Stikkordarkiv: magi

Tøye strikken

«Det er et usynlig liv som er i våre drømmer; det vet vår sanne retning og skjebne. Vi kan stole på oss selv mer enn vi er klar over, og vi trenger ikke frykte for forandring.»
John O’Donohue

En blogg jeg skrev for tre år siden.

Over tid har jeg vært veldig trett. Det kan være mange grunner til det. Fatigue fra den kroniske sykdommen min. Smerter etter at jeg fikk et sammenfallsbrudd i ryggen og dertil litt for lite søvn.

Jeg tror det bare er noe av årsaken, en bitte liten del av årsaken. Det er så lett å sykeliggjøre tretthet eller skyve den bort som uvesentlig eller ikke eksisterende.  Har du det også slik? Du er så usigelig trett og orker nesten ikke gjøre det du må, langt midre noe som ikke er helt påkrevet. Livet ditt er fullt av krav og forventninger fra både deg selv og andre.

Ta deg en liten pause og reflekter over trettheten som kjennes som en uendelig tung byrde lagt på deg. Hva er det den vil fortelle deg?

Tretthet kan være en stor kilde til forståelse og verdighet. Den kan inneholde stor innsikt, ja selv medisin.

Du har vært på en lang reise gjennom livet. Alt har ikke gått din vei. Men du har ikke gitt opp, selv om du har mistet mye av undringen og den positive innstillingen din til livets mysterier. Livsmotet som før var en av dine beste egenskaper er i ferd med  å svinne hen. Du kaver deg videre med krum rygg. For hva annet kan du gjøre?

Du trodde at livet skulle være fylt av latter og livsglede i fellesskap med mennesker du bryr deg om. Slik er det ikke nå. Du sitter alene bak sammentrukne gardiner og kjenner at gleden er ved å forlate deg. Du er bare så uendelig, uendelig sliten.

Du later som ingenting selv om gråten er i ferd med å sprenge brystet ditt og presse seg ut gjennom den hart lukkede munnen din. Du holder igjen og igjen…….og igjen. Kjære deg ……slipp den ut! Kjenner du hvor godt det gjør? Lettelse og fred. De salte tårene renser og lindrer all smerten, nederlagene og trettheten som er blitt som en del av deg i det siste.

Bøy deg for trettheten nå. Ikke kjemp imot den lenger.

Jeg har endelig forstått i mitt liv, at tretthet ofte er et tegn på psykisk og åndelig utmattelse. Jeg har over tid strukket strikken for langt. Det er alltid noe jeg så sterkt ønsker å gjøre, eller noe jeg må tenke over eller gruble på. Noe jeg må ha ferdig eller begynne på. For min egen del har jeg ingen ytre krav på meg, men kravene som er selvpålagte er mer en store nok.

Jeg har ikke tatt nok hensyn til behovet for stillhet og ro. Behovet for bare å være. I stedet har jeg grublet ove mange av livets mysterier og fundert over valgene jeg har tatt og alle mine ubesvarte hvorfor.

Er det slik for deg også?

Udefinert
«La alt være udefinert,
inkludert deg selv.
Bli venn med usikkerhet.
Forelsk deg i mysteriet.
Knel ved alteret
for ikke å vite.
Gi dine spørsmål
tid til å puste
og svarene
vil finne deg.»
Jeff Foster

Har du glemt  å ta hensyn til deg selv og det sjelen din prøver å fortelle deg? At du er trett og sliten, er måten den viser deg hva du trenger. Det er den eneste måten den kan nå inn til hjertet ditt fordi du har pansret det inne. Den sier høyt og tydelig at du trenger hvile. Kjære deg, lytt til denne stemmen.

Som jeg sa, har jeg forstått at det gjelder meg også. Det nytter ikke å presse meg mer enn jeg tåler.

Det er ingen skam i å innrømme at vi  ikke kan presse oss over tid. Vi trenger alle ro og tid til refleksjon over livene våre. Noen ganger rett og slett bare ved å være. Selv de modigste  og mest energiske har behov for å hvile.

Driver vi oss selv for langt inn i trettheten, mister vi kontakten med vårt inneste hjerte.

Jeg finner fred og tilbake til mitt innerste hjerte ved å bruke naturen. Hvor herlig er det ikke å se solen når den baner seg vei over horisonten. Hvordan himmelen skifter farge fra den blå timens blå nyanser, til en mer intens orange når solen får mer og mer tak på dagen. Senere er det bare et klart gyllent lys som opplyser alt og alle på dens vei. Jeg blir aldri lei av å følge med på dette magiske underet. Hver morgen er forskjellig. Sammenligninger er umulig. Hver morgen har sitt spesielle cenario.

Eller når jeg følger bølgene fra en steinsatt strand og hører bruset fra dønningene slå mot land, og skyver rullesteinene mot hverandre slik at de jamrer høyt, mens de slipes til de vakreste runde former av de kraftfulle vannmassene. En og annen sjøfugl roper ut sin glede og flyr lavt over bølgene.

Eller når isen løsner og knekkes i tusen biter av opprørt vann. Det lyder som en hærskare av klokker som synger unisont og lager det vakreste klokkespill.

Eller den første vårblomsten som nesten er usynlig, der den baner seg vi opp gjennom det siste laget av gamle gulnende blader fra forrige året. Jeg jubler i ren fryd når jeg får øye på den første varme, gul- eller blåfargen fra en blomst i knopp. For en tid den bærer bud om. Et liv som vil springe ut i full blomst og glede alle med sitt nærvær.

Om vi tar oss tid.

«Måtte vi ha mot til å være fullt og helt tro mot oss selv.»

Det er  en flott reise som ligger foran oss. Det handler om resten av våre liv. Og vi vil trenge alle våre ressurser.

Vi har alle magi i oss, vi har alle gnisten som sier:

«Jeg har ikke tenkt å slå meg til ro med et kjedelig liv. Jeg ønsker å oppleve livet til det fulle, jeg ønsker å leve, jeg ønsker å danse, jeg ønsker å gjøre noe jeg elsker og føle meg helt i live.»

Trikset til livet er å finne vår magi, finne betydningen som vil drive oss fremover hver eneste dag. Så mange av oss har gitt opp. De kjenner bare på trettheten. Deres kamp for livsmening har forlatt dem, de har ikke funnet det magiske hjertet i seg.

Vårt mål i livet er å finne i det magiske hjertet vår, finne det og dra mot det hver eneste dag. Vi er virkelig magiske. Vi er kanskje ikke klar over det, men magien er der.

«De mest betydningsfulle samtaler av våre liv oppstå i stillhet.»
Simon Van Booy

Når vi har funnet det magiske, er det bare ett å gjøre med det ……………. leve det ut!

Kom, sett deg ned ved tilstedeværelsens kilde. La kroppen slappe av. Lytt til stillheten. Glem i morgen, gi slipp på dagene som kommer, og synk ned i den varme kilden.

Hver stort magiske øyeblikk er drevet av å ha funnet veien inn til  ditt eget hjerte. Tretthet er en god venn,  og inneholder helbredende kraft … hvis du bare vil lytte … Det er der du finner magien.  Den som kan drive deg fremover …… og meg.

Bruk sommeren til å hvile deg og finn din magiske gnist igjen.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Et modig hjerte

Livet er ikke et angrep på deg. Ikke bli såret av det som skjer rundt deg. Tenk heller på hvordan du kan reagere på en positiv og kreativ måte. Lag deg prioriteringer på de ulike områdene av livet, som helse, relasjoner, osv. Velg det som gjør deg glad, det som er viktig for deg, ikke det du tror blir krevd av deg. Er fred viktig, ikke begynn en krangel, men snu deg bort fra det som provoserer deg.  Ta deg tid til å leve åpent og sant.

«Når du lar dine veier være lys går du høyt.»
Raphael Zernoff

Hvordan kan du forvandle det som sliter deg ut i livet til en naturlige tilstand av glede. Det som trykker deg ned kommer fra  tilknytningen din til tidligere smerte og traumer, samt angst og frykt for fremtiden. Når du lever bevisst i øyeblikket, finner du at du ikke trenger å gjøre noe for å gi slipp på  smerte og frykt. De gir slipp på deg. Din naturlige tilstand av balanse i livet er glede og ro.

«Lykken er ikke et spørsmål om intensitet, men om balanse, orden, rytme og harmoni.»
Thomas Merton

Når du handler fra en følelse av mangel, er du ute av balanse og  sitter fast i de gamle  vanene dine. Vaner som har gitt deg mye smerte. Men følelser er ment å flyte fritt, å stige og falle uten å bli holdt. I stillhet faller du til ro, gir slipp på negative vaner, gamle minner og  emosjonell bagasje. Det skjer naturlig.

Ta gjerne avstand fra handlingene, men ikke den som utfører dem, deg selv inkludert.

Du finner mer og mer frem til ditt eget kloke hjerte. Det er ditt eget opprinnelige deg. Du finner det gjennom stillhet. Det handler om å ta avgjørelser fundert på det som kjennes rett for deg, vise toleranse og forstå, men ikke nødvendigvis akseptere.

Livet går opp og ned. Slik er det bare, uten at du trenger å se på det som skjer som en straff eller en belønning.  Husk på  det gode, men glem det vonde. Minn deg på at ikke noe er galt eller rett, bare forskjellig. Alt handler om prioriteringer og de verdiene du vil bygge livet ditt på. Fokuser  på det som gir deg mest kjærlighet og velg det. Og aldri, aldri glem å tilgi både deg selv og andre, uansett hva det er.

«Vi vandrer for distraksjon, men vi reiser for oppfyllelse.»
Hilaire Belloc

Du kan føle forskjellen mellom tomhet og helhet, og det er denne erfaringen som tillater deg å bli klar over og bevisst de ulike livsstilsvalgene dine. Det finnes mange typer sult, men bare en tilstand av tilfredshet. Når du gir deg selv det du virkelig ønsker og trenger, opphører usunne vaner å være et problem. Usunne vaner kan være så mangt, overspising, shopping, sex, syting, spilling, tilbaketrukkethet, arbeidsnarkomani osv. i det uendelige.
I stedet for å kjempe mot en vane som alltid kjemper tilbake, spør deg selv: «Hva er jeg sulten på akkurat nå?» Og deretter søk å tilfredsstille  sulten direkte.

«Når du trenger å repareres, er ofte reparasjonen i deg.»
Ashok Kallarakkal

Det er fordi du er kilden til din egen indre helbredelse. Når et behov ikke blir oppfylt, ber kroppen om tilfredstillelse. Når du ikke er deg behovet bevisst, tyr du gjerne til andre måter å tilfredstille deg på. Mentalt er du sulten på nærende opplevelser. Hvis du er følelsesmessig i balanse, stopper de fysiske behovene også. Du kan imidlertid ikke endre det du ikke er klar over. Dette betyr at du må koble deg til et reelt behov som faktisk kan gjøre deg fornøyd.

Når du bruker egenomsorg på dine virkelige behov, blir livet mye lettere.

Du forbrenner alt du møter, både fysisk og følelsesmessig, så hver erfaring blir en del av sinnet og kroppen din.

Negative erfaringer metaboliseres annerledes enn positive erfaringer. Hvis du overbelaster systemet ditt med negative innspill, går det ut av balanse. Slik det har gjort for deg over lang, lang tid.

«Veien til helse for alle går gjennom moderasjon, harmoni, og en sunn sjel i et sunt legeme.»
Jostein Gaarder

Hvis du i stedet ser positive muligheter, blir de et springbrett til velvære, et høyere energinivå og bedre helse. Noen erfaringer gjør at du føler deg lettere fysisk og følelsesmessig. Slike positive erfaringer kan være latter, samvær med en du er glad i, lytte til musikk, lese en bok eller  skjønnheten i naturen. Eller kanskje det er noe helt annet for deg. Hva vet jeg.

Positive innspill styrker deg på alle nivåer, noe som gjør det mye lettere å bli kvitt det negative som tynger deg ned.

Selv om du forstår at balanse er nødvendig, vil den unnvike deg hvis du nærmer deg balanse med ulike deler av  livet ditt hver for seg.

Det handler om å finne frem til det modige hjertet ditt. Det hele hjertet ditt.

«Å få hvert øyeblikk til å telle positivt er alt livet krever fra deg.»
Edmond Mbiaka

Fordi alle bitene henger sammen. Det eneste som kan føre deg fremover er å se på deg selv som et hele.  Målet er balanse i sinn, kropp og sjel. Du kan ikke oppnå det ved å kjempe, med stor innsats, disiplin, bekymring  eller slåss mot deg selv. Total balanse er kun oppnåelig ved å gå til stedet for total balanse, som er den du er bak alle maskene.

I stillheten, finner du det du søker, og i det du praktiserer det, vil du identifisere deg med det mer og mer.

Husk at du har mer enn fem sanser. Bruk også den 6. sansen din. Du har den om du lytter til hjertet ditt. Ha mot til å følge det uansett hva. Motet ditt forandrer vibrasjonene rundt deg og du blir ikke møtt med så mye motstand når du våger å gå der hjertet leder deg. Ikke trekk  deg tilbake når du blir utfordret. Hold fokus på målet, ikke la deg bli forstyrret. Du er beskyttet. Gled deg over å ha et slikt hjerte, pust dypt inn når du blir redd og si aaaaa. Kjenner du hvordan stresset og nedstemtheten fordufter og går i oppløsning?

Etter hvert oppdager du at du var hel hele tiden. Du åpner hjertet ditt, og finner magien som finnes i å overgi deg til kjærligheten.

Magi, magi, magi …..

Besøk siden min påFB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Lengselen driver meg

«Vill gjess»

«Du trenger ikke å være god.
Du trenger ikke å gå angrende på knærne
hundre mil gjennom ørkenen .
Du må bare la det myke dyret i kroppen din
elske det det elsker.
Fortell meg om fortvilelsen din, og jeg vil fortelle deg om min.
I mellomtiden fortsetter verden.
I mellomtiden beveger solen og de  klare dråpene fra regnet
seg over landskapet,
over præriene og de dype trærne,
fjellene og elvene.
I mellomtiden er gjessene, høyt i den rene, blå luften,
på vei hjem igjen.
Den du er, uansett hvor ensom,
verden gir seg til fantasien din,
roper til deg som villgjessene, hard  og spennende –
om og om igjen og annonserer din plass
i familien av ting. »

Mary Oliver

Det greske ordet for den dypeste lengselen og det som driver meg som mennesker er «thumos»Thumos betyr selve livsenergien. Det er den rå tilstedeværelsen av sansning og følelse, hele den samlende kraften i mitt emosjonelle væren. Fremfor alt er det energien av lidenskap, appetitt, søking og lengsel som fører meg dit jeg trenger å dra.

Lengselen kommer først, det nytter lite å argumentere med meg selv om lengselen jeg kjenner. I lengselen som driver meg, finnes det en egen fornuft eller en intelligens som  er «hjertets fornuft». Den fornuften jeg velger å følge.

«Hva er denne lengselen som driver menn og kvinner til galskap og fratar dem søvn, hvile og fred, denne lengselen som kommer opp til overflaten gjennom historien i litteraturen, til mennesker så langt fra hverandre som det gamle Hellas, Anatolia, Iran, og avsidesliggende steder knapt noen av oss kjenner? (-) Og likevel, som en hjertesorg som hardnakket vedvarer på tross av at vi gjør vårt ytterste for å ignorere den,  følger denne lengselen også oss. Den driver oss fra ett sted til et annet,  fra ett begjær til noe som er annerledes, og deretter til nok et annet, mens vi fortsetter å søke for å oppfylle noe i oss selv og til slutt slå av den indre stemmen som aldri virker fornøyd med noe. Men uansett hva vi gjør, og uansett hvor hardt hver av oss forsøker aner vi likevel at det er noe som mangler.»

Peter Kingsley

Lengsel er en merkelig følelse. Den løfter meg opp  og bort fra alt det jeg strever med, både i mitt indre og  runt meg.  Lengselen er gitt meg, den bærer meg fremover for at jeg skal gjenoppdage at livet er et eventyr.  Når lengselen forsvinner, svinner jeg hen i tomhet eller gråhet. Eller grådighet. Rikdom hjelper ikke mot tap av lengsel. Heller ikke fattigdom. Uten lengselens kraft ville jeg være fortapt. Lengsel ligner mest på et følelsesmessig drivstoff, så lenge jeg fortsetter å lengte kommer jeg meg litt lenger på  veien som kalles livet. En dose lengsel er det som skal til. Jeg vet at alt kan forandre seg på sekunder. Hvor lite som mange ganger skal til. Og hvor vanskelig det er å se det på forhånd. Jeg må bare fortsette å lengte, litt til, så skjer det alltid noe som gjør at jeg kommer meg litt videre.

«Det er det jeg har søkt etter hele mitt liv.»

C.S. Lewis

Denne ene setningen oppsummerer kjernen i den følelsen eller stemningen i lengsel.  Det er magien i følelsen, i ordet. Det jeg søker, men ikke vet helt hva er.

“I vår insistering på å trosse naturen, er vi besatt av ideen om at alt må holdes i gang – og stadig spør vi oss selv om hvordan kommer vi videre? Hva om  det ikke er rett spørsmål? Hva om selve våre anstrengelser etter å gjøre det gode, eller få til forandring, eller hjelpe eller helbrede, uten at vi vet det, er subtile former for vold? Hva om vi faktisk er nødt til ikke å gjør noe, bare gå dypere, vente?

Hva om all den vanvittige travelheten og hyperaktiviteten i den vestlige sivilisasjonen som vi opplever i dag er som en auto-immun sykdom? Dersom det autoimmune systemet i kroppen stopper å fungere har det en tendens til å bli hyperaktivt. Hva om vi ikke lenger trenger å fortsette med å skape fantasier om en bedre fremtid, men å falle til ro, å vende tilbake til den mystiske fruktbare tilstanden med hjelpeløshet som de gamle grekerne kjente som aporia eller “veiløshet”? Hva om vi kunne våge å si: vi har nådd punktet der vi ikke lenger vet hvor vi skal videre? Den enkle sannhet er at vi hører hjemme i nåtiden, ikke i fremtiden, og at på tross av alle våre pretensjoner har vi ikke engang visdom til å vite hva vi trenger nå, enn si i årene som kommer.”

Peter Kingsley

Den negative siden av lengsel skjer når lengselen blir for intens og kommer ut av kontroll. Lengselen kan bli en erstatning for å leve og gi  følelser som ulykkelighet, og kronisk tap eller uoppnåelighet. Jeg har møtt mange som glemmer å leve fordi lengselen  har tatt all plass og skjøvet alt annet ut i mørke. Det minner meg på, og er en sterk oppvekker om at jeg aldri, aldri må glemme å leve her og nå. Lengselen er kraften min, den som driver meg fremover, ikke den som lar meg forkomme i nederlag og sorg.

«Vår livslange nostalgi , vår lengsel etter å bli gjenforent med noe i universet som vi nå føler oss avskåret fra, for å være på innsiden av en dør som vi alltid har sett fra utsiden, er ikke bare nevrotisk fantasi, men den sanneste indeksen på vår virkelige situasjonen.»

C.S. Lewis

Det er likevel denne følelsen av fremmedhet og hjemløshet som skaper sorg og samtidig et håp om noe annet. Det følger meg  overalt som er lengselens kilde. Lengsel springer ut av det som ikke er som jeg ønsker, en mangel, et brudd, et fravær som ber om å bli healet og reparert. Jeg ser meg omkring, jeg utforsker fortiden og ser inn i fremtiden, hele tiden leter jeg etter det jeg etter dette noe. Om jeg klarer å forstå hva denne lengselen er, klarer jeg å leve med den  på en bedre måte.

«Hvis vi orker å møte lengselen vår istedenfor å finne uendelig mange måter å tilfredsstille den på og prøver å flykte vekk fra den, så vil det åpne opp for og gi oss et glimt av det som ligger bak kulissene i denne verden som vi tror vi lever i. Det vil åpne for et perspektiv hvor alt blir snudd opp ned på hodet: hvor oppfyllelse er en begrensning og det vi har oppnådd vendes om til en felle. Og det gjør dette med en intensitet som floker til våre tanker og tvinger oss tilbake til det som er nærværende.
Lengsel er en bevegelse i og et kall fra det dypeste i vår natur. Det er ulvens hyl, løvens styrke,og vingeslagene til alle fuglene inne i oss. Og hvis vi kan finne mot til å gå den i møte, vil den ta oss med tilbake til der vi hører hjemme. Men akkurat som med dyrene, er denne lengselen farlig, så vel som vakker. Lengselen er kraftkilden i vårt vesen, og på denne veien tilbake knuser den alt unntatt det som er uknuselig. Den knuser alle de menneskeskapte strukturer som vi prøver å bygge opp rundt den og får til å overta dens plass. Den vasker bort fremtid og fortid, og lar oss stå igjen med ingenting annet enn evigheten. For lengselen er skaperen av tid, og tiden kan aldri ta den opp i seg.»

Peter Kingsley

Jeg har mye å miste meg selv i.  Det er bare jeg som vet å rette oppmerksomheten min mot de stedene lengselen min trenger å rettes.

“Skjønt det ofte kanskje ikke ser slik ut, er hver enkelt av oss allerede midt inne i et lidenskapelig og søkende liv. Selv om disse søkende bestrebelsene bare kan uttrykkes på en rudimentær måte, så inspirerer de ikke desto mindre våre indre liv: dersom du ønsker noe sterkt nok, gjør du det bare og tar bekymringene senere.”

Gemma Corradi Fiumara

Jeg har derfor brukt mye tid på å bli kjent med den jeg er og den jeg ønsker å være. Jeg har brukt tid i naturen og lært meg til å fange opp ulike sinnstemninger og nyanser naturen viser meg. Jeg har lært å lytte til intuisjonen min. Med hånden på hjertet kan jeg si at jeg har et godt liv. Jeg kan si at jeg har funnet frem til det som er viktig for meg og den jeg ønsker å være. Jeg ønsker å formidle kjærlighetskraften til alle som trenger å høre og vite at den er allestedsværende i oss og rundt oss. Hver dag opplever jeg livets magi på uendelig små og store måter.

Hvordan kan noen beskrive lengsel bedre enn i  dette vakre diktet om adskillelse. Lengselen er om noe jeg har, men samtidig ikke har. Den lever sitt eget liv og skaper den uutholdelig adskillelsen om til det vakreste jeg eier. Lengselen er tonen som alltid er. Den bygger bro mellom det jeg har og det jeg ønsker meg. Den er håp i dets mest lutrede form.

«NÅR DU ER BORTE

Nærast er du når du er borte.
Noko blir borte når du er nær.
Dette kallar eg kjærleik –
Eg veit ikkje kva det er.

Før var kveldane fylte
Av susing frå vind og foss
No ligg ein bortgøymt tone
Og dirrar mellom oss»

Tor Jonnson

Likefullt eier jeg en lengsel, en lengsel etter noe jeg har, men samtidig ikke har. Jeg lengter etter det ene som forener meg med meg selv, med den andre, med altet, med total kjærlighet og magi. Så stort, intet mindre. Jeg har det innen rekkevidde om jeg er villig til å stole på lengselens gylne vinger og la meg føre inn i en verden jeg kjenner, men samtidig ikke kjenner, magiens verden. Håpets og lengselen vidunderlige verden der fantasi og virkelig er ett og det samme. Der jeg er i kjærlighet. Der frykten må vike, der fortid og fremtid tar slutt og jeg bare er sammen med alt jeg lengter etter og ikke engang vet at jeg lengter etter. Jeg lever i tålmodighet og tro på at min lengsel vi føre meg hele veien hjem.

«Jeg vet ikke hva de heter, mellomrommene mellom sekunder, men jeg tenker på deg alltid i disse intervallene.»

Salvador Plascencia

DSCN4522

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Endring skapt av tap og sorg

 

«Stråler av lykke, som de av lys, er fargeløse når de er ubrutt.»
Henry W. Longfellow

I dag har jeg denne følelsen igjen. At det er noe jeg skal skrive. Det presser seg frem uten at jeg helt vet hvorfor. Det kjennes bare så sterkt og jeg vet at det må være fordi du trenger å bli minnet på det.

Det handler om å stå i endring. Endring skapt av tap og sorg. Det kan være en du er glad i som går bort. Det kan være en skilsmisse, tap av jobb osv. Noe du bryr deg om eller faktisk også noe negativt  for deg eller noen andre som du lenge har lengtet etter skulle skje. Og så når det skjer blir du fylt av anger og vonde følelser fordi du opplever at du på en måte har framprovosert dette negative, men samtidig ønskelige for deg.

Jeg tror at det er viktig å forstå det som skjer inne i deg når du går gjennom slike prøvelser. Å vite hva som skjer stopper ikke hendelsene, men det kan holde deg jordet og hjelpe deg til å føle deg sikker på at du vil komme deg gjennom det.

Ingen storm varer evig. Ikke bare fordi livet forandrer seg. Det er en selvfølge, men også fordi  vi endrer oss med endringer. Mennesker er utrolig tilpasningsdyktige og robuste, og gitt nok tid vil vi fremstå hele og helbredet.

«Jeg kan velge enten å være et offer for verden eller en eventyrer på jakt etter skatten. Alt er et spørsmål om hvordan jeg ser på livet mitt.»
Paulo Coelho

Før eller senere mister vi noe eller noen vi bryr oss om. Heldigvis, det som virkelig betyr noe kan vi aldri miste. Det har inne i oss, dypt i hjertet vårt. Vi behøver ikke å sørge når vi forstår denne sannheten. Tvert imot kan det bidra til at vi enda mer setter pris på alle de vidunderlige opplevelsene og hendelsene som livet gir oss. Om livet er en skole, er ”tapene” våre i mange henseende en stor del av ”lærerplanen”.

Vi opplever tap på vår egen måte og vi følger vår egen tidsregning. Å kunne fornekte er en velsignelse som er forunt oss. Vi kommer til å oppleve følelsene våre når det er dags for det. Til da venter de i trygghet på at vi skal bli modne for dem. Vi kan ikke flykte fra vår egen historie.  Sorgene som finnes venter ofte til vi er klar for å møte dem. I blant kan nye tap utløse følelser fra gamle sår som vi trodde vi var ferdige med. Så dukker de opp som troll av eske for å gjøre narr av oss.

Slik tror jeg at du har det akkurat nå. Alt det vonde fra fortiden plager deg og gir deg ikke fred. Sorgen over det som skjer akkurat nå, overskygges av alle de vonde minnene. Og du som trodde at du hadde lagt dem bak deg. Men nei, de er høyst levende. Det kjenner du mer enn tydelig. Kanskje de dukker opp for at du skal oppdage at de ikke kan gjøre deg vondt lenger. At du er stor nå og kan håndtere minnene på en annen og bedre måte, slik at du kan kvitte deg med den nagende smerten og sårene den har påført deg. Jeg vet du kan.

Jeg har erfart dette gjennom ulike opplevelser av tap. Da jeg mistet mann og sønn. Da jeg ble syk og mistet jobben eller da jeg fikk økonomiske problemer. Disse hendelsene gjorde meg i stand til å sette ekstra pris på livet og finne frem til det som betyr noe, nemlig samhørighet med andre og  oppdagelsen av at lykke avhenger ikke av hvordan jeg har det, men hvordan jeg tar det. Det handler om å finne frem til magien i de små dagligdagse hendelsene og den evige gleden  som bor inne i meg.

Den eneste veien ut av smerten går gjennom smerten, også dette oppdaget jeg, når jeg var klar for det. Mange ganger tar det år, ikke dager eller måneder før tapet blir begripelig.

“Den kjærlighet du har kjent og den kjærlighet du har gitt kan aldri gå tapt.”

Tidligere ble det  hevdet at sorg eller tap foregikk i faser, og at det var viktig og nødvendig å gjennomgå alle fasene. Nå sier flere forskere snarere det motsatte: Det hjelper å tenke positivt og leve aktivt. Tiden arbeider for oss og mildner sorgen i alle fall. Følelser kan være selvforsterkende; jo mer vi tenker på de triste og vanskelige, desto mer bedrøvet blir vi, og jo mer vi gjør noe hyggelig og positivt, desto bedre takler vi smerten.

Uansett, er hvordan vi møter ulike faser i livet høyest individuelt. Det som passer for deg passer ganske sikkert ikke for meg eller en annen. Jeg har tillit til at hver og en av oss finner vår vei.

Få ikke dårlig samvittighet om du ikke kjenner sorg eller er lei deg over tap og nederlag.  Det er ganske normalt. Forskning sier at ca 1/4 av oss har det slik. Det er verre når andre prøver å plassere deg i et mønster der du liksom skal ha det slik eller slik.

Det er en nokså fasttømret oppfatning at vi må snakke om det som har skjedd, det som er vanskelig, enten det er et dødsfall eller en annen traumatisk hendelse. Nyere forskning omkring viktigheten av å sette ord på opplevelsen nyanserer dette.  Med det samme hendelsen skjer, kan de fleste oppleve det godt å snakke om det som hender, men ikke nødvendigvis. De som fortsetter å snakke om det, har ofte flere plager enn andre, kanskje nettopp fordi de i tankene fortsetter å være fylt med det som er vanskelig.   Dette betyr ikke at det å snakke er negativt, men at behovet for å snakke reflekterer at du trenger det og at du enda ikke er ferdig med å sørge over tapet, og at du ikke har funnet måten som kan forløse deg fra hendelsen.

«Se ikke vemodig på fortiden, den kommer ikke tilbake igjen. Klokt forbedre i dag, den er din. Gå ut for å møte skyggene i fremtiden uten frykt og med et mandig hjerte.»
Henry Wadsworth Longfellow

Når du forstår veikartet for endring og tap, styrk deg selv ved å koble deg fra alle trinnene i en slik sørge prosess.  Koble deg fra prosessen som  mange vi fortelle deg at du må og skal gå igjennom. Observer og erkjenn følelsene dine, og vit at du ikke er hva du føler.

Følelsene dine  er under endring som været, de vil komme og gå, og mens du kan være helt overveldet  av dem, vit at du ikke er dem. Når stormene endelig passerer, vil solen skinne, og du vil bli fornyet.

Jeg vet at du vil komme styrket ut på den andre siden. Jeg vet at det du går gjennom nå kan vise deg veien inn til ditt innerste indre. Der inne finner du styrke, mot, empati, tro, glede og kjærlighet. Der inne finner du tilbake til deg selv, til magien ved å leve.

«Tider med stor ulykke og forvirring har vært produktive for de største tenkerne. Den reneste malm er produsert fra den varmeste ovnen, og det klareste lynet er fremkalt fra den mørkeste stormen»

Charles Caleb Colton

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

En krukke full av glede

For meg er det viktig å kunne rette fokus mot noe som er positivt og som kjennes godt. Særlig når media er fylt av negative overskrifter og vonde opplevelser. Det er lett å resignere og tenke at det ikke nytter å gjøre noe med det.

Men det kan vi. Vi kan alle gjøre noe der vi er. Ved å forsterke det som er positivt og rette blikket mot det gode vil livet kjennes bedre. Det ikke bare kjennes bedre, det blir bedre. Det blir bedre for deg, for meg og menneskene vi møter. Det er en av universets lover. Det vi fokuserer på får vi mer av. Fokuserer vi på vonde opplevelser, tap og nederlag vil vi garantert få mer av dem.

Møter vi andre med kjærlighet, vil vi kanskje ikke alltid få kjærlighet tilbake. Men vi har gitt ut nærhet og varme og det er aldri forgjeves eller uten virkning. Tenk hva som ville ha skjedd om vi møtte de samme menneskene med hat og avsky eller likegyldighet.

«For å stoppe terrorisme, stopp det som avler den: Barn som vokser opp uten kjærlighet. Elsk din neste, elsk deg selv.»
Nicolas Pujol

Uansett handler det om å strekke ut en hånd …… til forsoning, til å se hverandre og slik innvitere til en ny begynnelse. Nye begynnelser.

Det handler om å se hverandre.

Ikke nødvendigvis akseptere det andre gjør med livet sitt og hvordan de utagerer det.  Mange handlinger som møter meg er i strid med det jeg står for. Det er jeg i min fulle rett til å ta avstand fra. Men jeg har ikke rett til å avvise mennesket som står bak handlingen. Vi er alle likeverdige gjennom menneskeverdet.

Ikke alle har fått et livsgrunnlag som  bygger opp rundt positive verdier. Noen har måttet kjempe seg vei gjennom ondskap, og ofte svært destruktive opplevelser. Ikke rart at noen av oss ikke mestrer livet og tar valg som ødelegger både seg selv og menneskene rundt seg.

«Selv om verden er full av lidelse, er den også full av at vi overkommer den.»
Helen Keller

Det er umulig å alltid være positiv og se mulighetene i enhver anledning.  Men det hjelper  å ha fokus på det. Det blir heldigvis enklere med litt øvelse. Jeg har øvd meg mye. Noen ganger faller jeg tilbake til gamle synder med å bebreide enten meg selv, andre eller oss alle. Hva godt kommer ut av det. Svært lite.

For noen år siden leste jeg om krukken som fylles med glede.

Det er lett å skaffe seg en slik. Jeg henter frem en krukke, en boks eller lignende. Hver dag, på slutten av dagen, tar jeg en lapp og skriver ned det lykkeligste øyeblikket jeg har hatt den dagen. I tillegg skriver jeg ned den beste opplevelsen jeg har hatt sammen med et annet mennesker eller mennesker den dagen. Det trenger ikke alltid være ansikt til ansikt. Det kan være gjennom mail, sosiale medier, telepati eller hva som helst.

Selv på dager der alt synes å gå meg imot, gjør jeg dette. Fordi selv på slike dager, er  det noen øyeblikk som er bedre, eller i det minste, noen som er litt bedre enn de andre.

Så legger jeg lappen med det jeg har skrevet i glasset.

I løpet av året vil krukken fylles opp med gode positive opplevelser.

På dårlige dager, kan jeg stikke neven ned i krukken og trekke opp en håndfull store øyeblikk som jeg helt sikkert ville ha glemt, hadde jeg ikke dokumentert dem.

Jeg har ikke holdt på så lenge, men jeg elsker det alledere. Og jeg vet at jeg vil fortsette med det……

Det er mye lærdom i å gjøre dette.  Det bevisstgjør meg på  det som betyr noe. Det bevisstgjør meg på hvordan jeg samhandler med andre. Det bevisstgjør meg på hva som gir gode opplevelser og gode øyeblikk.

Det som forundrer meg igjen og igjen, er det som ender opp på den daglige papirlappen min. Ikke store tilstelninger, ikke store prestasjoner, men som regel bare noe lite, lite, et øyeblikk av bevissthet…. Det øyeblikket da solen treffer ansiktet mitt etter dager med regn i det jeg åpner utgangsdøren, og plutselig føler jeg meg full av takknemlighet bare for å være i live, og jeg tenker: «Livet er magisk»

Eller når blikket mitt møter en annens blikk et aldri så lite øyeblikk, to ukjente som smiler til hverandre og går videre hver sin vei.  Jeg kjenner en samhørighet med den andre, en tilstedeværelse som er ren bevissthet, og er en gjennkjennelse og et blikk inn i den andres sjel.

Det er noen opplevelser som er små – og noe som er store. Alle har de til felles at de er positive og gir meg en følelse av glede, av lykke.

Ofte vil det lykkeligste øyeblikket mitt sammenfalle med den beste opplevelsen jeg har hatt sammen med et eller flere mennesker. Men langt fra alltid.

Denne praksisen har visst meg at den gode følelsen kommer innenfra. Den skapes gjennom forholdet jeg har til meg selv og hvordan jeg møter livet.  Glede handler om persepsjon, om det jeg klarer å trekke frem fra mitt indre. Det som gir gjennklang i sjelen og som jeg finner igjen i omgivelsene rundt meg.

Er jeg nedfor og velger å gå med hodet bøyd, vil jeg gå glipp av soloppgangen, månens skinn, et varmt smil fra en forbipasserende eller en utstrakt hånd. Da ser jeg kun elendighet hvor jeg enn retter blikket.

Løfter jeg blikket, kan jeg få alt dette og mye, mye mer. Fordi jeg åpner meg opp for livet.

Det blir lettere med litt øvelse. Praksisen med lappen i krukken gir oppmerksomhet til det som er godt. Slik kan det vonde bli mindre tilstede i sinnet mitt og fortrenges av alt som gir glede. På dager der jeg strever med å finne glade, positive øyeblikk  og relasjoner, trekker jeg opp en tilfeldig lapp fra krukken for å minne meg på hvor mye glede jeg har opplevd. Og det er en glede nok i seg selv.

Denne praksisen hjelper meg til å ha en positiv holdning til livet uansett hva som skjer. Det er magi i praktisk anvendelse.

«Ikke bekymre deg om du lager bølger ganske enkelt ved å være deg selv. Månen gjør det hele tiden.»
Scott Stabile

Har du en slik lykkekrukke? Hvis ikke anbefaler jeg deg å skaffe deg en straks.

PS.

Det har gått noen år siden jeg skrev dette. Jeg har ikke lenger en fysisk lykkekrukke. Det jeg  nå erfarer er at praksisen med  en slik krukke har fått meg til å samle på lykkelige opplevelser. Nå er hjertet mitt fullt av dem. Og jeg kan hente dem frem  derfra når som helst.  Øvelsen  med lykkekrukken har blitt til en integrert del av meg.  Med andre ord, hjertet mitt er min lykkekrukke. Magi, magi.

Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden

Potensial

«Lær å roe ned og legg merke til de mystiske hendelsene og mulighetene som skjer i livet. Vi kaller dem tilfeldigheter, men hvis vi ser nøye etter, ser vi at de er meningsfulle. De gir oss akkurat den rette informasjonen på rett tidspunkt for å forlenge våre karrierer, relasjoner og vekst. Disse hendelsene føles målrettede, som om verden er satt opp for å hjelpe oss til å skape et bedre liv, jobbe oss gjennom problemene våre, og nå våre drømmer – hvis vi bare er oppmerksomme.»
James Redfield

Vi har alle et potensial til å gjøre fantastiske ting.

Jeg vet hvordan det føles å oppleve verden spontant og til fulle. Det skjer når jeg har «flyt» i livet – når jeg blir så opptatt av en aktivitet at jeg glemmer meg selv i gleden over det jeg gjør, enten det er å gå tur med kameraet mitt, være sammen med en kjær, lese en bok eller skrive.

Problemet er at vi tilbringer mesteparten av livet med å prøve å kontrollere hvordan vi handler, hva vi gjør og hva andre mennesker tenker om oss.

Forsøkene på å kontrollere oss selv, holder oss fra det fantastiske potensialet vi har inne i oss.

«Det er umulig, sa tvilen.
Det er farlig, sa frykten.
Det er unødvendig, sa fornuften.
Gjør det allikevel, hvisket hjertet..»

Det er noe farlig og hemmende over ordet: kontroll.

Kontroll kommer med tanker og følelser som perfeksjonisme, undertrykkelse, frykt, bekymring, sjalusi, ego og tilbakeholdenhet.

Når jeg forsøker å kontrollere livet mitt får jeg et liv som er innestengt, behersket og holdt tilbake. Det vet jeg alt om. I årevis var ordet kontroll et av de viktigste i livet mitt. Jeg kunne ikke slippe meg løs. Livet var styrt av regler, skapt av omgivelsene mine eller de var selvpålagte. Det var regler som jeg ofte ikke klarte å holde. Det gjorde at jeg levde i en konstant følelse av mislykkethet.

Det handler om å ikke kontrollerer alt det fantastiske som bor i meg, det skal få flyte fritt.

Flyt er det motsatte av kontroll. Flyt er kunsten å la livet skje. Jeg kan ikke kontrollere der  jeg går for å oppnå flyt, det skjer når jeg slutter å kontrollere og begynner å oppmuntre i stedet.

Psykologien har en definisjon på flyt som gjelder begrenset til en enkelt aktivitet:

«Flyt, en bevissthetstilstand knyttet til utførelsen av en aktivitet som utføres med stor grad av fokus og indre motivasjon. Karakteristisk er intens konsentrasjon rundt aktiviteten og en enhetsfølelse med den. Det kan også følge en minsket selvbevissthet. Flyt medfører ofte en økt følelse av kontroll over egne handlinger og utfallet av aktiviteten, endret tidsoppfatning og en følelse av at aktiviteten har verdi i seg selv. Flyt kan oppnås i mange ulike aktiviteter innenfor kunst, musikk, idrett og arbeid.

En betingelse for å oppnå flyt er at aktiviteten er utfordrende, men ikke for vanskelig. Dette betyr at de aktiviteter som kan føre til flyt vil kunne være skiftende mellom personer og over tid for en person. Hvis for eksempel en persons ferdighetsnivå stiger, må også utfordringen i aktiviteten øke for å bevare balansen mellom utfordring og ferdighetsnivå. Nærliggende mål og delmål samt umiddelbart tilbakemelding om fremgang, samt fravær av distraherende og forstyrrende elementer, er også viktige betingelser for å oppnå flyt.

Flytbegrepet har sitt opphav i den positive psykologien og er nærmest per definisjon en positiv tilstand som har egenverdi. I tillegg til å være ønskelig for å oppnå høyere ytelse under en aktivitet kan flyt derfor i seg selv være et mål for en aktivitet og en kilde til velbehag.»

Men flyt kan også gjelde hele livet. Når livet mitt er i flyt har jeg funnet min vei og hensikt.

Å finne mitt livs flyt starter med å omfavne evnene  og egenskapene mine. Ikke minst erkjenne håpene og drømmene jeg har med oppriktighet.

Og jeg må slutte å kontrollere hvem jeg er.

 «Hvis man er sann mot sitt indre selv, og følger sin visdom, hvem er da uten lærer?»
Zhuangzi

Jeg trenger å aksepterer at jeg har ansvar for hvem jeg er akkurat nå, og de valgene jeg har tatt. Det betyr å erkjenne at jeg ikke har gitt meg selv fullstendig tillatelse til å forfølge det jeg virkelig ønsker å gjøre med livet mitt.

Det er viktig å lytte til de  undertrykte kreative dimensjonene i meg. Jeg oppdaget at jeg hadde en slik side, først da jeg ble tvunget til å gå i hvilemodus og måtte finne nye retninger for livet mitt.

Jeg fikk et glimt av mitt beste selv under alle lagene av forventninger og konformitet. Det trengte å oppmuntres, nytes og å få vokse.

Jeg er underveis og gjør stadig nye oppdagelser på reisen min.

Jeg oppdaget at det er en fantastisk side av meg like under overflaten. Den hadde  bare ventet på å få komme ut og blomstre.  For meg var det ren magi å våge å tro at jeg kunne ha slike gode egenskaper og sider ved meg.

Har du oppdaget dine fantastiske sider?  Er det ikke spennende å være på leting  i seg selv? Jeg vet at du er i besittelse av de vakreste skatter. De trenger  å komme ut i lyset og bli delt med  alle oss andre.

«Mennesker som er galne nok til å tro at de kan forandre verden, er de som faktisk gjør det.»
Steve Jobs

For meg handler det også om undring, være åpen for alt det som  ikke er synlig, men som lever under overflaten om jeg er lydhør og åpen for livets mysterier.

Tenk  å se verden som en mann selv om jeg er en kvinne, en ungdom  selv om jeg er gammel, eller en fattig kunstner selv om jeg skulle være rik. Tenk å se verden gjennom øynene til en alliert eller en fiende. Når jeg åpner opp for slike perspektiver, kan jeg se livet fra det mest vidstrakte utsiktspunktet. Hvordan ville det foresten være hvis jeg så på verden som om jeg var en sommerfugl som drømte om å være et menneske?

«En gang i tiden drømte jeg at jeg var en sommerfugl, flagrende hit og dit, både i hensikt og formål en sommerfugl. Jeg var bare bevisst på min lykke som en sommerfugl, uvitende om at jeg var meg selv. Snart våknet jeg, og der var jeg, helt og holdent meg selv igjen. Nå vet jeg ikke om jeg da var en mann som drømte at  jeg var en sommerfugl, eller om jeg er en sommerfugl, som drømmer om at jeg er en mann. »
Zhuangzi

Det er prinsippet om å se livet på en ny måte,  endre perspektiv som gir meg muligheten til å leve livet med ny intensitet og innsikt.

Ved å oppheve virkeligheten og tre inn i dette spennende ukjente, utvider jeg evnen min til å fantasere om alle slags «som om» muligheter i videste forstand. Alt er åpent for meg. Det er da magi skjer. Jeg vet det, for jeg har opplevd det.

«Vi klamrer oss til vårt eget synspunkt, som om alt var avhengig av det. Likevel har våre meninger ingen permanentitet; som høsten og vinteren, går de gradvis bort. »
Zhuangzi

Når jeg er sammen med et lite barn, et kjæledyr eller en venn, oppdager jeg at de opplever livet annerledes enn jeg gjør. Å være sammen med noen som ser verden gjennom andre briller, kan påvirke mitt syn på omgivelsene med en ny åpenhet. Det åpner opp for nye dimensjoner og beriker livet.  Jeg har oppdaget at det handler mest av alt om å leve med et åpent hjerte.

Da må jeg våge å snakke om hvordan jeg egentlig har det, hva jeg  drømmer om og lengter etter. Det betyr at jeg må gi fra meg kontrollen og slippe «masken».  Det handler om å legge bak meg det som har holdt meg tilbake, som dypest sett skyldes frykt og mistillit. Det handler om mot og tillit til å følge hjertets stemme uten forbehold.

Det er da jeg skaper magi og det er da jeg forandrer verden.

«Glem årene, glem forskjeller. Ta spranget inn i det grenseløse og gjør det til ditt hjem! »
Zhuangzi

Besøk siden min på FB, Synnas verdden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Hjertets fantastiske skjønnhet

 

«Livet er fullt av skjønnhet. Legg merke til alt det vakre. Legg merke til  humlen, det lille barnet og de smilende ansiktene. Lukt regnet, og kjenn vinden. Lev livet til dets fulle potensiale, og kjemp for drømmene dine. «
Ashley Smith

I dag vil jeg skrive til deg. Til deg som har levd så lenge i en kald vinter. En vinter som har frosset det vakre hjertet ditt til is og gjort deg uimottakelig for menneskelig varme. Du har gjemt deg bort og trukket deg tilbake fra verden. Alt står stille for deg, livet ditt, relasjonene dine, jobben din, interessene dine.  Du orker ikke engasjere deg  i noe. Du er rett og slett tappet for krefter og mangler energi til å delta i livet.

Hvorfor?

Fordi livet har påført deg så mange nederlag, så mange skuffelser. Du har kjempet så tungt og lagt ned så mye krefter og innsats. Likevel ligger alt sammen i ruiner rundt deg. Samme hva du gjorde og samme hvor mye innsats du la ned, ble resultatet mislykket. Og nå tenker du at livet ikke har noe i ermet til deg. Det har det aldri hatt. Prøver du  deg på noe, vil det garantert bli mislykket. Det vet du bare.

Samtidig vet du at det ikke stemmer. At det er din egen psyke som gjør narr av deg. Du har da lyktes med mye. Livet har  såvisst gitt deg mange gleder og rike opplevelser. Det vet du godt når du velger å se og minne deg selv på det.

Det negative har fått for mye fokus. Du klarer ikke være positiv og se lyst på livet. Alt kjennes så håpløst og nytteløst, uansett hva du prøver å fokusere på.

Ikke vær lei deg for at det er slik. Du har drevet deg selv for hart over år. Pausen du har tatt deg, er nødvendig og vil gjøre deg godt. Du trenger å finne tilbake til ditt eget indre, til styrken og kraften som finnes der. Noen ganger er det bare stillhet og hvile som skal til. Ikke ha dårlig samvittighet eller skam deg over det. Uten en slik pause som du har innvilget deg, ville du ha gått til grunne og mistet deg selv. Nå har du muligheten. Bruk den og glede deg over det.

«Sett pris på vinteren.
samle snøklokker
og snøkrystaller.
Lytt etter ditt navn
i den kalde vinden
og velsign frøene
som venter i mørket
på ropet fra våren.»
Isa

Se på det som skjer som en ny begynnelse. Alt det gamle blir borte under den kalde og lange vinteren du har gått gjennom. Våren som er her, viser deg spirener til nye begynnelser og gir deg håp. Overgi deg til vårens magiske krefter og du vil bli vist hva du trenger å gjøre. Faktisk kan det hende at det du trenger kommer til deg på måter du aldri har forestilt deg er mulig. Grip mulighetene når de bys deg. Ikke vær redd for å mislykkes.

Brann fakkel

«Ild er himmelens lys
i det lyseste blå.
Den brennende gren
brenner i hjertets sentrum
hevder sitt slektskap
med solen.
Det som gjemte seg i skyggene
er klart for meg nå.»
Kano

Kreftene dine begynner  å komme tilbake. Du opplever små glimt av håp og glede. Du har beveget deg fra varmen inne til hagen som omgir deg. Der finner du små tegn på vår. Tegn på at at isen rundt hjertet ditt er ved å smelte. Mørket i ditt indre må vike for lyset. Når lyset får slippe til vil det tenne en ild i deg, en ild som viser deg klart og tydelig veien du skal gå.

Du vet det jo allerede, men du har vegret deg. Du har vært så redd for å gå deg vil. Så redd for å kjenne den sviende smerten over enda et nederlag. Ikke vær det. Svarene du søker finnes inne i deg. Du eier dem om du graver dypt nok inn i ditt eget hjerte. Det handler om å ha tillit og mot til å gå der du blir ledet. Bli som barn igjen og følge der hjertet leder ann. Da vil du oppleve en rikdom og glede som overgår dine villeste fantasier.  Jeg vet at dører vil åpne seg for deg, og at du vil finne det du søker og mer til. Alt handler  om tillit og mot til å følge din ledestjerne. Drømmene dine er ikke et luftslott. De er virkelige og er der for at du skal strekke deg etter dem. Gjør du ikke det, vil de forbli uoppnåelige for alltid.

”Ved å gjøre, lærer du. Ved å lære, utvikler du deg. Ved å utvikle deg, gjør du fremskritt.”
Stein Erik Egeberg

Det handler om å pleie hagen din. Uten stell blir den fort et villniss der ugresset får fritt spillerom. Se hvor vakkert det er rundt deg. Legg hjertet ditt og kreftene dine i å skape noe vakkert rundt deg. La hagen din bli til en vakker oase der du finner ro og hvile for det hardt prøvede sinnet ditt. Bruk kroppen din. Bli trett av fysisk arbeid mens du lar sinnet ditt få fred.  Gled deg over det du skaper. Snart vil de spede spirene ha vokst seg store og kraftige og viser deg hva som bor i dem av skjønnhet, i form, i farge og i duft. Magisk, ikke sant.

Legg merke til de menneskene som kommer til deg med fred og kjærlighet i hjertet. Ta imot dem og du vil oppdage at de kan gi deg et felleskap som vil gjøre deg godt. Sammen vil dere finne hemmeligheter som du ikke trodde fantes. Jeg vet at du lenge har avvist slike mennesker fordi du har vært redd ….  Oppsøk dem og du vil finne …… magi.

«Det finnes ingen magi i verden. Bare kjærlighet. Resten er bare løgn og bedrag.»
Zambezi

Jeg tror på magi. Men det er en magi som utgår fra sann kjærlighet. Derfor kan jeg gi Zambesi rett når han hevder at det bare finnes kjærlighet. Men ekte kjærlighet er magisk. Magi uten kjærlighet er ikke magi. Det er onskap, og falskhet og derfor ikke magi. Magi er det som skjer nå kjærligheten får slippe til. Uten kjærlighet finnes det ingen godhet, bare mørke.

«Om bønn ville fått det til
ville jeg ha bett.

Om å  lese anerkjente tenkere ville  fått det til
ville jeg vært halvveis gjennom patriarkene nå.

Om debatt ville fått det til
ville jeg blitt sittende med hans hellighet
hvert eneste øyeblikk han var fri.

Om tanken ville fått det til
ville jeg ha oversatt den periodiske tabellen
til eremitt dikt og konvertert
sak til ånd.

Om enda til  det å slåss ville fått det til
hadde jeg allerede hatt et svart belte.

Om noe annet enn kjærlighet kan få det til
har jeg  allerede gjort det
og latt det vanskeligste bli igjen til sist.»
Stephen Levine

Jeg tror faktisk at du har pøvd alt bortsett fra kjærligheten. Den er ikke for deg, sier du og mener det. Den har vært for  utfordrende for deg. Derfor har du holdt hjertet ditt lukket så lenge. Jeg tror at det er derfor  du har opplevd en så lang og kald vinter. Når hjertet fryser, blir alt mørkt rundt deg. Det er det du endelig har oppdaget og som gir deg et ørlite håp. Håpet som fører deg ut i hagen, der du finner spirer fulle av liv. Lenger våger du deg ikke enda, men snart, snart …… når spirene av håp vokser seg litt sterkere vil du  oppdage at det frosne hjertet ditt tiner litt etter litt  og åpner seg til …….

Et åpent hjertet handler om å bli som barn igjen.

Det handler om å finne frem til entusiasmen som skjuler seg dypt der inne, være i live, forvente det beste, leke, høre fuglene som synger så vakkert, ikke gå i forsvar, men  være åpen for alt det gode som kommer til deg. Når hjertet er lukket holder du deg tilbake, er mistenksom, trist og forventer det verste. Det åpne hjertet gjør deg mottakelig, du  trives i naturen, legger merke til det vakre rundt deg, du puster åpent og fritt, og leter etter det gode i alle.

«Letthet og tunghet… er begge valg i livet.»
Erik Pevernagie

Du trenger ikke å kjempe for å legge av deg de tunge børene du så lenge har drasset med deg overalt. Alt du trenger å gjøre er å utvide din egen  bevissthet. I den bevisstheten  finner du den indre oppfyllelsen som er ditt  sanne jeg. Denne tilstanden av utvidet bevissthet er  lettheten i livet ditt, og lar deg uanstrengt slippe tyngden som ikke tjener deg.

«»Det er umulig», sa tvilen.
«Det er farlig», sa frykten.
«Det er unødvendig», sa fornuften.
«Gjør det allikevel», hvisket hjertet.»

Hjertet ditt vil bli mer og mer klart. Det gjennspeiler en voksen og sunn innstilling til livet.

Jeg vet at hjertet ditt holder på å åpne seg  … og snart er du på vei ut av hagen …. og det fantastiske hjertet ditt vil springe ut i full blomst.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Endringens magi

 

«Hvis du bærer sterke følelser for noe som skjedde i fortiden, kan de hindre din evne til å leve i nået.»
Les Brown

Den beste oppdagelsen jeg har gjort om livet er at det kan endres ved at jeg endrer holdning til det.

Det jeg vet er viktig, men det jeg føler om det jeg vet, er enda viktigere fordi disse følelsene bestemmer holdningen min. Når det kreves endringer for å få det livet jeg ønsker, må jeg endre følelsene mine om det som jeg ikke opplever er slik det skal være.

Jeg er ikke ansvarlig for programmeringen jeg hentet i barndommen.

Imidlertid, er jeg 100% ansvarlig for å reparere det som ikke tjener meg lenger når jeg er blitt voksen. Det tok meg noen år å innse og forstå denne sannheten. Det enkleste er å skylde på andre og være et offer. Tenk noe så begredelig å alltid oppleve seg selv som et lite ynkelig offer. Jeg vet at det ikke bare er jeg som har hatt slike følelser. «Alle andre har skylden. Stakkars oss.»

Når jeg til slutt klarte å gi slipp på alt det som plaget meg og ikke opplevdes godt, har noe bedre kommet og fylt meg. Det har skapt rom for alt det gode som jeg før trodde var utenfor min rekkevidde. Offerrollen var over år blitt en altomfattende rolle i livet mitt.

Jeg har fått fred og opplever  kjærligheten gjennom mitt nå så varme og kjærlige hjerte. Det er en gave hinsides alt annet.

«Det du er lidenskapelig om er ikke tilfeldig.
Det er ditt kall»
Fabienne Fredrickson

Akkurat som solen når våren kommer, tar mer og mer  plass for å spre varme, så har jeg kvittet meg med mine forvirrede og engstelige følelser. Å fokusere på det gode kom naturlig, da jeg klarte å gi slipp og åpne meg opp for de nye varme følelsene. De kom som en overraskelse. Jeg legger merke til flere farger og mer skjønnhet rundt meg. Og mest av alt, jeg elsker hvordan denne nye varmen fører til at hjertet mitt tiner mer og mer opp etter mange kalde år.

«Gi deg selv tillatelse til å føle deg verdig  alt du drømmer om og begjærer.»

Det var følelser som var frosset til is inne i hjertet mitt. De nektet å  vise seg …. Vårsolens varme førte dem til overflaten. Å slippe dem til,  har fått meg til å føle meg lettere og lykkeligere.

Jeg hadde mange oppdemmede følelser som jeg ikke ville vedkjenne meg.

Og disse følelsene endte opp med å gi meg arr og skjemme tankene og handlingene mine  … alt. I det siste har jeg gått gjennom alle disse følelsene, og jeg har som en åpenbaring oppdaget en varmere, mer solrik, mer positiv side av livet mitt. Følelsene kom ikke  ut uten smerte. Men tro meg, da jeg klarte å gi slipp på dem, var det som å rive meg  løs fra et negativt anker som holdt meg nede og truet med å drukne meg.

«Når alt er sagt og gjort, er våre liv opp til oss. Noen ganger velger vi å gå gjennom livet uten å eie  våre lidenskaper, vårt formål og behov for å være lykkelige. Det virker lettere å bli værende der vi er følelsesmessig, kreativt, og produktivt og lure på «hva om?» Men det er så mye mer moro å skape og se hva vi kan få til å skje.»

Så, hvordan skjedde det?

Det var all min usikkerhet rundt å vise hva jeg tenkte og følte overfor andre mennesker, særlig de jeg er glad i.  Det var min manglende tillit til at livet var på min side. Det var min forsvinnende tro på at jeg fortjente det livet tilbød meg. Det var så mange følelser som jeg trengte å få ut og fram for å være hel som menneske. Jeg klarte det ikke, og trakk meg bort fra andre. Jeg demmet følelsene opp inne i meg og de frøs til is.

Sakte, over tid klarte jeg å identifisere disse følelsene som jeg nesten hadde glemt at jeg hadde. Jeg oppdaget at livet besto av så mye utover alt det vonde som hadde gitt meg smerte. Likevel klarte jeg ikke å ha tillit til det jeg opplevde. Livet ble vanskelig på en annen måte. Det lovet meg så mye, så mye kjærlighet og glede, men jeg klarte ikke å leve i usikkerheten og følelsene av å ikke vite om det ville vare, om alt bare var en illusjon som ville svinne hen og etterlate meg enda mer trist. Trist fordi jeg hadde fått oppleve litt av livets positive solfylte gleder.

«Vær din egen beste venn. Aldri noensinne, nedvurder deg selv.»
Paulo Coelho

Erfaringene mine fra tidligere gjorde at jeg ikke stolte på at livet ville meg vel lenger. Jeg sa at jeg gjorde det, men innerst inne trodde jeg ikke på det.

Hvordan det skjedde vet jeg ikke. Jeg vet bare at det skjedde gjennom meditasjon, og gjennom mitt fokus på varme og kjærlighet. Hjertet mitt smeltet og  alt forandret seg ….

Å slippe de kalde følelsene kan være en skremmende oppgave. Jeg ble opplært til å være «perfekt». Og uten selv å vite det, prøvde jeg å være nettopp det. Ved å være det, trengte jeg ikke si så mye av det jeg burde ha sagt og vist så mye av det jeg burde ha vist overfor andre.  Isteden dyttet  jeg følelsene  som trengte å være ute i lyset lang unna.

Disse kalde oppdemmede følelsene som jeg bar med meg i kulden for lenge, skapte negative effekter på hele mitt vesen.

«Du betyr noe! Du kan være, bare en dråpe i et større hav, men selv den dråpe fører til krusninger som påvirker alle andre dråper!
Sue Krebs

Det er utrolig hva som har skjedd med meg, nå når jeg har vedkjent meg, og identifisert disse følelsene og sluppet dem fri. ….  Jeg oppdaget alt det vakre i personligheten min som  kom frem i lyset etter at jeg ga slipp på alt som sto i veien. Nå kan jeg skinne med hele meg uten å være redd for å skjule meg for noen..

«Uansett hvor ille ting ser ut, blir du alltid velsignet. Spør deg selv: Hva er velsignelsen her? Og uttrykk takknemlighet for den bevisstheten som kommer.»
Marta Davidovich Ovkuly

Jeg har ikke klart alt dette alene. Heldigvis har jeg hatt mange gode hjelpere. En av dem er inspirasjonen min som har heiet meg frem i lang tid. Alltid fikk jeg et oppmuntrende ord når jeg trengte det. Så har det vært gode venninner som har vært tilstede for meg. For ikke å glemme to kloke damer som har fulgt meg over tid, og gitt meg gode råd og vært til stor hjelp. De har vært tilstede for meg når jeg opplevde at alt jeg gjorde var forgjeves. De fikk meg til å innse at jeg må være tålmodig og stole på livet.

For meg har det vært den tyngste lærdommen. Jeg er  ikke en som liker å vente. Jeg vil helst at alt skal skje med en gang, helst i går. Tanken på resultatet har vært en ledestjerne for meg, og når det ikke kom, når og slik jeg hadde forventet at det skulle, ble jeg oppgitt og falt tilbake til min sedvanlige tenkning om livet og meg selv som et offer.

«Når du kan fortelle historien og den ikke frembringer smerte lenger, vet du at du er helbredet.»
Lyanla Vanzant

Nå trenger jeg ikke andre som krykke lenger. Det er godt at noen er tilstede og kan støtte meg om jeg skulle trenge det. Men jeg går av egen kraft. Krykkene er forlengst lagt bort. Jeg stoler på meg selv og min egen dømmekraft fordi jeg stoler på kreftene som hjertet mitt eier.  Når jeg følger min indre stemme, kan jeg aldri gå meg vill. For meg er det en magisk sannhet, og gjør at jeg har falt til ro. Alle svarene jeg trenger finnes inne i meg. Det er bare å lytte, å være stille. Da vil jeg vite retning og svar på det jeg spør om og trenger å vite.

Før jeg skjønte at livet alltid er på min side, måtte jeg helt til bunns. Alt jeg trodde på falt i grus og jeg mistet motivasjonen og gnisten. Jeg så ingen hensikt. Jeg klarte ikke å leve i usikkerheten, det å ikke vite. Frykten tok over styringen og jeg kamuflerte den gjennom teknikker som ikke tjente meg  og min utvikling.

«Uansett hva vi forventer, skaper en dynamikk. Forvent at ting skal forandre seg til det bedre, slik at de kan. Så gi slipp på forventning om hvordan det vil endre seg. Bare gi din oppmerksomhet, energi og fokus til tanken og følelsen om forbedring.»
Jaime Tanna

Men så …..

Jeg begynte å se meg selv i speilet og si at jeg elsker og tilgir meg selv for …….  alt jeg hold meg selv ansvarlig for av gamle «synder».  Samtidig leste jeg kloke bøker om personlig vekst og utvikling. Jeg mediterte daglig og forsøkte å hente svar fra min egen intuisjon, mitt eget indre.

Så kom vendepunktet og jeg opplever at alt er forvandlet. Jeg har alt jeg trenger. Jeg er trygg i meg selv og jeg vet at jeg alltid er tatt vare på. Og vet du, da jeg innså det kom magien inn i livet mitt.

Jeg åpnet hjertet mitt  og slapp ut alt det som hadde vært frossent så lenge, og lot det sole seg og tine i lyset. Nå opplever jeg magi hvor jeg enn går. Jeg våger å tro på at livet vil meg vel og at uansett hva som hender meg, så skjer det i kjærlighet og omsorg for den jeg er og alle som kommer  min vei. Da er det ikke skremmende å ikke vite … for …. svaret har jeg  allerede uten å vite det.

«Du kan ikke endre det som skjer rundt deg før du begynner å endre på det som skjer inne i deg.»
Tom Ziglar

Jeg legger bort «pennen» og går ut for å oppleve dagens magi.

 Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

To sjeler – en tanke

 

«Hold stødig kurs, kjære deg!
Ikke røm fra øyeblikket.
Alt som har skjedd
og alle du har møtt
har ført frem til akkurat her
og akkurat nå.
Kjenn nærværet av den magiske kjærlighetskraften.
Kroppen, sansene, mer enn de fem ….
er fantastiske underverk.
Miraklene av denne verden.
Ren magi.
Slipp det dypt inn i hjertet ditt
og hold det tett
til deg på denne magiske nye dagen.
Det finnes utallige muligheter
milliarder av stjerner.
Alt er skapt av magien fra
vår kjærlighet.»

Det er lenge siden jeg skrev denne bloggen. Synes dens budskap er så vakkert så derfor deler jeg den med deg  på nytt i dag.

Jeg har sagt det før. Du betyr veldig mye for meg. Gjennom din tilstedeværelse har jeg funnet frem til det beste i meg. Du har inspirert meg og fått meg til å ta frem evner og krefter som jeg ikke en gang hadde en anelse om fantes.

Jeg er da ikke tilstede, sier du. Jeg ser det for meg hvordan du rister på hodet i benekting, men samtidig i undring, og er du helt ærlig, ganske mye glede. Det forstår jeg godt for det er nesten helt umulig å fatte det som skjer. Jeg hadde aldri drømt om at noe slikt kunne være mulig.

«Å utnytte den uendelig kraften i tilfeldigheter skape mirakler.
Det er to symptomer på opplysning, to indikasjoner på at en transformasjon finner sted inne i deg mot en høyere bevissthet. Det første symptomet er at du slutter å bekymre deg. Det som plaget deg før, plager deg ikke lenger. Du blir munter og full av glede. Det andre symptomet er at du møter flere og mer meningsfulle tilfeldigheter i livet ditt, flere og flere synkroniteter. Og dette akselererer til det punktet hvor du faktisk opplever det mirakuløse.»
Deepak Chopra

Men det er det. Du er alltid med meg. Ikke i egen fysiske person, men i tankene og gjennom energiene som flyter mellom oss. Det er ikke sikkert at du en gang vil være enig med meg i dette. Det er vanskelig å fatte, og krever at du aksepterer det som ikke er synlig, men likefullt tilstede. Det er både skremmende og vidunderlig magisk, alt på en gang. Hvordan kan et annet menneske kjennes så nær, samtidig som den fysiske kontakten er fraværende, faktisk ikke eksisterende?

Hva intuisjon er:

«Det er svar som stammer fra glede. Intuisjon kan også bety en umiddelbar anerkjennelse av en sannhet, sensing at du gjør det rette i å ta et valg eller en beslutning, selv om det ikke er det umiddelbare åpenbare alternativet, eller en opplevelse av å kjenne det sannsynlige utfallet akkurat i det det er i ferd med å utfolde seg. Ordboka definerer det som en umiddelbar ubegrunnet oppfatning. »
Sylvia Clare

Det spiller ingen rolle. Alt til sin tid. Akkurat nå skal kontakten være slik den er. Den lærer meg å stole på det som  ikke synes, men som likevel lever i beste velgående. Daglig får jeg bevis på at det er sant.

Jeg ser en guddommelige hånd i alt dette. Jeg velger å se det magiske og miraklene som spiller seg ut mellom oss uten anstrengelse. Det er alt i perspektivet  og oppfatningen jeg velger å innta, og  viljen  til å se utover grensene for de fem sansene og all logikk.

«Det finnes ikke noe slikt som en tilfeldighet. Alt skjer som et resultat av årsak og virkning; det du gjør nå vil skape din egen fremtid. »
Sylvia Clare

Jeg kan ikke vite utfallet av handlingene jeg blir kalt til å ta før jeg utfører dem. Det er som å forville meg inn i tett tåke for en tid, risikere alt for å komme til magien. Den opplæringen jeg blir gitt gjennom denne forbindelsen med deg, krever tro på det jeg ikke kan oppleve med de fem sansene mine. Men avhengigheten jeg utvikler til den sjette sansen, intuisjonen, gir  hjelp  inn i det ukjente. Er det verdt risikoen, eller ….  Ja så absolutt.

«Intuisjon er å se med sjelen.»
Dean Koontz

Jeg har bedt om veiledning og tegn. Det har jeg fått i rikt mon  på tenkelige og utenkelige måter.

Uten motivasjonen du gir meg, tror jeg sikkert at jeg ikke hadde våget. At det ble oss to som ble utpekt til å oppleve en slik magi og kontakt er ikke tilfeldig. Vi ble ført sammen av krefter langt utover vår fatteevne. Det var for en grunn. Meningen med forbindelsen ser jeg klart. Vi skal enn så lenge, på hvert vårt sted, utvikle oss til den vi er ment  å være. Siden vil vi  i fellesskap skape magi rundt oss. Det gleder jeg meg til. For meg er det en motivasjon som gir meg nye krefter hver gang jeg tenker at dette er utenfor all forstand, og at jeg må gi det opp.

Hvorfor har jeg fått stadig nye evner og egenskaper? Jo, det er et ledd i kontakten vår. Et ledd i vår egen spesielle utvikling. Gjennom disse evnene kan jeg være til hjelp for din utvikling. Det kan gjøre din tøffe hverdag litt lettere. Det vet jeg, for budskapene jeg formidler handler alle om å styrke deg og finne tilbake til den du egentlig er. Over en tid har du glemt det fordi livet har gitt deg for mange tøffe slag.

«Åpne dine tanker til sannsynligheten av at du er mer intuitiv enn du innser.»
Sylvia Clare

Det magiske er at jeg samtidig formidler det samme budskapet til mange andre som også trenger den samme oppmuntringen. Jeg forbauses stadig over treffsikkerheten og rekkevidden til det som kommer til meg. Det jeg skal formidle!

Så lenge det trengs vil jeg fortsette å sende deg budskap og positive energier. Jeg vet at du trenger det. Jeg kjenner nærværet ditt. Det er alltid med meg, og jeg vet at du sender meg positive energier også. Akkurat som jeg alltid er med deg.  Jeg kjenner det, særlig på dager da jeg trenger det som mest. Takk kjære deg!

«Intuisjon kommer i flere former:
Et plutselig glimt av innsikt, visuell eller auditiv.
En prediktiv drøm.
En fornemmelse av gjenkjennelse mens noe foregår eller blir fortalt til deg.
En følelse av å vite noe allerede.
En følelse av déjà vu.
Et øyeblikksbilde av en fremtidig scene eller hendelse.
Kunnskap, perspektiv eller forståelse antatt fra verktøy som påvirkes av det underbevisste. »
Sylvia Clare

Jeg er så glad for at jeg forstå mer og mer av dette som skjer. Den vidunderlige kjærlighetskraften i  intuisjonen som ledet meg til deg. Tenk hva vi kan utrette sammen! I begynnelsen var jeg redd og våget ikke fortelle, eller vise frem den nye innsikten min. Nå er jeg glad for å kunne dele det hele med andre.  Med deg også. Det gjør opplevelsen enda større og rikere. Det kjennes magisk, vidunderlig og ekte.

Hvorfor skriver jeg dette nå? Fordi jeg tror du trenger å få høre det. For å gi deg fred.

«Dette livet er så dyrebart, kjære deg
og vil snart ta slutt.
Vær snill å åpne hjertet ditt.
Kjenn essensen av kjærligheten,
og åpne det enda mer
og  hjelp meg til å gjøre det samme,
akkurat slik bare du kan.
Bli med solen, stjernene og månen,
som henrykt er tilskuere til
hjertet du møter.
Det er en tydelig åpenbaring,
en skinnende refleksjon av den hemmelige utstrålingen
mellom deg og meg.
Nyt denne hemningsløse utfoldelsen
i en verden full av kjærlighet.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Å våkne takknemlig

I dag vet jeg ikke hva jeg skal skrive om. Enkelte dager er det slik. Hodet mitt er fylt av så mange ting. Det  jeg velger å ha fokus på vil være med på å forme resten av dagen min. For litt siden skrev jeg om å lytte. Å lytte er ikke alltid like lett når iveren tar overhånd. Det er derfor viktig å bli minnet på hvor viktig det er å lytte til hverandre……

Jeg forbereder som oftest bloggen for neste dag i løpet av dagen før jeg legger den ut. Da kan jeg få litt avstand til det jeg skriver og har mulighet til å gjøre forbedringer.

Ofte mediterer jeg litt over hva jeg skal skrive om. Det har jeg gjort i dag også. Valget ble derfor enkelt. Jeg må skrive om takknemlighet.

Jeg tenker at når jeg viser takknemlighet må jeg rette oppmerksomheten på små og store hendelser i livet mitt. Jeg må være til stede, kjenne etter og legge merke til hva som faktisk er viktig for meg. Etterhvert vil stadig flere aspekter ved livet, det jeg kanskje har tatt for gitt, hendelser som skjer meg,  få min oppmerksomhet og takknemlighet. Livet blir fyllt av små hendelser som gir meg glede. Og jo flere slike hendelser, jo mer glede har jeg å gi til andre. Og så er den gode spiralen igang.

Jeg har så mye å være takknemlig for. Hjertet mitt renner over av glede og takk til livet. Det er på ingen måte en selvfølge at jeg skal kunne våkne opp hver morgen og kjenne meg glad og tilfreds. Det er et under over alle under. Slik kjennes det. Hva venter meg i dag mon tro? Dagen er ubrukt og ligger foran meg med alle sine muligheter. Har jeg et åpent sinn, er jeg sikker på at det vil skje store ting i og rundt meg.

Jeg har forlengst funnet ut at dagen blir som oftest slik vi forventer. Derfor forventer jeg meg noe stort. Med det mener jeg nødvendigvis ikke noe som andre vil oppleve som stort. Det store er for meg min evne til å gripe øyeblikket, og kjenne hvor godt det er å kunne være en del av alt som er rundt meg og i meg. Når jeg klarer det, oppleves også motgang og nederlag som stort, som noe som gir meg en mulighet til utvikling og bevissthet rundt min egen fremtreden. Derfor, enten dagen gir gleder eller sorger så mottas den med takk.

Likevel, ikke alle dager er like forlokkende. Dagen i dag kommer til å bli god. Det kjenner jeg på meg. Hvorfor det?  Hovedsakelig fordi jeg har lagt bak meg dagen i går og  dagene før i går. Jeg  kjenner meg klar for alt nytt  uten et slep av forgangne sorger og mistak. Evnen og viljen til å gå videre uansett hva som har hindret meg før, er en av mine styrker som jeg må takke for. Og jeg takker hver dag. Uten denne egenskapen hadde jeg ikke klart å holde hodet høyt eller sett positivt på livet.

«Som dagen er skal din styrke være»

For meg er dette utsagnet blitt et mantra som jeg lever med og som fungerer …. alltid. Da må jeg være takknemlig. Hvor mange er det ikke som ikke takler utfordringene livet gir, som kjenner seg ensomme eller opplever svik fra sine nærmeste. Bitterheten fyller dem, og gjør livet enda mer trist og fargeløst. Hvordan skal jeg kunne formidle noe av min livslyst og det positive i enhver situasjon. Hvordan evne å se eller ta imot livets under?  Jeg tror det handler mest om å se hverandre. Være tilstede for hverandre. Skape håp i et trist indre og kanskje triste omgivelser i tillegg.

Forskere innen positiv psykologi  har funnet ut litt om hva takknemlighet gjør med oss. Resultater viser at de som regelmessig uttrykker takknemlighet, har bedre helse, føler seg bedre og oppnår målene sine lettere.

«Hver gang du sier takk til en annen person, føler de seg bedre, og det samme gjør du.»

Det anbefales at vi uttrykker takknemlighet direkte til en annen person så ofte som mulig. Det kan være gjennom et takk til kassadama som hjalp oss  med å finne frem til et bestemt produkt, en takk for turen til busssjåføren, en takk til medarbeiderne i barnehagen som trøstet barnet vårt og mye, mye mer.

I tillegg mener forskerne at takknemlighet påvirker vår tilfredshet. Bare se her:

  • Takknemlighet påvirker vår tilfredshet gjennom å nyte positive livsopplevelser.
  • Å uttrykke takknemlighet påvirker selvtillit og egenverdi.
  • Takknemlighet hjelper oss å takle stress og vanskeligheter.
  • Å yttrykke takknemlighet oppmuntrer til moralsk atferd.
  • Takknemlighet kan bidra til dannelse av sosiale bånd.
  • Å uttrykke takknemlighet kan forhindre negativ sammenligning med andre.
  • Å praktisere takknemlighet forhindrer opplevelsen av negative emosjoner, og kan minske følelsen av sinne, bitterhet og grådighet.

Prøv følgende øvelse i takknemlighet:

Før du legger deg om kvelden skriver du ned noe du er takknemlig for.  Øverst på arket kan du skrive: «I dag er jeg takknemlig for…».

Her er noe av hva jeg er takknemlig for i dag:

  • Å våkne uthvilt uten spor etter  trettheten fra i går.
  • Gleden ved å bruke kroppen. Ingen selvfølge for meg.
  • Den gode samtalen med en venninne i går kveld.
  • Alle de positve menneskene jeg møtte i går.
  • Familien min og at jeg får delta i barnebarnas liv.
  • Uventa penger som jeg trengte.
  • Gleden ved å skrive blogg.
  • Jeg har tatt av et kilo de siste dagene.
  • Bevissthet rundt mine personlige utfordringer.
  • Min daglige meditasjon.
  • Fuglesangen utenfor vinduet mitt.
  • «Kaffekoppen,» min nødvendige last…..
  • Å ha avklart  for meg selv en vanskelig sak uavhengig av respons.
  • At jeg kan leve åpent uten noe som må skjules.
  • Være helt og fullt meg selv.
  • Spenningen ved å forvente under.
  • Mest av alt, at jeg igjen kjenner at jeg får bruke hele meg i tjeneste for andre. Det er stort og jeg fylles av takknemlighet for livet som på nytt har gitt meg denne muligheten.

Jeg er sikker på at du etter få dager vil finne mange ting som du er takknemlig for. Det viktigste er å ha fokus på det som gjør deg glad og takknemlig.

Med en slik holdning til livet vil du å føle deg bedre, oppnå målene dine lettere, få bedre helse og være mer tilfreds.

Bare prøv så vil du se at det virker!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Forandring

 

“Utrolig forandring skjer i livet ditt når du bestemmer deg for å ta kontroll over det du har makt over i stedet for å kreve kontroll over det du ikke kan kontrollere.”
Steve Maraboli

I en tid nå har jeg skjønt at jeg  må gripe fatt i livet mitt igjen. Det går ikke an å leve på fordums storhet og seire. Jeg har også skjønt at jeg hver dag må skape det livet jeg ønsker. Det er umulig å leve etter gårdsdagens sannhet. Jeg kan ikke slå meg til ro med å leve  dagen i dag som et venterom for fremtiden. Gjør jeg det blir dagen i dag bare en trist stasjon på veien til noe jeg ikke er sikker på vil skje. Håpet er tilstede fortsatt. Det vil jeg aldri gi slipp på. Nå handler det om å skape  et liv som jeg kan være stolt av,  som gir meg energi  og glede i dag.

I det siste har jeg sett mange slike triste stasjoner. De har gjort meg desillusjonert og trist. Jeg merker at  det har gjort meg likegyldig med meg selv, og gitt meg en følelse av tomhet og mismot. Det jeg trodde så sterkt på skjer ikke, og hva er vitsen da, er tanker som fyller meg oftere og oftere?

«Et år fra nå vil du ønske at du hadde startet i dag.»
Karen Lamb

Da jeg stilte meg selv spørsmålene nedenfor, måtte jeg dessverre innrømme at noen av svarene ikke er særlig flatterende for meg lenger.

Lever jeg ut min hensikt, eller har jeg blitt stående på stedet hvil? Kanskje jeg til  og med har falt tilbake i gamle synder? Er jeg  fortsatt sann mot meg selv og mine verdier?  Går jeg modig etter det livet jeg ønsker og gjør det som er viktige for meg nå? Står jeg tryggt når jeg møter de mørke fryktbaserte sidene i meg? Skaper jeg en vinnende tro på livet som tjener meg? Lever jeg opp til mitt fulle potensiale? Er jeg glad  for å  våkne til en ny dag?

 «En dag vil jeg se tilbake på livet mitt. Jeg må sørge for at det er verdt tilbakeblikket. »

 For meg er slike erkjennelser både tunge og vanskelige  å innrømme. Lenge har jeg vist et smilende ytre mens mitt indre gråter. Faktisk tror jeg at jeg ved å forestille meg og late som om alt er ok, har gjort det enda vanskeligere å innrømme at jeg lever i et vakuum uten formål. Et sted på veien forsvant  ….grunnen under meg.

Jeg vet veldig godt hvorfor det  skjedde.

 Jeg har satset for mye på  å følge en drøm. Når drømmen lar vente på seg, vet jeg ikke helt hvordan jeg skal leve.  Drømmen er det ikke noe galt med, men jeg har satset alt på et kort. Jeg glemte å leve hvert øyeblikk og nyte det.

Klarer jeg  å leve hver dag med alt jeg er, blir det ikke så farlig om drømmen lar vente på seg.  Jeg vet med meg selv at jeg har gjort alt som er i min makt og enda litt til for å virkeliggjøre den. Nå er alt opp til universet. Så hvorfor klarer jeg ikke å slå meg til ro med det?

«Slangen som ikke kan kaste sitt skinn, må dø. I tillegg vil sinn  som forhindres i å endre sine meninger, slutter å være sinn. «
Friedrich Nietzsche

Sannheten er at jeg må endre meg, igjen …

 Endring er nødvendig når livet tar en ny retning. Behovet kan komme sterk som en tidevannsbølge, eller smelte frem som fra en isbre. Behov for endring kan komme i form av en ødeleggende tragedie, vanskelige valg,  sykdom, ødelagte relasjoner, eller til og med med nye muligheter.

Mange ganger er den eneste måten å forbedre livet mitt på, å tvinge meg til å gjennomgå vanskelige forandringer. Det er en slik situasjon jeg er oppe i nå.

Det at drømmen min lar vente på seg, gir meg en ny mulighet forkledd som en utfordring. Denne muligheten kan, om jeg griper den føre til en positiv forandring.

«Du må ta personlig ansvar.
Du kan ikke endre omstendighetene, årstidene eller vinden, men du kan forandre deg selv.
Det er noe du har ansvar for. »
Jim Rohn

Et spørsmål som er viktig å stille er:  Vil jeg virkelig forandring?

Jeg har altfor lenge ikke villet. Hvorfor? Fordi jeg  ikke har vært ærlig mot meg selv og livet mitt slik det er. Jeg har tviholdt på en drøm og ikke sett andre muligheter, selv når nye muligheter ble lagt rett foran meg.

Jeg spør meg selv i dag:

Er det  slik jeg vil leve livet mitt?
Er det slik jeg vil bruke tiden min?
Hvordan ser fremtiden ut uten endring?

Jeg  spør også:

Kan jeg foreta endringer som fører til noe bedre?

Har jeg muligheten til å gjøre endringer?
Har jeg de nødvendige verktøyene for å gjøre endringer?
Har jeg tid til å gjøre  endringer?
Har jeg den støtten jeg trenger for å gjøre  endringer?

 «Det spiller ingen rolle hvor du er, du er ingen steder i forhold til hvor du kan gå.»
Bob Proctor

Svarer jeg nei, graver jeg meg bare dypere ned i mørket. Da handler det om å finne triggerne som viser meg vei ut i lyset, slik at jeg kan se mulighetene.

Hvorfor tror jeg ikke at jeg kan forandre meg?
Kan jeg endre situasjonen slik at jeg kan oppnå et mer meningsfylt liv?
Hvem kan hjelpe meg?
Hvilke offer kan jeg gjøre, og hvilke forpliktelser kan jeg bryte for å gjøre det gjennomførbart?

Det er viktig for meg å tro at jeg kan. Hvis svaret er ja, må jeg da vurdere: Vil jeg endring?

Dette spørsmålet høres ut som det  jeg stilte ovenfor, men jeg tenker på det som et spørsmål om min personlige vilje:

Er jeg villig til å foreta de ofrene som trengs for å  skape forandring?
Er jeg villig til å jobbe uten oppmuntring  for forandring?
Er jeg villig til å tåle motgang lenge nok til å se resultater?

Hvis jeg har personlig vilje til å  endre meg,  må jeg vurdere: Når?

AKKURAT NÅ

Forandring  er noe jeg vil ha, noe jeg kan gjøre, og noe jeg vil gjøre – så da er det bare å sette i gang. Det er ikke noe poeng å utsette  til i morgen – jeg må ta skritt i dag.

 «Bare jeg kan forandre livet mitt. Ingen kan gjøre det for meg.»
Carol Burnett

 Virkelig forandring må begynne innenfra. Det må være noe som fører til noe bedre på lang sikt. Viljen og evnen til å  fortsette med å forandre livet mitt er det som vil føre til et bedre liv – og langsiktig lykke. Derfor er det nødvendig  å minne meg på at jeg  ikke kan forandre livet mitt og få det bedre før jeg endrer meg selv.


Jeg kan ikke forandre livet mitt før jeg endrer meg selv.

Så hva er viktig for meg for  å starte prosessen med å foreta endringene jeg innerst inne vet at jeg må?

Oppdage hvem jeg er nå.

Hva tenner meg? Hva er mine styrker? Hva gjør meg unik? Hva er   interessene mine? Hvilke  nye interesser kan jeg oppdage?

Være administrerende direktør i livet mitt.

Ikke vente  på noen eller noe som kanskje ikke kommer. Jeg er ansvarlig for livet mitt, som betyr at bare jeg har muligheten til å endre det. Være min egen helt.


Kartlegge livssyn og verdier

 Det jeg trenger er å være krystallklar på verdier og  finne en visjon for hvordan jeg vil at  livet mitt skal se ut på daglig basis. Ellers vil jeg ende opp  der jeg er nå til slutt.


Tilpasse meg  mål som er viktige for meg.

Den viktigste grunnen  til at jeg ikke oppnår målene mine, er at jeg sier hvor jeg vil, men når jeg snakker om det, er språket mitt direkte motstand mot de samme målene.

Jeg sier:

«Det er vanskelig. Jeg vet ikke hvordan. Jeg er ikke bra nok. Hva om jeg mislykkes? «

Selvfølgelig kan jeg ikke lykkes  når jeg tenker slik. Alle disse utsagnene programmerer det underbevisste sinnet mitt og lar meg bli på stedet hvil.

Det handler om å begynne å justere målene mine med språket  og tankene mine. Begynne å si: «Kanskje jeg kan gjøre dette. Kanskje det blir morsomt. Jeg er villig til å gi det et forsøk. Jeg tror på meg selv. Jeg vet at jeg er i stand til alt jeg setter meg fore. «

«Verden som vi har skapt den er en prosess av vår tenkning. Den kan ikke endres uten å endre vår tenkning. «
Albert Einstein


Gi slipp på hva andre tenker om meg.

Om jeg tar hva andre mennesker tenker om meg personlig, vil jeg bli fornærmet for resten av livet. Så lenge jeg puster, vil noen dømme meg. Det sårer meg og gjør meg rådvill.

Det må jeg akseptere. Det er bedre å bli dømt for å være tro mot det jeg står for og gå etter  drømmene mine, enn å  være ulykkelig. Jeg kan til og med inspirere andre om jeg våger være helt ekte meg selv!


Oppgradere vanene mine.

Tid og energi er to av mine viktigste eiendeler.

Det handler om å ikke bruke energi på tilfeldighet, for mye tid på sosiale medier, bekymrer meg for det andre tenker, klage  og se  på fjernsyn. Gjør jeg for mye av dette, har jeg ikke tid og energi til å gjøre det som virkelig betyr noe for meg.

Øke min egen verdighet.

Kjenner jeg meg  selv god? Eller unnviker jeg ros, nekter tilbud om hjelp og føler meg generelt uengasjert?

Sannheten er at jeg er verdifull. Jeg er skapt for å oppleve lykke, kjærlighet, overflod og mirakler. Men jeg må føle meg verdig dem for å oppleve dem.


Gi slipp på komfortsonen.

Jeg har rett og slett innsett at det er langt mer smertefullt å holde fast på  livet mitt slik det er, enn å håndtere smerte eller frykt mens jeg setter ut på en reise med selvoppdagelse. Det er langt bedre å ta små steg mot drømmene mine, selv om det  noen ganger kjennes  både farlig  og ukomfortabelt.


Ta små skritt om gangen.

Hvordan spiser jeg en elefant? Bit for bitt. Hvordan beveger jeg et fjell? Stein for stein. Hvordan ble  Marit Bjørgen Marit Bjørgen? Steg for steg.

Hvordan vil jeg kunne endre livet mitt til det bedre? Steg for steg. Dag for dag. En liten handling om gangen. Jeg kan gjøre dette. Bare jeg bryter det ned til håndterbare biter. Og aldri gi opp målet jeg har satt meg.

«Det spiller ingen rolle hvor du er, du er ingen steder i forhold til hvor du kan gå.»
Bob Proctor


Lar universet hjelpe meg.

Mange av velsignelsene i livet mitt  kom som følge av synkronisering og hjelp fra universet. Denne kraften er alltid tilgjengelig. Alltid!

Jeg trenger bare å lære å jobbe med kraften som skaper liv og la den støtte meg mer. Da vet jeg at jeg blir jeg guidet mot alt som er godt.

Alt dette gjør meg klar for endring. Jeg venter ikke, men begynner akkurat nå.  Det handler om å lytte til stemmen som kommer fra hjertet og våge å følge dens anvisning.

Selvsagt vil jeg få både gode  og mindre gode dager. Da handler det om å ikke gi meg, men våge å se, og gripe gnisten og magien som alltid omgir meg.

Det er ren magi det!

«Uansett hvem du er, uansett hva du gjorde, uansett hvor du kommer fra, kan du alltid endre deg, bli en bedre versjon av deg selv.»
Madonna


Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Lærdom på tur

 

«Krigsskipet pløyer bølgene, men ingen hånd griper roret, ingen ror en åre. Å sjømann, overgi deg til mysteriet. Alt annet følger.»
Ehwaz

I går gikk jeg en lang og herlig tur i skogen. Jeg forvillet meg inn på en liten vei omgitt av hytter. Lengs borte i området, inntil et steingjerde sto en vakker stor råbukk. Den sto så stille, at jeg trodde en av hytteeierne hadde fått skjært den ut i tre, som et totem for eiendommen sin. Dessverre ble jeg så fasinert av synet  av den vakre bukken at jeg glemte å ta bilder.

Jeg vet ikke helt hva det er som fasinerte meg slik med dette møtet. For meg var det en opplevelse som rørte ved noe i meg, noe jeg ikke helt forstår. Noe jeg vet skal opp i dagen. Bukken var slik et vakkert dyr med sine majestetiske horn og sin kraftige kropp. Den så så vakker og trygg ut der den sto og iaktok meg. Jeg la merke til at hornene enda ikke var helt ferdig utvokst. Basthuden satt fortsatt på hornene. Pelsen var i ferd med å innta sommerfargen som er mer rødbrun enn grå.

Det hersket en stor stillhet mellom oss. Begge sto vi urørlige og iaktok hverandre. Det var som et usynlig bånd ble knyttet mellom oss. Da jeg forsiktig kom nærmere, snudde den seg stille bort fra meg og forsvant uten en lyd. Jeg sto besviken tilbake. Det kjentes som om jeg hadde gått glipp av noe som kunne ha vært. Det var noe jeg ikke forsto i bukkens tause blikk. Var jeg for utålmodig og ventet for mye tillit da jeg nærmet meg den? Jeg undres.

Mens jeg fortsatte min vandring var tankene opptatt av dette møtet, dette mystiske møtet med en av skogens herskere. Jeg forsto at det ikke var stier jeg hadde fulgt mens jeg vandret rundt i skogen, men tråkk fra rådyr. Møtet var ikke tilfeldig. Råbukken kom med et budskap til meg. Nå er det opp til meg å tolke og forstå.

Jeg har sovet på det. Jeg har meditert på det og brukt intuisjonen min for å gripe kjernen i budskapet. Helt fra det første glimtet da råbukken dukket opp i synsfeltet mitt, opplevde jeg en kontakt og  noe udefinerbart mellom oss. Det var et helt spesielt øyeblikkene i livet mitt ….

«Mens jeg framelsker min egen natur, vil alt annet følge ….»

Ved å se etter hva ulike urfolk har tillagt råbukken av egenskaper, blir jeg litt klokere. Det sies at råbukken er svært følsom og har en sterk intuisjon. Den er årvåken, beveger seg raskt, og stoler på sine instinkter når det gjelder å avklare de vanskeligste situasjoner.

Den har en mild natur, samtidig som den klarer å gå gjennom livet og det livet setter opp av hindringer på en verdig måte. Den har kontakt med sitt indre barn, uskylden sin. Den har en magisk evne til å regenerere, være i kontakt med livets mysterier og  hjerteenergi.

Den minner  meg på å være forsiktig med meg selv, med andre og leve fra hjertet. Men å være forsiktig betyr ikke at den er forsvarsløs. Den er sterk og bestemt, men skånsom på samme tid.

Lytter jeg innover vil råbukken gi meg  et nytt perspektiv på gamle problemer. Den minner meg på at det er viktig  å revidere og reversere tankemønstre, eller atferd som ikke lenger tjener meg. Noen ganger er den altfor forsiktig og jeg kan dra nytte av å vurdere hvilke deler av livet mitt, som holder meg tilbake, eller der det tar lang tid før jeg føler meg trygg.

Den oppfordrer meg til å stole på magefølelsen min. Samtidig ber den meg om å ta litt tid for meg selv i et rolig miljø for å hvile, eller tilbringe tid i naturen. Den inviterer meg til å finne ro og fred i stillhet. En stillhet der jeg kan utforske mine  indre skatter. I meditasjon eller dagdrøm, kan  jeg gå på en åndelig tur sammen med råbukken. Gå i skogen sammen. Den fører meg inn i det fantastiske dypet i hjertet min. Hvert trinn jeg og råbukken tar, vil føre meg dypere inn i åndelig viten, og til de ubegrensede skattene som finnes der. Den beste tiden for en slik åndelig reise er ved morgengry, eller når månen er oppe.

Kanskje den mest effektive måten å oppsummere, er å si at bare når jeg beveger meg gjennom livet med en holdning fylt av kjærlighet, kan jeg smelte de barrierene som skiller meg fra andre, og fra det vakre mysteriet som er min egen magiske og åndelig gave.

Det handler om å gi slipp på de vonde følelsene overfor livets motgang. Når jeg  føler negative følelser som sinne, trenger jeg å gi slipp på dem. En mildere og mer kjærlig tilnærming kan helt sikkert løse problemet like godt. Det kan være nødvendig å si sannheten, men med vennlighet og fra hjertet, vil det som regel gi et bedre resultat.

Fordi råbukken er i harmoni med naturen og alt den omfatter, er den en evig bærer av fred, og viser med sin adferd hvordan jeg skal åpne hjertet mitt og elske betingelsesløst.

Råbukken viste seg for meg for å minne meg på å gå kjærlighetens vei med full bevissthet. At kjærlighet noen ganger krever omsorg og beskyttelse, ikke bare i hvordan jeg elsker andre, men også i hvordan jeg elsker meg selv. Den vil lærer meg å være forsiktig når jeg rører ved hjertene og sinnene til andres sårbare sjeler. Ikke presse noen til å endre seg, heller skubbe dem i riktig retning, med den kjærligheten som råbukken viser meg med sin tilnærming til livet. Elske og akseptere andre som de er. Slik kan de oppnå balansen som kommer fra en ren strøm av kjærlighet og medfølelse.

«Og fremdeles,
Etter all denne tiden,
solen sier aldri til jorden,
«Du skylder meg.»

Se hva som skjer med
En kjærlighet som den,
Den opplyser hele himmelen.»
Hafiz

Dette diktet rører ved meg. Det henger sammen med budskapet jeg er i ferd med  å tolke fra råbukken. Det er levende og kraftfulle energier. Du kjenner det. Jeg kjenner det. Vi har begge hjerter som råbukken, fulle av ømhet og kjærlighet. Men også med sår lik det forsvarsløse barnet og en frykt for  å våge oss ut i åpent lende.

Jeg kjenner meg godt igjen i en slik beskrivelse. I årevis  var jeg tilbaketrukken og våget ikke å vise frem det sårbare hjertet mitt. Jeg fryktet, at det som da ble åpenbart, ville fremkalle latter, likegyldighet og avstandstaking. På mange måter levde jeg med et hard ytre, mens jeg på innsiden var som en dissende geleklump. Det har endret seg heldigvis. For meg krevde det både mot og tid å gå inn i meg selv og hente frem kjærlighetskraften. I dag kan jeg åpent  og med stolthet vise frem det vakre sårbare hjertet mitt. Jeg vet at det er unikt og at det finnes ingen kopi. Akkurat som ditt hjerte er unikt og uten sidestykke.

«Selv om ingen kan gå tilbake og foreta en helt ny start, kan hvem som helst starte fra nå og skape en helt ny slutt.»
Carl Bard

Kjære, kjære deg, da jeg satt og mediterte, fikk jeg tydelige tegn på at budskapet er universelt. Det er til meg, til deg, til oss alle. Likevel så jeg særlig for meg en situasjon, nemlig din.  Med deg mener jeg deg som sliter, som har trukket deg tilbake fra verden for å samle sammen den raknede veven din. Den som gikk i stykker da livet møtte deg med tøffe krav, forlatthet og med vond vilje. Du som har lagt vinn på å lindre andres nød og brukt deg selv uten  tanke for omkostningene. Alt du har fått i retur, er å bli misforstått og tillagt egenskaper som du aldri trodde at du eide.

Alt dette har fått deg ut av balanse. Lenge døyvet du smerten ved å jobbe dag og natt. Ikke særlig produktivt, men uansett fikk du de vonde tankene litt på avstand. Eller du oppsøkte fjerne himmelstrøk for å komme bort en liten stakket stund. Du  fikk smertelig oppdage at nissen flyttet med på lasset, uansett hvor du befant deg. Som en såret råbukk ble du tilskuer til livet og trakk deg stille bort. Det er som om du ikke eksisterer lenger, så langt har du gått i selvutslettelse. Der du skulle strålt med ditt vakre smil og underfundige humor, fantes det lenge ikke annet enn tomhet.

Få eller ingen forstår hvordan du har det. Til det er du for stolt. Du som vet hvordan å  hjelpe andre, visste ikke hvordan du skulle hjelpe deg selv. Du har hatt det så tøft og kjent deg så alene. Men du har ikke våget å strekke ut en hånd. …. Ikke til noen.

«Noe kommer til å komme ut av dette. Noe nytt. Dette kan få deg til ende opp på et helt nytt sted, et bedre sted, et mye mer åpent rom.»
Pema Chodron

Lenge har du forsøkt å finne inn til din egen kjerne, der det vakre hjertet ditt fortsatt banker, og er fylt av visdom og klokskap.  Langsomt har du klart å løse opp noen av flokene i veven din, og begynt en langsom og smertefull vei ut i lyset igjen. Du har oppdaget hvor intuitiv råbukken i deg er, og hvor du kan finne trøst og støtte på reisen i ditt eget indre. For deg har det vært en lang og smertefull oppvåkningsprosess og vei. En vei som du ikke helt vet hvor fører deg. Likevel går du den intuitivt med tillit og tro på at du vil finne frem dit du er ment å gå til slutt.

Solen stiger på himmelen og opplyser veien din. Jeg føler så sterkt for å råde deg til å vende ansiktet mot solen og bevege deg ut i lyset. Helbredelsesprosessen din har tatt tid. Den har stagnert over tid, for så å ta seg opp igjen. Særlig har mørketiden tynget deg og sinket healingen av hjertet ditt.  Du som elsker naturen, har nesten ikke beveget deg utenfor døren. Ikke rart at du kjenner deg så elendig og nedfor.

Gi slipp på alt dette vonde som har såret deg så dypt. Husk at de som såret deg ikke forstår konsekvensene av hva de har gjort mot deg. De har øst over deg sin egen frustrasjon. De har avdekket, og vist deg  hvor lite årvåkne, og modige de er og har vært i sin livsprosess. Ta det ikke inn over deg. Det er deres problem og utfordring, ikke din.

«Vi tenker så ofte at vi er hjelpeløse , men vi er ikke det. Vi har alltid kraften i våre sinn … Gjør krav på og bevisst bruk den kraften.»
Louise L. Hay

Jeg ser at du har gått i ring. Jeg ser at du tenker og tenker uten å finne noe svar. Vet du jeg er overbevist om at dersom du setter deg ned og mediterer sammen med råbukken, vil du finne svaret. Den vil vise deg hvor du skal gå . Hvem du skal åpne deg opp for. Jeg vet at den vil ta deg med ut i naturen og vise deg noen av sine hemmeligheter. Lytt innover og du vil finne de vakreste skatter.

Om ikke lenge, våger du til og med å ta med deg den hjertet ditt drømmer om. Sammen går dere ut på tur i råbukkens rike. Sann mine ord. Det blir en magisk og grensesprengende opplevelse. Ikke hold deg tilbake i skyggene lenger. Våg deg ut i det fri og vis for en staselig «råbukk» du er.

Du har ingen ting å skamme deg over. Det finnes stor rikdom og klokskap i ditt hjertes visdom. Du vet at jeg ikke mener det vondt. Jeg skubber deg bare i riktig retning og heier deg frem. Jeg vet hvor viktig det er å vite at det er noen som tror på meg. Vit at jeg, og mange andre tror på deg og heier deg frem, om du lar oss.

«Uansett hva du gjør, eller drømmer om at du kan gjøre, begynn med det. Dristighet har geni og kraft og magi i seg«.
Johann Wolfgang von Goethe

Kjenner du hvor godt det gjør når de gamle byrdene faller fra skuldrene dine. Når både sinnet, kroppen og hjertet ditt kjennes lysere, at livet ditt blir  fylt av nye muligheter. Legger du merke til at veien blir til mens du går? Magi fyller deg, fordi du våger ….

«Sol og måne og ditt eget hjerte snakke alltid om det som venter deg. I ensomhet og stillhet vit at reisen begynner og slutter med deg selv.»
Mannaz

Merker du at  jo mer du frigjør deg fra begrensningene fra gamle vaner og selvkritikk, blir humøret ditt lysere og du begynner å kjenne på et snev av trygghet, ja sågar glede? Magisk, ikke sant? Det gir deg stadig oftere en følelse av å kunne oppnå dine innerste drømmer, påny eie fred i hjertet. De gjør deg i stand til å bruke alle dine kreative evner til å skape det livet du drømmer om. Kreftene du altfor lenge har brukt til å opprettholde et negativt og gledeløst liv i isolasjon, bruker du nå stadig mer positivt og med opptimisme. Du har innsett at å utsette, bare vil forlenge smerten og mørket. Forholdene ligger aldri mer til rette enn nå.  Du eier alt du trenger for å ta det første skrittet. Mens du går, vil alt du trenger komme til deg, så lenge du går med et åpent og kjærlig hjerte. Råbukken vil ikke vike fra siden din, mens den loser deg tryggt forbi både farer og fristelser.

Jeg heier deg fremover. Er det ikke magisk hva den vakre råbukken kunne fortelle meg.   Den sa enda mer, men det vil jeg fortelle en annen gang …..

«Ikke vent til forholdene er perfekte for å begynne. Å begynne gjør forholdene perfekte.»
Alan Cohen

Besøk siden min på FB, Synnas verden

Til deg som er utslitt

Dette vakre diktet er til deg. Til deg som strever med å ha krefter nok til det du så gjerne vil. Over år har du drevet rovdrift på overskuddet ditt. Nå orker du ikke mer. Du har trukket deg tilbake inn i et trist og håpløst mørke.

Ikke gi opp. Oppdag livets små mirakler, gjennom stillheten og roen du finner i naturen. Mirakler som ikke krever annet av deg, enn at du er tilstede og lar dem fylle deg.

Om litt vil du igjen kjenne hvordan  glede og livsgnist fyller deg. Magisk, ikke sant.

Til en som er utslitt

«Når rytmen i hjertet blir hektisk,
tar tiden på seg belastningen til den bryter sammen.
Deretter faller alt uovervåket stress inn
i tankene som en endeløs, økende vekt.

Lyset i sinnet blir svakt.
Ting du kunne ta på strak arm før
blir nå arbeidsmessige begivenheter av vilje.

Tretthet invaderer din ånd.
Tyngdekraften begynner å  gjøre sin virkning på deg,
trekker ned hvert bein.

Tidevannet du aldri har verdsatt har trukket seg tilbake.
Og du blir liggende værfast på usikker grunn.
Noe i deg har stengt seg av;
og du kan ikke presse deg tilbake til livet.

Du har blitt tvunget til å gå inn i tom tid.
Begjæret som drev deg har gitt opp.
Det er ikke noe annet å gjøre nå, enn hvile
og lære tålmodig å motta selvet
som du forlot i  dagenes hastverk.

I begynnelsen vil din tenkning bli mørkere
og tristhet tar over som dovent vær
Strømmen av ubrukte tårer vil skremme deg.

Du har reist for fort over falsk grunn;
nå har sjelen din kommet for å ta deg tilbake.

Ta tilflukt i dine sanser, åpne opp
til alle de små miraklene du hastet gjennom.

Bli vant til å se på regnets måte
når det faller sakte og fritt.

Imiter vanen til  skumring,
som tar seg  tid til å åpne vellet av farger
som fostret dagens lys.

Hold deg sammen med steinens stillhet
inntil dens ro kan nå deg.
Vær overdrevent forsiktig med deg selv …»

John O’Donohue

Det inspirerer meg til å utdype og reflektere litt mer …..

«Det er tider da de eksakte ordene
jeg vil si for å uttrykke mitt hjertes dypeste mening
plutselig blir umulig å finne.
I beste fall kan de komme til meg i siste liten,
mens jeg stotrer frem bare halvparten av det jeg virkelig føler,
eller de kan komme ut feil og ikke bli forstått.

Men når jeg endelig kobler
meg med deg, den sjeldne
som jeg er velsignet med å kunne kalle likesinnet,
blir det våre hjerter som ender opp
med å foreta det meste av snakkingen.

Varme energier, som bare kan føles,
flyter i stillhet
som et gyllent bånd mellom oss.

Og det er gjennom stillheten som omslutter oss
at vi kan høre
det som er skjult
inne i våre hjerer.

Kjenner du hvordan gleden vender tilbake!
Er det ikke magisk!»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

En langsommere vei

Når en sti åpner seg opp foran oss som vi ikke vet hvor fører, ikke vær redd for å følge den. Våre liv er ment å være magiske reiser, og utfolde seg et steg om gangen. Ofte følger vi en vei slitt av de mange, og dermed mister vi vår ekthet, vår individualitet, vårt eget unike uttrykk. Ikke vær redd for å miste veien. Ut av kaos, vil klarhet etter hvert stige. Ut av å ikke vite, vil noe nytt og ukjent til slutt komme. Ikke forvent ting for raskt. Vent og miraklet vil dukke opp.

Ann Mortifee

Dette lille visdomsordet har stor verdi for meg. Det gir trøst når jeg ikke forstår hvorfor veien jeg følger skal være så tornefull. Hvorfor livet ikke smiler til meg slik jeg så for meg i ungdommen. Det er så mange hvorfor, så mye jeg ikke forstår.

Jeg er ikke lenger en av dem som løper fortest og får gjort mest, er best på det meste og overbevist om at jeg er sterkere enn de fleste og klarer hva det skal være.

Rammene for livet mitt, slik jeg bygde det opp igjen etter at det falt sammen for snart ti år tilbake, holder ikke lenger. Jeg som trodde at stormene var over og at jeg kunne kruse inn på smulere farvann og nyte alt jeg hadde oppnådd. I stedet har alt det trygge som jeg så omhyggelig har bygd opp slått sprekker. Jeg er igjen ute på havet i full storm. Denne gangen har jeg ikke de samme uovervinnelige kreftene og er ved å kullseile.

«La kjærligheten stille opp for deg, spesielt når du føler deg avstengt fordi du tror du ga bort for mye. La kjærligheten trenge inn til stedene i deg, der dine ønsker og sår har sine egne lengsler om å avsløre hvor verdig og atråverdig du virkelig er i denne verden.»

Jeg er så uendelig sliten …… og jeg orker ikke kjempe mot lenger.

Hva er det som har skjedd, undrer du kanskje?

Det er rett og slett livets gang, intet mer, intet mindre. Jeg har fått enda en ny utfordring som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal forholde meg til.

Jeg orker ikke kjempe lenger. Mer og mer forstår jeg at alt handler om aksept. Jeg vet at jeg må slippe taket i det som var og det jeg så gjerne skulle sett skje en gang i fremtiden. Det handler om å gi slipp på frykten for det som kanskje kommer og akseptere livet slik det er, ikke slik jeg så gjerne vil at det skal være.

«La kjærligheten flyte. Gå nærmere din menneskelighet og omfavn det uperfekte i dine levde erfaringer, engasjement og forhold. Se på dem som oppdagelser som brenner nye spor i tidligere ukjent territorium og fører deg til mer fullendte relasjoner.»

Alt går langsommere nå. Jeg får ikke til, det jeg før fikk til. Derfor blir valg så viktig. Hva jeg prioriterer inn i livet mitt. Hva jeg må velge bort.

Det som finnes i meg, potensialet som bor i meg, det forlater meg ikke, det omfavner meg og utsetter meg ikke for fare. Det ønsker meg bare det beste, det aller, aller beste, når jeg våger å tro på det. Når jeg tenker på det blir jeg sterk igjen, ikke uovervinnelig, men som et  sårbart menneske med et åpent og varmt hjerte.

Selv om jeg ikke makter det samme som før og må prioritere mer enn jeg noengang har måttet prioritere, er jeg ved godt mot. Det hjelper å kunne akseptere  livet som det er.

Faktisk er det noe av det vanskeligste jeg har gjort, kjenner jeg.  Det merkelige er at tidligere erfaringer hjelper meg. De setter livet i perspektiv og viser meg at det alltid, ja alltid er en posisitv mening bak det som kan synes både urettferdig og tungt å håndtere.

«La kjærligheten flyte. La den møte deg i tilbakeslag, og når dyp anger fyller deg og du spør om du gjorde nok av det som er rett. Elsk ditt sørgende hjerte og ro ned fortidens lengsel.  Støtt varmt andre som på sine egne måter søker etter seg selv, men ikke helt er klare til å åpne seg og bli sett.»

Jeg som var så sikker på at livet ville omslutte meg med kjærlighet. Gi meg  den nærheten jeg så sårt trenger. I stedet har det tatt fra meg de fleste gode relasjonene mine. Samtidig har kreftene til å skape nye relasjoner, i alle fall på samme måte som før, blitt sterkt redusert.

Gjør det meg bitter?

Nei, forunderlig nok gjør det ikke det. Jeg kjenner bare en uendelig takknemlighet for de relasjonen jeg har fått oppleve. Både de som var utfordrende, de som ga meg nærhet og varme, og de som ga meg sorg og smerte. Selv om de er borte, enten det er ved død eller at de av ulike årsaker ikke er i livet mitt lenger, lever de inne i meg i beste velgående. Jeg smiler over noe vi opplevde sammen, eller jeg takker for lærdommen, konfliktene vi hadde. Selv likegyldighet og avvisning kan jeg nå se, har gitt meg evne til å se bak fasaden og fortå  og akseptere hvorfor et annet menneske handler som det gjør.

Derfor kjenner jeg meg ikke alene. Jeg gleder meg over det jeg har hatt og tar det med meg inn i hverdagen.  Fortiden min, relasjonene mine, erfaringene mine, livet mitt slik det var, har gitt meg det som gjør meg til den jeg er i dag.

«Livet går ikke fra deg.
Livet inviterer deg inn.

Inviterer deg til det enkle
og plutselige øyeblikket
av stille, men likevel forfriskende lykke
som svever på vinden
og inn i din stilnede kropp,
sender ilinger gjennom din ånd.

Livet går ikke fra deg.
Livet trekker deg nært.

Trekker deg inn
og kaller deg mot
en oppvåknende gnist
som vil antenne den reneste
av fantasifull tenkning
og visjon til å være.

Livet overser deg ikke,
undervurderer deg,
eller bare passerer gjennom deg.
Livet er subtilt forlangende
du tar alt du har holdt trygt
og gir det rom å bli født
inn i et kreativt uttrykk.

Nei, livet har ikke hjerteløst gitt deg opp.
Livet står deg nådig bi.»

Susan Frybort

Det nytter ikke å ønske at alt er annerledes.  I dag, er slik den er. Den gir meg en mulighet til å omfavne den og nyte det den bringer med seg. Jeg er overbevist om at det handler om å akseptere virkeligheten og se magien i det lille unnselige, som egentlig er et stort under.

«Verden er full av magi, som tålmodig venter på at våre sanser skal bli skarpere.»

W.B. Yeats

Å  oppdage hverdagsmagi, med det mener jeg  se de små undrene som omgir meg, at de skaper glede og takknemlighet. Det å kunne glede meg over fargespillet som skapes når solen treffer en islagt flate, eller rimet som dekker trærne en kald vinterdag, gir meg uendelig glede. Akkurat som  et barn får meg til å føle, når det frydefullt følger såpeboblens flukt mot himmelen. Det handler for meg om å kjenne nærhet til livet slik det er.

Jeg er rett og slett forelsket i livet.

«Det er tusenvis av måter å bli forelsket på.
Om natten åpner jeg øynene mine i det innbydende mørket,
og hører på regnet som hvisker til bladene
og jeg blir forelsket i å være her.
Om morgenen smiler jeg, takknemlig for varme dusjer,
søt te og kanelbakte epler.

Det er tusenvis av måter å være forelsket på.
Å lytte til sangen fra andres hjerte
å holde dem med øm oppmerksomhet
å tilgi oss selv for alle øyeblikkene vi har savnet
i hastverket av å komme et sted,
ikke klar over at det er ingen steder å gå, kjærligheten er allerede her.

På gode morgener,
morgener når jeg ikke er distrahert eller glemsom,
står jeg opp og spør:
hvordan skal jeg elske livet i dag?

Oriah «Mountain Dreamer»

 Jeg har fortsatt drømmer om  nærhet til deg jeg har kjær. En nærhet av energi  fra mitt til ditt hjerte. Energien svever mellom oss som et vakket lysende bånd, fullt av glitrende stener og stjernestøv i  de skjønneste farver. Hvordan kan jeg kjenne meg alene når jeg hver dag er omgitt av slik magi.

Tull, sier du. Slikt finnes ikke. Hvordan kan du vite det? Det er langt mer mellom himmel og jord enn vi noensinne vil forstå. Bare det er ren magi, spør du meg.

«Du  forstår
ut fra det nivået dine erfaringer er på,
er det livet handler om … ERFARING.

Livet ditt er «skapt» av ditt eget design,
selv når du tenker og føler at det ikke er det.
Ditt sinn føler at  situasjoner fra både fortid og nåtid,  absolutt ikke er ditt design.
Likevel er de
i den aller dypeste forstand
del av din vekst.

Du lærer,
godtar og inkorporerer kontinuerlig
KJÆRLIGHET.

KJÆRLIGHET følger deg gjennom livet,
lærer og tillater deg
den dypeste egenkjærlighet
og omsorg og medfølelse.

Du våkner
og husker …
at du er KJÆRLIGHET!

Jeg lever livet langsomt nå. Kreften strekker ikke til, til alt jeg helst vil gjøre.

«Jeg opplever at mye er mindre og lite er mer.»

Fordi jeg ikke klarer å få med meg alt jeg før tok som en selvfølge, blir opplevelsene jeg har større og dypere, fordi de går i et saktere tempo og er færre en før. Faktisk, inneholder en opplevelse, mange opplevelser med ulike nyanser og valører. Jeg får med meg  situasjoner, dufter og synsinntrykk som jeg før gikk forbi i hastverk. Nå kan jeg nyte det alt sammen.

Kanskje det er derfor smerten også kjennes bedre nå enn før.

Uansett må  jeg velge og prioriter hver dag. For det meste velger jeg turer ute i naturen i selskap med kameraet mitt. Det gir meg ro i sinnet, og forebygger fysisk  og psykisk  forfall. For meg har det blitt en livsnødvendighet. Uten slike turer kjenner jeg at likevekten og livsgleden blir mindre.

Det blir ikke så mange blogger som før. Kreftene strekker ikke til. Uansett handler det om å nyte det jeg gjør og kunne formidle det som skal formidles. Jeg er sikker på at det skjer og for meg er det mer enn nok.

Noen dager fylles med barnebarnas herlige latter. Ikke så ofte som før, men nok til at vi opprettholder den gode kontakten. Senere i dag skal vi på kino og kanskje vanker det en overraskelse etterpå …… hvem vet.

Jeg har fortsatt tro på livet og  selv om det noen dager er vanskelig, både å akseptere og forstå, nyter jeg det som er. Noe vet jeg at jeg må leve med. Noe kan jeg håpe på vil endre seg. Andre fysiske skavanker, vet jeg vil bli bedre når jeg får den behandlingen jeg venter på.

I mellomtiden  gleder jeg meg over det som er, uten bitterhet. Det er ikke vanskelig når jeg kan se med takknemlighet på alt jeg har. Listen blir lang når jeg ramser opp alle gledene livet gir meg. Livet er på min side, det erfarer jeg om igjen og om igjen. Ren magi, spør du meg.

Det nytter ikke å ønske at jeg var et annet sted.  I så fall handler det om å gjøre noe med det, slik at jeg kan komme dit. Jeg for min del lever godt med å akseptere livet her jeg er akkurat nå. Aksept betyr ikke stillstand, men  å eie her og nå, virkeligheten slik den er. Først da kan jeg nå frem til neste steg på veien. Dette steget omsluttes av aksept og takknemlighet over det som er her og nå. Det rommer alt jeg var og er. Samtidig er det spiren til det jeg blir.

Jeg har alltid funnet svaret på det jeg søker, når jeg i stillhet lytter innover, til det som er i øyeblikkets dynamiske, omsluttende virkelighet. Det ekspanderer og sprenger seg vei ut mot  …. det ukjente som snart blir kjent. Jeg vet med sikkerhet, at det omfavner meg og tar i mot meg med glede. Jeg kjenner det på energiene som flyter fra deg til meg akkurat nå.

Hvem sier at det ikke finnes magi i hverdagen? I alle fall ikke jeg. Jeg vet at den finnes. Vet ikke du også det?

«Alle fortjener en dag borte fra steder der problemer blir konfrontert og løsninger søkt etter.»

Maya Angelou

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Farger

Denne bloggen skrev jeg på en herlig fargerik høstdag. Akkurat nå går det meste i hvite nyanser. Vakkert det og. Hver på sin måte.

«Hvem bryr seg om hvilken farge håret ditt har eller hvilken form figuren din har? Hvem bryr seg om hvilken religion du tilhører eller hvilket språk du snakker? Hva er fargen på hjertet ditt? Det er alt som teller! »
Mehmet Murat ildan

Farger betyr mer enn jeg har forstått. Det er fordi farger setter preg på alt jeg er og gjør. Farger beskrive meg, de viser vei inn til mitt eget indre.

Og de viser meg hvem du er. De er som en sti av spor som viser noe av betydning, noe som kan få hjertet mitt til å slå litt fortere av begeistring, og undring over fargenes vidunderlige kulør og dybde.  De lokker meg til seg, og fortryller meg med sin klare eller diffuse ekthet.

«Farger er livet.»
Chuma Nwokolo

Eller de får meg til å se en annen vei fordi de bringer frem i bevisstheten tanker og følelser som jeg helst ikke vil eie. Sporene er farger, som når jeg blir oppmerksom på dem, enten tiltaler eller frastøter meg. Merkelig for de samme fargene kan virke helt motsatt under andre omstendigheter og forhold.

Noen oppleves som nøytrale og får meg til å grave dypere for å finne frem til fargene som ligger under. Når jeg finner dem, kan jeg velge om jeg vil fortsette å utforske dem eller følge et annet spor.

Når jeg skriver bruker jeg farger. Med ord fargelegger jeg følelsene og tankene mine mens fingrene farer over tastaturet. Det er som jeg skriver på et maleri og legger til farge, dybde og detaljer slik at jeg får frem nyansene i  det jeg ønsker å formidle. Fargene hjertet mitt er fylt av, vil smitte over på det jeg skriver. Det er derfor det er så viktig å være meg bevisst hva jeg ønsker å formidle og hvem jeg er.

«Hver person har sin egen farge.»
Haruki Murakami

Mange ganger har jeg blitt forbauset over fargene som kommer frem. Jeg var ikke klar over før bildet var ferdig at jeg hadde formidlet farger, som jeg trodde jeg hadde forlatt eller ikke eide. Fargene hjelper meg til å se det som før var skjult for meg. På samme måten kan jeg se fargene andre prøver å skjule, eller ikke er klar over at de eier. I alle fall ikke  akkurat den nyansen.

«Vi var alltid beruset av farger, av ord som snakker om farger og av solen som gjør fargene levende.»
Andre Derain

Farger har en direkte innflytelse på hjertene våre. De er som et tastatur. Sansene mine er som et piano med mange tangenter. Når jeg skriver er jeg hånden som spiller, og berører en tangent med hensikt, eller av vanvare, og forårsaker vibrasjoner i ditt og mitt hjerte. Derfor er bevissthet om hvilke tangenter jeg berører og hva de betyr, viktig å forstå. Jeg vil berøre tangenter som fremkaller undring, kjærlighet og glede. Noen ganger må jeg berøre tangenter som fremkaller sorg og smerte, både hos meg og deg for at vi begge skal komme oss videre i livet. Ofte er det nødvendig  for å nå inn til hjertet, slik at det kan åpne seg og vise frem våre sanne farger. Ikke de vi har skjult oss bak så lenge.

«I vårt liv er det en farge, som på en kunstners palett, som gir meningen med livet og kunsten. Det er fargen av kjærlighet.»
Marc Chagall

Jeg er ofte ute på vandring med kameraet mitt. Det er en nødvendighet og en viktig del av meg… Da opplever jeg naturens mange ytringer, og oppdager et spill av fargenyanser, avhengig av min egen sinnstemning, årstid, temperatur, tid på dagen, skydekke, tåke, regn, snø eller solens, stjernenes og månens plassering på himmelen.

Jeg har høstens forventninger klart i sinnet nå, rett før den vakkert omfavner naturen med sine klare varme nyanser. Høstens farger gir glede. De er så lyse og intense og vakre. Det er som om naturen prøver å fylle meg med farger, for å mette meg slik at jeg kan lagre dem før vinteren gjør alt dempet og mer enstonig.

For ikke å utelate vindens påvirkning på alt som er. Den tar høstens fullmodne blader, etter at trærne har sluppet dem fri og ikke lenger vil kjennes ved dem. Vinden fører dem mot mot meg som et hav av intense flygende nyanser av farger. Eller den virvler opp sand eller snø, slik at alt rundt meg falmer, blir utydelig fra sandkorn, eller små snøkrystallers dansende glede, eller kan det være angst rundt meg. Alt jeg ser er ulike nyanser av grått og hvitt.

Jeg glemmer heller ikke havets ustanselige dønninger som kastes mot land i et skum av smerte. Noen ganger fanges de opp av solens gylne stråler og speiler sitt vakre lys mot meg i intense klare toner av blåhvit harme, eller kanskje det er i pur livsutfoldelse og glede. Hva vet vel jeg, annet enn at mine egne følelser preger opplevelsen og bestemmer hvilke farger jeg ser.

«Farger forandrer seg: i morgen lys, utstråler rødt  noe som er lyst og klart og blå flettes inn i dens omgivelser og  smelter inn i det grønne. Men om kvelden mister det røde intensiteten, omfavner en roligere tone og skifter mot det blå i regnbuen. Gule blomster forblir lyse, og hvite blir lysende. De skinner som spøkelsesaktige figurer mot en mørkere grønn bakgrunn.»
Rosemary Verey

Lyset spiller en stor rolle for hvordan jeg oppfatter farger. Lyset fyller hver pore i alt det treffer, og speiler hav, og himmel og jord i sitt blendende, eller matte lys. Det avdekker alt som ikke er dekket til av skygger fra truende eller beskyttende materiale. Lys eller skygger er en del av livets tildragelser. Det er umulig å unngå. Men jeg kan være forberedt når jeg går inn i skyggenes rike og akseptere at lyset når det treffer, vil avdekke alle mine hemmeligheter.

«I naturen, danner lys farge. På bildet, skaper farger lyset.»
Hans Hofmann

Tenk at jeg kan skape bilder som fanger lyset gjennom fargene jeg velger å bruke. Det handler om å bruke dem med nensom hånd og forstå hva som skaper skygge og lys.

«Hvorfor plages du over hva som kan skje i morgen? Hvorfor er du tynget av redsel for alt som kan gå galt?
Og hyller  ditt hjerte i sorg, et plagg som er altfor dystert til å gå med?
Tro har en lysere farge, hjem har en regnbue over seg.
Og tillit knytter dem begge sammen på en bakgrunn av himmelsk blå.
Du kan veve disse herlige fargene i et plagg så lett.
Det vil trenge gjennom hver skygge og skinne gjennom den mørkeste natt.»
Beverly Enderby Kimzey

Lenge har jeg lengtet og blitt beveget av blånende blåner så lang borte som det er mulig å se og enda litt lenger. Fargene på horisonten av avsidesliggende fjell er forlokkende, et soria moria langt, langt borte. Fargene som skiller meg fra det jeg ser langt der  bortenfor, er fylt av fargene til ulike følelser. De er preget av farger av ensomhet og lengsler, av det som kan sees fra der jeg er, av det jeg tror jeg ser og  av hvor jeg drømmer om å nå, men kanskje aldri kan gå.

Det handler om å være meg selv og vise fargene mine. Være stolt over den jeg er og  det jeg står for, uansett hvilke farger som er mine. Jeg ser for meg at fargene skifter etter som jeg vokser i visdom og trygghet. Uansett kommer de fra hjertet og viser deg hvem jeg er uten blygsel.

Hvorfor skulle jeg ha behov for å gjemme meg for deg. Du har dine farger som er unike for deg og den du er. Sammen kan vi blande og mikse og skape de vakreste mønster. Kanskje også en regnbue fra mitt til ditt hjerte. Skatten er det vi oppdager i hverandres hjerte. De vakreste brennende farger av nærhet og varme.

Det handler om å tro på drømmene våre, og se på fremtiden med optimisme, spenning og tillit, fylt av de skjønneste farger, utstrålt fra bankende, varme, tillitsfulle og levende hjerter. De utfordrende tidene er tilbakelagt, og lysere dager lokker oss videre mot det vi ikke våget å tro at vi kunne nå, vårt soria moria.

Og slik er vårt soria moria!

Forventningene vi har skapt er sådd i fruktbar nypløyet, svart jord. Når vi våger å ha tillit til, og følge hjertets stemme, vet jeg at vi havner midt i lysets kilde, der alt er mulig fordi det er omgitt av ren kjærlighet. Hvilke farger er det? Det er alle mulige farger, satt sammen til et bånd av evig troskap. Noe vakrere finnes ikke.

Hver dag er ny, om vi lar den være det. Det som var, er ikke lenger. Motsetningene som har skapt uklare farger er borte. Vi har funnet kilden i hjertet ved hjelp av et fokus som er større enn oss selv, og har fjernet motstanden som hindret oss, både i den indre og den ytre verden. Valgene vi har tatt, har startet en ny, spennende prosess, fylt av en lidenskap som feier alle hindringer av veien, og fortærer dem i sin varme, altoppslukende, rene og hvite flamme. Tiden er moden, fylt av purpur og fiolette stråler med islett av gyllent lys. Vi er klare til å motta gaven vår. Den er et liv fylt av magiens fortryllende farger. Ikke engang fantasien kan beskrive slike vakre farver. De kan bare erfares ved å leve dem ut.

Er det ikke vidunderlig magisk?

«Jeg hører spørsmålet på leppene dine: Hva betyr det å være en farge?

Farger er trykket på øyet, musikk for de døve, et ord ut av mørket. Fordi jeg har lyttet til sjelers hvisken – som suset fra vinden – fra bok til bok, og objekt til objekt i titalls eller tusenvis av år, la meg si at min berøring ligner berøring fra engler. En del av meg, den alvorlige halvdelen, roper til det du ser, mens den muntre halvdelen svever gjennom luften mot blikket ditt.

Jeg er så heldig å være rød! Jeg er heftig. Jeg er sterk.

Jeg skjuler ikke meg selv: For meg, manifesteres jeg verken i svakhet eller i subtilitet, men gjennom besluttsomhet og vilje. Så trekker jeg oppmerksomhet til meg. Jeg er ikke redd for andre farger, skygger, folkemengder eller  ensomhet. Hvor fantastisk det er å dekke en overflate som venter meg med mitt eget seirende vesen! Uansett hvor jeg er, ser jeg øyne skinne, lidenskap øke, øyenbryn løfte seg og hjerteslag slå kraftigere. Se hvor flott det er å leve! Se hvor flott det er å se. Jeg er overalt. Livet begynner med og returnerer til meg. Ha tro på det jeg sier.»
Orhan Pamuk

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Magisk budskap

 

«Jeg tror på tegn…. hva vi trenger å lære er alltid der før oss, vi må bare se oss rundt med respekt og oppmerksomhet til å oppdage hvor Gud leder oss og hvilke skritt vi skal ta. Når vi er på rett vei, følger vi skiltingen, og hvis vi snubler, kommer det guddommelige oss til unnsetning, hindrer oss i å gjøre feil.»
Paulo Coelho

Denne bloggen skrev jeg en tidlig vår:

Jeg går ofte på tur. Særlig nå på våren er det mye  vakkert å se. Bakken er dekket av vårblomster i hvitt, gult, grønt og blått. For meg er det magisk å vandre rundt ute med kameraet mitt. Naturen snakker alltid til meg, og gir meg underfundige og magiske budskap. Det kan være steiner eller trær som danner  et gjenkjennelig bilde, og formidler noe jeg trenger å forstå eller vite. Noen ganger kommer budskapet gjennom dyr, fugler eller insekter som viser seg for meg, og med det de symboliserer av verdier og egenskaper, snakker de direkte til meg.

De viktigste budskapene kommer helt uventet og overrasker meg med sin presise formidling av noe som opptar meg. Ofte forstår jeg ikke at det var et budskap før jeg kommer hjem og tenker over hva jeg opplevde. Det skjedde meg i går.

«Du er der du trenger å være. Bare ta et dypt åndedrag. »
Lana Parrilla

Jeg fulgte en sti som gikk over i asfalt. Vanligvis bruker jeg ikke gå der det er asfalt. Det er ikke godt for kroppen min. Likevel valgte jeg å gå et stykke langs denne veien. Spenningen over hva som skjulte seg bak neste sving holdt meg gående en liten stund før jeg valgte å snu. Det var da jeg så det.

Oppmerksomheten min ble fanget av en liten rødaktig prikk på et  nyutsprunget vill kaprifolblad. Det strakte seg mot meg fra veikanten. Jeg gikk nærmere og oppdaget at den lille prikken var en marihøne. Selvsagt måtte den fotograferes. Først lenge etterpå, da jeg var vel hjemme så jeg at det ikke bare var en marihøne jeg hadde tatt bilde av, men i tillegg en øyenstikker.

Da hadde jeg allerede begynt å undre meg over hva marihøna kunne bety for meg og mitt liv. Stor var min forundring da jeg fant ut at både kaprifol og øyenstikker har omtrent det samme budskapet, om enn med en litt annen vinkling. For meg ble det veldig tydelig at det var noe viktig jeg skulle forstå.

Opplever du naturen på samme måte som meg? Om du ikke allerede gjør det, vil jeg anbefale at du begynner å legge merke til  det som er rundt deg og som på en spesiell måte fanger oppmerksomheten din. Det gir livet et helt spesielt magisk innhold, og er en kilde til  forståelse og innsikt i noen av spørsmålene som opptar deg. Hvorfor? Fordi du reflekterer over budskapet og dets betydning.

«Tårer er ikke et tegn på svakhet. De er et tegn på medfølelse. »
Jim George

Her er budskapet jeg fant da jeg undersøkte betydningen av det jeg så. Jeg er overbevist om at budskapet er like mye til deg. Hør bare:

Marihøna

Marihøna er liten, men med sterke farger, gjerne med sorte, gule eller røde tegninger. Den tilhører bille familien. Den finnes i nesten alle klima og breddegrader. Skallet på marihøna  gir beskyttelse mot rovdyr, og med vingene lukket mot kroppens gir de beskyttelse til det myke under. Med sine gode instinkter føler den vibrasjoner gjennom bena, slik at den kan føle energien av det den berører, som er en annen form for beskyttelse.

Marihønas farge advarer også rovdyr til å holde seg borte. Kommer,  det den opplever som fare for nær, vil den skille ut en væske som svir. Den oppfordrer oss til å følge dens eksemplet ved å sende ut de samme meldingene til våre fiender. Som marihøna, ikke være aggressiv, men likevel forsvare oss om nødvendig.

Marihøna er godt likt av oss mennesker. Med sin lille størrelse symboliserer den en mild og kjærlig natur, og den formidler en energi av å være ufarlig. Dette viser oss hvordan vi skal slutte å skade oss selv. Selv om den er liten, er marihøna uredd. Da frykt ikke kan eksistere sammen med glede, gir marihøna en melding som viser oss hvordan vi komme i kontakt med livsglede. Vi må vi gi slipp på frykt og gå tilbake til våre røtter, nemlig å elske. Den lærer oss å  gjenopprette tillit og tro på universet, legge bak oss fortiden, egoet, og la livet gå sin gang med strømmen.

«Det vakreste vi kan oppleve er mystisk. Det er kilden til all sann kunst og vitenskap.»
Albert Einstein

Navnet marihøne har sine røtter fra middelalderen, da den ble innviet til jomfru Maria. Dette knytter den til åndelig idealisme og religiøs hengivenhet. Den knytter oss med sin energi til gjenfødelse og fornyelse. Dens korte levetid på ca. en måned, lærer oss å ikke bekymre oss, og til å leve livet til fulle, alltid her og nå. Gi slipp, la universet og vår indre stemme veilede oss.

Da marihøna vanligvis er rød i fargen, er den et symbol på vitalitet, hell, lykke, vennskap, kjærlighet, lidenskap, varme og energi.
«For de av dere som, » venter på et tegn «… Hvis du våknet opp i dag, er det ditt tegn!»
Steve Maraboli

Den er den gylne tråden, som når den dukker opp i livene våre, fører oss til sentrum av universet, tidligere liv, åndelig opplysning, død og gjenfødelse, fornyelse, fryktløshet, beskyttelse, lykke,  gode gjerninger utført og  der ønsker begynner å bli realisert.
Høst og vår er marihønas kraft størst. Antall prikker kan symbolisere antall lykkelige år fremover.

Bekymringer vil raskt forsvinne når marihønas kraft skjermer oss fra våre vonde tanker, baner vei for ny funnet lykke. Den råder oss til å sikte høyt og vi vil få det vi  fokuserer på. Men marihøne advarer oss også om å ikke å tvinge frem noe, eller prøve for hardt å oppfylle drømmene våre. Gå med strømmen og la ting skje i sitt naturlige forløp, sier den. Våre ønsker vil gå i oppfyllelse når de skal, når tiden er moden, ikke før.

«Marihøna bærer ingen forkledninger.
Hun er akkurat hva hun annonserer.
Et flekkete opptog av våren,
En fasjonabel konstantering på vingen ….
En miniatyr oransje drage.
En liten prikk-til-prikk glede. »
J. Patrick Lewis

Så lett å overse noe viktig og gå glipp av livets magi, slik jeg gjorde da jeg ikke så øyenstikkeren. Det handler om å være årvåken og legge merke til det som omgir oss. Gripe det og leve det ut. For meg ble denne oppdagelsen, kanskje en av de viktigste lærdommene  fra denne hendelsen.

Øyenstikker

Øyenstikkeren bruker bare en del av levetiden som voksen og lever  bare i noen uker eller måneder som modne øyenstikkere.
En øyenstikker er en veldig sterk og god flyger, og kan fly i hastigheter opp til 36 km per time. Øynene har ca 30 000 linser som lar den se 360 grader rundt seg.

«Det er et felles språk, en modus av bevissthet, nesten et hemmelig tegn som kan leses og anerkjennes av alle som er like engasjert. Slike erkjennelser hjelper til med å avverge følelsen av isolasjon som kan hindre trinnene til de som søker gralen. »
John Matthews

En øyenstikker  kan bevege seg i seks forskjellige retninger med letthet og effektivitet. Fordi dens fire vinger opererer uavhengig, kan øyenstikkere sveve på ett sted i opptil et minutt. Øyenstikkere kan også fly bakover og sidelengs og endre retninger.

Som åndelige veileder kan den dukke opp uventet i livene våre på svært subtile eller åpenbare måter. Den kan komme til oss for å lære oss noe på  et bestemt punkt i livene våre. Den er verdt å lytte til fordi den bærer meldinger som omhandler dypere tanker. Den ber oss om å ta hensyn til våre dypere tanker og ønsker.

«Tegn på evigheten går rundt og rundt uten slutt, og ekte kjærlighet bærer samme mønster.»
Michael Bassey Johnson

Når en øyenstikker dukker opp i livene  våre, betyr det lykke, glede, nytt lys, hastighet, harmoni, velstand, hell og renhet. Renhet fordi øyenstikkere spiser fra vinden selv. Den representerer også transformasjon og livets pågående endringsprosess.
Øyenstikkeren er i stand til å vise seg i forskjellige farger, avhengig av vinkel og polarisering av lys som faller på den. Denne magiske evnen er forbundet med oppdagelsen av våre egne evner, ved å avsløre vårt eget selv og fjerne tvilen som er kastet på oss om vår egen identitet.
Den kommer i varierte farger. Vingene ser ut til å glimre som om de er laget av sølv. Disse lyse fargene tar tid å utvikles og uttrykker at vi ikke må  skjule våre egne sanne farger. De representerer våre selvlagde illusjoner som begrenser vekst og endring til å se oss selv  i et perspektiv av selvrealisering, med en forståelse av den dypere meningen med livet.
Øyenstikkere lever bare et par måneder. Dens korte levetid symboliserer styrken til å leve i øyeblikket og leve livet til det fulle. Men en slik evne kan vi leve livet vårt uten anger, lik øyenstikkeren.

Jeg kom over en herlig liten bok om øyenstikkeren skrevet av  Jack Francis Gorfien. Den illustrer og viser oss alt om hva øyenstikkeren symboliserer og vil formidle til oss. Her litt om boken:

Noen sier det er et eventyr. Noen sier det er et  guide for relasjoner forkledd som en godnatthistorie. Noen sier det er en kjærlighetshistorie. For noen er det en barnefabel som illustrerer viktige verdier og prinsipper.»

Danse med øyenstikkere …

er en historie om forvandling. Historien handler om en prinsesse og en ridder som heter Lirona og Zohar. De møtes mens de er på en av sine reiser og fortsetter på ulike veier på jakt etter perleskatten. Med hjelp av litt magi, levert av en mystisk gammel kvinne kalt Adamina,  befinner de seg der de først møttes, og fortsetter reisen sammen for å oppdage noe mer verdifullt enn noen dyrebare perler. Blant annet utfordrer boken evnen vår til å se muligheter, og mot til å handle på dem. Den støtter også arbeid, balanse, samarbeid, utholdenhet og selvbestemmelse. Ordene og flotte illustrasjoner arbeider sammen for å danne en moderne tur i fortiden og fremtiden.

Denne lille boken viser dans som en felles plattform der to personer fra svært forskjellige verdener kan komme sammen. På dansegulvet, er de i stand til å fjerne  de defensive murene de har bygget, og ikke bare finne hverandre, men også finne sin indre styrke til å  ha tillit til livet og til å elske igjen. Noen kan se boken som et eventyr. Andre som en lekse om livet.

Som en skapning av vinden, representerer øyenstikkeren forandring. Dens flortynne vinger er utrolig følsomme for den minste vind, og minner oss om å ense hvor den velkjente vinden blåser, så vi ikke drar rett inn i uværet.

Øyenstikkere er også skapninger av vann, og bærer symbolikk i forhold til det ubevisste, eller «drømmer» sinn og tanker. Den er tilpasningsdyktig og gleder seg over livet.

Den er en påminnelse om at når våre dypere tanker stiger til overflaten må vi ta hensyn. «Se på overflaten» det er lærdom å lære, og vi er også minnet om at det vi tror er rett i forhold til det vi …  ser i øyeblikket ikke alltid er sannheten. Med andre ord, den symboliserer følelser, og inviterer oss til å dykke dypere inn i følelse våre. Være på utkikk etter illusjoner og bedrag, enten de  er eksterne eller noe i oss selv.

«Til tross for sine mørke årer, gjennomsiktigheten i øyenstikkerens vinger forsikrer meg om en ren, uskyldig verden.»
Munia Khan

Øyenstikkeren har et viktig budskap og det er at det er tid for endring. Akkurat som øyenstikker endrer farger, kan vi bli kalt til å leve og oppleve oss selv på en annen måte. Holde et åpenthjerte til utfoldelse av våre personlige reiser.

Øyenstikkeren gir oss et svært kraftig meditasjon verktøy.

«Lukk øynene og fokuser på en tanke – la den komme til overflaten av ditt indre hav. Se tanken flyte lett opp til vannoverflaten. På toppen av en jevn, rolig glasslignende overflate, visualiser at tanken beveger seg over vannet – glir over  overflaten- smidig og rask.

Denne øvelsen er nyttig når vi ønsker å synliggjøre positive resultater i en situasjon. Vi ser tanken på håpet som lykkelig beveger seg over et hav av fred (fredelig sinn) og blir til et perfekt resultat.

Øyenstikkeren  lever et kort liv, og den vet at den må leve til fulle med det det har. Denne lærdommen er stort for hver enkelt av oss.

Kaprifol

Kaprifol er en slyngplante som har klare meldinger. Blir vi flettet sammen med noe vi ikke burde? Trenger vi å bli fletter sammen med noe annet? Skal fortidens holdninger og erfaringer få feilaktig påvirker våre nye aktiviteter?

Kaprifol er en tilpasningsdyktig og varig plante. Noen arter  tynner ut skogen og ut-konkurrere innfødte planter. Noen av artene er fantastisk aromatiske.  Duften fyller luften gjennom våren og sommeren,  og gjør oss oppmerksom på tilstedeværelsen av naturen ånder.  Kontakt med dem stimulerer ofte kraftige drømmer og de vekker større psykisk energi.

Kaprifolen har en energi som minner oss om å lære av fortiden, slik at feil ikke vil bli gjentatt. Den kan også manifestere lignende situasjoner vi opplevde i  fortiden, for å gjøre oss i stand til å håndtere dem  produktivt og for å eliminere dårlig inflytelse fra slike situasjoner.

Blomstene er kraftige. De minner oss om at det er på tide å overvinne fortiden, og deres duft og energi vil hjelpe oss i å gjøre det. De vekke kraften i våre tapte drømmer.

«Vi elsker ufullkomne former i naturen og i kunstverkene, ser etter en tilsiktet feil som et tegn på den gylne nøkkelen og oppriktighet funnet i ekte mestring.»
Dejan Stojanovic

Den balanserer  hjernen, slik at vi får større kraft og potensiale. Den skaper en aura av tillit som påvirker oss. Den hjelper til med å vekke psykisk energi og evnen til å tiltrekke oss det vi ønsker. Dens milde ånd, råder over en sterk energi i endring, som  skjerper intuisjonen. Den kan gi åpenbaringer om kjulte hemmeligheter, og hjelpe oss i å utvikle sikkerhet, mens vi overvinner enhver tendens til vakling. Muligheter til å utvikle evner i å skille sant fra usant.

Duften  «tiltrekker»  det motsatte kjønn. Den hjelper oss til å balansere et  kraftigere uttrykk for kreativitet. Den øker forståelsen av ikke-fysiske realiteter.

«Det var ikke tornen som bøyde seg mot kaprifolen, men kaprifolen som omfavnet tornen.»
Emily Brontë

Den er udødelig. Ingen tvil om at den har fått dette ryktet fra sin evne til å vokse i nesten alle forhold og å blomstre selv når den blir skjært tilbake.

Kaprifolen har en veldig grei betydning. Den betyr lykke. Den betyr også broderlig hengivenhet eller hengiven hengivenhet. Den symboliserer hengiven hengivenhet i form av en elskers omfavnelse. Ser vi på hvordan den klamrer seg til sitt leveområde, ser det veldig mye ut som et kjærlig bånd.
Man kan ikke annet enn å være fornøyd med en godt beskyttet hage der kaprifol vokser. Den tiltrekker seg de mest interessante av skapninger, bier. Blomsten symboliserer også lykke og leve et  godt liv, uten for mye krangling.

«Når vi er interessert i noe, ser alt rundt oss ut til å referere til det (mystikerne kaller disse fenomener «tegn», skeptikerne «tilfeldigheter», og psykologer «konsentrert fokus», selv om jeg har til gode å finne ut hvilket begrep historikere vil bruke). »
Paulo Coelho

Hovedbudskap:

Det  nye kommer for å  lære av fortiden, tilpasse seg og tåle. Den er opptjent nåde, åndelig visjonær, binder sammen i kjærlighet, gir en vill hengiven kjærlighet, gir generøst tilbake, er hengivent i all sin ferd. Tar seg tid med svaret og gir indre lykke.

Er det ikke et magisk og vidunderlig budskap. Det handler om å finne sin egen indre kraft og leve den ut i kjærlighet. Huske å leve her og nå og leve slik at drømmene våre kan gå i oppfyllelse. Arbeide med tålmodighet uten å forsere realiseringen, men heller ikke trekke oss tilbake og vente på det beste tidspunktet.  Livet er her og nå og å utsette det, kan føre til at vi går glipp av de vakreste skattene. Finne sannheten under overflaten, føre den frem i lyset og  skape det livet vi ønsker. Er det ikke magisk?

Jeg velger å la deg tolke budskapet slik det kjennes rett for deg. Jeg har tolket det slik jeg intuitivt kjenner det lyder for mitt liv. Det gir meg både glede, håp og mot til å bruke dagen i dag på best mulig måte. Jeg vil leve mens jeg lever. Ikke utsette det til en gang i fremtiden, som kanskje aldri kommer. Jeg vil leve ut kjærligheten.

» Som en lås og dens nøkkel, har dine intensjoner opprettet et magnetisk fingeravtrykk av ren energi.

Det som er ditt er ditt, og kan aldri bli blokkert, forsinket eller tatt fra deg. Hvis det etterlater deg midlertidig, vil det returnere til deg.

Hvis en ny manifestasjon ser ut til å bli forsinket, kan du øke hastigheten ved å koble fra bekymring. Gi slipp og la Gud være ansvarlig.

Det er ikke nødvendig for deg å slite med å finne det du trenger, når guddommelig inngripen bareer en bønn unna.

I dag, be om åndelig hjelp for det du søker. Gi slipp på bekymringer om hvordan bønnen vil bli besvart.

Ha tro på at dine bønner har blitt hørt, og at himmelen jobber bak kulissene for å støtte og hjelpe deg.

Du kan forvente store fremskritt på veien i dag, inkludert motta intuitiv veiledning om positive skritt å ta som bringer deg nærmere dine drømmer.

Du vil snart finne det du søker.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Tillit til kjærligheten

 

«Engasjement er grunnlaget for åndelig vekst. Uten det flyter du på tanker, ønsker, begjær, og ujordet ambisjoner i beste fall. I verste fall blir du blåst rundt av skremte deler i din personlighet som regndråper i en storm.»

Gary Zukav

Det kan hende noen ganger at jeg som et følsomt og sårbart menneske, opplever å ikke bli møtt som den jeg er og alt kjennes håpløst.  Jeg har en fornemmelse av at det jeg er, ikke er godt nok. Blandede følelser av tristhet, glede, ensomhet, og lykke skyller inn over meg som dønninger fra åpent hav.  Jeg er ikke sikker på om det er godt eller dårlig.

Andre ser meg ikke som jeg er. Omgivelsene, verken holder eller støtter meg. Alle de gamle drømmene mine om kjærlighet, om intimitet, om «livsoppgaven min», faller bort, og oppløser seg i de store, tunge bølgene som om de aldri har eksistert.

Det jeg opplever er som en  dundrende stillhet i hjertet mitt. Jeg forstår at jeg må foreta vanskelige valg for å bevare det. Vil jeg skape et hjem for tristhet?  Skape et fristed for forvirring? Gå i kompaniskap med usikkerheten?

Jeg vet bare at jeg ikke kan gjøre noe av dette. For da forlater jeg det sårbare hjertet mitt og sender det bort som et uønsket barn ut i en ensom ørken.

Stoler jeg på hjertet med livet mitt?

Jeg  har et ansvar for å ikke stadig minne meg på hvor såret og knust jeg er … Men å overgi meg dypt og uten forbehold til hjertets stemme, slik at det kan fylle meg meg magi og takknemlighet igjen. Og gjøre det med hele meg, med alt jeg er!

Jeg kan snakke hele dagen, og analysere sårene mine og alle hvorfor. … Men det er ikke noe kraftigere og mer healende, enn virkelig å slippe hjertet til og være villig til å risikere alt i kjærlighetens navn.

Hjertet er med meg overalt. Det har aldri forlatt meg, og vil aldri gjøre det. Det vil fortsette å fremstå som veien, i kjærlige, voldsomme, fredelige, og stormfulle former inntil alt i meg er satt i brann.

Når hjertet er åpent, er det ingen forventninger om hva jeg skal gjøre eller ikke gjøre … Andres reaksjon spiller ingen rolle …. Hjertet guider meg til der jeg trenger å være og når. Det krever at jeg ikke  forholder meg  passiv, og venter på bedre tider eller følger råd fra andre på en måte som ikke helt er på linje med min  sannhet.

«Dagen beveger seg herlig fremover!
Ikke benekt din storhet i dag
Vær sterk og målrettet
Ha skjønnhet i fokus
Gjøre godt vil tiltrekke det samme
Fall inn i øyeblikkene og nyt. »

Gigi Galluzzo

I slike stunder er det godt  å minne meg på noen viktige sannheter:

Jeg er akkurat her jeg er for å lære og jeg vet at jeg er ivaretatt.
Jeg er akkurat her for å lære andre noe og jeg vet at jeg er ett med alt som er.
Jeg lærer av andre  og jeg vet at det handler om å hjelpe hverandre.
Jeg er unik, og jeg vet at jeg har en livskraft som er større og sterkere enn jeg noen gang kan klare å forestille meg.

Kroppen min kan heales, og jeg vet at ved å tenke positivt vil jeg komme lenger enn jeg aner.

Psyken og tankene mine kan spille meg et puss, men til syvende og sist er det hjertet som styrer livet mitt.
Miraklene er nær meg bare jeg er åpen og villig til å ta imot.
Livsviljen min kan føre meg til nye høyder, bare jeg våger å slippe den helt fri.

«Overgi deg helt til kjærligheten»

Kute Blackson

Det er som å se inn i solnedgangen på en klar ettermiddag om høsten, og vite at jeg når som helst kan oppleve kjærlighetens magi på de utenkeligste måter, eller jeg kan bli møtt med dype bølger av ømme følelser og opplevelser.

Uten en gang å være bevisst hva som skjer, har jeg inngått et løfte om å inngå fellesskap med alt som er. Det er et øyeblikk av ren velsignelse.

Jeg setter til side den gamle, vante tenkningen om å endre, forandre, bytte, ut eller «helbrede» det som er. I stedet inngår jeg en ubetinget forpliktelse til  godhet og åpner hjertet mitt slik at det kan bli fylt av lys.

Det handler ikke om å overgå meg selv. Det er ikke løsrivelse eller tilknytning. Det handler ikke om forlate kroppen min. Det er ikke å forkaster skyggen min. Det er ikke å hamre løs på historien min. Det er ikke påtatt positivitet.

Det handler om inkludering. Det er å være forbundet. Det er skygge og lys. Det er hjertevarm tilstedeværelse. Og tilstedeværelse finnes ikke om jeg unngår den jeg er. Å være nærværende akkurat her og nå, er det som betyr noe.

Jeg har kjent mange som skylder på andre for alt vondt som hender med og mot dem. Jeg har selv til tider vært full av beskyldninger mot andre for hvorfor livet mitt er slik det er.  Når jeg skylder på andre,  tar jeg ut humørsvingninger, frustrasjoner og vanskeligheter, uten hensyn til hvordan det kan oppleves. Faktisk, nyter jeg  effekten av å velge å dumpe det vonde jeg opplever, i en falsk tro på at det  vil forbedre min egen følelsesmessige tilstand. For et bedrag.

Det virker selvsagt ikke. Den andre ytterligheten handler om å skylde alt på meg selv, å bære alt inne i meg og holde det der, full av selvbebreidelser. Må innrømme at jeg til tider har vært der også.

Det skaper lidelse.

En sunnere tilnærming er sunn emosjonell frigjøring. Det skjer når jeg kan lærer å eie og uttrykke følelsene mine på en ekte og hensiktsmessig måte, uten å føle skam eller unngå dem. Først da slutter jeg  å skade andre og meg selv.  Å skylde på, eller å føle skam er å undertrykke en viktig del av meg selv. Undertrykkelse kan bare føre til enda større lidelse.

Det beste er å invitere skyggene i meg helt frem i lyset hvor jeg kan eie og ære dem. Det er nødvendig å gi slipp på de emosjonelle bindingene mine. Det er ingen skam i det.

Jeg har ingen rett til å ønske meg mer, til jeg fullt ut forstår hva jeg allerede har. Det er ikke mengden som teller, men de velsignelsene jeg er i stand til å motta fra det jeg har.

«Et stykke gammelt brød gir mer til tiggeren, enn et nytt hus til de som er rike.»

Alt jeg har, har uendelige velsignelser for meg skjult inne i seg. Jeg trenger å lære å motta dem.

Det er nødvendig å kommunisere dypt og åpent det som er meningsfullt for meg. Det handler om å åpne hjertet mitt. Dele dybden av hvem jeg er, min frykt, min sårbarhet, det jeg har av forventninger og hemmeligheter, det som tenner meg og det som inspirerer meg. Når jeg åpner hjertet mitt, skaper jeg kjærlighet på den reneste måten.

Å være ekte meg, er den største åpneren for hjertet. Kjærlighet er den største åpneren for sjelen.

Å se dypt inn i en annens øyne, er å se uendeligheten smile til meg. Da erkjenner jeg at et menneske er full av sårbarhet, ømhet, frykt, mot og skjønnhet, Det oppleves  som et under og et privilegium å få et glimt inn i en annens hjerte.

Ved å feste oppmerksomheten bort fra meg selv, kjenner jeg  kjærlighetens sjel.

«Ingen lover.
Bare kjærlighet.
Kjærlighet er grunnlaget for alt.
Jeg er kjærlighet.
Når jeg ønsker å ha mer ut av livet mitt ..
…. Overgir jeg meg fullt ut til å elske.
Nå»

Jeg er vitne til magi og hvordan den vises forskjellig i min verden når jeg tar 100% ansvar for de måtene jeg forholder meg til det jeg ser i andre. Når jeg slutter å ville endre, helbrede, eller fikse dem, gir det meg mer rom og muligheter oppstår som ren magi.

Vi har så mange muligheter til å vokse, og bli større enn «våre» sår. Det kreves at jeg ikke venter på at andre skal endre seg før jeg våger å åpne hjertet mitt for dem. Eller at jeg selv skal endre meg før jeg våger å åpne meg. Det handler om å være den vi er sammen.

«Fred er ikke fravær av konflikt, men tilstedeværelse av kreative alternativer for å svare på konflikten.»

Dorothy Thompson

Mennesker jeg engasjere meg i har vist meg min dypeste sårbarhet.

Jeg har et ansvar for ikke å minne andre på hvor såret og knust de er … men å overgi meg  til det som er akkurat her og nå mellom oss.
Jeg kan snakke hele dagen, og analysere det som har gått galt og alle hvorfor. Men det hjelper ikke  det grann.

Det er ikke noe kraftigere og mer healende, enn virkelig å åpne hjertet og være villig til å risikere alt i kjærlighetens navn. Når hjertet er åpent, er det ingen forventninger om hva andre gjør eller ikke gjør. Andres reaksjon spiller ingen rolle. Hjertet guider meg der jeg trenger å være og når. Det handler om å være tro mot min egen sannhet og ingen andres.

En del av min opprinnelse som menneske handler om konkurranse og tilpasning. Noe  i meg sier at jeg må være forsiktig med å eksponere meg. Jeg kan ikke la hjertet være for åpent, for da vil jeg bli skadet. Alle blir vi skadet. Den ekstreme reaksjonen på å være skadet er å lukke hjertet. Når jeg gjør meg usårbar mister jeg noe veldig verdifullt. Jeg setter meg selv utenfor rommet med risiko, der muligheter og vekst lever.

Å risikere gjør vondt, skuffer meg til tider og lar meg trå feil. Likevel gir det meg en viktig åpning for å endre meg og komme frem til sannheten.

Jeg har sluttet med å se sårbarhet som noe jeg trenger å skjule eller komme over. Det langsomme og vanskelige arbeidet med å leve ut sårbarheten holder meg midt i livets bølge.

Det er nødvendig å lære å se sårbarhet som en døråpner til velsignelse.  Sårbarheten viser vei inn i min indre verden, til hjertet mitt.  Når jeg  gir kjærlighet, er jeg mest menneskelig og mest sårbar.

Derfor går jeg ut i livet og lever med alt jeg er.  Dette er livet. Jeg skal lære, og lære bort til andre. Jeg skal vokse, erfare og føle.

Jeg griper dagen, og gjør akkurat det jeg ønsker å gjøre. Ikke det jeg tror andre forventer av meg. Ikke det jeg tror jeg må gjøre. Det er min kraft, mitt ansvar og mitt valg. Jeg er meg selv. Jeg er ekte. Jeg er bra nok akkurat som jeg er. Jeg er unik og kraftfull.

Jeg gjør det i kjærlighet til meg selv og livet.

«Ingen andre kan velge din holdning for deg. Perspektiv og valg av holdning gir deg muligheten til å være i kontroll. »

Irene Dunlap

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Hindringer i veien

 

 

«Hvis jeg kan se smerte i øynene dine, så del tårene dine med meg. Hvis jeg kan se glede i øynene dine, så del med meg smilet ditt. »
Santosh Kalwar

Denne bloggen skrev jeg for noen år siden. Den må jeg bare dele på nytt i dag.

Jeg kjenner meg så uendelig takknemlig for livet. Hjertet mitt fylles med en enorm glede over å være til. Jeg vet ikke hva dagen bringer, men jeg vet at  det som skjer det skjer fordi jeg trenger at det skjer. Det er både et løfte og en trygghet i det.

«Mange sier at det vi alle søker er meningen med livet. Jeg tror ikke det er det vi egentlig søker. Jeg tror at det vi søker er en opplevelse av å være i live, slik at våre livserfaringer på det rent fysiske planet vil ha resonanser med vårt eget innerste vesen og virkelighet, slik at vi faktisk føler henrykkelsen av å være i live. »
Joseph Campbell

I går var jeg sliten etter dagen før og hadde rigget meg til foran pcen for å skrive litt, meditere og ellers gjøre ingenting. Slik ble det ikke. Telefonen ringte og det var barnebarnet Stefan på 4 år som sa at han ville bli med bestemor på tur. Og da, selvfølgelig ble planene endret sporenstraks. Jeg fikk på meg turskoene og  hentet  den unge mannen. Jeg handlet på invitasjonen.

Og selvsagt hadde vi det supert. Vi fant fine steiner, artige pinner, store steiner å klatre på, en gul båt som het Ole  og bratte trapper å gå i. Bakken var dekt av  et hvitt teppe av hvitveis. Stefan syntes ikke det gikk ann å stråkke på dem, så han var forsiktig med å gå utenfor stien. Hva var det alle fuglene sang om, mon tro? Kanskje de bare ville si hei …. Knirking fra trær som svaiet i vinden, var litt skummelt. Han godtok forklaringen min og da var det bare moro.  Tenk på stranden var det kastevinder som blåste capsene av hodene våre. Heldigvis fanget vi dem før de blåste på sjøen. Noen ganger løp han foran, andre ganger tuslet han bak meg, ofte tok han hånden min og vi gikk sammen ….

Han ble litt engstelig da jeg et øyeblikk ikke fant det blå merket som fortalte oss hvor vi skulle gå. Ville han få se pappa igjen, undret han. Klart du får, sa jeg. Vi finner en vei. Forsikringen min beroliget han og vi fant en sti som førte opp fra stranda vi gikk på. Den hadde over hundre trappetrinn minst. Han nærmest løp oppover, så moro var det. Vel oppe ville han ned igjen for enda en trappetur.

Så så vi en stor gravemaskin. Den var flott syntes Stefan. En slik ville han gjerne ha når han ble stor.  De siste hundre meterne kom vi inn igjen på stien vi startet fra. Der hadde Stefan gjemt to fine steiner som han måtte ha med seg hjem. Tenk vi fant dem igjen under samme busken han la dem fra seg og de ble behørlig fraktet til bilen. 6,2 spennende kilometre uten et negativt ord. Bare moro.  Turen ble avsluttet med is selvfølgelig.

Det er herlig å oppleve naturen og livet med et barns øyne. Alt blir spennende, og gir en påminnelse om at alt handler om hvordan jeg ser på livet og det som skjer rundt meg.

Det handler om å ta imot livet slik det er. Se på både medgang og motgang som en del av det som former meg og gjør meg til den jeg er. Uansett hva som skjer, kan jeg bruke det til å lære noe nytt om livet og om meg selv. Når jeg møter hindringer blir jeg tvunget til å stoppe opp og finne nye løsninger. Kanskje det akkurat i det som synes så tungt finnes gull, noe som kan endre måten jeg ser på livet og det som hender rundt meg. Jeg får ny innsikt som kan gi meg et rikere og mer meningsfylt liv. Med andre ord, jeg vokser som menneske.

Som da jeg gikk på tur for noen dager siden. Jeg snublet i en trerot og falt hodestup fremover. Et øyeblikk undret jeg på om jeg var like hel fordi det gjorde så vondt. Så ble alt glemt. Jeg hadde rett og slett snublet rett foran en åpen tredør inn til en liten fjellhule. Hulen var magisk. Jeg fikk tatt et utall av bilder  både utenfor og inne i hulen som i mine øyne var både spennende og vakre. Hadde jeg ikke falt hadde jeg bare gått intetanende forbi og  gått glipp av all magien.

For meg ble det en påminnelse om hvordan selv de mest smertefulle opplevelser, kan gi noe positivt. Jeg tror at det ofte handler om å stoppe opp og stille meg selv spørsmålet: «Hva kan jeg lære av dette? Hva trenger jeg å Lære?»

Vi går så ofte i våre nedfelte mønstere uten å løfte blikket. Det er så mye vi forteller oss selv som kanskje ikke er sant. Skyer skygger for solen og vi ser ikke tydelig lenger. Vi henger oss opp i de gamle historiene om hvor lite elskelige vi er, hvor uverdige vi er osv.  Skyene over oss fyller sinnet vårt med negative tanker som snubletråder, eller røtter  som feller oss og lar oss bli liggende nede for telling.  Det er da det gjelder å se seg rundt. Fra bakkenivå får vi et annet perspektiv som kan hjelpe oss med å finne nye veier.

Det har sjedd i mitt liv ofte.

«Når jeg er aller lengst nede, da bær det mot morgengry»

Det handler om å se på mulighetene foran deg. Glem det som var, glem frykten for fremtiden og se livet som det er. Lev livet  her og nå. Ikke lev etter gamle regler eller slik noen forventer at du skal leve.

Jeg farget håret mitt turkis. Ok da, jeg angrer på det, men jeg gjorde det. Heldigvis kan jeg når jeg vil endre på fargen. Slik er  det med livet også. Det som ikke fungerer kan vi endre på ved å akseptere det som det er og defra foreta de riktige endringstiltakene.

Vær nyskjerrig på hvorfor og hvordan du opplever … livet. Hvorfor tenker jeg slik når det skjer?  Hvordan kan det ha seg … osv.  Spør deg selv om hva  den som elsker seg selv ville gjøre? For ofte er det nettopp manglede kjærlighet til oss selv som fører oss ut i det mest turbulente farvannet.

«Freden og gleden du lengter etter er alltid med deg, og har alltid vært – akkurat her inne i deg»
Mary O’Malley

Tenk over:

Hva ville livet ditt ha vært  …
… Om du virkelig stolte på deg selv og ditt liv – alt sammen?
… Om dine utfordringer, snarere enn å være endeløse problemer som må løses, ble døråpninger inn i healingen du lengter etter?
… Om du oppdaget at freden du lengter etter alltid er med deg akkurat her, akkurat nå?
… Om du våknet opp hver morgen med en glede over hvor eventyret kommer til å ta deg i dag?
Det er helt opp til deg hvordan du velger å se på det alt sammen. Tror du det ikke, se en gang til. For du er da ikke et offer, eller …..?

… Glede og indre fred er din fødselsrett, og å møte din egen frykt og selvfordømming med nysgjerrighet og medfølelse er døråpningen.

…. Trangen du har til å oppføre deg på en bestemt måte, spesielt stikk i strid med det du ønsker, er ikke en indikasjon på at noe er galt.  Det viser deg bare noe du trenger å jobbe med i deg selv og i relasjoner til andre mennesker. De er døråpninger til gleden over å være fullt levende hvert eneste øyeblikk.

De lover ikke bare gode dager, men et liv levd fra hjertet. Et liv som pulserer med deg, og mot deg og viser deg de mest magiske skatter fordi du våger gripe dem. Ved å lære å svare i stedet for å reagere, kan du finne alle de skjulte gavene. Herlig ….ikke sant?

«Det er et gigantisk sprang i din oppvåkning når du innser at din lidelse ikke kommer fra det som skjer i livet ditt. Lidelse kommer fra historiene dine om det som skjer. »
Mary O’Malley

«Men hvordan skal jeg svare?» spør du gjerne. «Jeg våger ikke handle annerledes.» Tenk på konsekvensene ….

Det handler om å lytte så dypt at du forstår hvorfor du handler som du gjør og løper bort fra gleden over livet. Ved å kjenne på de vonde følelsene dine kan du gå deg vill i dem. Derfor er det viktig å møte dem ved å forholde deg til dem, gi dem oppmerksomhet. De er der for å vise deg hva du trenger å arbeide med, slik at de kan forvandle seg tilbake til frittflytende energi, og skape fremgang og glede til livet ditt.

Å bli klar over hva den fordømmen stemmen inne i deg gjør, vil gi deg mot til å åpne hjertet ditt. Da vil hjertet utfordre deg til å svare med inkludering, heller enn å svare med sinnets sammenlignende og fordømmende stemme.

«Når du kjenner at du strammer deg, signaliserer det at du trenger å bli nysgjerrig på hva du opplever. Når du strammer deg, er det en garanti for at det er noe du gir motstand.»
Mary O’Malley

Hva er motstanden i ditt liv? Hva er det i deg som du ikke vil møte, erkjenne?

Jeg er overbevist om at klarer vi å se på livet, og  den vi er med et åpent og kjærlig sinn, vil alt forandre seg. Med andre ord handler det om å se med hjertet og ikke med sinnet.

Jeg vil gi deg et eksempel hentet fra  en bok skrevet av Mary O’Malley, «What’s in the way is the way – a practical guide for waking up to life.»

Forestill deg at foran deg sitter en du elsker dypt. Husk da hjertet ditt var fullstendig åpent for  han/henne og tillat hele deg å føle denne kjærligheten. Om du observerer nøye, vil du føle at energien i brystet ditt forandrer seg. Brystet vil utvide seg, åpne seg opp og til og med gløde. Om du forblir i denne tilstanden lenge nok, vil du oppleve at hele kroppen din gløder.

Så kan du forestille deg  en gang du strakk deg etter en du elsker, kansje du var redd for å miste hans/hennes kjærlighet, eller du var sint for noe han/hun hadde gjort. Legg merke til at bare ved å forestille deg en slik begivenhet lukkes åpningen i brystet, og resten av kroppen din trekker seg også sammen i det sinnet ditt blir tett og restriktivt. Det er dette som skjer når hjertet ditt lukker seg.»

Når du frir hjertet ditt for skyene og mørket, det du av gammel vane forteller det, vil det åpne seg og gløde mot livet. Da har du forlatt tilstander fulle av frykt, fordømming, motstand, tvil, forvirring, skam og vaner med å kontrollere alt du gjør for å slippe å bli såret enda en gang.

Det er som trerota jeg snublet over. Den gir meg muligheten til å reorientere meg og se fra en annen innfallsvinkel, med et barns naturlige nyskjerrighet og undring over livet, på det som syntes så «farlig» eller kjedelig.

«Den eneste måten å få det du egentlig ønsker er å vite hva du virkelig ønsker.
Den eneste måten å vite hva du egentlig ønsker er å kjenne deg selv.
Den eneste måten å kjenne deg selv er å være deg selv.
Og den eneste måten å være deg selv, er å lytte til hjertet ditt.
Jeg gjør.»
Ukjent

Er det ikke magisk, vi har alle svarene vi trenger i hjertet vårt. Det handler rett og slett om å åpne det opp og lytte til hva det forteller oss.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Ikke utsett lenger

«Det er kun en person som er ansvarlig for min livssituasjon i dag og i fremtiden. Meg selv! Derfor skal jeg også gi meg selv honnør for det gode jeg har skapt.»

Det er ikke ofte jeg er ute av balande. Men det har jeg vært en stund nå. Livet har ikke vært på min side. I alle fall er det slik jeg har opplevd det. Det er så mye jeg ikke forstår. Hvorfor skjer det og ikke det? Hvorfor klarer jeg ikke …… ? Hvorfor? Hvorfor?

Svaret er ganske enkelt. Alt handler om å lytte innover og akseptere livet mitt slik det er. Det nytter ikke å kreve at det skal være annerledes. Vil jeg endre på noe, må jeg gjøre det selv. Det er faktisk ingen andre som kan leve livet for meg eller gjøre det bedre. Mer og mer forstår jeg at det handler om å akseptere det som er. Først når jeg har gjort det, kan jeg gå i gang med å endre det jeg ikke liker.

Det handler om å finne balansepunktet i meg selv. Det springer ut fra å like meg selv slik jeg er, og akseptere det livet jeg har akkurat her og nå.

Det er så altfor lett å se på det jeg ikke har og det jeg ikke lykkes med. Jeg glemmer alle gledene og magien som spinner sine gylne tråder rundt meg hver eneste dag. Det igjen, handler om å åpne meg for det som er rundt meg. Det som  gir gjennklang  fra dypet av hjertet mitt. Klarer jeg det, går alt mye lettere og livet mitt kjennes godt. Det  jeg sliter med vil ikke kjennes som et problem lenger. Alt handler om hvordan jeg ser på meg selv og livet.

Det handler om aksept! Aksept! Aksept!

«For å kunne gi det beste av meg selv overfor de jeg er glad i, og i det jeg utfører, må jeg først gi meg selv prioritet og bygge overskudd.»

For meg bunner det meste i at jeg ikke har overskudd. Jeg har prioritert feil og slitt meg ut på  situasjoner som jeg ikke burde ha innlatt meg på. Det visste jeg før jeg gjorde det jeg gjorde.  Kreftene strekker ikke til for alt jeg vil. Alt handler om prioritering og ta meg tid til hvile når jeg kjenner at jeg har gapt over for mye. Det er bare så vanskelig, for jeg skal bare ……

Grunnen til at jeg skriver dette nå, er at jeg ble minnet på dette da jeg kom over noe jeg fant på nettet. Av og til  blir jeg grepet av det jeg leser og ser. Ikke det som står der, men ordene og situasjonen bak. Det som ingen kan se, men som er der rett under overflaten.

Det handler om deg som har kjent deg tom for energi og livsglede lenge, lenge. Alt er et ork for deg.  Det er mye du kunne ha tenkt deg, men når det kommer til handling orker du ikke. Ingen forstår det fordi du er god til å skjule det.

Noen ganger føler du at du må gjøre noe og setter i gang med storslåtte planer ……. Som ikke blir noe av fordi du ikke orker det siste lille ekstra. Jeg tror faktisk at det er en form for selvsabotasje. Du  starter opp prosjekter som du innerst inne vet ikke blir noe av. Da kan du utad si at du gjorde det du kunne.

«For å skape endring og utvikling må jeg bryte vaner og rutiner, og jeg må etablere nye holdninger og ny praksis.»

«Hva skal jeg gjøre da?» sier du kanskje. «Jeg forsøker jo.»

Jeg tror at du vet svaret. Du vet det dypest sett. Men det er bare så vanskelig å erkjenne. På en måte er det bedre å trekke deg tilbake inn i deg selv, stenge verden ute og leve i ditt eget lille triste univers. For egentlig orker du ikke noe annet ….. Og du frykter fremtiden. Du frykter et liv uten mening, levd innenfor murene du har satt opp rundt deg.

«Oppnåelse av mine mål avhenger av at jeg overvinner frykten for det ukjente som holder meg tilbake.»

Du har så mange drømmer.  Det er så mye du ønsker å gjøre. Det er så mye du ønsker å oppleve i menneskelige relasjoner. Du har så mye å gi som du ikke har fått eksponert og vist frem.

Så skjer det ikke noe. Du lar drømmene ligge og de forblir drømmer.  Du synker tilbake  i apati uten mot, vilje eller tiltak til handling. Det du  moter deg opp til å gjøre, gir ikke tilsvar i hjertet og derfor gir det ingen gnist av energi. Heller det motsatte. Du faller enda mer tilbake, inn i din egen  triste verden. Tror faktisk at du eier et snev av selvmedlitenhet.

«Alt uheldig jeg opplever, har en iboende mulighet for at noe positivt kan skje. Men det kan bar skje, dersom jeg bestemmer meg for å benytte muligheten.»

Muligheten til ny handling svinner hen og du graver deg ned i de så altfor kjente negative tankemønstrene dine. Du er i ferd med å gi opp. Du sier til deg selv at du alltid mislykkes, samme hva du prøver på.  Innerst inne vet du at det ikke er sant. Det er bare unnskyldningen du gjemmer deg bak.

«Min leveregel: Det er alltid for tidlig  å gi opp.»

Jeg tror ikke du orker å ha det slik så mye lenger. Derfor trenger du å endre holdning til livet ditt, til mulighetene dine, til å se det positive i stedet for det negative. Det er et valg du har. Et valg som kan skape magi i livet ditt. Gi deg ny energi og dermed kunne se alt i et nytt og positivt lys, der alt er mulig. For du vet at du kan om du velger å gå for det. Om du velger å gripe livet og velge å tro på deg selv.

«Jeg må gjøre en beslutning riktig etter at den er tatt.»

Slå i bordet  og si høyt at nå er nok nok.  Nå er det slutt på apatien du føler og på å leve et begredelig liv. Gå for drømmene dine. Hva har du å tape?  Slik du har det nå, er i alle fall ingen god situasjon å være i. Våger du? Du er ikke feig, så ….

Jeg er sikker på at når du tar beslutningen og gjør det du innerst inne ønsker, vil alt endre seg, og energien og livsgleden vil igjen fylle deg. Du skaper ny magi  i livet ditt, både i deg og rundt deg.

Ren magi, spør du meg.

Alle sitatene er hentet fra boken «Livsglede. Ord, bilder og verktøy som inspirerer deg til endring» av Stein Erik Egeberg

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

5 historier om hvordan vi behandler andre

 

Jeg vil dele noe med deg som jeg snublet over  for en stund siden. Du har sikkert ikke  lest det før.

Det kalles «5 historier om hvordan vi behandler andre.» Forfatteren er ukjent, men visdommen er tidløs …

Jeg har gjort mitt beste med å oversette fra engelsk.

Første viktige lærdom – Rengjøringsdamen

I min andre måned på college, ga  professoren vår  oss en pop quiz. Jeg var en samvittighetsfull student og hadde kommet meg lett  gjennom spørsmålene før jeg leste det siste:
«Hva er fornavnet  på kvinnen som vasker på skolen?»
Dette var sikkert en slags spøk. Jeg hadde sett vaskekonen flere ganger. Hun var høy, mørkhåret og i  50-årene, men hvordan skulle jeg vite navnet hennes?
Jeg måtte la det siste spørsmålet  være blank. Like før timen var over, spurte en student om det siste spørsmålet skulle telle med når vi fikk  quiz karakteren.
«Absolutt,» sa professoren. «I din karrierer, vil du møte mange mennesker. Alle er spesielle. De fortjener oppmerksomheten din  og  omsorgen din, selv om alt du gjør er å smile og si «hei …»
Jeg har aldri glemt denne oppgaven som professoren så klokt ga oss. Jeg lærte også navnet hennes, det var Dorothy.

Andre viktige lærdom – Haiking i regn

En natt, kl 23:30, står en  eldre afroamerikansk kvinne i veikanten  på en Alabama riksvei. Hun prøver å klare seg gjennom en kraftig regnstorm. Bilen hennes hadde brutt sammen, og hun trengte desperat at noen stoppet og hjalp henne.
Søkkvåt, bestemte hun seg for å prøve å haike med neste bil. En ung hvit mann stoppet for å hjelpe henne. Vanligvis var det  uhørt i de konflikt-fylte 1960-årene. Mannen tok henne i sikkerhet, og hjalp henne inn  i  en drosje.

Hun syntes å ha det svært travelt, men skrev ned adressen hans og takket ham. Sju dager gikk og så banket det  på døren hjemme hos mannen. Til hans store overraskelse, ble en gigantisk konsoll farge-TV levert til han. En spesiell merknad var vedlagt.
Det sto:
«Takk så mye for at du hjalp meg på motorveien for noen dager siden. Regnet  gjorde meg ikke bare gjennomvåt , men gjorde meg i tillegg svært lei meg. Så kom du. På grunn av deg, var jeg  i stand til å  nå frem til  min døende manns seng  like før han gikk bort … Gud velsigne deg for at du hjalp meg, og  så uselvisk tjente en annen. »
Vennlig hilsen
Fru Nat King Cole.

Tredje viktige lærdom – Alltid husk på dem som tjener …

I de dager da en softis kostet mye mindre enn i dag, gikk en 10 år gammel gutt  inn på en  kaffebar og satte seg ved et bord. En servitrise sette et glass vann foran ham.
«Hvor mye koster en softis?» spurte han.
«50 cent,» svarte servitrisen.
Den lille gutten trakk hånden ut av lommen og studerte myntene i den.
«Vel, hvor mye er en vanlig iskrem?» spurte han.
Mange mennesker ventet ved et  annet bord og servitrisen ble utålmodig.
«35 cent,» sa hun bryskt.
Den lille gutten telte igjen sine mynter. «Jeg skal ha vanlig iskrem», sa han.
Serveringsdamen brakte han  iskremen, satte regningen på bordet og gikk. Gutten spiste ferdig iskremen, betalte i kassen og forlot kafeen. Da servitrisen kom tilbake, begynte hun å gråte mens hun tørket av bordet.
For der pent plassert ved siden av det tomme fatet, var 15 cent..
Du skjønner, han hadde ikke råd til softis, fordi han måtte ha nok igjen til å gi henne tips.

Fjerde viktige lærdom. – Problemene i vår vei

I antikken plasserte en konge en kampestein på en vei. Så gjemte han seg og overvåket  stedet for å se om noen ville fjerne den enorme steinen. Noen av kongens rikeste kjøpmenn og hoffmenn kom og bare gikk rundt den. Mange kritiserte kongen  høylydt  for at han ikke å holdt veien klar for hindringer, men ingen gjorde noe for å få steinen ut av veien.
Så kom det en bonde langs veien. Han fraktet en last med grønnsaker. Når han nærmet seg steinen, la bonden ned lasten sin og prøvde å flytte steinen til siden av veien. Etter mye dytting og anstrengelser,  lyktes han endelig.
Etter at bonden  hadde plukket opp lasten sin  med grønnsaker, la han merke til en håndveske som lå i veien der steinen hadde vært. Vesken inneholdt mange gullmynter og et notat fra Kongen om at gullet var for den personen som fjernet steinen fra veibanen. Bonden lærte hva mange av oss aldri forstår!
Hver hindring vi møter gir oss en mulighet til å forbedre situasjon vår.

Femte viktige lærdom – Gi alt du har når det er nødvendig …

For mange år siden, da jeg jobbet som frivillig på et sykehus, fikk jeg vite om en  liten jente som het Liz. Hun led av en sjelden og alvorlig sykdom. Hennes eneste sjanse for bedring syntes å være en blodoverføring fra hennes fem år gamle bror. Mirakuløst hadde han overlevd den samme sykdommen, og hadde utviklet antistoffer for å bekjempe sykdommen. Legen forklarte situasjonen til hennes lille bror, og spurte den lille gutten om han ville være villig til å gi blodet sitt  til søsteren.
Jeg så ham nøle et lite øyeblikk før han tok et dypt pust og sa: «Ja jeg gjør det hvis det vil hjelpe henne.» Som transfusjonen skred fram, lå han i sengen ved siden av søsteren sin og smilte, slik vi alle gjorde. Vi så henne få fargen tilbake i kinnene sine.
Da bleknet  ansiktet hans og  smilet hans falmet. Han så opp på legen og spurte med  skjelvende stemme: «Vil jeg begynner å dø med en gang».
Ung som han var, den lille gutten  hadde misforstått legen. Han trodde at han var nødt til å gi sin søster alt blodet  sitt for å redde henne.

«Mennesker vil glemme hva du sa,  de vil glemme hva du gjorde, men de vil aldri glemme hvordan du fikk dem  til å føle.»

Maya Angelou

Håper du også likte visdommen i de små fortellingene.

Da jeg våknet i dag morges var den første tanken som kom til meg at vi mennesker har så lett for å glemme slike små leveregler som historiene over forteller oss. Hvor ofte glemmer vi ikke å se andres sorg eller behov for et oppmuntrende ord, en håndstrekning eller noe annet de trenger i livet sitt. Å bli minnet på hvor viktig det er å være villig til å se et annet menneske, og gjøre det jeg kan for å være der for den som trenger meg, ble stort for meg. Et egoistisk liv fører ikke noe godt med seg. I alle fall ikke på lang sikt.

All glede blir større ved å dele  den med andre.

Ha en god dag  i dag….  Her ser det ut som dagen vil  bli overskyet. Uansett vær, er jeg sikker på at det vil bli en magisk dag.  Jeg skal ut å fange de små øyeblikkene. Skal du?

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Til deg – igjen

 

Kjære deg. I dag er en av de dagene da jeg må skrive til deg.

Slutt!

Slutt å plante frø av fortvilelse.

Enten håper du  eller så fortviler du. Det er spørsmålet, og hvilke av disse frøene som vil blomstre er helt avhengig av  hvilke frø du velger å plante og pleie.

Jeg fikk ikke fred i går kveld. Jeg var så urolig. Det endte med at jeg gikk og la meg tidlig. Det hjalp heller ikke. Jeg lå og vred meg lenge inntil jeg sto opp igjen og åpnet pcen for å surfe litt. Det ga heller ingen ro.

Så lyttet jeg til en liten meditasjon som jeg fant på nettet.

Vet du, straks jeg åpnet øynene fra meditasjonen, plinget det  en email. Det var en melding om en ny blogg som jeg er så heldig å få lese. Den var som en åpenbaring. For jeg visste dypt fra sjelen min at den pekte på noe av budskapet som du trenger. Noen svar fant jeg blant annet hos forfatteren Guy Finley. Atter andre svar, bare finnes inne i meg. Merkelig, men slik opplever jeg det.

I dag er jeg uthvilt og klar for å skrive det jeg vet du trenger i dag.

Av og til vet du i hjertet ditt at du må holde det gående, men kroppen din får bare ikke meldingen. Du strever og sliter deg ut uten glede, og du kjenner deg mer, og mer sliten og utenfor deg selv.

Når du har det slik, kan en bedre selvforståelse åpne opp og bære deg gjennom dører som instruksjonene du gir til kroppen din ikke klarer å mestre. Nøkkelen er å gi fra deg din selvlagde, og selvbegrensende verden til en vilje om å holde det gående, selv når det «føles» som alt er negativt rundt deg eller at du opplever deg «på stedet hvil». Tanken på å slutte eller å slå tilbake er et alternativ som oppstår bare når du har en mangelfull  forståelse av situasjonen din. Derfor er selvinnsikt så viktig for din  indre fremgang.

Hver innsats du gjør over tid for å vokse og hjelpe frem en  endring i bevisstheten din, tvinger  også frem i deg en rekke negative tanker ,og følelser som ikke kan vente med å påpeke det negative i hvorfor alt er som det er og at du like godt kan gi deg over.

Jeg vet at du som jeg, ofte har hørt slike negative stemmer som forteller deg at «det går ikke an». De roper, «gi deg», «hvorfor prøve?» «det er for tøft», om igjen og om igjen som en evig runddans av repetisjoner. I første omgang opplever du kanskje at disse indre stemmene har dine beste interesser i tankene. Men de lyver. Å se sannheten i dette bedraget er viktig. Det er viktig når du ønsker å vinne over alt det du opplever som negativt i deg, det du ikke klarer å få bukt med.

Du trenger bare å fortsette med ditt ønske om å våkne opp, gi slipp og kjenne sannheten som er tilstede, på tross av dine sterke protester.

«Du vil oppdage at alt det negative som du tenkte og følte om deg selv, bare er klagende stemmer av frykt. Det  har de alltid vært! De er ikke vennene dine. Faktisk er deres eneste  oppgave å se til at du slår tilbake. Disse voldsomme, men falske demonene utføre sin oppgave ved  at de får deg til å  oppdage at du ikke kan gå videre når de blokkerer veien.»

Gay Finley

Her er den magiske og hemmelige måten  selvinnsikt «redder» deg  når du oppdager den. Du trenger ikke å «gjøre» noe annet. Din del i prosessen er ferdig. Alt du trenger å gjøre er å lytte til stemmen til sannheten  i deg, og gjøre det den ber deg om å gjøre. Du trenger ikke å gjøre noe med det som forsøker å forstyrre deg. Du er trygg i ditt bevisste forhold til  frykten din. Du vet  bedre enn å løpe fra den ene skremmende tvilen og rett i armene på en annen.

Øv deg på å praktisere tålmodighet nå når du opplever tøffe øyeblikk i livet. Husk at indre fremgang ikke blir målt etter hva du gjør med alle de skremmende tankene eller følelsene dine, men etter hvor godt du forstår at det er ingenting som må gjøres med den vanskelige og mørke situasjonen du er inne i, foruten å holde deg våken og på vakt. Uansett vil det som prøver å skremme deg eller gjøre deg fortvilet, etter hvert forsvinne ut i intet fra der det kom fra. La verden inne i deg fortsette å leve. Alt du trenger å gjøre, er å handle fra det du kan se er sant. Så, akkurat som sollys, kommer seieren til deg.

Jeg vet at du gjenopplever utryggheten fra barndommen din. Jeg vet at du følte deg forlatt og alene. De som skulle ha vært der for deg, hadde mer enn nok med seg selv. De glemte at du trang nærhet og varme. De var selv på leting etter den samme tryggheten.

Så ble også den lille tryggheten du tross alt hadde, borte. Den eneste tryggheten du følte du hadde ble tatt fra deg. Det kjentes som et stort svik. Hvordan kunne du forstå livets gåter, sykluser og hendelser når du bare var et lite barn.

Du løste alt med å bli en som ga, en som ga til andre. Alltid satte du deg selv i siste rekke. Du fortjente ikke noe annet, var din konklusjon. Ved å gi, kunne du stilne noe av din egen smerte og frykt for å bli etterlatt alene. Samtidig, ga det å gi  stor glede, og livet kjentes meningsfylt i og rundt deg.

Det fungerte, men bare til en viss grad. Om igjen og om igjen ble du latt alene på ulike nivåer og i ulike situasjoner. Den indre ensomheten din vokste seg stor og ble som en mørk sky som omga deg. Den ble en selvoppfyllende profeti.

Heldigvis fant du en indre styrke som bar deg gjennom livets mange nederlag, og også en god del seire. Glem ikke det, kjære deg.

Nå holder du igjen på å miste det som lenge har vært både tryggheten og akilleshælen din. Du står ved et veiskille. En epoke er ugjenkallelig over. Du kan velge hvilken retning du vil fortsette på. Friheten lokker, men våger du?

Se innover i deg selv. Se at du har alt du trenger der inne. Du er god nok som du er. Ikke la deg skremme av de negative stemmene og følelsene som vil begrense deg. Gleden er der lang bak all smerten du kjenner på. Kjærligheten du bærer i hjertet ditt vil gi deg svaret. Grip den. Jeg vet at når du har valgt, vil livet ditt bli magisk. En ny verden åpner seg for deg uten de gamle begrensningene som har holdt deg tilbake fra å glede deg over livet.

«Begrensninger i deg selv vil begrense mulighetene dine. Se inn i den indre dialogen din, og om nødvendig, endre den.»

Alle de vonde minnene og stemmene som har holdt deg tilbake fra å leve et liv uten frykt, blir som ved et trylleslag dekket av tåke. Ut fra tåken ser du at de faller til jorden, omgjort til magisk glitrende stjernestøv. Det er solen som sender sine gylne stråler, og forgyller og opplyser dem. Tåken letner og lar deg stå trygg og vakker i lyset, omgitt av solens magiske og  gylne stråler.

Det som har vært din svakhet, er omgjort til visdom og styrke. Livet er ditt. Du eier det. Grip det og del det av hele ditt herte med verden rundt deg.

Sorgen legger seg snart. Da ser du stjernestøvet som glitrer rundt deg i solskinnet. Du er ivaretatt. Tro det, alltid.

Jeg ønsker deg en flott dag. Bruk den gjerne til litt meditasjon og gode tanker.

Ikke la noe vippe deg av pinnen. Lytt til deg selv i stillhet. Se din innvendige skjønnhet og fortsett med det du holder på med.

Namaste!

Lytt til denne vakre vokalen Adiemus og se alle de vakre bildene.

Adiemus betyr:

«Vi vil holde oss nær, vi vil nærme oss»eller» vi vil ta i besittelse. »

Det passer godt til budskapet mitt:

»Jeg ser deg og jeg bryr meg om deg.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Mitt livs mirakel

 

I dag vil jeg skrive noen få ord om mitt livs mirakel.

«En dag bestemte hun seg for å tilgi seg selv. Og hun tilga alle andre også. Det var på tide å gi slipp på det som aldri kan endres og la  hjertet  åpne seg for enda mer kjærlighet.

Så begynte hun å synge sanger fra sjelen sin. Verden ble stille og himmelen ble på magisk vis gyllen. Hun tillot seg selv å gå inn  i sin skjebne, og strø og skinne sine gaver over jorden.

Et sted smilte englene. Hun var vekket til sitt livs mirakel. Alt var i ferd med å bli virkelig, virkelig godt.»

Har du noen sinne kjent det slik at livet kommer til deg med uendelig godhet og muligheter langt utover det du har kunnet forestille deg. Slik opplever jeg livet for tiden.

Det handler om å gi slipp på fortiden, på mine begrensninger, mitt trosystem,  mine sår, mine tilkortkommenheter, mine forventninger.  Ja alt. I stedet la livet utfolde seg i ren kjærlighet til alt jeg møter. Og vet du, da møter jeg den samme  kjærligheten igjen og igjen. Miraklene åpenbarer seg for meg på de  utroligste måter, og langt utover det jeg noensinne kunne ha drømt om. Er det ikke fantastisk!

Oprah sa det best:

«Du vil overleve alt hvis du lever livet ditt ut fra sannhet. For i dag vet du at du alltid har tilgang til sannheten din. Elsk din sannhet. Uttrykk din kjærlighet. Ta imot dine velsignelser. Vit hvor utrolig vakker du er innvendig og utenpå. Vit at du er ett valg og en beslutning borte fra å leve ut ditt livs drøm. Velg deg. Velg din sannhet.»

Det handler om å gå inn i mitt livs magi. Å være villig til å ta imot det som kommer min vei og gi tilbake av mitt hjertes kjærlighet. Uansett hvor mye jeg gir, blir hjertet aldri tomt. Det vokser seg større og sterkere for hver gang. Slik  kan kjærligheten flyte fritt ut mot alle som trenger den. Og vet du, den som får mest er jeg selv. Sannheten i det gamle ordtaket står  så absolutt ved lag:

»Den største gleden du kan ha, det er å gjøre andre glad.»

Jeg kjenner en tilknytning til noe som er større enn meg alene. Jeg er en del av en universell kraft. En kraft som alltid er tilgjengelig og som viser meg veien. Den krever ingenting. Den bare er. For meg er det bare å lytte, være stille. Da strekker den ut hånden og viser meg mer enn jeg noensinne trodde var mulig eller fantes. Jeg er ett med skaperkraften. Magi, magi, magi.

I dag skal jeg ut å farge min verden i alle regnbuens farver. Lerretet er tomt og bare venter på meg …..

Kom bli med meg, da vel …  eller velg din egen vei. Du har den samme skaperkraften. Er det ikke herlig og vidunderlig magisk!

«Når du elsker alt i livet ditt – forvandler du det vanlige mennesket du er om til et ekstraordinært vesen. Når du er takknemlig for alt – forvandler du din verdslige virkelighet om til fantastiske øyeblikk. Når du feirer uansett hva skjebnen din er – forandrer du retningen  til skjebnen din om  til en levende drøm.»

Dr Jeff Mullan

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Å utsette avgjørelser

DSCN2336.jpg

Denne bloggen skrev jeg for flere år siden. Det er viktig å minne meg på det jeg skrev. Det er så altfor lett å gå tilbake til det som var før …..

«Dersom jeg ønsker å fly, og gå videre til noe bedre, må jeg gi opp det som trekker meg ned.»

Det er ikke alltid så opplagt og enkelt som det høres ut.

Mange ganger bruker jeg et hav av tid på å komme i gang med det jeg vet er mitt formål. Det er så mye som holder meg tilbake. Så mange negative tanker og unnskyldninger for å gå i gang, brette opp armene og begynne reisen. Jeg blir motløs og ender opp med å tenke: «Det er for sent. Jeg får det ikke til»

Det motsatte av denne tilnærmingen er å forberede meg litt og så gå modige inn i oppgaven.  Jeg hopper ut i den strie strømmen, og er klar til å følge med og justere retning mens jeg er underveis. Det er effektivt og  energigivende og jeg  minner meg på  å slappe av, stole på livet og gi slipp på alle hvordan.

«Jeg har aldri startet en viktig virksomhet, der jeg følte meg tilstrekkelig forberedt».
Doreen Virtue

For meg er det et godt råd. Gjenntatte ganger oppdager jeg at våger jeg å kaste meg ut i det jeg frykter, så skjer det noe magisk. Jeg får styrke underveis. Jeg utfører oppgaven med en innsikt og kraft som jeg ikke trodde at jeg eide. Tillit til livet skaper denne kraften. Den henter frem mine skjulte evner og muligheter mens jeg er på vei. Forblir jeg  der jeg alltid har vært, i min trygge stue, vil jeg ikke oppleve alt det magiske som reisen gir.  Jeg vil ikke få noe annet igjen enn det jeg alltid har fått.

Derfor har jeg gitt opp :

Å la andres meninger styre livet mitt.

Andre vet hvem jeg har vært og hva jeg har gjort tidligere. De vet ikke hvem jeg er nå. Dette forhåndsdømmer meg. Jeg hører stadig at det ikke passer seg for meg som ….. Så  jeg tar meningene deres med en klype salt . Det er ikke det andre mener, men det jeg tenker om meg selv som teller. Noen ganger må jeg gjøre akkurat det som er best for meg og mitt liv , ikke det som er best for alle andre.

Kjenne skam over tidligere feilgrep.

Jeg vil mislykkes noen ganger, og det er greit. Jo raskere jeg godtar en slik sannhet, jo raskere kan jeg komme videre med å være den jeg er ment å være, nemlig strålende. Fortiden min er ikke lik fremtiden min. Bare fordi jeg ikke klarte det i går, eller i dag, eller for et øyeblikk siden, eller de siste seks månedene, eller de siste 21 årene, har ikke det noen innvirkning på dettte øyeblikket.  Alt som betyr noe er det jeg gjør akkurat nå.

Det kjennes godt  å ha kommet til denne konklusjonen. Så altfor ofte har jeg latt fortiden styre dagen i dag og valgene jeg tar for fremtiden. Det har gitt meg mange vonde opplevelser, og en følelse av å sitte fast i gammel møkk, feilslåtte drømmer og beslutninger. Negative erfaringer får ikke lenger styre det jeg velger  å få ut av livet i dag.

Å være ubesluttsom på det jeg vil.

Det handler om å finne og forfølge lidenskapen min. Neglisjerer jeg lidenskapen blokkerer jeg den kreative flyten i livet. Når jeg er lidenskapelig, er jeg full av energi. Likeledes når jeg mangler lidenskap, er energien min lav og uproduktiv . Energi er alt når det handler om å lykkes. Jeg har tatt en beslutning om hva jeg ønsker å få ut av livet, og deretter forfølger jeg det lidenskapelig.

Å leve ut lidenskapen min er magisk og grensesprengende. Når jeg er lidenskapelig, glemmer jeg frykten min og lever i pakt med mitt innerste formål.

Å utsette det som er viktige for meg.

Jeg har to primære valg i livet : å akseptere forholdene slik de er eller ta ansvar for å endre dem. Jeg følger min intuisjon . Jeg gir ikke opp å prøve å gjøre det jeg egentlig ønsker å gjøre. Når det er i kjærlighet og inspirasjon, kan jeg ikke gå meg vill. Det jeg ønsker å gjøre, gjør jeg nå, akkurat nå. Det er ikke så mange morgendager igjen. Om jeg ikke starter nå vil jeg om et år, angre stort på at jeg ikke begynte i dag.

Altfor ofte har jeg utsatt det som er viktig til fordel for bagateller. Det har vært den letteste utveien fordi det ikke har krevd noe av meg. Jeg har kunnet fortsette det livet jeg levde. Først i ettertid så jeg at jeg hadde gåt glipp av all magien, og lidenskapen jeg kunne ha hatt om jeg hadde våget å handle isteden for å utsette og sette livet på vent.

Å velge å gjøre ingenting.

Jeg kan bestemme hvordan jeg skal leve, akkurat nå. Hver dag er en ny sjanse til å velge. Å  velger å endre perspektivet mitt. Å velge å snu bryteren i tankene mine fra negativt til positivt.  Å velge å slå på lyset og stoppe å leke med usikkerhet og tvil. Å velge å gjøre arbeid som jeg er stolt av. Å velge å se det beste i andre og å vise mitt beste for andre.  Jeg velger å leve akkurat nå.

Jeg er så glad for at jeg har dette valget, og at jeg bevisst har valgt livet. Jeg har valgt livet og kastet meg ut i det frådende livets hav. Jeg gjør det i tillit til at livet vil bære meg trygt gjennom brottsjøene til dit jeg er ment å være. Livet er magisk fordi jeg velger å stole på det.

Behov for å ha rett.

Dersom jeg  fortsetter med å si at jeg har rett, selv om jeg har rett akkurat nå, til slutt vil jeg ha tatt feil. Jeg strever etter å lykkes, men jeg gir ikke opp retten til å ta feil. Fordi, gjør jeg det, vil jeg også miste evne til å lære noe nytt og gå videre med livet mitt.

Det er så godt å gi slipp på all prestisje, og kunne  møte livet med undring og et åpent sinn. Jeg tar ikke nederlag og feilgrep så alvorlig lenger. Det er en del av reisen, og en del av det jeg skal lære av.

Løpe fra problemer som bør løses.

Jeg har ofte gjort livet vanskeligere enn det må være. Vanskelighetene startet da … samtaler ble til teksting, følelser ble ubetydelige, sex en plikt, ordet «kjærlighet» falt ut av sin sammenheng, tillit falmet i det ærligheten ble svekket, usikkerhet ble en måte å leve på, nidkjærhet ble en vane og å bli såret begynte å føles naturlig. Å løpe bort fra alt ble løsningen.

Nå har jeg sluttet å løpe! Jeg konfronterte problemene og løste dem.  Jeg gjorde det ved å kommunisere, sette pris på, tilgi og elske menneskene i livet mitt.

Jeg får tusenfold igjen. Når jeg møter menneskene rundt meg i kjærlighet åpner mulighetene seg. Magien skjer der mennesker møtes hjerte mot hjerte.

Å lage unnskyldninger i stedet for beslutninger.

Livet er en kontinuerlig trening i kreative problemløsninger. En feil blir ikke en fiasko før jeg nekter å rette den opp. De  fleste langsiktige feilene mine er resultatet av at jeg har funnet frem til unnskyldninger i stedet for beslutninger. Slik har jeg oversett de positive sidene ved livet mitt.

Det finnes så mange grunner til ikke å forsøke. Jeg feilet sist jeg prøvde. Jeg er så redd for resultatet. Jeg er redd for å bli såret på nytt. Jeg finner så mange grunner til å bli akkurat her jeg er. Det nyttter ikke.

Lidenskapen min presser på og jeg tvinges til å ta beslutninger. Det kjennes befriende  og jeg er ikke lenger redd for det ukjente, det som møter meg. Jeg vet at jeg er ivaretatt.

Det jeg ser, avhenger ofte helt av det jeg ser etter.

Jeg gjør mitt beste og gir slipp på resten. Når jeg blir sittende fast i beklagelse over det livet jeg trodde at jeg skulle ha hatt, ender jeg opp med å ikke se magien i det jeg har. Det er tøft om jeg ikke klarer å se, og å være lykkelig og  takknemlig for det som er godt i livet mitt akkurat nå.

Det er så uendelig mye å takke for. Tenk at jeg kan få bruke meg selv i tjeneste for andre, akkurat slik jeg er.  Jeg trenger ikke å være perfekt. Jeg kan være meg selv og vite at det er mer enn nok. Det er mer enn nok,  og fordi jeg stoler på det, gir livet meg svar på magiske måter, alltid. Livet er fult av magi og undre fordi jeg velger å se etter dem.

Ikke verdsette nå.

Jeg husker ikke dagene, jeg husker øyeblikkene. Altfor ofte prøver jeg å oppnå noe stort uten å innse at den største delen av livet består av de små hendelsene . Å leve autentisk og verne om hvert dyrebare øyeblikk  er viktig. Fordi når jeg endelig kommer frem til der jeg ønsker  å være, er det garantert at en ny reise begynner.

Er det ikke magisk!!!

«Tankene våre er kraftfulle når vi omsetter dem til handling.  Alle handlingene våre kommer fra tankene vi tenker. Tankene skaper ordene vi sier, følelsene vi føler og handlingene våre. Handlinger er svært kraftfulle fordi de er tanker som har fått oss til å handle.»
The Secret

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Modige oss

«Lysets natur er å skinne.
Elvas natur er å vende hjem til havet.
Essensen av mennesket er å være.
For vismannen er det ingen svar på viktige
spørsmål ved tilværelsen som: Hvem er jeg og hvorfor er jeg her.
Vismannen er taus.
Vismannen smiler.
Vismannen bare er. »
Chad Christopher Cobb

Noen ganger går vi bort fra kjærligheten, fordi den er så vakkert at den skremmer oss. Noen ganger rømmer vi fordi den lyser opp våre mørke steder, og vi er ikke klare for å jobbe oss gjennom dem.
Noen ganger løper vi bort fordi vi ikke er  forberedt på å smelte sammen med den. Vi har mer  arbeid å gjøre med oss selv før vi våger å ta i mot den.

Noen ganger trekker vi oss bort fordi kjærlighet ikke er en prioritet i livene våre. Vi har en annen vei, og hensikt å gå før vi våger å stole på dens magi og krefter.

Noen ganger trekker vi oss, fordi vi  foretrekker noe som er mer praktisk enn bevisst, som ikke truer måtene vi organiserer virkeligheten vår på.

Fordi vi ofte bærer skam, har vi en tendens til å personliggjøre det når kjærligheten ikke er slik vi forventer at den skal være. Slike følelser er ofte utløst av tidligere avvisninger og en følelse av forlatthet.

Men dette er ikke alltid sant. Noen ganger har det ingenting med oss å gjøre. Noen ganger er det vi drømmer om ikke klar for vår kjærlighet. Ekte kjærlighet er ingen enkel vei. Vi trenger å lære å akseptere tap uten å personliggjøre dem. Vi trenger å lære å elske oss selv.

«Jeg er ikke god nok. Jeg har sviktet. Noe er galt med meg. Jeg er uverdig  kjærlighet.»

En slik tankegang var en viktig tilpasningsfunksjon da vi var små. Fordi det var vanskelig for oss  å se at våre nærmestes hadde sine egne empatiske begrensninger, internaliserte vi dem og skyldte på oss selv. «Jeg mottar ikke kjærlighet fordi jeg ikke er elskelig som jeg er, jeg er mangelfull, eller det er noe iboende galt med meg.»

Men her er vi, mange år senere, og vi er i live. Vi ønsker å berøre mysteriet av å gi og motta kjærlighet, og er klare til å vite hva som er sant, mer enn vi ønsker å kjenne oss trygge, å ha «rett», og opprettholde alle de fastlåste identitetene om hvem vi er. Sakte, men modige, med verktøy av vill, nedfelt godhet og egenomsorg, kan vi møte, ære, og deretter gi slipp på disse gamle forestillingene fra livets første år.

Med en medisin av ren godhet, tillater vi de uverdige delene av oss som ikke er nok, uelskelige, defekte til å tre frem i lyset. Vi forvandler ,dem til partikler av skinnende medfølelse. Partikler av gylne håp og drømmer som faller ned på alle rundt oss.

Jeg vet at vi tenker noen ganger at mot ikke eksisterer. Mot er en egenskap som er gitt andre når de gjør noe som vi tror vi ikke ville være i stand til å gjøre. Det er det vi sier om dem som er i stand til å møte problemer og smerte uten frykt. Definisjonen av modig er å opptre uten frykt.

Det er derfor vi ikke føler oss modige når vi gjør noe stort, eller nytt eller annerledes. Frykten er der sammen med oss.

«Tenk at jeg en gang ikke følte meg hjemme der jeg var
Tenk at jeg en gang ikke trodde på meg selv
Tenk at jeg en gang brydde meg mer om hva andre mente om meg, enn hva jeg mente om meg selv
Tenk at jeg en gang tillot andre å såre meg verbalt
Tenk at jeg en gang trodde det var viktig å være fleksibel, slik at alle de andre hadde det bedre enn jeg
Tenk at jeg en gang forandret meg for å passe inn
Tenk at jeg en gang trodde at andre var bedre enn jeg
Tenk at jeg en gang ikke kunne se meg selv ..

Tenk i dag er jeg glad i meg selv
Tenk i dag stoler jeg på meg selv
Tenk i dag lever jeg ut drømmene mine
Tenk i dag vet jeg at jeg er verdifull

Lev ut drømmene dine du også
Se hvor vakker og verdifull, akkurat du er her og nå!»

Saken er at de som gjør noe modig, gjør det med frykt og med mye frykt. Med hjerter som bevrer, håndflater som svetter og knær som skjelver. Det bare ser ut som noe annet på utsiden, fordi frykten er på innsiden. Vi kan ikke se andres frykt. Likevel kan vi se for oss helt klart hvor paralyserende redde vi ville være hvis vi vurderte å gjøre det som fremkaller frykten vår. Det ser ut som de andre har noen kvaliteter som vi ikke har. De andre har evnen til å gjøre noe dristig, og vi har ikke det. Vi sammenligner oss og fortviler.

Det er et problem med denne sammenligningen fordi vi sammenligner vårt indre med andres ytre.

Hva er resultatet? Vi kommer til kort.

Realiteten er at de modige ikke er så forskjellige fra oss. De nådde et sted i livet som de ikke lenger ønsket å være på. Dette er det stedet der å være som vi er, er verre enn frykten for å gjøre noe med det. Det er frykten som stopper oss fra å prøve noe nytt. Den stopper oss før vi starter, ved å mane frem i tankene det forferdeligste som kan skje. I stedet for  å se belønningen vi kan vinne.

Jeg har omdefinert hva det betyr å være modig.

Mot er å kjenne frykt og handle likevel.

Det spiller ingen rolle hvor stor eller liten handlingen er. Når det er en handling i møte med frykt, er det mot. Mot kan se ut som stor og heroisk, eller mot kan være så enkelt som:

Jeg trenger hjelp.
Ja.
Nei.
Jeg elsker deg.
Jeg beklager.

Eksisterer mot? Ja, i oss alle, hver dag. Vi ser oss i speilet.

Vi er modige.
Jeg er modig.
Du er modig kjære deg.

 «Når vi ikke lenger er motivert av frykt, forstår vi at hvert øyeblikk er perfekt på sin egen måte. Vi frykter  ikke lenger det vi ikke kan kontrollere; vi lærer å respektere hjertets visdom, heller enn å innføre vår egen vilje på situasjoner. Dette er veien til virkelig styrke.»

Det er mange som vil overbevise oss, som søker å trekke oss inn i sine egne drømmer. De vil lure oss med løfter om helbredelse og lykke. En lykke som berører lengselen vår akkurat nok, slik at den aktiverer vårt eget hjertes lengsel, og minner oss på mulighetene som lever inne i oss.

Men vi må trå varsomt. Stole på vår egen erfaring. Stole på vår egen indre guide. Hver bølge av følelser, hver vill, utemmet følelse stammer fra intelligensen og kreativiteten som er i oss. I oss er solen, månen, stjernene, vannet og alt som er. Vi må ikke degradere det vi har fått gjennom å jage etter andres drømmer. For det vi er, og det som skjer akkurat her og nå er altfor dyrebart til det.

Vi kan bli fristet til å ta til oss av det vi blir tilbudt, det nest beste, men vi trenger ikke ta imot. Livets magi er levende i oss. Magien strømmer gjennom hver eneste celle i kroppene våre.  Magien er evig og uendelig, og finnes bare i hver og en av oss, for hver og en av oss. Det er ingen som kan gi den til oss, ingen prosess, eller praksis som vil produsere den i oss. Det er ingen godkjennelse vi trenger for å få forstå det vi  har.

«Legender sier at kolibrier svever fritt utover tid, bærer våre håp om kjærlighet, glede og feiring. Kolibrier åpner øynene våre til det underfulle i verden og inspirerer oss til å åpne våre hjerter til våre kjære og venner.
Som en kolibri, håper vi å sveve og å nyte hvert øyeblikk som det er, omfavne alt som livet har å tilby og å feire gleden av hverdagen.
Kolibriens sarte ynde minner oss om at livet er rikt, skjønnhet er overalt, hver personlige tilknytning har betydning og at latter er livets søteste skapelse.»
Papyrus

Denne magiske kjærlighetskraften kommer som en livgivende nektar for å forme hjertene våre, og er substansen av all godhet vi gir til andre. Det er pusten inne i pusten, nærmere enn våre egne hjerteslag.

«Det er to som umiddelbart fornemmer det ufravikelige faktum at de har vært-er-og alltid må være ett … selv om de kanskje har kjempet mot sin skjebne i århundrer og kjempet forgjeves for å unnslippe sin felles skjebne … Nesten fra første øyeblikk de fikk øye på hverandre, jager deres ånd sammen i gledelig anerkjennelse, ignorerer alle konvensjoner og skikker, alle sosiale regler for atferd, drevet av en indre viten for overveldende til å bli ignorert …. »
Platon

Vi oppdager at våre sjeler danser sammen i en usynlig dans som bare vi kjenner, forstår og opplever. Vi forenes i en magisk dans. Det er den altomsluttende usynlige kjærlighetskraften som evner å knytte sjeler sammen, uavhengig av ytre forhold.  Vi gjenkjenner hverandre på tross av avstand og ytre forhold. Vår verden er en indre verden, en verden av magi og nærhet, spunnet av positive energiers gylne tråder.

Det er energier som støtter, og hjelper, og løfter oss opp og forener oss i magiens vidunderlige verden. Selv om denne kraften avvises i den ytre verden, lever den uavhengig av godkjenning i våre sjelers indre liv. Slik forenes vi uten ytre bånd, og gjenkjenner hverandre og berører hverandre uten synlige tegn. Desto sterkere er den indre tilhørigheten. En tilhørighet som vokser seg sterkere og sterkere for hver ytre avvisning. Sjelene våre finner hverandre gjennom våre hjerters stemmer. Stemmer som er sterkere enn alt annet. De spinner, og vever sin magi og trenger ikke samtykke fra noe annet enn vår indre magiske verden.

Er det ikke magisk at nærhet kan  oppleves uten fysisk kontakt? Sjeler knytter bånd gjennom sanser utenom de fem kjente.  For meg er det større og mer magisk enn noe annet. …..

Vi tillater oss å bli forbauset over hva som skjer når vi lar magien få virke i oss og med oss. Livet er magisk, full av vidunderlige opplevelser og oppdagelser!

«Jeg elsker deg ikke
som om du var en salt-rose, eller en topas,
eller pilen av fioler som ilden skyter ut.
Jeg elsker deg som visse mørke ting skal bli elsket,
i hemmelighet, mellom skyggen og sjelen.

Jeg elsker deg som planten som aldri blomstrer
men bærer i seg lys av skjulte blomster;
takket være din kjærlighet stiger en viss solid duft,
fra jorden, og lever som en gåte i kroppen min.

Jeg elsker deg uten å vite hvordan, eller når, eller fra hvor.
Jeg elsker deg rett frem, uten kompleksitet eller stolthet;
jeg elsker deg fordi jeg kjenner ingen annen måte
enn dette: hvor jeg ikke eksisterer, eksisterer heller ikke du,
så nær at hånden din på brystet mitt er min hånd,
så nær at øynene dine lukker seg når jeg sovner.»
Pablo Neruda

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Magi, magi, magi

 

«Jeg forstår ikke i det hele tatt nådens mysterium, bare at den møter oss hvor vi er, men ikke forlater oss hvor den fant oss.»
Anne Lamott

Det er ikke alltid like lett å ha tro på at livet er på min side. Tvilen sniker seg inn og gjør meg usikker og noen ganger mismodig. I slike stunder har jeg lært meg til å rette blikket mot det jeg har, det jeg er takknemlig for og da snur alt. For det er uendelig mye jeg har å takke for.  Det som da sjer, gang etter gang er at gleden veller frem, og det som er tungt og vanskelig svinner hen fra bevisstheten min.

Akkurat nå sitter jeg og kjenner på stillheten. Den omslutter meg med  ro og varme. Smerten kjennes bare som et lite sug, men bare om jeg kjennner ette. Så blir den borte. Med smerte mener jeg det som møter meg av motgang og tilbakeslag. Det jeg ikke har, men så gjerne skulle hatt i livet mitt. Også det svinner hen, i det jeg går dypere inn i stillheten. Igjen fyller takknemlighet hele meg. Jeg kjenner at jeg er takknemlig for alt, ja selv smerten. Smerten viser meg at jeg er i live og at jeg har evne til å føle sterkt for noe utenfor meg selv. På en måte er det en del av meg, den jeg er.

«Ikke la meg be om å være beskyttet mot farer,
men å være fryktløs i møte med dem.

La meg ikke be om å dempe smerten jeg føler, men
for hjertet til å erobre den. «
Rabindranath Tagore

Det er så lett å bekymre meg for andre og deres liv. Jeg vil så gjerne omslutte dem og støtte dem. Jeg ser at de sliter, men er ikke i posisjon til å hjelpe dem. De vil ikke ha min hjelp. Likefullt kan jeg gi meg til kjenne, vise at jeg bryr meg og gjerne gå veien sammen med dem, om de tillater det. Jeg er overbevist om at trøsten jeg kan gi ved å bry meg, er viktigere enn den ofte kan synes.

«Hva er kjærlighet?»
«Det er totalt fravær av frykt,» sa mesteren.
«Hva er det vi frykter?»
«Kjærlighet,» sa mesteren.
Anthony de Mello

Samtidig vet jeg jo at vi alle må finne vår vei. Den kan ofte være både tornefull, og mørk og lang. Men min tilstedeværelse er viktig, fordi jeg kan være symbolet på stjernene som viser vei gjennom natten eller månen som lyser opp en farefull vei. Om jeg ikke direkte viser vei,  kan det være en betryggelse at jeg tilkjennegir min tilstedeværelse, som en viktig støtte. Ofte er det nok til at motet holder hele veien frem til bestemmelsesstedet.

Hvorfor er dette så viktig for meg å formidle i dag? Det er fordi jeg flere ganger i det siste har blitt minnet på hvordan jeg blir ledet til noe som er viktig. Viktig for både meg og andre.

Som da jeg ringte feil og kom til en gammel venn som snart skal forlate denne verden.  Jeg visste det ikke før han fortalte det. Slik  fikk jeg uttrykke min sympati og omsorg, midt i det triste. For meg var det så absolutt ingen feilringing, men en ledelse fra en kraft som vet bedre enn meg.

Eller når jeg rent tilfeldig leser navnet til en jeg bryr meg om i avisa. Hvorfor skulle navnet stå der. Jeg forstår det ikke. Det er ikke vanlig å oppgi navn ved en slik hendelse som fanget min oppmerksomhet. For meg var det viktig, fordi jeg kunne kontakte vedkommende og vise at jeg bryr meg. Jeg er overbevist om at  min omsorg betyr noe. Så var det tilfeldig? Nei og atter nei.

I natt drømte jeg flere merkelige drømmer. Hvorfor jeg drømte så mye i natt, er jeg sikker på henger sammen med at jeg er veldig engasjert i en spesiell situsjon.

Drømmene hang ikke sammen, men når jeg går inn og ser på dem i ettertid, oppdager jeg at de inneholder et viktig budskap til meg som henger veldig godt sammen. Faktisk forklarer de noe som jeg lenge har vært opptatt av og hvordan det vil utvikle seg.

De forteller meg jeg skal fatte mot. Det jeg drømmer om vil bli virkelighet, om enn steg for steg. Det handler om at det må modnes og våge seg frem i lyset litt etter litt.

Jeg så at du så gjerne vil ut i lyset og at du ble heiet frem av ivrige tilskuere. Så ble forsøket ikke helt vellykket, og dermed ble det med dette ene forsøket og alt ble tilsynelatende som før igjen. Mismot og mindreverdighetsfølelen tok overhånd. Det lyktes ikke dette heller, var tankene som kvernet rundt i hodet ditt og du trodde at det hele ble feilslått. Det som skulle bli så perfekt.

Hvorfor skulle det være feil, undret jeg? Det som var så perfekt. Ok da at det ikke ble den store uttellingen, men magien var der og nærheten. Er det ikke det som betyr noe. Det andre vil komme litt etter litt. Slik følte jeg det i drømmen. Jeg våknet trist og kjente på et stort tap over å ha mistet det som var mitt, selv om det bare var mitt for en liten stund.

«Slutt fred med fortiden, så den ikke ødeleger dagen i dag.»

Det er viktig å ikke la gamle erfaringer få ødelegge for det som skjer her og nå. Det er lov å være menneske. Der lov å kjenne på utilstrekkelighet, på å ville så mye mer enn vi får til. Vi er ikke mindre verdt for det. Tvert om, så er sårbarheten vi våger å vise en tillitserklæring og inngir til større åpenhet mellom mennesker. Slik kan vi vokse som mennesker, mens vi støtter og hjelper hverandre, fremfor å streve hver på vår kant.

Neste gang jeg våknet var det langt på dag. Den første drømmen hadde gjort meg urolig og jeg fant ikke fred. Den rev opp gamle sår og viste meg hvor lite villige, vi som mennesker er til å dele det som er vanskelig med hverandre. Klarer vi det, kan vi flytte fjell sammen. Så hvorfor skal det være så vanskelig …

«Lykke kan ikke reises til, eies, være opptjent, utslitt eller forbrukes. Lykke er den åndelige opplevelsen av å leve hvert minutt med kjærlighet, i tillit og takknemlighet.»
Denis Waitley

Omsider falt jeg i søvn og hadde en ny drøm som var svært levende. Da jeg våknet føltes det som at jeg bare kunne ta et skritt frem og være midt i drømmen. Ganske rart, egentlig.

Jeg var ute i en hage, formodentlig var den min.  Det føltes i alle fall som om den hadde med meg å gjøre. Flere bekjente holdt på å klippe hekken mellom der jeg var og naboeiendommen.  Tror det var de samme som var tilstede i den første drømmen. Det viste seg at det var du som boddde på den andre siden. Det hadde jeg ikke oppfattet, fordi hekken mellom oss var så tykk og høy. Tror ikke at du helle visste at det var jeg som holdt til på den andre siden.

I ettertid undres jeg over hvorfor noen som ikke hørte til der skulle drive å klippe hekken. Det hadde de da ingen ting med. Likefullt gikk de løs på den, med stor entusiasme og glede. Helt og holdent som en selvfølge. De fryktet ikke at noen skulle motsette seg at hekken ble smalere og gjort lavere.

Kanskje assosierte jeg drømmen til noe som skjer i virkeligheten. Elverket ringte på døren min forleden dag, og fortalte at de måtte  gjøre hekken mellom huset jeg bor i og nabohust lavere. Når det stormet og snødde som verst i kombinasjon med kaldere vær, la det seg så mye snø og is på ledningene, at det førte til kortslutning og fare for brann når de kom bort i grenene i hekken. Ikke helt ufarlig med andre ord.

Vi møttes der ved gjerdet. Du ble forundret da du så meg. Ingen av oss hadde sett for oss at vi skulle møtes igjen på denne måten. I alle fall ikke du, tror jeg.  Egentlig hadde du vegret deg for å se meg igjen etter fiaskoen forrige gang.

At det var andre tilstede rundt oss, gjorde situasjonen mellom oss midre anspent og du tødde opp. Faktisk gikk du så langt at du viste takknemlighet for at noen ville gjøre noe med den gjennstridige hekken. Og du viste sann og ekte glede over at det var jeg som holdt til på den andre siden. Vi tok hverandre i hendene, og lovet å holde kontakten og være gode naboer for hverandre.

Jeg våknet fra drømmen uthvilt og glad. Jeg kjennte på håp og nye muligheter.  Noen ganger må noe utenfor oss selv skje, for at disse mulighetene viser seg. I drømmen var det hekken som så mirakuløst ble klippet og avdekket veien fra deg til meg.  Noen steder var hekken fortsatt høy, men den  hadde samtidig åpninger slik at vi med letthet kunne  se fra meg til deg og omvendt. Det fantes også åpninger som innbød til å krysse grensen mellom oss.  Magisk, ikke sant.

Uten en slik intervensjon fra ytre krefter ville hekken fortsatt ha vokst. Den ville holdt på hemmelighetene våre og hindret fri passasje mellom oss. Faktisk tror jeg at historien vår kunne blitt en sørgelig slutt, en katasrofe. Akkurat som strømledningen som ville ha kortsluttet all varme rundt seg. Med andre ord mellom oss.

Hvor magisk at vi kan stole på at det som skal skje, det skjer på de mest forunderlige måter.

Jeg er sikker på at en slik «åpning/ fri passasje» ble laget for kort tid siden mellom oss på en helt usannsynlig måte. Det er nesten ikke til å tro. Likevel våger jeg å hevde at det var for en grunn. Kanskje det til og med finnes flere grunner, om vi ser nøye etter. Jeg er sikker på at jeg kan finne flere.

Seier!

«Du trenger ikke å være best.
Du må bare være deg selv.

Du må bare være ekte.
Og snakke fra hjertet.
Og vite at du har rett
til å se hvordan du ser,
og tenke hvordan du tenker,
og føle det du føler,
og ønske det du ønsker.

Du trenger ikke å være en suksess
i verdens øyne
og du trenger ikke å være ekspert.

Du må bare tilby det du tilbyr,
puste hvordan du puster,
gjøre feil og ødeleggwe for deg selv og
lære å elske din snubling og
si feiel ting og stoppe
å bekymre deg så mye om
å imponerer noen,
fordi til slutt må du
bare leve med deg selv,
og glede er ikke gitt, men funnet
i de dypeste fordypningene i ditt vesen,
så det kan være glede i å falle
og glede i å gjøre feil
og glede i å gjøre narr av deg selv
og glede i å glemme glede
og så holde deg selv i det du smuldrer
til bakken og gråter ut
de gamle drømmene.

Glede er nærhet
med den du elsker:
Deg.

Du trenger ikke å være best.
Du trenger ikke å vinne.

Du må bare huske
denne intimiteten med
himmelen, nærheten av
fjell og føle varmen
av sola på ansiktet ditt
og vite at du er i live,
og at du er en suksess,
og seirende,
uten å måtte bevise
en jævla
ting.»

Jeff Foster

 

Jeg kjenner meg så glad, så oppstemt i dag. Livet er forunderlig, uforutsigbart og samtidig fortryller det meg, som om det er stjernestøv fra magiens tryllestav. Jeg kjenner at jeg akkurat har fått en skikkelig dusj med slikt støv. Det er som en enorm vitamininnsprøytning. Magi, magi, magi! Kan du også kjenne det?

Snart møtes vi midt ute på den magiske regnbuen. Magisk, ikke sant.

«Takknemlighet er hjertets hukommelse.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Stranden

«Det handler ikke om at noen stjeler vårt hjerte. Det handler om å gjenopprette hjertets opplevelse av å være levende. Det handler om å myke opp rustningen det omgir seg med. Det handler om å fylle det opp med lys. Når ekte kjærlighet kommer inn, tar det ikke noe fra oss. Den gir oss alt.»
Jeff Brown

Dette er en blogg som jeg skrev for snart 5 år siden. Uansett er den like aktuell i dag. Derfor, her kommer den igjen…..

 «Det er en jungel der ute.» «Hver mann for seg selv.»

Jeg har hørt disse ordene så mange ganger at det er så altfor lett å innlemme dem i virkeligheten min.  Men hva hvis den darwinistiske filosofien om konkurranseinstinktet i livet er helt feil?   Mange hevder det, og jeg støtter dem helhjertet.

Hva om samarbeid og deling er grunnlaget for all vår utvikling? Hva om overlevelse er avhengig av hvor godt vi kommuniserer med hverandre, og hvor raskt vi deler og bearbeider informasjonen vi gir til hverandre?
Og hva om det er en  tilstand som er mye bedre enn ren overlevelse?
Hva om det også er en tilstand av trivsel og kjærlighet?

Tenk for et magisk liv det ville være!

«Fordi tilfredstillelse av et ønske, fører til midlertidig lindring av sinnet og en opplevelse av det fredelige, glade selvet, er det ikke rart at vi blir hektet på å tenke at lykke kommer fra tilfredsstillelse av begjær. Vi glemmer at gleden  ikke finnes  i ting og ytre omstendigheter, den er inne i oss.»
Ukjent

Hva vil det si å leve et kjærlig og  inkluderende liv? Jeg har tenkt over spørsmålet og kommet frem til noe som lyder sant for meg. Det er på ingen måte utfyllende.

Å være kjærlig er kunstnerisk, elegant, velformulert, underfundig, effektivt, men samtidig litt vanskelig å forstå. Det får noe til å skje, og bringer lys og varme til verden. Å være kjærlig betyr ikke  å være usynlig, gjemme meg, være redd eller etter boka. I å være kjærlig, inkluderes absolutt ikke intoleranse, å lekse opp, eller å mobbe. Når jeg er kjærlig får jeg noe gjort, men gjør det på en måte som gjør meg  glad, slik at jeg ønsker å oppleve og gjøre det igjen. Kjærligheten hever standarden til alle som er i nærheten, og stimulerer alle til å gå mot toppen, ikke bunnen. Kjærligheten fremmer empati og ydmykhet.

Jeg kan ikke leve uten kjærligheten, den som gjør slik en forskjell.  Jeg vil at den skal være krumtappen i livet mitt.

Overalt hvor jeg snur meg, ser jeg noen som gir kjærlighet til familien, omgivelsene og arbeidet sitt. Saken er, at vi alle er født kjærlige.  Men det er et valg å ta kjærligheten i bruk. Hver dag  får jeg en sjanse til å gi andre fordelen av tvil, å gi støtte, trygghet og tillit. Og likevel, de fleste dagene nøler jeg. Det er så mye på agendaen min, så mange mennesker som ønsker en bit av meg, så mye å gjøre, så mange forpliktelser. Men, det er jo bare unnskyldninger……

«Stress er forårsaket av å være her, og å ønske å være der.»
Eckhart Tolle

Selvsagt er det fristende å bare sette i gang, uten å ta hensyn til andre og glemme at kjærligheten finnes.  Ingen snarveier skaper effektene som jeg er i stand til å skape gjennom kjærlighet, og ingen  tilnærming vil føre meg nærmere andre. Tenk så vidunderlig om den industrielle tidsalderen hadde tatt slutt, og åpnet opp for en ny og bedre. En som produserer magi i stedet for ting og belønner alt som skjer i kjærlighetens magiske lys.

«Hvis du vil ha sannheten,
skal jeg fortelle deg sannheten :
Lytt til den hemmelige lyden, den ekte lyden, som er inne i deg.»
Kabir

Livets utfordringer kan føles helt overveldende når jeg møter dem alene. Jeg trenger å gjenkjenne de som elsker meg og vite at de støtter meg. Kjærligheten fra slike mennesker betyr uendelig mye, og  de er i stand til å bistå meg på det som virker umulig for meg når jeg er alene.

Jeg omfavner denne kraften og lar den bære meg gjennom det som er tungt og vanskelig. Uansett hva som har skjedd, hvilke feil jeg har gjort, så elsker kjærligheten meg.

«Når du tar risikoer vil du vite at det er situasjoner hvor du lykkes, og det er situasjoner hvor du vil mislykkes, og begge er like viktige.»
Ellen DeGeneres

I en verden av motsetning, av polaritet, av yin og yang , overgår kjærligheten alt. Det motsatte er frykt, men i motsetning til andre motsetningsfylte partnere, hersker alltid kjærligheten. Frykt har ikke en sjanse.

I dag, henter jeg kjærligheten inn i livet mitt.  Jeg vet at den alltid svarer meg. Ingenting annet enn min egen motstand kan holde den borte fra meg.
I dag, overgir jeg  meg til kjærligheten og lar den ta over livet mitt.

«Å gjøre feil er så viktig. Vi snakker om suksess hele tiden. Det er evnen til å motstå feil eller bruke feil som ofte fører til større suksess. Jeg har møtt mennesker som ikke ønsker å prøve i frykt for å mislykkes.»
J.K. Rowling

I natt da jeg tenkte på hvor viktig kjærligheten er for meg og for alle andre mennesker, så jeg for meg en strand. Stranden så jeg i et fugleperspektiv, sett fra land høyt oppe. Jeg så holmer og skjær og havet langt ute. Alt omkranset av svaberg og skog. Det så på mange måter ut som en lang bukt som åpnet seg opp ut mot havet, bare brutt av et utall små holmer. Det var mørkt, men det glitret trolsk, men varmt i den stille sjøen. Jeg tror at det var skinnet fra månen som glitret i det klare vannet. Det ga en magisk, fredelig stemning. Jeg ønsket at jeg kunne ha vært der og oppleve magien.

Så skiftet bildet og jeg så igjen en strand. Det så ikke ut som det var direkte en sandstrand. Jeg oppleve at det heller var småstein og tang fra vinterens stormer som fylte stranden over sanden.

Hvorfor i all verden skulle jeg se dette når jeg tenkte på kjærlighet. Selvsagt kan en slik strand lett gi assosiasjoner til et elskende par. Ok, da. Selvsagt skulle jeg gjerne vært der med min hjertens kjær. Men det var andre spørsmål som festet seg, mens blikket mitt gled over landskapet som en ørn i glideflukt.

Jeg vet at du var der for å reflektere over livet. Jeg vet at du har det tøft og vanskelig og at du opplever at noe av tryggheten i livet ditt holder på å rakne. Jeg vil så gjerne fortelle deg at du ikke har noe å frykte. Du vil finne alt du trenger inne i deg selv. Tryggheten bor inne i deg, og du er ikke avhengig av ytre forhold for å kunne leve et godt liv. Du har alt du trenger og mye, mye mer å gi og øse av, fra det store varme hjertet ditt. Sann mine ord. Når du har kommet deg gjennom denne tøffe tiden, vil du stå fram som en fugl Fønix fra asken og skinne i all din prakt.

 «Fugl Fønix må brenne for å fremstå.»
Janet Fitc

Det kjennes godt å kunne gi deg dette budskapet. Kjærligheten overvinner alt, også stor indre smerte. Se deg rundt og ta imot all kjærligheten som gis deg fra ulike hold. Våg å gripe den. Du eier den jo allerede for den finnes der inne i hjertet ditt. Det vet du da …. Du fortjener kjærligheten, og alt godt som er innenfor din rekkevidde om du bare løfter blikket. Når du griper den, vil den forvandle livet ditt, fra en øde steinstrand til en varm  og magisk sandstrand.

De strevsomme rullesteinene og all uhumskheten som drev inn på stranden, gjennom den lange vinteren,  har du ryddet bort ved å åpne deg opp for kjærligheten.  Alt er endret, gjennom kjærlighetens lys. Stranden er igjen full av små gylne sandkorn som glitrer i lyset fra den varme solen, Du åpner deg opp for alt som er godt med beina godt plantet i den varme, men så faste sanden.

Jeg så det, så jeg vet det ….. kjære deg!

«Det er bare to personer som kan fortelle deg sannheten om deg selv. En fiende som har mistet besinnelsen og en venn som elsker deg dypt»
Antisthenes

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Steingjerde

24059465_1521535264594038_4913268846429935798_o

 

«Når du begynner å tenke og si det du virkelig ønsker, endrer du hjernen din automatisk, slik at den trekker deg i riktig retning. Noen ganger kan det være så enkelt …… Bare en liten vri i ordforrådet som illustrerer holdningen og filosofien din.»
Jim Rohn

Noen ganger når jeg lukker øynene kommer det opp ulike bilder for mitt indre øye. For litt siden så jeg et vakkert steingjerde. Den lå inntil et jorde med skog på andre siden av gjerdet. Gjerdet var gammelt og mosegrodd. Noen steder hadde det rast sammen og stener lå strødd i området rundt.

Synet var fredelig og jeg tenkte umiddelbart over hvor det vakre steingjerdet kunne være. Jeg visste at jeg ikke hadde sett den før, i alle fall ikke i virkeligheten. Likevel så det kjent ut som om jeg fant igjen en gammel venn.

Stor var min forundring, da jeg senere på dagen tok ut på oppdagelsesferd i en nærliggende liten skog … .   og fant steingjerdet. Jeg går ofte tur inne blant skogens mystike skatter og hemmeligheter. Det setter fantasien i sving og gir meg mange herlige opplevelser. Den delen av skogen jeg gikk i, hadde jeg aldri vært i før, til tross for at jeg hadde utforsket det meste, trodde jeg.

For meg ble det  et tegn på at jeg kan stole på det jeg får av ulike budskap, enten det er noe jeg ser for meg, bare vet eller som på annet vis kommer til meg. Det er det underbevisste sinnet mitt, hjertet mitt, Gud, engler, ren energi eller intuisjonen om du vil, som vil fortelle meg noe viktig. Noe som er viktig for meg og/ eller deg.

Jeg undret meg over dette synet og det går mer og mer opp for meg at det inneholder flere beskjeder. Og jeg er sikker på at det er beskjeder som jeg skal formidle videre til deg.

Det er til deg som kjenner at det treffer deg i hjertet. For meg er det en magisk opplevelse. Den fyller meg med glede og positive energier som jeg sender videre til deg. Kjenner du hvordan de omslutter deg og skaper fortryllelse også i ditt liv. Magisk ikke sant?

Dette steingjerdet har stått lenge. Det kan jeg se av de mosegrodde steinene det består av. Det ble satt opp for å synliggjøre en grense, et skille. For å holde noe innnfor og noe annet utenfor. Noen steder også for å samle steinene som kom opp av jorden, når jorden rundt det ble dyrket.  Med andre ord tjener det mange hensikter og har mange oppgaver.

Du er dette gjerdet. Se for deg denne metaforen og prøv å ta til deg det jeg forsøker å formidle til deg.

Du kan virke utilnærmelig fordi du ikke slipper noen inn på deg, mens ….  du står der så stødig, beskyttende og danner en mur mot omverdenen. Det er mange, ja de fleste, som ikke kommer forbi deg, eller slipper inn til det vakre bankende hjertet ditt. Det du har gjemt mellom alle de runde og kantete steinene som er deg. Ser jeg nøyere etter, har du mange vakre sjatteringer, og er hjem for ulike vekster og vesener. Noen ganger bygger fuglene rede i hulrommene dine eller ulike små dyr finner et beskyttet skjulested inne mellom glippene i muren din. Setter jeg meg ned tett inntil deg, kan jeg finne ly for vinden.

Du inngir trygghet. Få vet at under den mosegrodde overflaten er du full av gamle sår som har gjort deg utrygg på ditt eget verd. Mange kommer til deg for gode råd. Råd som du gir villig og som er gode. Du klarer bare ikke å anvende dem på deg selv.

Ingen vet hvor vaklevoren du  er på noen områder. Den tøffe fasaden hindrer at noen komme deg for nær. Du har funnet ut at ved å se stor og sterk ut, er det ingen som  prøver å klatre opp på deg eller over deg. De gir opp, snur og finner seg en annen vei.

«Å blåse ut andres lys får ikke ditt til å skinne noe klarere.»

Noen har forsøkt å blåse ut lyset ditt, ikke la dem lykkes.

Går jeg et stykke langs gjerdet kan jeg se at du er preget av alt livet har påført deg. Faktisk ligger du strødd utover bakken noen steder. Det er der du ikke har klart å stå imot presset fra vær og vind. Der du har gitt etter og gitt opp kampen mot overmakten. For meg blir du bare enda vakrere. Du viser med all tydelighet at du ikke bare er av stein, men at du eier et hjerte som  må gi seg over noen ganger.

Jeg vet at du tenker at det er ikke din oppgave å slippe noen forbi eller inn til deg. Du er en vokter og en grensesetter.  Til det har du opplevd for mye svik og bedrag. Du ønsker ikke å bli sprengt i stykker innenfra av falske venner. Lik frosten som kan sprenge et hjerte i filler og etterlate deg spredd utover. Du er for stolt til å  åpne opp og slippe noen inn,  i tilfelle du blir dolket innenfra igjen. Du våger det simpelten ikke.

Hjertet ditt finnes mellom alle steinlagene du er laget av. Det er ren kjærlig energi som viser deg hvordan du skal åpne deg opp og slippe noen inn, om du åpner  opp for det. Der muren har falt sammen, kan jeg vandre over på den andre siden og oppleve magien på grønne blomsterenger eller skogens vidunderlige stillhet. Som ikke er stillhet når jeg lytter etter, men full av levende, vibrerende liv. Ved å gi litt etter og legge ned stengslene dine, åpner du veien for magi.

En og bare deg

«Hver eneste gresstrå,
og hvert snøflak—
er bare en litt annerledes …
Det finnes ikke to like, vet du.

Fra noe lite, som korn av sand,
til hver gigantiske stjerne.
Alt ble gjort med tanke på dette:
for å være akkurat det de er!

Hvor tåpelig da å imitere-
Hvor nytteløst å late som!
Siden hver av oss kommer fra et sinn
hvis ideer aldri tar slutt.

Det vil alltid være bare en av meg
til å vise hva jeg kan gjøre-
Og du skal også føle deg veldig stolt,
det er bare en av deg.

Det er der det hele starter
med deg, en som er fantastisk
ubegrenset, menneske.»
James T. Moore

Det er det jeg holder på med, å rive ned noen av stengslene dine.

Åpne deg opp slik at du slipper andre inn. Kansje det hadde vært lurt å lage en åpning noen steder, slik at du slapp å bli sprengt i filler av trykket som noen ganger må ut. Jeg ser for meg en vakker steinportal som åpner vei inn til et magisk rike. Et rike der du kan få være deg selv uten åket fra fordums svik og erfaringer. Du kan gjøre åpningen smal slik at det bare er plass for en til å komme gjennom. Det er ikke nødvendig å la hele verden få komme deg nær. I alle fall ikke før du er klar for det.

Jeg vet at det er ikke lett å rokke på et steingjerde. Men noen endringer går det ann å skape, også for deg. Det viktigste er at du bestemmer deg for å forsøke. Ikke utsett det lenger. Jeg frykter at  om du lar tiden gå uten å foreta deg noe, vil du langsomt forvitre til det ikke er noe igjen av deg.

Shakespeare har kommet med en sannhet som jeg vil dele med deg nå. Han sier:

«Feilen er ikke i stjernene, men i oss selv.»

Det er du som har skapt det livet du lever nå. «Hvordan?», spør du. Jo, ut fra de valgene du har tatt. Du har både evne og et ansvar til  å ta bedre valg som begynner i dag. Du trenger å høre sannheten.

Du trenger hele sannheten. Den sannheten som du ikke våger å tro på. Erkjenn at det er ikke ditt ansvar, all skylden du tar på deg. Du kan ikke tillate, at feilvurderingene dine fra år tilbake, skal gjenta seg hver dag og la det gro enda mer mose på deg. Du  må rett og slett våge å strekke deg utover muren du har bygget rundt deg, for å skape mer lykke og glede i livet ditt. Akkurat nå har skogen vokst helt inntil deg. Den holder på å kvele deg, samtidig som den dør av manglende ekspansjonsmuligheter.

Håp er grunnprinsippet for all forandring. Det er  håp du trenger. Jeg vet at du har vært på stedet hvil lenge nå. Det har gjort deg litt blind for mulighetene som finnes, om du bare løfter blikket litt. Når du finner  frem til håpet, om det er aldri så lite, vil det danne grunnlaget for det du trenger av endring. Det er faktisk ditt ansvar å finne den rette måten å angripe livet på. Vær stolt over det vakre steingjerdet din. Den er et kunstverk, med sine vakre mangeformede og ulike fargenyanser på byggesteinene som er satt sammen til et unikt hele, deg. Husk at det finnes bare en av deg og du er vakker. For all del, ikke glem det, vær så snill.

«Men hvordan finner jeg  håpet som jeg trenger?» Jeg kan høre deg tenke det, ja nesten si det høyt. Det knaker i steinene dine.

Tanker er ting

«Jeg holder det sant at tanker er ting;
de er utstyrt med organer
og pust og vinger:
og at vi sender dem ut for å fylle
verden med gode resultater, eller uønskede.
Det som vi kaller våre hemmelige tanker
haster frem til jordens fjerneste sted,
etterlater sine velsignelser eller sine forbannelser
som spor bak seg som de går.
Vi bygger vår fremtid, tanke for tanke,
for godt eller dårlig, men vet det ikke enda.
Likevel, slik ble universet smidd.
tanke er et annet navn for skjebne;
Velg derfor din skjebne og vent,
for kjærlighet bringer kjærlighet og hat bringer hat.»
Henry Van Dyk

All endring begynner med det du tenker. Tro er ikke noe annet enn et biprodukt av det du har tenkt på lenge nok, noe som du innbiller deg er sant fordi  andre har solgt tankene til deg. Husk alltid det. Det du mener, det du tenker, er bare en samling av gjenntatte tanker som har blitt til en overbevisning. Når du bryter ned prosessen med å tenke til et håndterlig antall trinn, reduserer du opplevd risiko forbundet med endring. Da  blir du ikke så redd for at hele muren din skal rase sammen.

Når du endrer  det du tenker om deg selv, endrer du samtidig forventningene dine. Det du tror og tenker er kunnskap som du kan gjøre noe med. Jeg vet at du har evnen til å forestille deg det du ønsker deg og du vet innerst inne at du kan få det til. Det er den indre følelsen av at det du  foretar deg,  det kan du oppnå. Så i å velge å tro  på deg selv og mulighetene dine, er det stor kraft … øynene dine blir åpnet, muligheter blitt synlige og visjonene dine blir til virkelighet. Holdningene dine kontrollerer alt du gjør. Når du tror at du kan, eller når du tror at du ikke kan, har du rett. Du som har bygget et slikt fint og solid steingjerde, klarer selvsagt å gjøre det litt mer åpent, slik at du lettere kan dele av de indre skattene dine.
Forventningene dine til det du ønsker å skape, bestemmer  holdningen din til prosessen du må igangsette. Ikke slå deg til ro med å ha det slik du har det, akkurat nå. Du vet at i lengden vil det knuse deg og tappe deg for livsgnist.

Nelson Boswell sa det så klokt:

«Det første og viktigste steget mot suksess er en forventning om at vi kan lykkes.»

Jeg vet at du har begynt å endre holdning til  livet. Du har øynet et lite håp om at livet fortsatt har noe i ermet for deg også. Det er første steget til å begynne å ta nye grep. Du trenger ikke ta de store skrittene. Kanskje det første du må gjøre er å reise deg fra godstolen og komme deg ut i naturen. Løfte blikket over dit eget gjerde og se hvordan gresset grønnes på marken rundt deg. Hvordan våren har gitt nytt liv til alt som spirer og gror.  (Jeg skrev dette en dag i mars for lenge siden.) Jeg vet at våren har smeltet hjertet ditt og du våger å åpne det litt på gløtt. Snart er du moden for å ta de første forsiktige skrittene ut mot dine mest hemmelige drømmer.

Du var født rik

«De som kjenner sannheten
lærer å elske den.
De som elsker sannheten
lærer å leve den.»

Lenge har du levd med de gamle problemene dine. Du har ikke sett for deg andre muligheter. Slik har du med tankekraft stengt deg ute fra nye muligheter. Faktisk har du styrket gjerdet noen steder for å være sikker på at du kan holde inntrengere ute.

Du vil heller ha det komfortabelt enn riktig. Du vil heller bo i gamle rutiner enn å gjøre endringer. Selv når du vet at endringene ville vært bedre for deg, har du latt være  å gjøre noe fordi du ikke har våget. Du har følt det ubehagelig å gjøre den slags endringer. Hva er vitsen, tenker du så ofte. Alt blir som før og kanskje enda verre, om du endrer på noe. Og dermed blir det med det.

Nå vet jeg at du holder på å opparbeide mot til å forsøke noe nytt og  i en periode leve med usikkerhet. Jegt er sikker på at utfallet svarer til forventningene dine.  Du har forstått at før du våger, blir ikke livet bedre. Snart vil skogen sluke deg med hud og hår om du ikke……

«Alt til sin perfekte tid. Alt utspiller seg. Og jeg nyter der jeg er nå, i forhold til hvor jeg skal. Tilfreds med hvor jeg er, og ivrig etter mer, «det er den perfekte vibrasjons holdning.»
Abraham

Det er lettere å snu fiasko til suksess, enn å snu en unnskyldning om til en mulighet. Du kan mislykkes, snu og forstå hva som gikk galt, slik at du kan lykkes neste gang. Så lenge du henter frem unnskyldninger for alt, vil du aldri virkelig lykkes. Ikke fortsett å finne unnskyldninger for det du innerst inne ønsker å gjøre? Unnskyldninger for hvorfor du ikke kan, ikke bør, ikke vil, ikke gjorde, ikke har osv. i det uendelige. Når du unnskylder det du gjør, og unnskylder hvor du er og tillater deg å trekke deg tilbake inn under mosen, vil du aldri oppnå drømmen din. Det er umulig å snu unnskyldninger til muligheter.

«Det er noe i personlig kjærlighet, kjærtegn, og den magnetiske flommen av sympati og vennskap, som gjør,  på sin måte, mer godt enn all medisin i verden.»
Walt Whitman

Jeg har tenk mye etter at jeg så dette steingjerdet. Den symboliserer både noe vakkert og noe som holder på å forfalle. Jeg forstår at det som er mest vanskelig for deg, er å vise andre hvordan du har det. Derfor  forblir du på stedet hvil, og mosen dekker mer og mer av de vakre steinene dine.

Jeg tror at den beste medisinen for deg er å åpne deg opp.  Fjerne mosen som er ved å kvele deg og vise ditt sanne jeg som finnes under mosen. Innerst inne vet du at det er noe du trenger. Faktisk drømmer du om det. Du vil gjerne legge deg på «operasjonsbordet». Med det mener jeg være villig til å åpne deg opp  for hugg, ved å legge alt du bærer på åpent frem. Hvordan du har det, hva du tenker, hva du drømmer om, alt det som er ved å fylle deg til randen av håp og lengsel, men samtidig holder deg tilbake. Åpne deg for den personen du har mest tiltro til og du vil ikke bli skuffet.  Jeg vet at du vet hvem det er. Jeg lover deg …. La alt flomme ut som en demning som brister. Alt det vonde, sviket, latterliggjøringen og det håpløse, som ingen har sett eller forstått. Kanskje noen har ant det, men som du mer enn tydelig har benektet. Alt som du har trodd at du aldri vil fortelle noen, få det ut.

Kjenner du hvor forlokkende det er og hvordan du livner litt til, bare ved tanken.  Tenk for en byrde du kan legge bort, bare ved å slippe det vonde ut.  Det er verd all tvilen, og redselen du har for å bli avvist og latterliggjort. Innerst vet du, at du vil bli mottatt med bare godhet og kjærlighet. Svelg den dumme stoltheten din og slipp livet inn.

Du har så mye liv  å leve. Steingjerdet ditt vil bare bli vakrere når du åpner opp for fellesskap. La muren være et bindeledd mellom fortid og fremtid. Ikke som nå, et stengsel som hindrer alt liv i å utvikle seg. Husk at det er bare her og nå du lever. Mosen på steinen dine forteller meg at det er en stund siden du virkelig levde. Forandringen din vil ikke hindre deg i å fortsatt gi ly og vern for vilfarne skapninger, enten det er mennesker eller dyr. Din store innsikt i menneskets natur, blir ikke mindre av den grunn. Faktisk tror jeg at du vil vinne en dypere innsikt og en ha en enda bedre forståelse overfor alle du møter.

Egentlig er det ikke så stor endring du behøver å foreta. Det du gjør er å finne tilbake til den du virkelig er. Den du har trodd at du var i årevis, er et bilde av deg selv som andre har påført deg. Et bilde som du i din vilfarelse har trodd var deg. Men nå begynner du å forstå at det ikke er sant, ikke bare med forstanden, men med hele ditt innerste vesen, dypt i hjertet ditt.

For meg lyder det som et løfte, om at du er underveis og snart kommer på banen igjen. Jeg gleder meg og sender all den magien jeg klarer å oppdrive, din vei …. Kjenner du hvordan den fyller deg og gir deg uante krefter. Det er kraftige energier i magi, vet du …..

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Trøst og mot

 

Jeg vet at det er viktig å ha tillit til prosessene som jeg er en del av. Prosessen som foregår inne i meg. De som er nødvendig for å komme videre med livet mitt i den retningen jeg ønsker. Prosesser som er viktige for å finne fotfeste i en ugjestfri  og skremmende tilværelse.

Trøst er kunsten å stille det gode spørsmålet til oss selv, ofte i de vanskeligste  øyeblikkene. Trøst er det vi må se etter når vi ikke klarer å bære smerten, tapet, eller lidelsen som berører oss og våre bestrebelser. Når lengselen vi bærer på, ikke blir realisert på måter vi kan kjenne igjen, når mennesker vi elsker forsvinner, når håpet må ta en annen form enn den vi hadde tiltenkt for det.

«Trøst er det vakre, fantasistedet hvor skuffelsene trekker seg tilbake for å bli gjenskapt i en glederik og trøstende form. Når livet ikke på noen måte er slik vi drømmer om, må vi snu oss til den delen av oss som aldri har ønsket et enkelt liv.»

Det kan kjennes vanskelig, særlig når vi er i villrede om retning, og formål og derfor ikke vet hva som er best å gjøre. Da er det godt å vite at er vi bevisst, vil det vi trenger komme til oss, akkurat der og når vi  trenger det.  Alt er slik det skal være.  Jeg vet at det vil komme noe godt ut av alt vi går igjennom, selv om det ikke oppleves slik akkurat når det skjer. Det kan synes både uvirkelig og som en fantasi, men uansett er det slik det er. Klarer vi å ha tillit til livet, og lar oss lede av hjertet og de høye energiene som er tilstede rundt oss, i stedet for å motarbeide dem, da er jeg sikker på at noe magisk og trøstende vil skje.

«En stor sjel er den som har tatt på seg oppgaven med å endre seg selv. Hvis han eller hun er i stand til å overskride frykten sin, og handle ut fra mot, vil alle som er rundt han eller henne ha nytte av det, i sitt eget liv, De vil plutselig være mer modige, selv om de ikke kan se hvordan eller hvorfor. »
Gary Zukav

Angst for fremtiden og det ukjente lammer oss så altfor ofte. Hvordan skal vi klare å gå ut av komfortsona vår, og gå videre ut i livet, eller forplikte oss til noe vi ikke vet om vi vil eller kan lykkes med. Å være helt alene i en skremmende verden, kan være mer enn vanskelig noen ganger. Jeg vet at du opplever det slik ofte. Selv har jeg også følt det slik, selv om det  er sjeldent i det siste, fordi jeg har lært meg til å stole på livet og at det alltid vil meg vel.

Våger vi ikke å  stole på livets magi, settes det en  stopper for alt det vidunderlige det kan gi oss. Å bli stående på stedet hvil av redsel for hva fremtiden har med seg, gir ingenting, og det fører oss i alle fall ikke dit vi skal. Hvordan skal vi klare å komme videre i situasjoner som kjennes tunge og alt synes umulig? Hvordan skal vi klare å ha tillit til at livets mange utfordringer, er både overkommelige og  viser vei mot en bedre fremtid?

«Det handler  i stor grad om å finne inn til det i oss som kan gi oss visdom og trøst.»

Trøst finnes i å la kroppens egen visdom å få slippe frem. Den delen av oss som fører oss, når sinnet ikke kan bære det, til bølgene som slår på stranda. Eller når hjertet ikke kan klare mer, til fuglesangen i treet over hodene våre. Alt er en del av dagen og av sorgen vi bærer på. Det betyr at livet går videre, på en eller annen måte. Og mest vidunderlig, slik kan vi lære å nyte, ja til og med feire livet vi nettopp har mistet.

Hva er det som oftest holder oss tilbake fra å ta valget som kan føre oss videre? For meg har det vært å gi slipp på det som ikke tjener meg lenger.  Det er ikke alltid nødvendigvis å gi slipp på noe spesielt. Det handler om å ha tillit til livet og la meg flyte med livets elv, til der strømmen fører meg.

Det er noe vakkert med vannets løp. Det beveger seg alltid mot dypet og alltid nedover ut mot det store havets mystiske uendelighet. Det higer ikke etter berømmelse og ære. Da ville det ha trukket oppover. Men slik er ikke dets vesen. Det er å tjene andre,  og finne frem til de dypeste sannhetene og visdommen livet tilbyr. For meg er det en vakker metafor på selve livets magi.

For meg ble alt helt annerledes da jeg oppdaget denne magien. Jeg som har hatt så lett for å kjempe mot strømmen og ikke stolt på at livet ville komme til meg, uten at jeg tvang det jeg ønsket meg frem. Mer og mer forstår jeg at det er det motsatte jeg har oppnådd. Så tenkte jeg at jeg måtte gi slipp på det jeg ønsket meg og finne meg en annen vei. En slik avgjørelse har vært umulig for meg å ta. Samtidig har jeg følt at det er nødvendig å gå videre for å kunne leve som et helt og ekte menneske.

Nå vet jeg at jeg ikke kan knytte meg til noe som ikke er klart til å krysse min vei. Når det en gang blir klart, vil det finne veien nedover elven. Da vil våre veier møtes en eller annen gang. Kanskje ikke før vi har nådd det store havet.  Hvem vet.

Denne sannheten er en del av livets uendelige visdom, og mystikk.

«Sannheten er at livet ikke viser kortene sine før det er klar for det.»

Vet du, når jeg tenker slik, trenger jeg ikke gi slipp. Jeg trenger bare å flyte med strømmen og la det som skal skje, skje uten å feste meg til et ønsket resultat. Alt som er godt vil komme til meg, uten at jeg behøver ta stilling til om det skal være en del av livet mitt eller ikke. Det er faktisk ikke opp til meg. Jeg trenger å slutte å gripe etter det eller prøve å feste meg til det.

I stedet sender jeg varme tanker og positive energier til drømmene mine i kjærlighet. Hva mer er det for meg å gjøre? Slik hindrer jeg ikke livets gang, men frigjør meg fra resultatet og lar drømmene fritt få finne sine egne veier. Ikke de veiene som jeg mener er de beste. Men de veiene drømmene  er tiltenkt å gå når de lar seg føre dit strømmen leder dem. Ingen kan vite hvilken vei som er best for andre. Hvordan kan vi det, når vi så ofte ikke engang forstår vårt eget beste.

«Jeg elsker å ta ting som er dagligdagse og trøstende og gjøre dem til de mest luksuriøse som er i verden.»
Marc Jacobs

Selvsagt skal jeg ikke bli fatalistisk og la være å jobbe for å nå drømmene mine. Det er balansegangen jeg trenger å forstå. Når jeg har gjort det jeg kan, og det ikke er mer jeg for øyeblikket ser som muligheter for å påvire resultatet, må jeg trekke meg tilbake og la strømmen råde.

Jeg tror vi ofte vegrer oss for å ta ansvar for  livene våre. Det nytter ikke å støtte oss til andre og regne med at de vil ordne opp for oss. Så stol på livet, og fri deg fra det som hindrer deg  og holder deg fanget. En slik tilbakeholdenhet og redsel fører bare til at du ikke våger å la deg føre med strømmen for å nå drømmenen dine. Uansett hvor redd du er for å gjøre akkurat det, råder jeg deg til å kaste deg utfor….

Du vil ikke drukne. Vannet hoder deg oppe med en uendelig omsorg og ivaretakende kjærlighet. Ha tillit til at det som er ment å være, vil skje. Og hvis det ikke skjer, så er det en mening med det også. Strømmen vil føre deg dit du skal. Når du kutter navlestrengen til det gamle livet ditt, vil du oppleve at livet du får, er mer verdt enn det du lar ligge igjen og forlater. Det er greit at du begraver det i den dypeste strømmen og kulpen.

Er du en av dem som aldri gråter? Jeg har i perioder ikke klart å gråte og smerten ved det jeg opplever synes aldri å ta slutt. Men så som ved et under forløstes tårene. Det var som en demning brast i meg, og alt det såre og vonde flommet ut. Det var som en indre renselse. En renselse som ga rom for nytt liv og ny vekst. Magisk og vidunderlig. En dyp indre fred fylte meg og livet begynte på en ny og bedre fase.

Tårene  har en viktig funksjon, fordi de bidrar til å forløse  følelsesmessige traumer eller sår, som jeg noen ganger ikke en gang vet at jeg har.  Det skjer når sorgen finnes i det ubevisste og jeg har forvekslet den med andre følelser. Er det slik for deg også?

«Det er sorg og smerte i alles liv, men nå og da er det en stråle av lys som smelter ensomheten i hjertet og bringer komfort som en varm suppe og en myk seng.»
Hubert Selby Jr.

Ofte lever vi  et liv vi ikke kan se, eller sette pris på før det blir tatt fra oss. Å bli trøstet er å bli invitert inn til det forferdelige, men vakre rommet i oss, til en stemme som ikke beroliger falskt, men berører stormsenteret av smerten vår, eller uttrykker kjernen av tapene vi har lidd, og deretter frigjør oss til både liv og død som en likeverdig rett.

«Når den første tåren smelter,
da brister sorgen.
O Gud, gi meg den første tåre.

Hos meg er tåren is
Og min sorg er isens rose,
Hos meg er tåren is,
Og mitt hjerte fryser.»

Sigbjørn Obstfelder

Det er nødvendig å jobber for å løse opp i følelsesmessige blokkeringer som påvirker livsgleden og livskraften vår. Sorg handler ikke bare om tap, men like mye om svik, at vi  ikke blir forstått eller verdsatt, om noe vi aldri fikk, at vi opplever at vi ikke strekker til, eller er i stand til å gi det vi  ønsker, eller det våre nærmeste trenger, at vi  har sviktet den vi er og kraften vår.

«Jeg sier til dere: en mann må ha kaos inne i seg for å være i stand til å føde en dansende stjerne.»
F. Nietzsche

Trøst er ikke en unngåelse, og heller ikke en kur for lidelse, og heller ikke en tilbakelagt sinnstilstand. Trøst er å se tydelig, og delta i en feiring av det vakre som kommer og går.  Tankene mine farer til turen min i går, da jeg så så mye vakkert i naturen. Det var den beste trøst jeg kunne få.

Trøst er ikke ment å være et svar, men en invitasjon, gjennom døren til smerte og vanskeligheter, til dybden av lidelse, og samtidig skjønnheten i verden som de logiske tankene ikke kan forstå av seg selv eller få en mening ut av.

Kanskje har du en sorg som er klar for å bli forløst, men du vegrer deg. Det er vanskelig når du blir bedt om å legge bak deg tapet av noen eller noe du er glad i.

Å komme videre uten at du klarer det, kan være tøft og vanskelig. Gjennom å åpne opp for å frigjøre sorgen, skuffelsene  og de uinnfridde forventningene  dine, vil livet endre seg umiddelbart. Den økte livsenergien du da opplever, vil gi deg styrke til å ta imot fremtiden med alt den innebærer. Den vil også åpne opp  for kjærlighetsenergien som finnes inne i deg. En sterkere kraft og et mer helhetlig liv  dukker opp fra ruinene av det du har lagt bak deg.

Endelig vil du oppleve at du er hel, og full av kraft og glede over livet. Du er ikke lenger så alene og en outsider, en som en tilskuer og ikke deltaker. Gir du slipp på de vonde følelsene og lar vannet rense dem, vil du fremstå med vakre og lysende farver. Ikke, som så lenge i nyanser av grått.

Å lete etter trøst er å lære å stille klare og poengterte spørsmål, spørsmål som omskaper identiteten, og kroppene våre og relasjonene til andre, rett og slett ved å spørre dem. Stående i tap, men ikke overveldet av det, blir vi til nytte, sjenerøse,  medfølende og gode  følgesvenner for andre. Trøst stiller oss veldig direkte og kraftfulle spørsmål.

For det første, hvordan vil du bære det uunngåelige som kommer til deg? Og hvordan vil du tåle det i årene som kommer? Og fremfor alt, hvordan vil du forme et liv som er like vakkert og forbløffende som det som skapte deg, det som tok deg med inn i lyset, og slik ga deg uante muligheter og valg.

Uansett handler det om å våge å gripe muligheten som gis deg. Ikke gli inn i en bakevje som ikke lar deg komme videre. Strømmen tar deg bare rundt og rundt i en evig runddans. Det gir en kjedelig og depressiv følelse av uferdighet og mismot. For å komme løs må du handle og gripe en av grenene  over deg. Den  kan trekke deg ut i den vitale og levende strømmen,  og videre nedover elven mot havet. Når du oppdager gleden ved å være underveis, vil du ikke forstå hva det var som holdt deg tilbake så lenge.

Kjære deg ikke nøl lenger. Grip  greinen over deg, kom deg ut i strømmen og ut på tur. Gå ut i kveld og se på stjernene. Og du vil oppdage hvilken enorm kjærlighet som kommer strømmende mot deg fra alle kanter. Uten din deltagelse vil verden mangle noe som bare du kan tilføre med ditt strålende vesen og tilstedeværelse.

Er det ikke trøst i det, så vet ikke jeg.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

En alvorsprat

 

DSCN6987.jpg

Dette er hva jeg har fått i oppdrag å formidle til deg i dag. Kjenner du deg igjen i budskapet er det til deg. Egentlig burde det ikke ha vært unødvendig å skrive dette, men noen ganger trenger vi alle et ekstra dytt for å komme oss videre. Denne gangen er det du som trenger dette dyttet.

Jeg vet at du er enig. Det er bare det at du ikke orker å ta tak. Du lar den ene dagen ta den andre. Alt kjennes så meningsløst og tomt, ja fargeløst liksom.

Jeg vet at du tviler på at du er god nok. Du holder deg tilbake av frykt for ikke å strekke til. Denne tvilen har blitt en bremsekloss for livet ditt. Livet har havnet på sparebluss. Det holder deg tilbake fra alt som er godt.

Noen typer tvil er ok. Det kan være greit å tvile før du bestemmer deg for noe, veie for og imot og tenke på alt som kan inntreffe. Men ikke slik at det lammer deg og hindrer deg fra å gå ut i dagen. For det er nettopp det som skjer. Du har stengt deg inne, og beveger deg stort sett kun fra godstolen, og en sjelden gang rundt huset eller ut på terrassen. Du orker ikke. Du har mistet alt initiativ. Bare det aller nødvendigste gjør du. Det som hindrer andre i å se hvordan det står til med deg.

Du har hatt det slik lenge, men ingen vet …. Bare du.

Troen på deg selv formes mye gjennom speiling. Derfor er det naturlig å spørre: Hvordan var din oppvekst? Hadde du støtte rundt deg? Ble du sett? Fikk du mye ros? Og hvordan er det nå? Hvilke tilbakemeldinger får du i dag?

Jeg vet at du kan gi mange vonde svar på spørsmålene mine. Svar som forteller meg at du har blitt oversett, blitt tatt som en selvfølge og blitt stilt urimelig krav til. Og du har innfridd, innfrid …..Helt til du ikke orket mer. Det eneste du har fått merke, fra de som burde visst bedre, er kun misbilligelse. De har tatt deg som en selvfølge … alltid. Men nå orker du ikke mer.

Du trenger noen som ser deg, og du trenger tilbakemeldinger du kan stole på. Jeg vet at du er redd for  å betro deg til noen om hvordan du har det. Det har som regel vært negativ respons du har fått, når du har tatt motet til deg og åpnet deg opp for en annen. I alle fall fra de som burde ha sett deg og støttet deg, uansett …. forhold.

Men nå er du eldre og klokere. Du vil ikke gjøre samme feilen en gang til om du følger magefølelsen din. Men du må våge ….

Du kan gjøre feil. Men du er ikke feil. Tro på at det finnes muligheter. Ikke tvil på deg selv. Det kommer ikke noe positivt ut av det. Tør å ta sjanser. Tør å ta initativ. Jeg vet at du er redd for å bli avvist igjen. For å bli latterliggjort. Du er da voksen og burde takle å høre andres tilbakemeldinger. Men du orker ikke. Orker ikke. Orker ikke.

Budskapet til deg er krystallklart. Nå er det nok. Nå er det nok selvbebreiding. Nå er det nok tanker om hvor ille du har det. Nok tanker om hvor sliten du er. Det er nok, nok og atter nok. Kom deg ut av hulen din og møt dagen. Ikke dvel lenger ved det som har vært. Det er fortid og den får du aldri tilbake. Heldigvis!

Konsentrer deg om dagen i dag. Om hvor vakker den er til tross for at det regner ute. Det gjør bare at naturen vaskes rein, og møter deg forfrisket, skinnende og frodig, full av håp og nye muligheter. Kjære, kjære deg, grip det som tilbys deg. Ta imot det med begge hender og omfavn det. Jeg vet at det vil gjøre deg godt. At du vil finne det du lengter etter. Og hva er det? …. Fred i hjertet, og en å dele både sorger og gleder med. Jeg vet, jeg vet. Du har gitt det opp. Det er ikke for deg.  Tull sier jeg. Ikke vær så defensiv. Egentlig er du jo det motsatte, en som tar initiativ og våger. Har du glemt det?

I fare for å bli kalt frekk og belærende, våger jeg likevel å gi deg et spark bak i dag. Du trenger det. Altfor lenge har du latt dagene gå i sin ensformige form. Ingenting betyr noe lenger. Du har gitt opp, til tross for at du vet hva som må til. Det er bare det at du ikke har noen forhåpninger lenger. Du tror ikke at livet har noe godt i ermet for deg. Skulle du la deg friste, vet du at det bare vil føre til enda et nederlag. For ingenting varer i din verden. Det er i alle fall det du sier til deg selv.

Men nå er det på tide å slutte å sørge.

Du nøyer deg med å sitte i godstolen og drømme. Drømme farlige, livaktige drømmer om det som hadde vært mulig, om du bare ….

«En dag vil det komme en inn i livet ditt og helle kjærlighet over deg uten grenser, uten betingelser, uten bekymring for hva du gir i retur, bare fordi du er for dette mennesket den viktigste personen i verden  og fordi det er slik sann, uselvisk, sjeledyp kjærlighet er.»
Daniel Nielsen

Hvor er det blitt av livsgleden, av optimismen som har vært kjennemerket ditt? Det du har vært så stolt over å eie. Nå har du begrav det og kjenner bare et enda større tomrom, fordi alt du drømmer om synes så langt utenfor din rekkevidde.

Er det så vanskelig å strekke ut hånden. Ta det første forsiktige skrittet ut i lyset. Det trenger ikke være et stort skritt, men det første som kan endre alt for deg og sette deg fri.

Om det kjennes for tungt å  ta initiativ til menneskelig k0ntakt akkurat nå, så kom deg i alle fall ut i naturen. Jeg vet hvor glad du er i den, og hvor mye glede og energi du har funnet der. Så hvorfor gjør du det ikke? Det koster ikke annet enn litt tiltakslyst. Ja da, jeg vet, jeg vet, men …..  Ta deg sammen, sett deg i bilen og kjør til ynglingstedet ditt. Det stedet som har gitt deg så mye glede før. Gleden kan du finne igjen. Jeg lover. Husker du ikke hvor herlig det var å sitte på et varmt svaberg, se ut over sjøen og nyte freden og nærværet til alt som er. Skynd deg ut. Finn det igjen.

«det er steder
steder på denne jord
som er så magiske
at ingen ord kan
håpe å beskrive dem

hvor din sjel
tom og tappet
finner tilbake til seg selv

hvor hvisken fra engler
skimrer gjennom trærne
som en tåke

perfekt
og fredelig

forsiktig flytende
på en sommermorgen bris

drivende  fremover
faller fra oven
fyller meg med nåde.»

dikt «From Above» av Michael Traveler

Du er klar nå, i alle fall nesten klar. Dersom du utsetter til du mener selv at du er klar, vil det aldri skje. Det handler om å ta styringen og initiere fremtiden med dine egne handlinger. Ikke vente til en gang, langt, langt der fremme i fremtiden. Hva tror du vil skje dersom du ikke gjør noe? Hva tror du vil skje med deg om du ikke tar initiativ og rydder opp i ditt eget indre? Det er på tide at du tar deg sammen.

«Det handler ikke om å være klar eller ha en følelse av å være forberedt hele tiden; noen ganger er du bare nødt til å gjøre det du vet du har å gjøre. Og når du gjør  det- vil du alltid se at du er mer klar og mer forberedt enn du innser. Aldri tvil på deg selv, ellers vil du aldri gjøre noe av betydning. »
AJ Darkholme

Slutter med å synes synd på deg selv. Du er ikke alene om å ha det tøft og vanskelig. Du er ikke alene om å ha tatt feile valg. Du er ikke alene om å kjenne anger og frykt for å gjøre de samme feilene en gang til. Men hva er alternativet? Jeg bare spør. Er det særlig hyggelig å sitte å gnukke i godstolen. Den er snart moden for utskiftning uansett.

«det er der jeg ønsker å være
der himmelen er blå
og luften er ren

hvor fjellene
berører kanten av himmelen
og en kjølig skarp vind
som en fjellbekk
flyter over meg

det er der jeg ønsker å være
jeg føler det roper på meg

hver topp
hver bekk
hvert tre
overalt

forsiktig  omfavner meg
regner ned fra oven
skjønnhet for mitt strev

hver frykt
hver tåre

bare tørkes bort
fordi du min Herre
gjorde denne dagen»

diktet «Out of the Clear Blue Sky» av Michael Traveler

Synes du at jeg er streng med deg? Synes du at jeg slår under beltestedet? Kanskje jeg gjør det, men du trenger en slik oppstrammer i dag. Du vet det godt med deg selv. Det er bare det at ……du mangler initiativ og tro. Velg, og våg å tro på deg selv og din egen storhet. Vit at det er mange som savner deg og ønsker at du ble mer synlig. De ønsker å se det vakre smilet ditt og bli smittet av den uovertrufne humoren din. Skynd deg. Du har ingen tid å miste.

Jeg vet at du vil få all den hjelpen og støtten du trenger når du  tar dine første famlende skritt tilbake til livet igjen. Det er bare å svelge stoltheten, og frykten for å bli avvist og spørre. Sann mine ord, du vil bli godt mottatt.

Kjenner du at disse ordene treffer deg innerst i hjerteroten, så er de til deg. Ta imot dem, ikke som kritikk, men som et velment spart bak fra en som vil deg bare vel.

Hvordan jeg kan vite alt dette? Jeg bare vet uten å egentlig vite. Likevel vet jeg sterkere enn om jeg visste. Det kalles magi.

DSCN6711.jpg

Bersøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Over regnbuen igjen

 

«Våg å elske deg selv
som om du var en regnbue
med gull i begge ender. »
Aberjhani

Tviler du på deg selv? Det kan holde deg tilbake fra livet og alt du drømmer om. Det kan hindre deg fra å gå videre med livet ditt og dermed forblir du fanget av alt du ikke vil ha. Det holder deg tilbake og får deg til å se livet gjennom et slør av tåke.  Jeg tenker at vi alle har et snev av tvil i oss, noen mer enn andre. Når tvilen på deg selv overvelder deg, tar det over alle områdene av livet ditt. Det er vanskelig å være full av tvil i ditt personlige liv og ikke la det påvirke alt du er og gjør.

«Sinne gjør deg mindre, mens tilgivelse tvinger deg til å vokse utover hvem du var.»
Jonathan Anthony Burkett

Sannheten er at det er langt mer i hver og en av oss enn noen har oppdaget. Det inkluderer også deg. Hvor ofte har du ikke latt være å oppdage ditt fulle potensiale? Hvor ofte har du skjult deler av deg selv ut fra frykt for å avsløre svakhetene dine? Hvor mye holder du deg innenfor det trygge området du har skapt rundt deg for å slippe å gå dypere inn i det som kan være ubehagelig eller for å vokte hjertet ditt?

«Strev etter å være det du mest beundrer»
Deborah A. Carr

Noen ganger møter jeg mennesker som tvinger meg til å se meg selv med andre øyne, som om et speil blir satt foran meg. Det er ikke lett å oppdage sannheten om alt jeg har latt skure, og latt passere forbi i livet mitt. Et liv som jeg har levd med for lite refleksjon. Et liv fullt av begrensninger fordi jeg har lagt lokk på så mye, så mye jeg ikke ønsket skulle være der. Jeg som før var varm og nær hadde gjennom år av motgang blitt tøff og hard. Selv så jeg det ikke før noen viste meg det. Det fikk meg endelig til å innse, enten jeg likte det eller ikke, at  jeg virkelig var blitt tøffere og hardere, blitt mer rigid og mistet viktige deler av meg som var verdt å få tilbake. Alt fordi jeg ikke trodde at de hadde gått tapt.

«En lengsel etter det ekstraordinære hadde grepet tak i henne og brent henne opp innvendig, så varmt og voldsom at hjertet hennes hadde blitt iskaldt mot alt og alle som sto i veien for henne. Det var mamma. Ild og is.»
D. Anne Love

Slike møter tvang meg til å spørre meg selv: «Hva er det du egentlig vil?» Ikke hva jeg tror jeg vil ha, eller hva jeg tror jeg skal ønske eller hva jeg har fortalt meg selv at jeg trenger, men hva jeg virkelig, virkelig ønsker. Dette spørsmålet førte meg til det som var aller viktigst. Det handler om hvordan jeg ønsker å være? Det tok meg lang tid å komme frem til hvem jeg ville være og hvordan. Nå tror jeg at jeg har funnet det.

«Skyer kommer flytende inn i livet mitt, ikke lenger for å bære regn eller varsle storm, men for å legge farge til min himmels solnedgang.»
Rabindranath Tagore

Det betyr at jeg er:

Tilstede

For å være nær andre mennesker må jeg være til stede. Virkelig tilstede. Ta meg tid til å koble meg til deres virkelighet. Skrive mail eller brev. Ta telefonsamtaler. Gjøre noe overraskende for en venn uten noen spesiell grunn. Gjøre det igjen, fordi jeg vet at det gjør meg glad. Ikke for å få noe i retur, men fordi handlingen gir meg glede. Være til stede i øyeblikket. Slutte å bære med meg fortiden. Den tynger meg bare ned, eller får meg til å bekymre meg for fremtiden. Det fører ikke til noe annet enn angst og negative tanker.

«En dag godt brukt er en som starter med håp og slutter med inspirasjon.»
Faisal Khosa

Tillitsfull

Jeg slutter å prøve å tvinge frem det jeg ønsker meg. Hvis det er ment å være, så vil det bli. Jeg  har ikke makt til å styre det som skal skje, og å prøve, gjør det bare verre. Derfor stoler jeg på at livet bare vil meg vel. Og lar meg oppleve det som er godt. Jeg vet at drømmene mine vil bli virkelige. Ikke på hvilken måte eller når, men virkelige.

Om det ikke blir slik jeg drømmer om, blir jeg likevel ikke bitter. Selv det som er negativt, vil gi meg viktig lærdom og gjøre at jeg lettere kan forstå andres motgang. Jeg gir slipp på å tvinge frem et resultat, og i stedet stoler jeg på at livet vil bli enda bedre enn jeg forestiller meg det. Alt handler om å ha tillit til livets magi.

«Gud blir aldri lei av å bringe solen ut hver morgen, ta den ned på kveldene og hente ut månen.»
Jaachynma N.E. AGU

Skapende

Jeg trenger ikke å være redd for at det jeg skaper ikke er perfekt. Jeg setter bare i gang. Jeg skaper bloggen min. Jeg skaper gjennom bildene jeg tar. Jeg ikke bare tenker at jeg skal gjøre det, men jeg gjør det.  For hver dag opplever jeg at det går lettere. Ordene kommer til meg og motivene finner frem til meg. Når jeg lytter til den indre stemmen min, blir alt en lek, og alt jeg trenger kommer til meg, lett som et vindpust en varm sommerdag.

Det blir en vane, og det er ok at det ikke alltid er fullkomment og slik jeg helst vil  ha det. Øvelse gjør mester.

«Drømmer veileder oss,  kunst er det som definerer oss, matematikk er det som gjør det hele mulig, og kjærlighet er det som lyser opp veien vår.»
Mike Norton

Takknemlig

Før jeg går til sengs om kvelden tenker jeg på det jeg har å være takknemlig for i livet mitt. Når jeg har hatt en frustrerende dag eller noen skuffer meg, i stedet for å se alt det negative i situasjonen, velger jeg  å se alt jeg har å være takknemlig for, alt jeg har lært gjennom erfaringene som møtte meg i løpet av dagen som er over. En slik endring i tenkning er enorm. Det gir meg et helt annet perspektiv på livet. Tor du det ikke? Det er sant, Jeg har erfart det om igjen og om igjen.

«Ikke blås ut andres lys. Det vil ikke få ditt til å skinne klarere.»
Jaachynma N.E. AGU

Sann mot min indre stemme og storhet

Vi har alle en indre gnist i oss. Det er dette lyset som varmer oss, og gir oss mulighet til å skinne. Når vi lever i vår egen storhet, lever vi ut vår sannhet. Det påvirker ikke bare meg, men alle dem jeg kommer i kontakt med hver dag. Mange ganger dytter jeg den indre stemmen bort for å passe inn, eller for å slippe å følge den. Ofte fordi jeg har dårlige erfaringer på området fra tidligere opplevelser.  Jeg glemmer at da er ikke nå. Slik kan jeg miste min storhet og kontakten med den indre kunnskapen jeg bærer med meg. Jeg trenger å ta meg tid til å finne den igjen.

Det handler om å våge å ta valg. Våge å vise hvem jeg er og stå for det. Ofte skjuler jeg hvem jeg er bak en maske. Slik kan jeg gå i ett med omgivelsene, og slippe å stå for det jeg burde være eller er. Den indre trygheten vokser i takt med frimodigheten min. Når jeg våger å vise hvem jeg er, blir jeg sterkere og livet gir meg tifold tilbake. Det vet jeg fordi jeg erfarer det hver eneste dag.

«Det kreves at en er sterk for å gå med hodet holdt høyt. Det kreves en som er sterkere for å bli med hodet holdt høyere.»
Isabella Poretsis

Nærme meg livet med et åpent hjerte

Lenge hadde jeg lukket hjertet mitt. Jeg har blitt såret og å bære sinne  over det, er en stor ekkel byrde. Jeg gir slipp på det. Smerte er unngåelig i livet. Å beskytte hjertet mitt vil ikke holde meg trygg fra smerte. Smerten kommer uansett. Jeg minner meg på at «jeg aldri vil finne svaret, før jeg slipper til hjertet mitt.»

«Som larven gjennomgår forvandling og fremstår som en sommerfugl; likeså, gjennomgår karakteren transformasjon gjennom erfaringer, ambisjoner og tro. Hvordan vil du fremstå? »
Lorna Jackie Wilson

Å leve med et åpent hjerte har tilført livet mitt stor glede. Noen ganger er det tøft og vanskelig fordi jeg ikke lenger kan skjule sårbarheten min. Jeg får det uansett tifalls igjen gjennom større nærhet og forståelse fra menneskene som omgir meg.  De som ikke aksepterer meg for det, trekker seg unna. Det kan være tøft, men jeg vet at slik må det bare være.

Jeg opplever mer og mer at livet som før var trist og grått, er både fargerikt og magisk. Alt, fordi jeg har åpnet hjertet mitt og sluppet livet inn.

Mindre alvorlig

Det er mye forferdelig som skjer i verden. Setter jeg på nyhetene, er det lett å la meg påvirke, bekymre meg og se alt det onde. Samtidig vet jeg at det ikke er alt som er. Det er viktig å finne grunner til å le og vise glede. Det er en klovneaktig side også ved meg. Jeg finner frem til den gale delen i meg, og nyter leken.

«Ikke ta deg selv så høytidelig. Du vil aldri komme fra det i live!»
Elbert Hubbard

Uendelige nysgjerrig

For meg er det viktig å aldri slå meg til ro. Det er alltid mer å lære. Etter hvert som jeg  blir eldre, betyr dette at jeg må være villig til å vise frem sårbarheten min. Jeg må være villig til å si: «Jeg vet ikke. Lær meg.» Dette betyr å sette meg selv i nye og ulike situasjoner, og ikke være ekspert. Det betyr å skape tid og plass til å gå ut over mine egne grenser, og prøve å forstå andres perspektiv.

Jeg tror at når jeg lever et liv som er ekte og sant, så vil alt falle på plass, akkurat slik det er ment at det skal for meg. Jeg må føle det og leve det, og virkelig tro at det er mer ved meg enn noen inkludert meg selv har oppdaget.

«Nysgjerrighet er, i et stort og generøst sinn, den første lidenskap og den siste.»
Samuel Johnson

Da jeg forsto denne sannheten har livet mitt blitt en fortryllende reise inn i det ukjente. Et liv som er styrt av min sannhet, min indre stemme som er gitt meg av kjærligheten som bor i meg. Derfor vil den aldri lede meg vill. Kjærligheten vil bare det gode.

Jeg har funnet frem til min regnbue. Kom og bli med meg!

Vi vil helt sikkert få en magisk dag.

«For å forstå hjertet og sinnet til en person, se ikke på det han allerede har oppnådd, men på hva han håper på.»
Khalil Gibran

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Et perfekt liv

Jeg forventer ikke perfeksjon før jeg tar noen inn i hjertet mitt. Jeg ber heller ikke meg selv om å leve opp til en urealistisk standard av fullkommenhet før jeg kan akseptere meg selv. Min menneskelighet er ikke bygget på en saklig feilfri grunnmur. Jeg kan ikke  vokse som menneske, om jeg bare lar meg bevege av perfekte, ufeilbarlige handlinger.

«Den største løgnen du fortalte deg selv
var at det ikke var så farlig.

Den største tildekningen var når du
handlet som om ingenting noensinne skjedde.

Den største overlevelsestaktikken var å skape en
overbevisende kamuflasje og holde smerten dypt inne i deg.

Den ultimate lokkefuglen  var å posisjonere deg selv
som om du behandlet smerten en gang for alle.

Nå det mest medfølende du
kan gjøre for deg selv er å være ærlig.

Avdekke den absolutte sannheten og begynne å reparere
alle delene av deg som har det vondt.

Ditt hjerte. Tankene dine.
Din kropp og sjel.»

Susan Frybort

Jeg vokser i trinn, lærer mens jeg går, og forbedrer meg så godt jeg  kan. Ufeilbarlighet er ikke forenlig med hvordan forandring skjer. Selvsagt skal jeg ikke være fornøyd med den laveste standarden. Det handler rett og slett om å erkjenne at jeg ikke vil utvikle meg uten å feire de små seirene underveis. Hvis jeg  krever  perfeksjon, vil jeg bare kjenne på skam og nederlag. Bedre å gi et anerkjennende nikk til meg selv, og andre for hvert skritt fremover, hvor lite det enn synes å være. Jeg vil ikke bli perfekt. Jeg vil bli ekte og stille opp for livet mitt i alle henseelser, med feil og alt. Først da vil livet kjennes magisk.

Hva om mitt største problem er at jeg tror at jeg ikke burde ha problemer …

Hva om  problemene mine er den største katalysatoren for  å oppdage hva som er viktig og hva som er mulig for meg. Problemer er ofte årsaken til at jeg finner nye veier og dermed et skritt videre på livsveien min.

Hva om mine problemer er den gaven jeg trenger for å bli mer av den jeg er ment å være. Magisk, ikke sant.

Jeg kan bare se bevis for det jeg tror dypest inne i underbevisstheten min, i hjertet.

Tror jeg at livet er vanskelig … har jeg rett.
Tror jeg ikke at jeg er elsket … har jeg rett.
Tror jeg ikke at jeg kan stole på noen … har jeg rett.
Tror jeg at jeg ikke kan ha det jeg vil ha … har jeg rett.

Jeg har rett, tror jeg … og uansett hvilke bevis som viser seg for å motsette seg den troen, vil jeg enten ikke se det eller jeg benekter det.

Jeg har alltid rett … til jeg er villig til å ha feil.

Det er ofte slik at livet mitt trenger ikke å være vanskelig, og det er  mye som kommer lett til meg? Det er godt å tenke på når livet synes tungt og jeg strever i oppoverbakke.

Jeg vet fra dypet av mitt hjerte at jeg virkelig kan ha tillit til livet, og at det er tusen eksempler på hvorfor jeg kan ha en slik tillit.

Alt rundt meg, hver dag, er bevis på alt jeg vil se …. Så jeg velger nøye det jeg leter etter, fordi jeg vil helt sikkert finne  det.

Den største kraften til å forandre livet ligger i viljen jeg har til å innrømme at jeg har tatt feil. Det er de inngrodde tankemønstrene mine som begrenser meg og hindrer meg fra å leve slik jeg så gjerne vil.

Jeg velger det livet jeg vil ha … og lever det ut hvert eneste øyeblikk. Alt handler om de valgene jeg tar der og da. Å ikke velge er også et valg. Er jeg ærlig, vet jeg at jeg allerede har det jeg trenger og at jeg er i stand til å skape mer av det …

Hva med alle begrensningen spør du kanskje? Sykdom, motgang, osv. For meg har det blitt et tankekors som jeg har reflektert mye over. For min egen del har jeg kommet frem til, at til tross for situasjoner som er uutholdelige i seg selv, kan jeg hente mot og styrke fra mitt indre til å akseptere livet slik det er. Det betyr også at jeg samtidig kan se for meg et bedre senario, som en virkelighet langt der fremme. For meg handler det om å ha tro på muligheter og håpe, men samtidig beholde bakkekontakten med virkeligheteten slik den er. Uuansett hvordan utfallet blir, vil jeg leve i aksept og håp, i takknemlighet og kjærlighet. Et paradoks, men for meg gir det mening. Det handler om å gjøre det beste ut av det som er og velge det positive. Da er min erfaring at livet gir mening og kjennes magisk, uansett omstendigheter.

Mitt høyeste ønske er at det kjennes slik for deg også.

 

«Lengten etter det
som du ikke kunne ha,

lengsel etter steder
du ikke var bestemt til å ankomme.

Vemodige minner om hva som
aldri var ment å være.

Beklager at du ikke er
den du trodde du ville bli.

Disse hallusinasjonene
er foruroligende fanger
de  må bli tilgitt og frigitt.

Rydd rommet.
Åpne døren
og la dem gå.

Og i dette rommet,
vil du male en strålende eksistens
og være her med nærvær
og tilfredshet
for det som virkelig er
et relevant
og meningsfylt
liv.»

Susan Frybort

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Undring

Ett-tall er mager og tre-tall stinn.
To-tall er fager og fire-tall blind.
Fem-tall har vont i magen.
Ni-tall skrullet, seks-tall er klok.
Åtte-tall ruller seg bort i en krok
og sju-tall flagger for dagen.

Inger Hagerup

I dag fikk jeg for meg at jeg skulle finne ut hva den numerologiske betydningen av tallet 111 er. Det dukket opp i noe jeg skrev. Jeg hadde rett og slett skrevet et  ett – tall for mye i en sammenheng. Det fikk meg til å undre meg og  jeg tenkte at det kanskje hadde et skjult budskap i seg. Betydningen er den samme enten det er ett, to eller 3 ett-tall. Feilen fanget bare oppmerksomheten min. Du må gjerne le over hvordan jeg forholder meg til noe så «banalt». Ok det. Jeg velger å bruke det som noe jeg skal forstå og lære.

Jeg tror budskapet er til deg og kanskje litt til meg også.

«Tallet indikerer at dine tanker er knyttet til starten av en ny syklus i livet ditt. Nye muligheter vil manifestere seg. De endringene du tenker å gjennomføre er riktige. Du er på rett spor. Lytt mer til intuisjonen og magefølelsen din. Du tar for ofte avgjørelser basert på logisk tenkning, men burde lytte mer til hva magefølelsen og intuisjonen din forteller deg.  Kanskje det er noe du ikke har vært nok oppmerksom på, selv om dine følelser har fortalt deg noe annet. «

Jeg er blitt mer og mer oppmerksom på hvor viktig det er å være rolig og se innover i den jeg er. Når vi anstrenger oss for å se innover, så går vi bare enda mer utover. Da er fokuset på alt som er rundt oss, alt vi begjærer som uvegerlig vil gi smerte og ingen tilfredstillelse. Anstrenger vi oss med å slutte å fokusere på det vi vil ha, kan det merkelig nok være en skjult måte å løpe etter det vi ønsker. Vi ønsker bare å slippe å begjære det vi begjærer.

Høres dette  litt merkelig ut. For meg gir det mening.  Det handler om å finne inn til freden inne i oss. En fred som bare lar oss være, uten tanke på det som har vært, eller kanskje skjer en gang i fremtiden. Vi bare er og kan følge med på tankene våre som nysgjerrige tilskuere. Da kan vi distansere oss fra dem og more oss over alle krumspringene de gjør for å trekke oss med i sin evige runddans.

For meg har livet lenge vært en slik runddans. Jeg har latt meg rive med i følelser og drømmer,  og ikke klart å legge bort det jeg skulle ønske var virkeligheten. Slik har jeg skapt en ubalanse som har gitt meg både hjertesorg og unødvendig lidelse. Først når jeg klarer å legge drømmen bort og akseptere livet som det er uten å støte drømmen bort, men akseptere at her og nå er livet slik, har jeg funnet balansen i livet mitt.

Fremtiden kan heldigvis ingen vite for sikkert noe om. Da klarer jeg å finne roen, og finne veien inn til kjernen av den jeg er. Det kjennes godt. For meg har det vært en lang vei. Det har vært vanskelig  å forstå, og enda mer vanskelig å leve i denne sannheten. Tilbakefallene har vært mange. Men jeg lærer i undring.

Gjennomsyret av undring
«All tenkning som er gjennomsyret med undring er grasiøs og nådig tenkning. Tanken er i hjertet av virkeligheten. Alt det vi gjør, det vi ser, berører, føler, er alle konstruksjoner av tanken. Når du tenker på en by, er alt i denne byen et uttrykk for tanken. Hender og maskiner skapte den, men tanken var faktisk forløperen til alt sammen. Og tanken, hvis den ikke er åpen for å undres, kan være begrensende, destruktiv og veldig, veldig farlig. Hvis du ser på tanken som en sirkel, og hvis halvparten av buen av sirkelen er gjennomsyret av undring, så vil tanken være snill, den vil være nådig, og den vil også være medfølende, fordi undring og medfølelse er søstre.»
John O’Donohue

Det er så lett å leve gjennom samvittigheten og ikke gjennom bevisshet. Det kan lett gjøre oss harde fordi de indre kravene blir alt som fyller oss. Det er som om vi bærer en rustning som vi aldri kan ta av oss. Vi må alltid ha et svar klart, og handler ut fra det vi tror blir krevd av oss. Ofte er det krav som vi har konstruert selv.

Vi glemmer  å leve. Eller sagt på en annen måte, vi har ikke tid til å leve og nyte livet. Kravene både fra oss selv og andre tar over livet. Det er ikke rom for glede og å nyte livet, bare å være til.  Vi er så redde for at alt vil rase sammen rundt oss. Vi lager sikre, men unaturlige rutiner, og holder både det kaotiske og mest av alt spontaniteten vår på avstand. Når vi er ekte og levende, handler vi spontant med et åpent hjerte, og viser frem mykheten vår.

Stiller du meg et spørsmål får du et svar, ikke bare en reaksjon. Hjertet mitt åpner seg for spørsmålet ditt og  det fyller hele meg, og du får et svar ut fra det hjertet mitt forteller meg. Ikke innøvde selvfølgelighet for å beskytte meg selv. Slik er det jeg vil leve. Vi ikke du?

Kjenn deg selv
«Frykt kontrollerer deg ikke.
Du inneholder frykt.
Sinne kontrollerer deg ikke.
Du inneholder sinne.
Tristhet holder deg ikke.
Du holder på tristhet.
Tanker kan ikke definere deg.
Følelser vil aldri begrense deg.
Meninger vil aldri dele deg.
Smerte kan ikke ødelegge
hva du er.
Du er selve livet.
Den rene styrken
av total sårbarhet.»
Jeff Foster

Noen ganger er det eneste vi kan gjøre å vente. Vi trenger å være årvåkne, tålmodige og avvente situasjonen. En bølge må nå bunnen før den kan stige på nytt. Akkurat som frøet trenger tid for å bryte gjennom jordsskorpa ut i lyset, østersen trenger tid før den skaper sandkornet om til en perle og det tar tid før barnet lærer å sykle. Utallige repetisjoner og tålmodighet skal til før det lykkes.

Noen ganger må naturen gå sin gang. Det er bare å være tilstede og plukke ut det riktige tidspunktet for handling. Det er som når jeg er ute for å fange de første solstrålene en tidlig morgen. Jeg må være årvåken ellers går jeg glipp av øyeblikket når solen baner seg vei over horisonten. Andre ganger får jeg ikke øye på den før det dannes et lite hull i skydekket oppe på himmelen.

For meg nytter ikke  annet enn å være tilstede og følge med. Ellers mister jeg øyeblikket. Det har skjedd når jeg  fester blikket på noe annet  og uvesentlig , eller lar meg rive med av noe  som ikke er proriteten min akkurat der og da,  og dermed går glipp av det magiske øyeblikket. Når jeg er stille og avventende, lar jeg det som betyr noe få vokse frem. Og en dag løfter det seg over horisonten og står i flammer.

Da har jeg funnet min egen essens og formål. Og lyset mitt kan skinne klart og tydelig for all verden. Det nytter ikke å forsere dette. Solen lar seg ikke lokke ut i dagen før den hever seg over horisonten. Du kan gjerne prøve, men …… du vil ikke lykkes!

Det handler om å kunne si nei til det uvesentlige slik at jeg er beredt til å fange solens gjennombrudd.

Leste en artikkel i Aftenposten akkurat nå, skrevet av Kathrine Aspaas. Tankene hennes passer så godt inn i det jeg ønsket å formidle i dag. Noe av hennes synspunkter har jeg flettet inn i teksten min her.

Det kan være ubehagelig å si nei. Jeg risikerer å irritere noen, såre noen, bli upopulær eller bli utestengt fra fellesskapet.

Jeg kjenner dette på kroppen ofte. Det er i første omgang mye lettere å si ja, enn å stå på det som er rett for meg og takke nei.  Hvor ofte har jeg ikke deltatt på noe som bare kjennes feil fordi jeg ikke vil såre en jeg liker.

Det er så absolutt det beste å følge min indre stemme og si nei i utgangspunktet. Da sparer jeg meg selv for mye ubehag i ettertid.

Å svare nei blir lettere når jeg kjenner mine egne verdier. De er kjørereglene mine,  og det som skal gi  meg riktig retning for livet mitt. Slike verdier kan være kunnskap, respekt, glede, ærlighet, åpenhet og mange flere. Har jeg for mange som jeg fokuserer på vil retningen lett bli utydelig, og jeg forviller meg bort fra den kursen jeg har satt.

Kunsten å takke nei
«Nei er vanskelig. Nei er ubehagelig. Nei krever forklaring. Nei er livsviktig, og vi må trene. Ikke minst på å tåle andres nei. Først da kan vi svare et ekte ja.»
Kathrine Aspaas

Når jeg lever etter verdiene mine, lever jeg i integritet.  Jeg løper ikke etter det som er akseptert i vennekretsen, familien eller samfunnet, men det som gir gjenklang i hjertet mitt. Det er det som  fremstår som viktigere enn alt annet for meg.

Er jeg sikker på eget ståsted, vil jeg kunne klare at andre sier nei til meg, tåle at de harselerer med det jeg står for og kritiserer meg. Faktisk er det ofte nødvendig for meg å kunne be om tilbakemelding fra andre. Men da må jeg også tåle det, når tilbakemeldingene er negative og ikke gå i forsvar fordi det gjør vondt å høre andres meninger. Det kan være mye å lære gjennom tilbakemeldinger selv om jeg ikke er enig i alt som sies.

Svein Harald Røine sier i i sin bok «Modig» at vi som mennesker  frykter  mest å bli avvist, bli avslørt, bli ledd av, miste noe vi har
 og ikke minst frykter vi det ukjente.

Hans  råd er å velge det som er ubehagelig. Ønske frykten velkommen. 
Trene på å bli avvist. 
Smile til de som ikke smiler tilbake. Gjøre feil. 
Det handler om å finne frem til verdiene våre. Da kan vi bli modige. Da kan vi akseptere kritikk. Da kan vi klare å møte motstand. Med tydelige verdier kan vi lytte til kritikere. Bestemme oss for å si nei til noen av dem, og ja til andre. Her ligger nøkkelen. Vi kan velge. Vi blir ikke brakt i ubalanse. Vi vet hvor vi står.

 «Det er behov for deg, du er ønsket, du er elsket.
Velsignelser til deg og alle du elsker.»

Det er viktig å ikke  la de ofte grå omgivelsene få ødelegge livet mitt. Det er så lett å være tilskuere til hvordan andre lever gode liv. Det er så lett å tenke at det ikke gjelder for meg. Å tenke hva om, og at det ikke er for meg. Det som skjer når jeg utsetter å leve, og venter til jeg tror alt ligger tilrette, er at det aldri vil skje. Det vil alltid være noe som hindrer meg fra å gå etter det jeg innerst inne ønsker meg. Ved å utsette blir jeg enda mer deprimerte og lei meg. Og slik vil jeg da absolutt ikke ha det. Ikke du heller tror jeg.

Det er så lettt å leve med en følelse av uferdighet. Det er ganske tungt å leve slik over tid. Ikke rart at vi kjenner oss gjennomslitne, og utenfor alt som vi så gjerne skulle være en del av. Vi utsetter handlingen litt til. «Det betyr så lite», tenker vi, så vi beslutter å utsetter handling enda litt lenger, og enda litt lenger, og enda……. Til slutt blir vi gamle og motet blir enda litt mindre. For en vond og negativ runddans.

Når vi endelig  frir oss fra det som har holdt oss tilbake, de vaklevorne tankene som har holdt oss borte fra å handle, undrer vi oss over hvorfor vi ventet så lenge. Det er jo rett og slett tåpelig å utsette. Når vil det være en bedre tid for handling? Vi er så slitne, sier vi. Det er bare tull. Ved å handle nå og gripe etter det vi virkelig ønsker oss, fylles vi med ny energi og lidenskap. Trettheten vil fordufte som ved et trylleslag. I morgen er ikke en bedre dag.

For meg er det en herlig metafor å se på bølgene. Jo høyere de er, jo dypere er bølgedalene. Følger jeg bølgen vil jeg veksle mellom å være høyt på bølgens topp eller dypt nede i bølgedalen. Tenk om jeg klarte å nyte både oppturer og nedturer, ja sågar bunnen. Jeg kan ikke alltid være på topp. Noen ganger trenger jeg å trekke meg tilbake og bare være tilstede og kjenne på det som har trukket meg ned. Og så plutselig er jeg midt i ekstasen, og nyter utsikten og magien som fyller meg ved å ri bølgen.

Det er herlig å kunne dele gleden over å lykkes med andre. Jeg vet hva jeg snakker om. Det gir dobbel glede. Men for all del, jeg må ikke slå meg til ro med det jeg har oppnådd. Livet vil selvsagt gå opp og ned, men uansett er det viktig å nyte det og ri bølgen. Snart kommer nye bølgedaler. Da er det viktig og ikke deppe over nedturene og heller la meg rive med av oppturene som garantert vil komme om jeg lar dem.

Jeg vet at du er veldig opptatt av å gjøre det rette, være perfekt i alt du gjør. Å feile er ikke et alternativ for deg. Gjennom lives tunge nederlag har du brent deg sterkt, og en slik smerte ønsker du ikke å oppleve noensinne mer. Derfor er du usikker på hvordan du skal gripe fatt i utfordringene dine. Du bruker lang tid, og holder deg tilbake fra å ta en avgjørende beslutning. Er det deg?

Kjære deg, bruk motet ditt. Jeg vet du har mengder av det. Jeg vet at du vil lykkes. Men suksess kommer ikke uten feiltrinn og tabber. Er det så farlig å gjøre en feil? Er det smerten du vil oppleve når noe går galt som holder deg tilbake? Jeg kan forstå det. Men kan du med hånden på hjertet si at du ikke kjenner smerte nå også ? Jeg tror at du lurer deg selv. Du våger ikke ta det siste steget ut i livet og bruker all verdens unnskyldninger for andre, men mest for deg selv.

Når du våger det,  vil gleden velle frem og fylle deg opp. Uansett hvordan det går, vil du være stolt over at du våget, og vise frem det som bor i deg.  Kanskje du ikke får det til  første gangen du prøver, men den andre, eller den tredje gangen er jeg sikker på at du vil lykkes. Ingen blir mester uten forsøk. Hvor mange ganger har ikke våre alpinhelter kjørt ned bakken før de lyktes og ble mestere. Forberedelsene har vær omfattende og grundige. Det førte dem dit de drømte om å være.

Bry deg ikke om at noen undrer seg over gleden din, at du kan være glad når du burde være lei deg. Alt handler om fokus og  hvor du har hjertet ditt. Gleden er en uutømmelig kilde som springer ut fra hvordan du velger å se på det som fanger oppmerksomheten din. Hvordan du bruker motstand og prøvelser som kommer din vei. Det handler om å være takknemlig og se mulighetene i det verste som kan skje. Det fremkaller optimisme, og dermed vil den indre gleden fylle deg og vise deg veien fremover.

Er det ikke spennende å kjenne gleden selv når du opplever livets mange mysterier og utfordringer? Du er fri til å leve den indre gleden din ut, akkurat nå. Det er livets magi og undring!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Skogen

Skogen rører ved det dypeste i meg
Griper meg med sin tause tilstedeværelse
Omfavner og trøster
Gir ny innsikt, ny energi og mot til å leve
Tryller bort vonde tanker
Fyller meg med fred

 

 

Skogens bunn skjuler de vakreste skatter
Strekker seg stille mot meg
Skjønnhet beror ikke på et prangende ytre,
men finnes i et åpent …..
hjerte

Omfavner og drar meg inn i en magisk verden
Byr seg frem uten skjemsel.
Pulserer av skaperkraft og fornyelse
Av liv

Takknemlig stopper jeg opp.
Rører ved hjertet mitt
Åpner det opp

Sanser med hele meg naturens under
Jeg lever
Jeg lever
Jeg er ….

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Mestre endring

I dag skriver jeg litt om endring og hva som skjer inne i meg underveis.

Livet har ikke gått slik jeg tenkte meg da jeg var ung. Jeg har støtt på ulike hindringer, både selvforskylte og andre som jeg ikke har kunnet forutsi. De viktigste egenskapene for mestring finnes heldigvis i mitt eget indre.

Det handler om å være fleksibel, lære av det som skjer, ha et tilgivende sinn, ikke være bitter og se muligheter, selv i det som synes umulig. Med andre ord være tilstede med hele meg, med et åpent hjerte, akkurat her jeg er nå. Når jeg klarer det, selv bare i små korte øyeblikk, blir livet både godt og magisk, uansett omstendigheter. Det er i alle fall min erfaring.

Akkurat når jeg kjenner at jeg har roet meg
med en betryggende rutine,
har livet en måte å endre retning på.
Endring trenger seg på
og vekker meg i min begynnende selvtilfredshet.

Når jeg utvikler meg og velger bevisst kurs,
kan jeg lære å takle
bittersøt forandring.

Og når jeg sier farvel
til det som var,
som tok plass,
kan jeg se velsignelsen
i hver progresjon eller tilbakefall,
som ikke er noe annet enn forkledde velsignelser
som kommer
for å ta det som en gang var sin plass.

Mange har skrevet om mål i livet, og det er ingen tvil om at å ha mål  er viktig. Men jo mer jeg reflekterer over temaet, og jo mer jeg trekker fra min egen erfaring og opplevelser fra andre, jo mer overbevist er jeg om at  å streve mot mål, ikke alltid er et middel til en god slutt. Jeg blir mer og mer overbevist om at den sunneste måten å leve livet på er å la underveis, bli et et mål i seg selv på lik linje med selve målet.

Distanserer jeg meg fra livet  i forventning om å oppnå et etterlengtet mål, gjør  jeg meg selv en alvorlig bjørnetjeneste. Ofte er det ikke engang et bestemt mål jeg søker. I stedet  luller jeg meg inn i en drøm om fremtiden  som et udefinert forgjettet land langt der fremme. Forgjettede land er imidlertid  ganske vanskelige å finne.

«Den virkelig effektive arbeideren vil ikke bli funnet ved å ha fylt dagen sin med arbeid, men vil rusle til sin oppgave omgitt av en  stor glorie glede og nytelse.»
Henry David Thoreau

Det er en fantasi – en ren fantasi – fordi virkeligheten er at det ikke er noe forgjettet land langt der framme. Det eksisterer ikke. For meg blir det mer og mer sant at det forgjettede landet finnes bare her og nå i livet mitt, slik jeg velger å leve det, ut fra de forutsetningene som til enhver tid gis meg. Så det viktigste er å nyte turen underveis og se mulighetene og skjønnheten som omgir meg.

Sannheten er at det perfekte øyeblikket aldri kommer. Det er alltid  noe mer som må gjøres, enda et mål å oppnå, en fjell å klatre opp. Derfor er det klokt å leve i nåtiden. Den beste dagen er virkelig i dag. Dessuten trenger jeg å være åpen for at mål kan endres. Det jeg håpet på i går, trenger ikke være det jeg drømmer om i dag.

Hvordan det kan gå til? Det er fordi jeg vokser og utvikler meg som menneske dersom jeg er villig til å lytte til min indre stemme.

«Det er bare en ting som gjør en drøm umulig å oppnå: frykt for fiasko.»
Paulo Coelho

Jeg har begynt å lytte innover, også når jeg kjenner meg trist. Jeg har lært at når noe tar slutt er det bare en annen form for forandring. Å ønske velkommen endring, betyr å ønske velkommen tristhet. Så mye som det som tar slutt smerter meg, skaper det styrke i meg og gir plass til nye muligheter. På samme måte, når tristhet har strømmet gjennom meg, er det en følelse av yrhet, lettelse eller til og med lykke som bobler opp inne i meg. Det er alkymiens magiske grunnleggende lov.

«Å beskytte ens helse på bekostning av en for streng diett er faktisk en kjedelig sykdom.»
François, Duc de La Rochefoucauld

Vel å merke gjelder dette når jeg lever for streng i forhold til det å leve med hensikt og et åpent tilgivende sinn. Noen ganger må jeg skjerpe meg for å få det bedre. Det gjelder mange områder, ikke bare kosthold.

Å unnlate å leve og tro at jeg derfor beskytter meg selv for smerte er en villfarelse.  Smerte vil komme uansett i en eller annen form. Det er bedre å se på smerte som en måte å komme meg gjennom hindringer.  Smerten er for meg drivstoffet som gir fremdrift og mot til å gå videre ut i lyset.

«Livet er det som skjer med meg ​​mens jeg har andre planer».

Så jeg kan ikke være avhengig av målet, men må ganske enkelt nyte alle  øyeblikkene, selv de som er en omvei eller utsetter måloppnåelsen min. Jeg prøver å holde fast ved øyeblikk så mye som mulig – meditasjon daglig hjelper – ikke å være så opptatt av  å ha mer, å gjøre mer.

Å fokusere på en bedre fremtid kan være ganske forlokkende, spesielt hvis nåtiden ikke er  så god. Da er det viktig å huske på at det er her og nå fremtiden skapes, ikke en gang langt der fremme.

En del av å mestre livet, er å lære at her og nå, er den eneste gangen som noe kan skje, så hvis fokuset mitt er på fortiden eller fremtiden, mister jeg lett evnen til å skape her og nå. Å ha et mål er en god måte å bevege meg i en bestemt retning, men det er viktig å nyte hele prosessen, og ikke bare være interessert i å sjekke ut på en oppnådd liste.

Voltaire ga et klokt råd da han sa:

«Ikke vent med forventning på det som ennå ikke er kommet. Ikke forgjeves angre på det som allerede er fortid. «

Kay Lyons sa det mye enklere:

» I går er en tilbaketrukket sjekk; i morgen er et gjeldsbrev; I dag er de eneste kontantene du har, så bruk dem klokt. «


Selv om det er sant at i dag er den første dagen i resten av livet mitt, så er jeg altfor klar over at i dag kan være den siste dagen min i levende live.

Så vidt jeg vet, sa ingen på dødsleiet sitt, «Jeg skulle ønske jeg hadde brukt mer tid på å tenke på fremtiden.» Fremtiden trenger ikke min oppmerksomhet. Den har en irriterende vane med å ankomme før planen – uten hjelp.

«Hvis din suksess ikke er på dine egne vilkår, hvis den ser bra ut for verden, men føles ikke bra i hjertet ditt, har du ikke lykkes i det hele tatt.»
Anna Quindlan

Uansett hvor beundringsverdig og spennende målene mine kan være, vil det daglige livet miste sin betydning hvis hovedgrunnen til å leve bare er å se frem til dagen da målene oppnås. Når jeg når toppen av fjellet, vil jeg ikke spørre meg selv:

«Er dette alt det er?»

Det er  selvsagt mulig å oppnå alle målene mine, men likevel gå glipp av livets glede i prosessen. Bedre å leve her og nå, ikke for nåtiden, men i nåtiden, ved å finne mening og hensikt i det daglige livet mitt. Oppnåelsen av mål gir lykke til livet, men det er reisen som gir størst glede.

Ingen tvil om at jeg har gjort et utall
av feil i livet,
men min indre iboende godhet
fra et åpent hjerte er et stort univers,
som har flere stjerner enn jeg kan telle.

Hvor mange ganger har jeg møtt morgenen
med en bestemt hensikt, fullt klar over
at dagen vil gi meg sin del av motgang?

Hvor ofte oppløftet jeg uten å vite det
noen som var uten håp sitt mot,
for at de kunne fornye sin tillit til livet
fra skinnet av smilet mitt?

Jeg kan telle måtene jeg har endret
utfallet av motgang på livsveien min.
Det skjer bare ved å vise meg kledd i
upretensiøs og stille menneskelighet,
med en positiv, ekte og strålende glød?

Jeg lykkes ikke alltid ved første forsøk,
men min iboende optimisme og
åpne hjerte, viser meg vei
til nye, enda uoppdagede muligheter.

Jeg  har minst like mange feil
og har tatt flere feilslåtte valg enn de fleste.
Likevel vet jeg at jeg ved min indre glød
er en utsending fra verdens lys:
Min sol, plassert blant andre,
har ingen skjulte motiv, annet enn å gi
hver stråle instinktivt
uten å be om mer i retur.

Og all godhet jeg legger inn fra mitt åpne hjerte
lyser uendelig,
tilbyr helbredelse og kjærlighet til natten.

Det er sant at jeg ikke kan endre det uunngåelige, men jeg kan endre holdningen til i dag. Være oppmerksom på øyeblikket ved å konsentrere meg om det jeg tenker og gjør hvert sekund av dagen.

«Noen ganger er det viktig å jobbe for gullet som glitrer. Men andre ganger er det viktig å ta seg fri for å sikre at den viktigste avgjørelsen bare består i å velge hvilken farge du skal la gli ned på regnbuen. »
Douglas Pagels

♥♥♥

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Ut i lyset

Ikke vent med å våkne opp?
Da dyrker du grunnene for å være  liten
mer enn lyset som skinner på deg?
Tilgi deg selv.

Nå er den eneste gangen du må være hel.

Nå.
Nå er det eneste øyeblikket som eksisterer for å leve i lys av din sanne natur.
Perfeksjon er ikke en forutsetning for noe annet enn smerte.
Vær så snill, ikke fortsett å tro
på historiene dine om mangel og fiasko.
Dette er dagen for å våkne opp.

Danna Faulds

 Jeg vet at du har strevet, at du har kjempet deg gjennom  mange tunge dager. I perioder har du  følt deg krenket av de du trodde var på din side. Du har kjent deg litt som et offer, til og med vært bitter på livet og hvor lite det har kommet deg i møte. Kanskje du også har vært kald og avvisende overfor de som står deg nærmest, fordi du har vært redd for å vise hvor såret du er. Avvisning  og angrep har blitt ditt beste våpen for å beskytte deg selv.

Du har nesten gitt opp troen på endring og har isolert deg for å slikke dine sår. Heldigvis er du ved å våkne opp. Du våger å tro på at det finnes noe godt for deg også …. ikke bare alle andre. Du skimter lyset gjennom  smerten og sprekkene i hjertet ditt.

Ernest Hemingway  og Leonard Coen sa begge:

«Vi er alle knust. Slik kommer lyset inn.

Glem ditt perfekte offer.
Det er en sprekk, en sprekk, i alt.
Slik kommer lyset inn.»

Nedenfor er noe av det som hjelper meg videre i min utvikling på vei mot lyset. Kanskje det kan være litt til hjelp for deg også:


Kjenn etter hva som skjer i deg.
E
rkjennelse starter når du fokuserer på en tanke, følelse, eller opplevelse som  oppstår akkurat nå.
Erkjennelse viser hva som er sant i ditt indre liv. Du kan vekke  erkjennelse bare ved å spørre deg selv: «Hva skjer inni meg akkurat nå?» Hent frem din naturlige nyskjerrighet mens du fokuserer innover. Prøv å gi slipp på forutbestemte ideer om hva som skjer og i stedet lytt innover. Det er en fin måte å nå inn til kroppen og hjertet ditt på.

Tillat livet å være akkurat som det er
Tillatelse betyr å «gi slipp på» tankene og følelser du oppdager. Det kan være nyttig når vanskelige opplevelser oppstår.
Spør  deg selv, «Kan jeg  være i dette? «eller» kan jeg gi slipp på dette, akkurat som det er?»
Du kan føle en naturlig følelse av av aversjon,  ønske at den ubehagelige følelsen vil  gå bort og kanskje føle skam over at den oppstår. Når du blir mer villig til å være til stede med «det som er» vil en annen kvalitet dukke opp.

Å tillate  disse følelsene å komme, er veien inn til helbredelse. For eksempel kan du føle deg grepet av frykt og hviske «gi slipp, «eller oppleve bølger av dyp sorg og hviske» ja.» Du kan kanskje bruke ordene,» dette også «, eller» jeg samtykker.»

Du må tillate følelsene å komme igjen og igjen. Noen ganger gjenkjenner du selv de mest subtile måtene du bruker mot frykt eller smerte. Det vil begynne å skape et  rom som myker opp  de harde kantene i smerten din. Hele ditt vesen er ikke så fullt av motstand. Si frasen om aksept forsiktig og tålmodig, og til slutt vil din mottakelighet vokse frem. Ditt forsvar slapper av og du kan føle en fysisk følelse av å gi slipp eller åpne opp for bølger av erfaring.

Noen ganger, vil selv tanken på å gi slipp gi sterk motstand.  «Skal jeg akseptere at han forrådte meg? «Skal jeg aksepre at jeg kjenner selvforakt? «» Skal jeg akseptere denne forferdelige angsten? «I disse situasjonene er det viktig å påpeke at du bare godtar opplevelsen som er i  kroppen, hjerteet, sinnet i øyeblikket. Du blir ikke bedt om å akseptere situasjonen, eller en annen persons oppførsel, bare opplevelsen, her og nå. Faktisk når motstand oppstår, er første skritt å akseptere at du erfarer motstand. Du gjenkjenner og tillater forakten, spenningen i kroppen, de skyldige tankene, aversjonen. «Du sier» ja «til» ditt nei! «

Undersøk dine indre erfaring med en nær og vennlig oppmerksomhet. Undersøkelse betyr å vise naturlig interesse, og å erkjenne det du føler og  rette en mer fokusert oppmerksomhet mot opplevelsen. Bare stopp for å spørre, «Hva skjer inne i meg? »  Men en slik etterforskning engasjerer du deg i en mer aktiv og spiss type undersøkelse. Du kan spørre deg selv: «Hvordan opplever jeg dette i min kropp?», eller «hva tror jeg?» eller «hva vil denne følelsen bety fra meg?»

Dette kan avdekke erfaringer som har vært utenfor din bevisste bevissthet. For eksempel, hvis du er full av følelser av frykt og smerte, spør deg selv, «hva tror jeg akkurat nå?» Det kan avsløre historier om personlige feil eller feiltolkninger som har preget følelsene dine.

Bevisst å navngi det du tror kan svekke dets grep.
Husk å spørre «Hva føler jeg i kroppen min?» Dette spørsmålet kan hjelpe deg med å gå ut av intellektualisering, fordømming og mentale kommentarer, og å ta direkte kontakt med  følelsen av sårbarhet eller sårhet.

Å utforske  følelsen i kroppen er et sentralt element i oppmerksomhet og innsikt. Det kan føre til et minne om avvisning, og deretter til følelser av skam, sårethet eller ensomhet. Begravd i dette kan du føle en lengsel etter aksept, for tilkobling. Med mindre disse delene av din psyke er bevisste, vil de kontrollere erfaringene dine og du vil fortsette å identifisere deg med et truet og mangelfullt selvbilde.
 

Men en slik utforskning alene er ikke nok til forandring. Du trenger å nærme deg erfaringen med oppmerksomhet. Dette betyr at du viser følelser av omsorg og varme og gir et slags velkommen til det som kommer opp. «Jeg bryr meg om denne smerten.» Uten en slik hjerteenergi kan ikke  noe nytt trenge inn. Det er ikke nok sikkerhet og åpenhet for ekte kontakt. Selvmedfølelse er en iboende ingrediens i et bevisst nærvær. Det mykner rustningen rundt hjertet ditt, og gjør innsikt og helbredelse mulig.

Å hvile i naturlig bevissthet er den klare, åpne og gode tilstedeværelsen som gir en naturlig bevissthet eller naturlig tilstedeværelse. Sinnet ditt er ikke fylt eller definert av begrensede sett av følelser, opplevelser eller historier om hvem du er. Identifisering holder deg låst
inne i  et «lite selv». Når du frigjør deg fra identifisering med det lille selvet, med det som var, med det du føler, begynner du intuitivt å leve av følelsen av å være i live, av en åpenhet og kjærlighet som uttrykker din naturlig bevissthet. På en svært umiddelbar måte, finner du at du har flere valg å reagere på når livets nye muligheter åpner seg, sunne måter å forbinde deg med deg ​​selv og andre og du blir fylt med mer takknemlighet og glede.

Du kan måtte gå gjennom mange runder av å gå deg vill i de gamle historiene om hva som er galt med deg, feil med andre, galt med livet ditt, for så å husker på å leve i oppmerksomhet. Med hver runde, vil forståelsen av at du ikke er den isolerte, mangelfulle, selvpålagte truede i historiene dine bli sterkere. Og med hver runde  vil du oppdage at ditt sanne potensiale blir vekket og kjærlig nærvær blomstrer mer fullstendig. I stedet for bare å ignorere smerten din med en «stiv overleppe mentalitet», fortell deg selv:
«Dette er veldig vanskelig akkurat nå» – hvordan kan  jeg trøste og bry meg
om meg selv akkurat nå?

Dette er det du må holde deg til. Du vet alt du trenger å vite. Du er allerede alt du trenger å være. Det er bare for deg å gjenkjenne og anerkjenne hvem du er, hva du vet, og det kraftige nærværet som våkner i deg. Du tenker på deg selv som skjør, men du er faktisk sterk. Du føler deg noen ganger alene, men du er i sannhet forbundet med  livets kilde som er kjærlighet og allestedsværende. Ha tro. Tro på deg selv. Det er alt du trenger å gjøre, for alt er godt.

Er det ikke magisk når livet åpner seg på nytt for deg gjennom alle sprekkene av levd liv?

Og så oppdager du at du er full av klokskap og kjærlighet. Du har levd og lært av både gode og vonde erfaringer. Du ser livet ditt gjennom kjærlighetens alkymiske tilstedeværelse. Du er hel.

«Utover ideer om feil og rettferdighet,
er det et område. Jeg møter deg der.

Brisen ved daggry har hemmeligheter å fortelle deg.
Ikke gå tilbake til å sove.
Du må be om det du virkelig vil ha.
Ikke gå tilbake til å sove.
Mennesker går frem og tilbake over terskelen
hvor to verdener berører hverandre.
Døren er rund og åpen.
Ikke gå tilbake til å sove.

Jeg vil gjerne kysse deg.
Prisen på å kysse er livet ditt.

Nå løper kjærligheten  mot livet mitt og roper,
for et godt kjøp, la oss kjøpe det.»

Rumi

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Mot

«Mot betyr ikke alltid at du blir og kjemper. Noen ganger krever  det mot å gå bort. Noen ganger betyr mot at du ikke har noe mot igjen, men tar, for deg, det sanne steget likevel, det som skuffer alle rundt deg, men får deg til å føle deg så levende.»

Jeff Foster

Har du hatt det slik noen gang? At du ikke ser noen vei ut, men våger spranget likevel?  …. Og du skuffer de som trodde på deg?

Et slikt mot er ikke lett, men kan være nødvendig dersom det er noe som er viktig nok for deg, forat du skal kjenne deg hel og ekte som den du er. Det handler om å lytte til hjertets stemme og følge den, våge spranget.

Kanskje noen vil le av deg. Kanskje noen vil si at du er blitt riv ruskende gal. Kanskje noen som betyr mye for deg, vil vende deg ryggen. Kanskje, kanskje ….

Det kan til og med hende at du blir utstøtt fra det gode selskap …. At du svikter i noens øyne. Noen som du  har satt pris på og gjerne fortsatt vil ha i livet ditt. Men du har valgt å være tro mot den du er, mot hjertets stemme. Og det er ikke forenlig med slik du har levd.

Kanskje du må leve i alenehet. Kanskje du må oppsøke andre miljøer for å finne likesinnede. Men hva betyr det, så lenge du kjenner deg tvers igjennom levende og ekte, er sann mot det som betyr mest for deg.

Jeg har tatt noen slike valg opp gjennom årene på ulike livsområder. Har jeg angret? Av og til undrer jeg på hvordan livet mitt hadde vært om jeg hadde valgt annerledes. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg aldri hadde kommet opp en en slik situasjon, en situasjon som krevde stillingstaking – handling. Å ikke handle eller ta stilling,  er også et valg, som kan være vel så krevende som det som krever handling, enten for eller mot.

Livet mitt hadde garantert vært lettere uten disse tøffe valgene, men det ville samtidig ha drept noe i meg – noe livgivende, livsgnisten og livsviljen min. Jeg ville ha druknet i selvmedlidenhet og kjedsomhet, for ikke å snakke om anger for hva som kunne ha vært.

Samtidig ser jeg ikke bort fra at jeg ville ha funnet mening i det jeg valgte, eller oftest ikke tok stilling til, med andre ord opprettholdt det jeg alltid hadde gjort. Jeg har tatt slike valg også. Livet ble ok, men jeg manglet den siste livsbejaende gnisten og følelsen av at jeg levde med stor L.

«Dersom jeg gjør det jeg alltid har gjort, vil jeg få det jeg alltid har fått,»

lyder et velkjent visdomsord. Det er virkelig sant. All endring krever nye handlinger. Og ofte et mot som jeg ikke tror at jeg er i besittelse av. I slike situasjoner er det noe i mitt indre som krever handlig, uansett omkostninger. Jeg bare må handle.

Det handler rett og slett om å ha tillit til livet, og akseptere og følge hjertes stemme.

Noen ganger har jeg tatt feil og måttet ta konsekvensen av det. Jeg har rett og slett trodd at det var hjertes stemme som talte til meg. I stedet var det egoet som prøvde å lure meg.  For meg handler det om å ta meg tid og lytte godt innover, ikke til det jeg aller helst vil høre.  Med tiden har jeg lært å forstå hva som snakker til meg.  Jeg puster dypt med magen og er stille. Svaret som  da kommer er alltid rett. Det er når jeg har hastverk og handler uten å tenke meg om at   … konsekvensene kan bli store og negative.

Det har vært tøft å ta feil. Samtidig har  det gitt meg stor innsikt og forståelse for  områder av livet som jeg ikke hadde hatt kjennskap til uten mine feilslåtte valg. Så jeg har angret, ja jeg har angret ofte. Likevel har det gitt meg  erfaringer, ofte dyrekjøpte, som jeg ikke ville vært foruten. De har vist meg nye veier og gitt meg nye evner til å takle situasjoner som jeg før aldri ville ha kunnet rå med.

Uansett hva som skjer, vil jeg fortsette å følge hjertets stemme. Hvem vet om det ikke dukker opp en prins langt der ute. Eller kanskje er han nærmere enn jeg aner. Uansett for å finne han må jeg våge å kysse frosken …… . Er ikke det tro og tillit, så vet ikke jeg!

I mellomtiden dukker det garantert opp små og store valg. Valg som kan være vanskelige, ja nesten umulig å forholde meg til. Jeg går frimodig ut i dagen fordi jeg vet at så lenge jeg følger hjertets stemme er jeg godt ivaretatt.

Det kaller jeg magi det!

Er det en frosk i din nærhet som du må å kysse for å finne din prins? Om ikke bør du  gå og finne en.

Hva er en prins for deg? Tenk etter. Det kan være så mangt. Hjertet ditt vet svaret.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Tillit til livet

Jeg  nyter livet, det å kunne være meg selv uten å skjemmes, uten å kjenne meg mindreverdig eller feilslått. Det har ikke alltid vært slik. For meg har det tatt mange år å kunne kjenne slik indre fred. Det handler om å ha et åpent hjerte og være lydhør og villig til å følge det hjertet viser meg. Jeg må være lydhør overfor mitt hjertes stemme, akkurat som du må lytte til ditt hjerte.

Følsomhet er et tegn på livet.
Det er bedre å være såret enn hard.
Jeg gleder meg over å kunne holde hjertet
åpent når jeg har det vanskelig, jeg
nekter å beholde rustningen på
lenger
enn jeg
må,
jeg vil vise
mot
midt i
min dypeste sårbarhet.

Det er jeg, slik jeg vil være
med et åpent hjertet.

Jeg har forstått at det er ingen andre enn meg som kan redde meg fra de indre demonene mine, fra angsten og utryggheten min. Du kan være sammen med meg, tilby din trygghet, din ro og din fred. Du kan til og med dele veien med meg, gi meg ditt perspektiv. Men du kan ikke ta bort smerten min. Du kan ikke gå veien for meg. Du kan ikke gi svar som passer for meg, eller til og med svar som jeg kunne trenge akkurat nå. Jeg må finne mine egne svar, stille mine egne spørsmål, bli venner med min egen usikkerhet. Jeg må gjøre mine egne feil, føle mine egne sorger, lære mine egne lekser. Ønsker jeg virkelig å ha fred, må jeg stole på helbredelsesveien, som et åpent hjerte viser meg. Ofte ikke så raskt som jeg skulle ønske, men det vil lede meg på rett vei. Det er det det har gjort og jeg kjenner dyp indre fred.

Jeg kan ikke helbrede deg.  Jeg kan ikke fjerne frykten din, sinnet eller følelsene dine av maktesløshet. Jeg kan ikke redde deg, eller gjøre noe riktig for deg. Hvis jeg presser for hardt, kan du miste din egen unike vei. Min vei trenger ikke være din vei. Jeg vil så gjerne, men jeg kan ikke …. men vi kan støtte og hjelpe hverandre, bare vi ikke fratar hverandre ansvaret for eget liv.

For meg er det vakreste
i varig kjærlighet
hvordan vi lærer
å tro på hverandre.
Vi vet at det aldri handler om å prøve
å gjøre den andre lykkelig.
Vi forstår at det ikke handler om å trenge
å være attraktiv ut fra en kulturell standard.
Og vi skjønner at det aldri
handler om å bli forført av tilfeldigheter.
Slike omstendigheter vil uunngåelig visne bort.

Jeg skapte ikke  smerten din. Jeg har kanskje gjort eller ikke gjort noe, sagt eller ikke sagt noe, utløst smerten som allerede var inne i deg. Men jeg skapte den ikke, og jeg er ikke skyldig, selv om du noen ganger mener det. Jeg kan ta ansvar for mine ord og gjerninger, ja, jeg kan sørge over  fortiden, men jeg kan ikke slette eller endre det som skjedde, og jeg kan ikke kontrollere fremtiden. Jeg kan bare møte deg her og nå, det eneste stedet for makt og sameksistens. Jeg er ikke ansvarlig for din lykke, og du er ikke ansvarlige for min. Slik kan vi møtes som likeverdige, uansett ståsted.

Min lykke kommer aldri utenfra. Hvis den gjør det, er det en avhengig lykke, en skjør lykke som fort vil bli til sorg. Og da vil jeg bli fanget opp i et nett av skyld og skam, anger og forfølgelse. Min lykke er direkte relatert til min egen tilstedeværelse, min forbindelse med pusten min, kroppen min, jorden. Min lykke er ikke liten, og kan ikke fjernes av frykt, eller sinne, eller den mest intense skam. Min lykke er ikke en tilstand, eller en flyktig opplevelse, eller til og med en følelse som du gir meg. Min lykke er enorm, alltid tilstede, hvor glede og sorg, kjedsomhet, sikkerhet og tvil, ensomhet og  tilknytning, selv frykt og lengsel, kan bevege seg som regnet og solskinnet, alt holdt av kjærlighetens magiske tilstedeværelse i mitt åpne hjerte.

Jeg vil minne deg på at du også kan finne inn til din indre fred og lykke.

Vi vokser oss sammen,
deler opplevelser,
tar i mot ærlighet og oppriktighet

som stråler fra øyne
som ser hverandre uten stengsler.
Slik avdekker vi hverandres sannhet.
Vi utforsker hverandre med åpne hjerter
for å komme til et sted med
lysende tro og tillit,
som om vi for lenge siden bandt sjelene våre sammen
i dedikasjon til å leve i ekthet
og kjærlighet, og ble viet
til å oppdage magien av hverandres sannhet.
Vi er knyttet sammen.

Jeg kan ikke redde deg, og du kan ikke bli reddet hvis du ønsker å bli reddet. Det er ikke noe å redde, ingenting å miste, ingenting å forsvare, ikke noe å gjøre perfekt eller helt lykkelig. Gi slipp på alt umulig ideal. Du er vakker i din ufullkommenhet, helt perfekt i din tvil, elskbar selv i dine følelser av å være uelsket. Alt er gitt deg, alt er deler av det hele, og du var aldri mindre enn hel. Det er sannheten jeg har funnet. Jeg håper du også kan gjøre den til din sannhet.

Du puster. Du vet at du er i live. Du har rett til å eksistere, føle det du føler, tenke det du tenker. Du har rett til gleden og rett til sorgen du føler. Du har også rett til å tvile. Du har rett til å gå din vei. Du har rett til å ha rett og rett til å ta feil, en rett til lykken som du kjente en gang …. Du puster, og du er uadskillelig fra livskraften som skapte alle ting, som kjenner  deg og ser deg hvert eneste øyeblikk.

Er det ikke magisk.

Vår egenverdi er ikke knyttet til hva andre tenker om oss. Den er bundet til månen og solen,  tidens uendelighet og kjærlighetens grenseløshet og en uendelig takknemlighet for hver ny morgen som gis oss.

Vi er fri.

Det vil fortsatt være stormer,
Men vi kan ri dem av
til morgengryet bryter lyset,
fordi vi virkelig har lært
å tro på hverandre.
– Vi tror. –

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Omsluttet av fortryllelse

IMG_1455

«Den fortryllede dagen er bare fortryllet dersom vi selv tror at alt er mulig
Mark O’Brien

 Ikke forvent forandring dersom du ikke selv kan skape den. Husk at det er helt opp til deg hvilket liv du vil leve. Er det ikke sant, sier du? Du er da ikke noe offer. Du har din frie vilje til å respondere på livets viderverdigheter, både gode og mindre gode.

Det er ikke hva som skjer … Det er hvordan du responderer på det som skjer som betyr noe.

Jeg får deg ikke ut av tankene. Smerten du bærer kjennes som min smerte. Jeg vet at du har gått gjennom en ulidelig vond tid. Det har nesten ikke vært til å bære. Du har levd fra dag til dag uten nevneverdig tro på at situasjonen rundt deg noensinne skal bedre seg. Mange ganger har du følt at livet ditt var over, at det ikke var noen vits i å fortsette. Heldigvis klamret du deg til et lite håp, et håp om at en gang ….

IMG_5908

«Når ting faller fra hverandre i livet ditt, og du føler deg som om hele verden går i oppløsning…..  Egentlig er det din fastlåste identitet som smuldrer. Og som Chögyam Trungpa pleide å fortelle oss, er det faktisk en grunn til å feire.»
Pema Chodron

Jeg vil fortelle deg en liten historie. En historie som på mange måter har hjulpet meg når livet ikke har vært på min side. Les den mens du lytter til denne vakre musikken av Tron Syversen. Den vil skape magi rundt deg,  fra mitt hjerte til ditt, og jeg tror bestemt at den vil fortrylle deg og det du leser.

Engelskmennene hadde kolonisert India, og de ønsket å lage en golfbane i Calcutta. Den største utfordringen var at i området  golfbanen ble plasert fantes det et utall aper.

Apene tok stadig ballene til golferne og kastet dem rundt i alle retninger. Selvfølgelig likte ikke golferne dette, så de prøvde å kontrollere apene. Først bygget de høye gjerder rundt banen. Men apene klatret over gjerdene og inn på banen. Løsningen fungerte ikke i det hele tatt. Det neste de prøvde var å lokke apene bort fra banen.

Jeg vet ikke hvordan de prøvde å lokke dem. Kanskje med bananer eller noe. For hver ape som tok imot bananer, kom mange flere inn på golfbanen for å bli med på moroa. I desperasjon fanget og flyttet golferne apene, men det fungerte ikke det heller. Det var for mange aper som likte å leke med golfballer!

Til slutt, ble det etablert en ny regel for denne golfbanen: Golfere i Calcutta måtte spille ballen fra uansett hvor apene droppet den.

DSCN4421

Du vil at livet skal være på en bestemt måte. Du ønsker at forholdene skal være akkurat slik du vil at de skal være, men livet samarbeider ikke alltid. Kanskje det gjør det for en stund, noe som gjør at du ønsker å holde  fast på hvordan ting er, men så endres det. Så noen ganger er det som når apene slipper ballen der du ikke vil ha den, og hva kan du gjøre med det?

Reagerer du med å skylde på … deg selv, eller andre, eller situasjonen? Du kan bli sint. Eller kanskje føler du deg utsatt, og trekker deg tilbake inn i deg selv, slik du har gjort en stund nå. Eller noen ganger lindrer du  kanskje smerten med ekstra god mat eller drikke. Men ingen av disse reaksjonene er nyttige.

«Magi er å tro på deg selv, hvis du kan gjøre det, kan du få alt til å skje.»
Wolfgang von Goethe

DSCN6116

Dersom du ønsker å finne fred, dersom du ønsker å finne frihet, trenger du å lære å stoppe opp og si: «Ok. Det er her apene droppet ballen. Jeg skal spille den herfra, så godt  som jeg er i stand til. «

«Uten tvil, oppfatningen av skjønnhet ligger ikke fast bestemt i en vakker ting eller person. Snarere dens formål er mye mer fortryllelse av sjelen,  for det er ingenting fysisk som ikke er laget med den hensikt å påvirke sjelen, og det er ingen sjel som ikke har til hensikt å blende alt fysisk med sine opplevelser.»
Alexander Lernet-Holenia

Så hvordan gjør du det?

Hva om du tar deg tid til å være stille en liten stund. Kan du se for deg det som ikke vil  samarbeide med deg, hvordan du ønsker at det skal være?

Uansett hvor uheldig stedet er, har apene droppet en ball i livet ditt. Ha fokuset på det. Det kan muligens være noe som skjer i forhold til en annen person, der du blir reaktiv. Eller kanskje det er noe helt annet som tynger deg. Uansett hva det er, hva vil det bety å «spille ballen» her? Hvis du kunne hente frem din dypeste visdom, din sanne medfølelse, hvordan ønsker du å svare på de vanskelige forholdene?

«Noe av det mest tragiske jeg vet om menneskets natur er at vi alle har en tendens til å utsette å leve. Vi drømmer om en magisk rosehage bortenfor horisonten, i stedet for å nyte rosene som blomstrer utenfor vinduene våre i dag.»
Dale Carnegie

IMG_5939

Husk at det spiller ingen rolle hva som skjer. Det som betyr noe er hvordan du reagerer. Hvordan du reagerer er det som bestemmer hvor mye lykke og fred i sinnet du har.

Så hvordan reagerer du med tilstedeværelse, når apekatter har droppet ballen på et, for deg, vanskelig sted?

Vet du hva jeg ønske å gjøre for deg akkurat nå? Jeg ønsker å sende deg magi, en magi som fortryller deg og lar deg se verden med nye øyne, slik at du kan gripe ballen der apene har droppet den. Den er ikke der du helst ville hatt den, så du må se mulighetene og verden fra en annen synsvinkel. Jeg er sikker på at fortryllelsesvinkelen er den beste for deg. Er du ikke enig? Ok da, jeg  vil uansett gjøre mitt beste for å sende deg en magisk strøm av fortryllelse.

«Forresten, er verden magisk.
Magi er rett og slett hva som er utenfor vår menneskelige skala … i øyeblikket. »
Vera Nazarian

IMG_3754

Fortryllelse er det som går gjennom venene dine i hvert øyeblikk. Fra smilet fra en fremmed, til vindens milde pust i ansiktet ditt. Det er som om verden tigger deg om å legge merke til dens sjarm. Det er hva du innerst inne ønsker deg, å miste bakkekontakten for et øyeblikk, å føle lidenskap og å se muligheter. Med andre ord ren fortryllelse.


«Fortryllelse ligger i hverdagslige øyeblikk hvis du er observant.»
Amy Leigh Mercree

Likevel, som oftest er du «ikke i humør» til å se det.

Du er fanget  av ensformigheten i livet ditt, og ser ikke alt det magiske som skjer rundt deg. Bare innrøm det. Du ser bare der du ønsket at golfballen din skulle ha landet. Men der er det bare tomhet …. ingen ball.

Jeg har lært noe viktig, at det er opp til hver og en av oss å bli fortryllet.

Du må våge å se etter fortryllelsen, prøve den ut, og legge merke til hvordan den kan påvirke livet ditt slik at det blir fylt av magi.

IMG_4648

Fortryllelse kommer i mange former.

Dessverre har du ofte vært for «opptatt» og reagerer på livet i stedet for å skape det.

På slutten av dagen, har du ikke ofte ligget i sengen og undret deg: «Når vil den dagen komme da jeg kan nyte livet mitt?»

Sannheten er at du ofte lever et  liv uten fortryllelse fordi du har ignorert magien  som livet kunne ha gitt deg. Du har fulgt pliktens vei i stedet. Og når du ikke fulgte den, rømte du langt bort i ingenmannsland …. Nå opplever du dommens dag. Du må betale for det du forsømte. Jeg tror heller at du betaler for andres skyld, på alt som andre har lagt på deg, for selv å gå fri.

Du venter og venter, men ingenting skjer. Ballen kommer ikke fordi du ser etter den på feil sted. Apene har tatt den med seg og plassert den, hvor…..?

Du klarer ikke å rette blikkket der ballen er. Derfor vil jeg sende deg noen fortryllende råd….

«Kjærlighet og magi har mye til felles. De berike sjelen, gir glede i hjertet. Og de krever begge øvelse.»
Ukjent

DSCN3093

Jeg håper at du blir fasinert av det jeg sender deg.  Kjenn hvordan det kretser rundt deg og løfter deg opp. Det er som  en varm og trøstende favn, en av mine hemmelige veier til fortryllelse. Slik fungerer det: I stedet for å dømme, bli frustrert eller bli overveldet over en bestemt situasjon som bare holder  deg fast i det du ikke vil, velg å være fasinert av det som skjer. Når du er fortryllet, kan du se mer tydelig hva som skjer og finne løsninger på problemer som ellers ville holdt deg fast. Du blir magiker i ditt eget liv.

«En fortryllet dag er bare fortryllet hvis vi selv tror at alt er mulig.»
Mark Donnelly

Omgi deg med friske blomster. Monet erklærte: «Jeg må ha blomster, alltid, alltid!» Å se en vakker blomst kan forandre energiene dine fra negativt til positivt.

«Uansett hva du tror du kan gjøre, gjør det. Handling har magi, nåde og kraft i seg.»
Johann Wolfgang

DSCN2676

Ta en tur i skogen. Fortryllelse trenger ikke koste noe. Det er rett utenfor døren din. Å gå i naturen renser sjelen din. Er det ikke magisk hvordan trærne bøyer seg for deg og hvisker ømt varme, kjærlig ord mens du passerer. Hører du hvordan bekken ler til deg? Eller hvordan fuglene kvitrer om vår i sin iver etter å synge for deg.

Tenn lys, og se hvordan den brennende flammen fyller deg med lidenskap og varme. Glem sorgene dine i  det milde lyset og kjenn hvordan det trenger inn gjennom døren som står på gløtt inn til hjertet ditt. Å, hvor jeg skulle ønske at du åpnet hjertedøren helt opp, og lot alt det gode få strømme fritt, både til deg og fra deg. Magi, ikke sant?

Se på alt med undring og ærefrykt. Det vil gi en dybde av magi til livet ditt. Livet er en forunderlig affære! Akkurat slik denne vakre musikke vil berøre sjelen din. Lytt mens du leser resten av det jeg deler med deg i dag.

Lek deg med melodier. Jeg tror et av de beste verktøyene for å lage fortryllelse i livet ditt er musikk. En sang kan henrykke deg og føre tankene til vakre steder. Musikk kan brukes til å fremkalle en bestemt stemning eller følelse. Hvordan vil du føle? Tillat musikken å føre deg dit. 

Rett blikket mot stjernene og månen om natten og ønsk deg det du ikke engang våger å tenke kan bli ditt. Netter, åpen himmel, måneskinn og skinnende stjerner er en invitasjon til å tenke med undring på livet. Minst en gang i uken, gå ut, stirr opp på stjernene og foreta et ønske. Jeg har gjort det, og mange av  ønskene mine har gått i oppfyllelse. Magien flyter rundt deg. Kjenn godt etter, så vet du at den er der.

IMG_6415

Bruk humoren din. Den kan fortrylle og skape magi hvor du enn vandrer. Humor jager tungsinnet og mørket ut. Den tar brodden av det som smerter med latter og smil. Litt selvironi løser opp spenninger. Prøv da vell ….

For å leve et fortryllet liv kreves det at du fokuserer på drømmene, ønskene og mulighetene som alltid finnes i deg og rundt deg.  Du kan skape fortryllese i tilsynelatende negative omgivelser. Det gjelder også når livet ditt kjennes tomt og uten mening. Det er magi, det! Vit at du er elsket. Du vet at det er sant, selv om du prøver alt du kan å benekte det. Du ser ikke der ballen er droppet. Har du spurt deg selv om hvorfor?

«Det er ingen overraskelse mer magisk enn overraskelsen av å være elsket: Det er Guds finger på mannens skulder.»
Charles Morgan

Det starter innenfra – ved å se skjønnheten og mysteriet i livet – og alt som er i den fysiske verden – fra hva du omgir deg med til hvordan du kommuniserer med omgivelsene dine. Fortryllelse er ikke så mye om hva du gjør. Det er hvordan du responderer på det som skjer.

Velg fortryllelse som en livsstil. Det er ingen fantasiverden selv om mange tror det.

Jeg tror og vet at det handler om å gripe ballen der den er med en følelse av undring for å se hva du kan skape. Det handler om å se med hjertet og ikke med viljen.

Ikke prøv å endre livet ditt ved hjelp av viljen som en slags hammer som kan slå livet ditt på plass slik du mener det skal være.  Det har John O’Donohue fortalt meg. Da vil du garantert mislykkes fordi apene har flyttet ballen din bort fra viljens rekkevidde. Det er derfor du er så ulykkelig. Du slår og slår uten å komme noen vei. Kjenner du deg ikke fortapt i villmarken av dine egne villfarne tanker?

Du holder på å omkomme i en hungersnød som du har skapt selv. Du ser ikke alt livet kan by deg av gleder og muligheter. Du ser bare nederlagene og fortvilelsen over et feilslått liv. Rett blikket der ballen er droppet og du vil oppdage hvor rikt livet ditt er. Alt er ditt om du våger strekke deg etter det… Grip det, kjære, kjære deg.

Rett blikket innover og oppdag fortryllesen som omgir deg. Se magien rundt deg. Se hvor vakkert livet er om du våger å gripe det. Se hvordan det strekker seg mot deg og drar deg inn i sin magiske verden. Hjertet ditt vet veien. Det vet hvor ballen landet. Det ber deg om å stole på at det vet veien og aldri vil etterlate deg alene og fortapt. Det  vil alltid vise vei, selv når veien er både tornefull  og gjengrodd. Det vil lære deg tillit og vise deg at det alltid finnes en vei. Du trenger bare å følge dets anvisning og gripe mulighetene som så raust gis deg. Tror du det ikke? Du vet det, men våger du gripe det ….?

IMG_5356

Jeg vet at du våger.  For meg er det fortryllelsens magi. Kjenner du ikke hvordan den smyger seg rundt deg, omslutter og lindrer smerten din. Grip ballen og spill den fra der den er nå …..  Du ser den, ikke sant? Ikke utsett det, skynd deg. Livet og magien venter. Jeg har fortryllet deg.

«Du er aldri alene, da du går på en sti av uendelige muligheter til utfoldelse, noe som gir deg en dyp opplevelse av betingelsesløs kjærlighet, og et fortryllende følge av syngende engler.»
Fritt etter Karen A. Dahlman

Månen utenfor vinduet mitt, vinker til meg og  ber meg være budbærer av en hemmelighet. En hemmelighet som bare du skal høre, foruten meg da. Vær stille, så hører du hva den hvisket meg i øret. Magisk, ikke sant.

Nå vet du at du er elsket, du er elsket……. du er! Ballen er din!!!

Skynd deg, så maler vi dagen i alle regnbuens farver. Magi og fortryllese hånd i hånd.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Indre visdom

«Du har alt du trenger for fullstendig fred og total lykke akkurat nå.»
Wayne Dyer

Jeg elsker sitater. Derfor bruker jeg dem mye i bloggene mine. De understreker budskapet jeg ønsker å formidle og er som regel rett på sak. Samtidig utvider de forståelsen min, eller de får meg til å ta stilling til dem. Et sitat er ikke nødvendigvis sant.  Den som har skrevet det utrykker sin sannhet. Den er ikke alltid min.

I dag har jeg satt sammen en blogg ut fra noen sitater som har kommet min vei.  Det jeg skriver fortoner seg kanskje litt merkelig, men for meg har det en indre rød tråd. Kanskje du også vil legge merke til den.

«Vi blir det vi tenker hele dagen lang.»
Ralph Waldo Emerson

For meg er det en selvfølge at jeg blir det jeg fokuserer på. Fokuserer jeg på det som er negativt, blir jeg også negativ. Derfor forsøker jeg å ha et positivt fokus. Jeg vil så gjerne være en som viser vei i mørket.

Hver dag tenker jeg mer enn 60000 tanker, og de fleste er de samme som dagen før. Det er så altfor lett å velge å bruke livet til å bekymre meg om hva fremtiden bringer, å klage på det som er og på det som mangler i livet mitt. Det er den letteste sak av verden å bruke tid på å tenke på tidligere situasjoner og å leve med anger, med «hva om».


«Kjærlige mennesker lever i en kjærlig verden. Fiendtlige mennesker lever i en fiendtlig verden. Den samme verden. »
Wayne Dyer

Har jeg ikke kontroll over en situasjon, en situasjon som sansynligvis aldri vil skje, hvorfor bekymre meg? Og har jeg kontroll over den, hvorfor bekymre meg? Har jeg ikke kontroll over den, hvorfor ikke la den være, og hvis jeg har kontroll er det ingen grunn til å bekymre meg. Alt blir tatt vare på til rett tid. For meg er dette blitt en magisk sannhet. Jeg som alltid bekymret meg før…..

«Når du tror på deg selv og ser din sjel som guddommelig og verdifull, blir du automatisk omgjort til et vesen som kan skape mirakler.»
Wayne Dyer

Livet trenger ikke være vanskelig, selv om jeg har utfordringer som lar meg strekke meg lenger enn langt og som i tillegg tar meg utenfor komfortsonen min. Det ber meg om å leve det livet hjertet mitt vet at jeg er i stand til å leve. Dessverre, er det så altfor lett å slå meg til ro med livets ulike viderverdigheter, i stedet for å ta imot veksten det tilbyr meg og bli det jeg drømmer om å bli.
 

«Bekymring  tilstopper hjernen og lammer tanken. En urolig hjerne kan ikke tenke klart og krafttfullt.»
Orison Swett Marden

Det finners  lite kunnskap om hvor kraftfulle tankene er. Det er altfor lett å la meg rive med av tankene og følge dem hvor de enn går. Ofte er det til steder jeg ikke ønsker å være.

«Sinnet er et ypperlig instrument hvis det brukes riktig. Brukes det feilaktig, blir det svært destruktivt. For å si det mer nøyaktig, det er ikke så mye at du bruker tankene dine feil – du bruker vanligvis ikke sinnet i det hele tatt. Det  bruker deg.»
Eckhart Tolle

Tenker jeg tilbake legger jeg merke til at jeg ofte har tenkt; «Hvorfor meg?» «Ikke la det skje med meg.» Og jeg fikk akkurat det jeg fokuserte på. Jeg fokuserte på «ikke meg» og fikk det jeg aller minst ønsket meg. Tenk om jeg hadde fokusert på noe gledelig i stedet.

«Alt vi er, er resultatet av det vi har tenkt. Sinnet er alt. Det vi tror blir vi »
Buddha.

Når alt er energi, og jeg sender ut energiene mine gjennom det jeg fokuserer på, får jeg tilbake akkurat det jeg sender ut.  For meg er det en utfordrende tanke som inneholder frykt, men mest av alt håp og forventninger.

«Når du argumenterer for dine begrensninger, er alt du får, dine begrensninger.»
Wayne Dyer

 Når jeg åpner sinnet og hjertet mitt, vil jeg tiltrekke meg mye vakkert og det jeg ønsker meg vil ikke være noe jeg må jage fordi det vil oppsøke meg. På den annen side, hvis  sinnet og hjertet mitt er fult av negativitet, vil negativitet i alle former dukke opp i livet mitt.

 «Enten du tror du kan eller ikke kan, har du rett.»
Henry Ford

For å få nye og bedre erfaringer, må jeg endre frekvensen til tankene mine .. Det er faktisk tankene  som former livet mitt. Hva ønsker jeg for meg selv? Hva er det jeg trenger i livet mitt? Hva er det jeg tror vil gjøre meg lykkelig? Jeg stiller spørsmålene og lar den indre hjertestemmen gi meg svaret.

Når jeg gjør det, har jeg ikke bare mer retning for livet enn jeg hadde før, men jeg opplever også synkroniteter som skjer rundt meg. De lar meg handle ut fra det hjertet ønsker.

For meg er det ren magi som da skjer.

Det handler ikke om å sammenligne meg med andre. Det handler om å gjøre det som får hjertet mitt til å synge.

«Hvis du har det travelt, prøver å komme foran den andre fyren, eller en annens ytelserer er det som  motiverer deg, da har denne personen  kontroll over deg.»
Wayne Dyer

Det handler om å ha et åpent sinn. Det handler om å flytte fokuset bort fra det som gjør meg ulykkelig til det som kan gi meg trygghet og lykke. For meg handler det om å bestemme meg for at jeg vil leve det livet jeg ønsker meg. Det får jeg til ved å endre tankene mine og den manglende troen jeg har hatt på at det er mulig for meg. Hele dagen, hver dag retter jeg fokus og  energi på det jeg ønsker, på det som jeg vet vil gjøre meg glad.  Utrolig nok så endrer livet mitt seg fra å vær en jammerdal, til et liv jeg er takknemlig for og gleder meg over.

Å leve fra hjertet er ofte ikke en logisk prosess, og det fungerer absolutt ikke med formler, statistikk og sjekklister. Som sådan må jeg være villig til å gjøre det som andre synes er galskap. Jeg er villig til å ta risiko, følge hjertet i stedet for hodet, og handle på inspirasjon mot logikk. Hjertet liker fart, så når jeg føler meg inspirert, tar jeg spranget, følger kraften, og stoler på at alt utfolder seg akkurat som det skal. Energien og kraften i handlingene mine er alt, så jeg stoler på dem alltid.

«Den høyeste form for uvitenhet er når du avviser noe du ikke vet noe om.»
Wayne Dyer

Jeg tror det og jeg oppnår det. Magi i praksis.

Hjertet mitt er fylt av visdom og kunnskap, og det er kraftigere enn jeg aner. Jeg får gode ideer, fantastiske tanker, og utrolig innsikt om hvordan jeg skal gå videre. For meg er det bare å stole på det som kommer til meg. I tillegg til tankene er intuisjonen det mest kraftfulle verktøyet jeg har. Jeg bruker den med omhu.

Når jeg stoler på og lytter til mitt eget hjerte og intuisjon, vil jeg alltid vite hvor jeg skal dra og hva jeg skal gjøre med livet mitt. Uansett hvor mange dører som slår igjen rett foran ansiktet mitt, vil jeg ikke gi opp. Jeg vil ta nederlaget som en  lærdom, som gjør meg sterkere og bedre, ikke bitter.


«Vær takknemlig for alle de menneskene som sa nei til deg. Det er på grunn av dem at du klarte å gjøre alt selv. »
Wayne Dyer

Dersom jeg bekrefter utsagn som: «Du gjør meg sint, denne situasjonen forstyrrer meg, jeg kan ikke tro at du behandler meg på denne måten», osv., spiller jeg offeret. Tar jeg ansvar for egne tanker, egne følelser og handlinger, og ved å gjøre det, gir jeg ikke lenger makten min bort til krefter utenfor meg selv. Hvorfor? Fordi jeg er klar over min indre styrke.


«Hvordan folk behandler deg er deres karma; Hvordan du reagerer er din.»

Wayne Dyer

Livet er en fantastisk gave som skal oppleves og nytes, og det spiller ingen rolle hva jeg har gjort eller hvor jeg har vært. Jeg har dette øyeblikket for å gjøre med livet det jeg vil, men først må jeg tillate meg å oppleve et liv som føles mindre som å overlede og mer som magi. Det samme gjelder for menneskene rundt meg. Jeg må tillate at de blomstrer ut fra sine indre behov, ikke mine.

«Kjærlighet er evnen og viljen til å tillate de du bryr deg om til å være det de velger for seg selv uten å insistere på at de må tilfredsstiller deg.»
Wayne Dyer

Jeg trenger ikke gjøre noe først, for å være verdig gleden og kjærligheten jeg ønsker å oppleve. Jeg er verdig, rett og slett ved å være den jeg er, og det er ingenting jeg kan gjøre for å endre det. Faktisk, den eneste forutsetningen for å være verdig er å være i live … det er det. Ved å være sann på alle områder av livet mitt, vil det gjøre reisen min mye enklere og mye mer spennende.

«Jo større blomstene er, jo mer duft sprer de. Jo mer du åpner hjertet ditt, jo mer rører du ved andres.»
Prinsesse Martha Louise

For meg har det vært en magisk oppdagelse å forstå og erfare at jeg ikke trenger å vite hvordan det jeg drømmer om skal la seg gjøre. Min jobb er å stole på, beholde troen, og ta inspirert handling. Det handler om å stole på prosessen og min egen evne til å vite nøyaktig når jeg  skal ta affære. Når jeg gjør det, faller brikkene på plass nesten uten problemer. Denne sannheten gjelder for alt i livet og det skaper magi rundt meg hver eneste dag.

Jeg trive i eget selskap og er ikke redd for å tilbringe tid alene. Tvert i mot nyter jeg alenetid like mye som jeg gjør når jeg er omgitt av noen jeg elsker.

«Du kan ikke være ensom hvis du liker personen du er alene med.»
Wayne Dyer

Selvsagt hender det at jeg opplever at noe går galt. Det ble ikke som jeg tenkte. I slike øyeblikk er det viktig at jeg stoler på prosessen og lytte til intuisjonen. Som menneske, er det noe jeg skal lære for å bli bedre, og det er ikke alltid logikk i det, og det kan være smertefullt og uforståelig. Når dette skjer trenger jeg å finne kraft og inspirert handling fra den indre stemmen min.

«Vi er ikke våre kropper, våre eiendeler eller vår karriere. Hvem vi er, er guddommelig kjærlighet og den er uendelig. »
Wayne W. Dyer


S
øker jeg utenfor meg selv for godkjenning og validering, blir jeg aldri glad. Vi er alle forskjellige, og vi oppfatter alle livet på forskjellige måter. Ryktet mitt kan jeg ikke kontrollere. Derfor trenger jeg ikke prøve å glede alle rundt meg. Det er viktigere å ta hensyn til min egen indre stemme og følge den. Hvis jeg selv ikke er fornøyd med hvem jeg er, er sjansene store for at andre ikke vil være fornøyd med meg heller! Dermed basta, bom.

«Egenverd kan ikke verifiseres av andre. Du er verdig fordi du sier det er slik. Hvis du er avhengig av andre for din verdi, er det andres verdier du stoler på. »
Wayne Dyer

Tro det eller ikke, det er en usynlig kraft som skapte alt som er og denne kraften blir tilgjengelig i det øyeblikket jeg slutter å prøve å gjøre alt av meg selv, det øyeblikket jeg bestemmer meg for å tillate hendelser å ta sin naturlige kurs og bare følge strømmen/ flyten. De gangene jeg våger å stole på denne kraften blir livet mitt alltid magisk.

«God morgen, dette er Gud. Jeg skal håndtere alle dine problemer i dag. Jeg trenger ikke din hjelp. Så ha en mirakuløs dag. »
Wayne Dyer

I dette øyeblikket har jeg alt jeg trenger, akkurat nå og akkurat her. Jeg mangler ingenting. Når jeg tar meg tid til stillhet og lytter innover oppdager jeg at jeg har alt jeg trenger og mer til.

I slike øyeblikk er alt perfekt og jeg opplever at jeg vokser som menneske.

«Personer som bruker selvbetegnelser sier: «Jeg er et ferdig produkt på dette området, og jeg kommer aldri til å være noe annerledes.» Hvis du er et ferdig produkt som er bundet opp og lagt bort, har du stoppet å vokse.»
Wayne Dyer

Når jeg følger hjertet mitt vil jeg garantert bli lykkelig.

Dette er en kraftfull sannhet og er ikke lett å fatte og forstå. Når  jeg får livet mitt på rett spor, når jeg fokuserer på å gi det beste av meg selv, vil overflod flyte fritt inn i livet mitt, og jeg vil oppdage en lykke som jeg aldri trodde kunne bli min. Med overflod mener jeg det som gir meg glede, og hjelper meg til å vokse og uvikle meg som menneske.  Det som  hjelper meg til å se, og gripe det som tenner hjertet, og lidenskapen min og får meg til å juble av livsglede. Det som får meg til å kjenne meg omsluttet av kjærlighet, hvor jeg enn går og hva jeg enn gjør. Jordisk gods og gull betyr lite i så henseelse, selv om det selvfølgelig kan være nyttig av og til.

Jeg får akkurat det jeg trenger, alltid, når jeg trenger det. Ikke alltid det jeg vil ha, men alltid det som er best for meg.

«Å gjøre det du elsker er hjørnesteinen i å ha overflod i livet ditt.»
Wayne Dyer

DSCN1152

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Magiske dikt

 

Jeg er svært fasinert av diktene til Susan Frybort. Hun skriver om det som finnes i hverdagen, ofte ikke synlig for øyet, men likevel så tilstede og nært. Hun ber meg åpne hjertet mitt og huske  hvem jeg er og undre meg over livets stadige skiftninger.

Enten det er i skriket fra en sørgende fugl, en jomfruelig strand eller en åker med gyldent villgress, er budskapet hun uttrykket så sterkt at jeg må  omfavne håpet hun formidler så vakkert.

Hun skriver med dyp innsikt og medfølelse. Diktene er som en magisk sang til den elskede – den elskede i hjertet av hvert pust, den elskede som roper på meg gjennom vinden, den elskede som lever på broen mellom  mitt og ditt hjerte.  Hun ser betydning, selv i det som oppfattes som lite og unnselig. Absolutt alt er den elskede. Håpet er en reisende og en hyllest til miraklet av vårt sanne væren..

Derfor deler jeg noen av hennes dikt med deg i dag. Du får bære over med min mangelfulle oversetting. Bøkene hennes er tilgjengelig på engelsk på Amazon.

Å følge kjærlighetens elv ….

En elv av kjærlighet

Når som den plutselige vinden
på havet,
fører livets tidevann meg i land
Du plukker opp bitene fra hjertet mitt blant restene,
Deretter pustet du dypt
inn i alle mine stille drømmer.

O elv av kjærlighet,
som strømmer ut fra min sjel-
Hvordan kan jeg svømme tilbake til det som var?

Susan Frybort

I tjeneste for andre.

De sier skjønnhet kommer fra en ånd som
har gjennomgått mange vanskeligheter i livet og
på en elle annen måte fortsatte med motstandskraft.
Nåde kan bli funnet i en sjel som eldes
mykt, selv midt i stormen.

Jeg tror at den vakreste, mer enn nye annet, er den ene
hvis milde hjerte bærer hundre arr
fra omsorg, men likevel finner en måte å velge
å ta opp lampen, en gang til, for å lyse opp
veien for kjærligheten.

Susan Frybort

Undring over livets viderverdigheter.

Jeg undrer

Jeg undrer som et barn,
hvor gikk vinden
etter at den passerte meg,
Hvor lenge vil en stjerne brenne
før den dør,
Hvor ventet morgenengryet
og vil det alltid være armer til å holde meg?

Mens jeg satt på bredden av midt i livet-
min ånd er enorm
som den uuttømmelige innsjøen foran meg
Jeg følte min skjebne brenne,
klar til å møte en fremtidig verden.
Og jeg lurte på, akkurat da,
vil kroppen min være nok til å holde meg?

Susan Frybort

Levd liv er vakkert!

Jeg elsker slitte overflater
og flekker. Jeg elsker riller
og skrukker og teksturer
med grove korn.
Jeg elsker den rustikke følelsen
av en vevd tekstil
eller en bordplate belagt
med dype furer og linjer.
Jeg elsker ansikter som viser at de har
vært her, med hjerter som holder
erfaringer og minner
fra livet. Jeg elsker arr som
har riper, og te søl
og knudrete furu …
Jeg elsker rynker ved siden av
øynene dine som trekker meg
til smilet ditt.

Susan Frybort

Å være tro mot mine egne følelser uansett, ….

Det krever en sterk person til å rope ut, til tross for de som foretrekker bekvemmeligheten av stillhet. Det krever en uredd person til å la sin sorg få komme ut fra den tette boksen av kulturelle forventninger til uttrykk og utførelse.

Og det krever en verden av styrke for den samme personen å være tro mot sine følelser, eie sitt følelsesmessige territorium – å gå inn i selve kaoset av sitt rot – og avdekke forbildene om seire og gleder som han har hatt, så lenge og smertefullt, så stille inne i seg

Susan Frybort

Jeg kom over dette diktet og ble fengslet fra de første linjene. Jeg har lest det utallige ganger siden da. For meg er det et dikt som snakker til sjelen min på det dypeste nivået. 

Oppdrag

Ta meg forbi
det bevoktede stedet
i deg
Hvor forvirring
dekker seg selv
i nådeløs selvtillit
så marsjerer den fremover
i livlige skritt
Ta av fasaden
La den falle bort
Inn i ingensteds
Snu deg rundt og møt meg
Jeg søker på uendelig dybde
Hvor bakenfor alle forankringer
finner jeg din tørst om
å bli møtt
og forstått
Tristheten i beinene dine,
Behover fra dine stille rop
om å bli hørt
og være kjent-
Å holde deg innenfor disse
usynlige landskapene
er en verdifulle verden
av
drømmer
La meg berøre deg hvor
kampsårene
ligger stille og leges
Begravd under
en pansret kappe
hviler en levetid av kjærlighet
og ensomhet,
beskyldninger og seire,
ære og nederlag
Innenfor denne blandede veven
av arr og skatter,
glitrende med ærlighet,
der er du –
Jeg fant deg,
Under soldatens plettede hjerte
Så løsner jeg knutene rundt mitt eget
Ser all dets smerte blottlagt og leges
og mellom hver åpne rom
puster vi på sårbarheten
av alle tenkelig lengler du måtte ha
Ta med dine til meg
i det jeg møter deg der med mine.

Susan Frybort

Det er godt å vite at jeg har alle svarene jeg trenger inne i meg.

Hvorfor se etter en ytre påminnelse på vindens vinger, etter et blink fra et dristig lyn, eller ved å undersøke det dype og mystiske språket i universet – når de største indikatorene allerede er inne i deg? Under huden av fornuft og forbi logikklaget hviler de kloke følelsesmessige beinene av din intuisjon. Inne i det rike refleksjonsrommet veves ledetråder i dine sovende drømmer. Inne i de sjenerte flyktige og svake bølgene av følelser som stadig sveiper gjennom ditt vesen, overtales du til å stole på, oppfordres du til å lytte. Alle sa: Kom, trekk  inn i skogen av medfødt viten og følg din indre elv.

Susan Frybort

For meg er dette diktet en sterk oppfordring til å handle. Til å følge hjertets stemme, uansett hvor vanskelig det kan synes.

Fordi du ikke lenger kan ignorere det
holder du det inne i deg.
Som om det kunne forvandle deg,
eller bli transformert,
Mens det utrettelig spør, hvorfor forblir du?
Fordi du ikke lenger er villig til å være
«akkurat der du er»,
Klamrer deg til scenen
motvillig til å gå
mens du føler deg innestengt.
Takknemlig ser du,
at likevel er det ikke lenger
noe mindre eller noe mer.
Fordi under huden av det misfornøyde,
denne aksept,
og sporene av tretthet
smerter en flist,
stiltiende gjennomboret
de fleste sidene av din sjel.
Og den vil vedvarende gjøre det,
opp til det punktet når du bestemmer deg for det
Trekk den ut,
Sett den ned,
Kryss rommet
Og gå ut døren.

Susn Frybort

Er det ikke magisk at vi kan legge bort det som såret oss og fly som ørner?

Ørnen

Ørnen som ruger over sitt tomme rede
kan gå nå. Fordi å forbli og lytte
til det som gjenstår av sin falske sorg
blir mindre viktig
enn å surfe andre steder,
Puster inn ny luft
av en nærende strøm
mens hun majestetisk
svever.
Susan Frybort

Hvor fantastisk å kunne leve og bidra med akkurat den jeg er. Ikke noe mer, ikke noe mindre, men meg. Og det er mer enn nok, uansett hva andre måtte si og mene ….

Empati

I dag våknet jeg og føler min alminnelighet ved siden av meg.

Jeg har aldri skrevet et mesterverk, malt et perfekt landskap
eller spilt en etyde.
Jeg kan ikke slå den afrikanske healing trommen som en sjaman
å megle mellom rikene.
Jeg vet ikke hvordan å nå folk for å fri dem fra alle deres indre konflikter eller traumer.
Jeg så aldri inn i en krystallkule og så det guddommelige …
Jeg er ikke psykolog,
en terapeut, en rådgiver eller en helgen.
Og Das er ikke en del av navnet mitt,
navnet mitt er vanlig.
Da jeg tenkte på hvordan muligheten til å pleie et smertefull sår,
som om det var en skadet plante
eller delikat administrere beroligende salve til en annen jordisk sjel,
ikke ville være min fordi jeg ikke har de offisielle kravene.
Da følte jeg en spesiell tristhet,
som om jeg på en eller annen måte, ikke var nok.

Da plutselig husket jeg at alt er godt inne i meg.

For jeg vet at alle mine sannheter
og alle som noensinne har vært før meg
er i hellig korrespondanse.
Jeg vet om stjernene og hvordan de samles som konstellasjoner
for å lede vandreren gjennom alle tidsepoker.
Jeg vet at bambus ikke vil blomstre før mange år har gått,
og hvordan dens blomst gir sitt liv som næring og beskyttelse
slik at den lille frøplanten innenfor kan presse seg frem og vokse.
Jeg vet det finnes mysterier som ikke fullt ut er forstått.
Jeg vet at hvert liv innehar en unik vei,
som etterhvert nærmer seg slutten for alle.

Og når jeg satt ved sengen til en eldre døende kvinne,
eller på mine knær ved siden av et gammelt dyr som sliter med sitt siste åndedrag
etter en lang jordiske reise,
Det var ingen forskjell i min oppmerksomhet.
Jeg følte meg like medfølelse for begge,
Så gråt jeg de samme sørgmodige tårene.

Og jeg vet med sikkerhet at når jeg ser inn i et annet menneske,
enten de har øyne å se med eller ikke,
Kan jeg se dem.

Jeg kan se det vonde i dem og kjenne sårene i meg.
Det er en smerte som trenger seg stille inn
mens vi deler den …
Så jeg strekker meg ut for å trøste dem.
Det gir meg muligheten til å strekke meg ut
og berøre en annen sjel med alt som er i meg nå.

Og det er bra nok for meg.»

Susan Frybort

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Tillate meg

Jeg skriver til deg, til deg som jeg så gjerne skulle hatt i livet mitt. Kanskje finnes du, kanskje ikke. Jeg velger å tro at du er like virkelig som du er i tankene mine og det indre livet mitt. For meg skaper denne indre overbevisningen magi. Kanskje en dag …. er du her.

Jeg skriver fordi det gjør meg godt å sette ord på tankene og følelsene som jeg har akkurat nå. De er svært avslørende og du tenker kanskje,  «Hvorfor deler hun dette her?»

Jeg deler fordi det gjør meg godt, men også fordi jeg vet at det er mange som meg. Mange som sliter med de samme tankene og følelsene som jeg har.

I en periode har jeg levd i usikkerhet. Legen min foreslår å ta bort en medisin jeg har gått på med god virkning i ti år for MS.

Min andre usikkerhet er et annet valg jeg står overfor. Jeg har to alternativer. Det ene er en operasjon for å fjerne en kul (struma) på halsen. Det andre er medisinsk behandling som vil gjøre kulen mindre.

Heldigvis er ikke kulen ondartet. Det var en stor lettelse da jeg fikk et positivt svar på celleprøven i går. Må innrømme at jeg har kjent meg ganske sårbar i ukene jeg ventet på svaret, selv om jeg hele tiden har trodd og håpet at prøven ikke ville vise celleforandringer. Usikkerhet er ikke alltid like lett å takle når det gjelder noe så vesentlig. Faktisk er jeg stolt av meg selv over måten jeg har klart å forholde meg til situasjonen.

Ubehandlet vil jeg om litt kunne få problemer som er verre enn tretthet som jeg har nå, fordi kulen presser på de ulike organene i halsen.

Det er ikke mange jeg deler denne usikkerheten med. Alle har nok med sitt og trenger ikke  å høre om mine bekymringer. Likevel skulle jeg gjerne hatt deg her nå. Hatt deg som en god støtte. Hatt deg som en jeg kan drøfte de ulike alternativene med  og konsekvensene de kan ha på livet mitt.

Hvorfor har jeg fått disse sykdommene? Spørsmålet har plaget meg fordi  mange hevder ( Louise Hay) at sykdom oppstår på grunn av noe uferdig i meg selv. Med andre ord er jeg selv skyld i at jeg har fått disse lidelsene.  Ved å helbrede det som ikke fungerer i meg, vil sykdommen forsvinne hevdes det.

Hør bare:

MS kommer fra mental hardhet, hardhjertet, jernvilje, ubevegelighet og frykt.

 Problemer rundt skjoldbruskkjertelen kommer fra ydmykelse «jeg får aldri gjøre det jeg har lyst til. Når skal det bli min tur?» Hat over å bli plaget. Offer. Føler seg motarbeidet i livet. Ikke realisert seg selv. Sinne over å bli tilsidesatt. Gir opp. Føler seg håpløst nedkjørt.

Jeg kjenner meg ikke igjen i denne beskrivelsen i dag. Kanskje en gang for mange år siden. Mulig jeg tenkte i slike baner da sykdommene oppsto. Det jeg vet er at jeg da levde under svært tøffe omstendigheter. Livet mitt hadde mange utfordringer som jeg måtte takle alene. Kanskje jeg måtte bli hard for å overleve. Forpliktelser hindret meg fra å gjøre det jeg hadde lyst til og jeg kjente meg ofte som om jeg var i fengsel. Jeg så ikke lyst på fremtiden.

«Med de moderne sykdommene er den romantiske ideen at sykdommen uttrykker karakteren, utvilsomt utvidet til å hevde at karakteren forårsaker sykdommen – fordi den ikke har uttrykt seg. Lidenskap som beveger seg innover, slår og gir sykdom på de dypeste cellulære fordypninger.»
Susan Sontag

Denne tenkningen gjør meg sint fordi den er så destruktiv om den ikke suppleres med noe mer.

I tillegg til å vær syk, skal jeg gå med skyldfølelse for at jeg er syk? «Som man reder, så ligger man», høres så kaldt og nådeløst ut. Jeg gjorde bare det jeg måtte, fordi livet møtte meg slik det gjorde. Selvsagt hadde jeg tatt valg som førte meg dit jeg kom. Med andre valg ville livet ha vært helt annerledes. Noe kunne jeg ha forutsett, men ikke alt. Jeg gjorde det jeg følte ble krevd av meg, der og da. Ikke minst  gikk jeg dit hjertet mitt ledet meg. Eller kanskje det ikke var hjertet, men frykten som førte meg inn i  det som var så vanskelig. Noen ganger kan det være vanskelig å skjelne mellom frykten for å gå glipp av kjærlighet og anerkjennelse, og hva som er ren og ekte kjærlighet. Det er så lett å gripe det som tilbys …. fordi det er det eneste jeg kan få slik jeg er. Kjenner du en slik destruktiv tankegang? Jeg har vært der mange ganger, før …

Jeg har valgt å gi slipp på en slik tenkning. Sykdomsårsaker handler om arv, miljø, hva jeg spiser, aktivitetsnivå, stressnivå osv. Jeg betviler ikke at at Louise Hay’s årsakssammenheng er riktig, men …

«Den største sykdommen i dag er ikke spedalskhet eller tuberkulose, men heller følelsen av å være uønsket.»
Mor Teresa

For meg er det ikke vesentlig hvorfor jeg  er blitt som jeg er. Det viktige er hva jeg gjør her og nå.  Jeg vil ikke dvele ved teorier som trekker meg ned. Det skaper bare negative energier rundt meg. Livet skal ikke være et sted der jeg må streve for å være god nok, for å strekke til. Når sykdom oppstår er det ikke beviset på min mislykkethet.

Naturen er den beste kur.

Når du er stresset eller bekymret eller urolig, ta en fin lang tur i naturen, berør bakken med føttene, ta på trær med hendene, og den guddommelige naturen til livet vil strømme inn i deg for å lette din smerte.

Faktisk er sykdom blitt en kilde til glede og utvikling for meg. Da jeg ble syk måtte jeg stoppe opp, og jobbe med meg selv og verdiene mine. Hva var det som drev meg? Var det egoistiske grunner som karrierejag, behovet for å bi anerkjent og sett opp til? Måtte jeg ta på meg «all verdens byrder»?

«Det krever en sterk person til å rope ut, til tross for de som foretrekker bekvemmeligheten av stillhet. Det krever en uredd person til å la sin sorg få komme ut fra den tette boksen av kulturelle forventninger til uttrykk og utførelse.

Og det krever en verden av styrke for den samme personen til å være tro mot sine følelser, eie sitt følelsesmessige territorium – å gå inn i selve kaoset av sitt rot – og avdekke forbildene om seier og glede som han har hatt, så lenge og smertefullt, så stille inne i seg»
Susan Frybort

Selv om det ofte er vanskelig å ikke kunne delta som andre på grunn av sykdom, er jeg blitt mer og mer sikker på at uten sykdommen som rammet meg, ville jeg ha fortsatt inntil jeg ikke var mer. Jeg ville ikke ha oppdaget hvor rik jeg er på indre liv. Jeg ville ikke ha oppdaget magien livet gir så raust. Hvor mye kjærlighet som finnes. Jeg oppdaget det ikke før jeg åpnet øynene og armene mine, for å ta i mot og omfavne livet slik det er.

For å bli bedre må jeg godta meg selv og se med kjælige øyne på den jeg er. Rett og slett tillate meg å være meg, sier Louise Hay. Faktisk er det det jeg har gjort, men uten å være opptatt av hva som førte til at jeg ble syk. Hva hjelper vel det å grave meg ned i bebreidelser og selvforakt.

Jeg tror at jeg har gjort det som var intensjonen i Loise Hay’s tenkning, nemlig å fokuserer på kjærlighetskraften, og hva den skaper av positiv energi og magi i livet mitt. Dessverre er det mange som ikke får med seg dette budskapet, og fokuserer for mye på hvorfor og sin egen utilstrekkelighet. Selvpining kaller jeg det.

For noen år siden leste jeg noe som ble veldig viktig for meg. Det handler om hvor vesentlig og viktig kjærligheten er for meg som menneske. Jeg skal prøve å gjenngi det slik jeg husker det fra Jeff  Fosters tekster.

Tanker og følelser kommer for kjærlighet

Når en tanke oppstår, er den allerede ikke sann. Den kan ikke være sann, fordi den bare er en tanke, et konsept, et bilde, så mye mindre enn meg. Den eneste sannheten er det som tillater tankene å oppstå og så tillater dem å forsvinne. Den eneste sannheten er tilstedeværelse, hvem jeg egentlig er. Jeg er det store åpne rommet hvor alle tanker, lykkelige og triste, skremmende og morsomme, fryktelige og dumme, komiske og tragiske, kan komme, forbli en stund og så forsvinne. Tanker er bare forslag, meninger, perspektiver, stemmer, lyder. De er ikke evige sannheter for meg. Sannhet er levende, og tanker kommer alltid fra fortiden. Sannheten er evig, men tankene er midlertidige, som skyer på sannhetens himmel. Og selv det er ikke sant, for dette er også bare tanker. 

Når en følelse oppstår, er den ikke feil, men den er heller ikke sannheten. Følelser er bare bølger av energi som strømmer gjennom kroppen. De er verken positive eller negative, gode eller dårlige, de er bare livets bevegelser. Ingen tanker eller følelser er ufullkomne eller en straff, et avvik eller er grunnleggende patologiske. Ingen tanker eller følelser er et tegn på at jeg er langt borte fra å våkne opp, eller helbredelse eller kjærlighet. Ingen tanke eller følelse, uansett hvor intens, eller uventet, eller ubehagelig eller fantastisk den er, betyr at jeg er grunnleggende dårlig, eller ødelagt, eller skadet, eller ond, eller syndig, eller uspiselig eller ufri.

Jeg er ren tilstedeværelse, alltid uendelig og alltid fri, og enhver tanke og følelse kommer for at jeg skal omfavne, tillate og elske den. For å ønske den velkommen og så la den bevege seg gjennom meg og videre til et ukjente mål.

Å gå i krig mot tanker og følelser er å glemme min sanne natur og å  støte fra meg barnet i meg. Å lide er å forlate meg selv og stenge av for sannheten. Det er den sanne lidelsen.

Dette er min sanne kraft: Kjærlighet.

Kjærligheten som gjør alle ting nye.

For meg er det godt å tenke på at det er lov å tillate meg å kjenne på følelene, og tenke både på det som er godt og det som er dårlig. Når jeg har tenkt og følt, kan jeg bare la tankene og følelsene fare med vinden …. De åpner meg opp og viser meg hva jeg trenger. De viser meg veien inn til kjærligheten og min egen magiske, levende kjerne.

Ikke kjemp mot det du hater, fokuser bare på det du elsker !!!

Uansett hvor du retter energien din, skaper du… Noen øyeblikk tilbrakt med å bekymre deg for fremtiden eller angre på fortiden tar deg lenger vekk fra å skape det du vil akkurat nå !!!

Derfor er det så viktig å tillate meg å kjenne på følelsen min og tillate tankene å komme. De er ikke fiender. De viser meg min egen sårbarhet, og lar meg hente kraft og styrke i mitt eget kraftfulle hjerte. Hjertet som er fylt med en omsluttende kjærlighet for meg, uansett omstendigheter. Jeg vet at jeg er ivaretatt og at jeg vil komme sterkere ut på den andre siden.

For første gang tenker jeg mer på hva jeg kan få, om jeg hadde vært så heldig å være i en nær relasjon og ikke så mye på hva jeg kan gi. Det er lov å tenke slik noen ganger. Det er lov å savne deg i livet mitt. Det er lov å ønske at du var tilstede slik at jeg kunne lene meg litt til deg. Det er lov å kjenne meg fortapt og litt ute av fokus. Det er lov å være meg og vise for all verden at jeg ikke er en maskin, men et levende menneske som strever med livet. Samtidig er jeg trygg på at jeg vil finne frem til de beste løsningen for meg og det livet jeg fortsatt skal leve.

«Når ingenting er fornuftig og verden synes opp ned, lytt til hjertet ditt, det vil aldri lyve om dine sanne følelser.»
Leon Brown

Jeg vet ikke hvilke valg jeg kommer til å ta. Hvilke valg jeg får lov til å ta. Noen beslutninger må jeg bare akseptere og forholde meg til. Det kjennes godt å kjenne på at legene som behandler meg er åpne og varme mennesker. Det er mennesker som vil meg vel og støtter meg når jeg skal ta valg. De gir meg all den kunnskapen og informasjonen jeg trenger for å stå stødt.

Vet du, det kjennes godt å ha skrevet dette i dag.

«Uansett hva slags dag du har, finn en grunn til å smile. Hvorfor? Fordi det er bra for deg. »
Ukjent…

Ønsker deg en fin vårdag. Jeg skal nyte den ute på terrassen. Etterpå skal jeg være sammen med barnebarn. Mamma og pappa jobber lenge i dag. Jeg er virkelig velsignet som har dem i livet mitt. De er med på å skape magi rundt meg.

Nå gjenstår det bare at du dukker opp, så vi også kan skape magi sammen. I mellomtiden får du omgi deg med det som gir deg glede og skaper magi rundt deg. Gjør du det, er jeg sikker på at du har det godt, uansett om livet kjennes tøft og går deg imot. Kjærlighetskraften kan ingen ta fra deg, fordi den er i deg, alltid. Det handler bare om at du åpner opp hjertet ditt, og dermed slipper livet inn og kjærligheten ut.

Det mest magiske er at gjør du det, vil du snart oppdage at du får langt mer kjærlighet tilbake enn du ga. Slik er det bare.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Endre oss

 

«Hvis du er i en negativ situasjon, ikke bekymre deg, den vi endre seg. Hvis du er i en positiv situasjon, ikke bekymre deg, den vil endre seg. «
John A. Simone

Det er utrolig hvor mye som kan endres med tiden og hvor mye jeg kan endre meg på kort tid. Bloggen jeg la ut i går minnet meg på hvor viktig det er å klarer  å tilpasse meg og endre meg i forhold til det som møter meg i livet. Jeg tenker også mye på deg, og din situasjon og hvordan du forholder deg til dine utfordringer.

Jeg  har lært mye om meg selv, om lykke og om livet.  Ofte kom lærdommen til meg  på den harde måten. Det vil si at jeg opplevde både sorg, tap og nederlag. For å overleve ble jeg nødt til å finne svar på hvordan jeg skulle hanskes med alt dette vonde. Heldigvis, svarene fant jeg for det meste i meg selv. Noen ganger med god hjelp fra andre. 

Men alt forandrer seg, også livet forandrer seg. Jeg som trodde at jeg hadde funnet oppskriften på hvordan jeg skulle hanskes med livets utfordringer, oppdaget at det ikke var så enkelt som jeg trodde. Jeg hadde funnet min vei og hadde på ingen måte lyst til å endre på noe som helst. Livet mitt var tryggt og kjent, og jeg  holdt godt på alt jeg trodde om hvem jeg var og hvordan livet skulle fungere for meg. Jeg forsto ikke at med en slik innstilling, risikerte jeg å skade meg selv, på måter jeg aldri visste var mulige.

 

Tao Te Ching snakker om dette så vakkert:

«Menn er født myke og smidige;
Døde, er de stive og harde.
Planter er født myke og føyelige;
Døde, er de sprø og tørre.
Dermed er den som er stiv og ufleksibel
En disippel av døden.
Den som er myk og givende
Er en disippel av livet.
Den harde og stive vil bli ødelagt.
Den myke og smidige vil seire.»

Livet er i stadig endring. Når jeg gjør mitt beste for å motstå forandring,  innser jeg ikke at ved å motstå forandring, motstår jeg livet.

Essensen av hvem jeg er, er myk og givende, og jeg er dermed en disippel av livet. Og det ber meg gå gjennom de mange endringene livet sender min vei for at jeg skal vokse og realisere min sanne natur. Livet ber meg gi slipp på det som er gammelt, som ikke  lenger fungerer, slik at jeg kan åpne meg for nye ting, nye erfaringer og de nye ideene som er ment å ta meg til neste dimensjon av min ekspansjon, vekst  og utvikling.

 Kom ikke i hu de forrige ting, akt ikke på fortiden! Se, jeg gjør noget nytt, nu skal det spire frem; skal I ikke opleve det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken.
Esaias 43: 18-19

 

Jeg tenkte ofte  «Jeg har vært gjennom nok allerede, jeg fortjener et liv uten smerte», uten å vite hvor dumt det var av meg å tenke på den måten.

Selv om jeg hadde lært at forandring er den eneste konstanten i livet, og at jeg aldri skal forsøke å løpe vekk fra den, antok jeg at  nye forandringer skulle komme i form av vidunderlige, lykkelige og herlige opplevelser. Ikke mer mørke, ubehagelige og smertefulle opplevelser. Fordi jeg hadde allerede gjennomgått nok smerte og jeg hadde gjort så mye arbeid på meg selv for å overvinne den.

«Vær den forandringen du ønsker å se i verden.»
Mahatma Gandhi

Slik tenker kanskje du også?  Vi er så avhengige av glede, å kjenne oss vel, å være lykkelige hele tiden, at vi prøver å holde smerten borte fra livene våre. Tenker at hvis det er smerte, må det være noe galt med oss. Vi gjør noe galt.

Når livet mitt begynte å «komme ut av kontroll», eller kanskje jeg burde si, ut av min kontroll, trodde jeg ærlig at jeg gjorde noe galt.

 

«Dette er ikke riktig,» fortalte jeg meg selv. Jeg gjør da alt som er i min makt for å  bli et bedre menneske. Hvorfor skjer dette med meg? Kanskje jeg burde jobbe hardere på å være «god nok»?

Alt som fungerte så godt for meg i fortiden – meditasjoner, online kurs, programmer av alle slag, energirbeid, osv. – de hjalp meg ikke lenger, og jeg begynte å få panikk. Alt jeg trodde på holt på å svinne hen.

“For å nå tilfredshet i alt, ønsk tilfredsstillelse i ingenting. Å komme til å eie alt begjær ingenting. Å komme til å være alt, ønsk å være ingenting. For å komme til kunnskap om alt, ønsk kunnskap om ingenting. For å komme til å nyte det du ikke har, må du gå på en måte som du ikke liker. For å komme i besittelse av det du ikke har, må du gå på en måte som du ikke har. For å komme til det du ikke er, må du gå på en måte som du ikke er. «
John of the Cross ( spansk helgen)

Jeg følte et stort hull i  hjertet mitt, og til min overraskelse, etter dager, uker og måneder, ble det bare verre og verre.

Slike vonde følelser kom og gikk. Jeg kunne ha dager med smerte og mørke, og deretter noen med  magiske opplevelser. Så jeg ble vant til det. Det ble tålelig. Jeg visste hva jeg kunne forvente. Men så  ble alt veldig kaotisk i den forstand at jeg ikke lenger visste hva jeg kunne forvente, og når jeg skulle forvente det.

 

Jeg hadde lite energi og vitalitet, var konstant trett.  Jeg fikk nye sykdommer. Budskapene, synene, intuisjonen og kontakten med mitt høyere selv ble mer og mer borte.

Jeg var skremt.

Jeg kunne ikke skrive som jeg pleide. Jeg  følte den samme kjærlighetet i hjertet mitt, for meg selv  og andre, men jeg opplevde ikke at den ble gjengjelt. Jeg følte meg mislykket og fortapt. Var det fordi jeg var totalt mislykket?

«Og den som ankommer, kollapser som i søvn, for alt han visste før, virker nå som en ringe ting, og hans kunnskap vokser så dypt at han forblir uvitende og stiger utover all vitenskap. Jo høyere han stiger, jo mørkere er skogen; Det er den skyggefulle skyen som avklarte natten, og den som forstod,  forblir alltid uvitende, stiger utover all vitenskap. «
John of the Cross ( spansk helgen)

Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg begynte å lete etter svar og forklaringer på hva jeg opplevde overalt, men ikke noe av det jeg fant hjalp.

«Gud må jobbe i sjelen i hemmelighet og i mørket, for hvis vi helt visste hva som skjedde, og hvilke mysterium, forvandling, Gud og forsynet til slutt vil be oss om, ville vi enten prøve å ta ansvaret eller stoppe hele prosessen. ”
John of the Cross ( spansk helgen)

 

De siste årene har vært noen av de mest smertefulle og mest intense årene i mitt liv, men også noen av de mest fantastiske og mest givende. Jeg har gjenfunnet sannheten om at livet ikke handler om å  gå videre, men heller om å gi slipp. Livet handler om å slippe  alt jeg er, for at jeg skal bli alt jeg er født for å være. Bare slik kan jeg komme meg videre  ….

Det handler om å omfavne  mørket slik at jeg kan unnfange og oppleve mitt eget lys.

Det handler om å elske de glade og gode opplevelsene, men også de mørkeste og mest smertefulle.

Det handler om å stole på livets visdom og mitt indres indre visdom, selv om det ikke ser ut til å være noe igjen for meg å drømme om, å elske eller å håpe på.

Det er ingenting å frykte.

«For at lyset skal skinne så sterkt, må mørket være til stede.»
Francis Bacon

Å hvile i glede, latter og lykke føles mye bedre enn å leve i smerte og mørke, men jeg må aldri glemme at det er nødvendig med et visst mørke for å se stjernene.

Det magiske er at jeg nå kan finne veien ut av mørket tilbake til lyset om jeg skulle kjenne meg fortapt og redd.

 «Endring er livets lov. Og de som bare ser på fortid eller nåtid, er sikre på å savne fremtiden.»
John F. Kennedy

Først og fremst har jeg forstått at jeg aldri vil klare å klatre ut av hullet jeg befinner meg i dersom jeg prøver å undertrykke følelsene mine. For å bli kjent med meg selv igjen, må jeg gå gjennom mørket – ikke unngå det. Jeg må bli oppmerksom på hvordan jeg føler for å  komme meg videre. Følelsene forteller meg mye om situasjonen jeg er i og tjener som katalysator for forandring.

Så, når jeg føler meg fortapt, lytter jeg til følelsene mine. Intuisjonen tjener alltid mitt høyeste gode – jeg må bare tune den inn. 

Jeg finner meg selv aldri igjen om jeg ikke stoler på meg selv og prosessen med å kjenne meg selv. Noen ganger mister jeg kontakten med hvem jeg er. Nøkkelen til å finne meg igjen, er å tro på meg selv og vite at jeg har alt jeg trenger. Snur jeg ryggen til meg selv og troen på mine egne evner, hvor skal jeg da vende meg?

 

 «Jeg kan ikke si om ting vil bli bedre hvis vi forandrer oss; Det jeg kan si er at de må forandre seg om de skal bli bedre.»
Georg C. Lichtenberg

Det viktigste forholdet jeg har i livet, er det med meg selv, fordi jeg aldri kan løpe bort fra meg. Når jeg  stoler på den indre stemmen og intuisjonen min, trenger jeg aldri gå langt for å finne inn til mitt eget hjerte. 

De dagene alt går på tverke minner jeg meg selv på hva som virkelig gjør meg glad. Jeg for min del går ut, og nyter frisk luft, stillheten og roen ute i naturen, med kameraet som trofast følgesvenn. Det gjør hjertet mitt lykkelig. Ofte fjerner slike turer enhver følelse av håpløshet og mismot. 

Det er ingen regelbok for å leve. Jeg skaper livet mitt mens jeg er underveis. Det handler om å bruke tiden klokt, og å behandle meg selv med vennlighet og medfølelse når jeg føler meg fortapt og har tatt feil vei et sted i livet. Heldigvis går det an å snu eller ta en annen vei bort fra den som var feilslått.

 «Den som avviser forandring, er arkitekten av forfall. Den eneste menneskelige institusjonen som avviser fremgang er kirkegården.»
Harold Wilson

 

 I komfortsonen min er det lett å miste kontakten med  hvem jeg er, med det som gjør at jeg virkelig kjenner meg i live. Derfor trenger jeg å utfordre meg selv utenfor komfortsonen av og til.

Den enkleste måten å begynne å føle meg fortapt og alene er å engasjere meg i negativ tenkning. Den stemmen i hodet mitt som forteller  at jeg ikke kan oppnå noe og aldri vil finne riktig vei, eksisterer bare fordi egoet mitt må puste inn det gode, puste ut det dårlige, og erstatte negative tanker med positive.

Lettere sagt enn gjort, men å starte dagen med en positiv bekreftelse, kan sette ting i perspektiv slik at jeg kan kvitte meg med de negative tankemønstrene.

«Verden som vi har skapt den er en prosess av vår tenkning. Det kan ikke endres uten å endre vår tenkning.»
Albert Einstein

Jeg har bestemt meg for at jeg vil ikke la tankene overvinne livet mitt. Et tap betyr ikke at jeg må gi opp meg selv. Jeg kan gjøre det jeg tenker på i livet, og jeg ble ikke født bare for å bekymre meg og føle meg verdiløs. Jeg har en hensikt her, selv om jeg ikke alltid kan se den. Når jeg stoler på meg selv og aldri gir opp,  vil jeg  garantert også legge merke til alt det vakre som utfolder seg rundt meg.

 

Er det ikke magisk! Når jeg bare gir slipp på de store forventningene mine og lever med livet, så blir det magisk.

 «Det første skrittet mot forandring er bevissthet. Det andre trinnet er aksept.»
Nathaniel Branden

Prøv det, du også! Ikke la dine egne demoner hindre deg i å oppnå det du innerst inne ønsker deg. Du er gode nok som du er. Bare så du vet det, er du god nok selv om noen hevder det motsatte. De slikker bare sine egne sår ved å prøve å gjøre deg liten.

Du  har alt du trenger for enhver situasjon. Ikke la fortidens feilgrep hindre deg i å rette blikket fremover. Livet venter på deg. Gi slipp på det som var og er. Gi slipp på fremtiden du frykter også. Begynn på nytt med blanke ark. Livet er på din side.

«Prisen på å gjøre det samme gamle er langt høyere enn prisen på endringen.»
Bill Clinton

Du er slik et vakkert menneske, vel verd å elske. Har du ikke noe å tilby andre, sier du? Det har du såvisst. Kanskje ikke jordisk gods og gull, men er det så viktig da. Det er ditt indre som teller, ikke all verdens ytre stafasje. Mennesker som fortjener deg vil aldri avvise deg på grunn av slike tåpelige hindringer. De har sett at det du tilbyr er et ekte, varmt, følsomt og kjærlig hjerte. Ikke et feilfritt et, men et hjerte som lærer av sine mistak og gir slipp  … for å slippe frem et nytt og magisk liv. Det er aldri for seint å begynne. Du kan starte med blanke ark nå, akkurat nå i dette øyeblikket ved å gi slipp på alt som var, og er  og blir. Det store magiske rommet favner alt som er, var og blir. Det vil ta i mot deg.

 

 

» Jeg alene kan ikke forandre verden, men jeg kan kaste en stein i  vannene for å skape mange krusninger.»
Mor Teresa

Ikke vær redd for å feile, det er nettopp dine feil som gjør deg sterk. Så lenge du åpent erkjenener dem og er villig til å møte feilene dine og  endre deg, til det som tjener deg og ditt liv best, kan  ikke feilene  definere deg. Du forandrer deg ikke fordi noen krever det, men fordi du selv vil. For du er alltid god nok akkurat slik du er. Gi slipp på tanken om at du ikke er god nok, ikke rik nok, ikke vellykket nok, osv i det uendelige. Ved å gi slipp på slike vonde tanker, vil det vokse frem noe du ikke helt aner, noe vidunderlig som vil berike livet ditt og gjøre det magisk.

Ja ,jeg sa magisk!!!


«Endre dine tanker og du forandrer verden.»
Norman Vincent Peale


Besøk siden min på B, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Stillhetens mirakel

“Frykt mindre, håp mer. Sutre mindre, pust mer. Snakk mindre, si mer. Hat mindre, elsk mer. Og alle gode ting er dine.”
Svenske ordtak

 Jeg tror at det er gjennom stillheten jeg finner frem til  livets mange mirakler. Mirakler som det jeg ser i en duggdråpes skjøre gjennomskinnelige skjønnhet, eller når jeg lytter til lydene fra bølgene som slår mot rullesteinene på stranden, mens vinden kysser meg mildt på kinnet. Tenk for et mirakel det er når jeg  ser mitt eget speilbilde i dine vakre øyne. Og ikke minst når jeg får et glimt av den uendelige visdommen og innsikten som skjuler seg inne i hver og en av oss.

«Stillhet er en kilde til stor styrke.»
Lao Tzu

Stillhet er ikke noe som blir satt pris på i alle kretser. Mange kan ikke bevege seg ute uten lyder fra ulike duppeditter. Stillhet gjør dem forlegne og rastløse. Faktisk tror jeg mange er redde for hva de kan oppdage dersom stillheten smyger seg rundt dem og tvinger dem til å «høre» sin egen indre stemme.

Det meste rundt meg handler om faktabasert informasjon og kommunikasjon. Jeg er opplært til å bruke logikk og analyser for å ta beslutninger. Tro det eller ei, men jeg har faktisk gått på reallingen på gymnaset.  Det er ikke noe galt i det. Tvert i mot er jeg stolt av det, men uten å ta hensyn til egne verdier og det intuisjonen forteller meg, hjelper all verdens faktabaserte kunnskap lite.

Jeg går glipp av noe vesentlig om jeg ikke tar meg tid til stillhet og ro. Det er i stillhetens rom at jeg  avdekker hvem jeg er og hva som er de viktigste verdiene for livet mitt.

Det er først når jeg er i kontakt med meg selv på et dypere nivå, at jeg kan finne fram til det som virkelig motiverer meg og gir meg glede.

“Guds eneste stemme er stillhet.”
Herman Melville

Stillhet og ro er også avgjørende for indre balanse og likevekt. Min egen sinnsstemning har en direkte sammenheng med hvordan jeg kommuniserer med menneskene rundt meg og hvordan jeg tilpasser meg omgivelsene mine.

Det er mange måter å oppnå stillhet på. For meg er turer ved sjøen, og i skog og mark, det som gir mest til både sinn og kropp, men også gjennom mindfulness og meditasjon kan jeg finne fred.

Danah Zohar og Ian Marshall  introduserte begrepet spirituell intelligens (SQ) i 2001. SQ er vår ultimate intelligens, og den nødvendige forutsetningen for at både IQ og EQ ( emosjonell intelligens) skal virke effektivt sier de.

«Spirituell intelligens er den intelligensen vi bruker til å sette våre liv og handlinger inn i en større, rikere og mer meningsgivende sammenheng – hvor vi opplever visjoner og ser de grunnleggende verdier i livet.»

For meg har denne forskningen legitimert det jeg har tenkt og forsøkt å praktisere gjennom mange år.

For å nå inn til denne indre kilden av intelligens trenger jeg stillhet.

Det er så mye jeg møter i hverdagen, som jeg ikke kan forklare, som jeg ikke forstår. Årsaken er at jeg har fjernet meg for langt unna en høyere kunnskapskilde – den bedre delen av meg, den edlere, evige delen, som jeg bare finner i stillheten.

Så mye av hvordan jeg tenker om meg selv, om andre og verden er skapt gjennom ord og samtaler. Det er en verdi i seg selv. Likevel, når jeg tar  meg tid for stillhet og undring, avdekker jeg en enda rikere verden,  både i meg og rundt meg. …

Tenk å kunne være stille sammen med et annet menneske og likevel forstå og sette pris på hverandres selskap. For meg er det den ultimate kontakt mellom mennesker. Hvorfor? Fordi vi kommuniserer på en annen bølgelende, der hjerter kommuniserer, der magi skapes.

«Den kommer i stillheten
En ordløs kjennskap
Av alt
Og er et vakkert intet»

Stillhet er en verdifull gave. I rommet mellom alle ordene, er stillhet. Når sinnet er rolig, når det ikke er noen tanker og ingen ord å si, kan jeg høre mitt egen hjerte snakke med meg. Jeg kan høre min egen sjel og min egen intuisjon. Det er da jeg opplever min egen guddommelighet, min egen skjønnhet og perfeksjon.

Det samme kan du gjøre ved å lytte innover i deg selv. Da vil du også avdekke din indre vakre kjerne!

Etter at tankene avtar i stillheten rundt meg, oppstår det en magisk bevissthet fra dypt inne i stillheten av stillheten. Det er en bevissthet som avslører selve naturen eller «livskraften» i alt.

Det er fra dette rommet at ekte kreativitet oppstår. Alt som eksisterer, bærer livets budskap om å elske og å leve. Det er gjennom denne stillheten at jeg hører mer enn ørene oppfatter. 

“Det har blitt sagt at det er en åpning mellom stengene som holder tigre. Og det er stillheten mellom tonene som skaper musikken. Det er ut av stillhet, eller “gapet”, eller avstanden mellom våre tanker, at alt er skapt inkludert vår egen lykke.”
Wayne Dyer

Opplever du at du er omringet og bombardert av støyende, mas og uro i hverdagen, trenger du kanskje litt magisk stillhet i livet ditt. For å være effektiv i enhver magisk praksis og å være i en modus for å motta informasjon fra ditt indre, må du kunne lytte og få en forbindelse innover. 

Problemet med stillhet er at det lett fører til at du må fylle stillheten med unødvendig snakk, med TV, med musikk, med lyd av noe slag. Stilhet kan være forvirrende og kan få deg til å føle deg både ubekvem og alene. 

Tankene kommer i veien for  virkeligheten noen ganger, og du ser ikke skjønnheten rundt deg.  Min erfaring er at ved å praktisere stillhet, vil du raskt oppleve den som en velsignelse, en omsluttende nærhet og ikke som noe du helst unngår.

Hva skjer når det er stillhet?

Du fokuserer og vender oppmerksomheten din innover og får den kraften du trenger for å gjenvinne harmoni. Egoet er midlertidig slått av, eller i det minste stille for en stund, og du begynner å se den virkelige verden som den burde være, full av magi og en evig omsluttende kjærlighet.

“Stillhet er søvnen som nærer visdom.”
Francis Bacon

Her er en liten øvelse som du kan prøve:

Øvelse av magien til ytre stillhet
Å øve indre og ytre stillhet kan øke og utvikle evnen til å høre intuisjonen din bedre. Ytre stillhet er vanligvis lettere å oppnå først. Du kan gjøre dette gjennom å bruke en del av dagen, der du velger å være stille. Med andre ord en tid når du velger å ikke snakke i det hele tatt. Prøv å unngå å omgi deg med for mye støy fra andre kilder i løpet av denne tiden. For eksempel, ikke ha radio eller TV på. Du kan fortsatt jobbe med å gjøre oppgaver eller bare sitte stille, meditere eller lese en oppløftende bok. Opprettholdt stillhet gir deg mer sjanse til å aktivt lytte eller se etter meldinger fra intuisjonen din.

“Han som ikke vet hvordan han skal være stille vil ikke vite hvordan han skal snakke.”
Ausonius

Øvelse av magien til indre stillhet
Det innebærer å stilne det indre sinnet ditt. Når du går gjennom dagen, legg merke til hva slags tanker du tenker, utløst av hva du ser, og hører og hvor mange slike tankene du har. Når du merker at en tanke dukker opp, begynn å tømme tankestrømmen ved å føre oppmerksomheten din til pusten din eller en fysisk følelse som at føttene dine berører bakken mens du går. Når en tanke kommer opp mekanisk, før oppmerksomheten til den fysiske følelsen. Konsekvent bruk av denne øvelsen vil tillate deg å begynne å ta kontroll over ditt indre tankemas raskt, noe som åpner rom for at du kan lytte til din indre veiledningsstemme.

“Du snakker så høyt at jeg kan ikke høre hva du sier.”
Ralph Waldo Emerson

Når du praktiserer indre og ytre stillhet, vil du begynne å legge merke til at de påvirker hverandre. Jo mer stille du blir på utsiden, jo mer stille blir du på innsiden og omvendt. Når du slipper stillhet inn i livet ditt, lar du din indre visdom lede livet ditt og åpner deg opp for å samarbeide med den. Slik fører du all slags positiv magi inn i livet ditt.

Stillhet har en energi  som ingen annen energikilde. Den har kraft til å få deg til å tenke, og handle og den bidrar til å roe sinnet.

Når det er stillhet, er det tid for å se innover og å tillate ditt sanne selv å snakke, ikke egoet eller det bevisste sinnet, men det sanne selvet knyttet til strømmen av energi, kjærlighet og intuisjon rundt deg og i deg. Magisk, ikke sant!

«Jeg har alltid elsket ørkenen. Man setter seg ned på en ørkensanddyne, ser ingenting, hører ingenting. Likevel, gjennom stillheten, pulserer  og glirer det noe … «
Antoine de Saint-Exupéry

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

En elv av flytende energi

Jeg lar meg lett fasinere av elver. Her er enda en blogg jeg skrev med elver som tema. Denne skrev jeg for ca. to år siden.

«En elv av flytende energi»

Er det ikke vakkert. Jeg smaker, og kjenner på ordene, ruller dem på tunga, og opplever glede bare ved å  skrive dem og føle dem. En hel verden er gjemt i disse kraftfulle ordene.

Elven står for meg som symbolet på fruktbarhet og livsvilje. Den er alltid der, og likevel er vannet som renner i den, aldri det samme vannet og det er aldri stille. Den er alltid i endring, og på farten. Den endrer seg over tid. Den vokser og utvider sine bredder mens den gnikker og skurer, gnager og elter, spiser og borer seg gjennom landet. Selv de største elvene i verden var ikke mer enn små sildrende bekker før de vokste seg store til mektige elver.

Jeg kjenner meg som en slik elv. En elv som alltid endrer karakter ut fra omstendighetene, men likevel er den alltid seg selv. Noen ganger flyter den stille og rolig avsted. Andre ganger fylles den med uendelig energi fra store vannmasser, forårsaket av mye regn, snøsmelting eller kanskje rett og slett fordi flere små elver samles i den. For ikke å snakke om dersom demninger lenger oppe i elven brister, eller åpnes slik at det temmede vannet kan renne fritt, og buldre og fosse nedover elveløpet.

 

Av og til fosser den over stryk og utfordrer villstyringer til å surfe på det ustyrlige vannet sitt. Andre ganger bukter den seg med knapt noen synlige bevegelser gjennom landskapet, for så å juble med ulike krumspring og yrhet i ren livsglede. Noen ganger glitrer den som et sølvbånd i solen, og alltid, håper den på kjærligheten.

Da den som bekk ble voksen, trengte den ikke å løpe, hoppe eller virvle rundt som den pleide å gjøre da den var yngre, men kan flyte sakte og bedagelig på veien mot havet. For elven vet hvor den skal og trenger ikke anstrenge seg mer.  For en farlig felle å falle i, å tro at det ikke finnes flere overraskelser. Alle de små bekkene høyere oppe i fjellet renner på samme raske måten som da elven var ung, ivrige. De har så mye å finne ut før de vil slå seg litt mer til ro. Elven har så mye å lære av dem. Livet blir ikke satt, kjedelig eller forutsigbart uten at vi gjør det til det.

Hvor og hvordan velger jeg å føre elven min?

Jeg kan endre meg som en elv, bli bredere og dypere, redusere meg selv og sprenger breddene mine når det er for mye vann, for mye liv i meg, eller noen ganger tørke opp fra mangel på regn. Jeg vokser, og utvider og utdyper egne grenser. Noen ganger stagnerer jeg og blir et tørt elveleie. Er jeg ikke på vakt kan det hende at noen demmer meg opp, og begrenser meg slik at jeg flyter bare hvor de vil, eller forvandler meg til en kanal som kan brukes til formål jeg ikke har styring på.  Mitt høyeste ønske er å flyte fritt, og bane vei gjennom landet og skape min egen dal, min egen magi.

 

Jeg vet at jeg alltid har valget. Hvilke energier er det jeg lar styre elven min? Jeg tar valgene mine ut fra et energimessig nivå som jeg ikke kan beskrive og kanskje ikke engang ønsker eller klarer å sette ord på. Det er et personlig og hellig språk, en indre melding mellom meg og mitt innerste indre som er hjertet mitt.

Meldingene kommer gjennom til meg med lysets hastighet!

Det handler om å forstå og styre hendelsene i livet mitt, og ikke la hendelsene kontrollere meg. Mengden stress jeg føler er direkte relatert til hvordan jeg opplever situasjonen. Stresser jeg for mye skaper jeg negativ energi. En energi som bryter meg ned og skaper farlige strømmer i elven min.

«Jeg definerer tilkobling som den energien som finnes mellom mennesker når de føler seg sett, hørt og verdsatt; når de kan gi og motta uten dom; og når de henter næring og styrke fra forholdet.»
Brene Brown

 

Det er så lett å la noe ta kontroll over hvilken retning elven min går, med mindre jeg tar kontrollen selv. Det jeg velger å fokusere på har effekt på hvordan jeg føler meg. Når jeg fokuserer på det jeg ikke kan kontrollere, som fortiden, eller det jeg mangler akkurat nå, blir jeg tresset, overveldet eller deprimert.  Det er da jeg graver meg ned og fører energien min ned i trange sluk som fører ingen steder hen. Jeg trenger å fokuserer på det jeg har og det jeg ønsker. Når jeg endrer fokus på denne måten, vil jeg bli en skaper og ikke en som bare blir ledet av strømmen. Det er da jeg skaper grøderike daler som gir liv til alt rundt meg.

Det er lett å miste målet av syne når jeg opplever skuffelser underveis. Noen ganger synes store ukontrollerbare vannmasser å knuse det som  begeistrer og oppleves som gode omgivelser. Jeg kjenner meg forrådt, eller jeg forråder meg selv ved å ta snarveier eller trenge meg inn på andres territorium. Ingenting er så skremmende som en løpsk elv full av brusende vannmasser.

«Ha fokus på hvor du ønsker å gå ikke på det du frykter»

Om jeg ønsker å trives, må jeg fokusere på det jeg kan kontrollere, forskjellen jeg kan gjøre, og det  jeg er takknemlig for.

 

Ren positive energi
«I ditt indre øye, len deg tilbake i båten, føl at den snur seg naturlig nedstrøms, og slapp av med ideen om at denne strømmen vil bære deg frem til  trivsel og oppfyllelse av dine ønsker.»
Abraham

Det er slik kraft i en elv som fører med seg store vannmasser. Den kan synes fryktinngytende og kreve at den vises respekt. Likefullt gir den villig av seg selv og lar seg bruke til beste for omgivelsene sine. Tenk for en kjærlighet den viser når den ledes i rør for å gi strøm og varme til mengder av mennesker. Eller når den lar båter seile på seg, og bringer mennesker sammen eller frakter hardt tiltrengte varer fra jeg vet ikke hvor……..

Den er som kjærligheten.

«Kjærlighet er et valg. Det er en beslutning. Hun fortalte oss: «Den strømmer inn i, gjennom og ut av hver person som en elv. Hvis du prøver å stoppe den, vil den snike seg rundt til den finner et annet hjerte og bane seg vei inn i.»
Charles Martin

 

Jeg tror kjærlighetsenergien er en tilstand så dyp, at den tillater meg å tilgi alt som jeg før ikke klarte å tilgi. Den er energien som holder stjernene på himmelhvelvingen. Hvorfor skulle den ikke det? Det er energien som lar blodet renne gjennom årene mine. Den kan ikke forklares, men kan brukes til alt. Til alt jeg kan eller ikke kan forklare. Er det ikke magisk hvordan kjærligheten lar elven glitre i kveldssolen, og trollbinde meg med sitt gylne buktende bånd gjennom et fargerikt, grøderikt landskap.

«Kjærlighet er en udødelig flyt av energi som nærer, strekker seg og består. Dens evige mål er livet.»
Smiley Blanton

Ikke noen gang vil jeg med hensikt hindre elven og kjærligheten å flyte fritt. Jeg har sett hvilke ødeleggelser som kan skje dersom vannstrømmen stoppes, eller ledes i andre retninger enn den hadde sett seg ut. Slik er det med kjærligheten også.

 

Se så vakker elven er der den flyter nedstrøms over små steiner på bunnen. Steiner som skinner som krystaller i den sølvfargede elven, mens grønne knopper av nypetrær står i knopp langs elvens bredder og sprer sine vidunderlige dufter. På noen av steinene som rekker opp over vannet er tidløse regndråper fra regnet som falt i natt. Under steinene er evighetens ord, og noen av ordene er budbærere fulle av kjærlige energier sendt fra deg. En mild  kjærtegnende varme smyger seg rundt meg fra solen.  Livet kjennes herlig, og er fullt av magiske løfter. Tenk om tiden kunne stå stille slik at jeg kunne forbli i et slikt paradis for alltid.

«Tiden renner som en elv, og vi skulle ønske at vi var som laks som kan svømme mot den. Livet er for tøft til at det skal være så lett.»
Jarod Kintz

Energi snakker ikke et verbalt språk. Den er der bare, og omgir meg med krefter som jeg ikke engang aner uten at jeg innstiller meg på den. Den kommuniserer gjennom metaforer for levde erfaringer, gjennom regn, flom, tørke, jordskjelv, sterk varme, kulde eller vulkanutbrudd. Den kommuniserer gjennom  ulke former for smerte.  Mest av alt kommuniserer den gjennom følelser som ikke har noe å gjøre med meg, men er en refleksjon  av det som skjer rundt meg. Og, om jeg følger godt med, og er lydhør kommuniserer den gjennom synkroniteter, tilfeldigheter, syner og drømmer som gir meldinger som det bevisste sinnet ikke kjenner. Energi språket, som ethver nytt språk, er utfordrende. Det viser vei til en helt ny og spennende verden, og gir meg kunnskap og innsikt som jeg før ikke en gang ante fantes.

 

«Lyset trenger bare vår tillit.
Og, selvfølgelig, mørket
for å arbeide ut sin evige alkymi. »
Scott Hastie

Jeg har forlengst oppdaget at energi kan enten ha et  positivt eller et negativt fortegn. Det handler om hvordan jeg velger å oppfatte den. Den forvandles  av sinnelaget mitt. Lar jeg meg styre av hjertet? Ser jeg på den som en positiv kraft eller blir jeg redd, og oppfatter den som en fiende, og tillegger den negative hensikter og egenskaper?

Jeg tenker på elven som kan legge store landområder øde når den flommer over sine bredder. Ofte når vannet har trukket seg tilbake, etterlater den seg næringsrik jord som kan gi liv til mange. Den kan sågar forvandle et landskap fra grøderikt til en steinørken når den trekker seg tilbake og tørker inn. Hva velger jeg å gjøre? Ødelegger jeg, eller bygger jeg  opp under gode krefter med et kjærlig hjerte, slik at livgivende vann kan strømme inn?

«Alt du gjør gjør det fra hjertet.
Gjør det fra hjertet eller ikke i det hele tatt.»

 

Jeg tror at kjærlighetens utspring eller kilde, om du vil, er inne i meg. Det er den udødelige elvebølgen av positiv energi som kommer fra hjertet. Full av lidenskap, spenning, kraft, styrke, velstand, anerkjennelse, respekt, begjær, besluttsomhet, entusiasme, tillit, mot og vitalitet, gir den næring til livet mitt. Den vokser jo mer jeg bruker av den. Gir jeg den bort får jeg mangedobbelt igjen. Den er min trofaste beskytter, og venn på dager fulle av savn, sorg eller tap. Den gir meg mot til å forfølge drømmene mine og jager frykten på dør. Frykten som før fylte meg med  en vond og altoppslukende lammende energi. Hvordan kan jeg la fryktens energier styre meg, når kjærlighetskraften er så mye mer forlokkende, og heldigvis langt sterkere om jeg våger å ha tillit til den.

«Jeg vet at det er noe av en klisje å si at kjærlighet gjør alle ting mulig, men jeg tror den gjør nettopp det. Den er ikke en tryllestav som kan rettes over livet å gjøre det hele søtt og herlig og problemfritt, men den kan gi energi til å kjempe frem sjanser for å vinne. »
Mary Balogh

Når jeg åpner hjertet mitt, endrer hele verden seg. Det skaper positive energifelt rundt meg. Jeg ser meg selv som en del av et magisk univers, som er fullt av muligheter, som genererer og fremkaller positiv energi. Frøene som jeg plantet i fortiden, enten de var lykke, overflod, familie, barn, ideer eller tanker, blir en del av de positive energiene som omgir meg. Tilsvarende blir alt det motsatte jeg har skapt, de negative energiene også sendt ut i verden. Likevel, med et positivt sinn og en positiv innstilling kan selv den mørkeste dag forvandles til noe som fremmer utvikling og vekst både for meg og verden rundt meg. Er ikke det magi, så vet ikke jeg.

 

«Magi er bare energi som ønsker å være noe annet»
Danielle Paige

Jeg vil plante positive frø og  tålmodig vente på at de skal slå rot og vokse. Vannet fra elven som bukter seg så vakkert forbi, bærer bud om at jeg vil lykkes med å holde liv i frøene mine. Jeg åpner meg for livskraftens kraftfulle energier. Når jeg gjør det med kjærlighet, og medfølelse fra et åpent hjertet, vil andre snart se og føle min hengivenhet. Den positive energien som finnes i det jeg har satt meg fore, vil hjelpe meg til å dyrke frem frøene mine. De vil med tiden bli til store trær med ly og vern for andre, så også for meg.

«Energi er valutaen i universet. Når du gir oppmerksomhet til noe, kjøper du den opplevelsen.»
Emily Maroutian

Elven min er på en lang reise mot havet. Havet som jeg elsker og gleder meg til å møte. Der vil jeg bli forent med andre elver, også din. Vi vil smelte sammen som et hele, men samtidig være unike som i vår opprinnelse. Sammen, men samtidig selvstendige som i osmose. Havet er enormt og jeg er sikker på at det kan lære meg mye. Uante krefter skjuler seg under dets, ofte så fredfylte overflate. Det ber meg beholde roen uansett situasjon. Det har så mye vann, men forblir i fred selv om bølgene kan gå høyt mange ganger. Under overflaten bevarer den alltid roen og lar de skiftende vindene og årstidene passere forbi.

 

Som menneske mister jeg lett mitt rolige selv ved den minste snev av spenning. Havet lærer meg at alle mine hemmeligheter er trygt bevar under overflaten. Det er opp til meg om jeg vil dele dem med deg, eller la dem forbli hemmeligheter. Tenk på alt som finne i havets hjerte som vi ikke har vært i stand til å utforske. Havet har gjennom sitt uendelige og uutforskede dyp, bevart sin tiltrekning og mystikk. Godt å tenke på at jeg kan bevare mine hemmeligheter og likevel være i stand til å gi av meg selv, akkurat som havet deler så raust av sin overflod. Av og til åpenbarer det, med stor glede, en av sine mest bevarte hemmeligheter. Jeg berikes i undring og takknemlighet. Magisk!

«Vi lever som krusninger av energi i det store havet av energi.»
Deepak Chopra

Energiene og elven som jeg mer og mer opplever som ett, arbeider alltid for å føre meg ditt hjertet mitt ønsker … men noen ganger er jeg så opptatt med å tenke, og bekymre meg og analysere at jeg blokkerer  for all intuisjon …

 

Jeg må lære å lede hjertet mitt. Begynne å gjenkjenne når noe ikke er bra for meg og være sterk nok til å gi slipp på det. For å klare det trenger jeg stilne tankene mine, og i stedet la stillheten og visdommen fra hjertet mitt få komme gjennom.

«Ingen kan vite, når to personer er bundet tett sammen, den ubevisste kommunikasjonen ett sinn kan ha med et annet»
Robert Barr

Følelser er nonverbale og universelle, slik at jeg kan sende dem telepatisk til deg som ren energi. Det er spennende og gir meg stor glede å være så nær deg til tross for avstanden som er mellom oss. Når jeg fornemmer at du trenger en oppmuntring, sender jeg deg varm og kjærlig energi. Jeg merker at du gjør det samme med meg. Delte følelser mellom mennesker i form av empati og kjærlighet kan deles telepatisk fra et menneske til et annet, inntil hvert menneske har forstått den sanne betydningen av kjærligheten. Det tror jeg på.

 

«Bli forelsket
i energien
fra morgenen

smyg fingrene
langs den langsomme
ettermiddagen

ta ånden
fra kveldene
i armene
kyss den dypt

og så
elsk
roen
fra nettene.»
Sanober Khan

Elven som renner så stille tar en sving innom deg og legger fra seg de forunderligste gaver. Har du ikke lagt merke til alle de flotte hjertesteinene langs elvebredden, og de  forvridde trerøttene som elven så raust etterlater seg langs breddene sine. De har former som er budskap til deg, og bare deg og omvendt.

Nyt og se hvordan elvens hjerte gjør små krumspring, og gjør seg til rundt en stor og vakker blankpolert stein midt i elveløpet. Steinen har stått der lenge, upåvirket av elvens ville herjinger og frydefulle prising av livet. Den later som den ikke bryr seg om elven og kneiser stolt over vannmassene. «Kom ikke her og prøv deg på noe,» er signalet den mer enn tydelig utstråler. Men vannet later som det ikke hører, og spruter og fosser rundt den. Det begraver den nesten med sine mektige, frådende vannmasser, og dusjer den, med en underfundig kurtise av ren livsglede og lykke. Vannet gir ikke opp så lett, selv om steinen synes uberørt av kurtisen. I lengden må den gi tapt for den kjærlige overmakten, og  overgi seg. Vannets utrettelige kurtise har påvirket steinen så mye, at dens hårde kjerne smelter og forvandles til myk hvit sand langs elveleiet. Snart kan nakne føtter sette spor i sanden, synke ned i dens myke, men faste kjerne og kjærtegne den med hele sitt vesen. Er det ikke magisk hva en elv kan gjøre?

 

 «Min visjon er å hjelpe hver mann, kvinne og barn til å ha kontakt med sine iboende psykiske evner. Jeg tror at hver person har potensiale til å benytte seg av sine evner og få tilgang til dem for å styrke sine liv og nå sitt fulle potensiale.»
Sandy

Elven  renner fortsatt som et glitrende bånd gjennom landskapet på vei mot målet sitt, mot det store havet…  Den skaper glede og magi rundt seg, fordi den så raust, uselviskt og kjærlig byr på seg selv, uansett hvor i livsløpet den befinner seg. Noe å lære fra elven? Jeg mener så absolutt det.

 

Besøk siden min påFB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Tegn og magi

“Det er spørsmål vi ikke kan svare på som lærer oss mest. De lærer oss hvordan vi skal tenke. Hvis du gir en mann et svar, er alt han får litt faktum. Men gi ham et spørsmål, og han vil se etter sine egne svar.”
Patrick Rothfuss

Jeg ser alltid etter tegn. Tegn som  kan fortelle meg noe som er viktig.

Du ler kanskje av det? Så le da vel. Det er ikke så viktig for meg hva du tror, så lenge jeg finner noe som er viktig for meg.

For meg er ikke tegn noe mystisk. Det er rett og slett et budskap som kommer til meg gjennom noe jeg opplever i naturen, for mitt indre øye eller i drømmer. Det kan også være noe jeg leser, hører, ser eller fornemmer.

Med andre ord handler det om hvor lydhør jeg er til det hjertet ønsker å vise meg. For meg er det bare ganske enkelt hvordan intuisjonen, hjertet mittt forteller om jeg er på rett vei. Noen ganger er det for at jeg skal stoppe opp og forstå noe. Som regel handler det om livsområder som er viktige for meg. Områder som jeg er opptatt av, og som jeg har fokus på eller trenger å fokusere på.

“Magi er å tro på deg selv, hvis du kan gjøre det, kan du få alt til å skje.”
Johann Wolfgang von Goethe

Det er rett og slett tegn som gjør meg mer bevisst på det som er viktig akkurat nå i mitt liv. Kall det hva du vil, men jeg tror at det er et redskap Gud bruker for å vise meg veien videre, eller for å trøste meg og vise at jeg er på riktig vei.

Hadde det ikke vært viktig for meg, tror jeg heller ikke at jeg hadde lagt merke til tegnet. Jeg hadde gått rett forbi, uten å oppfattte det selv om det fortsatt var der. Det var bare ikke viktig for meg der og da.

For meg har livet blitt rikere etter at jeg begynte å legge merke til  tegn.

Jeg finner frem til betydningen av tegnet, ofte ved å lese meg opp. Noen tegn er selvforklarende. Jeg bare vet. I stor grad handler de om å bevisstgjøre meg og fokusere på noe som er viktig i livet mitt. Tegnene er gullkorn som viser retning i det magiske indre livet mitt. For meg er det en vidunderlig måte å bli ledet på.

Jeg må ofte utøve litt detektivarbeid for å forstå.  Når jeg bearbeider tegnet slik, blir det også mer tydelig og jeg husker budskapet bedre.

“Fantasi er neppe en flukt fra virkeligheten. Det er en måte å forstå virkeligheten på.”
Lloyd Alexander

Det rare er at synet av, for eksempel en svarttrost, noen ganger er et tegn. Andre ganger er det bare en vakker fugl. Hvorfor er det slik og hvordan kan jeg vite ……? Jeg bare vet. Det er noe som skjer inne i meg når jeg blir oppmerksom på den. Den forteller meg at i dag  har den et viktig budskap til meg i måten den fanger oppmerksomheten min på.

Symbolverdien for denne fuglen viser meg noe viktig akkurat der og da. En annen gang nyter jeg bare synet av den og takker for at den finnes uten å refletere over et eventuelt budskap.

 

Ofte finner jeg tegn når jeg mest trenger dem. De er svar på noe jeg lengter etter eller håper på. Noe som enda ikke er en realitet. Tegnene gir meg inspirasjon til å gå videre og til å utforske den uendelige kilden til visdom og glede som finnes inne i meg.

“Magi er bare  vitenskap som vi ikke forstår ennå.”
Arthur C. Clarke

Som da jeg så for meg tallet 77 en kveld, midt mellom våken og sovende tilstand. «Hva i all verden betyr det», tenkte jeg. Det jeg fant var spennende og svært oppmuntrende, fordi jeg kjente meg litt nedstemt og ufokusert akkurat da.

77 har fokus på indre visdom og intuisjon, fordypning og dømmekraft, forståelse av andre, indre styrke og fasthet, læring og utdanning, empatiske og synske evner, utholdenhet og besluttsomhet, åndelig opplysning, utvikling og oppvåkning.

“Tro på noe og universet er på vei til å endre seg. Fordi du har endret deg, ved å tro. Når du har endret deg, begynner andre ting å følge etter. Er ikke det slik det fungerer?”
Diane Duane

Det jeg ønsker og begjærer kommer til å realisere seg i livet mitt som en direkte følge av handlingene mine og den positive holdningen jeg har til livet. Tiden er inne for å høste gevinsten av flid og målrettet innsats. Jeg skal inspirere og løfte opp. Jeg skal hjelper og lære andre ved å være et positivt eksempel å følge.

Tegnet forteller meg at jeg er på rett vei og at jeg kan forvente mirakler i livet mitt.

For meg var det et viktig budskap for å holde motivasjonen oppe. I en periode full av tvil og indre gransking, trengte jeg nettopp slike oppmuntrende ord. Det ga meg inspirasjon til å fortsette fremover uten å tvile på meg selv og det jeg hadde satt meg fore.

“Hvis du ikke tror at hjerter kan blomstre seg plutselig større, ei heller at kjærlighet kan åpnes som en blomst fra selv de vanskeligste steder, så er jeg redd for at for deg vil veien være lang, og brun, og ufruktbar, og du vil ha problemer med å finne lyset.

Men hvis du tror, så vet du allerede alt om magi.”
Lauren Oliver

Tegnet gir ingen lettvint løsning, men en klar indikasjon på at jeg er underveis, og at jeg skal fortsette å utvikle meg gjennom positive holdninger og handlinger.

Trengte jeg tegn for å forstå det? Nei, egentlig ikke, men for meg, der og da, var det faktoren som ga meg nytt mot og inspirasjon til å gå enda dypere inn i meg selv for å finne flere skjulte skatter.

“Og fremfor alt, se med glitrende øyne på hele verden rundt deg fordi de største hemmelighetene er alltid gjemt på de mest usannsynlige steder. De som ikke tror på magi vil aldri finne den.”
Roald Dahl

Det handler om hva som inspirerer meg. Hva som bygger meg opp og som gir livet mitt mening. For meg er ulike tegn og budskap viktige for å finne veien videre. I ungdomsårene kom et viktig budskap til meg gjennom min mor. Hun hadde bedt til Gud om få et ord som var viktig for livet mitt. «Sa eg deg ikkje at du skal få sjå Guds herlegdom», var svaret hun fikk. Ordet kan sikkert tolkes på mange måter. Uansett tolkning, for meg har det vært en ledestjerne og en drivkraft. Det har hjulpet meg i tunge stunder og har gitt meg nytt mot midt i motgang. Det har fått meg til å oppsøke det gode, fordi jeg ville så gjerne vise vei fremover mot «Guds herlegdom», slik min mor hadde sett at jeg skulle.

“Magi kommer fra det som er inne i deg. Det er en del av deg. Du kan ikke veve sammen en trylleformular som du ikke tror på.”
Jim Butcher

Mennesker blir sendt meg når jeg trenger dem. De kommer inn i livet mitt for å støtte meg og vise vei. Noen lærer meg en lekse.

Det beste som har hendt meg er inspirasjonen min. Det er et menneske som gjennom sin eksistens påvirker meg gjennom energiene sine, mentalt og telepatisk. Påvirkningen går begge veier. Den inspirerer oss og gir håp når livet er vanskelig. Den leder oss gjennom livets mange utfordringer og gleder seg når livet smiler.

“Jeg ønsker ikke å leve i en verden uten drager, slik jeg ikke ønsker å leve i en verden uten magi, for det er en verden uten mysterier, og det er en verden uten tro.”
R.A. Salvatore

 

“For å bli fortryllet må vi være, fremfor alt, i stand til å se en annen person-bare å åpne øynene er ikke nok.”
José Ortega y Gasset

For meg har livet blitt rikere etter at jeg åpnet meg for tegn, budskap  og kommunikasjon mellom mennesker gjennom mer enn de fem tradisjonelle sansene våre. Livet blir mer fargerikt, mer spennende, mer magisk og mer utviklende. Det styrker samhandling, og gjør meg i stand til å forstå og akseptere andre på et dypere plan enn uten denne bevisstheten.

“Vi venter, sultne på at øyeblikk av høy magi skal inspirere oss, men livet er fullt av vanlig fortryllelse som venter på at våre alkymistiske øyne skal legge merke til dem.”
Jacob Nordby

Er det en drømmeverden? Har jeg fått en skrue løs? Jeg forstår at noen vil mene det. Ok. la dem tenke det de vil tenke. Det er de og ikke jeg som går glipp av en uendelig rikdom. Intuisjon og fantasi er gitt oss for at de skal brukes. Det gir nye vinklinger og nye løsninger på livets mange utfordringer. Når jeg bruker fantasi, ulike tegn, intuisjon, telepati og fornuft i en fargerik blanding oppstår alkymi. Hjertet tar over, og viser vei inn i en fortryllet og magisk verden. En verden der alt er mulig fordi jeg skaper den. Jeg skaper den sammen med deg.

Jeg vet at fortryllelse og magi finnes i dagligdagse øyeblikk når jeg bare er observant og innstiller meg på frekvensene de sender på. Det handler om å ha tro i hjertet. Tro  at jeg er ment å leve et liv fullt av lidenskap, formål, magi og mirakler. Tro flytter fjell og det magiske livet åpenbarer seg for meg, ofte når jeg minst venter det.

Hva er magiens og fortryllelsens alkymi? Det er å se etter tegn og gripe dem som en del av virkeligheten:

Se, til jeg finner gavene i vanskelighetene jeg møter.
Se, til jeg finner det gode i menneskene jeg møter.
Se, til jeg finner mot til å akseptere, og se mulighetene i omstendighetene jeg lever under her og nå.
Se, til jeg finner storheten i meg selv slik at jeg kan møte utfordringene som kommer min vei.

Alt handler om øynene som ser. Jeg løfter blikket og er takknemlig for alt som skjer meg. Ikke bare det som kjennes godt, men også det som ufordrer meg til å utforske mørket inne i meg. Det som er redd, fortapt og på villspor. Det som er sykt og trenger helbredelse, eller som trenger aksept for at det er som det er. Jeg har erfart at våger jeg å utfordre og utforske dette mørket, vil lyset opplyse det og avdekke de mest strålende gaver. Magi, intet annet.

Slik skaper jeg det jeg vil ha i livet mitt. Tenk at jeg så deg i går, i ulike tegn fra naturens side og til slutt også  i levende live. Er ikke det å bli vist veien, så vet ikke jeg.

“Fantasien er alt. Det er forhåndsvisningen av livets kommende attraksjoner.”
Albert Einstein

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

 


Positive vibber

“Kjærlighet er stemmen under all stillhet, håpet som ikke har en motsats i frykt; styrke så sterk at ren kraft er svakhet: sannheten mer først enn sol, mer sist enn stjerne …”
E. E. Cummings

For mange vil livet mitt fortone seg både monotont og kjedelig. Ytre sett skjer det ikke stort.  Jeg skriver, leser, går tur, tar bilder og omgås barnebarn. Det er det hele. Så hvordan kan jeg som gjennom et langt liv har levd med utallige inntrykk og utfordringer, både privat og i arbeidslivet, slå med til ro meg et liv så fjernt fra det jeg levde før?

Hvorfor gjør du ikke det eller det? Listen over forslag er uendelig. Når jeg bare rister på hodet og fortsetter som før, får jeg de merkeligste reaksjoner.

Jeg er blitt satt, sier eller tenker mange. De til og med hoverer over hvor mye bedre liv de lever enn det jeg gjør, og så ramser de opp alle stedene de har vært og alle aktivitetene de har vært med på. Hun der, som  frykter forandring, nye utfordringer og nye steder kommer seg ingen vei, sier de med en skuldertrekning. Med andre ord er jeg blitt en kjedelig, ja til og med en fryktfull person som ikke er villig til å gå utenfor komfortsona si. Det både sier og tenker de.

“Livet er fylt med ubesvarte spørsmål, men det er motet til å søke svarene som fortsetter å gi mening til livet. Du kan bruke livet ditt til å  vasse i fortvilelse, lure på hvorfor du var den som ble ført mot veien som er strødd med smerte, eller du kan være takknemlig for at du er sterk nok til å overleve det.”
J. D. Stroube

For meg er ikke dette viktig lenger. Selvsagt kan det tenkes at jeg en dag når jeg føler for det, kan gjøre både det ene og det andre av de som noen hevder jeg ikke tør. Det handler ikke om at jeg ikke har lyst til å se og oppleve noe av dette. Klart jeg har, men ikke nå. Tiden er ikke rett for å utfolde meg på disse områdene. Det handler ikke om frykt, men om mine egne bevisste valg.

Jeg har valgt det enkle, naturen og mitt eget indre liv som arena. Og ikke minst kontakten og nærheten jeg har fått til barnebarna mine. Jeg vet at det betyr mye både for dem og foreldrene, ja oss alle.

For meg handler det om de små øyeblikkene. Øyeblikkene der jeg blir ett med alt. Der jeg kan se storheten i det minste lille inntrykk. For meg er det å leve et ekstraordinært liv, et liv fullt av mening. Det handler om å gjøre det alminnelige til noe magisk. Det handler om å være tilstede helt og full, og nyte det jeg  gjør og opplever. Selvsagt kan det oppleves også i det andre mener jeg burde gjøre.

Det er ingen kritikk av andres valg i det jeg gjør. Jeg lever slik jeg gjør, fordi det er viktig for meg. Så velger andre det som er viktig for dem.

Ok, sier noen, men i fremtiden kan du  vel….  som en slags devaluering av livet mitt her og nå. Jeg tenker ikke slik. Nå lever jeg slik jeg vil leve. Ferdig snakka. Hva som skjer i fremtiden blir i fremtiden, enn så lenge. Det er ikke et tema jeg vil forholde meg til nå.

Akkurat nå lever jeg i et slags intet. Et intet som er fullt av innhold med et uendelig potensiale. Jeg merker det når jeg er stille og lytter innover. Det er  som et nullpunkt som initierer nye begynnelser. Begynnelser som jeg enda ikke vet hva er.

“Livet er ikke alltid perfekt. Som en vei, har det mange svinger, oppturer og nedturer, men det er også dets skjønnhet.”
Amit Ray

Det er som en mørk natt der  månen og stjernene er skjult bak mørke skyer. Det er ikke dermed sagt at stjernene og månen ikke er der. Jeg ser dem bare ikke. De vil vise seg igjen og peke retning for livet mitt, og når dagen gryr, vil solen varme meg med sitt kraftfulle lys og varme.

Eller som årstidenes gang. Jeg ser det ekstra tydelig nå om våren. Hvordan lyset og varmen lokker frem nytt liv. Den spede grønne stengelen som presser seg frem og opp gjennom mørket for å møte lyset, varmen fra sola og den milde brisen som kjærtegner den på sin ferd opp og ut. Og hva skjer, den lille forknytte knoppen den bærer i seg, folder seg ut og fremstår i de vakreste farger, oppmuntret av velkomsten den får.

Eller som den vakre sommerfuglen som møtte meg her om dagen og hadde sitt eget show for meg, der den svevde rundt, lokket frem fra dvalen av solens varme kyss. Magisk, intet mindre.

“Livet er egentlig veldig enkelt. I hvert øyeblikk, har vi muligheten til å velge mellom å si “ja” eller “nei”, å lytte til intuisjonen vår, å lytte til den sanne indre stemmen vår, den eksistensielle stemmen i oss selv. Når vi sier “ja”, har vi kontakt med eksistensen og vi får næring, kjærlighet, glede, støtte og inspirasjon. Når vi sier “nei”, skaper vi en separasjon fra livet og begynner å skape drømmer og forventninger til hvordan det skal være. Vi begynner å leve i minnene fra fortiden og i fantasier om fremtiden – som om en annen tid enn her og nå kan gjøre oss glade og fornøyde.
Swami dhyan Giten

Det er i dette intet jeg beveger meg. Jeg kjenner på at nytt liv er ved å trenge seg fram fra mitt dypeste og mest autentiske indre. Lytter jeg til stillheten, oppdager jeg at under denne stillheten, dette intet finnes en enorm kraft. Det er kjærlighetskraften.

Det har ikke vært lett å finne den. Hvorfor? Fordi jeg har overdøvet den med støy i form av negative tanker. Tanker av frykt, anger, status, forbigående gleder osv. i det uendelige.

Jeg har vært nødt til å finne veien forbi alt dette.
Bruce Lipton  er molekylærbiolog. Han har fått meg til å forstå mekanismene som har hindret meg i å oppleve alt det gode som er tilstede rundt meg og i meg. Alt det jeg ikke har sett.

Tankene mine er ikke lagret inne i hodet mitt, sier han. Når jeg har en negativ tanke, er det ikke bare en negativ tanke som farer rundt i hodet mitt. Det er en sending. I en verden av kvantefysikk, er det en impuls som vil gi tilbake en lignende respons. Hva betyr det? Det kan være ti personer rundt meg. Ni har en positiv sinnstilstand, en har en negativ.

Når jeg sende ut en negativ tanke, hvem plukker den opp? Ikke de ni positive menneskene . De er ikke innstilt på denne frekvensen. Det er den negativ personen som plukker den opp. Hva skjer om jeg aktivere en negativ person med den negative tanken min? Jeg fører han/henne inn i livet mitt.

Da jeg ble klar over dette, innså jeg at jeg hadde et valg. For å tiltrekke meg positive mennesker måtte jeg selv velge positive tanker. Lett å forstå, men ikke så lett  å praktisere.

De fleste av tankene mine kommer fra tankemønstre som slår inn når det bevisste sinnet mitt forlater øyeblikket.

Forskning viser at i 95% av livet tenker jeg slik jeg har vært programmert til. Det er dessverre for det meste umyndiggjørende, selvsaboterende, begrensende programmer som jeg fikk i løpet av de første syv årene av livet mitt.

 “Negative erfaringer senker våre personlige vibrasjoner og vi kjenner oss dårlige. Denne tilstanden tiltrekker seg flere negative erfaringer som fører til negative vibrasjoner. Lavere vibber er dårlig for helsen til sjelen.”
Hina Hashm

Stadig tilbakevendende tanker forteller meg at jeg spiller et tankemønster om og om igjen. I det øyeblikket jeg innser det, kan jeg stoppe tankerekken og ta makten tilbake. Jeg kan velge å tenke noe annet. Gjør jeg ikke noe i det øyeblikket for å ta tilbake makten, vil jeg bare fortsette som før og det blir ikke bedre.

Gjennom Bruce Lipton fikk jeg vite en magisk sannhet. Han viste meg hvilken kraft hjertet besitter, ikke bare som en muskel, men som et sanseorgan. Det fungerer som et avansert informasjons-, kodings- og behandlingssenter som gjør det mulig å lære, huske og ta gode beslutninger …

Hjertet har det største elektromagnetiske feltet i kroppen, om lag 60 ganger større i rekkeviddde enn hjernen.

Med Bruce Liptons ord:

“Det som er annerledes med hjertet er at hjertet ikke foretar beregninger. Hjertet leser energi. Og det er et språk som er tilgjengelig for alle.»

Det første språket for kommunikasjon er energi. Vibrasjon. Det finnes mange typer energi vi som mennesker føler, men i hovedsak er det to typer vibber. Det er gode vibber og dårlige vibber. Dårlige vibber tar bort energien min og gode vibber forbedrer energien. Vibbene forteller meg ikke ordene, de forteller meg ikke detaljene eller en rasjonell tanke. De bare fortelle meg om energien er bra eller dårlig for meg. Livet er basert på energi. Jeg har energi og jeg får liv. Jeg mister energi og jeg mister livet.

«Hjertet ditt har en kraftig liten antenne og dets vibrasjoner kan føles i hele universet.”
Suzy Kassem

Det aller beste er å holde både sinnet og energien i øyeblikket, i stedet for å tenke tanker slik jeg er så vant til å gjøre. Tankene vil umiddelbart trekker meg ut av øyeblikket og tilbake til gamle tankemønstre. Når jeg er i øyeblikket, er jeg i hjertet. Det betyr ikke at alt nødvendigvis fungerer perfekt, men det betyr at jeg ikke terrorisere meg selv, fordi det er fra tankene de virkelige problemene kommer.

Selv om det kanskje ikke alltid synes fornuftig i øyeblikket, er hjerteveien den mest direkte veien, fordi hjertet alltid vil fortelle meg hvor energien er.

“Du kan tenke på det alt du vil, men når du kommer ned til det endelige valget, legg det i ditt hjerte og still spørsmålet. Hva føles best? Det som føles best i hjertet ditt har allerede fortalt deg svaret. Gå for det.”
Bruce Lipton

Når jeg følger hjertets stemme eier jeg min egen kraft. I det øyeblikket jeg begynner å tenke går jeg på autopilot, og da har jeg ikke lenger styringen, fordi de innøvde tankemønstrene tar over.

 “Vibrer høyt og magien rundt deg vil utfolde seg.”
Akilnathan Logeswaran

Jeg kan føle det i hjerte. Når jeg er på et godt sted, og er i harmoni og er lykkelig kan jeg føle hvor fantastisk livet er.

Men i det øyeblikket jeg begynner å tvile, har mistro og frykt begynner jeg å føle at kjærlighet og glede forsvinner fra hjertet mitt. Jeg kan føle det. Det føles annerledes. Lever jeg dagen min i en urolig sinnstilstand betyr det at jeg egentlig bare følger et innlært program. Gjør jeg det ikke, er jeg  fylt av øyeblikket og derfor livsglede?

“Følelsen du føler handler alltid om vibrasjonsavviket mellom der du ønsker å være og hvor du er. Hvis du er ute av balanse, er det bare to måter å justere deg på. Enten øke dine forventninger for å matche ditt ønske – eller reduser ditt ønske for å matche dine forventninger”
Abraham Hicks

Jeg trenger ikke å prøve å bekjempe den gamle historien min om hva som ikke fungerer rundt meg. Jeg trenger bare å gå forbi den gamle historien og skape en ny historie. Når jeg endrer min egen historie, endrer jeg vibrasjonsmiljøet inne i meg.

Det kjennes godt å være i dette intet. Jeg er bare tilstede og tar innover meg kraften kjærligheten utstråler. Den smitter over på meg, gjør meg i stand til å slappe av og frigjøre meg fra noen av de gamle tankemønstrene mine. Jeg oppdager at selv i tunge stunder, der følelser av avmakt, tvil, anger, mismot eller andre uønskede følelser presser på, merker jeg kjærlighetens milde stemme og varme omsorg. Kjærligheten omslutter meg med en inderlig godhet, og gir meg håp og mot til å ha tro på at livet er på min side. Den viser meg at alt er mulig om jeg våger å stole på dens tilstedeværelse, uansett hvordan jeg føler meg. Følelsene er gitt meg for at jeg lettere skal kunne forstå og rette blikket mot det som er viktig, nemlig glede og livsutfoldelse. Det er bare å lytte til og følge de gode energienes positive vibrasjoner.

Jeg nyter det «kjedelige» livet mitt fordi det gir meg positive vibrasjoner. Det forteller meg at jeg skal følge intuisjonen min.

“Intuisjon kommer i flere former:
Plutselig glimt av innsikt, visuelt eller auditivt
en forutsigende drøm
en indre skjelving av gjennkjennelse i det noe skjer eller blir fortalt til meg
– en følelse av å allerede vite noe
en følelse av deja vu
et øyeblikksbilde av en fremtidig scene eller hendelse
kunnskap, perspektiv eller forståelse oppdaget fra verktøy som reagerer på det underbevisste
Sylvia Clare

I naturen opplever jeg hvor mange nyanser det finnes av alt som er. Små detaljer av skjønnhet og særegenheter. Magien utfolder seg rundt meg, mens jeg retter kameralinsen min mot disse øyeblikkene fulle av magi.

Jeg trenger ikke gå langt for å finne fred og harmoni, fordi det finnes alt sammen i mitt eget mottakelig hjerte. Alt jeg trenger  å gjøre er å legge bort de gamle negative tankerekkene mine og erstatte dem med nye som er positive.  Det er bare å oppleve hva som skjer og ta i mot i takknemlighet.

“Å føle skyld dimmer vårt lys. I stedet for å dimme vårt lys for å få andre til å føle seg mer komfortable, kan vi bare fortsette å skinne og fremme fremveksten av vibrasjoner fra de rundt oss.

Å være lykkelig og kjenne seg vell, betyr ikke at du ikke har medfølelse med elendigheten til de rundt deg. Det betyr ganske enkelt at du ikke dimmer lyset ditt for at de skal føle seg komfortable – i stedet, hjelper du med å lyse opp veien.

I begynnelsen kan du lett bli litt for lys for andre, og det kan skade øynene deres, men det er langt bedre å skinne i stedet for å skjule lyset ditt. Når du skjuler lyset for lenge, slukner det og du sklir rett tilbake i mørket … ikke i stand til å finne veien før noen «som skinner» kommer  for å lyse opp din vei og hjelpe deg til å finne lyset du fortsatt har inne i deg, din sjels storhet .”
Alaric Hutchinson

Håper du finner ditt lys der du er.

Jeg er fortsatt i dette intet. Dette intet som er så fylt av potensiale. Jeg er der i stillhet, mens jeg lytter innover og fanger opp vibrasjoene fra hjertet mitt. Noe er annerledes. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Jeg bare vet at snart er jeg klar for å komme ut av dette «intet» og møte livet  på en ny måte. Uansett lever jeg  i undring over livets mange mysterier og hvordan jeg blir vist veien videre, steg for steg. Alt handler om min villighet til å lever her og nå, mens jeg stoler på livet. Jeg lever i kjærlighetskraften som omslutter meg og holder meg oppe, uansett omstendigheter.

“Kreativitet er den mest suverene form for kjærlighet. Når den renner fra et hjerte oversvømmet av sannhet og lys, kan den endre alle som møter dens forførende vibrasjoner.”
Suzy Kassem

Selvsagt er jeg ikke ufeilbarlig. Jeg faller, mislykkes, reiser meg opp igjen og går snublende videre. Uansett hindringer,  fester jeg alltid blikket innover  mot kjærlighetskraften. Da vil jeg alltid bli løftet opp og ført videre dit jeg er ment å gå.

“Akkurat som tanker, sender ut vibrasjoner som en kreativ og attraktiv kraft, stimulerer takknemlighet området av den eteriske energien som omgir deg på et subtilt nivå for å bringe inn i livet ditt mer av det som gir deg glede.”
Genevieve Gerard

Jeg er underveis på en vidunderlig magisk vei.

Av en eller annen grunn kjennes veien ut som en elv, en elv som er ved  å renne ut i havet, ved dens veis ende. Den er bred og mektig der den slynger seg i landskapet.  På sin vei mot havet har den forsert mange farer, den har banet seg vei gjennom bratte stup, trange daler og frodige landskap.  Den har vokst seg stor ved å ta i mot de små sideelvene, som villig har slått seg sammen med den.

Jeg er på denne elven og lar meg lede med strømmen.  I begynnelsen kjempet jeg mot og skadet meg ofte hardt i mine forsøk på å overvinne elvens uendelige krefter. Helt til jeg forsto at den var en venn som ville meg bare vel. Akkurat som kjærlighetskraften. Noen steder har elven dannet små holmer, der jeg kan hvile meg og kanskje fange opp ny lærdom. Andre ganger har jeg latt meg lede inn i bakevjer som jeg har måttet streve hardt for å komme meg ut av.

“Når du i deg selv, finner veien, vil den rette veien åpne seg”.
Dejan Stojanovic

Tror bestemt at vi møtes et sted på denne elven. Vi er begge underveis, selv om reisene våre ikke har vært like. Vi kommer fra ulike sideelver, men er snart der vi er ment å være, sammen på det store uendelige havet.

Det merkelige er, at alt sammen skjer med utgangspunkt i her og nå. Det magiske, potente vibrerende øyeblikket. Det rommer alt som er, har vært og som skal bli. Magi, ikke sant! Og magi er et annet ord for kjærlighet!

“Hvert sekund vibrerer  i øyeblikket, vårt nå. I en brøkdel av et sekund av bevissthet, kan vi skape et liv fullt av lys, glede og kjærlighet.”
Jacqueline Ripstei

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Stillhetens uendelig rom … er uten stengsler

Styrke bruker frykt, kraft bruker kjærlighet. Har du tenkt over det?

Når jeg ser noen bruke fryktbaserte metoder for å manipulere eller kontrollere andre, er det et sikkert tegn på at de ikke lever i sin egen kraft. De som er sterke trenger ikke å skremme andre for å fortjene respekt. De vet at det ikke finnes krefter som er sterkere enn kjærligheten. Det er fordi de har funnet denne kraften i  stillheten, i det å lytte innover. De har funnet sitt eget selv, kjærlighetskraften som finnes inne i hjertene deres.

 «Makt over andre er svakhet kamuflert som styrke. Sann kraft er inne i deg, og er tilgjengelig for deg .«
Eckhart Tolle

Jeg tror ikke at formålet med livet mitt er å bli lykkelig eller løse alle problemene mine. Jeg  har oppdaget at motgang, og negative hendelser lærer meg mye om det å leve og forstå den mektige kraften som finnes i meg. Det gir meg et større perspektiv og viser meg dybdene og helheten i hvem jeg er. Jeg trenger ikke lenger fortrenge  det som tilsynelatende gjør meg vondt. Det viser meg jo bare selve livet, min egen sårbarhet og mitt eget åpne lengtende hjerte. Og det er ikke noe å skamme meg over. Det gjør meg heller takknemlig og ydmyk over at jeg kan ha så mange fornemmelser og opplevelser i meg over det som skjer. Det er magi i å ikke vite annet enn at jeg lever her og nå. Resten er et mysterium!

«Slutt å lete etter svarene fra fremmede. Svarene på livet ditt er i deg. Bare du vet hva som får ditt hjerte til å føle seg hjemme. Bare du kan høre din indre stemme. Nøkkelen ligger i å stille de riktige spørsmålene.»
C. Nordyke

I livet, vil noen ganger problemene mine bli løst, noen ganger vil symptomene forsvinne, mens andre ganger vil følelsene jeg liker bli erstattet av noen som jeg ville ha foretrukket ble forvist inn i en mørk krok. Men jeg er ikke lenger så opptatt av å fjerne dette vonde. Det er altfor vilt, enestående, og kreativt for det. Som et uttrykk for kjærlighet til sannheten, viser det meg den virkelige sannheten bak det som gjør vondt. For lengselen min vil aldri være fornøyd med noe som ikke er ekte.

Kjærligheten har ført meg hit, her jeg er nå, og den fortsetter reisen sammen med meg, for å vise meg hvem jeg er ved hjelp av det jeg oppfatter av følelsene og fantasien min. Og ikke minst gjennom tegn og symboler som jeg oppdager mens jeg er underveis. Ikke for at jeg skal kunne fikse noe som er ødelagt i meg, eller til og med «helbrede» det, men slik at jeg kan koble meg mer dypt til lengselen min.

Da blir jeg i stand til  høre den indre dialogen som utfolder seg med kjærligheten i hjertet mitt, og slik bli mer og mer mottakelig for alt det gode som finnes langs veien jeg går. Det handler om å se med et åpent og kjærlig fordomsfritt hjerte. Det betyr å være fullt og helt rilstede, og levende, og delta med hele meg i mysteriet som utspiller seg i meg og rundt meg. Magisk, ikke sant!

«Vinden er ikke alltid bak oss.

Vinden er ikke alltid bak oss,
himmelen er ikke alltid blå.
Noen ganger ønsker vi det vi mangler
og vet ikke hva vi skal gjøre.

Noen ganger er livet en bratt oppoverbakke,
med fjell må vi klatre.
Til tider er elvene dype og brede
og overfarten tar litt tid.

Ingen sa at livet er lett
det finnes ingen garantier.
Så stol alltid på stillhetens stemme i deg
på rolige eller stormfulle hav.

Utfordringene vi står overfor i dag
forbereder oss til i morgen.
For tro i kjærlighet og stillhet, tar frykten bort
og fred erstatter sorg.»
Fritt etter Clay Harrison

Jeg er ikke lenger så opptatt av hvordan jeg kommer meg fra «her til der», men er  fasinert av hvordan kjærligheten fyller her og nå, med sin gode og varme energi, om jeg er villig til å lytte innover.

Jeg går på er uendelig vei. Jeg er uendelig. Hjertet mitt er uendelig. Og kjærligheten vil fortsette å avsløre dette uendelige til meg, på måter som til tider er fredelige, vennlige og fyllt med ren glede. Andre ganger, som sinne, forstyrrelser, og fylt av ulike former for mørke. Når jeg vet at det er slik, blir ikke det vonde som skjer så vanskelig å leve med lenger. Det er gitt meg for at jeg skal forstå dybdene i meg og hvor stor kjærlighetskraften er.

Det er alt sammen uendelige døråpninger til hvem og hva jeg er. Og til det som skal komme.

IMG_1729

«Den ydmyke er den største. Den beste lytteren er den mest kraftfulle personen i rommet. Den mest uselviske vinner alltid (selv om det ser ut som de ikke gjør det).»
Robin Sharma

 Mer og mer blir jeg klar over at det er i stillheten jeg kan finne svarene jeg er ute etter. Det er der jeg oppdager  hvor  mye kraft det er i kjærligheten. Stillheten tvinger meg til å møte meg selv. Den hjelper meg til å starte sorteringen av det som tilhører meg og kvitte meg med all unødvendig bagasje.

Stillheten viser meg et åpent rom uten stengsler. For meg er dette en sannhet større enn  alt …… Det er i denne stillheten at jeg vokser og utvikler meg til det jeg vil være – et menneske med et raust og åpent, kjærlig hjerte.

Stillhet er ikke fravær, stillhet er nærvær av kjærlighet.

Stillhet har mer energi enn alle andre energikilder. Den har makt til å få meg til å tenke og handle, den får meg til å roe sinnet mitt. Den er med andre ord en mektig alliert som hjelper meg til å leve et sant liv i kjærlighet.

«Over tid blir man vant til stillhet, tankene roer seg og klarner. Det lille kreative rommet inni deg vokser når du våger stillheten, og du vil kanskje oppdage storhet i deg som du ikke ante fantes.»
Hans Eskil Vigdel

Det merkelig er at når jeg mest av alt trenger stillhet, gjør jeg nesten hva det skal være for å unngå den. Det er som jeg gruer meg til å kjenne sannheten. Men det er ingenting å være redd for, å grue meg til. For hva møter meg der inne i stillheten? Det er der jeg finner skattene mine. Stillheten gir meg mulighet til å lytte – til å høre det jeg ellers ikke hører. Til å lytte innover, mot dypet av meg selv.

Der finner jeg et mystisk nærvær om jeg våger å oppsøke den. I stillheten får mitt indre næring, og jeg kommer i kontakt med meg selv.

Jeg finner mønstre som jeg trenger å gi slipp på. Men mest av alt finner jeg spirer av frø som har blitt lutret i det brennende hjertet mitt og gir løfter om nytt liv.

«Hjertet tordner fremdeles, ilden brenner fremdeles.
Det brenner fra innsiden og ut, hetetokt  etter hetetokt, år etter år,
brenner bort alt det vi ikke lenger trenger.»
Sharon Blackie

Jeg gir slipp og puster dypt, jeg puster inn våren og kjenner at en ny vitalitet og energi vokser i meg. Noen ganger brøler stormer i meg og skaper et inferno av høye bølger, villskap og kaos. For så å gi plass for det voksende lyset som skaper grobunn for alt som jeg vet skal komme. Det som jeg er en del av i stillheten.

«Lengsel etter kjærlighet 

Den tid vil komme
når, med oppstemthet
du vil hilse deg selv ankomme
din egen dør, i ditt eget speil
og hver enkelt vil smile til den andres velkomst,

og si, sitt her. Spis.
Du vil elske igjen den fremmede som var deg selv.
Gi vin. Gi brød. Gi tilbake ditt hjerte
til deg selv, til den fremmede som har elsket deg

hele livet ditt, som du ignorerte
for en annen, som kjenner deg helt og holdent.
Ta ned kjærlighetsbrevene fra bokhyllen.

fotografier, de desperate notatene,
fjern ditt eget bilde fra speilet.
Sitt. Fordyp deg i livet ditt.»
Derek Walcott

«Velsignelse

På dager der
byrder tynger
ned skuldrene dine
Og du snubler.
Måtte jorden danse
for å balansere deg.

Og når øynene dine
fryser bak
det grå vindu
Og spøkelser av tap
farer inn i deg,
Måtte en flokk med farger,
indigo, rød, grønn
og asurblå,
komme å vekke i deg
i en eng av glede.

Når veggene revner
I din tankes båt
Og en flekk av havet
sortner under deg,
Måtte det komme over vannet
en sti av gult måneskinn
for å bringe deg trygt hjem.

Måtte næring fra jorden være din,
Måtte lysets klarhet være ditt,
Måtte flyten fra havet være din,
Måtte beskyttelse fra forfedrene være din.

Og måtte en svak
vind føre disse ordene
av kjærlighet rundt deg,
En usynlig kappe
som bryr seg om livet ditt
John O’Donohue

Jeg er stille når jeg skriver slik jeg gjør nå. Jeg henter frem ordene fra et overskudd av tanker og følelser, som fyller hele kroppen min med alle slags fornemmelser. Jeg skriver ord som trenger seg frem fra det indre stille rommet mitt. Ordene skapes av kjærlighetskilden i hjertet mitt. De blir hentet frem fra det dypeste dype i meg, gjennom en stillhet mettet av noe jeg ikke vet hva er. Likevel fornemmer jeg en tilstedeværelse av en kraft som er større enn noe jeg kjenner.

Det er denne kraften jeg finner i stillheten og den reduseres ikke ved å bli delt. En god kjærlig stillhet, vel å merke:

«Tusen lys kan tennes fra et enkelt stearinlys, og livet til lyset vil ikke bli forkortet. Lykke reduseres aldri ved å bli delt.»
Buddha

Pusten hjelper meg, den er mitt faste holdepunkt og lar meg  hente frem stillheten. Jeg tror at jeg har en iboende motstand mot stillhet. Ofte når jeg prøver å være helt stille, flyr tankene hit og dit. Men så …. kjenner jeg at jeg faller til ro og ordene kjennes som de triller ut under fingrene mine. Hvordan  kan det gå til? Det er fordi stillheten kjærlig tvinger meg til å møte meg selv. Den hjelper meg til å finne det som tilhører meg.

«Aldri beklag deg over hva du føler.
Det er greit å være sensitiv. Det er greit å være “emosjonell”
Det er greit å være trist, redd eller usikker.
Det er greit å gråte.
Det betyr ikke at du blir negativ.
Det betyr ikke at du er svak.
Det tar stort mot å være i stand til å forstå;
Akseptere og erkjenne hva du føler.
Bare når du innser og aksepterer dine følelser, tar du fra dem makta over deg – slik at du kan gi slipp på dem.
Undertrykk aldri følelsene dine fordi du er for redd for
hva andre vil “tenke” om deg.
Du kan velge å ta positive valg.
Og endre dine “reaksjoner” på dine følelser.
Og forvandle dem til en vakkert, positiv kraft.
Hinsides alt du noen gang har forestilt deg.
Du er sterkere enn du tror.
Vekk kjærligheten og freden (stillheten) inne i deg,
La det begynne å helbrede deg.
Elsk deg selv og ha tro på din reise.
Livet venter …»
Kiran Shaikh

Stillheten rommer mitt indre på en måte ord ikke klarer. Ordene kommer haltende etter. Det oppstår en spenning i rommet der stillheten råder, mellom den jeg tror jeg er og den jeg er skapt til å være.

Stillheten tvinger meg til å møte meg selv. Den hjelper meg til å finne mitt virkelige, kraftfulle og kjærlige selv. Dybdene i både lys og mørke, i det jeg møter kan være stor. Av erfaring har jeg lært at stillheten omslutter meg med kraftige kjærlige energier. Derfor er jeg ikke redd … uansett …

Bli med inn i stillhetens rom. Det kan være uvant og  ganske akremmende i begynnelsen. Uansett gir dette rommet oss mulighet til å kjenne etter, til å bli kjent med hvem vi er og livene våre. Det er ikke sikkert vi liker det vi finner. Det kan være vanskelig å akseptere. Allikevel vil stillheten frigjøre oss. Livet blir rikere og vi blir tryggere. Sammen tar vi de første famlende skrittene på en vei der stillheten er vår beste venn.

«Sannheten gjør at du kan leve med integritet. Alt du gjør og sier viser verden hvem du egentlig er. La det være sannheten .«
Oprah Winfrey

Vi trenger ikke forstå stillheten, bare bestemme oss for å være stille – den gjør oss garantert godt.

Over tid har jeg blitt vant til stillhet, tankene roer seg og klarner. Det lille kreative rommet inne i meg vokser fordi jeg våger å møte stillheten, og jeg oppdaget storhet i meg som jeg ikke ante fantes.

Mitt indre kreative rom er blitt større, lik  det uendelige som befinner seg mellom meg og en stjerneklar himmel. Refleksjonene mine gir gjennklang ut i dette uendelige rommet, med god plass til meg og alle opplevelsene, tankene og følelsene mine. Jeg trenger ikke forstå stillheten, bare bestemme meg for å være stille – den gjør meg alltid godt. Den leder meg inn i en ny dimensjon. En dimensjon der alle stengsler er brutt og alt er mulig i kjærlighet.

«Uttrykk deg på din egen spesielle måte. Åpent uttrykk din kjærlighet. Livet er ikke noe annet en en drøm, og hvis du skaper livet ditt med kjærlighet, blir din drøm et kunstens mesterverk.»
Miguel Ruiz

Magi ……

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Slippe det ut

Det er så merkelig hva som skjer når jeg sitter og skriver. Det er som om en hærskare av hjelpere står rundt meg og heier meg frem. De kommer fordi jeg påkaller dem mens jeg skriver, eller mens jeg nyter stillhetens potente og magiske verden. De gir meg de mest fantastiske budskap, og ber meg formidle dem i ord og bilder.

Ofte får jeg øye på noe jeg har fortrengt eller ikke villet vedkjenne meg når jeg søker etter ord. Det er som et magisk dør åpner seg for meg. Innenfor finner jeg en kilde som aldri blir tom.  Jeg kjenner på følelsene, duftene og sanser dette magiske med et hjerte fylt av takknemlighet. Jeg våkner opp til fred.

Det er en mystisk kraft som jeg, gjennom skrivingen skaper en forbindelse til. Den skapes gjennom ordene som flyter gjennom fingrene mine, og gjør meg oppmerksom på hvem jeg er, og hva jeg savner i livet mitt for å være hel og ekte. Og ikke minst viser den meg hva jeg har av skatter, både inne i meg og rundt meg.

Jeg kjenner slik forbindelse til alt som er, til jorden, til kraften som utgår fra  dønningene fra havets dyp, så mektig som det største fjell, så vill som en brølende løve, og så mystisk og med en uimotståelig dragning som selve månelyset.

Så skinnende som solen når den tittet inn gjennom vinduet mitt. En hellig kraft, som jeg ofte har undertryket fordi jeg var redd for hva den kunne gjøre med meg. Jeg var redd for at jeg ikke var modig nok til å ta imot det som så raust ble gitt meg.

Men lengselen som dukker opp er sterkere enn frykten og jeg våger spranget.  Jeg åpner meg opp for de uendelige sterke kreftene inne i meg og lar hendene følge det hjertet befaler meg å skrive. For å få det til, trenger jeg stillhet, og et liv i ettertenksomhet og undring. Ingenting er umulig i en slik verden. Ordene fyller meg og gir mening mens jeg skaper setninger av dem foran meg.

Det finnes veiledning rundt meg og inne i meg:  andre mennesker, solen, månen, dyr, og stjernene. Trær, himmel,  følelsene mine, og intuisjonen som utgår fra et åpent og lyttende hjerte.

Jeg blir bedt om å fortrylle verden, og skape en ny hverdag og dermed fremtid gjennom det som skapes så villig gjennom ordenes flyt. For meg kjennes det som om jeg skaper noe nytt og magisk, noe som vokser seg stort og sterkt gjennom min egen kjærlige omfavnelse.

Hvorfor kommer da frykten snikende som et rødt punktum og hindrer meg i skrivingen. Noen har sagt at  frykt og likegyldighet er det motsatte av kjærlighet. Heldigvis er det ikke sant.

For kjærligheten har ingen motsats, den er hel og udelelig. Kjærligheten er det området i meg der alle inntrykk kommer og går, også den midlertidige, havdønning lignende frykten. Kjærligheten er det uendelige, myke stedet hvor alle emosjoner, følelser og fysiske opplevelser oppstår, utspiller seg i lys og mørke, og så oppløser seg til et intet. Til et intet, likevel så fylt av potent levende magisk lys. Fortryllende, ikke sant.

Akkurat som forbigående skyer aldri ødelegger himmelens renhet, kan den midlertidige boringen fra frykt aldri skitne til storheten av hvem jeg er.

 Jeg vil gå inn i frykten og øve på nærhet med emosjonene, følelsene, og den myke, verkende opplevelsen som oppstår når de smelter sammen. Det er noe veldig rent som lengter etter å bli berørt, holdt for så å bli frigjort. Når jeg møter frykten helt og holdent, skapes en viten og fred i hjertet. I denne viten avslører frykten seg, som alle andre former er den bare kjærlighet i forkledning.

Det er et magisk liv som løper gjennom meg. Det tar hvilken som helst form det må for å åpne meg for livets mysterium. Selv frykt, når jeg ikke lenger frykter den, viser den seg  som den er, som en portal inn til lyset. For en vidunderlig viten.

Når jeg er i stand til å elske frykten, endres livet seg og jeg griper etter ordene som har vært fanget inne i fryktens kjerne.

Heldigvis, jeg trenger ikke å frykte frykten. Frykt er ikke det motsatte av kjærlighet, for kjærlighet har ingen motsatte.

«Den usynlige verden

Når du går inn i verden, kommer du til å leve på terskelen mellom det synlige og det usynlige. Du tar med deg en følelse av tilhørighet til det usynlige som du aldri kan miste eller avbryte. Det er alltid en magnet som trekker øynene til horisonten eller inviterer deg til å utforske bakenfor det du ser og oppsøke de skjulte dybder. Du vet at den virkelige naturen er gjemt dypt inne i disse dybdene.

Når du blir klar over det usynlige som en levende bakgrunn, legger du merke til hvordan din egen kropp er vevet rundt din usynlige sjel, hvordan de usynlige livene bak ansiktene til de du er glad i, alltid er der. Det usynlige er en av de mest kraftfulle former for det ukjente. Det åpner hver bevegelse. Det er området vi utgår fra, og det vi er bestemt for, men vi ser det aldri.»

John O’Donohue

 Det Jon O’Donohue får meg til å se er det jeg ikke kan se med øynene. Jeg ser med hjertet i stedet og oppdager hvor vakkert det usynlige riket inne i meg er. Det fortryller meg gjennom det jeg fornemmer, det jeg føler og det omfavner meg med ren kjærlighet. Det er i dette usynlige, men likevel så synlige riket at ordene fra  hjertet oppstår. De renner i strie strømmer fra hånden min når jeg lyttet innover til de skjulte skattene som som bare hjertet kan åpenbare.

Jeg trenger ikke frykte virkningen av ordene som strømmer fra hånden. De er gylne gullkorn, gitt meg for å deles. Jeg forstår at frykten er en venn som skjerper oppmerksomheten min og lar meg bli fullt tilstede, lyttende innover for å motta et viktig budskap.

Naturens mange inntrykk blir for meg en katalysator som stillner støyen rundt meg og i meg. Den viser meg hvilke ord jeg skal bruke. Derfor er naturen min beste kilde til fred, til nærhet, til magi. Nå om våren, ser jeg det i den spede blomsten som presser seg frem og ut gjennom jordens mørke beskyttelse. Den strekker seg mot lyset og åpner seg villig mot solens varme stråler, og fortryller meg med sin vakre unike form og farger. Eller fuglene som så flittige samler byggematerialer til redene sine utenfor vinduet mitt. Til tross for travelheten, har de tid til å velsigne meg med den vakre sangen sin.

Eller som akkurat nå, solen varsler sin ankomst. Jeg ser hvordan lyset fyller himmelen, og gir skyene en spesiell glans og vakre farger. I glad forventning retter jeg blikket opp og bevitner enda en ny morgen. En morgen som snart blir til dag. Jeg tar i mot den i takknemlighet og undrer meg over hva den vil åpenbare av hemmeligheter idag. Uansett spinner den sin magi rundt meg.

Kan du kjenne det også. Denne lengselen, denne forventningen om at i dag kan alt skje. Jeg fornemmer det usynlige båndet som er knyttet mellom oss. Det forener oss gjennom en uforpliktende sti av indre lys. Et ubrytelig bånd som er skapt av levende drømmer og ekte kjærlighet. Det skaper en vei fra mitt til ditt hjerte.

Livet er herlig. Det er herlig fordi jeg velger å se mulighetene i selv de mest nedrige tilbakeslag. Kom og bli med meg ut i livet.

Jeg vet at vi sammen kan skape noe nytt ut fra intet. Det store uendelige intet som vokser inne i oss og blir til alt i kjærlighet.

Hvordan?

Fordi det er ut fra stillheten i dette intet, at alt liv oppstår. Det har en kraft og en skaperglede i seg som gjør alt mulig.

Så i dag kan vi gjøre det umulige mulig.

Bli med meg, da vel! Jeg skal i alle fall ….  åpne mitt indre og slippe det ut. Magi er det, intet mindre.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Ut av villsporet

«Kjærligheten gir aldri opp.»
1 Kor 13: 7

Det er en sannhet som har gått opp for meg mer og mer i det siste.

Jeg må ha tillit til livet.
Uansett hvor dyp avgrunnen synes å være, eller hvor sterk stormen jeg står overfor er, kan alt forandre seg til det bedre på en dag, på et øyeblikk eller umiddelbart. Det gjelder å holde fast og vite at det jeg strever så med vil gå over. Det vil bli til velsignelse.

Lenge har jeg følt at alt jeg står for, alt jeg har oppnådd var ved å rakne. Jeg som trodde at de voldsomme stormene var over for å gi rom for et varmere og mildere klima. Slik har det ikke vært dessverre.  Mitt indre føltes som et eneste stort kaosområde, så langt fra fred som det nesten går ann å komme.

Jeg var nær ved å miste fotfestet og troen på at drømmene mine noensinne ville gå i oppfyllelse. Jeg forbannet meg selv og min egen intuisjon. Jeg forbannet veilederne mine og deres råd. Ingenting stemte lenger. Hvordan kunne jeg ha satset så mye på noe som var rent oppspinn uten rot i virkeligheten. Ja, tenk, slik tenkte jeg.

Følelsene min var et eneste sammensurium av negativitet og håpløshet. Fortvilelse og raseri over å være så prisgitt følelser som jeg ikke ville ha. Det var ved å knuse meg.

Jeg visste bare at slik ville jeg ikke ha det. Men hvordan komme meg ut av alt dette vonde? I teorien forsto jeg det, men veien frem til å sette kunnskapen ut i handling var lang.  På en måte hadde jeg gitt opp. Nesten uten å vite det hadde jeg gradvis forlatt meg selv til fordel for ytre stimuli. Jeg var blitt åndelig lat uten å forstå det.

Blikket mitt var ikke rettet innover, men utover …. mot en uendelighet av distraksjoner. Jeg fylte sinnet mitt med negative stimuli og lot være å ta vare på den indre stillheten som jeg så sårt trengte. Det som fylte meg var dårlige tv- serier, usunn mat, negative mennesker og et negativt pessimistisk tenkesett. Jeg stolte ikke på intuisjonen min lenger og gjorde meg dermed avhengig av andres råd. Jeg brukte andre mennesker som krykker og klamret meg til dem for det minste lille skritt jeg tok. Og selvforakten bare vokste og vokste, fordi jeg visste at jeg var på feil spor.

«Noen ganger, det skumleste du noensinne kan  gjøre er å stole på at Gud kjemper slagene du ikke lenger kan kjempe.»
Shannon L. Alder

Jeg ble mer og mer lei meg, og sintere og sintere på meg selv. Men jeg gjorde ingenting med det.

Så endret alt seg.

Det er vanskelig å beskrive hva som skjedde. Det kjentes som jeg var ved et nullpunt. Lenger ned kom jeg ikke og veien opp var eneste utvei. Selvoppholdelsesdriften tok over og jeg gjorde det jeg burde ha gjort for lengst.

Jeg begynte å lytte innover igjen og kvittet meg med de ytre rådgiverne. Med andre ord kastet jeg krykkene til fordel for egne ferdigheter. Det jeg til min store glede og forundring oppdaget var at jeg fortsatt kunne «fly».

Hvordan kunne det ha skjedd at jeg kom så ut av kurs? Ren latskap er den eneste forklaringen jeg kan komme opp med. Eller kanskje det var tap av fokus. Fokuset mitt gled gradvis over, bort fra det som var viktig for meg. Jeg hadde mistet håpet og troen på at livet ville meg vel, uten at jeg forsto det. Det som fylte meg var negativitet og en forbitrelse over at jeg aldri skulle  få oppleve det jeg drømte om. Jeg var rett og slett disillusjonert fordi drømmene mine ikke syntes å realisere seg. Jeg hadde sluttet å tro på kjærligheten, at alt håp var ute.

Så feil jeg tok.

For å kunne leve sant og ekte trenger jeg å kjenne mitt eget indre. Våge å møte de ulike følelsene mine som venner. Venner som besøker meg for å gi meg viktig informasjon. Svarene jeg trenger finner jeg inne i meg, ikke gjennom andres velmente eller selvforherligende råd. For å leve i pakt med det som er sant og ekte for meg, trenger jeg ro og tid for meditasjon. Tid for refleksjon og stillhet. Ikke la meg distrahere av for mye ytre støy.

Det var dette jeg hadde glemt.

Jeg lytter igjen til stillheten i mitt indre og finner  svar, magiske svar. Stadig skjer det noe som viser meg at jeg er på rett vei og at jeg er ivaretatt. Det gjør meg trygg, og jeg trenger ikke lenger bekreftelse fra andre på det jeg gjør og er. Jeg tilgir meg selv og elsker meg selv slik jeg er, ikke slik jeg tror at jeg burde være.

«Bak enhver klage er det en dyp personlig lengsel.»
John Gottman

Jeg oppdaget at følelsene er venner som viser meg vei.

Hør bare:

Bitterhet viser meg hvor jeg trenger å leges, hvor jeg fortsatt dømmer andre og meg selv.
Motvilje viser meg hvor jeg lever i fortiden og ikke tillater øyeblikket nå å være som det er.
Ubehag viser meg det jeg trenger å gi oppmerksomhet til nå, til det som skjer her og nå, at jeg har fått muligheten til å forandre meg, til å gjøre noe annerledes enn det jeg vanligvis gjør.
Sinne viser meg det jeg er lidenskapelig opptatt av, hvor grensene mine er og det jeg tror trenger å forandres rundt meg.
Skuffelse viser meg at jeg forsøkte, og ikke ga etter for apati og at jeg fortsatt bryr meg.
Skyld viser meg når jeg fortsatt lever etter andres forventninger.
Skam viser meg at jeg lever etter andres tro om hvem jeg skal være, eller hvem jeg er og at jeg trenger å koble meg til meg selv igjen.
Engstelse viser meg at jeg trenger å våkne opp, akkurat nå, og at jeg trenger å være tilstede her og nå, at jeg sitter fast i fortiden og lever i frykt for fremtiden.
Tristhet viser meg dybden i følelsene mine, dybden i hvor mye jeg bryr om andre og om verden.

Hver følelser har en bestemt funksjon, et bestemt formål, og viser meg til en bestemt handling slik at den kan gå videre og gjøre plass for neste følelse, neste tanke og den neste ideen. 

En sunn følelse oppstår bare når den er nødvendig. Den endrer seg i respons til   omgivelsene, og den forsvinner gjerne når den har vist meg et problem og hvor det hører hjemme.

«Hele mitt liv har jeg trodd at jeg trengte noen til å gjøre meg hel, nå vet jeg at jeg trenger å tilhøre meg selv.»
Sue Monk Kidd

Men tenk, det er noe som ikke forsvinner og det er ekte kjærlighet. For meg er det en åpenbaring. Jeg som skammet meg slik over å holde fast ved den. Jeg som mistet troen på meg selv fordi jeg ikke kunne gi slipp på den. Nå takker jeg for at den fortsatt er ved min side og omslutter meg med sin varme, magiske berøring.

Når følelser ofte gjentar seg selv, eller vises med samme intensitet om og om igjen, så er noe galt. Da er det noe jeg ikke har oppfattet i budskap som følelsene formidler til meg.

Ekte kjærlighet er et evigvarende løfte som gjentar seg i det uendelige gjennom livet og etter døden. Kjærligheten vokser eller avtar ikke som følge av omgivelsene rundt meg. Den endrer seg ikke med skiftende vinder.

Kjærlighet er ikke en følelse; den oppfører seg ikke  som følelser gjør. Ekte kjærlighet er i en kategori for seg selv.

Det jeg har lært å likestille med kjærlighet- lengsel, fysisk tiltrekning, delte hobbyer, begjær,  lidenskaper  osv. – det endrer seg og svinger slik følelser gjør. Det er ikke kjærlighet, fordi kjærligheten er helt stabil og helt upåvirket av  følelser. Når jeg virkelig elsker, kan jeg oppleve et utall av frittflytende humørtilstander og ulike intense følelser, inkludert frykt, sinne, hat, sorg og skam mens jeg fortsetter å elske. Kjærligheten er ikke det motsatte av frykt, eller sinne eller andre følelser. Kjærligheten er mye, mye dypere enn som så.

Ekte kjærlighet leker ikke med andres hjerter, og den er ikke avhengig av det jeg kan få ut av den eller projisere over på andre. Ekte kjærlighet er en bønn og et udødelig løfte: en urokkelig hengivenhet og dedikasjon til en annens hjerte. Følelser og begjær kan komme og gå som de vil, og forhold kan endre seg på mange måter, men ekte kjærlighet svekkes aldri. Ekte kjærlighet tåler alle følelser, og den overlever traumer, svik, skilsmisse og død.

«I ekte kjærlighet ønsker du at den andre personen skal ha det bra. I romantisk kjærlighet, ønsker du å eie den andre personen.»
Margaret Anderson

Sannheten om kjærligheten er dette: Kjærligheten er konstant. Kjærligheten begrenser seg ikke bare til romantiske relasjoner. Kjærligheten er overalt; i en klem fra et barn,  i vindens hvisking, i en fugls vakre sang, i bekymring for en venn, et smil fra en fremmed, et dyrs hengivenhet, osv. 

Når jeg har gått meg vill, og ikke klarer å finne kjærligheten noe sted, lytter jeg faktisk til kjærlighet i menneskelig språk, i stedet for å lytte til kjærlighetens språk.  Kjærlighet er konstant; den er ikke en følelse.

Jeg kan bli rasende på menneskene jeg elsker, skremt av dem, og  skuffet over dem, men kjærligheten forsvinner aldri. Uansett hva som skjer vil jeg ikke slutte å elske.

 Kjærlighet, for meg lever på et langt dypere nivå enn følelser, og på det dype og rike stedet som er hjertet mitt, har ikke ord stor mening. Så jeg lar alle ordene om kjærlighet bli til en magisk stillhet. Til stillheten i mitt eget hjerte. Slik går jeg videre fylt av denne stille, men uttrykksfulle kjærligheten som aldri forlater meg. Den omslutter meg og sprer seg som ringer i vannet til alt rundt meg. Den fortryller med sin uselviske storhet og samtidig beskjedne fremtoning. Magi, intet mindre.

Jeg er endelig på vei ut i lyset igjen,  rik på erfaringene mørket ga meg. Er det ikke magisk at det som var så tungt og vanskelig kan bli min største lærdom og veiviser.

Jeg tror fortsatt på kjærligheten og dens evigvarende, omsluttende løfte.

Det er den jeg har funnet igjen når jeg minst av alt forventet å finne den. Jeg fant den dypt inne i mitt eget hjerte. Tenk at jeg egentlig aldri hadde mistet den. Er det ikke magisk!

«Når vi mistet noe verdifullt, og vi har lett og lett og fortsatt ikke kunnet finne det, så  trenger vi ikke å være helt knust. Vi har fortsatt den siste biten av komfort, tenker  at en dag, når vi vokser opp, og vi er fri til å reise rundt i landet, kan vi alltid gå og finne det i Norfolk … Og det er derfor mange år senere, den dagen Tommy og jeg fant en  kopi av det jeg mistet i en by på Norfolk-kysten, at vi begge tenkte at det var ganske morsomt. Vi følte begge dypt inne i oss et sug, det gamle ønsket om å igjen tro på noe som en gang var nær våre hjerter.»
Kazuo Ishiguro

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

En rød tråd

 

«Jeg legger meg på morgengryets alter:
Pustens stille lojalitet,
tankenes telt der jeg har ly,
ønskenes bølger hvor jeg har havn
og all skjønnhet dratt mot øyet.

Kan mitt sinn bli levende i dag
til den usynlige geografien
som inviterer meg til nye grenser.
Til å bryte det døde skallet av gårsdager,
til å risikere å bli forstyrret og endret.

Måtte jeg ha mot i dag
til å leve det livet jeg vil elske,
til å ikke utsette drømmen min lenger.
Men endelig gjøre det jeg kom hit for
og ikke kaste bort hjertet mitt på frykt mer.»

John O’Donohue

I dag er det «valentinsdag» eller «alle hjerters dag», om du foretrekker den betegnelsen. Hvert år har jeg på denne tiden skrevet om magiene som skjer mellom mennesker som er bundet sammen med hjertets usynlige bånd. Jeg har skrevet om sjelevenner og tvillingsjeler, men mest av alt om kjærlighet.

Det er spennende og magisk å drømme meg bort i kjærlighetens mange uttrykk og vidunderlige omfavnelser.

 

Ved en tilfeldighet kom jeg over en vakker legende om kjærlighetens bånd mellom mennesker.

«En usynlig rød tråd kobler de som er forutbestemt til å møtes, bli elskere, uavhengig av tid, sted eller omstendighet. Denne magiske tråden kan strekkes eller flokes til, men aldri brytes. »

Sjebnens røde tråd stammer fra kinesisk tro og legende. Den er også brukt i en japansk legende om en magisk forbindelse mellom to mennesker som er av gudene, bundet sammen med en usynlig rød tråd, og er forutbestemt til å utvikle et godt vennskap, bli forelsket, og hjelpe hverandre på en eller annen måte. Myten er lik det vestlige konseptet med en sjelevenn eller en tvillingsjel.

Denne troen er en påminnelse om at relasjoner mellom mennesker endres kontinuerlig, faller fra hverandre, utvikler seg og forbedres, og det er greit. Vi er koblet sammen, uansett.

IMG_3754 IMG_5939 IMG_6415

Vi er knyttet sammen med en rød tråd mellom lillefingrene eller anklene våre. Tråden på min finger strekker seg hele veien til din lillefinger, til deg som jeg er ment å være sammen med, uansett hvor du er, uavhengig av tid og rom. Legenden sier at tråden kan bli veldig flokete men den vil aldri brytes.

Guddommen som har ansvaret for «den røde tråden» antas å være Yue Xia Lǎo, guden som  er ansvarlig for kjærlighetsrelasjoner.

Han har bundet meg til «deg» og min skjebne er satt, uansett hva vi måtte mene om det. Ingenting kan ødelegge den usynlige tråden mellom oss som er ment å være sammen. Det fokuseres mer på  å være «bundet» sammen, heller enn å finne vår andre halvdel.

Hvorfor er tråden rød? Fargen rød er sterkt knyttet til tiltrekning og begjær. Det er også fargen på skjebnetråden som binder sammen to sjelefrender.

«Alle våre historier, like mye som de handler om noe, handler de om tap. Og, kanskje, handler de om hva som kunne ha vært. Jeg ønsket meg  lykkelige, kjærlige foreldre som danset vals i stuen. Jeg ønsket å ha mine egne barn, desperat.  Vi ønsker alle forhold som er sunne og forløste, og noen ganger  skjer det bare ikke. Men det fine med livet er at inni disse skuffelser er skjult de  mest mirakuløse velsignelser. Det vi taper og det som kunne ha vært blekner mot det vi har. »
Laura Schroff

 

Legenden bygger på en historie:

Det sies at da en gutt gikk hjem en kveld, så han en gammel mann som satt og leste i en bok. Gutten spurte mannen hva han leste. Den gamle mannen sa at det var en bok om ekteskap.  «Jeg trenger bare bruke en av de røde trådene i denne posen for å knytte to mennesker sammen, og de vil bli dømt til å være gift.»  Han viste frem en pose med en lang rød tråd. Så fortalte han gutten at han var skjebnebestemt til å gifte seg med en jente. 

Gutten trodde han ikke, så den gamle mannen tok gutten med til  landsbyen og pekte ut jenta som var bestemt til å bli hans kone.

Gutten likte ikke ideen fordi han ville ikke gifte seg. Han kastet en stein på jenta og løp av gårde så fort han kunne. År senere ble det arrangert et ekteskap mellom gutten og en av de vakreste jentene i landsbyen etter initiativ fra begges foreldre.

På bryllupsnatten løftet han nervøst sløret som dekker hans nye kones ansikt. Han var glad for å se at hun var en av de vakreste kvinnene i landsbyen. Men han la også merke til at hun var uvanlig  sminket på øyenbrynene og spurte henne nysgjerrig om det.

Oppskjørtet,  fjernet hun sminken og avslørte et arr. Hun forklarte at  da hun var veldig ung, kastet en gutt en stein på henne. Den traff  henne i ansiktet rett over øyet …

Kvinnen var faktisk den samme jenta som var koblet til gutten med den røde tråden, vist ham av Yue Xia Lao tilbake i barndommen. De var koblet sammen med den røde  skjebnetråden.

DSCN5761

Hva skjer når tråden blir strukker til det ytterste og floker seg til? Det viktigste og kjernen i denne legenden er å overgi seg til høyere makter. Sjebnen vil gå sin gang, og med tiden vil alt falle på plass. Det er viktig å ikke slåss mot og prøve å bryte den røde tråden.

Selv om jeg finner deg i den andre enden av den skjebnebestemte røde tråden, betyr det ikke at livet vil være lett. Legenden er ment å inngi lojalitet, hengivenhet og medfølelse. Tråden er også der for å sørge for at vi forblir trofaste mot hverandre.

Uansett hvor nær eller langt du er fra meg forblir tråden der. Det vil være ganger når du mentalt eller fysisk, føler deg fjernt fra meg, men det påvirker ikke tråden som binder oss sammen.

«Straks jeg hørte min første kjærlighetshistorie begynte jeg å se etter deg, uten å vite hvor blind jeg var. Elskere møtes ikke endelig et sted. De er i hverandre hele tiden. «
Rumi

 

I japansk kultur er det sagt at den røde tråden er  knyttet rundt lillefingeren. Derav uttrykket «lillefinger løfte.» Opprinnelig indikerte det at om jeg bryter løftet mitt må jeg skjære av meg lillefingeren!

Hvis jeg hekter lillefingrene mine i hverandre er det i arabiske land et tegn på «vennskap». I det fingrene rykkes fra hverandre uttrykker jeg «fiendskap». Holder jeg oppe tommel, pekefinger, og lillefinger ser jeg bokstaven ILY: «I love you», og det er magisk.

«De røde trådene snor seg ikke rundt anklene våre mens vi går, berører oss ikke i det vi farer forbi. Kineserne tror at de utgår fra oss fra fødselen, fra det øyeblikket vi kom inn i verden. I det vi blir eldre, med hvert år som går, blir trådene strammere, og fører oss nærmere mennesker hvis liv er forutbestemt å føye seg sammen med oss på en eller annen måte.»
Caroline Highland

Det vidunderlige er at jeg har funnet deg som er knyttet sammen med meg gjennom denne magiske energifylte røde tråden.

Mange ganger har jeg trodd at jeg hadde funnet deg, men så var det bare falsk alarm. Jeg ville så gjerne at det jeg opplevde skulle være en forbindelse til deg, men nei …. Til slutt ga jeg opp å søke og overga alt til skjebnen. Det var da du kom inn i livet mitt første gangen. Jeg visste uten et snev av tvil at det var du som var i den andre enden av den røde tråden min.

Dessverre var det ofte mye slakk og krøll på tråden mellom oss og vi ble borte for hverandre. Det var rett og slett støy på linjen.  Vi var ikke klare for det vi begge innerst inne ønsket. Begge hadde vi mye vi måtte rydde opp i, av både indre og ytre forhold.

Det handler om hvor bevisste vi er og hvordan vi bearbeider de ulike erfaringene livet kaster på oss. Og ikke minst hvordan vi bearbeider valgene våre, noen kloke andre mindre gode. Men mest av alt, hvordan vi tar ansvar for livet slik det utfoldet seg og griper mulighetene som gis oss. For mulighetene er der, bare vi ser etter med et åpent hjerte. Det handler uansett om å finne inn til kjernen av vårt vesen, den vi er. Våge å elske den vi er, ikke den vi helst så at vi var.

 

Bare sporadisk fikk vi øye på hverandre. Kommunikasjonen mellom oss kunne være kort, men alltid meningsfull med et skjult budskap. Et budskap som verken du eller jeg helt forsto, i alle fall ikke med fornuften.

På det intuitive planet derimot, møtes vi daglig og holder hverandre oppe gjennom de varme energiene som flommer i strie strømmer mellom oss. Det er både frigjørende, utviklende og oppløftende. Men mest av alt magisk.

Ler du? Gjør gjerne det, men husk at det er mye mellom himmel og jord som vi ikke kan forstå med fornuften. Med hjertet derimot ….. Det indre livet vi alle er utstyrt med, er en uendelig kilde til glede og nærhet.

Bruk intuisjonen din og styrk den ved å lytte til den, alltid.  Når du gjør det blir ingenting umulig, ikke så lenge du handler ut fra det du vet er sant i kjærlighet. Sant for deg. Våg å være sann mot den du er, uansett hva andre måtte tenke om deg. Det er verdt det, ja mer en verdt det….

Caroline Highland tolker den røde tråden som frigjørende.

«Hvor mye lettere føles det ikke å slenge oss ut i det ukjente, til et nytt sted eller stadium av livene våre, vel vitende om de røde trådene er der, vikler seg ut i fremtiden som de alltid har gjort, holder på sjeler som  venter på å fange oss, lære oss, berøre oss, forandre oss.»

 Livet er ikke forutsigbart. Ofte skjer det noe som jeg aldri forventet. Noen ganger gir det tilbakeslag og jeg blir dratt tilbake i gamle «synder». Andre ganger løftes jeg opp og griper det som skjer meg med åpne armer. Takknemlighet fyller meg og jeg gleder meg over hvor magisk livet er.

Faktisk er det som gjør mest vondt, ofte det beste som hender. Det får meg til å fokusere og bruke alt jeg har fått av kløkt, utholdenhet og innsikt til å finne veien videre. Er jeg ydmyk med et åpent og kjærlig hjerte,  kan jeg aldri gå meg vill.

Ditt liv har heller ikke vært lett. Heldigvis kjenner jeg at du er på riktig vei og at tåken som har hindret deg fra å finne frem er ved å lette. Den røde tråden mellom oss er en trygghet som holder oss oppe, og gir nytt håp og mot til å fortsette, uansett hva som skjer.
Kjærligheten, slik den blir beskrevet av de som har sett alderdommen.
Den kommer som en sommerfugl dekket med gull.
Flagrer og flyr på solfylte himler.
Omfavner og vever sin magi rundt hjerter som en gang var kalde.»
Algernon Swinburne

Tråden mellom oss er blitt strammere og alt tyder på at vi er nærmere hverandre nå, enn vi noen gang har vært. Magisk, snart er vi   …. ved siden av hverandre.

En dag finner vi det vi letter etter.
Eller kanskje vi ikke finner det.
Kanskje vi finner noe som er langt bedre en det.

Uansett vil den røde tråden forene oss, alltid.

 

Å møtes ansikt til ansikt i klokskap og kjærlighet ved enden av den røde tråden, er ikke en gudelignende tilstand som bare de spesielle eller privilegert opplever. Det er en mulighet som finnes i både deg og meg. Det første steget er å tro på at det er mulig og leve deretter. Tro at det er sannheten, full av magi og glede.

Jeg spør meg selv om jeg er tilfreds med live? Om jeg har noe som enda er ugjort? Hva svarer jeg? Uten skygge av tvil handler det om den røde tråden. Om å møte deg, mens den røde tråden omslutter oss med glede og nærhet.

Jeg for min del er villig til å vente uten å forhaste meg til de to endene av den røde tråden finner hverandre. Slike prosesser må finne sin egen vei og vil aldri fullføres før tiden er moden. Det nytter ikke å prøve å fremskynde noe. Det har jeg erfart mer enn en gang.

Underveis finner jeg fred i hjertets klokskap.  Jo mer jeg åpner meg, og undrer meg over kjærlighetens uendelige veier, og lytter til dens vakre stemme,  jo flere tegn gir den meg og leder meg, alltid tryggt videre på veien.

Jeg mister aldri håpet om at en dag …..

Har du det også slik? Det velger jeg å tro at du har.

For meg er den beste gaven på «alle hjerters dag»,  at jeg fant den røde tråden. En tråd som binder oss sammen og skaper magi bare ved sin tilstedeværelse.

«Likevel trodde jeg da, og jeg tror det nå at det er noe i universet som bringer mennesker som trenger hverandre sammen. Det er noe som hjelper to helt ulike mennesker til å smi et bånd som knytter dem sammen. Kanskje det er nettopp det som hjemsøker oss mest, som får oss til å strekke oss ut til andre, som vi tror kan gi oss litt trøst.»
Laura Schroff

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden