Stikkordarkiv: glad

Ta en pause

 «Du hviler nå. Hvil lenger enn du er vant til å hvile. Lag en stillhet rundt deg, et område av fred. Ditt beste arbeid, den beste tiden i livet ditt vil vokse frem fra denne freden.»
Peter Heller

Bloggen er skrevet en fin høstdag.

Har du noen gang følt at du løper rundt i sirkler uten å få til noe som helst? Jeg har det slik i dag.. I det siste har jeg opplevd et slags vakuum. Jeg føler at jeg sitter fast oftere enn jeg vil innrømme, og ikke helt forstår hvordan jeg skal gå videre fra her jeg er nå. Jeg følte meg rådvill og fanget av denne stillstanden. Jeg trengte å frigjøre meg selv fordi jeg så gjerne vil komme meg videre. Det er for destruktivt å bli her stort lenger.

«Når du omfavne dine positive holdninger og fjerner deg fra all bevisstløs tro som holder deg tilbake, da blir flyten av livet ditt uanstrengt og hyggelig.»

Frykt for at jeg ikke vil lykkes er som et bur som holder meg fast. Tro er nøkkelen som setter meg fri. Og det er ikke bare en enkelt handling, men en prosess, eller sagt med andre ord en livsforvandlende reise. Og alle reiser begynner med en oppfordring til eventyr, og dette eventyret er drømmen jeg har. Jeg er bare slik i villrede for hvordan jeg skal  fortsette herfra. Det er så lett å gjøre feil og ødelegge hele spillet for meg selv.

Her jeg sitter fungerer hjernen min dårlig. Tankene spinner rundt som i sirkel. Jeg finner ikke veien ut og videre. Derfor trenger jeg  en forandring. Den beste forandringen er for meg å ta på meg joggesko og gå meg en tur.

«Hvis du sitter fast og du ikke vet hvordan du skal reise deg, ikke se utenfor deg selv. Se innover i deg selv.»
Thanh Pham

Ute er det nydelig høstvær og jeg vurderer rett og slett, bare gå ut og nyte solen, den klare luften og de vakre høstfargene. Så hvorfor ikke følge Maya Angelou sitt råd som jeg siterer nedenfor. Kanskje inspirasjonen kommer til meg etter en forfriskende stund ute i det fri. Jeg satser på det.

«Alle trenger vi å ta en dag borte fra alt. En dag der vi bevisst skiller fortiden fra fremtiden. Jobb, familie, arbeidsgivere og venner kan eksistere en dag uten oss, og hvis våre egoer tillater oss å tilstå, kan de eksisterer evig i vårt fravær. Hver person fortjener en dag borte der ingen problemer blir konfrontert, ingen løsninger søkt etter. Hver av oss må trekke oss bort fra bekymringer som ikke vil trekke seg fra oss.»
Maya Angelou

Nå er jeg tilbake etter flere timer ute. Tenk jeg fant en enslig hvitveis. Den hadde helt sikkert tatt feil av årstiden. Jeg trasket over svaberg og gjennom skogholt. Utsikten var upåklagelig ut mot havet. Herlig og befriende. Alt kjennes mye, mye bedre allerede.

Sinnstemningen min har forandret seg totalt.

Jeg lever i en fantastisk verden, og er velsignet med inspirerende miljøer rundt meg. Avhengig av hva jeg trenger kan jeg ta en tur på fjellet, til sjøen, i skogen eller rusle gatelangs og vindusshoppe, finne meg en  park og nyte grønne plener og blomsterflor, finne et bibliotek der jeg kan bla i utallige bøker og kjenne på energiene fra det skrevne ord osv. Det er nok av tilgjengelige kilder som jeg kan trekke inspirasjon og styrke fra.

Jeg har vurdert hva som er viktig for. Det jeg tror på og hvilke verdiene mine er styrende for valget mitt, uansett hva jeg velger av skritt videre. Jeg vet jo hvor jeg vil. Problemet mitt er rett og slett hvilken strategi jeg skal velge videre.

For meg er det viktig å bevisstgjøre meg på nytt hva det betyr å leve etter verdiene mine, det jeg tror på og målet mitt. De danner selve fundamentet for det som er viktig for meg. De minner meg om hvem jeg er, hvordan jeg kom meg dit jeg er nå, og hva det er som vil føre meg videre på reisen, uansett hva som kan komme min vei.

«Følg den hvite kaninen.»
Trinity, The Matrix

Å følge den hvite kaninen betyr rett å slet å følge hjertet mitt. Hjertet mitt viser meg gode ideer og leder meg på rett vei. Selv den aller minste innskytelse, magefølelse eller indre stemme som tilsynelatende er ubetydelig kan lede meg til det mest magiske resultatet.

Enten det er noe jeg leser, et inspirerende sitat, eller en kommentar eller historie fra en jeg setter høyt, kan det hjelpe meg til å bli fri fra de begrensende tankemønstrene mine.

«Det er ingen uhell.»
Oogway

Ofte føles det som alt er mot meg, menneskene rundt meg og absolutt omstendighetene jeg befinner meg i. Turen ut hjalp og jeg kan plutselig se at det ikke er så håpløst likevel.

Det er viktig å ha tro, tillit og håp. Være sikker på at livet er på min side. Det hjelper å være positiv og tålmodig. Jeg vet at  positive ting vil skje, gradvis vil det det. Kanskje ikke så raskt som jeg skulle ønske, men likevel…. Jeg er overbevist om at det jeg drømmer om vil skje og jeg kan gå videre i forvisning om at hver dag underveis har sin egen magi. Det handle kun om å ha tålmodighet. Det viktige er å ikke miste troen når noe jeg ikke forutså skjer.

Jeg må rett og slett fokusere på det jeg kan kontrollere, og la en større kraft håndtere de ukontrollerbare omstendighetene. Med nok tid, krefter og læring, vil jeg bli presentert en løsning. Så det handler om å være tålmodig mens jeg vokser som menneske.

«Tålmodighet handler ikke om å vente, det er evnen jeg utvikler til å ha en positiv holdning mens jeg arbeider hardt for det jeg tror på.»

Samtidig må jeg ikke glemme å leve her og nå. Hva hjelper det å ha blikket festet på fremtiden dersom jeg ikke klarer å leve godt her og nå. Det er jo når jeg gjør mitt beste, og engasjerer meg i livet akkurat som det er, at jeg vil få det beste resultatet. For meg er det viktig å være stille og lytte til den indre stemmen min. En stemme som viser meg alt jeg trenger.

«Hvil og være takknemlig.»
William Wordsworth

Det handler også om å bruke det jeg har lært til nå. Rett og slett følge enkle rutiner som kan trygge dagen min. Det kan være hvordan jeg lager meg en kopp kaffe, teknikker jeg har for å våge å gjøre noe som skremmer meg, eller overvinne fysiske plager. Rett og slett bruke erfaringen min, som jeg har tilegnet meg gjennom år av prøving og feiling. Jeg kan til og med spørre andre om hvordan de ville ha løst problemet eller utfordringen min. Jeg kan også lese meg til et svar fra kloke hoder, som har hatt lignende erfaringer, som jeg står overfor.

«Hvile, naturen, bøker, musikk … slik er min idé av lykke.»
Leo Tolstoy

Når jeg ber noen om hjelp, lager jeg muligheten for at 1 + 1 = mer enn 2. Fordi, som mennesker, får vi kunnskap når vi lærer fra oss også. Vi lærer i vår rolle som både lærer og elev. Det ikke farlig å be andre om hjelp. Lenge har jeg vegret meg for å be om hjelp. Jeg ville klare alt selv.

Da husker jeg på hvor godt det er å løfte andre opp. Jeg elsker å gjøre det. Det er ingenting mer givende enn å se andre jeg har hjulpet lykkes like godt som meg, eller gjøre det enda bedre. Uansett føler jeg meg litt delaktig i deres lykke. Derfor er jeg begynt å be om hjelp ofte. Slik er det også lettere å hjelpe noen som er enda mer fastlåst enn meg.

Av og til hjelper det å gjøre noe helt annet for en stund. Sitter jeg fast i et problem, kan jeg legge det bort og konsentrere meg i noe helt annet.

Når jeg har en krevende oppgave foran meg, som å ha en vanskelig samtale med noen, vil jeg lett utsette det til en gang i fremtiden. Jeg gruer meg og vet ikke helt hvordan jeg skal gripe det an. Likevel, noen ganger kan det være lurt å ta meg litt tid før jeg handler. Det kan være lurt å gjøre noe som får med avstresset og dermed klarner tankene mine. Dermed kan jeg tenke mer fritt mens jeg går tur, fotograferer, skriver blogg, mediterer, osv.

«Hvile er ikke lediggang, og å ligge noen ganger på gresset under trær på en sommerdag, lytter til suset av vannet, eller se skyene flyte over himmelen, er på ingen måte bortkastet tid.»
John Lubbock

Jeg trenge å koble hjertet til prosessen og forberede det som er vanskelig. Det er det jeg gjør når jeg gjør noe annet, noe som bygger meg opp. Siden kan jeg komme tilbake å være bedre i stand til å håndtere den vanskelige oppgaven, med mindre stress og angst.

Jeg som du, har et ubegrenset potensiale, men ingen av oss kan gjøre alt, så vi må lære å begrense oss. Samtidig er det noe jeg blir trukket mot, mens andre ting vekker motvilje og avsky. Jeg har evner som gjør spesielle situasjoner lett for meg, og ofte også ferdigheter som jeg mestrer.

Jeg trenger å respektere den naturlige flyten av den jeg er. Hvor tenker og jobber jeg best? Er det sammen med andre eller alene? Begge deler tror jeg, avhengig av dagsformen og hvordan det jeg står foran er.

Derfor var det så viktig for meg, tidligere i dag, å ta meg en tur. På turen fikk jeg stilnet uroen min og den kreative siden min kom til syne. Det jeg opplevde som vanskelig, ja nesten umulig, ser jeg nå på som ganske greit.

«Jeg prøver å frigjøre ditt sinn, Neo. Men jeg kan bare vise deg døren. Du er den som må gå gjennom den.»
Morpheus, The Matrix

Jeg har oppdaget gjennom livets mange utfordringer, at nesten alltid, er hindringene som jeg har foran meg, psykologiske, ikke fysiske. Det er ingen fysiske hindringer, alt finnes inne i mitt eget sinn. Dette er sannheten i livet mitt og alt jeg trenger å gjøre er å  ta metaforisk «neste trinn.» Jeg må få meg  selv i bevegelse i riktig retning igjen, ett lite skritt om gangen.

Akkurat som små solflekker på solen begynner i det små, men når de begynner å bevege seg, eksploderer de med energi og bevegelse. Alt som  trengst er litt kraft for å få det i gang.

«Suksess består av å reise deg bare én gang mer enn du faller.»
Oliver Goldsmith

Jeg er så glad. Nå trenger jeg ikke gå å grue meg for fremtiden. Jeg lever i nået og vet at morgendagen blir slik jeg gjør den til. Det er så absolutt ikke noe galt i å stoppe, samle krefter og starte friskt på nytt igjen.

I morgen er en ny mulighet til å prøve igjen og lære noe nytt.

Det er ikke feil, og det er ikke å gi opp. Det er en læringsprosess. Det er å være et smart, intelligent, levende menneske, og erkjenner at noen ganger er det bedre å hvile og å prøve igjen når jeg er i bedre form.

«Hvor du enn går, legg igjen et hjerteavtrykk.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Over regnbuen

 

I dag våknet jeg tidlig. Ute er himmelen farget rosa nå rett før solen står opp. Luften kjennes klar og ren. Det kommer garantert til å bli en vakker dag.

I natt har jeg sovet godt, og da jeg våknet, husket jeg denne vakre drømmen som jeg vil dele med deg.

Jeg drømte at jeg hadde en drøm, en stor vakker drøm. Over lang tid hadde jeg brukt alle mine krefter på å realisere drømmen, men jeg fant den ikke og skuffelsene tårnet seg opp. Drømmen syntes uoppnåelig.

Så kom jeg på at jeg hadde mange skatter som sikkert kunne hjelpe meg til å realisere den vakre drømmen min, men hvor var disse skattene? «Langt inne i deg,» hørte jeg en stemme som minnet meg på det jeg hadde glemt. Jeg hadde gjemt dem  godt bort, men de var der. Det var bare å hente dem frem. «De var den beste utgaven av meg selv,» sa stemmen.

Jeg tok mot til meg og gikk inn i meg selv for å finne denne «beste utgaven av meg selv.» I mange år hadde jeg gjemt skattene lengst inne i hjertet mi. Jeg var så redd for at de ikke var bra nok. Av erfaring trodde jeg at dersom jeg viste dem frem, ville andre mennesker le av dem eller ta dem fra meg. For å beskytte meg selv og skattene mine hadde jeg derfor pakket dem godt inn i oppgitthet og skuffelse. Skuffelser over alt som ikke var slik jeg ønsket at det skulle være.

For å realisere drømmen min måtte jeg ta mot til meg og hente frem skattene mine og vise dem frem for alle. For meg kjentes det veldig tungt, og jeg visste ikke om jeg våget. Tenk om de ikke var vakre lenger, eller at de hadde gått ut på dato. Kanskje ville enda flere mennesker se ned på dem nå enn før, og le av meg som trodde at jeg hadde noe å vise fram.

Fordi jeg tenkte slik, gikk det lang tid før jeg tok mot til meg og søkte etter skattene mine. Jeg måtte grave dypt og lenge før jeg fant dem bak uforløste drømmer og annet tapt. De så matte og triste ut. Mange års forsømmelse hadde preget dem og gjort dem usikre på sin kraft og skjønnhet.

Slik de så ut, kunne jeg ikke slippe dem frem i lyset. Resolutt tok jeg pussekluten min og ga dem en omgang med kjærlige klapp og varsom håndtering over det hele. Jeg kjente kjærlighetskraften som berørte fingertuppene mine mens jeg strøk over dem med pussefilla mi. Det vibrerte varmt og nært under fingrene mine. Langsomt etter varsom håndtering vokste skattene mine frem under hånden min, og sto foran meg enda vakrere enn jeg kunne minnes at de var.

Hadde jeg gjemt unna slike vakre skatter? Hadde jeg glemt hvor vakre og kjærlige de var? Hadde jeg glemt for en stråleglans de omga seg med?

Ja, det hadde jeg glemt. Livets kamper hadde tatt fra meg evnen til å se med hjertet, og jeg så derfor ikke lenger hva som skjulte seg i det mørke dypet inne i meg. Når hjertet blir glemt blir alt mørkt. Slik var det blitt mørke inne i meg fordi hjertet var begravd sammen med alt som jeg ikke våget eller ville vise frem.

Drømmen min skinte så sterkt og tente en flamme i meg som var sterkere enn noe annet jeg hadde opplevd. Den leitet seg frem til hjertet mitt og vekket det opp igjen fra dets lange dvaletilstand. Heldigvis hadde det ikke tatt skade og opplyste mørket i meg slik at jeg kunne finne vei til de glemte, gjemte skattene mine.

Jeg ble så glad. Fordi hjertets lys ga meg mot, våget jeg å se på skattene mine. Jeg tok dem frem og så nå hvor vakre de var. Etter en omgang med kjærlig håndtering var de vakrere enn noensinne. Det merkelige var at de hadde utviklet seg, og var enda rikere og vakrere enn før. Fordi hjertet mitt brant med en slik varm og klar flamme, opplyste det alt rundt seg, inkludert skattene mine. De skinte om kapp med hjertet mitt og spredde sitt lys rundt meg.

Skattene og hjertet mitt viste vei ut av mørket jeg hadde omgitt meg med, ut av alt det negative som jeg hadde spunnet rundt meg som en rustning. Mot lysets kraft kjempet mørket forgjeves. Det spant sitt mangefargede og vakre lys inn i hver krok og bak hver stengte dør i meg og rundt meg. Jeg kjente meg så rik som hadde slike vakre skatter. Nå våget jeg å vise dem frem også. Fordi hjertets flamme var så sterk, jaget det frykten på dør. Det åpnet opp for alle mulighetene livet ga meg. Nå kunne jeg bruke skattene for å  oppfylle drømmen min.

Men slik gikk det ikke. Drømmen min er fortsatt en drøm. Det gjorde meg trist og jeg vurderte på nytt om jeg skulle begrave hjertet mitt i mitt indre, i mørket. Uten hjertets flamme ville alt bli mørkt igjen, og skattene mine ville miste sin glans og sine evner til å glede og hjelpe andre.

«Nei, nei, nei!

Hvordan kan du tenke på å gjemme oss bort igjen,» ropte skattene til meg. Jeg hørte fortvilelsen de vibrerte ut mot meg. «Du kan ikke skjule alt det gode i deg bare fordi drømmen din ikke realiserer seg. Drømmer er drømmer og ofte vil de forbli det, nettopp drømmer. De er drivkraften som driver deg mot nye høyder og tvinger deg til å grave frem alle skattene dine, det beste i deg. Nå har du funnet oss og du kan ikke gjemme oss bort igjen.» Skattene formelig tryglet meg om å bruke dem, om å la dem få utfolde seg slik de hadde vist meg at de kunne. «Nå når vi er vakrere og rikere enn noen sinne, kan du ikke hjemme oss bort. Du må bruke oss slik at vi kan vokse og bli sterkere og enda mer kraftfulle.»

«Gjennom motgangen som du velger å  gå gjennom, vil vi bli lutret i smertens og håpets flamme. Ser du ikke at vi er enda vakrere enn du noensinne har sett oss?»

Jeg ser det og vet at jeg ikke kan gå tilbake til mørket. Lyset i hjertet mitt er for sterkt og kraftfullt. Nå har jeg både mot og vilje til å gå videre selv om drømmen ikke lar seg realisere.

«Hva kan jeg gjøre?» tenkte jeg.

Jeg tok med meg drømmen ut i regnet. Ingen kunne se tårene mine som rant. Regnet hvisket dem bort og lindret smerten min over drømmen som bare var en drøm. Gjennom tårene så jeg en vakker regnbue som vokste frem fra fotsålene mine og over himmelhvelvingen før den forsvant i horisonten. Solen hadde akkurat banet seg vei gjennom en rift i skydekket. Regnbuen skinte så vakkert over himmelen og viste meg livets under på nytt. Gjennom regnets milde, trøstende varme, åpenbarer den seg og viser vei mot  Soria Moria, langt, langt der fremme et sted, i for meg en «silver lining,» et håp.

Jeg kaster drømmen inn i regnbuen, og står og ser på at den svinner hen mens regnbuen sakte går over i klar blå himmel i det regnet avtar og blir borte. Det kjennes godt. Drømmen min er ikke borte. Hver gang regnbuen viser seg på himmelen vil jeg minnes den, og jeg vet at den finnes der ute i horisonten bak regnbuen et sted. Kanskje en dag vil den komme til meg, og realisere seg akkurat slik jeg har drømte om.

I mellomtiden vil jeg passe godt på hjertet mitt og skattene mine. De kan bare vokse og utvikle seg gjennom å vises fram og deles med andre.

Det er en drøm verdig.

Jeg har funnet inn til meg selv og mine rike skinnende skatter. Slik kan selv en urealisert drøm bære frukter og vise vei mot et rikere og helere liv, et liv levd i kjærlighet for meg selv og alt rundt meg.

Var ikke det en vakker drøm. For meg var den som en åpenbaring. Jeg vet at drømmer er magiske, og uansett utfall leder de vei mot et rikere liv.

Har du en drøm? Skynd deg og gå etter den. Du vil garantert finne mange skatter langs veien både i deg og rundt deg.

Det har jeg funnet. Og det mest vidunderlige av alt, jeg vet at drømmen min vil gå i oppfyllelse en dag.

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Hvorfor?

DSCN4484 – Kopi

«Det heiter ikkje: EG no lenger.
Heretter heiter det: VI.
Eig du lykka så er ho ikkje lenger berre di.
Alt det som bror din kan ta imot av lykka di,
må du gi.

Alt du kan løfte av børa til bror din,
må du ta på deg.
Det er mange ikring deg som frys,
ver du eit bål, strål varme ifrå deg!

Hender finn hender, herd stør herd,
barm slår imot barm.
Det hjelper da litt, nokre få forfrosne,
at DU er varm!»

Halldis Moren Vesaas.

I dag er det både morsdag og valentinsdag. Det kan bli litt i meste laget for en som meg.

Jeg kjenner på aleneheten. Jeg kjenner på  alle nederlagene. Jeg kjenner på hvor lite jeg er inkludert i et fellesskap med menneskene jeg holder av. Hvorfor får jeg respons fra de som er mest perifere i livet mitt, men de som skulle ha vært nærmest er fraværende. I alle fall har de vanskelig for å gi meg respons på  mine små gester av kjærlighet. På mange måter kjenner jeg meg som en ensom ulv.

DSCN4474

Slik kan jeg fortsette å tenke og grave meg ned i et hav av mørke og vonde følelser. Men er det slik jeg vil ha det? Nei og atter nei. Faktisk er jeg sikker på at de som ikke gir noen respons, setter minst like mye pris på min åpenhet som de som gir meg positive tilbakemeldinger. Det kjenner jeg på energiene rundt meg.

«Når du gir deg selv tillatelse til å kommunisere hva som betyr noe for deg i enhver situasjon, vil du ha fred til tross for avvisning eller misbilligelse. Å sette en stemme til sjelen din hjelper deg til å gi slipp på den negative energien av frykt og anger. «
Shannon L. Alder

Det er ikke vanlig i alle kretser å eksponere varme følelser overfor andre. Vi er ofte redde for å eksponere oss for sterkt. Jeg snakker ikke da bare om romantisk kjærlighet, men nærhet mellom mennesker generelt. Tenk om vi blir avvist. Tenk om de synes jeg er dum, osv. i det uendelige. Slik går vi glipp av nærheten som kunne ha vært vår. Men vi våger ikke.

DSCN4630

«Når du følger din indre stemme, har dører en tendens til slutt å åpne seg for deg, selv om de stort sett smeller igjen først.»
Kelly Cutrone

Det er langt flere enn meg som har opplevd eller opplever harde tider. Hva vet vel jeg om hvorfor andre ikke våger å vise meg sitt sanne selv. Kanskje de kjenner på uoppgjorte føleser og svik fra langt tilbake. Jeg kan ha sviktet dem. Andre kan ha sviktet dem. Eller kanskje de bare kjenner på likegyldighet og derfor ikke bryr seg. Tier de, kan de kanskje unngå flere slike varme uønskede budskap. Dermed blir de redde for å eksponere seg selv og det de virkelig føler. Det kan også være en måte å straffe meg på. Jeg forstår og aksepterer det. Likevel, et lite takk fordi jeg bryr meg, kunne ha gitt meg all den bekreftelsen jeg ønsker meg. Tror faktisk ikke alle tenker over hva  det enkle ordet takk kan bety for andre, ikke av ond vilje, men av ubetenksomhet.

Jeg har bestemt meg for at jeg vil våge. Jeg vil ikke bry meg om manglende respons eller en kald skulder.  Selvsagt kan det gjøre vondt å bli avvist. Da er det godt å kjenne at uansett hvordan jeg blir møtt, gir det  meg en følelse av å være i live, av å leve med hele meg. Det skjer bare når jeg er ekte og gir av meg selv.

«Ekte anger er å vite at du gikk glipp av din eneste mulighet til å være ganske enkelt en god venn for noen som var akkurat som deg.»
Shannon L. Alder

IMG_5939

Derfor åpner jeg hjertet mitt og byr på meg selv. Det kjennes magisk og de vonde følelsene er borte som ved et trylleslag. De blir tatt av vinden fra et åpent, varmt og levende hjerte. Et hjerte som banker for deg og alle jeg har kjær.

«Jag drømmene dine til du fanger dem … og da drøm, fang, og drøm igjen!«
Dee Marie

Et hjerte som  våger seg ut i det fri. Et hjerte som ikke er redd lenger. Et hjerte som lover å være tilstede for de som trenger det, uansett hvordan det blir møtt.  Kjærlighet kan ikke eies, bare gis fra et åpent, sårbart hjerte. I mange år våget jeg ikke vise det frem. Jeg trodde at det ikke var bra nok, ikke klokt nok, ikke ……

Nå vet jeg at hjertets stemme eier sannheten. Det denne stemmen sier, kan åpne opp, og dekke over en uendelighet av grumsete mindreverdighet og tapte håp. For kjærligheten viser vei ut i lyset. Hva har vel jeg da å frykte på en dag som denne? Valentinsdag eller morsdag er underordnet. Jeg er mer enn god nok, uansett hvor mange tilbakemeldinger eller kjærlighetsærklæringer jeg får. Hjertet mitt vet at det eier hemmeligheten. Det eier kjærligheten. Denne kjærligheten kan jeg ikke gjøre meg fortjent til, for den er det jeg er. Jeg er kjærlighet.

DSCN6116

«Ikke søk hvor som helst, men inne i deg etter kjærlighet. Ikke bygg murer som hindrer kjærligheten i å komme inn, heller bygg en aura rundt deg som er gjennomtrengelig slik at den kan tillate at en strøm av kjærlighet stadig går gjennom deg. Vi er bare et rent fartøy av kjærlighet. Dette skipet er koblet til alle ting. Kjærlighet er kanalisert gjennom alle disse strømmene og den flyter stadig. Hvis det blir gjort et forsøk på å eie denne kjærligheten, vil den bryte demningen og dermed forårsaker en overveldende mengde sorg og følelse av drukning. Når kjærligheten får lov til å flyte naturlig uten å prøve å eie den,  gir den deg alt som trengs. Den beskytter deg. Den tjener deg. Den guider deg. Og mest av alt elsker den deg. Kjærlighet er ment å flyte. Omfavn flyten. Den kommer alltid gjennom deg. Ikke noen gang tvil på det. Kjærlighet knytter oss alle sammen. Alt sammen er kjærligheten selv, så det inkluderer deg. Du er aldri uten kjærlighet. Faktisk, du er kjærlighet. »
Jason Michael Ratliff

Det er aldri feil å vise gode følelser eller gi noe godt til andre eller gi noe videre av det vi har rikelig av. Misunnelse eller tilbakeholdenhet er ikke lenger et alternativ. Jeg gir med åpen hånd og forventer ingenting tilbake. Hva tror du skjer? Jeg får mer enn jeg ga tilbake. Kanskje ikke i den formen jeg drømte om, men den kommer … Prøv det du også. Kjærligheten er som en boomerang. Det du sender ut får du alltid tilbake.

DSCN3314

«Jeg har båret hjertet mitt på ermet mitt, fordi det er for smertefullt å bære det inne i brystet mitt.
Når jeg bære det på ermet mitt, har det frihet til å eksistere, å slå i takt med universet.
Jeg føler at jeg er mer levende og ja, det er de som av nysgjerrighet vil si eller gjøre ting som kan få dets delikate eksistens til å føle smerte og sorg.
Jeg vil heller takle det, enn å sette det tilbake i det lille buret der det ikke kjenner noe  annet, enn rytmen i min kropp og mitt ego.
Mitt hjerte var aldri ment å være en del av mitt ego.
Mitt hjerte var ment å oppleve sjelen».
C.C. Campbell


Å reflektere slik jeg har gjort nå, har fått meg til å føle stor takknemlighet. Det er ingen selvfølge at jeg  har noen å være glad i, noe jeg kan være meg selv sammen med. Noen som er annerledes enn meg, men samtidig lik. Lik fordi vi deler noe sammen og det vi deler er kjærligheten til hverandre. En kjærlighet som kan deles på mange måter. Jeg har oppdaget at hjertespråket har mange uttrykk. Det handler om å fange opp de små signalene som forteller meg det jeg trenger å vite. Ord kan ikke alltid gi meg svaret. Det kan bare flyten av energier som flyter mellom oss. De sier mer enn tusen ord. Magisk, ikke sant?

«Takknemlighet fører til et vidt åpent hjerte. Du kan ikke motta noe stort i livet med et lukket hjerte. Vær takknemlig og høst fordelene! »
Assegid Habtewold

DSCN2950PS.

Jeg gikk meg en tur. En venninne ringte for en prat mens jeg sto over en bekk for å ta bilder av isformasjonene som dekket den. Jeg fikk fatt i telefonen uten å falle i bekken, selv om den ble tatt av strømmen og ført under isen. Og det beste av alt, den virket etter en stund, etter at jeg fikk tørket den. For meg er det et tegn på at selv om vi ikke får respons og alt synes dødt og uten liv, så er der alltid et håp. Det er liv om vi velger å ha tro og pleier håpet. Magisk og vidunderlig. For et tegn.

DSCN5322

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden