I dag vil jeg dele med deg et lite under. Min fetter og hans kone er gartnere. Når jeg er på besøk blir det alltid snakk om blomster. Veldig ofte får jeg også med meg hjem avleggere eller planter fra deres vakre hage.

En gang jeg var på besøk fikk jeg med meg et blad fra en vakker plante. Min fetters kone klippet noen hakk i bladet og ba meg legge det over jorda i en blomsterpotte. Jeg skulle legge en stein over bladet slik at det fikk kontakt med jorda. I tillegg måtte  jeg  huske på å vanne ofte.

Bladet levde lenge, men det visner sakte bort. I stedet vokste en helt ny plante opp på restene av det en gang så vakre bladet.

«Selv etter all denne tiden, sier
solen aldri til jorden: «Du skylder meg noe!»
Se hva som skjer med en kjærlighet som det, den lyser opp hele himmelen.»
Hafez

Så enkelt, men likevel så stort. Et lite hverdags under. I seg selv er det lite og unnselig, men for meg ble det en påminnelse om hvor fantastisk naturen er. Hver dag så jeg på bladet. Det skjedde ingenting, men det levde. Jeg forsto ikke  hvordan det etter en måned, kunne være like grønt og fint som da jeg fikk det. Og så plutselig, var den der, en ny plante med 5 blader på  hver sin stilk. Ikke som bladet som ofret  seg. Det hadde ingen stilk men hele overflaten godt festet til den fuktige livgivende jorda. Gjennom sin kraft og sine  egenskaper skapte det et nytt liv, en tro kopi av seg selv.

Det får meg til å tenke på llvskraft energien. Den er «usynlig» men til stede i alt levende.  Et tre bare er. En blomst bare er… seg selv.

  Livskraften er nøytral.  Den lar livet utfolde seg. Livskraften dømmer ikke. Den holder ikke med noen  – den gir av seg selv til alle. 

  Livskraften aksepterer alle mennesker, nøyaktig slik de er.  Alle har vi fått den frie viljen i livene våre.

  Livskraften tilgir oss i samme øyeblikk vi har gjort noe galt.  Uansett hva vi velger å gjøre, fortsetter vi å leve – om vi ikke tar vårt eget liv. 

 Hvert eneste øyeblikk er et nytt nå. Livskraften holder ikke fast ved noe.  I et hvert øyeblikk legger den bak seg det som var for et øyeblikk siden. Den bare er.

Jeg  velger å definere kraften som gir oss livet som  kjærlighetens skaperkraft. Livskraftens kjærlighet er helt uten betingelser…

Livskraften natur danner grunnlaget for  indre og ytre fred. Jo mer vi lever i pakt med livskraften, desto mer kommer vi  i balanse.

Å leve i pakt med livskraften betyr:

•   Nøytralitet

Vi må ikke ha en mening om alt mulig. Det ligger mye klokskap i å la andre slippe til. Da gir vi rom for at andre kan se hvem de er. Ofte griper vi inn i andres liv og fratar dem ansvaret, vi umyndiggjør dem. Da er vi ikke i harmoni med livskraften.

•   Aksept 

Det  er viktig å akseptere oss selv slik vi er. Det å finne vår egen egenart og være stolt over den, er grunnleggende for å finne vår indre styrke. Vi er alle helt unike, med forskjellig utseende, bakgrunn, «bagasje» og forskjellige egenskaper. På samme måte som vi aksepterer oss selv aksepterer vi andre.

• Tilgivelse

Tilgivelse er døråpneren til oss selv. Når vi forstår hvor godt det er å tilgi både oss selv og andre, oppdager vi hvordan egoet holder oss fast i begrenset tenkning. Det er sårene vi bærer med oss som begrenser oss. Å tilgi (både oss selv og andre) betyr først og fremst å sette oss selv fri. Når vi velger å gå rundt med skyldfølelse, bitterhet, hat eller skam, er det bare vi som bærer dette. Ingen andre. Bare vi kan lette på børa ved å tilgi og sette oss selv fri. Når vi ber andre om tilgivelse, erkjenner vi at vi føler at vi har gjort andre vondt.

•   Å legge bak seg

Det er den følelsesmessige bagasjen som får oss til, både å dvele ved fortiden og å bekymre oss om framtiden. Jo mer vi arbeider med å erkjenne, tilgi og gi slipp på det som er vondt, jo mer er vi i stand til å leve i nået. Bekymring for ikke å lykkes, eller ikke å ha nok, kommer av erfaringer vi har gjort der vi ikke lyktes. Det kan også være tenkemåter vi har med oss fra barndommen. Når vi lever positivt og i glede, blir vi møtt i positivitet og glede. Dette har vært en leveregel til alle tider og i alle kulturer. Det vi gir ut, kommer tilbake til oss.

•   Kjærlighet

Den altomfattende energien som bare gir og gir liv, er den rene kjærlighetens natur. Vi har tanker og følelser som gjør livet til en utfordring. Hensikten med livet er: Å utvikle oss mot det vi egentlig er: Kjærlighet. Det aller viktigste, er å innse at vi er er livskraft-energien. Vi er  ikke skapt av den, vi  er den og den strømmer gjennom oss og er  oss. Det kan vi først og fremst oppdage ved å leve slik den er. Gjennom kjærlighet, glede og takknemlighet over livet selv. Gjennom virkelig å bli glad i den vi er.

Dette er alle menneskers valg!

Det er det som gjør livet så fantastisk. Det handler om at vi har fri vilje og eier skaperkraft. Hvordan vi velger å disponere den gaven som livet er, er opp til hver og en av oss.

«Vår dypeste frykt er ikke at vi er utilstrekkelige. Vår dypeste frykt er at vi er sterke utover alle grenser. Det er vårt lys, ikke mørket, som skremmer oss.

Vi spør oss selv: »Hvem skal jeg være, vakker, talentfull og fabelaktig?»
  Faktisk. hvem skal du ikke være? Du er et Guds barn.

At du spiller liten, tjener ikke verden.
Det er ingenting opplyst ved å skrumpe
slik at andre ikke skal føle seg usikre rundt deg.
 
Vi er født for å åpenbare Guds herlighet som er inne i oss. Den er ikke bare i noen av oss; den er i alle.

Og slik vi lar vårt eget lys skinne, gir vi uvitende, andre tillatelser til å være det samme.

Når vi befris fra vår egen frykt,
frigjør vår tilstedeværelse automatisk andre.»
 
  Marianne Williamson.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/