Stikkordarkiv: håp

Livsvisdom

Hjertets fantastiske skjønnhet

Legg igjen en kommentar

 

«Livet er fullt av skjønnhet. Legg merke til alt det vakre. Legg merke til  humlen, det lille barnet og de smilende ansiktene. Lukt regnet, og kjenn vinden. Lev livet til dets fulle potensiale, og kjemp for drømmene dine. «
Ashley Smith

I dag vil jeg skrive til deg. Til deg som har levd så lenge i en kald vinter. En vinter som har frosset det vakre hjertet ditt til is og gjort deg uimottakelig for menneskelig varme. Du har gjemt deg bort og trukket deg tilbake fra verden. Alt står stille for deg, livet ditt, relasjonene dine, jobben din, interessene dine.  Du orker ikke engasjere deg  i noe. Du er rett og slett tappet for krefter og mangler energi til å delta i livet.

Hvorfor?

Fordi livet har påført deg så mange nederlag, så mange skuffelser. Du har kjempet så tungt og lagt ned så mye krefter og innsats. Likevel ligger alt sammen i ruiner rundt deg. Samme hva du gjorde og samme hvor mye innsats du la ned, ble resultatet mislykket. Og nå tenker du at livet ikke har noe i ermet til deg. Det har det aldri hatt. Prøver du  deg på noe, vil det garantert bli mislykket. Det vet du bare.

Samtidig vet du at det ikke stemmer. At det er din egen psyke som gjør narr av deg. Du har da lyktes med mye. Livet har  såvisst gitt deg mange gleder og rike opplevelser. Det vet du godt når du velger å se og minne deg selv på det.

Det negative har fått for mye fokus. Du klarer ikke være positiv og se lyst på livet. Alt kjennes så håpløst og nytteløst, uansett hva du prøver å fokusere på.

Ikke vær lei deg for at det er slik. Du har drevet deg selv for hart over år. Pausen du har tatt deg, er nødvendig og vil gjøre deg godt. Du trenger å finne tilbake til ditt eget indre, til styrken og kraften som finnes der. Noen ganger er det bare stillhet og hvile som skal til. Ikke ha dårlig samvittighet eller skam deg over det. Uten en slik pause som du har innvilget deg, ville du ha gått til grunne og mistet deg selv. Nå har du muligheten. Bruk den og glede deg over det.

«Sett pris på vinteren.
samle snøklokker
og snøkrystaller.
Lytt etter ditt navn
i den kalde vinden
og velsign frøene
som venter i mørket
på ropet fra våren.»
Isa

Se på det som skjer som en ny begynnelse. Alt det gamle blir borte under den kalde og lange vinteren du har gått gjennom. Våren som er her, viser deg spirener til nye begynnelser og gir deg håp. Overgi deg til vårens magiske krefter og du vil bli vist hva du trenger å gjøre. Faktisk kan det hende at det du trenger kommer til deg på måter du aldri har forestilt deg er mulig. Grip mulighetene når de bys deg. Ikke vær redd for å mislykkes.

Brann fakkel

«Ild er himmelens lys
i det lyseste blå.
Den brennende gren
brenner i hjertets sentrum
hevder sitt slektskap
med solen.
Det som gjemte seg i skyggene
er klart for meg nå.»
Kano

Kreftene dine begynner  å komme tilbake. Du opplever små glimt av håp og glede. Du har beveget deg fra varmen inne til hagen som omgir deg. Der finner du små tegn på vår. Tegn på at at isen rundt hjertet ditt er ved å smelte. Mørket i ditt indre må vike for lyset. Når lyset får slippe til vil det tenne en ild i deg, en ild som viser deg klart og tydelig veien du skal gå.

Du vet det jo allerede, men du har vegret deg. Du har vært så redd for å gå deg vil. Så redd for å kjenne den sviende smerten over enda et nederlag. Ikke vær det. Svarene du søker finnes inne i deg. Du eier dem om du graver dypt nok inn i ditt eget hjerte. Det handler om å ha tillit og mot til å gå der du blir ledet. Bli som barn igjen og følge der hjertet leder ann. Da vil du oppleve en rikdom og glede som overgår dine villeste fantasier.  Jeg vet at dører vil åpne seg for deg, og at du vil finne det du søker og mer til. Alt handler  om tillit og mot til å følge din ledestjerne. Drømmene dine er ikke et luftslott. De er virkelige og er der for at du skal strekke deg etter dem. Gjør du ikke det, vil de forbli uoppnåelige for alltid.

”Ved å gjøre, lærer du. Ved å lære, utvikler du deg. Ved å utvikle deg, gjør du fremskritt.”
Stein Erik Egeberg

Det handler om å pleie hagen din. Uten stell blir den fort et villniss der ugresset får fritt spillerom. Se hvor vakkert det er rundt deg. Legg hjertet ditt og kreftene dine i å skape noe vakkert rundt deg. La hagen din bli til en vakker oase der du finner ro og hvile for det hardt prøvede sinnet ditt. Bruk kroppen din. Bli trett av fysisk arbeid mens du lar sinnet ditt få fred.  Gled deg over det du skaper. Snart vil de spede spirene ha vokst seg store og kraftige og viser deg hva som bor i dem av skjønnhet, i form, i farge og i duft. Magisk, ikke sant.

Legg merke til de menneskene som kommer til deg med fred og kjærlighet i hjertet. Ta imot dem og du vil oppdage at de kan gi deg et felleskap som vil gjøre deg godt. Sammen vil dere finne hemmeligheter som du ikke trodde fantes. Jeg vet at du lenge har avvist slike mennesker fordi du har vært redd ….  Oppsøk dem og du vil finne …… magi.

«Det finnes ingen magi i verden. Bare kjærlighet. Resten er bare løgn og bedrag.»
Zambezi

Jeg tror på magi. Men det er en magi som utgår fra sann kjærlighet. Derfor kan jeg gi Zambesi rett når han hevder at det bare finnes kjærlighet. Men ekte kjærlighet er magisk. Magi uten kjærlighet er ikke magi. Det er onskap, og falskhet og derfor ikke magi. Magi er det som skjer nå kjærligheten får slippe til. Uten kjærlighet finnes det ingen godhet, bare mørke.

«Om bønn ville fått det til
ville jeg ha bett.

Om å  lese anerkjente tenkere ville  fått det til
ville jeg vært halvveis gjennom patriarkene nå.

Om debatt ville fått det til
ville jeg blitt sittende med hans hellighet
hvert eneste øyeblikk han var fri.

Om tanken ville fått det til
ville jeg ha oversatt den periodiske tabellen
til eremitt dikt og konvertert
sak til ånd.

Om enda til  det å slåss ville fått det til
hadde jeg allerede hatt et svart belte.

Om noe annet enn kjærlighet kan få det til
har jeg  allerede gjort det
og latt det vanskeligste bli igjen til sist.»
Stephen Levine

Jeg tror faktisk at du har pøvd alt bortsett fra kjærligheten. Den er ikke for deg, sier du og mener det. Den har vært for  utfordrende for deg. Derfor har du holdt hjertet ditt lukket så lenge. Jeg tror at det er derfor  du har opplevd en så lang og kald vinter. Når hjertet fryser, blir alt mørkt rundt deg. Det er det du endelig har oppdaget og som gir deg et ørlite håp. Håpet som fører deg ut i hagen, der du finner spirer fulle av liv. Lenger våger du deg ikke enda, men snart, snart …… når spirene av håp vokser seg litt sterkere vil du  oppdage at det frosne hjertet ditt tiner litt etter litt  og åpner seg til …….

Et åpent hjertet handler om å bli som barn igjen.

Det handler om å finne frem til entusiasmen som skjuler seg dypt der inne, være i live, forvente det beste, leke, høre fuglene som synger så vakkert, ikke gå i forsvar, men  være åpen for alt det gode som kommer til deg. Når hjertet er lukket holder du deg tilbake, er mistenksom, trist og forventer det verste. Det åpne hjertet gjør deg mottakelig, du  trives i naturen, legger merke til det vakre rundt deg, du puster åpent og fritt, og leter etter det gode i alle.

«Letthet og tunghet… er begge valg i livet.»
Erik Pevernagie

Du trenger ikke å kjempe for å legge av deg de tunge børene du så lenge har drasset med deg overalt. Alt du trenger å gjøre er å utvide din egen  bevissthet. I den bevisstheten  finner du den indre oppfyllelsen som er ditt  sanne jeg. Denne tilstanden av utvidet bevissthet er  lettheten i livet ditt, og lar deg uanstrengt slippe tyngden som ikke tjener deg.

«»Det er umulig», sa tvilen.
«Det er farlig», sa frykten.
«Det er unødvendig», sa fornuften.
«Gjør det allikevel», hvisket hjertet.»

Hjertet ditt vil bli mer og mer klart. Det gjennspeiler en voksen og sunn innstilling til livet.

Jeg vet at hjertet ditt holder på å åpne seg  … og snart er du på vei ut av hagen …. og det fantastiske hjertet ditt vil springe ut i full blomst.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Sorg, fordømming og kjærlighet

Legg igjen en kommentar

 

«Vekst og forandring oppstår ikke ved å endre hvem vi er, men i det vi finner mot til å være hvem vi er.»
Katrina Kenison

Jeg mottar beskjeder gjennom følelser, drømmer, visjoner og den indre stemmen min. Ofte kommer ordene og det jeg skal skrive til meg uten at jeg på noen måte har planlagt det. Jeg vet at det er noe jeg skal formidle. Ofte til en spesiell person. Det merkeliger er at det som formidles til denne ene, også oppleves som et budskap til mange andre. Det får meg til å tenke at vi alle er forbundet som mennesker og har de samme behovene, lengslene og drømmene. De kan nok være utformet forskjellig, men til syvende og sist er det kun ett som teller, og det er fellesskapet til hverandre i kjærlighet.

Det er dette jeg forsøker å formidle gjennom bloggen min. Det gir meg en visshet om at jeg er en del av en langt større helhet. Jeg lytter til og stoler på disse beskjedene.

I dag vil jeg knytte samme det  å dømme med kjærlighetens stemme og hvor viktig det er å slippe følelsene ut når vi sørger over noe eller noen.

«Noen mennesker tror at å holde fast ved og forbli der, er tegn på stor styrke. Men det er tider da det kreves mye mer styrke å vite når du skal slippe taket, og deretter gjøre det.»
Ann Landers

Tankene mine dømmer så ofte både meg selv og andre. Slik dømming  kommer delvis fra min egen frykt. Jeg dømmer andre mennesker fordi jeg ikke er komfortabel med slik jeg er. Ved å dømme andre setter jeg meg over dem.  Ved å dømme meg selv gjør jeg meg mindre enn jeg er. Å ha et sinn som stadig dømmer er svært vondt og negativt. Det skiller meg fra andre. Og verst av alt, det lukker hjertet mitt. Når jeg lukker hjertet mitt for andre, opprettholder jeg både min og andres  smerte.

For meg er det viktig  å klare å bevege meg bort fra den dømmende tankegangen og lære å sette pris på hvordan jeg har det, og se andres situasjon med et åpent hjerte i stedet for å dømme. Da tillater jeg både meg selv  og andre  å bare være til slik vi er.

Det handler om  å kunne ta med meg både oppturene og nedturene i livet mitt. Hver gang jeg dytter noe bort, er det der fortsatt. Alle mine nedturer er faktisk mer interessante enn når jeg er på topp, fordi de viser meg hvor jeg ikke er, hvor jeg har arbeid å gjøre.

Derfor sier jeg: «Takk for at jeg ble gjort oppmerksom på akkurat dette.» Jeg trenger ikke å dømme andre. Jeg må bare jobbe mer med meg selv.

«Evnen til å observere uten å vurdere er den høyeste form for intelligens.»
Jiddu Krishnamurti

Noen ganger provoserer noe meg så mye at jeg blir sint.  Grunnen til at jeg blir sint er som regel at jeg har gjort meg opp en mening om hvordan noe er ment å være. Jeg fornekter hvordan det er. Jeg oppdager at det er forventningene hos meg selv som skaper mitt eget sinne. Når jeg blir frustrert fordi noe ikke er slik jeg trodde det ville være, trenger jeg  å undersøke den måten jeg tenker på, ikke bare det som frustrerer meg. Mye av den emosjonelle smerten jeg opplever er skapt av hvordan jeg tror alt skal være, og den manglende evnen min til å la det være som det er.

«Livet handler ikke om å finne deg selv. Livet handler om å skape deg selv.»
George Bernard Shaw

Det som kommer fra hjertet består av energi. Det er energi i form av en positiv bevegelse og flyt som utfolder seg i et likeverdig samspill fra den ene til den andre. Denne energien er ikke begrenset til verbal kommunikasjon, men skjer gjennom handlinger, tanker og følelser.

Det skjer når jeg ønsker å se glede i en annen. Det skjer når jeg virkelig bryr meg om, og virkelig ønsker å se en annen bli løftet høyt opp.

Hvorfor og hvordan jeg skal leve fra hjertet er ikke alltid lett. Når jeg får det til, ser jeg verden på en helt ny måte. Den blir magisk!

For virkelig å si noe fra hjertet, må jeg våge å vise frem sårbarheten min. Det er å våge å tro at andre ikke vil dømme meg fordi jeg viser hvem jeg er. Det er som en bevisst meditasjon eller kanalisering, der jeg lar de sanne følelsene mine få strømme gjennom meg uten frykt for å bli i tvilt på. Det er ren kjærlighetskraft.

«Fremfor alt, ikke lyv for deg selv. Mannen som lyver for seg selv og lytter til sin egen løgn kommer til et punkt der han ikke kan skille sannheten i seg, eller rundt seg, og så mister han all respekt for seg selv og for andre. Og når han ikke har respekt slutter han å elske. »
Fjodor Dostojevskij

Når de jeg deler sannheten min med virkelig føler sannheten min, vil de også kunne klare å fortelle sin sannhet tilbake. Det kan åpne så mange dører, og gi trøst og styrke til relasjoner når jeg våger å bryte ned disse barrierene.

Det er å stole på at alle er mest mulig seg selv. En slik tillit presser seg forbi det store egoet mitt, fjerner forsvaret og virkelig lar meg lytte til det andre sier.

Når jeg er i en slik tilstand forsvinner den redde følelsen jeg har båret på av å bli dømt.

Andre kan dømme meg alt de vil, men når jeg handler ut fra kjærlighet, er det eneste andre dømmer, det de mangler i seg selv.

«Ha  en urokkelig forpliktelse til stien du har valgt. Gi slipp på alle dine bekymringer og tvil.»
Alberto Villoldo

Når andre ser at jeg handler ut fra kjærlighet, vil de virkelig føle det, og vil ønske å gjøre det samme. Hvis noen gjør noe hyggelig for meg, og jeg vet at det ikke bare var for at de kunne ha det godt med seg selv, men det var for at jeg skulle kjenne meg vel, ønsker jeg som regel å gjøre det samme tilbake.

Flyten av energi på en ekte måte er en inspirasjon for andre. Det er den underliggende lidenskapen som tenner relasjoner. Det er trangen til å skape lykke i andre. Jeg blir da en inspirasjon for andre, men enda viktigere for meg selv.

«Begynnelsen av kjærlighet er viljen til å la dem du er glad være helt seg selv, beslutningen om å ikke tvinge dem til å passe inn i ditt eget bilde. Hvis du ved å elske dem ikke liker det de er, men bare deres potensielle likhet med deg selv, så elsker du dem ikke. Du bare elsker refleksjonen av deg selv som du finner i dem. »
Thomas Merton

Når jeg ser verdien i å sette andre først, setter jeg samtidig meg selv først.  I det øyeblikket jeg ser at andre blir glade, vil denne energien løfte meg opp også, og det blir en strøm av positiv energi mellom oss.

I en kultur som vektlegger ro og gå ustanselig fremover, hvor tiden er ansett som «kjernen», og det er liten forståelse for langsomhet, gå inn i oss selv eller kjenne på melankoli, er sorg  en sunn og nødvendig del av livet som altfor ofte blir oversett. Bare ved å lære hvordan jeg kan sørge kan jeg legge fortiden bak meg og gå inn i øyeblikket nå. Øyeblikket der kjærligheten råder.

«Stå ikke ved min grav og gråt.
Jeg er ikke der. Jeg sover ikke.
Jeg er tusen vinder som blåser.
Jeg er diamanters skinn på snø.
Jeg er sollys på modnet korn.
Jeg er det milde høstregn.
Når du våkner i morgenens hysj
Er jeg det raskt oppløftende rushet
Av rolige fugler som flyr i sirkler.
Jeg er de myke stjerner som skinner om natten.
Stå ikke ved min grav og gråt;
Jeg er ikke der. Jeg døde ikke. »
Mary Elizabeth Frye

Jo eldre jeg blir, jo mer mister jeg.  Det er loven om forgjengelighet. Jeg mister kjære, drømmer, fysisk styrke, arbeid og relasjoner. Ofte virker det som en endeløs rekke av tap etter tap. Alle disse tapene gir mye sorg som jeg må være forberedt på å omfavne helt, om jeg skal leve med et åpent hjerte.

Det er nødvendig for meg å overgi meg til opplevelsen av det som gjør vondt. For å motvirke det naturlige behovet for å snu ryggen til smerte, åpner jeg opp til den så fullstendig som mulig, og lar hjertet mitt gå i tusen biter.

Jeg må ta meg tid til å dvele ved tapene mine. Det kan være venner eller kjære som har gått bort, håp eller drømmer som svinner, tap av eiendeler, karriere eller helse som jeg kanskje aldri vil få tilbake. Snarere enn å knytte meg til sorgen, hjelper det å innse at jeg bare sørger over det jeg elsker. Og på en mirakuløs måte, blir hjerte mitt helt igjen.

«Jeg ønsker å holde fast på  alt og alle jeg elsker, og på samme tid, ser jeg på en måte jeg aldri har sett før, at å leve på denne jorden, bli eldre, og vokse opp i sann forstand av ordet, egentlig dreier seg om lære å gi slipp.»
Katrina Kenison

I å tillate meg å sørge, lærer jeg at det er viktig. Det er som en spiral som fører meg  til et sted for frigjøring, som avtar etter en stund, og deretter fortsetter på et dypere nivå. Ofte, når jeg tror at sørgingen er over, finner jeg meg feid bort av en annen bølge av intense følelser. Derfor er det viktig å være tålmodig med prosessen, og ikke ha hast med å legge sorgen bak meg.

«Ikke sørg. Alt du mister kommer tilbake i en annen form.»
Rumi

Sorg kan også oppleves på en annen måte.

Da sønnen min døde i 2010, antok jeg at på grunn av hvor mye han betydde for meg, og den kjærligheten jeg følte for ham, ville jeg bli nedtynget av sorg. Overraskende, var jeg ikke det. Etter hvert forsto jeg hvorfor. Han og jeg var så godt forent i kjærlighet at han fortsatt er tilstede i livet mitt med uforminsket styrke gjennom kjærligheten som binder oss sammen. Jeg vet at han har fått fred.

Livet hans var ingen dans på roser. Han hadde et liv som han ikke mestret, som ga han nederlag etter nederlag. Jeg forstår hvorfor han valgte å forlate oss, og bebreider han ikke for det. Det som gjør meg trist og gir meg sorg, er at han ikke klarte å be andre om hjelp og vise sitt sanne jeg. Til det var han for stolt. Uansett holder vi forbindelsen gjennom kjærlighetens sterke energier.

«… Når du dør, den energien som holdt deg i live filtreres inn i menneskene du elsket. Visste du det? Det er som en brann du har holdt liv i hele livet, og gnistene er alle spredt for vinden …. Det er derfor vi overlever så lenge som vi gjør, fordi mennesker som elsket oss holdt oss i gang. »
Kevin Brock

Krisestadiet av sorg har sin egen tidsregning. Hvert menneskes sorg har sin egen timeplan. Dype følelser forsvinner ikke helt. Men til syvende og sist kommer vi alle til sannheten i visdomsordet;

«Kjærligheten er sterkere enn døden.»

I perioder kan sorgen lamme oss totalt. Hva om vi kan se på sorgen som en opplæring i visdom. For meg har en slik tanke gitt mening. Jeg må finne sjeleforbindelsen.

Energien fra sinnet er essensen av livet.»
Aristoteles

Når jeg er åpen med hvordan jeg føler meg og virkelig tillater kjærlige energier å flyte gjennom meg, vil jeg ikke kunne tvile på meg selv. Det er ingen grunn til å være redd for fordømmelse eller ikke å være likt når jeg vet at jeg handler ut fra godhet.

Når jeg føler at jeg gjør mitt beste for å få andre til å kjenne  seg vel og trygge, vet jeg  at responsen fra andre ikke kan påvirke meg negativt. Når jeg er redd for å si noe i en samtale, trenger jeg å være ekte i  følelsene mine og la dem flyte gjennom meg.

Når følelsene mine kommer fra et sted av å ville at andre skal kjenne  seg vel, er det ingen grunn til å tvile på det jeg sier, eller være redd for å motta et negativt svar. Jeg vil aldri bli dømt av noen som bryr seg om meg når jeg er sann mot den jeg virkelig er.

«Jeg bryr meg ikke om hvor intelligent eller attraktiv han er, hvis han stjeler energien min, er han ikke for meg. Sann kjemi er mer enn intellektuell kompatibilitet. Utover det som er på overflaten, må jeg være intuitivt i fred. »
Judith Orloff

Når jeg kommer fra dette stedet, vet jeg at jeg kommer fra et sted fylt med omsorg. Fordømmelse eller andres meninger er bare utenforliggende tanker som jeg ikke trenger å la påvirke meg.

Det er  klart for meg at andres reaksjoner har mindre å gjøre med meg, og mer å gjøre med dem. Vi er alle refleksjoner av hverandre. Når jeg henter ut kjærligheten i meg, henter jeg også kjærligheten ut i alle andre.

«Den viktigste formen for frihet er å være den du egentlig er. Du bytter din virkelighet for en rolle. Du bytte din fornuft for en handling. Du gir opp din evne til å føle, og i bytte, setter du på en maske. Det kan ikke være en stor revolusjonen inntil det er en personlig revolusjon, på individ nivå. Det er nødt til å skje innenfra først. »
Jim Morrison

Jeg oppdager mer og mer hvor viktig de er å tillate mitt sanne selv i å komme til syne. Det strålende, kraftfulle, suksessfulle og intelligente meg. Jeg må våge å la det bli synlig for andre, for slik kan jeg løfte dem opp og inspirere dem.  Jo mer ekte jeg blir, jo mer fargerik og orginal bli jeg. Det er en herlig følelse og kjenne kraften som kommer fra å våge å være den jeg er, og våge å åpne hjertet mitt for andre og livets mysterier.

Jeg vet at jeg er ivaretatt, og at alt som møter meg i livet er til mitt eget beste. Jeg lærer visdom og ydmykhet gjennom nederlag, motgang og prøvelser. Jeg lærer å  være tålmodig og å stole på at det finnes en kjærlig kraft bak alt rundt meg. Jeg vil aldri bli ført mot noe som er skadelig for meg selv eller andre! Fordi jeg gir rom for mitt sanne selv, opplever jeg en ny dimensjon av indre fred i livet mitt.

Hver dag er som en magisk reise mot noe jeg ikke helt vet hva er, men som jeg gleder meg til å møte.

«Magi er ikke noe jeg må gå på jakt etter; det er her, i meg, hele tiden. Når hjertene er åpne, når kjærligheten  flyter, skjer magi. »
Katrina Kenison

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Forventning

Legg igjen en kommentar

«Gjør det beste du kan inntil du vet bedre. Så når du vet bedre, gjør det bedre.»

Maya Angelou

Hver dag når jeg våkner opp har jeg en muligheten til å ikke ta livet for gitt. Samtidig som jeg kan skape en bedre dag enn i går. Det er opp til meg og den innstillingen jeg har til det som møter meg.

Det går mer og mer opp for meg at jeg ikke kan endre meg uten at jeg helt og holdent aksepterer meg selv slik jeg er. Aksepterer feilene mine, hvor lite perfekt jeg er, tvilen min og alt det andre jeg ikke vil nevne….

Det er ingen grunn til å sette livet på vent inntil alt er perfekt. Gjør jeg det, er jeg redd at livet må vente for alltid. Det handler om å bruke det jeg har og skape ut fra det. Som da jeg begynte å ta bilder. Jeg kan se nå, når jeg ser tilbake at de første bildene mine ikke var særlig vakre. Men jeg hadde gleden ved å ta dem og vise dem frem.

Gjennom utallige forsøk har jeg trent opp evnen min til å se et godt motiv og lært litt mer om hvordan ta et godt bilde. Bildene er fortsatt ikke perfekte, men gleden er om mulig enda større. Alt fordi jeg våget å ta i bruk evnene mine og vise dem frem.

Slik er det med bloggen min også. Den vokser frem i pakt med min egen utvikling. Magisk og vidunderlig å våge å bruke meg selv. Gjennom det har jeg fått ta del i så mange magiske øyeblikk, alene ute i naturen, gjennom det jeg formidler videre og tilbakemeldingene jeg får.

Alt handler om å bruke øyeblikket … ikke utsette det.

Det er så mye jeg ønsker meg. Noe helt perfekt på de ulike livsarenaene som kjærlighet, nærhet, fellesskap, en slankere kropp, dype følelser osv. Lenge satte jeg livet på vent. Jeg kjente meg ikke klar for det. Det var i alle fall det jeg sa jeg til meg selv. Livet hadde gitt meg så mange nederlag. Jeg var ikke beredt for enda ett. Jeg forsto ikke at det var frykten som styrke meg.

Hvordan er det med deg? Har du satt livet ditt på vent i påvente av at noe positivt skal skje?

Hva med å akseptere det som er her, akkurat nå? Hva med å akseptere andre, slik de faktisk er? Hva med å ta i mot de energiene som er rundt oss, herdre hvor vi er akkurat nå?

Hvorfor ikke gripe livet slik det er. Det er ikke å gi opp. Eller å ta til takke med det nest beste, eller langt mindre enn det vi fortjener. Det er ikke svakhet, eller å synes synd på oss selv, eller å miste oss selv i noe som ikke er godt nok.

Å akseptere det som er, er ikke det samme som å gi opp muligheten for endring? På ingen måte. Det betyr å samkjøre meg med hvordan livet faktisk er. Det betyr å se livet inn i øynene, akkurat nå. Det betyr å snu meg mot det som er her, det jeg har blitt gitt å utfolde meg med og ikke trekke meg tilbake fra det i frykt for å mislykkes.

Det betyr å gi slipp på falske håp og drømmer, og våkne opp til det som virkelig er sant. Det betyr å slutte å kjempe mot meg selv og klare å se at jeg er en del av det fantastiske livet, akkurat som jeg er her og nå. Det betyr å si ja til det som er, selv om det ikke er det jeg hadde planlagt eller håpet på.

Det handler om å våkne opp hver dag og ikke kaste bort drømmene mine. Men holde dem nær hjertet mitt fordi jeg er en del av et helt alminnelig mirakel.

Et alminnelig mirake

«Det er ikke så uvanlig
når alt er vakkert
Det er bare et annet
alminnelig mirakel i dag

Himmelen vet når det er på tide å snø
Ingen trenger å lære et frø å vokse
Det er bare et annet
alminnelig mirakel i dag

Livet er som en gave, sier de
pakket opp for deg hver dag
Åpne opp, og finn en måte
å gi noe av ditt eget.

Er det ikke merkelig
som hver gang en regndråpe faller?
Den er bare et annet
alminnelig mirakel i dag

Fuglene om vinteren har sin flørt
og kommer alltid hjem om våren
De er bare et annet
alminnelig mirakel i dag

Når du våkner opp hver dag
ikke kast drømmene bort
Hold dem nær hjertet ditt
fordi vi er alle en del

av det alminnelige mirakelet

det alminnelige mirakelet

Ønsker du å se et mirakel

Solen kommer ut og skinner så lyst
og forsvinner igjen om natten
Det er bare et annet
alminnelig mirakel i dag

Det er bare et annet
alminnelig mirakel i dag

Det virker så eksepsjonellt
at livet fungerer tross alt
Det er bare et annet
alminnelig mirakel i dag»

Ukjent

Først når jeg aksepterer meg selv som jeg er, kan magi skje og mirakelet åpnebarer seg. Da åpner jeg opp for kreativiteten og kunnskapen fra mitt eget indre som gjør endring mulig. Ja endring blir faktisk enkelt. Det er fordi jeg ikke lenger kjemper mot meg selv og tillater øyeblikkets magi å komme tilsyne.

Jeg åpner opp for mulighetene og kjenner hvor herlig det er å være helt levende. Det skjer når jeg elsker meg selv og dyrker min egen tilstedeværelse med åpne og nyskjerrige øyne. Tankene mine har aldri vært ansvarlige for endring. De har heller holdt meg tilbake og minnet meg på alle begrensningene mine.

Aksept er ikke et resultat av innsatsen min. Dypt inne i meg, i hjertet mitt, har sann aksept allerede skjedd. Sett ut fra mitt eget indre selv, hjertet mitt, den jeg egentlig er, har jeg allerede sagt ja til øyeblikket akkurat som det er. Det innbefatter min egen vegring, motstand, tvil på egne krefter og frustrasjonen jeg føler over å ikke strekke til.

Hjertet mitt rommer både den dypeste smerten og den største gleden. Kjenn etter, så oppdager du at det samme gjelder for deg. Er det ikke magisk?

«Aksept er som himmelen. Den trenger ikke komme eller gå. Akkurat som himmelen «godtar» eller «tillater» (eller «er rommet for») skyer, regn, tåke, selv tordenvær, så har bevisstheten (hvem du virkelig er) allerede» akseptert «hver tanke, følelse, selv de som er smertefulle, frykt, motstand, i sin enorme omfavnelse. Dette er en «aksept» uten en motsatts; du er det ikke-duale rommet for alt. Uanstrengt så.»

Jeff Foster

Ingenting fra fortiden min kan definer hvem jeg er. Heller ikke det som skjedde for få sekunder siden. Det er forbi. Det er opp til meg å definere hvem jeg er og hva som er mulig for meg i hvert sekund av livet mitt. For en fantastisk god tanke. Det er opp til meg og dette øyeblikket .., alt rommes i et eneste øyeblikk. Det gjør meg så takknemlig og full av håp og forventning til livet.

«Å våkne å kjenne dype følelser fra takknemlighet. For alt jeg har, det jeg er og det jeg får leve ut.
I mylderet av muligheter og valg, at jeg velger å by på det jeg kan og fortsetter å lære mer.
At jeg er en samlende kraft kontra skaper av splid og ubehag.
At jeg evner å stå i kjærlighet selv når det kjennes vondt, urettferdig og krevende.
At jeg tør å stå avkledd selv i usikkerhet om at det er bra nok.
At jeg elsker de og det jeg er en del av på godt og vondt.
Tusen takk.»

Trine Åldstedt

Ubetinget kjærlighet er min naturlige tilstand sier Jeff Foster og jeg er enig med han. Den er ren bevissthet med utspring fra mitt eget hjerte. Den fjerner meg fra mine egne egoistiske behov, synspunkter og ønsker. Jeg gir fordi det er den jeg er. Jeg gir fordi det å gi, vise omsorg og støtte er slik jeg er skapt. En slik kjærlighet er ren, intuitiv, inkluderende, medfølende, hengiven og frigjørende.

Tenk om vi alle kunne leve litt mer ut fra denne kjærligheten. Tenk hvor åpen, fri og god verden hadde vært da. For noen kommer en slik ubetinget kjærlighet naturlig. Mens andre må erkjenne skyggesidene sine først og arbeide for å overvinne smerten de bærer på.

Det er så naturlig å fokusere på hva kjærlighet kan gi. Det er ingen kjærlighet som kommer i morgen, for kjærlighet er bare nå. Og jeg kan ikke «få» mer kjærlighet, for kjærlighet er hva jeg er.

Alt jeg trodde jeg visste om hvem jeg var, hvor jeg var på vei, slik det var «tenkt» å være,  om relasjoner, mitt livs formål … Jeg ser hvordan kjærligheten kommer og forandrer alt, åpner meg opp uten at jeg har noe å skjule meg bak. Da er jeg hjemme i all min sårbarhet.  Og oppdager at jeg har alt jeg trenger, tross alt jeg trodde at jeg manglet.

Jeg ser opp på himmelen. Legger hendene på hjertet mitt og opplever harmoni. Himmelen er farget i lilla, brunt, rødt, gult og rosa. Farger som minner meg om hvor stor kjærligheten er. De er en mektig portal inn til hvor åpent, enestående, og kreativt det virkelig er å leve.

Jeg blir hvor jeg er. Blir i øyeblikket. Alt som noensinne har skjedd og alle jeg noensinne har møtt, har ført meg hit til dette øyeblikket. Selv om det kan synes å være en helt vanlig tirsdag, ser jeg igjen. Fordi det er så lett å ta kjærligheten som en selvfølge, eller tro at den ikke finnes, så jeg ser igjen. Jeg ser at jeg er ett med livets magi.

Så hadde jeg et syn. Jeg så månen på vei til å bli hel. I den vakre lyse buen satt en vakker skapning.  Jeg forsto uten skygge av tvil at det var deg. Du satt der og dinglet med bena, så ned på meg og drømte deg bort.

Jeg forsto at du snart er klar for livets mirakler, akkurat som månen snart er hel. Ikke bli værende der for lenge. Snart er månen full og du trenger å komme ned på jorden igjen. Ikke utsett livet ditt lenger.

Du er mer enn god nok som du er og trenger ikke lete etter unnskyldninger for hvorfor du blir værede der du er. Innrøm at det er fordi du frykter livet, og det det kan påføre deg av ny smerte og nederlag om du involverer deg i det igjen.

Husk at det alltid er ditt eget valg om du vil forbli en tilskuer til livet, eller komme ned og delta aktivt med alt du er.

Forandringen du lengter etter finnes i hvert eneste levd øyeblikk, når du aksepterer deg selv og den du er. Blir du værende oppe i månen som en tilskuer, mens du venter på at noe magisk skal skje, noe uforklarlig slik at du kan våge deg ut i livet igjen, er jeg redd at du vil bli skuffet.

Noe skjer ikke uten at du lar det skje, gjennom å gripe øyeblikket. Jeg vet at du snart er klar, fordi månen er oppadstigende og snart hel. Den har vist meg alt jeg trenger å vite. Ta mot til deg og våg spranget …..

Månen symboliserer vår følelsesmessige natur og peker på våre trygghetsbehov. Den er et symbol for det som var, og representerer vår opprinnelse og hukommelse. Månen har et ønske om å stille spørsmål ved alt og komme til bunns i alt.

Den oppadgående halvsirkelen i en stigende måne representerer sjelen og sinnet, en halvfullkommen og skiftende del av mennesket. Figuren er brudt og har en synlig og usynlig halvdel. Det representerer noe halvt bevisst, halvt ubevisst. Den synlige halvdel gir rom for mottagelighet, refleksjon, følelser, minnet og det mentale.

Den tomme halvdel åpner for uvisshet, irrasjonalitet, fantasi, emosjoner og instinkt. Vekslingen mellom den synlige og usynlige halvdel bringer frem rytme og et tidsbilde. Halvsirkelen er sensitiv, sårbar og påvirkelig. Den representerer ting som er i forandring og i en fase. Sjelen er bærer av personligheten, en erfarende, voksende og forbigående uttrykk av det sanne jeg.

Ser du symbolverdien. Kjenn etter om de ikke stemmer med slik du har det. Kom ned, du er klar for  å innta livet igjen. Jeg gleder meg til å se deg. Helt herfra kan jeg se hvor vakker du er, der du sitter badet i et gyldent, magisk og kjærlig lys.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Farger

Legg igjen en kommentar

Denne bloggen skrev jeg på en herlig fargerik høstdag. Akkurat nå går det meste i hvite nyanser. Vakkert det og. Hver på sin måte.

«Hvem bryr seg om hvilken farge håret ditt har eller hvilken form figuren din har? Hvem bryr seg om hvilken religion du tilhører eller hvilket språk du snakker? Hva er fargen på hjertet ditt? Det er alt som teller! »
Mehmet Murat ildan

Farger betyr mer enn jeg har forstått. Det er fordi farger setter preg på alt jeg er og gjør. Farger beskrive meg, de viser vei inn til mitt eget indre.

Og de viser meg hvem du er. De er som en sti av spor som viser noe av betydning, noe som kan få hjertet mitt til å slå litt fortere av begeistring, og undring over fargenes vidunderlige kulør og dybde.  De lokker meg til seg, og fortryller meg med sin klare eller diffuse ekthet.

«Farger er livet.»
Chuma Nwokolo

Eller de får meg til å se en annen vei fordi de bringer frem i bevisstheten tanker og følelser som jeg helst ikke vil eie. Sporene er farger, som når jeg blir oppmerksom på dem, enten tiltaler eller frastøter meg. Merkelig for de samme fargene kan virke helt motsatt under andre omstendigheter og forhold.

Noen oppleves som nøytrale og får meg til å grave dypere for å finne frem til fargene som ligger under. Når jeg finner dem, kan jeg velge om jeg vil fortsette å utforske dem eller følge et annet spor.

Når jeg skriver bruker jeg farger. Med ord fargelegger jeg følelsene og tankene mine mens fingrene farer over tastaturet. Det er som jeg skriver på et maleri og legger til farge, dybde og detaljer slik at jeg får frem nyansene i  det jeg ønsker å formidle. Fargene hjertet mitt er fylt av, vil smitte over på det jeg skriver. Det er derfor det er så viktig å være meg bevisst hva jeg ønsker å formidle og hvem jeg er.

«Hver person har sin egen farge.»
Haruki Murakami

Mange ganger har jeg blitt forbauset over fargene som kommer frem. Jeg var ikke klar over før bildet var ferdig at jeg hadde formidlet farger, som jeg trodde jeg hadde forlatt eller ikke eide. Fargene hjelper meg til å se det som før var skjult for meg. På samme måten kan jeg se fargene andre prøver å skjule, eller ikke er klar over at de eier. I alle fall ikke  akkurat den nyansen.

«Vi var alltid beruset av farger, av ord som snakker om farger og av solen som gjør fargene levende.»
Andre Derain

Farger har en direkte innflytelse på hjertene våre. De er som et tastatur. Sansene mine er som et piano med mange tangenter. Når jeg skriver er jeg hånden som spiller, og berører en tangent med hensikt, eller av vanvare, og forårsaker vibrasjoner i ditt og mitt hjerte. Derfor er bevissthet om hvilke tangenter jeg berører og hva de betyr, viktig å forstå. Jeg vil berøre tangenter som fremkaller undring, kjærlighet og glede. Noen ganger må jeg berøre tangenter som fremkaller sorg og smerte, både hos meg og deg for at vi begge skal komme oss videre i livet. Ofte er det nødvendig  for å nå inn til hjertet, slik at det kan åpne seg og vise frem våre sanne farger. Ikke de vi har skjult oss bak så lenge.

«I vårt liv er det en farge, som på en kunstners palett, som gir meningen med livet og kunsten. Det er fargen av kjærlighet.»
Marc Chagall

Jeg er ofte ute på vandring med kameraet mitt. Det er en nødvendighet og en viktig del av meg… Da opplever jeg naturens mange ytringer, og oppdager et spill av fargenyanser, avhengig av min egen sinnstemning, årstid, temperatur, tid på dagen, skydekke, tåke, regn, snø eller solens, stjernenes og månens plassering på himmelen.

Jeg har høstens forventninger klart i sinnet nå, rett før den vakkert omfavner naturen med sine klare varme nyanser. Høstens farger gir glede. De er så lyse og intense og vakre. Det er som om naturen prøver å fylle meg med farger, for å mette meg slik at jeg kan lagre dem før vinteren gjør alt dempet og mer enstonig.

For ikke å utelate vindens påvirkning på alt som er. Den tar høstens fullmodne blader, etter at trærne har sluppet dem fri og ikke lenger vil kjennes ved dem. Vinden fører dem mot mot meg som et hav av intense flygende nyanser av farger. Eller den virvler opp sand eller snø, slik at alt rundt meg falmer, blir utydelig fra sandkorn, eller små snøkrystallers dansende glede, eller kan det være angst rundt meg. Alt jeg ser er ulike nyanser av grått og hvitt.

Jeg glemmer heller ikke havets ustanselige dønninger som kastes mot land i et skum av smerte. Noen ganger fanges de opp av solens gylne stråler og speiler sitt vakre lys mot meg i intense klare toner av blåhvit harme, eller kanskje det er i pur livsutfoldelse og glede. Hva vet vel jeg, annet enn at mine egne følelser preger opplevelsen og bestemmer hvilke farger jeg ser.

«Farger forandrer seg: i morgen lys, utstråler rødt  noe som er lyst og klart og blå flettes inn i dens omgivelser og  smelter inn i det grønne. Men om kvelden mister det røde intensiteten, omfavner en roligere tone og skifter mot det blå i regnbuen. Gule blomster forblir lyse, og hvite blir lysende. De skinner som spøkelsesaktige figurer mot en mørkere grønn bakgrunn.»
Rosemary Verey

Lyset spiller en stor rolle for hvordan jeg oppfatter farger. Lyset fyller hver pore i alt det treffer, og speiler hav, og himmel og jord i sitt blendende, eller matte lys. Det avdekker alt som ikke er dekket til av skygger fra truende eller beskyttende materiale. Lys eller skygger er en del av livets tildragelser. Det er umulig å unngå. Men jeg kan være forberedt når jeg går inn i skyggenes rike og akseptere at lyset når det treffer, vil avdekke alle mine hemmeligheter.

«I naturen, danner lys farge. På bildet, skaper farger lyset.»
Hans Hofmann

Tenk at jeg kan skape bilder som fanger lyset gjennom fargene jeg velger å bruke. Det handler om å bruke dem med nensom hånd og forstå hva som skaper skygge og lys.

«Hvorfor plages du over hva som kan skje i morgen? Hvorfor er du tynget av redsel for alt som kan gå galt?
Og hyller  ditt hjerte i sorg, et plagg som er altfor dystert til å gå med?
Tro har en lysere farge, hjem har en regnbue over seg.
Og tillit knytter dem begge sammen på en bakgrunn av himmelsk blå.
Du kan veve disse herlige fargene i et plagg så lett.
Det vil trenge gjennom hver skygge og skinne gjennom den mørkeste natt.»
Beverly Enderby Kimzey

Lenge har jeg lengtet og blitt beveget av blånende blåner så lang borte som det er mulig å se og enda litt lenger. Fargene på horisonten av avsidesliggende fjell er forlokkende, et soria moria langt, langt borte. Fargene som skiller meg fra det jeg ser langt der  bortenfor, er fylt av fargene til ulike følelser. De er preget av farger av ensomhet og lengsler, av det som kan sees fra der jeg er, av det jeg tror jeg ser og  av hvor jeg drømmer om å nå, men kanskje aldri kan gå.

Det handler om å være meg selv og vise fargene mine. Være stolt over den jeg er og  det jeg står for, uansett hvilke farger som er mine. Jeg ser for meg at fargene skifter etter som jeg vokser i visdom og trygghet. Uansett kommer de fra hjertet og viser deg hvem jeg er uten blygsel.

Hvorfor skulle jeg ha behov for å gjemme meg for deg. Du har dine farger som er unike for deg og den du er. Sammen kan vi blande og mikse og skape de vakreste mønster. Kanskje også en regnbue fra mitt til ditt hjerte. Skatten er det vi oppdager i hverandres hjerte. De vakreste brennende farger av nærhet og varme.

Det handler om å tro på drømmene våre, og se på fremtiden med optimisme, spenning og tillit, fylt av de skjønneste farger, utstrålt fra bankende, varme, tillitsfulle og levende hjerter. De utfordrende tidene er tilbakelagt, og lysere dager lokker oss videre mot det vi ikke våget å tro at vi kunne nå, vårt soria moria.

Og slik er vårt soria moria!

Forventningene vi har skapt er sådd i fruktbar nypløyet, svart jord. Når vi våger å ha tillit til, og følge hjertets stemme, vet jeg at vi havner midt i lysets kilde, der alt er mulig fordi det er omgitt av ren kjærlighet. Hvilke farger er det? Det er alle mulige farger, satt sammen til et bånd av evig troskap. Noe vakrere finnes ikke.

Hver dag er ny, om vi lar den være det. Det som var, er ikke lenger. Motsetningene som har skapt uklare farger er borte. Vi har funnet kilden i hjertet ved hjelp av et fokus som er større enn oss selv, og har fjernet motstanden som hindret oss, både i den indre og den ytre verden. Valgene vi har tatt, har startet en ny, spennende prosess, fylt av en lidenskap som feier alle hindringer av veien, og fortærer dem i sin varme, altoppslukende, rene og hvite flamme. Tiden er moden, fylt av purpur og fiolette stråler med islett av gyllent lys. Vi er klare til å motta gaven vår. Den er et liv fylt av magiens fortryllende farger. Ikke engang fantasien kan beskrive slike vakre farver. De kan bare erfares ved å leve dem ut.

Er det ikke vidunderlig magisk?

«Jeg hører spørsmålet på leppene dine: Hva betyr det å være en farge?

Farger er trykket på øyet, musikk for de døve, et ord ut av mørket. Fordi jeg har lyttet til sjelers hvisken – som suset fra vinden – fra bok til bok, og objekt til objekt i titalls eller tusenvis av år, la meg si at min berøring ligner berøring fra engler. En del av meg, den alvorlige halvdelen, roper til det du ser, mens den muntre halvdelen svever gjennom luften mot blikket ditt.

Jeg er så heldig å være rød! Jeg er heftig. Jeg er sterk.

Jeg skjuler ikke meg selv: For meg, manifesteres jeg verken i svakhet eller i subtilitet, men gjennom besluttsomhet og vilje. Så trekker jeg oppmerksomhet til meg. Jeg er ikke redd for andre farger, skygger, folkemengder eller  ensomhet. Hvor fantastisk det er å dekke en overflate som venter meg med mitt eget seirende vesen! Uansett hvor jeg er, ser jeg øyne skinne, lidenskap øke, øyenbryn løfte seg og hjerteslag slå kraftigere. Se hvor flott det er å leve! Se hvor flott det er å se. Jeg er overalt. Livet begynner med og returnerer til meg. Ha tro på det jeg sier.»
Orhan Pamuk

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Tro eller håp

Legg igjen en kommentar

«Ikke lat som du er noe du ikke er, isteden, lat som det du vil være. Det er ikke hva som helst, det er en reise til selvrealisering.»
Michael Bassey Johnson

Jeg har tenkt mye på hva det betyr å ha tro på at drømmene mine vil gå i oppfyllelse. Tror jeg på  dem, eller er det bare et håp om at de vil gå i oppfyllelse?

Faktisk kan drømmene mine noen ganger synes så fjerne, at til og med håpet trekker seg unna og jeg står ribbet tilbake. Det er slike stunder jeg vil beskrive som den mørkeste natt uten verken månen eller stjernene som veivisere.

«Den eneste som kan trekke meg ned er meg selv, og jeg skal ikke la meg dra meg selv ned lenger.»
C. JoyBell C.

Det får meg til å tenke på de tre vise menn og englene på marken. De fulgte ledestjernen de ble vist  og fant en skatt, større enn de kunne drømme om. Hvorfor? Fordi de handlet i tro. Når de kunne, så hvorfor kan ikke jeg også følge min indre ledestjerne, jage min lidenskap og leve mitt beste liv!

«Jeg skal klare det.
Jeg skal kjenne indre fred.
Jeg skal skape, og elske, og le og leve.
Jeg skal gjøre gode ting.»

Det er på tide å slutte å håpe og begynne å bevege meg ut i tro. Å gå ut i tro betyr å forholde meg til drømmene mine  og tro at de  er gått i oppfyllelse, nå, ikke i morgen, ikke neste uke eller neste måned, nå.

«Tro at  det kan gjøres. Når du tror at noe kan gjøres, virkelig tror, vil sinnet finne måter å gjøre det på. Å tro på at det finnes en løsning baner vei til løsning.»
David J. Schwartz

Kanskje problemet mitt er  selve «håpet».  Når jeg håper på noe, lar jeg døren stå åpen for at drømmene ikke vil realisere seg. Jeg tror det kan skje eller kunne skje, men jeg er virkelig ikke overbevist før drømmene kan realisert seg. Jeg tror egentlig ikke at det jeg drømmer om er der ute, men jeg håper at jeg har feil.  Jeg er på ingen måte overbevist. Slik vil jeg ikke tenke lenger!

Når jeg bare håper på forandring, er det mye vanskeligere å skape det jeg vil ha. Det tar lengre tid fordi  jeg holder døren åpen for skuffelser  og dermed kan misnøye strømme inn i tankene mine. Den fryktelige tanken, at jeg  aldri vil oppnå drømmene mine, fyller meg med negative senarier og et utall ugunstige muligheter.

Jeg forstår mer og mer at jeg trenger å gå bort fra håpet og erstatte det med tro. Tro sier at jeg er helt sikker på at det jeg drømmer om vil gå i oppfyllelse. At jeg  vil føle meg trygg, og at jeg vil nå mine mål og drømmer. Med tro har jeg en overbevisning som er mye kraftigere enn det spinkle håpet. Jeg vil så gjerne tro uten tvil at det jeg drømmer om vil skje.

Jeg kan enten bruke tiden min til å tvile  og ikke tro, eller jeg kan tilbringe tid med å forberede meg med gledelig forventning. Tankene mine skaper virkeligheten min, så det er ingen tvil i min sjel om hvilket  senario som er mest produktivt  for å få det livet jeg vil ha?

Det er så lett å tilbringe dagene med å prøve å beskytte meg mot skuffelser, redd for å føle meg for positiv, fordi  jeg dypt inne  føler at jeg ikke vil lykkes. Denne typen tenkning er å si at jeg er maktesløs  i mitt eget liv og  at målet er ute av  hendene mine.  Jeg tror da at utenforliggende krefter dikterer livet mitt, mer enn det som skjer i mitt eget sinn. Dermed  aksepterer jeg status quo og fortsetter mønstrene jeg har fulgt til nå.

«Tro på et uendelig potensiale. Dine eneste begrensninger er de du har satt på deg selv.
Tro på deg selv, dine evner og ditt eget potensiale. Ikke la tvil på deg selv holde deg i fangenskap. Du er verdig alt du drømmer om og håper på. »
Roy T. Bennett

Sann tro er å være sikker på at jeg er medskaper med  alt som skjer. Drømmenes mulighet gir meg styrke. Mine ønsker er ikke egoistiske, fordi drømmene mine er kjærlighet som venter på å bli uttrykt. De   kan ikke fullt ut  skapes i en deprimert sinnstilstand. Det er motstridende mot deres essens. Jeg er verdig og de gode kreftene i meg  vil at jeg skal oppnå drømmene mine, mye mer enn jeg er villig til å motta dem. 

Jeg forstår mer og mer at mine drømmers mål ikke kommer fiks ferdige, men fra lykken inne i meg.   Det handler ikke om at alt er i orden, men jeg begynner å tro at alt legger seg til rette og er perfekt akkurat her jeg er nå.  Jeg aksepterer at hvor jeg er i livet, er akkurat der jeg skal være.

«Hvis du ikke kan tro på mirakler, så tro på deg selv. Når du vil ha noe sterkt nok, la det motivere deg til å få det til å skje. Noen ganger vil du løpe inn i murvegger som er satt der for å teste deg. Finn en vei rundt dem og vær fokusert på drømmen din. Der det er vilje er det en vei.»
Isabel Lopez

Troen lukker døren til muligheter for feil og gjør meg fast i min tro på at jeg vil finne frem til mine drømmers mål. Når jeg blir fri  fra hvordan og når, vil svarene jeg søker bli vist meg. Fokuset mitt vil skifte retning  og med det vil måloppnåelsene skyte fart.  For når jeg ikke gir opp det jeg virkelig tror på, vil jeg alltid finne en måte.

Mine drømmer  er ikke noe å håpe på. Derimot eier jeg en sikker tro på at drømmene mine er min kjærlighetsfulle rett og mitt fulle selvuttrykk. Derfor er jeg uendelig takknemlig for livet slik det er. Jeg har uendelig tro på at det alltid gir meg det jeg trenger, det jeg søker i kjærlighet. Magisk, ikke sant.

«Den eneste måten du kan nå steder du aldri har gått på, er når du stoler på Guds veiledning og gjør noe du aldri har gjort før.»
Tyskland Kent

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Miraklene rundt oss

Legg igjen en kommentar

«Hver av oss ønsker å være en del av noe større enn oss selv. Kall det formål, skjebne eller et enkelt ønske om å forbigå utilstrekkeligheten av vår nåværende eksistens. Et individs lengsel etter å rekke utover sitt eget liv er et frø av storhet som venter på en strøm av inspirasjon. Å feste den strømmen til folks hjerter er en enklere oppgave hvis det du forsøker å føre dem inn i er festet til en større historie.»

Mac Anderson og Tom Feltenstein

Magien spinner sine magiske tråder rundt meg og forgyller hver dag.

Det skjer mirakler i og rundt meg hver eneste dag.   Å bli løftet, hjulpet, elsket og veiledet akkurat når jeg trenger det mest, er mirakler. Å ha funnet og bli ledet til å ta kontakt med deg, er et mirakel. Å finne noe jeg har glemt eller mistet, er mirakler.  Jeg tenker på når jeg mistet bilnøkkelen min og ble ledet tilbake til der jeg mistet den.  Å se noe vakkert ute i naturen er også et mirakel.

Hver eneste dag skjer det mirakler rundt meg, noen små, andre store. Noen mirakler hjelper med der og da, andre forandrer meg for alltid. Miraklene er gaver som blir gitt meg i kjærlighet.  De viser meg  at jeg  ikke er alene, men en del av noe større. Enten jeg tror på det eller ikke, så skjer det mirakler hver dag. Rett foran nesen på meg! Uansett om jeg legger merke til dem eller glemmer å takke for dem, viser de seg for meg hver gang jeg trenger et mirakel.

«Inne i deg er et lys som kalles håp, som kan blafre, men aldri brenner ut. Aldri aldri.»

Hvor mye kontroll har jeg egentlig over det som skjer rundt meg?  Svært lite har jeg funnet ut. Da er det godt å åpne meg opp for mirakler. Det handler om å ha tillit, være åpen for indre veiledning, for et mirakel  Jeg skal selvsagt ikke bare sitte å vente på at det blir ordnet opp for meg. Jeg skal handle, men først når veiledningen kommer. Når den indre veiledningen i form av impulser som tegn, forvarsler, tanker, lyder, følelser og fornemmelser viser seg, er tiden inne til å handle. For meg  kommer denne veiledningen til meg når jeg er stille og lytter innover. Så jeg lar meg lede, og mirakler skjer, igjen og igjen. Jeg presser ikke  på, det vil bare stoppe flyten og forsinke prosessen min. Det vil være som å svømme mot strømmen . På samme måte som en liten dråpe i elven finner veien til havet, finner jeg min vei. Er ikke det et mirakel, så vet ikke jeg.

Hva er så egentlig et mirakler?

De er en virkelig magisk, utrolig orkestrert, og vakkert koreografert hendelse eller en mulighet som er reell.

Mirakler er tilgjengelige for alle, til å se og oppleve, spesielt for dem som tror de ikke fortjener dem, eller som synes det er vanskelig og som er fulle av tvilt. De stiller spørsmål, er mistenksomme og er på jakt etter fella som de er sikker på skjuler seg under overflaten. Det er så lett å si » Nei, det er en illusjon, stopp, du fortjener det ikke, vil du bli såret, vil du mislykkes».

Tvilen i oss vil aldri si noe positivt eller oppmuntrende, noensinne. Og vi tror på denne tvilen, på våre negative tanker. Jeg tenkte slike negative tanker i mange år. Tvilen tror ikke at jeg vil oppleve suksess. Slike tanker er ikke en indre veileder, intuisjon og definitivt ikke en positiv kilde. Og når jeg gir tvilen makt, vokser den i kraft. Den blir stort, og oppblåst og kjenner seg uovervinnelig.

«Det har vært en av mine mantraer – fokus og enkelhet. Enkelhet kan være vanskeligere enn komplisert. Du må jobbe hardt for å få din tenkning ren for å gjøre det enkelt. Men det er verdt det til slutt, fordi når du kommer dit, kan du flytte fjell.»

Steve Jobs

Mirakler skjer, hele tiden. Før trodde jeg at livet straffet, eller testet meg når det presentert en mystisk, og fantastisk mulighet eller jeg møtte en uovervinnelig hindring. I alle fall trodde jeg at den var uovervinnelig. Tvilens favoritt utsagn var da » Nei, det er en illusjon, stopp, reis, beskytt deg selv, ikke aksepter, du er ikke sterk nok «. Jeg tenker tilbake til hvorfor jeg trodde det da. Det var nok fordi jeg var ledet av tvilens bestemte stemme, til å tro at jeg var ingenting verdt.

Heldigvis tror jeg  ikke det nå lenger. Jeg var i en slik mistro fra alle fortidens sår og nedturer. Troen min var ikke  sterk nok, og frykten var i kontroll og skapte kaos. Alt godt rundt meg ville ha meg til å åpne armene mine, akseptere og tro, å bli belønnet for all motgangen jeg hadde gått gjennom.

«Jeg har alltid vært glad for utsiktene til en ny dag, et nytt forsøk, en gang til, med kanskje litt magi som venter et sted bak morgenen.»

J. B. Priestley

Jeg tror at det  er to faktorer som har gjort meg hel,  to tegn på at en forandring har funnet sted inne i meg mot en høyere bevissthet. Den første faktoren er at jeg slutter å bekymre meg.  Jeg er full av indre glede, selv midt i det som er tungt og vanskelig.  Det er fordi gleden kommer fra en kilde dypt inne i meg. Den andre faktoren er at jeg opplever flere og mer meningsfulle tilfeldigheter i livet mitt, flere og flere synkroniteter. Og dette akselererer til det punktet hvor jeg faktisk opplever magi, og mirakler hver eneste dag rundt meg og i meg.

Jeg mottar veiledning fra mitt indre. Min høyere bevissthet, som er i ett med all visdom. Jeg lytter til kjærligheten, fremfor frykten og følger sannhetens indre stemme, og er ærlig mot den jeg er, og det jeg føler og opplever. Slik skapes mirakler og magi, i og gjennom meg. Det er virkelig et mirakel at slikt kan skje.

La meg fortelle deg noe. Hvert eneste menneske på denne jorden ser og mottar mirakler, dersom de er villige til å ta imot og legge merke til dem.

Ved å velge å tilgi dem som sårer oss og  gi kjærlighet, har motet alltid vært det som fører oss forbi det negative og ut i miraklenes lys.

«Det er bare to måter å leve livet ditt. Den ene er som om ingenting er et mirakel. Den andre er som om alt er et mirakel.»

Albert Einstein

Hvert eneste menneske  er vakkert. Hvert eneste menneske  fortjener å bli belønnet. Hvert eneste menneske  fortjener kjærlighet. Hvert eneste menneske  fortjener forståelse. Hvert eneste menneske er verdt det. Du er verdt det. Jeg er verdt det.

«Læring er begynnelsen på rikdom. Læring er begynnelsen på helse. Læring er begynnelsen av åndelighet. Søking og læring er der mirakelprosessen begynner.»

Jim Rohn

Så, i dag, slutt å hevde at det ikke finnes mirakel i livet ditt, akkurat nå, og forandre tenkningen din, tilbake til tanken og følelsen av å være i ærefrykt for miraklene rundt deg, og hvor utrolig fantastisk det er, å være i en slik vidunderlig erkjennelse.

Ta et tilbakeblikk om du må, og minn deg  på alle miraklene som finnes i og rundt deg! Neste gang tvilen skaper tvil og stiller spørsmål  om du er verdig nok. Gjør meg en tjeneste og gjør det igjen. Ta et tilbakeblikk om du må, for å erindre alt du er verdt og hvor mye du er elsket.

Når energien din vibrerer på en frekvens som er i harmoni med det livet ditt alltid har forsøkt å gi deg, begynner du å leve i flyten og sanne mirakler begynner å skje.

Noen sier at en soloppgang er et mirakel, fordi det er noe mystisk og ofte svært vakker ved den. Andre sier at det rett og slett er et faktum at livet er et mirakel, fordi det skjer hver dag. Alle har rett.

Du tror kanskje at det er så mange mirakler i verden at du knapt kan telle dem, eller at det er så få at de knapt er verdt å nevne, avhengig av om du tilbringer morgenen med  å betrakte  en vakker solnedgang, eller river deg i håret, fordi tvilen har fått deg til å tro at alt er galt i livet ditt.

For meg er alt et mirakel, når jeg ser på det og opplever det i kjærlighetens lys. Når jeg åpner hjertet mitt og slipper miraklene inn, fylles jeg med takknemlighet og undring. Miraklene omgir meg som en en strøm av håp og glede over livets magiske åpenbaringer.

«Vi kan ikke forandre det vi ikke er klar over, og når vi er klar over det, kan vi ikke gjøre annet enn å endre oss.»

Sheryl Sandberg

Se på tvilen ditt. Ta på deg dine fineste briller, og gi de negative tankene tilbake til tvilen med din skarpeste stemme. Pek nese til frykten som tvilen har gitt opphav til. Ja, jeg har gjort det. Ta bort fokuset, og kraften fra frykten, og negativiteten og si til tvilen:  «Uansett hvor negativ du er tvil. Jeg har fortjent dette miraklet. Jeg vil lykkes.» Når du står opp mot tvilen, vil de engstelige tankene dine, rygge tilbake inn i hjørnet der de hører hjemme  og kjærligheten vil tre frem i lyset.

Husk : Du er ikke fortiden din. Du er her nå. Intuisjonen din er sikker på det. Livet er støttende. Vær åpen for mirakler. Se og godta mirakler. Det har navnet ditt på seg. Du er verdt det.

Det skjer et nå. Se og føl det!

«En historieforteller, som et reisebyrå, kan bidra til å samle oss opp fra der vi er, og sette oss ned i en annen setting.»

John Leggett

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Pandoras eller Sareptas krukke

Legg igjen en kommentar

 

I det siste har jeg tenkt mye ove hva det er som gjør at vi mennesker ofte er redde for å vise hvem vi er? Vi viser verden det vi tror at den vil se. Slik skaper vi avstand og ensomhet, ensomhet mellom mennesker.

Vi viser frem de delene som vi tror verden vil like og akseptere. Det andre holder vi gjemt lengst inners i sjela. Ofte er det så godt gjemt at vi ikke en gang ser og vet om det selv.

Jeg har møtt mennesker i det siste som ikke forstår at jeg kan og vil dele så mye av meg selv. De er ikke slik sier de, vi er så forskjellige. Er vi virkelig det, så forskjellige? Jeg er ikke så sikkert. Det er ikke så lenge siden jeg sa det samme når andre var åpne og delta av sitt innerste. «Det er ikke for meg,» sa jeg. Nå ser og forstår jeg at det er et valg jeg har tatt. Jeg har bevisst valgt å åpne opp for det som er inne i meg og slippe det ut slik at jeg og andre kan se hele meg. Andre har også tatt valg, bevisste eller ubevisste om å fortsette å være tilbakeholden med å by på seg selv.

For meg har dette valget ført meg inn i opplevelser og erfaringer, samt erkjennelser som jeg ikke visste eksisterte. Jeg har funnet en rikdom og et liv større enn jeg noensinne har drømt om. Det har formet meg og gjort meg sikker på meg selv og de verdiene jeg ønsker å inneha og formidle videre til andre.

Det er som å åpne en Sareptas krukke, et bilde på uuttømmelige kilder og rikdom.

«Metaforen har sitt opphav fra Første Kongebok, i Det gamle testamente, i Bibelen. Her står det skrevet om profeten Elia som bodde hos en enke i landsbyen Sarepta, en enke hvis melkrukke og oljekrus aldri ble tomme. I 1 Kong 17,14 står det:

«For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom, og det skal ikke mangle olje i muggen til den dagen kommer da Herren sender regn over jorden.».

Det finnes en annen krukke, Pandoras krukke som er fylt med all verdens ondskap.  Jeg kjenner at jeg ofte gjennom livet har falt for fristelsen og åpnet denne krukken, om enn bare for et lite øyeblikk og dermed sluppet ut så mye vondt. Det har ødelagt livet for både meg selv og andre med min uærlighet og et liv  levd i egoisme og frykt. Heldigvis har jeg tatt mot til meg og åpnet krukken på nytt slik at den ble tømt også for den gjennværende innestengte  ingrediensen, nemlig håpet.

«Pandora ( «giver av alt», «allbegavet») er en skikkelse i gresk mytologi. Hun var den første kvinne på jorden. Pandora fikk trekk fra flere guder, slik at hun skulle virke uimotståelig for mennene. Til sist ble hun gitt en krukke (ofte feilaktig oversatt til eske). Denne krukken var Pandoras gave, og hun ble ofte advart mot å åpne den. Men en dag tok nysgjerrigheten overhånd, åpnet Pandora krukken og slapp ut all verdens plager: pest, sorg, fattigdom, kriminalitet og så videre. Hun lukket krukken tidsnok til å holde tilbake én ting – håp. Verden ble et fryktelig forblåst sted, helt til en dag da Pandora tok sjansen på å åpne krukken igjen, og håpet strømmet ut. På denne måten har mennesket håp i ondskapens tider.»

Det er slik jeg opplever livet mitt nå. Jeg kan legge alt det vonde og alle mine feilgrep bak meg og fokusere på håpet, på fremtiden. Da jeg åpnet den andre krukken, Sareptas krukke ga den meg alt jeg drømmer om og enda mer. Den er uuttømmelig og magisk og gjør verden til et godt sted å være fordi jeg lever tro mot meg selv og verdiene mine.

«For å huske hvem du er, trenger du å glemme hvem de sa at du var.»

Jeg har hatt mange oppgjør med mitt gamle liv. Det har forfulgt meg og jeg har ikke alltid klart å legge det bak meg. Det har hatt en tendens til å drive ap med meg. «Det er jo du som har sluppet meg ut og løs,» sier det frydefullt til meg. Det gjemsøker meg til tider med skyld og skam. Hvordan kunne jeg ha vært så dum, eller ha stolt på det som ble meg fortalt?» I dag forstår jeg det ikke, men dengang var det den eneste sannheten for meg. Tror bestemt at jeg levde livet mitt med skylapper, og ikke slapp noe inn på meg. Det verste var at jeg trodde at jeg levde åpent og  i pakt med de gode kreftene rundt meg. I stedet ble jeg et redskap for krefter som ikke ville verken meg eller menneskene rundt meg vel.

Jeg er så takknemlig for at jeg våget  å åpne krukken Pandura enda en gang, og sluppet den siste resten ut. Jeg takker for at den gjemte håpet til sist. At jeg fikk ta del i det, til tross for elendighet og nederlag. Det finne et håp som jeg kan handle på.

Jeg har valgt håpet og fjernet meg bort fra alt det andre som har tynget meg ned, og nesten ruinert meg og det jeg er glad i. Nå handler jeg på håp og finner at det bærer meg fremover og viser meg nye veier og stier som jeg aldri har gått på eller visst eksisterte. Det krever at jeg vandrer i tillit til at håpet leder meg dit jeg drømmer om  å være. Det er et sted fylt med kjærlighet og fred i nærhet til alt som lever og er.

Jeg opplever stadig at livets ulike hendelser er synkronisert. Det får meg til å stoppe opp og fundere på hva som ligger bak slike hendelser.

Jeg får en følelse av glede, takknemlighet og undring, og at jeg er tilstede i mitt eget liv med hele min sjel og hjertekraft.

Jeg har erfaring med at om jeg virkelig legger merke til alt som kommer til meg, og lytter og ser på smått og stort med et åpent og undrende sinn, er hverdagen full av fantastiske synkroniteter!

«Synkronitet er et prinsipp som viser at det finnes en underliggende orden i universet. Jung forteller om en pasient som fortalte om drømmene sine hvor hun hadde drømt om en gylden Skarabé. Mens hun fortalte dette hørte plutselig Jung en lyd mot vinduet og gikk bort og åpnet det. Han fanget et insekt i luften og det viste seg å være den nordlige versjonen av den gyllne skarabé som pasienten drømte om. I henhold til de gamle egypterne representerer Skarabeen gjenfødelse. Jung tolket dette som en synkronisert hendelse hvor meningen med både drømmen og insektet i rommet indikerte at kvinnen måtte gjenfødes fra sin over rasjonelle væremåte. For Jung representerte denne type hendelser et bevis på at det finnes en underliggende mening i det som skjer rundt oss som forbinder vår subjektive mentale verden med den objektive. Den ytre verden krystalliseres og bekrefter den indre mentale prosessen.»

Jeg ser alkymi i hverdagens synkroniteter.

Alkymi står for transformasjon. Det ble sagt at de gamle alkymistene kunne transformere bly til gull. Når jeg arbeider på min egen utvikling skjer alkymien i min egen sjel. Den transformerer smertefulle opplevelser og følelser til ressurser som jeg kan benytte på  livsvandringen min. Det handler om å finne min sjels stemme og en dypere mening i livet. Det er for meg et skritt på veien til å oppnå det jeg drømmer om til beste for både meg og menneskene rundt meg.

At jeg er du og du er meg.
At kjærligheten rommer alt og alle.
At skaperen alltid holder meg tett til sitt hjerte.

Nært beslektet med synkronisering er magefølelsen som kalles intuisjon. Den indre stille vissheten. Gjennom den kan jeg oppnå innsikt og kunnskap på en uforklarlig måte. Når jeg opplever den, er det ofte ingen årsak eller sammenheng i hvordan jeg oppnår innsikt. Jeg vet noe, men jeg vet ikke hvordan jeg vet det. Et rimelig spørsmål er hvor denne kunnskapen kommer fra?

For meg oppleves det som jeg på en måte snakker med meg selv, men det føles samtidig som om stemmen både eksisterer i meg og utenfor meg på samme tid. Jeg tenker på det som at samtalen er helheten som snakker til enkeltdelene.

På overflaten kan synkronisering og intuisjon virke som noe av det samme ved at begge inneholder innformasjon som gir mening. Forskjellen ligger i at intuisjon kommer fra det indre mens synkronisering er knyttet til eksterne hendelser.

På tross av denne forskjellen er de så nært knyttet til hverandre at jeg ofte utvikler intuisjonen min ved å bruke synkronisering som et verktøy. Hver gang jeg får en indre trang, eller melding, så følger jeg den og ser hva som skjer. Hvis noe meningsfylt kommer ut av det, blir det en bekreftelse på at jeg er på rett kurs og at jeg kan stole på budskapet som kommer fra den indre stemmen.

Synkroniteter skjerper meg, slik at jeg lytter dypere, og ser med et klarere blikk. Slik kommer jeg nærmere  essensen jeg er laget av, og kan lettere sense at at jeg kun skal være, eller at noe skal anerkjennes, sees eller gjøres. Slik blir det lettere å ha full tillit til livskraften. Å bare være.

Jeg merker at når jeg spør får jeg svar. Det kommer til meg når jeg fordomsfritt, ubegrenset og med hjertet åpner opp og spør?

De mer sporadiske ytre ønskene mine, som henger sammen med det gamle meg og alle tankene jeg har, hemmer denne indre visdommen i å få komme frem. En utfordring for meg, er å ha tillit til alt jeg kan motta det jeg trenger fra omgivelsene og kraften jeg er en del av.

Jeg  trener i stillhet og gjenkjenner hva som er de indre dypere behovene jeg har. Det er aldri for sent å lytte til min egen indre stemme, sjelen og hjertet. Slik fornemmer jeg kroppens fantastiske underfulle språk i takknemlighet.

For å  utvikle intuisjon og oppnå synkronitet må jeg utvikle en holdning og tankegang som går på at jeg er åpen, mottakelig og ikke dømmende.  De gangene jeg klarer det, kommer jeg inn i en tilstand som best kan beskrives som å være i ”flyt”. Ikke ulik tilstanden som topputøvere oppnår når de gjør det de er best til.

Det som gjør det vanskelig å komme inn i «flyt» er at fornuften ikke stoler på budskapet den indre stemmen kommer med. Det er vanskelig å lære  å høre hva stemmen virkelig sier. Jeg øver og øver ….. Det handler om tillit.

Det er en slags indre stille visshet. En kilde av kunnskap som er uendelig stor og klok.  Det gir meg en  tilværelse som preges av ro og takknemlighet for alt jeg er og det som er. Mest handler det om å stole på og tro på at denne stemmen finnes.

Sammenfall, hendelser, mennesker som dukker opp, samt spennende tegn,  forteller meg at jeg er i bevegelse og i utvikling. Å være i utvikling betyr å vikle meg ut av tidligere begrensninger, mønstre og sannheter, som ikke lenger har samme mening for meg som før.

Synkroniteter vekker meg, slik at jeg våger å stole på at det er noe mer. At helheten er større enn delene. At alt er energi, og at alt og alle henger sammen i en større helhet.

«For å oppleve magi, må jeg tro på at den finnes.»

Hvem er jeg egentlig? Jeg er på mange måten den samme som før, men med nye fortegn. I tillegg har jeg en følelse av frihet, jeg ikke kjente til på samme måten før. Jeg er der jeg skal være og  har landet i meg selv. Ikke noe er riktig eller galt, da livet i seg selv er en prosess som leves i det som er, alltid.

Når jeg ikke står i veien for meg selv kan positive energier og visdom få fritt spillerom.  Det har gjort meg til venn med både smerte, frykt, ensomhet, uforutsigbarhet, det jeg ikke vet og ikke minst skyldfølelsen.

Ukjente og skjulte taps-, tilknytnings- og negative opplevelser, knyttet til det å være, ligger dypt inne i meg. De har vært i veien for utviklingen min. Jeg har ikke vært klar over disse følelsene, og at de har styrt meg på det ubevisste planet i mange, mange år.

Jeg fortrengte det eller kompenserte med ulike overlevelsesstrategier, og mønstre for å glemme og for å overleve. Nå når jeg har funnet veien forbi, åpnes nye og spennende  muligheter for meg.

Av og til stormer det på overflaten og jeg faller tilbake til gamle synder fra tiden da jeg levde nær alt det negative fra Pandoras krukke. Jeg vet innerst inne at jeg er fri til å skape mitt eget liv slik jeg vil ha det. Derfor varer aldri et tilbakefall særlig lenge. Gjennom meditasjon og positive tanker og fokus, gjennvinner jeg roen og tryggheten min, og gleder meg over skattene jeg har funnet..

Jeg tror på de uendelige rikdommene i Sareptas krukke, hjertets og kjærlighetens kraft, gjennom åpenhet, deling og raushet. Hver dag styrkes tillit, og evne til å få svar, og finne helhet fordi jeg tar min og andres sårbarhet på alvor. Slik får jeg tilgang til kunnskapen  jeg er en del av, og er medskaper til.

Før var jeg fanget gjennom alt det vonde som vellet ut av Panduras krukke. Heldigvis oppdaget jeg til slutt håpet som fantes på bunnen av krukken. Jeg vet nå at jeg er en del av den uendelige kjærlighetskraften som aldri tar slutt i Sareptas krukke.

Er det ikke magisk!

«Du tenker på blomster i form av mildhet, skjønnhet, og «godhet», og likevel hver gang en ny knopp åpnes, er det et stort fremstøt av gledelig aggresjon som neppe er passiv, men med en dristighet og et mot som strekker seg aktivt utover.»
Jane Roberts

Lytt til denne vakre meditasjonen fra Cecilie Hunvik.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Trøst

Legg igjen en kommentar

«I motsetning til hva mange tror eller håper, betyr trøst ikke å ta smerten bort. Trøst glir inn ved siden av smerten, trekker frem en stol, slik at vi kan ha noe mer enn sorgen i hjertene våre. Trøst øker motet vårt, slik at vi kan puste igjen. Trøst åpner øynene våre, slik at vi kan se muligheter igjen.

Og på slike dager, enten det er den neste dag eller fem år fra nå, på den dagen da sorg løfter sitt mørke hode igjen, hjelper trøst oss til å  huske at smerte ikke er alt som er. »
Peggy Haymes

I natt våknet jeg av at jeg så noe som jeg er nødt til å handle på. Derfor sitter jeg her mens det fortsatt er mørkt ute og skriver til deg.

Jeg vet at du har det tungt og vanskelig. Jeg vet at du er lei deg. Jeg vet at du også kjenner sinne. Jeg vet at du har hatt det slik lenge. Jeg vet at du har kjent deg hjelpeløs og at det har vært tøft for deg å se på noe som du så gjerne skulle ønske var annerledes.

Kjære deg. Husk at du ikke er ansvarlig for andres valg. Husk at alle må ta vare på seg selv og sitt liv. Du kan være der for andre, men du kan ikke overta. Jeg vet at du har vært der, at du har gjort alt som er, og var i din makt for å lette situasjonen.

«Jeg er med deg; det er bare meg. »
Kyra Gregory

Jeg føler med deg. Jeg vet at du har det tøft. Jeg vet ikke hvordan det føles for deg. Det er det bare du som kjenner på og vet. Kjenn på følelsene dine. De er ekte og reelle og kommer fra ditt innerste varme, bankende hjerte.

Ikke vær redd for å kjenne på smerten. Den vil helt sikkert komme i bølger i lang tid. Kanskje om natten. Vit at tusenvis av vakre stjerner vokter over deg, og sender sitt varme klare lys for å trøste deg.

Jeg vet at du har gått langt for å ivareta andres behov og vist stor omsorg, ofte på bekostning av deg selv. Du har tatt ansvar og vist din kjærlighet på så mange måter.

«Jeg vet det er hinsides hva du orker, barn. Du må ikke prøve å bære dette alene. »
Rosslyn Elliott

Vit at lykken kommer innenfra. Vit med deg selv at du har vært der og støttet. Vit at det har hjulpet og lindret smerten som en annen eier og kjenner.  Nøkkelen til lykke er indre fred. De største hindringene for indre fred er følelser som sinne, avhengighet, frykt og mistenksomhet. I motsetning til dette er jærlighet, medfølelse og ansvar, kildene til fred og lykke. Gjennom den du er, har du lindret og gitt en plaget sjel håp og fred. Godta det slik det er, uansett hvordan det er.

«Anger er lengselen etter å forandre fortiden.
Frykt er et ønske om å kontrollere fremtiden.
Fred er overgivelsen til nået.»

Du kan ikke velge hvordan andre opptrer, eller hva de sier. Du er bare ansvarlig for dine egne valg. Ikke glem det, noensinne.

Ingen kan skade deg med mindre du gir dem tillatelse. Hvorfor skulle du gjøre det? Du kan være stolt over valgene du har tatt. Du har ikke gitt fra deg  kontrollen over livet ditt selv i denne tøffe tiden. Ingen kan få deg til å føle noe annet enn det du selv velger.

Alt du har vært igjennom er frø som du har plantet for fremtiden. Se deg om og luk bort ugresset slik at de vakre fruktene kan få utvikle seg i tiden fremover. Ikke forbli i alt det vonde. Legg det bak deg så snart du kjenner at tiden er moden. Ta den tiden som trengs for å  finne frem til freden i hjertet ditt. Akkurat nå er det den tøffe stormen du er midt inne i. Om sider vil den roe seg og du vil se at plantene du sådde allerede står modne, klar til å høstes.

Vi har alle et sterkt lys inne i oss som verden trenger. Livssituasjonen vår kan til tider  overskygge dette lyset og få oss til å tvile på den vi er, og det vi gjør. Kjærlighet og tillit vil alltid hjelpe oss til å fjerne det som hindrer oss i å la lyset vårt skinne rundt oss.

Stol på at du er her for en hensikt, og at du er der du er, fordi det er akkurat der du trenger å være. Du trenger ikke å vite hvorfor… Bare vær der i tillit til at du med ditt lys, betyr noe,  og at du gjør en stor forskjell. Ha tillit til livet kjære deg.

«Vi vil alltid vokse hvis vi lar lyset veilede oss.»
Bill Philipps

All makten du eier finnes i tankene dine. De er kilden til følelsene dine og de ​​valgene du tar. Jo mer bevisst du er på det du tenker, jo mer kan du påvirke og skape den fremtiden du vil ha. Alt det vonde som plager deg vil  med tiden falme og etterlate seg kun det som var positivt. Det vonde og uutholdelige glir bort, og du vil stå tilbake med kjærligheten og minnene om fellesskap og nærhet.

«Jeg bestemte meg til slutt for å holde min tunge, og i stedet slo meg til ro med velværet av uvitenhet. Ved ikke å vite sannheten, beholdt jeg håpet, og det håpet holdt jeg som en jevn varm stein mot hjertet mitt. »
Catherine Gilbert Murdock

Husk at alle, også når en du elsker gjør noe som du opplever som skadelig for seg selv, og kanskje andre,  gjør det med sin beste intensjon ut fra sitt ståsted, gjennom sine livserfaringer. Selv om du elsker et menneske, kan du ikke styre det. Vi er alle fri til å velge vår livsvei. Jeg vet at du elsker og respekterer din kjære, og likevel vet du at din kjære også er et menneske med feil og mangler, som tar sine valg ut fra det som kjennes best for seg. Det kan også innebære uforståelige valg gjort ut fra en tenkt hensynsfullhet. Hvem kan vite den innerste årsaken til hvorfor vi velger som vi gjør.  Andres handlinger og ord handler ikke om deg eller meg, bare om den som eier ordene og handlingene.

«Aldri mist av syne hvem du er ..
Aldri glem hva som er virkelig viktig for deg i livet ditt ..
Husk alltid at det er et formål for reisen din ..»
Babz

Ta imot all støtten du kan få. Jeg vet at det er mange som er der for deg. Det er selvsagt jeg også. Jeg sender deg varme positive energier som omslutter deg i kjærlighet.

Jeg ønsker at du omsider vil oppleve:

«Nok lykke til å holde deg smilende .
Nok forsøk til å gjøre deg sterk .
Nok sorg til å holde deg takknemlig .
Nok håp til å gjøre deg ambisiøs .
Nok feilgrep til å holde deg vellykket .
Nok entusiasme til å gjøre deg motivert .
Nok venner til å holde deg med selskap .
Nok rikdom til å gjøre livet lettere .
Tro nok til å holde unna depresjon .
Nok visdom til å gjøre hver dag bedre og bedre .»

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Livsvisdom

Mening

Legg igjen en kommentar

«Det er ok å ikke ha det OK.

Hvis livet ditt har eksplodert i en million små biter, trenger du ikke banaliteter. Du trenger ikke en heiagjeng. Du trenger ikke å bli fortalt at alt dette skjedde for en grunn. Du trenger absolutt ikke å bli fortalt at du trengte smerten din for å lære noe om livet.

Noe kan ikke fikses. Det kan bare bæres.»
Megan Devine

I går hørte jeg Torgeir W. Skancke snakke om tøffe år med en svært syk sønn og om sorgen da sønnen gikk bort. Han fortalte om smerten og fortvilelsen han kjennte på hver dag. Han fortalte hvor viktig det var at andre brydde seg.

Samtidig tok han et oppgjør med det han kalte «lykkekulturen». At lykke var hans eget ansvar og all ulykke skjedde fordi han ikke mestret livet sitt. Du skal se mulighetene, tenke positivt, være en vinner i ditt eget liv, er det som gjelder i dag i følge utallige selvhjelpsbøker. Ingenting av det han gjorde og forsøkte kunne gjøre sønnen hans frisk igjen. Var det hans skyld?

«Selvhjelpsbøkene tilbyr råd, løsninger og ikke minst quick fix. Det er lett å bli avhengig av rådene, og å søke stadig nye, og slik bli mindre av seg selv. Vi forvandles til konsumenten, en forbruker av den pop-psykologiske varen.»

Psykiater Finn Skårderud

Jeg forstår hva han sikter til. For mange kan en slik tilnærming skape et enda større nederlag når de ikke lykkes og forblir ensomme, syke eller  enda mer mislykkede. Alle sier jo at vi må bli bedre, sunnere og ikke minst lykkeligere.

For min egen del har jeg sett mennesker som  er fanget i en evig sirkel. De drar fra seminar til seminar. Leser bøker eller lytter til ulike foredrag om  hvordan lykkes som menneske, hvordan bli lykkelige og leve ut sitt fulle potensiale. Men kommer de videre, nei!

Det kan lett bli for selvsentrert, slik at vi glemmer menneskene som finnes rundt oss. For uten nærhet til andre mennesker mister vi noe verdifullt, tilhørighet, forståelse og aksept. Jeg tror at mange som skriver disse bøkene eller holder foredrag, ikke helt forstår hvor alene og uten erfaring med positiv, menneskelig kontakt mange er når de står midt i en personlig krise, enten det er sykdom eller en eller annen eksistensiell krise.

Jeg har sett hvor vanskelig det kan være for mange å nærme seg mennesker i krise. Det er nesten det samme hva krisen gjelder.  Det er uansett utenfor komfortsona og de trekker seg unna i redsel for å gjøre vondt verre. Dette beskrev Torgeir W. Skancke  i sitt foredrag.

Den samme opplevelsen har jeg hatt. For meg ble det lettere å selv ta kontakt og fortelle hvordan jeg hadde det. Da forsvant barrieren mellom oss, og jeg opplevde genuin medfølelse og tilstedeværelse. Men det er ikke like lett for alle å ta det første skrittet. Derfor trenger vi som mennesker å utvike de empatiske evnene våre og ta mot til oss for å bryte gjennom barrierene som skiller oss.

Balansen mellom alene og sammen er avgjørende for min menneskelige utvikling. Å være trygg alene handler i stor grad om modenheten jeg har utviklet gjennom gode relasjoner opp gjennom årene. Min egen evne til å bidra modent sammen med andre avhenger av min egen trygghet.

Glemmer jeg de andre, kan jeg bli veldig sårbar og alene. Min selvrealisering handler så klart mest om å påvirke verden og omgivelsene mine. Så hva skjer om jeg ikke kan samhandle modent med andre?

Jeg har i mange sammenhenger sagt at det er innover jeg må gå, for det er der svarene og løsningene finnes.  Det handler om det indre livet mitt: tankene, følelsene, behovene, fantasiene og selvkontrollen min. Samtidig er det sant at det finnes ikke noe indre liv uten et ytre liv. Hvordan mitt indre, evner å tolke meg selv, er avhengig av omveien via det som er utenfor.

«Jeg blir til via andres anerkjennelse.»

«Ondskap ligger i selve blikket som oppfatter ondskapen rundt seg selv.»

«Ingenting stort i verden ble oppnådd uten lidenskap.»

«Sannheten finnes hverken i tesen eller antitesen, men i en fremvoksende syntese som forener de to.»
Georg Wilhelm Friedrich Hegel

Utviklingspsykologi er en to-personers psykologi. Gener og biologi utgjør et grunnlag, men vi formes gjennom møtene med andre. Spedbarnet kaster seg følelsesmessig uregulert ut i verden, og gjennom respons, speiling, anerkjennelse og interesse blir det gradvis til seg selv.

Selvets utvikling skjer vel så mye utenfra og inn som innenfra og ut. Det er tilsvarende som voksen. Vi endres gjennom de responsene vi får. Samtidig er alt dette samlet til et hele i mitt eget indre. Derfor er jeg overbevist om at mine svar finnes  inne i meg. De er mine fordi mitt liv, min samhandling med andre er unik og gjelder bare for meg.

Dine svar kan dermed bli noe annerledes, selv om de menneskelige behovene er sammenfallende, om enn noe ulikt betont, alt er avhengig av våre livsopplevelser og grunnleggende engenskaper, som for eksempel introvert, ekstrovert osv. Det vil derfor for eksempel være stor forskjell på  hvor mye alenetid den enkelte trenger for å leve sitt beste liv.

Det trengs to hjerner for å skape et sinn, og to sinn sammen er stort sett rikere enn ett alene. Men det sosiale skal ikke  plasseres på et alter og dyrkes ukritisk. Mange får uopprettelige skader i slike relasjoner.  Likevel er det vanskelig å tenke meg at jeg kan leve godt uten i alle fall en god relasjon. God mental helse er  evnen til å interessere meg for og forstå mitt eget sinn, andres sinn og ikke minst samspillene.

Mange harselerer med selvhjelpslitteraturen og viser til det de kaller myter: Tenk positivt; det finnes ikke problemer, bare utfordringer; ditt indre barn trenger en klem; la deg ikke kue; du er langt sterkere enn du tror – og vil du nok, så kan du.

Jeg forstår godt harseleringen. Likevel vil jeg forsvare grunnholdningen. Ett problem er ikke en løgnaktig tro på selvsuggesjonens muligheter. Vilje, motivasjon og klare valg er viktig for å komme meg videre. For jeg kan selv forandre mye i livet mitt, men ikke så mye som noen ganger blir lovet. Positiv tenkning kan ikke alene ta bort all verdens sykdommer.

Det er lett å bli latt i stikken, med opplevelsen av at min egen elendighet er min egen feil. Slik kan litteraturen fremme både skyld og skam om jeg ikke er klar over dens begrensninger.

Til tross for dette skader det ikke å tenke positivt, utvikle en mindfull hverdag, leve sunt med et helsefremmende kosthold, samt ha tilstrekkelig med både hvile og aktivitet.

Jeg har brukt meditasjon og mindfull tenkning over år, for å finne indre ro. Min erfaring er at daglig meditasjon gir  lindring i en vanskelig situasjon. Det vanskelige blir lettere å bære fordi jeg har roet sinnet mitt, men den tar ikke bort smerten over det som er vanskelig. Samtidig viser det meg hvor mye som er her og nå, og lar fortid og fremtid, for i alle fall en stund smuldre bort fra bevisstheten min. Slik kan jeg lettere se alt det vakre som omgir meg til tross for …. alt det andre vonde.

Den danske psykologiprofessoren Svend Brinkman har skrevet en selvhjelpsbok om hvordan overleve selvhjelpsbøker, «Stå fast«. Han råder oss til å stå i mot det massive maset om selvutvikling og prestasjon. Stå heller stoisk rolig i stedet for rastløst å skulle videre. I stedet for å finne oss selv, bør vi avfinne oss med oss selv,» skriver han. Det kan jeg lett identifisere meg med. Utgangspunktet for all utvikling handler jo om å akseptere meg selv slik jeg er. Først da kan jeg gå videre om jeg vil. Uansett er jeg god nok som jeg er her og nå.

«Fra en psykiaters ståsted er manges problem at de så dårlig tåler å stå i problemene. Skuffelsene er viktige i våre liv. De kommer hele tiden og svikter oss aldri. Vi bør omfavne noen av dem, da de herder.

Kunsten å leve med det negative er en avgjørende mental kompetanse. God regulering av følelser handler ikke minst om realistiske forventninger til seg selv, andre og livet.»

Finn Skårderud

Hvis noen forteller meg at alt ikke er tapt, at det skjedde for en grunn, at jeg blir bedre som følge av sorgen min, hører jeg ikke på dem. Jeg kan bli bedre. Det kan være begynnelsen på en indre forandring. Men ikke nødvendigvis. Alt er avhengig av hvor mye jeg klarer å ta inn akkurat der og da. En gang i fremtiden, hvem vet. Det er ikke akkurat min bekymring når jeg står midt oppe i noe som holder på å ta knekken på meg, enten fysisk, eller følelsesmessig eller begge deler.

Jeg har sørget mange ganger i mitt liv. Jeg har blitt overveldet av skam og selvhat så sterkt at det nesten drepte meg. Sorg er ikke bare over tap av kjære ved død. Det kan være hvilket som helst tap. Det være seg sorg over tapt liv, sorg over sykdom, sorg over samlivsbrudd, sorg over tilkortkommenhet, sorg over mislevd liv osv.

De som hjalp – de eneste som hjalp – var de som var der med meg. Og som sa ingenting. I dette intet gjorde de alt.

De var tilstede i sin stillhet, i sin vilje til å lide med meg, sammen med meg og gjennom meg. Om det bare var for en time, selv bare noen få minutter. De fleste har ingen anelse om hvor kraftfullt  dette er.

Er dette måter å finne «helbredelse» midt i ødeleggelsen? Ja. Kan jeg bli «forvandret» av motgangen livet kaster på meg? Absolutt. Men det skjer ikke hvis jeg ikke har tillatelse til å sørge. Fordi sorg er ikke et hinder.

Hindringene kommer senere. Valgene til hvordan jeg skal leve, hvordan å bære det jeg har mistet, hvordan å veve en ny mosaikk for meg selv? Det kommer i kjølvannet av sorg. Det kan ikke være på noen annen måte.

Sorg er vevd inn i stoffet av min menneskelige erfaring. Hvis den ikke får lov til å utfolde seg, plyndrer den med sitt fravær alt som er. Det skjøre, sårbare skallet mitt kan lett knuses i møte med verden da.

Likevel har vår kultur behandlet sorg som et problem som skal løses, noe som skal helbredes, eller begge deler. I prosessen har vi gjort alt vi kan for å unngå, ignorere eller forandre sorg. 

 Når jeg er ødelagt av sorg, er det siste jeg trenger råd. Min verden har blitt knust. Dette betyr at handlingen med å invitere noen inn i min verden, er en handling med stor risiko. Blir jeg møtt med et forsøk på å fikse, eller rasjonalisere, forklare eller fjerne det vonde, øker bare smerten min. Det kjennes ut som terror. Dessverre er det mange som møter meg med en slik «besserwisser» holdning. «Det er fordi du ikke har nok kjærlighet eller fordi du er fylt med frykt,» er det mange som nesten hovmodig uttrykker. Jeg tror ikke at de selv forstår hvordan ordene virker. De er bare så fulle av alt dette «lykkepratet».

I stedet, det beste de kan gjøre, er å si ordene:

«Jeg anerkjenner smerten din. Jeg er her med deg.»


Det er ingen større handling enn bekreftelse. Og bekreftelse krever ingen opplæring, ingen spesielle ferdigheter, ingen kompetanse. Det krever bare villigheten til å være til stede, så lenge det er nødvendig.

Være der. Bare være der. Ikke gå når jeg føler det ubehagelig eller når jeg føler at jeg ikke gjør noe. Faktisk er det når jeg føler det ubehagelig og at jeg ikke gjør noe at jeg  må bli. Det er vanskelig og krever mot, men nødvendig om jeg vil være til hjelp.

I slike situasjoner er det mer behov for meg enn jeg noensinne vil forstå.

For å komme videre med et liv som ligger i ruiner handler det for meg  om å finne en mening, en hensikt, med andre ord et håp om noe som er bedre. Uten håp er det umulig å leve et godt liv.

Viktor Frankl sier mye om hvor viktig det er å finne  mening i tilværelsen.

Etter tre år i konsentrasjonsleirer lærte Frankl at de som hadde størst sjanse for å overleve fangenskapet var de som hadde en personlig visjon for fremtiden, ikke de som var fysisk best utrustet. Livet er meningsfylt under alle omstendigheter, og det er menneskets plikt å finne hva som gir livet mening, hevdet han. Frankl betraktet menneskets søken etter mening i tilværelsen som en avgjørende drivkraft til mental sunnhet og livskvalitet.

Frankl siterer Elie Wiesel:

«Hvorfor er vi her? er det aller viktigste spørsmålet et menneske står overfor. Jeg tror at livet har en mening, trass i den meningsløse død jeg har sett»

og Freud:

«Mennesket er sterkt så lenge det lever for en sterk idé»

Frankl hevder at den som lærer å le av seg selv, kan være på vei til selvbehandling og selvfrigjørelse. Han sier også at lykken er bare et biprodukt i et liv som leves i mening.

Jeg vet at det er mange filosofer, der i blant Jean-Paul Sartre som hevder at det ikke finnes noen mening og at vi må lære å leve med meningsløshet. Camus hevder sågar at livet er uten håp og at vi finner en frigjørende kraft i det meningsløse.

«Overleve, for hvilken grunn? Mange har i dag alt som skal til for å leve et godt liv, men de samme personer har ingenting å leve for.»

Viktor Frankl

Jeg  lener meg til Frankl og hevder at det ikke er betingelsene som avgjør, men om jeg vil gi etter eller trosse betingelsene. Jeg former og skaper mitt eget jeg, og til syvende og sist er jeg ansvarlig for det livet mitt er blitt til. Til forskjell fra mange eksistensialister er Frankl verken pessimist eller antireligiøs. Tvert imot, han har et optimistisk syn på vår evne til å heve oss over vanskelighetene våre og finne en holdbar sannhet å rette oss mot.

Frankl mener at vi som mennesker ikke er blitt som vi er, ene og alene av arv og miljø. Det finnes en iboende kraft i oss som har større kraft enn fortidens erfaringer. For meg gir det håp og mening.

Derfor blir et liv uten mening meningsløst og uten håp. Jeg tror på at jeg kan finne mening uansett omstendigheter. En løvetann som trenger seg vei gjennom den goldeste asfalt er et godt symbol på dette. Lyset finnes alltid om vi søker det. Det kan nok være skjult for oss i perioder når livet  stormer som mest. Det kan kjennes ut som en lang mørk natt. Men selv midt i natten finnes hvile, stjerner og måneskinn iblant.

Jeg har møtt mange slike stjerner i min mørke natt. Og du er min måne. For meg er det magisk.

Mitt høyeste ønske er å være en slik stjerne eller måne for deg om du trenger det.

Tenk all denne refleksjonen fikk jeg ut av et kort intervu med en sørgende far. Det viser hvor viktig menneskelig kontakt er for oss mennesker.

Besøk siden min på FB, Synnas verden.

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

 

 

Livsvisdom

Nok er nok!

Legg igjen en kommentar

«Arbeidet du gjør nå for å helbrede og få orden på livet ditt, er det arbeidet som ofte ikke ble gjort av tidligere generasjoner. Jo mer grunn til å være stolt av motet ditt. Jo mer grunn til å være snill mot deg selv når du ikke helt kan finne ut av alt, men likevel forsøker.»
Jeff Brown

Skallet rundt et frø må knuses, før dets kjerne kan vokse til et tre. Akkurat slik må du kjenne smerte for å vokse som menneske. Du må våge å knuse skallet som omgir deg for å komme ut i lyset. Det er først når lyset får opplyse sårene dine at de kan bli leget.

Jeg vet, jeg vet …. Du er redd for smerte og foretrekker å gjemme deg inne i skallet ditt. Det du ikke forstår er at smerten bare vil bli større der du er, fordi det krever så mye av deg å forbli inne i skallet. Alt i deg higer etter å oppleve lysets uendelige skjønnhet og magi. Men du våger ikke og bruker kreftene dine på å finne mening inne i mørket. Et mørke som er ved å kvele deg med sin begrensende kraft.

«Du får styrke, mot og selvtillit ved hver opplevelse der du virkelig stopper opp og ser frykten i øynene.»
Eleanor Roosevelt

Det er vondt å være tilskuer til at du ødelegger livet ditt. Hvor er det blitt av motet ditt? Hvorfor ser du hindringene, men ikke mulighetene som ligger foran deg? Hvorfor er du så feig? Hvorfor nekter du deg selv alt du kunne ha hatt om du bare ….?

«Vi kan klage fordi rosebusker har torner, eller glede oss over at tornebusker har roser.»
Abraham Lincoln

Staheten din vil bli din bane, om du ikke snart gjør slutt på passiviteten din. En passivitet som koster deg uendelig med krefter. Du har bestemt at du ikke egner deg til å leve i lyset og dermed blir det slik, koste hva det koste vil. Styrken din arbeider mot deg, fordi du bruker den til å holde deg tilbake fra livets utstrakte hånd.

Du nekter å svare, når noe eller noen prøver å trekke deg ut fra ditt selvpålagte mørke. For det er selvpålagt.» Jeg er ikke skapt for livet gleder,» sier du. Det verste er, at du faktisk tror det og har gjort det til din største sannhet. Nesten som et mantra.

«Den virkelige oppdagelsesreisen består ikke i å søke nye land, men se med nye øyne.»
Marcel Proust

Du er så redd for smerte, at du påfører deg selv smerte for å unngå en enda større smerte. En smerte som vil oppstå når du får bekreftet at du ikke er verdig andres kjærlighet. I din verdet er det dette som vil skje og du våger ikke å utfordre denne din indre sannhet. Du er så redd. Feighet vil jeg kalle det.

Hvordan vet du foresten at det du tror  om deg selv er sant? Du bare vet, sier du. Av erfaring. Selvmedlidenhet kaller jeg det. Stakkars deg som ikke er verdig. Hører du hvor dumt det høres ut?

Du har rett og slett trukket deg tilbake fra alt som kan utfordre deg og rokke ved det du har bestemt er sannhet. Stakkars, stakkars deg.

Du har vingeklippet deg selv med alt ditt negative selvsnakk.

Heldigvis vet jeg at dypt inne i deg, er det fortsatt liv og et håp, som til tross for det du så iherdig sier til deg selv, ikke har gitt opp håpet om at det finnes et liv for deg også. Du klarer ikke helt å gi slipp på dette håpet. Du drømmer om det. Du lever det ut i tankene dine. Men, men …… så straffer du deg selv for at du har tenkt tanken.

Stakkars, stakkars deg. Hører du hvor dumt det høres ut? Forstår du ikke at det du har valgt å tro om deg selv ikke er sant.

«Fremtiden tilhører de som tror på skjønnheten i sine drømmer.»
Eleanor Roosevelt

 

Sannheten er at du er mer enn god nok for livet. Du har  opplevd å bli sparket mens du lå nede. Du har opplevd svik og du har kjent på nederlag. Det har gitt deg en unik forståelse for andres smerte og nederlag. Så hvorfor kan du ikke se  deg selv på samme måten.  Ser du ikke hvor vakker du er?

Du har gitt etter for mismotet. Du våger ikke tro at noe godt kan skje deg. Når noen strekker ut en hånd mot deg, vegrer du deg og avslår å ta i mot det som så helhjertet bys deg.  Slik kaster du bort dyrebar tid med å slikke dine sår.

«Brent barn skyr ilden,»

heter det i et gammelt ordhell. For deg er det livets mantra.

Jeg skriver ikke dette for å være slem mot deg. Jeg skriver for å riste litt opp i dine inngrodde tankemønstre. Jeg vil så gjerne riste litt liv i deg. Få deg til å reagere. Bli gjerne sint, le …. ja, hva som helst bare du reagerer og faller ut av din selvpålagte passive tilværelse. Du vil se og forstå hvor vakker du er.

«De vakreste menneskene vi har kjent er de som har kjent nederlag, kjent lidelse, kjent kampen, kjent tap, og har funnet veien ut av dypet. Disse personene har en glede, en følsomhet, og en forståelse av livet som fyller dem med medfølelse, mildhet, og en dyp kjærlig omsorg. Vakre mennesker skjer ikke bare. »
Elisabeth Kübler-Ross

Jeg vet at på et tidspunkt vil bare den virkelige og dype sannheten som kommer fra ditt innerste tilfredsstille deg. En levende sannhet, som fornyer seg hvert eneste øyeblikk. Den ville levende sannheten fra ditt åpne hjerte når du endelig våger deg ut i lyset.

Jeg venter i spenning. Ikke la meg vente lenge.

«Forstå og tro
at livet har mer i vente utover
straffen og plagene
du har pålagt deg selv.

Å drukne i en ubarmhjertig
malstrøm av sinne, angst
og selvhat,
er ikke ment å bli
en daglig kamp,
en kamp som prøver å kvele deg.

Ved ikke å akseptere det som er sant,
utsetter du
neste fase i din utvikling
ved å tvile eller trekke deg unna.

Din feighet!!!

Dit mot!!!

Gjennom prosessen med
anerkjennelse og frigjøring av deg selv,
inviterer du helbredelse inn i livet ditt.
Et nytt og magisk liv vil komme deg i møte.

Tenk ikke på det som umulig.
Tenk ikke på å løpe fra smerte.
Tenk på hvor mye du fortjener
av kjærlighet og anerkjennelse. Tenk på det …»

 

 

«La oss gå ut i denne verden,
du og jeg sammen
La oss være oppdagelsesreisende
av hverdagens gleder.
Vi vil reise inn i livets mysterier
og utforske det
vi ikke forstår.

La oss være pilgrimmer i et land
med dører som skal åpnes,
nyte hver erkjennelse,
hver erfaring.
Vi vil være livets hengivne elever,
stille åpne spørsmål,
finne glimt av sannhet
i hverandres øyne.

Du vil ikke insistere på at du eier alle svarere,
og jeg vil ikke late som  jeg  holder alle nøklene.
For du er den opplyste
i aksept av å ikke vite alt.
Og jeg vil alltid være søkeren,
ikke den som hevder å kjenne veien.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Livsvisdom

Leo Buscaglia’s budskap

Legg igjen en kommentar

«Du har valget. Du kan velge glede fremfor fortvilelse, lykke fremfor tårer, handling fremfor apati, vekst fremfor stagnasjon.»
Leo Buscaglia

Ved en tilfeldighet kom jeg over en video der Leo Buscaglia snakket om kjærlighet. Den fasinerte meg så mye at jeg ble nyskjerrig på hvem denne mannen var.

En mann som også kalles «Dr. Love».

«Livet er vårt største eie og kjærligheten er dets største bekreftelse.»
Leo Buscaglia

Her er litt av det jeg fant ut:

Felice Leonardo Buscaglia ble født i Los Angeles, i 1924 i en familie av italienske innvandrere. Han vokste opp med tre eldre søsken, syv fettere, en streng far som jobbet som en maître d ‘i italienske restauranter og en opera-elskende mor. «Jeg var heldig å ha en slik kjærlig, gal familie,» sier Buscaglia. «Jeg lærte å gi og dele» – selv om ikke hele familien husker det på den måten. 

  Han hadde mange ulike universitetsgrader i humanistiske fag og var en ivrig foredragsholder, helt til han døde i 1988 av hjerteinfarkt.

Etter å ha reist gjennom Orienten, hvor han utviklet filosofien sin,  begynte han å undervise ved et universitet. 

Livet endret seg i 1969, forteller han, da en «vakker, sensitiv, intelligent jente» i en av hans lærerutdanningsklasser begikk selvmord. «Jeg lurte på hva jeg kunne ha gjort for å redde henne», skrev han senere.

Leo Buscaglia var en forkjemper for livet. Han var nært knyttet til temaet kjærlighet og menneskelige relasjoner og understreker verdien av positiv menneskelig berøring, spesielt klemmer.

Han har skrevet mange bøker både for barn og voksne. Fem av dem var en gang på New York Times bestsellerliste samtidig.

 Han hadde en dynamisk talestil og hans TV-forelesninger oppnådde stor popularitet på 1980-tallet. 

Buscaglia er rask til å si at han ikke er noen guru. «Jeg har for mye respekt for mennesker til å prøve å kontrollere dem,» sier han. «Men de er fremmedgjorte fra kjærlighet, redde for å nå ut og berøre hverandre. Vi er redde for å virke sentimentale eller snakke plattheter fordi andre vil si, «For en tosk!» Det krever mot i vår kultur til å være en som elsker. «


«Jeg har alltid trodd at mennesker trenger å føle godt om seg selv, og jeg ser at min rolle er å tilby støtte til dem, for å gi litt lys underveis.»
Leo Buscaglia

For meg har det vært spennende å bli bedre kjent med denne mannen gjennom det han etterlater seg. Han tilbrakte hele sitt liv i kjærlighet. Gjennom hans nærvær, hans bøker, hans samtaler og alt hans arbeid, inspirerte han og bemyndiget mennesker fra hele verden til å elske mer. Han visste at kjærlighet er liv, og livet er kjærlighet og at jo mer kjærlighet vi ønsker velkommen i hjertene våre, jo mer liv legger vi til livet vårt. Og han ville at hele verden skulle bli nedsenket i kjærlighet. Han ville at alle skulle leve et mer tilfredsstillende liv.

Derfor vil  jeg dele med deg noen av hans vakreste og mest inspirerende sitater, men først denne magiske  boken. Jeg har bestilt den og gleder meg til å eie den.

Dette er hvordan forleggeren beskriver boken:

«The Leafs fall» berører både barn og voksne. Den illustrerer den delikate balansen mellom liv og død. «Freddie The Leafs fall» er en varm, tankevekkende historie om hvordan Freddie og hans bladvenner forandres med de forbigående årstidene og vinterens komme.«

Å fordype seg i livet er den beste måten å lære å elske.

«Det vi kaller hemmeligheten til lykke er ikke mer en hemmelighet enn vår vilje til å velge livet.»
Leo Buscaglia

«Kjærlighet er ikke en komplekst, mystisk abstraksjon. Den er noe som er tilgjengelig og menneskelig som vi lærer gjennom våre hverdags opplevelser, like ofte i tider med feil som i øyeblikk av ekstase. »
Leo Buscaglia

«Kjærlighet er livet. Og hvis du savner kjærlighet, savner du livet. »
Leo Buscaglia

Bare å leve er ikke nok.

“Det er ikke nok å ha levd. Vi bør være fast bestemt på å leve for noe. Kan jeg foreslå at det er å skape glede for andre, dele det vi har for å forbedre medmenneskelighet, gi håp til de som har gått seg vill og vise kjærligheten til den ensomme. «
Leo Buscaglia


Endring er sluttresultatet av all sann læring.

«Endring er sluttresultatet av all sann læring.»
Leo Buscaglia


Den største faren i livet er å ikke risikere noe. Dette er for meg noe av det viktigste han sier. Det er så altfor lett å trekke oss tilbake og slikke sårene våre, redd for å leve igjen.

«Den person som risikerer ingenting, gjør ingenting, har ingenting, er ingenting, og blir ingenting. Han kan kanskje unngå lidelse og sorg, men han kan bare ikke lære og føle og forandre seg og vokse og elske og leve. «
Leo Buscaglia


Suksess ligger ofte bare på den andre siden av å ha feilet. Så det handler om å aldri gi opp!

«Vi synes å få visdom lettere gjennom våre feil enn gjennom våre suksesser. Vi tenker alltid på feil som det motsatte av suksess, men det er det ikke. Suksess ligger ofte bare på den andre siden av å ha mislykkes. «
Leo Buscaglia

Bare de svake er grusomme. Godhet kan bare forventes fra den sterke.

«Bare de svake er grusomme. godhet kan bare forventes fra den sterke.»
Leo Buscaglia

Når vi klamrer oss til smerte, ender vi opp med å straffe oss selv. Derfor kjenn på smerten, fi slipp på den og lev …..

«Vi må lære å slippe taket like så lett som vi tar tak i, og vi vil finne våre hender fulle og våre tanker tomme.»
Leo Buscaglia

Du kan ikke kontrollere hva som skjer med deg, men du kan kontrollere holdningen du har til det som skjer med deg.

“Det er to store krefter i sving, ytre og indre. Vi har svært liten kontroll over ytre krefter som tornadoer, jordskjelv, flom, katastrofer, sykdom og smerte. Det som virkelig betyr noe, er den indre styrken. Hvordan svarer jeg på disse katastrofene? Over det har jeg full kontroll. «
Leo Buscaglia

«Mannen er lykkeligest når han skaper. Faktisk, den høyeste tilstanden som mennesket er i stand til å oppnå ligger i den kreative handlingen.”
Leo Buscaglia

Kjærlighet er evnen og viljen til å tillate de du bryr deg om å være seg selv. Magisk, ikke sant!!!

«Et kjærlig forhold er et der den kjære er fri til å være seg selv – å le med meg, men aldri av meg; Å gråte med meg, men aldri på grunn av meg; Å elske livet, å elske seg selv, å elske å være elsket. Et slikt forhold er basert på frihet og kan aldri vokse i et sjalu hjerte. »
Leo Buscaglia

Vi mister aldri menneskene vi elsker, selv ikke til døden. De fortsetter å delta i hver handling, tanke og beslutning vi gjør. Så sant og godt å tenke på.

«Jeg vet sikkert at vi aldri mister de menneskene vi elsker, til og med til døden. De fortsetter å delta i hver handling, tanke og beslutning vi gjør. Deres kjærlighet etterlater et uutslettelig avtrykk i våre minner. Vi finner trøst i å vite at våre liv har blitt beriket ved å ha delt deres kjærlighet. »
Leo Buscaglia

Det enkleste å være i verden er deg. Det vanskeligste er å være det andre vil at du skal være.

«Det enkleste å være i verden er deg. Det vanskeligste å være er hva andre mennesker vil at du skal være. Ikke la dem sette deg i den posisjonen.»
Leo Buscaglia

«Vi trenger ikke være redde for å berøre, å føle, å vise følelser. Det enkleste i verden er å være det du er, hva du føler. Det vanskeligste å være er hva andre vil at du skal være. »
Leo Buscaglia

Elsk deg selv, fordi uten deg vil resten av oss være uten en kilde til mye fantatastisk. Bare så du vet det!

«Elsk deg selv-aksepter deg selv-tilgi deg selv-og vær god mot deg selv, fordi uten deg vil resten av oss være uten en kilde til mange fantastiske ting.»
Leo Buscaglia

Bekymring frarøver aldri morgendagen sin sorg, den bare berøver dagen i dag fra sin glede.

«Bekymring frarøver aldri morgendagen sin sorg, den bare berøver dagen i dag fra sin glede.»
Leo Buscaglia


Sann kjærlighet er dedikert til kontinuerlig å bli. Noe å reflektere over.

«Så snart et kjærlighetsforholdet ikke leder meg til meg, så snart jeg i et kjærlighetsforhold som ikke fører en annen person til seg selv, er denne kjærligheten, selv om det synes å være det mest sikre og ekstatiske  forholdet jeg noensinne har opplevd, så er det ikke sann kjærlighet. For ekte kjærlighet er dedikert til kontinuerlig å bli. »
Leo Buscaglia

Det er ikke typer av kjærlighet, kjærlighet er kjærlighet; det er bare grader av kjærlighet.

«Det er ikke typer av kjærlighet, kjærlighet er kjærlighet; det er bare grader av kjærlighet. Kjærligheten er tillitsfull, aksepterende og tro, uten garanti. Kjærligheten er tålmodig og venter, men det er en aktiv venting, ikke en passiv. For den tilbyr seg kontinuerlig i en gjensidig åpenbaring, en gjensidig deling. Kjærligheten er spontan og  krever å utrykke seg gjennom glede, gjennom skjønnhet, gjennom sannhet, selv gjennom tårer. Elsk livet i øyeblikket. Kjærligheten er ikke fortapt i gårsdagen, heller ikke krever  den noe for i morgen. Kjærligheten er nå! «
Leo Buscaglia


Du kan bli det du ønsker å være. Så hva gjør du med deg?

«Jeg tror at du styrer din skjebne, at du kan bli hva du ønsker å være. Du kan også stoppe og si: «Nei, jeg vil ikke gjøre det, jeg vil ikke oppføre meg slik lenger. Jeg er ensom, og jeg trenger folk rundt meg, kanskje jeg må endre mine metoder for å oppføre meg, «og deretter gjør du det.»
Leo Buscaglia

Ditt talent er Guds gave til deg. Forvalter vi gavene våre godt nok?

«Ditt talent er Guds gave til deg. Hva du gjør med det er din gave tilbake til Gud. «
Leo Buscaglia

Den kjærligheten vi ikke klarer å gi, vil være tapt for all evighet.

«Den kjærlighet vi har gitt, vil vi ha for alltid. Den kjærlighet vi ikke klarer å gi, vil være tapt for all evighet.»
Leo Buscaglia


Uten kjærlighet, vil vi som et barn alene, slutte å vokse og utvikle oss. Sterk kost når jeg ser hvor jeg  ikke har elsket med hele mitt hjerte.

«Vi trenger andre. Vi trenger andre til å elske, og vi trenger å bli elsket av dem. Det er ingen tvil om at uten det, vil vi også, som barnet alene, slutte å vokse, slutte å utvikle oss, velge galskap og til og med død.»
Leo Buscaglia

Du elsker ikke for å bli elsket. Du elsker å elske.

«Kjærlighet er alltid gitt som en gave – fritt, villig og uten forventning. Vi elsker ikke for å bli elsket; vi elsker å elske. »
Leo Buscaglia

«Kjærlighet er alltid åpne armer. Hvis du lukker armene for kjærlighet vil du finne at du sitter igjen og holder bare deg selv.»
Leo Buscaglia

Livet er en kontinuerlig åndelig praksis.

«Det faktum at jeg kan plante et frø og det blir en blomst, dele litt kunnskap, og det blir en annens, smiler til noen og få et smil i retur, er for meg stadige åndelige øvelser.»
Leo Buscaglia


Det motsatte av kjærlighet er ikke hat – det er apati. Her er jeg faktisk ikke enig med han. Jeg tror at kjærligheten alltid er tilstede under alt, selv om den ikke er synlig. I slike tilfeller fordi «vi» har valgt å skyve den unna av «frykt».

«Jeg har en veldig sterk følelse av at det motsatte av kjærlighet ikke er hat – det er apati. Den bryr seg ikke i det hele tatt!»
Leo Buscaglia


Gjør ingen til en helt. De vil aldri leve opp til dine forventninger. Vi må ta hjerandre som vi er, med feiol og mangler, men også med gudegitte velsignelser.

«Aldri idealisere andre. De vil aldri leve opp til dine forventninger. «
Leo Buscaglia


Livet er her og nå. Heldigvis er det håp for fremtiden. Det avhenger av deg og meg!

«Livet levd for i morgen vil alltid være bare en dag unna å bli realisert.»
Leo Buscaglia

«Ikke bruk din dyrebare tid og spør:» Hvorfor er ikke verden et bedre sted? «Det vil bare være bortkastet tid. Spørsmålet å spørre er: «Hvordan kan jeg gjøre den bedre?» Til det er det et svar. «
Leo Buscaglia

«Manifestasjonen av hvert menneske og verden vi lever i er minimumskravet til vår eksistens, dets hovedformål, det eneste håp vi har.»
Leo Buscaglia

Angrer du på at du har blitt litt bedre kjent med denne mannen? Jeg angrer så visst ikke!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Ut av villsporet

Legg igjen en kommentar

«Kjærligheten gir aldri opp.»
1 Kor 13: 7

Det er en sannhet som har gått opp for meg mer og mer i det siste.

Jeg må ha tillit til livet.
Uansett hvor dyp avgrunnen synes å være, eller hvor sterk stormen jeg står overfor er, kan alt forandre seg til det bedre på en dag, på et øyeblikk eller umiddelbart. Det gjelder å holde fast og vite at det jeg strever så med vil gå over. Det vil bli til velsignelse.

Lenge har jeg følt at alt jeg står for, alt jeg har oppnådd var ved å rakne. Jeg som trodde at de voldsomme stormene var over for å gi rom for et varmere og mildere klima. Slik har det ikke vært dessverre.  Mitt indre føltes som et eneste stort kaosområde, så langt fra fred som det nesten går ann å komme.

Jeg var nær ved å miste fotfestet og troen på at drømmene mine noensinne ville gå i oppfyllelse. Jeg forbannet meg selv og min egen intuisjon. Jeg forbannet veilederne mine og deres råd. Ingenting stemte lenger. Hvordan kunne jeg ha satset så mye på noe som var rent oppspinn uten rot i virkeligheten. Ja, tenk, slik tenkte jeg.

Følelsene min var et eneste sammensurium av negativitet og håpløshet. Fortvilelse og raseri over å være så prisgitt følelser som jeg ikke ville ha. Det var ved å knuse meg.

Jeg visste bare at slik ville jeg ikke ha det. Men hvordan komme meg ut av alt dette vonde? I teorien forsto jeg det, men veien frem til å sette kunnskapen ut i handling var lang.  På en måte hadde jeg gitt opp. Nesten uten å vite det hadde jeg gradvis forlatt meg selv til fordel for ytre stimuli. Jeg var blitt åndelig lat uten å forstå det.

Blikket mitt var ikke rettet innover, men utover …. mot en uendelighet av distraksjoner. Jeg fylte sinnet mitt med negative stimuli og lot være å ta vare på den indre stillheten som jeg så sårt trengte. Det som fylte meg var dårlige tv- serier, usunn mat, negative mennesker og et negativt pessimistisk tenkesett. Jeg stolte ikke på intuisjonen min lenger og gjorde meg dermed avhengig av andres råd. Jeg brukte andre mennesker som krykker og klamret meg til dem for det minste lille skritt jeg tok. Og selvforakten bare vokste og vokste, fordi jeg visste at jeg var på feil spor.

«Noen ganger, det skumleste du noensinne kan  gjøre er å stole på at Gud kjemper slagene du ikke lenger kan kjempe.»
Shannon L. Alder

Jeg ble mer og mer lei meg, og sintere og sintere på meg selv. Men jeg gjorde ingenting med det.

Så endret alt seg.

Det er vanskelig å beskrive hva som skjedde. Det kjentes som jeg var ved et nullpunt. Lenger ned kom jeg ikke og veien opp var eneste utvei. Selvoppholdelsesdriften tok over og jeg gjorde det jeg burde ha gjort for lengst.

Jeg begynte å lytte innover igjen og kvittet meg med de ytre rådgiverne. Med andre ord kastet jeg krykkene til fordel for egne ferdigheter. Det jeg til min store glede og forundring oppdaget var at jeg fortsatt kunne «fly».

Hvordan kunne det ha skjedd at jeg kom så ut av kurs? Ren latskap er den eneste forklaringen jeg kan komme opp med. Eller kanskje det var tap av fokus. Fokuset mitt gled gradvis over, bort fra det som var viktig for meg. Jeg hadde mistet håpet og troen på at livet ville meg vel, uten at jeg forsto det. Det som fylte meg var negativitet og en forbitrelse over at jeg aldri skulle  få oppleve det jeg drømte om. Jeg var rett og slett disillusjonert fordi drømmene mine ikke syntes å realisere seg. Jeg hadde sluttet å tro på kjærligheten, at alt håp var ute.

Så feil jeg tok.

For å kunne leve sant og ekte trenger jeg å kjenne mitt eget indre. Våge å møte de ulike følelsene mine som venner. Venner som besøker meg for å gi meg viktig informasjon. Svarene jeg trenger finner jeg inne i meg, ikke gjennom andres velmente eller selvforherligende råd. For å leve i pakt med det som er sant og ekte for meg, trenger jeg ro og tid for meditasjon. Tid for refleksjon og stillhet. Ikke la meg distrahere av for mye ytre støy.

Det var dette jeg hadde glemt.

Jeg lytter igjen til stillheten i mitt indre og finner  svar, magiske svar. Stadig skjer det noe som viser meg at jeg er på rett vei og at jeg er ivaretatt. Det gjør meg trygg, og jeg trenger ikke lenger bekreftelse fra andre på det jeg gjør og er. Jeg tilgir meg selv og elsker meg selv slik jeg er, ikke slik jeg tror at jeg burde være.

«Bak enhver klage er det en dyp personlig lengsel.»
John Gottman

Jeg oppdaget at følelsene er venner som viser meg vei.

Hør bare:

Bitterhet viser meg hvor jeg trenger å leges, hvor jeg fortsatt dømmer andre og meg selv.
Motvilje viser meg hvor jeg lever i fortiden og ikke tillater øyeblikket nå å være som det er.
Ubehag viser meg det jeg trenger å gi oppmerksomhet til nå, til det som skjer her og nå, at jeg har fått muligheten til å forandre meg, til å gjøre noe annerledes enn det jeg vanligvis gjør.
Sinne viser meg det jeg er lidenskapelig opptatt av, hvor grensene mine er og det jeg tror trenger å forandres rundt meg.
Skuffelse viser meg at jeg forsøkte, og ikke ga etter for apati og at jeg fortsatt bryr meg.
Skyld viser meg når jeg fortsatt lever etter andres forventninger.
Skam viser meg at jeg lever etter andres tro om hvem jeg skal være, eller hvem jeg er og at jeg trenger å koble meg til meg selv igjen.
Engstelse viser meg at jeg trenger å våkne opp, akkurat nå, og at jeg trenger å være tilstede her og nå, at jeg sitter fast i fortiden og lever i frykt for fremtiden.
Tristhet viser meg dybden i følelsene mine, dybden i hvor mye jeg bryr om andre og om verden.

Hver følelser har en bestemt funksjon, et bestemt formål, og viser meg til en bestemt handling slik at den kan gå videre og gjøre plass for neste følelse, neste tanke og den neste ideen. 

En sunn følelse oppstår bare når den er nødvendig. Den endrer seg i respons til   omgivelsene, og den forsvinner gjerne når den har vist meg et problem og hvor det hører hjemme.

«Hele mitt liv har jeg trodd at jeg trengte noen til å gjøre meg hel, nå vet jeg at jeg trenger å tilhøre meg selv.»
Sue Monk Kidd

Men tenk, det er noe som ikke forsvinner og det er ekte kjærlighet. For meg er det en åpenbaring. Jeg som skammet meg slik over å holde fast ved den. Jeg som mistet troen på meg selv fordi jeg ikke kunne gi slipp på den. Nå takker jeg for at den fortsatt er ved min side og omslutter meg med sin varme, magiske berøring.

Når følelser ofte gjentar seg selv, eller vises med samme intensitet om og om igjen, så er noe galt. Da er det noe jeg ikke har oppfattet i budskap som følelsene formidler til meg.

Ekte kjærlighet er et evigvarende løfte som gjentar seg i det uendelige gjennom livet og etter døden. Kjærligheten vokser eller avtar ikke som følge av omgivelsene rundt meg. Den endrer seg ikke med skiftende vinder.

Kjærlighet er ikke en følelse; den oppfører seg ikke  som følelser gjør. Ekte kjærlighet er i en kategori for seg selv.

Det jeg har lært å likestille med kjærlighet- lengsel, fysisk tiltrekning, delte hobbyer, begjær,  lidenskaper  osv. – det endrer seg og svinger slik følelser gjør. Det er ikke kjærlighet, fordi kjærligheten er helt stabil og helt upåvirket av  følelser. Når jeg virkelig elsker, kan jeg oppleve et utall av frittflytende humørtilstander og ulike intense følelser, inkludert frykt, sinne, hat, sorg og skam mens jeg fortsetter å elske. Kjærligheten er ikke det motsatte av frykt, eller sinne eller andre følelser. Kjærligheten er mye, mye dypere enn som så.

Ekte kjærlighet leker ikke med andres hjerter, og den er ikke avhengig av det jeg kan få ut av den eller projisere over på andre. Ekte kjærlighet er en bønn og et udødelig løfte: en urokkelig hengivenhet og dedikasjon til en annens hjerte. Følelser og begjær kan komme og gå som de vil, og forhold kan endre seg på mange måter, men ekte kjærlighet svekkes aldri. Ekte kjærlighet tåler alle følelser, og den overlever traumer, svik, skilsmisse og død.

«I ekte kjærlighet ønsker du at den andre personen skal ha det bra. I romantisk kjærlighet, ønsker du å eie den andre personen.»
Margaret Anderson

Sannheten om kjærligheten er dette: Kjærligheten er konstant. Kjærligheten begrenser seg ikke bare til romantiske relasjoner. Kjærligheten er overalt; i en klem fra et barn,  i vindens hvisking, i en fugls vakre sang, i bekymring for en venn, et smil fra en fremmed, et dyrs hengivenhet, osv. 

Når jeg har gått meg vill, og ikke klarer å finne kjærligheten noe sted, lytter jeg faktisk til kjærlighet i menneskelig språk, i stedet for å lytte til kjærlighetens språk.  Kjærlighet er konstant; den er ikke en følelse.

Jeg kan bli rasende på menneskene jeg elsker, skremt av dem, og  skuffet over dem, men kjærligheten forsvinner aldri. Uansett hva som skjer vil jeg ikke slutte å elske.

 Kjærlighet, for meg lever på et langt dypere nivå enn følelser, og på det dype og rike stedet som er hjertet mitt, har ikke ord stor mening. Så jeg lar alle ordene om kjærlighet bli til en magisk stillhet. Til stillheten i mitt eget hjerte. Slik går jeg videre fylt av denne stille, men uttrykksfulle kjærligheten som aldri forlater meg. Den omslutter meg og sprer seg som ringer i vannet til alt rundt meg. Den fortryller med sin uselviske storhet og samtidig beskjedne fremtoning. Magi, intet mindre.

Jeg er endelig på vei ut i lyset igjen,  rik på erfaringene mørket ga meg. Er det ikke magisk at det som var så tungt og vanskelig kan bli min største lærdom og veiviser.

Jeg tror fortsatt på kjærligheten og dens evigvarende, omsluttende løfte.

Det er den jeg har funnet igjen når jeg minst av alt forventet å finne den. Jeg fant den dypt inne i mitt eget hjerte. Tenk at jeg egentlig aldri hadde mistet den. Er det ikke magisk!

«Når vi mistet noe verdifullt, og vi har lett og lett og fortsatt ikke kunnet finne det, så  trenger vi ikke å være helt knust. Vi har fortsatt den siste biten av komfort, tenker  at en dag, når vi vokser opp, og vi er fri til å reise rundt i landet, kan vi alltid gå og finne det i Norfolk … Og det er derfor mange år senere, den dagen Tommy og jeg fant en  kopi av det jeg mistet i en by på Norfolk-kysten, at vi begge tenkte at det var ganske morsomt. Vi følte begge dypt inne i oss et sug, det gamle ønsket om å igjen tro på noe som en gang var nær våre hjerter.»
Kazuo Ishiguro

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Invitasjon til livet

Legg igjen en kommentar

 

 «Det er bare to måter å leve livet ditt. En som om ingenting er et mirakel. Den andre som om alt er.»
Albert Einstein 

Jeg er fullstendig enig. Så lenge jeg lar andres tanker, ideer, holdninger og begrensninger bli mine egne, lever jeg livet som om ingenting er et mirakel. Men i det øyeblikket jeg bestemmer meg for å frigjøre meg fra alt som holder meg fast, fra alt som holder meg fra å være meg, da begynner jeg å se klart. Det er først da at jeg begynner å leve livet som om alt er et mirakel.

Oriah Mountain Dreamer er en fantastisk forfatter som jeg ser veldig opp til. Hun  lever fra hjertet. Diktet nedenfor setter ord på hva som er viktig. Det som er så altfor lett å glemme.

 

Invitasjonen

«Det interesserer ikke meg hva du har for yrket.
Jeg vil vite hva du brenner for, og om du tør å drømme om å møte ditt hjertes lengsel.
Det interesserer ikke meg hvor gammel du er.

Jeg vil vite om du vil ta sjansen på å fremstå som en tosk for kjærlighetens skyld, for dine drømmer, for eventyret det er å leve.

Det interesserer ikke meg hvor planetene sto da du ble født.

Jeg vil vite om du har berørt kjernen av din egen sorg,
om livets svik har åpnet deg opp, eller om du har krøpet sammen og lukket deg i frykt for mer smerte.

Jeg vil vite om du kan leve med smerten, min eller din egen uten å prøve å skjule den, redusere den eller gjøre noe med det.

Jeg vil vite om du kan leve med gleden, min eller din egen; om du kan danse med villskap og la ekstasen oppfylle deg helt ut til fingerspissene og tærne uten å mane oss til å være forsiktige, realistiske, eller å ha de menneskelige begrensningene i minnet.

Det interesserer meg ikke om den historien du forteller meg er sann.

Jeg vil vite om du kan skuffe en annen for å være tro mot deg selv – om du kan bære beskyldningen om svik og ikke svikte din egen sjel.

Jeg vil vite om du kan være sann, og derfor pålitelig.
Jeg vil vite om du kan se skjønnheten, selv om ikke hver dag synes fantastisk, og hvis du kan la skjønnheten være ditt livs kilde.

Jeg vil vite om du kan leve med fiasko, din eller min, og likevel stå ved bredden av innsjøen når fullmånen skinner sølvglans og rope JA!
Det interesserer ikke meg hvor du bor eller hvor mye penger du har.

Jeg vil vite om du kan stå opp etter en natt med sorg og fortvilelse, sønderslagen inntil benet og fortsatt gjøre hva som må gjøres for barna.

Det interesserer meg ikke hvem du kjenner eller hvordan du kom hit.
Jeg vil vite om du vil stå midt i ilden sammen med meg uten å rygge tilbake.
Det interesserer ikke meg hvor, hva eller hvem du har studert.

Jeg vil vite hva som holder deg oppe fra innsiden når alt annet faller bort.
Jeg vil vite om du kan være alene med deg selv, og om du virkelig nyter ditt eget selskap i de tomme øyeblikkene.»

Oriah Mountain Dreamer


Tillit til livet er et vakkert ord som er lett å nikke ja til, men er ofte   vanskelig å anvende på mitt eget liv. Det er en indre tilstand jeg må lære å omfavne. Tune meg inn på. Og gi slipp på det som ikke tjener meg lenger. Det er ikke lett fordi jeg ønsker å kontrollere det som skjer med meg. Så hva betyr det å eie tillit til livet? Det er hjertets erkjennelse av at det er elsket, selv om det ikke alltid kan sees eller føles.

Tillit gir meg muligheten til å se når det er stummende mørkt selv om kraften fra frykt og smerte truer med å kvele meg. Likevel er jeg i stand til å leve i tillit til livet fordi jeg skimter et lys i mørket, og det viser vei selv om det ofte bare er for neste skritt.

Eller det neste øyeblikket. Kanskje ikke mer.

Men det er nok til å skape en vei, selv om jeg ikke ser en vei med de fysiske sansene mine. Den leder meg gjennom, selv de vanskeligste farvann på veien mot dit jeg skal.

 

Akkurat nå er jeg  i et slikt vanskelig og uforutsigbart farvann. Jeg finner ikke veien gjennom. Uansett hva jeg gjør, støter jeg på hindringer og motløsheten er ved å kvele meg. Jeg som alltid så så lyst på livet er redd. Redd for at livet går fra meg. Det jeg levde for og troddde på synes å svinne hen. Jeg står ribbet tilbake og ser bare  et feilslått liv, enda jeg innerst inne vet at det ikke er sant.

Det er mye godt som skjer og har skjedd i livet mitt!!  Det vet jeg og det er jeg glad for. Det er bare så vanskelig å holde fast ved akkurat nå, når livet på ingen måte synes å smile til meg, eller sagt med andre ord, er på min side.

Slike tanker er destruktive og drar meg enda mer inn i mørket. Lyset synes så langt borte. Det kjennes som om tett tåke har lagt seg som et tungt slør mellom meg og det strålende lyset. Hvordan skal jeg finne veien ut. Lenge har jeg bare gått i ring. Alt er som det er og alltid vil bli om jeg ikke ….. finner veien…

Hvorfor nå igjen? Jeg trodde at jeg var kommet lenger. At jeg nesten var i mål. Og så kommer dette tilbakeslaget som setter spørsmål ved alt jeg trodde at jeg visste. Jeg har jobbet så hardt. Ofret så mye, men til ingen nytte, eller …..

Jeg blir minnet på teksten i diktet «Invitasjonen.» Jeg vil vite om …..»

 

Så faller blikket mitt på en annen tekst henter fra en artikkel skrevet i gatemagasinet =Oslo/=Norge!

«Hvis jeg selv har utforsket skaperkraften min i et negativt rom, har jeg alltid forsøkt å flytte det over i et positivt. Folk som er deprimert, og som innser at det må gjøres store endringer i livet sitt, tror jeg blir svært slitne om de opplever at det gjøres om på alt. At alt det vante må slettes. For uansett hvor dårlig man har det, vil det lille barnet i oss alltid føle at det ukjente virker farligere enn det kjente. Uansett. Jeg tenker ikke at man må slette alt. At man må nullstille seg selv som menneske for å «fødes på nytt» som noe helt annet. Nei, jeg tenker at man må gjenkjenne i seg selv hvilke ønsker og behov man hadde, som førte oss dit vi ikke ville være. Og så må de behovene flyttes. Flyttes over til noe annet. Til det positive. Og du: Folk som har levd liv hvor de ikke har driti seg ut, hva er det de har lært’a?»

Aksel Hennie

Jeg ble grepet av det Aksel Hennie sier her. Det kjennes som jeg kunne ha sagt det selv. Her er artikkelen utsagnet er hentet fra:

http://www.erlik.no/livet-bestar-av-fortsettelser/

Jeg forstår at jeg trenger tålmodighet. Det handler om å ikke gi opp, selv om motstanden synes uendelig.

Tålmodighet forstår jeg at jeg trenger å ha med fornuften, men det er så uendelig vanskelig når det kommer til stykket. Jeg ønsker så sterkt at det går litt fortere, at jeg ikke skal være så lenge i  livsfaser som  trenger tid og modning.

Det hadde vært mye enklere om jeg kunne ta på meg syvmilsstøvler. Og likevel, det er nettopp i min villighet til å la den indre prosessen utfolde seg i sitt eget tempo, hemmeligheten finnes. For uansett hvor mye jeg kjemper og presser på tar min egen etterlengtede forandring (forvandling) den tiden den trenger.

 

Jeg forstår at jeg må akseptere utålmodighet og frustrasjon. De er der uansett. Derfor øver jeg meg på å vise tålmodighet med tankene mine, fordi det er bare tålmodighet som bærer meg til neste trinn. Til det jeg lengter etter.

«Din oppgave er ikke å søke etter kjærlighet, men å søke og finne alle barrierene som du har bygget mot den.»
Rumi

Der vil bli en ny fødsel. Men grunnlaget for denne fødselen er i meg allerede.

Det trenger bare tid, akkurat slik et barn unnfanges i mors liv. Det trenger ikke noe annet enn tid og næring for å vokse.

Det handler om å ha både tillit og tålmodighet. Det er ikke lett, men jeg trenger det sårt når jeg står foran en ny dør i den indre utviklingen min. Dette ukjente kaller meg, det som kjennes og føles sant dypt inne i meg. Likevel viker jeg for lett unna og ønsker å unngå det.

Lettvinte snarveier hadde vært så mye enklere. Men å vokse tar tid, ellers blir jeg som et villskudd som trekker seg mot lyset, men uten kraft og skjønnhet. Det kunne hatt alt dette, om det ikke gikk så raskt frem.

«De menneskene som irriterer seg minst, og velger en positiv holdning til problemer, har det jævlig mye bedre.»
Aksel Hennie

Jeg klarer ofte ikke å se forbi smerten ved å kjenne at alt jeg drømmer om går i oppløsning. Men når jeg gir slipp på det, kan det skje en fremvekst av et nytt liv, enda mer vidunderlig enn det jeg i utgangspunktet så for meg.

 

Det høres ganske mystisk ut, men er en dyp spirituel sannhet. Denne sannheten er til stor hjelp for meg når jeg merker at jeg trekkes mot noe jeg ikke helt forstår, men ønsker så inderlig. Mot noe som  er sant for meg, men som egoet, eller de begrensede tankene mine ikke kan forstå eller er redd for.

Derfor har jeg begynt å lytte innover!!!

Jeg lytter innover til alt som er begravd under ruinene av tunge tanker, følelser og gamle historier. Jeg foretar en utgravning gjennom å lytte innover og er dermed en form for lyttende arkeolog. Det blir lettere jo mer jeg gjør det. Det er like naturlig for meg som å puste. Jeg puster gjennom å lytte meg gjennom det som står i veien. For jeg har en intensjon fra hjertet. Jeg har en intensjon like stort som livet.

Under ruinene, begravd av min egen sårbarhet, finnes fruktbar jord. Jeg finner små frø og spirer av det som er min sannhet. Frø og spirer, som jeg nå kan vanne, gjødsle og beskytte. De må beskyttes, de er  så delikate og skjøre. De er magiske og jeg tar godt vare på dem. For jeg er dem.

 

Jeg tenner lys for mulighetene, gnistene og håpet. Det gjør meg godt. Jeg tenner lys for de subtile endringene og for det som kommer, men ennå ikke er skapt. Jeg kaster ikke vinterens kappe av meg enda. Det er for tidlig. Jeg kommer bare til å fryse, men jeg er her for å danse litt i lyset og varme meg ved bålet.

Våkn opp, kom og se, noe skjedde mens jeg sov. Kom ut og dans litt i lyset med meg. Jeg er igjen underveis og er ved å våkne opp fra vinterens dvale. Magisk, ikke sant!

«Det er en kreativ ånd i deg som ønsker å være fri og du kan likeså godt  komme deg ut av dens vei, for den vil ikke gi deg fred før du gjør det. «
Mary Caroline Richards

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Nært

1 kommentar

dscn7485-kopi-kopi


«Når døren av muligheter åpner seg for deg, slipp tro og håp inn først. Når din tro fører an, vil du finne kilden til skjulte skatter. »
Israelmore Ayivor

Jeg vet at du går gjennom en tung tid. Alt har stoppet opp rundt deg og livet er både mørkt og trist. Du prøver å ta deg sammen, men klarer det bare delvis. Slik har det vært lenge, lenge …. altfor lenge. Likevel, i det siste aner du et lite håp.

Du er på rett vei. Bare fortsett å gå, og en dag vil du snu deg og se at alt du har opplevd, både det vonde og det gode, har vært gaver gitt deg, for at du skulle vokse som menneske og bli den du er ment  å være. Du har begynt å tenke at livet tross alt er for deg også.

«Men hvorfor alt dette mørket? Hvorfor all smerten? Kunne jeg ikke utvikle meg og vokse uten alt dette vonde?» spør du.

«Lyset er både i en knust flaske og i en diamant.»
Mark Nepo

dscn7574

All endring innebærer en risiko. Det er  ikke slik at du vokser i en rett linje som går oppover hele tiden. Nei,  endring kan være som en berg- og dalbane med oppturer og nedturer. Du tror du har klart det, for så å oppdage at du har sunket tilbake til den samme hengemyren som du trodde at du hadde forlatt.

«Folk sier ting
ment å rive deg i to
men du har makt til å ikke
gjøre deres ord til en kniv
og kutte deg selv »
Rupi Kaur

Ofte er slutten på noe du har elsket, en drøm eller et «liv», lik et lite frø som med tiden kan bli til et stort tre.Har du tenkt på at forskjellen på å begrave drømmen din og plante en ny er ganske liten. For ofte, trenger du å kvitte meg med det som er «over», eller ikke tilhører livet ditt lenger, slik at nytt liv kan få rom til å vokse. Det gamle blir gjødselet til det nye livet som er i ferd med å spire frem og ta form. Magisk, ikke sant.

dscn7715

Legger du det ikke bort det som ikke tjener deg lenger, vil det forgifte livet ditt, og det du har beholdt, vil gjøre jorden sur og lite egnet for nye vekster. Med andre ord har bitterhet og oppgitthet tatt over styringen. Kan du nekte for at du av og til har vært i en slik tilstand? Du vet innerst inne at skal du komme deg videre og vokse med sterke røtter, må du legge bak deg det som ikke gagner deg lenger og begrave det dypt. Da vil det kultivere jorden, og gjøre deg sterkere og enda mer levedyktig.

«Uansett hvilken sannhet vi føler oss tvunget til å holde tilbake, uansett hvor utenkelig det er å forestille oss å fortelle den, er det en måte å åndelig holde pusten på. Du kan bare gjøre det for så lenge. »
Mark Nepo

Du trenger ikke sørge over uoppfylte drømmer. De er uansett hvor smertefulle de er, blitt en viktig del av hvem du er. De gjør at du kan dyrke frem mer levedyktige vekster fra ditt indre enn før. Fordi du har lært av det som gikk galt og bygget videre på styrken i erfaringene dine. Med andre ord handler det om å møte livets utfordringer på strak arm. Livet inneholder mange endringer som hver og en gjør deg til en bedre utgave av deg selv.

dscn7302-kopi-kopi

For all indre vekst, finnes det alltid et mislykket forsøk under overflaten. For hvert øyeblikk av spirende glede, er det et øyeblikk med kamp som slår rot og vokser seg sterk.

Det er mangt du ikke ønsker å vite om deg selv fordi det gjør for vondt. Det er for avslørende og avdekker feil og mangler som du helst ikke vil innrømme over for noen, aller minst overfor deg selv. Når du våger å være ærlig overfor deg selv, helt ærlig ikke bare late som, vil byrden du bærer på blir lettere, og endringen som du før trodde var umulig skyter fart og gjør deg til en bedre utgave av deg selv.

«Du vokser bare som menneske når du er utenfor komfortsonen din.»
Percy Cerutty

Det er så lett å fokusere på det vonde  og ikke på alle miraklene som fortsatt skjer.

dscn7308-kopi-kopi

Når du gir deg over til smerten, åpner du opp for elendighet. Ikke slå deg  til ro med lite og lat som du er takknemlige for det. For veien derfra til å kritisere, og være misfornøye er kort og fører deg enda lenger inn i smerten.

Når du begrenser fokuset ditt, synes «det lille eller store problemet ditt» å være alt som er. Du glemmer da du var ensom, og drømte om fellesskap og fikk det. Du glemmer hvor godt du ofte har hatt det. Du glemmer hvor godt det var først å bli sett, og holdt og hørt. Når synet ditt svekkes slik, irriteres du over små bagateller hos andre og deg selv.

Vi jobber så hardt for å komme et sted, for å realisere en drøm, å komme fram til noen mål, som vi ofte glemmer at selv om noen tilfredsstillelser kan vente på slutten av vår utholdenhet og innsats, er det en stor og uerstattelig livsenergi i trinnene langs veien.»
Mark Nepo

Du nøler med å være direkte i møte med andre mennesker, legger til et ekstra lag av beskyttelse som holder avstand til alt og alle. Samtidig som du har trukket deg tilbake fra livet.  Det er som du skjuler deg bak et tynt dekke. Det er en ensomhet som, om du ikke gir slipp på den, minsker sjansene for å oppleve glede. Du glemmer å leve her, og nå og gripe det livet tilbyr deg. I stedet gremmes du over alt du ikke har. Er det ikke slik du ofte tenker?

dscn7332-kopi-kopi-kopi

«På mystisk vis, så unnvikende som det er, dette øyeblikket – der øyet er hva det ser, der hjertet er hvordan det føles – dette øyeblikket viser oss det som virkelig er hellig»
Mark Nepo

Fordi du holder avstand kjennes ingenting riktig eller reeelt. Det handler om å møte verden uten en mur mellom deg og den. En ting er å være deg bevisst denne muren. Langt farligere er det når du glemmmer at den er der, og tror at slik er livet og verden. Du kan da lett miste opplevelsen av hvordan nærhet og tilhørighet kjennes!

Aldri tenk at du ikke er skapt for nærhet og varme. Du har uendelige ressurder å øse av i så henseelse. Våg å tro det. Du vet det innerst inne når du er dønn ærlig mot deg selv.

Det vonde du opplever er nødvendig. Tenk etter så forstår du. Glassblåseren som vet at i varmen fra essen, er det mulig å skape alle former. Men når glasset er herdet, er den eneste måten å endre det på å knuse det. Kanskje du er som glasset. Du trengte å bli knust for å bli den du er ment å være. Den du var, ble herdet gjennom livets mange viderverdigheter og er ikke den du ønsker å være lenger. Så gled deg over hvem du er i ferd med å bli, ja allerede er.

dscn7349-kopi-2-kopi

«Det er en absolutt menneskelig visshet at ingen kan kjenne sin egen skjønnhet eller oppfatte noe av sin egen verdi før den har blitt reflektert tilbake til ham i speilet av et annet kjærlig, omsorgsfull menneske.»
John Joseph Powell

Det handler om hvordan du finner veien til ditt eget sentrum og hvordan du kan leve der når du har funnet tilbake dit. Å helbrede det blødende hjertet ditt, skjer gjennom lidelse og/eller kjærlighet. Det er gjennom slike motsetninger du finner veien tilbake til ditt inneste indre.

«Vær sann mot deg selv og la kjærligheten vise vei.»
Audum Mysja og Per Fugelli

Du kjenner at du vokser hver dag. Ok at det er tilbakefall. Men gradvis stiger fugl Phønix opp av asken og forvandles til en magisk skapning. Det er den vakre deg, som våger å være ærlig både i smerte og i glede. Du våger å møte livet uten noe å skjule deg bak. Du vet at du lever og at det er lov å vise hvor sårbar du er. Det er  det som er din styrke. Det er det som er livets alkymi.

«Jeg vil ikke nekte for at jeg ikke har vært så sårbar på lang tid, det skremmer meg ~ alt, kjærlighet, følelser og tilknytning, men jeg har kommet til et punkt i livet mitt der jeg vet  at denne typen kjærlighet ikke banker ofte på og når den gjør det, kanskje det er på tide å åpne døren. »
Nikki Rowe

 

«Kraften til å forme din virkelighet ligger i deg, derfor er den viktigste stemmen du noensinne vil høre din egen.«
Max Patrick

Kjære deg. Fatt håp. Livet er på din side. Skap mening og slipp kjærlighetens helbredende kraft inn i livet og hjertet ditt.

Legger ved en link til et program som jeg tror du vil like. Det er en samtale mellom to store menn. Audun Mysja og Per Fugelli.

dscn7455-kopi-3
https://tv.nrk.no/serie/fyrtaarn

«En drøm så levende,
En drøm så herlig;
Jeg holder den nær hjertet mitt.
I urolige netter,
Og dager med håp;
Disse årene har gått  alene.
En dag vil drømmen bli sann -Hvis bare! »
Somya Kedia

dscn7340-kopi-kopi-kopi

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Endre fokus

Legg igjen en kommentar

DSCN8998.jpg

«Jeg våknet opp i dag
til et magisk og vakkert landskap
Det inviterte meg til å sette nye grenser,
bryte ut fra det som formet meg og var,
til å risikere å se livet fra en annen vinkel, bli forandret.

Måtte jeg ha mot i dag
til å leve fullt og helt
Ikke utsette  lenger,
men endelig gjøre det jeg trenger å gjøre,
ikke  kaste bort hjertet mitt på offerroller eller frykt
Aller minst dvele for mye ved det som var.

Jeg vil ikke leve gjennom fortiden lenger,
men bruke dens erfaringer til å forme mitt her og nå
Det som var ga meg sorger, smerte, men også gleder,
er katalysator, en smeltedigel for dagen i dag
Fremtiden skaper jeg ved å leve nå, bare nå.»

I det siste har jeg vært opptatt av å gi slipp. Gi slipp på det som ikke tjener meg lenger. Gi slipp på det som holder meg i fortiden. Eller holder meg så mye i fremtiden at jeg glemmer å leve her og nå.

 

Det handler ikke om å være flink. Det er heller ingen konkurranse om hvem som har lidd mest. For meg handler det om å overleve og gå videre i livet. Jeg innser at jeg er eneansvarlig for hvordan jeg har det. Fortid er fortid, uansett hvor gjerne jeg skulle ønsket den annerledes, eller skulle ha formet den  på en bedre måte.

Det er mitt valg. Det er mitt valg å  reise meg og gå videre. Selvsagt kjenner jeg på  alt jeg har mistet, alt jeg har gått glipp av. Det vil alltid være et savn og et tenk om. Jeg tror faktisk at jeg ikke trenger å gi slipp på det gode, det som bygget meg opp. Det er det vonde, det som trekker meg ned,  jeg må legge fra meg.

I stedet for å dvele ved det som burde ha vært, kunne ha vært og det som var, må jeg endre fokus. Jeg trenger å øve meg på å se det som var positivt som en fortsatt glede. Se det som gikk galt, som ga meg nederlag eller sorg, som en viktig lærdom om livet. Slik kan jeg bruke fortiden konstruktivt som viktige byggestener mot et rikere liv.

Jeg har virkelig opplevd det dypeste mørke, men også de største gleder.

 

Det er ikke lett å endre fokus. Ikke når følelsene truer  med å overvelde meg og overta styringen. Jeg vil ikke gi slipp på verken dem, eller det som er, eller kunne ha vært.

Lever jeg på en løgn fordi jeg ikke har klart å gi slipp? Nei, så absolutt ikke. I en periode har jeg trengt det alt sammen, denne dvelingen ….. alle følelsene, all lengselen, alt håpet om …. noe jeg ikke helt kan sette ord på. Det har vært nødvendig i min egen prosess, min egen healingprosess, min egen utviklingsprosess, mot en bedre utgave av meg selv.

Et eller annet sted på veien ble det ikke greit lenger. Følelsene og dvelingen ved det som ikke er her og nå ga ingen mening lenger. Det trakk meg ned og hindret meg i å gå videre, hindret meg i å leve. Det som før ga farge til livet, kjennnes nå bare som en byrde.

Det er  noe som er utenfor min rekkevidde, noe jeg må gi slipp på. Det har tjent sin hensikt, gitt meg stor selvinnsikt og visst meg sider ved meg selv jeg trengte å fokusere på. Bloggene mine bærer preg av det. Men nå er det nok. Det trekker meg bare ned om jeg fortsetter å dvele ved noe som ikke er ment å være, i alle fall ikke akkurat nå.

 

«Vend tilbake til deg selv

Stillheten er viktig for sjelens verden. Hvis du når du blir eldre, blir mer stille, vil du oppdage at stillheten kan være en god følgesvenn. Fragmenter av livet ditt vil ha tid til å forenes, og de stedene hvor sjelens beskyttelse ble såret eller ødelagt, vil ha tid til å vokse og helbredes. Du vil være i stand til å finne tilbake til deg selv. I denne stillheten, vil du engasjere din sjel. Mange mennesker går glipp av seg selv helt mens de reise gjennom livet. De kjenner andre, de kjenner steder, har ferdigheter, de behersker arbeidet sitt, men tragisk, de kjenner ikke seg selv i det hele tatt. Aldring kan være en fin tid for modning når du faktisk møter deg selv, kanskje for første gang. De vakre linjer fra T. S. Eliot sier:

«Og slutten av vår utforskning
Vil være å komme der vi startet
Og kjenne stedet for første gang.»»

John O’Donohue

Det er det jeg har gjort, møtt meg selv. Ikke for første gang, men på et dypere nivå enn før. Jeg kan se at det som har skjedd, har i stor grad vært mine egne valg. Valg jeg har tatt, enten bevisste eller ubevisste. Noen tok jeg fordi jeg ikke forsto eller visste bedre. Andre tok jeg gjennom fornekting av virkeligheten, eller et ønske om at livet var annerledes.

Mange valg tok jeg fordi jeg visste innerst inne at de var riktige, at de var nødvendige for min egen utvikling. Noen var lette å ta, andre mer enn vanskelige, fordi de handlet om å oppgi noe som var viktig for meg  der og da, men som jeg visste, uten tvil, ikke tjente meg lenger.

 

Jeg kan ikke trylle tilbake i livet mitt mennesker jeg har mistet, enten de forlot livet mitt på den ene eller den andre måten. Det handler om å gi slipp på det som var, eller kunne ha vært, og fortsette livsveien som et helt menneske, til tross for, eller skal jeg heller si på grunn av alle arrene livet har påført meg.

Stillheten har vist meg at skal jeg finne sjelefred, må jeg våge å velge et annet fokus. Jeg må gi slipp og fortsette, mer hel og mer klok enn før. Det handler ikke om å glemme. Det handler ikke om å gi slipp på gleden over det som var. Det handler om å gi slipp på de vonde følelsene, på det såre savnet og i stedet rette blikket fremover.

«Av og til må jeg gi slipp på noe jeg elsker for å skape noe nytt.»

Jeg sier ikke at det er lett. Jeg sier ikke at det ikke vil komme tilbakefall, der alt det jeg ga slipp på manifesterer seg på nytt. Men jeg vet at det er nødvendig å endre fokus, finne noe annet som kan gi mening og peke ut ny retningen for livet mitt. Jeg vil ikke kjenne meg som et offer, aldri igjen. For meg har det tatt lang, lang tid å gi slipp. Når jeg ser tilbake kan jeg se at det har vært en trinnvis prosess, der jeg har gitt slipp på litt og litt om gangen. Jeg skammer meg ikke over tilbakefallene mine. Hvorfor skulle jeg det. Det er en del av min og bare min prosess mot healing.

 

Det er vondt å gi slipp på noe som har betydd mye, ja nesten alt for meg. Jeg vet bare at ved å fortsette å klamre meg til det, vil jeg stagnere og miste grepet på livet. Hvordan skal jeg beskrive følelsene mine rundt dette …. Det er som å stå på kanten av stupet og vite at om litt skal jeg hoppe ut i det store intet.

Vil vingene mine bære meg, eller vil jeg falle død til jorden i avgrunnen? Faktisk vet jeg at vingene mine er sterke nok til å tåle utfordringen. Så hvorfor er jeg så redd? Hvorfor nøler jeg? Vingene mine har bevist, gjennom erfaring at de er sterke nok til å tåle påkjenningene de blir utsatt for. Så jeg  hopper og gir slipp…… Dessuten vet jeg at alle gode krefter heier på meg.

Jeg sender det jeg gir slipp på ut i universet. Jeg vet at håpene, drømmene mine, det som var, blir godt ivaretatt av gode krefter. Det er ikke noe jeg trenger å bekymre meg over. Jeg er endelig fri til å finne en ny retning for livet mitt, båndet er klippet.

Er det meningen vil det jeg gir slipp på, finne veien tilbake til meg uten bånd, helt av seg selv. Det er ganske magisk, ikke sant.

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Takknemlig for livet

Legg igjen en kommentar

 

«Takknemlighet er den vakreste blomsten som springer fra sjelen»
Henry Ward Beecher

Jeg kjenner meg så takknemlig for livet, for alt det gode som kommer i min vei. Hver dag når jeg står opp og når jeg legger meg takker jeg for alt jeg har fått.  Det er ingen selvfølge at jeg skal ha det så bra, så bra med meg selv og alle rundt meg. Det er ingen selvfølge at jeg skal få lov til å leve et meningsfullt liv, både for og med andre.

Hvordan kan du tenke slik? spør noen. Det er så mye du kunne ha trengt å ha i livet ditt. Det er det helt sikkert, men jeg trenger ikke mer enn det jeg har. Skulle noe mer komme min vei, tar jeg selvsagt imot, men jeg opplever at jeg har akkurat det jeg trenger – alltid.

Jeg har ikke alltid kjent det slik. Det har vært en lang prosess og mye jobbing med meg selv å komme der jeg er i dag. Jeg har lært meg til å sette pris på de små gledene, en blomst, et smil, et vennlig ord, en hyggelig mail, hyggelige meldinger på Facebook, en telefon fra en venn, et uventet besøk eller invitasjon. Alt er små dagligdagse opplevelser, men tilsammen viser det meg at jeg er ivaretatt og at jeg alltid vil ha det jeg trenger for å ha det bra.

 

Selvsagt drømmer jeg om noe jeg ikke har og hvordan det ville ha vært om jeg hadde hatt det, men det er på en måte ikke så farlig så lenge jeg vet at jeg lever i pakt med meg selv, omgivelsene mine og verdiene mine. Da vil alt som er bedre bare være en bonus. Jeg trenger det ikke for å være et helt menneske.

Akkurat den lærdommen er viktig og dyrekjøpt. Den har ikke kommet av seg selv.  Før ønsket jeg ofte å være alle andre steder enn der jeg var i øyeblikket, fordi det fortonte seg så mye bedre enn der jeg var. Uansett hva som skjer meg nå,  kjenner jeg meg trygg og takknemlig for alt jeg har, og jeg vet av erfaring at jeg vil være i stand til å møte hva det skulle være, både av gleder og sorger.

«De gode stundene,

Hvor tiden stopper opp.
Når du skjelver i takt med gleden i deg.
Det er de små øyeblikkene i livet, som gir varige minner.»
Mona Øyen

Hva betyr det å være takknemlig og hva ligger til grunn for det:

Punktene som jeg beskriver nedenfor har jeg hentet fra ulik litteratur samt egne refleksjoner.

 

Det er ingen hemmelighet at takknemlighet henger sammen med tilfredshet og lykke. Utallige forskningsresultater, særlig det raskt voksende markedet innen positiv psykologi, har vist at takknemlighet og tilfredshet  med livet går hånd i hånd. De som pleier å være mer takknemlige  enn bitre er generelt mer positive, mer fornøyde med livet, og vil være i stand til å se det positive selv på vonde dager.

Til tross for denne intuitive forståelse for betydningen av takknemlighet, forsvinner den ofte når livet går oss i mot. Det er  lettere å være takknemlig når jeg er på et vinnerlag og ting går i min favør. Men den sanne testen av fleksibilitet og takknemlighet er når livet ikke går min vei. Når jeg  mister mer enn jeg vinner, og  ikke klarer å komme over tidligere nederlag, skuffelser og livets urettferdigheter.

Da blir takknemlighet lett snudd til en følelse av urettferdighet. Å oppleve tap, frustrasjon og til og med traumer, særlig når jeg føler meg satt ut av spill blir det ofte vanskelig å ikke hengi meg til  negative følelser. Det er da jeg undrer meg over hva  jeg har å være takknemlig for?

Uansett hva som skjer , dersom jeg graver dypt, finner jeg ofte at  det er  mye å være takknemlig for.  Ved å forbli takknemlig, uansett hva som møter meg av nederlag, skaper jeg en urokkelig holdning til  takknemlighet som den eneste tenkemåten for meg. Magisk, ikke sant.

«Ego og takknemlighet er gjensidig utelukkende
Så også indre fred og reaksjoner på drama
Der det er ego,  er der drama.
Der det er takknemlighet, er der indre fred.»
Enza Currenti

 

Når jeg er takknemlig forventer jeg ikke  at livet skal gi meg alt jeg fortjener. Jeg innser at gode ting ikke alltid skjer med gode mennesker, og jeg har forlengst gitt opp tanken på at livet skylder meg noe mer enn det tilbyr. Sykdom, lidelser, og til og med død er dessverre en del av livet. Terror og naturkatastrofer kan utslette  et helt samfunn av intetanende mennesker, og det er beklagelig og tragisk. Spørsmålet er ikke om livet er urettferdig, men om jeg kan gå videre på tross av det.

Når jeg er takknemlig har jeg ikke betingelser for å oppleve lykke. Jeg tenker ikke «Hvis dette skjer,bare da, vil jeg bli lykkelig.» Jeg forstår  at lykke ikke kommer utenfra, men innenfra. Jeg fokuserer mer på å tilpasse meg det som skjer heller enn å prøve å forandre det som ikke kan forandres. Jeg forsøker ikke å kontrollere mennesker og forhold i livet som egentlig ikke er i min kontroll.

Når jeg er takknemlig har jeg innsett at jeg ikke kan se  regnbuen uten regn. Samtidig vet jeg at jeg ikke får honningen uten bier, og jeg kan ikke ha roser uten torner. Jeg ser regnværsdager som en normal del av livet mer enn et avvik, og lærer å nyte  regnet heller enn å vente til det slutter å regne. Jeg beundrer den vakre rosen selv om den har torner og nyter den søte smaken av honning selv om biene kan stikke. Jeg har innsett at jeg ikke kan ha det ene uten det andre, og er takknemlig for begge deler.

DSCN5296 – Kopi

Når jeg er takknemlig har jeg håp. Uansett hva som skjer, er håpet ikke tapt. Jeg innser at fremtiden er usikker, og  jeg planlegger for det.  Jeg prøver ikke å bagatellisere det som er  utenfor innflytelsesområdet mitt. Jeg finner trøst i det faktum at når solen går ned, går den opp neste dag. Jeg har tro på at det er mer for meg i livet. Jeg flyter med livet heller enn å  føle meg beseiret av det.

«La oss være takknemlige for de mennesker som gjør oss lykkelige ; de er de sjarmerende gartnerne som får våre sjeler til å blomstre. «
Marcel Proust

Når jeg er gjennomsyret av bitterhet og nag har jeg ingen plass i hjertet mitt  til å være takknemlig.  Det betyr å tilgi de som ikke er like forståelsesfulle som jeg ville ha vært, tilgi  barna mine for å ta valg som  jeg ikke ville ha tatt, og gi slipp på følelen av urettferdighet fra en venn. Det handler om å tilgi at andre  ikke gjør som jeg hadde håpet. Kanskje jeg trenger å sette grenser for samhandlingen min med dem, eller distansere meg helt noen ganger. Å være full av bitterhet vil skade meg mer enn dem. Som Buddha sa:

«Å holde  fast på raseri er som å gripe varmt kull i den hensikt å kaste det på noen andre. Det er jeg som blir brent.»

 

Når jeg er takknemlig vet jeg at en takknemlig innstilling krever arbeid. Takknemlighet kommer ikke alltid naturlig, særlig i de mest utfordrende situasjonene. Da må jeg jobbe for å innta en positiv holdning. Jeg kan meditere, søke støtte hos andre, få hjelp for vonde følelser og angst. Søke rådgivning og aldri vike unna anstrengelsene det måtte koste meg.

«Vær myk.
Ikke la verden gjøre deg hard.
Ikke la smerte få deg til å hate.
Ikke la bittethet stjele din sødme
Vær stolt over at selv om resten av verden er uening,
tror du fremdeles at den er et vakkert sted.»
Ukjent

Når jeg er takknemlig har jeg sunne tenkevaner. Jeg  går under mottoet «Tenk positivt!» Jeg kan skille min egen oppfatning fra fakta og fjerne meg  fra offerlignende irrasjonelle tenkemåter.

Når jeg er takknemlig er jeg fleksible i hvordan jeg tenker. Å tenke fleksibelt gir meg en fordel i livet, fordi fleksibilitet er nøkkelen til vekst og visdom. Jeg vil ikke klamre meg hardnakket til tenkemåter som ikke fungerer, og  jeg trenger ikke å ta  endring i holdning som et personlig nederlag.  Jeg innser at jeg kan velge det jeg vil tro på og at jeg har rett til å ombestemme meg. Med en slik mentalitet,  tenker jeg at når en dør lukkes, vil en annen  åpne seg.

 

Fordi jeg elsker å lære har jeg  lett for å være takknemlig. Hvert tilbakeslag eller uforutsatte livshendelse gir meg en lekse, og jeg velger å fokusere mer på de gangene jeg lærer, heller enn når jeg mislykkes. Tross alt, er livet en fantastisk lærer. Selv feil og  skuffelser gir store læringsmuligheter.

Når jeg er takknemlig definerer jeg min egen verdi gjennom besluttsomheten min og  drømmene mine, ikke med det jeg angrer eller er skuffet over. Et takknemlig tenkesett har ikke rom for store ergrelser og lav selvfølelse. Om jeg sitter fast i tidligere beklagelser, og ser meg selv som en taper, eller en som har oppført seg dårlig i visse områder av livet, da vil jeg ikke være i stand til  å være virkelig takknemlig.

Ikke før jeg har hatt et oppgjør med meg seg selv og fortiden. Positiv selvfølelse legger grunnlaget for takknemlighet. Så hver gang jeg kritiserer meg selv, er det på høy tid med  en mental opprydding!

DSCN4494

«Takk for denne lyse morgen,
takk for henne nye dag.
Takk  for kærlighed og varme
jeg kan leve af.

Takk for evner og for kræfter,
takk for hver ide jeg fik.
Takk for ord at lytte efter
og for skøn musik.

Takk for glæden ved at slide,
takk for leg og dovneri.
Takk når jeg hver dag kan vide
at jeg har værdi.

Takk for mine gode venner,
takk at nogen elsker mig.
Takk for glæden ved at leve
denne lyse dag».
Martin Gotthard Schneider

I dag er en slik herlig morgen. Jeg er så takknemlig for livet, for alt jeg har. Vær sikker, jeg skal nyte den i fulle drag.

Jeg ønsker også deg en herlig og velsignet dag. Vær takknemlig og jeg garanterer deg at den vil bli god.

DSCN4548

Besøk siden min på FB, Synnas verden,

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Hvorfor?

Legg igjen en kommentar

DSCN4484 – Kopi

«Det heiter ikkje: EG no lenger.
Heretter heiter det: VI.
Eig du lykka så er ho ikkje lenger berre di.
Alt det som bror din kan ta imot av lykka di,
må du gi.

Alt du kan løfte av børa til bror din,
må du ta på deg.
Det er mange ikring deg som frys,
ver du eit bål, strål varme ifrå deg!

Hender finn hender, herd stør herd,
barm slår imot barm.
Det hjelper da litt, nokre få forfrosne,
at DU er varm!»

Halldis Moren Vesaas.

I dag er det både morsdag og valentinsdag. Det kan bli litt i meste laget for en som meg.

Jeg kjenner på aleneheten. Jeg kjenner på  alle nederlagene. Jeg kjenner på hvor lite jeg er inkludert i et fellesskap med menneskene jeg holder av. Hvorfor får jeg respons fra de som er mest perifere i livet mitt, men de som skulle ha vært nærmest er fraværende. I alle fall har de vanskelig for å gi meg respons på  mine små gester av kjærlighet. På mange måter kjenner jeg meg som en ensom ulv.

DSCN4474

Slik kan jeg fortsette å tenke og grave meg ned i et hav av mørke og vonde følelser. Men er det slik jeg vil ha det? Nei og atter nei. Faktisk er jeg sikker på at de som ikke gir noen respons, setter minst like mye pris på min åpenhet som de som gir meg positive tilbakemeldinger. Det kjenner jeg på energiene rundt meg.

«Når du gir deg selv tillatelse til å kommunisere hva som betyr noe for deg i enhver situasjon, vil du ha fred til tross for avvisning eller misbilligelse. Å sette en stemme til sjelen din hjelper deg til å gi slipp på den negative energien av frykt og anger. «
Shannon L. Alder

Det er ikke vanlig i alle kretser å eksponere varme følelser overfor andre. Vi er ofte redde for å eksponere oss for sterkt. Jeg snakker ikke da bare om romantisk kjærlighet, men nærhet mellom mennesker generelt. Tenk om vi blir avvist. Tenk om de synes jeg er dum, osv. i det uendelige. Slik går vi glipp av nærheten som kunne ha vært vår. Men vi våger ikke.

DSCN4630

«Når du følger din indre stemme, har dører en tendens til slutt å åpne seg for deg, selv om de stort sett smeller igjen først.»
Kelly Cutrone

Det er langt flere enn meg som har opplevd eller opplever harde tider. Hva vet vel jeg om hvorfor andre ikke våger å vise meg sitt sanne selv. Kanskje de kjenner på uoppgjorte føleser og svik fra langt tilbake. Jeg kan ha sviktet dem. Andre kan ha sviktet dem. Eller kanskje de bare kjenner på likegyldighet og derfor ikke bryr seg. Tier de, kan de kanskje unngå flere slike varme uønskede budskap. Dermed blir de redde for å eksponere seg selv og det de virkelig føler. Det kan også være en måte å straffe meg på. Jeg forstår og aksepterer det. Likevel, et lite takk fordi jeg bryr meg, kunne ha gitt meg all den bekreftelsen jeg ønsker meg. Tror faktisk ikke alle tenker over hva  det enkle ordet takk kan bety for andre, ikke av ond vilje, men av ubetenksomhet.

Jeg har bestemt meg for at jeg vil våge. Jeg vil ikke bry meg om manglende respons eller en kald skulder.  Selvsagt kan det gjøre vondt å bli avvist. Da er det godt å kjenne at uansett hvordan jeg blir møtt, gir det  meg en følelse av å være i live, av å leve med hele meg. Det skjer bare når jeg er ekte og gir av meg selv.

«Ekte anger er å vite at du gikk glipp av din eneste mulighet til å være ganske enkelt en god venn for noen som var akkurat som deg.»
Shannon L. Alder

IMG_5939

Derfor åpner jeg hjertet mitt og byr på meg selv. Det kjennes magisk og de vonde følelsene er borte som ved et trylleslag. De blir tatt av vinden fra et åpent, varmt og levende hjerte. Et hjerte som banker for deg og alle jeg har kjær.

«Jag drømmene dine til du fanger dem … og da drøm, fang, og drøm igjen!«
Dee Marie

Et hjerte som  våger seg ut i det fri. Et hjerte som ikke er redd lenger. Et hjerte som lover å være tilstede for de som trenger det, uansett hvordan det blir møtt.  Kjærlighet kan ikke eies, bare gis fra et åpent, sårbart hjerte. I mange år våget jeg ikke vise det frem. Jeg trodde at det ikke var bra nok, ikke klokt nok, ikke ……

Nå vet jeg at hjertets stemme eier sannheten. Det denne stemmen sier, kan åpne opp, og dekke over en uendelighet av grumsete mindreverdighet og tapte håp. For kjærligheten viser vei ut i lyset. Hva har vel jeg da å frykte på en dag som denne? Valentinsdag eller morsdag er underordnet. Jeg er mer enn god nok, uansett hvor mange tilbakemeldinger eller kjærlighetsærklæringer jeg får. Hjertet mitt vet at det eier hemmeligheten. Det eier kjærligheten. Denne kjærligheten kan jeg ikke gjøre meg fortjent til, for den er det jeg er. Jeg er kjærlighet.

DSCN6116

«Ikke søk hvor som helst, men inne i deg etter kjærlighet. Ikke bygg murer som hindrer kjærligheten i å komme inn, heller bygg en aura rundt deg som er gjennomtrengelig slik at den kan tillate at en strøm av kjærlighet stadig går gjennom deg. Vi er bare et rent fartøy av kjærlighet. Dette skipet er koblet til alle ting. Kjærlighet er kanalisert gjennom alle disse strømmene og den flyter stadig. Hvis det blir gjort et forsøk på å eie denne kjærligheten, vil den bryte demningen og dermed forårsaker en overveldende mengde sorg og følelse av drukning. Når kjærligheten får lov til å flyte naturlig uten å prøve å eie den,  gir den deg alt som trengs. Den beskytter deg. Den tjener deg. Den guider deg. Og mest av alt elsker den deg. Kjærlighet er ment å flyte. Omfavn flyten. Den kommer alltid gjennom deg. Ikke noen gang tvil på det. Kjærlighet knytter oss alle sammen. Alt sammen er kjærligheten selv, så det inkluderer deg. Du er aldri uten kjærlighet. Faktisk, du er kjærlighet. »
Jason Michael Ratliff

Det er aldri feil å vise gode følelser eller gi noe godt til andre eller gi noe videre av det vi har rikelig av. Misunnelse eller tilbakeholdenhet er ikke lenger et alternativ. Jeg gir med åpen hånd og forventer ingenting tilbake. Hva tror du skjer? Jeg får mer enn jeg ga tilbake. Kanskje ikke i den formen jeg drømte om, men den kommer … Prøv det du også. Kjærligheten er som en boomerang. Det du sender ut får du alltid tilbake.

DSCN3314

«Jeg har båret hjertet mitt på ermet mitt, fordi det er for smertefullt å bære det inne i brystet mitt.
Når jeg bære det på ermet mitt, har det frihet til å eksistere, å slå i takt med universet.
Jeg føler at jeg er mer levende og ja, det er de som av nysgjerrighet vil si eller gjøre ting som kan få dets delikate eksistens til å føle smerte og sorg.
Jeg vil heller takle det, enn å sette det tilbake i det lille buret der det ikke kjenner noe  annet, enn rytmen i min kropp og mitt ego.
Mitt hjerte var aldri ment å være en del av mitt ego.
Mitt hjerte var ment å oppleve sjelen».
C.C. Campbell


Å reflektere slik jeg har gjort nå, har fått meg til å føle stor takknemlighet. Det er ingen selvfølge at jeg  har noen å være glad i, noe jeg kan være meg selv sammen med. Noen som er annerledes enn meg, men samtidig lik. Lik fordi vi deler noe sammen og det vi deler er kjærligheten til hverandre. En kjærlighet som kan deles på mange måter. Jeg har oppdaget at hjertespråket har mange uttrykk. Det handler om å fange opp de små signalene som forteller meg det jeg trenger å vite. Ord kan ikke alltid gi meg svaret. Det kan bare flyten av energier som flyter mellom oss. De sier mer enn tusen ord. Magisk, ikke sant?

«Takknemlighet fører til et vidt åpent hjerte. Du kan ikke motta noe stort i livet med et lukket hjerte. Vær takknemlig og høst fordelene! »
Assegid Habtewold

DSCN2950PS.

Jeg gikk meg en tur. En venninne ringte for en prat mens jeg sto over en bekk for å ta bilder av isformasjonene som dekket den. Jeg fikk fatt i telefonen uten å falle i bekken, selv om den ble tatt av strømmen og ført under isen. Og det beste av alt, den virket etter en stund, etter at jeg fikk tørket den. For meg er det et tegn på at selv om vi ikke får respons og alt synes dødt og uten liv, så er der alltid et håp. Det er liv om vi velger å ha tro og pleier håpet. Magisk og vidunderlig. For et tegn.

DSCN5322

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Månen

Legg igjen en kommentar

IMG_7539

«Tror du det også,» sa hun, «at jeg har sovet for lenge i måneskinn?»
Jean Rhys

Om du følger bloggen min vil du se at jeg er veldig fasinert av både sol og måne.

I dag vil jeg ta for meg månen.

Månen er et symbol for det som var, og representerer vår opprinnelse og hukommelse. Den symboliserer den feminine yin-energien og forbindes med intuisjon, moderlighet, instinkt og spontane følelser.

Månen anses å være et dublikat av solen, men i forminsket form, for mens solen gir liv til hele det planetariske systemet, har månen kun innflytelsee på vår planet.  Månen er jordens eneste naturlige satelitt. Den blir opplyst, reflekterer og gjennspeiler solens lys og energi. Samtidig påvirker den flere av våre fysiske rytmer.

IMG_6592Månen bruker  27,3 dager for å fullføre sin omdreining i forhold til stjernene. Dette er også standard perioden for kvinnens eggløsningssyklus.

«Dette er hva jeg snakker om: den forheksende kraften av måneskinn. Måneskinn egger mørke lidenskaper som en kald flamme, noe som gjør at hjerter brenner med intensiteten av fosfor. »
Rampo Edogawa

Månen har en kraftig påvirkningskraft på flo og fjære – tidevannet. Det er sterkest ved ny måne når solen og månen er samstilte og begge skaper trekkende gravitasjonskrefter mot jorda, og ved fullmåne når månen og sola trekker i ulike retninger. Dette er tider med høyere tidevann. Månens gravitasjonskrefter påvirker også væskene i menneskekroppen. Hjerneblødninger og andre blødninger er vanligere ved fullmåne.

«Månen slåss ikke. Den angriper ingen. Den bekymrer seg ikke. Den prøver ikke å knuse andre. Den holder seg til sitt spor, men i sin natur, forsiktig påvirker den. Hvilken annen kropp kan trekke ethel hav fra land til land? Månen er trofast mot sin natur og dens makt er aldri blitt redusert. »
Ming-Dao Deng

Fordi månen styrer tidevannet, regnet, vann, floder og elver, samt årstidene og dermed menneskets livstid, hevdes det at den har overoppsynet med menneskets sjebne. En sjebne som også er lagt i månegudinnenes hender.

DSCN2640Når du ser opp på himmelen om kvelden og ser månen som henger der i sin bleke skjønnhet, så husk å takke den for lyset den gir oss om natten og for de mange positive måtene den påvirker livet ditt personlig og livet på jorden.

Månen symboliserer som regel den feminine kraften – modergudinnen, himmelens dronning med solen som den maskuline motpol. Det finnes unntagelser hos afrikanske stammer, nordamerikanske indianere, hos germanerne, maurerne og japanerne, der månen symboliserer den maskuline befruktningsevnen. Men uansett om månen er maskulin eller feminin, er den et universelt symbol på de sykliske periodenes rytmer – fødsel, liv, død og gjennfødelse – og dermed evig fornyelse, opplysning og gjennom dette udødelighed og evig liv.

Metallet som knyttes til månen, er sølv. Månen annsees å være en guide til naturens åndelige dimensjoner, og sees på som en symbolsk motsetning til solen, som er ansvarlig for livets skapelse og oppretholdelse i den fysiske verden. I alkymien representerer månen det flyktige eller foranderlige, men også mangfoldighet.

«Vi må strebe etter å bli som månen. En gammel mann i Kabati gjentok denne setningen ofte … ordtaket tjener til å minne folk på å alltid være i sin beste oppførsel og for å være bra for andre. Han sa at folk klager når det er for mye sol og det blir uutholdelig varmt, og også når det regner for mye, eller når det er kaldt. Men,  ingen klager når månen skinner. Alle blir glade og setter pris på månen på sin egen spesielle måte. Barn ser sine skygger og leker i dens lys, mennesker samles på torget for å fortelle historier og danse gjennom natten. Mange lykkelige ting skjer når månen skinner. Dette er noen av grunnene til at vi bør ønske å være som månen.»
Ishmael Beah

IMG_5356Et annet viktig aspekt av månen, har å gjøre med dens tette forbindelse til natten. Den symboliserer det moderlige, det omsluttende, det ubevisste og ambivalente fordi den både rommer det beskyttende og det farlige i fasen, hvor kun halvdelen av månen er opplyst. Det er grunnen til, at månen assosieres med forestillingsevnens og fantasiens bleke lys. Den fungerer som et mellomledd mellom fornektelse av det åndelige liv, og åpenbaringen av den blendende klare intuisjonen, som representeres av solen.

«Månen er refleksjon av ditt hjerte og måneskinn er funklingen av  din kjærlighet.»
Debasish Mridha

Månens dualitet, som skapes av dens ulike faser, har mest av alt påvirket det mytiske og symbolske. Underverdenen – dødens og mørkets verden – symboliseres av »den døende måne«. Oververdenen – livets og lysets verden – symboliseres i noen kulturer av dyr, som er knyttet til månen. Det er dyr som veksler mellem tilsynekomst og forsvinning, som for eksempel en snegl, som kommer frem fra sneglehuset og trekker seg tilbake til det igen – eller en bjørn, som går i hi om vinteren og viser seg igjen om våren osv.. Den tiltagende månen symboliseres av kuenes horn, som også kalles »lysets skip på nattens hav«. Alle nattedyr som for eksempel katten og reven er »månedyr«.

Fullmånen symboliserer total opplysning og dermed helhet, fullkommenhet, styrke og åndelig kraft. Halvmånen representerer begravelse. Den avtagende månen er symbol på uhell og demoniske krefter. Månesymboler anses ofte å representere en egenskap, som er passiv eller reflekterende – i stil med et speil – eller en gjenstand som kan forandre  overflate – eksempelvis en vifte.

«Hva skulle være så spesielt med en full måne? Det var bare en stor sirkel av lys. Og det mørke av månen var bare mørke. Men halvveis mellom de to, da månen var mellom verdener av lys og mørke, når selv månen levde på kanten … kanskje da en heks kunne tro på månen. »
Terry Pratchett

Nymåne egner seg best for magi som omhandler nye prosjekter, begynnelser, innvielser og lignende. Nymånen symboliserer det nye, unge og friske som har potensiale til å vokse seg større og kraftigere.

Fullmånen egner seg for utvikling av psykiske evner, selv-innsikt og all slags magisk arbeid.

Avtakende måne egner seg best for magi som omhandler det å ville bli kvitt noe, utdrivelser osv. Den symboliserer at noe avtar og forsvinner, og dette symbolet kan vi bruke i magi som går på nettopp dette.

Månen representerer ikke bare naturens mørke sider. Den symboliserer lyset i mørket, kunnskap om det indre menneske, det irrasjonelle, det intuitive og det subjektive. Månen er øyet, som ser om natten, mens solen er øyet, som ser om dagen.


«Månen er venn som ensomme kan snakke med.»
Carl Sandburg

DSCN2241 – KopiNår du ser månen i drømmene dine, representerer det noe skjult, mystisk og feminint aspektet av deg selv. Spesielt betyr fullmåne ferdigstillelse, mens en ny måne symboliserer nye begynnelser. Månen står som et symbol på forandring. På sykluser. Her er den både hel og halv, altså at ting er foranderlig. Ingen ting står stille.

Månen er et symbol på underbevisstheten. Under månen drømmer vi – og der er det illusjonene som råder. Men om solen – når lyset får slippe til kan vi kanskje nettopp her lære å kjenne oss selv. Få tak i våre skjulte evner som venter på å bli realisert. Det er alltid spennende å drømme om månen. Kanskje den viser meg noe jeg ikke visste om meg selv.

Fra tidenes morgen har månen gitt inspirasjon til et hav av myter og legender. Dens klare lys beroliger engstelige sjeler  i den mørke natten. Men månens gjenntatte tendens til å forsvinne helt og dukke opp på nytt vekker bekymring, mistro, frykt og undring. Månen kan til og med få solen til å forsvinde. Hvor uhyggeligt kan ikke det være?

Mannen i månen er kjent for de fleste. Hans blekgule spøkelsesfjes med mørke kraterøyne og munter måpemunn er tydeligst ved fulmåne.

«Månen er en lojal følgesvenn.
Den går aldri. Den er alltid der, ser, lojal, vel vitende om oss i våre lyse og mørke stunder, endres evig akkurat som vi gjør. Hver dag er den en annen versjon av seg selv. Noen ganger svak og blek, noen ganger sterk og full av lys. Månen forstår hva det vil si å være menneske.
Usikker. Alene. med kratere av feil. »
Tahereh Mafi

Færre kjenner til kvinnen i månen, selv om hun finnes i en rekke folkesagn. Våre forfedre i oldtiden, hadde god tid til å observere, alt som skjedde på nattehimmelen. At fantasien var inntakt, viser beretninger om en vrimmel af måneguder og -gudinner, fra egypternes Thoth til grekernes Selene og romernes Luna. Sidstnevnte har gitt månen sitt latinske navn og er opphavskvinne til lunatic, det engelske ordet for månesyg eller forrykt.

Din søvnløshet kan skyldes, at øynene dine er ekstra følsomme overfor fullmånens gule lys.

IMG_0437 – KopiFullmåne har mange gode sider. For børsteormene på havbunden er fullmånen tegnet på at de må komme ut av hullene sine og sverme på overflaten.

Også vi mennesker liker å sverme når den sølvhvite kulen tenner sin magiske lanterne over de elskende. Da er alt mulig.

«Jeg vil være
forelsket i deg

på den samme måten
som jeg er
forelsket i månen

med lyset
som skinner
ut av dens sjel. »
Sanober Khan

«Fortell meg historien ..
Om hvordan solen elsket månen så mye ..
At hun døde hver natt ..
Bare for å la ham puste … »
Hanako Ishii

Jeg for min del elsker å se opp på månen. Den skaper både undring og lengsel med sitt mystiske og vakre skinn.  Når jeg er lei meg gir den trøst og er jeg glad forsterker den følelsen av at magi omgir meg. Uansett sinnstilstand, gir den meg noe av seg selv som beriker livet mitt.

«Så tenk deg at den vakre månen spiller bare for deg – alt skaper musikk hvis du virkelig vil at det skal.»
Giles Andreae

IMG_6106I det siste har det blitt en vane å oppsøke fullmånen. Jeg ønsker å fange dens mystiske, men vakre skinnende lys med kameraet mitt. Utrolig nok har jeg klart det nesten hver fullmåne. Selv om det er overskyet og oddsen for at månen blir synlig er lik null, så om jeg har litt tålmodighet viser den seg for meg. Kanskje bare i et lite glimt og ofte ikke fullt ut, men jeg får et glimt av dem. For meg er det magi og et løfte om at alt er mulig.

For en stund siden så jeg for mitt indre øye en stigende måne. Det betyr at det jeg drømmer om er på vei til fullbyrdelse.  Det ga meg både håp og tro på at livet alltid er på min side. Det kan være omskiftelig, men som månen, etter mørke kommer lys.  Det er et løfte og en bekreftelse på  livets uendelig godhet. Gjennom mørke vokser, og utvikler vi oss og trekkes mot lyset lik tidevannet, av krefter større enn oss selv. Det er betryggende å vite at jeg er ivaretatt av krefter som overgår min forstand og som kan tiltrekke seg alt, ja selve det uendelige havet. Magisk, ikke sant.

Kanskje vi en gang kan vandre sammen hånd i hånd under månens gylne lys. Hvorfor ikke. Alt er mulig …..

«Hvem sier du ikke kan holde månen i hånden?

I kveld når stjernene kommer ut og månen stiger på den fløyelsblå himmelen, se utenfor vinduet ditt, så rekk opp hånden og plassere fingrene rundt strålen av lys.

Der ser du. . . Det var lett! »
Vera Nazarian

IMG_6415Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden