Gleden er i øyeblikket

For en stund siden leste jeg en vakker historie som handlet om hvor gleden kommer fra. Siden da har tanker rundt glede svirret rundt i hodet mitt. Jeg klarer ikke å legge dem bort. For hvor kommer gleden fra og hvordan kan jeg finne den.

«Du har forvandlet sorgen min til dans; du har tatt fra meg sørgedrakten og kledd meg med glede. Herre min Gud, jeg vil takke deg for alltid.»

Salme 30:11-12

Det må finnes en kilde et sted. En kilde som alltid er der. Ikke alltid synlig for oss, men om vi leter vil vi finne den.Vi må bare lete på de riktige stedene. Og det er her vi gjør feil. I alle fall har jeg lett der den ikke finnes og istedet opplevd sorg og vonde følelser.

Jeg tenker meg at jeg befinner meg i ørkenen og har et desperat behov for vann. Jeg kan lett finne en kaktus og prøve å presse litt vann ut av den, men det ville bare slukke tørsten min  noen få minutter, og vil ikke være nok. Så i stedet, må jeg finne kilden til vannet, en kilde som renner over med rent og friskt vann, og som ikke går tom. Det er den jeg så sårt trenger. Den befinner seg ikke på overflaten. Jeg må grave for å finne den.

På samme måten, i jakten på gleden, kan jeg finne et annet menneske, en hobby, en jobb, penger, og selv en gjenstand som kan gi meg midlertidig glede. Men en slik ytre glede vil lett forsvinne. Den vil  ikke være nok til å holde meg oppe og fylle livet mitt med den gleden jeg trenger.

«Glede er det som skjer med oss ​​når vi tillater oss å kjenne hvor godt livet virkelig er.»

Marianne Williamson

Det finnes flere definisjoner på glede.  Jeg tar med meg disse:

  • Mac ordbok

«Glede er en følelse av stor nytelse og lykke : . . gledestårer, gleden av å være i live, noe som forårsaker glede : gleden ved å være på et spesielt sted.»

  • Wikipedia

«Glede er en følelse som setter noen i en til­stand av lykke. Gleden er individuell. Hva som føles som glede for en person, føles ikke nødvendigvis som glede for andre personer.
Størrelsen av gledesfølelsen har ikke noe med «surhetsfølelsen» å gjøre, men er helt klart avhengig av personens følsomhet, og altså mer et temperamentsspørsmål som er forbundet med personlighetstrekkene. Noen har et stabilt følelsesliv uansett hva følelsen er, andre har et mer intensivt følelsesliv, og andre befiner seg et sted midt i mellom.
Mennesker som stort sett har et positivt livssyn føler seg ganske mye gladere enn mennesker som har et negativt livssyn.»

  • Fra en ukjent poet.

«Hvis jeg vil definere
en ekte glede,
må den inneholde mat
med gode venner rundt et fat,
med familien rundt et bord
med masse kaker og latterlige ord.
Gleden vil også være vin i et glass
og dele meninger uten trass,
oliven i olje og mørk sjokolade,
en varm sommer for å spise og bade,
gå barbeint i grønt gress,
spise markjordbær uten stress,
se på gode filmer, høre bra musikk,
å se andre smile og som gir deg et lite nikk.
Kjenne hud mot hud med varme kyss,
hvert eneste møte er et spennende veikryss,
å ligge i en park og se på himmelen så blå og klar,
la tankene sveve , det er heldigvis friheten vi har.
Å skape glede
er din jobb,
i din egen tilværelse
i din situasjon – om du er fattig eller snobb.

Finn gleden i det små
så blir enkle dager litt store,
man trenger ikke eksklusiv mat
når man har familie og venner rundt bordet.»

  • Den beste forklaringen var den som satte tankene mine i gang. Den kommer fra en herlig dame, Elisabeth Hvaal Moe

«Kan det ikke da like gjerne være som barnet forklarte, at gleden var en gnist fra sola i den aller første soloppgangen og at den ble gjennomlysende og fikk den rette temperaturen når den nærmet seg jorda og et sett med vinger fra Gud selv til å fly med?

Det er jo bare en annen måte å si at Gud skapte gleden, at den uforklarlige skapende kraften, den intelligensen som får oss til å svimle eller får oss til å skyve det vekk siden det blir for utrolig, skapte alt det som vi er en del av. Hvor kommer ellers gleden fra? Og ikke bare den, alt det andre av følelser og sjelen og ja, men jeg har valgt meg gleden.»

Er det ikke en herlig og varm beskrivelse av gleden. At gleden er en gnist fra sola er en beskrivelse som får meg til å bli varm innvendig.  Det rører ved noe fundamentalt dypt og ekte som finnes inne i hjertet og sjelen min. Det er en gnist som bare trenger å bli antent, og så er den der og strekker seg med sin intense varme til alt som kommer i dens vei.

Hvordan kan det da ha seg at jeg så ofte glemmer at den finnes, og lar være å antenne den. Jeg tror rett og slett at det kommer av at jeg og mange med meg, har trodd og tror at vi trenger lighter for å tenne gledens knist. Og så har vi glemt hvor vi la den, og akkurat som i ørkenen finner vi ikke det vi trenger og ønsker.

Gleden blir avhengig av noe utenfor oss selv. Vi leter i alt det ytre, det materielle, i andre mennesker osv. Og da varer den ikke lenge før den er oppbrukt. I alle fall blir den ikke varig hos oss om vi ikke er ytterst heldige. Men tenk, og minn deg selv på at det bare er hjertet og sjelen som kan antenne gleden. Slipper vi kjærligheten frem, brenner den med sitt klare lys og skaper magi og varme rundt oss.

«Noen ganger er gleden din kilden til smilet ditt, men noen ganger kan smilet ditt være kilden til glede.»

Thich Nhat Hanh

For meg opplever jeg glede når jeg er helt tilstede i øyeblikket. Jeg glemmer alt annet og bare er ….

Gleden er ikke opptatt av omstendighetene mine, men med sinnstilstanden min i det unike øyeblikket som er akkurat nå.

Derfor er glede en sinnstilstand. Den kommer innenfra  og kan ikke komme fra noe annet sted. Tenk så enkelt og jeg som har lett etter den alle andre steder og verken funnet vann eller lighter. Det er en kilde så stor at jeg ikke kan forstå omfanget av den. Jo mer jeg retter sinnet innover mot den og tar den i bruk, jo sterkere og mer skinnende blir den, og desto mer synlig for både meg og omgivelsene mine.

» Vet du jeg vet ikke hvordan man kan gå forbi et tre og ikke være glad ved synet av det? Hvordan kan man snakke med en mann og ikke være glad for å kunne elske ham! Å, det er bare at jeg ikke er i stand til å uttrykke det … Og så mange vakre ting det er for hvert steg, at selv den mest håpløse mann må kjenne seg vakker! Se på et barn! Se på Guds soloppgang! Se på gresset, hvordan det vokser! Se på øynene som stirre på deg og elsker deg! …

Fjodor Dostojevskij

I en periode nå har jeg ikke klart å finne inn til gleden min. Jeg har vært for urolig og full av bekymringer for alt som kan skje, en eller annen gang i fremtiden.  Jeg som alltid fant noe å glede meg over, så det ikke lenger. Sinnet mitt var for opptatt med alt annet og glemte å være rolig.

Jeg merket det på bloggene mine, på bildene jeg tok, på alt. Gleden var borte og den lille ekstra gnisten var der ikke lenger. Hvorfor! Fordi jeg ikke klarte å leve i øyeblikket. Fokuset mitt var på leit etter en ligheter eller en kilde. Jeg glemte at jeg allerede hadde alt jeg trengte i hjertet mitt og at gnisten som antenner den, finnes i alle øyeblikk.

«De som aldri vil bli lurt kan aldri bli glade, fordi uten å glemme seg selv kan det ikke være noen glede, og dette er et stort og sørgelig tap.

Alan Jacobs

Jeg vet også at skal jeg få dybde i følelsene mine, gleden min, må jeg også ha kjent på de vonde negative følelsene. Jeg tror at det handler om å ha opplevd hele følelsesregisteret. Hvem kan vel uttrykke det bedre enn Khalil Gibran:

«Jo dypere sorgen skjærer inn i ditt vesen, jo mer glede kan du oppleve.
Er ikke koppen som inneholder vinen din, den samme koppen som ble brent i pottemakerens ovn?
Og er ikke lutten som lindrer din ånd, det samme treet som ble uthult med kniver?
Når du er glad, se dypt inn i hjertet ditt og du skal finne at det bare er det som har gitt deg sorg som gir deg glede.
Når du er bedrøvet se igjen inn i ditt hjerte, og du skal se at i sannhet gråter du for det som har vært din glede.»

Og Paulo Coelho:

«Glede er noen ganger en velsignelse, men det er ofte en erobring. Vårt magiske øyeblikk hjelper oss til å endre oss og sender oss ut på leting etter våre drømmer. Ja, vi kommer til å lide, vi vil ha vanskelige tider, og vi vil oppleve mange skuffelser – men alt dette er forbigående og det etterlater ingen varige spor. Og en dag vil vi se tilbake med stolthet og tro på reisen vi har tatt. «

Jeg tror at det er viktig å finne freden i meg selv, mer enn noe annet. Uten at jeg eier den indre roen, vil jeg ikke klare å gi gleden videre til andre. Jeg må fokusere på det som er viktig for meg. På det som får hjertet og sjelen min til å synge. Når det skjer, vil jeg også klare å berøre andre på samme måten. Uten sjelens ekte varme og  nærhet vil jeg ikke kunne nå andre verken med tekst, bilder eller den jeg fremstår som.

Noen ganger lurer jeg på, eller er bekymret for om andre vil like eller godkjenne det jeg gjør. Det er ikke min sak . Det er kun min sak å være til stede og fokusere på å skape og arbeide med mine dypeste drømmer. Det kan se skjevt eller merkelig ut, eller være underlig, men når det gleder meg, så er det mitt, og det vil også finne veien inn i andres hjerter.

«Vi må risikere glede. Vi kan klare oss uten fornøyelser,
men ikke glede. Ikke nytelse. Vi må ha
stahet til å akseptere vår glede i den nådeløse
smelteovnen av denne verden. For å gjøre urett til det eneste
målet for vår oppmerksomhet, er å prise djevelen.

Jack Gilbert

Gleden finnes på de merkeligste stedene når jeg har blikket med meg. Det gjelder å finne frem til barnet i meg igjen. Barn er som frittflygende sjeler. Dessverre, når de vokser til, hender det at de blir vingeklippet og mister  evnen til å antenne gnisten i hjertet sitt.

Som barn er vi rene, uskyldige  og fylt til randen med glede over livet, klar over skjønnheten i de enkleste ting, en snegle, en mulighet….  og magien over alt det nye vi opplever.

Jeg vil fortsatt bevare barndommens følelse av undring , og av glede, av denne delikate følelsen som er i alt rundt meg. Den avslører seg bare om jeg ser etter den.

I flere år har jeg måttet klare meg uten mange materielle goder. Vet du, at disse årene har gitt meg en fred og en innsikt i meg selv som overgår noe materielt kunne ha gitt meg. Det har vist meg at glede og lykke handler ikke om verken penger, status eller god helse. Det handler om evnen min til å være tilstede i øyeblikket, å kjenne på magien som er i meg og rundt meg, å oppdage at jeg blir ivaretatt og at livet spinner  bilder av fortryllelse rundt meg i ren glede.

Når jeg oppdaget det store i det små, ble alt annerledes. Jeg falt til ro og hjertet mitt åpnet seg og antente gnisten som skaper gleden. Gleden over å være til, gleden over å kunne være der for andre.  Og ikke minst skapte den en stor takknemlighet over at jeg har fått tatt del i gleden, og at den alltid er hos meg så lenge jeg velger å bruke øyeblikket.

«Materialistiske mål er ikke en vei til vedvarende lykke. Det er massiv dokumentasjon for at mennesker, som har materialistiske mål, er mindre lykkelige en de som har immaterielle mål, som for eksempel relasjoner og personlig utvikling».

James Montier

Har du funnet din glede?

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Bare en drøm, eller ….

«Ikke la komfortsonen din bli fengselet ditt.»

Cheryl Richardson

Noen ganger står jeg overfor utfordringer som kan kjennes overveldende. Da er det godt å tenke slik:

«Jeg vil alltid finne en vei, og en vei vil alltid finne meg.»

Jeg har som regel et positivt syn på livet og det som skjer meg. I det siste er denne følelsen ved å bli borte. Jeg kjenner meg trist og lei. Har det jeg fyller livet mitt med, drømmen min, kun vært en illusjon. Har jeg lurt meg selv til å håpe, tro og forvente at den skulle bli virkelighet? Hver dag har jeg sagt til meg selv at når tiden er moden, vil det jeg drømmer om, gå i oppfyllelse. Men hvor lenge skal jeg drømme og forvente? Akkurat nå kjenner jeg med så dum. Hadde andre visst, ville de ha ledd av meg og den store drømmen min. Jeg trøster meg med at det er ingen som vet. Jeg jages av nederlagsfølelser og av skyld for å forvente mer enn jeg fortjener. Ja, alle slags vonde følelser fyller meg mer og mer.

Skal jeg være ærlig har denne følelsen tatt bolig i meg oftere og oftere. Selv om jeg vanligvis er optimistisk og ser lyst på fremtiden, vet jeg med meg selv at de negative og defensive følelsene nesten har dyttet meg overende. Hvordan jeg vet det? Alt er som normalt, jeg er glad og aktiv og hver dag bringer med seg små og store undre. Det er sant, men under alt det magiske lever denne grunntonen av mislykkethet og brutte drømmer. Jeg vil ikke gi det oppmerksomhet. Da vet jeg at det vokser seg større, og lett kan overta plassen for kreativitet og glede.

Uansett har jeg oppdaget små tegn på at alt ikke er som det skal være i følelseslivet mitt. Jeg dytter følelsene unna, igjen og igjen. Jeg jubler fordi jeg tror at nå er de vonde tankene og følelsene borte for alltid. Bare for å oppdage at de dukker opp et annet sted, på en litt annen måte og peker nese til meg. Vi er her, roper følelsene og ler mot meg i skadefryd over å kunne såre meg.

Jeg kjemper imot og dytter dem tilbake inn i mørket der de hører hjemme, eller….

De trenger å komme frem i lyset. Det er derfor de ikke vil gå sin vei. Så lenge jeg kjemper mot dem med alt jeg er, har de vunnet. Jeg må akseptere at de er der, at de har sin rettmessige plass i livet min. Da trenger jeg ikke å døyve smerten på måter jeg alltid har gjort, ved å overkompensere og vise verden en strålende ansikt, eller fylle meg med altfor mye tomhet til trøst og fortrengning av det som kjennes vondt.

Hvordan jeg trøster meg kan være så mangt. Alt fra sjokoladespising til å lese eller se en film, eller gjøre noe som gir virkelighetsflukt. Uansett er det noe som tar meg bort fra øyeblikket slik det er, og gir meg en illusjon av noe som ikke er.

Jeg våger endelig å kjenne på de vonde følelsene mine. Jeg våger å se for meg at drømmen min ikke er virkelig.

Det kjennes godt og befriende å se for meg det verste av det verste. Jeg sier til meg selv med kjærlighet i hjertet:

«Jeg kjenner på alle følelsene mine.
Når jeg går gjennom tøffe tider, setter jeg pris på følelsene mine.
Når jeg kjenner meg nedtrykt, ærer jeg følelsene mine.
Når jeg er forvirret og ikke vet hvilken vei jeg skal gå, ærer jeg følelsene mine.
Det er ingen feil eller riktig måte å være på.

Livet er en blanding av gode og triste situasjoner.
Jeg respekterer spekteret av følelsene som dukker opp.
Jeg er ment å føle det alt sammen.

Jeg husker på at ingen følelse varer evig.»

Det gir meg ro å våge å kjenne  på og akseptere at jeg ikke er perfekt, at jeg har følelser som jeg helst ikke ønsker. Det er jo det som er å være menneske, ikke sant!

Livet er som en symfoni, og jeg har en viktige del å spille. Selv om jeg ikke får oppmerksomhet, eller livet går min vei til enhver tid, betyr ikke det at jeg gjør en dårlig jobb. Ikke alle kan være solister i orkesteret samtidig. Alt jeg bidrag med er verdifullt og en integrert del av helheten. Jeg skal kun gjøre jobben min og følge dirigentens ledelse. Dirigenten som er intuisjonen min, den evige stemmen som holder meg tett til seg i kjærlighet, og kun vil meg vel. Hvorfor skulle det være så vanskelig å lytte til og følge dens anvisning.

Det er det jeg glemmer så altfor ofte, at jeg ikke er en soloartist, men en medspiller i et stort orkester. Jeg må følge anvisningen jeg får, og spille min del så godt jeg kan med innlevelse og fra hjertet. Akkurat slik intuisjonen forteller meg og anviser. Lever jeg livet med en slik innstilling, tillater det meg å gjøre min del med ydmykhet og takknemlighet, samtidig som jeg lærer noe som fører meg stadig nærmere målet.

Når jeg kan være fullt til stede i alt jeg gjør, viser jeg frem og gir essensen av alt jeg er til øyeblikk. Mitt bidrag er mine talenter og evner, og når jeg gir dem frivillig, tiltrekker de seg de rette menneskene og omstendighetene jeg trenger for at verket skal bli fullkomment. Ved å gi det beste i meg for å gjøre verden rundt meg bedre, åpner jeg meg for å få det beste verden kan gi i retur.

Drømmen min blir ikke så viktig som det å leve det beste livet jeg kan. I ytterste konsekvens handler jo drømmen min om det samme.

«Jeg er tro mot meg selv.
Når noen prøver å trekke meg ned, er jeg tro mot meg selv.
Når jeg blir bedt om å foreta et  kompromiss, er jeg tro mot meg selv.
Når jeg er i konflikt, men kjenner hva som er den «riktige» veien å gå, er jeg tro mot meg selv.

Jeg ærer mine følelser og min indre viten.»

Jeg kan ikke leve livet baklengs. Det kan heldigvis kun leves forlengs og i nået. Det som har vært, er fundamentet jeg bygger videre på, eller forlater til fordel for noe bedre. Med andre ord, viser det at jeg har lært av det forgangne slik at fremtiden og nåtiden leves annerledes og bedre.

Gjennom livets realiteter og veiskiller blir livet staket ut i nye retninger og gjerninger som jeg kan velge å følge, eller jeg kan forbli på stedet. Blir jeg, vil livet etterlate meg kun smerte og jeg går glipp av alle de vidunderlige mulighetene som alle brudd og tap gir meg.

Jeg kan føle meg alene i min egen verden, men det er heldigvis langt fra sannheten. Det er mange mennesker i livet mitt som ikke ønsker noe mer enn å lytte til meg og støtte meg. Derfor åpner jeg opp og deler følelsene mine.

Det perfekte ordet for å hjelpe andre er: «Jeg er her for deg .»

Å være en del av denne «menneskelige erfaringen», er ikke lett. Å miste noe, er en av de vanskeligste menneskelige lærdommene jeg kan oppleve. Å miste noe gir meg utfordringer og sårer meg. Jeg trenger å gå tilbake og se på denne erfaringen som en lærepenge for sjelen. Jeg må gå gjennom smerte for å vokse. Smerten definerer meg ikke. Den er bare bekreftelsen på kjærligheten min til det jeg opplever som tapt.

Ofte hører jeg; «Du er akkurat der du skal være», uansett hvilken livssituasjon eller utfordringer jeg har. Det er ingen tvil om at jeg kan lære noe av verdi uansett hvor jeg er i livet, og tiltrekke meg de spesielle utfordringene som jeg trenger for å vokse. Det betyr likevel ikke at jeg alltid er hvor jeg er ment å være. Noen ganger trenger jeg et spark bak, og noen ganger er jeg  bare en del av omstendigheter som ikke har noe med meg å gjøre.

«Mine utfordringer er ofte mine beste lærere.
Å gå gjennom dem krever mot og styrke.

Jeg vet: Jeg er sterkere enn jeg føler meg.
Jeg er større enn noen hindring kan skape.
Måten jeg overvinner hindringer, er veien gjennom frykten.
På den andre siden er vekst, besluttsomhet og nye høyder av suksess.

Jeg går ut av komfortsonen
Når jeg ønsker å være trygg, forblir jeg ikke der, jeg går videre til en bedre handling.
Når jeg ønsker å holde noe tilbake, gjør jeg det ikke, jeg ser innover og snakker ut det jeg ser.
Når jeg føler at jeg ikke har innvirkning på det som er rundt meg, innser jeg, at det er en løgn.
Når jeg føler at jeg ikke kan gå videre i enda et minutt, vet jeg at jeg kan.
Jeg er viktig. Det jeg gjør, gjør en forskjell.
Jeg lar ikke noe holde meg tilbake.»

Jeg tror at jeg kan lære noe vesentlig fra alle erfaringer, uansett hvor store eller små de er. Hver erfaring forandrer meg.

Når noe i livet endrer seg, eller forlater meg på en eller annen måte, går det aldri uten å etterlate gaver til meg.

Hvilke gaver har jeg fått gjennom drømmen min?

Hvordan har livet mitt blitt bedre på grunn av drømmen min?

Gjennom motgang, lærer jeg. Jeg vokser, Jeg lever.

Livet er til for å leves. Det endrer seg alltid og blir noe annet. Fordi jeg har en sjel, tar liv og lære aldri slutt. Akkurat som larven, forvandles jeg til en sommerfugl som stiger til nye høyder.

«Gå så langt du kan se. Når du kommer dit, vil du være i stand til å se videre.»
Zig Ziglar

Det har gitt meg trøst å skrive dette. Tankene og følelsene mine har falt til ro. Drømmen min lever fortsatt. Jeg vet ikke om jeg noensinne vil nå den. Uansett er det en god drøm, en drøm som har gitt meg store gleder, og den har motivert meg til å finne frem til det innerste, det vareste og beste i meg. Skulle det være galt eller feil. Så vist ikke. Fremtiden vet ingen. Den kan være som et fyrlys langt borte som viser meg retning, og gir meg håp om en gang å nå det forlokkende lyset som skinner med så stor styrke langt borte i horisonten.

«Bli værende der ute.
NEI kan bety ikke ennå.
Jo flere nei du får
Jo nærmere kommer du til
et JA.»

Det er nettopp dette håpet som gir mening, som fører meg videre inn i sjelens irrganger, og viser meg storheten i alt som bor i meg. Jeg gir ikke opp nå. Uansett skinner lyset som viser vei fortsatt klart, og viser meg steg for steg veien videre mot det etterlengtede målet mitt, drømmen min.

I natt våknet jeg av et syn. Jeg så lyset over fjellene. Fjellene som så mørke og truende ut og jeg tenkte at det er et tegn, et tegn på at målet er langt unna og du kan bare gi opp. Hva hjelper det å se målet når det er så uendelig langt unna, og kjennes så uoppnåelig.

Så, så jeg etter en gang til. Jeg forsto at bildet jeg så var lik et fyrtårn, som symboliserer det jeg drømmer om. Det skinner sitt lys rundt seg og lokker meg med sitt sterke og varme lys. Inne ved fyrtårnet er det mørkt, fordi strålene blir kastet skrått utover for å nå lengst mulig, slik at jeg kan se veien tydelig når jeg begir meg ut på min lange, og magiske ferd mot det jeg aller helst ønsker meg. Jeg nærmer meg,  og lyset er klart og sterkt.

Jeg ser drømmene mine som mørke skygger i natten foran øynene mine. Jeg blendes av lyset fordi det er så nært. Jeg er snart inne i mørket som ligger som et mørkt bånd rund målet. Det som synes å være den siste hindringen før jeg er fremme. Det er nå motet mitt vil vise seg. Klarer jeg å holde ut de siste vanskelige stegene, gjennom mørket før jeg kan oppleve kontakten og gleden ved å være i mål?

Heldigvis er det ikke mørkt hele tiden. Når dagen gryr vil det milde dagslyset, og skinnet fra solen vise meg vei, og føre meg stadig lenger mot drømmen min. Men jeg må holde ut de lange nettene og redslene som kommer opp i sinnet mitt når det er som mørkest. De minner meg på min egen utilstrekkelighet og min egen uverdighet. I slike stunder må jeg løfte blikket, og håpe på en liten stjerne som kan vise vei den siste mørke biten.

Som en åpenbaring kommer månen frem. Akkurat nå, er den snart full og viser meg vei forbi noen store hindringer som nesten tar motet fra meg. Jeg løfter igjen blikket og skimter skattene som glitrer mot meg langs veien. Skattene som til nå har vært gjemt i nattens mørke. Det kjennes vidunderlig, og magisk, og hjertet mitt jubler på nytt i undring og takknemlighet for alt jeg opplever underveis. Uten mørket og de tunge stundene, ville jeg ikke ha sett alle skattene som det milde lyset fra månen og stjernene så raust viser meg. Jeg jubler i takknemlighet og glede, både over medgang og motgang. Det er jo alt det jeg møter som former meg til den jeg drømmer om å være.

Er det ikke fantastisk hvordan et kort øyeblikk, et syn som en liten flimring for øynene kan endre perspektivet mitt og gi meg nytt mot.

Uansett hva som skjer, er jeg underveis. Jeg gir ikke opp drømmen min. Den er mitt kjæreste eie, og har vist meg vei gjennom et utall av farefulle farvann og  skremmende opplevelser. Den inspirerer meg, og gir meg styrke og mot til å gå videre. Jeg vet at den er solid forankret i en visdom som er større enn meg. Den  får meg til å skinne med et lys som bare virkelige drømmer,  og ren magi kan trylle frem. Hvordan kan jeg noensinne tvile på at den er virkelig. Den er jo en del av den jeg er, og meg selv vil jeg aldri miste. Ikke uten at jeg lar meg selv gå tapt. Det er mitt valg hvor lenge jeg vil følge lyset fra mitt indre. Det kjennes godt å vite at alt er opp til meg.

 «Ikke gi opp, like før mirakelet. Ha tro på at du kan møte enhver utfordring med verdighet og styrke.»

Dr. Norman Vincent Peale

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Kjenne oss gode nok

«Endring er mulig, men det må starte med selv-aksept.»

Alexander Lowen

I det siste har jeg tenkt mye på hva det vil si å ikke kjenne meg god nok.

Kjenner du igjen opplevelsen av slike utsagn som:

«Jeg er ikke smart, dyktig, talentfull, attraktiv, verd å elske eller tynn nok. Slike utsagn gir ekko gjennom hjernen og kroppen. De får deg til kjenne deg mindre verdt.

Det er kanskje ikke eksakt disse ordene. Men når du går dypere, innser du at den smertefulle følelsen gjennomsyrer og dikterer mange av handlingene dine. Du setter restriksjoner på deg selv og unngår å delta på flere områder av livet som du innerst inne skulle ønske å være en del av. Du vil ikke få det uansett. Du fortjener ikke noe mer og lar andre tråkke over grensene dine. Hvorfor skal du stå opp for deg selv, du som ikke fortjer noe mer? Slik snakker du deg selv ned.

Kanskje du ikke en gang husker når du følte deg god nok.

Jeg kjenner godt til slike følelser. Jeg har vært der selv og det hender fortsatt at jeg havner tilbake i de samme vonde følelsene.

I følge psykoterapeut Ali Miller,

https://www.befriendingourselves.com

er «ikke å være god nok» følelsen, ikke en følelse i det hele tatt. Hun ser den som en tanke. Dette skillet er viktig, i følger Miller, fordi når vi gjenkjenner den som en tanke, en bedømmelse, blir den lettere å jobbe med.

Kilden til denne tanken er vanligvis vår indre kritiker, sier Miller. Den representere så absolutt ingen fundametal sannhet. Kilden til den indre kritikeren kan være kritiske omsorgspersoner, søsken, lærere, livspartnere eller vårt konkurransepregede samfunn.

Å kjenne på at en ikke er god nok kan være ganske tøft. Det kan være ganske hemmende for livsutfoldelse og  livsvalg. Slike tanker tror jeg ofte kommer av at nærpersoner i barndommen  ikke ga  nok kjærlighet og varme.  I stedet var det ukvemsord, krav og/ eller likegyldighet som var det gjennomgående. Jeg tenker at mange av disse nærpersonene slet med sine egne demoner. Det er så altfor lett å ta det  de strever med ut på de som står laglig til for hogg, de som er sårbare og sensitive.  Prøve å gjøre andre små ved å fremheve seg selv. Som voksne forstår vi dette. Likevel kan det være vondt å høre.

Vi kan velge å holde oss unna slike personer. Barn har ikke samme mulighet til å fjerne seg fra «problemet», den voksne nærpersonen.

Er den som ikke gir oss nok kjærlighet og varme, en samlivspartner, kan det kjennes svært tungt å bli møtt med at vi ikke er gode nok som vi er. All personlig endring må komme innenfra, ikke som et krav fra andre.

Selv om den indre kritikeren kan være grusom, har den faktisk ikke negative intensjoner. Den prøver å beskytte oss.

“Jeg tror til syvende og sist at den indre kritikeren prøver å stå opp for oss, og er redd for vår overlevelse. Så når den forteller oss at vi ikke er gode nok, prøver den ofte å motivere oss slik at vi overlever.»

Ali Miller

Men dette fungerer dårlig. Fordi hvem reagerer godt på ubarmhjertig og grusom fordømming og kritikk? I stedet for å føle oss motiverte, føler vi oss utmattet fordi vi blir angrepet av våre egne tanker.

Enda verre, dette kan føre til lav selvtillit, skam, isolasjon, depresjon, angst, avhengighet, søvnløshet, spiseforstyrrelser og samlivsproblemer, sier Miller.

«Medfølelse er ikke en sammenheng mellom healer og den sårede. Det er et forhold mellom likeverdige. Først når vi kjenner vårt eget mørke godt, kan vi være til stede i andres mørke. Medfølelse blir reell når vi erkjenner vår felles menneskelighet.”

Pema Chödrön


Heldigvis kan vi oppnå å kjenne oss gode nok. Tanken, «jeg er ikke god nok» er faktisk et signal om at vi har behov som ikke er møtt. Så i stedet for å fokusere på å ikke være gode nok, kan vi fokusere på å møte disse behovene.

Det er viktig å utforske følelsene våre
Når du har tenkt at du ikke er god nok, hvilke følelser opplever du? Kanskje du føler deg overveldet eller motløs? Kanskje du føler deg redd, engstelig eller usikker? Kanskje du føler deg misunnelig eller sjalu? Anerkjenn og kjenn på disse følelsene.

Å utforske den indre kritikeren er også viktig
Bli kjent med den delen av deg som forteller deg at du ikke er god nok. Spør denne delen hva den er redd for, og hva den ønsker, trenger eller lengter etter. Kanskje den lengter etter uavhengighet eller aksept? Kanskje den lengter etter takknemlighet eller sikkerhet? Kanskje den lengter etter hensikt eller helhet? Kanskje den lengter etter å bli elsket?

Føl lengselen
Ta et dypt åndedrag eller to for hvert behov du har identifisert som viktig for deg. Si at behovet er tilhørighet. Fokuser på hvordan det føles når ditt behov for tilhørighet er oppfylt. Husk en gang du følte at du hørte til.

Finne måter å møte behovene våre
«Tanken» ikke god nok «lar deg vite at visse egenskaper er viktige for deg. Hvis du blir nysgjerrig på hva de er og kan identifisere dem, kan du skifte fokus fra tanken om at du»ikke er god nok», til å finne måter å møte disse behovene.

For eksempel, fant du at tilhørighet er viktig for deg. Da kan du undersøke forskjellige måter å skape en følelse av å tilhørighet i livet ditt.

Det kan også hjelpe å utfordre «ikke god nok» tanken ved å spørre: «Ikke god nok for hvem?» Det kan føre til en nyttig utforskning, eller det kan også bare gjøre hele kritikken absurd.

Mest av alt er det viktig å praktisere medfølelse med deg selv. Være så snill mot deg selv som mulig, for når du er fanget i løgnen om at du ikke er god nok, gjør det veldig vondt.

Å kjenne deg «ikke god nok» er smertefullt. Men det trenger ikke å være permanent. Neste gang du føler på denne måten, bli nysgjerrig. Utforsk det. Deretter fokuserer du på å møte behovet eller behovene som du virkelig lengter etter.  

«Vi kan ikke forandre noe før vi aksepterer det. Fordømmelse frigjør ikke, den undertrykker.»

Carl Jung

Vi ønsker alle å føle kjærlighet og gi og motta kjærlighet Det handler egentlig bare om dette. Kjærlighet. Elske seg selv, føle seg elsket av andre.

IIkke noe av innsatsen vi legger ned for å «være gode nok» vil gi oss følelsen av kjærlighet og å være akseptert av andre, være ok. Selv om vi oppnår noe, som på papiret burde få oss til å føle oss vel eller nok, dypt inne, føler vi oss ikke nok fordi vi vet at det ikke er ekte. Det er basert på noe vi gjorde og måtte fortjene. Det er ikke oss, det er det vi gjorde. Og det gjør følelsen av å å være god nok, flyktig, usikker, betinget og ikke til å stole på. Sinnet er smart slik.

«Vi vil bare føle sannheten, føle oss gode nok, føle kjærlighet og være elsket, selv når vi ikke har måttet gi noe noe for å oppnå det og bare er oss selv. Det er når vi opplever å være elsket for å være oss selv, akkurat slik vi er.»

Tara Brach

Start med en praksis å elske deg selv. Jeg sier praksis, fordi det er det som trengs, nemlig å øve. Å endre på praksisen du har hatt gjennom år, med bevisste og ubevisste tankemønstre som gjør egenkjærlighet betinget, vil kreve tid og tålmodighet. Men tenk på hva livet ditt kan være uten troen på at du «ikke er god nok.»

Kjærlighet etter kjærlighet

Tiden kommer
da, med oppstemthet
du vil hilse deg selv velkommen
ved din egen dør, i ditt eget speil
og begge vil smile til den andres velkommen,

og si, sett deg her. Spis.
Du vil elske igjen den fremmede som var deg selv.
Gi vin. Gi brød. Gi tilbake hjertet ditt
til seg selv, til den fremmede som har elsket deg

hele livet ditt, som du ignorerte
for en annen, som kjenner deg med hjertet.
Ta ned kjærlighetsbrevene fra bokhylla,

fotografiene, desperate notater,
Riv ditt eget bilde bort fra speilet.
Sitt. Fest på livet ditt.

Derek Walcott

Seriøst, hvordan ville livet ditt ha vært dersom du mistet muligheten til å tenke «Jeg er ikke god nok»? Hva føler du? Frihet? Lettelse? Fred? Kjærlighet? Det er tilgjengelig for deg akkurat nå, og hele tiden, hvis du bestemmer deg. Hvis du bestemmer deg for at du er god nok, er du ok, akkurat som du er. Og det er du. Jeg lover.

For min egen del innså jeg omsider at å innfri andres forventninger ikke var veien å gå. Jeg måtte finne min egen vei. For meg handlet det om å finne fred med livet slik det er. Ikke hva andre måtte tenke om hvordan jeg levde, eller å sørge over det som var og ugjennkallelig er borte. Jeg både var og er god nok som jeg er. Det handler ikke om å stagnere som menneske, men å akseptere her og nå, med andre ord, hvor på livsveien jeg befinner meg. Uansett ståsted, er jeg god nok som jeg er. Bare ved å innse og akseptere det, kan jeg fortsette å utvikle meg som menneske.

«Helbredelsen kommer fra å la det være rom for at alt dette skal skje: rom for sorg, for lettelse, for ulykkelighet, for glede.»

Pema Chodron

Ambisjoner og streben etter berømmelse, anerkjennelse og «likes» opptar meg ikke så mye lenger. Jeg vil gjøre det som kjennes rett i hjertet mitt. Det som gir meg glede og tilfredstillelse. Da tror jeg bestemt at  jeg kan bety noe for andre også, fordi det kommer fra hjertet. Bedre å bety noe for noen få, enn lite for mange.

Selvsagt ønsker jeg å bruke meg selv. Det må bare skje på mine egne betingelser. Jeg vil nyte livet og dele av livsgleden min. Ikke kjenne på prestasjonspresset.

Kanskje jeg ikke er helt ærlig når jeg sier at jeg har lagt det bak meg, følelsen av ikke å være god nok. Når noen forteller eller foreslår overfor meg hva jeg burde gjøre, får jeg fortsatt av og til en følelse av mindreverdighet. «Er ikke livet mitt godt nok i andres øyne?»,  tenker jeg. Det er en følelse jeg ikke vil ha.

«Selvmedfølelse nærmer seg oss, vår indre opplevelse med romslighet, med kvaliteten til å tillate som har en mildhetskvalitet. I stedet for vår vanlige tendens til å ønske å komme over noe, for å fikse det, for å få det til å gå bort, Medfølelse er helt annerledes. Medfølelse tillater det. «

Robert Gonzales

Jeg vil ha definisjonsmakten og retten til å si hva som er godt for mitt liv. Om noen synes at jeg burde gjøre noe annet enn det jeg gjør, for det stå for deres regning. Jeg «vil!!! «gjøre det som kjennes rett for meg.

Gjennom de indre prosessene jeg har hatt de siste årene for å finne meg selv, har jeg mistet hardheten. Jeg er mye mer følsom og var, i forhold til mangt og mye. Før ristet jeg det av meg og tok det ikke inn over meg. Det vil si, det var nettopp det jeg gjorde uten å forstå det. Alt det vonde ble lagret i det ubevisste rommet mitt og ble med meg videre som et tungt åk. Nå kjenner jeg på følelsene, slipper dem ut og blir fri fra dem. Det kan vær slitsomt, men langt sunnere og mer ekte enn jeg fremsto som før.

Så akkurat nå, handler livet om å finne fred, fred i mitt indre med enkle gleder.

«Når vi krever perfeksjon av oss selv, kobler vi fra våre egne hjerter … og når vi krever det fra andre, kobler vi oss fra dem også … dyp ensomhet gir en kultur basert på ikke å være» god nok «.»

Shoshi Morginn

Vi velger ofte å streve med livet uten å få eller be andre om støtte. Til det er vi for stolte og kanskje også for redde til å vise andre hvem vi er. Kanskje de ikke synes vi er gode nok slik vi er, kan vi lett tenke.

OG SÅ STREVER VI MED ALT SAMMEN ALENE.

Jeg hadde ingen å åpne meg opp for da jeg trengte det. I alle fall ingen jeg ville snakke med om mine «problemer».  Det hjalp å uttrykke det jeg følte i ord, gjennom å skrive det ned.  Jeg leste mye og brukte mye tid til å reflektere.

Nå er jeg blitt mye åpnere og kan snakke med det som er vanskelig til mennesker jeg er trygg på. Jeg har oppdaget at når jeg setter ord på det som er vanskelig, blir det på en merkelig måte mindre, og jeg kan ofte le av det som kjentes så tøft og uovervinnelig.

«Når vanskelige tider kommer, ligger den største faren, ikke nødvendigvis under de omstendighetene vi står overfor, men heller i måten vi behandler oss selv på. Ingenting er farligere enn selvhatet. Ingenting gjør det vanskeligere å helbrede eller finne fredens nåde, enn å angripe seg selv og kjenne smerten ved å tvile på seg selv. «

Stephen Schwartz

En endring av rolle, fra å være aktiv i yrkeslivet til passiv mottaker av pensjon eller trygt i ulike former, kan også gjøre noe med selvbildet vårt. Vi kjenner oss ikke lenger gode nok, vi kjenner oss utstøtt av det gode lag. Det er lett å plassere selvbildet på det vi gjorde i jobbsammenheng.  Når det blir borte må finne inn til den vi egentlig er, ikke yrkesrollen. Ofte kan det kjennes både tøft og vanskelig. Særlig når vi møter andre som står midt i et aktivt, interessant, pulserende og utviklende arbeidsliv.

«Av en eller annen grunn er vi virkelig overbevist om at hvis vi kritiserer oss selv, vil kritikken føre til forandring. Hvis vi er sterke tror vi at vi vil ende opp med å være snille. Hvis vi skammer oss, tror vi at vi vil ende opp med å elske oss selv. Det har aldri vært sant, ikke for et øyeblikk, at skam fører til kjærlighet. Bare kjærlighet fører til kjærlighet.»

Geneen Roth

Jeg har om sider funnet meg selv gjennom naturen, stillhet, turene, bildene og selvsagt bloggen min.  Herlig å ikke lenger være hun lederen, men bare meg. Det er mer enn godt nok.

La gå at jeg ikke alltid klarer å holde på en slik positiv tanke når tungsinnet kommer sigende.

Som i dag. Jeg er usikker på om det var rett å legge ut bloggen som jeg la ut i dag morges. Det kjentes riktig da, men nå tviler jeg på min egen dømmekraft. Det fantes flere tegn som burde fått meg til stoppe opp og tenke meg om,noe jeg ikke gjorde.

Har jeg gått for langt og tråkket på en annens sårbarhet. Selv om bloggen ikke var rettet direkte mot noen, kan den treffe noen med sitt direkte budskap. Noen som trenger andre ord enn de jeg brukte. Det er jeg oppriktig lei for og ber om unnskyldning for det. Det hjelper så lite. Unnskyldningen min er bare som en plasterlapp som dekker såret. Såret er der, selv om det er dekket til.

«Helbredelse er ikke gjort over natten, det er en daglig rensing av smerte, det er en daglig healing av livet ditt.»

Leon Brown

Jeg kjenner meg liten og lite verdt. Kan jeg fortsette å skrive blogg om vanskeligheter som vi mennesker kan møte, når jeg ikke klarer å sense andres smerte på en god måte? Hvilken rett har jeg til å tråkke på andres følelser? Hvor er vurderingsevnen min?

Eller var det meningen at bloggen min skulle treffe og røre opp i fortrengt smerte? Jeg vet ikke. Jeg kjenner meg så mislykket og mindreverdig.

Det er lite jeg kan gjøre med dette nå. Det er liten trøst i at det aldri har skjedd meg før i bloggsammenheng. Derimot er det å handle litt for impulsivt, noen jeg kan gjøre av og til. Heldigvis sjelden. Ordene er skrevet og de kan ikke trekkes tilbake. Den som kjenner på smerten har allerede lest det jeg skrev. Det vet jeg bare!

«Vi kan ikke forandre noe før vi aksepterer det. Fordømmelse frigjør ikke, den undertrykker.»

Carl Jung

Det hjelper å huske på at selv om jeg gjorde en tabbe med det jeg skrev, så betyr det ikke at jeg er lite verdt. Jeg trenger å akseptere meg selv, og elske meg selv med alle mine feil og mangeler, også min bristende vurderingsevne. Jeg er god nok uansett. Lærdommen er at neste gang vil jeg tenke nøye gjennom det jeg skriver, før det havner på bloggen.

Bara en plåsterlapp.

«Du säger förlåt när ont du gjort, skall det sedan vara bra och glömt det onda du gjort som sårat så djupt i ett annat människokött.

Du skär att sår på din kropp någonstans ett sår som är djupt och fult. Du sätter ett plåster utanpå men det djupa såret inunder finns ändå.

En plåsterlapp är ju bara ett förlåt som skall täcka blodet du ser

Inunder gör det lika ont Tänk på att såret du gjort med din elakhet gör ont under plåstret förlåt.

Det är inte alltid det läker igen det kan värka i många år

var alltid försiktig så du ej gör några sår varken med kniv eller hårda ord.

Det är allt bra att säga förlåt ibland för skador från mun och hand. Men du vet ju att det bara ytan når ty plåstret förlåt läker inga sår.

Försök i stället att leva så att du aldrig behöver sätta något plåster på. Men om du ändå lämnar sår på livets stig. Glöm ej att viska kan du förlåta mig.»

Barbro Carlen, 12 år

Heldigvis varer ikke tungsinnet lenge. Jeg har funnet nøkkelen som setter meg på rett spor igjen. Verktøyet jeg har beskrevet først i bloggen, leder meg alltid på rett vei.

Det handler om å finne frem til det som får hjertet til juble av glede over å være til. Jeg vet hva som gjør meg glad. For deg kan det være noe helt annet. Ikke så nøye hva det er, bare det kjennes godt.

Ønsker deg en strålende dag. Gled deg over livet. Husk at du er mer enn god nok som du er.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Tillit til livskreftene

«Aksepter deg selv som du er ellers vil du aldri se muligheter. Du vil ikke føle deg fri til å bevege deg mot andre. Du vil føle at du ikke fortjener det.»
Maxwell Maltz

Det er tydelig at jeg akkurat nå får meldinger gjennom tegn representert gjennom ulike dyr eller fugler. Det er spennende og når jeg går inn på symbolverdiene de representerer, gir det meg mange viktige innspill til å komme videre med livet mitt.

Jeg så  for litt siden en hvit hjort. Jeg så den mens jeg grublet over hvordan jeg skulle komme videre  med utfordringene som jeg så i meg selv.

Hva i all verden betyr et slikt syn for meg?

For å forstå hjorten bedre har jeg slått opp i ulike leksika for å få vite litt mer om den. Her er litt av det jeg fant:

En  hjort kan veie fra 90 til 500 kg. Alt etter hvor i verden den lever. Den har en mankehøyde på mellom 120 og 150 cm, og en lengde på mellom 165 og 250 cm. Hjort har en levealder på 10 til 20 år

Hjorten har godt utviklet syn, hørsel og luktesans, og er derfor veldig rask til å oppdage mulige farer og er svært sky. Den forsvinner ved den minste mistanke om fare, og farten den forsvinner i kan komme opp i over 60 km/t. Oppoverbakke eller nedoverbakke, tettkratt eller åpent lende, hjorten har en unik evne til å ta seg hurtig frem samme hvor han måtte befinne seg. I tett kratt vipper forøvrig bukken hodet bakover og legger geviret på ryggen, på denne måten kommer de ikke i veien. Av sansene til hjorten er lukt den desidert beste og viktigste. Et vinddrag for hjorten er 100 % identifisering av vedkommende. Hjorten har svært godt nattsyn og hørselen er også veldig skarp.

Om sommeren trekker hjortene ofte opp i fjellet, på jakt etter det beste gresset. På denne årstiden går ofte bukker i små grupper evnt alene, og dette gjør også koller med kalver. Når høsten kommer og paringssesongen (brunsten) starter, skiller bukkene seg og starter sine brunstaktiviteter. Etter en vel gjennomført brunstsesong kommer vinteren, og da samles ofte hjortene i store grupper. De samles ofte på steder med ly og varme, eller i tilknytning til områder med mulighet for matauk. Når våren kommer beveger de seg ofte uredd i åpent lende på leit etter mat, de kommer ofte helt inntil gårdstun for å få fatt i de første gresstråene. Når den verste sulten har blitt dekket på våren, skilles de store gruppene og de går inn i sommer grupperinger.

Når jeg møter en hjort i naturen, holder jeg pusten. Jeg blir berørt av dens grasiøse bevegelser og fremtoning. I perioder av livet har jeg bodd nær hjortens enemerker. Det er både magisk og mystisk å høre den brunstige hjortebukkens kallesignal på en mørk høstkveld.

Her er hva jeg fant om en hvit hjort:

Det er noe helt spesielt med en hvit hjort når det gjelder symbolske egenskaper. Alle skapninger er edle, og har viktige budskap å dele med oss. Imidlertid er dyrene som er hvite, noen av våre mest kraftfulle lærere.

Indianere mente at et hvit dyr var et tegn på at det skulle komme et stort skifte i deres verden.

En hvit hjort er en  melding bestående av:
Høyere tanker
Høyere idealer
Renhet i sjelen
Rensing av ånden
Oppnå høyere kunnskap

Det faktum at jeg så en hvit hjort  for mitt indre øye er en beskjed om at jeg er på rett vei. Jeg er inne i en periode med vekst og ekspansjon som vil lede meg langt utover mine villeste drømmer. Budskapet til den hvite hjorten er  «bli klar

Jeg tenker, mediterer over det, og prøver å forstå. Jeg vet jeg vil få ytterligere beskjeder og forklaringer på alt jeg trenger å vite. Alt som trengs er et åpent hjerte, og en vilje til å være stille nok til å lytte.

Den vanlige hjorten har en del egenskaper som også den hvite hjorten innehar.

Kolla representerer:
Velvilje, vennlighet, kreativitet, åndelighet, fornyelse, sammenheng, kjærlighet, ynde, fred, skjønnhet, fruktbarhet, ydmykhet, hurtighet, legedom, kreativitet, åndelighet, overflod, velvilje, årvåkenhet, styrke og besluttsomhet, mildhet, evne til å gå gjennom livet og hindringer med ynde, å være i kontakt med det indre barnet, uskyld, å være følsom og intuitiv, årvåkenhet, evne til å endre retninger raskt og en magisk evne til å regenerere, være i kontakt med livets mysterier.

Bukken  har de samme egenskapene, men også:
Lang levetid, virilitet, overflod og utholdenhet.

Hjorten er et tegn på solen, akkurat slik geviret sprer seg som solens stråler. Indianerne så felling og gjenvekst av geviret som  et symbol på gjenfødelse, sykler, og vekst.

Hjorten gir oss mildhet i ord, tanker og berøring. Den gir oss evne til å lytte, forståelse av hva som er nødvendig for å overleve, kraften i takknemlighet, å kunne gi, evne til å ofre for det  gode, tilknytning til skogens sjel og ikke minst alternative veier til et mål.

I gammel keltiske historie er hjort knyttet til kunst, spesielt poesi og musikk  på grunn av sin grasiøse form. Kelterne mente også at hjorten var assosiert med feenes rike, og ledet tropper av feer – hundrevis av dem og laget en sti gjennom skogen for feene.

Både kelterne og indianere mente at hjorten fant de beste urtene. De fulgte hjorten til slike urtesteder. Det de fant viste seg å være svært gunstig for medisinske formål.

Både keltiske og indianske jegere ba til hjorten for at den skulle gi dem en god jakt, og til gjengjeld lovet de å ikke ta mer enn det som var avgjørende for overlevelsen av stammen. Det minner oss om at mildhet og betingelsesløs kjærlighet bør gjelde for alle arter, ikke bare vår egen.

Kanskje den mest effektive måten å oppsummere erfaringene fra en slik tenkning, er å si at bare når vi beveger oss gjennom livet i kjærlighet til alle vesener, kan vi bryte barrierene som skiller oss fra andre, fra andre livsformer, og fra det vakre mysteriumet som er vår egen magiske og åndelige gave.

Ved å observere hvordan hjorten oppfører seg, er det mulig å se hvilke utrolig kvaliteter den besitter. Fra hjorten kan vi lære at mildhet og omsorg kan hjelpe oss til å overvinne og legge til side mange vanskelige situasjoner.  Bare kjærlighet, både for oss selv og for andre, hjelper oss til å forstå den sanne betydningen av helhet.

Vi  kan møte en utfordring, enten i forhold til et medmenneske eller en delikat situasjon. Om vi føler negative følelser som sinne, kan vi prøve å slippe taket. Tenke på om en mildere og mer kjærlig tilnærming kan løse problemet. Ofte er det nødvendig å si sannheten. Det gjøres best med vennlighet og fra hjertet. Da blir det som regel et bedre resultat.

Fremfor alt, kan vi gjenkjenne følsomheten til  hjorten. Den er våken, og alltid klar. Oversatt betyr disse egenskapene å være åndelig klar.

 «Ditt forhold til deg selv, påvirker ditt forhold til omgivelsene dine.
Måten du kommuniserer med deg selv på, påvirker din kommuniksjon utad.
Din indre utvikling, harmonerer med din ytre utvikling.
Din ytre utvikling, harmonerer med din indre utvikling.»
Håkon Reine

Akkurat som hjorten har en forbløffende følelse av hvor den skal finne de beste beitemarkene, kan jeg spørre hjorten i meg om å finne frem til de indre skattene mine. I meditasjon eller dagdrøm, går jeg på en tur med hjorten. Ser meg selv gå i skogen sammen med hjorten som fører meg inn i utrolige dybder i hjertet min. Hvert skritt jeg tar, vil føre meg dypere inn i viten, og til de ubegrensede skattene innenfor.

Når jeg er i en tilstand av harmoni både i meg og med kreftene rundt meg, synes alt jeg gjør å være til fordel for alle. Jeg mottar gaver fra alle kanter, alle vil gjerne hjelpe meg og jeg høster ofte der jeg ikke har sådd.

«Alt jeg trenger i øyeblikket finnes rett foran meg.»
David Wolse

Er det ikke magisk.

Når andre tillegger meg dårlige motiver og anklager meg uberettiget, kan heller ikke dette skade meg. Selvfølelsen min beror ikke først og fremst på andres meninger, den vokser ut av en fast indre overbevisning om at jeg tenker og handler i harmoni med hjertets krefter. Jeg har forpliktelser overfor hjertets stemme, som forteller meg hva som er riktig.

Mennesket har fått en medfødt gave, nemlig indre veiledning og intuisjon. Når jeg  viser hengivenhet og respekt for denne indre stemmen, leder den meg til å følge sannheten uten baktanke på belønning og personlig fordel. Denne intuitive vissheten og tilliten er det som fører meg til  suksess gjennom å styrke standhaftigheten min. Det er viktig å jobbe med gode krefter, i stedet for det motsatte. Uten tillit til det gode vil ikke intuisjonen tjene meg.

«Han som avviker fra sin uskyld, hva kommer han til? Himmelens vilje vil ikke velsigne hans gjerninger.»
Konfucius

Når jeg mister oppriktighet, så skjer det motsatte: Alt jeg gjør ser ut til å arbeide mot meg, selv de beste planene og intensjonene mislykkes, andre mistror motivene mine og jeg arbeider til ingen nytte. I slike situasjoner trenger jeg å la være å foreta meg noe og heller granske de dypere følelsene mine. Er jeg fri for baktanker, skjult fiendtlighet eller tendenser til å snu på sannheten? Tiden er inne for å gjenfinne hjertets uskyld.

Det handler ofte om å bruke hele meg som en åpen kanal, både gjennom kroppsspråk,  stemmeleie, det jeg sier og hvordan jeg sier det på en omtenksom og positiv måte overfor andre. Hvem jeg gjør deg til når vi kommuniserer sammen? Plasserer jeg deg inn i en gitt rolle, enten som motstander, en jeg skal bekjempe, en alliert eller en som vil meg vel?

Og ikke minst hva gjør jeg med selvfølelsen din når jeg kommuniserer med deg? Jeg vil så gjerne være den milde, varme hjorten som løfter deg opp og viser deg vei gjennom skogen.

Skaper jeg en mild tillit mellom oss og strekker ut en hånd, eller er jeg sperret inne i meg selv og gir deg en kald skulder. Noen ganger er jeg redd jeg gir deg skulderen, men jeg øver og øver. Øvelse gjør mester.

Når jeg har det slik kan jeg sette meg i forbindelse med naturens krefter, som kan støtte meg og gjøre drømmer mulige.

«Ti tusen blomster om våren; månen om høsten, en kjølig bris om sommeren, sne om vinteren. Ditt livs beste årstid er når ditt sinn ikke er formørket av unødige ting.»
Wumen Huikai

Når jeg står på fjellets topp, har jeg vid horisont og er på samme tid synlig for dem som er nedenfor. Andre forventer at jeg skal gå frem på en moden og verdig måte når jeg har fått en dypere livsforståelse. Det er vanskelig å være et slikt forbilde fordi jeg ofte feiler og faller tilbake til gamle synder.

I det daglige livet ser jeg ofte bare overflaten og går glipp av det dypere innholdet. Jeg tar meg ikke tid til å tenke over det jeg opplever, hva jeg kan lære av det.  I stedet for å se nøyere etter,  bedømmer jeg det fra avstand og holder fast ved de snevre synspunktene mine.

Ved å se forbindelsen mellom problemene mine og målet for hele livet mitt, kan jeg bli klar over en dypere mening.

Hjorten spesielt kolla har kapasitet for uendelig gavmildhet. Hennes hjerterytme  pulserer i myke bølger av godhet. Gir jeg henne tillit, vil hun belønne meg ved å lede meg til den mektigste åndelige medisinen jeg kan få.

Hjorten er assosiert med:
Morgengry
Månen
De østlige retninger

En hjortepersonlighet har makt til å håndtere utfordringer med ynde. De mestrer kunsten i å være både bestemt og milde i tilnærming. Visdom formidles med evnen til å være årvåken, bevege seg raskt, og stole på instinktene for å løse de vanskeligste situasjoner.

En hjortepersonlighet er i stand til å gi mildhet til alle deler av livet, selv i de mest utfordrende øyeblikkene. Ved inspirasjon fra hjorten, kan jeg oppnå ambisiøse mål og takle vanskelige situasjonen greit med mildhet.

Hjorten minner meg på å være forsiktig med megselv og andre. Ynde og mildhet trer frem når jeg lever fra hjertet. Den viser meg et nytt perspektiv på gamle problemer, til å revidere, og reversere tankemønstre eller atferd som ikke lenger tjener meg.

Den guider meg til å fokusere intuisjonen  og de psykiske evnene mine. Jeg kan styrke mottageligheten og bruke sansene og intuisjonen for å nå lenger ut.

Noen ganger kan jeg være altfor forsiktig. Det tar lang tid før jeg stoler på noen eller føler meg trygg i miljøet. Den hjelper meg til  å bli vant til nye omgivelser og mennesker. Den dukker opp i livet for å advare meg og oppfordre meg til å stole på magefølelsen. Den vil også dukke opp i livet for å oppmuntre meg til å bruke tid for meg selv for å hvile. Den inviterer meg til å finne ro og fred i stillhet.

«Jeg har lært at uansett hva som skjer, eller hvor ille det ser ut i dag, livet går videre, og det vil bli bedre i morgen.
Jeg har lært at uansett ditt forhold til foreldrene dine,vil du savne dem når de er borte fra livet ditt.
Jeg har lært at det å gjøre karriere er ikke det samme som å skape et liv.
Jeg har lært at livet noen ganger gir meg en ny sjanse.
Jeg har lært at når jeg bestemmer meg for noe med et åpent hjerte, tar jeg vanligvis den riktige avgjørelsen.
Jeg har lært at selv når jeg har plager, trenger jeg ikke å være en plage.
Jeg har lært at hver dag bør jeg strekke ut hånden for å berøre noen. Mennesker elsker en varm klem, eller bare et vennlig klapp på skulderen.
Jeg har lært at jeg fortsatt har mye å lære.
Jeg har lært at mennesker vil glemme hva jeg sa, de vil glemme hva jeg gjorde, men de vil aldri glemme hvordan jeg fikk dem til å føle.»
Maya Angelou

Hjorten viser til at det er noe som må gjøres både inni og rundt meg. Jeg er klar for å ta kontakt med det spirituelle  i meg, hjertet, det i meg som vet. Jeg  vet at jeg er klar for å se meg selv som den jeg virkelig er bak alle maskene som jeg har tatt på for å bli elsket, likt eller godtatt.

Det sanne gjenskinnet av det som er gjemt i meg og alle skattene som er i meg blir mer og mer tydelig for meg. Jeg trenger å bearbeide det jeg oppdager og ikke forhaste meg, slik at jeg ikke i hastverk tvinger frem noe som ikke er klart for det. Så jeg jobber i stillhet med meg selv og venter med å stå fram til jeg kjenner at jeg er klar. Det er ikke lett for en som er rask og impulsiv.

På samme måte som et tre trenger sterke røtter for ikke å bli blåst overende, slik trenger også jeg å styrke mine røtter for å kunne ivareta og bruke gavene og ressursene mine på best mulig måte. Jeg lar meg ikke påvirke av ytre motstand eller tilbakeslag. Jeg vil ikke la noen få hindre meg i å finne og uttrykke sannheten som jeg søker. Det handler om å være tro mot meg selv. Skal jeg være ærlig er det min egen manglende tro på meg selv som holder meg mest tilbake.

Jeg ser meg selv stå foran en portal på en bakketopp, og tenker meg at hele livet  ligger strødd ut bak meg og under meg. Jeg stopper opp og betrakter fortiden, det jeg har lært, gledene, seirene, utfordringene og sorgene. Alt som skulle til for at jeg skulle komme hit, til dette magiske, sanne øyeblikket i min utvikling. Jeg ser på det hele, velsigner det og lar det gå. For ved å la fortidengå, så tar jeg samtidig tilbake styrken min. Deretter går jeg gjennom portalen i tillit til at jeg vil bli ført dit jeg skal.

Jeg vet at jeg vil lykkes og oppnå det jeg drømmer om. Jeg vil få min velfortjent triumf etter utført arbeid. Før jeg kan innkassere en slik belønning må jeg fullføre det som er viktig for meg.

«Folk gråter, ikke fordi de er svake;
Men fordi de har vært for sterk for lenge ….

Det er en hellighet i tårer.
De er bærere av uuttalt bønner, ord, smerte og håp.
De kan komme ut og røre ved hjerter, og helbrede.

Ikke noen gang ta noens tårer for gitt.
Og ikke la noen få deg til å føle deg liten  hvis du trenger å gråte.
Følelser er helbredelse. Tårer er «Regndråper» – fra sjelens stormer.
Bare du vet hvilke stormer du har gått gjennom.»
Kiran Shaikh

Energien min er preget av avslutninger og nye begynnelser, og jeg kjenner allerede nå på viktigheten av å fullføre noe for å kunne åpne noe nytt? Syklusen som jeg legger bak meg har gitt meg verdifull innsikt, og utfordrende og spennende opplevelser, men er ikke en del av livet mitt lenger.

Jeg er klar for å legge ut på en ny ”ferd” som vil føre med seg nye opplevelser og fordypet innsikt. Ofte kjenner jeg på en usikkerhet om hvor veien går etter dette. Jeg har gjennom hjortens ånd tillit til at jeg vil bli ført i riktig retning til rett tid.

Jeg har latt meg lede av de intuitive beskjedene jeg har fått. Selv i vanskelige tider hvor usikkerheten og tvilen var sterk, så hadde jeg en indre tillit til at jeg ble rettledet. Jeg  har all grunn til å være stolt av meg selv og det jeg har fått til. Men nå er det på tide og lukke en dør, og gå videre inn en annen. Jeg følger i hjortens fotspor og lytter til intuisjonen min i tillit og undring.

Nye oppgaver venter på meg. Oppgaver som er viktige for min personlige utvikling. Så lenge kjærligheten er drivkraften min, kan jeg aldri mislykkes. Jeg er villig til å gi det som blir krevd av meg underveis. Ved å gjøre det, vil jeg bli til velsignelse! Og jeg vet med sikkerhet at livet elsker meg.

«Det finnes ingen indre utvikling, uten en ytre utvikling. Og vice versa.»
Ekchart Tolle

Besøk siden min, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Temme sinnet mitt

«En mann kan erobre en million menn i kamp, men en som seirer over seg selv er, faktisk, den største av erobrere.»

Buddha

Det menneskelige sinn er maskinrommet til menneskekroppen. Og uansett hva jeg  drømmer om å bli, gjøre eller strebe etter å være, så er det et produkt av bevisstheten jeg har i sinnet mitt. Så,  sinnet styrer alle mine aktiviteter. Kontrollen sinnet utøver på meg kommer gjennomt forslag som jeg tar inn, hovedsakelig gjennom sansene, som syn og hørsel, men også gjennom den indre stemmen, hjertets røst.

Det er blitt forsket på,  at  rundt 65.000 tankeforslag strømmer inn og gjennom  sinnet daglig. Kombinert med dagliglivets stress, blir sinnet stadig bombardert med alle slags påvirkninger. Og som et resultat, blir jeg til tider fylt med bekymring, frykt, stress, angst, frustrasjon, depresjon og en følelse av slitenhet.

Når sinnet blir for slitent pleier jeg å miste motivasjonen og gleden ved å leve. Jeg kan ikke leve et liv med et «forvirret sinn», fordi resultatene er altfor  mye i strid med hensikten og lengselen i  hjertet mitt.

Hvis jeg alltid har det travelt, er hjernen forvirret. Hvis jeg alltid er engstelig, full av bekymring og frykt, da er sinnet mitt forvirret. Og hvis jeg alltid er stresset, deprimert og ikke i stand til å nyte det som betyr noe for meg, da er tankene mine  forvirret! En bilmotor kan ikke holdes i gang uten orden og retning.

Hvorfor, fordi resultatet vil være ubehagelig. Det samme gjelder for det menneskelige sinn. Mitt sinn kan ikke holdes i gang på  autopilot. Når det kjører uten orden, plukker det opp, mottar og absorberer  alle  «gratis gavene» som er tilgjengelige, både behagelige og ubehagelige.

For  å oppleve et virkelig vellykket, lykkelig og meningsfylt liv, har jeg et presserende behov for å temme sinnet mitt. Hvordan?

Når jeg opplever en situasjon som har en tendens til å ta med seg en følelse av bekymring, tvil, angst og stress, stiller  jeg meg selv et  spørsmål  og ber  sinnet om å være stille. Jeg har lagt merke til at når jeg gir meg selv spørsmål som:

«Er det virkelig verdt  å være bekymret eller misfornøyd med dette? Hvordan hjelper denne følelsen denne situasjonen? Hva kan jeg gjøre nå?»

Umiddelbart, roer sinnet mitt seg, Da, kan jeg velge å flytte oppmerksomheten til en bestemt ønsket slutt,  men bare etter å først ha følt en indre ro og fred.

«Lær å temme ditt eget sinn og ødelegg aldri sinnet til andre.»

Zambala Khenpo Jigme Phuntsok Rinpoche

Akkurat som kroppen trenger mat for å få næring for optimal utseende og ytelse, må sinnet få sin næring også.  Aktiviteter som å sitte ved  sjøkanten og observere himmelen, månen, stjernene, solen og bevegelsen av skyene hjalp meg. i tillegg til lange turer i naturen med kameraet mitt.

Poenget er at jeg gir oppmerksomheten min  utelukkende til naturen, det vil si noe som ikke er laget av mennesker. Så lar jeg tankene gå seg vill i undringen over naturens magi. Når jeg  klarer å innlemme denne praksisen i hverdagen, selv for noen få minutter, er jeg  glad for at jeg gjorde det.

Sinnet mitt trenger at jeg fjerner all «skitt» fra tankene mine daglig, like før jeg går til sengs. Jeg gjør det ved å gi slipp på hat, sinne og angst som sinnet har inntattt i løpet av dagen. Slik legger jeg alle negative tanker, og opplevelser bort og gir slipp på dem.

Deretter fokuserer jeg på de øyeblikkene av glede jeg opplevde i løpet av dagen, forsterker dem, smiler over dem, og gir uttrykk for en kjærlig takknemlighet til menneskene og situasjonene som gjorde at dagen ble slik den ble.

Den personlige fordelen jeg har av å temme sinnet er uvurderlig. Jeg blir lykkeligere, mer energisk, motivert, effektiv, full av kreative ideer og fremfor alt, kjenner jeg meg fullendt.

«Få sinn slites ut, men flere [sinn] ruster fordi de ikke brukes.»

Christian Bovee.

Jeg har lenge vært opptatt av hva tankene gjør med sinnet mitt. I lange perioder har det vært fylt av altfor mange negative tanker og bekymringer. I ettertid ser jeg at det har hindret meg fra å leve ut det beste i meg og i å gi av meg selv til andre. Når sinnet er fylt med for mye negativt, fortrenger det alt det gode som skulle ha vært der til glede for både meg og omgivelsene mine.

«Derfor bør du spørre deg selv: Er mitt sinn rustent?»

Benedict Emeka

Jeg er hva jeg tenker, men jeg kan styre tankene mine, og bli og være den jeg ønsker å være!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Tegn og magi

Synnas verden

“Det er spørsmål vi ikke kan svare på som lærer oss mest. De lærer oss hvordan vi skal tenke. Hvis du gir en mann et svar, er alt han får litt faktum. Men gi ham et spørsmål, og han vil se etter sine egne svar.”
Patrick Rothfuss

Jeg ser alltid etter tegn. Tegn som kan fortelle meg noe som er viktig.

Du ler kanskje av det? Så le da vel. Det er ikke så viktig for meg hva du tror, så lenge jeg finner noe som er viktig for meg.

For meg er ikke tegn noe mystisk. Det er rett og slett et budskap som kommer til meg gjennom noe jeg opplever i naturen, for mitt indre øye eller i drømmer. Det kan også være noe jeg leser, hører, ser eller fornemmer.

Med andre ord handler det om hvor lydhør jeg er til det hjertet ønsker å vise meg. For…

Vis opprinnelig innlegg 1 662 ord igjen

Vær god mot deg selv

«Bli proaktiv. «De som er bemyndiget ser etter muligheter til å gjøre ting bedre. Ofre lener seg tilbake og bekymre deg for hva som vil skje.»
Ann Smith

Det er mange ting som kan skje i livene våre som kan vippe oss av pinnen.

Mye henger sammen med hvordan vi ser på oss selv. Om vi tror at vi er verdt å elske, eller om vi bare er et nødvendig inventar for andres forgodtbefinnende.

Andre ganger opplever vi svik og sorg av ulikt slag.  Kanskje vi mister jobben eller det økonomiske grunnlaget vårt. Eller det kan være alvorlig sykdom som vipper oss av pinnen. Livet kjennes som en stor jammerdal, og noen ganger kan vi kjenne oss helt utbrent og ikke i stand til å utrette noe. Apatien har tatt over.

Som regel må jeg innrømme at jeg er grunnen til de fleste utfordringene mine. Jeg kommmer rett og slett i veien for meg selv.

 Vi sliter med selv-saboterende tro og frykt, som krever all vår energi og oppmerksomhet, eller skal jeg heller si energi i form av at vi flykter bort fra det som gjør så vondt. Hvis du noen gang har hatt et øyeblikk, et fantastisk øyeblikk, som du følte var litt «for godt til å være sant,» forstår du nøyaktig hva jeg mener.

 Det er faktisk sant at det vi tenker manifesterer seg til det vi opplever i livene våre. Når vi ikke våger å tro det vi ser, opplever vi en frakobling fra livet. Det viser seg tydelig i både handlinger og resultater. Og vi mislykkes og mislykkes, igjen og igjen. Og vi forstår ikke hvorfor.

Ulike motstridende følelser og historier holdes oss på plass,  og fungerer som et overveldende og ødeleggende åk.

For meg ble alt dette snudd rundt, da jeg lærte å elske meg selv. Det er en av de største gavene jeg noensinne har mottatt. Det var viktig at jeg bygget opp under selvrespekt. Å dyrke uavhengighet. Å være min egen kilde til glede og oppfyllelse.

Jeg hadde levd i mørket så lenge, noe i meg lengtet etter å finne lyset Jeg ble kastet inn i min egen oppvåkning.

Misoppfatning produserer frykt. Sann oppfatning fremmer kjærlighet.
Alle tanker som fører til en elendig følelse, bare reflekterer et øyeblikk av misoppfatning av det som er.
Det er ikke en dårlig dag du har, det er bare en dårlig måte.
Hva om det hele bare var for deg å lære å skape en realitet ved å se gjennom kjærlige øyne?
Det er, tross alt, det du kom hit for …

Jeg innvilget meg selv en time-out. Jeg satte på bremsene for det meste. Jeg kuttet hver distraksjon jeg kunne identifisere, og for første gang noensinne,  oppdaget jeg stillheten.

Uten å forstå det, ved å trekke meg bort fra alt som kunne distrahere meg, begynte jeg  å komme i kontakt med stillheten i hjertet mitt.

Jeg er et levende bevis på hvordan hjerteenergi kan bevege meg mot ekte selvtillit, om jeg bare våger å åpne døren, selv om det bare et på gløtt.

Jeg jobber nådeløst med meg selv. Og for hver dag, blir livet mitt litt lysere.  Jeg leser bøker. Jeg mediterer og går tur. Jeg har begynt å ta bilder, men viktigst av alt, jeg lytter til mitt innerste indre. Og jeg skriver blogg. En blogg som opprettholder kontakten med den indre dialogen jeg har med de positive og gode kreftene, det jeg trenger for å vokse og utvikle meg.

Og ikke minst skaper bloggen,  den magiske kontakten mellom deg og meg.

Og synkroniteter og magien som utfolder seg i og rundt meg er forbløffende. Jeg får på  utrolig vis kontakt med mennesker som betyr mye for min  personlige vekst og utvikling.

Jeg har på mirakuløst vis funnet en sjelekontakt, som alltid er der for meg, som støtter og heier meg fremover. En kontakt  som er gjennsidig, der vi på merkelig vis utfyller hverandre. Vår personlige utvikling er synkronisert, noen ganger leder jeg ann, andre ganger den andre. Alltid kjenner jeg på kontakten oss imellom, selv om den for det meste er telepatisk og energimessig. Ren magi, spør du meg.

Jeg opplever også uventede meldinger og dyp innsikt fra gode krefter som omgir meg. De holdt meg i bevegelse i flyten av den jeg er og blir.,

«Hemmeligheten for å finne et dypere nivå i den andre, er å finne det dypere nivået i deg selv, uten å finne det i deg selv, kan du ikke se det i den andre.«
Eckhart Tolle

Gjennom slike samhandlinger innser jeg at alle mine tidligere erfaringer, bare fungerer som en nødvendig utvikling for å vokse, og utvikle meg og til å akseptere  kjærligheten som selve fundamentet i hvem jeg er. Jeg er ikke knekt og lite verdt. Jeg er i utvikling. Jeg er et levende bevis på at det beste ligger foran meg, og fundamentet er her og nå.

Jeg har funnet noen gode råd som du kan benytte deg av om du ønsker. De har gitt meg et nytt liv.

Når du står overfor utfordringer, kriser eller motgang, start ved å omfavne den du ser når du ser deg i speilet og vit at det er aldri for sent. Du kan begynne på nytt når som helst du ønsker.

Innrøm at du føler deg sårbar og søk hjelp hos andre om du føler at du trenger andres støtte.

«Fasinatjon er et skritt utover interesse. Interesserte mennesker ønsker å vite om det fungerer. Fasinerte mennesker ønsker å lære hvordan det fungerer.»
Jim Rohn

Vit at du aldri står igjen med bare en følelse. Du kan føle deg redd, og optimistisk og spent under de samme forholdene. Fokuser på de positive følelsene.

Stol på deg selv basert på tidligere seire. Spør, «når har jeg klart endring før?» «Hvordan gjorde jeg det?» «Hvordan gikk det?» Fri deg fra tankene dine litt, slik at du kan se hindringene i veien med et positivt utfall. Finn noe du er takknemlig for, eller minn deg selv på at alt har en tendens til å ende godt.

Unngå å fokusere på fremtiden. Løsningene for hvordan du føler deg nå, finner du nettopp her og nå.

Om fremtiden ser ut til å være avhengig av andres handlinger, ikke heng deg opp i hva om…. I stedet gjør her og nå til det viktigste i tankene dine.

Føl alt slik du føler det. Gråt. Skrik.  Tillat alle følelser  å flyte gjennom deg uten tvang. Ikke døm noe. Du ønsker ikke å skape blokkeringer inne i deg, rundt krisen eller motgangen du opplever. Og husk, hver følelse som  du føler hele veien gjennom, til ferdigstillelse, bærer med seg evnen til å helbrede hjertet ditt og fornye ditt vesen.

De høyeste emosjonelle følelsene inkluderer kjærlighet, takknemlighet, tro og tillit. Og når du er takknemlig, er du ikke i stand til å føle den laveste emosjonelle følelsen som er frykt.

«Ja, din forandring vil være vanskelig.
Ja, du vil føle deg skremt, forvirret  og slått ned.
Ja, du vil ønske å slutte.
Ja, det er det beste arbeidet du noensinne kan gjøre.»
Robin Sharma

Frykt og tro  kan ikke okkupere samme plassen. Prøv å uttrykke frykt og takknemlighet samtidig. Du kan ikke. Hvis du føler frykt, umiddelbart, snu fokuset ditt  til takknemlighet og se at frykten forsvinner. Kjærligheten seirer det kan jeg garantere deg.

Gjør noe positivt for å komme tilbake på sporet. Sett på musikk og dans på stuegulvet. Gå deg en tur. Pust dypt. Les noe inspirerende. Oppsøk en venn eller en du har kjær.

Finn tid hver dag til å koble deg helt fra kaoset i livet ditt og bare vær stille. Ingen mystiske handlinger. Ingen mørke rom. Ingen spesiell musikk. Bare stillheten. Begynn med tre minutter hver morgen. Bare åpne håndflatene, og hjertet ditt og be Gud om å støtte deg.

Meditasjon er godt av mange grunner. Fokuser på det du ønsker og se det  for deg. Snart vil du begynne å la det skje og handle i henhold til visjonene dine.

Ikke forhast deg  med store livsbeslutninger. Vær forsiktig med deg selv. Du er i en utviklingsprosess. Jeg lover at ditt indre vil gi deg ditt neste trekk, når du er klar til å følge anvisningen.

Husk at du må bare ta det neste trinnet. Du trenger ikke å ha alt klart. Du trenger ikke å vite hvordan. Bare fortsett å gå mot det du vet du trenger å gjøre. Og mens du er på vei, stol på at løsninger vil komme til deg, når det er behov for dem.

«Fremtiden, bekymring, anger, angst – disse er alle mentale hendelser som ikke trenger å være en del av vanskeligheten i livet; disse kan overskrides her og nå. »
Eckhart Tolle

Når du oppnår resultater, feir. Gled deg over ethvert lite fremskritt. Det fortjener du.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Vår indre stemme

«Intellektet har lite å gjøre på veien til oppdagelsen. Det kommer et sprang i bevissthet, kall det intuisjon eller hva du vil, og løsningen kommer til deg, og du vet ikke hvorfor eller hvordan.»

Albert Einstein

Vi har alle hørt det så mange ganger: «Bare lytt til den indre stemmen», eller, «Bare følg intuisjonen», har vi ikke? Men i en verden, hvor rasjonell tenkning anses å være det «normale», kan prosessen med å lære å følge intuisjonen være en forvirrende og til og med smertefull vei.

Å lytte til intuisjonen min, har jeg opplevd som veldig vanskelig. Mitt analytiske sinn har alltid vært veldig sterkt og jeg elsket å tilbringe tid med alle de ulike «burde» som  viste seg i tankene mine. Men jeg vet også at under alle mine analyser og planlegging, har det alltid vært en sterk følelse av intuisjon som har veiledet meg, spesielt når det gjelder å ta noen store avgjørelser.

Jeg burde …

… Være den perfekte ektefelle / venn / forelder … Alltid ha et uklanderlig rent hus … Være best på jobben min … Alltid være produktiv … Aldri lei meg …

Når ordet » burde» styrer livet, ender vi opp med skyldfølelse.

«Sannheten om livet og løgnen om livet, er ikke målt av andre, men etter din intuisjon, som aldri lyver.»

Santosh Kalwar

Grunnen til at vi så ofte føler oss skyldige er fordi det er umulig å leve opp til alle de urealistiske forventningene vi har til oss selv. Vi er vår egen verste kritiker og fiende. Ofte gjennom hele dagen, går en indre dialog i hodene våre, som er så negativ og selvkritisk at vi aldri ville ha tatt slike ord i vår munn mot noen andre. Så hvorfor være så hard mot oss selv?

En av de mest kraftfulle handlingene av egenomsorg som vi noen gang kan gjøre, er å overgi oss til, og akseptere oss selv som vi er i dette øyeblikket.

En viktig del av denne overgivelsen er å lære å stole på vår egne naturlige indre stemme. Vi har alle en liten, stemme som vet hva som er best for oss. Problemet er at vi sjelden hører på denne stemmen. I stedet, lytter vi til alle» burde » som får oss til å leve liv som er langt utenfor våre kjerneverdier og intuisjonen vår.

Men vi har svarene vi trenger inni oss. Vårt ubevisste sinn er kilden til vårt skjulte geni. Alle har intuisjon.

«Intuisjon er den høyeste form for intelligens, den overskridelse alle individuelle evner og ferdigheter»

Sylvia Clare

Vellykkede mennesker lære å utvikle denne «muskelen» og følge sin indre veiledning. Hvis du ønsker å utnytte din medfødte visdom til å skape større suksess, må du lære å tune inn din intuisjon med vilje.

For å kunne bruke intuisjonen din, må du være i stand til å kjenne igjen når den snakker. Intuisjon er ikke høy og krevende. Den er veltalende, men samtidig ofte underfundig og opptrer forskjellig for forskjellige mennesker.

I ditt indre finnes alle svarene, og her er en guide til hvordan du finner dem:

  • Forberedelse

Når du skal ta en beslutning eller løse et problem, utstyr deg selv med alle tilgjengelige fakta og informasjon. Dette vil gi underbevisstheten din så mye materiale å bruke som mulig. Åpne sinnet til alt som kan være viktig for det spørsmålet eller problemet du trenger å ta stilling til. Ideen er å få informasjon som er forskjellig og kan belyse  det du søker på ulik måte. Bare slipp løs fantasien og fordyp deg i et hav av informasjon, uten å prøve å trekke konklusjoner. Det er en jobb for underbevisstheten.

  •  Tanke modning

Når du har samlet alle de nødvendige ingrediensene, kan du la ideen få »gjære». Forberedelse krever aktiv deltakelse fra din side, mens modning er den passive fasen. Sett tankene dine på vent. La underbevisstheten din få arbeide med  det dag og natt.

Du vil prøve å finne en løsning om du tenker over det eller ikke. Praksis viser at intuisjonen fungerer bedre hvis du klarer å la det være. Du vil bli mer mottakelig for innsikt når du ikke tenker på noe spesielt.

  • Om den kreative prosessen

Tid brukt til å drømme og hvile er nyttig kreativ tid. Dette inkluderer å ta en dusj, en lang biltur, en rolig sykkeltur, eller en tur i skogen, osv.

Når du er for oppslukt av å tenke på et problem, vil tanke opptattheten din hindre prosessen med å finne en løsning. Det er som idrettsutøvere, som er for ivrige etter å vinne  konkurransen. De vet at for å gi det beste av seg selv, bør de være på vakt, men avslappet. Hvis de blir for oppslukt, vil de gjøre feil. For å få intuisjonen til å fungere, må du slappe av og la den gjøre jobben sin.

  • Å vekke intuisjonen.

Trinn 1

Ta noen minutter til å innse at du har en virkelig kraftig underbevissthet. Det finnes alltid gode svar og løsninger, og din underbevissthet vil finne dem for deg. Prøv å gå forbi en logisk undersøkelse av saken og stol på magefølelsen. Når dette skjer, vil du føle deg ressurssterk og spent. Husk alltid på eksistensen og potensialet i denne skjulte partneren, underbevisstheten din.

Trinn 2

Si tydelig til deg selv hva du ønsker å få fra underbevisstheten, hvilke svar, løsninger, innsikt. Gjenta dem for deg selv for å få det underbevisste sinnet til å fungere for deg. Ikke føl deg overveldet eller forvirret. Ikke press på for å få svar. Snakk med underbevisstheten i en rolig tone og gjenta stadig hva du ønsker fra det, men uttrykt som om det allerede har gjort jobben for deg. For eksempel, «Nå forteller min underbevissthet meg … .» Gjenta det minst 10 ganger med en overbevisning om at prosessen allerede har begynt.

Trinn 3

Slapp av og la dine tanker ha tro og forventning om at det riktige svaret vil bli avslørt. Husk at tro ikke bare er følelser og mentale betraktninger. De vil lede deg mot de riktige løsningene og svarene som du trenger. Forestill deg hvordan du vil føle deg når du har funnet den perfekte avgjørelsen: Spent, svært begeistret, lettet. La disse følelsene være i deg.

Slapp av og la tankene leke med denne stemningen. Sov med tillit til at svarene snart vil bli dine i morgen.
Disse trinnene vil ta deg ikke mer enn 5-10 minutter, og det er best å gjøre dem like før du sovner. I overgangen fra våken tilstand til søvn, skifter de bevisste tankene dine fra et bevisst til et underbevisst nivå. Det er den mest fordelaktige måten å nå din underbevissthet med tankene.

Tillat deg selv å motta informasjon.

Noen ganger kommer svaret som en følelse eller innsikt når du minst venter det. Andre ganger er svaret som når en stille indre stemme sier til deg: »Gå dit, prøv det, ring henne«.

Å lære å ta hensyn til disse følelsene og innskytelsene, og lære å lytte til hva intuisjonen hvisker krever praksis, men over tid vil du utvikle denne evnen. Ikke mist håpet om du i utgangspunktet ikke kan høre den indre stemmen. Denne evnen er lik muskler som styrkes gjennom trening.

«Intuisjon er svar som stammer fra glede. Intuisjon kan også bety en umiddelbar anerkjennelse av en sannhet, å sense at du gjør det rette i å ta et valg eller en avgjørelse, selv om det ikke er det umiddelbart åpenbare alternativet.

Det kan være en opplevelse av å kjenne det sannsynlige utfallet akkurat som det er i ferd med å utfolde seg. Ordboka definerer det som umiddelbar ubegrunnet oppfatning.

Sylvia Clare

Har du noen gang vært i skogen med en ivrig fugletitter ? Han vil se ti fugler når du bare ser en. Øynene hans er vant til oppgaven. Han vet hva han skal se etter. Nøye observer og lytt til hva som skjer rundt deg. Det er enklere enn du kan forestille deg. Det tar bare litt trening og tro.

Svært ofte kommer intuitive ideer til oss i en drøm. Sinnet ditt vil foreslå løsninger hver gang på forskjellige måter, men du vil alltid vite at du mottar intuitiv informasjon gjennom kvaliteten på ideene dine. Du vil våkne med en magefølelse for det riktige svaret. Vær åpen for intuisjon.

Respekter og dyrk de typer atferd som kan bidra til utvikling av intuisjonen din. Det er mange måter som du kan gi din underbevissthet den informasjonen den trenger for å gjøre arbeidet sitt og for å gi resultater.

Her er noen andre tips som kan hjelpe deg til å bruke intuisjonen din med stor effekt:

  • Bruk meditasjon til å utdype intuisjonen

Regelmessig meditasjon vil hjelpe deg å tømme sinnet for distraksjoner, samt lære deg hvordan du bedre gjenkjenne de subtile impulsene innenfra. Etter hvert som du blir mer vant til din indre verden, vil du være i stand til å raskt og enkelt å plukke ut lyden av intuisjonen snakker til deg gjennom ord, bilder og opplevelser.

  • Ta deg tid til å lytte

Livet er travelt, og i hast for å oppnå våre oppgaver og mål, er det lett å glemme å stoppe og stille inn på vår høyere visdom. Din mest verdifulle visdom kommer gjennom når du er åpen for å motta den. Sett av tid hver dag, til og med flere ganger hver dag til bevisst å gi intuisjonen oppmerksomhet.

  • Still spørsmål

Ikke vær passiv når du kommuniserer med intuisjonen. Be om svar på de spørsmålene du sliter med.

  • Skriv ned svarene

Intuitive inntrykk er subtile og kan » fordampe » raskt. Hjerneforskning tyder på at intuitive innsikter som ikke fanges opp innen trettisyv sekunder, vil trolig aldri bli tilbakekalt igjen. Mange synes at å skrive ned svaret de får, er en svært effektiv måte å få tilgang til intuisjonen sin. Prøv det. Du vil bli overrasket over klarheten i det som kommer gjennom. Derfor kan det være lurt å ta med penn og papir når du går og legger deg.

  • Iverksett umiddelbare tiltak

Når du handler på informasjonen du mottar, vil du oppleve at du får mer og mer intuitive impulser. Etter en stund, vil du leve i flyt. Intuisjon fungerer best når du stoler på den. Jo mer du viser tro på din intuisjon, jo mer vil du se resultater i livet ditt.

«Det intuitive sinn er en hellig gave og det rasjonelle sinnet er en trofast tjener. Vi har skapt et samfunn som ærer tjeneren og har glemt gaven.»

Albert Einstein

Personlig har jeg funnet ut at mine minst logiske beslutninger ofte ir meg de mest fantastiske resultatene.

Hva med deg?

«Når vi følger innfallene våre, blir vi guidet av vinden.»

Gi ditt analytiske sinn en pause for et øyeblikk, ta litt tid til å være stille, og få tilgang til stemmen inni deg. Uansett hvor klønete, rart, eller «utenfor all forstand» en ide virker, bare gjør det. Årsaken bak dine handlinger er kanskje ikke tydelige til å begynne med, men det er fordi intuisjon ikke fungerer på en lineær, logisk måte. Livet fungerer ikke på en lineær, logisk måte heller.

Lytt til den indre stemmen din. Den vil aldri lede deg på feil vei.

I dette øyeblikk, hva er det intuisjonen ber deg om å gjøre?

«Intuisjon er en følelse av å vite hvordan man skal handle spontant, uten å vite hvorfor.»

Sylvia Clare

Noen mennesker får meldinger som syner og bilder, som kan vises i raske blink eller utfolde seg sakte, som en film. Intuisjonen kan snakke til deg som en anelse, en tanke, eller i ord. Du kan også finne at du er i stand til dialog med intuisjonen for å få mer informasjon og klarhet.

Du legger kanskje merke til fysiske fornemmelser, som gåsehud, ubehag i magen, en følelse av lettelse, eller en sur smak i munnen. Andre opplever intuitive meldinger gjennom følelser, for eksempel følelser av uro eller forvirring , når deres intuisjon prøver å styre dem vekk fra noe eller, når meldingen er positiv, en følelse av eufori og dyp fred. Noen ganger, er intuitive meldinger rett og slett en dyp følelse av å vite det med sikkerhet. Hvis du noen gang har sagt «Jeg følte det i mitt hjerte » eller «Jeg visste det i dypet av min sjel, » er sjansene store for at det var en melding fra intuisjonen din.

«Det er viktig å erkjenne at du kan ha forkastet intuitive opplevelser som rene tilfeldigheter når de oppstod.

Nå er det på tide å åpne tankene dine for sannsynligheten for at du er langt mer intuitiv enn du noen gang forsto.»
Sylvia Clare

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Uten begrensninger

«Situasjoner kan føre til avbrytelser og forsinkelser, men aldri mist synet av målet ditt. Forbered deg på alle måtene du kan, ved å øke din kunnskap og øke din erfaring, slik at du kan få flest muligheter når det skjer.»

Mario Andretti

I dag trenger jeg å bli minnet på at jeg ikke skal fokuserer på begrensningene mine. Så mange ganger har jeg plassert meg selv i et fengsel, godt innestengt i gamle mønste og vaner. Jeg forventer ikke noe annet fra meg selv, enn det jeg alltid har levert.

Til og med andre forventer ikke noe nytt fra meg. De kjenner meg, og ut fra det de har erfart, vet hva de kan forvente. På samme måten setter jeg andre i samme situasjon. Jeg vet hva jeg kan forvente av dem, tror jeg.

Disse begrensningene er begynt å kjennes som tunge åk. Noen ganger kjennes det ut som jeg er lenket fast. Jeg er lenket fast til alt jeg tror at jeg er, symbolisert ved en liten mørk celle.

Ønsket om å bryte ut og kaste alt som hindrer meg presser på, men lenkene holder meg tilbake. Det er trangt og jeg får ikke puste. Handlingsrommet er lite.

Så oppdager jeg hva lenkene er laget av. De er laget av frykt. Frykten jeg har for det som utfordrer meg:

  • Hva om jeg ikke passer inn? Jeg må gjøre det alle andre gjør.
  • Hva om de ikke liker meg? Jeg får tilpasse meg.
  • Hva om ingen kommer?
  • Hva om de tror jeg er gal?
  • Hva om det ikke fungerer?
  • Hva om jeg ikke får til det jeg ønsker?
  • Hva om jeg skuffer andre?
  • Hva om  andre tenker om meg;, «Hvem tror hun at hun er? «
  • Hva om i det uendelige ….

«Elsker du sannheten mer enn du trenger å bli elsket, eller trenger du å bli elsket mer enn du elsker sannheten?»

Gary Zukav

Jeg forstår at jeg må elske sannheten mer enn noe annet. Jeg må være sann mot den jeg er uansett. Jeg må være sann mot henne jeg er i dag, ikke mot henne jeg var i går eller for år tilbake.

Sannheten forandrer seg. Den forandrer seg alt etter hvor jeg befinner meg og hvor jeg er i min egen personlige utvikling. Fordi livet beveger seg, vil også omgivelsene forandre seg. Sitter jeg lenket til cella mi, vil jeg gå glipp av livets bevelgelser og stagnere som menneske. Jeg blir holdt i fangenskap. Ikke av ytre krefter, men av min egen indre frykt.

Slik forblir jeg i cella og går glipp av det som skjer utenfor. Jeg ser det ikke en gang, fordi cella med sine tette lys- og støysikre vegger ikke gir meg mulighet til å oppdage og se alt jeg går glipp av. Slik blir jeg blind og mangler gehør for livet slik det utspiller seg utenfor min lille celle.

Jeg kan nok skape meg et liv innenfor cellas små rammer. Det gir liten mulighet for endring og vekst. Jeg perfeksjonerer det jeg kan, og blir dyktig på det. Det som finnes utenfor, vet jeg ingenting om. Faren er at jeg slår meg til ro med dette, og er tilfreds med det jeg tross alt har.

Det er faktisk tryggt og godt å være fengslet.

Jeg kan perfeksjonere livet mitt og etter hvert vet jeg nøyaktig hvilket handlingsrom cella tillater. Jeg vet hvor langt det er til neste stengsel, celleveggen.  Jeg vet når fangevokterne kommer med det jeg trenger for å holde meg i live.

Er jeg heldig får jeg meg en liten tur til luftegården der jeg kan, noen ganger få et lite glimt av litt av det som befinner seg utenfor min rekkevidde. Jeg kan se lys og skygge, sol og måne. Sågar stjernenes mønster på himmelen. Jeg kan kjenne temperaturskiftningene og regnets mild dråper mot ansiktet. Men jeg kan ikke delta.

Jeg er dømt til å være tilskuer til alt som finnes bortenfor stengslene mine. Jeg er stengt inne i mitt eget fengsel som er frykten for alt som befinner seg rett der, utenfor min selvpåførte begrensede rekkevidde.

Så blir jeg ledet tilbake til min trygge, men du så kjedelige celle. Jeg sovner av ren kjedsomhet og våkner opp til den samme triste, men trygge morgendagen.

Jeg vet ikke bedre.

Jo det gjør jeg!

Jeg har lurt meg selv til å begrense livsutfoldelsen min. Egoet sitter i førersetet og har jernkontroll over meg.

Jeg har glemt at livet er en prosess. At jeg er på vei. At det å gjøre feil, reise meg opp igjen, og med famlende skritt bevege meg fremover mot et mål jeg innerst inne ser for meg, er meningen med livet. Om jeg bare våger å se …

Jeg har så lett for å søke det trygge. Det jeg kjenner. Hvorfor egentlig? Er det for å skape en beskyttelse som gjør det mulig å opprettholde kontrollen over meg selv? Er det min frykt for ikke å være god nok, som gjør meg så tvunget til å skape stengsler rundt meg.

Jeg trenger å være levende. Jeg trenger å kaste meg ut i livet, å være en prøve og feile dame.

«En dag, på en eller annen måte, et sted, når du minst venter det, vil universet orkestrere noe vesentlig som forandrer livet ditt for alltid. Så gå gjennom døråpningen til inspirasjon og muligheten til en ny begynnelse i din personlige virkelighet hver dag.»

Dr. Jeff Mullan

Det  gir rom for bevegelse og ny skapelse. I de fysiske lovene er det sant at alt går mot oppløsning, at ingenting går mot fast form. Som en bølge som skyller over stranden og utsletter alt den skapte ved forrige bølge.

Jeg tror på livet, reisen og meg selv.  Jeg gleder meg over at jeg våger å uttrykke meg uten lenkene som bant meg fast så lenge. Jeg er ikke så redd mer. Jeg tror ikke jeg kan mislykkes. Jeg tror at alle opplevelser er brikker i puslespillet, som til slutt skal utgjøre bildet av mitt liv.

Jeg vil våge å sette spor. Jeg vil tro på min egen verdi. Jeg vil le av mine feil og jeg vil rope ut i glede over livet. Jeg vil være utenfor komfortsonen minst en gang hver eneste dag.

Det er  ingen som går foran med kart og kompass for å lede meg tryggt frem. Jeg må selv finne veien.  Det eneste redskapet jeg har med meg, er mitt eget hjerte.

 For når hjertet er kompasset, stemmer kartet med terrenget!

Jeg følger hjertet. Jeg våger å leve fra kjærlighet. Jeg takker for alt som er rundt meg og anerkjenner det. Jeg gir slipp på frykten som har lenket meg fast så lenge, og en ny verden åpner seg for meg.

Det er nok å være meg selv. Uten unnskyldninger.

Jeg trenger ikke lenger å bo i cellen min. Jeg er ute i den store vidunderlige verden for å leve mitt liv, uten tillatelse fra andre enn mitt eget bankende hjerte.

Jeg trenger ikke å merkes eller bli satt i fengsel, men kan være meg selv, mitt ufullkomne selv. Nettopp i denne ufullkomenheten ligger magien. Gjennom å være på vei, vil det ufullkomne bli fullkomment og vise vei for andre reisende som har brutt seg ut fra sine celler, sin frykt.

Jeg skaper min egen nisje i verden.  Og du skaper din.

Jeg lar meg ikke stoppe av frykten lenger. Derfor er jeg fri. Jeg har brutt meg ut til det virkelige uperfekte, perfekte livet.

Kom og bli med meg. Det er nok magi for oss alle.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Jeg har ikke alle svarene

Du kan ikkje klara alt
Du som måtte gå alle omvegane
Alle ekstramila
Du kan ikkje klara alt

Du kan ikkje klara alt
Du som måtte
forsera dei stupbratte fjella
og vandra gjennom dei
endelause solmørke dalane
med gnagande sko
og overfylt sekk
Du kan ikkje klara alt

Dei som kunne ta hovudvegen
kom fort fram
Men du
måtte bruka krefter
for eit heilt liv

Du klarer mykje
Men du klarer ikkje alt
Så sett deg her litt
og kvil deg til morgonen kjem
Når sola gryr går vi saman

Solveig Johanne Grønstøl

Dette blir visst en litt merkelig blogg. Den er satt sammen av ulike dikt og sanger som har grepet meg i det siste. I tillegg skriver jeg om hvordan prosessen med å akseptere at jeg ikke har svar på det jeg så gjerne skulle ha visst, har påvirket meg. Det kjennes godt å ha satt od på det.

Fra barnsben av har jeg blitt lært opp til å planlegge, å tenke fremover og å prøve å forutse hvordan fremtiden skal se ut. Se på livet som en ligning. Hvis jeg gjør dette, vil dette, og dette, være et ønsket utfall. I teorien er det rasjonelt, men i virkeligheten er det ikke slik livet fungerer, og jeg lover deg, det er for det beste.

Det som er viktig er å leve ut fra det hjertet forteller meg. Leve med empati og innlevelse i forhold til deg og alle jeg møter. Klarer jeg det, trenger jeg ikke å vite mer.

«Ømhet er en avstand, den
avstand vi må ha for å se hverandre

Nærmere kommer vi ikke…Lemmene dine
spinkle som spanter bærer de livet frem
mot horisontene; gleder, sorg
alt du skal strekke deg ut i

Nærmere kommer vi ikke…Jeg
vil holde deg fast, jage pusten din
opp fra sitt reir av hud og måneskinn
Og griper deg bare med avstandens grep

Lyset du drømmer omkring deg
som et lengselsrom å elske deg i

Nærmere kommer vi ikke…Selv
et kjærtegn – trenger avstander
vil det være et kjærtegn. Og inne
i favntaket, der jeg jager dine lokkerop
overgitt, drevet inn i natten
selv der haster du forbi «

Stein Mehren

For meg er det viktig, slik Stein Mehren uttrykker det, å være mer opptatt av å leve med alle slags store spørsmål i livet enn å lete etter fasitsvar.

«De store spørsmål
har ingen løsninger,
har ingen svar.
Store spørsmål er ikke til
for at vi skal besvare dem.
Men for at vi skal leve dem.
De største gåtene
forblir gåter.
Og det er som gåter
de lar oss forstå vår plass i verden,
idet de ubønnhørlig
setter oss på plass i oss selv. »

Stein Mehren

Jeg var en som alltid ville, eller enda bedre trengte å vite hvordan livet skulle utfolde seg. Alt fra øyeblikket her og nå, til livsforandrende situasjoner, har jeg villet vite alle svarene. Noen av de mest stressende situasjonene i mitt liv, handlet om å ønske å vite alt og ikke klare å overgi meg til det som var.

«Bønn

Alt som er skadet i oss
blir så lett forvandlet til hat,
alt som er gått i stykker
gjør oss ofte mindre enn det minste stykket.
Så ta da alt som er knust i meg
som et bevis på min styrke.
Ta mine drepte drømmer,
mine sammenknyttede lengsler,
og fold dem ut
til et åpent ja til livet.
Denne lukkete hånd som slår
er kanskje drømmen jeg ikke våget drømme
eller håpet som plutselig brast.
Å, Herre, ta min hånd,
åpne den og før meg frem.»

Stein Mehren

Det kan være mange usikkerheter i livet, men det er også uendelige muligheter. Det er umulig å vite hvordan dager kommer og går. Jeg tror det er bedre på denne måten. Sannheten er at om jeg «visste alt», ville livet være så mye mindre interessant. Når jeg har et fast grep om hvordan jeg tror at livet skal være, blokkerer jeg for å lytte til det virkelige magiske livet som kaller på meg.

Det som er nødvendig er å kunne gi litt slipp, og ikke å tenke så mye på hvordan livet skal utfolde seg og heller bare være. Livet flyter mer uanstrengt når jeg gir slipp.

«gje meg dei vindskeive
dei med bulkar og arr
dei som har sett nasen i
veggen og stått fast
men som sta har reist seg
gje meg dei som står ved
at livet raspar og bit
og som vågar visa seg
med alle sine fargar
og som ikkje prøve skjula
der fargane er bleikna
ja gje meg dei levde
med runerskrift i huda
og livsvarme i augo
det er der eg finn kvile «

Bente Brattlund

Det handler om å leve her og nå. I stedet for å bekymre meg for hva som kommer til å skje i de neste minuttene, dagene, månedene eller årene, trenger jeg å forholde meg til det som er nå. Dette sitatet passer med en slik tankegang:

«Vær så opptatt av å elske livet ditt at du ikke har tid til hat, anger eller frykt.»

Det handler om å gjøre mitt beste når som helst. Når jeg er til stede og gjør det beste jeg kan med det jeg har fått, kan jeg ha tro på at alt vil fungere som det skal. Selv tilbakeslag eller utfordrende situasjoner har sine formål, i å frembringe lærdommen jeg trenger for å komme videre, være verktøy for å gjennomføre livet.

Vi snakker
Vi snakker samme språk, bruker
de samme ordene, sier det samme
om det samme. Men forstår vi hverandre
Eller bare later vi som vi forstår hverandre
Ord skal frelse de fortapte
Skrevet inn i det språket de er fortapt i
Ord på steiner som skal holde de døde
på plass under jorden. Utrøstelige
Det er med språk som med gamle hus
Vi har skap fulle av nøkler
til låser som for lengst er byttet ut
på dører som ikke lenger er det
Klagemurer, glemmesteder, sårmerker
Gudene vet at vi bruker ordene
til alt mulig annet enn det de er skapt for
Det finnes ikke noe annet språk å vite det

Stein Mehren

Jeg har en intensjon om å lytte til den indre stemmen, hjertets stemme og følge den.

Når det gjaldt store beslutninger, der jeg følte at jeg trengte å vite alt, pleide jeg å plage meg selv med mange om og men. Nå ledes jeg av hvordan jeg føler, det som får meg til å føle meg glad og det som får meg til å føle meg levende. Det har gjort hele forskjellen.

«Len deg mot glede, og du vil bli ledet.»

Det er viktig å ha tro på at livet utfolder seg akkurat som det skal. Noen ganger er det lett å tro at jeg må kontroll for at livet skal være perfekt. Jeg tror at jeg vet hva som er best for meg i et gitt øyeblikk. Det er uendelige muligheter som hjernen ikke engang, muligens kan forestille seg. Derfor gir jeg slipp på hvordan jeg tror livet skal se ut og lar meg lede av hjertet.

«Jo mer du ser, jo mindre vet du. Desto mindre finner du ut mens du går. Jeg visste mye mer da enn jeg gjør nå.»

Når jeg aksepterer at jeg ikke har svar på alt, finner jeg ro, og livet blir mer avslappet og tilfredsstillende.

Uansett hva jeg ønsker å gjøre, uansett hvor godt jeg har planlagt, kan jeg ikke kontrollere utfallet. Dette betyr ikke at jeg ikke bør planlegge! Langt ifra. Men, det jeg tror kan skje rundt meg, vil kanskje aldri skje, og jeg har forgjeves brukt tiden min til å forberede meg på det som kanskje aldri skjer.

Den mest spennende delen av livsreisen er tillit.

I det jeg vokser og fortsetter å oppleve mer av livets gleder, drama, frustrasjon, kjærlighet og hat, er det lett å bli mer kynisk og mindre overrasket. Det er lett å tro at jeg kan forutsi utfallet. At jeg allerede vet hva som kommer. Noen ganger tror jeg at jeg vet svarene. Jeg tror at jeg koreograferer livet mitt. Så feil jeg tar, da.

Livet er rikere og morsommere når jeg lever i tillit til at livet vil meg vel og lar resultatene ta vare på seg selv. Jeg tenker på den dumme kynismen jeg pleide å ha mot nye muligheter for noen år siden. Jeg har blitt mye mer åpent og full av tillit nå. Resultatet er at livet har åpnet seg for meg på en dypere måte, enn jeg tidligere bare drømte om.

Lev ut spørsmålene dine nå, og kanskje selv uten å vite det, vil du leve i svarene dine langt inne i fremtiden.»

Rainer Maria Rilke

Jeg var virkelig langt ute i villfarelse i en periode. Jeg gjorde ikke det jeg ønsket. Jeg hadde ikke alle svarene. Jeg levde ut fra en selvpålagt tvang om hva som var det rette å gjøre.

«Nysgjerrighet er essensen av menneskelig eksistens. «Hvem er vi? Hvor er vi? Hvor kommer vi fra? Hvor skal vi? «Jeg vet ikke. Jeg har ikke noen svar på disse spørsmålene. Jeg vet ikke hva som er der borte rundt hjørnet. Men jeg ønsker å finne det ut.»

Eugene Cernan

Nå, når jeg beveger meg fremover, gjør jeg det med større tro og tillit. Jeg trenger ikke å vite. Hvis jeg visste alt, ville jeg virkelig bli bedre om jeg hadde innblikk i den forutbestemte kunnskapen om fremtiden? Jeg tror jeg ville vært en programmert robot.

Hvor finner jeg meg selv? Midt i en overgang? Ønsker jeg å gjøre endringer? Jeg vil bli mye bedre hvis jeg har et åpent sinn, slutter å bekymre meg om resultatene og leve hvert øyeblikk med hjertet. Ikke være bekymret fordi jeg ikke vet svarene. Ingen av oss har en slik kunnskap. Jeg er oppmerksom på, at over alt annet, finnes det en uendelig frigjøring og styrke i å anerkjenne denne sannheten.

Å ikke vite, har lært meg så mye om hva jeg verdsetter, det jeg elsker og vil ha for livet mitt.

Reisen gjennom livet er så mye lettere når jeg nærmer meg det med optimisme og tillit. Er jeg avhengig av å tro at jeg kjenner alle svarene, vil jeg bli skuffet og mentalt trett. Det er ikke dermed sagt at jeg ikke skal søke etter svar. Er jeg åpen og lydhør, vil svar komme til meg på forunderlig vis. Det er i alle fall min erfaring.

Mennesker blir slik jeg behandler og verdsetter dem. For meg har dette blitt et tankekors og en påminnelse. Hvordan jeg lever livet mitt, betyr noe, også for andre.

«Vær mot dem slik du er mot hunder, og du vil se hunders måte å være på. Vær mot dem slik du skal være mot mennesker, og du vil se menneskelig adferd og handling.»

Harriet Beecher Stowe

Jeg gjennkjenner og griper mulighetene når jeg er åpen for dem. Jeg vet at jeg kommer ikke til å ha alle svarene. Jeg overgir meg i stedet til livet, kjenner meg fri og finner mening i alt jeg gjør. Den beste delen av å leve, er å leve i tillit og åpenhet overfor alle overraskelsene, og det nye og ukjente som ligger foran meg.

«Du tilbringer livet på jakt etter svar fordi du tror at neste svar vil løse problemene dine, gjøre deg litt mindre ulykkelig. Når du er tom for spørsmål, fjerner du deg ikke bare fra svarene … du mister håpet.»

Å ha raske, sikre svar er ofte sett som et tegn på ferdighet og lederskap. Av den grunn kan jeg ledes til å tro at «ikke å vite», får meg til å bli utsatt og mindreverdig.

Snarere enn å innrømme at jeg ikke har svar på et tøft spørsmål, kan jeg ha en tendens til å lure meg unna, snakke det bort eller foreta en tvilsom respons. Dermed, når jeg prøver å se sterk ut, vil jeg ende opp med å se svak ut.

Evnen til å gjenkjenne begrensninger er en for lite verdsatt intellektuell ferdighet. Et ydmyk menneske er bevisst på sin begrensende kunnskap og innsikt.

Intellektuell vekst kan bare skje når jeg ydmykt innrømme at jeg ikke vet nok og åpner opp for muligheter for læring.

«Uttrykket «Jeg vet ikke» er faktisk en styrke. Jeg har en [nonsens] detektor som er veldig bra, veldig bra. Og jeg elsker å leke med mennesker som kritiserer meg. Jeg vil mye heller foretrekke at noen fortalte meg: «Jeg kjenner ikke svaret, jeg vet ikke engang hvordan jeg finner det. Kan vi snakke om hvordan, og jeg kan komme tilbake til deg? «Det er så, så sterkt. Jeg bryr meg ikke om hvor gammel eller erfaren eller hvor høyt oppe du er i en organisasjon. Å si «Jeg vet ikke» kan gi deg sårbarheten du trenger for å lede bedre.»

Carol Bartz

Å bli verdsatt som et pålitelig, tryggt og etisk menneske, og å være villig til å innrømme at jeg ikke har alle svarene, er slik jeg vil leve. En slik handling av ydmykhet og villighet til å søke hjelp og råd fra andre, kan inspirere til større tillit og oppfordre andre til å gjøre det samme.

Å være ærlig og direkte når jeg møter mennesker, vil få dem til å respektere meg, selv om jeg ikke klarer å svare på alle spørsmålene deres. Det som teller er at jeg møter dem med et åpent sinn og hjerte.

«Livet er fylt med ubesvarte spørsmål, men det er motet til å søke etter svarene som vil fortsette å gi mening til livet. Du kan tilbringe livet ditt i fortvilelse, lure på hvorfor du var den som ble ledet mot veien strødd med smerte, eller du kan være takknemlig for at du er sterk nok til å overleve den. «

J.D. Stroube

Jeg strekker ut en hånd til deg i dag. Tar du den, eller gjemmer du deg langt der inne i skogen et sted ….

Ugledikt

Hallo, langt der inne i skogen?
Er du der, langt der inne i skogen?
Gjemmer du deg, langt, langt der inne i skogen
og ikke vil komme ut?

Kom ut da vel, du som gjemmer deg langt,
langt inne i skogen og ikke vil komme ut.
Jeg vil så gjerne hilse på deg, og bli
kjent deg, og snakke med deg ? og så kan du
hilse på meg, og snakke med meg, og bli
kjent med meg du også.

Jeg synes det er dumt at du gjemmer deg langt der
inne i skogen og ikke kan se meg, og at jeg står
her ute på veien og ikke kan se deg ? for hvis vi
ikke kan se hverandre, og snakke med
hverandre, tenker vi kanskje stygge tanker
om hverandre ? du tror jeg er en tyv, og jeg tror
at du er en tyv, og du tror at jeg er
stor og stygg og sterk og vil slå deg, og jeg tror
at du er stor og stygg og sterk og vil
slå meg, og du tenker at jeg spytter på
deg, og jeg tenker at du spytter på meg ? og slik
står vi langt, langt fra hverandre og tenker
dumme
stygge
ting om hverandre. Derfor roper jeg på
deg nå, jeg roper så høyt
jeg bare kan: Kom ut av skogen da!
Kom ut og hils på meg da!

… Vil du ikke, sier du?
Tør du ikke, sier du?
Vil du at jeg skal komme inn til deg i stedet?
Ja, da kommer jeg da.
Nå kommer jeg …

Arild Nyquist

«Du har reist for fort over falsk grunn
Nå har din sjel kommet for å ta deg tilbake.

Ta tilflukt i dine sanser, åpne opp
til alle de små miraklene du hastet forbi.

Bli tilbøyelig til å se på regnet
når det faller sakte og fritt.

Imiter skumringsvanen,
Ta deg tid til å åpne brønnen av farge
Den fostret lysstyrken på dagen.

Gå langs stillhet av stein
inntil roen kan finne deg.»

John O’Donohue

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Vær stolt av deg selv

«Du kan ikke bli kvitt det «egoet»,
fordi det aldri har eksistert.
Bare se det for hva det er:
et fantom, et barndoms monster i skapet,
maktesløs mot lyset
av din tilstedeværelse.»
Jeff Foster

I dag vet jeg at du har grunn til å være stolt av deg selv. Du har trukket deg ut av en situasjon som har plaget deg over lang, lang tid. Det var ingen lett avgjørelse. Særlig fordi du har gitt av deg selv uten forbehold. Så mye at det nesten har tatt fra deg ditt eget livsgrunnlag, helse og ikke minst livsglede.

Hvordan du har klart det er nesten ikke til å fatte. At du har klart å leve under så vanskelige forhold over lang, lang tid. Jeg vet at du har gitt fra deg gylne muligheter og tilbud som har vært alt hjertet ditt drømte om. Men du orket ikke. Du hadde ikke overskudd og tro på at du ville klare å gjøre muligheten om til virkelighet. Til det var du altfor opptatt med oppgaven og ansvaret du frivillig hadde lagt på egne  skuldre. Hvem andre skulle da ha gjort det, om ikke du……

Men så skjedde alt dette forferdelige. Det skjedde alt på en gang. Oppgaven din var over. Du kunne ikke gjøre mer. Heldigvis hadde freden senket seg over det hardt plagede mennesket du så trofast støttet opp under.

«Jeg beundrer min styrke gjennom livets utfordringer.
Jeg beundrer min pågangsviljen under forferdelige tider.
Jeg beundrer min utholdenhet når det blir vanskelig.
Jeg beundrer min styrke til å overvinne mange problemer.
Jeg beundrer min tro på at alt vil gå godt for meg.
Jeg beundrer den veiledningen jeg får fra hjertets stemme.
Jeg beundrer meg selv og alle som gjør sitt beste. »

Bare at det ikke ble fred, men krig. Alle kastet seg over deg, og det du så trofast hadde ofret ble latterliggjort og fordømt. Du ble rakket ned på og beskyldt for det verst tenkelige ……

Overmakten syntes for stor. Du orket ikke mer. Nå var det nok anklager fra uforstående, og kalde  mennesker fulle av frykt og krav. De krevde å få det de så rettmessig, i egne øyne så på som deres rett. Men hvor var de når du brukte tiden din, og kraften din overfor den som nå endelig har funnet fred? En som også hadde et hjerte som var kaldt og distansert, plaget av livets harde slag. Et hjerte som ikke våget å vise sårbarheten sin og i stedet fyltes med krav, kritikk og eielyst.

«La motgang gjøre deg sterkere, ikke bitter.»

Du som alltid har stilt opp for andre når det trengtes. Du som aldri sa nei. Du som…..

Nå, endelig har du satt ned foten. Det ble for mye med alle beskyldningene, alle de stygge ordene, alle bebreidelsene, alt hatet, alt det vonde som ble kastet mot deg. Du ble som vanlig hoggestabben. Bare at denne gangen ville du ikke lenger finne deg i det. Du gikk din vei. Du gjorde det du burde ha gjort for lenge siden. Du hadde fått nok.

«Selv i et stort stormfylt hav,
er det dyp dyp stillhet.
Under dine stadige foranderlige
tanker og følelser,
kjennes den dype freden i
uforanderlig tilstedeværelse.»
Jeff Foster

Vær stolt av deg selv. Jeg vet at det har vært vanskelig å ikke ta igjen. Vanskelig å ta imot all urettferdigheten. Men du klarte det! Og du vil fortsette å klare det! Det er ikke alltid at det lønner seg å ta opp kampen.

«Å leve ut sannheten i ditt hjerte uten kompromiss bringer godhet til verden. Forsøk på godhet som kompromitterer ditt hjerte forårsaker bare tristhet.»

Det er det du har klart. Du har fulgt hjertet ditt og ikke lenger gått på akkord med deg selv. Ditt ansvar for et hardt prøvet sjel er over.

Et ansvar ingen andre ville ta på seg. Et ansvar som ikke alltid har vært godt for deg. Det har fått deg til å kompromitere hjertet ditt lenge, ja altfor lenge. Du ser det nå. Du ser det du ikke så før, da du var for opptatt med å stille opp. Du skjøv unna alle de vonde følelsene som truet med å kvele deg. Kvele deg om du lot dem komme til overflaten. I stedet skjøv du dem bort og levde uten forbindelse til den du virkelig er. Den vakre sjelen din, den du dyttet lenger og lenger unna for å kunne overleve.

«Så snart du stoler på deg selv, vil du vite hvordan du skal leve.»
Goethe

Du så alle begrensningene dine. Du lyttet til den indre bedragerske stemmen som tydelig og uten tvil fortalte deg  at du ikke var verd noe, at ingen kunne elske deg. At du måtte gjøre bot, ved å ofre deg…..

Og du ofret deg! Du ofret deg og trodde at du gjorde bot. Gjorde bot for noe som du ikke en gang var en del av. Du hadde bare tatt på deg ansvaret, som alltid. Du var tross alt syndebukken.

«Uten fred i sinnet, er livet bare en skygge av dets muligheter.»
Jean Borysenko

Du kan være stolt av deg selv. Stolt over at du klarte å gi slipp på alt som var, alt det vonde, alle de kalde ordene. Du ga slipp, og som ved et magisk trylleslag endret alt seg inne i hjertet ditt.  Roen senket seg og du kjente en usigelig fred, men samtidig en uendelig tretthet. En tretthet som du ikke hadde enset. Du hadde bare fortsatt, og skjøvet den unna ved hjelp av aktiviteter som i og for seg ikke er negative. De hadde bare overtatt livet ditt. Slikt som intetsigende litteratur, noen drinker  for mye i ny og ne, samt altfor mye tid tilbragt foran fjernsynet. Og du flyktet inn i dagdrømmen. En vakker dagdrøm som du ikke en gang vurderte kunne bli virkelighet.

«Åh, jeg kan fjerne meg fra lengselen
som hvisker dag og natt for en hellig union,
og noen dager er jeg for sliten til å legge merke til
at det jeg lengter etter er og alltid har vært her:
. . . . her i og ved fingertuppene mine,
i måten brisen løfter håret mitt,
måten jorden trekker meg til seg,
måten delt latter får hjertet mitt til å verke.»
Oriah Mountain Dreamer

Slik overlevde du. Du bygget dine forsvarsverker, som en tykk mur rundt hjertet ditt. Det vakre sårbare hjertet ditt.

Freden du kjenner er som et varmt pust, et pust som fyller det triste hjertet ditt med liv og håp igjen. Du kjenner at noe er forandret. Smerten og håpløsheten er borte. Erstattet med den store drømmen som ikke lenger synes så uoppnåelig.  Hvordan det skjedde? Det skjedde fordi du tok et valg som tok med hjertet i beslutningen din.

«Når en mann ikke finner fred i seg selv, er det nytteløst å søke den andre steder.»
L. A. Rouchefolicauld

Du kjenner en indre harmoni, en harmoni som begynner med deg selv og sprer seg utover fra deg til andre. Du er i harmoni med deg selv fordi du behandler deg selv med kjærlighet, respekt og aksept. Du har tatt fullt ansvar for den du er. Det er slutt på å skylde på andre og synes synd på deg selv. Det er fordi kjærligheten er den sentrale kraften som holder livet ditt sammen.  Denne kraften lar deg tilpasse deg til alt som kjenner den samme kjærligheten, aksepten og respekten i sitt indre. Du er endelig kommet hjem. Du har funnet inn til ditt varme, glødende hjerte.

«For at vi skal skape fred i verden, må vi hente den tilbake til oss selv først. For å skape fred i oss selv, må vi begynne å legge merke til våre egne tanker, våre egne følelser og mønstre som vi forsterker og viderefører i våre egne liv, og begynne å rette opp dette steg-for-steg for å få en bedre påvirkning på omgivelsene våre eller verden for øvrig.»
Sarah Wilkinson

Jeg er så glad på dine vegne. Glad for at du har funnet frem til ditt eget vakre uselviske hjerte. Selv om det kommer tunge dager også i fremtiden, har du funnet middelet som hjelper deg videre. Du har funnet magien som gjør alt mulig.

Ta deg tid til å sørge. Ta deg tid til å finne tilbake til styrken din. Trettheten vil gå over og du vil vibrere med en vitalitet og en livsglede som langt overgår noe av det du har drømt om.

«For å være sann, må jeg fullt ut aksepterer at i dette øyeblikket, kan jeg bare være det jeg er. . . ikke mer, ikke mindre. Men med den uunngåelige viten at hvert  øyeblikk blir forlatt til fordel for et nytt, vil jeg gradvis, men sikkert endres. . . å bli mer eller mindre, bedre eller verre, sterkere eller svakere. Jeg velger retningen til endringen jeg foretar. Det er mitt valg alene. Den eneste sanne konkurransen er rivaliseringen med mitt foranderlige selv. Det er selve grunnlaget for den store evige planen.»
C. Smith Sumner

Du vil klare å gjenvinne det du har mistet av indre fred, og være positiv uansett hva du støter på av motgang og hindringer. Jeg vet at du vil klare å finne frem til minnelig løsning i konflikter, selv de som involverer rettsapparatet, familiefeider eller andre viktige forhold. Hvorfor? Fordi du endelig er sann mot deg selv.

«En fred over all jordisk verdighet, er en stille og rolig samvittighet.»
William Shakespeare

Er det ikke magisk. Livet er her rett foran deg. Du har bare å leve i det, i trygg forvisning om at det alltid vil ditt beste. At det løfter deg på englevinger og bærer deg tryggt gjennom farlige farvann. Nå er du ved foten til dine drømmers regnbue. Ta det første steget ut på den vakre buen og nyt det magiske vidunderlige livet. Du fortjener det mer enn noen.

Lev!

PS:
Jeg er så takknemlig for at du er til. Du har fylt livet mitt med gode opplevelser og vist meg veien til min regnbue. Kanskje vi møtes der midt på regnbuen. Hvem vet. Alt er mulig når vi lar kjærlighetens magi bli ledestjerne i livene våre.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Ta nye valg er en del av livet

«Bare de som risikerer å gå for langt, kan muligens finne ut hvor langt de kan gå.»

Anonym

Noen ganger skjer det noe som forandrer livet mitt for alltid. Det kan være sykdom, tap av en kjær eller tap av noe jeg setter stor pris på. Uansett noe som fører til at livssituasjonen min forandrer seg.  Det nytter ikke å se lengselsfullt på dører som har lukket seg, på det som er over. Det som har vært kommer aldri tilbake. I noen situasjoner tok det lang tid før jeg innså at det ikke var godt nok bare å holde ut livet. Jeg måtte lære å leve på nytt.

Derfor ble jeg nødt til å ta nye valg. Jeg trengte å gjøre det det tok å lede livet  mitt inn på nye spor.

Av  forskjellige årsaker har jeg måttet gi slipp på fortiden. Den er  for tung å dra med meg for resten av livet. Den hindrer meg i å leve det gode livet som finnes rett bortenfor alt som plaget og hindret meg i å gå videre.

Det er viktig å ikke gjøre feilene jeg gjør til noe personlig. Derfor jobber jeg med å bruke dem som noe jeg kan lære av og dermed føre meg videre. Hver ny dag gir nye muligheter til at noe annet, og bedre kan slippe til  og utfolde  seg. Jeg trenger ikke å bære feilene mine  med meg. Jeg er ikke mine feil!.

«Det er bare en ting som gjør en drøm umulig å oppnå: Frykten for å mislykkes»

Paulo Coelho

Livet gir meg store gaver sammen med problemer som oppstår. Hvordan jeg klarer å  håndtere disse problemene, bestemmer hvordan jeg får det med meg selv og hva jeg kan lære av dem.

«Det er ikke hvordan du har det som betyr noe, men hvordan du tar det.»

Ukjent

Når jeg møter andre, vil jeg ta meg tid til å minne dem om deres styrker, hvor gode de er, hvor viktig nettopp deres bidrag er for verden. Kanskje de også vil ta seg tid til å gjøre det samme for noen andre. Eksempelets makt er en stor kraft og blir ofte undervurdert.

Jeg  forsøker å være ærlig. Jeg vil være oppmerksom på om handlingene og vanene mine står i forhold til visjonen jeg har for livet mitt.  Det er ikke nødvendig å vente i årevis før jeg innrømmer at jeg  trenger en endring i vaner.

Jeg lar ikke  noen eller noe få ta bort freden jeg har i mitt indre. Jeg merker at noen mennesker er en stor belastning for energien min  og noen saker tar en stund før de blir løst. Jeg prøver å unngå de som tapper meg  for energi, og samtidig håndtere de vanskelige situasjonene i den tro at de kan forandre seg til noe som er godt.

«Å tenke er lett, å handle er vanskelig og å sette ens tanker om til handling er det vanskeligste i verden.»

Johann Wolfgang von Goethe

Å være bevisst på tanke og handling over tid, er vanligvis den magiske nøkkelen til suksess. Kanskje, bare kanskje, er alt jeg trenger å gjøre for å oppleve større tilfredsstillelse og glede i livet, å holde tankene mine mer fokusert på det jeg ønsker.

Jeg vet at jeg ikke kan endre alt på en gang. Jeg vil velge ut det jeg mener er viktigst, og gi det min fulle oppmerksomhet. I mellomtiden, verner jeg om livet jeg lever.

Det har ingen hensikt å prøve å forsere et hinder før jeg når det.  Derfor trenger jeg å fokusere på hvor jeg er akkurat nå, mens jeg forbereder meg. Få hindringer blir erobret uten støtte. Derfor vil jeg øve på å be om hjelp når jeg trenger det.

Å motsette meg følelser som føles ille, vil ikke få dem til å gå bort. Jeg klarer ikke å endre negative følelser ved å føre krig mot dem. Jeg vil la dem flyte gjennom meg og erstatte dem med noe som føles bedre, noe som føles mer som kjærlighet enn frykt.

I tider der relasjonene mine ikke er på det varmeste, er de viktig å se etter noe jeg kan elske og sette pris på i andre. Kjærlighet er en  fantastisk kraft. Den kan oppløse vanskeligheter, utfordringer og negativitet.

Ved å gjenkjenne hvorfor jeg ønsker å gjøre noe, gir det meg en anelse om hvordan jeg skal  gjøre det. Å vite hvorfor bringer større klarhet i hvordan jeg vil få det gjort. Og når jeg får problemer, kan jeg gå tilbake til det opprinnelige formålet, til spørsmålet hvorfor. Det fører meg aldri vill.

«Livet er godt når vi synes det er godt. Livet er dårlig når vi ikke tror på det. »

Douglas Horton

Taushet er ikke alltid gull. Andre trenger å vite at jeg bryr meg, ved at jeg forteller det til dem. De trenger også å vite når noe ikke føles bra for meg, Jeg vil si det høyt til dem. Taushet kan i motsatt fall lett lede meg inn i harme eller sykdom.

Jeg kan ikke ansette noen til å gå på treningsstudio for meg og bygge muskler. Jeg kan ikke få noen andre til å meditere på mine vegne, slik at jeg kan oppleve fred i sinnet. Det krever min deltakelse. Derfor fokuserer jeg på det som virkelig betyr noe for meg.

«Å eie vår historie kan være vanskelig, men ikke på langt nær så vanskelig som å tilbringe våre liv med å løpe fra den. Å omfavne våre svakheter er risikabelt, men ikke på langt nær så farlig som å gi opp kjærlighet, og tilhørighet og glede-opplevelsene som gjør oss mest sårbare. Først når vi er modige nok til å utforske mørket, vil vi oppdage den uendelige strømmen av vårt lys.»

Brene Brown

Det  sies at vi alltid sårer dem vi elsker. Jeg må ikke ta mine kjære for gitt. Jeg må ikke være for opptatt til å gi dem de sidene ved kjærligheten  som betyr noe: takknemlighet, aksept og oppmerksomhet. Ved å legge godhet og omtanke til kjærligheten, har jeg fått en oppskrift på glade, sunne relasjoner.

Jeg vil ikke foreta valg og deretter tilbringe resten av livet mitt med å klage. Dersom valget jeg har gjort ikke virker, må jeg velge igjen. Noen ganger er det et valg mellom noe som ikke er perfekt. Tiden jeg  sløser bort med å klage over fortiden og i dag, kommer ikke til å gjøre i morgen noe bedre.

Noen ganger trenger jeg,  og ønsker jeg å ta en beslutning som er langt utover kapasiteten min. Når jeg ikke lar det hindre meg, opplever jeg ofte at jeg lykkes uten at jeg forstå hvordan.

«For å være åpen for kreativitet, må man ha evnen til konstruktiv bruk av ensomhet. Man må overvinne frykten for å være alene. »

Rollo May

Det er ingen overraskelse i at jeg ikke får det jeg ønsker, når antall «nei, jeg får det ikke til,» tallmessig overgår mine» ja, jeg kan gjøre det» med tusen til en. Repetisjon er et overbevisende argument. Derfor minner jeg meg daglig på hva jeg kan oppnå. Jeg blir alltid det levende resultatet av den indre dialogen min.

Jeg vil ikke slå meg til ro med et liv som bare er litt bedre.  Jeg er til for å leve ut mitt beste liv, å være mitt mest fryktløse selv.  Det betyr å  leve med vilje og  ikke som standard. Det er å leve med kjærlighet.

«Bare å si at du er bedre enn godt, vil ikke få det til å skje. Men, når du forstår hva det tar å leve et bedre enn godt liv, og du bruker deg selv, vil livet ditt virkelig bli bedre enn godt»

Zig Ziglar

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Å følge mitt «bliss»

«Når du oppnår kontroll over den indre retningen av oppmerksomheten din, vil du ikke lenger stå på grunt vann, men vil legge ut på livets dyp.»

Neville Goddard

Jeg har så altfor lenge levd med et inntrykk av at jeg ikke egentlig har kontroll over hva jeg gjør, over hva som skjer med meg, over lykken og  ulykkeligheten min. Og at jeg er et offer, og selvfølgelig, som et offer, er alt jeg vet hvordan jeg skal forsvare meg. Fordi jeg bruker så mye tid på å være  i et forsvarsmodus, glemmer jeg hvem jeg egentlig er. Jeg glemmer at jeg har et valg, at jeg har muligheten til å forandre livet mitt i den retningen jeg ønsker.

Jeg hører så ofte: «Gjør det du elsker, lytt til ditt hjerte og intuisjon, og vit at ved å gjøre det, vil du oppnå suksess.»

Selvfølgelig, når jeg står fast i noe som jeg ikke trives med, når jeg gjør det som tok meg bort fra meningen med livet mitt for lenge siden, og hører ord som : «Gjør det du liker», da kan suksess, lidenskap, osv., være ganske irriterende å bli minnet på.

Og ikke minst hører jeg så ofte: «Follow Your bliss». Hva betyr det egentlig? Jeg klarer ikke å finne et godt norsk ord som dekker det, eller …

Noen  har fortalt meg at «bliss» er den mest naturlige tilstanden hjertet min kjenner til. Og hva er det? Det nærmeste ordbøkene kommer en oversettelse av «bliss» er lykksalighet. Når jeg reflekterer over ordet … lykksalighet … kjenner jeg at «bliss» er noe av det samme. Men «bliss» er fyldigere og har mer sødme og et innhold som rører ved hjertet mitt på en helt spesiell måte. Der lykksalighet er dømt til å bli et flyktig forhold,  bærer «bliss» med seg løftet om et varig og magisk forhold.

Dersom jeg ikke er på vei mot et «blissfylt» liv, så hvorfor er jeg ikke det? Hva er det som holder meg tilbake? Hvilke forestillinger er det jeg har om hva det innebære å leve et slikt liv.  Det hersker så mange misforståelser om hva «bliss» er og jeg har hatt dem alle til tider.

Enten det er en solrik dag på stranden, det perfekte stevnemøtet, den store sammenkomsten med nære venner, eller rett og slett en enestående opplevelse, så er ikke dette «bliss». Den slags erfaringer er glede, henrykkelse, eller oppstemthet, ikke «bliss». Jeg kan ikke leve i disse oppstemte  erfaringene hver dag. Når jeg prøver, vil jeg snart tenke at det som var gledelig før, nå er blitt helt normalt.

«Bliss», i kontrast, er bærekraftig. Jeg kan eie «bliss» hver dag.

Etter en hektisk og stressende dag, kan det hende at jeg tenker at det hadde vært herlig å ikke gjøre noe og slutte å bekymre meg. Det ville ha vært herlig å få en pause og bare slutte å gjøre – noe. Når denne ideen slår meg, så for en liten stund kan dette være en god ide. Ta meg fri. Komme meg bort for en stund. Om jeg tror at «bliss» finnes i å gjøre ingenting, vil jeg snart nok oppdage at jeg ikke er fornøyd med den nylig begrensende livsstilen min.

«Latskap er en herlig , men plagsom tilstand, vi må gjøre noe for å være lykkelige.»

Mohandas K. Gandhi

«Bliss» er å gjør det som oppfyller meg. En handling som berører meg dypt og fullt. Bliss er aktiv. Når jeg følger mitt «bliss», er tanken på å ikke være aktiv utilfredsstillende. Tross alt, hva er morsommere enn å gjøre det jeg elsker, å følge mitt «bliss»?

Å ha tyngende ansvarsoppgaver bak meg uten en bekymring i verden høres herlig ut. Men dette er ikke «bliss». Det er uansvarlighet. Jeg er ikke fornøyd med meg selv når jeg rett og slett ignorerer ansvaret mitt? Jeg kjenner meg ukomfortabel. Jeg har et ansvar overfor andre? Dels er det kulturelt, men, for det meste, er det genetisk. Jeg er skapt for å bry meg så mye som jeg kan. Nøyaktig hvor jeg har ansvar varierer.

Bliss» kommer fra å følge hjertet mitt. Når jeg er tro mot meg selv, vil jeg vite hvilke oppgaver jeg kan løse, hvilke jeg skal fjerne fra livet mitt, og  hvilke som bør forbli.

Om jeg hadde vært en sosiopat, så  var  mitt «bliss» å gjøre hva jeg vil. Jeg vet at hva enn mitt «bliss» er, er det noe som er bra for resten av verden.

Å følge mitt «bliss»er ikke å følge den enkle veien. Jeg kan ikke bare plassere intensjonene mine på mitt «bliss» og være rolig avslappet, sittende på sofaen, mens det manifesterer seg. Var det  så enkelt, ville vi alle følge vårt «bliss.

 Å plasere intensjonene mine er en god start, men det er bare en start.

Å følge mitt  «bliss» krever handling og mot. Uansett hva jeg gjør, må jeg ha mot. Uansett hvilken kurs jeg bestemmer meg for, er det alltid noen som vil fortelle meg at jeg tar feil. Det er alltid problemer som oppstår og som frister meg til å tro at mine kritikere har rett. Å stake ut en kurs for handling og følge den krever litt av det samme motet som en soldat trenger.

«Fred har sine seire, men det kreves modige menn og kvinner for å vinne dem.»

Ralph Waldo Emerson

Det krever et stort mot å begi meg ut på min personlige reise. Veien er ukjent og fylt av frykt, og det krever viljestyrke til å overvinne den frykten.

Når jeg følger mitt «bliss» tror jeg kanskje at plutselig er livet enkelt, og jeg kan bare nyte dagene uten motgang eller sorger.

Noen ganger skulle jeg ønske at dette var tilfelle, men det er rett og slett ikke slik.

«Livet er hva som skjer med deg mens du er opptatt med å lage andre planer.»

John Lennon

Ja, livet skjer. Det vil ikke vente på meg mens jeg  følger mitt «bliss». Jeg må klare å stå gjennom utfordringene som livet kaster på meg.

Disse livsutfordringene er en viktig del av det Joseph Campbell, som innførte begrepet «Follow Your Bliss», mener når han snakker om «heltens reise». Helten er meg. Reisen er at jeg forplikter meg til å følge mitt «bliss».

«Bliss» er … Å følge mine drømmer, ønsker, og hjerte.

«Bliss» er den dype, oppfylte, bærekraftige, drivkraften jeg har. Det som er den egentlige «meg.» Mitt «bliss» er mitt livs formål. Mitt «bliss» gir mitt ellers så meningsløse liv mening.

Når jeg følger mitt «bliss» er jeg kraftfull og myndig. Jeg er fokusert og livet vil hjelpe meg. Det er i alle fall min opplevelse.

Når jeg følger mitt «bliss» … åpner dører seg hvor jeg ikke trodde at det ville være dører, og der det ikke er en dør for noen andre finner jeg en dør. Det dette betyr er at jeg vil se de  «blissfulle» mulighetene som er rett foran meg hele tiden, og få nye muligheter bare ved å be om dem.

Å følge mitt «bliss» kan gi meg styrke til å holde ut gjennom livets hindringer. Mitt «bliss» er mitt kall, min visjon, og mitt oppdrag.

Mitt «bliss» er min mening med livet.

Mitt  «bliss»  betyr at jeg følger mitt «bliss», og jeg kan fortelle deg at det absolutt ikke alltid er en enkel vei å følge. Noen ganger lurer jeg på om det er et helvete fordi det krever oppmerksomhet og fokus hele tiden. Og jeg må overvinne frykten min. Frykten for å skille meg ut ved å være meg selv. Heldigvis er det ikke slik de fleste dagene.

Jeg våkner tidligere enn jeg noensinne har gjort før i livet mitt. Og jeg kjenner meg vel hver dag. Selv de dårlige, fryktfylte dagene er fortsatt bedre enn en dag uten at hjertet er med, selv om det var trygt og rutine.

For hvem er jeg nå? Og hva er mitt «bliss»?

Dette spørsmålet kan jeg stille meg hver eneste dag, for jeg har store ubrukte talenter jeg kan gå inn i, så uendelig mange muligheter jeg kan velge mellom. Jeg må erkjenne hvem jeg blir når jeg vekker stadig nye talenter til live, vekker det som alltid har vært der, men som ikke har fått oppmerksomhet før.

Det kreves av meg at jeg lytter til den indre stemmen min etter de nye mulighetene som gis meg. Jeg kan velge å overgi meg og gi slipp på alt jeg  har vært og er. I det øyeblikket blir bare essensen igjen, uten all staffasjen jeg har omgitt meg med. Slik vises jeg frem sårbarheten min. Og jeg blir satt på prøve. For hva nå, når det ikke lenger er en opptråkket vei å forholde meg til. Hva nå, når det ikke lenger finnes en maske å gjemme meg bak?

Langt utenfor komfortsonen, langt bortenfor det jeg kan kontrollere, ligger det å lyser, det jeg er ment å være ved å følge mitt «bliss».

Jeg har funnet noen visdomsord, som viser hvor viktig det er å jobbe med lidenskapen min, med mine unike gaver og talenter slik at jeg kan finne mitt «bliss» om jeg ikke allerede har funnet det..

Så her er de:

» La det vakre i det du elsker, være det du gjør. »

Rumi

» Å gjøre det du elsker er hjørnesteinen i å ha overflod i livet.»

Wayne Dyer

«Er du lei av livet? Så kast deg inn i et arbeid som du tror på av hele ditt hjerte, lev for det, dø for det, og du vil finne lykken som du hadde tenkt aldri  kunne bli din.»

Dale Carnegie

«Der du bor, hold deg nær bakken. I tenkning, hold deg til det enkle. I konflikt, vær rettferdig og gavmild. I ledelse, ikke prøv å kontrollere. I arbeid, gjør det du liker. I familielivet, vær helt til stede.»

Lao Tzu

«Hvis det ikke er lidenskap i livet ditt, har du virkelig levd? Finn din lidenskap, uansett hva den måtte være. Bli den, og la den bli deg, og du vil finne at store ting skjer for deg, til deg og på grunn av deg.»

Alan Armstrong

«Når du tar en avgjørelse, konspirerer universet for å få det til å skje.»

Emerson

«Hvis du trygt går fremover i retning av dine drømmer, og bestreber deg på å leve det livet som du har forestilt deg, vil du møte en suksess som er uventet i vanlige timer.»

Henry David Thoreau

For meg har det vært viktig å bli rolig og spørre meg selv spørsmål, spørsmål som hjalp meg til å finne ut hva er det er jeg virkelig vil ha.

Hvorfor er livet mitt slik det er? Hvor ønsker jeg å bli ledet? Hvordan ser det perfekte livet for meg ut? Og mange andre spørsmål som kan hjelpe meg til å komme tilbake på rett spor og begynne å leve det livet jeg drømmer om ved å følge mitt «bliss».

Hvordan vil livet bli annerledes når jeg kommer fra A til Å? Vil jeg være lykkelig da? Hvordan vet jeg at dette er sant? Vil jeg være villig til å gi slipp på sikkerheten min for å starte på en reise mot selvoppdagelse og selvbeherskelse? Er jeg villig til å ta en risiko?

Dette er noe jeg  kanskje ikke har tenkt på, eller kanskje jeg har vært redd for å gjøre det, men om jeg virkelig ønsker å følge mitt «bliss», må jeg møte alle utfordringene.

Jeg velger alltid å fokusere på det jeg ønsker å tiltrekke i livet mitt. Jeg velger å fokusere på det som er positivt snarere enn negativt, og se meg selv som om jeg allerede har det livet jeg ønsker, vel vitende om at ved å gjøre det, vil jeg tiltrekke meg alt jeg trenger for å gjøre drømmene mine om til virkelighet. Jeg får det ikke alltid til, men jeg er på vei …

Det jeg har lært av, Wayne Dyer, er å bruke : Jeg er!

Når jeg bruker disse  ordene «JEG ER», etterfulgt av en uttalelse, visualiserer det, og legger følelser og tro til det, blir jeg ett med det, og det blir ett med meg. Når jeg kombinerer disse to kraftige ordene med følelser og bilder, vil alt rundt meg konspirerer for å la det skje.

  • Jeg gjør det jeg elsker, og jeg elsker det jeg gjør.
  • Jeg lever et fremgangsrikt liv, osv.
  • Jeg oppdager nye og store talenter hver dag, talenter jeg ikke engang visste at jeg har …

Sinnet mitt vet ikke hvordan det skal skille mellom det som er virkelig og det som ikke er det, og ved å gjenta disse ordene til meg selv, tiltrekker jeg  meg de riktige menneskene, de riktige ideene, de rette omstendighetene, og alt jeg trenger for å bli den jeg ønsker å være.

Jeg har vært villig til å starte oppdagelsesreisen inn i det ukjente landet og gjenoppdage meg selv. Jeg har vært villig til å oppleve  smerte og ubehag, slik at jeg senere kan oppleve mitt «bliss», og jeg vil mer og mer være i stand til å gjøre det jeg elsker og lykkes med det.

Hver dag lever jeg ut mitt «bliss». Livet er ikke alltid lett, men jeg har den indre freden som følger med å leve i pakt med den jeg er ment å være.  Jeg opplever at når jeg er villig, blir gjerningene og situasjonene lagt foran meg.

Herlig!!!

«Følg ditt «bliss».

Hvis du følger ditt «blisss», setter du deg på et slags spor som har vært der hele tiden og ventet på deg, og livet du burde være i er livet du lever. Når du kan se det, begynner du å møte mennesker som er i ditt «blissområde» og de åpner dører for deg.

Jeg sier, følg ditt «bliss» og vær ikke redd, og dører vil åpne seg for deg, hvor du ikke visste at det var dører. Hvis du følger ditt «bliss», vil dører åpne seg for deg som ikke ville ha åpnet seg for noen andre.»

Joseph Campbell

besøk siden min på FB, Synnas verden,

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Ubunty eller «othering»

«Jeg er fordi du er!»

Michael Onyebuchi Eze

I det siste har jeg tenkt mye på hva som skaper et godt liv. Er det å være sin egen lykkes smed uten tanke for andre? Er det først meg selv og så kan de andre komme siden? Eller er det å støtte og hjelpe hverandre, slik at vi sammen kan vokse og utvikle oss?

Dette spørsmålet er blitt så viktig for meg i det siste fordi jeg opplever at vi ofte er lite rause overfor de som er annerledes eller trenger hjelp av ulike årsaker. I stedet går vi inn på en diskusjon om hvem som fortjener det mest. Å sette grupper opp mot hverandre er blitt vårt kjennemerke.

Trolig handler det om å begynne å prioritere annerledes. Å tilrettelegge et verdigere liv for rusmisbrukere og gi de eldre en verdig alderdom, trenger ikke bety at vi skal neglisjere andre grupper som flyktninger eller sosialhjelpsmottakere.

Tenker vi for lite «vi» og for mye «jeg»?

Trykker vi andre ned for å løfte oss selv?

Trykker vi en gruppe ned for å løfte en annen?

Når vi snakker om «vi», hvem mener vi da? Familen vår, en liten gruppe likesinnende, våre landsmenn, alle mennesker, osv.?

Er de som ikke tilhører gruppen vår, «vi», mindre verdt eller noen som ikke angår oss?

Hver og en av oss må finne frem til sitt svar. Jeg for min del fant mitt svar i ordet ubuntu.

Kristin Flodd beskriver ordet slik:

«Ubuntu betyr vi er i relasjon til andre. Vi er i lys av et annet menneske. Når vi er, speiler vi oss selv i den andre, og samtidig er vi begge to, både vi og den andre. Å være er derfor en erfaring som ikke bare angår oss selv, men også den andre eller de andre. Når vi har ubuntu, blir mennesker omkring oss på en naturlig og uanstrengt måte innlemmet i vårt liv. Å være den vi er, har denne effekten: Vi er samtidig i kontakt med andre.»

Ubuntu er et av de vakreste ordene jeg vet om. Det lille ordet inneholder en hel filosofi. En holdning. Et perspektiv. Som vi alle kan utvikle. La ordet trenge inn under huden din. Kjenn på det. Føl det. Lev det.

Det er et eldgammelt afrikansk ord som dypest sett betyr å vise menneskelighet overfor andre.

«Jeg er den jeg er på grunn av hvem vi alle er».

Ubuntu – er essensen av å være menneske. Ubuntu snakker spesielt om det faktum at du ikke kan eksistere som et menneske i isolasjon. Det sier noe om vår forbindelse til hverandre. Du kan ikke være menneske helt alene, og når du har denne kvaliteten – ubuntu – er du kjent for din gavmildhet.

Ordet «ubuntu» stammer fra en av Bantu dialektene i Afrika, og uttales som uu-Boon-too. Det er en tradisjonell afrikansk filosofi som gir oss en forståelse av oss selv i relasjon med verden. Ifølge ubuntu, eksisterer  det et felles bånd mellom oss alle, og det er gjennom denne bindingen, gjennom vår samhandling med våre medmennesker, at vi oppdager våre egne menneskelige kvaliteter. Eller som zuluene ville si, «Umuntu Ngumuntu Ngabantu», som betyr at en person er en person gjennom andre personer. Vi bekrefter vår menneskelighet når vi erkjenner andres. 

Vi tenker på oss selv altfor ofte som bare enkeltpersoner, atskilt fra hverandre, men vi er tilkoblet og det vi gjør påvirker hele verden. «Når du gjør det bra, sprer det seg ut. Det er for hele menneskeheten,» sier erkebiskop Desmond Tutu.

«Hva jeg har kommet til å lære er at verden aldri blir skapt i store messianske bevegelser, men i den enkle opphopningen av milde, myke, nesten usynlige handlinger av medfølelse, hverdagslige handlinger av medfølelse. I Sør-Afrika har de et uttrykk som heter ubuntu. Ubuntu kommer ut av en filosofi som sier, den eneste måten for meg å være menneske, er for deg å reflektere min menneskelighet tilbake på meg «

Chris Abani

Det er i sin kjerne en etisk eller humanistisk ideologi.  Den henviser til nødvendigheten av samhold og fjerning av en egoistisk praksis for at menneskeheten skal kunne utvikle seg, eksistere fredelig og særlig for å kunne blomstre.

Ubuntu er en positiv ideologi. Ubuntu er et konsept å strekke seg etter. Som mennesker er vi sammenkoblet, enten sosialt, politisk eller på annen måte – slik at også våre handlinger påvirker hverandre. Ubuntu ser på dette, og påpeker hvordan våre handlinger har konsekvenser for hverandre. Slik bør vi arbeide for å handle moralsk, og for et større gode.

Som erkebiskop Desmond Tutu sier det:

»Et menneske er et menneske gjennom andre mennesker.»

På denne måten kan vi utnytte den filosofiske teorien om »othering» for å forklare Ubuntu.

Derfor vil jeg ta for meg begrepet «othering» og forklare det. Jeg velger å bruke det engeske ordet fordi jeg ikke finner et passende norsk ord som dekker begrepet godt nok. «Othering» er enhver handling der et menneske eller en gruppe blir mentalt klassifisert i et menneskes sinn som «ikke en av oss». I stedet for alltid å huske at hvert menneske er en kompleks sammensetning av følelser, ideer, motivasjon, reflekser, prioriteringer, og mange andre aspekter, er det noen ganger lettere å avfeie dem som på en eller annen måte mindre menneskelige, og mindre verdige respekt og verdighet, enn vi er.

«Han tilhører den del av menneskeheten som i århundrer har gjort andre fraksjoner til gjenstander av forakt og utnyttelse. Da, når han og likesinnede så skriften på veggen, satte de i gang med å gi  tilbake menneskeverdet som de hadde tatt fra andre.»

Minh-Ha Trinh T

Gruppesamhold var avgjørende viktig i gammel sivilisasjon, og krevde sterk avgrensning mellom våre allierte og våre fiender. For å overleve, trengte vi å være en del av en gruppe. De som bor på samme sted, er mer sannsynlig nært forbundet både i interesser og gener.

Som et resultat, kjenner vi en sterk tilknytning til mennesker som er «lik oss og nær oss», og føler en sterkere tilknytning og troskap til dem enn til noen andre. I dag kan dette være, for eksempel, medlemmer, eller tilhengere av et idrettslag eller et politisk parti.

Det er ingen tvil om at vi grupperer mennesker i visse stereotype klasser, som vi deretter behandler forskjellig ut fra de klassene vi har sortert dem inn i. Det er en dypt rotfestet del av av vår menneskelige natur.

«No better.
No worse.
Just different.»

«Hvis du ikke er med oss, er du mot oss» er en enkel frase mange ofte bruker for å avgjøre om noen er en del av deres stamme eller ikke. Hvis du er det, så forventes det at du oppfører deg på bestemte måter dersom du ikke ønsker å bli kastet ut. Hvis du ikke gjør det, kan du bli avvist og hatet som en «othering, som fienden.

«I alle hans forestillinger, hadde han aldri tenkt at hun skulle gråte. Han visste at hennes sønn var død, men han hadde aldri forventet at hennes smerte kunne være noe han kunne kjenne igjen, nesten som om han mente at negre hadde sin egen spesielle form for sørgende ritual, et annet språk, noe annet enn tårene de brukte for å uttrykke sin sorg.»

Bebe Moore Campbel

Forskning på, for eksempel, Benjamin Franklin effekten, viser at vi har en oppsiktsvekkende tendens til å  hate de  vi behandler dårlig. Hvis vi opplever skyldfølelse i forhold til vår behandling av et menneske, gruppe, eller klasse, og har problemer med å forsone oss med våre forestillinger om oss selv som gode mennesker, er hjernen vår ekstremt flink til å løse situasjonen ved «othering» de vi føler at vi har gjort urett. Hvis vi dehumaniserer noen, og distanserer  oss fra dem med å ikke vise empati, så slipper vi å føle oss dårlig på grunn av den negative måten vi har behandlet dem på.

Det er noe å tenke gjennom for oss alle!

Vi har en unektelig og snikende tilbøyelighet til å engasjere oss i «othering» tankemønstre for formålet selvoppholdelsesdrift. Læring for å unngå og motvirke slike tankemønstre er å fokusere på integrering for å redusere verdens hat og lidelse. Det er å øke vår bevissthet om «othering» atferd, for å gjøre hverandre mer oppmerksomme på disse tankemønstrene, og for å oppmuntre alternative måter å ta opp problemene som vi  ofte unngår ved å dehumanisere en gruppe.

«Det felles båndet av menneskelighet og anstendighet som vi deler er sterkere enn noen konflikt, noen motgang. Å kjempe for din overbevisning er viktig. Å finne fred er viktig. Å vite når du skal kjempe og når du skal søke fred er visdom. Ubuntu hadde rett.«

Wes Moore

Da foreldrene mine ga meg navnet Synnøve, hva mente de med å gi meg et slikt navn. Selvsagt har det med tradisjon å gjøre. Min bestemor bar det samme navnet. Men var det noe mer? Krevde de at jeg skulle leve opp til navnet som betyr solgave? Nei, det tror jeg ikke. Men de ga meg muligheten til å leve opp til navnet. De ga meg muligheten til å leve i fellesskap med andre, spre glede, være en sol som støtter og bygger opp andre. For dem var jeg en solgave.

Slik er det med «othering» også. Ser vi positivt på hverandre og gir hverandre muligheten til å blomste, vil vi lettere lykkes enn om vi hele tiden blir sett ned på og kritisert – holdt utenfor.

«Othering» er egentlig konseptet der noen blir det som andre ser dem som. Når dette blir holdt som sant, betyr begrepet ubuntu at «othering» kan få en positiv virkning, gjennom ubuntu innsats på samhold, og godvilje mot andre.

Ifølge Michael Onyebuchi Eze, kan kjernen i ubuntu best oppsummeres som følger:

«Denne ideologien antyder for oss at menneskeheten ikke er innebygd i min person utelukkende som et individ; min menneskelighet er likt skjenket den andre og meg. Menneskeheten er en kvalitet vi skylder hverandre. Vi skaper hverandre og trenger å opprettholde denne annerledeshet skapelse. Og hvis vi tilhører hverandre, deltar vi i våre kreasjoner: vi er fordi du er, og siden du er, definitivt er jeg. Jeg er ikke en rigid del, men en dynamisk lov som er avhengig av denne annerledesheten i etablerende nærhet og avstand til hverandre.»

En antropolog som studerte vanene og skikkene til en afrikansk stamme, fant seg selv omgitt av barn de fleste dager. Så han bestemte seg for å leke med dem. Han fikk godteri fra nærmeste by, plasserte det hele i en dekorert kurv ved foten av et tre. Så foreslo han en lek for barna. Når antropologen sa «nå», måtte barna løpe til treet og den første som kom dit kunne få alt godteriet for seg selv. Barna venter på signal.

Når antropologen sa «nå», tok alle barna hverandre i hånden løp sammen mot treet. De kom samtidig, delte godteriet, satte seg ned og begynte lykkelig å knaske. Antropologen gikk bort til dem og spurte hvorfor de hadde løpt sammen når en av dem kunne ha hatt godteriet for seg selv. Barna svarte: «Ubuntu. Hvordan kan noen av oss være glade hvis alle de andre er triste?

Ulike sosiale problemer i samfunnet vårt viser at det haster og at disse utfordringene trenger stor oppmerksomhet. Hvor skal vi begynne? Jeg tror at det er viktig å starte med å innføre ånden fra ubuntu.

Det er et universelt konsept. Ubuntu er potensialet til å være menneskelig, å verdsette goder for samfunnet over egeninteresser. Ubuntu er å arbeide for å hjelpe andre til å nå sine mål ved å tjene, ved å vise respekt for andre, og for å være ærlig og troverdig. Ubuntu anser menneskeheten som en integrert del av økosystemer som fører til alles ansvar for å opprettholde livet. Ubuntu  ser på naturressurser som  et prinsipp av egenkapital blant og mellom generasjoner. Ubuntu er rettferdig for alle, er medfølende, er en kollektiv respekt for menneskelig verdighet.

Ubuntu refererer til mennesker og er noe som du kjenner når du opplever det.

Ubuntu er uttrykt i xhosa, et Sør-Afrikansk offisielt språk, som:

«Umntu ngumntu ngabanye Abantu.»  «Vi er mennesker gjennom andre mennesker» og «Jeg er menneske fordi jeg hører til det menneskelige fellesskapet og jeg viser det og behandler andre tilsvarende.«

I Zulu, et annet offisielt språk i Sør-Afrika, er ordet ubuntu bærer av et særegent verdensbilde av det menneskelige fellesskapet og identifiseres gjennom verdier, rettigheter, og ansvar for sine medlemmer. Det handler om «vi» – ikke «meg».

I Den sørafrikanske stortingsmeldingen om velferd er ubuntu offisielt anerkjent som: Prinsippet om omsorg for hverandres trivsel og med en ånd av gjensidig støtte. Hvert menneskes menneskelighet er ideelt uttrykt gjennom hans eller hennes relasjon med andre og  dermed en anerkjennelse av den enkeltes menneskelighet. Ubuntu betyr at vi er mennesker gjennom andre mennesker. Det erkjenner både rettene og ansvaret til hver borger i å fremme individuelt og sosialt velvære.


En afrikansk uttrykk for Ubuntu sier:

«Din smerte er min smerte, Min rikdom din rikdom, din frelse er min frelse. «

Det handler om å være så rotfestet i samfunnet, at vår personlige identitet er definert av det vi gir til fellesskapet.

Et eksempel på en hilsen i Shona, en annen av Sør-Afrikas offisielle språk er:

«God morgen, sov du godt?» «Jeg sov godt hvis du sov godt. » «Hvordan har dagen din vært?» «Min dag har vært bra om dagen din har vært bra.»

Med andre ord, er vi forbundet på en måte som dersom du ikke sover godt, eller hvis du ikke har hatt en god dag, hvordan kunne jeg da sove godt eller ha en fin dag? En slik hilsen vil gjelde også for en fremmed vi møter, samt en venn eller familie. Mer enkelt sagt:

«Jeg er den jeg er fordi jeg er en av dere.»

Denne setningen formidler en grunnleggende respekt, empati og medfølelse for andre. Uttrykket, «en skade på en er en skade på alle, » eller vårt uttrykk, » Vi er ikke sterkere enn det svakeste leddet,» og «Sammen er vi sterke» forsterker dette fellesskapet. Ubuntu inspirerer oss til å åpne oss for andre, til å lære av andre som vi lærer av oss. En person med ubuntu er åpen og tilgjengelig for andre, bekrefter og resepekterer andre, føler seg ikke truet av andres styrker eller evner, fordi han eller hun gjenkjenner at vi alle tilhører en større helhet.

En økende kløft mellom nye strukturer og tradisjonelle verdier, viser en voksende oppløsning av verdiene i ubuntu, både i Norge og ellers i verden. Noe som kan gjøre det vanskelig  å samhandle. Derfor er det så viktig å bevisst styrke begrepet ubuntu. Da vil det ha makt til å skape økt harmoni i  verden. Det krever samhold og felles samarbeid blant mennesker med ærlighet og pålitelighet som en viktig bærebjelke.

Biskop Desmond Tutus definisjon på ubuntu:

«Det er essensen av det å være menneske. Ubuntu forteller at min menneskelighet er vevet inn i din, at den er del av din. Jeg er et menneske fordi jeg tilhører. Ordet forteller om helhet, om medmenneskelighet. En person som har ubuntu, er åpen og sjenerøs, vennlig, varm og gjestfri, villig til å dele. Slike mennesker er tilgjengelige for andre, de våger bå være sårbare. De ser og bekrefter andre, og føler seg ikke truet fordi en annen er dyktig eller eksellent. De bærer i seg en egen trygghet fordi de vet at de tilhører en større helhet.

De hører til i en større helhet og er redusert når andre blir ydmyket eller redusert, når andre blir torturert eller undertrykket.»

og

«Det er essensen av det å være menneske. Ubuntu snakker spesielt om det faktum at du ikke kan eksistere som et menneske i isolasjon. Det sier noe om vår tilknytning. Du kan ikke være menneske helt alene, og når du har denne kvaliteten – ubuntu – er du kjent for din gavmildhet. Vi tenker på oss selv altfor ofte som bare enkeltpersoner, atskilt fra hverandre, mens du er tilkoblet og hva du gjør påvirker hele verden. Når du gjør det bra, det sprer seg ut; det er for hele menneskeheten.»

Nelson Mandela beskriver ubuntu som:

«En reisende gjennom et land vil stoppe i en landsby, og han trenger ikke å be om mat eller vann. Når han stopper, gir folk ham mat, underholder ham. Det er et aspekt av ubuntu, men det vil ha ulike aspekter. Ubuntu betyr ikke at folk ikke skal berike seg selv. Spørsmålet er derfor: Har du tenkt å berike deg for å gjøre det mulig for samfunnet rundt deg, til å være i stand til å forbedre seg?»

 Obama, sa i Nelson Mandelas begravelse, at Mandela uttrykte ubuntu på denne måten. Noe som han selv  også prøver å leve opp til:

«Han anerkjente at vi mennesker er knyttet sammen av noe som er usynlig for øyet, at menneskene på jorden er en enhet, at vi oppnår det største ved å dele oss selv med andre og ved å ta vare på andre. Han var ikke bare det levende beviset for ubuntu, men han lærte også millioner av mennesker hvordan å finne ubuntu inni seg selv. I en verden fylt med terror og strid, sult og fattigdom, krig og rasisme, er ubuntu et ord og en filosofi som kan helbrede både massene og universet.»

 Ubuntu finnes inne i oss. Ved å stole på meg selv og andre, vil også andre stole på meg. Det handler om å ikke avvise, men anerkjenne en vond fortid, ved å møte fremtiden på en måte som er inkluderende, sjenerøs og sann. Det vil forandre våre hjerter, likesåvel som lovene som styrer oss i samfunnet, skrevne og uskrevne.

Det handler om empati, medmenneskelighet og nærvær. For meg handler det om å være stille, lytte til mitt eget indre. Være fullt og helt tilstede der jeg er. Der finnes kjærligheten og svaret. Der finnes ubuntu. Det angår alle relasjonene mine. Relasjonene til de eldre, til rusmisbrukere, til flyktninger, tatere, våre naboland, naboen, sønnen min, osv.  …. Med andre ord til hver og en av oss, til deg og ikke minst til meg selv.

Det er slik Jesus sa det:

«Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg»

Ubuntu angår alt jeg forholder meg til. Alt levende liv. Det setter ikke grupper opp mot hverandre, men omfavner alle likt og rettferdig.

«Du og jeg, vi er de samme, egentlig.»

 Bill Clinton 

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Legge bak meg

I dag morges kom jeg over noe jeg skrev for flere år siden. Det handler om et valg jeg tok. Et valg som var riktig der og da.

Her er det jeg skrev:

Et dikt, skrevet av en ukjent har hjulpet meg til å tenke over det som kjennes tungt og vanskelig akkurat nå. Jeg deler det med deg her:

«Å le er å risikere å virke latterlig.

Å gråte er å risikere å virke sentimental.

Å strekke ut hånden mot et annet menneske er å risikere å bli involvert, ja sågar avvist.

Å uttrykke mine følelser er å risikere å vise frem mitt virkelige jeg,

Å fremme mine idealer, mine drømmer for et publikum er å risikere å miste både publikum og idealer.

Å elske er å risikere å ikke være elsket tilbake.

Å leve er å risikere å dø.

Å håpe er å risikere å bli knust.

Å prøve er å risikere fiasko.

Men:

Risikoer må tas, fordi den største risikoen jeg kan ta i livet er å ikke ta noen risiko i det hele tatt.

En mann som ikke risikerer noe, gjør ingenting, har ingenting og er ingenting.

Han kan kanskje unngå lidelse og sorg, men han kan ikke lære, føle, endre seg, vokse, elske, leve.

Lenket til sin sikkerhet, blir han en slave, han har forspilt sin frihet.

Bare en person som tar risiko er fri.»

Ukjent

For litt siden skrev jeg dette :

«I dag har jeg hatt opprydding i gamle mail og meldinger. Mangt og mye er slettet. Trist, vondt, godt, men mest av alt gir det nye muligheter …..
Fortiden er forbi. Heldigvis, minner som er verdt å ha, trenger ikke papir eller skrift for å bli husket.

I dag er en ny dag med uante muligheter.

Om noe av det jeg har slettet fra fortiden blir med meg inn i fremtiden, er det kun tiden som vil vise»

Det høres så enkelt ut. Jeg fjernet jo bare noe som er over, noe som ikke lenger er, kanskje aldri har vært …. For meg ble det langt tøffere enn jeg hadde regnet med. Tankene  og følelsene kjentes som et inferno i smerte, sorg og tap.

Hvorfor meg? ….

Men også glede og takknemlighet for det jeg fikk oppleve og lære gjennom alt jeg nå har slettet. Hele følelsesregisteret mitt blandet seg med beslutningen og overbevisningen om at jeg må legge det bak meg.

«Ved å gi slipp er alt utført. Verden er vunnet av dem som ga slipp. Men når du prøver og prøver, er verden hinsides å vinne.»

Lao Tzu

Det som er noe av det vanskeligste å legge bak meg, er at jeg trolig har mistet kontakten helt og holdent med det alt sammen. Mitt eget engasjement kan ha forledet meg til å tro at det jeg ønsket var virkelighet, eller …..

Fortsatt lever håpet om at jeg kan bevare kontakten og dermed gleden ved å dele tanker og opplevelser.

«Hva du foretrekker er ikke bedre enn hva andre foretrekker.»

Gary Zukav & Linda Francis

Jeg som nesten aldri gråter, felte tårer og kjente på klumpen i magen og snøringen i brystet da jeg tok det siste «delete trykket» på tastaturet. Nå er det borte. Det kan ikke gjennopprettes. Alle spor etter noe jeg opplevde som vakkert og nært er borte fra PCen min. Jeg vet at å holde fast ved fortiden fører ingen steder. Det gir kun mer smerte, og ender opp med stagnasjon og stillstans i personlig utvikling.

«Solen skinner og varmer og lyser på oss og vi viser ingen nysgjerrighet til  hvorfor det er slik, men vi spør om årsaken til alt ondt, til smerte og sult, og mygg og dumme mennesker.»

Ralph Waldo Emerson

Hvorfor, spør jeg meg? Hvorfor hender dette meg? Hva er det jeg skal lære av dette? Hvorfor er ikke livet på min side? Fortjente jeg ikke å oppleve det jeg mest av alt drømte om?

«Lev i den tro at hele verden er på din side så lenge du er tro mot det beste som er i deg!»

Christian D. Larson

Jeg vet at det er sant. At det som skjer alltid har en dypere hensikt. Jeg kan ikke se denne hensikten klart nå, men jeg  vet at det var godt for noe. For meg har det vært en tid med rike opplevelser som har ført meg frem til en dypere forståelse av hvem jeg er og hva jeg skal ha fokus på i mitt liv.

«Hvis du ikke liker noe, endre det, hvis du ikke kan endre det, endre måten du tenker på det.»

Mary Engelbreit

For å bearbeide alle tankene og følelsene i meg har jeg satt opp en liste over det jeg opplever som positivt med det som nå er borte. Rettelse, det er ikke borte. Det er blitt en del av meg og jeg trenger ikke å bli minnet på det gjennom skriftlige nedtegnelser. Fordi gjennomgripende sjelelige og personlige opplevelser fester seg til meg og er for alltid en del av den jeg er.

Uansett her er noe av listen jeg har satt opp for meg selv:

  • Jeg har våget å vise frem mitt sanne ansiktet til et annet menneske. Det har gjort meg sterkere og tryggere på hvem jeg er.
  • Jeg har funnet frem til kvinnen i meg, og er ikke lenger så redd for å vise frem min kvinnelighet.
  • Jeg vet at jeg kan ha sterke og lidenskapelige følelser for et annet menneske, og det beriker livet mitt og lodder dybdene i følelseslivet mitt.
  • Jeg er takknemlig for alt jeg har opplevd, og ville aldri ha unnvært opplevelsene.
  • Gjennom min åpenhet overfor et annet menneske, har jeg oppdaget sider ved meg som før var skjult. Det har beriket livet mitt og åpnet opp for min kreative åre på mange områder.
  • Jeg har lært å være tålmodig, og at å forsøke å presse frem avgjørelser er negativt, og destruktivt for både meg og omgivelsene mine.
  • Jeg har lært å stole på intuisjonen min, og at jeg ikke trenger andres aksept eller råd for å følge den. Den er inne i meg alltid når jeg trenger den.
  • Jeg er takknemlig for livet.
  • Jeg takker for sårbarheten min, for det som kjennes tøft og vanskelig. Det viser at jeg kan komme meg gjennom tøffe tider uten bitterhet.
  • Jeg er blitt et helere, og et mer ærlig og åpent menneske.

Så du ser, hva har jeg å være lei meg for? Hva er det som er negativt med å oppleve nærhet og følelsesmessige stormer. Det viser jo kun at jeg er et menneske og at jeg har bevart min menneskelighet og mitt særpreg. Fordi om resultatet ikke ble helt slik jeg tenkte meg, har jeg gjennom det jeg nå forsøker å legge bak meg, vunnet en stor seier. Jeg har gjennoppdaget kraften og lidenskapen i meg.

Det kjennes som min indre kilde er blitt fylt opp med rent, klart kildevann. Den har så lenge vært nesten tom. På bunnen har kun litt grumsete sølevann piplet fram. Derfor kjennes det som om alt rundt meg, fylles av denne kraften og får næring fra kilden som før var så tom og grumsete. Nå speiler alt seg i det klare vannet og gir håp og glede til alle som passerer, eller slår seg ned i skyggen av de store trærne rundt kilden. Kjærlighetens og takknemlighetens milde vinder smyger seg mildt rundt meg og jeg kjenner at det rasler varsomt i trekronene som omkranser kilden i meg.

Hvilket under det er å være menneske, å kjenne at livet strømmer gjennom meg. Jeg har oppdaget at å leve et liv i tilbaketrukkethet og redsel for hva som måtte hende, gjør kilden min tom og grumsete. Når jeg slipper taket på frykt og hat, da åpnes kilden og det rene klare vannet strømmer inn. Uansett utfall på drømmen, har mitt mot og mine valg, gitt meg stor innsikt og glede over å være til. Det er verd all smerten. Jeg vet at smerten er forbigående og at jeg vil huske alt det vidunderlige som har blitt meg til del gjennom menneskelig kontakt og nærhet, som det det er – livet store gåtefulle magi.

«Holdninger er viktigere enn fakta.»

George MacDonald

Vet du. Nå kjennes det som det eneste rette, å slette alt som har vært. Det var ikke liv laga. I alle fall ikke nå. Hva fremtiden bringer vet jeg ikke. Det er ikke så viktig å vite. Jeg har lært at jeg må leve her og nå. Jeg kan ikke presse frem avgjørelser som ikke er klare for å bli tatt enda. Jeg må akseptere livet akkurat slik det er. Andre må ta sine valg og leve med dem. Jeg legger det bak meg og starter på nytt, men klokere og mer hel.

Jeg har gjennom dette fått større innsikt og forståelse for mange ting, for livet synkroniteter, for meningen bak enhver situasjon og ethvert valg. Jeg har åpnet opp for hele livet, ikke bare den delen jeg selv ønsker meg. Uansett hva som hender meg, vet jeg at det er i beste hensikt og at jeg vil bli ledet dit jeg er ment å gå. Det gjør meg trygg og ikke redd for det som helt sikkert møter meg både av gleder og nederlag.

Uansett! Jeg vet at det som har vært kan gjennopptas i en annen form, om det er slik det er ment å være. Fortid er fortid. Den har gjort oss alle til den vi er i dag. Jeg vil i alle fall ikke være noen annen enn meg. Da takker jeg for alt som har vært og er rede for livet i dag. Fremtiden vil komme. Den  bekymrer meg ikke.

Derfor er mitt råd til oss alle:

Lev her og nå. Bruk fortidens erfaringer til å fargelegge dagens opplevelser, og bruk og lev i den med alt du er.

Av og til kan det være  så enkelt:

«Når du føler deg trist og lei, gjør noe annerledes.

I stedet for å forbli  i rutinen, gå  deg en tur, les en bok eller gå til lunsj med en venn.

Endre rutinene dine litt. Noen ganger kan litt miljøforandring gjøre underverker.»

Ukjent

Jeg har delt disse tankene med deg fordi jeg vet at jeg ikke er alene som opplever menneskelige relasjoner som tøffe, og vanskelige av og til. Jeg prøver å formidle at det alltid finnes noe positivt i enhver situasjon. Når vi ser etter med et positivt sinn, og dermed velger hva vi skal ha fokus på, vil alt oppleves mer meningsfylt og dermed lettere å leve med.

«Vår holdning til livet avgjør livets holdning til oss.»

Earl Nightingale

Se etter i ditt liv du også.  Jeg er sikker på at du som meg vil finne noe positivt i det som kjennes mer enn vanskelig.

Fokus og innstilling betyr alt, for om du skal leve et godt og meningsfylt liv.

«Livet, er som en mynt. Det har to sider. Det er vårt valg  hvilken side vi velger å være på – suksess siden eller den med fiasko. Noen ganger blir verden gal, men samtidig kan vi se hvor fantastisk den er.»

Kimberlain Muratti

Her er det jeg tenker nå om det jeg skrev den gangen:

Dette valget har ført meg inn på nye veier, veier som jeg aldri ville ha våget meg inn på om det ikke var for beslutningen jeg tok. Det forandret livet mitt og viste meg hvor viktig det er å følge den indre stemmen. En stemme, som jeg før avviste og sjelden lyttet til. I dag viser den vei til en vidunderlig rik og magisk verden. Det handler om å våge å stole på den og å følge hvor den leder an.

Og hvem vet, kanskje det jeg la bak meg den gang, er nærmere nå enn det var da. Gjennom det som har skjedd med meg og i meg, har jeg blitt bedre skikket, fått mer innsikt til å møte det som den gang ikke var rede. Jeg kan se at alt skjer slik det er ment å skje, til rett tid og på rett sted. Det jeg har formidlet, gjennom bloggen og bildene mine, har sitt utspring i nettopp beslutningen om å gi slipp. Jeg måtte gi slipp på noe for å kunne slippe noe nytt inn.

Samtidig har jeg gjennom bloggen min, kunnet dele erfaringene og kunnskapen jeg har tilegnet meg med andre. Kanskje det til og med kan være til litt hjelp i andres liv, også, slik det er i mitt liv.

Livet er fortsatt ikke perfekt. Dørstokken ligger på tvers også for meg. Jeg har likevel en indre ro, fordi jeg stoler på at livet vil meg vel. Så lenge jeg lytter til den indre stemmen, vil jeg alltid bli ledet på riktig vei. Ofte, ikke der jeg helst vil gå, men der jeg trenger å gå. Hvorfor, er ikke alltid like tydelig, men jeg vet at det er for en hensikt, en positiv hensikt. For meg har en slik innstilling, gjort livet både fargerikt og spennende. Og best av alt, vet jeg at jeg er på riktig vei.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

En ny dag

«Skriv det på hjertet ditt
at hver dag er den beste dagen i året.
Den er rik som eier dagen, og ingen eier dagen som tillater den å bli invadert med streben og angst.

Lev hver dag og bli ferdig med den.
Du har gjort det du kunne.
Noen tabber og urimeligheter, ingen tvil sneket seg inn.

Glem dem så snart du kan, i morgen er en ny dag;
begynn den vel og stillferdig, med en for høy ånd til å bli opptatt av ditt gamle tull.

Denne nye dagen er altfor kjær,
med sine håp og invitasjoner.
Ikke kast bort et øyeblikk på gårsdagen.»
Ralph Waldo Emerson

Jeg sitter her med en blank side. Om noen timer vil siden være fylt av ord. Forhåpentligvis meningsfulle ord. Ord som betyr noe for meg og kanskje også for deg. Mange av ordene vil være meningsløse, andre vil skinne med et eget indre lys og gi innsikt og forståelse. Andre  er der for å binde sammen ord av betydning. I seg selv små og unnselige, men de kan  gjøre stor forskjell, alt etter hvor i setningen jeg plasserer dem, og hvor jeg setter komma eller punktum.

Akkurat som livet mitt.

Hvordan lever jeg det? Hva velger jeg å ha fokus på?  Hva er det som gir mening og håp? Hva og hvordan i det uendelige. Ofte blir livet en rekke tilfeldigheter. Særlig når jeg ikke har fokus, men lar meg lede av tilfeldigheter, eller  velger unnfallenhet og letteste utvei som hovedregel.

Uansett fortid. I dag er en ny dag. En dag med helt nye muligheter. Det er opp til meg å fylle den med et innhold jeg kan være stolt over. Et innhold som viser hvem jeg. Som lar meg vokse som menneske. Jeg kan legge bak meg alt det vonde og vanskelige som har tynget meg og holdt meg tilbake fra å leve det livet jeg innerst inne drømmer om. Og fortsette på veien jeg er så godt i gang med. Jeg har fått valget. Dagen ligger foran meg, som den tomme siden, full av muligheter. Om jeg griper dem!

Dagen i dag er som en gyllen dør. En dør jeg velger å gå gjennom akkurat her og nå. Jeg trenger ikke å tenke. Det er bare å gå gjennom døren ut i dagen. Erfaringener vil komme når jeg er fullt tilstede i hvert steg jeg tar. Det handler om å gripe mulighetene som legges til rette foran meg uten fordommer og tanker om prestisje eller vinning. Det skjer når jeg gir slipp på alle de forutbestemte meningene mine, preferansene og all planleggingen min. Livet skjer her og nå. Dagen er her. Jeg velger å gå gjennom den gylne døren.

Våger jeg det? Hvilket valg har jeg egentlig?

«Denne nye dagen har møtt oss uten regler; en ubetinget anledning. Ikke utvann kraften i denne nye dagen med motgangen fra i går. Hils denne dagen på den måten den har møtt deg; med åpne armer og endeløse muligheter.»
Steve Maraboli

Alternativet ville være å ta en omvei, en omvei full av mørke og angst, eller kanskje kunne jeg velge å sette meg ned og la dagen passere i håp om at i morgen blir lettere å bære. For et bedrag. Innerst inne vet jeg alltid, at jeg lurer meg selv når jeg velgen en slik løsning. At jeg velger feighet i redsel for noe jeg ikke engang vet hva er.

Det spiller ingen rolle om jeg snubler og faller i løpet av dagen. Det gylne lyset vil vise meg vei og løfte meg opp når jeg faller, trøste meg og peke ut retningen for neste steg. Det handler om å ha tillit til livet.

«Alle gode begynnelser starter i mørket, når månen hilser deg til en ny dag ved midnatt.»
Shannon L. Alder

Ikke som så ofte før ved å velge kompromiss. Å inngå en deal med livet. Får jeg det, vil jeg ……  osv. i det uendelige. Jeg vet at du, som jeg, ofte har inngått slike kompromiss. Har det gjort deg noe lykkeligere? Har det gitt deg et bedre liv? Forvirring og unnfallenhet vil bare kjennes enda sterkere og gjøre oss ulykkelige.

Jeg snakker ikke om kompromiss som handler om å møte andre på havveien, å forstå en holdning som er annerledes enn vår, eller arbeide mot et mer harmonisk møte. Det er noe helt annet enn et kompromiss gjort uten å ha hjertet med oss.

Det jeg snakker om er å fornekte hvem vi er, vår egen sannhet. Jeg har funnet ut, at går jeg i dybden på kompromissene mine med livet, finner jeg at jeg ikke har vært ærlig med meg selv. Jeg har prøvd å vinne noe, enten det er makt eller andres verdsettelse. Og ofte, det verste er når jeg inngår kompromiss med mine egne verdier fordi jeg ikke tror at jeg fortjener noe bedre. Jeg velger å holde meg unna det som kan gi glede i bytte mot indre fred. For et selvbedrag. Jeg finner ikke indre fred slik.

Redselen for  å bli påført ny smerte hindrer meg fra å leve slik jeg innerst inne ønsker. Og så, bare for å oppdage at smerten og uroen ikke blir borte som jeg hadde tenkt da jeg inngikk avtalen med livet. Det etterlater meg utilfreds, og enda mer alene og tom enn før.

Kanskje jeg heller skulle ha tillit til livet, og gå inn i den nye dagen med et åpent sinn og vise tålmodighet. Når jeg er stille og avventende, er det noe inne i meg som vokser, ……. den jeg er. Det er som trærne som hele vinteren har hvilt seg. De har ventet på det riktige øyeblikket til å skyte knopper og blomstre. Lenge har de stått nakne mot himmelen og bare ventet i tålmodighet på at våren skulle komme, at solen skulle varme dem med sine livgivende stråler.

«I dag er en ny dag-en perfekt god grunn til å stå opp og begynne på nytt. Aldri gi opp.»
Richelle E. Goodrich

Slik er det også med oss mennesker, du og jeg. Det handler om å være stille og ha mot til å vente til tiden er moden, slik at vi kan springe ut i full blomst. Ikke gjøre som jeg gjorde med hortensiaen min forrige året. Jeg satte den ut før frostnettene var over, og den dukket under av kulden og mangelen på varme. Jeg var ikke tålmodig nok fordi jeg ønsket så sterkt å se dem blomstre. Det viste meg med all tydelighet at jeg ikke kan fremskynde livets syklus. Den lever sitt eget liv og lar seg ikke påvirke av mine behov og ønsker.

Men i år står hortensiaen på ny med knopper. Jeg har lært, og setter den ikke ut før solen har varmet opp dagen.

«Med alt som har skjedd med deg, kan du enten synes synd på deg selv, eller behandle det som har skjedd som en gave. Alt er enten en mulighet til å vokse eller et hinder som holder deg fra å vokse. Du får velge.»
Wayne Dyer

Det handler ikke om å være døv og likegyldig overfor livet, men å gjøre oss klar for det som venter oss. Det er livets mysterium som lever inne i oss. Dykk ned i denne kilden og hent frem livsgnisten og flammen som aldri slukner. Du eier den. Den er ikke død. Jeg har erfart det mange ganger.

Vi stresser for mye med livet. «Dagens tidsskjema bør være helt fullt,» tenker vi ofte. Vi vil så gjerne bety noe. Livet blir et jag mot noe vi ikke forstår. Vi handler fordi det blir krevd av oss, tror vi. Sinnet vårt svinger mellom nervøsitet, spenning, stress og angst, som om vi sitter konstant på en vulkan. Jeg kjenner så godt denne følelsen. Jeg har vært der gjennom år. Er du der nå? Livet kan bryte sammen for deg når som helt, fordi du sitter på toppen av vulkanen og ingenting er tryggt.

Kjære deg, ta deg en tur ut i solen. Nyt livets undre som utfolder seg rundt deg. Nyt en blåveis. Husk at solen står opp uansett om du husker på å stille klokken eller ikke. Livet har sin egen rytme. Gå inn gjennom den gylne døren i dag og la livet komme deg i møte. La det skje uten at du behøver å presse deg på det. Vær!

«Hvis du ikke ser livet slik det er, kan du bare leve ved et uhell. Du er en potensiell katastrofe og frykt og angst er veldig naturlig.
Frykten er tilstede rett og slett fordi du ikke lever med livet, du lever i sinnet ditt.»
Sadhguru

Gi slipp på frykten din og fordømmelsen du  har overfor deg selv. Ikke trekk deg inn i deg selv eller fyll dagen din med meningsløse gjøremål. Jeg hører du sier at de gir mening! Men, ……jeg vet at du legger ansiktet i passe fine folder og smiler når du møter andre. Ikke vær så hard med deg selv. Tenk heller på alt du har lært gjennom det du har erfart, både av gode og mindre gode situasjoner gjennom livet. Noe har du forårsaket selv, og andre ganger har du vært  i sentrum av andres feilslåtte, og tragiske livshendelser og valg. Legg det bak deg. Kjenn omsorg for deg selv og det du har gått gjennom. Da vil du også kunne bruke det aktivt for å forstå og hjelpe andre. Graver du deg ned i bitterhet, straffer du bare deg selv enda mer … Og det vil du vel ikke?

Vis frem sårbarheten din, vær glad i deg selv. Gi slipp på sinnet ditt, ved å vise det frem. Tårene dine er skatter som løser opp gamle sår, og lindrer smerten din med sine flommende strømmer av frigjort smerte og hat. Slik viser du styrken fra det levende, bankende, og varme hjertet ditt og livet ditt får en ny dimensjon.

Du fylles med takknemlighet, og kjærlighet til livets undre og magi.

Ha en strålende dag, kjære deg!!!

«Måtte gleden din være så dyp som havet.
Problemene dine så lette som dets skum.
Og måtte du finne, søt sjelefred,
uansett hvor du streifer omkring.»
Irsk velsignelse

Besøk siden min på FB, Synnas verden