Kategoriarkiv: Livsvisdom

Tanker om livet og mine erfaringer.

Forening

Det er ikke ofte jeg skriver om forhold som kan oppfattes som et politisk innlegg.

For meg er det viktige, dokumenterte fakta jeg legger frem. Det er et forsøk på å klargjøre, mest for meg selv, hva som er viktig å ha fokus på, nå og i årene som kommer.

Det er i alle fall slik jeg ser det. I dialog med andre kan jeg utdype og utvikle synspunktene mine, slik at de kan gi grunnlag for de endringene som er nødvendige for en bedre og mer rettferdig fremtid.

Det jeg skriver her er ganske forenklet og berører bare overflaten av en ganske kompleks problematikk. Selvsagt trenger vi å gå dypere inn i problematikken.


Menneskelig framgang skjer ikke automatisk og er heller ikke en selvfølge. Vi står nå overfor den kjensg jerning at i morgen er i dag. Vi står ansikt til ansikt med øyeblikkets krav om handling. I livets og historiens gåtefulle gang er det mulig å handle for sent … Vi kan rope i fortvilelse på tiden at den må ta det med ro, men tiden hører ikke på bøn­ner, den bare haster videre. Over de bleke ben og levninger av mange sivilisasjoner står de patetiske ord skrevet: For sent.”

Martin Luther King Jr. i Kaos eller fellesskap

Leste en artikkel skrevet av Helge Lurås, redaktør for Resett som sjokkerte meg. Han kalte de som mener noe annet en det han står for, for tullinger. Særlig handler det om det han kalle klimahysteriet. Han mener at det som nå sprer seg i media og hos venstresidens toneangivende krefter er godt nytt for de som står ytterst på høyrefløyen i Norge. De kan trygt stå på sitt og trekke på smilebåndet etter hvert som det ene absurde forslaget etter det andre blir frontet. Han hevder også at venstresiden, snakker og snakker, men gjør lite med problematikken de tror på. Det kan han for så vidt ha rett i, men det handler vel mest om at de til nå er i mindretall på Stortinget.

Det er mer enn tydelig at han og hans likesinnede ikke tror det er noen overhengende fare. Dette i motsetning til det som FN står for:

http://hdr.undp.org/sites/default/files/hdr2007-8-norwegian-summary.pdf

Måten verden takler klimaendringene på i dag, vil ha direkte innvirkning på utviklingsmulighetene for en stor del av menneskeheten. Dersom vi mislykkes, vil resultatet bli en framtid med reduserte muligheter for de fattigste 40 prosent av verdens befolkning – omkring 2,6 milliarder mennesker. Det vil føre til at allerede store ulikheter innenfor de enkelte land vil bli enda større, det vil undergrave arbeidet for å utvikle et mer inkluderende globaliseringsmønster, og det vil føre til enda større forskjeller mellom rike og fattige.

The United Nations Development Programme (UNDP)

FNs bærekraftsmål:

https://norad.no/om-bistand/dette-er-fns-barekraftsmal/barekraftsmalene-hovedmal-og-delmal/

For meg er det ingen tvil om utfordringene vi står overfor i verden i dag handler om klima, og utjevning mellom fattige og rike. Mest av alt handler det om å skape fred mellom mennesker, religioner, grupperinger og nasjoner. Uten dette kan det bli vanskelig, ja nesten umulig å oppnå FNs bærekraftsmål og gjøre noe med klimakrisen.

Det handler om hvordan vi fordeler og forvalter jordens ressurser mellom oss. Hvor godt vi klarer å avhjelpe nød og fattigdom, Gi nødvendig skolegang, riktig helsehjelp osv.

Det betyr at de rike må gi noe av sin rikdom til de som har minst. Med andre ord handler det om en solidarisk fordeling av jordens ressurser.

Dette er ikke noen ny problematikk. I min ungdom, som student og aktiv ungdomspolitiker og medlem i blant annet «Fremtiden i våre hender», var dette noen av de viktigste temaene vi tok opp. Selv om det har skjedd fremskritt siden den gang, har verden i mange henseelser gått fra vondt til verre. Utviklingen er skremmende på områder som klima, fordelig og fred.

Det er lett å glemme at den største urettferdigheten i verden ikke finnes mellom fattige og rike innad i Norge, men mellom oss som er blant verdens 1 prosent rikeste mennesker målt i inntekt, og de resterende 99 prosent.

De ti prosent rikeste menneskene på jorda, som vi tilhører, slipper ut over halvparten av verdens klimagasser.

Ved å ødelegge naturområder, forsøple havet med plast, og fyre opp temperaturen på kloden, stjeler vi hver dag ressurser og trygghet fra fremtidens barn.

I dag mener mange at svaret på de globale flyktningkrisene er å stenge døra godt igjen. Riktignok mener alle de store partiene at løsningen er å «hjelpe dem der de er», men de viser ikke nok interesse for å gjøre det.

En globalt solidarisk politikk er ikke bare for godhjerta idealister. Det er avgjørende for Norges egen sikkerhet. I vårt århundre kan over 500 millioner mennesker bli drevet på flukt av klimaendringer. Det kan skape konflikt, nye kriger og folkevandringer til rike trygge land. Selv ikke Norge, i Europas randsone, vil være uberørt av dette.

Det er viktig at vi fortsetter med å gi sårbare utviklingsland teknologi, kunnskap og støtte til å skape mer robuste samfunn. Vi kan gjøre det mulig for dem å leve i tøffere forhold, dyrke nye matsorter, og bygge robust infrastruktur som tåler de endringene som kommer. Dette vil ha stor betydning i arbeidet med å forebygge store folkevandringer, nye kriger, utrygghet og nød.

Grunnen til at jeg skriver dette akkurat i dag, er at jeg nettopp har hatt en samtale om utfordringene vi står overfor. Den gjorde meg urolig fordi det viser med all tydelighet at mange er villige til å gå veldig langt for å oppnå resultater i forhold til både klima- og bærekrafts utfordringene.

Jeg forsto plutselig at mennesker som jeg hadde oppfattet som moderate, gradvis var blitt radikalisert og til dels ekstreme i sine synspunkter. Hensikten helliger midlene for dem.


Ekstremist er en som har ytterliggående synspunkter på noe eller en som er villig til å bruke ekstreme metoder.

Radikalisering er prosessen der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå sine politiske, religiøse og/eller ideologiske mål. Med voldelig ekstremisme menes personer som er villige til å bruke vold for å nå slike mål.

Her kan du lese mer om radikalisering:

https://www.plattform.no/radikalisering/


Det er så mange ulike svar på hva som må gjøres for å redde verden, blant de som erkjenner at noe må gjøres. Mange er villige til å gå langt for å nå målene. Noen blir veganere. Jeg er ikke veganer, men jeg respekterer de som har en slik livsfilosofi.


«Veganisme er et etisk standpunkt, en subkultur og en levemåte basert på respekt for alt levende, dyr inkludert. Veganere har et plantebasert kosthold og unngår all mat av animalsk opprinnelse. Det vil si at dietten ekskluderer kjøtt, fisk, skalldyr, egg, meieriprodukter og honning, og andre ingredienser som stammer fra dyr. Veganere unngår også å benytte dyreprodukter som lær, pels, ull, silke, osv. og veganere unngår å støtte produksjonsformer som utnytter dyr, så langt det er mulig.
Veganere støtter ikke dyreforsøk og unngår produkter som er fremstilt ved bruk av forsøk på dyr, som kosmetikk, hudpleie- og husholdningsartikler. Veganere støtter heller ikke underholdningstjenester som baserer seg på utnytting av dyr, som sirkus, akvarier og kommersielle dyrehager. Veganere er også imot pelsdyrindustrien og alle former for jakt og fangst.
Veganisme er en undergruppe av vegetarianisme. Ulik de tidlige vegetarforeningene som ekskluderte kjøtt og fisk fra kostholdet av rent helsemessige årsaker, er veganeres fremste formål å unngå utnytting, lidelse og død for dyr. Veganere mener at samfunnets utnytting av dyr bør avskaffes og erstattes med humane alternativer.»

Fra Wikipedia

Det som skremmer meg er at noen veganere bruker voldelige metoder eller sjikanerer andre som ikke står for det samme som dem. Det er en utvikling som grenser mot fanatisme, og vil ikke skape samhold og felles front mot utfordringene våre.

Vi må kunne leve side om side og respektere at noen spiser kjøtt og andre ikke. Kanskje løsningen er noe midt i mellom.

Det samme gjelder andre med et annet ståsted og virkemidler. Et virkemiddel kan være å kjøre el-bil. Det kan være en god løsning for noen, men igjen, ikke for alle. Jeg minner om respekt for hverandre. Andre velger å bruke offentlig transport.

Fortsatt er det mange rike som bruker privatfly. Som Al Gore, han kjemper for et bedre klima, så hvorfor bruker han privatfly og ikke rutefly når vi vet hvor skadelig fly er for klimaset. Kanskje kan el-fly være løsningen på sikt …

https://www.algore.com/

Det samme kan sies om Gunnhild Stordalen og hennes EAT kampanje. Hvorfor bruker hun privatfly?

https://eatforum.org/about/

Det er viktig å kunne vise verden at vi lever slik vi lærer. Forbilder har stor makt og det de gjør blir lagt merke til. Det handler om troverdighet.

I en opphetet diskusjon fikk jeg høre at aktiv dødshjelp når et liv ble levd uverdig, var et godt virkemiddel. Vi sparer ressurser på å forkorte et sterkt handicappet liv, og gjøre slutt på lidelse og uverdighet.

Dessuten må vi sette en annen standard når det gjelder livsforlengende medisin.

Hvem skal sette standarden? Hvem skal bestemme når et liv ikke er verdig?

Da jeg bemerket at det ofte var mangel på medisinene som jeg må ha for å opprettholde livet ( har ikke skjoldbruskkjertel), fikk jeg grei beskjed om at i mange land fikk de ikke medisiner i det hele tatt. Vi, her i Norge har ingenting å klage på om det i perioder er medisinmangel. Vi må redusere standarden vår i solidaritet med de fattige landene!!! Dermed basta!!!

Klart jeg er enig i at vi må redusere levestandarden vår for å fordele godene mer rettferdig. Det jeg ikke har tro på er å ta i bruk ekstreme virkemidler. Å redusere på livsstilen vår må gjøres på en måte som ikke vekker for mye harme og gir for mye motstand. Det handler om å fortsatt utvikle landet vårt mot noe som kan gi mer bærekraft og utgjevne skillet mellom fattige og rike.

Å provosere frem ekstreme tiltak, vil bare føre til at vi mislykkes og skape harde fronter.

Jeg tror at det handler om å informere og påvirke på en positiv måte. Vise med fakta hva som skjer om vi ikke endrer fokus.

Vi ser tydelig hvordan mange tenderer mot å ville isolere seg og ikke ta inn over seg de store globale utfordringene. De velger å ikke tro på at klimautfordringene er så store som vitenskapen har bevist.

Mange mener også at innvandring, vil redusere velstanden vår og føre til at ekstreme grupper, særlig islamister, overtar samfunnet vårt og gjøre oss til flyktninger i eget land. De sprer fremmedfrykt og det oppstår store motsetninger mellom ulike grupper.

Mange er mest opptatt av en verdig alderdom, et godt helsevesen, en god skole, utgjevne forskjellene mellom ulike grupperinger i landet vårt, osv. Det er ikke noe galt i dette, men vi må evne å se at skal vi lykkes, må vi også inkludere verden rundt oss.

Vi lever i en sammenheng som krever dialog og samhandling med verden rundt oss.

Jeg vil påstå at det er fullt mulig å leve i fred og fordragelighet med mennesker som er annerlese enn det vi er. For meg handler det mest om respekt og evne til å akseptere ulikheter.


«Det som på overflaten kan se ut som en religionskonflikt, tror jeg ofte dypest sett handler om hvilken evne man har til å tolerere forskjeller.»
Kong Harald

Klarer vi ikke det, vil vi bli møtt med mistro og skape situasjoner som fremmer ekstreme handlinger. Jeg tror at vi i stor grad er skyld i motsetningene som finnes, ved vår egen tilnærming og fremmedfrykt.

Virkemiddelet må være dialog og et åpent sinn. For å tette gapet som finnes, må vi våge å møte hverandre og innlede en åpen dialog. Vi må rett og slett lære å forstå hvorfor vi er forskjellige, men samtidig ganske like, fordi vi er mennesker på samme klode.

Samtidig må vi være bevisst på de motsetningen vi har skapt ved å vise negative holdninger og adferd overfor annerledes tenkende i fortiden. Derfor trenger vi tiltak for å rette dette opp. En god dialog kommer ikke av seg selv. Den krever innsats og evne til å se saken fra mer enn en side.

No better, no worse, just different

Ingen kan med sikkerhet ha den eneste løsningen på utfordringene vi står overfor. Derfor er det så viktig at vi respekterer våre ulike standpunkter og støtter hverandre mot felles mål. Ikke minst skape slike felles mål. Det er kanskje en av de største utfordringene i vår tid.

Den største faren, er slik jeg ser det, våpenkappløpet mellom stormaktene. De kjemper om å være størst, best og mest toneangivende.

I tillegg er det mange små og store diktatorer som hersker over sine innbyggere med despotisk makt. I mange av disse landene er gapet mellom de som styrer og den vanlige «mann» altfor stort. Et eksempel er Venezuela, der inflasjonen er skyhøy og mange mødre må prostituere seg for å kunne brødfø barna sine. Flere tonn med nødhjelp står på grensen til Venezuela, likevel får de ikke komme inn i landet.

Vi trenger dyktige statsledere som har innbyggernes velferd i fokus. Ikke personlig prestisje og egen økonomisk vinning. Og selvsagt samtidig klare å sette eget land inn i en global sammenheng.

Det er ikke få utfordringer vi står overfor i verden i dag.

Jeg er overbevist om at det beste virkemiddelet er dialog og respekt for hverandres ulike ståsted. Vi har alle et ansvar for å få til dette. Vi må bruke ord som fremmer samhandling, ikke ord som skaper avstand og fremmedfrykt.

Vi må fortsette med å yte bistand og støtte opp om utgjevning mellom land og kontinenter. Som et rikt og velfungerende land kan vi bidra positivt her. Ikke stikke hodet i sanden og benekte de store utforsdringene vi står overfor.

Vi må i fellesskap løfte blikket og gjøre noe for å gjøre verden til et godt sted å være.

De andre bloggene mine handler i stor grad om hvordan vi som mennesker kan komme nærmere hverandre. I dag har jeg løftet frem rammene rundt det jeg har skrevet så mye om.

Det er ikke lett å skape endring, men det er mulig.

Dette er bare et lite innspill om det vi må løse på verdensbasis. Det finnes mange, mange flere eksempler, jeg kunne ha trukket frem. Nøyer meg med dette.

Uansett begynner alt med vår egen innstilling. Hvor villige vi er til endring og sette oss inn i denne utfordrende problematikken med et åpent sinn.

«Ingenting er umulig for den som tror.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/


Gripe mulighetene


«Ikke la fienden prøve å holde deg bundet av frykt. Djevelen er en løgner. Hold deg fast i troen og stol på prosessen. Vær rolig. Gud har en plan! «
Germany Kent

Er det ikke godt å tenke på at livet er på din side. Du må bare stole på prosessen og gripe mulighetene som gis deg.

Kanskje.

Kanskje ting er bedre enn du tror.
Kanskje det går bedre enn du frykter.
Kanskje noe nytt skal spire frem,
noe ingen kunne ane.

Kanskje det er dette som er håp?
Det å holde muligheten åpen,
muligheten for at noe skjer,
noe godt og uventet og vakkert.

Hva kan nære håpet i vår tid,
nå som livet på vår jord er truet?
Finnes det en kraft i dette ord:
Kanskje, kanskje finnes det en redning.

Kanskje noe nytt skal spire frem,
noe ingen kunne ane,
kanskje det er dette som er håp,
det å holde muligheten åpen.

Ikke lukke øynene for mørket,
se at det som truer deg, er mektig,
åpne opp for sinnet og for sorgen,
likevel: Ha tro på det som spirer.

Sindre Skeie

Dette diktet grep meg. For meg gir det ekstra mening når jeg retter blikket innover og ser hva som skaper frykt og uro for fremtiden i meg.

I store deler av livet har jeg stått på barrikadene og kjempet for ulike «svake» grupper. Det har vært både givende, utfordrende og lærerikt. Jeg vet at det har gjort en forskjell, og gitt et bedre og mer verdig liv for mange. Jeg er rett, og slett stolt og glad over at jeg engasjerte meg så sterkt.

Til dels har det vært belastende for de som har stått meg nær. Jeg glemte i kampens hete å ta hensyn til både meg selv og mine nærmeste. Det skammer jeg meg over og skulle gjerne ha hatt mer fokus på omkostningene engasjementet mitt påførte mine nærmeste. Da ville jeg kanskje ha handlet litt annerledes.

Dersom du må velge mellom å vise en vennlig, sjenerøs og hensynsfull holdning eller å ha rett, velg da å være vennlig, sjenerøs og hensynsfull. DA VIL DU ALLTID HA RETT.

I ettertid kan jeg se klart at jeg i min iver etter å gjøre det rette, ofte ikke viste mye hensynsfullhet for andre. Saken var det viktigste. For den var jo for det gode …. for fremskrittet …. for en bedre verden.

Etter at jeg ble pensjonist og ikke har den samme kapasiteten som jeg hadde før, går blikket, og oppmerksomheten mer og mer innover i meg selv. Kan jeg fortsatt bidra og på hvilken måte? Er det noe i meg som hindrer meg i å se mulighetene? Hvordan beholder jeg positiviteten når livet ikke går på skinner?

Jeg er sikker på at det handler om å se positivt på livet. Kunne se at det alltid er nye muligheter som gis meg. Uansett om de kan synes ubetydelige for andre, kan de bety mye for meg og mitt liv. Mest av alt tror jeg at det handler om å være vennlig, generøs og hensynsfull overfor andre, ja også overfor meg selv. Med en slik innstilling vil livet aldri bli tjedelig, eller mangle innhold og glede.

En slik positiv innstilling får konsekvenser langt utover det jeg gjør. Det har en god effekt på hjernen, hjertet, immunsystemet og resten av kroppen. Alt dette er bonuseffekter i tillegg til innvirkningen den har på andre.


Vi gjør alle feil,sliter, og til og med angrer ting i vår fortid. Men du er ikke dine feil, du er ikke din kamp, ​​og du er her nå med kraften til å forme dagen og din fremtid. «
Steve Maraboli

I dag har jeg allerede møtt flere hyggelige mennesker. Jeg tenker at det i stor grad kommer av at jeg klarte å møte verden med en positiv og åpen holdning.

Først dro jeg for å handle en ny vindusvisker til bilen. Den gamle klarte jeg å brekke da det var både kaldt og snø i luften. Den gang fikk jeg hjelp til å teipe den fast av en hyggelig ung mann, slik at jeg kunne kjøre hjem og ha klar sikt mens jeg kjørte.

I dag kjøpte jeg ny vindusvisker. Da jeg skulle sette den på utenfor butikken, forsto jeg ingen ting. Spurte en mann som var i nærheten om han kunne hjelpe meg. Han prøvde, men fikk det ikke til. Vi ble enige om at jeg hadde fått feil visker. Jeg takket han og var veldig takknemlig for at han ville bruke tid på å hjelpe meg. Han trøstet meg med, at også han syntes det var vanskelig å vite hvordan. Det fantes så mange forskjellige typer vindusviskere.

Byttet viskeren og prøvde å finne ut hvordan jeg skulle få den på. Denne gangen var jeg sikker på at det var den rette typen. Den gang ei. Jeg klarte ikke å få den på plass. Spurte en annen mann om han hadde peilig. Han klarte det med en gang. Det var en del som måtte av fra den gamle viskeren, før den nye gled på plass. Når jeg skjønte det, klarte jeg det selv, så lett som bare det.

Begge mennene var smilende og blide. Faktisk tror jeg at de syntes det var hyggelig å hjelpe. Litt senere så jeg den første mannen igjen, mens jeg kjørte forbi han. Vi smilte og hilste på hverandre. For meg ga det glede.

Så var jeg en tur på apoteket. Da jeg betalte, syntes jeg at det var dyrt. Ja, ja tenkte jeg. Medisiner er dyrt. Fikk ikke helt ro for summen og tok en titt på kvitteringen. Fant ut at jeg hadde betalt 200 kr for mye. Gikk tilbake. Hun som ekspederte meg sa at summen var rett og ba meg se på kvitteringen en gang til. Jeg takket og vi skiltes med et smil. Kunne fortsatt ikke skjønne at summen jeg hadde betalt var riktig og gikk enda en gang tilbake til apoteket. Det viste seg at jeg hadde rett og jeg fikk tilbake det jeg hadde betalt for mye.

Det jeg er stolt over, er at jeg klarte å beholde den gode tonen med hun som ekspederte. Vi skiltes med et smil og et ønske om en god dag. Tror faktisk at hun oplevde seansen som noe positivt, til tross for feilen hun gjorde. Tenk hvordan situasjonen hadde blitt om jeg tok frem den sinte stemmen.


«Jeg vil helst være på bakken enn under den.
Å føle tungt regn og torden. «
Ana Claudia Antunes

Eksemplene ovenfor er bagateller og gir ikke de store banebrytende opplevelsene. Men de er viktige hverdagshendelser, fordi det handler om hvordan jeg ble møtt, da jeg ba om hjelp og hvordan jeg klarte å påpeke at det var gjort en feil, da jeg betalte for medisinene mine.

Mennene jeg ba om hjelp kunne ha trukket på skulderen, snudd seg bort og gottet seg over hvor dum en kvinne kan være. Klarer hun ikke å sette på en vindusvisker en gang!

Hun som solgte meg medisiner kunne ha blitt ganske sur og gretten. Jeg kunne ha ødelagt resten av dagen hennes.


«Hvis du vil være glad, ikke lev i fortiden, ikke bekymre deg for fremtiden, fokuser på å leve fullt ut i nåtiden.»
Roy T. Bennett

Så hvorfor skriver jeg dette? Det er for meg en påminnelse om at livet består av små, gjerne unnselige øyeblikk. Derfor handler det om å gripe øyeblikket og ikke vente til det store altoverskuende, magiske øyeblikket dukker opp. Da er jeg redd for at jeg må vente lenge, ja kanskje forgjeves.

Med en slik innstilling blir de små øyeblikkene til de store øyeblikkene. De gjør dagen og skaper magi rundt meg.

Jeg oppdager magien i bildene jeg tar. Opplever øyeblikket på nytt og på nytt. Jeg nyter gleden ved å skrive , slik jeg gjør nå. Jeg gleder meg over solen som skinner utenfor. Jeg gleder meg over å vite at du er der ute og har de samme drømmene som jeg har. For meg skaper det magi, både i meg og rundt meg.

Det er så viktig å leve her og nå. Ikke vente til i morgen og tro at alt skal bli så mye bedre da. I morgen, kanskje den ikke kommer, og jeg har gått glipp av noe vesentlig, og magisk med å vente på noe som ikke er og aldri vil være.


«Jeg har gjort det til mitt oppdrag å injisere livet inn i hvert øyeblikk, fylle disse øyeblikkene inntil de er fete og klar til å briste! Livet er kort, det burde bli levd. «
C. JoyBell C.

Kjære deg, ikke vent til alt er perfekt. Kanskje det vil være for sent når du endelig er klar, og tenk på alt du går glipp av ved å nøle. Kanskje livet aldri blir perfekt.

Kanskje….


«[…] Kjernen i oss, ganske enkelt nyter å gi oppmerksomhet og kjærlighet til det som er. Faktisk vil det å gi oppmerksomhet til alt som er til stede, resultere i glede. Egoet trives så lite fordi det gir oppmerksomhet til det som ikke er til stede og hva det ikke har, og lider over det, i stedet for å legge merke til hva som er. Den elsker sine fantasier, drømmer og ønsker, mer enn den elsker virkelighet.»
Gina Lake

Legg bort alle «kanskjene» dine, og grip mulighetene som bys deg her og nå. Det kan bli det beste du har gjort. Hvem vet. Valgte du feil, hva så. Du kan alltid trekke deg tilbake og ta et nytt valg. Kanskje det er lærdommen du trenger, det å prøve, det å ta en sjangse. Ikke feig ut. Grip det som bys deg. Jeg vet at det spirer og gror dypt inne i deg. At du har et håp om at kanskje en gang …. vil dine mest inderlige og hemmelig drømmer bli til virkelighet.

Husk, at det er opp til deg. Du må få det til å skje. Livet trenger at du lever det. Det hjelper ikke å sitte på gjerdet og vente på at tiden skal være moden eller at det du drømmer om skal komme til deg.


«Ikke legg bort å være lykkelig. Ikke vent med å være lykkelig til fremtiden. Den beste tiden å være lykkelig er alltid nå. «
Roy T. Bennett»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/


Inspirasjon

Merkelig hvor inspirert jeg blir av denne dagen. Det er valentinsdag og jeg kjenner meg oppløftet. Ikke fordi jeg får noen som helst slags oppmerksomhet, verken fra en hjertenskjær eller fra andre. Tror det kommer av de positive og varme, kjærlige energiene som jeg merker rundt meg. De fyller meg med glede og energi. Slik kommer inspirasjonens magisk kraft til meg og tvinger meg til å skrive.

Universet bare later som det er laget av materie, når det i hemmelighet er laget av kjærlighet.

Daniel Pinchbeck

Ingenting kan ta fra meg verdigheten. Selv ikke begrensningene mine eller det andre har påført meg av krenkelser. Heller ikke det jeg ønsker ugjort. Det samme gjelder for tvilen og problemene jeg sliter med.

Dette er essensen av et sitat jeg leste fra Inger Ma Bjønnes sitt virke som sykehusprest på Modum Bad. Hun hadde et varmt og inkluderende hjerte med stor respekt for andre.

Det får meg til å reflektere over hvordan jeg oppfatter meg selv.

Sannheten er, uansett hvem jeg tror jeg er, så er jeg en tråd i det større teppet vi vever sammen, du og jeg. Min tråd handler om opplevelsen av å være menneskelig. Det er mer en utforskning enn en forklaring på hvorfor jeg noen ganger er så innsiktsfull og klar, mens jeg andre ganger er ubevisst og forvirret. Når jeg utforsker dette, skjønner jeg at det er greit å være slik jeg er. Jeg trenger ikke streve etter å være mer enn det jeg er.

I dag er jeg oppløftet over at jeg har sett noe av det du vever i ditt liv. Det kom overraskende og kjennes som en stor valentinsgave. Jeg får visshet om at det jeg gjør kan påvirke deg positivt og gi deg energi til å gripe fatt i skyttelen for ditt liv. En skyttel som jeg fornemmer har vært lagt i bero og samlet støv ganske lenge nå.

Jeg får en fornemmelse av tråden du vever i drømmene vi deler. Spørsmålene du kommer tilbake til igjen og igjen. Det som inspirerer deg, uansett hvor sliten og lei du er. Det som styrker og oppmuntrer deg. Det som er drivkraften for ditt liv og danner konsistensen av tråden din i veven vår.

Det kjennes som vi er i et tomrom, og utforsker veier inn i det som skapes når vi gir slipp på gamle strategier og venter på at noe nytt skal oppstå. Noe vi kan skape sammen i veven.

Jeg for min del tiltrekkes av overganger, skumring og morgengry, vinter og vår, ebbe og tidevann. Det vil si de øyeblikkene hvor jeg ikke er det jeg var og ikke ennå er det jeg skal bli. Jeg gir slipp på det jeg har, uten å vite hva som vil skje. Det kan være ganske skremmende og krever at jeg tar frem motet mitt. Min fornemmelse er at du har det på samme måten.

Kjærlighet til det indre livet får meg til å roe ned. Jeg vil være våken, føle spenningen av ikke å vite, før jeg slipper inn det som fremdeles er usett. Når jeg klarer å gjøre dette, smaker jeg på kjærligheten til selve reisen. En reise også du er en stor del av. Magi, ikke sant?



Som Oriah Mountain Dreamer skriver så vakkert i et dikt om kjærlighet:

«Jeg vil berøre
den skarpe smaken
av øyeblikket i mellomrommet mellom
sekundet like før
stedet der
pusten fanges
i forventning.»

Egentlig  tror jeg at reisen handler om å oppleve og finne kjærligheten. Kjærlighet kan være så mangt.

Det er tusenvis av måter å bli forelsket på.
Om natten åpner jeg øynene mine i det innbydende mørket
og hører snøen mykne all lyd.
Og jeg blir forelsket i å være her.
Om morgenen smiler jeg, takknemlig for varme dusjer,
søt te og kanelbakt epler.

Det finnes tusenvis av måter å være forelsket på.
Å lytte til sangen til andres hjerte
Å holde dem med øm oppmerksomhet,
Å tilgi oss selv for alle de øyeblikkene vi har gått glipp av
i vårt hastverk etter å komme et sted
Ikke innser at det er ingen steder å gå,
Kjærligheten er allerede her.

På en god morgen,
en morgen når jeg ikke er distrahert eller glemsom,
står jeg opp og spør:
Hvordan vil jeg elske livet mitt i dag?

Oriah «Mountain Dreamer»

Eller som Jeff Foster så vakkert beskriver det:

«Vær min Valentin, verden

Kjærlighet er ikke en følelse.
Hvis kjærligheten var en følelse,
ville den komme og gå,
som i et flott drama.

Kjærlighet er ikke en tanke.
Hvis kjærlighet var en tanke,
ville den ha sin motsats.
Kjærligheten er for liten til å bli oppbevart i tanken.

Kjærlighet er ikke en tro.
Hvis kjærligheten var en tro,
ville du tvile på den.
Og hvem ville tro på det?

Kjærlighet er ikke en tilstand.
Hvis kjærligheten var en tilstand,
kunne du gå inn i den eller forlate den.
Eller falle ut av den.

Kjærlighet er ikke en opplevelse.
Hvis kjærligheten var en opplevelse,
ville den begynne og slutte,
og du ville lengte etter at den kommer tilbake.

Kjærlighet er ikke noe du finner.
Hvis kjærligheten var noe du fant,
kan du også miste den,
så du må klamre deg til den for bare livet.

Kjærlighet er enklere, snillere, nærmere, mindre dramatisk.
Mindre hastverk, mer tilstede.
Kjærlighet er plassen der alt viser seg.
Hver tanke, enhver emosjon,
hver følelse, behagelig og smertefull,
lykksalig, kjedelig, erotisk, mild og intens,
alle holdes i kjærlighetens store omfavnelse.

Ja, du er plassen for alt,
romslig intim med hvert pust,
forelsket i hvert slag i hjertet,
hver lyd, hver lukt,
hver følelse i kroppen,
hvert øyeblikk av livet.

Å føle at du er forelsket
eller ikke føler at du er forelsket,
Uansett, du er forelsket
i lykke og livets kjedsomhet,
i vissheten og tvilen om den,
i glede og smerte,
i suksess og feil,
i søken og hvile,
i hver hellig bevegelse
av denne forbløffende drømmeverdenen.

Alt som kan holdes, kan gå tapt.
Alt du kan få, kan tas bort.
Alt du kan bygge opp, kan slås til støv over natten.
Alt som kan skapes, kan også bli ødelagt.

Bare kjærlighet er igjen. Bare kjærlighet.
Ikke en følelse, ikke en tanke, ikke en tro,
ikke en tilstand, ikke en opplevelse,
ikke noe du har,
ikke noe du er «i» eller «ute» av,
ikke noe du får fra andre
(til tross for de romantiske mytene vi selges),
men den endeløse omfavnelsen av alt dette.

Kjærlighet er deg. Du, før du fikk navn,
før du ble født.
Du. Du er den ene.
Den du alltid har søkt.

Det utålmodige ropet fra hjertet.
Det gråter fra dypt inne i deg.
Den skjøre stillheten midt på natten.
Du vil aldri forlate deg selv igjen.

Vær min Valentin, verden.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden/

Stillhet og rene vinduer

«Vi har allerede måttet revurdere så mange av våre begreper om bevegelse. Vi vil også gradvis lære å innse at det som vi kaller skjebne går ut fra mennesker, ikke utenfra og inn i dem. Bare fordi så mange ikke har blitt en del av sine skjebner og forvandlet dem i seg selv, mens de levde i dem, har de ikke anerkjent det som har gått ut av dem. Det var så fremmed for dem at de i deres forvirrede frykt, trodde at det nettopp hadde kommet inn i dem, for de sverger aldri før å ha funnet noe som det i seg selv. Menneskene tok lenge feil om solens bevegelse, slik har de enda feil om bevegelsen av det som skal komme. Fremtiden står fast … men vi beveger oss i uendelig rom.»
Rainer Maria Rilke

Rilke sine ord skaper gjenkjennelse i meg og jeg reflekterer over det han uttrykker. I stillhet og ro åpner det seg en ny verden som viser meg veien inn til mitt eget indre, der livet mitt utgår fra.

Jeg nyter stillheten. Som oftest finner jeg den ute i naturen, men også i min egen stue en tidlig morgenstund.

Det får meg til å tenke på vinduene mine. I går vasket jeg dem og oppdaget hvor mye skitt som hadde lagt seg som en grå hinne gjennom vinteren. Nå skinner de med en klarhet som lar meg se ut på en annen måte enn før. Det skaper en nærthet og glede over det som er utenfor som ikke var før. Samtidig gjør det meg stolt over det som er innenfor. De skinnende, klare vinduene skjuler ikke lenger det som ikke er i orden inne i huset mitt. De er transparente og gjennomskinnelige. For meg har det blitt en påminnelse om at jeg må ha klar sikt for å skape en god kontakt med omverdenen. Da må jeg vite hva jeg skal vise frem i mitt eget hus. For å kunne det, trenger jeg stillhet.

I stillheten finner jeg tilbake til gleden jeg har glemt, sorgen jeg ikke våget å kjenne på, latteren som ga livet mitt mening, de sterke følelsene fra urettferdighet, nytelsen av å være elsket og kan legge bort frykten for ikke å være god nok som jeg er.

Noe av det jeg finner gir smerte fordi jeg så gjerne skulle vært tilbake i fortiden og den gode opplevelsen som jeg hadde da, eller fordi noe av det jeg har fortrengt kommer til overflaten og truer med å overvelde meg.


«Hva luften er for en fugl … og havet er for en fisk … Det indre rom av stillheten er til din menneskelige sjel. Gå dit ofte, min venn … Det er din naturlige omgivelse.»
Steve McSwain

Men stillheten viser meg også at sorg ikke er farlig. Den er nødvendig. Den viser meg at lengsel ikke er smerte. Den er en veiviser mot det jeg ønsker å ha i livet mitt, nå og i fremtiden.

«Det er våre vibrasjoner, ikke hvordan vi ser ut, som som får våre sjeler til å gjenkjenne hverandre.»

Det er så lett å tro at jeg ikke er noe verdt og bare et tomrom som trenger å bli fylt av andre. Det er så lett å glemme hvem jeg er, eller hvor jeg skal i livet. Det beste jeg kan gjøre er å lytte innover, og slippe alt det som ikke tjener meg ut, og gi rom til å skape noe nytt og bedre.

Jeg blir i stillheten og åpner opp for livet. Åpner for det som er rett for meg. Fordi jeg har klart å slippe det gamle fri, og ta meg selv på alvor. Fordi jeg våger å si at jeg er god nok som jeg er. Fordi jeg våger å si at jeg fortjener det aller beste i livet. Fordi jeg våger å si høyt at jeg ønsker meg selv alt det gode jeg ønsker for alle rundt meg.

Så her sitter jeg i stillheten, og smiler til livet

Jeg griper livet slik det viser seg for meg her og nå. Jeg skaper det mens jeg reiser meg og går inn i fremtiden. Her og nå i stillheten er fundamentet som åpner opp for den fremtiden jeg skaper. Fortiden er erfaringene som har gjort meg klok og gitt meg lærdommen jeg trenger for å finne riktig retning for livet mitt.

«Kapasiteten til å være alene er evnen til å elske. Det kan se paradoksalt ut for deg, men det er det ikke. Det er en eksistensiell sannhet. Bare de som er i stand til å være alene, er i stand til å elske, dele, gå inn i en annens dypeste kjerne – uten å eie den andre, uten å lene seg til den andre, uten å redusere den andre til en ting og uten å bli avhengige av den andre. De tillater den andre absolutt frihet, fordi de vet at hvis den andre forlater dem, vil de være like lykkelige som de er nå. Deres lykke kan ikke tas fra dem av den andre, fordi den ikke er gitt av den andre. «
Osho

Jeg er så glad for at jeg har vasket vinduene mine. Vinduene som gir klart innsyn til mitt dyrebareste eie. Et åpent og varmt, bankende hjerte. Nå kan jeg se ut og se ditt åpne og varme, bankende hjerte også.

Kanskje vi møtes et sted, en gang i stillheten. Hvem vet.

Faktisk har vi allerede møtt hverandre i denne magiske, fortryllede stillheten. Stillheten som åpner hjerter og river ned skiller. Magi, kaller jeg det.

Er det ikke herlig hva litt stillhet og rene vinduer kan fortelle en tidlig morgenstund? Magi, ikke sant!!!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Alle hjerters dag

Jeg inviterer mirakler inn i livet mitt.

«Ikke snu deg bort. Hold blikket på det sårede hjertet ditt. Det er der lyset kommer inn.»


Tenk i morgen er det «Alle hjerters dag» eller «valentinsdagen» om du heller vil kalle den det. Det er en dag da vi viser vår kjærlighet for hverandre.

Et anonymt kjærlighetsbrev i postkassen, en rød rose med bud eller en romantisk middag med kjæresten. De fleste av oss forbinder valentinsdagen med kjærlighet og hjerter, men sannheten er at valentinsdagen er mer enn det.

Valentinsdagen blir feiret 14. februar i store deler av verden. I USA er skikken spesielt populær, og det gjøres stadig mer spektakulære ting for å imponere sin hjertens kjær. Bare fantasien (og muligens lommeboken) setter grensen. Det viktigste er uansett at du viser litt ekstra oppmerksomhet overfor den du er glad i eller bryr deg om. Har du ikke kjæreste, kan du feire dagen sammen med gode venner.

Opprinnelsen til valentinsdagen er noe uklar, men de mest kjente historien som er knyttet opp til dagen handler om de to tidlig kristne martyrene Sankt Valentin og hans kjæreste Julia. Valentin ble fengslet av den romerske keiseren Claudius for sin tro, og ble siden dømt til døden. Før han ble drept skal han ha skrevet et brev til Julia der han ba henne holde seg til sin gud. Brevet ble undertegnet ”… fra din Valentin”, som siden har blitt en tradisjonell hilsen på kjærlighetsbrev man deler ut på valentinsdagen.

En alternativ teori, som stammer fra Hviterussland, går ut på at St. Valentine ble avvist av sin elskerinne. Han taklet ikke sorgen, og skar ut sitt eget hjerte for å gi til henne. Hjertet har siden blitt et populært motiv på postkort og brev, som et symbol på evig kjærlighet, men også lidelse.

I England var det en populær skikk at de unge trakk lodd på valentinsdagen og ”fant hverandre” på denne måten. Det er også mulig at skikken henger sammen med en middelaldersk forestilling om at fuglene begynte å parre seg på denne dagen. Hedenske fruktbarhetsriter som innledet våren har også spilt en rolle i utviklingen av valentinsdagen.


«Kan du føle magien i luften?
Pust dypt inn og ut ….

Det er en stemme som ikke bruker ord ……

Lytt. Bare lytt.»

Rumi

Hva skal vi gi?


En god regel er at på valentinesdagen gis ikke noe fornuftig. Her er det gaver som viser hvor mye vi elsker og bryr oss om hverandre som teller. Det trenger ikke å koste noe. Det viktigste er at gaven er personlig og viser hvor glad du er i han eller henne. En vakker hilsen holder lenge … Det er hjertelaget som teller ….

«Den ville levende livsenergien åpenbarer seg
der vi er nå,
vi trenger ikke å bekymre oss
om ord
og forstå begreper. For det er
et annet språk
vi forholder oss til.
Vi holder oss nær
til dette språket.

Det er overføringer
skrevet inne i ditt og mitt hjerte
som ikke er sammensatt
av ordinære symboler.

Det er som kjærlighetsbrev,
som krysser hverandre på veien
mellom hjertene våre.

Når jeg begynner å oversette
disse hemmelige meldingene,
blir jeg vist at
det er gjennom vår
følsomhet, sårbarhet,
og ensomhet
at den ville levende livsenergien
åpenbarer seg.

Når vi vever et hjem
for lyset i oss og jager mørket ut,
vil mysterier om
atskillelse og forening
strømme ut
og inn i vår verden,

og fylle den med kjærlighet og magi.»

Jeg har sendt valentinsbrev til deg, jeg er glad i to ganger. Det er en dag da det er lov å sende brev eller kort og fortelle hva jeg føler.  Det er selvsagt alltid lov, men på denne dagen blir vi oppfordret til å vise de sterke følelsene våre overfor den vi drømmer om, eller har en nær relasjon til.

Og jeg benyttet meg av muligheten. Det var en stor glede selv om responsen ikke ble slik jeg drømte om og  ønsket meg. Responsen var likevel akkurat slik jeg hadde forventet.

«Kjærlighet, er ikke noe annet enn oppdagelsen av oss selv i en annen, og gleden ved gjenkjennelsen.»

Alexander Smith

Like fullt var det viktig for meg å fortelle om følelsene mine. Å vise meg frem i all min sårbarhet, og blottstille hjertet mitt og kjærligheten jeg føler, var tøft og krevde mot. For meg har det vært en nødvendighet og jeg tenker fortsatt tilbake på de to brevene med en frydefull kribling i kroppen.

Uansett, dersom du elsker noen, så for all del vis det hver dag og ikke bare på denne dagen. Kjærligheten trenger å bli delt og vist frem. Delt kjærlighet er dobbel kjærlighet, den skaper magi og glede og under rundt seg. Blir den holdt tilbake skaper den sorg, frykt og tristhet.

«Verden trenger ikke flere vellykkede mennesker. Verden trenger desperat flere fredsskapere, healere, gjenskapere, historiefortellere og elskere av alle slag.»

Dalai Lama

I år blir det ikke sendt noe valentinsbrev fra meg. Uansett kommuniserer jeg med deg, jeg er glad i gjennom mange kanaler. Kanaler som jeg før ikke ante fantes. Nå er det en opplevelse jeg erfarer ofte og jeg nyter kontakten slik den er. Å sende et brev på vanlig måte er ikke nødvendig. Jeg bruker rett og slett andre og mer spesielle kanaler for å nå deg. Jeg opplever en sammenkobling så dyp, at jeg føler at jeg kan se inn i hjertet til deg, jeg drømmer om.

«I det vi blir eldre sammen, i det vi fortsetter å forandre oss med alderen,  er det noe som aldri vil forandre seg. . . Jeg vil alltid fortsette å forelske meg i deg.»

Karen Clodfeld

Essensen er ren kjærlighet.

«Jeg bærer ditt hjerte med meg

Jeg bærer ditt hjerte med meg Jeg bærer ditt hjerte med meg (Jeg bærer det i mitt hjerte)

Jeg er aldri uten det (overalt hvor jeg går, går du, min kjære, og det som er gjort av bare meg, er ditt verk, min kjære)

Jeg frykter ingen annen skjebne (for du er min skjebne, min kjære)

Jeg ønsker ingen verden (for vakre, du er min verden, min sannhet) og det er du uansett hva en måne alltid har ment og uansett hva en sol alltid vil synge, finnes du

Du er den dypeste hemmelighet ingen vet (du er roten til roten og knoppen av knoppen og himmelen av himmelen av et tre som kalles liv; som vokser høyere enn sjelen kan håpe eller tankene kan skjule) og dette er undring som holder stjernene fra hverandre

Jeg bærer ditt hjerte med meg (Jeg bærer det i mitt hjerte)»

E.e. Cummings

Det er et slikt forhold jeg vet at jeg vil ha .

Det er deg jeg kjenner, men ikke kjenner.


«Straks jeg hørte min første kjærlighetshistorie begynte jeg å se etter deg, uten å vite hvor tåpelig det var. Elskere møtes ikke endelig et sted. De er i hverandre hele tiden.»

Jalal ad-Din Rumi

Alt kommer til meg. I riktig tid. Det handler om å ha tålmodighet og tro på det ….

Jeg har ventet lenge på å finne deg, jeg elsker, men det kjennes ikke lenge likevel. Jeg har brukt tiden til å jobbe med meg selv for å fremstå som den beste utgaven av den jeg er. Det er meningsfylt og hver dag oppleves som et under. Livet  kjennes magisk fordi jeg opplever nærværet med deg. Dette nærværet er med meg hvor jeg enn går, eller hva jeg  enn gjør. Det er som et varmt kjærtegn som holder meg fast i sin trygge og varme favn.

«For det var ikke i mitt øre du hvisket, men i mitt hjerte. Det var ikke mine lepper du kysset, men min sjel.»

For å gjøre opplevelsen, og det jeg higer etter enda mer virkelig, har jeg laget meg en visualiseringstavle.  Jeg ser deg for meg og alt vi har sammen.

Tusen takk, du som ga meg rådet om å lage en slik tavle. Du forsto kanskje ikke hvilken gave du ga meg …..

«Der skatten min er, der er også hjertet mitt.”

Det er ingen ord som kan dekke opplevelsene jeg har rundt denne tavlen. Magi er det eneste ordet jeg kommer på som kan dekke litt av det jeg opplever. Det er som å stå ved regnbuens fot, for så å sette foten frem og ta de første forsiktige skrittene ut på den vakre fargerike buen som går helt frem til deg, mitt hjertes drøm.  Jeg løper deg i møte, omgitt av et spill av regnbuens klare vakre farger og lys.

Det har gitt meg en opplevelse, av enda større  sikkerhet og tro på at om ikke lenge, skal drømmen bli virkelig. Kanskje, kanskje …. og kanskje ikke …

«Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten tar aldri slutt.“


Livet er fullt av mirakler

«Dette er alt jeg vet: Det er en tilstedeværelse som er større enn meg selv. Den har vært med meg hele livet mitt. Jeg opplever at denne tilstedeværelsen er kjærlig og på en essensiell måte  er den hvem jeg er.»

Oriah Mountain Dreamer

Jeg klarer alt jeg setter meg fore. Jeg velger kjærlighet!

Jeg velger kjærlighet! Store opplevelser  kommer til meg i kjærlighet. Jeg gir slipp på å ha kontroll og lever slik jeg kjenner at hjertet leder meg! Ekte kjærlighet trenger ikke bevis. Kjærligheten bare er.

Jeg går utover ord, og snakker gjennom og med hjertet mitt. Det er utrolig hva et hjerte kan få sagt til et annet hjerte. Det finnes tusenvis av måter ……

Gjennom bloggen min får jeg formidlet det jeg føler og tenker. Jeg blir ledet til det jeg skriver i kjærlighet. Livet er fylt av magi og glede. Noen ganger også sorg og fortvilelse, men mest av alt håp.

Jeg lytter til intuisjonen min og følger den som en ledestjerne. Den er en kraft som stadig blir sterkere og uttrykker seg på mange vis.

Når jeg endrer en oppfatning, endrer jeg følelsene og oppførselen min som kommer fra den oppfatningen. Når jeg endrer hvordan jeg ser på noe, som består av et veggteppe av oppfatninger, endrer jeg et fantastisk konglomerat av følelser og atferd på en gang. Ingen bestrebelse tar mer energi enn en annen.

Når jeg føler meg nedtrykt, trengs bare et øyeblikk. Jeg setter på vakker musikk, og tenker på deg. Alt annet blir borte i en vidunderlig og magisk opplevelse.

Som bare du kan gi meg ….»


Havet han har sine perler,
himmelen har sine stjerner,
men mitt hjerte, mitt hjerte,
mitt hjerte har sin kjærlighet.

Flott er havet, og himmelen;
Men større er mitt hjerte,
og mer rettferdig enn perler eller stjerner
blinker og skinner min kjærlighet.

Du lille, ungdommelige hjerte,
Kom til mitt store hjerte,
mitt hjerte, og havet og himmelen
smelter bort med kjærlighet!»

Henry Wadsworth Longfellow

Usikkerhet kan være ubehagelig. Det er vanskelig å finne fred når jeg ikke vet om det kommer til å ende slik jeg håper at det skal. Men tenk hvor kjedelig historien ville være hvis jeg allerede visste avslutningen etter den første setningen!

«De vakreste menneskene vi noen gang har kjent er de som har kjent nederlag, kjent lidelse, kjent kamp, kjent tap, og har trukket seg selv ut av dypet. Disse menneskene har en takknemlighet, en følsomhet, og en forståelse av livet som fyller dem med medfølelse, mildhet, og en dyp kjærlig omsorg. Vakre mennesker skjer ikke bare.»

Elisabeth Kübler-Ross

Jeg omfavner mysteriet og er begeistret for mulighetene, fordi når jeg ikke vet hva som vil skje, kan alt skje! Jeg stoler på prosessen. Alt utfolder seg nøyaktig slik det er ment å være, i akkurat riktig timing, på en fortryllet og perfekt måte. Jeg velger å tro på kraften i kjærligheten.

«Det som definerer oss, er ikke fortiden vår, men visjonen, disiplinen, utholdenheten og hjertet vi har med oss til denne spesielle dagen.»

Brendom Burchard

I morgen kommer jeg til å tenne et lys og ære kjærligheten, nettopp fordi kjærligheten finnes.

Det er vakkert å hedre kjærligheten. Kanskje,  «Alle hjerters dag»  handler mest om akkurat det, å hedre kjærligheten for kjærlighetens skyld.


«Når du innser at det du trenger er det du får, blir livet et paradis.»

Byron Katie



Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Tanker

«Det er enkelt.
Når du er trist, bare føl deg trist.
Ikke prøv å være lykkelig. Å prøve er utmattende.
Ikke dytt din tristhet bort.
Ikke gjør den følelsesløs.
Ikke prøv å komme over den.
Ikke prøv å forvandle den.
Ikke engang prøv å «helbrede» den.

Du trenger ikke engang å akseptere den.
Innse at den allerede er akseptert.
Det er allerede nok plass til tristhet i kjærligheten til ditt vesen.
Du er himmelen, tristhet er bare passerende vær.
Du er enorm; tristhet er midlertidig.
Du er evig; tristhet lengter etter et hjem.

Det er enkelt.
Når du er trist, bare føl deg trist.

Bøy deg for din tristhet.
Ær den.
La den hvile og bevege seg.
Og du vil kjenne dens hellighet.

Dens livsenergi. Dens glede.»

Jeff Foster

Det ganske sent på natta. Likevel sitter jeg her og skriver. Fikk ikke sove, så jeg sto opp igjen. Det er ikke noe drama over det. Saken er at jeg for en uke siden tok meg en morgentur på jakt etter fine motiver. Sansynligvis ble jeg for ivrig og glemte at jeg ikke er en ungdom lenger. Dermed klarte jeg å lande forkjært, da jeg skulle hoppe ned en liten skrent og fikk en kraftig forstuing i ankelen.

Det resulterte i store smerter og en ganske tjedelig tid på sofaen. I dag ble jeg overmodig og skyflet den siste snøen som har kommer over rekkverket på verandaen min.

Måtte bare ….

Det skulle jeg selvsagt ikke gjort. Ankelen har med all tydelighet gitt til kjenne at den ikke satte pris på aktiviteten min. Derfor våknet jeg etter tre timer søvn og måtte bare stå opp.

Så her sitter jeg med smertestillende innabords og skriver. Lytter til rolig musikk og selvsagt med tente lys. Faktisk ganske koselig. Smertene har avtatt og jeg begynner å falle til ro.

Det er en fin tid til ettetanke og refleksjon. Den siste uken har med all tydelighet vist meg hvor sårbar jeg er som menneske. Hvor lite som skal til for å rokke ved likevekten for livet jeg lever.

Jeg som elsker turene med kameraet mitt. Det har blitt en daglig nødvendig rutine. En rutine som jeg må avstå fra, en god stund, er jeg redd.

Har tenkt mye på hva jeg skal fylle tiden min med når jeg sitter her. Det er så lett å falle inn i likegyldighet og la dagene gå uten noen klar retning. Innrømmer gjerne at jeg har brukt mye tids foran tv’en.

Savner turene og opplevelsene de gir meg. Opplever så mye vakkert når jeg er ute. For meg, har det vært ren magi, og skapt energi og inspirasjon til resten av dagen. Håper at jeg har klart å gjennskape noe av dette, i det jeg skriver og gjennom bildene jeg tar.

Kunsten er å finne magien der jeg er, uansett hvor jeg er. Jeg vet jo at livet vil overøse meg med fantastiske, nye muligheter. Det er det jeg tror og opplever er sant innerst inne. Alt handler om å være åpen og oppmerksom. Det er altfor lett å gå glipp av det som er magisk og vakkert, fordi jeg lukker meg og stenger det ute.

«Livet har en egen evne til å vise meg hva som er mulig og dermed gjennskape et nytt håp, så fremt jeg ønsker velkommen det som er i livet mitt. Ved å frigjøre og gi slipp på det som ikke tjener meg lenger, eller ikke er tilgjengelig eller mulig akkurat nå, kan jeg bevege meg fremover og holde mulighetene åpne for de gylne nye begynnelsene som jeg vet vil bli gitt meg. Ved å anerkjenne og takke for de vakre opplevelsene som har beriket meg i fortiden, kan jeg starte reisen mot det nye og ukjente med glede, undring og forventning.»

Alt handler om omstilling. Tilpasse meg virkeligheten. Det første skrittet til endring, går gjennom aksept. Når jeg ikke lenger er i forsvarsposisjon, oppdager jeg mye lettere mulighetene som er rundt meg. Faktisk er det ganske spennende å utforske omgivelsene mine og åpne opp for alle skattene som er skjult akkurat her jeg er.

Ofte endrer livet seg raskt og kan ikke føres tilbake til slik det var før. Det skjer ved dødsfall, ulykke som gir varige men, sykdom som krever en annen livsform, skilsmisse og mye mer. Jeg for min del har bare et lite handicap som vil gå over om noen uker. Det er likevel viktig å reflektere over hvilke muligheter jeg har for å gjøre dagen magisk. Selv om det for meg gjelder for noen dager, kan det fort endre seg og gjelde for resten av livet. Det er godt å være mentalt forberedt, selv om det ikke går å forberede seg til alt. Noe vil skje, som jeg må ta når det kommer.

For meg tror jeg at å bli isolert inne, vil være det største problemet. Jeg vil savne den store åpne himmelen som møter meg når jeg er ute. Savne lukten av skog og hav. Savne å kjenne vinden ruske i håret og nesten rive meg over ende. Savne de vakre soloppgangene og solnedgangene ved sjøen. Savne å se månen stige opp av havet, stor og rød. Savne å oppdage den første blåveisen etter en lang vinter. Rekken av savn er uendelig.

Så hvordan kan jeg ta naturopplevelsene med meg inn der jeg er? Jeg tenker at jeg kan forestille meg det alt sammen. Jeg har opplevd det. Kjent på naturkreftene. Kjent på alle duftene og synsinntrykkene. De er på netthinnen og i luktesansen min. Jeg kan forestille meg det alt sammen, gjennoppleve og bygge videre på slike opplevelser med fantasien min. Da er jeg sikker på at magien fortsatt vil følge meg og gjøre hver dag spesiell.

Igjen handler det om innstilling og evne til å bruke fantasi og kreativitet. Ser for meg at jeg kan bruke tid på bildene mine. Lære mer om redigering. Organisere bildene slik at jeg finner dem lett igjen og ikke minst bruke dem i skrivingen min. Faktisk tror jeg at det kan være jobb for resten av livet, om jeg ønsker det.

Utrolig hva noen dagers inmobilitet gjør med meg. Det har gjort meg godt og vært nyttig å stoppe opp litt. Jeg trengte å ta det med ro og bruke tid på refleksjon. Altfor lett å falle inn i et mønster og stivne i det. Slike avbrekk som jeg har blitt påtvunget nå, kan være en gavepakke. I alle fall opplever jeg at jeg har trengt avbrekket.

Snart er jeg klar for nye eventyr med kameraet mitt . På tur for å fange og være i øyeblikket. Gleder meg. I mellomtiden nyter jeg innetid med god samvittighet. Trenger å lære og praktisere mer tålmodighet.

Jeg er heldig som har så mange opplevelser, både gode og mindre gode i bagasjen min. De beriker meg og lar meg lettere forstå andre, og akseptere det som er her og nå. De gjør meg i stand til å se og gripe det nye som kommer, samtidig som jeg kan leve i nået med takknemlighet. Er det ikke magisk hvor raust og spennende livet er? Det å ikke vite, skaper de største drømmene og den beste magien. Jeg nyter det.

Har funnet frem til noen fine sitater fra kloke mennesker. De skriver så vakkert om takknemlighet til livet. Les bare her:

«Takknemlighet er rikdom. Klage er fattigdom. «
Doris Day

«Takknemlighet kan forvandle vanlige dager til taksigelser, forvandle rutinemessige jobber til glede, og forandre vanlige muligheter til velsignelser.»
William Arthur Ward

«Verdsettelse kan gjøre en dag – til og med forandre et liv. Din vilje til å gjøre det om til ord er alt som er nødvendig. «
Margaret Cousins

«Takknemlighet blir det vi har til nok, og mer. Det blir fornektelse i aksept, kaos i orden, forvirring i klarhet … det gir mening til vår fortid, gir fred i dag, og skaper en visjon for i morgen. «
Melodi Beattie

«Når vi fokuserer på vår takknemlighet, går tidevannet av skuffelse ut og kjærlens tidevann rushes inn.»
Kristin Armstrong

«Hvis du er veldig takknemlig, hva gjør du? Du deler.»
W. Clement Stone

«Ingen som oppnår suksess, gjør det uten hjelp fra andre. Den vise og selvsikre anerkjenner denne hjelpen med takknemlighet. «
Alfred North Whitehead

«Det er ro for et liv levd i takknemlighet, en stille glede.»
Ralph H. Blum

«La takknemlighet være puten som du knekker på for å si din nattlige bønn.»
Maya Angelou

«Takknemlighet låser opp alt som blokkerer oss fra å føle soss ekte, føle oss autentiske og sårbare og lykkelige.»
Gabrielle Bernstein

«Når vi uttrykker vår takknemlighet, må vi aldri glemme at høyest verdsettelsen ikke er å uttale ord, men å leve etter dem.»
John F. Kennedy

«Takknemlighet endrer ikke landskapet. Det vasker bare rent glasset du ser gjennom, slik at du tydelig kan se fargene. «
Richelle E. Goodrich

«Takknemlighet åpner døren til universets kraft, visdom og kreativitet. Du åpner døren gjennom takknemlighet. «
Deepak Chopra

Ønsker deg en strålende dag. Jeg skal først sove litt, så er jeg klar ….

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/




Morsdagsbekjennelser

DSCN0742

«Se hvordan solen beveger seg i stillhet ….. Vi trenger stillhet for å være i stand til å berøre sjeler.»

Mor Theresa

Jeg ønsker så sterkt å kjenne hemmelighetene til å elske og bli elsket, å åpne portalen til sårbarheten min og våge å slippe andre inn.

I dag kjenner jeg på nederlagene mine. Jeg kjenner på hvordan det er å feile i forhold til barna mine. Det blir så sterkt i dag på morsdagen. Jeg leser om alle mødrene som blir rost og elsket av barna sine.

Hør bare:

«Om hele verden ble stillet på mitt bord, jeg valgte deg, du kjære umistelige mor.»

«Da mødre ble til
var tanken ganske klar.
For mødre har noe i seg
som ingen andre har.
De øser av sin omsorg
og deler alt de vet.
De viser deg til livet
er håp og kjærlighet.
Derfor har vi mødre,
og hvis du spør meg.
Den beste mor jeg verden,
det er nettopp DEG ». 

«Gratulerer med morsdagen alle mammaer. Og spesielt til min egen: gratulerer med dagen verdens beste mamma! Du har gjort meg til den jeg er idag.» «Gratulerer med morsdagen mamma.  Alle sier de har den beste mammaen, men det kan ikke stemme for du er jo den beste mammaen og du er jo min.  Elsker deg. » 

Jeg vet at jeg alltid gjorde mitt beste. Det var bare ikke godt nok. Jeg forsto ikke hva jeg gjorde galt. Eller skal jeg være så ærlig å si at jeg ikke ville forstå det. Hele tiden sa jeg til meg selv at jeg gjorde så godt jeg kunne. Valgmulighetene var begrenset, og innenfor de rammene som var tilgjengelig gjorde jeg alt jeg maktet for barna mine.

Det er heller ikke sant. Selvsagt kunne jeg ha tatt andre valg. Om jeg hadde forstått det …..

For den ene sønnen min ble livet tøft og vanskelig. Han kjente seg rotløs og fant aldri frem til den han var. Til slutt tok han sitt eget liv. Jeg vet at jeg kunne ha handlet annerledes. Gjort mer for han.  Gitt han mer trygghet i de første leveårene. Nå er det for sent. Og jeg får ingen kjærlighetserklæring på morsdagen fra han. Han klarte ikke å ri livets stormer av.

Det varmer hjertet mitt, når jeg ser meldingen han sendte meg på morsdagen samme året han forlot oss.

Jon Kristian til Synnøve

14. februar 2010 kl. 13:16

Gratulerer med morsdagen. Du er en fantastisk mor :)

Den andre sønnen min er tøff og har en indre styrke som holder han oppe, uansett hva livet velger å komme han i møte med. Denne drivkraften har gjort han sterk, til en som rir stormer av. Han har fått betale på sitt eget liv, med alle de skiftende omstendighetene som ble påført han, fordi broren ikke mestret sitt liv. Jeg klarte ikke å ivareta begge på en god måte, og måtte ta meg mest av den svakeste. Det kjennes tungt og som et enormt nederlag.

Til tross for alt dette stiller han opp for meg når jeg trenger det og han vil meg bare vel. «Gratulerer med dagen mamma, glad i deg» hørte jeg fra den andre enden av telefonen da han ringte meg.

Det handler ikke om at jeg ikke elsker barna mine. At jeg ikke vil dem vel. Klart jeg ville det, men jeg evnet ikke å gi dem det de trengte.  Noen ganger, men for sjelden…..

I dag skriver jeg dette fordi jeg vet at det er flere mødre som kjenner det på samme måte. Vi kjenner på alt vi skulle ha vært og gjort. Av ulike årsaker klarte vi det ikke, eller så det ikke …..

Også fedre kan kjenne på det samme. Det er jeg sikker på….

Noe vet jeg, at vi elsker barna våre. De lever i hjertene våre, alltid.

Barna våre har også tatt valg. Som mødre kan vi ikke ta ansvaret for alle valgene de har tatt. Det er både galt og urimelig. Likefullt, som mødre tar vi gjerne på oss brorparten av ansvaret. På en måte er det en form for selvstraff. Å stikke kniven dypt inn i det åpne såret og vri godt rundt. Det mestrer vi fullkomment.

Uansett hvordan livet har vært for oss i fortiden, så får vi det ikke tilbake. Det handler om å akseptere det som har vært, og gå videre uten anger og selvbebreidelser. For meg har det vært viktig å gå inn i meg selv og akseptere at det som har vært er en del av meg.

Alle erfaringene mine er virkelige og nødvendige for meg. De har gitt meg en enorm kreative visdom, og de kan vise meg veien fremover. Jeg trenger å gi slipp for å kjenne meg bedre, å kunne endre det i meg som førte til det som var. Det er ikke nødvendig å holde på de negative følelsene. Jeg velger å ta meg selv tilbake inn i varmen, til mitt eget hjerte, og se kjærligheten fylle det, og jage angeren og sorgen bort.

Jeg trenger å mykne disse erfaringene og berøre verden med ømhet. Dette er min gave til andre. Grunnen til at jeg har kommet hit er sorgen min,  feilene mine, utilstrekkeligheten min, ensomheten min , og til og med forvirringen jeg har kjent på veien mot lyset. Jeg vil skape et sted der vi kan møtes  i all vår sårbarhet, og sammen skyte knopper som kan skinne for verden og slik gi trøst til alle som sliter med å mestre …..

Jeg gir slipp på alt det vonde, og bytter det ut med godhet og viser hjertet mitt frem. Jeg tar  risikoen som er kjærlighetens krav, for når jeg gjør det, vil alt rundt meg glede seg over min nye utstråling.

Jeg våger å se at suksess og fiasko er like sterkt tilstede, at ingenting er malplassert, og at jeg lever midt i  erfaringene mine.

Jeg skaper og eier virkeligheten gjennom tankene og følelsene mine. Livet mitt er et ekko av hva som skjer inne i meg. Når jeg begynner å se livet på en ny og positiv måte, vil en ny verden og en ny måte å leve på begynne å utfolde seg for meg.

Kjærlighet er den eneste erfaringen som kan erstatte nederlag og frykt. Fred er resultatet. Kjærlighet er opplevelsen av å puste inn livet, uten frykt. Når jeg vet at jeg kan håndtere alle ting i kjærlighet, er fred resultatet.

Jeg feirer sønnene mine. Jeg er takknemlig for at jeg har fått være mor. At jeg har to skatter som jeg elsker over alt. Døden er ingen avslutning når det kommer til kjærligheten. Den lever alltid og er essensen av den jeg er.

Og jeg takker min mor for at hun var der for meg. Ikke at hun var perfekt, men at hun fødte meg og elsket meg over alt på jorden.

«Rom er mor baklengs. Kanskje en fin definisjon på en mor; ei som har rom for meg. Takknemlig.»

Funnet på FB, O.A. W.

Gratulerer med morsdagen kjære medsøstre.

Denne bloggen skrev jeg for flere år siden. Deler den på nytt, fordi jeg er sikker på at det er  et budskap i den som skal ut……

Dette: å være i livet,
åpen for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik.

Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og aukar den rikdom som finst der før
med alt det dei sjølve er.

Fattig var du om aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.

Haldis Moren Vesaas

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Trær

T

«Kjærlighet er som et tre, den vokser av seg selv og setter dype røtter i hele vårt vesen.«
Victor Hugo

Det er noe med trær. De fasinerer meg med sin stille tilstedeværelse. Hvert eneste tre har sin egen personlighet, sin egen form. Noen er rette, noen er små og krokete, andre brer seg utover, mens andre vokser i høyden. Noen er eviggrønne, mens andre har blader som får de mest spektakulære varme fargene jeg kan tenke meg om høsten. Jeg forstår instinktivt hvorfor de er som de er. Jeg forstår at noen ikke har fått lys nok, har hatt for magert livsgrunnlag, eller har vært utsatt for for mange stormer. Det er deres måte å fortelle meg hvordan og hvorfor de er som de er.

«Jeg tror at jeg aldri skal se
et dikt herlig som et tre.
Et tre som har en sulten munn som er presset
mot jordens søte rennende bryst;
Et tre som ser på Gud hele dagen
og løfter sine bladarmer for å be;
Et tre som om sommeren kan bære
et fuglereir i håret;
Ved hvis favn snøen har ligget;
Som lever nært med regn.
Dikt er laget av idioter som meg,
Men bare Gud kan lage et tre. »
Joyce Kilmer

Noen trær står samlet i klynger eller store skoger. De støtter hverandre og holder hverandre oppe gjennom skjulte underjordiske røtter.  Ofte når jeg kommer inn på et hogstfelt, der noen har felt trær, finner jeg store rotvelter, eller trær som ligger nede med brukket rygg. Den fine balansen trærne har skapt seg i mellom, er blitt endret av ytre krefter og de klarer ikke lenger å opprettholde livet slik det var. Særlig er det trærne i ytterkantene som må betale prisen når det rokkes ved den hårfine balansen trærne har utviklet for å holde hverandre oppe og sikre livsgrunnlag for hver enkelt tre. Det tar tid å gjennopprette balansen og skape et rotsystem som ivaretar fellesskapet igjen.

Når et tre er hugget ned og slik avdekker sitt indre gjennom kuttflatene, kan jeg lese hele dets historie i mønsteret snittflaten danner. I åringene ser jeg hvor gammelt det er, jeg ser arrene, hele kampen for tilværelsen, all lidelsen, all sykdommen. All lykken og velstanden ser jeg der også. Jeg ser de vanskelige årene, og de gode årene da treet motsto alle angrep og  utholdt stormer. Det hardeste og edleste treet har de smaleste årringene. Det har tilbrakt livet sitt under de mest farefulle omstendighetene som finnes, og slik blitt nesten uforgjengelig og sterkt.

«For i virkeligheten, hvis vi med rette vurderer,  er ethvert grønt tre langt mer strålende enn om det var laget av gull og sølv.»
Martin Luther

 Noe av det vakreste jeg vet er et tre som står alene. Ikke fordi det ikke kan stå sammen med andre, men fordi det trenger rom og frihet for å utvikle sitt beste potensiale. Det har ikke mistet seg selv, men bruker all sin kraft på å oppfylle seg selv etter sine egne lover. Det bygger sin egen form, det representere seg selv.  Det har lært å elske seg selv. Kun da kan det tilby noe for andre og gi ly, skygge, eller vern mot farer.

Ingenting kommer opp mot et vakker, sterkt tre.  Selv i døden gir det av sitt store hjerte. Det gir varme og lys når det blir antent, og materialer til ulike verdige eller uverdige formål. Hvem andre gir så villig av sitt store hjerte?

«Som menneske har jeg mye å lære fra trær. Vi mennesker dømmer og kritiserer. Jeg øver meg på å se på mennesker som trær. Det betyr å verdsette dem akkurat slik de er.»

Trær lærer meg å lytte. De forteller meg om livet. De forteller meg om livets gang. De  forteller så mange magiske historier, så jeg lytter i fasinasjon ….. og undring.

Treet sier til bladet når det faller fra treet om høsten: «Ikke føl deg beseiret av kulden. Dette er livets syklus. Selv om du tror du skal dø, er du ennå en del av meg. Takket være deg lever jeg og har kunnet gi skygge til slitne vandrere.

«Ser du ikke? Du skapte denne skogen! Det er din fantasi som har gitt disse trærne vannet for å vokse. Det er ditt håp som har banet vei gjennom den. Det er drømmene dine som gir den magi. Alt dette ble skapt fra inne i deg! »
Michael Delaware

Det jeg vet er at det finnes verken seier eller nederlag i naturens syklus. Alt som finnes er bevegelse.

Vinteren kjemper for å herske alene, men må til slutt godta at våren kommer og overtar, full av blomster og glede. Sommeren vil trekke ut sine varme dager i det uendelige, overbevist om at varmen gjør jorden godt, men etter hvert må den godta at høsten kommer og lar jorden hvile. Naturen veksler mellom de forskjellige årstidene, fra lys til mørke, fra dag til natt, fra frodig til bart, mellom flo og fjære.

Det handler ikke om hvem som er sterkest, men om hvordan naturen viser oss livets syklus og det vi kan lære fra den.

«Elsk trærne før bladene faller av, og deretter oppmuntre dem til å prøve igjen neste år.»
Chad Sugg

Og i denne syklusen finnes verken vinnere eller tapere, bare etapper som må fullføres. Jeg har perioder i livet mitt hvor jeg er utadvendt, og søker ut mot omgivelsene, og jeg har andre perioder hvor jeg er mer innadvendt, og søker innover til stillhet og ro.

«Frittstående trær er ikke ensomme; de har sine evige selskaper: Sanger fra fugler; skygger fra skyene; lys fra månen; hvisking fra vinden … Frittstående trær er ikke ensomme! »
Mehmet Murat ildan

Jeg veksler i min egen individuelle syklus. Avhengig av hva livet viser meg, vil jeg alltid veksle mellom motsetninger i meg selv eller i omgivelsene mine for å forsøke å skape balanse. Jeg merker denne endringen ved å lytte til  følelsene og ta hensyn til hva de sier. Ved å aldri vike fra min egen side, blir jeg klar over de ulike nyansene i det som skjer og klarer dermed å skape noe nytt.

Jeg kan være stille, være utadvendt, rolig, avventende, sprudle av livslyst og kreativitet. Når jeg blir overveldet av noe livet viser meg kan jeg sette grenser. På den måten skaper jeg balanse i eget liv.

«Eiketrær kommer fra eikenøtter, uansett hvor usannsynlig det virker. En eikenøtt er bare et tres vei tilbake til bakken. For et annet forsøk. En annen vei gjennom. Ett liv for et annet. »
Shirley Ann Grau

Det blir ofte  krevd at jeg  skal se fremover, være progressiv, produktiv og pågående. Det gir lite rom for tenketid og hvile. Men jeg trenger å bruke tid på å tenke. Slik skaper jeg ideer og lar dem vokse inne i meg til de er sterke nok til å komme frem.  Når tankene og ideene er modne, er de klare for å settes ut i livet. De  settes ut i handling, og  jeg blir produktiv og virksom. Jeg skaper magi.

For å oppleve balanse og ro, trenger jeg å veksler mellom ro og aktivitet. Jeg må lytte til min egen kropp, følelser og  grenser.

«Den beste tiden å plante et tre var for 20 år siden. Den nest beste tiden er nå.»
Kinesisk ordtak

Naturen er i endring. Det er godt å tenke på. For når jeg ser på det store treet utenfor vinduet mitt, ser jeg  at det står avkledd og rankt uten blader. Jeg vet at vinteren, hviletiden er på hell. En fase er over og noe nytt vil komme. Treet skyter nye skudd når sevjen stiger fra dets røtter og snart vil det igjen være ikledd sommerdraktens frodige kledning. Magisk, ikke sant?

Noen ganger skjer det noe som gjør at jeg føler at jeg ikke orker mer. Det er da treet snakker til meg. Det sier:

«Vær stille! Vær stille! Se på meg! Livet er ikke lett, livet er ikke vanskelig.  Slipp hjertets stemme frem i deg, og dine tanker vil vokse i stillhet og bli sterke. Du er engstelig fordi din sti fører deg bort fra det du kjenner og er trygg på. Men hvert skritt og hver dag leder deg  nærmere ditt eget kjærlige hjerte. Det er i deg alltid og vil lede deg dit du er ment å gå.»

Det forteller meg at kjernen i mitt indre, i hjertet er skjult i meg. Det vil antenne en gnist, en følelse, en tanke og vise meg at jeg er en del av alt liv. Jeg er unik akkurat som treet er unikt. Det viser seg frem i sin lekenhet, med blafrende blader fra vindens kjærlige myke pust. Det viser sitt sanne jeg når det innviterer fuglene til å synge fra grenene sine, eller når det gir ly for slitne turgåere. Vi ble begge skapt for å vise livets magi gjennom hvem vi er.

«Alene med meg selv
Trærne bøyer  seg og kjærtegner meg
Skyggen klemmer mitt hjerte »
Candy Polgar

Treets styrke er tillit. Det vet ingenting om sin historie. Det lever ut sin hemmelighet til siste slutt, og det bryr seg ikke om noe annet. Hvert år skaper det nye trær for fremtiden. Det stoler på at kjærlighetskraften finnes i sevjen som stiger opp fra røttene og renner gjennom dets sterke stamme, grener og blader. Dets arbeid tjener kjærlighetens hensikt. Ut fra denne tilliten lever det.

«Det vi gjør for skogene i verden er bare et speilbilde av det vi gjør for oss selv og hverandre.»
Mahatma Gandh

Jeg blir grepet av  metaforene som knytter seg til trær. Et av dem er betegnelsen livets tre.

Hva er så livets tre for noe? I kabbalistisk sammenheng er det et redskap til bruk, når en skal studere den spirituelle verden. Kabbala er et verktøy, som fanger opp det sansene våre ikke oppfatter, det som er skjult for oss. Denne visdommen knytter til seg livets tre som et viktig begrep.

«Dannelsen av tusen skoger er i en eikenøtt«
Ralph Waldo Emerson

Livets tre består av flere komponenter, flere lag og flere nivåer. Absolutt alt på livets tre henger sammen og påvirker hverandre. Det er nødvendig å vite hvor jeg står, hva som er selve utgangspunktet. Hvis jeg ikke kjenner det, hvordan kan jeg da være sikker på at jeg går fremover?

«Du vil finne noe mer i skogen enn i bøker. Trær og steiner vil lære deg det som du aldri kan lære av mestere. »
St. Bernard

Alle bestanddelene av livets tre er viktige, for hver og en av dem har sin plass, og alle skal  utfolde seg, som en del av et hele. Det er nesten som en rosebusk, der hver blomst har sin plass og der nye knopper stadig viser sin tilsynekomst, for så å åpne seg opp og blomstre. Akkurat slik er det med livets tre også, lag for lag, vil det utfolde seg, for den som søker.

Jeg undrer ofte over hva jeg egentlig opplever og hvor de ulike brikkene i livet mitt hører hjemme. I livets puslespill, vil hver brikke finne sin plass. Ofte må jeg la noen brikker ligge inntil jeg ser det store bildet. Først da vil også disse kunne finne sin plass.

«I en skog av hundre tusen trær, er ikke to blader like. Og ikke to reiser langs den samme veien er like. «
Paulo Coelho

Jeg kan ikke forsere noe. Jeg kan ikke ta snarveier, for da bærer det tilbake til utgangspunktet. Hver og en av livets små og store mysterier vil avdekke seg når jeg er rede.

Det viktigste er å undre meg underveis: «Hva er dette? Er det ekte eller er det en illusjon?» Livets tre vil snakke til meg i et språk jeg kan forstå, for det kommuniserer med  det indre språket, det universelle språket, energienes språk. Det viser meg meningen eller tankene bak ordene.

Livets tre er som en syntese. Det vil kunne endre seg over tid, alt ut fra hva det inneholder og ut fra utviklingen i dets eget arbeid. Det materialet jeg mottar, sporer til videre studier. Det gir meg noe verdifullt, magi og fortryllelse, mens jeg vokser i visdom og kjærlighet.

«Selv om jeg visste at i morgen ville verden gå i stykker, ville jeg fortsatt plantet mitt epletre.»
Martin Luther

Når jeg tenker slik blir trær både magiske og hemmelighetsfulle. Ofte går jeg nær inntil en trestamme og lytter i stillhet. Ofte får jeg svaret jeg trenger. Andre ganger må jeg vente før svaret kommer. Men jeg vil alltid få svar, om jeg er tålmodig og lytter med et åpent hjerte. Og mer enn noe kjenner jeg alltid, den healende kraften i treets energier.

Trær gir meg  så mye.

De er like nødvendige for å overleve som luft, rent vann og mat. De gir meg også håp, innsikt og mot til å fortsette, selv under de tøffeste forhold. Trær og måten de samhandler innenfor sitt økosystem lærer meg også mye. De inspirerer meg til å sveve til de største høyder. Jeg flyr!!!

«Fordi de er opprinnelige, fordi de overlever oss, fordi de er faste, synes trær  å inngi en følelse av varighet. Og selv forankret i jorden, synes de å berøre himmelen. Av disse grunner er det naturlig å føle at vi kan lære visdom fra dem. Å søke dem i tro på at om vi bare kan lese deres tause gåte rett, kan vi lære noen avgjørende hemmeligheter  for våre egne liv; eller enda mer spesifikt, noen avgjørende hemmeligheter, avgjørende for vår ekte, vår varige og åndelige eksistens. »
Kim Taplin

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Herlig morgenstund


“Hjertearbeid
Hver dag er født med en soloppgang
og slutter i en solnedgang, på samme måte som vi
åpner øynene for å se lyset,
og lukker dem for å høre mørket.
Du har ingen kontroll over
hvordan historien din begynner eller slutter
Men nå bør du vite at
alle ting har en slutt.
Hver gnist kommer tilbake til mørket.
Hver lyd vender tilbake til stillhet.
Og hver blomst kommer tilbake til å sove
med jorden.
Solens og månens reise
er forutsigbar.
Men din,
er din ultimate
KUNST.»

Suzy Kassem


Morgenen er den beste tiden på dagen for meg. Da har jeg mest overskudd og kjenner meg mest opplagt. Derfor er det ikke så rart at turene mine som oftest er tidlig på dagen. Det er derfor ikke få soloppganger jeg har fått med meg.

For meg gir en slik start på dagen både glede og energi. Like forskjellige hver gang. Noen ganger stillferdige, uten noen form for dramatikk. Andre ganger er de storslåtte og fargesprakende som et fyrverkeri.

Er det ikke slik livet er også?

Jeg tenkte på det her om dagen, da jeg ble vitne til en helt spesiell og vakker soloppgang. Hvor viktig det er å være i stand til å samle på gode minner, enten det er flotte soloppganger eller hendelser som har betydd noe spesielt. Slike minner kan berike meg på grå og triste dager. En soloppgang er så absolutt et slikt godt minne. Et minne som varmer og fyller hjertet mitt med takknemlighet og glede.

Leste nettopp at  forskere har funnet ut at ved å ta frem det som har vært godt  i livet vårt, får vi mindre av både depresjon og stress.

Ofte er det så altfor lett å tenke på det som er negativt og trist.

Jeg tenker meg at kontrastene i livet, er det som gir de gode  og magiske øyeblikkene. Har jeg ikke opplevd en grå regntung morgen, vil jeg ikke forstå å sette pris på en vakker soloppgang heller.

Det er for lett å ta livet som en selvfølge, og dermed miste kontrasten og storheten i livets uforutsigbarhet.

Denne morgenen var kald og full av tåkedis, eller kanskje det var frostrøyk. I allle fall ga det et trolsk  og fantasiskapende inntrykk. Ville solen klare å trenge gjennom det tynne tåkesløret? For meg ga det håp om et vakkert skue. Ja, selv før solen trengte gjennom disen og over horisonten, var landskapet badet i et vakkert blått og gyllent lys.

Det trollbant meg med sin skjønnhet. Noen steder hadde isen lagt seg som et tynt lag på vannet. Det dannet seg krakkeleringer der bølgene hadde laget krusninger i vannet under isen.Den sprakk litt opp.  Lyset fra solen skinte og dannet de vakreste pastellfarger i vannet.

Magisk. Magisk, Magisk.

«Jeg håper du skjønner at hver dag er en ny start for deg. At hver soloppgang er et nytt kapittel i livet ditt som venter på å bli skrevet.»

Juansen Dizon

I slike stunder lytter jeg til stemmen av lengsel som kommer fra dypet i meg, fra hjertets dyp. Det gjør meg ekstra oppmerksom på det uventede  og magiske som lever i forbindelsen jeg har til deg. Jeg kjenner på nærheten og på lengselen. Et sted  der ute, frem fra tåkedisen springer solen frem.   Du er i solen. Jeg vet det. Du er der, et sted midt mellom virkelighet og drøm. Mon tro om du vil vise deg når disen letter? Kanskje i dag, kanskje i morgen, kanskje ……

«Det er alltid en historie. Alt er historier, egentlig. At solen står opp hver dag er en historie. Alt har en historie i seg. Endre historien, endre verden. «

Terry Pratchett

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Du kan ogå se flere av bildene mine på tursiden min:

På tur med Synnøve

https://www.facebook.com/turmagi/

Ord har kraft

 «Mennesker hører deg fra det nivået du snakker til dem fra. Snakk fra hjertet, og de vil høre deg fra sitt hjerte.»
Marianne Williamson

Snakker vi negativt om våre nærmeste eller andre når de ikke er i nærheten?


Ord har makt. De er frøen som skaper fremtiden. Reflekterer ordene vi sier, fremtiden vi  ønsker å skape?

Det kan sies at ord bare er en refleksjon av dagens virkelighet og representerer den frukten som faller fra treet som eksisterer nå. Men dersom det vi opplever nå ikke er det vi vil, da er det viktig å foreta et bevisst valg ved å plante nye frø rundt oss.

Har du noen sinne tenkt slik: «Jeg er så ødelagt på grunn av fortiden min at jeg aldri vil lykkes med å oppfylle drømmene mine,» Kanskje du også har sagt det høyt når du har blitt spurt eller minnet om vanskelige tider i livet ditt?

Da lurer jeg på hvor lenge har du tenkt å holde fast ved den historien og være et offer for den?

Jeg forstår at du har opplevd mye tøft og vanskelig. Jeg spør bare hvor lenge du kommer til å holde fast ved den historien?

Sannheten er at en slik historie holder deg tilbake fra helbredelse.

I min virkelighet er å definere meg selv ut fra det vonde jeg har opplevd, faktisk å skyve andre unna. Det leder meg ingensteds.

Hvis du bærer på vonde opplevelser fra fortiden, spør jeg deg: Hvor kan de føre deg? Hvilke sjanser har du for et bedre liv? Hva kan du lære av det vonde du har opplevd?

«Når du arbeider med en vanskelig person, er alt som teller fra et åndelig ståsted, hvordan du reagerer og behandler vedkommende. Det handler ikke om å få den andre til å endre seg eller være enig med deg. Din åndelige vekst handler om måten du håndterer forholdet til vedkommende og situasjonen. Selv om situasjonen ville rettferdiggjøre at du opptrer hardt, motstå denne fristelsen. Be til himmelen for å rense og løfte dine tanker og følelser, slik at alt du gjør og sier er på linje med guddommelig kjærlighet. Dette er veien og formålet med lysarbeid. Dette er grunnen til at du er her.»
Doreen Virtue

Hver gang du holder på harme, skader du  deg selv. Mens du utad klandrer andre eller en situasjon, straffer du deg selv innvendig for å ha tillatt deg selv å være en del av dette forholdet eller erfaringen.

Enten du kjefter på deg selv for å ha blitt involvert eller bare spør deg selv hvorfor du ikke gjorde noe annerledes, skylder du fortsatt på deg selv. Du gir deg selv beskjed om at du ikke er til å stole på.

Når vi velger å ikke tilgi, enten det er oss eller andre, sitter vi fortsatt fast, uforanderlige, og ubevegelige. Det er som om vi er lenket til fortiden og menneskene som skadet oss, som hindrer oss fra å gå fremover og ut av gamle mønstre.ø

Å ikke tilgi er som å binde den ene enden av et tau rundt deg og den andre enden rundt et tre. Tauet representerer situasjonen der du ikke vil tilgi, og treet representerer den andre. Uansett hvor mange ganger du ber treet om å be om tilgivelse, er du fortsatt bundet fast med tauet.

Hvis du prøver å gå unna, kan du bare gå så langt som tauet rekker før tauet stopper deg. Hvis du har et dusin slike forhold, er det som å være knyttet til et dusin trær. Det er garantert utmattende.

Skal du forbli der og kjefte på treet eller trærne? Skal du fortsette å gå rundt treet så langt tauet rekker? Eller vil du gi slipp på  sinnet ditt og løsne tauet rundt deg?

Det tar tid, øvelse og tålmodighet, men med årene har jeg løst meg fra mine trær, inkludert barndommen. Det betyr ikke at jeg har rømt bort. Jeg har bare fjernet tauene av sinne som hold meg fast til de menneskelige trærne for å kunne skape nye relasjoner med dem. Før jeg kom så langt, var det ganske mange sannheter om livet og meg selv jeg måtte akseptere.

Jeg skaper min egen hverdag ut i fra hvilke tanker jeg velger å gi plass i sinnet mitt, og ved å tenke rausere tanker om meg selv og andre, blir livet mitt magisk.

«Livet er mange ting
deilig å smake
skjønnhet å inspirere
kjærlighet å dele
alltid i endring
aldri slutt!
Gigi Galluzzo

Jeg er fullt ut ansvarlig for mine egne følelser, og ved å slutte å gi andre skylden for hvordan jeg føler det, gir det meg en unik mulighet til å reparere alle uforløste triggere som jeg har fortrengt og stengt ute. Jeg knytter opp tauene til fortidens trær.

Jeg lytter til, og er ærlig, med mine egne følelser, og følger hjertets stemme som alltid vet mitt eget beste.

Å finne en aksept for og forståelse av alt som noensinne har skjedd meg, gjør det mye lettere å kunne gi slipp på sår og mennesker fra fortiden. Det er først da at jeg kan knytte nye og bedre bånd til dem og alle andre som kommer inn i livet mitt.

Har du tenkt å begynne  å frigjøre deg fra dine trær, et etter et? Den nyvundne friheten vil tillate deg å oppleve verden på en ny måte, være eventyrlysten og glad. Hver dag er en mulighet til å begynne på nytt. Hvert øyeblikk er en mulighet til å begynne på nytt.

«Jeg lærte at mot ikke var fravær av frykt, men seieren over den. Den modige er ikke den som ikke føler seg redd, men den som beseirer frykten.»
Nelson Mandela

Det krevdes mye arbeid å være oppmerksom og bevisst og å endre de negative tankemønstrene mine … Valget med å bare snakke positivt og om det jeg ønsker, er et av de viktigste valgene jeg noensinne har tatt … Jeg vil fortsette å ta dem hver dag.

Når jeg velger en slik vei vil jeg fort oppdage hvor mye som forvandles i og rundt meg.

Når jeg klarer å komme meg ut av negative tanker og tåken fra fortiden lenge nok, lysner det inne i meg.  Det er i slike stunder jeg beslutter å endre det som ikke tjener meg og mitt liv lenger. Jeg begynner å tro at jeg kan og bør gjøre noe jeg har ønsket å gjøre i lang tid, hvor det umulige begynner å se mulig ut. Det kan være så mangt.

«I de fleste tilfeller er negative kommentarer fra andre, deres egen frykt eller usikkerhet som blir projisert på deg. Hvis du lar dem, vil deres tvil sive inn og kaste deg bort fra din vei. Det er viktig å ha positivitet rundt deg. Bare del din drøm med mennesker som du vet vil støtte dine bestrebelser. »
Allison Maslan

Det kan være å overvinne en dårlig vane, be om tilgivelse eller gjennskape et brutt forhold. Når frigjøringen min starter opp, ser jeg plutselig mulighetene i meg, stadig bli større. Det er da jeg trenger støtte.

«Så lenge du lager en identitet for deg selv ut fra smerte, kan du ikke være fri fra den.»
Eckhart Tolle

Livet tester meg på mange måter. Heldigvis har jeg erfart at når jeg bestiger en fjelltopp vil beina mine bli sterkere. Og jeg har gått opp på mange topper til nå i livet mitt.

«Fortsett å bevege deg. Fortsett å  klatre. Fortsett å ha tro. Det handler bare om å klatre.»
Miley Cyrus

I slike øyeblikk kan jeg snu meg til venner og familie, bare for å oppdage at mennesker som har kjent meg lenge, ikke kan se de samme mulighetene eller deler troen min på endring. Muligheter er ofte  noe som bare skjer for meg, og de som elsker meg mest, kan ikke se eller tro på min begynnende tro, fordi de bare kan se i går.

Når jeg har et stort ønske om å gå videre, vet jeg  dypt i mitt innerste indre at det alltid er en vei forberedt for meg. Det er denne vissheten som får meg til å fortsette, til tross for motstand og hindringer.

«Du kan ikke virkelig begynne å sette pris på livet før det har slått deg ned et par ganger. Du kan egentlig ikke begynne å sette pris på kjærligheten før ditt hjerte har åpnet seg etter først å ha vært såret. Og du kan egentlig ikke begynne å sette pris på lykke før du har kjent tristhet. Når du har gått gjennom disse dalene, er utsikten fra fjelltoppen fantastisk. »
Susan Gale

Det er da den fremmede alltid viser seg. Den fremmede kommer når hjertet mitt har åpnet seg opp, er klart og har tro. Den fremmedes øye er skarpe og ikke farget av mine tidligere feil. Det er han som vil gi meg et tips eller uventet tilbyr meg en ny mulighet. Det er han som stopper og skifter dekk for meg på motorveien, eller gir meg et sted å bo for en stund. Det er han som lidenskapelig ser meg i øynene når de som skulle ha støttet meg, anklager meg eller snur seg bort fra meg.

Som en engel, kommer den fremmede inn i siste øyeblikk, og gir meg støtten og  rådene jeg trenger. Den fremmede kontakter en venn og utsetter seg for fare for å åpne en viktig dør for meg, fordi han ser noe godt i meg. Den fremmede er den som gir meg noe som er et mye større personlig offer enn jeg noen gang forstår, fordi han gjør det med ydmykhet, og uten forventninger. Den fremmede er den som tror på meg, når ingen andre vil tro på meg. Den fremmede løfter meg med ord av håp og optimisme når jeg er på mitt mest patetiske. Den fremmede lider stille, for å gi meg plass til å komme meg og prøve på nytt. Den fremmede møter meg halvveis på en bro som heter tro.

Den fremmede kommer til mine drømmer og lar dem gå i oppfyllelse. Den fremmedes hånd viser vei ut av ingenmannsland og redder meg rett før jeg sklir over kanten. Den fremmede kommer til perfekt tid og er et mirakel. Den fremmede er en  engel i livet mitt.

Jeg er oftest både den fremmede og engelen i mitt liv.

Hige etter kjærlighet
«Den tid vil komme
da, du med oppstemthet,
vil hilse deg selv ankommet
til din egen dør, i ditt eget speil,
og alle vil smile til dennes velkomsten,
og si, sitt her. Spis.
Du vil igjen elske den fremmede som var deg selv.
Gi vin. Gi brød. Gi tilbake ditt hjerte
til deg selv, til den fremmede som har elsket deg

hele livet, den du ignorerte
for en annen, som kjenner deg utenat.
Ta ned kjærlighetsbrevet fra bokhyllen,

fotografiene, de desperate notatene.
Riv bort ditt eget bilde fra speilet.
Sitt. Feir livet ditt.»
Derek Walcott

En av de viktigste beslutningene i mitt liv er at jeg har bestemt meg for å bare snakke ord som er i tråd med hva jeg ønsker å skape i livet mitt.

Det er derfor jeg  bestemmer meg for at du aldri vil høre meg snakke negativt om noen … Du vil aldri høre meg klage. Du vil aldri høre meg kritisere. Du vil aldri høre meg si, jeg har ikke råd til det, eller det er for hardt, eller jeg kan ikke gjøre det. Jeg prøver å se det beste i andre, selv når de møter meg på sitt verste.

Hvorfor?

Fordi det gjør livet mitt bedre. Det forsterker gleden min og beriker relasjonene mine … Dette er en av grunnene til at jeg har færre og færre negative sammenhenger i livet mitt. Snart ingen.

Det er ikke en enkel beslutning og jeg vil garantert falle tilbake til gamle vaner, men intensjonen lever i meg, og brenner som en klar flamme fylt med håp og tro. For hva kan jeg vinne med en slik beslutning? Jeg vinner tilbake mitt eget hjerte og finner igjen deler av meg som jeg trodde var gått tapt.

Mitt ytre speiler over enhver tvil, utelukkende mitt eget indre.

Hvordan er det med deg? Hvem er du? Hvem ser du i speilet?

Jeg velger å være glad nå! Hver dag gir meg en mulighet til å velge, fred eller sinne, tristhet eller glede, tilgivelse eller hevn, tillit eller mislykkethet, kjærlighet eller hat (likegyldighet). Min reaksjon på andre menneskers oppførsel, samt livets utfordringer, vil bestemme min egen lykke. Lykken er valget jeg tar hvert øyeblikk. Jeg velger å holde den i tankene mine, forfølge den med lidenskap,  skape den i meg, vise den med kroppsholdningen mi, og deretter dele den med alle på min vei.

Jeg velger lykke.

«Kjærlighet er å akseptere lys og mørke i seg selv, samtidig som man aksepterer lyset og mørke i andre. Dess mer lys du ser i deg selv, dess mindre plass blir det dermed til mørke. Essensen i kjærligheten, som møtet mellom to tvillingsjeler åpner opp for, er at den er uten krav, begrensninger, rammer og betingelser.»
Anne-Kristine Augestad

Sakte men sikkert. Sakte, men sikkert vinner du  kappløpet. Det er som  den gamle historien om haren og skilpadden. Tiden er inne for avslappede bevegelser, rolige skritt og et stødig hjerte. Du trenger å stole på at dersom livet leves i et roligere tempo, vil det gi større tilgang til drømmene dine og magi vil utfolder seg for deg og i deg. Å sette ned farten, gir lettere kontakt med de mer saftige elementene i livet og ikke minst tid til å nyte dem…

Det gir rom for å bli kjent med naturens store undre slik John O’Donohue utrykker det gjennom sine poestiske og vakre  ord:

«Naturen er den vennlige overflaten, det intime møte med en stor ukjent. Det er forbløffende å se hvor frimodige vi går på jorden, som om vi er dens eiere. Vi spankulerer avgårde, døve til stillheten i den uendelige kvelden for det ukjente som lever under bakken. Over det spinkle båndet av luft som danner himmelen rundt planeten vår, er en annen endeløs natt. Undring gjør det ukjente interessant, attraktivt og mirakuløst. En følelse av undring hjelper oss med å vekke den skjulte tilhørigheten og slektskapet som det ukjente har med oss.»

Det handler om å ikke gi opp og finne måter å roe ned på, å finne inn til ditt eget indre, din egen magi. Du blir så ofte sliten og mismodig over alle hindringene og motgangen som synes å tiltrekke deg som en magnet.  Motgangen som du så lenge ikke har forstått hvorfor alltid skal plage deg med sitt nærvær.

Endelig har du forstått. Du er i ferd med å kappe tilknytningen til gamle trær og plante nye frø for en bedre fremtid.

Du begynner å oppleve magien i hverdagen. … Du er på god vei til å finne lykken ved livet og drømmene dine vil etter hvert, garantert gå i oppfyllelse!

«Bare full aksept kan gi deg sann fred. Aksept betyr ikke resignasjon. Godta å bli venn med det som er vanskelig og forvandle det, i stedet for å prøve å bekjempe og ødelegge det.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Soloppganger

Var ute og opplevde en magisk soloppgang i går morges. Kom til å tenke på denne bloggen.

Synnas verden

10848628_10204839629807118_1890316011284789145_o-kopi-2IMG_0696DSCN1216 – Kopi – KopiIMG_2039

«Hjertearbeid

Hver dag er født med en soloppgang

og ender ien solnedgang, på samme måten som vi

åpner våre øyne til å selyset,

og lukker dem for å høremørket.

Du har ingen kontroll over

hvordan historienbegynnereller slutter.

Men nå, bør du vite at

alle ting harenslutt.

Hvergnist gårtilbake til mørket.

Hver lydreturnerertil taushet.

Og hver blomst går tilbaketil å sove

medjorden.

Reisen til solen

ogmånen erforutsigbar.

Men din,

er din ultimate

kunst.»

Suzy Kassem

På så mange måter, er naturen min største lærer. Alt forandrer seg, ingenting forblir det samme. Jeg  blir minnet på det hver dag på utallige måter. Det får meg til å tenke på soloppganger. Hver og en er så veldig forskjellige. Noen fargerike og prangende så de nesten tar pusten fra meg. Andre roligere med et svakt…

Vis opprinnelig innlegg 986 ord igjen

Kjenne kjærlighet til livet


Igjen har jeg funnet frem til noe jeg skrev for flere år siden. Kjenner at jeg vil dele det på nytt med deg i dag.

I dag har vært en merkelig dag. Jeg har kjent så sterkt på hvor takknemlig jeg er over å være til. Mange vil nok si at livet mitt er både kjedelig og monotont uten særlig variasjon. Faktisk har jeg fått mange slike kommentarer fra venner og bekjente i det siste. De kan ikke forstå at jeg trives med et slikt liv. Faktisk gjør det vondt å bli stemplet som «kjedelig».

De er på farten både her og der. De reiser mye og har et rikt sosialt liv med mange mennesker rundt seg. De forstår ikke hvorfor jeg ikke  bruker tid på  å utforske verden sammen med dem, nå som jeg er pensjonist.  Jeg forstår at de tenker slik. Jeg som alltid har satt pris på å oppleve noe nytt og se andre måter å leve på. Det er bare ikke rom for dette nå. Jeg har ett, for meg, viktig arbeid å gjøre i meg selv, som krever stillhet og ro. Fokuset mitt er på det indre livet. Alt det ytre vet jeg bestemt kommer siden …. I tillegg setter helse visse begrensninger på mine valg, men det kan selvsagt endre seg …..

Det har vært et langt og nødvendig indre arbeid å finne ut hvem jeg egentlig er. Med mange mennesker rundt meg, distraheres jeg bare og får meg til å miste fokuset på det som foregår inne i meg. Det er det viktigste akkurat for meg nå.

Motargumentet jeg ofte hører er at jeg kan da gjøre det samme på steder som Bali eller Italia også. Sikkert, men hvorfor det? Jeg trives her jeg er. Jeg har ikke noe ønske om å være et annet sted akkurat nå. Dessuten har jeg en sønn og barnebarn i nærheten som beriker livet mitt. Hva fremtiden vil bringe, er en helt annen sak. Det bekymrer meg ikke. Det som er ment for meg, vil åpne seg og vise meg vei når tiden er moden. Ser ikke bort fra at reising kan være noe av dette.

«Vi er her bare en gang. Vi kan enten gå på tå hev gjennom livet, og håpe at vi kommer til døden uten å være for mye kvestet, eller vi kan leve et fullverdig, komplett liv, nå våre mål og realisere våre villeste drømmer.»
Bob Proctor

Jeg tenker at det er her våre veier ofte skilles, fordi vi har forskjellige mål og drømmer for livene våre. For noen er det vanskelig å fatte at vi ikke liker og drømmer om det samme innerst inne. Kanskje vi gjør det, men det gir seg uttrykk på svært forskjellig vis. For drømmer handler som regel om å tilfredstille noen av våre dypeste menneskelige behov.

Du må utfordre frykten din og bevege deg utenfor komfortsonen din blir jeg fortalt, ofte litt nedlatende. Men hva er å bevege meg utenfor komfortsonen? For meg er det ikke å reise til fremmede steder, selv om det sikkert kan være utfordrende. Lærte mye om meg selv og egne grenser, da jeg tilbrakte tid i utlandet da jeg var ung.

Frykt er naturlig. Når jeg beveger meg fremover på reisen fra der jeg er til dit jeg ønsker å være, er jeg nødt til å konfrontere frykten min. Det handler om å ikke la den få stoppe meg fra å ta de nødvendige skrittene for å oppnå det jeg vil ha.

Jeg har sett mange som sier at de utfordrer frykten sin når de drar ut i verden. Så oppnår de bare en dyp rotløshet og indre uro. De glemmer å bruke tid på sin egen indre verden. De kjenner på skuffelsen over at «eventyret» ikke ble som forventet.

Det trengte ikke være slik om de var bevisst på hva de egentlig søkte. Frigjøring kommer innenfra og er ikke avhengig av ytre omstendigheter. Er du ufri der du er, vil jeg med stor sikkerhet si at du vil være like ufri et annet sted. Selvsagt kan et skifte av omgivelser virke frigjørende og løsrivende fra andres og egne forventninger. Det kan være lettere å bryte gamle mønstre når det ikke stilles forventninger til oss fra mennesker som står oss nær. Men hvordan vil det bli å komme tilbake? Klarer vi da å leve ut vårt «nye selv»?

«Ikke sammenlign deg med noen i denne verden … hvis du gjør det, fornærmer du deg selv.»?
Bill Gates

Med andre ord handler det om hvorfor vi gjør det vi gjør. Er vi oss det bevisst? Men noen ganger blir det en virkelighetsflukt bort fra de virkelige problemene våre. De vi velger å gjøre kan gi anerkjennelse og av og til sågar litt misunnelse fra noen som selv ikke våger eller har anledning til å gjøre det samme. Det ingen vet er at mens vi ytre sett soler oss i vårt mot og dristighet, gråter vi innvendig.

Jeg skriver ikke dette for å rakke ned på andres drømmer. Jeg har også mange drømmer. Det handler om hvilke prioriteringer jeg foretar. Hva er viktigst for meg akkurat nå? Eksempelet jeg bruker er bare et av mange jeg kunne ha brukt for å belyse det jeg prøver å formidle.

Hva er det i meg som gjør at jeg ikke trives med det som er her og nå? Hva er det i mitt indre som lengter etter frigjøring? Med andre ord handler det om å finne den dypere sannheten bak vår lengsel. For å finne svaret trenger vi ofte å bevege oss langt utenfor komfortsonen vår. Den kan være svært forskjellig fra menneske til menneske. Det som utfordrer deg, kan være dagligdags for meg og vice versa.

I forhold til reisedrømmen behøver den ikke være noe annet enn at vi ønsker å se andre kulturer og oppleve noe eksotisk. Eller vi vil reise for å overvinne vår egen frykt for å reise. Det kan være at vi vil dra ut i verden for å avhjelpe andres nød, osv. Men det kan like så godt være vår egen drøm om å finne et felleskap med andre, noen som kan dele vårt syn på livet. Eller kanskje vi ikke finner fotfeste der vi er, og det som er langt borte lokker oss og innbyr til utforskning.

Det jeg prøver å si er at før vi setter oss mål eller drømmer om noe, bør vi tenke grundig gjennom hva det er som er så forlokkende med det, og om det er dette vi virkelig vil, både indre og ytre sett. Gjør vi et slikt arbeid på forhånd, vil vi garantert kunne bli spart for mange tunge stunder senere.

«Nissen blir med på lasset, uansett hvor jeg drar om jeg ikke gjør nødvendige endringer i det indre livet mitt.»

Faktisk er livet mitt både fargerikt og spennende. Kanskje ikke ytre sett, men for meg er det det indre livet mitt som utfordrer meg akkurat nå. Jeg vil så gjerne bli virkelig kjent med meg selv og hva som driver meg. Hvorfor jeg tenker og handler som jeg gjør? Hvorfor noe holder meg tilbake fra å gå etter noe jeg vil ha, osv.?

Jeg trenger stillhet og ro rundt meg for å gjøre dette arbeidet. På mange måter har jeg trukket meg tilbake fra verden for å gå inn i meg selv og utforske det som bor i meg. Bloggen min er en del av dette arbeidet, samtidig som jeg så gjerne vil formidle min livsvisdom til andre. Det krever faktisk ganske mye mot å innrømme, både mine sterke og svake sider overfor meg selv. Men også å si det høyt til andre.

Turene mine, som regel alene, bare i følge med kameraet, gir meg både inspirasjon og styrker evnen min til å se og forstå. Jeg leter etter tegn som kan vise meg nye sannheter, eller åpne meg for en dypere forståelse og kjærlighet til livet. Noen  turer er ren magi. Jeg blir ledet til de utroligste steder, og finner flere bevis på livets forunderlige og uendelige omsluttende kjærlighet, enn jeg noen sinne har drømt om fantes.

Jeg opplever livets magi når jeg går slik og rusler for meg selv. Mer og mer går det opp for meg at lykken kommer innenfra. Det handler om å glede seg over å være til og nyte det jeg har. Hvorfor skal jeg strebe etter noe som er utenfor meg. Mitt indre rom er en kilde som aldri blir tom.

Jeg vet at jeg alltid har et valg. Derfor spør jeg ofte om det er dette jeg virkelig vil? Inntil jeg får et annet svar nyter jeg livet slik det er. I stor grad handler det om hvordan jeg velger å tenke. Fokuserer jeg på alt jeg mangler, forsterker jeg det og livet mitt blir begredelig.

«Den som aldri har gjort en feil har aldri prøvd noe nytt.»
Albert Einstein

Det er utrolig spennende  å utforske mine innerste hemmeligheter. Finne ut hva som har begrenset meg, og hvordan jeg løser opp fastlåste tankemønstre, slik at jeg kan åpne opp for en ny og magisk verden. I stor grad handler det om å se med kjærlige øyne på meg selv. Ikke være så fordømmende og selvkritisk som jeg alltid har vært. Jeg ser mer og mer at jeg eier en indre fred som kommer fra et varmt og omsluttende hjerte. Et hjerte som bare vil meg vel. Det hjelper meg til å se min egen storhet og glede meg over alt jeg blir vist.

Det lærer meg til å lytte og ta i bruk alle sansene mine, fange opp energier, se tegn, tolke drømmer og syn, samt oppfatte betydningen av kroppens ulike fornemmelser. Jeg blir som et finstemt instrument som reagerer på alt rundt seg. Jeg lærer å bruke energien min til å heale både meg selv og andre.  Ren magi, spør du meg.

Etter at jeg lærte å lytte til hjertets stemme forstår jeg  mer og mer hvor viktig kjærlighet er.  Jeg klarer mer og mer å gi slipp på sinnet mitt, som jeg har lært å kjenne som et av mine forsvarsmekanismer. Det er så lett å reagere med sinne når jeg egentlig blir såret eller kjenner meg maktesløs.

Tenk om jeg heller kunne reagere med kjærlighet.  Når jeg klarer å se bak sinnet mitt, kan jeg se detaljene i noe som jeg ikke har sett før. Jeg forstår at jeg må gi slipp på sinnet for å komme videre og vokse som menneske. Det betyr at jeg må jobbe med det som utløste sinnet.

«Å frigjøre sinne vil sponse vekst av kjærlighet.»

Det skal så lite til for å kjenne på gleden og undre meg over livets mysterier. Som når jeg lytter til sangen «Himlen i min favn». En sang som griper meg og får meg til å kjenne på gleden ved å være til. Faktisk har jeg nnynnet på den for meg selv i hele dag. Den er så vakker. Her er  noen strofer som særlig treffer meg ….

Hvem har tent en stjerne
Som speiles i ditt øye
Hvem tok mørket bort ….

Gi at dine dager
Får bli til andres glede
Gi at alle møter deg
med kjærlighet og tro
Aldri skal jeg glemme
De ordene jeg hørte
Hva som enn oss hender
Vil de gi oss kraft og mot

Hvem har tent den stjernen
som speiles i ditt øye
Himmeldiamanten …….

Her er selve sangen:

«Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, det er likegyldighet. Det motsatte av kunst er ikke stygghet, det er likegyldighet. Det motsatte av tro er ikke kjetteri, det er likegyldighet. Og det motsatte av liv er ikke død, det er likegyldighet.«
Elie Wiese

Jeg vet at jeg er underveis og går i riktig retning. Inntil jeg er klar for noe annet, nyter jeg min selvpålagte alenehet. Jeg kjenner meg ikke ensom, fordi jeg vet at jeg uansett hvor jeg er, og hva som skjer er omsluttet av kjærlighetens magi og nærhet.

Jeg kjenner en varm intens glede ….. aldri likegyldighet.



Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Anam Cara

Alle drømmer vi vel om hvor fantastisk det må være å ha en sjele venn. Tenk så godt å være sammen med en som forstår meg og godtar meg som den jeg er og vice versa.

Alle hjerters dag, som er den 14 februar, forsterker denne drømmen om å få oppleve samhørighet med et annet menneske, slik en sjele venn er.

Kanskje du er så heldig at du har funnet din sjele venn?

Jeg for min del har en slik sjelevenn. Kontakten oss i mellom er for det meste usynlig for andre. Uansett gir den stor glede og trygghet. Den skaper magi til livet og gir det en ekstra dimensjon, bare vi kan oppleve. En dag er jeg sikker på, at kontakten med sjelevennen min vil manifestere seg, også fysisk.

Uansett hva fremtiden bringer, takker jeg for å ha møtt og opplevd nærheten til sjelevennen min.

Her er bakgrunnen for begrepet «sjele venn» og hva som egentlig ligger i betegnelsen.

Sjele venn = Anam cara

I den keltiske tradisjonen, finnes det en vakker forståelse av kjærlighet og vennskap. En av de mest fasinerende tankene er ideen om kjærlighet mellom sjeler, «anam cara». Det kan høres ut som en dyr fransk parfyme, men refererer til keltisk åndelig tro om sjelers tilkobling og tilhørighet.

Det er antatt at sjelen stråler rundt den fysiske kroppen, som en aura. Når jeg kobler meg til et annet menneske og vi blir helt åpne og tillitsfulle med hverandre,  begynner sjelene våre å flyte sammen. Når en slik dyp forening skjer, er det sagt at jeg har funnet min «anam cara» eller sjele venn.

Min «anam cara» aksepterer meg alltid som den jeg virkelig er, holder meg i skjønnhet og lys. For å sette pris på denne sammenhengen, må jeg først erkjenne mitt eget indre lys og skjønnhet. Dette er ikke alltid lett å gjøre. Kelterne trodde at når jeg inngår et «anam cara» vennskap, vil det hjelpe meg til å vekke bevisstheten om min egen natur og oppleve gleden ved  andre.

«Anam cara» er en jeg forteller, avslører de skjulte intimitetene i livet mitt til. Med min «anam cara», kan jeg dele mitt innerste selv, mitt sinn og hjerte. Dette vennskapet er en handling av anerkjennelse og tilhørighet. Når jeg har en «anam cara», er  vennskapet ofte på tvers av alle konvensjoner, moral og kategori. Jeg blir forent med «vennen til min sjel».

Den keltiske forståelsen  setter ikke begrensninger, som sted eller tid for sjelen.  Sjelen er et guddommelig lys som strømmer inn i meg og inn i den andre.

Å tilhøre  hverandre vekker og fostrer et dypt og spesielt fellesskap. Når jeg elsker, åpner jeg livet mitt til en annen. Alle barrierer er nede. Beskyttende avstander kollapser. Den jeg elsker er gitt absolutt tillatelse til å komme inn i mitt aller helligste rom. Det krever mot å la noen komme så nær.

Der et vennskap gjenkjennes som en gave, vil det  forbli en velsignelse ….. Når jeg er velsignet med en «anam cara»,  tror irene, at jeg har kommet til det mest hellige stedet som finnes i meg. Med andre ord hjem. Denne bindingen mellom venner er uoppløselig.

I følge John O’Donohue, en irsk poet, filosof og katolsk prest:

«… du deltar i en gammel og evig forening med menneskeheten som skjærer på tvers av alle barrierer  av tid, referanserammer, filosofi og definisjoner. Når du er velsignet med en anam cara, tror de irske at du har kommet til det helligste stedet: hjem «

Alle vennskap reiser gjennom den mørke dalen av fortvilelse. Jeg har vært der og ganske sikkert du også.

Alle aspekter av hengivenhet blir testet. Jeg kan miste tiltrekning og magi. Følelsen av hverandre kan mørkne, og livet kjennes tung og meningsløst. Kommer vi gjennom denne tiden, kan relasjonen vår renses med kjærlighet. Falskhet og behov vil falle bort. Dette fører oss inn i nye omgivelser, der hengivenhet kan vokse igjen. »

Her er noen sitater fra Jon O’Donohues bok «Anam Cara», som forøvrig er en av de bøkene som står mitt hjerte nærmest. Den eier uendelig mange kloke ord og åpner opp til det magiske indre livet. Et liv som vi alle kan ta del i, om vi åpner opp for det.

«Ekte vennskap eller kjærlighet er ikke produsert eller oppnådd ved en handling av vilje eller hensikt. Vennskap er alltid en handling av anerkjennelse. «

“Når kjærligheten våkner i livet mitt, i mitt hjertes natt, er det som daggry bryter ut inne i meg. Der det før var anonymitet, er det nå intimitet, der det før var frykt, er det nå mot, hvor det før var forlegenhet, nå er det en rytme av nåde og stille ro, der jeg før pleide å være ute av balanse, er jeg nå harmonisk og i takt med meg selv. Når kjærligheten våkner i livet mitt, er det som en gjenfødelse, en ny begynnelse. “

«Vi trenger ikke å gå ut og finne kjærligheten, snarere må vi være stille og la kjærligheten oppdage oss.»

«Kjærlighet er en forståelse av daggry, og forståelsen er dyrebar. Hvor du blir forstått, er du hjemme. Forståelse nærer tilhørighet. Når du virkelig føler deg forstått, føler  du deg fri til å gå  inn i tillit og ly av den andres sjel. «

«Din noble venn vil ikke akseptere at du forestiller deg, men vil forsiktig konfrontere deg med din egen blindhet. Slikt vennskap er kreativt og kritisk, det er villig til å forhandle i vanskelig og ulendt territorium, motsigelser og sårbarhet».

«Det kan være et møte på gaten, eller en fest eller et foredrag, eller bare en enkel, banal introduksjon, så plutselig er det et glimt av gjenkjennelse og glør av slektskaps glød. Det er en oppvåkning mellom dere, en følelse av gammel viten.«

 «Inspirasjon er alltid en overraskende besøkende.»

«Alle mulighetene for den menneskelige skjebne sover i din sjel. Du er her for å innse og respektere disse mulighetene. Når kjærligheten kommer inn i livet ditt, vil ukjente dimensjoner av din skjebne vekkes og blomstre og vokse. Muligheter er det hemmelig hjertet av tid. «

«Hjertet er innersiden av livet ditt. Den menneskelige reisen arbeider for å gjøre dette indre ansiktet vakkert. Det er her at kjærlighet samles i deg. Kjærlighet er helt avgjørende for et menneskeliv. For kjærlighet alene kan vekke det som er guddommelig i deg. I kjærlighet, vokser du og komme hjem til deg selv. Når du lærer å elske og la deg bli elsket, kommer du hjem til hjertet av din egen ånd. Du er varm og lun. «

«Virkeligl intimitet er en hellig opplevelse. Det avslører aldri sin hemmelige tillit og tilhørighet til øyet av en neon kultur. Ekte intimitet er av sjelen, og sjelen er reservert. «

Kjærlighet avslører den spesielle og hellige identiteten til et annet mnneske. Kjærlighet er det eneste lyset som virkelig kan lese den hemmelige signaturen til en annens individualitet og sjel. Kjærlighet alene er literate i verden av opprinnelse, den kan tyde identitet og skjebne.»

John O’Donohue


For meg er hver dag en glede. Selv midt i tunge tider gjør kontakten med min «anam car» livet lysere og lettere. Det skaper et håp i meg som lyser og viser meg vei gjennom den mørkeste natten. Magi, ikke sant!!!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Grenser og medfølelse

«Livet er alltid i endring. Vi er alltid i endring. Vi lever i en elv av endring, og en elv av endring bor i oss hver dag vi får et valg. Vi kan slappe av og flyte i den retningen som vannet strømmer, eller vi kan svømme hardt mot det. Hvis vi motstår elva, vil vi føle oss plaget og slitne mens vi trår vannet, sittende fast på samme sted. Hvis vi flyter med elva, vil energien i tusen fjellbekker være med oss, fylle våre hjerter med mot og entusiasme. »
Elizabeth Lesser

Over tid har jeg vært opptatt av følelsen jeg får av skyld når jeg trekker meg bort fra situasjoner som ikke er godt for meg å være i.  Hvordan jeg opplever å sette grenser for meg selv.

I dag har jeg tenkt på gjerder. Jeg tar det som en metafor for grenser i livet. Det finnes mange forskjellige typer gjerder, men de har alle samme formålet, å skape en grense.

Enten det er et nydelig hvit stakittgjerde,  eller et elektrifisert nettinggjerde i et fengsel, betyr det at en linje er trukket. Dette er enten et sted for nye begynnelser eller et stopppunkt, avhengig av ståstedet vårt.

Å sette grenser har alltid vært en utfordring for meg. Inntil nå, sikkert også fremdeles, har jeg behov for å bruke tid, for å erobre grensene mine på nytt.

Det er noen anledninger hvor en beslutning om å sette grensene jeg er forpliktet til å gjøre overfor meg selv, eller overfor andre har bivirkninger.  Det jeg gjør kan skade andre, i alle fall på kort sikt. Jeg må gjøre det for å beskytte meg. Det være seg  personlig sikkerhet, interesser, grenser, integritet osv. Jeg  har i slike tilfeller blittt kilden til en annens sorg.

Jeg er omsorgsfull og hensynsfull av natur, noe som gjør at en slik beslutning uunngåelig får meg til å oppleve skyldfølelse. Denne ubehagelige følelsen stammer fra min egen medfølende respons mot andres smerte som jeg på en måte delvis er ansvarlig for.

«Den eneste grunnen til at vi ikke åpne våre hjerter og sinn til andre mennesker er at de utløser forvirring i oss, slik at vi ikke føler oss modige nok eller bra nok til å håndtere situasjonen. I den grad vi ser klart og medfølende på oss selv, føler vi oss også trygge og uredde til å se inn i andres øyne. »
Pema Chodron

Så ironisk det kan virke, ved å vise en annens ulykke, empati er det skyldfølelse jeg ofte sitter igjen med.  For til syvende og sist er det perspektivet mitt som bestemmer følelsene mine. Så hvis  jeg for eksempel følelsesmessig identifiserer meg med en annens opplevelse av tap eller avvisning, vil jeg føle medfølelse for vedkommende. Men hvis jeg deretter retter oppmerksomheten på meg selv som har tilskyndet avvisningen, kan jeg ikke  hjelpe for at jeg kjenner meg  dårlig.  Med andre ord, rett og slett, skyldig fordi jeg måtte sette en grense.

Empatien jeg opplever, nesten dikterer at jeg opplever negative følelser om meg selv, for å gjøre det jeg innser at jeg ikke har råd til ikke å gjøre.

Jeg kunne gi utallige eksempler som knytter medfølelse til skyldfølelse.   Egentlig er medfølelse en veldig sunn og naturlig følelse, enten den er rettet mot meg selv og andre. Skyldfølelse er en  usunn, selvødeleggende følelse.

Slike  negative eksempler kan inneholde relasjoner til foreldre / søsken/ barn, lærere / brudd i parforhold, osv.  Det som slår meg er at det kan hende at de varmeste, mest berørte og omsorgsfulle følelsene jeg har, ender opp med å fremkalle betydelig lidelse i meg.

«De mest vanskelige tidene for mange av oss, er de vi gir oss selv.»
Pema Chodron

Akkurat nå handler det for meg om en nær relasjon som har krevd mer enn jeg er i stand til å gi. Jeg har innsett at det jeg gir virker som en sovepute for den andre. Derfor må jeg trekke meg bort for at den andre skal vokse. Jeg må sette en grense. Det er både tøft og smertefullt. Særlig når jeg ser hvordan det sårer den andre. For min egen del må jeg holde mer avstand for å bevare meg selv.

Det er ikke  lurt å la følelser av skyld, eller rettere sagt, forsøket på å unngå dem, spille en viktig rolle i avgjørelser som  jeg trenger å ta. Som voksen har jeg all rett til å gi mitt eget velbefinnende topp prioritet når jeg skal bestemme hvordan jeg skal handle. Likevel, i å gjøre noe som jeg er fullt berettiget til å gjøre, kan jeg til tider også skade andre.  Og i den grad jeg er varm og omsorgsfull, forårsaker en slik skade at jeg sårer meg selv også.

«Noen tror at det er å holde fast som gjør dem sterke, men noen ganger er det å gi slipp.»

Ofte før, førte slike grensesettinger til at jeg brukte sinne for å klare å sette dem.

Jeg husker godt at jeg ble veldig sint på et  familiemedlem.  Sinnet mitt virket helt uforholdsmessig til gjerningen. Men jeg følte meg invadert, brukt, utnyttet. Jeg anklaget, jeg ropte. Jeg slengte med døren. Jeg bygget et veldig solid og stygt gjerde. Men effekten på kroppen min var som å hale en tung sementsekk på plass. Det tok mye krefter. For ikke å glemme effekten dette hadde på følelsene og humøret mitt.

Etter mitt » sinne gjerde » var godt på plass, ble jeg utslitt, med stive muskler, ute av stand til å sette pris på gjerdet jeg så tydelig hadde satt opp. Jeg hadde laget et veldig definert grense, men til hvilken pris, både for meg og for familien min.

Hvordan kunne jeg ha handlet annerledes uten å behøve å sette grensen i raseri. Kunne jeg ha skapt denne grensen ved  å begrunne behovet jeg hadde for å sette den. Sette grensen med respekt for mine, og andres situasjon og ikke med det brennende sinnet jeg viste.

Hvordan ville det føles å bare fortelle hva jeg trenger og har behov for, med den enkle antagelsen at det jeg sier vil bli respektert og anerkjent? Hvorfor er det så vanskelig å bare si «nei » eller «Jeg kan ikke » eller » Jeg er ikke enig med deg … » ?

Det er enkle ord, som brukes regelmessig av småbarn, og for meg, representerte de det mest komplekse fremmedspråk . Disse små ordene var noen av de mest vanskelig for meg å uttale.

«Og fremfor alt, aldri tro at du ikke er god nok. En mann skal aldri tenke slik. Min tro er at i livet vil andre ta deg for hvordan du ser på deg selv.»
Isaac Asimov

I mitt eget liv, tror jeg det handler om en følelse av  uverdighet. Fordi jeg ikke har følt at jeg hadde rett til å sette grenser, har jeg hatt behov for å skape mye sinne for å få energi  og mot til å ta vare på mine  egne behov. Jeg hadde oppdaget at sinnet mitt skjulte skyldfølelsen jeg bar på og gjorde beslutningen lettere for meg.  For meg var det blitt et nederlag å måtte sette grensene som jeg så sårt trengte for å kunne ta vare på meg selv. Jeg har ofte satt i gang de merkeligste argumenter med et formål å bygge gjerder, for slik å beskytte meg. Resultatet ble enda verre for den andre, som opplevde sinnet mitt som urimelig og som en total avvisning.

Det er heldigvis enklere måter som ikke involverer så mye smerte og skade, både for meg og de andre som er involvert. Den gamle metoden var for kostbar, for kroppen og sjela mi.

«Kjærlighet bringer deg ansikt til ansikt med deg selv. Det er umulig å elske andre hvis du ikke elsker deg selv. »
John Pierrkos

Jeg har omsider endret kurs. Det handler om  å ta et medfølende ansvar, en læring for å ta et ansvarlig valg i forhold til mine egne behov, med medfølelse, både for meg selv og for andre. Jeg er villig til å kjenne på smerten og skyldfølelsen det kan gi. For innerst inne vet jeg at disse følelsene bare er følelser, og ikke det jeg virkelig trenger, eller det den ande virkelig trenger.

Det er et nye ord, men jeg praktisere det. Og vet du, det er blitt et veldig lett språk å bruke. Jeg bruker de nye ordene i små samtaler, som et  «Nei takk» ytret med vennlighet, men med fasthet, en «Jeg beklager, men jeg kan ikke gjøre det nå.»

Og resultatet er en mykere gjerde, kanskje mer av en hekk. Fortsatt en grense, fortsatt en begrensning, men så mye enklere å vedlikeholde. Så mye bedre å ha i livet mitt.

«Å være fullt levende, fullt menneske, og helt våken er å stadig bli kastet ut av redet.»
Pema Chodron

Og en ekstra fordel  jeg har fått ved å endre måten jeg bygger gjerder rundt meg på, er at når jeg eller noen  foretar en endring, påvirker det alle. Kanskje mitt mykere, mildere gjerde vil vike for et som  du skal lage rundt deg. Kanskje vi alle møtes i et felles medfølende ansvar.

Slik er livet. For meg er det bare slik det må være. Jeg kan ikke la være å engasjere meg, selv om jeg kan såre meg selv eller andre en eller annen gang i fremtiden. Ingenting kommer med garantier. For meg er det nødvendig å handle ut fra situasjonen slik den er og utvikler seg. Derfor lever jeg i dag og lar morgendagen ta hånd om seg selv. Jeg er så takknemlig for at gjerdene mine fungerer, selv om de er lave og gir godt innsyn til den jeg er for alle som går forbi. Porten står åpen så det er bare å ta en tur. Du er hjertelig velkommen inn.

«Fantasi er nøkkelen til alle dine suksesser. Drømmer går virkelig i oppfyllelse ikke en gang, men så mange ganger som du kan forestille deg. Et sted over regnbuen begynner med meg , akkurat der jeg er.»
Gigi Galluzzo

Jeg tror at de fleste av oss opplever mange slike situasjoner som jeg har beskrevet ovenfor. Tenk over det!

Besøk siden min, Synnas verden på FB,

https://www.facebook.com/Synnasverden

Nytt mot


Selv når hjertet kjennes knust og jeg trenger nye begynnelser, kjenner kjærligheten ingen grenser, ingen avslutning. Det er så mye vakkert rundt meg, og hvem ville trodd at jeg skulle være så heldig å være vitne til det? Jeg overgir meg. Jeg overgir meg til kjærlighetens utrolige veier og magi. I dag har den bevisst på den mest vidunderlige og ettertrykkelige måte at den er reell. Utrolig og magisk. Om jeg ikke hadde opplevd det, ville jeg aldri ha trodd det. Jeg overgir meg til livets mysterier. De er langt mer magiske enn jeg noensinne hadde drømt om. Jeg vet at du er enig i det.


«Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
Den gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannheten.
Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
Kjærligheten tar aldri slutt.
For vi forstår stykkevis.
Men når det fullkomne kommer,
skal det som er stykkevis, ta slutt.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn,
forsto jeg som et barn.
Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
Nå ser vi i et speil, i en gåte,
da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis,
da skal jeg erkjenne fullt ut.
Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.
Men størst blant dem er kjærligheten.»
Fra 1. Kor. 13

Jeg må overgi meg. Fordi jeg opplever livets magi så sterkt. Det jeg trodde var slutt, har bare ikke begynt enda. Det viste du meg for litt siden. Det som har vært er bare innledningen. En innledning som bereder grunnen for det som er virkelig og ikke bare baserer seg på det som ikke kan sees. Jeg forstår det ikke. Slik er det bare. På hvilken måte og når har jeg ingen anelse om. Det spiller ingen rolle. Når tiden er moden vil det som skal skje, skje. I mellom tiden …….


«Hvis du skal gjøre noe, gjør det for kjærlighet eller ikke gjør det i det hele tatt.»
Harold Klemp


Ingen kan få livet til å bevege seg raskere enn det vil. Jeg vil veldig gjerne at det skal bevege seg rask akkurat nå, men det ligger ikke i min makt å få det til å skje. Uansett hvor vanskelig situasjonen kan synes å være, vil livet skje i sitt eget tempo. Ikke et minutt raskere. Det spiller ingen rolle hva jeg ønsker. Livet har sin egen agenda. Det handler om å være tålmodig med meg selv. Være tålmodig med deg. Være tålmodig med andre. Være tålmodig med livet. Tålmodighet lønner seg alltid. Det er jeg aldeles sikker på.

«Det er de som følger kart, og de som lager dem.»
Ukjent


Det er bare det at det finnes ingen kart jeg kan følge når jeg ønske å gå kjærlighetens vei. Det er umulig å lage kart fordi veien og terrenget endrer seg til stadighet. Det eneste som kan vise vei er hjertet. Det eier et innebygd kompass som alltid viser retningen jeg trenger å gå for å nå frem dit jeg er ment å være. Følger jeg hjertets anvisning vil jeg aldri gå meg vill. Et kart vil bare lede meg på villspor fordi veien det peker ut, ikke finnes lenger eller er endret.


«Når du ønsker å se skjønnhet og glede i hverdagen, skjer det noe magisk. Det vanlige livet blir ekstraordinært, og livet begynner å gi næring til sjelen.»
Ukjent

Tankene mine kan ikke forhindre at det skjer noe vondt og negativt rundt meg. Slik er det dessverre. Jeg kan ikke styre alt. Hver eneste dag er det heldigvis noe godt som skjer meg, såvell som noe mer utfordrende. Jeg opplever øyeblikk av lykke og kjærlighet, selv om det ofte bare er små gleder som jeg nesten ikke legger merke til mellom alt som tynger meg. Jeg opplever tap også. Slik er livet.


Når jeg forbereder meg på nye utfordringer, på noe som er vanskelig, oppfordrer jeg meg selv til å bare fokusere på det positive.
Stort sett er dette gode råd. Holdningen jeg inntar vil sikkert påvirke utfallet av det meste i livet mitt.


Jeg stopper utviklingen min ved å ikke innse sannheten, om at noen ganger vil ikke alt gå som planlagt eller som jeg håpet på.
Noen ganger vil jeg mislykkes. Jeg gjør feil. Eller andre gjør fei. Eller det var ikke modent enda.
Og det er helt greit!

Faktisk er det å gjøre feil det jeg trenger for å vokse. Det setter utviklingen min i fokus og jeg anstrenger meg for å lykkes. Jeg trenger å være sterk.


«Å være sterk er ikke å løpe fortest eller hoppe høyest.
Å være sterk er ikke å vite mest og være den fremste.
Å være sterk er å akseptere livets vilkår.
Å være sterk er å tenke om igjen når livet ikke blir som planlagt.
Å være sterk er å se mulighetene i det som virker umulig.
Å være sterk er å kjempe tross motvind og la det bli til en utfordring.
Å være sterk er å våge å være.
Å være sterk er å orke å reise seg og gå videre etter hvert nederlag.

Sann styrke finnes inne i oss, i vår følelse av egenverd. Det er den som gjør at vi våger, til tross for motstand. Orker til tross for motvind. Kan til tross for hindringer. Det er dette som er å være sterk.»

Men bare om jeg ser på å gjøre feil som et nyttig verktøy.
Om jeg beklager problemene mine, dveler ved feilene mine og velger å aldri prøve igjen, ja da har jeg virkelig feilet. Hva er poenget med å tenke slik? Kanskje jeg lærte noe av det som gikk galt, slik at det blir bedre neste gang.


Jeg har blitt såret, og var derfor redd for å prøve igjen, eller jeg fant ingen hensikt med det jeg hadde satt meg fore lenger. Målet syntest så fjernt og utopisk.


Så jeg ga opp slik jeg gjorde nå nettopp. Jeg hadde oppnådd mye, men ikke kommet så langt som jeg kunne ha ønsket. Det ble rett og slett for vanskelig for meg. Jeg kastet inn håndkleet og overga saken til høyere makter, eller skjebnen om du vil.

Men etter dager med grubling og leting etter utveier, fant jeg løsningen. Jeg trengte ikke gi opp. Jeg begynte å jobbe med meg selv og min egen utvikling på alle områder av livet. Slik kunne jeg finne frem til den beste utgaven av den jeg er og slik påvirke det jeg ønsket meg.


Jeg har mer og mer forstått at å leve, er å gi slipp på selvbeskyttelsen min . Det er å være åpen om den jeg er og vil være. Det betyr også å vise frem følelsene mine, selv om jeg føler meg sårbar, såret, trist, avvist osv. Det handler om å holde hjertet åpent og være ærlig hvert eneste øyeblikk.


I denne prosessen har jeg virkelig lært mye. Jeg lærte å følge intuisjonen min. Jeg lærte å kommunisere via andre sanser. Jeg lærte tillit. Jeg lærte tålmodighet. Jeg lærte takknemlighet. Jeg lærte hva kjærlighet handler om og betyr. Alt takket være at jeg feilet første gang jeg prøvde.


«De eneste veggene i livet mitt har jeg bygget selv. Derfor tømmer jeg tankene for feil, overbelastninger og konflikter. Slik frigjør jeg sinnet fra uproduktive, unødvendige tanker om meg selv og livet mitt.»
Ukjent

For litt siden ble det for mye for meg igjen. Jeg ga opp.
Jeg sluttet å drømme.


Det morsomme er, det varte ikke lenge. Bare noen timer.
Noe hendte inne i meg. Noe falt på plass gjennom en spesiell opplevelse i dag. Den kan ikke beskrives godt nok. Til det er den for spesiell og for dyrebar for meg til at jeg vil uttrykke den gjennom ord. Den viste meg med all tydelighet at det bare er snakk om tid, ikke om…. Jeg visste med sikkerhet at alt vil ordne seg. Ikke når, men at det vil bli alt jeg ser for meg og enda litt til.

Takk kjære feil.
Takk for at jeg er blitt jekket ned slik at jeg kan slipe kantene mine og perfeksjonere ferdighetene mine.
Takk for at du oppmuntrer meg til å utvikle evner jeg aldri ville ha utforsket.
Takk for at du viser meg nye retninger, nye tilnærminger.
Takk for du tvang meg til å utvikle styrke og en fleksibilitet som jeg aldri ellers ville ha hatt.
Takk for å ydmyke meg gjennom smerte, hjertesorg, sorg og fortvilelse. Alt jeg har strebet etter å unngå. Men det er ingen måte å unngå dem på, er det vel ? Bare lære å oppleve dem på en klok måte.


Jeg ønsker at du også kan oppleve feil og lære av dem slik jeg har gjort.

Jeg minner meg selv på at jeg vil lære mye i tiden fremover. Lære mye jeg enda ikke tror at jeg kan mestre. Det er på tide å lære dette nye som jeg bare vagt fornemmer at jeg kan lære. Å gjøre feil er nødvendig for å triumfere.


Jeg ønsker det samme for deg.


Så vær så snill, når du jobber mot noe stort, omfavn alle feilene du gjør underveis. Vær takknemlig for dem. De er byggesteinene for store prestasjoner.


Jeg feiler hele tiden. Igjen og igjen. Og jeg vil helt sikkert fortsette med å feile.


Fra utsiden, ser du kanskje bare alle feilgrepene mine, alle snubletrådene som har sendt meg hodestups overende, igjen og igjen. Og det er reelt. Men inne i meg, har jeg bygget kompetanse til å gripe mulighetene, til å vokse i medfølelse, vokse i kjærlighet og å vasse gjennom gjørme selv om den er nær ved å drukne meg.


Du kan gjøre det samme. Hvis du allerede gjør det, omformuler meldingen. La opplevelsen din bety noe større enn øyeblikket. Fordi den inneholder stor visdom og dermed nye muligheter for deg.
Det er det som har skjedd med meg. Livet slutter aldri med å overraske. Er det ikke herlig?

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Fra uro til glede


«Depresjon er et rop om kjærlighet.
Frykt er et rop om kjærlighet.
Sinne er et rop om kjærlighet.
Sorg er et rop om kjærlighet.
Sjalusi er et rop om kjærlighet.
Skyldfølelse er et rop om kjærlighet.
All ulykkelighet er et rop om kjærlighet. »
Robert Holden

Denne bloggen må jeg dele på nytt i dag. Kjenner at den er viktig akkurat i dag. Her er hva jeg skrev for noen år siden:

I går var jeg så glad, helt til ….
Merkelig egentlig hvor lite som skal til noen ganger før humøret endrer seg og verden kjennes som en fiende. En fiende som gjør alt den kan for å ta rotta på meg. Alt startet med et brev i postkassen. Det var et saklig brev som ikke sa noe annet enn at kostnadene ved noe jeg trenger, kom til å bli høyere enn jeg hadde tenkt meg. Egentlig var det helt greit. Jeg aksepterte situasjonen og tenkte at slik var det bare. Ingen fare, jeg hadde råd til det.


Noe endret seg der og da inne i meg. Jeg som hadde tenkt positive tanker og kjent på gleden over å være til, så plutselig med negative øyne på livet mitt. Jeg begynte å fokusere på alt jeg manglet. Det hjalp ikke hvor mye jeg prøvde å endre fokus og tenke på alt som var positivt rundt meg. Øynene mine falt på dette visdomsordet:


«Du tror kanskje at du har utfordringer, men du har også mange velsignelser. Noen ganger tar det bare et øyeblikk av bevisst innsats å gjenkjenne disse velsignelsene. Når du fokuserer på gaver i stedet for problemer, vil hele perspektivet ditt endres, og du vil se velsignelser overalt.»

Jeg prøvde virkelig, men tankene hadde sin egen vilje og raskt var jeg tilbake i det negative tankemønsteret. Jeg prøvde å avlede meg selv med ulike aktiviteter, men ingenting fenget og jeg fant ikke ro, samme hva jeg gjorde.


Natten ble urolig. Jeg var som en strikk som var tøyd litt for langt. Jeg kjente på avgrunnen under meg. Alt var bare uro. Søvnen innhetet meg, men det var ingen god søvn. Jeg våknet ofte. Hver gang så jeg ulike senarier for mitt indre øyne. Jeg forsto at det var noe jeg skulle forstå, men hva?


Det jeg så var fra et fugleperspektiv. Vanligvis ser jeg fra bakkenivå. Denne gangen ble jeg løftet opp og så ned på jorden. Jeg så ulike landskap, jeg så det samme steingjerdet som jeg hadde sett noen dager tidligere. Jeg så skog, et tre og en sti som buktet seg gjennom landskapet. Jeg så odden der flygelet fra et tidligere syn, i går, hadde stått. Denne gangen var ikke opplevelsen rettet mot deg og det du strever med. Den var rettet mot meg. Det forsto jeg, men ikke mer. Uroen ble mer og mer intens før jeg endelig omsider sovnet og fikk en lengre sammenhengende søvn.


Da jeg våknet var uroen fortsatt der. Tankene mine kretset rundt det jeg hadde sett og hvorfor jeg var så urolig. Var jeg så skjør, at bare litt motgang kunne vippe meg av pinnen slik. Jeg visste at det ikke var sant. Jeg har et sunt forhold til livet og vet at jeg klarer å ri enhver storm av. Hva var det jeg hadde opplevd, og hvorfor klarte jeg ikke å legge det bort og fokusere på alt som var godt og positivt.

Plutselig forsto jeg det og all uroen ble borte som ved et trylleslag. Jeg tror bestemt at denne opplevelsen er gitt meg, for at jeg skal vende blikket innover og erkjenne noe av det jeg helst ikke vil se om meg selv. Jeg vil så gjerne mestre, være sterk. Det jeg oppdaget er at jeg er svak og sårbar, som de aller fleste, som deg. Jeg måtte innrømme at jeg er begge deler, sterk og svak, som deg. Disse egenskapene danser sammen og gjør meg til meg. Akkurat som din styrke og svakhet gjør deg til unike deg.


Tankene mine falt på turen jeg gikk i går morges. Det hadde snødd og jeg ville fange vinterens siste krampetrekning i kameraet mitt. Å ta bilder av blomster og blad dekket av snø måtte bli vakkert, tenkte jeg. Derfor dro jeg til et sted, der jeg visste at det var både hvitveis, bekkeblom og blåveis. Sist jeg var der, fylte blomstene bakken med sine vakre farger omgitt av en antydning av det grønne. Det presset seg på for å dekke trær og bakken med et vakkert grønt teppe.


Alt var som jeg hadde sett for meg. Men blåveisen manglet. Den hadde gjort jobben sin for i år, og trukket seg tilbake og overlatt scenen til de andre vekstene. Stor var min glede da jeg oppdaget, den ene, blå blomsten som hadde søkt ly tett inntil en trestamme. Den skjulte seg så godt den kunne mellom gress og visne blader, for å forlenge blomstringen, om bare litt lenger. For meg ble det magisk og en historie i seg selv.

«Når du puster inn, sett pris på og ta vare på deg selv.
Når du puster ut,sett pris på og ta vare på alle vesener. »
Dalai Lama

Slik er det med oss mennesker også. Vi har ulike roller, ulike oppgaver, men sammen utfyller vi hverandre, om vi er villige til å gi plass og rom for det. Den lille blåveisen som tappert forsøkte å forlenge blomstringen ved å søke ly, viste meg at vi alle trenger noe å lene oss mot av og til. Og når den må gi tapt, blir den ikke borte for godt, selv om den ikke lenger er synlig. Neste vår står den der og hilser våren velkommen med sitt vakre blå åsyn.


Hva var det som plutselig kom til overflaten i meg. Som jeg ikke fant ly for.


«Det er den draumen
Det er den draumen me ber på
at noko vidunderlig skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.»
Olav H. Hauge

På en måte kjenner jeg meg som et av skogens trær. Et tre som står alene. Det er god plass mellom meg og de andre trærne. Det gjør at jeg står godt plantet på bakken og det er ingen fare for at stormer, særlig høst og vinterstormene skal velte meg overende. Røttene mine har forgreninger under jorden. De finner livskraft fra solen, over meg og henter livgivende vann fra utømmelige kilder i grunnen under meg.


Jeg vet at jeg står der for å oppfylle meg selv, for å bli den beste utgaven av meg selv og oppfylle det jeg er satt til å gjøre, gi kjærlighet. Det er bare ofte så ensomt…..


Når jeg en gang ikke er lenger, vil du kunne lese i årringene mine alt om meg. Du vil se arrene mine, kampene mine, lidelsen, sykdommen, lykken og velstanden finner du også. Du vil se når jeg klarte å motstå angrep og utholdt stormer.


Jeg drømmer om å eie den hardeste veden fordi det viser at jeg var sterk. Samtidig strekker jeg ut grenene mine for å nå deg. Jeg vil så gjerne stå sammen med deg og bli enda sterkere. Jeg vet at ved å vokse sammen med deg, blir jeg også prisgitt din styrke og du min. Røttene våre filtrer seg sammen og må stå sammen, for å overleve de tøffe stormene som garantert vil komme. Klarer vi ikke å stå sammen, vil vi bli et lett bytte for det som uvergerlig vil ramme oss.


«En av de dypeste lengsler i den menneskelige sjel er å bli sett.»
John O’Donohue

Jeg drømmer om at du slutter å snu deg bort, men komme meg i møte slik at vi sammen kan heles og vokse oss enda sterkere. Faktisk ser jeg at du kikker deg over skulderen av og til, ja ganske ofte….. Jeg hører det i vindens susing når den treffer grenene dine.


Gjennom å snakke sammen kan vi bedre forstå sannheten og lovene som finnes i å leve helt og fullt. En kjerne er skjult i oss, en gnist, en tanke, et liv fra evigheten. Vi er unike og ment for hverandre fra tidenes morgen. Jeg vet at du vet det, også. Vi ble skapt for å vise frem skaperverkets unike magi i alt vi er. Er det så rart at jeg drømmer om det.

Som treet, er min styrke tillit. Jeg stoler på at Gud er i meg. Jeg stoler på at det jeg gjør er det jeg er ment å gjøre. Ut fra denne tilliten lever jeg, lengter jeg. Som i går da jeg følte at jeg ikke taklet livet slik det er, lytter jeg til det treet vil fortelle meg:


«Vær stille! Vær stille! Se på meg! Livet er ikke lett, livet er ikke vanskelig. La hjertet fortelle deg sannheten og dine tanker vil bli stille. Du er engstelig fordi din sti fører bort fra tryggheten du kjenner. Men hvert skritt og hver dag leder deg tilbake til der du kom fra. Det er til ditt eget autentiske hjerte.»

En lengsel etter å fortsette der jeg stevner, fyller hjertet mitt med tårer når jeg hører hvordan vinden får treet utenfor vinduet mitt til å rasle. Lytter jeg godt og roer hjertet mitt, vil jeg høre hva det vil si meg. Det roer lengselen min og viser meg lengselens kjerne, dens mening. Det handler ikke om å trekke meg unna det som gjør vondt, selv om jeg av og til skulle ønske det var slik. Det er en lengsel etter tilhørighet, nærhet, å avdekke sårbarhet, for en kjærlighet med …. en jeg har kjær. Det er rett og slett en metafor for livet. Hvert skritt dypere inn i hvem jeg er, hvert skritt en ny oppdagelse, hvert skritt en viten om hvem du er. Hvert skritt på vei hjem sammen.


«Hvor mye trenger vi ikke en annen sjel å klamre oss til, en annen kropp som kan holde oss varme. Å slappe av med og ha tillit til. Og mest av alt, å gi min sjel i fortrolighet til. Jeg trenger dette, jeg trenger noen å hengi meg selv til».
Sylvia Plath

Uroen blir mindre uttalt. Jeg tenker på treet og finner styrke i treets vesen. Det har sterke røtter, god pust, er rolig og det har et langt liv. Det er klokere enn jeg er på så mange måter. Jeg lytter og lytter.


Så slår det meg at jeg vil ikke være et tre. Jeg vil være meg som handler raskt og overilt, som gråter, som fortviler, som danser selv om jeg ikke kan danse, som ler med hele meg, som farger håret turkist, og blir klok av utallige feil eller mangel på handling. Jeg som vokser med oppgaven og som ikke er redd for å avsløre min egen sårbarhet, og min kjærlighet til livet og til deg. Jeg vil være meg selv, om jeg ikke er perfekt. Det er i mitt eget hjerte jeg hører til, hører til sammen med lengselen min etter deg …. . Det er lykke.


«Har du savnet meg mens du var på utkikk etter deg selv der ute.»
Train, Train

Likevel er det mye treet kan lære meg. Det viser at for å overleve må jeg gå ned i dypet, det mørke som finnes under overflaten. Det er der jeg finner kraft og det er der alt nytt liv begynner. Jeg tenker på det, mens jeg sitter her og skriver. Jeg trenger å kjenne på lengselen. Det er den som på merkelig vis gjør meg hel, selv om den smerter. Uten mørket, ville jeg ikke kjenne lyset og trengt å hente frem mine mest skjulte ressurser. Ressursene er det i meg, som alltid vil fremover, oppover og ut i den lyse solfylte dagen. En dag som er full av glede og felleskap med deg. For å oppleve det, må jeg være villig til også å føle på nederlag, sorg og smerte. Det er så visst, en del av det å leve.


«Noen ganger stiller vi spørsmål, ikke for å finne svar, men for å få en stadfestelse av noe sjelen vår allerede vet. Du gjør ikke deg selv en tjeneste ved å bare høre det samme svaret fra omgivelsene eller egoet ditt om igjen og om igjen. Det er viktigere å akseptere sannheten, å foreta en bevisst endring og så gå videre. Gi sjelen en sjanse til å utforske det livet du er ment å leve. Slutt å stille de samme spørsmålene -.. på et tidspunkt må du ta en beslutning.»
Dodinsky


Det som skjedde i går var at jeg begynte å tenke depressive tanker. Tanker om hvor ille jeg hadde det. Hvor mye jeg savnet. Hvor mye galt jeg hadde gjor i livet mit. Listen var uuttømmelig. Tenk at det går ann å gjøre så mye dumt som jeg har gjort. Tenk at det er så mye jeg savner, som jeg drømmer om. Jeg ble rett og slett fanget i mitt eget garn av tenk om, tenk at …..


«Begynn å legge merke til og vær forsiktig med å holde fantasien fri for tanker som du ikke ønsker skal bli virkeliggjort. I stedet, initier en praksis med å fylle dine kreative tanker med å flomme over av ideer og ønsker som du fullt ut har tenkt å manifestere.»
Wayne Dyer


Fugleperspektivet i det jeg så for meg i natt, forteller meg at jeg må våge å se meg selv på litt avstand. Legge bort noen av følelsene som av og til vil knuse meg. Heller se hvor vakker jeg er og at jeg er en verdifull del av skaperverket. Som blåveisen trenger jeg av og til ly for stormen. Det er ikke skammelig å ønske nærhet og felleskap. Det er ikke skammelig å ha drømmer. Det er ikke skammelig å vise min egen sårbarhet. Like lite som det er feil å vise min egen styrke.

Samtidig har det ingen hensikt å trekke meg unna det jeg drømmer om. Kan jeg ikke vedkjenne meg det, hvordan skal jeg da oppnå det. Jeg er da ikke et dårlig menneske, eller mindreverdig fordi jeg ønsker meg noe jeg ikke har. Jeg har et fullverdig liv, selv om jeg ikke har akkurat dette ene, som hjeret mitt lengter etter. Det handler om å tillate livets magi å innhente meg. Når jeg åpner meg opp, kommer det alltid noe uventet, noe magisk til meg, som gir mening og som gjør meg glad.

Det var det som skjedde i dag morges, da jeg forsto mismotet mitt og det jeg hadde sett i fugleperspektiv. I stedet for uro fylles jeg med takknemlighet igjen. Og alt er som det skal være.


Noen ganger er ikke drømmer oppnåelige, uansett hva jeg gjør. For meg er det slik med det jeg ønsker meg aller mest. I alle fall akkurat nå. Det er ikke bare å holde fokus på målet. Faktisk må jeg våge å gi slipp på drømmen og overgi den til høyere makter. Det som er ment å bli, det blir. Alt som skjer er til mitt eget beste. Jeg vet at det også vil være til ditt beste ….

Det er et løfte og det forholder jeg meg til. Jeg er så glad.
«Følelsene som sårer mest, følelser som svir mest, er de som er absurde. Lengselen etter umulige ting, nettopp fordi de er umulige; nostalgi for det vi aldri var, ønsket om hva som kunne ha vær, sorg over ikke å være en annen, misnøye med verdens eksistens. Alle disse halvtoner av sjelens bevissthet skaper i oss et smertefullt landskap, en evig solnedgang over det vi er.»
Fernando Pessoa

Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden


Fremover

Noen ganger kan det kjennes som jeg lever i min egen verden. Jeg har staket ut retningen for livet mitt. Ingen skal få hindre meg fra å nå dit jeg drømmer om å komme, med mindre jeg saboterer mine egne drømmer. Det handler i stor grad om å være sann mot meg selv og det jeg står for. Det handler om å leve fullt og helt hvert øyeblikk, og ikke la meg distrahere av noe eller noen.


«Tro ikke. Du vet allerede hva du har å gjøre, og du vet hvordan du skal gjøre det. Hva er det som hindrer deg «
Tim Grover


Snarere enn å analysere og tenke, handler det om å gjøre det jeg vet er rett. Følge magefølelsen, min indre viten og det jeg instinktivt føler at jeg burde gjøre. Som Oprah Winfrey har sagt:

«Hver eneste riktige avgjørelsen jeg noensinne har tatt, har kommet fra magefølelsen min. Hver feil beslutning jeg har foretatt var et resultat av at jeg ikke lyttet til stemmen i meg selv. «


Å følge den indre stemmen min er vanskelig. For meg har det gitt mange vonde stunder der jeg har vært redd for at alt jeg føler er rett for meg, er et selvbedrag. Ofte er ikke det jeg vet inne i meg, bevist gjennom ytre forhold. Det er en viten som kommer fra hjertet mitt, fra mitt indre skattkammer. Jeg har brukt lang tid på å våge å stole på denne stemmen. Og enda lengre tid på å våge å stå frem med hvordan jeg tar avgjørelser i mitt liv. Redselen for andres dom og hva de må tenke om meg, har hemmet meg.


I det øyeblikket jeg begynner å tenke, har jeg allerede tapt. Tenker jeg for mye, begynner jeg å forholde meg til fornuften og da kommer tvilen, og angsten for at jeg tar feil farende inn over meg og lammer meg. Heldigvis skjer det stadig sjeldnere, fordi jeg oppdager at det jeg tror på og gjør gir resultater.


For meg har det vært viktig å handle umiddelbart når jeg fornemmer at noe er viktig. Som regel er det noe som skal deles.
Noen ganger skjer det noe som får meg ut av balanse. Ofte skjer det fordi jeg skal oppdage noe om meg selv som jeg skal lære å handle annerledes på. Tror du ikke at det er slik? For meg er det absolutt en sannhet. Det er når jeg har det mest vondt, at jeg har lært mest, og klart å reise meg og gå et skritt videre.

«Akkurat som yin-yang symbolet besitter en kjerne av lys i mørket og av mørke i lyset, er kreative sprang forankret i et teknisk fundament.»
Josh Waitzkin


Jeg vet at det er viktig å lære den venstre hjernens regler ut og inn, slik at den høyre hjernen kan ha ubegrenset frihet til å bryte reglene og skape. Med en slik innstilling blir tid uvesentlig. Jeg ser livet i flere bildefasetter. Det handler om å ikke bare prøve å reagere på situasjoner, men å skape situasjoner slik jeg vil ha dem. Alt handler om kreativ skaperglede med et fundament av hvordan alt henger sammen.

Jeg bryr meg ikke om anerkjennelse eller popularitet. Det jeg formidler og det jeg gjør er skapt ut fra en viten om at det har en større hensikt. En hensikt som jeg noen ganger aldri vil få vite. Andre ganger får jeg, ofte i etterkant, vite hva det jeg har gjort har betydd for en eller flere. Alt handler om å følge min indre viten.


Jeg har oppdaget at når jeg klarer å nå et eller flere av målene mine, så finnes det alltid et nytt mål jeg kan strekke meg etter. Det handler ikke om at jeg ikke er tilfreds med det som er. Jeg er ydmyk og takknemlig for alt i livet mitt.

Jeg er ikke opptatt av økonomiske goder. Selvsagt ønsker jeg å ha nok til å leve slik jeg drømmer om, men det betyr svært lite … Jeg vil alltid strebe etter å bli den beste utgaven av meg selv for et høyere gode. Det vil jeg gjøre selv om jeg rent materielt skulle tape på det.

Strever jeg med noe, så er å ha kontroll på vekta. Jeg vet at det er fordi jeg ikke har nok impulskontroll, noen ganger. Når jeg kjenner at forholdene jeg lever under, krever mer enn jeg tror at jeg kan klare, eller når målet av og til synes uoppnåelig, tyr jeg til trøsten i noe jeg kan putte i munnen. Det er en innkonsekvens som viser at jeg trenger en form for bekreftelse og trygghet som jeg ikke alltid har.

Det går mer og mer opp for meg at denne tryggheten og bekreftelsen må komme fra det samme indre rommet som gir meg så mange gaver i det jeg opplever gjennom sansene mine. Det handler om å akseptere meg selv slik jeg er og ikke bry meg om kiloene som noen ganger er litt for mange …


Det handler om å være tro mot meg selv, uansett….. Ha selvrespekt og selvtillit til å leve livet på mine vilkår. Når noe ikke er riktig i livet mitt, endrer jeg det. Med en gang. Får jeg det ikke til i første omgang, prøver jeg på nytt inntil jeg lykkes. Slik blir livet mitt magisk.

«Press kan sprenge rør, men det kan også lage diamanter.»
Tim Grover


Det er lett å håndtere press i små doser. Over tid kan det være tungt å bære. Likevel vet jeg at jeg aldri vil gi opp. Kanskje jeg trenger å trekke meg tilbake i perioder. Det er for å hente nye krefter slik at jeg kan fortsette å utvinne diamantene som jeg vet finnes både i meg og rundt meg. Magisk, ikke sant.

Jeg vil ikke begrense meg selv med å holde meg på bakkenivå der det er trygt. Faktisk skjer de fleste ulykker i hjemmet, så da …. så. Selvsagt, når jeg velger å fly høyt, kan fallet påføre meg stor skade. Jeg lever godt med det. Jeg stoler på hjertet mitt og når det viser vei, følger jeg glad etter. Noen ganger med en klump i magen, men jeg følger etter i tillit og tro…


Å konkurrerer med andre har absolutt null mening for meg. Det trekker meg bare bort fra mine egne mål og den jeg er. Alt handler om å følge hjertets stemme. Derfor begrenser jeg kontakten med alt som kan holde meg tilbake eller få meg til å tvile på min egen vei.

Uansett trenger jeg kunnskap. Derfor oppsøker jeg steder der jeg kan få tilfredstilt vitebegjæret mitt. Det kan skje på utallige måter. Er jeg oppmerksom er det alltid noe jeg kan lære.

Det er viktig å ikke bli overlegen eller belærende overfor andre fordi jeg mestrer noe som andre ikke mestrer. Det jeg kan, trenger ikke være viktig og nyttig for andre. Vi har alle vår vei i livet. Jeg vet at for meg handler det om den indre tilfredsheten og om drivkraften fra hjertet.


«Suksess kan bli en katalysator for å mislykkes.»
Greg McKeown


Ingen andre har skylden om noe går galt. Ingen bedrag eller illusjoner. Bare den kalde harde sannheten. Når jeg roter det til, er det kun meg selv å takke. Heldigvis kan jeg reise meg igjen og gå frimodig videre.

«Implementering av godt eierskap forutsetter å sjekke ut egoet og operere med en høy grad av ydmykhet. Innrømme feil, ta eierskap og utvikle en plan for å overvinne utfordringene er integrert i enhver vellykket team. «
Jocko Willink


Å snakke fører meg ingen steder. Alle kan gjøre det. Men å arbeide med meg selv og det som trengs for å komme meg videre står det respekt av. Jeg vet, at uansett om det jeg gjør er godt eller dårlig, vil det snakke for meg uten ord.


Den beste treningen jeg noensinne kan gjøre, er mental trening. Det gjør jeg best med tilstedeværelse. Tilstedeværelse gjennom å fokusere på pusten her og nå. De mest vidunderlige ideer og visjoner springer ut av hjertets kilde, som bare kan nås gjennom tilstedeværelse her og nå. Uansett hvor tankene går, følger kroppen etter. Uansett hvor tanker går, følger livet mitt etter.


Noen har sagt til meg at å løpe et maraton er langt mer psykisk enn fysisk slitsomt. Vår evne til å løpe maraton, eller gjøre noe som er vanskelig, er mer en refleksjon av av hvor stor tro vi har på oss selv, enn hvor flinke vi egentlig er.

Troen på meg selv avgjør:
Størrelsen på utfordringer / mål jeg gjennomfører
Hvor sannsynlig det er at jeg vil oppnå disse målene
Hvor godt jeg kommer meg etter å ha feilet

Om jeg ikke er trygg, vil jeg aldri ta utfordringen i første omgang. Når jeg er trygg, bryr jeg meg ikke om hvor mange ganger jeg mislykkes. Jeg bare vet at jeg en dag kommer til å lykkes. Og det spiller ingen rolle hvor stor oddsen er mot meg.


«Når hvorfor er sterk nok, vil hvordan ta vare på seg selv.»


For meg er dette en magisk sannhet. Uansett hvor håpløst og urealistisk målet mitt kan synes, finner jeg stadig nye måter å nærme meg det på. Løsningene kommer til meg på de mest utenkelige måter. For meg er det bare å følge det som blir lagt tilrette for meg i tillit og tro.

Når jeg omgir meg med mennesker som alltid minner meg på fortiden, blir det vanskelig å fatte mot og se fremover. Jeg opplevde dette ofte da jeg var barn. Når jeg kom i andre omgivelser enn hjemme, blomstret jeg og var en frimodig og vågal jente. Hjemme var jeg mer kuet og våget ikke vise hvem jeg var.


Det er viktig at jeg har mennesker rundt meg som lar meg få lov til å være meg. Ikke noen som hele tiden minner meg på hvem jeg var før. Det var da, ikke nå. Jeg er ikke lenger definert av fortiden, bare fremtiden som jeg skaper her og nå.


Svært få mennesker vil gi meg sannheten. Når jeg stiller dem et spørsmål, blir det alltid veldig komplisert. «Det er så mange variabler» eller «Det kommer an på» sier de. T. S. Eliot sa det best:


«Hvor er den visdommen vi har mistet i kunnskap? Hvor er kunnskapen vi har mistet i informasjon? «


Visdom er tidløs og enkel. Jeg håper at jeg alltid vil velge visdom. Den visdommen som jeg får fra hjertet. Mye av den kunnskapen som omgir meg, begrenser meg og holder meg tilbake. Den forteller meg hvor umulig drømmen min er. Visdommen i hjetet mitt peker på alle mulighetene.


Om jeg er sjalusi og misunnelig er det egoet mitt som opererer ut fra frykt. Andres suksess har faktisk ingenting med meg å gjøre og sjalusi fører meg ingen steder. Jeg er i kontroll over meg. Og jeg er forskjellig fra alle andre mennesker.

Det er ingen som kan gjøre akkurat det jeg kan gjøre. Jeg har min egen kraft med min egen unike evne til å bidra. Og det er det jeg vil gjøre.


«Hvis jeg feiler mer enn deg, vinner jeg.»
Seth Godin


Jeg savner hver utfordring jeg ikke tar. Men frykt for å mislykkes kan lamme meg fra å ta utfordringen. Den eneste måten er å slutte å tenke på det. Bare gjøre det. Ikke gjøre det bare når det passer, eller når jeg føler meg klar. Så kan jeg ta justeringene jeg trenger i ettertid. Og uansett er det viktig å ha fokus på det jeg skal gjøre, ikke bli distrahet av at jeg lykkes. Det kan være lett å «ri bølgen» av det jeg har fått til. Men det handler ikke om å hvile på laurbærene. Jeg må aldri glemme hvorfor jeg gjør det jeg gjør.

«Når 10X er din målestokk, ser du umiddelbart hvordan du kan forbigå hva alle andre gjør.»
Dan Sullivan


Spørsmålet er: Er jeg villig til å gå dit? Ikke bare underholde tanken i et sekund eller to, og deretter gå tilbake til vanlig tenkning. Nei. Er jeg villig til å sitte med 10X tenkning? Er jeg villig til å stille spørsmål ved mine egne tankeprosesser og åpne opp for å tro et helt annet sett av muligheter?


Kan jeg overbevise meg selv til å tro på et 10X potensiale? Er jeg villig til å påta meg mål som synes som galskap for meg og alle andre? Er jeg villig til å ta det mentale spranget, og stole på at «universet vil konspirerer for å få det til å skje»?


«Du må sikte lenger enn hva du er i stand til. Du må utvikle en fullstendig mangel på respekt for hvor dine evner slutter. Hvis du tror at du er ute av stand til å arbeide for det beste selskapet på sitt område, gjør det til ditt mål. Hvis du tror du ikke er i stand til å være på forsiden av Time Magazine, gjør det til din oppgave å være der. Gjør din visjon om hvor du ønsker å være til en realitet. Ingenting er umulig. «
Paul Arden


Hvis målene mine er logiske, vil de ikke tvinge meg til å skape lykke. Å være underveis betyr at målene mine utfordrer meg til å være noe mer enn jeg er nå. Som Jim Rohn har sagt:


«Ikke ønsk at det var enklere, ønsk at du var bedre.»

Det handler om å være 100% tilstede, uansett hvor jeg er og hva jeg gjør. Dette tillater meg ikke bare å være til stede i øyeblikket, men det gir meg den nødvendige tiden til å hvile og komme meg.


«Uansett hvor du er, sørg for at du er der.»
Dan Sullivan


Hvis jeg aldri tar en pause, vil jeg ikke være i stand til å bygge styrke og utholdenhet. Men ikke all «hvile» produserer helbredelse. Visse ting er mer beroligende enn andre. Det handler om å finne noe som kan gi meg fred i sinnet. For meg er det naturen som gir meg både avslapning og nye kreative måter å tilnærme meg livet på.


«Den beste tiden å plante et tre var for 20 år siden. Den nest beste tiden er nå. «
Kinesisk ordtak


Det er så lett å utsette det jeg har satt meg fore. Utsette til tiden ligger mer tilrette. Vente til jeg føler meg trygg. Da vil jeg aldri komme meg av flekken. Jeg må starte før jeg har alle svarene. Jeg må starte selv om ingen andre tror på meg. Selv om alle sier at jeg er gal.


Den eneste tillatelsen jeg trenger er stemmen inne i meg som ber meg om å bevege meg fremover. Og jeg går. Ingen skal få snakke meg ut av det. Jeg gjør det uansett.


Denne stemmen vil noen ganger be meg vente fordi tiden ikke er den rette. I mellomtiden kan jeg styrke meg selv, ved å leve ut visdommen som finnes i meg og slik bli en bedre utgave av meg selv. Øvelse gjør mester.

«Den som nøler har tapt.»
Cato


Det er viktig å bare gjøre det. Trene meg til å reagere umiddelbart når jeg føler at jeg bør gjøre noe. Slutte å tvile på meg selv. Ikke analysere. Ikke undre meg over om det kommer fra meg eller fra noe utenfor meg. Det handler om å bare gjøre det.


Jeg finner ut hva jeg skal gjøre etter at jeg er i gang. Inntil jeg er i gang, vil alt være hypotetisk. Men når jeg starter, blir det praktisk og på en eller annen måte får jeg det til. Ofte forstår jeg ikke hvordan, men jeg får det til fordi jeg handler i tro.

«Hvis du ikke kan forklare det enkelt, forstår du det ikke godt nok.»
Albert Einstein


Det er lett å gjøre det komplisert. Å finne inn til kjernen og finne sannheten er vanskelig, fordi det er enkelt. Som Leonardo da Vinci har sagt:


«Enkelhet er det ultimate raffinement.»


Jeg vil ikke jage etter det som virket for andre mennesker. Gjør jeg det, blir jeg bare ukomfortabel og vinglete og det er lett å gi opp for tidlig fordi det ikke gir gjenklang i mitt indre. Jeg eier beslutningen om veivalgene jeg skal ta i hjertet mitt. Derfor finner jeg sanheten inne i meg.

Ingen vil noensinne gi meg tillatelse til å leve ut drømmene mine. Den tillatelsen gir jeg meg selv. Det handler om å ikke gi opp for tidlig. Når drømmen fyller hele meg er det ikke vanskelig å strekke meg enda litt lenger. Alt jeg trenger å vite er allerede i meg. Alt jeg trenger å gjøre er å stole på meg selv og handle deretter.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Smerte og tretthet som veivisere

«Tvilen er en forræder som får oss til å gå glipp av det gode vi ellers kunne ha hatt.»
Willian Shakespear


Jeg er overbevist om at fysisk tretthet og smerte ofte er symptom på dypere psykiske problemer. De kan fortelle meg at jeg kjenner meg sliten, er overveldet, engstelig, eller deprimert. På overflaten, kan jeg tro at det er fordi jeg har for mange aktiviteter, føler ansvar for andre, nekter å sette grenser, forsøker å se perfekt ut, eller er presset for hardt. Mens alt dette kan forklare utmattelsen min, kan det være en underliggende årsak som kanskje er mye dypere.

Så, roten til trettheten og smerten kan godt være et emosjonelt sår som enda ikke er helbredet. For eksempel ved å ta på meg for mye ansvar, eller det kan være fordi jeg prøver å fortrenge ulike ubearbeidede problemer fra fortiden. Jeg kan føle behov for å bevise hvor verdifull jeg er på grunn av en dypt rotfestet usikkerhet, eller jeg kan prøve å gjøre opp for en tidligere uansvarlig oppførsel, og følelser av skam eller skyld.

Smerten og trettheten, hvorfor plager de meg så sterkt? Jeg undrer meg på hvorfor. Hvorfor er jeg fortsatt ikke leget eller forvandlet? Hvorfor så mye smerte, tretthet, forvirring, tvil, sorg, dype lengsler etter å finne ro? Hvorfor er de fortsatt tilstede i meg?

Fysiske sår er lett å få øye på fordi de vanligvis etterlater synlige bevis. Men følelsesmessige sår er mye vanskeligere å få øye på fordi bevisene ikke alltid er like tydelige. Tegn på depresjon, angst, sinne, og / eller frykt kan ofte overlappe hverandre. Vanligvis er de en god indikasjon på emosjonelle sår, men å identifisere spesifikke sår er ikke så lett.


Jeg burde ha funnet alle svarene. Trettheten og smerten som er så altomfattende burde vært borte. Jeg burde følt meg mer fredelig. Gleden burde være den naturlige tilstanden min. Akkurat nå …
Men slik er det ikke. Det er bare slik det er i dette øyeblikket.

Dersom jeg ga slipp på forventningene og håpet, ga slipp på den aggressive myten om at alt er perfekt, ga slipp på alle løgnene og bøyde meg for det som faktisk er her, hedret erfaringene mine, da ville jeg oppleve en totalt forandring, ja et paradigmeskifte i forholdet til smerte, tretthet, frustrasjon, tvil, kjedsomhet og sorg …


Følelsesmessige sår har som regel vært skjult, glemt, benektet eller undertrykt så lenge at jeg kanskje ikke engang anerkjenner at de eksisterer. Det er viktig for meg å bruke tid på å bli mer bevisst på følelsesmessige reaksjoner som ikke samsvarer med situasjonen min akkurat her og nå. Jeg trenger å reflektere over dem. For eksempel har jeg hørt en historie om en kvinne som hadde en merkelig frykt for skap, noe som førte til at hun gjennom å fokusere på denne frykten husket overgrep fra barndommen. Ved å ta frem sine glemte emosjonelle sår, reduserte hun også mye av trettheten sin.


Tenk å kunne gå fra å si at: «Tretthet og smerte, hvorfor er dere fortsatt her? Jeg vil at dere skulle ha dratt nå!» Til at: «Tretthet og smerte, er dere her. For en ære å møte dere. Dere er også en del av livet mitt. En bølge av bevissthet. Det er ingen som sier at dere ikke bør være her. Ingen lengsel etter at dere skal forsvinne. Dere er her nå, i dette øyeblikket. Og i stillheten som er i meg, i dette enorme området av tilstedeværelse, møtes vi… »

Smerten og trettheten oppstår ikke for å bli helbredet. De oppstår for å bli holdt, tett, i kjærlige armer av tilstedeværelse. Det er derfor jeg alltid føler at jeg fortsatt opplever slik nærhet og ivaretakelse. Jeg er her for kjærlighet.


«Selv om veien har vært steinete, så kjennes den god for meg.»
Bob Marley


Den største fellen jeg kan gå i er å avvise meg selv. Jeg kan begynne å tro på de negative stemmene i hodet mitt som noen ganger kaller meg verdiløs, og tanken på å gi opp kan virke som et attraktivt alternativ. Disse negative stemmene er løgn.


Så snart noen beskylder meg for noe, eller kritiserer meg, så snart jeg blir avvist, alene, eller forlatt for en kort periode, kan jeg ta meg i å tenke, «Det beviser nok en gang at jeg ikke er av betydning.» Det jeg trenger å innse da, er at slike menneskene ikke er verdige meg.


Å avvise meg selv er den største fienden av emosjonell vekst, fordi det motsier den indre stemme som kaller meg «verdig.» Og å være verdig utgjør kjernesannheten om alle menneskers eksistens.
Så jeg sier det høyt og med pondus: «Dette er min reise, og jeg er verdig turen.»

Som Hemingway så dypt sa:

«Det er godt å ha et sted å reise mot; men det er reisen som teller, til slutt.»


Jeg kan føle meg motløs. Jeg kan føle meg opprørt. Jeg kan føle meg for gammel. Jeg kan føle meg trett. Jeg kan føle meg …… osv.
Men jeg er ikke død – jeg er i live. Reisen er ikke over.
Uansett hva, er dette enkle faktum et bevis på at jeg fortsatt har noe meningsfylt å oppnå.


Er det ikke magisk?

«Hvis du ikke lærer å bevisst endre rytme, er du som en slått rekord. Du gjentar det samme om og om igjen.»
Sadhguru

Det kreves egenkjærlighet, engasjement og vilje til å leve et godt liv. Så, jeg ser innover i meg selv. Ser på alle områdene av livet mitt, og stiller meg selv disse spørsmålene: Er jeg på rett kurs? Har jeg vokst mentalt, følelsesmessig og åndelig? Alt som blokkerer og hindrer meg fra å leve ut det beste i meg, velger jeg å ta den tøffe beslutningen om å gi slipp?


Når jeg ser på meg selv og kjenner misnøye for noe av det jeg er og gjør, vil jeg fortsette å tiltrekke følelser av misnøye og tretthet, fordi loven om tiltrekning speiles tilbake til meg, nøyaktig det jeg føler inne i meg. Misnøye tiltrekker seg mer misnøye. Tretthet og smerte, mer tretthet og smerte.

Liker jeg meg selv, vil jeg tiltrekke meg flere mennesker, omstendigheter og hendelser som vil få meg til å føle meg enda bedre.


John O’Donohue snakker om terskler. Terskler som er grenser som skiller to forskjellige territorier, rytmer og stemninger. Det er faktisk vitnesbyrd om helhet, og integritet av en opplevelse, eller et stadium i livet. Den forsterkes mot slutten i en reell grense, som ikke kan krysses uten at hjertet blir lidenskapelig engasjert og våkner opp.

Jeg opplever en slik grense i meg selv akkurat nå. Trettheten jeg har kjent på er gammel smerte. Smerte som jeg forstår mer og mer av. Den er et budskap om at jeg må legge det vanskelige bak meg. At liver er til for å leves, og det skal leves her og nå. Ikke i fortiden eller langt der fremme i fremtiden. Uansett hvor mye smerte og hvor trett jeg er, så vet jeg at jeg alltid er ivaretatt og er elsket som den jeg er.

På denne terskelen er en stor mengde følelser plassert. Føleleser som forvirring, frykt, spenning, sorg eller håp. Ved å gjenkjenne og erkjenne tersklene føler jeg hvordan tilstedeværelsen endrer seg. Jeg blir oppmerksom på det som skjer akkurat nå, og lytter innover med full oppmerksomhet til jeg hører den indre stemmen min rope meg fremover. Tiden er kommet for å krysse over og bli i det evige nå.

Jeg lar Jeff Foster sine ord om det perfekte øyeblikket være mine ord også:


«Hva hvis du er akkurat der du trenger å være akkurat nå, har akkurat den erfaringen du trenger å ha for din oppvåkning? Hva om du står overfor akkurat de utfordringene du trenger å møte, føle nøyaktig den smerten, forvirringen eller usikkerheten som du trenger å føle? Hva om dine spørsmål er perfekt plassert, frykten helt riktig for dette øyeblikket? Hva hvis selv kjedsomhet er koreografert til perfeksjon?

Ja, i morgen kan være forskjellig. Ja, du kan være et annet sted i fremtiden. Ja, endring kan skje i tid, og dette er ikke en oppskrift for passivitet. Men akkurat nå, kan du føle riktigheten i dette øyeblikket? Perfeksjon i det tilsynelatende ufullkomne stedet du befinner deg på akkurat nå? Kan du se intelligensen i hvordan det er inntrådt forhold som perfekt trykker på knappene, for at du skal reagere og lide på en slik måte at du blir tvunget til å se på hva som er ekte?

Kan du se hvordan selv din tvil, vantro, desillusjon, selv motstanden du føler, faktisk kan være den perfekte opplevelsen for deg akkurat nå? Hvordan det ikke er en feil at du leser disse ordene, og blir enig eller uenig med dem, liker dem eller avviser dem?

Er det mulig at livet aldri kan gå galt, at selv om livet synes å gå galt, er livet helt. Selv i vår tilsynelatende nedbrutthet er vi aldri mindre enn hele?

Er dette det perfekte øyeblikket?»

Jeg legger fra meg «pennen». Jeg er ikke trett lenger. Livet er både magisk og herlig. Jeg fylles med takknemlighet og fred!


Tid står alene
«Lei av land, åpner vi oss til havet, lei av tid
gir vi tilbake alt det vi har tatt, lei av oss selv
åpner vi oss for oss selv til sist. Senser bølgene
og de store avgrunnene i havet utenfor. Havet strekker seg på sand og har et langsiktig perspektiv på stille sjø som fører til et annet liv.

Og vi går ut som fisken går ut, forlater smaken
av elvene vi kjenner. Bir den mørke usynlige vekten
av hva vi skulle bli, en rolig følelse av bevegelse.
Ser de andre som danner våre stimer, og hvordan dybden rundt oss blir dylt med skjelvende stjerner.

I denne dybden, returnerer vi instinktivt, månen høster
de lange årene og binder dem til kornbånd i en sirkel,
og vi kommer tilbake også. Hjem fra sjøen kommer vi til elva,
snur havets ansikt mot jorden, åpner opp for taushet
som laksen åpner det søte vannet i en saltløs strøm.»
David Whyte

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Beskjeder

«Jeg er så liten når jeg går på stranden
om natten under den store himmelen.
Den våte sanden levendegjøres under føttene mine
og bølger tordner mot kysten.
Jeg flytter meg bort fra strandpromenaden
med sine fargerike strømmer av mennesker
og hotellene med sine blinkende lys.
Vinden sukker etter hundrevis av mil.
Jeg forsvinner langt inn i mørket
Jeg har forsvunnet ut av syne.
Jeg er et lite skjell
som har hemmeligheter som drev i land
og bærer lyden av havet
fossende gjennom kroppen sin.
Jeg er så liten når ingen kan se meg.
Hvordan kan jeg bli fylt med en så stor kjærlighet?»
Edward Hirsch


I dag vil jeg skrive om noe jeg så i det jeg var i ferd med å gli inn i søvnens rike. Jeg så noe to kvelder på rad og jeg vet at det jeg så skal sees som et hele.


Den første kvelden så jeg store steiner som dannet en hindring foran meg. Til tross for at de hindret meg i å gå videre på veien, skremte de meg ikke. Selv om jeg så dem som mørke skygger mot den indigo fargede himmelen, inviterte de til kontakt og bekjentskap. Steinenes mørke ytre hadde mange åpninger opp mot det blå og dannet et vakkert mønster mot himmelens klare farge. Selv om steinene fylte veien, kunne jeg se at på den andre siden, fantes en uendelig stor himmelhvelving.


Det forundret meg hvordan steinene så tillitsfullt og rolig lå side ved side, ja til og med oppå hverandre uten å strides om den beste plassen. Hver og en var avhengig av alle de andre for å holde seg oppe, og fylle sin plass i den vakre muren. Åpningene mellom steinene bar bud om en utsøkt, perfekt balanse dem imellom. Hvordan kunne de ellers tillate så store rom og åpninger mellom seg. Det slo meg at de inviterte meg til å bevege meg inn på deres territorium. Våget jeg, ville de vise meg en åpning som var stor nok til at jeg kunne stige gjennom og ut til den store himmelhvelvingen.

Selv noe så solid som stein kan åpne opp og gi rom for passasje og utvikling. Fordi de er så sterke og ikke lar seg rokke så lett, inngir de trygghet. Derfor blir det lettere for meg å kunne stole på dem og bevege meg nærmere og forbi. Jeg vet at de forblir der de er, og vil hjelpe meg tilbake når jeg har utforsket den store himmelhvelvingen. Jeg vet at steiner har en myk kjerne som er full av empati og gode følelser når de blir påvirket av myke omfavnende verdier. Det er vannets livgivende og insisterende kjærlige kraft som har en slik virkning på steiner. Se bare på all sanden, steinenes smeltede hjerter, som føres med elven og legger seg som store deltaer langs elvens os.


Jeg har sett det, og derfor skremmer ikke deres mørke, passive, tilbaketrukne ytre meg mer. På innsiden har de bankende, varme hjerter som bare vil andre vel. Noen ganger glemmer de å ta hensyn til seg selv fordi de ser på seg selv som nødvendige for å opprettholde balanse og kontinuitet.


Går jeg nærmere vil jeg se at steiner er langt fra kjedelige. De har uendelig mange ulike sjatteringer, nyanser, hårdhet, ruhet, glatthet og former. De er så vakre i sin beskjedenhet. De gir meg slik glede ved å kjenne dem, først kjølige, så varme i hånden min.


«Vi møter hverandre i et stort område av kjærlighet, et område uten historie, uten overheng fra fortiden, der vi er omfavnet akkurat som vi er, i smerte, i vrede, i frustrasjon, med alle våre perfekte feil; hvor det ikke lenger søkes helhet gjennom andre, fordi helhet er selve området og alt det inneholder. Ingen kan ødelegge området i dag, eller en hvilken som helst annen dag. For området er kjærligheten i seg selv, en uendelig meditasjon, og i kjærligheten er det ingen «andre» i det hele tatt, bare vår egen refleksjon, briljant kamuflert.
I dette betingelsesløse området sentrert i et hjerte fylt til randen, kan vi møte hverandre her og nå, i sykdom, i helse, i skjønnhet, i forgjengelighet.
Og bøye oss for hverandre.

Hva kan den dype indigo fargen på himmelen bety for meg?
Indigo er dyp midnatt blå. Det er en kombinasjon av dyp blå og fiolett, og innehar egenskapene til begge disse fargene.


Den representerer intuisjon og gå innover i seg selv. Indigo har en sterk energi som kan åpne opp bevissthet, og la dyp kunnskap og synske evner bli styrket. Den er ideell for meditasjon. Ideer og inspirasjon kan plutselig «komme ut av det blå» med denne fargen.


Tjeneste for menneskeheten er en av styrkene til fargen indigo. Den er kraftig og verdig. Den formidler integritet og dyp oppriktighet. Den reflekterer stor hengivenhet, visdom, rettferdighet og upartiskhet. Den er en forsvarer av folks rett. Den er svært intuitiv, praktisk visjonær, trofast, hengivenhet til sannheten og uselviskhet.


«Tre enkle regler for livet:
Hvis du ikke går etter det
du ønsker deg, vil du aldri ha det.
Hvis du ikke spør, vil svaret
alltid være nei.
Hvis du ikke går fremover,
vil du alltid være på samme sted.»

Negativt betyr fargen å være fanatisk, fordømmende, upraktisk, intolerant og hensynsløs, deprimert, engstelig, selvrettferdig, konform, vanedannende, hyklersk og unngår konflikter.


«Når noen gir deg et sjeldent innblikk i deres liv, ikke betal tilbake gesten ved å forråde deres tillit.»
Dodinsky


Jeg føler ikke at det jeg så inkluderer noen av disse negative egenskapene. Likefullt er det viktig å være oppmerksom på at slike egenskaper kan dukke opp, enten i meg, eller i mennesker som jeg trodde og mente var hevet over dem. Jeg tenker at de kan dukke opp om vi undertrykker hvem vi er, og tar på oss en maske fordi vi ikke våger å stå frem som oss selv.


Indigo symboliser klarsynthet, enten den det gjelder er klar over det eller ikke. Personer med indigo aura har en dyp forståelse for livet og har en sterk åndelig intensjon.


Indigo er kilden til alt som ikke kan forklares ved alt jeg ikke ser, og alt jeg ikke kan ta på. Forskning, i motsetning til indogo egenskaper, går ut på å bryte ned alle tenkelige muligheter til det blir noe konkret, brukbart eller synlig. I alle fall noe forståelig ut av det som ikke kan forklares.

Jeg er fylt av takknemlighet. Det jeg opplever gjennom fargen indigo tolker jeg som at jeg skal utforske intuisjonen min enda mer enn jeg har gjort til nå. Det skremmer meg ikke. Det kjennes helt rett. De store steinene indikerer at jeg er ivaretatt og ikke har noe å frykte.


«Jeg kan ikke kjøpe eller selge kjærlighet
Faktisk, må jeg gi den bort for å beholde den
Det er mangel på kjærlighet, men jeg finner den overalt
Kjærlighet er sårbar; den dør i mørket av svik, løgn, grådighet og hovmod
Kjærlighet trenger sannhetens lys
Kjærlighet er sterk; den kan overvinne sykdom, ensomhet, hjertesorg, separasjon og død
Kjærlighet må tas vare på og gis næring
Og fremfor alt, aldri tas for gitt
Lyset av kjærlighet kan forandre hjertet mitt og hjertet mitt kan forandre verden

Neste kveld så jeg noe som var enda merkeligere. Jeg så Gud, engler og alle gode krefter stå midt i et strålende vakkert lys på himmelen. Lyset skinte over jorden rundt meg og avdekket et vakkert frodig landskap. Det var fredfylt og vakkert og jeg visste at jeg var ivaretatt så lenge jeg vandret i skinnet fra lyset. Lyset viste meg veien og loset meg dit jeg skulle. Alt kjentes magisk, og jeg følte meg omsluttet av kjærlighet og en uendelig fredfylt ro fylte meg.


Synet fra dagen før fikk enda større mening og jeg jublet i glede over å være omgitt av de sterkeste kjærlige kreftene som er. Hvordan kan jeg da gå meg vil med et slikt lys til å lede meg.


Da jeg våknet i dag morges var jeg fortsatt trett og ville sove litt til. En kraft utenfor meg selv dro meg ut av sengen og mot vinduet. Der fikk jeg se solen bryte seg vei gjennom skydekket og den regntunge tåka. Den skinte med et vakkert lys og skapte de merkeligste gylne figurer mot skyene på himmelen. Budskapet fra synet ble om mulig enda sterkere.

«Elsk deg selv nok til å la de som ikke er villige til å stå frem, tape. Elsk deg selv nok til ikke å selge deg selv med «godt nok». Elsk deg selv nok til ikke å gi opp på de dagene du føler deg motløs. Kjærlighet handler ikke bare om følelser, det er mer enn det … det handler om å være villig til å kjempe og fortsatt se skjønnheten i hverandres arr. Det handler om å ha et ønske om å gi, selv når du har vært lite verdsatt. Alt jeg ber om er at du respekterer min tid, min innsats, og mitt hjerte nok til ikke å spille spill. Og det er enkelt nok.»
Rob Hill Sr.


Mens jeg sitter her og skriver ser jeg for mitt indre øye en stor kraftig lys ulv. Den står på en fjellhylle og skuer ut over landskapet, trygg i sin egen kraft. Jeg kjenner meg ivaretatt fordi den synes å ville beskytte meg fra mulige farer. Med en slik mektig alliert vil jeg alltid vite når fiender står for døren og vil inn. Å være forberedt kan redde liv.


Ulver tar raske beslutninger, ofte må de stole på sine egne instinkter og skape tette emosjonelle tilknytninger. De lærer meg å gjøre det samme, å stole på instinktene mine og intuisjonen min, og ha kontroll over eget liv. Noen ganger kan det være vanskelig å akseptere ulike åndelige og fysiske aspekter i meg, og jeg strever med å tilpasse og endre meg til en virkelighet som stadig forandrer seg. I mange historier, ble ulven beskrevet som vill, destruktiv, bitende, dyster og blodtørstig, men samtidig omsorgsfull overfor sine egne. Den kan derfor symbolisere tilsvarende følelser i meg. Følelser som jeg ikke må la få makt over meg. Det er her den opprinnelige frykten og ærefrykten for ulven stammer fra.

«Ned til Gehenna eller opp til tronen,
Han reiser raskest som reiser alene. »
Rudyard Kipling

Selv om ulver normalt lever i flokk, kan en ulv noen ganger velge å forlate flokken sin og gå ut på egenhånd. Som et resultat av dette er den ensomme ulven vanligvis mye sterkere og mer utspekulert enn den gjennomsnittlige ulven. Den ensomme ulven er en arketype, en metafor, et symbol for frihet, selvstendighet og selvhjulpenhet.
Den ensomme ulven er uavhengig, og distanserer seg fra, smålig krangling, forventninger, krav, middelmådigheter og uoppfylte drømmer om andre mennesker eller grupper. Han, eller hun, har en dyp åndelig respekt for sin egen individuelle suverenitet og opplever ekte selvstendighet.


Den ensomme ulven er også en metafor for bevissthet og en selvstendig sjel. Han er en observatør av hendelser og handlinger, og forutser resultatene i god tid. Dermed er han i stand til å handle med hurtighet og sikkerhet. Den ensomme ulven symboliserer en som velger å ikke følge i fotsporene til konformitet. Han blir ofte stemplet som «opprører» som nekter å bøye seg til monotonien av konvensjonelle meninger. Og selv om den utad er latterliggjort og utstøtt er den også misunt av mange som ikke tør innrømme det. Den har valgt, og er skjebnebestemt til å oppleve, eventyr i livet i all sin enkelhet, skjønnhet, og mystikk.

«Du må aldri angre på å kjenne noen i livet ditt. Gode mennesker vil gi deg lykke, dårlige mennesker vil gi deg erfaring, mens de verste vil gi deg en lærepenge, og de beste vil gi deg minner.»
Ukjent


Når ulven viser seg for meg kan det avsløre at jeg bruker intuisjonen min for å forstå en situasjon. Det faktum at ulven dukker opp kan også være en oppfordring til å bruke denne kapasiteten til å håndtere en ny utfordring jeg har opplevd i livet mitt.


Kanskje ulven advarer meg om utfordringer med personlige grenser. Føler jeg meg truet av mine egne instinkter og følelser? Ulven reflektere mitt indre følelsesmessige landskap og bringer til bevissthet mine egne følelser om noe som er sterkt emosjonelt ladet.


«Tårene kommer til deg, og når de gjør de, kan de være hos deg for en stund … en lang stund. Fordi vi bærer så dype sår i vårt hjerte, og går gjennom slike tøffe tider i våre liv. Å huske på at en sann prosess med healing kan være det vanskeligste og mest grundige du noensinne vil gå gjennom, men du fortjener healing, og du fortjener fred og du vil finne begge deler om du bare lar ditt hjerte være. Tårene er frigjøring. De er dine frø av en ny måte å være og se deg selv på. Vær forsiktig med ditt hjerte. Ikke skynd deg fremover. Hvert trinn er viktig uansett. Og du er modig for å ta livet ditt på alvor. Du er så modig.»
S.C. Lourie

Ulven kan tolkes som et symbol på å stole mer på magefølelsen min eller uttrykke den på en balansert måte.

Her er noen spørsmål for å avdekke betydningen av ulven i mitt liv:

Trenger jeg tid for meg selv for å få kontakt med mine sanne, dype lidenskaper i livet?


Trenger jeg å finne mer tid til å «samle» meg og koble meg til min personlige, åndelige søken?

Trenger jeg tid eller hjelp til å skille hva som er sant og ekte fra løgn og bedrag i kommunikasjon med noen? I meg selv?

I likhet med ulven som hyler, trenger jeg å slippe ut noe av spenningen, og uttrykke meg klart og tydelig i nære relasjoner?


Ulven er lojal, kunnskapsrik, gavmild, intelligent, vennlig, medfølende og kommunikativ. Den forstår dybden av lidenskap og er en representant for dyp tro, og dyp forståelse.


«De menneskene som har gitt oss en bit av hjertet sitt, vil alltid være en del av vårt liv.»
Kristin Flood


Er det ikke magisk hvordan jeg blir vist at jeg kan stole på budskapene jeg får, og at jeg blir ivaretatt. Jeg takker for alt sammen, og går frimodig ut i dagen. Jeg vil leve her og nå, og nyte hvert sekund.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

Du skal ikke gi opp kjærligheten

 


«Jeg er takknemlig for stillheten av vinter morgener, for skjønnheten og glimtet av sollys i frost som smelter til dugg, for morgenfuglers fredelige ensomhet som setter en stemning av takknemlighet, håp og ro for en gryende dag.»
Terri Guillemets

Livet er ikke alltid rett frem. Ofte snirkler det seg frem på de mest ufremkommelige veiene. Stadig er det noe nytt jeg skal lære. Jeg har forlengst oppdaget at det jeg trodde var sannhet i går, ikke stemmer i dag. Jeg trodde at jeg var åpen for forandring, åpen for livet og alt som kommer min vei. Så oppdaget jeg at jeg reagerte med motstand, frykt og vegring på det som møtte meg.

Følelsene tar over og flommer i strie strømmer i og rundt meg. Hvordan skal jeg klare å håndtere det alt sammen?



Så kommer jeg på noe jeg skrev i bloggen min for en tid tilbake:


«Jeg trenger å bli venn med de uønskede følelsene mine … tillate dem å guide meg inn til mitt innerste indre. Det er så altfor lett å leve på overflaten og trekke meg bort fra det som smerter ….»

Jeg husker på hvor viktig det er å konfrontere det ubevisste i meg for å realisere meg selv. Alle de vonde og tunge følelsene som får meg til å kjenne meg fortapt kommer ikke som fiender, men som sanne, trofaste følgesvenner. De søker bare et øyeblikk av min tilstedeværelse, lydhørhet og oppmerksomhet.

Jeg trodde at når jeg var hel og ekte ville jeg føle mindre av negative følelser. Jeg ville kjenne bare de trygge og gode følelsene. De lykkelige, de som er avklart. Men jeg føler mer, kjenner på hele spekteret av følelser, jo mer jeg åpner opp for den jeg er.

Jeg trodde at når hjertet mitt åpnet seg, ville sårbarheten reduseres, utrygghet ville falle bort, ømheten ville gi meg … alt jeg trengte og mer til. Sannheten er at jeg er mer rå i følelsene nå enn noen gang før.

Jeg trodde at jeg ville være mer løsrevet, uberørt, ikke bry meg så mye om andre og dermed være tilskuer til det som skjer rundt meg. Men nå, på en eller annen måte snakker alt og alle mer enn noensinne, på spontane, uventede måter til meg. Fordi jeg er åpen, fornemmer og hører jeg alt som blir sagt både verbalt og nonverbalt. Egentlig er det helt magisk og noe å være takknemlig for. Så derfor kjenner jeg på de vonde følelsene, omfavner dem og lar dem være til de selv velger å gå ….

Gjennom de ulike følelsene oppdager jeg en dyp sannhet:

Hvis jeg ikke har gitt ly for det som ikke er møtt i meg, hvordan kan jeg da noen gang eie, og forstå helheten i hvem jeg er og kjenne trygghet sammen med andre.

 

Jeg kjenner på smerten, på avvisningen og kjenner en dyp ro. Det er lov å føle meg fortapt, avvist og fornedret. Det er lov å eie følelsene mine. Bare ved å eie dem, kan jeg gi slipp på dem og oppleve fred.

Utfordringen er i utøvingen av å være. Her. Nå. Merkelig – virkelig nesten utrolig – Jeg oppdager at jeg er takknemlig for sjansen til å se hvor raskt jeg ubevisst kan bli trukket bort fra det å være, av små og store påkjenninger, og samtidig hvordan jeg raskt, men ømt kan trekke oppmerksomheten tilbake til pusten min og nåtidet .

Og i dette øyeblikket er jeg takknemlig for å være til, takknemlig for lyden av vinden som uler rundt husnovene og fuglene som synger utenfor vinduet mitt. Takknemlig for å være her, nå.

Det er ikke så lett å lever her og nå og overgi meg til livet slik det er. Jeg har så mange drømmer som lar vente på seg. Det er så lett å kjenne på håpløsheten og tro at drømmene aldri vil bli til virkelighet. Det til tross for at jeg vet at livet er på min side, selv om det ikke alltid kjennes slik.

Som oftest ser jeg positivt på livet og tar i mot det som kommer min vei med åpne armer. Jeg er takknemlig for at jeg har oppdaget magien som finnes overalt, både i meg og rundt meg. Det er den største og mest vidunderlige oppdagelsen jeg noensinne har gjort. På en måte gjør det meg trygg. Jeg vet at jeg er der jeg skal være og at jeg er ivaretatt.

«Akkurat da jeg trodde jeg hadde lyktes i det som var ønsket av meg. Akkurat da jeg trodde at jeg lyktes i mitt forsøk på å oppnå noe, fikk jeg et tilbakefall.

Hvert håp jeg hadde gått gjennom. Hver intensjon, full av frø som vokser i meg. Akkurat da var jeg på randen til å være overbevist.

Disse plagsomme øyeblikkene vil tappe meg helt, der jeg står med tomme hender midt i forandringen. Alt, mens dette forferdelige som fikk meg til å føle meg ganske hjelpeløs, holdt frøene som var sådd i meg av kjærlighet, på alt som kunne gi meg nytt håp. I forandringens frø, under den skyfulle himmelen, skjer noe dypt inne i meg.


Alt jeg er og alt jeg noensinne forsøker å være, vil blomstre frem til rett tid og puste fornyet liv gjennom meg. Og selv om jeg ikke kan se det nå fordi det ser ut og føles som både uvesentlig og styggt, er det et smertelig vakkert arbeid på gang i hjertet av metamorfose.

Akkurat nå vokser kjærligheten seg stor i meg og strekker seg ut mot deg. Akkurat nå, kom og bli med meg inn i kjærlighetskraftens magiske lys og liv. Akkurat nå!!!»

Som i natt. Jeg våknet av at jeg hørte høyt og tydelig. «Du skal ikke gi opp kjærligheten.» Stemmen kom fra ingensteds og samtidig visste jeg at det var mitt eget hjerte som ga meg et budskap som jeg trengte akkurat her og nå.

Jeg sovnet snart igjen, bare for å våkne av den samme stemmen med det samme budskapet. «Du skal ikke gi opp kjærligheten.»

Dette gjenntok seg enda en gang. Denne gangen så jeg i tillegg til stemmen jeg hørte, et landskap dekket av snø. Mitt i alt det hvite lå et stort sort steinhjerte.Ikke vanskelig å tolke dette budskapet. Det jeg så for mitt indre øye, bare forsterket det jeg hørte.

Jeg klarte ikke helt å tolke hvorfor landskapet var dekket av snø. Selvsagt kan snøen henvise til tid på året kjærligheten viser. Det kan også bety at kjærligheten er ren som snø. Snøen omkranset hjertesteinen, men dekket den ikke. Den stakk opp og viste seg frem med sin tydelige hjerteform midt i alt det hvite. Men hvorfor var hjertesteinen sort? Enda et mysterium.

Faktisk tenker jeg meg at det er så altfor lett å lukke hjertet for alt som er godt. Jeg gjør meg hard og lukker meg i redsel for å bli såret. I stedet for å åpne hjertet for kjærlighet og nærhet, dekkes det til og skjuler alt det gode det er i besittelse av. Det slipper ikke noe inn og heller ikke kan det gi noe til andre når hjertet er lukket. Med tiden, dersom jeg ikke åpner meg for livet, lukker hjertet seg og blir hardt som stein.

Det var helt sikkert derfor jeg hørte stemmen flere ganger. «Du skal ikke gi opp kjærligheten.» Kanskje det var det jeg var i ferd med å gjøre, lukke hjertet mitt og trekke meg bort fra kjærlighetskraften. Skuffelse og nederlag hadde fått meg til å miste troen på livets raushet.

Steinen hadde hjerteform og var vasket ren av den hvite snøen. For meg ga dette bud om at det aldri er for sent å åpne opp for kjærlighet. Den kan gjøre det mest forsteinede hjerte mykt og åpent. Ren magi, spør du meg. Jo mer jeg tenker på dette, jo mer forstår jeg hvor dypt og sant budskapet jeg fikk i natt er, både i ord og i bilder.

Jeg vil ikke gi opp kjærligheten. Gjør jeg det mister jeg det som betyr noe. Det som er det viktigste i alle menneskers liv. Da mister jeg meg selv.

Og du, ikke gi opp kjærligheten du heller. Gir du opp, mister du det som i ditt liv gir mening og glede.

«Jeg kan føle meg som
den mest misforståtte i verden.
En som drukner i følelser av skyld,
utilstrekkelighet, angst og overveldelse.
Alle følelsene truer med å presse meg for langt.
Den gode nyheten er, på en
dag som i dag,

Kjærligheten kaster ut en livlinje til meg.
Jeg må kanskje løfte hodet
litt høyere bare for å se den.
Eller åpne opp hjertet mitt litt mer
for å strekke meg etter den. Jeg må kanskje
gå en kort vei forbi tåken
for å tro og se at den finnes …

Men kjærligheten er her for meg
i duggdråpene fra hver ny
morgen. I smilet fra en
forbipasserende. I den svært dyrebare
luften jeg puster inn.
Ja, kjærligheten er her og nå.
Den tilbyr magi . Den omfavner meg.
I dag. Akkurat her hvor jeg er.»

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Mer av Livets vev

«Hun omformer sitt egen mørke inn i sitt eget lys. Hun ser sine private skygger. Og elsker dem. Hun møter sitt emosjonelle dyp. Og eier det hun står overfor i sin private frykt for atskillelse. Og stiger over illusjonene. Hun er kilden til seg selv og hun er alltid i en tilstand av en større tilblivelse.»
Molly McCord

Noen setninger fra et gammelt dikt kom til meg mens jeg grunnet på hva jeg skulle skrive om i dag.  Visdommen det uttrykker har jeg alltid båret med meg dypt i hjertet mitt.  Jeg lærte det utenat i min  ungdom. I mange sammenhenger ble jeg bedt om å lese det. Faktisk elsket jeg å deklamere dikt.

Her er det jeg fortsatt husker, direkte sitert:

«Jeg sitter ved livets vevstol.
Hver dag legges tråd til tråd.
Skyttelen løper ustanselig,
og vever inn tanker og ord.
Handlinger onde og gode,
lengsler, tårer og smil,
alt det jeg sa og gjorde
vever skyttelen inn.»

Mer husker jeg ikke eksakt ord for ord. Her er noen refleksjoner over det jeg husker som essensen fra diktet og det jeg lærte gjennom det.

For hver dag vokste veven. Inntil jeg en dag rullet den ut for å se hvor fint bildet mitt var. Bildet som jeg ønsket så inderlig skulle være både vakkert og godt,  var skjemmet med de groveste feil og mangler. Jeg bøyde hodet i skam. Det var ikke slik jeg hadde tenkt at det skulle være. Kjærligheten som jeg så gjerne ville formidle var ikke synlig. I stedet så jeg alle de vonde situasjonene. Situasjonene der jeg ikke klarte å være slik jeg burde. Jeg så hvordan jeg ikke hadde maktet å veve inn det jeg mest av alt ønsket at den skulle vise. Hvordan jeg hadde mistet tråden. Resultatet var store hull og ukjennelige motiv.

Jeg oppdaget at jeg ofte hadde brukt feil tråd. Den var ikke sterk nok og ofte ga den et lite klart og glansfylt bilde. Slik ble bildet matt og ute av fokus.

Prioriteringene mine hadde vært feil. Materialvalger var uegnet fordi jeg brukte tiden og ressursene mine på alt annet som syntes mer verdifullt i øyeblikket. Nå så jeg hvor feil jeg hadde tatt. Mitt livs bildevev bar preg av hvor dårlig jeg hadde skjøttet oppgaven og ansvaret mitt.

Angeren over at jeg ikke hadde brukt mer tid og funnet ut av de vanskelige  teknikkene jeg burde ha lært meg fylte bevisstheten min. Jeg  hadde lagt tråder tilfeldig og slurvet når jeg satte opp veven. «Ingen vil legge merke til det», sa jeg til meg selv mens jeg brukte tid på noe uvesentlig og annet tidsfordriv. Et tidsfordriv som trakk meg bort fra å gjøre en helhjertet innsats i veven. Altfor ofte syntes jeg at den var både kjedelig og gammeldags. Det var så mye annet som fanget interessen og den dyrebare tiden min. Veven kunne vente til jeg ble gammel. I alle fall til jeg hadde oppnådd det jeg ønsket meg av livet.

Gråten tok meg og jeg visste ikke hvordan jeg skull rette opp feilene mine. Bildet som skulle ha vært vakkert hadde feil som syntes uopprettelige. Jeg hadde slurvet og arbeidet bar preg av hastverk og manglende entusiasme og konsentrasjon. Jeg skammet meg så. For jeg visste at veven kunne ha vært så vakker.

Den veven jeg hadde sett for meg var full av glitrende tråder. De skulle  ha dannet en bro mellom drømmene mine, og regnbuen som skulle sveve over veven. En mengde glitrende stener fra naturen  skulle  utdype dens skjønnhet og gi den dybde. Alle regnbuens farger skulle nensomt veves inn og danne livets tre og vise all verden hvor herlig livet var. Solen, månen og stjernes skulle sveve over himmelen og opplyse en magisk verden. Vinder, glitrende regndråper og snøkrystaller skulle prege de ulike sinnstemningene mine og skape liv og utvikling i veven. Og mest av alt skulle et varmt, rødt bankende hjerte ha fanget alles oppmerksomhet. Fra det skulle et uendelig vakkert lys åpenbare seg og fylle bildet med en kjærlighet større enn altet.

Og mye, mye mer magisk og vidunderlig som jeg ikke engang var i stand til å tenke meg. Og enda mindre se for meg.  Og ikke minst alle de gode gjerningene som jeg hadde planlagt så omstendelig.  Felleskap og omsorg for andre, hadde jeg sett for meg som et gjennomgående tema. Det så jeg ikke snurten av.  I alle fall ikke så lenge jeg hadde brukt så lite flid og omtanke på å veve og utvikle de ulike teknikkene som krevdes. Jeg som hadde villet at veven skulle være en lovprisning til livet og min takknemlighet for at jeg fikk leve det. I stedet var det  en stor uendelig grå og  uformelig masse. Kun noen få fargerike tråder vistes her og der.

Alt sammen var en stor fiasko. Rett og slett uferdig og styggt uten liv og sjel.

«Her er min hemmelighet,
en veldig enkel hemmelighet.
Det er bare med hjertet at vi kan se klart.
Det som er essensielt er usynlig for øyet.»
Den lille prinsen

Jeg hadde ikke forstått at det var nå jeg levde livet. Og at veven var beviset på livet jeg levde. Jeg kunne ikke skjule det for meg selv lenger, hvor lite jeg haddde hatt oppmerksomhet mot å leve et liv som ville gi et vakkert bilde.

I stedet var veven full av mørke flekker, fulle av angst og ubesluttsomhet. Veven viste med all tydelighet at jeg hadde fusket og lurt meg unna. Alt vistes og kom for en dag. Det hjalp ikke at jeg hadde trodd at det var skjult bak et slør av løgner og unnamøvreringer. Jeg hadde ikke hatt hjertet med meg. Som erstatning hadde jeg fylt veven med aktiviteter og  unyttige ting. Ting som jeg verken hadde bruk for eller likte. Fokuset var ikke på samvær med mine kjære, men på å skape meg et navn, og anerkjennelse blant mennesker som jeg ikke engang likte og langt mindre så opp til. For et liv jeg hadde vevd.

«Inntil vi har sett noens mørket vi ikke vite hvem de er.
Inntil vi har tilgitt noens mørke, vet vi ikke egentlig hva kjærlighet er.»
Marianne Williamson

Jeg som hadde trodd at jeg var  ute på en heltemodig reise.  Jeg hadde valgt et egoistisk motiv i veven min. Et motiv som ikke krevde mot og engasjement. Bare etterdilting etter idoler som ikke engang hadde noe jeg higet etter. Bare berømmelse.

Jeg ville utrette noe som kunne etterlate veven min med noe  vakkert og ekstraordinært. Å overkomme vekten av de daglige små hindrene og noen ganger store utfordringer var mer enn jeg hadde klart.  Jeg så med anger på at jeg ikke hadde gjort et forsøk engang, på å gjøre en innsats for å finner frem til hvordan jeg skulle oppnå alt jeg så inderlig ønsket skulle uttrykkes og komme til syne i veven min.  Det er bemerkelsesverdig hvor liten innsats jeg hadde gjort for å uttrykke meg gjennom veven med originalitet, bevissthet og ikke minst ekte engasjement og  glede.

«Folk er som fargede glassvinduer. De gnistrer og skinner når solen er ute, men når mørket setter inn, er deres sanne skjønnheten avslørt bare hvis det er et lys som skinner innenfra.»
Elisabeth Kubler-Ross

Jeg hadde rett og slett ikke brukt det indre lyset mitt. Og enda mindre hjertet mitt. Tenk at jeg hadde vevd meter på meter uten å legge merke til hva som manglet.

Hvorfor var jeg så opptatt med straffe meg selv og omgivelsene mine for det jeg gjorde en gang for lenge siden, eller det vonde andre gjorde mot meg da jeg var på mitt mest sårbare. Veven viste hvordan jeg hadde straffet meg selv ved å trekke meg unna, og fremstå i grå og kjedelige farger. Det indre lyset mitt var som en blek gnist som syntes under et lag av aske.

Da er det godt å vite at lyset mitt aldri helt kan dø.

Det er her og nå jeg lever, og verden har med all tydelighet vist at den elsker meg. Det er bare å legge merke til, og ta imot de vidunderlige gavene den skjenker meg. Vel og merke om jeg er villig til å se og fornemme hvor dypt elsket jeg er. Jeg må våge å tro det. Jeg har oppdaget at med en slik innstilling  eksisterer ikke frykten lenger, slik jeg opplevde den før. Da var den allestedsværende og tok fra meg fokus og glede. Jeg satt igjen i et mørke, mørkere enn natten.

Nå er det bare lys.

Min vev er ikke ferdig. Jeg har fortsatt mye å lære og hindringer å overvinne. Jeg er bare ikke redd for å ta fatt på dem.  Veven min er under utvikling, og jeg merker at jeg  får taket på teknikkene som trengst for å veve det beste bildet jeg kan drømme om.

Så lenge jeg lytter til hjertets stemme er alt mulig.  Jeg tror det er viktig alltid å huske på at jeg ikke er fastgrodd til hvor jeg er. Jeg står rett og slett bare overfor et hinder som jeg vet jeg vil  overvinne. Med hjelp av alle gode krefter som bryr seg om meg, blir jeg trygg, vel vitende om at hjelperne rundt meg, og intuisjon min vil føre meg gjennom alle problemene og de tøffeste utfordringene som måtte møte meg.  Veven min  blir mer og mer vidunderlig og vakker.

Er det ikke magisk.

Jeg vet at jeg har en verdi, og at jeg kan overleve. Jeg vet at jeg er elsket for min egen del. Hvorfor? Fordi jeg er kjærlighet og når jeg ble klar over det og lærte å elske meg selv, ble verden forandret. Jeg oppdaget magien som utspant seg rundt meg, og i meg.

Veven som var så mislykket, ble gradvis forandret. Bildet jeg så gjerne ville veve, kom til syne under skyttelen min. Hver dag åpenbarer den ny magi. Fordi livet mitt er fylt av kjærlighet, en kjærlighet som er i  stand til å dekke over all verdens vonde minner og gjerninger, så forandres veven foran øynene på meg.

Jeg er ikke lenger skamfull når noe går galt. Jeg vet at gjennom kjærlighetens vidunderlige lys vil den dekke over feilene mine, og vise meg hvordan jeg kan veve den vakreste og mest vidunderlige fremtiden jeg kan drømme om. Ja enda litt bedre.

Alt handler om å leve og veve inn hvert eneste øyeblikk’s magi  mens det leves.  Når jeg velger å se livet som et eneste magisk øyeblikk, gjennspeiles alt dette i det jeg vever.

Er det ikke magisk og vidunderlig.

«Når alt annet er tapt, forblir fremtiden fortsatt.»
Christian Nevell Bovee

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Veien ut i lyset

«Hør alltid på hjertet ditt. Ditt hjertes visdom er forbindelsen til din autentiske kraft – det sanne hjemmet til din ånd «

Angie Karan

Til deg som lever midt i et tåkehelvete, full av angst og depressive tanker. Du famler rundt i blinde på søken etter lys, men forviller deg stadig lenger og lenger bort fra veien som fører til lyset.

Stoler du ikke på seg selv, føler du deg ikke klar, føler du deg ikke god nok? Du holder deg til gamle tanker og mønstre? Vit at du har unike ferdigheter som kan skinne som stjerner når du våger å følge den indre stemmen din. Hvorfor skjuler du drømmene dine, og gjemmer deg for deg selv i år etter år, ja til og med i tiår. Det er virkelig trist.

Kroppen din forteller deg sannheten. Sannheten om tankene dine og om livet ditt. Lytt til hva den forsøker å fortelle deg.

Lytt til den indre stemmen din. Den stemmen som du så ofte neglisjerer og dytter unna.

Virkelig sannhet er når du føler at hjertet din er fylt med harmoni og glede. Det skjer når du forstår at hjertet ditt er fylt med din egen visdom og du lytter til det det forteller deg.

Jeg vet at du ofte søker etter svaret utenfor deg selv, i stedet for å lytte til ditt eget hjerte og følge dets omsorgsfulle stemmen.

Å lytte til hjertets stemme, har vært mitt beste verktøy og min aller beste venn noen år nå. Den milde og varme stemmen har gitt meg så mange meldinger, så mange muligheter til å gjøre det som er rett for meg.

I mitt eget liv har jeg for ofte vært for redd for å høre på det stemmen fra hjertet fortalte meg. Kanskje fordi det var litt skummelt å motta den rene, ærlige informasjonen. Det har vært vanskelig å lytte og gi slipp på det jeg trodde var best for meg.

Stemmen går rett på sak alltid. Den er også alltid tilgjengelig, uansett hvor eller når. Den gir svar på spørsmålene mine og viser meg hvorfor og hvordan. For eksempel hvordan åpne meg for meg selv. Den hjelpe meg til å låse opp låste dører. Men samtidig har det vært så vanskelig å stole på den.

Jeg hadde over år ikke tillit nok og var redd for hva andre måtte tenke om meg. Tenk om jeg tok feil og dummet meg ut. Jeg våget ikke følge det hjertet ba meg om.

Det var vanskelig å ha tillit til hva som var sann informasjon og hva som ikke var det. «Det er bare fantasi», tenkte jeg og snudde meg bort. Slik gikk jeg i mange år glipp av alt det gode livet så raust ville gi meg.

Fordi jeg av egen erfaring vet hvor vanskelig det er å lytte innover, og ha tillit til og våge å følge den indre stemmen, kan jeg frimodig gi deg noen råd med på veien. Ikke som bedreviter, men som en som har erfart og lært gjennom utallige feilslåtte valg og nederlag. Først da jeg våget å stole på den indre hjertestemmen min, fant jeg veien ut i lyset.

Jeg vet at hjertet ditt ønsker å lede deg ut i lyset, men du nekter å lytte eller følge dets vei. Du er så redd for å mislykkes, for å bli dømt, for ikke å være god nok. Du lytter til alle andre, men sjelden til deg selv. Redd for å miste ansikt.

Du mister mye energi, ved ikke å gi slipp på andres meninger.

Ofte klarer du ikke å velge den beste måten for livet ditt, fordi du føler deg ubekvem og redd. Redd for å miste ansikt. Hvem lider mest av at du ikke følger drømmene dine?

En drøm som lever i deg, en drøm du kjenner fra dypt inne i deg. Den fornyes hver gang du lar den komme gjennom i tankene dine. En drøm som får deg til å føle deg levende bare ved å tenke på den. Det er den virkelige sannheten, din sanne historie, ditt hjertes hensikt.


Hva eller hvem er det viktigste i livet ditt? Ved å si ja til deg selv, starter du en reise i deg selv. Begynn å se livet fra hjertet i stedet for den venstre hjernehalvdelen din. Da finner du raskt veien ut av tåka.


Vi lever ofte livet med skylapper foran øynene og vandre rundt i tåkeheimen uten mål eller mening

Merkelappen du legger på deg selv, kan gjøre deg blind, slik at du ikke kan se din egen sannhet, ikke engang føle den. Klarhet og nærvær er helt fraværende. Du lever livet med skylapper foran øynene for ofte og er ikke villig til å se det vakre potensialet som venter på å bli verdsatt.

Alt dette kan gjøre deg syk, både mentalt og fysisk. Ofte føler du deg tappet for energi uten å vite grunnen, fordi så mye ligger på et underbevisst nivå. Jo flere år du lever livet ditt uten å ta styringen, jo mer føler du deg utmattet og til slutt kan du bli syk.

Du savner så mye i livet ditt. Du prøver å være noe og gjøre alt, men får det ofte ikke til.

Det er når du ser etter ingenting, og du bare er, at du vil finne alt.

I livet står du overfor vanskeligheter. Du blir vitne til eller opplever lidelse, du mister mennesker du elsker og du har konfrontasjoner på mange nivåer. Slike vanskeligheter og erfaringer er magiske gaver. Hvis du tillater dem å være det! De er stifinnere og de er der for å vise deg de personlige sannhetene dine og lede deg inn i ditt eget hjerte. Hvis du er villig til å åpne opp for det.

Jeg vet at du har et oppdrag i livet, noe viktig å uttrykke. Det er det du nesten ikke våger å drømme om, din dypeste hemmelighet.

Du får visdom gjennom det du erfarer i livet. Erfaringene, både gode og vonde, positive og negative, er viktige verktøy som du kan bruke til å reise deg og skinne.

Kjærlighet er svaret på livet. En kjærlighet som du skal dele med andre.

Vennlighet, takknemlighet og tilfredshet er viktige faktorer for å bevare et godt og meningsfylt liv. Du kjenner ikke til andres reise, men du kjenner din egen, dypt inne i deg.

Lytt til den indre sangen din. Dø ikke med musikken fortsatt inne i deg. Du er ment å dele den med andre.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livets vev

For mange år siden leste jeg et dikt som jeg aldri vil glemme. Hvem som skrev det husker jeg ikke. Heller ikke teksten. Bare inntrykket det gjorde på meg og mitt liv. Det handler om livets billedvev. Jeg lever livet mitt og legger inn tråd etter tråd. Noen ganger går arbeidet lett. Jeg legger inn tråder og former det vakreste bilde. Et bilde som uttrykker glede, og et bilde fult av liv og farger. Jeg vever inn drømmer og håp om et liv med nærhet og varme.  Hver tråd er lagt inn med omhu og forventning til hva det skal bli. Hva jeg så gjerne vil uttrykke. Og det er vakkert, og jeg fylles av varme gode følelser for det jeg har skapt.

«Å lære kunsten å uttrykke takknemlighet vil tvinge deg til å fokusere på det positive.»
Mark Victor Hansen

For så å veve noe som blir broket og stygt.  Noe jeg ikke ønsker skal synes. Veven avspeiler mitt eget indre. Uten at jeg har forstått, har jeg vevd inn alle de vonde og ubearbeidede tankene og følelsene mine. Jeg ser det i ettertid. Jeg ser at jeg mislyktes. Jeg ser at bildet som skulle bli så vakkert, kun ble et sammensurium av løse tråder uten verken mening eller skjønnhet. Fargene er mørke og triste. De mangler liv. Jeg fylles av sorg over hva jeg har gjort. At jeg har skjemmet den ellers så vakre veven.  Jeg som alltid vevde inn gylne tråder av håp, oppdaget at jeg hadde utelatt slike gylne tråder. Tråder som skulle binde de ulike uttrykkene i veven sammen. Nå hadde jeg vevd med oppgitthetens svarte mørke farger.  Vevens bilde var som et stort mørkt hull av sorg, skam og  håpløshet.

«Når jeg ser tilbake på hele billedveven av livet mitt, kan jeg se fra perspektivet der jeg er her og nå at alle aspekter av livet mitt var nødvendig og perfekt. Hvert trinn førte til slutt til et høyere sted, selv om disse trinnene ofte føltes som hindringer eller vonde opplevelser.»
Wayne Dyer

Så oppdaget jeg en annen tråd, en tråd som kan virke fjern og kald men samtidig full av lengsel, melankoli og drømmer. Den er blå og ikke så lett å få øye på blant alt det dystre sorte. Den er som en utstrakt hånd som strekker seg mot varmen og lyset. Jeg blir så glad fordi jeg brått forstår noe vesentlig når veven utfolder seg foran meg.

Det handler om meg selv. Om det som betyr noe i mitt liv, min tilværelse. Jeg oppdager at veven har fått nytt liv. Etter alt det forvirrende mørke, det jeg ikke forsto. Lengselen bygget bro over avgrunnen til noe nytt og uendelig vakkert.

«Farge er en menneskelig nødvendighet på samme måte som vann og ild. Gjennom hele dens eksistens og alle historiske perioder har mennesket forbundet fargen med sine gleder, handlinger og fornøyelser.»
Fernand Leger

Tenk bildet mitt hadde fått mer dybde. Det fremstår med en ro og harmoni som jeg ikke maktet å skape før. De mørke fargene smelter sammen med de lyse og varme, og skaper et bilde som gløder av noe jeg ikke forstår annet enn med hjertet mitt. Noe uendelig godt som løfter meg opp og holder meg fjetret i ærbødighet for det vakre jeg har skapt.

«Vi bør alle vite hva mangfold gjør for en rik vev, og vi må forstå at alle trådene på bildet er like verdi fulle uansett hvilken farge de har.»
Maya Angelou

Det er ingen ny vev, men en fortsettelse og omfavnelse av både det som er mørkt og kaldt med det som er varmt og lyst. Jeg trenger ikke begynne på nytt. Det er ingen ny begynnelse for veven min. Det er bare fortsettelser … Fortsettelser bygget på livets erfaringer, både gleder og sorger, medgang og motgang og det jeg har tilegnet meg av visdom  ved å  leve åpent, selv i den mørkeste natta.

Som menneske er det  uunngåelig til tider å bli distrahert og sliten. Jeg går videre i trygghet om  at hinsides alt som er uttrykt og forstått, så er hvert øyeblikk jeg lever en del av hva jeg er, og  hvorfor jeg er her. En bevisstheten som er forankret i kjærlighet. Det er kjærlighetens brobyggende egenskaper og innhold jeg ser utfolde seg i veven min. Den skaper det mørke om til magi, til noe nytt og vakkert. Gjennom erfaringer har jeg utviklet meg og funnet frem til sider ved meg som før var skjult. Sider ved meg som jeg ikke visste om. Først gjennom tunge stunder og nederlag kan kjærlighetskraften fylle meg og forvandle veven min i alkymiens smeltedigel.

Ofte er det  lengselen  etter å finne inn til kjærligheten i og rundt meg som hjelper meg når jeg legger inn nye tråder i veven. Men noen ganger mister jeg det og finner ikke enden av tråden. Jeg  mister rett og slett troen på at jeg noensinne vil finne igjen lengselens tråd. Den som er i stand til å vise vei inn til kjærlighetens varme røde tråder. Det er i slike øyeblikk at jeg til min forbauselse opplever, at selv når jeg har mistet følelser og tro, men er villig til å oppleve smerten ved det fullt ut, blir jeg igjen tilgjengelig for lengselen. Lengselen  som mer enn gjerne guider meg mot de vakre fullkomne trådene av kjærlighet.

Slike opplevelser er magiske og skaper et bilde vakrere enn jeg noen sinne har kunnet drømme om. Et bilde vevd sammen av tråder spunnet sammen av kjærlighet, glede og nærhet. Håpløshetens kalde og triste farger veves inn i teppet mitt og får nytt liv. De er ikke lenger kalde og mørke, men en levende kontrast som forsterker det varme og lyse.

Våg å være
«Våg å være ærlig
våg å være fri
våg å føle det du gjør
si det du vil si.
Kanskje de som holder munn
er reddere enn deg?
Der hvor alt er gått i lås
må noen åpne vei.

Våg å være sårbar
ingen er av stein.
Våg å vise hvor du står,
stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om
og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt
er svakest likevel?

Våg å være nykter
Våg å leve nå.
Syng, om det er det du vil –
gråt litt om du må.
Tiden er for kort til flukt,
bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er
og at du er sann!»
Hans Olav Mørk

Det handler om å vite hvilke farger jeg elsker  å veve med i veven min. Jeg elsker det orange. En farge som står for glede, selvstendighet, inkludering, energi  og ideskaping.  Hver farge har sin betydning. Det handler om å finne frem til det som uttrykker meg best der og da. Ta for eksempel kjærlighetens farge som også uttrykker  lidenskap, vilje, kraft ,energi, spontanitet, tilgivelse, takknemlighet og mot.  Samtidig må jeg vokte meg for å bli overmodig. Enhver farge har en negativ side, blir den ikke harmonisert med andre farger. Som det røde i for store doser kan bli selvopptatt, overlegent og ampert.

Hvilke resultat forventer jeg å oppnå. Det er ikke selvsagt at jeg ønske noe som er godt. Det er lett å gå seg vill i maktens korridorer og velge de negative sidene ved for eksempel det fiolette, det blå og det gule. Som arroganse, feighet eller troløshet.

«Fantasi er viktigere enn kunnskap. For kunnskap er begrenset til alt vi nå vet og forstår, mens fantasi omfatter hele verden, og alt det noensinne vil være å vite og forstå.»
Albert Einstein

Det jeg gir oppmerksomhet til, det blir jeg. Derfor har jeg brukt mye tid på å finne frem til trådene som skal veves inn i veven min. Jeg har funnet dem, og det jeg vever blir som et eventyr. Det skaper magi i og rundt meg. Trådene lever sitt eget liv fordi jeg har gitt dem all min oppmerksomhet. De vet hvor de skal og følger meg villig. Det vakreste bilde avdekkes, full av liv, glede, takknemlighet og håp. Alt spunnet sammen av kjærlighetens røde lidenskapelige og varme tråder.

«Skjebnen selv er som en fantastisk bred billedvev der hver tråd styres av en usigelig øm hånd, plassert ved siden av hverandres tråder og holdt og båret av hundre andre.»
Rainer Maria Rilke

Uansett hvor ivrig jeg er til å se at veven endrer seg og vokser, vil det sjelden skje raskt. Det er fordi emosjonell modning tar tid. For å gå fra ett stadium av modning til et annen, må jeg gå gjennom et bredt spekter av opplevelser, integrere betydningen, og prøve en ny farge på tråden for å komme videre.  Bærekraftig endring er bygget på et fundament av tålmodighet. Det er jo nettopp dette veven min avspeiler. Når jeg ruller den ut oppdager jeg periodene i livet mitt der jeg famlet meg frem, prøvet og feilet, og kom litt videre sakte men sikkert. Jeg ser også tiden da jeg trakk meg inn i meg selv og stengte alt lys ute. Det er tråder i bare grå, brune og sorte fargetoner. Men også noen få kalde hvite nyanser.

«Du kan ikke beskytte deg mot tristhet uten å beskytte deg mot lykke.»
Jonathan Safran Foer

Det er naturlig å ønske å dele lykke, fred og positivitet med alle som er nær meg.  Det er det jeg vil at veven min skal utstråle. En utstrakt hånd. Uansett trenger jeg å forsone meg med alle de mørke og uønskede trådene som lever inne i meg. Tråder som alene skaper et vondt og frastøtende bilde.

Når jeg er i direkte kontakt med dem, med tristheten, skuffelsene, håpløsheten, og forvirringen, opplever jeg at jeg kan bli venn med dem  og la dem være det de er. Jeg kan ikke klare å gi nærhet og varme til andre uten å  rydde plass inne i meg slik at veven kan veves med noe annet en de mørke trådene. Inntil jeg gir det mørke og vonde et fristed, vil ikke lyset komme til. Først da kan jeg elske den jeg er uten å fokusere på skjevheter og mangler. Jeg vet at all erfaring er viktig, og en del av naturlig uendelig magi.

«Lykke er når det du tenker, det du sier, og det du gjør er i harmoni.»
Mahatma Gandhi

Det er nødvendig å huske på at jeg ikke kan oppnå noe i dette livet alene … og uansett hva som skjer er det et resultat av livet jeg har levd og de trådene jeg har ved sammen. Det igjen veves sammen med tråder fra din vev. Slik skaper vi noe sammen. Jeg ønsker at det for det meste skal være gylne tråder som bindes sammen i glede og kjærlighet.

Slik utfolder den alkymistiske prosessen seg, og  skaper de vakreste gylne og støttende tråder i veven. Bildet blir som et gyldent fartøy av ren, forvandlende kjærlighet.

«Finn fargene dine, finn stemmen din, finn ut hvem du er. Da fylles du med ditt indre lys. Kom så ut og del det med oss andre.»
Lillasjel

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Til deg enda en gang

Møt meg på stjernebroen da vel ……

Synnas verden

«Det bare du ser, er ikke tilfeldig, gi det stor oppmerksomhet.»
Kim Bayne

Har fått det for meg at jeg skal dele enda en blogg jeg skrev for en tid tilbake som er til deg. Merkelig egentlig, men intuisjonen sier meg at jeg skal, så da gjør jeg det.

Her kommer bloggen:

I dag er en av de dagene da jeg skal skrive til deg. Jeg forsto det her om dagen da jeg så for meg alt kaoset som er rundt deg. Siden har jeg ikke kunnet slippe taket i det jeg vet at du opplever.

Hvordan jeg vet det. Aner ikke.  Jeg så det bare.

Det er som da jeg undret meg over hvordan turen min hjem ville arte seg etter et besøk hos en venninne på Vestlandet. Jeg fikk et  bilde for mitt indre øye.  Det ga et rolig inntrykk og jeg slo meg til ro med at alt ville gå greit.

Det gjorde…

Vis opprinnelig innlegg 2 437 ord igjen

Signaler

«Selvfølgelig kan jeg holde på en hemmelighet. Det er dem jeg forteller den til, som ikke klarer det.»

Anthony Had Guest

I dag vil jeg dele med deg en gammel blogg som jeg skrev for flere år siden, sammen med en ny erfaring som jeg gjerne skulle ha vært foruten. For meg er det som skjer en viktig påminner om å leve bevisst og ta ansvar hver dag.

Benedikte var lærer på det lille stedet jeg vokste opp da jeg gikk i 1. klasse. Hun var en ugift frøken og kom fra en annen del av landet. Hun var alltid kledd i svart. Hver sommer dro hun hjem for å sørge ved graven til foreldrene sine som hadde dødd for mange år siden.
Hun var svært ensom og deltok ikke på noe annet enn møter på bedehuset.

Min far var styrer på skolen vår, og det falt seg derfor naturlig at hun kom til kaffe hos oss noen ganger.

Hun smilte aldri og snakket lavt.

Vi barna elsket å spille spill. Hun ville gjerne delta med oss. Det var bare så rart at hun alltid ville ha de sorte brikkene. Disse passer best for meg sa hun….

Hun var glad i barn og hun inviterte 5 og 6 åringer til skolen. Der fikk de tegnesaker og satt ved de små pulten og tegnet. Det var svært populært blant barna.


Ved middagsbordet, en dag hørte jeg min far si til min mor at han var bekymret for pengeforbruket til Benedikte. Det gikk ganske mye av skolens utstyr til ungene hun inviterte inn.


Neste dag på skolen fortalte jeg henne hva min far hadde sagt. Kan huske min egen skadefryd idet jeg fortalte henne …. Kanskje jeg også ønsket å ha makt over henne.

Hun ble så lei seg. Hun gråt og løp rett til min far i naboklasserommet.

Senere tok min far meg med til henne og vi ba begge om unnskyldning. Det ble slutt på at barna kom inn for å tegne selv om min far hadde sagt til henne at det var ok. Hun kom aldri mer på besøk til oss. Neste skoleår flyttet hun.

Både jeg og min far lærte en lekse den dagen som jeg vet har fulgt oss resten av livet. Min far passet seg siden for å snakke ved middagsbordet om voksenting. Jeg forsto at jeg hadde såret Benedikte ved min budbringertjeneste….. Det gikk opp for meg hvor lett det var å gjøre andre vondt, og at voksne også kunne være sårbare.

» Små gryter har også ører. «

Nordisk ordtak

En litt annen vinkling, men tilnærmet den samme problematikken er det jeg har opplevd i det siste. Nå er det ikke Benedikte som er offeret, men meg.

Det har pågått over tid og jeg har ledd det bort, selv om det har såret meg. Nå kan jeg ikke late som ingen ting lenger. Til det er det for skadelig, og ødeleggende for forholdet mellom meg og andre, både barn og voksne.

Jeg er en person som har fokus på alt annet enn matlaging og husarbeid. Jeg tar det ikke så høytidelig. Kunnskapen om dette har jeg mer enn de fleste, med mine varierte utdannelser og praksis innen matlaging, husøkonomi, helse og ledelse. Det har gjort meg trygg nok til å kunne ta lett på det meste. Jeg har mine grenser i forhold til hva som er ok og lever deretter. Hva andre måtte tenke har ikke vært en problemstilling for meg inntil nå.

Som bilfører, liker jeg å kjøre slik at jeg kjenner det. Personligheten min som er rask og utålmodig, gjennspeiler seg i måten jeg kjører bil på. Jeg kjører ikke soft og mykt, men mer med brå bevelgelser. Derfor kan de sikkert være litt ubehagelig å sitte på med meg. Jeg prøver å kjøre mykt når jeg har passasjerer med meg, men ofte glemmer jeg meg og kjører slik jeg bruker. Derfor liker jeg stort sett ikke å ha passasjerer når jeg kjører.

I mine nære omgivelser har jeg mennesker som er svært forskjellige fra meg. Min omtrentlige orden hjemme møter et regime der vaskefilla har fokus. Bilkjøring er en kunst, der behagelig og myk kjøring er en perfeksjon.

Ikke noe galt med dette. Vi er forskjellige og lever godt med det, trodde jeg.

Saken er bare at de voksne snakker negativt om meg og min livsfølsel hjemme hos seg. Dette hører barna. Jeg kan merke en endret holdning fra barnas side. De kritiserer meg og vil ikke spise maten min, fordi mamma ikke liker den. De kommer med negative kommentarer om det ene og det andre. Det toppet seg her om dagen da jeg ble fortalt at det ikke gikk an å sitte på med meg fordi jeg kjørte så rykkete. Pappa hadde sagt at han hadde øvd for å kjøre slik som jeg, men fikk det ikke til. Mamma var helt enig sa de.

Jeg tror ikke at det er negativt ment fra de voksnes side, men ungene forstår ikke denne formen for humor, en spøk på min bekostning. Men ungene tar det bokstavelig og dermed endrer forholdet deres seg til meg gradvis til mer negativt. Jeg er ikke noe. De vet best og ler av mine «greier».

Når jeg er barnevakt hjemme hos barna, får jeg vite nøyaktig hva mamma gjør og slik må jeg også gjøre det. Nåde meg om jeg rører annerledes i gryta enn mamma.

Jeg tror at det for det meste er en form for å ha kontroll. Kontrol over seg selv og andre på. Dessverre er det en ganske destruktiv form for kontroll.

Noe enklere å være barnevakt hjemme hos meg. Da har jeg på en måte siste ordet.

Stort sett ler jeg av det og forstår at det er et uttrykk for å kunne hevde seg, akkurat slik jeg gjorde overfor Benedikte da jeg var liten.

Det handler også om de signalene foreldre gir sine barn. En noe rigid livsførsel, vil gi det samme til barna.

Det jeg ikke kan godta er mobbing. Og det er det de driver med, de mobber meg. Ikke så bevisst, men uansett er det mobbing. Og det er dette som skremmer meg mest. Når jeg kan mobbes, kan også andre mobbes. Vi mister de nære og varme relasjonene til fordel for kritikk og bedrevitenhet.

Det aller veste er hvordan de også gradvis ser ned på meg og føler at det er lov å trakassere meg. Jeg er mindre verdt i barnas øyne.

Jeg har sagt fra og jeg regner med at alt vil ordne seg. Det eldste barnet forsto hva jeg sa og tok meg i forsvar overfor den yngste. Det lover godt. De voksne har jeg ikke hørt fra enda, men jeg er ikke i tvil om at de vil ta poenget og endre på hvordan de omtaler meg overfor barna.

Feilen er at jeg har funnet meg i det altfor lenge. Slik har jeg latt de ødeleggende holdningene til meg få vokse og utvikle seg til det verre. Hadde jeg sagt fra før, kunne jeg ha stoppet det før.

Mitt budskap er at både mobber og den som blir mobbet har et ansvar. Ofte er ikke mobbing vondt ment, men utarter seg fordi mobbingen ikke får motstand. Gradvis endres holdningene på begge sider. Snart kan det ha blitt en sannhet. Skummelt og veldig farlig. Derfor sier jeg fra på egne vegne. Sier jeg ikke fra, blir jeg lett et offer. Et offer fordi jeg tar offerrollen.

Det er ikke dermed sagt at ikke jeg skal forsøke å endre på noe av det andre opplever negativt ved meg. Jeg kan øve på å kjøre mer soft og tilstebe litt mer orden hjemme. Det er alltid flere sider ved en sak.

Ikke alle er like ressursterke som jeg er og de klarer ikke si fra. I stedet lar de seg mobbe. Det kan gi store og negative helseeffekter på litt sikt. Det skumleste er hvordan synet på hverandre endrer seg uten at noen legger merke til det. Snart er det som kanskje begynte som en spøk, blitt en sannhet.

Derfor har de voksne et stort ansvar i hvordan de omtaler andre mennesker overfor barna. Det de sier danner grunnlaget for hvordan barna blir som voksne. Blir de fulle av kritikk og bedrevitenhet eller blir de rause og tolerante.

Jeg måtte skrive dette i dag fordi jeg vet at mange sliter med å bli tatt alvorlig. De er ikke noe verdt i andres øyne. Vi har alle et ansvar for å skape respekt og toleranse mellom ulike mennesker. Det være seg alder, rase, fattige og rike, flyktninger og innvandrere, religion, sykdom, psykisk eller fysisk, utdanning eller evnemessige forhold. Det er opp til hver enkelt av oss hvilket samfunn vi skaper.

Ta ansvar og gjør noe med det, nå!


Bara en plåsterlapp.
«Du säger förlåt när ont du gjort, skall det sedan vara bra och glömt, det onda du gjort som sårat så djupt i ett annat människokött.

Du skär att sår på din kropp någonstans ett sår som är djupt och fult. Du sätter ett plåster utanpå men det djupa såret inunder finns ändå.

En plåsterlapp är ju bara ett förlåt som skall täcka blodet du ser. Inunder gör det lika ont. Tänk på att såret du gjort med din elakhet gör ont under plåstret förlåt.

Det är inte alltid det läker igen det kan värka i många år var alltid försiktig så du ej gör några sår varken med kniv eller hårda ord.

Det är allt bra att säga förlåt ibland för skador från mun och hand. Men du vet ju att det bara ytan når ty plåstret förlåt läker inga sår.

Försök i stället att leva så att du aldrig behöver sätta något plåster på. Men om du ändå lämnar sår på livets stig. Glöm ej att viska kan du förlåta mig.»

Barbro Carlen, 12 år

PS.

Etter å ha tatt problemet opp med de voksne, har alt blitt bedre. De voksne har hatt en alvorsprat med barna. Tror bestemt at de voksne heretter tenker seg om, før de sier noe negativt om andre i påhør av barn. I tillegg har barna snakket med meg og sagt unnskyld. Forholdet mellom oss er bedre og varmere enn før. Det hjelper å si fra!!!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/?ref=bookmarks

Glede


Hvert år rundt juletider leser jeg boken, «De hellige tre narrer» av Tor Åge Bringsvær. For meg handler den om å være takknemlig for det jeg har og å dele det med andre. Ikke være redd for at det jeg kan by på ikke er godt nok.

Bokas fortellerstemme innleder med å si at han har hørt en historie av en gammel sirkusklovn. Historien skjedde for nesten 2000 år siden, og den blir fortalt som om klovnen selv var hovedpersonen.


Han forteller om sin herre, kongen, som får øye på en skinnende stjerne. En fyrste er født, og denne fyrsten må de besøke. På vegen møter de flere som er ute i samme ærend.

Snart er de tre konglige følger som har slått seg sammen. En karavane med mange hundre tjenere og soldater, hester, hunder, kameler, elefanter og tre narrer. Alle konger på den tiden hadde sin egen narr.

De finner frem til stallen, hvor de finner barnet og foreldrene. De hellige tre konger går inn med sine gaver, gull, røkelse og myrra – akkurat slik vi kjenner det fra bilbelhistorien. Barnet gråter, og lar seg ikke roe av noen. De fine gavene som kongene har hatt med seg får ikke barnet til å slutte å gråte.

De hellige tre narrene vil så gjerne gi noe til dette barnet som gråter så sårt. Men hva har de å gi, sammenlignet med de rike gavene fra herrene sine? Så de gjør det eneste de kan, nemlig gjøgle. Snart smiler både kongene og barnets foreldre. Alle blir fulle av glede, og barnet roer seg.

Gaven fra de hellige tre narrene til barnet er glede.

De ga av seg selv. De ga av det de kunne og hadde til rådighet, nemlig sine evner til å få andre til å glede seg. For meg har det blitt en tankevekker. Det er så altfor lett å trekke meg bort og ikke dele med andre hvem jeg er, i redsel for å bli til latter eller oversett. Tenk om de synes det jeg kan bidra med er dumt eller kjedelig? Slik kan jeg tenke og trekke meg tilbake inn i meg selv, mens jeg fokuserer på de vonde følelsene mine.

Hvorfor i all verden er det slik noen ganger?

Det bør handle om å bruke erfaringene mine, enten de er gode eller negative til å veve den vakreste livsveven jeg kan.

Det handler om å lære av følelsene mine, både de gode og de mindre gode, de lyse og de mørke. Med andre ord lytte til hjertets stemme.


Når jeg er i kontakt med den indre kilden i hjertet mitt, kan jeg faktisk føle når jeg blir trukket ned av tanker, og når jeg blir løftet opp av dem.

Når jeg føler meg trukket ned av bekymring og negativitet, trenger jeg å si til meg selv at nok er nok, og erstatte de negative tankene med håp og tro …. Det høres så enkelt ut, men ofte er det mer enn vanskelig. Heldigvis virker det når jeg får taket på det ….

Jeg får visdom fra erfaringene jeg får på reisen min gjennom livet. Visdom er en følelse av å vite og det er en følelse som vokser i meg. Alt handler om å lytte til det hjertet forteller meg og leve deretter. Bruke de talentene jeg har fått utlevert og veve dem sammen til min livsvev.

Veve med tråder forankret i hjertet, forankret i kjærlighet.

Hver liten gjerning av godhet som strømmer fra hjertet, gjør teppet jeg vever, teppet som er livet mitt, rikere. Rikere på glede, rikere på kjærlighet, rikere på gode opplevelser. Slik skaper jeg min egen hverdag om til et magisk gyllent teppe.

Jeg har ofte angret på noe jeg har sagt. Enten det har kommet feil ut, vært sårende og krast, eller på en eller annen måte vært upassende. Jeg antar det er en del av det å være meg å gå på mange verbale smeller. Men jeg har aldri angret på et eneste «Jeg er glad i deg». Det er verdt å tenke på når jeg trekker meg tilbake i redsel for å vise sanne følelser. Ingen tråder er vakrere enn tråder vevd av kjærlighet.

Denne julen har vist meg hvor vanskelig det kan være å leve fra hjertet, hvor vanskelig det er å leve slik jeg helst vil, raust og åpent. I stedet svarer jeg for ofte kort og avvisende, gjør de som er rundt meg ukonfortable med min mutte og avvvisende utttryksform.

Veven min har fått noen stygge innslag som jeg gjerne skulle ha vært foruten.  Heldigvis klarte jeg som oftest å endre meg før det ble for seint. De stygge områdene fikk noen vakre innslag  av anger og oppriktig bønn om forlatelse. Det gjorde veven min vakrere og rikere, Hvorfor? Fordi jeg lærte av feilslagene mine. Neste gang gjør jeg det bedre og veven min blir enda vakrere.

For noen netter siden våknet jeg brått. Jeg ble liggende å tenke på det jeg har skrevet om ovenfor. Plutselig så jeg for mitt indre øye et bilde. Det var et bilde av et landskap som lå i mørke. Jeg kunne se at himmenen bak fjellene sto i brann. Den var magisk gyllen og et vakkert skue mot den mørke forgrunnen. Selv om bildet var vakkert, gjorde det meg urolig. Jeg forsto ikke hva det jeg så foran meg betydde.

Fra før, vet jeg at når jeg får slike syner, betyr de alltid noe. Det er noe viktig  som skal formidles til meg.

Kunne det bety at sønnen min var i fare, at det brant hjemme hos han eller hos meg. Uroen ga seg ikke og jeg var på nippen til å stå opp og gå inn i stuen for å sjekke at alt var i orden der jeg befant meg. Det var midt på natten, så jeg vegret meg for å ringe min sønn.

Så la jeg merke til at det var et stor hjerte i forgrunnen på bildet. 

Og alt forandret seg!

Fargene som før skapte frykt, skapte i stedet glede og takknemlighet. Hvorfor? Fordi jeg nå assosierte den vakre himmelen med kjærlighet og ikke med en ødeleggende brann.

Tenk hvor annerledes alt ble, bare fordi jeg så hjertet. Hjertet roet meg og åpnet opp for magi og glede. Akkurat slik de hellige tre narrene skapte glede, da de våget å gjøre det de var gode på.

Jeg vet nå at bildet jeg så, har flere budskap innvevd i seg.

Hør bare:

Jeg skal ikke alltid tro det verste. Det handler om også  å vurdere positive muligheter.  Ser jeg bare på det som skaper frykt, vil jeg gå glipp av den iboende gleden ved det som kommer til meg. Frykten tar over.

De gylne sterke fargene på himmelen sammen med hjertet i forgrunnen bærer bud om kjærlighet. Kjærligheten kommer til meg. Det er bare å åpne hjertet mitt og slippe den inn. Magisk, ikke sant!

Det kjennes også som jeg har fått en oppgave.

Oppgaven handler om å vekke deg, slik at du ikke brenner inne der du er, men  åpner hjertet ditt og slipper kjærligheten inn. Faren er at du stenger døren din og ikke lukker opp når kjærligheten banker på. Eller kanskje du har satt «telefonen på lydløs», slik at du kan fortsette søvnen din, uten å høre når kjærligheten prøver å vekke deg.

Faktisk er jeg sikker på at det ikke skjer lenger, selv om det har skjedd gjenntatte ganger før. Nå har du døren på gløtt og telefonen på full styrke. Du vil ikke gå  glipp av kjærlighetens magisk lys lenger. Du er ikke redd som før. Nå gjennstår det bare at du åpner døren helt opp eller tar telefonen når kjærligheten kaller.

Bildet jeg så, forteller meg at det er snarlig forestående. Ren magi, ikke sant!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Åpne hjertet

«Du har dette ene livet. Hvordan vil du bruke det? Unnskyldende? Angrende? Spørrende? Hate deg selv? Leve på diett? Løpe etter mennesker som ikke ser deg?

Vær modig. Tro på deg selv. Gjør det som føles bra. Ta sjanser. Du har dette ene livet. Gjør deg selv stolt. »

Beardsley Jones

Du kan helt sikkert hjelpe andre gjennom tankene dine, og de kan hjelpe deg. Hver god tanke du sender til en annen er en levende kraft. Men den du sender tanken til må be om det samme du sender. Hvis  den det gjelder ikke vil ha det, er han/hun ikke i harmoni med tankefrekvensen, og tanken vil ikke trenge inn i han/henne.

 Du kan ikke skape i andres liv mot deres vilje, men hvis det er noe de vil, er dine tanker en ekte kraft som hjelper dem.

«Ha tillit til både hjertets åpenhet og dets lukkethet. Dets ekspansjon og dets tilbaketrekning. Slik er hjertets måte å puste på: trygg, utrygg, trygg, utrygg. Det er den vakre skjørheten av å være menneskelig. Alt holdt i den mest perfekte kjærlighet. 

Ikke press hjertet ditt til å åpne seg. Det vil være et slag mot  det du har opplevd og kjennes så tungt i ditt indre. Aldri be et lukket hjerte om å åpne seg. Det vil lukke seg enda mer for å beskytte seg, mens det føler på andres skuffelse og misnøye. Et hjerte åpner seg bare når forholdene er rett. Ditt krav om åpenhet fører bare til tilbaketrekning. Dette er hjertets intelligens.»

I stedet, bøy deg for hjertet slik det er nå. Dersom det er lukket, la det få være lukket, og respekter og anerkjenn det.  Gjør det trygg, trygg nok til og med for å kjenne seg utrygg.

Jeg vil gi deg noen hint om hvordan du kan gjøre hjertet ditt trygt nok til at det åpner seg.

«Du blir gitt et valg: utvikle deg eller forbli der du er. Hvis du velger å forbli uendret, vil du få de samme utfordringene, de samme rutinene, de samme stormene, de samme situasjonene, til du lærer fra dem, til du elsker deg selv nok til å si «ikke mer» til du velger endring . Hvis du velger å utvikle deg, vil du forbindes med styrken i deg, du vil utforske hva som ligger utenfor komfortsonen, du vil våkne til kjærlighet, du vil bli, du vil være. Du har alt du trenger. Velg å utvikle deg. Velg kjærligheten.»

Craig Crippen

Kjemper du for å åpne hjertet ditt? Holder du på smerter fra fortiden? Du lukker deg.

I stedet for å bearbeide det vonde, gjemmer du det dypt inne i deg. Du prøver å unngå det vonde og smerten ved å late som den ikke eksisterer, men selv om du prøver igjen og igjen, klarer du ikke  å fjerne smerten.

Du kan lære å åpne hjertet for livets muligheter til tross for at du kjenner på nederlag og smerte.

Når du begynner å la frykt og tungsinn ta over livet, bør du ta et skritt tilbake og revurdere livet ditt.


«Ingen fortalte meg
at det ville være slik.
Hvordan det å bli eldre
er en reise i
nye oppdagelser.
At levd liv 
gir stor innsikt.
Om noe
bli revet fra hverandre
eller til og med mistet underveis,
blir jeg møtt med noe nytt
som fører meg nærmere
til sentrum
av hjertet mitt.»

Å trekke deg følelsesmessig kan være en smertefull opplevelse, både for deg og for de som er rundt deg. 

I følge noen eksperter er en slik følelsesmessige respons et resultat av å bli oppdratt av foreldre som ikke kunne oppfylle dine følelsesmessige behov. Det kan også være en respons på gamle relasjoner som ikke har blitt fullstendig helbredet. Du trekker deg tilbake fordi du tror du kommer til å bli skadet igjen, eller fordi noe har opprørt deg, og du vet ikke hvordan du skal snakke om det eller si hva du trenger.

i ett øyeblikk er du åpen, omfavner andre og er full av glede og så, for ingen grunn, lukker du deg og føler deg såret, isolert og alene. Det spiller ingen rolle hva som førte til at du lukket deg. Det er ingenting du kan gjøre med det når det har skjedd.

Du vil vite når hjertet ditt har lukket seg, fordi verden vil virke som et kjedelig sted. Fargene og energiene rundt deg blir som et solfalmet bilde. Du mister tillit til andre og ofte føler du deg sint, skyldig og ergerlig, som om verden er mot deg. Det er et veldig ensomt sted å være. Ofte gir du dine nærmeste skylden. Andres feil vises tydelig, og du beskylder dem for å være det du fornekter i deg selv, egoistisme, sinne, manglende kjærlighet, avstengthet, kald og hjerteløs. Du er sikker på at hvis relasjonen til de som «plager» deg var bedre,  ville du aldri føle på denne måten.

«Ingen har fortalt meg noe
om hvilke undre som
venter på meg
i denne virkeligheten
som bare er.
Med forbauselse finner jeg,
utalige magiske opplevelser
mens jeg snubler
og går på veien
som også
leder meg
tryggt
hjem.»

Sannheten er at hvis dette er et tilbakevendende mønster i  relasjonene dine, er det sannsynligvis ikke andres feil. De kan ved et uhell ha slått på bryteren, men de forårsaket ikke den opprinnelige smerten. Selv om de kjøper blomster, viser kjærlighet eller prøver å få deg til å le, reagerer du ikke. Det de gjør vil trolig ikke trenge gjennom forsvaret ditt, og du tror kanskje at deres bevegelser ikke er ekte, men bare et svar på dine anklager.


«Og ingen fortalte meg
at jeg noensinne ville se
en jord så sterk
og skjør, eller
en verden så trist
og vakker.»

Slik kan du åpne hjertet ditt:

Når en smertefull situasjon oppstår, prøv å omfavne den i stedet for å løpe bort eller forsøke å tildekke det som gjør vondt. Når tristheten kommer, ta et dypt pust. Når du går bort fra tristhet som utfolder seg i livet ditt, blir den sterkere og mer virkelig. Du tar en følelse som i seg selv er flyktig og gjør den til en solid begivenhet, i stedet for noe som passerer gjennom deg.

 Ved å utnytte pusten mykner erfaringene. Hvis du demmer dem opp, vil livet ditt stagnere, men når du holder dem flytende, tillater du noe nytt og bedre erfaringer å blomstre.

Du vet hva  angst føles som. Du vet hvordan frykt føles i kroppen  din, spenning i nakken, klump i magen osv. Du kan øve deg i å lene deg til disse følelsene av ubehag og la dem vise deg hvor du må gå.

Den første impulsen er å løpe bort, for å forsøke å undertrykke disse følelsene ved å ikke anerkjenne dem. Når du gjør dette, lukker du deg for de delene av livet som du trenger å oppleve mest. Neste gang du har denne følelsen av å ha det virkelig ubehagelig, gjør deg selv en tjeneste og len deg til følelsen. Gjør det til tross for frykten.

Jeg vet at vi alle har tatt beslutninger eller handlinger som vi bare måtte ta  på grunn av magefølelsen. Når du blir spurt, kan du ikke forklare årsakene bak avgjørelsen, du bare kjenner at det måtte bli gjort. Dette instinktet er den delen av deg som du trenger å konsultere for svar.

For å starte denne prosessen, ta noen dype pust og spør, «Hjertet, hvilken beslutning skal jeg ta her? Hvilken handling føles mest riktig?»

Se hva som skjer, og engasjer og evaluer utfallet.

 Det er lett å bli fanget i egenskaper som er ønskelig å ha, som lykke, medfølelse, kjærlighet og lidenskap. I denne jakten kan du ende opp med å miste noe av det som gjør deg hel, for eksempel ved å undertrykke de negative kvalitetene dine, i stedet for å fronte dem.

Prøv å stille deg noen spørsmål:

 «Hvilke deler av meg selv kan jeg godt være foruten? Hvordan stenger jeg for meg selv? Er det noe jeg skjuler for meg selv?»

Ikke vær redd for det som kommer ut. Du vil kanskje løpe fra svarene, men i stedet, bekreft dem og vær med dem så mye som mulig. Når du er litt mer bevisst på hva du har skjult, blir det lettere å opplyse det.

 Jeg vil gripe fatt i noe fra den berømte mytologen Joseph Campbell. Noe som alltid forblir sant, er ideen om å følge ditt «bliss». Dette betyr å engasjere og stole på den indre fornemmelsen din, og la den trekke deg i en ny retning, selv om du ikke tror du er klar ennå.

Begrepet «bliss» betyr ikke kontinuerlig lykke. I stedet refererer det til et høyere kall. Stol på at dette vil bære deg i vanskelige tider og åpne deg for å bli fylt med ditt eget «bliss».

Når du tilbringer tid i ensomhet, er du fri for påvirkning fra andre mennesker, og kan virkelig åpne deg og utforske hva du vil. Se hvor dine tanker tar deg. Den gyldne muligheten her er å ikke la deg bli distrahert. Bare se hvordan det er å være alene.

Det kan være smertefullt eller til og med skummelt først, men ved å åpne deg  for disse nye følelsene, vil du legge til et helt nytt lag med dybde, erfaring og forståelse i livet ditt.

  Etter at du har utforsket dybden i deg, kommer du ut med en ny forståelse.

Nå er det på tide å dele det, ikke gjennom å fortelle det til andre, men gjennom å være sammen med andre. Når du er sammen med andre, prøv å gi dem full oppmerksomhet, slik at du kan forstå dem akkurat som du forsto deg selv. Sett pris på deres unike karakter, som om de er en forlengelse av deg. Mist deg selv i andres skjønnhet. Se hva de kan lære deg om deg selv. 

«Ingen har noen gang målt, ikke engang poeter, hvor mye hjertet kan holde.»

William Blake

 Gi det du vil se i andre mennesker. Vær den forandringen du vil se i verden. Hvis du vil ha mer hengivenhet, vær mer hengiven med de rundt deg. Hvis du trenger et løft i selvtillit, øk noen andres ved å fortelle dem når de har gjort noe bra. Hvis du vil være i stand til å stole mer på andre, vær mer troverdig, vær virkelig der for andre når de trenger deg. Tenk på hva du vil og se deg rundt og se hvor du kan gi det til noen andre. Dette er den naturlige effekten av å åpne tankene og hjertet når du tar oppmerksomheten bort fra deg, og dine problemer og fokuserer på andre.
 

Lytt til hva du klager på i andre og så se på deg selv. Er følelsene dine, men du projiserer dem på andre fordi du er redd for å føle dem selv? Forhold er som speil, det vi sliter med i andre er ofte det vi fornekter i oss selv. Hvis du får øye på det, har du forstått det. Hvis du kan lære å erkjenne vanskelige følelser hos andre mennesker, kommer du til å akseptere dem mer i deg selv og mindre sannsynlig lukke hjertet når du føler dem.
 

Stenger du av fordi  tankene dine har gått videre i en situasjon og du tror at du vet hva som skal skje? Ofte er følelsesmessig ubehag forårsaket av at du tenker på fortiden, vanligvis med sinne eller anger, eller på fremtiden, ofte med frykt.

Stedet vi savner mest er her og nå. Når du føler at du trekker deg bort fra andre, spør deg selv om du ikke tenkte på fortiden eller fremtiden, er det noe som egentlig er galt akkurat nå?
 

Det er altfor lett å fokusere på alt som er galt med livet og relasjonene dine. For å holde hjertet ditt virkelig åpent gjør det til en daglig praksis  å legge merke til hva du setter pris på i livet og spesielt i forhold til andre.

Alle helbredende tradisjoner gjenkjenner hjertets avgjørende rolle i å opprettholde livet og stimulere kroppen. Du kan ikke overleve lenge uten et velfungerende hjerte. Og du kan ikke leve ditt mest tilfredsstillende liv uten å åpne hjertet for å knytte deg til deg selv og til andre. Å gi av deg selv krever tålmodighet, medfølelse og godhet. Å leve livet ditt fra et sted med ubetinget vennlighet, for deg selv og andre, er et viktig element i å håndtere stress og finne sann mening i det du foretar deg. 

Hjertet er et viktig energisenter i kroppen hvor mange fysiske veier og energier krysser og samhandler med hverandre. Denne flyten av påvirkning gjør hjertet påvirket av, og i stand til å påvirke mange andre aspekter av kropp og helse.

«Og jeg visste
virkelig ikke
at jeg fortsatt ville ha
hele livet
inne i meg
eller en slik brann
i hjertet mitt.»

 Når du slipper fri vonde følelser fra fortiden din, begynner du å åpne opp hjertet ditt og finne et utvidet rom hvor du kan gå inn i medfølelse og vennlighet. Vennlighet er en energi som forbinder deg med andre. Medfølelse forbedrer forbindelsene dine med deg selv, med de du samhandler med, og med verden rundt deg. Når du nærmer deg livet uten dom mot deg selv eller andre, vil du legge merke til at det er et skifte i oppfattelsen din og opplevelsen av livet.

Her er en guidet oppmerksomhets-trening for å velge selvmedfølelse fremfor kamp.

 Finn et rom og en tid hvor du kan være uavbrutt uten forstyrrelser.

Tenk på en situasjon i livet ditt som er utfordrende eller vanskelig og forårsaker at du har vondt eller er stresset. Lukk øynene dine og ha denne situasjonen i tankene. Føl kampen, nøden og følelsesmessig ubehag i kroppen din.

Bli oppmerksom på at dette er et øyeblikk av kamp eller ubehag. Du kan erkjenne at dette øyeblikket gjør vondt, er stressende, eller er smertefullt. Du kan til og med si høyt, «dette gjør vondt» eller «jeg har smerte.»

Kjenn at stress, kamp og opplevelser av lidelse er en del av livet som knytter deg til din menneskelighet, men trenger ikke å overvelde deg. Husk at du ikke er alene, at alle mennesker sliter i livet og at lidelse ikke betyr at du er mindre verdig, dårlig, blir straffet eller er alene.

Med øynene lukket, legg hendene over hjertet ditt. Ta noen dype pust og slapp av spenningen du holder i kroppen din. Når du puster ut, føl at stress løser seg opp og forlater kroppen. Legg forsiktig hendene dine på brystet. Føl en varm, trøstende, snill lyskule i hendene dine som sprer seg til hjertet ditt. La denne milde, helbredende energien flyte fra deg og til deg, spre seg til hele kroppen og bringe ro og helbredelse der det trengs.

Spør deg selv hva du trenger å høre og føle akkurat nå for å gi godhet til deg selv. Si til deg selv, «Jeg vil være snill mot meg selv.» Snakk setningene som føles mest tilpasset din spesielle situasjon, for eksempel: «Jeg tilgir meg selv. Jeg er sterk. Jeg er medfølende mot meg selv. Jeg lærer av mine erfaringer. Jeg aksepterer meg selv som jeg er i dette øyeblikket. Jeg er tålmodig. Jeg gir meg selv den vennligheten og medfølelsen jeg trenger.»

Bruk denne øvelsen når du føler deg overveldet, umotivert, stresset eller sitter fast. Øvelsen er anbefalt av Deepak Chopra.

Ha tillit til at hjertet når det er klart, vil åpne seg som en blomst i varmen fra solen. 

» Når du ikke kan kontrollere hva som skjer, kontroller hvordan du responderer. Deri ligger styrken din. Det er lov å vise hva du føler.»


Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden/

Magi hver dag

 

«Magi er en plutselig åpning av sinnet som får oss til å undre oss over tilværelsen. Det er en følelse av at det er mye mer i livet enn vi vanligvis kjenner igjen; at vi  ikke trenger å være begrenset av den begrensede utsikten som vår familie, vårt samfunn, eller våre egne faste tanker pålegger oss; at livet inneholder
mange dimensjoner, dybder, teksturer, og betydninger som strekker seg langt utover våre kjente forestillinger og begreper.»

John Welwood

Det er mange måter jeg kan hjelpe andre på. Det kan være gjennom healing eller ved å skrive blogg om temaer som er viktige og har betydning for personlig utvikling og vekst. Livet mitt faller på plass og jeg kjenner en indre fred og en følelsen av lykke. Jeg står opp for det jeg tror på. Mine behov blir tatt hånd om, overflod strømmer tilbake til meg i form av muligheter, lykke og godhet. Jeg vet dette fordi jeg har erfart det. For meg er det magi i praktisk utfoldelse.

 Magi er noe vi alle har inne i oss, men mange har glemt hvordan de skal bruke den. Vi eide magien som barn, men så kom livet i veien, og de fleste av oss mistet den da vi gikk inn i ungdomsårene.

Hjertet hjelper meg til å frigjøre magi. Det har kraften som skal til for å få til endring.  Magi er den mektige kraften som hjelper meg med å  finne det jeg trenger og noen ganger ønsker i livet mitt. Hjertet har nøkkelen som låser opp dette.

«Din tro blir dine tanker,
Dine tanker blir dine ord,
Dine ord blir dine handlinger,
Dine handlinger blir dine vaner,
Dine vaner blir dine verdier,
Dine verdier blir din skjebne.»

Mahatma Ghandi

Virkeligheten rundt meg er basert på  oppfatningen jeg har  av sannheten. Det betyr at for meg,  er det jeg tror er sant om hvem jeg er og verden rundt meg  sannhet. Andre med en annen tro og et annet syn på verden har også en virkelighet som er sant og virkelig for dem. I praksis har vi alle vårt eget syn på livet og det hele starter med det vi  tror.

Psykologer sier at de fleste av våre forestillinger allerede har blitt dannet da vi var syv år gamle. Vi er ikke kognitivt i stand til å forstå hva tro er i den alderen, og har ikke fullt ut dannet oss en oppfatning av verden, og likevel har de fleste av våre forestillinger om verden allerede blitt dannet og fortsetter inn i voksen alder.

De fleste av forestillingene våre kommer fra foreldre, lærere, kolleger, vår nære familie, tv og media, men hovedsakelig fra de  som oppdro oss som barn.

Så i praksis noe av det jeg tror er bokstavelig talt hundrevis av år gammelt, gitt meg fra generasjon til generasjon.

«Uten tålmodighet, ville magi forbli uoppdaget – ved å skynde på alt, vil vi aldri høre dens hvisking inne i oss.»

Tamora Pierce

 Noe av det er utdatert, men om jeg ønsker å endre det, så må jeg erkjenne det først.

Det finnes tro som holder meg tilbake i livet. Den holder meg tilbake fra å leve et godt liv, og kan også forårsake fysisk og psykisk skade om jeg ikke anerkjenner og erkjenner den. Oppfatninger som: «Jeg er ikke god nok, jeg er ikke intelligent nok, jeg er ikke flink til ….., jeg er for gammel, jeg vil aldri ha nok penger.»  Alle disse overbevisningene og mer holder meg tilbake, de stopper meg fra å vokse som mennesker. Hensikten med livet er å vokse så mye som jeg kan, og å nå, det Abraham Maslow kaller, egenaktualisering.

Jeg trenger en tro som driver meg fremover og hjelper meg til å vokse mot mitt fulle potensiale og nå målene jeg har satt meg. Men da må jeg endre holdningene som begrenser meg først. Først da finner jeg den magiske veien der alt kan skje.

For meg er det aller mest vanskelig å gi slipp på det jeg har hatt som sannheter for mitt liv.

Mange ganger holder jeg fast ved noe eller fortrenger det. Jeg vil ha det godt og dytter unna det som er dårlig. Jeg kan også holde på bilder av andre og meg selv som ikke lenger er riktige, eller som skader meg.

Når en Zen mester ble spurt om hva et mirakel er, svarte han: Å være i stand til å sitte her uten å holde fast på noe eller benekte det. Det er et mirakel.

«Noenganger må du mister ditt gamle selv for å finne deg selv.»

Paulo Coelho

Å gi slipp kommer fra aksept. Det er en hendelse, og er ingen handling. Det fremstår fra det indre arbeidet jeg utfører når jeg tillater meg å føle smerten fra det jeg står fast i, det som skjedde med meg ​​eller mot meg.  Jeg har oppdaget at jeg ofte trenger å se dypere inn i hva som skjer i meg og tillate meg å kjenne på det som er tøft. Ellers blir det mest mentalt at jeg gir slipp og ikke følelsesmessig.

Samme med tilgivelse. Selv om jeg vet at å tilgi er bra for meg,  kommer den først når jeg tillater meg å føle, bearbeide og integrere det som trengs. Jeg trenger å forholde meg til smerten og gå gjennom den i stedet for bort fra den. Gjennom dette arbeidet, kommer en dyp tilgivelse og forståelse.

 «Noen ganger trenger du å miste fornuften,  for å gjenvinne sansene.»

Peaceful warrior

De personlige holdningene jeg har om meg selv er oftest innenfor komfortsonen min. Dette er stedet hvor ingenting virkelig utfordrer meg. Og det er helt greit om jeg er fornøyd med det, men jeg er  ikke fornøyd, jeg vil ha noe mer, noe som kan utfordre sinn, hjerte og kropp. Livet mitt begynner ved kanten av komfortsonen.

Saken er, at jeg ikke kan vokse hvis jeg ikke blir utfordret i livet. Noen ganger kan det være vanskelig, men den utfordrende reisen jeg tar når jeg går utenfor komfortsonen, er så mye bedre enn stagnasjonen av å forbli inne i den.

Ved å utfordre alle områder av livet, vil jeg endre troen jeg har om meg selv, og det jeg tror er mulig, og virkeligheten vil endre seg, noen ganger over natten, og noen ganger over tid.

Jeg tenker sjelden på det jeg tror,  jeg bare tror noe, og det er det, og det kommer ikke i forgrunnen med mindre troen blir utfordret på en eller annen måte.

«Det er en sødme i den bittersøte smerten dersom vi tillater den å veilede oss, på en måte som lar oss vite om vi lever i tråd med sjelen. Noen ganger er det en smerte av lidenskap, en brann som går gjennom marg og bein og tar pusten fra oss, et «Ja», som vekker oss. Andre ganger er det mykere og har et snev av tristhet, og i det øyeblikket holder vi sårene – våre, andres, de av verden – ømt. Og healing skjer. Og så er det de gangene vi forlater smerten og er fortapt. Men før eller senere vil smerten finner oss igjen, vil bringe oss hjem til visdommen fra vårt hjertes lengsel. Det er der vi møtes, der vi berører jorden og hverandre som hellige, hvor vi vet hvordan vi skal leve denne dagen, dette øyeblikket fullt.»

Oriah Mountain Dreamer

En måte å finne ut hva jeg tror er å sette meg mål i livet.

Si at målet er å ta av 5 kg på 30 dager. Hva er det som kan hindre meg i å nå det målet:

  • Jeg har ikke viljestyrke til å gjøre det.
  • Jeg kan ikke gjøre det.
  • Jeg er for lat til å fokusere.
  • Jeg fortjener det ikke.
  • Noen vil føle seg truet hvis jeg går ned i vekt.

Dette er godt å vite, fordi uten å anerkjenne den begrensende troen min vil jeg aldri komme over den.

Her er en spennende formel:

Persepsjon + bevis + repetisjon + tid = Tro

Persepsjon: Er den nåværende oppfatningen jeg har om meg selv. For eksempel kan jeg tro at jeg ikke er flink nok.

Bevis: Bevisene jeg har samlet gjennom årene til å bevise en oppfatning av meg selv kan være: «Jeg mislykkes med relasjoner,  jeg føler meg dum rundt andre mennesker, andre mennesker har sagt at jeg ikke er særlig flink og så videre.»Det underbevisste sinnet har samlet alt dette for å bevise oppfatningen min.

«Magiske steder er alltid vakre
og fortjener å bli tatt i betraktning . .
Alltid stå på broen mellom
det usynlige og det synlige.»

Paulo Coelho

Repetisjon: Gjennom årene har jeg gjentatte ganger minnet meg selv om hvorfor jeg ikke er flink nok, så tankene mine bare forutsetter at jeg ikke er flink nok, og denne troen vil bli mer og mer fastlåst.

Tid: Det handler om hvor lenge jeg har hatt denne troen. Jo lenger jeg har hatt en tro, jo mer vil jeg tro det. Så hvis jeg har fortalt meg selv i mange år at jeg ikke er flink nok, så gjett hva, jeg er ikke flink, eller jeg tror det!

 Det er slik en tro dannes. Tilsvarende har positive forestillinger blitt dannet med nøyaktig samme formel. Så hvis jeg tror at jeg er flink nok, og jeg har samlet bevis gjennom årene for å bevise det, og jeg har gjentatt troen gjennom årene, så er jeg flink nok, ingen tvil, jeg bare er.

En tro synes ofte sterk fra utsiden, men under skallet jeg beskytter meg med, er jeg myk, med mindre jeg er fylt med en dypere overbevisning. Når jeg begynner å bryte ned skallet, kan jeg begynne å endre troen min. Det gjør jeg best ved å stille meg selv spørsmål om det jeg tror.

Foreksempel hvis jeg tror at jeg ikke er  flink nok, vil jeg spørre meg selv «er det virkelig sant» og deretter vil jeg finne eksempler for å bevise at jeg er flink nok: «Jeg har beståttt eksamen på skolen, jeg har  autoritet, jeg er dyktig og organisert, jeg gjør det jeg har satt meg fore godt, jeg leser mentalt stimulerende bøker og så videre.»

Når skallet  mitt har åpnet seg, er det på tide å erstatte innsiden og ofte også det ytre med en ny, styrket tro.

«Når du er berørt av magi, er ingenting noensinne helt det samme igjen. Det som virkelig gjør meg trist er alle de menneskene som aldri har mulighet til å kjenne dens berøring. De er for opptatte, eller magien var for svak til at de oppfattet den, så de lukket døren uten egentlig å vite at den var der for å bli avdekket i første omgang.»

Charlesde Lint

Når jeg har identifisert en ny tro som jeg ønsker å eie, trenger jeg å fordype meg i den nye troen til underbevisstheten aksepterer den som sann og integrere den i det mentale operativsystemet mitt. Jeg elsker å bruke visualisering med fysiske bevis, men mange bruker affirmasjoner kombinert med sterke følelser.

Å bruke bevis fra fortiden på den nye troen min  er smart. Da  minner jeg meg selv daglig om bevisene jeg må bevise den nye troen min i praksis med. Det betyr mer bevis for å bevise det jeg tror.

For eksempel ønsker jeg å  ha troen på at jeg kan miste vekt lett:

 Derfor minner jeg meg selv på hvor lett det var da jeg var yngre. Hvor flink jeg var til å holde meg i aktivitet. Hvor sunn mat jeg spiste osv.

Sakte, men sikkert endrer jeg syn på meg selv og mine egne vaner og om litt har jeg etablert en ny tro.

 «Fordi du er et menneske, har du magi. Kom i kontakt med den.
Når du føler galskapen stige, ikke trykk den ned. La den komme ut.
Bare en gang – og så la meg få vite hva som skjer!»

Leo Buscaglia

Men hva om jeg ikke har bevis fra fortiden?

Da må jeg begynne å samle bevis fra nå av. Hver lille ting som skjer, uansett hvor liten, tar jeg som bevis på at den nye troen tar form. På denne måten samler jeg bevis som vil hjelpe meg til å  rotfeste den nye troen. Det kan ta litt tid, men til slutt er den nye troen  en del av hvem jeg er.

Den troen jeg har om meg selv er kilden til magi, og ikke mange vet hvordan den skal kontrolleres. Jeg har den makten i mine egne hender. Jeg er Harry Potter, men uten behov for en tryllestav til å kanalisere de magiske kreftene mine. De er alt i hjertet mitt og i min egen kropps energi.

For å få magi til å virke, må jeg tro på den.

Tenk på det, vi kan ikke gjøre noe i livet hvis vi ikke tror at vi kan gjøre det, og magi er ikke annerledes.

Jeg kjenner magi, den fungerer for meg, og jeg vet at jeg kan øve på  magiens vidunderlige egenskaper. Er det ikke spennende og magisk? Jeg er sikker på at du også vil finne din magi. Kanskje du allerede har funnet den. Det håper jeg.

Jeg svinger tryllestaven og magien fyller livet mitt med glede og kjærlighet.

«En måte magi kan læres er ved å begynne å se magi i alt. Noen ganger synes den å være gjemt, men den er alltid der. Jo mer vi kan se det magiske i noe, en liten blomst, en mango, noen vi er glad i,  jo mer er vi i stand til å se det magiske i alt og i alle.
Hvor stopper mangoen og himmelen begynner?»

Joshua Kadison

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Utøve magi


«Du er en liger! Du er som en blanding av løve og tiger, avlet for ferdigheter i magi! Du er unik og ikke redd for å være deg selv. Og du  finnes faktisk!»

 Jeg svarte for moro skyld på noen spørsmål for å finne ut hvilket dyr jeg ligner mest på. Tro det eller ei, men jeg ble en liger. Når det gjelder de andre egenskapene til ligeren, er den rask, og har blant annet en mild væremåte og en personlighet som utstråler styrke. Det ga gjenklang langt inn i sjelen, selv om jeg aldri hadde hørt om en liger før. 

Gjennom ulike hendelser og erkjennelser, har jeg oppdaget hvor mye magi som finnes rundt meg og inne i meg. Før var det skjult for meg. Jeg var ikke en gang villig til å utforske det. Derfor var det artig å bli sammenlignet med en liger og dens evne til å skape magi.

For meg er det stort å kunne videreformidle noe av det jeg har erfart og lært om magi til deg.

Ler du av meg?

Helt greit det. Det er som Roald Dahl sier, at de største hemmelighetene finnes på de mest usannsynlige stedene. Om jeg ikke tror på magi, så vil jeg heller ikke finne tegn til den. Det handler om innstillingen  jeg har til livet. Om jeg har en positiv innstilling eller om jeg ser med skepsis på alt som skiller seg ut. Tror jeg at livet er på min side, eller tror jeg at det er ute etter å såre meg.

Det blir som en selvoppfyllende profeti. Det jeg fokuserer på, det får jeg mer av.

«Magi eksisterer. Hvem kan tviler på det, når det er regnbuer og blomster, musikk fra vinden og stillhet fra stjernene? Alle som har elsket har blitt berørt av magi. Det er en så enkel og en slik ekstraordinær del av livene vi lever. »

Nora Roberts

For meg er det viktig å se etter muligheter og se etter noe vakkert, både i naturen og i andre mennnesker.  Når jeg klarer det, er det uendelig mye vakkert å finne. Det er som små åpenbaringer. De møter meg og får meg til å stoppe opp i  undring, takknemlighet og glede.

«Verden er full av magiske ting, som tålmodig venter på at våre sanser skal vokse seg skarpere.»

W.B. Yeats

Det handler også om å ta alt i beste mening. Med andre ord ikke tro det verste, at noen er ute etter meg, ikke liker meg eller meler sin egen kake.

Ok. Så hender det at jeg blir skuffet, men det skjer forbausende sjelden.

John O’Donohue sier det på en litt annen måte. Han snakker om vårt indre lys. Det er så viktig å leve med et åpent hjerte, slik at lyse kan slippe frem. Det er altfor mange som lukker det inne og går glipp av alle mulighetene livet tilbyr.

«Det er et stille lys som skinner i hvert hjerte. Det trekker ingen oppmerksomhet til seg selv, selv om det alltid er hemmelig tilstede. Det er det som opplyser våre sinn slik at vi kan se skjønnhet, ha et ønske om å søke muligheter og få våre hjerter til å elske livet. Uten denne subtile pådriveren ville våre dager være tomme og trette, og ingen horisont ville noensinne vekke vår lengsel. Vår lidenskap for livet er tydelig støttet fra et sted i oss som er knyttet til livets energi og begeistring. Dette sky indre lyset er det som gjør oss i stand til å gjenkjenne og motta vårt nærvær her som en velsignelse. Vi går inn i verden som fremmede og er alle arvinger til en høst av minner, ånd og drømmer som har gått foran oss. De omslutter, nærer og støtter oss.»

John O’Donohue

Kunsten er så klart å forårsake forandring i bevisstheten.

De fleste moderne magiske forfattere, som Aleister Crowley  har bekreftet at hoved formålet med magi er å forandre utøveren, snarere enn den ytre verden. Det er også sant at ved  å arbeide med det indre, vil endring skje i den omkringliggende virkeligheten, enten direkte eller som følge av  endring i bevissthet og vilje til å gå ut og gjøre verden til et bedre sted.

  Selv om det jeg gjør ikke har noen effekt på ytre hendelser, gjør det meg bedre fordi jeg har gjort noe for å hjelpe. 

» Gudene hjelper de som hjelper seg selv»

Med andre ord for at magi skal virke, må jeg gjøre noe selv. Det er en jødisk historie om en mann som ber hver dag til Gud om å vinne i lotto. Etter mange år uten å vinne hører han Gus si fra det høye: «Møt meg på halvveien – kjøp et lotto lodd!»

Det er her vi så ofte feiler som mennesker. Ingen ting kommer av seg selv. I alle fall sjelden.

«Tro noe og universet er på vei til å bli endret. Fordi du har endret deg, ved å tro.Når du har endret deg, begynner andre ting å følge etter. Er ikke det slik det fungerer? »

Diane Duane



Et annet viktig aspekt av magi er å la være å anerkjenne resultater fordi de ikke ser ut som det vi forventer. Det er en historie om en mann, som midt i en flom, ber Gud om å redde ham. En båt kommer forbi og tilbyr å redde han, men han avviser hjelpen og sier: «Nei, Gud vil strekke  sin hånd ut for å redde meg.» Så kommer to båter til, og han sier det samme. Endelig svinger en helikopter over han, men igjen avviser han hjelpen som tilbys. Til slutt drukner han. Når han kommer til himmelen, spør han Gud: «Hvorfor reddet du meg ikke?» Og Gud svarer: «Jeg sendte deg tre båter og et helikopter – hva mer ville du ha?»

 
Vi eksisterer innenfor jordens elektromagnetiske felt. Noen mennesker og dyr er følsomme for svingninger i dette feltet. Så det kan påvirke oss, og kanskje vi kan påvirke det, eller samhandle med det. Magisk energi overføres formodentlig, enten via et hittil ukjent samspill mellom bevissthet og jordens magnetfelt. Vitenskapen har hittil ikke klart å bekrefte ekstra sensorisk oppfatning og andre psykiske krefter. Det er likevel ingen grunn til å tvile på at de eksisterer. Jeg velger å tro at de er virkelige. Jeg har erfart det.

Om magi påvirker av den ytre virkeligheten kan diskuteres. Magi, meditasjon og bønn kan imidlertid forvandle psyken, og er derfor en verdifull praksis å engasjere meg i. Vitenskapelige eksperimenter har vist at engasjement i meditasjon og kontemplativ bønn forandrer hjernebølge-mønstrene mine og gjør meg roligere.

«Det er en absolutt menneskelig visshet at ingen kan kjenne sin egen skjønnhet eller oppfatte en følelse av sin egen verdi før den er blitt reflektert tilbake til ham i speilet av et annet kjærlig, omsorgsfullt menneske.»

John Joseph Powel


Den alltid tilstedeværende virkeligheten av magi er en del av livet mitt, og det er vakkert. 

Det er en tilstand av å være.
Magi er en måte å leve på.

Det er en form for fortryllelse.

Magi er når jeg er er «i strømmen» av livet og alt fungerer for meg på merkelige, uventede måter.

Det er når manifestasjon, synkronisering og forvarsler følges ad.

Manifestasjon er tanken om at mine tanker og følelser skaper virkeligheten min.

Synkronisitet er en meningsfylt tilfeldighet, når den fysiske virkeligheten retter seg mot mine indre følelser på en meningsfull måte.

Forvarsler er når jeg fornemmer fremtidige hendelser ved hjelp av mine psykiske sanser.

Jeg pleide å tenke at manifestasjon, synkronisering og forvarsler var separate hendelser. Nå skjønner jeg at de overlapper hverandre, og når de gjør det, er det magisk.

Det som førte til denne endringen i meg, var et møte med en ukjent. En ukjent som jeg umiddelbart forsto ville bety mye for meg. Kontakten og respekten for hverandre var tilstede umiddelbart.  Jeg fikk en overveldende følelse av at livet mitt kom  til å endre seg på en måte som jeg ikke engang var klar over da. Rent intuitivt visste jeg at endringene ville bli store, større og mer fantastiske enn jeg noen gang før hadde opplevd. Jeg hadde møtt min tvillingsjel.


«Tvillingsjeler møtes ikke endelig et sted. De er i hverandre hele tiden.»

Rumi

For at du skal forstå, vil jeg dele noe jeg skrev om inspirasjonen min. Inspirasjon og magi henger for meg sammen og er det som løfter meg opp og gjør hver dag til en helt spesiell opplevelse.

https://synnasverden.net/2017/03/20/dette-inspirerer-meg/

Det handler mest om hva som skjer i min egen indre verden. Selvfølgelig også stimulert av ytre hendelser. Når våre veier overlapper hverandre, uansett på hvilken måte, skapes det ny magi og håp om en enda mer magisk fremtid.  For meg gir det energi, mot og vilje til å nå uante «høyder».  Jeg vet at det samme skjer for inspirasjonen min.

Jeg vil så gjerne være den beste utgaven av meg selv.

«I fantasien tror vi at kjærlighet er adskilt fra oss. Egentlig er det ingenting annet enn kjærlighet, når vi er klare til å ta imot den. Når du virkelig finner kjærligheten, finner du deg selv.»

Deepak Chopra


 Jeg feiler ofte, men jeg har en intensjon om å leve et magisk liv. Det handler om å ikke gi opp og at det er lov å trå feil:


 Dette betyr at jeg gir mine bekymringer over til livets under. Det er den store orkestratoren. Det ligger under all eksistens. Når jeg overgir viljen min til livet, velger jeg å gå med strømmen.  Jeg overgir meg til det aller beste – og jeg kan ikke vite hva det er – det er utenfor min kunnskap. Jo mer jeg overgir meg til livet, jo mer magisk blir livet mitt.

 Etter at jeg har sluttet med å tvinge frem hendelser som passer meg, kan jeg tilpasse meg til det som er. Det betyr at jeg er i en tilstand av takknemlighet, lykke og tillit. Selv når livet har gått i «dass», har jeg tilgang til denne indre kjennskapen fra hjertet mitt. Det gode er inne i meg.  Det er lyset som alltid er der. Den indre kjennskapen er en gnist av guddommelighet.  Ren magi.

Å komme dit handler om å begynne å være takknemlig for hva som skjer i livet mitt. Legge merke til det gode. Meditere i stillhet. Det handler om å legge merke til de intuitive innsiktene jeg mottar. Eventuelle intuitive fornemmelser, visjoner eller ord som kommer inn i tankene mine er viktige indikatorer på at jeg er på rett vei. Når jeg er i samsvar med dette, er disse innsiktene veivisere. De er ledetråder for å få meg på sporet. Jeg legger merke til at de manifesterer seg  i virkeligheten.

 Når den intuitive fornemmelsen manifesterer seg i virkeligheten, bekrefter det at jeg er på rett spor. Når manifestasjon skjer, forstår jeg at alt er tilkoblet.

Synkroniteter opptrer når virkeligheten  svare på mine indre fornemmelser. Jeg har hatt fantastiske synkroniteter som har guidet meg til å ta positive beslutninger og få ny innsikt. 

j»Magi er uforklarlig. Som Clarke sa, «Enhver tilstrekkelig avansert teknologi kan ikke skjelnes fra magi». For meg er science fiction og fantasi ikke veldig langt fra hverandre. De ber deg om å strekke deg utover den nåværende virkeligheten og spørsmålet, hva om? Magi er det vidunderlige uventede og uforklarlige, eller kanskje, hvis du liker utfordringer, det du ikke kan forklare ennå. I livet er det kanskje noe som vanlige mennesker opplever en gang i en blåmåne, når alt flyter lett. Noe du opplever i øyeblikk av kreativitet og som er ubegrenset glede. Det kan være lykksalig eller et produkt av et langt, omhyggelig arbeid, men det er absolutt undring.»

Ukjent

Jeg vet at jeg vet. Ingen andre vet for meg. Jeg har nylig gjort en meditasjon der jeg ble guidet til å bruke ordene «Jeg vet» som et mantra. Når jeg er trygg, trenger jeg ikke andre mennesker til å veilede meg. Jeg trenger bare å stole på forbindelsen jeg har til det indre lyset mitt.

Ofte er det lett å forsere det jeg vet. Det er viktig å være lydhør og ikke ødelegge med iver det som holder på å utvikle seg. Selv om knoppen bryter seg vei gjennom jordskorpen, tar det tid før den står i full blomst. For meg har det vært en vanskelig lærdom å lære. Jeg kan selvsagt gi god pleie for optimale vekstforhold, men jeg kan ikke forsere knoppens iboende egenskaper. Den bruker den tiden den skal for best mulig resultat. Jeg ønsker ikke en blek avskygning av dens vakre væren. Derfor må jeg vente i tålmodighet til den er klar.

Pocahontas er en stor metafor for å handle i tro. Det var et kompass som dirigerte Pocahontas til sin skjebne. Kompasset representerer indre kjennskap og tilpasning til guddommelig vilje. Ingen rundt henne forstod hennes valg, men hun fulgte skiltene, og fulgte kompasset uansett. Hun handlet  i trygghet om at hun var ivaretatt.

Jeg vil være som henne!!!

«Hør med hjertet ditt, du vil forstå.»

Bestemor Willow

Det er akkurat det jeg må gjøre: Overgi meg, tilpasse meg, legge merke til og handle i tro.


«Tro i ditt hjerte

Tro i ditt hjerte at du er ment å leve et liv fullt av lidenskap, formål, magi og mirakler.»
Roy T. Bennett

Besøksiden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Lys på veien

 

I dag vil jeg skrive til deg som  ikke ser noe lys på veien. Dagen din kjennes mørk og tung. Det kjennes ut  som om du vandrer gjennom en mørklagt tunnel i sleip gjørme. Hvert skritt krever uante krefter. Krefter som du ikke har. I alle fall tror du at du ikke har dem.

Eller kanskje jeg skal bruke en annen metafor. Du kan lytte til den i sangen nedenfor.

Jeg vet at det kjennes som om du svømmer ute på åpne havet. Håpet om å nå land er lite, men du klarer ikke å overgi deg til dypet og mørket, ikke enda.  For du vet at inne på land finnes det et lys, et lys som  ønsker å lyse for deg. Det ønsker å trekke deg inn en magisk verden, fylt av glede og fred. Derfor har du ikke helt gitt etter for trettheten og mismotet.

Kjære deg, ikke gi opp. Jeg vet at du besitter uante krefter, og at alle gode krefter vil løfte deg frem gjennom bølgene og i sikkerhet. Oppgaven kjennes håpløs, men gi for all del ikke opp. Da vil du gå glipp av alt det gode som livet har forberedt for deg. Hvordan jeg kan vite det?  Jeg vet det, for jeg har sett det.

Det handler om å ha tro og tillit til at også du fortjener å nå dine drømmers mål.  Jeg vet at du vet hva du ønsker deg mest av alt. Det kan bli ditt om du er villig til å våge, til å forsere hindringene og svømme selv om alt håp synes ute. Hindringene er ikke bølgene, men ditt eget sinn, din egen manglende tro på at du er verd noe, at du kan bli elsket for din egen del. Fordi du ikke tror på deg selv, er du heller ikke villig til å jobbe med det som stenger for vekst i ditt indre. Du er redd for å vise andre hvor uendelig sårbar du er, redd for å åpne hjertet ditt opp for andre, og ikke minst redd for å bli avvvist når du åpner deg opp og viser frem hvem du egentlig er.

