelsen for det jeg har mistet.

Tap av en kjær

Som du klynger deg rundt opprevet stillhet,
hver av denne ensomme gjernings eksil
til en ensom sjel.
Måtte noen små gnister fra det som har gått tapt
komme tilbake som godhet fra levende lys.

Som øynene anstrenger seg for å skimte
denne plutselige vegg av mørke
og ingen kan si hvorfor
på en slik forlatt, hemmelig vei,
dette tapet ble sendt for …
Må en av de gode timers
ninner vende tilbake
som et sted med ro
blant disse grusbelagte dager.

Måtte visdommens engel
komme inn i denne ruinen av fravær
og veilede ditt sinn
til å motta dette bitre beger
slik at du ikke skader deg selv
ved å delta bare ved det sultne alteret
av anger og sinne og skyldfølelse.

Må du bli gitt en anelser om
at det kan være noe annet på spill
og at det som for deg nå synes
mørkt, destruktivt og forlatt,
kan være en skjebne som ser annerledes ut
fra innsiden av det evige manuskriptet.

Må en slik innsikt gis til deg
for å se dette med øynene til forsynet,
da kan tapet bli en helligdom
hvor ny tilstedeværelse vil dvele
for å avgrense og berike
resten av livet ditt
med mot og medfølelse.

Og kanskje din tapte kjære
skrider inn i skjønnhetens evige ro,
på det stedet hvor det ikke er mer sorg
eller separasjon, smerte eller tårer.»
John O’Donohue

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Pandoras eller Sareptas krukke

Legg igjen en kommentar

 

I det siste har jeg tenkt mye ove hva det er som gjør at vi mennesker ofte er redde for å vise hvem vi er? Vi viser verden det vi tror at den vil se. Slik skaper vi avstand og ensomhet, ensomhet mellom mennesker.

Vi viser frem de delene som vi tror verden vil like og akseptere. Det andre holder vi gjemt lengst inners i sjela. Ofte er det så godt gjemt at vi ikke en gang ser og vet om det selv.

Jeg har møtt mennesker i det siste som ikke forstår at jeg kan og vil dele så mye av meg selv. De er ikke slik sier de, vi er så forskjellige. Er vi virkelig det, så forskjellige? Jeg er ikke så sikkert. Det er ikke så lenge siden jeg sa det samme når andre var åpne og delta av sitt innerste. «Det er ikke for meg,» sa jeg. Nå ser og forstår jeg at det er et valg jeg har tatt. Jeg har bevisst valgt å åpne opp for det som er inne i meg og slippe det ut slik at jeg og andre kan se hele meg. Andre har også tatt valg, bevisste eller ubevisste om å fortsette å være tilbakeholden med å by på seg selv.

For meg har dette valget ført meg inn i opplevelser og erfaringer, samt erkjennelser som jeg ikke visste eksisterte. Jeg har funnet en rikdom og et liv større enn jeg noensinne har drømt om. Det har formet meg og gjort meg sikker på meg selv og de verdiene jeg ønsker å inneha og formidle videre til andre.

Det er som å åpne en Sareptas krukke, et bilde på uuttømmelige kilder og rikdom.

«Metaforen har sitt opphav fra Første Kongebok, i Det gamle testamente, i Bibelen. Her står det skrevet om profeten Elia som bodde hos en enke i landsbyen Sarepta, en enke hvis melkrukke og oljekrus aldri ble tomme. I 1 Kong 17,14 står det:

«For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom, og det skal ikke mangle olje i muggen til den dagen kommer da Herren sender regn over jorden.».

Det finnes en annen krukke, Pandoras krukke som er fylt med all verdens ondskap.  Jeg kjenner at jeg ofte gjennom livet har falt for fristelsen og åpnet denne krukken, om enn bare for et lite øyeblikk og dermed sluppet ut så mye vondt. Det har ødelagt livet for både meg selv og andre med min uærlighet og et liv  levd i egoisme og frykt. Heldigvis har jeg tatt mot til meg og åpnet krukken på nytt slik at den ble tømt også for den gjennværende innestengte  ingrediensen, nemlig håpet.

«Pandora ( «giver av alt», «allbegavet») er en skikkelse i gresk mytologi. Hun var den første kvinne på jorden. Pandora fikk trekk fra flere guder, slik at hun skulle virke uimotståelig for mennene. Til sist ble hun gitt en krukke (ofte feilaktig oversatt til eske). Denne krukken var Pandoras gave, og hun ble ofte advart mot å åpne den. Men en dag tok nysgjerrigheten overhånd, åpnet Pandora krukken og slapp ut all verdens plager: pest, sorg, fattigdom, kriminalitet og så videre. Hun lukket krukken tidsnok til å holde tilbake én ting – håp. Verden ble et fryktelig forblåst sted, helt til en dag da Pandora tok sjansen på å åpne krukken igjen, og håpet strømmet ut. På denne måten har mennesket håp i ondskapens tider.»

Det er slik jeg opplever livet mitt nå. Jeg kan legge alt det vonde og alle mine feilgrep bak meg og fokusere på håpet, på fremtiden. Da jeg åpnet den andre krukken, Sareptas krukke ga den meg alt jeg drømmer om og enda mer. Den er uuttømmelig og magisk og gjør verden til et godt sted å være fordi jeg lever tro mot meg selv og verdiene mine.

«For å huske hvem du er, trenger du å glemme hvem de sa at du var.»

Jeg har hatt mange oppgjør med mitt gamle liv. Det har forfulgt meg og jeg har ikke alltid klart å legge det bak meg. Det har hatt en tendens til å drive ap med meg. «Det er jo du som har sluppet meg ut og løs,» sier det frydefullt til meg. Det gjemsøker meg til tider med skyld og skam. Hvordan kunne jeg ha vært så dum, eller ha stolt på det som ble meg fortalt?» I dag forstår jeg det ikke, men dengang var det den eneste sannheten for meg. Tror bestemt at jeg levde livet mitt med skylapper, og ikke slapp noe inn på meg. Det verste var at jeg trodde at jeg levde åpent og  i pakt med de gode kreftene rundt meg. I stedet ble jeg et redskap for krefter som ikke ville verken meg eller menneskene rundt meg vel.

Jeg er så takknemlig for at jeg våget  å åpne krukken Pandura enda en gang, og sluppet den siste resten ut. Jeg takker for at den gjemte håpet til sist. At jeg fikk ta del i det, til tross for elendighet og nederlag. Det finne et håp som jeg kan handle på.

Jeg har valgt håpet og fjernet meg bort fra alt det andre som har tynget meg ned, og nesten ruinert meg og det jeg er glad i. Nå handler jeg på håp og finner at det bærer meg fremover og viser meg nye veier og stier som jeg aldri har gått på eller visst eksisterte. Det krever at jeg vandrer i tillit til at håpet leder meg dit jeg drømmer om  å være. Det er et sted fylt med kjærlighet og fred i nærhet til alt som lever og er.

Jeg opplever stadig at livets ulike hendelser er synkronisert. Det får meg til å stoppe opp og fundere på hva som ligger bak slike hendelser.

Jeg får en følelse av glede, takknemlighet og undring, og at jeg er tilstede i mitt eget liv med hele min sjel og hjertekraft.

Jeg har erfaring med at om jeg virkelig legger merke til alt som kommer til meg, og lytter og ser på smått og stort med et åpent og undrende sinn, er hverdagen full av fantastiske synkroniteter!

«Synkronitet er et prinsipp som viser at det finnes en underliggende orden i universet. Jung forteller om en pasient som fortalte om drømmene sine hvor hun hadde drømt om en gylden Skarabé. Mens hun fortalte dette hørte plutselig Jung en lyd mot vinduet og gikk bort og åpnet det. Han fanget et insekt i luften og det viste seg å være den nordlige versjonen av den gyllne skarabé som pasienten drømte om. I henhold til de gamle egypterne representerer Skarabeen gjenfødelse. Jung tolket dette som en synkronisert hendelse hvor meningen med både drømmen og insektet i rommet indikerte at kvinnen måtte gjenfødes fra sin over rasjonelle væremåte. For Jung representerte denne type hendelser et bevis på at det finnes en underliggende mening i det som skjer rundt oss som forbinder vår subjektive mentale verden med den objektive. Den ytre verden krystalliseres og bekrefter den indre mentale prosessen.»

Jeg ser alkymi i hverdagens synkroniteter.

Alkymi står for transformasjon. Det ble sagt at de gamle alkymistene kunne transformere bly til gull. Når jeg arbeider på min egen utvikling skjer alkymien i min egen sjel. Den transformerer smertefulle opplevelser og følelser til ressurser som jeg kan benytte på  livsvandringen min. Det handler om å finne min sjels stemme og en dypere mening i livet. Det er for meg et skritt på veien til å oppnå det jeg drømmer om til beste for både meg og menneskene rundt meg.

At jeg er du og du er meg.
At kjærligheten rommer alt og alle.
At skaperen alltid holder meg tett til sitt hjerte.

Nært beslektet med synkronisering er magefølelsen som kalles intuisjon. Den indre stille vissheten. Gjennom den kan jeg oppnå innsikt og kunnskap på en uforklarlig måte. Når jeg opplever den, er det ofte ingen årsak eller sammenheng i hvordan jeg oppnår innsikt. Jeg vet noe, men jeg vet ikke hvordan jeg vet det. Et rimelig spørsmål er hvor denne kunnskapen kommer fra?

For meg oppleves det som jeg på en måte snakker med meg selv, men det føles samtidig som om stemmen både eksisterer i meg og utenfor meg på samme tid. Jeg tenker på det som at samtalen er helheten som snakker til enkeltdelene.

På overflaten kan synkronisering og intuisjon virke som noe av det samme ved at begge inneholder innformasjon som gir mening. Forskjellen ligger i at intuisjon kommer fra det indre mens synkronisering er knyttet til eksterne hendelser.

På tross av denne forskjellen er de så nært knyttet til hverandre at jeg ofte utvikler intuisjonen min ved å bruke synkronisering som et verktøy. Hver gang jeg får en indre trang, eller melding, så følger jeg den og ser hva som skjer. Hvis noe meningsfylt kommer ut av det, blir det en bekreftelse på at jeg er på rett kurs og at jeg kan stole på budskapet som kommer fra den indre stemmen.

Synkroniteter skjerper meg, slik at jeg lytter dypere, og ser med et klarere blikk. Slik kommer jeg nærmere  essensen jeg er laget av, og kan lettere sense at at jeg kun skal være, eller at noe skal anerkjennes, sees eller gjøres. Slik blir det lettere å ha full tillit til livskraften. Å bare være.

Jeg merker at når jeg spør får jeg svar. Det kommer til meg når jeg fordomsfritt, ubegrenset og med hjertet åpner opp og spør?

De mer sporadiske ytre ønskene mine, som henger sammen med det gamle meg og alle tankene jeg har, hemmer denne indre visdommen i å få komme frem. En utfordring for meg, er å ha tillit til alt jeg kan motta det jeg trenger fra omgivelsene og kraften jeg er en del av.

Jeg  trener i stillhet og gjenkjenner hva som er de indre dypere behovene jeg har. Det er aldri for sent å lytte til min egen indre stemme, sjelen og hjertet. Slik fornemmer jeg kroppens fantastiske underfulle språk i takknemlighet.

For å  utvikle intuisjon og oppnå synkronitet må jeg utvikle en holdning og tankegang som går på at jeg er åpen, mottakelig og ikke dømmende.  De gangene jeg klarer det, kommer jeg inn i en tilstand som best kan beskrives som å være i ”flyt”. Ikke ulik tilstanden som topputøvere oppnår når de gjør det de er best til.

Det som gjør det vanskelig å komme inn i «flyt» er at fornuften ikke stoler på budskapet den indre stemmen kommer med. Det er vanskelig å lære  å høre hva stemmen virkelig sier. Jeg øver og øver ….. Det handler om tillit.

Det er en slags indre stille visshet. En kilde av kunnskap som er uendelig stor og klok.  Det gir meg en  tilværelse som preges av ro og takknemlighet for alt jeg er og det som er. Mest handler det om å stole på og tro på at denne stemmen finnes.

Sammenfall, hendelser, mennesker som dukker opp, samt spennende tegn,  forteller meg at jeg er i bevegelse og i utvikling. Å være i utvikling betyr å vikle meg ut av tidligere begrensninger, mønstre og sannheter, som ikke lenger har samme mening for meg som før.

Synkroniteter vekker meg, slik at jeg våger å stole på at det er noe mer. At helheten er større enn delene. At alt er energi, og at alt og alle henger sammen i en større helhet.

«For å oppleve magi, må jeg tro på at den finnes.»

Hvem er jeg egentlig? Jeg er på mange måten den samme som før, men med nye fortegn. I tillegg har jeg en følelse av frihet, jeg ikke kjente til på samme måten før. Jeg er der jeg skal være og  har landet i meg selv. Ikke noe er riktig eller galt, da livet i seg selv er en prosess som leves i det som er, alltid.

Når jeg ikke står i veien for meg selv kan positive energier og visdom få fritt spillerom.  Det har gjort meg til venn med både smerte, frykt, ensomhet, uforutsigbarhet, det jeg ikke vet og ikke minst skyldfølelsen.

Ukjente og skjulte taps-, tilknytnings- og negative opplevelser, knyttet til det å være, ligger dypt inne i meg. De har vært i veien for utviklingen min. Jeg har ikke vært klar over disse følelsene, og at de har styrt meg på det ubevisste planet i mange, mange år.

Jeg fortrengte det eller kompenserte med ulike overlevelsesstrategier, og mønstre for å glemme og for å overleve. Nå når jeg har funnet veien forbi, åpnes nye og spennende  muligheter for meg.

Av og til stormer det på overflaten og jeg faller tilbake til gamle synder fra tiden da jeg levde nær alt det negative fra Pandoras krukke. Jeg vet innerst inne at jeg er fri til å skape mitt eget liv slik jeg vil ha det. Derfor varer aldri et tilbakefall særlig lenge. Gjennom meditasjon og positive tanker og fokus, gjennvinner jeg roen og tryggheten min, og gleder meg over skattene jeg har funnet..

Jeg tror på de uendelige rikdommene i Sareptas krukke, hjertets og kjærlighetens kraft, gjennom åpenhet, deling og raushet. Hver dag styrkes tillit, og evne til å få svar, og finne helhet fordi jeg tar min og andres sårbarhet på alvor. Slik får jeg tilgang til kunnskapen  jeg er en del av, og er medskaper til.

Før var jeg fanget gjennom alt det vonde som vellet ut av Panduras krukke. Heldigvis oppdaget jeg til slutt håpet som fantes på bunnen av krukken. Jeg vet nå at jeg er en del av den uendelige kjærlighetskraften som aldri tar slutt i Sareptas krukke.

Er det ikke magisk!

«Du tenker på blomster i form av mildhet, skjønnhet, og «godhet», og likevel hver gang en ny knopp åpnes, er det et stort fremstøt av gledelig aggresjon som neppe er passiv, men med en dristighet og et mot som strekker seg aktivt utover.»
Jane Roberts

Lytt til denne vakre meditasjonen fra Cecilie Hunvik.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Trøst og mot

Legg igjen en kommentar

 

Jeg vet at det er viktig å ha tillit til prosessene som jeg er en del av. Prosessen som foregår inne i meg. De som er nødvendig for å komme videre med livet mitt i den retningen jeg ønsker. Prosesser som er viktige for å finne fotfeste i en ugjestfri  og skremmende tilværelse.

Trøst er kunsten å stille det gode spørsmålet til oss selv, ofte i de vanskeligste  øyeblikkene. Trøst er det vi må se etter når vi ikke klarer å bære smerten, tapet, eller lidelsen som berører oss og våre bestrebelser. Når lengselen vi bærer på, ikke blir realisert på måter vi kan kjenne igjen, når mennesker vi elsker forsvinner, når håpet må ta en annen form enn den vi hadde tiltenkt for det.

«Trøst er det vakre, fantasistedet hvor skuffelsene trekker seg tilbake for å bli gjenskapt i en glederik og trøstende form. Når livet ikke på noen måte er slik vi drømmer om, må vi snu oss til den delen av oss som aldri har ønsket et enkelt liv.»

Det kan kjennes vanskelig, særlig når vi er i villrede om retning, og formål og derfor ikke vet hva som er best å gjøre. Da er det godt å vite at er vi bevisst, vil det vi trenger komme til oss, akkurat der og når vi  trenger det.  Alt er slik det skal være.  Jeg vet at det vil komme noe godt ut av alt vi går igjennom, selv om det ikke oppleves slik akkurat når det skjer. Det kan synes både uvirkelig og som en fantasi, men uansett er det slik det er. Klarer vi å ha tillit til livet, og lar oss lede av hjertet og de høye energiene som er tilstede rundt oss, i stedet for å motarbeide dem, da er jeg sikker på at noe magisk og trøstende vil skje.

«En stor sjel er den som har tatt på seg oppgaven med å endre seg selv. Hvis han eller hun er i stand til å overskride frykten sin, og handle ut fra mot, vil alle som er rundt han eller henne ha nytte av det, i sitt eget liv, De vil plutselig være mer modige, selv om de ikke kan se hvordan eller hvorfor. »
Gary Zukav

Angst for fremtiden og det ukjente lammer oss så altfor ofte. Hvordan skal vi klare å gå ut av komfortsona vår, og gå videre ut i livet, eller forplikte oss til noe vi ikke vet om vi vil eller kan lykkes med. Å være helt alene i en skremmende verden, kan være mer enn vanskelig noen ganger. Jeg vet at du opplever det slik ofte. Selv har jeg også følt det slik, selv om det  er sjeldent i det siste, fordi jeg har lært meg til å stole på livet og at det alltid vil meg vel.

Våger vi ikke å  stole på livets magi, settes det en  stopper for alt det vidunderlige det kan gi oss. Å bli stående på stedet hvil av redsel for hva fremtiden har med seg, gir ingenting, og det fører oss i alle fall ikke dit vi skal. Hvordan skal vi klare å komme videre i situasjoner som kjennes tunge og alt synes umulig? Hvordan skal vi klare å ha tillit til at livets mange utfordringer, er både overkommelige og  viser vei mot en bedre fremtid?

«Det handler  i stor grad om å finne inn til det i oss som kan gi oss visdom og trøst.»

Trøst finnes i å la kroppens egen visdom å få slippe frem. Den delen av oss som fører oss, når sinnet ikke kan bære det, til bølgene som slår på stranda. Eller når hjertet ikke kan klare mer, til fuglesangen i treet over hodene våre. Alt er en del av dagen og av sorgen vi bærer på. Det betyr at livet går videre, på en eller annen måte. Og mest vidunderlig, slik kan vi lære å nyte, ja til og med feire livet vi nettopp har mistet.

Hva er det som oftest holder oss tilbake fra å ta valget som kan føre oss videre? For meg har det vært å gi slipp på det som ikke tjener meg lenger.  Det er ikke alltid nødvendigvis å gi slipp på noe spesielt. Det handler om å ha tillit til livet og la meg flyte med livets elv, til der strømmen fører meg.

Det er noe vakkert med vannets løp. Det beveger seg alltid mot dypet og alltid nedover ut mot det store havets mystiske uendelighet. Det higer ikke etter berømmelse og ære. Da ville det ha trukket oppover. Men slik er ikke dets vesen. Det er å tjene andre,  og finne frem til de dypeste sannhetene og visdommen livet tilbyr. For meg er det en vakker metafor på selve livets magi.

For meg ble alt helt annerledes da jeg oppdaget denne magien. Jeg som har hatt så lett for å kjempe mot strømmen og ikke stolt på at livet ville komme til meg, uten at jeg tvang det jeg ønsket meg frem. Mer og mer forstår jeg at det er det motsatte jeg har oppnådd. Så tenkte jeg at jeg måtte gi slipp på det jeg ønsket meg og finne meg en annen vei. En slik avgjørelse har vært umulig for meg å ta. Samtidig har jeg følt at det er nødvendig å gå videre for å kunne leve som et helt og ekte menneske.

Nå vet jeg at jeg ikke kan knytte meg til noe som ikke er klart til å krysse min vei. Når det en gang blir klart, vil det finne veien nedover elven. Da vil våre veier møtes en eller annen gang. Kanskje ikke før vi har nådd det store havet.  Hvem vet.

Denne sannheten er en del av livets uendelige visdom, og mystikk.

«Sannheten er at livet ikke viser kortene sine før det er klar for det.»

Vet du, når jeg tenker slik, trenger jeg ikke gi slipp. Jeg trenger bare å flyte med strømmen og la det som skal skje, skje uten å feste meg til et ønsket resultat. Alt som er godt vil komme til meg, uten at jeg behøver ta stilling til om det skal være en del av livet mitt eller ikke. Det er faktisk ikke opp til meg. Jeg trenger å slutte å gripe etter det eller prøve å feste meg til det.

I stedet sender jeg varme tanker og positive energier til drømmene mine i kjærlighet. Hva mer er det for meg å gjøre? Slik hindrer jeg ikke livets gang, men frigjør meg fra resultatet og lar drømmene fritt få finne sine egne veier. Ikke de veiene som jeg mener er de beste. Men de veiene drømmene  er tiltenkt å gå når de lar seg føre dit strømmen leder dem. Ingen kan vite hvilken vei som er best for andre. Hvordan kan vi det, når vi så ofte ikke engang forstår vårt eget beste.

«Jeg elsker å ta ting som er dagligdagse og trøstende og gjøre dem til de mest luksuriøse som er i verden.»
Marc Jacobs

Selvsagt skal jeg ikke bli fatalistisk og la være å jobbe for å nå drømmene mine. Det er balansegangen jeg trenger å forstå. Når jeg har gjort det jeg kan, og det ikke er mer jeg for øyeblikket ser som muligheter for å påvire resultatet, må jeg trekke meg tilbake og la strømmen råde.

Jeg tror vi ofte vegrer oss for å ta ansvar for  livene våre. Det nytter ikke å støtte oss til andre og regne med at de vil ordne opp for oss. Så stol på livet, og fri deg fra det som hindrer deg  og holder deg fanget. En slik tilbakeholdenhet og redsel fører bare til at du ikke våger å la deg føre med strømmen for å nå drømmenen dine. Uansett hvor redd du er for å gjøre akkurat det, råder jeg deg til å kaste deg utfor….

Du vil ikke drukne. Vannet hoder deg oppe med en uendelig omsorg og ivaretakende kjærlighet. Ha tillit til at det som er ment å være, vil skje. Og hvis det ikke skjer, så er det en mening med det også. Strømmen vil føre deg dit du skal. Når du kutter navlestrengen til det gamle livet ditt, vil du oppleve at livet du får, er mer verdt enn det du lar ligge igjen og forlater. Det er greit at du begraver det i den dypeste strømmen og kulpen.

Er du en av dem som aldri gråter? Jeg har i perioder ikke klart å gråte og smerten ved det jeg opplever synes aldri å ta slutt. Men så som ved et under forløstes tårene. Det var som en demning brast i meg, og alt det såre og vonde flommet ut. Det var som en indre renselse. En renselse som ga rom for nytt liv og ny vekst. Magisk og vidunderlig. En dyp indre fred fylte meg og livet begynte på en ny og bedre fase.

Tårene  har en viktig funksjon, fordi de bidrar til å forløse  følelsesmessige traumer eller sår, som jeg noen ganger ikke en gang vet at jeg har.  Det skjer når sorgen finnes i det ubevisste og jeg har forvekslet den med andre følelser. Er det slik for deg også?

«Det er sorg og smerte i alles liv, men nå og da er det en stråle av lys som smelter ensomheten i hjertet og bringer komfort som en varm suppe og en myk seng.»
Hubert Selby Jr.

Ofte lever vi  et liv vi ikke kan se, eller sette pris på før det blir tatt fra oss. Å bli trøstet er å bli invitert inn til det forferdelige, men vakre rommet i oss, til en stemme som ikke beroliger falskt, men berører stormsenteret av smerten vår, eller uttrykker kjernen av tapene vi har lidd, og deretter frigjør oss til både liv og død som en likeverdig rett.

«Når den første tåren smelter,
da brister sorgen.
O Gud, gi meg den første tåre.

Hos meg er tåren is
Og min sorg er isens rose,
Hos meg er tåren is,
Og mitt hjerte fryser.»

Sigbjørn Obstfelder

Det er nødvendig å jobber for å løse opp i følelsesmessige blokkeringer som påvirker livsgleden og livskraften vår. Sorg handler ikke bare om tap, men like mye om svik, at vi  ikke blir forstått eller verdsatt, om noe vi aldri fikk, at vi opplever at vi ikke strekker til, eller er i stand til å gi det vi  ønsker, eller det våre nærmeste trenger, at vi  har sviktet den vi er og kraften vår.

«Jeg sier til dere: en mann må ha kaos inne i seg for å være i stand til å føde en dansende stjerne.»
F. Nietzsche

Trøst er ikke en unngåelse, og heller ikke en kur for lidelse, og heller ikke en tilbakelagt sinnstilstand. Trøst er å se tydelig, og delta i en feiring av det vakre som kommer og går.  Tankene mine farer til turen min i går, da jeg så så mye vakkert i naturen. Det var den beste trøst jeg kunne få.

Trøst er ikke ment å være et svar, men en invitasjon, gjennom døren til smerte og vanskeligheter, til dybden av lidelse, og samtidig skjønnheten i verden som de logiske tankene ikke kan forstå av seg selv eller få en mening ut av.

Kanskje har du en sorg som er klar for å bli forløst, men du vegrer deg. Det er vanskelig når du blir bedt om å legge bak deg tapet av noen eller noe du er glad i.

Å komme videre uten at du klarer det, kan være tøft og vanskelig. Gjennom å åpne opp for å frigjøre sorgen, skuffelsene  og de uinnfridde forventningene  dine, vil livet endre seg umiddelbart. Den økte livsenergien du da opplever, vil gi deg styrke til å ta imot fremtiden med alt den innebærer. Den vil også åpne opp  for kjærlighetsenergien som finnes inne i deg. En sterkere kraft og et mer helhetlig liv  dukker opp fra ruinene av det du har lagt bak deg.

Endelig vil du oppleve at du er hel, og full av kraft og glede over livet. Du er ikke lenger så alene og en outsider, en som en tilskuer og ikke deltaker. Gir du slipp på de vonde følelsene og lar vannet rense dem, vil du fremstå med vakre og lysende farver. Ikke, som så lenge i nyanser av grått.

Å lete etter trøst er å lære å stille klare og poengterte spørsmål, spørsmål som omskaper identiteten, og kroppene våre og relasjonene til andre, rett og slett ved å spørre dem. Stående i tap, men ikke overveldet av det, blir vi til nytte, sjenerøse,  medfølende og gode  følgesvenner for andre. Trøst stiller oss veldig direkte og kraftfulle spørsmål.

For det første, hvordan vil du bære det uunngåelige som kommer til deg? Og hvordan vil du tåle det i årene som kommer? Og fremfor alt, hvordan vil du forme et liv som er like vakkert og forbløffende som det som skapte deg, det som tok deg med inn i lyset, og slik ga deg uante muligheter og valg.

Uansett handler det om å våge å gripe muligheten som gis deg. Ikke gli inn i en bakevje som ikke lar deg komme videre. Strømmen tar deg bare rundt og rundt i en evig runddans. Det gir en kjedelig og depressiv følelse av uferdighet og mismot. For å komme løs må du handle og gripe en av grenene  over deg. Den  kan trekke deg ut i den vitale og levende strømmen,  og videre nedover elven mot havet. Når du oppdager gleden ved å være underveis, vil du ikke forstå hva det var som holdt deg tilbake så lenge.

Kjære deg ikke nøl lenger. Grip  greinen over deg, kom deg ut i strømmen og ut på tur. Gå ut i kveld og se på stjernene. Og du vil oppdage hvilken enorm kjærlighet som kommer strømmende mot deg fra alle kanter. Uten din deltagelse vil verden mangle noe som bare du kan tilføre med ditt strålende vesen og tilstedeværelse.

Er det ikke trøst i det, så vet ikke jeg.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Tilgi våre foreldre

Legg igjen en kommentar

 

DSCN8094.jpg

 

«Barn begynner med å elske sine foreldre, når de blir eldre dømmer de dem, noen ganger tilgir de dem.»
Oscar Wilde

Det er mange år siden jeg sluttet fred med mine foreldre. Som de fleste teen-åringer var jeg i opposisjon til foreldrene mine. Jeg syntes at de var dumme og at de ikke forsto. Jeg anklaget dem for alt som ikke hadde gått slik jeg mente det burde i livet mitt. Faktisk sluttet jeg ikke helt fred med dem før jeg nærmet meg 40 år.

I dag er de begge døde og jeg forstår at jeg har vært heldig. Mine foreldre gjorde så godt de kunne og mente ikke å gjøre meg vondt, hindre eller begrense min utvikling. De handlet ut fra sine forutsetninger og gjorde det beste de visste for meg og søsknene mine.

Jeg er stolt over å ha hatt dem som foreldre. Når noen sier at jeg har arvet en egenskap eller utseende fra dem, blir jeg glad og takknemlig.

Våre foreldres bønn er den vakreste poesi og forventninger»
Aditia Rinaldi

Likevel kjenner jeg behov for å reflektere over dette temaet i dag. Det er så mange som sliter i mange, mange år fordi de ikke klarer å tilgi og forsone seg med hvordan barndommen og foreldrene behandlet dem. Jeg ser hvordan det ødelegger familier og hemmer flotte mennesker i å få fred med seg selv og sine nære relasjoner.

Fordi vi ikke har sluttet fred med fortiden, tar vi ofte med oss det negative inn i  livene våre. Slik spres det vonde fra generasjon til generasjon. Vi gjør de samme feilene som våre foreldre gjorde. Fordi vi ikke er reflekterte nok, gjør vi så godt vi kan. Vi gjør det vi har lært og tror er det rette. Eller vi tar avstand fra det våre foreldre gjorde og velger andre og ofte like negative handlingsmønstre. Vi forstår ikke bedre.

«Alle foreldre skader sine barn. Det kan ikke bli hjulpet. Ungdom, som uberørt glass, absorberer og nagler hvordan de blir behandlet. Noen foreldre gnir, andre knekker, noen knuser barndommen helt til rufsete små biter, utover reparasjon. »
Mitch Albom

Ofte er vi ikke klar over dette før vi har barn selv. Foreldre er ikke perfekte. De er mennesker, de gjør feil, og uansett hvor forberedt de tror de er når de får barn, må de erfare livet mens det skjer. For slike grunner, er det sannsynlig at som en del av livet, har foreldrene våre gjort urett mot oss på en eller annen måte. For noen mennesker, var det en liten bagatell som raskt gikk over. For andre går problemene mye dypere .

Jeg tror det er viktig å sette oss i våre foreldres sko. Å tenke over hvordan de levde og hva som gjorde livet tungt for dem. Det er viktig å gi slipp på fortiden. Innse at mennesker endrer seg og fortid er fortid. Å tilgi våre foreldre innebærer å fokusere på nåtiden og gi slippe taket på fortiden. Å arbeide med å skape nye minner i stedet for oppfriske vonde ting fra fortiden. Lære å godta det som var og gå videre.

Det er viktig å innse at foreldre flest, som oftest har sine barns beste interesser i tankene sine. Tross alt, ville vi ikke være født om det ikke var for foreldrene våre.

Å tilgi er «guddommelig » Det er viktig å innse at mennesker gjør feil. Tenk på alle de gangene vi har sagt eller gjort noe som har fornærmet eller forårsaket noen andres smerte. Er vi ikke takknemlige for det faktum at de har tilgitt oss? Dersom vi ikke er tilgitt kjenner vi på stor smerte.

Livet er kort, og mennesker er menneskelige. Ingen skal leve sine liv fylt med bitterhet og sinne. Tilgivelse gjør oss hele igjen.

Tilgivelse er hva vi gjør for oss selv, ikke for andre mennesker . Når vi tilgir, betyr det ikke at vi godkjenner det som har skjedd. Snarere betyr det at vi gir oss selv tillatelse til å gå videre med livene våre.

Jobben til hver generasjon er å oppdage feilene i den som kom før dem. Det er en del av det å vokse opp, finne ut alle måter dine foreldre og deres venner er ødelagt. »
Ustine Larbalestier

Å tilgi våre foreldre er en svært viktig oppgave for voksenlivet, og en av de mest avgjørende typer tilgivelse. Det er nødvendig å slippe våre foreldre av kroken. Psykologer sier at det er det første skrittet mot lykke, selv-aksept og modenhet. Vi ser våre foreldre i våre kamerater, i våre venner, i våre sjefer, selv i våre barn. Når vi har kjent oss avvist av en forelder, og har vært i denne tilstanden, vil vi uvegerlig føle oss avvist av disse viktige andre også.

Tilgivelse er et valg. Vi må velge den for den kommer ikke av seg selv.

Her er noen tanker som kan hjelpe med å få helbredelsen og tilgivelsen i gang. De er hentet fra egne erfaringer, observasjoner og ulikt fagstoff:

  • Gi slipp på sinne

Å pleie bitterheten mot våre foreldre gjør mer enn å holde dem i skammekroken. Vi blir sittende fast der også, for alltid barnet, offeret, den som ikke har del  i kjærlighetens rike. Merkelig, som det kan virke er et nag en slags klamring, en måte å ikke skille oss fra dem/ den, og når vi holder fast på et nag mot en forelder, klamrer vi oss ikke bare til forelderen, men til den dårlige delen av forelderen. Det er som om vi ikke ønsker å leve våre liv før vi har dette løst, og føler trygghet for å ha deres ubetingede kjærlighet. Vi gjør det for gode grunner psykologisk. Men resultatet er det motsatte. Vi forblir låst inne i naget og vi vokser ikke opp som hele mennesker.

Noen foreldre behandler sine barn basert på minner om hvordan de ble behandlet selv. De har kanskje ikke vokst opp i et miljø med gode rollemodeller som kunne vise dem hengivenhet og kjærlighet. De gir disse minnene videre uten å være klar over det. De har ikke lært å tilgi og glemme og korrigere atferden som ble modellert for dem.

  • Utvikle realistiske forventninger.

Foreldres synder er blant det vanskeligste å tilgi. Vi forventer alt av dem, og vi ønsker ikke å redusere våre forventninger. Tiår etter tiår, holder vi ut håp, ofte ubevisst, at de til slutt vil gjøre rett for seg. Vi vil at de skal gjøre opp alle deres ugjerninger, for å be om unnskyldning, for å fremføre et dyptfølt; «Vær så snill å tilgi meg». Vi vil at våre foreldre skal omfavne oss, å fortelle oss at de vet at vi var snille barn, å angre favoriseringen de har gitt til en bror eller søster, å ta tilbake den sårende kritikken og gi oss ros i stedet.

Det er viktig å kjenne på hvor vondt vi føler oss og spørre hvorfor vi fortsatt holder på det vonde inne i oss. Vit at det er bare menneskelig og normalt at disse undertrykte minnene kommer tilbake. Å slappe av og sitte rolig i noen minutter hver dag kan hjelpe oss,  for så å gi slipp på disse følelsene og komplimentere oss med hva vi har fått til i livet vårt. Selv om det gjør vondt, vet vi at vi kommer til å fortsette å overleve.

«Har du noen gang lagt merke til hvordan foreldre kan gå fra de mest fantastiske menneskene i verden til være helt pinlige på tre sekunder?»
Rick Riordan

Vi trenger å jobbe med oss selv for å utvikle styrke når de vonde minnene  kommer tilbake. Å fokuser på hva vi kan gjøre for å gjøre livet bedre  og verne om dem vi bryr oss om. Å være et eksempel og forbilde for de som kommer etter oss. Men hvordan?  Leve i nået, og erkjenne at alt kan forandre seg og la det gode  få slippe fram.

  • Ikke gi bort makten vår.

Smerten av det som skjedde er uunngåelig, men å fortsetter å lide er valgfritt. Den eneste vi kan kontrollere er oss selv. Ved stadig å gjenoppleve smerten over hva som skjedde, gir vi bort makten vår til den personen som forurettet oss.

  • Holde fast på det gode.

De fleste foreldre elsker barna sine, med overraskende få unntak. Men ingen av foreldrene er perfekte. Det betyr at alle har sår fra barndommen påført av foreldrene. Hvis vi er heldige, var våre foreldre gode nok for oss til at vi var i stand til å holde på kunnskapen om deres kjærlighet til oss og vår kjærlighet for dem, selv i møte med det de gjorde som såret oss.

  • Ikke klamre oss til negative følelser.

Anger er ikke noe mer enn et ytre tegn på skade, frykt, skyldfølelse, sorg eller frustrasjon. Mens smerte aldri kan forsvinne helt, kan tilgivelse hjelpe oss til å slippe sinnet vårt og bringe menneskene rundt oss nærmere.

Det er viktig å stille spørsmål ved alt vi har lært. Noen foreldre saboterer faktisk barnas liv på ulike måter. Se etter eksempler og ideer fra andre som er glade og se hvordan de har det. Filtrer kvaliteten på personlige råd i livet ved å spørre «Hvor fornøyd er den som gir det? » Den mest varige skaden en tøff barndom kan påføre oss, er et sett av plausible halvsannheter som er dårlige ideer om livet eller det de avslører  fra sitt eget liv. Tro som; «Kjærlighet er alltid et kjærlighet / hat forhold» kan få oss til å gjenta situasjonen med nye mennesker i livet vårt. Avstå, og gå bort. Og gjenvinn så den indre styrken. Vær positiv. Prøv på nytt.

Det tøffeste spørsmålet vi stiller oss selv er; «Følger jeg de negative og ødeleggende eksemplene fra barndommen min?  Må jeg styre andre på den måten?»  Er det tilfelle, så begynn å se på eksempler på hvordan andre som ble oppdratt i kjærlige hjem oppfører seg i de samme situasjonene. Det er mulig å omskolere oss til personer som kan leve lykkelige liv. Det krever arbeid, men resultatene er fantastiske, ofte bedre enn vi kan forestille oss.

  • Det er ingen riktig tidsplan for helbredelse.

For noen, skjer det å slutte fred med sine foreldre plutselig og spontant. For andre, tar det tid og krefter. Vi må kanskje gjøre en bevisst innsats hver dag for å tilgi . Å si; «Jeg gir slipp på dette. Jeg kommer ikke til å investere i hat, bitterhet, sinne, motstand mot denne personen lenger.»

Vi kan finne en god slutt gjennom tilgivelse.

Vi kan ikke endre det som skjedde i livet vårt, men vi kan bestemme hvordan vi tolker og forholder oss til det. Dersom vi ikke får støtte når vi trenger det, gir vi den til oss selv nå.

  • Fremme en sann separasjon.

Å tilgi er ikke å godta det negative våre foreldre har gjort. Det er ikke til å fornekte deres egoisme, deres avslag, deres ondskap, deres brutalitet, eller noen av de andre ugjerningene, karakterfeilene, eller begrensningene som kan knyttes til dem. Det er viktig å skille oss fra våre foreldre. Det er å slutte å se på oss selv som barn som er avhengige av dem for vårt følelsesmessige velvære. Til å slutte å være deres ofre, for å erkjenne at vi er voksne med en viss kapasitet til å forme våre egne liv og ta ansvar for å gjøre det.

  • Ta foreldrene våre tilbake inn i hjertet vårt.

Når vi gjør det, kan vi begynne å forstå omstendighetene og begrensninger de arbeidet under, gjenkjenne godheten i dem når vår smerte er skjøvet til side, føle medfølelse, ikke bare for den harde reisen de hadde, men også for den smerten vi har forårsaket dem.

  • Forplikte oss til reisen.

Å komme til et tilgivende sted, å finne den tilgivende selv inni oss, er en lang og komplisert reise. Vi må være klar til å tilgi. Vi må ønske å tilgi. Jo dypere såret er, jo vanskeligere er prosessen som gir tilgivelse til våre foreldre. Underveis må vi kanskje uttrykke vår protest, vi må kanskje være sinte og ergerlige, vi må kanskje til og med straffe foreldrene våre ved å holde på nag. Men når vi kommer dit, vil den tilgivelsen som vi oppnår være en tilgivelse verdt å ha.

For at livet skal forandre seg for oss, så må vi endre oss. For å være i stand til å tilgi, må vi tilgi oss selv først og fjerne all skyld og sinne vi har inne i oss. Tilgivelse er en styrke for å finne frem til oss selv, og ikke for å dvele ved fortiden og alt det vonde. Tilgi oss selv, med vilje og  «med ingen feil».

Hvis det er lenge siden vi tenkte på det som var vondt i barndommen, men plutselig begynner å reagere på det igjen, se på vår nåværende livssituasjon. Se etter om det er samme situasjon som skjer i noen andre område av livet. En sjef, en partner, en venn eller en  bekjent kan utløse reaksjoner i oss. Noen ganger er det et fare tegn i dagens forhold. Andre ganger er situasjonen mye mildere, men det som hendte i fortiden lar oss forvente noe langt verre. Å forstå forskjellen betyr å trekke oss tilbake  og søke råd fra andre som er uberørt og kommer fra en sunnere bakgrunn.

  • Lytte til vår indre dialog.

Hva er det vi sier til oss selv? Det er viktig å skrive det ned uten å sensurere det. Er det vi sier rettferdig og sant? Hvis ikke, trenger vi å skape nye måter å tenke på. Noen kan ha sagt forferdelige ting til oss for lenge siden, men er det er mulig at vi tok over for dem når det stoppet?

  • Tenk på hva vi må gjøre for å få fred.

Kanskje vi bare trenger en enkel unnskyldning. Finne vår «minste effektive respons». Den enkleste måten å løse vår smerte på.

  • Dele våre erfaringer med andre.

Å finne en lærdom i hva som skjedde kan bidra til å sette opplevelsen i perspektiv og følelsene våre i sjakk. Vi kan trives og lide på samme tid.

Det handler om å finne fram til en sunnere selvtillit og kunne tilgi. Det er å faktisk «glemme» hvordan det var «da» fra nå, at det bare er et minne. Å styre minne triggerne og tro at vi kan fortsette å oppleve seieren ved at det er borte nå, og bruke vår styrke til å nyte denne «nye kontrollen».

Vi har tilgitt og ser på våre foreldre med kjærlighet og takknemlighet.

For noen av oss er det lett. For andre vårt livs største utfordring.

DSCN8072.jpg

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Jeg oppnår, ved å miste

Legg igjen en kommentar

«Det har blitt sagt at for alt vi får,
mister vi noe annet.
Jeg vet ikke om det er helt sant,
men jeg vet med sikkehet at vi aldri
få tilbake alt.
Og så, den mest rørende delen
av vår historie
er hvordan vi villig tar den risikoen
når vi bestemmer oss for å leve
og velger å elske.»
Susan Frybort

Dette lille diktet fikk meg til å reflektere over om det virkelig er sant, at jeg kan vinne noe ved å fjerne meg fra tapet jeg har lidd og velge livet. Ved å gjøre det finner jeg noe verdifult, ja kanskje til og med noe bedre enn det jeg mistet.

Det er ikke lett å miste noe, samme hva det er. Jeg tror at de fleste av oss bestreber oss på  å beholde det vi har og gjerne vinne en seier eller to i tillegg. Det er også en sannhet at de fleste av oss klamrer oss fast ved det vi elsker og gir lettere slipp på noe som ikke betyr så mye for oss.

Forskjellen, er hvordan  vi hånterer det å miste noe vi setter pris på, noe vi elsker. Det jeg med sikkerhet kan si, er at vi alle kommer til å miste noe i løpet av livet. Det være seg jobb, eiendeler, den vakre figuren vår, omdømme, prestisje eller noen vi er glade i.

«Aksept skaper en  fantastisk grobunn for endringens frø.»
Steve Maraboli

 Vi håndterer tap eller det å miste ganske forskjellig. Noen av oss sørger og kaver rundt i noe som virker som en evighet, før vi kommer oss så pass at vi kan fungere som før igjen. Om ikke helt som før, så nesten.  Andre trekker seg tilbake og sverger at de aldri skal prøve igjen, at livet aldri blir godt igjen. Så er det de som tillater seg å sørge en liten stund, før de rister tapet av seg og forbereder seg på å forsøke igjen. Uansett hva som er tilfelle, måten vi håndterer nederlag, sier mye om oss, og bestemmer hvordan vi lykkes og har det med oss selv fremover.

«Himmelen er dette øyeblikket.
Helvete er det brennende ønsket
om at øyeblikket skal være annerledes.
Det er så enkelt.»
Jeff Foster

Det kan virke som en selvmotsigelse for de fleste, men det er virkelig noe å vinne i det å miste. Livet gir oss ikke alltid det vi vil ha. Det betyr ofte at vi vinner noe og mister noe annet! Vårt tap kan være en annens  gevinst, like mye som en annens tap noen ganger er vår gevinst. 

Årsaken til at de fleste av oss ikke har det bra med å miste, er fordi vi tror at tapet vårt er en refleksjon av hvem vi er. Vi bruker derfor mye av tiden vår til å straffe oss selv over tapet. Det er  fordi vi ser på oss selv som feil  eller at vi har tatt feil, noe vi opplever som en skam. Eller vi konkluderer med at vi ikke er gode nok og derfor årsaken til tapene våre. Det som  er så vanskelig å innse, er at det er mye å vinne fra å miste, om vi omfavner  tapene med et åpent sinn og tillater oss å se lærdommen de representerer.

Jeg har reflektert mye over dette og  innser mer og mer at det stemmer. Det er gjennom nederlag, tap og motgang at jeg vokser som menneske. Det vil si dersom jeg tillater meg selv å oppfatte livet slik.  Det er en forutsetning for at jeg skal lære av det som skjer rundt meg og i meg.

«Båter synker ikke på grunn av vannet rundt dem. Båter synker på grunn av vannet som kommer inn i dem. Ikke la det som skjer rundt deg, få komme inn i deg og tynge deg ned.»

 Vi mister ofte fordi vi ikke var så godt forberedt som vi trodde vi var. Vi må være ærlige med oss ​​selv for å omfavne denne sannheten. Vi mistet mest sannsynlig  fordi vi ikke studerte nok, forberedte oss ikke hardt nok, ga det ikke nok oppmerksomhet og definitivt tok vi ikke det beste vi hadde frem i lyset.

Å miste gir oss muligheten til å se tilbake og reflektere over hvordan vi kunne ha vært bedre forberedt. Samtidig gir det oss bedre mulighet til å sørge for at livet går videre i en ny retning, mer forberedt. Å miste er noen ganger det vi trenger for å våkne, og sikre at vi ikke tar noe for gitt eller tillater oss å bli selvtilfredse.

Tap gjør at vi kan evaluer tapet og hvem vi er. Vinner vi hele tiden blir vi lett overmodige. Da er det lett å  være uforsiktige og gjøre feil som et resultat.

Å miste har en nyskapende og ydmyk effekt, ved at den gir oss muligheten til å reflektere, gå tilbake og bestemme hvor det gikk galt, hva vi kunne ha gjort annerledes eller hva vi savnet underveis. Slik kan vi  tette hullene som finnes og unngå å gjøre lignende feil i fortsettelsen.

Selvevaluering hjelper oss til å foreta de riktige grepene neste gang  og dermed ha  større mulighet til å lykkes. Vi ikke bare vet hva vi kan forvente og er mer årvåkne, men det utfordrer oss samtidig til alltid å  gjøre vårt beste, uansett hvor sikkert vi er på å lykkes.

«Det er noe å oppnå, ved å miste.»
Yvonne Kariba

Tapet etterlater et rent bord. Enten vi vil innrømme det eller ikke, har livet forandret seg utrolig gjennom at vi mistet det verdifulle….. Vi  har fått muligheten til selv å  bestemme hva vi vil erstatter tapet med. Kynisk? Nei, bare livsbejaende.

Våre tap viser oss hva vi egentlig er laget av. Å tape gjør at vi må grave dypt for å finne den indre styrken vår,som er nødvendig for å reise oss fra nederlag og gå videre etter tapene våre. Vi knytter noen ganger så mye prestisje i å holde på det vi har, at vi blir både utarmet og demoralisert etter tap, og i neste omgang mister synet av hvem vi egentlig er.

Å kunne komme tilbake fra nederlag, demonstrerer  vår  styrke og viser oss hva vi egentlig er laget av. Å kunne heve oss over tapene gjør det mulig for  oss å innse at det som ikke «dreper» har evnen til å gjøre oss sterkere.  Det lærer oss å ri på livets bølge, og prøve igjen når vi innser at det er i vår beste interesse å gjøre det.

Å miste er ikke verdens ende i livets spill. Det som virkelig betyr noe, er hvordan vi velger å håndtere tapene våre. Enten vi velger å bruke dem til å drive oss fremover eller holde oss nede, gjør det hele forskjellen i å fastsette om vi er  vinnere eller tapere til slutt.

Et stort tap eller nederlag kan skape noe helt nytt.  Bare se hvor mange som skriver vakker poesi, sanger  og bøker etter et stort tap. De skriver om umøtt eller tapt kjærlighet, om sine kjære og skyld, anger, fortvilelse og endelig innsikten og freden som følger.

«Korsfestelse før oppstandelse.»

For meg blir dette en metafor for at for å få noe, må vi samtidig miste noe.  Det sier med all tydelighet at det å miste er nødvendig for å vinne og dermed få noe som er bedre. Et tap kan kjennes ut som et nederlag, men kan ende opp med å bli vår største velsignelse.

«Noen ganger må vi miste noe verdifullt for å kunne vinne noe uvurderlig. «

Hva vi kan få?

Oppdagelsen over hvor sterke vi er, hvor kreative vi er, hvor tilpasningsdyktige vi er, hvor sårbare vi er, hvor avhengige vi er av hverandre, hvor mye vi har å lære, hvor mye vi ikke vet, osv. i det uendelige.

Tap gir oss en dypere forståelse av hvilke interessante og intrikate måter livet kommer oss i møte på. Det fører oss til et bedre sted, selv når det minst virker som det er tilfelle. 

Det er ikke mye som er mer ødeleggende enn et «vanskelig» oppbrudd eller å miste en vi elsker. Det fyller oss med sorg, og savn og negativ energi. Å prøve å kanaliser det, endre det og bruke det til vår fordel kan hjelpe oss videre ut av sorgen over den vi har mistet. Ikke lett, men nødvendig for å få tilbake livet.

«Tap viser oss hvor mye vi setter pris på menneskene i livet vårt, som er mest merkbart når det er et gapende hull.»

Noen oppdager ikke alt dette. De graver seg ned i savnet etter det de har mistet. De blir fulle av bitterhet, ja sågar hat til livets lunefulle grep. De tror at de aldri vil bli glade igjen. Til det er tapet for stort.

Jeg forstår en slik reaksjon. Likefullt, er min oppfordring, at de etter en passende tid til å sørge, til å slikke sine sår, snur seg mot lyset og henter frem styrke fra sitt indre. De trenger en slik styrke for å bygge opp, ikke for å bygge ned. For lenge i tapets dal, gir ingen glede, bare enda større tapsfølelse. Ikke dvel ved tappet. Erkjenn det, sørg over det en stund, men så kjære, kjære deg gå videre. Ta med deg det positive av det som var, som et verdifullt minne. Lær av det som skjedde, men gå videre. Ikke bli værerende der nede på bunnen.

 «Vi må gi slipp på livet vi har planlagt, for å akseptere det som venter på oss.»
Joseph Campbell

Jeg våger å si det, fordi jeg også har befunnet med nederst i denne mørke dalen. Jeg vet med all tydelighet hvor gledesløst og mørkt det er der. Detfor kom opp i lyset. Vi kan støtte og hjelpe hverandre videre fremover på livsveien. Vi trenger hverandre.

Tap er aldri hele historien. For hvor det er tap, var det en gang noe vi hadde. Og hvor det var noe vi hadde, må det på et tidspunkt og på en eller annen måte være tap. Tenk etter for deg, hvor mange tap har blitt erstattet med noe nytt og bedre? Har det du har vunnet, påført andre tap?

Fordi det er alt vi kan gjøre, takle det som har skjedd. Ingenting kan gjøres om eller repareres. Men i tapet kan noe nytt bygges opp og ofte blir noe stort oppnådd.

Hvorfor finner jeg det så bemerkelsesverdig at menneskets natur er i stand til å finne det gode som kan komme fra et stort tap?  Det er fordi jeg får sjansen til å se på den vidunderlige siden av menneskets natur, nemlig den å kunne reise seg og gå videre styrket og mer vis.

«For alt du har mistet, har du fått noe annet, og for alt du får, mister du noe annet.»
Ralph Waldo Emerson

Jeg for min del, bearbeider tapene mine ute i naturen. Naturen har en egen ro over seg som lindrer sorg og smerte over min egen mislykkethet. Den snur negative tanker til positive tanker. Den viser meg at selv det mest unnselige og sårbare, kan vokse seg stor, og sterk og vakker.

Hvor finner du en slik ro? Gjennom musikk, sammen med andre, i kirken, alene i din egen stue, i naturen, eller ….. ?

«Det er øyeblikk når all angst og uttalt slit roes ned i den uendelige hvile og ro i naturen.»
Henry David Thoreau

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Trøst er bevegelse

Legg igjen en kommentar

 

«Noen ganger er den beste måten å hjelpe noen, bare å være  nær dem.»
Veronica Roth

Jeg er ikke i nærheten av deg fysisk, men i hjertet er jeg rundt deg. Jeg vil så gjerne trøste deg. Derfor skriver jeg blogger til deg om trøst. Jeg skriver dem fordi jeg bryr meg om deg. ……  Jeg skriver dem fordi jeg ønsker så sterkt å vise deg en vei ut av det du sliter så med. ….. Gi deg håp, mot og trøst til å møte dagen din.

Å trøste er en kunst. I dag vet jeg at du trenger mye trøst. Du trenger trøst fordi hjertet ditt ikke kan bære mer smerte, tap og lidelse . Smerten er over alt i og rundt deg. Den berører hele livet ditt og alt du ønsker og strever etter. Lengslene dine synes urealiserbare på hvilken som helst måte innenfor det du kan fatte. Mennesker du kjenner og elsker forsvinner. Håpet ditt svinner hen, og du håper ikke lenger på noe stort …. Du opplever at du ikke har noe glederikt å se frem til.

Jeg kan forsøke å gi deg trøst. Det lindrer kanskje noen øyeblikk før smerten og håpløsheten igjen fyller alt du er.

Du må finne trøst i deg selv.

Du finner den i ditt eget vakre og fantasifulle hjerte. Der kan du forvandle skuffelser og sorg gjennom ren alkymi til noe vakkert, ekspansivt og glederikt. Når livet ikke på noen måte er slik du håpet, har du ingen annen mulighet enn å finne frem til den delen av deg som aldri har ønsket et enkelt og harmonisk liv….

Du må ikke må trekke deg bort og inn i deg selv. Trøst er ikke en kur for smerten  du kjenner, eller en sinnstilstand du ønsker deg.

Trøst er å se virkeligheten  og delta i den.

Trøst er en feiring av det vakre som kommer og går som du alltid er en del av. Trøst er ikke ment å være et svar, men en invitasjon, gjennom døren til smerte og vanskeligheter, til dybden av lidelse og samtidig skjønnheten rundt deg.  Fornuften din kan ikke forstå eller få det til å passe inn …

Å lete etter trøst er å lære å stille spørsmål, spørsmål som omskaper identiteten, kroppen og relasjonene dine. Når du er i tapet ditt, og ikke lar deg overvelde av det, blir du hjelpsom og sjenerøs og medfølende og en enda bedre støtte for andre og deg selv. Trøst spør direkte og kraftfulle spørsmål. For det første, hvordan vil du bære tapene som alltid kommer?  Og fremfor alt, hvordan vil du forme et nytt liv som er like så vakkert og så forbløffende som den verden som skapte deg?

Du forstår at jeg ikke har svaret du leter etter. Trøsten jeg kan gi deg er at du vet alt inne i hjertet ditt. Du må lete frem styrken og fantasien din, og leve det beste du kan. Kraften du eier vil finne den rette veien ut i lyset. Jeg, eller andre kan støtte deg og heie deg fremover, men det er bare du som kan finne trøsten du trenger og gå den veien som får hjertet ditt til å synge igjen.

Noen råd vil jeg likevel gi deg.

Lev ut fantasien din, ikke historien din.

Fantasien forhåndsviser deg fremtiden din. Bruk fantasien til å skape den fremtiden du ønsker, og forlat smerten og tapet ditt mens du skaper noe nytt.

Du kan ikke vinne om du ser ut av bakspeilet til livet.  Bruk fantasien for å se fremover.

Se på fremtiden som et lys. Hvis du kan se det og tro det, kan du få det til.

«Enten du tror du kan, eller du tror du ikke kan. Du har rett.»
Henry Ford

Din  karakter er ikke konstant. Den er i utgangspunktet en sammensetning av vanene dine. Fordi de er konsekvente, ofte ubevisste mønstre, er de med deg hele tiden, hver dag, og uttrykker den personligheten du har dyrket frem. Karakteren din er grunnlaget for livet ditt, så hvis du ønsker å endre på noe, må du først endre karakter.

Sjekk derfor vanene dine. Har du lagt deg til vaner som trekker deg bort fra det gode i livet. Graver du deg ned i offerrollen og ikke finner frem til lyset i hjertet ditt?  Du er ikke et produkt av det som har skjedd med deg i fortiden. Du har valgets rett.

«Vi er den kreative kraften i våre liv, og gjennom våre egne beslutninger i stedet for våre omstendigheter, hvis vi nøye lærer å gjøre visse ting, kan vi oppnå disse målene.»
Covey

Beslutningene du tar, vil til syvende og sist bestemmer hvor du går. Du er ikke begrenset av foreldrene eller omgivelsene dine. Du kan oppnå det du tror du kan oppnå, og du kan gjøre det du tror du kan gjøre. Er ikke det en trøst å vite at alt er opp til deg. Du er ikke avhengig av andres forgodtbefinnende.

Åpne sinnet og hjertet ditt for nye mulighetene. På et sekund, kan alt endre seg i livet ditt. Hold døren åpen slik at mirakler kan få rom til å utfolde seg rundt deg.

Nøkkelen er å være i bevegelse … uansett hva som skjer.

Ikke se til høyre eller til venstre. Se fremover. Mye kommer til å skje som vil fange deg  og gjøre deg blind.  Særlig om du ser bakover og glemmer å holde rattet i et fast grep. Overvinn det alt sammen ved å bruke kraften din, og vær i bevegelse. Ikke grav deg ned i alt det som har tynget deg frem til i dag.

Du  stoler kanskje ikke på venner og bekjente.  Gi slipp på dem. Stopp å klage. Hold deg i bevegelse! Du må møte livet med livet. Det gir energi. Bruk fantasien din, ferdighetene og talentene dine. Vær ressurssterk ved å bruke alt i deg, så du overkommer alt som hindrer deg.

Ingen andre vil se verden på samme måte som du gjør.

Ingen andre vet hva som er riktig for deg.

Det er derfor  du trenger å sette dine egne prioriteringer. Det er altfor lett å følge andres prioriteringer og sette deg selv bakerst i rekken. Jeg vet at du i lang tid har gjort akkurat det. Du er lei og sliten, og verden kjennes håpløs urettferdig.

Ta deg tid til å finne ut hva som er viktig for deg. Sett andres behov til side og følg hjertet ditt. Du svikter ikke andre for det. Unnlater du å følge hjertet ditt, er det deg selv du svikter.

Ta deg tid til å vise kjærlighet, le, oppleve glede, være begeistret og glad for å være i live. Vær villig til å erkjenne at du ikke er her for alltid, og tid er en verdifull vare som du aldri får tilbake når du har kastet den bort.

Prioriter tiden din. Dine behov betyr noe. Ikke bare andres.

Det er flott at du er snill. Å være generøs er en stor ressurs, men det betyr ikke at du skal glemme å være snill mot deg selv. Ikke la din snille og sjenerøse natur bli en forpliktelse. Du kan ikke si ja til alt andre ber deg om. Selv ikke om det er dine nærmeste kjære. Det er bare ved å si nei at du kan konsentrere deg om det som er virkelig viktig for deg.

Lær å si nei uten å ha dårlig samvittighet. Å sette grenser er sunt også for deg. Du er ikke et supermenneske, selv om du noen ganger later som. Gi deg selv tillatelse til å si nei til opplevelser og mennesker som tapper deg, eller krever mer enn du ønsker å gi i øyeblikket.

«Drøm store drømmer, og som du drømmer, så skal du bli. Din visjon er løftet om hva du en dag skal bli; dit ideal er profetien om hva du endelig skal avsløre.»
James Allen

Du har lov  til å være liten og sårbar. Du trenger ikke alltid å vise frem en sterk og urokkelig side av deg selv. Vær ekte. Vær deg selv gjennom å eksponere det det vakreste du har, din sårbarhet.

Sårbarheten er  en styrke og et symbol på hvem og hva du virkelig er.

Det handler om å gi andre et nært og personlig innblikk i hjertet og sjelen din, og dermed gi oss den største gaven du kan gi, et blikk inn i den du er bak all påtatt personlighet.

Våg å vise andre alle de vonde følelsene dine, det de fleste er redd for å vise frem, og enda mindre dele. Din vilje til å være sårbar, gir alle rundt deg tillatelse til å være ekte og virkelige.. også.

Våger du?

Ikke vent til desperasjonen setter inn før du bestemmer deg for å finne de svarene du så sårt trenger. Hør på  hviskingen fra hjertet ditt og antenn ønskene som nesten har sluknet. Det finnes fortsatt glør du kan antenne.

Uansett hvor sørgelig og tungt alt er akkurat nå, bestem deg for at du fortjener å leve hvert øyeblikk helt og fullt. La hjertet ditt bli inspirert til å handle.

Det du gjør er hvem du er.

Det du sier du skal gjøre er bare ord. Minn deg selv  konstant på at du kan gjøre det du drømmer om. Og så gå og gjør det. Og skulle du gå deg vill på veien, vær rolig og vit at du alltid kan følge hjertet. Det vet alltid veien.

«Ønsk ikke mindre problemer, ønsk mer kompetanse. Ikke ønsk mindre utfordringer, ønsk mer visdom.»
Jim Rohn

Livet går ikke alltid etter planen, men du trenger ikke å gjøre det vanskelig for deg selv. Konsentrer deg om en ting om gangen.

Det er du som  bestemmer hva du skal konsentrere deg om. Ikke la andres ønsker lede deg bort fra dit du vil være.  Det er ikke ditt ansvar å være kleshenger for andres unnfallenheter. All fremgang og sjansen til å leve det livet du velger, avhenger av din evne til å styre oppmerksomheten bort fra alt som appelerer til din «samvittighet» og trekker deg i gal retning. På den veien finnes bare ørken og ulykkelighet. Stå opp for deg selv og det du drømmer om.

Du vil garantert gå deg vill, men bruk hjertets kompass og du vil alltid bli ledet inn på rett spor.

Et enkelt triks: Velg fem tanker å fokusere på hver dag. Tanker som: Jeg opplever kjærlighet. Min dag er god og magisk. Jeg er takknemlig for alt jeg har oppnådd. Det er godt å kjenne meg så frisk. Gode ideer kommer alltid til meg.

Finn frem til tanker som appellerer til deg, og gi dem så mye oppmerksomhet i løpet av dagen som mulig, og du vil gi dem en sjanse til å spinne  magi rundt deg.

«Det er ikke noe å fri deg fra.
Det er bare dette øyeblikket,
denne bevegelsen av livet,
ikke noe meg delt fra det,
ingen destinasjon, ingen motsats.
Frihet er her,
i hvert åndedrag.»
Jeff Foster

For at all endring du ønsker skal skje, må du  forandre innstillingen du har inntatt. Da vil du merke at hjertet ditt våkner til liv og skaper magi rundt deg. Du kan aldri oppleve nye ting, mens du fortsatt har den samme tankegangen som produserte det du ikke lenger ønsker.

Det er viljen du tar i bruk for til å skape nye tenkemåter som produserer mer lykke, mer glede, bedre helse, og lar deg nå målene dine.

Den eneste måten å alltid være fri på, alltid bevege deg inn i rikere og mer vellykkede erfaringer er gjennom en fornyelse av hvordan du tenker, gjennom en fornyelse som skaper gjenklang i hjertet ditt.

Lytt til intuisjonen, til hjertet ditt.

Når den ber deg om å gjøre noe som andre mener er idiotisk, eller vil komplisere livet ditt, eller virke umulig, ignorer alt, og alle som roper nei og lytt til den stille indre stemmen som hvisker, ja, dette er veien. Følg hjertet ditt og omfavn den nye virkeligheten. Vit at du er altfor verdifull til å slå deg til ro med noe mindre enn et rikt, godt liv.

Minn deg selv på at det finnes så enormt mye å være takknemlig for. Det er både det lille og det store du opplever. Ingen ting skjer så lenge du peker mot andre som en årsak til at du er der du er. Snu pekefingeren mot meg selv og spør: «Hva kan jeg gjøre med dette?»

Noen ganger, trenger du helt sikkert noen å snakke med. Få luftet de opphengte problemene dine, høre andres løsninger eller meninger. Noen ganger bare for å få det ut.  For å bli lykkelig, må du forløse det ulykkelige. Alt har en balanse, og det er opp til deg hvilket resultat du får, om vektskålen skal peke opp eller ned.

Du har et valg. Du kan velge livet. Det er trøsten jeg kan gi deg i dag.

Alt er opp til deg!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Trøst

Legg igjen en kommentar

«I motsetning til hva mange tror eller håper, betyr trøst ikke å ta smerten bort. Trøst glir inn ved siden av smerten, trekker frem en stol, slik at vi kan ha noe mer enn sorgen i hjertene våre. Trøst øker motet vårt, slik at vi kan puste igjen. Trøst åpner øynene våre, slik at vi kan se muligheter igjen.

Og på slike dager, enten det er den neste dag eller fem år fra nå, på den dagen da sorg løfter sitt mørke hode igjen, hjelper trøst oss til å  huske at smerte ikke er alt som er. »
Peggy Haymes

I natt våknet jeg av at jeg så noe som jeg er nødt til å handle på. Derfor sitter jeg her mens det fortsatt er mørkt ute og skriver til deg.

Jeg vet at du har det tungt og vanskelig. Jeg vet at du er lei deg. Jeg vet at du også kjenner sinne. Jeg vet at du har hatt det slik lenge. Jeg vet at du har kjent deg hjelpeløs og at det har vært tøft for deg å se på noe som du så gjerne skulle ønske var annerledes.

Kjære deg. Husk at du ikke er ansvarlig for andres valg. Husk at alle må ta vare på seg selv og sitt liv. Du kan være der for andre, men du kan ikke overta. Jeg vet at du har vært der, at du har gjort alt som er, og var i din makt for å lette situasjonen.

«Jeg er med deg; det er bare meg. »
Kyra Gregory

Jeg føler med deg. Jeg vet at du har det tøft. Jeg vet ikke hvordan det føles for deg. Det er det bare du som kjenner på og vet. Kjenn på følelsene dine. De er ekte og reelle og kommer fra ditt innerste varme, bankende hjerte.

Ikke vær redd for å kjenne på smerten. Den vil helt sikkert komme i bølger i lang tid. Kanskje om natten. Vit at tusenvis av vakre stjerner vokter over deg, og sender sitt varme klare lys for å trøste deg.

Jeg vet at du har gått langt for å ivareta andres behov og vist stor omsorg, ofte på bekostning av deg selv. Du har tatt ansvar og vist din kjærlighet på så mange måter.

«Jeg vet det er hinsides hva du orker, barn. Du må ikke prøve å bære dette alene. »
Rosslyn Elliott

Vit at lykken kommer innenfra. Vit med deg selv at du har vært der og støttet. Vit at det har hjulpet og lindret smerten som en annen eier og kjenner.  Nøkkelen til lykke er indre fred. De største hindringene for indre fred er følelser som sinne, avhengighet, frykt og mistenksomhet. I motsetning til dette er jærlighet, medfølelse og ansvar, kildene til fred og lykke. Gjennom den du er, har du lindret og gitt en plaget sjel håp og fred. Godta det slik det er, uansett hvordan det er.

«Anger er lengselen etter å forandre fortiden.
Frykt er et ønske om å kontrollere fremtiden.
Fred er overgivelsen til nået.»

Du kan ikke velge hvordan andre opptrer, eller hva de sier. Du er bare ansvarlig for dine egne valg. Ikke glem det, noensinne.

Ingen kan skade deg med mindre du gir dem tillatelse. Hvorfor skulle du gjøre det? Du kan være stolt over valgene du har tatt. Du har ikke gitt fra deg  kontrollen over livet ditt selv i denne tøffe tiden. Ingen kan få deg til å føle noe annet enn det du selv velger.

Alt du har vært igjennom er frø som du har plantet for fremtiden. Se deg om og luk bort ugresset slik at de vakre fruktene kan få utvikle seg i tiden fremover. Ikke forbli i alt det vonde. Legg det bak deg så snart du kjenner at tiden er moden. Ta den tiden som trengs for å  finne frem til freden i hjertet ditt. Akkurat nå er det den tøffe stormen du er midt inne i. Om sider vil den roe seg og du vil se at plantene du sådde allerede står modne, klar til å høstes.

Vi har alle et sterkt lys inne i oss som verden trenger. Livssituasjonen vår kan til tider  overskygge dette lyset og få oss til å tvile på den vi er, og det vi gjør. Kjærlighet og tillit vil alltid hjelpe oss til å fjerne det som hindrer oss i å la lyset vårt skinne rundt oss.

Stol på at du er her for en hensikt, og at du er der du er, fordi det er akkurat der du trenger å være. Du trenger ikke å vite hvorfor… Bare vær der i tillit til at du med ditt lys, betyr noe,  og at du gjør en stor forskjell. Ha tillit til livet kjære deg.

«Vi vil alltid vokse hvis vi lar lyset veilede oss.»
Bill Philipps

All makten du eier finnes i tankene dine. De er kilden til følelsene dine og de ​​valgene du tar. Jo mer bevisst du er på det du tenker, jo mer kan du påvirke og skape den fremtiden du vil ha. Alt det vonde som plager deg vil  med tiden falme og etterlate seg kun det som var positivt. Det vonde og uutholdelige glir bort, og du vil stå tilbake med kjærligheten og minnene om fellesskap og nærhet.

«Jeg bestemte meg til slutt for å holde min tunge, og i stedet slo meg til ro med velværet av uvitenhet. Ved ikke å vite sannheten, beholdt jeg håpet, og det håpet holdt jeg som en jevn varm stein mot hjertet mitt. »
Catherine Gilbert Murdock

Husk at alle, også når en du elsker gjør noe som du opplever som skadelig for seg selv, og kanskje andre,  gjør det med sin beste intensjon ut fra sitt ståsted, gjennom sine livserfaringer. Selv om du elsker et menneske, kan du ikke styre det. Vi er alle fri til å velge vår livsvei. Jeg vet at du elsker og respekterer din kjære, og likevel vet du at din kjære også er et menneske med feil og mangler, som tar sine valg ut fra det som kjennes best for seg. Det kan også innebære uforståelige valg gjort ut fra en tenkt hensynsfullhet. Hvem kan vite den innerste årsaken til hvorfor vi velger som vi gjør.  Andres handlinger og ord handler ikke om deg eller meg, bare om den som eier ordene og handlingene.

«Aldri mist av syne hvem du er ..
Aldri glem hva som er virkelig viktig for deg i livet ditt ..
Husk alltid at det er et formål for reisen din ..»
Babz

Ta imot all støtten du kan få. Jeg vet at det er mange som er der for deg. Det er selvsagt jeg også. Jeg sender deg varme positive energier som omslutter deg i kjærlighet.

Jeg ønsker at du omsider vil oppleve:

«Nok lykke til å holde deg smilende .
Nok forsøk til å gjøre deg sterk .
Nok sorg til å holde deg takknemlig .
Nok håp til å gjøre deg ambisiøs .
Nok feilgrep til å holde deg vellykket .
Nok entusiasme til å gjøre deg motivert .
Nok venner til å holde deg med selskap .
Nok rikdom til å gjøre livet lettere .
Tro nok til å holde unna depresjon .
Nok visdom til å gjøre hver dag bedre og bedre .»

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Livsvisdom

En alvorsprat

Legg igjen en kommentar

 

DSCN6987.jpg

Dette er hva jeg har fått i oppdrag å formidle til deg i dag. Kjenner du deg igjen i budskapet er det til deg. Egentlig burde det ikke ha vært unødvendig å skrive dette, men noen ganger trenger vi alle et ekstra dytt for å komme oss videre. Denne gangen er det du som trenger dette dyttet.

Jeg vet at du er enig. Det er bare det at du ikke orker å ta tak. Du lar den ene dagen ta den andre. Alt kjennes så meningsløst og tomt, ja fargeløst liksom.

Jeg vet at du tviler på at du er god nok. Du holder deg tilbake av frykt for ikke å strekke til. Denne tvilen har blitt en bremsekloss for livet ditt. Livet har havnet på sparebluss. Det holder deg tilbake fra alt som er godt.

Noen typer tvil er ok. Det kan være greit å tvile før du bestemmer deg for noe, veie for og imot og tenke på alt som kan inntreffe. Men ikke slik at det lammer deg og hindrer deg fra å gå ut i dagen. For det er nettopp det som skjer. Du har stengt deg inne, og beveger deg stort sett kun fra godstolen, og en sjelden gang rundt huset eller ut på terrassen. Du orker ikke. Du har mistet alt initiativ. Bare det aller nødvendigste gjør du. Det som hindrer andre i å se hvordan det står til med deg.

Du har hatt det slik lenge, men ingen vet …. Bare du.

Troen på deg selv formes mye gjennom speiling. Derfor er det naturlig å spørre: Hvordan var din oppvekst? Hadde du støtte rundt deg? Ble du sett? Fikk du mye ros? Og hvordan er det nå? Hvilke tilbakemeldinger får du i dag?

Jeg vet at du kan gi mange vonde svar på spørsmålene mine. Svar som forteller meg at du har blitt oversett, blitt tatt som en selvfølge og blitt stilt urimelig krav til. Og du har innfridd, innfrid …..Helt til du ikke orket mer. Det eneste du har fått merke, fra de som burde visst bedre, er kun misbilligelse. De har tatt deg som en selvfølge … alltid. Men nå orker du ikke mer.

Du trenger noen som ser deg, og du trenger tilbakemeldinger du kan stole på. Jeg vet at du er redd for  å betro deg til noen om hvordan du har det. Det har som regel vært negativ respons du har fått, når du har tatt motet til deg og åpnet deg opp for en annen. I alle fall fra de som burde ha sett deg og støttet deg, uansett …. forhold.

Men nå er du eldre og klokere. Du vil ikke gjøre samme feilen en gang til om du følger magefølelsen din. Men du må våge ….

Du kan gjøre feil. Men du er ikke feil. Tro på at det finnes muligheter. Ikke tvil på deg selv. Det kommer ikke noe positivt ut av det. Tør å ta sjanser. Tør å ta initativ. Jeg vet at du er redd for å bli avvist igjen. For å bli latterliggjort. Du er da voksen og burde takle å høre andres tilbakemeldinger. Men du orker ikke. Orker ikke. Orker ikke.

Budskapet til deg er krystallklart. Nå er det nok. Nå er det nok selvbebreiding. Nå er det nok tanker om hvor ille du har det. Nok tanker om hvor sliten du er. Det er nok, nok og atter nok. Kom deg ut av hulen din og møt dagen. Ikke dvel lenger ved det som har vært. Det er fortid og den får du aldri tilbake. Heldigvis!

Konsentrer deg om dagen i dag. Om hvor vakker den er til tross for at det regner ute. Det gjør bare at naturen vaskes rein, og møter deg forfrisket, skinnende og frodig, full av håp og nye muligheter. Kjære, kjære deg, grip det som tilbys deg. Ta imot det med begge hender og omfavn det. Jeg vet at det vil gjøre deg godt. At du vil finne det du lengter etter. Og hva er det? …. Fred i hjertet, og en å dele både sorger og gleder med. Jeg vet, jeg vet. Du har gitt det opp. Det er ikke for deg.  Tull sier jeg. Ikke vær så defensiv. Egentlig er du jo det motsatte, en som tar initiativ og våger. Har du glemt det?

I fare for å bli kalt frekk og belærende, våger jeg likevel å gi deg et spark bak i dag. Du trenger det. Altfor lenge har du latt dagene gå i sin ensformige form. Ingenting betyr noe lenger. Du har gitt opp, til tross for at du vet hva som må til. Det er bare det at du ikke har noen forhåpninger lenger. Du tror ikke at livet har noe godt i ermet for deg. Skulle du la deg friste, vet du at det bare vil føre til enda et nederlag. For ingenting varer i din verden. Det er i alle fall det du sier til deg selv.

Men nå er det på tide å slutte å sørge.

Du nøyer deg med å sitte i godstolen og drømme. Drømme farlige, livaktige drømmer om det som hadde vært mulig, om du bare ….

«En dag vil det komme en inn i livet ditt og helle kjærlighet over deg uten grenser, uten betingelser, uten bekymring for hva du gir i retur, bare fordi du er for dette mennesket den viktigste personen i verden  og fordi det er slik sann, uselvisk, sjeledyp kjærlighet er.»
Daniel Nielsen

Hvor er det blitt av livsgleden, av optimismen som har vært kjennemerket ditt? Det du har vært så stolt over å eie. Nå har du begrav det og kjenner bare et enda større tomrom, fordi alt du drømmer om synes så langt utenfor din rekkevidde.

Er det så vanskelig å strekke ut hånden. Ta det første forsiktige skrittet ut i lyset. Det trenger ikke være et stort skritt, men det første som kan endre alt for deg og sette deg fri.

Om det kjennes for tungt å  ta initiativ til menneskelig k0ntakt akkurat nå, så kom deg i alle fall ut i naturen. Jeg vet hvor glad du er i den, og hvor mye glede og energi du har funnet der. Så hvorfor gjør du det ikke? Det koster ikke annet enn litt tiltakslyst. Ja da, jeg vet, jeg vet, men …..  Ta deg sammen, sett deg i bilen og kjør til ynglingstedet ditt. Det stedet som har gitt deg så mye glede før. Gleden kan du finne igjen. Jeg lover. Husker du ikke hvor herlig det var å sitte på et varmt svaberg, se ut over sjøen og nyte freden og nærværet til alt som er. Skynd deg ut. Finn det igjen.

«det er steder
steder på denne jord
som er så magiske
at ingen ord kan
håpe å beskrive dem

hvor din sjel
tom og tappet
finner tilbake til seg selv

hvor hvisken fra engler
skimrer gjennom trærne
som en tåke

perfekt
og fredelig

forsiktig flytende
på en sommermorgen bris

drivende  fremover
faller fra oven
fyller meg med nåde.»

dikt «From Above» av Michael Traveler

Du er klar nå, i alle fall nesten klar. Dersom du utsetter til du mener selv at du er klar, vil det aldri skje. Det handler om å ta styringen og initiere fremtiden med dine egne handlinger. Ikke vente til en gang, langt, langt der fremme i fremtiden. Hva tror du vil skje dersom du ikke gjør noe? Hva tror du vil skje med deg om du ikke tar initiativ og rydder opp i ditt eget indre? Det er på tide at du tar deg sammen.

«Det handler ikke om å være klar eller ha en følelse av å være forberedt hele tiden; noen ganger er du bare nødt til å gjøre det du vet du har å gjøre. Og når du gjør  det- vil du alltid se at du er mer klar og mer forberedt enn du innser. Aldri tvil på deg selv, ellers vil du aldri gjøre noe av betydning. »
AJ Darkholme

Slutter med å synes synd på deg selv. Du er ikke alene om å ha det tøft og vanskelig. Du er ikke alene om å ha tatt feile valg. Du er ikke alene om å kjenne anger og frykt for å gjøre de samme feilene en gang til. Men hva er alternativet? Jeg bare spør. Er det særlig hyggelig å sitte å gnukke i godstolen. Den er snart moden for utskiftning uansett.

«det er der jeg ønsker å være
der himmelen er blå
og luften er ren

hvor fjellene
berører kanten av himmelen
og en kjølig skarp vind
som en fjellbekk
flyter over meg

det er der jeg ønsker å være
jeg føler det roper på meg

hver topp
hver bekk
hvert tre
overalt

forsiktig  omfavner meg
regner ned fra oven
skjønnhet for mitt strev

hver frykt
hver tåre

bare tørkes bort
fordi du min Herre
gjorde denne dagen»

diktet «Out of the Clear Blue Sky» av Michael Traveler

Synes du at jeg er streng med deg? Synes du at jeg slår under beltestedet? Kanskje jeg gjør det, men du trenger en slik oppstrammer i dag. Du vet det godt med deg selv. Det er bare det at ……du mangler initiativ og tro. Velg, og våg å tro på deg selv og din egen storhet. Vit at det er mange som savner deg og ønsker at du ble mer synlig. De ønsker å se det vakre smilet ditt og bli smittet av den uovertrufne humoren din. Skynd deg. Du har ingen tid å miste.

Jeg vet at du vil få all den hjelpen og støtten du trenger når du  tar dine første famlende skritt tilbake til livet igjen. Det er bare å svelge stoltheten, og frykten for å bli avvist og spørre. Sann mine ord, du vil bli godt mottatt.

Kjenner du at disse ordene treffer deg innerst i hjerteroten, så er de til deg. Ta imot dem, ikke som kritikk, men som et velment spart bak fra en som vil deg bare vel.

Hvordan jeg kan vite alt dette? Jeg bare vet uten å egentlig vite. Likevel vet jeg sterkere enn om jeg visste. Det kalles magi.

DSCN6711.jpg

Bersøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Over regnbuen igjen

Legg igjen en kommentar

 

«Våg å elske deg selv
som om du var en regnbue
med gull i begge ender. »
Aberjhani

Tviler du på deg selv? Det kan holde deg tilbake fra livet og alt du drømmer om. Det kan hindre deg fra å gå videre med livet ditt og dermed forblir du fanget av alt du ikke vil ha. Det holder deg tilbake og får deg til å se livet gjennom et slør av tåke.  Jeg tenker at vi alle har et snev av tvil i oss, noen mer enn andre. Når tvilen på deg selv overvelder deg, tar det over alle områdene av livet ditt. Det er vanskelig å være full av tvil i ditt personlige liv og ikke la det påvirke alt du er og gjør.

«Sinne gjør deg mindre, mens tilgivelse tvinger deg til å vokse utover hvem du var.»
Jonathan Anthony Burkett

Sannheten er at det er langt mer i hver og en av oss enn noen har oppdaget. Det inkluderer også deg. Hvor ofte har du ikke latt være å oppdage ditt fulle potensiale? Hvor ofte har du skjult deler av deg selv ut fra frykt for å avsløre svakhetene dine? Hvor mye holder du deg innenfor det trygge området du har skapt rundt deg for å slippe å gå dypere inn i det som kan være ubehagelig eller for å vokte hjertet ditt?

«Strev etter å være det du mest beundrer»
Deborah A. Carr

Noen ganger møter jeg mennesker som tvinger meg til å se meg selv med andre øyne, som om et speil blir satt foran meg. Det er ikke lett å oppdage sannheten om alt jeg har latt skure, og latt passere forbi i livet mitt. Et liv som jeg har levd med for lite refleksjon. Et liv fullt av begrensninger fordi jeg har lagt lokk på så mye, så mye jeg ikke ønsket skulle være der. Jeg som før var varm og nær hadde gjennom år av motgang blitt tøff og hard. Selv så jeg det ikke før noen viste meg det. Det fikk meg endelig til å innse, enten jeg likte det eller ikke, at  jeg virkelig var blitt tøffere og hardere, blitt mer rigid og mistet viktige deler av meg som var verdt å få tilbake. Alt fordi jeg ikke trodde at de hadde gått tapt.

«En lengsel etter det ekstraordinære hadde grepet tak i henne og brent henne opp innvendig, så varmt og voldsom at hjertet hennes hadde blitt iskaldt mot alt og alle som sto i veien for henne. Det var mamma. Ild og is.»
D. Anne Love

Slike møter tvang meg til å spørre meg selv: «Hva er det du egentlig vil?» Ikke hva jeg tror jeg vil ha, eller hva jeg tror jeg skal ønske eller hva jeg har fortalt meg selv at jeg trenger, men hva jeg virkelig, virkelig ønsker. Dette spørsmålet førte meg til det som var aller viktigst. Det handler om hvordan jeg ønsker å være? Det tok meg lang tid å komme frem til hvem jeg ville være og hvordan. Nå tror jeg at jeg har funnet det.

«Skyer kommer flytende inn i livet mitt, ikke lenger for å bære regn eller varsle storm, men for å legge farge til min himmels solnedgang.»
Rabindranath Tagore

Det betyr at jeg er:

Tilstede

For å være nær andre mennesker må jeg være til stede. Virkelig tilstede. Ta meg tid til å koble meg til deres virkelighet. Skrive mail eller brev. Ta telefonsamtaler. Gjøre noe overraskende for en venn uten noen spesiell grunn. Gjøre det igjen, fordi jeg vet at det gjør meg glad. Ikke for å få noe i retur, men fordi handlingen gir meg glede. Være til stede i øyeblikket. Slutte å bære med meg fortiden. Den tynger meg bare ned, eller får meg til å bekymre meg for fremtiden. Det fører ikke til noe annet enn angst og negative tanker.

«En dag godt brukt er en som starter med håp og slutter med inspirasjon.»
Faisal Khosa

Tillitsfull

Jeg slutter å prøve å tvinge frem det jeg ønsker meg. Hvis det er ment å være, så vil det bli. Jeg  har ikke makt til å styre det som skal skje, og å prøve, gjør det bare verre. Derfor stoler jeg på at livet bare vil meg vel. Og lar meg oppleve det som er godt. Jeg vet at drømmene mine vil bli virkelige. Ikke på hvilken måte eller når, men virkelige.

Om det ikke blir slik jeg drømmer om, blir jeg likevel ikke bitter. Selv det som er negativt, vil gi meg viktig lærdom og gjøre at jeg lettere kan forstå andres motgang. Jeg gir slipp på å tvinge frem et resultat, og i stedet stoler jeg på at livet vil bli enda bedre enn jeg forestiller meg det. Alt handler om å ha tillit til livets magi.

«Gud blir aldri lei av å bringe solen ut hver morgen, ta den ned på kveldene og hente ut månen.»
Jaachynma N.E. AGU

Skapende

Jeg trenger ikke å være redd for at det jeg skaper ikke er perfekt. Jeg setter bare i gang. Jeg skaper bloggen min. Jeg skaper gjennom bildene jeg tar. Jeg ikke bare tenker at jeg skal gjøre det, men jeg gjør det.  For hver dag opplever jeg at det går lettere. Ordene kommer til meg og motivene finner frem til meg. Når jeg lytter til den indre stemmen min, blir alt en lek, og alt jeg trenger kommer til meg, lett som et vindpust en varm sommerdag.

Det blir en vane, og det er ok at det ikke alltid er fullkomment og slik jeg helst vil  ha det. Øvelse gjør mester.

«Drømmer veileder oss,  kunst er det som definerer oss, matematikk er det som gjør det hele mulig, og kjærlighet er det som lyser opp veien vår.»
Mike Norton

Takknemlig

Før jeg går til sengs om kvelden tenker jeg på det jeg har å være takknemlig for i livet mitt. Når jeg har hatt en frustrerende dag eller noen skuffer meg, i stedet for å se alt det negative i situasjonen, velger jeg  å se alt jeg har å være takknemlig for, alt jeg har lært gjennom erfaringene som møtte meg i løpet av dagen som er over. En slik endring i tenkning er enorm. Det gir meg et helt annet perspektiv på livet. Tor du det ikke? Det er sant, Jeg har erfart det om igjen og om igjen.

«Ikke blås ut andres lys. Det vil ikke få ditt til å skinne klarere.»
Jaachynma N.E. AGU

Sann mot min indre stemme og storhet

Vi har alle en indre gnist i oss. Det er dette lyset som varmer oss, og gir oss mulighet til å skinne. Når vi lever i vår egen storhet, lever vi ut vår sannhet. Det påvirker ikke bare meg, men alle dem jeg kommer i kontakt med hver dag. Mange ganger dytter jeg den indre stemmen bort for å passe inn, eller for å slippe å følge den. Ofte fordi jeg har dårlige erfaringer på området fra tidligere opplevelser.  Jeg glemmer at da er ikke nå. Slik kan jeg miste min storhet og kontakten med den indre kunnskapen jeg bærer med meg. Jeg trenger å ta meg tid til å finne den igjen.

Det handler om å våge å ta valg. Våge å vise hvem jeg er og stå for det. Ofte skjuler jeg hvem jeg er bak en maske. Slik kan jeg gå i ett med omgivelsene, og slippe å stå for det jeg burde være eller er. Den indre trygheten vokser i takt med frimodigheten min. Når jeg våger å vise hvem jeg er, blir jeg sterkere og livet gir meg tifold tilbake. Det vet jeg fordi jeg erfarer det hver eneste dag.

«Det kreves at en er sterk for å gå med hodet holdt høyt. Det kreves en som er sterkere for å bli med hodet holdt høyere.»
Isabella Poretsis

Nærme meg livet med et åpent hjerte

Lenge hadde jeg lukket hjertet mitt. Jeg har blitt såret og å bære sinne  over det, er en stor ekkel byrde. Jeg gir slipp på det. Smerte er unngåelig i livet. Å beskytte hjertet mitt vil ikke holde meg trygg fra smerte. Smerten kommer uansett. Jeg minner meg på at «jeg aldri vil finne svaret, før jeg slipper til hjertet mitt.»

«Som larven gjennomgår forvandling og fremstår som en sommerfugl; likeså, gjennomgår karakteren transformasjon gjennom erfaringer, ambisjoner og tro. Hvordan vil du fremstå? »
Lorna Jackie Wilson

Å leve med et åpent hjerte har tilført livet mitt stor glede. Noen ganger er det tøft og vanskelig fordi jeg ikke lenger kan skjule sårbarheten min. Jeg får det uansett tifalls igjen gjennom større nærhet og forståelse fra menneskene som omgir meg.  De som ikke aksepterer meg for det, trekker seg unna. Det kan være tøft, men jeg vet at slik må det bare være.

Jeg opplever mer og mer at livet som før var trist og grått, er både fargerikt og magisk. Alt, fordi jeg har åpnet hjertet mitt og sluppet livet inn.

Mindre alvorlig

Det er mye forferdelig som skjer i verden. Setter jeg på nyhetene, er det lett å la meg påvirke, bekymre meg og se alt det onde. Samtidig vet jeg at det ikke er alt som er. Det er viktig å finne grunner til å le og vise glede. Det er en klovneaktig side også ved meg. Jeg finner frem til den gale delen i meg, og nyter leken.

«Ikke ta deg selv så høytidelig. Du vil aldri komme fra det i live!»
Elbert Hubbard

Uendelige nysgjerrig

For meg er det viktig å aldri slå meg til ro. Det er alltid mer å lære. Etter hvert som jeg  blir eldre, betyr dette at jeg må være villig til å vise frem sårbarheten min. Jeg må være villig til å si: «Jeg vet ikke. Lær meg.» Dette betyr å sette meg selv i nye og ulike situasjoner, og ikke være ekspert. Det betyr å skape tid og plass til å gå ut over mine egne grenser, og prøve å forstå andres perspektiv.

Jeg tror at når jeg lever et liv som er ekte og sant, så vil alt falle på plass, akkurat slik det er ment at det skal for meg. Jeg må føle det og leve det, og virkelig tro at det er mer ved meg enn noen inkludert meg selv har oppdaget.

«Nysgjerrighet er, i et stort og generøst sinn, den første lidenskap og den siste.»
Samuel Johnson

Da jeg forsto denne sannheten har livet mitt blitt en fortryllende reise inn i det ukjente. Et liv som er styrt av min sannhet, min indre stemme som er gitt meg av kjærligheten som bor i meg. Derfor vil den aldri lede meg vill. Kjærligheten vil bare det gode.

Jeg har funnet frem til min regnbue. Kom og bli med meg!

Vi vil helt sikkert få en magisk dag.

«For å forstå hjertet og sinnet til en person, se ikke på det han allerede har oppnådd, men på hva han håper på.»
Khalil Gibran

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Starte på nytt

Legg igjen en kommentar

Jeg har alltid en sjanse til å starte på nytt, uansett hvordan livet møter meg.  Jeg har en intern «reset» knapp, også kjent som tillit og tro på at hjertet mitt alltid vil finn en vei. Når jeg  velger å følge hjertet, vil nye tanker inspirere meg og gi meg mot til å utrette det jeg virkelig ønsker.

Det første trinnet som gir meg tilgang til denne knappen er pusten. Så jeg puster dypt, stoler på bevisstheten min, og lar hjertet vise meg en ny vei fremover. Det er aldri for sent, og derfor er dagen i dag den beste til å gjøre et positivt valg og starte endringsprossen som jeg så sårt trenger.

Merkelig hvordan alt kan endre seg bare ved å fokusere og tillate mitt indre å bli stille. Jeg fortsetter å puste dypt og freden senker seg. Det jeg opplevde som umulige hindringer for litt siden, fremstår nå som små krusninger. Krusninger som er plassert der for at jeg skal stoppe opp og skifte retning.

Når livet kjennes vanskelig, er det så lett å fortsett videre på den gamle kjente veien. Den veien jeg har gått så mange ganger før. Det er bare det at da vil jeg få det jeg alltid har fått. Og det vil jeg så absolutt ikke. Derfor takker jeg for hindringene som så kjærlig er plassert foran meg. Nå vet jeg at jeg må snu, at jeg må velge en annen og litt mindre farbar vei.

Jeg vet ikke alltid hvor den leder meg, men jeg vet at den fører meg fremover mot større vekst og til å bli et mer helt og kjærlig menneske.

Jeg skal ikke sammenligne meg med andre. Jeg trenger bare å forholde meg til evnene mine og mulighetene som omgir meg. Det kjennes godt å bli minnet på det. Ofte er det så altfor lett å se på andre, hvor flinke og vellykkede de er. For deretter å bøye hodet og kjenne meg liten, uten talenter og muligheter.

Jeg puster dypt igjen, og kjenner at jeg kan bli og gjøre det jeg vil, det jeg er ment å gjøre. Det trenger ikke være stort i forhold til det andre gjør. For meg er det uansett banebrytende, og krever mot og tro på den jeg er innerst inne, bak alle lagene av feilslått liv.

Jeg kaster alle de tyngende lagene av levd liv fra meg. Uten alt dette «gamle»,  fremstår jeg som et sant, godt og kjærlig menneske. Jeg er klar for å møte verden full av tro, håp og kjærlighet.

Denne lille påminnelsen som Zig Ziglar har skrevet er god å ta med meg på veien videre. Den passer så godt til det som rører seg inne i meg i dag.

Bedre enn godt

«Jeg gjør bedre enn godt fordi jeg forstår helt klart at å gjøre en feil er en hendelse, ikke en person; at i går endte i går kveld  og i dag er min splitter nye dag.

Jeg gjør bedre enn godt fordi jeg er blitt venner med fortiden min: er fokusert på nåtiden, og optimistisk i forhold til fremtiden min.

Jeg gjør bedre enn godt fordi jeg vet at suksess ( en seier ) ikke skaper meg, og det å gjøre feil (tap)  ikke knekker meg .

Jeg gjør bedre enn godt fordi jeg er fylt med tro, håp og kjærlighet; og lever uten sinne, grådighet,  skyldfølelse, misunnelse eller hevntanker.

Jeg gjør bedre enn godt fordi jeg er moden nok til å utsette tilfredsstillelse og flytte fokuset mitt fra mine rettigheter til mitt ansvar.

Jeg gjør bedre enn godt fordi jeg vet at unnlatelse av å stå for det som er moralsk riktig kan være opptakten til å bli offer for det som er strafferettslig galt.

Jeg gjør bedre enn godt fordi jeg har blitt venner med mine motstandere, og har fått kjærlighet og respekt fra de som kjenner meg best.

Jeg gjør bedre enn godt fordi jeg forstår at andre kan gi meg glede, men ekte lykke kommer når jeg gjør noe for andre.

Jeg gjør bedre enn godt fordi jeg er vennlig mot grinebiterne, høflig mot de uhøflige, og sjenerøs mot de trengende.

Jeg gjør bedre enn godt fordi jeg elsker de som er uelskelige, gir håp til de håpløse, vennskap til de venneløse, og oppmuntring til de motløse.

Jeg gjør bedre enn godt fordi jeg kan se tilbake med tilgivelse, fremover i håp, ned i medfølelse, og opp med takknemlighet.»

Zig Ziglar

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Bildet

Legg igjen en kommentar

 

I natt så jeg et vakkert bilde for mitt indre øye. Det var mørkt, men månen lyste opp landskapet med sitt vakre skinn. Jeg så vann og midt i vannet lå en stor stein. Den var uten tvil midtpunktet. Den så stor og ruvende ut i mørket. Trolig på grunn av skyggene fra lyset fra månen. Foran steinen sto en stor bjørn. Det var et vakkert og fredelig syn som på en eller annen måte ga meg fred og trøst. Det var en slags forvisning om at alt er slik det skal være og at noe nytt er ved å skje.

Det føltes som jeg badet i måneskinn. Så det som flytende kvikksølv, som strømmer gjennom meg og rundt meg. Jeg følte månens passive makt løpe gjennom årene mine. Tilstedeværelsen av månen gjorde meg full av undring. Jeg omfavner denne følelsen i ærefrykt, fordi månens visdom fylte bevisstheten min. Den viste meg en prosess for læring og deling.

Hvorfor ga det meg en slik  følelser av trygghet og ro?

Jeg har prøvd og dykke inn i de symbolske betydningene av de ulike elementene fra bildet mitt. Med andre ord, betydningen av vann, stein, måneskinn og bjørn. Så har jeg prøvd å sammenfatte det til en felles mening. Spennende og lærerikt. For meg gir det gjennklang og en dyp forståelse og trygghet om at jeg er på riktig vei.

«Men selv når månen ser ut som den er avtagende … har den faktisk aldri endret form. Aldri glem det. »
Ai Yazawa

Månen har en spesiell magi fordi måneenergi har et uendelig potensiale. Månen er i mørket og er et fartøy av uendelig makt. Dens styrke er i  hemmelighetene den bærer. Så som skyger, visdom, intuisjon, drømmer, følelser og bevelgelse.

Å innlemme disse kraftige måne egenskapene i det daglige livet vårt, i den hensikt å forbedre vår indre visdom og bevissthet gir stor styrke.

Natten og månelyset er partnere. De er gift med mystiske riter.

«Månen er en lojal følgesvenn.
Den forlater oss aldri. Den er alltid der, ser, lojal, vel vitende om oss i våre lyse og mørke stunder, endrer seg evig akkurat som vi gjør. Hver dag er den en annen versjon av seg selv. Noen ganger svak og utydelig, noen ganger sterk og full av lys. Månen forstår hva det vil si å være menneske.
Usikker. Alene. Kratere av ufullkommenhet. »
Tahereh Mafi

Betydningen av en stein er å håndtere soliditet, stabilitet og å være jordet. Den representerer tyngdekraften. Den har blitt trukket bort fra sin egen kilde av sin egen vekt over tid, og deretter senkes ned i jorden ved hjelp av tyngdekraften. Når jeg tenke på det skjulte språket til steiner, kan jeg utnytte deres symbolske tyngde til min personlige utvikling.

Steiner er overalt, og så upretensiøse som de er,  er det lett å ta dem for gitt. Men i sannhet, steiner er noe stort.

En stein vil lagre en bit av historien fra alle som har rørt ved den. Den lagrer energiene våre som en del av seg.

Stein kan bety; tid, tung, underfundig, stille, minner, stabillitet, rotfestet, materie, komfort, tålmodighet, styrke, konstant, jording, ubevegelig, permanent og fast grunn.

I kristendommen er steinens symbolikk tung plikt. Så mye, at både kirken, Kristus og Gud er forbundet med stein. Nemlig:

«Herren er min klippe og min borg, og min frelser. Min Gud, min styrke, i hvem jeg vil stole på. Mitt skjold og min frelses horn, og min borg.»
Salme 18: 2

Dette innebærer en aldri skiftende, alltid tilstedeværende styrke fra Gud, og understreker begrep som sikkerhet og beskyttelse.

I gresk mytologi, ser vi Sisyfos  med den nytteløse oppgaven med å dytte en stor stein opp et fjell, bare for at den rullet ned igjen etter hvert dytt. Dette er konsekvensen av ulike løgner og bedrag Sisyfos kontinuerlig lanserte for sin egen vinning. Steinen i denne allegorien representerer en uforanderlig regel av konsekvens …  Før eller senere, vil dårlige valg komme til å rulle tilbake på oss.

«Definisjonen på galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente ulike resultater.»
Einstein

Loven om konsekvenser er som en stein. Den er uforanderlig, og uunngåelig. I lys av dette, kan betydningen av steiner være en påminnelse om å endre tanke eller handling, eller annet vi kan ende opp med mellom «en stein og et hardt sted» som Sisyfos gjorde.

I kinesisk symbolikk, er betydningen av steiner knyttet til yang energi. Som yang symboliserer steiner: ubevegelighet, redskap, kontroll, støtte, dristighet og maskulinitet.

Steiner er også et kinesisk symbol på lang levetid, fordi de er en illustrasjon av energi som er i live, og uendret for en grenseløs tid.

I Japan er steinhager en portal der vi kan transportere oss selv inn i en tilstand av Zen. Zen betyr «absorpsjon». Steiner er også absorberende. De tar inn varmen fra solen, absorberer  svalheten fra jorden, og  er som små batterier, lagrer opp minner og energi over lange perioder av gangen.

Steiner pakket med energi og er lagringsenheter for stor kraft. De inneholder kraften til jorden innenfor sine glatte kropper. Hver stein utstråler et bestemt minne og energi. Å holde en stein utløser en følelse av å være jordet. Andre kan føre meg til drømmenes rike. Atter andre er pakket med beskyttende effekt.

Bedre enda, er å bli som en stein selv. Bli ett med jorden, og bosette meg i den som en stein ville, med en tålmodighet som bare steiner forstår.

Ideen om at steiner blir historiske fartøy høres fornuftig ut for meg, og betydningen av stein er synonymt med at tiden går. Noen steiner har blitt sittende fast i sine fuktige gjørmete hull i tusenvis, kanskje millioner av år. Hvis vi bruker regelen om energi, altså at energi aldri forsvinner, men er alltid til stede, kan vi hente gamle erindringer via steiner.

Den enkle handlingen av  å holde en stein, kan kjapt jorde oss, og harmonisere energier når vi er ukonsentrert eller har problemer i livet. Prøv det. Når du føler deg ukonsentrert, hold en stein i hånden i et minutt eller to. Konsentrer deg om dens vekt, dens soliditet, benytt deg av tyngdekraften og sikkerheten i det solide. Fordi alt i vår verden er inkluderende og sammenvevd, vil våre kropper, fysisk og energisk begynne å resonere med jordingseffekten av steinen. Etter litt tid, vil du finne at følelsene er erstattet med bunnsolid stabilitet.

Steiner er som elektrisk energi, unektelig avklart og levende.

«Skjønnheten av ditt kjærlighetsfylte smil laget et merke på steinmuren rundt hjertet mitt. Jeg kan aldri slette det.»
Debasish Mridha

Symbolikken av vann har en universell undertone av renhet og fruktbarhet. Symbolsk er det ofte sett på som kilden til selve livet.

Interessant, vi er alle laget av vann. Mer enn 70% av oss er vann.

I taoistiske tradisjon, anses vann som en del av visdommen. Vannet tar form av det som holder det, og beveger seg der det møter minst motstand. Her viser den symbolske betydningen av vann til en høyere visdom vi alle kan håpe å etterligne.

«Menneskets natur er som vann. Det tar form av beholderen sin.»
Wallace Stevens

Den stadige observante gamle greker forsto kraften i overgangen vann holder. Fra flytende til fast, til damp, er vann symbol for metamorfose og filosofisk resirkulering.

Blant de første folkene i Nord-Amerika, ble vann betraktet som en verdifull handelsvare, spesielt på de tørre slettene og vestlige regionene,  og indianere anså vann for å være et symbol på livet.

Så var det også med de gamle egypterne som sier at  Nilen er beslektet med fødselskanalen av deres eksistens.

En rask liste over symbolske betydninger for vann inkluderer; livet, bevegelse, fornyelse, velsignelse, refleksjon, underbevissthet, befruktning, rensing og forvandling.

Astrologisk, kan vi finne symbolikk av vann gjennom dyrekretsens tegn.

Det kardinale vanntegnet i krepsen er renhet, klarhet og forfriskninger. Jeg er en kreps.

Vann kan være et symbol på følelser, intuisjon og sammenhengende flyt av energi mellom alle ting i livet.

Da vann er avgjørende for vår eksistens, er det ikke rart at symbolikken rundt vann er så vidtrekkende og utrolig dyp.

«Sinne er som rennende vann; det er ingenting galt med det så lenge du lar det flyte. Hat er som stillestående vann; sinne at du nektet deg selv frihet til å føle, friheten til å flyte; vann som du samlet på ett sted og forlater for å glemme. Stillestående vann blir skittent, stinkende, sykdoms befengt, giftig, dødelig; det er ditt hat. På rennende vann reiser små papirbåter; Papirbåter av tilgivelse. Tillat deg selv å føle sinne, la ditt vann få flyte, sammen med alle papirbåtene av tilgivelse. Vær menneskelig.»
C. JoyBell C.

Noen antropologer sier at bjørnen var en av de første dyrene som ble æret av mennesker.  Oppfatninger sier at kraften fra skaperen lever gjennom bjørnen.  Noen tradisjoner ser bjørnen som åndens vokter, der avlingene er rikelige.

Bjørnens kraft er rolig i vintermånedene fordi den er i dvale om vinteren. Men i løpet av våren søker den mulighetene som oppstår. Det betyr å være fryktløs i å stå opp for det vi tror på.

Dvale i de kalde vintermånedene, betyr at bjørn vet instinktivt når tiden er riktig og hvor den skal dra. Den vet også når å våkne opp igjen. Vi innser at vi noen ganger trenger å være alene, å tenke og reflektere, for å undersøke våre tanker og følelser, hvor vi er på vei på vår livs reise. Vi må stole på og følge våre instinkter. Bjørnen er aktiv dag og natt, ikke som andre dyr. Det symboliserer dens forbindelse med solenergi, styrke og makt, måne energi og intuisjon. Dette forbedrer og lærer oss hvordan å utvikle disse kvalitetene i oss selv.

«Noen dager går du på bjørnejakt, og du får spist. Noen dager kommer du hjem med et fin fell å rulle rundt på, og bærer  biffer. Hva de ikke fortelle deg som gutt, er at noen ganger får du teppet og biffene, men du får også noen fine arr som går med dem. Som et barn forstår du ikke at du kan vinne, men det er ikke alltid verdt prisen. Når du forstår og aksepterer muligheten blir du en ekte voksen, og verden blir et mye mer alvorlig sted. Ikke mindre moro, men når du innser hva som kan gå galt, er det mye skumlere å gå på jakt etter «bjørnene».»
Laurell K. Hamilton

Bjørnen lærer oss å se inn i oss selv, hjelper oss til å fordøye våre erfaringer og å oppdage at vi har i oss svar på alle våre spørsmål. Vi har alle lagre med visdom, hvis vi bare sakker ned og lytter til hva vår intuisjon, vår indre viten forteller oss. Det er nyttig å være alene til tider, slik at vi kan være den vi er og være i stand til å avdekke våre egne svar på utfordringene vi står overfor. På den annen side, akkurat som bjørnen,  trenger vi å vite når vi skal komme ut av «dvalemodus», og samhandle med andre.

På den ene siden får vi et bilde av ro med bjørnen, og på den andre, er det et symbol for kriger og makt.

En bjørn i dvale betyr; yin, måne, vinter, passivitet, feminitet, mørke, introspekt og underbevissthet.

Den våkne bjørnens symbol; yang, sol, handling, vår og sommer, letthet, utadvent, bevissthet,

Dette minner meg om alkymistiske tradisjon hvor bjørnen er ansett som et symbol på transformasjon. Gamle alkymister observerte duften av en bjørn langt borte fra. Med andre ord, hvis det trengs en kraftig balanserende effekt, vil bjørnen være det riktige dyret.

«Når du er der ville bjørner bor, lærer du å ta hensyn til rytmen av landet og deg selv. Bjørner gjør ikke bare området rikt, de beriker oss bare ved å være.»
Linda Jo Hunter

Tenk å få så mye ut av et enkelt bilde. Er det ikke magisk?

For meg er betydningen klar. Kanskje du får en annen betydning. Slik skal det være. Et bilde kan ha så mange betydninger alt etter situasjonen du lever i.

For meg handler alt om steinen som hviler så trygt i det livgivende vannet. Den ligger der så stille full av visdommen den har samlet gjennom tusenvis av år. Noen ganger har den blitt berørt av energier fra mennesker som ikke vil den vel. Det har slitt på den, og fått den til å trekke seg langt ut på dypet, slik at den ikke skal kunne nås av menneskene som gjør krav på den og vil tappe den for krefter.

Vannet omgir den på alle sider og presser seg ømt rundt de vakrere formende, og masserer og polerer den sakte men sikkert slik det intuitivt vet er best for steinen. Steinen som er deg, kjenner seg elsket og nyter vannets forsiktige kjærtegn. Du har så altfor lenge blitt tatt som en selvfølge. Månen lyser opp omgivelsene og sender  sine magiske stråler rundt deg. Den vekker til live følelser som du forlengst har glemt at du kunne føle. Eller heller, ikke vil vedkjenne deg at du har.

Bjørnen i forgrunnen har et eget budskap til steinen. Den forteller med overbevisning at nå er det tid for å komme ut av dvalen. Våren i ditt liv er her. Det er så mye liv som venter og som så gjerne vil bli en del av steinens tilværelse. Hent frem de uendelig kreftene som bor inne i deg, og la månens lys få skinne på deg. Når vanndråpene treffer den blankpolerte overflaten din, er du uendelig vakker og viser frem de vakreste fargekombinasjoner. De som finnes i dnaet ditt. Bruk motet ditt og kom deg ut av gjørma. Ikke la dårlige valg fra år tilbake få presse deg inn i et spor, der du ikke tror at du kan . Velg en annen innfallsvinkel til livet ditt.

La månen vise vei til et annet sted. Et sted fullt av kjærlighet, der drømmer går i oppfyllelse. Du vet vel at månestråler er magiske og kan lede deg akkurat dit du ønsker å være. Kle deg i bjørnens drakt og forsvar territoriet ditt med alt du har av lidenskap og verdier. Om litt vil du se at det er blitt ditt til odel og eie. Det nytter å kjempe for det du tror på. Du er verdt det. Jeg vet det. Du er en klok sjel.

Resten kan du tenke deg selv. De ulike betydningene av elementene i bildet mitt vil vise deg akkurat dit du skal.

Jeg er sikker på at vi vil møtes der om ikke altfor lenge. Tror du det ikke? Jeg gjør.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Sårbart å elske

Legg igjen en kommentar

«Å frykte kjærlighet er å frykte livet, og de som frykter livet, er allerede tre deler døde.»
Bertrand Russel

Det er vanskelig å forstå at du kan snu deg bort fra kjærligheten. Men du er  ikke klar til å holde hjerteporten åpen for andre mennesker. Du kan ikke takle sårbarhetene og risikoen. Du erstatter derfor  kjærlighet med  noe annet. Eller du trekker deg tilbake inn i ensomhet.

Særlig menn har lett for å trekke seg tilbake og slikke sine sår. ( Jeg vet ikke hvor stor sannhetsgehalt det er i dette utsagnet, men det er i alle fall hva mange terapeuter uttrykker.) De er redde for å engasjere seg på nytt etter nederlag i kjærlighet. De tviler på sin kjærlighetsevne og frykter å bli såret enda en gang. Hva er det som gjør at menn er så redde for følelser, at de heller vil leve i ensomhet, enn å våge spranget ut i den vidunderlige lidenskapen og kjærligheten.  Jeg tror ikke det handler om manglende mot, eller at de ikke ønsker å oppleve kjærlighet.

Det handler, tror jeg, ofte om at de ikke vet hvordan de skal møte følelsene som oppstår når de blir avvist. Og de tror at de vil bli avvist til slutt. Det har de erfart. Kjærlighet blir for sårbart for dem.

Kan det ha noe med  mannsrollen å gjøre? Menn  skal være maskuline og ikke vise svakhet. Med en slik innstilling blir de ekstra sårbare. Mange har heller ikke lært å vise følelser eller kjenne  på dem. Langt mindre bearbeide de hersens følelsene.

Kjære deg mann, har du det slik? Ikke hold tilbake følelsene dine. De er en del av deg, så slipp dem ut av fengselet. Det gjelder selvsagt om du er kvinne også. Kjenn hvor godt det gjør. Du er enda mer atraktiv, om du tillater deg å vise hvor sårbar du er. Bare slik kan vi møtes som likeverdige, i vår felles sårbarhet.

«Ikke vær redd for å være den personen som elsker mest»
Seth Adam Smith

Kanskje du finner det sikrere å kanalisere kjærligheten mot noe som aldri virkelig kan skade deg, til noe som aldri vil utløse minner om menneskelige skuffelser, til en jobb som vil tilfredsstille deg økonomisk uten at den berører hjertet ditt. Det er så mange erstatningskompetanser, de fleste av dem dekker over den dype lengselen du har etter å knytte deg til andre.

«Alt det mennesker gjør for å vise at de ikke trenger noen … i mellomtiden, alt de virkelig vil gjøre er å si,» hold meg. » Vi ønsker alle å bli holdt. Problemet er at vi er for redde til å la noen få vite om det. Hva er dette skjøre i våre hjerter som har så mye frykt for å bli ødelagt? »
C. JoyBell C.

Når jeg er klar til å elske, må jeg knytte meg til noen som kan møte meg på samme kanal. Eller jeg må vente til den jeg elsker har funnet sin vei til kjærlighet. Slik er det bare. Ingen kan tvinge kjærligheten.

«Vi satte våre egne grenser for kjærlighet. Noen av oss binder våre hjerter som kinesiske kvinner binder føttene sine. Bindingen er smertefull i begynnelsen, men til slutt blir du vant til det og smerten går bort. Den sørgeligste delen av alt er at ved å knytte deg til de valgene du gjør, glemmer du at det var en annen måte å leve på. »
Kate McGahan

Noen ganger kan kjærligheten være skummel. Den er noe ukjent som skaper frykt. Den skaper bekymring for alt om kan gå galt. Hva om hjertet ditt blir knust, hva om det ikke fungerer, hva om …?  Slik kan du fortsette med alle dine hva om ….. Men kjærligheten er verdt å kjempe for. 

«Mot er ikke fraværet av frykt, men heller vurderingen av at noe annet er viktigere enn frykt.»
Ambrose Redmoon

Kjærlighetsarr kan få deg til å unngå kjærlighet helt, av frykt for å bli skadet igjen.

Har du en frykt for å elske eller bli elsket, er det flere måter du kan håndtere frykten på. Du kan identifisere kildene til frykten og imøtegå negative tanker.
Det første trinnet i å håndtere problemene dine, er å identifisere frykten som holder deg tilbake. Kjenn etter hva du føler og prøv å finne ut hva din største bekymring er. Hva kan skje hvis du tillater deg å elske eller bli elsket?

“Kjærlighet kan koste mye, men ikke å elske, koster alltid mer, og de som frykter å elske, finner ofte at behovet forkjærlighet som de ikke har er en tomhet som berøver glede fra livet.
Merle Shain

Tenk på dine tidligere relasjoner. Tenk over problemene som oppstod og hvordan du bidro til dem. Hva slet du med i forholdet? Hva har du kjempet med? Hvis du brøt opp, hva var årsaken til dette bruddet? På hvilke måter bidro du til problemer? Hvilke tanker førte til at du reagerte slik du gjorde?

Barndomsopplevelser har kanskje hindret deg fra  å elske og bli elsket. Følelsene derfra bærer du med deg  til dine voksne relasjoner? Tenk over det som skjedde med deg eller rundt deg som barn, og hvordan det kan  ha påvirket deg som voksen. Husk at det var den gang og ikke nå.

«Hvis de som sa at de elsket deg, misbrukte eller forsømte deg, kan det føles skremmende å elske igjen … Forpliktelse eller kjærlighet kan være skremmende fremdeles. Barnet i deg forbinder fremdeles forpliktelse med å være låst i en situasjon der det ikke er noen flukt. Så når du kommer nærmere, kan du bli lammet av alle dine gamle forsvar og minner. »
Ellen Bass

Var det mye krangel hjemmet da du var barn? Følte du deg avvist eller negativt behandlet av en eller flere av foreldrene dine? Hvordan har disse opplevelsene fått deg til å føle deg?

“Jeg er så redd for å miste noe jeg elsker, at jeg nekter å elske noe.»
Jonathan Safran Foer

Hvis du har blitt skadet i tidligere relasjoner, vet du hvor vondt det er og vil kanskje beskytte deg mot å føle det samme igjen. Som et resultat prøver du å ikke elske noen, for å unngå å måtte føle de smertefulle følelsene igjen.

Kanskje du har skadet noen i tidligere relasjoner, og det fikk deg til å føle deg skyldig. Som et resultat unngår du å etablere nye forhold og forårsake den samme smerten til noen andre som du bryr deg om. Husk bare at du har lært av det som skjedde og at du ikke er den samme nå som da.

“Vi er redd for å bry oss for mye, i frykt for at den andre personen ikke bryr seg i det hele tatt.»
Eleanor Roosevelt

Er ideen om å forplikte deg til et annet menneske, skremmende, slik at du ikke tillater deg å bli engasjert. Tror du at å elske betyr at du må gi opp visse deler av identiteten din, forandre deg. I så fall er det ikke kjærlighet du møter. Kjærlighet aksepterer og elsker deg slik du er. Slik er det bare.

Anser du deg ikke verdig til å bli elsket. Denne troen er ofte et resultat av barndomsforsømmelse, avvisning eller andre opplevelser som førte til at du følte deg uverdig i å bli elsket.

“Frykt er den store fienden av intimitet. Frykt gjør at vi løper vekk fra hverandre, eller klamrer oss til hverandre, men skaper ikke ekte intimitet.»
Henri Nouwen

Tillat deg selv å være sårbar. Sårbarhet er en risiko og usikkerhet, som følger med emosjonell eksponering. For å overvinne frykten, må du legge ned  forsvarsverkene dine og tillate deg å være sårbar. Det kan høres skremmende, men det er et viktig skritt for å bli mer komfortabel med kjærlighet.

Det er så lett å trekke deg tilbake til en fantasiverden eller presentere deg selv på en mindre enn ideell måte. Hva er dine forsvar? Hvordan kan du senke dem og begynne å tillate deg å være mer sårbar? .. og dermed slippe kjærligheten inn.

Husk at den som intet våger, intet vinner. Jeg vet med sikkerhet at du er verd å elske. Det kan jeg se med all tydelighet.

“Hvis vi avslår kjærlighet som er gitt til oss, hvis vi avslår å gi kjærlighet fordi vi frykter smerte eller tap, så blir våre liv tomme, vårt tap større.»
Ukjent

Du kan aldri være sikker, men stol på magien som oppstår …….

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Tilgivelse frigir kjærlighet

Legg igjen en kommentar

«Et liv levd uten tilgivelse er et fengsel.»
William Arthur Ward

Uten tilgivelse er jeg ingenting. Derfor fokuserer jeg på ulike grunner til å tilgi både meg selv og andre.

Gode grunner for å tilgi:

Tilgivelse tillater meg å ta ansvar for min egen lykke.
Tilgivelse tillater meg å se alle i livet mitt som lærere.
Tilgivelse hjelper meg til å slutte å spille offer-kortet.
Tilgivelse gjør meg oppmerksom på at de fleste gjør det beste de kan.
Tilgivelse uttrykker begrepet «det som går rundt kommer rundt.
Tilgivelse tvinger mitt eget bevissthetsnivå til å ekspandere.
Tilgivelse lærer meg å holde mine forventninger varme.
Tilgivelse lærer meg å tone ned mine instinkter for selvoppholdelsesdrift.
Tilgivelse skaper et rom for å gi slipp og for kjærlighet.
Tilgivelse er den beste hevn.

Det er så viktig å tilgi meg selv for feilene jeg gjør. Jeg trenger å lære av feilene mine, slik at jeg kan unngå å leve med samme feil, og påføre meg og andre den samme lidelsen, om igjen og om igjen.

Like viktig som å tilgi meg selv, er det å kunne tilgi andre for det de påfører meg av sorg og smerte. Noen ganger er det bevisste handlinger. Andre ganger er det ubevisste handlinger som sårer mitt sarte og ømme sinn.

Tilgivelse er å gi slipp på fortiden.  Det hjelper meg til å korrigere alle misoppfatningene og synspunktene jeg har praktisert både i forhold til meg selv og til andre.

«Tilgivelse er kjærlighetens navn praktisert blant de som elsker dårlig. Den harde sannheten er at alle mennesker elsker dårlig. Vi trenger å tilgi og bli tilgitt hver dag, hver time i økende grad.»
Henri J.M. Nouwen

Det handler ikke om å tilgi fordi jeg eller andre fortjener det. Det handler om å redde min egen sjel. Jeg trenger å tilgi på samme måte som andre trenger å bli tilgitt.

Indre fred får jeg bare når jeg praktiserer tilgivelse.

«Husk at du ikke velger kjærligheten, kjærligheten velger deg. Alt du egentlig kan gjøre er å akseptere den for all dens mystikk når den kommer inn i livet ditt. Føl hvordan den fyller deg til randen og så gå ut og gi den bort. »
Kent Nerburn

For litt siden leste jeg en artikkel om hvor viktig det er å tilgi fortiden og gå videre, uten alle de negative følelsene som har holdt meg tilbake fra å leve et liv fylt av kjærlighet.

Jeg trenger å ha kjærlighet i livet for å være lykkelig. Det er i min menneskelige biologiske natur, sier Aristoteles.  Min sanne natur, ifølge Aristoteles, er å elske og bli elsket.

Det er lett å holde meg unna kjærligheten for å beskytte følelsene mine.  Jeg sier til meg selv : « Jeg skal aldri eksponere kjærlighet igjen».  I stedet trenger jeg å si «Jeg forsto ikke fullt ut hva kjærligheten handlet om, men jeg vil fortsette å gi av meg selv til andre.»

Et godt råd, er å tenke på alle nederlagene og skuffelsene i kjærlighet som gode lærere. Det jeg lærer gjennom å møte motgang og svik, kan gi meg kunnskap og innsikt til å møte andre med en enda større kjærlighet.

Jeg er overbevist om at nesten alt jeg lærer i livet handler om kjærlighet. Jeg trenger å lære, og sende kjærlige tanker til også de som har skadet meg. Jeg kan velge å forstå at deres »skade» er et tegn på deres manglende evne til å elske,  fordi de opererer fra et lavere bevissthetsnivå. Heller enn å ta avstand, kan jeg  ønske for dem at de får større innsikt i kjærligheten slik at de kan vokse og bli mer harmoniske mennesker.

» Kjærligheten har sin egen tid, sin egen sesong, og sine egne grunner for å komme og gå. Du kan ikke bestikke den eller tvinge den eller resonnere den til å være. Du kan bare omfavne den når den og gi den bort når den kommer til deg.»
Kent Nerburn

Jeg ønsker å bli flinkere til å elske og bli elsket, derfor er det viktig at jeg lærer kjærlighetens medfølende tilgivelse. Tross alt, det er enkelt å sende kjærlige tanker til noen som er kjærlige mot meg. Men skal jeg vokse i kjærlighet, må jeg gi slipp på negative følelser, på alle de lave vibrasjonene som skapes av sinne, bitterhet og frykt. Jeg må gjøre dette av mange grunner.

I den forbindelsen vil jeg dele en liten historie om en slange.

«Det var en gang en kvinne som vandret i ørkenen og ble bitt av en giftig slange. Alt hun tenke på var hvor sint hun var på den giftige slangen som bet henne. Hun var også sint på seg selv fordi hun vandret i ørkenen. Hun kunne ikke slappe av, tilgi slangen, tilgi seg selv og dermed rolig se at hun kunne løse dette gift problemet og redde livet sitt. Hun trengte bare å suge ut giften fra armen sin. Det som hun hadde lært for mange år siden. Fordi hun var sint, hadde hun glemt det. Hun døde.»
Ukjent

Hva lærte denne historien meg? Tilgivelse er et universalmiddel for det som feiler meg.

Jeg kan rasjonaliserer sinnet mitt som en nødvendig kraft, for å drive meg til bedre resultater. Men oftere enn ikke, blokkerer sinnet meg fra full mental klarhet.

Aristoteles sa det godt da han sa :

«Vi blir lett lurt av våre sanseoppfatninger når vi er i en følelsessmessig tilstand … slik at selv en svært liten likhet gjør at feigingen tror at han ser sin fiende … og jo mer emosjonell han er, jo mindre, er likheten som trengs for å skape denne effekten.»

I utgangspunktet er det i min beste mentale interesse å gi slipp på de vonde følelsene mine, slik at jeg kan se verden mer tydelig. Disse følelsene er ikke bare usunne for den mentale tilstanden, men også for kroppen, og kan gi meg hjertesykdom og høyt blodtrykk.

Følelsemessig ubalanse har  vist seg å være årsaken til mange avhengighetsforhold som narkotika, alkohol, mat og shopping. Avhengighetsforholdet skapes for å  unngå følelsen og smerten fra tidligere bitterhet. Følelsene blir en boomerang.  Følelsene kommer tilbake og  ødelegger  for meg gjennom  avhengigheten som er skapt av de negative følelsene våre. Jeg er sikker på at det er derfor jeg i perioder spiser mer enn jeg trenger.

I en  studie ved et amerikansk universitet ble tilgivelses- terapi  sammenlignet med  tradisjonell narkotika / alkohol- terapi. Det viste at tilgivelses- terapi, bidro til å avlaste følelsene bak rusmisbruk enda mer vellykket enn rutinemessig narkotika / alkohol -terapi. Ikke bare fikk pasientene raskere suksess, det skapte mindre tilbakefall.

I utgangspunktet, akkurat som en kjærlig holdning (som jeg kan føle, men ikke se), er det også negativ energi i frastøting (som jeg kan føle, men ikke se). Når jeg tenker negative tanker, vil jeg bokstavelig talt avgi negative vibrasjoner som intuitivt føles av andre.

Mange kvantefysikere tror at følelsesmessige  vibrasjoner kan merkes i et større universelt energifelt og dermed tiltrekke negative omstendigheter. En kjent kvantefysikk ekspert, Lynne McTaggert, skrev om en undersøkelse der hun var vitne til hvordan en lykkelig person sender ut kjærlige energitanker til en følelsesmessig ustabil person, og med hell roet denne personens temperament.

Derfor om jeg  ønsker å oppleve kjærlighet rundt meg, må jeg først gi slipp på smerten fra fortiden min.

Her er noen råd Karen Salmansohn gir i en av sine bøker:

«Si til deg selv : «Jeg kan ikke alltid kontrollere hva som foregår på utsiden. Men jeg kan kontrollere hva som foregår på innsiden. Jeg tilgir de som har såret meg, og jeg er fast bestemt på å få innsikt i hvordan jeg klokt unngår tilsvarende situasjoner som dette i fremtiden min.»

Ved  å omskrive navnet til de som sårer meg  til «lærer», føler jeg meg bedre umiddelbart.

Jeg skriver takkebrev til de som har såret meg om alt jeg har lært, men sender det ikke. Har det i nærheten av meg og lese det hver gang jeg tar meg  i å falle tilbake til de negative tankene mine.

Jeg forteller meg selv : «Jeg er en god, kjærlig sjel som av og til går meg vill.»

Jeg husker  på en gang jeg ble tilgitt. Hvor nødvendig det er å være uegennyttig og tilgi tilbake de som såret meg.

Når jeg misliker noen, gir jeg dem kontroll over følelsene mine. Jeg ønsker ikke å gi dem en slik makt.

Når jeg svarer hat med hat, sinne med sinne, bitterhet med bitterhet, så har jeg ironisk nok blitt en del av problemet.

Når jeg trener hjernen min til å tenke mer kjærlige tanker, tiltrekker jeg positive energi,  positive mennesker og resultater. Pluss, å være kjærlig gjør meg langt mer tiltrekkende slik at jeg er mer av en kjærlighetsmagnet, i stedet for en negativitet magnet.»

Ved å forstå at kjærlighet er den største kraften som er og at den derfor har mer kraft enn hat, har jeg innsett at betingelsesløs kjærlighet utdanner meg til å bli den beste personen jeg kan være.

Jeg finne trøst i at kjærligheten for alltid er risset inn i hjertet og sjelen min. En sannhet som jeg vil omfavne:

» Kjærlighet er alt som er, kjærlighet er den jeg er, og det er bare kjærlighet»

Når jeg bruker mantraet:

«Jeg ønsker for deg hva du ønsker for deg,»

skjønner jeg at livsreisen min vil kreve at jeg går ut av den trygge komfortsonen min og gir slipp på  alt det destruktive selvsentrerte begjæret. Et begjær som jeg dessverre så altfor ofte omfavner og henfaller til. Da vil sannheten jeg opplever tjene livet mitt på alle mulige måter.

Jeg innser mer og mer at alt jeg gjør i livet påvirker meg. Det jeg gjør har en viss vibrasjon og frekvens som enten vil løfte meg opp, eller trekke meg ned. Jeg ønsker å leve i en kjærlighets vibrasjon. Det krevet at jeg sier nei til alt som kan trekke meg ned.

«Takknemlighet tar tre former: En følelse i hjertet, et uttrykk i ord, og  å gi tilbake»
John Wanamaker

Bevisstheten min rundt hva jeg ønsker og det jeg omgir meg med er svært viktig. Velger jeg å gå inn i de negative energiene og situasjonene som ikke styrker kjærlighetskraften i meg, vil jeg lett bli offer  for energityvenes herjinger.  Slik kan jeg ende opp der jeg minst av alt ønsker å være.

Jeg oppdager, at jeg for hver dag må velge kjærligheten og dens magiske kraft. Glemmer jeg å omgi meg med kjærlighetens rustning, ender jeg raskere enn raskt opp i en eller annen form for avhengighet som på kort sikt dekker over smerten min. På lang sikt ender jeg i frykt, bitterhet og sorg.

» Husk å være forsiktig med deg selv og andre. Vi er alle barn av tilfeldigheter og ingen kan si hvorfor noen felt vil blomstre mens andre ligger brune under august solen. Vis omsorg for de rundt deg. Se forbi deres forskjeller. Deres drømmer er ikke mindre enn dine, deres valg ikke mer lettgjort. Og gi, gi på alle måter du kan, uansett hva du besitter. Å gi er å elske. Å holde tilbake er å visne . Bry deg mindre om innhøstingen enn om hvordan den blir delt og ditt liv vil ha betydning og hjertet ditt vil ha fred. »
Kent Nerburn

Jeg sender deg positive energier og tanker.  Jeg kan føle at du merker det og at det gjør deg godt!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

På oppdagelsesferd i mitt indre

Legg igjen en kommentar

531097_448158188580951_1546830832_n.jpg

Kom over noen vakre dikt som jeg har oversatt. De handler om hvor viktig og nødvendig det er å finne frem til skattene som finnes i vårt eget indre. Det er så enkelt å se alle andre veier, enn innover …. og ikke finne noe av virkelig verdi.

Alt vi trenger eier vi allerede i det vakre, store og  sårbare hjertet vårt. Det er bare å åpne opp og gå innenfor.

Veier

«Det er uendelig mange veier å velge,
og jeg har valgt mange.
Jeg har dundret inn i blindveier,
snodd meg gjennom svingete stier som endte med at jeg gikk meg vill,
fulgt andres ruter inntil jeg til slutt innså at de ikke var mine.
Til og med våget å begi meg ut i det store ukjente,
hvor å skrive en ny måte,
var den eneste måten.
Men av alle de utallige veiene jeg vandret,
endeløse retninger jeg utforsket,
og de ubegrensede mulighetene jeg kunne ha tatt,
er det en ting jeg har lært å kjenne:
Uansett hva som omgir meg,
ligger foran eller bak meg,
eller som er ved siden av meg,
er det hva som skjer i meg,
som vil skinne en ledestjerne,
erobre reisen,
og lande meg seirende etter enhver reise.
Fordi perfeksjon kommer,
ikke når du ser den gylne solen gå ned over paradis,
men når jeg har vokst,
ubrytelig,
i fred,
inne i meg.»
Leah Fortneron

For meg handler  dette om å våge å være alene, slik at jeg kan fange opp budskapet fra mitt indre og finne skattene som er gjemt der.

Å være alene

«Å være alene er noe av det mest verdifulle for  menneskets ånd. Det er forskjellig fra ensomhet. Når du er ensom, blir du akutt bevisst din egen separasjon. Å være alene kan være en hjemkomst til din egen dypeste tilhørighet. Ett av det herligste om oss som individer er det som ikke kan sammenlignes i oss. I hver person er det et punkt av absolutt ingen forbindelse med alt annet og med alle. Dette er fasinerende og skremmende. Det betyr at vi ikke kan fortsette å søke utenfor oss selv for noe vi trenger fra innsiden. Velsignelsene som vi lengter etter, er ikke å finne på andre steder eller mennesker. Disse gavene kan bare gis til deg selv. De er hjemme i hjertet av din sjel.»
John O’Donohue

Er du engstelig for å oppsøke alenehet og være alene med ditt indre? Er du redd for hva som møter deg? Ikke være redd. Hør bare hva Jeff Foster så vakkert skriver.

Det er ingen monster inne i deg

«Bli forelsket i mørket.
Med pisset og dritten fra livet.
Skyggene, de skjulte delene.
Bitene vi skjuler på grunn av skam.

Bli forelsket i uskylden.
Vår barndoms frykt for mørket.
Av å bli utsatt. Av å  vise oss frem,
bli sett, komme inn i lyset.

Tvilene, de hemmelige smertene,
våre underlige fantasier, følelser vi
vet bare ikke hva vi skal gjøre med.
Nattens frykt.
Raseriet som bobler like under overflaten.
Frykten for at vi ikke er elskbare.

Følelsene og tankene vi skjuler
for å opprettholde bildet av «meg».
Å være god, å være hyggelig, å være åndelig.
Å være «den som kan holde alt sammen».

Bli forelsket i denne hemmelige menneskeheten.
Vite at mørket ikke er mørke,
bare redde fragmenter som ønsker å komme inn i lyset,
vesener som vil ha kjærlighet og oppmerksomhet,
og pust, og inkludering i et større bilde av selvet.

Ikke søk lyset, venn.
Bare vær lyset. Vær hva du er.
Livets lys.
Og ha motet til å skinne fullt ut
på de såre stedene, de ømme stedene.

Opplys. Utstrål.
Gjør det trygt for de små monstrene
å komme ut fra gjemmestedene sine.
Gi dem beskjed om at de er vakre.
Og verdige.
Og ikke monstre i det hele tatt.»
Jeff Foster

Er det ikke magisk! Når du har funnet veien inn til ditt mest bortgjemte rom, oppdager du hvor vakker du er og at du er hjemme uansett hvor du er. Alt dette fordi du våget å være alene med ditt eget indre.

Hjemme

«Hjemme betyr noe forskjellig
for alle som noensinne sier det.
Hjem er det milde hjertet av inkludering,
som ønske velkommen de med forskjellige stier
og alle som har følt seg presset til side.
Hjemme er de kjente lydene av å motta,
som vinker oss inn fra
uteluft av likegyldighet
og roer vårt engstelige sinn.
Hjemme er den beroligende aromaen
av enkel vennlighet
viftende gjennom hvert rom.
inviterer oss til å sitte ned og dele våre historier
av liv levd ærlig,
uten frykt for å bli dømt.
Hjemme er et varmt teppe av aksept,
pakket sikkert rundt kroppene våre,
minner oss om at vi virkelig passer inn,
at hver enkelt er en integrert del
av den menneskelige familien og
denne jorden er vår felles bolig.

Hjemme er en måte å være på.
Det kan følge deg når du reiser
og vil bosette seg hvor enn du drar.
Hjemme er det du gjør det til.

Og fordi du gjorde ditt hjem
til et godt og ærlig sted som du deler
raust med andre rundt deg,
kan du finne et vennlig sted
å hvile hodet ditt på
og roe din sjel.»
Ukjent

DSCN7914.jpg

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Godhjertethet

Legg igjen en kommentar

 

«Og så,
Var det en kjærlighet
Som skinner så klart,
At selv den mørkeste delen
Av våre hjerter
Følte varmen »
Bryonie Wise

Denne bloggen skrev jeg våren for to år siden. Jeg deler den igjen fordi du trenger å bli minnet om hvor vakker du er. Du trenger å bli minnet om å være godhjertet mot deg selv. Jeg fornemmer at du har nesten glemt det en tid nå.

Jeg vet hva jeg snakker om, for jeg glemte også å være godhjertet mot meg selv i en periode. Det førte til mye sorg og tunge dager. Så snudde alt. Jeg begynte å være takknemlig, og raus mot meg selv og livet. For en endring og for en magisk følelse.

«Vil du at det nåværende øyeblikket skal være din venn eller fiende?» Det nåværende øyeblikket er uadskillelig fra livet, så du bestemmer virkelig hva slags forhold du vil ha til livet. «
Eckhart Tolle

Derfor, her kommer bloggen på nytt:

I dag kjenner jeg på en stor, ja nesten utrolig glede. Den fyller meg med enorm takknemlighet. Takknemlig for alt livet gir meg, hvor godt det er. Jeg har ikke alltid hatt det slik. Derfor kjenner jeg  tydelig kontrasten til tidligere vonde og mindreverdige følelser.

Jeg fylles rett og slett med godhet både til meg selv og til andre. Selvsagt finnes det utallig utfordringer i livet mitt fortsatt. De falmer, og blir mindre når jeg kjenner på hvor rik jeg er og hvor mye som gjør meg glad. Jeg henter frem styrken min og kjenner tryggheten som et varmt teppe over og rundt meg. Usikkerhet og resignasjon  snur jeg ryggen til.

«Om morgenen feir skjønnheten og varmen fra sollys,
om kvelden, feir sangen fra stillhet og kjærlighet til natten.»
Debasish Mridha

Når jeg tillater meg  å være varmhjertet og mer takknemlig, vil de små forstyrrelsene,  frustrasjonene og all irritasjon over småting smelte bort.  Jeg opplever lys istedet for mørke. Det gjør at jeg kan se mer tydelig det som skjer rundt meg  og i meg. Når jeg ser tydeligere er det lettere å se hva som virkelig betyr noe og hva som ikke virker. Før brukte jeg all verdens tid på å bekymre meg. Eller på  å drømme om at når …. da skulle alt bli bra.  Nå lever jeg  i nået og nyter det. Selvsagt hender det at jeg ikke klarer det og faller tilbake til hvordan jeg tenkte før.  Heldigvis har jeg oppdaget det som hjelper i mitt liv, det som får meg på rett spor igjen.

«Å dyrke en nær, varmhjertet følelse for andre gjør automatisk sinnet rolig. Det bidrar til å fjerne all frykt eller usikkerhet vi måtte ha, og gir oss styrke til å takle eventuelle hindringer vi møter. Det er den ultimate kilden til suksess i livet.»
Dalai Lama

Har du noen ganger undret deg over hvordan du skal kunne bli like selvsikker som han eller henne, du vet …  Jeg tror at mange av rådene vi får på dette området er ineffektive, midlertidige i beste fall, og kanskje til og med skadelige i det lange løp.

Jeg har i alle fall fått råd om å si til meg selv at jeg er god nok. Tror til og med at jeg har sagt det til deg, også. Jeg har laget en «hva er fint ved meg» liste og endret på holdningen min, osv. i det uendelige. Men hvor lenge varer noe slikt ? Hvis du har prøvd det, vet du svaret.

«Ikke glem å sette det her hvor det aldri blir borte,»
sa hans mor, og pekte på hjertet hans. »
J.U. Scribe

Jeg bare «maskerer» et problem uten å arbeide med årsaken.

Jeg tror det er som å prøve å bekjempe et mindreverdighetskompleks med overlegenhet. Etter min mening, en overlegenhet  og mindreverdighet  to sider av samme sak. Når jeg fremstår som overlegen er det bare en annen form for underlegenhet.

Hvorfor sier jeg det? Fordi de eneste som ønsker å være bedre enn alle andre, er de som føler seg mindreverdige. Behovet for å «overgå» alle er faktisk skapt av frykt og svakhet, ikke styrke. For meg ble det en tankevekker, å reflektere over dette og hvordan jeg har levd mitt liv.

«Jeg liker det når verden smiler; jo flere smil, jo varmere  er jeg.»
Dejan Stojanovic

Så derfor maskeres frykt, usikkerhet og underlegenhet som arroganse. overkompensasjon og overlegenhet. Jeg er sikker på at skal jeg klare å overvinne lav selvtillit, må jeg la den forsvinne som om den ikke eksisterer.

Jeg mener det kan oppsummeres i ordene, velvilje eller varmhjertethet.

Når jeg kan fylles med en følelse av godvilje for alle, kan jeg vanskelig være redd. Tankene mine er rolige og det fjerner mindreverdighetsfølelsen min. Dalai Lama,  kaller det «varmhjertethet». Jeg kan rett og slett ikke føle meg usikker med et varmt hjerte. Det er ikke mulig. Tenk over det, du.

«Jeg prøver å behandle alle jeg møter som en gammel venn. Dette gir meg en genuin følelse av lykke. »
Dalai Lama

Med en vennlig, genuin interesse for andre, kan jeg ikke unngå å bli trygg. Og det rareste er at jeg blir tryggt uten å gi en eneste tanke til hvor trygg jeg er. Og det motsatte av sinne og hat er … godvilje. Og når jeg fremelsker det, føler jeg meg sikker og trygg.

Frykt og usikkerhet er fjernet – det er borte. Men de ble ikke «erobret».  Usikkerheten ble ikke bekjempet heller. Den rett og slett eksisterer ikke i et sinn som er vennlig og rolig. Det gir ingen kamp, og tillit kommer som et naturlig biprodukt. Det er som lykke, jo mer jeg forfølger den direkte, jo mer unnviker den meg. Lykken kommer indirekte mens jeg gjør andre ting.

Tradisjonelle metoder for å bedre selvtillit pleier å være egoistiske og selvsentrerte. Jeg er overbevist om at dette bare gir midlertidig endring i beste fall, og det kan også gjøre alt verre.

«Varmhjertethet forsterker vår selvtillit – noe som gir oss ikke en blind tillit, men en følelse av trygghet basert på en grunn.»
Dalai Lama

Helt motsatt er at jo mer  tankene og handlingene mine er motivert av en følelse av godvilje, jo friere og mer sikker er jeg. Det eneste jeg trenger er et varmt hjerte. Er det ikke magisk? Og det er mye enklere enn alt annet.

Det handler mye om å åpne opp hjertet for alt det gode livet gir. Se med velvilje på alt. Ikke med kritisk blikk for å finne feil. Utrolig hva en slik innstilling skaper av positive energier og opplevelser. Jeg mener selvsagt godvilje både overfor andre og ikke minst meg selv.

«Og til slutt, er det ikke årene i livet ditt som teller. Det er livet du lever i disse årene. »
Abraham Lincoln

I dag for eksempel, da jeg sto opp var bakken dekket av et flortynt snølag. Vinteren holder fortsatt på å kjempe mot overmakten – våren. Jeg lot meg ikke deppe av den grunn. Det  fikk meg til å tenke på hvor magisk det ville være å ta bilder av blomster, blader og ellers alt i naturen, dekt med dette tynne laget av hvit magi. For en kontrast det måtte være, mot de vakre vårblomstene og trærne som står bristeferdige i knopp. Jeg gleder meg over det, allerede før jeg var ute av døren. Det ble en magisk tur. Alt jeg så for meg, fikk jeg og mer til.  … Magisk.

Slike opplevelser fjerner meg fra tungsinn og motløshet. Det gir meg et annet perspektiv og fyller meg med kreativ skaperglede, som viser seg gjennom kameraet mitt. Ikke perfekt, men fult av livsglede og magi. Kan jeg ha det bedre.

«Musikk bringer en varm glød til min visjon, tiner sinn og muskel fra deres endeløse kalde vintre.»
Haruki Murakami

«Alt blomstrer svært uvørent, hvis det var stemmer i stedet for farger, ville det være et utrolig rop inn i nattens hjerte.»
Rainer Maria Rilke

I dag morges så jeg for meg et vakkert sjølandskap. Ute på en odde sto det et flygel. Det trakk meg til seg og jeg tenkte at det måtte være magisk å lytte til vakker, levende musikk med havet som bakgrunn.  Det var dette synet som fikk meg til å skrive denne bloggen. Det er fordi jeg så tydelig så at vi må fylle livet vårt med positive situasjoner. Da kan selv det mest utenkelige skje. Jeg vet at det ofte kan være vanskelig å bruke tiden vi har til rådighet på noe som kan glede oss, som gir livet mening og positiv energi. I stedet bruker vi den til bekymringer, til å gruble over fremtiden. Alt mens tiden løper fra oss.

«All statistikk i verden kan ikke måle varmen av et smil.»
Chris Hart

Jeg vet hva jeg snakker om. Hvor ofte har jeg ikke hatt det slik.

Men du må tro på deg selv og alt som er verd å elske i deg, fordi om du ikke gjør det, vil ingenting bety noe. Da er det ingen hensikt med noe.  Heldigvis vet jeg at håpet fortsatt fyller deg med en drøm om … Ja, det du vet ….

Du har det kanskje litt slik akkurat nå. Du har ikke ork til noe som helst. Kanskje du tar deg en liten rusletur rundt huset, men det er alt. Ellers går dagene ….. Den ene lik den andre, nesten ….

For å få et annet perspektiv, riv deg løs fra det som holder deg tilbake. Finn tilbake til noe som gledet deg før … Kansje, det er som for meg, turer med kamera, en sykkeltur eller et møte med en god venn. Hva som helst som kan gi deg positive energier. Se for deg flygelet på stranden som en metafor for noe glederikt, noe som kan trekke deg i riktig retning. La gå at det kan synes umulig. Ingenting er umulg, bare så du vet det.

«Kjærlighet  er trøst, den er varm, den er mild og du kan føle den i hele deg.»
Ellen J. Barrier

Finn inn til det varme, rause hjertet ditt og gi slipp på alt du tror at du ikke mestrer. Gled deg heller over andres glede og seire. Finn din egen glede og takknemlighet i de små tingene som kan synes unnselige, men som har evne til å gi deg mer energi og gode opplevelse, enn den største seier i andres øyne.

«Skjønnhet er ikke i ansiktet, skjønnhet er et lys i hjertet.»
Kahlil Gibran

Vet du. Jeg er overbevist om at du snart glemmer din egen elendighet og jubler med meg overt en vakker, delvis snødekt blomst.  Du begynner å kjenne magien som ikke lar deg svinne henn i selvbebreidelser eller mindreverdighetsfølelse. Du, som er så vakker og klok. Klok etter  å ha gjennomgått smerte, påført deg av livet. Ta det som en bonus. Alt det vonde har vist deg kontrasten mellom godt og dårlig. Det har vist deg din egen styrke og ditt sanne jeg, bak den ytre stafasjen. Legg bort bitterheten. Du vet hvor vidunderlig glede er, fordi du har kjent på ulykkelighet.  Du lever og kan igjen takke livet …. Du har funnet din magi.

«Jeg puster inn …
syn og lukter
av denne byen
jeg har lært å kjenne …
så vel
Jeg ser …
over det turkise havet
hvor bølgene
frigjør min ånd …
fra sine skall

Jeg puster inn …
den briljante himmel linjen
Hvor fuglene
viser seg sjenert
Fra flekkete solskinn
puster jeg inn …
den milde…
blåsende vinden
Den beroliger meg
som en mor, rundt hennes barn

Jeg puster inn …
lyden av latter
Ren og vakker
i likhet med en gylden-grønn sommerfugl
som jeg alltid ser etter
Jeg puster inn …
nærheten,
som jeg alltid har delt
med folk,
som nesten kjente meg,
nesten brydde seg

Jeg puster inn …
komforten
i hjemmet mitt,
De trygge veggene,
duften av minner
på putene
Jeg puster inn … stillheten
av mitt eget hjerte
verkende med ømhet …
med minner ..
av det som var

Jeg puster … inn …
duften
av kjærlighet og fuktig sand
Den ene…
hans roser forlot …
begge hendene mine
Og jeg bare fortsetter å puste
hvert øyeblikk
så mye jeg kan
Sikrer den, i kroppen min
for dagen
Den kan ikke

Så jeg puster inn ..
Igjen..
føler livets energi
renner gjennom mine celler
Aldri vet
hva som venter meg
eller hva som kommer til å skje med meg ..
Så
puster jeg inn
dette øyeblikket …
Å vet det er enten liv
eller det er død
Jeg lukker øynene,
og puster inn
Bare tror på meg selv.»
Sanober Khan

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Være forrådt

Legg igjen en kommentar

 

«Hvis du ikke slutter fred med fortiden din, vil den fortsette å dukke opp i det livet du lever nå.»
Wayne Dyer

I dag har jeg tenkt mye på deg. Jeg har tenk på hvor tøft  og vanskelig du har det. På hvor mye du har funnet deg i på grunn av kjærligheten til en som står deg nær.

Du kjenner på smerten over aldri å være god nok. Det er alltid noe galt med deg, får du høre.  Selv om du har ofret så mye. Likevel stiller du alltid opp. Det har gått ut over ditt eget liv, og dine nærmeste forhold. Jeg vet at du har vanskelig for å innrømme det, ja sågar se det. Når du i dine mest ensomme og mørkeste stunder går inn i ditt innerste rom, og våger å være ærlig, vet du at det er sant.

Du får høre at ditt velvære er viktig. At det er det som betyr noe. At å skade deg aldri har vært på tale, selv om det er det som skjer uten at det blir forstått av noen. Men du vet og finner deg i det. Du er jo glad i …….. og forstår at det  betyr mye for  …….. å ha kontroll og styring på alt som er.

«Når du ikke har ærlighet i kjærlighet så er det ingen kommunikasjon. Ærlighet er hjertets improvisasjon ; alt annet er et godt gjennomtenkt og innøvd script. »
Shannon L. Alder

Jeg fant en artikkel for litt siden om et tema som er relevant til det du er oppe i akkurat nå. Den har jeg brukt som bakgrunn for det jeg vil si deg i dag. De faglige argumentene i bloggen min er hentet fra denne artikkelen, skevet av Steven Stosny, Ph.D. Han er grunnleggeren av medfølende kraf (PassionPower) og har skrevet flere bøker om stressmestring og overgrep.

Nære relasjoner er som et speil av vårt indre. Vi lærer hvor elskelige vi er og hvor verdifull vår kjærlighet er til andre, bare ved å samhandle med mennesker vi elsker. Små barn tviler aldri på  inntrykkene de får av seg selv, reflektert fra deres nærmeste omsorgspersoner og jevnaldrende. De tror ikke at deres kritiske, stressede mødre eller deres rasende fedre bare har en dårlig dag, eller prøver å skape balanse med bakgrunn i  sin egen vanskelige oppvekst. Små barn tilskriver negative refleksjoner av seg selv, fra signifikante andre til sin egen utilstrekkelighet og uverdighet.

Jeg vet at det er det som har skjedd med deg. Helt fra du var liten har du hatt en særstiling hos ….. Det ble et nært og godt forhold på en måte. Samtidig ga det deg en indre konflikt, fordi du ikke klarte å leve opp til alle forventningene som du kjente var lagt på deg. Du var jo den utvalgte.

«Noen ganger er terror og smerte  ikke de beste midlene; bedrag, når den fungerer, er den mest elegante og den minst kostbare manipulasjon av alt.»
Vernor Vinge

Det finnes  ingen refleksjon av kjærlighet, annet enn den vi får fra mennesker vi elsker. Når du bedømme hvor elskbar du er basert på refleksjoner fra en som ikke kan elske uten å skade deg, vil du nødvendigvis ha et forvrengt og feilaktig syn på deg selv.

Tenk etter. Hvordan opplevde du det som barn? Ble ikke kjærligheten gitt deg som en belønning når du hadde gjort deg fortjent til den?

Tendensen til å tro at kunnskapen om hvem vi er, reflekteres gjennom våre kjære, svekkes noe når vi blir eldre, men den er fortsatt aktivt gjennom hele livet.

Jeg vet at du svelger sinnet ditt og kjenner en stor bitterhet i hjertet ditt. Livet har vært så urettferdig mot deg, slik du ser det. Du har vært lite villig til å innse at du har vært med på å plassere deg i offerrollen. Nå begynner det å demre for deg, og du kjenner på enda mer smerte over et bortkastet liv.

Kjære deg. Ikke gi opp. Du er så verdifull og er slik en vakker sjel. Alt det vonde du har opplevd har lutret deg.  Alle erfaringene dine vil bli til velsignelser for både deg og andre.

«Alle opplever minst et dårlig svik i sin levetid. Det er det som forener oss. Trikset er å ikke la det ødelegge din tillit til andre når det skjer. Ikke la dem ta det fra deg. »
Sherrilyn Kenyon

Uansett hvor mye du argumenterer mot din kjære, mot kritikk og fornærmelser, vil du sannsynlig tro på det som blir fortalt deg, i alle fall ubevisst. Du er kanskje ikke enig i den aktuelle feilen som påpekes, men på et dypt nivå, oppfatter du en feil som noe du må forsvare. En del av deg tror på «skavanken» som reflekteres i  kjærlighetens speil, selv når du vet intellektuelt at din kjære forvrenger hvem du er. Dette skjulte presset forklarer hvorfor selv du, er like sårbar som alle andre til de mange formene for svik fra en du elsker.

Selvfølgelig, speilet av kjærlighet kan også gjenspeile gode nyheter. Når du lærer hvor elskbar du er og hvor verdifullt din kjærlighet er fra medfølende andre, vil du naturligvis ha et mer realistisk syn på deg selv i nære relasjoner. Du vil bli skuffet og lei deg noen ganger, men du vil neppe føle deg utilstrekkelig, uverdig, eller uelskelig. Like viktig, når du føler deg trist eller skuffet, vet du at du kan gjøre noe for å forbedre den følelsesmessige tilstanden din, om ikke situasjonen din. Sorgen din er kortvarig, fordi du kan føle deg dårlig for en stund, men så omgrupperer og gjør du noe som får deg til å føle deg verdifull igjen.

Speilet av kjærlighet genererer energi når det gjenspeiler verdi, og tapper energi når det ikke gjør det.

«Halvparten av menneskene lyver med sine lepper; den andre halvparten med sine tårer »
Nassim Nicholas Taleb

Et fortvilet eller uskikkelig barn kan få  oss til  å føle oss som mislykkede foreldre og grundig utilstrekkelige.  En rasende eller avvisende forelder kan få et barn til å føle seg maktesløs, utilstrekkelig, og uelsket. En distrahert, krevende, eller fiendtlig nær relasjon kan få oss til føle oss tilsidesatt, devaluert, og avvist. Jeg er overbevist om at mange bruker harme og sinne for å straffe kjære, ikke så mye for deres  oppførsel som for sin egen smertefulle refleksjon i speilet av kjærlighet. Vi ønsker å angripe speilet fordi vi ikke liker refleksjonen.

Jeg tenker meg at det er det du opplever. Din kjære reflekterer sitt eget fortapte og redde sinn på deg. Det handler ikke så mye om deg som om din kjære ….

«Komfort er din største felle og kommer ut av komfortsonen din største utfordring. »
Manoj Arora

Den eneste veien ut av dette uføret er å slutte å se på den følelsesmessige smerten som straff påført deg av andre, og lære å handle på den som en indre motivasjon til å helbrede, korrigere og forbedre deg.  Dette vil føre til en dypere medfølelse med deg selv, og sette deg mer i kontakt med dine dypeste verdier, som i sin tur vil inspirere mer medfølelse for andre. Du kan elske uten smerte, men bare hvis du bruker smerten som et signal for å helbrede og forbedre, heller enn å straffe.

«Og så, en underlig trøstende tanke sildret gjennom meg. Jeg hadde ingenting, så jeg kunne gjøre noe nå. Alt jeg ønsket. Jeg hadde ingenting å tape. »
Rachel Ward

Alle former for svik i nære relasjoner deler en felles grunnleggende motivasjon, enten forræderen bedrar, lyver, forgriper seg, stjeler, setter opp murer, roper, eller kritiserer. Motivasjonen, vanligvis ubevisst, er å skaffe seg en kortvarig følelse av makt. Det gjøres ved  å skade dypere følelsesmessige verdier hos sine kjære gjennom et adrenalinkikk. Dette kikket får dem til å føle seg mer levende, men bare så lenge adrenalinet varer. Når kikket avtar, dukker tvil og depresjon opp, noe som skaper en trang for mer av det samme. Som alle former for stimulering, mer og mer av det er nødvendig for å gi samme effekt. Svik, uansett hvilken form den tar, vil trolig øke i hyppighet og intensitet over tid.

«Bare fordi noe ikke er en løgn betyr ikke det at det ikke er villedende. En løgner vet at han er en løgner, men en som snakker bare deler av sannheten for å bedra er en håndverker i ødeleggelse. »
Criss Jami

Jeg vet at du har opplevd en slik maktutfoldelse på kroppen. Din kjære forstår det ikke. Behovet for kontroll er for stort. Kontrollen døyver smerten over eget svik som er for tungt å erkjenne, selv i de mest private stunder. Når du tenker etter, er jeg sikker på at du forstår, og ser at det er nettopp slik det er.

«Det er slik det er med løgner. Hvis du kan få nok folk til å tro på løgnen din, før du vet ordet av det, vil selv den du har løyet om bli forvirret. Løgnen vil kjenne  seg hjemme og sannheten må banke på utenfor sin egen dør. »
Yvette Christiansë

Veien ut for forræderen og den forrådte er den samme. Det handler om å skape mer verdi og mening i livet. Dette er helt nødvendig, enten relasjonen er liv laga eller ikke. Når du føler deg forrådt, begynner healing og vekst med at du innser at du ikke er ødelagt, men et verdifullt og helt menneske.

Fokuser all din følelsesmessige innsats på healing og vekst. Så vil sunne relasjoner følge av seg selv, og du vil kunne elske og leve fullt ut som aldri før.

Du har lenge vært i en prosess, der healing og vekst har vært fokuset ditt. I det siste opplever du at alt står stille. Du kommer ikke videre. Smerten og mismotet siger inn over deg. Du vet ikke om du orker å fortsette på veien du har begynt ….

Kjære deg. Om litt vil du kjenne deg bedre. Kreftene vil komme tilbake. Situasjonen du er i akkurat nå, kan ikke vare stort lenger. Den vil løse seg selv til beste for alle parter. Du vet det også. Ikke sant?

Våg deg ut i livet igjen når du er klar for det. Inntil da, hvil deg og samle krefter og mot til å danse i regnet som bare du kan.

«Noen ganger er den beste måten å hjelpe noen, bare å være i nærheten av dem.»
Veronica Roth

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Livsvisdom

«Og jeg vågnede»

2 kommentarer

Husk å lik eller kommenter dette innlegget om du vil være med i trekningen om å få denne boken. Ambefaler boken på det varmeste. Eva Andrea skriver fra hjertet. Jeg trekker den heldige 25.11.

Synnas verden

Vil du ha  et eksemplar av denne magiske boken?

Trykk liker og du blir med i trekningen om et ekseplar av, Eva Andrea’s «Og jeg vågnede.»

I dag vil jeg slå et slag for boken til danske Eva Andrea, «Og jeg vågnede».

Det er ikke ofte jeg har gledet meg slik til en bokutgivelse. Jeg hadde nemlig forhånsbestilt den gjennom hennes mann, norske Steinar Ditlevsens varme ambefaling. Jeg har stått på maillisten hans over år. Han har en utrolig ekthet og varme i sin kommunikasjon som foredragsholder og coach.  Derfor ble jeg grepet av det han skrev om sin kones bok.

Her er det han skrev om boken:

«Flere har lest Evas veldig personlige roman og rosen er utrolig. Alle er så berørt, helbredet, oppløftet, beveget og har hatt en transformasjonsopplevelse.

Du tror jeg bruker gode ord fordi hun er min kone? Ja, jeg tenkte nesten så meg selv ………

Vis opprinnelig innlegg 671 ord igjen

Livsvisdom

Døden

2 kommentarer

DSCN7685.jpg

«Hver gang noen som vi elsker dør, oppdager vi at selv om døden er vanlig, er den fryktelig original. Vi har kanskje tenkt på det hele livet, men hvis den kommer i nærheten av oss, er det noe helt nytt, og merkelig, som vi er helt uforberedt på.

Det er kanskje ikke  det nakne tapet, så mye som styrken på bindingen som er brutt som overrasker oss, og vi er skyldnere på en vei til døden for å avsløre noe i oss som i det vanlige livet er forkledd.»
William Hale White

For meg har det vært slik mange ganger når en kjær går bort. Jeg ser ikke alt klart før det er over. Det kan være tøft. Det har gitt meg mange stunder med anger fordi jeg ikke «forsto» før det var for sent.

Men er det for sent? jeg tenker at forbindelsen ikke er brutt selv om døden inntreffer og skiller oss.

Jeg er blitt veldig glad i forfatteren og tenkeren Jeff Foster. Les bare hva han sier om døden.

Når en kjær går …

«Når en kjær går, ikke bekymre deg. Gråt, hyl, skrik, ja, ær deres minne, men ikke bekymre deg. De har ikke gått hvor som helst, strengt tatt. De har rett og slett mistet sted og tid. Du kan ikke lenger hente dem frem, si «der er de», finne dem i deres kroppslige form, eller oppsøke dem i din personlige verden. Men du skjønner, de var aldri bundet til kroppen sin i første omgang. Armene, beina, hjernen, fingrene, blodet, nyrene – var ikke det som definerte dem. Du elsket det fysiske, ja, du ble knyttet til det, du forventet at det skulle fortsette, men det var ikke alt som var i din kjærlighet.

Du blir kalt nå til å huske en dypere kjærlighet, en universell kjærlighet, en kjærlighet som ikke er knyttet til form, en kjærlighet som ikke kjenner noen grenser. En kjærlighet som ikke flykter inn i fortid og fremtid, men er fortsatt så veldig til stede når du går gjennom dagen din. En kjærlighet som ikke er avhengig av ord eller sted, som følger deg uansett hvor du går, er uskillelig fra din egen tilstedeværelse, som hvisker i øret sent på kvelden … JEG ER HER.

Ikke søk etter din kjære i tid eller rom, venn, ikke strekk deg etter dem og finn dem fraværende. De er nærmere enn alt dette. Det vil ta en stund å omstille deg til deres formløshet, selvfølgelig. Du vil bli kalt til å gi slipp på drømmene, ja, og det vil være store smerter å føle, mye sorg å utforske med mot og vilje. Gjør deg klar til å åpne deg opp for kjærlighet! Men, gleden av å oppdage dine kjære akkurat der du forlot dem! Og spenningen i et forhold åpnet opp inn i det uendelige!

Vit at de ikke kan forlate deg! Vit at de aldri vil!

For de er i ditt nærvær, og du i deres!»

Jeff Foster

Det er slik jeg opplever forholdet til mine kjære som har gått bort. De er tilstede  og alltid nærværende rundt meg. De er en kjærlig kraft og en styrke som omgir meg, og hjelper meg gjennom det som er tungt og vanskelig. De gleder seg med meg når jeg er glad, og gråter og trøster meg når jeg er trist eller lei meg.

Det er et usynlig forhold, men samtidig levende og virkelig. Vi er forent bortenfor rom, tid og sted… Det er et forhold langt utover minnene og det som var. Det er her fortsatt, og gir styrke og klarhet til hverdagen og livet jeg lever her.

«Hjelp meg å forstå, hva min sorg har hindret meg fra å se. Inne i meg.»
Eleesha

Jeg kjenner meg heldig og priviligert som har slike hjelpere på den andre siden av døden. Etter som jeg blir eldre vokser denne flokken.

Min mor Ragna som i ydmykhet viser meg hva kjærlighet er. Å ikke sette meg selv foran andre, men i stillhet tjene og hjelpe.

«Livet må opphøre, sier hun. «Kjærligheten gjør ikke det.»
Mitch Albom

Min far Sigmund som med sin varme omsorg alltid støtter meg og reiser meg opp.

Min sønn Jon Kristian som med sin hjertevarme og nyfundne fred trøster meg, og forteller meg at jeg alltid har gjort og gjør det beste jeg kan. Han sender sin evige kjærlighet til meg og holder tett rundt meg. Han ber meg ta ekstra vare på datteren og barnebarnet mitt.

Min mann Ivar som strevde med livet, men som nå bruker sin styrke og kunnskap til å gi meg gode råd og støtte. Tilgivelse og aksept er budskap han sender meg daglig.

Tante Kristi som alltid og raust er til for andre. Hun vokter over meg og mine.

«Men kjærligheten er dette virkelig mektige som alle har fått hvis de bare ville lære å akseptere den. Jeg mener, kom igjen. Hvis det er noe vi alle har å gi, og hvis det er noe vi alle ønsker, betyr ikke det at det er akkurat nok til å gå rundt? »
Philip Beard

Onkel Kåre som passer på og finner frem til hjelpen jeg trenger.

Tante Karen som med sitt bryske vesen holder fiender unna, men samtidig overøser meg med kjærlig tilstedeværelse. Hun ber meg stole på Guds kjærlige krefter som alltid omgir meg.

Naboen Martha som alltid har et vennlig ord og trer støttende til i vanskelige tider.

«Universet som vi kjenner den er et felles produkt av observatøren og de observerte.»
Teilhard de Chardin

Svigermor som bare vil vel.

Svigerfar som holder rundt meg og trøster meg.

Venninne Jorunn som endelig er fri fra smerte. Hun smiler og vinker til meg.

Synneve min bestemor som alltid vet råd og holder meg tett inn til seg. Det er fra henne jeg henter styrken min.

Og flere som alltid står parat når jeg trenger trøst, et råd eller når jeg bare har behov for å oppleve å være elsket.

«De sier at en del av deg dør når en spesielt kjær går bort … jeg er uenig … jeg sier en del av deg lever sammen med din kjære på den andre siden.»
Daniel Yanez

Kanskje du synes det er litt merkelig å sette opp en slik liste. For meg er det godt å tenke på, og det kjennes tryggt og nært. Jeg opplever nærværet til alle de gode kreftene rundt meg. Med en slik liste blir jeg enda mer oppmerksom på det som usynlig omgir meg.

Lag en slik liste du og, og opplev magien den skaper i og rundt deg!

Hver dag viser meg hvor godt det er  å kjenne samhørigheten til gode relasjoner som ikke lenger er tilstede med kroppen sin.  Men ånden lever fortsatt, og er til stor glede, trøst og inspirasjon for meg.

«Det er mye som er langt verre enn døden, for når den kommer til oss er den endelig. Hva som ligger utenfor den er et spørsmål om tro på hva vi håper på.»
R. Alan Woods

Dette vakre diktet gir jeg deg som en påminnelse om det som er mellom mor og barn. Kanskje hun ikke alltid var slik hun burde være. Kanskje hun ikke viste det nok. Kanskje hun ikke maktet  å være et forbilde. Men et er sikkert, hun elsker deg over alt på jorden, og hun vil bare det aller beste for deg.

Så husk at uansett hvordan hun er eller var, elsker hun deg, enten hun lever, eller har forlatt sin jordiske kropp og gått over til den andre siden….

«Mamma
Helhjertet,
elsket hun meg
og inspirerte meg
med forvandlende hengivenhet.

Det var en velsignelse:
å ha vært hennes sønn,
å ha vært elsket
uten vilkår.

Hennes ords visdom
åpnet mine øyne
til verden
og til meg selv.

Ved å se det beste i meg,
bemyndiget hun meg.
ved å tro på meg,
forvandlet hun meg.

Hun ble gammel
og fløt bort,
men hennes kjærlighet forblir stående
evig ved min side.»
Giorge Leedy

Grunnen til at jeg deler dette på nytt i dag, er at døden har kommet meg nær. En jeg har kjær og setter stor pris på vil snart forlate dette livet.  Det får meg til å reflektere over det han har betydd for meg, hvor stor støtte han har vært gjennom mange år. Han er en som alltid stiller opp, men samtidig utfordrer meg og dytter meg fremover. Og nå vil han snart være borte.

Men vil han det? For meg vil han fortsatt oppmuntre meg fra der han er på vei og vise meg at jeg kan klare alt, også uten hans hjelp. Han vil alltid være min venn og hjelper. Han er den som på mange måter, har betydd mest for meg, når det gjelder hvilken retning livet mitt har tatt. Det er jeg han dypt takknemlig for.

DSCN5692

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Det er en mening

Legg igjen en kommentar

 

DSCN7387.jpg

«Og likevel stiger vannet.
En budbringer forserer dypet,
bringer løftet
om at nytt liv skal utfolde seg.
Å gamle dager,
måtte skjønnheten i deres intensjon
vises i ansiktene deres.»

Jeg tror at alt skjer når det er ment å skje, enten jeg forstår det eller ei. Det være seg er et forhold, en jobb, situasjoner som byr seg, eller en endring i omstendigheter. De skjer alltid i rett tid. Vi  har alle ønsker som ikke er blitt virkelighet og vi spør oss  hvorfor. Når jeg tenker på hvorfor, slår det meg at jeg sannsynligvis ikke er helt klar for disse hendelsene, relasjonene eller omstendighetene. Jeg har oppnådd så mye klarhet som jeg har modenhet til å forstå. Jeg vet at noe av dette er skapt averfaringene mine. De gir meg muligheten til å se lenger enn det som ligger rett foran meg. Jeg vet at hensikten med livet mitt, blir klar når jeg er ment å forstå den.

«Ikke hast gjennom livet og  håp på den  neste erfaringen, det neste forholdet, det nest beste. Nyt det du har nå, og vit at der du er, er akkurat der du er ment å være. Klarhet i hensikten  med livet ditt vil komme når tiden er moden.»

Debra Wilson

Det er en mening med det som skjer. For meg er dette utsagnet blitt mer og mer tydelig og sant. Om jeg ikke klarer å se meningen bak det som møter meg med en gang, kan jeg skape mening ut av det, eller jeg vil finne meningen når jeg ser tilbake på det som skjedde. Selv det som er mest smertefullt i livet kan gi meg mening. Det handler om hvordan jeg velger å forholde meg til det.

Det har skjedd så mye som i første omgang kan oppleves tungt og vanskelig og uforståelig. I etterkant ser jeg at det brakte meg nærmere mitt egentlige jeg. Det brakte meg tilbake til den jeg en gang var, men som i mange år har vært gjemt for alle. Faktisk også for meg. Jeg trodde at den delen av meg var borte for lengst…..

Gamle venner sier at nå kjenner de meg endelig igjen. Jeg er den gamle meg som de ikke har sett på mange år. Nye venner fra de siste årene forstår ikke at det er meg. Trodde ikke at hun kunne være så ”gal” og vågal. De har helt sikkert tenkt at jeg var en grå mus. Det er i alle fall slik jeg har følt meg i årevis.

Livet setter sine spor på oss og for meg var det nødveig å beskytte meg for påvirkning som kunne føre til personlig engasjement. Å engasjere meg i andre var langt utenfor min komfortsone, og jeg var tydelig på at jeg hadde mer enn nok med meg selv og de menneskene som var rundt meg. Jeg kjennte et stort ansvar for å ivareta disse relasjonene. Noe utover det var ikke aktuelt. Jeg signaliserte dette så sterkt med både ord og kroppsspråk at ingen våget seg innenfor murene mine. Mulig at noen forsøkte, men det la jeg i så fall ikke merke til. Mine forsvarsverker var betydelige, og slapp ikke noe eller noen igjennom.

Livet mitt endret seg. Plutselig var jeg uten jobb med god tid til meg selv. Ansvaret jeg hadde for andre var borte.  I alle fall et slikt ansvar som jeg hadde tidligere, et ansvar på liv og død…. Nå hadde  jeg bare meg selv å ta hensyn til.

Likevel, jeg hadde blitt vant til denne tilbaketrukne måten å leve på, og jeg så ikke noen grunn til å endre på det. Jeg orket rett og slett ikke tanken på å engasjere meg og oppleve alt stresset det innebar. Dessuten trodde jeg ikke at noen ville bry seg med meg lenger, uansett….

Detalj av usynlig novemberlandskap

«Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et gammelt veiskilt uten vei.
Det står og peker med sin morkne pil
mot skoddemyrer og mot skoddemil.

Jeg leter fåfengt etter navn og tegn.
Alt alt er visket ut av sludd og regn.
Det stod en gang det sted jeg skulle til.
Når ble det borte og når fór jeg vill?

Jeg famler som en blind mot dette ord
som skulle vist meg veien dit jeg bor.
Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et veiløst skilt og skremmer meg.»
Inger Hagerup.

Etter mange år med et liv levd på knivseggen, både jobbmessig, økonomisk og i forhold til min nære familie, trengte jeg å finne tilbake til meg, til den virkelige Synna.

Det første som skjedde var at jeg ble syk, fikk MS. I dag takker jeg Gud for den diagnosen. Jeg måtte slutte i den krevende jobben jeg hadde. Mens jeg jobbet var livet fylt av jobb, og intet annet enn jobb, utenom ansvaret jeg tok for nære relasjoner i familien. Mer klarte jeg ikke. Etter som jeg ble mer og mer sliten, ble også tid til refleksjon og hvile, mindre og mindre. Jeg var på vei mot stupet.Tror at hadde jeg ikke fått MS, ville jeg ha jobbet og holdt det gående på ren viljestyrke til jeg stupte. I dag lever jeg godt med MS. Nye medisiner gjør at sykdommen ikke er så skummel som den fortonte seg for bare få år tilbake. Nå har jeg overskudd til å kjenne etter hvordan jeg egentlig har det.

Så døde yngste sønnen min, og jeg sto plutselig der uten det store og tunge ansvaret han representerte for meg, med sin angst og sitt tidvise rusproblem. Selvsagt var det dypt tragisk og veldig, veldig unødvendig. Men det var hans valg og jeg måtte respektere det. For han ble livet for tungt å bære og han valgte døden.

Jeg kan ikke se at det finnes noen overordnet grunn for at han skulle dø. Det var bare dypt tragisk. Likefullt har jeg lært mye gjennom det vi har vært igjennom, han og jeg, sammen og hver for oss. Min sønns død preger meg som menneske og vil alltid følge meg. Uansett, var det mitt valg å bruke sorgen og det som førte til hans død konstruktivt, ikke grave meg ned i selvbebreidelser og  en mørk hverdag.

Jeg forpliktet meg til livet og hver ny dag. Dagene som var ubrukte med uendelige muligheter. Tenk at jeg skullel få fylle dem med innhold og mening. Det var for meg  ren magi.

«Med alt som har skjedd med deg, kan du enten synes synd på deg selv eller behandle det som har skjedd som en gave. Alt er enten en mulighet til å vokse eller et hinder som hindrer deg i å vokse. Du får velge. «
Wayne W. Dyer

Jeg jobbet med min egen tilstedeværelse. Jeg trengte å finne tilbake til roen og freden i meg selv, finne veien inn til min egen sjel, min egen kjerne. Det gikk langsomt. Et liv gjennom flere år i ekstremt stress og sorg,  hadde helt fjernet meg fra kontakten med min egentlige identitet. Det tok tid å skrelle av alle beskyttelseslagene jeg hadde ikledd meg, gjennom alle årene, uten å ta omsorg for meg selv.

Jeg var i startfasen på en prosess og jeg begynte å kjenne meg levende igjen.

«Jeg kan ikke fortelle deg en åndelig sannhet som du ikke innerst inne allerede vet. Alt jeg kan gjøre er å minne deg om hva du har glemt.»
Eckhart Tolle

Etter at jeg fikk muligheten til å flytte tilbake til Sandefjord, opplever jeg at jeg har funnet meg selv igjen. Jeg har bokstavelig talt fått begynne på nytt. For meg er det stor symbol verdi i dette. Leiligheten min er lys og trivelig. Den slipper lyset inn. Det er ingen ting jeg behøver å skjule. Jeg lever i ”lyset” og står åpent frem med den jeg er. Kjenner at jeg utvikler meg som menneske og vokser som det for hver dag. Lysten til å uttrykke meg skriftlig har fulgt meg helt fra jeg var ganske ung.  Gjennom bloggen min har jeg funnet en ny kanal.

«Det er øyeblikk når problemer kommer inn i våre liv, og vi kan ikke gjøre noe for å unngå dem. Men de er der av en grunn. Først når vi har overvunnet dem, vil vi forstå hvorfor de var der.»
Paulo Coelho

Mye har skjedd på kort tid. Jeg har tatt styringen i livet mitt og har satt meg mål for hva jeg ønsker meg for fremtiden. Menneskelig nærhet er for meg vesentlig for å leve et godt liv. Nærhet kan være så mangt. Jeg får det gjennom mitt engasjement for andre, gjennom gode vennskap, et tilfeldig møte med en fremmed, et blikk, en berøring og mye mer….

«For de som elsker deg, er du vakker allerede.
Dette er ikke fordi de er blinde for dine mangler,
men fordi de så tydelig ser din sjel. »
Elena Diadenko

Det er utrolig spennende å være til.

Å kunne se mønsteret, meningen bak tilsynelatende tilfeldige hendelser styrker meg i troen på at jeg er underveis. Jeg er i gang med å lære en lekse. Jeg er på vei til å finne meg selv igjen. Gud leder meg på veien på sin forunderlige måte. Så lenge jeg er tilstede i eget liv, kan jeg ikke bli ledet på vilspor. Noen ganger trenger jeg bare en omvei for å lære leksa mi. Det har ført meg til steder der jeg aldri hadde trodd at jeg ville gå.

Jeg skriver  i dyp takknemlighet.

DSCN7384.jpg

Det er noen år siden jeg skrev dette.

Alt gjelder fortsatt. Kanskje enda mer. Livet ble ikke alltid slik jeg helst ville at det skulle være. Til tross for dette, eier jeg en fred, og en positv holdning til livet og alt som møter meg. For meg handler det om at jeg har alt jeg trenger inne i meg. Uansett omstendigheter, finner jeg det jeg søker der, så lenge jeg er villig til å lytte til hjertets stemme. Den hører jeg best når jeg omgir meg med stillhet, enten i dyp meditasjon eller ute  i naturen på tur med kameraet mitt. Det gjør meg i stand til å se en mening bak det som skjer.

Det betyr at jeg har lært å  bruke det som møter meg til noe som gir mening. Det er ikke alltid lett, men våger jeg, finner jeg alltid skatter bak, selv den dypeste smerte. Og gleden blir desto rikere. Det er magi det.

For det er jeg uendelig takknemlig.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Flere tanker

2 kommentarer

Her kommer den siste bloggen om tanker.

Her er de to første:

https://synnasverden.net/2017/11/18/styre-tankene/

https://synnasverden.net/2017/11/19/tanker/

«Det kreves en positiv holdning for å oppnå positive resultater.
Innse at du er i kontroll over hvordan du tenker og føler.»
Mark Victor Hansen

Tenkningen din avgjør i stor grad hvordan livet ditt skal være. Den er grunnlaget for all suksess og hvert eneste nederlag du har hatt og vil ha. Den vil skape deg eller knekke deg.

Mye av stresset og oppgittheten du føler, stammer fra historiene du forteller deg selv. De negative selvbildehistoriene dine, er som oftest på døgnet rundt. Kanskje du ikke «lytter» til hva de sier, som en måte å unngå dem på, … men de påvirker hvordan du tar beslutninger og hvordan du ser på verden rundt deg likevel. Å begynne  å bli bevisst på hvordan du snakker til deg selv …. er første steg til å endre livet ditt til hvordan du drømmer om at det skal være….  Drømmer som du nesten ikke våger å innrømme for deg selv at du har. Du tror at de er langt, langt utenfor din rekkevidde. Sann mine ord, det er de ikke, bare så du vet det.

Jeg vet at du har potensialet til å sette svært viktige spor etter deg. Det er fordi egenskapene du har i deg, er helt spesielle. Men det kreves at du endrer oppfatningen du har av deg selv. Frigjør deg  fra  begrensningene du  tror at du har. De som blir tillagt deg fra de nærmeste relasjonene dine. Lytt heller til sannheten i hjertet ditt, da vil du innse at alt er mulig for deg. Det er nødvendig at du våger å leve livet fullt ut og arbeider for å frigjøre deg fra begrensningene som har fanget deg.

Og ikke minst, våg å ta imot de unike sjansene som gis  deg, som kan skape en ny begynnelse for livet ditt. Livet er her og nå, og en gang vil det kanskje være for sent å realisere  ditt hjertes innerste sannhet! Hvor bittert vil det ikke være å oppdage det for sent. Gjør det du kan for å endre de selvdestruktive tankemønstrene dine. De som får deg til å undervurdere din egen unikhet og verdi. Åpne deg  for livets magi og muligheter, og du vil få et nytt og sannere liv i gave.  Snart er du der du er ment å være.  Ikke vær redd for å vise hvem du er.

«Du må gi opp det livet du har for å komme til det livet som venter på deg.»
Marcello Haugen

Tankene dine styrer livet ditt. Den gode nyheten? Du styrer hvilken tanker du skal tenke.
Det er din holdning til andre og til livet som bestemmer  hvordan andre møter og ser på deg. Ha en positiv, glad holdning og du vil få positive, gode resultater. Vis en dårlig, negativ holdning og du blir sviktet før du begynner. «Det kan du si», tenker du og rister på hodet. «Det er ikke så lett å være positiv og handle positivt når alt synes å gå meg imot.»

Jeg vet det høres enkelt ut, men sannheten er at det er enkelt. Innerst inne, er det du tenker det du får.  Negative holdninger kommer fra å tenke negative tanker om og om igjen til de blir en del av underbevisstheten din, en del av personligheten din. De blir hengende ved deg. Du skjønner ikke at du har en negativ holdning, fordi den har vært med deg så lenge. Når du har en dårlig holdning, forventer du fiasko og katastrofe. Og den forventningen gjør deg til en magnet for feil og katastrofer. Er det ikke det som har skjedd rundt deg akkurat nå?

Det blir en ond sirkel: Du forventer det verste, og du får det verste. Negative holdninger forsterkes. Så du forventer det verste, og du får det verste.

«Endre måten du ser livet, og livet vil endre seg.»
Wayne Dyer

For å få en ny holdning, må du endre den underbevisste tenkningen din. Hvordan? Ved å analysere hver tanke du har og endre fokuset ditt, helt til positiv tenkning blir en vane. Du bytter ut en gammel vane med en sunn vane, akkurat som  du kan bytte ut godstolen med en tur ut. Det er bare å gjøre det. Skynd deg før du har gått glipp av våren.
Det er ikke bare å slutte å være negativ. Du må erstatte de negative tankene med positive meldinger. Jeg kan høre deg si med tyngde at det negative er virkelig. «Det  viser seg gang på gang gjennom dagen min.»

Dette er faktisk ikke sant. Situasjonen din er en realitet, ja. Det er holdningen din som gjør situasjonen positiv eller negativ. Det er på tide  å innse at du er i kontroll over hvordan du tenker og føler. Ingen andre har denne makten med mindre du gir den bort.

«Når du er i smerte, uttrykk det;
og forplikt deg til frihet.
Når du er sint, føl det;
og forplikt deg til harmoni.
Når du er ergerlig, vær ærlig;
og forplikt deg til tilgivelse.
Når du har vondt, plei deg selv;
og forplikt deg til latter.
Når du føler deg nedtrykt og trist, hvil deg;
og forplikt deg til suksess. »
Robert Holden

Ta kontroll over holdningen din, sinnstilstanden din, og du tar du kontroll over det du vil oppnå.
Det handler rett og slett om å styre tankene dine.

Her er en god øvelse som kan få deg til å tro på det jeg prøver å fortelle deg.

Tenk på en nese med vorte på …
Tenk på en flygende elefant …
Tenk på en grønn folkevogn …

Du var i stand til å trylle frem bilder av disse tåpelige forslagene fordi du har kontroll over tankene dine.  Ja, for du så for deg alt jeg ba deg om, ikke sant? Sinnet ditt gjør det du ber det om. Å endre underbevisstheten, og derfor livet ditt, er ikke vanskeligere enn å be hjernen din om å gjøre nye ting. Med det mener jeg nye ting som å tro på deg selv og evnene dine, uavhengig av hva andre tenker eller sier.

«Fred er et resultat av omskolering, hjernen din vil behandle livet som det er, og ikke som du tror det skal være.»
Dr. Wayne W. Dyer

En enkel måte å anskueliggjøre det på, er å sammenligne sinnet og tankerne dine med en  datamaskin. Det underbevisste sinnet er harddisken. Det bevisste sinnet kan sammenlignes med programmene som lastes på maskinen. Du er programmereren, som velger programmene som er installert på datamaskinen.

Tankene dine og det du tror har begrenset verdi, men programmene som er installert på harddisken, bestemmer hvordan livet ditt skal arte seg. Derfor er det lurt å installere de mest fordelaktige programmene du finner. Alt som trengs for å omprogrammere hjernen din, er et oppriktig ønske om å gjøre det, og en ukuelig utholdenhet til å holde deg til det dag etter dag.

«Noen dager, uansett hva jeg gjør, lar jeg dette være mitt stille mantra: «Vær her.» Det bringer meg tilbake til pusten min som stiger og faller, følelsen av føttene på bakken og vinden på kinnet mitt, lyden av folk som går rundt i sin dag. Summingen av trafikken på gatene; ropene fra barna i parken. En sirene lyder mens de som kan hjelpe haster til noen i nød. Å være i øyeblikket er bare ett sted hvor vi kan gjøre alt dette. Her, med alt som skjer i våre ytre og indre landskap. Her er der livet skjer, latter og tårer, smerte og glede. La oss være her med alt i dag.»
Oriah Mountain Dreamer

Du kjenner de negative tankenemønstrene dine. Du har praktisert dem lenge, lenge …. altfor lenge. Jeg tror til og med at du begynner å bli lei dem og ønsker deg noe annet. Mitt råd er at du begynner å trene tankene dine til myndiggjorte positive uttrykk.

Når du tar deg selv i å tenke negative tanker, erstatt dem med positive tanker.

Når du tror dette … Si dette i stedet …

Tenk på fremtiden! … Jeg nyter øyeblikket jeg er i akkurat nå.
Ikke gjør noe du vil angre! …  Jeg beklager bare det jeg ikke fikk til å gjøre.
Jeg skulle ønske jeg ikke hadde gjort det! …  Jeg kan ikke forandre fortiden, men jeg kan lære og gå videre.
Alt kommer til å gå galt med den operasjonen. … Operasjonen blir vellykket.
Det vil aldri skje? … Det som er ment å være, vil skje.
Hvorfor gjorde de det?  … Jeg kan ikke kontrollere andre, men jeg kan styre hvordan jeg reagerer på det.
Vil jeg finne lykke? … Hva kan jeg være glad for akkurat nå?
Hva er galt med meg? … Jeg er perfekt akkurat slik jeg er i dette øyeblikket.

«Det gjør lite godt å si du vil ha noe og deretter «bare i tilfelle» forberede deg på å klare deg uten.»

Tankemønstrene dine er helt avgjørende for om du lykkes i å nå det du drømmer om.  Har du ikke store drømmer? Jeg vet at du har, jeg kjenner hvordan de vibrerer rundt deg og presser på for å bli virkeliggjort. Negativ tenkning kan stoppe deg før du kommer i gang med å realisere dem. Ikke la dem få lov til å styre livet ditt lenger.

«Det er så fristende, å se på din nåværende livssituasjon, på hvem du er sammen med, på hvor du jobber, hva du har og ikke har, og tenke for deg selv: «Dette var åpenbart ment å være … Jeg er her for en grunn. » Og til en viss grad, vil du ha rett. Men du er der du er på grunn av de tankene du tenkte (og kanskje fortsatt tenker)  tror jeg, så er du der du er for å lære at dette er hvordan livet fungerer – ikke fordi det var ment å være.

Ikke gi bort din makt for en vag eller mystisk logikk. I morgen er et  blankt ark i form av mennesker, arbeid og lek, fordi den også vil være ditt skaperverk. Du vil igjen føle  at den var ment å være, uansett hvem eller hva du har dratt inn i livet ditt. Ingenting er ment å være, med unntak av din frihet til å velge og din makt til å skape.»
Ukjent

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Tanker

2 kommentarer

Her kommer den andre bloggen rundt tanker.

Link til de andre:

https://synnasverden.net/2017/11/18/styre-tankene/

https://synnasverden.net/2017/11/19/flere-tanker/

«Uansett hvor langt unna du føler du er – eller hvor nær – det neste trinnet er alltid det samme. Gå gjennom døren fra det kjente og la nøkkelen oppløse seg  til et tomt lysende område.

Hvert øyeblikk av livet ditt er en invitasjon til å overgi deg til dette, om og om og om igjen. Det er ingen ende på åpenbaringen du finner i ditt ene, ville hjerte, for det er ditt evige hjem. Det ukjente utfolder seg inn i denne virkeligheten til alle tider, og avslører sannheten om at du alltid allerede er helhet.

Du vil aldri være i stand til å fange virkeligheten av kjærlighet med vanlige begreper, for den dukker opp frisk i hvert øyeblikk, som dråper av nektar som strømme ut av kroppen til den elskede og inn i din kropp. Titt gjennom sløret, og du vil se at dere aldri har vært fra hverandre.»

Matt Lucata

I dag har jeg blitt bevisst en stor sannhet. Det er skremmende, men samtidig som en mild varm trøst. Skremmende fordi det handler om min vilje og evne til å være bevisst min egen kraft. Og den har ikke alltid vært tilstedeværende.

Positivt fordi alt er opp til meg og mitt ønske og behov for å være i førersetet i livet mitt.

«Jeg blir hva jeg tenker.»

Selvsagt har jeg hørt «du er hva du spiser». Den samme regelen gjelder for tankene mine.  Alle tankene jeg har, blir et mønster for nye tanker. Hvert mønster av tanker blir til de handlingene jeg utfører. Enhver handling som jeg gjentar over tid blir en vane. Er livet mitt fullt av negative vaner og negative tanker, må jeg endre på dette for å skape en positiv endring i livet mitt.

Å endre det jeg tenker som er negativt og som ikke tjerner meg i forhold til den jeg vil være, er  ikke så enkelt som det høres ut. Jeg liker handling. Jeg handler som regel uten å tenke så mye over hva jeg gjør. Jeg bare gjør det uten å planlegge og tenke gjennom konsekvensene. Jeg er ikke tilstrekkelig klar over det vanemessige mønsteret  av tenkningen min og hva det er som motiverer meg. De fleste av disse vanemessige tankerne utgjør karakteren min og dermed hvem jeg er.

Før jeg kan endre en hvilken som helst vane og lykkes med det på lang sikt, må jeg endre holdningen min og tenke at jeg vil skape et nytt vanemønster.

Å endre måten jeg mentalt oppfatter noe, kan endre måten jeg følelsesmessig føler om det.

Et godt eksempel er når jeg prøver å gå ned i vek. Når jeg ønsker å gå ned i vekt for å tiltrekke meg  den jeg drømmer om, og jeg ikke lykkes med å få han interessert i meg til tross for alle anstrengelsene mine, vil motivasjonen min bli borte. Det vil også den nye vanen med  å prøve å spise bedre og mosjonere. Når jeg derimot er motivert av et ønske om å leve bedre og sunnere fordi jeg oppdager at kroppen min responderer positivt på hva jeg spiser, og at jeg beveger meg, er det langt lettere å holde på motivasjonen med å endre vanene mine.

Selv med dette enkle eksempelet, er ideen om å miste vekt bare et symptom på mine vanemessige tanker.  Jeg må endre måten jeg tenker på, ikke bare viserne på vekten.  Prinsippet om vanemessige tanker gjelder i stor grad negativitet. For å lindre de negative handlingene mine eller oppførselen min, må jeg være villig til, og med et åpent sinn å forandre meg og forplikte meg til det.

Det er ikke så enkelt som å stå foran et speil  fem minutter om dagen å gjenta positive affirmasjoner til meg selv. Det fungerer ikke. Jeg må først innrømme at jeg har en negativ tankevane. Når jeg innrømmer at jeg har et problem med stadig å tenke på de negative sidene ved livet, skapes muligheten til å virkelig endre tankeprosessen min til en positiv en. Dersom jeg ikke innrømmer at det er et problem, vil jeg ikke forplikte meg til å jobbe med det, og enda mindre å endre på det.

Det er lett å innrømme at jeg ikke er perfekt, men å innrømme at jeg har karakterbrister er litt vanskeligere.  Jeg har forstått at en negativ tankeoppførsel trekker negativ energi inn i meg, og påvirker meg følelsesmessig, mentalt, fysisk og åndelig.  Den hindrer meg i å være den fantastiske personen jeg egentlig er.

Det er mange måter å arbeide på negative tenkevaner, men det enkleste er å begynne med å være oppmerksom på alt jeg er takknemlig for.  Jeg har rett og slett laget meg en takknemlighetsliste.  Det er så lett å ta for gitt alt det fantastiske livet gir meg. Hver kveld før jeg går til sengs, tenker jeg over det jeg er takknemlig for den dagen.

I begynnelsen var det vanskelig å finne noe å være takknemlig for. Etter en stund fant jeg, at uten en gang å være bevisst at jeg tenker på  det,  er det uendelig mye jeg ka takke for. Nå går jeg rundt hele dagen og takker for alt som gjør meg takknemlig. Selv det som i første omgang kan oppleves som noe negativt, viser seg å være kilder til takknemlighet.

Hver eneste dag gir meg en opplevelse av stor takknemlighet til livet og den positive energien rundt meg vokser. Et takknemlig hjerte er et positiv hjerte. Dette har hatt en stor effekt på helsen min,  på holdningen min, på det følelsesmessige velværet mitt, og på min åndelige helbredelse.

 «Gartneren går ut i tro for å så sine frø. Han har lært at som han sår, så skal han høste … Hvis vi kan unnfange bare litt godt, så er det så mye vi kan oppleve. Vi må innpode i tankene den grunnleggende tanken at det gode er uten grenser. La oss innse og jobbe med denne gode kunnskapen og fullkomment tro:.. at så høyt som vi kan hevde oss i sinn og ånd, så høyt skal vår ytre manifestasjon være i vår materielle verden.»

«Du har en styrke i deg selv som er stor nok til å gjøre alt som er nødvendig. Gud har implantert et geni inn i sjelen til alle, og det vi trenger å gjøre er å grave frem det indre geniet og få det til å skinne … all kraft og intelligens i universet er allerede innenfor og venter på å bli utnyttet. Selvtillit er ordet å dvele ved. Lytt til din egen stemme;… den vil tale i termer som er umiskjennelige. Stol på ditt egen selv mer enn på alt annet.»

Ernest Holmes

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Styre tankene …..

2 kommentarer

Å ha kontroll over hva jeg tenker er ganske viktig, men for meg ganske vanskelig. Særlig når det skjer noe utfordrende og kanskje litt skremmende i livet mitt, utfordres jeg spesielt. Det er så altfor lett å falle tilbake til negative tanker. Derfor har jeg funnet tilbake til noen blogger som jeg skrev med års mellomrom. Vil dele dem på nytt i dagene fremover. De er vinklet forskjellig og dermed belyser de utfordringen godt samlet.

Jeg snakker til meg selv hele dagen i form av tanker. Dessverre,  er det ofte  negative tanker. De kan være fulle av skyldfølelse fra  fortiden, eller angst for fremtid. Denne negativiteten kan ødelegge ethvert lite håp om at jeg kanskje kan oppnå det jeg drømmer om.

Handlingene  mine er inspirert av  tankene mine. Når jeg  endrer måten jeg tenker, kan jeg så smått begynne å endre på handlinger mine også. Jeg  higer etter personlig vekst på de  fleste områder. Det være seg økonomisk, følelsesmessig, fysisk eller åndelig vekst.  Å trene på  å ha positive tanker  hjelper meg  til sette i gang tiltak som vil føre meg nærmere målene mine.

Faren er når den indre dialogen tar en negativ vending, særlig når den er knyttet til deltagelse i samfunnet eller hvordan jeg er eller ser ut.  “Jeg er ikke flink nok, jeg er ubrukelig, jeg gjør alltid noe galt, jeg får aldri drømmekroppen, jeg klarer aldri å få en sunnere livsstil, så jeg gidder ikke engang prøve” osv. Det er helt sikkert flere enn jeg som kjenner seg igjen i disse utsagnene.  Når jeg stadig har en negativ strøm av tanker og selvsnakk begynner jeg til slutt å tro på det.

Den indre dialogen min kan påvirke hvordan jeg oppfører meg i situasjoner, hvordan jeg presenterer meg selv. Tanker som «jeg vil ikke, jeg klarer ikke, jeg får ikke til” osv. kan begrense evnene mine, fordi underbevisstheten har en tendens til å tro det den hører. Negative tanker vil derfor begrense meg og det vil jeg så klart ikke?

Jeg har tenk over den indre dialogen min og hvordan den virker inn på livet. Jeg skrev ned noen av ordene jeg sa til meg selv. Så tenke jeg over hvordan disse ordene virker. Dessverre var det som regel negativt. Noen ganger var de oppmuntrende, men oftest nedtrykkende. Mye av det jeg sier til meg selv, ville jeg ikke en gang ha tenkt på å si til en venn eller et familiemedlem. Så hvorfor sier jeg det til meg selv? Det viktigste forholdet jeg har i livet er jo forholdet til meg selv!

Jeg har funnet frem til noen virkningsfulle måter å redusere mengden av negative tanker. Ved å følge disse, har jeg kunnet erstatte de negative tankemønstrene med styrkende tanker.

Det vil være vanskelig å gjøre en endring i positiv tenkning  uten å være bevisst på tankene som går gjennom hodet mitt. Ofte forbauser det meg  hvor sterke følelsene mine kan være overfor negative tanker jeg  har hatt for få minutter siden. Uten å være det  bevisst, ville jeg ha tatt med meg,  det vonde og sinnet det skapte, inni meg  videre gjennom livet. Å være bevisst det som skjedde, hjalp meg  til å få følelsene ut, slik at jeg kunne håndtere dem og tankene som fulgte med.

Utvilsomt vil det ikke være lett å skru av de negative tankene på områder der jeg har en lang historie med negative tanker. Tankene blir negative  på grunn av ulike faktorer som påvirker meg. Når læreren min på folkeskolen gjentatte ganger sa  at jeg var «dum» fordi jeg hadde dysleksi, så trodde jeg det var tilfelle. Jeg tenkte  ofte tanker som «jeg er så treg», og «det er så vanskelig å lære». Når jeg stadig forteller meg selv slike negative historier, vil handlingene  mine gjenspeile den lave selvfølelsen min. Det vil være vanskelig for meg å komme videre med livet, så lenge jeg alltid nedvurderer meg selv.

En vanlig negativ tanke  innebærer at jeg fortelle meg selv; «jeg kan ikke». Når jeg sier «jeg kan ikke» eller; «det er for vanskelig», skaper jeg motstand. Å ha en slik mental sperre vil hindre meg fra å oppnå målet, jeg ellers kunne ha lykkes med.

Hver gang jeg tar meg selv i å  si, «jeg kan ikke …»,  utfordrer jeg min egen påstand med,«hvorfor kan ikke jeg?» Forskning viser at de fleste genier ble den de er, blant annet  på grunn av det arbeidet de nedla for å bli bedre. Så fordi jeg ønsker å være vellykket, må jeg begynne å si, «jeg kan» mye mer.

En god metode som jeg har funnet nyttig er å si «stopp» hver gang jeg tar meg selv i å si noe negativt, enten jeg  tenker det eller sier det høyt. Metoden fungerer når jeg oppriktig har til hensikt å bli en positiv tenker.

Affirmasjoner er positive uttalelser om et ønsket resultat eller mål. De er vanligvis korte, troverdige og fokuserte. Ved å gjenta dem om og om igjen, påvirker jeg  underbevisstheten min, og jeg åpner opp muligheten for et nytt sett av tanker.

Jeg  trenger å lese affirmasjonene mine høyt med følelse. Bare lesing av ordene gir ingen konsekvens med mindre jeg legger følelser bak dem. Et vesentlig faktum er at min underbevissthet  tar ordrer i fullkommen lydighet etter gjentatte  påminnelser. Derfor er min daglige praksis med å gjenta affirmasjoner viktig.

I starten  var jeg skeptisk til at det nytter. Men da jeg fulgte disse enkle instruksjonene, vek skepsisen snart for et nytt sett av forestillinger og deretter til absolutt tro.

Jeg stiller meg opp framfor speilet og sier minst 3 positive ting om utseendet mitt og deretter 3 positive ting om egenskapene mine og dagen idag. Det kan om så bare være “i dag er en kjempeflott dag”. Jeg gjentar disse ordene dagen igjennom.

«Uansett hva vi planter i vår
underbevissthet og nærer
med gjentakelse og følelser, vil
en dag blir en realitet.»
Earl Nightingale

Noe jeg har lagt merke til er hvor lett det er for hjernen å legge negativ tanker til negative tanker. Tanken  lager ofte et drama som feller og begrenser meg.

Jeg forteller meg selv hva jeg ønsker. Jeg krever det som om jeg allerede har det. Da programmerer jeg underbevisstheten til å jobbe for at det jeg ønsker skal skje. Jeg går ikke i detalj, men lar hvordan og når det skal skje være åpent. Jeg sier også at det som er best for meg må skje. Kanskje det er noe enda bedre enn det jeg ba om.

Jeg gjør denne øvelsen hver dag:  Visualiser  en historie om hvordan jeg vil ha det når målet mitt er nådd. Jo bedre jeg kan fortelle denne historien  med følelse og innlevelse til meg selv jo bedre. Når jeg gjør dette, begynner jeg å internalisere  målet og drømmene mine, som om det er noe som jeg allerede har oppnådd.

Helsespørsmål er også viktige å ha posive tanker rundt, uansett hvordan situasjonen er i dag. Ved å tenke positivt kan jeg endre den negative spiralen og helsen min blir på magisk vis bedre.

Jeg har tro på og tillit til at jeg vil nå målet mitt.

Eller jeg:

  • Beskriver en situasjon der jeg har en tedens til å snakke negativt til meg selv.
  • Identifiser det negative jeg sier til meg selv.
  • Finner ord eller tanker jeg kan bruke som kan hjelpe meg med å snu de negative tankene.
  • Lister opp positive påstander jeg kan bruke til å bekjempe de negative tankene.

Grunnen til at jeg må gi positive instruksjoner til hjernen er at den egentlig ikke forstår negative instruksjoner. Feks: når jeg sier at jeg  ikke skal tenke på fargen sort. Hva tenker jeg på da? Så klart den ene fargen jeg sa jeg ikke skulle tenke på.

Når jeg bruker prinsippet om positiv pregning – og sier det jeg vil istedet for det jeg ikke vil – har det en kraftfull virkning på hjernen. Desverre har jeg altfor ofte fokusert på hva jeg ikke vil ha. Jeg minner meg selv på  boka eller filmen“The secret.” Jeg tiltrekker meg det jeg fokuserer på.

Ordenes makt er kraftfulle. Jeg tenker på noen inspirerende taler jeg har hørt. “I have a dream” er det første jeg tenker på, men det kan også være de inspirerende ordene treneren sier til spillerne før en kamp. Det er kansje ikke rart at lag med mer positiv kommunikasjon og væremåte sammarbeider og gjør det bedre enn lag med negativ kommunikasjon og væremåte? Jeg tenker på håndball -jentene.

Det er viktig at jeg identifiserer  negative faktorer i livet mitt som kan holde tankene mine som gissel. For eksempel kan den mentale tilstanden min bli forgiftet av å være sammen med venner som er negative. Om jeg ikke er årvåken nok, vil jeg begynne å adoptere deres tanker som mine egne. Derfor, er jeg oppmerksom på hva de negative påvirkningene er. Jeg begrenser samværet med dem så mye jeg kan. Jeg har sluttet å diskutere planene mine med mennesker som ikke vil støtte drømmene og målene mine.

I stedet omgir jeg meg med tanker og handlinger fra mennesker som styrker meg.
Fra å være uinspirert og demotivert, begynner jeg å føle meg  oppløftet og får større selvtillit og vekst. Den positive energien som menneskene rundt meg har, påvirker også  mine egne tanker.

For meg har mitt møte med «inspirasjonen» min, hjulpet meg til å ha fokus og fortsette arbeidet med å utvikle meg til den personen jeg ønsker å være. Jeg er blitt oppmuntret, og ført videre med positiv oppmuntring og ord som: «jeg kan» og «jeg er god nok som jeg er.»

Jeg finner meg selv ofte forfulgt av alt jeg trenger å gjøre for å nå målene mine. Det virker  overveldende å oppnå den suksessen som jeg i all hemmelighet drømmer om. Jeg blir fanget  i en endeløs strøm av bekymringer.

Det kan være nyttig er å konsentrere meg om tiltak jeg kan gjøre i dag. Når jeg av og til blir sittende fast, stopper jeg opp og sier: «hva kan jeg gjøre akkurat nå?» Jeg flytter min indre dialog fra angst for fremtidige hendelser til den mer overkommelige dagen i dag. Jeg kan ikke kontrollere hva som vil skje i fremtiden, men jeg kan ta de nødvendige skritt i dag som vil bygge en bedre morgendag. Å ta de nødvendige skrittene krever at jeg fokuserer  tankene mine på NÅ.

Frykt er ofte det som holder meg tilbake fra å nå målene mine. Jeg blir  redd for å ta sjanser, fordi jeg frykter å miste sikkerheten  i det livet jeg tross alt har nå. Jeg prøver å overbevise meg selv  om at jeg er glad i min nåværende situasjon selv om jeg ikke er det. Tankene høres ofte positive ut  i mitt forsøk på å lyve for meg selv. Innerst inne vet jeg at jeg trenger å endre meg selv.

Jeg spør meg  hva jeg er redd for. Hva kan være det verste som kan skje? Jeg tar et steg-for-steg tilnærming for å bryte ned frykten min, og  for å finne ut om det er en mulighet for at jeg kan se mer positivt på situasjonen. Når jeg konfronterer  frykten min, vil jeg ofte innse at» worst case scenarioet» ikke  er så ille som jeg tror. Faktisk er fordelene med endringen verdt risikoen. Min indre samtale begynner  straks å endre seg.

Det er mye lettere å ha en positiv holdning når jeg fokuserer på det som er positivt  i livet snarere enn det vanskelige. Det vil nødvendigvis være utfordringer.  Livet består av både oppturer og nedturer, og de gode opplevelsene er ofte skapt  gjennom negative opplevelser.

Så jeg velger å fylle tankene mine med positive bilder og tanker. Jeg gjør det til en bevisst vane. Jeg henter tankene tilbake hver gang de går seg vill i negative tankebaner. Når jeg er takknemlig for hva jeg har i dag, vil tankene mine endre seg til å være i tråd med dette, og bli fylt av glede. En tilstand av takknemlighet gjør underverker for  psyken min.

 Å forandre tanker fra negative til  mer positive skjer ikke over natten. Hjernen min har inngrodde vaner i å tenke negativt,  så det krever  arbeid og tid. Da jeg fant ut at jeg ofte slet, ute av stand til å oppnå  målene jeg hadde satt meg og snakket negativt om meg selv, så prøvde jeg ut rådene jeg har beskrevet ovenfor.

Ved å følge disse rådene, opplever jeg en forbedring i kvaliteten på livet mitt. Belønningen er  større lykke, fred og glede. Best av alt, jeg kjenner meg bemyndiget. Og med de positive endringene i energien min, er det  stor  sannsynlighet for at jeg når målene.

Jeg venter ikke. Da jeg ble klar over mitt eget negative tankemønster begynte jeg straks å øve meg på  å tenke positive tanker!

Jeg lover deg at du raskt vil oppleve store positive endringer i livet ditt om du også velger å tenke positivt om livet ditt.

En del av tankene i denne bloggen er hentet fra Evelyn Lims  bok: «Attraction Mind Map.»

Her er link til de andre bloggene om tanker:

https://synnasverden.net/2017/11/19/tanker/

https://synnasverden.net/2017/11/19/flere-tanker/

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Den andre siden

Legg igjen en kommentar

Denne nydelige Zen  historien fikk jeg i en mail fra Håkon Reine for mange år siden.

Den andre siden

En dag var en ung buddist på reise til et ukjent mål. På reisen støtte han på en vidstrakt elv, som han ønsket å krysse. Han stirret håpløst på det store hinderet foran han, og funderte i flere timer på hvordan han kunne krysse elven. Akkurat i det han skulle gi opp, for å avbryte reisen, så han en av de store mesterne på den andre siden av elven. Den unge buddisten roper over til mesteren: «Vise mann, kan du fortelle meg hvordan jeg kommer meg over til den andre siden av denne elven?«

Mesteren tenker seg om mens han ser opp og ned elven, før han sier: «Min sønn, du er allerede på den andre siden».
…

Fin historie?
Hvordan vi tolker historien er opp til hver ekelt.

I hvilke situasjoner er du «på den andre siden»?

For meg i dag, vet jeg at jeg er på den andre siden  fordi jeg har så uendelig mye å være takknemlig for.

andre siden

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Refleksjoner

Legg igjen en kommentar

«Det finnes ingen som kommer til bevissthet uten smerte. Folk vil gjøre hva som helst, uansett hvor absurd, for å unngå å møte sin egen sjel. Man blir ikke opplyst ved å forestille seg figurer av lys, men ved å gjøre mørket bevisst.»
C.G. Jung

Av og til når jeg går alene, på en av turene mine, og det er sent, går jeg meg vill i  de merkeligste tanker. Det kan være i drømmer om fortid og fremtid. Noen ganger i gårdsdagens tap eller morgendagens ikke enda opplevde hendelser.  Av av til av valg som skal gjøres eller ikke gjøres, eller av ord som skal sies eller forbli usagte. Det kan være ganske forvirrende, og tar av og til fra meg gleden over turen og alt jeg kunne ha lagt merke til. For kvelden er uansett hvordan jeg føler meg,  vakker og fylt av magiens kjærligste gaver.

Opplevelsen av klarsyn føles uendelig langt unna, og klarheten som jeg trodde jeg hadde, blekner når jeg forviller meg inn i destruktive tankerekker.  Jeg sanser bare lyden av fottrinn på en kald vei, rasling av mørke trær, det matte skinnet fra månen og stjernene og en dyp melankoli som brenner inne i meg.

Er jeg den eneste som har det slik? tenker jeg.  Kanskje dette er prisen jeg  betaler for all sjelegranskingen min, for iveren min etter å åpne hjertet mitt til alt, og gi opp hvert eneste referansepunkt jeg har. Jeg har nesten glemt at det er mange andre som også er ute på sin ensomme vandring, bare et annet sted, men  under den samme månen og stjerners matte skinn.

På slike kvelder kan en følelse av ensomhet snike seg inn. Jeg lurer til og med på om den noen gang vil gå bort. Jeg har en slik dyp lengselen etter samhørighet og fellesskap med noen som går samme vei som jeg. Hvorfor har alt arbeidet med meg selv, ennå ikke klart å gjøre noe med denne lengselen undrer jeg.  Er alt bare en illusjon og jeg lurer meg selv. Følelsen av ensomhet er en påminnelse om at jeg er utenfor, og den  ødelegger mange gode opplevelser fordi jeg ikke har noen å dele dem med.

«Innenfor hver enkelt av oss er et lys, våkent, kodet i fibrene til vår eksistens. Guddommelig ekstase er totaliteten av denne fantastiske skapelsen opplevd i hjertene til menneskeheten.»
Tony Samara

På den andre siden, reflekterer jeg, kan det å være alene, faktisk være en grensesprengende opplevelse, og vise vei inn til noe magisk og sprell levende. Uansett fellesskap med andre eller ei, foretar jeg hjertets reise alene. Ingen kan oppleve livet for meg, elske og bli elsket for meg, omfavne og føle det ømme hjertet mitt for meg, eller dø for meg. På samme måte kan ikke jeg oppleve hjertes reise for andre.

Og jeg forplikter meg til en slik hjertets reise, fordi jeg vet at ved å knytte virkeligheten min rundt kjærlighet, vil jeg utløse opplevelser av sårbarhet og en grensesprengende, forvandlende bevissthet. Å leve i dette intense, levende området er så åpent, så ukjent, og så uendelig sårbart. Det er alltid usikkert og er uten fotfeste eller referansepunkter.

«Vi har vært på månen, vi har kartlagt dypet av havet og hjertet av atomet, men vi har en frykt for å se innover mot oss selv fordi vi føler det er der alle motsetninger flyter sammen.»
Terence McKenna

Jeg oppdager at jeg aldri vil finne den jeg er i det som er kjent. Jeg må være villig til å gå inn i det ukjente for å finne hvem jeg virkelig er, og for å finne kjærlighetens vesen. For kjærligheten er den ukjente, uendelig kreative kraften som omgir meg med en mektig kraftfull utstråling.  Den er som et vell av stjernedryss rundt meg.

Å være alene virker rensende. Gamle drømmer faller bort, det jeg trodde jeg visste oppløser seg foran øynene mine, og uunngåelig møter jeg dype og sterke følelser.

Fordi jeg har forplikter meg til hjertets vei, forstår jeg at jeg må være villig til å la alt som er skjult og ubearbeidet inne i meg, komme til overflaten når jeg velger å knytte tette bånd til andre. Det er fordi hjertet søker helhet og tilhørighet.

Jeg vet at ved å åpne meg opp på denne måten, vil jeg ikke lenger være i stand til å unngå frykten for nærhet, usikkerheten ved å vise meg frem som jeg er. Men opplevelsen av å være helt og holdent i live kjennes vidunderlig og magisk.

Jeg higer etter å finne veien til det fantastiske kjærlighetsfylte magiske livet. Denne lengselen gjør meg villig til å kjenne på smerten i ømhet, til å kjenne på lidelse, til å trenge gjennom melankoli, til å gå inn i mørket  og inn i total sårbarhet. Det ukjente som jeg så lenge fryktet, er blitt min venn og viser vei sammen med den uendelige kjærligheten. Det er ikke lett å leve på en slik åpen og  ubeskyttet måte, men her er jeg. Jeg har kommet så langt for å gi hjertet mitt til andre og til verden.

Opplevelsen av ensomhet  er ofte en motstand mot erfaringene jeg har gjort meg,​​ følelser av sorg, tristhet, smerte, sårbarhet og skam. Noen følelser er rett og slett farlige å berøre, holde og uttrykke. De hører ingen steder hjemme. Jeg har lenge valgt å fjerne meg fra dem. Slik ble det lettere å forholde meg til mennesker som hadde gitt meg grunn til å føle som jeg gjorde.  Det var en sunn, kortsiktig strategi for meg som barn, men i dag som voksen, trenger jeg å kjenne på alle følelsene og slippe kjærlighetens mysterium inn i livet mitt.

«Sann filosofi må starte fra det mest umiddelbare og omfattende faktum av bevissthet: Jeg er livet som ønsker å leve, midt i livet som ønsker å leve»
Albert Schweitzer

Jeg vet at om jeg ikke er villig til å møte disse følelsene, kjenne på dem og akseptere at de finnes, vil jeg føle meg avskåret fra livet, ensom, og uten virkelig kontakt med andre. Jeg trenger å løse opp sårene og flokene fra fortiden. Slik er veien jeg må gå for å åpne hjertet mitt på nytt. Den eneste veien ut er gjennom, og den eneste måten gjennom er kjærlighet.

Det er så bittersøtt. Å ha et åpent hjerte,  er å ha et hjerte som ligger i ruiner, men samtidig er helt og skjørt. Et paradoks, men slik er det.  Mine gamle følgesvenner som tristhet, sorg, sjalusi, håpløshet, og rå sårbarhet har listet seg ut bakdøren fra hjertet mitt  og gjemt seg et sted i nærheten. Det er ikke godt for meg. Jeg ønsker dem derfor velkommen tilbake. Jeg vil ha dem i nærheten. Jeg vil holde døren åpen for dem,  og øyeblikk for øyeblikk lage et varmt hjem og en trygg tilflukt for helheten av den jeg er, også det som er vondt og frastøtende. Bare slik kan jeg vokse som menneske og leve med et åpent og modig hjerte. Alt det vonde vil gradvis stilne og falle til ro, fordi jeg har omfavnet det i kjærlighet. For en vidunderlig oppdagelse.

For når jeg gjør det, vil veien fra ensomhet til å være alene bli fylt av lys  og jeg vil være i stand til å  være bærer av de uendelige, kreative uttrykkene for kjærlighetens magi.

Det gjør godt å reflektere over livet slik jeg gjør på mange av turene mine. Uansett grunn, tenker jeg på erfaringene mine. Jeg holder dem tett inntil meg. Jeg fokuserer på det jeg har, ikke det jeg har mistet, det jeg ser, ikke det jeg kanskje aldri ser igjen.

«Ikke søk kjærligheten eksternt, den er flyktig. Gå utover egoet og vekk kjærligheten som eksisterer allerede inne i deg; den vil omfatte alle, og alt i livet ditt; den vil gjennomsyre hele ditt vesen.»
Danielle Pierre

Det er greit å føle meg litt nedbrutt av livet. Det er greit å kjenne på dypet i meg selv. Det er greit å glemme og å huske. Det er greit å huske og å glemme.

Kveldens bris på kinnene er et kjærtegn, et kyss, ikke en mur mot en tenkt fremtid. Det er greit å føle slik jeg føler. Månen er enig og nikker samtykkende mens den trenger seg vei frem fra bak en sky. Til og med noen stjerner blinker bekreftende. Er det ikke magisk.

Det er noe rørende i den rå sårbarheten min på en slik kveld, slik jeg blir beveget av alt, følsomheten min for selv de minste bevegelser av bevissthet og hjertet mitt som ikke kan lukkes.

Jeg lover å aldri miste kjærligheten til slike kvelder. De har gitt meg så mye.

Tilstedeværelse i kjærlighet er ikke et mål, det er grunnen.

«Der du
er nå,
trenger du ikke bekymre deg
om ord
og forstå begreper.
For det er et annet språk
du forholder deg til.
Hold deg nær
til dette språket.
Det er overføringer
skrevet på veggen inne i hjertet ditt
som ikke er sammensatt
av ordinære symboler.
De er kjærlighetsbrev,
skrevet til deg fra sjelen din.
Hold deg nær
til din iboende sårbarhet
og hvordan disse brevene
utfolder seg i deg.»
M. Licata

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Det er over

Legg igjen en kommentar

 

«Nei, dette er ikke begynnelsen på et nytt kapittel i livet mitt; Dette er begynnelsen på en ny bok! Den første boken er allerede lukket, avsluttet, og kastet på havet; denne nye boken er nylig åpnet, har nettopp begynt! Se, det er den første siden! Og det er en vakker en!»
C. JoyBell C.

Kjære deg.

I dag vet jeg at jeg skal skrive til deg. Jeg vet at en viktig del av livet ditt snart er over. Jeg vet at det kjennes tungt og at du ikke helt vet hvordan du skal takle det nye som må komme.

Jeg vet at du er sterk og at du vil komme deg gjennom denne vanskelige tiden også. Livet har fortsatt mye å gi deg, og du står foran mange opplevelser som vil gi deg både glede og klokskap.

Bruk alt du har opplevd og lært som et fundament for å komme videre med livet ditt. Husk på alt det som var godt og positivt i det som nå ebber ut. Ta det med deg som en vakker skatt i hjertet ditt. Legg bort alt det som ikke ga deg glede, og tenk at det har vært med på å forme deg til den du er i dag. Og du ønsker da ikke å være en annen enn den du er, gjør du vel?

Ikke bruk tiden din på bitterhet, selvbebreidelser eller klandre andre for livets påkjenninger. Du er en del av det alt sammen. Mye har du ikke kunnet påvirke. Likefullt er det du som har tatt valgene når det gjelder hvordan du forholdt deg til det alt sammen. I alle fall som voksen.

Jeg vet at du har gjort så godt du har kunnet. Jeg vet at livet ditt ofte har vært både tøft og vanskelig og at det kjentes urettferdig. Du ville jo bare godt, og så skjedde alt det du ikke ønsket likevel.  Du mistet troen på at du fortjente et godt og rikt liv. Du  mistet troen på at du var verd å elske.

Du slo deg til ro med et liv som på mange måter er godt og positivt. Uansett hva du prøver å formidle til andre, så vet du innerst inne at livet ditt mangler det lille ekstra som kan få deg til å skinne. Istedet holder du deg på trygt farvann  og våger deg ikke ut på det store farefulle havet. Merkelig egentlig, for du er da god til å navigere. Du er god til å lede andre på rett vei. Så hva holder deg tilbake fra å følge dine egne råd? Frykt, tror jeg. Frykten for at du igjen skal mislykkes og stå igjen med et såret hjerte. Det klarer du ikke en gang til.

Hvorfor tenke det verste. Husk loven om tiltrekning. Det du fokuserer på, det får du mer av. Når du tenker positive tanker om fremtiden, så vil fremtiden din bli god. Alt det du frykter vil ikke en gang være en mulighet.

«En bro av sølv vinger strekker seg fra den døde asken av et uforsonlig mareritt til en juvelbesatt visjon om et liv som startet på nytt.»
Aberjhani

Det nye livet venter deg, og jeg vet at det blir godt. For du er sterk, modig og en som er verdt alle livets magiske undre. Du er jo et av dem.

Du står overfor en ny epoke i livet ditt. Du er nødt til å forholde deg til det som uvegerlig skjer.

Slik er livet. Vi mister noe og så fylles livet vårt med noe annet. Det handler ikke om å sammenligne. Slik er det bare. Alt har sin tid ….

Bruk denne tiden til å ta et oppgjør med alt som har hindret deg i å leve slik du helst ville ha levd. Nå har du muligheten. Nå kan du bli fri, om du tillater deg selv å slippe alt du har gjemt inne i deg så lenge, ut i lyset.

«Kanskje det er der vårt valg ligger. Å bestemme hvordan vi vil møte den uunngåelige slutten av noe, og hvordan vi vil hilse hver ny begynnelse.»
Elana K. Arnold

Bruk den tiden du trenger. Ikke forhast deg. Men lov deg selv at du ikke trekker deg unna og fortsetter som før. Ta tak i det som ikke fungerer og finn ut hvordan du kan gå videre. ikke grav deg ned i sorg og fortvilelse over livets urettferdigheter. Se opp og ut over deg selv og oppdag alt det vakre. Oppdag alt som finnes av godhet og magi inne i det sorgfylte hjertet ditt. Vit at det er der alt sammen. Det er bare for deg å hente det fram, og bruke det og nyte det.

Lev livet ditt nå.

Til slutt vil jeg gi deg et godt råd. Jeg så det så tydelig for mitt indre øye i dag morges. Gå inn i deg selv, inn i ditt hjertes dyp. Der vil du finne svarene du så sårt trenger. Veien inn kan kjennes både kronglete og tung. Du vil oppleve smerte og sorg, i det du skreller av deg lagene av gamle sår. Hold ut for innerst inne glitrer skatten, vakrere enn du noensinne kunne forestille deg. Du stråler mot meg av glede og kjærlighet. Så skynd deg. Ikke utsett det lenger. Finn veien inn til ditt hjertes skatt. Det frigjør deg og viser deg vei ut i lyset igjen. Men først min kjære venn, gå innover.

«I morgen har ikke invitert deg ennå, så LEV for i dag! I morgen er nær, men likevel så langt unna. Velg denne dagen til å smile, le, elske betingelsesløst, og vær lykkelig i ditt indre. »
Stephanie Lahart

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Et perfekt liv

Legg igjen en kommentar

Jeg forventer ikke perfeksjon før jeg tar noen inn i hjertet mitt. Jeg ber heller ikke meg selv om å leve opp til en urealistisk standard av fullkommenhet før jeg kan akseptere meg selv. Min menneskelighet er ikke bygget på en saklig feilfri grunnmur. Jeg kan ikke  vokse som menneske, om jeg bare lar meg bevege av perfekte, ufeilbarlige handlinger.

«Den største løgnen du fortalte deg selv
var at det ikke var så farlig.

Den største tildekningen var når du
handlet som om ingenting noensinne skjedde.

Den største overlevelsestaktikken var å skape en
overbevisende kamuflasje og holde smerten dypt inne i deg.

Den ultimate lokkefuglen  var å posisjonere deg selv
som om du behandlet smerten en gang for alle.

Nå det mest medfølende du
kan gjøre for deg selv er å være ærlig.

Avdekke den absolutte sannheten og begynne å reparere
alle delene av deg som har det vondt.

Ditt hjerte. Tankene dine.
Din kropp og sjel.»

Susan Frybort

Jeg vokser i trinn, lærer mens jeg går, og forbedrer meg så godt jeg  kan. Ufeilbarlighet er ikke forenlig med hvordan forandring skjer. Selvsagt skal jeg ikke være fornøyd med den laveste standarden. Det handler rett og slett om å erkjenne at jeg ikke vil utvikle meg uten å feire de små seirene underveis. Hvis jeg  krever  perfeksjon, vil jeg bare kjenne på skam og nederlag. Bedre å gi et anerkjennende nikk til meg selv, og andre for hvert skritt fremover, hvor lite det enn synes å være. Jeg vil ikke bli perfekt. Jeg vil bli ekte og stille opp for livet mitt i alle henseelser, med feil og alt. Først da vil livet kjennes magisk.

Hva om mitt største problem er at jeg tror at jeg ikke burde ha problemer …

Hva om  problemene mine er den største katalysatoren for  å oppdage hva som er viktig og hva som er mulig for meg. Problemer er ofte årsaken til at jeg finner nye veier og dermed et skritt videre på livsveien min.

Hva om mine problemer er den gaven jeg trenger for å bli mer av den jeg er ment å være. Magisk, ikke sant.

Jeg kan bare se bevis for det jeg tror dypest inne i underbevisstheten min, i hjertet.

Tror jeg at livet er vanskelig … har jeg rett.
Tror jeg ikke at jeg er elsket … har jeg rett.
Tror jeg ikke at jeg kan stole på noen … har jeg rett.
Tror jeg at jeg ikke kan ha det jeg vil ha … har jeg rett.

Jeg har rett, tror jeg … og uansett hvilke bevis som viser seg for å motsette seg den troen, vil jeg enten ikke se det eller jeg benekter det.

Jeg har alltid rett … til jeg er villig til å ha feil.

Det er ofte slik at livet mitt trenger ikke å være vanskelig, og det er  mye som kommer lett til meg? Det er godt å tenke på når livet synes tungt og jeg strever i oppoverbakke.

Jeg vet fra dypet av mitt hjerte at jeg virkelig kan ha tillit til livet, og at det er tusen eksempler på hvorfor jeg kan ha en slik tillit.

Alt rundt meg, hver dag, er bevis på alt jeg vil se …. Så jeg velger nøye det jeg leter etter, fordi jeg vil helt sikkert finne  det.

Den største kraften til å forandre livet ligger i viljen jeg har til å innrømme at jeg har tatt feil. Det er de inngrodde tankemønstrene mine som begrenser meg og hindrer meg fra å leve slik jeg så gjerne vil.

Jeg velger det livet jeg vil ha … og lever det ut hvert eneste øyeblikk. Alt handler om de valgene jeg tar der og da. Å ikke velge er også et valg. Er jeg ærlig, vet jeg at jeg allerede har det jeg trenger og at jeg er i stand til å skape mer av det …

Hva med alle begrensningen spør du kanskje? Sykdom, motgang, osv. For meg har det blitt et tankekors som jeg har reflektert mye over. For min egen del har jeg kommet frem til, at til tross for situasjoner som er uutholdelige i seg selv, kan jeg hente mot og styrke fra mitt indre til å akseptere livet slik det er. Det betyr også at jeg samtidig kan se for meg et bedre senario, som en virkelighet langt der fremme. For meg handler det om å ha tro på muligheter og håpe, men samtidig beholde bakkekontakten med virkeligheteten slik den er. Uuansett hvordan utfallet blir, vil jeg leve i aksept og håp, i takknemlighet og kjærlighet. Et paradoks, men for meg gir det mening. Det handler om å gjøre det beste ut av det som er og velge det positive. Da er min erfaring at livet gir mening og kjennes magisk, uansett omstendigheter.

Mitt høyeste ønske er at det kjennes slik for deg også.

 

«Lengten etter det
som du ikke kunne ha,

lengsel etter steder
du ikke var bestemt til å ankomme.

Vemodige minner om hva som
aldri var ment å være.

Beklager at du ikke er
den du trodde du ville bli.

Disse hallusinasjonene
er foruroligende fanger
de  må bli tilgitt og frigitt.

Rydd rommet.
Åpne døren
og la dem gå.

Og i dette rommet,
vil du male en strålende eksistens
og være her med nærvær
og tilfredshet
for det som virkelig er
et relevant
og meningsfylt
liv.»

Susan Frybort

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Den indre stemmen

Legg igjen en kommentar

 

«Velger den som går veien, eller velger veien den som går?»
Garth Nix, Sabriel

Jeg har en indre stemme. Denne stemmen er annerledes. Den stoler ikke på noe uten videre. Hvorfor? Fordi den hører falskhet og oppfordrer meg  til å holde avstand til falsheten som prøver å trenge seg vei inn gjennom små sprekker i bevisstheten min. Ofte har jeg latt meg lure av sik falskhet og blitt ført på gale veier. Den indre stemmen gir meg et nytt  perspektiv, der jeg lettere kan se de skjulte betydningene av ulike situasjoner som møter meg. Den sier ikke alltid det jeg ønsker å høre. Men jeg vet at den er til å stole på. Dens hensikt er å holde hjertet mitt rent og klart.

Stemmen hvisker til hjertet mitt og det den sier er ikke kjent for andre enn meg. Jeg gir den ofte lite oppmerksomhet og gjør mitt beste for å overhøre den. Likevel, så mye avhenger av den lille stemmen. Sannheten i det den hvisker, markerer grensen mellom ære og egoisme, vennlighet og kaos. I ekstreme situasjoner, der jeg verken opplever beskyttelse eller ømhet, hvisker den lille stemmen fra et sted inne i meg og oppfordrer hjertet mitt til å holde ut. Uten den ville jeg ofte tabbet meg ut, og mistet både integritet, verdighet, respekt og kjærlighet.

Jeg har funnet ut etter å ha lyttet til hva stemmen forteller meg, at det er det jeg tror som avgjør skjebnen min. Skjebne er et ord som neppe brukes i dagligdagse samtaler. Det er et ord som inviterer til tro eller vantro.  Mange tar avstand fra at hendelser stammer fra en skjebnebestemt, usynlig kraft. Andre er like sikre på at det er en større hånd enn vår egen, som arbeider for oss. Jeg tror at den større hånden viser seg gjennom den indre stemmen min, for at jeg skal kunne lytte til den og følge dens anvisning mot dit jeg er ment å gå. Slik styrer jeg selv skjebnen min ved å kunne lytte innover.

«Den eneste personen du er forutbestemt til å bli, er den personen du velger å være.»
Ralph Waldo Emerson

… To mennesker, bare ved å se på fremtiden på disse vidt forskjellige måtene har helt forskjellige skjebner, uansett hvordan de handler. Troen og motet til å lytte til den indre stemmen, styrer skjebnen min slik jeg ser det. Ganske spennende, men samtidig skremmende.

Jeg lever alltid ut skjebnen min uansett hva jeg gjør, i henhold til måten jeg tenker og tilnærmer meg livet. Det er fortsatt min skjebne, mitt liv, men følelsen av tilfredshet og muligheten for å oppfylle drømmene mine, avhenger av hvordan jeg forholder meg til det jeg tror er sant, sant for meg. Jeg tror på den indre stemmen min, og velger å lytte til den, og gå dit den fører meg, uansett hvor den leder meg og hva som måtte skje. Hvorfor? Fordi jeg vet at den aldri vil lede meg bort fra veien jeg skal gå for å nå drømmene mine.

Våger jeg ikke, og unnlater å lytte til den, blir livet tungt og jeg fylles med mismot. Jeg kan kanskje klare å komme dit jeg ønsket meg med ren viljestyrke, men veien dit, og lærdommen vil være helt forskjellig, som oftest negativ.

«Skjebnen er ikke et spørsmål om tilfeldigheter ; det er et spørsmål om valg. Den er ikke noe å vente på, den er noe å oppnå. «
William Jennings Bryan

Noen ganger kjenner jeg meg mutters alene uten annen veiledning enn min egen indre stemme. Den gir meg, merkelig nok en følelse av deltakelse og en vilje til å våge å satse på meg selv i en vanskelig verden. Den viser meg at jeg kan stole på evnene mine, gir meg en økende kjennskap til mine egne dybder, stadig med nye oppdagelser, overraskende innsiktsfullt. Det betyr at jeg utvikler mot. Med andre ord en robust sårbarhet …

Livet blir magisk og spennende, uansett hvilke utfordringer og prøvelser jeg møter på veien. Hvorfor? Fordi jeg våger å stole på den indre stemmen.

Det er så lett å bli sinna på skjebnen og anklage den for alt som måtte gå galt eller som kan gå galt i livet. Det kan så altfor lett bli en dårlig vane, og dermed klage og syte, for alt og ingenting. Noen ganger var min egen klagingen så inngrodd at jeg ikke engang skjønte at jeg hadde innarbeidet denne negativiteten i de daglige rutinene mine. Heldigvis har jeg forlengst innsett hva jeg gjorde og endret innstilling.

Hvem har ikke hørt på han eller henne som alltid må klage på noe eller noen. Aldri ser de sin egen deltagelse i det som skjer. Andre har skylden, eller de skylder på skjebnen. Dermed basta. Jeg tror at det ofte bunner i egen utrygghet, mindreverdighetsfølese, ubearbeidede følelser og en tro på at skjebnen vil dem alt annet enn godt.

«Jeg har alltid trodd, og jeg tror fortsatt at uansett godt eller dårlig hell som kommre vår vei, kan vi alltid gi det mening og forvandle det til noe av verdi.»
Hermann Hesse

Det viktige er å endre perspektiv. Så, er du en som må klage, har jeg noen gode råd til deg. De hjalp meg til å bli tryggere på meg selv og se verden fra et annet perspektiv. For jeg har så absolutt vært en klager, om ikke så mye utad så innover i meg selv. Det beste av alt, og ikke minst, ble den indre stemmen lettere å høre og følge.

Hvordan gjør du dette? Ved å praktisere takknemlighet i stedet for å klage. Når du ønsker å snakke negativt om noe, ta deg tid til å tenke over det du er takknemlig for i stedet. Jeg er sikker på at det alltid vil være noe du kan være takknemlig for.

Alle har noe å være takknemlig for, og det bør ikke ta deg lang tid å innse det. Noen ganger blir fokuset vårt altfor lett rettet mot det som går galt, i stedet for det som er godt i livene våre. Å  finne noen positive perspektiver er det første viktige skrittet for å oppnå mer lykke og et godt liv.

Jo mindre du tenker negativt og snakker negativitet, vil du oppdage at du har mer tid som kan fylles med noe du liker. Å fokusere tankene på det du liker, og dermed skape mer positive emner å tenke og snakke om, minimerer  det du har å klage på. Det er utrolig hvor lett dette skjer.

«Det som vi manifestere er foran oss; vi er skaperne av vår egen skjebne. Det være seg gjennom intensjon eller uvitenhet, suksesser og fiaskoer har blitt brakt videre av ingen andre enn oss selv. «
Garth Stein

Når du er mer positive, blir andre naturlig trukket mot deg. Denne positive mentale tilstanden vil manifestere seg gjennom mange områder av livet ditt, og du vil naturlig, bli mer sosialt tilgjengelig for andre.

Visualiser et lykkeligere liv. Det hjelper å visualisere det livet du ønsker deg før du forfølger det. Dette får det til å virke mer realistisk og oppnåelig. Du styrer skjebnen din og lærer å lytte til den positive indre stemmen, istedet for alle de indre demonene som egentlig ikke vil annet enn å få makt over deg.

Innstillingen din blir garantert projisert utover. Hva jeg mener med det? Hvis du fyller livet ditt med positivitet, da vil det mest sannsynlig være positivt. Motsatt, dersom du er omgitt utelukkende av negative hendelser, tanker eller venner, så er det sannsynlig at det du gir er negative energier.

Fyll tiden din med aktiviteter som kan skape positive endringer i deg. Lær noe nytt. Les en spennnede bok. Slapp av og lytt til musikk. Hva enn som måtte engasjere og inspirere deg. Jeg for min del elsker å skrive blogg og gå turer med kameraet mitt.

Ikke bare bli sittende på baken og se dårlige tv serier eller lese smusslitteratur. Selv om dette kan være ok på kort sikt, vil det ikke bidra positivt til livet ditt i det lange løp. Tenk på at det du får kommer fra det du gjør.

«Kjærlighet er vår sanne skjebne. Vi finner ikke meningen med livet med oss selv alene – vi finner den med en annen «.
Thomas Merton

For meg ble det et vendepunkt da jeg valgte å  fokusere positivt istedet for å ha fokus på alt som gikk galt, eller kan komme til å gå galt. Jeg følte meg lettere og gladere, som om en vekt ble løftet fra skuldrene mine. Faktisk, innså jeg at jeg uten å vite det, hadde  båret vekten av negativitet på skuldrene mine i årevis. Det var fryktelig tung. Ikke rart at jeg var tung om hjertet.

Jeg fikk tid til å være mer produktiv. Jeg følte en fornyet energi som jeg ønsket å bruke til å takle mange ulike oppgaver som jeg lenge hadde forsømt.

Å føle meg mer positiv har ført til positive resultater, og mer ryddighet i livet mitt og dermed lindret ytre stressfaktorer. Resultatene er utrolige. En positiv endring førte til en annen, og deretter en annen og det endret alt for meg.

En skulle tro at å praktisere disse nye ferdighetene ville ta mye tid, men det er faktisk det motsatte. Det å rydde tid i timeplanen min og plass i sinnet mitt, ga rom for de aktivitetene og den dype tenkningen jeg liker. Jeg syntes plutselig at jeg hadde mer tid til å gjøre alt, fordi jeg ikke å kastet bort energi på negativitet.

Jeg ble et lykkeligere, sunnere menneske med fornyet  glede i livet.

«Det er ikke i stjernene å holde vår skjebne, men i oss selv.»
William Shakespeare

Trikset er å minne deg selv på alle grunnene du har til å være takknemlig, og resten bare fikser seg selv naturlig. Den indre stemmen har blitt en vesentlig og nødvendig del av livet mitt. Den viser meg retning og leder meg tilbake på sporet når jeg glemmer å lytte. Jeg følger den indre stemmen og dermed  styrer jeg også skjebnen i riktig retning.

Magisk, ikke sant.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Forståelse

Legg igjen en kommentar

«Kjærlighet gjør forståelse til morgengry, og forståelse er dyrebar. Hvor du blir forstått, er du hjemme. Forståelse nærer tilhørighet. Når du virkelig føler seg forstått, føler du deg fri til å gi deg hen i tillit og finne ly hos den andre personens sjel. »

John O’Donohue, Anam Cara: A Book of Celtic Wisdom

Min taushet betyr ikke at jeg forlater en situasjon som er vanskelig. Det betyr ganske enkelt at jeg ikke ønsker å krangle med mennesker som ikke vil forstå ..

Evnen til å forstå andre er en av de største aktiva jeg kan ha. Det har potensiale til å positivt påvirke alle områder av livet mitt.

Forstå andre mennesker påvirker min evne til å kommunisere med andre. David Burns, lege og professor i psykiatri,  uttrykker det slik:

«Den største feilen du kan gjøre når du  prøver å snakke overbevisende, er å sette din høyeste prioritet på å uttrykke dine egne ideer og følelser. Hva mennesker flest egentlig ønsker er å bli lyttet til, respektert og forstått. I det øyeblikket de  opplever at de blir forstått, blir de mer motivert til å forstå ditt synspunkt. Når du lærer å forstå andre -. Hvordan de tenker, hva de føler, hva som inspirerer dem, hvordan de er tilbøyelige til å handle og reagere i en gitt situasjon – så kan du motivere og påvirke dem på en positiv måte.»

Det viktigste for å forstå andre, er for meg innstillingen jeg har til dem. Jeg må velge å se positivt på den de er. Samtidig er det viktig å ha et realistisk syn  uten fordommer eller ønsketenkning. Noen ganger stilles det store krav til meg når utseende eller andres forhåndsdømming taler så høyt at det er vanskelig  å se objektivt på den jeg kommuniserer med. Av og til ønsker jeg så sterkt å forstå at jeg i utgangspunktet har gjort meg opp en mening som under bekjentskapet kan stenge for nettopp denne forståelsen.

Når noen er engstelig eller redde, føler jeg  det umiddelbart. De er ikke bare ulykkelig inni, de sender ubevisst ut signaler om det gjennom kroppsspråk og den energien de utstråler..

Jeg må forsøke å se verden gjennom deres perspektiv, ikke slik jeg ser den. Slik kan jeg få en større forståelse for den andres situasjon og dermed kunne være til hjelp og støtte.

«Skjønnhet er så stille vevd gjennom våre vanlige dager at vi knapt legger merke til det.»

John O’Donohue

Jeg ønsker ikke gå glipp av en eneste sjanse, ikke en eneste mulighet til å fortelle noen hvor fantastiske de er, hvor spesielle de er, hvor viktig de er for meg, hvor flotte mennesker  de er, hvor vakre de er innvendig og utvendig. Jeg vil ikke  gå glipp av en eneste mulighet der jeg kan gi en slik kommentar, ektefølt og oppriktig ment.

«En av oppgavene til ekte vennskap er å lytte medfølende og kreativt til den skjulte stillheten. Ofte  blir hemmeligheter ikke avslørt i ord, de ligger skjult i stillheten mellom ordene eller i dybden av hva som er tabubelagt mellom to mennesker. »

John O’Donohue, Anam Cara: A Book of Celtic Wisdom

For meg har nettopp det å lytte til en annen, slik at jeg kan fange opp det usagte, det som ligger i stillheten blitt en nødvendighet. Gjennom det usagte, gjennom kroppsspråk, telepatisk kontakt og gjennom sjelens tause språk som ofte vises gjennom blikket, lærer jeg den andre å kjenne. Jeg forstår uten å vite hva som tynger eller gleder den andre.

«Forståelse er det første skrittet til aksept, og bare med aksept kan det bli bedring.»

J.K. Rowling

Det ukjente i mine medmennesker og i meg selv er større, mer åpent, mer fredelig, og mer frigjørende enn jeg noen gang trodde at det ville være. Om jeg ikke opplever det på den måten, betyr det at jeg ikke er tilstede der. Jeg prøver  fortsatt å vite. Når opplevelsen av det ukjente blir dypere vil mine grenser begynne å løse seg opp. Jeg skjønner, ikke bare intellektuelt, men på et dypt nivå, at jeg  ikke vet. Og det er ok.

«Når du var forelsket, var du i stand til å lære alt og til å vite ting du aldri hadde våget å tenke selv, fordi kjærlighet var nøkkelen til å forstå alle mysterier.»

Paulo Coelho

Så lenge jeg kan forstå og akseptere at alt ikke er gitt meg for å forstå, kan jeg leve med  å ikke vite. Det handler om aksept og undring overfor de uendelige dypene i oss som mennesker.

«Det er helt OK for meg om du trenger å holde på noen hemmeligheter. Jeg har tenkt på dette, og jeg bestemte meg for at en beste venn er en som, når de ikke forstår, så har de fortsatt forstått. »

Nancy Werlin

Å forstå andre handler på det dypeste nivå om å forstå seg selv. Dersom jeg ikke aksepterer og forstår det som rører seg i meg, hvordan kan jeg da tro at jeg vite hvordan den andre har det?

«Fordi Gud aldri er grusom, er det en grunn for alt. Vi må kjenne smerten av tap, fordi hvis vi ikke kjente den, ville vi ikke ha medfølelse for andre, og vi ville bli monstre i egoisme, skapninger av ublandet egeninteresse. Den forferdelige smerten av tap lærer ydmykhet til våre stolte slag, har makt til å mykne harde hjerter, for å gjøre  et godt menneske bedre »

Dean Koontz

Det er gjennom å forstå at jeg kan tilgi og være i stand til å støtte andre som strever med sitt feilslåtte liv. Å tilgi noe jeg ikke forstår, krever stor kjærlighet og ydmykhet for det ukjente i og mellom mennesker. Menneskesinnet skjuler dyp både for seg selv og andre, og noen ganger vil det være umulig å forstå. Da kommer kjærlighetens kraft til anvendelse, og tilgivelse og å forstå uten å forstå til anvendelse.

«Forståelse er ofte et forspill til tilgivelse, men allikevel er det ikke riktig at «å forstå er å tilgi». Vi tilgir ofte det vi ikke forstår (fordi vi ikke vet hva annet vi kan gjøre), og forstår det vi ikke kan tilgi.»
Mary McCarthy

Dypest sett handler forståelse om kjærlighet til menneskeheten, til alt liv. Slik Anaïs Nin så vakkert uttrykker det.

«Ikke søk fordi – i kjærlighet er det ingen fordi, ingen grunn, ingen forklaring, ingen løsninger.»

Hver dag takker jeg for det livet har brakt meg av nederlag og seire. Gjennom mine tunge stunder og min kamp ut av det jeg trodde var umulig å forlate, har jeg vokst som menneske. Det er det beste grunnlaget for å se og forstå andre mennesker. Livet er rikt og gir meg alltid det jeg trenger for  å forstå og møte andre med et positivt, åpent sinn. Slik kan jeg være et medmenneske som bryr seg og forstår.

«De vakreste menneskene vi har kjent er de som har kjent nederlag, kjent lidelse, kjent kampen, kjent tap, og har funnet veien ut av dypet. Disse personene har en forståelse, en følsomhet, og en forståelse av livet som fyller dem med medlidenhet, mildhet, og en dyp kjærlig bekymring. Vakre mennesker skjer ikke bare. »

Elisabeth Kübler-Ross

Jeg vil være takknemlig for at jeg ikke allerede har alt jeg ønsker. Om jeg hadde det, hva ville det være å se frem til? Jeg vil være takknemlig når jeg ikke vet noe. Det gir meg muligheten til å lære. Jeg vil være takknemlig for de vanskelige tidene. Det er under disse periodene jeg vokser. Jeg vil være takknemlig for begrensningene mine. De gir meg muligheter til  forbedring.

Jeg vil være takknemlig for hver ny utfordring. De vil å bygge styrke og karakter. Jeg vil være takknemlig for feilene mine. De vil gi meg verdifull lærdom. Jeg vil være takknemlig når jeg er sliten og trett. Det betyr at jeg har gjort en forskjell.

Det er lett å være takknemlig for det gode i livet. Et liv med rik oppfyllelse kommer når jeg også er takknemlig for tilbakeslag. Og jeg vet med sikkerhet at takknemlighet kan gjøre noe negativt om til noe positivt.

«Finn en måte å være takknemlig for dine problemer, og de kan bli dine velsignelser.»

Ukjent

Kom og besøk siden min på FB: Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Drømmers betydning

Legg igjen en kommentar

DSCN6663.jpg

» I dag fastholder jeg at det ikke er noe annet i meg, enn kjærlighet. Denne kjærligheten kommer fra total aksept av meg selv og forståelsen av at jeg er et perfekt ufullkomment menneske. Jeg vil gå gjennom dagen i dag, og tillate meg selv å fullt ut uttrykke min perfeksjon. Jeg forstår at alle mine » feil, »  faktisk er universets unike måte å uttrykke seg selv gjennom meg på. Jeg gir slipp på  å kritisere og dømme meg selv og  kritisere andre for noe jeg har valgt å tro.

Til slutt tillater jeg meg selv å bare være hva jeg virkelig er -uendelig. Da dette er sant for meg, så er det også sant for alle andre vesener på planeten. Jeg vil velge å godta alle i livet mitt med den samme radikale aksepten jeg har for meg selv. Jeg vet at vi  alle er helt ufullkomne mennesker som gjør det beste vi kan. Og slik er det.»

Jackson Kiddard

 

Det er så viktig  å drømme og ha tillit til livet.

Ofte er jeg min egen brems og begrensning. Jeg våger ikke ta spranget ut i det som kaller på meg. I stedet forblir jeg trygt der jeg alltid har vært.

Hva skjer da? Jo, jeg blir misfornøyd og lite positiv overfor omgivelsene mine. Min egen frykt smitter over på alt jeg gjør og er. Derfor trenger jeg å ta steget ut i det magiske, spennende og ukjente, men forlokkende mysteriet som et liv med oppfylte drømmer er.

«Livet er for kort til å kaste det bort ved å forfølge middelmådige og uinspirerende drømmer.

Drøm stort, eller ikke drøm i det hele tatt … Drøm den slags drømmer som skremmer deg og beruser deg med spenning alt på samme tid. De er typen drømmer verdt å investere livet ditt på … Hvert sekund av hver dag du investerer livet ditt ett eller annet sted – la det være ved å å gi liv til noe mirakuløst.

Den største faren for de fleste er ikke at vi sikter for høyt og savner det, men at vi sikter for lavt og når det.»

Michaelangelot

Tror du på drømmer. Jeg gjør. Underbevisstheten arbeider mens vi sover og lar oss få et innblikk i noe av det som er viktig for oss.

Over lengre tid har jeg jobbet med å gi slipp på alt som ikke tjener meg lenger. Jeg forsøker å gi slipp på gamle tankesett og vaner. Jeg har oppgjør med meg selv, over den jeg har vært. Jeg strekker meg mot den og det jeg vil være. Derfor er det ikke rart at drømmene mine fylles med situasjoner og inntrykk som kan relateres til det jeg jobber med i mitt eget indre. Det er utrolig spennende og lærerikt.

«Du er hva du er, og du er der du er på grunn av det som har gått inn i sinnet ditt. Du endrer hva du er og du endrer hvor du er ved å endre hva som går inn i sinnet ditt. »
Zig Ziglar

Noen drømmer kan være ganske groteske. Som denne.

Katten min laget masse støy på soverommet og det irriterte meg slik at jeg ikke fikk sove. Så, så og forsto jeg at noe ikke stemte. Tarmene hans  hang ut bak og han skrek av smerte. Jeg ble helt fortvila. Hva skulle jeg gjøre. Noen dyrlege hadde jeg ikke råd til. Men noe måtte gjøres. og det raskt. Jeg hentet hammeren og løp inn i stua der sønnen min satt og ba han om å hjelpe meg. Han ville ikke. Panikken tok meg, men jeg kunne ikke se på at katten hadde det så vondt.

Så våknet jeg i det jeg slo for å roe katten. Den roet seg.

Jeg har ikke katt lenger.  Det er flere år siden jeg hadde det. Likefullt sto drømmen for meg som en fryktelig opplevelse da jeg våknet. Sønnen min lever heller ikke lenger. Hva i all verden betyr en slik drøm.

Jeg er ingen drømme tyder. Uansett, for meg hadde drømmen et klart budskap. Jeg må ta konsekvensene av handlingene og valgene mine. Ofte er det tøft og ensomt. Når det kommer til stykket er det kun meg selv jeg kan stole på. Jeg må handle ut fra det som er, og stå for det jeg har gjort  i etterkant. Jeg må også ta ansvar for det som har ført meg opp i en slik situasjon. I dette tilfellet, ved at jeg ikke hadde råd til å ta katten til dyrlege.  Det handler om å tenke meg godt om, før jeg tar valg som leder meg ut i situasjoner som får konsekvenser for andre enn meg.

«Ethvert faktum vi står overfor, er ikke så viktig som vår holdning til det. For det bestemmer vår suksess eller fiasko.»

Norman Vincent Peale

Uansett gjort er gjort. Jeg kan ikke gjøre det om igjen. Bare lære av det, og legge det bak meg og så gå videre. Forhåpentligvis litt klokere.

Faktisk er det den eneste skikkelig vonde drømmen jeg har hatt på årevis. Og den ga meg ikke mareritt. Bare ettertanke og refleksjon.

For meg er drømmene mine blitt en viktig del av min egen utviklingsprosess og personlige vekst. Å bruke drømmene aktivt, kan gi meg verdifull informasjon om meg selv. Det jeg drømmer er kunnskap som ofte er skjult for meg i våken tilstand. Underbevisstheten arbeider når jeg drømmer, og gir meg opplysninger som ikke er lett tilgjengelige ellers.  Å bruke drømmene bevisst, gjør meg raskere i stand til å forstå meg selv og dermed nå målet mitt.

«Folk ser på et arrangement som OL og tror at gullmedaljen er det endelige målet, men det er ikke. Prosessen med å komme dit er langt viktigere.»
Scott Hamilton

Fra den gang jeg var barn husker jeg godt hvordan et mareritt er. Jeg drømte ofte om at jeg falt og falt ned i et mørk, uendelig mørke. Mang en natt våknet jeg full av redsel for dette som jeg ikke forsto. I dag forstår jeg at jeg var et utrygt barn som strevet for å ha kontroll, men ikke klarte det. Jeg var ikke trygg nok til å slippe livet inn på meg, uten at jeg måtte vite og kontrollere variablene på forhånd. Når jeg hadde styringen og kontrollen, var jeg eventyrlysten og kreativ. Hadde jeg ikke denne kontrollen, var jeg redd, tilbaketrukket og usikker.

I dag har jeg det langt bedre og merker heldigvis lite til barndommens mareritt og utrygghet.

Kun noen få situasjoner henger igjen. Jeg vet at skal jeg få det godt med meg selv, må   jeg gi slipp på disse situasjonene uten å vite hva som vil skje i fremtiden. Med fornuften vet jeg at det er umulig å kjenne fremtiden. Det er bare det at jeg så gjerne skulle ha visst….

Jeg har lenge hatt forventninger, håp, drømmer, ja, til og med frykt for at virkeligheten vil forandre seg for meg.  Det gir trøst å vite at kjærligheten kan forandre alt. Den er i stand til å gå inn og forandre alle de vonde og triste erfaringene mine til glede og  nærhet.

Jeg oppdager at kjærligheten og friheten som jeg lengter etter, ikke er avhengig av tilstedeværelse eller fravær av frykt, sorg eller ensomhet. Det er rom for både sorger og gleder samtidig som jeg eier både frihet og kjærlighet. Fantastisk og magisk, ikke sant!

«Mot er å gå fra nederlag til nederlag uten å miste entusiasmen.»
Winston Churchill

Jeg har endelig oppdaget at friheten og kjærligheten aldri finnes utenfor, men bare i meg. Det er ingen frihet fra tristhet. Friheten finnes  i å oppleve tristheten. Når jeg oppdager at det aldri er noen hindringer for å elske, dør en verden og en annet oppstår i meg.

Det er nettopp det denne drømmen som jeg vil dele med deg, handler om. Jeg trenger å gi slipp på behovet mitt for å vite hvordan relasjoner til mennesker jeg er glad i vil utvikle seg. Mitt behov for å ha kontroll har styrt meg altfor lenge.

Å leve i usikkerhet har skapt utrygghet og sårhet i meg. Derfor er det godt å faktisk erfare og oppleve at det alltid finnes kjærlighet. Jeg kan elske mennesker gjennom min og deres smerte. Kjærligheten kjenner ingen grenser. Den er allestedsværende og evig.

Erkjennelsen om dette kom ikke plutselig. Heller, etter en lang indre prosess. Behovet mitt for å minske utryggheten og smerten min, arbeidet i meg konstant. En dag, bare visste jeg at jeg var fri, at jeg var fri til å elske uansett ….

«Når du innser at evigheten er rett her nå, at det er innenfor din mulighet å oppleve evigheten av din egen sannhet og væren, da forstår du følgende: Det som du er, ble aldri født, og vil aldri dø.»

Joseph Campbell

Og så drømte jeg en uendelig vakker drøm …..

Jeg var i en stor åpen hall. Mulig det var en flyplass. Det la jeg ikke merke til. Med den ene hånden holdt jeg et godt tak i rekkverket til trappen jeg sto på, i det den gjorde en sving og jeg fikk utsikt over den store hallen. Jeg stoppet opp for å ta et overblikk.

Samtidig var jeg oppmerksom på energien fra en som er meg veldig kjær. Jeg så han ikke, men jeg fornemmet at han var i nærheten, rett over meg, fordi hjertet mitt begynte å banke og en varme spredte seg gjennom kroppen min.

Noen var i trappen bak meg og jeg visste hvem det var. Jeg lot som jeg ikke merket det, og bare sto stille og ventet. Så kjente jeg en mild, varsom berøring på armen, i det han gikk forbi meg. Han kunne bare ha gått forbi,  og det hadde vært det.

For meg var det det vakreste kjærtegn. Tenk det, en lett kjærlig berøring på armen. Fingrene hans strøk forsiktig nedover armen min mens han passerte meg. Da han var forbi, snudde jeg meg for å se etter han, og oppdaget at han også  hadde snudd seg. Våre øyne møttes. Hans var milde og varme og inneholdt en uendelig nærhet, og jeg kunne se kjærligheten som han åpent viste meg med blikket sitt.  To par øyne som låste seg i hverandre i et kort, evig øyeblikk.

Det var over, og han snudde seg mot reisefølget sitt som var en kvinne, men jeg kjente ingen sjalusi.  Bare sorg over at det var som det var. Før jeg tok meg sammen og gikk videre ut i hallen på måfå, fikk jeg gitt han et komplement. Du ser så godt ut. Han gjengjeldte komplementet før han snudde seg mot reisefølget og gikk videre.

Han slentret mot enden av hallen, til høyre, mot et langt korridorlignende rom. Hele tiden opplevde jeg at han fulgte meg med blikket. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg så at han gikk inn i dette rommet som var lite innbydende, langt, dårlig opplyst og det var lavt under taket. Jeg så ingen ende på rommet og han var borte. Jeg ble stående og se inn i den lange korridoren uten å vite om jeg skulle gå etter han …  Helst ville jeg ha løpt ettter og og holdt rundt han.

Så våknet jeg.

Jeg våknet med hjertebank, og kjente meg utrolig lykkelig og takknemlig. For meg var drømmen en åpenbaring. Jeg hadde fått svar på  mitt behov for å vite. Kjærligheten er allestedsværende, uansett forhold og omstendigheter.

Samtidig kan det ta tid før drømmer går i oppfyllelse.  Jeg styrer ikke andres liv. Noen ganger må de finne veien gjennom mørke og trange rom uten hjelp fra andre. Jeg har ingen mulighet til å gjøre noe i slike situasjoner, annet enn å være tilstede om de ønsker det. Sannheten er at vi alle må gå alene gjennom vår mørke natt, før vi finner veien ut i lyset igjen. Noen ganger klamrer vi oss til et reisefølge som ikke vil oss vel. Likevel forblir vi tro mot det, fordi det tross alt er noe tryggt og kjennt. Et reisefølge kan være så mangt, traumer fra barndommen, vonde erfaringer i voksen alder, lav selvfølese, osv.

Alle må  vi kjempe vår egen kamp på veie mot frihet og våre drømmers oppfyllelse. For noen er veien lengre enn for andre. Jeg forsto at for han var den lang og smertefull. Likevel lot jeg han gå. Jeg visste at han ville komme tilbake når han var klar og hadde overvunnet det som så smertelig holdt han tilbake. Han måtte frigjøre seg fra reisefølget som hadde fulgt han hele livet. Et reisefølge som ikke ville gi slipp uten sverdslag. Jeg visste at han ville komme seierendetilbake.

Jeg oppdaget at jeg kan leve med usikkerhet og det å ikke vite. For kjærligheten er uansett …. Jeg kan elske mennesker gjennom min og deres smerte, uavhengig av fysik avstand. Nærheten finnes alltid i båndet som er knyttet mellom hjerter. Kjærligheten kjenner ingen grenser. Den er allestedsværende og evig.

«Når du ser på et annet menneske og føler stor kjærlighet til det, eller når du tenke på skjønnheten i naturen og noe inne i deg reagerer sterkt på det, lukk øynene et øyeblikk og føl essensen av den  kjærlighet eller den skjønnhet i deg, uatskillelig fra hvem du er. Den ytre formen er din sanne natur som er en midlertidig refleksjon av hva du er innenfor, i din essens. Derfor kan kjærlighet og skjønnhet aldri forlate deg , selv om alle ytre former vil. »

Eckhart Tolle

DSCN6495.jpg

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Fellesskap og nærhet

Legg igjen en kommentar

 

«Hva vil det si å skrive? Skriving er telepati.»

Stephen King

«Vi er reisende på en kosmisk reise, stjernestøv, virvler og danser i bakevnene og virvelstrømmene av evigheten. Livet er evig. Vi har stoppet for et øyeblikk for å møte hverandre, for å møtes, å elske, å dele. Dette er dyrebare øyeblikk. Det er en liten parentes i evigheten. »

Paulo Coelho

Det kjennes så merkelig. Strengt tatt burde jeg være lei meg og gruble over livets mange påkjenninger. I stedet opplever jeg en uendelig sterk følelse av å være ivaretatt. Hvor jeg enn snur meg, møter jeg tegn på nettopp det.

Som i går da jeg gikk en tur i skogen for å finne ro og fred. Langt inne blant trærne møtte jeg en mann som jeg ikke hadde sett på mange år. Han var skogeier og holdt på å lage rasteplass for familens bålturer. Han er lett å snakke med og vi kom inn på død og sorg. For meg var det godt å dele min sorg over min sønns død med et annet menneske. Han har opplevd noe av det samme selv. Det var ikke noe sammentreff at jeg møtte han på akkurat denne dagen, da sønnen min tok sitt eget liv for noen år tlbake. Vi gikk fra hverandre, beriket begge to. Det vet jeg med sikkerhet. Er ikke det å bli ivaretatt, så vet ikke jeg.

«Da jeg søkte etter en tanke jeg lenge hadde mistet, fant jeg den forme farger og historie nær klippene i ditt hjerte.»

Aberjhani

Samtidig opplever jeg en følelse av nærhet. Med det mener jeg nærhet til deg. Jeg kjenner tydeligere enn før de kjærlige energiene du sender til meg. Før var det jeg som omsluttet deg med slike kjærlige energier. Nå kjenner jeg også at du omslutter meg og løfter meg opp. Det kjennes godt, og gir meg en følelse av trygghet og å være elsket. I går da jeg trengte det mer enn på lenge, var du nærmere enn jeg noensinne har kjent deg.

«Stillhet er den beste måten å konversere med det usette på.»

Michael Bassey Johnson

Jeg vet at det handler om å våge å åpne meg for det som strømmer mellom oss. Det er så altfor lett å trekke meg tilbake og tenke at det ikke er sant. At det bare er fantasien som tuller med meg. Det er mange nok som mener det. De tror ikke at mennesker kan oppleve nærhet uten fysisk tilstedeværelse. Jeg våger mer og mer og setter min lit til at det er sant for oss begge. Jeg vet at du også tenker slik nå. I starten  på dette fellesskapet, vet jeg at du var mer enn skeptisk. Heldigvis er det over nå.

«Te deg slik du ønsker å være, og snart vil du være  slik du ter deg.»

Leonard Cohen

Kontakten på sjelenivå mellom oss blir sterkere for hver dag.  Det er vanskelig å kjenne på nærheten uten å være fysisk sammen. Det er arbeid vi må  gjøre, før vi møtes, både du og jeg. Nå vet jeg at det nærmer seg slutten. For meg er det ren magi!

Det eneste som kan utsette dette, er om en av oss begynner og tvile og trekker seg bort. Vi har alltid et selvstendig valg. Det er viktig å være seg bevisst at det er vi selv som tar beslutningene i livene våre. Forholdene blir lagt til rette, men det er alltid hver og en av oss som selv velger hvordan vi skal forholde oss det som tilbys oss.

Det kjennes godt å vite at jeg alltid er ansvarlig for eget liv. Jeg er ingen brikke på livets hav. Jeg må ta roret selv, og styre i den retningen som jeg tror er best for meg, uten å legge skylden på eller overlate ansvaret til andre. Det betyr å leve med integritet. Med andre ord ikke slå meg til ro med mindre enn det jeg vet at jeg fortjener. Jeg må selv be om det jeg ønsker og trenger fra andre. Snakke sannheten, selv om det kan skape konflikter eller spenninger. For meg er det viktig å oppføre meg på måter som er i harmoni med de personlige verdiene mine. Å ta valg basert på det jeg tror, og ikke på det andre mener.  Først da vil jeg oppleve gode relasjoner til andre.

«De viktigste beslutningene er ikke tatt med hjernen; de er tatt med hjertet.»

Noe av det mest interessante  ved den dype sjelekontakten mellom oss, er hvordan vi påvirker hverandre.  Når du sliter, løfter jeg deg opp og vice versa. Det avgjørende er at vi begge tar ansvar for våre egne sår  og ikke projisere dem over på andre. Det betyr at vi fortsatt arbeider med oss selv hver på vår kant, men samtidig sammen. Energiene mellom oss er sterke og de påvirkerer hverandre mer enn vi ofte forstår. Slik er prosessen med å bli den beste utgaven av oss selv, både spennnede og  lystbetont. Belønningen ved veis ende er så uendelig verdifull og magisk.

«Jeg tror på den uendelige strømmen av kjærlighet, at ekte kjærlighet kan tåle enhver omstendighet og nå over enhver avstand.»

Steve Maraboli

Jeg tenker på det som hagearbeid i vår felles hage. Når vi planter frøene, kan vi ikke komme tilbake neste dag for å høste fruktene. Men vi sjekker dem for å se hvordan de vokser, og se om vanning eller gjødsling er nødvendig. Tiden går, og vi sjekker ikke så ofte lenger. Det er ikke nødvendig fordi vokseprosessen går av seg selv uten nevneverdig tilsyn.  Vi bare vet at frukten begynner å utvikle seg. Men fortsatt kan vi ikke plukke den, fordi den ennå ikke er moden.

«For noen mennesker, begynner » ingen vei tilbake » i det øyeblikk deres sjeler blir klar over hverandres eksistens.»

JoyBell C.

Bare når frukten er moden og klar til å bli plukket nyter vi den sammen.
Vår dype sjeletilkobling trenger tid til å modnes og vokse lik frukter i en hage. Noen ganger sjekker vi hverandre opp med kjærlige dytt for vekst, før vi endelig er klare for et nærmere fellesskap.

«Og når ditt hjerte vet, vet det. Det kan ikke forklares. Du kan bare stole på det. «

Ukjent

Det er en prosess som er tilpasset de vi er og hvor vi er akkurat nå i hver vår utviklingsprosess. Vi er på ulike stadier av personlig vekst, og akkurat som når vi dyrker frukt, er det ikke mulig å fremskynde prosessen nevneverdig uten at frukten taper seg i kvalitet.

 

«Der det er stor kjærlighet, er det stor harmoni i tanker.»

Wayne Gerard Trotman

 

Hvorfor jeg skriver dette? «Det er for drøyt,» tenker mange. «Hun har gått helt av hengslene. Det stemmer bare ikke med min erfaring. »

Samtidig tenker jeg at de som ikke tror på kontakt mellom sjeler uten fysisk nærhet, har godt av å høre om det andre opplever. Dersom de våger å tro, så er det sant og det er mer enn magisk. Det er en opplevelse som overgår alt annet jeg har opplevd.

«For tusenvis av år siden, levde mannen i harmoni med resten av verden. Gjennom det vi i dag ville kalt telepati, kommuniserte han med mennesker, dyr, planter og andre former for liv og ingen av disse anså han som «under» seg, bare forskjellige, med forskjellige jobber å utføre. Han jobbet side om side med jordengler og naturånder. Han delte ansvaret med å ta vare på verden med dem.»

Benjamin Hoff

For meg er det sant og jeg vet at det er sant for deg også. Slik er det bare, uten en snev av tvil. Jeg vet at vi begge har utviklet oss og blitt mer hele som mennesker. Vi har heiet hverandre frem, både på gode og mindre gode dager. Energien som strømmer mellom oss har fungert som et sterkt og uløselig bånd. Et bånd som knytter oss sammen for alltid. Det gjelder uansett fysisk kontakt eller ikke. Fordi kjærligheten kjenner ingen avstand. Den har ikke et eget område å virke på. Den kommuniserer via elementene, ren energi, og gir oss stadig nye tegn på at den er allestedsnærværende med sin omsluttende godhet og varme. Hvordan det kan gå til? Det er fordi den alltid finnes i hjertene våre og  sender ut energi som er essensen av livet. Den er livets kilde.

«Smerten fra igår er styrken til i dag.»

Paulo Coelho

Jeg vet at vi er tett sammenbundet. Jeg tror på positiv energi. Jeg tror på bønnens kraft. Jeg tror på å sende godhet ut i verden. Og jeg tror på å ta vare på hverandre. Det handler om å elske hverandre og hjelp hverandre til å finne frem til vår inneste kjerne, rett og slett ved å pøse ut kjærlighet. Kjærlighet er smittsom og den største helbredende energien som er.

«Det er en absolutt menneskelig sannhet at ingen kan kjenne sin egen skjønnhet eller oppfatte en følelse av sin egen verdi før den har blitt reflektert tilbake til ham i speilet fra et annet kjærlig, omsorgsfullt menneske.»

John Joseph Powell

«Nærast er du når du er borte.
Noko blir borte når du er nær.
Dette kallar eg kjærleik –
Eg veit ikkje kva det er.

Før var kveldane fylte
av susing frå vind og foss.
No ligg ein bortgøymd tone
og dirrar imellom oss.»

Tor Jonsson

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Drømmer og virkelighet

Legg igjen en kommentar

 

«Kanskje er ikke alt slik du tror, men heller lagt opp på en måte som gjør at du aldri vil tvile, aldri siden undre deg over tiden som gikk mens du ventet…»

Denne setningen møtte meg i et innlegg i går da jeg satt og tenkte over hva jeg skulle skrive i bloggen min for i dag.

Jeg har alltid hatt store drømmer. De har fulgt meg gjennom livet og gjort tunge hverdager lysere og gitt meg noe å lengte mot. Dessverre forble de bare drømmer. Det var fordi jeg ikke trodde at jeg noensinne kunne oppnå dem. De var ikke for en som meg, tenkte jeg,  og de forble kun dagdrømmer.

Det var inntil jeg fikk meg en på trynet. Jeg gikk ned for telling.  Alt jeg var så stolt over falt i grus. Jeg mistet jobb, økonomi, helse, privatliv, tap av kjære i selvmord og anseelse fordi jeg  hadde vært uærlig i så mange forhold mot andre, men mest mot og med meg selv. Ingenting av fasaden jeg hadde skjult meg bak var tilbake. Det kjentes som om livet mitt var en eneste stor ruinhaug. Jeg hadde ingenting igjen. Trodde jeg.

«Motgang vil komme til overflaten i en eller annen form i hvert menneskes liv. Hvordan vi forbereder oss for det, hvordan vi møter det, gjør forskjellen. Vi kan brytes ned ved motgang, eller vi kan bli sterkere. Det endelige resultatet er opp til den enkelte.»
Marvin J. Ashton

Det tok meg noe tid å akseptere og leve videre uten anger og selvbebreidelser. Mitt eget svik mot meg selv kjenntes som en uendelig tung byrde. Kunne jeg noensinne tilgi meg selv for at jeg hadde vært så lite tilstede i mitt eget liv?

Jeg er ingen pessimist. Det ligger ikke for meg å sture og synes synd på meg selv.

«Som man reder så ligger man»

er en sannhet jeg tror på. Derfor vendte jeg meg sakte, men sikkert mot mulighetene som jeg visste var  tilstede. For meg var det bare å lete. Jeg visste at de var der.  Det var på ingen måte lett. Jeg var ikke redd for forandring. Å takle frykt og det ukjente var bare en ny utfordring og skremte meg ikke. Det var heller troen på at noe godt kunne skje med meg som var problemet. Jeg hadde hatt så mange drømmer og så endte alt som en stor fiasko, til tross for at jeg hadde brukt alle mine krefter og enda litt til for å holde det gående.

Uten tvil var mitt store problem å sette pris på den jeg var, med både styrker og svakheter. Det handlet om å sette pris på den jeg er og ikke strebe etter å være noe jeg ikke er. Jeg leste og fordypet meg i selvhjelpsbøker og forsto at det handlet om å elske meg selv betingelsesløst. Det gjorde jeg ikke. Jeg foraktet og tenkte negative tanker om meg selv på nær sagt alle tenkelige områder. Jeg nedgraderte meg til å være en falsk figur uten konsistens. Som en hvitkalket grav som etter tidens tann slo sprekker og all elendigheten rant ut.

«Dersom du gjør det du alltid har gjort, vil du få det du alltid har fått.»

Denne sannheten forsto jeg ikke. Jeg syntes ikke at jeg hadde gjort det jeg alltid hadde gjort. Jeg var da ikke redd for endring.

Det begynte å demre for meg at det handlet om min egen fundamentale innstilling til meg selv. Når jeg behandlet meg selv dårlig, fikk jeg kun dårlig behandling tilbake.

«Hvis vi ikke planter det rette, vil vi høste det som er feil også.»
Maya Angelou

Jeg forsto mer og mer sannheten i  at jeg aldri fullt ut kunne leve et godt liv med mindre jeg var i stand til å akseptere og elske den jeg er betingelsesløst. I hvilken grad jeg er uredd og uttrykker mitt autentiske selv, er i direkte sammenheng med hvor mye jeg elsker og aksepterer den jeg er betingelsesløst.

Det er enkelt å forstå  betydningen av å elske meg selv i teorien, men noe helt annet å sette egenkjærlighet ut i praksis. Jeg kommer på ingen måte fra en kultur og samfunn som fremmer, eller til og med støtter, egenkjærlighet, og jeg har kjent på at jeg dømmes dersom jeg elsker meg selv, verdsetter meg selv, eller setter meg selv først.

Jeg mente bestemt at det var egoistisk å elske meg selv. Jeg kjente meg uverdig, ufortjent til kjærlighet, og uelskelig, og opplevde meg som en trengende med et stort tomrom.

Før trengte jeg å bli verdsatt og godkjent av andre for å føle meg verdig. Nå har jeg lagt merke til at når jeg elsker meg selv, trenger jeg ikke godkjenning av andre for å være den jeg er. I stedet er jeg i stand til å være akkurat slik jeg er uten et hull som må fylles fra utsiden.

Det handler ikke om å bare ta hensyn til meg selv og mitt eget velvære.

Selvsagt er det er viktig å ta meg tid til å gjøre noe for meg selv, men det er noe langt mer enn det.  Det betyr å elske meg selv, selv når jeg mislykkes. Selv når jeg føler meg trist, og føler det som om jeg har ingenting igjen. Selv når jeg føler at alle er mot meg og ikke forstår meg. Jeg må være i stand til å se meg selv i øynene og si: «Uansett hva noen andre mener, vil jeg ikke svikte meg selv.»

«Hvis vi kunne se inn i hverandres hjerter og forstå de unike utfordringer hver av oss står overfor, tror jeg vi ville behandle hverandre mye mer forsiktig, med mer kjærlighet, tålmodighet, toleranse og omsorg.»
Marvin J. Ashton

Å elske meg selv betyr ikke å fornekte feilene mine.  Det handler ikke bare om å stadig snakke pent om meg selv og hvor fantastisk jeg er. Det handler om å elske den virkelige meg! Det handler om å elske det menneskelige «meg.» Det «meg» som har leirføtter, det «meg» som angrer etter å ha kritisert andre, den «meg» som noen ganger svikter og skuffer dem rundt meg. Det handler om å gjøre en forpliktelse til meg selv og holde fast ved «meg», selv om ingen andre gjør det ! Det er det å elske meg selv betyr!

«Hvis vi vil kjenne sann kjærlighet og forståelse for hverandre, må vi innse at kommunikasjon er mer enn en deling av ord. Det er den kloke deling av følelser og bekymringer. Det er å dele alt av seg selv.»
Marvin J. Ashton

Selv om det ikke er en negativ egenskap å ha en positiv holdning til livet, har jeg forstått at tankene mine skaper virkeligheten min. Jeg ble faktisk redd for å ha  «negative» tanker. Når jeg hadde en redd, eller usikker eller negativ tanke, ville jeg fornekte den, undertrykke den, og skyve den bort, i den tro at den ville føre negative opplevelser inn i livet mitt. Jeg har på denne måten fortrengt mange av tankene og følelsene mine, av frykt for å være negativ, og sette «negative tanker» ut i livet.  Jeg ser mer og mer at det ikke er tankene mine som skaper virkeligheten.  Det er følelsene jeg har om meg selv. Det handler om, jo mer jeg elsker meg selv, jo bedre blir min ytre verden. Jo mer jeg elsker og verdsetter meg selv, jo mer tillater jeg det positive å komme inn i livet mitt. Jo mindre jeg elsker meg selv, jo mindre føler jeg meg verdig til å la noe positivt få komme inn i livet mitt…

Når jeg hele tiden undertrykker visse følelser, og dømmer dem som «negative» og tvinger meg selv til å ha mer positive tanker, er meldingen jeg sender mitt eget selvbilde at «tankene mine er feil. Jeg burde ikke  ha disse tankene!» I utgangspunktet benekter jeg hvem jeg er, og hva jeg føler. Dette er ikke en kjærlig handling å gjøre mot meg selv, og det er heller ikke sunt å ha alle disse følelsene som fyller seg opp inne i meg. Jeg har innsett at det er viktigere å være meg selv enn det er å være positiv. Og som et resultat, når jeg er positiv, er det ekte og autentisk.

Det jeg oppdager er at når jeg liker meg selv, blir livet mye enklere og det er langt lettere å tenke positive tanker. Igjen viser det seg at uten et positivt selvbilde, er det umulig å tenke ekte positive tanker.

Uten å være klar over det, har frykt påvirket meg gjennom hele livet. Jeg har vært redd for å mislykkes. Jeg har vært bekymret for suksess og endringene den kan medføre, så det har presser meg til å være alt og mer enn jeg  kan være. Jeg har vært redd for å miste noe jeg ikke hadde.  Frykten kommer fra den delen av meg som identifiserer seg med separasjon. Og jeg har følt meg totalt alene. Jeg hadde lagt motet mitt igjen hjemme, og glemt hvor jeg la det.

«Smerte er en prøvestein for åndelig fremgang.»

Jeg har så absolutt kjent på smerten. Den har lammet meg, men samtidig har den vært drivkraften som har ledet meg frem mot sannheten om hvem jeg er. Nå vet jeg fra dypet av min sjel at jeg er verd å elske. Jeg er god nok som jeg er, og jeg er sammensatt av krefter med uant styrke. Det er kjærlighetens krefter, en kjærlighet som kan flytte fjell, en kjærlighet som holder meg oppe og bærer og heier meg frem. En kjærlighet som har gitt meg tilbake troen på at også mine drømmer kan gå i oppfylleles. Det er fordi jeg er verdig, fordi jeg er god nok som jeg er. Og jeg har funnet tilbake til motet mitt.

«Storhet måles best ved hvor godt en person reagerer på hendelsene i livet som synes å være helt urettferdige, urimelige, og ufortjente.»
Marvin J. Ashton

Jeg kan legge fra meg alle forestillingene om at jeg først kan oppnå det jeg drømmer om når jeg har gjort meg fortjent til det. Det er ikke slik livet fungerer. Det handler om å ha tro og tillit til at det finnes krefter som vil meg vel, som bærer meg over de farligste strykene og viser meg vei i tåken når jeg er sikker på at alt er tapt. For meg handler det ikke om tro lenger. Det handler om å vite.

Jeg er ikke lenger redd for å drømme store drømmer. Jeg er ikke redd for at de ikke skal gå i oppfyllelse. Jeg setter meg ikke ned å venter på at de skal gå i oppfyllelse sånn helt uten videre. Å tro på drømmer handler om å gjøre en innsats for å nå dem.

For min egen del har jeg jobbet med meg selv for å bli den beste utgaven av meg selv. Det er for meg en forutsetning for at det jeg drømmer om skal manifestere seg. Jeg har funnet tilbake til motet mitt, og holder godt fast til det så jeg ikke skal miste det igjen. Jeg utvikler egenskaper og evner som jeg tidligere ikke annså som mulig. Alt for at drømmene mine en dag skal bli virkelighet.

Å nå drømmen min er en prosess. Jeg tror på den og ser målet for meg hver eneste dag. Jeg lærer tålmodighet og tillit til at alt som skjer meg underveis er til mitt aller beste. Mens jeg er underveis, opplever jeg stadig nye undre og lærdommer som blir meg til del. Hadde drømmen min gått i oppfyllese straks jeg drømte den, ville jeg ikke ha vært den personen jeg er i dag. Jeg ville ikke ha utviklet meg i kjærlighet og tro på egne krefter. Jeg ville ikke ha utviklet bloggen min. Da ville jeg ha slått meg til ro meg livet slik det var. Nå strekker jeg meg stadig lengre for å nå frem. Underveis opplever jeg at både medgang, hindringer og magiske undre møter meg fordi jeg skal lære av det. Jeg skal utvikle meg som person og menneske gjennom å være underveis.

Jeg takker for at jeg ikke har nådd drømmen min enda. Det å være underveis er ikke bortkastet tid. Jeg venter, men samtidig opplever jeg både magi og utvikling på den spennende reisen min mot et uendelig stort og vidunderlig mål. Det er underveis livet leves. Når jeg har nådd målet vil alt kjennes godt. Likefullt vil det fortsatt være nye drømmer som trekker meg stadig videre, og jeg er på nytt underveis….. og venter……

At jeg vil nå drømmen min er jeg aldri i tvil om. Kanskje en liten stund når livet kjennes grått og trist. Men så løfter jeg hodet og smiler mot solen, månen og stjernene, og går videre inn i det som venter meg på andre siden av regnbuen.

Jeg tror på meg selv og drømmene mine og er ikke redd for å si det høyt lenger.

Livet mitt har forandret seg fra å være trist og i ruiner, til å bli magisk og glederikt. Alt, fordi jeg snudde nederlag til seier, gjennom å finne frem til troen på meg selv i kjærlighet. Er det ikke en stor gave vi har fått som mennesker, det å kunne elske oss selv med alle feil og mangler?! Å kunne få  overgi oss til kjærlighetens uendelige magi  og kraft.

«Kanskje er ikke alt slik du tror, men heller lagt opp på en måte som gjør at du aldri vil tvile, aldri siden undre deg over tiden som gikk mens du ventet…»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Det uoppgjorte

1 kommentar

 

Postet første gang, den 27. oktober, 2014.

«Det er ingen reell slutt
Det er bare et sted hvor du stopper historien.»
Frank Herbert

I dag vet jeg ikke hva jeg skal skrive om. Tankene mine er urolige og jeg har vondt for å konsentrere meg. Ute blåser det, og jeg hører vinden som uler rundt husnovene. Mørket trykker mot ruten og truer med å trenge seg vei inn i stuen min. Heldigvis er det godt og varmt, her jeg sitter foran PC’en med kaffekoppen innen rekkevidde, og et stearinlys tent på bordet foran meg.

Det er tidlig. Kroppen min har ikke vendt seg til vintertiden enda, så jeg våknet til vanlig tid. Det kjennes godt. Alt er stille rundt meg. I husene utenfor er det mørkt. De som bor der sover nok enda. Bare et og annet vindu lyser med et svakt gyldent lys. Sannsynligvis er det morgenfugler som meg som bor der. Eller kanskje de bare ikke fikk sove, eller må tidlig på jobb. Hva vet jeg.

Skal jeg være ærlig, tror jeg uroen min stammer fra bloggen jeg skrev i går.

https://synnasverden.net/2017/11/11/hemmeligheter-og-verdighet/

Det var tøft å skrive om. Merket det ikke mens jeg skrev. Da var det kun viktig å få sette ord på det som måtte ut og se dagens lys. Først da jeg la «pennen» fra meg, kjente jeg at hele meg var utladet, tappet for energi og krefter. Det tar på å skrive om tabubelagte emner, i alle fall når de berører meg så sterkt.

«Du kan ikke virkelig helbredes fra et tap før du tillater deg selv å virkelig føle tapet.»
Mandy Hale

Hvorfor er vi så redde for å vise de vonde og skambelagte sidene av oss selv og våre nærmeste? Hvorfor er det så vanskelig å sette ord på nederlag og uærlighet? Særlig mot oss selv?

Er vi så redde for å ødelegge omdømmet vårt? Hva andre måtte tenke om oss?

«Oktober visste selvsagt at handlingen med å snu en side, å avslutte et kapittel eller lukke en bok, ikke avslutter en fortelling. Etter å ha innrømmet det, ville han også erkjenne at lykkelige avslutninger aldri var vanskelig å finne: «Det er bare et spørsmål,» forklarte han til April, «å finne et solfylt sted i en hage, der lyset er gyllent og gresset er mykt ; et sted å hvile, til å slutte å lese, og å være fornøyd «.
Neil Gaiman

Jeg tenker at det handler om å blottlegge sårbarheten vår. Vise frem også det som ikke er akseptert. Mange av oss har et eller annet som ikke skal frem i dagens lys. Det er for tungt og vanskelig. Var det ikke derfor foreldrene mine aldri snakket om sine hemmeligheter? De ville ikke sette seg selv i et dårlig lys. Bli gjenstand for mistenksomhet og beskyldninger. Det handler ikke om skyld eller uskyld, men om hva andre kunne tenke om dem, dersom det de holdt skjult kom frem i dagens lys. Derfor holdt de det for seg selv, og nevnte det aldri med et ord. Det spilte ingen rolle hva de som visste om det, tenkte og kanskje også sa. Det var ikke noe de hadde noe med. For de tiet det i hel.

Jeg tror ikke slikte fortielser er sunne. De legger lokk på noen av de såreste og vareste følelsene våre.

«Det er mulig å finne orden i kaos, og det er like mulig å finne kaos underliggende tilsynelatende orden. Orden og kaos er glatte konsepter. De er som et sett med tvillinger som liker å bytte klær fra tid til annen. Orden og kaos blander og overlapper hverandre ofte, det samme gjør begynnelser og avslutninger. Ting er ofte mer komplisert, eller enklere, enn de ser ut. Ofte avhenger det av vinklingen. Jeg tror at å fortelle en historie er en måte å prøve å gjøre livets kompleksitet mer forståelig. Det er en måte å prøve å skille orden fra kaos, mønstre fra kaos.»
Gavin Extence

Da jeg gikk gjennom papirene etter min far i går, fant jeg en ærklæring fra en pålitelig mann om at min far aldri hadde vært involvert i nazivirksomhet. Rett etter krigen krevdes det et slikt papir for at han skulle få virke som lærer.

Jeg kjente og vet om flere som var unge den gang og innlot seg med tyskerne. De fleste gjorde det ikke av politiske grunner eller fordi de ønsket å forråde landet sitt. Ofte var det tilfeldig og spesielle omstendigheter som førte dem i kontakt med tyske soldater. Særlig unge kvinner var utsatt. For dem var det spennende og noe nytt. Noen ble forelsket og når hjertet tar over, spiller politikk ingen rolle. Noen ble rett og slett lurt inn i slike kontakter, og siden stemplet som forrædere.

Hvor mange liv har ikke blitt ødelagt fordi vi ikke kan tilgi. Hvor mange har ikke holdt slike opplevelser for seg selv i redsel for å bli fordømt. Og hvor mange har ikke blitt fordømt og utstøtt fordi de gjorde et feiltrinn, ble villedet, ofte inisiert av hjertet da de var unge.

Det handler ikke om å godta handlingene som er gjort, enten det er aktive handlinger som er alment uaksepterte, eller det å være tilskuer til overgrep og ikke gripe inn.

For meg blir det viktig å tilgi, å ikke fordømme. Hva vet vel jeg om situasjonen rundt det som fant sted. Hvordan kan jeg sette meg inn i omstendighetene, og dømme så skråsikkert om noe som jeg ikke forstår eller vet omstendighetene rundt.

Jeg vet at mange har lidd fordi omverdenen fordømte dem. Tilgivelse var utelukket. Til det opplevde omgivelsene sviket for stort.

«Det er et triks til en «grasiøs slutt». Det begynner med visjonen om å gjenkjenne når en jobb, et stadium i livet, eller et forhold er over – og la det gå. Det betyr å forlate det som er over uten å fornekte dets gyldighet eller dets fortids betydning for våre liv. Det innebærer en følelse av fremtiden, en tro på at hver slutt er en begynnelse, at vi er på vei opp, i stedet for ut.»
Ellen Goodman

Det nytter ikke med tilgjorthet og å late som vi tilgir. Tilgivelsen må komme fra hjertet. Det er ikke farlig å være uenig med andre. Vi trenger ikke være redd for vår egen skygge. Og absolutt ikke redd for å miste populariteten vår når vi våger å uttrykke det vi står for. Våger vi å stå frem i lyset når direkthet er avgjørende? Våger vi å legge bort respekten for alle særinteressene som forårsaker lidelse?

Det handler om å være positiv, og brenne for og være totalt ærlig, for å frigjøre den vi er og andre fra de egoistiske båndene som holder så mange fanget i fortidens skygger. Når vi åpner hjertet vårt, klarer vi også å tilgi uten å måtte late som.

Ekte ærlighet er en søken etter sannheten, i alle dens former. Noen ganger finner vi sannheten mens vi mediterer, og noen ganger finner vi den midt i en konflikt. Uansett trenger vi å stå frem med sannheten som finnes inne i hjertet vårt. En sannhet som er styrt av kjærlighet og ikke hat elle skyld, eller skam, eller hva som helst negativt.

«Ikke vent til nær slutten av livet ditt for å innse at du ikke fullt ut har levd for å elske.»
Lailah gity Akita

Det kjennes godt å skrive dette. Jeg tenker på alle dem som en eller annen gang for lenge siden gjorde noe som var «utilgivelig». De har levd hele livet sitt med skylden og skammen, og noen ganger også sviket dypt inne i seg. Det har skapt avstand og bitterhet i hjertet og gjort dem harde og lite kjærlige mot andre. Kanskje det sågar har vært en selvpåført straff …… De fortjener ikke bedre, er noe av det som kan fylle sinnet deres for å lindre den bakenforliggende smerten litt. Verken, den det gjelder eller de nærmeste våger å nevne smerten som alle vet ligger mellom dem som en usynlig mur og stor verkebyll.

«Hver avslutningen er en begynnelse. Vi visste det bare ikke den gangen.»
Mitch Albom

Kjære deg, om du lever nær til en som du vet har slike vonde opplevelser. Opplevelser som er fylt til randen av uoppgjorthet.Ta mot til deg og åpne opp hjertet ditt og finn frem til ordene som trenger å bli sagt. Ikke vær redd for å såre eller støte din kjære fra deg. Den det gjelder har allerede ekskludert seg selv, og trenger å komme inn i varmen og kjenne kraften fra forståelse, aksept og tilgivelse. For mest av alt er det å kunne tilgi seg selv, det som har hold din kjære fanget så lenge.

Dagen blir lysere. Jeg kjenner meg lettere til sinns. Uroen har forlatt meg. Jeg vet det er fordi jeg lot «pennen» lede meg til disse ordene akkurat i dag. Til deg som kjenner at de angår deg. Ta mot til deg og åpne hjertet ditt for din kjære. Jeg vet med sikkerhet at det vil lindre smerten og savnet hos den du bryr deg om. Ikke nøl eller utsett det lenger. Kanskje det vil være for sent i morgen.

«Livet må ta slutt, sa hun. Kjærligheten tar ikke slutt.»
Mitch Albom

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Hemmeligheter og verdighet

1 kommentar

«Frihet er det åpne vinduet der sollyset skjenker fra den menneskelige ånd og menneskeverd.»
Herbert Hoover

Dette skrev jeg i oktober 2014. Da jeg reduserte bloggen min i vår ble det fjernet. Det er et viktig tema som jeg ønsker fortsatt å ha fokus på.  Derfor deler jeg denne og en påfølgende blogg i dagene som kommer på nytt.

Her er hva jeg skrev:

Jeg har alltid visst at foreldrene mine, før jeg ble født (1947 -50) jobbet på et barnehjem.

Min far, 24 år og ung nybakt lærer, hadde vært der i ett år da min mor ble ansatt som kjøkkensjef. Kjærlighet oppsto umiddelbart mellom dem. Etter kun ett år sluttet min mor og reiste utenlands, angivelig for å kjøpe utstyr til hjemmet de skulle stifte. Min far ble der ett år til. Jeg finner papirer på at han allerede etter få måneder ved skolen søkte seg bort. Først ett år etter at min mor sluttet, fikk han seg en annen jobb som skolestyrer ved en barneskole.

Rart at de aldri snakket om denne tiden, noensinne. Nå begynner jeg å forstå hvorfor.

På 1960- tallet ble det avdekket at det hadde foregått fysisk og psykiske avstraffelser der gjennom år. Ja til og med seksuelt misbruk av guttene som bodde der. Rapporten omhandlet årene 1954 til 1961, altså etter at mine foreldre forlot skolen, men det er ingen grunn til å tro at ikke overgrepene fant sted i tidligere år også.

Guttene ble slått, snakket nedlatende til, og noen ble også seksuelt misbrukt både av ansatte og av hverandre. De opplevde å kunne bli satt i «skammerommet», som var en kjeller der de måtte sitte innestengt alene uten mat og drikke i opptil et døgn, kanskje mer, der det også hendte at voksne forgrep seg på dem.

Barna ble holdt innelåst både på dag- og nattetid.

De som ble holdt innelåst på dagtid, var elever som etter lærere eller bestyrers ”bedømmelse”, hadde begått ulike ”ulovlige handlinger», eksempelvis som å nekte å spise opp den maten de fikk.

På nattetid var samtlige elever låst inne på soverommene sine. Barna måtte da tisse i sinkbøtter.

De større guttene kunne bruke de små guttene til «beskyttere». En liten gutt kunne ha en stor gutt som beskyttet ham mot juling, mot visse gjenytelser. «Da lå jeg gjerne om natten og engstet meg for at tiden var kommet for at vedkommende måtte ha sin utløsning,» forteller en av dem.

Det var en oppvekst preget av frykt. Guttehjemmet lå avsides til, og guttene fikk sjelden lov til å bevege seg utenfor hjemmets eiendom. Der var det guttenes egne lover som gjaldt, og de var få episoder der de ansatte grep inn.

En tidligere barnehjemsgutt sier:

«Men du ble jo herdet i det miljøet ganske kjapt. Hvis du viste deg litt tøff og sterk, så fikk du fortere fred og fant plassen din fortere.»

Mange av disse barna har fått ødelagt livene sine for alltid. Kun noen få har klart seg rimelig godt. Jeg spør meg selv: «Hva er det vi gjør mot hverandre som medmennesker? Hvordan kan slikt skje?» Det skjedde den gang, men jeg er rimelig sikker på at det fortsatt skjer i det skjulte mot altfor mange barn i dag også.

Hjemmet var drevet av en kristen stiftelse, med formålsparagraf å være «et godt kristelig hjem for fattige foreldreløse».

Her er hvordan ledelsen så på behandlingen av guttene:

«Hvad Gutternes behandling angaar, da har Kjærligheden været dens ledende Princip.»

Jeg har stilt meg selv spørsmålet om hvorfor foreldrene mine ikke sa fra. Hvorfor de stilltiende så på overgrepene mot barna og bare søkte seg bort uten et ord. Ville de ikke bli trodd? Var de redd for fremtiden, og mulighetene, om de sa fra om forholdene til å skaffe seg en annen jobb? Hadde de ikke lagt merke til det som foregikk? Det tror jeg ikke på. I alle fall den fysiske avstraffelsen var så vanlig og opp i dagen at alle sikkert visste om den og sågar deltok i den.

Jeg er den eldste i en søskenflokk på tre, og er to og fem år eldre enn brødrene mine. Min far behandlet meg temmelig streng de første leveårene, med fysikk avstraffelse når jeg ikke var lydig. Husker godt at jeg ble stengt inne i et kott når jeg hadde vært ulydig. Søsknene mine opplevde ikke noe av dette.

I ettertid tenker jeg at min far var preget av straffemetodene som ble brukt på barnehjemmet og trodde at det var nødvendig for at jeg skulle oppføre meg. Heldigvis lærte han, og sluttet med slike metoder. Senere var han den mest varme og positive far en kan tenke seg.

Jeg arbeidet en tid (1980- tallet) som leder på en institusjon for mennesker med ulike store handicap. Da jeg kom dit, delte beboerne små rom og de fikk ikke velge klærne sine selv. Skillet mellom ansatt og beboer var stort. Aktivitet, opplæring og sysselsetting var mangelfull. Bemanningen var marginal, og beboerne ble overlatt mye til seg selv. Det førte til den sterkeste rett. Hakkeloven var daglig kost. Selv maten de spiste ble strengt porsjonert ut.

Institusjonen var adskilt fra resten av omgivelsene, og bygdefolket deltok lite i det indre livet sammen med beboerne. Beboerne ble sett på som annerledes og rare. Noen mente til og med at de var farlige. Jeg kunne ha fortalt mange nedverdigende historier fra den tiden, men jeg lar det være.

Det som forbauset meg, var at omgivelsene aksepterte forholdene. Ikke minst forbauser det meg at de som arbeidet der, ja selv de med høy utdanning som møtte beboerne hver dag, aksepterte situasjonen og mente den var slik den skulle være.

Denne institusjonen hadde også en kristen formålsparagraf, og ble drevet av en kirkelig stiftelse. Nestekjærlighet var det bærende prinsippet.

Jeg klarte sammen med noen få støttespillere å endre forholdene. Vi måtte tåle  beskyldninger, latterliggjøring og mye motstand, særlig fra interne krefter. I dag fremstår stedet som godt og menneskeverdig. Personlig måtte jeg betale en drøy pris for å oppnå det jeg hadde satt meg fore. Jeg mistet jobben min. Men jeg vant saken!!!

Ordene til Arnulf Øverland i «Du må ikke sove», treffer meg og får meg til å reflektere:

«Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.»

Hvorfor er vi så feige som mennesker? Hvorfor går vi forbi og ikke gjør noe med uretten vi ser blir utøvd mot andre?

Og ikke minst, hvorfor klarer vi ikke å se at alle har rett på den samme verdigheten og det samme livsgrunnlaget? Fordi om menneskene vi skal hjelpe tilhører en marginal gruppe, har de de samme behovene og menneskelige kvalitetene som alle oss andre, såkalt «normale».

Se bare på hvordan tatere, sigøynere og jøder har blitt behandlet opp gjennom historien. De har blitt tillagt egenskaper og hensikter som ikke har rot i virkeligheten. «Når de oppfører seg slik, fortjener de ikke bedre», er omkvedet så altfor ofte. Ja, selv i dag.

FN har vedtatt ett sett med menneskerettigheter. Den første artikkelen, danner grunnlaget for det menneskesyn og menneskeverd som FN søker å leve opp til:

”Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.”

En mor som fikk en funksjonshemmet unge sier det slik:

«Jeg opplevde plutselig at samfunnet tok forbehold når det var snakk om «et samfunn for alle»

Den samme opplevelsen har jeg hatt med min rusavhengige sønn. Han valgte å ta sitt eget liv for 4 år siden. Han følte seg utstøtt og lite forstått av et hjelpeapparat som skulle ha støttet han.

Jeg sier ikke dette som en ansvarsfraskrivelse. Vi har alle ansvar for eget liv. Å opptre som offer tjener ingen. Likefullt er den menneskelige psyke slik at når vi er på det aller mest sårbare, trenger vi støtte og oppmuntring fra andre. Ikke en morask pekefinger eller straffemetoder.

«Det handler om å bli sett og verdsatt som den jeg er, akkurat der jeg er. Ikke slik andre mener at jeg burde ha vært.»

Et viktig ord når vi skal beskrive menneskelige utfordringer, mål, integritet og fallgruver er «verdighet». Hva er det egentlige innholdet og budskapet i ordet?

Dersom vi spør mannen i gata om hva verdighet betyr, får vi, avhengig av livssituasjon, ulike svar.

Mange knytter verdighet til livskvalitet. Det være seg arbeid, karriere, hus, båt, fjellturer, ulike TV sendinger, god mat, familie, venner, helse, ferie og fravær av krenkelser eller smerte.

De fleste er enige om at et menneskenes verdighet er ukrenkelig. Det er noe vi er født med, og ikke kan fratas. Andre peker på situasjoner hvor verdigheten er mer enn krenket: Krig, katastrofer, terror, sult, nød, maktmisbruk, sykdom, omsorgssvikt eller fravær av fundamentale menneskerettigheter.

FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld uttrykte det slik:

«Den eneste verdighet som er uerstattelig, er den som ikke kan ødelegges av andres likegyldighet».

For de fleste mennesker er egen og andres verdighet usynlig. Det er først når livet blir marginalisert, når våre eller våre nærmestes basale forventninger ikke lenger er oppnåelige, at spørsmålene vedrørende verdighet møter oss. Da oppstår spørsmål som, hva betyr: Håp? Frihet til å velge? Helse? Avmakt? Meningen med livet? Ensomhet? Sorg?

«Verdighet består i friheten til å kunne velge».
Forfatter Max Frisch

Verdighet er et ord som kan vekke ulike assosiasjoner. http://www.globaldignity.org formulerer noen verdighetsprinsipper som kan være et godt utganspunkt. Prinsippene er ikke en definisjon av begrepet verdighet, men et utgangspunkt for refleksjon og samtale om hva verdighet betyr for hver enkelt av oss – og hvordan vi kan omsette dette i konkrete valg og handlinger.

  • Ethvert menneske har rett til å leve et verdig liv.
  • Et verdig liv innebærer en mulighet til å oppfylle sitt potensial, som er basert på å ha et menneskelig nivå av helsetjenester, utdanning, inntekt og sikkerhet.
  • Verdighet er å ha frihet til å ta avgjørelser på eget liv og å bli møtt med respekt for denne retten.
  • Verdighet bør være den grunnleggende føringen for alle handlinger.
  • Til syvende og sist, er vår egen verdighet i gjensidig avhengighetsforhold til andres verdighet.

Filosofen Immanuel Kant definisjon på verdighet:

«Det som har en pris, kan erstattes med noe tilsvarende. Det som er hevet over enhver pris, har sin verdighet».

Hovedbegrunnelsen for å forsvare verdighet er at det er en verdi i seg selv. Vi trenger verdighet for å leve et godt liv og er noe for både hode og hjerte.

Menneskerettighetserklæringen gir anvisning på mange grunnleggende verdier.

Alle mennesker kan bli født til hvilken som helst posisjon i samfunnet. Hvilken som helst ulykke vi blir rammet av, kan hvem som helst bli utsatt for. Etisk sett er verdighet knyttet opp mot livets skjørhet og evnen til å identifisere oss med og respektere andre menneskers lodd i livet. Verdighet er basert på en forståelse av at forholdet like gjerne kan være motsatt: at jeg kan være i din situasjon, og du i min.

Alt ender opp med vår egen bevissthet rundt verdigrunnlaget som styrer livene våre. Vi har alle et verdigrunnlag inne i oss som forteller oss hva som er riktig og galt. Et annet navn  er sosial samvittighet.

«Hver og en av oss mottar og formidler en arv. Arven er kanskje ikke en opphopning av jordiske eiendeler eller erverved rikdom, men om vi innser det eller ikke, vil våre valg, ord, handlinger og verdier påvirke noen, og forme arven vi gir videre.»
Ben Hardesty

Verdier er noe vi hovedsakelig får gjennom sosialiseringsprosessen i oppveksten fra omgivelsene rundt oss. Verdier er noe vi alle har, selv om verdigrunnlaget, det hver enkelt oppfatter som riktig og galt, kan variere enormt.

Det er vanskelig å prate om verdiene våre. De bare er der. Det er også vanskelig å sette navn på dem, ettersom de har ulik betydning og tvetydighet i ulike kulturer. De utvikler seg også over tid.

«Her er de verdiene som jeg står for: ærlighet, likeverd, vennlighet, medfølelse, behandle mennesker på den måten jeg ønsker å bli behandlet og hjelpe de trengende. For meg, er det gode og tradisjonelle verdier.»
Ellen DeGeneres

Det er kun hver enkelt av oss som kan komme i kontakt med vårt eget verdigrunnlag og avgjøre hva som er rett for oss. Selv om verdier er noe vi alle har, er de individuelle for hver enkelt.

Det viktige er å avsetter tid til å jobbe med vår indre verden, arbeide med egenutvikling og det vi står for som mennesker.

Verden hadde blitt et bedre sted om William Ralph Inge sine ord ble virkelige:

«Målet med utdanningen er kunnskapen ikke fra fakta, men fra verdier.»

Jeg tror at vi ofte glemmer å ta oss tid til indre refleksjon. Derfor er vi ikke bevisst verken verdier eller verdigrunnlag. Langt mindre hva menneskerettigheter og verdighet betyr for den enkelte.

Akkurat som bilen min går mer jevnt og krever mindre energi når jeg har fulgt opp alle servicene, handler jeg best når tankene, følelsene, målene og verdiene mine er meg bevisst og i balanse. Det vises i hvordan jeg lever livet mitt, fordi det representerer verdiene, troen, og ikke minst drømmene mine. Når alt dette er klart for meg, blir handling enklere og ikke så skremmende. Nettopp fordi jeg handler fra en indre overbevisning og ikke fra det andre forteller meg er rett.

Bitter erfaring har lært oss hvor viktige verdiene våre er, og hvor viktig det er å være oss dem bevisst. Mye urett ville vært unngått om vi bare visste og forsto hva vi gjør med hverandre gjennom ubevisste tanker og deretter ubevisste eller bevisste handlinger ut fra feil grunnlag.

«Innenfor et system som benekter eksistensen av grunnleggende menneskerettigheter, har frykt en tendens til å være innholdet i dagen. Frykt for fengsling, frykt for tortur, frykt for døden, frykt for å miste venner, familie, eiendom eller midler til livsopphold, frykt for fattigdom, frykt for isolasjon, frykt for å mislykkes.

Den mest snikende form for frykt er den som tilsynelatende er sunn fornuft eller visdom, men fordømmes som tåpelig, uvørent, ubetydelig, eller får de små, ​​daglige heltegjerningene som bidrar til å bevare menneskets selvrespekt og iboende verdighet til å oppleves som fåfengt.

Det er ikke lett for et folk som lever under frykt, styrt med jernhånd til å forstå at de har en rett til å frigjøre seg fra den enerverende påvirkningen av frykt.

Men selv under det mest knusende statsmaskineriet, stiger motet opp igjen og igjen, for frykt er ikke den naturlige tilstanden til siviliserte mennesker.»
Aung San Suu Kyi

Dette sa Aung San Suu Kyi for mange år siden, da hun satt i husarrest. I dag klarer hun ikke å leve opp til det. Vi kan spørre oss hvorfor? Er overmakten for stor?

Da blir det ikke vanskelig forstå at så få mennesker er klar over hva de gjør mot andre når de snur seg bort og tar avstand fra, eller aksepterer det bestående som det er. Overmakten kjennes for stor.

Jeg forstår at foreldrene mine valgte å tie, fordi det kjente på avmakten mot et gammelt, etablert system. De var redde for konsekvensene, for fremtiden de ønsket å skape sammen. Kanskje det var derfor de tidde om barnehjemsbarna, fordi de kjente seg maktesløse.

De var ikke nok bevisst verdigrunnlaget sitt og forpliktelsen de hadde innebygd som mennesker med integritet.

Resultatet blir da som regel unnvikelse og ansvarsfraskrivelse. De fulgte frykten og ikke kjærligheten.

«Før du forteller livet ditt hvilke sannheter og verdier du har bestemt deg for å leve opp til, la livet ditt fortelle deg hvilke sannheter du legemliggjør, hvilke verdier du representerer.»
Parker Palmer

Er det ikke det som skjedde på institusjonen jeg arbeidet på, og med moren som hadde et funksjonshemmet barn? De funksjonshemmede blir sett på som annerledes, og dermed ikke inkludert i vårt tenke- og verdi sett. Med skolering og opplysning, er jeg sikker på at de fleste av oss forstår sammenhengen og ser at de mest sårbare av oss trenger mer oppmerksomhet og støtte enn noen andre. Heldigvis er dette prinsippet mer og mer akseptert i dagens samfunn, selv om vi ofte opplever feilgrep og feil prioriteringer fra enkeltpersoner og samfunnet generelt.

Alle som er annerledes enn de fleste, kan oppleve å bli stigmatisert og plassert som mindreverdige. Eller det blir sagt at de har seg selv å takke fordi de handler slik og slik. Ofte handler de nettopp slik og slik, fordi de har blitt skjøvet bort fra menneskelig varme og kontakt. Det blir en vond sirkel med en selvoppfyllende profeti.

«Å leve på en måte som gjenspeiler ens verdier handler ikke bare om hva du gjør, det handler også om hvordan du gjør ting på.»
Deborah Day

Med andre ord handler det om hjertelaget vårt. Vår evne til å sette oss i andres sted og handle empatisk.

«Alle barn skulle læres opp til å betingelsesløst å godta, godkjenne, beundre, sette pris på, tilgi, gi tillit, og til slutt, elske sin egen person.»
Asa Don Brown

Min oppfordring til oss alle i dag:

Tenk over situasjonen til menneskene du møter. Ikke vær redd for å si fra når du opplever urettferdighet eller overgrep mot noen. Vi har alle et ansvar for helheten og hverandre.

Hvor glad er vi ikke når andre ser oss og står opp for våre rettigheter. For meg betyr det mye. Jeg er takknemlig  for menneskene som har sagt fra og støttet meg i de tilfellene da jeg trengte støtte og var på mitt mest sårbare. Det varmer å kjenne støtten fra andre når verden ellers er imot meg.

Neste gang er det kanskje du som trenger en slik støtte fra meg.

«Gjør mot din neste, det du vil at andre skal gjøre mot deg.»
Bibelen

Da skaper vi:

Et inkluderende felleskap, med utvikling og rom for alle uansett bakgrunn, basert på likeverd og omsorg for hverandre.»

For meg er dette et godt verdigrunnlag og rettesnor for livet jeg ønsker  å leve.

Her er link til bloggen jeg skrev dagen etter:

https://synnasverden.net/2017/11/12/det-uoppgjorte/

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

«Og jeg vågnede»

1 kommentar

Vil du ha  et eksemplar av denne magiske boken?

Trykk liker og du blir med i trekningen om et ekseplar av, Eva Andrea’s «Og jeg vågnede.»

I dag vil jeg slå et slag for boken til danske Eva Andrea, «Og jeg vågnede».

Det er ikke ofte jeg har gledet meg slik til en bokutgivelse. Jeg hadde nemlig forhånsbestilt den gjennom hennes mann, norske Steinar Ditlevsens varme ambefaling. Jeg har stått på maillisten hans over år. Han har en utrolig ekthet og varme i sin kommunikasjon som foredragsholder og coach.  Derfor ble jeg grepet av det han skrev om sin kones bok.

Her er det han skrev om boken:

«Flere har lest Evas veldig personlige roman og rosen er utrolig. Alle er så berørt, helbredet, oppløftet, beveget og har hatt en transformasjonsopplevelse.

Du tror jeg bruker gode ord fordi hun er min kone? Ja, jeg tenkte nesten så meg selv …… til alle leserne meldte tilbake.

Fra noen av de fineste åndelige lærerne i Danmark har den fått de mest fantastiske anmeldelser og vitnemål. Noen sammenligner den med Paolo Coelhos Alkymisten, og andre til mystikeren Lars Muhls legendariske bøker. Boken er en roman hvor du følger Evas reise og oppvåkningsprosess. Gjennom de tøffe valgene i livet, gjennom sjelens mørke natt, til de transenderende og himmelske opplevelsene hvor hun møter de guddommelige kreftene. Hun er brutalt ærlig og sårbar.»

Det han skrev gjorde meg nysgjerrig og jeg begynte å utforske det hun sto for. Det jeg oppdaget var magisk.  Jeg oppdaget en varm, kjærlig og modig kvinne.

Hun utstråler godhet fra et varmt, klokt og åpent hjerte.
Hun gir håp når livet synes grått.
Hun inngir tillit, og fremmer takknemlighet og tilgivelse.
Hun viser vei inn til sjelens og hjertets skattkammer.
Hun skaper magi rundt seg.

Boken hennes er uendelig vakker. Den berører meg langt inn i hjertet.

Hun skriver med en slik varme og ekthet. Det hun beskriver er en indre reise som er rik på opplevelser. Det er  sin egen reise innover i seg selv hun beskriver. En reise med motgang, prøvelser, frykt og nederlag. Men også gode stunder med nærhet og varme og ikke minst mot til å gå videre.

Hun møter den guddommelige kjærlighet og hennes verden slår sprekker.  I naturens stillhet står hun overfor sitt livs tøffeste natt. Det er en dybt personlig roman. Det er samtidig en historie om oss alle. Den beskriver hvordan hun våkner opp til sin sanne essens, og begir seg ut på sin egen indre heltereise, elsket og støttet av kjærligheten selv.

Her blir Eva Andrea intervjuet av Jannecke Øinæs – «Wisdom From North.»

«Hva betyr det egentlig å våkne og komme hjem til seg selv? «

 

Boken tar et oppgjør med det å leve etter andres sannheter og dermed må undertrykke sin egen stemme. Et slikt oppgjør kunne lett ha blitt fylt med bitterhet og hat. I stedet møter jeg en kvinne  som omfavner livet og heler gamle sår, fordi hun våger å følge kjærligheten.

Følge kjærligheten selv om det koster. Ved hjelp av engler og arketypeenergier tar hun meg med på sin reise. For meg en stor inspirasjon og trøst. Jeg lever med henne gjennom hvert ord i boken og kampen hun førte.

Jeg følger henne som barn og som en voksen kvinne. Hun viser med eleganse hvordan det hun opplevde som barn påvirket hennes voksne liv. Hennes vandring fra påbud og krav, synd og skam, gjennom mørke og ut i lyset og friheten til å følge sitt hjertes stemme.

I sin åpenhet og raushet lar hun meg kommet tett på privatlivet sitt, ekteskapet, moderskapet, rollen som søster, som datter og som kvinne.

Det er lett å relatere meg til mye av det hun beskriver. Hva som får oss til å oppføre oss slik vi blir fortalt, uten å våge å gå våre egne veier. Alt det som er utenfor er jo også så skremmende og ukjent. Dragningen er der, men frykten for å såre og kanskje ikke mestre holder oss tilbake.

Til slutt blir valget veldig tydelig. Hun må følge sin egen sannhet eller gå til grunne. Eva Andrea valgte sin sannhet, friheten og kjærligheten. Men det kostet.

«Og jeg hører lyden av sangen bak allting. Du er elsket. Du er elsket. Du er elsket.»

Eva Andrea

Eva er en fantastisk forfatter. Det er med stor takknemlighet jeg har fått lov til å gi bort boken hennes  til en av dere som følger «Synnas verden». Trykk liker eller skriv en kommentar, så blir du med i trekningen om et eksemplar av «Og jeg vågnede». Jeg garanterer deg en god leseropplevelse.

Jeg trekker den heldige den 25.11.17.

Den heldige vinner er Helen Rognstad.

Her er linken til siden hennes:

https://evaandrea.dk/

Du vil oppdage at hun driver med mye spennende. Blant annet holder hun retreat for kvinder,  «Vekk din Urkraft». Hun har også forvandlende onlinekurs Væk din Urkraft og Min Lille Sjæl.

Du finner henne også på FB:

https://www.facebook.com/EvaAndreaDitlefsen

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Det indre rommet mitt

Legg igjen en kommentar

«Mellom stimulus og respons er det et rom. I dette rommet er vår kraft til å velge vår reaksjon. I vårt svar ligger vår vekst og vår frihet.»
Victor Frankl

Jeg reagerer ofte uten å tenke. I stedet trenger jeg å lære å legge merke til at det er et «rom» inne i meg før jeg reagerer. Jeg kan vokse og forandre meg og være annerledes hvis jeg kan lære å gjenkjenne, styrke, og gjøre bruk av dette «rommet». Med en slik bevissthet, kan jeg finne frihet fra både ytre og indre press. Og med det, kan jeg finne indre fred.

Det handler om å finne mitt «rom» gjennom å finne det som gir livet mitt mening. For meg er dette rommet fylt med kjærlighet og gir meg styrke til å leve sant og ekte i pakt med den jeg er og vil være.

«Jeg tror at en helt er en person virkelig er innstilt på å gjøre verden til et bedre sted for alle mennesker.»
Maya Angelou

Hvordan er det jeg ønsker å være. Særlig i de områdene der jeg sliter. For eksempel, min tendens til å bli fort frustrert i vanskelige situasjoner. Jeg ønsker i stedet å være tålmodig og kjærlig. Da ser jeg for meg en klar visjon av denne mer ideelle versjonen av meg selv.

«Kjærlighet er det eneste lyset
som virkelig kan lese
den hemmelig signaturen
av den andre personens
individualitet og sjel

Kjærlighet alene er kyndig
fra verdens opprinnelse;
den kan tyde
identitet og skjebne »
John O’Donohue

Det er en grunn til at jeg reagerer som jeg gjør. Denne grunnen er svært nyttig for å forstå reaksjonene mine, og kanskje til og med hvor de kommer fra. For eksempel er jeg utålmodig, fordi jeg forestiller meg at jeg ikke klarer å løse et problem og derfor fylles med angst i stedet. Jeg ser også at foreldrene mine hadde en tendens til å være kritiske. Det fikk meg til å tro at jeg alltid ville komme til kort.

Ved å bli oppmerksom på de negative konsekvensene, blir jeg mer motivert til å endre reaksjonene mine.

«Når du velger håp, er alt mulig.»
Christopher Reeve

Jeg tenker meg bedre måter å reagere på og den positive innvirkningen det vil ha for livet mitt. Hvordan det føles å svare mer i tråd med det jeg ønsker for meg selv. Kanskje jeg kan se rolig på et problem, og deretter gå videre for å finne en bedre og mer effektiv løsning.

«Ha litt tålmodighet.
Å prøve å tvinge livet til å utfolde seg raskere enn det er ment til, er fåfengt. Kall frem din tålmodighet, og la livet gå i sitt eget tempo.»

All endring tar tid og krever krefter for å oppnå den ønskede endringen. Det er viktig å støtte en slik prosess i meg selv. Å være kritisk vil bare undergrave innsatsen min. Så i stedet, øver jeg på å være forståelsesfull og tålmodig med meg selv. Som når jeg er støttende overfor et barn eller en god venn som arbeider med å utvikle en ny ferdighet.

Jeg trenger å lære nye ferdigheter for å klare å foreta endringene. Det kan være å lære å bli tryggere på meg selv, være mer sosial, eller mer avslappet. Uansett hva situasjonen krever, handler det om å finne frem til mitt kreative «rom». Dette rommet som er så utrolig kraftfullt og nødvendig å finne inn til, for å bli den jeg ønsker å være.

Drømmene mine gjør at jeg føler meg levende.

Håpene, drømmene, ønskene og intensjonene mine er de kreftene som tilskynder vekst og bevegelse fremover. Drømmene mine er ikke bare grunnleggende for hverdagen, de er viktige for hvordan jeg utvikler meg som menneske. Det er gjennom slike drømmer at jeg skaper mer kjærlighet, glede og vitalitet. Jeg vil gå inn i dette «rommet» av drømmer – kilden til tanker, dypt inne i bevisstheten min. Drømmene mine vokser ut fra dette «rommet», og vil tiltrekke seg alt jeg trenger. Jeg har erfart at det jeg tror jeg vil ha, ikke alltid er det jeg trenger. Bare det er ren magi, ikke sant!

«Du er hva ditt dype, drivende begjær er. Som ditt begjær er, så er din vilje. Som din vilje er, så er din gjerning.»
Brihadaranyaka Upanishad

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Undring

Legg igjen en kommentar

Ett-tall er mager og tre-tall stinn.
To-tall er fager og fire-tall blind.
Fem-tall har vont i magen.
Ni-tall skrullet, seks-tall er klok.
Åtte-tall ruller seg bort i en krok
og sju-tall flagger for dagen.

Inger Hagerup

I dag fikk jeg for meg at jeg skulle finne ut hva den numerologiske betydningen av tallet 111 er. Det dukket opp i noe jeg skrev. Jeg hadde rett og slett skrevet et  ett – tall for mye i en sammenheng. Det fikk meg til å undre meg og  jeg tenkte at det kanskje hadde et skjult budskap i seg. Betydningen er den samme enten det er ett, to eller 3 ett-tall. Feilen fanget bare oppmerksomheten min. Du må gjerne le over hvordan jeg forholder meg til noe så «banalt». Ok det. Jeg velger å bruke det som noe jeg skal forstå og lære.

Jeg tror budskapet er til deg og kanskje litt til meg også.

«Tallet indikerer at dine tanker er knyttet til starten av en ny syklus i livet ditt. Nye muligheter vil manifestere seg. De endringene du tenker å gjennomføre er riktige. Du er på rett spor. Lytt mer til intuisjonen og magefølelsen din. Du tar for ofte avgjørelser basert på logisk tenkning, men burde lytte mer til hva magefølelsen og intuisjonen din forteller deg.  Kanskje det er noe du ikke har vært nok oppmerksom på, selv om dine følelser har fortalt deg noe annet. «

Jeg er blitt mer og mer oppmerksom på hvor viktig det er å være rolig og se innover i den jeg er. Når vi anstrenger oss for å se innover, så går vi bare enda mer utover. Da er fokuset på alt som er rundt oss, alt vi begjærer som uvegerlig vil gi smerte og ingen tilfredstillelse. Anstrenger vi oss med å slutte å fokusere på det vi vil ha, kan det merkelig nok være en skjult måte å løpe etter det vi ønsker. Vi ønsker bare å slippe å begjære det vi begjærer.

Høres dette  litt merkelig ut. For meg gir det mening.  Det handler om å finne inn til freden inne i oss. En fred som bare lar oss være, uten tanke på det som har vært, eller kanskje skjer en gang i fremtiden. Vi bare er og kan følge med på tankene våre som nysgjerrige tilskuere. Da kan vi distansere oss fra dem og more oss over alle krumspringene de gjør for å trekke oss med i sin evige runddans.

For meg har livet lenge vært en slik runddans. Jeg har latt meg rive med i følelser og drømmer,  og ikke klart å legge bort det jeg skulle ønske var virkeligheten. Slik har jeg skapt en ubalanse som har gitt meg både hjertesorg og unødvendig lidelse. Først når jeg klarer å legge drømmen bort og akseptere livet som det er uten å støte drømmen bort, men akseptere at her og nå er livet slik, har jeg funnet balansen i livet mitt.

Fremtiden kan heldigvis ingen vite for sikkert noe om. Da klarer jeg å finne roen, og finne veien inn til kjernen av den jeg er. Det kjennes godt. For meg har det vært en lang vei. Det har vært vanskelig  å forstå, og enda mer vanskelig å leve i denne sannheten. Tilbakefallene har vært mange. Men jeg lærer i undring.

Gjennomsyret av undring
«All tenkning som er gjennomsyret med undring er grasiøs og nådig tenkning. Tanken er i hjertet av virkeligheten. Alt det vi gjør, det vi ser, berører, føler, er alle konstruksjoner av tanken. Når du tenker på en by, er alt i denne byen et uttrykk for tanken. Hender og maskiner skapte den, men tanken var faktisk forløperen til alt sammen. Og tanken, hvis den ikke er åpen for å undres, kan være begrensende, destruktiv og veldig, veldig farlig. Hvis du ser på tanken som en sirkel, og hvis halvparten av buen av sirkelen er gjennomsyret av undring, så vil tanken være snill, den vil være nådig, og den vil også være medfølende, fordi undring og medfølelse er søstre.»
John O’Donohue

Det er så lett å leve gjennom samvittigheten og ikke gjennom bevisshet. Det kan lett gjøre oss harde fordi de indre kravene blir alt som fyller oss. Det er som om vi bærer en rustning som vi aldri kan ta av oss. Vi må alltid ha et svar klart, og handler ut fra det vi tror blir krevd av oss. Ofte er det krav som vi har konstruert selv.

Vi glemmer  å leve. Eller sagt på en annen måte, vi har ikke tid til å leve og nyte livet. Kravene både fra oss selv og andre tar over livet. Det er ikke rom for glede og å nyte livet, bare å være til.  Vi er så redde for at alt vil rase sammen rundt oss. Vi lager sikre, men unaturlige rutiner, og holder både det kaotiske og mest av alt spontaniteten vår på avstand. Når vi er ekte og levende, handler vi spontant med et åpent hjerte, og viser frem mykheten vår.

Stiller du meg et spørsmål får du et svar, ikke bare en reaksjon. Hjertet mitt åpner seg for spørsmålet ditt og  det fyller hele meg, og du får et svar ut fra det hjertet mitt forteller meg. Ikke innøvde selvfølgelighet for å beskytte meg selv. Slik er det jeg vil leve. Vi ikke du?

Kjenn deg selv
«Frykt kontrollerer deg ikke.
Du inneholder frykt.
Sinne kontrollerer deg ikke.
Du inneholder sinne.
Tristhet holder deg ikke.
Du holder på tristhet.
Tanker kan ikke definere deg.
Følelser vil aldri begrense deg.
Meninger vil aldri dele deg.
Smerte kan ikke ødelegge
hva du er.
Du er selve livet.
Den rene styrken
av total sårbarhet.»
Jeff Foster

Noen ganger er det eneste vi kan gjøre å vente. Vi trenger å være årvåkne, tålmodige og avvente situasjonen. En bølge må nå bunnen før den kan stige på nytt. Akkurat som frøet trenger tid for å bryte gjennom jordsskorpa ut i lyset, østersen trenger tid før den skaper sandkornet om til en perle og det tar tid før barnet lærer å sykle. Utallige repetisjoner og tålmodighet skal til før det lykkes.

Noen ganger må naturen gå sin gang. Det er bare å være tilstede og plukke ut det riktige tidspunktet for handling. Det er som når jeg er ute for å fange de første solstrålene en tidlig morgen. Jeg må være årvåken ellers går jeg glipp av øyeblikket når solen baner seg vei over horisonten. Andre ganger får jeg ikke øye på den før det dannes et lite hull i skydekket oppe på himmelen.

For meg nytter ikke  annet enn å være tilstede og følge med. Ellers mister jeg øyeblikket. Det har skjedd når jeg  fester blikket på noe annet  og uvesentlig , eller lar meg rive med av noe  som ikke er proriteten min akkurat der og da,  og dermed går glipp av det magiske øyeblikket. Når jeg er stille og avventende, lar jeg det som betyr noe få vokse frem. Og en dag løfter det seg over horisonten og står i flammer.

Da har jeg funnet min egen essens og formål. Og lyset mitt kan skinne klart og tydelig for all verden. Det nytter ikke å forsere dette. Solen lar seg ikke lokke ut i dagen før den hever seg over horisonten. Du kan gjerne prøve, men …… du vil ikke lykkes!

Det handler om å kunne si nei til det uvesentlige slik at jeg er beredt til å fange solens gjennombrudd.

Leste en artikkel i Aftenposten akkurat nå, skrevet av Kathrine Aspaas. Tankene hennes passer så godt inn i det jeg ønsket å formidle i dag. Noe av hennes synspunkter har jeg flettet inn i teksten min her.

Det kan være ubehagelig å si nei. Jeg risikerer å irritere noen, såre noen, bli upopulær eller bli utestengt fra fellesskapet.

Jeg kjenner dette på kroppen ofte. Det er i første omgang mye lettere å si ja, enn å stå på det som er rett for meg og takke nei.  Hvor ofte har jeg ikke deltatt på noe som bare kjennes feil fordi jeg ikke vil såre en jeg liker.

Det er så absolutt det beste å følge min indre stemme og si nei i utgangspunktet. Da sparer jeg meg selv for mye ubehag i ettertid.

Å svare nei blir lettere når jeg kjenner mine egne verdier. De er kjørereglene mine,  og det som skal gi  meg riktig retning for livet mitt. Slike verdier kan være kunnskap, respekt, glede, ærlighet, åpenhet og mange flere. Har jeg for mange som jeg fokuserer på vil retningen lett bli utydelig, og jeg forviller meg bort fra den kursen jeg har satt.

Kunsten å takke nei
«Nei er vanskelig. Nei er ubehagelig. Nei krever forklaring. Nei er livsviktig, og vi må trene. Ikke minst på å tåle andres nei. Først da kan vi svare et ekte ja.»
Kathrine Aspaas

Når jeg lever etter verdiene mine, lever jeg i integritet.  Jeg løper ikke etter det som er akseptert i vennekretsen, familien eller samfunnet, men det som gir gjenklang i hjertet mitt. Det er det som  fremstår som viktigere enn alt annet for meg.

Er jeg sikker på eget ståsted, vil jeg kunne klare at andre sier nei til meg, tåle at de harselerer med det jeg står for og kritiserer meg. Faktisk er det ofte nødvendig for meg å kunne be om tilbakemelding fra andre. Men da må jeg også tåle det, når tilbakemeldingene er negative og ikke gå i forsvar fordi det gjør vondt å høre andres meninger. Det kan være mye å lære gjennom tilbakemeldinger selv om jeg ikke er enig i alt som sies.

Svein Harald Røine sier i i sin bok «Modig» at vi som mennesker  frykter  mest å bli avvist, bli avslørt, bli ledd av, miste noe vi har
 og ikke minst frykter vi det ukjente.

Hans  råd er å velge det som er ubehagelig. Ønske frykten velkommen. 
Trene på å bli avvist. 
Smile til de som ikke smiler tilbake. Gjøre feil. 
Det handler om å finne frem til verdiene våre. Da kan vi bli modige. Da kan vi akseptere kritikk. Da kan vi klare å møte motstand. Med tydelige verdier kan vi lytte til kritikere. Bestemme oss for å si nei til noen av dem, og ja til andre. Her ligger nøkkelen. Vi kan velge. Vi blir ikke brakt i ubalanse. Vi vet hvor vi står.

 «Det er behov for deg, du er ønsket, du er elsket.
Velsignelser til deg og alle du elsker.»

Det er viktig å ikke  la de ofte grå omgivelsene få ødelegge livet mitt. Det er så lett å være tilskuere til hvordan andre lever gode liv. Det er så lett å tenke at det ikke gjelder for meg. Å tenke hva om, og at det ikke er for meg. Det som skjer når jeg utsetter å leve, og venter til jeg tror alt ligger tilrette, er at det aldri vil skje. Det vil alltid være noe som hindrer meg fra å gå etter det jeg innerst inne ønsker meg. Ved å utsette blir jeg enda mer deprimerte og lei meg. Og slik vil jeg da absolutt ikke ha det. Ikke du heller tror jeg.

Det er så lettt å leve med en følelse av uferdighet. Det er ganske tungt å leve slik over tid. Ikke rart at vi kjenner oss gjennomslitne, og utenfor alt som vi så gjerne skulle være en del av. Vi utsetter handlingen litt til. «Det betyr så lite», tenker vi, så vi beslutter å utsetter handling enda litt lenger, og enda litt lenger, og enda……. Til slutt blir vi gamle og motet blir enda litt mindre. For en vond og negativ runddans.

Når vi endelig  frir oss fra det som har holdt oss tilbake, de vaklevorne tankene som har holdt oss borte fra å handle, undrer vi oss over hvorfor vi ventet så lenge. Det er jo rett og slett tåpelig å utsette. Når vil det være en bedre tid for handling? Vi er så slitne, sier vi. Det er bare tull. Ved å handle nå og gripe etter det vi virkelig ønsker oss, fylles vi med ny energi og lidenskap. Trettheten vil fordufte som ved et trylleslag. I morgen er ikke en bedre dag.

For meg er det en herlig metafor å se på bølgene. Jo høyere de er, jo dypere er bølgedalene. Følger jeg bølgen vil jeg veksle mellom å være høyt på bølgens topp eller dypt nede i bølgedalen. Tenk om jeg klarte å nyte både oppturer og nedturer, ja sågar bunnen. Jeg kan ikke alltid være på topp. Noen ganger trenger jeg å trekke meg tilbake og bare være tilstede og kjenne på det som har trukket meg ned. Og så plutselig er jeg midt i ekstasen, og nyter utsikten og magien som fyller meg ved å ri bølgen.

Det er herlig å kunne dele gleden over å lykkes med andre. Jeg vet hva jeg snakker om. Det gir dobbel glede. Men for all del, jeg må ikke slå meg til ro med det jeg har oppnådd. Livet vil selvsagt gå opp og ned, men uansett er det viktig å nyte det og ri bølgen. Snart kommer nye bølgedaler. Da er det viktig og ikke deppe over nedturene og heller la meg rive med av oppturene som garantert vil komme om jeg lar dem.

Jeg vet at du er veldig opptatt av å gjøre det rette, være perfekt i alt du gjør. Å feile er ikke et alternativ for deg. Gjennom lives tunge nederlag har du brent deg sterkt, og en slik smerte ønsker du ikke å oppleve noensinne mer. Derfor er du usikker på hvordan du skal gripe fatt i utfordringene dine. Du bruker lang tid, og holder deg tilbake fra å ta en avgjørende beslutning. Er det deg?

Kjære deg, bruk motet ditt. Jeg vet du har mengder av det. Jeg vet at du vil lykkes. Men suksess kommer ikke uten feiltrinn og tabber. Er det så farlig å gjøre en feil? Er det smerten du vil oppleve når noe går galt som holder deg tilbake? Jeg kan forstå det. Men kan du med hånden på hjertet si at du ikke kjenner smerte nå også ? Jeg tror at du lurer deg selv. Du våger ikke ta det siste steget ut i livet og bruker all verdens unnskyldninger for andre, men mest for deg selv.

Når du våger det,  vil gleden velle frem og fylle deg opp. Uansett hvordan det går, vil du være stolt over at du våget, og vise frem det som bor i deg.  Kanskje du ikke får det til  første gangen du prøver, men den andre, eller den tredje gangen er jeg sikker på at du vil lykkes. Ingen blir mester uten forsøk. Hvor mange ganger har ikke våre alpinhelter kjørt ned bakken før de lyktes og ble mestere. Forberedelsene har vær omfattende og grundige. Det førte dem dit de drømte om å være.

Bry deg ikke om at noen undrer seg over gleden din, at du kan være glad når du burde være lei deg. Alt handler om fokus og  hvor du har hjertet ditt. Gleden er en uutømmelig kilde som springer ut fra hvordan du velger å se på det som fanger oppmerksomheten din. Hvordan du bruker motstand og prøvelser som kommer din vei. Det handler om å være takknemlig og se mulighetene i det verste som kan skje. Det fremkaller optimisme, og dermed vil den indre gleden fylle deg og vise deg veien fremover.

Er det ikke spennende å kjenne gleden selv når du opplever livets mange mysterier og utfordringer? Du er fri til å leve den indre gleden din ut, akkurat nå. Det er livets magi og undring!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Å våge

Legg igjen en kommentar

DSCN5687

 

«Vi har alle problemer. Måten vi løser dem på er det som gjør oss forskjellige.»
Ukjent

Rett over der jeg sitter og skriver henger et bilde. Det har tittelen, «Våge å være annerledes». For meg er det en inspirasjon  og en veiviser. Jeg vil våge å være meg og leve det livet hjertet mitt viser meg. Jeg vil forfølge drømmene mine, selv om alle andre ofte rister på hodet av av meg. Jeg vil være meg i en verden som altfor lett trekker seg bort fra annerledeshet. Ikke det at jeg er så annerledes. Jeg har bare valgt en retning for livet mitt som mange ikke kan relatere seg til. Tenk at hun som kunne ha gjort …. Og så velger hun bare dette i steden …. Eller så latterlig hun er. Hva tror hun at hun er? Osv. i det uendelige. Ja vel, hva så ….

«Ikke våg å være annerledes, våg å være deg selv – hvis det ikke gjør deg annerledes da er noe galt.»
Laura Baker

Denne bloggen skal ikke handle om meg. Jeg skriver til deg i dag fordi jeg vet at du trenger et sannhetens ord fra meg. Hvordan jeg kan vite det? Det er fordi jeg så deg i natt. Jeg så hva du drømmer om og hva du lengter etter. Du er som et lite barn som gjemmer seg i buskene og ser på det som for deg er uoppnåelig, men du så forlokkende.

Jeg så hvordan du hadde det. Jeg kjente det på min egen kropp. Det fikk meg til å ønske at jeg kunne holde rundt deg og dele lengselen din.

Jeg vet at mye har gått galt for deg. Det kjennes som den ene ulykken følges av en enda verre. Over år har du følt deg som et offer, et offer for andres fordømming og forakt. Uansett hva du gjorde, var det ikke godt nok. Du kunne ikke gjøre noe bra, ble det hevdet med tyngde. Det kjennes som den ene ulykken følges av en enda verre. Over år har du følt deg som et offer, et offer for andres fordømming og forakt. Uansett hva du gjorde, var det ikke godt nok. Så du trakk deg tilbake inn i din egen, for deg trygge hule.

Du spør deg selv som om du er et offer. «Hvorfor skjer dette med meg? Hvorfor er jeg så uheldig? Hvorfor skjer det ikke med andre? Det er ikke rettferdig!»

Du kan ikke starte neste kapittel hvis du fortsetter å lese de samme sidene om igjen og om igjen. Jeg har en opplevelse av at det er det som skjer med deg akkurat nå. Du har hengt deg opp i noe som du tror er uopprettelig. Det stemmer ikke, sann mine ord. Det er en stor sannhet i visdomsordet om at dersom du fortsetter å gjøre det samme som du alltid har gjort, vil du få det samme resultatet om igjen og om igjen.

«Ikke sitte hjemme og vent på at mangotreet skal bringe mango til deg. Uansett hvor du er. Det skjer ikke. Hvis du er virkelig sulten for endring, gå ut av din komfortsone og forandre verden.»
Israelmore Ayivor

Du bebreider deg selv og sier: «Hvorfor var jeg så dum at jeg gjorde det?» «Bare en som meg kan gjøre en så dum feil.»

Du er deprimert og faller lett tilbake inn i depresjonens mørke verden om du ikke klarer å håndtere følelsene dine. Du sliter med å klare det.

Du kjenner deg motløs og er ved å gi opp. Du tenker at det ikke er verdt å strekke deg etter drømmene dine, at livet gjør alt det kan for å ta deg. Derfor bør du bare slutte å prøve, fordi drømmene dine er uoppnåelige uansett. Dessuten er du redd for å bli såret enda en gang om du skulle velge å gå etter dem. Husk bare at selv om du ikke går for dem og dermed ikke vil oppleve enda et nederlag, noe det er små sjanser for, så har du allerede tapt. Du kjenner på smerten ved å ikke våge, og lengselen og vissheten om det du kunne hatt, smerter mer enn du vil innrømme.

«I en verden fylt av hat, må vi likevel våge å håpe. I en verden fylt av sinne må vi likevel våge å trøste. I en verden fylt av fortvilelse, må vi likevel våge å drømme. Og i en verden fylt med mistillit, må vi likevel våge å tro. »
Michael Jackson

Saken er, at du alltid vil bli utsatt for det samme kaoset, oppturene og nedturene, det gode og det dårlige, det positive og negative i livet. Du er ikke   alene om å stå overfor dette, selv om det kjennes som at du har fått mer enn din del. Jeg vet at det er sant, men kjære deg hold ut litt lenger og gjør noe med det..

«Vi er begrenset, ikke av våre evner, men av vår visjon. Du må ha en stor visjon for å vite hva dine evner er. Ikke vær redd. Frykt begrenser deg og din visjon. Det er greit å drømme og drøm stort. Hold drømmene i live. Hold deg selv levende. Ikke bare eksister. Lev. Blomstre. Elsk. Del. Vis omsorg. Våg !! ~ Universet elsker deg og det samme gjør jeg »
Abhishek Kumar

Det som er viktig er hvordan du velger å håndtere situasjonen din. Kjære deg, våg deg ut i lyset og grip fatt i det som holder deg tilbake fra å leve det livet du ønsker å leve. Jeg vet du kan. Jeg vet du har det i deg. Grip livet med begge hendene og lev!

Gi slipp på frustrasjonen din. Ikke hold den inne i deg fordi det vil bare gjøre alt verre. Snakk gjerne med en venn om det. Et lyttende øre gjør underverker. Be om hjelp hvis du trenger det. Det er greit å be om hjelp hvis det gjør situasjonen din enklere. Husk at du ikke er alene i verden. Skriv om det.  Noen ganger betyr følelsen av nederlag og tap, bare at du ikke har fått nok tid til å koble deg til deg selv. En tur i naturen eller til og med en kort tur unna byens kjas og mas kan gi klarheten du har søkt.

«Fuglen våger å knuse skallet, da brytes skallet åpent og fuglen kan fly fritt. Dette er det enkle prinsippet om suksess. Du drømmer, du tør og og du flyr.»
Israelmore Ayivor

Husk på at situasjonen din slik den er, er ikke ditt endelige reisemål. Du trenger ikke hele oppskriften akkurat nå. Bare pust, nyt reisen, og ikke ta livet så alvorlig. Så lenge du legger ned innsats og tror på deg selv, kommer du dit du skal være. Det kan jeg garantere deg. Se motgang som et hinder som trenger å bli overvunnet. Livet er en reise av læring og vekst.

«Smil. Gi jorden det største smilet du har. Se hvert glimmer av lys på den skummeste, mørkeste himmelen. Og når folk tror du er gal, vet du at du har oppnådd noe veldig få våger.»
Lana M. H. Wilder

Det negative som skjer i livet ditt, kan bli det beste som noen gang har skjedd deg. Det utfordrer deg til å gripe fatt i det som er vanskelig. Ta utfordringen, vær så snill. Ikke gjem deg bort bort lenger. Du klarer å stå i det vanskelige om du bruker viljen og motet ditt. Alt det vanskelige er inngangsporten til en ny begynnelse. Stol på prosessen selv om du har det tøft.  Du klarer deg gjennom stormen og en regnbue venter på deg. Jeg ser den.

DSCN5665

«Hvis du har en drøm, ikke bare sitt der. Samle mot til å tro at du kan lykkes og la ingen stein være usnudd for å gjøre drømmen din til en realitet. »
Roopleen

For å leve det livet du ønsker deg, er endring nødvendig. Har du hørt noen si til deg at dersom du ikke liker å være der du er, så gå et annet sted. Du er ikke et tre, heldigvis. Jeg er sikker på at det er ikke så stor endring som skal til for at du lykkes. Alt handler om at du vil og prøver. Deri ligger endringen for deg. Passiviteten din har ført deg inn i en bakevje som synes umulig å komme ut av. Jeg vet du kan om du legger godviljen til. Jeg heier på deg. Alt du trenger finnes inne i deg. Som en kjent coachs Marisa Peer sier, «You are enought» Hun råder deg til å skrive dette utsagnet på strategiske steder rundt om i huset ditt for å minne deg på at du har alt som trengs inne i deg.

«Feiginger ber andre om å gjøre det de selv ikke tør å gjøre.»
Ana Monnar

Bare se deg tilbake for å se hvor langt du har kommet, ikke for å skru tiden tilbake. Vær glad for det du har lært av fortiden, og hold øynene fokusert fremover på alt det gode som venter på deg. Blir du ikke godt mottat, sier du?  Åpnes det ikke når du banker på en forlokkende dør, da er det ikke den døren du skal gå gjennom. Det er ikke verre enn det, så hvorfor lar du deg stoppe av en stengt dør? Det er heldigvis mange dører å velge mellom, så vær på utkikk etter den som er riktig for deg. Se deg om, så vil du oppdage den. Garantert!

«Muligheten må bli fanget; Den gis bare til de modige hjerter som tør å prøve»
Val Uchendu

Innse at du ikke er alene om å ha slike problemer som du har.  Å vite at det ikke bare er deg, hjelper deg med å komme deg ut av å tenke på deg selv som et offer. Å være frustrert, kommer ikke til å løse noe. Problemet vil fortsatt være der, uansett hvordan du tenker rundt det. Fokusere på det du kan gjøre og du vil oppdage at de finnes et utall av muligheter. Du vet at det er sant. Så hvorfor griper du ikke mulighetene? For meg fortoner det seg som du sitter på gjerdet og venter på at noen skal ta avgjørelsen for deg. Går det galt har du noen å skylde på.

«Den største anger noen år fra nå ville være … Jeg skulle ønske jeg kunne. Så våg å gjøre det du drømmer om … NÅ. »
Vikrm

Du er en mester i å utsette til i morgen ….. vet du det?

En hendelse er en hendelse. Du er ansvarlig for følelsene som følger med. Fjern følelsene og se på situasjonen objektivt. Det vil hjelpe deg til å takle det som skjer mye bedre. Fokuser på det du kan gjøre. Handling skaper styrke. Det gir muligheter. Det skaper resultater. Ved å handle, er du ikke lenger en passiv mottaker. Du er en bevisst skaper.

«La oss våge å drømme og sikte mot månen. Selv om vi ikke henter månen, kan en million stjerner fylle oss med undre. («Lykke blåser i vinden») »
Erik Pevernagie

Det er alltid noe som skal læres av enhver situasjon. Uansett hvilke negative situasjoner livet kaster på deg, så lenge du takler dem konstruktivt, kan ingenting få trekke deg ned. Du har alltid et valg i forhold til hvordan du skal reagere.

Selvsagt finnes det noen situasjoner som er så traumatiserende at du må bli påvirket og ta dem inn over deg. Da trenger du tid til akseptering og forsoning. Tid til å sørge. Det er bare slik det må være. I slike situasjoner er det godt å ha noen som bryr seg rundt deg.

«Ikke la mentale blokkeringer kontrollere deg. Sett deg selv fri. Konfronter din frykt og gjør de mentale blokkeringene om til byggeklosser. »
Roopleen

Livet har en tendens til å utfordre deg, og få deg til å føle deg kynisk og stengt inne i deg selv.  Er det ikke godt å tenke på at ingenting er så komplisert, vanskelig eller farlig som du frykter?

Slutt å tenke så mye og bare gå hvor hjertet ditt tar deg. For å finne veien, følg intuisjonen din, gi ikke opp og la ikke negativ tenkning få trekke deg ned. Gjennom mindfull praksis, kan du stilne uroen i ditt indre. Alle svarene, det du trenger har du som du vet inne i deg, i hjertet ditt. Derfor er mitt beste råd, lytt innover.

«Våg å ønske, våg å gjøre.»
Amit Kalantri

Ta et skritt om gangen og vit at mørke er nødvendig for at du skal kunne se lyset. Aldri slutt å tro, mirakler skjer hver dag. Fremfor alt, tro på at du vil klare det du har satt deg fore og at livet er på din side. Ikke vent til det perfekte svaret viser seg. Da vil du bli på stedet hvil, lenge …

Du finner veien. Bare fortsett og ikke la falske fordømmende tanker frata deg drømmen din. Du er så nær. Våg å ta det siste lille steget. Jeg vet at ditt indre presser på for at du endelig skal våge. Du er god nok som du er og du har alt du trenger for å lykkes. Hvordan jeg vet det? Det så og følte jeg i natt. Energiene og drømmene dine lyver ikke.

«Du kan danse i stormen. Ikke vent til regnet er over, fordi det kan ta for lang tid. Du kan gjøre det nå. Uansett hvor du er, akkurat nå, kan du starte, akkurat nå. Akkurat nå. »
Israelmore Ayivor

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Trøste og holde rundt

2 kommentarer

I dag våknet jeg tidlig og bare visste at jeg skulle skrive til deg. Jeg skulle skrive til deg som kjenner deg alene, som kjenner at livet er tungt.  Jeg vet at du strever og opplever livet som en slitsom oppoverbakke.

Jeg vet at du drømmer om nærhet og godhet sammen med andre og en spesiell en…. Jeg vet at du må gjennom denne perioden. Jeg vet at du kommer healet ut på den andre siden. Jeg vet at du vil få oppleve livets gleder langt bedre og rikere enn du noensinne har drømt om.

«Om du kan finne en vei uten hindringer, går den sannsynligvis ingen steder.»
Frank A. Clark

Det er faktisk ditt valg. Muligheten ligger foran deg. Det er bare å gripe den når du er klar. Når du har kjempet deg gjennom dette tunge. Når det er over. For det vil gå over. Sann mine ord. Du har styrke til det. Styrken som bor i deg og som har ledet deg dit du er i dag, den vil føre deg trygt gjennom den tunge tiden.

Alt du har opplevd før, er guider som viser deg vei gjennom dette også. Tenk på hvordan du kom deg over hindringene som møtte deg da, den gang ….. Tenk på de gode menneskene som var der for deg. Vit at slike mennesker finnes også i dag om du ser etter. Du kan bruke erfaringene dine fra det vonde fra fortiden til å dyrke frem nye og enda bedre opplevelser. De  erfaringene du skaffet deg så dyrekjøpt.

» I hver skog, på hver gård, i hver frukthage på jorden, er det det som er under bakken som skaper det som er over bakken. Derfor å plassere din oppmerksomhet på fruktene som du allerede har dyrket er fåfengt. Du kan ikke endre fruktene som allerede henger på treet. Du kan imidlertid endre morgendagens frukter. Men for å gjøre det, må du grave under bakken og styrke røttene.»
Harv Eker

Jeg føler så sterkt for å holde rundt deg. Jeg vil så gjerne gi noe av mine krefter og overskudd til deg. Kjenn at jeg sender deg varme positive energier. De smyger seg rundt deg og gir deg trøst og styrke. Ta vare på deg selv. Ikke bruk alle kreftene dine på «pliktene» du kjenner du har. All verdens byrder er ikke lagt alene på deg. Du har også et liv, et liv som trenger deg. Et liv som skal leves og vokse seg stort og godt.

Hjertet ditt ønsker frihet til å synge, danse og vise kjærlighet. Akkurat som kroppen din trenger næring som mat, drikke og søvn, så trenger hjertet ditt næring, å synge, danse og få kjærlighet. Livet er ikke bare arbeid, arbeid er ikke alltid hardt slit. Styrk hjertet ditt med mat som er riktig for det, for det er alteret til ditt eget indre tempel.

Vi snakker ikke om hjertet så mye. Det er så mye lettere å skrive en avhandling enn å forme et hjerte. Men en avhandling er en kald komfort på en vinterkveld, eller når du er trist,  når du sørger, eller er blakk, eller ensom, eller når du har fått tilbake røntgen bildene, og det ser ikke så bra ut, eller når legen skriver at «prognosen er dårlig for en du har kjær.»

Skap deg et liv hvor du merker lukten av saltvann som presser seg selv mot vinden over svabergene, et liv der du stopper opp og ser hvordan en hønsehauk sirkler over en dam og et skogholt med bjørketrær. Skap et liv der du tar hensyn til barnet i deg. Barnet som strever med konsentrasjonen når det prøver å plukke opp en puslespill brikke med tommelen og pekefingeren.

Slå av telefonen din. Vær stille. Vær til stede. Lytt til stillheten og roen den gir deg så du kan synge med hjertet sammen med denne stillheten.

«Vær oppmerksom på underverkene når de skjer rundt deg.
Ikke krev dem. Føl artisteriet bevege seg gjennom deg og vær stille. «
Kahlil Gibran

Skap deg et liv der du ikke er alene. Finn mennesker du elsker, og som elsker deg. Og husk at kjærlighet ikke er fritid, det er arbeid også. Husk at i det svarteste mørke finnes det nærhet og varme i kjærligheten du har til en du er glad i og i han/hennes kjærlighet til deg. Ta imot kjærligheten og opplev styrken og kraften i det å være sammen i smerten.

«Før og etter for meg, var ikke lik før min mors sykdom og etter hennes død . Det var skillet mellom å se verden i svart og hvitt, og i technicolor. Lysene kom på, for den mørkeste mulige årsak.»
Anna Quindlen

Om en stund går du tilbake til livet. Du kikker deg rundt og ser på alle du kjenner som opplever livet som et ork og som ikke er sikker på om de virkelig ønsker å leve det. De som tror at livet er en nedtur. Det samme som du så ofte har tenkt. Da vil du oppdage  at du har gjennomgått en merkbar forandring. Fordi du heretter alltid vil se på livet som en stor gave.

«La deg lydløst bli trukket mot det underlige  draget av det du virkelig elsker. Det vil ikke lede deg på villspor.»
Rumi

Se på liljene på marken. Se på lyset i barnets øyne. Opplev solens varme når dens stråler treffer deg midt i ansiktet. Lær å vær lykkelig. Og tenk på livet som et magisk sted. Fordi når du gjør det, vil du leve det med glede og lidenskap, som det skal leves.

«Vi vokser ikke når livet er enkelt: vi vokser når vi møter utfordringer.»
Tom Ziglar

Skap deg et liv der du er raus. Se deg rundt på  alle knoppene som brister om våren. Se på  fullmånen som henger i sølv på en svart sky på en kald natt. Se at livet er herlig, og at du ikke har noen grunn for å ta det for gitt. Bry deg så dypt om dets godhet at du ønsker å spre den rundt til andre.

Alle av oss ønsker å gjøre det godt. Men hvis vi ikke har det godt også, da vil å gjøre det godt aldri være nok.

«Det er på tide å bry seg, det er på tide å ta ansvar, det er på tide å lede, det er på tide med en forandring, det er på tide å være tro mot vårt beste selv, det er på tide å slutte å skylde på andre.»
Steve Maraboli

Det er så lett å kaste bort livene våre: Våre dager, våre timer, våre minutter. Det er så lett å ta for gitt varselet om at våren kommer, gjenskinnet av solen på klart vann, fargen i våre barns øyne, måten melodien i en symfoni stiger og faller og forsvinner, og stiger igjen. Det er så lett å eksistere i stedet for å være levende.

«Alle skulle være stille ved en liten bekk og lytte.»
Ruth Krauss

Alt kjennes så tungt og sorgfylt Jeg vet du har det slik akkurat nå. Vit at gleden ligger gjemt i den tyngste børen og vil piple frem fra lagene av stivnet liv når du løsner grepet og slipper det frem.

«Dette livet er for kjærlig, deling, læring, latter, omsorgsfullhet, tilgivelse, smil, klemmer, hjelp, dans, undring, healing, og enda mer kjærlighet. Jeg velger å leve livet på denne måten. Jeg ønsker å leve mitt liv på en slik måte at når jeg går ut av sengen om morgenen, sier djevelen, «å shit, er han oppe!»
Steve Maraboli

Jeg vet at du vil møte vidunderlige mennesker som gjensidig vil inspirere, støtte, forstå og utfylle deg. Gjennom den du er, vil omgivelsene dine glede seg over rikdommen og gleden som veller frem fra ditt indre. Du vil være en velsignelse for alle som møter deg enda mer enn du er i dag. Erfaringene dine renner som en elv gjennom livet og møter andres elver. Sammen med andre vil du være en inspirator for de som strever.

Livets tøffe håndtering har gitt deg innsikt og evner som andre trenger. Bruk det du har inne i deg til andres beste, og du vil bli rikt velsignet. I dag holder jeg rundt deg og gir deg den støtten og kraften et varmt bankende hjerte kan gi til deg. Det  synes kanskje ikke så mye der du er, men vit at kjærlighets kreftene er de sterkeste som er. De vil gi deg alt du trenger for å overkomme dagen og det som møter deg.

«Kjærlighet koster ikke noe. Vennlige ord og gjerninger koster ikke noe. Den virkelige skjønnheten i verden er lik for alle til å se. Den ble gitt av Gud likt for alle, uten restriksjoner.

Alle, fikk et vakker kjøretøy  for å uttrykke kjærlighet til andre. Følelser er fri til å uttrykkes og gi til oss selv og hverandre gjennom vår vilje til å gi og bry oss om hverandre.

Hva er komplisert med dette … Hvorfor har vi fått andre til å føle at de må klatre i fjell og svømme i havene for å gjøre en forskjell.

Alle trenger vi å forstå mine venner, at menneskeliv ble gitt like mye til oss alle, ikke delvis, men til helheten.

Solen ble gitt til alle. Den skinner ikke på de få. Så likegyldig er  naturen til vår posisjon eller situasjon. Vi trenger å vite at vi alle er like. Vi må fokusere på det som er konstant og ikke plassere våre verdier på det som kan bli blåst vekk med den neste, store, stormen.

Verdsett livet uansett i hvilket hus det bor i. For når det kommer tider der vi alle er strippet til skinnet foran det guddommelige og overfor evigheten, vil vi forstå at den eneste loven vi var ment å følge, var å elske oss selv og hverandre. Ingenting mer … intet mindre.»
Carla Jo Masterson

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Mening

Legg igjen en kommentar

«Det er ok å ikke ha det OK.

Hvis livet ditt har eksplodert i en million små biter, trenger du ikke banaliteter. Du trenger ikke en heiagjeng. Du trenger ikke å bli fortalt at alt dette skjedde for en grunn. Du trenger absolutt ikke å bli fortalt at du trengte smerten din for å lære noe om livet.

Noe kan ikke fikses. Det kan bare bæres.»
Megan Devine

I går hørte jeg Torgeir W. Skancke snakke om tøffe år med en svært syk sønn og om sorgen da sønnen gikk bort. Han fortalte om smerten og fortvilelsen han kjennte på hver dag. Han fortalte hvor viktig det var at andre brydde seg.

Samtidig tok han et oppgjør med det han kalte «lykkekulturen». At lykke var hans eget ansvar og all ulykke skjedde fordi han ikke mestret livet sitt. Du skal se mulighetene, tenke positivt, være en vinner i ditt eget liv, er det som gjelder i dag i følge utallige selvhjelpsbøker. Ingenting av det han gjorde og forsøkte kunne gjøre sønnen hans frisk igjen. Var det hans skyld?

«Selvhjelpsbøkene tilbyr råd, løsninger og ikke minst quick fix. Det er lett å bli avhengig av rådene, og å søke stadig nye, og slik bli mindre av seg selv. Vi forvandles til konsumenten, en forbruker av den pop-psykologiske varen.»

Psykiater Finn Skårderud

Jeg forstår hva han sikter til. For mange kan en slik tilnærming skape et enda større nederlag når de ikke lykkes og forblir ensomme, syke eller  enda mer mislykkede. Alle sier jo at vi må bli bedre, sunnere og ikke minst lykkeligere.

For min egen del har jeg sett mennesker som  er fanget i en evig sirkel. De drar fra seminar til seminar. Leser bøker eller lytter til ulike foredrag om  hvordan lykkes som menneske, hvordan bli lykkelige og leve ut sitt fulle potensiale. Men kommer de videre, nei!

Det kan lett bli for selvsentrert, slik at vi glemmer menneskene som finnes rundt oss. For uten nærhet til andre mennesker mister vi noe verdifullt, tilhørighet, forståelse og aksept. Jeg tror at mange som skriver disse bøkene eller holder foredrag, ikke helt forstår hvor alene og uten erfaring med positiv, menneskelig kontakt mange er når de står midt i en personlig krise, enten det er sykdom eller en eller annen eksistensiell krise.

Jeg har sett hvor vanskelig det kan være for mange å nærme seg mennesker i krise. Det er nesten det samme hva krisen gjelder.  Det er uansett utenfor komfortsona og de trekker seg unna i redsel for å gjøre vondt verre. Dette beskrev Torgeir W. Skancke  i sitt foredrag.

Den samme opplevelsen har jeg hatt. For meg ble det lettere å selv ta kontakt og fortelle hvordan jeg hadde det. Da forsvant barrieren mellom oss, og jeg opplevde genuin medfølelse og tilstedeværelse. Men det er ikke like lett for alle å ta det første skrittet. Derfor trenger vi som mennesker å utvike de empatiske evnene våre og ta mot til oss for å bryte gjennom barrierene som skiller oss.

Balansen mellom alene og sammen er avgjørende for min menneskelige utvikling. Å være trygg alene handler i stor grad om modenheten jeg har utviklet gjennom gode relasjoner opp gjennom årene. Min egen evne til å bidra modent sammen med andre avhenger av min egen trygghet.

Glemmer jeg de andre, kan jeg bli veldig sårbar og alene. Min selvrealisering handler så klart mest om å påvirke verden og omgivelsene mine. Så hva skjer om jeg ikke kan samhandle modent med andre?

Jeg har i mange sammenhenger sagt at det er innover jeg må gå, for det er der svarene og løsningene finnes.  Det handler om det indre livet mitt: tankene, følelsene, behovene, fantasiene og selvkontrollen min. Samtidig er det sant at det finnes ikke noe indre liv uten et ytre liv. Hvordan mitt indre, evner å tolke meg selv, er avhengig av omveien via det som er utenfor.

«Jeg blir til via andres anerkjennelse.»

«Ondskap ligger i selve blikket som oppfatter ondskapen rundt seg selv.»

«Ingenting stort i verden ble oppnådd uten lidenskap.»

«Sannheten finnes hverken i tesen eller antitesen, men i en fremvoksende syntese som forener de to.»
Georg Wilhelm Friedrich Hegel

Utviklingspsykologi er en to-personers psykologi. Gener og biologi utgjør et grunnlag, men vi formes gjennom møtene med andre. Spedbarnet kaster seg følelsesmessig uregulert ut i verden, og gjennom respons, speiling, anerkjennelse og interesse blir det gradvis til seg selv.

Selvets utvikling skjer vel så mye utenfra og inn som innenfra og ut. Det er tilsvarende som voksen. Vi endres gjennom de responsene vi får. Samtidig er alt dette samlet til et hele i mitt eget indre. Derfor er jeg overbevist om at mine svar finnes  inne i meg. De er mine fordi mitt liv, min samhandling med andre er unik og gjelder bare for meg.

Dine svar kan dermed bli noe annerledes, selv om de menneskelige behovene er sammenfallende, om enn noe ulikt betont, alt er avhengig av våre livsopplevelser og grunnleggende engenskaper, som for eksempel introvert, ekstrovert osv. Det vil derfor for eksempel være stor forskjell på  hvor mye alenetid den enkelte trenger for å leve sitt beste liv.

Det trengs to hjerner for å skape et sinn, og to sinn sammen er stort sett rikere enn ett alene. Men det sosiale skal ikke  plasseres på et alter og dyrkes ukritisk. Mange får uopprettelige skader i slike relasjoner.  Likevel er det vanskelig å tenke meg at jeg kan leve godt uten i alle fall en god relasjon. God mental helse er  evnen til å interessere meg for og forstå mitt eget sinn, andres sinn og ikke minst samspillene.

Mange harselerer med selvhjelpslitteraturen og viser til det de kaller myter: Tenk positivt; det finnes ikke problemer, bare utfordringer; ditt indre barn trenger en klem; la deg ikke kue; du er langt sterkere enn du tror – og vil du nok, så kan du.

Jeg forstår godt harseleringen. Likevel vil jeg forsvare grunnholdningen. Ett problem er ikke en løgnaktig tro på selvsuggesjonens muligheter. Vilje, motivasjon og klare valg er viktig for å komme meg videre. For jeg kan selv forandre mye i livet mitt, men ikke så mye som noen ganger blir lovet. Positiv tenkning kan ikke alene ta bort all verdens sykdommer.

Det er lett å bli latt i stikken, med opplevelsen av at min egen elendighet er min egen feil. Slik kan litteraturen fremme både skyld og skam om jeg ikke er klar over dens begrensninger.

Til tross for dette skader det ikke å tenke positivt, utvikle en mindfull hverdag, leve sunt med et helsefremmende kosthold, samt ha tilstrekkelig med både hvile og aktivitet.

Jeg har brukt meditasjon og mindfull tenkning over år, for å finne indre ro. Min erfaring er at daglig meditasjon gir  lindring i en vanskelig situasjon. Det vanskelige blir lettere å bære fordi jeg har roet sinnet mitt, men den tar ikke bort smerten over det som er vanskelig. Samtidig viser det meg hvor mye som er her og nå, og lar fortid og fremtid, for i alle fall en stund smuldre bort fra bevisstheten min. Slik kan jeg lettere se alt det vakre som omgir meg til tross for …. alt det andre vonde.

Den danske psykologiprofessoren Svend Brinkman har skrevet en selvhjelpsbok om hvordan overleve selvhjelpsbøker, «Stå fast«. Han råder oss til å stå i mot det massive maset om selvutvikling og prestasjon. Stå heller stoisk rolig i stedet for rastløst å skulle videre. I stedet for å finne oss selv, bør vi avfinne oss med oss selv,» skriver han. Det kan jeg lett identifisere meg med. Utgangspunktet for all utvikling handler jo om å akseptere meg selv slik jeg er. Først da kan jeg gå videre om jeg vil. Uansett er jeg god nok som jeg er her og nå.

«Fra en psykiaters ståsted er manges problem at de så dårlig tåler å stå i problemene. Skuffelsene er viktige i våre liv. De kommer hele tiden og svikter oss aldri. Vi bør omfavne noen av dem, da de herder.

Kunsten å leve med det negative er en avgjørende mental kompetanse. God regulering av følelser handler ikke minst om realistiske forventninger til seg selv, andre og livet.»

Finn Skårderud

Hvis noen forteller meg at alt ikke er tapt, at det skjedde for en grunn, at jeg blir bedre som følge av sorgen min, hører jeg ikke på dem. Jeg kan bli bedre. Det kan være begynnelsen på en indre forandring. Men ikke nødvendigvis. Alt er avhengig av hvor mye jeg klarer å ta inn akkurat der og da. En gang i fremtiden, hvem vet. Det er ikke akkurat min bekymring når jeg står midt oppe i noe som holder på å ta knekken på meg, enten fysisk, eller følelsesmessig eller begge deler.

Jeg har sørget mange ganger i mitt liv. Jeg har blitt overveldet av skam og selvhat så sterkt at det nesten drepte meg. Sorg er ikke bare over tap av kjære ved død. Det kan være hvilket som helst tap. Det være seg sorg over tapt liv, sorg over sykdom, sorg over samlivsbrudd, sorg over tilkortkommenhet, sorg over mislevd liv osv.

De som hjalp – de eneste som hjalp – var de som var der med meg. Og som sa ingenting. I dette intet gjorde de alt.

De var tilstede i sin stillhet, i sin vilje til å lide med meg, sammen med meg og gjennom meg. Om det bare var for en time, selv bare noen få minutter. De fleste har ingen anelse om hvor kraftfullt  dette er.

Er dette måter å finne «helbredelse» midt i ødeleggelsen? Ja. Kan jeg bli «forvandret» av motgangen livet kaster på meg? Absolutt. Men det skjer ikke hvis jeg ikke har tillatelse til å sørge. Fordi sorg er ikke et hinder.

Hindringene kommer senere. Valgene til hvordan jeg skal leve, hvordan å bære det jeg har mistet, hvordan å veve en ny mosaikk for meg selv? Det kommer i kjølvannet av sorg. Det kan ikke være på noen annen måte.

Sorg er vevd inn i stoffet av min menneskelige erfaring. Hvis den ikke får lov til å utfolde seg, plyndrer den med sitt fravær alt som er. Det skjøre, sårbare skallet mitt kan lett knuses i møte med verden da.

Likevel har vår kultur behandlet sorg som et problem som skal løses, noe som skal helbredes, eller begge deler. I prosessen har vi gjort alt vi kan for å unngå, ignorere eller forandre sorg. 

 Når jeg er ødelagt av sorg, er det siste jeg trenger råd. Min verden har blitt knust. Dette betyr at handlingen med å invitere noen inn i min verden, er en handling med stor risiko. Blir jeg møtt med et forsøk på å fikse, eller rasjonalisere, forklare eller fjerne det vonde, øker bare smerten min. Det kjennes ut som terror. Dessverre er det mange som møter meg med en slik «besserwisser» holdning. «Det er fordi du ikke har nok kjærlighet eller fordi du er fylt med frykt,» er det mange som nesten hovmodig uttrykker. Jeg tror ikke at de selv forstår hvordan ordene virker. De er bare så fulle av alt dette «lykkepratet».

I stedet, det beste de kan gjøre, er å si ordene:

«Jeg anerkjenner smerten din. Jeg er her med deg.»


Det er ingen større handling enn bekreftelse. Og bekreftelse krever ingen opplæring, ingen spesielle ferdigheter, ingen kompetanse. Det krever bare villigheten til å være til stede, så lenge det er nødvendig.

Være der. Bare være der. Ikke gå når jeg føler det ubehagelig eller når jeg føler at jeg ikke gjør noe. Faktisk er det når jeg føler det ubehagelig og at jeg ikke gjør noe at jeg  må bli. Det er vanskelig og krever mot, men nødvendig om jeg vil være til hjelp.

I slike situasjoner er det mer behov for meg enn jeg noensinne vil forstå.

For å komme videre med et liv som ligger i ruiner handler det for meg  om å finne en mening, en hensikt, med andre ord et håp om noe som er bedre. Uten håp er det umulig å leve et godt liv.

Viktor Frankl sier mye om hvor viktig det er å finne  mening i tilværelsen.

Etter tre år i konsentrasjonsleirer lærte Frankl at de som hadde størst sjanse for å overleve fangenskapet var de som hadde en personlig visjon for fremtiden, ikke de som var fysisk best utrustet. Livet er meningsfylt under alle omstendigheter, og det er menneskets plikt å finne hva som gir livet mening, hevdet han. Frankl betraktet menneskets søken etter mening i tilværelsen som en avgjørende drivkraft til mental sunnhet og livskvalitet.

Frankl siterer Elie Wiesel:

«Hvorfor er vi her? er det aller viktigste spørsmålet et menneske står overfor. Jeg tror at livet har en mening, trass i den meningsløse død jeg har sett»

og Freud:

«Mennesket er sterkt så lenge det lever for en sterk idé»

Frankl hevder at den som lærer å le av seg selv, kan være på vei til selvbehandling og selvfrigjørelse. Han sier også at lykken er bare et biprodukt i et liv som leves i mening.

Jeg vet at det er mange filosofer, der i blant Jean-Paul Sartre som hevder at det ikke finnes noen mening og at vi må lære å leve med meningsløshet. Camus hevder sågar at livet er uten håp og at vi finner en frigjørende kraft i det meningsløse.

«Overleve, for hvilken grunn? Mange har i dag alt som skal til for å leve et godt liv, men de samme personer har ingenting å leve for.»

Viktor Frankl

Jeg  lener meg til Frankl og hevder at det ikke er betingelsene som avgjør, men om jeg vil gi etter eller trosse betingelsene. Jeg former og skaper mitt eget jeg, og til syvende og sist er jeg ansvarlig for det livet mitt er blitt til. Til forskjell fra mange eksistensialister er Frankl verken pessimist eller antireligiøs. Tvert imot, han har et optimistisk syn på vår evne til å heve oss over vanskelighetene våre og finne en holdbar sannhet å rette oss mot.

Frankl mener at vi som mennesker ikke er blitt som vi er, ene og alene av arv og miljø. Det finnes en iboende kraft i oss som har større kraft enn fortidens erfaringer. For meg gir det håp og mening.

Derfor blir et liv uten mening meningsløst og uten håp. Jeg tror på at jeg kan finne mening uansett omstendigheter. En løvetann som trenger seg vei gjennom den goldeste asfalt er et godt symbol på dette. Lyset finnes alltid om vi søker det. Det kan nok være skjult for oss i perioder når livet  stormer som mest. Det kan kjennes ut som en lang mørk natt. Men selv midt i natten finnes hvile, stjerner og måneskinn iblant.

Jeg har møtt mange slike stjerner i min mørke natt. Og du er min måne. For meg er det magisk.

Mitt høyeste ønske er å være en slik stjerne eller måne for deg om du trenger det.

Tenk all denne refleksjonen fikk jeg ut av et kort intervu med en sørgende far. Det viser hvor viktig menneskelig kontakt er for oss mennesker.

Besøk siden min på FB, Synnas verden.

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

 

 

Livsvisdom

Over regnbuen

1 kommentar

 

I dag våknet jeg tidlig. Ute er himmelen farget rosa nå rett før solen står opp. Luften kjennes klar og ren. Det kommer garantert til å bli en vakker dag.

I natt har jeg sovet godt, og da jeg våknet, husket jeg denne vakre drømmen som jeg vil dele med deg.

Jeg drømte at jeg hadde en drøm, en stor vakker drøm. Over lang tid hadde jeg brukt alle mine krefter på å realisere drømmen, men jeg fant den ikke og skuffelsene tårnet seg opp. Drømmen syntes uoppnåelig.

Så kom jeg på at jeg hadde mange skatter som sikkert kunne hjelpe meg til å realisere den vakre drømmen min, men hvor var disse skattene? «Langt inne i deg,» hørte jeg en stemme som minnet meg på det jeg hadde glemt. Jeg hadde gjemt dem  godt bort, men de var der. Det var bare å hente dem frem. «De var den beste utgaven av meg selv,» sa stemmen.

Jeg tok mot til meg og gikk inn i meg selv for å finne denne «beste utgaven av meg selv.» I mange år hadde jeg gjemt skattene lengst inne i hjertet mi. Jeg var så redd for at de ikke var bra nok. Av erfaring trodde jeg at dersom jeg viste dem frem, ville andre mennesker le av dem eller ta dem fra meg. For å beskytte meg selv og skattene mine hadde jeg derfor pakket dem godt inn i oppgitthet og skuffelse. Skuffelser over alt som ikke var slik jeg ønsket at det skulle være.

For å realisere drømmen min måtte jeg ta mot til meg og hente frem skattene mine og vise dem frem for alle. For meg kjentes det veldig tungt, og jeg visste ikke om jeg våget. Tenk om de ikke var vakre lenger, eller at de hadde gått ut på dato. Kanskje ville enda flere mennesker se ned på dem nå enn før, og le av meg som trodde at jeg hadde noe å vise fram.

Fordi jeg tenkte slik, gikk det lang tid før jeg tok mot til meg og søkte etter skattene mine. Jeg måtte grave dypt og lenge før jeg fant dem bak uforløste drømmer og annet tapt. De så matte og triste ut. Mange års forsømmelse hadde preget dem og gjort dem usikre på sin kraft og skjønnhet.

Slik de så ut, kunne jeg ikke slippe dem frem i lyset. Resolutt tok jeg pussekluten min og ga dem en omgang med kjærlige klapp og varsom håndtering over det hele. Jeg kjente kjærlighetskraften som berørte fingertuppene mine mens jeg strøk over dem med pussefilla mi. Det vibrerte varmt og nært under fingrene mine. Langsomt etter varsom håndtering vokste skattene mine frem under hånden min, og sto foran meg enda vakrere enn jeg kunne minnes at de var.

Hadde jeg gjemt unna slike vakre skatter? Hadde jeg glemt hvor vakre og kjærlige de var? Hadde jeg glemt for en stråleglans de omga seg med?

Ja, det hadde jeg glemt. Livets kamper hadde tatt fra meg evnen til å se med hjertet, og jeg så derfor ikke lenger hva som skjulte seg i det mørke dypet inne i meg. Når hjertet blir glemt blir alt mørkt. Slik var det blitt mørke inne i meg fordi hjertet var begravd sammen med alt som jeg ikke våget eller ville vise frem.

Drømmen min skinte så sterkt og tente en flamme i meg som var sterkere enn noe annet jeg hadde opplevd. Den leitet seg frem til hjertet mitt og vekket det opp igjen fra dets lange dvaletilstand. Heldigvis hadde det ikke tatt skade og opplyste mørket i meg slik at jeg kunne finne vei til de glemte, gjemte skattene mine.

Jeg ble så glad. Fordi hjertets lys ga meg mot, våget jeg å se på skattene mine. Jeg tok dem frem og så nå hvor vakre de var. Etter en omgang med kjærlig håndtering var de vakrere enn noensinne. Det merkelige var at de hadde utviklet seg, og var enda rikere og vakrere enn før. Fordi hjertet mitt brant med en slik varm og klar flamme, opplyste det alt rundt seg, inkludert skattene mine. De skinte om kapp med hjertet mitt og spredde sitt lys rundt meg.

Skattene og hjertet mitt viste vei ut av mørket jeg hadde omgitt meg med, ut av alt det negative som jeg hadde spunnet rundt meg som en rustning. Mot lysets kraft kjempet mørket forgjeves. Det spant sitt mangefargede og vakre lys inn i hver krok og bak hver stengte dør i meg og rundt meg. Jeg kjente meg så rik som hadde slike vakre skatter. Nå våget jeg å vise dem frem også. Fordi hjertets flamme var så sterk, jaget det frykten på dør. Det åpnet opp for alle mulighetene livet ga meg. Nå kunne jeg bruke skattene for å  oppfylle drømmen min.

Men slik gikk det ikke. Drømmen min er fortsatt en drøm. Det gjorde meg trist og jeg vurderte på nytt om jeg skulle begrave hjertet mitt i mitt indre, i mørket. Uten hjertets flamme ville alt bli mørkt igjen, og skattene mine ville miste sin glans og sine evner til å glede og hjelpe andre.

«Nei, nei, nei!

Hvordan kan du tenke på å gjemme oss bort igjen,» ropte skattene til meg. Jeg hørte fortvilelsen de vibrerte ut mot meg. «Du kan ikke skjule alt det gode i deg bare fordi drømmen din ikke realiserer seg. Drømmer er drømmer og ofte vil de forbli det, nettopp drømmer. De er drivkraften som driver deg mot nye høyder og tvinger deg til å grave frem alle skattene dine, det beste i deg. Nå har du funnet oss og du kan ikke gjemme oss bort igjen.» Skattene formelig tryglet meg om å bruke dem, om å la dem få utfolde seg slik de hadde vist meg at de kunne. «Nå når vi er vakrere og rikere enn noen sinne, kan du ikke hjemme oss bort. Du må bruke oss slik at vi kan vokse og bli sterkere og enda mer kraftfulle.»

«Gjennom motgangen som du velger å  gå gjennom, vil vi bli lutret i smertens og håpets flamme. Ser du ikke at vi er enda vakrere enn du noensinne har sett oss?»

Jeg ser det og vet at jeg ikke kan gå tilbake til mørket. Lyset i hjertet mitt er for sterkt og kraftfullt. Nå har jeg både mot og vilje til å gå videre selv om drømmen ikke lar seg realisere.

«Hva kan jeg gjøre?» tenkte jeg.

Jeg tok med meg drømmen ut i regnet. Ingen kunne se tårene mine som rant. Regnet hvisket dem bort og lindret smerten min over drømmen som bare var en drøm. Gjennom tårene så jeg en vakker regnbue som vokste frem fra fotsålene mine og over himmelhvelvingen før den forsvant i horisonten. Solen hadde akkurat banet seg vei gjennom en rift i skydekket. Regnbuen skinte så vakkert over himmelen og viste meg livets under på nytt. Gjennom regnets milde, trøstende varme, åpenbarer den seg og viser vei mot  Soria Moria, langt, langt der fremme et sted, i for meg en «silver lining,» et håp.

Jeg kaster drømmen inn i regnbuen, og står og ser på at den svinner hen mens regnbuen sakte går over i klar blå himmel i det regnet avtar og blir borte. Det kjennes godt. Drømmen min er ikke borte. Hver gang regnbuen viser seg på himmelen vil jeg minnes den, og jeg vet at den finnes der ute i horisonten bak regnbuen et sted. Kanskje en dag vil den komme til meg, og realisere seg akkurat slik jeg har drømte om.

I mellomtiden vil jeg passe godt på hjertet mitt og skattene mine. De kan bare vokse og utvikle seg gjennom å vises fram og deles med andre.

Det er en drøm verdig.

Jeg har funnet inn til meg selv og mine rike skinnende skatter. Slik kan selv en urealisert drøm bære frukter og vise vei mot et rikere og helere liv, et liv levd i kjærlighet for meg selv og alt rundt meg.

Var ikke det en vakker drøm. For meg var den som en åpenbaring. Jeg vet at drømmer er magiske, og uansett utfall leder de vei mot et rikere liv.

Har du en drøm? Skynd deg og gå etter den. Du vil garantert finne mange skatter langs veien både i deg og rundt deg.

Det har jeg funnet. Og det mest vidunderlige av alt, jeg vet at drømmen min vil gå i oppfyllelse en dag.

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Alle helgens dag – sorg og håp – ny begynnelse

2 kommentarer

 

«Sorgen og gleden de vandre tilhope,
Lykke og ulykke ganger på rad,
Medgang og motgang hverandre tilrope,
Solskinn og skyer de følges og ad.»

For 4 år siden skrev jeg dette om tapet av sønnen min Jon Kristian. Jeg velger å dele det på nytt fordi det kanskje kan hjelpe andre som har vært i samme situasjon som meg.

Her er det jeg skrev:

I dag er det “Alle helgens dag.,” og om 9 dager er det tre år siden min sønn Jon Kristian tok sitt eget liv.  Det kjennes som om det var i går at jeg  ringte til hotellet  i Thailand for å snakke med han, og i stedet fikk vite at han var død.

Ellen Francke beskriver noe av det jeg vet sønnen min følte, i boka Glass:

«Jeg er blitt så ensom. Jeg visste ikke at det gikk an å bli så ensom.
Jeg sover ikke. Natt er dag, og dag er natt.
Mellom dem ligger grålysningen med alt den vet.
Jeg er blitt så ensom. Ingen skulle bli så ensom.
Her hvor jeg er, har det gått et stort ras. Jeg er i raset. Jeg kommer ikke vekk herfra.»

Jeg velger å tro at han endelig har fått fred, og at han har det godt der han er; at raset har lagt seg og sprengt vei til noe bedre.

Jeg sitter og ser på bildet av han som henger på veggen. Han er så nær, men samtidig så fjern.  Jeg husker alle de gode stundene, hans gode smil, hans omtanke og hans utforskende og grensesprengende personlighet. Alle ble glad i Jon Kristian. Han hadde noe helt spesielt ved seg som ingen andre hadde.

Så hvorfor valgte han å forlate oss, For meg er det ikke vanskelig å forstå. Han var en person som skulle klare alt selv. Han ville ikke be om hjelp når livet ble vanskelig. Derfor valgte han den veien som for han var den eneste når han ikke lenger kunne se at det fantes et bedre alternativ. Jeg vet at det hadde vært mange andre løsninger om han hadde villet søke hjelp og råd hos andre.  Men angsten og hans egen stolthet sto i veien.

Diktet «Draum» av Haldis Moren Vesaas  beskriver hvordan jeg har opplevd det å forsøke å hjelpe han.  Å ta imot hjelp var et nederlag for han.

«Det ropte frå sjøen om hjelp, hjelp.
Ei røyst som eg kjende: di

Eg skunda meg nedtil, sprang, sprang,
Fekk båten i hast gjort fri.

Skauv ifrå land, greip årene,
Sette meg ned for å ro,

Men kom ingen veg. Makteslaust
Mot vassflata årene slo.

Kom ikkje nedi. Fekk ikkje tak.
Vatnet var stivna som bly.

Og langt uti mørket di røyst
Som ropte og ropte på ny.

Med årene sat eg og slo, slo
Mot dette som ikkje brast,

Slo og visste: du ropte om hjelp,
Men du held og båten fast.»

Livet går videre. Det hjelper ikke å grave meg ned i skyldfølelse og bebreidelser om hva jeg skulle ha gjort annerledes. Jeg vet at jeg gjorde det jeg kunne, og det jeg trodde var til det beste  for han og vår lille familie. Selvsagt kan jeg se at om jeg hadde handlet annerledes, eller vært litt klokere, ville jeg muligens ha kunnet forhindre at Jon Kristian havnet i den situasjonen han befant seg i. Slike tanker er destruktive  og fører ingen steder hen. De gjør meg bare deprimert og  de kan uansett ikke få han tilbake til livet igjen.

«Vi kan ikke leve livet baklengs. Det kan heldigvis kun leves forlengs og i nået. Det som har vært, er fundamentet vi bygger videre på, eller forlater til fordel for noe bedre. Med andre ord, viser det at vi har lært av det forgangne slik at fremtiden og nåtiden leves annerledes og bedre.»

Synnøve

Gjennom disse tre årene som har gått, har jeg funnet frem til fred med både min egen skyldfølelse og min sønns skjebne. Nå kjenner jeg bare dyp takknemlighet for livet og at jeg har fått lov til å kjenne  og være glad i sønnen min i over 26 år. Jeg minnes alle de gode stundene vi hadde sammen. Jeg minnes hvor nær hverandre vi var. Jeg er takknemlig for det vakre barnebarnet han ga meg.  Hun er så nydelig. Jeg kan se så mye av han i henne. Den varme, følsomme, kloke  og omsorgsfulle personligheten hennes vekker  alltid til live gode minner fra tiden sammen med Jon Kristian. Han har etterlatt seg en vakker skatt i henne.

Her er en sang som alltid har vært til stor trøst for meg gjennom vonde og uforklarlige tider:

«Tap ikke motet du kjære,
for da er det dyreste tapt.
Gud har en lekse å lære,
hvert menneskebarn han har skapt.

Bakom de tyngende gåter
og skjebnens forvirrede lek,
er der en vilje som råder,
en visdom som alltid vet veg.

Du skal kun bie og bede,
og bede og bie påny.
Når solen er aller lengst nede,
da bær det mot morgengry.

Det kors som har tynget din nakke,
kan blive din rikeste sang.
Og da kan det skje du vil takke
for det som du gråt for engang.»

En natt hadde en mann en drøm.

Han drømte at han spaserte langs stranden sammen med Herren! Over himmelen kom bilder fra livet hans til syne. For hvert bilde han så, oppdaget han at det var to par fotspor i sanden;   det ene var hans egne, og det andre var Herrens.

Da det siste bildet fòr forbi over himmelen, så han tilbake på fotsporene i sanden. Han la merke til at mange ganger i livets løp var der bare ett par fotspor. Da oppdaget han også at det var de gangene i livet hans da det hadde vært  vanskeligst og mest smertefullt!

Dette forsto han ikke, så han spurte Herren: “Herre, du sa en gang at da jeg bestemte meg for å følge deg, ville du alltid gå med meg og aldri forlate meg. Men nå ser jeg at da min nød var størst og livet vanskeligst å leve, da er det bare ett par fotspor. Jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte deg mest?”

Da svarte Herren: “Mitt kjære og dyrebare barn! Jeg elsker deg og ville aldri forlate deg. De gangene i livet ditt da prøvelsene og lidelsene dine var størst- og du bare kan se ett par spor i sanden, det var de gangene da jeg bar deg i armene mine!”

Mary Stevenson

Gjenntatte ganger har jeg fått oppleve at jeg er ivaretatt slik den lille historien over indikerer. Her er et eksempel på det jeg opplever.

Den dagen jeg  ringte opp hotellet I Thailand  for å bli satt over til min sønns hotellrom, men I stedet fikk dødsbudskapet, var klokken bare ni om morgenen. Intuisjonen min visste at noe var galt. Da jeg ikke fikk svar på mobilen, måtte jeg prøve å ringe hotellet.

Hva skjedde? Mens jeg sto der og fikk vite …., ringte det på døren og min beste venninne kom inn. Hun skulle ha vært på et møte I nærheten. Da det ble avlyst, hadde hun litt tid før neste avtale og stakk innom meg. Det hadde aldri skjedd før at hun kom slik midt I arbeidstiden. Hva annet var det, enn at jeg ble ivaretatt og slapp å være alene I en slik tøff stund.

Da sønnen min døde ble det viktig for meg å formidle min kjærlighet til han og til livet. Vi må aldri miste motet og troen på at det nytter. Det handler om livet og  om å oppfylle drømmene våre. Sønnen min klarte ikke det, selv om han forsøkte og gjorde det beste han fikk til.

For meg har det vært viktig å velge livet og ikke forbli i sorgen.

Denne sangen » Det hainnle om å leve», sang vi i minnesamværet hans. Det ble en sterk opplevelse.

“Der e nå’ ainna å gjønge te man får te det man vil.” Det var nettopp det han ikke klarte,  «å  gjønge»  livet sitt.

Fant dette i avisen som et leserinnlegg i TA for lenge siden og tok vare på det. Det er en fin påminnelse om at livet går videre og at vi alltid kan bære våre kjære med oss i hjertet vårt.

“Dikt til de levende.

“Når jeg er borte – gråt litt over meg. Tenk på meg av og til, men ikke for ofte. Det er ikke godt for deg og dine nærmeste å la tankene dvele for lenge ved døden. Tenk på meg slik jeg var i noen lykklige stunder i livet. Fremkall minnene, men ikke for lenge. La meg være i fred – slik jeg skal la dere være i fred. Når du lever – skal dine tanker være i livet”.

I dag er det alle helgens gudstjeneste i kirken. Jeg vil gå dit og tenne lys og minnes sønnen min i kjærlighet og takknemlighet. Det er gjennom motgang, sorger  og nederlag at livet prøver oss og gir oss muligheten til å vokse gjennom og ut av smerten. Derfor er jeg i dag fylt av fred, kjærlighet og takknemlighet når jeg senere vil minnes han og tenne lys. Smerten  oog savnet er der og vil alltid være der, men det er en god og vakker følelse som  får meg til å kjenne meg levende og takknemlig for at jeg fortsatt  eier livets gave, og har fått muligheten til å være noe for andre gjennom den jeg er og blir.

Så for meg er alle helgens dag en vakker og god dag fylt av livets under. Den viser meg igjen og igjen at nederlag kan snus til seier om vi våger å leve livet helt og fullt. Jeg vet dette  av erfaring fordi jeg også mistet mannen min, Ivar da han også valgte å forlate oss for nå snart 29 år siden.

«Gjennom livets realiteter og veiskiller blir livet staket ut i nye retninger  og gjerninger som vi kan velge å følge, eller vi kan forbli på stedet. Blir vi, vil livet etterlate oss kun smerte og vi går glipp av alle de vidunderlige mulighetene som alle brudd og tap gir oss.»

Synnøve

Er det noen som noen gang virkelig stopper å  sørge?  «Nei, vi lærer å leve med det.» Det finnes metoder og måter vi kan bruke som kan hjelpe oss  gjennom sorgprosessen på en konstruktiv måte, og i sin tur gjøre opplevelsen om til noe vi kan forstå og lære av.

Tap er en del av livet. Uten endring, vil vi ikke vokse som mennesker. Alt har et naturlig og særegent mønster av fødsel og død. Ved å forstå sorg og tap, kan vi bedre forstå livet og leve det fullt ut på den beste måten vi kan.

Sorg er avslutningen på  noe, og begynnelsen på noe nytt. Enten det er å sovne vakkert inn i høy alder, en hjerteskjærende død etter sykdom, ulykke eller ved å ta sitt eget liv. Det kan også være sorg etter skilsmisse, å bli eldre, slutte i en jobb, eller etter en stor endring i livet.  Alle bringer de med seg muligheter for vekst og kanskje en ny måte å oppnå det vi ønsker mest i livet.

All sorg er gyldig og ekte. Sorg er en blanding av mange følelser, og ingen av oss sørger på samme måten. En dag  er vi glade og neste dag bryter vi sammen.

Ingenting jeg kan si vil endre det faktum at din kjære ikke lenger er med deg på en fysisk måte. Tro aldri at du ikke trenger å gråte eller «komme over det» fordi det skjer ikke. Du må hedre den du har mistet,  eller erfaringen som brakte sorg og forsiktig ta godt vare på deg selv. Gjør noe som fyller sjelen og hjertet ditt. Kanskje du kan begynne med noe du har lyst til, men aldri har tatt deg tid til før. Uansett prøv å åpne opp for å føle deg bedre med deg selv.

Noe av det viktigste  du må innse, er at ingen trenger å gå gjennom sorgen alene. Du kan føle deg alene, eller at du er alene i din egen verden, men dette er langt fra sannheten. Det er mange mennesker i livet ditt som ikke ønsker noe mer enn å lytte til deg og dele. Du vet aldri om noen vil si noe som kan være det perfekte ordet for deg å høre akkurat nå. Åpne opp for muligheten til å dele dine følelser med andre.

Det perfekte ordet for å hjelpe noen som er sørgende er å si :

«Jeg er her med deg .»

Å være en del av denne «menneskelige erfaringen», er ikke lett. Å miste en kjær, er en av de vanskeligste menneskelige lærdommene vi kan oppleve. Å miste noen gir oss utfordringer og sårer oss. Vi trenger å gå tilbake og se på denne erfaringen som en lærepenge for sjelen. Vi må gå gjennom smerte for å vokse. Smerten definerer oss ikke. Den er bare bekreftelsen på vår kjærlighet.

Jeg tror at vi lærer noe vesentlig fra alle erfaringer, uansett hvor store eller små de er. Hver erfaring forandrer oss.

Når noen i livet vårt går over i døden, eller forlater oss på annen måte, går de aldri uten å etterlate gaver til oss.

Hvilke gaver har du fått ?

Hvordan har livet ditt blitt bedre fordi du møtte han eller henne?

Gjennom sorgen lærer vi, vi vokser, vi lever.

Livet er til for å leves. Det endrer seg alltid og blir noe annet. Fordi vi alle har en sjel, tar liv og lære aldri slutt. Akkurat som larven, forvandles vi til sommerfugler som stiger til nye høyder.

Så derfor jeg er her med deg om du trenger meg.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Våre kjære

Legg igjen en kommentar

 

Siden det er Alle helgens dag i morgen vil jeg dele denne vakre teksten av John O’Donohue med deg.

Våre avdøde kjære

De døde er ikke fjerne eller fraværende. De er ved siden av oss. Når vi mister noen til døden, slipper vi deres fysiske bilde og tilstedeværelse, de slipper ut av synlig form i usynlig tilstedeværelse. Denne forandringen av form er grunnen til at vi ikke kan se de døde. Men fordi vi ikke kan se dem betyr ikke at de ikke er der.

Forvandlet til evig form, kan de døde ikke reversere reisen, og  ikke en gang for et sekund går de igjen inn i sin gamle form for å være med oss en stund. Selv om de ikke kan komme igjen, fortsetter de å være nær oss, og en del av helbredelsen eller sorgen er forfiningen av våre hjerter, hvor vi fornemmer deres kjærlige nærhet. Når vi selv går inn i den evige verden og ser vårt liv på jorden, vil vi bli overrasket over den enorme hjelp og støtte med hvilket våre avdøde kjære har ledsaget hvert øyeblikk i vårt liv.

I sin nye, forvandlede tilstedeværelse tar deres medfølelse, forståelse og kjærlighet en guddommelig dybde, gjør dem i stand til å bli hemmelige engler som veileder og beskytter utfoldelsen av vår skjebne.

John O’Donohue

Dette synes jeg er så godt å tenke på. Døden er bare et fysisk skille. Våre kjære er usynlig tilstede. De støtter og hjelper oss videre på veien. For meg gir det stor mening og trøst og tenke slik.

Jeg har mine kjære med meg, hvor jeg enn går, som kjærlige engler som loser meg trygt videre på livsvandringen.

Magisk, ikke sant!

«Det er eit privilegium
å kjenna savn.
Vondt, ja
og tungt.
Men det fortel
om ein nærleik
som var.
Om varme, lys
og latter.
Det å savna
er den andre sida
av det å ha fått.
Å ikkje kjenna savn,
ville vera
å aldri ha elska»

Bente Bratlund Mæland

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Trøst på en tung dag

Legg igjen en kommentar

«Du kan være den vakreste personen i verden og alle ser lys og regnbuer når de ser på deg, men hvis du selv ikke vet det, spiller det ingen rolle. Hvert sekund du bruker på å tvile på ditt verd, hvert øyeblikk du bruker til å kritisere deg selv; er et sekund av livet bortkastet, er et øyeblikk av livet kastet bort. Det er ikke som du har all verdens tid, så ikke kast bort noen av dine sekunder, ikke kast bort enda et av dine øyeblikk.»
C. JoyBell C.

I dag er en slik dag. En dag da jeg skal skrive til deg. Jeg vet at du er tynget av vonde følelser. Du strever med å være sterk. Men det du aller mest drømmer om og trenger er noen som ser deg, og gir deg den nærheten og varmen du så sårt ønsker deg.

Vit at du alltid er omgitt av varme, gode og healende krefter. De omsluter deg med kjærlighet, og vil gi deg den styrken du trenger for å skinne for andre, og gi av deg selv til tross for mørket du opplever akkurat nå.

Ikke vær lei deg for at du er trist. Hvis du ikke kan være tro mot følelsene dine,  mister du deg selv. Når du mister deg selv, mister du den sanne essensen av den du er.

«Det er når vi alle er på den sikre siden at vi skaper en verden av den største usikkerhet»
Dag Hammarskjöld

Tristhet er smerte, og smerte er ubehagelig. På tross av smerten er det viktig å kjenne på følelsene dine. Du må akseptere og overgi deg til følelsene, selv om du ikke vil kjenne på dem.  Det er helt nødvendig for at du skal klare å jobbe deg gjennom alt det som truer med  å bryte deg ned.  De vonde og triste følelsene, kan om du velger det, lede deg videre til et bedre liv. Bruk dem som inspirasjon for å finne frem til et liv i meningsfull aktivitet og en indre verden der du vokser som menneske.

Tristhet er ikke en svakhet.

Å dele triste følelser kan hjelpe deg, fordi det tillater andre å støtte deg og gi deg nærhet. En nærhet som du sårt trenger til i dag. Ta imot utstrakte hender uten å vegre deg, selv om du føler at du må vise styrke og være sterk.

«Det som gjør ensomhet til en kval er ikke det at jeg ikke har noen å dele byrden min med, men dette:. Jeg har bare min egen byrde å bære»
Dag Hammarskjöld

La andre få vite at du er åpen for nærhet. Husk alltid at en relasjon er et speil og vil vise deg fortiden, nåtiden og den potensielle fremtiden din. Alle relasjoner har en skjebne. Hver og en er en lærer med verdifull lærdom å dele, selv om det ser ut til at dere har gått og går i forskjellige retninger.  Jeg vet at du er ved et slikt veiskille i dag.  Alle skrittene du har hatt sammen med andre er perfekte, selv om du kanskje synes at du har snublet og gjort andre vondt. I kjærlighetens lys vil du finne frem til den rette veien. Gå den med frimodig og uten frykt.

«Du kan ikke leke med dyret i deg uten å bli helt dyr, leke med løgnen uten å forspille din rett til sannhet, leke med grusomheten uten å miste følsomheten i sinnet. Han som ønsker å holde sin hage ryddig, tar ikke forbehold om en tomt full av ugress.»
Dag Hammarskjöld

Dag Hammarskjöld var en av de første generalsekretætene i FN. Han ble til og med gjennvalgt. Han er en stor mann som har gitt meg mange gode leseopplevelser med sine vakre skrifter og taler. Derfor har jeg funnet frem til flere perler fra det han har skrevet og deler dem med deg her. Jeg er sikker på at du vil finne trøst og oppmuntring i de kloke og innsiktsfulle ordene hans, akkurat slik jeg har opplevd det han skriver og sto for.

«Prisen du må betale for din egen frigjøring gjennom en annens offer er at du i din tur må være villig til å frigjøre deg på samme måten, uavhengig av konsekvensene for deg selv.»
Dag Hammarskjöld

FN arbeider for at vi skal leve sammen i fred og skape en bedre verden. Det er en forpliktelse til å myndiggjøre de ekskluderte og sårbare.  Les mer om dette i bloggen jeg skrev i går om ubuntu. For meg er det en påminnelse om at alt starter med hvem vi er. Derfor er det så viktig  å huske på at uten hver og en sin innsats for å skape en bedre verden, vil vi aldri lykkes.

«I en drøm gikk jeg med Gud gjennom de dype steder av skaperverket; vegger som forsvant og porter som åpnes gjennom hall etter hall av stillhet, mørke og fornyelse – tilholdssted for sjelene som er kjent med lys og varme – før, rundt meg, var en uendelig evighet der vi alle flyter sammen og lever på nytt, som ringer laget av regndråper som faller på langstrakte rolige mørke farvann.»
Dag Hammarskjöld

Jeg minner deg på å vise godhet og medfølelse til alle, selv til de og dem som har gjort deg vondt.  Du er ikke en ensom person, men en del av et levende hele. I dag trenger du denne påminnelsen ekstra sterkt.

Kjærlighet er det som skapte deg, så hold den levende. Husk å ta i mot kjærligheten også. Spør deg selv: «Stenger jeg for kjærligheten?» Du er forvalter av kjærlighet. Kjærligheten er uten betingelser, den er respektfull, oppmerksom og ser alt liv som hellig.  Kjærligheten er selve essensen av det guddommelige i deg, og den ser det guddommelige i andre. Dette er tiden for å se gjennom øynene til kjærligheten. Det kan du gjøre ved å spørre deg selv før du handler: «Hva ville kjærligheten ha gjort akkurat nå?» Svaret vil alltid gi deg ekstraordinær kraft. Er det ikke godt og tryggt  å vite!

«Når du har nådd et punkt der du ikke lenger forventer en reaksjon, vil du til slutt være i stand til å gi på en slik måte at den andre er i stand til å motta, og være takknemlig. Når kjærligheten har modnet, og gjennom en oppløsning av selvet blitt til lys, blitt en utstråling, da skal du bli frigjort fra avhengigheten til den du elsker, og den du elsker gjøres perfekt av å være frigjort fra deg.»
Dag Hammarskjöld

Ikke vær lei deg for det som er over. Ta vare på de gode minnene. Det mindre gode, kan du etter å ha funnet frem til lærdommen det skjuler, legge bak deg. Bruk tid på dette, og stå frem som en ny, varm og levende skapning, fri fra smerten og byrden du har bært med deg. Nå er du endelig fri og kan utfolde deg i frihet og oppleve kjærlighetens vidunderlig magi. Kjærligheten vil fylle deg med et varmt lys som viser deg veien du skal gå. Ikke bekymre deg. –  Du vil finne frem dit du skal.

«I hvert øyeblikk velger du deg selv. Men velger du «deg» selv? Kropp og sjel inneholder tusen muligheter som du kan bygge mange «jeg»‘er. Men i et av dem er det en kongruens av den som velger og det valgte. Bare en – som du aldri vil finne før du har utelukket alle de overfladiske og flyktige mulighetene av å være som du leker med av nysgjerrighet eller undring eller grådighet, og som hindrer deg fra å kaste anker i opplevelsen av mysteriet livet, og bevisstheten av talent betrodd til deg som er ditt «jeg.»
Dag Hammarskjöld

Det er som jeg allerede har sagt, viktig å fokusere på det positive i livet. Men det er like viktig å kjenne på de ubehagelige følelsene. Selv om lykke alltid er et valg, er det viktig at du kjenner  på det vonde for å hente frem budskapet som alltid finne inne i vonde følelser og dermed nyttiggjøre deg lærdommen som finnes skjult inne i smerten. Når du annerkjenner og hedrer smerten din,  vil du bli sterkere og klokere. Du vil bli i stand til å tilgi alle som har såret deg, og gjort deg vondt – også deg selv.

Om litt vil du kunne se at de har gitt deg muligheter, muligheter til å føle deg hel.  Du forstår hva smerte er, og gjennom den vil du være i stand til å kjenne og leve ut deg selv i kjærlighet. Kontraster er det som skaper lys og mørke. Derfor takk for at du har sett mørket. Da er du også i stand til å oppleve lysets magi og vidunderlige kraft.

«Tilgivelse er svaret på barnets drøm om et mirakel, som gjør det som er ødelagt helt igjen, det som er skittent rent igjen.»
Dag Hammarskjöld

Tristhet er ofte en forløper til å kjenne glede og sann lykke. Når du har akseptert smerte, har du størst mulighet for vekst. Derfor er det viktig å ikke skjule eller fornekte følelsene dine, men kjenne dem fullt ut for å styrke lærdommen livet har gitt deg. Det handler om, akkurat som Dag Hammarskjöld uttrykker det her:

«Det er nødvendig å bevare stillheten inne i deg – midt i all støyen. Å forbli åpen og stille, en fuktig humus i det fruktbare mørket der regnet faller og kornet modnes. Uansett hvor mange steg over parade bakken i hvirvlende støv under en tørr  himmel, forbli stille inne i deg»

Høsten er et tegn på fruktbarhet, på ny begynnelse. Alt liv trenger å hvile før det igjen kan oppstå  og fullende seg selv. Bruk tiden fremover til å finne tilbake til den du vet at du er. Bruk tiden til hvile og egenpleie. Ikke la andre tvinge deg til noe du ikke er klar for. Om litt er du fylt av energi igjen. Både inspirasjon og kreative ideer vil fylle deg. Hvil deg nå kjære deg. Vi trenger alle tid for oss selv for å kunne folde oss ut i blomst. Du er ikke annerledes enn andre i så måte, selv om du lenge har latt som overfor de du har rundt deg.

Jeg vet at dagen i dag er en tung dag for deg. Vær i den og opplev skjønnheten som finnes bak all smerten. Om du ser etter vil du finne den. Fylle deg med håp og takknemlighet for alt som har vært, som er, og for nye begynnelser som ligger foran deg. Dvel ved det alt sammen og undre deg over hvordan alt faller på plass rundt deg. Du er ivaretatt og  minn deg selv på at kjærlighetskraften aldri vil forlate deg.

«Aldri mål høyden på et fjell, før du har nådd toppen. Da vil du se hvor lavt det var. Aldri se ned for å teste bakken før du tar neste skritt; bare han som holder blikket festet mot horisonten vil finne den rette veien.»
Dag Hammarskjöld

Flyt med livet kjære deg. Og du vil bli sterkeren enn sterkest. Jeg vet det. Jeg kan se det. Ikke vær redd for å gripe dagen og følge ditt hjertes lengsel. Du vil lykkes. Det vet jeg!

«Som vind – i den, med den, av den. Av den akkurat som et seil, så lett og sterk at, selv når det er bøyd flatt, samler det hele kraften i vinden uten å hindre dens gang.

Som lys – i lys, lyses gjennom av lys, forvandles til lys. I likhet med linsen som forsvinner i lyset det fokuserer på.

Som vinden. Som lys. Som vinden. Som lys.
Bare dette. På følgende vidder, på følgende høyder »
Dag Hammarskjöld

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Felleskap – ubuntu

1 kommentar

«Jeg er fordi du er!»
Michael Onyebuchi Eze

I det siste har jeg tenkt mye på hva som skaper et godt liv. Er det å være sin egen lykkes smed uten tanke for andre? Er det først meg selv og så kan de andre komme siden? Eller er det å støtte og hjelpe hverandre, slik at vi sammen kan vokse og utvikle oss?

Dette spørsmålet er blitt så viktig for meg i det siste fordi jeg opplever at vi ofte er lite rause overfor de som er annerledes eller trenger hjelp av ulike årsaker. I stedet går vi inn på en diskusjon om hvem som fortjener det mest. Å sette grupper opp mot hverandre er blitt vårt kjennemerke.

Trolig handler det om å begynne å prioritere annerledes. Å tilrettelegge et verdigere liv for rusmisbrukere og gi de eldre en verdig alderdom, trenger ikke bety at vi skal neglisjere andre grupper som flyktninger eller sosialhjelpsmottakere.

Tenker vi for lite «vi» og for mye «jeg»?

Trykker vi andre ned for å løfte oss selv?

Trykker vi en gruppe ned for å løfte en annen?

Når vi snakker om «vi», hvem mener vi da? Familen vår, en liten gruppe likesinnende, våre landsmenn, alle mennesker, osv.?

Er de som ikke tilhører gruppen vår, «vi», mindre verdt eller noen som ikke angår oss?

Hver og en av oss må finne frem til sitt svar. Jeg for min del fant mitt svar i ordet ubuntu.

Kristin Flodd beskriver ordet slik:

«Ubuntu betyr vi er i relasjon til andre. Vi er i lys av et annet menneske. Når vi er, speiler vi oss selv i den andre, og samtidig er vi begge to, både vi og den andre. Å være er derfor en erfaring som ikke bare angår oss selv, men også den andre eller de andre. Når vi har ubuntu, blir mennesker omkring oss på en naturlig og uanstrengt måte innlemmet i vårt liv. Å være den vi er, har denne effekten: Vi er samtidig i kontakt med andre.»

Ubuntu er et av de vakreste ordene jeg vet om. Det lille ordet inneholder en hel filosofi. En holdning. Et perspektiv. Som vi alle kan utvikle. La ordet trenge inn under huden din. Kjenn på det. Føl det. Lev det.

Det er et eldgammelt afrikansk ord som dypest sett betyr å vise menneskelighet overfor andre.

«Jeg er den jeg er på grunn av hvem vi alle er.»

Ubuntu – er essensen av å være menneske. Ubuntu snakker spesielt om det faktum at du ikke kan eksistere som et menneske i isolasjon. Det sier noe om vår forbindelse til hverandre. Du kan ikke være menneske helt alene.

Ordet ubuntu stammer fra en av Bantu dialektene i Afrika, og uttales som uu-Boon-too. Det er en tradisjonell afrikansk filosofi som gir oss en forståelse av oss selv i relasjon med verden. Ifølge ubuntu, eksisterer  det et felles bånd mellom oss alle, og det er gjennom denne bindingen, gjennom vår samhandling med våre medmennesker, at vi oppdager våre egne menneskelige kvaliteter. Eller som zuluene ville si, «Umuntu Ngumuntu Ngabantu», som betyr at en person er en person gjennom andre personer. Vi bekrefter vår menneskelighet når vi erkjenner andres.

Vi tenker på oss selv altfor ofte som bare enkeltpersoner, atskilt fra hverandre, men vi er knyttet til hverandre og det vi gjør påvirker hele verden.

«Når du gjør det bra, sprer det seg ut. Det er for hele menneskeheten.»
Erkebiskop Desmond Tutu

Det er i sin kjerne en etisk eller humanistisk ideologi.  Den henviser til nødvendigheten av samhold og fjerning av en egoistisk praksis for at menneskeheten skal kunne utvikle seg, eksistere fredelig og særlig for å kunne blomstre.

«Hva jeg har kommet til å lære er at verden aldri blir skapt i store messianske bevegelser, men i den enkle opphopningen av milde, myke, nesten usynlige handlinger av medfølelse, hverdagslige handlinger av medfølelse. I Sør-Afrika har de et uttrykk som heter ubuntu. Ubuntu kommer ut av en filosofi som sier, den eneste måten for meg å være menneske, er for deg å reflektere min menneskelighet tilbake på meg.»
Chris Abani

Ubuntu er en positiv ideologi. Ubuntu er et konsept å strekke seg etter. Som mennesker er vi sammenkoblet, enten sosialt, politisk eller på annen måte – slik at også våre handlinger påvirker hverandre. Ubuntu påpeker hvordan våre handlinger har konsekvenser for hverandre. Slik bør vi arbeide for å handle moralsk, og for et større gode.

Som erkebiskop Desmond Tutu sier det:

«Et menneske er et menneske gjennom andre mennesker.»

Jeg finner det nyttig for å forstå ubuntu å bruke den filosofiske teorien om othering.

Hva er så othering? Jeg velger å bruke det engeske ordet fordi jeg ikke finner et passende norsk ord som dekker begrepet godt nok. Othering er enhver handling der et menneske eller en gruppe blir mentalt klassifisert i et menneskes sinn som «ikke en av oss». I stedet for alltid å huske at hvert menneske er en kompleks sammensetning av følelser, ideer, motivasjon, reflekser, prioriteringer, og mange andre aspekter, er det noen ganger lettere å avfeie dem som på en eller annen måte mindre menneskelige, og mindre verdige respekt og verdighet, enn vi er.

«Han tilhører den del av menneskeheten som i århundrer har gjort andre fraksjoner til gjenstander av forakt og utnyttelse. Da, når han og likesinnede så skriften på veggen, satte de i gang med å gi  tilbake menneskeverdet som de hadde tatt fra andre.»
Minh-Ha Trinh T

Gruppesamhold var avgjørende viktig i gamle sivilisasjoner, og krevde sterk avgrensning mellom våre allierte og våre fiender. For å overleve, trengte vi å være en del av en gruppe. De som bor på samme sted, er mer sannsynlig nært forbundet både i interesser og gener.

Som et resultat, kjenner vi en sterk tilknytning til mennesker som er lik oss og nær oss, og føler en sterkere tilknytning og troskap til dem enn til noen andre. I dag kan dette være, for eksempel, medlemmer, eller tilhengere av et idrettslag, et politisk parti, et land, ja sågar en verdensdel.

Det er ingen tvil om at vi grupperer mennesker i visse stereotype klasser, som vi deretter behandler forskjellig ut fra de klassene vi har sortert dem inn i. Det er en dypt rotfestet del av av vår menneskelige natur.

«No better. No worse. Just different.»
Amerikans munnhell

«Hvis du ikke er med oss, er du mot oss» er en enkel frase mange ofte bruker for å avgjøre om noen er en del av deres stamme eller ikke. Hvis du er det, så forventes det at du oppfører deg på bestemte måter om du ikke ønsker å bli kastet ut. Hvis du ikke gjør det, kan du bli avvist og hatet som en «othering, som fienden.

«I alle hans forestillinger, hadde han aldri tenkt at hun skulle gråte. Han visste at hennes sønn var død, men han hadde aldri forventet at hennes smerte kunne være noe han kunne kjenne igjen, nesten som om han mente at negre hadde sin egen spesielle form for sørge  ritual, et annet språk, noe annet enn tårene de brukte for å uttrykke sin sorg.»
Bebe Moore Campbel

Forskning  viser at vi har en oppsiktsvekkende tendens til å  hate de  vi behandler dårlig. Hvis vi opplever skyldfølelse i forhold til vår behandling av et menneske, gruppe, eller klasse, og har problemer med å forsone oss med våre forestillinger om oss selv som gode mennesker, er hjernen vår ekstremt flink til å løse situasjonen ved othering  de vi føler at vi har gjort urett. Hvis vi dehumaniserer noen, og distanserer  oss fra dem med å ikke vise empati, så slipper vi å kjenne oss skyldige på grunn av den negative måten vi har behandlet dem på.

Det er noe å tenke gjennom for oss alle!

Vi har en unektelig og snikende tilbøyelighet til å engasjere oss i othering tankemønstre for formålet selvoppholdelsesdrift. Læring for å unngå og motvirke slike tankemønstre er å fokusere på integrering for å redusere verdens hat og lidelse. Det er å øke vår bevissthet om othering atferd, for å gjøre hverandre mer oppmerksomme på disse tankemønstrene, og for å oppmuntre alternative måter å ta opp problemene som vi ofte unngår ved å dehumanisere en gruppe.

«Det felles båndet av menneskelighet og anstendighet som vi deler er sterkere enn noen konflikt, noen motgang. Å kjempe for din overbevisning er viktig. Å finne fred er viktig. Å vite når du skal kjempe og når du skal søke fred er visdom. Ubuntu hadde rett.»
Wes Moore

Da foreldrene mine ga meg navnet Synnøve, hva mente de med å gi meg et slikt navn. Selvsagt har det med tradisjon å gjøre. Min bestemor bar det samme navnet. Men var det noe mer? Krevde de at jeg skulle leve opp til navnet som betyr solgave? Nei, det tror jeg ikke. Men de ga meg muligheten til å leve opp til navnet. De ga meg muligheten til å leve i fellesskap med andre, spre glede, være en sol som støtter og bygger opp andre. For dem var jeg en solgave.

Slik er det med othering også. Ser vi positivt på hverandre og gir hverandre muligheten til å blomste, vil vi lettere lykkes enn om vi hele tiden blir sett ned på og kritisert – holdt utenfor.

Othering er egentlig konseptet der noen blir det som andre ser dem som. Når dette blir holdt som sant, betyr begrepet ubuntu at othering  kan få en positiv virkning, gjennom ubuntu innsats på samhold, og godvilje mot andre.

«Jeg er den jeg er fordi jeg er en av dere.»

Denne setningen formidler en grunnleggende respekt, empati og medfølelse for andre. Uttrykket, «en skade på en er en skade på alle», eller vårt uttrykk, «vi er ikke sterkere enn det svakeste leddet», og «sammen er vi sterke»bforsterker dette fellesskapet. Ubuntu inspirerer oss til å åpne oss for andre, til å lære av andre som vi lærer av oss. Et menneske med ubuntu er åpen og tilgjengelig for andre, bekrefter og resepekterer andre, føler seg ikke truet av andres styrker eller evner, fordi han eller hun gjenkjenner at vi alle tilhører en større helhet.

En økende kløft mellom nye strukturer og tradisjonelle verdier, viser en voksende oppløsning av verdiene i ubuntu, både i Norge og ellers i verden. Det kan gjøre det vanskelig  å samhandle og othering vokser frem. Derfor er det så viktig å bevisst styrke begrepet ubuntu. Da vil det ha makt til å skape økt harmoni i  verden. Det krever samhold og felles samarbeid blant mennesker med ærlighet og pålitelighet som en viktig bærebjelke.

Biskop Desmond Tutus definisjon på ubuntu:

«Det er essensen av det å være menneske. Ubuntu forteller at min menneskelighet er vevet inn i din, at den er del av din. Jeg er et menneske fordi jeg tilhører. Ordet forteller om helhet, om medmenneskelighet. En person som har ubuntu, er åpen og sjenerøs, vennlig, varm og gjestfri, villig til å dele. Slike mennesker er tilgjengelige for andre, de våger bå være sårbare. De ser og bekrefter andre, og føler seg ikke truet fordi en annen er dyktig eller eksellent. De bærer i seg en egen trygghet fordi de vet at de tilhører en større helhet.

De hører til i en større helhet og er redusert når andre blir ydmyket eller redusert, når andre blir torturert eller undertrykket.»

Obama, sa i Nelson Mandelas begravelse, at Mandela uttrykte ubuntu på denne måten:

«Han anerkjente at vi mennesker er knyttet sammen av noe som er usynlig for øyet, at menneskene på jorden er en enhet, at vi oppnår det største ved å dele oss selv med andre og ved å ta vare på andre. Han var ikke bare det levende beviset for ubuntu, men han lærte også millioner av mennesker hvordan å finne ubuntu inni seg selv. I en verden fylt med terror og strid, sult og fattigdom, krig og rasisme, er ubuntu et ord og en filosofi som kan helbrede både massene og universet.»

Ubuntu finnes inne i hver og en av oss. Ved å stole på meg selv og andre, vil også andre stole på meg. Det handler om å ikke avvise, men anerkjenne en vond fortid, ved å møte fremtiden på en måte som er inkluderende, sjenerøs og sann. Det vil forandre våre hjerter, likesåvel som lovene som styrer oss i samfunnet, skrevne og uskrevne.

Det handler om empati, medmenneskelighet og nærvær. For meg handler det om å være stille, lytte til mitt eget indre. Være fullt og helt tilstede der jeg er. Der finnes kjærligheten og svaret. Der finnes ubuntu. Det angår alle relasjonene mine. Relasjonene til de eldre, til rusmisbrukere, til flyktninger, tatere, våre naboland, naboen, sønnen min, osv.  …. Med andre ord til hver og en av oss, til deg og ikke minst til meg selv.

Det er slik Jesus sa det:

«Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.»

Ubuntu angår alt jeg forholder meg til. Alt levende liv. Det setter ikke grupper opp mot hverandre, men omfavner alle likt og rettferdig.

«Du og jeg, vi er like, egentlig.»
Bill Clinton

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Livet er en gave

Legg igjen en kommentar

Hvor ofte har jeg ikke klaget på, kritisert og fordømt dem som kanskje  er litt annerledes enn det jeg er? Jeg vet at jeg for ofte går i denne fellen og  når det skjer blir jeg lei meg fordi det ikke er slik jeg ønsker å være. Det er ikke slik jeg ønsker å leve livet mitt …

Jeg antar dette er hva det vil si å være menneske. Det er så lett å reagere negativt, å dømme og kritisere, heller enn å akseptere, vise kjærlighet og toleranse.  Dessverre skjer ikke alltid reaksjonene mine overfor andre slik jeg ønsker at de skal skje, og det gjør meg ikke lykkelig.

«Mellom stimulus og respons er det et mellomrom. I det rommet er vår makt til å velge vår reaksjon. I svaret ligger vår vekst og vår frihet.»

Viktor E. Frankl

Jeg tar meg for ofte ikke tid til å se bak ordene, eller handlingene til den eller de jeg er uenig med eller kjenner antipati for. Dermed glemmer jeg å være god og fortsetter å lete etter feil. Med litt disiplin, kunne jeg lett gå fra å være negativ til positiv, fra å være slem til å tåle motgang, fra å være fordømmende til å være tolerant og kjærlig.

Det er så sant som et klokt hode en gang sa: «Vi er alle sammen om dette, og hvis en vinner, vinner vi alle. Livet er en gave, så la oss bare sette pris på det, elske og nyte det sammen.»

Livet er en gave

«I dag før du tenker på å si et uvennlig ord-
tenk på noen som ikke kan snakke.

Før du klager på smaken av mat-
tenk på noen som ikke har noe å spise.

Før du klager på din mann eller kone-
tenk på noen som roper til Gud om en ledsager.

Tenk før du klager på livet-
tenk på noen som gikk for tidlig til himmelen.

Før du klager på dine barn-
tenk på noen som ønsker barn, men er ufruktbare.

Før du krangler om det skitne huset, det var  noen som ikke vasket og ryddet-
tenk på de menneskene som lever å gaten.

Før du roper om avstanden  du må kjøre –
tenk på noen som går samme distanse på beina.

Og når du er sliten og klager på jobben din-
tenk på de arbeidsledige, funksjonshemmede og de som ønsket at de hadde en jobb.

Men før du tenker på å peke med fingeren eller fordømme en annen,
husk at ingen av oss er uten synd, og  at vi alle svarer til en herre.

Og når deprimerende tanker synes å trekke deg ned
sett et smil på ansiktet ditt og takk Gud at du er i live og fortsatt oppegående.

Livet er en gave – Lev det, nyt det, feir det, og oppfyll det »

Ukjent.

Alt handler om hvor bevisst jeg er, om jeg tar meg tid til å lytte til ordene som ikke blir uttrykt. Ordene som jeg føler ligger gjemt dypt inne i dem, som i alle fall tilsynelatende ikke vil meg vel. Kanskje det bare er et uttrykk for deres smerte. En smerte som blir for tung å bære alene. Dermed projiserers den over på meg.

Faktisk, kan den som er negativ overfor meg ha rett. Det som blir sagt, enten med ord eller kroppsholdning er et signal til meg om at jeg må gå i meg selv og endre meg.

Er det noen som har kritisert  deg i det siste? Prøv å snu saken rundt, og la dem vite hvor mye du setter pris på dem? Hva hindrer deg? Livet er kort. Lev godt og ikke stress for mye. Elsk menneskene som de er og gi slipp på behovet for å endre dem. Kanskje det er du som trenger å se innover i deg selv og endre deg?

«Aldri undervurdere din makt til å endre deg selv, aldri overvurderer din makt til å forandre andre.»

Wayne W. Dyer

I livets kamp er det ikke kritikeren som teller. Det er heller ikke den som peker ut den sterke mannen som snubler eller han som gjør store gjerninger, men kunne ha gjort bedre. Det som teller er hvordan jeg   forholder meg til mitt livs mange utfordringer. På samme måte handler det om hvordan du forholder deg til ditt livs utfordringer.

«Fortjeneste tilhører den som virkelig prøver;
hvis ansikt er skjemmet av støv og svette og blod;
som kjemper frimodig, gjør feil og mislykkes igjen og igjen,
preget av stor entusiasme og hengivenhet,
men kjemper for sine idealer;
som endelig vet hva som kjennetegner en stor prestasjon;
og som i verste fall, hvis han mislykkes,
i det minste gjør det mens han frimodig tør,
slik at hans plass aldri vil være
blant de likegyldige og engstelig sjeler som verken kjenner seier eller nederlag.»

Theodore Roosevelt

Mine utfordringen for i dag og alle dager:

Hver ny dag er en ny begynnelse,
til å lære mer om meg selv
til å bry meg mer om andre,
til å le mer enn jeg gjorde,
til å oppnå mer enn jeg trodde jeg kunne,
og til å være mer enn jeg var før.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Mine særtrekk

Legg igjen en kommentar

 

«Når du går ut i skogen og du ser på trær, ser du alle disse forskjellige trærne. Og noen av dem er bøyde, og noen av dem er rette, og noen av dem er evig grønne, og noen av dem er hva som helst. Og du ser på treet og du tillater det. Du setter pris på det. Du ser hvorfor det er slik det er. Du forstår at det ikke fikk nok lys, og så snudde det seg på den måten. Og du blir ikke følelsesmessig berørt av det. Du tillater det bare. Du setter pris på treet.»

Ram Dass

Hvorfor er jeg så ofte fordømmende mot mennesker som ikke er som meg?  Hun er slik og han er slik, tenker jeg og tar avstand fra det de står for. Det dømmende sinnet kommer inn.

Kanskje jeg skal prøve å gjøre mennesker om til trær. Det betyr å sette pris på dem akkurat slik de er.

Ser jeg på meg selv som et tre, hva skal jeg dømme? Jeg mener er en blomst mindre verdifull enn en annen? De er bare annerledes, et fenomen.  Denne metaforen har hjulpet meg til å sette pris på min unikhet uten at jeg blir bedre eller verre. Jeg er bare annerledes. Å verdsette unikhet, i stedet for å foretrekke noe bestemt, er en tankevekker for meg.

Det er når jeg identifiserer meg med personligheten min at jeg kommer i dømmemodus. Jeg forblir i min egen verden. Men bevisstheten er utenfor min egen tilegnede personlighet. Den aksepterer det som er som et grunnlag for vekst. Den er som et tre som har blitt påvirket av ulike forhold. Det være seg stormer, tørke, regn eller sol. Uansett er treet slik det er i dag. Hvordan det utvikler seg ligger i det som er og skapes her og nå. Alltid her og nå.

Når jeg blir stille inne i meg, legger jeg merke til tankene mine tydeligere. Jeg hører min fars stemme, og min mors stemme, utdannelsen min, mennneskene jeg omgir meg med og alle andre stemmer som forteller meg noe. Og jeg  forstår at det er dette som gjør at jeg er blitt som jeg er. Det er som et slags fenomen. Som treet.

Jeg forstår at dommeren er inne i meg. Og jeg fortsetter å gi han makt ved å identifisere meg med han. Noen ganger føler jeg at jeg er i krig med meg selv. At det er en del av meg som gjør det, og det er en del av meg som dømmer hva jeg gjør. Når jeg klarer å roe meg, ser jeg dynamikken som utspiller seg inne i meg. Og jeg ser alt som bare et fenomen. 

Jeg kan studere dette fenomenet i andre; så hvorfor ikke studere det i meg selv? For meg hjelper meditasjon til å stå tilbake og komme meg ut av det dømmende moduset. Å se det for hva det er. Som bare et fenomen.

Når jeg aksepterer at jeg er blitt som jeg er, akkurat som treet er som det er, har jeg muligheten til å gjøre noe med det. Jeg kan endre vekstvilkårene rundt meg og utvikle meg annerledes. Men uansett kan jeg ikke endre hvordan jeg har utviklet meg inntil nå. Jeg kan bare endre på det som skjer her og nå. På den måten bygger jeg en fremtid ut fra egne verdier og forutsetninger. Ikke verdier og synspunkter tuftet på andres meninger og ståsted.

Som treet kan jeg ikke forandre på det jeg grunnleggende er, som en gran, en bjørk, en eik eller furu. Det jeg kan endre er vekstvilkårene mine.  Derfor kan jeg aldri, om jeg er et rognetre bli en stor staselig eik. Det handler om å forvalte det som er gitt meg på best mulig måte uten å sammenligne meg med andre. Være stolt av opphavet mitt. Det handler også om å bevissgjøre meg på det som har formet meg inntil nå, og velge om jeg vil la det fortsette å påvirke meg eller gå min egen vei. Valget er alltid mitt.

Kanskje det også i meg finnes noe som er verd å ta vare på og bygge videre på. Jeg vet at det gjør. Se bare på  epletreet hvor trist det står om høsten, rett etter at bladene har falt til jorden. Men vent til våren når det blomstrer i all sin prakt. For ikke å nevne høsten da det byr frem fruktene sine for all verden.  Hvem ville trodd at et så unnselig tre kunne ha så mye å gi. Det handler om å gi treet riktig temperatur, regn og ellers nærende vekstvilkår.

I går leste jeg noe som «Lillasjel» skrev i bloggen sin. Hun skrev om å elske sin egen lille boble. Elske den så høyt av vi ikke føler vi har behov for å gå ut av dem. Den kjennes så trygg og god å være i. Faren er at vi utvikler angst for det som finnes utenfor. Etter en stund inne i boblen stopper vi å utvikle oss fordi det ikke lenger finnes vekstpotensiale der.  Jeg tenker meg at vi da har brukt opp all næringen som trengst for å vokse og utvikle oss.  Ta deg tid til å lese bloggen hennes og reflekter over den. Meg inspirerte den og ga meg mange nyttige refleksjoner:

http://lillasjel.blogg.no/1509443847_jeg_elsker_min_lille_boble.html

 «Vi låste vår visdom inn i våre bein
og svelget nøklene
De sank ned i blodets elver
og vi glemte kartene
Fordi vi måtte glemme mysteriet
for å holde dem trygge
Vi vevet håret vårt inn i svette
og feide over våre stier
og så brente vi jorden med vårt raseri
Vi lærte det ikke videre til våre barn
Det var den eneste måten å beskytte dem på
trodde vi.
Men inne i dem plantet vi frø, frø og nøkler
Og fortalte dem historier og gåter og sanger
Ingen røtter, bare sammenflette tråder
som ville ta år å nøste opp
Bare nok tid
for regnet til å falle igjen
og slukke brannene
for demningene til å briste
for elvene til å flomme
for stiene
til å bli gått på igjen
for å puste inn jorden
Og i det de gamle beinene smuldrer
dypt under ruinene
finner vi at vi alltid har hatt nøklene
Våre historier og kart
Våre veier er åpenbart for noen
og frøene vokser igjen
Trådene er ubrukte
og igjen går veven»
Amara Bronwyn

Utrolig hva jeg kan finne inne i meg. Hele universets visdom finnes der om jeg våger å gå innenfor og vri om nøkkelen og åpne opp for alle skattene. Men jeg må samtidig ta til meg næringen som trengs for å være i stand til å løfte nøkkelen og ta vare på det som finnes der.

Det som opptar meg akkurat nå er hvordan jeg tar til meg denne næringen. Kan hende må jeg stikke hull på en boble eller to. Samtidig blir jeg mer og mer klar over at det er forskjell på oss mennesker.

Noen er ekstroverte og er kontaktsøkende, sosiale, får energi av å være sammen med andre mennesker, er pratsomme, og liker nyhet og variasjon. I mange sammenhenger er dette idealet. Det mange drømmer om å være.

Andre er introverte og tar lite kontakt med andre, er tilbakeholdne i sosiale sammenhenger, og foretrekker en fredelig og stille tid alene, med egne følelser og tanker.  De får mer energi ved å være alene, enn sammen med andre. Derfor vil de klare seg lenger i boblen enn de som er ekstroverte. Men selv de trenger å møte andre iblant. Bare de ikke blir presset for hardt og plassert i bås vil de klare å regulere dette behovet selv.

Noen passer ikke inn i kategoriene, og er litt begge deler. De kalles ambiverte. De har både ekstroverte og introverte trekk, men de er balansert. Ambiverte tilpasser seg lett til omgivelsene og situasjoner. Ekstroverte er ikke så påvirket av ytre faktorer, mens introverte er hypersensitive. Ambiverte har en god balanse, og ansees som emosjonelt stabile og intuitive.

«Ambiverte vet når du skal snakke og når du skal holde kjeft, når de skal inspisere og når de skal svare, når de skal presse og når de skal holde igjen!»

Daniel K. Pink

For min del er det situasjonsbestemt. Akkurat nå trenger jeg stillhet og ro og bruker liten tid sammen med andre. Likevel elsker jeg å møte mennesker og utveksle synspunkter, men bare for en liten stund. For mye kontakt gjør meg sliten og jeg mister inspirasjonen. Andre ganger kan jeg delta sammen med andre mennesker over langt tid og nyte det. Slik er det bare. Med andre ord er jeg en ambivert person. Det gjør meg godt å ha funnet frem til denne beskrivelsen av våre ulikheter. Jeg trenger ikke streve etter å være noe annet enn den jeg er. Det som er viktig er at jeg kjenner hvor grensen går slik at jeg ikke stagnerer av mangel på næring.

 «På livets tre
er det to fugler, gode venner.
En fugl spiser av treets frukt;
den andre fuglen, spiser ikke,
men ser på…»
Ukjent Veda

.

Det er godt å være åpen for tilbakemelding fra andre,  å lytte til de som er uenige med meg. Å være åpen for alternative synspunkter. Å prøve å se det som skjer gjennom andres øyne, selv om jeg ikke er enig med deres perspektiv eller konklusjon til slutt.

Men når de krysser en linje og beveger seg fra intelligent uenighet og konstruktiv tilbakemelding og begynner å angripe og fornærme meg, da er det noe ganske annet. De prøver å få meg til å føle meg liten, få meg til å skamme  meg og er samtidig ikke villige til å møte meg. De vil bare ikke engasjere seg eller snakke gjennom det som er vanskelig mellom oss, uansett hvor mye jeg prøver.

Selvfølgelig kan de hevde at deres oppførsel er «tillatt», siden det er et uttrykk for deres ståsted. Selvfølgelig er det det. Men på samme tid er mitt nei også et uttrykk for livet! Det jeg mener er viktig for meg. Jeg tenker meg at alt sammen er avhengig av hjertelag. Hvordan  vi ser på hverandres «tre».

 Å klare å stå for mine meninger, snakke min sannhet, annerkjenne følelsene mine og uttrykke det jeg har behov for er livsnødvendig for å være et helt og ekte meneske. Da har jeg bakkekontakt og kan ta til meg all den næringen jeg trenger.

Et klart og direkte «nei» når noen vil utnytte meg, er ikke svakhet, men en modig handlingen av egenkjærlighet. Et nei rakker ikke ned på de som er uenige med meg, men informerer dem. Det er ikke et angrep, men en beskyttelse.

Det føles kanskje ikke som vennlig for dem som hører at jeg sier nei. Det kan føles som avvisning og at jeg trekker meg bort. Det kan føles som det motsatte av kjærlighet. Det kan i seg selv føles som misbruk av deres generøsitet og oppmerksomhet. Men kanskje, med tid og dyp refleksjon, vil de en dag forstå. Hvem vet.

For min egen del har jeg fått flere slike «nei». Noen er jeg dypt takknemlig for i dag, mens andre har jeg ikke helt klart å fordøye. Respektere ja, men akseptere nei, ikke enda. Men hvem vet, kanskje en dag …..

Jeg kan bare snakke min sannhet nå, forhåpentligvis på en så vennlig måte som mulig, og fortsette dit jeg er ment å gå.

Jeg vil stole på prosessen, puste meg gjennom følelsene og være åpen for andres ømme hjerte, samtidig som jeg beskytter mitt dyrebare, sårbare menneskelige selv. Slik gir jeg treet mitt ny næring og kan utvikle meg med kun himmelen som en naturlig limit.

«Noen ganger er et nei virkelig et stort, stort ja til livet!»

Jeff Foster

Det som får hjertet mitt til å synge, er ment for meg! Selvfølgelig er det greit å være glad! Selvfølgelig er det greit å oppfylle hjertets dypeste ønsker! Det hjertet mitt mest kjærlig og dypt ønsker, er riktig for meg.

Akkurat nå synger hjertet mitt fordi jeg eier en indre fred. En fred som ikke trenger ytre stimuli. Jeg vet også at jeg er bevisst nok til å søke inspirasjon andre steder, utenfor meg selv når luften i boblen min er ved å bli brukt opp.  Jeg finner inspirasjon i naturen og hos mennesker jeg møter på min vei. Sammen skaper vi magi og stjernestøv.

Takk kjære «Lillasjel» for at du skrev det du skrev i går om å elske sin egen lille boble. Det var tankevekkende og fikk meg til å fordype meg i problemstillinger som har opptatt meg lenge.

«Naturen inspirerer alt i meg …Hun løfter meg på sine innbydende vinger og drar meg gjennom himmelen full av muligheter. Hun farger dagen min, lyser opp min sjel og beroliger mine netter. Den er sterk og vakker, sterk og delikat – en ubarmhjertig dronning så sjenerøs råder og blir aldri trøtt av nye begynnelser. Om våren en fargerik jomfru, om vinteren en klok gammel dame, om høsten et vindu til mine egne fallende blad, og om sommeren en varm blomstrende velgjører, venn med solen. En konstant følgesvenn – noen ganger likegyldig, noen ganger kiler hun meg med sin geniale bris og regner dråper av himmel på meg. Å lukke mine vinduer og stenge henne ute er feil og melankoli.»
Terri Guillemets

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden