Jeg har ikke alle svarene

Du kan ikkje klara alt
Du som måtte gå alle omvegane
Alle ekstramila
Du kan ikkje klara alt

Du kan ikkje klara alt
Du som måtte
forsera dei stupbratte fjella
og vandra gjennom dei
endelause solmørke dalane
med gnagande sko
og overfylt sekk
Du kan ikkje klara alt

Dei som kunne ta hovudvegen
kom fort fram
Men du
måtte bruka krefter
for eit heilt liv

Du klarer mykje
Men du klarer ikkje alt
Så sett deg her litt
og kvil deg til morgonen kjem
Når sola gryr går vi saman

Solveig Johanne Grønstøl

Dette blir visst en litt merkelig blogg. Den er satt sammen av ulike dikt og sanger som har grepet meg i det siste. I tillegg skriver jeg om hvordan prosessen med å akseptere at jeg ikke har svar på det jeg så gjerne skulle ha visst, har påvirket meg. Det kjennes godt å ha satt od på det.

Fra barnsben av har jeg blitt lært opp til å planlegge, å tenke fremover og å prøve å forutse hvordan fremtiden skal se ut. Se på livet som en ligning. Hvis jeg gjør dette, vil dette, og dette, være et ønsket utfall. I teorien er det rasjonelt, men i virkeligheten er det ikke slik livet fungerer, og jeg lover deg, det er for det beste.

Det som er viktig er å leve ut fra det hjertet forteller meg. Leve med empati og innlevelse i forhold til deg og alle jeg møter. Klarer jeg det, trenger jeg ikke å vite mer.

«Ømhet er en avstand, den
avstand vi må ha for å se hverandre

Nærmere kommer vi ikke…Lemmene dine
spinkle som spanter bærer de livet frem
mot horisontene; gleder, sorg
alt du skal strekke deg ut i

Nærmere kommer vi ikke…Jeg
vil holde deg fast, jage pusten din
opp fra sitt reir av hud og måneskinn
Og griper deg bare med avstandens grep

Lyset du drømmer omkring deg
som et lengselsrom å elske deg i

Nærmere kommer vi ikke…Selv
et kjærtegn – trenger avstander
vil det være et kjærtegn. Og inne
i favntaket, der jeg jager dine lokkerop
overgitt, drevet inn i natten
selv der haster du forbi «

Stein Mehren

For meg er det viktig, slik Stein Mehren uttrykker det, å være mer opptatt av å leve med alle slags store spørsmål i livet enn å lete etter fasitsvar.

«De store spørsmål
har ingen løsninger,
har ingen svar.
Store spørsmål er ikke til
for at vi skal besvare dem.
Men for at vi skal leve dem.
De største gåtene
forblir gåter.
Og det er som gåter
de lar oss forstå vår plass i verden,
idet de ubønnhørlig
setter oss på plass i oss selv. »

Stein Mehren

Jeg var en som alltid ville, eller enda bedre trengte å vite hvordan livet skulle utfolde seg. Alt fra øyeblikket her og nå, til livsforandrende situasjoner, har jeg villet vite alle svarene. Noen av de mest stressende situasjonene i mitt liv, handlet om å ønske å vite alt og ikke klare å overgi meg til det som var.

«Bønn

Alt som er skadet i oss
blir så lett forvandlet til hat,
alt som er gått i stykker
gjør oss ofte mindre enn det minste stykket.
Så ta da alt som er knust i meg
som et bevis på min styrke.
Ta mine drepte drømmer,
mine sammenknyttede lengsler,
og fold dem ut
til et åpent ja til livet.
Denne lukkete hånd som slår
er kanskje drømmen jeg ikke våget drømme
eller håpet som plutselig brast.
Å, Herre, ta min hånd,
åpne den og før meg frem.»

Stein Mehren

Det kan være mange usikkerheter i livet, men det er også uendelige muligheter. Det er umulig å vite hvordan dager kommer og går. Jeg tror det er bedre på denne måten. Sannheten er at om jeg «visste alt», ville livet være så mye mindre interessant. Når jeg har et fast grep om hvordan jeg tror at livet skal være, blokkerer jeg for å lytte til det virkelige magiske livet som kaller på meg.

Det som er nødvendig er å kunne gi litt slipp, og ikke å tenke så mye på hvordan livet skal utfolde seg og heller bare være. Livet flyter mer uanstrengt når jeg gir slipp.

«gje meg dei vindskeive
dei med bulkar og arr
dei som har sett nasen i
veggen og stått fast
men som sta har reist seg
gje meg dei som står ved
at livet raspar og bit
og som vågar visa seg
med alle sine fargar
og som ikkje prøve skjula
der fargane er bleikna
ja gje meg dei levde
med runerskrift i huda
og livsvarme i augo
det er der eg finn kvile «

Bente Brattlund

Det handler om å leve her og nå. I stedet for å bekymre meg for hva som kommer til å skje i de neste minuttene, dagene, månedene eller årene, trenger jeg å forholde meg til det som er nå. Dette sitatet passer med en slik tankegang:

«Vær så opptatt av å elske livet ditt at du ikke har tid til hat, anger eller frykt.»

Det handler om å gjøre mitt beste når som helst. Når jeg er til stede og gjør det beste jeg kan med det jeg har fått, kan jeg ha tro på at alt vil fungere som det skal. Selv tilbakeslag eller utfordrende situasjoner har sine formål, i å frembringe lærdommen jeg trenger for å komme videre, være verktøy for å gjennomføre livet.

Vi snakker
Vi snakker samme språk, bruker
de samme ordene, sier det samme
om det samme. Men forstår vi hverandre
Eller bare later vi som vi forstår hverandre
Ord skal frelse de fortapte
Skrevet inn i det språket de er fortapt i
Ord på steiner som skal holde de døde
på plass under jorden. Utrøstelige
Det er med språk som med gamle hus
Vi har skap fulle av nøkler
til låser som for lengst er byttet ut
på dører som ikke lenger er det
Klagemurer, glemmesteder, sårmerker
Gudene vet at vi bruker ordene
til alt mulig annet enn det de er skapt for
Det finnes ikke noe annet språk å vite det

Stein Mehren

Jeg har en intensjon om å lytte til den indre stemmen, hjertets stemme og følge den.

Når det gjaldt store beslutninger, der jeg følte at jeg trengte å vite alt, pleide jeg å plage meg selv med mange om og men. Nå ledes jeg av hvordan jeg føler, det som får meg til å føle meg glad og det som får meg til å føle meg levende. Det har gjort hele forskjellen.

«Len deg mot glede, og du vil bli ledet.»

Det er viktig å ha tro på at livet utfolder seg akkurat som det skal. Noen ganger er det lett å tro at jeg må kontroll for at livet skal være perfekt. Jeg tror at jeg vet hva som er best for meg i et gitt øyeblikk. Det er uendelige muligheter som hjernen ikke engang, muligens kan forestille seg. Derfor gir jeg slipp på hvordan jeg tror livet skal se ut og lar meg lede av hjertet.

«Jo mer du ser, jo mindre vet du. Desto mindre finner du ut mens du går. Jeg visste mye mer da enn jeg gjør nå.»

Når jeg aksepterer at jeg ikke har svar på alt, finner jeg ro, og livet blir mer avslappet og tilfredsstillende.

Uansett hva jeg ønsker å gjøre, uansett hvor godt jeg har planlagt, kan jeg ikke kontrollere utfallet. Dette betyr ikke at jeg ikke bør planlegge! Langt ifra. Men, det jeg tror kan skje rundt meg, vil kanskje aldri skje, og jeg har forgjeves brukt tiden min til å forberede meg på det som kanskje aldri skjer.

Den mest spennende delen av livsreisen er tillit.

I det jeg vokser og fortsetter å oppleve mer av livets gleder, drama, frustrasjon, kjærlighet og hat, er det lett å bli mer kynisk og mindre overrasket. Det er lett å tro at jeg kan forutsi utfallet. At jeg allerede vet hva som kommer. Noen ganger tror jeg at jeg vet svarene. Jeg tror at jeg koreograferer livet mitt. Så feil jeg tar, da.

Livet er rikere og morsommere når jeg lever i tillit til at livet vil meg vel og lar resultatene ta vare på seg selv. Jeg tenker på den dumme kynismen jeg pleide å ha mot nye muligheter for noen år siden. Jeg har blitt mye mer åpent og full av tillit nå. Resultatet er at livet har åpnet seg for meg på en dypere måte, enn jeg tidligere bare drømte om.

Lev ut spørsmålene dine nå, og kanskje selv uten å vite det, vil du leve i svarene dine langt inne i fremtiden.»

Rainer Maria Rilke

Jeg var virkelig langt ute i villfarelse i en periode. Jeg gjorde ikke det jeg ønsket. Jeg hadde ikke alle svarene. Jeg levde ut fra en selvpålagt tvang om hva som var det rette å gjøre.

«Nysgjerrighet er essensen av menneskelig eksistens. «Hvem er vi? Hvor er vi? Hvor kommer vi fra? Hvor skal vi? «Jeg vet ikke. Jeg har ikke noen svar på disse spørsmålene. Jeg vet ikke hva som er der borte rundt hjørnet. Men jeg ønsker å finne det ut.»

Eugene Cernan

Nå, når jeg beveger meg fremover, gjør jeg det med større tro og tillit. Jeg trenger ikke å vite. Hvis jeg visste alt, ville jeg virkelig bli bedre om jeg hadde innblikk i den forutbestemte kunnskapen om fremtiden? Jeg tror jeg ville vært en programmert robot.

Hvor finner jeg meg selv? Midt i en overgang? Ønsker jeg å gjøre endringer? Jeg vil bli mye bedre hvis jeg har et åpent sinn, slutter å bekymre meg om resultatene og leve hvert øyeblikk med hjertet. Ikke være bekymret fordi jeg ikke vet svarene. Ingen av oss har en slik kunnskap. Jeg er oppmerksom på, at over alt annet, finnes det en uendelig frigjøring og styrke i å anerkjenne denne sannheten.

Å ikke vite, har lært meg så mye om hva jeg verdsetter, det jeg elsker og vil ha for livet mitt.

Reisen gjennom livet er så mye lettere når jeg nærmer meg det med optimisme og tillit. Er jeg avhengig av å tro at jeg kjenner alle svarene, vil jeg bli skuffet og mentalt trett. Det er ikke dermed sagt at jeg ikke skal søke etter svar. Er jeg åpen og lydhør, vil svar komme til meg på forunderlig vis. Det er i alle fall min erfaring.

Mennesker blir slik jeg behandler og verdsetter dem. For meg har dette blitt et tankekors og en påminnelse. Hvordan jeg lever livet mitt, betyr noe, også for andre.

«Vær mot dem slik du er mot hunder, og du vil se hunders måte å være på. Vær mot dem slik du skal være mot mennesker, og du vil se menneskelig adferd og handling.»

Harriet Beecher Stowe

Jeg gjennkjenner og griper mulighetene når jeg er åpen for dem. Jeg vet at jeg kommer ikke til å ha alle svarene. Jeg overgir meg i stedet til livet, kjenner meg fri og finner mening i alt jeg gjør. Den beste delen av å leve, er å leve i tillit og åpenhet overfor alle overraskelsene, og det nye og ukjente som ligger foran meg.

«Du tilbringer livet på jakt etter svar fordi du tror at neste svar vil løse problemene dine, gjøre deg litt mindre ulykkelig. Når du er tom for spørsmål, fjerner du deg ikke bare fra svarene … du mister håpet.»

Å ha raske, sikre svar er ofte sett som et tegn på ferdighet og lederskap. Av den grunn kan jeg ledes til å tro at «ikke å vite», får meg til å bli utsatt og mindreverdig.

Snarere enn å innrømme at jeg ikke har svar på et tøft spørsmål, kan jeg ha en tendens til å lure meg unna, snakke det bort eller foreta en tvilsom respons. Dermed, når jeg prøver å se sterk ut, vil jeg ende opp med å se svak ut.

Evnen til å gjenkjenne begrensninger er en for lite verdsatt intellektuell ferdighet. Et ydmyk menneske er bevisst på sin begrensende kunnskap og innsikt.

Intellektuell vekst kan bare skje når jeg ydmykt innrømme at jeg ikke vet nok og åpner opp for muligheter for læring.

«Uttrykket «Jeg vet ikke» er faktisk en styrke. Jeg har en [nonsens] detektor som er veldig bra, veldig bra. Og jeg elsker å leke med mennesker som kritiserer meg. Jeg vil mye heller foretrekke at noen fortalte meg: «Jeg kjenner ikke svaret, jeg vet ikke engang hvordan jeg finner det. Kan vi snakke om hvordan, og jeg kan komme tilbake til deg? «Det er så, så sterkt. Jeg bryr meg ikke om hvor gammel eller erfaren eller hvor høyt oppe du er i en organisasjon. Å si «Jeg vet ikke» kan gi deg sårbarheten du trenger for å lede bedre.»

Carol Bartz

Å bli verdsatt som et pålitelig, tryggt og etisk menneske, og å være villig til å innrømme at jeg ikke har alle svarene, er slik jeg vil leve. En slik handling av ydmykhet og villighet til å søke hjelp og råd fra andre, kan inspirere til større tillit og oppfordre andre til å gjøre det samme.

Å være ærlig og direkte når jeg møter mennesker, vil få dem til å respektere meg, selv om jeg ikke klarer å svare på alle spørsmålene deres. Det som teller er at jeg møter dem med et åpent sinn og hjerte.

«Livet er fylt med ubesvarte spørsmål, men det er motet til å søke etter svarene som vil fortsette å gi mening til livet. Du kan tilbringe livet ditt i fortvilelse, lure på hvorfor du var den som ble ledet mot veien strødd med smerte, eller du kan være takknemlig for at du er sterk nok til å overleve den. «

J.D. Stroube

Jeg strekker ut en hånd til deg i dag. Tar du den, eller gjemmer du deg langt der inne i skogen et sted ….

Ugledikt

Hallo, langt der inne i skogen?
Er du der, langt der inne i skogen?
Gjemmer du deg, langt, langt der inne i skogen
og ikke vil komme ut?

Kom ut da vel, du som gjemmer deg langt,
langt inne i skogen og ikke vil komme ut.
Jeg vil så gjerne hilse på deg, og bli
kjent deg, og snakke med deg ? og så kan du
hilse på meg, og snakke med meg, og bli
kjent med meg du også.

Jeg synes det er dumt at du gjemmer deg langt der
inne i skogen og ikke kan se meg, og at jeg står
her ute på veien og ikke kan se deg ? for hvis vi
ikke kan se hverandre, og snakke med
hverandre, tenker vi kanskje stygge tanker
om hverandre ? du tror jeg er en tyv, og jeg tror
at du er en tyv, og du tror at jeg er
stor og stygg og sterk og vil slå deg, og jeg tror
at du er stor og stygg og sterk og vil
slå meg, og du tenker at jeg spytter på
deg, og jeg tenker at du spytter på meg ? og slik
står vi langt, langt fra hverandre og tenker
dumme
stygge
ting om hverandre. Derfor roper jeg på
deg nå, jeg roper så høyt
jeg bare kan: Kom ut av skogen da!
Kom ut og hils på meg da!

… Vil du ikke, sier du?
Tør du ikke, sier du?
Vil du at jeg skal komme inn til deg i stedet?
Ja, da kommer jeg da.
Nå kommer jeg …

Arild Nyquist

«Du har reist for fort over falsk grunn
Nå har din sjel kommet for å ta deg tilbake.

Ta tilflukt i dine sanser, åpne opp
til alle de små miraklene du hastet forbi.

Bli tilbøyelig til å se på regnet
når det faller sakte og fritt.

Imiter skumringsvanen,
Ta deg tid til å åpne brønnen av farge
Den fostret lysstyrken på dagen.

Gå langs stillhet av stein
inntil roen kan finne deg.»

John O’Donohue

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Vær stolt av deg selv

«Du kan ikke bli kvitt det «egoet»,
fordi det aldri har eksistert.
Bare se det for hva det er:
et fantom, et barndoms monster i skapet,
maktesløs mot lyset
av din tilstedeværelse.»
Jeff Foster

I dag vet jeg at du har grunn til å være stolt av deg selv. Du har trukket deg ut av en situasjon som har plaget deg over lang, lang tid. Det var ingen lett avgjørelse. Særlig fordi du har gitt av deg selv uten forbehold. Så mye at det nesten har tatt fra deg ditt eget livsgrunnlag, helse og ikke minst livsglede.

Hvordan du har klart det er nesten ikke til å fatte. At du har klart å leve under så vanskelige forhold over lang, lang tid. Jeg vet at du har gitt fra deg gylne muligheter og tilbud som har vært alt hjertet ditt drømte om. Men du orket ikke. Du hadde ikke overskudd og tro på at du ville klare å gjøre muligheten om til virkelighet. Til det var du altfor opptatt med oppgaven og ansvaret du frivillig hadde lagt på egne  skuldre. Hvem andre skulle da ha gjort det, om ikke du……

Men så skjedde alt dette forferdelige. Det skjedde alt på en gang. Oppgaven din var over. Du kunne ikke gjøre mer. Heldigvis hadde freden senket seg over det hardt plagede mennesket du så trofast støttet opp under.

«Jeg beundrer min styrke gjennom livets utfordringer.
Jeg beundrer min pågangsviljen under forferdelige tider.
Jeg beundrer min utholdenhet når det blir vanskelig.
Jeg beundrer min styrke til å overvinne mange problemer.
Jeg beundrer min tro på at alt vil gå godt for meg.
Jeg beundrer den veiledningen jeg får fra hjertets stemme.
Jeg beundrer meg selv og alle som gjør sitt beste. »

Bare at det ikke ble fred, men krig. Alle kastet seg over deg, og det du så trofast hadde ofret ble latterliggjort og fordømt. Du ble rakket ned på og beskyldt for det verst tenkelige ……

Overmakten syntes for stor. Du orket ikke mer. Nå var det nok anklager fra uforstående, og kalde  mennesker fulle av frykt og krav. De krevde å få det de så rettmessig, i egne øyne så på som deres rett. Men hvor var de når du brukte tiden din, og kraften din overfor den som nå endelig har funnet fred? En som også hadde et hjerte som var kaldt og distansert, plaget av livets harde slag. Et hjerte som ikke våget å vise sårbarheten sin og i stedet fyltes med krav, kritikk og eielyst.

«La motgang gjøre deg sterkere, ikke bitter.»

Du som alltid har stilt opp for andre når det trengtes. Du som aldri sa nei. Du som…..

Nå, endelig har du satt ned foten. Det ble for mye med alle beskyldningene, alle de stygge ordene, alle bebreidelsene, alt hatet, alt det vonde som ble kastet mot deg. Du ble som vanlig hoggestabben. Bare at denne gangen ville du ikke lenger finne deg i det. Du gikk din vei. Du gjorde det du burde ha gjort for lenge siden. Du hadde fått nok.

«Selv i et stort stormfylt hav,
er det dyp dyp stillhet.
Under dine stadige foranderlige
tanker og følelser,
kjennes den dype freden i
uforanderlig tilstedeværelse.»
Jeff Foster

Vær stolt av deg selv. Jeg vet at det har vært vanskelig å ikke ta igjen. Vanskelig å ta imot all urettferdigheten. Men du klarte det! Og du vil fortsette å klare det! Det er ikke alltid at det lønner seg å ta opp kampen.

«Å leve ut sannheten i ditt hjerte uten kompromiss bringer godhet til verden. Forsøk på godhet som kompromitterer ditt hjerte forårsaker bare tristhet.»

Det er det du har klart. Du har fulgt hjertet ditt og ikke lenger gått på akkord med deg selv. Ditt ansvar for et hardt prøvet sjel er over.

Et ansvar ingen andre ville ta på seg. Et ansvar som ikke alltid har vært godt for deg. Det har fått deg til å kompromitere hjertet ditt lenge, ja altfor lenge. Du ser det nå. Du ser det du ikke så før, da du var for opptatt med å stille opp. Du skjøv unna alle de vonde følelsene som truet med å kvele deg. Kvele deg om du lot dem komme til overflaten. I stedet skjøv du dem bort og levde uten forbindelse til den du virkelig er. Den vakre sjelen din, den du dyttet lenger og lenger unna for å kunne overleve.

«Så snart du stoler på deg selv, vil du vite hvordan du skal leve.»
Goethe

Du så alle begrensningene dine. Du lyttet til den indre bedragerske stemmen som tydelig og uten tvil fortalte deg  at du ikke var verd noe, at ingen kunne elske deg. At du måtte gjøre bot, ved å ofre deg…..

Og du ofret deg! Du ofret deg og trodde at du gjorde bot. Gjorde bot for noe som du ikke en gang var en del av. Du hadde bare tatt på deg ansvaret, som alltid. Du var tross alt syndebukken.

«Uten fred i sinnet, er livet bare en skygge av dets muligheter.»
Jean Borysenko

Du kan være stolt av deg selv. Stolt over at du klarte å gi slipp på alt som var, alt det vonde, alle de kalde ordene. Du ga slipp, og som ved et magisk trylleslag endret alt seg inne i hjertet ditt.  Roen senket seg og du kjente en usigelig fred, men samtidig en uendelig tretthet. En tretthet som du ikke hadde enset. Du hadde bare fortsatt, og skjøvet den unna ved hjelp av aktiviteter som i og for seg ikke er negative. De hadde bare overtatt livet ditt. Slikt som intetsigende litteratur, noen drinker  for mye i ny og ne, samt altfor mye tid tilbragt foran fjernsynet. Og du flyktet inn i dagdrømmen. En vakker dagdrøm som du ikke en gang vurderte kunne bli virkelighet.

«Åh, jeg kan fjerne meg fra lengselen
som hvisker dag og natt for en hellig union,
og noen dager er jeg for sliten til å legge merke til
at det jeg lengter etter er og alltid har vært her:
. . . . her i og ved fingertuppene mine,
i måten brisen løfter håret mitt,
måten jorden trekker meg til seg,
måten delt latter får hjertet mitt til å verke.»
Oriah Mountain Dreamer

Slik overlevde du. Du bygget dine forsvarsverker, som en tykk mur rundt hjertet ditt. Det vakre sårbare hjertet ditt.

Freden du kjenner er som et varmt pust, et pust som fyller det triste hjertet ditt med liv og håp igjen. Du kjenner at noe er forandret. Smerten og håpløsheten er borte. Erstattet med den store drømmen som ikke lenger synes så uoppnåelig.  Hvordan det skjedde? Det skjedde fordi du tok et valg som tok med hjertet i beslutningen din.

«Når en mann ikke finner fred i seg selv, er det nytteløst å søke den andre steder.»
L. A. Rouchefolicauld

Du kjenner en indre harmoni, en harmoni som begynner med deg selv og sprer seg utover fra deg til andre. Du er i harmoni med deg selv fordi du behandler deg selv med kjærlighet, respekt og aksept. Du har tatt fullt ansvar for den du er. Det er slutt på å skylde på andre og synes synd på deg selv. Det er fordi kjærligheten er den sentrale kraften som holder livet ditt sammen.  Denne kraften lar deg tilpasse deg til alt som kjenner den samme kjærligheten, aksepten og respekten i sitt indre. Du er endelig kommet hjem. Du har funnet inn til ditt varme, glødende hjerte.

«For at vi skal skape fred i verden, må vi hente den tilbake til oss selv først. For å skape fred i oss selv, må vi begynne å legge merke til våre egne tanker, våre egne følelser og mønstre som vi forsterker og viderefører i våre egne liv, og begynne å rette opp dette steg-for-steg for å få en bedre påvirkning på omgivelsene våre eller verden for øvrig.»
Sarah Wilkinson

Jeg er så glad på dine vegne. Glad for at du har funnet frem til ditt eget vakre uselviske hjerte. Selv om det kommer tunge dager også i fremtiden, har du funnet middelet som hjelper deg videre. Du har funnet magien som gjør alt mulig.

Ta deg tid til å sørge. Ta deg tid til å finne tilbake til styrken din. Trettheten vil gå over og du vil vibrere med en vitalitet og en livsglede som langt overgår noe av det du har drømt om.

«For å være sann, må jeg fullt ut aksepterer at i dette øyeblikket, kan jeg bare være det jeg er. . . ikke mer, ikke mindre. Men med den uunngåelige viten at hvert  øyeblikk blir forlatt til fordel for et nytt, vil jeg gradvis, men sikkert endres. . . å bli mer eller mindre, bedre eller verre, sterkere eller svakere. Jeg velger retningen til endringen jeg foretar. Det er mitt valg alene. Den eneste sanne konkurransen er rivaliseringen med mitt foranderlige selv. Det er selve grunnlaget for den store evige planen.»
C. Smith Sumner

Du vil klare å gjenvinne det du har mistet av indre fred, og være positiv uansett hva du støter på av motgang og hindringer. Jeg vet at du vil klare å finne frem til minnelig løsning i konflikter, selv de som involverer rettsapparatet, familiefeider eller andre viktige forhold. Hvorfor? Fordi du endelig er sann mot deg selv.

«En fred over all jordisk verdighet, er en stille og rolig samvittighet.»
William Shakespeare

Er det ikke magisk. Livet er her rett foran deg. Du har bare å leve i det, i trygg forvisning om at det alltid vil ditt beste. At det løfter deg på englevinger og bærer deg tryggt gjennom farlige farvann. Nå er du ved foten til dine drømmers regnbue. Ta det første steget ut på den vakre buen og nyt det magiske vidunderlige livet. Du fortjener det mer enn noen.

Lev!

PS:
Jeg er så takknemlig for at du er til. Du har fylt livet mitt med gode opplevelser og vist meg veien til min regnbue. Kanskje vi møtes der midt på regnbuen. Hvem vet. Alt er mulig når vi lar kjærlighetens magi bli ledestjerne i livene våre.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Ta nye valg er en del av livet

«Bare de som risikerer å gå for langt, kan muligens finne ut hvor langt de kan gå.»

Anonym

Noen ganger skjer det noe som forandrer livet mitt for alltid. Det kan være sykdom, tap av en kjær eller tap av noe jeg setter stor pris på. Uansett noe som fører til at livssituasjonen min forandrer seg.  Det nytter ikke å se lengselsfullt på dører som har lukket seg, på det som er over. Det som har vært kommer aldri tilbake. I noen situasjoner tok det lang tid før jeg innså at det ikke var godt nok bare å holde ut livet. Jeg måtte lære å leve på nytt.

Derfor ble jeg nødt til å ta nye valg. Jeg trengte å gjøre det det tok å lede livet  mitt inn på nye spor.

Av  forskjellige årsaker har jeg måttet gi slipp på fortiden. Den er  for tung å dra med meg for resten av livet. Den hindrer meg i å leve det gode livet som finnes rett bortenfor alt som plaget og hindret meg i å gå videre.

Det er viktig å ikke gjøre feilene jeg gjør til noe personlig. Derfor jobber jeg med å bruke dem som noe jeg kan lære av og dermed føre meg videre. Hver ny dag gir nye muligheter til at noe annet, og bedre kan slippe til  og utfolde  seg. Jeg trenger ikke å bære feilene mine  med meg. Jeg er ikke mine feil!.

«Det er bare en ting som gjør en drøm umulig å oppnå: Frykten for å mislykkes»

Paulo Coelho

Livet gir meg store gaver sammen med problemer som oppstår. Hvordan jeg klarer å  håndtere disse problemene, bestemmer hvordan jeg får det med meg selv og hva jeg kan lære av dem.

«Det er ikke hvordan du har det som betyr noe, men hvordan du tar det.»

Ukjent

Når jeg møter andre, vil jeg ta meg tid til å minne dem om deres styrker, hvor gode de er, hvor viktig nettopp deres bidrag er for verden. Kanskje de også vil ta seg tid til å gjøre det samme for noen andre. Eksempelets makt er en stor kraft og blir ofte undervurdert.

Jeg  forsøker å være ærlig. Jeg vil være oppmerksom på om handlingene og vanene mine står i forhold til visjonen jeg har for livet mitt.  Det er ikke nødvendig å vente i årevis før jeg innrømmer at jeg  trenger en endring i vaner.

Jeg lar ikke  noen eller noe få ta bort freden jeg har i mitt indre. Jeg merker at noen mennesker er en stor belastning for energien min  og noen saker tar en stund før de blir løst. Jeg prøver å unngå de som tapper meg  for energi, og samtidig håndtere de vanskelige situasjonene i den tro at de kan forandre seg til noe som er godt.

«Å tenke er lett, å handle er vanskelig og å sette ens tanker om til handling er det vanskeligste i verden.»

Johann Wolfgang von Goethe

Å være bevisst på tanke og handling over tid, er vanligvis den magiske nøkkelen til suksess. Kanskje, bare kanskje, er alt jeg trenger å gjøre for å oppleve større tilfredsstillelse og glede i livet, å holde tankene mine mer fokusert på det jeg ønsker.

Jeg vet at jeg ikke kan endre alt på en gang. Jeg vil velge ut det jeg mener er viktigst, og gi det min fulle oppmerksomhet. I mellomtiden, verner jeg om livet jeg lever.

Det har ingen hensikt å prøve å forsere et hinder før jeg når det.  Derfor trenger jeg å fokusere på hvor jeg er akkurat nå, mens jeg forbereder meg. Få hindringer blir erobret uten støtte. Derfor vil jeg øve på å be om hjelp når jeg trenger det.

Å motsette meg følelser som føles ille, vil ikke få dem til å gå bort. Jeg klarer ikke å endre negative følelser ved å føre krig mot dem. Jeg vil la dem flyte gjennom meg og erstatte dem med noe som føles bedre, noe som føles mer som kjærlighet enn frykt.

I tider der relasjonene mine ikke er på det varmeste, er de viktig å se etter noe jeg kan elske og sette pris på i andre. Kjærlighet er en  fantastisk kraft. Den kan oppløse vanskeligheter, utfordringer og negativitet.

Ved å gjenkjenne hvorfor jeg ønsker å gjøre noe, gir det meg en anelse om hvordan jeg skal  gjøre det. Å vite hvorfor bringer større klarhet i hvordan jeg vil få det gjort. Og når jeg får problemer, kan jeg gå tilbake til det opprinnelige formålet, til spørsmålet hvorfor. Det fører meg aldri vill.

«Livet er godt når vi synes det er godt. Livet er dårlig når vi ikke tror på det. »

Douglas Horton

Taushet er ikke alltid gull. Andre trenger å vite at jeg bryr meg, ved at jeg forteller det til dem. De trenger også å vite når noe ikke føles bra for meg, Jeg vil si det høyt til dem. Taushet kan i motsatt fall lett lede meg inn i harme eller sykdom.

Jeg kan ikke ansette noen til å gå på treningsstudio for meg og bygge muskler. Jeg kan ikke få noen andre til å meditere på mine vegne, slik at jeg kan oppleve fred i sinnet. Det krever min deltakelse. Derfor fokuserer jeg på det som virkelig betyr noe for meg.

«Å eie vår historie kan være vanskelig, men ikke på langt nær så vanskelig som å tilbringe våre liv med å løpe fra den. Å omfavne våre svakheter er risikabelt, men ikke på langt nær så farlig som å gi opp kjærlighet, og tilhørighet og glede-opplevelsene som gjør oss mest sårbare. Først når vi er modige nok til å utforske mørket, vil vi oppdage den uendelige strømmen av vårt lys.»

Brene Brown

Det  sies at vi alltid sårer dem vi elsker. Jeg må ikke ta mine kjære for gitt. Jeg må ikke være for opptatt til å gi dem de sidene ved kjærligheten  som betyr noe: takknemlighet, aksept og oppmerksomhet. Ved å legge godhet og omtanke til kjærligheten, har jeg fått en oppskrift på glade, sunne relasjoner.

Jeg vil ikke foreta valg og deretter tilbringe resten av livet mitt med å klage. Dersom valget jeg har gjort ikke virker, må jeg velge igjen. Noen ganger er det et valg mellom noe som ikke er perfekt. Tiden jeg  sløser bort med å klage over fortiden og i dag, kommer ikke til å gjøre i morgen noe bedre.

Noen ganger trenger jeg,  og ønsker jeg å ta en beslutning som er langt utover kapasiteten min. Når jeg ikke lar det hindre meg, opplever jeg ofte at jeg lykkes uten at jeg forstå hvordan.

«For å være åpen for kreativitet, må man ha evnen til konstruktiv bruk av ensomhet. Man må overvinne frykten for å være alene. »

Rollo May

Det er ingen overraskelse i at jeg ikke får det jeg ønsker, når antall «nei, jeg får det ikke til,» tallmessig overgår mine» ja, jeg kan gjøre det» med tusen til en. Repetisjon er et overbevisende argument. Derfor minner jeg meg daglig på hva jeg kan oppnå. Jeg blir alltid det levende resultatet av den indre dialogen min.

Jeg vil ikke slå meg til ro med et liv som bare er litt bedre.  Jeg er til for å leve ut mitt beste liv, å være mitt mest fryktløse selv.  Det betyr å  leve med vilje og  ikke som standard. Det er å leve med kjærlighet.

«Bare å si at du er bedre enn godt, vil ikke få det til å skje. Men, når du forstår hva det tar å leve et bedre enn godt liv, og du bruker deg selv, vil livet ditt virkelig bli bedre enn godt»

Zig Ziglar

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Å følge mitt «bliss»

«Når du oppnår kontroll over den indre retningen av oppmerksomheten din, vil du ikke lenger stå på grunt vann, men vil legge ut på livets dyp.»

Neville Goddard

Jeg har så altfor lenge levd med et inntrykk av at jeg ikke egentlig har kontroll over hva jeg gjør, over hva som skjer med meg, over lykken og  ulykkeligheten min. Og at jeg er et offer, og selvfølgelig, som et offer, er alt jeg vet hvordan jeg skal forsvare meg. Fordi jeg bruker så mye tid på å være  i et forsvarsmodus, glemmer jeg hvem jeg egentlig er. Jeg glemmer at jeg har et valg, at jeg har muligheten til å forandre livet mitt i den retningen jeg ønsker.

Jeg hører så ofte: «Gjør det du elsker, lytt til ditt hjerte og intuisjon, og vit at ved å gjøre det, vil du oppnå suksess.»

Selvfølgelig, når jeg står fast i noe som jeg ikke trives med, når jeg gjør det som tok meg bort fra meningen med livet mitt for lenge siden, og hører ord som : «Gjør det du liker», da kan suksess, lidenskap, osv., være ganske irriterende å bli minnet på.

Og ikke minst hører jeg så ofte: «Follow Your bliss». Hva betyr det egentlig? Jeg klarer ikke å finne et godt norsk ord som dekker det, eller …

Noen  har fortalt meg at «bliss» er den mest naturlige tilstanden hjertet min kjenner til. Og hva er det? Det nærmeste ordbøkene kommer en oversettelse av «bliss» er lykksalighet. Når jeg reflekterer over ordet … lykksalighet … kjenner jeg at «bliss» er noe av det samme. Men «bliss» er fyldigere og har mer sødme og et innhold som rører ved hjertet mitt på en helt spesiell måte. Der lykksalighet er dømt til å bli et flyktig forhold,  bærer «bliss» med seg løftet om et varig og magisk forhold.

Dersom jeg ikke er på vei mot et «blissfylt» liv, så hvorfor er jeg ikke det? Hva er det som holder meg tilbake? Hvilke forestillinger er det jeg har om hva det innebære å leve et slikt liv.  Det hersker så mange misforståelser om hva «bliss» er og jeg har hatt dem alle til tider.

Enten det er en solrik dag på stranden, det perfekte stevnemøtet, den store sammenkomsten med nære venner, eller rett og slett en enestående opplevelse, så er ikke dette «bliss». Den slags erfaringer er glede, henrykkelse, eller oppstemthet, ikke «bliss». Jeg kan ikke leve i disse oppstemte  erfaringene hver dag. Når jeg prøver, vil jeg snart tenke at det som var gledelig før, nå er blitt helt normalt.

«Bliss», i kontrast, er bærekraftig. Jeg kan eie «bliss» hver dag.

Etter en hektisk og stressende dag, kan det hende at jeg tenker at det hadde vært herlig å ikke gjøre noe og slutte å bekymre meg. Det ville ha vært herlig å få en pause og bare slutte å gjøre – noe. Når denne ideen slår meg, så for en liten stund kan dette være en god ide. Ta meg fri. Komme meg bort for en stund. Om jeg tror at «bliss» finnes i å gjøre ingenting, vil jeg snart nok oppdage at jeg ikke er fornøyd med den nylig begrensende livsstilen min.

«Latskap er en herlig , men plagsom tilstand, vi må gjøre noe for å være lykkelige.»

Mohandas K. Gandhi

«Bliss» er å gjør det som oppfyller meg. En handling som berører meg dypt og fullt. Bliss er aktiv. Når jeg følger mitt «bliss», er tanken på å ikke være aktiv utilfredsstillende. Tross alt, hva er morsommere enn å gjøre det jeg elsker, å følge mitt «bliss»?

Å ha tyngende ansvarsoppgaver bak meg uten en bekymring i verden høres herlig ut. Men dette er ikke «bliss». Det er uansvarlighet. Jeg er ikke fornøyd med meg selv når jeg rett og slett ignorerer ansvaret mitt? Jeg kjenner meg ukomfortabel. Jeg har et ansvar overfor andre? Dels er det kulturelt, men, for det meste, er det genetisk. Jeg er skapt for å bry meg så mye som jeg kan. Nøyaktig hvor jeg har ansvar varierer.

Bliss» kommer fra å følge hjertet mitt. Når jeg er tro mot meg selv, vil jeg vite hvilke oppgaver jeg kan løse, hvilke jeg skal fjerne fra livet mitt, og  hvilke som bør forbli.

Om jeg hadde vært en sosiopat, så  var  mitt «bliss» å gjøre hva jeg vil. Jeg vet at hva enn mitt «bliss» er, er det noe som er bra for resten av verden.

Å følge mitt «bliss»er ikke å følge den enkle veien. Jeg kan ikke bare plassere intensjonene mine på mitt «bliss» og være rolig avslappet, sittende på sofaen, mens det manifesterer seg. Var det  så enkelt, ville vi alle følge vårt «bliss.

 Å plasere intensjonene mine er en god start, men det er bare en start.

Å følge mitt  «bliss» krever handling og mot. Uansett hva jeg gjør, må jeg ha mot. Uansett hvilken kurs jeg bestemmer meg for, er det alltid noen som vil fortelle meg at jeg tar feil. Det er alltid problemer som oppstår og som frister meg til å tro at mine kritikere har rett. Å stake ut en kurs for handling og følge den krever litt av det samme motet som en soldat trenger.

«Fred har sine seire, men det kreves modige menn og kvinner for å vinne dem.»

Ralph Waldo Emerson

Det krever et stort mot å begi meg ut på min personlige reise. Veien er ukjent og fylt av frykt, og det krever viljestyrke til å overvinne den frykten.

Når jeg følger mitt «bliss» tror jeg kanskje at plutselig er livet enkelt, og jeg kan bare nyte dagene uten motgang eller sorger.

Noen ganger skulle jeg ønske at dette var tilfelle, men det er rett og slett ikke slik.

«Livet er hva som skjer med deg mens du er opptatt med å lage andre planer.»

John Lennon

Ja, livet skjer. Det vil ikke vente på meg mens jeg  følger mitt «bliss». Jeg må klare å stå gjennom utfordringene som livet kaster på meg.

Disse livsutfordringene er en viktig del av det Joseph Campbell, som innførte begrepet «Follow Your Bliss», mener når han snakker om «heltens reise». Helten er meg. Reisen er at jeg forplikter meg til å følge mitt «bliss».

«Bliss» er … Å følge mine drømmer, ønsker, og hjerte.

«Bliss» er den dype, oppfylte, bærekraftige, drivkraften jeg har. Det som er den egentlige «meg.» Mitt «bliss» er mitt livs formål. Mitt «bliss» gir mitt ellers så meningsløse liv mening.

Når jeg følger mitt «bliss» er jeg kraftfull og myndig. Jeg er fokusert og livet vil hjelpe meg. Det er i alle fall min opplevelse.

Når jeg følger mitt «bliss» … åpner dører seg hvor jeg ikke trodde at det ville være dører, og der det ikke er en dør for noen andre finner jeg en dør. Det dette betyr er at jeg vil se de  «blissfulle» mulighetene som er rett foran meg hele tiden, og få nye muligheter bare ved å be om dem.

Å følge mitt «bliss» kan gi meg styrke til å holde ut gjennom livets hindringer. Mitt «bliss» er mitt kall, min visjon, og mitt oppdrag.

Mitt «bliss» er min mening med livet.

Mitt  «bliss»  betyr at jeg følger mitt «bliss», og jeg kan fortelle deg at det absolutt ikke alltid er en enkel vei å følge. Noen ganger lurer jeg på om det er et helvete fordi det krever oppmerksomhet og fokus hele tiden. Og jeg må overvinne frykten min. Frykten for å skille meg ut ved å være meg selv. Heldigvis er det ikke slik de fleste dagene.

Jeg våkner tidligere enn jeg noensinne har gjort før i livet mitt. Og jeg kjenner meg vel hver dag. Selv de dårlige, fryktfylte dagene er fortsatt bedre enn en dag uten at hjertet er med, selv om det var trygt og rutine.

For hvem er jeg nå? Og hva er mitt «bliss»?

Dette spørsmålet kan jeg stille meg hver eneste dag, for jeg har store ubrukte talenter jeg kan gå inn i, så uendelig mange muligheter jeg kan velge mellom. Jeg må erkjenne hvem jeg blir når jeg vekker stadig nye talenter til live, vekker det som alltid har vært der, men som ikke har fått oppmerksomhet før.

Det kreves av meg at jeg lytter til den indre stemmen min etter de nye mulighetene som gis meg. Jeg kan velge å overgi meg og gi slipp på alt jeg  har vært og er. I det øyeblikket blir bare essensen igjen, uten all staffasjen jeg har omgitt meg med. Slik vises jeg frem sårbarheten min. Og jeg blir satt på prøve. For hva nå, når det ikke lenger er en opptråkket vei å forholde meg til. Hva nå, når det ikke lenger finnes en maske å gjemme meg bak?

Langt utenfor komfortsonen, langt bortenfor det jeg kan kontrollere, ligger det å lyser, det jeg er ment å være ved å følge mitt «bliss».

Jeg har funnet noen visdomsord, som viser hvor viktig det er å jobbe med lidenskapen min, med mine unike gaver og talenter slik at jeg kan finne mitt «bliss» om jeg ikke allerede har funnet det..

Så her er de:

» La det vakre i det du elsker, være det du gjør. »

Rumi

» Å gjøre det du elsker er hjørnesteinen i å ha overflod i livet.»

Wayne Dyer

«Er du lei av livet? Så kast deg inn i et arbeid som du tror på av hele ditt hjerte, lev for det, dø for det, og du vil finne lykken som du hadde tenkt aldri  kunne bli din.»

Dale Carnegie

«Der du bor, hold deg nær bakken. I tenkning, hold deg til det enkle. I konflikt, vær rettferdig og gavmild. I ledelse, ikke prøv å kontrollere. I arbeid, gjør det du liker. I familielivet, vær helt til stede.»

Lao Tzu

«Hvis det ikke er lidenskap i livet ditt, har du virkelig levd? Finn din lidenskap, uansett hva den måtte være. Bli den, og la den bli deg, og du vil finne at store ting skjer for deg, til deg og på grunn av deg.»

Alan Armstrong

«Når du tar en avgjørelse, konspirerer universet for å få det til å skje.»

Emerson

«Hvis du trygt går fremover i retning av dine drømmer, og bestreber deg på å leve det livet som du har forestilt deg, vil du møte en suksess som er uventet i vanlige timer.»

Henry David Thoreau

For meg har det vært viktig å bli rolig og spørre meg selv spørsmål, spørsmål som hjalp meg til å finne ut hva er det er jeg virkelig vil ha.

Hvorfor er livet mitt slik det er? Hvor ønsker jeg å bli ledet? Hvordan ser det perfekte livet for meg ut? Og mange andre spørsmål som kan hjelpe meg til å komme tilbake på rett spor og begynne å leve det livet jeg drømmer om ved å følge mitt «bliss».

Hvordan vil livet bli annerledes når jeg kommer fra A til Å? Vil jeg være lykkelig da? Hvordan vet jeg at dette er sant? Vil jeg være villig til å gi slipp på sikkerheten min for å starte på en reise mot selvoppdagelse og selvbeherskelse? Er jeg villig til å ta en risiko?

Dette er noe jeg  kanskje ikke har tenkt på, eller kanskje jeg har vært redd for å gjøre det, men om jeg virkelig ønsker å følge mitt «bliss», må jeg møte alle utfordringene.

Jeg velger alltid å fokusere på det jeg ønsker å tiltrekke i livet mitt. Jeg velger å fokusere på det som er positivt snarere enn negativt, og se meg selv som om jeg allerede har det livet jeg ønsker, vel vitende om at ved å gjøre det, vil jeg tiltrekke meg alt jeg trenger for å gjøre drømmene mine om til virkelighet. Jeg får det ikke alltid til, men jeg er på vei …

Det jeg har lært av, Wayne Dyer, er å bruke : Jeg er!

Når jeg bruker disse  ordene «JEG ER», etterfulgt av en uttalelse, visualiserer det, og legger følelser og tro til det, blir jeg ett med det, og det blir ett med meg. Når jeg kombinerer disse to kraftige ordene med følelser og bilder, vil alt rundt meg konspirerer for å la det skje.

  • Jeg gjør det jeg elsker, og jeg elsker det jeg gjør.
  • Jeg lever et fremgangsrikt liv, osv.
  • Jeg oppdager nye og store talenter hver dag, talenter jeg ikke engang visste at jeg har …

Sinnet mitt vet ikke hvordan det skal skille mellom det som er virkelig og det som ikke er det, og ved å gjenta disse ordene til meg selv, tiltrekker jeg  meg de riktige menneskene, de riktige ideene, de rette omstendighetene, og alt jeg trenger for å bli den jeg ønsker å være.

Jeg har vært villig til å starte oppdagelsesreisen inn i det ukjente landet og gjenoppdage meg selv. Jeg har vært villig til å oppleve  smerte og ubehag, slik at jeg senere kan oppleve mitt «bliss», og jeg vil mer og mer være i stand til å gjøre det jeg elsker og lykkes med det.

Hver dag lever jeg ut mitt «bliss». Livet er ikke alltid lett, men jeg har den indre freden som følger med å leve i pakt med den jeg er ment å være.  Jeg opplever at når jeg er villig, blir gjerningene og situasjonene lagt foran meg.

Herlig!!!

«Følg ditt «bliss».

Hvis du følger ditt «blisss», setter du deg på et slags spor som har vært der hele tiden og ventet på deg, og livet du burde være i er livet du lever. Når du kan se det, begynner du å møte mennesker som er i ditt «blissområde» og de åpner dører for deg.

Jeg sier, følg ditt «bliss» og vær ikke redd, og dører vil åpne seg for deg, hvor du ikke visste at det var dører. Hvis du følger ditt «bliss», vil dører åpne seg for deg som ikke ville ha åpnet seg for noen andre.»

Joseph Campbell

besøk siden min på FB, Synnas verden,

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Ubunty eller «othering»

«Jeg er fordi du er!»

Michael Onyebuchi Eze

I det siste har jeg tenkt mye på hva som skaper et godt liv. Er det å være sin egen lykkes smed uten tanke for andre? Er det først meg selv og så kan de andre komme siden? Eller er det å støtte og hjelpe hverandre, slik at vi sammen kan vokse og utvikle oss?

Dette spørsmålet er blitt så viktig for meg i det siste fordi jeg opplever at vi ofte er lite rause overfor de som er annerledes eller trenger hjelp av ulike årsaker. I stedet går vi inn på en diskusjon om hvem som fortjener det mest. Å sette grupper opp mot hverandre er blitt vårt kjennemerke.

Trolig handler det om å begynne å prioritere annerledes. Å tilrettelegge et verdigere liv for rusmisbrukere og gi de eldre en verdig alderdom, trenger ikke bety at vi skal neglisjere andre grupper som flyktninger eller sosialhjelpsmottakere.

Tenker vi for lite «vi» og for mye «jeg»?

Trykker vi andre ned for å løfte oss selv?

Trykker vi en gruppe ned for å løfte en annen?

Når vi snakker om «vi», hvem mener vi da? Familen vår, en liten gruppe likesinnende, våre landsmenn, alle mennesker, osv.?

Er de som ikke tilhører gruppen vår, «vi», mindre verdt eller noen som ikke angår oss?

Hver og en av oss må finne frem til sitt svar. Jeg for min del fant mitt svar i ordet ubuntu.

Kristin Flodd beskriver ordet slik:

«Ubuntu betyr vi er i relasjon til andre. Vi er i lys av et annet menneske. Når vi er, speiler vi oss selv i den andre, og samtidig er vi begge to, både vi og den andre. Å være er derfor en erfaring som ikke bare angår oss selv, men også den andre eller de andre. Når vi har ubuntu, blir mennesker omkring oss på en naturlig og uanstrengt måte innlemmet i vårt liv. Å være den vi er, har denne effekten: Vi er samtidig i kontakt med andre.»

Ubuntu er et av de vakreste ordene jeg vet om. Det lille ordet inneholder en hel filosofi. En holdning. Et perspektiv. Som vi alle kan utvikle. La ordet trenge inn under huden din. Kjenn på det. Føl det. Lev det.

Det er et eldgammelt afrikansk ord som dypest sett betyr å vise menneskelighet overfor andre.

«Jeg er den jeg er på grunn av hvem vi alle er».

Ubuntu – er essensen av å være menneske. Ubuntu snakker spesielt om det faktum at du ikke kan eksistere som et menneske i isolasjon. Det sier noe om vår forbindelse til hverandre. Du kan ikke være menneske helt alene, og når du har denne kvaliteten – ubuntu – er du kjent for din gavmildhet.

Ordet «ubuntu» stammer fra en av Bantu dialektene i Afrika, og uttales som uu-Boon-too. Det er en tradisjonell afrikansk filosofi som gir oss en forståelse av oss selv i relasjon med verden. Ifølge ubuntu, eksisterer  det et felles bånd mellom oss alle, og det er gjennom denne bindingen, gjennom vår samhandling med våre medmennesker, at vi oppdager våre egne menneskelige kvaliteter. Eller som zuluene ville si, «Umuntu Ngumuntu Ngabantu», som betyr at en person er en person gjennom andre personer. Vi bekrefter vår menneskelighet når vi erkjenner andres. 

Vi tenker på oss selv altfor ofte som bare enkeltpersoner, atskilt fra hverandre, men vi er tilkoblet og det vi gjør påvirker hele verden. «Når du gjør det bra, sprer det seg ut. Det er for hele menneskeheten,» sier erkebiskop Desmond Tutu.

«Hva jeg har kommet til å lære er at verden aldri blir skapt i store messianske bevegelser, men i den enkle opphopningen av milde, myke, nesten usynlige handlinger av medfølelse, hverdagslige handlinger av medfølelse. I Sør-Afrika har de et uttrykk som heter ubuntu. Ubuntu kommer ut av en filosofi som sier, den eneste måten for meg å være menneske, er for deg å reflektere min menneskelighet tilbake på meg «

Chris Abani

Det er i sin kjerne en etisk eller humanistisk ideologi.  Den henviser til nødvendigheten av samhold og fjerning av en egoistisk praksis for at menneskeheten skal kunne utvikle seg, eksistere fredelig og særlig for å kunne blomstre.

Ubuntu er en positiv ideologi. Ubuntu er et konsept å strekke seg etter. Som mennesker er vi sammenkoblet, enten sosialt, politisk eller på annen måte – slik at også våre handlinger påvirker hverandre. Ubuntu ser på dette, og påpeker hvordan våre handlinger har konsekvenser for hverandre. Slik bør vi arbeide for å handle moralsk, og for et større gode.

Som erkebiskop Desmond Tutu sier det:

»Et menneske er et menneske gjennom andre mennesker.»

På denne måten kan vi utnytte den filosofiske teorien om »othering» for å forklare Ubuntu.

Derfor vil jeg ta for meg begrepet «othering» og forklare det. Jeg velger å bruke det engeske ordet fordi jeg ikke finner et passende norsk ord som dekker begrepet godt nok. «Othering» er enhver handling der et menneske eller en gruppe blir mentalt klassifisert i et menneskes sinn som «ikke en av oss». I stedet for alltid å huske at hvert menneske er en kompleks sammensetning av følelser, ideer, motivasjon, reflekser, prioriteringer, og mange andre aspekter, er det noen ganger lettere å avfeie dem som på en eller annen måte mindre menneskelige, og mindre verdige respekt og verdighet, enn vi er.

«Han tilhører den del av menneskeheten som i århundrer har gjort andre fraksjoner til gjenstander av forakt og utnyttelse. Da, når han og likesinnede så skriften på veggen, satte de i gang med å gi  tilbake menneskeverdet som de hadde tatt fra andre.»

Minh-Ha Trinh T

Gruppesamhold var avgjørende viktig i gammel sivilisasjon, og krevde sterk avgrensning mellom våre allierte og våre fiender. For å overleve, trengte vi å være en del av en gruppe. De som bor på samme sted, er mer sannsynlig nært forbundet både i interesser og gener.

Som et resultat, kjenner vi en sterk tilknytning til mennesker som er «lik oss og nær oss», og føler en sterkere tilknytning og troskap til dem enn til noen andre. I dag kan dette være, for eksempel, medlemmer, eller tilhengere av et idrettslag eller et politisk parti.

Det er ingen tvil om at vi grupperer mennesker i visse stereotype klasser, som vi deretter behandler forskjellig ut fra de klassene vi har sortert dem inn i. Det er en dypt rotfestet del av av vår menneskelige natur.

«No better.
No worse.
Just different.»

«Hvis du ikke er med oss, er du mot oss» er en enkel frase mange ofte bruker for å avgjøre om noen er en del av deres stamme eller ikke. Hvis du er det, så forventes det at du oppfører deg på bestemte måter dersom du ikke ønsker å bli kastet ut. Hvis du ikke gjør det, kan du bli avvist og hatet som en «othering, som fienden.

«I alle hans forestillinger, hadde han aldri tenkt at hun skulle gråte. Han visste at hennes sønn var død, men han hadde aldri forventet at hennes smerte kunne være noe han kunne kjenne igjen, nesten som om han mente at negre hadde sin egen spesielle form for sørgende ritual, et annet språk, noe annet enn tårene de brukte for å uttrykke sin sorg.»

Bebe Moore Campbel

Forskning på, for eksempel, Benjamin Franklin effekten, viser at vi har en oppsiktsvekkende tendens til å  hate de  vi behandler dårlig. Hvis vi opplever skyldfølelse i forhold til vår behandling av et menneske, gruppe, eller klasse, og har problemer med å forsone oss med våre forestillinger om oss selv som gode mennesker, er hjernen vår ekstremt flink til å løse situasjonen ved «othering» de vi føler at vi har gjort urett. Hvis vi dehumaniserer noen, og distanserer  oss fra dem med å ikke vise empati, så slipper vi å føle oss dårlig på grunn av den negative måten vi har behandlet dem på.

Det er noe å tenke gjennom for oss alle!

Vi har en unektelig og snikende tilbøyelighet til å engasjere oss i «othering» tankemønstre for formålet selvoppholdelsesdrift. Læring for å unngå og motvirke slike tankemønstre er å fokusere på integrering for å redusere verdens hat og lidelse. Det er å øke vår bevissthet om «othering» atferd, for å gjøre hverandre mer oppmerksomme på disse tankemønstrene, og for å oppmuntre alternative måter å ta opp problemene som vi  ofte unngår ved å dehumanisere en gruppe.

«Det felles båndet av menneskelighet og anstendighet som vi deler er sterkere enn noen konflikt, noen motgang. Å kjempe for din overbevisning er viktig. Å finne fred er viktig. Å vite når du skal kjempe og når du skal søke fred er visdom. Ubuntu hadde rett.«

Wes Moore

Da foreldrene mine ga meg navnet Synnøve, hva mente de med å gi meg et slikt navn. Selvsagt har det med tradisjon å gjøre. Min bestemor bar det samme navnet. Men var det noe mer? Krevde de at jeg skulle leve opp til navnet som betyr solgave? Nei, det tror jeg ikke. Men de ga meg muligheten til å leve opp til navnet. De ga meg muligheten til å leve i fellesskap med andre, spre glede, være en sol som støtter og bygger opp andre. For dem var jeg en solgave.

Slik er det med «othering» også. Ser vi positivt på hverandre og gir hverandre muligheten til å blomste, vil vi lettere lykkes enn om vi hele tiden blir sett ned på og kritisert – holdt utenfor.

«Othering» er egentlig konseptet der noen blir det som andre ser dem som. Når dette blir holdt som sant, betyr begrepet ubuntu at «othering» kan få en positiv virkning, gjennom ubuntu innsats på samhold, og godvilje mot andre.

Ifølge Michael Onyebuchi Eze, kan kjernen i ubuntu best oppsummeres som følger:

«Denne ideologien antyder for oss at menneskeheten ikke er innebygd i min person utelukkende som et individ; min menneskelighet er likt skjenket den andre og meg. Menneskeheten er en kvalitet vi skylder hverandre. Vi skaper hverandre og trenger å opprettholde denne annerledeshet skapelse. Og hvis vi tilhører hverandre, deltar vi i våre kreasjoner: vi er fordi du er, og siden du er, definitivt er jeg. Jeg er ikke en rigid del, men en dynamisk lov som er avhengig av denne annerledesheten i etablerende nærhet og avstand til hverandre.»

En antropolog som studerte vanene og skikkene til en afrikansk stamme, fant seg selv omgitt av barn de fleste dager. Så han bestemte seg for å leke med dem. Han fikk godteri fra nærmeste by, plasserte det hele i en dekorert kurv ved foten av et tre. Så foreslo han en lek for barna. Når antropologen sa «nå», måtte barna løpe til treet og den første som kom dit kunne få alt godteriet for seg selv. Barna venter på signal.

Når antropologen sa «nå», tok alle barna hverandre i hånden løp sammen mot treet. De kom samtidig, delte godteriet, satte seg ned og begynte lykkelig å knaske. Antropologen gikk bort til dem og spurte hvorfor de hadde løpt sammen når en av dem kunne ha hatt godteriet for seg selv. Barna svarte: «Ubuntu. Hvordan kan noen av oss være glade hvis alle de andre er triste?

Ulike sosiale problemer i samfunnet vårt viser at det haster og at disse utfordringene trenger stor oppmerksomhet. Hvor skal vi begynne? Jeg tror at det er viktig å starte med å innføre ånden fra ubuntu.

Det er et universelt konsept. Ubuntu er potensialet til å være menneskelig, å verdsette goder for samfunnet over egeninteresser. Ubuntu er å arbeide for å hjelpe andre til å nå sine mål ved å tjene, ved å vise respekt for andre, og for å være ærlig og troverdig. Ubuntu anser menneskeheten som en integrert del av økosystemer som fører til alles ansvar for å opprettholde livet. Ubuntu  ser på naturressurser som  et prinsipp av egenkapital blant og mellom generasjoner. Ubuntu er rettferdig for alle, er medfølende, er en kollektiv respekt for menneskelig verdighet.

Ubuntu refererer til mennesker og er noe som du kjenner når du opplever det.

Ubuntu er uttrykt i xhosa, et Sør-Afrikansk offisielt språk, som:

«Umntu ngumntu ngabanye Abantu.»  «Vi er mennesker gjennom andre mennesker» og «Jeg er menneske fordi jeg hører til det menneskelige fellesskapet og jeg viser det og behandler andre tilsvarende.«

I Zulu, et annet offisielt språk i Sør-Afrika, er ordet ubuntu bærer av et særegent verdensbilde av det menneskelige fellesskapet og identifiseres gjennom verdier, rettigheter, og ansvar for sine medlemmer. Det handler om «vi» – ikke «meg».

I Den sørafrikanske stortingsmeldingen om velferd er ubuntu offisielt anerkjent som: Prinsippet om omsorg for hverandres trivsel og med en ånd av gjensidig støtte. Hvert menneskes menneskelighet er ideelt uttrykt gjennom hans eller hennes relasjon med andre og  dermed en anerkjennelse av den enkeltes menneskelighet. Ubuntu betyr at vi er mennesker gjennom andre mennesker. Det erkjenner både rettene og ansvaret til hver borger i å fremme individuelt og sosialt velvære.


En afrikansk uttrykk for Ubuntu sier:

«Din smerte er min smerte, Min rikdom din rikdom, din frelse er min frelse. «

Det handler om å være så rotfestet i samfunnet, at vår personlige identitet er definert av det vi gir til fellesskapet.

Et eksempel på en hilsen i Shona, en annen av Sør-Afrikas offisielle språk er:

«God morgen, sov du godt?» «Jeg sov godt hvis du sov godt. » «Hvordan har dagen din vært?» «Min dag har vært bra om dagen din har vært bra.»

Med andre ord, er vi forbundet på en måte som dersom du ikke sover godt, eller hvis du ikke har hatt en god dag, hvordan kunne jeg da sove godt eller ha en fin dag? En slik hilsen vil gjelde også for en fremmed vi møter, samt en venn eller familie. Mer enkelt sagt:

«Jeg er den jeg er fordi jeg er en av dere.»

Denne setningen formidler en grunnleggende respekt, empati og medfølelse for andre. Uttrykket, «en skade på en er en skade på alle, » eller vårt uttrykk, » Vi er ikke sterkere enn det svakeste leddet,» og «Sammen er vi sterke» forsterker dette fellesskapet. Ubuntu inspirerer oss til å åpne oss for andre, til å lære av andre som vi lærer av oss. En person med ubuntu er åpen og tilgjengelig for andre, bekrefter og resepekterer andre, føler seg ikke truet av andres styrker eller evner, fordi han eller hun gjenkjenner at vi alle tilhører en større helhet.

En økende kløft mellom nye strukturer og tradisjonelle verdier, viser en voksende oppløsning av verdiene i ubuntu, både i Norge og ellers i verden. Noe som kan gjøre det vanskelig  å samhandle. Derfor er det så viktig å bevisst styrke begrepet ubuntu. Da vil det ha makt til å skape økt harmoni i  verden. Det krever samhold og felles samarbeid blant mennesker med ærlighet og pålitelighet som en viktig bærebjelke.

Biskop Desmond Tutus definisjon på ubuntu:

«Det er essensen av det å være menneske. Ubuntu forteller at min menneskelighet er vevet inn i din, at den er del av din. Jeg er et menneske fordi jeg tilhører. Ordet forteller om helhet, om medmenneskelighet. En person som har ubuntu, er åpen og sjenerøs, vennlig, varm og gjestfri, villig til å dele. Slike mennesker er tilgjengelige for andre, de våger bå være sårbare. De ser og bekrefter andre, og føler seg ikke truet fordi en annen er dyktig eller eksellent. De bærer i seg en egen trygghet fordi de vet at de tilhører en større helhet.

De hører til i en større helhet og er redusert når andre blir ydmyket eller redusert, når andre blir torturert eller undertrykket.»

og

«Det er essensen av det å være menneske. Ubuntu snakker spesielt om det faktum at du ikke kan eksistere som et menneske i isolasjon. Det sier noe om vår tilknytning. Du kan ikke være menneske helt alene, og når du har denne kvaliteten – ubuntu – er du kjent for din gavmildhet. Vi tenker på oss selv altfor ofte som bare enkeltpersoner, atskilt fra hverandre, mens du er tilkoblet og hva du gjør påvirker hele verden. Når du gjør det bra, det sprer seg ut; det er for hele menneskeheten.»

Nelson Mandela beskriver ubuntu som:

«En reisende gjennom et land vil stoppe i en landsby, og han trenger ikke å be om mat eller vann. Når han stopper, gir folk ham mat, underholder ham. Det er et aspekt av ubuntu, men det vil ha ulike aspekter. Ubuntu betyr ikke at folk ikke skal berike seg selv. Spørsmålet er derfor: Har du tenkt å berike deg for å gjøre det mulig for samfunnet rundt deg, til å være i stand til å forbedre seg?»

 Obama, sa i Nelson Mandelas begravelse, at Mandela uttrykte ubuntu på denne måten. Noe som han selv  også prøver å leve opp til:

«Han anerkjente at vi mennesker er knyttet sammen av noe som er usynlig for øyet, at menneskene på jorden er en enhet, at vi oppnår det største ved å dele oss selv med andre og ved å ta vare på andre. Han var ikke bare det levende beviset for ubuntu, men han lærte også millioner av mennesker hvordan å finne ubuntu inni seg selv. I en verden fylt med terror og strid, sult og fattigdom, krig og rasisme, er ubuntu et ord og en filosofi som kan helbrede både massene og universet.»

 Ubuntu finnes inne i oss. Ved å stole på meg selv og andre, vil også andre stole på meg. Det handler om å ikke avvise, men anerkjenne en vond fortid, ved å møte fremtiden på en måte som er inkluderende, sjenerøs og sann. Det vil forandre våre hjerter, likesåvel som lovene som styrer oss i samfunnet, skrevne og uskrevne.

Det handler om empati, medmenneskelighet og nærvær. For meg handler det om å være stille, lytte til mitt eget indre. Være fullt og helt tilstede der jeg er. Der finnes kjærligheten og svaret. Der finnes ubuntu. Det angår alle relasjonene mine. Relasjonene til de eldre, til rusmisbrukere, til flyktninger, tatere, våre naboland, naboen, sønnen min, osv.  …. Med andre ord til hver og en av oss, til deg og ikke minst til meg selv.

Det er slik Jesus sa det:

«Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg»

Ubuntu angår alt jeg forholder meg til. Alt levende liv. Det setter ikke grupper opp mot hverandre, men omfavner alle likt og rettferdig.

«Du og jeg, vi er de samme, egentlig.»

 Bill Clinton 

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Legge bak meg

I dag morges kom jeg over noe jeg skrev for flere år siden. Det handler om et valg jeg tok. Et valg som var riktig der og da.

Her er det jeg skrev:

Et dikt, skrevet av en ukjent har hjulpet meg til å tenke over det som kjennes tungt og vanskelig akkurat nå. Jeg deler det med deg her:

«Å le er å risikere å virke latterlig.

Å gråte er å risikere å virke sentimental.

Å strekke ut hånden mot et annet menneske er å risikere å bli involvert, ja sågar avvist.

Å uttrykke mine følelser er å risikere å vise frem mitt virkelige jeg,

Å fremme mine idealer, mine drømmer for et publikum er å risikere å miste både publikum og idealer.

Å elske er å risikere å ikke være elsket tilbake.

Å leve er å risikere å dø.

Å håpe er å risikere å bli knust.

Å prøve er å risikere fiasko.

Men:

Risikoer må tas, fordi den største risikoen jeg kan ta i livet er å ikke ta noen risiko i det hele tatt.

En mann som ikke risikerer noe, gjør ingenting, har ingenting og er ingenting.

Han kan kanskje unngå lidelse og sorg, men han kan ikke lære, føle, endre seg, vokse, elske, leve.

Lenket til sin sikkerhet, blir han en slave, han har forspilt sin frihet.

Bare en person som tar risiko er fri.»

Ukjent

For litt siden skrev jeg dette :

«I dag har jeg hatt opprydding i gamle mail og meldinger. Mangt og mye er slettet. Trist, vondt, godt, men mest av alt gir det nye muligheter …..
Fortiden er forbi. Heldigvis, minner som er verdt å ha, trenger ikke papir eller skrift for å bli husket.

I dag er en ny dag med uante muligheter.

Om noe av det jeg har slettet fra fortiden blir med meg inn i fremtiden, er det kun tiden som vil vise»

Det høres så enkelt ut. Jeg fjernet jo bare noe som er over, noe som ikke lenger er, kanskje aldri har vært …. For meg ble det langt tøffere enn jeg hadde regnet med. Tankene  og følelsene kjentes som et inferno i smerte, sorg og tap.

Hvorfor meg? ….

Men også glede og takknemlighet for det jeg fikk oppleve og lære gjennom alt jeg nå har slettet. Hele følelsesregisteret mitt blandet seg med beslutningen og overbevisningen om at jeg må legge det bak meg.

«Ved å gi slipp er alt utført. Verden er vunnet av dem som ga slipp. Men når du prøver og prøver, er verden hinsides å vinne.»

Lao Tzu

Det som er noe av det vanskeligste å legge bak meg, er at jeg trolig har mistet kontakten helt og holdent med det alt sammen. Mitt eget engasjement kan ha forledet meg til å tro at det jeg ønsket var virkelighet, eller …..

Fortsatt lever håpet om at jeg kan bevare kontakten og dermed gleden ved å dele tanker og opplevelser.

«Hva du foretrekker er ikke bedre enn hva andre foretrekker.»

Gary Zukav & Linda Francis

Jeg som nesten aldri gråter, felte tårer og kjente på klumpen i magen og snøringen i brystet da jeg tok det siste «delete trykket» på tastaturet. Nå er det borte. Det kan ikke gjennopprettes. Alle spor etter noe jeg opplevde som vakkert og nært er borte fra PCen min. Jeg vet at å holde fast ved fortiden fører ingen steder. Det gir kun mer smerte, og ender opp med stagnasjon og stillstans i personlig utvikling.

«Solen skinner og varmer og lyser på oss og vi viser ingen nysgjerrighet til  hvorfor det er slik, men vi spør om årsaken til alt ondt, til smerte og sult, og mygg og dumme mennesker.»

Ralph Waldo Emerson

Hvorfor, spør jeg meg? Hvorfor hender dette meg? Hva er det jeg skal lære av dette? Hvorfor er ikke livet på min side? Fortjente jeg ikke å oppleve det jeg mest av alt drømte om?

«Lev i den tro at hele verden er på din side så lenge du er tro mot det beste som er i deg!»

Christian D. Larson

Jeg vet at det er sant. At det som skjer alltid har en dypere hensikt. Jeg kan ikke se denne hensikten klart nå, men jeg  vet at det var godt for noe. For meg har det vært en tid med rike opplevelser som har ført meg frem til en dypere forståelse av hvem jeg er og hva jeg skal ha fokus på i mitt liv.

«Hvis du ikke liker noe, endre det, hvis du ikke kan endre det, endre måten du tenker på det.»

Mary Engelbreit

For å bearbeide alle tankene og følelsene i meg har jeg satt opp en liste over det jeg opplever som positivt med det som nå er borte. Rettelse, det er ikke borte. Det er blitt en del av meg og jeg trenger ikke å bli minnet på det gjennom skriftlige nedtegnelser. Fordi gjennomgripende sjelelige og personlige opplevelser fester seg til meg og er for alltid en del av den jeg er.

Uansett her er noe av listen jeg har satt opp for meg selv:

  • Jeg har våget å vise frem mitt sanne ansiktet til et annet menneske. Det har gjort meg sterkere og tryggere på hvem jeg er.
  • Jeg har funnet frem til kvinnen i meg, og er ikke lenger så redd for å vise frem min kvinnelighet.
  • Jeg vet at jeg kan ha sterke og lidenskapelige følelser for et annet menneske, og det beriker livet mitt og lodder dybdene i følelseslivet mitt.
  • Jeg er takknemlig for alt jeg har opplevd, og ville aldri ha unnvært opplevelsene.
  • Gjennom min åpenhet overfor et annet menneske, har jeg oppdaget sider ved meg som før var skjult. Det har beriket livet mitt og åpnet opp for min kreative åre på mange områder.
  • Jeg har lært å være tålmodig, og at å forsøke å presse frem avgjørelser er negativt, og destruktivt for både meg og omgivelsene mine.
  • Jeg har lært å stole på intuisjonen min, og at jeg ikke trenger andres aksept eller råd for å følge den. Den er inne i meg alltid når jeg trenger den.
  • Jeg er takknemlig for livet.
  • Jeg takker for sårbarheten min, for det som kjennes tøft og vanskelig. Det viser at jeg kan komme meg gjennom tøffe tider uten bitterhet.
  • Jeg er blitt et helere, og et mer ærlig og åpent menneske.

Så du ser, hva har jeg å være lei meg for? Hva er det som er negativt med å oppleve nærhet og følelsesmessige stormer. Det viser jo kun at jeg er et menneske og at jeg har bevart min menneskelighet og mitt særpreg. Fordi om resultatet ikke ble helt slik jeg tenkte meg, har jeg gjennom det jeg nå forsøker å legge bak meg, vunnet en stor seier. Jeg har gjennoppdaget kraften og lidenskapen i meg.

Det kjennes som min indre kilde er blitt fylt opp med rent, klart kildevann. Den har så lenge vært nesten tom. På bunnen har kun litt grumsete sølevann piplet fram. Derfor kjennes det som om alt rundt meg, fylles av denne kraften og får næring fra kilden som før var så tom og grumsete. Nå speiler alt seg i det klare vannet og gir håp og glede til alle som passerer, eller slår seg ned i skyggen av de store trærne rundt kilden. Kjærlighetens og takknemlighetens milde vinder smyger seg mildt rundt meg og jeg kjenner at det rasler varsomt i trekronene som omkranser kilden i meg.

Hvilket under det er å være menneske, å kjenne at livet strømmer gjennom meg. Jeg har oppdaget at å leve et liv i tilbaketrukkethet og redsel for hva som måtte hende, gjør kilden min tom og grumsete. Når jeg slipper taket på frykt og hat, da åpnes kilden og det rene klare vannet strømmer inn. Uansett utfall på drømmen, har mitt mot og mine valg, gitt meg stor innsikt og glede over å være til. Det er verd all smerten. Jeg vet at smerten er forbigående og at jeg vil huske alt det vidunderlige som har blitt meg til del gjennom menneskelig kontakt og nærhet, som det det er – livet store gåtefulle magi.

«Holdninger er viktigere enn fakta.»

George MacDonald

Vet du. Nå kjennes det som det eneste rette, å slette alt som har vært. Det var ikke liv laga. I alle fall ikke nå. Hva fremtiden bringer vet jeg ikke. Det er ikke så viktig å vite. Jeg har lært at jeg må leve her og nå. Jeg kan ikke presse frem avgjørelser som ikke er klare for å bli tatt enda. Jeg må akseptere livet akkurat slik det er. Andre må ta sine valg og leve med dem. Jeg legger det bak meg og starter på nytt, men klokere og mer hel.

Jeg har gjennom dette fått større innsikt og forståelse for mange ting, for livet synkroniteter, for meningen bak enhver situasjon og ethvert valg. Jeg har åpnet opp for hele livet, ikke bare den delen jeg selv ønsker meg. Uansett hva som hender meg, vet jeg at det er i beste hensikt og at jeg vil bli ledet dit jeg er ment å gå. Det gjør meg trygg og ikke redd for det som helt sikkert møter meg både av gleder og nederlag.

Uansett! Jeg vet at det som har vært kan gjennopptas i en annen form, om det er slik det er ment å være. Fortid er fortid. Den har gjort oss alle til den vi er i dag. Jeg vil i alle fall ikke være noen annen enn meg. Da takker jeg for alt som har vært og er rede for livet i dag. Fremtiden vil komme. Den  bekymrer meg ikke.

Derfor er mitt råd til oss alle:

Lev her og nå. Bruk fortidens erfaringer til å fargelegge dagens opplevelser, og bruk og lev i den med alt du er.

Av og til kan det være  så enkelt:

«Når du føler deg trist og lei, gjør noe annerledes.

I stedet for å forbli  i rutinen, gå  deg en tur, les en bok eller gå til lunsj med en venn.

Endre rutinene dine litt. Noen ganger kan litt miljøforandring gjøre underverker.»

Ukjent

Jeg har delt disse tankene med deg fordi jeg vet at jeg ikke er alene som opplever menneskelige relasjoner som tøffe, og vanskelige av og til. Jeg prøver å formidle at det alltid finnes noe positivt i enhver situasjon. Når vi ser etter med et positivt sinn, og dermed velger hva vi skal ha fokus på, vil alt oppleves mer meningsfylt og dermed lettere å leve med.

«Vår holdning til livet avgjør livets holdning til oss.»

Earl Nightingale

Se etter i ditt liv du også.  Jeg er sikker på at du som meg vil finne noe positivt i det som kjennes mer enn vanskelig.

Fokus og innstilling betyr alt, for om du skal leve et godt og meningsfylt liv.

«Livet, er som en mynt. Det har to sider. Det er vårt valg  hvilken side vi velger å være på – suksess siden eller den med fiasko. Noen ganger blir verden gal, men samtidig kan vi se hvor fantastisk den er.»

Kimberlain Muratti

Her er det jeg tenker nå om det jeg skrev den gangen:

Dette valget har ført meg inn på nye veier, veier som jeg aldri ville ha våget meg inn på om det ikke var for beslutningen jeg tok. Det forandret livet mitt og viste meg hvor viktig det er å følge den indre stemmen. En stemme, som jeg før avviste og sjelden lyttet til. I dag viser den vei til en vidunderlig rik og magisk verden. Det handler om å våge å stole på den og å følge hvor den leder an.

Og hvem vet, kanskje det jeg la bak meg den gang, er nærmere nå enn det var da. Gjennom det som har skjedd med meg og i meg, har jeg blitt bedre skikket, fått mer innsikt til å møte det som den gang ikke var rede. Jeg kan se at alt skjer slik det er ment å skje, til rett tid og på rett sted. Det jeg har formidlet, gjennom bloggen og bildene mine, har sitt utspring i nettopp beslutningen om å gi slipp. Jeg måtte gi slipp på noe for å kunne slippe noe nytt inn.

Samtidig har jeg gjennom bloggen min, kunnet dele erfaringene og kunnskapen jeg har tilegnet meg med andre. Kanskje det til og med kan være til litt hjelp i andres liv, også, slik det er i mitt liv.

Livet er fortsatt ikke perfekt. Dørstokken ligger på tvers også for meg. Jeg har likevel en indre ro, fordi jeg stoler på at livet vil meg vel. Så lenge jeg lytter til den indre stemmen, vil jeg alltid bli ledet på riktig vei. Ofte, ikke der jeg helst vil gå, men der jeg trenger å gå. Hvorfor, er ikke alltid like tydelig, men jeg vet at det er for en hensikt, en positiv hensikt. For meg har en slik innstilling, gjort livet både fargerikt og spennende. Og best av alt, vet jeg at jeg er på riktig vei.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

En ny dag

«Skriv det på hjertet ditt
at hver dag er den beste dagen i året.
Den er rik som eier dagen, og ingen eier dagen som tillater den å bli invadert med streben og angst.

Lev hver dag og bli ferdig med den.
Du har gjort det du kunne.
Noen tabber og urimeligheter, ingen tvil sneket seg inn.

Glem dem så snart du kan, i morgen er en ny dag;
begynn den vel og stillferdig, med en for høy ånd til å bli opptatt av ditt gamle tull.

Denne nye dagen er altfor kjær,
med sine håp og invitasjoner.
Ikke kast bort et øyeblikk på gårsdagen.»
Ralph Waldo Emerson

Jeg sitter her med en blank side. Om noen timer vil siden være fylt av ord. Forhåpentligvis meningsfulle ord. Ord som betyr noe for meg og kanskje også for deg. Mange av ordene vil være meningsløse, andre vil skinne med et eget indre lys og gi innsikt og forståelse. Andre  er der for å binde sammen ord av betydning. I seg selv små og unnselige, men de kan  gjøre stor forskjell, alt etter hvor i setningen jeg plasserer dem, og hvor jeg setter komma eller punktum.

Akkurat som livet mitt.

Hvordan lever jeg det? Hva velger jeg å ha fokus på?  Hva er det som gir mening og håp? Hva og hvordan i det uendelige. Ofte blir livet en rekke tilfeldigheter. Særlig når jeg ikke har fokus, men lar meg lede av tilfeldigheter, eller  velger unnfallenhet og letteste utvei som hovedregel.

Uansett fortid. I dag er en ny dag. En dag med helt nye muligheter. Det er opp til meg å fylle den med et innhold jeg kan være stolt over. Et innhold som viser hvem jeg. Som lar meg vokse som menneske. Jeg kan legge bak meg alt det vonde og vanskelige som har tynget meg og holdt meg tilbake fra å leve det livet jeg innerst inne drømmer om. Og fortsette på veien jeg er så godt i gang med. Jeg har fått valget. Dagen ligger foran meg, som den tomme siden, full av muligheter. Om jeg griper dem!

Dagen i dag er som en gyllen dør. En dør jeg velger å gå gjennom akkurat her og nå. Jeg trenger ikke å tenke. Det er bare å gå gjennom døren ut i dagen. Erfaringener vil komme når jeg er fullt tilstede i hvert steg jeg tar. Det handler om å gripe mulighetene som legges til rette foran meg uten fordommer og tanker om prestisje eller vinning. Det skjer når jeg gir slipp på alle de forutbestemte meningene mine, preferansene og all planleggingen min. Livet skjer her og nå. Dagen er her. Jeg velger å gå gjennom den gylne døren.

Våger jeg det? Hvilket valg har jeg egentlig?

«Denne nye dagen har møtt oss uten regler; en ubetinget anledning. Ikke utvann kraften i denne nye dagen med motgangen fra i går. Hils denne dagen på den måten den har møtt deg; med åpne armer og endeløse muligheter.»
Steve Maraboli

Alternativet ville være å ta en omvei, en omvei full av mørke og angst, eller kanskje kunne jeg velge å sette meg ned og la dagen passere i håp om at i morgen blir lettere å bære. For et bedrag. Innerst inne vet jeg alltid, at jeg lurer meg selv når jeg velgen en slik løsning. At jeg velger feighet i redsel for noe jeg ikke engang vet hva er.

Det spiller ingen rolle om jeg snubler og faller i løpet av dagen. Det gylne lyset vil vise meg vei og løfte meg opp når jeg faller, trøste meg og peke ut retningen for neste steg. Det handler om å ha tillit til livet.

«Alle gode begynnelser starter i mørket, når månen hilser deg til en ny dag ved midnatt.»
Shannon L. Alder

Ikke som så ofte før ved å velge kompromiss. Å inngå en deal med livet. Får jeg det, vil jeg ……  osv. i det uendelige. Jeg vet at du, som jeg, ofte har inngått slike kompromiss. Har det gjort deg noe lykkeligere? Har det gitt deg et bedre liv? Forvirring og unnfallenhet vil bare kjennes enda sterkere og gjøre oss ulykkelige.

Jeg snakker ikke om kompromiss som handler om å møte andre på havveien, å forstå en holdning som er annerledes enn vår, eller arbeide mot et mer harmonisk møte. Det er noe helt annet enn et kompromiss gjort uten å ha hjertet med oss.

Det jeg snakker om er å fornekte hvem vi er, vår egen sannhet. Jeg har funnet ut, at går jeg i dybden på kompromissene mine med livet, finner jeg at jeg ikke har vært ærlig med meg selv. Jeg har prøvd å vinne noe, enten det er makt eller andres verdsettelse. Og ofte, det verste er når jeg inngår kompromiss med mine egne verdier fordi jeg ikke tror at jeg fortjener noe bedre. Jeg velger å holde meg unna det som kan gi glede i bytte mot indre fred. For et selvbedrag. Jeg finner ikke indre fred slik.

Redselen for  å bli påført ny smerte hindrer meg fra å leve slik jeg innerst inne ønsker. Og så, bare for å oppdage at smerten og uroen ikke blir borte som jeg hadde tenkt da jeg inngikk avtalen med livet. Det etterlater meg utilfreds, og enda mer alene og tom enn før.

Kanskje jeg heller skulle ha tillit til livet, og gå inn i den nye dagen med et åpent sinn og vise tålmodighet. Når jeg er stille og avventende, er det noe inne i meg som vokser, ……. den jeg er. Det er som trærne som hele vinteren har hvilt seg. De har ventet på det riktige øyeblikket til å skyte knopper og blomstre. Lenge har de stått nakne mot himmelen og bare ventet i tålmodighet på at våren skulle komme, at solen skulle varme dem med sine livgivende stråler.

«I dag er en ny dag-en perfekt god grunn til å stå opp og begynne på nytt. Aldri gi opp.»
Richelle E. Goodrich

Slik er det også med oss mennesker, du og jeg. Det handler om å være stille og ha mot til å vente til tiden er moden, slik at vi kan springe ut i full blomst. Ikke gjøre som jeg gjorde med hortensiaen min forrige året. Jeg satte den ut før frostnettene var over, og den dukket under av kulden og mangelen på varme. Jeg var ikke tålmodig nok fordi jeg ønsket så sterkt å se dem blomstre. Det viste meg med all tydelighet at jeg ikke kan fremskynde livets syklus. Den lever sitt eget liv og lar seg ikke påvirke av mine behov og ønsker.

Men i år står hortensiaen på ny med knopper. Jeg har lært, og setter den ikke ut før solen har varmet opp dagen.

«Med alt som har skjedd med deg, kan du enten synes synd på deg selv, eller behandle det som har skjedd som en gave. Alt er enten en mulighet til å vokse eller et hinder som holder deg fra å vokse. Du får velge.»
Wayne Dyer

Det handler ikke om å være døv og likegyldig overfor livet, men å gjøre oss klar for det som venter oss. Det er livets mysterium som lever inne i oss. Dykk ned i denne kilden og hent frem livsgnisten og flammen som aldri slukner. Du eier den. Den er ikke død. Jeg har erfart det mange ganger.

Vi stresser for mye med livet. «Dagens tidsskjema bør være helt fullt,» tenker vi ofte. Vi vil så gjerne bety noe. Livet blir et jag mot noe vi ikke forstår. Vi handler fordi det blir krevd av oss, tror vi. Sinnet vårt svinger mellom nervøsitet, spenning, stress og angst, som om vi sitter konstant på en vulkan. Jeg kjenner så godt denne følelsen. Jeg har vært der gjennom år. Er du der nå? Livet kan bryte sammen for deg når som helt, fordi du sitter på toppen av vulkanen og ingenting er tryggt.

Kjære deg, ta deg en tur ut i solen. Nyt livets undre som utfolder seg rundt deg. Nyt en blåveis. Husk at solen står opp uansett om du husker på å stille klokken eller ikke. Livet har sin egen rytme. Gå inn gjennom den gylne døren i dag og la livet komme deg i møte. La det skje uten at du behøver å presse deg på det. Vær!

«Hvis du ikke ser livet slik det er, kan du bare leve ved et uhell. Du er en potensiell katastrofe og frykt og angst er veldig naturlig.
Frykten er tilstede rett og slett fordi du ikke lever med livet, du lever i sinnet ditt.»
Sadhguru

Gi slipp på frykten din og fordømmelsen du  har overfor deg selv. Ikke trekk deg inn i deg selv eller fyll dagen din med meningsløse gjøremål. Jeg hører du sier at de gir mening! Men, ……jeg vet at du legger ansiktet i passe fine folder og smiler når du møter andre. Ikke vær så hard med deg selv. Tenk heller på alt du har lært gjennom det du har erfart, både av gode og mindre gode situasjoner gjennom livet. Noe har du forårsaket selv, og andre ganger har du vært  i sentrum av andres feilslåtte, og tragiske livshendelser og valg. Legg det bak deg. Kjenn omsorg for deg selv og det du har gått gjennom. Da vil du også kunne bruke det aktivt for å forstå og hjelpe andre. Graver du deg ned i bitterhet, straffer du bare deg selv enda mer … Og det vil du vel ikke?

Vis frem sårbarheten din, vær glad i deg selv. Gi slipp på sinnet ditt, ved å vise det frem. Tårene dine er skatter som løser opp gamle sår, og lindrer smerten din med sine flommende strømmer av frigjort smerte og hat. Slik viser du styrken fra det levende, bankende, og varme hjertet ditt og livet ditt får en ny dimensjon.

Du fylles med takknemlighet, og kjærlighet til livets undre og magi.

Ha en strålende dag, kjære deg!!!

«Måtte gleden din være så dyp som havet.
Problemene dine så lette som dets skum.
Og måtte du finne, søt sjelefred,
uansett hvor du streifer omkring.»
Irsk velsignelse

Besøk siden min på FB, Synnas verden