Dagene går, en etter en og du svømmer fortsatt rundt i ring ute på havet. Det gjør deg sliten og demotivert. Hvor lenge orker du å holde deg flytende? 

Kjære deg, se etter lyset. Se etter lyset fra land. Det vil lede deg på riktig vei  inn mot håpets destinasjon og føre deg trygt gjennom brotsjøene, de du må kjempe deg gjennom for å nå lyset.

Jo lenger du utsetter, jo mer sliten og mismodig blir du. Kjære deg ikke vannsmekt lenger ute på det store havet, men følg lyset. Se etter lyset. Jeg vet du vil finne det. Faktisk eier du det selv. Det finnes inne i ditt eget hjerte om du bare våger å åpne deg for det. Du eier all den visdommen  og kunnskapen som trengs for å forsere hindringene og blokkeringene som nå synes så uoverstigelige. I alle fall vet du hvor du kan finne svarene du trenger. Alt handler om å finne din indre styrke og  pågangsmot, slik at du ikke gir opp.

Åpner du opp og bruker lyset ditt, vil det snart finne lyset  som skinner så klart og lokkende fra langt der borte.  Det er et lys som er forutbestemt for å møte ditt lys om du våger. Ikke kast bort muligheten som er gitt deg bare fordi du er redd for hva lyset vil avdekke. Sann mine ord, du har ingenting å frykte. Du er vakker, selv uten photoshop. Skyggene er ikke ditt rike. De vil deg ikke noe godt. De trekker deg bare enda lenger ut på havet og du vil drukne i bølgenes vold.

Ikke rart at du ikke finner frem når du kaver rundt i mørke, slik du har gjort så altfor lenge. Gjør noe med det, kjære deg.

La oss gå ut i denne verden,
du og jeg sammen
La oss være oppdagelsesreisende
av det magiske i hver dag.
Vi reiser inn i hjertets visdom,
sammenligner det vi lærer
og ennå ikke har forstått,
for så å  synke inn i mysteriet
av det vi kanskje aldri forstår.

La oss være pilegrimer i et land
av dører som kan åpnes,
og nyte hver ny opplevelse og forståelse
som går gjennom oss.
Vi vil være livets hengivne elever,
stille spørsmål,
avdekke glimt av sannhet
i hverandres øyne.

Du vil ikke insistere på at du eier alle svar,
og jeg vil ikke late som jeg har alle nøklene.

For du er den opplyste
i aksept av ikke uendelig
kunnskap … Og jeg vil alltid være søkeren,
ikke den som hevder å kunne veien.

Det har vært godt å skrive denne bloggen. Sangene kom til meg på forunderlig vis.  De dukket opp i bevisstheten min uten introduksjon. Jeg vet bare at det er viktig å dele dem her, akkurat nå.

Jeg skriver, etter å ha sett et lite lys, langt der ute på havet i tåkedisen. Det er ditt lys som søker etter landkjenning. Håper at det jeg skriver kan lyse opp litt av veien du må gå for å komme dit du er ment å være. Jeg er sikker på at du vil finne det du drømmer om. Alt handler om å ikke miste motet og fortsette mot lyset.

Ikke gjør som nå og svøm i ring uten land i sikte. Ikke tro at du ikke har andre muligheter. Ingen er sterk nok til holde ut i mørket i det uendelige slik du gjør nå.  Det tapper deg bare for krefter. Løft blikket og fatt nytt mot. Lyset vil lede deg gjennom. Magisk, ikke sant!

Jeg ser at hjertet ditt er ved å åpne seg. Det er så vakkert og sart, men samtidig uendelig klokt og sterkt. Magi, magi!!!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Våg å leve

Denne sangen fikk meg til å reflektere over livets mange utfordringer.

Hvor ofte svikter jeg ikke meg selv fordi jeg ikke våger å leve slik jeg ønsker og slik jeg vet at jeg skulle ha gjort for å oppleve det beste livet kan gi. Og jeg går glipp av all magien, og gleden og kjærligheten.

 
Livet mitt er alt jeg har å gi
Våg å leve helt til det siste
Våg å leve glem fortiden
Våg å leve gi noe av deg selv til andre
Selv når det virker som om det er ingenting mer å gi
 
Å leve, det er umulig å leve uten fortiden,
Å leve er vakkert, selv om du aldri har bedt om det.
Det vil være en sang, noen vil synge den.
Våg å leve søkende etter det du elsker

 

Det er viktig å leve i øyeblikket. Det beste i livet kommer som regel når jeg klarer å hengi meg til det som skjer akkurat her og nå. Og samtidig glemme at det har vært en vond fortid eller bekymre meg over fremtiden. Det er da jeg kjenner gleden best. Det er da jeg kan se humoren i noe som i utgangspunktet er trist eller kjedelig.

Når jeg nyter øyeblikket og er tilstede i nået får jeg tilgang til en uendelighet av energi, og en bevissthet som jeg kan forvandle til ren magi.

Noen ganger, særlig før føltes det som om jeg ikke hadde en verdi uten at jeg gjorde en bestemt oppgave. Noe som andre kunne se opp til og beundre. Det var som en konkurranse som het «Hvem er den mest engasjerte her?»

Jeg slet mye med stemmer som sa «Ikke nok. Du gjør ikke nok. Du er ikke nok, og du mislykkes.»

Som Brene Brown sier, skjer helbredelse fra et sted av helhet. Jeg måtte først tro at jeg var verdig healing, verdig å kjenne meg bedre, verdig i å kjenne meg vel, før jeg kunne starte arbeidet med å få det slik jeg ønsket i livet mitt.

Det hele begynte med å motvirke at jeg ikke var nok.

Hver dag gjør jeg det beste jeg kan, og kanskje i morgen kan jeg gjøre det enda litt bedre, men det betyr ikke at det jeg gjør i dag er en fiasko. Jeg vil at handlingene mine skal bety noe, og til en viss grad, uttrykke den jeg er. 

Ofte krever det mot til å gjøre noe som jeg strengt tatt ikke trenger å gjøre. Det er jo ingen som forventer det av meg, utenom meg selv. Det krever mot av meg til å gjøre noe som kan true opplevelsen av sikkerheten jeg så sårt har opparbeidet meg og som jeg trenger for å kjenne meg vel. Heldigvis er det mye jeg kan rose meg over og jeg skjemmes ikke over å erkjenne det. Og vet du når jeg kan se det, trenger jeg ikke tryggheten på samme måte som før. Jeg har en indre trygghet og da er det ikke så farlig om det ytre truer med å ødelegge for meg.

Det er ikke bare handlinger i dag som teller. Det er lett å slutte et langtidsprosjekt etter en dårlig dag. Dietter, blogggskriving, mosjon, eller andre gode vaner har jeg ofte forlatt på en dårlig dag. Jeg vet heldigvis at når jeg feilet, var jeg ikke mitt beste selv, akkurat den dagen, og det er greit. Jeg prøver igjen neste dag.


For meg er det viktig å huske på alt jeg har opplevd av glede og lykke. Jeg trenger å samle på de gode stundene og gjøre dem til en viktig del av den jeg er. Gjennom å tenke på dem, reflektere over dem, skrive om dem, og fylle hjertet mitt med minnene blir de dobbelt opp gleder.

«Jeg har laget fotoboken min med et slags indre barn i meg. Det høres nesten ut som en klisjé, men vi har alle en essens i oss. Og jeg er veldig opptatt av min essens. Jeg går på date med min essens. OK, nå skal vi gå ut i skogen og løfte på steiner, sier jeg til mitt indre barn. Så gjør vi det. Alle ler av meg, men jeg har det fint med meg selv. Så her er jeg det lille barnet.

Målet er å kunne se og lære som det åpne barnet, som mye lettere har mulighet for å forstå, siden det ikke dømmer eller har behov for å konkretisere, gjenkjenne eller putte ting i bokser.»
Sara Skorgan Teigen

Jeg vet veldig godt hva som gir meg glede, lidenskap, lykke, og får meg til å kjenne meg ekte og hel. Slik kjenner jeg meg igjen i Sara Skorgan Teigens beskrivelse av å finne frem til sin egen essens, til barnet i meg. Det er da livet blir magisk.

Noen ganger trenger jeg å omgi meg med mennesker som gir meg slike positive opplevelser. Det gjør at jeg andre ganger kan omgås de som gir meg motsatte inntrykk uten å miste det som er positivt.

Jeg har stort sett tatt kontroll over livet mitt og fjernet meg bort fra lidenskapsløse situasjoner.

Jeg vet at mange synes at jeg er kjedelig fordi jeg har valgt bort så mye som andre opplever meningsfylt. Jeg bryr meg ikke om det lenger. Hvorfor skal jeg gjøre noe som jeg ikke finner glede i, bare fordi andre mener jeg burde. Selvsagt kan jeg delta på noe jeg strengt tatt ikke liker. Da er det fordi jeg vil glede noen andre, og det er en helt annen sak.


Slik gjør jeg mitt beste for å fylle de oppgavene og aktivitetetene jeg foretar meg med mening og indre fred.

Jeg prøver å gjøre noe hver dag som kan glede noen. Det å ha til hensikt å lyse opp i andre menneskers liv, gir meg et levende og varmt liv med entusiasme og varme.

Ikke alt er ment at jeg skal forstå intellektuelt. Mirakler når meg på uendelig mange måter og gir nye muligheter, og viser meg potensialet som gis meg gjennom mektige krefter. Jeg trenger bare å ta i bruk intuisjonen min for å oppleve dem, og hjertet mitt for å kjenne dem.

Hodet mitt rystes ofte av tvil. Det er bare det menneskelige behovet for å ha kontroll. Jeg gir slipp og lar mysteriet være hva det er. Tillit henter jeg frem fra hjertet min. Det vil ikke svikte meg. Det viser meg hensikten med livet …

Det er så viktig å våge å leve og samtidig våge å ha tro på hvor fantastisk livet kan være. I flere netter har jeg drømt om nettopp det. Hvor viktig det er å ha tro på at livet er på min side. På din side. På vår side.

Jeg drømte om nærhet og felleskap. Om øyne som fant hverandre i en felles forståelse for hverandre. Noen magiske øyeblikk av tillit, gjenkjenning og en felles omsluttende varme.

Så forsvant synet. Jeg vet bare at frykt og manglende tro på egne krefter hindret synet i å utvikle seg. Jeg våknet med en følelse av tap, en følelse av ufullstendighet.

Men så kom håpet skyllende over meg som en varm og omsluttende bølge av kjærlighet og magi. Jeg visste at frykten ville forsvinne fordi kjærligheten gjør sterk. Den jager mørket og alt det som hindrer lyset i å skinne på dør. Igjen finnes bare kjærlighet og ren magi.
Det handler om å våge og å tro på at muligheter alltid finnes . Da vet jeg at en ny verden vil åpenbare seg og nye dører åpnes inn til det som ikke kan beskrives, bare oppleves.

Som avslutning har jeg grepet fatt i noen magiske ord som jeg bare må dele med deg.


En soloppgang ved sjøen, med månen over og den jeg elsker i hjertet mitt. Han er alltid der, og holder meg og hjertet mitt som er fylt til randen av kjærlighet. Det er ufattelig, at jeg har fått enda en dag, enda en sjanse til å kjenne kjærligheten som øses ut fra det åpne hjertet mitt og ut i en verden av tid og rom.


Det er så mye jeg ønsker skal ta del i dette strålende øyeblikket av følelser, farger og dufter, som jeg er sikker på at ingen har opplevd før nå. Det fyller kroppen min, for så å løse seg opp og bli en magisk del av den jeg er. Fargen orange som viser seg på himmelen og speiler seg i sjøen, er nok til å¨åpne hjertet mitt, celle for celle, når fargene smelter sammen med meg i et rent intimt fellesska
Hele denne sanseverden er en hellig opplevelse, hver form er lik i sin essens av lysende bevissthet. Det gir meg den samme oppfordringen. Å finne veien til innsiden, vise frem magien som møter meg på reisen inn i evigheten sammen med kjærligheten.


Dette livet har hatt så mange opp- og nedturer, så fylt med kjærlighet og håp. Jeg kjenner meg naken av følelsene som ikke skjuler noe av alt jeg har holdt for meg selv så lenge.


Hvis jeg får en ny dag i morgen, og klarer å holde det gående hele veien til solnedgang, da vil jeg sette meg ned på den myke bakken med dyp takknemlighet. Hvis, derimot, i dag blir min siste , så vil jeg gå inn i evigheten med den samme takknemligheten. Fordi jeg har fått oppleve kjærlighetens magi i hjertet mitt.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Å være normal

«Jeg klaget en gang til min far om at jeg ikke var i stand til å gjøre noe på samme måte som andre mennesker. Fars råd? ‘Margo, ikke vær en sau. Folk hater sauer. De spiser sau.»
Margo Kaufman


Jeg har foresten hørt at sauer er «alrighte dyr,» Har du?

Jeg hører ofte fra andre mennesker at jeg ikke må være så spesiell. «Hvorfor gjør du det der?! sier de. «Du er helt gal og det vil ikke føre frem.» Jeg bare ler av det og spør meg selv, hva er normal og for hvem? Vi er alle forskjellige og mangfold er det som gjør alt så magisk rundt oss. Hvis vi alle begynner å bruke de samme klærne, tenker, snakker og oppfører oss på nøyaktig samme måte, vil livet ikke lenger være like interessant som det er nå. Hvorfor skulle noen ønsker å leve i en verden som det? Hvorfor skulle noen kaste bort tid og energi på å prøve å være normal, en kopi av andre? Det er jo ingen som vet hva normal er, eller ….

«Være den beste utgaven av deg selv, ikke en annenrangs versjon av noen andre.»
Judy Garland


Mangfold er virkelig flott, og selv om vi ikke alle kan være venner med hverandre, betyr det ikke at vi ikke kan akseptere våre ulikheter. Det er jo dette som gjør oss unike. Livet er vakkert på grunn av mangfoldet som finnes rundt oss, og ikke på grunn av de mange som stadig prøver å opptre så normalt som mulig, så de ikke skal bli lagt merke til, dømt eller kritisert av andre.


«No better, no worse. Just different.»
Unknown


• Å være normal er å være gal


Tenk på det. Hvem med sine fulle fem vil gå gjennom livet uten å stille spørsmål om hvem de er og hva de tenker. Det som ble overlevert til meg av foreldrene mine, lærere, venner og massemedia, + + + , er ikke nødvendigvis sant i dag.

Tenk på det. Hvem med sine fulle fem vil gå gjennom livet uten å stille spørsmål om hvem de er og hva de tenker. Det som ble overlevert til meg av foreldrene mine, lærere, venner og massemedia, + + + , er ikke nødvendigvis sant i dag.


«Hver utgang er en inngang til et annet sted.»
Tom Stoppard


Tankene mine har stor innvirkning på opplevelsen jeg har av lykke og tilfredshet. Hva som er normal adferd er mindre viktig. Jeg må heller ta stilling til hva livet egentlig handler om for meg? Hva som er viktig for meg?


«Normal er ikke noe å strebe etter, det er noe å komme bort fra.»
Jodie Foster


• Det kreves stort mot for å være annerledes


«Jeg har forstått at det å være normal ikke nødvendigvis er en dyd? Det betegner snarere mangel på mot.»
Ukjent


Det krever mot for å gå utenfor normene og være annerledes. Det kreves mot til å si nei til det såkalte normale, og kunne stå for det som er kjernen og kraften i meg. Det krever mot til å akseptere hvem jeg egentlig er innerst inne og være meg selv uten frykt for å bli dømt, merket og kritisert av menneskene rundt meg.


«I dag er du du og det er sannere enn sant. Det er ingen i live som er mer du enn du.»
Dr. Seuss


• Framsteg – noe stort ble aldri noensinne oppnådd av middelmådige mennesker


«Å være normal det ideelle målet for de mislykkede.»
Carl Gustav Jung


Store ting kan bare oppnås om jeg gir slipp på behovet for å kalle meg normal, om jeg har mot til å gå bort fra mengden og akseptere mitt helt spesielle selv. Det er ingen grunn til å late som jeg er normal lenger, siden det å være normal ikke er noe å strebe etter, men heller noe jeg trenger å helbrede meg selv fra.


«Noen ganger spør jeg meg selv hvordan det skjedde at jeg var den som utviklet relativitetsteorien. Grunnen, tror jeg, er at en normal voksen aldri slutter å tenke på problemer om rom og tid. Dette er ting som han har tenkt på som barn.»
Albert Einstein


• Spenning – å være annerledes er et ekte eventyr


Normale mennesker har ikke mye moro siden de er så opptatt med å gjøre det normale mennesker gjør. De bekymrer seg over alt det normale mennesker bekymrer seg over og stresser rundt slik normale mennesker ofte gjør. Det er så befriende å bare være den jeg ønsker å være, og leve livet mitt i henhold til mine egne regler og ikke etter reglene til andre, men selvsagt uten å såre noen.


«Livet er enten et dristig eventyr eller ingenting.»
Hellen Keller


• Fantasi – unikhet krever fantasi


Det er ganske lett å være normal, alle kan være det, men det tar stort mot, ferdigheter, fantasi og kreativitet til å være forskjellig fra alle andre og stole på meg selv. Jeg mener at verden trenger slike mennesker og at den roper etter unikhet.


«For meg er galskap super sunn fornuft. Den normale er psykotisk. Normal betyr mangel på fantasi, mangel på kreativitet.»
Jean Dubuffet


Da jeg leste gjennom det jeg har skrevet ovenfor i bloggen, så jeg at mot er et ord som jeg har trukket frem mange ganger. Klart at det kreves mot for å være seg selv, å være annerledes. Men vet du, når jeg tenker meg om kreves det minst like mye mot og energi for å være «normal». Det er kjedelig og lite tilfredstillende og jeg er sikker på at jeg ville ha kjedet meg til døde – i alle fall til en depresjon og mangel på livslyst.

Når jeg ført våget å være meg selv, innser jeg at det er den eneste farbare veien for meg. Og det krever ikke mot, bare besluttsomhet. Belønningen er gleden ved å kjenne at jeg lever, at jeg får realisert mitt potensiale. Når jeg tenker slik, er det uten betydning hva andre måtte mene og tenke om meg.

Slik er det med den saken. Heldigvis!!!


Mot er mest nødvendig i den innledende fasen – i det jeg tar spranget ut i det ukjente.

Vår komfort sone er ikke noe annet enn et selvlaget fengsel. Vi har allerede fått nøkkelen. Men vi må være modige for å låse opp døren å gå ut. Forblir vi bak døren og kaster nøkkelen, vil vi gå glipp av gleden og undringen som et liv flytende med strømmen kan gi oss. Et liv i trygghet bak en lukket dør er et liv kjempende mot strømmen og vi mister de gode opplevelsene og spenningen med å være underveis.


«Når du tar et lite skritt, blir du et levende bevis på loven om fysikk som lærer at det er umulig å være i bevegelse og være i ro samtidig! Husk det minste av trinnene kan bryte den største av blokkering!»
Begin with Yes

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Tro på deg selv

 



«Og så,
Var det en kjærlighet
Som skinner så klart,
At selv den mørkeste delen
Av våre hjerter
Følte varmen »
Bryonie Wise

I dag vil jeg dele en gammel blogg med deg. Selv om den er skrevet om våren, så passer det godt å legge den ut i dag. En mørk og regnfull høstkveld. Magien finnes i dag også. Bare se innover.

I dag kjenner jeg på en stor, ja nesten utrolig glede. Den fyller meg med enorm takknemlighet. Takknemlig for alt livet gir meg, hvor godt det er. Jeg har ikke alltid hatt det slik. Derfor kjenner jeg  tydelig kontrasten til tidligere vonde og mindreverdige følelser.

 Jeg fylles rett og slett med godhet både til meg selv og til andre. Selvsagt finnes det utallig utfordringer i livet mitt fortsatt. De falmer, og blir mindre når jeg kjenner på hvor rik jeg er og hvor mye som gjør meg glad. Jeg henter fremstyrken min og kjenner tryggheten som et varmt teppe over og rundt meg. Usikkerhet og resignasjon  snur jeg ryggen til.

«Om morgenen feir skjønnheten og varmen fra sollys,
om kvelden, feir sangen fra stillhet og kjærlighet til natten.»
Debasish Mridha

Når jeg tillater meg  å være varmhjertet og mer takknemlig, vil de små forstyrrelsene,  frustrasjonene og all irritasjon over småting smelte bort.  Jeg opplever lys i stedet for mørke. Det gjør at jeg kan se mer tydelig det som skjer rundt meg  og i meg. Når jeg ser tydeligere er det lettere å se hva som virkelig betyr noe og hva som ikke virker. Før brukte jeg all verdens tid på å bekymre meg. Eller på  å drømme om at når …. da skulle alt bli bra.  Nå lever jeg  i nået og nyter det. Selvsagt hender det at jeg ikke klarer det og faller tilbake til hvordan jeg tenkte før.  Heldigvis har jeg oppdaget det som hjelper i mitt liv, det som fårmeg på rett spor igjen.

«Å dyrke en nær, varmhjertet følelse for andre gjør automatisk sinnet rolig. Det bidrartil å fjerne all frykt eller usikkerhet vi måtte ha, og gir oss styrke til å takle eventuelle hindringer vi møter. Det er den ultimate kilden til suksess i livet.»
Dalai Lama

Har du noen ganger undret deg over hvordan du skal kunne bli like selvsikker som han eller henne, du vet …  Jeg tror at mange av rådene vi får på dette området er ineffektive, midlertidige i beste fall, og kanskje til og med skadelige i det lange løp.

Jeg har i alle fall fått råd om å si til meg selv at jeg er god nok. Tror til og med at jeg har sagt det til deg, også. Jeg har laget en «hva er fint ved meg» liste og endret på holdningen min, osv. i det uendelige. Men hvor lenge varer noe slikt? Hvis du har prøvd det, vet du svaret.

«Ikke glem å sette det her hvor det aldri blir borte,»
sa hans mor, og pekte på hjertet hans. »
J.U. Scribe

Jeg bare «maskerer» et problem uten å arbeide med årsaken.

 Jeg tror det er som å prøve å bekjempe et mindreverdighetskompleks med overlegenhet. Etter min mening, en overlegenhet  og mindreverdighet  to sider av samme sak. Når jeg fremstår som overlegen er det bare en annen form for underlegenhet.

Hvorfor sier jeg det? Fordi de eneste som ønsker å være bedre enn alle andre, er de som føler seg mindreverdige. Behovet for å «overgå» alle er faktisk skapt av frykt og svakhet, ikke styrke. For meg ble det en tankevekker, å reflektere over dette og hvordan jeg har levd mitt liv.

«Jeg liker det når verden smiler; jo flere smil, jo varmere  er jeg.»
Dejan Stojanovic

Så derfor maskeres frykt, usikkerhet og underlegenhet som arroganse, overkompensasjon og overlegenhet. Jeg er sikker på at skal jeg klare å overvinne lav selvtillit, må jeg tillate den å forsvinne som om den ikke eksisterer.

 Jeg mener det kan oppsummeres i ordene, velvilje eller varmhjertetet.

Når jeg kan fylles med en følelse av upersonlig godvilje for alle, kan jeg vanskelig være redd. Tankene mine er rolige og det fjerner mindreverdighetsfølelsen min. Dalai Lama,  kaller det «varmhjertethet». Jeg kan rett og slett ikke føle meg usikker med et varmt hjerte. Det er ikke mulig. Tenk over det, du.

«Jeg prøver å behandle alle jeg møter som en gammel venn. Dette gir meg en genuinfølelse av lykke. »
Dalai Lama

Med en vennlig, genuin interesse for andre, kan jeg ikke unngå å bli trygg. Og det rareste er at jeg blir trygg uten å gi en eneste tanke til hvor trygg jeg er. Og det motsatte av sinne og hat er … godvilje. Og når jeg fremelsker det, føler jeg meg sikker og trygg.

Frykt og usikkerhet er fjernet – det er borte. Men de ble ikke «erobret». Usikkerheten ble ikke bekjempet heller. Den rett og slett eksisterer ikke i et sinn som er vennlig og rolig. Det gir ingen kamp, og tillit kommer som et naturlig biprodukt. Det er som lykke, jo mer jeg forfølger den direkte, jo mer unnviker den meg. Lykken kommer indirekte mens jeg gjør andre ting.

 Tradisjonelle metoder for å bedre selvtillit pleier å være egoistiske og selvsentrerte. Jeg er overbevist om at dette bare gir midlertidig endring i beste fall, og det kan også gjøre alt verre.

«Varmhjertethet forsterker vår selvtillit – noe som gir oss ikke en blind tillit, men en følelse av trygghet basert på en grunn.»
Dalai Lama

Helt motsatt er at jo mer  tankene og handlingene mine er motivert av en følelse av godvilje, jo friere og mer sikker er jeg. Det eneste jeg trenger er et varmt hjerte. Er det ikke magisk? Og det er mye enklere enn alt annet.

Det handler mye om å åpne opp hjertet for alt det gode livet gir. Se med velvilje på alt. Ikke med kritisk blikk for å finne feil. Utrolig hva en slik innstilling skaper av positive energier og opplevelser. Jeg mener selvsagt godvilje både overfor andre og ikke minst meg selv.

«Og til slutt, er det ikke årene i livet ditt som teller. Det er livet du lever i disse årene. »
Abraham Lincoln

I dag for eksempel, da jeg sto opp var bakken dekket av et flortynt snølag. Vinteren holder fortsatt på å kjempe mot overmakten – våren. Jeg lot meg ikke deppe av den grunn. Det  fikk meg til å tenke på hvor magisk det ville være å ta bilder av blomster, blader og ellers alt i naturen, dekt med dette tynne laget av hvit magi. For en kontrast det måtte være, mot de vakre vårblomstene ogtrærne som står bristeferdige i knopp. Jeg gleder meg over det, allerede før jeg var ute av døren. Det ble en magisk tur. Alt jeg så for meg, fikk jeg og mer til.  … Magisk.

Slike opplevelser fjerner meg fra tungsinn og motløshet. Det gir meg et annet perspektiv og fyller meg med kreativ skaperglede, som viser seg gjennom kameraet mitt. Ikke perfekt, men fult av livsglede og magi. Kan jeg ha det bedre.

«Musikk bringer en varm glød til min visjon, tiner sinn og muskel fra deres endeløsekalde vintre.»
Haruki Murakami

«Alt blomstrer svært uvørent, hvis det var stemmer i stedet for farger, ville det være et utrolig rop inn i nattens hjerte.»
Rainer Maria Rilke

I dag morges så jeg for meg et vakkert sjølandskap. Ute på en odde sto det et flygel. Det trakk meg til seg og jeg tenkte at det måtte være magisk å lytte til vakker, levende musikk med havet som bakgrunn.  Det var dette synet som fikk meg til å skrive denne bloggen. Det er fordi jeg så tydelig så at vi må fylle livet vårt med positive situasjoner. Da kan selv det mest utenkelige skje. Jeg vet at det ofte kan være vanskelig å bruke tiden vi har til rådighet på noe som kan glede oss, som gir livet mening og positiv energi. I stedet bruker vi den til bekymringer, til å gruble over fremtiden. Alt mens tiden løper fra oss.

«All statistikk i verden kan ikke måle varmen av et smil.»
Chris Hart

Jeg vet hva jeg snakker om. Hvor ofte har jeg ikke hatt det slik.

Men du må tro på deg selv og alt som er verd å elske i deg, fordi om du ikke gjør det, vil ingenting bety noe. Da er det ingen hensikt med noe.  Heldigvis vet jeg at håpet fortsatt fyller deg med en drøm om … Ja det du vet ….

Du har det kanskje litt slik akkurat nå. Du har ikke ork til noe som helst. Kanskje du tar deg en liten rusletur rundt huset, men det er alt. Ellers går dagene …..Den ene lik den andre, nesten ….

For å få et annet perspektiv, riv deg løs fra det som holder deg tilbake. Finn tilbaketil noe som gledet deg før … Kansje, det er som for meg, turer med kamera, en sykkeltur eller et møte med en god venn. Hva som helst som kan gi deg positive energier. Se for deg flygelet på stranden som en metafor for noe glederikt, noe som kan trekke deg i riktig retning. La gå at det kan synes umulig. Ingenting er umulg, bare så du vet det.

«Kjærlighet er trøst, den er varm, den er mild og du kan føle den i hele deg.»
Ellen J. Barrier

Finn inn til det varme, rause hjertet ditt og gi slipp på alt du tror at du ikke mestrer. Gled deg heller over andres glede og seire. Finn din egen glede og takknemlighet i de små tingene som kan synes unnselige, men som har evne til å gi deg mer energi og gode opplevelse, enn den største seier i andres øyne.

«Skjønnheter ikke i ansiktet, skjønnhet er et lys i hjertet.»
Kahlil Gibran

Vet du. Jeg er overbevist om at du snart glemmer din egen elendighet og jubler med meg overt en vakker, delvis snødekt blomst.  Du begynner å kjenne magien som ikke lar deg svinne henn i selvbebreidelser eller mindreverdighetsfølelse. Du,som er så vakker og klok. Klok etter  å ha gjennomgått smerte, påført deg av livet. Ta det som en bonus. Alt det vonde har vist deg kontrasten mellom godt og dårlig. Det har vist deg din egen styrke og ditt sanne jeg, bak den ytre stafasjen. Legg bort bitterheten. Du vet hvor vidunderlig glede er, fordi du har kjent på ulykkelighet.  Du lever og kan igjen takke livet …. Du harfunnet din magi.

«Jeg puster inn …
syn og lukter
av denne byen
jeg har lært å kjenne …
så vel
Jeg ser …
over det turkise havet
hvor bølgene
frigjør min ånd …
fra sine skall

Jeg puster inn …
den briljante himmel linjen
Hvor fuglene
viser seg sjenert
Fra flekkete solskinn
puster jeg inn …
den milde…
blåsende vinden
Den beroliger meg
som en mor, rundt hennes barn

Jeg puster inn …
lyden av latter
Ren og vakker
i likhet med en gylden-grønn sommerfugl
som jeg alltid ser etter
Jeg puster inn …
nærheten,
som jeg alltid har delt
med folk,
som nesten kjente meg,
nesten brydde seg

Jeg puster inn …
komforten
i hjemmet mitt,
De trygge veggene,
duften av minner
på putene
Jeg puster inn … stillheten
av mitt eget hjerte
verkende med ømhet …
med minner ..
av det som var

Jeg puster … inn …
duften
av kjærlighet og fuktig sand
Den ene…
hans roser forlot …
begge hendene mine
Og jeg bare fortsetter å puste
hvert øyeblikk
så mye jeg kan
Sikrer den, i kroppen min
for dagen
Den kan ikke

Så jeg puster inn ..
Igjen..
føler livets energi
renner gjennom mine celler
Aldri vet
hva som venter meg
eller hva som kommer til å skje med meg ..

puster jeg inn
dette øyeblikket …
Å vet det er enten liv
eller det er død
Jeg lukker øynene,
og puster inn
Bare tror på meg selv.»
Sanober Khan

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Rammer

Synnas verden

I det siste har jeg stilt meg mange spørsmål om livet mitt? Lever jeg slik jeg ønsker å leve? Er det  noe som begrenser meg, det være seg ytre eller indre omstendigheter? Er det fundamentet jeg bygger livet mitt på sannheten, eller lever jeg på en løgn?

Jeg kan ramse opp en uendelighet av ulike problemstillinger, som jeg trenger å ta stilling til og finne et svar på. Svaret kan bli at jeg skal fortsette slik jeg stevner på noen områder og gjøre endringer på andre. Slik er livet. Det er i stadig endring etter som jeg blir eldre og klokere. Alt dette er rammene rundt livet mitt.

En ramme er en konkret eller abstrakt avgrensning. Rammene skal begrense, understreke, avmerke, beskytte eller støtte et område, en situasjon eller en konstruksjon.

I konkret forstand er rammer særlig innfatninger for bilder.  Fysiske rammer kan ellers være vindus- og dørkarmer og andre…

Vis opprinnelig innlegg 1 177 ord igjen

Til deg

I dag skriver jeg til deg igjen. Det er noe jeg vil, men også noe jeg må for å få fred. Uten å adlyde denne trangen til å kommunisere med deg, gjennom det jeg skriver, mister livet noe av dets iboende magi. For meg har det stor verdi å vite at du leser det jeg skriver. En verdi jeg verken kan definere eller beskrive. Jeg bare vet at det akkurat nå, kun er denne måten jeg kan nå deg på.

Hvorfor er det så viktig for meg å nå deg? Det letteste hadde vært å sett en annen vei. Glemme det som jeg vet er mellom oss og i stedet skape en ny historie med andre enn deg. Det hadde vært det enkleste for meg, og kanskje til og med for deg.

Jeg vet at det jeg formidler til deg, har skapt noe spesielt og udefinerbart mellom oss.

Det er større enn det som skjer her og nå. Større enn deg og meg, større enn tankene våre, større enn de daglige bekymringene vi har. Det er personlig og evigvarende. Det er ekte og dyptgående. Faktisk opplever jeg en følelse av lykke, akkurat slik jeg vet at du også opplever det når du er ærlig mot deg selv.

«Våg å vike fra mengden
følg ditt eget kompass.
Den som lytter til hjertets lov
står som fyrtårn i natten.»

Margareta Melin

Dette sitatet betyr mye for meg. Det gir mot til å følge mitt eget hjertes vei.  Hjertet leder meg aldri vill. Det viser tydelig retning. Samtidig betyr det ikke at alt blir lett og uproblematisk. Hjertet leder meg til steder som krever både mot og årvåkenhet. Å være bevisst hva som skjer rundt meg og ikke minst inne i meg, er ikke lett når livet kjennes kaotisk.
.

Michelle Obama har sagt det på en annen måte. Uansett handler det om å være tro mot egne verdier og ikke la andre styre hvordan jeg skal leve livet mitt.

«En viktig lekse jeg lærte i oppveksten, var alltid å være tro mot meg selv og aldri la andre få snu fokuset mitt bort fra det som betyr noe og er rett for meg. Jeg behøver ikke å bruke energi på negative og falske angrep, når jeg er trygg på hvem jeg er. «

Michelle Obama

Jeg vet at du har vært utsatt for mange slike falske angrep gjennom år. Det har gjort deg usikker og redd for å tro på egne krefter. I alle fall når det gjelder menneskelige relasjoner. Du motsetter deg alt som forstyrrer livet ditt slik det er nå. Å utsette deg for andres negative og ondskapsfulle angrep orker du ikke lenger. Derfor har du trukket deg tilbake inn bak lukkede dører. Du holder både gatedøren og hjertedøren lukket. Ingen slipper innnenfor, i alle fall ikke helt inn.
.

“Du eier en kraft som gir deg livet. Søk den. Om du ikke allerede vet det, så finnes den inne i deg. Prøv ikke å motstå endringene som kommer din vei. I stedet la livet leve gjennom deg. »

Rumi

Det er dette jeg så sterkt vil formidle til deg. Ikke bruk kreftene dine på motstand, nøling og tanker om det verste som kan skje. Tenk heller på alt det gode som kommer din vei og hvor mye glede det tilbyr deg om du våger å ha tro på at det kan bli ditt. Med andre ord, du må slippe det gode inn, ikke la det stå utenfor å banke på låste dører. Selv om det gode ikke gir seg så lett, vil manglende oppmuntring og din tilsynelatende mangel på interresse skape tykke murer mellom deg og godheten som så gjerne vil omslutte deg. Du på din side tror at all denne godheten er falskhet. En falskhet som er kommet for å gi deg enda et nederlag og  påføre deg nye sår som ikke vil leges.
.
Kjære deg, ha tro på det som bor inne i deg. Ha tro på at du eier alt som skal til for å oppleve et liv fylt av glede og magiske opplevelser.
.

«Alle lidelser, stress og avhengighet kommer fra å ikke innse at du allerede er det du leter etter.»

Jon Kabat-Zinn

Slik du lever nå, påfører du deg mer lidelse. Samtidig svinner troen på egne krefter og at du har noe å gi andre. Du som har så mange gode kvaliteter, hvorfor ser du dem ikke?  Jeg ser dem tydelig, selv om du har gjort alt du kan for å holde dem skjult. Tror faktisk at du ofte gjemmer dem så godt, også for deg selv, at du har glemt hvor de finnes.

Det du prøver på, er å følge gamle utdaterte mønstre.  Selv tror du at det er det eneste som er mulig for deg.  Du våger deg ikke ut av komfortsona di lenger. Den snevres mer og mer inn, jo mer du stenger livet ute.

Jeg vet at livet kjennes håpløst for deg. Du har resignert. Du tror ikke det er noe mer å hente. Selv det som tilbys deg, vegrer du deg for å ta i mot.

«Når vi no er så mange i same båt
Kan vi vel ro saman?»

Solveig Johanne Grønstøl

Det kan oppleves som ren feighet. Du velter deg i selvmedlidenhet. Å slikke sårene dine er din største og mest skattede aktivitet. Du er blitt en mester i å unnvike nærhet og å unngå å engasjere deg i noe som helst.

Jeg føler for å riste deg. Gi deg en skikkelig oppvekker. Du ødelegger for både deg selv og andre. Mest for deg selv, med din unnvikenhet og manglende tro på egne positive egenskaper. Du henger deg opp i og fokuserer på det som ikke virker. I stedet kunne du ha sett alt som er godt, og positivt rundt deg og i deg. Ditt, nå så depressive sinn skygger for alt det gode. Du ser det ikke. Du vil heller ikke se det, og når du ser det, tolker du det som et bedrag, eller en luftspeilingt som svinner hen når du griper etter den.

Skulle så gjerne ha hjulpet deg. Ikke vil du ha hjelp heller. Jeg er heller ikke i posisjon til det, ikke annet enn gjennom det jeg skriver her. Du må ville endring. Du må selv ta tak. Det du trenger for å skape det livet du innerst inne ønsker deg, er det bare du som kan skape. Andre kan støtte deg, heie deg frem, men jobben må du gjøre selv. Det viktigste er å ha tro på at du kan klare det. At du kan skape gnister av magi rundt deg igjen. Jeg vet du kan, men du må ha tro på det selv, ellers nytter det ikke.

  «Raka lauv»

Det vart ikkje mykje i dag.
Men noko nusk
vart det,
litt rusk
som vinden fór med
og la att.
Kanskje var det
andre sitt
eller
meint for
ein annan,
eg veit ikkje.
Må ikkje stela!
Det har fanten
tidt fenge høyrt.»

Olav H. Hauge

Du har altfor lenge «raka lauvet» som var ment for andre.  Ta ikke på deg all verdens byrder. Ditt eget «rusk» er mer enn nok.

Til slutt vil jeg minne deg på disse kloke ordene fra en dyktig coach. Ta dem til deg og gjør dem til dine.

«Det er kun en person som er ansvarlig for din livssituasjon i dag og i fremtiden. Deg selv. Derfor skal du også gi deg selv honnør for det gode du har skapt.»

Stein Erik Egeberg

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Sårbarhet

DSCN0041.JPG

 

Sårbarhet er min styrke

Mangel på tilgivelse bryter deg ned.
Mangel på aksept bryter deg ned.

Du kan ikke få indre ro, balanse, fred, frihet, harmoni om du ikke vil tilgi og akseptere selv det som er helt feil!

Det du ikke tilgir, gir du ikke slipp på.
Det du ikke aksepterer faller aldri til ro.

Du betaler med helse for resten av livet om du ikke gir slipp.

Du kan velge å være for verdifull for det!

Du er verdifull.
Sånn er det.

Omfavn med ubetinget kjærlighet
og du vil oppleve mer fred enn du trodde var mulig.

Jeg har lagt merke til at mange deler sin sårbarhet med andre gjennom både media, blogger og sosiale medier. De får nesten alltid positive tilbakemeldinger på sin åpenhet.

Det å vise seg sårbar styrker oss som mennesker. Det kan også gi andre styrke  når de ser at de ikke er alene om å være sårbare.

Hvordan lærer vi å sette pris på livet, svakhetene og manglene våre slik at vi kan engasjere oss i  livet som ekte og hele mennesker? Hvordan dyrker vi mot, medfølelse og tilkobling og  innser at vi er nok i oss selv, at vi er verdig kjærlighet, tilhørighet og glede?

Du er ivrig, det er noe du brenner for, noe du vil dele! Du har gledet deg, det føles stort og viktig. Du er spontan og deler begeistret med alle rundt deg. Så føler du det, nesten før ordene er sagt ferdig, at du sa for mye.  Tausheten, det nedlatende blikket, du ble ikke forstått, det ble helt feil. Du føler deg dum, ynkelig og liten og vil bare forsvinne ned under jorden!

Du holder pusten og ønsker desperat at du kunne ta tilbake alle ordene. Du skulle holdt igjen fra starten av. Så skammelig å vise seg svak og sårbar og legge seg åpent til for hugg, så naken og forsvarsløs som om du skulle ha dumpet ned på denne jorda fullstendig hudløs.

Det føles utilgivelig, og du fylles med anger og selvforakt og harde tanker om å aldri gjøre det igjen.

«Gjennom sårbarheten din, kommer styrken din»

Sigmund Freud

Alt dette kan foregå i løpet av et lite, hverdagslig øyeblikk. Kanskje var det egentlig bare et skjevt blikk og et svar som ikke var så entusiastisk som du hadde forventet, men det opplevdes som spark og hån. Så pakker du følelsene bort og går videre. Men følelsene ligger der og gjør noe med deg, selvtilliten, drømmen, spontaniteten din.

Å være sårbare betyr at du kan åpne deg selv for andre mennesker.

Det betyr at du er helt ærlig om dine følelser overfor andre.

Det betyr at du er villig til å åpne deg for et annet menneske, vise hvem du er…

Det betyr at du erkjenner at det å bli såret er en akseptabel risiko.

Ifølge psykologen Robert Firestone, er sårbarhet ikke synonymt med svakhet. Når vi er helt åpne for alle slags opplevelser,  inkludert den smertefulle avvisningen, kan vi leve livet så fullstendig som mulig. Ved å være sårbar, tar du livet på alvor og går etter det du vil ha uten forbehold.

«En del av det å være sårbar er å be om hva du vil, si det rett til en annen. »

sier Firestone.

Du blir sårbar når du er raus i responsen overfor ditt eget og andres behov, og når du er villig til å be om, og tilby kjærlighet og hengivenhet. Du er fullt åpen for alle livets erfaringer.

«Å eie vår historie kan være vanskelig, men ikke på langt nær så vanskelig som å tilbringe våre liv med å løpe fra den. Å omfavne våre svakheter er risikabelt, men ikke på langt nær så farlig som å gi opp på kjærlighet, tilhørighet og glede. Bare når vi er modige nok til å utforske mørket, vil vi oppdage den uendelige strømmen av våre lys .»

» Vi dyrker kjærlighet når vi lar vårt mest sårbare og kraftfulle selv, bli sett og kjent, og når vi hedrer den åndelige forbindelsen som vokser fram fra forbindelsen vår med tillit, respekt, vennlighet og hengivenhet.

Kjærlighet er ikke noe vi gir eller får. Det er noe som vi gir næring til.  Det er en forbindelse som bare kan dyrkes og vokse mellom to mennesker når den finnes innenfor hver enkelt av dem. Vi kan bare elske andre like mye som vi elsker oss selv.

Skam, skyld, respektløshet, svik, og tilbakeholdelse av hengivenhet skader røttene som kjærligheten vokser i. Kjærlighet kan bare overleve slike skader dersom de er anerkjent, helbredet og opptrer sjelden. »

Brene Brown

Å være sårbar viser at du er i kontakt med følelsene dine.

Det viser at du kjenner deg selv.

Ifølge Firestone, er det mer sannsynlig å nå dine mål i livet og kjærligheten hvis du er villig til å være sårbar. Selv om det verste skjer og du » taper » i kjærlighet og vennskap, er du tilpasningsdyktig og kan trekke deg tilbake, sannsynligvis lettere enn du innser. Vårt forsvar ble bygget da vi var barn og lett å skade, men voksne er sterkere.

Som voksne kan vi overleve omtrent alt, og den sterkeste blant oss lærer og vokser fra selv de verste opplevelsene. Hvis vi lærer å takle våre følelser snarere enn å frykte dem, vil vi være mer tilpasningsdyktige. Ved å ta sjanser, vil vi oppleve mye mer glede enn sorg.

Firestone sier også at du ikke kan undertrykke deler av deg selv uten å skade andre deler. Mot handler ikke bare om å ta fysisk risiko, men om å være tro mot deg selv og gjøre det som er riktig. Sårbare mennesker tar nødvendig risiko og har en tendens til å være mer vennlige overfor andre.

Hvordan oppnår vi denne ettertraktede sårbarheten?

Hvis du har vært såret i det siste, kan det virke umulig å gjøre deg virkelig sårbar igjen. Det kan gjøres, men vil kreve en endring i tenkemåte din.

Dette er hva du trenger å gjøre:
Fokuser på nåtiden. Ved å være bevisst på, og verdsette hva du opplever akkurat nå, vil du føle deg mindre engstelig for fremtiden og hva som kan eller ikke kan skje.

Gå inn i  følelsene du har akkurat nå og se hva de er basert på. Utforsk frykten din for å åpne opp. Er den basert på noe som sannsynligvis vil skje, eller tenker du bare det verste?

Som Mark Twain sa :

«Jeg har levd gjennom noe forferdelig i livet mitt, noe som faktisk skjedde.»

Slipp taket i forventninger. Hold fokus på hva du føler og opplever akkurat nå, heller enn å tenke på hva du bekymrer deg for eller ønsker.

Fokusere på aktiviteter som gjør at du føler deg glad og energisk. Ifølge psykolog Gretchen Rubin, bedøver vi oss på alle slags måter for å unngå å bli utsatt. Bedøvelsen kan ta form av narkotika, alkohol, bruk av internett, spill, mat eller gi seg hen i en form for virkelighetsflukt.

Brene Brown, som har forsket og skrevet mye om sårbarhet, råder oss til følgende:

Gi slipp på den du tror du skal være, og bare vær den du er.
Vær villig til å si «jeg elsker deg/ jeg er glad i deg » først,
Vær villig til å gjøre noe, selv når det ikke er noen garanti for suksess.
Vær villig til å investere i forhold som kan eller ikke kan trenes på.
Slutt å bekymre deg om å kontrollere og forutsi.
Slutt å streve etter perfeksjon før du åpner deg opp.
Å bli sårbar kan være noe av det skumleste du noensinne har gjort, men når du har tatt de skremmende første stegene, vil du oppdage at livet ditt og relasjonene dine vil bli langt rikere og mer givende.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

Tap og mindreverdighetsfølelse

DSCN8384.JPG

 

«Sorg er et spørsmål om hjertet og sjelen. Sørg over ditt tap, slipp det inn, og tilbring tid med det.»

Louise Hay

Jeg sitter og blar i en bok av David Kessler og Louise L. Hay,  «You Can Heal Your Heart»,  Den handler om hvordan vi kan finne fred og helbredelse etter varige tap i livet. Å miste noe eller noen er tøft, enten det er en kjær som har gått bort, tap av helse, tap ved samlivsbrudd,  tap av jobb eller et annet tap som møter oss. Men som regel er det  tankene våre som legger lidelse til smerten vi opplever

For meg har faktisk tap ført til store velsignelser. Gjennom ulike tap har jeg blitt tvunget til å stoppe opp og reflektere over hvorfor og hvordan det som hendte, kunne skje. Noen ganger er det ikke særlig flatterende for meg. Min egen rolle i tapet jeg har lidd, virker skremmende og og jeg tenker umiddelbart; «Hvordan kunne jeg ha vært  så dum», eller» Hvorfor så jeg det ikke komme, så jeg kunne ha endret på omstendighetene. Da ville det ikke ha skjedd.».

Ofte er svaret innlysende. Jeg var for opptatt med noe som jeg trodde var langt viktigere. Etter at det er tapt, forstår jeg hva jeg kunne ha hatt. Atter andre ganger ser jeg at livet mitt har vært levd på feil spor, i feil retning. Tapet som jeg i første omgang sørger over, er faktisk min største velsignelse.

«Åpning av øyne

Den dagen så jeg under mørke skyer,
lyset som passerte over vannet
og jeg hørte lyden fra verden snakke høyt,
Jeg visste da, som jeg hadde før,
livet er ikke minner som passerer fra det som har vært
eller de gjenværende sidene i en stor bok
som venter på å bli lest.

Det er åpningen av øyne som lenge har vært lukket.
Det er visjonen av det som er langt unna
sett gjennom stillheten det holder.
Det er hjertet etter år
av hemmelige samtaler,
som snakke høyt i den klare luften.

Det er Moses i ørkenen
som faller på kne foran tornebusken.
Det er mannen som tar av seg skoene
som om han går inn i himmelen
og finner seg selv forbauset,
endelig åpen,
forelsket i solid grunn.»

David Whyte

Sorg handler om hjertet og sjelen min. Jeg trenger å sørge over det som er tapt. Lidelse, derimot er den valgfrie delen. Kjærligheten dør aldri, og sjelen kjenner ingen tap.

Siden tenkningen min preger opplevelsen av tapet jeg har hatt, trenger jeg å forholde meg til tapet med en øm, kjærlig holdning. Det gode er at jeg vet at et knust hjerte er et åpent hjerte.

For meg har det alltid vært nødvendig å skape et håp midt i sorgen, og det jeg har mistet. Derfor prøver jeg å velge tankene mine med omhu. Jeg finner måter å være snill mot meg selv på. Jeg reflekterer over tapet med kjærlighet. Når jeg sørger over dødsfallet til en kjær, minnes jeg hvordan jeg elsket han eller henne, da vedkommende var til stede, Trøsten min, er at jeg kan fortsette å elske selv om de er borte. Jeg kan gå fra sorg til fred.

«Når du innser at det du trenger er det du får, blir livet et paradis.»

Byron Katie

Når noen spør meg hvor mange barn jeg har, sier jeg alltid to. Dette sier jeg til tross for at den ene er død. For meg er han alltid med meg i hjertet mitt. Derfor faller det meg helt naturlig å si at jeg har to sønner.

Avslutninger er også begynnelser.  Det fant jeg ut da jeg oppdaget at slik jeg tenkte og følte rundt tapet mitt, ikke tjente meg lenger. Det bare ledet meg lenger inn i lidelse og ofte bitterhet,  Da forsøkte jeg og endre de områdene hvor jeg ikke kunne finne fred. Ved å gjøre det, har jeg fått mer glede inn i livet og mer tid til de som er rundt meg.

Harde tider kan tjene som en påminnelse om at relasjoner og positive opplevelse er en gave. Tap kan minne oss om at livet i seg selv er en gave.

«Derfor er det viktig å elske meg selv. Jeg fortjener det. Jeg er en gave.

Når du er usikker på hvordan du går frem, stopp.

Vær stille og gå inn i stillheten. La tankene dine få lov til å avslutte sin rastløse tenkning. Vent. La svaret komme når det er klart.»

Ukjent

Her er noen affirmasjoner som kan  hjelpe oss til å helbrede et sorgfylt og lidende hjerte:

Kjærlighet styrer alle mine relasjoner.

Alt utfolder seg som det skal.

Når jeg tillater meg selv å sørge, er det healing

I min sorg, elsker jeg meg selv.

Jeg vil føle på min sorg, men ikke velte meg i den.

Jeg ærer kjærligheten mer enn tapet.

Jeg kan finne lykke i enhver situasjon.

Jeg elsker livet, og livet elsker meg.

Jeg har levd, elsket og elsker.

Jeg er helbredet.

«Sannheten er, du er din egen «spesielle noen». Å elske deg selv er første skritt til å finne kjærligheten utenfor deg selv.»

Deborah King

Tanker som; «Jeg vil aldri finne kjærligheten», eller «Jeg er ikke god nok til å  bli elsket» oppstår gjerne etter at jeg har lidd nederlag eller tapt noe jeg elsket og satte pris på.  Ofte nok har jeg gravd meg ned i selvmedlidenhet og lidelse og trukket meg  tilbake fra verden. Sannheten er, at jeg alltid er min egen spesielle noen. Å elske meg selv er første skritt til å finne kjærligheten utenfor meg selv igjen.

Det aller viktigste er å være tro mot hvem jeg er.

«Den eneste som kan trekke meg ned er meg selv, og jeg har ikke tenkt å la meg trekke meg selv ned lenger.»

C. JoyBell C.

Det hjelper ikke å late som jeg er en annen enn den jeg er bare for at noen skal like meg. Det blir gjennomskuet raskt og jeg ender opp med at ingen trives sammen med meg. Er jeg åpen og byr på meg selv, vil jeg utstråle en helt annen energi, og den virkelige meg vi skinne og lyse opp alt rundt meg. Da ser andre hvem jeg egentlig er.

«Hvorfor skal jeg bry meg om hva andre tenker om meg? Jeg er den jeg er. Og den jeg vil være.»

Avril Lavigne

Det merkelige er, at jeg blir sett og likt langt oftere og mer helhjertet enn før. Når jeg skjulte hvem jeg var, kunne jeg ikke engang se mitt eget lys. Hvordan kunne vel noen elske meg, da jeg ikke engang elsket meg selv?

Jeg var min egen tøffeste kritiker og saboterte meg selv på det sterkeste. Ingenting av det jeg gjorde var godt nok i egne øyne. Jeg opplevde at mennesker trakk seg bort fra meg. Jeg var aldri god nok og i stedet for å pleie meg selv med kjærlighet og egenomsorg, rakket jeg ned på meg selv hele tiden, for ikke å rekke opp til den umulige standarden jeg krevde av meg selv. Slik ble det en ond sirkel, en selvoppfyllende profeti.

Jeg er nok..

«Du kan være den eneste som tror på deg, men det er nok. Det trengs bare en stjerne til å stikk hull på et univers av mørke. Aldri gi opp.»

Richelle E. Goodrich

Mangel på selvtillit kommer fra den feilaktige troen på at; «Jeg er ikke nok.»  Det krevde mye arbeid å bryte ut av kvelertaket denne løgnen hadde over livet og hjertet mitt. Løgnen om at «jeg ikke er god nok» og derfor «Er jeg ikke verdig kjærlighet» førte meg altfor lett til å ofre meg selv for andre. Slik utslettet jeg meg selv. Jeg søkte  anerkjennelse fra andre ved å overbevise meg selv om at det andre føler, tenker, ønsker er viktigere enn det jeg føler, tror og ønsker. Denne ofringen av meg selv,  ødela så mye godt i livet mitt. Faktisk har det ført, ikke bare til egne nederlag og tap, men også til at andre har mistet seg selv i min altomfattende omsorg.

«Når du er annerledes,  ser du noen ganger ikke de millioner av mennesker som aksepterer deg for den du er. Alt du legger merke til er den ene som ikke gjør det.»

Jodi Picoult

Å skrive har hjulpet meg til å ha fokus på mine sterke sider, heller enn på mine svakheter. Meditasjon hjalp meg til å finne indre ro og en utvidet bevissthet. Negative tanker holdt meg fast i mørket etter  traumer fra tidligere erfaringer, både som barn og gjennom relasjoner med andre. Jeg viklet meg ut av mørket. Jeg trosset det indre mørket som hadde truet med å ødelegge meg,  Jeg tilga min såkalte ufullkommenhet. Ved å praktisere egenkjærlighet, avdekket jeg mitt eget indre lys.

Jeg kan i dag med hånden på hjertet si at jeg elsker meg selv, mitt perfekte, ufullkomne jeg.

«Hvordan vi elske andre er påvirket av hvordan vi elsker oss selv, og for første gang på lenge, var jeg hel.»

Richelle Mead

Til slutt vil jeg gi deg noen øvelser som du kan gjøre:

Begynn hver dag med kjærlighet. Pust kjærlighet inn og ut før du går ut av sengen. Elsk ditt ufullkomne perfekte selv.

Ikke gjør noe som trekker deg ned, eller tillater negative mennesker inn i livet ditt.

Tilgi deg selv for tidligere feil.

Vis hvem du er, snakk ut, og la den virkelige deg bli sett.

Forestill deg selv hvordan livet ville se ut hvis du trodde på din egen verdi.

Stol på deg selv. Du har muligheten til å gjøre viktige endringer for deg selv hvis du legger hjertet og vilje i det.

«Du kan ikke gjøre noe med mindre du lar din lidenskap få motivere deg. Andre kan fortelle deg at, «du klarer det», «du kan gjøre det», «det er mulig», men når du alltid forteller deg selv «Jeg kan ikke gjøre det», er det ditt valg som styrer alt! »

Israelmore Ayivor

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Alle helgens dag – sorg og håp – ny begynnelse

Deler på nytt i dag på Alle helgens dag.

Synnas verden

«Sorgen og gleden de vandre tilhope,
Lykke og ulykke ganger på rad,
Medgang og motgang hverandre tilrope,
Solskinn og skyer de følges og ad.»

For 4 år siden skrev jeg dette om tapet av sønnen min Jon Kristian. Jeg velger å dele det på nytt fordi det kanskje kan hjelpe andre som har vært i samme situasjon som meg.

Her er det jeg skrev:

I dag er det “Alle helgens dag.,” og om 9 dager er det tre år siden min sønn Jon Kristian tok sitt eget liv.  Det kjennes som om det var i går at jeg  ringte til hotellet  i Thailand for å snakke med han, og i stedet fikk vite at han var død.

Ellen Francke beskriver noe av det jeg vet sønnen min følte, i boka Glass:

«Jeg er blitt så ensom. Jeg visste ikke at det gikk an å bli så ensom.
Jeg sover ikke. Natt er dag, og…

Vis opprinnelig innlegg 2 095 ord igjen

Rett vei

«Det var i mitt svakeste
øyeblikk at jeg oppdaget
indre styrke.

Det var etter min oppriktige
og dypfølte tilståelse,
at jeg hørte uendelig visdom.

Det var da jeg bekjente
mine begrensninger, at jeg anerkjente
uendelige dybder inne i meg.

Gjennom hele livet
og av kjærlighetens
usynlige hender,

er jeg dannet
og informert
og reformert
med hver nye
forståelse.

Vi er strålende vesener,
formet av det vi har overlevd.
Helbredet av våre egne hjerter.
Utformet med omsorg.
Alltid i utvikling.»

Susan Frybort

Noe dypt i DNAet mitt er en drivkraft og et ønske om å finne det beste i det som omgir meg. Å lete etter den lyse siden av selv det mørkeste mørke uansett hva.

Det har vært mye sorg og nederlag rundt meg. Likevel har jeg aldri kjent meg alene. Jo vanskeligere jeg hadde det, jo mer kjente jeg meg ivaretatt.

«Slik dagen er, skal din styrke være.»

Det er  virkelig slik jeg har opplevd det når livet går meg i mot.

Alt det vanskelige har vist meg at jeg har en indre styrke  som leder meg gjennom de tøffeste stormer.
 
Gang på gang i mitt liv har det vært stormer. Utfordringer som jeg ikke visste hvordan jeg skulle navigere meg gjennom. Men uten å være i stand til, i hver enkelt opplevelse, har de gitt meg visdom som er av større verdi enn det som er målbart. De  har vært en sølv reninger som gjorde at jeg opplever ærefryktog takknemlighet for erfaringene livet har ført meg gjennom.

Alltid når jeg kjenner meg alene … Har jeg blitt minnet på at jeg er elsket og tatt vare på.

Jeg er ikke redd for stormer lenger. Jeg er ikke redd for de vanskelige tidene. Jeg er ikke redd for å bli presset til grensen, fordi jeg vet at jeg alltid vil komme sterkere gjennom til den andre siden.

Din personlige healing

«Din personlige healing har
aldri blitt gjort før.
Ikke av noen
andre enn deg

Så vær tålmodig, mild, barmhjertig
og vennlig
mens du avdekker, forløser, reviderer og gjenvinner
i det store rommet av følelser
i prosessen
av å jobbe deg gjennom.

Dette betyr at det vil bli påkrevd
å omforme og sortere en rekke av
feilplasserte følelser. Så ikke løp
gjennom det høye gresset, forbi
villblomster av feilfortolkninger
underveis for å gjenoppta eller gjenopprette
det som har gått tapt eller ble forstyrret

Og alt du holdt var
aldri virkelig ditt – skyld for ikke å
gjør nok, skyld for å opprøre
det som var, dyttet tilbake for å ta
din rettmessige plass – la det falle
til bakken.

Så herfra,
til tross for oppturer og nedturer,
husk:
Du trenger ikke å
plukke opp alt
som blir kastet på deg.»

Susan Frybort

«Du trenger ikke å plukke opp alt som blir kastet på deg.» Det er så riktig, og likevel, kan det være vanskelig å akseptere når selvforsvar stadig blir etterspurt. I alle fall trodde jeg det. Å skille mellom det jeg trenger å plukket opp, og det som ikke er nødvendig, er et viktig livsarbeid. For meg ble livet helt annerledes og bedre da jeg forsto dette.  Det har gitt meg et gladere og mer positivt syn på livet.

Mange er forbauset over at jeg som oftest er positiv …

Jeg er ikke sikker på om det er bemerkelsesverdig. Jeg tror ærlig talt at det er lettere enn alternativet. Det er ekte fra hjertet og ingen Pollyanna lek.

Det er ingen verdi i å miste eller synes synd på meg selv. Jeg har ikke lyst til å kaste bort tid på å klage eller bekymre meg. Jeg har ikke noe ønske om å sitte fast i selvmedlidenhet.

Jeg tror virkelig på dette:

Gjennom motgang oppgraderes livet mitt.

Hver opplevelse, god eller dårlig, er for det beste. Jeg stoler på det. Det er ikke bare ord, jeg tror det virkelig. Jeg vet at uansett hvor vanskelig det jeg går gjennom, er det noe bedre å finne på den andre siden. Viktigst, jeg vet at jeg blir ivaretatt gjennom disse erfaringene, og jeg vil bli et bedre menneske.

Jeg er skaperen av mitt liv.

Selv om jeg ikke alltid kan kontrollere hva som skjer med meg, kan jeg alltid velge hva det betyr, og hva jeg velger å gjøre med det. Jeg vil ikke være et offer i livet mitt. Min fremtid skaper jeg selv.

Hver utfordring fører til et større gjennombrudd.

Jeg tror at det er en gave som venter på meg i hvert forsøk. Jo større utfordringen er, desto større er gaven. Det kan være en lærdom som gjør meg klokere, eller kanskje en ny dør som åpnes opp som fører meg til et mye bedre sted enn jeg kunne ha forestilt meg.

Så, hvis du går gjennom tøffe og utfordrende tider akkurat nå, kan kanskje tankene mine påminne deg om noe som hjelper deg med å navigere gjennom dine stormer, slik at du kan dukke opp triumferende på den andre siden.

DItt åpne hjerte

«Kjærlighet er ikke gitt. Kjærlighet kan ikke bli tatt bort.
Kjærlighet er ikke en vare; Den kan ikke kjøpes eller selges.
Kjærlighet kommer ikke fra utsiden.
Kjærlighet er ikke en tilstand; tilstander kommer og går.
Kjærlighet er ikke et nervøs nervesystem,
en topp opplevelse, en fantastisk følelse.
Selv de mest vulkanske følelsene er midlertidige.
Og selv de mest oppriktige løftene kan smuldre bort.
Og selv de vakreste drømmene kan dø,
for en slik eksistens er uten grunn,
og du har alltid visst det.

Kjærlighet er synonymt med nærvær,
et hjerte åpent for det uendelige.
Kjærligheten er i pusten,
Denne enkle følelsen av å være i live og våken.
Kjærligheten er romslig; et flott rom,
Din ubegrensede kapasitet til tanke og følelse.

Kjærlighet er din, og du kan ikke miste den.
Hvis du kan miste den, var det ikke kjærlighet, men begjær,
og trang til å eie,
bli besatt, og glemne
ubetydeligheten av ting,
og leve i ubevissthet.

Likevel er kjærligheten der selv i tap av lyst.
Og hjertet kan forbli åpent, selv når verden rundt deg går i stykker.

Ja, selv når kjærlighet er tapt, finnes kjærligheten!

Kjærlighet er denne forbløffende intimiteten du føler.
Denne gjennomsiktigheten. Den statsløse staten. Hjem
Denne magien. Denne klarheten.

Det nåværende øyeblikket, nakent.
Den delen av deg som ikke kan krysses.

Ikke vent på kjærlighet. Ikke be om den.
Ikke gjør deg liten for den.
Ikke manipuler deg selv, forstrekk deg selv.
Ikke ødelegg andre for å vinne den.
Ikke gjør den til noe «tapt».

Men kjenn den.
Og husk:

Du er verdig.
Du er stor.
Du er et vilt dyr, supernovaen.
Hjertet ditt slår som ett med alle andre hjerter.
Tilkoblet, og lengter etter å slutte seg til dem.
Så du kan ikke være ensom når du er i deg selv.
Og din egenverdi er majestetisk
og din lengsel er mirakuløs.

La dine drømmer om kjærlighet brenne; føl brannen.

Du har bare ønsket
å bli forelsket
i ditt eget
hjerte.»

Jeff Foster

Jeg vil avslutte med Brinkmanns ord:

Det ikke-levde livet – altså det livet det ikke ble noe av, det vi valgte bort, fordi vi rent faktisk valgte noe annet og forpliktet oss på dette – er uhyre viktig, sier han. Ikke som noe vi skal angre på, men som noe som nettopp gjør oss til den vi er. Det er ikke bare våre aktive handlingsvalg som definerer oss og skaper vår identitet, det gjelder i like stor grad det vi valgte bort, det ugjorte.

La meg foreslå JOMO som et begrep til oppbyggelse for vår tid: Joy Of Missing Out. La oss hylle filosofien om «less is more», og la oss få mer nærvær og sinnsro. Kanskje skal vi droppe opplevelsesreisen og redusere hele opplevelsesøkonomiens tingliggjøring av det å være til.

Kanskje vi skal utdype vår forståelse av at mennesker har en verdi i seg selv, som ikke kan reduseres til et spørsmål om det gir meg «en god opplevelse» å være sammen med dem? Kanskje vi rett og slett må slutte å tenke at livet handler om å oppleve så mye som mulig, men at det handler om å leve opp til noen fundamentale menneskelige forpliktelser? Og at dette siste forutsetter at vi er villige til å gå glipp av noe. Erkjennelsen av hva som ligger i «Du skal ikke ville det hele» vil vi etter alt å dømme ha bruk for i uoverskuelig framtid. La oss kultivere begrensningens kunst.

Magisk, ikke sant!!!

«Du skal ikke ville det hele.
Du er kun en enkelt del.
Du ejer en verden i verden.
Dèn skal du gøre hel.
Een eneste vej skal du vælge,
og være identisk med dèn.
De andre veje må vente.
Vi kommer altid igen.

Du skal ikke spare din møje.
Men ofre den nu og her.
Det er netop endeligheden
som gør det altsammen værd.
Det er dette Nu du skal være,
skal virke og gi dig hen.
Dét er uendeligheden.
Vi kommer aldrig igen.»

Piet Hein

For meg handler det om å leve her jeg er, ta mitt ansvar og gjøre det beste ut av det som er. Der jeg har mine evner og min styrke. Finne glede på det stedet der jeg er. I nået. Jeg tenker også at det handler om å slutte å streve etter noe annet hele tiden. Ikke streve etter å bli en annen og mer perfekt, eller streve mot mål som kan ta fra meg livsgleden. Men bare å være den jeg er, akkurat her og nå.

Bare slik blir jeg og verden hel. Magi, magi!!

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Det verste som kan skje

Denne bloggen passer fint å dele på nytt nå. Det er snart Allehelgensdag.

Synnas verden

«Når du er i modus for å rettferdiggjøre, er du vanligvis i en negativ modus, for du er ikke fokusert på det du ønsker.»
A. Hicks

I dag morges leste jeg et dikt som jeg ikke klarer å legge fra meg. Det grep meg og og fikk meg til å tenke over hva som er og har vært det verste som kan skje i mitt liv. Det er mye som har vært det verste som kan skje opp gjennom årene. Ulike livsfaser og hendelser genererer ulike scenarier for hva som er det absolutt verste jeg kan tenke meg skje der og da.

det verste som kan skje
«tenk over det aller verste
som kan skje
i en gitt situasjon
treng dypt inn i det
mediter over det
bring det til din midte
la det få trenge inn i ditt hjerte
i din sjel, i ryggmargen
slik at det blir en del…

Vis opprinnelig innlegg 2 155 ord igjen

Sårbar i kjærlighet

 DSCN6867.JPG

«Min venn, hvis jeg kunne gi deg noe, ville jeg ønske for deg muligheten til å se deg selv slik andre ser deg. Så ville du innse for en helt spesiell person du er.»

B. A. Billingsly

Av og til kan en dyp glede fylle hjertet mitt.  Det er en erkjennelse om hvor fantastisk det er å ha en menneskelig kropp, sanser som jeg kan elske alt rundt meg med, armer til å holde en annen tett og varmt inntil meg med, og ord som kan uttrykke godhet. Det er alt sammen et uendelig  mirakel.

Jeg blir rørt til tårer av en enkel solnedgang, og ønsker å dele den med alle og særlig dem som berører hjertet mitt. Jeg blir betatt av månens skjønnhet som står opp for å dele sin melankolske sødme med meg. For meg er det ren magi.

Jeg vet aldri om tristhet vil fylle fremtiden min, om jeg må oppleve sorg, fortvilelse, håpløshet, ensomhet, eller sårbarhet på en eller annen måte. Jeg er villig til å gi alt vel vitende om at jeg kan bli såret. Jeg er i live. Alt er bare … så … levende.

Uansett hva som skjer, er jeg villig til å være full av helbredende kreativ kjærlighet.

«Det er inne i hver enkelt av oss et potensiale for godhet større enn vår forestillingsevne; for å gi uten å søke belønning; for å lytte uten dom; for å elske betingelsesløst.»

Elisabeth Kübler-Ross

Noen ganger føles det som om alt faller fra hverandre, og selv de vakreste kjærlige ordene høres ut som meningsløst tull. Det kjennes som jeg mister alt jeg trodde definerte meg, eller gjør meg lykkelig, alt som synes å ha betydning for meg. Det føles som jeg aldri vil komme over det. Jeg kjenner meg fortvilet, skuffet, og desillusjonert. Det virker som slutten på alt, uten håp om bedring.

Gamle drømmer dør, de falske faller bort, noe som kjennes forferdelig smertefullt. Vonde opplevelser som sjokk og tap, kjennes som farlige djevler eller fiender.

Heldigvis inneholder de alltid spiren til noe nytt. Noen ganger tar det bare litt tid å  forstå det og begynne på nytt. Tapet av drømmene, er en mulighet til å gi slipp på tanker om hvordan livet mitt var ment å være. Alle de store drømmene som var usanne, men som  likevel har vært vakre og nyttige  for meg.

Jeg trenge å være tilstede i livet mitt som det er. Uansett om det er ensomhet jeg føler, eller om det er frykt, frustrasjon, angst, eller bare en stille følelse av håpløshet. Og selvsagt også når jeg føler glede og håp. Følelsene trenger rett og slett å bli følt og anerkjent som ekte og virkelige. De er ikke feil. De må bare føles. Jeg tror at det som kjennes vondt nå, er begynnelsen på helbredelsen min, ikke slutten på alt godt.

«Ikke si at du elsker noen, og så ombestemmer du deg. Kjærlighet er ikke som å finne frem til filmen du ønsker å se.»

Natalie, 9 år

Tankene mine forblir ikke her og nå. De går tilbake til hvordan det var før, hvor fantastisk livet pleide å være. De lengter etter fortiden. Fortvilelse er resultatet. Anger. Lengsel.

Og tankene farer fremover inn i fremtiden, forestiller meg alle typer fremtidige opplevelser, mange mørke og skremmende, andre gode og magiske. Tankene tar meg inn på områder som jeg ikke har kontroll over.

Både fortid og fremtid kobler meg fra der jeg er nå. Det som er alt som er. Tankene tar meg bort fra det eneste stedet som har makt, nemlig dette øyeblikket.

Dette øyeblikket er alt som er.

Jeg kjenner ydmykhet i møte med livet. Uten historier om fortiden og fremtiden, kan jeg ikke vite om livet mitt har gått galt. Tanken på at jeg har sviktet på en eller annen måte. At livet er grusomt og mot meg. Kanskje det ikke er sannheten. Kanskje sinnet ikke vet.

Alt dette er en del av å våkne opp. Det er en invitasjon til en dypere sannhet enn jeg  trodde var mulig. Jeg blir tvunget til å stille spørsmål ved alt. Alt, inkludert det som jeg tidligere mente hadde stor verdi.

Jeg trenger å finne min egen sannhet, for å gi slipp på alle ideene om hva et godt liv betyr. Jeg  gir slipp på alt annen rangs, alt gammelt, alt som jeg fikk fra foreldrene mine, lærerne og kloke hoder. Jeg gir slipp på alt jeg husker, og i stedet er jeg bare til i livet som det er.

Noen ganger må jeg miste alt for å huske at jeg ikke har kontroll, og at hvert øyeblikk er fullt av undring og spennende muligheter. Jeg er i begynnelsen på et nytt og annerledes liv, en ny måte å være på, uansett hvor vanskelig det er å se. Det er en tid for fornyelse, roe ned, for å oppdage overfloden som finnes i hvert enkelt øyeblikk. En tid til å være god mot meg selv. Jeg har så mange muligheter, selv om jeg har vanskelig for å tro og forstå det til tider.

Det har vært mange ganger da jeg ikke følte meg i stand til å gå videre, ute av stand til å stå oppreist. Jeg følte at jeg hadde mistet alt, at ingenting var mulig, at tomrommet var det eneste livet. Men så oppdaget jeg mulighetene som alltids finnes her og nå, og livet ble magisk og verdt å leve igjen.

«Folk er som glassmalerier. De gnisten og skinner når solen er ute, men når mørket setter inn, er deres sanne skjønnhet avslørt bare hvis det er et lys innenfra. »

Elisabeth Kübler-Ross

Sårbarheten min prøver å unngå visse følelser, spesielt de som er fra  opplevelsen av vonde hendelser som gir meg panikk og angst. Slike måter å reagere på oppsto da jeg var liten, ​​i møte med overveldende opplevelse som jeg ikke forsto. Sårbarhet er ikke bare rester fra fortiden. Den holdes i live av hvert øyeblikk jeg snur meg bort fra det livet byr meg her og nå.

Jeg trenger å se med øyne av kjærlighet og godhet. Slik vil jeg oppdage hvordan jeg kan forholde meg til sårbarheten min.

Når jeg begynner å legge merke til mine egne reaksjoner, er det lett at sinnet mitt vender seg innover mot de negative erfaringene jeg har hatt.  Jeg trenger å bryte et slikt mønster. Jeg trenger å åpne hjertet mitt helt opp, og skape en ny virkelighet med medfølelse og et åpent hjerte.

Strategiene for å beskytte meg selv, representerer det jeg fikk til da det vonde skjedde. Det var slik jeg forsøkte å elske meg selv, og å sikre min egen emosjonelle overlevelse.

Når jeg i dag åpner meg opp, er jeg i stand til å la magien, alkymien fra det jeg opplevde og opplever, vise seg  og å uttrykke seg gjennom åpenhet, kjærlighet, og en total forpliktelse til livet som det er. Jeg oppdager at jeg ikke trenger å vente med å engasjere meg i livet inntil det oppleves trygt og godt. Eller til de rette tankene og følelsene strømmer gjennom meg.

«Kjærlighet vil finne deg, selv om du prøver å skjule deg. Jeg har prøvd å skjule meg siden jeg var fem, men jentene finner meg alltid.»

Dave, 8 år

Jeg tar risikoen og går hele veien akkurat her og akkurat nå, og oppdager at jeg blir møtt med kjærlighet i alle dens magiske former.

Jeg tror på kjærligheten.

Jeg snakker om den som kommer dypt innenfra, som er livsforandrende, banebrytende og for alltid. Kjærligheten som er laget av poesi og legender.

Ekte kjærlighet er virkelig, dyp, betingelsesløs og evig. Denne kjærlighet finnes inne i  meg og krever ekte indre arbeid. Den krever at jeg først er glad i ensomheten i meg selv. At jeg kjenner meg selv, aksepterer meg selv og elsker meg selv. Jeg må finne indre sjelefred, finne formålet, lidenskapen, og livsgleden min.

Den krever at jeg legger ned forsvaret og er naken og sårbar overfor andre. At jeg gir opp planlegging og fantasier om fremtiden, og i stedet lever her og nå. Først da er jeg virkelig klar til å elske. Da forstår jeg fullt ut at dette øyeblikket er alt jeg har.  Det handler om å gi alt og forvente ingenting i retur.

Ekte kjærlighet er guddommelig. Den er en magisk relasjon, en dans med det å være til. Den tar meg utover det menneskelige spillet, og  gir glede og en fortryllet forvandling tilbake.

Det er et vennskap, et kjærlighetsforhold og en handling av enhet.  Lidenskap, begjær, kjærlighet, omsorg, tillit, respekt og hengivenhet som en del av en utsøkt overgivelse og felleskap.

Ekte kjærlighet er øyeblikk av enhet, fortryllelse og magi.

Øyeblikk av kjærlighet inneholder evigheten.

«Kjærligheten kan ikke endres uansett omstendigheter, dårlige valg, eller til og med åpenbare løgner. Såret og skadet, ja, men hjertet kan ikke fornekte det som det mest av alt vil, når lidenskapen er plantet. Enten i lykke eller lidelse, kjærligheten eier deg uansett. »

Rachael Wade

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Sårbarhet igjen

DSCN0842 – Kopi

 

Deler på nytt noe jeg skrev for flere år siden. Å kunne vise hvor sårbare vi er, er ikke lett, men nødvendig for å leve som sant menneske.

Her er det jeg skrev den gang:

I dag vet jeg ikke hva jeg skal skrive om. Det er vanskelig å konsentrere meg. Sinnet er fylt med så mange tanker og intrykk. Det er vanskelig å roe meg ned og bli stille slik at det som skal frem gjennom fingrene og tastaturet slipper frem.

«Alle vil ha et lykkelig liv uten vanskeligheter eller lidelse. Vi skaper mange av problemene vi står overfor. Ingen lager med vilje problemer, men vi har en tendens til å være slaver av sterke følelser som sinne, hat og tanker  som er basert på misforståtte oppfatninger om mennesker og ting. Vi må finne måter å redusere disse følelsene ved å eliminere uvitenheten som ligger bak dem og bruke motkrefter.»

Dalai Lama

Jeg har funnet det. Ved en tilfeldighet lyttet jeg til et foredrag  holdt av Brené Brown om vår sårbarhet. Det traff meg og fikk meg til å forstå  og se meg selv i et nytt lys. Spennende. Her er litt av det hun snakket om, og som berørte meg slik at jeg må skrive om det.

Relasjoner gir livet mitt mål og mening. Det er det livet mitt handler om.   Relasjonener med evnen til å føle samhold,  er slik vi alle er koblet fra naturens side. Det er grunnen til at du  og jeg er her.

Når jeg snakker med andre mennesker om kjærlighet, så forteller de meg om tapt kjærlighet. Når jeg spør dem om tilhørighet, så forteller de meg deres mest smertefulle opplevelser om å bli ekskludert. Og når jeg spør dem om relasjoner, handler historiene de forteller om menneskelig avstand.

Hvorfor er det slik. Hva er det som får oss til å føle slik. «Det er opplevelsen av skam,» sier Brene Brown. Og skam er lett å forstå som frykten for ikke å passe inn: Er det noe med meg, som muligens andre vet om eller kan se, som gjør at jeg ikke er verdig å ha gode relasjoner?

«Hvis vi vil finne veien ut av skammen tilbake til hverandre, så er sårbarheten veien og mot er lyset. Å lage lister med » hva vi er ment å være » er modig. Å elske oss selv og støtte hverandre i prosessen med å bli sanne er kanskje den største enkelt handlingen av stort mot. »

Brené Brown

Det er universelt, vi tenker det alle sammen. De eneste menneskene som ikke opplever skam har ingen evne til å føle empati eller samhold. Ingen vil snakke om det, og jo mindre du snakker om det, jo mer har du det i deg. Det som understøtter denne skammen, denne følelsen av «jeg er ikke bra nok,» er en følelse som de fleste av oss kjenner til: «Jeg er ikke perfekt nok. Jeg er ikke tynn nok, rik nok, pen nok, smart nok, eksponert nok.»

Det som forårsaker en slik følelse av uutholdelig sårbarhet i meg, er tanken på at for å oppleve tilknytning til andre, må jeg tillate meg å bli sett, virkelig sett. Og jeg er redd for å bli virkelig sett.

Det det handler om, er å ha en følelse av å være verdifull. Når jeg kjenner meg verdifull har jeg en stor bevissthet om kjærlighet og tilhørighet. Motsatsen er i perioder der jeg lurer på om jeg er bra nok og kjemper for å oppleve tilhørighet og kjærlighet for og fra andre.

«Hvis du vil at andre skal være lykkelige, så praktiser medfølelse. Hvis du ønsker å være lykkelig, så praktiser medfølelse.»

Dalai Lama

Noen mennesker kjenner seg aldri verdifulle.

Menneskene som har følelsen av kjærlighet og tilhørighet, har tro på at de fortjener både kjærlighet og tilhørighet. Det  som kan holde meg utenfor relasjoner, er min frykt for at jeg ikke er verdt relasjonene. Denne erkjennelsen er noe som jeg trenger å forstå bedre.

Lever jeg helhjertet. Lever jeg i en dyp følelse av å være verdifull.  Har jeg mot til å leve helhjertet?  Hva er så mot til å leve helhjertet?

Den opprinnelige definisjonen av mot, kommer fra det latinske ordet cor, som betyr hjerte. Det innebærer å kunne fortelle hvem jeg er med hele mitt hjerte. Så det er ganske enkelt, mot til ikke å være perfekt. Det handler om å ha medfølelse til å være snill mot meg selv først, og så mot andre. Jeg kan ikke utøve medfølelse mot andre mennesker når jeg ikke kan behandle meg selv godt.

Mine relasjoner er et resultat av ekthet. Jeg må være villig til å gi slipp på hvem jeg mener at jeg burde være for å være den jeg egentlig er. Dette må jeg tillate meg for å  kunne våge å skape gode relasjoner.

«Sårbarhet høres ut som sannhet og føles som mot. Sannhet og mot er ikke alltid behagelig, men de er aldri svakhet.»

Brené Brown

Jeg må akseptere min sårbarhet fullstendig. Det som gjør meg sårbar, gjør meg vakker. Sårbarhet er ikke noe behagelig, men heller ikke noe uutholdelig. Det er bare noe som er nødvendig. Det handler om viljen til å si «jeg elsker deg» først, viljen til å gjøre noe der det ikke finnes garantier, viljen til å klare å beholde roen når jeg venter på at legen skal ringe etter  en undersøkelse,  osv. Jeg må være villig til å investere i et forhold som kanskje ikke kommer til å fungere. Det er grunnleggende.

Sårbarhet er nøkkelen til skam og frykt og min kamp for å føle meg verdifull, men det er også utgangspunktet for glede, kreativitet, tilhørighet og kjærlighet.

Hvorfor strever jeg så med å være helhjertet? Hvilke valg har jeg tatt, og hva har jeg  egentlig gjort med sårbarheten min. Hvorfor strever jeg slik med den? Er jeg alene om å streve med sårbarhet? Nei. Så dette er hva jeg har lært. Jeg trenger sårbarheten min.

Brene Brown la ut spørsmål på Twitter og Facebook hvor det stod; «Hvordan vil du definere sårbarhet? Hva får deg til å føle deg sårbar?» Og innen kort tid hadde hun fått 150 svar.

Her er noen av svarene hun fikk: Å måtte spørre ektemannen min om hjelp, fordi jeg er syk, og vi er nygift, å ta initiativ til sex med ektemannen min, å ta initiativ til sex med konen min, å bli avvist, å be noen ut på et stevnemøte, å vente på at legen skal ringe tilbake, få sparken, å gi noen sparken.

Vi lever i en sårbar verden. Og en av måtene vi takler det på er å skjule sårbarheten vår.

Jeg kan ikke selektivt skjule følelser. Jeg kan ikke si at dette er det negative. Dette er sårbarhet, dette er sorg, dette er skam, dette er frykt, dette er skuffelse. Jeg vil ikke føle noe av dette. Jeg ønsker ikke å føle dette. Og jeg tar noen biter sjokolade.

«Mot er sårbarhet. Sårbarhet er mot. Som skygge og lys, kan ingen av dem eksistere uten det andre. »

Wai Lan Yuen

Jeg kan ikke lamme de vanskelige følelsene uten også å lamme og påvirke andre følelser. Jeg kan ikke selektivt lamme bare det jeg ønsker å lamme. Så når jeg lammer noen følelser som jeg ikke vil ha, så lammer jeg også glede, jeg lammer takknemlighet, jeg lammer følelsen av lykke. Og når jeg føler meg skikkelig forferdelig, og jeg leter etter mål og mening, da føler jeg meg sårbar, og så tar jeg meg noen biter sjokolade. Det er en farlig sirkel.

Jeg trenger å tenke over hvorfor og hvordan jeg lammer følelsene mine. Og det trenger ikke bare gjelde avhengighet. Det jeg også kan gjøre er at jeg tar alt som er usikkert og gjør det til noe sikkert. Religion har gått fra en tro på skjebne og mysterium til sikkerhet. Jeg har rett, du har feil. Hold kjeft. Jeg er skråsikker på at jeg har rett. Jo reddere jeg er, jo mer sårbar er jeg,

Skyld er beskrevet i forskningen slik: En måte å fordele smerte og ubehageligheter. Jeg skaper det perfekte,  men det fungerer ikke.

Det farligste jeg kan gjøre er å perfeksjonere mine barn. Det  er ikke min jobb å si, «Se på han, han er perfekt. Min jobb  er å se og si, «Vet du hva? Du er ikke perfekt, og du er dømt til å måtte streve, men du fortjener kjærlighet og tilhørighet.» Det er min jobb.

Som menneske later jeg ofte som om det jeg gjør ikke påvirker andre. Jeg gjør det i mitt private liv. Jeg har gjort det i jobbsammenheng. Jeg later som at det jeg gjør ikke påvirker andre mennesker. Men det gjør det …. det har stor påvirkning.

Det finnes en annen måte. For å la meg selv bli sett, virkelig sett, å vise min sårbarhet, å elske med hele mitt hjerte, selv om det ikke er noen garantier. Det er det vanskelige. Det er enormt vanskelig, å utøve takknemlighet og glede i de øyeblikkene som er fylt av frykt, når jeg  tenker, «Kan jeg elske deg så mye? Kan jeg tro på dette så lidenskapelig? Kan jeg brenne så mye for dette? Tenk om du ikke elsker meg?»

Bare å kunne stoppe opp og i stedet for å krisemaksimere hva som kan skje, heller si, «Jeg er så takknemlig, fordi det å føle en slik sårbarhet betyr at jeg lever.»

Det viktigste, er å tro på at jeg er nok. Fordi jeg tror at om jeg jobber med et utgangspunkt som sier: «Jeg er nok,» da stopper jeg opp og begynner å lytte. Jeg er snillere og mer omtenksom mot menneskene rundt meg, og jeg er snillere og mer omtenksom mot meg selv.

«Åndelighet dukket opp som en fundamental veiviser i helhjertethet. Ikke religiøsitet men dypest sett troen på at vi er uløselig knyttet til hverandre med en kraft større enn oss selv – en kraft grunnfestet i kjærlighet og medfølelse. For noen av oss er denne kraften Gud, for andre naturen, kunst, eller til og med menneskelig sjelsfylde. Jeg tror at ved å eie vår verdighet er det lov å erkjenne at vi er hellige. Kanskje ved å omfavne sårbarhet og overvinne følelsesløshet handler det til syvende og sist om omsorg og næring av vår ånd. »

Brené Brown

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Slik er det ikke

 

DSCN5661 – Kopi – Kopi.JPG

Dette vakre diktet kom jeg over i går kveld da jeg trengte det som mest.

Dagen hadde vært spesiell og jeg fikk akkurat de ordene jeg trengte for å legge meg til å sove med fred i sinnet og hjertet.

«I dag våknet jeg og føler min alminnelighet ved siden av meg.

Jeg har aldri skrevet et mesterverk, malt et perfekt landskap
eller spilt en etyde.
Jeg kan ikke slå den afrikanske healing trommen som en sjaman
og megle mellom rikene.
Jeg vet ikke hvordan å nå mennesker for å fri dem fra alle deres indre konflikter eller traumer.
Jeg så aldri inn i en krystallkule  og så det guddommelige …
Jeg er ikke psykolog,
en terapeut, en rådgiver eller en helgen.
Das er ikke en del av navnet mitt,
navnet mitt er vanlig.
Da jeg tenkte på muligheten til å pleie et smertefull sår,
som om det var en skadet plante,
eller delikat administrere beroligende salve til en annen jordisk sjel,
ikke ville være min fordi jeg ikke har de offisielle kravene,
da følte jeg en spesiell tristhet,
som om jeg på en eller annen måte, ikke var nok.

Da plutselig husket jeg at alt er godt inne i meg.

For jeg vet at alle mine sannheter
og alle som noensinne har vært før meg
er i hellig korrespondanse.
Jeg vet om stjernene og hvordan de samles som konstellasjoner
for å lede vandreren gjennom alle tidsepoker.
Jeg vet at bambus ikke vil blomstre før mange år har gått,
og hvordan dens blomst gir sitt liv som næring og beskyttelse
slik at den lille frøplanten innenfor kan presse seg frem og vokse.
Jeg vet det finnes mysterier som ikke fullt ut er forstått.
Jeg vet at hvert liv innehar en unik vei,
som etterhvert nærmer seg slutten for alle.

Og når jeg satt ved sengen til en eldre kvinne som dør,
eller på mine knær ved siden av et gammelt dyr som slet med sitt siste åndedrag
etter en lang jordiske reise,
var det ingen forskjell i min oppmerksomhet.
Jeg følte meg like medfølende for begge,
Så  gråt jeg de samme sørgmodige tårene.

Og jeg vet med sikkerhet at når jeg ser inn i et annet menneske,
enten de har øyne å se med eller ikke,
kan jeg se dem.

Jeg kan se det vonde i dem og kjenne sårene i meg.
Det er en smerte som trenger seg stille inn
mens vi deler den …
Så jeg strekker meg ut for å trøste dem.
Det gir meg muligheten til å strekke meg ut
og berøre en annen sjel med alt som er i meg nå.

Og det er bra nok for meg.»

Susan Frybort

Grunnen til at jeg var i opprør, var en meningsutveksling med en venn om ondskapen i verden. Om noen er onde for at andre skal snu seg mot kjærligheten?  Er det noen som er kommet til verden for å utøve ondskap, av en eller annen grunn? Kan ondskapen være det godes tjener?

Jeg vet at mange hevder at vi før vi blir født, har gjort avtale med Gud om å få lære en spesiell lekse. Det er derfor noen må gå gjennom de mest utenkelige prøvelser i livet. Blant annet hevder den kjente forfatteren Lissa Rankin dette.

Disse spørsmålene ble for meg noe stort og fundamentalt essensielt som jeg måtte avklare for meg selv på nytt. Det rokket ved alt jeg står for og tror på. Det er lenge siden at jeg har kjent meg så i opprør og utenfor som etter denne samtalen.

Vi snakket om kritikk og fordømming, om hvor lett det er å kritisere andre og fordømme det de gjør. Vi er alle verdifulle mennesker som handler ut fra egne forutsetninger. Så hvem er jeg som dømmer en annen. Jeg kjenne ikke historien og beveggrunnen for det som ligger bak  … Men jeg forbeholder meg retten til å ta avstand fra det de gjør. Jeg kan elske et menneske og likefullt ta avstand fra handlingene deres. Jeg sluttet aldri å elske min yngste sønn, selv i hans verste fornedrelse og utagerende livsførsel i perioder. Hans kriminelle og rusfylte liv rokket aldri ved min kjærlighet for han.

«Man bør se verden, og se seg selv som en skala med en lik balanse mellom godt og ondt. Når han gjør en god gjerning tipper skalaen til det gode – han og verden er reddet. Når han gjør en ond gjerning tipper skalaen til noe dårlig – han og verden er ødelagt.»
Maimonides

Jeg er overbevist om at kritikk sjelden fører frem. Den skaper motstand og virker som regel negativt. I går leste jeg en annen kvinnes synspunkt på kritikk. Hun kom med en betegnelse som jeg likte. Hun sa at hun ønsket seg positiv motstand. Det handler om hvordan jeg uttrykker meg og i hvilken hensikt denne motstanden blir gitt.

Det handler om livet og det som er meningen med hvert liv her på jorden. For meg handler alt om kjærlighet. Vi er her for å ta vare på hverandre, for å leve det beste livet vi kan, slik at harmoni og kjærlighet blir den største kraften i oss og rundt oss.

«Hvis din religion ikke lærer deg forskjellen mellom godt og ondt, er din religion verre enn ubrukelig.»
Dennis Prager

Vi har et valg, alltid. Vi velger selv hvilken vei vi vil gå. Mange bærer med seg sår fra fortiden og det å ta positive valg synes langt utenfor det de er i stand til … Det er da de trenger en utstrakt hånd som kan hjelpe og støtte dem ut i lyset. Det er da vi trenger hverandre. Det er da vi kan jage bort mørket og slippe lyset inn. Uansett utgangspunkt har vi et valg, et valg om å velge kjærlighet eller frykten og angsten.

Frykten og angsten gir ofte plass for ondskapen. Gjennom å utøve ondskap kan den indre smerten og frykten oppleves litt lettere å bære. Ondskapen dekker over det som er vondt og blir for noen en måte å oppfylle sin egen manglende tro på seg selv. Ondskap gir makt, og derfor kjennes den ofte som frigjøring fra alle båndene som holdt dem fast og hindret dem fra å utvikle det gode i seg.

Det er derfor så viktig å velge kjærlighetens vei. Å velge det gode og positive slik at vi kan være til hjelp og et eksempel for andre.  Gjennom vår rotfestede forankring i kjærlighet kan livet vårt bli redningen. Det kan få andre til å velge annerledes, til å velge på nytt. Vi er alle alltid fri til å velge noe annet…..

Når alt er kjærlighet slik det blir beskrevet i Kjærlighetens høysang har vi funnet livets formål.

«Om jeg taler med menneskers og englers tunger,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.

Om jeg har profetisk gave,
kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg intet.

Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,
ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
men ikke har kjærlighet,
da har jeg ingen ting vunnet.

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

Den gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannheten.
Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.8 Kjærligheten tar aldri slutt.

Profetgavene skal bli borte,
tungene skal tie
og kunnskapen forgå.

For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.10 Men når det fullkomne kommer,
skal det som er stykkevis, ta slutt.

Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn,
forsto jeg som et barn.
Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
Nå ser vi i et speil, i en gåte,
da skal vi se ansikt til ansikt.

Nå forstår jeg stykkevis,
da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.
Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.
Men størst blamnt dem er kjærligheten.»

1 Kor. 13.

Når kjærligheten er størst og den som overvinner alt, hvorfor finnes det da ondskap? Det handler igjen om vår frie vilje til å velge hvordan vi vil leve livet vårt.

Bakom alt det vonde finnes kjærligheten, alltid. Den er der om vi ønsker å gripe den. Den er stjernene om natten og solen om dagen som leder oss og viser vei. Den tvinger oss ikke, bare kjærlig minner oss på hvem vi er….

I mitt eget liv har jeg ofte valgt andre veier enn kjærlighetens vei. Jeg har valgt i egoisme, i angst, i tro på at jeg visste best. Jeg har neglisjert den lille indre røsten som fortalte meg at nå må du snu. Nå må du tenke deg om.

I stedet opplevde jeg tøffe og tunge stunder. Jeg opplevde ondskapen. Hvorfor overstyrte ikke kjærligheten? Igjen og igjen møtte jeg de samme utfordringene. Jeg hadde alltid et valg når det gjalt å løse utfordringen som lå foran meg, enten i kjærlighet eller i angst og frykt.

Det merkelige er at selv når jeg valgte alt annet enn i kjærlighet, lærte jeg noe. Jeg lærte noe som kunne lede meg videre mot en bedre vei, mot kjærligheten. For meg er det et tegn på at kjærligheten er så stor at selv når jeg velger den bort, finnes den i meg og rundt meg, og leder meg inn på et riktig spor igjen om jeg vil lytte til den. Så hvorfor skulle jeg trenge å være programmert til å oppleve de verste prøvelsene  som finnes, eller utøve ondskap for å lære? Trenger jeg å lære er jeg sikker på at det finnes bedre måter å lære på gjennom og i kjærligheten.

«Samvittigheten til barn er dannet av de påvirkninger som omgir dem, deres forestillinger om godt og ondt er et resultat av den moralske atmosfæren de puster i.»
Jean Paul

Jeg får alltid et nytt valg. Ingen, og jeg mener ingen er kommet til jorden for å utøve ondskap. Det er deres eget valg. Mulighetene for å velge lyset og kjærligheten finnes alltid selv om forutsetningene ofte kan virke små og ikke tilstede. Det er et enormt ansvar for oss alle å hindre at noen fortapte sjeler ikke klarer å finne veien ut i lyset, men kjenner seg tvunget til å velge ondskapen og frykten. Det er et tegn på vår egen utilstrekkelighet. Det er et tegn på at vi har valt veier som leder bort fra kjærligheten i oss. Vi har valgt angsten og fryktens vei.

For noen av oss ender livet så altfor brått i ulykker, sykdom eller gjennom grep andre eller de selv foretar. Det kjennes uforklarlig og tungt. Noen sier at de har valgt det selv, at de er forhåndsbestemt til å dø slik de gjorde.  Det tror jeg ikke på. Andres valg virker inn på hele menneskeheten. Derfor skjer også slike uforklarlige hendelser. Gjennom å leve i kjærlighet gjør vi verden bitte lite gran bedre og slik redder vi hverandre fra ondskapen.

Vil gjerne sitere forfatteren av boken Soulshaping, Jeff Brown.  Det han sier er klokt og tankevekkende for meg:

«Enda en grunnsetning i enkelte åndelige bevegelser er å klandre folk for deres fysiske sykdommer. Hvis bare de hadde jobbet med sine tidligere livs problemer, hvis de bare hadde blitt mer bevisste, hvis de bare hadde behandlet mer av sin følelsesmessige smerte, hvis bare … Ikke bare er disse kommentarene arrogante, bare personen med sykdommen kan uttrykke slike utsagn.

De overser det enkle faktum at sykdom ofte er begrunnet i mange ting og er dypt sammensatt, et antall som ikke er lett identifiserbare, og ikke bare skyldes karma, eller bevissthet, eller emosjonell helse. Noen ganger blir folk bare SYKE. Jeg har sett altfor mange nye healere som arbeider med andres sykdom som en egotrip. Det er narsissistisk å bruke det som bevis på sin egen overlegenhet. «Vel, jeg ble ikke syk, fordi jeg er en mer bevisst person». Nonsense! Noen ganger er folk bare  syke, og hvis du ikke kan svare med medfølelse, hold deg i ro. De trenger ikke fornærmelser lagt til sin byrde. De trenger vår tilstedeværelse.»

«Hele løpet av menneskets historie kan avhenge av en forandring i hjertet i en ensom og selvydmyk person – for det er i det ensomme sinn og sjelen til den enkelte at kampen mellom det gode og det onde utkjempes og til slutt vinner eller taper.»
M. Scott Peck

Det kan godt hende at du opplever det jeg skriver som banalt og enkelt. For meg er det slik livet er. Jeg kjenner meg mye bedre etter å ha reflektert over de eksistensielle spørsmålene som jeg fikk kastet i fanget i går.

Du har kanskje et annet syn på disse spørsmålene. Det respekterer jeg. Hva vi tror på er personlig. Det er opp til hver og en av oss. Men bare så lenge det ikke går ut over andres livsutfoldelse, deres ve og vel.

Utenfor vinduet mitt blåser vinden lystig og får trærne til å svaie i vinden. De står støtt forankret gjennom røttene sine. De blunker til meg og sier at livet er godt å leve så lenge vi er forankret og rotfestet i kjærlighet.

«Uansett hva som gjøres for kjærligheten skjer  det alltid  hinsides godt og ondt.»
Friedrich Nietzsche

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Sårbarhet

12747228_10207911924332561_2999868328983103859_o

Kom ikkje med heile sanningi

«Kom ikkje med heile sanningi,
kom ikkje med havet for min torste,
kom ikkje med himmelen når eg bed um ljos,
men kom med ein glimt, ei dogg, eit fjom,
slik fuglane ber med seg vassdropar frå lauget
og vinden eit korn av salt.»
Olav H. Hauge

Som jeg har nevnt tidlige, vil jeg belyse og reflektere over noen ord og setninger som kom til meg på en av de mange turene mine. Jeg vet at det for meg er viktig å utforske hva som ligger i disse ordene.

Derfor har jeg i dag fokus på:

Sårbarhet

 

«Det som gjør deg sårbar gjør deg vakker.

Sårbarhet er vårt mest nøyaktige mål for mot.

Sårbarhet er å ta emosjonell risiko, å ekspone seg selv, å leve i uvisshet, å leve med usikkerhet»
Brené Brown

 

Når jeg ser ser på bloggen jeg skrev i går om å miste meg selv, ser jeg tydelig at den henger nært opp til sårbarhet. Det er en rød tråd gjennom de ordene og setningene som kom til meg mens jeg vandret rundt  ute. Nå forstår jeg at alt egentlig handler om å  være meg selv og ikke være redd for å vise min egen sårbarhet.

Alt handler om å være ekte og sann mot den jeg er. Å endre omverdenen for å føle meg bedre, eller tryggere, fungerer ikke. Jeg trenger å ta i bruk langt mer enn  de fem sansene min for å vite hvem jeg er.

Det handler om å bli kjent med sårbarheten min. Den delen av meg som så lenge har vært gjemt bak ubearbeidede følelser som sinne, avvisning, sjalusi osv.

For eksempel, hvor mange ganger har jeg følt meg avvist?  Jeg er fellesnevneren. Andre kan gjøre noe som aktiverer avvisning, sjalusi, sinne, bitterhet, frykt, osv. i meg, men slike følelser kommer fra mitt eget indre, og de vil være med meg til jeg forandrer meg. Frem til da vil andre aktivere disse følelsene uten at jeg forstår hvorfor.

«Gjennom sårbarheten din, kommer styrken din.»
Sigmund Freud

Vil jeg  ha andre til å hjelpe meg med den emosjonelle smerten min, må jeg først være åpen for å finne årsakene til smerten i meg selv og forplikte meg til å endre disse årsakene. Alle som krysser min vei er viktige lærere. Verdien av å lære av det som kommer min vei er enorm. Hvis jeg følger min indre visdom, vil jeg alltid være på rett sted. Åpen kommunikasjon er nøkkelen.

Alder spiller ingen rolle, men følelsesmessig modenhet gjør. Emosjonell modenhet er forskjellig fra faglig modenhet. Faglig modenhet handler om kunnskap, prestasjoner, og eiendeler. Emosjonell modenhet handler om empati, sårbarhet, og åpen kommunikasjon. De trenger ikke alltid gå sammen.

«Og de som ble sett dansende ble antatt sinnssyke av de som ikke kunne høre musikken.»

Nietzsche

Det er så vanskelig. Noen ganger er det som å gå på tynn is. En skjør hinne som brekker og går i tusen biter ved enhver belastning,  og jeg faller, og faller ned i en uendelig smerte og mørke. En smerte og et mørke som griper tak i meg. Det kjennes som tusen kniver midt i hjertet og som all livslyst er i ferd med å forlate meg. Jeg ønsker bare å krype sammen i mørket som omgir meg og glemme alt. Jeg vil ikke føle alt jeg føler.

Det kan være så mangt som trigger slike følelser. Særlig når jeg blir angrepet og dette angrepet kjennes urettferdig. Kanskje enda mer når det er berettiget. Jeg kjenner meg så mislykket. At jeg ikke engang kunne få til dette…. Hvorfor sa jeg det …. til han/henne?Hvorfor? Hvorfor?

I mange år har jeg levd med dette uendelige havet av smerte inne i meg. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle bli kvitt det. Det var som en relasjon bygget på avhengighet. Å løsrive meg var umulig fordi jeg ikke visste om noe annet. Jeg så på lykkelige, harmoniske mennesker med misunnelse og en håpløs lengsel. Aldri ville jeg få oppleve en slik harmoni og lykke. Om jeg prøvde å komme fri, ville jeg bare bli enda mer fylt av smerte. Derfor trakk jeg meg enda mer inn i meg selv og levde bak selvpålagte stengsler. Fysiske stengsler, men mest av alt følelsesmessige bindinger til avgrunnen som dro meg stadig nærmere.

Jeg brukte alle kreftene mine til å holde smerten borte. For meg var det jobb og atter jobb. Ved å engasjere meg lidenskapelig i jobbrelatert utvikling, slapp jeg unna det jeg hadde trengt å gripe fatt i, nemlig min egen sårbarhet. Jeg ble i stedet tøff og modig på jobbens vegne. En som gikk foran og fant nye veier. Kontrollbehovet mitt var uendelig…. Hva kunne skje om jeg ga fra meg kontrollen.

Mine egne nære relasjoner og utfordringer løste jeg dårlig og de led merkbart under mine manglene evner i å knytte nære relasjoner. I stedet overveldet de meg, og jeg kjente meg kun som en taper og fullstendig mislykket som menneske.  Faktisk fortrengte jeg dette så sterkt at jeg ikke forsto det. Jeg gjorde bare mitt beste under vanskelige omstendigheter….. Slik trøstet og løy jeg for meg selv i årevis.

«Jeg har mot nok til å ikke gi opp det jeg mener er riktig, selv om jeg tror det er håpløst.»

Heldigvis ble jeg velsignet med sykdom. Sykdom som tvang meg til å stoppe opp og bli kjent med og anerkjenne meg selv slik jeg er. Ikke minst min egen sårbarhet. Sårbarheten som jeg før så på som en svakhet, en akilleshæl, ble styrken min. Ikke som ved et trylleslag, men gjennom en gradvis selverkjennelse, anerkjennelse og forståelse av den jeg virkelig var.

Det har vært en tøff og lang prosess, men er mer en verd det. Jeg sammenligner prosessen min med å skrelle en løk, og avdekke lag på lag for endelig å komme inn til kjernen. Jeg oppdaget at jeg har en myk, modig og varm kjerne, full av kjærlighet og sårbarhet.

«Jeg tenker på å brenne.
Om å la en lidenskap for livet,
ikke livet mitt eller ditt liv, men livet selv,
brenne bort min nøling for å smake dette åndedraget.
Dette åndedraget som er fylt med den søte grønne sommer,
lastet med lengsel og forvirring.

Jeg tenker på å brenne.
På flammen av begjær.
som insisterer på at hvordan jeg beveger meg gjennom denne dagen,
skal handle om å gi kjærlighet.
Ikke å oppnå noe
som er for lite til å ernære sjelen min.

Jeg tenker på å brenne.
Jeg tenner en fyrstikk.
Jeg lager en brann av meg selv.
Pleier brannen.
Lever våken i dette øyeblikket
for å la kjærligheten få sin vilje med meg.»

Oriah Mountain Dreamer

Jeg lærte å sette ord på sårbarheten min. Hva som lå bak all smerten, sinnet og angsten min. Jeg fant en glitrende diamant – i denne sårbarheten. Ved å våge å vise den frem fremstår den mer og mer som en skatt. En skatt som vokser og utvikler seg gjennom mitt egen mot til å vise den frem. Motet som lar meg vise deg mine innerste tanker, erfaringer og lengsler. Det er i denne sårbarheten at vi kan møtes og vokse sammen som medmennesker.  Bli hele og vakre.

Jeg vil forsøke å være en slik diamant – alltid. En vakker, glitrende diamant, gjennomskinnelig når den slipper lyset til. Da blir jeg transparent i all min sårbarhet. Ser du hvor vakkert det er? Ser du at smerte, sorg, lidelse og mindreverdighet forvandles som alkymi til den vakreste skatt.

Det er ved å åpne oss opp for hverandre, at vi finner oss selv og vokser som hele og trygge mennesker. Slik kan vi dele vår smerte og omdanne den til det vakreste eventyr. Livet får dybde og mening gjennom motgang, når vi er villige til å åpne oss opp for lærdommen som finnes i enhver smerte.

«Når du kommer til en vegg, kan du enten klatre den, eller du kan rett og slett gå rundt til du finner en dør.
Ikke gjør livet så vanskelig, – se etter dørene!»

Endelig har jeg forstått det. Jeg kan se meg selv i speilet; men, samtidig er jeg  klar over at jeg er mer enn det speilet reflekterer. Jeg er mer enn sinn og kropp, mer enn muskler og organer, mer enn enzymer og molekyler. Verden er full av mening i stedet for å være tilfeldig. Jeg opplever verden som levende, klok og medfølende. Jeg forstår også styrke annerledes enn før. Det er fordi jeg har justert personligheten min  med hjertet. Det er svært forskjellig fra forståelsen av at styrke er evnen til å manipulere og kontrollere.

Min lykke avhenger av de valgene jeg foretar når verden ikke er slik jeg vil den skal være. Det handler om å være tilstede i smerten, akkurat her og nå, og stå åpent frem med den slik jeg er.

Holdt, ikke leget
«Slutt å prøve å helbrede deg selv, fikse deg selv,
selv vekke deg selv.
Slutt å prøve å spole fremover filmen om livet ditt.
Gi slipp på «å gi slipp».
Healing er ikke et mål.
Vær her.
Din smerte, din sorg, din tvil, dine lengsler,
dine engstelige tanker: de er ikke feil,
og de ber ikke om å bli «helbredet».
De ber om å bli holdt. Her, nå, lett,
i de kjærlige, healende armene til bevisst tilstedeværelse …»

Jeff Foster

 

Jo mer jeg går inn i ordene og setningene som kom til meg, oppdager jeg hvor sant det lille diktet fra Oriah er. Magi, magi…!!!

«Hva om du ble sendt her av noe større.
Ikke mot din vilje eller ønsker,
men i samsvar med din dypest lengsel.
Hva om det var så enkelt som å finne det du elsker
og la det lære deg hvordan du skal leve.»

Oriah «Mountain Dreamer

Å miste meg selv

DSCN5401.JPG

Måtte jeg leve denne dagen
med medfølelse i hjertet,
med klar tale,
med nådig bevissthet,
med modige tanker,
og sjenerøs i kjærlighet.

John O’Donohue

Som jeg har nevnt tidlige, vil jeg belyse og reflektere over noen ord og setninger som kom til meg på en av de mange turene mine. Jeg vet at det for meg er viktig å utforske hva som ligger i disse ordene. Her er det jeg er kommet frem til om:
Å miste meg selv.

Noen ganger er det å miste meg selv underveis, den beste måten å finne meg selv på.

«Det krever mot … å tåle den skarpe smerten fra selvoppdagelse, i stedet for å velge  den murrende smerten i bevisstløshet som vil vare resten av våre liv.»
Marianne Williamson

 Jeg kan føle meg trygg og tilfreds med hvor jeg er en dag. Neste dag kjenner jeg meg helt forvirret og i konflikt med livet. Veien til toppen er badet i sol, men tåken kan komme sigende og jeg taper stien og dermed målet av syne. Det som får meg til å kjenne meg lykkelig, kan forandres drastisk fra øyeblikk til øyeblikk.

Å ikke vite hvilken retning jeg skal slå inn på noen ganger er rett og slett slik livet er.

Heldigvis kan jeg bevege meg ut av tåken og og finne veien tilbake til lyset og stien igjen.


 Styrken min ligger i den personlige drivkraften som gjør at jeg kan følge det som virkelig betyr noe for meg, spesielt i møte med vanskelige forhold. Det er så lett å miste synet av det jeg innerst inne ønsker, når jeg er omgitt av misforståelser eller mangel på forståelse. Altfor ofte har jeg definert egen identitet og trivsel til å være lik godkjenning fra andre. Med andre ord leve opp til andres forventninger. Slik har jeg ofte avvist egne behov og ønsker. 

«Livet er enten et dristig eventyr eller ingenting. For å holde våre ansikter mot forandring og oppføre oss som frie ånder i nærvær av skjebne er styrke uovervinnelig.»
Helen Keller

Hjertet mitt er ikke interessert i sikkerhet. Det vet hva det lengter etter, og det er ikke villig til å gå på kompromisser. Det har gitt meg ledetråder i form av all irritasjonen og frustrasjonen jeg kjenner på. I alle disse følelsesmessige utløserne kan jeg finne uvurderlig lærdom om jeg  bare er  villig til å lære og å ha mot til å ha oppmerksomheten rettet mot den underfundige måten hjertet mitt viser vei på.

Da jeg oppdaget hva som var viktig for meg, ble jeg faktisk ganske skremt. Jeg følte trang til å snu meg bort og late som jeg ikke ville vite det. Hva vil andre tenke, vil jeg klare å stå alene i det, var tanker som virkelig skremte meg. Tenk om jeg ikke får det til, at jeg ikke er god nok eller utholdende nok? 

Andres forventninger støter sammen med det jeg tenker og forventer av meg selv. Å velge, selv om det kommer fra hjertet, er tøft fordi det krever at jeg helhjertet går inn i og står i det jeg har valgt. Det krever at jeg aksepterer at veien fremover kan bli tornefull. Det betyr at jeg må gi opp behovet for å «vite og hvordan». Det vil vise seg for meg underveis når jeg er klar for det, når tiden er moden.

«Jo mer tid du sliter med å prøve å være noe andre vil at du skal være, desto mer mister du deg selv.»
Ukjent


Kilden til frykten min  kommer fra det jeg har lært om hva som er mulig, hvordan verden fungerer, og det jeg må være for å være verdig nok. Det er de største hindringene for å nå dit hjertet vil føre meg. Jo mer jeg motstår endringen jeg  innerst inne ønsker, jo mer frustrerende og kvelende blir livet mitt. Det jeg møter av fordømming, kritisering, beskyldninger, det å  bli satt merkelapp på, fremmer så visst ikke felleskap, men adskillelse. Det må jeg tåle om jeg skal være sann mot meg selv.

Når jeg har en sterk indre kritiker, er jeg voldelige mot meg selv. For meg har dette utsagnet blitt en sannhet som får meg til å stoppe opp og  tenke over hva og hvorfor jeg er så kritisk mot meg selv. Det er starten på å gjennfinne meg selv.

Ingenting vil noen gang endres i livet mitt uten innsats og intensjon. Ingen kommer med en tryllestav og livet blir plutselig rosenrødt. Det er nemlig jeg som er min egen tryllestav. Den eneste forskjellen er at mirakler ikke skjer med en myk berøring av en tryllestav. Jeg har ansvaret for mine egne mirakler.

Først og fremst, jeg kan ikke finne veien ut av hulen min om jeg prøver å undertrykke følelsene mine. For å bli kjent med meg selv igjen, må jeg gå gjennom mørket – ikke unngå det. Følelsene mine forteller  meg mye om den aktuelle situasjon jeg er oppe i og kan tjene som katalysator for forandring.

Så, når jeg føler at jeg har gått vill, går jeg til dypet av hjertet mitt og lærer å lytte til følelsene mine. Intuisjonen  tjener alltid mitt høyeste gode. Jeg må bare lære å tune den inn.

Jeg kan ikke finne meg selv igjen om jeg ikke stoler på både meg selv og prosessen i å kjenne meg selv. På et tidspunkt i livet mistet jeg kontakten med hvem jeg var. Nøkkelen til å finne meg selv igjen, var å tro på hvem jeg var og vite at jeg hadde alt jeg trengte for å trives. Hvis jeg snudde ryggen til meg selv og troen på egne evner, hvor kunne jeg da gå?

Det viktigste forholdet jeg har i livet, er det jeg har med meg selv, for jeg kan aldri løpe fra meg selv. Så, å lære hvordan jeg skal stole på den indre stemmen og intuisjonen min førte meg lang på vei mot å finne meg selv igjen.

«Det er en sunt og nødvendig for oss å snu oss til jorden og i beundring av hennes skjønnhet, kjenne følelsen av undring og ydmykhet.»
Rachel Carson
 

Når jeg kjenner  at jeg er på feil vei, prøver jeg å huske på hva som virkelig gjør meg glad. For meg er det å vandre ute i naturen med kameraet mitt. Da glemmer jeg alt og alle, jeg bare er.  Ved å gjøre dette fjerner jeg enhver følelse av håpløshet som eller kan overvelde meg. Som menneske bekymrer jeg meg ofte om jeg lever på riktig måte. Da minner jeg meg på at alt er subjektivt, heldigvis.

Det er ingen regelbok for livet. Jeg må skape det mens jeg lever det.  Derfor er det viktig å bruke tiden klokt, og behandle meg selv med vennlighet og medfølelse når jeg går meg vill. Når jeg har tatt feil vei i et veiskille et sted i livet, kan jeg føle meg ganske fortapt. Da er det godt å vite at når jeg har gått den feile veien en stund, kan det hjelpe meg til å få rett perspektiv og finne frem til veien som er rett for meg.

Når jeg kjenner meg rådvill, hvorfor ikke komme meg ut av den kjedelige daglige rutinen for en stund. Hvor motstridig det enn lyder, kan jeg lett miste meg selv ved å følge et rutinemessig liv. I min egen komfortsone  kan jeg lett miste kontakten med hjertet, med det som gjør at jeg  virkelig kjenner at jeg lever.

Jeg trenger variasjon av og til, og hvem vet, kanskje ved å lære en ny ferdighet eller finne nye aktiviteter, kan jeg  gjenoppdage meg selv.

«I det øyeblikket du kan visualisere å være fri fra det som holder deg tilbake, har du faktisk begynt å sette deg selv fri.»
Ukjent

Den enkleste måten å kjenne meg villfaren og alene på, er å engasjere meg i negativ tenkning. Stemmen i hodet mitt som forteller meg at jeg ikke kan oppnå noe og aldri vil finne veien i livet, eksisterer bare fordi egoet i meg føler seg for redd til å gi slipp. Så, for å stilne egoet mitt, må jeg mate hjertet mitt. Jeg trenger å puste inn det gode, puste ut det dårlige, og erstatte negative tanker med positive.

Lettere sagt enn gjort, men å starte dagen med bare en positiv bekreftelse kan sette livet i perspektiv slik at jeg klarer å kvitte meg med de irriterende, nagende og negative tankemønstrene.

Jeg lar ikke tankene mine få overvinne livet mitt. Å kjenne meg fortapt betyr ikke at jeg må gi opp meg selv. Jeg kan gjøre det jeg bestemmer meg for i livet, og jeg har ikke kommet hit bare for å bekymre meg og føle meg uverdig. Jeg har et formål her, selv om jeg ikke alltid kan se det. Å stole på meg selv og aldri gi opp er nødvendig. Da legger jeg også merke til alt det vakre som utfolder seg  i meg og rundt meg. Magi, magi.

Når jeg er åpen for det hjertet vil vise meg kan alt skje. Jeg har ofte gått meg vill, men heldigvis alltid funnet tilbake til meg selv. Og det merkeliger er at det da er på et dypere og mer ekte nivå.

«Å våge er å miste bakkekontakten for et øyeblikk. Å ikke våge er å miste kontakten med livet.»

Jeg står akkurat nå i et veiskille hvor jeg er overbevist om at jeg vil få en fornyet klarhet og forståelse for betydningen av noe jeg har trodd at jeg måtte velge bort. Jeg vet at jeg vil finne en utvei og få kraft til å hente det tilbake. Jeg må gjenfinne og integrere mitt eget indre lys. Det er nettopp det som er ment å bli resultatet, ved for et øyeblikk å miste meg selv, nemlig fornyet troskap til meg selv og bli gjenforent med hjertets sannhet.

«Hva om du ble sendt her av noe større
Ikke mot din vilje eller ønsker
Men i samsvar med din dypeste lengsel
Hva om det var så enkelt som å finne det du elsker
Og la det lære deg hvordan du skal leve.»

~ Oriah «Mountain Dreamer»

 

I denne serien med blogger har jeg også skrevet:
 

https://synnasverden.net/2018/10/18/sarbarhet/

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

På det jevne …

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Tilbake til deg selv

«Stillhet er viktig for vår indre verden. Du vil oppdage at stillhet kan være en god følgesvenn. Livets fragmenter vil ha tid til å forenes, og de stedene hvor ditt hjerte er såret eller ødelagt, vil ha tid til å helbredes. Du vil kunne komme tilbake til deg selv. I denne stillheten vil du engasjere hjertet ditt. Mange savner seg selv helt mens de reiser gjennom livet. De kjenner andre, de kjenner steder, de kjenner ferdigheter, de kjenner sitt arbeid, men de kjenner ikke seg selv i det hele tatt.  Det er en fin tid for modning når du møter deg selv, kanskje for første gang. Det er noen vakre linjer fra T. Eliot som sier:

«Og slutten av all vår utforsking
vil være å ankomme der vi startet
og kjenne stedet for første gang.»

John O’Donohue

Som jeg fortalte i bloggen jeg skrev sist, har ulike setninger kommet til meg mens jeg er ute på tur. Jeg er sikker på at det er meningen at jeg skal utforske betydningene av disse setningene og skrive om dem her.

I forrige blogg skrev jeg om:  «Evig eies kun det tapte, …..»

Du kan lese om det her: https://synnasverden.net/2018/10/15/budskap-2/

 

Jeg har også skrevet om: Å miste meg selv

Du kan lese mer om det her: https://synnasverden.net/2018/10/17/a-miste-meg-selv/

Jeg har også skrevet om: Sårbarhet

Du kan lese mer om det her: https://synnasverden.net/2018/10/18/sarbarhet/

Nå vil jeg ta for meg  en ny setning

 På det jevne, på det jevne»

«På det jevne, på det jevne!
— ikke i det himmelblå! —
Der har livet satt deg stevne,
der skal du din prøve stå!»

Hans Vilhelm Kaalund

Jeg trodde at det var en av de store norske dikterne som hadde skrevet dette, men da jeg slo opp fant jeg at det var en dansk dikter sine ord. Han heter Hans Vilhelm Kaalund og levde fra 1818 til 1885.

Her er hele diktet  med danske ord:

 

Paa det Jevne

Paa det Jevne, paa det Jevne!
— ikke i det Himmelblaa! —
Dér har Livet sat dig Stævne,
dér skal du din Prøve staa!
Alt hvad Herligt du kan nævne,
Alt hvad Højt din Sjæl kan naae,
skal hernede paa det Jevne
fast sin Rod i Livet slaa.

Komme ned, see det er Tingen!
dale glad som Fugl fra Sky,
naar med Sang den sænker Vingen,
— ikke falde tung som Bly!
Komme ned og slutte Ringen;
være glad i Kvæld og Gry,
elske Verden, hade Ingen,
føle sig som født paa ny!

I det Høje! I det Høje!
Lyder det dig mere smukt?
Funkler sværmerisk dit Øje?
Finder Verden stolt din Flugt?
Vil du ej dit Hoved bøje
under Livets strenge Tugt?
Vil du ikke Marken pløje,
før du høster Markens Frugt?

Ak, den Kunst er tung at lære,
dyrkes kun af saare Faa,
den uendelige svære,
den: paa Jorden fast at staa;
den: sin Himmel med at bære
overalt i Hjertets Vraa;
den: sin Skaber glad at ære
i det Store, i det Smaa!

Paa det Jevne skal du bygge,
paa det Jevne skal du bo!
Ej som Krøbling, ej paa Krykke,
ej med Dyrets dorske Ro!
Med dit Savn og med din Lykke,
med dit Haab og med din Tro
skal du paa det Jevne bygge
op til Stjernerne en Bro!

Paa det Jevne! Paa det Jevne!
Altid i min Sjæl det klang,
naar med Fantasiens Evne
kjækt jeg mig fra Jorden svang.
Alt det Andet vil sig hævne,
er kun Splid og Undergang;
— Paa det Jevne! Paa det Jevne!
Det er Livets Sejerssang!

Når jeg leser om  Kaalund ser jeg at han elsker friheten og beveger seg så langt vingene  bærer han. Desverre tilbringer han størstedelen av livet sitt som en fugl i bur.
Han har store drømmer. Drømmer som forblir drømmer. Han sier selv at han er ladet med elektrisitet og forblir det frem til sin død. Det er sikkert denne energien som gjorde han til den dikteren han var.
Ingen av de store eventyrlystne reiseplanene han hadde ble realisert. I ungdomsårene måtte han nøye seg med andejakt i  Kalvebodstrand. Han måtte ta på seg alle slags jobber for å tjene til livets opphold. Etter hvert lærte han seg resignasjonens vanskelige kunst. Under alt dette var han stadig friluftslivets og naturens trofaste tilbeder. Det var disse egenskapene som ga han særpreget som lyrisk dikter.

Han er høstens dikter. Det er en modig følelse bak hans resignasjon og vemod. Når han i sine siste år gjør opp med seg selv og har lagt drømmene om å fly høyt og vidt, langt bak seg, selv da er hans sinn fullt av sunnhet og livsmot.

Det er noe ved denne dikteren som treffer meg rett i hjertet. På en måte setter han ord på  mye av det jeg tenker og opplever ved livet.

Livet har på ingen måte blitt slik jeg forestilte meg at det skulle bli. Drømmene mine er fortsatt drømmer. Motgang på ulik vis har påført meg både smerte og sår. Til tross for dette, opplever jeg stor takknemlighet til livet. Aldri kjenner jeg på følelser av bitterhet eller nederlag. Livet er slik det er. Slik er det bare. Det er opp til meg å gjøre det beste ut av det. Med en slik innstilling klarer jeg meg gjennom det meste. Det handler for meg om ydmykt og med stolthet leve mitt liv. Et liv som ikke kan vise til de store bravader med tanke på å vinne ære eller berømmelse.

Stopp en halv. Nå snakket jeg meg selv ned. Med støtte fra medarbeidere har jeg klart å gjennomføre flere store omstillingsprosesser til beste for de jeg var satt til å tjene. Bare for å nevne noe.

I min ungdom klarte jeg ikke alltid å leve slik med begge beina godt plantet på jorden. Det har jeg fått betale prisen for i ettertid. Jeg ser med gru tilbake på alt det vonde jeg gjorde mot meg selv og ikke minst mot andre, ved min noen ganger tankeløse oppførsel. Det tapet vil jeg eie for alltid. Heldigvis har jeg lært av det.

Mange tenker og forteller meg at livet mitt er kjedelig. «Hvorfor gjør du ikke det eller det», sier de.  Hvorfor skal jeg det, når jeg ikke har lyst. Det handler ikke om at jeg ikke våger. Det handler om at jeg trives slik jeg har det. Om du tenker at det er et trist liv, så  deg om det. Du får leve ditt liv. Jeg lever mitt.

Selvsagt om alt hadde vært annerledes, så kanskje jeg hadde fløyet vide omkring. Drømmer har jeg hatt og har fortsatt.  Det ligger bare ikke tilrette for å realisere dem akkurat nå. Hva fremtiden bringer er ikke et tema for meg. Det som skal skje, skjer. Høres det fatalistisk ut. Gjerne det. For meg er det realisme og en dyrekjøpt sannhet. Så jeg lever hver dag med beina godt plantet på jorden uten de store  overskriftene.

Likevel opplever jeg livet mitt både rikt og spennende, og jeg nyter det. Jeg har lært meg til å se det store i det små. Jeg kan glede meg over lyset som speiler høstens farger i vannet. Rådyret som stopper opp og ser nyskjerrig på meg, før det løper videre. Et vakkert tre som strekker seg mot himmelen mens det strekker de vakre grenene sine mot meg,  som for å omfavne meg og gi meg litt av sin jordbundne styrke. Et vakkert blad som har skilt lag med treet og blåser med vindenfør det farger bakken gyllen. Solens varme og glødende stråler ved soloppgang eller solnedgang.  Barnebarnas herlige latter når de opplever noe for første gang og gir meg tillitsfullt hånden sin. Listen over slike små, men store hendelser er uuttømmelig.  Det handler om å ha øyne som ser og et lydhørt hjerte.

Les her. Jeg kjenner meg igjen i dette også:

 Kaalunds fine og stemningsrike uttrykk for naturglede, vitner dette diktet  «Friskt Vejr», om:

«Det dufter af Regn
fra rødmende Skovrosers Hegn.
Blandt Moser og Dale og Bakker
ensom jeg flakker
saa fri og saa frank og saa fro;
til Hinden ved Gjærdet
jeg raaber: Hallo!
Hallo! og den flygter forfærdet.»

Og senere i samme dikt:

«O herlige Stund!
Jeg er ung, jeg er glad, jeg er sund;
Sværmerens blodløse Fagter
dybt jeg foragter;
ikke med Verden i Strid,
fejg for min Broder,
flygter jeg hid;
jeg kun søger Naturen, min Moder.»
– – –

Det er så altfor lett å fokusere på  det tunge og vanskelige, det jeg ikke vil ha. Det er da jeg får det jeg ikke vil ha og livet blir en tung jammerdal. For det er sannhet i at det jeg gir oppmerksomhet, det skaper jeg. Derfor løfter jeg blikket og ser alt det vakre rundt meg. Det er mye å feste blikket på.

«Går vi gjennom livet ved å fokusere på alt vi ikke vil gjøre, ikke vil være og ikke ønsker – da blir det som å skrive en handleliste full av alt vi ikke vil kjøpe.»

Ellen Klev

Bedre enn mange dypsindige undersøkelser, karakteriserer disse versene dikteren. Igjen kan jeg relatere meg til det han skriver. Det er ganske merkelig at jeg finner slik glede i ordene hans. Og alt dette bare fordi en enkelt setning falt ned i hodet mitt. Hvorfra? Ja si det. Tror bestemt at det var for en hensikt.

«Bestraalet af den milde Foraarssol
jeg sidder her imellem Husdyrflokken,
og bytter ej for nogen Kongestol
Det Sæde, jeg har valgt – paa Huggeblokken.

Lad Andre finde det en simpel Plads
for En, der producerer sig som Sanger –
en Digtertrone er den, mig tilpas,
og aldrig nogen bedre jeg forlanger.

Det var en slig, Du valgte Dig, Æsop,
naar Du i Hønsegaarden sad alene
og lo ad Verdens store travle Hob,
med slig en lille Verden til din Scene.

Vel er jeg ikke dyb som Du og vis;
min store Svaghed ærlig jeg bekjender –
men glad jeg sætter paa Naturen Pris,
og i min Smag er jeg en Nederlænder

———

Og glad velsigner jeg, o Sol, den Glans,
hvormed Du denne Hønsegaard forgylder,
og takker Gud, fordi han gav mig Sans
for hvad der ellers Smaabørn kun fortryller!»

Som jeg avslutten forrige blogg, vil jeg avslutte denne. Det lille visdomsordet kom flyvende på et magisk tanke fra Oriah til meg. Tror du det ikke. Det er sant. Hvorfor skulle jeg eller ha sett det og festet meg ved det. Her er det slik jeg oversatte det.

«Hva om du ble sendt her av noe større.
Ikke mot din vilje eller ønsker,
men i samsvar med din dypeste lengsel.
Hva om det var så enkelt som å finne det du elsker
og la det lære deg hvordan du skal leve.»

Oriah «Mountain Dreamer»

Besøk siden min på Fb, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Evig eies kun det tapte

«Når tankene er plaget med problemer eller hjertet er opprevet, kan vi finne helbredelse blant stillheten i fjell, i skogen, eller lytte til den enkle, stabiliserende rytmen fra bølger. Langsomheten og stillheten tar gradvis over. Pusten vår dypner og hjertene våre roer seg og vår hunger stilner. Når roen er gjenopprettet, åpnes nye perspektiver for oss og vanskeligheter kan begynne å virke som en invitasjon til ny vekst.

Denne invitasjonen til vennskap med naturen innebærer selvsagt en vilje til å være alene der ute. Likevel er denne aleneheten alt annet enn ensom. Alenehet klarner gradvis hjertet til sann ro er nådd. Ironien er at midt i aleneheten føler du deg nært forbundet med verden. Faktisk er naturens skjønnhet ofte den klokeste balsam som  forsiktig lindrer og frigjør det fastlåste  sinnet.»

John O’Donohue

Jeg går mye på tur. Som pensjonist har jeg god tid og for meg er det en livsnødvendighet å komme meg ut. Uten turene mine tror jeg at livet ville vært ganske annerledes og ganske trist til tider. På den andre siden tror jeg bestemt at når en dør lukkes, åpnes en ny. Som mennesker har vi en utrolig omstillingsevne.

For meg er disse turene middelet som gjør at jeg ikke synker, at jeg ikke graver meg ned i alskens selvbebreidelser og mismot. De er slik Monica Andersen beskriver øsekaret:

«Du må huske å øse, så ikke du synker. Mens du øser blir det lettere, sikrere og du tåler en regnskur eller ei slagside i ny og ne. Du må bare ta deg tid til å øse unna underveis på ferden din.»

Ofte legger jeg merke til noe spesielt i naturen, noe som jeg vet vil si meg noe. Av og til forstår jeg det umiddelbart, andre ganger bruker jeg lengre tid og må grunne på det. Faktisk, har det hendt at det plutselig går opp for meg etter flere dager, mens jeg holder på med noe helt annet.

 

DSCN5398
Ser du det vakre hjertet som vannet danner? Magi, magi. Med litt fantasi kan du kanskje se at det omkranser et steinhjerte. For meg handler det om å bry oss om hverandre. Naturen har de forunderligste måter å fortelle en histori, lære oss noe på.

I det siste har flere setninger dukket opp i bevisstheten min, mens jeg vandrer rundt ute. Det kan være sitater fra en sang som jeg ikke har hørt på mange år, eller det kan være et kjent ordtak som jeg på ingen måte har hatt noe forhold til. Uansett hvor disse setningene kommer fra, vil de ikke slippe taket i meg. Jeg får dem ikke ut av hodet før jeg tar stilling til dem, før jeg reflekterer over hva de kan ha for betydning.

Andre ganger er det bruddstykker av noe jeg har lest.

Dette fører til at jeg går hjem og utforsker disse setningene. Ofte gir de meg en dypere innsikt i hvem jeg er og hva som er viktig for meg i mitt liv.

Jeg er ikke i tvil om at det er noe av stor betydning i disse setningene.

Det har vært spennende å finne frem til hva som skjuler seg bak ordene, finne magien, finne livsvisdommen.  Umiddelbart forstår jeg noe av  det, men for virkelig å tilegne meg budskapet, må jeg reflektere og søke videre. Finne ut hva som ligger gjemt bak ordene for meg.

Merkelig, men jeg har vegret meg for å skrive om det. På en måte har jeg ikke vært klar, ikke før nå. Det handler om at jeg ikke har nok avstand til  det enda. Først etter litt tid, klarer jeg å trekke ut essensen som ligger i setningene, essensen for meg. Kanskje du vil gi dem en annen mening, fordi du er et annet sted i ditt liv enn det jeg er i mitt.

«No better, no worse, just different,» lyder et amerikans munnhell. Stor visdom i det.

Her er noen av disse setningen og det jeg tenker rundt dem:

«Evig eies kun det tapte, …..»

«Sjel, vær trofast til det siste: Seirens seir er alt å miste. Tapets alt din vinning skapte – Evig eies kun det tapte!»

Henrik Ibsen

Kan jeg virkelig eie noe som er tapt? Er det i så fall et evig eierskap? Sitatet fra  Henrik Ibsens Brand  kan fortone seg som en frustrerende sammenblanding av bristende logikk og selvmotsigelse.

For meg handler det om mulighetene jeg ikke grep. Den muligheten som jeg aldri vil få oppleve. Kanskje var den ikke levedyktig. Kanskje ville jeg ha mislyktes, men jeg forsøkte ikke, og må for evig og alltid leve med denne vissheten. Jeg sier til meg selv; hadde jeg bare gjort det, så kunne alt vært annerledes. Et selvbedrag eller en virkelighet? Uansett må jeg leve med tapet for resten av livet. Eller jeg forsøkte og kom til kort. Jeg mistet det hele. Det jeg aldri hadde hatt.

«Sjel, vær trofast til det siste: Seirens seir er alt å miste». Kan det forstås som at den virkelige seieren først blir synlig i det jeg mister? Må jeg miste noe, for å forstå verdien av det jeg i utgangspunktet kunne ha oppnådd eller har hatt? Bekreftelsen kommer i annen setning: «Tapets alt din vinning skapte – evig eies kun det tapte». Tapet i sin helhet skaper muligheter, evig eies kun det tapte. Jeg forstår det sånn, at tapet jeg lider vil gi meg nye muligheter. Men i form av hva?

Sorg over det som er tapt kaster blår i øynene mine og hindrer meg i å se at livet fortsatt har mye å gi meg.  Men i sorgen over å ha mistet, ser jeg kanskje bare potensialet av hva det kunne ha blitt til. Det som en gang var. Evig eies på den måten den perfekte muligheten, enten det er i forhold til utdannelse, jobb, en relasjon eller en opplevelse.

Noen ganger lar jeg det positive bli fremtredende, blant det som ikke var fullt så positivt. Som når en jeg er glad i faller fra, og jeg velger å se bort fra lastene til vedkommende og fokuserer på de positive egenskapene. Evig eies de tapte mulighetene. Eller evig eies alle de gode stundene vi delta sammen. Minnene kan ingen ta fra meg.

Jeg kan også eie minnet om en trygg oppvekst, selv når virkelighet noen ganger er helt annerledes, full av svik og brutte løfter. Det tapte kan slik vise meg vei gjennom vanskelige tider.

Det er slik jeg vil se på det tapte, det som jeg eier for alltid. En livsvisdom jeg har tilegnet meg gjennom tapet av noe. Det jeg gråt for en gang, kan bli til noe jeg vil takke for og glede meg over. Hvorfor? Fordi tapet har gitt meg vekst og nye muligheter. Det skjer når jeg er villig til å akseptere og lære av det som ikke ble som jeg hadde håpet på, hadde sett for meg.

Jeg tror ikke slike muligheter bare er positive. Jeg tror det finnes tap som kan få betydning for hver dag resten av livet. Jeg tenker på en tapt barndom. Evig eies fundamentet i livet som ikke var tilstedeværende, den indre tryggheten som aldri ble etablert, de brutte løftene, sorgen over tapet og behovene som aldri ble tilfredsstilt.

Kanskje har du mistet alt det som de fleste ser på som en selvfølge og som en rettighet. Du er det sårede barnet, med de store lengslene. Du er sulten på det de aller fleste vokser opp med, nemlig et stødig fundament for resten av livet. Tryggheten. Kjærligheten. Ditt fundament dannet aldri noen mal for livet ditt. Det er ikke skapt noen gjenkjennelsesmekanismer for det som kunne ha beriket livet ditt Du har ingen forutsetning for å kjenne verdiene igjen.  Derfor velger du det du kjenner så altfor godt. Tryggheten i utryggheten.

«Du kan aldri eie det tapte, det eier deg», sier du kanskje. Du kan forandre din egen historie, eller du kan sette deg ned og akseptere at slaget er tapt. Husk at håpet kan løfte og føre deg videre. Alt handler om hva du velger å gjøre med tapet ditt.

For meg har drømmen min vært veldig viktig. Hva den handler om er ikke så viktig i denne sammenhengen. Jeg vil kun si at den har ført meg fremover, og gitt meg mange gode stunder  og opplevelser, fordi den har fått frem det beste i meg, vist meg potensialet mitt og mulighetene mine.  Nå har jeg måttet gi slipp på denne drømmen. Den tjener meg ikke lenger, fordi den ikke realiserer seg og dermed fører den meg inn i stagnasjon og fortvilelse. Det er ikke lett å gi slipp, det er ikke lett å legge drømmen bort, den som har vært hele livsfundamentet mitt så lenge. Jeg har tapt drømmen, men samtidig eier jeg den. Den forblir inne i hjertet mitt som en vakker skinnende perle.

Det gjør også godt å tenke på den som en fargeglad ballong som svever lett og lekent over himmelen. Hvem vet hvor den havner, hvem vet hva den kan få se og oppleve på veien? Den forsvinner ikke. Den henger der oppe over meg fortsatt. Jeg kan se den for mitt indre øye når jeg vil!

Fordi jeg ga slipp på drømmen, har jeg faktisk fått den tilbake, hel og fin! Nå er fantasiens livsglede og magi tilbake. Skapergleden er tilbake, like hel og fin som før!

Fordi jeg ga slipp på drømmen, ble den fri. Noen ganger føles det riktig å gi slipp. Å gi opp kan føles litt som å la noe dø, men nå slipper jeg usikkerheten, den slitsomme vekslingen mellom tro og tvil. Nå trenger jeg ikke gruble, slite eller tvinge meg selv til å håpe eller tro. Nå skal jeg bare kose meg med å drømme.

Drømmen er fri! Og jeg er fri! Evig eies kun det tapte!

 

«Hva om du ble sendt her av noe større.
Ikke mot din vilje eller ønsker,
men i samsvar med din dypeste lengsel.
Hva om det var så enkelt som å finne det du elsker
og la det lære deg hvordan du skal leve.»

Oriah «Mountain Dreamer»

 

Ser at bloggen blir for lang om jeg skal skrive om de andre setningene. Det får bli  i neste blogg.

Her er link til neste blogger i serien:

https://synnasverden.net/2018/10/16/pa-det-jevne/

https://synnasverden.net/2018/10/17/a-miste-meg-selv/

 

https://synnasverden.net/2018/10/18/sarbarhet/

Besøk siden min på Fb, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Skattene mine

DSCN3616.JPG

Livet har ikke vært og er ikke alltid slik jeg vil at det skal være.  Slik er det for oss alle. Noen ganger oppleves livet både spennende og utfordrende. Andre ganger kommer motgang og sorg som en mørk sky, eller alt er bare glede og gode opplevelser, de kommer som perler på en snor. Faktisk kan jeg oppleve det alt sammen samtidig.

Det er mye mer å motta …

Verden har så mye å gi,
når jeg finner en dyp indre fred,
hvorfor lar jeg den ikke bli?
Den trenger ikke å forlate meg
selv om jeg har lært
at livet er vanskelig.
Jeg kan gi slipp på alt det som tynger meg ned.

De frigjørende vakre øyeblikkene
er med meg der jeg går og i det jeg gjør,
fyller hjertet mitt med takknemlighet
og lar meg leve med indre fred.
Mens jeg lar alt det andre fare,
ser jeg mange slå seg til ro
for langt mindre enn de burde.

Jeg er klar til å la
denne freden få ekspandere.
Se meg selv
med hjertet åpent og mottakelig.

Så frø for nye begynnelser

Før jeg fant indre fred var jeg fylt med sinne. Et sinne over alt det vonde som hadde hendt meg. Jeg ønsket å ta igjen overfor alle som hadde gjort meg vondt, over at de ikke så meg som den jeg var, at de overså meg.  Jeg kjente igjen barnet som ønsket hevn, men som ikke fikk plass til å være verken irritert, sint eller kritisk. Et barn som lærte å «dekke over» alle de «negative» følelsene ved å sette på en hyggelig og snill mine. Som en plasterlapp over et sår i hjertet.

Ved å erkjenne dette og la det vokse i meg, kjente jeg at «ønsket om hevn» forvitret og forandret seg. Min egen hjertets stemme ble klarere og mer tydelig. Jeg forsto at kjærlighet er det jeg er. Kjærlighet er menneskets innerste vesen. Kjærlighet er ikke noe jeg gjør, men noe jeg er. Uten at jeg må holde på den, identifisere meg med den, eller gjøre noe med den. Den bare er.

Kjærlighet er hvem du er også.

 Fra hjertets dyp, fant jeg den dype innsikten som endret forholdet til meg selv, men også til livet og alt rundt meg.

Det hjalp meg til å være tilstede her og nå. Det hjalp meg også til å være tilstede i meg selv. Tillot meg å kjenne på vanskelige følelser. Det ga meg større toleranse for å tåle å være i det som er vanskelig i meg, uten å måtte utagere eller reagere. Det har gitt meg indre erkjennelser og innsikt om meg selv og om livet. Erkjennelser som endrer inngrodde mønstre og gir opphav til en enorm frihet og fred. Magisk, ikke sant!

Åpne sår gror helt igjen når snille vinders pustende omsorg får blåse oppi smertens egentlige behov.

 

Når en smertefull tanke eller følelse kommer, aksepterer jeg den som den er og tar i mot den med en åpen, ikke-fordømmende bevissthet. Noen ganger snakker jeg mer aktivt med den, inngår et forhold til den, spør den hvorfor den har kommet, gjør den til en partner i den indre verden og utforsker dens betydning, hensikt og essens.

Akseptering og endring. Å være og å bli. Healing og å holde fast ved. Transformasjon og hvile. Dette er de store arketypiske energiene Yin og Yang jeg møter underveis.

Disse motsetningene er uoppløselige, ville og frie, kreative utsendelser fra livets mysterier. Inne i motsetningene, i det rike midtstedet for nærhet flyter livets vann.

Det handler ikke om å utslette meg selv, men med nysgjerrig  leting bli arkeolog  i det indre landskapet mitt.

Til tider er det hvile og aksept som er medisinen jeg har mest behov for, mens andre ganger er virkemiddelet mer aktivt, brennende og mer involvert, mer rotete, mindre rent. Ingenting er «riktig» eller «ekte» eller «bedre», men gode midler som jeg kan kalle frem, skifte til andre i et fremtidig øyeblikk, og deretter tilbake igjen når jeg trenger det.

Den indre verdens utfordringer dukker opp, de danser for en stund, og deretter oppløser de seg med nærvær, aksept og godhet. Andre ganger snakker jeg med det som kommer frem i meg, lytter til det og kjenner på det i alle dets ubestemmelige fasetter og nyanser.

Alt dette er helt ok. Jeg trenger ikke å ta side, men engasjere hver og en med nysgjerrighet, som eksperimenter i kjærlighet.

Slik kan jeg forklare diktet som er mitt liv, og fortrylle det med unik, vill, hittil uforstilt væren. Magi, magi!

 

Kall meg ved mitt sanne navn

Min glede er som våren, så varm at den får blomster til å blomstre i alle samfunnslag.
Min smerte er som en tåreflod, så full at den fyller opp de fire havene.

Kall meg ved mitt sanne navn,

så jeg kan høre all min gråt og latter på en gang,
så jeg kan se at min glede og smerte er ett.

Kall meg ved mitt sanne navn,

så jeg kan våkne opp,
og så kan døren til hjertet mitt stå åpent,

døren av medfølelse.

Det er alle disse motsetningen, sorgene og gledene som har gjort meg til den jeg er. Og selvsagt hvordan jeg har klart å forholde meg til det som skjer i meg og rundt meg. Og hvordan jeg klarer å gi slipp på det som ikke tjener meg lenger, slik at jeg kan gi rom for noe annet.

For meg har det vært vanskelig å gi slipp på de gode drømmene og håpene mine. Det som jeg har vært så sikker på ville skje, men som har latt vente på seg i årevis. Selv jeg som er så sterk i troen, må erkjenne at kanskje er drømmene og håpet alt jeg har. De har vært drivkraften som har ført meg ut i livet og vist meg skattene som finnes inne i meg, og  åpnet opp for kjærligheten og magiens verden. Jeg forstår at de har tjent et formål og ført meg dypt inn i mitt eget indre skattkammer. Det jeg har oppdaget der  har vært ubeskrivelig. Tenk at det finnes så mange fasetter i et menneskehjerte. Tenk at det kan åpne opp for en verden full av de dypeste hemmeligheter og magiske opplevelser. Opplevelser som jeg ikke ville vært foruten.  Så hvorfor skal jeg legge dem bort når de har gitt meg så mye?

Jeg vet hvorfor. Det er fordi alt har sin tid. For meg er det på tide å grave dypere. Finne nye skatter. Holder jeg fast ved de jeg har, vil de miste sin glans og jeg kan komme til å synes at de er både frastøtende og uten konsistens. Da er det bedre å gi slipp på dem i den forstand at jeg hjemmer dem i dypet av den jeg er. Minnene vil alltid være med meg, for å gi slipp handler ikke om å glemme eller ikke å elske. Det handler for meg om å akseptere det som er. Først da kan jeg bruke erfaringene de har gitt meg til å bygge fremtiden.

Alle muligheter er åpne når jeg er villig til å gi slipp på det jeg  har trodd og håpet på. Det er som arketypene yin- og  yangenergiene. Lite av det ene, mer av det andre, alltid et hele.

Hva fremtiden bringer er som en ny vår. Høsten feller bladene og omskaper dem til næring og livsgrunnlag for nye muligheter. Vinteren gir hvile og forberedelse til alt det som springer ut i vårløsningen.

Dette skjer i meg, men det skjer i deg også. Hvem vet hva resultatet blir. Det er avhengig av vekstgrunnlaget og hvor godt vi hegner om det som finnes dypest sett inne i våre hjerter.

Det handler om å gi slipp på et ønsket resultat og i stedet la livet få utfolde seg slik det er ment å utfolde seg. Da vil resultatet alltid overstige alle drømmer og håp. For magi  strekker seg langt utover et menneskes fatteevne. Kanskje drømmen en gang i fremtiden vil vise seg i en annen innpakning, i en annen form. Alt er mulig.  Det er jeg sikker på.

Jeg ser opp på den nye høsthimmelen. Noe lengter etter å bli født, i meg som meg, som livets poesi og som gaver jeg vil dele med andre. Jeg legger hendene på hjertet mitt. Lytter. Mottar. Det er blues som skapes som aldri har eksistert før. Blader, røde, gule og purpur er sendt for å minne meg om hvor sjeldent ett menneskelig hjerte er.

Jeg holder meg her. Går ikke bort fra dette øyeblikket. Åpner sansene. Går inn i mysteriet. Ser gjennom sløret. Alt som noen gang har skjedd, og alle jeg noen gang har møtt, har ført til her og akkurat nå. Er ikke det magi, så vet ikke jeg.

«Jeg tenker på trærne og hvor enkelt de gir slipp, lar falle rikdommen fra en årstid, hvordan uten sorg de kan gi slipp og gå dypt inn i sine røtter for fornyelse og søvn …. Imiter trærne. Lær å miste for å gjenopprette, og husk at ingenting forblir det samme lenge, ikke engang smerte, psykisk smerte. Trett den ut. La det hele passere. La det gå.»
May Sarton

Nye drømmer

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

«Se på hver utgang som en inngang til et annet sted.»
Tom Stoppard

Er du skremt av magien av å være til? Lar du deg lede og knytter deg til det andre bestemmer for deg, et system, en rolle, en ide eller en forhåndsbestemt identitet? Eller slår du deg til ro med noe du selv tror er ditt lodd i livet uten å vurdere andre muligheter?  Denne identiteten du klamrer deg til, er den i motsetning til de ville energiene som vokser frem fra hjertet ditt? Kompromitterer du deg selv? Slår du deg til ro med noe som er trygt, i stedet for å ta mot til deg og møte farene og villskapen som er i ditt eget hjerte?. …….  I så fall er du ikke sjef i eget liv. Vær alltid ærbødig for det uendelige som er inne i deg.

Disse tankene som er essensen av et sitat fra ett av John O’Donohue  sine skrifter, møter meg i ulike sammenhenger. Jeg kjenner at det er noe det vil si meg. Noe viktig.

Faktisk tror jeg at jeg har lagt bånd på meg og dermed stagnert. Hvorfor? Fordi det jeg drømmer om er langt utenfor min rekkevidde. I alle fall er det det jeg tenker om det. Det kjennes som om villskapen, lidenskapen og magien inne i hjertet mitt ikke får puste. Det er blitt for trangt der inne fordi jeg har holdt så mye tilbake …så lenge. Slik vil jeg ikke ha det lenger. Jeg må åpne opp og slippe alt dette ufyllbyrdede ut. Jeg må gi slipp på kontrollen og la det jeg har forsøkt å kontrollerere velge sin egen vei.

«Du kan finne magi i alt hvis du bare vil.»

Eilen Klev

På en måte handler det om overganger. Jeg går fra en modus til en annen. Det passer godt nå på høsten.

Øynene mine fylles med takknemlighet for muligheten til å åpne meg for alt som sprenger på inne i meg og for naturen som gir så rikelig av seg selv.

 Jeg har denne følelsen nå. Livet lever i meg. Ord kommer fra ingensteds. Tanker som flyter til alle slags dype og vakre steder som jeg aldri kunne ha forestilt meg. Kjærlighet fylle meg med ærefrykt, ydmykhet og takknemlighet.

Muligheter som stammer fra ingensteds. Hjertet åpner seg. Innsikt lander forsiktig, skaper innhold og mening og utfolder seg til den vakreste forandring. Som en sommerfugl som akkurat har oppdaget at den kan fly. Eller som den vakre svanen som oppdager at den ikke lenger er den stygge «andungen».

Ingenting av dette er forventet, men alt kommer til rett sted og tid. For meg er det mer enn magisk! Og alt dette skjer bare fordi jeg var villig til å åpne meg opp for nye muligheter.

 «Du må bestemme deg for hva dine høyeste prioriteter er og ha motet – positivt, smilende, ikke unnskyldende –  å si nei til andre ting. Og måten å gjøre det på er å ha et større «ja» brennende inne i deg. »
Stephen Covey

 Det er en skjønnhet i usikkerhet, uten å vite hvordan noe skal vise seg før det gjør det. 

 Usikkerheten er ikke et sted fylt med ukjente overraskelser, grusomheter og mørke. Det er et mulighetsrom der jeg kan være noe, si noe, gjøre noe og reagere på livet i hvert øyeblikk med mot og kjærlighet. Det er det som skjer når jeg  åpner opp og lar livet flyte gjennom meg. Tenk at jeg har holdt alt dette tilbake så lenge.

«Hvis du ikke er i øyeblikket, ser du frem til usikkerhet eller tilbake til smerte og anger.»
Jim Carey

 Det handler om å overgi meg til livets strømninger. Bare flyte med strømmen, med min følelsesstatus som barometeret mitt. Følelsene informerer meg om hvor kvaliteten på tankene mine er og hvor sinnstilstanden min hviler. Jeg er ikke redd for det lenger. Jeg får informasjon og velger å reagere eller svare på det.

Jeg velger et liv i et eventyr som er definert av å ikke vite, et dristig levd liv. Et liv der jeg vet at jeg har ingen anelse om det som skjer i neste øyeblikk, selv om hjertet mitt informerer meg om at det vet det.

Uten det ukjente eller usikkerheten har jeg en trygg tilværelse, med et kjent inneholdt, men jeg har ikke eventyr. Så hvorfor svare på usikkerhet med frykt når jeg kan velge nysgjerrighet.

 Jeg vil la livet leve gjennom meg, ikke innestengt i et lukket hjerte.

«Å være i overgang er en fantastisk mulighet for vekst. Ta en titt på de delene av deg og ditt liv som du mest verdsetter – hvordan kan du ta med deg disse delene inn i din nye rolle?»
Dr. Shannon Kolakowski

 Høsten minner meg om det som skjer inne i meg. Som ved et trylleslag endrer naturen uttrykk. Den møter meg med sine sprakende, varme farger og innviterer meg inn. Det er som den åpner seg opp og viser meg sitt vakre blødende hjerte og ber meg om ikke å glemme å  leve, selv om den snart faller i søvn. Det er bare dens måte å forberede seg til nye utfordringer og vekst når våren kommer. Dette er naturens livssyklus i balanse og harmoni.

Yin og yang er en god tolkning av livet og hvordan hver handling, karakteristikk og aspekt har et motsatt som er det samme. Jeg kan ikke eksistere uten den andre. 

Alt rundt meg er i konstant bevegelse. Etter hvert som bevegelsen fortsetter, forandrer energikreftene seg gradvis, yin til yang og yang til yin. Dette er syklusen til all energi. Yin og yang viser hvordan to motsatte energier, når de kombineres slik naturen dikterer, skaper en perfekt harmoni og balanse. Den finnes i alt levende materie og er grunnlaget for livet, siden ingenting kan eksistere av seg selv.   Yin og yang er symbolet for like halvdeler, ett mørkt og ett lyst, men også det at motstridende krefter kommer sammen for å skape og generere energiliv. Yin lager form og dyrker den mens Yang genererer handlingsenergi og utvider den. Dette er å samle sammen to halvdeler for å lage en hel helhet.

 Jeg tenker at ved å lukke hjertet mitt, har jeg stengt av for disse energiene. De har ikke fått lov til å flyte fritt, og vokse og endre seg i pakt med omgivelsene.

 «Endring er vanskelig, men den kan styres når du er bevisst kraften i dine valg, selv om det bare er din holdning.»
Michael Thomas Sunnarborg

Jeg kjenner at det skjer noe i meg. Noen dager er jeg full av håp og visshet, andre dager faller jeg ned i mismot og håpløshet. Slik er livet. Jeg lar det renne gjennom meg, lar meg flyte med strømmem. Det kjennes godt å ha gitt slipp på alt jeg så for meg, alle drømmene mine. I stedet møter livet meg og jeg er i livet. Jeg er livet.

Kanskje er drømmer og forhåpninger bare drivsfoffet som fører meg videre i livet, nedover elvens strømninger. De er viktige for vekst og utvikling. For meg har de vært viktige i forhold til å bli den jeg er. Jeg har vokst som menneske fordi jeg har hatt en drøm som har vist meg muligheter. En drøm som har åpnet opp for det ukjente, for magi og undring. Nå er det på tide å gi slipp på denne drømmen. Manifesteringen lar vente på seg og jeg kjenner at den er ved å ta fra meg noe vesentlig. Den frarøver meg håp og en følelse av mening fordi den ikke er fysisk tilstede i livet mitt.

Kanskje har den bare vært en drøm.

«Det beste du kan gjøre er det rette. Det nest beste du kan gjøre er å gjøre feil. Det verste du kan gjøre er ingenting. »
Theodore Roosevelt

Det er ikke dermed sagt at drømmen ikke vil realisere seg et sted på veien.  Det er ikke opp til meg. Jeg har gjort min del og nå er resten opp til yin yang energiene. Faktisk tror jeg at når jeg gir slipp, vil  den motsatte energien komme meg i møte.  Hva det innebærer har jeg ingen formening om. Ikke annet enn at jeg vet at den vil føre meg videre på livsveien og skape fortryllelse og magi rundt meg.

Alt dette skjer fordi jeg gir slipp på drømmen min, og lar livet fylle meg med nye og annerledes drømmer.

Trærne forbereder seg til vinteren og feller de fargerike høstbladene sine og skaper et fargespill av vakre varme nyanser rundt seg. For meg blir det en metafor for hvordan jeg lar drømmen fare. Det er tungt og vanskelig, men innerst inne vet jeg at skal jeg vokse og kunne strekke meg mot livet, må jeg gi slipp. Det kan bli en kald vinter, men våren vil komme med nytt liv og nye muligheter. Jeg åpner meg opp for livet og legger drømmen fra meg, slik trærne gir fra seg de vakre bladene sine. Det gir grobunn for hvile, vekst og nytt liv.

«Livet er som å sykle. For å holde balansen, må du fortsette å bevege deg. «
Albert Einstein

Kanskje dukker drømmen opp igjen til våren i ny kledning og inntar hjertet mitt på nytt.  Eller kanskje viser en helt ny drøm seg, en  som jeg kan strekke meg etter. Spennende! Magi, magi.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

En historie om Yin og Yang

standard_1_yang.png

 

Yin og Yang

«Verden ler av deg
Alt det beste jorden har å by på har forlatt deg
tatt de du har elsket og mye mer
Å unnslippe er ingen mulighet i det hele tatt

Det er ingen Yin uten Yang
Det er heller ikke Yang uten Yin

Lengselen er full av tilstedeværende kjærlighet
en kjærlighet som er klar for å åpne hjertet sitt for deg 
Nøl ikke lenger
Ta imot skatten som gis deg, åpne hjertet ditt og slipp den inn

Det er ingen Yin uten Yang,
Det er heller ikke Yang uten Yin.

Det er ingen lykke uten sorg,
eller i dag uten et i morgen.
Det er ingen frihet uten strid,
og det er heller ikke sjel uten liv.
Det er intet mørke uten lys,
eller dag uten natt.
Det er ingen roser uten torner,
eller død uten å bli født.
Det er ikke regn uten skyer,
eller mykhet uten hardhet.»

Ukjent

 

I dag vil jeg fortelle en historie. Historien avdekker vår menneskelige sårbarhet, men også vår evne til healing når vi møtes i kjærlighet som tvillingsjeler.

Jeg velger å kalle den, historien om Yin og Yang. Det har vært en tankevekkende opplevelse å skrive den. Har levd meg helt inn i det jeg skriver, som om jeg er Yin og du er Yang. Eller kanskje det er motsatt. Det er nettopp det som gjør historien så spennende, fargerik og magisk for meg. For deg også, håper jeg?

Det er lenge siden jeg skrev dette. Flere år siden, faktisk. Historien om tvillingsjelene Yin Og Yang er like ny og spennende, nå som den gang …

Yin og Yang  er komplementære, ikke motstridende krefter som vekselvirker for å danne et dynamisk system der helheten er større enn delene. Alt har både Yin og Yang aspekter i seg. For eksempel kan ikke skygge eksistere uten lys.

Med andre ord kan de ikke eksistere uten hverandre fordi de er knyttet sammen med sterke usynlige bånd. Kimen til den ene er allerede potensielt til stede i den andre. Slik utfyller de hverandre og blir et hele. Når den ene er sterk, kan den andre være svak og vice versa.

Den ytre sirkel betyr «helheten» mens det sorte og hvite innenfor sirkelen representerer samspillet mellom kreftene «Yin» (sort) og «Yang» (hvit). De er ikke helt sorte eller hvite, akkurat som det meste i livet ikke er helt sort eller hvitt.
Symbolsk representerer Yin og Yang ulike typer kvaliteter:

Yin: Kvinnelig, mørk, jord, passivitet.

Yang: Maskulin, lys, himmel, kreativitet.

Overgangen mellom Yin og Yang er flytende. Ofte veksler de på å ha de ulike egenskapene, alt etter årstid og omstendigheter. Derfor kan det være vanskelig å vite hvem som er hvem. Livets påkjenninger og påvirkning vil forsterke egenskapene som ligger latent hos begge. Derfor trenger de hverandre for å skape harmoni og likevekt.

Yin

Yin har så mye å tilby.
Det er ingen grense for kjærligheten Yin kan dele, lykken Yin kan inspirere til, og freden Yin kan formidle.

 De mest farlige løgnene, er de vi tror om oss selv. Slike løgner forteller Yin daglig til seg selv. Yin er sikker på at han/hun ikke er god nok i forhold til andre mennesker. Profesjonelt, ja, men på det personlige planet har Yin liten selvtillit.

Fortiden har påført Yin mange tap og nederlag helt fra barndommen av. Erfaringen  tilsier at når menneskene han bryr seg om, blir kjent med Yins innerste tanker og følelser, vil de kreve at Yin forandrer seg. Når Yin ikke kan innfri, vil de håne og gjøre Yin vondt, for så til slutt, forlate han/henne ensom og ribbet for all verdighet og glede.

Hvordan kan Yin ta så feil?

Yin oppleves for de fleste som raus, dyktig, empatisk, kreativ og engasjert. Yin har en egen evne til å formidle positivitet til andre. Mange støtter seg til Yin og hans/hennes mange gode egenskaper. Likevel trekker Yin seg tilbake og gjemmer seg og sitt innerste for verden. Sårbarheten ligger som en usynlig mur rundt Yin. Yin våger ikke slippe noen innenfor muren han/hun omgir seg med. Slik mister Yin mange muligheter til nærhet og fellesskap.

Vi trenger å elske fordi å elske er hjertets hensikt. Det trenger også Yin. For lenge siden har Yin besluttet at å elske ikke er noe han/hun kan ta del i. «Jeg er dømt til å tape», sier Yin til seg selv med sørgmodige øyne. Yin forstår ikke, eller vil ikke innse at det som skjedde i fortiden, handler om fortiden. Den manglende gjenklangen og forståelsen Yin fikk fra andre var da, ikke nå.

Yins forventning til den han/hun hadde gitt sin kjærlighet, ble ikke innfridd. Yin ble møtt med krav som Yin ikke var i stand til å innfri uten at han/hun måtte utslette seg selv. Som den omsorgsfulle skapningen Yin var, strakk Yin seg lenger enn langt. Yins umodenhet og begrensede erfaring med kjærligheten påførte Yin dype sår som enda ikke er leget, til tross for at det har gått mange år.

Hvordan kan det da ha seg at Yin elsker til tross for hva han/hun har sagt til seg selv. Gjennom skjebnens utrolige lek, har Yin funnet den han/hun elsker. Følelsene er sterke og nesten ikke til å holde ut. Yin kjenner på felleskap og alt det han/hun ser i den andre.

Yang gir gjenklang i sjelen til Yin og får han/henne til å lengte etter å gi slipp på beslutningen sin. Men redselen er for sterk. Hva om Yang ikke finner han/henne god nok, attraktiv nok når Yang lærer å kjenne Yins innerste tanker og følelser.

Smerten er uutholdelig. Til tross for alt dette kjenner Yin på felleskapet med Yang. De kommuniserer uten ord gjennom ren energi. Følsomheten og forståelsen for hverandre er på et plan utenfor all annen  kommunikasjon. Den bare er der. Den trosser Yins beslutninger og manglende tro på at han/hun strekker til.

Hvor mange ganger har ikke Yin vært på vei ut for å slutte seg til Yang, men så …… husker Yin på fortiden og snur i døren. Sorgen kjennes rå og sår. Ofte lurer Yin på om  det vil smerte mer om han/hun tar sjansen, selv om Yin er sikker på at han/hun vil tape i kjærlighet enda en gang.

For kan det bli verre enn nå. Om Yin griper muligheten, vil Yin i det minste ha opplevd noen øyeblikk av ren ekstase. Yin er full av håp og drømmer, men redselen hindrer han/henne …..for hvor lenge?  Yin teller på knappene, skal, skal ikke. Og ender som vanlig opp med skal ikke.

Likevel, gjennom Yang sin stadige påvirkning og utholdenhet, beleires Yin av kjærlige energier, og klarer mindre og mindre å stå imot. Yin arbeider intens med seg selv og sin egen tro på seg selv. Yin begynner å forstå at det er håp enda, at han/hun er god nok, at han/hun kan forandre seg og møte redselen sin. Yin fatter mot og arbeider enda mer intenst på sidene ved seg selv som hindrer han/henne i å leve fullt og helt som et helt elskende menneske.

Yin begynner å forstå at han/hun er verdifull, at han/hun er perfekt slik Yin er, og at andre setter pris på den Yin er, at  Yin er verd å elske fordi han/hun er Yin.

Aldri beklag deg over det du føler.

«Det er greit å være sensitiv.
Det er greit å være «emosjonell»
Det er greit å være trist, redd eller usikker.
Det er greit å gråte.
Det betyr ikke at du blir negativ.
Det betyr ikke at du er svak.
Det krever stort mot å være i stand til å forstå.

Aksepter og erkjenn det du føler.
Bare når du innser og aksepterer dine følelser, tar du fra dem makta over deg – slik at du kan gi slipp på dem.
Undertrykk aldri følelsene dine fordi du er for redd for det andre vil «tenke» om deg.
Du kan velge å ta positive valg,
og endre dine «reaksjoner» på dine følelser.
og forvandle dem til en vakkert, positiv kraft,
hinsides alt du noen gang har forestilt deg.

Du er sterkere enn du tror.
Vekk kjærligheten og freden inne i deg,
La det begynne å helbrede deg.
Elsk deg selv og ha tro på din reise.
Livet venter …»

Kiran Shaikh

 

Yang.

«Når du hjelper noen som er har gått seg bort og er forvirret;
når du holder rundt noen som er triste og sørgende;
når du klemmer noen som er misfornøyde og kjenner på håpløsheten;
vil du også føle deg helbredet og hel. »

Dr Jeff Mullan

Yang har også opplevd mye vondt i livet sitt. Yang har i mange år levd på knivseggen, og ikke hatt tro på at noen kunne elske henne/han. Så la Yang merke til Yin. Det var som en åpenbaring. Yang ønsket så inderlig å være den som kunne lindre Yin sin smerte, og nyte godt av alt Yin kan tilby av omsorg, nærhet og godhet.

Yang kjente seg ikke verdig til en slik relasjon, fordi Yang var mer enn klar over sine egne mangler. Derfor stimulert av behovet for å bli en som Yin kan like og elske, begynner Yang sin smertefulle og langsomme prosess mot å bli den Yang vet at hun/han kan bli, om hun/han bare er villig til å gi slipp på alt som holder henne/han tilbake.

Fort oppdaget Yang, Yin sin sårbarhet, og hvordan Yin trekker seg bort fra henne/han, samtidig som Yin så gjerne vil nærme seg henne/han. Yin oppleves både som kald og varm. Yang forstår dilemmaet til Yin, fordi Yang selv kjenner på noe av det samme.

For å påvirke Yin tar Yang i bruk alle tenkelige og utenkelige metoder for å få Yins oppmerksomhet og forståelse. Yang forstår at Yin trenger tid til å bearbeide alt som holder han/henne tilbake av smerte og ubearbeidet sorg over det som har vært ….

Yang utvikler evner som gjør Yang i stand til å forstå og kommunisere med Yin ut over tid og rom. Deres unike forståelse og lydhørhet overfor hverandre overgår alt Yang noensinne har opplevd. Yang senser at Yin har det på samme måte selv om Yin vegrer seg for å uttrykke det.

Yang vet at livet er tungt for Yin og Yang erkjenner at hun/han må lære seg tålmodighet. For Yang som er en utålmodig sjel, som er vant til å handle og heller ta konsekvensene for uoverveide handlinger i etterkant, må lære seg å trø varsomt. Yang utvikler oversanselige evner som bombarderer Yin med kjærlighet uten at han helt ut forstår hvor alle de varme fornemmelsene kommer fra.

I alle fall forstår ikke Yin det bevisst, selv om Yin blir mer og mer klar over at Yang er rundt han/henne, alltid med sin grenseløse kjærlighet. Yang bærer Yin på englevinger og gjør det Yang kan for å lindre Yins smerte over livet og det fortiden har påført Yin.

Yin og Yang

Men tiden går og Yin våger seg ikke frem i lyset.

Hva er det som kan få Yin til å møte Yang for å bli kjent med Yang utover den sjelelige kontakten de har. Begge vet at de, før eller siden, trenger å møtes fysisk og utprøve de sterke følelsene som finnes mellom dem.

«Denne kjærligheten har en stille intelligens, en lidenskapelig uskyld! Vær i hjertet av denne brannen og du brenner deg ikke. Du blir ett med uskylden av en tidløs, kreativ brann som lyser som en million stearinlys … som får  dine øynene til å funkle … bedre enn alle menneskehjerter.

Når vi legemliggjør denne kjærligheten … hva vil skje?
Vil vi oppdage noe magisk … eller vil vi innse at magi er alt det var?
Nå er tiden inne …
Vi er ett ….
La oss finne det ut ….»

Brian Piergrossi

Hvordan det ender ligger i fremtiden og avhenger helt og holdent av om de klarer å skape den tilliten og tryggheten som trengs dem imellom.

For Yin er det nødvendig å vite at han/hun kan møte Yang uten forpliktelser og slik finne ut om han/hun kan stole på Yang. Yin må være sikker på at Yang liker han/henne som Yin er, og ikke slik Yang tror at Yin er. Yin er enda ikke sikker på at Yang kjenner ham/henne.

Yang på sin side vet hvordan Yin er og er ikke redd i det hele tatt. Yang vet at Yin er den hun/han vil ha.  Uansett er Yang villig til å bruke tid, år om nødvendig for å trygge Yin i Yins redsel for at alt er en illusjon.

Yang strekker ut hånden og tilbyr vennskap. For Yang er det viktig å få Yin trygg på hvem hun/han er. Yang ønsker å vise Yin alt ved seg.

Yang ønsker at Yin skal forstå at hun/han er ekte og at det de har seg i mellom er unikt og noe som er helt spesielt. Derfor er Yang villig til å møte Yin på Yins premisser. Yin skal vite at han/hun er trygg hos Yang, og at det er Yin som  styrer utviklingen av vennskapet.

Yang er ikke ute etter forpliktelser. Yang er ute etter å bli kjent med Yin som den Yin er, og så vil tiden og det som vokser frem mellom dem ta det derfra på en naturlig måte for dem begge, om det er slik det er ment.

For Yang er kontakt, uansett i hvilken form viktig og nødvendig.

Yang ønsker kun å være sammen med Yin, og kjenne nærheten og varmen som Yin utstråler, som gjør Yang varm, trygg og …. elsket.

«I bruset fra virkeligheten
alt det som vi ikke sier
jeg vil holde rundt deg
taust la hendene mine si «jeg forstår»

oppslukt, beruset, av hverandre

late som hverdagen er bruset fra et sted som vi nylig har forlatt
la vår huds myke lengsel være en glødende ild på vår strand
for jeg forstår»

For Yin og Yang er en perfekt forening. De utfylle hverandre og veksler på å være den som fører an. Respekt og gjensidighet mellom dem er nøkkelordet som et magisk mantra. De vet at for dem finnes det ingen andre. De må bare våge spranget ….

Å kaste seg ut i kjærlighetens sterke klare magiske flamme og oppleve alle regnbuens farger av  nærhet, trygghet, forståelse, respekt, empati og vekst.

Men først må de vise hverandre sitt sanne ansikt. Først da kan de begge velge med hjertet uten frykt.

Heldigvis, fremtiden kjenner ingen. Det skal to til for å skape en perfekt forening. De har begge sine frie valg og beslutter selv hvor reisen ender, om den skal fortsette inn i evigheten …… eller …….

I antikken så de for seg verden i to halvdeler – en maskulin og en feminin. Deres guder og gudinner jobbet for å holde en maktbalanse. Yin og Yang. Når det mannlige og det kvinnelige ble balansert, var det harmoni i verden. Når de var i ubalanse, var det kaos.»

Dan Brown

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

 

"Magi er hva som skjer med oss når vi tillater at livet utvikler seg i stedet for å få det til å skje hele tiden ….. Bare å se. Bare å legge merke til. Bare å være der."