Stikkordarkiv: magi

Modige oss

«Lysets natur er å skinne.
Elvas natur er å vende hjem til havet.
Essensen av mennesket er å være.
For vismannen er det ingen svar på viktige
spørsmål ved tilværelsen som: Hvem er jeg og hvorfor er jeg her.
Vismannen er taus.
Vismannen smiler.
Vismannen bare er. »
Chad Christopher Cobb

Noen ganger går vi bort fra kjærligheten, fordi den er så vakkert at den skremmer oss. Noen ganger rømmer vi fordi den lyser opp våre mørke steder, og vi er ikke klare for å jobbe oss gjennom dem.
Noen ganger løper vi bort fordi vi ikke er  forberedt på å smelte sammen med den. Vi har mer  arbeid å gjøre med oss selv før vi våger å ta i mot den.

Noen ganger trekker vi oss bort fordi kjærlighet ikke er en prioritet i livene våre. Vi har en annen vei, og hensikt å gå før vi våger å stole på dens magi og krefter.

Noen ganger trekker vi oss, fordi vi  foretrekker noe som er mer praktisk enn bevisst, som ikke truer måtene vi organiserer virkeligheten vår på.

Fordi vi ofte bærer skam, har vi en tendens til å personliggjøre det når kjærligheten ikke er slik vi forventer at den skal være. Slike følelser er ofte utløst av tidligere avvisninger og en følelse av forlatthet.

Men dette er ikke alltid sant. Noen ganger har det ingenting med oss å gjøre. Noen ganger er det vi drømmer om ikke klar for vår kjærlighet. Ekte kjærlighet er ingen enkel vei. Vi trenger å lære å akseptere tap uten å personliggjøre dem. Vi trenger å lære å elske oss selv.

«Jeg er ikke god nok. Jeg har sviktet. Noe er galt med meg. Jeg er uverdig  kjærlighet.»

En slik tankegang var en viktig tilpasningsfunksjon da vi var små. Fordi det var vanskelig for oss  å se at våre nærmestes hadde sine egne empatiske begrensninger, internaliserte vi dem og skyldte på oss selv. «Jeg mottar ikke kjærlighet fordi jeg ikke er elskelig som jeg er, jeg er mangelfull, eller det er noe iboende galt med meg.»

Men her er vi, mange år senere, og vi er i live. Vi ønsker å berøre mysteriet av å gi og motta kjærlighet, og er klare til å vite hva som er sant, mer enn vi ønsker å kjenne oss trygge, å ha «rett», og opprettholde alle de fastlåste identitetene om hvem vi er. Sakte, men modige, med verktøy av vill, nedfelt godhet og egenomsorg, kan vi møte, ære, og deretter gi slipp på disse gamle forestillingene fra livets første år.

Med en medisin av ren godhet, tillater vi de uverdige delene av oss som ikke er nok, uelskelige, defekte til å tre frem i lyset. Vi forvandler ,dem til partikler av skinnende medfølelse. Partikler av gylne håp og drømmer som faller ned på alle rundt oss.

Jeg vet at vi tenker noen ganger at mot ikke eksisterer. Mot er en egenskap som er gitt andre når de gjør noe som vi tror vi ikke ville være i stand til å gjøre. Det er det vi sier om dem som er i stand til å møte problemer og smerte uten frykt. Definisjonen av modig er å opptre uten frykt.

Det er derfor vi ikke føler oss modige når vi gjør noe stort, eller nytt eller annerledes. Frykten er der sammen med oss.

«Tenk at jeg en gang ikke følte meg hjemme der jeg var
Tenk at jeg en gang ikke trodde på meg selv
Tenk at jeg en gang brydde meg mer om hva andre mente om meg, enn hva jeg mente om meg selv
Tenk at jeg en gang tillot andre å såre meg verbalt
Tenk at jeg en gang trodde det var viktig å være fleksibel, slik at alle de andre hadde det bedre enn jeg
Tenk at jeg en gang forandret meg for å passe inn
Tenk at jeg en gang trodde at andre var bedre enn jeg
Tenk at jeg en gang ikke kunne se meg selv ..

Tenk i dag er jeg glad i meg selv
Tenk i dag stoler jeg på meg selv
Tenk i dag lever jeg ut drømmene mine
Tenk i dag vet jeg at jeg er verdifull

Lev ut drømmene dine du også
Se hvor vakker og verdifull, akkurat du er her og nå!»

Saken er at de som gjør noe modig, gjør det med frykt og med mye frykt. Med hjerter som bevrer, håndflater som svetter og knær som skjelver. Det bare ser ut som noe annet på utsiden, fordi frykten er på innsiden. Vi kan ikke se andres frykt. Likevel kan vi se for oss helt klart hvor paralyserende redde vi ville være hvis vi vurderte å gjøre det som fremkaller frykten vår. Det ser ut som de andre har noen kvaliteter som vi ikke har. De andre har evnen til å gjøre noe dristig, og vi har ikke det. Vi sammenligner oss og fortviler.

Det er et problem med denne sammenligningen fordi vi sammenligner vårt indre med andres ytre.

Hva er resultatet? Vi kommer til kort.

Realiteten er at de modige ikke er så forskjellige fra oss. De nådde et sted i livet som de ikke lenger ønsket å være på. Dette er det stedet der å være som vi er, er verre enn frykten for å gjøre noe med det. Det er frykten som stopper oss fra å prøve noe nytt. Den stopper oss før vi starter, ved å mane frem i tankene det forferdeligste som kan skje. I stedet for  å se belønningen vi kan vinne.

Jeg har omdefinert hva det betyr å være modig.

Mot er å kjenne frykt og handle likevel.

Det spiller ingen rolle hvor stor eller liten handlingen er. Når det er en handling i møte med frykt, er det mot. Mot kan se ut som stor og heroisk, eller mot kan være så enkelt som:

Jeg trenger hjelp.
Ja.
Nei.
Jeg elsker deg.
Jeg beklager.

Eksisterer mot? Ja, i oss alle, hver dag. Vi ser oss i speilet.

Vi er modige.
Jeg er modig.
Du er modig kjære deg.

 «Når vi ikke lenger er motivert av frykt, forstår vi at hvert øyeblikk er perfekt på sin egen måte. Vi frykter  ikke lenger det vi ikke kan kontrollere; vi lærer å respektere hjertets visdom, heller enn å innføre vår egen vilje på situasjoner. Dette er veien til virkelig styrke.»

Det er mange som vil overbevise oss, som søker å trekke oss inn i sine egne drømmer. De vil lure oss med løfter om helbredelse og lykke. En lykke som berører lengselen vår akkurat nok, slik at den aktiverer vårt eget hjertes lengsel, og minner oss på mulighetene som lever inne i oss.

Men vi må trå varsomt. Stole på vår egen erfaring. Stole på vår egen indre guide. Hver bølge av følelser, hver vill, utemmet følelse stammer fra intelligensen og kreativiteten som er i oss. I oss er solen, månen, stjernene, vannet og alt som er. Vi må ikke degradere det vi har fått gjennom å jage etter andres drømmer. For det vi er, og det som skjer akkurat her og nå er altfor dyrebart til det.

Vi kan bli fristet til å ta til oss av det vi blir tilbudt, det nest beste, men vi trenger ikke ta imot. Livets magi er levende i oss. Magien strømmer gjennom hver eneste celle i kroppene våre.  Magien er evig og uendelig, og finnes bare i hver og en av oss, for hver og en av oss. Det er ingen som kan gi den til oss, ingen prosess, eller praksis som vil produsere den i oss. Det er ingen godkjennelse vi trenger for å få forstå det vi  har.

«Legender sier at kolibrier svever fritt utover tid, bærer våre håp om kjærlighet, glede og feiring. Kolibrier åpner øynene våre til det underfulle i verden og inspirerer oss til å åpne våre hjerter til våre kjære og venner.
Som en kolibri, håper vi å sveve og å nyte hvert øyeblikk som det er, omfavne alt som livet har å tilby og å feire gleden av hverdagen.
Kolibriens sarte ynde minner oss om at livet er rikt, skjønnhet er overalt, hver personlige tilknytning har betydning og at latter er livets søteste skapelse.»
Papyrus

Denne magiske kjærlighetskraften kommer som en livgivende nektar for å forme hjertene våre, og er substansen av all godhet vi gir til andre. Det er pusten inne i pusten, nærmere enn våre egne hjerteslag.

«Det er to som umiddelbart fornemmer det ufravikelige faktum at de har vært-er-og alltid må være ett … selv om de kanskje har kjempet mot sin skjebne i århundrer og kjempet forgjeves for å unnslippe sin felles skjebne … Nesten fra første øyeblikk de fikk øye på hverandre, jager deres ånd sammen i gledelig anerkjennelse, ignorerer alle konvensjoner og skikker, alle sosiale regler for atferd, drevet av en indre viten for overveldende til å bli ignorert …. »
Platon

Vi oppdager at våre sjeler danser sammen i en usynlig dans som bare vi kjenner, forstår og opplever. Vi forenes i en magisk dans. Det er den altomsluttende usynlige kjærlighetskraften som evner å knytte sjeler sammen, uavhengig av ytre forhold.  Vi gjenkjenner hverandre på tross av avstand og ytre forhold. Vår verden er en indre verden, en verden av magi og nærhet, spunnet av positive energiers gylne tråder.

Det er energier som støtter, og hjelper, og løfter oss opp og forener oss i magiens vidunderlige verden. Selv om denne kraften avvises i den ytre verden, lever den uavhengig av godkjenning i våre sjelers indre liv. Slik forenes vi uten ytre bånd, og gjenkjenner hverandre og berører hverandre uten synlige tegn. Desto sterkere er den indre tilhørigheten. En tilhørighet som vokser seg sterkere og sterkere for hver ytre avvisning. Sjelene våre finner hverandre gjennom våre hjerters stemmer. Stemmer som er sterkere enn alt annet. De spinner, og vever sin magi og trenger ikke samtykke fra noe annet enn vår indre magiske verden.

Er det ikke magisk at nærhet kan  oppleves uten fysisk kontakt? Sjeler knytter bånd gjennom sanser utenom de fem kjente.  For meg er det større og mer magisk enn noe annet. …..

Vi tillater oss å bli forbauset over hva som skjer når vi lar magien få virke i oss og med oss. Livet er magisk, full av vidunderlige opplevelser og oppdagelser!

«Jeg elsker deg ikke
som om du var en salt-rose, eller en topas,
eller pilen av fioler som ilden skyter ut.
Jeg elsker deg som visse mørke ting skal bli elsket,
i hemmelighet, mellom skyggen og sjelen.

Jeg elsker deg som planten som aldri blomstrer
men bærer i seg lys av skjulte blomster;
takket være din kjærlighet stiger en viss solid duft,
fra jorden, og lever som en gåte i kroppen min.

Jeg elsker deg uten å vite hvordan, eller når, eller fra hvor.
Jeg elsker deg rett frem, uten kompleksitet eller stolthet;
jeg elsker deg fordi jeg kjenner ingen annen måte
enn dette: hvor jeg ikke eksisterer, eksisterer heller ikke du,
så nær at hånden din på brystet mitt er min hånd,
så nær at øynene dine lukker seg når jeg sovner.»
Pablo Neruda

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Magi, magi, magi

 

«Jeg forstår ikke i det hele tatt nådens mysterium, bare at den møter oss hvor vi er, men ikke forlater oss hvor den fant oss.»
Anne Lamott

Det er ikke alltid like lett å ha tro på at livet er på min side. Tvilen sniker seg inn og gjør meg usikker og noen ganger mismodig. I slike stunder har jeg lært meg til å rette blikket mot det jeg har, det jeg er takknemlig for og da snur alt. For det er uendelig mye jeg har å takke for.  Det som da sjer, gang etter gang er at gleden veller frem, og det som er tungt og vanskelig svinner hen fra bevisstheten min.

Akkurat nå sitter jeg og kjenner på stillheten. Den omslutter meg med  ro og varme. Smerten kjennes bare som et lite sug, men bare om jeg kjennner ette. Så blir den borte. Med smerte mener jeg det som møter meg av motgang og tilbakeslag. Det jeg ikke har, men så gjerne skulle hatt i livet mitt. Også det svinner hen, i det jeg går dypere inn i stillheten. Igjen fyller takknemlighet hele meg. Jeg kjenner at jeg er takknemlig for alt, ja selv smerten. Smerten viser meg at jeg er i live og at jeg har evne til å føle sterkt for noe utenfor meg selv. På en måte er det en del av meg, den jeg er.

«Ikke la meg be om å være beskyttet mot farer,
men å være fryktløs i møte med dem.

La meg ikke be om å dempe smerten jeg føler, men
for hjertet til å erobre den. «
Rabindranath Tagore

Det er så lett å bekymre meg for andre og deres liv. Jeg vil så gjerne omslutte dem og støtte dem. Jeg ser at de sliter, men er ikke i posisjon til å hjelpe dem. De vil ikke ha min hjelp. Likefullt kan jeg gi meg til kjenne, vise at jeg bryr meg og gjerne gå veien sammen med dem, om de tillater det. Jeg er overbevist om at trøsten jeg kan gi ved å bry meg, er viktigere enn den ofte kan synes.

«Hva er kjærlighet?»
«Det er totalt fravær av frykt,» sa mesteren.
«Hva er det vi frykter?»
«Kjærlighet,» sa mesteren.
Anthony de Mello

Samtidig vet jeg jo at vi alle må finne vår vei. Den kan ofte være både tornefull, og mørk og lang. Men min tilstedeværelse er viktig, fordi jeg kan være symbolet på stjernene som viser vei gjennom natten eller månen som lyser opp en farefull vei. Om jeg ikke direkte viser vei,  kan det være en betryggelse at jeg tilkjennegir min tilstedeværelse, som en viktig støtte. Ofte er det nok til at motet holder hele veien frem til bestemmelsesstedet.

Hvorfor er dette så viktig for meg å formidle i dag? Det er fordi jeg flere ganger i det siste har blitt minnet på hvordan jeg blir ledet til noe som er viktig. Viktig for både meg og andre.

Som da jeg ringte feil og kom til en gammel venn som snart skal forlate denne verden.  Jeg visste det ikke før han fortalte det. Slik  fikk jeg uttrykke min sympati og omsorg, midt i det triste. For meg var det så absolutt ingen feilringing, men en ledelse fra en kraft som vet bedre enn meg.

Eller når jeg rent tilfeldig leser navnet til en jeg bryr meg om i avisa. Hvorfor skulle navnet stå der. Jeg forstår det ikke. Det er ikke vanlig å oppgi navn ved en slik hendelse som fanget min oppmerksomhet. For meg var det viktig, fordi jeg kunne kontakte vedkommende og vise at jeg bryr meg. Jeg er overbevist om at  min omsorg betyr noe. Så var det tilfeldig? Nei og atter nei.

I natt drømte jeg flere merkelige drømmer. Hvorfor jeg drømte så mye i natt, er jeg sikker på henger sammen med at jeg er veldig engasjert i en spesiell situsjon.

Drømmene hang ikke sammen, men når jeg går inn og ser på dem i ettertid, oppdager jeg at de inneholder et viktig budskap til meg som henger veldig godt sammen. Faktisk forklarer de noe som jeg lenge har vært opptatt av og hvordan det vil utvikle seg.

De forteller meg jeg skal fatte mot. Det jeg drømmer om vil bli virkelighet, om enn steg for steg. Det handler om at det må modnes og våge seg frem i lyset litt etter litt.

Jeg så at du så gjerne vil ut i lyset og at du ble heiet frem av ivrige tilskuere. Så ble forsøket ikke helt vellykket, og dermed ble det med dette ene forsøket og alt ble tilsynelatende som før igjen. Mismot og mindreverdighetsfølelen tok overhånd. Det lyktes ikke dette heller, var tankene som kvernet rundt i hodet ditt og du trodde at det hele ble feilslått. Det som skulle bli så perfekt.

Hvorfor skulle det være feil, undret jeg? Det som var så perfekt. Ok da at det ikke ble den store uttellingen, men magien var der og nærheten. Er det ikke det som betyr noe. Det andre vil komme litt etter litt. Slik følte jeg det i drømmen. Jeg våknet trist og kjente på et stort tap over å ha mistet det som var mitt, selv om det bare var mitt for en liten stund.

«Slutt fred med fortiden, så den ikke ødeleger dagen i dag.»

Det er viktig å ikke la gamle erfaringer få ødelegge for det som skjer her og nå. Det er lov å være menneske. Der lov å kjenne på utilstrekkelighet, på å ville så mye mer enn vi får til. Vi er ikke mindre verdt for det. Tvert om, så er sårbarheten vi våger å vise en tillitserklæring og inngir til større åpenhet mellom mennesker. Slik kan vi vokse som mennesker, mens vi støtter og hjelper hverandre, fremfor å streve hver på vår kant.

Neste gang jeg våknet var det langt på dag. Den første drømmen hadde gjort meg urolig og jeg fant ikke fred. Den rev opp gamle sår og viste meg hvor lite villige, vi som mennesker er til å dele det som er vanskelig med hverandre. Klarer vi det, kan vi flytte fjell sammen. Så hvorfor skal det være så vanskelig …

«Lykke kan ikke reises til, eies, være opptjent, utslitt eller forbrukes. Lykke er den åndelige opplevelsen av å leve hvert minutt med kjærlighet, i tillit og takknemlighet.»
Denis Waitley

Omsider falt jeg i søvn og hadde en ny drøm som var svært levende. Da jeg våknet føltes det som at jeg bare kunne ta et skritt frem og være midt i drømmen. Ganske rart, egentlig.

Jeg var ute i en hage, formodentlig var den min.  Det føltes i alle fall som om den hadde med meg å gjøre. Flere bekjente holdt på å klippe hekken mellom der jeg var og naboeiendommen.  Tror det var de samme som var tilstede i den første drømmen. Det viste seg at det var du som boddde på den andre siden. Det hadde jeg ikke oppfattet, fordi hekken mellom oss var så tykk og høy. Tror ikke at du helle visste at det var jeg som holdt til på den andre siden.

I ettertid undres jeg over hvorfor noen som ikke hørte til der skulle drive å klippe hekken. Det hadde de da ingen ting med. Likefullt gikk de løs på den, med stor entusiasme og glede. Helt og holdent som en selvfølge. De fryktet ikke at noen skulle motsette seg at hekken ble smalere og gjort lavere.

Kanskje assosierte jeg drømmen til noe som skjer i virkeligheten. Elverket ringte på døren min forleden dag, og fortalte at de måtte  gjøre hekken mellom huset jeg bor i og nabohust lavere. Når det stormet og snødde som verst i kombinasjon med kaldere vær, la det seg så mye snø og is på ledningene, at det førte til kortslutning og fare for brann når de kom bort i grenene i hekken. Ikke helt ufarlig med andre ord.

Vi møttes der ved gjerdet. Du ble forundret da du så meg. Ingen av oss hadde sett for oss at vi skulle møtes igjen på denne måten. I alle fall ikke du, tror jeg.  Egentlig hadde du vegret deg for å se meg igjen etter fiaskoen forrige gang.

At det var andre tilstede rundt oss, gjorde situasjonen mellom oss midre anspent og du tødde opp. Faktisk gikk du så langt at du viste takknemlighet for at noen ville gjøre noe med den gjennstridige hekken. Og du viste sann og ekte glede over at det var jeg som holdt til på den andre siden. Vi tok hverandre i hendene, og lovet å holde kontakten og være gode naboer for hverandre.

Jeg våknet fra drømmen uthvilt og glad. Jeg kjennte på håp og nye muligheter.  Noen ganger må noe utenfor oss selv skje, for at disse mulighetene viser seg. I drømmen var det hekken som så mirakuløst ble klippet og avdekket veien fra deg til meg.  Noen steder var hekken fortsatt høy, men den  hadde samtidig åpninger slik at vi med letthet kunne  se fra meg til deg og omvendt. Det fantes også åpninger som innbød til å krysse grensen mellom oss.  Magisk, ikke sant.

Uten en slik intervensjon fra ytre krefter ville hekken fortsatt ha vokst. Den ville holdt på hemmelighetene våre og hindret fri passasje mellom oss. Faktisk tror jeg at historien vår kunne blitt en sørgelig slutt, en katasrofe. Akkurat som strømledningen som ville ha kortsluttet all varme rundt seg. Med andre ord mellom oss.

Hvor magisk at vi kan stole på at det som skal skje, det skjer på de mest forunderlige måter.

Jeg er sikker på at en slik «åpning/ fri passasje» ble laget for kort tid siden mellom oss på en helt usannsynlig måte. Det er nesten ikke til å tro. Likevel våger jeg å hevde at det var for en grunn. Kanskje det til og med finnes flere grunner, om vi ser nøye etter. Jeg er sikker på at jeg kan finne flere.

Seier!

«Du trenger ikke å være best.
Du må bare være deg selv.

Du må bare være ekte.
Og snakke fra hjertet.
Og vite at du har rett
til å se hvordan du ser,
og tenke hvordan du tenker,
og føle det du føler,
og ønske det du ønsker.

Du trenger ikke å være en suksess
i verdens øyne
og du trenger ikke å være ekspert.

Du må bare tilby det du tilbyr,
puste hvordan du puster,
gjøre feil og ødeleggwe for deg selv og
lære å elske din snubling og
si feiel ting og stoppe
å bekymre deg så mye om
å imponerer noen,
fordi til slutt må du
bare leve med deg selv,
og glede er ikke gitt, men funnet
i de dypeste fordypningene i ditt vesen,
så det kan være glede i å falle
og glede i å gjøre feil
og glede i å gjøre narr av deg selv
og glede i å glemme glede
og så holde deg selv i det du smuldrer
til bakken og gråter ut
de gamle drømmene.

Glede er nærhet
med den du elsker:
Deg.

Du trenger ikke å være best.
Du trenger ikke å vinne.

Du må bare huske
denne intimiteten med
himmelen, nærheten av
fjell og føle varmen
av sola på ansiktet ditt
og vite at du er i live,
og at du er en suksess,
og seirende,
uten å måtte bevise
en jævla
ting.»

Jeff Foster

 

Jeg kjenner meg så glad, så oppstemt i dag. Livet er forunderlig, uforutsigbart og samtidig fortryller det meg, som om det er stjernestøv fra magiens tryllestav. Jeg kjenner at jeg akkurat har fått en skikkelig dusj med slikt støv. Det er som en enorm vitamininnsprøytning. Magi, magi, magi! Kan du også kjenne det?

Snart møtes vi midt ute på den magiske regnbuen. Magisk, ikke sant.

«Takknemlighet er hjertets hukommelse.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Stranden

«Det handler ikke om at noen stjeler vårt hjerte. Det handler om å gjenopprette hjertets opplevelse av å være levende. Det handler om å myke opp rustningen det omgir seg med. Det handler om å fylle det opp med lys. Når ekte kjærlighet kommer inn, tar det ikke noe fra oss. Den gir oss alt.»
Jeff Brown

Dette er en blogg som jeg skrev for snart 5 år siden. Uansett er den like aktuell i dag. Derfor, her kommer den igjen…..

 «Det er en jungel der ute.» «Hver mann for seg selv.»

Jeg har hørt disse ordene så mange ganger at det er så altfor lett å innlemme dem i virkeligheten min.  Men hva hvis den darwinistiske filosofien om konkurranseinstinktet i livet er helt feil?   Mange hevder det, og jeg støtter dem helhjertet.

Hva om samarbeid og deling er grunnlaget for all vår utvikling? Hva om overlevelse er avhengig av hvor godt vi kommuniserer med hverandre, og hvor raskt vi deler og bearbeider informasjonen vi gir til hverandre?
Og hva om det er en  tilstand som er mye bedre enn ren overlevelse?
Hva om det også er en tilstand av trivsel og kjærlighet?

Tenk for et magisk liv det ville være!

«Fordi tilfredstillelse av et ønske, fører til midlertidig lindring av sinnet og en opplevelse av det fredelige, glade selvet, er det ikke rart at vi blir hektet på å tenke at lykke kommer fra tilfredsstillelse av begjær. Vi glemmer at gleden  ikke finnes  i ting og ytre omstendigheter, den er inne i oss.»
Ukjent

Hva vil det si å leve et kjærlig og  inkluderende liv? Jeg har tenkt over spørsmålet og kommet frem til noe som lyder sant for meg. Det er på ingen måte utfyllende.

Å være kjærlig er kunstnerisk, elegant, velformulert, underfundig, effektivt, men samtidig litt vanskelig å forstå. Det får noe til å skje, og bringer lys og varme til verden. Å være kjærlig betyr ikke  å være usynlig, gjemme meg, være redd eller etter boka. I å være kjærlig, inkluderes absolutt ikke intoleranse, å lekse opp, eller å mobbe. Når jeg er kjærlig får jeg noe gjort, men gjør det på en måte som gjør meg  glad, slik at jeg ønsker å oppleve og gjøre det igjen. Kjærligheten hever standarden til alle som er i nærheten, og stimulerer alle til å gå mot toppen, ikke bunnen. Kjærligheten fremmer empati og ydmykhet.

Jeg kan ikke leve uten kjærligheten, den som gjør slik en forskjell.  Jeg vil at den skal være krumtappen i livet mitt.

Overalt hvor jeg snur meg, ser jeg noen som gir kjærlighet til familien, omgivelsene og arbeidet sitt. Saken er, at vi alle er født kjærlige.  Men det er et valg å ta kjærligheten i bruk. Hver dag  får jeg en sjanse til å gi andre fordelen av tvil, å gi støtte, trygghet og tillit. Og likevel, de fleste dagene nøler jeg. Det er så mye på agendaen min, så mange mennesker som ønsker en bit av meg, så mye å gjøre, så mange forpliktelser. Men, det er jo bare unnskyldninger……

«Stress er forårsaket av å være her, og å ønske å være der.»
Eckhart Tolle

Selvsagt er det fristende å bare sette i gang, uten å ta hensyn til andre og glemme at kjærligheten finnes.  Ingen snarveier skaper effektene som jeg er i stand til å skape gjennom kjærlighet, og ingen  tilnærming vil føre meg nærmere andre. Tenk så vidunderlig om den industrielle tidsalderen hadde tatt slutt, og åpnet opp for en ny og bedre. En som produserer magi i stedet for ting og belønner alt som skjer i kjærlighetens magiske lys.

«Hvis du vil ha sannheten,
skal jeg fortelle deg sannheten :
Lytt til den hemmelige lyden, den ekte lyden, som er inne i deg.»
Kabir

Livets utfordringer kan føles helt overveldende når jeg møter dem alene. Jeg trenger å gjenkjenne de som elsker meg og vite at de støtter meg. Kjærligheten fra slike mennesker betyr uendelig mye, og  de er i stand til å bistå meg på det som virker umulig for meg når jeg er alene.

Jeg omfavner denne kraften og lar den bære meg gjennom det som er tungt og vanskelig. Uansett hva som har skjedd, hvilke feil jeg har gjort, så elsker kjærligheten meg.

«Når du tar risikoer vil du vite at det er situasjoner hvor du lykkes, og det er situasjoner hvor du vil mislykkes, og begge er like viktige.»
Ellen DeGeneres

I en verden av motsetning, av polaritet, av yin og yang , overgår kjærligheten alt. Det motsatte er frykt, men i motsetning til andre motsetningsfylte partnere, hersker alltid kjærligheten. Frykt har ikke en sjanse.

I dag, henter jeg kjærligheten inn i livet mitt.  Jeg vet at den alltid svarer meg. Ingenting annet enn min egen motstand kan holde den borte fra meg.
I dag, overgir jeg  meg til kjærligheten og lar den ta over livet mitt.

«Å gjøre feil er så viktig. Vi snakker om suksess hele tiden. Det er evnen til å motstå feil eller bruke feil som ofte fører til større suksess. Jeg har møtt mennesker som ikke ønsker å prøve i frykt for å mislykkes.»
J.K. Rowling

I natt da jeg tenkte på hvor viktig kjærligheten er for meg og for alle andre mennesker, så jeg for meg en strand. Stranden så jeg i et fugleperspektiv, sett fra land høyt oppe. Jeg så holmer og skjær og havet langt ute. Alt omkranset av svaberg og skog. Det så på mange måter ut som en lang bukt som åpnet seg opp ut mot havet, bare brutt av et utall små holmer. Det var mørkt, men det glitret trolsk, men varmt i den stille sjøen. Jeg tror at det var skinnet fra månen som glitret i det klare vannet. Det ga en magisk, fredelig stemning. Jeg ønsket at jeg kunne ha vært der og oppleve magien.

Så skiftet bildet og jeg så igjen en strand. Det så ikke ut som det var direkte en sandstrand. Jeg oppleve at det heller var småstein og tang fra vinterens stormer som fylte stranden over sanden.

Hvorfor i all verden skulle jeg se dette når jeg tenkte på kjærlighet. Selvsagt kan en slik strand lett gi assosiasjoner til et elskende par. Ok, da. Selvsagt skulle jeg gjerne vært der med min hjertens kjær. Men det var andre spørsmål som festet seg, mens blikket mitt gled over landskapet som en ørn i glideflukt.

Jeg vet at du var der for å reflektere over livet. Jeg vet at du har det tøft og vanskelig og at du opplever at noe av tryggheten i livet ditt holder på å rakne. Jeg vil så gjerne fortelle deg at du ikke har noe å frykte. Du vil finne alt du trenger inne i deg selv. Tryggheten bor inne i deg, og du er ikke avhengig av ytre forhold for å kunne leve et godt liv. Du har alt du trenger og mye, mye mer å gi og øse av, fra det store varme hjertet ditt. Sann mine ord. Når du har kommet deg gjennom denne tøffe tiden, vil du stå fram som en fugl Fønix fra asken og skinne i all din prakt.

 «Fugl Fønix må brenne for å fremstå.»
Janet Fitc

Det kjennes godt å kunne gi deg dette budskapet. Kjærligheten overvinner alt, også stor indre smerte. Se deg rundt og ta imot all kjærligheten som gis deg fra ulike hold. Våg å gripe den. Du eier den jo allerede for den finnes der inne i hjertet ditt. Det vet du da …. Du fortjener kjærligheten, og alt godt som er innenfor din rekkevidde om du bare løfter blikket. Når du griper den, vil den forvandle livet ditt, fra en øde steinstrand til en varm  og magisk sandstrand.

De strevsomme rullesteinene og all uhumskheten som drev inn på stranden, gjennom den lange vinteren,  har du ryddet bort ved å åpne deg opp for kjærligheten.  Alt er endret, gjennom kjærlighetens lys. Stranden er igjen full av små gylne sandkorn som glitrer i lyset fra den varme solen, Du åpner deg opp for alt som er godt med beina godt plantet i den varme, men så faste sanden.

Jeg så det, så jeg vet det ….. kjære deg!

«Det er bare to personer som kan fortelle deg sannheten om deg selv. En fiende som har mistet besinnelsen og en venn som elsker deg dypt»
Antisthenes

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Steingjerde

24059465_1521535264594038_4913268846429935798_o

 

«Når du begynner å tenke og si det du virkelig ønsker, endrer du hjernen din automatisk, slik at den trekker deg i riktig retning. Noen ganger kan det være så enkelt …… Bare en liten vri i ordforrådet som illustrerer holdningen og filosofien din.»
Jim Rohn

Noen ganger når jeg lukker øynene kommer det opp ulike bilder for mitt indre øye. For litt siden så jeg et vakkert steingjerde. Den lå inntil et jorde med skog på andre siden av gjerdet. Gjerdet var gammelt og mosegrodd. Noen steder hadde det rast sammen og stener lå strødd i området rundt.

Synet var fredelig og jeg tenkte umiddelbart over hvor det vakre steingjerdet kunne være. Jeg visste at jeg ikke hadde sett den før, i alle fall ikke i virkeligheten. Likevel så det kjent ut som om jeg fant igjen en gammel venn.

Stor var min forundring, da jeg senere på dagen tok ut på oppdagelsesferd i en nærliggende liten skog … .   og fant steingjerdet. Jeg går ofte tur inne blant skogens mystike skatter og hemmeligheter. Det setter fantasien i sving og gir meg mange herlige opplevelser. Den delen av skogen jeg gikk i, hadde jeg aldri vært i før, til tross for at jeg hadde utforsket det meste, trodde jeg.

For meg ble det  et tegn på at jeg kan stole på det jeg får av ulike budskap, enten det er noe jeg ser for meg, bare vet eller som på annet vis kommer til meg. Det er det underbevisste sinnet mitt, hjertet mitt, Gud, engler, ren energi eller intuisjonen om du vil, som vil fortelle meg noe viktig. Noe som er viktig for meg og/ eller deg.

Jeg undret meg over dette synet og det går mer og mer opp for meg at det inneholder flere beskjeder. Og jeg er sikker på at det er beskjeder som jeg skal formidle videre til deg.

Det er til deg som kjenner at det treffer deg i hjertet. For meg er det en magisk opplevelse. Den fyller meg med glede og positive energier som jeg sender videre til deg. Kjenner du hvordan de omslutter deg og skaper fortryllelse også i ditt liv. Magisk ikke sant?

Dette steingjerdet har stått lenge. Det kan jeg se av de mosegrodde steinene det består av. Det ble satt opp for å synliggjøre en grense, et skille. For å holde noe innnfor og noe annet utenfor. Noen steder også for å samle steinene som kom opp av jorden, når jorden rundt det ble dyrket.  Med andre ord tjener det mange hensikter og har mange oppgaver.

Du er dette gjerdet. Se for deg denne metaforen og prøv å ta til deg det jeg forsøker å formidle til deg.

Du kan virke utilnærmelig fordi du ikke slipper noen inn på deg, mens ….  du står der så stødig, beskyttende og danner en mur mot omverdenen. Det er mange, ja de fleste, som ikke kommer forbi deg, eller slipper inn til det vakre bankende hjertet ditt. Det du har gjemt mellom alle de runde og kantete steinene som er deg. Ser jeg nøyere etter, har du mange vakre sjatteringer, og er hjem for ulike vekster og vesener. Noen ganger bygger fuglene rede i hulrommene dine eller ulike små dyr finner et beskyttet skjulested inne mellom glippene i muren din. Setter jeg meg ned tett inntil deg, kan jeg finne ly for vinden.

Du inngir trygghet. Få vet at under den mosegrodde overflaten er du full av gamle sår som har gjort deg utrygg på ditt eget verd. Mange kommer til deg for gode råd. Råd som du gir villig og som er gode. Du klarer bare ikke å anvende dem på deg selv.

Ingen vet hvor vaklevoren du  er på noen områder. Den tøffe fasaden hindrer at noen komme deg for nær. Du har funnet ut at ved å se stor og sterk ut, er det ingen som  prøver å klatre opp på deg eller over deg. De gir opp, snur og finner seg en annen vei.

«Å blåse ut andres lys får ikke ditt til å skinne noe klarere.»

Noen har forsøkt å blåse ut lyset ditt, ikke la dem lykkes.

Går jeg et stykke langs gjerdet kan jeg se at du er preget av alt livet har påført deg. Faktisk ligger du strødd utover bakken noen steder. Det er der du ikke har klart å stå imot presset fra vær og vind. Der du har gitt etter og gitt opp kampen mot overmakten. For meg blir du bare enda vakrere. Du viser med all tydelighet at du ikke bare er av stein, men at du eier et hjerte som  må gi seg over noen ganger.

Jeg vet at du tenker at det er ikke din oppgave å slippe noen forbi eller inn til deg. Du er en vokter og en grensesetter.  Til det har du opplevd for mye svik og bedrag. Du ønsker ikke å bli sprengt i stykker innenfra av falske venner. Lik frosten som kan sprenge et hjerte i filler og etterlate deg spredd utover. Du er for stolt til å  åpne opp og slippe noen inn,  i tilfelle du blir dolket innenfra igjen. Du våger det simpelten ikke.

Hjertet ditt finnes mellom alle steinlagene du er laget av. Det er ren kjærlig energi som viser deg hvordan du skal åpne deg opp og slippe noen inn, om du åpner  opp for det. Der muren har falt sammen, kan jeg vandre over på den andre siden og oppleve magien på grønne blomsterenger eller skogens vidunderlige stillhet. Som ikke er stillhet når jeg lytter etter, men full av levende, vibrerende liv. Ved å gi litt etter og legge ned stengslene dine, åpner du veien for magi.

En og bare deg

«Hver eneste gresstrå,
og hvert snøflak—
er bare en litt annerledes …
Det finnes ikke to like, vet du.

Fra noe lite, som korn av sand,
til hver gigantiske stjerne.
Alt ble gjort med tanke på dette:
for å være akkurat det de er!

Hvor tåpelig da å imitere-
Hvor nytteløst å late som!
Siden hver av oss kommer fra et sinn
hvis ideer aldri tar slutt.

Det vil alltid være bare en av meg
til å vise hva jeg kan gjøre-
Og du skal også føle deg veldig stolt,
det er bare en av deg.

Det er der det hele starter
med deg, en som er fantastisk
ubegrenset, menneske.»
James T. Moore

Det er det jeg holder på med, å rive ned noen av stengslene dine.

Åpne deg opp slik at du slipper andre inn. Kansje det hadde vært lurt å lage en åpning noen steder, slik at du slapp å bli sprengt i filler av trykket som noen ganger må ut. Jeg ser for meg en vakker steinportal som åpner vei inn til et magisk rike. Et rike der du kan få være deg selv uten åket fra fordums svik og erfaringer. Du kan gjøre åpningen smal slik at det bare er plass for en til å komme gjennom. Det er ikke nødvendig å la hele verden få komme deg nær. I alle fall ikke før du er klar for det.

Jeg vet at det er ikke lett å rokke på et steingjerde. Men noen endringer går det ann å skape, også for deg. Det viktigste er at du bestemmer deg for å forsøke. Ikke utsett det lenger. Jeg frykter at  om du lar tiden gå uten å foreta deg noe, vil du langsomt forvitre til det ikke er noe igjen av deg.

Shakespeare har kommet med en sannhet som jeg vil dele med deg nå. Han sier:

«Feilen er ikke i stjernene, men i oss selv.»

Det er du som har skapt det livet du lever nå. «Hvordan?», spør du. Jo, ut fra de valgene du har tatt. Du har både evne og et ansvar til  å ta bedre valg som begynner i dag. Du trenger å høre sannheten.

Du trenger hele sannheten. Den sannheten som du ikke våger å tro på. Erkjenn at det er ikke ditt ansvar, all skylden du tar på deg. Du kan ikke tillate, at feilvurderingene dine fra år tilbake, skal gjenta seg hver dag og la det gro enda mer mose på deg. Du  må rett og slett våge å strekke deg utover muren du har bygget rundt deg, for å skape mer lykke og glede i livet ditt. Akkurat nå har skogen vokst helt inntil deg. Den holder på å kvele deg, samtidig som den dør av manglende ekspansjonsmuligheter.

Håp er grunnprinsippet for all forandring. Det er  håp du trenger. Jeg vet at du har vært på stedet hvil lenge nå. Det har gjort deg litt blind for mulighetene som finnes, om du bare løfter blikket litt. Når du finner  frem til håpet, om det er aldri så lite, vil det danne grunnlaget for det du trenger av endring. Det er faktisk ditt ansvar å finne den rette måten å angripe livet på. Vær stolt over det vakre steingjerdet din. Den er et kunstverk, med sine vakre mangeformede og ulike fargenyanser på byggesteinene som er satt sammen til et unikt hele, deg. Husk at det finnes bare en av deg og du er vakker. For all del, ikke glem det, vær så snill.

«Men hvordan finner jeg  håpet som jeg trenger?» Jeg kan høre deg tenke det, ja nesten si det høyt. Det knaker i steinene dine.

Tanker er ting

«Jeg holder det sant at tanker er ting;
de er utstyrt med organer
og pust og vinger:
og at vi sender dem ut for å fylle
verden med gode resultater, eller uønskede.
Det som vi kaller våre hemmelige tanker
haster frem til jordens fjerneste sted,
etterlater sine velsignelser eller sine forbannelser
som spor bak seg som de går.
Vi bygger vår fremtid, tanke for tanke,
for godt eller dårlig, men vet det ikke enda.
Likevel, slik ble universet smidd.
tanke er et annet navn for skjebne;
Velg derfor din skjebne og vent,
for kjærlighet bringer kjærlighet og hat bringer hat.»
Henry Van Dyk

All endring begynner med det du tenker. Tro er ikke noe annet enn et biprodukt av det du har tenkt på lenge nok, noe som du innbiller deg er sant fordi  andre har solgt tankene til deg. Husk alltid det. Det du mener, det du tenker, er bare en samling av gjenntatte tanker som har blitt til en overbevisning. Når du bryter ned prosessen med å tenke til et håndterlig antall trinn, reduserer du opplevd risiko forbundet med endring. Da  blir du ikke så redd for at hele muren din skal rase sammen.

Når du endrer  det du tenker om deg selv, endrer du samtidig forventningene dine. Det du tror og tenker er kunnskap som du kan gjøre noe med. Jeg vet at du har evnen til å forestille deg det du ønsker deg og du vet innerst inne at du kan få det til. Det er den indre følelsen av at det du  foretar deg,  det kan du oppnå. Så i å velge å tro  på deg selv og mulighetene dine, er det stor kraft … øynene dine blir åpnet, muligheter blitt synlige og visjonene dine blir til virkelighet. Holdningene dine kontrollerer alt du gjør. Når du tror at du kan, eller når du tror at du ikke kan, har du rett. Du som har bygget et slikt fint og solid steingjerde, klarer selvsagt å gjøre det litt mer åpent, slik at du lettere kan dele av de indre skattene dine.
Forventningene dine til det du ønsker å skape, bestemmer  holdningen din til prosessen du må igangsette. Ikke slå deg til ro med å ha det slik du har det, akkurat nå. Du vet at i lengden vil det knuse deg og tappe deg for livsgnist.

Nelson Boswell sa det så klokt:

«Det første og viktigste steget mot suksess er en forventning om at vi kan lykkes.»

Jeg vet at du har begynt å endre holdning til  livet. Du har øynet et lite håp om at livet fortsatt har noe i ermet for deg også. Det er første steget til å begynne å ta nye grep. Du trenger ikke ta de store skrittene. Kanskje det første du må gjøre er å reise deg fra godstolen og komme deg ut i naturen. Løfte blikket over dit eget gjerde og se hvordan gresset grønnes på marken rundt deg. Hvordan våren har gitt nytt liv til alt som spirer og gror.  (Jeg skrev dette en dag i mars for lenge siden.) Jeg vet at våren har smeltet hjertet ditt og du våger å åpne det litt på gløtt. Snart er du moden for å ta de første forsiktige skrittene ut mot dine mest hemmelige drømmer.

Du var født rik

«De som kjenner sannheten
lærer å elske den.
De som elsker sannheten
lærer å leve den.»

Lenge har du levd med de gamle problemene dine. Du har ikke sett for deg andre muligheter. Slik har du med tankekraft stengt deg ute fra nye muligheter. Faktisk har du styrket gjerdet noen steder for å være sikker på at du kan holde inntrengere ute.

Du vil heller ha det komfortabelt enn riktig. Du vil heller bo i gamle rutiner enn å gjøre endringer. Selv når du vet at endringene ville vært bedre for deg, har du latt være  å gjøre noe fordi du ikke har våget. Du har følt det ubehagelig å gjøre den slags endringer. Hva er vitsen, tenker du så ofte. Alt blir som før og kanskje enda verre, om du endrer på noe. Og dermed blir det med det.

Nå vet jeg at du holder på å opparbeide mot til å forsøke noe nytt og  i en periode leve med usikkerhet. Jegt er sikker på at utfallet svarer til forventningene dine.  Du har forstått at før du våger, blir ikke livet bedre. Snart vil skogen sluke deg med hud og hår om du ikke……

«Alt til sin perfekte tid. Alt utspiller seg. Og jeg nyter der jeg er nå, i forhold til hvor jeg skal. Tilfreds med hvor jeg er, og ivrig etter mer, «det er den perfekte vibrasjons holdning.»
Abraham

Det er lettere å snu fiasko til suksess, enn å snu en unnskyldning om til en mulighet. Du kan mislykkes, snu og forstå hva som gikk galt, slik at du kan lykkes neste gang. Så lenge du henter frem unnskyldninger for alt, vil du aldri virkelig lykkes. Ikke fortsett å finne unnskyldninger for det du innerst inne ønsker å gjøre? Unnskyldninger for hvorfor du ikke kan, ikke bør, ikke vil, ikke gjorde, ikke har osv. i det uendelige. Når du unnskylder det du gjør, og unnskylder hvor du er og tillater deg å trekke deg tilbake inn under mosen, vil du aldri oppnå drømmen din. Det er umulig å snu unnskyldninger til muligheter.

«Det er noe i personlig kjærlighet, kjærtegn, og den magnetiske flommen av sympati og vennskap, som gjør,  på sin måte, mer godt enn all medisin i verden.»
Walt Whitman

Jeg har tenk mye etter at jeg så dette steingjerdet. Den symboliserer både noe vakkert og noe som holder på å forfalle. Jeg forstår at det som er mest vanskelig for deg, er å vise andre hvordan du har det. Derfor  forblir du på stedet hvil, og mosen dekker mer og mer av de vakre steinene dine.

Jeg tror at den beste medisinen for deg er å åpne deg opp.  Fjerne mosen som er ved å kvele deg og vise ditt sanne jeg som finnes under mosen. Innerst inne vet du at det er noe du trenger. Faktisk drømmer du om det. Du vil gjerne legge deg på «operasjonsbordet». Med det mener jeg være villig til å åpne deg opp  for hugg, ved å legge alt du bærer på åpent frem. Hvordan du har det, hva du tenker, hva du drømmer om, alt det som er ved å fylle deg til randen av håp og lengsel, men samtidig holder deg tilbake. Åpne deg for den personen du har mest tiltro til og du vil ikke bli skuffet.  Jeg vet at du vet hvem det er. Jeg lover deg …. La alt flomme ut som en demning som brister. Alt det vonde, sviket, latterliggjøringen og det håpløse, som ingen har sett eller forstått. Kanskje noen har ant det, men som du mer enn tydelig har benektet. Alt som du har trodd at du aldri vil fortelle noen, få det ut.

Kjenner du hvor forlokkende det er og hvordan du livner litt til, bare ved tanken.  Tenk for en byrde du kan legge bort, bare ved å slippe det vonde ut.  Det er verd all tvilen, og redselen du har for å bli avvist og latterliggjort. Innerst vet du, at du vil bli mottatt med bare godhet og kjærlighet. Svelg den dumme stoltheten din og slipp livet inn.

Du har så mye liv  å leve. Steingjerdet ditt vil bare bli vakrere når du åpner opp for fellesskap. La muren være et bindeledd mellom fortid og fremtid. Ikke som nå, et stengsel som hindrer alt liv i å utvikle seg. Husk at det er bare her og nå du lever. Mosen på steinen dine forteller meg at det er en stund siden du virkelig levde. Forandringen din vil ikke hindre deg i å fortsatt gi ly og vern for vilfarne skapninger, enten det er mennesker eller dyr. Din store innsikt i menneskets natur, blir ikke mindre av den grunn. Faktisk tror jeg at du vil vinne en dypere innsikt og en ha en enda bedre forståelse overfor alle du møter.

Egentlig er det ikke så stor endring du behøver å foreta. Det du gjør er å finne tilbake til den du virkelig er. Den du har trodd at du var i årevis, er et bilde av deg selv som andre har påført deg. Et bilde som du i din vilfarelse har trodd var deg. Men nå begynner du å forstå at det ikke er sant, ikke bare med forstanden, men med hele ditt innerste vesen, dypt i hjertet ditt.

For meg lyder det som et løfte, om at du er underveis og snart kommer på banen igjen. Jeg gleder meg og sender all den magien jeg klarer å oppdrive, din vei …. Kjenner du hvordan den fyller deg og gir deg uante krefter. Det er kraftige energier i magi, vet du …..

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Trøst og mot

 

Jeg vet at det er viktig å ha tillit til prosessene som jeg er en del av. Prosessen som foregår inne i meg. De som er nødvendig for å komme videre med livet mitt i den retningen jeg ønsker. Prosesser som er viktige for å finne fotfeste i en ugjestfri  og skremmende tilværelse.

Trøst er kunsten å stille det gode spørsmålet til oss selv, ofte i de vanskeligste  øyeblikkene. Trøst er det vi må se etter når vi ikke klarer å bære smerten, tapet, eller lidelsen som berører oss og våre bestrebelser. Når lengselen vi bærer på, ikke blir realisert på måter vi kan kjenne igjen, når mennesker vi elsker forsvinner, når håpet må ta en annen form enn den vi hadde tiltenkt for det.

«Trøst er det vakre, fantasistedet hvor skuffelsene trekker seg tilbake for å bli gjenskapt i en glederik og trøstende form. Når livet ikke på noen måte er slik vi drømmer om, må vi snu oss til den delen av oss som aldri har ønsket et enkelt liv.»

Det kan kjennes vanskelig, særlig når vi er i villrede om retning, og formål og derfor ikke vet hva som er best å gjøre. Da er det godt å vite at er vi bevisst, vil det vi trenger komme til oss, akkurat der og når vi  trenger det.  Alt er slik det skal være.  Jeg vet at det vil komme noe godt ut av alt vi går igjennom, selv om det ikke oppleves slik akkurat når det skjer. Det kan synes både uvirkelig og som en fantasi, men uansett er det slik det er. Klarer vi å ha tillit til livet, og lar oss lede av hjertet og de høye energiene som er tilstede rundt oss, i stedet for å motarbeide dem, da er jeg sikker på at noe magisk og trøstende vil skje.

«En stor sjel er den som har tatt på seg oppgaven med å endre seg selv. Hvis han eller hun er i stand til å overskride frykten sin, og handle ut fra mot, vil alle som er rundt han eller henne ha nytte av det, i sitt eget liv, De vil plutselig være mer modige, selv om de ikke kan se hvordan eller hvorfor. »
Gary Zukav

Angst for fremtiden og det ukjente lammer oss så altfor ofte. Hvordan skal vi klare å gå ut av komfortsona vår, og gå videre ut i livet, eller forplikte oss til noe vi ikke vet om vi vil eller kan lykkes med. Å være helt alene i en skremmende verden, kan være mer enn vanskelig noen ganger. Jeg vet at du opplever det slik ofte. Selv har jeg også følt det slik, selv om det  er sjeldent i det siste, fordi jeg har lært meg til å stole på livet og at det alltid vil meg vel.

Våger vi ikke å  stole på livets magi, settes det en  stopper for alt det vidunderlige det kan gi oss. Å bli stående på stedet hvil av redsel for hva fremtiden har med seg, gir ingenting, og det fører oss i alle fall ikke dit vi skal. Hvordan skal vi klare å komme videre i situasjoner som kjennes tunge og alt synes umulig? Hvordan skal vi klare å ha tillit til at livets mange utfordringer, er både overkommelige og  viser vei mot en bedre fremtid?

«Det handler  i stor grad om å finne inn til det i oss som kan gi oss visdom og trøst.»

Trøst finnes i å la kroppens egen visdom å få slippe frem. Den delen av oss som fører oss, når sinnet ikke kan bære det, til bølgene som slår på stranda. Eller når hjertet ikke kan klare mer, til fuglesangen i treet over hodene våre. Alt er en del av dagen og av sorgen vi bærer på. Det betyr at livet går videre, på en eller annen måte. Og mest vidunderlig, slik kan vi lære å nyte, ja til og med feire livet vi nettopp har mistet.

Hva er det som oftest holder oss tilbake fra å ta valget som kan føre oss videre? For meg har det vært å gi slipp på det som ikke tjener meg lenger.  Det er ikke alltid nødvendigvis å gi slipp på noe spesielt. Det handler om å ha tillit til livet og la meg flyte med livets elv, til der strømmen fører meg.

Det er noe vakkert med vannets løp. Det beveger seg alltid mot dypet og alltid nedover ut mot det store havets mystiske uendelighet. Det higer ikke etter berømmelse og ære. Da ville det ha trukket oppover. Men slik er ikke dets vesen. Det er å tjene andre,  og finne frem til de dypeste sannhetene og visdommen livet tilbyr. For meg er det en vakker metafor på selve livets magi.

For meg ble alt helt annerledes da jeg oppdaget denne magien. Jeg som har hatt så lett for å kjempe mot strømmen og ikke stolt på at livet ville komme til meg, uten at jeg tvang det jeg ønsket meg frem. Mer og mer forstår jeg at det er det motsatte jeg har oppnådd. Så tenkte jeg at jeg måtte gi slipp på det jeg ønsket meg og finne meg en annen vei. En slik avgjørelse har vært umulig for meg å ta. Samtidig har jeg følt at det er nødvendig å gå videre for å kunne leve som et helt og ekte menneske.

Nå vet jeg at jeg ikke kan knytte meg til noe som ikke er klart til å krysse min vei. Når det en gang blir klart, vil det finne veien nedover elven. Da vil våre veier møtes en eller annen gang. Kanskje ikke før vi har nådd det store havet.  Hvem vet.

Denne sannheten er en del av livets uendelige visdom, og mystikk.

«Sannheten er at livet ikke viser kortene sine før det er klar for det.»

Vet du, når jeg tenker slik, trenger jeg ikke gi slipp. Jeg trenger bare å flyte med strømmen og la det som skal skje, skje uten å feste meg til et ønsket resultat. Alt som er godt vil komme til meg, uten at jeg behøver ta stilling til om det skal være en del av livet mitt eller ikke. Det er faktisk ikke opp til meg. Jeg trenger å slutte å gripe etter det eller prøve å feste meg til det.

I stedet sender jeg varme tanker og positive energier til drømmene mine i kjærlighet. Hva mer er det for meg å gjøre? Slik hindrer jeg ikke livets gang, men frigjør meg fra resultatet og lar drømmene fritt få finne sine egne veier. Ikke de veiene som jeg mener er de beste. Men de veiene drømmene  er tiltenkt å gå når de lar seg føre dit strømmen leder dem. Ingen kan vite hvilken vei som er best for andre. Hvordan kan vi det, når vi så ofte ikke engang forstår vårt eget beste.

«Jeg elsker å ta ting som er dagligdagse og trøstende og gjøre dem til de mest luksuriøse som er i verden.»
Marc Jacobs

Selvsagt skal jeg ikke bli fatalistisk og la være å jobbe for å nå drømmene mine. Det er balansegangen jeg trenger å forstå. Når jeg har gjort det jeg kan, og det ikke er mer jeg for øyeblikket ser som muligheter for å påvire resultatet, må jeg trekke meg tilbake og la strømmen råde.

Jeg tror vi ofte vegrer oss for å ta ansvar for  livene våre. Det nytter ikke å støtte oss til andre og regne med at de vil ordne opp for oss. Så stol på livet, og fri deg fra det som hindrer deg  og holder deg fanget. En slik tilbakeholdenhet og redsel fører bare til at du ikke våger å la deg føre med strømmen for å nå drømmenen dine. Uansett hvor redd du er for å gjøre akkurat det, råder jeg deg til å kaste deg utfor….

Du vil ikke drukne. Vannet hoder deg oppe med en uendelig omsorg og ivaretakende kjærlighet. Ha tillit til at det som er ment å være, vil skje. Og hvis det ikke skjer, så er det en mening med det også. Strømmen vil føre deg dit du skal. Når du kutter navlestrengen til det gamle livet ditt, vil du oppleve at livet du får, er mer verdt enn det du lar ligge igjen og forlater. Det er greit at du begraver det i den dypeste strømmen og kulpen.

Er du en av dem som aldri gråter? Jeg har i perioder ikke klart å gråte og smerten ved det jeg opplever synes aldri å ta slutt. Men så som ved et under forløstes tårene. Det var som en demning brast i meg, og alt det såre og vonde flommet ut. Det var som en indre renselse. En renselse som ga rom for nytt liv og ny vekst. Magisk og vidunderlig. En dyp indre fred fylte meg og livet begynte på en ny og bedre fase.

Tårene  har en viktig funksjon, fordi de bidrar til å forløse  følelsesmessige traumer eller sår, som jeg noen ganger ikke en gang vet at jeg har.  Det skjer når sorgen finnes i det ubevisste og jeg har forvekslet den med andre følelser. Er det slik for deg også?

«Det er sorg og smerte i alles liv, men nå og da er det en stråle av lys som smelter ensomheten i hjertet og bringer komfort som en varm suppe og en myk seng.»
Hubert Selby Jr.

Ofte lever vi  et liv vi ikke kan se, eller sette pris på før det blir tatt fra oss. Å bli trøstet er å bli invitert inn til det forferdelige, men vakre rommet i oss, til en stemme som ikke beroliger falskt, men berører stormsenteret av smerten vår, eller uttrykker kjernen av tapene vi har lidd, og deretter frigjør oss til både liv og død som en likeverdig rett.

«Når den første tåren smelter,
da brister sorgen.
O Gud, gi meg den første tåre.

Hos meg er tåren is
Og min sorg er isens rose,
Hos meg er tåren is,
Og mitt hjerte fryser.»

Sigbjørn Obstfelder

Det er nødvendig å jobber for å løse opp i følelsesmessige blokkeringer som påvirker livsgleden og livskraften vår. Sorg handler ikke bare om tap, men like mye om svik, at vi  ikke blir forstått eller verdsatt, om noe vi aldri fikk, at vi opplever at vi ikke strekker til, eller er i stand til å gi det vi  ønsker, eller det våre nærmeste trenger, at vi  har sviktet den vi er og kraften vår.

«Jeg sier til dere: en mann må ha kaos inne i seg for å være i stand til å føde en dansende stjerne.»
F. Nietzsche

Trøst er ikke en unngåelse, og heller ikke en kur for lidelse, og heller ikke en tilbakelagt sinnstilstand. Trøst er å se tydelig, og delta i en feiring av det vakre som kommer og går.  Tankene mine farer til turen min i går, da jeg så så mye vakkert i naturen. Det var den beste trøst jeg kunne få.

Trøst er ikke ment å være et svar, men en invitasjon, gjennom døren til smerte og vanskeligheter, til dybden av lidelse, og samtidig skjønnheten i verden som de logiske tankene ikke kan forstå av seg selv eller få en mening ut av.

Kanskje har du en sorg som er klar for å bli forløst, men du vegrer deg. Det er vanskelig når du blir bedt om å legge bak deg tapet av noen eller noe du er glad i.

Å komme videre uten at du klarer det, kan være tøft og vanskelig. Gjennom å åpne opp for å frigjøre sorgen, skuffelsene  og de uinnfridde forventningene  dine, vil livet endre seg umiddelbart. Den økte livsenergien du da opplever, vil gi deg styrke til å ta imot fremtiden med alt den innebærer. Den vil også åpne opp  for kjærlighetsenergien som finnes inne i deg. En sterkere kraft og et mer helhetlig liv  dukker opp fra ruinene av det du har lagt bak deg.

Endelig vil du oppleve at du er hel, og full av kraft og glede over livet. Du er ikke lenger så alene og en outsider, en som en tilskuer og ikke deltaker. Gir du slipp på de vonde følelsene og lar vannet rense dem, vil du fremstå med vakre og lysende farver. Ikke, som så lenge i nyanser av grått.

Å lete etter trøst er å lære å stille klare og poengterte spørsmål, spørsmål som omskaper identiteten, og kroppene våre og relasjonene til andre, rett og slett ved å spørre dem. Stående i tap, men ikke overveldet av det, blir vi til nytte, sjenerøse,  medfølende og gode  følgesvenner for andre. Trøst stiller oss veldig direkte og kraftfulle spørsmål.

For det første, hvordan vil du bære det uunngåelige som kommer til deg? Og hvordan vil du tåle det i årene som kommer? Og fremfor alt, hvordan vil du forme et liv som er like vakkert og forbløffende som det som skapte deg, det som tok deg med inn i lyset, og slik ga deg uante muligheter og valg.

Uansett handler det om å våge å gripe muligheten som gis deg. Ikke gli inn i en bakevje som ikke lar deg komme videre. Strømmen tar deg bare rundt og rundt i en evig runddans. Det gir en kjedelig og depressiv følelse av uferdighet og mismot. For å komme løs må du handle og gripe en av grenene  over deg. Den  kan trekke deg ut i den vitale og levende strømmen,  og videre nedover elven mot havet. Når du oppdager gleden ved å være underveis, vil du ikke forstå hva det var som holdt deg tilbake så lenge.

Kjære deg ikke nøl lenger. Grip  greinen over deg, kom deg ut i strømmen og ut på tur. Gå ut i kveld og se på stjernene. Og du vil oppdage hvilken enorm kjærlighet som kommer strømmende mot deg fra alle kanter. Uten din deltagelse vil verden mangle noe som bare du kan tilføre med ditt strålende vesen og tilstedeværelse.

Er det ikke trøst i det, så vet ikke jeg.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

En alvorsprat

 

DSCN6987.jpg

Dette er hva jeg har fått i oppdrag å formidle til deg i dag. Kjenner du deg igjen i budskapet er det til deg. Egentlig burde det ikke ha vært unødvendig å skrive dette, men noen ganger trenger vi alle et ekstra dytt for å komme oss videre. Denne gangen er det du som trenger dette dyttet.

Jeg vet at du er enig. Det er bare det at du ikke orker å ta tak. Du lar den ene dagen ta den andre. Alt kjennes så meningsløst og tomt, ja fargeløst liksom.

Jeg vet at du tviler på at du er god nok. Du holder deg tilbake av frykt for ikke å strekke til. Denne tvilen har blitt en bremsekloss for livet ditt. Livet har havnet på sparebluss. Det holder deg tilbake fra alt som er godt.

Noen typer tvil er ok. Det kan være greit å tvile før du bestemmer deg for noe, veie for og imot og tenke på alt som kan inntreffe. Men ikke slik at det lammer deg og hindrer deg fra å gå ut i dagen. For det er nettopp det som skjer. Du har stengt deg inne, og beveger deg stort sett kun fra godstolen, og en sjelden gang rundt huset eller ut på terrassen. Du orker ikke. Du har mistet alt initiativ. Bare det aller nødvendigste gjør du. Det som hindrer andre i å se hvordan det står til med deg.

Du har hatt det slik lenge, men ingen vet …. Bare du.

Troen på deg selv formes mye gjennom speiling. Derfor er det naturlig å spørre: Hvordan var din oppvekst? Hadde du støtte rundt deg? Ble du sett? Fikk du mye ros? Og hvordan er det nå? Hvilke tilbakemeldinger får du i dag?

Jeg vet at du kan gi mange vonde svar på spørsmålene mine. Svar som forteller meg at du har blitt oversett, blitt tatt som en selvfølge og blitt stilt urimelig krav til. Og du har innfridd, innfrid …..Helt til du ikke orket mer. Det eneste du har fått merke, fra de som burde visst bedre, er kun misbilligelse. De har tatt deg som en selvfølge … alltid. Men nå orker du ikke mer.

Du trenger noen som ser deg, og du trenger tilbakemeldinger du kan stole på. Jeg vet at du er redd for  å betro deg til noen om hvordan du har det. Det har som regel vært negativ respons du har fått, når du har tatt motet til deg og åpnet deg opp for en annen. I alle fall fra de som burde ha sett deg og støttet deg, uansett …. forhold.

Men nå er du eldre og klokere. Du vil ikke gjøre samme feilen en gang til om du følger magefølelsen din. Men du må våge ….

Du kan gjøre feil. Men du er ikke feil. Tro på at det finnes muligheter. Ikke tvil på deg selv. Det kommer ikke noe positivt ut av det. Tør å ta sjanser. Tør å ta initativ. Jeg vet at du er redd for å bli avvist igjen. For å bli latterliggjort. Du er da voksen og burde takle å høre andres tilbakemeldinger. Men du orker ikke. Orker ikke. Orker ikke.

Budskapet til deg er krystallklart. Nå er det nok. Nå er det nok selvbebreiding. Nå er det nok tanker om hvor ille du har det. Nok tanker om hvor sliten du er. Det er nok, nok og atter nok. Kom deg ut av hulen din og møt dagen. Ikke dvel lenger ved det som har vært. Det er fortid og den får du aldri tilbake. Heldigvis!

Konsentrer deg om dagen i dag. Om hvor vakker den er til tross for at det regner ute. Det gjør bare at naturen vaskes rein, og møter deg forfrisket, skinnende og frodig, full av håp og nye muligheter. Kjære, kjære deg, grip det som tilbys deg. Ta imot det med begge hender og omfavn det. Jeg vet at det vil gjøre deg godt. At du vil finne det du lengter etter. Og hva er det? …. Fred i hjertet, og en å dele både sorger og gleder med. Jeg vet, jeg vet. Du har gitt det opp. Det er ikke for deg.  Tull sier jeg. Ikke vær så defensiv. Egentlig er du jo det motsatte, en som tar initiativ og våger. Har du glemt det?

I fare for å bli kalt frekk og belærende, våger jeg likevel å gi deg et spark bak i dag. Du trenger det. Altfor lenge har du latt dagene gå i sin ensformige form. Ingenting betyr noe lenger. Du har gitt opp, til tross for at du vet hva som må til. Det er bare det at du ikke har noen forhåpninger lenger. Du tror ikke at livet har noe godt i ermet for deg. Skulle du la deg friste, vet du at det bare vil føre til enda et nederlag. For ingenting varer i din verden. Det er i alle fall det du sier til deg selv.

Men nå er det på tide å slutte å sørge.

Du nøyer deg med å sitte i godstolen og drømme. Drømme farlige, livaktige drømmer om det som hadde vært mulig, om du bare ….

«En dag vil det komme en inn i livet ditt og helle kjærlighet over deg uten grenser, uten betingelser, uten bekymring for hva du gir i retur, bare fordi du er for dette mennesket den viktigste personen i verden  og fordi det er slik sann, uselvisk, sjeledyp kjærlighet er.»
Daniel Nielsen

Hvor er det blitt av livsgleden, av optimismen som har vært kjennemerket ditt? Det du har vært så stolt over å eie. Nå har du begrav det og kjenner bare et enda større tomrom, fordi alt du drømmer om synes så langt utenfor din rekkevidde.

Er det så vanskelig å strekke ut hånden. Ta det første forsiktige skrittet ut i lyset. Det trenger ikke være et stort skritt, men det første som kan endre alt for deg og sette deg fri.

Om det kjennes for tungt å  ta initiativ til menneskelig k0ntakt akkurat nå, så kom deg i alle fall ut i naturen. Jeg vet hvor glad du er i den, og hvor mye glede og energi du har funnet der. Så hvorfor gjør du det ikke? Det koster ikke annet enn litt tiltakslyst. Ja da, jeg vet, jeg vet, men …..  Ta deg sammen, sett deg i bilen og kjør til ynglingstedet ditt. Det stedet som har gitt deg så mye glede før. Gleden kan du finne igjen. Jeg lover. Husker du ikke hvor herlig det var å sitte på et varmt svaberg, se ut over sjøen og nyte freden og nærværet til alt som er. Skynd deg ut. Finn det igjen.

«det er steder
steder på denne jord
som er så magiske
at ingen ord kan
håpe å beskrive dem

hvor din sjel
tom og tappet
finner tilbake til seg selv

hvor hvisken fra engler
skimrer gjennom trærne
som en tåke

perfekt
og fredelig

forsiktig flytende
på en sommermorgen bris

drivende  fremover
faller fra oven
fyller meg med nåde.»

dikt «From Above» av Michael Traveler

Du er klar nå, i alle fall nesten klar. Dersom du utsetter til du mener selv at du er klar, vil det aldri skje. Det handler om å ta styringen og initiere fremtiden med dine egne handlinger. Ikke vente til en gang, langt, langt der fremme i fremtiden. Hva tror du vil skje dersom du ikke gjør noe? Hva tror du vil skje med deg om du ikke tar initiativ og rydder opp i ditt eget indre? Det er på tide at du tar deg sammen.

«Det handler ikke om å være klar eller ha en følelse av å være forberedt hele tiden; noen ganger er du bare nødt til å gjøre det du vet du har å gjøre. Og når du gjør  det- vil du alltid se at du er mer klar og mer forberedt enn du innser. Aldri tvil på deg selv, ellers vil du aldri gjøre noe av betydning. »
AJ Darkholme

Slutter med å synes synd på deg selv. Du er ikke alene om å ha det tøft og vanskelig. Du er ikke alene om å ha tatt feile valg. Du er ikke alene om å kjenne anger og frykt for å gjøre de samme feilene en gang til. Men hva er alternativet? Jeg bare spør. Er det særlig hyggelig å sitte å gnukke i godstolen. Den er snart moden for utskiftning uansett.

«det er der jeg ønsker å være
der himmelen er blå
og luften er ren

hvor fjellene
berører kanten av himmelen
og en kjølig skarp vind
som en fjellbekk
flyter over meg

det er der jeg ønsker å være
jeg føler det roper på meg

hver topp
hver bekk
hvert tre
overalt

forsiktig  omfavner meg
regner ned fra oven
skjønnhet for mitt strev

hver frykt
hver tåre

bare tørkes bort
fordi du min Herre
gjorde denne dagen»

diktet «Out of the Clear Blue Sky» av Michael Traveler

Synes du at jeg er streng med deg? Synes du at jeg slår under beltestedet? Kanskje jeg gjør det, men du trenger en slik oppstrammer i dag. Du vet det godt med deg selv. Det er bare det at ……du mangler initiativ og tro. Velg, og våg å tro på deg selv og din egen storhet. Vit at det er mange som savner deg og ønsker at du ble mer synlig. De ønsker å se det vakre smilet ditt og bli smittet av den uovertrufne humoren din. Skynd deg. Du har ingen tid å miste.

Jeg vet at du vil få all den hjelpen og støtten du trenger når du  tar dine første famlende skritt tilbake til livet igjen. Det er bare å svelge stoltheten, og frykten for å bli avvist og spørre. Sann mine ord, du vil bli godt mottatt.

Kjenner du at disse ordene treffer deg innerst i hjerteroten, så er de til deg. Ta imot dem, ikke som kritikk, men som et velment spart bak fra en som vil deg bare vel.

Hvordan jeg kan vite alt dette? Jeg bare vet uten å egentlig vite. Likevel vet jeg sterkere enn om jeg visste. Det kalles magi.

DSCN6711.jpg

Bersøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Over regnbuen igjen

 

«Våg å elske deg selv
som om du var en regnbue
med gull i begge ender. »
Aberjhani

Tviler du på deg selv? Det kan holde deg tilbake fra livet og alt du drømmer om. Det kan hindre deg fra å gå videre med livet ditt og dermed forblir du fanget av alt du ikke vil ha. Det holder deg tilbake og får deg til å se livet gjennom et slør av tåke.  Jeg tenker at vi alle har et snev av tvil i oss, noen mer enn andre. Når tvilen på deg selv overvelder deg, tar det over alle områdene av livet ditt. Det er vanskelig å være full av tvil i ditt personlige liv og ikke la det påvirke alt du er og gjør.

«Sinne gjør deg mindre, mens tilgivelse tvinger deg til å vokse utover hvem du var.»
Jonathan Anthony Burkett

Sannheten er at det er langt mer i hver og en av oss enn noen har oppdaget. Det inkluderer også deg. Hvor ofte har du ikke latt være å oppdage ditt fulle potensiale? Hvor ofte har du skjult deler av deg selv ut fra frykt for å avsløre svakhetene dine? Hvor mye holder du deg innenfor det trygge området du har skapt rundt deg for å slippe å gå dypere inn i det som kan være ubehagelig eller for å vokte hjertet ditt?

«Strev etter å være det du mest beundrer»
Deborah A. Carr

Noen ganger møter jeg mennesker som tvinger meg til å se meg selv med andre øyne, som om et speil blir satt foran meg. Det er ikke lett å oppdage sannheten om alt jeg har latt skure, og latt passere forbi i livet mitt. Et liv som jeg har levd med for lite refleksjon. Et liv fullt av begrensninger fordi jeg har lagt lokk på så mye, så mye jeg ikke ønsket skulle være der. Jeg som før var varm og nær hadde gjennom år av motgang blitt tøff og hard. Selv så jeg det ikke før noen viste meg det. Det fikk meg endelig til å innse, enten jeg likte det eller ikke, at  jeg virkelig var blitt tøffere og hardere, blitt mer rigid og mistet viktige deler av meg som var verdt å få tilbake. Alt fordi jeg ikke trodde at de hadde gått tapt.

«En lengsel etter det ekstraordinære hadde grepet tak i henne og brent henne opp innvendig, så varmt og voldsom at hjertet hennes hadde blitt iskaldt mot alt og alle som sto i veien for henne. Det var mamma. Ild og is.»
D. Anne Love

Slike møter tvang meg til å spørre meg selv: «Hva er det du egentlig vil?» Ikke hva jeg tror jeg vil ha, eller hva jeg tror jeg skal ønske eller hva jeg har fortalt meg selv at jeg trenger, men hva jeg virkelig, virkelig ønsker. Dette spørsmålet førte meg til det som var aller viktigst. Det handler om hvordan jeg ønsker å være? Det tok meg lang tid å komme frem til hvem jeg ville være og hvordan. Nå tror jeg at jeg har funnet det.

«Skyer kommer flytende inn i livet mitt, ikke lenger for å bære regn eller varsle storm, men for å legge farge til min himmels solnedgang.»
Rabindranath Tagore

Det betyr at jeg er:

Tilstede

For å være nær andre mennesker må jeg være til stede. Virkelig tilstede. Ta meg tid til å koble meg til deres virkelighet. Skrive mail eller brev. Ta telefonsamtaler. Gjøre noe overraskende for en venn uten noen spesiell grunn. Gjøre det igjen, fordi jeg vet at det gjør meg glad. Ikke for å få noe i retur, men fordi handlingen gir meg glede. Være til stede i øyeblikket. Slutte å bære med meg fortiden. Den tynger meg bare ned, eller får meg til å bekymre meg for fremtiden. Det fører ikke til noe annet enn angst og negative tanker.

«En dag godt brukt er en som starter med håp og slutter med inspirasjon.»
Faisal Khosa

Tillitsfull

Jeg slutter å prøve å tvinge frem det jeg ønsker meg. Hvis det er ment å være, så vil det bli. Jeg  har ikke makt til å styre det som skal skje, og å prøve, gjør det bare verre. Derfor stoler jeg på at livet bare vil meg vel. Og lar meg oppleve det som er godt. Jeg vet at drømmene mine vil bli virkelige. Ikke på hvilken måte eller når, men virkelige.

Om det ikke blir slik jeg drømmer om, blir jeg likevel ikke bitter. Selv det som er negativt, vil gi meg viktig lærdom og gjøre at jeg lettere kan forstå andres motgang. Jeg gir slipp på å tvinge frem et resultat, og i stedet stoler jeg på at livet vil bli enda bedre enn jeg forestiller meg det. Alt handler om å ha tillit til livets magi.

«Gud blir aldri lei av å bringe solen ut hver morgen, ta den ned på kveldene og hente ut månen.»
Jaachynma N.E. AGU

Skapende

Jeg trenger ikke å være redd for at det jeg skaper ikke er perfekt. Jeg setter bare i gang. Jeg skaper bloggen min. Jeg skaper gjennom bildene jeg tar. Jeg ikke bare tenker at jeg skal gjøre det, men jeg gjør det.  For hver dag opplever jeg at det går lettere. Ordene kommer til meg og motivene finner frem til meg. Når jeg lytter til den indre stemmen min, blir alt en lek, og alt jeg trenger kommer til meg, lett som et vindpust en varm sommerdag.

Det blir en vane, og det er ok at det ikke alltid er fullkomment og slik jeg helst vil  ha det. Øvelse gjør mester.

«Drømmer veileder oss,  kunst er det som definerer oss, matematikk er det som gjør det hele mulig, og kjærlighet er det som lyser opp veien vår.»
Mike Norton

Takknemlig

Før jeg går til sengs om kvelden tenker jeg på det jeg har å være takknemlig for i livet mitt. Når jeg har hatt en frustrerende dag eller noen skuffer meg, i stedet for å se alt det negative i situasjonen, velger jeg  å se alt jeg har å være takknemlig for, alt jeg har lært gjennom erfaringene som møtte meg i løpet av dagen som er over. En slik endring i tenkning er enorm. Det gir meg et helt annet perspektiv på livet. Tor du det ikke? Det er sant, Jeg har erfart det om igjen og om igjen.

«Ikke blås ut andres lys. Det vil ikke få ditt til å skinne klarere.»
Jaachynma N.E. AGU

Sann mot min indre stemme og storhet

Vi har alle en indre gnist i oss. Det er dette lyset som varmer oss, og gir oss mulighet til å skinne. Når vi lever i vår egen storhet, lever vi ut vår sannhet. Det påvirker ikke bare meg, men alle dem jeg kommer i kontakt med hver dag. Mange ganger dytter jeg den indre stemmen bort for å passe inn, eller for å slippe å følge den. Ofte fordi jeg har dårlige erfaringer på området fra tidligere opplevelser.  Jeg glemmer at da er ikke nå. Slik kan jeg miste min storhet og kontakten med den indre kunnskapen jeg bærer med meg. Jeg trenger å ta meg tid til å finne den igjen.

Det handler om å våge å ta valg. Våge å vise hvem jeg er og stå for det. Ofte skjuler jeg hvem jeg er bak en maske. Slik kan jeg gå i ett med omgivelsene, og slippe å stå for det jeg burde være eller er. Den indre trygheten vokser i takt med frimodigheten min. Når jeg våger å vise hvem jeg er, blir jeg sterkere og livet gir meg tifold tilbake. Det vet jeg fordi jeg erfarer det hver eneste dag.

«Det kreves at en er sterk for å gå med hodet holdt høyt. Det kreves en som er sterkere for å bli med hodet holdt høyere.»
Isabella Poretsis

Nærme meg livet med et åpent hjerte

Lenge hadde jeg lukket hjertet mitt. Jeg har blitt såret og å bære sinne  over det, er en stor ekkel byrde. Jeg gir slipp på det. Smerte er unngåelig i livet. Å beskytte hjertet mitt vil ikke holde meg trygg fra smerte. Smerten kommer uansett. Jeg minner meg på at «jeg aldri vil finne svaret, før jeg slipper til hjertet mitt.»

«Som larven gjennomgår forvandling og fremstår som en sommerfugl; likeså, gjennomgår karakteren transformasjon gjennom erfaringer, ambisjoner og tro. Hvordan vil du fremstå? »
Lorna Jackie Wilson

Å leve med et åpent hjerte har tilført livet mitt stor glede. Noen ganger er det tøft og vanskelig fordi jeg ikke lenger kan skjule sårbarheten min. Jeg får det uansett tifalls igjen gjennom større nærhet og forståelse fra menneskene som omgir meg.  De som ikke aksepterer meg for det, trekker seg unna. Det kan være tøft, men jeg vet at slik må det bare være.

Jeg opplever mer og mer at livet som før var trist og grått, er både fargerikt og magisk. Alt, fordi jeg har åpnet hjertet mitt og sluppet livet inn.

Mindre alvorlig

Det er mye forferdelig som skjer i verden. Setter jeg på nyhetene, er det lett å la meg påvirke, bekymre meg og se alt det onde. Samtidig vet jeg at det ikke er alt som er. Det er viktig å finne grunner til å le og vise glede. Det er en klovneaktig side også ved meg. Jeg finner frem til den gale delen i meg, og nyter leken.

«Ikke ta deg selv så høytidelig. Du vil aldri komme fra det i live!»
Elbert Hubbard

Uendelige nysgjerrig

For meg er det viktig å aldri slå meg til ro. Det er alltid mer å lære. Etter hvert som jeg  blir eldre, betyr dette at jeg må være villig til å vise frem sårbarheten min. Jeg må være villig til å si: «Jeg vet ikke. Lær meg.» Dette betyr å sette meg selv i nye og ulike situasjoner, og ikke være ekspert. Det betyr å skape tid og plass til å gå ut over mine egne grenser, og prøve å forstå andres perspektiv.

Jeg tror at når jeg lever et liv som er ekte og sant, så vil alt falle på plass, akkurat slik det er ment at det skal for meg. Jeg må føle det og leve det, og virkelig tro at det er mer ved meg enn noen inkludert meg selv har oppdaget.

«Nysgjerrighet er, i et stort og generøst sinn, den første lidenskap og den siste.»
Samuel Johnson

Da jeg forsto denne sannheten har livet mitt blitt en fortryllende reise inn i det ukjente. Et liv som er styrt av min sannhet, min indre stemme som er gitt meg av kjærligheten som bor i meg. Derfor vil den aldri lede meg vill. Kjærligheten vil bare det gode.

Jeg har funnet frem til min regnbue. Kom og bli med meg!

Vi vil helt sikkert få en magisk dag.

«For å forstå hjertet og sinnet til en person, se ikke på det han allerede har oppnådd, men på hva han håper på.»
Khalil Gibran

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Et perfekt liv

Jeg forventer ikke perfeksjon før jeg tar noen inn i hjertet mitt. Jeg ber heller ikke meg selv om å leve opp til en urealistisk standard av fullkommenhet før jeg kan akseptere meg selv. Min menneskelighet er ikke bygget på en saklig feilfri grunnmur. Jeg kan ikke  vokse som menneske, om jeg bare lar meg bevege av perfekte, ufeilbarlige handlinger.

«Den største løgnen du fortalte deg selv
var at det ikke var så farlig.

Den største tildekningen var når du
handlet som om ingenting noensinne skjedde.

Den største overlevelsestaktikken var å skape en
overbevisende kamuflasje og holde smerten dypt inne i deg.

Den ultimate lokkefuglen  var å posisjonere deg selv
som om du behandlet smerten en gang for alle.

Nå det mest medfølende du
kan gjøre for deg selv er å være ærlig.

Avdekke den absolutte sannheten og begynne å reparere
alle delene av deg som har det vondt.

Ditt hjerte. Tankene dine.
Din kropp og sjel.»

Susan Frybort

Jeg vokser i trinn, lærer mens jeg går, og forbedrer meg så godt jeg  kan. Ufeilbarlighet er ikke forenlig med hvordan forandring skjer. Selvsagt skal jeg ikke være fornøyd med den laveste standarden. Det handler rett og slett om å erkjenne at jeg ikke vil utvikle meg uten å feire de små seirene underveis. Hvis jeg  krever  perfeksjon, vil jeg bare kjenne på skam og nederlag. Bedre å gi et anerkjennende nikk til meg selv, og andre for hvert skritt fremover, hvor lite det enn synes å være. Jeg vil ikke bli perfekt. Jeg vil bli ekte og stille opp for livet mitt i alle henseelser, med feil og alt. Først da vil livet kjennes magisk.

Hva om mitt største problem er at jeg tror at jeg ikke burde ha problemer …

Hva om  problemene mine er den største katalysatoren for  å oppdage hva som er viktig og hva som er mulig for meg. Problemer er ofte årsaken til at jeg finner nye veier og dermed et skritt videre på livsveien min.

Hva om mine problemer er den gaven jeg trenger for å bli mer av den jeg er ment å være. Magisk, ikke sant.

Jeg kan bare se bevis for det jeg tror dypest inne i underbevisstheten min, i hjertet.

Tror jeg at livet er vanskelig … har jeg rett.
Tror jeg ikke at jeg er elsket … har jeg rett.
Tror jeg ikke at jeg kan stole på noen … har jeg rett.
Tror jeg at jeg ikke kan ha det jeg vil ha … har jeg rett.

Jeg har rett, tror jeg … og uansett hvilke bevis som viser seg for å motsette seg den troen, vil jeg enten ikke se det eller jeg benekter det.

Jeg har alltid rett … til jeg er villig til å ha feil.

Det er ofte slik at livet mitt trenger ikke å være vanskelig, og det er  mye som kommer lett til meg? Det er godt å tenke på når livet synes tungt og jeg strever i oppoverbakke.

Jeg vet fra dypet av mitt hjerte at jeg virkelig kan ha tillit til livet, og at det er tusen eksempler på hvorfor jeg kan ha en slik tillit.

Alt rundt meg, hver dag, er bevis på alt jeg vil se …. Så jeg velger nøye det jeg leter etter, fordi jeg vil helt sikkert finne  det.

Den største kraften til å forandre livet ligger i viljen jeg har til å innrømme at jeg har tatt feil. Det er de inngrodde tankemønstrene mine som begrenser meg og hindrer meg fra å leve slik jeg så gjerne vil.

Jeg velger det livet jeg vil ha … og lever det ut hvert eneste øyeblikk. Alt handler om de valgene jeg tar der og da. Å ikke velge er også et valg. Er jeg ærlig, vet jeg at jeg allerede har det jeg trenger og at jeg er i stand til å skape mer av det …

Hva med alle begrensningen spør du kanskje? Sykdom, motgang, osv. For meg har det blitt et tankekors som jeg har reflektert mye over. For min egen del har jeg kommet frem til, at til tross for situasjoner som er uutholdelige i seg selv, kan jeg hente mot og styrke fra mitt indre til å akseptere livet slik det er. Det betyr også at jeg samtidig kan se for meg et bedre senario, som en virkelighet langt der fremme. For meg handler det om å ha tro på muligheter og håpe, men samtidig beholde bakkekontakten med virkeligheteten slik den er. Uuansett hvordan utfallet blir, vil jeg leve i aksept og håp, i takknemlighet og kjærlighet. Et paradoks, men for meg gir det mening. Det handler om å gjøre det beste ut av det som er og velge det positive. Da er min erfaring at livet gir mening og kjennes magisk, uansett omstendigheter.

Mitt høyeste ønske er at det kjennes slik for deg også.

 

«Lengten etter det
som du ikke kunne ha,

lengsel etter steder
du ikke var bestemt til å ankomme.

Vemodige minner om hva som
aldri var ment å være.

Beklager at du ikke er
den du trodde du ville bli.

Disse hallusinasjonene
er foruroligende fanger
de  må bli tilgitt og frigitt.

Rydd rommet.
Åpne døren
og la dem gå.

Og i dette rommet,
vil du male en strålende eksistens
og være her med nærvær
og tilfredshet
for det som virkelig er
et relevant
og meningsfylt
liv.»

Susan Frybort

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Undring

Ett-tall er mager og tre-tall stinn.
To-tall er fager og fire-tall blind.
Fem-tall har vont i magen.
Ni-tall skrullet, seks-tall er klok.
Åtte-tall ruller seg bort i en krok
og sju-tall flagger for dagen.

Inger Hagerup

I dag fikk jeg for meg at jeg skulle finne ut hva den numerologiske betydningen av tallet 111 er. Det dukket opp i noe jeg skrev. Jeg hadde rett og slett skrevet et  ett – tall for mye i en sammenheng. Det fikk meg til å undre meg og  jeg tenkte at det kanskje hadde et skjult budskap i seg. Betydningen er den samme enten det er ett, to eller 3 ett-tall. Feilen fanget bare oppmerksomheten min. Du må gjerne le over hvordan jeg forholder meg til noe så «banalt». Ok det. Jeg velger å bruke det som noe jeg skal forstå og lære.

Jeg tror budskapet er til deg og kanskje litt til meg også.

«Tallet indikerer at dine tanker er knyttet til starten av en ny syklus i livet ditt. Nye muligheter vil manifestere seg. De endringene du tenker å gjennomføre er riktige. Du er på rett spor. Lytt mer til intuisjonen og magefølelsen din. Du tar for ofte avgjørelser basert på logisk tenkning, men burde lytte mer til hva magefølelsen og intuisjonen din forteller deg.  Kanskje det er noe du ikke har vært nok oppmerksom på, selv om dine følelser har fortalt deg noe annet. «

Jeg er blitt mer og mer oppmerksom på hvor viktig det er å være rolig og se innover i den jeg er. Når vi anstrenger oss for å se innover, så går vi bare enda mer utover. Da er fokuset på alt som er rundt oss, alt vi begjærer som uvegerlig vil gi smerte og ingen tilfredstillelse. Anstrenger vi oss med å slutte å fokusere på det vi vil ha, kan det merkelig nok være en skjult måte å løpe etter det vi ønsker. Vi ønsker bare å slippe å begjære det vi begjærer.

Høres dette  litt merkelig ut. For meg gir det mening.  Det handler om å finne inn til freden inne i oss. En fred som bare lar oss være, uten tanke på det som har vært, eller kanskje skjer en gang i fremtiden. Vi bare er og kan følge med på tankene våre som nysgjerrige tilskuere. Da kan vi distansere oss fra dem og more oss over alle krumspringene de gjør for å trekke oss med i sin evige runddans.

For meg har livet lenge vært en slik runddans. Jeg har latt meg rive med i følelser og drømmer,  og ikke klart å legge bort det jeg skulle ønske var virkeligheten. Slik har jeg skapt en ubalanse som har gitt meg både hjertesorg og unødvendig lidelse. Først når jeg klarer å legge drømmen bort og akseptere livet som det er uten å støte drømmen bort, men akseptere at her og nå er livet slik, har jeg funnet balansen i livet mitt.

Fremtiden kan heldigvis ingen vite for sikkert noe om. Da klarer jeg å finne roen, og finne veien inn til kjernen av den jeg er. Det kjennes godt. For meg har det vært en lang vei. Det har vært vanskelig  å forstå, og enda mer vanskelig å leve i denne sannheten. Tilbakefallene har vært mange. Men jeg lærer i undring.

Gjennomsyret av undring
«All tenkning som er gjennomsyret med undring er grasiøs og nådig tenkning. Tanken er i hjertet av virkeligheten. Alt det vi gjør, det vi ser, berører, føler, er alle konstruksjoner av tanken. Når du tenker på en by, er alt i denne byen et uttrykk for tanken. Hender og maskiner skapte den, men tanken var faktisk forløperen til alt sammen. Og tanken, hvis den ikke er åpen for å undres, kan være begrensende, destruktiv og veldig, veldig farlig. Hvis du ser på tanken som en sirkel, og hvis halvparten av buen av sirkelen er gjennomsyret av undring, så vil tanken være snill, den vil være nådig, og den vil også være medfølende, fordi undring og medfølelse er søstre.»
John O’Donohue

Det er så lett å leve gjennom samvittigheten og ikke gjennom bevisshet. Det kan lett gjøre oss harde fordi de indre kravene blir alt som fyller oss. Det er som om vi bærer en rustning som vi aldri kan ta av oss. Vi må alltid ha et svar klart, og handler ut fra det vi tror blir krevd av oss. Ofte er det krav som vi har konstruert selv.

Vi glemmer  å leve. Eller sagt på en annen måte, vi har ikke tid til å leve og nyte livet. Kravene både fra oss selv og andre tar over livet. Det er ikke rom for glede og å nyte livet, bare å være til.  Vi er så redde for at alt vil rase sammen rundt oss. Vi lager sikre, men unaturlige rutiner, og holder både det kaotiske og mest av alt spontaniteten vår på avstand. Når vi er ekte og levende, handler vi spontant med et åpent hjerte, og viser frem mykheten vår.

Stiller du meg et spørsmål får du et svar, ikke bare en reaksjon. Hjertet mitt åpner seg for spørsmålet ditt og  det fyller hele meg, og du får et svar ut fra det hjertet mitt forteller meg. Ikke innøvde selvfølgelighet for å beskytte meg selv. Slik er det jeg vil leve. Vi ikke du?

Kjenn deg selv
«Frykt kontrollerer deg ikke.
Du inneholder frykt.
Sinne kontrollerer deg ikke.
Du inneholder sinne.
Tristhet holder deg ikke.
Du holder på tristhet.
Tanker kan ikke definere deg.
Følelser vil aldri begrense deg.
Meninger vil aldri dele deg.
Smerte kan ikke ødelegge
hva du er.
Du er selve livet.
Den rene styrken
av total sårbarhet.»
Jeff Foster

Noen ganger er det eneste vi kan gjøre å vente. Vi trenger å være årvåkne, tålmodige og avvente situasjonen. En bølge må nå bunnen før den kan stige på nytt. Akkurat som frøet trenger tid for å bryte gjennom jordsskorpa ut i lyset, østersen trenger tid før den skaper sandkornet om til en perle og det tar tid før barnet lærer å sykle. Utallige repetisjoner og tålmodighet skal til før det lykkes.

Noen ganger må naturen gå sin gang. Det er bare å være tilstede og plukke ut det riktige tidspunktet for handling. Det er som når jeg er ute for å fange de første solstrålene en tidlig morgen. Jeg må være årvåken ellers går jeg glipp av øyeblikket når solen baner seg vei over horisonten. Andre ganger får jeg ikke øye på den før det dannes et lite hull i skydekket oppe på himmelen.

For meg nytter ikke  annet enn å være tilstede og følge med. Ellers mister jeg øyeblikket. Det har skjedd når jeg  fester blikket på noe annet  og uvesentlig , eller lar meg rive med av noe  som ikke er proriteten min akkurat der og da,  og dermed går glipp av det magiske øyeblikket. Når jeg er stille og avventende, lar jeg det som betyr noe få vokse frem. Og en dag løfter det seg over horisonten og står i flammer.

Da har jeg funnet min egen essens og formål. Og lyset mitt kan skinne klart og tydelig for all verden. Det nytter ikke å forsere dette. Solen lar seg ikke lokke ut i dagen før den hever seg over horisonten. Du kan gjerne prøve, men …… du vil ikke lykkes!

Det handler om å kunne si nei til det uvesentlige slik at jeg er beredt til å fange solens gjennombrudd.

Leste en artikkel i Aftenposten akkurat nå, skrevet av Kathrine Aspaas. Tankene hennes passer så godt inn i det jeg ønsket å formidle i dag. Noe av hennes synspunkter har jeg flettet inn i teksten min her.

Det kan være ubehagelig å si nei. Jeg risikerer å irritere noen, såre noen, bli upopulær eller bli utestengt fra fellesskapet.

Jeg kjenner dette på kroppen ofte. Det er i første omgang mye lettere å si ja, enn å stå på det som er rett for meg og takke nei.  Hvor ofte har jeg ikke deltatt på noe som bare kjennes feil fordi jeg ikke vil såre en jeg liker.

Det er så absolutt det beste å følge min indre stemme og si nei i utgangspunktet. Da sparer jeg meg selv for mye ubehag i ettertid.

Å svare nei blir lettere når jeg kjenner mine egne verdier. De er kjørereglene mine,  og det som skal gi  meg riktig retning for livet mitt. Slike verdier kan være kunnskap, respekt, glede, ærlighet, åpenhet og mange flere. Har jeg for mange som jeg fokuserer på vil retningen lett bli utydelig, og jeg forviller meg bort fra den kursen jeg har satt.

Kunsten å takke nei
«Nei er vanskelig. Nei er ubehagelig. Nei krever forklaring. Nei er livsviktig, og vi må trene. Ikke minst på å tåle andres nei. Først da kan vi svare et ekte ja.»
Kathrine Aspaas

Når jeg lever etter verdiene mine, lever jeg i integritet.  Jeg løper ikke etter det som er akseptert i vennekretsen, familien eller samfunnet, men det som gir gjenklang i hjertet mitt. Det er det som  fremstår som viktigere enn alt annet for meg.

Er jeg sikker på eget ståsted, vil jeg kunne klare at andre sier nei til meg, tåle at de harselerer med det jeg står for og kritiserer meg. Faktisk er det ofte nødvendig for meg å kunne be om tilbakemelding fra andre. Men da må jeg også tåle det, når tilbakemeldingene er negative og ikke gå i forsvar fordi det gjør vondt å høre andres meninger. Det kan være mye å lære gjennom tilbakemeldinger selv om jeg ikke er enig i alt som sies.

Svein Harald Røine sier i i sin bok «Modig» at vi som mennesker  frykter  mest å bli avvist, bli avslørt, bli ledd av, miste noe vi har
 og ikke minst frykter vi det ukjente.

Hans  råd er å velge det som er ubehagelig. Ønske frykten velkommen. 
Trene på å bli avvist. 
Smile til de som ikke smiler tilbake. Gjøre feil. 
Det handler om å finne frem til verdiene våre. Da kan vi bli modige. Da kan vi akseptere kritikk. Da kan vi klare å møte motstand. Med tydelige verdier kan vi lytte til kritikere. Bestemme oss for å si nei til noen av dem, og ja til andre. Her ligger nøkkelen. Vi kan velge. Vi blir ikke brakt i ubalanse. Vi vet hvor vi står.

 «Det er behov for deg, du er ønsket, du er elsket.
Velsignelser til deg og alle du elsker.»

Det er viktig å ikke  la de ofte grå omgivelsene få ødelegge livet mitt. Det er så lett å være tilskuere til hvordan andre lever gode liv. Det er så lett å tenke at det ikke gjelder for meg. Å tenke hva om, og at det ikke er for meg. Det som skjer når jeg utsetter å leve, og venter til jeg tror alt ligger tilrette, er at det aldri vil skje. Det vil alltid være noe som hindrer meg fra å gå etter det jeg innerst inne ønsker meg. Ved å utsette blir jeg enda mer deprimerte og lei meg. Og slik vil jeg da absolutt ikke ha det. Ikke du heller tror jeg.

Det er så lettt å leve med en følelse av uferdighet. Det er ganske tungt å leve slik over tid. Ikke rart at vi kjenner oss gjennomslitne, og utenfor alt som vi så gjerne skulle være en del av. Vi utsetter handlingen litt til. «Det betyr så lite», tenker vi, så vi beslutter å utsetter handling enda litt lenger, og enda litt lenger, og enda……. Til slutt blir vi gamle og motet blir enda litt mindre. For en vond og negativ runddans.

Når vi endelig  frir oss fra det som har holdt oss tilbake, de vaklevorne tankene som har holdt oss borte fra å handle, undrer vi oss over hvorfor vi ventet så lenge. Det er jo rett og slett tåpelig å utsette. Når vil det være en bedre tid for handling? Vi er så slitne, sier vi. Det er bare tull. Ved å handle nå og gripe etter det vi virkelig ønsker oss, fylles vi med ny energi og lidenskap. Trettheten vil fordufte som ved et trylleslag. I morgen er ikke en bedre dag.

For meg er det en herlig metafor å se på bølgene. Jo høyere de er, jo dypere er bølgedalene. Følger jeg bølgen vil jeg veksle mellom å være høyt på bølgens topp eller dypt nede i bølgedalen. Tenk om jeg klarte å nyte både oppturer og nedturer, ja sågar bunnen. Jeg kan ikke alltid være på topp. Noen ganger trenger jeg å trekke meg tilbake og bare være tilstede og kjenne på det som har trukket meg ned. Og så plutselig er jeg midt i ekstasen, og nyter utsikten og magien som fyller meg ved å ri bølgen.

Det er herlig å kunne dele gleden over å lykkes med andre. Jeg vet hva jeg snakker om. Det gir dobbel glede. Men for all del, jeg må ikke slå meg til ro med det jeg har oppnådd. Livet vil selvsagt gå opp og ned, men uansett er det viktig å nyte det og ri bølgen. Snart kommer nye bølgedaler. Da er det viktig og ikke deppe over nedturene og heller la meg rive med av oppturene som garantert vil komme om jeg lar dem.

Jeg vet at du er veldig opptatt av å gjøre det rette, være perfekt i alt du gjør. Å feile er ikke et alternativ for deg. Gjennom lives tunge nederlag har du brent deg sterkt, og en slik smerte ønsker du ikke å oppleve noensinne mer. Derfor er du usikker på hvordan du skal gripe fatt i utfordringene dine. Du bruker lang tid, og holder deg tilbake fra å ta en avgjørende beslutning. Er det deg?

Kjære deg, bruk motet ditt. Jeg vet du har mengder av det. Jeg vet at du vil lykkes. Men suksess kommer ikke uten feiltrinn og tabber. Er det så farlig å gjøre en feil? Er det smerten du vil oppleve når noe går galt som holder deg tilbake? Jeg kan forstå det. Men kan du med hånden på hjertet si at du ikke kjenner smerte nå også ? Jeg tror at du lurer deg selv. Du våger ikke ta det siste steget ut i livet og bruker all verdens unnskyldninger for andre, men mest for deg selv.

Når du våger det,  vil gleden velle frem og fylle deg opp. Uansett hvordan det går, vil du være stolt over at du våget, og vise frem det som bor i deg.  Kanskje du ikke får det til  første gangen du prøver, men den andre, eller den tredje gangen er jeg sikker på at du vil lykkes. Ingen blir mester uten forsøk. Hvor mange ganger har ikke våre alpinhelter kjørt ned bakken før de lyktes og ble mestere. Forberedelsene har vær omfattende og grundige. Det førte dem dit de drømte om å være.

Bry deg ikke om at noen undrer seg over gleden din, at du kan være glad når du burde være lei deg. Alt handler om fokus og  hvor du har hjertet ditt. Gleden er en uutømmelig kilde som springer ut fra hvordan du velger å se på det som fanger oppmerksomheten din. Hvordan du bruker motstand og prøvelser som kommer din vei. Det handler om å være takknemlig og se mulighetene i det verste som kan skje. Det fremkaller optimisme, og dermed vil den indre gleden fylle deg og vise deg veien fremover.

Er det ikke spennende å kjenne gleden selv når du opplever livets mange mysterier og utfordringer? Du er fri til å leve den indre gleden din ut, akkurat nå. Det er livets magi og undring!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Skogen

Skogen rører ved det dypeste i meg
Griper meg med sin tause tilstedeværelse
Omfavner og trøster
Gir ny innsikt, ny energi og mot til å leve
Tryller bort vonde tanker
Fyller meg med fred

 

 

Skogens bunn skjuler de vakreste skatter
Strekker seg stille mot meg
Skjønnhet beror ikke på et prangende ytre,
men finnes i et åpent …..
hjerte

Omfavner og drar meg inn i en magisk verden
Byr seg frem uten skjemsel.
Pulserer av skaperkraft og fornyelse
Av liv

Takknemlig stopper jeg opp.
Rører ved hjertet mitt
Åpner det opp

Sanser med hele meg naturens under
Jeg lever
Jeg lever
Jeg er ….

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Mestre endring

I dag skriver jeg litt om endring og hva som skjer inne i meg underveis.

Livet har ikke gått slik jeg tenkte meg da jeg var ung. Jeg har støtt på ulike hindringer, både selvforskylte og andre som jeg ikke har kunnet forutsi. De viktigste egenskapene for mestring finnes heldigvis i mitt eget indre.

Det handler om å være fleksibel, lære av det som skjer, ha et tilgivende sinn, ikke være bitter og se muligheter, selv i det som synes umulig. Med andre ord være tilstede med hele meg, med et åpent hjerte, akkurat her jeg er nå. Når jeg klarer det, selv bare i små korte øyeblikk, blir livet både godt og magisk, uansett omstendigheter. Det er i alle fall min erfaring.

Akkurat når jeg kjenner at jeg har roet meg
med en betryggende rutine,
har livet en måte å endre retning på.
Endring trenger seg på
og vekker meg i min begynnende selvtilfredshet.

Når jeg utvikler meg og velger bevisst kurs,
kan jeg lære å takle
bittersøt forandring.

Og når jeg sier farvel
til det som var,
som tok plass,
kan jeg se velsignelsen
i hver progresjon eller tilbakefall,
som ikke er noe annet enn forkledde velsignelser
som kommer
for å ta det som en gang var sin plass.

Mange har skrevet om mål i livet, og det er ingen tvil om at å ha mål  er viktig. Men jo mer jeg reflekterer over temaet, og jo mer jeg trekker fra min egen erfaring og opplevelser fra andre, jo mer overbevist er jeg om at  å streve mot mål, ikke alltid er et middel til en god slutt. Jeg blir mer og mer overbevist om at den sunneste måten å leve livet på er å la underveis, bli et et mål i seg selv på lik linje med selve målet.

Distanserer jeg meg fra livet  i forventning om å oppnå et etterlengtet mål, gjør  jeg meg selv en alvorlig bjørnetjeneste. Ofte er det ikke engang et bestemt mål jeg søker. I stedet  luller jeg meg inn i en drøm om fremtiden  som et udefinert forgjettet land langt der fremme. Forgjettede land er imidlertid  ganske vanskelige å finne.

«Den virkelig effektive arbeideren vil ikke bli funnet ved å ha fylt dagen sin med arbeid, men vil rusle til sin oppgave omgitt av en  stor glorie glede og nytelse.»
Henry David Thoreau

Det er en fantasi – en ren fantasi – fordi virkeligheten er at det ikke er noe forgjettet land langt der framme. Det eksisterer ikke. For meg blir det mer og mer sant at det forgjettede landet finnes bare her og nå i livet mitt, slik jeg velger å leve det, ut fra de forutsetningene som til enhver tid gis meg. Så det viktigste er å nyte turen underveis og se mulighetene og skjønnheten som omgir meg.

Sannheten er at det perfekte øyeblikket aldri kommer. Det er alltid  noe mer som må gjøres, enda et mål å oppnå, en fjell å klatre opp. Derfor er det klokt å leve i nåtiden. Den beste dagen er virkelig i dag. Dessuten trenger jeg å være åpen for at mål kan endres. Det jeg håpet på i går, trenger ikke være det jeg drømmer om i dag.

Hvordan det kan gå til? Det er fordi jeg vokser og utvikler meg som menneske dersom jeg er villig til å lytte til min indre stemme.

«Det er bare en ting som gjør en drøm umulig å oppnå: frykt for fiasko.»
Paulo Coelho

Jeg har begynt å lytte innover, også når jeg kjenner meg trist. Jeg har lært at når noe tar slutt er det bare en annen form for forandring. Å ønske velkommen endring, betyr å ønske velkommen tristhet. Så mye som det som tar slutt smerter meg, skaper det styrke i meg og gir plass til nye muligheter. På samme måte, når tristhet har strømmet gjennom meg, er det en følelse av yrhet, lettelse eller til og med lykke som bobler opp inne i meg. Det er alkymiens magiske grunnleggende lov.

«Å beskytte ens helse på bekostning av en for streng diett er faktisk en kjedelig sykdom.»
François, Duc de La Rochefoucauld

Vel å merke gjelder dette når jeg lever for streng i forhold til det å leve med hensikt og et åpent tilgivende sinn. Noen ganger må jeg skjerpe meg for å få det bedre. Det gjelder mange områder, ikke bare kosthold.

Å unnlate å leve og tro at jeg derfor beskytter meg selv for smerte er en villfarelse.  Smerte vil komme uansett i en eller annen form. Det er bedre å se på smerte som en måte å komme meg gjennom hindringer.  Smerten er for meg drivstoffet som gir fremdrift og mot til å gå videre ut i lyset.

«Livet er det som skjer med meg ​​mens jeg har andre planer».

Så jeg kan ikke være avhengig av målet, men må ganske enkelt nyte alle  øyeblikkene, selv de som er en omvei eller utsetter måloppnåelsen min. Jeg prøver å holde fast ved øyeblikk så mye som mulig – meditasjon daglig hjelper – ikke å være så opptatt av  å ha mer, å gjøre mer.

Å fokusere på en bedre fremtid kan være ganske forlokkende, spesielt hvis nåtiden ikke er  så god. Da er det viktig å huske på at det er her og nå fremtiden skapes, ikke en gang langt der fremme.

En del av å mestre livet, er å lære at her og nå, er den eneste gangen som noe kan skje, så hvis fokuset mitt er på fortiden eller fremtiden, mister jeg lett evnen til å skape her og nå. Å ha et mål er en god måte å bevege meg i en bestemt retning, men det er viktig å nyte hele prosessen, og ikke bare være interessert i å sjekke ut på en oppnådd liste.

Voltaire ga et klokt råd da han sa:

«Ikke vent med forventning på det som ennå ikke er kommet. Ikke forgjeves angre på det som allerede er fortid. «

Kay Lyons sa det mye enklere:

» I går er en tilbaketrukket sjekk; i morgen er et gjeldsbrev; I dag er de eneste kontantene du har, så bruk dem klokt. «


Selv om det er sant at i dag er den første dagen i resten av livet mitt, så er jeg altfor klar over at i dag kan være den siste dagen min i levende live.

Så vidt jeg vet, sa ingen på dødsleiet sitt, «Jeg skulle ønske jeg hadde brukt mer tid på å tenke på fremtiden.» Fremtiden trenger ikke min oppmerksomhet. Den har en irriterende vane med å ankomme før planen – uten hjelp.

«Hvis din suksess ikke er på dine egne vilkår, hvis den ser bra ut for verden, men føles ikke bra i hjertet ditt, har du ikke lykkes i det hele tatt.»
Anna Quindlan

Uansett hvor beundringsverdig og spennende målene mine kan være, vil det daglige livet miste sin betydning hvis hovedgrunnen til å leve bare er å se frem til dagen da målene oppnås. Når jeg når toppen av fjellet, vil jeg ikke spørre meg selv:

«Er dette alt det er?»

Det er  selvsagt mulig å oppnå alle målene mine, men likevel gå glipp av livets glede i prosessen. Bedre å leve her og nå, ikke for nåtiden, men i nåtiden, ved å finne mening og hensikt i det daglige livet mitt. Oppnåelsen av mål gir lykke til livet, men det er reisen som gir størst glede.

Ingen tvil om at jeg har gjort et utall
av feil i livet,
men min indre iboende godhet
fra et åpent hjerte er et stort univers,
som har flere stjerner enn jeg kan telle.

Hvor mange ganger har jeg møtt morgenen
med en bestemt hensikt, fullt klar over
at dagen vil gi meg sin del av motgang?

Hvor ofte oppløftet jeg uten å vite det
noen som var uten håp sitt mot,
for at de kunne fornye sin tillit til livet
fra skinnet av smilet mitt?

Jeg kan telle måtene jeg har endret
utfallet av motgang på livsveien min.
Det skjer bare ved å vise meg kledd i
upretensiøs og stille menneskelighet,
med en positiv, ekte og strålende glød?

Jeg lykkes ikke alltid ved første forsøk,
men min iboende optimisme og
åpne hjerte, viser meg vei
til nye, enda uoppdagede muligheter.

Jeg  har minst like mange feil
og har tatt flere feilslåtte valg enn de fleste.
Likevel vet jeg at jeg ved min indre glød
er en utsending fra verdens lys:
Min sol, plassert blant andre,
har ingen skjulte motiv, annet enn å gi
hver stråle instinktivt
uten å be om mer i retur.

Og all godhet jeg legger inn fra mitt åpne hjerte
lyser uendelig,
tilbyr helbredelse og kjærlighet til natten.

Det er sant at jeg ikke kan endre det uunngåelige, men jeg kan endre holdningen til i dag. Være oppmerksom på øyeblikket ved å konsentrere meg om det jeg tenker og gjør hvert sekund av dagen.

«Noen ganger er det viktig å jobbe for gullet som glitrer. Men andre ganger er det viktig å ta seg fri for å sikre at den viktigste avgjørelsen bare består i å velge hvilken farge du skal la gli ned på regnbuen. »
Douglas Pagels

♥♥♥

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Ut i lyset

Ikke vent med å våkne opp?
Da dyrker du grunnene for å være  liten
mer enn lyset som skinner på deg?
Tilgi deg selv.

Nå er den eneste gangen du må være hel.

Nå.
Nå er det eneste øyeblikket som eksisterer for å leve i lys av din sanne natur.
Perfeksjon er ikke en forutsetning for noe annet enn smerte.
Vær så snill, ikke fortsett å tro
på historiene dine om mangel og fiasko.
Dette er dagen for å våkne opp.

Danna Faulds

 Jeg vet at du har strevet, at du har kjempet deg gjennom  mange tunge dager. I perioder har du  følt deg krenket av de du trodde var på din side. Du har kjent deg litt som et offer, til og med vært bitter på livet og hvor lite det har kommet deg i møte. Kanskje du også har vært kald og avvisende overfor de som står deg nærmest, fordi du har vært redd for å vise hvor såret du er. Avvisning  og angrep har blitt ditt beste våpen for å beskytte deg selv.

Du har nesten gitt opp troen på endring og har isolert deg for å slikke dine sår. Heldigvis er du ved å våkne opp. Du våger å tro på at det finnes noe godt for deg også …. ikke bare alle andre. Du skimter lyset gjennom  smerten og sprekkene i hjertet ditt.

Ernest Hemingway  og Leonard Coen sa begge:

«Vi er alle knust. Slik kommer lyset inn.

Glem ditt perfekte offer.
Det er en sprekk, en sprekk, i alt.
Slik kommer lyset inn.»

Nedenfor er noe av det som hjelper meg videre i min utvikling på vei mot lyset. Kanskje det kan være litt til hjelp for deg også:


Kjenn etter hva som skjer i deg.
E
rkjennelse starter når du fokuserer på en tanke, følelse, eller opplevelse som  oppstår akkurat nå.
Erkjennelse viser hva som er sant i ditt indre liv. Du kan vekke  erkjennelse bare ved å spørre deg selv: «Hva skjer inni meg akkurat nå?» Hent frem din naturlige nyskjerrighet mens du fokuserer innover. Prøv å gi slipp på forutbestemte ideer om hva som skjer og i stedet lytt innover. Det er en fin måte å nå inn til kroppen og hjertet ditt på.

Tillat livet å være akkurat som det er
Tillatelse betyr å «gi slipp på» tankene og følelser du oppdager. Det kan være nyttig når vanskelige opplevelser oppstår.
Spør  deg selv, «Kan jeg  være i dette? «eller» kan jeg gi slipp på dette, akkurat som det er?»
Du kan føle en naturlig følelse av av aversjon,  ønske at den ubehagelige følelsen vil  gå bort og kanskje føle skam over at den oppstår. Når du blir mer villig til å være til stede med «det som er» vil en annen kvalitet dukke opp.

Å tillate  disse følelsene å komme, er veien inn til helbredelse. For eksempel kan du føle deg grepet av frykt og hviske «gi slipp, «eller oppleve bølger av dyp sorg og hviske» ja.» Du kan kanskje bruke ordene,» dette også «, eller» jeg samtykker.»

Du må tillate følelsene å komme igjen og igjen. Noen ganger gjenkjenner du selv de mest subtile måtene du bruker mot frykt eller smerte. Det vil begynne å skape et  rom som myker opp  de harde kantene i smerten din. Hele ditt vesen er ikke så fullt av motstand. Si frasen om aksept forsiktig og tålmodig, og til slutt vil din mottakelighet vokse frem. Ditt forsvar slapper av og du kan føle en fysisk følelse av å gi slipp eller åpne opp for bølger av erfaring.

Noen ganger, vil selv tanken på å gi slipp gi sterk motstand.  «Skal jeg akseptere at han forrådte meg? «Skal jeg aksepre at jeg kjenner selvforakt? «» Skal jeg akseptere denne forferdelige angsten? «I disse situasjonene er det viktig å påpeke at du bare godtar opplevelsen som er i  kroppen, hjerteet, sinnet i øyeblikket. Du blir ikke bedt om å akseptere situasjonen, eller en annen persons oppførsel, bare opplevelsen, her og nå. Faktisk når motstand oppstår, er første skritt å akseptere at du erfarer motstand. Du gjenkjenner og tillater forakten, spenningen i kroppen, de skyldige tankene, aversjonen. «Du sier» ja «til» ditt nei! «

Undersøk dine indre erfaring med en nær og vennlig oppmerksomhet. Undersøkelse betyr å vise naturlig interesse, og å erkjenne det du føler og  rette en mer fokusert oppmerksomhet mot opplevelsen. Bare stopp for å spørre, «Hva skjer inne i meg? »  Men en slik etterforskning engasjerer du deg i en mer aktiv og spiss type undersøkelse. Du kan spørre deg selv: «Hvordan opplever jeg dette i min kropp?», eller «hva tror jeg?» eller «hva vil denne følelsen bety fra meg?»

Dette kan avdekke erfaringer som har vært utenfor din bevisste bevissthet. For eksempel, hvis du er full av følelser av frykt og smerte, spør deg selv, «hva tror jeg akkurat nå?» Det kan avsløre historier om personlige feil eller feiltolkninger som har preget følelsene dine.

Bevisst å navngi det du tror kan svekke dets grep.
Husk å spørre «Hva føler jeg i kroppen min?» Dette spørsmålet kan hjelpe deg med å gå ut av intellektualisering, fordømming og mentale kommentarer, og å ta direkte kontakt med  følelsen av sårbarhet eller sårhet.

Å utforske  følelsen i kroppen er et sentralt element i oppmerksomhet og innsikt. Det kan føre til et minne om avvisning, og deretter til følelser av skam, sårethet eller ensomhet. Begravd i dette kan du føle en lengsel etter aksept, for tilkobling. Med mindre disse delene av din psyke er bevisste, vil de kontrollere erfaringene dine og du vil fortsette å identifisere deg med et truet og mangelfullt selvbilde.
 

Men en slik utforskning alene er ikke nok til forandring. Du trenger å nærme deg erfaringen med oppmerksomhet. Dette betyr at du viser følelser av omsorg og varme og gir et slags velkommen til det som kommer opp. «Jeg bryr meg om denne smerten.» Uten en slik hjerteenergi kan ikke  noe nytt trenge inn. Det er ikke nok sikkerhet og åpenhet for ekte kontakt. Selvmedfølelse er en iboende ingrediens i et bevisst nærvær. Det mykner rustningen rundt hjertet ditt, og gjør innsikt og helbredelse mulig.

Å hvile i naturlig bevissthet er den klare, åpne og gode tilstedeværelsen som gir en naturlig bevissthet eller naturlig tilstedeværelse. Sinnet ditt er ikke fylt eller definert av begrensede sett av følelser, opplevelser eller historier om hvem du er. Identifisering holder deg låst
inne i  et «lite selv». Når du frigjør deg fra identifisering med det lille selvet, med det som var, med det du føler, begynner du intuitivt å leve av følelsen av å være i live, av en åpenhet og kjærlighet som uttrykker din naturlig bevissthet. På en svært umiddelbar måte, finner du at du har flere valg å reagere på når livets nye muligheter åpner seg, sunne måter å forbinde deg med deg ​​selv og andre og du blir fylt med mer takknemlighet og glede.

Du kan måtte gå gjennom mange runder av å gå deg vill i de gamle historiene om hva som er galt med deg, feil med andre, galt med livet ditt, for så å husker på å leve i oppmerksomhet. Med hver runde, vil forståelsen av at du ikke er den isolerte, mangelfulle, selvpålagte truede i historiene dine bli sterkere. Og med hver runde  vil du oppdage at ditt sanne potensiale blir vekket og kjærlig nærvær blomstrer mer fullstendig. I stedet for bare å ignorere smerten din med en «stiv overleppe mentalitet», fortell deg selv:
«Dette er veldig vanskelig akkurat nå» – hvordan kan  jeg trøste og bry meg
om meg selv akkurat nå?

Dette er det du må holde deg til. Du vet alt du trenger å vite. Du er allerede alt du trenger å være. Det er bare for deg å gjenkjenne og anerkjenne hvem du er, hva du vet, og det kraftige nærværet som våkner i deg. Du tenker på deg selv som skjør, men du er faktisk sterk. Du føler deg noen ganger alene, men du er i sannhet forbundet med  livets kilde som er kjærlighet og allestedsværende. Ha tro. Tro på deg selv. Det er alt du trenger å gjøre, for alt er godt.

Er det ikke magisk når livet åpner seg på nytt for deg gjennom alle sprekkene av levd liv?

Og så oppdager du at du er full av klokskap og kjærlighet. Du har levd og lært av både gode og vonde erfaringer. Du ser livet ditt gjennom kjærlighetens alkymiske tilstedeværelse. Du er hel.

«Utover ideer om feil og rettferdighet,
er det et område. Jeg møter deg der.

Brisen ved daggry har hemmeligheter å fortelle deg.
Ikke gå tilbake til å sove.
Du må be om det du virkelig vil ha.
Ikke gå tilbake til å sove.
Mennesker går frem og tilbake over terskelen
hvor to verdener berører hverandre.
Døren er rund og åpen.
Ikke gå tilbake til å sove.

Jeg vil gjerne kysse deg.
Prisen på å kysse er livet ditt.

Nå løper kjærligheten  mot livet mitt og roper,
for et godt kjøp, la oss kjøpe det.»

Rumi

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Mot

«Mot betyr ikke alltid at du blir og kjemper. Noen ganger krever  det mot å gå bort. Noen ganger betyr mot at du ikke har noe mot igjen, men tar, for deg, det sanne steget likevel, det som skuffer alle rundt deg, men får deg til å føle deg så levende.»

Jeff Foster

Har du hatt det slik noen gang? At du ikke ser noen vei ut, men våger spranget likevel?  …. Og du skuffer de som trodde på deg?

Et slikt mot er ikke lett, men kan være nødvendig dersom det er noe som er viktig nok for deg, forat du skal kjenne deg hel og ekte som den du er. Det handler om å lytte til hjertets stemme og følge den, våge spranget.

Kanskje noen vil le av deg. Kanskje noen vil si at du er blitt riv ruskende gal. Kanskje noen som betyr mye for deg, vil vende deg ryggen. Kanskje, kanskje ….

Det kan til og med hende at du blir utstøtt fra det gode selskap …. At du svikter i noens øyne. Noen som du  har satt pris på og gjerne fortsatt vil ha i livet ditt. Men du har valgt å være tro mot den du er, mot hjertets stemme. Og det er ikke forenlig med slik du har levd.

Kanskje du må leve i alenehet. Kanskje du må oppsøke andre miljøer for å finne likesinnede. Men hva betyr det, så lenge du kjenner deg tvers igjennom levende og ekte, er sann mot det som betyr mest for deg.

Jeg har tatt noen slike valg opp gjennom årene på ulike livsområder. Har jeg angret? Av og til undrer jeg på hvordan livet mitt hadde vært om jeg hadde valgt annerledes. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg aldri hadde kommet opp en en slik situasjon, en situasjon som krevde stillingstaking – handling. Å ikke handle eller ta stilling,  er også et valg, som kan være vel så krevende som det som krever handling, enten for eller mot.

Livet mitt hadde garantert vært lettere uten disse tøffe valgene, men det ville samtidig ha drept noe i meg – noe livgivende, livsgnisten og livsviljen min. Jeg ville ha druknet i selvmedlidenhet og kjedsomhet, for ikke å snakke om anger for hva som kunne ha vært.

Samtidig ser jeg ikke bort fra at jeg ville ha funnet mening i det jeg valgte, eller oftest ikke tok stilling til, med andre ord opprettholdt det jeg alltid hadde gjort. Jeg har tatt slike valg også. Livet ble ok, men jeg manglet den siste livsbejaende gnisten og følelsen av at jeg levde med stor L.

«Dersom jeg gjør det jeg alltid har gjort, vil jeg få det jeg alltid har fått,»

lyder et velkjent visdomsord. Det er virkelig sant. All endring krever nye handlinger. Og ofte et mot som jeg ikke tror at jeg er i besittelse av. I slike situasjoner er det noe i mitt indre som krever handlig, uansett omkostninger. Jeg bare må handle.

Det handler rett og slett om å ha tillit til livet, og akseptere og følge hjertes stemme.

Noen ganger har jeg tatt feil og måttet ta konsekvensen av det. Jeg har rett og slett trodd at det var hjertes stemme som talte til meg. I stedet var det egoet som prøvde å lure meg.  For meg handler det om å ta meg tid og lytte godt innover, ikke til det jeg aller helst vil høre.  Med tiden har jeg lært å forstå hva som snakker til meg.  Jeg puster dypt med magen og er stille. Svaret som  da kommer er alltid rett. Det er når jeg har hastverk og handler uten å tenke meg om at   … konsekvensene kan bli store og negative.

Det har vært tøft å ta feil. Samtidig har  det gitt meg stor innsikt og forståelse for  områder av livet som jeg ikke hadde hatt kjennskap til uten mine feilslåtte valg. Så jeg har angret, ja jeg har angret ofte. Likevel har det gitt meg  erfaringer, ofte dyrekjøpte, som jeg ikke ville vært foruten. De har vist meg nye veier og gitt meg nye evner til å takle situasjoner som jeg før aldri ville ha kunnet rå med.

Uansett hva som skjer, vil jeg fortsette å følge hjertets stemme. Hvem vet om det ikke dukker opp en prins langt der ute. Eller kanskje er han nærmere enn jeg aner. Uansett for å finne han må jeg våge å kysse frosken …… . Er ikke det tro og tillit, så vet ikke jeg!

I mellomtiden dukker det garantert opp små og store valg. Valg som kan være vanskelige, ja nesten umulig å forholde meg til. Jeg går frimodig ut i dagen fordi jeg vet at så lenge jeg følger hjertets stemme er jeg godt ivaretatt.

Det kaller jeg magi det!

Er det en frosk i din nærhet som du må å kysse for å finne din prins? Om ikke bør du  gå og finne en.

Hva er en prins for deg? Tenk etter. Det kan være så mangt. Hjertet ditt vet svaret.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Tillit til livet

Jeg  nyter livet, det å kunne være meg selv uten å skjemmes, uten å kjenne meg mindreverdig eller feilslått. Det har ikke alltid vært slik. For meg har det tatt mange år å kunne kjenne slik indre fred. Det handler om å ha et åpent hjerte og være lydhør og villig til å følge det hjertet viser meg. Jeg må være lydhør overfor mitt hjertes stemme, akkurat som du må lytte til ditt hjerte.

Følsomhet er et tegn på livet.
Det er bedre å være såret enn hard.
Jeg gleder meg over å kunne holde hjertet
åpent når jeg har det vanskelig, jeg
nekter å beholde rustningen på
lenger
enn jeg
må,
jeg vil vise
mot
midt i
min dypeste sårbarhet.

Det er jeg, slik jeg vil være
med et åpent hjertet.

Jeg har forstått at det er ingen andre enn meg som kan redde meg fra de indre demonene mine, fra angsten og utryggheten min. Du kan være sammen med meg, tilby din trygghet, din ro og din fred. Du kan til og med dele veien med meg, gi meg ditt perspektiv. Men du kan ikke ta bort smerten min. Du kan ikke gå veien for meg. Du kan ikke gi svar som passer for meg, eller til og med svar som jeg kunne trenge akkurat nå. Jeg må finne mine egne svar, stille mine egne spørsmål, bli venner med min egen usikkerhet. Jeg må gjøre mine egne feil, føle mine egne sorger, lære mine egne lekser. Ønsker jeg virkelig å ha fred, må jeg stole på helbredelsesveien, som et åpent hjerte viser meg. Ofte ikke så raskt som jeg skulle ønske, men det vil lede meg på rett vei. Det er det det har gjort og jeg kjenner dyp indre fred.

Jeg kan ikke helbrede deg.  Jeg kan ikke fjerne frykten din, sinnet eller følelsene dine av maktesløshet. Jeg kan ikke redde deg, eller gjøre noe riktig for deg. Hvis jeg presser for hardt, kan du miste din egen unike vei. Min vei trenger ikke være din vei. Jeg vil så gjerne, men jeg kan ikke …. men vi kan støtte og hjelpe hverandre, bare vi ikke fratar hverandre ansvaret for eget liv.

For meg er det vakreste
i varig kjærlighet
hvordan vi lærer
å tro på hverandre.
Vi vet at det aldri handler om å prøve
å gjøre den andre lykkelig.
Vi forstår at det ikke handler om å trenge
å være attraktiv ut fra en kulturell standard.
Og vi skjønner at det aldri
handler om å bli forført av tilfeldigheter.
Slike omstendigheter vil uunngåelig visne bort.

Jeg skapte ikke  smerten din. Jeg har kanskje gjort eller ikke gjort noe, sagt eller ikke sagt noe, utløst smerten som allerede var inne i deg. Men jeg skapte den ikke, og jeg er ikke skyldig, selv om du noen ganger mener det. Jeg kan ta ansvar for mine ord og gjerninger, ja, jeg kan sørge over  fortiden, men jeg kan ikke slette eller endre det som skjedde, og jeg kan ikke kontrollere fremtiden. Jeg kan bare møte deg her og nå, det eneste stedet for makt og sameksistens. Jeg er ikke ansvarlig for din lykke, og du er ikke ansvarlige for min. Slik kan vi møtes som likeverdige, uansett ståsted.

Min lykke kommer aldri utenfra. Hvis den gjør det, er det en avhengig lykke, en skjør lykke som fort vil bli til sorg. Og da vil jeg bli fanget opp i et nett av skyld og skam, anger og forfølgelse. Min lykke er direkte relatert til min egen tilstedeværelse, min forbindelse med pusten min, kroppen min, jorden. Min lykke er ikke liten, og kan ikke fjernes av frykt, eller sinne, eller den mest intense skam. Min lykke er ikke en tilstand, eller en flyktig opplevelse, eller til og med en følelse som du gir meg. Min lykke er enorm, alltid tilstede, hvor glede og sorg, kjedsomhet, sikkerhet og tvil, ensomhet og  tilknytning, selv frykt og lengsel, kan bevege seg som regnet og solskinnet, alt holdt av kjærlighetens magiske tilstedeværelse i mitt åpne hjerte.

Jeg vil minne deg på at du også kan finne inn til din indre fred og lykke.

Vi vokser oss sammen,
deler opplevelser,
tar i mot ærlighet og oppriktighet

som stråler fra øyne
som ser hverandre uten stengsler.
Slik avdekker vi hverandres sannhet.
Vi utforsker hverandre med åpne hjerter
for å komme til et sted med
lysende tro og tillit,
som om vi for lenge siden bandt sjelene våre sammen
i dedikasjon til å leve i ekthet
og kjærlighet, og ble viet
til å oppdage magien av hverandres sannhet.
Vi er knyttet sammen.

Jeg kan ikke redde deg, og du kan ikke bli reddet hvis du ønsker å bli reddet. Det er ikke noe å redde, ingenting å miste, ingenting å forsvare, ikke noe å gjøre perfekt eller helt lykkelig. Gi slipp på alt umulig ideal. Du er vakker i din ufullkommenhet, helt perfekt i din tvil, elskbar selv i dine følelser av å være uelsket. Alt er gitt deg, alt er deler av det hele, og du var aldri mindre enn hel. Det er sannheten jeg har funnet. Jeg håper du også kan gjøre den til din sannhet.

Du puster. Du vet at du er i live. Du har rett til å eksistere, føle det du føler, tenke det du tenker. Du har rett til gleden og rett til sorgen du føler. Du har også rett til å tvile. Du har rett til å gå din vei. Du har rett til å ha rett og rett til å ta feil, en rett til lykken som du kjente en gang …. Du puster, og du er uadskillelig fra livskraften som skapte alle ting, som kjenner  deg og ser deg hvert eneste øyeblikk.

Er det ikke magisk.

Vår egenverdi er ikke knyttet til hva andre tenker om oss. Den er bundet til månen og solen,  tidens uendelighet og kjærlighetens grenseløshet og en uendelig takknemlighet for hver ny morgen som gis oss.

Vi er fri.

Det vil fortsatt være stormer,
Men vi kan ri dem av
til morgengryet bryter lyset,
fordi vi virkelig har lært
å tro på hverandre.
– Vi tror. –

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Omsluttet av fortryllelse

IMG_1455

«Den fortryllede dagen er bare fortryllet dersom vi selv tror at alt er mulig
Mark O’Brien

 Ikke forvent forandring dersom du ikke selv kan skape den. Husk at det er helt opp til deg hvilket liv du vil leve. Er det ikke sant, sier du? Du er da ikke noe offer. Du har din frie vilje til å respondere på livets viderverdigheter, både gode og mindre gode.

Det er ikke hva som skjer … Det er hvordan du responderer på det som skjer som betyr noe.

Jeg får deg ikke ut av tankene. Smerten du bærer kjennes som min smerte. Jeg vet at du har gått gjennom en ulidelig vond tid. Det har nesten ikke vært til å bære. Du har levd fra dag til dag uten nevneverdig tro på at situasjonen rundt deg noensinne skal bedre seg. Mange ganger har du følt at livet ditt var over, at det ikke var noen vits i å fortsette. Heldigvis klamret du deg til et lite håp, et håp om at en gang ….

IMG_5908

«Når ting faller fra hverandre i livet ditt, og du føler deg som om hele verden går i oppløsning…..  Egentlig er det din fastlåste identitet som smuldrer. Og som Chögyam Trungpa pleide å fortelle oss, er det faktisk en grunn til å feire.»
Pema Chodron

Jeg vil fortelle deg en liten historie. En historie som på mange måter har hjulpet meg når livet ikke har vært på min side. Les den mens du lytter til denne vakre musikken av Tron Syversen. Den vil skape magi rundt deg,  fra mitt hjerte til ditt, og jeg tror bestemt at den vil fortrylle deg og det du leser.

Engelskmennene hadde kolonisert India, og de ønsket å lage en golfbane i Calcutta. Den største utfordringen var at i området  golfbanen ble plasert fantes det et utall aper.

Apene tok stadig ballene til golferne og kastet dem rundt i alle retninger. Selvfølgelig likte ikke golferne dette, så de prøvde å kontrollere apene. Først bygget de høye gjerder rundt banen. Men apene klatret over gjerdene og inn på banen. Løsningen fungerte ikke i det hele tatt. Det neste de prøvde var å lokke apene bort fra banen.

Jeg vet ikke hvordan de prøvde å lokke dem. Kanskje med bananer eller noe. For hver ape som tok imot bananer, kom mange flere inn på golfbanen for å bli med på moroa. I desperasjon fanget og flyttet golferne apene, men det fungerte ikke det heller. Det var for mange aper som likte å leke med golfballer!

Til slutt, ble det etablert en ny regel for denne golfbanen: Golfere i Calcutta måtte spille ballen fra uansett hvor apene droppet den.

DSCN4421

Du vil at livet skal være på en bestemt måte. Du ønsker at forholdene skal være akkurat slik du vil at de skal være, men livet samarbeider ikke alltid. Kanskje det gjør det for en stund, noe som gjør at du ønsker å holde  fast på hvordan ting er, men så endres det. Så noen ganger er det som når apene slipper ballen der du ikke vil ha den, og hva kan du gjøre med det?

Reagerer du med å skylde på … deg selv, eller andre, eller situasjonen? Du kan bli sint. Eller kanskje føler du deg utsatt, og trekker deg tilbake inn i deg selv, slik du har gjort en stund nå. Eller noen ganger lindrer du  kanskje smerten med ekstra god mat eller drikke. Men ingen av disse reaksjonene er nyttige.

«Magi er å tro på deg selv, hvis du kan gjøre det, kan du få alt til å skje.»
Wolfgang von Goethe

DSCN6116

Dersom du ønsker å finne fred, dersom du ønsker å finne frihet, trenger du å lære å stoppe opp og si: «Ok. Det er her apene droppet ballen. Jeg skal spille den herfra, så godt  som jeg er i stand til. «

«Uten tvil, oppfatningen av skjønnhet ligger ikke fast bestemt i en vakker ting eller person. Snarere dens formål er mye mer fortryllelse av sjelen,  for det er ingenting fysisk som ikke er laget med den hensikt å påvirke sjelen, og det er ingen sjel som ikke har til hensikt å blende alt fysisk med sine opplevelser.»
Alexander Lernet-Holenia

Så hvordan gjør du det?

Hva om du tar deg tid til å være stille en liten stund. Kan du se for deg det som ikke vil  samarbeide med deg, hvordan du ønsker at det skal være?

Uansett hvor uheldig stedet er, har apene droppet en ball i livet ditt. Ha fokuset på det. Det kan muligens være noe som skjer i forhold til en annen person, der du blir reaktiv. Eller kanskje det er noe helt annet som tynger deg. Uansett hva det er, hva vil det bety å «spille ballen» her? Hvis du kunne hente frem din dypeste visdom, din sanne medfølelse, hvordan ønsker du å svare på de vanskelige forholdene?

«Noe av det mest tragiske jeg vet om menneskets natur er at vi alle har en tendens til å utsette å leve. Vi drømmer om en magisk rosehage bortenfor horisonten, i stedet for å nyte rosene som blomstrer utenfor vinduene våre i dag.»
Dale Carnegie

IMG_5939

Husk at det spiller ingen rolle hva som skjer. Det som betyr noe er hvordan du reagerer. Hvordan du reagerer er det som bestemmer hvor mye lykke og fred i sinnet du har.

Så hvordan reagerer du med tilstedeværelse, når apekatter har droppet ballen på et, for deg, vanskelig sted?

Vet du hva jeg ønske å gjøre for deg akkurat nå? Jeg ønsker å sende deg magi, en magi som fortryller deg og lar deg se verden med nye øyne, slik at du kan gripe ballen der apene har droppet den. Den er ikke der du helst ville hatt den, så du må se mulighetene og verden fra en annen synsvinkel. Jeg er sikker på at fortryllelsesvinkelen er den beste for deg. Er du ikke enig? Ok da, jeg  vil uansett gjøre mitt beste for å sende deg en magisk strøm av fortryllelse.

«Forresten, er verden magisk.
Magi er rett og slett hva som er utenfor vår menneskelige skala … i øyeblikket. »
Vera Nazarian

IMG_3754

Fortryllelse er det som går gjennom venene dine i hvert øyeblikk. Fra smilet fra en fremmed, til vindens milde pust i ansiktet ditt. Det er som om verden tigger deg om å legge merke til dens sjarm. Det er hva du innerst inne ønsker deg, å miste bakkekontakten for et øyeblikk, å føle lidenskap og å se muligheter. Med andre ord ren fortryllelse.


«Fortryllelse ligger i hverdagslige øyeblikk hvis du er observant.»
Amy Leigh Mercree

Likevel, som oftest er du «ikke i humør» til å se det.

Du er fanget  av ensformigheten i livet ditt, og ser ikke alt det magiske som skjer rundt deg. Bare innrøm det. Du ser bare der du ønsket at golfballen din skulle ha landet. Men der er det bare tomhet …. ingen ball.

Jeg har lært noe viktig, at det er opp til hver og en av oss å bli fortryllet.

Du må våge å se etter fortryllelsen, prøve den ut, og legge merke til hvordan den kan påvirke livet ditt slik at det blir fylt av magi.

IMG_4648

Fortryllelse kommer i mange former.

Dessverre har du ofte vært for «opptatt» og reagerer på livet i stedet for å skape det.

På slutten av dagen, har du ikke ofte ligget i sengen og undret deg: «Når vil den dagen komme da jeg kan nyte livet mitt?»

Sannheten er at du ofte lever et  liv uten fortryllelse fordi du har ignorert magien  som livet kunne ha gitt deg. Du har fulgt pliktens vei i stedet. Og når du ikke fulgte den, rømte du langt bort i ingenmannsland …. Nå opplever du dommens dag. Du må betale for det du forsømte. Jeg tror heller at du betaler for andres skyld, på alt som andre har lagt på deg, for selv å gå fri.

Du venter og venter, men ingenting skjer. Ballen kommer ikke fordi du ser etter den på feil sted. Apene har tatt den med seg og plassert den, hvor…..?

Du klarer ikke å rette blikkket der ballen er. Derfor vil jeg sende deg noen fortryllende råd….

«Kjærlighet og magi har mye til felles. De berike sjelen, gir glede i hjertet. Og de krever begge øvelse.»
Ukjent

DSCN3093

Jeg håper at du blir fasinert av det jeg sender deg.  Kjenn hvordan det kretser rundt deg og løfter deg opp. Det er som  en varm og trøstende favn, en av mine hemmelige veier til fortryllelse. Slik fungerer det: I stedet for å dømme, bli frustrert eller bli overveldet over en bestemt situasjon som bare holder  deg fast i det du ikke vil, velg å være fasinert av det som skjer. Når du er fortryllet, kan du se mer tydelig hva som skjer og finne løsninger på problemer som ellers ville holdt deg fast. Du blir magiker i ditt eget liv.

«En fortryllet dag er bare fortryllet hvis vi selv tror at alt er mulig.»
Mark Donnelly

Omgi deg med friske blomster. Monet erklærte: «Jeg må ha blomster, alltid, alltid!» Å se en vakker blomst kan forandre energiene dine fra negativt til positivt.

«Uansett hva du tror du kan gjøre, gjør det. Handling har magi, nåde og kraft i seg.»
Johann Wolfgang

DSCN2676

Ta en tur i skogen. Fortryllelse trenger ikke koste noe. Det er rett utenfor døren din. Å gå i naturen renser sjelen din. Er det ikke magisk hvordan trærne bøyer seg for deg og hvisker ømt varme, kjærlig ord mens du passerer. Hører du hvordan bekken ler til deg? Eller hvordan fuglene kvitrer om vår i sin iver etter å synge for deg.

Tenn lys, og se hvordan den brennende flammen fyller deg med lidenskap og varme. Glem sorgene dine i  det milde lyset og kjenn hvordan det trenger inn gjennom døren som står på gløtt inn til hjertet ditt. Å, hvor jeg skulle ønske at du åpnet hjertedøren helt opp, og lot alt det gode få strømme fritt, både til deg og fra deg. Magi, ikke sant?

Se på alt med undring og ærefrykt. Det vil gi en dybde av magi til livet ditt. Livet er en forunderlig affære! Akkurat slik denne vakre musikke vil berøre sjelen din. Lytt mens du leser resten av det jeg deler med deg i dag.

Lek deg med melodier. Jeg tror et av de beste verktøyene for å lage fortryllelse i livet ditt er musikk. En sang kan henrykke deg og føre tankene til vakre steder. Musikk kan brukes til å fremkalle en bestemt stemning eller følelse. Hvordan vil du føle? Tillat musikken å føre deg dit. 

Rett blikket mot stjernene og månen om natten og ønsk deg det du ikke engang våger å tenke kan bli ditt. Netter, åpen himmel, måneskinn og skinnende stjerner er en invitasjon til å tenke med undring på livet. Minst en gang i uken, gå ut, stirr opp på stjernene og foreta et ønske. Jeg har gjort det, og mange av  ønskene mine har gått i oppfyllelse. Magien flyter rundt deg. Kjenn godt etter, så vet du at den er der.

IMG_6415

Bruk humoren din. Den kan fortrylle og skape magi hvor du enn vandrer. Humor jager tungsinnet og mørket ut. Den tar brodden av det som smerter med latter og smil. Litt selvironi løser opp spenninger. Prøv da vell ….

For å leve et fortryllet liv kreves det at du fokuserer på drømmene, ønskene og mulighetene som alltid finnes i deg og rundt deg.  Du kan skape fortryllese i tilsynelatende negative omgivelser. Det gjelder også når livet ditt kjennes tomt og uten mening. Det er magi, det! Vit at du er elsket. Du vet at det er sant, selv om du prøver alt du kan å benekte det. Du ser ikke der ballen er droppet. Har du spurt deg selv om hvorfor?

«Det er ingen overraskelse mer magisk enn overraskelsen av å være elsket: Det er Guds finger på mannens skulder.»
Charles Morgan

Det starter innenfra – ved å se skjønnheten og mysteriet i livet – og alt som er i den fysiske verden – fra hva du omgir deg med til hvordan du kommuniserer med omgivelsene dine. Fortryllelse er ikke så mye om hva du gjør. Det er hvordan du responderer på det som skjer.

Velg fortryllelse som en livsstil. Det er ingen fantasiverden selv om mange tror det.

Jeg tror og vet at det handler om å gripe ballen der den er med en følelse av undring for å se hva du kan skape. Det handler om å se med hjertet og ikke med viljen.

Ikke prøv å endre livet ditt ved hjelp av viljen som en slags hammer som kan slå livet ditt på plass slik du mener det skal være.  Det har John O’Donohue fortalt meg. Da vil du garantert mislykkes fordi apene har flyttet ballen din bort fra viljens rekkevidde. Det er derfor du er så ulykkelig. Du slår og slår uten å komme noen vei. Kjenner du deg ikke fortapt i villmarken av dine egne villfarne tanker?

Du holder på å omkomme i en hungersnød som du har skapt selv. Du ser ikke alt livet kan by deg av gleder og muligheter. Du ser bare nederlagene og fortvilelsen over et feilslått liv. Rett blikket der ballen er droppet og du vil oppdage hvor rikt livet ditt er. Alt er ditt om du våger strekke deg etter det… Grip det, kjære, kjære deg.

Rett blikket innover og oppdag fortryllesen som omgir deg. Se magien rundt deg. Se hvor vakkert livet er om du våger å gripe det. Se hvordan det strekker seg mot deg og drar deg inn i sin magiske verden. Hjertet ditt vet veien. Det vet hvor ballen landet. Det ber deg om å stole på at det vet veien og aldri vil etterlate deg alene og fortapt. Det  vil alltid vise vei, selv når veien er både tornefull  og gjengrodd. Det vil lære deg tillit og vise deg at det alltid finnes en vei. Du trenger bare å følge dets anvisning og gripe mulighetene som så raust gis deg. Tror du det ikke? Du vet det, men våger du gripe det ….?

IMG_5356

Jeg vet at du våger.  For meg er det fortryllelsens magi. Kjenner du ikke hvordan den smyger seg rundt deg, omslutter og lindrer smerten din. Grip ballen og spill den fra der den er nå …..  Du ser den, ikke sant? Ikke utsett det, skynd deg. Livet og magien venter. Jeg har fortryllet deg.

«Du er aldri alene, da du går på en sti av uendelige muligheter til utfoldelse, noe som gir deg en dyp opplevelse av betingelsesløs kjærlighet, og et fortryllende følge av syngende engler.»
Fritt etter Karen A. Dahlman

Månen utenfor vinduet mitt, vinker til meg og  ber meg være budbærer av en hemmelighet. En hemmelighet som bare du skal høre, foruten meg da. Vær stille, så hører du hva den hvisket meg i øret. Magisk, ikke sant.

Nå vet du at du er elsket, du er elsket……. du er! Ballen er din!!!

Skynd deg, så maler vi dagen i alle regnbuens farver. Magi og fortryllese hånd i hånd.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Indre visdom

«Du har alt du trenger for fullstendig fred og total lykke akkurat nå.»
Wayne Dyer

Jeg elsker sitater. Derfor bruker jeg dem mye i bloggene mine. De understreker budskapet jeg ønsker å formidle og er som regel rett på sak. Samtidig utvider de forståelsen min, eller de får meg til å ta stilling til dem. Et sitat er ikke nødvendigvis sant.  Den som har skrevet det utrykker sin sannhet. Den er ikke alltid min.

I dag har jeg satt sammen en blogg ut fra noen sitater som har kommet min vei.  Det jeg skriver fortoner seg kanskje litt merkelig, men for meg har det en indre rød tråd. Kanskje du også vil legge merke til den.

«Vi blir det vi tenker hele dagen lang.»
Ralph Waldo Emerson

For meg er det en selvfølge at jeg blir det jeg fokuserer på. Fokuserer jeg på det som er negativt, blir jeg også negativ. Derfor forsøker jeg å ha et positivt fokus. Jeg vil så gjerne være en som viser vei i mørket.

Hver dag tenker jeg mer enn 60000 tanker, og de fleste er de samme som dagen før. Det er så altfor lett å velge å bruke livet til å bekymre meg om hva fremtiden bringer, å klage på det som er og på det som mangler i livet mitt. Det er den letteste sak av verden å bruke tid på å tenke på tidligere situasjoner og å leve med anger, med «hva om».


«Kjærlige mennesker lever i en kjærlig verden. Fiendtlige mennesker lever i en fiendtlig verden. Den samme verden. »
Wayne Dyer

Har jeg ikke kontroll over en situasjon, en situasjon som sansynligvis aldri vil skje, hvorfor bekymre meg? Og har jeg kontroll over den, hvorfor bekymre meg? Har jeg ikke kontroll over den, hvorfor ikke la den være, og hvis jeg har kontroll er det ingen grunn til å bekymre meg. Alt blir tatt vare på til rett tid. For meg er dette blitt en magisk sannhet. Jeg som alltid bekymret meg før…..

«Når du tror på deg selv og ser din sjel som guddommelig og verdifull, blir du automatisk omgjort til et vesen som kan skape mirakler.»
Wayne Dyer

Livet trenger ikke være vanskelig, selv om jeg har utfordringer som lar meg strekke meg lenger enn langt og som i tillegg tar meg utenfor komfortsonen min. Det ber meg om å leve det livet hjertet mitt vet at jeg er i stand til å leve. Dessverre, er det så altfor lett å slå meg til ro med livets ulike viderverdigheter, i stedet for å ta imot veksten det tilbyr meg og bli det jeg drømmer om å bli.
 

«Bekymring  tilstopper hjernen og lammer tanken. En urolig hjerne kan ikke tenke klart og krafttfullt.»
Orison Swett Marden

Det finners  lite kunnskap om hvor kraftfulle tankene er. Det er altfor lett å la meg rive med av tankene og følge dem hvor de enn går. Ofte er det til steder jeg ikke ønsker å være.

«Sinnet er et ypperlig instrument hvis det brukes riktig. Brukes det feilaktig, blir det svært destruktivt. For å si det mer nøyaktig, det er ikke så mye at du bruker tankene dine feil – du bruker vanligvis ikke sinnet i det hele tatt. Det  bruker deg.»
Eckhart Tolle

Tenker jeg tilbake legger jeg merke til at jeg ofte har tenkt; «Hvorfor meg?» «Ikke la det skje med meg.» Og jeg fikk akkurat det jeg fokuserte på. Jeg fokuserte på «ikke meg» og fikk det jeg aller minst ønsket meg. Tenk om jeg hadde fokusert på noe gledelig i stedet.

«Alt vi er, er resultatet av det vi har tenkt. Sinnet er alt. Det vi tror blir vi »
Buddha.

Når alt er energi, og jeg sender ut energiene mine gjennom det jeg fokuserer på, får jeg tilbake akkurat det jeg sender ut.  For meg er det en utfordrende tanke som inneholder frykt, men mest av alt håp og forventninger.

«Når du argumenterer for dine begrensninger, er alt du får, dine begrensninger.»
Wayne Dyer

 Når jeg åpner sinnet og hjertet mitt, vil jeg tiltrekke meg mye vakkert og det jeg ønsker meg vil ikke være noe jeg må jage fordi det vil oppsøke meg. På den annen side, hvis  sinnet og hjertet mitt er fult av negativitet, vil negativitet i alle former dukke opp i livet mitt.

 «Enten du tror du kan eller ikke kan, har du rett.»
Henry Ford

For å få nye og bedre erfaringer, må jeg endre frekvensen til tankene mine .. Det er faktisk tankene  som former livet mitt. Hva ønsker jeg for meg selv? Hva er det jeg trenger i livet mitt? Hva er det jeg tror vil gjøre meg lykkelig? Jeg stiller spørsmålene og lar den indre hjertestemmen gi meg svaret.

Når jeg gjør det, har jeg ikke bare mer retning for livet enn jeg hadde før, men jeg opplever også synkroniteter som skjer rundt meg. De lar meg handle ut fra det hjertet ønsker.

For meg er det ren magi som da skjer.

Det handler ikke om å sammenligne meg med andre. Det handler om å gjøre det som får hjertet mitt til å synge.

«Hvis du har det travelt, prøver å komme foran den andre fyren, eller en annens ytelserer er det som  motiverer deg, da har denne personen  kontroll over deg.»
Wayne Dyer

Det handler om å ha et åpent sinn. Det handler om å flytte fokuset bort fra det som gjør meg ulykkelig til det som kan gi meg trygghet og lykke. For meg handler det om å bestemme meg for at jeg vil leve det livet jeg ønsker meg. Det får jeg til ved å endre tankene mine og den manglende troen jeg har hatt på at det er mulig for meg. Hele dagen, hver dag retter jeg fokus og  energi på det jeg ønsker, på det som jeg vet vil gjøre meg glad.  Utrolig nok så endrer livet mitt seg fra å vær en jammerdal, til et liv jeg er takknemlig for og gleder meg over.

Å leve fra hjertet er ofte ikke en logisk prosess, og det fungerer absolutt ikke med formler, statistikk og sjekklister. Som sådan må jeg være villig til å gjøre det som andre synes er galskap. Jeg er villig til å ta risiko, følge hjertet i stedet for hodet, og handle på inspirasjon mot logikk. Hjertet liker fart, så når jeg føler meg inspirert, tar jeg spranget, følger kraften, og stoler på at alt utfolder seg akkurat som det skal. Energien og kraften i handlingene mine er alt, så jeg stoler på dem alltid.

«Den høyeste form for uvitenhet er når du avviser noe du ikke vet noe om.»
Wayne Dyer

Jeg tror det og jeg oppnår det. Magi i praksis.

Hjertet mitt er fylt av visdom og kunnskap, og det er kraftigere enn jeg aner. Jeg får gode ideer, fantastiske tanker, og utrolig innsikt om hvordan jeg skal gå videre. For meg er det bare å stole på det som kommer til meg. I tillegg til tankene er intuisjonen det mest kraftfulle verktøyet jeg har. Jeg bruker den med omhu.

Når jeg stoler på og lytter til mitt eget hjerte og intuisjon, vil jeg alltid vite hvor jeg skal dra og hva jeg skal gjøre med livet mitt. Uansett hvor mange dører som slår igjen rett foran ansiktet mitt, vil jeg ikke gi opp. Jeg vil ta nederlaget som en  lærdom, som gjør meg sterkere og bedre, ikke bitter.


«Vær takknemlig for alle de menneskene som sa nei til deg. Det er på grunn av dem at du klarte å gjøre alt selv. »
Wayne Dyer

Dersom jeg bekrefter utsagn som: «Du gjør meg sint, denne situasjonen forstyrrer meg, jeg kan ikke tro at du behandler meg på denne måten», osv., spiller jeg offeret. Tar jeg ansvar for egne tanker, egne følelser og handlinger, og ved å gjøre det, gir jeg ikke lenger makten min bort til krefter utenfor meg selv. Hvorfor? Fordi jeg er klar over min indre styrke.


«Hvordan folk behandler deg er deres karma; Hvordan du reagerer er din.»

Wayne Dyer

Livet er en fantastisk gave som skal oppleves og nytes, og det spiller ingen rolle hva jeg har gjort eller hvor jeg har vært. Jeg har dette øyeblikket for å gjøre med livet det jeg vil, men først må jeg tillate meg å oppleve et liv som føles mindre som å overlede og mer som magi. Det samme gjelder for menneskene rundt meg. Jeg må tillate at de blomstrer ut fra sine indre behov, ikke mine.

«Kjærlighet er evnen og viljen til å tillate de du bryr deg om til å være det de velger for seg selv uten å insistere på at de må tilfredsstiller deg.»
Wayne Dyer

Jeg trenger ikke gjøre noe først, for å være verdig gleden og kjærligheten jeg ønsker å oppleve. Jeg er verdig, rett og slett ved å være den jeg er, og det er ingenting jeg kan gjøre for å endre det. Faktisk, den eneste forutsetningen for å være verdig er å være i live … det er det. Ved å være sann på alle områder av livet mitt, vil det gjøre reisen min mye enklere og mye mer spennende.

«Jo større blomstene er, jo mer duft sprer de. Jo mer du åpner hjertet ditt, jo mer rører du ved andres.»
Prinsesse Martha Louise

For meg har det vært en magisk oppdagelse å forstå og erfare at jeg ikke trenger å vite hvordan det jeg drømmer om skal la seg gjøre. Min jobb er å stole på, beholde troen, og ta inspirert handling. Det handler om å stole på prosessen og min egen evne til å vite nøyaktig når jeg  skal ta affære. Når jeg gjør det, faller brikkene på plass nesten uten problemer. Denne sannheten gjelder for alt i livet og det skaper magi rundt meg hver eneste dag.

Jeg trive i eget selskap og er ikke redd for å tilbringe tid alene. Tvert i mot nyter jeg alenetid like mye som jeg gjør når jeg er omgitt av noen jeg elsker.

«Du kan ikke være ensom hvis du liker personen du er alene med.»
Wayne Dyer

Selvsagt hender det at jeg opplever at noe går galt. Det ble ikke som jeg tenkte. I slike øyeblikk er det viktig at jeg stoler på prosessen og lytte til intuisjonen. Som menneske, er det noe jeg skal lære for å bli bedre, og det er ikke alltid logikk i det, og det kan være smertefullt og uforståelig. Når dette skjer trenger jeg å finne kraft og inspirert handling fra den indre stemmen min.

«Vi er ikke våre kropper, våre eiendeler eller vår karriere. Hvem vi er, er guddommelig kjærlighet og den er uendelig. »
Wayne W. Dyer


S
øker jeg utenfor meg selv for godkjenning og validering, blir jeg aldri glad. Vi er alle forskjellige, og vi oppfatter alle livet på forskjellige måter. Ryktet mitt kan jeg ikke kontrollere. Derfor trenger jeg ikke prøve å glede alle rundt meg. Det er viktigere å ta hensyn til min egen indre stemme og følge den. Hvis jeg selv ikke er fornøyd med hvem jeg er, er sjansene store for at andre ikke vil være fornøyd med meg heller! Dermed basta, bom.

«Egenverd kan ikke verifiseres av andre. Du er verdig fordi du sier det er slik. Hvis du er avhengig av andre for din verdi, er det andres verdier du stoler på. »
Wayne Dyer

Tro det eller ikke, det er en usynlig kraft som skapte alt som er og denne kraften blir tilgjengelig i det øyeblikket jeg slutter å prøve å gjøre alt av meg selv, det øyeblikket jeg bestemmer meg for å tillate hendelser å ta sin naturlige kurs og bare følge strømmen/ flyten. De gangene jeg våger å stole på denne kraften blir livet mitt alltid magisk.

«God morgen, dette er Gud. Jeg skal håndtere alle dine problemer i dag. Jeg trenger ikke din hjelp. Så ha en mirakuløs dag. »
Wayne Dyer

I dette øyeblikket har jeg alt jeg trenger, akkurat nå og akkurat her. Jeg mangler ingenting. Når jeg tar meg tid til stillhet og lytter innover oppdager jeg at jeg har alt jeg trenger og mer til.

I slike øyeblikk er alt perfekt og jeg opplever at jeg vokser som menneske.

«Personer som bruker selvbetegnelser sier: «Jeg er et ferdig produkt på dette området, og jeg kommer aldri til å være noe annerledes.» Hvis du er et ferdig produkt som er bundet opp og lagt bort, har du stoppet å vokse.»
Wayne Dyer

Når jeg følger hjertet mitt vil jeg garantert bli lykkelig.

Dette er en kraftfull sannhet og er ikke lett å fatte og forstå. Når  jeg får livet mitt på rett spor, når jeg fokuserer på å gi det beste av meg selv, vil overflod flyte fritt inn i livet mitt, og jeg vil oppdage en lykke som jeg aldri trodde kunne bli min. Med overflod mener jeg det som gir meg glede, og hjelper meg til å vokse og uvikle meg som menneske.  Det som  hjelper meg til å se, og gripe det som tenner hjertet, og lidenskapen min og får meg til å juble av livsglede. Det som får meg til å kjenne meg omsluttet av kjærlighet, hvor jeg enn går og hva jeg enn gjør. Jordisk gods og gull betyr lite i så henseelse, selv om det selvfølgelig kan være nyttig av og til.

Jeg får akkurat det jeg trenger, alltid, når jeg trenger det. Ikke alltid det jeg vil ha, men alltid det som er best for meg.

«Å gjøre det du elsker er hjørnesteinen i å ha overflod i livet ditt.»
Wayne Dyer

DSCN1152

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Magiske dikt

 

Jeg er svært fasinert av diktene til Susan Frybort. Hun skriver om det som finnes i hverdagen, ofte ikke synlig for øyet, men likevel så tilstede og nært. Hun ber meg åpne hjertet mitt og huske  hvem jeg er og undre meg over livets stadige skiftninger.

Enten det er i skriket fra en sørgende fugl, en jomfruelig strand eller en åker med gyldent villgress, er budskapet hun uttrykket så sterkt at jeg må  omfavne håpet hun formidler så vakkert.

Hun skriver med dyp innsikt og medfølelse. Diktene er som en magisk sang til den elskede – den elskede i hjertet av hvert pust, den elskede som roper på meg gjennom vinden, den elskede som lever på broen mellom  mitt og ditt hjerte.  Hun ser betydning, selv i det som oppfattes som lite og unnselig. Absolutt alt er den elskede. Håpet er en reisende og en hyllest til miraklet av vårt sanne væren..

Derfor deler jeg noen av hennes dikt med deg i dag. Du får bære over med min mangelfulle oversetting. Bøkene hennes er tilgjengelig på engelsk på Amazon.

Å følge kjærlighetens elv ….

En elv av kjærlighet

Når som den plutselige vinden
på havet,
fører livets tidevann meg i land
Du plukker opp bitene fra hjertet mitt blant restene,
Deretter pustet du dypt
inn i alle mine stille drømmer.

O elv av kjærlighet,
som strømmer ut fra min sjel-
Hvordan kan jeg svømme tilbake til det som var?

Susan Frybort

I tjeneste for andre.

De sier skjønnhet kommer fra en ånd som
har gjennomgått mange vanskeligheter i livet og
på en elle annen måte fortsatte med motstandskraft.
Nåde kan bli funnet i en sjel som eldes
mykt, selv midt i stormen.

Jeg tror at den vakreste, mer enn nye annet, er den ene
hvis milde hjerte bærer hundre arr
fra omsorg, men likevel finner en måte å velge
å ta opp lampen, en gang til, for å lyse opp
veien for kjærligheten.

Susan Frybort

Undring over livets viderverdigheter.

Jeg undrer

Jeg undrer som et barn,
hvor gikk vinden
etter at den passerte meg,
Hvor lenge vil en stjerne brenne
før den dør,
Hvor ventet morgenengryet
og vil det alltid være armer til å holde meg?

Mens jeg satt på bredden av midt i livet-
min ånd er enorm
som den uuttømmelige innsjøen foran meg
Jeg følte min skjebne brenne,
klar til å møte en fremtidig verden.
Og jeg lurte på, akkurat da,
vil kroppen min være nok til å holde meg?

Susan Frybort

Levd liv er vakkert!

Jeg elsker slitte overflater
og flekker. Jeg elsker riller
og skrukker og teksturer
med grove korn.
Jeg elsker den rustikke følelsen
av en vevd tekstil
eller en bordplate belagt
med dype furer og linjer.
Jeg elsker ansikter som viser at de har
vært her, med hjerter som holder
erfaringer og minner
fra livet. Jeg elsker arr som
har riper, og te søl
og knudrete furu …
Jeg elsker rynker ved siden av
øynene dine som trekker meg
til smilet ditt.

Susan Frybort

Å være tro mot mine egne følelser uansett, ….

Det krever en sterk person til å rope ut, til tross for de som foretrekker bekvemmeligheten av stillhet. Det krever en uredd person til å la sin sorg få komme ut fra den tette boksen av kulturelle forventninger til uttrykk og utførelse.

Og det krever en verden av styrke for den samme personen å være tro mot sine følelser, eie sitt følelsesmessige territorium – å gå inn i selve kaoset av sitt rot – og avdekke forbildene om seire og gleder som han har hatt, så lenge og smertefullt, så stille inne i seg

Susan Frybort

Jeg kom over dette diktet og ble fengslet fra de første linjene. Jeg har lest det utallige ganger siden da. For meg er det et dikt som snakker til sjelen min på det dypeste nivået. 

Oppdrag

Ta meg forbi
det bevoktede stedet
i deg
Hvor forvirring
dekker seg selv
i nådeløs selvtillit
så marsjerer den fremover
i livlige skritt
Ta av fasaden
La den falle bort
Inn i ingensteds
Snu deg rundt og møt meg
Jeg søker på uendelig dybde
Hvor bakenfor alle forankringer
finner jeg din tørst om
å bli møtt
og forstått
Tristheten i beinene dine,
Behover fra dine stille rop
om å bli hørt
og være kjent-
Å holde deg innenfor disse
usynlige landskapene
er en verdifulle verden
av
drømmer
La meg berøre deg hvor
kampsårene
ligger stille og leges
Begravd under
en pansret kappe
hviler en levetid av kjærlighet
og ensomhet,
beskyldninger og seire,
ære og nederlag
Innenfor denne blandede veven
av arr og skatter,
glitrende med ærlighet,
der er du –
Jeg fant deg,
Under soldatens plettede hjerte
Så løsner jeg knutene rundt mitt eget
Ser all dets smerte blottlagt og leges
og mellom hver åpne rom
puster vi på sårbarheten
av alle tenkelig lengler du måtte ha
Ta med dine til meg
i det jeg møter deg der med mine.

Susan Frybort

Det er godt å vite at jeg har alle svarene jeg trenger inne i meg.

Hvorfor se etter en ytre påminnelse på vindens vinger, etter et blink fra et dristig lyn, eller ved å undersøke det dype og mystiske språket i universet – når de største indikatorene allerede er inne i deg? Under huden av fornuft og forbi logikklaget hviler de kloke følelsesmessige beinene av din intuisjon. Inne i det rike refleksjonsrommet veves ledetråder i dine sovende drømmer. Inne i de sjenerte flyktige og svake bølgene av følelser som stadig sveiper gjennom ditt vesen, overtales du til å stole på, oppfordres du til å lytte. Alle sa: Kom, trekk  inn i skogen av medfødt viten og følg din indre elv.

Susan Frybort

For meg er dette diktet en sterk oppfordring til å handle. Til å følge hjertets stemme, uansett hvor vanskelig det kan synes.

Fordi du ikke lenger kan ignorere det
holder du det inne i deg.
Som om det kunne forvandle deg,
eller bli transformert,
Mens det utrettelig spør, hvorfor forblir du?
Fordi du ikke lenger er villig til å være
«akkurat der du er»,
Klamrer deg til scenen
motvillig til å gå
mens du føler deg innestengt.
Takknemlig ser du,
at likevel er det ikke lenger
noe mindre eller noe mer.
Fordi under huden av det misfornøyde,
denne aksept,
og sporene av tretthet
smerter en flist,
stiltiende gjennomboret
de fleste sidene av din sjel.
Og den vil vedvarende gjøre det,
opp til det punktet når du bestemmer deg for det
Trekk den ut,
Sett den ned,
Kryss rommet
Og gå ut døren.

Susn Frybort

Er det ikke magisk at vi kan legge bort det som såret oss og fly som ørner?

Ørnen

Ørnen som ruger over sitt tomme rede
kan gå nå. Fordi å forbli og lytte
til det som gjenstår av sin falske sorg
blir mindre viktig
enn å surfe andre steder,
Puster inn ny luft
av en nærende strøm
mens hun majestetisk
svever.
Susan Frybort

Hvor fantastisk å kunne leve og bidra med akkurat den jeg er. Ikke noe mer, ikke noe mindre, men meg. Og det er mer enn nok, uansett hva andre måtte si og mene ….

Empati

I dag våknet jeg og føler min alminnelighet ved siden av meg.

Jeg har aldri skrevet et mesterverk, malt et perfekt landskap
eller spilt en etyde.
Jeg kan ikke slå den afrikanske healing trommen som en sjaman
å megle mellom rikene.
Jeg vet ikke hvordan å nå folk for å fri dem fra alle deres indre konflikter eller traumer.
Jeg så aldri inn i en krystallkule og så det guddommelige …
Jeg er ikke psykolog,
en terapeut, en rådgiver eller en helgen.
Og Das er ikke en del av navnet mitt,
navnet mitt er vanlig.
Da jeg tenkte på hvordan muligheten til å pleie et smertefull sår,
som om det var en skadet plante
eller delikat administrere beroligende salve til en annen jordisk sjel,
ikke ville være min fordi jeg ikke har de offisielle kravene.
Da følte jeg en spesiell tristhet,
som om jeg på en eller annen måte, ikke var nok.

Da plutselig husket jeg at alt er godt inne i meg.

For jeg vet at alle mine sannheter
og alle som noensinne har vært før meg
er i hellig korrespondanse.
Jeg vet om stjernene og hvordan de samles som konstellasjoner
for å lede vandreren gjennom alle tidsepoker.
Jeg vet at bambus ikke vil blomstre før mange år har gått,
og hvordan dens blomst gir sitt liv som næring og beskyttelse
slik at den lille frøplanten innenfor kan presse seg frem og vokse.
Jeg vet det finnes mysterier som ikke fullt ut er forstått.
Jeg vet at hvert liv innehar en unik vei,
som etterhvert nærmer seg slutten for alle.

Og når jeg satt ved sengen til en eldre døende kvinne,
eller på mine knær ved siden av et gammelt dyr som sliter med sitt siste åndedrag
etter en lang jordiske reise,
Det var ingen forskjell i min oppmerksomhet.
Jeg følte meg like medfølelse for begge,
Så gråt jeg de samme sørgmodige tårene.

Og jeg vet med sikkerhet at når jeg ser inn i et annet menneske,
enten de har øyne å se med eller ikke,
Kan jeg se dem.

Jeg kan se det vonde i dem og kjenne sårene i meg.
Det er en smerte som trenger seg stille inn
mens vi deler den …
Så jeg strekker meg ut for å trøste dem.
Det gir meg muligheten til å strekke meg ut
og berøre en annen sjel med alt som er i meg nå.

Og det er bra nok for meg.»

Susan Frybort

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Tillate meg

Jeg skriver til deg, til deg som jeg så gjerne skulle hatt i livet mitt. Kanskje finnes du, kanskje ikke. Jeg velger å tro at du er like virkelig som du er i tankene mine og det indre livet mitt. For meg skaper denne indre overbevisningen magi. Kanskje en dag …. er du her.

Jeg skriver fordi det gjør meg godt å sette ord på tankene og følelsene som jeg har akkurat nå. De er svært avslørende og du tenker kanskje,  «Hvorfor deler hun dette her?»

Jeg deler fordi det gjør meg godt, men også fordi jeg vet at det er mange som meg. Mange som sliter med de samme tankene og følelsene som jeg har.

I en periode har jeg levd i usikkerhet. Legen min foreslår å ta bort en medisin jeg har gått på med god virkning i ti år for MS.

Min andre usikkerhet er et annet valg jeg står overfor. Jeg har to alternativer. Det ene er en operasjon for å fjerne en kul (struma) på halsen. Det andre er medisinsk behandling som vil gjøre kulen mindre.

Heldigvis er ikke kulen ondartet. Det var en stor lettelse da jeg fikk et positivt svar på celleprøven i går. Må innrømme at jeg har kjent meg ganske sårbar i ukene jeg ventet på svaret, selv om jeg hele tiden har trodd og håpet at prøven ikke ville vise celleforandringer. Usikkerhet er ikke alltid like lett å takle når det gjelder noe så vesentlig. Faktisk er jeg stolt av meg selv over måten jeg har klart å forholde meg til situasjonen.

Ubehandlet vil jeg om litt kunne få problemer som er verre enn tretthet som jeg har nå, fordi kulen presser på de ulike organene i halsen.

Det er ikke mange jeg deler denne usikkerheten med. Alle har nok med sitt og trenger ikke  å høre om mine bekymringer. Likevel skulle jeg gjerne hatt deg her nå. Hatt deg som en god støtte. Hatt deg som en jeg kan drøfte de ulike alternativene med  og konsekvensene de kan ha på livet mitt.

Hvorfor har jeg fått disse sykdommene? Spørsmålet har plaget meg fordi  mange hevder ( Louise Hay) at sykdom oppstår på grunn av noe uferdig i meg selv. Med andre ord er jeg selv skyld i at jeg har fått disse lidelsene.  Ved å helbrede det som ikke fungerer i meg, vil sykdommen forsvinne hevdes det.

Hør bare:

MS kommer fra mental hardhet, hardhjertet, jernvilje, ubevegelighet og frykt.

 Problemer rundt skjoldbruskkjertelen kommer fra ydmykelse «jeg får aldri gjøre det jeg har lyst til. Når skal det bli min tur?» Hat over å bli plaget. Offer. Føler seg motarbeidet i livet. Ikke realisert seg selv. Sinne over å bli tilsidesatt. Gir opp. Føler seg håpløst nedkjørt.

Jeg kjenner meg ikke igjen i denne beskrivelsen i dag. Kanskje en gang for mange år siden. Mulig jeg tenkte i slike baner da sykdommene oppsto. Det jeg vet er at jeg da levde under svært tøffe omstendigheter. Livet mitt hadde mange utfordringer som jeg måtte takle alene. Kanskje jeg måtte bli hard for å overleve. Forpliktelser hindret meg fra å gjøre det jeg hadde lyst til og jeg kjente meg ofte som om jeg var i fengsel. Jeg så ikke lyst på fremtiden.

«Med de moderne sykdommene er den romantiske ideen at sykdommen uttrykker karakteren, utvilsomt utvidet til å hevde at karakteren forårsaker sykdommen – fordi den ikke har uttrykt seg. Lidenskap som beveger seg innover, slår og gir sykdom på de dypeste cellulære fordypninger.»
Susan Sontag

Denne tenkningen gjør meg sint fordi den er så destruktiv om den ikke suppleres med noe mer.

I tillegg til å vær syk, skal jeg gå med skyldfølelse for at jeg er syk? «Som man reder, så ligger man», høres så kaldt og nådeløst ut. Jeg gjorde bare det jeg måtte, fordi livet møtte meg slik det gjorde. Selvsagt hadde jeg tatt valg som førte meg dit jeg kom. Med andre valg ville livet ha vært helt annerledes. Noe kunne jeg ha forutsett, men ikke alt. Jeg gjorde det jeg følte ble krevd av meg, der og da. Ikke minst  gikk jeg dit hjertet mitt ledet meg. Eller kanskje det ikke var hjertet, men frykten som førte meg inn i  det som var så vanskelig. Noen ganger kan det være vanskelig å skjelne mellom frykten for å gå glipp av kjærlighet og anerkjennelse, og hva som er ren og ekte kjærlighet. Det er så lett å gripe det som tilbys …. fordi det er det eneste jeg kan få slik jeg er. Kjenner du en slik destruktiv tankegang? Jeg har vært der mange ganger, før …

Jeg har valgt å gi slipp på en slik tenkning. Sykdomsårsaker handler om arv, miljø, hva jeg spiser, aktivitetsnivå, stressnivå osv. Jeg betviler ikke at at Louise Hay’s årsakssammenheng er riktig, men …

«Den største sykdommen i dag er ikke spedalskhet eller tuberkulose, men heller følelsen av å være uønsket.»
Mor Teresa

For meg er det ikke vesentlig hvorfor jeg  er blitt som jeg er. Det viktige er hva jeg gjør her og nå.  Jeg vil ikke dvele ved teorier som trekker meg ned. Det skaper bare negative energier rundt meg. Livet skal ikke være et sted der jeg må streve for å være god nok, for å strekke til. Når sykdom oppstår er det ikke beviset på min mislykkethet.

Naturen er den beste kur.

Når du er stresset eller bekymret eller urolig, ta en fin lang tur i naturen, berør bakken med føttene, ta på trær med hendene, og den guddommelige naturen til livet vil strømme inn i deg for å lette din smerte.

Faktisk er sykdom blitt en kilde til glede og utvikling for meg. Da jeg ble syk måtte jeg stoppe opp, og jobbe med meg selv og verdiene mine. Hva var det som drev meg? Var det egoistiske grunner som karrierejag, behovet for å bi anerkjent og sett opp til? Måtte jeg ta på meg «all verdens byrder»?

«Det krever en sterk person til å rope ut, til tross for de som foretrekker bekvemmeligheten av stillhet. Det krever en uredd person til å la sin sorg få komme ut fra den tette boksen av kulturelle forventninger til uttrykk og utførelse.

Og det krever en verden av styrke for den samme personen til å være tro mot sine følelser, eie sitt følelsesmessige territorium – å gå inn i selve kaoset av sitt rot – og avdekke forbildene om seier og glede som han har hatt, så lenge og smertefullt, så stille inne i seg»
Susan Frybort

Selv om det ofte er vanskelig å ikke kunne delta som andre på grunn av sykdom, er jeg blitt mer og mer sikker på at uten sykdommen som rammet meg, ville jeg ha fortsatt inntil jeg ikke var mer. Jeg ville ikke ha oppdaget hvor rik jeg er på indre liv. Jeg ville ikke ha oppdaget magien livet gir så raust. Hvor mye kjærlighet som finnes. Jeg oppdaget det ikke før jeg åpnet øynene og armene mine, for å ta i mot og omfavne livet slik det er.

For å bli bedre må jeg godta meg selv og se med kjælige øyne på den jeg er. Rett og slett tillate meg å være meg, sier Louise Hay. Faktisk er det det jeg har gjort, men uten å være opptatt av hva som førte til at jeg ble syk. Hva hjelper vel det å grave meg ned i bebreidelser og selvforakt.

Jeg tror at jeg har gjort det som var intensjonen i Loise Hay’s tenkning, nemlig å fokuserer på kjærlighetskraften, og hva den skaper av positiv energi og magi i livet mitt. Dessverre er det mange som ikke får med seg dette budskapet, og fokuserer for mye på hvorfor og sin egen utilstrekkelighet. Selvpining kaller jeg det.

For noen år siden leste jeg noe som ble veldig viktig for meg. Det handler om hvor vesentlig og viktig kjærligheten er for meg som menneske. Jeg skal prøve å gjenngi det slik jeg husker det fra Jeff  Fosters tekster.

Tanker og følelser kommer for kjærlighet

Når en tanke oppstår, er den allerede ikke sann. Den kan ikke være sann, fordi den bare er en tanke, et konsept, et bilde, så mye mindre enn meg. Den eneste sannheten er det som tillater tankene å oppstå og så tillater dem å forsvinne. Den eneste sannheten er tilstedeværelse, hvem jeg egentlig er. Jeg er det store åpne rommet hvor alle tanker, lykkelige og triste, skremmende og morsomme, fryktelige og dumme, komiske og tragiske, kan komme, forbli en stund og så forsvinne. Tanker er bare forslag, meninger, perspektiver, stemmer, lyder. De er ikke evige sannheter for meg. Sannhet er levende, og tanker kommer alltid fra fortiden. Sannheten er evig, men tankene er midlertidige, som skyer på sannhetens himmel. Og selv det er ikke sant, for dette er også bare tanker. 

Når en følelse oppstår, er den ikke feil, men den er heller ikke sannheten. Følelser er bare bølger av energi som strømmer gjennom kroppen. De er verken positive eller negative, gode eller dårlige, de er bare livets bevegelser. Ingen tanker eller følelser er ufullkomne eller en straff, et avvik eller er grunnleggende patologiske. Ingen tanker eller følelser er et tegn på at jeg er langt borte fra å våkne opp, eller helbredelse eller kjærlighet. Ingen tanke eller følelse, uansett hvor intens, eller uventet, eller ubehagelig eller fantastisk den er, betyr at jeg er grunnleggende dårlig, eller ødelagt, eller skadet, eller ond, eller syndig, eller uspiselig eller ufri.

Jeg er ren tilstedeværelse, alltid uendelig og alltid fri, og enhver tanke og følelse kommer for at jeg skal omfavne, tillate og elske den. For å ønske den velkommen og så la den bevege seg gjennom meg og videre til et ukjente mål.

Å gå i krig mot tanker og følelser er å glemme min sanne natur og å  støte fra meg barnet i meg. Å lide er å forlate meg selv og stenge av for sannheten. Det er den sanne lidelsen.

Dette er min sanne kraft: Kjærlighet.

Kjærligheten som gjør alle ting nye.

For meg er det godt å tenke på at det er lov å tillate meg å kjenne på følelene, og tenke både på det som er godt og det som er dårlig. Når jeg har tenkt og følt, kan jeg bare la tankene og følelsene fare med vinden …. De åpner meg opp og viser meg hva jeg trenger. De viser meg veien inn til kjærligheten og min egen magiske, levende kjerne.

Ikke kjemp mot det du hater, fokuser bare på det du elsker !!!

Uansett hvor du retter energien din, skaper du… Noen øyeblikk tilbrakt med å bekymre deg for fremtiden eller angre på fortiden tar deg lenger vekk fra å skape det du vil akkurat nå !!!

Derfor er det så viktig å tillate meg å kjenne på følelsen min og tillate tankene å komme. De er ikke fiender. De viser meg min egen sårbarhet, og lar meg hente kraft og styrke i mitt eget kraftfulle hjerte. Hjertet som er fylt med en omsluttende kjærlighet for meg, uansett omstendigheter. Jeg vet at jeg er ivaretatt og at jeg vil komme sterkere ut på den andre siden.

For første gang tenker jeg mer på hva jeg kan få, om jeg hadde vært så heldig å være i en nær relasjon og ikke så mye på hva jeg kan gi. Det er lov å tenke slik noen ganger. Det er lov å savne deg i livet mitt. Det er lov å ønske at du var tilstede slik at jeg kunne lene meg litt til deg. Det er lov å kjenne meg fortapt og litt ute av fokus. Det er lov å være meg og vise for all verden at jeg ikke er en maskin, men et levende menneske som strever med livet. Samtidig er jeg trygg på at jeg vil finne frem til de beste løsningen for meg og det livet jeg fortsatt skal leve.

«Når ingenting er fornuftig og verden synes opp ned, lytt til hjertet ditt, det vil aldri lyve om dine sanne følelser.»
Leon Brown

Jeg vet ikke hvilke valg jeg kommer til å ta. Hvilke valg jeg får lov til å ta. Noen beslutninger må jeg bare akseptere og forholde meg til. Det kjennes godt å kjenne på at legene som behandler meg er åpne og varme mennesker. Det er mennesker som vil meg vel og støtter meg når jeg skal ta valg. De gir meg all den kunnskapen og informasjonen jeg trenger for å stå stødt.

Vet du, det kjennes godt å ha skrevet dette i dag.

«Uansett hva slags dag du har, finn en grunn til å smile. Hvorfor? Fordi det er bra for deg. »
Ukjent…

Ønsker deg en fin vårdag. Jeg skal nyte den ute på terrassen. Etterpå skal jeg være sammen med barnebarn. Mamma og pappa jobber lenge i dag. Jeg er virkelig velsignet som har dem i livet mitt. De er med på å skape magi rundt meg.

Nå gjenstår det bare at du dukker opp, så vi også kan skape magi sammen. I mellomtiden får du omgi deg med det som gir deg glede og skaper magi rundt deg. Gjør du det, er jeg sikker på at du har det godt, uansett om livet kjennes tøft og går deg imot. Kjærlighetskraften kan ingen ta fra deg, fordi den er i deg, alltid. Det handler bare om at du åpner opp hjertet ditt, og dermed slipper livet inn og kjærligheten ut.

Det mest magiske er at gjør du det, vil du snart oppdage at du får langt mer kjærlighet tilbake enn du ga. Slik er det bare.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Endre oss

 

«Hvis du er i en negativ situasjon, ikke bekymre deg, den vi endre seg. Hvis du er i en positiv situasjon, ikke bekymre deg, den vil endre seg. «
John A. Simone

Det er utrolig hvor mye som kan endres med tiden og hvor mye jeg kan endre meg på kort tid. Bloggen jeg la ut i går minnet meg på hvor viktig det er å klarer  å tilpasse meg og endre meg i forhold til det som møter meg i livet. Jeg tenker også mye på deg, og din situasjon og hvordan du forholder deg til dine utfordringer.

Jeg  har lært mye om meg selv, om lykke og om livet.  Ofte kom lærdommen til meg  på den harde måten. Det vil si at jeg opplevde både sorg, tap og nederlag. For å overleve ble jeg nødt til å finne svar på hvordan jeg skulle hanskes med alt dette vonde. Heldigvis, svarene fant jeg for det meste i meg selv. Noen ganger med god hjelp fra andre. 

Men alt forandrer seg, også livet forandrer seg. Jeg som trodde at jeg hadde funnet oppskriften på hvordan jeg skulle hanskes med livets utfordringer, oppdaget at det ikke var så enkelt som jeg trodde. Jeg hadde funnet min vei og hadde på ingen måte lyst til å endre på noe som helst. Livet mitt var tryggt og kjent, og jeg  holdt godt på alt jeg trodde om hvem jeg var og hvordan livet skulle fungere for meg. Jeg forsto ikke at med en slik innstilling, risikerte jeg å skade meg selv, på måter jeg aldri visste var mulige.

 

Tao Te Ching snakker om dette så vakkert:

«Menn er født myke og smidige;
Døde, er de stive og harde.
Planter er født myke og føyelige;
Døde, er de sprø og tørre.
Dermed er den som er stiv og ufleksibel
En disippel av døden.
Den som er myk og givende
Er en disippel av livet.
Den harde og stive vil bli ødelagt.
Den myke og smidige vil seire.»

Livet er i stadig endring. Når jeg gjør mitt beste for å motstå forandring,  innser jeg ikke at ved å motstå forandring, motstår jeg livet.

Essensen av hvem jeg er, er myk og givende, og jeg er dermed en disippel av livet. Og det ber meg gå gjennom de mange endringene livet sender min vei for at jeg skal vokse og realisere min sanne natur. Livet ber meg gi slipp på det som er gammelt, som ikke  lenger fungerer, slik at jeg kan åpne meg for nye ting, nye erfaringer og de nye ideene som er ment å ta meg til neste dimensjon av min ekspansjon, vekst  og utvikling.

 Kom ikke i hu de forrige ting, akt ikke på fortiden! Se, jeg gjør noget nytt, nu skal det spire frem; skal I ikke opleve det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken.
Esaias 43: 18-19

 

Jeg tenkte ofte  «Jeg har vært gjennom nok allerede, jeg fortjener et liv uten smerte», uten å vite hvor dumt det var av meg å tenke på den måten.

Selv om jeg hadde lært at forandring er den eneste konstanten i livet, og at jeg aldri skal forsøke å løpe vekk fra den, antok jeg at  nye forandringer skulle komme i form av vidunderlige, lykkelige og herlige opplevelser. Ikke mer mørke, ubehagelige og smertefulle opplevelser. Fordi jeg hadde allerede gjennomgått nok smerte og jeg hadde gjort så mye arbeid på meg selv for å overvinne den.

«Vær den forandringen du ønsker å se i verden.»
Mahatma Gandhi

Slik tenker kanskje du også?  Vi er så avhengige av glede, å kjenne oss vel, å være lykkelige hele tiden, at vi prøver å holde smerten borte fra livene våre. Tenker at hvis det er smerte, må det være noe galt med oss. Vi gjør noe galt.

Når livet mitt begynte å «komme ut av kontroll», eller kanskje jeg burde si, ut av min kontroll, trodde jeg ærlig at jeg gjorde noe galt.

 

«Dette er ikke riktig,» fortalte jeg meg selv. Jeg gjør da alt som er i min makt for å  bli et bedre menneske. Hvorfor skjer dette med meg? Kanskje jeg burde jobbe hardere på å være «god nok»?

Alt som fungerte så godt for meg i fortiden – meditasjoner, online kurs, programmer av alle slag, energirbeid, osv. – de hjalp meg ikke lenger, og jeg begynte å få panikk. Alt jeg trodde på holt på å svinne hen.

“For å nå tilfredshet i alt, ønsk tilfredsstillelse i ingenting. Å komme til å eie alt begjær ingenting. Å komme til å være alt, ønsk å være ingenting. For å komme til kunnskap om alt, ønsk kunnskap om ingenting. For å komme til å nyte det du ikke har, må du gå på en måte som du ikke liker. For å komme i besittelse av det du ikke har, må du gå på en måte som du ikke har. For å komme til det du ikke er, må du gå på en måte som du ikke er. «
John of the Cross ( spansk helgen)

Jeg følte et stort hull i  hjertet mitt, og til min overraskelse, etter dager, uker og måneder, ble det bare verre og verre.

Slike vonde følelser kom og gikk. Jeg kunne ha dager med smerte og mørke, og deretter noen med  magiske opplevelser. Så jeg ble vant til det. Det ble tålelig. Jeg visste hva jeg kunne forvente. Men så  ble alt veldig kaotisk i den forstand at jeg ikke lenger visste hva jeg kunne forvente, og når jeg skulle forvente det.

 

Jeg hadde lite energi og vitalitet, var konstant trett.  Jeg fikk nye sykdommer. Budskapene, synene, intuisjonen og kontakten med mitt høyere selv ble mer og mer borte.

Jeg var skremt.

Jeg kunne ikke skrive som jeg pleide. Jeg  følte den samme kjærlighetet i hjertet mitt, for meg selv  og andre, men jeg opplevde ikke at den ble gjengjelt. Jeg følte meg mislykket og fortapt. Var det fordi jeg var totalt mislykket?

«Og den som ankommer, kollapser som i søvn, for alt han visste før, virker nå som en ringe ting, og hans kunnskap vokser så dypt at han forblir uvitende og stiger utover all vitenskap. Jo høyere han stiger, jo mørkere er skogen; Det er den skyggefulle skyen som avklarte natten, og den som forstod,  forblir alltid uvitende, stiger utover all vitenskap. «
John of the Cross ( spansk helgen)

Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg begynte å lete etter svar og forklaringer på hva jeg opplevde overalt, men ikke noe av det jeg fant hjalp.

«Gud må jobbe i sjelen i hemmelighet og i mørket, for hvis vi helt visste hva som skjedde, og hvilke mysterium, forvandling, Gud og forsynet til slutt vil be oss om, ville vi enten prøve å ta ansvaret eller stoppe hele prosessen. ”
John of the Cross ( spansk helgen)

 

De siste årene har vært noen av de mest smertefulle og mest intense årene i mitt liv, men også noen av de mest fantastiske og mest givende. Jeg har gjenfunnet sannheten om at livet ikke handler om å  gå videre, men heller om å gi slipp. Livet handler om å slippe  alt jeg er, for at jeg skal bli alt jeg er født for å være. Bare slik kan jeg komme meg videre  ….

Det handler om å omfavne  mørket slik at jeg kan unnfange og oppleve mitt eget lys.

Det handler om å elske de glade og gode opplevelsene, men også de mørkeste og mest smertefulle.

Det handler om å stole på livets visdom og mitt indres indre visdom, selv om det ikke ser ut til å være noe igjen for meg å drømme om, å elske eller å håpe på.

Det er ingenting å frykte.

«For at lyset skal skinne så sterkt, må mørket være til stede.»
Francis Bacon

Å hvile i glede, latter og lykke føles mye bedre enn å leve i smerte og mørke, men jeg må aldri glemme at det er nødvendig med et visst mørke for å se stjernene.

Det magiske er at jeg nå kan finne veien ut av mørket tilbake til lyset om jeg skulle kjenne meg fortapt og redd.

 «Endring er livets lov. Og de som bare ser på fortid eller nåtid, er sikre på å savne fremtiden.»
John F. Kennedy

Først og fremst har jeg forstått at jeg aldri vil klare å klatre ut av hullet jeg befinner meg i dersom jeg prøver å undertrykke følelsene mine. For å bli kjent med meg selv igjen, må jeg gå gjennom mørket – ikke unngå det. Jeg må bli oppmerksom på hvordan jeg føler for å  komme meg videre. Følelsene forteller meg mye om situasjonen jeg er i og tjener som katalysator for forandring.

Så, når jeg føler meg fortapt, lytter jeg til følelsene mine. Intuisjonen tjener alltid mitt høyeste gode – jeg må bare tune den inn. 

Jeg finner meg selv aldri igjen om jeg ikke stoler på meg selv og prosessen med å kjenne meg selv. Noen ganger mister jeg kontakten med hvem jeg er. Nøkkelen til å finne meg igjen, er å tro på meg selv og vite at jeg har alt jeg trenger. Snur jeg ryggen til meg selv og troen på mine egne evner, hvor skal jeg da vende meg?

 

 «Jeg kan ikke si om ting vil bli bedre hvis vi forandrer oss; Det jeg kan si er at de må forandre seg om de skal bli bedre.»
Georg C. Lichtenberg

Det viktigste forholdet jeg har i livet, er det med meg selv, fordi jeg aldri kan løpe bort fra meg. Når jeg  stoler på den indre stemmen og intuisjonen min, trenger jeg aldri gå langt for å finne inn til mitt eget hjerte. 

De dagene alt går på tverke minner jeg meg selv på hva som virkelig gjør meg glad. Jeg for min del går ut, og nyter frisk luft, stillheten og roen ute i naturen, med kameraet som trofast følgesvenn. Det gjør hjertet mitt lykkelig. Ofte fjerner slike turer enhver følelse av håpløshet og mismot. 

Det er ingen regelbok for å leve. Jeg skaper livet mitt mens jeg er underveis. Det handler om å bruke tiden klokt, og å behandle meg selv med vennlighet og medfølelse når jeg føler meg fortapt og har tatt feil vei et sted i livet. Heldigvis går det an å snu eller ta en annen vei bort fra den som var feilslått.

 «Den som avviser forandring, er arkitekten av forfall. Den eneste menneskelige institusjonen som avviser fremgang er kirkegården.»
Harold Wilson

 

 I komfortsonen min er det lett å miste kontakten med  hvem jeg er, med det som gjør at jeg virkelig kjenner meg i live. Derfor trenger jeg å utfordre meg selv utenfor komfortsonen av og til.

Den enkleste måten å begynne å føle meg fortapt og alene er å engasjere meg i negativ tenkning. Den stemmen i hodet mitt som forteller  at jeg ikke kan oppnå noe og aldri vil finne riktig vei, eksisterer bare fordi egoet mitt må puste inn det gode, puste ut det dårlige, og erstatte negative tanker med positive.

Lettere sagt enn gjort, men å starte dagen med en positiv bekreftelse, kan sette ting i perspektiv slik at jeg kan kvitte meg med de negative tankemønstrene.

«Verden som vi har skapt den er en prosess av vår tenkning. Det kan ikke endres uten å endre vår tenkning.»
Albert Einstein

Jeg har bestemt meg for at jeg vil ikke la tankene overvinne livet mitt. Et tap betyr ikke at jeg må gi opp meg selv. Jeg kan gjøre det jeg tenker på i livet, og jeg ble ikke født bare for å bekymre meg og føle meg verdiløs. Jeg har en hensikt her, selv om jeg ikke alltid kan se den. Når jeg stoler på meg selv og aldri gir opp,  vil jeg  garantert også legge merke til alt det vakre som utfolder seg rundt meg.

 

Er det ikke magisk! Når jeg bare gir slipp på de store forventningene mine og lever med livet, så blir det magisk.

 «Det første skrittet mot forandring er bevissthet. Det andre trinnet er aksept.»
Nathaniel Branden

Prøv det, du også! Ikke la dine egne demoner hindre deg i å oppnå det du innerst inne ønsker deg. Du er gode nok som du er. Bare så du vet det, er du god nok selv om noen hevder det motsatte. De slikker bare sine egne sår ved å prøve å gjøre deg liten.

Du  har alt du trenger for enhver situasjon. Ikke la fortidens feilgrep hindre deg i å rette blikket fremover. Livet venter på deg. Gi slipp på det som var og er. Gi slipp på fremtiden du frykter også. Begynn på nytt med blanke ark. Livet er på din side.

«Prisen på å gjøre det samme gamle er langt høyere enn prisen på endringen.»
Bill Clinton

Du er slik et vakkert menneske, vel verd å elske. Har du ikke noe å tilby andre, sier du? Det har du såvisst. Kanskje ikke jordisk gods og gull, men er det så viktig da. Det er ditt indre som teller, ikke all verdens ytre stafasje. Mennesker som fortjener deg vil aldri avvise deg på grunn av slike tåpelige hindringer. De har sett at det du tilbyr er et ekte, varmt, følsomt og kjærlig hjerte. Ikke et feilfritt et, men et hjerte som lærer av sine mistak og gir slipp  … for å slippe frem et nytt og magisk liv. Det er aldri for seint å begynne. Du kan starte med blanke ark nå, akkurat nå i dette øyeblikket ved å gi slipp på alt som var, og er  og blir. Det store magiske rommet favner alt som er, var og blir. Det vil ta i mot deg.

 

 

» Jeg alene kan ikke forandre verden, men jeg kan kaste en stein i  vannene for å skape mange krusninger.»
Mor Teresa

Ikke vær redd for å feile, det er nettopp dine feil som gjør deg sterk. Så lenge du åpent erkjenener dem og er villig til å møte feilene dine og  endre deg, til det som tjener deg og ditt liv best, kan  ikke feilene  definere deg. Du forandrer deg ikke fordi noen krever det, men fordi du selv vil. For du er alltid god nok akkurat slik du er. Gi slipp på tanken om at du ikke er god nok, ikke rik nok, ikke vellykket nok, osv i det uendelige. Ved å gi slipp på slike vonde tanker, vil det vokse frem noe du ikke helt aner, noe vidunderlig som vil berike livet ditt og gjøre det magisk.

Ja ,jeg sa magisk!!!


«Endre dine tanker og du forandrer verden.»
Norman Vincent Peale


Besøk siden min på B, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Stillhetens mirakel

“Frykt mindre, håp mer. Sutre mindre, pust mer. Snakk mindre, si mer. Hat mindre, elsk mer. Og alle gode ting er dine.”
Svenske ordtak

 Jeg tror at det er gjennom stillheten jeg finner frem til  livets mange mirakler. Mirakler som det jeg ser i en duggdråpes skjøre gjennomskinnelige skjønnhet, eller når jeg lytter til lydene fra bølgene som slår mot rullesteinene på stranden, mens vinden kysser meg mildt på kinnet. Tenk for et mirakel det er når jeg  ser mitt eget speilbilde i dine vakre øyne. Og ikke minst når jeg får et glimt av den uendelige visdommen og innsikten som skjuler seg inne i hver og en av oss.

«Stillhet er en kilde til stor styrke.»
Lao Tzu

Stillhet er ikke noe som blir satt pris på i alle kretser. Mange kan ikke bevege seg ute uten lyder fra ulike duppeditter. Stillhet gjør dem forlegne og rastløse. Faktisk tror jeg mange er redde for hva de kan oppdage dersom stillheten smyger seg rundt dem og tvinger dem til å «høre» sin egen indre stemme.

Det meste rundt meg handler om faktabasert informasjon og kommunikasjon. Jeg er opplært til å bruke logikk og analyser for å ta beslutninger. Tro det eller ei, men jeg har faktisk gått på reallingen på gymnaset.  Det er ikke noe galt i det. Tvert i mot er jeg stolt av det, men uten å ta hensyn til egne verdier og det intuisjonen forteller meg, hjelper all verdens faktabaserte kunnskap lite.

Jeg går glipp av noe vesentlig om jeg ikke tar meg tid til stillhet og ro. Det er i stillhetens rom at jeg  avdekker hvem jeg er og hva som er de viktigste verdiene for livet mitt.

Det er først når jeg er i kontakt med meg selv på et dypere nivå, at jeg kan finne fram til det som virkelig motiverer meg og gir meg glede.

“Guds eneste stemme er stillhet.”
Herman Melville

Stillhet og ro er også avgjørende for indre balanse og likevekt. Min egen sinnsstemning har en direkte sammenheng med hvordan jeg kommuniserer med menneskene rundt meg og hvordan jeg tilpasser meg omgivelsene mine.

Det er mange måter å oppnå stillhet på. For meg er turer ved sjøen, og i skog og mark, det som gir mest til både sinn og kropp, men også gjennom mindfulness og meditasjon kan jeg finne fred.

Danah Zohar og Ian Marshall  introduserte begrepet spirituell intelligens (SQ) i 2001. SQ er vår ultimate intelligens, og den nødvendige forutsetningen for at både IQ og EQ ( emosjonell intelligens) skal virke effektivt sier de.

«Spirituell intelligens er den intelligensen vi bruker til å sette våre liv og handlinger inn i en større, rikere og mer meningsgivende sammenheng – hvor vi opplever visjoner og ser de grunnleggende verdier i livet.»

For meg har denne forskningen legitimert det jeg har tenkt og forsøkt å praktisere gjennom mange år.

For å nå inn til denne indre kilden av intelligens trenger jeg stillhet.

Det er så mye jeg møter i hverdagen, som jeg ikke kan forklare, som jeg ikke forstår. Årsaken er at jeg har fjernet meg for langt unna en høyere kunnskapskilde – den bedre delen av meg, den edlere, evige delen, som jeg bare finner i stillheten.

Så mye av hvordan jeg tenker om meg selv, om andre og verden er skapt gjennom ord og samtaler. Det er en verdi i seg selv. Likevel, når jeg tar  meg tid for stillhet og undring, avdekker jeg en enda rikere verden,  både i meg og rundt meg. …

Tenk å kunne være stille sammen med et annet menneske og likevel forstå og sette pris på hverandres selskap. For meg er det den ultimate kontakt mellom mennesker. Hvorfor? Fordi vi kommuniserer på en annen bølgelende, der hjerter kommuniserer, der magi skapes.

«Den kommer i stillheten
En ordløs kjennskap
Av alt
Og er et vakkert intet»

Stillhet er en verdifull gave. I rommet mellom alle ordene, er stillhet. Når sinnet er rolig, når det ikke er noen tanker og ingen ord å si, kan jeg høre mitt egen hjerte snakke med meg. Jeg kan høre min egen sjel og min egen intuisjon. Det er da jeg opplever min egen guddommelighet, min egen skjønnhet og perfeksjon.

Det samme kan du gjøre ved å lytte innover i deg selv. Da vil du også avdekke din indre vakre kjerne!

Etter at tankene avtar i stillheten rundt meg, oppstår det en magisk bevissthet fra dypt inne i stillheten av stillheten. Det er en bevissthet som avslører selve naturen eller «livskraften» i alt.

Det er fra dette rommet at ekte kreativitet oppstår. Alt som eksisterer, bærer livets budskap om å elske og å leve. Det er gjennom denne stillheten at jeg hører mer enn ørene oppfatter. 

“Det har blitt sagt at det er en åpning mellom stengene som holder tigre. Og det er stillheten mellom tonene som skaper musikken. Det er ut av stillhet, eller “gapet”, eller avstanden mellom våre tanker, at alt er skapt inkludert vår egen lykke.”
Wayne Dyer

Opplever du at du er omringet og bombardert av støyende, mas og uro i hverdagen, trenger du kanskje litt magisk stillhet i livet ditt. For å være effektiv i enhver magisk praksis og å være i en modus for å motta informasjon fra ditt indre, må du kunne lytte og få en forbindelse innover. 

Problemet med stillhet er at det lett fører til at du må fylle stillheten med unødvendig snakk, med TV, med musikk, med lyd av noe slag. Stilhet kan være forvirrende og kan få deg til å føle deg både ubekvem og alene. 

Tankene kommer i veien for  virkeligheten noen ganger, og du ser ikke skjønnheten rundt deg.  Min erfaring er at ved å praktisere stillhet, vil du raskt oppleve den som en velsignelse, en omsluttende nærhet og ikke som noe du helst unngår.

Hva skjer når det er stillhet?

Du fokuserer og vender oppmerksomheten din innover og får den kraften du trenger for å gjenvinne harmoni. Egoet er midlertidig slått av, eller i det minste stille for en stund, og du begynner å se den virkelige verden som den burde være, full av magi og en evig omsluttende kjærlighet.

“Stillhet er søvnen som nærer visdom.”
Francis Bacon

Her er en liten øvelse som du kan prøve:

Øvelse av magien til ytre stillhet
Å øve indre og ytre stillhet kan øke og utvikle evnen til å høre intuisjonen din bedre. Ytre stillhet er vanligvis lettere å oppnå først. Du kan gjøre dette gjennom å bruke en del av dagen, der du velger å være stille. Med andre ord en tid når du velger å ikke snakke i det hele tatt. Prøv å unngå å omgi deg med for mye støy fra andre kilder i løpet av denne tiden. For eksempel, ikke ha radio eller TV på. Du kan fortsatt jobbe med å gjøre oppgaver eller bare sitte stille, meditere eller lese en oppløftende bok. Opprettholdt stillhet gir deg mer sjanse til å aktivt lytte eller se etter meldinger fra intuisjonen din.

“Han som ikke vet hvordan han skal være stille vil ikke vite hvordan han skal snakke.”
Ausonius

Øvelse av magien til indre stillhet
Det innebærer å stilne det indre sinnet ditt. Når du går gjennom dagen, legg merke til hva slags tanker du tenker, utløst av hva du ser, og hører og hvor mange slike tankene du har. Når du merker at en tanke dukker opp, begynn å tømme tankestrømmen ved å føre oppmerksomheten din til pusten din eller en fysisk følelse som at føttene dine berører bakken mens du går. Når en tanke kommer opp mekanisk, før oppmerksomheten til den fysiske følelsen. Konsekvent bruk av denne øvelsen vil tillate deg å begynne å ta kontroll over ditt indre tankemas raskt, noe som åpner rom for at du kan lytte til din indre veiledningsstemme.

“Du snakker så høyt at jeg kan ikke høre hva du sier.”
Ralph Waldo Emerson

Når du praktiserer indre og ytre stillhet, vil du begynne å legge merke til at de påvirker hverandre. Jo mer stille du blir på utsiden, jo mer stille blir du på innsiden og omvendt. Når du slipper stillhet inn i livet ditt, lar du din indre visdom lede livet ditt og åpner deg opp for å samarbeide med den. Slik fører du all slags positiv magi inn i livet ditt.

Stillhet har en energi  som ingen annen energikilde. Den har kraft til å få deg til å tenke, og handle og den bidrar til å roe sinnet.

Når det er stillhet, er det tid for å se innover og å tillate ditt sanne selv å snakke, ikke egoet eller det bevisste sinnet, men det sanne selvet knyttet til strømmen av energi, kjærlighet og intuisjon rundt deg og i deg. Magisk, ikke sant!

«Jeg har alltid elsket ørkenen. Man setter seg ned på en ørkensanddyne, ser ingenting, hører ingenting. Likevel, gjennom stillheten, pulserer  og glirer det noe … «
Antoine de Saint-Exupéry

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

En elv av flytende energi

Jeg lar meg lett fasinere av elver. Her er enda en blogg jeg skrev med elver som tema. Denne skrev jeg for ca. to år siden.

«En elv av flytende energi»

Er det ikke vakkert. Jeg smaker, og kjenner på ordene, ruller dem på tunga, og opplever glede bare ved å  skrive dem og føle dem. En hel verden er gjemt i disse kraftfulle ordene.

Elven står for meg som symbolet på fruktbarhet og livsvilje. Den er alltid der, og likevel er vannet som renner i den, aldri det samme vannet og det er aldri stille. Den er alltid i endring, og på farten. Den endrer seg over tid. Den vokser og utvider sine bredder mens den gnikker og skurer, gnager og elter, spiser og borer seg gjennom landet. Selv de største elvene i verden var ikke mer enn små sildrende bekker før de vokste seg store til mektige elver.

Jeg kjenner meg som en slik elv. En elv som alltid endrer karakter ut fra omstendighetene, men likevel er den alltid seg selv. Noen ganger flyter den stille og rolig avsted. Andre ganger fylles den med uendelig energi fra store vannmasser, forårsaket av mye regn, snøsmelting eller kanskje rett og slett fordi flere små elver samles i den. For ikke å snakke om dersom demninger lenger oppe i elven brister, eller åpnes slik at det temmede vannet kan renne fritt, og buldre og fosse nedover elveløpet.

 

Av og til fosser den over stryk og utfordrer villstyringer til å surfe på det ustyrlige vannet sitt. Andre ganger bukter den seg med knapt noen synlige bevegelser gjennom landskapet, for så å juble med ulike krumspring og yrhet i ren livsglede. Noen ganger glitrer den som et sølvbånd i solen, og alltid, håper den på kjærligheten.

Da den som bekk ble voksen, trengte den ikke å løpe, hoppe eller virvle rundt som den pleide å gjøre da den var yngre, men kan flyte sakte og bedagelig på veien mot havet. For elven vet hvor den skal og trenger ikke anstrenge seg mer.  For en farlig felle å falle i, å tro at det ikke finnes flere overraskelser. Alle de små bekkene høyere oppe i fjellet renner på samme raske måten som da elven var ung, ivrige. De har så mye å finne ut før de vil slå seg litt mer til ro. Elven har så mye å lære av dem. Livet blir ikke satt, kjedelig eller forutsigbart uten at vi gjør det til det.

Hvor og hvordan velger jeg å føre elven min?

Jeg kan endre meg som en elv, bli bredere og dypere, redusere meg selv og sprenger breddene mine når det er for mye vann, for mye liv i meg, eller noen ganger tørke opp fra mangel på regn. Jeg vokser, og utvider og utdyper egne grenser. Noen ganger stagnerer jeg og blir et tørt elveleie. Er jeg ikke på vakt kan det hende at noen demmer meg opp, og begrenser meg slik at jeg flyter bare hvor de vil, eller forvandler meg til en kanal som kan brukes til formål jeg ikke har styring på.  Mitt høyeste ønske er å flyte fritt, og bane vei gjennom landet og skape min egen dal, min egen magi.

 

Jeg vet at jeg alltid har valget. Hvilke energier er det jeg lar styre elven min? Jeg tar valgene mine ut fra et energimessig nivå som jeg ikke kan beskrive og kanskje ikke engang ønsker eller klarer å sette ord på. Det er et personlig og hellig språk, en indre melding mellom meg og mitt innerste indre som er hjertet mitt.

Meldingene kommer gjennom til meg med lysets hastighet!

Det handler om å forstå og styre hendelsene i livet mitt, og ikke la hendelsene kontrollere meg. Mengden stress jeg føler er direkte relatert til hvordan jeg opplever situasjonen. Stresser jeg for mye skaper jeg negativ energi. En energi som bryter meg ned og skaper farlige strømmer i elven min.

«Jeg definerer tilkobling som den energien som finnes mellom mennesker når de føler seg sett, hørt og verdsatt; når de kan gi og motta uten dom; og når de henter næring og styrke fra forholdet.»
Brene Brown

 

Det er så lett å la noe ta kontroll over hvilken retning elven min går, med mindre jeg tar kontrollen selv. Det jeg velger å fokusere på har effekt på hvordan jeg føler meg. Når jeg fokuserer på det jeg ikke kan kontrollere, som fortiden, eller det jeg mangler akkurat nå, blir jeg tresset, overveldet eller deprimert.  Det er da jeg graver meg ned og fører energien min ned i trange sluk som fører ingen steder hen. Jeg trenger å fokuserer på det jeg har og det jeg ønsker. Når jeg endrer fokus på denne måten, vil jeg bli en skaper og ikke en som bare blir ledet av strømmen. Det er da jeg skaper grøderike daler som gir liv til alt rundt meg.

Det er lett å miste målet av syne når jeg opplever skuffelser underveis. Noen ganger synes store ukontrollerbare vannmasser å knuse det som  begeistrer og oppleves som gode omgivelser. Jeg kjenner meg forrådt, eller jeg forråder meg selv ved å ta snarveier eller trenge meg inn på andres territorium. Ingenting er så skremmende som en løpsk elv full av brusende vannmasser.

«Ha fokus på hvor du ønsker å gå ikke på det du frykter»

Om jeg ønsker å trives, må jeg fokusere på det jeg kan kontrollere, forskjellen jeg kan gjøre, og det  jeg er takknemlig for.

 

Ren positive energi
«I ditt indre øye, len deg tilbake i båten, føl at den snur seg naturlig nedstrøms, og slapp av med ideen om at denne strømmen vil bære deg frem til  trivsel og oppfyllelse av dine ønsker.»
Abraham

Det er slik kraft i en elv som fører med seg store vannmasser. Den kan synes fryktinngytende og kreve at den vises respekt. Likefullt gir den villig av seg selv og lar seg bruke til beste for omgivelsene sine. Tenk for en kjærlighet den viser når den ledes i rør for å gi strøm og varme til mengder av mennesker. Eller når den lar båter seile på seg, og bringer mennesker sammen eller frakter hardt tiltrengte varer fra jeg vet ikke hvor……..

Den er som kjærligheten.

«Kjærlighet er et valg. Det er en beslutning. Hun fortalte oss: «Den strømmer inn i, gjennom og ut av hver person som en elv. Hvis du prøver å stoppe den, vil den snike seg rundt til den finner et annet hjerte og bane seg vei inn i.»
Charles Martin

 

Jeg tror kjærlighetsenergien er en tilstand så dyp, at den tillater meg å tilgi alt som jeg før ikke klarte å tilgi. Den er energien som holder stjernene på himmelhvelvingen. Hvorfor skulle den ikke det? Det er energien som lar blodet renne gjennom årene mine. Den kan ikke forklares, men kan brukes til alt. Til alt jeg kan eller ikke kan forklare. Er det ikke magisk hvordan kjærligheten lar elven glitre i kveldssolen, og trollbinde meg med sitt gylne buktende bånd gjennom et fargerikt, grøderikt landskap.

«Kjærlighet er en udødelig flyt av energi som nærer, strekker seg og består. Dens evige mål er livet.»
Smiley Blanton

Ikke noen gang vil jeg med hensikt hindre elven og kjærligheten å flyte fritt. Jeg har sett hvilke ødeleggelser som kan skje dersom vannstrømmen stoppes, eller ledes i andre retninger enn den hadde sett seg ut. Slik er det med kjærligheten også.

 

Se så vakker elven er der den flyter nedstrøms over små steiner på bunnen. Steiner som skinner som krystaller i den sølvfargede elven, mens grønne knopper av nypetrær står i knopp langs elvens bredder og sprer sine vidunderlige dufter. På noen av steinene som rekker opp over vannet er tidløse regndråper fra regnet som falt i natt. Under steinene er evighetens ord, og noen av ordene er budbærere fulle av kjærlige energier sendt fra deg. En mild  kjærtegnende varme smyger seg rundt meg fra solen.  Livet kjennes herlig, og er fullt av magiske løfter. Tenk om tiden kunne stå stille slik at jeg kunne forbli i et slikt paradis for alltid.

«Tiden renner som en elv, og vi skulle ønske at vi var som laks som kan svømme mot den. Livet er for tøft til at det skal være så lett.»
Jarod Kintz

Energi snakker ikke et verbalt språk. Den er der bare, og omgir meg med krefter som jeg ikke engang aner uten at jeg innstiller meg på den. Den kommuniserer gjennom metaforer for levde erfaringer, gjennom regn, flom, tørke, jordskjelv, sterk varme, kulde eller vulkanutbrudd. Den kommuniserer gjennom  ulke former for smerte.  Mest av alt kommuniserer den gjennom følelser som ikke har noe å gjøre med meg, men er en refleksjon  av det som skjer rundt meg. Og, om jeg følger godt med, og er lydhør kommuniserer den gjennom synkroniteter, tilfeldigheter, syner og drømmer som gir meldinger som det bevisste sinnet ikke kjenner. Energi språket, som ethver nytt språk, er utfordrende. Det viser vei til en helt ny og spennende verden, og gir meg kunnskap og innsikt som jeg før ikke en gang ante fantes.

 

«Lyset trenger bare vår tillit.
Og, selvfølgelig, mørket
for å arbeide ut sin evige alkymi. »
Scott Hastie

Jeg har forlengst oppdaget at energi kan enten ha et  positivt eller et negativt fortegn. Det handler om hvordan jeg velger å oppfatte den. Den forvandles  av sinnelaget mitt. Lar jeg meg styre av hjertet? Ser jeg på den som en positiv kraft eller blir jeg redd, og oppfatter den som en fiende, og tillegger den negative hensikter og egenskaper?

Jeg tenker på elven som kan legge store landområder øde når den flommer over sine bredder. Ofte når vannet har trukket seg tilbake, etterlater den seg næringsrik jord som kan gi liv til mange. Den kan sågar forvandle et landskap fra grøderikt til en steinørken når den trekker seg tilbake og tørker inn. Hva velger jeg å gjøre? Ødelegger jeg, eller bygger jeg  opp under gode krefter med et kjærlig hjerte, slik at livgivende vann kan strømme inn?

«Alt du gjør gjør det fra hjertet.
Gjør det fra hjertet eller ikke i det hele tatt.»

 

Jeg tror at kjærlighetens utspring eller kilde, om du vil, er inne i meg. Det er den udødelige elvebølgen av positiv energi som kommer fra hjertet. Full av lidenskap, spenning, kraft, styrke, velstand, anerkjennelse, respekt, begjær, besluttsomhet, entusiasme, tillit, mot og vitalitet, gir den næring til livet mitt. Den vokser jo mer jeg bruker av den. Gir jeg den bort får jeg mangedobbelt igjen. Den er min trofaste beskytter, og venn på dager fulle av savn, sorg eller tap. Den gir meg mot til å forfølge drømmene mine og jager frykten på dør. Frykten som før fylte meg med  en vond og altoppslukende lammende energi. Hvordan kan jeg la fryktens energier styre meg, når kjærlighetskraften er så mye mer forlokkende, og heldigvis langt sterkere om jeg våger å ha tillit til den.

«Jeg vet at det er noe av en klisje å si at kjærlighet gjør alle ting mulig, men jeg tror den gjør nettopp det. Den er ikke en tryllestav som kan rettes over livet å gjøre det hele søtt og herlig og problemfritt, men den kan gi energi til å kjempe frem sjanser for å vinne. »
Mary Balogh

Når jeg åpner hjertet mitt, endrer hele verden seg. Det skaper positive energifelt rundt meg. Jeg ser meg selv som en del av et magisk univers, som er fullt av muligheter, som genererer og fremkaller positiv energi. Frøene som jeg plantet i fortiden, enten de var lykke, overflod, familie, barn, ideer eller tanker, blir en del av de positive energiene som omgir meg. Tilsvarende blir alt det motsatte jeg har skapt, de negative energiene også sendt ut i verden. Likevel, med et positivt sinn og en positiv innstilling kan selv den mørkeste dag forvandles til noe som fremmer utvikling og vekst både for meg og verden rundt meg. Er ikke det magi, så vet ikke jeg.

 

«Magi er bare energi som ønsker å være noe annet»
Danielle Paige

Jeg vil plante positive frø og  tålmodig vente på at de skal slå rot og vokse. Vannet fra elven som bukter seg så vakkert forbi, bærer bud om at jeg vil lykkes med å holde liv i frøene mine. Jeg åpner meg for livskraftens kraftfulle energier. Når jeg gjør det med kjærlighet, og medfølelse fra et åpent hjertet, vil andre snart se og føle min hengivenhet. Den positive energien som finnes i det jeg har satt meg fore, vil hjelpe meg til å dyrke frem frøene mine. De vil med tiden bli til store trær med ly og vern for andre, så også for meg.

«Energi er valutaen i universet. Når du gir oppmerksomhet til noe, kjøper du den opplevelsen.»
Emily Maroutian

Elven min er på en lang reise mot havet. Havet som jeg elsker og gleder meg til å møte. Der vil jeg bli forent med andre elver, også din. Vi vil smelte sammen som et hele, men samtidig være unike som i vår opprinnelse. Sammen, men samtidig selvstendige som i osmose. Havet er enormt og jeg er sikker på at det kan lære meg mye. Uante krefter skjuler seg under dets, ofte så fredfylte overflate. Det ber meg beholde roen uansett situasjon. Det har så mye vann, men forblir i fred selv om bølgene kan gå høyt mange ganger. Under overflaten bevarer den alltid roen og lar de skiftende vindene og årstidene passere forbi.

 

Som menneske mister jeg lett mitt rolige selv ved den minste snev av spenning. Havet lærer meg at alle mine hemmeligheter er trygt bevar under overflaten. Det er opp til meg om jeg vil dele dem med deg, eller la dem forbli hemmeligheter. Tenk på alt som finne i havets hjerte som vi ikke har vært i stand til å utforske. Havet har gjennom sitt uendelige og uutforskede dyp, bevart sin tiltrekning og mystikk. Godt å tenke på at jeg kan bevare mine hemmeligheter og likevel være i stand til å gi av meg selv, akkurat som havet deler så raust av sin overflod. Av og til åpenbarer det, med stor glede, en av sine mest bevarte hemmeligheter. Jeg berikes i undring og takknemlighet. Magisk!

«Vi lever som krusninger av energi i det store havet av energi.»
Deepak Chopra

Energiene og elven som jeg mer og mer opplever som ett, arbeider alltid for å føre meg ditt hjertet mitt ønsker … men noen ganger er jeg så opptatt med å tenke, og bekymre meg og analysere at jeg blokkerer  for all intuisjon …

 

Jeg må lære å lede hjertet mitt. Begynne å gjenkjenne når noe ikke er bra for meg og være sterk nok til å gi slipp på det. For å klare det trenger jeg stilne tankene mine, og i stedet la stillheten og visdommen fra hjertet mitt få komme gjennom.

«Ingen kan vite, når to personer er bundet tett sammen, den ubevisste kommunikasjonen ett sinn kan ha med et annet»
Robert Barr

Følelser er nonverbale og universelle, slik at jeg kan sende dem telepatisk til deg som ren energi. Det er spennende og gir meg stor glede å være så nær deg til tross for avstanden som er mellom oss. Når jeg fornemmer at du trenger en oppmuntring, sender jeg deg varm og kjærlig energi. Jeg merker at du gjør det samme med meg. Delte følelser mellom mennesker i form av empati og kjærlighet kan deles telepatisk fra et menneske til et annet, inntil hvert menneske har forstått den sanne betydningen av kjærligheten. Det tror jeg på.

 

«Bli forelsket
i energien
fra morgenen

smyg fingrene
langs den langsomme
ettermiddagen

ta ånden
fra kveldene
i armene
kyss den dypt

og så
elsk
roen
fra nettene.»
Sanober Khan

Elven som renner så stille tar en sving innom deg og legger fra seg de forunderligste gaver. Har du ikke lagt merke til alle de flotte hjertesteinene langs elvebredden, og de  forvridde trerøttene som elven så raust etterlater seg langs breddene sine. De har former som er budskap til deg, og bare deg og omvendt.

Nyt og se hvordan elvens hjerte gjør små krumspring, og gjør seg til rundt en stor og vakker blankpolert stein midt i elveløpet. Steinen har stått der lenge, upåvirket av elvens ville herjinger og frydefulle prising av livet. Den later som den ikke bryr seg om elven og kneiser stolt over vannmassene. «Kom ikke her og prøv deg på noe,» er signalet den mer enn tydelig utstråler. Men vannet later som det ikke hører, og spruter og fosser rundt den. Det begraver den nesten med sine mektige, frådende vannmasser, og dusjer den, med en underfundig kurtise av ren livsglede og lykke. Vannet gir ikke opp så lett, selv om steinen synes uberørt av kurtisen. I lengden må den gi tapt for den kjærlige overmakten, og  overgi seg. Vannets utrettelige kurtise har påvirket steinen så mye, at dens hårde kjerne smelter og forvandles til myk hvit sand langs elveleiet. Snart kan nakne føtter sette spor i sanden, synke ned i dens myke, men faste kjerne og kjærtegne den med hele sitt vesen. Er det ikke magisk hva en elv kan gjøre?

 

 «Min visjon er å hjelpe hver mann, kvinne og barn til å ha kontakt med sine iboende psykiske evner. Jeg tror at hver person har potensiale til å benytte seg av sine evner og få tilgang til dem for å styrke sine liv og nå sitt fulle potensiale.»
Sandy

Elven  renner fortsatt som et glitrende bånd gjennom landskapet på vei mot målet sitt, mot det store havet…  Den skaper glede og magi rundt seg, fordi den så raust, uselviskt og kjærlig byr på seg selv, uansett hvor i livsløpet den befinner seg. Noe å lære fra elven? Jeg mener så absolutt det.

 

Besøk siden min påFB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Tegn og magi

“Det er spørsmål vi ikke kan svare på som lærer oss mest. De lærer oss hvordan vi skal tenke. Hvis du gir en mann et svar, er alt han får litt faktum. Men gi ham et spørsmål, og han vil se etter sine egne svar.”
Patrick Rothfuss

Jeg ser alltid etter tegn. Tegn som  kan fortelle meg noe som er viktig.

Du ler kanskje av det? Så le da vel. Det er ikke så viktig for meg hva du tror, så lenge jeg finner noe som er viktig for meg.

For meg er ikke tegn noe mystisk. Det er rett og slett et budskap som kommer til meg gjennom noe jeg opplever i naturen, for mitt indre øye eller i drømmer. Det kan også være noe jeg leser, hører, ser eller fornemmer.

Med andre ord handler det om hvor lydhør jeg er til det hjertet ønsker å vise meg. For meg er det bare ganske enkelt hvordan intuisjonen, hjertet mittt forteller om jeg er på rett vei. Noen ganger er det for at jeg skal stoppe opp og forstå noe. Som regel handler det om livsområder som er viktige for meg. Områder som jeg er opptatt av, og som jeg har fokus på eller trenger å fokusere på.

“Magi er å tro på deg selv, hvis du kan gjøre det, kan du få alt til å skje.”
Johann Wolfgang von Goethe

Det er rett og slett tegn som gjør meg mer bevisst på det som er viktig akkurat nå i mitt liv. Kall det hva du vil, men jeg tror at det er et redskap Gud bruker for å vise meg veien videre, eller for å trøste meg og vise at jeg er på riktig vei.

Hadde det ikke vært viktig for meg, tror jeg heller ikke at jeg hadde lagt merke til tegnet. Jeg hadde gått rett forbi, uten å oppfattte det selv om det fortsatt var der. Det var bare ikke viktig for meg der og da.

For meg har livet blitt rikere etter at jeg begynte å legge merke til  tegn.

Jeg finner frem til betydningen av tegnet, ofte ved å lese meg opp. Noen tegn er selvforklarende. Jeg bare vet. I stor grad handler de om å bevisstgjøre meg og fokusere på noe som er viktig i livet mitt. Tegnene er gullkorn som viser retning i det magiske indre livet mitt. For meg er det en vidunderlig måte å bli ledet på.

Jeg må ofte utøve litt detektivarbeid for å forstå.  Når jeg bearbeider tegnet slik, blir det også mer tydelig og jeg husker budskapet bedre.

“Fantasi er neppe en flukt fra virkeligheten. Det er en måte å forstå virkeligheten på.”
Lloyd Alexander

Det rare er at synet av, for eksempel en svarttrost, noen ganger er et tegn. Andre ganger er det bare en vakker fugl. Hvorfor er det slik og hvordan kan jeg vite ……? Jeg bare vet. Det er noe som skjer inne i meg når jeg blir oppmerksom på den. Den forteller meg at i dag  har den et viktig budskap til meg i måten den fanger oppmerksomheten min på.

Symbolverdien for denne fuglen viser meg noe viktig akkurat der og da. En annen gang nyter jeg bare synet av den og takker for at den finnes uten å refletere over et eventuelt budskap.

 

Ofte finner jeg tegn når jeg mest trenger dem. De er svar på noe jeg lengter etter eller håper på. Noe som enda ikke er en realitet. Tegnene gir meg inspirasjon til å gå videre og til å utforske den uendelige kilden til visdom og glede som finnes inne i meg.

“Magi er bare  vitenskap som vi ikke forstår ennå.”
Arthur C. Clarke

Som da jeg så for meg tallet 77 en kveld, midt mellom våken og sovende tilstand. «Hva i all verden betyr det», tenkte jeg. Det jeg fant var spennende og svært oppmuntrende, fordi jeg kjente meg litt nedstemt og ufokusert akkurat da.

77 har fokus på indre visdom og intuisjon, fordypning og dømmekraft, forståelse av andre, indre styrke og fasthet, læring og utdanning, empatiske og synske evner, utholdenhet og besluttsomhet, åndelig opplysning, utvikling og oppvåkning.

“Tro på noe og universet er på vei til å endre seg. Fordi du har endret deg, ved å tro. Når du har endret deg, begynner andre ting å følge etter. Er ikke det slik det fungerer?”
Diane Duane

Det jeg ønsker og begjærer kommer til å realisere seg i livet mitt som en direkte følge av handlingene mine og den positive holdningen jeg har til livet. Tiden er inne for å høste gevinsten av flid og målrettet innsats. Jeg skal inspirere og løfte opp. Jeg skal hjelper og lære andre ved å være et positivt eksempel å følge.

Tegnet forteller meg at jeg er på rett vei og at jeg kan forvente mirakler i livet mitt.

For meg var det et viktig budskap for å holde motivasjonen oppe. I en periode full av tvil og indre gransking, trengte jeg nettopp slike oppmuntrende ord. Det ga meg inspirasjon til å fortsette fremover uten å tvile på meg selv og det jeg hadde satt meg fore.

“Hvis du ikke tror at hjerter kan blomstre seg plutselig større, ei heller at kjærlighet kan åpnes som en blomst fra selv de vanskeligste steder, så er jeg redd for at for deg vil veien være lang, og brun, og ufruktbar, og du vil ha problemer med å finne lyset.

Men hvis du tror, så vet du allerede alt om magi.”
Lauren Oliver

Tegnet gir ingen lettvint løsning, men en klar indikasjon på at jeg er underveis, og at jeg skal fortsette å utvikle meg gjennom positive holdninger og handlinger.

Trengte jeg tegn for å forstå det? Nei, egentlig ikke, men for meg, der og da, var det faktoren som ga meg nytt mot og inspirasjon til å gå enda dypere inn i meg selv for å finne flere skjulte skatter.

“Og fremfor alt, se med glitrende øyne på hele verden rundt deg fordi de største hemmelighetene er alltid gjemt på de mest usannsynlige steder. De som ikke tror på magi vil aldri finne den.”
Roald Dahl

Det handler om hva som inspirerer meg. Hva som bygger meg opp og som gir livet mitt mening. For meg er ulike tegn og budskap viktige for å finne veien videre. I ungdomsårene kom et viktig budskap til meg gjennom min mor. Hun hadde bedt til Gud om få et ord som var viktig for livet mitt. «Sa eg deg ikkje at du skal få sjå Guds herlegdom», var svaret hun fikk. Ordet kan sikkert tolkes på mange måter. Uansett tolkning, for meg har det vært en ledestjerne og en drivkraft. Det har hjulpet meg i tunge stunder og har gitt meg nytt mot midt i motgang. Det har fått meg til å oppsøke det gode, fordi jeg ville så gjerne vise vei fremover mot «Guds herlegdom», slik min mor hadde sett at jeg skulle.

“Magi kommer fra det som er inne i deg. Det er en del av deg. Du kan ikke veve sammen en trylleformular som du ikke tror på.”
Jim Butcher

Mennesker blir sendt meg når jeg trenger dem. De kommer inn i livet mitt for å støtte meg og vise vei. Noen lærer meg en lekse.

Det beste som har hendt meg er inspirasjonen min. Det er et menneske som gjennom sin eksistens påvirker meg gjennom energiene sine, mentalt og telepatisk. Påvirkningen går begge veier. Den inspirerer oss og gir håp når livet er vanskelig. Den leder oss gjennom livets mange utfordringer og gleder seg når livet smiler.

“Jeg ønsker ikke å leve i en verden uten drager, slik jeg ikke ønsker å leve i en verden uten magi, for det er en verden uten mysterier, og det er en verden uten tro.”
R.A. Salvatore

 

“For å bli fortryllet må vi være, fremfor alt, i stand til å se en annen person-bare å åpne øynene er ikke nok.”
José Ortega y Gasset

For meg har livet blitt rikere etter at jeg åpnet meg for tegn, budskap  og kommunikasjon mellom mennesker gjennom mer enn de fem tradisjonelle sansene våre. Livet blir mer fargerikt, mer spennende, mer magisk og mer utviklende. Det styrker samhandling, og gjør meg i stand til å forstå og akseptere andre på et dypere plan enn uten denne bevisstheten.

“Vi venter, sultne på at øyeblikk av høy magi skal inspirere oss, men livet er fullt av vanlig fortryllelse som venter på at våre alkymistiske øyne skal legge merke til dem.”
Jacob Nordby

Er det en drømmeverden? Har jeg fått en skrue løs? Jeg forstår at noen vil mene det. Ok. la dem tenke det de vil tenke. Det er de og ikke jeg som går glipp av en uendelig rikdom. Intuisjon og fantasi er gitt oss for at de skal brukes. Det gir nye vinklinger og nye løsninger på livets mange utfordringer. Når jeg bruker fantasi, ulike tegn, intuisjon, telepati og fornuft i en fargerik blanding oppstår alkymi. Hjertet tar over, og viser vei inn i en fortryllet og magisk verden. En verden der alt er mulig fordi jeg skaper den. Jeg skaper den sammen med deg.

Jeg vet at fortryllelse og magi finnes i dagligdagse øyeblikk når jeg bare er observant og innstiller meg på frekvensene de sender på. Det handler om å ha tro i hjertet. Tro  at jeg er ment å leve et liv fullt av lidenskap, formål, magi og mirakler. Tro flytter fjell og det magiske livet åpenbarer seg for meg, ofte når jeg minst venter det.

Hva er magiens og fortryllelsens alkymi? Det er å se etter tegn og gripe dem som en del av virkeligheten:

Se, til jeg finner gavene i vanskelighetene jeg møter.
Se, til jeg finner det gode i menneskene jeg møter.
Se, til jeg finner mot til å akseptere, og se mulighetene i omstendighetene jeg lever under her og nå.
Se, til jeg finner storheten i meg selv slik at jeg kan møte utfordringene som kommer min vei.

Alt handler om øynene som ser. Jeg løfter blikket og er takknemlig for alt som skjer meg. Ikke bare det som kjennes godt, men også det som ufordrer meg til å utforske mørket inne i meg. Det som er redd, fortapt og på villspor. Det som er sykt og trenger helbredelse, eller som trenger aksept for at det er som det er. Jeg har erfart at våger jeg å utfordre og utforske dette mørket, vil lyset opplyse det og avdekke de mest strålende gaver. Magi, intet annet.

Slik skaper jeg det jeg vil ha i livet mitt. Tenk at jeg så deg i går, i ulike tegn fra naturens side og til slutt også  i levende live. Er ikke det å bli vist veien, så vet ikke jeg.

“Fantasien er alt. Det er forhåndsvisningen av livets kommende attraksjoner.”
Albert Einstein

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

 


Positive vibber

“Kjærlighet er stemmen under all stillhet, håpet som ikke har en motsats i frykt; styrke så sterk at ren kraft er svakhet: sannheten mer først enn sol, mer sist enn stjerne …”
E. E. Cummings

For mange vil livet mitt fortone seg både monotont og kjedelig. Ytre sett skjer det ikke stort.  Jeg skriver, leser, går tur, tar bilder og omgås barnebarn. Det er det hele. Så hvordan kan jeg som gjennom et langt liv har levd med utallige inntrykk og utfordringer, både privat og i arbeidslivet, slå med til ro meg et liv så fjernt fra det jeg levde før?

Hvorfor gjør du ikke det eller det? Listen over forslag er uendelig. Når jeg bare rister på hodet og fortsetter som før, får jeg de merkeligste reaksjoner.

Jeg er blitt satt, sier eller tenker mange. De til og med hoverer over hvor mye bedre liv de lever enn det jeg gjør, og så ramser de opp alle stedene de har vært og alle aktivitetene de har vært med på. Hun der, som  frykter forandring, nye utfordringer og nye steder kommer seg ingen vei, sier de med en skuldertrekning. Med andre ord er jeg blitt en kjedelig, ja til og med en fryktfull person som ikke er villig til å gå utenfor komfortsona si. Det både sier og tenker de.

“Livet er fylt med ubesvarte spørsmål, men det er motet til å søke svarene som fortsetter å gi mening til livet. Du kan bruke livet ditt til å  vasse i fortvilelse, lure på hvorfor du var den som ble ført mot veien som er strødd med smerte, eller du kan være takknemlig for at du er sterk nok til å overleve det.”
J. D. Stroube

For meg er ikke dette viktig lenger. Selvsagt kan det tenkes at jeg en dag når jeg føler for det, kan gjøre både det ene og det andre av de som noen hevder jeg ikke tør. Det handler ikke om at jeg ikke har lyst til å se og oppleve noe av dette. Klart jeg har, men ikke nå. Tiden er ikke rett for å utfolde meg på disse områdene. Det handler ikke om frykt, men om mine egne bevisste valg.

Jeg har valgt det enkle, naturen og mitt eget indre liv som arena. Og ikke minst kontakten og nærheten jeg har fått til barnebarna mine. Jeg vet at det betyr mye både for dem og foreldrene, ja oss alle.

For meg handler det om de små øyeblikkene. Øyeblikkene der jeg blir ett med alt. Der jeg kan se storheten i det minste lille inntrykk. For meg er det å leve et ekstraordinært liv, et liv fullt av mening. Det handler om å gjøre det alminnelige til noe magisk. Det handler om å være tilstede helt og full, og nyte det jeg  gjør og opplever. Selvsagt kan det oppleves også i det andre mener jeg burde gjøre.

Det er ingen kritikk av andres valg i det jeg gjør. Jeg lever slik jeg gjør, fordi det er viktig for meg. Så velger andre det som er viktig for dem.

Ok, sier noen, men i fremtiden kan du  vel….  som en slags devaluering av livet mitt her og nå. Jeg tenker ikke slik. Nå lever jeg slik jeg vil leve. Ferdig snakka. Hva som skjer i fremtiden blir i fremtiden, enn så lenge. Det er ikke et tema jeg vil forholde meg til nå.

Akkurat nå lever jeg i et slags intet. Et intet som er fullt av innhold med et uendelig potensiale. Jeg merker det når jeg er stille og lytter innover. Det er  som et nullpunkt som initierer nye begynnelser. Begynnelser som jeg enda ikke vet hva er.

“Livet er ikke alltid perfekt. Som en vei, har det mange svinger, oppturer og nedturer, men det er også dets skjønnhet.”
Amit Ray

Det er som en mørk natt der  månen og stjernene er skjult bak mørke skyer. Det er ikke dermed sagt at stjernene og månen ikke er der. Jeg ser dem bare ikke. De vil vise seg igjen og peke retning for livet mitt, og når dagen gryr, vil solen varme meg med sitt kraftfulle lys og varme.

Eller som årstidenes gang. Jeg ser det ekstra tydelig nå om våren. Hvordan lyset og varmen lokker frem nytt liv. Den spede grønne stengelen som presser seg frem og opp gjennom mørket for å møte lyset, varmen fra sola og den milde brisen som kjærtegner den på sin ferd opp og ut. Og hva skjer, den lille forknytte knoppen den bærer i seg, folder seg ut og fremstår i de vakreste farger, oppmuntret av velkomsten den får.

Eller som den vakre sommerfuglen som møtte meg her om dagen og hadde sitt eget show for meg, der den svevde rundt, lokket frem fra dvalen av solens varme kyss. Magisk, intet mindre.

“Livet er egentlig veldig enkelt. I hvert øyeblikk, har vi muligheten til å velge mellom å si “ja” eller “nei”, å lytte til intuisjonen vår, å lytte til den sanne indre stemmen vår, den eksistensielle stemmen i oss selv. Når vi sier “ja”, har vi kontakt med eksistensen og vi får næring, kjærlighet, glede, støtte og inspirasjon. Når vi sier “nei”, skaper vi en separasjon fra livet og begynner å skape drømmer og forventninger til hvordan det skal være. Vi begynner å leve i minnene fra fortiden og i fantasier om fremtiden – som om en annen tid enn her og nå kan gjøre oss glade og fornøyde.
Swami dhyan Giten

Det er i dette intet jeg beveger meg. Jeg kjenner på at nytt liv er ved å trenge seg fram fra mitt dypeste og mest autentiske indre. Lytter jeg til stillheten, oppdager jeg at under denne stillheten, dette intet finnes en enorm kraft. Det er kjærlighetskraften.

Det har ikke vært lett å finne den. Hvorfor? Fordi jeg har overdøvet den med støy i form av negative tanker. Tanker av frykt, anger, status, forbigående gleder osv. i det uendelige.

Jeg har vært nødt til å finne veien forbi alt dette.
Bruce Lipton  er molekylærbiolog. Han har fått meg til å forstå mekanismene som har hindret meg i å oppleve alt det gode som er tilstede rundt meg og i meg. Alt det jeg ikke har sett.

Tankene mine er ikke lagret inne i hodet mitt, sier han. Når jeg har en negativ tanke, er det ikke bare en negativ tanke som farer rundt i hodet mitt. Det er en sending. I en verden av kvantefysikk, er det en impuls som vil gi tilbake en lignende respons. Hva betyr det? Det kan være ti personer rundt meg. Ni har en positiv sinnstilstand, en har en negativ.

Når jeg sende ut en negativ tanke, hvem plukker den opp? Ikke de ni positive menneskene . De er ikke innstilt på denne frekvensen. Det er den negativ personen som plukker den opp. Hva skjer om jeg aktivere en negativ person med den negative tanken min? Jeg fører han/henne inn i livet mitt.

Da jeg ble klar over dette, innså jeg at jeg hadde et valg. For å tiltrekke meg positive mennesker måtte jeg selv velge positive tanker. Lett å forstå, men ikke så lett  å praktisere.

De fleste av tankene mine kommer fra tankemønstre som slår inn når det bevisste sinnet mitt forlater øyeblikket.

Forskning viser at i 95% av livet tenker jeg slik jeg har vært programmert til. Det er dessverre for det meste umyndiggjørende, selvsaboterende, begrensende programmer som jeg fikk i løpet av de første syv årene av livet mitt.

 “Negative erfaringer senker våre personlige vibrasjoner og vi kjenner oss dårlige. Denne tilstanden tiltrekker seg flere negative erfaringer som fører til negative vibrasjoner. Lavere vibber er dårlig for helsen til sjelen.”
Hina Hashm

Stadig tilbakevendende tanker forteller meg at jeg spiller et tankemønster om og om igjen. I det øyeblikket jeg innser det, kan jeg stoppe tankerekken og ta makten tilbake. Jeg kan velge å tenke noe annet. Gjør jeg ikke noe i det øyeblikket for å ta tilbake makten, vil jeg bare fortsette som før og det blir ikke bedre.

Gjennom Bruce Lipton fikk jeg vite en magisk sannhet. Han viste meg hvilken kraft hjertet besitter, ikke bare som en muskel, men som et sanseorgan. Det fungerer som et avansert informasjons-, kodings- og behandlingssenter som gjør det mulig å lære, huske og ta gode beslutninger …

Hjertet har det største elektromagnetiske feltet i kroppen, om lag 60 ganger større i rekkeviddde enn hjernen.

Med Bruce Liptons ord:

“Det som er annerledes med hjertet er at hjertet ikke foretar beregninger. Hjertet leser energi. Og det er et språk som er tilgjengelig for alle.»

Det første språket for kommunikasjon er energi. Vibrasjon. Det finnes mange typer energi vi som mennesker føler, men i hovedsak er det to typer vibber. Det er gode vibber og dårlige vibber. Dårlige vibber tar bort energien min og gode vibber forbedrer energien. Vibbene forteller meg ikke ordene, de forteller meg ikke detaljene eller en rasjonell tanke. De bare fortelle meg om energien er bra eller dårlig for meg. Livet er basert på energi. Jeg har energi og jeg får liv. Jeg mister energi og jeg mister livet.

«Hjertet ditt har en kraftig liten antenne og dets vibrasjoner kan føles i hele universet.”
Suzy Kassem

Det aller beste er å holde både sinnet og energien i øyeblikket, i stedet for å tenke tanker slik jeg er så vant til å gjøre. Tankene vil umiddelbart trekker meg ut av øyeblikket og tilbake til gamle tankemønstre. Når jeg er i øyeblikket, er jeg i hjertet. Det betyr ikke at alt nødvendigvis fungerer perfekt, men det betyr at jeg ikke terrorisere meg selv, fordi det er fra tankene de virkelige problemene kommer.

Selv om det kanskje ikke alltid synes fornuftig i øyeblikket, er hjerteveien den mest direkte veien, fordi hjertet alltid vil fortelle meg hvor energien er.

“Du kan tenke på det alt du vil, men når du kommer ned til det endelige valget, legg det i ditt hjerte og still spørsmålet. Hva føles best? Det som føles best i hjertet ditt har allerede fortalt deg svaret. Gå for det.”
Bruce Lipton

Når jeg følger hjertets stemme eier jeg min egen kraft. I det øyeblikket jeg begynner å tenke går jeg på autopilot, og da har jeg ikke lenger styringen, fordi de innøvde tankemønstrene tar over.

 “Vibrer høyt og magien rundt deg vil utfolde seg.”
Akilnathan Logeswaran

Jeg kan føle det i hjerte. Når jeg er på et godt sted, og er i harmoni og er lykkelig kan jeg føle hvor fantastisk livet er.

Men i det øyeblikket jeg begynner å tvile, har mistro og frykt begynner jeg å føle at kjærlighet og glede forsvinner fra hjertet mitt. Jeg kan føle det. Det føles annerledes. Lever jeg dagen min i en urolig sinnstilstand betyr det at jeg egentlig bare følger et innlært program. Gjør jeg det ikke, er jeg  fylt av øyeblikket og derfor livsglede?

“Følelsen du føler handler alltid om vibrasjonsavviket mellom der du ønsker å være og hvor du er. Hvis du er ute av balanse, er det bare to måter å justere deg på. Enten øke dine forventninger for å matche ditt ønske – eller reduser ditt ønske for å matche dine forventninger”
Abraham Hicks

Jeg trenger ikke å prøve å bekjempe den gamle historien min om hva som ikke fungerer rundt meg. Jeg trenger bare å gå forbi den gamle historien og skape en ny historie. Når jeg endrer min egen historie, endrer jeg vibrasjonsmiljøet inne i meg.

Det kjennes godt å være i dette intet. Jeg er bare tilstede og tar innover meg kraften kjærligheten utstråler. Den smitter over på meg, gjør meg i stand til å slappe av og frigjøre meg fra noen av de gamle tankemønstrene mine. Jeg oppdager at selv i tunge stunder, der følelser av avmakt, tvil, anger, mismot eller andre uønskede følelser presser på, merker jeg kjærlighetens milde stemme og varme omsorg. Kjærligheten omslutter meg med en inderlig godhet, og gir meg håp og mot til å ha tro på at livet er på min side. Den viser meg at alt er mulig om jeg våger å stole på dens tilstedeværelse, uansett hvordan jeg føler meg. Følelsene er gitt meg for at jeg lettere skal kunne forstå og rette blikket mot det som er viktig, nemlig glede og livsutfoldelse. Det er bare å lytte til og følge de gode energienes positive vibrasjoner.

Jeg nyter det «kjedelige» livet mitt fordi det gir meg positive vibrasjoner. Det forteller meg at jeg skal følge intuisjonen min.

“Intuisjon kommer i flere former:
Plutselig glimt av innsikt, visuelt eller auditivt
en forutsigende drøm
en indre skjelving av gjennkjennelse i det noe skjer eller blir fortalt til meg
– en følelse av å allerede vite noe
en følelse av deja vu
et øyeblikksbilde av en fremtidig scene eller hendelse
kunnskap, perspektiv eller forståelse oppdaget fra verktøy som reagerer på det underbevisste
Sylvia Clare

I naturen opplever jeg hvor mange nyanser det finnes av alt som er. Små detaljer av skjønnhet og særegenheter. Magien utfolder seg rundt meg, mens jeg retter kameralinsen min mot disse øyeblikkene fulle av magi.

Jeg trenger ikke gå langt for å finne fred og harmoni, fordi det finnes alt sammen i mitt eget mottakelig hjerte. Alt jeg trenger  å gjøre er å legge bort de gamle negative tankerekkene mine og erstatte dem med nye som er positive.  Det er bare å oppleve hva som skjer og ta i mot i takknemlighet.

“Å føle skyld dimmer vårt lys. I stedet for å dimme vårt lys for å få andre til å føle seg mer komfortable, kan vi bare fortsette å skinne og fremme fremveksten av vibrasjoner fra de rundt oss.

Å være lykkelig og kjenne seg vell, betyr ikke at du ikke har medfølelse med elendigheten til de rundt deg. Det betyr ganske enkelt at du ikke dimmer lyset ditt for at de skal føle seg komfortable – i stedet, hjelper du med å lyse opp veien.

I begynnelsen kan du lett bli litt for lys for andre, og det kan skade øynene deres, men det er langt bedre å skinne i stedet for å skjule lyset ditt. Når du skjuler lyset for lenge, slukner det og du sklir rett tilbake i mørket … ikke i stand til å finne veien før noen «som skinner» kommer  for å lyse opp din vei og hjelpe deg til å finne lyset du fortsatt har inne i deg, din sjels storhet .”
Alaric Hutchinson

Håper du finner ditt lys der du er.

Jeg er fortsatt i dette intet. Dette intet som er så fylt av potensiale. Jeg er der i stillhet, mens jeg lytter innover og fanger opp vibrasjoene fra hjertet mitt. Noe er annerledes. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Jeg bare vet at snart er jeg klar for å komme ut av dette «intet» og møte livet  på en ny måte. Uansett lever jeg  i undring over livets mange mysterier og hvordan jeg blir vist veien videre, steg for steg. Alt handler om min villighet til å lever her og nå, mens jeg stoler på livet. Jeg lever i kjærlighetskraften som omslutter meg og holder meg oppe, uansett omstendigheter.

“Kreativitet er den mest suverene form for kjærlighet. Når den renner fra et hjerte oversvømmet av sannhet og lys, kan den endre alle som møter dens forførende vibrasjoner.”
Suzy Kassem

Selvsagt er jeg ikke ufeilbarlig. Jeg faller, mislykkes, reiser meg opp igjen og går snublende videre. Uansett hindringer,  fester jeg alltid blikket innover  mot kjærlighetskraften. Da vil jeg alltid bli løftet opp og ført videre dit jeg er ment å gå.

“Akkurat som tanker, sender ut vibrasjoner som en kreativ og attraktiv kraft, stimulerer takknemlighet området av den eteriske energien som omgir deg på et subtilt nivå for å bringe inn i livet ditt mer av det som gir deg glede.”
Genevieve Gerard

Jeg er underveis på en vidunderlig magisk vei.

Av en eller annen grunn kjennes veien ut som en elv, en elv som er ved  å renne ut i havet, ved dens veis ende. Den er bred og mektig der den slynger seg i landskapet.  På sin vei mot havet har den forsert mange farer, den har banet seg vei gjennom bratte stup, trange daler og frodige landskap.  Den har vokst seg stor ved å ta i mot de små sideelvene, som villig har slått seg sammen med den.

Jeg er på denne elven og lar meg lede med strømmen.  I begynnelsen kjempet jeg mot og skadet meg ofte hardt i mine forsøk på å overvinne elvens uendelige krefter. Helt til jeg forsto at den var en venn som ville meg bare vel. Akkurat som kjærlighetskraften. Noen steder har elven dannet små holmer, der jeg kan hvile meg og kanskje fange opp ny lærdom. Andre ganger har jeg latt meg lede inn i bakevjer som jeg har måttet streve hardt for å komme meg ut av.

“Når du i deg selv, finner veien, vil den rette veien åpne seg”.
Dejan Stojanovic

Tror bestemt at vi møtes et sted på denne elven. Vi er begge underveis, selv om reisene våre ikke har vært like. Vi kommer fra ulike sideelver, men er snart der vi er ment å være, sammen på det store uendelige havet.

Det merkelige er, at alt sammen skjer med utgangspunkt i her og nå. Det magiske, potente vibrerende øyeblikket. Det rommer alt som er, har vært og som skal bli. Magi, ikke sant! Og magi er et annet ord for kjærlighet!

“Hvert sekund vibrerer  i øyeblikket, vårt nå. I en brøkdel av et sekund av bevissthet, kan vi skape et liv fullt av lys, glede og kjærlighet.”
Jacqueline Ripstei

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Stillhetens uendelig rom … er uten stengsler

Styrke bruker frykt, kraft bruker kjærlighet. Har du tenkt over det?

Når jeg ser noen bruke fryktbaserte metoder for å manipulere eller kontrollere andre, er det et sikkert tegn på at de ikke lever i sin egen kraft. De som er sterke trenger ikke å skremme andre for å fortjene respekt. De vet at det ikke finnes krefter som er sterkere enn kjærligheten. Det er fordi de har funnet denne kraften i  stillheten, i det å lytte innover. De har funnet sitt eget selv, kjærlighetskraften som finnes inne i hjertene deres.

 «Makt over andre er svakhet kamuflert som styrke. Sann kraft er inne i deg, og er tilgjengelig for deg .«
Eckhart Tolle

Jeg tror ikke at formålet med livet mitt er å bli lykkelig eller løse alle problemene mine. Jeg  har oppdaget at motgang, og negative hendelser lærer meg mye om det å leve og forstå den mektige kraften som finnes i meg. Det gir meg et større perspektiv og viser meg dybdene og helheten i hvem jeg er. Jeg trenger ikke lenger fortrenge  det som tilsynelatende gjør meg vondt. Det viser meg jo bare selve livet, min egen sårbarhet og mitt eget åpne lengtende hjerte. Og det er ikke noe å skamme meg over. Det gjør meg heller takknemlig og ydmyk over at jeg kan ha så mange fornemmelser og opplevelser i meg over det som skjer. Det er magi i å ikke vite annet enn at jeg lever her og nå. Resten er et mysterium!

«Slutt å lete etter svarene fra fremmede. Svarene på livet ditt er i deg. Bare du vet hva som får ditt hjerte til å føle seg hjemme. Bare du kan høre din indre stemme. Nøkkelen ligger i å stille de riktige spørsmålene.»
C. Nordyke

I livet, vil noen ganger problemene mine bli løst, noen ganger vil symptomene forsvinne, mens andre ganger vil følelsene jeg liker bli erstattet av noen som jeg ville ha foretrukket ble forvist inn i en mørk krok. Men jeg er ikke lenger så opptatt av å fjerne dette vonde. Det er altfor vilt, enestående, og kreativt for det. Som et uttrykk for kjærlighet til sannheten, viser det meg den virkelige sannheten bak det som gjør vondt. For lengselen min vil aldri være fornøyd med noe som ikke er ekte.

Kjærligheten har ført meg hit, her jeg er nå, og den fortsetter reisen sammen med meg, for å vise meg hvem jeg er ved hjelp av det jeg oppfatter av følelsene og fantasien min. Og ikke minst gjennom tegn og symboler som jeg oppdager mens jeg er underveis. Ikke for at jeg skal kunne fikse noe som er ødelagt i meg, eller til og med «helbrede» det, men slik at jeg kan koble meg mer dypt til lengselen min.

Da blir jeg i stand til  høre den indre dialogen som utfolder seg med kjærligheten i hjertet mitt, og slik bli mer og mer mottakelig for alt det gode som finnes langs veien jeg går. Det handler om å se med et åpent og kjærlig fordomsfritt hjerte. Det betyr å være fullt og helt rilstede, og levende, og delta med hele meg i mysteriet som utspiller seg i meg og rundt meg. Magisk, ikke sant!

«Vinden er ikke alltid bak oss.

Vinden er ikke alltid bak oss,
himmelen er ikke alltid blå.
Noen ganger ønsker vi det vi mangler
og vet ikke hva vi skal gjøre.

Noen ganger er livet en bratt oppoverbakke,
med fjell må vi klatre.
Til tider er elvene dype og brede
og overfarten tar litt tid.

Ingen sa at livet er lett
det finnes ingen garantier.
Så stol alltid på stillhetens stemme i deg
på rolige eller stormfulle hav.

Utfordringene vi står overfor i dag
forbereder oss til i morgen.
For tro i kjærlighet og stillhet, tar frykten bort
og fred erstatter sorg.»
Fritt etter Clay Harrison

Jeg er ikke lenger så opptatt av hvordan jeg kommer meg fra «her til der», men er  fasinert av hvordan kjærligheten fyller her og nå, med sin gode og varme energi, om jeg er villig til å lytte innover.

Jeg går på er uendelig vei. Jeg er uendelig. Hjertet mitt er uendelig. Og kjærligheten vil fortsette å avsløre dette uendelige til meg, på måter som til tider er fredelige, vennlige og fyllt med ren glede. Andre ganger, som sinne, forstyrrelser, og fylt av ulike former for mørke. Når jeg vet at det er slik, blir ikke det vonde som skjer så vanskelig å leve med lenger. Det er gitt meg for at jeg skal forstå dybdene i meg og hvor stor kjærlighetskraften er.

Det er alt sammen uendelige døråpninger til hvem og hva jeg er. Og til det som skal komme.

IMG_1729

«Den ydmyke er den største. Den beste lytteren er den mest kraftfulle personen i rommet. Den mest uselviske vinner alltid (selv om det ser ut som de ikke gjør det).»
Robin Sharma

 Mer og mer blir jeg klar over at det er i stillheten jeg kan finne svarene jeg er ute etter. Det er der jeg oppdager  hvor  mye kraft det er i kjærligheten. Stillheten tvinger meg til å møte meg selv. Den hjelper meg til å starte sorteringen av det som tilhører meg og kvitte meg med all unødvendig bagasje.

Stillheten viser meg et åpent rom uten stengsler. For meg er dette en sannhet større enn  alt …… Det er i denne stillheten at jeg vokser og utvikler meg til det jeg vil være – et menneske med et raust og åpent, kjærlig hjerte.

Stillhet er ikke fravær, stillhet er nærvær av kjærlighet.

Stillhet har mer energi enn alle andre energikilder. Den har makt til å få meg til å tenke og handle, den får meg til å roe sinnet mitt. Den er med andre ord en mektig alliert som hjelper meg til å leve et sant liv i kjærlighet.

«Over tid blir man vant til stillhet, tankene roer seg og klarner. Det lille kreative rommet inni deg vokser når du våger stillheten, og du vil kanskje oppdage storhet i deg som du ikke ante fantes.»
Hans Eskil Vigdel

Det merkelig er at når jeg mest av alt trenger stillhet, gjør jeg nesten hva det skal være for å unngå den. Det er som jeg gruer meg til å kjenne sannheten. Men det er ingenting å være redd for, å grue meg til. For hva møter meg der inne i stillheten? Det er der jeg finner skattene mine. Stillheten gir meg mulighet til å lytte – til å høre det jeg ellers ikke hører. Til å lytte innover, mot dypet av meg selv.

Der finner jeg et mystisk nærvær om jeg våger å oppsøke den. I stillheten får mitt indre næring, og jeg kommer i kontakt med meg selv.

Jeg finner mønstre som jeg trenger å gi slipp på. Men mest av alt finner jeg spirer av frø som har blitt lutret i det brennende hjertet mitt og gir løfter om nytt liv.

«Hjertet tordner fremdeles, ilden brenner fremdeles.
Det brenner fra innsiden og ut, hetetokt  etter hetetokt, år etter år,
brenner bort alt det vi ikke lenger trenger.»
Sharon Blackie

Jeg gir slipp og puster dypt, jeg puster inn våren og kjenner at en ny vitalitet og energi vokser i meg. Noen ganger brøler stormer i meg og skaper et inferno av høye bølger, villskap og kaos. For så å gi plass for det voksende lyset som skaper grobunn for alt som jeg vet skal komme. Det som jeg er en del av i stillheten.

«Lengsel etter kjærlighet 

Den tid vil komme
når, med oppstemthet
du vil hilse deg selv ankomme
din egen dør, i ditt eget speil
og hver enkelt vil smile til den andres velkomst,

og si, sitt her. Spis.
Du vil elske igjen den fremmede som var deg selv.
Gi vin. Gi brød. Gi tilbake ditt hjerte
til deg selv, til den fremmede som har elsket deg

hele livet ditt, som du ignorerte
for en annen, som kjenner deg helt og holdent.
Ta ned kjærlighetsbrevene fra bokhyllen.

fotografier, de desperate notatene,
fjern ditt eget bilde fra speilet.
Sitt. Fordyp deg i livet ditt.»
Derek Walcott

«Velsignelse

På dager der
byrder tynger
ned skuldrene dine
Og du snubler.
Måtte jorden danse
for å balansere deg.

Og når øynene dine
fryser bak
det grå vindu
Og spøkelser av tap
farer inn i deg,
Måtte en flokk med farger,
indigo, rød, grønn
og asurblå,
komme å vekke i deg
i en eng av glede.

Når veggene revner
I din tankes båt
Og en flekk av havet
sortner under deg,
Måtte det komme over vannet
en sti av gult måneskinn
for å bringe deg trygt hjem.

Måtte næring fra jorden være din,
Måtte lysets klarhet være ditt,
Måtte flyten fra havet være din,
Måtte beskyttelse fra forfedrene være din.

Og måtte en svak
vind føre disse ordene
av kjærlighet rundt deg,
En usynlig kappe
som bryr seg om livet ditt
John O’Donohue

Jeg er stille når jeg skriver slik jeg gjør nå. Jeg henter frem ordene fra et overskudd av tanker og følelser, som fyller hele kroppen min med alle slags fornemmelser. Jeg skriver ord som trenger seg frem fra det indre stille rommet mitt. Ordene skapes av kjærlighetskilden i hjertet mitt. De blir hentet frem fra det dypeste dype i meg, gjennom en stillhet mettet av noe jeg ikke vet hva er. Likevel fornemmer jeg en tilstedeværelse av en kraft som er større enn noe jeg kjenner.

Det er denne kraften jeg finner i stillheten og den reduseres ikke ved å bli delt. En god kjærlig stillhet, vel å merke:

«Tusen lys kan tennes fra et enkelt stearinlys, og livet til lyset vil ikke bli forkortet. Lykke reduseres aldri ved å bli delt.»
Buddha

Pusten hjelper meg, den er mitt faste holdepunkt og lar meg  hente frem stillheten. Jeg tror at jeg har en iboende motstand mot stillhet. Ofte når jeg prøver å være helt stille, flyr tankene hit og dit. Men så …. kjenner jeg at jeg faller til ro og ordene kjennes som de triller ut under fingrene mine. Hvordan  kan det gå til? Det er fordi stillheten kjærlig tvinger meg til å møte meg selv. Den hjelper meg til å finne det som tilhører meg.

«Aldri beklag deg over hva du føler.
Det er greit å være sensitiv. Det er greit å være “emosjonell”
Det er greit å være trist, redd eller usikker.
Det er greit å gråte.
Det betyr ikke at du blir negativ.
Det betyr ikke at du er svak.
Det tar stort mot å være i stand til å forstå;
Akseptere og erkjenne hva du føler.
Bare når du innser og aksepterer dine følelser, tar du fra dem makta over deg – slik at du kan gi slipp på dem.
Undertrykk aldri følelsene dine fordi du er for redd for
hva andre vil “tenke” om deg.
Du kan velge å ta positive valg.
Og endre dine “reaksjoner” på dine følelser.
Og forvandle dem til en vakkert, positiv kraft.
Hinsides alt du noen gang har forestilt deg.
Du er sterkere enn du tror.
Vekk kjærligheten og freden (stillheten) inne i deg,
La det begynne å helbrede deg.
Elsk deg selv og ha tro på din reise.
Livet venter …»
Kiran Shaikh

Stillheten rommer mitt indre på en måte ord ikke klarer. Ordene kommer haltende etter. Det oppstår en spenning i rommet der stillheten råder, mellom den jeg tror jeg er og den jeg er skapt til å være.

Stillheten tvinger meg til å møte meg selv. Den hjelper meg til å finne mitt virkelige, kraftfulle og kjærlige selv. Dybdene i både lys og mørke, i det jeg møter kan være stor. Av erfaring har jeg lært at stillheten omslutter meg med kraftige kjærlige energier. Derfor er jeg ikke redd … uansett …

Bli med inn i stillhetens rom. Det kan være uvant og  ganske akremmende i begynnelsen. Uansett gir dette rommet oss mulighet til å kjenne etter, til å bli kjent med hvem vi er og livene våre. Det er ikke sikkert vi liker det vi finner. Det kan være vanskelig å akseptere. Allikevel vil stillheten frigjøre oss. Livet blir rikere og vi blir tryggere. Sammen tar vi de første famlende skrittene på en vei der stillheten er vår beste venn.

«Sannheten gjør at du kan leve med integritet. Alt du gjør og sier viser verden hvem du egentlig er. La det være sannheten .«
Oprah Winfrey

Vi trenger ikke forstå stillheten, bare bestemme oss for å være stille – den gjør oss garantert godt.

Over tid har jeg blitt vant til stillhet, tankene roer seg og klarner. Det lille kreative rommet inne i meg vokser fordi jeg våger å møte stillheten, og jeg oppdaget storhet i meg som jeg ikke ante fantes.

Mitt indre kreative rom er blitt større, lik  det uendelige som befinner seg mellom meg og en stjerneklar himmel. Refleksjonene mine gir gjennklang ut i dette uendelige rommet, med god plass til meg og alle opplevelsene, tankene og følelsene mine. Jeg trenger ikke forstå stillheten, bare bestemme meg for å være stille – den gjør meg alltid godt. Den leder meg inn i en ny dimensjon. En dimensjon der alle stengsler er brutt og alt er mulig i kjærlighet.

«Uttrykk deg på din egen spesielle måte. Åpent uttrykk din kjærlighet. Livet er ikke noe annet en en drøm, og hvis du skaper livet ditt med kjærlighet, blir din drøm et kunstens mesterverk.»
Miguel Ruiz

Magi ……

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Slippe det ut

Det er så merkelig hva som skjer når jeg sitter og skriver. Det er som om en hærskare av hjelpere står rundt meg og heier meg frem. De kommer fordi jeg påkaller dem mens jeg skriver, eller mens jeg nyter stillhetens potente og magiske verden. De gir meg de mest fantastiske budskap, og ber meg formidle dem i ord og bilder.

Ofte får jeg øye på noe jeg har fortrengt eller ikke villet vedkjenne meg når jeg søker etter ord. Det er som et magisk dør åpner seg for meg. Innenfor finner jeg en kilde som aldri blir tom.  Jeg kjenner på følelsene, duftene og sanser dette magiske med et hjerte fylt av takknemlighet. Jeg våkner opp til fred.

Det er en mystisk kraft som jeg, gjennom skrivingen skaper en forbindelse til. Den skapes gjennom ordene som flyter gjennom fingrene mine, og gjør meg oppmerksom på hvem jeg er, og hva jeg savner i livet mitt for å være hel og ekte. Og ikke minst viser den meg hva jeg har av skatter, både inne i meg og rundt meg.

Jeg kjenner slik forbindelse til alt som er, til jorden, til kraften som utgår fra  dønningene fra havets dyp, så mektig som det største fjell, så vill som en brølende løve, og så mystisk og med en uimotståelig dragning som selve månelyset.

Så skinnende som solen når den tittet inn gjennom vinduet mitt. En hellig kraft, som jeg ofte har undertryket fordi jeg var redd for hva den kunne gjøre med meg. Jeg var redd for at jeg ikke var modig nok til å ta imot det som så raust ble gitt meg.

Men lengselen som dukker opp er sterkere enn frykten og jeg våger spranget.  Jeg åpner meg opp for de uendelige sterke kreftene inne i meg og lar hendene følge det hjertet befaler meg å skrive. For å få det til, trenger jeg stillhet, og et liv i ettertenksomhet og undring. Ingenting er umulig i en slik verden. Ordene fyller meg og gir mening mens jeg skaper setninger av dem foran meg.

Det finnes veiledning rundt meg og inne i meg:  andre mennesker, solen, månen, dyr, og stjernene. Trær, himmel,  følelsene mine, og intuisjonen som utgår fra et åpent og lyttende hjerte.

Jeg blir bedt om å fortrylle verden, og skape en ny hverdag og dermed fremtid gjennom det som skapes så villig gjennom ordenes flyt. For meg kjennes det som om jeg skaper noe nytt og magisk, noe som vokser seg stort og sterkt gjennom min egen kjærlige omfavnelse.

Hvorfor kommer da frykten snikende som et rødt punktum og hindrer meg i skrivingen. Noen har sagt at  frykt og likegyldighet er det motsatte av kjærlighet. Heldigvis er det ikke sant.

For kjærligheten har ingen motsats, den er hel og udelelig. Kjærligheten er det området i meg der alle inntrykk kommer og går, også den midlertidige, havdønning lignende frykten. Kjærligheten er det uendelige, myke stedet hvor alle emosjoner, følelser og fysiske opplevelser oppstår, utspiller seg i lys og mørke, og så oppløser seg til et intet. Til et intet, likevel så fylt av potent levende magisk lys. Fortryllende, ikke sant.

Akkurat som forbigående skyer aldri ødelegger himmelens renhet, kan den midlertidige boringen fra frykt aldri skitne til storheten av hvem jeg er.

 Jeg vil gå inn i frykten og øve på nærhet med emosjonene, følelsene, og den myke, verkende opplevelsen som oppstår når de smelter sammen. Det er noe veldig rent som lengter etter å bli berørt, holdt for så å bli frigjort. Når jeg møter frykten helt og holdent, skapes en viten og fred i hjertet. I denne viten avslører frykten seg, som alle andre former er den bare kjærlighet i forkledning.

Det er et magisk liv som løper gjennom meg. Det tar hvilken som helst form det må for å åpne meg for livets mysterium. Selv frykt, når jeg ikke lenger frykter den, viser den seg  som den er, som en portal inn til lyset. For en vidunderlig viten.

Når jeg er i stand til å elske frykten, endres livet seg og jeg griper etter ordene som har vært fanget inne i fryktens kjerne.

Heldigvis, jeg trenger ikke å frykte frykten. Frykt er ikke det motsatte av kjærlighet, for kjærlighet har ingen motsatte.

«Den usynlige verden

Når du går inn i verden, kommer du til å leve på terskelen mellom det synlige og det usynlige. Du tar med deg en følelse av tilhørighet til det usynlige som du aldri kan miste eller avbryte. Det er alltid en magnet som trekker øynene til horisonten eller inviterer deg til å utforske bakenfor det du ser og oppsøke de skjulte dybder. Du vet at den virkelige naturen er gjemt dypt inne i disse dybdene.

Når du blir klar over det usynlige som en levende bakgrunn, legger du merke til hvordan din egen kropp er vevet rundt din usynlige sjel, hvordan de usynlige livene bak ansiktene til de du er glad i, alltid er der. Det usynlige er en av de mest kraftfulle former for det ukjente. Det åpner hver bevegelse. Det er området vi utgår fra, og det vi er bestemt for, men vi ser det aldri.»

John O’Donohue

 Det Jon O’Donohue får meg til å se er det jeg ikke kan se med øynene. Jeg ser med hjertet i stedet og oppdager hvor vakkert det usynlige riket inne i meg er. Det fortryller meg gjennom det jeg fornemmer, det jeg føler og det omfavner meg med ren kjærlighet. Det er i dette usynlige, men likevel så synlige riket at ordene fra  hjertet oppstår. De renner i strie strømmer fra hånden min når jeg lyttet innover til de skjulte skattene som som bare hjertet kan åpenbare.

Jeg trenger ikke frykte virkningen av ordene som strømmer fra hånden. De er gylne gullkorn, gitt meg for å deles. Jeg forstår at frykten er en venn som skjerper oppmerksomheten min og lar meg bli fullt tilstede, lyttende innover for å motta et viktig budskap.

Naturens mange inntrykk blir for meg en katalysator som stillner støyen rundt meg og i meg. Den viser meg hvilke ord jeg skal bruke. Derfor er naturen min beste kilde til fred, til nærhet, til magi. Nå om våren, ser jeg det i den spede blomsten som presser seg frem og ut gjennom jordens mørke beskyttelse. Den strekker seg mot lyset og åpner seg villig mot solens varme stråler, og fortryller meg med sin vakre unike form og farger. Eller fuglene som så flittige samler byggematerialer til redene sine utenfor vinduet mitt. Til tross for travelheten, har de tid til å velsigne meg med den vakre sangen sin.

Eller som akkurat nå, solen varsler sin ankomst. Jeg ser hvordan lyset fyller himmelen, og gir skyene en spesiell glans og vakre farger. I glad forventning retter jeg blikket opp og bevitner enda en ny morgen. En morgen som snart blir til dag. Jeg tar i mot den i takknemlighet og undrer meg over hva den vil åpenbare av hemmeligheter idag. Uansett spinner den sin magi rundt meg.

Kan du kjenne det også. Denne lengselen, denne forventningen om at i dag kan alt skje. Jeg fornemmer det usynlige båndet som er knyttet mellom oss. Det forener oss gjennom en uforpliktende sti av indre lys. Et ubrytelig bånd som er skapt av levende drømmer og ekte kjærlighet. Det skaper en vei fra mitt til ditt hjerte.

Livet er herlig. Det er herlig fordi jeg velger å se mulighetene i selv de mest nedrige tilbakeslag. Kom og bli med meg ut i livet.

Jeg vet at vi sammen kan skape noe nytt ut fra intet. Det store uendelige intet som vokser inne i oss og blir til alt i kjærlighet.

Hvordan?

Fordi det er ut fra stillheten i dette intet, at alt liv oppstår. Det har en kraft og en skaperglede i seg som gjør alt mulig.

Så i dag kan vi gjøre det umulige mulig.

Bli med meg, da vel! Jeg skal i alle fall ….  åpne mitt indre og slippe det ut. Magi er det, intet mindre.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Ut av villsporet

«Kjærligheten gir aldri opp.»
1 Kor 13: 7

Det er en sannhet som har gått opp for meg mer og mer i det siste.

Jeg må ha tillit til livet.
Uansett hvor dyp avgrunnen synes å være, eller hvor sterk stormen jeg står overfor er, kan alt forandre seg til det bedre på en dag, på et øyeblikk eller umiddelbart. Det gjelder å holde fast og vite at det jeg strever så med vil gå over. Det vil bli til velsignelse.

Lenge har jeg følt at alt jeg står for, alt jeg har oppnådd var ved å rakne. Jeg som trodde at de voldsomme stormene var over for å gi rom for et varmere og mildere klima. Slik har det ikke vært dessverre.  Mitt indre føltes som et eneste stort kaosområde, så langt fra fred som det nesten går ann å komme.

Jeg var nær ved å miste fotfestet og troen på at drømmene mine noensinne ville gå i oppfyllelse. Jeg forbannet meg selv og min egen intuisjon. Jeg forbannet veilederne mine og deres råd. Ingenting stemte lenger. Hvordan kunne jeg ha satset så mye på noe som var rent oppspinn uten rot i virkeligheten. Ja, tenk, slik tenkte jeg.

Følelsene min var et eneste sammensurium av negativitet og håpløshet. Fortvilelse og raseri over å være så prisgitt følelser som jeg ikke ville ha. Det var ved å knuse meg.

Jeg visste bare at slik ville jeg ikke ha det. Men hvordan komme meg ut av alt dette vonde? I teorien forsto jeg det, men veien frem til å sette kunnskapen ut i handling var lang.  På en måte hadde jeg gitt opp. Nesten uten å vite det hadde jeg gradvis forlatt meg selv til fordel for ytre stimuli. Jeg var blitt åndelig lat uten å forstå det.

Blikket mitt var ikke rettet innover, men utover …. mot en uendelighet av distraksjoner. Jeg fylte sinnet mitt med negative stimuli og lot være å ta vare på den indre stillheten som jeg så sårt trengte. Det som fylte meg var dårlige tv- serier, usunn mat, negative mennesker og et negativt pessimistisk tenkesett. Jeg stolte ikke på intuisjonen min lenger og gjorde meg dermed avhengig av andres råd. Jeg brukte andre mennesker som krykker og klamret meg til dem for det minste lille skritt jeg tok. Og selvforakten bare vokste og vokste, fordi jeg visste at jeg var på feil spor.

«Noen ganger, det skumleste du noensinne kan  gjøre er å stole på at Gud kjemper slagene du ikke lenger kan kjempe.»
Shannon L. Alder

Jeg ble mer og mer lei meg, og sintere og sintere på meg selv. Men jeg gjorde ingenting med det.

Så endret alt seg.

Det er vanskelig å beskrive hva som skjedde. Det kjentes som jeg var ved et nullpunt. Lenger ned kom jeg ikke og veien opp var eneste utvei. Selvoppholdelsesdriften tok over og jeg gjorde det jeg burde ha gjort for lengst.

Jeg begynte å lytte innover igjen og kvittet meg med de ytre rådgiverne. Med andre ord kastet jeg krykkene til fordel for egne ferdigheter. Det jeg til min store glede og forundring oppdaget var at jeg fortsatt kunne «fly».

Hvordan kunne det ha skjedd at jeg kom så ut av kurs? Ren latskap er den eneste forklaringen jeg kan komme opp med. Eller kanskje det var tap av fokus. Fokuset mitt gled gradvis over, bort fra det som var viktig for meg. Jeg hadde mistet håpet og troen på at livet ville meg vel, uten at jeg forsto det. Det som fylte meg var negativitet og en forbitrelse over at jeg aldri skulle  få oppleve det jeg drømte om. Jeg var rett og slett disillusjonert fordi drømmene mine ikke syntes å realisere seg. Jeg hadde sluttet å tro på kjærligheten, at alt håp var ute.

Så feil jeg tok.

For å kunne leve sant og ekte trenger jeg å kjenne mitt eget indre. Våge å møte de ulike følelsene mine som venner. Venner som besøker meg for å gi meg viktig informasjon. Svarene jeg trenger finner jeg inne i meg, ikke gjennom andres velmente eller selvforherligende råd. For å leve i pakt med det som er sant og ekte for meg, trenger jeg ro og tid for meditasjon. Tid for refleksjon og stillhet. Ikke la meg distrahere av for mye ytre støy.

Det var dette jeg hadde glemt.

Jeg lytter igjen til stillheten i mitt indre og finner  svar, magiske svar. Stadig skjer det noe som viser meg at jeg er på rett vei og at jeg er ivaretatt. Det gjør meg trygg, og jeg trenger ikke lenger bekreftelse fra andre på det jeg gjør og er. Jeg tilgir meg selv og elsker meg selv slik jeg er, ikke slik jeg tror at jeg burde være.

«Bak enhver klage er det en dyp personlig lengsel.»
John Gottman

Jeg oppdaget at følelsene er venner som viser meg vei.

Hør bare:

Bitterhet viser meg hvor jeg trenger å leges, hvor jeg fortsatt dømmer andre og meg selv.
Motvilje viser meg hvor jeg lever i fortiden og ikke tillater øyeblikket nå å være som det er.
Ubehag viser meg det jeg trenger å gi oppmerksomhet til nå, til det som skjer her og nå, at jeg har fått muligheten til å forandre meg, til å gjøre noe annerledes enn det jeg vanligvis gjør.
Sinne viser meg det jeg er lidenskapelig opptatt av, hvor grensene mine er og det jeg tror trenger å forandres rundt meg.
Skuffelse viser meg at jeg forsøkte, og ikke ga etter for apati og at jeg fortsatt bryr meg.
Skyld viser meg når jeg fortsatt lever etter andres forventninger.
Skam viser meg at jeg lever etter andres tro om hvem jeg skal være, eller hvem jeg er og at jeg trenger å koble meg til meg selv igjen.
Engstelse viser meg at jeg trenger å våkne opp, akkurat nå, og at jeg trenger å være tilstede her og nå, at jeg sitter fast i fortiden og lever i frykt for fremtiden.
Tristhet viser meg dybden i følelsene mine, dybden i hvor mye jeg bryr om andre og om verden.

Hver følelser har en bestemt funksjon, et bestemt formål, og viser meg til en bestemt handling slik at den kan gå videre og gjøre plass for neste følelse, neste tanke og den neste ideen. 

En sunn følelse oppstår bare når den er nødvendig. Den endrer seg i respons til   omgivelsene, og den forsvinner gjerne når den har vist meg et problem og hvor det hører hjemme.

«Hele mitt liv har jeg trodd at jeg trengte noen til å gjøre meg hel, nå vet jeg at jeg trenger å tilhøre meg selv.»
Sue Monk Kidd

Men tenk, det er noe som ikke forsvinner og det er ekte kjærlighet. For meg er det en åpenbaring. Jeg som skammet meg slik over å holde fast ved den. Jeg som mistet troen på meg selv fordi jeg ikke kunne gi slipp på den. Nå takker jeg for at den fortsatt er ved min side og omslutter meg med sin varme, magiske berøring.

Når følelser ofte gjentar seg selv, eller vises med samme intensitet om og om igjen, så er noe galt. Da er det noe jeg ikke har oppfattet i budskap som følelsene formidler til meg.

Ekte kjærlighet er et evigvarende løfte som gjentar seg i det uendelige gjennom livet og etter døden. Kjærligheten vokser eller avtar ikke som følge av omgivelsene rundt meg. Den endrer seg ikke med skiftende vinder.

Kjærlighet er ikke en følelse; den oppfører seg ikke  som følelser gjør. Ekte kjærlighet er i en kategori for seg selv.

Det jeg har lært å likestille med kjærlighet- lengsel, fysisk tiltrekning, delte hobbyer, begjær,  lidenskaper  osv. – det endrer seg og svinger slik følelser gjør. Det er ikke kjærlighet, fordi kjærligheten er helt stabil og helt upåvirket av  følelser. Når jeg virkelig elsker, kan jeg oppleve et utall av frittflytende humørtilstander og ulike intense følelser, inkludert frykt, sinne, hat, sorg og skam mens jeg fortsetter å elske. Kjærligheten er ikke det motsatte av frykt, eller sinne eller andre følelser. Kjærligheten er mye, mye dypere enn som så.

Ekte kjærlighet leker ikke med andres hjerter, og den er ikke avhengig av det jeg kan få ut av den eller projisere over på andre. Ekte kjærlighet er en bønn og et udødelig løfte: en urokkelig hengivenhet og dedikasjon til en annens hjerte. Følelser og begjær kan komme og gå som de vil, og forhold kan endre seg på mange måter, men ekte kjærlighet svekkes aldri. Ekte kjærlighet tåler alle følelser, og den overlever traumer, svik, skilsmisse og død.

«I ekte kjærlighet ønsker du at den andre personen skal ha det bra. I romantisk kjærlighet, ønsker du å eie den andre personen.»
Margaret Anderson

Sannheten om kjærligheten er dette: Kjærligheten er konstant. Kjærligheten begrenser seg ikke bare til romantiske relasjoner. Kjærligheten er overalt; i en klem fra et barn,  i vindens hvisking, i en fugls vakre sang, i bekymring for en venn, et smil fra en fremmed, et dyrs hengivenhet, osv. 

Når jeg har gått meg vill, og ikke klarer å finne kjærligheten noe sted, lytter jeg faktisk til kjærlighet i menneskelig språk, i stedet for å lytte til kjærlighetens språk.  Kjærlighet er konstant; den er ikke en følelse.

Jeg kan bli rasende på menneskene jeg elsker, skremt av dem, og  skuffet over dem, men kjærligheten forsvinner aldri. Uansett hva som skjer vil jeg ikke slutte å elske.

 Kjærlighet, for meg lever på et langt dypere nivå enn følelser, og på det dype og rike stedet som er hjertet mitt, har ikke ord stor mening. Så jeg lar alle ordene om kjærlighet bli til en magisk stillhet. Til stillheten i mitt eget hjerte. Slik går jeg videre fylt av denne stille, men uttrykksfulle kjærligheten som aldri forlater meg. Den omslutter meg og sprer seg som ringer i vannet til alt rundt meg. Den fortryller med sin uselviske storhet og samtidig beskjedne fremtoning. Magi, intet mindre.

Jeg er endelig på vei ut i lyset igjen,  rik på erfaringene mørket ga meg. Er det ikke magisk at det som var så tungt og vanskelig kan bli min største lærdom og veiviser.

Jeg tror fortsatt på kjærligheten og dens evigvarende, omsluttende løfte.

Det er den jeg har funnet igjen når jeg minst av alt forventet å finne den. Jeg fant den dypt inne i mitt eget hjerte. Tenk at jeg egentlig aldri hadde mistet den. Er det ikke magisk!

«Når vi mistet noe verdifullt, og vi har lett og lett og fortsatt ikke kunnet finne det, så  trenger vi ikke å være helt knust. Vi har fortsatt den siste biten av komfort, tenker  at en dag, når vi vokser opp, og vi er fri til å reise rundt i landet, kan vi alltid gå og finne det i Norfolk … Og det er derfor mange år senere, den dagen Tommy og jeg fant en  kopi av det jeg mistet i en by på Norfolk-kysten, at vi begge tenkte at det var ganske morsomt. Vi følte begge dypt inne i oss et sug, det gamle ønsket om å igjen tro på noe som en gang var nær våre hjerter.»
Kazuo Ishiguro

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

En rød tråd

 

«Jeg legger meg på morgengryets alter:
Pustens stille lojalitet,
tankenes telt der jeg har ly,
ønskenes bølger hvor jeg har havn
og all skjønnhet dratt mot øyet.

Kan mitt sinn bli levende i dag
til den usynlige geografien
som inviterer meg til nye grenser.
Til å bryte det døde skallet av gårsdager,
til å risikere å bli forstyrret og endret.

Måtte jeg ha mot i dag
til å leve det livet jeg vil elske,
til å ikke utsette drømmen min lenger.
Men endelig gjøre det jeg kom hit for
og ikke kaste bort hjertet mitt på frykt mer.»

John O’Donohue

I dag er det «valentinsdag» eller «alle hjerters dag», om du foretrekker den betegnelsen. Hvert år har jeg på denne tiden skrevet om magiene som skjer mellom mennesker som er bundet sammen med hjertets usynlige bånd. Jeg har skrevet om sjelevenner og tvillingsjeler, men mest av alt om kjærlighet.

Det er spennende og magisk å drømme meg bort i kjærlighetens mange uttrykk og vidunderlige omfavnelser.

 

Ved en tilfeldighet kom jeg over en vakker legende om kjærlighetens bånd mellom mennesker.

«En usynlig rød tråd kobler de som er forutbestemt til å møtes, bli elskere, uavhengig av tid, sted eller omstendighet. Denne magiske tråden kan strekkes eller flokes til, men aldri brytes. »

Sjebnens røde tråd stammer fra kinesisk tro og legende. Den er også brukt i en japansk legende om en magisk forbindelse mellom to mennesker som er av gudene, bundet sammen med en usynlig rød tråd, og er forutbestemt til å utvikle et godt vennskap, bli forelsket, og hjelpe hverandre på en eller annen måte. Myten er lik det vestlige konseptet med en sjelevenn eller en tvillingsjel.

Denne troen er en påminnelse om at relasjoner mellom mennesker endres kontinuerlig, faller fra hverandre, utvikler seg og forbedres, og det er greit. Vi er koblet sammen, uansett.

IMG_3754 IMG_5939 IMG_6415

Vi er knyttet sammen med en rød tråd mellom lillefingrene eller anklene våre. Tråden på min finger strekker seg hele veien til din lillefinger, til deg som jeg er ment å være sammen med, uansett hvor du er, uavhengig av tid og rom. Legenden sier at tråden kan bli veldig flokete men den vil aldri brytes.

Guddommen som har ansvaret for «den røde tråden» antas å være Yue Xia Lǎo, guden som  er ansvarlig for kjærlighetsrelasjoner.

Han har bundet meg til «deg» og min skjebne er satt, uansett hva vi måtte mene om det. Ingenting kan ødelegge den usynlige tråden mellom oss som er ment å være sammen. Det fokuseres mer på  å være «bundet» sammen, heller enn å finne vår andre halvdel.

Hvorfor er tråden rød? Fargen rød er sterkt knyttet til tiltrekning og begjær. Det er også fargen på skjebnetråden som binder sammen to sjelefrender.

«Alle våre historier, like mye som de handler om noe, handler de om tap. Og, kanskje, handler de om hva som kunne ha vært. Jeg ønsket meg  lykkelige, kjærlige foreldre som danset vals i stuen. Jeg ønsket å ha mine egne barn, desperat.  Vi ønsker alle forhold som er sunne og forløste, og noen ganger  skjer det bare ikke. Men det fine med livet er at inni disse skuffelser er skjult de  mest mirakuløse velsignelser. Det vi taper og det som kunne ha vært blekner mot det vi har. »
Laura Schroff

 

Legenden bygger på en historie:

Det sies at da en gutt gikk hjem en kveld, så han en gammel mann som satt og leste i en bok. Gutten spurte mannen hva han leste. Den gamle mannen sa at det var en bok om ekteskap.  «Jeg trenger bare bruke en av de røde trådene i denne posen for å knytte to mennesker sammen, og de vil bli dømt til å være gift.»  Han viste frem en pose med en lang rød tråd. Så fortalte han gutten at han var skjebnebestemt til å gifte seg med en jente. 

Gutten trodde han ikke, så den gamle mannen tok gutten med til  landsbyen og pekte ut jenta som var bestemt til å bli hans kone.

Gutten likte ikke ideen fordi han ville ikke gifte seg. Han kastet en stein på jenta og løp av gårde så fort han kunne. År senere ble det arrangert et ekteskap mellom gutten og en av de vakreste jentene i landsbyen etter initiativ fra begges foreldre.

På bryllupsnatten løftet han nervøst sløret som dekker hans nye kones ansikt. Han var glad for å se at hun var en av de vakreste kvinnene i landsbyen. Men han la også merke til at hun var uvanlig  sminket på øyenbrynene og spurte henne nysgjerrig om det.

Oppskjørtet,  fjernet hun sminken og avslørte et arr. Hun forklarte at  da hun var veldig ung, kastet en gutt en stein på henne. Den traff  henne i ansiktet rett over øyet …

Kvinnen var faktisk den samme jenta som var koblet til gutten med den røde tråden, vist ham av Yue Xia Lao tilbake i barndommen. De var koblet sammen med den røde  skjebnetråden.

DSCN5761

Hva skjer når tråden blir strukker til det ytterste og floker seg til? Det viktigste og kjernen i denne legenden er å overgi seg til høyere makter. Sjebnen vil gå sin gang, og med tiden vil alt falle på plass. Det er viktig å ikke slåss mot og prøve å bryte den røde tråden.

Selv om jeg finner deg i den andre enden av den skjebnebestemte røde tråden, betyr det ikke at livet vil være lett. Legenden er ment å inngi lojalitet, hengivenhet og medfølelse. Tråden er også der for å sørge for at vi forblir trofaste mot hverandre.

Uansett hvor nær eller langt du er fra meg forblir tråden der. Det vil være ganger når du mentalt eller fysisk, føler deg fjernt fra meg, men det påvirker ikke tråden som binder oss sammen.

«Straks jeg hørte min første kjærlighetshistorie begynte jeg å se etter deg, uten å vite hvor blind jeg var. Elskere møtes ikke endelig et sted. De er i hverandre hele tiden. «
Rumi

 

I japansk kultur er det sagt at den røde tråden er  knyttet rundt lillefingeren. Derav uttrykket «lillefinger løfte.» Opprinnelig indikerte det at om jeg bryter løftet mitt må jeg skjære av meg lillefingeren!

Hvis jeg hekter lillefingrene mine i hverandre er det i arabiske land et tegn på «vennskap». I det fingrene rykkes fra hverandre uttrykker jeg «fiendskap». Holder jeg oppe tommel, pekefinger, og lillefinger ser jeg bokstaven ILY: «I love you», og det er magisk.

«De røde trådene snor seg ikke rundt anklene våre mens vi går, berører oss ikke i det vi farer forbi. Kineserne tror at de utgår fra oss fra fødselen, fra det øyeblikket vi kom inn i verden. I det vi blir eldre, med hvert år som går, blir trådene strammere, og fører oss nærmere mennesker hvis liv er forutbestemt å føye seg sammen med oss på en eller annen måte.»
Caroline Highland

Det vidunderlige er at jeg har funnet deg som er knyttet sammen med meg gjennom denne magiske energifylte røde tråden.

Mange ganger har jeg trodd at jeg hadde funnet deg, men så var det bare falsk alarm. Jeg ville så gjerne at det jeg opplevde skulle være en forbindelse til deg, men nei …. Til slutt ga jeg opp å søke og overga alt til skjebnen. Det var da du kom inn i livet mitt første gangen. Jeg visste uten et snev av tvil at det var du som var i den andre enden av den røde tråden min.

Dessverre var det ofte mye slakk og krøll på tråden mellom oss og vi ble borte for hverandre. Det var rett og slett støy på linjen.  Vi var ikke klare for det vi begge innerst inne ønsket. Begge hadde vi mye vi måtte rydde opp i, av både indre og ytre forhold.

Det handler om hvor bevisste vi er og hvordan vi bearbeider de ulike erfaringene livet kaster på oss. Og ikke minst hvordan vi bearbeider valgene våre, noen kloke andre mindre gode. Men mest av alt, hvordan vi tar ansvar for livet slik det utfoldet seg og griper mulighetene som gis oss. For mulighetene er der, bare vi ser etter med et åpent hjerte. Det handler uansett om å finne inn til kjernen av vårt vesen, den vi er. Våge å elske den vi er, ikke den vi helst så at vi var.

 

Bare sporadisk fikk vi øye på hverandre. Kommunikasjonen mellom oss kunne være kort, men alltid meningsfull med et skjult budskap. Et budskap som verken du eller jeg helt forsto, i alle fall ikke med fornuften.

På det intuitive planet derimot, møtes vi daglig og holder hverandre oppe gjennom de varme energiene som flommer i strie strømmer mellom oss. Det er både frigjørende, utviklende og oppløftende. Men mest av alt magisk.

Ler du? Gjør gjerne det, men husk at det er mye mellom himmel og jord som vi ikke kan forstå med fornuften. Med hjertet derimot ….. Det indre livet vi alle er utstyrt med, er en uendelig kilde til glede og nærhet.

Bruk intuisjonen din og styrk den ved å lytte til den, alltid.  Når du gjør det blir ingenting umulig, ikke så lenge du handler ut fra det du vet er sant i kjærlighet. Sant for deg. Våg å være sann mot den du er, uansett hva andre måtte tenke om deg. Det er verdt det, ja mer en verdt det….

Caroline Highland tolker den røde tråden som frigjørende.

«Hvor mye lettere føles det ikke å slenge oss ut i det ukjente, til et nytt sted eller stadium av livene våre, vel vitende om de røde trådene er der, vikler seg ut i fremtiden som de alltid har gjort, holder på sjeler som  venter på å fange oss, lære oss, berøre oss, forandre oss.»

 Livet er ikke forutsigbart. Ofte skjer det noe som jeg aldri forventet. Noen ganger gir det tilbakeslag og jeg blir dratt tilbake i gamle «synder». Andre ganger løftes jeg opp og griper det som skjer meg med åpne armer. Takknemlighet fyller meg og jeg gleder meg over hvor magisk livet er.

Faktisk er det som gjør mest vondt, ofte det beste som hender. Det får meg til å fokusere og bruke alt jeg har fått av kløkt, utholdenhet og innsikt til å finne veien videre. Er jeg ydmyk med et åpent og kjærlig hjerte,  kan jeg aldri gå meg vill.

Ditt liv har heller ikke vært lett. Heldigvis kjenner jeg at du er på riktig vei og at tåken som har hindret deg fra å finne frem er ved å lette. Den røde tråden mellom oss er en trygghet som holder oss oppe, og gir nytt håp og mot til å fortsette, uansett hva som skjer.
Kjærligheten, slik den blir beskrevet av de som har sett alderdommen.
Den kommer som en sommerfugl dekket med gull.
Flagrer og flyr på solfylte himler.
Omfavner og vever sin magi rundt hjerter som en gang var kalde.»
Algernon Swinburne

Tråden mellom oss er blitt strammere og alt tyder på at vi er nærmere hverandre nå, enn vi noen gang har vært. Magisk, snart er vi   …. ved siden av hverandre.

En dag finner vi det vi letter etter.
Eller kanskje vi ikke finner det.
Kanskje vi finner noe som er langt bedre en det.

Uansett vil den røde tråden forene oss, alltid.

 

Å møtes ansikt til ansikt i klokskap og kjærlighet ved enden av den røde tråden, er ikke en gudelignende tilstand som bare de spesielle eller privilegert opplever. Det er en mulighet som finnes i både deg og meg. Det første steget er å tro på at det er mulig og leve deretter. Tro at det er sannheten, full av magi og glede.

Jeg spør meg selv om jeg er tilfreds med live? Om jeg har noe som enda er ugjort? Hva svarer jeg? Uten skygge av tvil handler det om den røde tråden. Om å møte deg, mens den røde tråden omslutter oss med glede og nærhet.

Jeg for min del er villig til å vente uten å forhaste meg til de to endene av den røde tråden finner hverandre. Slike prosesser må finne sin egen vei og vil aldri fullføres før tiden er moden. Det nytter ikke å prøve å fremskynde noe. Det har jeg erfart mer enn en gang.

Underveis finner jeg fred i hjertets klokskap.  Jo mer jeg åpner meg, og undrer meg over kjærlighetens uendelige veier, og lytter til dens vakre stemme,  jo flere tegn gir den meg og leder meg, alltid tryggt videre på veien.

Jeg mister aldri håpet om at en dag …..

Har du det også slik? Det velger jeg å tro at du har.

For meg er den beste gaven på «alle hjerters dag»,  at jeg fant den røde tråden. En tråd som binder oss sammen og skaper magi bare ved sin tilstedeværelse.

«Likevel trodde jeg da, og jeg tror det nå at det er noe i universet som bringer mennesker som trenger hverandre sammen. Det er noe som hjelper to helt ulike mennesker til å smi et bånd som knytter dem sammen. Kanskje det er nettopp det som hjemsøker oss mest, som får oss til å strekke oss ut til andre, som vi tror kan gi oss litt trøst.»
Laura Schroff

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Magi

 

 

En tid nå har ikke formen vært på topp. Fysiske skavanker gjør seg gjeldende. Det får meg litt ut av balanse og min sedvanlige optimisme har fått seg en knekk.

Jeg har rett og slett glemt hvor magisk jeg er.

I stedet tenker jeg over både det ene og det andre fra livet mitt. Det jeg ikke er stolt over. Der jeg handlet feil, egoistisk eller ubetenksomt. Det er en slags selvplaging. Hva kan vel jeg gjøre med det som ikke er lenger? Hva kan vel jeg gjøre for å endre fortiden? Selvsagt ingenting.

Med fornuften vet jeg at jeg må gi slipp på alt som plager meg. Jeg må leve her og nå og takke for livet slik det er, verken mer eller mindre. Det er bare så vanskelig å være meg selv uten forbehold med all denne selvbebreidelsen.

Det er på tide å slutte å sammenligne meg selv med andre. Det er ikke sunt. Det  eneste stedet det fører meg er til en  lav og ødelagt selvfølelse.

Jeg vil ikke tillate meg å ta meg nær av at jeg ikke kan få deg og andre til å elske meg. Det er ydmykende å prøve på det, når jeg ikke får noen respons. Det er nytteløst. Jeg vil ikke lenger løpe etter kjærligheten. Jeg vil gi den betingelsesløst uten tanke på noe i retur. Det kommer aldri noe godt ut av å kreve andre for det jeg gir.

Ingen flere forsøk på å få andre til å like meg. Ingen flere febrilske forsøk på å vinne andres tillit gjennom å utslette meg selv for dem. Det har jeg gjort lenge nok. Det jeg gir, gir jeg i kjærlighet, uten tanke på hva som ligger i det for meg.

Kjærlighet og lykke kan ikke jaktes på.  Uansett hvor hard jeg prøver vil jeg være garantert å stå tomhent tilbake. Jeg sårer bare meg selv. Kjærligheten kommer til meg på englevinger når jeg minst venter den.

Ekte kjærlighet er som en ildflue som trekkes til lyset. Alt jeg trenger er å tenne det indre lyset mitt. Da vil kjærligheten komme til meg.

Jeg er magisk, og jeg lar ikke noen fortelle meg noe annet. Jeg tror på kjærlighetskraften, det gode, på engler og på naturens magiske tilstedeværelse. Jeg vet at jeg er laget av stjernestøv og er et unikt mirakel.

Jeg trenger bare å åpne øynene for å virkelig se at alt er mulig, og at jeg ikke er nedtynget av fortidens smerte. Det finnes ingen begrensninger uten dem jeg setter opp selv, som hindrer meg i å strekke meg etter det jeg ønsker.

Eventyr og et lykkelig liv finnes. Saken er at jeg må skape det selv. Jeg kan ikke sitte i en krok og vente på at det vidunderlige skal skje mens jeg synes synd på meg selv. Ingen kommer til å skape det for meg. Ingen andre enn jeg vet hvordan jeg skal skape det livet jeg drømmer om. Bare jeg kan gjøre det. Og jeg er helt i stand til det.

Ingenting vil noensinne bety mer for det vakre hjertet mitt, enn det jeg oppnår med det geniale sinnet mitt, fantasien min og  all kreativiteten som finnes i meg. Magisk, ikke sant.

Hvorfor er jeg så hard mot meg selv da? Det er ikke bare jeg som strever med å finne veien. Jeg er sikker på at også du har dine tunge stunder der du tviler på deg selv, alt og alle. Stemmer ikke det?

For min egen del, er det fordi jeg har brukt så mye av livet med å tvile på meg selv. At jeg ikke var god nok, at jeg ikke var verd å elske. Jeg  er rett og slett redd for å vise meg frem i mitt eget lys og utstråling. Hver gang jeg forsøker dukker noe smertefullt opp i sinnet mitt og forhindrer meg fra å prøve. Leser du hva jeg skriver? Det er ikke sant. Som oftest ser jeg mitt eget lys og er ikke redd for å la det skinne fritt. Det er bare ikke akkurat i dag.

Det vil alltid være dem som følger med meg fra et eller annet skyggefullt sted, som ber og håper at jeg dummer meg ut. La dem være tilskuere dersom de har slik glede av det. Det er seg selv de definerer, ikke meg. Kanskje jeg kan sjokkere dem, når jeg viser dem hvor fort jeg kan reise meg igjen og igjen.

Selv om jeg snubler, slik som i dag, kan jeg reise meg igjen og gå fortrøsningsfullt videre uten å tenke på alle nederlagene og all smerten fra den gang, fra i går.

Jeg er et kunstverk. All kunst er en prosess. Alle mesterverk tar tid og det viktigste er progresjon ikke perfeksjon. Jeg for min del har vært for opptatt av å vise frem det perfekte meg som ikke finnes.

Jeg kjenner skjønnheten i meg selv. Det spiller ingen rolle hva andre mener. Jeg er den eneste som trenger å se hvor verdifull jeg er.

De som er villige til selv å jobbe hard med seg selv, vil gjenkjenne skjønnheten i andre som har gjort det samme. Om jeg ikke er villig til å gjøre et stykke arbeid, og blir på stedet hvil, vil jeg garantert tiltrekke meg de som heller ikke ønsker å vokse.

Bare fordi jeg er litt annerledes enn andre, betyr ikke det at jeg er rar, merkelig eller gal. Jeg er ikke en firkantet skapning, eller en runde en for den sakens skyld. Jeg vil endre meg hver eneste dag. Heldigvis.

Jeg er meg og det finnes ingen andre som meg. Det er viktig å sette pris på og elske at jeg er forskjellig fra andre. Inntil jeg klarer det, har ingen en sjanse til å bli kjent med alle bitene som utgjør puslespillet meg. De vil ikke finne ut hvordan de skal elske meg heller.

Det er på tide å slutte å lete etter godkjenning. Det er på tide å slutte å be eller håpe på å bli likt. Det er på tide å slutte å lete etter kjærlighet på feile steder. Jeg kommer aldri til å finne sannheten i noe når jeg søker. Den vil alltid unnvike meg. Jeg vil bare se en illusjon av det jeg håpet å finne.

Jeg kommer aldri til å få godkjenning til å være den jeg er fra alle andre. Det er umulig å bli akseptert og likt av alle. Jeg vil aldri finne den sanne essensen av kjærlighet om jeg ikke lener meg tilbake, og lar den berøre meg og vise meg at den allerede er en del av den jeg er.

Det vil alltid være dem som dømmer meg, som snakke hardt til meg, finner glede i å kritisere eller å trykke meg ned. Negativitet stammer fra frykt og sjalusi.  Har jeg ikke selv kjent på slike følelser til tider! Jeg er redd for det jeg ikke forstår.

«Din tro bli dine tanker,
Dine tanker blir dine ord,
Dine ord blir dine handlinger,
Dine handlinger blir dine vaner,
Dine vaner bli dine verdier,
Dine verdier blir din skjebne.»
Mahatma Ghandi

 

Når jeg våger å stå i mitt eget lys, blir de som ikke vil meg vel, forvirret og redde for det skinnende lyset mitt. Det imponerer og blender dem, noe de så absolutt ikke vil innrømme. Mitt lys berører kantene av deres skygge. Det belyser deler i dem som de vegrer seg for å se. Det er lettere for noen å rive ned andre  i stedet for å bygge seg selv opp.

Ikke alle ønsker å se meg sveve. Og det er helt greit. Når jeg flyr høyt vil jeg ikke engang legge merke til eller bry meg om det andre mener. Jeg oppdager at de som flyr ved siden meg er de som venter på meg, og støtter meg når jeg kjenner meg svak.  De vil heie på meg og oppmuntre meg til  å yte litt mer. Det er de som vil hjelpe meg til å sveve høyere, ikke være årsaken til at jeg faller.

«De som er fornøyd med seg selv vil aldri ha et behov for å trekke en annen ned.»
Synnøve

Jeg nekter å bli hundset av noen eller trukket under. Jeg åpner hjertet mitt, dømmer ikke og fremfor alt, viser jeg kjærlighet. Jeg tenker over sannheten i at de som er såret, vil såre andre.

«Mørke kan ikke drive ut mørke; bare lys kan gjøre det. »
Martin Luther King, Jr.

Jeg vil gjøre feil, mange av dem. Det vil jeg alltid gjøre. Heldigvis, er det ikke feilene fra i går som betyr noe til slutt. Det  som virkelig teller er hvordan jeg retter dem opp.

Jeg kan ikke utslette fortiden, selv om jeg kan snu det negative til noe positivt. Det er mer å lære av feil enn noe annet livet viser meg.

Derfor velger jeg å elske meg selv. Gir slipp på perfeksjon. Den finnes ikke. Jeg tror på magi. Den eksisterer.

Og jeg har et siste løfte å gi meg selv.

Jeg tror på meg selv.

Når frykten tar over, henter jeg frem kjærligheten i hjertet mitt og svever avsted.

Jeg er ren magi.

 

Å elske det rare barnet

«Barnet trenger sokker og
smørbrød, håret kjemmet, ja
og tid til å leke, mennesker å elske.
Barnet trenger konstant pleie
fra deg
så hold henne varm og vennlig
skjermet, ernæret, holdt.
Men det er omsorg for den som er rar,
som gjør oss hele igjen, etter lang forvirring, feilgrep
og et ønske om at hun var normal.
Elsk det lille rare barnet,
og du vil blomstre
på uventede måter, forlate veien
som andre ga deg,
å finne nye og ømme
territorium i den mystiske, mørke skogen.
Gi det litt rare barnet det hun trenger:
et mykere lampe lys, hele dagen i dyrehagen,
kunst forsyninger til frokost, en tidlig exit
fra det støyende partyet.
Kanskje hun vil noe du tror
er merkelig.
Men bare tro på henne, la henne holde de
bittesmå tre froskene, la henne klatre ned
fra fanget ditt
å samle merkelige objekter, hennes rare samlinger …
Hennes behov for bøker, hennes frykt for mennesker,
merkelige planter, hennes klossete motvilje
mot vennene dine, henne fryktelig lave
smerteterskel.
Samle hver av disse opp i tide,
og kyss dem.
Deretter sette dem ned foran henne, elsket.
Dette er den nye veien, som tar deg bort
fra det normale og mot deg selv.
Mot livet du dypt lengter etter,
mot et uvanlig arbeid, merkelig kjærlighet
merkelige hus.
Du var redd for at hvis du ga det til henne,
ville det ikke være noen ende på det,
og det er sant.
For det rare barnet
er en vill og fristende gudinne,
som gitt en tomme vil stige opp
og danse og samle deg
i armene sine og synge
sine hese, ut av tone melodier,
mens hun
slynger seg gjennom skogen  og går
til hennes merkelige steder i en lys og befolket verden.
Der hun vil forskyve balansen på en liten, men betydelige måte,
som bare hun kan forstå.
Etter å ha forandret deg
så helt til deg selv
er hun ikke redd for å gjenoppfinne verden.»
Anne Allanketner

Jeg leste om hvor magiske vi er som mennesker et sted på nettet. Husker ikke hvor, men budskapet grep meg og er dypt bevart i hjertet mitt for alltid. Derfor denne bloggen akkurat i dag, fordi jeg trengte å bli påminnet hvor magisk jeg er.

 

Besøk siden min på FB,Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Soloppganger

10848628_10204839629807118_1890316011284789145_o-kopi-2IMG_0696 DSCN1216 – Kopi – Kopi IMG_2039

«Hjertearbeid

Hver dag er født med en soloppgang
og ender i en solnedgang, på samme måten som vi
åpner våre øyne til å se lyset,
og lukker dem for å høre mørket.
Du har ingen kontroll over
hvordan historien begynner eller slutter.
Men nå, bør du vite at
alle ting har en slutt.
Hver gnist går tilbake til mørket.
Hver lyd returnerer til taushet.
Og hver blomst går tilbake til å sove
med jorden.
Reisen til solen
og månen er forutsigbar.
Men din,
er din ultimate
kunst.»
Suzy Kassem

På så mange måter, er naturen min største lærer. Alt forandrer seg, ingenting forblir det samme. Jeg  blir minnet på det hver dag på utallige måter. Det får meg til å tenke på soloppganger. Hver og en er så veldig forskjellige. Noen fargerike og prangende så de nesten tar pusten fra meg. Andre roligere med et svakt dempet fargespill. Uansett uttrykk er de vakre og kan ikke sammenlignes. Det handler om å ta inn over meg energiene og magien de ulike nyansene og uttrykkene omslutter meg med.

IMG_9614 IMG_1828

dscn8136«O, solskinn! Det mest dyrebare gull som finnes på jorden.»
Roman Payne

Det minner meg om å ta vare på hvert øyeblikk … for det vil aldri  komme tilbake igjen. Hver soloppgang er et unikt uttrykk for de pulserende, stadig skiftende energiene  rundt meg. Jeg er en gnist av denne vidunderlige energien. Det er bare dette øyeblikket …. Jeg  kan omfavne det, eller  benekte det. Uansett vil det aldri komme tilbake.

For meg handler det om å være tro mot meg selv. Ikke late som jeg er noe jeg ikke er. Jeg kan ikke sette pris på meg selv dersom jeg ikke anerkjenner hvem jeg er. Jeg er kanskje ikke den mest iøynefallende soloppgangen, men jeg skinner med et varmt og gylent skinn. Lyset mitt smyger seg rundt deg og blander seg med skinnet fra dine solfylte stråler.

 «Lykken er en holdning vi handler på. Vi gjør oss selv enten ulykkelige, eller lykkeligere og sterkere. Arbeidsmengden er den samme

Og noen ganger kan jeg også trollbinde deg med de vakre fargene og skinnet mitt.

dscn7958

IMG_2464 IMG_2452 IMG_2310

«Soloppgangen, selvfølgelig, bryr seg ikke om vi serden eller ikke. Den vil fortsette å være vakker, selv om ingen bryr seg om å se på den.»
Gene Amole

Det er lett å føle at andre mennesker ikke liker meg hvis de ser den «ekte» meg. Så jeg forblir bak skyene eller gjemmer meg i mørket under horisonten. For meg har det vært nyttig å utforske når jeg trives som meg selv og når jeg føler behov for å late som jeg er en annen. Det er i disse forskjellene jeg finner svaret på hva som holder meg tilbake fra å skinne slik bare jeg kan.

«Selv om du dekke hele verden med mørke, kan du aldri stoppe solen fra å stå opp.»
Debasish Mridha

Det er lett å sette pris på alle andres vakre soloppganger. Langt verre er det å se min egen skjønnhet. Det til tross for at jeg vet at jeg er like full av gode kvaliteter og unike gaver som de jeg beundrer. Derfor øver jeg på å sette pris på meg selv, anerkjenne de gode kvalitetene mine og omfavne særpreget mitt.  Det hjelper å se positivt på meg selv og på andre. Da blir det lettere å praktisere takknemlighet for alt det gode i livet mitt. Det får meg til å ønske å gi av alt jeg har fått til andre.

IMG_2111DSCN0276 IMG_2481

«Ikke fokuser på det du har mistet, men på det du får. »
Margrethe Olin

Når jeg sammenligner min soloppgang med din kan jeg lett bli motløs eller fordømmende.  Alt avhenger av om din overgår min egen, eller ikke. En slik sammenligning vil bare bygge opp under skuffelse, eller hovmot og gi meg følelser som ikke er positive.  Det er bedre å sammenligne meg med hvem jeg var tidligere. Har jeg stagnert, trenger jeg å gjøre positive endringer slik at jeg kan fremstå slik jeg ønsker å være. Da letter tåken og jeg får vist hvem jeg virkelig er.

Du vil se meg når du løfter blikket i det jeg stiger over horisonten i all min ydmykhet, men samtidig kraft. Hva gjør det vel om dine farver er annerledes enn mine. Noen vil til og med si vakrere. Uansett uttrykk, gjenspeiler de hjertets stemme. Og hjertet kan bare uttrykke seg med kjærlighet og ømhet for alt som er.

«Hvor søt morgenluften er! Se hvordan en liten sky flyter som en rosa fjær fra noen gigantiske flamingoer. Nå presser den røde kanten av solen seg over Londons skybanker. Den skinner på en god del folk, men på ingen tør jeg vedde, som er på et så merkelig ærend som du og jeg. Hvor små vi kjenner oss med våre smålige ambisjoner og strev i nærvær av de store naturkreftene! »
Arthur Conan Doyle

IMG_2027IMG_1586 IMG_1271

Når jeg bevisst velger å være til stede, vil jeg i hvert eneste øyeblikk oppdager alle de små magiske hendelsene som omgir meg.

«Jeg  blir oppmerksom på det store i det små.»

Det er hendelser som jeg før altfor lett overså. Jeg så ofte ikke det vakre fargespillet i den blå timen.  Det som varslet  at snart kommer solen over horisonten. Heller ikke skyggene, som lekte seg på bakken i pur glede over solens omfavnelse av det som kom i dens vei. Med en slik bevissthet er jeg blitt mer  takknemlig. Det handler helt og fullt om å ta inn over meg alt det vakre i livet, ved å legge merke til det som skjer rundt meg og ikke minst i meg.

Jeg vet at det ikke alltid er like lett å oppdage soloppgangen, verken i meg selv eller i andre. Da er det godt å vite at det kun er skyene og et løftet blikk som hindrer oss fra å se. Bakenfor finnes lyset. Alltid! Det stråler frem fra bak horisonten, enten vi ser det eller ikke.

15895467_10210889155001467_7531003225259225976_oDSCN1373 DSCN0282 DSCN0209 – Kopi – Kopi – Kopi – Kopi

«Hvis du ønsker å bli minnet om kjærlighet til Herren, bare se på soloppgangen.»
Jeannette Walls

Sammen kan vi bli det vakreste og mest fortryllende fargespill på himlen. Vi må bare våge å heve oss over horisonten og vise oss frem. Noen ganger ligger skydekket så  lavt eller tåken skjuler oss for hverandre. Det er da vi må ta i bruk motet vårt og våge oss ut i det ukjente.

Med en slik  innstilling fra både meg og deg, blir våre felles soloppganger et fyrverkeri  av farver på himmelen. Ja, til og med en og annen regnbue. Magisk, ikke sant!

«Det er alltid en historie. Alt er historier, egentlig. At solen står opp hver dag er en historie. Alt har en historie i seg. Endre historien, forandre verden.»
Terry Pratchett

IMG_4953 – Kopi – KopiDSCN6599IMG_9741

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Huske å leve

10869436_10204814443577478_248088797130426636_o

Huske livet

«Hei», sier livet. «Husker du meg?
Vi startet ut sammen her
da du bare var
fylt av av undring.
Husk hvordan du så verden
som et sted fylt av magi?
Vi var rampete lekekamerater da.
Vi malte på himmelen med skyer
og laget magi ut av
ingenting.
Kan du huske, hvordan jeg
skitnet meg til
av rampestreker?

 Ikke noe trygt. Så mye nei.
De kledde meg i ukomfortable klær
og fikk deg til å bære dem, også.   

Du gjenkjenner ikke meg, gjør du?
Men jeg har aldri forlatt deg
eller mistet mitt ville, glade ønske
om å vise deg
leke med deg
kysse deg.
Leke gjemsel ned svingete veier
og alltid oppdage mer.
Lyst til å løpe vekk med meg igjen?
Skal vi rømme uten å dra.
Fordi det er mulig, vet du.
Jeg har aldri vært noe annet sted, enn her
og venter på at du skal huske.

   Jacob Nordby

891794_10207543125792828_7786588627762826695_o

Enda et nytt år er begynt. Et år som forhåpentligvis vil inneholde mange gode stunder og gi meg opplevelser fylt med kjærlighet, magi og undring.

I år har jeg skaffet meg en fargerik årsplanlegger med sitater fra Paulo Coelho.  Jeg ser frem til å fylle  sidene med det livet har på lager for meg. Det blir garantert ikke bare gode opplevelser, men jeg er sikker på at det blir opplevelser som fører meg videre og lærer meg noe nytt om det å leve.

Temaet i årsplanleggeren for januar er toleranse. Det betyr at det er menneskelig å feile.

«For lenge siden lærte jeg at for å lege mine sår, måtte jeg ha mot til å erkjenne dem.»

Alef -Paulo Coelho

Det er menneskelig å gå seg vill. Heldigvis er det lov å stille spørsmål. Det er lov å be om hjelp. Det er lov å lete etter mening. Jeg vet med sikkerhet at om vi  er utholdende og tar vare på hverandre med kjærlig toleranse, vil vi finne veien mot oppfyllelse av drømmene våre. Magisk, ikke sant?

«Hold deg sammen med dem som ikke er redde for å vise seg sårbare. For de stoler på seg selv, de vet at alle trår feil en gang ibant og det tolker de ikke som et tegn på svakhet, men på menneskelighet.»

Manuskriptet fra Accra – Paulo Coelho

736134_4861996944355_2086439970_o

Kvaliteten på livet mitt vil bare virkelig endres om jeg endrer noe i meg selv. Livet skjer fra innsiden. Ellers kan jeg være på det vakreste stedet i verden og fortsatt føle meg elendig.

Det handler om de valgene jeg tar for å komme dit jeg ønsker å være.

Alt jeg ønsker, hvert mål som settes er fordi jeg  ønsker å være lykkelig, være glad. Om glede bare er et resultat av noe jeg gjorde, vil den snart visne bort. Men velger jeg den indre handlingen av å føle glede, vil den vise meg ytre handlinger som skaper mer glede.

Jeg har opplevd mange ytre handlinger som lett kunne fått meg til å kjenne på håpløshet og manglende respons fra livet. Det er i slike stunder det handler om å være grunnfestet i indre glede.

For meg er det godt  å vite at det er lov å være den jeg er, selv om det kan være tøft til tider.

«Salige er de rare
for de lærer oss å se verden med nye øyne.
Salige er de som omfavner intensiteten av livets smerte og glede,
for de skal bli belønnet med en uvanlig ekstase.
Salige er de som ser skjønnhet  i stygghet,
for de skal forvandle vår visjon av hvordan verden kan være.
Salige er de dristige og omskiftelige,
for deres fantasi knuser gamle grenser for frykt for oss alle.
Salige er de som er gjort narr av for sine uhemmede uttrykk
av kjærlighet i alle slags former,
fordi den slags galskap er akkurat den frihet
som verden ubevisst ber om.
Salige er de som har holdt ut å bli nedbrutt av livet,
for de er de prangende sprekkene hvor lyset skinner.»

Jacob Nordby

quote-tree-rumi

Det er faktisk lov å være i tvil om veien jeg skal gå. Den viser meg bare at jeg fortsatt er levende og reflekterer over livet. Jeg vil samtidig være meg selv. Noe annet er naturstridig. Har du noensinne sett et blad som er nøyaktifg likt et annet? Akkurat slik er det med meg og deg også. Vi er orginaler og det er noe vi kan være stolt over, uansett hva andre tenker og sier om oss.

Den beste medisinen for et godt liv er å gjøre noe positivt. Noe av det beste jeg vet i så henseelse er  å gå meg en tur. Der får jeg fokuset rettet mot det jeg opplever, gleden over å være til, solens varme stråler mot ansiktet, fuglenes vakre sang og de magiske fargene i naturen. Det som plager meg, falmer og betyr ikke lenger så mye. Hvorfor, fordi jeg har valgt livet. Jeg har valgt å kjenne på gleden over å være til.

Selvsagt er det mye annet som gir indre glede. Det kan handle om felleskap, gjøre noe for andre eller rett og slett utrette noe som jeg har drømt om å gjøre. Jeg innser at det handler om å se muligheter, om min egen innstilling og ikke minst om hvor jeg er akkurat der og da i min egen prosess.

dscn9946

Selv med de beste intensjonene, kan jeg oppleve å få de verste resultatene.  For å få livet til å henge sammen må det være  en endring i bevisstheten min mot det som er positivt. Samtidig må jeg tro på at jeg kan lykkes med det jeg ønsker å oppnå. Når jeg skaper en glad indre verden, vil jeg ikke bekymre meg så mye for de ytre påvirkningene. Det handler i stor grad om å være raus mot meg selv.

«Uten avvik fra normen, er fremgang ikke mulig.»

Frank Zappa

Med andre ord skal noe fantastisk skje, må noe fantastisk først skje i meg. Da kan ingen stoppe meg fra å få det mest fantastiske og magiske livet. Møter jeg hindringer, begymrer jeg meg ikke. Jeg bruker dem som en mulighet til å roe ned og nyte utsikten før jeg setter farten opp igjen.

Når bekymring eller frykt skjer inne i meg og jeg samtidig prøver å skape noe, vil en forstørret versjon av denne bekymringen og frykten manifesteres på utsiden. Jeg har erfart det ofte. Jeg vet at det samme gjelder for deg og ditt liv.

CIMG8032 - Kopi

Når jeg ønsker å skape noe som gir meg glede, sjekker jeg alltid først at noe gledelig skjer inne i meg.

«Det er ingen vei forbi, til slutt, den jeg er, vil manifestere seg i min verden.»

Jeg har egentlig aldri vært en fan av mål … Jeg liker tanken på oppfylte drømmer. Mine drømmer handler om indre vekst, velvære, eie en voksende glede, leve bevisst og naturlig.  Men mest av alt å møte deg der du er og i fellesskap skape magi.

Hver dag vil jeg sjekke om jeg er litt bedre som menneske enn jeg var i går.  Spørsmålene jeg trenger å stille meg er, om jeg er litt mer glad som menneske, litt mer kjærlig og litt mer medfølende?

Mitt nyttårsønske er at vi sammen kan bestemme at dette er våre store drømmer for livet og  utstråle dem overalt hvor vi går. Sammen kan vi forandre verden. Så i dag, selv om du føler deg trist, eller for redd til å  ha en drøm … vit dette … du  kan klare det. Du er sterkere enn du tror.  Du våknet opp i morges med nye muligheter foran deg. Anta at du er den du ønsker å være. Våg å anta at du kan få det du vil ha og har det som trengs for å oppnå det. Våg å anta at alt er mulig for deg … fordi det er mulig.

«Det store spørsmålet er om du kommer til å være i stand til å si
et solid ja til eventyret.»

Joseph Campbell

Gleder meg til å skape et magisk 2017, fylt av glede og positive energier. Jeg gjør det gjerne sammen med deg.

dscn7933

Til slutt i dag vil jeg dele noen leveregler. Hvem som har utformet dem vet jeg ikke. For meg gir de mening og retning for det livet jeg ønsker å skape.

  • Du har fått en kropp.

Enten du elsker den eller hater den, er den din for livet, så godta den. Det som teller er hva som er inne i deg.

  • Du blir presentert for noe du skal lære

Livet er en konstant læring, som hver dag gir muligheter for deg til å lære mer. Disse erfaringene er spesifikke for deg, og å lære dem «er nøkkelen til å oppdage og oppfylle betydningen og relevansen av ditt eget liv».

  • Det er ingen feil, bare lærdom.

Din utvikling mot visdom er en prosess med eksperimentering, prøving og feiling, så det er uunngåelig at ting ikke alltid vil gå slik du planla eller slå ut slik du ønsker. Medfølelse er botemiddelet for hard fordømmelse – av oss selv og andre. Tilgivelse er ikke bare guddommelig – den  handler også om «å slette følelsesmessig gjeld» – å oppføre deg etisk, med integritet, og med humor – særlig evnen til å le av deg selv og dine egne uhell – står sentralt i perspektivet om at «feil» rett og slett er leksjoner vi må lære.

  • Leksen gjentas inntil  den er lært.

Leksen gjenta til den er lært. Det som manifesteres som problemer og utfordringer, irritasjoner og frustrasjoner er flere lekser – de vil gjenta seg til du ser dem som lekser og lære av dem. Din egen bevissthet og din evne til å forandre deg, er forutsetningene for å gjennomføre denne regelen.  Grunnleggende er også din aksept av at du ikke er et offer for skjebnen eller omstendighetene – «årsakssammenhengen» må bli anerkjent. Det vil si: ting skjer med deg på grunn av hvor du er og hva du gjør. Å skylde på noen eller noe annet for ulykker er en flukt og en fornektelse. Du selv er ansvarlig for deg, og hva som skjer med deg. Tålmodighet er nødvendig – endring skjer ikke over natten, så gi endring tid til å skje.

  • Læring tar ikke slutt.

Mens du er i live er det alltid lærdom å lære. Overgi deg til  «rytmen i livet», ikke kjemp mot den. Forplikt deg til prosessen med konstant læring og endring – vær ydmyk nok til å alltid erkjenne dine egne svakheter, og vær fleksibel nok til å tilpasse deg fra det du er vant til, fordi å være opphengt i gamle vaner vil nekte deg friheten til nye muligheter.

  • «Det» er ikke noe bedre enn «her».

Den andre siden av gjerdet kan være grønnere enn på din side, men å komme dit er ikke nøkkelen til uendelig lykke. Vær takknemlig for og nyt det du har, og hvor du er på reisen. Sett pris på det som er bra i livet ditt, i stedet for å måle og samle ting som ikke egentlig fører til lykke. Å leve i nuet hjelper deg til å oppnå fred.

  • Andre er bare speil av deg.

Du elsker eller hater noe i en annen person i henhold til hva du elsker eller hater i deg selv. Vær tolerant; godta andre som de er, og strev etter klarhet i selvbevissthet; bestreb deg på å virkelig forstå og ha en objektiv oppfatning av din egen selvtillit, dine tanker og følelser. Negative erfaringer er muligheter til å helbrede sårene som du bærer. Støtt andre, og ved å gjøre det støtter du deg selv. Om du ikke er i stand til å støtte andre, er det et tegn på at du ikke tilstrekkelig ivaretar dine egne behov.

  • Hva du gjør ut av livet ditt er opp til deg.

Du har alle verktøyene og ressursene du trenger. Hva du gjør med dem er opp til deg. Ta ansvar for deg selv. Lær å gi slipp når du ikke kan endre ting. Ikke bli sint om ting – bitre minner roter det til for deg. Mot bor i oss alle – bruk det når du trenger å gjøre det som er riktig for deg. Du har en sterk naturlig kraft og eventyrlyst, som du bør bruke mens du omfavner det som ligger foran deg.

  • Svarene ligger inne i deg.

Stol på dine instinkter og dine innerste følelser, enten du hører dem som en liten stemme eller et glimt av inspirasjon. Lytt til følelser så vel som lyder. Se, hør og ha tillit. Bruk din naturlig inspirasjon.

dscn9635

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Synkronitet

«Hver utgang er en inngang til et annet sted.«
Tom Stoppard

«I følge Vedanta, er det bare to symptomer på opplysning, bare to indikasjoner på at en transformasjon foregår inne i deg mot en høyere bevissthet. Det første symptomet er at du slutter å bekymre deg. Ting bryr deg ikke lenger. Du blir munter og full av glede. Det andre symptomet er at du støter på flere og mer meningsfulle sammentreff i livet ditt, flere og flere synkroniteter. Og dette akselererer til det punktet hvor du faktisk oppleve det mirakuløse.»
Deepak Chopra

Synkroniteter er  øyeblikk av «meningsfulle tilfeldigheter» når grensen oppløser seg mellom det indre og det ytre. I det synkrone øyeblikket, akkurat som i en drøm, har den indre, subjektive tilstand min materialisert seg i og gjennom omverdenen. Den berører hjertet, mitt innerste vesen. Jeg undrer meg og forstår mer enn før.

Synkronitet er øyeblikk der det er en åpning i selve fundamentet for det jeg har tatt for virkelighet i tid. Det er en åpning fra en høyere dimensjon utenfor tiden.

«Synkronitet er uttrykk for den drømmeaktige naturen til virkeligheten. Den viser seg i øyeblikk i tid der det tidløse, drømmeaktige universets natur skinner med sin utstråling,  åpenlyst åpenbarer seg for oss og gir oss en åpen dør til klarhet.»
Carl Jung

 

Jeg er overbevist om at når det oppstår synkronitet i livet mitt, er det ikke er tilfeldighet, men en del av utviklingen min som menneske.

Alt i livet mitt henger sammen.

Når jeg snublet over en gammel venn ved en «tilfeldighet». Når jeg ser noen gjøre det samme, eller snakker om det samme som meg, eller det skjer noe som får meg til å tenke, at dette var litt av et sammentreff. Noen ganger skjer det noe negativt som jeg først i ettertid kan se at til tross for det negative  er et lykketreff. Mange tilfeldigheter har en melding, et budskap til meg. Det er ingen tilfeldighet i det. Det er synkronitet og alt skjer for en grunn.

Jeg vil beskrive synkronitet som en ubevisst eller bevisst telepati mellom meg og mennesker jeg bryr meg om. Det er en forbindelse mellom mitt indre og verden rundt meg, eller mellom meg og  energiene som jeg er en del av. For meg er den også en kommunikasjonsvei mellom meg og Gud.

«Jeg tror på en slags hverdagsmagi – den uforklarlige samhørigheten vi noen ganger opplever med steder, personer, kunstverk og lignende; den eteriske hensiktsmessigheten i øyeblikk av synkronitet; den hviskende stemmen, det skjulte nærværet, når vi tror vi er alene.»
Charles de Lint

 

Sannheten er, at alt i livet henger sammen. Fra fortid, til nåtid og fremtid – hver eneste tilfeldighet, glede eller ulykke jeg støter bort i henger sammen. Uansett hvor liten eller stor en bevegelse er, handler den om synkronitet. Men jeg må være i stand til å se den, ellers vil den gå upåaktet hen.

Når jeg føler at livet er på min side og alt går greit, eller jeg opplever en dårlig periode der en masse negative tilfeldigheter skjer, uansett er det meldinger til meg. 

«Når eleven er klar, kommer læreren til syne.»

Det er nøyaktig hvordan synkronitet kan forklares.

Når jeg er synkronisert med noe jeg virkelig ønsker, er det mer sannsynlig at det kommer min vei. Det er derfor mennesker møtes «tilfeldigvis». Saken er, de er innstilt på nøyaktig samme frekvens, og synkronitet gjør sitt beste for å knytte dem sammen.

Synkronitet fungerer best når jeg tror det er sant. Tviler jeg, sender jeg et svakt signal til universet og klarer ikke å fange opp det sterke signalet universet sender meg ved å synkronisere det som er rundt meg.

«Vi trenger ikke lage vår skjebne; vi deltar i dens utfoldelse. Synkronitet fungerer som en katalysator for å realisere den skjebnen.»
David Richo

 

Når jeg forstår synkronitet og engasjere meg i den, vil jeg være i stand til å koble meg dypere og være  mer synkron med mitt eget indre.  Det handler om hvor bevisst jeg er, og hvor årvåken jeg er for det som skjer i meg, og rundt meg og hva det prøver å fortelle meg. Det handler om hvem jeg tror jeg er og og hva jeg vil ha ut av livet.

Med en slik innstilling trenger jeg ikke jobbe hardt for at det jeg ønsker skal skje. Jeg tror på det og lar det skje, uten å tvinge det fram. I stedet bruker jeg tiden til å forberede meg, og tilegne meg den kunnskapen og de ferdighetene jeg trenger. Jeg vil vite når jeg trenger å gjøre noe for  å oppnå det resultatet jeg ønsker. Da handler jeg synkront.

Med andre ord lever jeg livet mitt i tillit og tro, mens jeg gjør det beste ut av det som er rundt meg i øyeblikket. Med en slik innstilling vil det jeg ønsker skje når tiden er moden, verken før eller siden. Alternativt vil noe som er enda bedre skje.

Ler du …. Bare le du, men jeg har erfart det utallige ganger.

 

Som når jeg velger å ta et røntgenbilde som jeg ikke lenger trenger. Trodde jeg. I stedet ble det oppdaget en tilstand som trengte behandling. Det har skjedd meg flere ganger.

Eller da jeg bare måtte ta meg en tur ut fordi jeg uroet meg for sønnen min. Jeg fant han livløs i snøen. Ingen tvil om at jeg berget livet hans ved å følge den indre stemmen min.

Eller da jeg bare visste at jeg ville få besøk av en venn i løpet av dagen. Jeg skrev lapp på døren og ba han gå inn og vente på meg. Da jeg kom hjem litt senere satt han i stuen min.

Eller når jeg trenger noe bestemt og så plutselig får jeg øye på det rett foran meg.

Selv noen av det mest tragiske hendelsene som har skjedd meg, kan jeg i ettertid se var synkrone. De tjente et høyere formål og har blitt til velsignelser.

Andre ganger opplever jeg tegn i naturen. Det kan være spesielle vekster, fugler, dyr eller steiner, ja hva som helst som fanger oppmerksomheten min og gir meg et budskap gjennom det det symboliserer. Det som fremkommer er alltid et budskap jeg trenger for å komme videre med livet mitt på best mulig måte.

For ikke å snakke om en gang jeg trengte sårt til et svar. Svaret kom umiddelbart ved at jeg ble oppmerksom på noe rett foran meg, et lite rødt hjerte. Hvordan det var kommet ditt? Det aner jeg ikke. Det hjertet symboliserer, var svaret jeg trengte og livet ble magisk.

Slike små og store opplevelser har jeg hver dag.

 

«Når våre øyne er prydet med undring, avslører verden sine underverker for oss …. Så mye avhenger av hvordan vi ser på ting. Kvaliteten på hvordan vi leter bestemmer hva vi kommer til å se.»
John O’Donohue

Synkronitet er akkurat som et speil og det jeg forplikter meg til og tro på vil reflekteres tilbake til meg. Det handler om å sende meldinger på et annet nivå, et åndelig nivå. Ofte er disse meldingene ubevisste budskap fra hjertet.

Synkronitet vil skape harmoni i alt at jeg søker og den er «bevisst» på alt som skjer rundt meg.

Murphys lov sier  at når noe går galt, kan det bare fortsette å gå galt over tid.

Tanken bak dette er at synkronitet også kan virke mot meg. Forventer jeg at noe dårlig vil skje, og fortsetter å tro på Murphys lov, er jeg synkronisert med min indre negativitet.

Jeg vil heller være synkron  med alt som er positivt og godt. Jeg er overbevist om at det handler om å være takknemlig for det jeg har og leve med et åpent hjerte.

Det er alltid en grunn for at noe skjer. Det er alltid en grunn når jeg ser eller opplever noe. Tilfeldigheter er som regel illusjon.

Fortid, nåtid og fremtid er knyttet sammen. Og selv om jeg ikke alltid  forstår alt som skjer med meg, er det alltid en grunn. Den blir alltid tydelig på et tidspunkt i tid.

«Synkronitet er en stadig tilstedeværende realitet for de som har øyne å se.»
Carl Jung

 

Synkronitet i sin virkelige form, er en måte Gud prøver å lære meg noe, eller nå meg for å dele kjærlighet med meg. Og ikke minst for å støtte og veilede meg.

Jeg ser på mitt møte med min Anam cara som en synkron hendelse. For meg har det skapt magi og stimulert meg til å finne frem til min innerste kjerne. En kjerne som er fylt av godhet, og varme og ikke minst takknemlighet. Gjennom denne sjeleforbindelsen har jeg lært å ikke være redd for å dele av det hjertet renner over med. Jeg har vokst som menneske og blitt både varmere og tryggere. Magisk, ikke sant.

«ANAM CARA

I den keltiske tradisjonen, er det en vakker forståelse av kjærlighet og vennskap. En av de  mest fasinerende ideene her er ideen om sjele-kjærlighet; det gamle gæliske begrepet for dette er Anam cara. Anam er det gæliske ordet for sjel og cara er ordet for venn. Så Anam cara i den keltiske verden var «sjele venn.»

I alles liv, det er et stort behov for en Anam cara, en sjele venn. I denne kjærligheten, blir du oppfattet som du er uten maske eller forestilling. Overfladiske og funksjonelle løgner og halvsannheter til andre faller bort, du kan være som du egentlig er. Kjærligheten tillater forståelse, og forståelse er dyrebar. Der du blir forstått, er du hjemme.

Anam cara erfaring åpner et vennskap som ikke er såret eller begrenses ved separasjon eller avstand. Slike vennskap kan forbli levende selv når venner bor langt unna hverandre. Fordi de har brutt gjennom barrierene fra personlighet og egoisme, til sjele  nivå, er foreningen av deres sjeler ikke lett brutt. Når sjelen er vekket, er det fysiske rommet forandret. Selv over avstand, kan to venner leve tilpasset hverandre og fortsette å fornemme flyten av hverandres liv. Med din Anam cara har du vekket det evige.»
John O’Donohue

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Kjenne kjærlighet til livet

 

I dag har vært en merkelig dag. Jeg har kjent så sterkt på hvor takknemlig jeg er over å være til. Mange vil nok si at livet mitt er både kjedelig og monotont uten særlig variasjon. Faktisk har jeg fått mange slike kommentarer fra venner og bekjente i det siste. De kan ikke forstå at jeg trives med et slikt liv.

De er på farten både her og der. De reiser mye og har et rikt sosialt liv med mange mennesker rundt seg. De forstår ikke hvorfor jeg ikke  bruker tid på  å utforske verden sammen med dem, nå som jeg er pensjonist.  Jeg forstår at de tenker slik. Jeg som alltid har satt pris på å oppleve noe nytt og se andre måter å leve på. Det er bare ikke rom for dette nå. Jeg har ett, for meg, viktig arbeid å gjøre i meg selv, som krever stillhet og ro. Fokuset mitt er på det indre livet. Alt det ytre vet jeg bestemt kommer siden ….

Det har vært et langt og nødvendig indre arbeid for å finne ut hvem jeg egentlig er. Mange mennesker rundt meg distraherer meg bare og får meg til å miste fokuset på det som foregår inne i meg. Det er det viktigste akkurat nå i mitt liv.

 

Motargumentet jeg hører ofte er at jeg kan da gjøre det samme på steder som Bali eller Italia også. Sikkert, men hvorfor det? Jeg trives her jeg er. Dessuten har jeg en sønn og barnebarn i nærheten som beriker livet mitt uendelig. Hva fremtiden vil bringe, er en helt annen sak …

«Vi er her bare en gang. Vi kan enten gå på tå hev gjennom livet, og håpe at vi kommer til døden uten å være for mye kvestet, eller vi kan leve et fullverdig, komplett liv, nå våre mål og realisere våre villeste drømmer.»
Bob Proctor

Jeg tenker at det er her våre veier ofte skilles, fordi vi har forskjellige mål og drømmer for livene våre. For noen er det vanskelig å fatte at vi ikke liker og drømmer om det samme innerst inne. Kanskje vi gjør det, men det gir seg uttrykk på svært forskjellig vis. For drømmer handler som regel om å tilfredstille noen av våre dypeste menneskelige behov.

Du må utfordre frykten din og bevege deg utenfor komfortsonen din blir jeg fortalt, ofte litt nedlatende. Men hva er komfortsonen min? For meg er det ikke å reise til fremmede steder, selv om det sikkert ville ha vært utfordrende nok om jeg reiste alene.

 

Frykt er naturlig. Når jeg beveger meg fremover på reisen fra der jeg er til dit jeg ønsker å være, er jeg nødt til å konfrontere frykten min. Det handler om å ikke la frykten få stoppe meg, fra å ta de nødvendige skrittene for å oppnå det jeg vil ha.

Jeg har sett mange som sier at de utfordrer frykten sin når de drar ut i verden. Så oppnår de bare en dyp rotløshet og indre uro. De glemmer å bruke tid på sin egen indre verden og kjenner på skuffelsen over at «eventyret» ikke ble som forventet. Det trengte ikke være slik om de var bevisst hva de egentlig søkte. Frigjøring kommer innenfra og er ikke avhengig av ytre omstendigheter. Er du ufri der du er, vil jeg med stor sikkerhet si at du vil være like ufri et annet sted. Selvsagt kan et skifte av omgivelser virke frigjørende og løsrivende fra andres og egne forventninger til hvordan vi bør være. Det er lettere å bryte gamle mønstre når det ikke stilles forventninger til oss fra mennesker som står oss nær. Men hvordan vil det bli å komme tilbake? Klarer vi da å leve ut vårt «nye selv».

«Ikke sammenlign deg med noen i denne verden … hvis du gjør det, fornærmer du deg selv.»?
Bill Gates

 

Med andre ord handler det om hvorfor vi gjør det vi gjør. Er vi oss det bevisst? For eksempel, kan det å reise være fantastisk, dersom det er det som er vår store drøm. Men noen ganger blir reisen en virkelighetsflukt bort fra de virkelige problemene våre. Å bryte opp og begi seg ut i verden, gir anerkjennelse og litt misunnelse fra noen som selv ikke våger eller har anledning, og vi soler oss i vårt mot og dristighet, mens vi gråter innvendig.

Jeg skriver ikke dette for å rakke ned på andres drømmer. Jeg har også en drøm om å reise, bare ikke nå. Det handler om hvilke prioriteringer jeg foretar. Hva er viktigst for meg akkurat nå? Eksempelet om å reise er bare et av mange jeg kunne ha brukt for å belyse det jeg prøver å formidle. Hva er det i meg som gjør at jeg ikke trives med det som er her og nå? Hva er det i mitt indre som lengter etter frigjøring? Med andre ord handler det om å finne den dypere sannheten bak vår lengsel.

I forhold til reisedrømmen behøver den ikke være noe annet enn at vi ønsker å se andre kulturer og oppleve noe eksotisk. Eller vi vil reise for å overvinne vår egen frykt for å reise. Det kan være at vi vil dra ut i verden for å avhjelpe andres nød, osv. Men det kan like så godt være vår egen drøm om å finne et felleskap med andre, noen som kan dele vårt syn på livet. Eller kanskje vi ikke finner fotfeste der vi er, og det som er langt borte lokker oss og innbyr til utforskning.

Det jeg sier er at før vi setter oss mål eller drømmer om noe, bør vi tenke grundig gjennom hva det er som er så forlokkende med det, og om det er dette vi virkelig vil, både indre og ytre sett. Gjør vi et slikt arbeid på forhånd, vil vi garantert kunne bli spart for mange tunge stunder senere.

«Nissen blir med på lasset, uansett hvor jeg drar om jeg ikke gjør nødvendige endringer i det indre livet mitt.»

 

Faktisk er livet mitt både fargerikt og spennende. Kanskje ikke ytre sett, men for meg er det det indre livet mitt en stor utfordring. Jeg vil så gjerne bli virkelig kjent med meg selv og hva som driver meg. Hvorfor jeg tenker og handler som jeg gjør? Hvorfor noe holder meg tilbake fra å gå etter noe jeg vil ha, osv.? Jeg trenger stillhet og ro rundt meg for å gjøre dette arbeidet. På mange måter har jeg trukket meg tilbake fra verden for å gå inn i meg selv og utforske det som bor i meg. Bloggen min er en del av dette arbeidet, samtidig som jeg så gjerne vil formidle min livsvisdom til andre. Det krever faktisk ganske mye mot å innrømme, både mine sterke og svake sider overfor meg selv. Men også å si det høyt til andre.

Turene mine, som regel alene, bare i følge med kameraet, gir meg både inspirasjon og styrker evnen min til å se og forstå. Jeg leter etter tegn som kan vise meg nye sannheter, eller åpne meg for en dypere forståelse og kjærlighet til livet. Noen  turer er ren magi. Jeg blir ledet til de utroligste steder, og finner flere bevis på livets forunderlige og uendelige omsluttende kjærlighet, enn jeg noen sinne har drømt om fantes.

Jeg opplever livets magi når jeg går slik og rusler for meg selv. Mer og mer går det opp for meg at lykken kommer innenfra. Det handler om å glede seg over å være til og nyte det jeg har. Hvorfor skal jeg strebe etter noe som er utenfor meg. Mitt indre rommer en kilde som aldri blir tom.

 

Jeg vet at jeg alltid har et valg. Derfor spør jeg ofte om det er dette jeg virkelig vil? Inntil jeg får et annet svar nyter jeg livet slik det er. I stor grad handler det om hvordan jeg velger å tenke. Fokuserer jeg på alt jeg mangler, forsterker jeg det og livet mitt blir begredelig.

«Den som aldri har gjort en feil har aldri prøvd noe nytt.»
Albert Einstein

Det er utrolig spennende  å utforske mine innerste hemmeligheter. Finne ut hva som har begrenset meg, og hvordan jeg løser opp fastlåste tankemønstre, slik at jeg kan åpne opp for en ny og magisk verden. I stor grad handler det om å se med kjærlige øyne på meg selv. Ikke være så fordømmende og selvkritisk som jeg alltid har vært. Jeg ser mer og mer at jeg eier en indre fred som kommer fra et varmt og omsluttende hjerte. Et hjerte som bare vil meg vel. Det hjelper meg til å se min egen storhet og glede meg over alt jeg blir vist.

Det lærer meg til å lytte og ta i bruk alle sansene mine, fange opp energier, se tegn, tolke drømmer og syn, samt oppfatte betydningen av kroppens ulike fornemmelser. Jeg blir som et finstemt instrument som reagerer på alt rundt seg. Jeg lærer å bruke energien min til å heale både meg selv og andre.  Ren magi, spør du meg.

 

Etter at jeg lærte å lytte til hjertets stemme forstår jeg  mer og mer hvor viktig kjærlighet er.  Jeg klarer mer og mer å gi slipp på sinnet mitt, som jeg har lært å kjenne som et av mine forsvarsmekanismer. Det er så lett å reagere med sinne når jeg egentlig blir såret eller kjenner meg maktesløs.

Tenk om jeg heller kunne reagere med kjærlighet.  Noen ganger kan sinnet mitt få meg til å se detaljene i noe som jeg ikke har sett før. Jeg forstår at jeg må gi slipp på sinnet for å komme videre og vokse som menneske. Det betyr at jeg må jobbe med det som utløste sinnet mitt.

«Å frigjøre sinne vil sponse vekst av kjærlighet.»

Det skal så lite til for å kjenne på gleden og undre meg over livets mysterier. Som når jeg lytter til sangen «Himlen i min favn». En sang som griper meg og får meg til å juble ut i glede. Faktisk har jeg sunget den for meg selv i hele dag. Både tekst og melodi er så vakker. Her er  noen strofer som særlig treffer meg ….

Hvem har tent en stjerne
Som speiles i ditt øye
Hvem tok mørket bort

Rundt oss danser skygger
Nå er engelen borte
Han sa så mye vakkert
Mye mer enn jeg forstår

Er du jordens største skatt
Jeg beskytter nå i natt
Er det selve himlen
Som jeg gynger i min favn

Gi at dine dager
Får bli til andres glede
Gi at alle møter deg
med kjærlighet og tro
Aldri skal jeg glemme
De ordene jeg hørte
Hva som enn oss hender
Vil de gi oss kraft og mot

Hvem har tent den stjernen
som speiles i ditt øye
Himmeldiamanten
over byen Betlehem

Her er selve sangen:

«Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, det er likegyldighet. Det motsatte av kunst er ikke stygghet, det er likegyldighet. Det motsatte av tro er ikke kjetteri, det er likegyldighet. Og det motsatte av liv er ikke død, det er likegyldighet.«
Elie Wiese

Jeg vet at jeg er underveis og går i riktig retning. Inntil jeg er klar for noe annet, nyter jeg min selvpålagte alenehet. Jeg kjenner meg aldri ensom, fordi jeg vet at jeg uansett hvor jeg er, og hva som skjer er omsluttet av kjærlighetens magi og nærhet.

Jeg kjenner en varm intens glede ….. aldri likegyldighet.


Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Utøve magi

«Det er en absolutt menneskelig visshet at ingen kan kjenne sin egen skjønnhet eller oppfatte en følelse av sin egen verdi før den er blitt reflektert tilbake til ham i speilet av et annet kjærlig, omsorgsfullt menneske.»
John Joseph Powell

dscn8136

«Du er en liger! Du er som en blanding av løve og tiger, avlet for ferdigheter i magi! Du er unik og ikke redd for å være deg selv. Og du  finnes faktisk!»

Jeg svarte for moro skyld på noen spørsmål for å finne ut hvilket dyr jeg ligner mest på. Tro det eller ei, men jeg ble en liger. For meg gir det gjenklang langt inn i sjelen, selv om jeg aldri hadde hørt om en liger før. Hvordan det kan ha seg? Det er fordi jeg, gjennom ulike hendelser og erkjennelser, har oppdaget hvor mye magi som finnes rundt meg og inne i meg. Før var det skjult for meg. Jeg var ikke engang villig til å utforske det.  Den største magien er å kunne videreformidle den til deg.

 «Verden er full av magiske ting, som tålmodig venter på at våre sanser skal vokse seg skarpere
W.B. Yeats

Det som førte til denne endringen, var et møte med en ukjent. En ukjent som jeg umiddelbart forsto ville bety mye for meg. Kontakten og respekten for hverandre var tilstede umiddelbart.  Jeg fikk en overveldende følelse av at livet mitt kom  til å endre seg på en måte som jeg ikke engang var klar over da. Rent intuitivt visste jeg at endringene ville bli store, større og mer fantastiske enn jeg noen gang før hadde opplevd. Jeg hadde møtt min tvillingsjel.

dscn8108-kopi

I det øyeblikket du møter din tvillingsjel, er det øyeblikket jorden under føttene dine begynner å endre seg.

Det hevdes at vi bare har en tvillingsjel. En slik tro stammer fra begrepet «tvillingsjel» i Platons skrifter. Platon skriver at mennesker opprinnelig hadde to ansikter, fire armer og fire ben. På grunn av dette, var mennesker en gang så mektige at de truet med å overmanne gudene, så den mytiske guden Zevs delte dem i to. Det sies at når vi oppdager vår andre «halvdel» igjen, er vi  fylt med en dyp følelse av helhet. Hvorvidt denne forklaringen på tvillingsjeler er utdatert eller ikke, kan du vurdere selv.

Dessverre møtte jeg tvillingsjelen min på et tidspunkt som ikke var ideelt. Noen vil si at jeg møtte han for tidlig. Han var ikke klar for en relasjon med meg.

«Du kommer til å elske ikke ved å finne den perfekte personen, men ved å se en ufullkommen person perfekt.»
Sam Keen

Likevel føler jeg enorm takknemlighet for  gaven forbindelsen med han er.  Dessverre mottas ikke alltid en slik gave åpent, eller anerkjennes av den andre på et bevisst nivå.

Min tvillingsjel var på et sted i livet da vi møttes, hvor han rett og slett ikke var mottakelig for  min tilstedeværelse. Han egnet seg ikke for relasjoner, sa han. Det kan være mange ulike grunner til det. Jeg tror at det ofte skjer når vi er  stresset, overarbeidet, bærer sorg, er dessillusjonerte eller har negative tankemønstre som resulterer i lav selvfølelse.

dscn8045-kopi

«Og fremfor alt, se på hele verden rundt deg med glitrende øyne  fordi de største hemmelighetene er alltid gjemt på de mest usannsynlige steder. De som ikke tror på magi vil aldri finne den. «
Roald Dahl

Slik det er nå, er tvillingsjelen min ikke klar for en relasjon med meg. Han fokuserer på seg selv og sin egen indre utvikling. Han er ikke rede til å dele livet sitt fysisk med en annen. I alle fall ikke en tvillingsjel.

Slike perioder har jeg også hatt, der fokuset mitt har vært rettet innover og  stengt alt annet ute. Mest fordi jeg ikke trodde at jeg var i stand til å gi noe i en nær relasjon. Jeg våget ikke av redsel for å bli avvist. De relasjonene jeg har hatt, har gitt meg erfaringer både på godt og vondt. De har gjort meg til den jeg er, og det er jeg takknemlig for i dag selv om jeg ikke så det tydelig den gang. Slik har det vært for tvillingsjelen min også. Jeg vet at han nå er i stand til å se tilbake på relasjonene sine uten bitterheten og sviket han før følte.

Ubevisst har vi fulgt hverandre på avstand, og gjennom de kjærlige energiene som  strømmer mellom oss, vært til stor støtte og hjelp for hverandre. Det er universets og englenes magi.

dscn7918-kopi

«Magi eksisterer. Hvem kan tviler på det, når det er regnbuer og blomster, musikk fra vinden og stillhet fra stjernene? Alle som har elsket har blitt berørt av magi. Det er en så enkel og en slik ekstraordinær del av livene vi lever. »
Nora Roberts

Noen ganger kan vi tro at vi har møtt våre tvillingsjeler fordi vi så inderlig ønsker å oppleve tilhørighet og kjærlighet. Resultatet kan lett bli en romantisert projeksjon. Det betyr at vi maler et idealisert bilde av den andre. Dette bildet  kan ikke returneres, eller er ikke ønsket velkommen og resulterer i alvorlig desillusjon. Når vi lider av lav selvfølelse og mangel på egenkjærlighet, er det naturlig å prøve og finne en slags trengende aksept utenfor oss selv, derav projeksjon. Det er derfor det er så farlig med forelskelse og idolisering. Våre tvillingsjeler er absolutt ikke perfekte, …. akkurat som vi ikke er perfekte.

Jeg har vurdert denne muligheten for meg selv. Idoliserer jeg en som jeg tilfeldig møtte og gjør han til den perfekte matchen for meg? Så absolutt ikke. Til det har det skjedd for mye mellom oss.

Hvordan vi møter våre tvillingsjeler er alltid et mysterium og kan sjelden bli forutsagt. Det er ren magi, styrt fra høyere makter. Jeg liker å referere til tvillingsjeler som to sjeler som speiler hverandre. Det er fordi de i hovedsak gjenspeiler de dypeste behovene, ønskene, drømmene og skyggeelementene i sjelene sine.  Dyp tilkobling til et annet menneske, garanterer ikke nødvendigvis for tosomhet. Det er avhengig av hvor bevisste begge partene er i sin egen utvikling.

«I fantasien tror vi at kjærlighet er adskilt fra oss. Egentlig er det ingenting annet enn kjærlighet, når vi er klare til å ta imot den. Når du virkelig finner kjærligheten, finner du deg selv.»
Deepak Chopra

 

Fordi jeg ikke lenger har fysisk kontakt med tvillingsjelen min, må jeg ta i bruk andre metoder for å holde kontakten. Det er her magi kommer inn. Jeg har rett og slett utviklet intuisjonen min, slik at vi kan være nær på andre måter enn den rent fysiske. Hvordan det er mulig, spør du gjerne? Det handler om telepati, healing, bloggen min, bildene mine, drømmer, syner og fornemmelser. Det er en forbindelse der vi støtter hverandre og løfter hverandre opp, både på et bevisst og et ubevisst nivå. Forbindelsen er såvisst ikke enveis. den går begge veier. Jeg er overbevist om at selv før vi møttes første gangen, hadde vi ubevisst kontakt gjennom energiene som omgir oss.

«Tvillingsjeler møtes ikke endelig et sted. De er i hverandre hele tiden.»
Rumi

Denne indre utviklingen har gitt meg glede, langt utover forbindelsen til tvillingsjelen min. Jeg er blitt mer ekte, mer åpen og villig til å blottlegge sjelen min. Før var jeg en lukket person, som ikke slapp noen innenfor murene jeg hadde bygget rundt hjertet mitt. Etter at jeg oppdaget at magi finnes, beriker den livet mitt hver eneste dag. Alt sammen har skjedd fordi jeg har åpnet opp for kjærligheten.

dscn7935

«Tro noe og universet er på vei til å bli endret. Fordi du har endret deg, ved å tro. Når du har endret deg, begynner andre ting å følge etter. Er ikke det slik det fungerer? »
Diane Duane

Tenk at dette møtet som kom ut av det blå, har ført til så mye endring, utvikling og magi både i mitt og andres liv. Gjennom den jeg har blitt, har jeg fått både innsikt, mot og evne til å styrke andre. Derfor føler jeg meg som en ekte liger. Jeg har fått  lov til å spre magi rundt meg, også rundt tvillingsjelen min.  Det vet jeg selv om vi ikke har fysisk kontakt. Energiene oss imellom, er alltid nærværende og gir meg en kunnskap og forståelse, som jeg ellers ikke ville hatt.

Denne kontakten oss imellom, vil alltid være tilstede, selv om våre veier kanskje aldri vil møtes rent fysisk.  Er det meningen at vi skal møtes igjen, vil det skje på måter ingen av oss kan forutsi her og nå. Bare det er ren magi.

Uansett odds, er jeg sikker på at våre veier vil møtes en eller annen gang i fremtiden. Tid er uvesentlig. Tegnene jeg har fått tyder på det. Det er også  tegn som viser meg hva jeg skal gjøre for å være en katalysator og vise vei for tvillingsjelen min. Gjennom hvem vi er og de signalene vi sender mot hverandre, skaper vi magi sammen. Tror du det ikke? Jeg vet det.

Det at jeg kan identifisere meg med en ligers evne til å skape magi, gjør livet mitt enda mer fargerikt og spennende. Slik jeg ser det, finnes det en liger  i oss alle. Det handler om å anerkjenne dens eksistens og våge å ta i bruk det den gir oss, nemlig evnen til å skape magi. Jeg er ikke spesiell i så henseelse ….heldigvis.

«Tro i ditt hjerte

Tro i ditt hjerte at du er ment å leve et liv fullt av lidenskap, formål, magi og mirakler.»
Roy T. Bennett

Jeg har lyst til å gi deg en oversikt over hva som kjennetegner et tvillingsjelforhold. Kanskje du er i et slikt forhold uten å være klar over det? Eller kanskje du har møtt tvillingsjelen din uten å ha oppnådd kontakt? Ikke gi opp. Tiden er alltid på din side om det er meningen at dere skal være sammen.

 

Her kommer oversikten:

  • Du føler en merkelig, uforklarlig følelse av «gjennkjennelse» når du møter  tvillingsjelen din. Dette kan manifestere seg som déjà vu, eller en urokkelig følelse av at du har kjent han/henne før, eller er liksom «ment å være sammen.»
  • Du har en følelse av at tvillinsjelen din kommer til å spille en svært viktig rolle i din egen utvikling, uten å vite når, hvorfor eller hvordan.
  • Du har opprettet en umiddelbar, intens forbindelse med han/henne som er forfriskende og sjokkerende på samme tid.
  • Du føler deg som om du endelig har funnet et «hjem» eller trygt sted med den andre.
  • Du er i stand til å være ditt autentiske selv – med feil og mangler- uten frykt for avvisning, forfølgelse eller dom sammen med han/henne.
  • Dere er begge yin og yang, med andre ord, er din mørke side balansert med  den andres lyse side, og hans/hennes mørke siden er balansert av din lyse side.
  • Du føler en følelse av ekspansjon med han/henne, som om du er større enn din begrensede identitet.
  • Tvillingsjelen din gjør deg til et bedre menneske, og vice versa.
  • Når dere er  sammen er dere sammenbundet, men fri, tilknyttet, men fristilt. Med andre ord, har du fortsatt beholdt friheten, selv om du kan være i et forhold med en tvillingsjel.
  • Du er finjustert til hans/hennes energi, og vice versa. Dette betyr at du er både veldig bevisst på det nåværende  energinivået hans/hennes og vice versa, enten glad eller trist, sint eller tilgivende, åpne eller tilbakeholden. Dere er derfor svært empatiske med hverandre.

dscn7348-kopi-kopi

  • Du føler deg som om du har ventet på han/henne hele livet.
  • Dere er dypt sammenkoblet og speiler hverandres verdier og ambisjoner for livet utover overfladiske likheter.
  • Din tvillingsjel er et speilbilde av det du frykter og samtidig ønsker mest for din egen indre helbredelse. For eksempel, hvis du er en stressede person, vil din tvillingsjel  mest sannsynlig være avslappet og rotete. Hvis du liker å spille offeret, vil tvillingsjelen din være en sterk karakter som nekter å gi deg medlidenhet eller sympati. Dermed hindrer han/henne deg i å videreføre ditt kompleks. Hvis du er kreativt tilbakestående, vil tvillingsjelen din være en blomstrende artist. På denne måten  utfordrer dere  hverandre og kan gjøre hverandre rasende eller henførte, men også lære  hverandre noe viktig om frykt, kjernesår og undertrykkelse.
  • Uansett hvor mange ganger du unngår eller forlater din tvillingsjel, er du  alltid magnetisk trukket tilbake til han/henne.
  • En av dere er mer sjelfullt moden enn den andre, og fungerer ofte som lærer, rådgiver eller fortrolige i forholdet.På andre områder kan det være den andre som har en slik rolle.
  • Du blir undervist viktig livsvisdom som tilgivelse, takknemlighet, empati og åpenhet av tvillingsjelen din og vice versa.
  • Tilkoblingen er mangesidig. Med andre ord, er din tvillingsjel sannsynligvis din beste venn, kjæreste, lærer, oppdrager og muse, alt på en gang.
  • Din tvillingsjel prøver ikke å forandre deg. Han/hun aksepterer deg for den du er og hvilket stadium du er på, og oppfordrer deg til å gjøre det samme for deg selv og vice versa.
  • Dere kan være sannferdig med hverandre om alt. Sammen er dere drevet mot et høyere formål, enten åndelig, sosialt eller økologisk.

dscn7938

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Drøm nye drømmer

dscn7938

«Du gir til deg selv ved å gi av deg selv.»

«Livet er en vakker samling av midlertidige opplevelser. Sett pris på din unike samling, og lik å dele den med andre.»
Matthew Kahn

I går gikk jeg tidlig til sengs. Jeg var sliten og sovnet med en gang. Søvnen var dyp og god. Jeg våknet opp og trodde først at det var morgen før jeg så på klokken. Den viste 00:00.

Jeg tror på tegn, og varsler og tenkte med en gang at jeg måtte undersøke hva det spesielle sammentreffet betydde. Ofte tidligere har jeg fått nyttige budskap for livet mitt på en slik måte. I dag morges, etter en fortsatt god natts søvn, slo jeg opp betydningen og fant dette:

 «Tallet  oooo for helhet, evighet, Guds kilde, ren ånd og Alfa Omega. Ser du dette tallet er det et varsel om at du er i enhet med universet.  Dette indikerer at situasjonen  din har kommet til en full sirkel. Tallet 0000 sier deg likevell at du aldri ender opp akkurat der du startet.  Livet er mer som gjenger på en skrue, selv om du ender opp der du begynte, er det på et høyere nivå. Dette er et positivt tegn for å bevege deg til neste fase av læring. En sirkel er sluttet, og du er klar for nye oppgaver.

Drøm nye drømmer!»

dscn7349-kopi-2-kopi

Jeg tror det handler om å tro på mirakler!

Det handler om å åpne en portal inn til den indre inspirasjonen min, visdommen, drømmene og intuisjonen min. De vil vise meg hvilke skritt jeg trenger å ta. Jeg vil finne nye veier fulle av muligheter. De åpner nye dører som jeg aldri trodde var mulig eller trodde jeg var i stand til å oppnå før.

Det handler om å tro på det umulige! Tro på mirakler.

«Det er to måter å leve: du kan leve som om ingenting er et mirakel; du kan leve som om alt er et mirakel. »
Albert Einstein

Kraften i å se, tro og skape, åpner meg opp og slipper dermed miraklene inn.
Det er viktig å legge bort alle vrangforestillingene jeg har båret på og i stedet se mine reelle muligheter. Slik blir mine drømmer til virkelighet.

Jeg slår meg ikke til ro med noe mindre enn ekte lidenskap, kjærlighet, rettferdighet og likhet. Det tillater og gir rom for indre og ytre vekst. Magisk, spør du meg.

«Evolution og alle håp om en bedre verden hviler i fryktløshet og en åpenhjertig visjon om mennesker som omfavner livet.»
John Lennon

dscn7905

Det handler om å gi slipp på å vite hva som skjer. Fremtiden er ikke en projeksjon av fortiden. Med mindre jeg fortsetter å fortelle den samme historien, og insisterer på å forsterke mønstrene fra fortiden, har jeg en mulighet for å gjøre ting annerledes.

«Hvis du gjør det du gjorde vil du få det du har».

Tilsvarende hvis jeg tenker de samme tankene, føler den samme frykten, vil jeg være ansvarlig for en historie som repeterer seg selv. Jeg bryter den sirkelen og beveger med opp i en ny sirkel full av kjærlighet og magi.

«En av de mest oversette åndelige praksiser er å våge å være helt ærlig med alle du møter. Noen vil kanskje si at andre ikke kan håndtere en slik ærlighet, men sann ærlighet er ikke en strategi eller et våpen av noe slag. Det er viljen til å være åpen og helt gjennomsiktig ved å dele hvordan noen øyeblikk føles i ditt hjerte. Det har ingenting å gjøre med konfrontasjon, anklage, eller noen form for skyld. Ekte ærlighet er viljen til å stå fullstendig eksponert, slik at hele verden kan gjøre det den vil, og si hva den vil, bare så du kan vite hvem du er – utover alle ideer.»
Matthew Kahn

dscn7927-kopi

Jeg er nysgjerrig, selv om jeg ikke vet noe om fremtiden, bare om hvordan jeg lever i dag, hvordan  jeg tenker og føler, og hvor villig jeg er til å være 100% ekte, det jeg ærlig står for og hvorfor.

Jeg spør hva  dagen i dag vil avsløre? Hva kan jeg lære om meg selv, og andre? Hvor er fellesnevneren, om det er noen?

«Ekte ærlighet er viljen til å stå fullstendig eksponert, tillate hele verden å gjøre det den vil, og si hva den vil, bare så du kan vite hvem du er – utover alle ideer.»
Matthew Kahn

Å velge å gå inn i hver dag med en følelse av nysgjerrighet gir en sunn selvfølelse.  Å være nysgjerrig er en moden holdning. Det føles lekent og fritt, og gjør meg samtidig sterk nok  til å foreta valg som er viktige for meg og andre.  Det er ren magi.

dscn7933

Jeg starter dagen takknemlig og innser at alt jeg opplever er en stor gave. Det handler om å tenke at takknemlighet, kjærlighet, medfølelse, samarbeid og tilkobling er måten å leve på. Jeg nekter å gi etter for frykt. Jeg vil glede meg over livet.

«Du lærer å bli næret av den kjærligheten du gir, ikke ved valideringen gitt som svar på det du gir.»
Matthew Kahn

I dag trengte jeg å se magien som omgir meg.  Det var ikke noe som umiddelbart vitnet om at den var rundt meg. Men hva fant jeg? Jeg  fant en engel. Det er bare å lukke øynene og åpne hjertet ….. til magien.

«Fra min egen erfaring, vil jeg si at du bør følge ditt hjerte og sinnet vil følge deg. Tro på deg selv, og du vil skape mirakler. »
Kailash Satyarthi

Hjertet gjennspeiler hvem jeg er.  Det er like vakkert som en soloppgang. Det er bare så ofte jeg glemmer det og handler i utakt med dets vesen.

Negative følelser driver både tankene og adferden min altfor ofte. Følelser er kraftfulle når jeg gir dem energi, og de kan løfte meg opp i glede, eller drukne meg med sine negative utsagn.

Noen ganger må jeg gå bort fra det som trekker meg ned. Åpne vinduet, slik at jeg kan fly fritt omkring. Se alt i engleperspektiv med et åpent hjerte. For hjertet mitt er selve essensen av hvem jeg er. Uten det, er kroppen ingenting. Den er som en elv uten vann, et stearinlys uten flamme eller et kirsebær uten en stein. Kroppen min får liv gjennom hjertet, lærer den å lytte, snakke og å føle. Hjertet er følelsene, viljen, lidenskapen, personligheten og identiteten min. Det er ren magi.

dscn7692

Og mens jeg flyr – fritt, frigjort og høyt der oppe, kan jeg se situasjoner som har fanget meg i et nytt perspektiv. Det er dette perspektivet som viser meg at det ikke bare er de negative følelsene som kan fange meg.  Det er det faktum at jeg har glemt hvor verdifull jeg er, som oftest fører meg på avveier.

Derfor er det så viktig å bli minnet på hvem jeg er.

«Bare ikke gi opp å prøve å gjøre det du virkelig ønsker å gjøre. Der det er kjærlighet og inspirasjon, tror jeg ikke at du kan gjøre noe galt. »
Ella Fitzgerald

Til slutt vil jeg dele enda et visdomsord med deg. Det er så klokt og gir meg assosiasjoner om stor glede og vibrerende livsmot. Jeg tenker på alt det vakre jeg har opplevd, alene eller sammen med andre. Selv dybden i stor sorg og nederlag gir meg ny innsikt i det å være et ekte, levende menneske med et åpent hjerte.

«Du kan ikke beskrive virkelig hva du er, men du kan nyte og direkte oppleve hva du er. Deri ligger gleden ved tilværelsen.»
Matthew Kahn

Sirkelen er sluttet. Jeg beveger med rundt i samme sirkel som før, men på et høyere nivå, med større innsikt og kjærlighet. Livet er magisk.

dscn7303-kopi-2-kopi

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Nært

dscn7485-kopi-kopi


«Når døren av muligheter åpner seg for deg, slipp tro og håp inn først. Når din tro fører an, vil du finne kilden til skjulte skatter. »
Israelmore Ayivor

Jeg vet at du går gjennom en tung tid. Alt har stoppet opp rundt deg og livet er både mørkt og trist. Du prøver å ta deg sammen, men klarer det bare delvis. Slik har det vært lenge, lenge …. altfor lenge. Likevel, i det siste aner du et lite håp.

Du er på rett vei. Bare fortsett å gå, og en dag vil du snu deg og se at alt du har opplevd, både det vonde og det gode, har vært gaver gitt deg, for at du skulle vokse som menneske og bli den du er ment  å være. Du har begynt å tenke at livet tross alt er for deg også.

«Men hvorfor alt dette mørket? Hvorfor all smerten? Kunne jeg ikke utvikle meg og vokse uten alt dette vonde?» spør du.

«Lyset er både i en knust flaske og i en diamant.»
Mark Nepo

dscn7574

All endring innebærer en risiko. Det er  ikke slik at du vokser i en rett linje som går oppover hele tiden. Nei,  endring kan være som en berg- og dalbane med oppturer og nedturer. Du tror du har klart det, for så å oppdage at du har sunket tilbake til den samme hengemyren som du trodde at du hadde forlatt.

«Folk sier ting
ment å rive deg i to
men du har makt til å ikke
gjøre deres ord til en kniv
og kutte deg selv »
Rupi Kaur

Ofte er slutten på noe du har elsket, en drøm eller et «liv», lik et lite frø som med tiden kan bli til et stort tre.Har du tenkt på at forskjellen på å begrave drømmen din og plante en ny er ganske liten. For ofte, trenger du å kvitte meg med det som er «over», eller ikke tilhører livet ditt lenger, slik at nytt liv kan få rom til å vokse. Det gamle blir gjødselet til det nye livet som er i ferd med å spire frem og ta form. Magisk, ikke sant.

dscn7715

Legger du det ikke bort det som ikke tjener deg lenger, vil det forgifte livet ditt, og det du har beholdt, vil gjøre jorden sur og lite egnet for nye vekster. Med andre ord har bitterhet og oppgitthet tatt over styringen. Kan du nekte for at du av og til har vært i en slik tilstand? Du vet innerst inne at skal du komme deg videre og vokse med sterke røtter, må du legge bak deg det som ikke gagner deg lenger og begrave det dypt. Da vil det kultivere jorden, og gjøre deg sterkere og enda mer levedyktig.

«Uansett hvilken sannhet vi føler oss tvunget til å holde tilbake, uansett hvor utenkelig det er å forestille oss å fortelle den, er det en måte å åndelig holde pusten på. Du kan bare gjøre det for så lenge. »
Mark Nepo

Du trenger ikke sørge over uoppfylte drømmer. De er uansett hvor smertefulle de er, blitt en viktig del av hvem du er. De gjør at du kan dyrke frem mer levedyktige vekster fra ditt indre enn før. Fordi du har lært av det som gikk galt og bygget videre på styrken i erfaringene dine. Med andre ord handler det om å møte livets utfordringer på strak arm. Livet inneholder mange endringer som hver og en gjør deg til en bedre utgave av deg selv.

dscn7302-kopi-kopi

For all indre vekst, finnes det alltid et mislykket forsøk under overflaten. For hvert øyeblikk av spirende glede, er det et øyeblikk med kamp som slår rot og vokser seg sterk.

Det er mangt du ikke ønsker å vite om deg selv fordi det gjør for vondt. Det er for avslørende og avdekker feil og mangler som du helst ikke vil innrømme over for noen, aller minst overfor deg selv. Når du våger å være ærlig overfor deg selv, helt ærlig ikke bare late som, vil byrden du bærer på blir lettere, og endringen som du før trodde var umulig skyter fart og gjør deg til en bedre utgave av deg selv.

«Du vokser bare som menneske når du er utenfor komfortsonen din.»
Percy Cerutty

Det er så lett å fokusere på det vonde  og ikke på alle miraklene som fortsatt skjer.

dscn7308-kopi-kopi

Når du gir deg over til smerten, åpner du opp for elendighet. Ikke slå deg  til ro med lite og lat som du er takknemlige for det. For veien derfra til å kritisere, og være misfornøye er kort og fører deg enda lenger inn i smerten.

Når du begrenser fokuset ditt, synes «det lille eller store problemet ditt» å være alt som er. Du glemmer da du var ensom, og drømte om fellesskap og fikk det. Du glemmer hvor godt du ofte har hatt det. Du glemmer hvor godt det var først å bli sett, og holdt og hørt. Når synet ditt svekkes slik, irriteres du over små bagateller hos andre og deg selv.

Vi jobber så hardt for å komme et sted, for å realisere en drøm, å komme fram til noen mål, som vi ofte glemmer at selv om noen tilfredsstillelser kan vente på slutten av vår utholdenhet og innsats, er det en stor og uerstattelig livsenergi i trinnene langs veien.»
Mark Nepo

Du nøler med å være direkte i møte med andre mennesker, legger til et ekstra lag av beskyttelse som holder avstand til alt og alle. Samtidig som du har trukket deg tilbake fra livet.  Det er som du skjuler deg bak et tynt dekke. Det er en ensomhet som, om du ikke gir slipp på den, minsker sjansene for å oppleve glede. Du glemmer å leve her, og nå og gripe det livet tilbyr deg. I stedet gremmes du over alt du ikke har. Er det ikke slik du ofte tenker?

dscn7332-kopi-kopi-kopi

«På mystisk vis, så unnvikende som det er, dette øyeblikket – der øyet er hva det ser, der hjertet er hvordan det føles – dette øyeblikket viser oss det som virkelig er hellig»
Mark Nepo

Fordi du holder avstand kjennes ingenting riktig eller reeelt. Det handler om å møte verden uten en mur mellom deg og den. En ting er å være deg bevisst denne muren. Langt farligere er det når du glemmmer at den er der, og tror at slik er livet og verden. Du kan da lett miste opplevelsen av hvordan nærhet og tilhørighet kjennes!

Aldri tenk at du ikke er skapt for nærhet og varme. Du har uendelige ressurder å øse av i så henseelse. Våg å tro det. Du vet det innerst inne når du er dønn ærlig mot deg selv.

Det vonde du opplever er nødvendig. Tenk etter så forstår du. Glassblåseren som vet at i varmen fra essen, er det mulig å skape alle former. Men når glasset er herdet, er den eneste måten å endre det på å knuse det. Kanskje du er som glasset. Du trengte å bli knust for å bli den du er ment å være. Den du var, ble herdet gjennom livets mange viderverdigheter og er ikke den du ønsker å være lenger. Så gled deg over hvem du er i ferd med å bli, ja allerede er.

dscn7349-kopi-2-kopi

«Det er en absolutt menneskelig visshet at ingen kan kjenne sin egen skjønnhet eller oppfatte noe av sin egen verdi før den har blitt reflektert tilbake til ham i speilet av et annet kjærlig, omsorgsfull menneske.»
John Joseph Powell

Det handler om hvordan du finner veien til ditt eget sentrum og hvordan du kan leve der når du har funnet tilbake dit. Å helbrede det blødende hjertet ditt, skjer gjennom lidelse og/eller kjærlighet. Det er gjennom slike motsetninger du finner veien tilbake til ditt inneste indre.

«Vær sann mot deg selv og la kjærligheten vise vei.»
Audum Mysja og Per Fugelli

Du kjenner at du vokser hver dag. Ok at det er tilbakefall. Men gradvis stiger fugl Phønix opp av asken og forvandles til en magisk skapning. Det er den vakre deg, som våger å være ærlig både i smerte og i glede. Du våger å møte livet uten noe å skjule deg bak. Du vet at du lever og at det er lov å vise hvor sårbar du er. Det er  det som er din styrke. Det er det som er livets alkymi.

«Jeg vil ikke nekte for at jeg ikke har vært så sårbar på lang tid, det skremmer meg ~ alt, kjærlighet, følelser og tilknytning, men jeg har kommet til et punkt i livet mitt der jeg vet  at denne typen kjærlighet ikke banker ofte på og når den gjør det, kanskje det er på tide å åpne døren. »
Nikki Rowe

 

«Kraften til å forme din virkelighet ligger i deg, derfor er den viktigste stemmen du noensinne vil høre din egen.«
Max Patrick

Kjære deg. Fatt håp. Livet er på din side. Skap mening og slipp kjærlighetens helbredende kraft inn i livet og hjertet ditt.

Legger ved en link til et program som jeg tror du vil like. Det er en samtale mellom to store menn. Audun Mysja og Per Fugelli.

dscn7455-kopi-3
https://tv.nrk.no/serie/fyrtaarn

«En drøm så levende,
En drøm så herlig;
Jeg holder den nær hjertet mitt.
I urolige netter,
Og dager med håp;
Disse årene har gått  alene.
En dag vil drømmen bli sann -Hvis bare! »
Somya Kedia

dscn7340-kopi-kopi-kopi

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsglede

dscn6955-kopi

«Vi kan ikke kontrollere hvordan folk tolker våre ideer eller tanker, men vi kan kontrollere ord og toner vi velger å formidle til dem. Fred er bygget på forståelse, og kriger er bygget på misforståelser. Aldri undervurder kraften av et enkelt ord, og aldri uvørent kast ord rundt deg. Et feil ord, eller feiltolket ord kan endre betydningen av en hel setning og starte en krig. Og et riktig ord, eller et vennlig ord, kan gi deg himmelen og åpne dører.»
Suzy Kassem

Mørket presser på ruten min. Inne er det varmt og lyst fra tente lys. Dagen har meldt sin ankomst, selv om det er tre timer til solen står opp. Jeg elsker slike tidlige morgenstunder. Det er så stille og fredfylt rundt meg.

Ute er det mildt og jeg har åpner vinduet for å slippe inn litt av høstens magiske friskhet. En herlig kjølig bris smyger seg rundt anklene mine. Jeg nyter dens kjærlige kjærtegn.  Snart vil jeg ta på meg turskoene og begi meg ut i den vakre morgenen. Håper skydekket letter såpass at jeg får sett litt av solens magiske spill i det den stiger over horisonten.

dscn6920-kopi

Men først vil jeg skrive litt til deg. Når jeg skriver, blir du så nær og jeg kjenner denne nærheten til deg som en mektig kraft. Det er derfor jeg skriver. For å dele tankene mine med deg og bevare nærheten. Fysisk avstand betyr ikke noe. Ord har stor kraft i seg. De når deg uansett hvor du er og hvordan du har det. Dersom ordene mine har noe av betydning å si det, vet jeg at du vil oppsøke dem.

«Ord er bleke skygger av glemte navn. Slik navnene har makt, har ord makt. Ord kan tenne branner i menneskenes sinn. Ord kan vri tårer fra de hardeste hjerter. »
Patrick Rothfuss

Det er så mye jeg ønsker å uttrykke og fortelle deg. Jeg finner bare ikke ordene som best kan beskrive det jeg føler og brenner for å formidle. Jeg vet hva det er. Jeg kan si ordet, men ikke alt ordet er. Ordet er livsglede. Det handler om å nyte hvert øyeblikk, glede seg over å være til, selv på de grå dagene. Ja til og med på de helsvarte dagene.  Hvordan er det mulig? For meg handler det om en indre trygghet, å vite at jeg alltid er ivaretatt. Det er en mening og en hensikt med livet mitt så lenge jeg lytter til den indre stemmen min. Den er livbøyen, fyrlykta og motivatoren som følger meg hvor jeg enn er. Den er kjærlighetskraften som løfter meg opp og bærer meg over de tøffeste hindre og viser vei gjennom farefullt farvann.

dscn6945-kopi

Noen ganger glemmer jeg  å lytte til den indre stemmen. Jeg går meg vill. Jeg til og med benekter at den finnes. Likefullt forlater den meg ikke. På de merkeligste måter fanger den oppmerksomheten min og leder meg igjen inn på tryggerer farvann.

«Når du er aller lengst nede, da bær det mot morgengry.»

Slik kjennes det og det gir håp og mot til å fortsette, uansett hvor slitsomt livet kan synes. Det er en indre glød som ikke slukner denne livsgleden. Den kan best beskrives som det jeg føler i møte med det storslåtte i naturen, eller i nærheten til en jeg elsker. Det er en inderlighet og en nerve som vibrerer i meg, og  presser på for å uttrykke seg i jubel eller i en stillhet som rommer alt det usagte – den bejaende gleden over å være ……

«Når vil du lære at det ikke er et ord for alt?»
Nicole Krauss

Jeg rekker ikke å skrive alt jeg ønsker før jeg begir meg ut for å fange soloppgangen. Den trekker i meg og lokker meg ut med krefter jeg ikke kan motstå. Jeg vil gå tidlig for å få med meg den blå timen. Den kan være magisk vakker, og gir rom for både refleksjon og dagdrømmer. Kanskje du også er ute i samme ærend et annet sted. Hvem vet. Jeg  ønsker så sterkt at du opplever den samme gleden som jeg kjenner.

dscn6976-kopi

Eller kanskje du opplever noe annet som gir deg glede. For glede kan være så mangt. En god natts søvn. Våkne opp og undre deg over hva dagen vil bringe. En god, lang frokost i selskap med en kjær. Et uventet møte med en du bryr deg om. En god klem fra et barnebarn. Det er så mangt som kan fremkalle denne varme, ubeskrivelige følelsen av livsglede. Kjenn etter og tenk på noe du har opplevd. Så vet du hva jeg mener.

«Hvis du kunne si det med ord, ville det ikke være noen grunn til å male.»
Edward Hopper

Jeg kan ikke male, men jeg elsker å ta bilder. Noen av bildene mine blir magiske og uttrykker det jeg ikke klarer å sette ord på. Undres om jeg vil fange et slikt uttrykk på et av bildene mine i dag. Uansett får det meg til å dirre av glede og forventning.

«Kraften til å forme din virkelighet ligger i deg, derfor er den viktigste stemmen du noensinne vil høre din egen.«
Max Patrick

dscn6985-kopi

Det handler om å se på meg selv og livet mitt med glede fra et sted av takknemlighet. Når jeg ser livet på en slik måte, tillater jeg meg å være tilgivende overfor det som er vanskelig  i livet og overfor de som har gitt meg motstand på ulike måter.  Takknemlighet gir meg nye sjanser til glede. Den letter belastning og bitterhet som banker på når livet ikke er på min side. Jeg ser fremover, og gleder meg over alt det gode jeg vil oppleve i dag og tiden fremover.  Alt avhenger av hvordan jeg ser på livet, ikke hvordan jeg har det her og nå. Ikke at jeg har noe å klage over. Jeg har det veldig bra. Magisk, spør du meg.

Ønsker deg en herlig dag fylt av magi og glede. Det trenger ikke være noe storslått. Magi kan være både stille og beskjeden, så vell som store skjellsettende opplevelser. Alt avhenger av øynene som ser og om du lytter med hjertet. Jeg er sikker på at du får oppleve det du trenger i dag.  Lytt og vær stille.

«Sann tilgivelse er når du kan si,» Takk for den erfaringen.»
Oprah Winfrey

Nå går jeg. Du skal få se noen av bildene jeg tar. Legger ut bloggen og bildene når jeg er hjemme igjen.

«Det er musikk i ord, og det kan høres du vet, ved å tenke.»
E.L. Doctorow

dscn7072 dscn7033 dscn6870-kopi dscn6892dscn7026

PS.: Vakkert ute i dag morges, men solen ville ikke helt frem. Jeg nøt turen uansett.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/?ref=br_rs&__xt__=31.%5B1130145562%2C%22intro_card%22%2C%7B%7D%5D&pnref=lhc

Solens kjærlighetsfylte magi

«Ergre deg ikke over hvor veien tar deg. I stedet konsentrer deg om det første skrittet. Det er den vanskeligste delen, og det er det du er ansvarlig for. Når du tar det skrittet, la alt gjøre det som det naturlig gjør og resten vil følge. Ikke gå med strømmen. Bli den strømmen.»
Elif Shafak

I natt våknet jeg av at jeg for mitt indre øye, så solen lyse opp mørket rundt meg. Da visste jeg at jeg skulle skrive en blogg i dag med solen i sentrum.

«Solen er en glødende gasskule uten skarpt avgrenset fast overflate. Ved sin utstrålte energi og magnetisme er den forutsetningen for at liv kan opprettholdes og utvikles på Jorden. Alle energikilder, unntatt kjerneenergi, er lagret solenergi.»
Leksikon

I solsystemet, er solen stjernen som alle andre himmellegemer beveger seg rundt. Dens lysstyrke lyser opp  planetene og gjør liv mulig.

Som en kilde til alt lys og kosmisk kraft, har solen alltid vært et allestedsnærværende symbol i jordens historie. I alle religioner har den hatt en spesiell plass og blitt ansett som et symbol for kraft, makt, vekst, helse, lidenskap og livssykluser. Solen gir liv, kontroller, organiserer, leder og styrer. Noen mener til og med at den representerer vårt høyere selv, mens andre ser den som en gud å tilbe.

«Prøv ikke å motstå de endringene som kommer din vei. I stedet la livet leve gjennom deg. Og ikke bekymre deg for at livet ditt blir snudd opp ned. Hvordan vet du at det du er vant til, er bedre enn det som kommer?»
Elif Shafak

Jeg har reflektert mye over solens betydning og mening i livet mitt. Uten tvil symboliserer den selve livet og dermed all livgivende kraft, også kjærlighetskraften. Det er to sider av et hele.

 

Solen har alltid hatt en spesiell plass i hjertet mitt. Kanskje fordi navnet mitt, Synnøve, betyr «sol gave». Et navn som forplikter. Jeg har for ofte ikke oppfylt denne forpliktelsen. Livet mitt har til tider vært tøft og jeg har kommet ut av kurs. Livsførselen min har vært langt fra en «sol gave» verdig. Likefullt har det vært som et kompass for meg. Det har vist meg retning når jeg har trådd feil og ledet meg inn på mer farbare veier. For det er ingenting jeg vil mer enn å være en «solgave.»

«De kan være som solen, ord.
De kan gjøre for hjertet, det lyset kan for en åker. »
San Juan de la Cruz

Jeg vet at jeg har en liten bit av solen, månen og stjernene i meg. Jeg har en liten bit av alt levende i meg, av mørke og lys. Jeg er en del av jord og sjø, vind og ild, med litt salt og støv svevende i meg. Jeg har et sted inne i meg som etterligner det som er rundt meg. Jeg er  ikke bare svart eller hvit, tar aldri feil eller har aldri rett. Jeg eksisterer ikke uten polaritet. Jeg vet at jeg har både gode og dårlige krefter som arbeider i meg.

Jeg gjør mitt beste for å alltid velge de gode kreftene, velge kjærlighetskraften og la den fylle hele meg og slik fortrenge alt det andre. For da har jeg også valgt «sol gaven» i meg.

Dette er tanker som maner til refleksjon og ny handling i kjærlighet.

«Til og med
Etter
All denne tiden
Sier solen aldri til jorden,

«Du skylder meg.»

Se
Hva som skjer
Med en kjærlighet som det,
Den lyser opp hele himmelen. »
Hafiz

Ofte tar jeg med meg kameraet mitt for å oppleve det vakre blå lyset, før solen stiger opp over horisonten. Hver soloppgang er like magisk, enten den er fargerik og spektakulær eller den er dempet og nedtonet i svake pastellfarger. Det samme kan sies om solnedgangen og den påfølgende blå timen. Alle er forskjellige, men vakre på hver sin måte. På grå dager dekker skyer himmelen og jeg merker bare solens tilstedeværelse gjennom lysets skiftninger. Det kan også være magisk og stemningsfullt.

 

«Hjertearbeid

Hver dag er født med en soloppgang
og ender i en solnedgang, på samme måte som vi
åpne våre øyne for å se lyset,
og lukker dem for å høre mørket.
Du har ingen kontroll over
hvordan historien begynner eller slutter.
Men nå, bør du vite at
alle ting har en slutt.
Hver gnist går tilbake til mørket.
Hver lyd returnerer til taushet.
Og hver blomst vender tilbake til å sove
i jorden.
Reisen til solen
og månen er forutsigbar.
Men din,
er din ultimate
KUNST.»
Suzy Kassem

Livet inneholder ikke bare solfylte dager. Det kan være omskiftelig. Noen ganger er det grått og trist uten noe lyspunkt. Nettene kjennes uendelige, som om de aldri tar slutt og aldri slipper lyset inn. I slike netter er det ingenting som tenner gnisten i meg. Alt er bare mørke og elendighet. Heldigvis er det ikke ofte jeg opplever slike netter.

Andre ganger går alt av seg selv, og jeg kjenner hvordan livsglede og inspirasjon fyller hele meg. Natten gir meg hvile og omslutter meg med fred, lik i en avdempet soloppgang.  Høydepunktene er når natten kulminerer som i spektalkulære soloppganger. De hilser meg med ny viten og magiske opplevelser, gjennom drømmer, syner eller fornemmelser.

«Det er aldri for sent å spørre deg selv: «Er jeg klar for å endre livet jeg lever? Er jeg klar til å endre meg innvendig? «Selv om en eneste dag i livet ditt er det samme som dagen før,  er det synd. I hvert øyeblikk, og med hver ny pust, bør du fornyes og fornyes igjen. Det er bare en måte å bli født inn i et nytt liv: å dø før døden.»
Elif Shafak

 

For meg er det godt  å vite at det alltid kommer en ny dag, selv om  det er mørkt og kaldt rundt meg. Har jeg tålmodighet, vil mørket vike, og lyset omslutte meg med muligheter og opplevelser. Noen ganger ser jeg ikke hva som ligger foran meg på grunn av tåkeskyer, som med sin ugjenomtrengelige konsistens hindrer meg i å se skjønnheten rundt meg.

«Tålmodighet betyr ikke å passivt holde ut. Det betyr å se  slutten av en prosess. Hva betyr tålmodighet? Det betyr å se på en torn og se rosen,  å se på natten og se daggry. Utålmodighet betyr å være kortsynt, som å ikke være i stand til å se resultatet. De som elsker Gud går aldri tom for tålmodighet, for de vet at tid er nødvendig for at halvmånen skal bli full.»
Elif Shafak

I slike stunder er det godt  å vita at med litt tålmodighet og utholdenhet vil tåkeskyene  smuldre henn og la sollyset vise vei mot målet jeg har satt meg.

Underveis finnes de mest forunderlige og magiske skatter. Alt jeg trenger å gjøre, er å være årvåken og ha tro på at de finnes.

Solens stråler viser hvor jeg skal gå for å finne det jeg søker. Hvem har ikke sett en regnbue og ønsket at de var fremme ved skatten den lover. Regnbuens forlokkende fot  er bare så vanskelig å nå. Jeg tror at den bare nås gjennom magiens og kjærlighetens verden. Bli med da vel, så går vi sammen.

«Når solen medfølelse oppstår, fordamper mørke og fuglene sang kommer fra ingensteds.»
Amit Ray

 

Jeg tenker ofte på hvor fantastisk årstidene er tilpasset naturens behov. De gir et perfekt livsgrunnlag med lys og mørke, hvile og vekst for alt levende. Livet tilpasser seg forholdene, uansett hvor i verden det er. Slik kan jeg også lære å tilpasse meg og leve i harmoni med omgivelsene mine. Solen er midtpunktet fordi den har innvikning på alt, både temperatur, vind og vann. Faktisk styrer den over 99, 9 % av all naturlig energi på jorden.

Det er når jeg gjemmer meg for solen at problemer oppstår i livet mitt. Jeg stenger meg inne og benytter meg ikke av dens livgivende stråler. Det forundrer meg, at jeg så ofte ikke lever slik jeg vet at jeg burde. Jeg trenger et dytt fra en som bryr seg, akkurat som du trenger at jeg minner deg på det du trenger å høre. Sammen kan vi støtte og oppmuntre hverandre på veien. Magisk, ikke sant!

«Fortell meg historien ..
Om hvordan solen elsket månen så mye ..
At hun døde hver natt ..
Bare for å la ham puste … »
Hanako Ishii

 

Har ikke du som jeg, opplevd hvor magisk det er å bevege seg ute i naturen? Det gir  mening, fyller hjertene våre med energi fra solen, endorfinene strømmer til og løfter oss opp, mens kreativitet og livsglede blomstrer. Så om du ikke allererde benytter deg av dette, så kom deg ut. Kjenn hvordan du fylles med positiv energi og vonde tanker blir tatt av vinden. Kom, bli med meg du også!

«Et liv uten kjærlighet betyr ingenting. Ikke spør deg selv hva slags kjærlighet du bør søke, åndelig eller materiell, guddommelig eller verdslig, Øst eller Vest. Inndelig bare føre til mer adskillelse. Kjærligheten har ingen etiketter, ingen definisjoner. Den er hva den er, ren og enkel. Kjærlighet er livets vann. Og en elsker er en sjel i brann! Universet blir annerledes når ilden elsker vann.»
Elif Shafak

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Lys og mørke

dscn6234-kopi

LYSET

Kjære, alt ditt som du viser meg no
– så utenkt som mangt av det er –
kan det vel hende eg ikkje forstod
om ikkje du var meg så kjær.

Eg stansa vel uviss, utan svar,
som framfor eit ukjent land,
om ikkje min kjærleik til deg var
for meg som ei lykt i mi hand.

Den lyser meg fram, så eg kan gå inn
og gjera meg kjend i kvar krok.
Det er ikkje sant at kjærleik gjer blind.
Kjærleik gjer klok.

Halldis Moren Vesaas

Kontrasten av hvitt og svart, lys og mørke, kulde og varme, frykt og kjærlighet, dag og natt, har en lang tradisjon for metaforisk bruk, helt tilbake til oldtiden. I vår kultur symboliserer denne kontrasten det moralske forholdet  mellom godt og ondt. De står i motsetning til hverandre, men trenger ikke være like store. Det er ikke  rom for gråtoner. Med andre ord er det enten eller.

dscn6543

Dette blir også kalt svart-hvitt tenkning eller alt-eller-ingenting tenkning. Det er  en tenkning med å føre sammen motsetningen av både positive og negative kvaliteter til en sammenhengende, realistisk helhet. Det er en forsvarsmekanisme som brukes av mange mennesker.  De har en tendens til å tenke i ytterpunktene. Det betyr at de ser en persons handlinger og motivasjoner som gode, eller bare dårlige med ingen mellomting.

På mine ferder ute i naturen med kamera i hånden, har jeg oppdaget hvor store kontraster som finnes. Kontrast i følge leksikon betyr mosetning eller motstykke. Samtidig ser jeg hvordan min oppfatning av omgivelsene endrer seg, etter hvor  jeg er plassert i forhold til lyskilder som sol eller måne. Sågar en lyktestolpe, eller annet lys, et hinder av noe slag mellom meg og lyskilden, eller mangel på lys har innvirkning. Også tidspunkt, årstider, værforhold, og ikke minst min egen sinnsstemning betyr mye for hvordan jeg oppfatter det som er rundt meg. Det er spennende og lærerikt å være oppmerksom på dette. Det har gitt meg en filosofisk tilnærming til det jeg opplever.For meg er det tegn på endring, på livets magi.

«Mørke kan ikke drive ut mørke: bare lys kan gjøre det. Hat kan ikke drive ut hat. Bare kjærlighet kan gjøre det »
Martin Luther King Jr.

dscn6763

Hver eneste tur jeg tar er forskjellig fra de andre på grunn av slike forhold. Selvsagt vil hvor jeg går være viktig for opplevelsen jeg får. Liker jeg omgivelsene, naturen, fargene som treffer øyet mitt gjennom vekster og naturfenomener, eller synes jeg det er kjedelig og goldt. Ofte legger jeg merke til at min egen oppfatning, endres ut fra hvordan jeg føler meg. Selv  det som er «kjedelig» og «goldt»  har sine lyspunkter, om jeg ser etter med et positivt sinn. Hvor ofte har jeg ikke gått hjemmefra med tunge tanker, og vendt tilbake glad og lykkelig. Alle inntrykkene, og det å bevege meg ute, skaper andre vibrasjoner i hjertet mitt. Det gjør at det som tynget meg eller synes langt borte, får mindre betydning.

Turfølget mitt spiller også en viktig rolle. Distraherer han eller hun meg bort fra omgivelsene eller blir omgivelsene en forsterkning av det vi opplever sammen.  Hvor har vi fokuset vårt? På omgivelsene, hverandre eller begge deler? Omgivelsene kan være en forsterker eller avleder, enten det handler om fjernhet eller nærhet. Med andre ord nærhet eller avstand, konflikt eller harmoni, oppmerksomhet eller fjernhet.

Trenger jeg ro og ettertenksomhet, eller bearbeiding av følelser, tar jeg som regel ikke med meg turfølge. Da gjør det godt å oppleve naturens nyanser alene.

«Dansen mellom mørke og lys vil alltid forbli . Stjernene og månen vil alltid trenge mørket for å bli sett, mørket vil bare ikke være verdt å ha uten månen og stjernene.»
C. JoyBell C.

dscn6737

Jeg kan ikke tenke meg at noe er enten eller. Det blir så firkantet og nyanseløst. I alle fall lite reflektert. Når du sier: «Jeg feilet den gang, ja kanskje flere ganger og dermed er jeg dømt til nederlag på det området….. for alltid.» Hvordan kan du si det? Kanskje omstendighetene ikke var riktige? Kanskje stedet ikke var rett, eller kanskje det var innstillingen som ikke passet til forholdene? Hva vet jeg. Det jeg vet er at alt endrer seg. Til og med du endrer deg, selv om du ikke alltid innser det. Det handler om å bruke den riktige innstillingen og se nyansene, ikke bare kontrastene.

Med andre ord, ta mot til deg og gå inn i mørket, og oppdag stjernenes og månens vakre lys- og fargespill. Natten som smyger seg rundt deg, og gir deg trøst og hvile med sitt magiske hemmelighetsfulle uttrykk. Den fyller deg med drømmer og fører deg langt avsted til landet der alt er mulig.

Eller la deg bli eksponert av den lyse dagen og få avdekket skyggene som uvegerlig er der. Ikke la deg blende av lyset, men bruk det. Se hvor vakkert alt blir når det får solens varme stråler på seg. Kjenner du ikke varmen? Det du ser er gaven solen ønsker å gi deg. Så varm og nært, omslutter den deg med evigvarende kjærlighet.

dscn6660-kopi

Selv kulden innbyr til nærhet med sin skjønnhet. Den får deg til å pakke deg godt inn med beskyttende varme klær. Den viser deg isrosens vakre prakt og pusten din som sender en sky av damp ut i den blåfrosne luften. Hva er vel mer magisk en frostrøyken over vannet, i det solen bleke skinn, løfter seg sakte over horisonten en tidlig morgenstund.

Varme derimot, smelter det forfrosne hjertet ditt og  åpner deg opp for alt som er godt.  Jeg kjenner allerede duften av markblomster og ville jordbær. Magisk, intet mindre.

«Å eie vår historie kan være vanskelig, men ikke på langt nær så vanskelig som å tilbringer våre liv med  å løpe fra den. Å omfavne  vår sårbarhet er risikabelt, men ikke på langt nær så farlig som å gi opp kjærlighet og tilhørighet og glede – erfaringer som gjør oss mest sårbare. Bare når vi er modige nok til å utforske mørket vil vi oppdage den uendelige kraften av våre lys.»
Brene Brown

Kontrastene og nyansene som du oppdager i alt som er, lærer deg og gir deg visdom til å forstå det som finnes bak den ytre fasaden. De lærer deg og gir deg visdom til å skille det som tjener deg fra det som vil skade deg, så lenge du ser med et åpent hjerte. Med det mener jeg et hjerte som våger å satse uten å gardere seg,  selv om det ble såret en gang for lenge siden. Hvorfor våger det å satse enda en gang? Fordi det kjenner kraften fra ekte kjærlighet. Den kjærligheten som ikke er basert på egne behov, men på evnen, og viljen til å gi og dermed paradoksalt nok mottar mer enn noensinne.

dscn5983

«Uansett hva som skjer i livet ditt, uansett hvor problematisk det kan virke, ikke gå inn i området av fortvilelse. Selv når alle dører synes å forbli lukket, vil Gud åpne opp en sti ment kun for deg. Vær takknemlig!«

Elif Shafak

Jeg forstår at det er mange årsaker til at du velger å se livet i svart – hvitt. Du orker ikke mer. Livet har så langt, for det meste påført deg smerte og skuffelse. «Det har ingen hensikt», tenker du så ofte. Faktisk kjenner du deg mer eller mindre apatisk. Den ene dagen tar den andre. Bare lengselen og drømmene har du ikke gitt fra deg. Det er bare det at det er så langt fra drøm til virkelighet.

«Det er først når vi stilner den forvirrende lyden av vår daglige eksistens at vi endelig kan høre hviskingen av sannhet som livet åpenbarer for oss, når det står og  banker på terskelen til våre hjerter.»
K.T. Jong

Du tar ikke noe initiativ for ytre endring, selv om du lenge har jobbet med dine egne demoner. Du har fått dem litt mer på avstand og kjenner deg bedre, men samtidig  vet du ikke hvordan du skal orke å gå videre. Hvordan du skal klare å leve livet igjen. Nå slumrer du i ditt eget mørke. Bare av og til løfter du hodet, og finner glede i noe du ser eller fornemmer.

dscn5993

«Og dagen kom da risikoen ved å bli værende stramt i en knopp var mer smertefull enn risikoen han trengte for å blomstre
Anaïs Nin

Kjære deg. Husk at livet ikke er enten svart eller hvitt. Det er satt sammen av en mengde nyanser. Det er disse nyansene som gjør det spennende og utfordrende å leve. Men det er også de samme nyansene som gir glede og nærhet, samtidig som de kan støte oss fra seg og påføre oss uendelig smerte.

Jeg vet det. Livet er satt sammen av et utall nyanser. Jeg har erfart det ofte, gjennom det livet har påført meg, både av smerte og glede. Og jeg ser det hver dag gjennom kameraet mitt. Magisk. Ofte skjer det noe uforutsett, som gir ekstra farge til tilværelsen. Som da jeg oppdaget deg og det vi har felles. Magi i praksis. Det er du garantert enig i.

«Folk har vanskelig med å gi slipp på sin lidelse. Ut av en frykt for det ukjente, foretrekker de lidelsen som er kjent. »
Thich Nhat Hanh

dscn6579-kopi

Men, min venn, kan du med hånden på hjertet, si med sikkerhet, at du ikke kjenner smerte der du er. Kjenner du ikke smerten og håpløsheten, som du har pålagt deg selv ved å forbli i mørket? Jeg vet du gjør.  Kom ut i  livet og opplev alt det vakre som de ulike nyansene tilbyr deg. Jeg er sikker på at du ikke vil bli skuffet. Husk at det er mange nyanser selv i frykt og kjærlighet. Det er lov å famle seg fram, full av frykt, med et hjerte som hungrer etter å dele sin kjærlighet gjennom å gi og få.

Det er slik du lærer å elske deg selv. Du oppdager at de ulike nyansene du bærer med deg, blir uendelig vakre i samspill med andre. Og ikke minst oppdager du at det er lov å feile, reise deg opp igjen, prøve på nytt og så endelig lykkes. Jeg vet at du garantert vil ha glede av reisen.

«Det finnes to grunnleggende motiverende krefter: frykt og kjærlighet. Når vi er redde, trekker vi oss tilbake fra livet. Når vi er elsket, åpner vi for alt som livet har å tilby, med lidenskap, spenning og aksept. ….. Evolusjon og alle håp om en bedre verden hviler i fryktløshet og åpenhjertig visjon om mennesker som omfavner livet. »
John Lennon

dscn6275

Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden

November

«Ring med klokkene som fortsatt kan ringe
Glem din perfekte gave
Det er en sprekk, en sprekk i alt
Det er slik lyset kommer inn.»

Leonard Cohen

November er for meg en tid for ettertanke og refleksjon. I denne måneden har jeg opplevd livets lunefullhet, men også gleder. Jeg antar at de lange mørke kveldene virker inn på meg. Jeg elsker lyset og dras mot det med alt jeg er. Mørket, derimot  er uforutsigbart og holder sine hemmeligheter tett inntil seg. Det er som en ugjennomtrengelig mur. Som barn var jeg mørkredd og kunne våkne  med mareritt om at jeg falt, og falt ned i en mørk og uendelig avgrunn.

Heldigvis har jeg lært meg å elske, også mørket. Det er spennende og hemmelighetsfullt. Det gir meg ro og hvile. Det lar meg hente nye krefter mens jeg slumrer inn etter en ofte, krevende dag. Og ikke minst utfordrer det meg til å gå litt lenger, til å utforske det, til å ……. For jeg har oppdaget at bak mørket finnes lyset.  Lyset som leder meg dit jeg trenger å gå.

«Når stillheten taler ord du ikke vil si
Når smertene begynner å visne bort
Når bålet tar deg til lyset
Ethvert hjerte kan fylles med kjærlighet
Men denne veien som jeg har funnet
Er et fjell som flyr, som er mitt ..»

I natt var en god natt. En natt som ga meg en lang og god hvile. Jeg våknet kl. 5, fredfylt, men sovnet uten tanker inntil dagen grydde.

dscn5096

Som for 6 år siden. Jeg våknet kl. 5 da også, men med en ubeskrivelig uro. Likevel sovnet jeg igjen.

For meg kjennes det som en direkte forbindelse til sønnen min som tok sitt eget liv kl. 5 for 6 år siden. Faktisk gikk det ikke opp for meg, forsto jeg det ikke før jeg  skriver nå. Det kjennes som en vennlig påminning om å ikke glemme, men samtidig gå videre med livet mitt, uten å dvele for mye med det som skjedde sønnen min.

«Kjærligheten er den eneste motoren for å overleve»

Leonard Cohen

Jeg er sikker på at han har det godt der han er. Han kommer ikke tilbake, samme hva jeg gjør. Sorgen bærer jeg med meg, men ikke som et ingerno av følelser lenger. Den er som små krusninger i overflaten. De gir meg små glimt av det som var og det som kunne ha vært. En blanding av lengsel og savn. Ikke vonde følelser, heller mer vemodige, blandet med glede over alt vi delte sammen.  Bare av og til merker jeg de smertefulle minnene som stikker som kniver i hjertet. Hva kunne jeg ha gjort annerledes, slik at det ikke ble som det ble? Det er destruktive tanker og fører ikke noe godt med seg. Det eneste jeg kan gjøre, er å arbeide med meg selv, bli mer hel og et bedre menneske for hver dag.

Det varmer å se tilbake på de små ordvekslingene vi hadde på FB i årene før han døde. «Glad i deg.» «Du er en fantastisk mor.» Tenk at han kunne si det til tross for at både han og jeg viste, at jeg kunne ha gjort det så mye bedre, om jeg hadde forstått ….

«Fuglene, de sang
Ved daggry
Begynn på nytt, hørte jeg dem si
Ikke dvel ved det som er borte
Eller det som skal kommer.»

Leonard Cohen

 

Det er fortsatt tidlig morgen. Jeg vet det vil bli en god dag.  Gleden over livet fyller meg.

Magisk, spør du meg!

PS:

I går var jeg ute og tumlet i snøen. Kameraet var med, selvsagt. Og hva fikk jeg se? Enler, mange engler. For meg er de tegn på at jeg alltid er ivaretatt.

Magisk, intet mindre.

«I det våre øyne blir vant til å se, pansrer de seg mot under. »

Leonard Cohen

dscn5054 dscn5078

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Nye begynnelser

dscn4026

«Beslutninger er en måte å definere oss selv på. De lar oss sette ord på livet og på våre meninger og drømmer. De hjelper oss med å gjøre det vi er, til det vi vil være»

Bambaren i «Den drømmende delfinen»

Noen ganger har livet møtt meg på en slik måte at jeg trenger å starte helt på nytt og gjenoppbygge livet fra bunnen av.

Jeg har oppdaget at det viktigste når jeg ligger nede, er å behandle meg selv med kjærlighet, medfølelse og forståelse. Da først, kan jeg lære av det som har hendt, og bruke det som et springbrett mot et nytt og bedre liv. Det er ingen enkel sak, fordi jeg ofte kjenner både selvforakt og mindreverdighet i slike tilfeller. Nederlaget over å ikke mestre blir ofte altoverskyggende og lammer meg fra å finne løsninger, slik at jeg kan komme meg videre med livet mitt.

Så hvordan skal jeg klare å behandle meg selv på en positiv måte, når jeg helst vil grave meg ned, synes synd på meg selv eller bebreide meg selv for å være en taper? Det krever at jeg tar i bruk den indre styrken min, men også henter frem mot, utholdenhet, tro og tillit.

«Nei, dette er ikke begynnelsen på et nytt kapittel i livet mitt; Dette er begynnelsen på en ny bok! Den første boken er allerede lukket, avsluttet, og kastet på havet. Den nye boken er nylig åpnet, har nettopp begynt! Se, det er den første siden! Og det er en vakker en »

C. JoyBell C.

dscn4005

I stedet for å få panikk og oppleve det som har skjedd som et nederlag, en straff og la frykten ta over, trenger jeg å se det som en ny sjanse. Som en mulighet  til å bygge livet på et sterkere og sunnere fundament. Jeg har rett og slett fått en ny sjanse til å være lykkelig.  Dette er ikke tomme ord, men en selvopplevd sannhet som jeg har erfart mer enn en gang. Når alt synes tapt og jeg er slått til bakken av livet, stiger jeg som fugl Phønix opp fra asken og skaper et nytt liv på ruinene av det jeg har mistet.

For jeg vet bestemt at hver dag er en gave gitt meg av selve livet. Hver dag er en ny begynnelse, en ny sjanse og en ny mulighet til å skape noe bedre, noe nytt. Til å avdekke mer av meg selv. Det som før var skjult, selv for meg selv. Hver dag er et nytt liv, hvert øyeblikk er en dyrebar gave. Så  jeg gjør det beste ut av hver dag. Gjør det beste ut av hvert øyeblikk. For meg er det ren magi.

Jeg er ikke et ferdig produkt. Jeg har oppdaget at livet er en kontinuerlig prosess. Jeg går gjennom livet for å finne den beste utgaven av meg selv, for å bli mer hel. Gjennom alt jeg gjør og tenker, gjennom hvert ord jeg sier og gjennom hver handling jeg tar,  oppdager jeg noe nytt om meg selv. Det jeg oppdager kan være på positivt og negativt. Uansett handler det om den indre reisen min. Den veien jeg må gå for å finne mål og mening for livet mitt.

dscn4409

Livet er i stadig endring, stadig utvikling og det fornyer seg stadig. Derfor trenger jeg hele tiden å omfavne endringene, og  hele tiden fornye meg. Bare slik kan jeg kjenne meg helt og fullt levende. Det er så enkelt, med også det mest vanskelige jeg vet om.

Jeg ser tydelig at når jeg går på en smell, et nederlag, kommer det ofte av at jeg har latt frykt og stagnasjon ta styring i livet mitt. Det er ikke jeg som er et offer, jeg har bare tatt offerrollen. Først når jeg tar styringen og sakte, men sikkert begynner på gjennoppbyggingen, har jeg igjen tatt over styringen av eget liv.

Jeg må rett og slett overgi meg til det som er. Og uansett hvor hardt og vanskelig det kan være, må jeg godta situasjonen jeg er i, som om jeg har valgt den selv. Jeg må omfavne virkeligheten som den er. Skape fred med øyeblikket slik det er her og nå. Bare slik kan jeg  kjenne fred, uansett omstendigheter.

«Aksepter -så handle. Uansett hva øyeblikket inneholder, godta det som om du hadde valgt det … Dette vil mirakuløst forandre hele livet. »

Eckhart Tolle

IMG_9735

Det hjelper å følge med på hvordan jeg puster. Med hvert dype åndedrag jeg tar, fordyper jeg meg enda dypere inn i øyeblikket.

Jeg ber Gud om å veilede og hjelpe meg.  Jeg vet at jeg alltid er ivaretatt, uansett hva som hender rundt meg. Det gir meg trygghet og jeg kjenner meg uendelig takknemlig.

«Vær ikke bekymret for noget, men la i alle ting eders begjæringer komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse; »

Filippenserne 4: 6

Jeg har forstått at det er viktig å fylle hjertet med kjærlighet, takknemlighet og anerkjennelse, og uttrykke ekte takknemlighet for alt livet har gitt meg og for alt det fortsatt vil gi meg.  Det er helt og holdent opp til meg, hvilke tanker  og holdninger jeg vil dyrke.

«Vær takknemlig for det du har; da vil du ende opp med å ha mer. Hvis du konsentrerer deg om hva du ikke har, vil du aldri, noensinne ha nok. »

Oprah Winfrey

IMG_7274

Jeg har funnet at det er lurt å spørre meg selv:

«Hva slags liv ønsker jeg å skape for meg selv?»

Og så, ta i bruk fantasien min, reise i tid og se for mitt indre øye hvordan jeg ønsker at sluttresultatet skal se ut og føles som. Slik kan jeg bygge livet mitt med det vakre bildet i tankene.

Mange ganger har jeg opplevd at livet ikke synes å bry seg om det jeg ønsker og det jeg har forventer å få fra det. I stedet gir det meg det jeg trenger.  Akkurat det kan være både tøft og vanskelig å innse, fordi jeg ikke vil se mitt eget beste. Jeg lar meg rive med av begjær og ytre stafasje, og glemmer det vakre hjertet mitt og dets behov.

154

Det er ikke lett å løsrive meg fra utfallet. I stedet for å holde fast på  mentale bilder, ideer og forventninger om hvordan livet skal utfolde seg, trenger jeg å slippe taket og ikke kontrollere alt som skjer underveis. Rett og slett gi slipp på de mange begrensende oppfatningene, unnskyldningene, ideene og forventningene om hvordan hele livet skal utfolde seg. Jeg trenger å ta i mot det som kommer. Lære å være myk og fleksibel. Ikke stiv og ubevegelig. Gå med strømmen av livet og ikke mot den.

«Hvis du ønsker å bli hel, tillat degå bli ukomplett. Hvis du ønsker å bli rett, tillat deg å bli skjev. Hvis du ønsker å bli full, tillat deg å bli tom. Hvis du ønsker å bli gjenfødt, ltilat deg å dø. Hvis du ønsker å bli gitt alt, gi opp alt.»

Lao Tzu, Tao Te Ching

Det handler om å våge å sette tvil til side og stole på visdommen livet gir. Sette skjebnen min i livets hender, og la livet få veilede meg. For at det skal ta meg, ikke der jeg  tror jeg bør gå, men der jeg er ment å gå. Stole på livets visdom, fordi livet vet mye mer om meg og det jeg trenger, enn jeg gjør selv.

IMG_5939

Det er viktig at jeg daglig tar meg tid til å lytte til den indre stemmen min. Den guider meg, styrker meg og vise meg den veien jeg er ment å gå. Gjør jeg det vil jeg oppdage visdommen som finnes  i mitt indre og leve livet fra et sted av sannhet, kjærlighet og ekthet, ikke fra et sted av frykt, knapphet og tvil.

«Da jeg jaget etter penger, hadde jeg aldri nok. Da jeg levde et liv med hensikt og fokuserte på å gi av meg selv og alt som kom inn i mitt liv, da var jeg rik. »

Wayne Dyer

Det går mer og mer opp for meg at livet er en reise og ikke et mål. Derfor er det så viktig å nyte det som kommer min vei. Se det som er positivt, selv i det som kan synes meningsløst og bortkastet.

Med andre ord å omfavne livet jeg lever nå, og slutte å vente på at det «virkelige» livet skal begynne. Lære å nyte hvert øyeblikk av reisen, fordi denne reisen er mitt liv! Det er vanskelig, men du så magisk når jeg klarer det. Det handler veldig mye om innstilling, og tro på at livet ikke er mot meg, men med meg.

IMG_0692

Det er viktig å ikke leve andres liv. Ikke bli fanget av dogmer – som er å leve med resultatene av andre menneskers tenkning. Ikke la støy fra andres oppfatninger overdøve min egen indre stemme.

«Stol på deg selv. Du vet mer enn du tror du gjør. »

Benjamin Spock

Da jeg våget å lytte til den indre stemmen min, fant jeg fred, ro og glede, uansett hvordan livet behandlet meg. Slik blir ethvert nederlag til seier fordi det inneholder en visdom jeg trenger. Selvsagt kan det være vanskelig å se det positive når jeg ligger nede, og føler at alt og alle er i mot meg.

Det er i slike stunder jeg trenger å være stille, lytte innover og følge rådene fra min indre veileder. Jeg har oppdaget at når jeg følger hjertets stemme, blir jeg aldri ledet vill. Det er faktisk egoets stemme som har ført meg ut i de største uførene. Derfor, når jeg trenger en ny start, blir jeg stille, puster dypt ut og inn. Lytter innover og venter til jeg blir ledet videre. Denne prosessen gjør livet magisk. Den er både utfordrende og spennende, men aldri uoverkommelig. Hvorfor? Fordi jeg vet at jeg er kjærlig ivaretatt, akkurat slik du er ivaretatt. Så jeg takker for livet og starter på på nytt, i det jeg tar fatt på nye reiser, på nye eventyr.

Magisk, bare magisk.

Denne bloggen er inspirert av tankene til  L. Saviuc. Jeg leste noe som fikk meg til å reflektere. Hvorfor? Fordi det grep meg og sa meg noe jeg trengte å forstå.

IMG_3170

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Draumen

10649049_10204161632377606_6985231911741253865_o

Noen ganger trenger jeg lyset fra havet,
og fargene som magisk males ved daggry og på kveldshimmelen.

Noen ganger trenger jeg  høstens fallende gylne løv,
de skaper grobunn for nye begynnelser.

Noen ganger trenger jeg  vårens grønne knopper,
de gir håp om en magisk sommer.

Ja, selv vinterens isnende kulde og goldhet,
skaper forventning om det jeg vet skal komme.

Du vet det også,
om du bare våger å tro det!

Noen ganger trenger jeg
en enkel invitasjon,
ikke et visdomsord.

Noen ganger trenger jeg bare ydmykheten
som kommer fra å oppdage det som finnes,
langt utenfor både min og din forståelse.

Det er da jeg svever fritt og kjenner friheten,
fra kjærligheten som strømmer mellom hjertene våre.

Det er ren magi og nesten ikke til å fatte,
langt mindre forstå.

Alltid ønsker jeg å være
omsluttet av din berøring,
din berøring alene.

Å kjenne armene dine rundt meg
og oppleve å høre til
bare ved å være ønsket.

Å se dine øyne se tilbake på meg,
se meg, som jeg alltid ønsker å bli sett,
se meg, som jeg
alltid ønsker å se deg.

Det er dette jeg trenger.
Det er dette du også trenger.

Kan du se det?

Våger du å gripe det,
dette magiske felleskapet som eksiterer,
uansett tid og avstand?

Jeg vet du våger!

dscn4029 DSCN6589 DSCN2480

Det er den draumen

Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg
at hjarta skal opna seg
at dører skal opna seg
at berget skal opna seg
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ein morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

Olav H. Hauge
Dråpar i austavind, 1966

13528034_10209070708781448_7581173251735663522_o

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Magi i en tung hverdag

 

«Du har reist for fort på falsk grunn;
Nå har sjelen din kommet for å ta deg tilbake.

Ta tilflukt i sansene, åpne opp
Til alle de små miraklene du rusher gjennom.

Se på måten regnet
faller sakte og fritt.

Imiter skumringens vane,
Som tar tid å åpne et vell av farger
Det fostret klarheten fra dagen.

Legg merke til stillheten fra steinen
Inntil dens ro kan kreve deg.»

Fritt etter John O’Donohue

Jeg er inne i en slik fase, der jeg trenger tid for å finne tilbake til meg selv. I livets mange gjøremål har jeg gått meg vill på veien. Det har ført til at jeg har blitt fysisk syk og orker svært lite før jeg blir trett. Jeg har rett og slett fått store plager med muskelspenninger i ryggen. Smertefullt for alle som har prøvd det. For meg er det lett å forstå hvorfor. Jeg har drevet meg for langt i alle retninger, og den eneste måten jeg kunne stoppes på, var å få en fysisk sykdom.

 

Det gjør vondt og går sterkt ut over både konsentrasjon og nattesøvn.  Det er derfor jeg skriver så få blogger for tiden. Jeg som er så glad i å gå turer må begrense meg til 2 km pr dag. Heldigvis kan jeg ta bilder. Jeg har lagt merke til at når jeg  rusler rundt i lusefart, får jeg med meg langt flere detaljer og oppdager stadig noe magisk.

«Magic er hva som skjer når du har støtt på det guddommelige. Det er den livsendrende opplevelsen av å koble til guddommelighet som bor i deg selv og i verden. »
Phyllis Curott

Selv om det er smertefullt og på mange måter et nederlag er jeg takknemlig for at jeg nå må ta det med ro. Jeg kan bruke tid til å finne inn til meg selv igjen. Finne magien i hverdagen selv om den kan fortone seg både grå og kjedelig.

Jeg har oppdaget at magi ikke alltid er slik jeg tror den er, perfekt. Å leve ut magi er en kunst, en måte å se på, en måte å bringe lys inn i mørket.

dscn0416

Det er nødvendig å finne inn til motet mitt forlå finne tilbake til gnisten i mitt indre. Jeg trenger å minne meg selv på at tro og handling alltid er mine styrende krefter, selv om ingenting går etter planen. Men aller viktigst er reflksjon og tid for meg selv.

Akkurat nå er det vanskelig å tro på magi. Alt synes så tungt og jeg har så vondt. Alt er snudd opp ned. Det jeg trodde så sterkt på er ved å svinne hen. Hvorfor skjer det ikke noe? Hva har jeg gjort galt?. Ingenting faktisk. Jeg har bare strevet for mye. Trodd at alt var opp til meg. Jeg har ikke klart å gi slipp og stole på at det som er best for meg, alltid vil skje.

«Jeg har alltid vært glad over utsikten til en ny dag, et blankt ark, en ny start, kanskje litt magi venter et sted lenger fremme.»
J.B. Priestley

Jeg har oppdaget disse siste ukene, at det er skjønnhet i tragedie, lys i mørke kroker, og gaver  å finne selv i de mest vanskelige situasjoner.

Bare fordi livet ikke ser ut til å gå min vei, må jeg ha tro på reisen. Jeg må fortsette å tro, holde på drømmene mine, holde håndflatene åpne for å motta. Ikke når jeg vil, men når det er klart for å komme min vei. Herlig, ikke sant!

Jeg lærer alltid noe nytt, selv i de tyngste og mørkeste stunder. Alt handler om å se det som er bakenfor …. Det øver jeg meg på.

Jeg vet hva jeg trenger mer enn noe annet. Når jeg glemmer å leve fra hjertet, går alt galt, og livet kjennes begredelig. Selv om jeg ikke mangler noe spesielt, kjenner jeg meg både trist og skuffet. Hvorfor får ikke jeg det jeg aller helst vil ha, når så mange andre har det? Fortjener jeg det ikke? tenker egoet. Det er på tide at jeg begynner å lytte til hjertets stemme. Den viser meg vei til magien som alltid finnes i meg og rundt meg. Magisk, ikke sant.

«Du må lære å komme i kontakt med den innerste kjernen av ditt vesen. Denne sanne essensen er utenfor egoet. Den er fryktløs; den er fri; den er immun mot kritikk; den trenger ikke frykte noen utfordring. Den er ikke underlagt noen, ikke bedre enn andre, og full av magi, mystikk og fortryllelse. »
Deepak Chopra

 

 

Jeg vet at livet akkurat nå krever at jeg skal gi slipp og gå med strømmen. Når noe blir tungt og vanskelig å gå gjennom, eller jeg tørster etter en bit av helbredende vann i ørkenen, lukker jeg øynene og forestiller meg at jeg flyter ned en rolig elv. Jeg lar bein og muskler slappe av i vannet. Slik lar jeg hjertet oppdatere seg selv, ved bare å gi slipp og stole på at elva vil ta meg dit jeg er ment å gå.

Det er  sjelden de store opplagte øyeblikkene som magien finnes. Den finnes mest i det hverdagslige. Magi er  å se fargeprakten i naturen en klar høstdsag, en vakker sommerfugl, en katt som maler og snor seg rundt beina mine i det jeg passerer. Den er intensjoner jeg setter hver dag. Magi er laget av hverdagslige opplevelser, inkludert meg.

 

Når jeg ikke kan se  magien på utsiden, så er det på tide å se etter den  på innsiden.

Det er der  inne i hjertet mitt at det hele begynner.

Jeg er magi, livet er magi. Ingen og ingenting kan ta det fra meg. Ikke en gang en vond rygg.

 

«Når jeg velger å svare på livets vanskeligheter med medfølelse og kjærlighet i stedet for frykt og tvil, skaper jeg magi rundt meg. Slik ønsker jeg å leve livet mitt.»

Jeg trenger tid for meg selv og tid til å komme meg slik at ryggen igjen kan fungere. Men mest av alt trenger jeg å finne tilbake inn til meg selv. Derfor kan det tenkes at det blir færre blogger i en periode. Jeg skriver når jeg har noe på hjertet og når jeg er i form til det. Håper det ikke tar så lang tid før jeg er fitt for fight igjen.

Ønsker deg en strålende høstdag og helg. Håper du får anledning til å nyte litt tid ute i naturen. Høsten har så mange vakre farger. Den er ren magi, spør du meg.

dscn0022-kopi-kopi

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Forandring

«Magi er å tro på deg selv, hvis du kan gjøre det, kan du få alt til å skje.»
Wolfgang von Goethe

Merkelig hvordan ordene gi slipp og endre fokus har innhentet meg. I de mest forunderlige situasjoner dukker de opp. Selvfølgelig forstår jeg at det er fordi jeg er svært bevisst på at jeg trenger  å gi slipp på unødvendig, eller utdatert bagasje og dermed endre fokus. Det jeg har sett på som min oppgave og formål de siste årene, er ikke lenger noe jeg skal eller for den saks skyld er i stand til å fortsette med. Jeg har gjort det som står i min makt og det jeg har blitt ledet til å formidle.  Nå må jeg overlater det endelige resultatet til  de gode kreftene som  finnes rundt meg, i full forvisning om at jeg har gjort min del av oppgaven.

Dette engasjementet har gitt meg både innsikt og visdom fra en kilde som springer ut fra mitt eget indre. En magisk kilde til alt som er. Den har styrket meg, inspirert meg og gikk meg både gaver og innsikt som jeg ikke trodde at jeg kunne eie. Den har gjort livet mitt rikt og fullt av glede. Jeg er glad for alt jeg har fått være med på. Samtidig er det vemodig å gi slipp, fordi jeg har opplevd hver dag som både meningsfull og magisk. Opplevelsene i disse årene har inspirert meg til å strekke meg stadig lenger og latt meg hente frem visdom fra utømmelige kilder.

«Du kan ikke gjenoppleve livet ditt, hoppe over de forferdelige delene, uten å miste det som gjorde det verdt å leve. Du må akseptere det som en helhet – slik du må akseptere verden, eller den personen du elsket «.
Stewart O’Nan

 

Men nå er det over.  Hvordan jeg vet det? Jeg bare vet. Tegnene har vært mange og jeg må akseptere at livet endrer karakter og på så mange måter gjør meg klar for noe nytt. En ny oppgave og formål Jeg vil det ikke, men det er ikke opp til meg å bestemme.  Sorgen over å måtte gi slipp er stor og jeg kjenner at det er smertefullt  å akseptere.

Men jeg må gå videre. Å dvele for lenge ved noe som ikke lenger er for meg, vil bare ødelegge alt jeg har oppnådd. Fortsettere jeg, vil jeg bare gjøre det jeg håper på enda mer uoppnåelig. Når jeg gir slipp, vil jeg bli fri og da er alt mulig. Magisk, spør du meg.

«Noen ganger  lar mennesker det samme problemet gjøre dem ulykkelige i år når de bare kunne si, hva så. Det er en av mine favoritt ting å si. Hva så.»
Andy Warhol

Det kjennes som hjertet mitt roper ut en uuttalt utålmodig lengsel etter dette nye. Noe som kan omslutte meg i visshet om at jeg har funnet det som er rett for meg akkurat nå. Noe som kan tenne en flamme i meg og fylle meg med ekte livsglede og vise meg en dypere mening med det jeg gjør. Hva det er? Jeg vet ikke. Det eneste jeg vet er at slik jeg lever nå ikke lenger er riktig for meg.

«Å gi slipp betyr ikke at du ikke bryr deg om noen lenger. Det er bare å innse at den eneste personen du virkelig har kontroll over er deg selv. »
Deborah Reber

 

Hele mitt indre roper ut en ønske om  at denne forandringen og de nye målene blir vist meg snart. Det tyngste er å leve i usikkerhet og ikke vite.

Det er en vei ut i det ukjente jeg skal gå, en innbydelse til noe som jeg ikke enda vet hva er. Jeg vet jeg er underveis til et sted der nye måter å se og forstå finnes. 

Det kjennes spennende, men samtidig skremmende. Har alt jeg står for og målene jeg har strukket meg etter, har de vært feil? Har det jeg har strevet slik for å oppnå vært forgjeves, en blindvei?

 Så absolutt ikke.  Det er bare det at jeg trenger nye utfordringer, noe som kan tenne gnisten i meg på nytt.

«Det er ekte magi i entusiasme. Den staver forskjellen mellom middelmådighet og suksess»
Ukjent

 

Her er noen tanker jeg har gjort meg i forhold til synet på meg selv og hva som er viktig for å skape noe nytt rundt meg:

Det er mange som tror de vet hva jeg trenger.  De snakker med glød om sine mål og drømmer. Når jeg ikke kan relatere meg til det samme som de så entusiastisk beskriver,  blir jeg oppfordret til å jobbe med frykten min. «Når de klarer det, kan jeg også,» sier de.  Det er mange områder av livet som trenger kjærlig omsorg. Jeg har så absolutt frykt for enkelte situasjoner, men ikke nødvendigvis på samme områder som andre.  Det er ikke frykten som holder meg tilbake  fra det andre dras mot. Det er rett og slett fordi det ikke er  noe for meg.

«Når vi har begynt å ta ansvar for våre liv, å eie oss selv, er det ikke lenger nødvendig å be om tillatelse fra noen.»
George O’Neil

I det lange løp, er det bedre å bli nedvurdert for den jeg er, enn elsket for den jeg ikke er. Faktisk, det eneste som fungerer godt i relasjoner til andre er det som gjør meg til et bedre menneske. Et bedre menneske uten å måtte endre meg, men som samtidig ikke hindrer meg fra å vokse ut av den jeg pleide å være.

Jeg verken trenger eller forventer aksept fra andre på mine mål. For meg er det viktig å stole på den indre stemmen min, at den viser vei. Jeg må ta de skrittene som er riktig for meg, uansett hvor de leder meg. 

 

Andre får ta meg som jeg er, eller ikke i det hele tatt. Det er viktig  å leve ut min sannheten, selv om stemmen min skjelver iblant. Ved å være tro mot meg selv, skaper jeg noe som bare jeg kan skape.

«Når du klandre andre, gir du bort makten din til å endre deg.»
Ukjent

Jeg er best når min egen lidenskap og styrke tar styringen. For da  følger jeg min egen vei uten å la meg dras ned av  det andre synes om valgene mine. Jeg er sterkest når jeg lærer av egne feil og bygger selvtillit fra egne erfaringer. Når jeg  faller, løfter jeg meg selv opp, og går videre uten å be om tillatelse. Selvsagt utelukker det ikke  å tilpasse meg og lytte til andres synspunkter.  Gjennom samspill med andre, styrker jeg min egen tro og tar samtidig opp i meg nyttig lærdom fra andre. Men aldri, aldri  skal det gå på akkord med min innerste kjerne.

Det er mitt ansvar, og mitt alene, å erkjenne at uansett hva som har skjedd, er jeg i stand til å ta valg for å endre en situasjon eller å endre måten jeg tenker om den på.  Det jeg er i stand til å oppnå kommer helt ann på det jeg velger å bruke tid og energi på. Ikke hva andre mener. Jeg må uansett leve min sannhet. Alt annet vil være en løgn.

 

«Det er noe magisk med å plasere deg selv midt i livet. Du er nødt til å stå opp og ta ansvar for ditt eget liv, og du kan ikke gi ansvaret fra deg.»
Bill Kurtis

Det handler ikke om å komme til toppen av fjellet først og rope: «Se på meg! Se på meg!» Men sannheten er, at all lykke, og vekst skjer mens jeg klatrer og strever på vei oppover, ikke mens jeg sitter på toppen. Det  handler om å nyte reisen ved å gi oppmerksomhet til hvert skritt. Ikke haste gjennom livet og gå glipp av det som skjer underveis. Glemme hvor alle andre er i forhold til meg. Livet er ikke en konkurranse. Jeg kommer  frem et skritt om gangen, ikke alle på en gang.

«Når du tror på seg selv, trenger du ikke å prøve å overbevise andre. Når du er fornøyd med deg selv, trenger du ikke andres godkjenning. Når du aksepterer deg selv, godtar hele verden deg. »
Lao Tzu

For meg er det viktig å gi slipp på behovet for å bevise hvor fortreffelig jeg er. Det er befriende og lar meg strekke meg etter det som betyr mest for meg. Godt  å vite at jeg ikke trenger  å være,  og gjøre det andre mener eller krever av meg.

 

«Livet er en serie av naturlige og spontane forandringer. Ikke motstå dem; det vil bare skape sorg. La virkeligheten være virkelighet. La ting flyte naturlig fremover på den måten de vil.»
Lao Tzu

Jeg er et arbeid under utvikling.  Jeg trenger ikke å ha rett og heller ikke  bekymre meg om  å feile. Det er en del av prosessen som menneske  å tabbe meg ut av og til. Prøver jeg for hardt å imponere  andre med å være «flink», vil det hindre min egen vekst. 

«Det er smertefullt å se på dine egne problemer, og vite at du selv og ingen andre har skapt dem.»
Sofokles

Det er umulig å leve uten å mislykkes noen ganger, med mindre jeg lever så forsiktig at jeg ikke virkelig lever, men bare eksisterende. Når jeg er redd for å mislykkes foran andre, kan jeg  heller ikke få gjort det som må gjøres for å lykkes i egne øyne. Det spiller ingen rolle hvor mange ganger jeg mislykkes eller hvor rotete reisen min er, så lenge jeg fortsetter med å ta små skritt fremover. Det er den eneste måten å nå drømmene mine på. Den eneste måten å fullføre oppgaven som er gitt meg.

Noen  vil alltid fortelle meg hva jeg gjorde galt, for så å  nøle med å fortelle meg om alt jeg gjorde rett. Slik vil ikke jeg være. Å gi og få positive tilbakemeldinge er viktig for både vekst og trivsel. Denne sannheten er noe av det viktigste jeg har lært.

 

«Bare fordi min vei er annerledes betyr ikke det at jeg har gått meg vill

Selv om det er mange som ikke liker det jeg gjør, eller ikke respekterer meg, vil jeg aldri prøve å forandre dem. Jeg setter i alle fall ikke av plass i hjertet mitt for å hate dem. Det vil uansett bare skade meg.

Jeg  er god nok akkurat nå, akkurat slik jeg er. Jeg har ingenting å bevise. Den eneste som kan gi meg godkjenning er meg selv. Heldigvis.

«Topp ytelse begynner med å ta et helhetlig ansvar for ditt liv og alt som skjer med deg.»
Brian Tracy

Det er en spennende prosess jeg tar fatt på. For å lykkes trenger jeg å stole på prosessen. Den kan ta tid og er avhengig av at jeg tar meg tid til å være stille og lytte innover. Det er ikke sikkert at resultatet blir stort annerledes, ytre sett enn det jeg driver med i dag. Det som,  uansett resultat blir nytt, er min egen bevissthet og eierskap til det jeg beslutter.

Jeg trenger ny gnist. Jeg trenger  å se retning og formål. Med andre ord trenger jeg å finne tilbake til noe som kan inspirere og  trekke meg fremover. Noe som gir energi og positive vibrasjoner. Om jeg vil finne det? Så klart om jeg er villig til å la stillheten fylle meg. For i denne stillheten finnes alt jeg trenger. Der finnes magi om jeg er villig til å gripe den.

Og jeg er villig!!!

«Og fremfor alt, se på  verden rundt deg med glitrende øyne fordi de største hemmelighetene er alltid gjemt på de mest usannsynlige steder. De som ikke tror på magi vil aldri finne den.»
Roald Dahl

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/