Døden

DSCN7685.jpg

«Hver gang noen som vi elsker dør, oppdager vi at selv om døden er vanlig, er den fryktelig original. Vi har kanskje tenkt på det hele livet, men hvis den kommer i nærheten av oss, er det noe helt nytt, og merkelig, som vi er helt uforberedt på.

Det er kanskje ikke  det nakne tapet, så mye som styrken på bindingen som er brutt som overrasker oss, og vi er skyldnere på en vei til døden for å avsløre noe i oss som i det vanlige livet er forkledd.»
William Hale White

For meg har det vært slik mange ganger når en kjær går bort. Jeg ser ikke alt klart før det er over. Det kan være tøft. Det har gitt meg mange stunder med anger fordi jeg ikke «forsto» før det var for sent.

Men er det for sent? jeg tenker at forbindelsen ikke er brutt selv om døden inntreffer og skiller oss.

Jeg er blitt veldig glad i forfatteren og tenkeren Jeff Foster. Les bare hva han sier om døden.

Når en kjær går …

«Når en kjær går, ikke bekymre deg. Gråt, hyl, skrik, ja, ær deres minne, men ikke bekymre deg. De har ikke gått hvor som helst, strengt tatt. De har rett og slett mistet sted og tid. Du kan ikke lenger hente dem frem, si «der er de», finne dem i deres kroppslige form, eller oppsøke dem i din personlige verden. Men du skjønner, de var aldri bundet til kroppen sin i første omgang. Armene, beina, hjernen, fingrene, blodet, nyrene – var ikke det som definerte dem. Du elsket det fysiske, ja, du ble knyttet til det, du forventet at det skulle fortsette, men det var ikke alt som var i din kjærlighet.

Du blir kalt nå til å huske en dypere kjærlighet, en universell kjærlighet, en kjærlighet som ikke er knyttet til form, en kjærlighet som ikke kjenner noen grenser. En kjærlighet som ikke flykter inn i fortid og fremtid, men er fortsatt så veldig til stede når du går gjennom dagen din. En kjærlighet som ikke er avhengig av ord eller sted, som følger deg uansett hvor du går, er uskillelig fra din egen tilstedeværelse, som hvisker i øret sent på kvelden … JEG ER HER.

Ikke søk etter din kjære i tid eller rom, venn, ikke strekk deg etter dem og finn dem fraværende. De er nærmere enn alt dette. Det vil ta en stund å omstille deg til deres formløshet, selvfølgelig. Du vil bli kalt til å gi slipp på drømmene, ja, og det vil være store smerter å føle, mye sorg å utforske med mot og vilje. Gjør deg klar til å åpne deg opp for kjærlighet! Men, gleden av å oppdage dine kjære akkurat der du forlot dem! Og spenningen i et forhold åpnet opp inn i det uendelige!

Vit at de ikke kan forlate deg! Vit at de aldri vil!

For de er i ditt nærvær, og du i deres!»

Jeff Foster

Det er slik jeg opplever forholdet til mine kjære som har gått bort. De er tilstede  og alltid nærværende rundt meg. De er en kjærlig kraft og en styrke som omgir meg, og hjelper meg gjennom det som er tungt og vanskelig. De gleder seg med meg når jeg er glad, og gråter og trøster meg når jeg er trist eller lei meg.

Det er et usynlig forhold, men samtidig levende og virkelig. Vi er forent bortenfor rom, tid og sted… Det er et forhold langt utover minnene og det som var. Det er her fortsatt, og gir styrke og klarhet til hverdagen og livet jeg lever her.

«Hjelp meg å forstå, hva min sorg har hindret meg fra å se. Inne i meg.»
Eleesha

Jeg kjenner meg heldig og priviligert som har slike hjelpere på den andre siden av døden. Etter som jeg blir eldre vokser denne flokken.

Min mor Ragna som i ydmykhet viser meg hva kjærlighet er. Å ikke sette meg selv foran andre, men i stillhet tjene og hjelpe.

«Livet må opphøre, sier hun. «Kjærligheten gjør ikke det.»
Mitch Albom

Min far Sigmund som med sin varme omsorg alltid støtter meg og reiser meg opp.

Min sønn Jon Kristian som med sin hjertevarme og nyfundne fred trøster meg, og forteller meg at jeg alltid har gjort og gjør det beste jeg kan. Han sender sin evige kjærlighet til meg og holder tett rundt meg. Han ber meg ta ekstra vare på datteren og barnebarnet mitt.

Min mann Ivar som strevde med livet, men som nå bruker sin styrke og kunnskap til å gi meg gode råd og støtte. Tilgivelse og aksept er budskap han sender meg daglig.

Tante Kristi som alltid og raust er til for andre. Hun vokter over meg og mine.

«Men kjærligheten er dette virkelig mektige som alle har fått hvis de bare ville lære å akseptere den. Jeg mener, kom igjen. Hvis det er noe vi alle har å gi, og hvis det er noe vi alle ønsker, betyr ikke det at det er akkurat nok til å gå rundt? »
Philip Beard

Onkel Kåre som passer på og finner frem til hjelpen jeg trenger.

Tante Karen som med sitt bryske vesen holder fiender unna, men samtidig overøser meg med kjærlig tilstedeværelse. Hun ber meg stole på Guds kjærlige krefter som alltid omgir meg.

Naboen Martha som alltid har et vennlig ord og trer støttende til i vanskelige tider.

«Universet som vi kjenner den er et felles produkt av observatøren og de observerte.»
Teilhard de Chardin

Svigermor som bare vil vel.

Svigerfar som holder rundt meg og trøster meg.

Venninne Jorunn som endelig er fri fra smerte. Hun smiler og vinker til meg.

Synneve min bestemor som alltid vet råd og holder meg tett inn til seg. Det er fra henne jeg henter styrken min.

Og flere som alltid står parat når jeg trenger trøst, et råd eller når jeg bare har behov for å oppleve å være elsket.

«De sier at en del av deg dør når en spesielt kjær går bort … jeg er uenig … jeg sier en del av deg lever sammen med din kjære på den andre siden.»
Daniel Yanez

Kanskje du synes det er litt merkelig å sette opp en slik liste. For meg er det godt å tenke på, og det kjennes tryggt og nært. Jeg opplever nærværet til alle de gode kreftene rundt meg. Med en slik liste blir jeg enda mer oppmerksom på det som usynlig omgir meg.

Lag en slik liste du og, og opplev magien den skaper i og rundt deg!

Hver dag viser meg hvor godt det er  å kjenne samhørigheten til gode relasjoner som ikke lenger er tilstede med kroppen sin.  Men ånden lever fortsatt, og er til stor glede, trøst og inspirasjon for meg.

«Det er mye som er langt verre enn døden, for når den kommer til oss er den endelig. Hva som ligger utenfor den er et spørsmål om tro på hva vi håper på.»
R. Alan Woods

Dette vakre diktet gir jeg deg som en påminnelse om det som er mellom mor og barn. Kanskje hun ikke alltid var slik hun burde være. Kanskje hun ikke viste det nok. Kanskje hun ikke maktet  å være et forbilde. Men et er sikkert, hun elsker deg over alt på jorden, og hun vil bare det aller beste for deg.

Så husk at uansett hvordan hun er eller var, elsker hun deg, enten hun lever, eller har forlatt sin jordiske kropp og gått over til den andre siden….

«Mamma
Helhjertet,
elsket hun meg
og inspirerte meg
med forvandlende hengivenhet.

