Stikkordarkiv: møte

Livsvisdom

Stifinner

Legg igjen en kommentar

 

Jeg fortsetter med å beskrive ulike ord, og hva de kan bety for vår vekst og utvikling.

Det er hentet fra boken «Aspire, » av Kevin Hall.  Jeg vil dele noen av hans refleksjoner. Tar med noen egne også.

«I det øyeblikket vi definitivt forplikter oss selv, så beveger forsynet seg også. En hel strøm av hendelser oppstår for å hjelpe oss. De ville aldri ha oppstått ellers. Alle slags uforutsatte hendelser, møter og materiell hjelp manifesterer seg, som ingen kunne ha drømt om ville ha kommet vår vei.»
William Hutchinson Murray

Har du noen gang opplevd at på uforklarlig vis, så kommer det hjelp til deg når du minst venter det. Slik har jeg kjent det mange ganger.

Det skjedde da jeg trengte hjelp til å tilrettelegge min sønns begravelse. Plutselig kom mennesker mot meg og tilbød både økonomisk, fysisk og mental hjelp og støtte. Slike opplevelser er som et under, og betyr uendelig mye i vanskelige tider. Det gjør at jeg kjenner meg ivaretatt og trygg.

Andre ganger møter jeg mennesker som inspirerer meg og støtter meg på livsveien. Det får meg til å strekke meg lengre enn jeg i utgangspunktet trodde var mulig  for meg. Gjennom slike inspirasjonskilder som trer inn i livet mitt i kritiske faser, blir jeg i stand til å mestre livet på egenhånd og gå videre mot det målet jeg drømmer om, men ikke helt har våget å tro er mulig.

Jeg tror at slike mennesker og hendelser møter oss ofte om vi brenner for et mål eller en sak, og er villige til å se uten fordomsfulle øyne på det livet gir oss.

Ordet jeg har som utgangspunkt i dag er

Stifinner

Stifinner betyr en som viser vei og leder andre mot deres mål.

Uansett hvor langt vi kommer, må vi aldri glemme å reflektere og spørre:

Hvordan kom jeg hit? Har jeg fulgt den riktige veien? Er jeg ved målet? Hvordan overkommer jeg motstanden foran meg? Er jeg sikker på hvor jeg virkelig ønsker å gå? Gjenkjenner jeg dem som venter på meg for å hjelpe meg langs veien?

Det er også sant at uten at vi vet hvor vi selv skal, vil vi ikke være gode stifinnere for andre.

Vi er alle på en reise. Og når vi følger veien vår, vil vi finne andre som kan hjelpe oss og vise vei.

«Det var så godt å bruke tankene på å finne et trygt sted å sette foten…. og så var det så godt å se på de som gikk foran meg».
Elisabeth Hvaal Moe

Det er avgjørende for livskvaliteten min at jeg finner frem til hvor jeg skal, hva jeg vil med livet mitt, hva drømmen min og mitt innerste vet er veien for meg. De er så altfor lett å komme i den situasjonen som så altfor mange er i når livet går mot slutten. De angrer på alt de ikke fikk gjort, alt som var ugjort.

De har ikke tatt ansvar for livet sitt og besluttet hvor de skulle ta veien. Livet er ikke en øvelse, men virkeligheten.

En undersøkelse blant mange viser hva de fleste angrer på. Punktet overfor kommer aller først for så å følges av:

  • At jeg ikke tok vare på helsen min.
  • At jeg ikke passet bedre på mine finanser.
  • At jeg ikke brukte mer tid med familie.
  • At jeg ikke brukte mer tid på å utvikle meg selv som person.
  • At jeg ikke hadde mer glede og moro.
  • At jeg ikke planla karrieren min bedre.
  • At jeg ikke ga mer tilbake til andre.

Jeg tenker tilbake til, da jeg flyttet til byen jeg bor i nå. Som ved et under fikk jeg denne leiligheten jeg bor i. Den dekker alle mine behov, er passe stor, er innen for min økonomiske evne, er sentral, er lys og trivelig og mest av alt i nærheten av min sønn. Tre uker etter at jeg ble sagt opp fra leiligheten jeg bodde i fordi husverten skulle selge, var jeg ferdig innflyttet. Den gamle leiligheten var tømt og vasket. Jeg fikk hjelp til flyttingen fra gode mennesker. Til tross for at jeg ikke kunne gjøre mye selv gikk alt som en drøm. Jeg hadde brukket et ribbein og flyttingen kunne ha vært et mareritt for meg.

«Hvis du følger ditt hjerte, setter du deg selv på et slags spor som har vært der hele tiden, ventet på deg, og det livet du bør leve er det du lever. Følg ditt hjerte og ikke vær redd, og dørene åpnes der du ikke visste at det var noen.»
Joseph Campbell

Det merkelige er at jeg møter mennesker som kan lede meg mot det som er mine drømmers mål, min glede. og de åpner dører for meg. Jeg er sikker på at det ikke er tilfeldigheter, eller hell. Jeg vet at når vi streber etter å nå målet vårt, fører hver forbindelse vi skaper til en annen og en annen  ….

Hvorfor skulle jeg ellers møte inspirasjonen min som har hjulpet meg til å bli den jeg er. Gjennom denne inspirasjonskilden har jeg strukket meg og blitt den jeg ikke våget å drømme om at jeg kunne bli. Slik kan et tilfeldig, ikke tilfeldig møte skape uante ringvirkninger som påvirker både mitt og andres liv. Fortsatt stimulerer og motiverer inspirasjonen min meg til å fortsette på veien jeg har påbegynt. Jeg vet at jeg er på rett vei og jeg vet at inspirasjonen er der et sted i bakgrunnen og heier på meg.

For å lykkes som en god stifinner må jeg kunne:

  • Lese sporene som loser meg på veien.
  • Være veldig klar over hvor jeg skal.
  • Gjenkjenne og omfavne mine naturlige evner.
  • Være villig til å ofre for å bidra.
  • Følge min glede, og som et resultat møte mennesker som er satt der for å lose meg trygt videre på veien.

«Jeg antar at det er sant at mennesker alltid ankommer på riktig tidspunkt på et sted der noen venter på dem.»
Paulo Coelho

Jeg er sikker på at dersom jeg er villig til å lytte til intuisjonen min, vil den være en god stifinner. Svarene har jeg inne i meg om jeg er villig til å lytte og tro på min egen kraft. Intuisjonen min vil ofte lose meg til de menneskene og situasjonene som tjener min hensikt og kan hjelpe meg videre på veien.

«Intuisjon er å se med sjelen.»
Dean Koontz

Den beste måten til å finne min indre stemme, er å være rolig og høre etter hva mitt indre viser meg. Det kan skje ved meditasjon eller gjennom drømmer. Det kan også være at du på uforklarlig vis finner svaret når du skrur på TVen eller åpner en bok. Den kan også komme til deg som en fornemmelse, en følelse. Magefølelsen som viser deg hva som er riktig for deg. Alt handler om tillit og tro.

Om du er villig, er jeg sikker på at du vil finne frem til din indre stemme. Kanskje du allerede har funnet den og kjenner den som din beste støttespiller og venn. En venn som alltid er der for deg uansett hvor tøft livet kan være.

«Kroppen vår har fem sanser: berøring, lukt, smak, syn, hørsel. Men ikke å bli oversett er sansene til våre sjeler: intuisjon, fred, framsyn, tillit, empati. Forskjellene mellom mennesker ligger i deres bruk av disse sansene. Folk flest vet ikke noe om de indre sansene, mens noen mennesker er avhengige av dem akkurat som de er avhengige av sine fysiske sanser, og faktisk trolig enda mer.«
C. JoyBell C.

Et annet godt råd når jeg skal finne riktig vei er:

Å bruke en notisbok til å tegne kartet for reisen min. Det er en opptegnelse over hvor jeg har vært og hvor jeg skal. Reisen min er en fortegnelse over sporene jeg fant på veien hver eneste dag. Slik kan jeg se over og endre på mine nedtegnelser daglig.

«Jeg ønsker å leve mitt liv på en slik måte at når jeg står opp om morgenen, sier djevelen,» å shit, er han oppe! »
Steve Maraboli

Ved å sette av tid til refleksjon, opplever jeg glede ved å være på vei. Det trenger ikke være mer en noen minutter om gangen. Jeg tenker over hva som har skjedd i det siste døgnet, og grunner på mulighetene som ligger foran meg.

Jeg tenker over:

  • Mennesker jeg møter som hjelper meg til å fullføre og realisere målet mitt.
  • Handlinger jeg har tatt, og tar i forhold til muligheter som dukker opp.
  • Tanker som dukker opp for å hjelpe meg til å skape et liv med mening og betydning.
  • Øyeblikk med lykke og glede.

Slike nedtegnelser og refleksjoner hjelper meg til å bli på riktig vei og reise i den retningen som er mitt mål, min hensikt.

«Hvis du ønsker å identifisere meg, spør meg ikke hvor jeg bor, eller hva jeg liker å spise, eller hvordan jeg grer håret mitt, men spør meg hva jeg lever for, i detalj, spør meg hva jeg tror holder meg fra å leve fullt ut for det jeg ønsker å leve for. »
Thomas Merton

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Vi møtes …..

Legg igjen en kommentar

 

Livet handler ikke om prestasjoner.
Livet handler ikke om å være best.
Livet handler ikke om å være den tynneste eller peneste.
Livet handler ikke om å bli berømt, om å ha mest mulig penger eller status.
Livet er så mye mer enn alt det overfladiske .
Livet handler om å være meg, akkurat som jeg er, gjøre det som gjør at jeg kjenner meg bra og er lykkelig!
Livet handler om kjærlighet og gode relasjoner til menneskene rundt meg.
Livet handler om fellesskap, tillit og glede over å være til.

«De mest vanskelige tider for mange av oss er de vi gir oss selv.»
Pema Chodron

Foreldrene mine lærte meg å gå med hodet høyt, rette skuldrene, gå målbevisst fremover, senke stemmen et par hakk, og håndhilse på deg med et fast grep.

Det er flott å vise nonverbal selvtillit, men går jeg for langt på den veien, kan det oppfattes som jeg prøver å vise frem min egen betydning. Det får «møtet vårt» til å virke som det er mer med meg enn det er med deg. Ikke engang du liker det.

Derfor når jeg møter deg, prøver jeg å slappe av, smile, og vise at jeg er den som blir hedret ved møtet, ikke du.

Jeg tror at når jeg viser deg at jeg er oppriktig glad for å møte deg, vil du umiddelbart kjenne deg vel og kanskje begynne å like meg også. Da får du meg til å  slappe av og lar meg være meg selv. Akkurat som jeg lar deg være deg, slik at du slapper av.

Å ta på hverandre er noe av det beste jeg vet om.  Berøring bryter ned naturlige barrierer og reduserer det vi oppfatter som en avstand mellom deg og meg. Det er en avgjørende del av å like og bli likt.

«Vi trenger ikke vente på at fremtiden skal komme til oss. Vi gir fødsel til fremtiden.»
Alain Yaovi M. Dagba

Har du opplevd det samme som meg noen ganger? Jeg møter deg. Jeg snakker i 10 minutter. Jeg går min vei og tenker, «Vi  hadde en god samtale. Han er fantastisk.»

Deretter, når jeg tenker etter, innser jeg  at jeg ikke lærte  noe om deg.

Sympatiske mennesker er mestere i den gamle kunsten i å få meg til å snakke om meg selv uten at jeg noen gang forsto at det var det som skjedde.

Dette er ok, men jeg vil  bruke mine interesser, min høflighet, og mine sosiale evner til å fortrylle deg.

Det handler om å stille de riktige spørsmålene. Holde meg åpen og gi rom for beskrivelse og selvinnsikt fra oss begge. Spørre hvordan, eller hvorfor, eller hvem.

Så snart jeg lærer noe om deg, spør jeg hvordan du gjorde det. Eller hvorfor du gjorde det du gjorde. Eller hva du likte med det, eller hva du lærte av det, eller hva jeg  bør gjøre hvis jeg er i en lignende situasjon.

«Alt liv er en manifestasjon av ånd, manifestasjonen av kjærlighet.»
Morihei Ueshiba

Du kan ikke få for mye anerkjennelse. Å stille de rette spørsmålene viser at jeg respekterer  meningene dine, og i forlengelsen, deg.

De fleste liker mennesker som respekterer andre, fordi det viser at de viser stor dømmekraft.

Du er bedre enn meg på noe.  Og jeg lar deg være bedre enn meg.

For meg er det viktig  å ikke alltid prøve å vinne «spillet i å bli kjent med noen». Det er ingen konkurranse. Kanskje jeg skulle prøve å  tape. Være det motsatte. Bare være tilstede uten å imponere, og bli imponert i stedet. Innrømme en feil eller en svakhet.

Jeg trenger ikke å avsløre mine mørkeste hemmeligheter for det.

Ikke være redd for å vise litt sårbarhet. Jeg kan bli imponert av det som er kunstig, men liker oppriktighet og ekte vare mer enn noe annet. Har ikke du det slik også?

Derfor viser jeg deg den virkelige meg. Jeg tror sikkert at du vil like bedre den virkelige meg, enn den kunstige fasaden  jeg så lenge har prøvd å opprettholde.

Det er ingen verdi i å klage.
Det er ingen verdi i å klage til deg selv.
Det er ingen verdi i å klage til andre.
Det er ingen verdi i å klage på livet ditt.
Det er ingen verdi i å klage på andres liv.
Det er ingen verdi i å klage på omstendighetene.
Det er ingen verdi i å klage over fortiden.
Det er ingen verdi i å klage på hva som kan skje.
Det er ingen verdi i å klage på nå.
En klage er ikke en ny idé.
En klage tynger deg dypere ned.
Taushet skaper bevissthet.
Åpenhet gir mulighet for forståelse.
Aksept bringer lærdom.
En positiv tenkemåte nærer mulighet.
Handling er bevegelse.
Fri deg. La det gå …
Michael Barata

Jeg ber deg ikke om noe. Hvis jeg må be deg om noe, finner jeg en måte å hjelpe deg først. Så spør jeg deg om jeg kan…… Jeg har oppdaget at det er mest givende å fokusere på det jeg kan gjøre for deg, heller enn for meg selv.

Når vi går fra hverandre er det viktig for meg å vise deg hvor mye jeg setter pris på deg og sier: «Jeg er virkelig glad jeg møtte deg.» Eller: «Du vet, jeg likte virkelig å snakke med deg.» Og smiler, ikke et uekte selger smil som passer til: «Ha en fin dag!» men et ekte, anerkjennende smil.

«Skyer kommer flytende inn i livet mitt, ikke lenger for å bære regn eller innlede en storm, men for å legge farge til min solnedgangs himmel.»
Rabindranath Tagore

Å gjøre et godt førsteinntrykk er viktig, men å gjøre et godt siste inntrykk er like viktig.

Alt dette høres enkelt ut, ikke sant? Det er det. Men det er ikke lett, spesielt fordi jeg er litt sjenert. Derfor er det så altfor lett å ta standarden, i makt posituren med et ovenfra- og nedad blikk, og et distansert om enn fast håndtrykk.

«Hei,  godt å møte deg, godt å se deg,» rekkefølgen føles ikke alltid like trygg. Men sann mine ord, de gjør desto bedre. Særlig om ordene etterfølges av et vennlig klapp på skulderen eller en god klem.

Jeg har tenkt på at det å være litt mer imøtekommende,  respektfull, litt mer ekte, litt mer fri og litt mer sårbar, betyr å sette meg selv til side. Jeg må godta at det i begynnelsen helt sikkert vil føles ganske risikabelt.

Minutt for minutt!
«Nye begynnelser, aldri avslutninger. Til å starte, ikke stoppe. Nå, ikke senere. Lev fullt ut i øyeblikket som er nå, og ikke øyeblikkene som kommer. Dagen i dag er din der du kan skape drømmene dine om til virkelighet, fordi du kan!»
Gigi Galluzzo

Det er verdt det fordi jeg opplever igjen  og igjen at når jeg hjelper deg, vil du føle  litt bedre om deg selv. Noe som er grunn nok til at jeg våger meg ut av komfortsonen min. Og vet du, jeg oppdager at du liker meg for det.

Og jeg vil like meg selv litt mer, også.

«Stol på drømmene, for i dem er porten til evigheten skjult.»
Khalil Gibran

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Ta deg tid

Legg igjen en kommentar

«Friheten kaller når du innser at du kan bli det du aldri trodde du kunne bli.»
Richie Norton

Har du noensinne vært redd for at det er noe galt med deg fordi du ikke vet hvordan du skal komme deg videre med livet ditt? I så fall er du ikke alene.

Spesielt hvis dette ikke å vite er ledsaget av bølger av usikkerhet, håpløshet og forvirring … Du tar det som bevis på at du har sviktet.  Følelsene dine som er fulle av  motsigelser, tvil og nedvurdering av deg selv, gjør at du kjenner deg mindreverdig og utenfor «det gode selskap».

Du skulle så gjerne gjøre alt du drømmer om. Men noe holder deg tilbake. Du våger ikke ta spranget ut i det som kjennes så forlokkende. «Det er ikke noe for meg», tenker du og trekker deg tilbake til de negative tankene dine.

Ikke vær lei deg. Selv om det kjennes som om ingenting skjer, så vet jeg at du er ved å oppdage rikdommen i være i dette store havet av intet. Det er i dette rommet at nytt liv oppstår. Det er der du forvandler alle negative erfaringer til noe som tjener deg, noe som gjør deg mer hel og sterk. Det er der du finner tilbake til nye former for kjærlighet og kreativitet.

Tiden du trenger kan ikke forhandles bort eller gjøres kort, selv om du aller helst skulle ønske at det ikke var slik. Det er så mye du håper på og du er så redd for at frykt og ubeslutsomhet vil forbli din daglige følgesvenn.

Slutt å rakke ned på deg selv ved å forsøke å kontrollere og ta beslutninger du ikke er klar for. I stedet kjenn etter hvordan du har det.

«Den beste oppskriften på lykke er: Unngå å meditere for lenge over fortiden»
Andre Maurois

Du vil oppdage en dyp visdom og kreativitet i dette rommet av ikke å vite. Nyt det og kjenn hvor godt det er å være der uten krav om at du trenger å endre deg. Det er i seg selv et rent uttrykk for forvandling, i og av seg selv. Akkurat som det kjennes ut her og nå i dette øyeblikket. Kjenner du magien omslutte deg? Er det ikke godt?

Som et eksperiment kan du si høyt,  «Jeg vet ikke.» Gi deg selv tillatelse til å ikke vite, uten skam eller fordømming. Du trenger ikke kjenne deg mindreverdig fordi du ikke vet hvor du skal ta veien. I stedet omfavn dette intet og utforsk det med nysgjerrighet og en brennende ømhet.

Synk ned i den uendelige visdommen i ditt unike, enestående hjerte … og se hva du er.

 «Hemmeligheten i å finne det dypere nivået i den andre, er å finne det dypere nivået i deg selv. Uten å finne det i deg selv, kan du ikke se det i den andre.»
Eckhart Tolle

Jeg er sikker på at du vil finne det du søker. Ta deg tid og besøk dette uendelige rommet i deg selv ofte. Det er der du finner svarene du trenger. Jeg vet det. Jeg er der ofte.

Ikke la deg forlede av de som sier at handlekraft, mot og villighet til å prøve er det aller viktigste. Klart det er viktig, men først må du finne svarene du søker i deg selv. Deretter kommer handlekraft, mot og villighet som en følge av ditt indre lys.

Noen ganger kan et møte med en annen vise vei. Det kan vekke til live nye impulser og refleksjoner som følger deg inn i det store rommet av å ikke vite. Det kan være som en fyrlykt som lyser opp og avdekker skjulte skatter eller forhindrer deg i å gå på enda et skjær. Jeg har flere slike møter som har vært med på å stake ut kursen for livet mitt. Møtet med deg er et av dem.

Kom over en liten herlig historie forleden. Synes den passer for å illustre hva et møte med en annen kan bety. Derfor deler jeg det med deg nå:

Abe var veldig uavhengig, selv i en alder av 85 år, men etter et mildt slag insisterte sønnen på at han flyttet inn hos han. Abe savnet å gå til parken i nærheten av sin gamle leilighet, og en lørdag satte han seg fore å finne den.

Da han ikke fant veien, spurte han en liten gutt ved navn Timmy hvor parken var. Timmy sa at han gjerne ville  følge han dit, men han hadde ikke tid fordi han lette etter Gud. Han sa at han trengte å snakke med ham om hvorfor foreldrene hans hadde skilt seg.

«Kanskje Gud er i parken,» sa den gamle mannen. «Jeg vil også snakke med ham om hvorfor han har gjort meg ubrukelig.» Og så gikk de sammen for å finne Gud.
I parken begynte Timmy å gråte over skilsmisen til foreldrene, og Abe holdt kjærlig rundt han og så ham rett i øynene. «Timmy, jeg vet ikke hvorfor det skjer dårlige ting, men jeg vet at det ikke var på grunn av deg. Jeg vet at du er en god gutt, og foreldrene dine elsker deg og de vil alltid elske deg. Jeg vet at du kommer til å få det godt. »

Timmy ga Abe en stor klem og sa: «Jeg er så glad jeg møtte deg. Takk. Jeg tror jeg kan gå nå. »

Fra tvers over gaten så Timmys mor dem klemme hverandre og nærmet seg sønnen sin med en bekymret stemme. «Hvem var den gamle mannen?»
«Jeg tror han er Gud,» sa Timmy.

«Sa han det?» Sa hun.
«Nei, men da han rørte meg og fortalte meg at jeg ville få det godt, følte jeg meg veldig mye bedre. Bare Gud kan gjøre det. «

Da Abe kom hjem, spurte sønnen med skingrende stemme: «Hvor var du?»
«Jeg var i parken med Gud.»
«Virkelig? Hva får deg til å tro at du var med Gud? »
«Fordi han sendte meg en liten gutt som trengte meg, og da gutten klemte meg, følte jeg at Gud fortalte meg at jeg ikke lenger var ubrukelig.»

«Hvert møte skjer nøyaktige i det øyeblikket som det var ment for. Vanligvis når det vil få størst innvirkning på våre liv. »
Nadia Scrieva

Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden