Kategoriarkiv: Livsvisdom

Tanker om livet og mine erfaringer.

Magi hver dag

 

«Magi er en plutselig åpning av sinnet som får oss til å undre oss over tilværelsen. Det er en følelse av at det er mye mer i livet enn vi vanligvis kjenner igjen; at vi  ikke trenger å være begrenset av den begrensede utsikten som vår familie, vårt samfunn, eller våre egne faste tanker pålegger oss; at livet inneholder
mange dimensjoner, dybder, teksturer, og betydninger som strekker seg langt utover våre kjente forestillinger og begreper.»

John Welwood

Det er mange måter jeg kan hjelpe andre på. Det kan være gjennom healing eller ved å skrive blogg om temaer som er viktige og har betydning for personlig utvikling og vekst. Livet mitt faller på plass og jeg kjenner en indre fred og en følelsen av lykke. Jeg står opp for det jeg tror på. Mine behov blir tatt hånd om, overflod strømmer tilbake til meg i form av muligheter, lykke og godhet. Jeg vet dette fordi jeg har erfart det. For meg er det magi i praktisk utfoldelse.

 Magi er noe vi alle har inne i oss, men mange har glemt hvordan de skal bruke den. Vi eide magien som barn, men så kom livet i veien, og de fleste av oss mistet den da vi gikk inn i ungdomsårene.

Hjertet hjelper meg til å frigjøre magi. Det har kraften som skal til for å få til endring.  Magi er den mektige kraften som hjelper meg med å  finne det jeg trenger og noen ganger ønsker i livet mitt. Hjertet har nøkkelen som låser opp dette.

«Din tro blir dine tanker,
Dine tanker blir dine ord,
Dine ord blir dine handlinger,
Dine handlinger blir dine vaner,
Dine vaner blir dine verdier,
Dine verdier blir din skjebne.»

Mahatma Ghandi

Virkeligheten rundt meg er basert på  oppfatningen jeg har  av sannheten. Det betyr at for meg,  er det jeg tror er sant om hvem jeg er og verden rundt meg  sannhet. Andre med en annen tro og et annet syn på verden har også en virkelighet som er sant og virkelig for dem. I praksis har vi alle vårt eget syn på livet og det hele starter med det vi  tror.

Psykologer sier at de fleste av våre forestillinger allerede har blitt dannet da vi var syv år gamle. Vi er ikke kognitivt i stand til å forstå hva tro er i den alderen, og har ikke fullt ut dannet oss en oppfatning av verden, og likevel har de fleste av våre forestillinger om verden allerede blitt dannet og fortsetter inn i voksen alder.

De fleste av forestillingene våre kommer fra foreldre, lærere, kolleger, vår nære familie, tv og media, men hovedsakelig fra de  som oppdro oss som barn.

Så i praksis noe av det jeg tror er bokstavelig talt hundrevis av år gammelt, gitt meg fra generasjon til generasjon.

«Uten tålmodighet, ville magi forbli uoppdaget – ved å skynde på alt, vil vi aldri høre dens hvisking inne i oss.»

Tamora Pierce

 Noe av det er utdatert, men om jeg ønsker å endre det, så må jeg erkjenne det først.

Det finnes tro som holder meg tilbake i livet. Den holder meg tilbake fra å leve et godt liv, og kan også forårsake fysisk og psykisk skade om jeg ikke anerkjenner og erkjenner den. Oppfatninger som: «Jeg er ikke god nok, jeg er ikke intelligent nok, jeg er ikke flink til ….., jeg er for gammel, jeg vil aldri ha nok penger.»  Alle disse overbevisningene og mer holder meg tilbake, de stopper meg fra å vokse som mennesker. Hensikten med livet er å vokse så mye som jeg kan, og å nå, det Abraham Maslow kaller, egenaktualisering.

Jeg trenger en tro som driver meg fremover og hjelper meg til å vokse mot mitt fulle potensiale og nå målene jeg har satt meg. Men da må jeg endre holdningene som begrenser meg først. Først da finner jeg den magiske veien der alt kan skje.

For meg er det aller mest vanskelig å gi slipp på det jeg har hatt som sannheter for mitt liv.

Mange ganger holder jeg fast ved noe eller fortrenger det. Jeg vil ha det godt og dytter unna det som er dårlig. Jeg kan også holde på bilder av andre og meg selv som ikke lenger er riktige, eller som skader meg.

Når en Zen mester ble spurt om hva et mirakel er, svarte han: Å være i stand til å sitte her uten å holde fast på noe eller benekte det. Det er et mirakel.

«Noenganger må du mister ditt gamle selv for å finne deg selv.»

Paulo Coelho

Å gi slipp kommer fra aksept. Det er en hendelse, og er ingen handling. Det fremstår fra det indre arbeidet jeg utfører når jeg tillater meg å føle smerten fra det jeg står fast i, det som skjedde med meg ​​eller mot meg.  Jeg har oppdaget at jeg ofte trenger å se dypere inn i hva som skjer i meg og tillate meg å kjenne på det som er tøft. Ellers blir det mest mentalt at jeg gir slipp og ikke følelsesmessig.

Samme med tilgivelse. Selv om jeg vet at å tilgi er bra for meg,  kommer den først når jeg tillater meg å føle, bearbeide og integrere det som trengs. Jeg trenger å forholde meg til smerten og gå gjennom den i stedet for bort fra den. Gjennom dette arbeidet, kommer en dyp tilgivelse og forståelse.

 «Noen ganger trenger du å miste fornuften,  for å gjenvinne sansene.»

Peaceful warrior

De personlige holdningene jeg har om meg selv er oftest innenfor komfortsonen min. Dette er stedet hvor ingenting virkelig utfordrer meg. Og det er helt greit om jeg er fornøyd med det, men jeg er  ikke fornøyd, jeg vil ha noe mer, noe som kan utfordre sinn, hjerte og kropp. Livet mitt begynner ved kanten av komfortsonen.

Saken er, at jeg ikke kan vokse hvis jeg ikke blir utfordret i livet. Noen ganger kan det være vanskelig, men den utfordrende reisen jeg tar når jeg går utenfor komfortsonen, er så mye bedre enn stagnasjonen av å forbli inne i den.

Ved å utfordre alle områder av livet, vil jeg endre troen jeg har om meg selv, og det jeg tror er mulig, og virkeligheten vil endre seg, noen ganger over natten, og noen ganger over tid.

Jeg tenker sjelden på det jeg tror,  jeg bare tror noe, og det er det, og det kommer ikke i forgrunnen med mindre troen blir utfordret på en eller annen måte.

«Det er en sødme i den bittersøte smerten dersom vi tillater den å veilede oss, på en måte som lar oss vite om vi lever i tråd med sjelen. Noen ganger er det en smerte av lidenskap, en brann som går gjennom marg og bein og tar pusten fra oss, et «Ja», som vekker oss. Andre ganger er det mykere og har et snev av tristhet, og i det øyeblikket holder vi sårene – våre, andres, de av verden – ømt. Og healing skjer. Og så er det de gangene vi forlater smerten og er fortapt. Men før eller senere vil smerten finner oss igjen, vil bringe oss hjem til visdommen fra vårt hjertes lengsel. Det er der vi møtes, der vi berører jorden og hverandre som hellige, hvor vi vet hvordan vi skal leve denne dagen, dette øyeblikket fullt.»

Oriah Mountain Dreamer

En måte å finne ut hva jeg tror er å sette meg mål i livet.

Si at målet er å ta av 5 kg på 30 dager. Hva er det som kan hindre meg i å nå det målet:

  • Jeg har ikke viljestyrke til å gjøre det.
  • Jeg kan ikke gjøre det.
  • Jeg er for lat til å fokusere.
  • Jeg fortjener det ikke.
  • Noen vil føle seg truet hvis jeg går ned i vekt.

Dette er godt å vite, fordi uten å anerkjenne den begrensende troen min vil jeg aldri komme over den.

Her er en spennende formel:

Persepsjon + bevis + repetisjon + tid = Tro

Persepsjon: Er den nåværende oppfatningen jeg har om meg selv. For eksempel kan jeg tro at jeg ikke er flink nok.

Bevis: Bevisene jeg har samlet gjennom årene til å bevise en oppfatning av meg selv kan være: «Jeg mislykkes med relasjoner,  jeg føler meg dum rundt andre mennesker, andre mennesker har sagt at jeg ikke er særlig flink og så videre.»Det underbevisste sinnet har samlet alt dette for å bevise oppfatningen min.

«Magiske steder er alltid vakre
og fortjener å bli tatt i betraktning . .
Alltid stå på broen mellom
det usynlige og det synlige.»

Paulo Coelho

Repetisjon: Gjennom årene har jeg gjentatte ganger minnet meg selv om hvorfor jeg ikke er flink nok, så tankene mine bare forutsetter at jeg ikke er flink nok, og denne troen vil bli mer og mer fastlåst.

Tid: Det handler om hvor lenge jeg har hatt denne troen. Jo lenger jeg har hatt en tro, jo mer vil jeg tro det. Så hvis jeg har fortalt meg selv i mange år at jeg ikke er flink nok, så gjett hva, jeg er ikke flink, eller jeg tror det!

 Det er slik en tro dannes. Tilsvarende har positive forestillinger blitt dannet med nøyaktig samme formel. Så hvis jeg tror at jeg er flink nok, og jeg har samlet bevis gjennom årene for å bevise det, og jeg har gjentatt troen gjennom årene, så er jeg flink nok, ingen tvil, jeg bare er.

En tro synes ofte sterk fra utsiden, men under skallet jeg beskytter meg med, er jeg myk, med mindre jeg er fylt med en dypere overbevisning. Når jeg begynner å bryte ned skallet, kan jeg begynne å endre troen min. Det gjør jeg best ved å stille meg selv spørsmål om det jeg tror.

Foreksempel hvis jeg tror at jeg ikke er  flink nok, vil jeg spørre meg selv «er det virkelig sant» og deretter vil jeg finne eksempler for å bevise at jeg er flink nok: «Jeg har beståttt eksamen på skolen, jeg har  autoritet, jeg er dyktig og organisert, jeg gjør det jeg har satt meg fore godt, jeg leser mentalt stimulerende bøker og så videre.»

Når skallet  mitt har åpnet seg, er det på tide å erstatte innsiden og ofte også det ytre med en ny, styrket tro.

«Når du er berørt av magi, er ingenting noensinne helt det samme igjen. Det som virkelig gjør meg trist er alle de menneskene som aldri har mulighet til å kjenne dens berøring. De er for opptatte, eller magien var for svak til at de oppfattet den, så de lukket døren uten egentlig å vite at den var der for å bli avdekket i første omgang.»

Charlesde Lint

Når jeg har identifisert en ny tro som jeg ønsker å eie, trenger jeg å fordype meg i den nye troen til underbevisstheten aksepterer den som sann og integrere den i det mentale operativsystemet mitt. Jeg elsker å bruke visualisering med fysiske bevis, men mange bruker affirmasjoner kombinert med sterke følelser.

Å bruke bevis fra fortiden på den nye troen min  er smart. Da  minner jeg meg selv daglig om bevisene jeg må bevise den nye troen min i praksis med. Det betyr mer bevis for å bevise det jeg tror.

For eksempel ønsker jeg å  ha troen på at jeg kan miste vekt lett:

 Derfor minner jeg meg selv på hvor lett det var da jeg var yngre. Hvor flink jeg var til å holde meg i aktivitet. Hvor sunn mat jeg spiste osv.

Sakte, men sikkert endrer jeg syn på meg selv og mine egne vaner og om litt har jeg etablert en ny tro.

 «Fordi du er et menneske, har du magi. Kom i kontakt med den.
Når du føler galskapen stige, ikke trykk den ned. La den komme ut.
Bare en gang – og så la meg få vite hva som skjer!»

Leo Buscaglia

Men hva om jeg ikke har bevis fra fortiden?

Da må jeg begynne å samle bevis fra nå av. Hver lille ting som skjer, uansett hvor liten, tar jeg som bevis på at den nye troen tar form. På denne måten samler jeg bevis som vil hjelpe meg til å  rotfeste den nye troen. Det kan ta litt tid, men til slutt er den nye troen  en del av hvem jeg er.

Den troen jeg har om meg selv er kilden til magi, og ikke mange vet hvordan den skal kontrolleres. Jeg har den makten i mine egne hender. Jeg er Harry Potter, men uten behov for en tryllestav til å kanalisere de magiske kreftene mine. De er alt i hjertet mitt og i min egen kropps energi.

For å få magi til å virke, må jeg tro på den.

Tenk på det, vi kan ikke gjøre noe i livet hvis vi ikke tror at vi kan gjøre det, og magi er ikke annerledes.

Jeg kjenner magi, den fungerer for meg, og jeg vet at jeg kan øve på  magiens vidunderlige egenskaper. Er det ikke spennende og magisk? Jeg er sikker på at du også vil finne din magi. Kanskje du allerede har funnet den. Det håper jeg.

Jeg svinger tryllestaven og magien fyller livet mitt med glede og kjærlighet.

«En måte magi kan læres er ved å begynne å se magi i alt. Noen ganger synes den å være gjemt, men den er alltid der. Jo mer vi kan se det magiske i noe, en liten blomst, en mango, noen vi er glad i,  jo mer er vi i stand til å se det magiske i alt og i alle.
Hvor stopper mangoen og himmelen begynner?»

Joshua Kadison

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Utøve magi


«Du er en liger! Du er som en blanding av løve og tiger, avlet for ferdigheter i magi! Du er unik og ikke redd for å være deg selv. Og du  finnes faktisk!»

 Jeg svarte for moro skyld på noen spørsmål for å finne ut hvilket dyr jeg ligner mest på. Tro det eller ei, men jeg ble en liger. Når det gjelder de andre egenskapene til ligeren, er den rask, og har blant annet en mild væremåte og en personlighet som utstråler styrke. Det ga gjenklang langt inn i sjelen, selv om jeg aldri hadde hørt om en liger før. 

Gjennom ulike hendelser og erkjennelser, har jeg oppdaget hvor mye magi som finnes rundt meg og inne i meg. Før var det skjult for meg. Jeg var ikke en gang villig til å utforske det. Derfor var det artig å bli sammenlignet med en liger og dens evne til å skape magi.

For meg er det stort å kunne videreformidle noe av det jeg har erfart og lært om magi til deg.

Ler du av meg?

Helt greit det. Det er som Roald Dahl sier, at de største hemmelighetene finnes på de mest usannsynlige stedene. Om jeg ikke tror på magi, så vil jeg heller ikke finne tegn til den. Det handler om innstillingen  jeg har til livet. Om jeg har en positiv innstilling eller om jeg ser med skepsis på alt som skiller seg ut. Tror jeg at livet er på min side, eller tror jeg at det er ute etter å såre meg.

Det blir som en selvoppfyllende profeti. Det jeg fokuserer på, det får jeg mer av.

«Magi eksisterer. Hvem kan tviler på det, når det er regnbuer og blomster, musikk fra vinden og stillhet fra stjernene? Alle som har elsket har blitt berørt av magi. Det er en så enkel og en slik ekstraordinær del av livene vi lever. »

Nora Roberts

For meg er det viktig å se etter muligheter og se etter noe vakkert, både i naturen og i andre mennnesker.  Når jeg klarer det, er det uendelig mye vakkert å finne. Det er som små åpenbaringer. De møter meg og får meg til å stoppe opp i  undring, takknemlighet og glede.

«Verden er full av magiske ting, som tålmodig venter på at våre sanser skal vokse seg skarpere.»

W.B. Yeats

Det handler også om å ta alt i beste mening. Med andre ord ikke tro det verste, at noen er ute etter meg, ikke liker meg eller meler sin egen kake.

Ok. Så hender det at jeg blir skuffet, men det skjer forbausende sjelden.

John O’Donohue sier det på en litt annen måte. Han snakker om vårt indre lys. Det er så viktig å leve med et åpent hjerte, slik at lyse kan slippe frem. Det er altfor mange som lukker det inne og går glipp av alle mulighetene livet tilbyr.

«Det er et stille lys som skinner i hvert hjerte. Det trekker ingen oppmerksomhet til seg selv, selv om det alltid er hemmelig tilstede. Det er det som opplyser våre sinn slik at vi kan se skjønnhet, ha et ønske om å søke muligheter og få våre hjerter til å elske livet. Uten denne subtile pådriveren ville våre dager være tomme og trette, og ingen horisont ville noensinne vekke vår lengsel. Vår lidenskap for livet er tydelig støttet fra et sted i oss som er knyttet til livets energi og begeistring. Dette sky indre lyset er det som gjør oss i stand til å gjenkjenne og motta vårt nærvær her som en velsignelse. Vi går inn i verden som fremmede og er alle arvinger til en høst av minner, ånd og drømmer som har gått foran oss. De omslutter, nærer og støtter oss.»

John O’Donohue

Kunsten er så klart å forårsake forandring i bevisstheten.

De fleste moderne magiske forfattere, som Aleister Crowley  har bekreftet at hoved formålet med magi er å forandre utøveren, snarere enn den ytre verden. Det er også sant at ved  å arbeide med det indre, vil endring skje i den omkringliggende virkeligheten, enten direkte eller som følge av  endring i bevissthet og vilje til å gå ut og gjøre verden til et bedre sted.

  Selv om det jeg gjør ikke har noen effekt på ytre hendelser, gjør det meg bedre fordi jeg har gjort noe for å hjelpe. 

» Gudene hjelper de som hjelper seg selv»

Med andre ord for at magi skal virke, må jeg gjøre noe selv. Det er en jødisk historie om en mann som ber hver dag til Gud om å vinne i lotto. Etter mange år uten å vinne hører han Gus si fra det høye: «Møt meg på halvveien – kjøp et lotto lodd!»

Det er her vi så ofte feiler som mennesker. Ingen ting kommer av seg selv. I alle fall sjelden.

«Tro noe og universet er på vei til å bli endret. Fordi du har endret deg, ved å tro.Når du har endret deg, begynner andre ting å følge etter. Er ikke det slik det fungerer? »

Diane Duane



Et annet viktig aspekt av magi er å la være å anerkjenne resultater fordi de ikke ser ut som det vi forventer. Det er en historie om en mann, som midt i en flom, ber Gud om å redde ham. En båt kommer forbi og tilbyr å redde han, men han avviser hjelpen og sier: «Nei, Gud vil strekke  sin hånd ut for å redde meg.» Så kommer to båter til, og han sier det samme. Endelig svinger en helikopter over han, men igjen avviser han hjelpen som tilbys. Til slutt drukner han. Når han kommer til himmelen, spør han Gud: «Hvorfor reddet du meg ikke?» Og Gud svarer: «Jeg sendte deg tre båter og et helikopter – hva mer ville du ha?»

 
Vi eksisterer innenfor jordens elektromagnetiske felt. Noen mennesker og dyr er følsomme for svingninger i dette feltet. Så det kan påvirke oss, og kanskje vi kan påvirke det, eller samhandle med det. Magisk energi overføres formodentlig, enten via et hittil ukjent samspill mellom bevissthet og jordens magnetfelt. Vitenskapen har hittil ikke klart å bekrefte ekstra sensorisk oppfatning og andre psykiske krefter. Det er likevel ingen grunn til å tvile på at de eksisterer. Jeg velger å tro at de er virkelige. Jeg har erfart det.

Om magi påvirker av den ytre virkeligheten kan diskuteres. Magi, meditasjon og bønn kan imidlertid forvandle psyken, og er derfor en verdifull praksis å engasjere meg i. Vitenskapelige eksperimenter har vist at engasjement i meditasjon og kontemplativ bønn forandrer hjernebølge-mønstrene mine og gjør meg roligere.

«Det er en absolutt menneskelig visshet at ingen kan kjenne sin egen skjønnhet eller oppfatte en følelse av sin egen verdi før den er blitt reflektert tilbake til ham i speilet av et annet kjærlig, omsorgsfullt menneske.»

John Joseph Powel


Den alltid tilstedeværende virkeligheten av magi er en del av livet mitt, og det er vakkert. 

Det er en tilstand av å være.
Magi er en måte å leve på.

Det er en form for fortryllelse.

Magi er når jeg er er «i strømmen» av livet og alt fungerer for meg på merkelige, uventede måter.

Det er når manifestasjon, synkronisering og forvarsler følges ad.

Manifestasjon er tanken om at mine tanker og følelser skaper virkeligheten min.

Synkronisitet er en meningsfylt tilfeldighet, når den fysiske virkeligheten retter seg mot mine indre følelser på en meningsfull måte.

Forvarsler er når jeg fornemmer fremtidige hendelser ved hjelp av mine psykiske sanser.

Jeg pleide å tenke at manifestasjon, synkronisering og forvarsler var separate hendelser. Nå skjønner jeg at de overlapper hverandre, og når de gjør det, er det magisk.

Det som førte til denne endringen i meg, var et møte med en ukjent. En ukjent som jeg umiddelbart forsto ville bety mye for meg. Kontakten og respekten for hverandre var tilstede umiddelbart.  Jeg fikk en overveldende følelse av at livet mitt kom  til å endre seg på en måte som jeg ikke engang var klar over da. Rent intuitivt visste jeg at endringene ville bli store, større og mer fantastiske enn jeg noen gang før hadde opplevd. Jeg hadde møtt min tvillingsjel.


«Tvillingsjeler møtes ikke endelig et sted. De er i hverandre hele tiden.»

Rumi

For at du skal forstå, vil jeg dele noe jeg skrev om inspirasjonen min. Inspirasjon og magi henger for meg sammen og er det som løfter meg opp og gjør hver dag til en helt spesiell opplevelse.

https://synnasverden.net/2017/03/20/dette-inspirerer-meg/

Det handler mest om hva som skjer i min egen indre verden. Selvfølgelig også stimulert av ytre hendelser. Når våre veier overlapper hverandre, uansett på hvilken måte, skapes det ny magi og håp om en enda mer magisk fremtid.  For meg gir det energi, mot og vilje til å nå uante «høyder».  Jeg vet at det samme skjer for inspirasjonen min.

Jeg vil så gjerne være den beste utgaven av meg selv.

«I fantasien tror vi at kjærlighet er adskilt fra oss. Egentlig er det ingenting annet enn kjærlighet, når vi er klare til å ta imot den. Når du virkelig finner kjærligheten, finner du deg selv.»

Deepak Chopra


 Jeg feiler ofte, men jeg har en intensjon om å leve et magisk liv. Det handler om å ikke gi opp og at det er lov å trå feil:


 Dette betyr at jeg gir mine bekymringer over til livets under. Det er den store orkestratoren. Det ligger under all eksistens. Når jeg overgir viljen min til livet, velger jeg å gå med strømmen.  Jeg overgir meg til det aller beste – og jeg kan ikke vite hva det er – det er utenfor min kunnskap. Jo mer jeg overgir meg til livet, jo mer magisk blir livet mitt.

 Etter at jeg har sluttet med å tvinge frem hendelser som passer meg, kan jeg tilpasse meg til det som er. Det betyr at jeg er i en tilstand av takknemlighet, lykke og tillit. Selv når livet har gått i «dass», har jeg tilgang til denne indre kjennskapen fra hjertet mitt. Det gode er inne i meg.  Det er lyset som alltid er der. Den indre kjennskapen er en gnist av guddommelighet.  Ren magi.

Å komme dit handler om å begynne å være takknemlig for hva som skjer i livet mitt. Legge merke til det gode. Meditere i stillhet. Det handler om å legge merke til de intuitive innsiktene jeg mottar. Eventuelle intuitive fornemmelser, visjoner eller ord som kommer inn i tankene mine er viktige indikatorer på at jeg er på rett vei. Når jeg er i samsvar med dette, er disse innsiktene veivisere. De er ledetråder for å få meg på sporet. Jeg legger merke til at de manifesterer seg  i virkeligheten.

 Når den intuitive fornemmelsen manifesterer seg i virkeligheten, bekrefter det at jeg er på rett spor. Når manifestasjon skjer, forstår jeg at alt er tilkoblet.

Synkroniteter opptrer når virkeligheten  svare på mine indre fornemmelser. Jeg har hatt fantastiske synkroniteter som har guidet meg til å ta positive beslutninger og få ny innsikt. 

j»Magi er uforklarlig. Som Clarke sa, «Enhver tilstrekkelig avansert teknologi kan ikke skjelnes fra magi». For meg er science fiction og fantasi ikke veldig langt fra hverandre. De ber deg om å strekke deg utover den nåværende virkeligheten og spørsmålet, hva om? Magi er det vidunderlige uventede og uforklarlige, eller kanskje, hvis du liker utfordringer, det du ikke kan forklare ennå. I livet er det kanskje noe som vanlige mennesker opplever en gang i en blåmåne, når alt flyter lett. Noe du opplever i øyeblikk av kreativitet og som er ubegrenset glede. Det kan være lykksalig eller et produkt av et langt, omhyggelig arbeid, men det er absolutt undring.»

Ukjent

Jeg vet at jeg vet. Ingen andre vet for meg. Jeg har nylig gjort en meditasjon der jeg ble guidet til å bruke ordene «Jeg vet» som et mantra. Når jeg er trygg, trenger jeg ikke andre mennesker til å veilede meg. Jeg trenger bare å stole på forbindelsen jeg har til det indre lyset mitt.

Ofte er det lett å forsere det jeg vet. Det er viktig å være lydhør og ikke ødelegge med iver det som holder på å utvikle seg. Selv om knoppen bryter seg vei gjennom jordskorpen, tar det tid før den står i full blomst. For meg har det vært en vanskelig lærdom å lære. Jeg kan selvsagt gi god pleie for optimale vekstforhold, men jeg kan ikke forsere knoppens iboende egenskaper. Den bruker den tiden den skal for best mulig resultat. Jeg ønsker ikke en blek avskygning av dens vakre væren. Derfor må jeg vente i tålmodighet til den er klar.

Pocahontas er en stor metafor for å handle i tro. Det var et kompass som dirigerte Pocahontas til sin skjebne. Kompasset representerer indre kjennskap og tilpasning til guddommelig vilje. Ingen rundt henne forstod hennes valg, men hun fulgte skiltene, og fulgte kompasset uansett. Hun handlet  i trygghet om at hun var ivaretatt.

Jeg vil være som henne!!!

«Hør med hjertet ditt, du vil forstå.»

Bestemor Willow

Det er akkurat det jeg må gjøre: Overgi meg, tilpasse meg, legge merke til og handle i tro.


«Tro i ditt hjerte

Tro i ditt hjerte at du er ment å leve et liv fullt av lidenskap, formål, magi og mirakler.»
Roy T. Bennett

Besøksiden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Lys på veien

 

I dag vil jeg skrive til deg som  ikke ser noe lys på veien. Dagen din kjennes mørk og tung. Det kjennes ut  som om du vandrer gjennom en mørklagt tunnel i sleip gjørme. Hvert skritt krever uante krefter. Krefter som du ikke har. I alle fall tror du at du ikke har dem.

Eller kanskje jeg skal bruke en annen metafor. Du kan lytte til den i sangen nedenfor.

Jeg vet at det kjennes som om du svømmer ute på åpne havet. Håpet om å nå land er lite, men du klarer ikke å overgi deg til dypet og mørket, ikke enda.  For du vet at inne på land finnes det et lys, et lys som  ønsker å lyse for deg. Det ønsker å trekke deg inn en magisk verden, fylt av glede og fred. Derfor har du ikke helt gitt etter for trettheten og mismotet.

Kjære deg, ikke gi opp. Jeg vet at du besitter uante krefter, og at alle gode krefter vil løfte deg frem gjennom bølgene og i sikkerhet. Oppgaven kjennes håpløs, men gi for all del ikke opp. Da vil du gå glipp av alt det gode som livet har forberedt for deg. Hvordan jeg kan vite det?  Jeg vet det, for jeg har sett det.

Det handler om å ha tro og tillit til at også du fortjener å nå dine drømmers mål.  Jeg vet at du vet hva du ønsker deg mest av alt. Det kan bli ditt om du er villig til å våge, til å forsere hindringene og svømme selv om alt håp synes ute. Hindringene er ikke bølgene, men ditt eget sinn, din egen manglende tro på at du er verd noe, at du kan bli elsket for din egen del. Fordi du ikke tror på deg selv, er du heller ikke villig til å jobbe med det som stenger for vekst i ditt indre. Du er redd for å vise andre hvor uendelig sårbar du er, redd for å åpne hjertet ditt opp for andre, og ikke minst redd for å bli avvvist når du åpner deg opp og viser frem hvem du egentlig er.

Dagene går, en etter en og du svømmer fortsatt rundt i ring ute på havet. Det gjør deg sliten og demotivert. Hvor lenge orker du å holde deg flytende? 

Kjære deg, se etter lyset. Se etter lyset fra land. Det vil lede deg på riktig vei  inn mot håpets destinasjon og føre deg trygt gjennom brotsjøene, de du må kjempe deg gjennom for å nå lyset.

Jo lenger du utsetter, jo mer sliten og mismodig blir du. Kjære deg ikke vannsmekt lenger ute på det store havet, men følg lyset. Se etter lyset. Jeg vet du vil finne det. Faktisk eier du det selv. Det finnes inne i ditt eget hjerte om du bare våger å åpne deg for det. Du eier all den visdommen  og kunnskapen som trengs for å forsere hindringene og blokkeringene som nå synes så uoverstigelige. I alle fall vet du hvor du kan finne svarene du trenger. Alt handler om å finne din indre styrke og  pågangsmot, slik at du ikke gir opp.

Åpner du opp og bruker lyset ditt, vil det snart finne lyset  som skinner så klart og lokkende fra langt der borte.  Det er et lys som er forutbestemt for å møte ditt lys om du våger. Ikke kast bort muligheten som er gitt deg bare fordi du er redd for hva lyset vil avdekke. Sann mine ord, du har ingenting å frykte. Du er vakker, selv uten photoshop. Skyggene er ikke ditt rike. De vil deg ikke noe godt. De trekker deg bare enda lenger ut på havet og du vil drukne i bølgenes vold.

Ikke rart at du ikke finner frem når du kaver rundt i mørke, slik du har gjort så altfor lenge. Gjør noe med det, kjære deg.

La oss gå ut i denne verden,
du og jeg sammen
La oss være oppdagelsesreisende
av det magiske i hver dag.
Vi reiser inn i hjertets visdom,
sammenligner det vi lærer
og ennå ikke har forstått,
for så å  synke inn i mysteriet
av det vi kanskje aldri forstår.

La oss være pilegrimer i et land
av dører som kan åpnes,
og nyte hver ny opplevelse og forståelse
som går gjennom oss.
Vi vil være livets hengivne elever,
stille spørsmål,
avdekke glimt av sannhet
i hverandres øyne.

Du vil ikke insistere på at du eier alle svar,
og jeg vil ikke late som jeg har alle nøklene.

For du er den opplyste
i aksept av ikke uendelig
kunnskap … Og jeg vil alltid være søkeren,
ikke den som hevder å kunne veien.

Det har vært godt å skrive denne bloggen. Sangene kom til meg på forunderlig vis.  De dukket opp i bevisstheten min uten introduksjon. Jeg vet bare at det er viktig å dele dem her, akkurat nå.

Jeg skriver, etter å ha sett et lite lys, langt der ute på havet i tåkedisen. Det er ditt lys som søker etter landkjenning. Håper at det jeg skriver kan lyse opp litt av veien du må gå for å komme dit du er ment å være. Jeg er sikker på at du vil finne det du drømmer om. Alt handler om å ikke miste motet og fortsette mot lyset.

Ikke gjør som nå og svøm i ring uten land i sikte. Ikke tro at du ikke har andre muligheter. Ingen er sterk nok til holde ut i mørket i det uendelige slik du gjør nå.  Det tapper deg bare for krefter. Løft blikket og fatt nytt mot. Lyset vil lede deg gjennom. Magisk, ikke sant!

Jeg ser at hjertet ditt er ved å åpne seg. Det er så vakkert og sart, men samtidig uendelig klokt og sterkt. Magi, magi!!!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Våg å leve

Denne sangen fikk meg til å reflektere over livets mange utfordringer.

Hvor ofte svikter jeg ikke meg selv fordi jeg ikke våger å leve slik jeg ønsker og slik jeg vet at jeg skulle ha gjort for å oppleve det beste livet kan gi. Og jeg går glipp av all magien, og gleden og kjærligheten.

 
Livet mitt er alt jeg har å gi
Våg å leve helt til det siste
Våg å leve glem fortiden
Våg å leve gi noe av deg selv til andre
Selv når det virker som om det er ingenting mer å gi
 
Å leve, det er umulig å leve uten fortiden,
Å leve er vakkert, selv om du aldri har bedt om det.
Det vil være en sang, noen vil synge den.
Våg å leve søkende etter det du elsker

 

Det er viktig å leve i øyeblikket. Det beste i livet kommer som regel når jeg klarer å hengi meg til det som skjer akkurat her og nå. Og samtidig glemme at det har vært en vond fortid eller bekymre meg over fremtiden. Det er da jeg kjenner gleden best. Det er da jeg kan se humoren i noe som i utgangspunktet er trist eller kjedelig.

Når jeg nyter øyeblikket og er tilstede i nået får jeg tilgang til en uendelighet av energi, og en bevissthet som jeg kan forvandle til ren magi.

Noen ganger, særlig før føltes det som om jeg ikke hadde en verdi uten at jeg gjorde en bestemt oppgave. Noe som andre kunne se opp til og beundre. Det var som en konkurranse som het «Hvem er den mest engasjerte her?»

Jeg slet mye med stemmer som sa «Ikke nok. Du gjør ikke nok. Du er ikke nok, og du mislykkes.»

Som Brene Brown sier, skjer helbredelse fra et sted av helhet. Jeg måtte først tro at jeg var verdig healing, verdig å kjenne meg bedre, verdig i å kjenne meg vel, før jeg kunne starte arbeidet med å få det slik jeg ønsket i livet mitt.

Det hele begynte med å motvirke at jeg ikke var nok.

Hver dag gjør jeg det beste jeg kan, og kanskje i morgen kan jeg gjøre det enda litt bedre, men det betyr ikke at det jeg gjør i dag er en fiasko. Jeg vil at handlingene mine skal bety noe, og til en viss grad, uttrykke den jeg er. 

Ofte krever det mot til å gjøre noe som jeg strengt tatt ikke trenger å gjøre. Det er jo ingen som forventer det av meg, utenom meg selv. Det krever mot av meg til å gjøre noe som kan true opplevelsen av sikkerheten jeg så sårt har opparbeidet meg og som jeg trenger for å kjenne meg vel. Heldigvis er det mye jeg kan rose meg over og jeg skjemmes ikke over å erkjenne det. Og vet du når jeg kan se det, trenger jeg ikke tryggheten på samme måte som før. Jeg har en indre trygghet og da er det ikke så farlig om det ytre truer med å ødelegge for meg.

Det er ikke bare handlinger i dag som teller. Det er lett å slutte et langtidsprosjekt etter en dårlig dag. Dietter, blogggskriving, mosjon, eller andre gode vaner har jeg ofte forlatt på en dårlig dag. Jeg vet heldigvis at når jeg feilet, var jeg ikke mitt beste selv, akkurat den dagen, og det er greit. Jeg prøver igjen neste dag.


For meg er det viktig å huske på alt jeg har opplevd av glede og lykke. Jeg trenger å samle på de gode stundene og gjøre dem til en viktig del av den jeg er. Gjennom å tenke på dem, reflektere over dem, skrive om dem, og fylle hjertet mitt med minnene blir de dobbelt opp gleder.

«Jeg har laget fotoboken min med et slags indre barn i meg. Det høres nesten ut som en klisjé, men vi har alle en essens i oss. Og jeg er veldig opptatt av min essens. Jeg går på date med min essens. OK, nå skal vi gå ut i skogen og løfte på steiner, sier jeg til mitt indre barn. Så gjør vi det. Alle ler av meg, men jeg har det fint med meg selv. Så her er jeg det lille barnet.

Målet er å kunne se og lære som det åpne barnet, som mye lettere har mulighet for å forstå, siden det ikke dømmer eller har behov for å konkretisere, gjenkjenne eller putte ting i bokser.»
Sara Skorgan Teigen

Jeg vet veldig godt hva som gir meg glede, lidenskap, lykke, og får meg til å kjenne meg ekte og hel. Slik kjenner jeg meg igjen i Sara Skorgan Teigens beskrivelse av å finne frem til sin egen essens, til barnet i meg. Det er da livet blir magisk.

Noen ganger trenger jeg å omgi meg med mennesker som gir meg slike positive opplevelser. Det gjør at jeg andre ganger kan omgås de som gir meg motsatte inntrykk uten å miste det som er positivt.

Jeg har stort sett tatt kontroll over livet mitt og fjernet meg bort fra lidenskapsløse situasjoner.

Jeg vet at mange synes at jeg er kjedelig fordi jeg har valgt bort så mye som andre opplever meningsfylt. Jeg bryr meg ikke om det lenger. Hvorfor skal jeg gjøre noe som jeg ikke finner glede i, bare fordi andre mener jeg burde. Selvsagt kan jeg delta på noe jeg strengt tatt ikke liker. Da er det fordi jeg vil glede noen andre, og det er en helt annen sak.


Slik gjør jeg mitt beste for å fylle de oppgavene og aktivitetetene jeg foretar meg med mening og indre fred.

Jeg prøver å gjøre noe hver dag som kan glede noen. Det å ha til hensikt å lyse opp i andre menneskers liv, gir meg et levende og varmt liv med entusiasme og varme.

Ikke alt er ment at jeg skal forstå intellektuelt. Mirakler når meg på uendelig mange måter og gir nye muligheter, og viser meg potensialet som gis meg gjennom mektige krefter. Jeg trenger bare å ta i bruk intuisjonen min for å oppleve dem, og hjertet mitt for å kjenne dem.

Hodet mitt rystes ofte av tvil. Det er bare det menneskelige behovet for å ha kontroll. Jeg gir slipp og lar mysteriet være hva det er. Tillit henter jeg frem fra hjertet min. Det vil ikke svikte meg. Det viser meg hensikten med livet …

Det er så viktig å våge å leve og samtidig våge å ha tro på hvor fantastisk livet kan være. I flere netter har jeg drømt om nettopp det. Hvor viktig det er å ha tro på at livet er på min side. På din side. På vår side.

Jeg drømte om nærhet og felleskap. Om øyne som fant hverandre i en felles forståelse for hverandre. Noen magiske øyeblikk av tillit, gjenkjenning og en felles omsluttende varme.

Så forsvant synet. Jeg vet bare at frykt og manglende tro på egne krefter hindret synet i å utvikle seg. Jeg våknet med en følelse av tap, en følelse av ufullstendighet.

Men så kom håpet skyllende over meg som en varm og omsluttende bølge av kjærlighet og magi. Jeg visste at frykten ville forsvinne fordi kjærligheten gjør sterk. Den jager mørket og alt det som hindrer lyset i å skinne på dør. Igjen finnes bare kjærlighet og ren magi.
Det handler om å våge og å tro på at muligheter alltid finnes . Da vet jeg at en ny verden vil åpenbare seg og nye dører åpnes inn til det som ikke kan beskrives, bare oppleves.

Som avslutning har jeg grepet fatt i noen magiske ord som jeg bare må dele med deg.


En soloppgang ved sjøen, med månen over og den jeg elsker i hjertet mitt. Han er alltid der, og holder meg og hjertet mitt som er fylt til randen av kjærlighet. Det er ufattelig, at jeg har fått enda en dag, enda en sjanse til å kjenne kjærligheten som øses ut fra det åpne hjertet mitt og ut i en verden av tid og rom.


Det er så mye jeg ønsker skal ta del i dette strålende øyeblikket av følelser, farger og dufter, som jeg er sikker på at ingen har opplevd før nå. Det fyller kroppen min, for så å løse seg opp og bli en magisk del av den jeg er. Fargen orange som viser seg på himmelen og speiler seg i sjøen, er nok til å¨åpne hjertet mitt, celle for celle, når fargene smelter sammen med meg i et rent intimt fellesska
Hele denne sanseverden er en hellig opplevelse, hver form er lik i sin essens av lysende bevissthet. Det gir meg den samme oppfordringen. Å finne veien til innsiden, vise frem magien som møter meg på reisen inn i evigheten sammen med kjærligheten.


Dette livet har hatt så mange opp- og nedturer, så fylt med kjærlighet og håp. Jeg kjenner meg naken av følelsene som ikke skjuler noe av alt jeg har holdt for meg selv så lenge.


Hvis jeg får en ny dag i morgen, og klarer å holde det gående hele veien til solnedgang, da vil jeg sette meg ned på den myke bakken med dyp takknemlighet. Hvis, derimot, i dag blir min siste , så vil jeg gå inn i evigheten med den samme takknemligheten. Fordi jeg har fått oppleve kjærlighetens magi i hjertet mitt.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Å være normal

«Jeg klaget en gang til min far om at jeg ikke var i stand til å gjøre noe på samme måte som andre mennesker. Fars råd? ‘Margo, ikke vær en sau. Folk hater sauer. De spiser sau.»
Margo Kaufman


Jeg har foresten hørt at sauer er «alrighte dyr,» Har du?

Jeg hører ofte fra andre mennesker at jeg ikke må være så spesiell. «Hvorfor gjør du det der?! sier de. «Du er helt gal og det vil ikke føre frem.» Jeg bare ler av det og spør meg selv, hva er normal og for hvem? Vi er alle forskjellige og mangfold er det som gjør alt så magisk rundt oss. Hvis vi alle begynner å bruke de samme klærne, tenker, snakker og oppfører oss på nøyaktig samme måte, vil livet ikke lenger være like interessant som det er nå. Hvorfor skulle noen ønsker å leve i en verden som det? Hvorfor skulle noen kaste bort tid og energi på å prøve å være normal, en kopi av andre? Det er jo ingen som vet hva normal er, eller ….

«Være den beste utgaven av deg selv, ikke en annenrangs versjon av noen andre.»
Judy Garland


Mangfold er virkelig flott, og selv om vi ikke alle kan være venner med hverandre, betyr det ikke at vi ikke kan akseptere våre ulikheter. Det er jo dette som gjør oss unike. Livet er vakkert på grunn av mangfoldet som finnes rundt oss, og ikke på grunn av de mange som stadig prøver å opptre så normalt som mulig, så de ikke skal bli lagt merke til, dømt eller kritisert av andre.


«No better, no worse. Just different.»
Unknown


• Å være normal er å være gal


Tenk på det. Hvem med sine fulle fem vil gå gjennom livet uten å stille spørsmål om hvem de er og hva de tenker. Det som ble overlevert til meg av foreldrene mine, lærere, venner og massemedia, + + + , er ikke nødvendigvis sant i dag.

Tenk på det. Hvem med sine fulle fem vil gå gjennom livet uten å stille spørsmål om hvem de er og hva de tenker. Det som ble overlevert til meg av foreldrene mine, lærere, venner og massemedia, + + + , er ikke nødvendigvis sant i dag.


«Hver utgang er en inngang til et annet sted.»
Tom Stoppard


Tankene mine har stor innvirkning på opplevelsen jeg har av lykke og tilfredshet. Hva som er normal adferd er mindre viktig. Jeg må heller ta stilling til hva livet egentlig handler om for meg? Hva som er viktig for meg?


«Normal er ikke noe å strebe etter, det er noe å komme bort fra.»
Jodie Foster


• Det kreves stort mot for å være annerledes


«Jeg har forstått at det å være normal ikke nødvendigvis er en dyd? Det betegner snarere mangel på mot.»
Ukjent


Det krever mot for å gå utenfor normene og være annerledes. Det kreves mot til å si nei til det såkalte normale, og kunne stå for det som er kjernen og kraften i meg. Det krever mot til å akseptere hvem jeg egentlig er innerst inne og være meg selv uten frykt for å bli dømt, merket og kritisert av menneskene rundt meg.


«I dag er du du og det er sannere enn sant. Det er ingen i live som er mer du enn du.»
Dr. Seuss


• Framsteg – noe stort ble aldri noensinne oppnådd av middelmådige mennesker


«Å være normal det ideelle målet for de mislykkede.»
Carl Gustav Jung


Store ting kan bare oppnås om jeg gir slipp på behovet for å kalle meg normal, om jeg har mot til å gå bort fra mengden og akseptere mitt helt spesielle selv. Det er ingen grunn til å late som jeg er normal lenger, siden det å være normal ikke er noe å strebe etter, men heller noe jeg trenger å helbrede meg selv fra.


«Noen ganger spør jeg meg selv hvordan det skjedde at jeg var den som utviklet relativitetsteorien. Grunnen, tror jeg, er at en normal voksen aldri slutter å tenke på problemer om rom og tid. Dette er ting som han har tenkt på som barn.»
Albert Einstein


• Spenning – å være annerledes er et ekte eventyr


Normale mennesker har ikke mye moro siden de er så opptatt med å gjøre det normale mennesker gjør. De bekymrer seg over alt det normale mennesker bekymrer seg over og stresser rundt slik normale mennesker ofte gjør. Det er så befriende å bare være den jeg ønsker å være, og leve livet mitt i henhold til mine egne regler og ikke etter reglene til andre, men selvsagt uten å såre noen.


«Livet er enten et dristig eventyr eller ingenting.»
Hellen Keller


• Fantasi – unikhet krever fantasi


Det er ganske lett å være normal, alle kan være det, men det tar stort mot, ferdigheter, fantasi og kreativitet til å være forskjellig fra alle andre og stole på meg selv. Jeg mener at verden trenger slike mennesker og at den roper etter unikhet.


«For meg er galskap super sunn fornuft. Den normale er psykotisk. Normal betyr mangel på fantasi, mangel på kreativitet.»
Jean Dubuffet


Da jeg leste gjennom det jeg har skrevet ovenfor i bloggen, så jeg at mot er et ord som jeg har trukket frem mange ganger. Klart at det kreves mot for å være seg selv, å være annerledes. Men vet du, når jeg tenker meg om kreves det minst like mye mot og energi for å være «normal». Det er kjedelig og lite tilfredstillende og jeg er sikker på at jeg ville ha kjedet meg til døde – i alle fall til en depresjon og mangel på livslyst.

Når jeg ført våget å være meg selv, innser jeg at det er den eneste farbare veien for meg. Og det krever ikke mot, bare besluttsomhet. Belønningen er gleden ved å kjenne at jeg lever, at jeg får realisert mitt potensiale. Når jeg tenker slik, er det uten betydning hva andre måtte mene og tenke om meg.

Slik er det med den saken. Heldigvis!!!


Mot er mest nødvendig i den innledende fasen – i det jeg tar spranget ut i det ukjente.

Vår komfort sone er ikke noe annet enn et selvlaget fengsel. Vi har allerede fått nøkkelen. Men vi må være modige for å låse opp døren å gå ut. Forblir vi bak døren og kaster nøkkelen, vil vi gå glipp av gleden og undringen som et liv flytende med strømmen kan gi oss. Et liv i trygghet bak en lukket dør er et liv kjempende mot strømmen og vi mister de gode opplevelsene og spenningen med å være underveis.


«Når du tar et lite skritt, blir du et levende bevis på loven om fysikk som lærer at det er umulig å være i bevegelse og være i ro samtidig! Husk det minste av trinnene kan bryte den største av blokkering!»
Begin with Yes

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Tro på deg selv

 



«Og så,
Var det en kjærlighet
Som skinner så klart,
At selv den mørkeste delen
Av våre hjerter
Følte varmen »
Bryonie Wise

I dag vil jeg dele en gammel blogg med deg. Selv om den er skrevet om våren, så passer det godt å legge den ut i dag. En mørk og regnfull høstkveld. Magien finnes i dag også. Bare se innover.

I dag kjenner jeg på en stor, ja nesten utrolig glede. Den fyller meg med enorm takknemlighet. Takknemlig for alt livet gir meg, hvor godt det er. Jeg har ikke alltid hatt det slik. Derfor kjenner jeg  tydelig kontrasten til tidligere vonde og mindreverdige følelser.

 Jeg fylles rett og slett med godhet både til meg selv og til andre. Selvsagt finnes det utallig utfordringer i livet mitt fortsatt. De falmer, og blir mindre når jeg kjenner på hvor rik jeg er og hvor mye som gjør meg glad. Jeg henter fremstyrken min og kjenner tryggheten som et varmt teppe over og rundt meg. Usikkerhet og resignasjon  snur jeg ryggen til.

«Om morgenen feir skjønnheten og varmen fra sollys,
om kvelden, feir sangen fra stillhet og kjærlighet til natten.»
Debasish Mridha

Når jeg tillater meg  å være varmhjertet og mer takknemlig, vil de små forstyrrelsene,  frustrasjonene og all irritasjon over småting smelte bort.  Jeg opplever lys i stedet for mørke. Det gjør at jeg kan se mer tydelig det som skjer rundt meg  og i meg. Når jeg ser tydeligere er det lettere å se hva som virkelig betyr noe og hva som ikke virker. Før brukte jeg all verdens tid på å bekymre meg. Eller på  å drømme om at når …. da skulle alt bli bra.  Nå lever jeg  i nået og nyter det. Selvsagt hender det at jeg ikke klarer det og faller tilbake til hvordan jeg tenkte før.  Heldigvis har jeg oppdaget det som hjelper i mitt liv, det som fårmeg på rett spor igjen.

«Å dyrke en nær, varmhjertet følelse for andre gjør automatisk sinnet rolig. Det bidrartil å fjerne all frykt eller usikkerhet vi måtte ha, og gir oss styrke til å takle eventuelle hindringer vi møter. Det er den ultimate kilden til suksess i livet.»
Dalai Lama

Har du noen ganger undret deg over hvordan du skal kunne bli like selvsikker som han eller henne, du vet …  Jeg tror at mange av rådene vi får på dette området er ineffektive, midlertidige i beste fall, og kanskje til og med skadelige i det lange løp.

Jeg har i alle fall fått råd om å si til meg selv at jeg er god nok. Tror til og med at jeg har sagt det til deg, også. Jeg har laget en «hva er fint ved meg» liste og endret på holdningen min, osv. i det uendelige. Men hvor lenge varer noe slikt? Hvis du har prøvd det, vet du svaret.

«Ikke glem å sette det her hvor det aldri blir borte,»
sa hans mor, og pekte på hjertet hans. »
J.U. Scribe

Jeg bare «maskerer» et problem uten å arbeide med årsaken.

 Jeg tror det er som å prøve å bekjempe et mindreverdighetskompleks med overlegenhet. Etter min mening, en overlegenhet  og mindreverdighet  to sider av samme sak. Når jeg fremstår som overlegen er det bare en annen form for underlegenhet.

Hvorfor sier jeg det? Fordi de eneste som ønsker å være bedre enn alle andre, er de som føler seg mindreverdige. Behovet for å «overgå» alle er faktisk skapt av frykt og svakhet, ikke styrke. For meg ble det en tankevekker, å reflektere over dette og hvordan jeg har levd mitt liv.

«Jeg liker det når verden smiler; jo flere smil, jo varmere  er jeg.»
Dejan Stojanovic

Så derfor maskeres frykt, usikkerhet og underlegenhet som arroganse, overkompensasjon og overlegenhet. Jeg er sikker på at skal jeg klare å overvinne lav selvtillit, må jeg tillate den å forsvinne som om den ikke eksisterer.

 Jeg mener det kan oppsummeres i ordene, velvilje eller varmhjertetet.

Når jeg kan fylles med en følelse av upersonlig godvilje for alle, kan jeg vanskelig være redd. Tankene mine er rolige og det fjerner mindreverdighetsfølelsen min. Dalai Lama,  kaller det «varmhjertethet». Jeg kan rett og slett ikke føle meg usikker med et varmt hjerte. Det er ikke mulig. Tenk over det, du.

«Jeg prøver å behandle alle jeg møter som en gammel venn. Dette gir meg en genuinfølelse av lykke. »
Dalai Lama

Med en vennlig, genuin interesse for andre, kan jeg ikke unngå å bli trygg. Og det rareste er at jeg blir trygg uten å gi en eneste tanke til hvor trygg jeg er. Og det motsatte av sinne og hat er … godvilje. Og når jeg fremelsker det, føler jeg meg sikker og trygg.

Frykt og usikkerhet er fjernet – det er borte. Men de ble ikke «erobret». Usikkerheten ble ikke bekjempet heller. Den rett og slett eksisterer ikke i et sinn som er vennlig og rolig. Det gir ingen kamp, og tillit kommer som et naturlig biprodukt. Det er som lykke, jo mer jeg forfølger den direkte, jo mer unnviker den meg. Lykken kommer indirekte mens jeg gjør andre ting.

 Tradisjonelle metoder for å bedre selvtillit pleier å være egoistiske og selvsentrerte. Jeg er overbevist om at dette bare gir midlertidig endring i beste fall, og det kan også gjøre alt verre.

«Varmhjertethet forsterker vår selvtillit – noe som gir oss ikke en blind tillit, men en følelse av trygghet basert på en grunn.»
Dalai Lama

Helt motsatt er at jo mer  tankene og handlingene mine er motivert av en følelse av godvilje, jo friere og mer sikker er jeg. Det eneste jeg trenger er et varmt hjerte. Er det ikke magisk? Og det er mye enklere enn alt annet.

Det handler mye om å åpne opp hjertet for alt det gode livet gir. Se med velvilje på alt. Ikke med kritisk blikk for å finne feil. Utrolig hva en slik innstilling skaper av positive energier og opplevelser. Jeg mener selvsagt godvilje både overfor andre og ikke minst meg selv.

«Og til slutt, er det ikke årene i livet ditt som teller. Det er livet du lever i disse årene. »
Abraham Lincoln

I dag for eksempel, da jeg sto opp var bakken dekket av et flortynt snølag. Vinteren holder fortsatt på å kjempe mot overmakten – våren. Jeg lot meg ikke deppe av den grunn. Det  fikk meg til å tenke på hvor magisk det ville være å ta bilder av blomster, blader og ellers alt i naturen, dekt med dette tynne laget av hvit magi. For en kontrast det måtte være, mot de vakre vårblomstene ogtrærne som står bristeferdige i knopp. Jeg gleder meg over det, allerede før jeg var ute av døren. Det ble en magisk tur. Alt jeg så for meg, fikk jeg og mer til.  … Magisk.

Slike opplevelser fjerner meg fra tungsinn og motløshet. Det gir meg et annet perspektiv og fyller meg med kreativ skaperglede, som viser seg gjennom kameraet mitt. Ikke perfekt, men fult av livsglede og magi. Kan jeg ha det bedre.

«Musikk bringer en varm glød til min visjon, tiner sinn og muskel fra deres endeløsekalde vintre.»
Haruki Murakami

«Alt blomstrer svært uvørent, hvis det var stemmer i stedet for farger, ville det være et utrolig rop inn i nattens hjerte.»
Rainer Maria Rilke

I dag morges så jeg for meg et vakkert sjølandskap. Ute på en odde sto det et flygel. Det trakk meg til seg og jeg tenkte at det måtte være magisk å lytte til vakker, levende musikk med havet som bakgrunn.  Det var dette synet som fikk meg til å skrive denne bloggen. Det er fordi jeg så tydelig så at vi må fylle livet vårt med positive situasjoner. Da kan selv det mest utenkelige skje. Jeg vet at det ofte kan være vanskelig å bruke tiden vi har til rådighet på noe som kan glede oss, som gir livet mening og positiv energi. I stedet bruker vi den til bekymringer, til å gruble over fremtiden. Alt mens tiden løper fra oss.

«All statistikk i verden kan ikke måle varmen av et smil.»
Chris Hart

Jeg vet hva jeg snakker om. Hvor ofte har jeg ikke hatt det slik.

Men du må tro på deg selv og alt som er verd å elske i deg, fordi om du ikke gjør det, vil ingenting bety noe. Da er det ingen hensikt med noe.  Heldigvis vet jeg at håpet fortsatt fyller deg med en drøm om … Ja det du vet ….

Du har det kanskje litt slik akkurat nå. Du har ikke ork til noe som helst. Kanskje du tar deg en liten rusletur rundt huset, men det er alt. Ellers går dagene …..Den ene lik den andre, nesten ….

For å få et annet perspektiv, riv deg løs fra det som holder deg tilbake. Finn tilbaketil noe som gledet deg før … Kansje, det er som for meg, turer med kamera, en sykkeltur eller et møte med en god venn. Hva som helst som kan gi deg positive energier. Se for deg flygelet på stranden som en metafor for noe glederikt, noe som kan trekke deg i riktig retning. La gå at det kan synes umulig. Ingenting er umulg, bare så du vet det.

«Kjærlighet er trøst, den er varm, den er mild og du kan føle den i hele deg.»
Ellen J. Barrier

Finn inn til det varme, rause hjertet ditt og gi slipp på alt du tror at du ikke mestrer. Gled deg heller over andres glede og seire. Finn din egen glede og takknemlighet i de små tingene som kan synes unnselige, men som har evne til å gi deg mer energi og gode opplevelse, enn den største seier i andres øyne.

«Skjønnheter ikke i ansiktet, skjønnhet er et lys i hjertet.»
Kahlil Gibran

Vet du. Jeg er overbevist om at du snart glemmer din egen elendighet og jubler med meg overt en vakker, delvis snødekt blomst.  Du begynner å kjenne magien som ikke lar deg svinne henn i selvbebreidelser eller mindreverdighetsfølelse. Du,som er så vakker og klok. Klok etter  å ha gjennomgått smerte, påført deg av livet. Ta det som en bonus. Alt det vonde har vist deg kontrasten mellom godt og dårlig. Det har vist deg din egen styrke og ditt sanne jeg, bak den ytre stafasjen. Legg bort bitterheten. Du vet hvor vidunderlig glede er, fordi du har kjent på ulykkelighet.  Du lever og kan igjen takke livet …. Du harfunnet din magi.

«Jeg puster inn …
syn og lukter
av denne byen
jeg har lært å kjenne …
så vel
Jeg ser …
over det turkise havet
hvor bølgene
frigjør min ånd …
fra sine skall

Jeg puster inn …
den briljante himmel linjen
Hvor fuglene
viser seg sjenert
Fra flekkete solskinn
puster jeg inn …
den milde…
blåsende vinden
Den beroliger meg
som en mor, rundt hennes barn

Jeg puster inn …
lyden av latter
Ren og vakker
i likhet med en gylden-grønn sommerfugl
som jeg alltid ser etter
Jeg puster inn …
nærheten,
som jeg alltid har delt
med folk,
som nesten kjente meg,
nesten brydde seg

Jeg puster inn …
komforten
i hjemmet mitt,
De trygge veggene,
duften av minner
på putene
Jeg puster inn … stillheten
av mitt eget hjerte
verkende med ømhet …
med minner ..
av det som var

Jeg puster … inn …
duften
av kjærlighet og fuktig sand
Den ene…
hans roser forlot …
begge hendene mine
Og jeg bare fortsetter å puste
hvert øyeblikk
så mye jeg kan
Sikrer den, i kroppen min
for dagen
Den kan ikke

Så jeg puster inn ..
Igjen..
føler livets energi
renner gjennom mine celler
Aldri vet
hva som venter meg
eller hva som kommer til å skje med meg ..

puster jeg inn
dette øyeblikket …
Å vet det er enten liv
eller det er død
Jeg lukker øynene,
og puster inn
Bare tror på meg selv.»
Sanober Khan

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Rammer

Synnas verden

I det siste har jeg stilt meg mange spørsmål om livet mitt? Lever jeg slik jeg ønsker å leve? Er det  noe som begrenser meg, det være seg ytre eller indre omstendigheter? Er det fundamentet jeg bygger livet mitt på sannheten, eller lever jeg på en løgn?

Jeg kan ramse opp en uendelighet av ulike problemstillinger, som jeg trenger å ta stilling til og finne et svar på. Svaret kan bli at jeg skal fortsette slik jeg stevner på noen områder og gjøre endringer på andre. Slik er livet. Det er i stadig endring etter som jeg blir eldre og klokere. Alt dette er rammene rundt livet mitt.

En ramme er en konkret eller abstrakt avgrensning. Rammene skal begrense, understreke, avmerke, beskytte eller støtte et område, en situasjon eller en konstruksjon.

I konkret forstand er rammer særlig innfatninger for bilder.  Fysiske rammer kan ellers være vindus- og dørkarmer og andre…

Vis opprinnelig innlegg 1 177 ord igjen

Til deg

I dag skriver jeg til deg igjen. Det er noe jeg vil, men også noe jeg må for å få fred. Uten å adlyde denne trangen til å kommunisere med deg, gjennom det jeg skriver, mister livet noe av dets iboende magi. For meg har det stor verdi å vite at du leser det jeg skriver. En verdi jeg verken kan definere eller beskrive. Jeg bare vet at det akkurat nå, kun er denne måten jeg kan nå deg på.

Hvorfor er det så viktig for meg å nå deg? Det letteste hadde vært å sett en annen vei. Glemme det som jeg vet er mellom oss og i stedet skape en ny historie med andre enn deg. Det hadde vært det enkleste for meg, og kanskje til og med for deg.

Jeg vet at det jeg formidler til deg, har skapt noe spesielt og udefinerbart mellom oss.

Det er større enn det som skjer her og nå. Større enn deg og meg, større enn tankene våre, større enn de daglige bekymringene vi har. Det er personlig og evigvarende. Det er ekte og dyptgående. Faktisk opplever jeg en følelse av lykke, akkurat slik jeg vet at du også opplever det når du er ærlig mot deg selv.

«Våg å vike fra mengden
følg ditt eget kompass.
Den som lytter til hjertets lov
står som fyrtårn i natten.»

Margareta Melin

Dette sitatet betyr mye for meg. Det gir mot til å følge mitt eget hjertes vei.  Hjertet leder meg aldri vill. Det viser tydelig retning. Samtidig betyr det ikke at alt blir lett og uproblematisk. Hjertet leder meg til steder som krever både mot og årvåkenhet. Å være bevisst hva som skjer rundt meg og ikke minst inne i meg, er ikke lett når livet kjennes kaotisk.
.

Michelle Obama har sagt det på en annen måte. Uansett handler det om å være tro mot egne verdier og ikke la andre styre hvordan jeg skal leve livet mitt.

«En viktig lekse jeg lærte i oppveksten, var alltid å være tro mot meg selv og aldri la andre få snu fokuset mitt bort fra det som betyr noe og er rett for meg. Jeg behøver ikke å bruke energi på negative og falske angrep, når jeg er trygg på hvem jeg er. «

Michelle Obama

Jeg vet at du har vært utsatt for mange slike falske angrep gjennom år. Det har gjort deg usikker og redd for å tro på egne krefter. I alle fall når det gjelder menneskelige relasjoner. Du motsetter deg alt som forstyrrer livet ditt slik det er nå. Å utsette deg for andres negative og ondskapsfulle angrep orker du ikke lenger. Derfor har du trukket deg tilbake inn bak lukkede dører. Du holder både gatedøren og hjertedøren lukket. Ingen slipper innnenfor, i alle fall ikke helt inn.
.

“Du eier en kraft som gir deg livet. Søk den. Om du ikke allerede vet det, så finnes den inne i deg. Prøv ikke å motstå endringene som kommer din vei. I stedet la livet leve gjennom deg. »

Rumi

Det er dette jeg så sterkt vil formidle til deg. Ikke bruk kreftene dine på motstand, nøling og tanker om det verste som kan skje. Tenk heller på alt det gode som kommer din vei og hvor mye glede det tilbyr deg om du våger å ha tro på at det kan bli ditt. Med andre ord, du må slippe det gode inn, ikke la det stå utenfor å banke på låste dører. Selv om det gode ikke gir seg så lett, vil manglende oppmuntring og din tilsynelatende mangel på interresse skape tykke murer mellom deg og godheten som så gjerne vil omslutte deg. Du på din side tror at all denne godheten er falskhet. En falskhet som er kommet for å gi deg enda et nederlag og  påføre deg nye sår som ikke vil leges.
.
Kjære deg, ha tro på det som bor inne i deg. Ha tro på at du eier alt som skal til for å oppleve et liv fylt av glede og magiske opplevelser.
.

«Alle lidelser, stress og avhengighet kommer fra å ikke innse at du allerede er det du leter etter.»

Jon Kabat-Zinn

Slik du lever nå, påfører du deg mer lidelse. Samtidig svinner troen på egne krefter og at du har noe å gi andre. Du som har så mange gode kvaliteter, hvorfor ser du dem ikke?  Jeg ser dem tydelig, selv om du har gjort alt du kan for å holde dem skjult. Tror faktisk at du ofte gjemmer dem så godt, også for deg selv, at du har glemt hvor de finnes.

Det du prøver på, er å følge gamle utdaterte mønstre.  Selv tror du at det er det eneste som er mulig for deg.  Du våger deg ikke ut av komfortsona di lenger. Den snevres mer og mer inn, jo mer du stenger livet ute.

Jeg vet at livet kjennes håpløst for deg. Du har resignert. Du tror ikke det er noe mer å hente. Selv det som tilbys deg, vegrer du deg for å ta i mot.

«Når vi no er så mange i same båt
Kan vi vel ro saman?»

Solveig Johanne Grønstøl

Det kan oppleves som ren feighet. Du velter deg i selvmedlidenhet. Å slikke sårene dine er din største og mest skattede aktivitet. Du er blitt en mester i å unnvike nærhet og å unngå å engasjere deg i noe som helst.

Jeg føler for å riste deg. Gi deg en skikkelig oppvekker. Du ødelegger for både deg selv og andre. Mest for deg selv, med din unnvikenhet og manglende tro på egne positive egenskaper. Du henger deg opp i og fokuserer på det som ikke virker. I stedet kunne du ha sett alt som er godt, og positivt rundt deg og i deg. Ditt, nå så depressive sinn skygger for alt det gode. Du ser det ikke. Du vil heller ikke se det, og når du ser det, tolker du det som et bedrag, eller en luftspeilingt som svinner hen når du griper etter den.

Skulle så gjerne ha hjulpet deg. Ikke vil du ha hjelp heller. Jeg er heller ikke i posisjon til det, ikke annet enn gjennom det jeg skriver her. Du må ville endring. Du må selv ta tak. Det du trenger for å skape det livet du innerst inne ønsker deg, er det bare du som kan skape. Andre kan støtte deg, heie deg frem, men jobben må du gjøre selv. Det viktigste er å ha tro på at du kan klare det. At du kan skape gnister av magi rundt deg igjen. Jeg vet du kan, men du må ha tro på det selv, ellers nytter det ikke.

  «Raka lauv»

Det vart ikkje mykje i dag.
Men noko nusk
vart det,
litt rusk
som vinden fór med
og la att.
Kanskje var det
andre sitt
eller
meint for
ein annan,
eg veit ikkje.
Må ikkje stela!
Det har fanten
tidt fenge høyrt.»

Olav H. Hauge

Du har altfor lenge «raka lauvet» som var ment for andre.  Ta ikke på deg all verdens byrder. Ditt eget «rusk» er mer enn nok.

Til slutt vil jeg minne deg på disse kloke ordene fra en dyktig coach. Ta dem til deg og gjør dem til dine.

«Det er kun en person som er ansvarlig for din livssituasjon i dag og i fremtiden. Deg selv. Derfor skal du også gi deg selv honnør for det gode du har skapt.»

Stein Erik Egeberg

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Sårbarhet

DSCN0041.JPG

 

Sårbarhet er min styrke

Mangel på tilgivelse bryter deg ned.
Mangel på aksept bryter deg ned.

Du kan ikke få indre ro, balanse, fred, frihet, harmoni om du ikke vil tilgi og akseptere selv det som er helt feil!

Det du ikke tilgir, gir du ikke slipp på.
Det du ikke aksepterer faller aldri til ro.

Du betaler med helse for resten av livet om du ikke gir slipp.

Du kan velge å være for verdifull for det!

Du er verdifull.
Sånn er det.

Omfavn med ubetinget kjærlighet
og du vil oppleve mer fred enn du trodde var mulig.

Jeg har lagt merke til at mange deler sin sårbarhet med andre gjennom både media, blogger og sosiale medier. De får nesten alltid positive tilbakemeldinger på sin åpenhet.

Det å vise seg sårbar styrker oss som mennesker. Det kan også gi andre styrke  når de ser at de ikke er alene om å være sårbare.

Hvordan lærer vi å sette pris på livet, svakhetene og manglene våre slik at vi kan engasjere oss i  livet som ekte og hele mennesker? Hvordan dyrker vi mot, medfølelse og tilkobling og  innser at vi er nok i oss selv, at vi er verdig kjærlighet, tilhørighet og glede?

Du er ivrig, det er noe du brenner for, noe du vil dele! Du har gledet deg, det føles stort og viktig. Du er spontan og deler begeistret med alle rundt deg. Så føler du det, nesten før ordene er sagt ferdig, at du sa for mye.  Tausheten, det nedlatende blikket, du ble ikke forstått, det ble helt feil. Du føler deg dum, ynkelig og liten og vil bare forsvinne ned under jorden!

Du holder pusten og ønsker desperat at du kunne ta tilbake alle ordene. Du skulle holdt igjen fra starten av. Så skammelig å vise seg svak og sårbar og legge seg åpent til for hugg, så naken og forsvarsløs som om du skulle ha dumpet ned på denne jorda fullstendig hudløs.

Det føles utilgivelig, og du fylles med anger og selvforakt og harde tanker om å aldri gjøre det igjen.

«Gjennom sårbarheten din, kommer styrken din»

Sigmund Freud

Alt dette kan foregå i løpet av et lite, hverdagslig øyeblikk. Kanskje var det egentlig bare et skjevt blikk og et svar som ikke var så entusiastisk som du hadde forventet, men det opplevdes som spark og hån. Så pakker du følelsene bort og går videre. Men følelsene ligger der og gjør noe med deg, selvtilliten, drømmen, spontaniteten din.

Å være sårbare betyr at du kan åpne deg selv for andre mennesker.

Det betyr at du er helt ærlig om dine følelser overfor andre.

Det betyr at du er villig til å åpne deg for et annet menneske, vise hvem du er…

Det betyr at du erkjenner at det å bli såret er en akseptabel risiko.

Ifølge psykologen Robert Firestone, er sårbarhet ikke synonymt med svakhet. Når vi er helt åpne for alle slags opplevelser,  inkludert den smertefulle avvisningen, kan vi leve livet så fullstendig som mulig. Ved å være sårbar, tar du livet på alvor og går etter det du vil ha uten forbehold.

«En del av det å være sårbar er å be om hva du vil, si det rett til en annen. »

sier Firestone.

Du blir sårbar når du er raus i responsen overfor ditt eget og andres behov, og når du er villig til å be om, og tilby kjærlighet og hengivenhet. Du er fullt åpen for alle livets erfaringer.

«Å eie vår historie kan være vanskelig, men ikke på langt nær så vanskelig som å tilbringe våre liv med å løpe fra den. Å omfavne våre svakheter er risikabelt, men ikke på langt nær så farlig som å gi opp på kjærlighet, tilhørighet og glede. Bare når vi er modige nok til å utforske mørket, vil vi oppdage den uendelige strømmen av våre lys .»

» Vi dyrker kjærlighet når vi lar vårt mest sårbare og kraftfulle selv, bli sett og kjent, og når vi hedrer den åndelige forbindelsen som vokser fram fra forbindelsen vår med tillit, respekt, vennlighet og hengivenhet.

Kjærlighet er ikke noe vi gir eller får. Det er noe som vi gir næring til.  Det er en forbindelse som bare kan dyrkes og vokse mellom to mennesker når den finnes innenfor hver enkelt av dem. Vi kan bare elske andre like mye som vi elsker oss selv.

Skam, skyld, respektløshet, svik, og tilbakeholdelse av hengivenhet skader røttene som kjærligheten vokser i. Kjærlighet kan bare overleve slike skader dersom de er anerkjent, helbredet og opptrer sjelden. »

Brene Brown

Å være sårbar viser at du er i kontakt med følelsene dine.

Det viser at du kjenner deg selv.

Ifølge Firestone, er det mer sannsynlig å nå dine mål i livet og kjærligheten hvis du er villig til å være sårbar. Selv om det verste skjer og du » taper » i kjærlighet og vennskap, er du tilpasningsdyktig og kan trekke deg tilbake, sannsynligvis lettere enn du innser. Vårt forsvar ble bygget da vi var barn og lett å skade, men voksne er sterkere.

Som voksne kan vi overleve omtrent alt, og den sterkeste blant oss lærer og vokser fra selv de verste opplevelsene. Hvis vi lærer å takle våre følelser snarere enn å frykte dem, vil vi være mer tilpasningsdyktige. Ved å ta sjanser, vil vi oppleve mye mer glede enn sorg.

Firestone sier også at du ikke kan undertrykke deler av deg selv uten å skade andre deler. Mot handler ikke bare om å ta fysisk risiko, men om å være tro mot deg selv og gjøre det som er riktig. Sårbare mennesker tar nødvendig risiko og har en tendens til å være mer vennlige overfor andre.

Hvordan oppnår vi denne ettertraktede sårbarheten?

Hvis du har vært såret i det siste, kan det virke umulig å gjøre deg virkelig sårbar igjen. Det kan gjøres, men vil kreve en endring i tenkemåte din.

Dette er hva du trenger å gjøre:
Fokuser på nåtiden. Ved å være bevisst på, og verdsette hva du opplever akkurat nå, vil du føle deg mindre engstelig for fremtiden og hva som kan eller ikke kan skje.

Gå inn i  følelsene du har akkurat nå og se hva de er basert på. Utforsk frykten din for å åpne opp. Er den basert på noe som sannsynligvis vil skje, eller tenker du bare det verste?

Som Mark Twain sa :

«Jeg har levd gjennom noe forferdelig i livet mitt, noe som faktisk skjedde.»

Slipp taket i forventninger. Hold fokus på hva du føler og opplever akkurat nå, heller enn å tenke på hva du bekymrer deg for eller ønsker.

Fokusere på aktiviteter som gjør at du føler deg glad og energisk. Ifølge psykolog Gretchen Rubin, bedøver vi oss på alle slags måter for å unngå å bli utsatt. Bedøvelsen kan ta form av narkotika, alkohol, bruk av internett, spill, mat eller gi seg hen i en form for virkelighetsflukt.

Brene Brown, som har forsket og skrevet mye om sårbarhet, råder oss til følgende:

Gi slipp på den du tror du skal være, og bare vær den du er.
Vær villig til å si «jeg elsker deg/ jeg er glad i deg » først,
Vær villig til å gjøre noe, selv når det ikke er noen garanti for suksess.
Vær villig til å investere i forhold som kan eller ikke kan trenes på.
Slutt å bekymre deg om å kontrollere og forutsi.
Slutt å streve etter perfeksjon før du åpner deg opp.
Å bli sårbar kan være noe av det skumleste du noensinne har gjort, men når du har tatt de skremmende første stegene, vil du oppdage at livet ditt og relasjonene dine vil bli langt rikere og mer givende.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

Tap og mindreverdighetsfølelse

DSCN8384.JPG

 

«Sorg er et spørsmål om hjertet og sjelen. Sørg over ditt tap, slipp det inn, og tilbring tid med det.»

Louise Hay

Jeg sitter og blar i en bok av David Kessler og Louise L. Hay,  «You Can Heal Your Heart»,  Den handler om hvordan vi kan finne fred og helbredelse etter varige tap i livet. Å miste noe eller noen er tøft, enten det er en kjær som har gått bort, tap av helse, tap ved samlivsbrudd,  tap av jobb eller et annet tap som møter oss. Men som regel er det  tankene våre som legger lidelse til smerten vi opplever

For meg har faktisk tap ført til store velsignelser. Gjennom ulike tap har jeg blitt tvunget til å stoppe opp og reflektere over hvorfor og hvordan det som hendte, kunne skje. Noen ganger er det ikke særlig flatterende for meg. Min egen rolle i tapet jeg har lidd, virker skremmende og og jeg tenker umiddelbart; «Hvordan kunne jeg ha vært  så dum», eller» Hvorfor så jeg det ikke komme, så jeg kunne ha endret på omstendighetene. Da ville det ikke ha skjedd.».

Ofte er svaret innlysende. Jeg var for opptatt med noe som jeg trodde var langt viktigere. Etter at det er tapt, forstår jeg hva jeg kunne ha hatt. Atter andre ganger ser jeg at livet mitt har vært levd på feil spor, i feil retning. Tapet som jeg i første omgang sørger over, er faktisk min største velsignelse.

«Åpning av øyne

Den dagen så jeg under mørke skyer,
lyset som passerte over vannet
og jeg hørte lyden fra verden snakke høyt,
Jeg visste da, som jeg hadde før,
livet er ikke minner som passerer fra det som har vært
eller de gjenværende sidene i en stor bok
som venter på å bli lest.

Det er åpningen av øyne som lenge har vært lukket.
Det er visjonen av det som er langt unna
sett gjennom stillheten det holder.
Det er hjertet etter år
av hemmelige samtaler,
som snakke høyt i den klare luften.

Det er Moses i ørkenen
som faller på kne foran tornebusken.
Det er mannen som tar av seg skoene
som om han går inn i himmelen
og finner seg selv forbauset,
endelig åpen,
forelsket i solid grunn.»

David Whyte

Sorg handler om hjertet og sjelen min. Jeg trenger å sørge over det som er tapt. Lidelse, derimot er den valgfrie delen. Kjærligheten dør aldri, og sjelen kjenner ingen tap.

Siden tenkningen min preger opplevelsen av tapet jeg har hatt, trenger jeg å forholde meg til tapet med en øm, kjærlig holdning. Det gode er at jeg vet at et knust hjerte er et åpent hjerte.

For meg har det alltid vært nødvendig å skape et håp midt i sorgen, og det jeg har mistet. Derfor prøver jeg å velge tankene mine med omhu. Jeg finner måter å være snill mot meg selv på. Jeg reflekterer over tapet med kjærlighet. Når jeg sørger over dødsfallet til en kjær, minnes jeg hvordan jeg elsket han eller henne, da vedkommende var til stede, Trøsten min, er at jeg kan fortsette å elske selv om de er borte. Jeg kan gå fra sorg til fred.

«Når du innser at det du trenger er det du får, blir livet et paradis.»

Byron Katie

Når noen spør meg hvor mange barn jeg har, sier jeg alltid to. Dette sier jeg til tross for at den ene er død. For meg er han alltid med meg i hjertet mitt. Derfor faller det meg helt naturlig å si at jeg har to sønner.

Avslutninger er også begynnelser.  Det fant jeg ut da jeg oppdaget at slik jeg tenkte og følte rundt tapet mitt, ikke tjente meg lenger. Det bare ledet meg lenger inn i lidelse og ofte bitterhet,  Da forsøkte jeg og endre de områdene hvor jeg ikke kunne finne fred. Ved å gjøre det, har jeg fått mer glede inn i livet og mer tid til de som er rundt meg.

Harde tider kan tjene som en påminnelse om at relasjoner og positive opplevelse er en gave. Tap kan minne oss om at livet i seg selv er en gave.

«Derfor er det viktig å elske meg selv. Jeg fortjener det. Jeg er en gave.

Når du er usikker på hvordan du går frem, stopp.

Vær stille og gå inn i stillheten. La tankene dine få lov til å avslutte sin rastløse tenkning. Vent. La svaret komme når det er klart.»

Ukjent

Her er noen affirmasjoner som kan  hjelpe oss til å helbrede et sorgfylt og lidende hjerte:

Kjærlighet styrer alle mine relasjoner.

Alt utfolder seg som det skal.

Når jeg tillater meg selv å sørge, er det healing

I min sorg, elsker jeg meg selv.

Jeg vil føle på min sorg, men ikke velte meg i den.

Jeg ærer kjærligheten mer enn tapet.

Jeg kan finne lykke i enhver situasjon.

Jeg elsker livet, og livet elsker meg.

Jeg har levd, elsket og elsker.

Jeg er helbredet.

«Sannheten er, du er din egen «spesielle noen». Å elske deg selv er første skritt til å finne kjærligheten utenfor deg selv.»

Deborah King

Tanker som; «Jeg vil aldri finne kjærligheten», eller «Jeg er ikke god nok til å  bli elsket» oppstår gjerne etter at jeg har lidd nederlag eller tapt noe jeg elsket og satte pris på.  Ofte nok har jeg gravd meg ned i selvmedlidenhet og lidelse og trukket meg  tilbake fra verden. Sannheten er, at jeg alltid er min egen spesielle noen. Å elske meg selv er første skritt til å finne kjærligheten utenfor meg selv igjen.

Det aller viktigste er å være tro mot hvem jeg er.

«Den eneste som kan trekke meg ned er meg selv, og jeg har ikke tenkt å la meg trekke meg selv ned lenger.»

C. JoyBell C.

Det hjelper ikke å late som jeg er en annen enn den jeg er bare for at noen skal like meg. Det blir gjennomskuet raskt og jeg ender opp med at ingen trives sammen med meg. Er jeg åpen og byr på meg selv, vil jeg utstråle en helt annen energi, og den virkelige meg vi skinne og lyse opp alt rundt meg. Da ser andre hvem jeg egentlig er.

«Hvorfor skal jeg bry meg om hva andre tenker om meg? Jeg er den jeg er. Og den jeg vil være.»

Avril Lavigne

Det merkelige er, at jeg blir sett og likt langt oftere og mer helhjertet enn før. Når jeg skjulte hvem jeg var, kunne jeg ikke engang se mitt eget lys. Hvordan kunne vel noen elske meg, da jeg ikke engang elsket meg selv?

Jeg var min egen tøffeste kritiker og saboterte meg selv på det sterkeste. Ingenting av det jeg gjorde var godt nok i egne øyne. Jeg opplevde at mennesker trakk seg bort fra meg. Jeg var aldri god nok og i stedet for å pleie meg selv med kjærlighet og egenomsorg, rakket jeg ned på meg selv hele tiden, for ikke å rekke opp til den umulige standarden jeg krevde av meg selv. Slik ble det en ond sirkel, en selvoppfyllende profeti.

Jeg er nok..

«Du kan være den eneste som tror på deg, men det er nok. Det trengs bare en stjerne til å stikk hull på et univers av mørke. Aldri gi opp.»

Richelle E. Goodrich

Mangel på selvtillit kommer fra den feilaktige troen på at; «Jeg er ikke nok.»  Det krevde mye arbeid å bryte ut av kvelertaket denne løgnen hadde over livet og hjertet mitt. Løgnen om at «jeg ikke er god nok» og derfor «Er jeg ikke verdig kjærlighet» førte meg altfor lett til å ofre meg selv for andre. Slik utslettet jeg meg selv. Jeg søkte  anerkjennelse fra andre ved å overbevise meg selv om at det andre føler, tenker, ønsker er viktigere enn det jeg føler, tror og ønsker. Denne ofringen av meg selv,  ødela så mye godt i livet mitt. Faktisk har det ført, ikke bare til egne nederlag og tap, men også til at andre har mistet seg selv i min altomfattende omsorg.

«Når du er annerledes,  ser du noen ganger ikke de millioner av mennesker som aksepterer deg for den du er. Alt du legger merke til er den ene som ikke gjør det.»

Jodi Picoult

Å skrive har hjulpet meg til å ha fokus på mine sterke sider, heller enn på mine svakheter. Meditasjon hjalp meg til å finne indre ro og en utvidet bevissthet. Negative tanker holdt meg fast i mørket etter  traumer fra tidligere erfaringer, både som barn og gjennom relasjoner med andre. Jeg viklet meg ut av mørket. Jeg trosset det indre mørket som hadde truet med å ødelegge meg,  Jeg tilga min såkalte ufullkommenhet. Ved å praktisere egenkjærlighet, avdekket jeg mitt eget indre lys.

Jeg kan i dag med hånden på hjertet si at jeg elsker meg selv, mitt perfekte, ufullkomne jeg.

«Hvordan vi elske andre er påvirket av hvordan vi elsker oss selv, og for første gang på lenge, var jeg hel.»

Richelle Mead

Til slutt vil jeg gi deg noen øvelser som du kan gjøre:

Begynn hver dag med kjærlighet. Pust kjærlighet inn og ut før du går ut av sengen. Elsk ditt ufullkomne perfekte selv.

Ikke gjør noe som trekker deg ned, eller tillater negative mennesker inn i livet ditt.

Tilgi deg selv for tidligere feil.

Vis hvem du er, snakk ut, og la den virkelige deg bli sett.

Forestill deg selv hvordan livet ville se ut hvis du trodde på din egen verdi.

Stol på deg selv. Du har muligheten til å gjøre viktige endringer for deg selv hvis du legger hjertet og vilje i det.

«Du kan ikke gjøre noe med mindre du lar din lidenskap få motivere deg. Andre kan fortelle deg at, «du klarer det», «du kan gjøre det», «det er mulig», men når du alltid forteller deg selv «Jeg kan ikke gjøre det», er det ditt valg som styrer alt! »

Israelmore Ayivor

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Alle helgens dag – sorg og håp – ny begynnelse

Deler på nytt i dag på Alle helgens dag.

Synnas verden

«Sorgen og gleden de vandre tilhope,
Lykke og ulykke ganger på rad,
Medgang og motgang hverandre tilrope,
Solskinn og skyer de følges og ad.»

For 4 år siden skrev jeg dette om tapet av sønnen min Jon Kristian. Jeg velger å dele det på nytt fordi det kanskje kan hjelpe andre som har vært i samme situasjon som meg.

Her er det jeg skrev:

I dag er det “Alle helgens dag.,” og om 9 dager er det tre år siden min sønn Jon Kristian tok sitt eget liv.  Det kjennes som om det var i går at jeg  ringte til hotellet  i Thailand for å snakke med han, og i stedet fikk vite at han var død.

Ellen Francke beskriver noe av det jeg vet sønnen min følte, i boka Glass:

«Jeg er blitt så ensom. Jeg visste ikke at det gikk an å bli så ensom.
Jeg sover ikke. Natt er dag, og…

Vis opprinnelig innlegg 2 095 ord igjen

Rett vei

«Det var i mitt svakeste
øyeblikk at jeg oppdaget
indre styrke.

Det var etter min oppriktige
og dypfølte tilståelse,
at jeg hørte uendelig visdom.

Det var da jeg bekjente
mine begrensninger, at jeg anerkjente
uendelige dybder inne i meg.

Gjennom hele livet
og av kjærlighetens
usynlige hender,

er jeg dannet
og informert
og reformert
med hver nye
forståelse.

Vi er strålende vesener,
formet av det vi har overlevd.
Helbredet av våre egne hjerter.
Utformet med omsorg.
Alltid i utvikling.»

Susan Frybort

Noe dypt i DNAet mitt er en drivkraft og et ønske om å finne det beste i det som omgir meg. Å lete etter den lyse siden av selv det mørkeste mørke uansett hva.

Det har vært mye sorg og nederlag rundt meg. Likevel har jeg aldri kjent meg alene. Jo vanskeligere jeg hadde det, jo mer kjente jeg meg ivaretatt.

«Slik dagen er, skal din styrke være.»

Det er  virkelig slik jeg har opplevd det når livet går meg i mot.

Alt det vanskelige har vist meg at jeg har en indre styrke  som leder meg gjennom de tøffeste stormer.
 
Gang på gang i mitt liv har det vært stormer. Utfordringer som jeg ikke visste hvordan jeg skulle navigere meg gjennom. Men uten å være i stand til, i hver enkelt opplevelse, har de gitt meg visdom som er av større verdi enn det som er målbart. De  har vært en sølv reninger som gjorde at jeg opplever ærefryktog takknemlighet for erfaringene livet har ført meg gjennom.

Alltid når jeg kjenner meg alene … Har jeg blitt minnet på at jeg er elsket og tatt vare på.

Jeg er ikke redd for stormer lenger. Jeg er ikke redd for de vanskelige tidene. Jeg er ikke redd for å bli presset til grensen, fordi jeg vet at jeg alltid vil komme sterkere gjennom til den andre siden.

Din personlige healing

«Din personlige healing har
aldri blitt gjort før.
Ikke av noen
andre enn deg

Så vær tålmodig, mild, barmhjertig
og vennlig
mens du avdekker, forløser, reviderer og gjenvinner
i det store rommet av følelser
i prosessen
av å jobbe deg gjennom.

Dette betyr at det vil bli påkrevd
å omforme og sortere en rekke av
feilplasserte følelser. Så ikke løp
gjennom det høye gresset, forbi
villblomster av feilfortolkninger
underveis for å gjenoppta eller gjenopprette
det som har gått tapt eller ble forstyrret

Og alt du holdt var
aldri virkelig ditt – skyld for ikke å
gjør nok, skyld for å opprøre
det som var, dyttet tilbake for å ta
din rettmessige plass – la det falle
til bakken.

Så herfra,
til tross for oppturer og nedturer,
husk:
Du trenger ikke å
plukke opp alt
som blir kastet på deg.»

Susan Frybort

«Du trenger ikke å plukke opp alt som blir kastet på deg.» Det er så riktig, og likevel, kan det være vanskelig å akseptere når selvforsvar stadig blir etterspurt. I alle fall trodde jeg det. Å skille mellom det jeg trenger å plukket opp, og det som ikke er nødvendig, er et viktig livsarbeid. For meg ble livet helt annerledes og bedre da jeg forsto dette.  Det har gitt meg et gladere og mer positivt syn på livet.

Mange er forbauset over at jeg som oftest er positiv …

Jeg er ikke sikker på om det er bemerkelsesverdig. Jeg tror ærlig talt at det er lettere enn alternativet. Det er ekte fra hjertet og ingen Pollyanna lek.

Det er ingen verdi i å miste eller synes synd på meg selv. Jeg har ikke lyst til å kaste bort tid på å klage eller bekymre meg. Jeg har ikke noe ønske om å sitte fast i selvmedlidenhet.

Jeg tror virkelig på dette:

Gjennom motgang oppgraderes livet mitt.

Hver opplevelse, god eller dårlig, er for det beste. Jeg stoler på det. Det er ikke bare ord, jeg tror det virkelig. Jeg vet at uansett hvor vanskelig det jeg går gjennom, er det noe bedre å finne på den andre siden. Viktigst, jeg vet at jeg blir ivaretatt gjennom disse erfaringene, og jeg vil bli et bedre menneske.

Jeg er skaperen av mitt liv.

Selv om jeg ikke alltid kan kontrollere hva som skjer med meg, kan jeg alltid velge hva det betyr, og hva jeg velger å gjøre med det. Jeg vil ikke være et offer i livet mitt. Min fremtid skaper jeg selv.

Hver utfordring fører til et større gjennombrudd.

Jeg tror at det er en gave som venter på meg i hvert forsøk. Jo større utfordringen er, desto større er gaven. Det kan være en lærdom som gjør meg klokere, eller kanskje en ny dør som åpnes opp som fører meg til et mye bedre sted enn jeg kunne ha forestilt meg.

Så, hvis du går gjennom tøffe og utfordrende tider akkurat nå, kan kanskje tankene mine påminne deg om noe som hjelper deg med å navigere gjennom dine stormer, slik at du kan dukke opp triumferende på den andre siden.

DItt åpne hjerte

«Kjærlighet er ikke gitt. Kjærlighet kan ikke bli tatt bort.
Kjærlighet er ikke en vare; Den kan ikke kjøpes eller selges.
Kjærlighet kommer ikke fra utsiden.
Kjærlighet er ikke en tilstand; tilstander kommer og går.
Kjærlighet er ikke et nervøs nervesystem,
en topp opplevelse, en fantastisk følelse.
Selv de mest vulkanske følelsene er midlertidige.
Og selv de mest oppriktige løftene kan smuldre bort.
Og selv de vakreste drømmene kan dø,
for en slik eksistens er uten grunn,
og du har alltid visst det.

Kjærlighet er synonymt med nærvær,
et hjerte åpent for det uendelige.
Kjærligheten er i pusten,
Denne enkle følelsen av å være i live og våken.
Kjærligheten er romslig; et flott rom,
Din ubegrensede kapasitet til tanke og følelse.

Kjærlighet er din, og du kan ikke miste den.
Hvis du kan miste den, var det ikke kjærlighet, men begjær,
og trang til å eie,
bli besatt, og glemne
ubetydeligheten av ting,
og leve i ubevissthet.

Likevel er kjærligheten der selv i tap av lyst.
Og hjertet kan forbli åpent, selv når verden rundt deg går i stykker.

Ja, selv når kjærlighet er tapt, finnes kjærligheten!

Kjærlighet er denne forbløffende intimiteten du føler.
Denne gjennomsiktigheten. Den statsløse staten. Hjem
Denne magien. Denne klarheten.

Det nåværende øyeblikket, nakent.
Den delen av deg som ikke kan krysses.

Ikke vent på kjærlighet. Ikke be om den.
Ikke gjør deg liten for den.
Ikke manipuler deg selv, forstrekk deg selv.
Ikke ødelegg andre for å vinne den.
Ikke gjør den til noe «tapt».

Men kjenn den.
Og husk:

Du er verdig.
Du er stor.
Du er et vilt dyr, supernovaen.
Hjertet ditt slår som ett med alle andre hjerter.
Tilkoblet, og lengter etter å slutte seg til dem.
Så du kan ikke være ensom når du er i deg selv.
Og din egenverdi er majestetisk
og din lengsel er mirakuløs.

La dine drømmer om kjærlighet brenne; føl brannen.

Du har bare ønsket
å bli forelsket
i ditt eget
hjerte.»

Jeff Foster

Jeg vil avslutte med Brinkmanns ord:

Det ikke-levde livet – altså det livet det ikke ble noe av, det vi valgte bort, fordi vi rent faktisk valgte noe annet og forpliktet oss på dette – er uhyre viktig, sier han. Ikke som noe vi skal angre på, men som noe som nettopp gjør oss til den vi er. Det er ikke bare våre aktive handlingsvalg som definerer oss og skaper vår identitet, det gjelder i like stor grad det vi valgte bort, det ugjorte.

La meg foreslå JOMO som et begrep til oppbyggelse for vår tid: Joy Of Missing Out. La oss hylle filosofien om «less is more», og la oss få mer nærvær og sinnsro. Kanskje skal vi droppe opplevelsesreisen og redusere hele opplevelsesøkonomiens tingliggjøring av det å være til.

Kanskje vi skal utdype vår forståelse av at mennesker har en verdi i seg selv, som ikke kan reduseres til et spørsmål om det gir meg «en god opplevelse» å være sammen med dem? Kanskje vi rett og slett må slutte å tenke at livet handler om å oppleve så mye som mulig, men at det handler om å leve opp til noen fundamentale menneskelige forpliktelser? Og at dette siste forutsetter at vi er villige til å gå glipp av noe. Erkjennelsen av hva som ligger i «Du skal ikke ville det hele» vil vi etter alt å dømme ha bruk for i uoverskuelig framtid. La oss kultivere begrensningens kunst.

Magisk, ikke sant!!!

«Du skal ikke ville det hele.
Du er kun en enkelt del.
Du ejer en verden i verden.
Dèn skal du gøre hel.
Een eneste vej skal du vælge,
og være identisk med dèn.
De andre veje må vente.
Vi kommer altid igen.

Du skal ikke spare din møje.
Men ofre den nu og her.
Det er netop endeligheden
som gør det altsammen værd.
Det er dette Nu du skal være,
skal virke og gi dig hen.
Dét er uendeligheden.
Vi kommer aldrig igen.»

Piet Hein

For meg handler det om å leve her jeg er, ta mitt ansvar og gjøre det beste ut av det som er. Der jeg har mine evner og min styrke. Finne glede på det stedet der jeg er. I nået. Jeg tenker også at det handler om å slutte å streve etter noe annet hele tiden. Ikke streve etter å bli en annen og mer perfekt, eller streve mot mål som kan ta fra meg livsgleden. Men bare å være den jeg er, akkurat her og nå.

Bare slik blir jeg og verden hel. Magi, magi!!

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Det verste som kan skje

Denne bloggen passer fint å dele på nytt nå. Det er snart Allehelgensdag.

Synnas verden

«Når du er i modus for å rettferdiggjøre, er du vanligvis i en negativ modus, for du er ikke fokusert på det du ønsker.»
A. Hicks

I dag morges leste jeg et dikt som jeg ikke klarer å legge fra meg. Det grep meg og og fikk meg til å tenke over hva som er og har vært det verste som kan skje i mitt liv. Det er mye som har vært det verste som kan skje opp gjennom årene. Ulike livsfaser og hendelser genererer ulike scenarier for hva som er det absolutt verste jeg kan tenke meg skje der og da.

det verste som kan skje
«tenk over det aller verste
som kan skje
i en gitt situasjon
treng dypt inn i det
mediter over det
bring det til din midte
la det få trenge inn i ditt hjerte
i din sjel, i ryggmargen
slik at det blir en del…

Vis opprinnelig innlegg 2 155 ord igjen

Sårbar i kjærlighet

 DSCN6867.JPG

«Min venn, hvis jeg kunne gi deg noe, ville jeg ønske for deg muligheten til å se deg selv slik andre ser deg. Så ville du innse for en helt spesiell person du er.»

B. A. Billingsly

Av og til kan en dyp glede fylle hjertet mitt.  Det er en erkjennelse om hvor fantastisk det er å ha en menneskelig kropp, sanser som jeg kan elske alt rundt meg med, armer til å holde en annen tett og varmt inntil meg med, og ord som kan uttrykke godhet. Det er alt sammen et uendelig  mirakel.

Jeg blir rørt til tårer av en enkel solnedgang, og ønsker å dele den med alle og særlig dem som berører hjertet mitt. Jeg blir betatt av månens skjønnhet som står opp for å dele sin melankolske sødme med meg. For meg er det ren magi.

Jeg vet aldri om tristhet vil fylle fremtiden min, om jeg må oppleve sorg, fortvilelse, håpløshet, ensomhet, eller sårbarhet på en eller annen måte. Jeg er villig til å gi alt vel vitende om at jeg kan bli såret. Jeg er i live. Alt er bare … så … levende.

Uansett hva som skjer, er jeg villig til å være full av helbredende kreativ kjærlighet.

«Det er inne i hver enkelt av oss et potensiale for godhet større enn vår forestillingsevne; for å gi uten å søke belønning; for å lytte uten dom; for å elske betingelsesløst.»

Elisabeth Kübler-Ross

Noen ganger føles det som om alt faller fra hverandre, og selv de vakreste kjærlige ordene høres ut som meningsløst tull. Det kjennes som jeg mister alt jeg trodde definerte meg, eller gjør meg lykkelig, alt som synes å ha betydning for meg. Det føles som jeg aldri vil komme over det. Jeg kjenner meg fortvilet, skuffet, og desillusjonert. Det virker som slutten på alt, uten håp om bedring.

Gamle drømmer dør, de falske faller bort, noe som kjennes forferdelig smertefullt. Vonde opplevelser som sjokk og tap, kjennes som farlige djevler eller fiender.

Heldigvis inneholder de alltid spiren til noe nytt. Noen ganger tar det bare litt tid å  forstå det og begynne på nytt. Tapet av drømmene, er en mulighet til å gi slipp på tanker om hvordan livet mitt var ment å være. Alle de store drømmene som var usanne, men som  likevel har vært vakre og nyttige  for meg.

Jeg trenge å være tilstede i livet mitt som det er. Uansett om det er ensomhet jeg føler, eller om det er frykt, frustrasjon, angst, eller bare en stille følelse av håpløshet. Og selvsagt også når jeg føler glede og håp. Følelsene trenger rett og slett å bli følt og anerkjent som ekte og virkelige. De er ikke feil. De må bare føles. Jeg tror at det som kjennes vondt nå, er begynnelsen på helbredelsen min, ikke slutten på alt godt.

«Ikke si at du elsker noen, og så ombestemmer du deg. Kjærlighet er ikke som å finne frem til filmen du ønsker å se.»

Natalie, 9 år

Tankene mine forblir ikke her og nå. De går tilbake til hvordan det var før, hvor fantastisk livet pleide å være. De lengter etter fortiden. Fortvilelse er resultatet. Anger. Lengsel.

Og tankene farer fremover inn i fremtiden, forestiller meg alle typer fremtidige opplevelser, mange mørke og skremmende, andre gode og magiske. Tankene tar meg inn på områder som jeg ikke har kontroll over.

Både fortid og fremtid kobler meg fra der jeg er nå. Det som er alt som er. Tankene tar meg bort fra det eneste stedet som har makt, nemlig dette øyeblikket.

Dette øyeblikket er alt som er.

Jeg kjenner ydmykhet i møte med livet. Uten historier om fortiden og fremtiden, kan jeg ikke vite om livet mitt har gått galt. Tanken på at jeg har sviktet på en eller annen måte. At livet er grusomt og mot meg. Kanskje det ikke er sannheten. Kanskje sinnet ikke vet.

Alt dette er en del av å våkne opp. Det er en invitasjon til en dypere sannhet enn jeg  trodde var mulig. Jeg blir tvunget til å stille spørsmål ved alt. Alt, inkludert det som jeg tidligere mente hadde stor verdi.

Jeg trenger å finne min egen sannhet, for å gi slipp på alle ideene om hva et godt liv betyr. Jeg  gir slipp på alt annen rangs, alt gammelt, alt som jeg fikk fra foreldrene mine, lærerne og kloke hoder. Jeg gir slipp på alt jeg husker, og i stedet er jeg bare til i livet som det er.

Noen ganger må jeg miste alt for å huske at jeg ikke har kontroll, og at hvert øyeblikk er fullt av undring og spennende muligheter. Jeg er i begynnelsen på et nytt og annerledes liv, en ny måte å være på, uansett hvor vanskelig det er å se. Det er en tid for fornyelse, roe ned, for å oppdage overfloden som finnes i hvert enkelt øyeblikk. En tid til å være god mot meg selv. Jeg har så mange muligheter, selv om jeg har vanskelig for å tro og forstå det til tider.

Det har vært mange ganger da jeg ikke følte meg i stand til å gå videre, ute av stand til å stå oppreist. Jeg følte at jeg hadde mistet alt, at ingenting var mulig, at tomrommet var det eneste livet. Men så oppdaget jeg mulighetene som alltids finnes her og nå, og livet ble magisk og verdt å leve igjen.

«Folk er som glassmalerier. De gnisten og skinner når solen er ute, men når mørket setter inn, er deres sanne skjønnhet avslørt bare hvis det er et lys innenfra. »

Elisabeth Kübler-Ross

Sårbarheten min prøver å unngå visse følelser, spesielt de som er fra  opplevelsen av vonde hendelser som gir meg panikk og angst. Slike måter å reagere på oppsto da jeg var liten, ​​i møte med overveldende opplevelse som jeg ikke forsto. Sårbarhet er ikke bare rester fra fortiden. Den holdes i live av hvert øyeblikk jeg snur meg bort fra det livet byr meg her og nå.

Jeg trenger å se med øyne av kjærlighet og godhet. Slik vil jeg oppdage hvordan jeg kan forholde meg til sårbarheten min.

Når jeg begynner å legge merke til mine egne reaksjoner, er det lett at sinnet mitt vender seg innover mot de negative erfaringene jeg har hatt.  Jeg trenger å bryte et slikt mønster. Jeg trenger å åpne hjertet mitt helt opp, og skape en ny virkelighet med medfølelse og et åpent hjerte.

Strategiene for å beskytte meg selv, representerer det jeg fikk til da det vonde skjedde. Det var slik jeg forsøkte å elske meg selv, og å sikre min egen emosjonelle overlevelse.

Når jeg i dag åpner meg opp, er jeg i stand til å la magien, alkymien fra det jeg opplevde og opplever, vise seg  og å uttrykke seg gjennom åpenhet, kjærlighet, og en total forpliktelse til livet som det er. Jeg oppdager at jeg ikke trenger å vente med å engasjere meg i livet inntil det oppleves trygt og godt. Eller til de rette tankene og følelsene strømmer gjennom meg.

«Kjærlighet vil finne deg, selv om du prøver å skjule deg. Jeg har prøvd å skjule meg siden jeg var fem, men jentene finner meg alltid.»

Dave, 8 år

Jeg tar risikoen og går hele veien akkurat her og akkurat nå, og oppdager at jeg blir møtt med kjærlighet i alle dens magiske former.

Jeg tror på kjærligheten.

Jeg snakker om den som kommer dypt innenfra, som er livsforandrende, banebrytende og for alltid. Kjærligheten som er laget av poesi og legender.

Ekte kjærlighet er virkelig, dyp, betingelsesløs og evig. Denne kjærlighet finnes inne i  meg og krever ekte indre arbeid. Den krever at jeg først er glad i ensomheten i meg selv. At jeg kjenner meg selv, aksepterer meg selv og elsker meg selv. Jeg må finne indre sjelefred, finne formålet, lidenskapen, og livsgleden min.

Den krever at jeg legger ned forsvaret og er naken og sårbar overfor andre. At jeg gir opp planlegging og fantasier om fremtiden, og i stedet lever her og nå. Først da er jeg virkelig klar til å elske. Da forstår jeg fullt ut at dette øyeblikket er alt jeg har.  Det handler om å gi alt og forvente ingenting i retur.

Ekte kjærlighet er guddommelig. Den er en magisk relasjon, en dans med det å være til. Den tar meg utover det menneskelige spillet, og  gir glede og en fortryllet forvandling tilbake.

Det er et vennskap, et kjærlighetsforhold og en handling av enhet.  Lidenskap, begjær, kjærlighet, omsorg, tillit, respekt og hengivenhet som en del av en utsøkt overgivelse og felleskap.

Ekte kjærlighet er øyeblikk av enhet, fortryllelse og magi.

Øyeblikk av kjærlighet inneholder evigheten.

«Kjærligheten kan ikke endres uansett omstendigheter, dårlige valg, eller til og med åpenbare løgner. Såret og skadet, ja, men hjertet kan ikke fornekte det som det mest av alt vil, når lidenskapen er plantet. Enten i lykke eller lidelse, kjærligheten eier deg uansett. »

Rachael Wade

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Sårbarhet igjen

DSCN0842 – Kopi

 

Deler på nytt noe jeg skrev for flere år siden. Å kunne vise hvor sårbare vi er, er ikke lett, men nødvendig for å leve som sant menneske.

Her er det jeg skrev den gang:

I dag vet jeg ikke hva jeg skal skrive om. Det er vanskelig å konsentrere meg. Sinnet er fylt med så mange tanker og intrykk. Det er vanskelig å roe meg ned og bli stille slik at det som skal frem gjennom fingrene og tastaturet slipper frem.

«Alle vil ha et lykkelig liv uten vanskeligheter eller lidelse. Vi skaper mange av problemene vi står overfor. Ingen lager med vilje problemer, men vi har en tendens til å være slaver av sterke følelser som sinne, hat og tanker  som er basert på misforståtte oppfatninger om mennesker og ting. Vi må finne måter å redusere disse følelsene ved å eliminere uvitenheten som ligger bak dem og bruke motkrefter.»

Dalai Lama

Jeg har funnet det. Ved en tilfeldighet lyttet jeg til et foredrag  holdt av Brené Brown om vår sårbarhet. Det traff meg og fikk meg til å forstå  og se meg selv i et nytt lys. Spennende. Her er litt av det hun snakket om, og som berørte meg slik at jeg må skrive om det.

Relasjoner gir livet mitt mål og mening. Det er det livet mitt handler om.   Relasjonener med evnen til å føle samhold,  er slik vi alle er koblet fra naturens side. Det er grunnen til at du  og jeg er her.

Når jeg snakker med andre mennesker om kjærlighet, så forteller de meg om tapt kjærlighet. Når jeg spør dem om tilhørighet, så forteller de meg deres mest smertefulle opplevelser om å bli ekskludert. Og når jeg spør dem om relasjoner, handler historiene de forteller om menneskelig avstand.

Hvorfor er det slik. Hva er det som får oss til å føle slik. «Det er opplevelsen av skam,» sier Brene Brown. Og skam er lett å forstå som frykten for ikke å passe inn: Er det noe med meg, som muligens andre vet om eller kan se, som gjør at jeg ikke er verdig å ha gode relasjoner?

«Hvis vi vil finne veien ut av skammen tilbake til hverandre, så er sårbarheten veien og mot er lyset. Å lage lister med » hva vi er ment å være » er modig. Å elske oss selv og støtte hverandre i prosessen med å bli sanne er kanskje den største enkelt handlingen av stort mot. »

Brené Brown

Det er universelt, vi tenker det alle sammen. De eneste menneskene som ikke opplever skam har ingen evne til å føle empati eller samhold. Ingen vil snakke om det, og jo mindre du snakker om det, jo mer har du det i deg. Det som understøtter denne skammen, denne følelsen av «jeg er ikke bra nok,» er en følelse som de fleste av oss kjenner til: «Jeg er ikke perfekt nok. Jeg er ikke tynn nok, rik nok, pen nok, smart nok, eksponert nok.»

Det som forårsaker en slik følelse av uutholdelig sårbarhet i meg, er tanken på at for å oppleve tilknytning til andre, må jeg tillate meg å bli sett, virkelig sett. Og jeg er redd for å bli virkelig sett.

Det det handler om, er å ha en følelse av å være verdifull. Når jeg kjenner meg verdifull har jeg en stor bevissthet om kjærlighet og tilhørighet. Motsatsen er i perioder der jeg lurer på om jeg er bra nok og kjemper for å oppleve tilhørighet og kjærlighet for og fra andre.

«Hvis du vil at andre skal være lykkelige, så praktiser medfølelse. Hvis du ønsker å være lykkelig, så praktiser medfølelse.»

Dalai Lama

Noen mennesker kjenner seg aldri verdifulle.

Menneskene som har følelsen av kjærlighet og tilhørighet, har tro på at de fortjener både kjærlighet og tilhørighet. Det  som kan holde meg utenfor relasjoner, er min frykt for at jeg ikke er verdt relasjonene. Denne erkjennelsen er noe som jeg trenger å forstå bedre.

Lever jeg helhjertet. Lever jeg i en dyp følelse av å være verdifull.  Har jeg mot til å leve helhjertet?  Hva er så mot til å leve helhjertet?

Den opprinnelige definisjonen av mot, kommer fra det latinske ordet cor, som betyr hjerte. Det innebærer å kunne fortelle hvem jeg er med hele mitt hjerte. Så det er ganske enkelt, mot til ikke å være perfekt. Det handler om å ha medfølelse til å være snill mot meg selv først, og så mot andre. Jeg kan ikke utøve medfølelse mot andre mennesker når jeg ikke kan behandle meg selv godt.

Mine relasjoner er et resultat av ekthet. Jeg må være villig til å gi slipp på hvem jeg mener at jeg burde være for å være den jeg egentlig er. Dette må jeg tillate meg for å  kunne våge å skape gode relasjoner.

«Sårbarhet høres ut som sannhet og føles som mot. Sannhet og mot er ikke alltid behagelig, men de er aldri svakhet.»

Brené Brown

Jeg må akseptere min sårbarhet fullstendig. Det som gjør meg sårbar, gjør meg vakker. Sårbarhet er ikke noe behagelig, men heller ikke noe uutholdelig. Det er bare noe som er nødvendig. Det handler om viljen til å si «jeg elsker deg» først, viljen til å gjøre noe der det ikke finnes garantier, viljen til å klare å beholde roen når jeg venter på at legen skal ringe etter  en undersøkelse,  osv. Jeg må være villig til å investere i et forhold som kanskje ikke kommer til å fungere. Det er grunnleggende.

Sårbarhet er nøkkelen til skam og frykt og min kamp for å føle meg verdifull, men det er også utgangspunktet for glede, kreativitet, tilhørighet og kjærlighet.

Hvorfor strever jeg så med å være helhjertet? Hvilke valg har jeg tatt, og hva har jeg  egentlig gjort med sårbarheten min. Hvorfor strever jeg slik med den? Er jeg alene om å streve med sårbarhet? Nei. Så dette er hva jeg har lært. Jeg trenger sårbarheten min.

Brene Brown la ut spørsmål på Twitter og Facebook hvor det stod; «Hvordan vil du definere sårbarhet? Hva får deg til å føle deg sårbar?» Og innen kort tid hadde hun fått 150 svar.

Her er noen av svarene hun fikk: Å måtte spørre ektemannen min om hjelp, fordi jeg er syk, og vi er nygift, å ta initiativ til sex med ektemannen min, å ta initiativ til sex med konen min, å bli avvist, å be noen ut på et stevnemøte, å vente på at legen skal ringe tilbake, få sparken, å gi noen sparken.

Vi lever i en sårbar verden. Og en av måtene vi takler det på er å skjule sårbarheten vår.

Jeg kan ikke selektivt skjule følelser. Jeg kan ikke si at dette er det negative. Dette er sårbarhet, dette er sorg, dette er skam, dette er frykt, dette er skuffelse. Jeg vil ikke føle noe av dette. Jeg ønsker ikke å føle dette. Og jeg tar noen biter sjokolade.

«Mot er sårbarhet. Sårbarhet er mot. Som skygge og lys, kan ingen av dem eksistere uten det andre. »

Wai Lan Yuen

Jeg kan ikke lamme de vanskelige følelsene uten også å lamme og påvirke andre følelser. Jeg kan ikke selektivt lamme bare det jeg ønsker å lamme. Så når jeg lammer noen følelser som jeg ikke vil ha, så lammer jeg også glede, jeg lammer takknemlighet, jeg lammer følelsen av lykke. Og når jeg føler meg skikkelig forferdelig, og jeg leter etter mål og mening, da føler jeg meg sårbar, og så tar jeg meg noen biter sjokolade. Det er en farlig sirkel.

Jeg trenger å tenke over hvorfor og hvordan jeg lammer følelsene mine. Og det trenger ikke bare gjelde avhengighet. Det jeg også kan gjøre er at jeg tar alt som er usikkert og gjør det til noe sikkert. Religion har gått fra en tro på skjebne og mysterium til sikkerhet. Jeg har rett, du har feil. Hold kjeft. Jeg er skråsikker på at jeg har rett. Jo reddere jeg er, jo mer sårbar er jeg,

Skyld er beskrevet i forskningen slik: En måte å fordele smerte og ubehageligheter. Jeg skaper det perfekte,  men det fungerer ikke.

Det farligste jeg kan gjøre er å perfeksjonere mine barn. Det  er ikke min jobb å si, «Se på han, han er perfekt. Min jobb  er å se og si, «Vet du hva? Du er ikke perfekt, og du er dømt til å måtte streve, men du fortjener kjærlighet og tilhørighet.» Det er min jobb.

Som menneske later jeg ofte som om det jeg gjør ikke påvirker andre. Jeg gjør det i mitt private liv. Jeg har gjort det i jobbsammenheng. Jeg later som at det jeg gjør ikke påvirker andre mennesker. Men det gjør det …. det har stor påvirkning.

Det finnes en annen måte. For å la meg selv bli sett, virkelig sett, å vise min sårbarhet, å elske med hele mitt hjerte, selv om det ikke er noen garantier. Det er det vanskelige. Det er enormt vanskelig, å utøve takknemlighet og glede i de øyeblikkene som er fylt av frykt, når jeg  tenker, «Kan jeg elske deg så mye? Kan jeg tro på dette så lidenskapelig? Kan jeg brenne så mye for dette? Tenk om du ikke elsker meg?»

Bare å kunne stoppe opp og i stedet for å krisemaksimere hva som kan skje, heller si, «Jeg er så takknemlig, fordi det å føle en slik sårbarhet betyr at jeg lever.»

Det viktigste, er å tro på at jeg er nok. Fordi jeg tror at om jeg jobber med et utgangspunkt som sier: «Jeg er nok,» da stopper jeg opp og begynner å lytte. Jeg er snillere og mer omtenksom mot menneskene rundt meg, og jeg er snillere og mer omtenksom mot meg selv.

«Åndelighet dukket opp som en fundamental veiviser i helhjertethet. Ikke religiøsitet men dypest sett troen på at vi er uløselig knyttet til hverandre med en kraft større enn oss selv – en kraft grunnfestet i kjærlighet og medfølelse. For noen av oss er denne kraften Gud, for andre naturen, kunst, eller til og med menneskelig sjelsfylde. Jeg tror at ved å eie vår verdighet er det lov å erkjenne at vi er hellige. Kanskje ved å omfavne sårbarhet og overvinne følelsesløshet handler det til syvende og sist om omsorg og næring av vår ånd. »

Brené Brown

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Slik er det ikke

 

DSCN5661 – Kopi – Kopi.JPG

Dette vakre diktet kom jeg over i går kveld da jeg trengte det som mest.

Dagen hadde vært spesiell og jeg fikk akkurat de ordene jeg trengte for å legge meg til å sove med fred i sinnet og hjertet.

«I dag våknet jeg og føler min alminnelighet ved siden av meg.

Jeg har aldri skrevet et mesterverk, malt et perfekt landskap
eller spilt en etyde.
Jeg kan ikke slå den afrikanske healing trommen som en sjaman
og megle mellom rikene.
Jeg vet ikke hvordan å nå mennesker for å fri dem fra alle deres indre konflikter eller traumer.
Jeg så aldri inn i en krystallkule  og så det guddommelige …
Jeg er ikke psykolog,
en terapeut, en rådgiver eller en helgen.
Das er ikke en del av navnet mitt,
navnet mitt er vanlig.
Da jeg tenkte på muligheten til å pleie et smertefull sår,
som om det var en skadet plante,
eller delikat administrere beroligende salve til en annen jordisk sjel,
ikke ville være min fordi jeg ikke har de offisielle kravene,
da følte jeg en spesiell tristhet,
som om jeg på en eller annen måte, ikke var nok.

Da plutselig husket jeg at alt er godt inne i meg.

For jeg vet at alle mine sannheter
og alle som noensinne har vært før meg
er i hellig korrespondanse.
Jeg vet om stjernene og hvordan de samles som konstellasjoner
for å lede vandreren gjennom alle tidsepoker.
Jeg vet at bambus ikke vil blomstre før mange år har gått,
og hvordan dens blomst gir sitt liv som næring og beskyttelse
slik at den lille frøplanten innenfor kan presse seg frem og vokse.
Jeg vet det finnes mysterier som ikke fullt ut er forstått.
Jeg vet at hvert liv innehar en unik vei,
som etterhvert nærmer seg slutten for alle.

Og når jeg satt ved sengen til en eldre kvinne som dør,
eller på mine knær ved siden av et gammelt dyr som slet med sitt siste åndedrag
etter en lang jordiske reise,
var det ingen forskjell i min oppmerksomhet.
Jeg følte meg like medfølende for begge,
Så  gråt jeg de samme sørgmodige tårene.

Og jeg vet med sikkerhet at når jeg ser inn i et annet menneske,
enten de har øyne å se med eller ikke,
kan jeg se dem.

Jeg kan se det vonde i dem og kjenne sårene i meg.
Det er en smerte som trenger seg stille inn
mens vi deler den …
Så jeg strekker meg ut for å trøste dem.
Det gir meg muligheten til å strekke meg ut
og berøre en annen sjel med alt som er i meg nå.

Og det er bra nok for meg.»

Susan Frybort

Grunnen til at jeg var i opprør, var en meningsutveksling med en venn om ondskapen i verden. Om noen er onde for at andre skal snu seg mot kjærligheten?  Er det noen som er kommet til verden for å utøve ondskap, av en eller annen grunn? Kan ondskapen være det godes tjener?

Jeg vet at mange hevder at vi før vi blir født, har gjort avtale med Gud om å få lære en spesiell lekse. Det er derfor noen må gå gjennom de mest utenkelige prøvelser i livet. Blant annet hevder den kjente forfatteren Lissa Rankin dette.

Disse spørsmålene ble for meg noe stort og fundamentalt essensielt som jeg måtte avklare for meg selv på nytt. Det rokket ved alt jeg står for og tror på. Det er lenge siden at jeg har kjent meg så i opprør og utenfor som etter denne samtalen.

Vi snakket om kritikk og fordømming, om hvor lett det er å kritisere andre og fordømme det de gjør. Vi er alle verdifulle mennesker som handler ut fra egne forutsetninger. Så hvem er jeg som dømmer en annen. Jeg kjenne ikke historien og beveggrunnen for det som ligger bak  … Men jeg forbeholder meg retten til å ta avstand fra det de gjør. Jeg kan elske et menneske og likefullt ta avstand fra handlingene deres. Jeg sluttet aldri å elske min yngste sønn, selv i hans verste fornedrelse og utagerende livsførsel i perioder. Hans kriminelle og rusfylte liv rokket aldri ved min kjærlighet for han.

«Man bør se verden, og se seg selv som en skala med en lik balanse mellom godt og ondt. Når han gjør en god gjerning tipper skalaen til det gode – han og verden er reddet. Når han gjør en ond gjerning tipper skalaen til noe dårlig – han og verden er ødelagt.»
Maimonides

Jeg er overbevist om at kritikk sjelden fører frem. Den skaper motstand og virker som regel negativt. I går leste jeg en annen kvinnes synspunkt på kritikk. Hun kom med en betegnelse som jeg likte. Hun sa at hun ønsket seg positiv motstand. Det handler om hvordan jeg uttrykker meg og i hvilken hensikt denne motstanden blir gitt.

Det handler om livet og det som er meningen med hvert liv her på jorden. For meg handler alt om kjærlighet. Vi er her for å ta vare på hverandre, for å leve det beste livet vi kan, slik at harmoni og kjærlighet blir den største kraften i oss og rundt oss.

«Hvis din religion ikke lærer deg forskjellen mellom godt og ondt, er din religion verre enn ubrukelig.»
Dennis Prager

Vi har et valg, alltid. Vi velger selv hvilken vei vi vil gå. Mange bærer med seg sår fra fortiden og det å ta positive valg synes langt utenfor det de er i stand til … Det er da de trenger en utstrakt hånd som kan hjelpe og støtte dem ut i lyset. Det er da vi trenger hverandre. Det er da vi kan jage bort mørket og slippe lyset inn. Uansett utgangspunkt har vi et valg, et valg om å velge kjærlighet eller frykten og angsten.

Frykten og angsten gir ofte plass for ondskapen. Gjennom å utøve ondskap kan den indre smerten og frykten oppleves litt lettere å bære. Ondskapen dekker over det som er vondt og blir for noen en måte å oppfylle sin egen manglende tro på seg selv. Ondskap gir makt, og derfor kjennes den ofte som frigjøring fra alle båndene som holdt dem fast og hindret dem fra å utvikle det gode i seg.

Det er derfor så viktig å velge kjærlighetens vei. Å velge det gode og positive slik at vi kan være til hjelp og et eksempel for andre.  Gjennom vår rotfestede forankring i kjærlighet kan livet vårt bli redningen. Det kan få andre til å velge annerledes, til å velge på nytt. Vi er alle alltid fri til å velge noe annet…..

Når alt er kjærlighet slik det blir beskrevet i Kjærlighetens høysang har vi funnet livets formål.

«Om jeg taler med menneskers og englers tunger,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.

Om jeg har profetisk gave,
kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg intet.

Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,
ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
men ikke har kjærlighet,
da har jeg ingen ting vunnet.

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

Den gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannheten.
Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.8 Kjærligheten tar aldri slutt.

Profetgavene skal bli borte,
tungene skal tie
og kunnskapen forgå.

For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.10 Men når det fullkomne kommer,
skal det som er stykkevis, ta slutt.

Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn,
forsto jeg som et barn.
Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
Nå ser vi i et speil, i en gåte,
da skal vi se ansikt til ansikt.

Nå forstår jeg stykkevis,
da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.
Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.
Men størst blamnt dem er kjærligheten.»

1 Kor. 13.

Når kjærligheten er størst og den som overvinner alt, hvorfor finnes det da ondskap? Det handler igjen om vår frie vilje til å velge hvordan vi vil leve livet vårt.

Bakom alt det vonde finnes kjærligheten, alltid. Den er der om vi ønsker å gripe den. Den er stjernene om natten og solen om dagen som leder oss og viser vei. Den tvinger oss ikke, bare kjærlig minner oss på hvem vi er….

I mitt eget liv har jeg ofte valgt andre veier enn kjærlighetens vei. Jeg har valgt i egoisme, i angst, i tro på at jeg visste best. Jeg har neglisjert den lille indre røsten som fortalte meg at nå må du snu. Nå må du tenke deg om.

I stedet opplevde jeg tøffe og tunge stunder. Jeg opplevde ondskapen. Hvorfor overstyrte ikke kjærligheten? Igjen og igjen møtte jeg de samme utfordringene. Jeg hadde alltid et valg når det gjalt å løse utfordringen som lå foran meg, enten i kjærlighet eller i angst og frykt.

Det merkelige er at selv når jeg valgte alt annet enn i kjærlighet, lærte jeg noe. Jeg lærte noe som kunne lede meg videre mot en bedre vei, mot kjærligheten. For meg er det et tegn på at kjærligheten er så stor at selv når jeg velger den bort, finnes den i meg og rundt meg, og leder meg inn på et riktig spor igjen om jeg vil lytte til den. Så hvorfor skulle jeg trenge å være programmert til å oppleve de verste prøvelsene  som finnes, eller utøve ondskap for å lære? Trenger jeg å lære er jeg sikker på at det finnes bedre måter å lære på gjennom og i kjærligheten.

«Samvittigheten til barn er dannet av de påvirkninger som omgir dem, deres forestillinger om godt og ondt er et resultat av den moralske atmosfæren de puster i.»
Jean Paul

Jeg får alltid et nytt valg. Ingen, og jeg mener ingen er kommet til jorden for å utøve ondskap. Det er deres eget valg. Mulighetene for å velge lyset og kjærligheten finnes alltid selv om forutsetningene ofte kan virke små og ikke tilstede. Det er et enormt ansvar for oss alle å hindre at noen fortapte sjeler ikke klarer å finne veien ut i lyset, men kjenner seg tvunget til å velge ondskapen og frykten. Det er et tegn på vår egen utilstrekkelighet. Det er et tegn på at vi har valt veier som leder bort fra kjærligheten i oss. Vi har valgt angsten og fryktens vei.

For noen av oss ender livet så altfor brått i ulykker, sykdom eller gjennom grep andre eller de selv foretar. Det kjennes uforklarlig og tungt. Noen sier at de har valgt det selv, at de er forhåndsbestemt til å dø slik de gjorde.  Det tror jeg ikke på. Andres valg virker inn på hele menneskeheten. Derfor skjer også slike uforklarlige hendelser. Gjennom å leve i kjærlighet gjør vi verden bitte lite gran bedre og slik redder vi hverandre fra ondskapen.

Vil gjerne sitere forfatteren av boken Soulshaping, Jeff Brown.  Det han sier er klokt og tankevekkende for meg:

«Enda en grunnsetning i enkelte åndelige bevegelser er å klandre folk for deres fysiske sykdommer. Hvis bare de hadde jobbet med sine tidligere livs problemer, hvis de bare hadde blitt mer bevisste, hvis de bare hadde behandlet mer av sin følelsesmessige smerte, hvis bare … Ikke bare er disse kommentarene arrogante, bare personen med sykdommen kan uttrykke slike utsagn.

De overser det enkle faktum at sykdom ofte er begrunnet i mange ting og er dypt sammensatt, et antall som ikke er lett identifiserbare, og ikke bare skyldes karma, eller bevissthet, eller emosjonell helse. Noen ganger blir folk bare SYKE. Jeg har sett altfor mange nye healere som arbeider med andres sykdom som en egotrip. Det er narsissistisk å bruke det som bevis på sin egen overlegenhet. «Vel, jeg ble ikke syk, fordi jeg er en mer bevisst person». Nonsense! Noen ganger er folk bare  syke, og hvis du ikke kan svare med medfølelse, hold deg i ro. De trenger ikke fornærmelser lagt til sin byrde. De trenger vår tilstedeværelse.»

«Hele løpet av menneskets historie kan avhenge av en forandring i hjertet i en ensom og selvydmyk person – for det er i det ensomme sinn og sjelen til den enkelte at kampen mellom det gode og det onde utkjempes og til slutt vinner eller taper.»
M. Scott Peck

Det kan godt hende at du opplever det jeg skriver som banalt og enkelt. For meg er det slik livet er. Jeg kjenner meg mye bedre etter å ha reflektert over de eksistensielle spørsmålene som jeg fikk kastet i fanget i går.

Du har kanskje et annet syn på disse spørsmålene. Det respekterer jeg. Hva vi tror på er personlig. Det er opp til hver og en av oss. Men bare så lenge det ikke går ut over andres livsutfoldelse, deres ve og vel.

Utenfor vinduet mitt blåser vinden lystig og får trærne til å svaie i vinden. De står støtt forankret gjennom røttene sine. De blunker til meg og sier at livet er godt å leve så lenge vi er forankret og rotfestet i kjærlighet.

«Uansett hva som gjøres for kjærligheten skjer  det alltid  hinsides godt og ondt.»
Friedrich Nietzsche

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Sårbarhet

12747228_10207911924332561_2999868328983103859_o

Kom ikkje med heile sanningi

«Kom ikkje med heile sanningi,
kom ikkje med havet for min torste,
kom ikkje med himmelen når eg bed um ljos,
men kom med ein glimt, ei dogg, eit fjom,
slik fuglane ber med seg vassdropar frå lauget
og vinden eit korn av salt.»
Olav H. Hauge

Som jeg har nevnt tidlige, vil jeg belyse og reflektere over noen ord og setninger som kom til meg på en av de mange turene mine. Jeg vet at det for meg er viktig å utforske hva som ligger i disse ordene.

Derfor har jeg i dag fokus på:

Sårbarhet

 

«Det som gjør deg sårbar gjør deg vakker.

Sårbarhet er vårt mest nøyaktige mål for mot.

Sårbarhet er å ta emosjonell risiko, å ekspone seg selv, å leve i uvisshet, å leve med usikkerhet»
Brené Brown

 

Når jeg ser ser på bloggen jeg skrev i går om å miste meg selv, ser jeg tydelig at den henger nært opp til sårbarhet. Det er en rød tråd gjennom de ordene og setningene som kom til meg mens jeg vandret rundt  ute. Nå forstår jeg at alt egentlig handler om å  være meg selv og ikke være redd for å vise min egen sårbarhet.

Alt handler om å være ekte og sann mot den jeg er. Å endre omverdenen for å føle meg bedre, eller tryggere, fungerer ikke. Jeg trenger å ta i bruk langt mer enn  de fem sansene min for å vite hvem jeg er.

Det handler om å bli kjent med sårbarheten min. Den delen av meg som så lenge har vært gjemt bak ubearbeidede følelser som sinne, avvisning, sjalusi osv.

For eksempel, hvor mange ganger har jeg følt meg avvist?  Jeg er fellesnevneren. Andre kan gjøre noe som aktiverer avvisning, sjalusi, sinne, bitterhet, frykt, osv. i meg, men slike følelser kommer fra mitt eget indre, og de vil være med meg til jeg forandrer meg. Frem til da vil andre aktivere disse følelsene uten at jeg forstår hvorfor.

«Gjennom sårbarheten din, kommer styrken din.»
Sigmund Freud

Vil jeg  ha andre til å hjelpe meg med den emosjonelle smerten min, må jeg først være åpen for å finne årsakene til smerten i meg selv og forplikte meg til å endre disse årsakene. Alle som krysser min vei er viktige lærere. Verdien av å lære av det som kommer min vei er enorm. Hvis jeg følger min indre visdom, vil jeg alltid være på rett sted. Åpen kommunikasjon er nøkkelen.

Alder spiller ingen rolle, men følelsesmessig modenhet gjør. Emosjonell modenhet er forskjellig fra faglig modenhet. Faglig modenhet handler om kunnskap, prestasjoner, og eiendeler. Emosjonell modenhet handler om empati, sårbarhet, og åpen kommunikasjon. De trenger ikke alltid gå sammen.

«Og de som ble sett dansende ble antatt sinnssyke av de som ikke kunne høre musikken.»

Nietzsche

Det er så vanskelig. Noen ganger er det som å gå på tynn is. En skjør hinne som brekker og går i tusen biter ved enhver belastning,  og jeg faller, og faller ned i en uendelig smerte og mørke. En smerte og et mørke som griper tak i meg. Det kjennes som tusen kniver midt i hjertet og som all livslyst er i ferd med å forlate meg. Jeg ønsker bare å krype sammen i mørket som omgir meg og glemme alt. Jeg vil ikke føle alt jeg føler.

Det kan være så mangt som trigger slike følelser. Særlig når jeg blir angrepet og dette angrepet kjennes urettferdig. Kanskje enda mer når det er berettiget. Jeg kjenner meg så mislykket. At jeg ikke engang kunne få til dette…. Hvorfor sa jeg det …. til han/henne?Hvorfor? Hvorfor?

I mange år har jeg levd med dette uendelige havet av smerte inne i meg. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle bli kvitt det. Det var som en relasjon bygget på avhengighet. Å løsrive meg var umulig fordi jeg ikke visste om noe annet. Jeg så på lykkelige, harmoniske mennesker med misunnelse og en håpløs lengsel. Aldri ville jeg få oppleve en slik harmoni og lykke. Om jeg prøvde å komme fri, ville jeg bare bli enda mer fylt av smerte. Derfor trakk jeg meg enda mer inn i meg selv og levde bak selvpålagte stengsler. Fysiske stengsler, men mest av alt følelsesmessige bindinger til avgrunnen som dro meg stadig nærmere.

Jeg brukte alle kreftene mine til å holde smerten borte. For meg var det jobb og atter jobb. Ved å engasjere meg lidenskapelig i jobbrelatert utvikling, slapp jeg unna det jeg hadde trengt å gripe fatt i, nemlig min egen sårbarhet. Jeg ble i stedet tøff og modig på jobbens vegne. En som gikk foran og fant nye veier. Kontrollbehovet mitt var uendelig…. Hva kunne skje om jeg ga fra meg kontrollen.

Mine egne nære relasjoner og utfordringer løste jeg dårlig og de led merkbart under mine manglene evner i å knytte nære relasjoner. I stedet overveldet de meg, og jeg kjente meg kun som en taper og fullstendig mislykket som menneske.  Faktisk fortrengte jeg dette så sterkt at jeg ikke forsto det. Jeg gjorde bare mitt beste under vanskelige omstendigheter….. Slik trøstet og løy jeg for meg selv i årevis.

«Jeg har mot nok til å ikke gi opp det jeg mener er riktig, selv om jeg tror det er håpløst.»

Heldigvis ble jeg velsignet med sykdom. Sykdom som tvang meg til å stoppe opp og bli kjent med og anerkjenne meg selv slik jeg er. Ikke minst min egen sårbarhet. Sårbarheten som jeg før så på som en svakhet, en akilleshæl, ble styrken min. Ikke som ved et trylleslag, men gjennom en gradvis selverkjennelse, anerkjennelse og forståelse av den jeg virkelig var.

Det har vært en tøff og lang prosess, men er mer en verd det. Jeg sammenligner prosessen min med å skrelle en løk, og avdekke lag på lag for endelig å komme inn til kjernen. Jeg oppdaget at jeg har en myk, modig og varm kjerne, full av kjærlighet og sårbarhet.

«Jeg tenker på å brenne.
Om å la en lidenskap for livet,
ikke livet mitt eller ditt liv, men livet selv,
brenne bort min nøling for å smake dette åndedraget.
Dette åndedraget som er fylt med den søte grønne sommer,
lastet med lengsel og forvirring.

Jeg tenker på å brenne.
På flammen av begjær.
som insisterer på at hvordan jeg beveger meg gjennom denne dagen,
skal handle om å gi kjærlighet.
Ikke å oppnå noe
som er for lite til å ernære sjelen min.

Jeg tenker på å brenne.
Jeg tenner en fyrstikk.
Jeg lager en brann av meg selv.
Pleier brannen.
Lever våken i dette øyeblikket
for å la kjærligheten få sin vilje med meg.»

Oriah Mountain Dreamer

Jeg lærte å sette ord på sårbarheten min. Hva som lå bak all smerten, sinnet og angsten min. Jeg fant en glitrende diamant – i denne sårbarheten. Ved å våge å vise den frem fremstår den mer og mer som en skatt. En skatt som vokser og utvikler seg gjennom mitt egen mot til å vise den frem. Motet som lar meg vise deg mine innerste tanker, erfaringer og lengsler. Det er i denne sårbarheten at vi kan møtes og vokse sammen som medmennesker.  Bli hele og vakre.

Jeg vil forsøke å være en slik diamant – alltid. En vakker, glitrende diamant, gjennomskinnelig når den slipper lyset til. Da blir jeg transparent i all min sårbarhet. Ser du hvor vakkert det er? Ser du at smerte, sorg, lidelse og mindreverdighet forvandles som alkymi til den vakreste skatt.

Det er ved å åpne oss opp for hverandre, at vi finner oss selv og vokser som hele og trygge mennesker. Slik kan vi dele vår smerte og omdanne den til det vakreste eventyr. Livet får dybde og mening gjennom motgang, når vi er villige til å åpne oss opp for lærdommen som finnes i enhver smerte.

«Når du kommer til en vegg, kan du enten klatre den, eller du kan rett og slett gå rundt til du finner en dør.
Ikke gjør livet så vanskelig, – se etter dørene!»

Endelig har jeg forstått det. Jeg kan se meg selv i speilet; men, samtidig er jeg  klar over at jeg er mer enn det speilet reflekterer. Jeg er mer enn sinn og kropp, mer enn muskler og organer, mer enn enzymer og molekyler. Verden er full av mening i stedet for å være tilfeldig. Jeg opplever verden som levende, klok og medfølende. Jeg forstår også styrke annerledes enn før. Det er fordi jeg har justert personligheten min  med hjertet. Det er svært forskjellig fra forståelsen av at styrke er evnen til å manipulere og kontrollere.

Min lykke avhenger av de valgene jeg foretar når verden ikke er slik jeg vil den skal være. Det handler om å være tilstede i smerten, akkurat her og nå, og stå åpent frem med den slik jeg er.

Holdt, ikke leget
«Slutt å prøve å helbrede deg selv, fikse deg selv,
selv vekke deg selv.
Slutt å prøve å spole fremover filmen om livet ditt.
Gi slipp på «å gi slipp».
Healing er ikke et mål.
Vær her.
Din smerte, din sorg, din tvil, dine lengsler,
dine engstelige tanker: de er ikke feil,
og de ber ikke om å bli «helbredet».
De ber om å bli holdt. Her, nå, lett,
i de kjærlige, healende armene til bevisst tilstedeværelse …»

Jeff Foster

 

Jo mer jeg går inn i ordene og setningene som kom til meg, oppdager jeg hvor sant det lille diktet fra Oriah er. Magi, magi…!!!

«Hva om du ble sendt her av noe større.
Ikke mot din vilje eller ønsker,
men i samsvar med din dypest lengsel.
Hva om det var så enkelt som å finne det du elsker
og la det lære deg hvordan du skal leve.»

Oriah «Mountain Dreamer

Å miste meg selv

DSCN5401.JPG

Måtte jeg leve denne dagen
med medfølelse i hjertet,
med klar tale,
med nådig bevissthet,
med modige tanker,
og sjenerøs i kjærlighet.

John O’Donohue

Som jeg har nevnt tidlige, vil jeg belyse og reflektere over noen ord og setninger som kom til meg på en av de mange turene mine. Jeg vet at det for meg er viktig å utforske hva som ligger i disse ordene. Her er det jeg er kommet frem til om:
Å miste meg selv.

Noen ganger er det å miste meg selv underveis, den beste måten å finne meg selv på.

«Det krever mot … å tåle den skarpe smerten fra selvoppdagelse, i stedet for å velge  den murrende smerten i bevisstløshet som vil vare resten av våre liv.»
Marianne Williamson

 Jeg kan føle meg trygg og tilfreds med hvor jeg er en dag. Neste dag kjenner jeg meg helt forvirret og i konflikt med livet. Veien til toppen er badet i sol, men tåken kan komme sigende og jeg taper stien og dermed målet av syne. Det som får meg til å kjenne meg lykkelig, kan forandres drastisk fra øyeblikk til øyeblikk.

Å ikke vite hvilken retning jeg skal slå inn på noen ganger er rett og slett slik livet er.

Heldigvis kan jeg bevege meg ut av tåken og og finne veien tilbake til lyset og stien igjen.


 Styrken min ligger i den personlige drivkraften som gjør at jeg kan følge det som virkelig betyr noe for meg, spesielt i møte med vanskelige forhold. Det er så lett å miste synet av det jeg innerst inne ønsker, når jeg er omgitt av misforståelser eller mangel på forståelse. Altfor ofte har jeg definert egen identitet og trivsel til å være lik godkjenning fra andre. Med andre ord leve opp til andres forventninger. Slik har jeg ofte avvist egne behov og ønsker. 

«Livet er enten et dristig eventyr eller ingenting. For å holde våre ansikter mot forandring og oppføre oss som frie ånder i nærvær av skjebne er styrke uovervinnelig.»
Helen Keller

Hjertet mitt er ikke interessert i sikkerhet. Det vet hva det lengter etter, og det er ikke villig til å gå på kompromisser. Det har gitt meg ledetråder i form av all irritasjonen og frustrasjonen jeg kjenner på. I alle disse følelsesmessige utløserne kan jeg finne uvurderlig lærdom om jeg  bare er  villig til å lære og å ha mot til å ha oppmerksomheten rettet mot den underfundige måten hjertet mitt viser vei på.

Da jeg oppdaget hva som var viktig for meg, ble jeg faktisk ganske skremt. Jeg følte trang til å snu meg bort og late som jeg ikke ville vite det. Hva vil andre tenke, vil jeg klare å stå alene i det, var tanker som virkelig skremte meg. Tenk om jeg ikke får det til, at jeg ikke er god nok eller utholdende nok? 

Andres forventninger støter sammen med det jeg tenker og forventer av meg selv. Å velge, selv om det kommer fra hjertet, er tøft fordi det krever at jeg helhjertet går inn i og står i det jeg har valgt. Det krever at jeg aksepterer at veien fremover kan bli tornefull. Det betyr at jeg må gi opp behovet for å «vite og hvordan». Det vil vise seg for meg underveis når jeg er klar for det, når tiden er moden.

«Jo mer tid du sliter med å prøve å være noe andre vil at du skal være, desto mer mister du deg selv.»
Ukjent


Kilden til frykten min  kommer fra det jeg har lært om hva som er mulig, hvordan verden fungerer, og det jeg må være for å være verdig nok. Det er de største hindringene for å nå dit hjertet vil føre meg. Jo mer jeg motstår endringen jeg  innerst inne ønsker, jo mer frustrerende og kvelende blir livet mitt. Det jeg møter av fordømming, kritisering, beskyldninger, det å  bli satt merkelapp på, fremmer så visst ikke felleskap, men adskillelse. Det må jeg tåle om jeg skal være sann mot meg selv.

Når jeg har en sterk indre kritiker, er jeg voldelige mot meg selv. For meg har dette utsagnet blitt en sannhet som får meg til å stoppe opp og  tenke over hva og hvorfor jeg er så kritisk mot meg selv. Det er starten på å gjennfinne meg selv.

Ingenting vil noen gang endres i livet mitt uten innsats og intensjon. Ingen kommer med en tryllestav og livet blir plutselig rosenrødt. Det er nemlig jeg som er min egen tryllestav. Den eneste forskjellen er at mirakler ikke skjer med en myk berøring av en tryllestav. Jeg har ansvaret for mine egne mirakler.

Først og fremst, jeg kan ikke finne veien ut av hulen min om jeg prøver å undertrykke følelsene mine. For å bli kjent med meg selv igjen, må jeg gå gjennom mørket – ikke unngå det. Følelsene mine forteller  meg mye om den aktuelle situasjon jeg er oppe i og kan tjene som katalysator for forandring.

Så, når jeg føler at jeg har gått vill, går jeg til dypet av hjertet mitt og lærer å lytte til følelsene mine. Intuisjonen  tjener alltid mitt høyeste gode. Jeg må bare lære å tune den inn.

Jeg kan ikke finne meg selv igjen om jeg ikke stoler på både meg selv og prosessen i å kjenne meg selv. På et tidspunkt i livet mistet jeg kontakten med hvem jeg var. Nøkkelen til å finne meg selv igjen, var å tro på hvem jeg var og vite at jeg hadde alt jeg trengte for å trives. Hvis jeg snudde ryggen til meg selv og troen på egne evner, hvor kunne jeg da gå?

Det viktigste forholdet jeg har i livet, er det jeg har med meg selv, for jeg kan aldri løpe fra meg selv. Så, å lære hvordan jeg skal stole på den indre stemmen og intuisjonen min førte meg lang på vei mot å finne meg selv igjen.

«Det er en sunt og nødvendig for oss å snu oss til jorden og i beundring av hennes skjønnhet, kjenne følelsen av undring og ydmykhet.»
Rachel Carson
 

Når jeg kjenner  at jeg er på feil vei, prøver jeg å huske på hva som virkelig gjør meg glad. For meg er det å vandre ute i naturen med kameraet mitt. Da glemmer jeg alt og alle, jeg bare er.  Ved å gjøre dette fjerner jeg enhver følelse av håpløshet som eller kan overvelde meg. Som menneske bekymrer jeg meg ofte om jeg lever på riktig måte. Da minner jeg meg på at alt er subjektivt, heldigvis.

Det er ingen regelbok for livet. Jeg må skape det mens jeg lever det.  Derfor er det viktig å bruke tiden klokt, og behandle meg selv med vennlighet og medfølelse når jeg går meg vill. Når jeg har tatt feil vei i et veiskille et sted i livet, kan jeg føle meg ganske fortapt. Da er det godt å vite at når jeg har gått den feile veien en stund, kan det hjelpe meg til å få rett perspektiv og finne frem til veien som er rett for meg.

Når jeg kjenner meg rådvill, hvorfor ikke komme meg ut av den kjedelige daglige rutinen for en stund. Hvor motstridig det enn lyder, kan jeg lett miste meg selv ved å følge et rutinemessig liv. I min egen komfortsone  kan jeg lett miste kontakten med hjertet, med det som gjør at jeg  virkelig kjenner at jeg lever.

Jeg trenger variasjon av og til, og hvem vet, kanskje ved å lære en ny ferdighet eller finne nye aktiviteter, kan jeg  gjenoppdage meg selv.

«I det øyeblikket du kan visualisere å være fri fra det som holder deg tilbake, har du faktisk begynt å sette deg selv fri.»
Ukjent

Den enkleste måten å kjenne meg villfaren og alene på, er å engasjere meg i negativ tenkning. Stemmen i hodet mitt som forteller meg at jeg ikke kan oppnå noe og aldri vil finne veien i livet, eksisterer bare fordi egoet i meg føler seg for redd til å gi slipp. Så, for å stilne egoet mitt, må jeg mate hjertet mitt. Jeg trenger å puste inn det gode, puste ut det dårlige, og erstatte negative tanker med positive.

Lettere sagt enn gjort, men å starte dagen med bare en positiv bekreftelse kan sette livet i perspektiv slik at jeg klarer å kvitte meg med de irriterende, nagende og negative tankemønstrene.

Jeg lar ikke tankene mine få overvinne livet mitt. Å kjenne meg fortapt betyr ikke at jeg må gi opp meg selv. Jeg kan gjøre det jeg bestemmer meg for i livet, og jeg har ikke kommet hit bare for å bekymre meg og føle meg uverdig. Jeg har et formål her, selv om jeg ikke alltid kan se det. Å stole på meg selv og aldri gi opp er nødvendig. Da legger jeg også merke til alt det vakre som utfolder seg  i meg og rundt meg. Magi, magi.

Når jeg er åpen for det hjertet vil vise meg kan alt skje. Jeg har ofte gått meg vill, men heldigvis alltid funnet tilbake til meg selv. Og det merkeliger er at det da er på et dypere og mer ekte nivå.

«Å våge er å miste bakkekontakten for et øyeblikk. Å ikke våge er å miste kontakten med livet.»

Jeg står akkurat nå i et veiskille hvor jeg er overbevist om at jeg vil få en fornyet klarhet og forståelse for betydningen av noe jeg har trodd at jeg måtte velge bort. Jeg vet at jeg vil finne en utvei og få kraft til å hente det tilbake. Jeg må gjenfinne og integrere mitt eget indre lys. Det er nettopp det som er ment å bli resultatet, ved for et øyeblikk å miste meg selv, nemlig fornyet troskap til meg selv og bli gjenforent med hjertets sannhet.

«Hva om du ble sendt her av noe større
Ikke mot din vilje eller ønsker
Men i samsvar med din dypeste lengsel
Hva om det var så enkelt som å finne det du elsker
Og la det lære deg hvordan du skal leve.»

~ Oriah «Mountain Dreamer»

 

I denne serien med blogger har jeg også skrevet:
 

https://synnasverden.net/2018/10/18/sarbarhet/

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

På det jevne …

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Tilbake til deg selv

«Stillhet er viktig for vår indre verden. Du vil oppdage at stillhet kan være en god følgesvenn. Livets fragmenter vil ha tid til å forenes, og de stedene hvor ditt hjerte er såret eller ødelagt, vil ha tid til å helbredes. Du vil kunne komme tilbake til deg selv. I denne stillheten vil du engasjere hjertet ditt. Mange savner seg selv helt mens de reiser gjennom livet. De kjenner andre, de kjenner steder, de kjenner ferdigheter, de kjenner sitt arbeid, men de kjenner ikke seg selv i det hele tatt.  Det er en fin tid for modning når du møter deg selv, kanskje for første gang. Det er noen vakre linjer fra T. Eliot som sier:

«Og slutten av all vår utforsking
vil være å ankomme der vi startet
og kjenne stedet for første gang.»

John O’Donohue

Som jeg fortalte i bloggen jeg skrev sist, har ulike setninger kommet til meg mens jeg er ute på tur. Jeg er sikker på at det er meningen at jeg skal utforske betydningene av disse setningene og skrive om dem her.

I forrige blogg skrev jeg om:  «Evig eies kun det tapte, …..»

Du kan lese om det her: https://synnasverden.net/2018/10/15/budskap-2/

 

Jeg har også skrevet om: Å miste meg selv

Du kan lese mer om det her: https://synnasverden.net/2018/10/17/a-miste-meg-selv/

Jeg har også skrevet om: Sårbarhet

Du kan lese mer om det her: https://synnasverden.net/2018/10/18/sarbarhet/

Nå vil jeg ta for meg  en ny setning

 På det jevne, på det jevne»

«På det jevne, på det jevne!
— ikke i det himmelblå! —
Der har livet satt deg stevne,
der skal du din prøve stå!»

Hans Vilhelm Kaalund

Jeg trodde at det var en av de store norske dikterne som hadde skrevet dette, men da jeg slo opp fant jeg at det var en dansk dikter sine ord. Han heter Hans Vilhelm Kaalund og levde fra 1818 til 1885.

Her er hele diktet  med danske ord:

 

Paa det Jevne

Paa det Jevne, paa det Jevne!
— ikke i det Himmelblaa! —
Dér har Livet sat dig Stævne,
dér skal du din Prøve staa!
Alt hvad Herligt du kan nævne,
Alt hvad Højt din Sjæl kan naae,
skal hernede paa det Jevne
fast sin Rod i Livet slaa.

Komme ned, see det er Tingen!
dale glad som Fugl fra Sky,
naar med Sang den sænker Vingen,
— ikke falde tung som Bly!
Komme ned og slutte Ringen;
være glad i Kvæld og Gry,
elske Verden, hade Ingen,
føle sig som født paa ny!

I det Høje! I det Høje!
Lyder det dig mere smukt?
Funkler sværmerisk dit Øje?
Finder Verden stolt din Flugt?
Vil du ej dit Hoved bøje
under Livets strenge Tugt?
Vil du ikke Marken pløje,
før du høster Markens Frugt?

Ak, den Kunst er tung at lære,
dyrkes kun af saare Faa,
den uendelige svære,
den: paa Jorden fast at staa;
den: sin Himmel med at bære
overalt i Hjertets Vraa;
den: sin Skaber glad at ære
i det Store, i det Smaa!

Paa det Jevne skal du bygge,
paa det Jevne skal du bo!
Ej som Krøbling, ej paa Krykke,
ej med Dyrets dorske Ro!
Med dit Savn og med din Lykke,
med dit Haab og med din Tro
skal du paa det Jevne bygge
op til Stjernerne en Bro!

Paa det Jevne! Paa det Jevne!
Altid i min Sjæl det klang,
naar med Fantasiens Evne
kjækt jeg mig fra Jorden svang.
Alt det Andet vil sig hævne,
er kun Splid og Undergang;
— Paa det Jevne! Paa det Jevne!
Det er Livets Sejerssang!

Når jeg leser om  Kaalund ser jeg at han elsker friheten og beveger seg så langt vingene  bærer han. Desverre tilbringer han størstedelen av livet sitt som en fugl i bur.
Han har store drømmer. Drømmer som forblir drømmer. Han sier selv at han er ladet med elektrisitet og forblir det frem til sin død. Det er sikkert denne energien som gjorde han til den dikteren han var.
Ingen av de store eventyrlystne reiseplanene han hadde ble realisert. I ungdomsårene måtte han nøye seg med andejakt i  Kalvebodstrand. Han måtte ta på seg alle slags jobber for å tjene til livets opphold. Etter hvert lærte han seg resignasjonens vanskelige kunst. Under alt dette var han stadig friluftslivets og naturens trofaste tilbeder. Det var disse egenskapene som ga han særpreget som lyrisk dikter.

Han er høstens dikter. Det er en modig følelse bak hans resignasjon og vemod. Når han i sine siste år gjør opp med seg selv og har lagt drømmene om å fly høyt og vidt, langt bak seg, selv da er hans sinn fullt av sunnhet og livsmot.

Det er noe ved denne dikteren som treffer meg rett i hjertet. På en måte setter han ord på  mye av det jeg tenker og opplever ved livet.

Livet har på ingen måte blitt slik jeg forestilte meg at det skulle bli. Drømmene mine er fortsatt drømmer. Motgang på ulik vis har påført meg både smerte og sår. Til tross for dette, opplever jeg stor takknemlighet til livet. Aldri kjenner jeg på følelser av bitterhet eller nederlag. Livet er slik det er. Slik er det bare. Det er opp til meg å gjøre det beste ut av det. Med en slik innstilling klarer jeg meg gjennom det meste. Det handler for meg om ydmykt og med stolthet leve mitt liv. Et liv som ikke kan vise til de store bravader med tanke på å vinne ære eller berømmelse.

Stopp en halv. Nå snakket jeg meg selv ned. Med støtte fra medarbeidere har jeg klart å gjennomføre flere store omstillingsprosesser til beste for de jeg var satt til å tjene. Bare for å nevne noe.

I min ungdom klarte jeg ikke alltid å leve slik med begge beina godt plantet på jorden. Det har jeg fått betale prisen for i ettertid. Jeg ser med gru tilbake på alt det vonde jeg gjorde mot meg selv og ikke minst mot andre, ved min noen ganger tankeløse oppførsel. Det tapet vil jeg eie for alltid. Heldigvis har jeg lært av det.

Mange tenker og forteller meg at livet mitt er kjedelig. «Hvorfor gjør du ikke det eller det», sier de.  Hvorfor skal jeg det, når jeg ikke har lyst. Det handler ikke om at jeg ikke våger. Det handler om at jeg trives slik jeg har det. Om du tenker at det er et trist liv, så  deg om det. Du får leve ditt liv. Jeg lever mitt.

Selvsagt om alt hadde vært annerledes, så kanskje jeg hadde fløyet vide omkring. Drømmer har jeg hatt og har fortsatt.  Det ligger bare ikke tilrette for å realisere dem akkurat nå. Hva fremtiden bringer er ikke et tema for meg. Det som skal skje, skjer. Høres det fatalistisk ut. Gjerne det. For meg er det realisme og en dyrekjøpt sannhet. Så jeg lever hver dag med beina godt plantet på jorden uten de store  overskriftene.

Likevel opplever jeg livet mitt både rikt og spennende, og jeg nyter det. Jeg har lært meg til å se det store i det små. Jeg kan glede meg over lyset som speiler høstens farger i vannet. Rådyret som stopper opp og ser nyskjerrig på meg, før det løper videre. Et vakkert tre som strekker seg mot himmelen mens det strekker de vakre grenene sine mot meg,  som for å omfavne meg og gi meg litt av sin jordbundne styrke. Et vakkert blad som har skilt lag med treet og blåser med vindenfør det farger bakken gyllen. Solens varme og glødende stråler ved soloppgang eller solnedgang.  Barnebarnas herlige latter når de opplever noe for første gang og gir meg tillitsfullt hånden sin. Listen over slike små, men store hendelser er uuttømmelig.  Det handler om å ha øyne som ser og et lydhørt hjerte.

Les her. Jeg kjenner meg igjen i dette også:

 Kaalunds fine og stemningsrike uttrykk for naturglede, vitner dette diktet  «Friskt Vejr», om:

«Det dufter af Regn
fra rødmende Skovrosers Hegn.
Blandt Moser og Dale og Bakker
ensom jeg flakker
saa fri og saa frank og saa fro;
til Hinden ved Gjærdet
jeg raaber: Hallo!
Hallo! og den flygter forfærdet.»

Og senere i samme dikt:

«O herlige Stund!
Jeg er ung, jeg er glad, jeg er sund;
Sværmerens blodløse Fagter
dybt jeg foragter;
ikke med Verden i Strid,
fejg for min Broder,
flygter jeg hid;
jeg kun søger Naturen, min Moder.»
– – –

Det er så altfor lett å fokusere på  det tunge og vanskelige, det jeg ikke vil ha. Det er da jeg får det jeg ikke vil ha og livet blir en tung jammerdal. For det er sannhet i at det jeg gir oppmerksomhet, det skaper jeg. Derfor løfter jeg blikket og ser alt det vakre rundt meg. Det er mye å feste blikket på.

«Går vi gjennom livet ved å fokusere på alt vi ikke vil gjøre, ikke vil være og ikke ønsker – da blir det som å skrive en handleliste full av alt vi ikke vil kjøpe.»

Ellen Klev

Bedre enn mange dypsindige undersøkelser, karakteriserer disse versene dikteren. Igjen kan jeg relatere meg til det han skriver. Det er ganske merkelig at jeg finner slik glede i ordene hans. Og alt dette bare fordi en enkelt setning falt ned i hodet mitt. Hvorfra? Ja si det. Tror bestemt at det var for en hensikt.

«Bestraalet af den milde Foraarssol
jeg sidder her imellem Husdyrflokken,
og bytter ej for nogen Kongestol
Det Sæde, jeg har valgt – paa Huggeblokken.

Lad Andre finde det en simpel Plads
for En, der producerer sig som Sanger –
en Digtertrone er den, mig tilpas,
og aldrig nogen bedre jeg forlanger.

Det var en slig, Du valgte Dig, Æsop,
naar Du i Hønsegaarden sad alene
og lo ad Verdens store travle Hob,
med slig en lille Verden til din Scene.

Vel er jeg ikke dyb som Du og vis;
min store Svaghed ærlig jeg bekjender –
men glad jeg sætter paa Naturen Pris,
og i min Smag er jeg en Nederlænder

———

Og glad velsigner jeg, o Sol, den Glans,
hvormed Du denne Hønsegaard forgylder,
og takker Gud, fordi han gav mig Sans
for hvad der ellers Smaabørn kun fortryller!»

Som jeg avslutten forrige blogg, vil jeg avslutte denne. Det lille visdomsordet kom flyvende på et magisk tanke fra Oriah til meg. Tror du det ikke. Det er sant. Hvorfor skulle jeg eller ha sett det og festet meg ved det. Her er det slik jeg oversatte det.

«Hva om du ble sendt her av noe større.
Ikke mot din vilje eller ønsker,
men i samsvar med din dypeste lengsel.
Hva om det var så enkelt som å finne det du elsker
og la det lære deg hvordan du skal leve.»

Oriah «Mountain Dreamer»

Besøk siden min på Fb, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Evig eies kun det tapte

«Når tankene er plaget med problemer eller hjertet er opprevet, kan vi finne helbredelse blant stillheten i fjell, i skogen, eller lytte til den enkle, stabiliserende rytmen fra bølger. Langsomheten og stillheten tar gradvis over. Pusten vår dypner og hjertene våre roer seg og vår hunger stilner. Når roen er gjenopprettet, åpnes nye perspektiver for oss og vanskeligheter kan begynne å virke som en invitasjon til ny vekst.

Denne invitasjonen til vennskap med naturen innebærer selvsagt en vilje til å være alene der ute. Likevel er denne aleneheten alt annet enn ensom. Alenehet klarner gradvis hjertet til sann ro er nådd. Ironien er at midt i aleneheten føler du deg nært forbundet med verden. Faktisk er naturens skjønnhet ofte den klokeste balsam som  forsiktig lindrer og frigjør det fastlåste  sinnet.»

John O’Donohue

Jeg går mye på tur. Som pensjonist har jeg god tid og for meg er det en livsnødvendighet å komme meg ut. Uten turene mine tror jeg at livet ville vært ganske annerledes og ganske trist til tider. På den andre siden tror jeg bestemt at når en dør lukkes, åpnes en ny. Som mennesker har vi en utrolig omstillingsevne.

For meg er disse turene middelet som gjør at jeg ikke synker, at jeg ikke graver meg ned i alskens selvbebreidelser og mismot. De er slik Monica Andersen beskriver øsekaret:

«Du må huske å øse, så ikke du synker. Mens du øser blir det lettere, sikrere og du tåler en regnskur eller ei slagside i ny og ne. Du må bare ta deg tid til å øse unna underveis på ferden din.»

Ofte legger jeg merke til noe spesielt i naturen, noe som jeg vet vil si meg noe. Av og til forstår jeg det umiddelbart, andre ganger bruker jeg lengre tid og må grunne på det. Faktisk, har det hendt at det plutselig går opp for meg etter flere dager, mens jeg holder på med noe helt annet.

 

DSCN5398
Ser du det vakre hjertet som vannet danner? Magi, magi. Med litt fantasi kan du kanskje se at det omkranser et steinhjerte. For meg handler det om å bry oss om hverandre. Naturen har de forunderligste måter å fortelle en histori, lære oss noe på.

I det siste har flere setninger dukket opp i bevisstheten min, mens jeg vandrer rundt ute. Det kan være sitater fra en sang som jeg ikke har hørt på mange år, eller det kan være et kjent ordtak som jeg på ingen måte har hatt noe forhold til. Uansett hvor disse setningene kommer fra, vil de ikke slippe taket i meg. Jeg får dem ikke ut av hodet før jeg tar stilling til dem, før jeg reflekterer over hva de kan ha for betydning.

Andre ganger er det bruddstykker av noe jeg har lest.

Dette fører til at jeg går hjem og utforsker disse setningene. Ofte gir de meg en dypere innsikt i hvem jeg er og hva som er viktig for meg i mitt liv.

Jeg er ikke i tvil om at det er noe av stor betydning i disse setningene.

Det har vært spennende å finne frem til hva som skjuler seg bak ordene, finne magien, finne livsvisdommen.  Umiddelbart forstår jeg noe av  det, men for virkelig å tilegne meg budskapet, må jeg reflektere og søke videre. Finne ut hva som ligger gjemt bak ordene for meg.

Merkelig, men jeg har vegret meg for å skrive om det. På en måte har jeg ikke vært klar, ikke før nå. Det handler om at jeg ikke har nok avstand til  det enda. Først etter litt tid, klarer jeg å trekke ut essensen som ligger i setningene, essensen for meg. Kanskje du vil gi dem en annen mening, fordi du er et annet sted i ditt liv enn det jeg er i mitt.

«No better, no worse, just different,» lyder et amerikans munnhell. Stor visdom i det.

Her er noen av disse setningen og det jeg tenker rundt dem:

«Evig eies kun det tapte, …..»

«Sjel, vær trofast til det siste: Seirens seir er alt å miste. Tapets alt din vinning skapte – Evig eies kun det tapte!»

Henrik Ibsen

Kan jeg virkelig eie noe som er tapt? Er det i så fall et evig eierskap? Sitatet fra  Henrik Ibsens Brand  kan fortone seg som en frustrerende sammenblanding av bristende logikk og selvmotsigelse.

For meg handler det om mulighetene jeg ikke grep. Den muligheten som jeg aldri vil få oppleve. Kanskje var den ikke levedyktig. Kanskje ville jeg ha mislyktes, men jeg forsøkte ikke, og må for evig og alltid leve med denne vissheten. Jeg sier til meg selv; hadde jeg bare gjort det, så kunne alt vært annerledes. Et selvbedrag eller en virkelighet? Uansett må jeg leve med tapet for resten av livet. Eller jeg forsøkte og kom til kort. Jeg mistet det hele. Det jeg aldri hadde hatt.

«Sjel, vær trofast til det siste: Seirens seir er alt å miste». Kan det forstås som at den virkelige seieren først blir synlig i det jeg mister? Må jeg miste noe, for å forstå verdien av det jeg i utgangspunktet kunne ha oppnådd eller har hatt? Bekreftelsen kommer i annen setning: «Tapets alt din vinning skapte – evig eies kun det tapte». Tapet i sin helhet skaper muligheter, evig eies kun det tapte. Jeg forstår det sånn, at tapet jeg lider vil gi meg nye muligheter. Men i form av hva?

Sorg over det som er tapt kaster blår i øynene mine og hindrer meg i å se at livet fortsatt har mye å gi meg.  Men i sorgen over å ha mistet, ser jeg kanskje bare potensialet av hva det kunne ha blitt til. Det som en gang var. Evig eies på den måten den perfekte muligheten, enten det er i forhold til utdannelse, jobb, en relasjon eller en opplevelse.

Noen ganger lar jeg det positive bli fremtredende, blant det som ikke var fullt så positivt. Som når en jeg er glad i faller fra, og jeg velger å se bort fra lastene til vedkommende og fokuserer på de positive egenskapene. Evig eies de tapte mulighetene. Eller evig eies alle de gode stundene vi delta sammen. Minnene kan ingen ta fra meg.

Jeg kan også eie minnet om en trygg oppvekst, selv når virkelighet noen ganger er helt annerledes, full av svik og brutte løfter. Det tapte kan slik vise meg vei gjennom vanskelige tider.

Det er slik jeg vil se på det tapte, det som jeg eier for alltid. En livsvisdom jeg har tilegnet meg gjennom tapet av noe. Det jeg gråt for en gang, kan bli til noe jeg vil takke for og glede meg over. Hvorfor? Fordi tapet har gitt meg vekst og nye muligheter. Det skjer når jeg er villig til å akseptere og lære av det som ikke ble som jeg hadde håpet på, hadde sett for meg.

Jeg tror ikke slike muligheter bare er positive. Jeg tror det finnes tap som kan få betydning for hver dag resten av livet. Jeg tenker på en tapt barndom. Evig eies fundamentet i livet som ikke var tilstedeværende, den indre tryggheten som aldri ble etablert, de brutte løftene, sorgen over tapet og behovene som aldri ble tilfredsstilt.

Kanskje har du mistet alt det som de fleste ser på som en selvfølge og som en rettighet. Du er det sårede barnet, med de store lengslene. Du er sulten på det de aller fleste vokser opp med, nemlig et stødig fundament for resten av livet. Tryggheten. Kjærligheten. Ditt fundament dannet aldri noen mal for livet ditt. Det er ikke skapt noen gjenkjennelsesmekanismer for det som kunne ha beriket livet ditt Du har ingen forutsetning for å kjenne verdiene igjen.  Derfor velger du det du kjenner så altfor godt. Tryggheten i utryggheten.

«Du kan aldri eie det tapte, det eier deg», sier du kanskje. Du kan forandre din egen historie, eller du kan sette deg ned og akseptere at slaget er tapt. Husk at håpet kan løfte og føre deg videre. Alt handler om hva du velger å gjøre med tapet ditt.

For meg har drømmen min vært veldig viktig. Hva den handler om er ikke så viktig i denne sammenhengen. Jeg vil kun si at den har ført meg fremover, og gitt meg mange gode stunder  og opplevelser, fordi den har fått frem det beste i meg, vist meg potensialet mitt og mulighetene mine.  Nå har jeg måttet gi slipp på denne drømmen. Den tjener meg ikke lenger, fordi den ikke realiserer seg og dermed fører den meg inn i stagnasjon og fortvilelse. Det er ikke lett å gi slipp, det er ikke lett å legge drømmen bort, den som har vært hele livsfundamentet mitt så lenge. Jeg har tapt drømmen, men samtidig eier jeg den. Den forblir inne i hjertet mitt som en vakker skinnende perle.

Det gjør også godt å tenke på den som en fargeglad ballong som svever lett og lekent over himmelen. Hvem vet hvor den havner, hvem vet hva den kan få se og oppleve på veien? Den forsvinner ikke. Den henger der oppe over meg fortsatt. Jeg kan se den for mitt indre øye når jeg vil!

Fordi jeg ga slipp på drømmen, har jeg faktisk fått den tilbake, hel og fin! Nå er fantasiens livsglede og magi tilbake. Skapergleden er tilbake, like hel og fin som før!

Fordi jeg ga slipp på drømmen, ble den fri. Noen ganger føles det riktig å gi slipp. Å gi opp kan føles litt som å la noe dø, men nå slipper jeg usikkerheten, den slitsomme vekslingen mellom tro og tvil. Nå trenger jeg ikke gruble, slite eller tvinge meg selv til å håpe eller tro. Nå skal jeg bare kose meg med å drømme.

Drømmen er fri! Og jeg er fri! Evig eies kun det tapte!

 

«Hva om du ble sendt her av noe større.
Ikke mot din vilje eller ønsker,
men i samsvar med din dypeste lengsel.
Hva om det var så enkelt som å finne det du elsker
og la det lære deg hvordan du skal leve.»

Oriah «Mountain Dreamer»

 

Ser at bloggen blir for lang om jeg skal skrive om de andre setningene. Det får bli  i neste blogg.

Her er link til neste blogger i serien:

https://synnasverden.net/2018/10/16/pa-det-jevne/

https://synnasverden.net/2018/10/17/a-miste-meg-selv/

 

https://synnasverden.net/2018/10/18/sarbarhet/

Besøk siden min på Fb, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Skattene mine

DSCN3616.JPG

Livet har ikke vært og er ikke alltid slik jeg vil at det skal være.  Slik er det for oss alle. Noen ganger oppleves livet både spennende og utfordrende. Andre ganger kommer motgang og sorg som en mørk sky, eller alt er bare glede og gode opplevelser, de kommer som perler på en snor. Faktisk kan jeg oppleve det alt sammen samtidig.

Det er mye mer å motta …

Verden har så mye å gi,
når jeg finner en dyp indre fred,
hvorfor lar jeg den ikke bli?
Den trenger ikke å forlate meg
selv om jeg har lært
at livet er vanskelig.
Jeg kan gi slipp på alt det som tynger meg ned.

De frigjørende vakre øyeblikkene
er med meg der jeg går og i det jeg gjør,
fyller hjertet mitt med takknemlighet
og lar meg leve med indre fred.
Mens jeg lar alt det andre fare,
ser jeg mange slå seg til ro
for langt mindre enn de burde.

Jeg er klar til å la
denne freden få ekspandere.
Se meg selv
med hjertet åpent og mottakelig.

Så frø for nye begynnelser

Før jeg fant indre fred var jeg fylt med sinne. Et sinne over alt det vonde som hadde hendt meg. Jeg ønsket å ta igjen overfor alle som hadde gjort meg vondt, over at de ikke så meg som den jeg var, at de overså meg.  Jeg kjente igjen barnet som ønsket hevn, men som ikke fikk plass til å være verken irritert, sint eller kritisk. Et barn som lærte å «dekke over» alle de «negative» følelsene ved å sette på en hyggelig og snill mine. Som en plasterlapp over et sår i hjertet.

Ved å erkjenne dette og la det vokse i meg, kjente jeg at «ønsket om hevn» forvitret og forandret seg. Min egen hjertets stemme ble klarere og mer tydelig. Jeg forsto at kjærlighet er det jeg er. Kjærlighet er menneskets innerste vesen. Kjærlighet er ikke noe jeg gjør, men noe jeg er. Uten at jeg må holde på den, identifisere meg med den, eller gjøre noe med den. Den bare er.

Kjærlighet er hvem du er også.

 Fra hjertets dyp, fant jeg den dype innsikten som endret forholdet til meg selv, men også til livet og alt rundt meg.

Det hjalp meg til å være tilstede her og nå. Det hjalp meg også til å være tilstede i meg selv. Tillot meg å kjenne på vanskelige følelser. Det ga meg større toleranse for å tåle å være i det som er vanskelig i meg, uten å måtte utagere eller reagere. Det har gitt meg indre erkjennelser og innsikt om meg selv og om livet. Erkjennelser som endrer inngrodde mønstre og gir opphav til en enorm frihet og fred. Magisk, ikke sant!

Åpne sår gror helt igjen når snille vinders pustende omsorg får blåse oppi smertens egentlige behov.

 

Når en smertefull tanke eller følelse kommer, aksepterer jeg den som den er og tar i mot den med en åpen, ikke-fordømmende bevissthet. Noen ganger snakker jeg mer aktivt med den, inngår et forhold til den, spør den hvorfor den har kommet, gjør den til en partner i den indre verden og utforsker dens betydning, hensikt og essens.

Akseptering og endring. Å være og å bli. Healing og å holde fast ved. Transformasjon og hvile. Dette er de store arketypiske energiene Yin og Yang jeg møter underveis.

Disse motsetningene er uoppløselige, ville og frie, kreative utsendelser fra livets mysterier. Inne i motsetningene, i det rike midtstedet for nærhet flyter livets vann.

Det handler ikke om å utslette meg selv, men med nysgjerrig  leting bli arkeolog  i det indre landskapet mitt.

Til tider er det hvile og aksept som er medisinen jeg har mest behov for, mens andre ganger er virkemiddelet mer aktivt, brennende og mer involvert, mer rotete, mindre rent. Ingenting er «riktig» eller «ekte» eller «bedre», men gode midler som jeg kan kalle frem, skifte til andre i et fremtidig øyeblikk, og deretter tilbake igjen når jeg trenger det.

Den indre verdens utfordringer dukker opp, de danser for en stund, og deretter oppløser de seg med nærvær, aksept og godhet. Andre ganger snakker jeg med det som kommer frem i meg, lytter til det og kjenner på det i alle dets ubestemmelige fasetter og nyanser.

Alt dette er helt ok. Jeg trenger ikke å ta side, men engasjere hver og en med nysgjerrighet, som eksperimenter i kjærlighet.

Slik kan jeg forklare diktet som er mitt liv, og fortrylle det med unik, vill, hittil uforstilt væren. Magi, magi!

 

Kall meg ved mitt sanne navn

Min glede er som våren, så varm at den får blomster til å blomstre i alle samfunnslag.
Min smerte er som en tåreflod, så full at den fyller opp de fire havene.

Kall meg ved mitt sanne navn,

så jeg kan høre all min gråt og latter på en gang,
så jeg kan se at min glede og smerte er ett.

Kall meg ved mitt sanne navn,

så jeg kan våkne opp,
og så kan døren til hjertet mitt stå åpent,

døren av medfølelse.

Det er alle disse motsetningen, sorgene og gledene som har gjort meg til den jeg er. Og selvsagt hvordan jeg har klart å forholde meg til det som skjer i meg og rundt meg. Og hvordan jeg klarer å gi slipp på det som ikke tjener meg lenger, slik at jeg kan gi rom for noe annet.

For meg har det vært vanskelig å gi slipp på de gode drømmene og håpene mine. Det som jeg har vært så sikker på ville skje, men som har latt vente på seg i årevis. Selv jeg som er så sterk i troen, må erkjenne at kanskje er drømmene og håpet alt jeg har. De har vært drivkraften som har ført meg ut i livet og vist meg skattene som finnes inne i meg, og  åpnet opp for kjærligheten og magiens verden. Jeg forstår at de har tjent et formål og ført meg dypt inn i mitt eget indre skattkammer. Det jeg har oppdaget der  har vært ubeskrivelig. Tenk at det finnes så mange fasetter i et menneskehjerte. Tenk at det kan åpne opp for en verden full av de dypeste hemmeligheter og magiske opplevelser. Opplevelser som jeg ikke ville vært foruten.  Så hvorfor skal jeg legge dem bort når de har gitt meg så mye?

Jeg vet hvorfor. Det er fordi alt har sin tid. For meg er det på tide å grave dypere. Finne nye skatter. Holder jeg fast ved de jeg har, vil de miste sin glans og jeg kan komme til å synes at de er både frastøtende og uten konsistens. Da er det bedre å gi slipp på dem i den forstand at jeg hjemmer dem i dypet av den jeg er. Minnene vil alltid være med meg, for å gi slipp handler ikke om å glemme eller ikke å elske. Det handler for meg om å akseptere det som er. Først da kan jeg bruke erfaringene de har gitt meg til å bygge fremtiden.

Alle muligheter er åpne når jeg er villig til å gi slipp på det jeg  har trodd og håpet på. Det er som arketypene yin- og  yangenergiene. Lite av det ene, mer av det andre, alltid et hele.

Hva fremtiden bringer er som en ny vår. Høsten feller bladene og omskaper dem til næring og livsgrunnlag for nye muligheter. Vinteren gir hvile og forberedelse til alt det som springer ut i vårløsningen.

Dette skjer i meg, men det skjer i deg også. Hvem vet hva resultatet blir. Det er avhengig av vekstgrunnlaget og hvor godt vi hegner om det som finnes dypest sett inne i våre hjerter.

Det handler om å gi slipp på et ønsket resultat og i stedet la livet få utfolde seg slik det er ment å utfolde seg. Da vil resultatet alltid overstige alle drømmer og håp. For magi  strekker seg langt utover et menneskes fatteevne. Kanskje drømmen en gang i fremtiden vil vise seg i en annen innpakning, i en annen form. Alt er mulig.  Det er jeg sikker på.

Jeg ser opp på den nye høsthimmelen. Noe lengter etter å bli født, i meg som meg, som livets poesi og som gaver jeg vil dele med andre. Jeg legger hendene på hjertet mitt. Lytter. Mottar. Det er blues som skapes som aldri har eksistert før. Blader, røde, gule og purpur er sendt for å minne meg om hvor sjeldent ett menneskelig hjerte er.

Jeg holder meg her. Går ikke bort fra dette øyeblikket. Åpner sansene. Går inn i mysteriet. Ser gjennom sløret. Alt som noen gang har skjedd, og alle jeg noen gang har møtt, har ført til her og akkurat nå. Er ikke det magi, så vet ikke jeg.

«Jeg tenker på trærne og hvor enkelt de gir slipp, lar falle rikdommen fra en årstid, hvordan uten sorg de kan gi slipp og gå dypt inn i sine røtter for fornyelse og søvn …. Imiter trærne. Lær å miste for å gjenopprette, og husk at ingenting forblir det samme lenge, ikke engang smerte, psykisk smerte. Trett den ut. La det hele passere. La det gå.»
May Sarton

Nye drømmer

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

«Se på hver utgang som en inngang til et annet sted.»
Tom Stoppard

Er du skremt av magien av å være til? Lar du deg lede og knytter deg til det andre bestemmer for deg, et system, en rolle, en ide eller en forhåndsbestemt identitet? Eller slår du deg til ro med noe du selv tror er ditt lodd i livet uten å vurdere andre muligheter?  Denne identiteten du klamrer deg til, er den i motsetning til de ville energiene som vokser frem fra hjertet ditt? Kompromitterer du deg selv? Slår du deg til ro med noe som er trygt, i stedet for å ta mot til deg og møte farene og villskapen som er i ditt eget hjerte?. …….  I så fall er du ikke sjef i eget liv. Vær alltid ærbødig for det uendelige som er inne i deg.

Disse tankene som er essensen av et sitat fra ett av John O’Donohue  sine skrifter, møter meg i ulike sammenhenger. Jeg kjenner at det er noe det vil si meg. Noe viktig.

Faktisk tror jeg at jeg har lagt bånd på meg og dermed stagnert. Hvorfor? Fordi det jeg drømmer om er langt utenfor min rekkevidde. I alle fall er det det jeg tenker om det. Det kjennes som om villskapen, lidenskapen og magien inne i hjertet mitt ikke får puste. Det er blitt for trangt der inne fordi jeg har holdt så mye tilbake …så lenge. Slik vil jeg ikke ha det lenger. Jeg må åpne opp og slippe alt dette ufyllbyrdede ut. Jeg må gi slipp på kontrollen og la det jeg har forsøkt å kontrollerere velge sin egen vei.

«Du kan finne magi i alt hvis du bare vil.»

Eilen Klev

På en måte handler det om overganger. Jeg går fra en modus til en annen. Det passer godt nå på høsten.

Øynene mine fylles med takknemlighet for muligheten til å åpne meg for alt som sprenger på inne i meg og for naturen som gir så rikelig av seg selv.

 Jeg har denne følelsen nå. Livet lever i meg. Ord kommer fra ingensteds. Tanker som flyter til alle slags dype og vakre steder som jeg aldri kunne ha forestilt meg. Kjærlighet fylle meg med ærefrykt, ydmykhet og takknemlighet.

Muligheter som stammer fra ingensteds. Hjertet åpner seg. Innsikt lander forsiktig, skaper innhold og mening og utfolder seg til den vakreste forandring. Som en sommerfugl som akkurat har oppdaget at den kan fly. Eller som den vakre svanen som oppdager at den ikke lenger er den stygge «andungen».

Ingenting av dette er forventet, men alt kommer til rett sted og tid. For meg er det mer enn magisk! Og alt dette skjer bare fordi jeg var villig til å åpne meg opp for nye muligheter.

 «Du må bestemme deg for hva dine høyeste prioriteter er og ha motet – positivt, smilende, ikke unnskyldende –  å si nei til andre ting. Og måten å gjøre det på er å ha et større «ja» brennende inne i deg. »
Stephen Covey

 Det er en skjønnhet i usikkerhet, uten å vite hvordan noe skal vise seg før det gjør det. 

 Usikkerheten er ikke et sted fylt med ukjente overraskelser, grusomheter og mørke. Det er et mulighetsrom der jeg kan være noe, si noe, gjøre noe og reagere på livet i hvert øyeblikk med mot og kjærlighet. Det er det som skjer når jeg  åpner opp og lar livet flyte gjennom meg. Tenk at jeg har holdt alt dette tilbake så lenge.

«Hvis du ikke er i øyeblikket, ser du frem til usikkerhet eller tilbake til smerte og anger.»
Jim Carey

 Det handler om å overgi meg til livets strømninger. Bare flyte med strømmen, med min følelsesstatus som barometeret mitt. Følelsene informerer meg om hvor kvaliteten på tankene mine er og hvor sinnstilstanden min hviler. Jeg er ikke redd for det lenger. Jeg får informasjon og velger å reagere eller svare på det.

Jeg velger et liv i et eventyr som er definert av å ikke vite, et dristig levd liv. Et liv der jeg vet at jeg har ingen anelse om det som skjer i neste øyeblikk, selv om hjertet mitt informerer meg om at det vet det.

Uten det ukjente eller usikkerheten har jeg en trygg tilværelse, med et kjent inneholdt, men jeg har ikke eventyr. Så hvorfor svare på usikkerhet med frykt når jeg kan velge nysgjerrighet.

 Jeg vil la livet leve gjennom meg, ikke innestengt i et lukket hjerte.

«Å være i overgang er en fantastisk mulighet for vekst. Ta en titt på de delene av deg og ditt liv som du mest verdsetter – hvordan kan du ta med deg disse delene inn i din nye rolle?»
Dr. Shannon Kolakowski

 Høsten minner meg om det som skjer inne i meg. Som ved et trylleslag endrer naturen uttrykk. Den møter meg med sine sprakende, varme farger og innviterer meg inn. Det er som den åpner seg opp og viser meg sitt vakre blødende hjerte og ber meg om ikke å glemme å  leve, selv om den snart faller i søvn. Det er bare dens måte å forberede seg til nye utfordringer og vekst når våren kommer. Dette er naturens livssyklus i balanse og harmoni.

Yin og yang er en god tolkning av livet og hvordan hver handling, karakteristikk og aspekt har et motsatt som er det samme. Jeg kan ikke eksistere uten den andre. 

Alt rundt meg er i konstant bevegelse. Etter hvert som bevegelsen fortsetter, forandrer energikreftene seg gradvis, yin til yang og yang til yin. Dette er syklusen til all energi. Yin og yang viser hvordan to motsatte energier, når de kombineres slik naturen dikterer, skaper en perfekt harmoni og balanse. Den finnes i alt levende materie og er grunnlaget for livet, siden ingenting kan eksistere av seg selv.   Yin og yang er symbolet for like halvdeler, ett mørkt og ett lyst, men også det at motstridende krefter kommer sammen for å skape og generere energiliv. Yin lager form og dyrker den mens Yang genererer handlingsenergi og utvider den. Dette er å samle sammen to halvdeler for å lage en hel helhet.

 Jeg tenker at ved å lukke hjertet mitt, har jeg stengt av for disse energiene. De har ikke fått lov til å flyte fritt, og vokse og endre seg i pakt med omgivelsene.

 «Endring er vanskelig, men den kan styres når du er bevisst kraften i dine valg, selv om det bare er din holdning.»
Michael Thomas Sunnarborg

Jeg kjenner at det skjer noe i meg. Noen dager er jeg full av håp og visshet, andre dager faller jeg ned i mismot og håpløshet. Slik er livet. Jeg lar det renne gjennom meg, lar meg flyte med strømmem. Det kjennes godt å ha gitt slipp på alt jeg så for meg, alle drømmene mine. I stedet møter livet meg og jeg er i livet. Jeg er livet.

Kanskje er drømmer og forhåpninger bare drivsfoffet som fører meg videre i livet, nedover elvens strømninger. De er viktige for vekst og utvikling. For meg har de vært viktige i forhold til å bli den jeg er. Jeg har vokst som menneske fordi jeg har hatt en drøm som har vist meg muligheter. En drøm som har åpnet opp for det ukjente, for magi og undring. Nå er det på tide å gi slipp på denne drømmen. Manifesteringen lar vente på seg og jeg kjenner at den er ved å ta fra meg noe vesentlig. Den frarøver meg håp og en følelse av mening fordi den ikke er fysisk tilstede i livet mitt.

Kanskje har den bare vært en drøm.

«Det beste du kan gjøre er det rette. Det nest beste du kan gjøre er å gjøre feil. Det verste du kan gjøre er ingenting. »
Theodore Roosevelt

Det er ikke dermed sagt at drømmen ikke vil realisere seg et sted på veien.  Det er ikke opp til meg. Jeg har gjort min del og nå er resten opp til yin yang energiene. Faktisk tror jeg at når jeg gir slipp, vil  den motsatte energien komme meg i møte.  Hva det innebærer har jeg ingen formening om. Ikke annet enn at jeg vet at den vil føre meg videre på livsveien og skape fortryllelse og magi rundt meg.

Alt dette skjer fordi jeg gir slipp på drømmen min, og lar livet fylle meg med nye og annerledes drømmer.

Trærne forbereder seg til vinteren og feller de fargerike høstbladene sine og skaper et fargespill av vakre varme nyanser rundt seg. For meg blir det en metafor for hvordan jeg lar drømmen fare. Det er tungt og vanskelig, men innerst inne vet jeg at skal jeg vokse og kunne strekke meg mot livet, må jeg gi slipp. Det kan bli en kald vinter, men våren vil komme med nytt liv og nye muligheter. Jeg åpner meg opp for livet og legger drømmen fra meg, slik trærne gir fra seg de vakre bladene sine. Det gir grobunn for hvile, vekst og nytt liv.

«Livet er som å sykle. For å holde balansen, må du fortsette å bevege deg. «
Albert Einstein

Kanskje dukker drømmen opp igjen til våren i ny kledning og inntar hjertet mitt på nytt.  Eller kanskje viser en helt ny drøm seg, en  som jeg kan strekke meg etter. Spennende! Magi, magi.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

En historie om Yin og Yang

standard_1_yang.png

 

Yin og Yang

«Verden ler av deg
Alt det beste jorden har å by på har forlatt deg
tatt de du har elsket og mye mer
Å unnslippe er ingen mulighet i det hele tatt

Det er ingen Yin uten Yang
Det er heller ikke Yang uten Yin

Lengselen er full av tilstedeværende kjærlighet
en kjærlighet som er klar for å åpne hjertet sitt for deg 
Nøl ikke lenger
Ta imot skatten som gis deg, åpne hjertet ditt og slipp den inn

Det er ingen Yin uten Yang,
Det er heller ikke Yang uten Yin.

Det er ingen lykke uten sorg,
eller i dag uten et i morgen.
Det er ingen frihet uten strid,
og det er heller ikke sjel uten liv.
Det er intet mørke uten lys,
eller dag uten natt.
Det er ingen roser uten torner,
eller død uten å bli født.
Det er ikke regn uten skyer,
eller mykhet uten hardhet.»

Ukjent

 

I dag vil jeg fortelle en historie. Historien avdekker vår menneskelige sårbarhet, men også vår evne til healing når vi møtes i kjærlighet som tvillingsjeler.

Jeg velger å kalle den, historien om Yin og Yang. Det har vært en tankevekkende opplevelse å skrive den. Har levd meg helt inn i det jeg skriver, som om jeg er Yin og du er Yang. Eller kanskje det er motsatt. Det er nettopp det som gjør historien så spennende, fargerik og magisk for meg. For deg også, håper jeg?

Det er lenge siden jeg skrev dette. Flere år siden, faktisk. Historien om tvillingsjelene Yin Og Yang er like ny og spennende, nå som den gang …

Yin og Yang  er komplementære, ikke motstridende krefter som vekselvirker for å danne et dynamisk system der helheten er større enn delene. Alt har både Yin og Yang aspekter i seg. For eksempel kan ikke skygge eksistere uten lys.

Med andre ord kan de ikke eksistere uten hverandre fordi de er knyttet sammen med sterke usynlige bånd. Kimen til den ene er allerede potensielt til stede i den andre. Slik utfyller de hverandre og blir et hele. Når den ene er sterk, kan den andre være svak og vice versa.

Den ytre sirkel betyr «helheten» mens det sorte og hvite innenfor sirkelen representerer samspillet mellom kreftene «Yin» (sort) og «Yang» (hvit). De er ikke helt sorte eller hvite, akkurat som det meste i livet ikke er helt sort eller hvitt.
Symbolsk representerer Yin og Yang ulike typer kvaliteter:

Yin: Kvinnelig, mørk, jord, passivitet.

Yang: Maskulin, lys, himmel, kreativitet.

Overgangen mellom Yin og Yang er flytende. Ofte veksler de på å ha de ulike egenskapene, alt etter årstid og omstendigheter. Derfor kan det være vanskelig å vite hvem som er hvem. Livets påkjenninger og påvirkning vil forsterke egenskapene som ligger latent hos begge. Derfor trenger de hverandre for å skape harmoni og likevekt.

Yin

Yin har så mye å tilby.
Det er ingen grense for kjærligheten Yin kan dele, lykken Yin kan inspirere til, og freden Yin kan formidle.

 De mest farlige løgnene, er de vi tror om oss selv. Slike løgner forteller Yin daglig til seg selv. Yin er sikker på at han/hun ikke er god nok i forhold til andre mennesker. Profesjonelt, ja, men på det personlige planet har Yin liten selvtillit.

Fortiden har påført Yin mange tap og nederlag helt fra barndommen av. Erfaringen  tilsier at når menneskene han bryr seg om, blir kjent med Yins innerste tanker og følelser, vil de kreve at Yin forandrer seg. Når Yin ikke kan innfri, vil de håne og gjøre Yin vondt, for så til slutt, forlate han/henne ensom og ribbet for all verdighet og glede.

Hvordan kan Yin ta så feil?

Yin oppleves for de fleste som raus, dyktig, empatisk, kreativ og engasjert. Yin har en egen evne til å formidle positivitet til andre. Mange støtter seg til Yin og hans/hennes mange gode egenskaper. Likevel trekker Yin seg tilbake og gjemmer seg og sitt innerste for verden. Sårbarheten ligger som en usynlig mur rundt Yin. Yin våger ikke slippe noen innenfor muren han/hun omgir seg med. Slik mister Yin mange muligheter til nærhet og fellesskap.

Vi trenger å elske fordi å elske er hjertets hensikt. Det trenger også Yin. For lenge siden har Yin besluttet at å elske ikke er noe han/hun kan ta del i. «Jeg er dømt til å tape», sier Yin til seg selv med sørgmodige øyne. Yin forstår ikke, eller vil ikke innse at det som skjedde i fortiden, handler om fortiden. Den manglende gjenklangen og forståelsen Yin fikk fra andre var da, ikke nå.

Yins forventning til den han/hun hadde gitt sin kjærlighet, ble ikke innfridd. Yin ble møtt med krav som Yin ikke var i stand til å innfri uten at han/hun måtte utslette seg selv. Som den omsorgsfulle skapningen Yin var, strakk Yin seg lenger enn langt. Yins umodenhet og begrensede erfaring med kjærligheten påførte Yin dype sår som enda ikke er leget, til tross for at det har gått mange år.

Hvordan kan det da ha seg at Yin elsker til tross for hva han/hun har sagt til seg selv. Gjennom skjebnens utrolige lek, har Yin funnet den han/hun elsker. Følelsene er sterke og nesten ikke til å holde ut. Yin kjenner på felleskap og alt det han/hun ser i den andre.

Yang gir gjenklang i sjelen til Yin og får han/henne til å lengte etter å gi slipp på beslutningen sin. Men redselen er for sterk. Hva om Yang ikke finner han/henne god nok, attraktiv nok når Yang lærer å kjenne Yins innerste tanker og følelser.

Smerten er uutholdelig. Til tross for alt dette kjenner Yin på felleskapet med Yang. De kommuniserer uten ord gjennom ren energi. Følsomheten og forståelsen for hverandre er på et plan utenfor all annen  kommunikasjon. Den bare er der. Den trosser Yins beslutninger og manglende tro på at han/hun strekker til.

Hvor mange ganger har ikke Yin vært på vei ut for å slutte seg til Yang, men så …… husker Yin på fortiden og snur i døren. Sorgen kjennes rå og sår. Ofte lurer Yin på om  det vil smerte mer om han/hun tar sjansen, selv om Yin er sikker på at han/hun vil tape i kjærlighet enda en gang.

For kan det bli verre enn nå. Om Yin griper muligheten, vil Yin i det minste ha opplevd noen øyeblikk av ren ekstase. Yin er full av håp og drømmer, men redselen hindrer han/henne …..for hvor lenge?  Yin teller på knappene, skal, skal ikke. Og ender som vanlig opp med skal ikke.

Likevel, gjennom Yang sin stadige påvirkning og utholdenhet, beleires Yin av kjærlige energier, og klarer mindre og mindre å stå imot. Yin arbeider intens med seg selv og sin egen tro på seg selv. Yin begynner å forstå at det er håp enda, at han/hun er god nok, at han/hun kan forandre seg og møte redselen sin. Yin fatter mot og arbeider enda mer intenst på sidene ved seg selv som hindrer han/henne i å leve fullt og helt som et helt elskende menneske.

Yin begynner å forstå at han/hun er verdifull, at han/hun er perfekt slik Yin er, og at andre setter pris på den Yin er, at  Yin er verd å elske fordi han/hun er Yin.

Aldri beklag deg over det du føler.

«Det er greit å være sensitiv.
Det er greit å være «emosjonell»
Det er greit å være trist, redd eller usikker.
Det er greit å gråte.
Det betyr ikke at du blir negativ.
Det betyr ikke at du er svak.
Det krever stort mot å være i stand til å forstå.

Aksepter og erkjenn det du føler.
Bare når du innser og aksepterer dine følelser, tar du fra dem makta over deg – slik at du kan gi slipp på dem.
Undertrykk aldri følelsene dine fordi du er for redd for det andre vil «tenke» om deg.
Du kan velge å ta positive valg,
og endre dine «reaksjoner» på dine følelser.
og forvandle dem til en vakkert, positiv kraft,
hinsides alt du noen gang har forestilt deg.

Du er sterkere enn du tror.
Vekk kjærligheten og freden inne i deg,
La det begynne å helbrede deg.
Elsk deg selv og ha tro på din reise.
Livet venter …»

Kiran Shaikh

 

Yang.

«Når du hjelper noen som er har gått seg bort og er forvirret;
når du holder rundt noen som er triste og sørgende;
når du klemmer noen som er misfornøyde og kjenner på håpløsheten;
vil du også føle deg helbredet og hel. »

Dr Jeff Mullan

Yang har også opplevd mye vondt i livet sitt. Yang har i mange år levd på knivseggen, og ikke hatt tro på at noen kunne elske henne/han. Så la Yang merke til Yin. Det var som en åpenbaring. Yang ønsket så inderlig å være den som kunne lindre Yin sin smerte, og nyte godt av alt Yin kan tilby av omsorg, nærhet og godhet.

Yang kjente seg ikke verdig til en slik relasjon, fordi Yang var mer enn klar over sine egne mangler. Derfor stimulert av behovet for å bli en som Yin kan like og elske, begynner Yang sin smertefulle og langsomme prosess mot å bli den Yang vet at hun/han kan bli, om hun/han bare er villig til å gi slipp på alt som holder henne/han tilbake.

Fort oppdaget Yang, Yin sin sårbarhet, og hvordan Yin trekker seg bort fra henne/han, samtidig som Yin så gjerne vil nærme seg henne/han. Yin oppleves både som kald og varm. Yang forstår dilemmaet til Yin, fordi Yang selv kjenner på noe av det samme.

For å påvirke Yin tar Yang i bruk alle tenkelige og utenkelige metoder for å få Yins oppmerksomhet og forståelse. Yang forstår at Yin trenger tid til å bearbeide alt som holder han/henne tilbake av smerte og ubearbeidet sorg over det som har vært ….

Yang utvikler evner som gjør Yang i stand til å forstå og kommunisere med Yin ut over tid og rom. Deres unike forståelse og lydhørhet overfor hverandre overgår alt Yang noensinne har opplevd. Yang senser at Yin har det på samme måte selv om Yin vegrer seg for å uttrykke det.

Yang vet at livet er tungt for Yin og Yang erkjenner at hun/han må lære seg tålmodighet. For Yang som er en utålmodig sjel, som er vant til å handle og heller ta konsekvensene for uoverveide handlinger i etterkant, må lære seg å trø varsomt. Yang utvikler oversanselige evner som bombarderer Yin med kjærlighet uten at han helt ut forstår hvor alle de varme fornemmelsene kommer fra.

I alle fall forstår ikke Yin det bevisst, selv om Yin blir mer og mer klar over at Yang er rundt han/henne, alltid med sin grenseløse kjærlighet. Yang bærer Yin på englevinger og gjør det Yang kan for å lindre Yins smerte over livet og det fortiden har påført Yin.

Yin og Yang

Men tiden går og Yin våger seg ikke frem i lyset.

Hva er det som kan få Yin til å møte Yang for å bli kjent med Yang utover den sjelelige kontakten de har. Begge vet at de, før eller siden, trenger å møtes fysisk og utprøve de sterke følelsene som finnes mellom dem.

«Denne kjærligheten har en stille intelligens, en lidenskapelig uskyld! Vær i hjertet av denne brannen og du brenner deg ikke. Du blir ett med uskylden av en tidløs, kreativ brann som lyser som en million stearinlys … som får  dine øynene til å funkle … bedre enn alle menneskehjerter.

Når vi legemliggjør denne kjærligheten … hva vil skje?
Vil vi oppdage noe magisk … eller vil vi innse at magi er alt det var?
Nå er tiden inne …
Vi er ett ….
La oss finne det ut ….»

Brian Piergrossi

Hvordan det ender ligger i fremtiden og avhenger helt og holdent av om de klarer å skape den tilliten og tryggheten som trengs dem imellom.

For Yin er det nødvendig å vite at han/hun kan møte Yang uten forpliktelser og slik finne ut om han/hun kan stole på Yang. Yin må være sikker på at Yang liker han/henne som Yin er, og ikke slik Yang tror at Yin er. Yin er enda ikke sikker på at Yang kjenner ham/henne.

Yang på sin side vet hvordan Yin er og er ikke redd i det hele tatt. Yang vet at Yin er den hun/han vil ha.  Uansett er Yang villig til å bruke tid, år om nødvendig for å trygge Yin i Yins redsel for at alt er en illusjon.

Yang strekker ut hånden og tilbyr vennskap. For Yang er det viktig å få Yin trygg på hvem hun/han er. Yang ønsker å vise Yin alt ved seg.

Yang ønsker at Yin skal forstå at hun/han er ekte og at det de har seg i mellom er unikt og noe som er helt spesielt. Derfor er Yang villig til å møte Yin på Yins premisser. Yin skal vite at han/hun er trygg hos Yang, og at det er Yin som  styrer utviklingen av vennskapet.

Yang er ikke ute etter forpliktelser. Yang er ute etter å bli kjent med Yin som den Yin er, og så vil tiden og det som vokser frem mellom dem ta det derfra på en naturlig måte for dem begge, om det er slik det er ment.

For Yang er kontakt, uansett i hvilken form viktig og nødvendig.

Yang ønsker kun å være sammen med Yin, og kjenne nærheten og varmen som Yin utstråler, som gjør Yang varm, trygg og …. elsket.

«I bruset fra virkeligheten
alt det som vi ikke sier
jeg vil holde rundt deg
taust la hendene mine si «jeg forstår»

oppslukt, beruset, av hverandre

late som hverdagen er bruset fra et sted som vi nylig har forlatt
la vår huds myke lengsel være en glødende ild på vår strand
for jeg forstår»

For Yin og Yang er en perfekt forening. De utfylle hverandre og veksler på å være den som fører an. Respekt og gjensidighet mellom dem er nøkkelordet som et magisk mantra. De vet at for dem finnes det ingen andre. De må bare våge spranget ….

Å kaste seg ut i kjærlighetens sterke klare magiske flamme og oppleve alle regnbuens farger av  nærhet, trygghet, forståelse, respekt, empati og vekst.

Men først må de vise hverandre sitt sanne ansikt. Først da kan de begge velge med hjertet uten frykt.

Heldigvis, fremtiden kjenner ingen. Det skal to til for å skape en perfekt forening. De har begge sine frie valg og beslutter selv hvor reisen ender, om den skal fortsette inn i evigheten …… eller …….

I antikken så de for seg verden i to halvdeler – en maskulin og en feminin. Deres guder og gudinner jobbet for å holde en maktbalanse. Yin og Yang. Når det mannlige og det kvinnelige ble balansert, var det harmoni i verden. Når de var i ubalanse, var det kaos.»

Dan Brown

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

 

Det er mitt liv jeg lever

DSCN2086.JPG

«Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et gammelt veiskilt uten vei.

Det står og peker med sin morkne pil
mot skoddemyrer og mot skoddemil.

Jeg leter fåfengt etter navn og tegn.
Alt alt er visket ut av sludd og regn.

Det stod en gang det sted jeg skulle til.
Når ble det borte og når fòr jeg vill?

Jeg famler som en blind mot dette ord
som skulle vist meg veien dit jeg bor.

Midt i det skoddeland som heter jeg
Står det et veiløst skilt og skremmer meg.»

Inger Hagerup.
Fra Hjertets krater

Tilsynelatende har det ikke skjedd noe spesielt i livet mitt. Sannheten er at det har skjedd en revolusjon.

Det handler om erkjennelse og etterfølgende handlinger.

Jeg lever mitt liv. Jeg trenger ikke streve etter å bli noe jeg ikke er.  Jeg er meg og god nok akkurat slik jeg er her jeg er.  Det magiske er at da kan jeg leve oppriktig og ærlig som den jeg er. Og hva skjer …. Jeg oppdager at jeg eier en rikdom, en skatt i meg som er vakrere enn vakrest. Når jeg slipper solen frem med sine varme gylne stråler, skinner den på skattene mine og gjør dem om mulig enda vakrere. Jeg blir transparent, gjennomskinnelig uten de mørke flekkene som hindret lyset i å trenge inn, og opplyse og synliggjøre skattene mine. Tåken som lå som en tung eim rundt meg er ved å lette. Jeg trenger ingen veiviser for hvor jeg skal gå. Jeg er hjemme der jeg hører til.

Det handler om å akseptere meg selv slik jeg er. Gi slipp på skyldfølelen av å ikke strekke til. Gi slipp på skyldfølelsen av alle feilgrepene og feilvurderingene jeg har gjort i løpet av et langt og brokete liv. Gi slipp på uærligheten min. Jeg tenker med gru på konsekvensene av feilene … jeg har gjort. De er fortid og ingen ting jeg kan gjøre noe med nå.

Kun  dagen i dag kan jeg påvirke ved å leve ekte fra hjertet, akkurat nå, her jeg er. Fortiden har gitt meg erfaringer og et grunnlag for å ta bedre valg. Gjennom det jeg har tilegnet med av erfaringer og innsikt skaper jeg her og nå. Fremtiden utgår fra det jeg velger å gjøre i dag. Magisk, ikke sant. Jeg vil ikke skylde på andre, som et offer eller trekke meg tilbake for å overlate roret til andre.  Mitt liv er mitt ansvar og jeg står selv ved roret. Dermed basta!!!

Det vanskeligste av det vanskelige er å gi slipp på behovet for å vite. Med dette mener jeg å vite om drømmene mine vil gå i oppfyllelse, om helsa holder, om bekymringene mine om ditt og datt slår til, om jeg  …..  om du ….. i det uendelige. For meg er faktisk det vanskeligste å gi slipp på tanken om å vite.

«Det er den draumen me ber på
at noko vidunderlig skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.»

Olav H. Hauge

Jeg har kavet rundt i denne skoddeheimen lenge. Diktet som jeg kom over rent tilfeldig av Inger Hagerup vekket noe i meg. Jeg kjente at jeg ikke lenger ville stå rådvill på stedet hvil. Livet går meg ikke hus forbi. Jeg er midt i livet, det magiske, forunderlige og overraskende livet. Hvor skulle jeg ellers være enn her jeg er?

Det er så lett å tenke at det hadde vært bedre om … dersom, hvis, så fremt, i fall osv.

Men det er ingen ord for det som er dypest i meg. Ord blir små og utilstrekkelige når jeg åpner hjertet mitt i stillhet i undring over alt som er i meg og rundt meg. Stillhet er en fasinerende tilstedeværelse. Den er sky, den er tålmodig og drar aldri oppmerksomheten mot seg selv, men viser meg en vei innover som ikke trenger anvisning eller veiskilt. Den bare er ….

For å finne stillheten trenger jeg alenehet.

«Alenehet er noe av det mest verdifulle i menneskets ånd. Det er forskjellig fra ensomhet. Når du er ensom, blir du akutt bevisst din egen separasjon. Alenehet kan være å komme hjem til din eget dypeste tilhørighet. Noe av det herligste om oss som mennesker er at vi ikke kan sammenlignes med andre. I hvert menneske er det et sted av absolutt ikke forbindelse med alt annet og samtidig er forbindelsen der med alle. Dette er fasinerende og skremmende. Det betyr at vi ikke kan fortsette å søke utenfor oss selv for noe vi trenger fra innsiden. Velsignelsene som vi lengter etter, er ikke å finne på andre steder eller hos andre mennesker. Disse gavene kan bare gis til deg av deg. De er hjemme i hjertet av din sjel.»

John O’Donohue
Utdrag fra Anam Cara

Det er denne vissheten som har skjedd meg. Det er dette som er revolusjonen, som en sunami eller et jordsjelv. Den renser meg og åpner opp for forståelsen av hvem jeg er dypest sett.

Alt jeg trenge har jeg. Det finnes i meg, det omgir meg og ber meg gi slipp på alle spørsmålene som har preget meg så lenge. Det er jo dette som er livet, å ikke vite men likevel leve i pakt med det mitt indre kompass forteller meg er rett. Det vil lede meg gjennom skoddeheimen og ut i lyset. Jeg ser lyset allerede som et vakkert skinn gjennom tåka som er ved å lette. Det gir rom for et større vidsyn, et mer sant og virkelig liv.

Det handler om tillit og tro på at jeg er ivaretatt og at livet er på min side. Jeg må gi slipp på kontrollen og kaste meg ut i livet, i forvisning om at jeg har vinger som vil holde meg oppe. Jeg trenger ikke lytte til andres spådommer, bedrevitende eller velmenende råd. Heller ikke til andres fordømming og nedvurdering. I meg finnes alt jeg trenger å vite og er.

Det betyr ikke at jeg ikke trenger andres støtte og råd, andres tilstedeværelse og omsorg. Selvsagt trenger jeg det. Jeg er ikke en øy eller en drivende båt uten forankring. Jeg trenger andre mennesker for inspirasjon, for ….. i det uendelige, men det er jeg som styrer båten. Selv om jeg noen ganger gjør klokt i å tilkalle los når farvannet er farlig, betyr ikke det ta jeg er hjelpeløs i meg selv.  Jeg har fått fornuft og forstand for å bruke den, søke hjelp i rettt tid og på rett sted. Slik er det bare. Det gjør ikke meg mindre av den grunn. Heller tvert om.

Det magiske er at når jeg velger å rette oppmerksomheten innover, trenger jeg ikke lete lenger. Alle svarene finnes der. De viser seg for meg når tiden er inne, ikke før, ikke senere. For meg gir det mening og trygghet. Dagen i dag er slik den er. Den er fylt med undring, glede og håp. Den er også fylt med sorg og mismot. Den er fylt med refleksjon, erfaring og visdom. Slik er livet.  Jeg lever i det og med det. Slik skaper jeg min hverdag. Jeg skaper den dagen som er rett for meg når jeg velger å leve livet åpent og ærlig som meg.

Du lever i ditt liv og skaper ditt liv. Du skaper det som er rett for deg når du er åpen og ærlig mot deg selv.

Selvsagt handler det også om mot til å våge å følge hjertets stemme. Stemmen som noen ganger er klar og tydelig. Andre ganger er den som en svak, men inderlig hvisking som krever oppmerksomhet og nærvær. Uansett trenger jeg ikke noe veiskilt. Jeg er allerede der jeg skal være. Midt i sentrum av mitt eget liv.

Kanskje møtes våre veier et sted på veien. Vi møtes og  går hver vår vei, eller vi  fortsette sammen. Det er opp til oss og våre hjerters stemmer når det skjer. Magi, spør du meg.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Forstå

13254322_10208797739437385_8714004309427821396_n

Som vanlig har jeg hatt noen drømmelignende opplevelser. Denne gangen var det aper og svaner som var fremme i bevisstheten min. Svaner kan jeg forstå. Hver gang jeg går tur langs ulike vannkanter, ser jeg svaner. Det er flotte fugler som fasinerer meg.

Men aper? Hva slags tilknytning  har jeg til aper? Hva kan de lære meg akkurat nå?

Jeg ble nyskjerrig og undersøkte litt hva de kan symbolisere.

Aper viser mye medfølelse, forståelse og tilknytning til omgivelsene sine. Å pleie sine nærmeste er en viktig aktivitet for aper og de bruker mye tid på rengjøring av pelsen og huden til sine kjære. Det er en måte å komme nær og  en form for beskyttelse, et uttrykk for omsorg. Dette er en flott symbolikk for støtte. Den forteller at vi må ta vare på hverandre ved å  oppmuntre, elske og være tilstede for å gi vår støtte.

«Når vi ærlig spør oss selv hvilken mennesker i våre liv som betyr mest for oss, ser vi ofte at det er de som, i stedet for å gi råd, løsninger, eller kurer, har valgt heller å dele vår smerte, og berøre våre sår med en varm og øm hånd. Den vennen som kan være helt stille sammen med  oss i et øyeblikk av fortvilelse eller forvirring, som kan bli hos oss i en time av sorg og savn, som kan tåle å ikke vite, ikke helbrede, ikke kurere  og i stedet fronter med oss virkeligheten i vår maktesløshet, er en venn som bryr seg.»
Henri J.M. Nouwen

Aper er ikke sjenerte. De ber oss om å tenke på hva vi sier og hvordan vi sier det. Med andre ord, ta oss tid til objektivt å vurdere hvordan vi presenterer oss selv til andre og for verden. Dessuten vil apen bidra til å gi oss en tilstedeværelse av lydhørhet, dristighet og tillit.  Så, om vi er ukomfortable med å stå opp for oss selv, kan vi lære fra apen.

Nøkkelen til bedre fremtid er den vi er. Det vil aldri bli et større prosjekt for oss å jobbe på enn en målrettet og bevisst utvikling av den vi er. Vårt liv vil bare endre seg når vi endrer oss. Relasjoner vil endre seg når vi endrer oss. Vi vil kun ha mer eller noe bedre, når vi blir mer og bedre.

Det handler om å bli lidenskapelige med oss selv, våre drømmer og ønskene vi har i hjertet og det fantastiske livet vi kan tenke oss å leve. Det vi tenker bestemmer det vi tror, og det påvirker valgene våre, som representerer hvem vi er. Hvem vi er tiltrekker alt vi trenger.

Når det gjelder interaksjoner med andre, kan aper være uberegnelige, truende, og trassige. De viser forsvar og reaktivitet. De kan representere både forandring og motstand mot endring. Å være klar over våre tilbøyeligheter for aggresjon, manglende fleksibilitet i atferd og tendensen til å bruke forsvarsmekanismer når vår autoritet blir utfordret, er viktig.

Å bryte opp er ofte nødvendig. Når vi distanser oss fra den vanlige måten vi  er på, blir det lettere å se alle juvelene i mulighetene og sjansene som er gjemt bort i de daglige hendelsene som omgir oss. Det kan være å se mulighetene i å møte nye mennesker. Mennesker som kan være kritiske, men samtidig kan åpne opp for å tenke annerledes og gi oss et dytt mot noe bedre.

En ape kan symbolisere mange forskjellige egenskaper. Hør bare:

Ære, instinkt, samfunn, dominans, hurtighet, avstand, mobilitet, beskyttelse, lykke til, lekenhet, aggresjon, intelligens, energi / handling, seriøsitet og utemmet natur.

Når aper svinger seg i grenene viser de en stor grad av balanse. I våre egne liv, er det et godt tidspunkt å ta en titt på vår balanse. Kan vi møte våre mest primære behov med sinnsro? Fysiske, følelsesmessige, åndelige og mentale, Disse områdene er nøkkelen for balanse, og vil hjelpe oss til å få bedre kontroll og slik finne likevekt mellom de ulike områdene.

«Selv aper kan falle fra trærne.»
Chris Bradford

Følelsesmessig, oppfordres vi til å omfavne den ukjente frykten og tvilen vi har. Det kan være dype sår og vanskelig å nærme seg. Vi trenger å koble til vår egen ekthet, og bevege oss ut av frykt og tvil. Aper er lojala, vittige, lekende og intelligente. Det er egenskaper som vi så sårt trenger å ta i bruk i våre egne liv.

«At en dør lukkes for deg er ikke et tap, det betyr bare at det er et åpent vindu et annet sted for deg.  Alt du trenger å gjøre er å spre dine vinger og fly i den nye retningen.»
Robert Clancy

Svaner symboliserer en hel rekke gode egenskaper, så som  selvtillit, balanse, nåde, indre skjønnhet, uskyld, selvfølelse, forstå drømmesymboler, se inn i fremtiden, forstå åndelighet, evolusjon, utvikle intuitive evner, spådom, nåde i arbeidet med andre og engasjement.

Svaner viser oss også andres skjønnhet, til å se det gode i menneskene som er rundt oss.

«Indre fred begynner det øyeblikket du velger å ikke tillate en annen person eller hendelse å kontrollere følelsene dine.»
Ukjent

Den stygge andungen er et  av H. C. Andersens eventyr, om den tilsynelatende stygge lille andungen, som ikke ser ut som andre, og blir avvist og merket som mistilpasset og annerledes. Til slutt blir alle overrasket når den vokser til og blir den mest elegante av alle fugler, en svane. Dette understreker hvor lett vi blir lurt av det ytre og minner oss om at sann skjønnhet vokser innenfra også. Svanen lærer oss at vi alle har en indre skjønnhet. Når vi begynner å innse vår egen sanne skjønnhet, finner vi frem til evnen til å bygge bro mot nye verdener og få nye krefter.

Svanen forteller oss at vi er både fysiske og åndelige vesener.

Når en svane glir grasiøst gjennom vannet finnes det knapt en krusning bak den. Dens  naturlig og uanstrengte skjønnhet minner oss om å bevege oss forsiktig gjennom livets ulike forhold og ikke kjempe mot dem. Svanen dykker ikke i vannet som andre fugler for å finne mat. Snarere, den skumme vannet og dypper den lange halsen og hodet sitt inn og ut. Vann er knyttet til feminin intuisjon og følelser. Ved å følge svaner eksempel lærer vi hvordan vi skal vise våre følelser uten å bli fanget av dem. Intuisjonen vår hjelper oss å forstå følelsene våre og svanen hjelper oss til å behandle dem.

Om noen av bitene i et puslespill manglet eller er uklare og utydelige vil puslespillet aldri bli ferdig. Vi trenger et bilde å jobbe etter, klare og tydelige biter, og ingen manglende biter.

Vår drøm er nøkkelen til fremtiden. Vi må fylle inn de manglende bitene, fargene, hjertet i vår historie. Lage et bilde med så mange detaljer som mulig. Fokusere på den lykkelige forestillingen og snart blir det irrelevante uskarpe og utydelige vanskelig å se.

Svaner holder sammen for livet.  De er dedikerte partnere.  Svaner er forbundet med troskap og lojalitet og viser oss at å hedre våre forpliktelser øker vår personlige integritet.

Svaner er veldig raske flygere, de flyr i v-formasjoner i store høyder under trekket. Vingene slår sakte men sikkert, med den utholdenheten som kreves for å nå målet uten anstrengelse.

«Følg din egen vei og la folk snakke.»
Dante Alighieri

I kinesisk mytologi, er svaner et symbol på yang. I keltisk folklore, var svaner et symbol på kjærlighet og renhet, musikken deres ble ansett som magisk og den representerer sjelen, vår evige essens. I symbolikken alkemi, var svanen verken mann eller kvinne, men «et ekteskap av motsetninger», ild og vann.

«Du kan skrive meg inn i historien med dine bitre, forvridde løgner,
Du kan tråkke meg ned i skitt. Men likevel, som støv, vil jeg stige.
Har min selvsikkerhet uroet deg? Hvorfor er du plaget med tungsinn?
Fordi jeg går som om  jeg har fått oljebrønner i min stue.
Akkurat som måner og soler, med vissheten om tidevann.
Akkurat som håp springing høyt. Likevel vil jeg stige …»
Maya Angelou

Å se flygende svaner, er et symbol på oppfylte drømmer. Alle ubehageligheter vil forsvinne med en bølge av goder. Drømmer om svaner kan bety transformasjon, intuisjon og sjelens følsomhet.

For mange kulturer er den hvite svanen et symbol på lys, både som et feminint symbol på månen og et maskulint symbol på solen.

«Ditt hjerte er denne verdens lys.
Ikke dekk det til med tankene dine.»
Mooji

Et godt liv trenger kreative tilnærminger. Gi slipp på frykten for å ta feil, for å gjøre feil. Det er aldri for sent å skape en helt ny begynnelse. Alt er, og vil alltid være i ferd med å endre seg og bli noe annerledes. Det er så viktig at vi ser og forstår det og glede oss over det. Gjøre det bevisst. Bestemme hvem vi ønsker å være. Ikke være fornøyd med historier om store suksesser, men gå ut og lage vår egen alkymi. Til tross for motsetninger kan vi skape vår egen fred og ro akkurat som svaner og aper.

«Når jeg opplever den typen tap som etterlater meg med sorg, i ensomhet og utrøstelig, er det fordi kjærlighet og glede er like sterke som sorg. Egentlig handler det aldri om å skyve sorgen bort, men det handler om å huske og slippe gleden inn samtidig. Det er i slike stunder at jeg får et glimt inn i mystikkens verden og vet med med hele mitt hjerte at kjærligheten ikke bare er sterkere,  den er hos meg alltid.»

Vonde hendelser og erfaringer er ikke en straff … Jobben deres er å avdekke vårt indre, slik at vi kan finne ut hvor vi trenger å fokusere .

Tidligere beslutninger førte oss til der vi er. Er vi ikke fornøyd med livet, eller tror at vi  kan bli enda lykkeligere, må vi utvikle et tankesett som kan sette oss fri. Bestemme  at feilene fra fortiden ikke kan spå fremtiden. Lære å jobbe hardere med oss selv enn på noe annet vi gjør. Dramaet i livet foregår i det indre, skrevet og produsert av våre forutsetninger.

Og alt avhenger av vår holdning til den vi tror vi er og de forutsetninger vi skaper. Vi kan fly som svaner og la vingen bære oss trygt frem til våre drømmers mål.

Det er nødvendig å ignorere dem som forteller oss at hendelser, mennesker og opplevelser som dukker opp i livet er et resultat av tilfeldigheter. De er rett og slett ikke klar over rollen den indre magien av antagelser og følelser spille i å skape vår egen virkelighet. Der har vi mye å lære både av aper og svaner. De er trofaste mot sine idealer og lever dem ut.

«Hvis du stjeler folks torden bare ved å være rundt dem og stå der; kan du virkelig ikke forvente at folk skal like deg. Folk vil at deres eget torden skal bli hørt høyt og bredt, ikke ditt! Svaner bør aldri fortvile over at ender ikke er fornøyd med dem.»
C. JoyBell C.

Det handler om å våge å forandre oss og vokse. Vi er guddommelig vesener, og vi betyr noe.

Jeg tar bilder, og jeg drømmer, og som svanen har jeg lett for å tolke det jeg ser, og gi den en mening som er viktig for min egen vekst og utvikling. Jeg har tatt to bilder av en foss. På det første bildet ser jeg et ansikt i fossen. For meg er det et tegn på en som går over i en annen tilværelse. Tilbake står mennesker med sorg, savn og uoppgjorte følelser og spørsmål.

Det andre bildet har flere ansikter. Over dem er et alvelignende ansikt. For meg ble dette bildet, som er tatt rett etter det første, veldig sterkt. Det vise, med for meg all tydelighet i verden, at vi trenger å støtte og hjelpe hverandre gjennom harde tider og prøvelser. Det gode er aldri langt unna, og har evnen til å skape det vondeste, vonde gjennom alkymi til det beste som har hendt oss. Er vi villige til å ta imot en utstrakt hånd, og ha tillit til livet og menneskene vi møter?  Tror vi at de vil oss vel, at de kan følge oss på veien, gi råd når vi trenger råd og holde oss trygt i hånden når det er vanskelig, er alt mulig.

«Og så latterlig som det kan høres, noen ganger er alt vi trenger i livet at noen holder hånden vår og går ved siden av oss.»
James Frey

For meg ble disse to bildene et tegn på at jeg som svanen og apen  må være tro og stå opp for idealene mine og ta vare på dem jeg er glad i. Gjennom livet vil forholdene forandre seg slik at det noen ganger er jeg som får støtte, mens andre ganger er det jeg som gir. Noen ganger tror jeg faktisk at ved å støtte og være til for hverandre, kan vi klare å møte selv de vanskeligste og tøffeste prøvelsene fordi vi er sammen om å møte dem.

«Det er en absolutt menneskelig sikkerhet at ingen kan kjenne sin egen skjønnhet eller fornemmer en følelse av sin egen verdi før den har blitt reflektert tilbake til ham i speilet av et annet kjærlig, omsorgsfullt menneske.»
John Joseph Powell

Eller jeg kan se skyformasjoner av en logrende hund som raskt forvandler seg til en stor og skremmende heks mens skyene farer forbi på himmelen. Det er lett å forstå. Jeg trenger ikke spesielle evner til å se at alt ikke er som det kan se ut som i første omgang. Vær på vakt. Å hengi oss til dagdrømming, og alt vi ikke har, eller tro at alt vil ordne seg uten vår medvirkning, fører ingen steder hen. Vi  trenger å ta mot til oss, og følge hjertets stemme og omsette drømmene til virkelighet gjennom handling og fokus.

«Det er greit hvis du ikke vet hvor mye mer du kan håndtere. Det er greit hvis du ikke vet hva du skal gjøre videre. Til slutt, vil du gi slipp på hvordan ting skal være, og begynne å se muligheter basert på virkeligheten. Det er ditt liv – ta tak i rattet og tving deg selv til å ta hensyn til hvor du skal.»
Wendy Keller

Vi saboterer drømmene våre ved å ikke fokusere på dem. Å bare dagdrømme om det vi ønsker, eller være fokusert på at vi ikke har det, fører oss ikke videre. Vi saboterer drømmene ved å fokusere på virkeligheten som er forskjellig fra drømmene. Det er umulig å aktivere to ting samtidig. Enten fokuserer vi på det vi vil ha, eller ikke. Når vi er fokuserer på fraværet av det vi ønsker, så  saboterer vi drømmene våre i det øyeblikket.

«Situasjonen er ikke årsaken til at jeg føler på denne måten. Det jeg fokuserer på er årsaken til at jeg føler på denne måten.»
Abraham Hicks

Beholder vi fokuset på det vi ønsker oss, vil all verdens gode krefter, og alkymi være på vår side og livet blir magisk.  Noen ganger må vi ta tiden til hjelp som den stygge andungen måtte, før det vidunderlige skjer. Fortvil ikke, det vil skje når tiden er moden, til rett tid, og på rett sted dersom det er ment å skje og er til vårt eget beste. Uansett vil livet være en magisk reise når vi  våger å styre mot det vi virkelig ønsker oss. Kanskje vi ikke får det vi ønsker oss, men vi vil garantert få noe som er minst like godt.

Til nå er det sannheter i mitt liv. Det kan hende jeg takker for det jeg gråt for en gang ….  eller takker for det jeg drømte om. Det som nå er blitt virkelighet til tross for motgang og tilbakeslag. Og det som kom min vei som en stor magisk gave, uten at jeg engang forsto det før det var en del av livet mitt. Uansett takker jeg …….

jeg takker for det jeg fortsatt drømmer om. Hvem vet, en dag vil det være min virkelighet. Magi, magi ….

«Hver dag har sin egen magi.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Tanker en tidlig morgen …..

856890_10202106247554270_1147186841_o

Den siste tiden har jeg fått flere oppdagelser om sider ved meg selv som jeg ikke har vært nok klar over. Noe er å vite, noe helt annet er å gjøre det til min sannhet, og enten akseptere disse sidene eller aktivt gå inn for å ende dem.

«Opplevelsene i livet mitt er i hovedsak et resultat av de dominerende tankene mine, og kjernen av tankene jeg gir oppmerksomhet lenge nok til at de gir seg til kjenne i  min virkelighet. Med andre ord, Det jeg fryktet har hendt meg. Det jeg tror, skjer meg.»

Det var en gang noe som var godt for meg, men nå … sannheten er at jeg ikke trenger det lenger, eller det er ikke lenger nyttig eller relevant for det livet jeg ønsker å leve. Likevel har jeg klamret meg til det.

Å holde på det forgangne kan gi mening, men det stenger ofte for nye opplevelser og nye muligheter. Tross alt, hvordan kan noe nytt komme nå, eller i fremtiden om jeg  er fylt til randen med fortiden, eller tanker og drømmer om fremtiden og glemmer å leve akkurat nå.

Jeg kan ikke endre det som har skjedd, men jeg kan endre hvordan jeg håndterer det. Det er absolutt ingen grunn til å holde på det gamle som mangler nye muligheter.

Livet er fylt med mye som jeg ikke trenger lenger. Det begrenser personlig vekst og evnen min til å leve det livet jeg ønsker. Det skremmer meg. Livet vil bare forbedre seg når jeg tar valget med å gi slipp på hvem jeg var, akseptere hvem jeg er og starte jobben med å bli slik jeg ønsker å være.

«Ikke ønsk at det var lettere, ønsk at du var bedre. Ønsk deg ikke  mindre problemer, ønsk deg mer kompetanse. Ønsk deg ikke mindre utfordringer, ønsk deg mer visdom.»

Jim Rohn

Jeg trenger ikke å vite alle svarene. Når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre, er det smart å stoppe opp, puste med magen og reflekter før jeg tar en beslutning. Å gi det litt tid kan gi meg et annet perspektiv på situasjonen, slik at jeg handler ut fra hjertets stemme og ikke ut fra press fra fortidens stemmer, eller andre menneskers velmente synsinger… Dessverre er de ikke alltid så velmente heller, når jeg tenker etter. De kan være fulle av moralsk fordømming, akkurat slik fortidens påvirkninger kan være.

«Lev autentisk.
Livet er virkelig når du er ekte.
Vær den du ble skapt til å være,
den du kjenner i ditt hjerte ..
Vær deg.»

Ukjent

Hva betyr det å være den jeg kjenner i hjertet. For meg har det ikke vært lett å finne frem til. Langt mindre forstå hva hjertet vil si meg. Jeg har vært så redd for å gå utenfor komfortsonen min.  En indre pekefinger og fordømming viser seg så lett for mitt indre øye. Jeg er ikke god nok, jeg passer ikke til det, jeg får det ikke til, eller jeg våger ikke ….. i det uendelige, og klumpen i magen vokser og vokser. Tenk hva andre vil si om meg.

For noen dager siden opplevde jeg noe av det som rørte ved sårbarheten min igjen. Interesssant og lærerikt.  Jeg fikk tilbakemelding fra en jeg setter stor pris på om at noe ved meg burde endres. Og jeg reagerte med å gå i forsvar. Etterpå forsto jeg at det hadde vært langt bedre å reagert med følelser og fortelle hva dette utsagnet gjorde med meg.

«Det er bedre å vite og bli skuffet, enn å aldri vite, og alltid lure.»

Det er ikke farlig å uttrykke følelser. Når de er uttrykt, blir de mer håndterlige, får meg til å reflektere, om nødvendig endre meg. I tillegg slipper det andre inn i min verden.

Verden er full av mennesker som vil meg vel og er villige til å gi sin support, selv om det noen ganger bare er et lite oppmuntrende ord eller en klapp på skulderen. Men først må jeg selv ta initiativet og fortelle hvordan jeg har det.

«Du fortjener ærlighet. Du fortjener åpenhet. Du fortjener noen som respekterer deg nok til aldri å lyve til hjertet ditt. Du fortjener anerkjennelse. Du fortjener lojalitet. Du fortjener noen som aldri vil misbruke din tillit. Du fortjener kjærlighet. Du fortjener noen som fortsatt vil være der for deg selv når alle andre har gått bort. Du fortjener noen som er ekte. Ikke nøy deg med mindre.»

Trent Shelton

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Høstens budskap

«Høsten er sesongen for endring.»
Taoistisk ordsprog

For meg er høsten en herlig tid. Den er så fargerik, så ildfull.  Som  George Jean Nathan sier det:

«Trærne er i ferd med å vise oss, hvor nydelig det er å gi slipp.»

Det er slik jeg føler det. Jeg vil så gjerne åpne meg opp for alt det gode livet har å by på. Altfor ofte har jeg vegret meg og gjemt meg bort  i redsel for å bli såret. Høsten forteller meg at jeg må gi slipp på det gamle for å få plass til noe nytt. Det gode og magiske livet som så gjerne vil omfavne meg. Så derfor gleder jeg meg over høstens herlige og varme utstråling. Den omfavner meg og ber meg åpne hjertet mitt. Gi slipp på alt som holder meg tilbake fra å leve med hele meg.

Lengsel!

Jeg knuses og bryter sammen.
Jeg knuses og leges,
Jeg flyter
på bølgene
og bøyer meg.
Jeg bukter og vrir meg,
jeg vrir meg,
med bølget svai.
Jeg knuses igjen,
og igjen og jeg heles
Sammen med tidevannet lander jeg.
Ditt navn er skrevet i hjertet mitt
og tegnet med stjernestøv
Jeg knuses, jeg heles
som frådende bølger,
kastes jeg opp
på stranden.

Og det om ikke bryter sammen inne i meg
er ennå levende i hjertet mitt

sterkt nok til å holde fast,
modig nok til å holde ut og tåle,
tålmodig nok til å vente

Magiske krefter
vil se meg gjennom.

Ut av alt jeg har overlevd
er motstandskraft født.

Det er så lett å bli hard og distansert og lukke hjertet mitt. Lukke det fordi jeg er redd for at livet ikke er på min side.

Jeg vil så gjerne være sensitiv nok til å føle de våte skinnende regndråpene når de avkjøler huden. Det milde regnet som fjærlett feier gjenom luften og kjærtegner ansiktet. De treffer som en engels lette vingeberøring.

La meg være myk når det er viktig å holde hjertedøren åpen.
La meg høre klart den stille måten hjertet hvisker til meg.
La meg kvitte meg med, igjen og igjen det som ikke har betydning når alt kommer til alt.
La hjertet mitt få god plass til å vokse seg fleksibelt og sterkt.
La meg lære av hjertet hvordan jeg legger bort det som ikke lenger tjener
kroppen, pusten og sinnet mitt.
La det bli min mest meningsfulle og sanneste aktivitet.

«Så ofte i livet venter et nytt kapittel. Du går inn i solnedgangen og oppdager at det er soloppgangen.»
Robert Brault

Vet du, jeg er sikker på at det ikke bare er jeg som trenger å gripe høstens budskap.

Kom deg opp av stolen, bort fra apatien som så lett fanger deg. Liver er ikke over. Høsten er her og ber deg legge bort fortiden. Glem alt som kan gå galt, og grip mulighetene her og nå. Jeg vet at  du er omgitt av uendelige magiske krefter som så gjerne vil vise deg alt du kan  ha.  Kjenner du ikke hvordan naturen omfavner deg og puster ildfullt mot hjertet ditt. Åpne det opp og slipp gleden inn.  Ikke la enda en høst gå over i  vinterdvale.   Du har sovet lenge nok.

Husk at solnedgangen går over i soloppgang før du aner det. Natten er snart over. Magi, magi!!!

 

 

Tid for deg selv

DSCN0172

 

«Her er hemmeligheten min.
Den er veldig enkel:
Det er bare med hjertet at en kan se med rette. Det som er essensielt er usynlig for øyet.»

Den lille prinsen

Ta deg tid til noen minutter for deg selv.

Prøv å være stille inne i deg og fjern deg fra stemmene til alt som er rundt deg og spør deg selv noen spørsmål, uten frykt og uten å dømme deg selv.

Spør deg selv hvor du er i livet ditt akkurat nå? Utrykker du det beste i deg, på best mulig måte? Hvis livet ditt tok slutt i dag ville du være fornøyd og ha realisert det beste i deg? Hva brenner du for? Hva er det som mangler?

Hvis du ikke tror at noe mangler, vær åpent og nysgjerrig. Vi er stadig i endring og utvikler oss.  Det er ikke lett å rømme fra presset om å være slik andre mener vi skal være. Noen ganger er det vanskelig å se alt fordi det er for nært. For meg hjelper det når jeg tillater meg  å se meg selv fra et sted utenfor meg selv.

Når jeg gjør det, forsvinner noe av motstanden. Skyld, falske følelser av begjær, utakknemlighet, egoisme, eller uverdighet kommer til overflaten.

Pust dem ut.

Her er noe av det du trenger å vite:

En gang for lenge siden  eksisterte du fri for påtrykk og krav fra andre. Du visste at det å ha det du ønsket føltes godt og gjorde livet ditt bedre.

Det var ingen spørsmål om verdighet, fortjent eller tvil. Det var bare fred, trivsel og tilfredshet.

Du var sannsynligvis et barn. Babyer er født med kunnskap om å søke sin egen glede, trøst, kjærlighet og lykke. De trenger ikke stille spørsmål ved om de fortjener det, de bare vet at de gjør.

Hvor ofte har du rasjonalisert med at du ikke kan eller ikke bør ha, eller gjøre noe som du ønsker å gjøre? Hvor lenge har du levd livet ditt ved å være «god» for å fortjene retten til å tilbringe noen timer eller dager med  å oppleve glede, gjøre det du elsker, eller leve på dine vilkår?

Jeg utfordrer deg til å snu det hele om.

Å ikke lenger ønske, lengte eller føle at du må fortjene retten til å sette i gang tiltak som øker trivsel og glede i livet ditt.

Jeg utfordrer deg til å få koble deg til dine innerste ønsker og ta daglige grep for å gjøre dem til fokuset i livet ditt.

Gjør dette til din tid. Du fortjener det frie, rike, glade og vakre livet du har ventet på.

Mannen som mener at han kan

«Hvis du tror du er slått, er du slått,
Hvis du tror at du ikke tør, tør du ikke,
Hvis du ønsker å vinne, men tror at du ikke kan,
er det nesten sikkert at du ikke vil.
Hvis du tror du vil miste, har du mistet,
For ute i verden vil du finne,
suksess begynner med et menneskes vilje,
det er alt i sinnstilstanden.
Hvis du tror du er utklasset, er du det,
Du er nødt til å tenke høyt for å vokse.
Du er nødt til å være sikker på deg selv før
du noensinne kan vinne en premie.
Livets kamper går ikke alltid
til den sterkeste eller raskere mannen,
Men før eller siden, mannen som vinner
er mannen som tror at han kan.»

Walter D. Wintle

Sier du noen gang:

«Jeg gjør aldri dette»
«Jeg ville aldri gjøre det»
«Aldri noensinne»

Gå inn i deg selv med alle dine aldri, og finn deg selv på den andre siden av dem. Noen ganger vil alle dine «aldri» knuse meg i millioner av biter. Er du villig til å bli tråkket på av dem, enda litt lenger? Ser du ikke at de prøver å vise deg at du trenger å frigjøre deg? At alle «aldri» du sier, kun er begrensninger du har laget deg selv.

Din mangel på å være klar for livet, alle dine  «aldri»,  er en illusjon, kommunisert frem av fortidens sår som for alltid vil ha deg til å tro at du aldri noensinne er god nok, må ta noen flere skritt, bli bedre eller vente litt til  før det virkelige livet ditt begynner.

Det er en gedigen illusjon.

Åpne øynene dine og se det strålende vesenet du er.

Det er ingen grunn til å utsette noe som helst fordi du allerede er hel. Verden er klar for det du har å tilby. Ingen ting er som tilstedeværelse her og nå.

«Fortell ditt hjerte at frykten for lidelse er verre enn lidelsen i seg selv.»

Paulo Coelho

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Spor

Gaustatoppen

 

«Ethvert menneske har myndighet til å gjøre andre glade.

Noen gjør det bare ved å komme inn i et rom;
andre ved å forlate rommet.
Noen etterlater seg spor av mørke;
andre spor av glede.
Noen etterlater seg spor av hat og bitterhet,
andre spor av kjærlighet og harmoni.
Noen etterlater seg spor av kynisme og pessimisme;
andre spor av tro og optimisme.
Noen etterlater seg spor av kritikk og resignasjon;
andre spor av takknemlighet og håp.
Hva slags spor etterlater du.»

Willian Arthur Ward

Hvilke spor etterlater vi oss på vår vei gjennom livet? Skal jeg være ærlig, må jeg innrømme at det både er gode og mindre gode spor. Jeg har ikke alltid klart å leve opp til mine intensjoner om å gjøre og være god.

Som leder i ulike lederroller over mange år har jeg hatt fokus på verdier og menneskene rundt meg. Jeg kan se at de gangene jeg har lyktes som leder og klart å spre optimisme og begeistring rundt meg, er når jeg selv har hatt overskudd og et positivt syn på livet.

Derfor er det så viktig å ta vare på seg selv. Skal vi kunne gi noe til andre må vi selv ha overskudd. Vi må kjenne hvor grensene våre går. Vi må ta ansvar for vårt eget velbefinnende, vår egen livskvalitet og helse.

På det området har jeg ofte feilet stort. Ønsket og viljen har vært større en evnen. I min streben etter å være noe for alle har jeg til tider ikke vært noe for noen. For meg har det vært vanskelig å se signalene kroppen og omgivelsene har gitt meg om at nå, nå er det nok. Nå bør du ta det litt med ro, sier de. Jeg har bare avfeid det og stått på videre. Jeg har lurt meg selv med å si at jeg ikke har hatt noe valg. Jeg må jo bare gjøre det og det, før jeg kan ta det med ro. Og dessuten klarer jeg alt jeg har satt meg fore, så kom ikke her og sett grenser for min livsutfoldelse.

Dessverre kan ingen leve og utrette store ting bare på viljestyrke. Det hjelper, men bare dersom overskudd og livsgleden er med. Skulle jeg ha levd livet mitt om igjen, er det nettopp her jeg ville ha gjort den største forandringen. Har en overskudd blir handlings alternativene tydeligere, og feil kan dermed unngås.

Nå er det slik at ingen kan leve livet på nytt. Men fra nå av kan jeg endre kurs og vurdere også overskudd og motivasjon når jeg tar beslutninger. Det er uvant, og jeg vil helt sikkert feile. Likevel, har jeg fokus på nettopp slike forhold i meg selv, vil jeg kunne stoppe før noe dumt skjer.

Det har gått opp for meg at tomme krukker ikke kan gi noe til andre. De må fylles opp før de kan gi av seg selv. Måten vi fyller våre krukker på er svært forskjellig fra person til person. For meg har det vært avgjørende å ha en visjon, noe å strekke meg etter. Noe jeg kan gjøre ikke bare for meg selv men for og med andre. Jeg har som oftest opplevd at krukka mi har vært halvfullt og ikke halvtom. Energien er der og krukka fyller seg selv og jeg går raskt videre.

Det er først når det bare er noen få dråper igjen i krukka at det begynner å røyne på. Bunnfallet i krukka er ikke alltid like klart, fullt av skitt og stress blir det fort grumsete og jeg mister fokus og evne til å komme meg videre. Det er da det er nødvendig å ta en pause, finne ut hva som gir overskudd og påfyll i krukka slik at jeg kommer meg dit jeg vil.

Med alt det som har hendt meg, kan jeg enten synes synd på meg selv eller behandle hva som har skjedd med meg som en gave. Alt er enten en mulighet til å vokse eller en hindring som holder meg fra å vokse. Bare jeg kan gjøre valg og endre valgene fra øyeblikk til øyeblikk, følelse til følelse, tanke til tanke. Valget er alltid mitt. Å ikke ta et slikt valg er også et valg. Det er da jeg har endt opp som den tomme krukka.

Ofte har jeg måttet gå gjennom stormer, for å nå frem til den andre siden der solen skinner og himmelen er klar. Men altfor ofte har jeg valgt å gå rundt regn, vind og snø, og endt opp i enda verre vær, utslitt av den lange omveien. Først i ettertid innser jeg at jeg ved å ikke gripe fatt i kjernen i problemet, bare har forlenget pinen. Jeg har måttet erkjenne at problemet ofte har vokst seg større og mer gjenstridig fordi det har fått næring fra alt rundt seg. Jeg sammenligner det med ugresset som sprer seg under jorden med sine lange og gjenstridige rot forgreininger. Uten å fjerne roten og dens forgreninger, vil jeg aldri bli kvitt det. Bruker jeg ugressmiddel kan jeg stå i fare for å drepe alt liv rund meg. Det beste er å ta meg tid til å spa opp jorda rund ugresset og fjerne røttene og dens forgreninger med egen kraft. Da er jeg sikker på at det er borte.

Det har vært vanskelig å innse at det regner, fordi jeg trenger vann for å vokse, at vinden blåser fortiden langt bort og snøen bevarer frøet i jorda slik at jeg kan høste av dets grøde. Nå ser jeg at jeg bør takke og omfavne regnet, vinden og snøen som har gitt meg nye muligheter i livet.

Gå ut av historien din et lite øyeblikk,
Hva ser du,
Hva mener du?
Må sidene endres,
slutten skrives om?
Du er den forandringen som sjelen din søker,
du holder pennen.

Det er du som kan sette nye spor.

«Når en baby tar sine første skritt
er det et forsøk.
Han må tenke på hvert trinn
Han faller og prøver igjen
og igjen
og igjen
Inntil det blir lett …
Inntil det blir en vane ….
Til det blir automatisk ..
Inntil det blir bevisstløst …

Alt nytt er det samme
I begynnelsen må du
tenke på hvert trinn
og
øve, øve, øve

Inntil det blir en del av naturen din …

Ta det første skrittet og fortsett,
jeg vet nok det kommer til å bli veldig enkelt
snaaart.»

Ukjent

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Forventningens regnbue

1801131_10202657330971011_354310159_o

Denne bloggen skrev jeg en vårdag! Passer  også i dag, selv om det er høst.

«Ikke søk hvor som helst, men inne i deg for kjærlighet. Ikke bygg murer som hindrer kjærligheten i å komme inn, heller bygg en aura rundt deg som er gjennomtrengelig og tillater en strøm av kjærlighet å hele tiden få strømme gjennom deg.

Vi er et fartøy for kjærligheten. Dette fartøyet er koblet til alle ting. Kjærligheten er kanalisert gjennom alle disse strømmene og den flyter alltid.

Hvis det blir gjort et forsøk på å fange denne kjærligheten, vil den bryte demningen og dermed forårsaker en overveldende mengde av sorg og følelse av drukning. Når kjærligheten får lov til å flyte naturlig uten at du prøver å eie den, gir den alt som trengs. Den beskytter deg. Den tjener deg. Den guider deg. Og mest av alt elsker den deg.

Kjærligheten er ment å flyte. Omfavn flyten. Den vil alltid komme gjennom deg. Ikke noen gang tvil på det. Kjærligheten knytter oss alle sammen. Alt er kjærligheten selv, så den inkluderer deg. Du er aldri uten kjærlighet. Faktisk, du er kjærlighet. »
Jason Micheal Ratliff

Over år har hjertet mitt vært frosset til is. Det var følelsesmessig og åndelig frosset. Jeg trakk meg unna eller unngikk hengivenhet. Jeg gjorde alt jeg trodde var nødvendig for å være et godt menneske, men jeg var tom og  død innvendig.

Jeg var fordømmende og ofte kald, men så på meg selv som hyggelig. Jeg følte meg overlegen. Jeg trodde at jeg gjorde akkurat slik det er ment å skulle gjøres. Jeg var fanget inne i meg selv, forkrøplet. Og jeg forsto det ikke. Bare et sammenbrudd i fysisk helse klarte å vekke meg. Det åpnet vei for ny innsikt.

For  å smelte isen trengte jeg mot, tillit og tro.  Jeg oppdaget et lys som fjernet all tvil, og viste meg  min egen storhet gjennom kjærlighetens forvandlende kraft. Jeg trengte ikke gjøre noe annet enn å ta imot. Det skapte en trang i meg til å gi videre, innsikten og visdommen jeg fikk som den mest dyrebare skatt.

For å våge å tro og ta imot, måtte jeg bruke motet mitt, slik at lyset kunne jage mørket bort og smelte bort isen. Alt  var så langt bortenfor fornuft og forstand. Kun tillit til at jeg var verdig en slik stor gave og mot til å ta i mot, kunne smelte isen som hadde lagt seg som  et tykt lag rundt åpningen til hjertet mitt.

«Jeg nevne deg i dag, hjertefrykt. Jeg er liten, men du er mindre. Du vil ikke stoppe meg. Du har en stemme, frykt, og jeg må lytte, men så skal jeg åpne mitt hjerte. Jeg vil elske deg rett til døden. »
Anna White

Isen rundt hjertet var i ferd med å smelte. Det gikk ikke fort, men lag på lag  rant bort  som i en vårløsning.

Selv det jeg ikke engang våget å si til meg selv, ble ført bort av flommen som issmeltingen skapte. Jeg hadde holdt meg selv tilbake så lenge, fordi jeg ikke trodde at jeg noensinne kunne våge og makte å åpne hjertet mitt. Det hadde blitt fjernt og utilgjengelig over år av isens forbannelse. En snikende hardhet uten at jeg forsto og merket noe.

Har du også hatt det slik, eller har det litt slik enda? Jeg har en følelse av at hjertet ditt er i ferd med å tine. Du klarer endelig å tilgi både andre og deg selv for livets mange påkjenninger, svik  og skuffelser.

Det er vår både i sinnet, hjertet og ute i naturen. Livets vidunderlige alkymi er begynt i deg, i meg og rundt oss. Elvene er store, fulle av smeltet is på veien mot havet. Der alt det vidunderlige venter, om ikke før.  Kanskje det dukker opp en regnbue som bygger bro mellom oss.

«Det er kjærlighet i alt, og når vi virkelig lever og ser livet med et åpent hjerte og lever i vår sannhet, opplyser lyset veien.»
Kasi Kaye Iliopoulos

Jeg oppdaget plutselig, som ved et trylleslag at hjertet mitt sto i full blomst. Det varmende livgivende lyset, fikk slippe til å lege alt som var skjult og fortrengt.

Jeg ble som et stort tre med røttene godt forankret i den næringsrike smelteisen fra hjertet mitt, som blandet seg med den fruktbare jorden. Jorden  som omfavner røttene mine. Det ga meg liv sammen med sollyset, og  lot meg vokse og skyte nye skudd. Snart sto jeg kledd i de vakreste knopper.  Solen åpnet meg opp, og lot meg vise frem de farge- og duftrike blomstene mine. Jeg jublet, fylt av takknemlighet til livet som ga meg slike vakre gaver. Jeg følte meg priviligert, og  inderlig heldig som  ble stoppet før hele hjertet mitt ble omdannet til et isøde. Nå oppdaget jeg at  inne i meg fantes de rikeste og vakreste skatter. Tenk at jeg får  muligheten til å dele dem med deg.

Hvordan kan jeg begynne å uttrykke all denne kjærligheten jeg føler i hjertet mitt, for livet, for deg, for tilværelsen selv? Det er så nytt for meg. Det overrasker meg, og gjør meg ydmyk og takknemlig. Hjertet mitt føles for lite til å inneholde all denne kjærligheten. Ofte føler jeg at jeg kommer til å sprekke … Så oppdager jeg at hjertet er uendelig tøyelig, og strekker seg helt inn i magiens og alkymiens verden. Det utvider seg og vokser ut over all fatteevne.

«Når hjertet åpner seg,  glemmer vi oss selv og verden strømmer inn. Denne verden, og også den usynlige verden av mening, som opprettholder alt som var og alltid skal være»
Roger Housden

Kjærlighet kan ikke bli fanget. Jeg trenger ikke å forsøke en gang. Den er vulkansk av natur, ikke logisk, ikke en masse som kan bli holdt fanget. Den strømmer ut fra hjertet mitt og strekker seg mot deg for å trøste og støtte deg når du trenger den som mest. Akkurat som kjærligheten fra ditt hjerte gjør det samme mot meg.

Jeg er allerede et uttrykk for denne kjærligheten som jeg føler meg ute av stand til å uttrykke. Den har tatt bolig i det enorme tøyelige hjertet mitt og bare er.

Det er ikke dermed sagt at jeg aldri vil oppleve sorg og det som er negativt. Fordi hjertet kan gjøre alt om til gull ved sine alkymiske ferdigheter, blir alt jeg møter både på godt og vondt, til erfaringer som fører meg lenger og lenger inn i kjærlighetens rike. Jeg blir ikke bitter, men glad for erfaringene som lettere lar meg forstå, også din smerte og sårhet. Ved å være sårbar åpner jeg opp for uendelige velsignelser.

Isen er helt borte og  veien inn til kjærlighetens lys  er prydet med glede, takknemlighet og ydmykhet. Jeg har endelig våget å vise min sårbarhet, og dermed bli i stand til å forstå din .

«Når du beskytte deg mot smerte, vær sikker på at du ikke beskytter deg mot kjærlighet.»
Alan Cohen

Jeg kjenner meg så årvåken, bevisst, glad, sentrert, flytende, kjærlig, oppmerksom uten noen spesiell grunn. Livet er herlig og jeg forstår at jeg kan slå meg til ro. Alt som kommer min vei, kan jeg håndtere gjennom kjærlighetens forvandlende og alkymiske egenskaper.

Jeg kan sette meg i skyggen under mine egne vakre grener, og nyte brisens kjølende hvisken. Jeg sitter stille i min egen ro. Alt uten å prøve å gjøre noe annerledes. Jeg kjenner at roen er livets essens. Den viser meg inn til mitt innerste indre, og derfra til handlingene jeg er ment å utføre. Ment å utføre i kjærlighet og omsorg for deg.

«Den sterke liker vi, men det er den sårbare vi er glad i.»
Nicholas M. Bugden

Fossen  fra isen som har smeltet i hjertet mitt, blander seg med fossen fra ditt hjere. Tusenvis av vakre vanndråper flyter i luften i pur glede rundt oss. Solen treffer dem og danner en regnbue fra mitt til ditt hjerte. Der på regnbuen møtes vi, og skaper ren magi sammen. Det er ikke noe hastverk. Tiden er på vår side. Alt skjer når tiden er moden og det er ment å skulle skje. Det gir en herlig ro, og indre fred å vite at kjærligheten alltid vet best og vil oss kun det beste.

Frykten og bekymringen for morgendagen renner bort  og gir enda mer rom for dagen i dag som er akkurat nå. Den er vidunderlig vakker. Har du også lagt merke til det. I så fall er vi litt nærmere hverandre på vår vei over regnbuens uendelige skatter. Nyt forventningen til det vi har i vente…… Det gjør jeg.

Isen smelter. Det er helt magisk!!!

«Jeg har bært hjertet mitt i hånden fordi det er for smertefullt å bære det inne i brystet mitt.

Når jeg bærer det i hånden, har det frihet til å eksistere, å slå i takt med universet.

Jeg føler at jeg er mer levende og ja, det er de som av nysgjerrighet vil si, eller gjøre noe som kan få dets delikate eksistens til å føle smerte og sorg. Jeg vil heller takle det, enn å sette det tilbake i sitt lille bur, hvor det ikke vet noe annet enn rytmen av min kropp og mitt ego.

Mitt hjerte var aldri ment å være en del av mitt ego. Mitt hjerte var ment å oppleve sjelen.»
C.C. Campbell

Ser du regnbuen utenfor…….?!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Angst

DSCN7236


«Hvem vi er mot oss selv
betyr mye,
vår følelse av identitet
er et kontinuerlig og underliggende behov.

I løpet av livet,
prøver vi mange ting
og kvitter oss
med mange feilgrep.

Likevel, hva vi en gang var,
og alt vi prøvde i prosessen,
blir næring
som gjør oss
til enda mer.

Og så,
det er tider jeg står i skitt
av alt jeg har prøvd å være og føle,
pulserende og levende – selv med
øsende regn, regnende over meg,
igjen og igjen.

Og om igjen …

Fordi skjønnheten
av alt jeg blir
spirer fra jorden
av hvert tap
som kom fra å prøve,

og fra hver overbevisning jeg tror på,
og alt jeg vet,
uten tvil,
er jeg virkelig.»

Susan Frybort

Jeg vet hva det vil si å ha angst. Heldigvis har jeg ikke et slikt problem selv, men jeg har levd tett med en som slet med angst hele livet.

Prøver å skrive litt om hvordan det kan arte seg. Jeg skriver i jeg form. Blir mer tydelig slik.

Ideen til denne bloggen fant jeg hos Sarah Wilson. Hun er forfatter og journalist og har skrevet mye om angst.

Angst gjør at du skyver mennesker bort selv om du trenger dem
Sarah Wilson

 Når jeg er fylt med angst søker jeg ofte ensomhet, likevel krever jeg tilknytning til andre på samme tid.

Når jeg har angst, vil alt i meg trekke meg bort fra andre mennesker. Jeg møter ikke opp i mitt eget liv.  Det er for vanskelig å takle. Jeg beveger meg vekk fra alle jeg kjenner. Jeg vil redde dem fra dramaet som er «meg'». Men ironien er, få ting antenner angsten min mer enn å være alene.

«Jeg har tilbrakt mesteparten av livet mitt og de fleste vennskapene mine med å holde pusten og håpe at når de kommer nær nok, vil de ikke forlate meg. Jeg frykter for at det er et spørsmål om tid før de finner ut hvem jeg er og går.»
Shauna Niequist

 Jeg trenger å omgås mennesker som er lette å omgås. De kan til tross for dette, bli min undergang.

 Jeg elsker mennesker som er lette å omgås. De kan forholde seg til meg slik jeg er. Og de kan være gode lærere i å frigjøre det krampaktiv grepet jeg har på livet mitt. Men de mangler ofte grenser. De skjønner ikke hva deres grenseløse liv betyr for meg som strever med usikkerhet.

«Min angst er stille. Du ville ikke engang merke en endring på utsiden, men jeg er virkelig så stresset at jeg kan ikke engang klare enkle oppgaver. Folk kaller meg lat når jeg i virkeligheten bare er overveldet. «

Det er altfor lett å la andre ta over kontrollen. «Jeg har ikke noe imot, at du bestemmer», sier jeg. Det er enkelt og lettvint, men også veldig utfordrende når jeg  møter flere slike lettvinte typer og jeg trekkes i flere retninger samtidig.

«Angst skjer når du tror du må ha greie på og orden på alt.»

Hvis en venn avlyser et møte fordi han ikke kan ta seg fri, tar jeg dette som sosial avvisning. For meg er det et tegn på at jeg er ingenting verd, og at alle er lei av meg og at  jeg ikke passer inn. Ingenting gir mening. Selve kjernen i hvorfor jeg føler det slik, er behovet for å vite at jeg hører hjemme et sted.

«I min erfaring har ordene «ro deg ned» nesten uunngåelig motsatt effekt på personen du snakker med.»
Elyn R. Saks

Jeg takler fremmede bedre enn mine egne venner når jeg er full av angst.

Jeg tror at dette er fordi jeg rundt mine kjære, føler meg så  ansvarlig, skyldig og bevisst på mine inkonsekvente og nevrotiske behov. Det er utmattende å være så på defensiven. I motsetning til  når jeg er høflig og oppmerksom mot, for eksempel den gamle damen ved fotgjengerovergangen. Det er en jobb jeg må ta på meg. Jeg  beskjeftiger meg med det. Det kan avlede meg.

«Angst er å måtte minne meg på at å være redd for at ting går galt, ikke er veien for å få ting til å gå rett.»

 Jeg kan oppfattes som ekstrovert, men har sosial angst.

Jeg kan stå på en scene og snakke til mengder av mennesker. Igjen er det delvis fordi jeg klarer meg bedre med fremmede. I tillegg er det noe jeg må delta på. Jeg løfter meg i pakt med utfordringene. Som en skuspiller tar jeg på meg en rolle og kler den av meg når stykket er ferdig. Slik står jeg naken og sårbar, full av angst tilbake.

«Den største delen av det vi kaller» personlighet «, er bestemt av hvordan vi har valgt å forsvare oss mot angst og tristhet.»
Alain de Botton

Men hvis det er en menneskelig opplevelse som jeg er ment å nyte, er jeg fortapt.

Her vil jeg trekke frem en blogger jeg kjenner til. Han må være fysisk alene for å takle angsten sin, selv om han hele tiden knytter seg følelsesmessig til leserne sine:

«Nå, vær så snill å forstå at det er viktig for meg å sette pris på alle de herlige menneskene som skaper relasjoner fra en komfortabel avstand. Fordi, nær, har de alle en tendens til å gjøre meg ganske nervøs og ofte irritert. . . Jeg er trøtt og sosialt engstelig, så å gå til steder, der jeg er tvunget til å sitte ved siden av  noen og snakke med dem, er virkelig ikke aktuelt. Så jeg lærer om kjærlighet og menneskelige relasjoner gjennom bøker. «

Jeg kan snakke sammenhengende og rasjonelt om angsten min, til og med spøker med den, men jeg friker ofte ut.

Dette påvirker mine kjære sterkt. Denne forklaringen kan forklare den åpenbare motsetningen. Angstfulle tanker har tilsynelatende mer påvirkning på sinnet mitt enn kunnskaps tanker, så fornuftig fakta og data forsvinner ut bakveien når jeg får panikk.

«Angst er forferdelig, du kan ha et anfall og ingen vil vite det, fordi det er  innvendig. Det føles som om du ikke fungerer og du kan ikke behandle dine egne tanker. Du får en knute i magen, og du kan ikke ta et kraftig innpust, men utvendig kan du bokstavelig talt bare sitte der og se helt normal ut, så lenge ingen prøver å snakke til deg. «

Jeg er faslåst i mitt vante handlingsmønster, men jeg har ingen anelse om hva jeg vil.

Min stadige overholdelse av  vaner, regler eller kontrollerende triggere er ikke basert på en tenkning om at jeg gjør det rette. Absolutt ikke. Jeg klarer meg så vidt, om enn med et grep som holder meg hardt fast til det gamle og trygge. Angsten gjør meg fullstendig uskikket til å ta valg i forhold til gitte muligheter. Derfor prøver jeg sjelden noe nytt.

Hvis du liker meg, vær så snill å fortell meg hva du vil ha fra meg når vi møter situasjoner som skremmer meg. Jeg vil respektere  det du velger og  føle meg trygg fordi du tar ledelsen. Det er en lettelse for meg og tillater meg å våge meg litt lenger ut i det ukjente enn jeg har gjort før.

«Jeg innså i dag at jeg har sluttet å leve livet. Jeg prøver bokstavelig talt bare å komme til neste dag, bare  med å tenke  på morgendagen Jeg lever ikke, jeg venter. Og problemet er, jeg vet ikke hva jeg venter på. Jeg er litt redd for hva det kan være. «

Jeg ser sterk og kontrollerende ut. Men jeg trenger faktisk andres hjelp mer enn de fleste.

Min kontrollerende oppførsel skaper et inntrykk av at jeg har alt sortert og dermed skremmer folk flest fra å ønske å nærme seg meg for å tilby hjelp, selv når jeg står foran dem og trygler dem om hjelp.

Det gjør at kjære føler seg overflødige. Og likevel er jeg i disse øyeblikkene, så desperat i behov for at noen skal gå inn og overbevisende ta vare på alt en stund. Det er bare at jeg ikke kan korrigere mine nevrotiske måter i tide.

«Ikke prøv å være mindre av hvem du er. La denne tiden i livet ditt åpne deg opp og tøm ut alt  som holder deg tilbake. »
Jennifer Elisabeth

 Jeg tenker alltid på alt og alle, men jeg er likevel så egoistisk.

 Jeg hater virkelig dette om angsten min. Det kan gjøre meg så veldig selvopptatt. Jeg glemmer avtaler eller har ikke energi eller kreativitet til å møte opp. Og likevel, skulle jeg ønske at jeg kunne forklare at jeg i mine bekymrede øyeblikk bryr meg mer om andres velferd enn om meg selv.

«Angst gjør at du sitter der og tenker over hver eneste ting. Til tider får det deg til å tro at menneskene i livet ditt forlater deg. Du begynner å føle deg forlatt, og ikke verdt noe fordi de viktigste menneskene i livet ditt ikke vil ha deg. «

Trist lesning, ikke sant! Dessverre er det mange som har det verre enn dette også.  De er stengt inne i sin egen frittflytene altomfattende angst. Gjennom å være varme medmennesker overfor hverandre, tror jeg bestemt at vi kan forhindre mange angstfylte hjerter å bryte sammen. Det er ingenting så legende som nærhet og varme fra noen som bryr seg, og som ser, forstår og liker oss slik vi er.

Og husk at mot er ikke fravær av frykt,
men evnen til å gå videre selv om du er redd…

Du kommer ikke til å mestre resten av livet på en dag, bare slapp av. Mastre dagen. Så fortsett å gjøre det hver dag. «

Møter vi slike gode og omsorgsfulle mennesker, kan det også være enklere å be om profesjonell hjelp.

Hvis du vil erobre livets angst, lev i øyeblikket, lev i pusten. »
Amit Ray

Mitt store ønske er at vi kan skape et samfunn som støtter opp hjelper hverandre.

 

Fokuser på glede …

Og som du gjør det og tillater det,
vil krefter fra det høye være der
for å hjelpe deg.

Vær oppmerksom på at det tar tid og krefter.
Ting skjer ikke mirakuløst.
Du vil få hjelp og støtte.
men du må innse at det krever
masse hjerte og sjel for å fullføre.

Dette er et skritt i riktig retning.
Gå frem på samme måte som du startet …
Hvis det føles riktig, så er det rett for deg
og rett tid.

Vær oppmerksom på veien.
Det vil være tegn og guideposter
underveis for all din innsats.

Og husk å være til stede
som et barn på et nytt eventyr.»

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Min favoritt dag

 

I dag er min favoritt dag!

“Hver morgen starter jeg med å drikke fra min kopp med sol …”
Dodinsky

Livet kan være ganske spennende, utfordrende, forunderlig og samtidig morsomt. Ofte er den beste tilnærmingen rett og slett å smile til livets viderverdigheter. Jeg tror  på at hvis vi kan lære å smile av motgang, på tross av vanskelighetene vi står overfor, vil vi oppleve den sanne gleden ved livet.

Jeg  har kanskje ikke det beste livet i verden, men jeg gleder meg over det jeg har. Det fører ingen steder hen, og gråte, og sørge over det jeg har mistet eller ikke klart å tilegne meg i livet. Det kunne ha vært så mye verre, uansett hvordan jeg har det.

 Det som betyr noe, er at jeg gjør det jeg kan for å skape det livet jeg vil ha. På tross av at livet ofte tilsynelatende motarberider meg smiler jeg til det og gjør det beste ut av det jeg har. Det nytter ikke å gråte over spilt melk. Dessuten gjør motgang meg sterk og jeg lærer å nyte det gode som alltid finnes, om jeg tar meg tid til å se etter det. Det jeg har fokus på vokser, enten det er det gode eller det vonde.

 Dessverre tar vi ofte livet langt mer alvorlig enn vi burde. Det er så lett å stresse over alt i livet som ikke går akkurat som vi forventet at det skulle. Men egentlig, hvorfor bekymre oss for det?

Livet er kaotisk og vakkert, og det lever ikke alltid opp til våre forventninger.

Det kan være fristende og lett å bruke tiden på å motarbeide flyten i livet og  kjempe for å få det behagelig. For meg er det selvmotsigende. Å ha det godt skal ikke være en kamp ​​og å være komfortabel bør ikke være målet. Det handler om å akseptere og sette pris på det som er.

Å vite hvor vi vil være, er ikke negativt, og det er ikke negativt å prøve å leve et organisert liv. Likevel er det å prøve å styre livet og kontrollere det ganske slitsomt for de fleste. Det er som å svømme oppstrøms. Det er vanskelig, og det trekker deg ned.

Vi må lære å flyte med når det vi prøver og kjemper for å oppnå, ikke gir de ønskede resultatene.

Våre problemer er våre egne kreasjoner. Jeg refererer ikke til sykdom eller problemer som er utenfor vår kontroll. Det nytter ikke å stresse over det vi ikke kan kontrollere. Likevel er det det vi  ganske ofte gjør.

Kreftene vi bruker på å endre noe som ikke lar seg gjøre, i alle fall her og nå, tar oss bort fra tiden vi kan bruke til å nyte livene våre. Hvor ofte hører vi ikke historier om et liv som svant hen, fordi den som levde det var for opptatt med å gjøre noe annet?

Bruker du tiden din på noe som ikke tjener deg?  Kaster du det bort ved å ikke våge å følge strømmen? Står du på elvebredden og ser livet passere? I så fall kom deg ut i strømmen. Jeg garanterer deg at det er verdt det.

Livet kan være tøft, og det kan være hektisk, men vi  kan alltid finne en måte å ta oss tid til å nyte å være i live på. Å være i stand til å trekke seg tilbake for et øyeblikk, lukke alt ute, og bare å kjenne at vi lever,  er en av de mest frie opplevelsene i verden, og det kan gjøres hvor som helst av alle.

Like viktig er det å slippe andre inn.  Slippe andre forbi forsvarsverkene våre og inn til det sårbare hjertet vårt. Det kan berike oss mer enn vi aner.

Ikke vær redd for å åpne deg opp for andre.

 «Noen ganger går vårt eget lys ut og blir gjenopplivet av en gnist fra et annet menneske. Hver og en av oss har en grunn til å tenke med dyp takknemlighet på dem som tenten flammen i oss på nytt »
Albert Schweitzer

Alle planene vi lager og tiden vi bruker på å skaffe oss det vi tror vi trenger, er ofte ganske meningsløst. Til slutt er det ikke noe som betyr noe. Vi trenger å lære at det å leve og elske livet er like viktig som å ta ansvar. Faktisk er det ingen motsetning i dette.

Å glede oss over livet skaper energier som løfter oss opp og gjør ansvaret, som lett kan tynge oss ned til en lek, i alle fall utholdelig. Vi verdsetter for høyt det som ikke virkelig betyr noe, og det dreper gleden og smilet i oss.

Vi stenger oss for ofte inne med alt vi har planlagt å gjennomføre, slik at vi ikke er i stand til å oppleve friheten som vi er berettiget til. Vi kom inn i denne verden med den friheten, men omgivelsene våre gjør alt for å få oss på  andre tanker. Vi trenger å gjenvinne den friheten.

“Du e bare ein tanke unna. Din glede og din kjærlighet.
Du e bare ein tanke unna din frihet og handlekraftighet”
Elin Furubotn

Leste en herlig blogg i dag. Det er Åse Frafjord Johnsen som skriver om tankene våre.

”Gode tanker er som korn som spirer og avler nytt korn.

Èn god tanke, skaper ofte en ny – og en til. Motsatt skal det lite til før vi havner i en nedadgående og slitsom spiral hvis vi lar tanker som tapper og er lite konstruktive få plass. Da baller det fort på seg med flere av samme sorten.

Er vi i den gode spiralen, er det bare å fortsette å pøse på med mer av det samme! Da løftes vi. «

 Det gjorde godt å bli minnet om tankens kraft i dag. Å tenke på tankene som skyer, som kommer og går er en spennende tanke. Da blir det ikke så farlig om vi skulle tenke en   tanke som vi helst ikke burde eller vil tenke.

Det hjelper å være beviss hva vi tenker, både de gode og de mindre gode tankene. Slik er det lettere å gi slipp på tanker som ikke tjener oss. De forsvinner som skyer på himmelen, og gjør plass for mer gode og konstruktive tanker. 

Jeg liker å tenke meg at solens varme stråler løser opp de tunge mørke skyene. En varm tilgivende fønvind fremskynder prosessen og erstatter de tunge mørke skyene med et slør av lette hvite skyer. Noen ganger til og med en skyfri solfylt himmel. Magisk, ikke sant.

Selvsagt trenger vi å dvele ved, løfte fram, snakke og tenke på det som er vanskelig. Later vi som det ikke er der, vil det forbli hos oss for alltid, i alle fall lenge. Men dveler vi for lenge med de detruktive tankene, blir det tungt å komme seg videre.

Det handler om ikke å være redd for å leve. Det handler om å tenke gode tanker om livet.

Å erobre frykten kan gjøres. Det er mye vanskeligere å overvinne angeren ved å ikke ha tatt vare på en slik vakker gave som livet er.

Hver dag er en gave som skal omfavnes og aldri bli tatt for gitt. Vi skal leve livet og gripe alle mulighetene vi får, fordi vi aldri vil få øyeblikkene tilbake.

Det er her og nå, det er ingen i går eller i morgen, det er bare i dag. Problemet med å planlegge livene våre, er at vi planlegger alle  i morgen, og glemmer viktigheten av i dag.

En av mine favoritt sitater er kanskje ikke overraskende et Winnie the Pooh sitat:

«Hvilken dag er det?» Spurte Winnie the Pooh
«Det er i dag,» pep Piglet
«Min favoritt dag,» sa Pooh

Dette herlige sitatet omfatter virkelig skjønnheten av i dag. I dag skal alltid være vår favoritt dag. Slik vil vi alltid få mest mulig ut av  i dag. I morgen vil ta vare på seg selv.

I morgen kommer, og den vil passere, men det vi gjør i dag er det som virkelig betyr noe. Våre liv består av ikke noe annet enn en konstant serie av i dag. I dag ler jeg mye, smiler enda mer, og tilbringer tid med det jeg elsker.

Hva gjør du i dag?

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Svart og hvitt

DSCN9405.JPG

«Den eneste veien som er bred nok for oss alle, er kjærlighet.»
Kamand Kojouri

Svart og hvitt er menneskeskapt. Jeg er kjent med det vakre og det stygge, det gode og det dårlige, det sanne og det falske. Men under overflaten av svart og hvitt er det et sted, et sted uten konflikter.

jeg har en tendens til å dømme situasjoner som oppstår. Jeg merker det jeg ikke liker som «dårlig» og kaller det jeg  liker som «godt». Følelser, tanker og hendelser er dualistiske og jeg plasserer dem i båser.

Dualisme betegner teorier eller verdenssyn som går ut fra to uforenlige grunnbegreper eller prinsipper; for eksempel kropp og sjel, det gode og det onde. Begrepet dualisme brukes i mange ulike sammenhenger og jeg følger det automatisk. Denne mentale oppdelingen er ofte den viktigste årsaken til både indre og ytre konflikter.

Jeg har tenk mye i det siste på hvorfor det er så vanskelig å gi slipp på fordommer og meninger? Kanskje det gir en form for trygghet å å leve ut fra en teori om at det er «meg» eller «vi» mot de andre? Eller tenker jeg for mye på hva som ligger i situasjonen for meg, og glemmer eller vil ikke se hvordan den oppleves for deg.

Kanskje jeg frykter det ukjente. Jeg vet jo hva jeg har og er redd for å miste det, selv om jeg ved å rekke ut hånden til det ukjente, kan oppleve enda mer og noe som er bedre enn det jeg har. Det er jo ikke sikkert at det medfører riktighet og jeg blir stående tomhent igjen med et knust hjerte ….

Jeg minner meg  selv på at bakenfor alt som skiller oss, finnes et område hvor vi kan møte hverandre uten konflikter eller frykt.

På dette området, som er tom for «merkelapper»og fordømming, møtes vi som ett. Vi tror så altfor lett at vi er skilt fra andre, fra dyr, fra naturen. Sannheten, slik jeg ser den er at vi alle utgår fra en energikilde.

Det er ikke lett å leve ut fra en slik sannhet, uten å gi slipp på fordømming først. Å se hvert levende vesen som en del av meg, er et skritt mot å oppnå en realisering som ikke kjenner motsetninger.

Når jeg ser hvor rask jeg er til å dømme eller sette merkelapp på andre, trenger jeg et øyeblikk, lage plass i tankene mine og huske å gå til området bakenfor det som kjennes rett eller galt. Det er her jeg blir ett med alt og alle.

Fordi når jeg ser verden oppdelt i biter, begrenser jeg bare mitt eget potensiale.

Jeg vil møte deg, akkurat som du er, utover historiene dine, det du håper og drømmer om, selvbedraget ditt og maskene du har utstyrt deg med for å overlede. Jeg vil møte deg her og nå. Akkurat slik du er.  Jeg vil møte deg på området som finnes bakenfor «fordommer» og «sannheter».

Hvis du føler deg forvirret, føl deg forvirret. Hvis du føler deg redd, vær redd. Hvis du kjeder deg, så kan vi kjede oss sammen. Hvis du brenner av raseri, la oss være rasende sammen en stund og se hva som skjer. Jeg vil møte deg i det som er din virkelighet.

Du har ikke mistet noe med årene, selv om du føler det slik. Tenk heller på erfaringene livet har gitt deg, innsikten og kunnskapen du har tilegnet deg ved å være et levende og reflekterende menneske.

Livet endrer seg gjennom livet. Det trenger ikke være negativt eller dårligere enn før for det. Det er bare annerledes.  Vær glad for at du er annerledes i dag, enn for år tilbake. Det viser bare at du har levd, at du har har erfart noe som kan gi deg større innsikt i det andre opplever og i ditt eget liv. Det gjør deg bare mer fargerik og interessann. Det er ikke hvor gammel du er, men hvordan du lever som teller. Livets formål er tross alt å leve det, å smake på opplevelsen til det ytterste, og å strekke deg ivrig og uten fryk etter nye og rikere opplevelser.

Bare ikke glem å nyte øyeblikket slik det er. For meg er det blitt det viktigste av alt. For det er gjennom her og nå at fremtiden skapes.

«Vær modig og sterke krefter vil komme deg til hjelp. Tidligere, når jeg hadde kommet til kort i nesten hva jeg enn hadde fore, var det sjelden fordi jeg hadde prøvd og mislyktes. Det var fordi jeg hadde latt frykt for fiasko stoppe meg fra å prøve i det hele tatt.»
Arthur Gordon
 

Vi møtes ansikt til ansikt, der ingenting er galt eller rett. Vi møtes som likeverdige. Ut fra en dynamiske samhandling uten forutinntatte meninger finner vi svarene vi søker.  Jeg gleder meg til å møte deg og  lytte til opplevelsene dine fra ditt liv. Samtidig kan jeg dele mine erfaringer med deg. I en slik gjennsidighet vokser et felles grunnlag frem mellom oss. Vi vil gå styrket videre på livsveien, alene, eller sammen.

Endring blir mulig.

For meg er det ren magi.

«Vi er begrenset, ikke av våre evner, men av vår visjon. Du må ha en stor visjon for å forstå hva dine evner er. Ikke vær redd. Frykt begrenser deg og din visjon. Det er greit å drømme og drømme stort. Hold drømmene dine i live. Hold deg selv levende. Ikke bare eksisterer. Lev. Blomstre. Del. Bry deg . Våg !!

Elsk mer, sår andre mindre. Le mer, gråt mindre. Lev mer, bekymre deg mindre. Gi mer, ta mindre. Klemm mer, slåss mindre. Og viktigst. Husk at vi er alle ett! Vi er kjærlighet! »
Abhishek Kumar

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

 

 

Drøm nye drømmer

 DSCN2950

«Du gir til deg selv ved å gi av deg selv.»

«Livet er en vakker samling av midlertidige opplevelser. Sett pris på din unike samling, og lik å dele den med andre.»
Matthew Kahn

I går gikk jeg tidlig til sengs. Jeg var sliten og sovnet med en gang. Søvnen var dyp og god. Jeg våknet opp og trodde først at det var morgen før jeg så på klokken. Den viste 00:00.

Jeg tror på tegn, og varsler og tenkte med en gang at jeg måtte undersøke hva det spesielle sammentreffet betydde. Ofte tidligere har jeg fått nyttige budskap for livet mitt på en slik måte. I dag morges, etter en fortsatt god natts søvn, slo jeg opp betydningen og fant dette:

«Tallet  oooo for helhet, evighet, Guds kilde, ren ånd og Alfa Omega. Ser du dette tallet er det et varsel om at du er i enhet med universet.  Dette indikerer at situasjonen  din har kommet til en full sirkel. Tallet 0000 sier deg likevel at du aldri ender opp akkurat der du startet.  Livet er mer som gjenger på en skrue, selv om du ender opp der du begynte, er det nå på et høyere nivå. Dette er et positivt tegn for å bevege deg til neste fase av læring. En sirkel er sluttet, og du er klar for nye oppgaver.

Drøm nye drømmer!»

Jeg tror det handler om å tro på mirakler!

Det handler om å åpne en portal inn til den indre inspirasjonen min, visdommen, drømmene og intuisjonen min. De vil vise meg hvilke skritt jeg trenger å ta. Jeg vil finne nye veier fulle av muligheter. De åpner nye dører som jeg aldri trodde var mulig eller trodde jeg var i stand til å oppnå før.

Det handler om å tro på det umulige! Tro på mirakler.

«Det er to måter å leve: du kan leve som om ingenting er et mirakel; du kan leve som om alt er et mirakel. »
Albert Einstein

Kraften i å se, tro og skape, åpner meg opp og slipper dermed miraklene inn.
Det er viktig å legge bort alle vrangforestillingene jeg har båret på og i stedet se mine reelle muligheter. Slik blir mine drømmer til virkelighet.

Jeg slår meg ikke til ro med noe mindre enn ekte lidenskap, kjærlighet, rettferdighet og likhet. Det tillater og gir rom for indre og ytre vekst. Magisk, spør du meg.

«Evolution og alle håp om en bedre verden hviler i fryktløshet og en åpenhjertig visjon om mennesker som omfavner livet.»
John Lennon

Det handler om å gi slipp på å vite hva som skjer. Fremtiden er ikke en projeksjon av fortiden. Med mindre jeg fortsetter å fortelle den samme historien, og insisterer på å forsterke mønstrene fra fortiden, har jeg en mulighet for å gjøre ting annerledes.

«Hvis du gjør det du gjorde vil du få det du har».

Tilsvarende hvis jeg tenker de samme tankene, føler den samme frykten, vil jeg være ansvarlig for en historie som repeterer seg selv. Jeg bryter den sirkelen og beveger med opp i en ny sirkel full av kjærlighet og magi.

«En av de mest oversette åndelige praksiser er å våge å være helt ærlig med alle du møter. Noen vil kanskje si at andre ikke kan håndtere en slik ærlighet, men sann ærlighet er ikke en strategi eller et våpen av noe slag. Det er viljen til å være åpen og helt gjennomsiktig ved å dele hvordan noen øyeblikk føles i ditt hjerte. Det har ingenting å gjøre med konfrontasjon, anklage, eller noen form for skyld. Ekte ærlighet er viljen til å stå fullstendig eksponert, slik at hele verden kan gjøre det den vil, og si hva den vil, bare så du kan vite hvem du er – utover alle ideer.»
Matthew Kahn

Jeg er nysgjerrig, selv om jeg ikke vet noe om fremtiden, bare om hvordan jeg lever i dag, hvordan  jeg tenker og føler, og hvor villig jeg er til å være 100% ekte, det jeg ærlig står for og hvorfor.

Jeg spør hva  dagen i dag vil avsløre? Hva kan jeg lære om meg selv, og andre? Hvor er fellesnevneren, om det er noen?

«Ekte ærlighet er viljen til å stå fullstendig eksponert, tillate hele verden å gjøre det den vil, og si hva den vil, bare så du kan vite hvem du er – utover alle ideer.»
Matthew Kahn

Å velge å gå inn i hver dag med en følelse av nysgjerrighet gir en sunn selvfølelse.  Å være nysgjerrig er en moden holdning. Det føles lekent og fritt, og gjør meg samtidig sterk nok  til å foreta valg som er viktige for meg og andre.  Det er ren magi.

Jeg starter dagen takknemlig og innser at alt jeg opplever er en stor gave. Det handler om å tenke at takknemlighet, kjærlighet, medfølelse, samarbeid og tilkobling er måten å leve på. Jeg nekter å gi etter for frykt. Jeg vil glede meg over livet.

«Du lærer å bli næret av den kjærligheten du gir, ikke ved valideringen gitt som svar på det du gir.»
Matthew Kahn

I dag trengte jeg å se magien som omgir meg.  Det var ikke noe som umiddelbart vitnet om at den var rundt meg. Men hva fant jeg? Jeg  fant en engel. Det er bare å lukke øynene og åpne hjertet ….. til magien.

«Fra min egen erfaring, vil jeg si at du bør følge ditt hjerte og sinnet vil følge deg. Tro på deg selv, og du vil skape mirakler. »
Kailash Satyarthi

Hjertet gjennspeiler hvem jeg er.  Det er like vakkert som en soloppgang. Det er bare så ofte jeg glemmer det og handler i utakt med dets vesen.

Negative følelser driver både tankene og adferden min altfor ofte. Følelser er kraftfulle når jeg gir dem energi, og de kan løfte meg opp i glede, eller drukne meg med sine negative utsagn.

Noen ganger må jeg gå bort fra det som trekker meg ned. Åpne vinduet, slik at jeg kan fly fritt omkring. Se alt i engleperspektiv med et åpent hjerte. For hjertet mitt er selve essensen av hvem jeg er. Uten det, er kroppen ingenting. Den er som en elv uten vann, et stearinlys uten flamme eller et kirsebær uten en stein. Kroppen min får liv gjennom hjertet, lærer den å lytte, snakke og å føle. Hjertet er følelsene, viljen, lidenskapen, personligheten og identiteten min. Det er ren magi.

Og mens jeg flyr – fritt, frigjort og høyt der oppe, kan jeg se situasjoner som har fanget meg i et nytt perspektiv. Det er dette perspektivet som viser meg at det ikke bare er de negative følelsene som kan fange meg.  Det er det faktum at jeg har glemt hvor verdifull jeg er, som oftest fører meg på avveier.

Derfor er det så viktig å bli minnet på hvem jeg er.

«Bare ikke gi opp å prøve å gjøre det du virkelig ønsker å gjøre. Der det er kjærlighet og inspirasjon, tror jeg ikke at du kan gjøre noe galt.»
Ella Fitzgerald

Til slutt vil jeg dele enda et visdomsord med deg. Det er så klokt og gir meg assosiasjoner om stor glede og vibrerende livsmot. Jeg tenker på alt det vakre jeg har opplevd, alene eller sammen med andre. Selv dybden i stor sorg og nederlag gir meg ny innsikt i det å være et ekte, levende menneske med et åpent hjerte.

«Du kan ikke beskrive virkelig hva du er, men du kan nyte og direkte oppleve hva du er. Deri ligger gleden ved tilværelsen.»
Matthew Kahn

Sirkelen er sluttet. Jeg beveger med rundt i samme sirkel som før, men på et høyere nivå, med større innsikt og kjærlighet. Livet er magisk.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Mestre livet

«Vaner du opprettet for å overleve, vil ikke lenger tjene deg når det er på tide å blomstre! Kom deg ut av overlevelsesmodus.»
Synnøve

.

 

I dag er det verdensdagen for forebygging av selvmord. Det at det finnes en slik dag, gir håp. I like stor grad gir det sorg og smerte. Smerte over at så mange har tatt sitt eget liv fordi de ikke mestret livet.

For åtte år siden tok sønnen min livet sitt, så jeg vet hva jeg snakker om.  For 32 år siden gikk mannen min bort fordi han ikke kunne se livet i øynene.

Overlevelsesstrategien som de hadde klamret seg til så lenge, holt ikke mål lenger og livet tok slutt.

Jeg har fått sorgen på avstand og  når jeg tenker tilbake, minnes jeg alt som var godt. Det vonde, og såre har bleknet og kommer bare til meg i små lynglimt. Da stopper jeg opp og tenker at jeg, jeg gjorde det jeg kunne mens de levde. Selvsagt kunne jeg ha handlet annerledes, vært mer tilstede, hatt større innsikt, skaffet bedre hjelp, osv.  i det uendelige. Men det fører ingen steder hen å være etterpåklok. Jeg vet at jeg gjorde alt jeg kunne, ut fra de forutsetningen jeg hadde der og da.

Uansett, vil jeg alltid ha dem med meg i hjertet mitt.

«Jeg er blitt så ensom. Jeg visste ikke at det gikk an å bli så ensom.
Jeg sover ikke. Natt er dag, og dag er natt.
Mellom dem ligger grålysningen med alt den vet.
Jeg er blitt så ensom. Ingen skulle bli så ensom.
Her hvor jeg er, har det gått et stort ras. Jeg er i raset. Jeg kommer ikke vekk herfra.»
Ellen Francke

De tok begge sine valg. Livene de levde var for smertefulle. Overlevesesstrategien deres slo feil. De så ingen annen mulighet enn å forlate denne verden.

Begge var flotte mennesker med et stort potensiale.  Et potensiale som ikke fikk blomstre fordi de levde innestengt i sine egne vonde forestillinger om eget verd.

Jeg har reflektert mye i årene som har gått om hvordan så flotte mennesker kunne ende livene sine på en slik vond måte. De kunne ha nådd så langt og utrettet så mye, både for seg selv og andre. Begge hadde de et varm og bankende hjerte for andre. De brydde seg om hvordan andre hadde det.

Det handler om barndommen. Hvordan de var blitt sett som barn.

Mannen min vokste opp under krigen og ble satt store krav til. Krav han ikke mestret. Han hadde trengt å være barn lenger enn han fikk lov til. Faren  fikk tuberkulose og ble langt inn på sanatorium i krigstiden. Moren måtte livberge seg og tjente til livsopphold ved å arbeide på gården til en streng far. Hun følte nok at hun levde på farens almisser og tilbød sønnens arbeidkraft som gjennytelse.

Selvsagt kunne det ha gått bra, om han bare hadde blitt sett og anerkjent som den han var.  I stedet møtte han mennesker som måtte være harde for å overleve selv. Han følte dermed at han fikk lite varme fra sine nærmeste. Det var ikke slik de ville at det skulle være, men slik ble det. Alle gjorde så godt de kunne for å overleve, og familen endte opp i en vond og destruktiv samhandling. Og mannen min utviklet angst og alt som kan føre med en slik lidelse.

Sønnen min vokste opp med meg og sin eldre bror.  Jeg ble enke da han var ti måneder gammel.  Etter kort tid fikk jeg en ledende stilling og fokuset mitt var i stor grad på jobben.  Jeg trodde at jeg ivaretok sønnen min.  I ettertid ser jeg at han ble rotløs av at jeg var lite hjemme og flyttet rundt når jeg fikk nye lederjobber. Broren var en robust type og han klarte seg bra. Den yngste var mer sårbar, og reagerte med tilbaketrekning og  skoleskulking.

Jeg ba om hjelp, men fikk som svar at jeg var så ressurssterk at jeg  kunne klare å ordne opp selv. Tror heller ikke at jeg forsto alvoret i situasjonen.

Senere ble jeg rådet til å slutte å jobbe og være hjemme for å ta meg av sønnen min på heltid. Det gjorde jeg i over tre år. Hele familien fikk det bedre. Da han begynte på videregående skole, inngikk vi en avtale med skolen om tett oppfølging og han fikk en ressursperson knyttet til seg. Avtalen med skolen ble ikke holdt fra skolens side. Dette fikk jeg ikke vite om før etter noe tid. Da jeg oppdaget det, hadde sønnen min skulket mye og  tilbrakt tid med å røyke hasj sammen med såkalte «venner».

Draum

«Det ropte frå sjøen om hjelp, hjelp.
Ei røyst som eg kjende: di

Eg skunda meg nedtil, sprang, sprang,
Fekk båten i hast gjort fri.

Skauv ifrå land, greip årene,
Sette meg ned for å ro,

Men kom ingen veg. Makteslaust
Mot vassflata årene slo.

Kom ikkje nedi. Fekk ikkje tak.
Vatnet var stivna som bly.

Og langt uti mørket di røyst
Som ropte og ropte på ny.

Med årene sat eg og slo, slo
Mot dette som ikkje brast,

Slo og visste: du ropte om hjelp,
Men du held og båten fast.»

Haldis Moren Vesaas

Det ble mange slike episoder de neste årene. Han forsøkte å få livet på stell, men ble møtt med negative tilbakemeldinger, og krav fra de som burde forstått og støttet han. Jeg ble tilskuer til alt dette. Selv de gangene jeg prøvde å gripe inn og tale hans sak, ble jeg avvist. Trolig mente de at jeg var en mor som sydde puter under armene på sønnen min.

Mulig at jeg var for snill og hadde gitt for få grenser.  Grensesetting var min svakeste side. Det innrømmer jeg gjerne. I ettertid ser jeg hvor skadelig det var for sønnen min. Men fikk jeg hjelp, nei, i alle fall i for liten grad.  Jeg ble sett på som ressurssterk og dermed …… Jeg skriver ikke dette for å klage, men for å belyse hvordan det kjentes fra min side.

Jeg skal være den første til  å erkjenne, at uten at den det gjelder vil selv, så nytter det ikke, samme hva slags hjelp som tilbys.

Poenget er at sønnen min ville, men han hadde erfart at når han virkelig trengte støtte og hjelp for å komme videre, ble hjelpen trukket tilbake eller han fikk feil hjelp. I alle fall så han slik på det. Det var et gap mellom hans forventninger og det som ble tilbudt han. Han ble altfor ofte sittende igjen med en følelse av å ikke være god nok, å ikke mestre. Derfor sluttet han for ofte å prøve.

Jeg kan nevne et eksempel. Han gikk til samtale hos en psykolog. Målet var at han skulle klare å begynne i jobb. Han gledet seg stort da han fikk tilbud om en jobb. Endelig skulle han få leve normalt som alle andre, sa han til meg. Saken var at jobben lå et stykke borte og han måtte ta kollektiv transport for å møte på jobb. Her hindret angsten han mye. I stedet for å trappe opp støtten, og følge han på jobb de første dagene og forsterke samtalene, ble all hjelp trukket tilbake. Han måtte klare resten selv. Selvsagt gikk det galt. Han kom seg aldri på jobb. En annen gang møtte han opp på jobb, men motet sviktet ved inngangen og han kom slukøret hjem igjen.

En annen gang gikk han til legen og ba om å få noen få valium for å tørre å gå på jobb de første dagene. Husker hvor stolt jeg var over at han faktisk tok mot til seg og gikk til legen for å få hjelp. Selvsagt sa legen nei. Jeg tror at legen mente at han kom for å få noe å ruse seg på, ikke for å komme seg ut av det tilbaketrukne livet sitt. Han kunne jo misbruke tablettene han ba om. Hva så om han misbrukte dem. Hva betyr noen få valium, i forhold til å kunne kjenne på følelsen av mestring og klare å gå på jobb. Det hadde vært forsøket verd. Kanskje jeg er naiv, men et dusin valium kunne ikke gjøre noe fra eller til i forhold til rusavhengighet. Legen tenkte helt klart det verste og demonstrerte gjennom det han sa, liten tro på sønnen min. Ikke vanskelig å forstå det heller.

Da han flyttet tilbake til byen, der jeg bodde, etter at det ble slutt med kjæresten,  var det lite hjelp å få hos NAV. Han fikk penger, men ingen hjelp. Selv ikke etter at jeg tok kontakt og klaget. De lovet å kalle han inn til samtale, men det skjedde ikke.

Sønnen min hadde gitt opp. Det nyttet ikke, sa han. Når han endelig motet seg opp til å be om hjelp, ble han avvist, eller fikk feil hjelp og han trakk seg enda lenger tilbake. Neste gang satt det å be om hjelp enda lenger inne. Han var kommet inn i en vond og destruktiv sirkel.

Når du leser dette, vil du kanskje si at det må bli slik med en mor som først svikter og siden syr puter under armene på sønnen sin. Han må stå opp for seg selv.  Jeg kan se poenget i en slik uttalelse.

Skal ikke gå inn i en argumentasjon, verken for eller mot dette.  Situasjonen var som den var.

Som mor kunne jeg ikke trekke meg bort fra en sønn som ikke mestret livet sitt. Han satt  forøvrig inne, hadde isolert seg, og falt mer, og mer inn i rus og håpløshet. Rusen ble en flukt fra et liv han ikke mestret.

Det endte med at han tok sitt eget liv mens han var på ferie. Han trodde at en ferie ville hjelpe han til å få et bedre liv og gi han nye impulser. Jeg tenker at han oppdaget at det ikke var så enkelt. Mørket rundt han ble enda mørkere og løsninge ut av det hele ble å ta sitt eget liv.

Hva vil jeg med å fortelle denne historien?

Jeg vil vise hvor galt det kan gå med feil fokus, enten det gjelder fra nærpersoner og/ eller fra hjelpeapparatet.

Jeg vil sette fokus på hvordan vi møter hverandre.

Det handler om åpenhet og deltakelse.
Det handler om å bli sett som den en er.
Det er alt for mye fordømming og  besservisserhet i hjelpeapparatet og ellers i samfunnet.
Hva med å lytte mer til den det gjelder.
Hva med å følge opp litt lenger enn over den første kneiken.

Det er så altfor lett  å sette hverandre i bås. Hvordan kan en lege vite, etter kun et møte hva som er best for den det gjelder. Hva med å starte en dialog, i tillit til at den som ber om hjelp kan ha svaret selv. I alle fall trenger å reflektere høyt rund sine egne problemer. Det  som trengst er at andre er villige til å lytte og trå støttende til.

Det handler om å bli sett.
Det handler om å vise omtanke overfor hverandre.
Det handler om den gode samtalen.
Det handler om å gi tidlig hjelp og bli trodd av hjelpeapparatet.
Det handler om å gi riktig hjelp og støtte.
Det handler mest av alt om respekt – ikke fordømming.
Det handler om å legge tilrette for en god oppvekst.
Det handler om å gi foreldre den støtten og hjelpen de trenger.
Det handler om å være medmenneske, uansett hvor vi møter hverandre.
Det handler om …….

.

.

For å blomstre som mennesker trenger vi hverandre.
Vi trenger å utfordre det som holder oss tilbake.
Vi trenger å vise mot og vilje.
Vi trenger å vise andre hvem vi er. Ikke skjule oss bak en maske.
Vi trenger nærhet og kjærlighet, støtte og omsorg.
Vi trenger å få lov til å å feile og eksperimenter for å finne vårt uttrykk.
Mest av alt handler det om å ikke gi opp, selv om vi faller og feiler igjen og igjen. Det er alltid et lys i enden av tunellen. Aldri, aldri glem det …
Det handler om raushet, omtanke og vilje til å forstå hverandres beveggrunner.
Det handler om ….

 

PS:

Etter å ha lest gjennom på nytt det jeg har skrevet, er det noe som må sies.

Både sønnen min, mannen min og jeg møtte mange flotte mennesker som støttet og hjalp oss når livet kjentes tungt å leve. Det være seg familie, venner, bekjennte, arbeidskollegaer, fremmede og gode hjelpere i det offentlige hjelpeapparatet. For det er jeg evig takknemlig. Det gjorde at livet ble lettere og sågar godt å leve. Takk.

 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Her er noen kloke ord om være generøs overfor hverandre:

«Det er ingen øvelse bedre for hjertet enn å strekke seg ned og løfte folk opp.»
John Holmes

«Det er det jeg anser at sann generøsitet er: Du gir alt, og likevel føles det alltid som om det koster deg ingenting.»
Simone de Beauvoir

«Gi det du har. Til noen kan det være bedre enn du tør å tenke. »
Henry Wadsworth Longfellow

«En kamp skjer i meg,» sa en gammel mann til sin sønn. «Det er som en forferdelig kamp mellom to ulver. En ulv er ond. Han er sinne, misunnelse, sorg, anger, grådighet, arroganse, selvmedlidenhet, skyldfølelse, vrede, underlegenhet, løgn, falsk stolthet, overlegenhet og ego. Den andre ulven er god. Han er glede, fred, kjærlighet, håp, ro, ydmykhet, godhet, velvilje, empati, generøsitet, sannhet, medfølelse og tro. Den samme kampen skjer inni deg. «

Sønnen tenkte på det et øyeblikk og spurte så, «Hvilken ulv vil vinne?»

Den gamle mannen svarte ganske enkelt, «Den du forer.»
Wendy Mass


«Du kan ikke gjøre en godhet for tidlig fordi du aldri vet hvor snart det blir for sent.»
Ralph Waldo Emerson

 Å være sjenerøs består ofte av å bare rekke ut en hånd. Det er vanskelig å gjøre hvis du holder tak i din rettferdighet, ditt trossystem, din overlegenhet, dine antagelser om andre, din definisjon av normalt. »
Patti Digh

«Den største gave du noensinne gir er ditt ærlige selv.»
Fred Rogers

«Vi lever av det vi får, men vi  skaper et liv ut fra det vi gir.»
Winston Churchill

«Generøsitet er å gi mer enn du kan, og stolthet å ta mindre enn du trenger.»
Khalil Gibran

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Tilskuer

DSCN8352.JPG

«Jeg ber ikke om at det jeg ser foran meg skal forandre seg, bare dybden av det jeg ser.»
Mary Oliver

Jeg ser og vet mye som jeg egentlig ikke skal vite eller forstå. Noen ganger er det vanskelig å huske hva jeg faktisk vet og hva jeg «tror» at jeg vet.  Uansett er det en del av hvem jeg er.

Kanskje det er derfor jeg fornemmer  hvordan du har det og føler deg.  Du vet at det er deg jeg skriver til. Opplever du at det ikke er deg, ja, så er det ikke til deg denne gangen. Uansett, kanskje det jeg skriver kan ha en mening for deg, selv om det jeg skriver ikke er rettet direkte til deg.

Får ofte tilbakemelding på at det jeg skriver har mening for mange, ikke bare den, budskapet i utgangspunktet var rettet mot. Spennende og magisk, ikke sant!!!

Det er et ord som fanger oppmerksomheten min og det er ubuntu.

Det stammer blant annet fra Sør-Afrika. Ubuntu kommer ut av en filosofi som sier at den eneste måten for meg å være menneske, er at du skal reflektere min menneskelighet tilbake på meg. Det handler om å vise milde, myke, nesten usynlige handlinger av medfølelse, hverdagslig medfølelse.

Ubuntu: «I dag deler jeg med deg fordi i morgen deler du med meg. ‘»Ordet kan også oversettes» Jeg er fordi vi er. »

 […] En person med ubuntu er åpen og tilgjengelig for andre, bekrefter andre, føler seg ikke truet ved at andre er dyktige og gode, for han eller hun har en selvsikkerhet som kommer fra å vite at han eller hun tilhører en større helhet og blir redusert når andre blir ydmyket eller redusert, når andre blir torturert eller undertrykt, eller behandlet som om de var mindre enn hvem de er. «
Desmond Tutu

I en tale til minne om Nelson Mandela, snakket USAs president Barack Obama om Ubuntu og sa:

«Det er et ord i Sør-Afrika – Ubuntu – et ord som favner Mandelas største gave: Hans anerkjennelse av at vi alle er bundet sammen på måter som er usynlige for øyet; at vi er ett som mennesker; at vi oppfyller oss selv ved å dele av oss selv med andre og ta vare på de som er rundt oss.»

Jeg tror det er slik vi er ment å være/leve.

Hva har dette med det jeg vil formidle til deg å gjøre, spør du kanskje?

Tenk etter, så forstår du det.

Du har trukket deg tilbake fra fellesskap med andre. I svært liten grad møter du andre mennesker ansikt til ansikt. Livet ditt har over tid vært en ørkenvandring i alenehet. For deg har det vært nødvendig å trekke deg bort og isolere deg. Du måtte det for å finne tilbake til din egen kjerne.

Det har hjulpet deg, og du er nå langt mer balansert, og har gjennfunnet noe av din sedvanlige ro og glede over livet. Til tross for dette er du lite villig til å vise andre hvem du er. Kanskje du er redd for at du ikke er god nok, at du ikke vil kunne imøtekomme forventningene andre har til deg? Det trenger du ikke bekymre deg over. Andre ser deg som en flott og reflektert person, med integritet og humor.  Dette inntrykket taper seg ikke ved nærmere bekjentskap. Så hvorfor tror du meg ikke …..? Det er nettopp derfor jeg så gjerne vil minne deg om ubuntu. Sammen blir vi sterke og kan møte all verdens utfordringer. Alene er vi alltid mer sårbare og står lettere til for angrep.

Du trenger å fange opp mer av det som rører seg rundt deg. Da må du ut og møte andre. Skaffe deg impulser som du kan bearbeide og bruke profesjonelt og rent mellommenneskelig.

Husk at helse er mestring av hverdagens krav. Er det fordi du ikke tror at du mestrer at du velger å leve så tilbaketrukket?

Merkelig, at jeg skulle komme over  det som står uthevet nedenfor akkurat nå. Det er en radiodoktor i Danmark som skriver:

Helse er en tilstand av svulmende vitalitet, livsglede og lykke, med alle livets områder i uforminsket virksomhet. Velvære.

(Ordbok, Science Society, 1848)

Helse er å ha det godt med: kroppen sin, sitt sinn, sine medmennesker, sitt miljø, sitt arbeid og sin sjel til tross for motgang, kriser, tap, sorg, sykdom, smerte og urettferdighet!

Sykdom kommer når vår bærekraft ikke kan takle de stressene vi blir utsatt for. Vi må da hjelpe våre medmennesker til å gjenopprette, finne årsakene til sykdommen, gjøre noe med det slik at det forsvinner eller  blir til å leve med.

Del hva du har lært. Hjelp dine medmennesker igjen, hvis de ikke kan stå opp for treet de falt fra.

«Din nabos helse er også ditt ansvar»! Vi er hverandres helse.

Dette understreker det jeg tror du trenger. Nemlig samvær med en eller flere som du kan  være nær. Som du kan dele tanker og følelser med. Utveksle og reflektere høyt med, uten å være redd for å bli feiloppfattet eller nedvurdert. Som vil deg vel og som ser hvor vakker du er som menneske. Jeg vet at du kjenner slike mennesker. Kjære deg, ikke isoler deg lenger. Gå ut og oppdag hvor magisk livet kan være. Slik du har det nå, har du glemt det i din selvpålagte alenehet. Ikke rart at du har mistet gnisten og noe av kreativiteten som du er så kjent for. Uten stimuli kan du ikke forvente at du skal klare å oppnå alt du forvventer av deg selv.

Orker du ikke? Har du ikke overskudd? Ok da. Det forstår jeg, men noen ganger må du tvinge deg over dørstokken og ut … Dørstokkmila kan være svært lang og vanskelig å forsere. Jeg vet at du klarer det om du vil nok.

Du klarte det jo i sommer, da du hadde det så hyggelig på ferie. Da var du langt borte og  sammen med  mennesker som  ikke kjenner deg slik du lever her. Det ga deg frihet til å være mer slik du var før. På en måte kastet du av deg den selvpålagte tvangstrøyen for noen uker og slo deg løs.  Synes jeg hører latteren og de gode replikkene dine helt hit.

Men nå er du tilbake i hverdagen og alt er nesten som før. Overskuddet er ikke helt borte, men du strever med å finne en god retning for livet ditt. Du prøver, men det synest som at du mangler den siste lille gnisten. Gnisten som gjør hele forskjellen for det du driver med.

Jeg vet at du merker at noen trekker seg bort fra deg. De klarer ikke å finne ut hvem du er fordi du viser så lite av deg selv. Jeg leter etter et dekkende ord for hvordan jeg føler at du er. Tilknappet kanskje, distansert, eller er ordet jeg leter etter gammelmodig. Uansett mangler du det karakteristiske glimtet og varmen i øynene som du hadde før. For meg virker det som at du holder deg tilbake i redsel for å vise for mye. Du har rett og slett, for lenge holdt deg selv tilbake. Nå famler du i mørke for å finne tilbake til det du har mistet. Gå ut i lyset kjære deg, så finner du det og mer til.

Jeg tror at du ved å ha en, eller flere som du kan åpne deg opp for og være deg selv sammen med, raskt vil finne inn til de gjemte skattene i ditt indre igjen. Da vil det ikke ta lang tid før du finner rett form  og uttrykk i det du holder på med. Eller kanskje det er noe helt annet du skal drive med. Ingen ting er umulig, om du bestemmer deg for det. Responsen fra andre vil uansett bli helt annerledes. Sann mine ord. Jeg vet det. Jeg har sett det.

Skulle ønske det var meg du kontaktet. For meg vil du alltid være et herlig og klokt menneske. Et menneske som jeg er stolt av å kjenne. Tenk å få se det vakre smilet og høre de treffsikre humoristiske replikkene dine igjen. Det er magi det!!!

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Mine prioriteringer

DSCN8193

DU KAN IKKJE KLARA ALT

Du kan ikkje klara alt
Du som måtte gå alle omvegane
Alle ekstramila
Du kan ikkje klara alt

Du kan ikkje klara alt
Du som måtte
forsera dei stupbratte fjella
og vandra gjennom dei
endelause solmørke dalane
med gnagande sko
og overfylt sekk
Du kan ikkje klara alt

Dei som kunne ta hovudvegen
kom fort fram
Men du
måtte bruka krefter
for eit heilt liv

Du klarer mykje
Men du klarer ikkje alt
Så sett deg her litt
og kvil deg til morgonen kjem
Når sola gryr, går vi saman

Solveig Johanne H. Grønstøl – 2018
.

 

Lykke er en kombinasjon av hvor fornøyd jeg er med livet mitt, og hvor godt jeg kjenner at jeg har det i hverdagen, ifølge forskning. Det kan være noe forskjellig for hver enkelt, men omtrent 40 prosent av lykken er kontrollert av tanker, handlinger og atferd. Det betyr at jeg i stor grad har kontroll over min egen lykke.

Ganske spennende tanke, ikke sant?

En del av å være lykkelig  er å innse at motgang er en del av livet. Det viktige er å arbeide meg gjennom det som er vanskelig og tøft. Det viktige er at lykke krever egeninvestering. Det betyr at det er viktig å ta en aktiv rolle i å være lykkelig.

Gjør jeg det?

Prioriterer jeg det?

Å konsentre meg  om det som er godt i livet er en enkel måte å øke lykke på. Nyte øyeblikket som det er. Dr. Fred Bryant, professor ved Loyola University Chicago, utarbeidet begrepet «nyte» i sin forskning. Han illustrerte hvordan de som regelmessig nyter øyeblikket, er lykkeligere. Det kan være så enkelt som å legge merke til når vi smiler eller ler. Det er overraskende hvor fort disse øyeblikkene skaper hele dagen!

I følge en studie kan utøvelsen av takknemlighet øke lykkenivået med rundt 25 prosent. Å være takknemlig gjør at jeg gjenkjenner vennligheten til andre mennesker bedre. Å tenke på fremtiden i et positivt lys vil føre til større lykke. Tror jeg tror at målene mine er innenfor rekkevidde, når jeg dem mer sannsynlig enn om jeg ikke tror at de kan nås. Å føle håp og takknemlighet er kraftfulle bidragsytere til  min generelle lykke.

Det er viktig å øve på å være glad. Derfor tenker jeg ofte tilbake på noe som skapte glede.

I løpet av livet vil jeg ha øyeblikk med høyere nivåer av stress og lavere nivåer av lykke. Nøkkelen til å være lykkelig er å innse at positive følelser er som flo og fjære. Lykke er basert på en rekke faktorer, noen som jeg har kontroll over og andre som handler om omstendigheter.

For meg har det blitt viktig å stoppe opp å reflektere over  hva som betyr mest for meg. Ofte, selv om jeg er klar på  prioriteringene mine, lever jeg ikke på en måte som er i overensstemmelse med dem.

Det er enkelt å bli frustrert av vanlige, små problemer og miste evnen til å se det som er viktigst for meg.

 Jeg trenger å bli påminnet om hvorfor jeg lever.

Det gir meg en sjanse til å justere handlingene mine og sørge for at jeg er på riktig vei. Ellers vil jeg føle at jeg har kastet bort livet mitt.

 Hva er viktig for meg?

Selvsagt å ha en god helse. Med andre ord å ta vare på meg selv.

Jeg gjør det jeg vet er riktig for meg. Det kan være gjennom trening, meditasjon og et riktig kosthold.  Jeg for min del foretrekker å gå turer i naturen med kameraet mitt.

Gode relasjoner  er viktige for å leve godt.   Enten det er med venner eller familie. Om det ikke er noen som bryr seg om meg, kan livet virke ganske traurigt og mørkt. Uansett hvor sterkt jeg benekter det, er  jeg avhengige av andre mennesker.
 

Hva er jeg hvis jeg ikke vokser?

Selv om livet forandrer seg hele tiden, må jeg arbeide med forbedringer. Et stillestående liv er kjedelig. Det er usikkert også. Når jeg går gjennom livet, blir utvikling en uadskillelig del av å være til. Jeg må utvikle meg.

Men hvordan utvikler jeg meg?

På mange måter. Jeg kan investere i læring, lese, lytte til andre, være åpen for nye impulser og tilpasse meg nye ferdigheter.

Kort sagt handler det om å jobbe med det som vil gi meg et godt liv.  For meg handler det i stor grad om å være delaktig i livet rundt meg og være bevisst på hva som trengst for å forbli lykkelig.

«Mennesker vokser når de bestemmer seg for det.»

 Lykke er rundt meg, i  de små unnselige øyeblikkene som gjør meg glad. Det handler om å være tilfreds med det livet jeg har og nyte det. Jeg lever slik jeg har valgt å leve. Jeg lever her og nå, ikke i fortiden eller i fremtiden.

 Jeg følger drømmene mine og lever ut fra lidenskapen som springer fra mitt indre. Slik samler jeg nok grunner til å smile. Kreativitet gir meg glede  Å bruke tid i naturen får meg alltid til å føle seg sentrert og glad. Det betyr at jeg prioriterer dette. 

For meg blir det mer og mer tydelig at mittt livs prioriteringer er det jeg bruker tid på å gjøre. Hva gjør jeg med tiden min? Enten jeg skjønner det eller ikke, er disse aktivitetene mine prioriteringer.

De fleste av oss tenker aldri på hva vi bruker tid på å gjøre. Vi står opp, vi går på jobb, vi kommer hjem på slutten av dagen. Vi går bare gjennom bevegelsene og tenker aldri på hva vi gjør, eller hvordan vi gjør det, eller til og med hvorfor vi gjør det.

 «Det verste, er å tenke at jeg  vil gjøre det «en dag».

Sannheten er at jeg ofte prioriterer noe bestemt, noe som jeg tror er viktig, men når strukturerer jeg livet mitt for å reflektere over om dette stemmer eller bare er en tillært dogme?

Å ta et bevisst valg, krever selvrefleksjon over den personlige sannheten og atferden min. Det kreves ofte noen endringer  for å leve slik  jeg sier at jeg vil leve. Det kreves at jeg er ærlig.

«Noen ganger er de dårlige opplevelsene vi har, de beste lærerne i livet. De forbereder deg på det som ligger foran deg.

Enhver vanskelig opplevelse vil gi deg mer kraft, få lyset ditt til å skinne mer, åpne deg opp til å ta imot mer lys, kjærlighet, glede, inspirasjon, gjøre deg modigere, sterkere, klokere og heve vibrasjonen din når du har kommet deg gjennom opplevelsen.

Så vær snill mot deg selv når du står i vanskelige situasjoner. Alt har en ende. Og du har kraften til å omskape deg selv, om og om igjen.»

Grethe Dimmen

Jeg tror det er viktig å nærme meg ønsket om å forandre meg med en holdning av aksept og selvforståelse. Slik  kan jeg nå målene mine, komme meg gjennom vanskeligheter og høste mer mening underveis. Det handler så visst ikke om fordømming.

Å peke på prioriteringer trenger ikke å være vanskelige. Det krever ikke lang tid. Det handler kun om ærlig selvrefleksjon og deretter handling.

 Hva ønsker jeg virkelig?

Hva står i veien for meg?

Disse to spørsmålene kommer  raskt til kjernen, fordi de ber meg om å være direkte og ærlig. 

«Handlingen uttrykker prioriteringer.»

Mahatma Gandhi

 Det er at det altfor lett å si at det ikke er mulig. Livet er ikke så enkelt. Det er x, y og z som skal vurderes. Og hva med dette? Eller det andre der borte?

Jeg vil være ærlig, jeg har mine veisperrer, mine tvil, min frykt. Spesielt når det gjelder å gjøre forandringer i måten jeg strukturerer livet mitt.  Jeg lar for ofte mitt store «men» stå i veien for hva hjertet ber om.

Kanskje også ditt «men» er stort, tungt og godt utviklet. Kanskje du har tatt dette «men» når det gjelder å strekke ut en hånd til et bedre liv de siste årene, og du forsterker  unnskyldningene igjen og igjen, til du føler at du ikke kan bevege deg lenger.

Nå er det på tide å begynne å krympe dette «men»!

Å ommøblere livet ditt slik at det reflekterer dine prioriteringer, bør ikke være en kamp. Du vet på et dypt nivå hva som er  viktige for deg og hva som tenner gnisten i deg. Du er altfor god til å snuble i «veste fall scenarier» og tillate frykten å holde deg fast. Slik lar du hvert år fly på autopilot. Inntil en dag da det skjer noe som hindrer deg for alltid i å nærme deg drømmen. Derfor, ikke vent. Se på hva du prioriterer inn i livet ditt. Er det lykke eller er det frykt?

Klargjør prioriteringene dine i dag? Hva om du kunne bestemme akkurat nå hva slags liv du vil leve og ta det modige spranget til en enklere, mer hjerte-sentrert, sjel-drevet eksistens?

Ikke vent til det skjer noe drastisk før du våkner. Gjør de endringene du vil gjøre nå. Alt du trenger er to små spørsmål.

 Hva ønsker jeg virkelig?

Hva står i veien for meg?

I stedet for å si «Jeg har ikke tid», prøv å si «det er ikke en prioritet», og se hvordan det føles. Ofte er det en helt tilstrekkelig forklaring. Jeg har tid til å stryke skjortene mine, jeg vil bare ikke. Men andre ting er vanskeligere. Prøv det: «Jeg skal ikke redigere resuméet ditt, fordi det er ikke en prioritet.» «Jeg går ikke til legen, fordi helsen min er ikke en prioritet.» «Jeg viser ikke mine følelser for deg, fordi  du helt sikkert vil forlate meg en gang i fremtiden.»

Hvis disse setningene ikke sitter bra, er det poenget. Å endre språket minner oss om at tiden er et valg. Hvis vi ikke liker hvordan vi bruker en time, kan vi velge annerledes.

Laura Vanderkam

Du kan også akseptere slike uttrykk for hva de er, en refleksjon av dine valg og preferanser.

Har du tid til å ta over livet ditt?

 Når du prøver å skape et godt liv og unnslippe et liv som tapper deg for energi, hvordan skal du velge å leve?

Du velger å leve som om livet ditt avhenger av det (fordi det gjør).

Du tar disse valgene i samsvar med hvor mye de tar deg til målet ditt (fordi det er det du vil).

 Poenget er at du velger det du verdsetter.

En annen måte å tenke på er:

«Det du gjør hver dag, betyr mer enn hva du gjør en gang i mellom.»

Gretchen Rubin

Lurer du på hva dine prioriteringer er? Se på hva du gjør hver dag. Prioriterer du bevisst eller gjennom frykt og/ eller mangel på bevissthet (gammel vane).

For meg har dette blitt svært viktig. Jeg velger mitt liv og prioriterer ut fra det jeg tror på. Det som tenner meg som menneske. Jeg velger det og lar ikke frykt eller hva andre måtte mene om mine valg hindre meg i å leve ut mine drømmer.

Jeg lever slik jeg vil leve ut fra mine foutsetninger , verdier og muligheter. Er det noe som er umulig, så gjør jeg det jeg kan for å gjøre det mulig.

Det betyr ikke at dine tanker om hvordan jeg skal leve, bestemmer retningen på mitt liv.  Selvsagt kan jeg lytte og vurdere det du sier, men jeg velger ut fra mitt hjerte. Du velger ut fra ditt.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Mot

DSCN7422.JPG

Når du i stedet for å si, «hvorfor skjer dette med meg,» til » hva er det dette prøver å lære meg?»,  da forandrer alt seg.

 
Hjertet er en av de sterkeste og hardeste arbeidsmusklene i kroppen. En gjennomsnittlig voksens hjerte slår  72 ganger per 60 sekunder. 

 Til tross for å være den sterkeste muskelen, har hjertet en grense for hva det kan tåle. Bortsett fra å holde hjertet sunt ved å ha et godt balansert kosthold og fysisk aktivitet, er det også like viktig å holde hjertet mest mulig borte fra følelsesmessig stress.

Vi mennesker står overfor ulike problemer, særegent for hver enkelt. men mange problemer er almengyldige. Fellesnevneren, er at mange av oss ikke er komfortable med å dele problemene vi har med andre.

Noen holder seg stille på grunn av forlegenhet, noen søker ikke hjelp fra andre fordi de ikke vil være en plage for andre.

Studier viser at å holde problemer for  seg selv er  farlig.  For å holde hjertet sunt kreves det en forandring her.

Å dø av et knust hjerte er ikke bare et munnhell. Forskere fant ut at et knust hjerte utgjør helserisiko og fare for hjertet, ikke bare for følelsesmessig velvære.

Dette ble først oppdaget i Japan i 1990, Et knust hjerte syndromet, også kjent som Takotsubo kardiomyopati, er en ekte hjertesykdom forårsaket av følelsesmessig stress, for eksempel et vanskelig  samlivsbrudd, et familiemedlems død, frustrasjoner og andre alvorlige følelsesmessige  problemer

 Oppbyggingen av stress «plager» hjertet, noe som fører til endringer i hjertemuskulaturcellene som påvirker venstre hjertekammer fra å fungere effektivt. Når venstre hjertekammer er helt svekket, kan symptomer som brystsmerter  oppstå for de som har denne tilstanden. 

Det  er ganske det samme som å ha et hjerteinfarkt. Den eneste forskjellen er at i denne unike hjertetilstanden kan det ikke observeres koronararterieobstruksjon og  symptomene kan helbredes innen en måned.

 Forskere har ennå ikke oppdaget hvorfor, men det som er sikkert er at tilstanden  er forårsaket av alvorlig emosjonell og / eller fysisk stress. Hva som er enda mer alarmerende er at forskere oppdaget at skaden fortsatt er der, selv etter at du har løst problemene dine. Derfor kan du lett få tilbakefall om du ikke gjør noe med «stresset» ditt.

Når du befinner deg i en vanskelig situasjon, ikke vær redd for å søke råd, eller hjelp, eller bare se etter noen som er klar til å høre på deg. Tross alt er alt som har vekt, lettere å bære hvis noen hjelper deg med å bære det.

Du trenger ikke å dele problemet ditt med hele verden, bare en du har tillit til. Å fortelle hva som plager deg, kan i første omgang bli vanskelig og ubehagelig, men du vil sikkert bli overrasket over hvor lett hjertet  føler seg etterpå.

Det er likevel noe jeg vil si deg. Noe jeg vet at du sliter og strever med. Du vil så gjerne ut av alt det vonde, men du får det ikke til, ikke om du bruker viljestyrke. Det til tross for at du har en sterk vlje..

«Å le ofte og mye;
å vinne respekt fra intelligente mennesker
og hengivenhet fra barn;

å fortjene verdsettelsen fra ærlige kritikere
og tåle svik fra falske venner;

å sette pris på skjønnhet,
å finne det beste i andre,
å gi til seg selv

å etterlate verden litt bedre;
enten ved et sunt barn,
en hageflekk eller en innløst sosial tilstand;

å ha lekt og ledd med entusiasme,
og sunget med jubel;

å vite at ett liv har pustet lettere
fordi du har levd.

Dette er å lykkes.»

Ralph Waldo Emerson

Da jeg strevde med mine programmerte negative mønstre, fikk jeg hjelp fra  noen kloke ord som John O’Donohue skrev i en av bøkene sine. Essensen av det han sier har jeg gjengitt med mine egne ord nedenfor. Kanskje det kan gi deg noen nye ideer om hvordan du skal løse problemene dine.

John O’Donohue sier at det er langt mer kreativt og bedre å jobbe med oppmerksomt nærvær enn med  å bruke ren vilje. Har du lagt merke til at du ofte bruker viljen som en slags hammer for å slå  livet ditt i riktig form. Intellektet identifiserer målet, og viljen tvinger følgelig livet ditt inn i formen. Denne måten å nærme seg ditt egen nærvær er overfladisk og øver vold mot deg selv. Ikke rart at du kjenner deg motløs og nedfor. Det fører deg bare feilaktig utenfor deg selv, og du har tilbrakt år tapt i villmarken av dine egne vilfarne viljestyrte handlinger og programmer. Du er ved å gå til grunne i en hungersnød av din egen fremstilling.  Din løsning er å bruke viljen til å trekke deg bort. Bort fra alt som lokker og kaller på deg. «Det er ikke for meg», sier du og lukker hjertet og øynene for alt det gode som bys deg.

Prøv heller å jobbe på en annen måte. Da vil du enkelt og naturlig finne veien hjem til ditt eget hjerte.  Nå bruker du viljen til å lukke det for alt det gode rundt deg.

Hjertet ditt kjenner din skjebnes geografi. Hjertet alene har kartet over fremtiden din, derfor kan du stole på den indirekte, indre og annerledes siden av deg selv. Hvis du gjør det, vil hjertet ta deg dit du trenger å gå, men enda viktigere, det vil lære deg en god måte å mestre livets utfordringer på.

«Naturen er helbredende, forvandlende og oppløftende. Så lurt hun skjuler hver eneste rynke av sin uforståelige elde under roser, fioler og morgendugg! Hver tomme av fjellene er arrete av ufattelige sammentrekninger, men den nye dagen er lilla med blomster av ungdom og kjærlighet.»

Ralph waldo Emerson

 

Finner du ingen hensikt med livet ditt, er du ikke alene med å tenke slik. Du  er ikke ødelagt og langt forbi reparasjon. Hjertet ditt smerter, du kjenner deg dårlig og lengter etter hvile. Det forstår jeg.. 

Det er en trang så gammel som livet selv.  Du vil bli ny. Å bli kvitt det falske og berøre det som er rent, ekte og virkelig. Du ønsker så sterkt å finne dyp lindring fra smerten av å være menneskelig, av å være sveket, både av andre og deg selv.

Du prøver å døyve denne trangen ved å distrahere deg med arbeid, mat, sex, penger, eller enkle gleder. Du  later som du er glad og positiv overfor andre. Du kan ikke distrahere deg fra deg selv. Du er ikke nummen. Du føler alt så intenst. Du er så levende. Ikke alle vil forstå. Din følsomhet er ikke din feil. Det er ingenting galt med deg.

Føl det du føler i dag. Aksepter den delen av deg som lengter etter å være et annet sted.
La tankene ropes ut i dag. Du er ikke tankene dine, men den som hører dem. Du er plassen for det sårede selvet, det fortvilede barnet inne i deg. Den som har lengsel. Den som fortsatt er her. Her, til tross for alt. Utmattet, men fortsatt her.

Du finner tilstedeværelse om du ser etter den inne i hjertet ditt. Kjenn føttene på bakken. Hør lydene rundt deg. Vær glad i og aksepter smerten i hjertet, hodet, brystet og magen din.

 «Å leve i dette ene øyeblikket, den letteste pusten, den mykeste berøringen, å bli fanget av det minste, det korteste tidsrommet, for å være helt til stede, levende, fortært av dette øyeblikket alene, det  er virkelig å leve.»

Jim Pendley

 La livet bli grepet  av alt du ser. Gi deg selv til dette øyeblikket. Kjenn ditt eget raseri, din egen sorg. Slipp livet inn. Gråt eller latter. Det er ingen feil her. Du og livet, er som ett. Galskap, ja vel!. Det er ingen skam i å ha det vondt. Du kjenner at et nytt liv er ved å presse seg frem, det er derfor det gjør vondt nå. Din smerte krever forandring, selv om endringen virker skremmende.
 

Det krever stort mot å innrømme at du har det vondt. Det kreves stort mot å møte den dypeste smerten din. Det kreves stort mot å si: «Hjelp meg» til et annet menneske.

Du vil fortelle historien en dag om hvordan du ble forvandlet. Hvordan du møtte din dypeste smerte og fant lys på den andre siden. Hvordan alkemien skjedde. Hvordan kjærligheten fant deg. Hvordan livet kjentes elendig, men at du fant håp i et enkelt åndedrag. I fuglesang. I solens varme på ansiktet ditt. I sinnet eller sorgen som brente så varmt inne i deg. I møte med en fremmed. Noen som var nysgjerrige på hvem du var. Noen som lyttet. Noen som så potensialet ditt.

Ilden i hjertet ditt er kommet for å brenne bort det falske, det uekte, og det du tror du må gjøre. Ilden vil opplyse noe nytt, noe usett til nå. Ha tillit. Pust. Ha tålmodighet med ilden som brenner så varmt  og dypt inne i hjertets innerste hjemmer. Du er bestemt for livet.

«Når sinnet er betent med problemer eller hjertet er revet i stykker, kan vi finne helbredelse blant stillheten fra fjell eller enger, eller lytte til den enkle, forbilledlige rytmen av bølger. Bølgene og stillheten tar oss gradvis over dit vi er ment å gå. Våre åndedrett og våre hjerter roer seg og vår sult avtar. Når sinnsro er gjenopprettet, er nye perspektiver åpne for oss og vanskeligheter kan begynne å virke som en invitasjon til ny vekst.

Denne invitasjonen til vennskap med naturen medfører selvsagt en vilje til å være alene der ute. Men denne aleneheten er alt annet enn ensom. Å være alene klargjør hjertet til en sann ro er nådd. Ironien er at i hjertet av aleneheten føler du deg intimt knyttet til verden. Naturens skjønnhet er ofte den klokeste balsam, for den lindrer sakte og slipper fri sinnet fra dets bur.»

John O’Donohue

Er du allergisk mot å dele det som skjer med deg og rundt deg med andre, så er det lurt å se etter noe som kan  lette stresset ditt. Bare å lytter til den beroligende lyden av bølgene som slår mot  stranden kan gjøre livet enklere og bedre.

Husk at hjertet ditt er den mest hardt arbeidende muskelen i kroppen. Hold det sunt hele tiden  ved å dele det som stresser deg!

 

Har du motet til å kjenne fred i ditt indre  Det er så lett å tenke at mot handler om å trenge mot for å si fra eller handle. Hva vil det bety å kjenne fred, og hvorfor krever det mot?

Å kjenne fred handler ikke om å være passiv. Det handler om å ha et åpent hjerte som lar deg vite hvor og hvordan du best kan bidra. Det handler om den indre stillheten som hjelper deg til å være lydhør i stedet for reaktiv. Det handler om balansen i det som trengs for vedvarende deltakelse og bidrag. Det gjør at hjertet kan se på det som plager deg og gjør vondt, men fortsatt forbli engasjert og åpent.

«Finn din evighet i hvert øyeblikk.»

Henry David Thoreau


Å kjenne fred hjelper deg med relasjoner til andre, uten å måtte ta deg sammen, eller kjenne deg håpløs og hjelpeløs når noe ikke blir som du hadde håpet.

Hvorfor vil det kreve mot å kjenne fred? Fordi det betyr at du vil se og føle alt: medfølelse og grusomhet, håp og fortvilelse. Å ha fred handler om å ikke  være distrahert, det handler om å være helt til stede, der vindene av alt som er utenfor din kontroll, blåser. Noen ganger kjennes det som en stille bris og andre ganger som en sterk tsunami..

Og det krever mot. Måtte du ha motet til å kjenne fred i ditt hjerte.

 

 «Jeg var ikke på jakt etter lykken, men det virkelige livet. Det som bød på ubeskrivelige vakre øyeblikk og dype depresjoner, troskap og svik, øyeblikk av frykt og av fred.»

Paulo Coelho

 

Dette er for meg å ha et åpnet, og modig hjerte og lytte til det:

 

«Intuisjon kommer i flere former:
– En plutselig glimt av innsikt, visuell eller auditiv
– en prediktiv drøm
– En skjelving i ryggraden av anerkjennelse i noe som skjer eller blir fortalt deg
– En følelse av å vite noe allerede
– en følelse av deja vu
– et øyeblikksbilde av en fremtidig scene eller begivenhet
– kunnskap, perspektiv eller forståelse utgår fra verktøy som reagerer på underbevisstheten «

Sylvia Clare

«Den fatale feilen er å vente på at livssituasjonen skal være den rette før vi begynner. Bare begynn med hjertet ditt, gransk det nøye og stol på hva du føler. Praktiser viten, og du vil få viten.»

Hugh Prather

«Kjærlighet er stemmen under alle stillheter, håpet som ikke har noen motsats i frykt; en styrke så sterk at ren kraft er svakhet: en sannhet mer først enn solen, mer sist enn stjernene …»

E. E. Cummings

 

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Gjør alt enkelt

DSCN6802.JPG

«Hvor det er lys, må det være skygge, der det er skygge må det være lys. Det er ingen skygge uten lys og ikke noe lys uten skygge. »
Haruki Murakami

Jeg har festet meg ved en setning som ble sagt til meg for litt siden.

«Nå når du er frisk, kan du begynne å legge planer for hva du vil gjøre fremover.»

For meg ble denne setningen en utfordring og en stor tankevekker. Jeg reagerte spontant og uttrykte følgende.

«Jeg trenger ikke legge planer. Livet mitt er slik det skal være. Hver dag er magisk. Jeg gjør det jeg vil gjøre og lever i nået. Trenger jeg å  planlegge noe, så gjør jeg det. Ingenting er annerledes nå enn før. Kanskje orker jeg mer enn før, men jeg lever allerede slik jeg vil. Jeg vet også at jeg med innsats og positiv tenkning kan jeg endre rammevbetingelsene – begrensningene mine om de skulle utfordre meg. Livet er kontinuerlig i endring og jeg endrer meg med det, fordi jeg har et bevisst forhold til det. Jeg elsker og trives med livet mitt, med mitt «fjell».»

I ettertid undres jeg over hvorfor jeg reagerte så umiddelbart og med slik tyngde.  Tror det handler om å bli degradert, nedvurdert. Jeg undrer meg over hvorfor noen tenker at mitt liv ikke er bra nok slik det er.  For meg er det det, uansett helsetilstand eller omstendigheter.

Akkurat slik ditt liv er det for deg.  Ønsker du å endre det, gjør du det. Men endringen må komme innenfra, fra din indre kraft og overbevisning. Ikke fra noen eller noe utenfor deg selv, i form av «besserwissere» eller noe du «burde».

«Hvis du vil være trist, kan ingen i verden gjøre deg glad. Men hvis du bestemmer deg for å være glad, kan ingen og ingenting på jorden ta den lykken fra deg.»
Paramahansa Yogananda

Livet mitt har ikke alltid vært enkelt. Uansett omstendighet innretter jeg meg på best mulig måte og kjenner meg tilfreds med det.

«Det handler ikke om hvordan jeg har det, men hvordan jeg tar det.»

Å leve med et slikt motto har ikke vært like lett når motgang, dårlig økonomi, sykdom og vonde opplevelser i nære relasjoner truer med å rive meg i stykker. Jeg har lært gjennom tøffe tak at skal jeg overleve, må jeg se det positive  i det som skjer. Uansett hvor vanskelig livet kan fortone seg, finner jeg alltid noe å glede meg over. For meg handler det om å mestre hverdagens krav og vokse som menneske. Det må jeg gjøre her og nå, ikke et annet sted eller en gang i fremtiden.

«Lev stille i øyeblikket og se skjønnheten til alt foran deg. Fremtiden vil ta vare på seg selv …… »
Paramahansa Yogananda

Fordi jeg lenge har hatt dårlig økonomi og helse, har jeg lært  meg til å finner gleder i de nære ting. Alt jeg trenger, finnes rundt meg om jeg er villig til å se og lete etter det. Faktisk trenger jeg ikke en gang lete. Magien viser seg for meg hver dag på de merkeligste steder og under de merkeligste omstendigheter. Alt handler om å ha et åpent sinn.

Derfor trenger jeg ikke legge planer for fremtiden. Fremtiden er her og nå og jeg skaper den gjennom det jeg gjør og opplever gjennom dagen.

Jeg skaper det livet jeg vil ha med de midlene som er til rådighet for meg. Med andre ord det som finnes inne i meg av kreativ kraft og glede. Akkurat nå er jeg tilfreds med å gå turer, ta bilder, være sammen med barnebarn og skrive bloggene mine.

Hva som fanger oppmerksomheten i fremtiden  opptar meg ikke. For det er jo akkurat her og nå at fremtiden skapes. Da vil eventuelle endringer i livsførsel komme av seg selv, fordi jeg skaper fremtiden gjennom å ha et åpent sinn og hjerte.

Kjære deg, ikke lev i fortiden eller i fremtiden. Lev her og nå og møt livets utfordringer der du er akkurat nå!!!

«Hemmeligheten for helse for både kropp  og sinn er ikke å sørge over fortiden, bekymre seg for fremtiden, eller forutse problemer, men å leve i det nåværende øyeblikk klokt og oppriktig. . . Leve hvert øyeblikk helt og fremtiden vil ta vare på seg selv. Helt og holdent nyte det fantastiske og vakre i hvert øyeblikk.»
Paramahansa Yogananda

Hvordan håndterer du motgang og skuffelse? Jeg har reflektert litt over dette spørsmålet. Her er noe av det jeg kom frem til.

 På en måte er det som å ha nådd toppen av et fjell etter å ha strevet lenge nede i dalen, samt den utfordringen det er å klatre oppover det bratte fjellet.

 Noen utfordringer oppsøker du og noen finner deg av seg selv. Hvordan du håndtere dem bestemmer kvaliteten på livet ditt.

«I det riktige lyset, til rett tid, er alt ekstraordinært.»
Aaron Rose

Motgang kan ta mange former, en livstruende sykdom, få sparken fra en god jobb, skilsmisse, miste noen eller noe du elsker, en sykdom; et svik, eller å få dine illusjoner knust. Å komme seg fra slike hendelser krever store reserver av indre styrke, og mestring av frykt og mot.

Å møte motgang med styrke og mot kan være svært vanskelig. Men hvis du løper bort fra motgang, eller lar deg overvelde og slik lar det som er vanskelig beseire deg, vil du ikke bare føle seg demoralisert, du vil også miste respekten for deg selv – og du vil miste tilliten  til at du evner å takle livets utfordringer.

«Det er ikke dine forbigående tanker eller strålende ideer så mye som dine vanlige hverdagsvaner som styrer livet ditt. Lev enkelt. Ikke bli fanget i verdensmaskinen – det er for krevende. Når du får det du søker, er  nervene borte, hjertet er skadet, og beinene er verker. Prøv å utvikle dine åndelige krefter mer alvorlig fra nå av. Lær kunsten å leve riktig. Hvis du har glede, har du alt, så lær å være glad og fornøyd …. Ha lykke nå. »
Paramahansa Yogananda

Å være i naturen er helbredelse. I alle fall  opplever jeg at naturen har helbredende krefter. Kanskje det er slik for deg også?

Ikke at du ikke burde føle frykt, men når du kjenner på frykt, må du fortsatt stå løpet ut, reagere  på utfordringen livet gir deg, og gjøre det som må gjøres. Når du møter motgang med mot, vil du kjenne deg bedre og  selvtilliten vil stige og du vil føle deg bedre i stand til å møte en vanskelig livsutfordring når livet krever det av deg.

 Forbered deg mentalt og fysisk for å klatre oppover ditt indre fjell. Livet og klatringen krever både mental og fysisk utholdenhet. Av de to er den mentale delen den viktigste. Fokuser på det du vil og ikke det du frykter. Du er det du tenker på hele tiden. Positive tanker og positivt fokus gir et bedre liv..

«Det er to måter å spre lys på; å være  lyset eller speilet som reflekterer det.»
Edith Wharton

Tillat dine triste, sinte, vonde eller negative følelser å være der, men se også på det som gir deg håp. Endring begynner med visjonen om noe du håper på. Fokuser på det du prøver å skape og noe du kan se frem til. Og ikke minst fokuser på det du allerede har.

 Finn en god guide. Ikke oppfinn hjulet på nytt. Vi trenger alle hjelp når livet er utfordrende. Finn noen som har gjennomført»klatringen» til sitt fjell og vet hvordan veien opp og veien tilbake kjennes. En god guide, i klatring og i livet, hjelper deg med å utvikle ferdighetene du trenger, slik at du kan gjøre det på egen hånd i fremtiden. Å be om hjelp er ikke svakhet, det er smart. Utfordringene du står overfor i livet er som været på en fjelltopp. Det er verken for deg eller mot deg.  Livets utfordringer kan være  nådeløs med deg om du ikke klarer å tilpasse deg!

«Lyset må komme fra innsiden. Du kan ikke spørre mørket om å forlate deg; du må slå på lyset.»
Sogyal Rinpoche

Hold fokus på  ditt livs oppdrag og lidenskaper – eller gjenskap dem igjen. 
Utfordre deg selv til å gjøre noe du ikke trodde du kunne gjøre, som å klatre den tøffeste løypen opp fjellet, eller finne en ny vei opp som ingen har gått før.
Hva liker du? Finn ut hvordan du kan integrere mer av det i livet ditt.

Ha daglig kontakt med ditt innerste indre – hjertet ditt.

Ikke gjør noe som skader deg eller gjør deg til en passiv observatør av livet.
Plei forholdet til mennesker som er viktige for deg.
Finn ut hvordan du kan finne verdi i det du går gjennom og hvordan du kan vokse gjennom erfaringene.

   Ikke bli hengt opp i at det skal være på en bestemt måte. Noen ganger må du trekke seg tilbake, eller vente, eller gå til siden for å komme dit du skal. Det eneste som betyr noe er at du er underveis.

«Hans høye bestrebelser er et innvendig lys som gjør veien for ham alltid lys.»
William Wordsworth

Lytt til fjellet. Enhver utfordring tvinger deg til å være mer fleksibel  og kreative. Om du ikke trenger å tilpasse deg og bli dyktigere for å håndtere det som skjer, ville det ikke være veldig utfordrende. Vær oppmerksom på hva innsatsen din skaper.  Hvis noe ikke fungerer etter en viss tid, må du tilpasse deg, gå til plan B, eller konsultere din guide. Livet er som fjellet, det gir deg umiddelbar tilbakemelding om hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Tilbakemeldinger om at noe ikke fungerer, er ikke feil. Det er kunnskap og anvendt kunnskap gir styrke!

Hva utsetter du som du ville føle deg bedre om du fullførte?
Har du kontaktet den du vet?Har du begynt på det du bestemte deg for i fjor?
Har du …….?

«Ingen viser seg på vår scene, med mindre regissøren har plassert dem der til vår fordel.»
Paramahansa Yogananda

Lev i takknemlighet og sett pris på det du har og for alle gavene livet har  gitt deg. Ta ikke livet og det du har som en selvfølge.

Ikke hold fast på måten det er «ment» å være.  Stol på at det som skjer – bra eller dårlig – vil gi deg gode muligheter til å lære og vokse, til å forbedre deg selv, til å realisere ditt høyeste potensiale og å leve et godt og rikt liv. 

Å møte livets utfordringer handler om å tro på deg selv, og verdien av livet ditt og ikke la motgang  trykke deg ned.

«Lyset er for mørket, hva kjærlighet er for frykt; i nærvær av en forsvinner den andre.»
Marianne Williamson

 Ett steg om gangen! Du kommer til toppen og du overlever livsutfordringene dine ved å ta «ett skritt om gangen.» Harde tider, er som en hard klatring, det kan være slitsomt, og du kan prøve å skynde deg, men dette bærer deg ofte ut for stupet. Utfordringer krever at du bruker opp reserver av utholdenhet, en utholdenhet du ikke skjønte at du hadde, men hvert steg bringer deg nærmere dit du er ment å være.

Reisen gjør deg alltid sterkere til slutt!

Lykke til med klatringen opp på ditt fjell. Du vil bli sterkere og bedre bare ved å gjennomføre reisen. Men husk at du alltid, alltid må være mentalt tilstede i livet ditt, uansett hvordan det kjennes her og nå. Det er forutsetningen for å leve et godt og harmonisk liv.

Innstilling er alt når det gjelder å møte livets utfordringer!

«Siden huset står i brann, la oss varme oss selv. »
Italiens visdomsord

Her er en historie jeg fant skrevet av Bob Caffrey. Den sier noe om å  finne gleden i livet her og nå, uansett hvordan det arter seg.

Der var en gang en kvinne som våknet en morgen, så seg i speilet og la merke til at hun bare hadde tre hår på hodet.

«Vel,» sa hun, «jeg tror jeg skal flette håret mitt i dag.»
Så det gjorde hun, og hun hadde en fantastisk dag.
Neste dag våknet hun, så seg i speilet og så at hun bare hadde to hår på hodet.
«Hmmm,» sa hun, «jeg tror jeg skal dele håret mitt på midten i dag.»
Hun gjorde det og hun hadde en super dag.
Neste morgen våknet hun, så seg i speilet og la merke til at hun bare hadde ett hår på hodet.
«Vel,» sa hun, «i dag skal jeg ha håret i en hestehale.»
Så det gjorde hun og hun hadde en morsom dag.
Neste dag våknet hun, så seg i speilet og la merke til at det ikke var et eneste hår på hodet.
«Flott!» Utbrøt hun. «Jeg trenger ikke å fikse håret mitt i dag.»
Holdning er alt.

Jo lenger jeg lever, jo mer innser jeg virkningen av holdningen jeg har til det som skjer meg i livet. Det er viktigere enn utdanning, enn penger, enn å feile eller ha suksess, enn hva som helst jeg kan si eller gjøre.

Det bemerkelsesverdige er at du har mulighet til å skape den holdningen du vil ha for hver dag. Du kan ikke forandre fortiden. Du kan ikke forandre det uunngåelige. Det eneste du har kontroll over, er holdningen din. Du har makt til å velge å ha en positiv en. Det sies at livet er 10 prosent hva som faktisk skjer med oss og 90 prosent hvordan vi reagerer på det. Hvis du ikke liker noe, bør du prøve å endre det. Hvis du ikke kan endre det, må du endre måten du tenker på det på.

 «Gjør livet ditt enkelt. Ikke kast bort årene med å streve med  ubetydeligheter. Ikke heft deg opp i eiendeler. Behold dine behov, og ønsker enkle og nyt det du har. Ikke ødelegg din sjelefred ved å se tilbake og bekymre deg over fortiden. Lev i nået. Gjør alt enkelt!»
Henry David Thoreau

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Åpne opp for kjærlighet og glede

«En klem er som å bli pakket inn i kjærlighet.
En klem føles som om du ikke er alene.
En klem gir deg håp til å fortsette.
En klem bringer gaven av omsorg.
En klem beroliger mottakeren.
En klem kan bety alt for noen.
En klem kan redde et liv. »
Dr Jeff Mullan

14370020_10209795308855997_4045644263798887573_n

«Det er fantastisk å forstå at det som et menneske drømmer og forestiller seg, kan realiseres.»
Vanna Bonta

Når energisenteret i hjertet er blokkert kan det påvirke både de følelsesmessige, mentale, fysiske og spirituelle i meg. Jeg kan ha problemer med å stole på meg selv og andre. Være negativ og intolerant redd for nærhet eller mangle empati.

Helsen kan også påvirkes negativt av blokkeringer i hjertesenteret. For eksempel hjertesorg, hvor Harvard Medical School har gjort utallige studier. De viser at sorg av ulikt slag ikke bare påvirker mental og følelsesmessig  helse, men også fysiske helse.

«Livet handler ikke om å finne deg selv. Livet handler om å skape deg selv.»
George Bernard Shaw

Når hjertechakraet er i balanse føler jeg kjærlighet og omtanke for meg selv og andre. Jeg respekterer de som er rundt meg og tillater dem å være seg selv. Jeg er ekte og hel, og andre mennesker vil oppleve at jeg har tilstedeværelse og indre ro, uavhengig av hva som foregår rundt meg.

Hva kan jeg gjøre for å balansere hjertechakraet?

Finne tilbake til noe som får meg til  å være helt tilstede, og kjenne livsglede og entusiasme, der jeg er forbundet med livet og er i flyt. Det som gjør at jeg spretter opp av sengen og gleder meg til en ny dag, som tenner lyset i øynene mine og gir livet mening.   Noe jeg gjør av kjærlighet til meg selv, eller andre og som jeg kanskje ikke prioriterer nok.

Det finnes mange meditasjoner på nettet som styrker hjertechakraet. Jeg synes denne er fin.

 

Ubalanse i hjerteenergien er ofte knyttet til lav selvfølelse, frykten for ikke å være elsket. Affirmasjoner kan være nyttige for å fremme mer positive energier i meg.

For eksempel:

Jeg aksepterer og elsker meg selv
Jeg er åpen for kjærlighet
Jeg tilgir meg selv
Jeg lever i balanse og er takknemlig for livet jeg har
Mine valg tas i kjærlighet

«Uten lyster og drømmer, spiller dine tanker ingen rolle.»
Stephen Richards

 

Det er også et viktig energisenter i halsen. Det styrer nakken, skuldrene, stemmebåndene, ørene, munnen og tennene.

Følelsesmessig representerer det kommunikasjon og å snakke ut fra egen sannhet. Være autentisk og ekte. Nøkkelordet er ærlighet overfor meg selv og andre.

«Ingen andre kan velge din holdning for deg. Ditt perspektiv og valg av holdning gir deg muligheten til å være i kontroll. »
Irene Dunlap

Det er et uttrykk som sier at ”halsen snører seg sammen” når det er noe som er vanskelig å kommunisere eller som jeg ikke får sagt.

Skjoldbruskkjertelen ligger foran på halsen produserer hormoner som regulerer stoffskiftet og styrer energien som flyter gjennom kroppen min. Halschakraet er i ubalanse når stoffskiftet ikke fungerer som det skal.

Hva kan grunnen være?

Jeg tenker meg at det i stor grad er fordi jeg legger bånd på meg, sier ja når jeg mener nei, sier at jeg har det bra når jeg ikke har det, tar på meg oppgaver som jeg egentlig ikke ønsker, legger lokk på følelsene og biter ting i meg. Fortsetter i noe jeg ikke i trives i eller et forhold som ikke fungerer. Slik unngår jeg sannheten, er ikke tro mot meg selv, og ”systemet” mitt  blir stresset.

Et blokkert halschakra manifesterer seg primært i en manglende evne til å si det jeg virkelig vil si. Jeg kan føle at jeg holder fast på hemmeligheter, at andre ikke vil høre tankene mine, eller at jeg ikke finner de riktige ordene for følelsene mine. En liten blokkering kan bety at jeg bare sliter med å uttrykke meg i forhold til en bestemt person. En betydelig feiljustering bety at jeg hele tiden føler meg forstyrret i kommunikasjon med andre. 

«Du er hva dint dype, drivende lengsel er. Som lengselen diner, så er din vilje. Som din vilje er, så er din gjerning. »
Brihadaranyaka Upanishad

Det handler om :

Min følelsesmessige ærlighet
Om jeg lever et sant liv ut fra min sannhet
Hvor godt jeg håndterer konflikter og konfrontasjoner?
Kvaliteten på  relasjonene mine
Evnen til å bli hørt
Bevissthet om mine behov

Med andre ord, når halskakraen er åpent, vil jeg være god på å uttrykke min sannhet. Jeg vil kunne si det jeg virkelig vil si, men med takt. Jeg vet hva jeg trenger, og kan si det høyt på en måte som får andre til å lytte. Dette har en fantastisk innflytelse på  livet mitt, da god kommunikasjon er viktig i alle relasjoner.

Det er så altfor lett å legge lokk på følelsene, og  mitt innerste jeg  og glemme å lytte til min egen stemme. Jeg vil være ekte og autentiske, men vet ikke  helt hvordan.

Det handler om å begynner å kjenne på følelsene, forstå at følelser ikke er farlige, men et signalapparat som gir beskjed om en hendelse eller situasjon tapper meg for energi eller gir meg energi.

«Hvor det er glede, er det skapelse. Kjenn naturens glede. »
Chandogya Upanishad

Når jeg er åpen og ærlig og forteller om det jeg kjenner på innsiden, uten å legge skylden på andre, får jeg kraft og styrke. Jeg står støtt, og hele ”systemet” mitt jubler ved at jeg endelig har begynt å lytte til hjertet , uttrykker det som er viktig for meg, mitt sanne jeg.

For meg har det blitt en spennende tanke, at jeg nå som jeg har operert bort hele skjoldbruskkjertelen og de store utvekstene som  hindret pust, svelging og stemmebåndene i å virke opptimalt, har fått et stort åpent rom i halsen. Et åpent rom som jeg kan fylle med kjærlighet og lys. Ikke mørket som før fortrengte alt annet og bokstavelig talt holdt på å kvele meg.

Meditasjon for  å åpne halschacraet

 

«Den som opplever livets enhet, ser sitt eget selv i alle vesener og alle vesener i sitt eget.»
Bhagavad Gita

 Symptomer på et blokkert halschakra:

Det er normalt å ha halschakraproblemer nå og da. Selv når jeg er en ekspert på å vite hvordan jeg balanserer chakraene mine, vil jeg fortsatt oppleve blokkeringer noen ganger.

 Jeg trenger å være oppmerksom på følgende:

Vanskelighetsgraden med å si det jeg vil
At jeg mangler vokabularet for å beskrive  følelsene mine
Å føle at  jeg holder på for mange hemmeligheter
En følelse av at ingen kjenner den «ekte meg»

«Vi venter ikke på at fremtiden skal komme til oss. Vi føder fremtiden. »
Alain Yaovi M. Dagba

Fysiske problemer forårsaket av et feiljustert halschakra, inkluderer ett eller flere av følgende:

En sår hals
Uregelmessige svingninger i hormonnivået
En stiv eller vond nakke

Alle chakraer kan utvikle små blokkeringer som er vanskelige å forstå, så  det er ikke alltid enkelt å identifisere kilden.

Hovedtyngden  av problemer fra halschakraet dreier seg om smertefulle kommunikasjonsopplevelser. For eksempel kan  halschakraet bli presset ved en  negativ vurdering fra andre, eller ved harde ord sagt i en argumentasjon.  Jeg vil lettere  utvikle denne typen blokkering om jeg er oppdratt til å holde følelser for meg selv.

Når jeg jobber med å tilpasse chakraene mine, maksimerer jeg sjansene for å skape et godt, velbalansert liv. Jeg vil se forbedringer i kommunikasjon på et bredt spekter av områder. Dette kan frigjøre og styrke, slik at jeg kan leve et mer «sant» liv.

Det kan også avslutte perioder med misnøye, og la meg  finne ordene for å si det jeg virkelig føler, ønsker og tenker. 

Det er ikke overraskende at halsen er kommunikasjonssenteret mitt. Det er viktig å huske at kommunikasjon  ikke bare handler om å snakke; det handler også om å lytte. Et ubalansert halschakra kan vise seg på mange måter. Noen tegn på ubalanse er løgn, arroganse, snakke for mye, være manipulerende, fryktsom eller merkelig. På den annen side kan jeg med et balansert halskakra uttrykke meg godt – og dette uttrykket er ikke alltid verbalt.

«Fred er ikke fraværet av konflikt, men tilstedeværelsen av kreative alternativer for å reagere på konflikt.»
Dorothy Thompson

Når jeg går tur  i skogen eller et sted hvor ingen hører meg,  brøler jeg så høyt jeg klarer.  Det løser opp energiene som has satt seg fast i halsen og kjennes utrolig godt. Prøv du også!

Halshakraets sanskrit navn betyr «ren.» Som hjertekakraen, er dette chakraet ofte blokkert ved ikke å slippe skyld.  Dessverre trenger jeg noen ganger å gå gjennom vonde følelser, tanker og erfaringer for å komme til det vakre. Det er verdt det, fordi et sunt halschakra gir mulighet for åpen kommunikasjon til andre mennesker – og til den høyere kraften jeg tror på. Når jeg begynner å åpne opp for og dele dele det beste  i «meg» med verden rundt meg – finner jeg at jeg får enda mer glede tilbake enn den jeg gir.

 Snakk sannheten med kjærlighet er noe av det viktigste som er. Jeg er personlig skyldig i å ha en skarp tunge.  Derfor trener jeg på å si det jeg vil si med kjærlighet.

«Slik stoler jeg på lengsler og intensjoner som oppstår fra frihet og glede i mitt sanne jeg.»

Lekenhet, et lett hjerte og glede; dette er  innstillingen som hele min kreativitet blomstrer fra. Om jeg virkelig vil dele overfloden av mine manifesterte lengsler med andre, må jeg skape fra det lekfulle stedet inne i hjertet mitt. Når jeg lengter i en bekymringsløs tilstand av bevissthet, er det ingen ego krav eller følelser av desperasjon rundt det jeg ønsker. Jeg åpner opp hals- og hjertechakraene mine og  sprer lys, varme, glede og kjærlighet rundt meg. Er det ikke magisk!

En hellig reise

«Når du reiser,
går en ny stillhet
med deg.
Og hvis du lytter,
kommer du til å høre
hva hjertet ditt vil
elsker å si

En reise kan bli noe hellig:
Pass på før du går,
å velsigne fremgangen din,
å frigjøre ditt hjerte fra byrder
slik at kompasset til sjelen din
kan lede deg mot
åndens territorier
hvor du vil oppdage
mer av ditt skjulte liv;
og det viktige
som fortjener å nå deg.»
John O’Donohue

Bli med meg på denne reisen. Vi kan skape magi sammen. Jeg vet at du kan. Jeg vet at du våger. Vær ærlig og lytt til din egen sannhet, så vet du hvordan du skal handle!

 

Besøk sidene mine:

Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden/

og

På tur med Synnøve
https://www.facebook.com/turmagi/

https://synnasturmagi.blog/

Den magiske reisen

Synnas verden

«Det er ok hvis vingene dine vokser på vei ned.»
Robert Bly

Ved en tilfeldighet ble jeg oppmerksom på Joseph Campbell og hans bøker. «Helten med tusen ansikter», er en av hans mange bøker og er en spennende bok hvor forfatteren diskuterer sin teori om den arketypiske heltens reise som kan gjenfinnes i verdens mytologier.

Den beskriver det typiske eventyret av arketypen kjent som helten, som går ut og oppnår store ting til beste for seg selv og gruppen sin eller for samfunnet generelt.

En slik reise kan sammenklignes med vår reise inn i oss selv for å finne hensikten med livet vårt og å mestre det. På reisen møter vi både hindringer og hjelpere. Hjelperne beskriver Camphell som arketyper. Vi møter arketyper som vil veilede og hjelpe oss videre på veien.

Hver og en har sin spesielle reise. Din reise kan være svært forskjellig fra min. Hensikten er å…

Vis opprinnelig innlegg 2 567 ord igjen

Gaustatoppen 1883 moh

Synnas turmagi

Tidligere i sommer tok jeg turen opp på Vestfolds høyeste topp, Vestfjellet. Det er  634 moh. Nå som Vestfold og Telemark skal slå seg sammen til  en region fra 1. januar 2020 må jeg selvsagt også ta turen opp til Telemarks høyeste topp Gaustadtoppen. Den rager hele 1883 moh.  Tenk at det er nesten 3 ganger høyere enn fjellet i Vestfold.

Noe urettferdig å sammenligne disse fjellene. De er vidt forskjellige og gir helt forskjellig opplevelse når jeg går turen opp til toppen.

Jeg har vært på Gaustatoppen 3 ganger. Første gang sammen med en venninne for mange år siden.

Så tok jeg turen en fin sommerdag for tre årsiden. Denne gang var min bror med.

Og nå sist, for noen dager siden. Denne gangen gikk jeg alene. Jeg planla å oppleve solnedgang, måneskinn og soloppgang fra toppen. Hadde lyst til å gjøre turen til noe spesielt, annerledes og spennende…

Vis opprinnelig innlegg 2 146 ord igjen

Gå videre i livet …

Å gi slipp og lukke dører som ikke lenger er for meg, er noe av det vanskeligste jeg gjør. Å gå videre i livet uten vonde følelser  og det som ikke tjener meg lenger, er ofte veldig vanskelig. Det er så mye som begrenser meg og min opplevelse av glede dersom jeg ikke klarer å gi slipp.

«De fleste av våre problemer skyldes vårt lidenskapelige ønske om å ha tilknytning til noe som vi misoppfatter som varig. »

Dalai Lama

Det er noe jeg har til felles med de fleste andre mennesker. Det er at jeg ønsker å føle meg lykkelig  og samtidig unngå å kjenne smerte. Likefullt utsetter jeg meg konsekvent for situasjoner som gir meg smerte.

Jeg har lett for å plassere lykken min til mennesker, omstendigheter, og til og med gjenstander. Jeg holder på dem for harde livet og stresser for ikke å miste det jeg så hardt prøver å holde fast ved når noe går galt.  Jeg fylles av sorg over det som skjer.

Jeg holder fast på følelsene som om de definerer meg, og ironisk nok , ikke bare positive følelser. Når jeg har veltet meg i anger eller skuffelse i mange år, kan det virke trygt og trøstende å lide.

Når jeg prøver å holde på det jeg kjenner, begrenser jeg evnen til å oppleve glede i nåtiden. Et øyeblikk kan umulig gi meg det det kunne av glede og magi når jeg kveler det i frykt.

Når jeg slutter å prøve å forstå, eie, eller kontrollere verden rundt meg, først da gir jeg  den frihet til å fylle meg uten makt til å ødelegge meg. Det er derfor å gi slipp er så viktig.  Å gi slipp er å slippe lykken inn.

Det er ingen enkel oppgave å gi slipp på det jeg er knyttet til. Det er ikke en engangs avgjørelse. I stedet er det en dag til dag, øyeblikk til øyeblikk forpliktelse som innebærer å endre måten jeg opplever og samhandler med alt jeg instinktivt ønsker å gripe.

Det viktigste spørsmålet for meg er :

Hva gjør jeg og hva velger jeg akkurat nå?

Men hvordan får jeg det til. Det er det vanskeligste spørsmålet jeg kan stille. For meg har det vært svært vanskelig å gi slipp på enkelte forhold og situasjoner. Noen gange går det enkelt og lett. Andre ganger strever jeg i år uten å lykkes.

Spesielt har jeg lagt merke til at det som for meg er vanskeligst å gi slipp på er behovet for å være elsket. Det er behovet for å være en del av noe som er større enn meg. Jeg niholder på drømmen eller dagens virkelighet. Ofte så lenge at drømmen eller dagen i dag blir en plage, en lidelse som hindrer meg fra å finne andre og kanskje enda bedre løsninger enn de jeg i utgangspunktet ønsket meg, eller trodde at jeg eide.

Jeg bruker kreftene på å presse gjennom en løsning som ikke er liv laga, nå. Slik glemmer jeg å leve. Jeg går glipp av alle mulighetene som gis meg. Derfor må jeg lære og velge å gi slipp på det som ikke lenger tjener meg, eller aldri har tjent meg.

Fra en god venninne fikk jeg denne oppskriften som for meg faktisk hjalp umiddelbart. Jeg deler den med deg, Håper at du som jeg, kan oppleve freden og gleden  det er ved å gi slipp. Når vi har gitt slipp finnes det så mange muligheter som før ikke en gang var synlige. Da var energien vår opphengt i å holde fast på noe som ikke var eller er liv laga. I alle fall ikke nå.

Her er det jeg lærte av min venn:

Se for deg at du går langs en korridor med mange dører. Se for deg at det du vet du må gi slipp på er innenfor den første døren. Du kan nå velge å lukke døren.  Noen gange må du holde hard på døren en stund. Det du trenger å gi slipp på, vil ofte prøve å presse opp døren som du har lukket.  Når du kjenner ro, kan du gå videre til andre dører som du kan velge å åpne.

Et annet alternativ er at du kommer til døren og opplever at døren innenfor er lukket. Det du  drømmer om og ønsker deg har lukket og låst døren for deg. Du kommer ikke inn. Nå kan du velge å la din dør stå åpen. Dersom det du ønsker deg en gang åpner døren for deg, vil din dør fortsatt være åpen.

Uansett, gå videre til nye dører og velg hvilken du skal gå  gjennom.  Det hjelper lite å stå utenfor en låst dør mens du gråter og banker på. Da ydmyker du bare deg selv, og døren vil forbli stengt. Kanskje for alltid for deg.

For meg hjelper det å snakke høyt til meg selv når jeg lukker dører. Jeg fører ofte en imaginær samtale med det eller den jeg skal gi slipp på. Da sier jeg alt som jeg ellers nesten ikke våger å tenke. Og aller minst våger å si ansikt til ansikt. Veldig virkningsfullt.

Forestill deg hva som kan tjene deg, eller finn en ny drøm nå når du har lagt det gamle bak deg. Mulighetene og dørene er utallige.

Ta deg tid til å meditere og tenke gjennom  hvilke dør du helst vil gå gjennom. Kanskje utseendet, lukten, lyset tiltrekker deg. Eller det kan vær andre egenskaper som vekker din interesse.

Dersom døren til din store drøm siden en gang blir åpnet opp for deg, er du fri til å gå inn gjennom den, eller lukke din dør og stenge drømmen ute. Kanskje du allerede har lukket den fordi du har funnet noe som er like bra eller bedre for deg.

Det som var sant i dag trenger ikke være det du trenger i morgen. Vit at all sannhet kan forandre seg. Lev uansett i sannhet, og vær tro mot dine idealer og verdier. Da kan du aldri velge feil.

Det viktigste er at vi alltid velger oss selv, at vi elsker og setter pris på den vi er. Da vil vi lettere kunne gi slipp på det som ikke tjener oss. Har vi  liten tro på oss selv, er det så altfor lett at vi velger å klamre oss til noe som er utenfor oss selv. Vi tror ikke at vi er nok i oss selv. Vi våger ikke å tro at vi fortjener kun det beste.

Har vi tro og stoler på vår egen kraft, vil vi oppleve at alt vi drømmer om kommer til oss slik vi ser det for oss, eller sågar noe som er enda bedre. Prøv så vil du finne at det er sant.

Å gi slipp på alt som ikke tjener oss  lenger, eller aldri har  tjent oss, vil frigjøre oss og gjøre oss hele og sterke.

Når vi gir slipp, vil vi stå frem som sterke og trygge. Vi vil utstråle kraften som verden trenger. Vi vil være denne kraften.

Da vil vi også kunne tjene og lindre andres smerte med den vi er.

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Fra negativ til positiv

«Livet ditt er ikke så mye  bestemt av hva livet gir deg, som av holdningen du har til livet. Ikke så mye av hva som skjer med deg, men på hvordan du ser på det som skjer.»
Khalil Gibran

Du har helt sikkert som jeg hatt slike «dager» når alt går galt, alt du rører ved faller fra hverandre og livet synes som en eneste stor jammerdal. På slike dager kan det kjennes bedre om du kunne trekke deg tilbake og ikke delta i livet i det hele tatt.

Du ønsker å komme ut  og være på ditt beste, men det er vanskelig.

Du ønsker å gjøre ditt beste , men blir stadig distrahert av trivialiteter.

Du ønsker å leve det  beste du kan, men du sitter fast i gjørma.

Slutt å streve og prøv å bare være tilstede i og med deg selv for en liten stund. Da vil du etter en stund, garantert føle deg mer trygg, bli mer inspirert og mer fornøyd med livet ditt. Det fungerer i alle fall for meg.

Jeg har erfart at det har vært nyttig å tenke over dette:

  • Omfavn øyeblikket.

Hvor ofte tillater du deg selv å bare være i øyeblikket, hvilket som helst øyeblikk. Det kan også være et øyeblikk med sinne. Gi deg selv en gave av frihet til å kjenne deg sint, og deretter la sinnet flyte bort. Ingen grunn til å holde på det og forgifte alt i og rundt deg.

“Hvilken dag er det?»
«Det er i dag,» pep Nasse Nøff.
«Min favoritt dag, «sa Ole Brumm.»
A. A. Milne

  • Omfavn øyeblikket for bare et øyeblikk.

Det kan være et øyeblikk med glede. Tillat deg selv tid til å oppleve det, virkelig oppleve det, før du går videre til neste oppgave. Hvis du  bli utslitt, ikke la det være fra å gjøre for mye, la det være fra mange øyeblikk av glede.

Livet er en storslått balanse av å bli såret, av smerte, tilgivelse, avvisning og aksept. Alt flyter i perfekt harmoni med hvem vi er og hva vi forventer.

Det skjer akkurat slik det skal for at du skal lære og vokse som menneske, selv om du kanskje ikke opplever det du ønsker. Du kan oppleve en blanding av uhell og lykke, og det er helt i orden. Inne i deg er alle gavene og talentene du trenger for å utvikle deg og overskride dagens begrensninger og livserfaringer og inspirere andre til å gjøre det samme.

  • Lær en ny måte å tenke på og du vil mestre en ny måte å leve på.

Vi gjør det å skape resultater til utgangspunktet for alt. Resultatene fra i dag får oss til å tenke tanker som sammenfaller med disse resultatene. Ofte feilkobler vi detaljene.

Din fremtidige suksess er ikke bestemt av dagens resultater, men av dagens tenkning.

«La alt skje med deg
Skjønnhet og redsel
Bare hold det gående
Ingen følelse er endelig »
Rainer Maria Rilke

Slutt å la dagens resultater bestemme morgendagen din. Slutt å la tanker om frykt eller tvil stjele dagen din. Ta kontroll. Plant tusenvis av tanker av glede og suksess og ubegrensede muligheter i din frodige fantasi og la den gjøre arbeidet.

«Du er i dag hvor tankerne dine har ført deg, i morgen vil du være der tankene dine tar deg.»
James Allen

Uansett hvor lenge den gamle måten å tenke på har holdt stand, når du begynner å tenke kraftfulle tanker, vil livet støtte deg. Begynn nå, og la din indre magi renne fritt.

  • Den uanstrengte måten.

Bestem hvem du er først og du vil vite om du kommer til å trenge mer eller mindre innsats. Lever du livet som en tiger eller et esel?

Husk Ole Brumm med Tussi eselet «ve meg», fylt av undergangstanker og tungsinn, som skaper sin egen elendighet med hver tanke og ord? Selve symbolet på personlig umyndiggjøring og motløshet.

Og så er det Tigergutt, den utrolig positive tigeren med sin super spenstige positive utstråling. Han ser alltid den lyse, skinnende siden av livet, fylt med nye muligheter og anledninger.

«Du må leve i nået, starte selv på hver bølge, finne din evighet i hvert øyeblikk. Dårer står på sin øy av muligheter og ser mot et annet land. Det er ikke noe annet land, det er ikke noe annet liv, bare dette».
Henry David Thoreau

I livet kommer vi til å oppleve det vi fokuserer mest på. Hjelper eller skader dine tanker og handlinger deg fremover? Er du ute etter hva som er rett eller hva som er galt med livet? I begynnelsen krever det litt innsats før du kan leve uten problemer.

Ta frem din indre tiger … livet har utrolige muligheter for storhet. Slipp det frem.

  • Den evige optimist.

“Vær tilstede i alle ting og takknemlig for alle ting.»
Maya Angelou

Forskjellen mellom en optimist og en pessimist er holdningen, og begge vil vise seg å være rett. Alt vi sier til oss selv betyr noe. Våre tanker skaper våre handlinger og er grunnlaget for våre erfaringer, bokstavelig talt skaper de vår skjebne.

Å forvente  å se det beste er energigivende og oppløftende, og gir deg mulighet til å se mulighetene mer tydelig. Det øker din opplevelse av muligheter og fungerer som en laserstråle av tiltrekning som opererer i din verden. Hvert øyeblikk er et valg, du kommer til å velge hvordan du vil vise flyten av hendelser du opplever og hvor du skal dirigere strålen.

«Lykken, er ikke på et annet sted, men dette stedet … ikke i en annen time, men denne timen.»
Walt Whitman

Ved å lede dine tanker mot optimisme kan du fundamentalt forbedre din lykke og tilfredshet med live . Du er verdt det.

  • Problemet med pessimisme.

«Mistet, i går, et sted mellom soloppgang og solnedgang, to gylne timer, hvert sett med seksti diamant minutter. Ingen belønning tilbys for de er borte for alltid. »
Horace Mann

Bortsett fra det åpenbare, at » du får det du forventer», er pessimisme en energi som tapper og skviser energien fra alt rundt deg for å sette deg selv i gang. Slik kaster du bort tiden din fokusert på alt negativt som kan eller ikke kan skje. Kreativiteten din renner bort og dine problemløsningsferdigheter renner bort i ingenting.  Du fortjener bedre.

Trikset er ikke så mye å tenke mer positivt, trikset er å håndtere de negative tankene og følelsene på en annen måte. Det er bare en person som har ansvar for dette, og det er deg. Du kommer til å velge hvordan du vil se på hendelsene som skjer og tolke omstendighetene.

«Se på alt som om du ser det enten for første eller siste gang. Slik vil din tid på jorden bli fylt med herlighet. »
Betty Smith

Fokuser på velsignelser ikke ulemper. Fremhev muligheter ikke hindringer. Lær å tolke hendelser på en måte som forstørrer det gode … Da vil du forbedre kvaliteten på livet ditt, og gi verden en ekstraordinær gave. Ditt beste deg. Inspirert, trygg og fornøyd.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Drømmen

DSCN4776.JPG

«Noen ganger er det verste som skjer med deg, det du tror du ikke kan overleve … det som gjør deg bedre enn du pleide å være.»
Jennifer Weiner

 

For flere netter siden haddde jeg en merkelig drøm. En drøm som jeg ikke helt forstår, men som jeg ikke kan glemme. Jeg drømte den etter en travel dag med mange inntrykk. Sovnet momentant da jeg la hodet på puten og våknet etter mange timer av drømmen. Jeg hadde på ingen måte hatt den jeg drømte om i tankene. Derfor var det ekstra merkelig at jeg drømte slik jeg gjorde.

Drømmen handlet rett og slett om deg. Vanligvis skaper det jeg drømmer om deg, glede og håp. Denne drømmen var annerledes. Jeg våknet med en vond følelse. Samtidig undret jeg meg over hva alt det merkelige jeg drømte handlet om.

I drømmen satt jeg ute på terassen min. Av en eller annen grunn holdt du til rett under meg. Du strevet med å sette opp en flaggstang. Jeg forsto ikke noe av det. Du prøvde å feste flaggstangen til rekkverket på terassen min. Jeg bor i 2. etasje. Du sto rett utenfor rekkverket på en stige. Antrekket ditt var svært gammelmodig. Det var en vid blåfarget bomullsbukse som var flere størrelser for stor for deg. Den ble holdt oppe av et par bukseseler.

Plutselig oppdaget jeg at jeg hadde tatt feil. Jeg satt på din terrasse og du holdt på utenfor den. Det neste jeg drømte var at du var kommet inn på terrassen og strevde med noe som lignet på en gassvarmelampe. Du pusset og gned på det blanke metallet og prøvde å sette hva det nå enn var sammen riktig. Det så ikke ut som du var særlig dyktig på det du gjorde. Men du ga ikke opp.

Jeg våknet og følte på tristhet. Det var vondt å se hvordan du strevde og ikke mestret.

Jeg klarer ikke å legge drømmen fra meg. Det er noe viktig den vil fortelle meg. Ja, deg også. Men hva…..?

Etter å ha reflektert og tenkt i noen dager, er jeg klar til å sette ord på det jeg tror budskapet fra drømmen er.

Faktisk handler det om å reise deg som fugl Phønix.

Jeg vet at du lenge, lenge har vært i din egen  verden. En verden full av nederlag og vonde minner. Du har ikke sett noen utvei, og derfor har du begravd deg i fortidens nederlag og vonde minner. Du har lenge trukket deg tilbake og inn i ditt eget mørke, redd for å vise deg frem i lyset.

Det gammelmodige og avlegse antrekket ditt forteller meg at du har sakket akterut. Du har ikke fulgt med i utviklingen omverdenen har gjennomgått. Du tror det kanskje, men om du skal være ærlig har du ikke klart å fange opp de nye «tonene» fra verden rundt deg. Det ble veldig tydelig for meg da jeg så deg på toppen av stigen.

En av de farligste mytene  du har trodd  i årevis, er at livet alltid skal «kjennes godt». Du har ikke innsett at for å komme videre må du møte mørket i deg og kjenne på smerten i det. Du har vært redd for smerten, vært litt feig kanskje og trukket deg bort fra det som gjør vondt.

 Noen ganger øker ubehaget når mørket  treffer lyset, fordi ubevisst materiale finner veien til bevissthet, slik at gamle illusjoner brenner opp i en feber av helbredelse.

Faktisk er jeg overbevist om at det er nettopp det du holder på med. Du våger deg endelig ut i lyset, selv om det smerter og du kjenner deg som en fremmed i verden slik du opplever den nå.

Ubehaget ved å oppleve det du opplever er ikke feil, eller et tegn på at du har mistet  evnen til helbredelse. Husk at tilstedeværelse av smerte faktisk kan indikere at   helbredelsesprosessen er intensiverende og ikke stagnerende; at  du faktisk er mer våken og følsom  enn noensinne, mindre nummen, mindre villig til å snu deg bort, mer i kontakt med sårbarheten din.

Det var dette jeg oppdaget i blikket ditt. Du var villig til å komme ut, til å forsøke, til å møte demonene dine. Du har tatt opp kampen. La gå at du famler og enda ikke helt har funnet ut av de nye kodene for samhandling.

Før trakk du deg bort, gikk inn i ditt eget «trygge» mørke. Ja sågar medisinerer det bort. Mye av den vestlige medisinen er rettet mot fjerning av symptomer,  stenge forstyrrelser ute. Du har kjent deg numme av kaoset  og sviket rundt deg. Du har faket for alle hvordan du har det og vist noe som du mener er sosialt akseptabelt «normalt».

Du har ikke godt av å komme tilbake til det «normale»! Det «normale» er problemet, ikke løsningen! Status quo trenger å endre seg. Det er ustabilt og falskt. Din gamle oppfatning av virkeligheten, av å være fanget  kjennes ikke godt og behovet for å bryte  fri, har vokst frem fra dypt inne i deg!

Derfor prøver du å forstå. Du prøver igjen og igjen. Metallet du pusser på blir blankere og blankere. Det kaster tilbake til deg et speilbilde av en som forsøker, en som vil, en som ikke gir opp, en som våger å møte mørket i deg med lys. Jeg ser det, du er underveis og våger endelig …… forsøke.

Jeg tror at det var derfor jeg plutselig befant meg innenfor rekkverket ditt. Du var ikke lenger utenfor det som omga meg og ikke våget deg inn. Flagget du satte opp ba om fred, om en ny start. Det handler om at du nå tror på at friheten, også er tiltenkt deg. Du holder på å bryte deg løs fra gamle, inngrodde vaner. Snart vil du reise deg som fugl Phønix. Sann mine ord.

Noen ganger må en dødelig og ødeleggende «normalitet» knuses i kaos og krise. Smerte og sorg, frustrasjon, utmattelse, frykt og tvil føles mer fullstendig enn noen gang før, og hjertet brytes åpent helt og holdent. Klart at det smerter.

Så la vindene blåse, la stormene rase, la alt det som er falskt bli renset, la det som er dødt, forbli dødt, la livet eksplodere der du er! Du blir rett og slett invitert til en dypere healing, selv om det føles som om om du blir «verre», selv om hjertet er ømt og rått, selv om du ennå ikke kan føle morgendagene dine! Det står respekt av det du forsøker på nå. Ikke gi deg, jeg vet at du vil lykkes …. snart!

«For at en stjerne skal bli født, er det en ting som må skje: En gassformet nebula må kollapse. Så kollaps. Forvitre. Dette er ikke din ødeleggelse. Dette er din fødsel. «
Zoe Skylar

Snart vil du stige som en Phoenix!

Jeg vet det. Det var det drømmen bar bud om. Du har våknet fra dvalen og kjemper deg frem i lyset. Jeg vet at du snart vil finne den riktige koden til det nye livet. Så lenge du ikke gir opp. Nå vet jeg at du ikke vil gi deg. Du har fått smaken på alt livet kan gi deg. Akkurat som fugl Phønix vil du stige opp fra dypet.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

 

 

 

Forholdet til deg selv

 

Forholdet til deg selv er den grunnvollen som alle andre forhold bygger på. Det forholdet du har til deg selv er livets mest sentrale forhold. Mange mennesker er selvkritiske og overser egne behov. De tar sine positive egenskaper og gode resultater for gitt. Som regel spanderer de ikke mye tid eller oppmerksomhet på å komme i kontakt med sitt eget hjerte og sinn. De samme menneskene som leter etter den store kjærligheten aner lite om hvordan de skal vise kjærlighet mot seg selv.

Kjærligheten til deg selv og kjærligheten du vekker hos andre, har sitt opphav i samme punkt inni deg og kommer fra samme kilde. Hvis kilden er tilgrumset, går det ut over evnen til å lokke fram et parforhold der kjærlighetens magiske gnist gløder.

I bunn og grunn er det å elske seg selv å ha troen på sin egen grunnleggende verdi. Når du elsker deg selv lytter du deg fram til dine egne ønsker og behov og verdsetter dem akkurat på samme måte som du ønsker at din partner skal gjøre overfor deg.

Det er ikke alle gitt å vokse opp med naturlig selvaktelse eller med en følelse av å være verdifull. De aller fleste må arbeide med det gjennom hele livet. Alle føler seg utilstrekkelige på et eller annet område, enten fysisk, intellektuelt, økonomisk, i samhandling med mennesker, når det gjelder følelsesmessig modenhet eller åndelig vekst. Ikke desto mindre er det din rett som menneske å gi omsorg til, respektere, utvikle og verdsette deg selv, og dessuten er det noe du kan lære.

Å elske deg selv er den beste måten å lære hvordan du skal elske. Kjærlighet er handling som krever en viss forståelse, ferdighet og evne. Når du praktiserer kjærlighet overfor deg selv, oppøver du noe som bringer deg til neste nivå – å elske en annen. Det er bare når du mestrer kunsten å ta vare på dine egne behov at du kan vite hvordan du skal tilfredsstille andres. Når du respekterer retten til egne tanker og følelser, kan du vise andre den samme respekt. Når du helt oppriktig synes at du er verdifull, da først kan du virkelig vise hvor glad du er i partneren din.

Kjærligheten kan gjøre mye: Den kan gi deg glede, bidra til at du utvikler deg og vokser på en måte du aldri ville ha trodd var mulig.

Men en ting kan kjærligheten ikke gjøre, den kan ikke gjøre deg hel. Du er den eneste som kan fullende deg selv. Mange har kjøpt myten om at det finnes noen der ute som kan gå inn som vår «bedre halvdel». Bildet forutsetter at vi er ufullstendige individer og trenger en partner som kan gjøre oss hele. Det passer inn i «hull i sjelen»-syndromet – en grunnleggende følelse av å komme til kort, som igjen leder til at man føleler seg tom, utilstrekkelig og full av selvbebreidelser. Slike følelser er årsaken til at vi leter etter en partner som kan fylle hullene våre. «Jeg trenger» skaper et vakuum som tvinger deg til å gripe tak, klynge deg fast og forbruke. «Jeg ønsker» skaper åpenhet som gjør deg i stand til å utforske, tenke deg om og skape det forholdet du vil ha. Det er bare når du er et helt menneske at du kan finne kjærlighet som er bygget på å ønske og ikke på å trenge.

Hemmeligheten med å finne ekte kjærlighet ligger i din egen bevissthet, ditt valg. Kjærligheten er ikke noe som «bare skjer». Den må skapes av fantasi, målbevissthet og hvordan du bruker ressursene dine. Mange tar feil og tror at å ønske seg kjærlighet er det samme som å søke den.

Den egentlige meningen med et ekte parforhold er å skape glede, nytelse og muligheter for vekst. Gripes sjansene, kan begge lære om seg selv – om styrken sin, begrensningene sine, de sidene ved seg de trenger å forbedre og arbeide med, og om det som gjør livet rikere.

Det viktigste verktøyet for samhandling mellom to personer er kommunikasjonen. I samtalen strekker de seg mot hverandre og utveksler kunnskap om hvem de er, hva de trenger og begjærer, og hva de føler. Slik gir de hverandre informasjon, oppdrar og støtter hverandre og forhandler seg fram til kompromisser. Kommunikasjon er ikke annet enn den mest vitale energien i kjærlighetsforholdet, en energi som bevarer forholdet levende. Selv om det absolutt er viktig å kunne tale og lytte, er virkelig kommunikasjon mer enn bare det. Kommunikasjonen dreier seg om å skape åpne kanaler for informasjon om tanker og følelser slik at samtalen flyter uanstrengt og uten at det oppstår motreaksjoner. Den baseres på gjensidig respekt og forståelse, samt en vilje til å være ærlig og legge fram sannheten, uansett hvor alvorlig den måtte være. En slik samtale er helt vesentlig for å kunne skap et ekte og varig forhold. For uten god kommunikasjon uthules forholdet, og kommunikasjonen  kommer lett inn i en malstrøm av uklarheter, urettferdige beskyldninger og misforståelser.

Uten klar kommunikasjon finnes det ingen måter å bygge bro på mellom to parters subjektive virkelighetsoppfatninger. De vil forbli to adskilte personer, delaktige i noe som fra utsiden likner på et parforhold, men som mangler de usynlige vevtrådene som skaper forbindelse mellom to sjeler og to hjerter. De vil kanskje oppleve seg som isolerte og ensomme, til tross for at det står en ved siden av dem. Ikke noe smerter så mye som fysisk nærhet uten følelsesmessig kontakt.

Du må elske deg selv først. Føler du deg helt og fullt elsket av deg selv, vil du aldri falle for fristelsen til å fortape deg selv i en annen. Er du hel og fullstendig innerst inne, vil du forsette med å være deg selv. Har du en målestokk for hvordan du vil bli behandlet, har du en ballast som kan holde deg på rett kurs. Krever du respekt, vennlighet, omsorg og integritet, vil enhver annen oppførsel som ikke stemmer med det, blir åpenbar. Aksepterer du deg selv for den og det du er, vil du gjenkjenne alle som ikke gjør det. Har du en grunnfestet oppfatning om hvem du er, kommer du aldri til å befinne deg i et forhold som setter deg i fare. Selv om du vil glemme alt dette når du blir forelsket, kan du kalle det fram igjen og våkne opp fra din drømmeliknende tilstand ved å huske hvem du er.

Fritt fra boken til Chérie Carter-Scot

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

En magisk gulrot

««Jeg elsker deg, helt til …»
«Jeg elsker deg, med mindre …»
«Jeg elsker deg, på følgende vilkår …»«Så lenge du tenker, handler, snakker i henhold til disse reglene, elsker jeg deg …»

Er det en kjærlighet som ikke kjenner motsetning eller motstand? En kjærlighet utover livsvilkår, utover gevinst og tap? En kjærlighet som aldri sier «mitt»? En kjærlighet som ikke forventer noe i retur, men gleder seg i stedet? En kjærlighet bortenfor døden, utover selve tiden? En mektig kjærlighet som brenner opp alle menneskelige forestillinger om kjærlighet? En kjærlighet som for alltid gir slipp?

Oppdag at du er kjærlighet – for alltid helhet, ubetinget, uuttømmelig – og som ordets bokstaver kun er en blek skygge av.»

Jeff Foster

Hva er det som motiverer meg? Hva er min magiske gulrot? Det er et spørsmål jeg stiller meg ofte. Hva er det jeg drømmer om langt der fremme et sted som kan gi meg alt jeg ønsker meg. Som kan fylle meg med glede og alt jeg trenger for et godt liv?

«Tar jeg feil av drømmen?
Besluttsomhet er oppvekkeren av den menneskelige vilje.»

Anthony Robbins

Jeg kjenner ikke glede ved den lenger. Hva er det som gjør meg så usikker og ulykkelig?

Motivasjonen er ekte og lystbetont. Jeg kjenner meg sterk og klar.  Jeg vet at det kommer til å være både spennende og glederikt når jeg har nådd drømmen min.

Så stiller jeg  meg det avgjørende spørsmålet.

Hvordan vil reisen mot det jeg drømmer om påvirke livet mitt nå?

Jeg oppdaget at livet mitt handler om sammenhenger, i forhold til personlig vekst og utvikling. Det handler om de konsekvensene eller ringvirkningene handlingene mine får når jeg går etter drømmen eller målet mitt. Ringvirkningene som uvegerlig skjer både for meg, og for menneskene og prosessene rundt meg.

Hvordan påvirker drømmen min de ulike prosessene som finnes rundt meg?

Hva er ringvirkningene som valgene, handlingene og adferden min gir?

Hvor bevisst har jeg vært på å sjekke ut disse faktorene før jeg satte i gang med å gå etter drømmen min?

Er jeg villig til å ta konsekvensene av valget mitt?

Jeg minnes ordene i sitatet fra Jeff Foster:

«En kjærlighet som for alltid gir slipp.»

Hva betyr det? Er det ikke nok å ha et mål eller en drøm, og så jobbe for det jeg har satt meg fore helt og fullt?

Nei! Nei! Nei!

Hensikten helliger ikke middelet. Det burde jeg så klart ha visst om jeg hadde brukt forstanden min. Da hadde jeg ikke bare brukt egoet som kun tenker på gevinsten som kan bli min en gang i fremtiden.

Det er nettopp derfor jeg ikke har glede ved å forfølge drømmen min lenger. Jeg er blitt for opptatt av den, og ved det glemmer jeg resten av livet mitt. Jeg har tatt avgjørelser for å komme dit jeg ønsker uten å tenke på om virkemidlene er de jeg ønsker. Uten å tenke på om virkemidlene tjerner meg som person og menneskene rundt meg.

Jeg ønsket kun å komme raskets frem til drømmen.

Jeg forsto ikke at ved å glemme dagen i dag og fokusere på drømmen, er jeg blitt tappet for all energi. Jeg har skapt uro og ufred for omgivelsene mine.

Livet skal leves mens det leves. Ikke en gang i det blå. Min største force har blitt min største fiende. Det betyr at min evne til å gå for drømmen betingelsesløst, har utløst negative krefter.

Jeg skulle ha gått etter drømmen min i fullkommen kjærlighet. Ved å gi slipp på drømmen, ville den ha kommet meg i møte. Den kunne allerede ha vært min. I stedet har det blitt et kappløp om å komme først frem. Det har blitt en tautrekning med livet og drømmen som innsats.

Jeg har klamret meg til den og skapt ulyst og negative krefter rundt alt jeg gjør for å nå frem til den store drømmen min. Slik har jeg skapt energier som fjerner meg bort fra kjærligheten og livet. Uten å ville det har jeg nesten ødelagt drømmen.

Hvor vanskelig er det ikke å betingelsesløst gi slipp på det jeg vil ha. I alle fall for en som er så handlingsorientert som jeg er. Jeg griper etter det jeg vil ha, og krever retten til det. Hva har jeg glemt:

«Kjærligheten som gir slipp.»

Det er den ultimate kjærligheten. Den søker ikke sitt egen. Kun andres beste.

Hensikten helliger såvisst ikke midlet.

Jeg gir slipp på drømmen. Jeg gir slipp på den magiske gulroten som lyser så  varmt og lokker og kaller meg mot seg.

I stedet lever jeg ut drømmen, og viser den frem i alt jeg er og gjør. Jeg lever den ut der jeg er, her og nå. Slik kommer drømmen til meg. Den kommer til meg gjennom kjærligheten til det jeg har gitt slipp på.

Er det ikke vakkert.

Og jeg forsto det ikke, før ….

Bare det ikke er for sent.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

 

Gjennopprette forbindelsen

«Dersom du heller vil leve enn å dø, er det  i stor grad opp til deg. Livet er ikke mistet ved å dø; livet er mistet minutt for minutt, dag etter dag, i alle de tusen små ufølsomme  og ubevisste handlingene vi foretar oss uten kjærlighet..»

Jeg leste akkurat et visdomsord som sier noe slikt som at all motgangen jeg opplever i livet, kommer ikke for å ødelegge meg, men for at jeg skal lære og vokse som menneske. At jeg rett og slett skal oppdage det skjulte potensialet som finnes inne i meg.

«Mat din frykt og din tro vil sulte. Mat din tro, og din frykt vil forsvinne. »

Max Lucado

Dette har jeg erfart tydelig gjennom ulike hendelser i det siste. Retter jeg blikket mot alt som kan gå galt, så fylles jeg med frykt og uro. Jeg klarer ikke å konsentrere meg og depresjonens vonde følelser er nær ved å ta over styringen. «Det nytter jo ikke uansett», sier jeg til meg selv mens jeg vandrer hvileløst rundt. Jeg klarer ikke å konsentrere meg eller gjøre noe fornuftig. Frykten for fremtiden har overtatt hele styringen.

Når jeg har det slik, er det en kraft inne i meg som protesterer. «Det er ikke sant», sier den. Du kan få og gjøre alt du setter deg fore i kjærlighet. Er det kjærligheten jeg har glemt fordi frykten overtar hele meg?. Sannsynligvis. De to, frykten og kjærligheten kan ikke fungere sammen. Hvordan slipper jeg kjærligheten tilbake slik at frykten må vike? Det er jo det jeg vil, men ikke får til.

«Vi kan alltid velge å oppfatte noe annerledes. Vi kan fokusere på det som er galt i livet vårt, eller vi kan fokusere på det som er rett.»

Marianne Williamson

Det aller viktigste er å finne roen. Når jeg stresser rundt og prøver alt jeg kan komme på for å jage bort frykten, blir den bare mer og mer sikker på at den har makten over meg. Og den triumferer med å virkelig gi meg en stor dose frykt uansett hva jeg forsøker å gjøre eller tenke.

Jeg har en opplevelse av at frykten i slike situasjoner virkelig godter seg over makten den har over meg. Ganske ondskapsfullt, spør du meg.

I slike situasjoner har jeg begynt å le av denne frykten, og fortelle den at det er ok at den er hos meg. Det er fordi den viser meg det som betyr noe for meg. Hadde det ikke betydd noe, ville jeg ikke opplevd en slik angst rundt situasjonen, uansett om det som skjer er kun fysisk eller bare mentalt, eller hele pakken både – og.

For meg hjelper det å gå en tur og bruke kroppen. Da får jeg ofte et annet syn på det som plager meg. Jeg finner løsninger som jeg før ikke så, eller jeg ser det hele som en bagatell som ikke behøver en så stor oppmerksomhet som jeg har gitt det.

Når jeg er stresset og full av frykt glemmer jeg å lytte til kroppen min, til intuisjonen min. Den overdøves av støyen fra frykten.

Skal jeg ha en god forbindelse til intuisjonen og de løsningene som er gode og rett for meg, må jeg være rolig. Jeg trenger tid for meg selv og bare være. Jeg må gi kroppen det den ber om. Tar jeg meg tid til å lytte til den? Nei, som regel ikke. Den ber meg hvile, få nok søvn og spise et godt og sunt kosthold. Den vil ha bevegelse, den vil at jeg skal være glad, at jeg skal le og smile og se humoren i ulike situasjoner.

Jeg puster dypt, helt ned i magen og slipper den ut igjen som et langt aaaaah.

Merkelig men slik er det. Når jeg slapper av og lytter til kroppen min, kommer løsningen og roen til meg som på englevinger.

«Jeg tror at det viktigste sannsynligvis  er at en kjærlig person er en person som elsker seg selv. Nå andre  lener seg mot deg og sier: «Oh, oh, hva mener han med det?» Jeg snakker ikke om en ego tur. Jeg snakker ikke om å stå  foran et speil og si: «Speil, speil, på veggen der, hvem er den vakreste av dem alle?  Du har så rett, speil.»

Du vet at det ikke er det jeg snakker om når jeg snakker om å elske seg selv. Jeg snakker om en  som elsker seg selv og som innser at han bare kan gi bort det han har, så han kan likså godt arbeide på å få noe. Han ønsker å være best utdannet, mest genial, mest spennende, mest allsidig,  mest kreativ  i verden, fordi  han da  kan gi det bort; og den eneste grunnen til at han har noe, er å gi det bort.»

Leo Buscaglia

Er det ikke fantastisk når roen senker seg og forbindelsen til mitt indre, til kjærligheten er gjenopprettet. Intuisjonen viser meg på så mange måter det som er rett for meg. Den får meg til å slappe av og nyte livet.

Jeg takker for at den er med meg alltid, at jeg har tilgang til en slik stor visdom i livet mitt. Det er ikke vanskelig, når jeg  velger å ta vare på meg selv og lytte til det den formidler så raust. Jeg elsker kjærligheten som bor i meg og derfor også meg selv. Tenk så magisk enkelt.

«Din godhet forårsaker bølger som kjennes over hele verden.
Vær en av det  slaget.
Snakk vennlig til alle du møter.
Se vennlig på dem som sliter med seg selv.
Tenk vennlig om deg selv og alt du har opplevd.
Vær takknemlig for at du har vekket godheten i deg selv. »

Dr. Jeff Mullan

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Hva kan forene oss?

i dag vil jeg feire mangfoldet!

Synnas verden

«Jeg tror … hvis det er sant at
det er så mange sinn som det
er hoder, så er det så mange
former for kjærlighet som det er hjerter. »
Leo Tolstoy

Jeg har lenge reflektert og fundert over hvorfor ulike mennesker har så ulik oppfatning og vinkling på livets utfordringer. Jeg er ingen filosof. Ei heller har jeg alle de rette svarene. Det som er viktig for meg er å kunne reflektere så fordomsfritt som mulig over ulike spørsmål. Jeg vil ikke værte forutinntatt eller sette mennesker i bås. For meg er alle mennesker unike og verdifulle. Det finnes ingen kopi av noen av oss.

Hver dag møter jeg synspunkter om ulikheter mellom mennesker. For meg fortoner det seg som at vi domineres av frykt og en holdning av å være overlegen alt som ikke er slik vi er vant til. Merkelig egentlig, fordi vi elsker å reise og…

Vis opprinnelig innlegg 3 692 ord igjen

For deg ….

Synnas verden

DSCN9042

«Jeg ønsker for deg hva du ønsker for deg .»

Janet Bray Attwood har skrevet denne vakre setningen Det er et uttrykk for ubetinget kjærlighet.

Problemet er at jeg ofte fokuserer på mine egne bekymringer og omsorg for andre som et uttrykk for kjærligheten jeg har for dem.  Noen ganger tror jeg at bekymringene mine, smerten jeg opplever, og frustrasjonen og sinnet overfor en elsket, er et bevis på min store betingelsesløse kjærlighet.

Sannheten er noe annerledes. Når jeg tenker slik, er det på ingen måte en ubetinget kjærlighet. Jeg oppdager at jeg trenger å utforske hva ubetinget kjærlighet er, og hvordan jeg kan uttrykke den i relasjonene mine.

«Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.»

Dette visdomsordet er hentet fra Bibelen og blir kalt den gylne regel.

Hva er det jeg vil at andre skal gjøre mot meg:

Jeg er sikker på at både du og jeg vil at andre skal forstå oss.  Det betyr å…

Vis opprinnelig innlegg 1 264 ord igjen

"Magi er hva som skjer med oss når vi tillater at livet utvikler seg i stedet for å få det til å skje hele tiden ….. Bare å se. Bare å legge merke til. Bare å være der."