Det var en velsignelse:
å ha vært hennes sønn,
å ha vært elsket
uten vilkår.

Hennes ords visdom
åpnet mine øyne
til verden
og til meg selv.

Ved å se det beste i meg,
bemyndiget hun meg.
ved å tro på meg,
forvandlet hun meg.

Hun ble gammel
og fløt bort,
men hennes kjærlighet forblir stående
evig ved min side.»
Giorge Leedy

Grunnen til at jeg deler dette på nytt i dag, er at døden har kommet meg nær. En jeg har kjær og setter stor pris på vil snart forlate dette livet.  Det får meg til å reflektere over det han har betydd for meg, hvor stor støtte han har vært gjennom mange år. Han er en som alltid stiller opp, men samtidig utfordrer meg og dytter meg fremover. Og nå vil han snart være borte.

Men vil han det? For meg vil han fortsatt oppmuntre meg fra der han er på vei og vise meg at jeg kan klare alt, også uten hans hjelp. Han vil alltid være min venn og hjelper. Han er den som på mange måter, har betydd mest for meg, når det gjelder hvilken retning livet mitt har tatt. Det er jeg han dypt takknemlig for.

DSCN5692

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Det er en mening

 

DSCN7387.jpg

«Og likevel stiger vannet.
En budbringer forserer dypet,
bringer løftet
om at nytt liv skal utfolde seg.
Å gamle dager,
måtte skjønnheten i deres intensjon
vises i ansiktene deres.»

Jeg tror at alt skjer når det er ment å skje, enten jeg forstår det eller ei. Det være seg er et forhold, en jobb, situasjoner som byr seg, eller en endring i omstendigheter. De skjer alltid i rett tid. Vi  har alle ønsker som ikke er blitt virkelighet og vi spør oss  hvorfor. Når jeg tenker på hvorfor, slår det meg at jeg sannsynligvis ikke er helt klar for disse hendelsene, relasjonene eller omstendighetene. Jeg har oppnådd så mye klarhet som jeg har modenhet til å forstå. Jeg vet at noe av dette er skapt averfaringene mine. De gir meg muligheten til å se lenger enn det som ligger rett foran meg. Jeg vet at hensikten med livet mitt, blir klar når jeg er ment å forstå den.

«Ikke hast gjennom livet og  håp på den  neste erfaringen, det neste forholdet, det nest beste. Nyt det du har nå, og vit at der du er, er akkurat der du er ment å være. Klarhet i hensikten  med livet ditt vil komme når tiden er moden.»

Debra Wilson

Det er en mening med det som skjer. For meg er dette utsagnet blitt mer og mer tydelig og sant. Om jeg ikke klarer å se meningen bak det som møter meg med en gang, kan jeg skape mening ut av det, eller jeg vil finne meningen når jeg ser tilbake på det som skjedde. Selv det som er mest smertefullt i livet kan gi meg mening. Det handler om hvordan jeg velger å forholde meg til det.

Det har skjedd så mye som i første omgang kan oppleves tungt og vanskelig og uforståelig. I etterkant ser jeg at det brakte meg nærmere mitt egentlige jeg. Det brakte meg tilbake til den jeg en gang var, men som i mange år har vært gjemt for alle. Faktisk også for meg. Jeg trodde at den delen av meg var borte for lengst…..

Gamle venner sier at nå kjenner de meg endelig igjen. Jeg er den gamle meg som de ikke har sett på mange år. Nye venner fra de siste årene forstår ikke at det er meg. Trodde ikke at hun kunne være så ”gal” og vågal. De har helt sikkert tenkt at jeg var en grå mus. Det er i alle fall slik jeg har følt meg i årevis.

Livet setter sine spor på oss og for meg var det nødveig å beskytte meg for påvirkning som kunne føre til personlig engasjement. Å engasjere meg i andre var langt utenfor min komfortsone, og jeg var tydelig på at jeg hadde mer enn nok med meg selv og de menneskene som var rundt meg. Jeg kjennte et stort ansvar for å ivareta disse relasjonene. Noe utover det var ikke aktuelt. Jeg signaliserte dette så sterkt med både ord og kroppsspråk at ingen våget seg innenfor murene mine. Mulig at noen forsøkte, men det la jeg i så fall ikke merke til. Mine forsvarsverker var betydelige, og slapp ikke noe eller noen igjennom.

Livet mitt endret seg. Plutselig var jeg uten jobb med god tid til meg selv. Ansvaret jeg hadde for andre var borte.  I alle fall et slikt ansvar som jeg hadde tidligere, et ansvar på liv og død…. Nå hadde  jeg bare meg selv å ta hensyn til.

Likevel, jeg hadde blitt vant til denne tilbaketrukne måten å leve på, og jeg så ikke noen grunn til å endre på det. Jeg orket rett og slett ikke tanken på å engasjere meg og oppleve alt stresset det innebar. Dessuten trodde jeg ikke at noen ville bry seg med meg lenger, uansett….

Detalj av usynlig novemberlandskap

«Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et gammelt veiskilt uten vei.
Det står og peker med sin morkne pil
mot skoddemyrer og mot skoddemil.

Jeg leter fåfengt etter navn og tegn.
Alt alt er visket ut av sludd og regn.
Det stod en gang det sted jeg skulle til.
Når ble det borte og når fór jeg vill?

Jeg famler som en blind mot dette ord
som skulle vist meg veien dit jeg bor.
Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et veiløst skilt og skremmer meg.»
Inger Hagerup.

Etter mange år med et liv levd på knivseggen, både jobbmessig, økonomisk og i forhold til min nære familie, trengte jeg å finne tilbake til meg, til den virkelige Synna.

Det første som skjedde var at jeg ble syk, fikk MS. I dag takker jeg Gud for den diagnosen. Jeg måtte slutte i den krevende jobben jeg hadde. Mens jeg jobbet var livet fylt av jobb, og intet annet enn jobb, utenom ansvaret jeg tok for nære relasjoner i familien. Mer klarte jeg ikke. Etter som jeg ble mer og mer sliten, ble også tid til refleksjon og hvile, mindre og mindre. Jeg var på vei mot stupet.Tror at hadde jeg ikke fått MS, ville jeg ha jobbet og holdt det gående på ren viljestyrke til jeg stupte. I dag lever jeg godt med MS. Nye medisiner gjør at sykdommen ikke er så skummel som den fortonte seg for bare få år tilbake. Nå har jeg overskudd til å kjenne etter hvordan jeg egentlig har det.

Så døde yngste sønnen min, og jeg sto plutselig der uten det store og tunge ansvaret han representerte for meg, med sin angst og sitt tidvise rusproblem. Selvsagt var det dypt tragisk og veldig, veldig unødvendig. Men det var hans valg og jeg måtte respektere det. For han ble livet for tungt å bære og han valgte døden.

Jeg kan ikke se at det finnes noen overordnet grunn for at han skulle dø. Det var bare dypt tragisk. Likefullt har jeg lært mye gjennom det vi har vært igjennom, han og jeg, sammen og hver for oss. Min sønns død preger meg som menneske og vil alltid følge meg. Uansett, var det mitt valg å bruke sorgen og det som førte til hans død konstruktivt, ikke grave meg ned i selvbebreidelser og  en mørk hverdag.

Jeg forpliktet meg til livet og hver ny dag. Dagene som var ubrukte med uendelige muligheter. Tenk at jeg skullel få fylle dem med innhold og mening. Det var for meg  ren magi.

«Med alt som har skjedd med deg, kan du enten synes synd på deg selv eller behandle det som har skjedd som en gave. Alt er enten en mulighet til å vokse eller et hinder som hindrer deg i å vokse. Du får velge. «
Wayne W. Dyer

Jeg jobbet med min egen tilstedeværelse. Jeg trengte å finne tilbake til roen og freden i meg selv, finne veien inn til min egen sjel, min egen kjerne. Det gikk langsomt. Et liv gjennom flere år i ekstremt stress og sorg,  hadde helt fjernet meg fra kontakten med min egentlige identitet. Det tok tid å skrelle av alle beskyttelseslagene jeg hadde ikledd meg, gjennom alle årene, uten å ta omsorg for meg selv.

Jeg var i startfasen på en prosess og jeg begynte å kjenne meg levende igjen.

«Jeg kan ikke fortelle deg en åndelig sannhet som du ikke innerst inne allerede vet. Alt jeg kan gjøre er å minne deg om hva du har glemt.»
Eckhart Tolle

Etter at jeg fikk muligheten til å flytte tilbake til Sandefjord, opplever jeg at jeg har funnet meg selv igjen. Jeg har bokstavelig talt fått begynne på nytt. For meg er det stor symbol verdi i dette. Leiligheten min er lys og trivelig. Den slipper lyset inn. Det er ingen ting jeg behøver å skjule. Jeg lever i ”lyset” og står åpent frem med den jeg er. Kjenner at jeg utvikler meg som menneske og vokser som det for hver dag. Lysten til å uttrykke meg skriftlig har fulgt meg helt fra jeg var ganske ung.  Gjennom bloggen min har jeg funnet en ny kanal.

«Det er øyeblikk når problemer kommer inn i våre liv, og vi kan ikke gjøre noe for å unngå dem. Men de er der av en grunn. Først når vi har overvunnet dem, vil vi forstå hvorfor de var der.»
Paulo Coelho

Mye har skjedd på kort tid. Jeg har tatt styringen i livet mitt og har satt meg mål for hva jeg ønsker meg for fremtiden. Menneskelig nærhet er for meg vesentlig for å leve et godt liv. Nærhet kan være så mangt. Jeg får det gjennom mitt engasjement for andre, gjennom gode vennskap, et tilfeldig møte med en fremmed, et blikk, en berøring og mye mer….

«For de som elsker deg, er du vakker allerede.
Dette er ikke fordi de er blinde for dine mangler,
men fordi de så tydelig ser din sjel. »
Elena Diadenko

Det er utrolig spennende å være til.

Å kunne se mønsteret, meningen bak tilsynelatende tilfeldige hendelser styrker meg i troen på at jeg er underveis. Jeg er i gang med å lære en lekse. Jeg er på vei til å finne meg selv igjen. Gud leder meg på veien på sin forunderlige måte. Så lenge jeg er tilstede i eget liv, kan jeg ikke bli ledet på vilspor. Noen ganger trenger jeg bare en omvei for å lære leksa mi. Det har ført meg til steder der jeg aldri hadde trodd at jeg ville gå.

Jeg skriver  i dyp takknemlighet.

DSCN7384.jpg

Det er noen år siden jeg skrev dette.

Alt gjelder fortsatt. Kanskje enda mer. Livet ble ikke alltid slik jeg helst ville at det skulle være. Til tross for dette, eier jeg en fred, og en positv holdning til livet og alt som møter meg. For meg handler det om at jeg har alt jeg trenger inne i meg. Uansett omstendigheter, finner jeg det jeg søker der, så lenge jeg er villig til å lytte til hjertets stemme. Den hører jeg best når jeg omgir meg med stillhet, enten i dyp meditasjon eller ute  i naturen på tur med kameraet mitt. Det gjør meg i stand til å se en mening bak det som skjer.

Det betyr at jeg har lært å  bruke det som møter meg til noe som gir mening. Det er ikke alltid lett, men våger jeg, finner jeg alltid skatter bak, selv den dypeste smerte. Og gleden blir desto rikere. Det er magi det.

For det er jeg uendelig takknemlig.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Flere tanker

Her kommer den siste bloggen om tanker.

Her er de to første:

https://synnasverden.net/2017/11/18/styre-tankene/

https://synnasverden.net/2017/11/19/tanker/

«Det kreves en positiv holdning for å oppnå positive resultater.
Innse at du er i kontroll over hvordan du tenker og føler.»
Mark Victor Hansen

Tenkningen din avgjør i stor grad hvordan livet ditt skal være. Den er grunnlaget for all suksess og hvert eneste nederlag du har hatt og vil ha. Den vil skape deg eller knekke deg.

Mye av stresset og oppgittheten du føler, stammer fra historiene du forteller deg selv. De negative selvbildehistoriene dine, er som oftest på døgnet rundt. Kanskje du ikke «lytter» til hva de sier, som en måte å unngå dem på, … men de påvirker hvordan du tar beslutninger og hvordan du ser på verden rundt deg likevel. Å begynne  å bli bevisst på hvordan du snakker til deg selv …. er første steg til å endre livet ditt til hvordan du drømmer om at det skal være….  Drømmer som du nesten ikke våger å innrømme for deg selv at du har. Du tror at de er langt, langt utenfor din rekkevidde. Sann mine ord, det er de ikke, bare så du vet det.

Jeg vet at du har potensialet til å sette svært viktige spor etter deg. Det er fordi egenskapene du har i deg, er helt spesielle. Men det kreves at du endrer oppfatningen du har av deg selv. Frigjør deg  fra  begrensningene du  tror at du har. De som blir tillagt deg fra de nærmeste relasjonene dine. Lytt heller til sannheten i hjertet ditt, da vil du innse at alt er mulig for deg. Det er nødvendig at du våger å leve livet fullt ut og arbeider for å frigjøre deg fra begrensningene som har fanget deg.

Og ikke minst, våg å ta imot de unike sjansene som gis  deg, som kan skape en ny begynnelse for livet ditt. Livet er her og nå, og en gang vil det kanskje være for sent å realisere  ditt hjertes innerste sannhet! Hvor bittert vil det ikke være å oppdage det for sent. Gjør det du kan for å endre de selvdestruktive tankemønstrene dine. De som får deg til å undervurdere din egen unikhet og verdi. Åpne deg  for livets magi og muligheter, og du vil få et nytt og sannere liv i gave.  Snart er du der du er ment å være.  Ikke vær redd for å vise hvem du er.

«Du må gi opp det livet du har for å komme til det livet som venter på deg.»
Marcello Haugen

Tankene dine styrer livet ditt. Den gode nyheten? Du styrer hvilken tanker du skal tenke.
Det er din holdning til andre og til livet som bestemmer  hvordan andre møter og ser på deg. Ha en positiv, glad holdning og du vil få positive, gode resultater. Vis en dårlig, negativ holdning og du blir sviktet før du begynner. «Det kan du si», tenker du og rister på hodet. «Det er ikke så lett å være positiv og handle positivt når alt synes å gå meg imot.»

Jeg vet det høres enkelt ut, men sannheten er at det er enkelt. Innerst inne, er det du tenker det du får.  Negative holdninger kommer fra å tenke negative tanker om og om igjen til de blir en del av underbevisstheten din, en del av personligheten din. De blir hengende ved deg. Du skjønner ikke at du har en negativ holdning, fordi den har vært med deg så lenge. Når du har en dårlig holdning, forventer du fiasko og katastrofe. Og den forventningen gjør deg til en magnet for feil og katastrofer. Er det ikke det som har skjedd rundt deg akkurat nå?

