Drøm nye drømmer

30. november 2016 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

«Du gir til deg selv ved å gi av deg selv.»

«Livet er en vakker samling av midlertidige opplevelser. Sett pris på din unike samling, og lik å dele den med andre.»
Matthew Kahn

I går gikk jeg tidlig til sengs. Jeg var sliten og sovnet med en gang. Søvnen var dyp og god. Jeg våknet opp og trodde først at det var morgen før jeg så på klokken. Den viste 00:00.

Jeg tror på tegn, og varsler og tenkte med en gang at jeg måtte undersøke hva det spesielle sammentreffet betydde. Ofte tidligere har jeg fått nyttige budskap for livet mitt på en slik måte. I dag morges, etter en fortsatt god natts søvn, slo jeg opp betydningen og fant dette:

«Tallet oooo for helhet, evighet, Guds kilde, ren ånd og Alfa Omega. Ser du dette tallet er det et varsel om at du er i enhet med universet. Dette indikerer at situasjonen din har kommet til en full sirkel. Tallet 0000 sier deg likevell at du aldri ender opp akkurat der du startet. Livet er mer som gjenger på en skrue, selv om du ender opp der du begynte, er det nå på et høyere nivå. Dette er et positivt tegn for å bevege deg til neste fase av læring. En sirkel er sluttet, og du er klar for nye oppgaver.

Drøm nye drømmer!»

Jeg tror det handler om å tro på mirakler!

Det handler om å åpne en portal inn til den indre inspirasjonen min, visdommen, drømmene og intuisjonen min. De vil vise meg hvilke skritt jeg trenger å ta. Jeg vil finne nye veier fulle av muligheter. De åpner nye dører som jeg aldri trodde var mulig eller trodde jeg var i stand til å oppnå før.

Det handler om å tro på det umulige! Tro på mirakler.

«Det er to måter å leve: du kan leve som om ingenting er et mirakel; du kan leve som om alt er et mirakel. »
Albert Einstein

Kraften i å se, tro og skape, åpner meg opp og slipper dermed miraklene inn.
Det er viktig å legge bort alle vrangforestillingene jeg har båret på og i stedet se mine reelle muligheter. Slik blir mine drømmer til virkelighet.

Jeg slår meg ikke til ro med noe mindre enn ekte lidenskap, kjærlighet, rettferdighet og likhet. Det tillater og gir rom for indre og ytre vekst. Magisk, spør du meg.

«Evolution og alle håp om en bedre verden hviler i fryktløshet og en åpenhjertig visjon om mennesker som omfavner livet.»
John Lennon

Det handler om å gi slipp på å vite hva som skjer. Fremtiden er ikke en projeksjon av fortiden. Med mindre jeg fortsetter å fortelle den samme historien, og insisterer på å forsterke mønstrene fra fortiden, har jeg en mulighet for å gjøre ting annerledes.

«Hvis du gjør det du gjorde vil du få det du har».

Tilsvarende hvis jeg tenker de samme tankene, føler den samme frykten, vil jeg være ansvarlig for en historie som repeterer seg selv. Jeg bryter den sirkelen og beveger med opp i en ny sirkel full av kjærlighet og magi.

«En av de mest oversette åndelige praksiser er å våge å være helt ærlig med alle du møter. Noen vil kanskje si at andre ikke kan håndtere en slik ærlighet, men sann ærlighet er ikke en strategi eller et våpen av noe slag. Det er viljen til å være åpen og helt gjennomsiktig ved å dele hvordan noen øyeblikk føles i ditt hjerte. Det har ingenting å gjøre med konfrontasjon, anklage, eller noen form for skyld. Ekte ærlighet er viljen til å stå fullstendig eksponert, slik at hele verden kan gjøre det den vil, og si hva den vil, bare så du kan vite hvem du er – utover alle ideer.»
Matthew Kahn

Jeg er nysgjerrig, selv om jeg ikke vet noe om fremtiden, bare om hvordan jeg lever i dag, hvordan jeg tenker og føler, og hvor villig jeg er til å være 100% ekte, det jeg ærlig står for og hvorfor.

Jeg spør hva dagen i dag vil avsløre? Hva kan jeg lære om meg selv, og andre? Hvor er fellesnevneren, om det er noen?

«Ekte ærlighet er viljen til å stå fullstendig eksponert, tillate hele verden å gjøre det den vil, og si hva den vil, bare så du kan vite hvem du er – utover alle ideer.»
Matthew Kahn

Å velge å gå inn i hver dag med en følelse av nysgjerrighet gir en sunn selvfølelse. Å være nysgjerrig er en moden holdning. Det føles lekent og fritt, og gjør meg samtidig sterk nok til å foreta valg som er viktige for meg og andre. Det er ren magi.

Jeg starter dagen takknemlig og innser at alt jeg opplever er en stor gave. Det handler om å tenke at takknemlighet, kjærlighet, medfølelse, samarbeid og tilkobling er måten å leve på. Jeg nekter å gi etter for frykt. Jeg vil glede meg over livet.

«Du lærer å bli næret av den kjærligheten du gir, ikke ved valideringen gitt som svar på det du gir.»
Matthew Kahn

I dag trengte jeg å se magien som omgir meg. Det var ikke noe som umiddelbart vitnet om at den var rundt meg. Men hva fant jeg? Jeg fant en engel. Det er bare å lukke øynene og åpne hjertet ….. til magien.

«Fra min egen erfaring, vil jeg si at du bør følge ditt hjerte og sinnet vil følge deg. Tro på deg selv, og du vil skape mirakler. »
Kailash Satyarthi

Hjertet gjennspeiler hvem jeg er. Det er like vakkert som en soloppgang. Det er bare så ofte jeg glemmer det og handler i utakt med dets vesen.

Negative følelser driver både tankene og adferden min altfor ofte. Følelser er kraftfulle når jeg gir dem energi, og de kan løfte meg opp i glede, eller drukne meg med sine negative utsagn.

Noen ganger må jeg gå bort fra det som trekker meg ned. Åpne vinduet, slik at jeg kan fly fritt omkring. Se alt i engleperspektiv med et åpent hjerte. For hjertet mitt er selve essensen av hvem jeg er. Uten det, er kroppen ingenting. Den er som en elv uten vann, et stearinlys uten flamme eller et kirsebær uten en stein. Kroppen min får liv gjennom hjertet, lærer den å lytte, snakke og å føle. Hjertet er følelsene, viljen, lidenskapen, personligheten og identiteten min. Det er ren magi.

Og mens jeg flyr – fritt, frigjort og høyt der oppe, kan jeg se situasjoner som har fanget meg i et nytt perspektiv. Det er dette perspektivet som viser meg at det ikke bare er de negative følelsene som kan fange meg. Det er det faktum at jeg har glemt hvor verdifull jeg er, som oftest fører meg på avveier.

Derfor er det så viktig å bli minnet på hvem jeg er.

«Bare ikke gi opp å prøve å gjøre det du virkelig ønsker å gjøre. Der det er kjærlighet og inspirasjon, tror jeg ikke at du kan gjøre noe galt. »
Ella Fitzgerald

Til slutt vil jeg dele enda et visdomsord med deg. Det er så klokt og gir meg assosiasjoner om stor glede og vibrerende livsmot. Jeg tenker på alt det vakre jeg har opplevd, alene eller sammen med andre. Selv dybden i stor sorg og nederlag gir meg ny innsikt i det å være et ekte, levende menneske med et åpent hjerte.

«Du kan ikke beskrive virkelig hva du er, men du kan nyte og direkte oppleve hva du er. Deri ligger gleden ved tilværelsen.»
Matthew Kahn

Sirkelen er sluttet. Jeg beveger med rundt i samme sirkel som før, men på et høyere nivå, med større innsikt og kjærlighet. Livet er magisk.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Nært

29. november 2016 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden 1 kommentar

«Når døren av muligheter åpner seg for deg, slipp tro og håp inn først. Når din tro fører an, vil du finne kilden til skjulte skatter. »
Israelmore Ayivor

Jeg vet at du går gjennom en tung tid. Alt har stoppet opp rundt deg og livet er både mørkt og trist. Du prøver å ta deg sammen, men klarer det bare delvis. Slik har det vært lenge, lenge …. altfor lenge. Likevel, i det siste aner du et lite håp.

Du er på rett vei. Bare fortsett å gå, og en dag vil du snu deg og se at alt du har opplevd, både det vonde og det gode, har vært gaver gitt deg, for at du skulle vokse som menneske og bli den du er ment å være. Du har begynt å tenke at livet tross alt er for deg også.

«Men hvorfor alt dette mørket? Hvorfor all smerten? Kunne jeg ikke utvikle meg og vokse uten alt dette vonde?» spør du.

«Lyset er både i en knust flaske og i en diamant.»
Mark Nepo

All endring innebærer en risiko. Det er ikke slik at du vokser i en rett linje som går oppover hele tiden. Nei, endring kan være som en berg- og dalbane med oppturer og nedturer. Du tror du har klart det, for så å oppdage at du har sunket tilbake til den samme hengemyren som du trodde at du hadde forlatt.

«Folk sier ting
ment å rive deg i to
men du har makt til å ikke
gjøre deres ord til en kniv
og kutte deg selv »
Rupi Kaur

Ofte er slutten på noe du har elsket, en drøm eller et «liv», lik et lite frø som med tiden kan bli til et stort tre.Har du tenkt på at forskjellen på å begrave drømmen din og plante en ny er ganske liten. For ofte, trenger du å kvitte meg med det som er «over», eller ikke tilhører livet ditt lenger, slik at nytt liv kan få rom til å vokse. Det gamle blir gjødselet til det nye livet som er i ferd med å spire frem og ta form. Magisk, ikke sant.

Legger du det ikke bort det som ikke tjener deg lenger, vil det forgifte livet ditt, og det du har beholdt, vil gjøre jorden sur og lite egnet for nye vekster. Med andre ord har bitterhet og oppgitthet tatt over styringen. Kan du nekte for at du av og til har vært i en slik tilstand? Du vet innerst inne at skal du komme deg videre og vokse med sterke røtter, må du legge bak deg det som ikke gagner deg lenger og begrave det dypt. Da vil det kultivere jorden, og gjøre deg sterkere og enda mer levedyktig.

«Uansett hvilken sannhet vi føler oss tvunget til å holde tilbake, uansett hvor utenkelig det er å forestille oss å fortelle den, er det en måte å åndelig holde pusten på. Du kan bare gjøre det for så lenge. »
Mark Nepo

Du trenger ikke sørge over uoppfylte drømmer. De er uansett hvor smertefulle de er, blitt en viktig del av hvem du er. De gjør at du kan dyrke frem mer levedyktige vekster fra ditt indre enn før. Fordi du har lært av det som gikk galt og bygget videre på styrken i erfaringene dine. Med andre ord handler det om å møte livets utfordringer på strak arm. Livet inneholder mange endringer som hver og en gjør deg til en bedre utgave av deg selv.

For all indre vekst, finnes det alltid et mislykket forsøk under overflaten. For hvert øyeblikk av spirende glede, er det et øyeblikk med kamp som slår rot og vokser seg sterk.

Det er mangt du ikke ønsker å vite om deg selv fordi det gjør for vondt. Det er for avslørende og avdekker feil og mangler som du helst ikke vil innrømme over for noen, aller minst overfor deg selv. Når du våger å være ærlig overfor deg selv, helt ærlig ikke bare late som, vil byrden du bærer på blir lettere, og endringen som du før trodde var umulig skyter fart og gjør deg til en bedre utgave av deg selv.

«Du vokser bare som menneske når du er utenfor komfortsonen din.»
Percy Cerutty

Det er så lett å fokusere på det vonde og ikke på alle miraklene som fortsatt skjer.

Når du gir deg over til smerten, åpner du opp for elendighet. Ikke slå deg til ro med lite og lat som du er takknemlige for det. For veien derfra til å kritisere, og være misfornøye er kort og fører deg enda lenger inn i smerten.

Når du begrenser fokuset ditt, synes «det lille eller store problemet ditt» å være alt som er. Du glemmer da du var ensom, og drømte om fellesskap og fikk det. Du glemmer hvor godt du ofte har hatt det. Du glemmer hvor godt det var først å bli sett, og holdt og hørt. Når synet ditt svekkes slik, irriteres du over små bagateller hos andre og deg selv.

Vi jobber så hardt for å komme et sted, for å realisere en drøm, å komme fram til noen mål, som vi ofte glemmer at selv om noen tilfredsstillelser kan vente på slutten av vår utholdenhet og innsats, er det en stor og uerstattelig livsenergi i trinnene langs veien.»
Mark Nepo

Du nøler med å være direkte i møte med andre mennesker, legger til et ekstra lag av beskyttelse som holder avstand til alt og alle. Samtidig som du har trukket deg tilbake fra livet. Det er som du skjuler deg bak et tynt dekke. Det er en ensomhet som, om du ikke gir slipp på den, minsker sjansene for å oppleve glede. Du glemmer å leve her, og nå og gripe det livet tilbyr deg. I stedet gremmes du over alt du ikke har. Er det ikke slik du ofte tenker?

«På mystisk vis, så unnvikende som det er, dette øyeblikket – der øyet er hva det ser, der hjertet er hvordan det føles – dette øyeblikket viser oss det som virkelig er hellig»
Mark Nepo

Fordi du holder avstand kjennes ingenting riktig eller reeelt. Det handler om å møte verden uten en mur mellom deg og den. En ting er å være deg bevisst denne muren. Langt farligere er det når du glemmmer at den er der, og tror at slik er livet og verden. Du kan da lett miste opplevelsen av hvordan nærhet og tilhørighet kjennes!

Aldri tenk at du ikke er skapt for nærhet og varme. Du har uendelige ressurder å øse av i så henseelse. Våg å tro det. Du vet det innerst inne når du er dønn ærlig mot deg selv.

Det vonde du opplever er nødvendig. Tenk etter så forstår du. Glassblåseren som vet at i varmen fra essen, er det mulig å skape alle former. Men når glasset er herdet, er den eneste måten å endre det på å knuse det. Kanskje du er som glasset. Du trengte å bli knust for å bli den du er ment å være. Den du var, ble herdet gjennom livets mange viderverdigheter og er ikke den du ønsker å være lenger. Så gled deg over hvem du er i ferd med å bli, ja allerede er.

«Det er en absolutt menneskelig visshet at ingen kan kjenne sin egen skjønnhet eller oppfatte noe av sin egen verdi før den har blitt reflektert tilbake til ham i speilet av et annet kjærlig, omsorgsfull menneske.»
John Joseph Powell

Det handler om hvordan du finner veien til ditt eget sentrum og hvordan du kan leve der når du har funnet tilbake dit. Å helbrede det blødende hjertet ditt, skjer gjennom lidelse og/eller kjærlighet. Det er gjennom slike motsetninger du finner veien tilbake til ditt inneste indre.

«Vær sann mot deg selv og la kjærligheten vise vei.»
Audum Mysja og Per Fugelli

Du kjenner at du vokser hver dag. Ok at det er tilbakefall. Men gradvis stiger fugl Phønix opp av asken og forvandles til en magisk skapning. Det er den vakre deg, som våger å være ærlig både i smerte og i glede. Du våger å møte livet uten noe å skjule deg bak. Du vet at du lever og at det er lov å vise hvor sårbar du er. Det er det som er din styrke. Det er det som er livets alkymi.

«Jeg vil ikke nekte for at jeg ikke har vært så sårbar på lang tid, det skremmer meg ~ alt, kjærlighet, følelser og tilknytning, men jeg har kommet til et punkt i livet mitt der jeg vet at denne typen kjærlighet ikke banker ofte på og når den gjør det, kanskje det er på tide å åpne døren. »
Nikki Rowe

«Kraften til å forme din virkelighet ligger i deg, derfor er den viktigste stemmen du noensinne vil høre din egen.«
Max Patrick

Kjære deg. Fatt håp. Livet er på din side. Skap mening og slipp kjærlighetens helbredende kraft inn i livet og hjertet ditt.

Legger ved en link til et program som jeg tror du vil like. Det er en samtale mellom to store menn. Audun Mysja og Per Fugelli.

https://tv.nrk.no/serie/fyrtaarn

«En drøm så levende,
En drøm så herlig;
Jeg holder den nær hjertet mitt.
I urolige netter,
Og dager med håp;
Disse årene har gått alene.
En dag vil drømmen bli sann -Hvis bare! »
Somya Kedia

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Livsglede

26. november 2016 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

«Vi kan ikke kontrollere hvordan folk tolker våre ideer eller tanker, men vi kan kontrollere ord og toner vi velger å formidle til dem. Fred er bygget på forståelse, og kriger er bygget på misforståelser. Aldri undervurder kraften av et enkelt ord, og aldri uvørent kast ord rundt deg. Et feil ord, eller feiltolket ord kan endre betydningen av en hel setning og starte en krig. Og et riktig ord, eller et vennlig ord, kan gi deg himmelen og åpne dører.»
Suzy Kassem

Mørket presser på ruten min. Inne er det varmt og lyst fra tente lys. Dagen har meldt sin ankomst, selv om det er tre timer til solen står opp. Jeg elsker slike tidlige morgenstunder. Det er så stille og fredfylt rundt meg.

Ute er det mildt og jeg har åpner vinduet for å slippe inn litt av høstens magiske friskhet. En herlig kjølig bris smyger seg rundt anklene mine. Jeg nyter dens kjærlige kjærtegn. Snart vil jeg ta på meg turskoene og begi meg ut i den vakre morgenen. Håper skydekket letter såpass at jeg får sett litt av solens magiske spill i det den stiger over horisonten.

Men først vil jeg skrive litt til deg. Når jeg skriver, blir du så nær og jeg kjenner denne nærheten til deg som en mektig kraft. Det er derfor jeg skriver. For å dele tankene mine med deg og bevare nærheten. Fysisk avstand betyr ikke noe. Ord har stor kraft i seg. De når deg uansett hvor du er og hvordan du har det. Dersom ordene mine har noe av betydning å si det, vet jeg at du vil oppsøke dem.

«Ord er bleke skygger av glemte navn. Slik navnene har makt, har ord makt. Ord kan tenne branner i menneskenes sinn. Ord kan vri tårer fra de hardeste hjerter. »
Patrick Rothfuss

Det er så mye jeg ønsker å uttrykke og fortelle deg. Jeg finner bare ikke ordene som best kan beskrive det jeg føler og brenner for å formidle. Jeg vet hva det er. Jeg kan si ordet, men ikke alt ordet er. Ordet er livsglede. Det handler om å nyte hvert øyeblikk, glede seg over å være til, selv på de grå dagene. Ja til og med på de helsvarte dagene. Hvordan er det mulig? For meg handler det om en indre trygghet, å vite at jeg alltid er ivaretatt. Det er en mening og en hensikt med livet mitt så lenge jeg lytter til den indre stemmen min. Den er livbøyen, fyrlykta og motivatoren som følger meg hvor jeg enn er. Den er kjærlighetskraften som løfter meg opp og bærer meg over de tøffeste hindre og viser vei gjennom farefullt farvann.

Noen ganger glemmer jeg å lytte til den indre stemmen. Jeg går meg vill. Jeg til og med benekter at den finnes. Likefullt forlater den meg ikke. På de merkeligste måter fanger den oppmerksomheten min og leder meg igjen inn på tryggerer farvann.

«Når du er aller lengst nede, da bær det mot morgengry.»

Slik kjennes det og det gir håp og mot til å fortsette, uansett hvor slitsomt livet kan synes. Det er en indre glød som ikke slukner denne livsgleden. Den kan best beskrives som det jeg føler i møte med det storslåtte i naturen, eller i nærheten til en jeg elsker. Det er en inderlighet og en nerve som vibrerer i meg, og presser på for å uttrykke seg i jubel eller i en stillhet som rommer alt det usagte – den bejaende gleden over å være ……

«Når vil du lære at det ikke er et ord for alt?»
Nicole Krauss

Jeg rekker ikke å skrive alt jeg ønsker før jeg begir meg ut for å fange soloppgangen. Den trekker i meg og lokker meg ut med krefter jeg ikke kan motstå. Jeg vil gå tidlig for å få med meg den blå timen. Den kan være magisk vakker, og gir rom for både refleksjon og dagdrømmer. Kanskje du også er ute i samme ærend et annet sted. Hvem vet. Jeg ønsker så sterkt at du opplever den samme gleden som jeg kjenner.

Eller kanskje du opplever noe annet som gir deg glede. For glede kan være så mangt. En god natts søvn. Våkne opp og undre deg over hva dagen vil bringe. En god, lang frokost i selskap med en kjær. Et uventet møte med en du bryr deg om. En god klem fra et barnebarn. Det er så mangt som kan fremkalle denne varme, ubeskrivelige følelsen av livsglede. Kjenn etter og tenk på noe du har opplevd. Så vet du hva jeg mener.

«Hvis du kunne si det med ord, ville det ikke være noen grunn til å male.»
Edward Hopper

Jeg kan ikke male, men jeg elsker å ta bilder. Noen av bildene mine blir magiske og uttrykker det jeg ikke klarer å sette ord på. Undres om jeg vil fange et slikt uttrykk på et av bildene mine i dag. Uansett får det meg til å dirre av glede og forventning.

«Kraften til å forme din virkelighet ligger i deg, derfor er den viktigste stemmen du noensinne vil høre din egen.«
Max Patrick

Det handler om å se på meg selv og livet mitt med glede fra et sted av takknemlighet. Når jeg ser livet på en slik måte, tillater jeg meg å være tilgivende overfor det som er vanskelig i livet og overfor de som har gitt meg motstand på ulike måter. Takknemlighet gir meg nye sjanser til glede. Den letter belastning og bitterhet som banker på når livet ikke er på min side. Jeg ser fremover, og gleder meg over alt det gode jeg vil oppleve i dag og tiden fremover. Alt avhenger av hvordan jeg ser på livet, ikke hvordan jeg har det her og nå. Ikke at jeg har noe å klage over. Jeg har det veldig bra. Magisk, spør du meg.

Ønsker deg en herlig dag fylt av magi og glede. Det trenger ikke være noe storslått. Magi kan være både stille og beskjeden, så vell som store skjellsettende opplevelser. Alt avhenger av øynene som ser og om du lytter med hjertet. Jeg er sikker på at du får oppleve det du trenger i dag. Lytt og vær stille.

«Sann tilgivelse er når du kan si,» Takk for den erfaringen.»
Oprah Winfrey

Nå går jeg. Du skal få se noen av bildene jeg tar. Legger ut bloggen og bildene når jeg er hjemme igjen.

«Det er musikk i ord, og det kan høres du vet, ved å tenke.»
E.L. Doctorow

PS.: Vakkert ute i dag morges, men solen ville ikke helt frem. Jeg nøt turen uansett.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/?ref=br_rs&__xt__=31.%5B1130145562%2C%22intro_card%22%2C%7B%7D%5D&pnref=lhc

Livsvisdom

Solens kjærlighetsfylte magi

25. november 2016 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

«Ergre deg ikke over hvor veien tar deg. I stedet konsentrer deg om det første skrittet. Det er den vanskeligste delen, og det er det du er ansvarlig for. Når du tar det skrittet, la alt gjøre det som det naturlig gjør og resten vil følge. Ikke gå med strømmen. Bli den strømmen.»
Elif Shafak

I natt våknet jeg av at jeg for mitt indre øye, så solen lyse opp mørket rundt meg. Da visste jeg at jeg skulle skrive en blogg i dag med solen i sentrum.

«Solen er en glødende gasskule uten skarpt avgrenset fast overflate. Ved sin utstrålte energi og magnetisme er den forutsetningen for at liv kan opprettholdes og utvikles på Jorden. Alle energikilder, unntatt kjerneenergi, er lagret solenergi.»
Leksikon

I solsystemet, er solen stjernen som alle andre himmellegemer beveger seg rundt. Dens lysstyrke lyser opp planetene og gjør liv mulig.

Som en kilde til alt lys og kosmisk kraft, har solen alltid vært et allestedsnærværende symbol i jordens historie. I alle religioner har den hatt en spesiell plass og blitt ansett som et symbol for kraft, makt, vekst, helse, lidenskap og livssykluser. Solen gir liv, kontroller, organiserer, leder og styrer. Noen mener til og med at den representerer vårt høyere selv, mens andre ser den som en gud å tilbe.

«Prøv ikke å motstå de endringene som kommer din vei. I stedet la livet leve gjennom deg. Og ikke bekymre deg for at livet ditt blir snudd opp ned. Hvordan vet du at det du er vant til, er bedre enn det som kommer?»
Elif Shafak

Jeg har reflektert mye over solens betydning og mening i livet mitt. Uten tvil symboliserer den selve livet og dermed all livgivende kraft, også kjærlighetskraften. Det er to sider av et hele.

Solen har alltid hatt en spesiell plass i hjertet mitt. Kanskje fordi navnet mitt, Synnøve, betyr «sol gave». Et navn som forplikter. Jeg har for ofte ikke oppfylt denne forpliktelsen. Livet mitt har til tider vært tøft og jeg har kommet ut av kurs. Livsførselen min har vært langt fra en «sol gave» verdig. Likefullt har det vært som et kompass for meg. Det har vist meg retning når jeg har trådd feil og ledet meg inn på mer farbare veier. For det er ingenting jeg vil mer enn å være en «solgave.»

«De kan være som solen, ord.
De kan gjøre for hjertet, det lyset kan for en åker. »
San Juan de la Cruz

Jeg vet at jeg har en liten bit av solen, månen og stjernene i meg. Jeg har en liten bit av alt levende i meg, av mørke og lys. Jeg er en del av jord og sjø, vind og ild, med litt salt og støv svevende i meg. Jeg har et sted inne i meg som etterligner det som er rundt meg. Jeg er ikke bare svart eller hvit, tar aldri feil eller har aldri rett. Jeg eksisterer ikke uten polaritet. Jeg vet at jeg har både gode og dårlige krefter som arbeider i meg.

Jeg gjør mitt beste for å alltid velge de gode kreftene, velge kjærlighetskraften og la den fylle hele meg og slik fortrenge alt det andre. For da har jeg også valgt «sol gaven» i meg.

Dette er tanker som maner til refleksjon og ny handling i kjærlighet.

«Til og med
Etter
All denne tiden
Sier solen aldri til jorden,

«Du skylder meg.»

Se
Hva som skjer
Med en kjærlighet som det,
Den lyser opp hele himmelen. »
Hafiz

Ofte tar jeg med meg kameraet mitt for å oppleve det vakre blå lyset, før solen stiger opp over horisonten. Hver soloppgang er like magisk, enten den er fargerik og spektakulær eller den er dempet og nedtonet i svake pastellfarger. Det samme kan sies om solnedgangen og den påfølgende blå timen. Alle er forskjellige, men vakre på hver sin måte. På grå dager dekker skyer himmelen og jeg merker bare solens tilstedeværelse gjennom lysets skiftninger. Det kan også være magisk og stemningsfullt.

«Hjertearbeid

Hver dag er født med en soloppgang
og ender i en solnedgang, på samme måte som vi
åpne våre øyne for å se lyset,
og lukker dem for å høre mørket.
Du har ingen kontroll over
hvordan historien begynner eller slutter.
Men nå, bør du vite at
alle ting har en slutt.
Hver gnist går tilbake til mørket.
Hver lyd returnerer til taushet.
Og hver blomst vender tilbake til å sove
i jorden.
Reisen til solen
og månen er forutsigbar.
Men din,
er din ultimate
KUNST.»
Suzy Kassem

Livet inneholder ikke bare solfylte dager. Det kan være omskiftelig. Noen ganger er det grått og trist uten noe lyspunkt. Nettene kjennes uendelige, som om de aldri tar slutt og aldri slipper lyset inn. I slike netter er det ingenting som tenner gnisten i meg. Alt er bare mørke og elendighet. Heldigvis er det ikke ofte jeg opplever slike netter.

Andre ganger går alt av seg selv, og jeg kjenner hvordan livsglede og inspirasjon fyller hele meg. Natten gir meg hvile og omslutter meg med fred, lik i en avdempet soloppgang. Høydepunktene er når natten kulminerer som i spektalkulære soloppganger. De hilser meg med ny viten og magiske opplevelser, gjennom drømmer, syner eller fornemmelser.

«Det er aldri for sent å spørre deg selv: «Er jeg klar for å endre livet jeg lever? Er jeg klar til å endre meg innvendig? «Selv om en eneste dag i livet ditt er det samme som dagen før, er det synd. I hvert øyeblikk, og med hver ny pust, bør du fornyes og fornyes igjen. Det er bare en måte å bli født inn i et nytt liv: å dø før døden.»
Elif Shafak

For meg er det godt å vite at det alltid kommer en ny dag, selv om det er mørkt og kaldt rundt meg. Har jeg tålmodighet, vil mørket vike, og lyset omslutte meg med muligheter og opplevelser. Noen ganger ser jeg ikke hva som ligger foran meg på grunn av tåkeskyer, som med sin ugjenomtrengelige konsistens hindrer meg i å se skjønnheten rundt meg.

«Tålmodighet betyr ikke å passivt holde ut. Det betyr å se slutten av en prosess. Hva betyr tålmodighet? Det betyr å se på en torn og se rosen, å se på natten og se daggry. Utålmodighet betyr å være kortsynt, som å ikke være i stand til å se resultatet. De som elsker Gud går aldri tom for tålmodighet, for de vet at tid er nødvendig for at halvmånen skal bli full.»
Elif Shafak

I slike stunder er det godt å vita at med litt tålmodighet og utholdenhet vil tåkeskyene smuldre henn og la sollyset vise vei mot målet jeg har satt meg.

Underveis finnes de mest forunderlige og magiske skatter. Alt jeg trenger å gjøre, er å være årvåken og ha tro på at de finnes.

Solens stråler viser hvor jeg skal gå for å finne det jeg søker. Hvem har ikke sett en regnbue og ønsket at de var fremme ved skatten den lover. Regnbuens forlokkende fot er bare så vanskelig å nå. Jeg tror at den bare nås gjennom magiens og kjærlighetens verden. Bli med da vel, så går vi sammen.

«Når solen medfølelse oppstår, fordamper mørke og fuglene sang kommer fra ingensteds.»
Amit Ray

Jeg tenker ofte på hvor fantastisk årstidene er tilpasset naturens behov. De gir et perfekt livsgrunnlag med lys og mørke, hvile og vekst for alt levende. Livet tilpasser seg forholdene, uansett hvor i verden det er. Slik kan jeg også lære å tilpasse meg og leve i harmoni med omgivelsene mine. Solen er midtpunktet fordi den har innvikning på alt, både temperatur, vind og vann. Faktisk styrer den over 99, 9 % av all naturlig energi på jorden.

Det er når jeg gjemmer meg for solen at problemer oppstår i livet mitt. Jeg stenger meg inne og benytter meg ikke av dens livgivende stråler. Det forundrer meg, at jeg så ofte ikke lever slik jeg vet at jeg burde. Jeg trenger et dytt fra en som bryr seg, akkurat som du trenger at jeg minner deg på det du trenger å høre. Sammen kan vi støtte og oppmuntre hverandre på veien. Magisk, ikke sant!

«Fortell meg historien ..
Om hvordan solen elsket månen så mye ..
At hun døde hver natt ..
Bare for å la ham puste … »
Hanako Ishii

Har ikke du som jeg, opplevd hvor magisk det er å bevege seg ute i naturen? Det gir mening, fyller hjertene våre med energi fra solen, endorfinene strømmer til og løfter oss opp, mens kreativitet og livsglede blomstrer. Så om du ikke allererde benytter deg av dette, så kom deg ut. Kjenn hvordan du fylles med positiv energi og vonde tanker blir tatt av vinden. Kom, bli med meg du også!

«Et liv uten kjærlighet betyr ingenting. Ikke spør deg selv hva slags kjærlighet du bør søke, åndelig eller materiell, guddommelig eller verdslig, Øst eller Vest. Inndelig bare føre til mer adskillelse. Kjærligheten har ingen etiketter, ingen definisjoner. Den er hva den er, ren og enkel. Kjærlighet er livets vann. Og en elsker er en sjel i brann! Universet blir annerledes når ilden elsker vann.»
Elif Shafak

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Rammer

23. november 2016 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden 1 kommentar

I det siste har jeg stilt meg mange spørsmål om livet mitt? Lever jeg slik jeg ønsker å leve? Er det noe som begrenser meg, det være seg ytre eller indre omstendigheter? Er det fundamentet jeg bygger livet mitt på sannheten, eller lever jeg på en løgn?

Jeg kan ramse opp en uendelighet av ulike problemstillinger, som jeg trenger å ta stilling til og finne et svar på. Svaret kan bli at jeg skal fortsette slik jeg stevner på noen områder og gjøre endringer på andre. Slik er livet. Det er i stadig endring etter som jeg blir eldre og klokere. Alt dette er rammene rundt livet mitt.

En ramme er en konkret eller abstrakt avgrensning. Rammene skal begrense, understreke, avmerke, beskytte eller støtte et område, en situasjon eller en konstruksjon.

I konkret forstand er rammer særlig innfatninger for bilder. Fysiske rammer kan ellers være vindus- og dørkarmer og andre omsluttende eller boks lignende konstruksjoner i bygninger eller gjenstander.

Begrepet ramme brukes i overført betydning synonymt med «avgrensning» og «begrensning», men også «setting», «bakgrunn» og «grunnlag». Referanserammer er sett av referanser, prinsipper og verdier som begrenser handlingsrom og synspunkter.

Hvis noe av rammen blir endret, så betyr det at innholdet kan endre seg.

For meg har det blitt viktig å reflektere over rammene jeg har rundt meg. Mange av dem har jeg arvet fra foreldrene mine, fra samfunnet jeg lever i, osv.. De trenger ikke fortsette å være mine rammer. Jeg trenger å ha et bevisst forhold til dem. Da kan jeg endre dem om de ikke er hensiktsmessige for meg lenger, eller de ikke lenger samsvarer med den jeg har blitt og ønsker å være.

Hvordan jeg rammer inn omgivelsene mine, både de indre og de ytre, forandrer på det jeg ser. Hvis jeg rammer inn noe som en «katastrofe,» en sykdom, et vanskelig møte, ser jeg noe som jeg ikke ser om jeg rammer det inn som en «mulighet», en «utfordring» eller et «mysterium» som forundrer meg.

«Det er vanskelig å se på bildet når du er inne i rammen.»
Ukjent

Jeg drømmer om å endre de negative rammene mine og dermed kunne se:

Et problem som en mulighet.
En svakhet som en styrke.
En umulighet som en fjern mulighet.
En fjern mulighet som en nær mulighet.
Undertrykking «mot meg» som nøytral. «De bryr seg bare ikke om meg. »
Uvennlighet som mangel på forståelse.
osv.

«Hvis livet gir deg et passbilde størrelse drøm, ikke ramm det inn … Bestill et nytt … Gå for et større bilde av deg! Du fortjener et større og lysere bilde av deg … Gå og svev som en ørn! »
Israelmore Ayivor

Jeg kan ofte endre rammene rundt meg bare ved å endre den følelsesmessige tilstanden min. Det kan høres enkelt ut, men kan være nesten umulig til tider. Uansett handler det om en positiv tilnærming til det som er vanskelig. Det handler også om å oppsøke situasjoner som kan virke stimulerende på humøret mitt. For meg er naturen en slik kilde til glede.

Når jeg deler rammer med andre, deler vi mening. Når vi har forskjellige rammer kan jeg lett havne i konflikter, om jeg vurdere andres rammer til ikke å være sanne.

«For en enkelt ting av betydning, er det flere årsaker.»
M. Scott Peck

Det er viktig at jeg forstår mine egne rammer, og at det er rammer. Er jeg ikke klar over at jeg har rammer, kan jeg heller ikke klare å forholde meg til andres. Deretter trenger jeg å forstå at andre mennesker har forskjellige rammer som er, for dem, gyldige. Jeg må akseptere at ingen har de»rette» rammene, og dermed akseptere at andres rammer er gyldige. Når jeg har en slik innstilling kan jeg rettferdig utforske likheter og forskjeller.

«Vitenskap er en måte mennesker prøver å fortelle seg selv sannheter.»
Aniekee Tochukwu Esekiel

Jeg skaper rammer fordi sinnet mitt gjør det arbeidet som «sinnet» gjør. Det vil si at det bearbeider informasjon, årsaker, trekker konklusjoner, osv. ved hjelp av referanserammer. Referanserammer er ofte det jeg bærer med meg fra tidligere år. Slike referansepunktet er ofte ubevisste.

Uten rammer, ville jeg ikke vite hvordan jeg skal begynne å tenke på noe. Jeg rammer inn ved å definere, assosiere, huske, og ved hjelp av ulike referansepunkter.

«En drøm er rammen, eller portrettet, eller en konstruksjon eller fokuset for ens syn ved hjelp av en oppfatning, basert på hva han eller hun vet og slår seg til ro med via strategisk tenkning.»
Israelmore Ayivor

Den som setter rammen styrer påfølgende opplevelser. Så hva eller hvem er det som setter mine ramme? Det er viktig å spørrre og bli bevisst dette, for å kunne ta styringern over livet mitt.

Det er så mye «magi» i rammer. Rammer har stor innflytelse i livet mitt, over oppfatninger, kreativitet og evne til å handle fullt motivert. Kanskje jeg kan omskrive det gamle ordtaket:

«Som en persons rammer er, slik er han eller hun.»

De fleste mennesker har ikke et umiddelbart svar på hvilke rammer de har. For rammene er nemlig svært ofte usynlige. Deres usynlighet gir dem makt. En makt som bare kan brytes ved å gjøre dem synlige. Det kan jeg bare gjøre gjennom å være bevisst, og reflektert på det som styrer handlingene, begrensningene og tankene mine.

«I stedet for å si:» Jeg er ødelagt, jeg er knust, jeg har tillits problemer «si» Jeg holder på å bli healet, jeg gjenoppdager meg selv, jeg begynner på nytt. »
Horacio Jones

Det er ikke lett å se når rammer skaper fornektelse av det som er. Selv om jeg ofte er sikker på at jeg kan se det i andre. Jeg tror at det er lettere å se andres rammer og fornektelse, fordi det er avstand mellom oss. Denne avstanden er det jeg trenger for å kunne se «objektivt» og med mer «nøytrale» øyne på det som «driver» andre. Det er derfor det ofte er lettere å hjelpe andre, enn seg selv til å se hvor skoen trykker og hva som er rammene for deres liv.

«Du kan ramme inn et øyeblikk. Men du kan ikke, ramme inn livet. »
Armin Houman

Forsøket på å forstå meg selv, livet mitt og min verden er alltid rammet inn. Jeg kan navngi det, fargelegge det med følelser og holdninger, og skape en fortelling av det. Selv tanken på at jeg kan se uten innramming er som et filter som endrer det som er sett.

«Evnen til å ramme og ramme om vokser fra bevisstheten om at ingenting har «mening» i seg selv, men at mening i den menneskelige forstand fremstår som en mental konstruksjon-en måte å tenke på noe på.»

Problemet oppstår når jeg tror at rammeverket mitt er sannheten, når jeg går bevisstløs og ikke engang vurderer en situasjon fra en annen synsvinkel, når jeg hevder at jeg ser «objektivt» uten en bestemt tilnærming, formet av historien min og dagens behov og frykt.

«Den som setter rammene styrer spillet.»

De som ser på «livets viderverdigheter» annerledes enn det jeg gjør, gir meg en gave til å bli bevisst på mine egne rammer. Fordi det er bare når jeg er bevisst på hva mitt rammeverk kan blokkere eller avvise, at jeg kan foreta et valg om å utvide det jeg kan se.

«Hvis et problem ikke kan løses innenfor rammen det ble unnfanget i, ligger løsningen i å ramme om problemet.»
Brian McGreev

Hvordan unngår jeg å bli blindet av rammene mine?

Her er noen enkle spørsmål jeg trenger å stille meg:

Hva er det jeg mangler?
Har jeg hovedfokus på begrensninger i stedet for på muligheter?
Hvordan kunne jeg ta så fundamentalt feil? Eller tok jeg ikke feil?
Finnes det en bedre måte?
Hvilke endringer kan radikalt påvirke det som er?
Hvilke referanserammer har jeg brukt?
Hvilke andre rammer kan jeg bruke?

«Når jeg innstiller meg inn på naturens frekvens, blir livet endring, endringen blir håp!»
Aniekee Tochukwu Esekiel

Magisk, ikke sant!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Lys og mørke

22. november 2016 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden 1 kommentar

LYSET

Kjære, alt ditt som du viser meg no
– så utenkt som mangt av det er –
kan det vel hende eg ikkje forstod
om ikkje du var meg så kjær.

Eg stansa vel uviss, utan svar,
som framfor eit ukjent land,
om ikkje min kjærleik til deg var
for meg som ei lykt i mi hand.

Den lyser meg fram, så eg kan gå inn
og gjera meg kjend i kvar krok.
Det er ikkje sant at kjærleik gjer blind.
Kjærleik gjer klok.

Halldis Moren Vesaas

Kontrasten av hvitt og svart, lys og mørke, kulde og varme, frykt og kjærlighet, dag og natt, har en lang tradisjon for metaforisk bruk, helt tilbake til oldtiden. I vår kultur symboliserer denne kontrasten det moralske forholdet mellom godt og ondt. De står i motsetning til hverandre, men trenger ikke være like store. Det er ikke rom for gråtoner. Med andre ord er det enten eller.

Dette blir også kalt svart-hvitt tenkning eller alt-eller-ingenting tenkning. Det er en tenkning med å føre sammen motsetningen av både positive og negative kvaliteter til en sammenhengende, realistisk helhet. Det er en forsvarsmekanisme som brukes av mange mennesker. De har en tendens til å tenke i ytterpunktene. Det betyr at de ser en persons handlinger og motivasjoner som gode, eller bare dårlige med ingen mellomting.

På mine ferder ute i naturen med kamera i hånden, har jeg oppdaget hvor store kontraster som finnes. Kontrast i følge leksikon betyr mosetning eller motstykke. Samtidig ser jeg hvordan min oppfatning av omgivelsene endrer seg, etter hvor jeg er plassert i forhold til lyskilder som sol eller måne. Sågar en lyktestolpe, eller annet lys, et hinder av noe slag mellom meg og lyskilden, eller mangel på lys har innvirkning. Også tidspunkt, årstider, værforhold, og ikke minst min egen sinnsstemning betyr mye for hvordan jeg oppfatter det som er rundt meg. Det er spennende og lærerikt å være oppmerksom på dette. Det har gitt meg en filosofisk tilnærming til det jeg opplever.For meg er det tegn på endring, på livets magi.

«Mørke kan ikke drive ut mørke: bare lys kan gjøre det. Hat kan ikke drive ut hat. Bare kjærlighet kan gjøre det »
Martin Luther King Jr.

Hver eneste tur jeg tar er forskjellig fra de andre på grunn av slike forhold. Selvsagt vil hvor jeg går være viktig for opplevelsen jeg får. Liker jeg omgivelsene, naturen, fargene som treffer øyet mitt gjennom vekster og naturfenomener, eller synes jeg det er kjedelig og goldt. Ofte legger jeg merke til at min egen oppfatning, endres ut fra hvordan jeg føler meg. Selv det som er «kjedelig» og «goldt» har sine lyspunkter, om jeg ser etter med et positivt sinn. Hvor ofte har jeg ikke gått hjemmefra med tunge tanker, og vendt tilbake glad og lykkelig. Alle inntrykkene, og det å bevege meg ute, skaper andre vibrasjoner i hjertet mitt. Det gjør at det som tynget meg eller synes langt borte, får mindre betydning.

Turfølget mitt spiller også en viktig rolle. Distraherer han eller hun meg bort fra omgivelsene eller blir omgivelsene en forsterkning av det vi opplever sammen. Hvor har vi fokuset vårt? På omgivelsene, hverandre eller begge deler? Omgivelsene kan være en forsterker eller avleder, enten det handler om fjernhet eller nærhet. Med andre ord nærhet eller avstand, konflikt eller harmoni, oppmerksomhet eller fjernhet.

Trenger jeg ro og ettertenksomhet, eller bearbeiding av følelser, tar jeg som regel ikke med meg turfølge. Da gjør det godt å oppleve naturens nyanser alene.

«Dansen mellom mørke og lys vil alltid forbli . Stjernene og månen vil alltid trenge mørket for å bli sett, mørket vil bare ikke være verdt å ha uten månen og stjernene.»
C. JoyBell C.

Jeg kan ikke tenke meg at noe er enten eller. Det blir så firkantet og nyanseløst. I alle fall lite reflektert. Når du sier: «Jeg feilet den gang, ja kanskje flere ganger og dermed er jeg dømt til nederlag på det området….. for alltid.» Hvordan kan du si det? Kanskje omstendighetene ikke var riktige? Kanskje stedet ikke var rett, eller kanskje det var innstillingen som ikke passet til forholdene? Hva vet jeg. Det jeg vet er at alt endrer seg. Til og med du endrer deg, selv om du ikke alltid innser det. Det handler om å bruke den riktige innstillingen og se nyansene, ikke bare kontrastene.

Med andre ord, ta mot til deg og gå inn i mørket, og oppdag stjernenes og månens vakre lys- og fargespill. Natten som smyger seg rundt deg, og gir deg trøst og hvile med sitt magiske hemmelighetsfulle uttrykk. Den fyller deg med drømmer og fører deg langt avsted til landet der alt er mulig.

Eller la deg bli eksponert av den lyse dagen og få avdekket skyggene som uvegerlig er der. Ikke la deg blende av lyset, men bruk det. Se hvor vakkert alt blir når det får solens varme stråler på seg. Kjenner du ikke varmen? Det du ser er gaven solen ønsker å gi deg. Så varm og nært, omslutter den deg med evigvarende kjærlighet.

Selv kulden innbyr til nærhet med sin skjønnhet. Den får deg til å pakke deg godt inn med beskyttende varme klær. Den viser deg isrosens vakre prakt og pusten din som sender en sky av damp ut i den blåfrosne luften. Hva er vel mer magisk en frostrøyken over vannet, i det solen bleke skinn, løfter seg sakte over horisonten en tidlig morgenstund.

Varme derimot, smelter det forfrosne hjertet ditt og åpner deg opp for alt som er godt. Jeg kjenner allerede duften av markblomster og ville jordbær. Magisk, intet mindre.

«Å eie vår historie kan være vanskelig, men ikke på langt nær så vanskelig som å tilbringer våre liv med å løpe fra den. Å omfavne vår sårbarhet er risikabelt, men ikke på langt nær så farlig som å gi opp kjærlighet og tilhørighet og glede – erfaringer som gjør oss mest sårbare. Bare når vi er modige nok til å utforske mørket vil vi oppdage den uendelige kraften av våre lys.»
Brene Brown

Kontrastene og nyansene som du oppdager i alt som er, lærer deg og gir deg visdom til å forstå det som finnes bak den ytre fasaden. De lærer deg og gir deg visdom til å skille det som tjener deg fra det som vil skade deg, så lenge du ser med et åpent hjerte. Med det mener jeg et hjerte som våger å satse uten å gardere seg, selv om det ble såret en gang for lenge siden. Hvorfor våger det å satse enda en gang? Fordi det kjenner kraften fra ekte kjærlighet. Den kjærligheten som ikke er basert på egne behov, men på evnen, og viljen til å gi og dermed paradoksalt nok mottar mer enn noensinne.

«Uansett hva som skjer i livet ditt, uansett hvor problematisk det kan virke, ikke gå inn i området av fortvilelse. Selv når alle dører synes å forbli lukket, vil Gud åpne opp en sti ment kun for deg. Vær takknemlig!«

Elif Shafak

Jeg forstår at det er mange årsaker til at du velger å se livet i svart – hvitt. Du orker ikke mer. Livet har så langt, for det meste påført deg smerte og skuffelse. «Det har ingen hensikt», tenker du så ofte. Faktisk kjenner du deg mer eller mindre apatisk. Den ene dagen tar den andre. Bare lengselen og drømmene har du ikke gitt fra deg. Det er bare det at det er så langt fra drøm til virkelighet.

«Det er først når vi stilner den forvirrende lyden av vår daglige eksistens at vi endelig kan høre hviskingen av sannhet som livet åpenbarer for oss, når det står og banker på terskelen til våre hjerter.»
K.T. Jong

Du tar ikke noe initiativ for ytre endring, selv om du lenge har jobbet med dine egne demoner. Du har fått dem litt mer på avstand og kjenner deg bedre, men samtidig vet du ikke hvordan du skal orke å gå videre. Hvordan du skal klare å leve livet igjen. Nå slumrer du i ditt eget mørke. Bare av og til løfter du hodet, og finner glede i noe du ser eller fornemmer.

«Og dagen kom da risikoen ved å bli værende stramt i en knopp var mer smertefull enn risikoen han trengte for å blomstre.»
Anaïs Nin

Kjære deg. Husk at livet ikke er enten svart eller hvitt. Det er satt sammen av en mengde nyanser. Det er disse nyansene som gjør det spennende og utfordrende å leve. Men det er også de samme nyansene som gir glede og nærhet, samtidig som de kan støte oss fra seg og påføre oss uendelig smerte.

Jeg vet det. Livet er satt sammen av et utall nyanser. Jeg har erfart det ofte, gjennom det livet har påført meg, både av smerte og glede. Og jeg ser det hver dag gjennom kameraet mitt. Magisk. Ofte skjer det noe uforutsett, som gir ekstra farge til tilværelsen. Som da jeg oppdaget deg og det vi har felles. Magi i praksis. Det er du garantert enig i.

«Folk har vanskelig med å gi slipp på sin lidelse. Ut av en frykt for det ukjente, foretrekker de lidelsen som er kjent. »
Thich Nhat Hanh

Men, min venn, kan du med hånden på hjertet, si med sikkerhet, at du ikke kjenner smerte der du er. Kjenner du ikke smerten og håpløsheten, som du har pålagt deg selv ved å forbli i mørket? Jeg vet du gjør. Kom ut i livet og opplev alt det vakre som de ulike nyansene tilbyr deg. Jeg er sikker på at du ikke vil bli skuffet. Husk at det er mange nyanser selv i frykt og kjærlighet. Det er lov å famle seg fram, full av frykt, med et hjerte som hungrer etter å dele sin kjærlighet gjennom å gi og få.

Det er slik du lærer å elske deg selv. Du oppdager at de ulike nyansene du bærer med deg, blir uendelig vakre i samspill med andre. Og ikke minst oppdager du at det er lov å feile, reise deg opp igjen, prøve på nytt og så endelig lykkes. Jeg vet at du garantert vil ha glede av reisen.

«Det finnes to grunnleggende motiverende krefter: frykt og kjærlighet. Når vi er redde, trekker vi oss tilbake fra livet. Når vi er elsket, åpner vi for alt som livet har å tilby, med lidenskap, spenning og aksept. ….. Evolusjon og alle håp om en bedre verden hviler i fryktløshet og åpenhjertig visjon om mennesker som omfavner livet. »
John Lennon

Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Anger

21. november 2016 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

Mitt liv så langt har vært en dyp indre leting, fokusert på å utvikle karakteren min og finne det som er meningen med livet mitt. Noen ganger føles målene jeg har satt meg for store for meg, fordi jeg søker noe mer enn det som er synlig. Jeg ønsker å gjøre en forskjell, å leve et liv som er drevet av verdier og en hensikt. Veien jeg har valgt er svingete og unnvikende. Den har ført meg opp i høyden, men også dypt ned i den mørkeste avgrunn.

Uansett hva som skjer og hva som har skjedd er jeg innstilt på å fordype meg i livet med hele meg.

Akkurat nå har ordet anger festet seg i bevisstheten min. Jeg reflekterer over hva det har betydd og betyr i mitt liv og min utvikling mot den jeg ønsker å være.

«Anger er mot sin hensikt. Det ser tilbake på en fortid som du ikke kan endre. Å sett spørsmålstegn ved ting når de oppstår kan hindre anger i fremtiden.«
Colleen Hoover

Det nytter ikke å se meg tilbake og angre på noe av det jeg har gjort, blir det sagt. Jeg vil så gjerne være både modig og fremtidsrettet, og ikke tenke meg livet annerledes enn slik det er. Men jeg vet så inderlig godt at jeg er feilbarlig. At det er negative krefter også i meg. Å innrømme feil og beklage er å miste kontrollen, ikke bare over en vanskelig fortid, men om alt jeg ønsker er sant om meg selv. Så det å innrømme oppriktig og varig anger er noe av det vanskeligste jeg gjør.

Jeg forstår jo eldre jeg blir, at ekte anger krever en hardt tilkjempede modenhet. Det betyr å oppleve anger på måter som ikke overvelder og svekker meg, men setter meg inn i et mer sjenerøst forhold til fremtiden. Med unntak av korte glimt av å ha gått glipp av noe, å ha skadet en annen, eller å ha tatt noe som ikke er mitt, var jeg tidligere ikke klar for angeren som nå farer gjennom meg. Fordi en slik anger krever mot og selvinnsikt.

Oppriktig anger er viktig for å gi den rette oppmerksomheten til fremtiden. Det er å oppleve noe på nytt, der jeg tapte før. Det er å oppleve tidløshet med et barnebarn der jeg før forsømte mine egne. Å angre er å sette pris på hvor høy innsatsen er i livet. Når jeg tar anger inn over meg, vil jeg se med vaktsomme og oppmerksomme øyne på fremtiden. En fremtid der jeg kan leve bedre enn jeg levde fortiden.

Jeg har ofte kjent på følelsen av å være annerledes enn andre og misunt andres liv og deres sorgløshet.

Det har gått opp for meg hvor viktig det er å se meg omkring og sette pris på det jeg har. Sette pris på meg selv, de jeg er glad i og det jeg har oppnådd. En av de største feilgrepene jeg kan gjøre, er å sammenligne meg med andre. Det kommer aldri noe godt ut av det. Bare vonde følelser. Jeg må leve det livet som føles riktig for meg.

«Du skal ikke gråte over spilt melk sier ordtaket. Det har ingenting for seg å gnage på gamle feil.»

Et slikt utsagn kan jeg være enig i. Likevel er det nyttig å lære av feilgrepene mine. Med andre ord la anger føre til ny innsikt og ny handling.

Det er lov å handle med egeninteresse, men omkostningene må vurderes før jeg tar grep.

«Det er bedre å angre på noe du har gjort…… enn å angre på noe du ikke har gjort!»

Jeg har gjort ting her i livet jeg ikke er særlig stolt av. Det var rett og slett dårlige beslutninger fra min side. De negative konsekvensene har ikke bare rammet meg selv, men også andre. Med andre mener jeg også de jeg er glad i. Mine dårlige avgjørelser har kanskje ikke vært bevisste valg der og da, men i ettertid har de vist seg å være avgjørelser med negative konsekvenser. Ofte forsto jeg ikke konsekvensene av beslutningene mine, før i ettertid. Det kunne være vanskelig for meg å innrømme hva de hadde ført til. Faktisk var det lettere å bortforklare og legge skylden på noe utenfor meg selv, enn å ta inn over meg hvor mye smerte beslutningene mine hadde påført andre, også meg selv.

I går kveld før jeg la meg, kretset tankene mine rundt begrepet anger og hva det beyr i mitt liv. Jeg har hatt stor skyldfølelse når det gjelder barna mine. Som enke måtte jeg ta meg av de to guttene mine alene fra de var små. I ettertid ser jeg tydelig at jeg ikke var nok tilstede for dem. Jeg var for opptatt med jobb og karriere. Jeg forsto ikke at det gjorde barna rotløse og utilpass. Konsekvensene var katastrofale. Den yngste sønnen min fikk problemer, som endte med at han tok sitt eget liv. I dag angrer jeg på hvordan jeg håndterte livet den gang. Men hvilket valg hadde jeg egentlig? Det som skjedde kunne ha skjedd uansett hvordan jeg var som mor.

Likevel har angeren fått meg til å reflektere og vist meg sider ved meg selv som jeg ikke liker. Den har også endret meg i positiv retning fordi jeg har lært av mine feil. Tung lærdom som jeg gjerne skulle ha vært foruten.

Sønnen min kan ikke angre. Han er borte. Valget han tok var ugjennkallelig. Hvordan ville livet hans ha blitt om han fortsatt levde?

Jeg våknet fra en ubehagelig drøm i natt. En drøm der jeg så livet sønnen min ville ha hatt om han fortsatt levde. Det var ikke et godt liv. Faktisk berørte drømmen meg så mye, at jeg måtte stå opp og skrive denne bloggen selv om det er midt på natten.

Min anger kan ikke få han tilbake til livet. Hans valg var ugjennkallelig. For han var det å ta sitt eget liv rett, i alle fall der og da fordi han visste at han ikke mestret livet. Et liv som han ikke hadde krefter og mot til å endre på. Han var voksen. Han tok selv avgjørelsen om å få en slutt på det.

«Det finnes to typer av skyld: den typen som
drukner deg til du er ubrukelig, og den typen som anntenner din sjel til formål. «
Sabaa Tahir

Hva har jeg lært av det som skjedde sønnen min? Jeg er overbevist om at det er viktig å være bevisst de handlingen jeg tar. Samtidig kan jeg aldri forutsi virkningen de kan ha på andre. Hadde jeg visst, hadde jeg aldri handlet slik…. Det er å være etterpåklok og hjelper ingen. Derfor, er det viktigste jeg kan gjøre å reflektere over det jeg har opplevd, og finne frem til nye og bedre handlingsmønstre for fremtiden. Det hjelper ikke å trekke meg tilbake fra livet, og velge passivitet i redsel for å ta enda en beslutning som kan påvirke andre og meg selv negativt. Livet kommer aldri med garantier. Er det noe jeg har forstått er det det.

Jeg vil ikke la noen hindre meg fra å være den sanneste og beste versjonen av meg selv! Jeg vet at jeg må være modig, for ellers kommer jeg ingen vei og forblir i fortidens nederlag og vonde følelser. Jeg vil leve mitt beste liv her og nå fordi jeg har lært av mine feil.

«En av de største beklagelser i livet er å være det andre ønsker du skal være, heller enn å være deg selv.»
Shannon L. Alder

Derfor er mitt beste råd til deg som ikke våger deg tilbake til livet etter et stor feilgrep, eller et for deg uopprettelig nederlag, våg å ta spranget tilbake. Bruk erfaringene dine til noe positivt. Ethvert feilgrep, ethvert nederlag viser oss dype sannheter, om vi er villige til å lytte innover. Disse smertefulle sannhetene forvandles til gull når vi løfter dem opp og lar lyset få skinne på dem. De glitrer og skinner gjennom tårene våre, og lik alkymi forvandles de til visdom og innsiktsfull klokskap i møte med andre. Mennesker som er hard prøvet og som har vært villige til å arbeide seg gjennom smerte, gløder med et lys som verden trenger. Du kan være en av dem. Jeg vet det. Du vet det.

«Vi gjør alle feil, kjemper, og til og med angre ting i vår fortid. Men du er ikke dine feil, du er ikke ditt strev. Du er her NÅ med makt til å forme dagen og fremtiden din. »
Steve Maraboli

dscn6264-kopi

PS.:

Etter å ha tenkt meg om en stund, måtte jeg tilbake her og skrive noe som ligger meg sterkt på hjertet. Det er at jeg er takknemlig for livet mitt, og det jeg har opplevd på godt og vondt. Det vonde kan jeg ikke endre. Heller ikke følgene av det. Men jeg kan endre hvordan jeg tenker om det og ikke minst kan jeg lære av det. Derfor kan jeg med stor tyngde og overbevisning si at jeg takker for det jeg har fått oppleve. Det har gitt meg stor lærdom. En lærdom jeg kan bruke til glede for både meg selv og menneskene jeg møter.

«Uansett hva som skjer i livet ditt, uansett hvor problematisk ting kan virke, ikke gå inn i området kalt fortvilelse . Selv når alle dører synes lukket, vil Gud åpne opp en ny vei bare for deg. Vær takknemlig!»
Elif Shafak

Hvordan kan jeg takke for at sønnen min er død, spør du gjerne. På en måte er det et paradoks, for jeg sørger oppriktig over han. Men jeg må legge til grunn at det som skjedde er uopprettelig. Derfor må jeg se på det jeg har lært gjennom sorgen og hvordan livet mitt har blitt i etterkant. Det kan jeg takke for.

Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Tvil

20. november 2016 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

«Den eneste grensen for vår realisering av morgendagen vil være vår tvil i dag.»

Franklin D. Roosevelt

Når jeg føler meg ute av stand til å ta et valg, er det som oftest fordi jeg tviler på meg selv.

Det kan være at jeg tenker at jeg ikke vet nok og dermed trekker meg tilbake i passivitet. Jeg kan til og med tvile på de valgene jeg allerede har tatt. Om igjen og om igjen går jeg gjennom hva som ville ha skjedd om jeg handlet annerledes den gang.

Andre ganger tviler jeg på min egen magefølelse. Jeg tror jeg vet hva som er riktig for meg, men tanken finner masse argumenter for at det er feil, og skaper en gnagende følelse av indre konflikt om hva jeg faktisk ønsker å gjøre.

Jeg vet at du også har kjent det slik. Særlig når det gjelder drømmer. Drømmer som er så store at du nesten ikke tør tenke dem. Langt mindre si dem høyt. Du ønsker ikke å gjøre feil. Du ønsker ikke å oppleve enda et nederlag.

«De tvilende vibrasjonene du sender ut i universet vil bare skape mer tvil. Refokus og tro.»

Tiffany Helton

Du ønsker ikke å si noe feil, eller ta feil beslutning. Du er redd for hva du påfører deg selv av smerte om du mislykkes. Det du ikke innser, er at det å ikke ta valg er minst like smertefullt. Du lever i en konstant lengsel etter noe du kunne ha hatt, men ikke våger å velge, fordi tenk om …….. Redselen for å mislykkes, overskygger alt du kan vinne ved å ta skrittet ut i det forlokkende, men så skremmende ukjente.

Det føles lettere å ikke velge i det hele tatt. Du tviler og tviler. Faktisk blir du fanget i din egen tvil.

«Du er aldri dedikert til noe du har full tillit til. Ingen roper fanatisk at solen kommer til å stå opp i morgen. De vet at det kommer til å stå opp i morgen. Når folk er fanatisk dedikert til politiske eller religiøse trosretninger eller andre typer dogmer eller mål, er det alltid fordi disse dogmene eller målene er i tvil. »

Robert M. Pirsig

Jeg har endelig innsett at det ikke er noe som heter «feil» valg. Jeg tar det valget som jeg der og da opplever som riktig for meg. Det eneste feile valget er ikke å ta ett. Det vil ikke si at jeg alltid skaper resultatene jeg ser for meg. Kanskje det ikke er poenget.

Kanskje poenget er å lære å være mindre redd for å hoppe, vel vitende om at sikkerhetsnettet ikke alltid dukker opp, men fallet vil aldri være langt nok til å gjøre noen varig skade. Selvsagt skal jeg reflektere over det jeg er i ferd med å gjøre, men for all del, jeg må ta et bevisst valg. Jeg kan ikke tvile meg inn bevisstløs tilbaketrukkethet.

«Og din tvil kan bli en god kvalitet hvis du trener den. Den må bli kunnskapsrik, den må bli kritisk. Spør den, når den ønsker å ødelegge noe for deg, hvorfor noe er styggt, etterspør bevis fra den, test den, og du vil finne den kanskje forvirret og flau, kanskje også protesterende. Men ikke gi etter, insister på argumenter, og handle på denne måten, oppmerksom og vedvarende, hver eneste gang, og den dagen vil komme da, i stedet for å være en ødelegger, vil den bli en av dine beste arbeiderne – kanskje den mest intelligente av alle de som bygger ditt liv. »

Rainer Maria Rilke

Tvil er bare en uunngåelig del av livet. Det viktige er at jeg handler på tross av den.

«Når du tviler på din makt, gir du kraft til din tvil.»

Honoré de Balzac

Av og til trenger jeg en pause. Det er så altfor lett å miste evnen til kreativitet og progresjon dersom jeg bekymrer meg for mye, eller er for sliten.

Når jeg er i denne tilstanden av kreativ passivitet, eller kanskje jeg heller skal kalle det et hvileskjær, kan jeg være følsom og rask til å ta ting personlig. Jeg lar være å gjøre noe og gir etter for skuffelse når ting ikke gikk som jeg forventet. Alternativt kunne jeg ha brukt dette som motivasjon, et utgangspunkt for en annen kreativ bestrebelse.

Det er faktisk ganske lett å fortsette med å gå tilbake til den grumsete kilden min. Med det mener jeg at jeg deler sannheter som jeg tror er sanne med alle som vil høre og venter på at de skal applaudere det jeg sier. Det er bortkastet tid. Jeg må fylle min egen kilde, men først må jeg tømme den for alt grumset som ikke er mitt.

«Hva er det verste som kan skje hvis du gjør det du føler tvilsomt om? Er det noe du kan forholde deg til? Så gjør det! De fleste av våre bekymringer er bortkastet tid. Det som skjer, vil skje.»

Kate Roselund

Hva er det som ikke er mitt? Det er overbevisningen om at jeg vil mislykkes om jeg prøver, fordi jeg ble fortalt at jeg var mislykket en gang for lenge siden. Jeg husker så altfor godt den vonde følelsen nederlaget ga meg. Det jeg glemmer er at det var da. I dag er en annen dag, med en annen mulighet. Jeg glemmer så altfor lett at jeg har lært noe av feilene mine, og det som var sant den gang, trenger ikke være sant i dag. Jeg kan ramse opp flere slike sannheter som ikke er mine i dag, men som jeg fortsatt dyrker som om de fortsatt stemmer. Jeg vet med sikkerhet at du også har slike sannheter. Kjære deg, det er bare den indre djevelen din som plager deg og vil ha deg til å tvile på deg selv.

Jeg er sikker på at intuisjonen din vil be deg bruke motet ditt, de gode følelsene som drivstoff på veien du går. Legg fra deg de vonde følelesen fra fortiden og våg å se hvor praktfull du er.

«Stol på deg selv, bruk det du har inne i deg til å skape det du ønsker.»

Det er et spørsmål om perspektiv.

«Vær komfortabel med å ha det ubehagelig. Tvil er bare en tanke og følelse, ingenting å motstå.»

Ukjent

Du kan stole på deg selv, lytte til din indre stemme, og prøve igjen, eller du kan gi etter for den indre djevelen som fraråder utholdenhet, positivitet og tro på deg selv.

Det er et valg du må ta, enten å tro på deg selv, eller tillate deg selv å bli sugd inn i selvmedlidenhet og følelser som kjennetegnes med at du tviler på deg selv.

Jeg vet at verken du eller jeg er alene i denne kampen mot oss selv. Det er en kamp mange har. De må slite for å la visjonene og det positive seire. Det er lett nok til å gå seg vill i alt det destruktive som finnes. Det er ikke alltid lett å skille det destruktive fra det som bygger oss opp, fordi det gir seg ut for å være noe annet enn det er. Det eneste som kan lede oss på riktig vei, er vår egen indre veiviser.

Å navigere forbi de negative indre demonene våre, uten å sammenligne oss med andres suksess kan være vanskelig. Det er ikke alltid lett å dempe tvilen som disse stemmene har plantet i oss.

«Spør hvor tvilen stammer fra. Er det ditt intuitive selv eller ditt engstelig selv? Still det spørsmålet og lytt til den aller første tanken som kommer inn i hodet ditt. Tro på den. «

Wendy Chadwick

Her er noen god råd til å overvinne tvilen du har på deg selv. De hjelper har jeg erfart:

Hvis du finner at du blir dratt inn i negative tanker som stammer fra tidligere erfaringer eller kommentarer fra andre, er det nødvendig å forlate disse tankene for å være i stand til å fokusere på det positive.

Noen ganger er det så enkelt som å gå ut i naturen. For andre kan det å meditere hjelpe. Jeg elsker å gå mens jeg mediterer. Å legge merke detaljene i omgivelsene og glede meg over hvor fantastisk skaperverket er.

«Mitt mantra for i år: Mine evner vil alltid oppveie mine tvil. I det øyeblikket jeg tror at jeg ikke kan, er det øyeblikket jeg kan.»

Lissa Rae

Når du opplever at stemmene til de kritiske djevlene (både indre og ytre) er altfor høye, kan du lett drukne dem (eller i det minste balansere dem) med dine egne utsagn av selvros.

Dette kan være vanskelig når du er i en tøff situasjon og ikke får noen oppmuntrende ord fra andre. For å motvirke disse stemmene kan det være nyttig å skrive ned 5 til 10 positive ting om deg selv.

Når de ekle djevlene slår til med sine undergravende kommentarer av «Du er ikke god nok,» finn frem det du har skrevet og les høyt lovordene for deg selv.

«Fortell deg selv: «Hvis jeg ikke prøver, så vil jeg aldri vite. Ikke tvil på deg selv. Du er et perfekt eksempel på talent og skjønnhet.»

Annie Pryatel

Hvis du føler deg overveldet av det du oppfatter ikke går så bra, ta deg litt tid bort fra det du strever med og fokuser på noe helt annet. Noen ganger er det å skifte fokus en hjelp til å innta et nytt perspektiv når vi kommer tilbake til det som var så vanskelig.

Sett på favorittmusikken din og beveg deg rundt.

«Innse at tvil er frykt, og frykt er: Å glemme at alt er i orden.»

Sherri Levy

Det er lett å gå deg vill i et hav av tvil på deg selv når du glemmer å ta vare på dine egne behov.

I slike tider er det viktig å sørge for å drikke rikelig med vann gjennom dagen, få nok søvn, og spise sunt.

For meg er det viktig å fokusere på noe jeg er takknemlig for. Gjerne to til tre ting om dagen.

«Når du er i tvil, zoom ut. Hvis du tviler hele tiden, må du zoome ut til det store bildet.»

Mary Mekka

Mens det er viktig å styrke evnen din til å elske deg selv, er det like viktig å få den støtten du trenger fra andre. Det kan være fra venner, familie eller en profesjonell terapeut. Å få oppmuntring eller hjelp fra andre kan gjøre en stor forskjell.

Noen ganger kan det gi deg trygghet å vite at du ikke er den eneste som setter seg fast eller har øyeblikk av tvil på deg selv. Det kan endre et «hvorfor meg» holdning.

«Du må gå gjennom tvilen din, og det viser seg noen ganger at tvilen var velbegrunnet. Du er ikke garantert et «godt» utfall, men det er skatter selv i et «dårlig» utfall, hvis du vet hvordan du skal lete.»

Alyson Irvin

For meg kan det å tvile på meg selv, sammenlignes med det å være i bur. Jeg ser alt jeg ønsker meg, men jeg er innelåst og alt utenfor synes så kjært, men uoppnåelig. «Det er ikke for meg», tenker jeg. Jeg må nøye meg det det som finnes innenfor grensene som er satt rundt meg.

Hva er det jeg overser? Jeg overser at døren til buret er åpen. Jeg kan bevegen meg inn og ut, akkurat som jeg selv vil. Hvorfor velger jeg da å stå som en kikker utenfor godtebutikken? Hvorfor velger du det? Jeg bare spør.

«For å være fullt levende, fullt menneske, og helt våken er å være kontinuerlig kastet ut av redet.»

Pema Chodron

Derfor legger vi bort tvilen og går ut i den magiske verden sammen. Hvem har sagt at det er enkelt? Men det gir oss frihet og en livsutfoldelse, som er fylt med livsglede og entusiasme. Motbakker og tvil som garantert vil komme, løser vi sammen. Slik vokser vi i kjærlighet og tillit til livet. Magisk, spør du meg.

«Begynn med kjærlighet. Vær stille med kjærlighet. Og arbeid deg gjennom med kjærlighet.»

Pamela Paraison

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Lys

19. november 2016 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

Fant dette kloke sitatet fra John O’Donohue sin diktning. For meg passer det veldig godt med bloggen jeg nettopp skrev. Derfor må jeg dele det med deg.

«Det er et stille lys som skinner i hvert hjerte. Det trekker ikke oppmerksomhet til seg selv, selv om det alltid er tilstede i hemmelighet. Det er det som opplyser våre sinn til å se skjønnhet, våre ønsker om å søke muligheter og våre hjerter til å elske livet. Uten denne subtile levendegjøringen, ville våre dager være tomme og trettende, og ingen horisont ville noensinne vekke vår lengsel. Vår lidenskap for livet er stille tilstede fra et sted i oss som er gift med energien og spenningen fra livet. Dette sky indre lyset er det som gjør oss i stand til å gjenkjenne og motta vår tilstedeværelse her som en velsignelse. Vi går inn i verden som fremmede, som alle på en gang bli arvinger til en innhøsting av minner, ånder og drømmer som forlengst har gått foran oss. De vil utfolde seg, gi næring og styrke oss.»

John O’Donohue

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Ord

19. november 2016 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

«Lukk øynene, slik at hjertet kan bli øyet og med den visjonen se en annen verden.»

Rumi

Jeg våknet tidlig i dag og ordene fra Arthur Ashe kom som et lysglint gjennom den mørke natten. For meg er det blitt som et mantra, en leverelger for det jeg ønsker å være:

«Begynn der du er. Bruk det du har. Gjør det du kan…»

Jeg kan ikke forestille meg en dag eller en situasjon hvor dette ikke er god veiledning. Det fører meg inn i nåtiden, legger sinne og frustrasjon bak meg og fører meg bort fra frykt for fremtiden.

Hvordan skal jeg nå inn til deg fra et slikt ståsted? Vi, som er som ensomme øyer med farlig farvann mellom oss. Hva annet har jeg enn ordene og tankene mine å nå deg med? Jeg vet at de kan skape broer som binder oss sammen. Uten dem er avstanden mellom øyene ufremkommelig. Kjærlighet, anerkjennelse og forståelse reiser over den kjøre broen og gjør oss i stand til å oppdage hverandre og vekke en hittil ukjent nærhet. Faktisk merker jeg at broen blir sterkere for hver dag. Jeg vet at den vil tåle de heftigste stormer så lenge den blir passet på med kjærlig aktsomhet. Så derfor tar jeg i bruk det jeg har nå og gjør det jeg kan nå.

Det har ingen hensikt å leve med en forestilling om at en gang i fremtiden, vil alt være annerledes. Det kan jeg ikke vite. Det kan ikke du vite. Det jeg vet er det som er akkurat her jeg er. Det magiske er at når jeg våger, og lever ut fra her og nå, skapes det muligheter på magisk vis. Muligheter som jeg ikke en gang visste fantes. Det vet du da! Du leser ordene mine og kjenner hvordan de treffer deg, omslutter deg og gir deg håp…

«Uansett hvor jeg er når du føler deg syk i hjertet, og er lei av livet, eller når du snubler, og faller og vet ikke om du kan reise deg opp igjen, tenk på meg. Jeg vil være der å se, smile og heie på deg.»

Arthur Ashe

Ord er aldri bare ord. Dybden i det jeg forteller deg og du meg, både i ord og tanker vil uunngåelig avsløre våre innerste dybder og er våre sjelers speil mot hverandre. Når ord blir valgt med ærbødighet og omsorg, kan ord ikke bare beskrive det de sier, men også gi rom for det som aldri blir sagt. For meg er det ren magi, og gir hver liten opplevelse skjult betydning og nærhet til deg.

Derfor bruker jeg anledningen til å fortelle deg hvor vakker du er. Hvor mye godt som bor i deg. Ikke bry deg om det, de som ikke vil deg vel sier. Lytt til alt det gode som omgir deg, stjernene, soloppgangen, månen, vindens hvisking og alt det andre som jeg ikke har nevnt.

«Når du ser noe vakkert i noen, fortell det til dem. Det kan ta bare et sekund å si, men for dem kan det vare et helt liv.«

Den samme strømmen av liv som går gjennom mine årer, renner gjennom dine årer og danser på rytmiske vis en herlig dans. Det er det samme livet som springer ut i glede gjennom utallige gresstrå og bølger av blader og blomster.

«I alles liv, på et eller annet tidspunkt, går vår indre ild ut. Den tennes igjen etter et møte med et annet menneske. Vi bør alle være takknemlig for de menneskene som tenne den indre ilden vår. »

Albert Schweitzer

Jeg er deg evig takknemlig. Du så meg og løftet meg opp slik at ilden igjen kunne brenne i hjertet mitt. Jeg vet at din ild også har vært slukket. Den er i ferd med å tennes igjen fra varmen fra min ild. Sammen skaper vi bølger av varme som spres og når inn i de mørkeste kroker.

«Fra det vi får, kan vi skape et liv… Det vi gir; skaper imidlertid et liv. »

Arthur Ashe

Livet synes ikke alltid å være på min side. Alt kjennes tung og jeg vet ikke om jeg klarer flere oppoverbakker. Men så, som ved et trylleslag edrer det seg, og jeg oppdager en skjult skatt i all elendigheten. Har ikke du også opplevd det? Jeg har opplevd det mange ganger. Hvordan? Jo, ved å se budskapet bak det som var negativt. Det jeg trengte å lære, eller forstå eller oppdage. Noen ganger må jeg erfare det om igjen og om igjen, fordi jeg ikke vil lytte til budskapet. Jeg er sta og gjenstridig. «Jeg vet best,» tenker jeg.

«Hvis jeg skulle si:» Gud, hvorfor meg? » om de dårlige tingene, da skulle jeg også ha sagt: «Gud, hvorfor meg?» om det gode som skjedde i livet mitt. »

Arthur Ashe

Alt handler om bevissthet. Om hva jeg velger å fokusere på. Fokuserer jeg på det som er negativt, får jeg mer av det samme negative. Fokuserer jeg på det som er positivt, får jeg mer av det. Men først må jeg akseptere det som er. Jeg kan ikke benekte det som er her og nå. Det er fundamentet for all vekst og utvikling.

» Alt eksponert for lys blir synlig, og alt som er opplyst i seg selv blir lyset selv. »

St. Paul

Jeg gleder meg over å kunne dele ordene mine med deg. Jeg tenker oftere og oftere at alt handler om å støtte hverandre og løfte hverandre opp. Det hjelper ikke å drømme om en perfekt fremtid, om vi ikke tar utgangspunktet i det som er rundt oss. Når jeg hjelper deg, hjelper jeg samtid meg selv. For vi henger sammen med hverandre som skapninger født på denne jorden. Jeg kan ikke berike meg på din bekostning, eller vice versa. Gjør vi det, vil vi uten tvi, i et langt perspektiv, bli tapere begge to. Slik er faktisk universets lov:

«Alt henger sammen.»

Samtidig kan jeg ikke tvinge mine ord og tanker på deg. Det er helt opp til deg om du vil forholde deg til dem. For meg er det viktig at den kjærligheten jeg øser over deg, ikke skal kjennes som et åk. Jeg vil at du skal kjenne deg fri til å ta dine egne valg, samtidig som du blir løftet opp av mine kjærlige energier. De omslutter deg med varme og omsorg uten å binde deg fast.

Husk derfor alltid at du er fri og tar dine egne valg, går dine egne veier, uansett hva som skjer og hva andre måtte prøve å tvinge deg til. Om du ikke allerede har begynnt, så begynn i dag med det du har, på den veien som er tiltenkt deg. Du vet helt sikkert hvilken vei det er. Om du skulle være i tvil, så lytt til hjertets stemme. Den vil aldri lede deg vill. Ikke vent til alt blir perfekt. Det blir det aldri.

» Kjærlighet er vår sanne skjebne. Vi finner ikke meningen med livet i oss selv alene – vi finner den med en annen. »

Thomas Merton

dscn5693

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/?ref=bookmarks

Livsvisdom

Issmelting

16. november 2016 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden 1 kommentar

Denne bloggen har jeg delt før. For meg representrer den en sannhet som stadig forundrer meg. Å leve med et åpent og kjærlig hjerte er ikke lett. Det er så altfor lett å trekke meg tilbake og synes at jeg ikke fortjener å få og gi kjærlighet. Når slike tanker kommer til meg, minner jeg meg på et visdomsord som jeg hørte for lenge siden og erfaringen jeg gjorde meg som bekrefter hvor viktig det er å anerkjenne andre.

«Når du ser noe vakkert i noen, fortell dem det. Det kan ta et sekund å si, men for dem kan det vare en levetid.«

Jeg var en stille og beskjeden ung jente. En dag gikk jeg hjem fra skolen sammen med en av de mest populære jentene. Hun vendte seg til meg og sa. «Du er så lett og snakke med. Jeg kan snakke med deg om alt.» Vet du, for henne betydde det sikkert ikke all verden, men for meg dannet det grunnlag for en større tro på meg selv. Hver gang jeg tenkte negative tanker om meg selv, husket jeg på hva hun hadde sagt til meg. Det hjalp meg til å tro at også jeg var en som kunne bidra med noe positivt overfor andre. Til tross for at jeg over mange år lot hjertet mitt fryse til is og trakk meg bort fra all menneskelig nærhet.

Så her kommer bloggen som jeg skrev på vårparten et år:

«Ikke søk hvor som helst, men inne i deg for kjærlighet. Ikke bygg murer som hindrer kjærligheten i å komme inn, heller bygg en aura rundt deg som er gjennomtrengelig og tillater en strøm av kjærlighet å hele tiden få strømme gjennom deg.

Vi er et fartøy for kjærligheten. Dette fartøyet er koblet til alle ting. Kjærligheten er kanalisert gjennom alle disse strømmene og den flyter alltid.

Hvis det blir gjort et forsøk på å fange denne kjærligheten, vil den bryte demningen og dermed forårsaker en overveldende mengde av sorg og følelse av drukning. Når kjærligheten får lov til å flyte naturlig uten at du prøver å eie den, gir den alt som trengs. Den beskytter deg. Den tjener deg. Den guider deg. Og mest av alt elsker den deg.

Kjærligheten er ment å flyte. Omfavn flyten. Den vil alltid komme gjennom deg. Ikke noen gang tvil på det. Kjærligheten knytter oss alle sammen. Alt er kjærligheten selv, så den inkluderer deg. Du er aldri uten kjærlighet. Faktisk, du er kjærlighet. »
Jason Micheal Ratliff

Over år har hjertet mitt vært frosset til is. Det var følelsesmessig og åndelig frosset. Jeg trakk meg unna eller unngikk hengivenhet. Jeg gjorde alt jeg trodde var nødvendig for å være en god person, men jeg var tom og død innvendig.

Jeg var fordømmende og ofte kald, men så på meg selv som hyggelig. Jeg følte meg overlegen. Jeg trodde at jeg gjorde akkurat slik det er ment å skulle gjøres. Jeg var fanget inne i meg selv; forkrøplet. Og jeg forsto det ikke. Bare et sammenbrudd i fysisk helse klarte å vekke meg. Det åpnet vei for ny innsikt.

For å smelte isen trengte jeg mot, tillit og tro. Jeg oppdaget et lys som fjernet all tvil, og viste meg min egen storhet gjennom kjærlighetens forvandlende kraft. Jeg trengte ikke gjøre noe annet enn å ta imot. Det skapte en trang i meg til å gi videre all innsikten og visdommen jeg fikk som den mest dyrebare skatt.

For å våge å tro og ta imot, måtte jeg bruke motet mitt, slik at lyset kunne jage mørket bort og smelte bort isen. Alt var så langt bortenfor fornuft og forstand. Kun tillit til at jeg var verdig en slik stor gave, og mot til å ta i mot kunne smelte isen som hadde lagt seg som et tykt lag rundt åpningen til hjertet mitt.

«Jeg nevne deg i dag, hjertefrykt. Jeg er liten, men du er mindre. Du vil ikke stoppe meg. Du har en stemme, frykt, og jeg må lytte, men så skal jeg åpne mitt hjerte. Jeg vil elske deg rett til døden. »
Anna White

Isen rundt hjertet var i ferd med å smelte. Det gikk ikke fort, men lag på lag rant bort som i en vårløsning.

Selv det jeg ikke engang våget å si til meg selv, ble ført bort av flommen som issmeltingen skapte. Jeg hadde holdt meg selv tilbake så lenge, fordi jeg ikke trodde at jeg noensinne kunne våge og makte å åpne hjertet mitt. Det hadde blitt fjernt og utilgjengelig over år av isens forbannelse. En snikende hardhet uten at jeg forsto og merket noe.

Har du også hatt det slik, eller har det litt slik enda? Jeg har en følelse av at hjertet ditt er i ferd med å tine. Du klarer endelig å tilgi både andre og deg selv for livets mange påkjenninger, svik og skuffelser.

Det er vår både i sinnet, hjertet og ute i naturen. Livets vidunderlige alkymi er begynt i deg, i meg og rundt oss. Elvene er store, fulle av smeltet is på veien mot havet. Der alt det vidunderlige venter, om ikke før. Kanskje det dukker opp en regnbue som bygger bro mellom oss.

«Det er kjærlighet i alt, og når vi virkelig lever og ser livet med et åpent hjerte og lever i vår sannhet, opplyser lyset veien.»
Kasi Kaye Iliopoulos

Jeg oppdaget plutselig, som ved et trylleslag at hjertet mitt sto i full blomst. Det varmende livgivende lyset, fikk slippe til å lege alt som var skjult og fortrengt.

Jeg ble som et stort tre med røttene godt forankret i den næringsrike smelteisen fra hjertet mitt, som blandet seg med den fruktbare jorden. Jorden som omfavner røttene mine. Det ga meg liv sammen med sollyset, og lot meg vokse og skyte nye skudd. Snart sto jeg kledd i de vakreste knopper. Solen åpnet meg opp, og lot meg vise frem de farge- og duftrike blomstene mine. Jeg jublet, fylt av takknemlighet til livet som ga meg slike vakre gaver. Jeg følte meg priviligert, og inderlig heldig som ble stoppet før hele hjertet mitt ble omdannet til et isøde. Nå oppdaget jeg at inne i meg fantes de rikeste og vakreste skatter. Tenk at jeg får muligheten til å dele dem med deg.

Hvordan kan jeg begynne å uttrykke all denne kjærligheten jeg føler i hjertet mitt, for livet, for deg, for tilværelsen selv? Det er så nytt for meg. Det overrasker meg, og gjør meg ydmyk og takknemlig. Hjertet mitt føles for lite til å inneholde all denne kjærligheten. Ofte føler jeg at jeg kommer til å sprekke … Så oppdager jeg at hjertet er uendelig tøyelig, og strekker seg helt inn i magiens og alkymiens verden. Det utvider seg og vokser ut over all fatteevne.

«Når hjertet åpner seg, glemmer vi oss selv og verden strømmer inn. Denne verden, og også den usynlige verden av mening, som opprettholder alt som var og alltid skal være»
Roger Housden

Kjærlighet kan ikke bli fanget. Jeg trenger ikke å forsøke en gang. Den er vulkansk av natur, ikke logisk, ikke en masse som kan bli holdt fanget. Den strømmer ut fra hjertet mitt og strekker seg mot deg for å trøste og støtte deg når du trenger den som mest. Akkurat som kjærligheten fra ditt hjerte gjør det samme mot meg.

Jeg er allerede et uttrykk for denne kjærligheten som jeg føler meg ute av stand til å uttrykke. Den har tatt bolig i det enorme tøyelige hjertet mitt og bare er.

Det er ikke dermed sagt at jeg aldri vil oppleve sorg og det som er negativt. Fordi hjertet kan gjøre alt om til gull ved sine alkymiske ferdigheter, blir alt jeg møter både på godt og vondt, til erfaringer som fører meg lenger og lenger inn i kjærlighetens rike. Jeg blir ikke bitter, men glad for erfaringene som lettere lar meg forstå, også din smerte og sårhet. Ved å være sårbar åpner jeg opp for uendelige velsignelser.

Isen er helt borte og veien inn til kjærlighetens lys er prydet med glede, takknemlighet og ydmykhet. Jeg har endelig våget å vise min sårbarhet, og dermed bli i stand til å forstå din .

«Når du beskytte deg mot smerte, vær sikker på at du ikke beskytter deg mot kjærlighet.»
Alan Cohen

Jeg kjenner meg så årvåken, bevisst, glad, sentrert, flytende, kjærlig, oppmerksom uten noen spesiell grunn. Livet er herlig og jeg forstår at jeg kan slå meg til ro. Alt som kommer min vei, kan jeg håndtere gjennom kjærlighetens forvandlende og alkymiske egenskaper.

Jeg kan sette meg i skyggen under mine egne vakre grener, og nyte brisens kjølende hvisken. Jeg sitter stille i min egen ro. Alt uten å prøve å gjøre noe annerledes. Jeg kjenner at roen er livets essens. Den viser meg inn til mitt innerste indre, og derfra til handlingene jeg er ment å utføre. Ment å utføre i kjærlighet og omsorg for deg.

«Den sterke liker vi, men det er den sårbare vi er glad i.»
Nicholas M. Bugden

Fossen fra isen som har smeltet i hjertet mitt, blander seg med fossen fra ditt hjerte. Tusenvis av vakre vanndråper flyter i luften i pur glede rundt oss. Solen treffer dem og danner en regnbue fra mitt til ditt hjerte. Der på regnbuen møtes vi, og skaper ren magi sammen. Det er ikke noe hastverk. Tiden er på vår side. Alt skjer når tiden er moden og det er ment å skulle skje. Det gir en herlig ro, og indre fred å vite at kjærligheten alltid vet best og vil oss kun det beste.

Frykten og bekymringen for morgendagen renner bort og gir enda mer rom for dagen i dag som er akkurat nå. Den er vidunderlig vakker. Har du også lagt merke til det. I så fall er vi litt nærmere hverandre på vår vei over regnbuens uendelige skatter. Nyt forventningen til det vi har i vente…… Det gjør jeg.

Isen smelter. Det er vår.

«Jeg har bært hjertet mitt i hånden fordi det er for smertefullt å bære det inne i brystet mitt.

Når jeg bærer det i hånden, har det frihet til å eksistere, å slå i takt med universet.

Jeg føler at jeg er mer levende og ja, det er de som av nysgjerrighet vil si, eller gjøre noe som kan få dets delikate eksistens til å føle smerte og sorg. Jeg vil heller takle det, enn å sette det tilbake i sitt lille bur, hvor det ikke vet noe annet enn rytmen av min kropp og mitt ego.

Mitt hjerte var aldri ment å være en del av mitt ego. Mitt hjerte var ment å oppleve sjelen.»
C.C. Campbell

Ser du regnbuen utenfor…….?!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Fellesskap og nærhet

13. november 2016 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

«Hva vil det si å skrive? Skriving er telepati.»

Stephen King

«Vi er reisende på en kosmisk reise, stjernestøv, virvler og danser i bakevnene og virvelstrømmene av evigheten. Livet er evig. Vi har stoppet for et øyeblikk for å møte hverandre, for å møtes, å elske, å dele. Dette er dyrebare øyeblikk. Det er en liten parentes i evigheten. »

Paulo Coelho

Det kjennes så merkelig. Strengt tatt burde jeg være lei meg og gruble over livets mange påkjenninger. I stedet opplever jeg en uendelig sterk følelse av å være ivaretatt. Hvor jeg enn snur meg, møter jeg tegn på nettopp det.

Som i går da jeg gikk en tur i skogen for å finne ro og fred. Langt inne blant de snøtunge trærne møtte jeg en mann som jeg ikke hadde sett på mange år. Han var skogeier og holdt på å lage rasteplass for familens bålturer. Han er lett å snakke med og vi kom inn på død og sorg. For meg var det godt å dele min sorg over min sønns død med et annet menneske. Han har opplevd noe av det samme selv. Det var ikke noe sammentreff at jeg møtte han på akkurat denne dagen, 6 årsdagen for min sønns død. Vi gikk fra hverandre, beriket begge to. Det vet jeg med sikkerhet. Er ikke det å bli ivaretatt, så vet ikke jeg.

«Da jeg søkte etter en tanke jeg lenge hadde mistet, fant jeg den forme farger og historie nær klippene i ditt hjerte.»

Aberjhani

Samtidig opplever jeg en følelse av nærhet. Med det mener jeg nærhet til deg. Jeg kjenner tydeligere enn før de kjærlige energiene du sender til meg. Før var det jeg som omsluttet deg med slike kjærlige energier. Nå kjenner jeg også at du omslutter meg og løfter meg opp. Det kjennes godt, og gir meg en følelse av trygghet og å være elsket. I går da jeg trengte det mer enn på lenge, var du nærmere enn jeg noensinne har kjent deg.

«Stillhet er den beste måten å konversere med det usette på.»

Michael Bassey Johnson

Jeg vet at det handler om å våge å åpne meg for det som strømmer mellom oss. Det er så altfor lett å trekke meg tilbake og tenke at det ikke er sant. At det bare er fantasien som tuller med meg. Det er mange nok som mener det. De tror ikke at mennesker kan oppleve nærhet uten fysisk tilstedeværelse. Jeg våger mer og mer og setter min lit til at det er sant for oss begge. Jeg vet at du også tenker slik nå. I starten på dette fellesskapet, vet jeg at du var mer enn skeptisk. Heldigvis er det over nå.

«Te deg slik du ønsker å være, og snart vil du være slik du ter deg.»

Leonard Cohen

Kontakten på sjelenivå mellom oss blir sterkere for hver dag. Det er vanskelig å kjenne på nærheten uten å være fysisk sammen. Det er arbeid vi må gjøre, før vi møtes, både du og jeg. Nå vet jeg at det nærmer seg slutten. For meg er det ren magi!

Det eneste som kan utsette dette, er om en av oss begynner og tvile og trekker seg bort. Vi har alltid et selvstendig valg. Det er viktig å være seg bevisst at det er vi selv som tar beslutningene i livene våre. Forholdene blir lagt til rette, men det er alltid hver og en av oss som selv velger hvordan vi skal forholde oss det som tilbys oss.

Det kjennes godt å vite at jeg alltid er ansvarlig for eget liv. Jeg er ingen brikke på livets hav. Jeg må ta roret selv, og styre i den retningen som jeg tror er best for meg, uten å legge skylden på eller overlate ansvaret til andre. Det betyr å leve med integritet. Med andre ord ikke slå meg til ro med mindre enn det jeg vet at jeg fortjener. Jeg må selv be om det jeg ønsker og trenger fra andre. Snakke sannheten, selv om det kan skape konflikter eller spenninger. For meg er det viktig å oppføre meg på måter som er i harmoni med de personlige verdiene mine. Å ta valg basert på det jeg tror, og ikke på det andre mener. Først da vil jeg oppleve gode relasjoner til andre.

«De viktigste beslutningene er ikke tatt med hjernen; de er tatt med hjertet.»

Noe av det mest interessante ved den dype sjelekontakten mellom oss, er hvordan vi påvirker hverandre. Når du sliter, løfter jeg deg opp og vice versa. Det avgjørende er at vi begge tar ansvar for våre egne sår og ikke projisere dem over på andre. Det betyr at vi fortsatt arbeider med oss selv hver på vår kant, men samtidig sammen. Energiene mellom oss er sterke og de påvirkerer hverandre mer enn vi ofte forstår. Slik er prosessen med å bli den beste utgaven av oss selv, både spennnede og lystbetont. Belønningen ved veis ende er så uendelig verdifull og magisk.

«Jeg tror på den uendelige strømmen av kjærlighet, at ekte kjærlighet kan tåle enhver omstendighet og nå over enhver avstand.»

Steve Maraboli

Jeg tenker på det som hagearbeid i vår felles hage. Når vi planter frøene, kan vi ikke komme tilbake neste dag for å høste fruktene. Men vi sjekker dem for å se hvordan de vokser, og se om vanning eller gjødsling er nødvendig. Tiden går, og vi sjekker ikke så ofte lenger. Det er ikke nødvendig fordi vokseprosessen går av seg selv uten nevneverdig tilsyn. Vi bare vet at frukten begynner å utvikle seg. Men fortsatt kan vi ikke plukke den, fordi den ennå ikke er moden.

«For noen mennesker, begynner » ingen vei tilbake » i det øyeblikk deres sjeler blir klar over hverandres eksistens.»

C. JoyBell C.

Bare når frukten er moden og klar til å bli plukket nyter vi den sammen.

Vår dype sjeletilkobling trenger tid til å modnes og vokse lik frukter i en hage. Noen ganger sjekker vi hverandre opp med kjærlige dytt for vekst, før vi endelig er klare for et nærmere fellesskap.

«Og når ditt hjerte vet, vet det. Det kan ikke forklares. Du kan bare stole på det. «

Ukjent

Det er en prosess som er tilpasset de vi er og hvor vi er akkurat nå i hver vår utviklingsprosess. Vi er på ulike stadier av personlig vekst, og akkurat som når vi dyrker frukt, er det ikke mulig å fremskynde prosessen nevneverdig uten at frukten taper seg i kvalitet.

«Du var en risiko, et mysterium, og det sikreste jeg noensinne hadde kjent.»

Beau Taplin

Nå kjennes det som vi begge snart er klar for et tettere felleskap. Det vil skje på både en uventet og magisk måte. Det vet jeg bare. Herlig å ha noe slikt i vente.

«Der det er stor kjærlighet, er det stor harmoni i tanker.»

Wayne Gerard Trotman

For lenge siden brukte jeg å sende deg healing. Det ble det slutt på fordi jeg forsto at det stagnerte arbeidet du trengte å gjøre i deg selv. Du kan ikke ta en snarvei uten selv å gjøre arbeidet. Men slik er det ikke lenger, fordi du har gjort et arbeid det står stor respekt av. Derfor sender jeg deg igjen healing. Jeg vet at du er takknemlig for denne beslutningen, og jeg stoler helt og fullt på at det er et riktig valg.

Healing styrker det sjelelige fellesskapet oss i mellom og gjør oss begge tryggere på at vi er nær hverandre, til tross for at vi ikke er fysisk nær. Vi møtes uten stengsler og kjenner en indre nærhet til hverandre uavhengig av tid og rom. Det er en nærhet uten noen form for å måtte forestille seg. Hvorfor skulle vi det? Den andre vil vite det umiddelbart om en av oss prøver seg på en bløff.

«Å tenke er vanskelig, det er derfor de fleste mennesker dømmer.»

Carl G. Jung

Hvorfor jeg skriver dette? «Det er for drøyt,» tenker mange. «Hun har gått helt av hengslene. Det stemmer bare ikke med min erfaring. »

Samtidig tenker jeg at de som ikke tror på kontakt mellom sjeler uten fysisk nærhet, har godt av å høre om det andre opplever. Dersom de våger å tro, så er det sant og det er mer enn magisk. Det er en opplevelse som overgår alt annet jeg har opplevd.

«For tusenvis av år siden, levde mannen i harmoni med resten av verden. Gjennom det vi i dag ville kalt telepati, kommuniserte han med mennesker, dyr, planter og andre former for liv og ingen av disse anså han som «under» seg, bare forskjellige, med forskjellige jobber å utføre. Han jobbet side om side med jordengler og naturånder. Han delte ansvaret med å ta vare på verden med dem.»

Benjamin Hoff

For meg er det sant og jeg vet at det er sant for deg også. Slik er det bare, uten en snev av tvil. Jeg vet at vi begge har utviklet oss og blitt mer hele som mennesker. Vi har heiet hverandre frem, både på gode og mindre gode dager. Energien som strømmer mellom oss har fungert som et sterkt og uløselig bånd. Et bånd som knytter oss sammen for alltid. Det gjelder uansett fysisk kontakt eller ikke. Fordi kjærligheten kjenner ingen avstand. Den har ikke et eget område å virke på. Den kommuniserer via elementene, ren energi, og gir oss stadig nye tegn på at den er allestedsnærværende med sin omsluttende godhet og varme. Hvordan det kan gå til? Det er fordi den alltid finnes i hjertene våre og sender ut energi som er essensen av livet. Den er livets kilde.

«Smerten fra igår er styrken til i dag.»
Paulo Coelho

Jeg vet at vi er tett sammenbundet. Jeg tror på positiv energi. Jeg tror på bønnens kraft. Jeg tror på å sende godhet ut i verden. Og jeg tror på å ta vare på hverandre. Det handler om å elske hverandre og hjelp hverandre til å finne frem til vår inneste kjerne, rett og slett ved å pøse ut kjærlighet. Kjærlighet er smittsom og den største helbredende energien som er.

«Det er en absolutt menneskelig sannhet at ingen kan kjenne sin egen skjønnhet eller oppfatte en følelse av sin egen verdi før den har blitt reflektert tilbake til ham i speilet fra et annet kjærlig, omsorgsfullt menneske.»

John Joseph Powell

«Nærast er du når du er borte.
Noko blir borte når du er nær.
Dette kallar eg kjærleik –
Eg veit ikkje kva det er.

Før var kveldane fylte
av susing frå vind og foss.
No ligg ein bortgøymd tone
og dirrar imellom oss.»

Tor Jonsson

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

November

12. november 2016 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

«Ring med klokkene som fortsatt kan ringe
Glem din perfekte gave
Det er en sprekk, en sprekk i alt
Det er slik lyset kommer inn.»

Leonard Cohen

November er for meg en tid for ettertanke og refleksjon. I denne måneden har jeg opplevd livets lunefullhet, men også gleder. Jeg antar at de lange mørke kveldene virker inn på meg. Jeg elsker lyset og dras mot det med alt jeg er. Mørket, derimot er uforutsigbart og holder sine hemmeligheter tett inntil seg. Det er som en ugjennomtrengelig mur. Som barn var jeg mørkredd og kunne våkne med mareritt om at jeg falt, og falt ned i en mørk og uendelig avgrunn.

Heldigvis har jeg lært meg å elske, også mørket. Det er spennende og hemmelighetsfullt. Det gir meg ro og hvile. Det lar meg hente nye krefter mens jeg slumrer inn etter en ofte, krevende dag. Og ikke minst utfordrer det meg til å gå litt lenger, til å utforske det, til å ……. For jeg har oppdaget at bak mørket finnes lyset. Lyset som leder meg dit jeg trenger å gå.

«Når stillheten taler ord du ikke vil si
Når smertene begynner å visne bort
Når bålet tar deg til lyset
Ethvert hjerte kan fylles med kjærlighet
Men denne veien som jeg har funnet
Er et fjell som flyr, som er mitt ..»

I natt var en god natt. En natt som ga meg en lang og god hvile. Jeg våknet kl. 5, fredfylt, men sovnet uten tanker inntil dagen grydde.

Som for 6 år siden. Jeg våknet kl. 5 da også, men med en ubeskrivelig uro. Likevel sovnet jeg igjen.

For meg kjennes det som en direkte forbindelse til sønnen min som tok sitt eget liv kl. 5 for 6 år siden. Faktisk gikk det ikke opp for meg, forsto jeg det ikke før jeg skriver nå. Det kjennes som en vennlig påminning om å ikke glemme, men samtidig gå videre med livet mitt, uten å dvele for mye med det som skjedde sønnen min.

«Kjærligheten er den eneste motoren for å overleve»

Leonard Cohen

Jeg er sikker på at han har det godt der han er. Han kommer ikke tilbake, samme hva jeg gjør. Sorgen bærer jeg med meg, men ikke som et ingerno av følelser lenger. Den er som små krusninger i overflaten. De gir meg små glimt av det som var og det som kunne ha vært. En blanding av lengsel og savn. Ikke vonde følelser, heller mer vemodige, blandet med glede over alt vi delte sammen. Bare av og til merker jeg de smertefulle minnene som stikker som kniver i hjertet. Hva kunne jeg ha gjort annerledes, slik at det ikke ble som det ble? Det er destruktive tanker og fører ikke noe godt med seg. Det eneste jeg kan gjøre, er å arbeide med meg selv, bli mer hel og et bedre menneske for hver dag.

Det varmer å se tilbake på de små ordvekslingene vi hadde på FB i årene før han døde. «Glad i deg.» «Du er en fantastisk mor.» Tenk at han kunne si det til tross for at både han og jeg viste, at jeg kunne ha gjort det så mye bedre, om jeg hadde forstått ….

«Fuglene, de sang
Ved daggry
Begynn på nytt, hørte jeg dem si
Ikke dvel ved det som er borte
Eller det som skal kommer.»

Leonard Cohen

Det er fortsatt tidlig morgen. Jeg vet det vil bli en god dag. Gleden over livet fyller meg.

Magisk, spør du meg!

PS:

I går var jeg ute og tumlet i snøen. Kameraet var med, selvsagt. Og hva fikk jeg se? Enler, mange engler. For meg er de tegn på at jeg alltid er ivaretatt.

Magisk, intet mindre.

«I det våre øyne blir vant til å se, pansrer de seg mot under. »

Leonard Cohen

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Refleksjoner

10. november 2016 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

«Ikke bli skuffet, den vinnende siden er ikke alltid den rette.»
M.F. Moonzajer

I dag prøver jeg å komme meg etter nedturen det amerikanske valget er. I alle fall mener jeg at det er en nedtur. En mer uverdig kandidat enn han som vant valget skal vi lete lenge etter. Han står for det som for meg kun handler om negative verdier, selvdyrking, kunnskapsløshet, sexisme, rasisme og egeninteresser som går ut over de svakeste i samfunnet. At det amerikanske folket velger en slik mann som sin leder, forteller mye om tilstandene de lever under. Rett og slett hvor presset og misfornøyde de er.

Håper han klarer å endre seg og bruke makten sin til beste for landet sitt. Heldigvis, kan jeg håpe ….. at han gjør nettopp det. Som Angela Merkel sier, kan hun samarbeide med han dersom han byr på «respekt for mennesker, uavhengig av opprinnelse, hudfarge, religion, kjønn, seksuell legning eller politisk oppfatning.» Håper han vil innfri slike forventninger.

Det får være nok om det amerikanske valget. Avisene renner over av kommentarer og omtaler. Du kan lese alt du trenger og mer til der om du er interessert.

«Skuffelse er en velsignelse. Hvis du aldri var skuffet, ville du aldri vite hva som var viktig for deg. »
Kamand Kojouri

For meg er det viktig å forholde meg til det som skjer, her rundt meg. Ikke bekymre meg over et valg på andre siden av jordkloden som jeg ikke har noen innvirkning på. Jeg kan like det eller ikke, men det er faktisk andres valg jeg er vitne til.

Mitt liv er her rundt meg. Det er opp til meg å gjøre det beste ut av det.

«Når du finner din vei, må du ikke være redd. Du må ha tilstrekkelig mot til å gjøre feil. Skuffelse, nederlag og fortvilelse er de verktøyene Gud bruker for å vise oss veien.»
Paulo Coelho

Det er ikke alltid like lett. I dag morges ble jeg oppringt av legen min. I går tok jeg CT / røntgen på grunn av ryggplagene mine. Allerede i dag ringte fastlegen meg om resultatet og ba meg ta noen blodprøver i dag, før jeg blir sendt videre til utredning. Jeg måtte undersøkes fordi det ble funnet noe på røntgenbildene som må gjøres noe med.

Og jeg som hadde vurdert å droppe undersøkelsen fordi ryggen min så og si er bra igjen. I dag er jeg glad for at jeg dro, fordi den avdekket noe jeg ikke visste om, som er viktig å gjøre noe med.

Heldige meg som fikk en slik mulighet. Jeg vet at jeg vil klare å akseptere og leve godt med det som livet sender meg, uansett hva det er. Ingenting er farlig når jeg lever i tråd med mitt eget indre. Det gjør meg sterk og trygg.

Så derfor fikk jeg meg en lang tur i formiddag. Godt å gå og reflektere samtidig. Perspektivet på livet ble mer riktig og tydelig mens jeg gikk. Jeg ble minnet på hvor jeg er i en større sammenheng og hvor godt jeg er ivaretatt.

«Når trær faller på trær, må først det øverste treet fjernes før andre. Ikke bli for opptatt av problemene i fortiden. Det som teller mest er utfordringen for hånden nå! »
Israelmore Ayivor

Jeg følte føttene på bakken mens jeg gikk. Rettet oppmerksomheten tilbake til her og nå. Til meg selv. Følte noen flyktige solstråler på ansiktet. Pusten hevet og senket seg. Hørte lyder rundt meg. Syngende fugler og støy fra biler som passerte. Jeg kjente meg så levende. Evnen til å elske livet banket sterkt fra hjertet mitt. Jeg kjente meg nær både mitt eget indre og alle jeg møtte på min vei. Noen med triste, eller smilende, åpne, ja sågar nedsenkede i egne tanker blikk. Med andre ord blikk i alle nyanser akkuratt som livet selv.

Kameraet var selvsagt med på turen og blikket mitt falt på likt og ulikt i jakten på et fint motiv. Jeg konsentrerte meg om å finne tegn. Tegn som kunne gi meg et eller annet budskap i forhold til det som fylte tankene mine mens jeg vandret av sted.

«Hvis du føler deg fortapt, skuffet, nølende, eller svak, kom tilbake til deg selv, hvem du er, her og nå, og når du kommer dit, vil du oppdage deg selv, som en lotusblomst i full blomst, selv i en gjørmete dam, vakker og sterk. »
Masaru Emoto

Her er det første jeg la merke til:

Hva betyr dette mannshodet som avtegnet seg så tydelig på stammen av et tre langs veien. Det minnet om hodet til en gammel klok greker. Det symboliserer fred, klokskap og demokrati. For meg passer det godt akkurat nå. Vi får det samfunnet vi selv er med på å forme. Det gjelder både i et samfunnsperspektiv og i forhold til vår egen indre verden.

Jeg ble også fasinert av noen nyper som fortsatt klamret seg til busken med sine vakre røde fargetoner. Noen var dekket av snø og is og det utgjorde en vakker kontrast

Nyper signalisere kjærlighet og fred. De tilkaller kjærlighet, vennskap og sjelefrender. De vasker bort stress og bekymringer.

Nype te fremmer romantikk og glede. Den virker mot sår hals og er en rik kilde til vitamin C. Med andre ord gir den både energi og glede.

Den røde fargen symboliserer blod og blod regnes som en magisk bærer av livskraft.

«Forbered deg på det verste, og du vil ikke bli skuffet.»
John Connolly

Disse nypene var akkurat det jeg trengte for å smile til livet igjen. Hvorfor bekymre meg over fremtiden. Den kommer uansett. Det beste jeg kan gjøre, er å leve slik at jeg ikke vil angre på det jeg gjør her og nå. For med stor overbevisning vet jeg at fremtiden, den skaper jeg her og nå.

«Tjue år fra nå vil du være mer skuffet over ting du ikke gjorde, enn de du gjorde. Så kaste av vegringen. Seil bort fra den trygge havnen. Fang passatvindene i seilene dine. Utforsk. Drøm. Oppdag.»
H. Jackson Brown Jr.

Vel hjemme igjen kjenner jeg meg klar for livet, uansett hva det måtte innebære.

Jeg er sikker på at jeg er ivaretatt. Det som kommer min vei, er der for en grunn. En grunn jeg ikke alltid ser der og da, men litt lenger fremme på veien vil jeg forstå. Det gjelder enten det er noe personlig eller noe mer almengyldig som et valg langt borte.

Magisk, ikke sant!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Nye begynnelser

8. november 2016 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

«Beslutninger er en måte å definere oss selv på. De lar oss sette ord på livet og på våre meninger og drømmer. De hjelper oss med å gjøre det vi er, til det vi vil være»

Bambaren i «Den drømmende delfinen»

Noen ganger har livet møtt meg på en slik måte at jeg trenger å starte helt på nytt og gjenoppbygge livet fra bunnen av.

Jeg har oppdaget at det viktigste når jeg ligger nede, er å behandle meg selv med kjærlighet, medfølelse og forståelse. Da først, kan jeg lære av det som har hendt, og bruke det som et springbrett mot et nytt og bedre liv. Det er ingen enkel sak, fordi jeg ofte kjenner både selvforakt og mindreverdighet i slike tilfeller. Nederlaget over å ikke mestre blir ofte altoverskyggende og lammer meg fra å finne løsninger, slik at jeg kan komme meg videre med livet mitt.

Så hvordan skal jeg klare å behandle meg selv på en positiv måte, når jeg helst vil grave meg ned, synes synd på meg selv eller bebreide meg selv for å være en taper? Det krever at jeg tar i bruk den indre styrken min, men også henter frem mot, utholdenhet, tro og tillit.

«Nei, dette er ikke begynnelsen på et nytt kapittel i livet mitt; Dette er begynnelsen på en ny bok! Den første boken er allerede lukket, avsluttet, og kastet på havet. Den nye boken er nylig åpnet, har nettopp begynt! Se, det er den første siden! Og det er en vakker en »

C. JoyBell C.

I stedet for å få panikk og oppleve det som har skjedd som et nederlag, en straff og la frykten ta over, trenger jeg å se det som en ny sjanse. Som en mulighet til å bygge livet på et sterkere og sunnere fundament. Jeg har rett og slett fått en ny sjanse til å være lykkelig. Dette er ikke tomme ord, men en selvopplevd sannhet som jeg har erfart mer enn en gang. Når alt synes tapt og jeg er slått til bakken av livet, stiger jeg som fugl Phønix opp fra asken og skaper et nytt liv på ruinene av det jeg har mistet.

For jeg vet bestemt at hver dag er en gave gitt meg av selve livet. Hver dag er en ny begynnelse, en ny sjanse og en ny mulighet til å skape noe bedre, noe nytt. Til å avdekke mer av meg selv. Det som før var skjult, selv for meg selv. Hver dag er et nytt liv, hvert øyeblikk er en dyrebar gave. Så jeg gjør det beste ut av hver dag. Gjør det beste ut av hvert øyeblikk. For meg er det ren magi.

Jeg er ikke et ferdig produkt. Jeg har oppdaget at livet er en kontinuerlig prosess. Jeg går gjennom livet for å finne den beste utgaven av meg selv, for å bli mer hel. Gjennom alt jeg gjør og tenker, gjennom hvert ord jeg sier og gjennom hver handling jeg tar, oppdager jeg noe nytt om meg selv. Det jeg oppdager kan være på positivt og negativt. Uansett handler det om den indre reisen min. Den veien jeg må gå for å finne mål og mening for livet mitt.

Livet er i stadig endring, stadig utvikling og det fornyer seg stadig. Derfor trenger jeg hele tiden å omfavne endringene, og hele tiden fornye meg. Bare slik kan jeg kjenne meg helt og fullt levende. Det er så enkelt, med også det mest vanskelige jeg vet om.

Jeg ser tydelig at når jeg går på en smell, et nederlag, kommer det ofte av at jeg har latt frykt og stagnasjon ta styring i livet mitt. Det er ikke jeg som er et offer, jeg har bare tatt offerrollen. Først når jeg tar styringen og sakte, men sikkert begynner på gjennoppbyggingen, har jeg igjen tatt over styringen av eget liv.

Jeg må rett og slett overgi meg til det som er. Og uansett hvor hardt og vanskelig det kan være, må jeg godta situasjonen jeg er i, som om jeg har valgt den selv. Jeg må omfavne virkeligheten som den er. Skape fred med øyeblikket slik det er her og nå. Bare slik kan jeg kjenne fred, uansett omstendigheter.

«Aksepter -så handle. Uansett hva øyeblikket inneholder, godta det som om du hadde valgt det … Dette vil mirakuløst forandre hele livet. »

Eckhart Tolle

Det hjelper å følge med på hvordan jeg puster. Med hvert dype åndedrag jeg tar, fordyper jeg meg enda dypere inn i øyeblikket.

Jeg ber Gud om å veilede og hjelpe meg. Jeg vet at jeg alltid er ivaretatt, uansett hva som hender rundt meg. Det gir meg trygghet og jeg kjenner meg uendelig takknemlig.

«Vær ikke bekymret for noget, men la i alle ting eders begjæringer komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse; »

Filippenserne 4: 6

Jeg har forstått at det er viktig å fylle hjertet med kjærlighet, takknemlighet og anerkjennelse, og uttrykke ekte takknemlighet for alt livet har gitt meg og for alt det fortsatt vil gi meg. Det er helt og holdent opp til meg, hvilke tanker og holdninger jeg vil dyrke.

«Vær takknemlig for det du har; da vil du ende opp med å ha mer. Hvis du konsentrerer deg om hva du ikke har, vil du aldri, noensinne ha nok. »

Oprah Winfrey

Jeg har funnet at det er lurt å spørre meg selv:

«Hva slags liv ønsker jeg å skape for meg selv?»

Og så, ta i bruk fantasien min, reise i tid og se for mitt indre øye hvordan jeg ønsker at sluttresultatet skal se ut og føles som. Slik kan jeg bygge livet mitt med det vakre bildet i tankene.

Mange ganger har jeg opplevd at livet ikke synes å bry seg om det jeg ønsker og det jeg har forventer å få fra det. I stedet gir det meg det jeg trenger. Akkurat det kan være både tøft og vanskelig å innse, fordi jeg ikke vil se mitt eget beste. Jeg lar meg rive med av begjær og ytre stafasje, og glemmer det vakre hjertet mitt og dets behov.

Det er ikke lett å løsrive meg fra utfallet. I stedet for å holde fast på mentale bilder, ideer og forventninger om hvordan livet skal utfolde seg, trenger jeg å slippe taket og ikke kontrollere alt som skjer underveis. Rett og slett gi slipp på de mange begrensende oppfatningene, unnskyldningene, ideene og forventningene om hvordan hele livet skal utfolde seg. Jeg trenger å ta i mot det som kommer. Lære å være myk og fleksibel. Ikke stiv og ubevegelig. Gå med strømmen av livet og ikke mot den.

«Hvis du ønsker å bli hel, tillat degå bli ukomplett. Hvis du ønsker å bli rett, tillat deg å bli skjev. Hvis du ønsker å bli full, tillat deg å bli tom. Hvis du ønsker å bli gjenfødt, ltilat deg å dø. Hvis du ønsker å bli gitt alt, gi opp alt.»

Lao Tzu, Tao Te Ching

Det handler om å våge å sette tvil til side og stole på visdommen livet gir. Sette skjebnen min i livets hender, og la livet få veilede meg. For at det skal ta meg, ikke der jeg tror jeg bør gå, men der jeg er ment å gå. Stole på livets visdom, fordi livet vet mye mer om meg og det jeg trenger, enn jeg gjør selv.

Det er viktig at jeg daglig tar meg tid til å lytte til den indre stemmen min. Den guider meg, styrker meg og vise meg den veien jeg er ment å gå. Gjør jeg det vil jeg oppdage visdommen som finnes i mitt indre og leve livet fra et sted av sannhet, kjærlighet og ekthet, ikke fra et sted av frykt, knapphet og tvil.

«Da jeg jaget etter penger, hadde jeg aldri nok. Da jeg levde et liv med hensikt og fokuserte på å gi av meg selv og alt som kom inn i mitt liv, da var jeg rik. »

Wayne Dyer

Det går mer og mer opp for meg at livet er en reise og ikke et mål. Derfor er det så viktig å nyte det som kommer min vei. Se det som er positivt, selv i det som kan synes meningsløst og bortkastet.

Med andre ord å omfavne livet jeg lever nå, og slutte å vente på at det «virkelige» livet skal begynne. Lære å nyte hvert øyeblikk av reisen, fordi denne reisen er mitt liv! Det er vanskelig, men du så magisk når jeg klarer det. Det handler veldig mye om innstilling, og tro på at livet ikke er mot meg, men med meg.

Det er viktig å ikke leve andres liv. Ikke bli fanget av dogmer – som er å leve med resultatene av andre menneskers tenkning. Ikke la støy fra andres oppfatninger overdøve min egen indre stemme.

«Stol på deg selv. Du vet mer enn du tror du gjør. »

Benjamin Spock

Da jeg våget å lytte til den indre stemmen min, fant jeg fred, ro og glede, uansett hvordan livet behandlet meg. Slik blir ethvert nederlag til seier fordi det inneholder en visdom jeg trenger. Selvsagt kan det være vanskelig å se det positive når jeg ligger nede, og føler at alt og alle er i mot meg.

Det er i slike stunder jeg trenger å være stille, lytte innover og følge rådene fra min indre veileder. Jeg har oppdaget at når jeg følger hjertets stemme, blir jeg aldri ledet vill. Det er faktisk egoets stemme som har ført meg ut i de største uførene. Derfor, når jeg trenger en ny start, blir jeg stille, puster dypt ut og inn. Lytter innover og venter til jeg blir ledet videre. Denne prosessen gjør livet magisk. Den er både utfordrende og spennende, men aldri uoverkommelig. Hvorfor? Fordi jeg vet at jeg er kjærlig ivaretatt, akkurat slik du er ivaretatt. Så jeg takker for livet og starter på på nytt, i det jeg tar fatt på nye reiser, på nye eventyr.

Magisk, bare magisk.

Denne bloggen er inspirert av tankene til L. Saviuc. Jeg leste noe som fikk meg til å reflektere. Hvorfor? Fordi det grep meg og sa meg noe jeg trengte å forstå.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Trygg som den jeg er

6. november 2016 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

«Vi kan ikke hate oss inn i en versjon av oss selv som vi kan elske. »
Lori Deschene

Å være utrygge og kjenne oss ikke gode nok, er en ganske vanlig menneskelig følelse.

Jeg tror at det i stor grad handler om hvor mye kraft og oppmerksomhet vi gir slike negative tanker. Hvor mye vi lar dem få makt over oss. Frykten for at vi ikke er gode nok påvirker alle, men den viser seg forskjellig for hver enkelt. Ofte gjør vi det ubevisst fordi vi ikke er oss bevisst hvilke føleser som er styrende for hvordan vi lever. Vi kan for eksempel uttrykke en slik følelse ved å jobbe for mye, sammenligne oss med andre, utsette, eller unngå det som er vanskelig eller ikke fullføre det vi har startet.

Hvorfor føler vi ofte at vi ikke er gode nok?

Det er en logiske tankefeil som legger til grunn frykten for ikke å være god nok. Logikken faller gjennom, fordi forutsetninger som ville gjøre den sann, ikke er der.

«Livet handler om valg. Valg definerer oss, former oss. Hva vil dine valg si om deg? »
Sheena Hutchinson

Hva er nok?

Tenk på dette spørsmålet:

Hvordan definerer vi «nok»?

Noen tror at å være nok handler om slikt som: » … gjøre karriere, miste x antall kilo, slutte å utsette, lykkes i relasjoner, osv. …»

For meg handler det ikke om slike forhold.

Det er egentlig udefinerbart. Grensene er umulig å sette. Skal for eksempel et lite feiltrinn definere oss som mindre gode? Nei og atter nei.

«Vår fortid kan forme oss, men det betyr ikke at den definerer oss.»
Alyson Noel

Det handler heller ikke om hvor vi først begynte å tenke at vi ikke er gode nok.

Det er nyttig, om vi bruker denne forståelsen til å se på en medfølende måte, smerten som meldingens bærer var i da den ga sin kritikk og skadet oss. Med andre ord, er det nyttig å se at de som lærte oss at vi ikke var gode nok, bare lærte oss dette fordi de selv ikke trodde at de var gode nok.

Hat er hat. Om vi prøver å føle at vi er gode nok ved å legge skylden og kritikken tilbake til den personen som først fortalte oss at vi ikke var «nok», praktiserer vi bare det de praktiserer. De klandret eller kritiserte oss, og fortalt oss at vi ikke var gode nok, eller de fortalte oss at noe var galt med oss. Å gi tilbake med samme mynt løser ingenting.

«Du vil aldri få alt i livet, men du vil få nok.»
Sanhita Baruah

At vi er gode nok er ikke noe vi trenger bevis for. Vi er allerede gode nok.

Det vi trenger, er å stille spørsmål til definisjoner av «nok» (fortjenstfull, verdig, bety noe, osv.). Når du spør, lytt nøye til hva stemmen inne i deg svarer og smerten som den uttrykker.

Begynn å spørre hvorfor denne stemmen sier det den sier. Hvorfor smerten kan få en stemme å si noe slikt, at vi ikke er nok, ikke fortjent, eller ikke noe?

Det er der vi finner den hjelpen vi leter etter, i stemmen som høres så sint.Den er faktisk såret og leter desperat etter hjelp. Er vi desperate etter vann, vil atferden vår bli mer desperat. Jo mer sultne vi er, jo mer irritable blir vi. Når vi er følelsesmessig sultne, vil behovene til disse følelsene kreve næring.

«Identitet var bare en boks folk likte å sette seg selv i, en mast til å tjore seg til i en storm, en sutteklut.»
Leonardo Donofrio

Det handler om å lytte til stemmen som sier at vi ikke er gode nok, og vi vil lære hva den egentlig sier. Stemmen som forteller oss at vi ikke er nok … har gjort oss avhengige av seg. Den er en form for avhengighet. Den er bokstavelig talt et middel til selvsabotasje og lar oss spille offer. Det være seg i arbeid, relasjoner eller noe annet.

Det er gjennom å lytte til stemmen, og ikke prøve å drukne den med positive utsagn, at vi forstår den verdifulle informasjon den gir oss. Slik kan vi legge mindre vekt på det den sier, neste gang den kommer opp og si: » Jeg ser nå hvordan jeg snur meg mot det gamle budskapet igjen.»

«Det er måten vi håndtere det som skjebne gir oss som definerer hvem vi er.»
Lisa Graff

Denne «ikke god nok» stemmen tenker kanskje at den beskytte oss ved å fortelle oss at vi ikke er gode nok og slik forhindre oss i å gå ut i verden og gjøre feil, eller bli avvist eller risikere fiasko. Den kan være en selvbeskyttelsesmekanisme forkledd som en virkelig avskyelig stemme.

Stemmen til ikke nok innser ikke at det som virkelig hjelper når vi gjør feil er tilgivelse. Neste gang, kan det være lurt å heller spørre om, hva det er vi sliter med som får oss til å føle oss som tapere.

«Hva tror du om hvem du er? Om dine evner? Når var siste gang du stolte på deg selv nok til å teste dem? »
Gina Greenlee

Vi kommer inn i denne verden uten noen bestemte vilkår. Vi vet ikke engang hvordan vi skal tenke, fordi vi ikke har begreper. De er lært senere.

Som barn, utforsker og nyter vi det som er. Vi lever helt i øyeblikket.

De fleste av oss har vokst opp under forhold som ikke lenger er nyttige, spesielt når det gjelder å bygge en livsstil, og leve et lidenskapelig og meningsfylt liv. Uforstandige voksne har påført oss sår som har gjort livet vanskelig og latt oss tro at vi er mindreverdige.

«Det største i verden er å vite hvordan man skal tilhøre seg selv.»
Michel de Montaigne

Jo mer forutinntatte tanker vi har, og jo mer vi tror på dem, jo mer vil vi lide.

«En flott person definerer seg selv; en gjennomsnittlig person definerer andre. »
Debasish Mridha

Fra et evolusjonært synspunkt, er lidelsen ikke dårlig. Den er til for å overvinnes. Når vi har fått nok lidelse, våkner noe inne i oss.

Ikke hver dag er en god dag,
møt opp uansett.
Ikke alle du elsker vil elske deg tilbake,
elsk uansett.
Ikke alle vil fortelle deg sannheten,
vær ærlig uansett.
Ikke alle avtaler er rettferdige,
delta uansett.

Vi våkner opp til det faktum at vi ikke er våre omstendigheter, det som har skjedd oss, eller blitt påført oss av andre eller oss selv.

Vi har alle gått gjennom vår andel av lidelse. Vi har hatt perioder med himmel og tider med helvete. Det har ikke alltid vært enkelt, men det har tatt oss til stedet der vi er nå.

Våre omstendigheter kan hjelpe oss til å våkne opp, eller de kan holde oss i lidelse. Tanker om utilstrekkelighet er ikke bevis på at vi er utilstrekkelige.

«Ingenting kan dimme lyset som skinner fra innsiden.»
Maya Angelou

Bare fordi en tanke kommer, er den nødvendigvis ikke sann.

Selv om en annen tanke dukker opp og prøver å forsterke den første tanken, spiller det ingen rolle. Gi slipp på den.

Vi må rett og slett kutte strømledningen til de negative tankene. Men det kan være lurt å reflektere litt over dem slik at vi forstår hvorfor de plager oss.

Hvis en tanke kommer opp og forteller oss at vi ikke er gode nok, kan vi enten tro det den sier, eller vi kan være vitne til den med et smil. Det er greit hvis frykten kommer opp. Vi er mennesker. Vi opplever og er til, gjennom et spekter av følelser.

Det som betyr noe er at vi er bevisstheten bak det hele. Det er der vi vil finne fred, glede og lykke. Når vi er bevisst, lar vi vår indre visdom få komme frem. Da lytter vi til underbevisstheten vår, intuisjonen vår. Den vil guide oss dit vi skal. Vi er alltid der vi trenger å være. Det eneste som står i veien er tankene og tvilen vår.

«Jeg skal ikke lenger definere meg selv som sønn av en far som ikke kunne eller ikke har, eller ikke ville eller ikke var.»
Cameron Conaway

Når vi er til stede i oss selv, merker vi tvilen vår, og vi føres raskt tilbake til nåtiden. Vi puster, vi merker kroppen, og ankrer oss i her og nå. Slik er det i alle fall for meg.

Når vi ikke mater tanken på ikke å være gode nok, går den bort. Har vi hatt slike tanker i lang tid, kan de være vedvarende. Da handler det om å ikke gi opp, men å fortsette å puste, være i nået, være bevisst.

Og kanskje det viktigste budskapet er at vi trenger ikke å føle oss gode nok for å være gode nok. Dypt nede er vi allerede gode nok. Ingenting kan forandre på det. Vi er trygge slik vi er og der vi er. Vi skaper selv fremtiden vår. Det er på ingen måte fortiden, eller noe annet som skal få lov til å definer hvem vi er eller hvor vi skal.

Det vi tenker og føler er ikke virkeligheten, så ta ett skritt om gangen. Det er det jeg gjør, og det ser ut til å fungere.

«Aldri forsvar deg selv, men definer deg selv med din fantasi og dine handlinger.»
Debasish Mridha M.D.

Slik blir ikke livet fylt med stagnasjon og tilbakeslag, men med uendelige muligheter. Magisk ikke sant?

Klem fra Synnøve ♥♥♥

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Draumen

5. november 2016 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

Noen ganger trenger jeg lyset fra havet,
og fargene som magisk males ved daggry og på kveldshimmelen.

Noen ganger trenger jeg høstens fallende gylne løv,
de skaper grobunn for nye begynnelser.

Noen ganger trenger jeg vårens grønne knopper,
de gir håp om en magisk sommer.

Ja, selv vinterens isnende kulde og goldhet,
skaper forventning om det jeg vet skal komme.

Du vet det også,
om du bare våger å tro det!

Noen ganger trenger jeg
en enkel invitasjon,
ikke et visdomsord.

Noen ganger trenger jeg bare ydmykheten
som kommer fra å oppdage det som finnes,
langt utenfor både min og din forståelse.

Det er da jeg svever fritt og kjenner friheten,
fra kjærligheten som strømmer mellom hjertene våre.

Det er ren magi og nesten ikke til å fatte,
langt mindre forstå.

Alltid ønsker jeg å være
omsluttet av din berøring,
din berøring alene.

Å kjenne armene dine rundt meg
og oppleve å høre til
bare ved å være ønsket.

Å se dine øyne se tilbake på meg,
se meg, som jeg alltid ønsker å bli sett,
se meg, som jeg
alltid ønsker å se deg.

Det er dette jeg trenger.
Det er dette du også trenger.

Kan du se det?

Våger du å gripe det,
dette magiske felleskapet som eksiterer,
uansett tid og avstand?

Jeg vet du våger!

Det er den draumen

Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg
at hjarta skal opna seg
at dører skal opna seg
at berget skal opna seg
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ein morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

Olav H. Hauge
Dråpar i austavind, 1966

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Overskudd

5. november 2016 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

dscn4456

I lang tid har jeg ikke hatt overskudd til å skrive noe på bloggen min. Først i dag kom litt av overskuddet og dermed lysten til så smått å begynne å skrive tilbake. Det kjennes godt. Faktisk som en befrielse.

Det er ikke særlig moro å kjenne på fysisk smerte og manglende overskudd over tid. Smertene har vært altoppslukende og tatt det meste av fokuset mitt. Hvem skulle ha trodd at noen skarve muskelsmerter i ryggen kan sette meg slik ut over tid. Og alt fordi jeg har en autoimmun sykdom som hindrer kroppen i å forstå sitt eget beste. I stedet angriper den seg selv, og gjør livet til et smertehelvete og stenger det meste som er positivt ute.

Det har blitt en tankevekker. Er det ikke ofte slik at vi ikke vet vårt eget beste, og gjør, og sier noe som verken tjener oss eller omgivelsene våre?

Det har blitt viktig å kvitte meg med gamle tanke- og handlingsmønstre. Det er ikke lett har jeg oppdaget. Det jeg alltid har gjort og tenkt er så enkelt å opprettholde. Det går av seg selv uten nevneverdig anstrengelse. Straks jeg føler behov for, eller vet innerst inne at jeg bør bryte ut og endre meg, sette bremsene automatisk på. Jeg fornekter, utsetter eller vil rett og slett ikke se. Noen ganger tror jeg heller ikke at jeg er i stand til å endre retning på livet mitt. Jeg tror ikke at jeg kan klare det jeg vet at jeg burde gjøre. Dermed har jeg all ammunisjonen jeg trenger for å forbli der jeg er.

dscn4411

Smertene fikk meg til å stoppe opp og tenke meg om. Hva er det som skjer med meg og hvorfor? Svaret var ikke vanskelig å finne. Ikke da jeg først innrømmet at jeg ikke hadde lyttet til kroppens signaler i tilstrekkelig grad. Jeg hadde istedet tatt hensyn til alle andre og satt meg selv sist. Ikke rart at kroppen sa at nok var nok, slik bare den kan.

Smertene tvang meg til å si nei til det jeg før hadde sagt ja til. Gradvis har jeg forstått og blitt flikere til å sette grenser. Jeg skal ikke løse alle andres problemer. Det er ikke mitt ansvar. Jeg stiller opp, men ikke utover egne naturlige grenser. Faktisk er det ikke så vanskelig, bare jeg lytter innover.

Det som er vanskelig er å følge kroppens egne signaler. Jeg har ikke en godt utviklet beskyttelsesmuskel i så henseelse. Muskler trenger å bli brukt for å gjøre nytte for seg. Jeg har alltid omgått denne muskelen og faktisk med overbevisning trodd at jeg kunne klare «alt» uten den. Dessuten trodde jeg ubevisst at ingen liker meg uten at jeg stiller opp, lenger enn lengst for andre.

Rent verbalt har jeg sagt det rette, men ikke ment det innerst inne. Prosessen med å bringe sammen ytre viten og indre overbevisning har vært både lang, smertefull og fylt med dyrekjøpte selverkjennelser. Jeg har kjent meg både lammet og uten verdi, fordi jeg ikke har kunnet bidratt med noe overfor andre. Faktisk har jeg trengt smertene som hindrer meg fra å delta som før, slik at jeg kan forstå og utvikle nye vaner i meg selv.

dscn4412

Det har også gjort meg i stand til å forstå de som i perioder har trukket seg bort fra andres nærhet. Jeg innser at de av ulike grunner trenger tid for seg selv for å finne frem til sine indre sannheter. Det handler om å bli hel som menneske. Om å skape sammenfall mellom ytre og indre sannhet.

Selvsagt kan vi finne denne sannheten på andre måter enn ved å trekke oss tilbake. Jeg tror det er avhengig av hvem vi er, ytre omstendigheter, fysiske utfordringer og vårt indre liv. Hver og en av oss må finne vår vei, enten alene, i fellesskap eller en kombinasjon av fellesskap og isolasjon.

«No better, no worse. Just different.»

Uansett trenger vi som mennesker inspirasjon for å komme videre. Jeg vet at for min del er jeg avhengig av mine daglige turer ute i naturen. De gir meg kraft og styrke, og gir meg den lille gnisten av overskudd og livsvilje som jeg trenger for å fortsette. Slik er det i dag.

Om livsvilkårene endrer seg, er jeg sikker på at jeg vil kunne hente inspirasjon på andre måter. Det er livets utrolige og magiske sannhet. For meg gir det trygghet og mot til å leve mitt liv her og nå.

dscn4409

Fant dette vakre diktet for en tid tilbake. Har ikke fått det ut av tanken og deler det her med deg i dag. Det er viktig, enten vi har funnet det vi søker eller bare drømmer om det. Vi er skapt for å dele med hverandre. Det er jeg overbevist om.

Et ønske for oss drømmere
Noen å våkne opp til. Å dele været med, så kaffen.

Noen å drømme med å planlegge og organisere og deretter feire med.

Noen å vinne med, og noen å tape med.

Noen å ta vare på og beskytte, g å gi slipp på og se fly.

Noen å se på i undring, og å tenke: «Det hjertet elsker miitt.»

Noen å snakke lenge med under stjernene på frostnetter. Å fnise gjennom skjerf og hansker og hatter med, og å kysse under mistelteinen.

Noen å holde. Noen å bli holdt av. Å bli verdsatt av en skatt.

Noen å se fugler med. Å fange glimt av blått og grønt og lilla og brunt og å føle spenningen av et svevende lite underverk. For å se livet som det er, ikke som det virker.

Noen å glemme med.

Noen å lage mat med. Å feie skitt opp fra gulvet med. Noen å skape magi ut av det ordinære med og smile fordi det er med hverandre.

Noen å gråte med. Å dele elver av sorg umulig å skille fra hverandre. Å holde og å klemme, og å hjelpe og helbrede.

Noen å holde hender med. Å se på, fingre sammenvevd under salongbordet, og hjerter som skinner fra øynene.

Noen å være sammen med, ingenting i mellom. Å eksistere i en drøm. Å være naken til vår sjel og gi alt usett.

Noen å stole på. Å fortelle mørkeste hemmeligheter til og avsløre sulten frykt. Noen å forstå alt av seg selv med og ønske å se mer. Noen som har øyne som reflekterer det som er i våre.

Noen å gå med. Å reise med. Å finne lommer av magi i grå byers sløvhet. Å kjøre mil etter mil bare for den «milen» som er vår.

Noen å smile med. En dyp vitende glis som sier: «Jeg ser deg» og «jeg blir.»

Noen å savne, selv for et øyeblikk før de kommer tilbake, og det føles som hjemme igjen.
Noen å se på i uendelige øyeblikk.
Noen å elske.
Noen.

Andy Charring

dscn0335-kopi-kopi

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

"Magi er hva som skjer med oss når vi tillater at livet utvikler seg i stedet for å få det til å skje hele tiden ….. Bare å se. Bare å legge merke til. Bare å være der."