Det blir en ond sirkel: Du forventer det verste, og du får det verste. Negative holdninger forsterkes. Så du forventer det verste, og du får det verste.

«Endre måten du ser livet, og livet vil endre seg.»
Wayne Dyer

For å få en ny holdning, må du endre den underbevisste tenkningen din. Hvordan? Ved å analysere hver tanke du har og endre fokuset ditt, helt til positiv tenkning blir en vane. Du bytter ut en gammel vane med en sunn vane, akkurat som  du kan bytte ut godstolen med en tur ut. Det er bare å gjøre det. Skynd deg før du har gått glipp av våren.
Det er ikke bare å slutte å være negativ. Du må erstatte de negative tankene med positive meldinger. Jeg kan høre deg si med tyngde at det negative er virkelig. «Det  viser seg gang på gang gjennom dagen min.»

Dette er faktisk ikke sant. Situasjonen din er en realitet, ja. Det er holdningen din som gjør situasjonen positiv eller negativ. Det er på tide  å innse at du er i kontroll over hvordan du tenker og føler. Ingen andre har denne makten med mindre du gir den bort.

«Når du er i smerte, uttrykk det;
og forplikt deg til frihet.
Når du er sint, føl det;
og forplikt deg til harmoni.
Når du er ergerlig, vær ærlig;
og forplikt deg til tilgivelse.
Når du har vondt, plei deg selv;
og forplikt deg til latter.
Når du føler deg nedtrykt og trist, hvil deg;
og forplikt deg til suksess. »
Robert Holden

Ta kontroll over holdningen din, sinnstilstanden din, og du tar du kontroll over det du vil oppnå.
Det handler rett og slett om å styre tankene dine.

Her er en god øvelse som kan få deg til å tro på det jeg prøver å fortelle deg.

Tenk på en nese med vorte på …
Tenk på en flygende elefant …
Tenk på en grønn folkevogn …

Du var i stand til å trylle frem bilder av disse tåpelige forslagene fordi du har kontroll over tankene dine.  Ja, for du så for deg alt jeg ba deg om, ikke sant? Sinnet ditt gjør det du ber det om. Å endre underbevisstheten, og derfor livet ditt, er ikke vanskeligere enn å be hjernen din om å gjøre nye ting. Med det mener jeg nye ting som å tro på deg selv og evnene dine, uavhengig av hva andre tenker eller sier.

«Fred er et resultat av omskolering, hjernen din vil behandle livet som det er, og ikke som du tror det skal være.»
Dr. Wayne W. Dyer

En enkel måte å anskueliggjøre det på, er å sammenligne sinnet og tankerne dine med en  datamaskin. Det underbevisste sinnet er harddisken. Det bevisste sinnet kan sammenlignes med programmene som lastes på maskinen. Du er programmereren, som velger programmene som er installert på datamaskinen.

Tankene dine og det du tror har begrenset verdi, men programmene som er installert på harddisken, bestemmer hvordan livet ditt skal arte seg. Derfor er det lurt å installere de mest fordelaktige programmene du finner. Alt som trengs for å omprogrammere hjernen din, er et oppriktig ønske om å gjøre det, og en ukuelig utholdenhet til å holde deg til det dag etter dag.

«Noen dager, uansett hva jeg gjør, lar jeg dette være mitt stille mantra: «Vær her.» Det bringer meg tilbake til pusten min som stiger og faller, følelsen av føttene på bakken og vinden på kinnet mitt, lyden av folk som går rundt i sin dag. Summingen av trafikken på gatene; ropene fra barna i parken. En sirene lyder mens de som kan hjelpe haster til noen i nød. Å være i øyeblikket er bare ett sted hvor vi kan gjøre alt dette. Her, med alt som skjer i våre ytre og indre landskap. Her er der livet skjer, latter og tårer, smerte og glede. La oss være her med alt i dag.»
Oriah Mountain Dreamer

Du kjenner de negative tankenemønstrene dine. Du har praktisert dem lenge, lenge …. altfor lenge. Jeg tror til og med at du begynner å bli lei dem og ønsker deg noe annet. Mitt råd er at du begynner å trene tankene dine til myndiggjorte positive uttrykk.

Når du tar deg selv i å tenke negative tanker, erstatt dem med positive tanker.

Når du tror dette … Si dette i stedet …

Tenk på fremtiden! … Jeg nyter øyeblikket jeg er i akkurat nå.
Ikke gjør noe du vil angre! …  Jeg beklager bare det jeg ikke fikk til å gjøre.
Jeg skulle ønske jeg ikke hadde gjort det! …  Jeg kan ikke forandre fortiden, men jeg kan lære og gå videre.
Alt kommer til å gå galt med den operasjonen. … Operasjonen blir vellykket.
Det vil aldri skje? … Det som er ment å være, vil skje.
Hvorfor gjorde de det?  … Jeg kan ikke kontrollere andre, men jeg kan styre hvordan jeg reagerer på det.
Vil jeg finne lykke? … Hva kan jeg være glad for akkurat nå?
Hva er galt med meg? … Jeg er perfekt akkurat slik jeg er i dette øyeblikket.

«Det gjør lite godt å si du vil ha noe og deretter «bare i tilfelle» forberede deg på å klare deg uten.»

Tankemønstrene dine er helt avgjørende for om du lykkes i å nå det du drømmer om.  Har du ikke store drømmer? Jeg vet at du har, jeg kjenner hvordan de vibrerer rundt deg og presser på for å bli virkeliggjort. Negativ tenkning kan stoppe deg før du kommer i gang med å realisere dem. Ikke la dem få lov til å styre livet ditt lenger.

«Det er så fristende, å se på din nåværende livssituasjon, på hvem du er sammen med, på hvor du jobber, hva du har og ikke har, og tenke for deg selv: «Dette var åpenbart ment å være … Jeg er her for en grunn. » Og til en viss grad, vil du ha rett. Men du er der du er på grunn av de tankene du tenkte (og kanskje fortsatt tenker)  tror jeg, så er du der du er for å lære at dette er hvordan livet fungerer – ikke fordi det var ment å være.

Ikke gi bort din makt for en vag eller mystisk logikk. I morgen er et  blankt ark i form av mennesker, arbeid og lek, fordi den også vil være ditt skaperverk. Du vil igjen føle  at den var ment å være, uansett hvem eller hva du har dratt inn i livet ditt. Ingenting er ment å være, med unntak av din frihet til å velge og din makt til å skape.»
Ukjent

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Tanker

Her kommer den andre bloggen rundt tanker.

Link til de andre:

https://synnasverden.net/2017/11/18/styre-tankene/

https://synnasverden.net/2017/11/19/flere-tanker/

«Uansett hvor langt unna du føler du er – eller hvor nær – det neste trinnet er alltid det samme. Gå gjennom døren fra det kjente og la nøkkelen oppløse seg  til et tomt lysende område.

Hvert øyeblikk av livet ditt er en invitasjon til å overgi deg til dette, om og om og om igjen. Det er ingen ende på åpenbaringen du finner i ditt ene, ville hjerte, for det er ditt evige hjem. Det ukjente utfolder seg inn i denne virkeligheten til alle tider, og avslører sannheten om at du alltid allerede er helhet.

Du vil aldri være i stand til å fange virkeligheten av kjærlighet med vanlige begreper, for den dukker opp frisk i hvert øyeblikk, som dråper av nektar som strømme ut av kroppen til den elskede og inn i din kropp. Titt gjennom sløret, og du vil se at dere aldri har vært fra hverandre.»

Matt Lucata

I dag har jeg blitt bevisst en stor sannhet. Det er skremmende, men samtidig som en mild varm trøst. Skremmende fordi det handler om min vilje og evne til å være bevisst min egen kraft. Og den har ikke alltid vært tilstedeværende.

Positivt fordi alt er opp til meg og mitt ønske og behov for å være i førersetet i livet mitt.

«Jeg blir hva jeg tenker.»

Selvsagt har jeg hørt «du er hva du spiser». Den samme regelen gjelder for tankene mine.  Alle tankene jeg har, blir et mønster for nye tanker. Hvert mønster av tanker blir til de handlingene jeg utfører. Enhver handling som jeg gjentar over tid blir en vane. Er livet mitt fullt av negative vaner og negative tanker, må jeg endre på dette for å skape en positiv endring i livet mitt.

Å endre det jeg tenker som er negativt og som ikke tjerner meg i forhold til den jeg vil være, er  ikke så enkelt som det høres ut. Jeg liker handling. Jeg handler som regel uten å tenke så mye over hva jeg gjør. Jeg bare gjør det uten å planlegge og tenke gjennom konsekvensene. Jeg er ikke tilstrekkelig klar over det vanemessige mønsteret  av tenkningen min og hva det er som motiverer meg. De fleste av disse vanemessige tankerne utgjør karakteren min og dermed hvem jeg er.

Før jeg kan endre en hvilken som helst vane og lykkes med det på lang sikt, må jeg endre holdningen min og tenke at jeg vil skape et nytt vanemønster.

Å endre måten jeg mentalt oppfatter noe, kan endre måten jeg følelsesmessig føler om det.

Et godt eksempel er når jeg prøver å gå ned i vek. Når jeg ønsker å gå ned i vekt for å tiltrekke meg  den jeg drømmer om, og jeg ikke lykkes med å få han interessert i meg til tross for alle anstrengelsene mine, vil motivasjonen min bli borte. Det vil også den nye vanen med  å prøve å spise bedre og mosjonere. Når jeg derimot er motivert av et ønske om å leve bedre og sunnere fordi jeg oppdager at kroppen min responderer positivt på hva jeg spiser, og at jeg beveger meg, er det langt lettere å holde på motivasjonen med å endre vanene mine.

Selv med dette enkle eksempelet, er ideen om å miste vekt bare et symptom på mine vanemessige tanker.  Jeg må endre måten jeg tenker på, ikke bare viserne på vekten.  Prinsippet om vanemessige tanker gjelder i stor grad negativitet. For å lindre de negative handlingene mine eller oppførselen min, må jeg være villig til, og med et åpent sinn å forandre meg og forplikte meg til det.

Det er ikke så enkelt som å stå foran et speil  fem minutter om dagen å gjenta positive affirmasjoner til meg selv. Det fungerer ikke. Jeg må først innrømme at jeg har en negativ tankevane. Når jeg innrømmer at jeg har et problem med stadig å tenke på de negative sidene ved livet, skapes muligheten til å virkelig endre tankeprosessen min til en positiv en. Dersom jeg ikke innrømmer at det er et problem, vil jeg ikke forplikte meg til å jobbe med det, og enda mindre å endre på det.

Det er lett å innrømme at jeg ikke er perfekt, men å innrømme at jeg har karakterbrister er litt vanskeligere.  Jeg har forstått at en negativ tankeoppførsel trekker negativ energi inn i meg, og påvirker meg følelsesmessig, mentalt, fysisk og åndelig.  Den hindrer meg i å være den fantastiske personen jeg egentlig er.

Det er mange måter å arbeide på negative tenkevaner, men det enkleste er å begynne med å være oppmerksom på alt jeg er takknemlig for.  Jeg har rett og slett laget meg en takknemlighetsliste.  Det er så lett å ta for gitt alt det fantastiske livet gir meg. Hver kveld før jeg går til sengs, tenker jeg over det jeg er takknemlig for den dagen.

I begynnelsen var det vanskelig å finne noe å være takknemlig for. Etter en stund fant jeg, at uten en gang å være bevisst at jeg tenker på  det,  er det uendelig mye jeg ka takke for. Nå går jeg rundt hele dagen og takker for alt som gjør meg takknemlig. Selv det som i første omgang kan oppleves som noe negativt, viser seg å være kilder til takknemlighet.

Hver eneste dag gir meg en opplevelse av stor takknemlighet til livet og den positive energien rundt meg vokser. Et takknemlig hjerte er et positiv hjerte. Dette har hatt en stor effekt på helsen min,  på holdningen min, på det følelsesmessige velværet mitt, og på min åndelige helbredelse.

 «Gartneren går ut i tro for å så sine frø. Han har lært at som han sår, så skal han høste … Hvis vi kan unnfange bare litt godt, så er det så mye vi kan oppleve. Vi må innpode i tankene den grunnleggende tanken at det gode er uten grenser. La oss innse og jobbe med denne gode kunnskapen og fullkomment tro:.. at så høyt som vi kan hevde oss i sinn og ånd, så høyt skal vår ytre manifestasjon være i vår materielle verden.»

«Du har en styrke i deg selv som er stor nok til å gjøre alt som er nødvendig. Gud har implantert et geni inn i sjelen til alle, og det vi trenger å gjøre er å grave frem det indre geniet og få det til å skinne … all kraft og intelligens i universet er allerede innenfor og venter på å bli utnyttet. Selvtillit er ordet å dvele ved. Lytt til din egen stemme;… den vil tale i termer som er umiskjennelige. Stol på ditt egen selv mer enn på alt annet.»

Ernest Holmes

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Styre tankene …..

Å ha kontroll over hva jeg tenker er ganske viktig, men for meg ganske vanskelig. Særlig når det skjer noe utfordrende og kanskje litt skremmende i livet mitt, utfordres jeg spesielt. Det er så altfor lett å falle tilbake til negative tanker. Derfor har jeg funnet tilbake til noen blogger som jeg skrev med års mellomrom. Vil dele dem på nytt i dagene fremover. De er vinklet forskjellig og dermed belyser de utfordringen godt samlet.

Jeg snakker til meg selv hele dagen i form av tanker. Dessverre,  er det ofte  negative tanker. De kan være fulle av skyldfølelse fra  fortiden, eller angst for fremtid. Denne negativiteten kan ødelegge ethvert lite håp om at jeg kanskje kan oppnå det jeg drømmer om.

Handlingene  mine er inspirert av  tankene mine. Når jeg  endrer måten jeg tenker, kan jeg så smått begynne å endre på handlinger mine også. Jeg  higer etter personlig vekst på de  fleste områder. Det være seg økonomisk, følelsesmessig, fysisk eller åndelig vekst.  Å trene på  å ha positive tanker  hjelper meg  til sette i gang tiltak som vil føre meg nærmere målene mine.

Faren er når den indre dialogen tar en negativ vending, særlig når den er knyttet til deltagelse i samfunnet eller hvordan jeg er eller ser ut.  “Jeg er ikke flink nok, jeg er ubrukelig, jeg gjør alltid noe galt, jeg får aldri drømmekroppen, jeg klarer aldri å få en sunnere livsstil, så jeg gidder ikke engang prøve” osv. Det er helt sikkert flere enn jeg som kjenner seg igjen i disse utsagnene.  Når jeg stadig har en negativ strøm av tanker og selvsnakk begynner jeg til slutt å tro på det.

Den indre dialogen min kan påvirke hvordan jeg oppfører meg i situasjoner, hvordan jeg presenterer meg selv. Tanker som «jeg vil ikke, jeg klarer ikke, jeg får ikke til” osv. kan begrense evnene mine, fordi underbevisstheten har en tendens til å tro det den hører. Negative tanker vil derfor begrense meg og det vil jeg så klart ikke?

Jeg har tenk over den indre dialogen min og hvordan den virker inn på livet. Jeg skrev ned noen av ordene jeg sa til meg selv. Så tenke jeg over hvordan disse ordene virker. Dessverre var det som regel negativt. Noen ganger var de oppmuntrende, men oftest nedtrykkende. Mye av det jeg sier til meg selv, ville jeg ikke en gang ha tenkt på å si til en venn eller et familiemedlem. Så hvorfor sier jeg det til meg selv? Det viktigste forholdet jeg har i livet er jo forholdet til meg selv!

Jeg har funnet frem til noen virkningsfulle måter å redusere mengden av negative tanker. Ved å følge disse, har jeg kunnet erstatte de negative tankemønstrene med styrkende tanker.

Det vil være vanskelig å gjøre en endring i positiv tenkning  uten å være bevisst på tankene som går gjennom hodet mitt. Ofte forbauser det meg  hvor sterke følelsene mine kan være overfor negative tanker jeg  har hatt for få minutter siden. Uten å være det  bevisst, ville jeg ha tatt med meg,  det vonde og sinnet det skapte, inni meg  videre gjennom livet. Å være bevisst det som skjedde, hjalp meg  til å få følelsene ut, slik at jeg kunne håndtere dem og tankene som fulgte med.

Utvilsomt vil det ikke være lett å skru av de negative tankene på områder der jeg har en lang historie med negative tanker. Tankene blir negative  på grunn av ulike faktorer som påvirker meg. Når læreren min på folkeskolen gjentatte ganger sa  at jeg var «dum» fordi jeg hadde dysleksi, så trodde jeg det var tilfelle. Jeg tenkte  ofte tanker som «jeg er så treg», og «det er så vanskelig å lære». Når jeg stadig forteller meg selv slike negative historier, vil handlingene  mine gjenspeile den lave selvfølelsen min. Det vil være vanskelig for meg å komme videre med livet, så lenge jeg alltid nedvurderer meg selv.

En vanlig negativ tanke  innebærer at jeg fortelle meg selv; «jeg kan ikke». Når jeg sier «jeg kan ikke» eller; «det er for vanskelig», skaper jeg motstand. Å ha en slik mental sperre vil hindre meg fra å oppnå målet, jeg ellers kunne ha lykkes med.

Hver gang jeg tar meg selv i å  si, «jeg kan ikke …»,  utfordrer jeg min egen påstand med,«hvorfor kan ikke jeg?» Forskning viser at de fleste genier ble den de er, blant annet  på grunn av det arbeidet de nedla for å bli bedre. Så fordi jeg ønsker å være vellykket, må jeg begynne å si, «jeg kan» mye mer.

En god metode som jeg har funnet nyttig er å si «stopp» hver gang jeg tar meg selv i å si noe negativt, enten jeg  tenker det eller sier det høyt. Metoden fungerer når jeg oppriktig har til hensikt å bli en positiv tenker.

Affirmasjoner er positive uttalelser om et ønsket resultat eller mål. De er vanligvis korte, troverdige og fokuserte. Ved å gjenta dem om og om igjen, påvirker jeg  underbevisstheten min, og jeg åpner opp muligheten for et nytt sett av tanker.

Jeg  trenger å lese affirmasjonene mine høyt med følelse. Bare lesing av ordene gir ingen konsekvens med mindre jeg legger følelser bak dem. Et vesentlig faktum er at min underbevissthet  tar ordrer i fullkommen lydighet etter gjentatte  påminnelser. Derfor er min daglige praksis med å gjenta affirmasjoner viktig.

I starten  var jeg skeptisk til at det nytter. Men da jeg fulgte disse enkle instruksjonene, vek skepsisen snart for et nytt sett av forestillinger og deretter til absolutt tro.

Jeg stiller meg opp framfor speilet og sier minst 3 positive ting om utseendet mitt og deretter 3 positive ting om egenskapene mine og dagen idag. Det kan om så bare være “i dag er en kjempeflott dag”. Jeg gjentar disse ordene dagen igjennom.

«Uansett hva vi planter i vår
underbevissthet og nærer
med gjentakelse og følelser, vil
en dag blir en realitet.»
Earl Nightingale

Noe jeg har lagt merke til er hvor lett det er for hjernen å legge negativ tanker til negative tanker. Tanken  lager ofte et drama som feller og begrenser meg.

Jeg forteller meg selv hva jeg ønsker. Jeg krever det som om jeg allerede har det. Da programmerer jeg underbevisstheten til å jobbe for at det jeg ønsker skal skje. Jeg går ikke i detalj, men lar hvordan og når det skal skje være åpent. Jeg sier også at det som er best for meg må skje. Kanskje det er noe enda bedre enn det jeg ba om.

Jeg gjør denne øvelsen hver dag:  Visualiser  en historie om hvordan jeg vil ha det når målet mitt er nådd. Jo bedre jeg kan fortelle denne historien  med følelse og innlevelse til meg selv jo bedre. Når jeg gjør dette, begynner jeg å internalisere  målet og drømmene mine, som om det er noe som jeg allerede har oppnådd.

Helsespørsmål er også viktige å ha posive tanker rundt, uansett hvordan situasjonen er i dag. Ved å tenke positivt kan jeg endre den negative spiralen og helsen min blir på magisk vis bedre.

Jeg har tro på og tillit til at jeg vil nå målet mitt.

Eller jeg:

  • Beskriver en situasjon der jeg har en tedens til å snakke negativt til meg selv.
  • Identifiser det negative jeg sier til meg selv.
  • Finner ord eller tanker jeg kan bruke som kan hjelpe meg med å snu de negative tankene.
  • Lister opp positive påstander jeg kan bruke til å bekjempe de negative tankene.

Grunnen til at jeg må gi positive instruksjoner til hjernen er at den egentlig ikke forstår negative instruksjoner. Feks: når jeg sier at jeg  ikke skal tenke på fargen sort. Hva tenker jeg på da? Så klart den ene fargen jeg sa jeg ikke skulle tenke på.

Når jeg bruker prinsippet om positiv pregning – og sier det jeg vil istedet for det jeg ikke vil – har det en kraftfull virkning på hjernen. Desverre har jeg altfor ofte fokusert på hva jeg ikke vil ha. Jeg minner meg selv på  boka eller filmen“The secret.” Jeg tiltrekker meg det jeg fokuserer på.

Ordenes makt er kraftfulle. Jeg tenker på noen inspirerende taler jeg har hørt. “I have a dream” er det første jeg tenker på, men det kan også være de inspirerende ordene treneren sier til spillerne før en kamp. Det er kansje ikke rart at lag med mer positiv kommunikasjon og væremåte sammarbeider og gjør det bedre enn lag med negativ kommunikasjon og væremåte? Jeg tenker på håndball -jentene.

Det er viktig at jeg identifiserer  negative faktorer i livet mitt som kan holde tankene mine som gissel. For eksempel kan den mentale tilstanden min bli forgiftet av å være sammen med venner som er negative. Om jeg ikke er årvåken nok, vil jeg begynne å adoptere deres tanker som mine egne. Derfor, er jeg oppmerksom på hva de negative påvirkningene er. Jeg begrenser samværet med dem så mye jeg kan. Jeg har sluttet å diskutere planene mine med mennesker som ikke vil støtte drømmene og målene mine.

I stedet omgir jeg meg med tanker og handlinger fra mennesker som styrker meg.
Fra å være uinspirert og demotivert, begynner jeg å føle meg  oppløftet og får større selvtillit og vekst. Den positive energien som menneskene rundt meg har, påvirker også  mine egne tanker.

For meg har mitt møte med «inspirasjonen» min, hjulpet meg til å ha fokus og fortsette arbeidet med å utvikle meg til den personen jeg ønsker å være. Jeg er blitt oppmuntret, og ført videre med positiv oppmuntring og ord som: «jeg kan» og «jeg er god nok som jeg er.»

Jeg finner meg selv ofte forfulgt av alt jeg trenger å gjøre for å nå målene mine. Det virker  overveldende å oppnå den suksessen som jeg i all hemmelighet drømmer om. Jeg blir fanget  i en endeløs strøm av bekymringer.

Det kan være nyttig er å konsentrere meg om tiltak jeg kan gjøre i dag. Når jeg av og til blir sittende fast, stopper jeg opp og sier: «hva kan jeg gjøre akkurat nå?» Jeg flytter min indre dialog fra angst for fremtidige hendelser til den mer overkommelige dagen i dag. Jeg kan ikke kontrollere hva som vil skje i fremtiden, men jeg kan ta de nødvendige skritt i dag som vil bygge en bedre morgendag. Å ta de nødvendige skrittene krever at jeg fokuserer  tankene mine på NÅ.

Frykt er ofte det som holder meg tilbake fra å nå målene mine. Jeg blir  redd for å ta sjanser, fordi jeg frykter å miste sikkerheten  i det livet jeg tross alt har nå. Jeg prøver å overbevise meg selv  om at jeg er glad i min nåværende situasjon selv om jeg ikke er det. Tankene høres ofte positive ut  i mitt forsøk på å lyve for meg selv. Innerst inne vet jeg at jeg trenger å endre meg selv.

Jeg spør meg  hva jeg er redd for. Hva kan være det verste som kan skje? Jeg tar et steg-for-steg tilnærming for å bryte ned frykten min, og  for å finne ut om det er en mulighet for at jeg kan se mer positivt på situasjonen. Når jeg konfronterer  frykten min, vil jeg ofte innse at» worst case scenarioet» ikke  er så ille som jeg tror. Faktisk er fordelene med endringen verdt risikoen. Min indre samtale begynner  straks å endre seg.

Det er mye lettere å ha en positiv holdning når jeg fokuserer på det som er positivt  i livet snarere enn det vanskelige. Det vil nødvendigvis være utfordringer.  Livet består av både oppturer og nedturer, og de gode opplevelsene er ofte skapt  gjennom negative opplevelser.

Så jeg velger å fylle tankene mine med positive bilder og tanker. Jeg gjør det til en bevisst vane. Jeg henter tankene tilbake hver gang de går seg vill i negative tankebaner. Når jeg er takknemlig for hva jeg har i dag, vil tankene mine endre seg til å være i tråd med dette, og bli fylt av glede. En tilstand av takknemlighet gjør underverker for  psyken min.

 Å forandre tanker fra negative til  mer positive skjer ikke over natten. Hjernen min har inngrodde vaner i å tenke negativt,  så det krever  arbeid og tid. Da jeg fant ut at jeg ofte slet, ute av stand til å oppnå  målene jeg hadde satt meg og snakket negativt om meg selv, så prøvde jeg ut rådene jeg har beskrevet ovenfor.

Ved å følge disse rådene, opplever jeg en forbedring i kvaliteten på livet mitt. Belønningen er  større lykke, fred og glede. Best av alt, jeg kjenner meg bemyndiget. Og med de positive endringene i energien min, er det  stor  sannsynlighet for at jeg når målene.

Jeg venter ikke. Da jeg ble klar over mitt eget negative tankemønster begynte jeg straks å øve meg på  å tenke positive tanker!

Jeg lover deg at du raskt vil oppleve store positive endringer i livet ditt om du også velger å tenke positivt om livet ditt.

En del av tankene i denne bloggen er hentet fra Evelyn Lims  bok: «Attraction Mind Map.»

Her er link til de andre bloggene om tanker:

https://synnasverden.net/2017/11/19/tanker/

https://synnasverden.net/2017/11/19/flere-tanker/

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Den andre siden

Denne nydelige Zen  historien fikk jeg i en mail fra Håkon Reine for mange år siden.

Den andre siden

En dag var en ung buddist på reise til et ukjent mål. På reisen støtte han på en vidstrakt elv, som han ønsket å krysse. Han stirret håpløst på det store hinderet foran han, og funderte i flere timer på hvordan han kunne krysse elven. Akkurat i det han skulle gi opp, for å avbryte reisen, så han en av de store mesterne på den andre siden av elven. Den unge buddisten roper over til mesteren: «Vise mann, kan du fortelle meg hvordan jeg kommer meg over til den andre siden av denne elven?«

Mesteren tenker seg om mens han ser opp og ned elven, før han sier: «Min sønn, du er allerede på den andre siden».

Fin historie?
Hvordan vi tolker historien er opp til hver ekelt.

I hvilke situasjoner er du «på den andre siden»?

For meg i dag, vet jeg at jeg er på den andre siden  fordi jeg har så uendelig mye å være takknemlig for.

andre siden

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Refleksjoner

«Det finnes ingen som kommer til bevissthet uten smerte. Folk vil gjøre hva som helst, uansett hvor absurd, for å unngå å møte sin egen sjel. Man blir ikke opplyst ved å forestille seg figurer av lys, men ved å gjøre mørket bevisst.»
C.G. Jung

Av og til når jeg går alene, på en av turene mine, og det er sent, går jeg meg vill i  de merkeligste tanker. Det kan være i drømmer om fortid og fremtid. Noen ganger i gårdsdagens tap eller morgendagens ikke enda opplevde hendelser.  Av av til av valg som skal gjøres eller ikke gjøres, eller av ord som skal sies eller forbli usagte. Det kan være ganske forvirrende, og tar av og til fra meg gleden over turen og alt jeg kunne ha lagt merke til. For kvelden er uansett hvordan jeg føler meg,  vakker og fylt av magiens kjærligste gaver.

Opplevelsen av klarsyn føles uendelig langt unna, og klarheten som jeg trodde jeg hadde, blekner når jeg forviller meg inn i destruktive tankerekker.  Jeg sanser bare lyden av fottrinn på en kald vei, rasling av mørke trær, det matte skinnet fra månen og stjernene og en dyp melankoli som brenner inne i meg.

Er jeg den eneste som har det slik? tenker jeg.  Kanskje dette er prisen jeg  betaler for all sjelegranskingen min, for iveren min etter å åpne hjertet mitt til alt, og gi opp hvert eneste referansepunkt jeg har. Jeg har nesten glemt at det er mange andre som også er ute på sin ensomme vandring, bare et annet sted, men  under den samme månen og stjerners matte skinn.

På slike kvelder kan en følelse av ensomhet snike seg inn. Jeg lurer til og med på om den noen gang vil gå bort. Jeg har en slik dyp lengselen etter samhørighet og fellesskap med noen som går samme vei som jeg. Hvorfor har alt arbeidet med meg selv, ennå ikke klart å gjøre noe med denne lengselen undrer jeg.  Er alt bare en illusjon og jeg lurer meg selv. Følelsen av ensomhet er en påminnelse om at jeg er utenfor, og den  ødelegger mange gode opplevelser fordi jeg ikke har noen å dele dem med.

«Innenfor hver enkelt av oss er et lys, våkent, kodet i fibrene til vår eksistens. Guddommelig ekstase er totaliteten av denne fantastiske skapelsen opplevd i hjertene til menneskeheten.»
Tony Samara

På den andre siden, reflekterer jeg, kan det å være alene, faktisk være en grensesprengende opplevelse, og vise vei inn til noe magisk og sprell levende. Uansett fellesskap med andre eller ei, foretar jeg hjertets reise alene. Ingen kan oppleve livet for meg, elske og bli elsket for meg, omfavne og føle det ømme hjertet mitt for meg, eller dø for meg. På samme måte kan ikke jeg oppleve hjertes reise for andre.

Og jeg forplikter meg til en slik hjertets reise, fordi jeg vet at ved å knytte virkeligheten min rundt kjærlighet, vil jeg utløse opplevelser av sårbarhet og en grensesprengende, forvandlende bevissthet. Å leve i dette intense, levende området er så åpent, så ukjent, og så uendelig sårbart. Det er alltid usikkert og er uten fotfeste eller referansepunkter.

«Vi har vært på månen, vi har kartlagt dypet av havet og hjertet av atomet, men vi har en frykt for å se innover mot oss selv fordi vi føler det er der alle motsetninger flyter sammen.»
Terence McKenna

Jeg oppdager at jeg aldri vil finne den jeg er i det som er kjent. Jeg må være villig til å gå inn i det ukjente for å finne hvem jeg virkelig er, og for å finne kjærlighetens vesen. For kjærligheten er den ukjente, uendelig kreative kraften som omgir meg med en mektig kraftfull utstråling.  Den er som et vell av stjernedryss rundt meg.

Å være alene virker rensende. Gamle drømmer faller bort, det jeg trodde jeg visste oppløser seg foran øynene mine, og uunngåelig møter jeg dype og sterke følelser.

Fordi jeg har forplikter meg til hjertets vei, forstår jeg at jeg må være villig til å la alt som er skjult og ubearbeidet inne i meg, komme til overflaten når jeg velger å knytte tette bånd til andre. Det er fordi hjertet søker helhet og tilhørighet.

Jeg vet at ved å åpne meg opp på denne måten, vil jeg ikke lenger være i stand til å unngå frykten for nærhet, usikkerheten ved å vise meg frem som jeg er. Men opplevelsen av å være helt og holdent i live kjennes vidunderlig og magisk.

Jeg higer etter å finne veien til det fantastiske kjærlighetsfylte magiske livet. Denne lengselen gjør meg villig til å kjenne på smerten i ømhet, til å kjenne på lidelse, til å trenge gjennom melankoli, til å gå inn i mørket  og inn i total sårbarhet. Det ukjente som jeg så lenge fryktet, er blitt min venn og viser vei sammen med den uendelige kjærligheten. Det er ikke lett å leve på en slik åpen og  ubeskyttet måte, men her er jeg. Jeg har kommet så langt for å gi hjertet mitt til andre og til verden.

Opplevelsen av ensomhet  er ofte en motstand mot erfaringene jeg har gjort meg,​​ følelser av sorg, tristhet, smerte, sårbarhet og skam. Noen følelser er rett og slett farlige å berøre, holde og uttrykke. De hører ingen steder hjemme. Jeg har lenge valgt å fjerne meg fra dem. Slik ble det lettere å forholde meg til mennesker som hadde gitt meg grunn til å føle som jeg gjorde.  Det var en sunn, kortsiktig strategi for meg som barn, men i dag som voksen, trenger jeg å kjenne på alle følelsene og slippe kjærlighetens mysterium inn i livet mitt.

«Sann filosofi må starte fra det mest umiddelbare og omfattende faktum av bevissthet: Jeg er livet som ønsker å leve, midt i livet som ønsker å leve»
Albert Schweitzer

Jeg vet at om jeg ikke er villig til å møte disse følelsene, kjenne på dem og akseptere at de finnes, vil jeg føle meg avskåret fra livet, ensom, og uten virkelig kontakt med andre. Jeg trenger å løse opp sårene og flokene fra fortiden. Slik er veien jeg må gå for å åpne hjertet mitt på nytt. Den eneste veien ut er gjennom, og den eneste måten gjennom er kjærlighet.

Det er så bittersøtt. Å ha et åpent hjerte,  er å ha et hjerte som ligger i ruiner, men samtidig er helt og skjørt. Et paradoks, men slik er det.  Mine gamle følgesvenner som tristhet, sorg, sjalusi, håpløshet, og rå sårbarhet har listet seg ut bakdøren fra hjertet mitt  og gjemt seg et sted i nærheten. Det er ikke godt for meg. Jeg ønsker dem derfor velkommen tilbake. Jeg vil ha dem i nærheten. Jeg vil holde døren åpen for dem,  og øyeblikk for øyeblikk lage et varmt hjem og en trygg tilflukt for helheten av den jeg er, også det som er vondt og frastøtende. Bare slik kan jeg vokse som menneske og leve med et åpent og modig hjerte. Alt det vonde vil gradvis stilne og falle til ro, fordi jeg har omfavnet det i kjærlighet. For en vidunderlig oppdagelse.

For når jeg gjør det, vil veien fra ensomhet til å være alene bli fylt av lys  og jeg vil være i stand til å  være bærer av de uendelige, kreative uttrykkene for kjærlighetens magi.

Det gjør godt å reflektere over livet slik jeg gjør på mange av turene mine. Uansett grunn, tenker jeg på erfaringene mine. Jeg holder dem tett inntil meg. Jeg fokuserer på det jeg har, ikke det jeg har mistet, det jeg ser, ikke det jeg kanskje aldri ser igjen.

«Ikke søk kjærligheten eksternt, den er flyktig. Gå utover egoet og vekk kjærligheten som eksisterer allerede inne i deg; den vil omfatte alle, og alt i livet ditt; den vil gjennomsyre hele ditt vesen.»
Danielle Pierre

Det er greit å føle meg litt nedbrutt av livet. Det er greit å kjenne på dypet i meg selv. Det er greit å glemme og å huske. Det er greit å huske og å glemme.

Kveldens bris på kinnene er et kjærtegn, et kyss, ikke en mur mot en tenkt fremtid. Det er greit å føle slik jeg føler. Månen er enig og nikker samtykkende mens den trenger seg vei frem fra bak en sky. Til og med noen stjerner blinker bekreftende. Er det ikke magisk.

Det er noe rørende i den rå sårbarheten min på en slik kveld, slik jeg blir beveget av alt, følsomheten min for selv de minste bevegelser av bevissthet og hjertet mitt som ikke kan lukkes.

Jeg lover å aldri miste kjærligheten til slike kvelder. De har gitt meg så mye.

Tilstedeværelse i kjærlighet er ikke et mål, det er grunnen.

«Der du
er nå,
trenger du ikke bekymre deg
om ord
og forstå begreper.
For det er et annet språk
du forholder deg til.
Hold deg nær
til dette språket.
Det er overføringer
skrevet på veggen inne i hjertet ditt
som ikke er sammensatt
av ordinære symboler.
De er kjærlighetsbrev,
skrevet til deg fra sjelen din.
Hold deg nær
til din iboende sårbarhet
og hvordan disse brevene
utfolder seg i deg.»
M. Licata

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden