Synkronitet

16. desember 2016 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden 4 kommentarer

«Hver utgang er en inngang til et annet sted.«
Tom Stoppard

«I følge Vedanta, er det bare to symptomer på opplysning, bare to indikasjoner på at en transformasjon foregår inne i deg mot en høyere bevissthet. Det første symptomet er at du slutter å bekymre deg. Ting bryr deg ikke lenger. Du blir munter og full av glede. Det andre symptomet er at du støter på flere og mer meningsfulle sammentreff i livet ditt, flere og flere synkroniteter. Og dette akselererer til det punktet hvor du faktisk oppleve det mirakuløse.»
Deepak Chopra

Synkroniteter er øyeblikk av «meningsfulle tilfeldigheter» når grensen oppløser seg mellom det indre og det ytre. I det synkrone øyeblikket, akkurat som i en drøm, har den indre, subjektive tilstand min materialisert seg i og gjennom omverdenen. Den berører hjertet, mitt innerste vesen. Jeg undrer meg og forstår mer enn før.

Synkronitet er øyeblikk der det er en åpning i selve fundamentet for det jeg har tatt for virkelighet i tid. Det er en åpning fra en høyere dimensjon utenfor tiden.

«Synkronitet er uttrykk for den drømmeaktige naturen til virkeligheten. Den viser seg i øyeblikk i tid der det tidløse, drømmeaktige universets natur skinner med sin utstråling, åpenlyst åpenbarer seg for oss og gir oss en åpen dør til klarhet.»
Carl Jung

Jeg er overbevist om at når det oppstår synkronitet i livet mitt, er det ikke er tilfeldighet, men en del av utviklingen min som menneske.

Alt i livet mitt henger sammen.

Når jeg snublet over en gammel venn ved en «tilfeldighet». Når jeg ser noen gjøre det samme, eller snakker om det samme som meg, eller det skjer noe som får meg til å tenke, at dette var litt av et sammentreff. Noen ganger skjer det noe negativt som jeg først i ettertid kan se at til tross for det negative er et lykketreff. Mange tilfeldigheter har en melding, et budskap til meg. Det er ingen tilfeldighet i det. Det er synkronitet og alt skjer for en grunn.

Jeg vil beskrive synkronitet som en ubevisst eller bevisst telepati mellom meg og mennesker jeg bryr meg om. Det er en forbindelse mellom mitt indre og verden rundt meg, eller mellom meg og energiene som jeg er en del av. For meg er den også en kommunikasjonsvei mellom meg og Gud.

«Jeg tror på en slags hverdagsmagi – den uforklarlige samhørigheten vi noen ganger opplever med steder, personer, kunstverk og lignende; den eteriske hensiktsmessigheten i øyeblikk av synkronitet; den hviskende stemmen, det skjulte nærværet, når vi tror vi er alene.»
Charles de Lint

Sannheten er, at alt i livet henger sammen. Fra fortid, til nåtid og fremtid – hver eneste tilfeldighet, glede eller ulykke jeg støter bort i henger sammen. Uansett hvor liten eller stor en bevegelse er, handler den om synkronitet. Men jeg må være i stand til å se den, ellers vil den gå upåaktet hen.

Når jeg føler at livet er på min side og alt går greit, eller jeg opplever en dårlig periode der en masse negative tilfeldigheter skjer, uansett er det meldinger til meg.

«Når eleven er klar, kommer læreren til syne.»

Det er nøyaktig hvordan synkronitet kan forklares.

Når jeg er synkronisert med noe jeg virkelig ønsker, er det mer sannsynlig at det kommer min vei. Det er derfor mennesker møtes «tilfeldigvis». Saken er, de er innstilt på nøyaktig samme frekvens, og synkronitet gjør sitt beste for å knytte dem sammen.

Synkronitet fungerer best når jeg tror det er sant. Tviler jeg, sender jeg et svakt signal til universet og klarer ikke å fange opp det sterke signalet universet sender meg ved å synkronisere det som er rundt meg.

«Vi trenger ikke lage vår skjebne; vi deltar i dens utfoldelse. Synkronitet fungerer som en katalysator for å realisere den skjebnen.»
David Richo

Når jeg forstår synkronitet og engasjere meg i den, vil jeg være i stand til å koble meg dypere og være mer synkron med mitt eget indre. Det handler om hvor bevisst jeg er, og hvor årvåken jeg er for det som skjer i meg, og rundt meg og hva det prøver å fortelle meg. Det handler om hvem jeg tror jeg er og og hva jeg vil ha ut av livet.

Med en slik innstilling trenger jeg ikke jobbe hardt for at det jeg ønsker skal skje. Jeg tror på det og lar det skje, uten å tvinge det fram. I stedet bruker jeg tiden til å forberede meg, og tilegne meg den kunnskapen og de ferdighetene jeg trenger. Jeg vil vite når jeg trenger å gjøre noe for å oppnå det resultatet jeg ønsker. Da handler jeg synkront.

Med andre ord lever jeg livet mitt i tillit og tro, mens jeg gjør det beste ut av det som er rundt meg i øyeblikket. Med en slik innstilling vil det jeg ønsker skje når tiden er moden, verken før eller siden. Alternativt vil noe som er enda bedre skje.

Ler du …. Bare le du, men jeg har erfart det utallige ganger.

Som når jeg velger å ta et røntgenbilde som jeg ikke lenger trenger. Trodde jeg. I stedet ble det oppdaget en tilstand som trengte behandling. Det har skjedd meg flere ganger.

Eller da jeg bare måtte ta meg en tur ut fordi jeg uroet meg for sønnen min. Jeg fant han livløs i snøen. Ingen tvil om at jeg berget livet hans ved å følge den indre stemmen min.

Eller da jeg bare visste at jeg ville få besøk av en venn i løpet av dagen. Jeg skrev lapp på døren og ba han gå inn og vente på meg. Da jeg kom hjem litt senere satt han i stuen min.

Eller når jeg trenger noe bestemt og så plutselig får jeg øye på det rett foran meg.

Selv noen av det mest tragiske hendelsene som har skjedd meg, kan jeg i ettertid se var synkrone. De tjente et høyere formål og har blitt til velsignelser.

Andre ganger opplever jeg tegn i naturen. Det kan være spesielle vekster, fugler, dyr eller steiner, ja hva som helst som fanger oppmerksomheten min og gir meg et budskap gjennom det det symboliserer. Det som fremkommer er alltid et budskap jeg trenger for å komme videre med livet mitt på best mulig måte.

For ikke å snakke om en gang jeg trengte sårt til et svar. Svaret kom umiddelbart ved at jeg ble oppmerksom på noe rett foran meg, et lite rødt hjerte. Hvordan det var kommet ditt? Det aner jeg ikke. Det hjertet symboliserer, var svaret jeg trengte og livet ble magisk.

Slike små og store opplevelser har jeg hver dag.

«Når våre øyne er prydet med undring, avslører verden sine underverker for oss …. Så mye avhenger av hvordan vi ser på ting. Kvaliteten på hvordan vi leter bestemmer hva vi kommer til å se.»
John O’Donohue

Synkronitet er akkurat som et speil og det jeg forplikter meg til og tro på vil reflekteres tilbake til meg. Det handler om å sende meldinger på et annet nivå, et åndelig nivå. Ofte er disse meldingene ubevisste budskap fra hjertet.

Synkronitet vil skape harmoni i alt at jeg søker og den er «bevisst» på alt som skjer rundt meg.

Murphys lov sier at når noe går galt, kan det bare fortsette å gå galt over tid.

Tanken bak dette er at synkronitet også kan virke mot meg. Forventer jeg at noe dårlig vil skje, og fortsetter å tro på Murphys lov, er jeg synkronisert med min indre negativitet.

Jeg vil heller være synkron med alt som er positivt og godt. Jeg er overbevist om at det handler om å være takknemlig for det jeg har og leve med et åpent hjerte.

Det er alltid en grunn for at noe skjer. Det er alltid en grunn når jeg ser eller opplever noe. Tilfeldigheter er som regel illusjon.

Fortid, nåtid og fremtid er knyttet sammen. Og selv om jeg ikke alltid forstår alt som skjer med meg, er det alltid en grunn. Den blir alltid tydelig på et tidspunkt i tid.

«Synkronitet er en stadig tilstedeværende realitet for de som har øyne å se.»
Carl Jung

Synkronitet i sin virkelige form, er en måte Gud prøver å lære meg noe, eller nå meg for å dele kjærlighet med meg. Og ikke minst for å støtte og veilede meg.

Jeg ser på mitt møte med min Anam cara som en synkron hendelse. For meg har det skapt magi og stimulert meg til å finne frem til min innerste kjerne. En kjerne som er fylt av godhet, og varme og ikke minst takknemlighet. Gjennom denne sjeleforbindelsen har jeg lært å ikke være redd for å dele av det hjertet renner over med. Jeg har vokst som menneske og blitt både varmere og tryggere. Magisk, ikke sant.

«ANAM CARA

I den keltiske tradisjonen, er det en vakker forståelse av kjærlighet og vennskap. En av de mest fasinerende ideene her er ideen om sjele-kjærlighet; det gamle gæliske begrepet for dette er Anam cara. Anam er det gæliske ordet for sjel og cara er ordet for venn. Så Anam cara i den keltiske verden var «sjele venn.»

I alles liv, det er et stort behov for en Anam cara, en sjele venn. I denne kjærligheten, blir du oppfattet som du er uten maske eller forestilling. Overfladiske og funksjonelle løgner og halvsannheter til andre faller bort, du kan være som du egentlig er. Kjærligheten tillater forståelse, og forståelse er dyrebar. Der du blir forstått, er du hjemme.

Anam cara erfaring åpner et vennskap som ikke er såret eller begrenses ved separasjon eller avstand. Slike vennskap kan forbli levende selv når venner bor langt unna hverandre. Fordi de har brutt gjennom barrierene fra personlighet og egoisme, til sjele nivå, er foreningen av deres sjeler ikke lett brutt. Når sjelen er vekket, er det fysiske rommet forandret. Selv over avstand, kan to venner leve tilpasset hverandre og fortsette å fornemme flyten av hverandres liv. Med din Anam cara har du vekket det evige.»
John O’Donohue

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Tenke positivt

15. desember 2016 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

«Det er ikke døden folk flest er redde for. Det er å komme til slutten av livet, bare for å innse at de aldri virkelig levde.»
Prince Ea

Har du vært sinna på livet noen gang? Du kjenner deg urettferdig behandlet. Andre lykkes, men for deg går alt skeis. Katastrofer eller sykdom rammer deg og du er hjelpeløs deltaker i noe du ikke ønsker. Mennesker du er glad i forsvinner ut av livet ditt på en eller annen måte. Alt kjennes så urettferdig. Du har ikke fortjent all ulykken som rammer deg. Du som er laget av stjernestøv og drømmer om å danse gjennom livet.

Jeg har vært der mange ganger. Livet er ikke rettferdig. Jeg tenker ofte at dette har jeg ikke fortjent. Andre ganger får jeg som fortjent. På en måte er det en slags trøst i det.

Hva gjør jeg når dette som jeg ikke ønsker skjer? Trekker jeg meg tilbake fortvilet over menneskets natur? Forbanner jeg Gud og alle andre makter for det som skjer? Eller …

Hvordan kan jeg komme over følelser av sinne, frykt, eller et ønske om hevn eller rettferdighet?

Hvordan får jeg tilbake livet mitt?

Jeg er overbevist om at det handler om å endre fokus fra en nedadgående spiral av negativitet og sorg … til takknemlighet for det jeg har.

Å ha et slikt fokus gir en jordet følelse av fred i hele meg.

Jeg har denne troen som sier:

«Fra hver negativ erfaring er en gave som er enda større.»

… Og det er min jobb å finne ut hva denne gaven er.

Da jeg begynte å lete etter posive tanker, la jeg merke til at jeg umiddelbart begynte å se disse gavene.

Det er trist å leve livet som om jeg allerede er død. Å la frykt, tvil, usikkerhet og følelser av uverdighet få overbevise meg om at det er tryggere å gi opp meg selv, drømmene mine og hele livet mitt, enn det er å være dristig, modig og eventyrlysten.

Det er sørgelig å avslutte livet med å innse at jeg har mye å angre på. Ikke det jeg gjorde, men det jeg var for redd for å gjøre ….

Lytter jeg til hjertet mitt vil jeg finne svar:

Hver dag presenteres jeg en ny start muligheten der jeg kan skape noe nytt, noe bedre. Jeg blir minnet på hvem jeg virkelig er under frykt, tvil og usikkerhet. Hver dag får jeg en ny mulighet til å legge bak meg alle illusjonene som har styrt meg og skape et bedre liv. Med hver dag kommer en ny sjanse til å avlære det jeg har lært om det som skremmer meg. Å erstatte frykt med kjærlighet, og sorger med latter. Å gi slipp på alt som ikke lenger tjener meg og heller tro på kjærligheten.

«Alle ble skapt for å leve ut drømmen de har inne i seg.»

Og når jeg legger all frykt til side, tvilen på meg selv, usikkerheten og følelsene av uverdighet, frigjør jeg meg fra det som holder meg og drømmene mine fanget. Og jeg gir meg selv tillatelse til å leve, til å drømme og å bli alt som livet har skapt meg til å være.

Dette er alltid mitt valg … Jeg ønsker ikke å late som det er lett, eller at det ikke fortsatt gjør vondt noen ganger når noe skjer med meg. Noe som får meg til å føle meg forurettet eller krenket. Selvfølgelig gjør det vondt, men når det gjør vondt, kan jeg fortsatt velge å lytte til hjertets stemme.

Så hva om det ikke har blitt gjort før?
Da er jeg den første.

Så hva om jeg gjør feil noen ganger?
Da gjenoppfinner jeg meg selv.

Så hva om jeg ikke har en universitets grad?
Jeg er nysgjerrig og lærer mer.

Så hva hvis ingen tror på meg?
Jeg trenger ikke godkjenning for å være vellykket.

Så hva om det blir vanskelig?
Alle store ting krever smerte og tap.

Så hva om jeg fortsetter å prøve og aldri får det til?
Dristighet har alltid den rette farten.

Så hva hvis ingen følger meg?
De vil følge når jeg gjør noe fantastisk.

Så hva hvis jeg blir skadet?
Det er prisen på dristighet.

Så hva om jeg ikke blir verdsatt?
Egoet vil bare gjøre meg selvtilfreds.

Så hva om alt jeg trodde var riktig viser seg å være feil?
Jeg lager nye reglene.

Så hva om ekspertene er uenige med meg?
Ekspertene kan ta feil.

Så hva hvis jeg gir mer enn jeg får?
Jeg kan bare bli lykkeligere.

Og så? Og så? Og så? Resten er bare unnskyldninger.

Jeg må se inn i meg selv og utfordre demonene som holder meg tilbake fra å leve fra hjertet. Jeg vil aldri bli en mester før jeg kan se forbi frykt og fiasko og unnskyldningene som holder meg tilbake.

Det starter med å tro at jeg kan være fantastisk, uansett hvem eller hvor jeg er i livet akkurat nå.

Det er lett å si at det å jobbe hardt er viktig. Men bare fordi jeg sier ordene betyr det ikke at jeg gjør det.

Fremtiden min handler om de beslutningene jeg foretar. Ikke ideene jeg har.

Beslutningene som jeg tar mange ganger om dagen bygger fremtiden. De teller. Så hvordan kan jeg endre fremtiden min i dag?

Jeg starter med å tro at jeg betyr noe. At det jeg gjør er viktig. At det jeg gjør akkurat nå endrer mulighetene for fremtiden min.

Det handler om å følge hjertets stemme.

Det betyr at jeg:

Fortsetter fremover selv når jeg fikk luften slått ut av meg.
Er ærlig, selv om det betyr at jeg vil være flau.
Tar meg tid til å lære nye ferdigheter, utvikle nye talenter og nye ideer, selv når det er lettere å la være.
Investerer i personlig inspirasjon i stedet for å la angst styre beslutningene mine. Jeg finner ofte inspirasjon og glede når jeg vandrer ute i naturen med kameraet mitt.

Betydningen av å eliminere unnskyldninger er å forstå resultatet av enkeltbeslutningene mine.

Mange små valg gjør en stor forskjell. Magisk, ikke sant?

Tony Robbins sier at kvaliteten på livet er basert på kvaliteten av spørsmålene jeg stiller.

Her er noen spørsmål som hjalp meg til å skifte fra sinne til kraft …

Hva er jeg mest takknemlig for i dette øyeblikket?

Hva vil gjøre denne opplevelsen verdt mer enn hva den har kostet meg? «

Fokuset mitt er å leve i en tilstand av total overflod, selv i et øyeblikk av tap.

Det kan være noen som anklager meg for en «Polyanna»- holdning, men jeg vil hevde, hva er alternativet? Å være ulykkelig?

Jeg nekter å gi kraft og oppmerksomhet til forhold utenfor meg selv som kun har som mål å ta fra meg lykke og tilfredshet med livet.

Å gi etter for sinne eller frykt er som å overlate rattet i livet mitt til negative følelelser og gi dem makt til å få meg til å føle noe annet enn lykke.

«Jeg kan ikke alltid kontrollere hva som skjer med meg, men jeg kan alltid kontrollere hvordan jeg reagerer.»

Og så velger jeg fred.

Jeg velger takknemlighet.

Jeg velger å fokusere på hva jeg kan skape, heller enn hva jeg har tapt.

Jeg lever mer fullstendig på grunn av dette. Livet er intet mindre enn magisk!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Akseptere meg selv

14. desember 2016 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden 1 kommentar

¨»Vær ydmyk for du er laget av jord. Vær edel for du er laget av stjerner.»
Serbisk ordtak

Jeg trenger å akseptere meg selv mer. Samtidig må jeg ikke slå meg til ro med alt som det er.

Jeg er klar over hvor lett det er å akseptere visse aspekter av meg selv, men ikke andre. Som at jeg har lært å leve med en kronisk sykdom og være fullt ut forpliktet til å ta vare på meg selv. Men, jeg kan ikke alltid godta utseendet eller temperamentet mitt.

Aksept handler ikke om å gi opp eller motarbeide det jeg ønsker meg. Det handler om å eie egenverd og kjærlig til meg selv, uansett hva. Uansett hvem som kommer og går, og hvordan livet utfolder seg. Det handler om å aldri forlate meg selv. Aksept betyr ikke at jeg slutter å vokse, det betyr at jeg søker fra et sted av helhet, snarere enn fra et sted av mangel. Det betyr å vite at jeg allerede er nok.

Så jeg innser at aksept handler ikke om å slå meg til ro, det handler om å eie min egen kraft, selv når jeg føler meg maktesløs.

Det er slitsomt å hele tiden prøve å forbedre meg! Hva om jeg virkelig aksepterte meg selv helt slik jeg er? Alt!

Sannheten er at jeg ikke kan være det beste i meg hele tiden. Jeg har feil, jeg forstår ikke, jeg er tankeløs, jeg ….

Livet er klasserommet mitt, der jeg lærer noe hver dag. Jeg lærer når jeg er villig til å lytte og ta til meg lærdommen som gis meg. Slik er det rotete, magiske, usikre, vakre og tragiske livet. Så kanskje det er best å slutte med å streve, gi slipp på å alltid mestre og slappe av litt mer.

«Aksept er ikke om å slå seg til ro, det handler om å eie din kraft, selv når du føler deg maktesløs.»
Kris Carr

Jeg blir stadig påvirket av tanker, ideer og oppfatninger fra menneskene jeg kommer i kontakt med. Dessverre er mange av disse tankene, ideene og forestillingene svært negative. De forer frykt og begrensninger, og de får meg til å føle at jeg aldri blir nok.

Det er interessant å forstå hvor mye jeg verdsetter andres meninger. Samtidig jobber jeg hardt med å prøve å bevise eget verd for alle rundt meg? Fra svært ung alder lærte jeg å lete etter verdsetting, kjærlighet og anerkjennelse fra de rundt meg. Selv om jeg i de første årene av livet, trengte både kjærlighet og godkjenning fra andre for å vokse, og utvikle meg på harmoniske og sunne måter, trenger jeg ikke en slik godkjenning lenger.

«Sjel, hvis du ønsker å lære hemmelighetter, må ditt hjerte glemme skam og verdighet. Du er elsket av Gud, men du bekymre deg over hva andre sier. »
Rumi

Hva om jeg slutter å prøve å bli bedre, og bare er meg? Den virkelige, meg. Samtidig ta vare på meg selv, men ikke være så opptatt med det, at jeg mister gleden over livet. Være på leting, men ikke glemme det som allerede er sunt og leget i meg.

Hvis jeg kunne akseptere meg selv og andre mer enn jeg gjør i dag, vil livet mitt bli bedre. Når jeg er ærlig om hvor jeg er akkurat nå, i dag, uansett hvor mørkt det kan føles, er det lettere å komme til der jeg håper å være i morgen.

Hvem jeg er, er nok, uansett hva noen andre sier eller tenker. Enten jeg liker å innrømme det eller ikke, tar jeg meg ofte i å tro at jeg ikke er god nok, verdig nok, smart nok, rik nok, vakker nok, elskelig nok, populær nok, osv. Og derfor har jeg brukt mye av livet på å prøve å bevise mitt verdt for alle rundt meg. Jeg har innsett at livet handler ikke om å bevise mitt verd, men snarere om å realisere mitt verd.

Da jeg tenker på dette, dropper skuldrene mine et par hakk. Jeg føler at jeg gir meg selv litt friere tøyler.

«Tro ikke på din egen historie. Å ikke tro på deg selv er en stor fordel, fordi det meste av det du har lært er ikke sannheten. Bruk kraften i tvil til å utfordre enhver melding du gir deg selv.»
Don Miguel Ruiz

Livet ga meg et hjerte som er atskilt fra alle andres, til å utvikle egne personlige ideer og forestillinger. Men det er ofte vanskelig å få til. Uten å ville det har jeg tillatt andre mennesker å tenke for meg. Og selv om det kan virke mye lettere å leve livet på denne måten, skylder jeg meg selv å leve mitt liv i henhold til min egen overbevisning. For meg betyr det å følge hjertet. For hjertet mitt vet hva som er best for meg og det vil alltid gi meg retning og vise vei om jeg er villig til å lytte.

«Frigjør dere fra mental slaveri. Ingen andre enn hver og en av oss kan frigjøre våre sinn.»
Bob Marley

Tenk at jeg er laget av kjærlighet og skapt for å elske. Kjærlighet er den jeg er. Men denne kjærligheten som jeg snakker om er ikke den type kjærlighet som verden gir. Nei! Denne kjærligheten er en ren kjærlighet. En kjærlighet som gir næring til sjelen ved å fylle hver eneste celle i kroppen og alle områdene av livet mitt med lys og sannhet. Det er den type kjærlighet som fjerner sløret fra øynene mine, slik at jeg kan se ting klart og anerkjenne sannheten om hvem jeg er, sannheten om hvem alle andre er.

«Hvem du er, er nok, uansett hva andre sier.»

Hvem jeg er er nok, og ikke på grunn av hvordan jeg ser ut, hvor godt jeg utfører noe, eller på grunn av hvor mange mennesker som elsker og godkjenner meg. Min sanne verdi, essensen av hvem jeg er, er ikke bestemt av noe eksternt, det påvirkes helller ikke av hva jeg, eller noen andre, tenker om meg. Nei! Min verdi bestemmes av selve livet.

Hvem jeg er, er verdig fordi det er slik livet skapte meg. Det er slik jeg kom inn i denne verden – verdig, verdifull og god nok! Så jeg kan like godt gi slipp på behovet for å tilbringe dager, uker, måneder, år og til og med hele livet med å prøve å bevise mitt eget verd til noen som kanskje ikke engang bryr seg om meg. Det er bare å ta imot sannheten om hvem jeg er.

Jeg plasser hendene over hjertet mitt, tar noen dype åndedrag, og gjentar disse ordene:

«I dette øyeblikk er jeg nok. I dette øyeblikk, jeg er perfekt akkurat slik jeg er. «

Fordi sannheten er, hvem jeg er er nok, uansett hva andre sier!

«Autentisitet er magnetisk. Lær hvordan å være autentisk. Lær andre hvordan å være autentisk. Vær den du er ment å være. Ingen dom. Ingen grenser. Ingen anger.»
Preet Kalsi

Maya Angelou har lært meg mange ting. Hun sier: «Lytt til ditt hjerte». Hjertet er det eneste jeg kan stole på. Så mye, at hjertet føler svaret lenge før de logiske tankene kan stille spørsmålet.

Hun sier også: «Jeg har erfart at når vinden blåser hardt og stormen er brutal, er det viktig å holde hjertet mitt forankret. Når stormen passerer, noe som alltid vil skje, kan jeg gå ut igjen med ydmykhet og verdighet i den strålende solen – min sannhet.»

Jeg vil leve som et godt eksempel, og gi omgivelsene mine, min sannhet. I min sannhet finner jeg glede, i glede er det fred, og fred lever i hjertet mitt. Det jeg vet sikkert er at jeg kan si med overbevisning:

«Følg hjertet ditt.»

Når jeg aksepterer meg selv slik jeg er og følger hjertet mitt, er det lettere å akseptere at andre også har sin egen verdi og sin egen vei. Derfor ser jeg alltid etter det gode og positive i menneskene jeg møter. For meg er det ren magi. Alt endrer seg med en slik innstilling.

Til slutt noen gode råd om å akseptere seg selv uansett hva:

1. Godta at du er unikt ufullkommen, men ikke skam deg over deg selv.

2. Aksepter at du ikke liker alle, men ikke vær slem.

3. Aksepter at vekten kan svinge, men din verdi svinger aldri.

4. Godta sinne, men ta ansvar når det er feilsendt eller blir for varmt.

5. Godta at tilgivelse er mulig, men ikke glem. Det kalles overlevelse.

6. Godta at du vil gjøre feil. Hvis du ikke gjorde det, ville du slutte å vokse.

7. Aksepter at det er umulig å være til stede hele tiden (med mindre du er Eckhart Tolle), men det nåværende tidspunkt er alltid der for deg.

8. Godta at du trenger å rydde opp i rot, men det betyr ikke at du er et rot.

9. Aksepter at du ikke kan gjøre alle til lags. Du vil bli kritisert så bare lev livet ditt. De som dømmer er generelt usikre.

10. Aksepter gode råd, men husk at din mening om livet ditt er den eneste mening som virkelig teller for deg.

11. Aksepter at du ikke vil leve evig. Faktisk kan livet være kortere enn du tror, så lev mer akkurat nå. Å vente er bortkastet. Så du som nøler, det er bare å få opp farten.

Måtte bare ta med dette diktet. Det handler om å anerkjenne vårt eget verd.

«Desember

Sjå sol over blakke enger!
Desember har også lys.
Det spelar på sprøe strenger.
Fortel om alle som frys.
Sjå trea står nakne, svarte
mot skarpskorne himmelblånen.
Då opnar strålar så bjarte
ein gullveg opp i mot månen.
Vi står her så små og stille
og spør etter viktige svar.
Veit ikkje kva vi ville.
Veit ikkje kva vi har.»
Sigbjørn Heie

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Perfekt

12. desember 2016 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

«Ha tålmodighet med alle ting, men først med deg selv. Bland aldri sammen dine feil med din verdi som menneske. Du er helt og holdent verdifull, kreativ, en verdig person bare fordi du eksisterer. Og uansett hvor mange triumfer eller prøvelser du har hatt, kan de aldri endre det.»
Saint Frances de Sales

Det jeg skriver om i dag handler om det å være perfekt.

For meg har det vært lett å se på meg selv som mindreverdig. Jeg er ikke pen nok. Jeg er ikke flink nok. Jeg er ikke sosial nok. Jeg er ikke …. i det uendelige.

Slike tanker var mine daglige følgesvenner i mange år. De prøvde å trekke meg ned, men jeg strittet i mot. Utstyrt med en ukuelig optimisme og et ofte dumdristig mot, kjempet jeg for å ikke gi etter for slike negative følelser. Jeg lærte å godta meg selv som jeg er og elske livet.

«Bli venn med deg selv, du kan enten være en beste venn eller din verste fiende … du har alltid et valg.»
di Riseborough

Så hvor kom denne gamle tanken fra? Jeg kjente den igjen fra den gang …. Den var både uønsket og skremmende. Var jeg ikke kommet over de vonde følelsene enda? Jeg som var sikker på at jeg hadde lært å godta meg selv, med både positive og negative sider. Faktisk er jeg stolt over det jeg hadde oppnådd og hvordan jeg lever livet mitt. Men så kommer denne tanken, ubuden, snikende inn i hjertet mitt. Den vil rive meg i stykker og tråkke meg ned i støvet. «Du er ikke god nok lenger», sa den. «Du har for mange skavanker. Hvem vet når du blir en byrde for andre og trenger hjelp for å klare deg?»

«Når du lytter til stemmen, lytt til den upartisk. Det vil si, ikke døm.»
Eckhart Tolle

Tanken på at nå, som jeg har fått enda en ny skavank (sykdom), er jeg ikke verdt å elske lenger, fylte meg med gru. En grå tåkesky kom sigende, og trakk meg inn i en verden av håpløshet og sorg, men mest av alt tapte muligheter. Jeg kjente meg både uverdig, utilstrekkelig og uønsket. Redselen for å bli en byrde for mine kjære var også uutholdelig. De har mer enn nok med sine egne liv og trenger ikke å kjenne på at de må ta vare på meg. Jeg vil klare meg selv. Et liv der jeg er avhengig av andres gunst og støtte frister ikke. Og frykten for at de ikke ville være der for meg, om jeg skulle trenge det, var nesten det verste.

«Slutt å prøve å» fikse «deg selv; Du er ikke ødelagt! Du er perfekt ufullkommen og kraftfull langt utover alt som kan måles. »
Steve Maraboli

Forhåpentligvis er det mange år til jeg ikke klarer å ta hånd om meg selv. Likevel, kjente jeg på usikkerheten. Det å ikke vite, ga den livlige fantasien min mye å jobbe med. Livet er så skjørt og vi vet ikke hvilken retning det tar, eller hva som møter oss bak neste sving. Det er en sannhet som jeg har fått altfor tett inn på livet den siste tiden.

Det var mens slike vonde og negative tanker trakk i meg at en stemme fylte mitt indre øre. «Du er perfekt akkurat slik du er,» sa den. «Du er god nok. Livet ditt er fylt av magi. Ta utfordringen og gjør motgangen til din styrke. Tenk hvor magisk, å kunne forvandle det verste til det beste. Tanken gjorde frykten min litt mindre og jeg følte at tåkeskyene rundt meg var ved å lette.

«Du er god nok som du er. Du har ingenting å bevise for noen.»
Maya Angelou

Dette var for noen dager siden. Det gjorde godt å få de vonde følelsene mine rundt situasjonen min ut. De er lettere å akseptere og fronte når de blir erkjent. Slik kan jeg lettere gi slipp på dem og overgi meg til livet. Takknemlig strekker jeg armene opp og jubler i glede over å få kjenne på både det som er godt og det som er mindre godt.

«For alt i denne livsreisen vi er på, er det en høyre og en venstre vinge: for vingen til kjærlighet er det sinne; for vingen til skjebne er det frykt; for vingen til smerte er det healing; for vingen til å såre er det tilgivelse; for vingen til stolthet er det ydmykhet; for vingen for å gi er det å ta; for vingen til å tåre er det glede; for vingen for avvisning er det aksept; for vingen til bedømmelse er det nåde; for vingen til ære er det skam; for vingen til å gi slipp er det å beholde.

Vi kan bare fly med to vinger og to vinger kan bare holde seg i luften hvis de er i balanse. To vakre vinger er perfeksjon. Det er en generasjon mennesker som idealiserer perfeksjon som eksistensen av bare en av disse vingene på en gang. Men jeg ser at en fugl med en vinge er ufullkommen. En engel med en vinge er ufullkommen. En sommerfugl med en vinge er død. Så denne generasjonen av mennesker streber etter å alltid skjære av den andre vingen i håp om å kroppsliggjøre sitt ideal om perfeksjon, og dermed har skapt en forkrøplet rase.»
C. JoyBell C.

Jeg innså at det handler om å godta meg selv som jeg er, både med det som er bra og det som er mindre bra. Det handler om å leve med livet slik det er, gjøre det beste ut av det. Ikke gi opp, men finne den beste veien for å komme meg videre.

«Jeg er fortsatt litt rotete. Men jeg tror alle er det. Ingen er perfekte. Jeg tror ikke du noen gang får til alt. Sannsynligvis hvis du klarer det vil du umiddelbart ta fyr. Jeg tror det er en naturlov. Hvis du noen gang klarer å bli perfekt, må du dø umiddelbart før du ødelegger for alle andre. »
Michael Thomas Ford

Jeg trenger ikke å ha «status» for å bli ansett som god nok. Jeg trengte ikke å gjøre slik eller slik for å bevise at jeg er verdig.

Sannheten er at det alltid vil være noen som dømmer meg. Det vil alltid være noen som forteller meg at jeg ikke er smart nok, tynn nok, eller vellykket nok. Jeg kan ikke endre hva andre tror. Den gode nyheten er at jeg ikke må. Når jeg tror på meg selv, betyr det ikke noe hva andre mener. I alle fall ikke som noe annet enn et godt råd. Det er helt opp til meg hvordan jeg vil bruke det.

«Folk er ikke født perfekte.
Vi gjør dem perfekte,
Ved å elske dem perfekte. »
Vanshicca Dhyani

I dag morges mens jeg gikk meg en tur, kjente jeg vinden i håret, så solen titte frem over åsen, fyltes hjertet mitt med en uendelig takknemlighet og fred. Hvorfor? Fordi jeg kunne omfavne sannheten.

«Jeg er allerede god nok, akkurat slik jeg er!»

Det er i et slikt øyeblikk av aksept at jeg kjenner meg både levende og fri. Kanskje jeg også kan si fortryllet og lykkelig.

Jeg kan ikke endre det som skjer, men jeg kan endre hvordan jeg reagerer på det.

Jeg vil ta i mot livets viderverdigheter med glede og bruke dem til å komme videre, selv om det ikke alltid kjennes godt. Alt det andre, det ondskapsfulle, det som er fylt med vonde følelser vil jeg la fare. Når noen tilbyr meg støtte, oppmuntring og kjærlighet, vil jeg ta i mot det med et åpent, takknemlig hjerte og la det løfte meg opp.

Den fantastiske delen av egenkjærlighet er at når jeg vet at jeg er god nok allerede, er det ingen annen vei å gå, enn opp. Negativitet svinner hen og positivitet vokser. Det kjennes så godt å omfavne tryggheten, tilfredsheten og den indre freden som kommer fra å akseptere meg selv.

«Jeg er god nok! Jeg er god nok!» Jeg jubler det ut…. «Jeg er perfekt uperfekt ….»

«Jeg var ikke ute etter noen som var perfekt, bare noen som helt perfekt påvirket meg.»
Max Monroe

Alt fordi jeg er. Så, jeg gir meg selv tillatelse til å være meg. Godtar, tror på, og elsker meg selv, og vet at jeg allerede er nok og jeg trenger ikke at noen andre forteller meg det. Det er bare når jeg aksepterer meg selv at jeg er fri til å leve det livet jeg ønsker meg. Da betyr det ingenting om jeg er perfekt uperfekt.

«Vær den du ønsker å være, ikke den andre ønsker å se.»

Programmet fyrtårn som går på NRK tar opp viktige livsspørsmål. De som deltar har levd liv med mye motgang. Det som kjennetegner deltakerne, er at de har funnet måter å håntere motgangen på og funnet styrke til å gå videre.

Programmet som ble sendt i går, var en dialog mellom Simen Almås og Nils Jacob Hoff. Simen overlevde både Utøya og en livstruende brann. Sammen prøver de å finne godhet og kjærlighet i hans historie.

Merkelig hvordan mine refleksjoner over eget liv, uten sammenligning forøvrig, samsvarer med det som kom frem i programmet. For meg er det en bekreftelse på at jeg er på rett vei.

Det er sterkt å høre Simen Almås fortelle om hvordan brannskadene han pådro seg som teenåring påvirket selvbildet og gleden over livet. Han som før så lyst på livet, ville helst ikke leve det. Han følte at han hadde mistet seg selv gjennom et forandret utseende. Med god støtte fra familien kom han seg på beina og fant tilbake til sitt eget verd. I dag elsker han kroppen sin med arr, og alt og er sin egen beste venn.

Selv å være midt oppe i det vonde som skjedde på Utøya kom han seg gjennom. Han sier at det han lærte av brannskadene hjalp han til å håndtere det han opplevede der. Han bestemte seg for å fortsette å se etter de gode øyeblikkene og være tilstede i dem.

«Utfordringer gjør livet rikere.
Det er alltid lyspunkter. Finn dem!
Ikke ta personer du er glad i for gitt.
Skap mening i det meningsløse.Vær tilstede.»
Simen Almås og Nils Jakob Hoff

Det handler ikke om å godta alt og la seg føre med som et offerlam. Det handler om å ta valg og jobbe for å nå dem. Å leve helt og fullt både i oppturer og nedturer. Magisk, ikke sant?!

«Når du elsker meg,
er jeg perfekt.
Når jeg elsker deg,
er du perfekt.
Kjærlighet er det som gjør
alt perfekt.
Jason J Lee i en alder av fire »

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Stige fra dypet ….

6. desember 2016 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

«Se deg litt rundt. Du lever livet nå.»
Picazzo

Det siste året har gamle, vonde episoder fra fortiden dukket opp i tankene mine når jeg er minst forberedt på dem. Bildene jeg får, er som om jeg opplever det som hendte, her og nå. Jeg kjenner på smerten. Jeg kjenner på alle følelsene rundt det. Det dreier seg om situasjoner der jeg har handlet ubetenksomt, egoistik eller rett og slett feilvurderte. I tillegg til å oppleve det som var, opplever jeg også all smerten virkningen av det som skjedde, har hatt på både meg og andre i ettertid. Jeg ser med all tydelighet, at jeg både har såret andre og meg selv, gjennom det jeg har gjort.

Merkelig at alt dette skal dukke opp nå. Jeg trodde at jeg hadde lagt det bak meg og startet på nytt med en ny innstilling til livet. Jeg trodde at jeg hadde tilgitt meg selv og gått videre. Så hvorfor kommer alt dette negative frem igjen nå? Refleksjonene mine har vært mange rundt dette temaet i det siste.

I programmet «Fyrtårn» på NRK fortalte Elisabeth Thorsen at hun i en tung periode i sitt liv, der alt raknet rundt henne, hadde en merkelig drøm. Jeg husker ikke helt detaljene i drømmen, men jeg gjenngir essensen av den, slik jeg husker den og ikke minst tolker den. For meg er den magisk med sitt tydelige budskap. Hun svømte på dypet langt fra land. Kreftene tok slutt og hun måtte gi tapt for naturkreftene, for sin egen manglende styrke og evne til å ta seg inn til land, til trygg grunn. Gispende etter luft sank hun ned i det uendelige dypet, helt ned til bunnen. Hun visste at hun var ved å drukne.

Men så på magisk vis oppdaget hun at hun kunne puste under vann. Hun ble oppmerksom på hvor vakkert det var rundt henne, hvor mange muligheter som fantes der på bunnen. Muligheter som krevde et helt annet liv enn før, i en ny dimensjon. Hun fikk en ny begynnelse.

«Det gode tvinger seg fram.»
Arne Næss

Hun hadde ikke noe valg. Det gamle livet var ugjennkallelig over og et nytt ventet henne. Et liv som er helt annerledes enn det hun måtte forlate. Jeg er sikker på at hun har tatt med seg erfaringene sine, og bruker dem til å skape noe nytt og annerledes. Alt hun har opplevd og gått igjennom, har gitt henne viktig lærdom og ny innsikt. Uansett, er det helt opp til henne å bruke det hun har lært på en klok måte. Alternativet vil være å ikke finne seg tilrette der hun er og fortsette å lengte tilbake.

Klarer hun ikke å akseptere det ugjennkallelige, vil det nye livet bli vanskelig og utilfredstillende. Det nytter ikke å lengte tilbake til noe som er avsluttet, uansett hvor gjerne hun vil. Kanskje vil en slik ny begynnelse være kjærkommen fordi det som var, inneholdt så mye smerte. For de fleste byr livet både på gode og vonde opplevelser. Faktisk må vi noen ganger legge bak oss noe som kjennes både godt og utviklende. Livet vil det bare ikke slik lenger.

«Når du føler deg fortapt, eller redd, eller trist, – kjenn etter i hjertet – føl – og finn styrken i guddommelig nærvær.»

I mitt liv har jeg forlengst sunket ned i dypet. Det er ingen vei tilbake. Stort sett har jeg funnet meg godt tilrette i min nye tilværelse og trives med det. Jeg er takknemlig for de nye mulighetene jeg har fått til å begynne på nytt, til å endre det som ikke tjener meg. Jeg har blitt vist veien inn til mitt eget kjærlige hjerte, til selve essensen av hvem jeg er. Ikke den jeg trodde at jeg var, eller den jeg trodde det ble krevd av meg at jeg skulle være. Faktisk var kravet om endring, noen ganger reelt og ikke bare i egne forstillinger. Det er bare det at ingen kan forandre en annen. Forandringen må komme innenfra.

«Nærhet betyr at du får vondt; nærhet betyr å legge ned forsvaret ditt og la andre se øm hud under ryggskjoldet.»
Cathy Kelly

Så hvorfor disse déjà vu opplevelsene? Det gjør så vondt å kjenne på dem og vite at jeg ikke kan få gjort noe med det jeg gjorde feil. Det er for sent. Ikke hjelper det å be om unnskyldning heller. Hvem skal jeg unnskylde meg overfor? Noen ganger kanskje, men som regel er det mer diffuse følelser, uten henvisning til en spesiell situasjon som gjemsøker meg. Det er min egen holdning den gang jeg blir vist, eller min manglende på tilstedeværelse som ofte fikk store konsekvenser for både meg og andre.

«Mens hun sliter med alt tapet i livet sitt, tenkte hun sørgmodig:« Om jeg bare kunne glemme … «Men det ville være for enkelt, ville det ikke? Men hun gjorde som med det meste; hun kom aldri for nær, og hun har aldri blitt værende for lenge, men der er hun … og sliter med alt tapet i livet sitt.»
Donna Lynn Hope

På en måte surfet jeg på overflaten gjennom livet uten å ta inn over meg det jeg burde. I ettertid ser jeg at jeg ikke klarte det. Det ville ha tatt fra meg all ære, og avdekket hvor redd og fortapt jeg var innerst inne. Jeg var på ingen måte klar for å innrømme noe slikt. I stedet var jeg stolt over hvor flink jeg var til å takle livet. Tenk om jeg hadde tillatt meg å erkjenne min egen tilkortkommenhet, i stedet for å kjempe en umulig kamp mot meg selv og min egen skjebne.

«Alle vonde følelser er uttrykk for frykt.»
Gary Zukav

Jeg tenker mer og mer at disse vonde tilbakeblikkene på fortiden, er en hjelp til å klare å bearbeide det som ikke fungerte. Jeg kjenner på følelsene og fortrenger dem ikke slik jeg gjorde da. Endelig forstår jeg hvorfor det ble som det ble, så kaotisk rundt meg. Overflaten så rolig og balansert ut, men under fantes store rev, dype avgrunner og skjær som jeg ikke så før det var for sent. Jeg grunnstøtte på dem opp til flere ganger, men lærte jeg noe …. ?

Med ren viljestyrke fikk jeg kommet meg løs og fortsatte …. som før. Noen ganger skapte jeg kaos som førte til fremskritt. Andre ganger bar det rett i avgrunnen … Jeg balanserte på en knivsegg og var stolt av det.

Tenk om jeg hadde klart å finne veien inn i smulere farvann. For meg var det kjedelig og ga meg ingen utfordring. Sannheten var, at med ytre utfordringer slapp jeg å gripe fatt i mine egne indre demoner. Demonene som jeg ikke en gang vedkjente meg. For et selvbedrag.

«Når du gjør det du alltid har gjort, får du det du alltid har fått. For meg mer kaos.»

Jeg har vært nødt til å gå gjennom mørket for å gjennfinne lyset som finnes i meg. Denne prosessen har vært veldig tøff. Den har gitt meg anledning til å se alle kompromissene, selvbedragene og tilpasningene som jeg har gjort for å bli elsket, eller verdsatt, og som har vært til hinder for å leve med et åpent og kjærlig hjerte.

«Lev!
Ikke vær redd.
Det gode sprenger seg frem.»
Anne Grete Preus og Elisabeth Thorsen

Det som tidligere gav livet mitt innhold og verdi er forandret etter at jeg oppdaget magien her nede i dypet. Jeg ønsker å leve enklere, fordi jeg har innsett at mye av det jeg fylte livet mitt med ikke gir mening lenger. Det som jeg tidligere interesserte meg for, synes fremmed. I stedet opplever jeg at mye nytt og spennende kommer inn i livet mitt som svar på bønnene mine. Det er så mye magi som skjer rundt meg, fordi jeg har beveget meg over i en annen og mer energifylt dimensjon. En dimensjon, der magi og kjærlighet omgir meg, istedet for frykt og tilbakeslag.

Før var bevisstheten på min egen eksistens, så overfladisk og så lite utviklet at ingenting virket mer kjedelig enn å bare være til. Hvis du spurte meg om hva jeg så, hørte, luktet, rørte ved, smakte og fornemmet den gang, så ville jeg sannsynligvis ikke klare på gi deg noe mer enn et overfladisk omriss av det lille jeg la merke til, og av det, bare det jeg trodde var verdt å huske.

Det er overraskende at jeg som mente meg så erfaren, kunne være så tom og avstumpet, mens lengselen min etter en bedre fremtid var umettelig. Det var jo det som drev meg, i alle fall ubevisst.

I dag vil jeg svare helt annerledes på et spørsmål om hva jeg så, hørte osv. rettet til meg. Jeg vil kunne gi deg, de mest magiske detaljer og fornemmelser rundt det jeg blir bedt om å beskrive. Jeg har lært meg til å bruke alle sansene mine, også den sjette sansen. Det har gjort livet mitt til en eventyrlig reise, rik på de nesten usynlige skiftningene og nyansene rundt meg. Alt handler om å være tilstede her og nå med et åpent og lyttende hjerte. Slik vil jeg kunne leve i pakt med mitt innerste indre og bli ledet av en visdom som alltid vet vei.

» ….. Hvordan er det mulig at et vesen med slike sensitive juveler som øynene, slike forheksede musikkinstrumenter som ørene, og en fabelaktig Arabesque av nerver, at han/hun kan oppleve seg selv som noe mindre enn en Gud?

Når vi tenker på at denne uoverskuelige subtile organismen er uatskillelig fra enda mer fantastiske mønstre rundt seg – fra de minste elektriske impulser til galakser – hvordan kan det være mulig at denne inkarnasjonen av all evighet kan bli lei av å være til? »
Alan Watts

Alt dette har jeg oppnådd fordi livet mitt endte i en ugjennkallelig krise. Jeg er faktisk takknemlig for de små glimtene fra fortiden som gjemsøker meg av og til. De minner meg på hvor heldig jeg er som får leve her og nå, … ikke den gang. De viser meg hva jeg fortsatt trenger å utvikle, og jobbe med for å bli mer hel og fylt med kjærlighet.

Jeg nyter tilværelsen og stiger som den vakreste skapning opp fra dypet, sprer vingen mine og svever gjennom livet. Og jeg nyter det!!!

«En drøm så levende,
En drøm så salig;
Jeg holder den nær hjertet mitt.
I urolige netter,
Og dager med håp;
Disse årene har bare gått.
En dag vil drømmen bli sann – -Hvis bare!»
Somya Kedia

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Kjenne kjærlighet til livet

4. desember 2016 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden 1 kommentar

I dag har vært en merkelig dag. Jeg har kjent så sterkt på hvor takknemlig jeg er over å være til. Mange vil nok si at livet mitt er både kjedelig og monotont uten særlig variasjon. Faktisk har jeg fått mange slike kommentarer fra venner og bekjente i det siste. De kan ikke forstå at jeg trives med et slikt liv.

De er på farten både her og der. De reiser mye og har et rikt sosialt liv med mange mennesker rundt seg. De forstår ikke hvorfor jeg ikke bruker tid på å utforske verden sammen med dem, nå som jeg er pensjonist. Jeg forstår at de tenker slik. Jeg som alltid har satt pris på å oppleve noe nytt og se andre måter å leve på. Det er bare ikke rom for dette nå. Jeg har ett, for meg, viktig arbeid å gjøre i meg selv, som krever stillhet og ro. Fokuset mitt er på det indre livet. Alt det ytre vet jeg bestemt kommer siden ….

Det har vært et langt og nødvendig indre arbeid for å finne ut hvem jeg egentlig er. Mange mennesker rundt meg distraherer meg bare og får meg til å miste fokuset på det som foregår inne i meg. Det er det viktigste akkurat nå i mitt liv.

Motargumentet jeg hører ofte er at jeg kan da gjøre det samme på steder som Bali eller Italia også. Sikkert, men hvorfor det? Jeg trives her jeg er. Dessuten har jeg en sønn og barnebarn i nærheten som beriker livet mitt uendelig. Hva fremtiden vil bringe, er en helt annen sak …

«Vi er her bare en gang. Vi kan enten gå på tå hev gjennom livet, og håpe at vi kommer til døden uten å være for mye kvestet, eller vi kan leve et fullverdig, komplett liv, nå våre mål og realisere våre villeste drømmer.»
Bob Proctor

Jeg tenker at det er her våre veier ofte skilles, fordi vi har forskjellige mål og drømmer for livene våre. For noen er det vanskelig å fatte at vi ikke liker og drømmer om det samme innerst inne. Kanskje vi gjør det, men det gir seg uttrykk på svært forskjellig vis. For drømmer handler som regel om å tilfredstille noen av våre dypeste menneskelige behov.

Du må utfordre frykten din og bevege deg utenfor komfortsonen din blir jeg fortalt, ofte litt nedlatende. Men hva er komfortsonen min? For meg er det ikke å reise til fremmede steder, selv om det sikkert ville ha vært utfordrende nok om jeg reiste alene.

Frykt er naturlig. Når jeg beveger meg fremover på reisen fra der jeg er til dit jeg ønsker å være, er jeg nødt til å konfrontere frykten min. Det handler om å ikke la frykten få stoppe meg, fra å ta de nødvendige skrittene for å oppnå det jeg vil ha.

Jeg har sett mange som sier at de utfordrer frykten sin når de drar ut i verden. Så oppnår de bare en dyp rotløshet og indre uro. De glemmer å bruke tid på sin egen indre verden og kjenner på skuffelsen over at «eventyret» ikke ble som forventet. Det trengte ikke være slik om de var bevisst hva de egentlig søkte. Frigjøring kommer innenfra og er ikke avhengig av ytre omstendigheter. Er du ufri der du er, vil jeg med stor sikkerhet si at du vil være like ufri et annet sted. Selvsagt kan et skifte av omgivelser virke frigjørende og løsrivende fra andres og egne forventninger til hvordan vi bør være. Det er lettere å bryte gamle mønstre når det ikke stilles forventninger til oss fra mennesker som står oss nær. Men hvordan vil det bli å komme tilbake? Klarer vi da å leve ut vårt «nye selv».

«Ikke sammenlign deg med noen i denne verden … hvis du gjør det, fornærmer du deg selv.»?
Bill Gates

Med andre ord handler det om hvorfor vi gjør det vi gjør. Er vi oss det bevisst? For eksempel, kan det å reise være fantastisk, dersom det er det som er vår store drøm. Men noen ganger blir reisen en virkelighetsflukt bort fra de virkelige problemene våre. Å bryte opp og begi seg ut i verden, gir anerkjennelse og litt misunnelse fra noen som selv ikke våger eller har anledning, og vi soler oss i vårt mot og dristighet, mens vi gråter innvendig.

Jeg skriver ikke dette for å rakke ned på andres drømmer. Jeg har også en drøm om å reise, bare ikke nå. Det handler om hvilke prioriteringer jeg foretar. Hva er viktigst for meg akkurat nå? Eksempelet om å reise er bare et av mange jeg kunne ha brukt for å belyse det jeg prøver å formidle. Hva er det i meg som gjør at jeg ikke trives med det som er her og nå? Hva er det i mitt indre som lengter etter frigjøring? Med andre ord handler det om å finne den dypere sannheten bak vår lengsel.

I forhold til reisedrømmen behøver den ikke være noe annet enn at vi ønsker å se andre kulturer og oppleve noe eksotisk. Eller vi vil reise for å overvinne vår egen frykt for å reise. Det kan være at vi vil dra ut i verden for å avhjelpe andres nød, osv. Men det kan like så godt være vår egen drøm om å finne et felleskap med andre, noen som kan dele vårt syn på livet. Eller kanskje vi ikke finner fotfeste der vi er, og det som er langt borte lokker oss og innbyr til utforskning.

Det jeg sier er at før vi setter oss mål eller drømmer om noe, bør vi tenke grundig gjennom hva det er som er så forlokkende med det, og om det er dette vi virkelig vil, både indre og ytre sett. Gjør vi et slikt arbeid på forhånd, vil vi garantert kunne bli spart for mange tunge stunder senere.

«Nissen blir med på lasset, uansett hvor jeg drar om jeg ikke gjør nødvendige endringer i det indre livet mitt.»

Faktisk er livet mitt både fargerikt og spennende. Kanskje ikke ytre sett, men for meg er det det indre livet mitt en stor utfordring. Jeg vil så gjerne bli virkelig kjent med meg selv og hva som driver meg. Hvorfor jeg tenker og handler som jeg gjør? Hvorfor noe holder meg tilbake fra å gå etter noe jeg vil ha, osv.? Jeg trenger stillhet og ro rundt meg for å gjøre dette arbeidet. På mange måter har jeg trukket meg tilbake fra verden for å gå inn i meg selv og utforske det som bor i meg. Bloggen min er en del av dette arbeidet, samtidig som jeg så gjerne vil formidle min livsvisdom til andre. Det krever faktisk ganske mye mot å innrømme, både mine sterke og svake sider overfor meg selv. Men også å si det høyt til andre.

Turene mine, som regel alene, bare i følge med kameraet, gir meg både inspirasjon og styrker evnen min til å se og forstå. Jeg leter etter tegn som kan vise meg nye sannheter, eller åpne meg for en dypere forståelse og kjærlighet til livet. Noen turer er ren magi. Jeg blir ledet til de utroligste steder, og finner flere bevis på livets forunderlige og uendelige omsluttende kjærlighet, enn jeg noen sinne har drømt om fantes.

Jeg opplever livets magi når jeg går slik og rusler for meg selv. Mer og mer går det opp for meg at lykken kommer innenfra. Det handler om å glede seg over å være til og nyte det jeg har. Hvorfor skal jeg strebe etter noe som er utenfor meg. Mitt indre rommer en kilde som aldri blir tom.

Jeg vet at jeg alltid har et valg. Derfor spør jeg ofte om det er dette jeg virkelig vil? Inntil jeg får et annet svar nyter jeg livet slik det er. I stor grad handler det om hvordan jeg velger å tenke. Fokuserer jeg på alt jeg mangler, forsterker jeg det og livet mitt blir begredelig.

«Den som aldri har gjort en feil har aldri prøvd noe nytt.»
Albert Einstein

Det er utrolig spennende å utforske mine innerste hemmeligheter. Finne ut hva som har begrenset meg, og hvordan jeg løser opp fastlåste tankemønstre, slik at jeg kan åpne opp for en ny og magisk verden. I stor grad handler det om å se med kjærlige øyne på meg selv. Ikke være så fordømmende og selvkritisk som jeg alltid har vært. Jeg ser mer og mer at jeg eier en indre fred som kommer fra et varmt og omsluttende hjerte. Et hjerte som bare vil meg vel. Det hjelper meg til å se min egen storhet og glede meg over alt jeg blir vist.

Det lærer meg til å lytte og ta i bruk alle sansene mine, fange opp energier, se tegn, tolke drømmer og syn, samt oppfatte betydningen av kroppens ulike fornemmelser. Jeg blir som et finstemt instrument som reagerer på alt rundt seg. Jeg lærer å bruke energien min til å heale både meg selv og andre. Ren magi, spør du meg.

Etter at jeg lærte å lytte til hjertets stemme forstår jeg mer og mer hvor viktig kjærlighet er. Jeg klarer mer og mer å gi slipp på sinnet mitt, som jeg har lært å kjenne som et av mine forsvarsmekanismer. Det er så lett å reagere med sinne når jeg egentlig blir såret eller kjenner meg maktesløs.

Tenk om jeg heller kunne reagere med kjærlighet. Noen ganger kan sinnet mitt få meg til å se detaljene i noe som jeg ikke har sett før. Jeg forstår at jeg må gi slipp på sinnet for å komme videre og vokse som menneske. Det betyr at jeg må jobbe med det som utløste sinnet mitt.

«Å frigjøre sinne vil sponse vekst av kjærlighet.»

Det skal så lite til for å kjenne på gleden og undre meg over livets mysterier. Som når jeg lytter til sangen «Himlen i min favn». En sang som griper meg og får meg til å juble ut i glede. Faktisk har jeg sunget den for meg selv i hele dag. Både tekst og melodi er så vakker. Her er noen strofer som særlig treffer meg ….

Hvem har tent en stjerne
Som speiles i ditt øye
Hvem tok mørket bort
Rundt oss danser skygger
Nå er engelen borte
Han sa så mye vakkert
Mye mer enn jeg forstår
Er du jordens største skatt
Jeg beskytter nå i natt
Er det selve himlen
Som jeg gynger i min favn
Gi at dine dager
Får bli til andres glede
Gi at alle møter deg
med kjærlighet og tro
Aldri skal jeg glemme
De ordene jeg hørte
Hva som enn oss hender
Vil de gi oss kraft og mot
Hvem har tent den stjernen
som speiles i ditt øye
Himmeldiamanten
over byen Betlehem

Her er selve sangen:

«Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, det er likegyldighet. Det motsatte av kunst er ikke stygghet, det er likegyldighet. Det motsatte av tro er ikke kjetteri, det er likegyldighet. Og det motsatte av liv er ikke død, det er likegyldighet.«
Elie Wiese

Jeg vet at jeg er underveis og går i riktig retning. Inntil jeg er klar for noe annet, nyter jeg min selvpålagte alenehet. Jeg kjenner meg aldri ensom, fordi jeg vet at jeg uansett hvor jeg er, og hva som skjer er omsluttet av kjærlighetens magi og nærhet.

Jeg kjenner en varm intens glede ….. aldri likegyldighet.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Mot og visdom fra hjertet

3. desember 2016 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden 1 kommentar

«Hjertet som er ment å elske deg vil kjempe for deg når du ønsker å gi opp, løfte deg opp når du føler deg trist, og vil gi deg sitt smil når det er vanskelig for deg å finne ditt. Det vil aldri få styrke fra å se deg svak, få krefter fra å se deg ha det vondt, eller glede fra å se deg gråte. Hjertet som er ment å elske deg ønsker å se det beste i deg, ikke skade deg! Glem aldri det.»
Trent Shelton

Å være sterk er å være kraftfull. Bruken av denne kraften kan bli effektiv, eller virkningsfull i en bestemt retning, bare hvis den er kombinert med mot og visdom styrt fra hjertet.

Styrke bærer mange egenskaper som:

Fysisk makt, avledet fra muskelkraft.
Fasthet, noe som betyr makt til å utøve, motstå og tåle.
Seighet, noe som tyder på stor uthodenhet og fleksibilitet.
Karakter dvs. moralsk, åndelig og intellektuell kraft.

«Ikke be for et lett liv. Be om å bli sterkere. Ikke be om oppgaver som tilsvarer kreftene dine. Be for krefter som tilsvarer oppgavene dine. Da vil ikke arbeidet ditt være noe mirakel, men du skal være mirakelet. »
Phillips Brooks

Det er med andre ord mange egenskaper og ressurser som kan gjøre deg god eller bedre på en bestemt måte. Men du kan ikke være sterk og kraftfull hele tiden, og jeg er sikker på at du er klar over en slik sannhet.

Jeg tror det er mye å hente ved å være ærlig, ikke bare på det du er god på, men også på dine svakheter og tilkortkommenheter. Om ikke annet vil du i det minste vite hvor det er rom for forbedring, spesielt der noe uforutsatt oppstår og du opplever krise.

Problemer kan oppstå på grunn av situasjoner som er utenfor din eller noen annens kontroll. f.eks. ulykker eller miljøkatastrofer. Det må du bare akseptere og gå videre. Du kan bare be om styrke til å komme over det raskt. Jeg vet og forstår at det kan være vanskelig å akseptere, særlig dersom det er i forhold til noe eller noen du har kjær. Glem aldri at Gud alltid gjør opp til slutt. Han har sin helt spesielle måter å gi deg en «erstatning» på. Det stemmer i alle fall for mitt liv, selv om det ikke alltid er lett å legge det som har vært bak meg og se med glede på de nye mulighetene som legges foran meg.

«Og da kan det skje at du takket for det som du gråt for en gang.»

Det er aldri lett å se seg i speilet og innrømme for deg selv at kanskje det er mer for deg enn det som skjedde i fortiden, og at du på ny kan oppleve og gjøre noe vakkert, inspirerende og meningsfullt.

Mot er ikke å overvinne frykt, men heller å stå tryggt på bakken, til tross for frykten. Det kan være vanskelig å heve seg over frykten. Husk da at ingen har noen gang mislyktes fordi han var redd. Han bare mislykkes i livet, fordi han ikke gjorde noe med frykten sin og ikke viste mot. Frykt oppstår fra mangel på kunnskap og avdekker din egen usikkerhet. Kunnskap og trygghet er viktig fordi de hjelper deg til å finne mot og ha besluttsomhet. Men du må legge et dypt engasjement og overbevisning til kunnskap og forståelse, for å overvinne frykten og balansere den til et positivt resultat.

Det er ikke lett å innrømme at alt du har fortalt deg selv om hva som er mulig og hva som er umulig, egentlig ikke er sannheter, men heller begrensende forestillinger om hva du er i stand til. Det være seg din egen overbevisning eller andres negative påvirkning over tid. Ikke la noe eller noen få trekke deg ned. Du er mer enn kapabel til å overvinne hva det skal være.

«Jeg vil puste. Jeg vil tenke på løsninger, jeg vil ikke la min bekymring kontrollere meg. Jeg vil ikke la mitt stressnivå knekke meg. Jeg vil rett og slett puste. Og det vil være i orden. Fordi jeg ikke gir opp.
Shayne McClendon

Mot må kombineres med tillit. Du må være kunnskapsrik og entusiastisk for å ha mot, men du må gjennomføre og erfare for å få tillit. Du lykkes når du sier:

«Jeg kan, fordi, jeg vet at jeg kan».

Men du skal ha karakter, selvdisiplin og visdom til å tåle suksess. Tilliten vokser naturlig med de vellykkede erfaringene dine. Derfor er det så viktig å ikke la frykten eller nederlaget få dominenere når du feiler eller taper. Reis deg og gå videre. Neste gang lykkes du. Er det egentlig så farlig at du noen ganger ikke komme til målet? Det kan faktisk være godt å slå deg til ro med det du har og være takknemlig for det.

Ofte kan problemene dine være skapt av andre menneskers smålighet, f.eks. sjalusi. Slike problemer må du håndtere frimodig og kraftfullt. Du trenger å samle alt ditt mot for å løse situasjonen mer positivt til din fordel. Mot kjenner ingen grenser. Det kan være vanskelig, men er som regel gjennomførbart.

«Ikke alle fortjener ditt vennskap, eller omsorg, eller ditt hjerte eller din kjærlighet. Og noen trenger ikke engang å fortjene ordene som forklarer hvorfor du tar det tilbake. Selv om de fortjente ditt hjerte og din respekt før, betyr det ikke at de har rett til det for alltid. Noen ganger må du justere atferden din basert på en annens, selv om du var villig til å gi han/henne betingelsesløs kjærlighet før.»
Ukjent

Det er ikke lett å gi opp alt som har holdt deg tilbake i livet og forplikte deg til at uansett hvor lang tid det vil ta deg, og uansett hvor utfordrende det kan være, vil du gjenoppbygge livet ditt fra bunnen av. Og du vil skape et liv som er verdt å leve.

«Aldri si at du ikke kan gjøre noe, eller at noe er virker umulig, eller at noe ikke kan gjøres, uansett hvor nedslående eller opprivende det kan være; mennesker er bare begrenset av hva vi tillater oss å være begrenset av: vårt eget sinn. Vi er alle mestere i vår egen virkelighet; når vi blir selvbevisst på dette: er absolutt alt i verden mulig. Mestre selv, og bli kongen av verden rundt deg. La ingen odds, straff, eksil, tvil, frykt, eller noen mental mester hindre deg fra å nå dine drømmer. Aldri vær et offer for livet; vær dets erobrer.»
Mike Norton

Når du står overfor problemer må du legge både visdom og mot til handlingene dine for å oppnå det du ønsker deg.

Husk at de som har oppnådd sine drømmers mål opp gjennom historien var vanlige mennesker som deg og meg. De var fullt bevisste sine styrker og de klarte å gjøre sitt beste, fordi de viste mot og hadde tro på at de ville lykkes, selv når det sto på som verst.

Det er ikke lett å innrømme at du har et forbedringspotensiale og handle ut fra det. Men hvis du gjør det, vil du få et bedre liv og du vil også kunne inspirere andre til å gjøre det samme. Slik kan du leve livet ditt på en sannferdig, ærlig og ekte måte.

Det er ingen grenser i livet, bare de du velger å pålegge deg selv. Og uansett hvor hardt du prøver å rettferdiggjøre overfor deg selv hvorfor du ikke lever det livet du innerst inne vet at du er ment å leve, vil du måtte erkjenne at alle historiene du forteller deg selv, er bare det, historier …

«… og Gud sa, «elsk din fiende», og jeg adlyde ham og elsket meg selv»
Kahlil Gibran

Mesteparten av tiden er de problemene du står overfor skapt av deg selv. De fleste kan håndteres og løses både effektivt og raskt, forutsatt at du finner årsakene og tar tak i dem. Du vil bli positivt overrasket over hvor enkelt alt ble løst om du bruker kunnskapen din, for å finne en løsning til de selvskapte problemene dine. Det krever bare selvdisiplin.

«Du er unik til tross for at du ofte tror at du er ganske vanlig.
Det har aldri vært noen akkurat som deg, eller vil være noen med dine gaver og evner i fremtiden. Stå oppreist, smil og del din unikhet med verden i dag.»

Problemene dine må ikke få lov til å dempe beslutningene dine og ryste tilliten til deg selv. Lar du de få lov til det, er veien kort til sevdestruksjon og negative følelser.

Kjenn din styrke, finn mot og oppdag din indre visdom. Drømmer er realisert, ikke bare ved ønsketenkning, men ved å forfølge ambisjonene dine med alle kreftene du har og kan mønstre.

«Det er flott å tro på drømmen mens vi står i ungdommen under stjernehimmelen; men større er det å kjempe gjennom livet og si på slutten, at drømmen er oppfylt!»
Edwin Markham

Husk at fred kommer innenfra, ikke når de ytre forholdene endrer seg for å imøtekomme behovet ditt for fred. Velg opplevelsen. Velg å lytte til hjertets stemme. Velg medfølelse og et snev av tilgivelse, overfor både deg selv og andre, for så å gi det videre. Dette er oppskriften på fred. Magisk, ikke sant?

La ordene nedenfor bli sanne for deg. Da vil det å være i ditt nærvær og samtale om livets reise, etterlate et varig inntrykk av at alle burde se verden med håpefulle hjerter og store øyne. Energien din vil garantert virke balanserende på alt rundt deg. Slik blir du en solstråle som gleder seg over de fantastiske menneskene du møter og de vil gjøre det samme i retur. Ikke glem at din innsikt og dype oppfattelse av å leve livet sant og ekte fra hjertet ikke går ubemerket hen. Magisk, ikke sant?

Dette er mitt mantra:

Jeg lever ekte og sant etter hjertet med mot og tillit til at livet er på min side, selv om det ikke alltid synes slik.

.Jeg har en sterk og kraftfull energiutstråling. Jeg er fylt med en visdom, som aldri mangler positivisme. Jeg forstår og gir varme og kjærlighet til omgivelsene mine, selv om jeg ikke alltid får noe i retur.

Tilgivelse, takknemlig og kjærlighet rettet både innover og utover er mine nærmeste «venner».

Det er dette jeg kaller den beste versjonen av meg selv.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Utøve magi

1. desember 2016 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

«Det er en absolutt menneskelig visshet at ingen kan kjenne sin egen skjønnhet eller oppfatte en følelse av sin egen verdi før den er blitt reflektert tilbake til ham i speilet av et annet kjærlig, omsorgsfullt menneske.»
John Joseph Powell

dscn8136

«Du er en liger! Du er som en blanding av løve og tiger, avlet for ferdigheter i magi! Du er unik og ikke redd for å være deg selv. Og du finnes faktisk!»

Jeg svarte for moro skyld på noen spørsmål for å finne ut hvilket dyr jeg ligner mest på. Tro det eller ei, men jeg ble en liger. For meg gir det gjenklang langt inn i sjelen, selv om jeg aldri hadde hørt om en liger før. Hvordan det kan ha seg? Det er fordi jeg, gjennom ulike hendelser og erkjennelser, har oppdaget hvor mye magi som finnes rundt meg og inne i meg. Før var det skjult for meg. Jeg var ikke engang villig til å utforske det. Den største magien er å kunne videreformidle den til deg.

«Verden er full av magiske ting, som tålmodig venter på at våre sanser skal vokse seg skarpere.»
W.B. Yeats

Det som førte til denne endringen, var et møte med en ukjent. En ukjent som jeg umiddelbart forsto ville bety mye for meg. Kontakten og respekten for hverandre var tilstede umiddelbart. Jeg fikk en overveldende følelse av at livet mitt kom til å endre seg på en måte som jeg ikke engang var klar over da. Rent intuitivt visste jeg at endringene ville bli store, større og mer fantastiske enn jeg noen gang før hadde opplevd. Jeg hadde møtt min tvillingsjel.

dscn8108-kopi

I det øyeblikket du møter din tvillingsjel, er det øyeblikket jorden under føttene dine begynner å endre seg.

Det hevdes at vi bare har en tvillingsjel. En slik tro stammer fra begrepet «tvillingsjel» i Platons skrifter. Platon skriver at mennesker opprinnelig hadde to ansikter, fire armer og fire ben. På grunn av dette, var mennesker en gang så mektige at de truet med å overmanne gudene, så den mytiske guden Zevs delte dem i to. Det sies at når vi oppdager vår andre «halvdel» igjen, er vi fylt med en dyp følelse av helhet. Hvorvidt denne forklaringen på tvillingsjeler er utdatert eller ikke, kan du vurdere selv.

Dessverre møtte jeg tvillingsjelen min på et tidspunkt som ikke var ideelt. Noen vil si at jeg møtte han for tidlig. Han var ikke klar for en relasjon med meg.

«Du kommer til å elske ikke ved å finne den perfekte personen, men ved å se en ufullkommen person perfekt.»
Sam Keen

Likevel føler jeg enorm takknemlighet for gaven forbindelsen med han er. Dessverre mottas ikke alltid en slik gave åpent, eller anerkjennes av den andre på et bevisst nivå.

Min tvillingsjel var på et sted i livet da vi møttes, hvor han rett og slett ikke var mottakelig for min tilstedeværelse. Han egnet seg ikke for relasjoner, sa han. Det kan være mange ulike grunner til det. Jeg tror at det ofte skjer når vi er stresset, overarbeidet, bærer sorg, er dessillusjonerte eller har negative tankemønstre som resulterer i lav selvfølelse.

«Og fremfor alt, se på hele verden rundt deg med glitrende øyne fordi de største hemmelighetene er alltid gjemt på de mest usannsynlige steder. De som ikke tror på magi vil aldri finne den. «
Roald Dahl

Slik det er nå, er tvillingsjelen min ikke klar for en relasjon med meg. Han fokuserer på seg selv og sin egen indre utvikling. Han er ikke rede til å dele livet sitt fysisk med en annen. I alle fall ikke en tvillingsjel.

Slike perioder har jeg også hatt, der fokuset mitt har vært rettet innover og stengt alt annet ute. Mest fordi jeg ikke trodde at jeg var i stand til å gi noe i en nær relasjon. Jeg våget ikke av redsel for å bli avvist. De relasjonene jeg har hatt, har gitt meg erfaringer både på godt og vondt. De har gjort meg til den jeg er, og det er jeg takknemlig for i dag selv om jeg ikke så det tydelig den gang. Slik har det vært for tvillingsjelen min også. Jeg vet at han nå er i stand til å se tilbake på relasjonene sine uten bitterheten og sviket han før følte.

Ubevisst har vi fulgt hverandre på avstand, og gjennom de kjærlige energiene som strømmer mellom oss, vært til stor støtte og hjelp for hverandre. Det er universets og englenes magi.

«Magi eksisterer. Hvem kan tviler på det, når det er regnbuer og blomster, musikk fra vinden og stillhet fra stjernene? Alle som har elsket har blitt berørt av magi. Det er en så enkel og en slik ekstraordinær del av livene vi lever. »
Nora Roberts

Noen ganger kan vi tro at vi har møtt våre tvillingsjeler fordi vi så inderlig ønsker å oppleve tilhørighet og kjærlighet. Resultatet kan lett bli en romantisert projeksjon. Det betyr at vi maler et idealisert bilde av den andre. Dette bildet kan ikke returneres, eller er ikke ønsket velkommen og resulterer i alvorlig desillusjon. Når vi lider av lav selvfølelse og mangel på egenkjærlighet, er det naturlig å prøve og finne en slags trengende aksept utenfor oss selv, derav projeksjon. Det er derfor det er så farlig med forelskelse og idolisering. Våre tvillingsjeler er absolutt ikke perfekte, …. akkurat som vi ikke er perfekte.

Jeg har vurdert denne muligheten for meg selv. Idoliserer jeg en som jeg tilfeldig møtte og gjør han til den perfekte matchen for meg? Så absolutt ikke. Til det har det skjedd for mye mellom oss.

Hvordan vi møter våre tvillingsjeler er alltid et mysterium og kan sjelden bli forutsagt. Det er ren magi, styrt fra høyere makter. Jeg liker å referere til tvillingsjeler som to sjeler som speiler hverandre. Det er fordi de i hovedsak gjenspeiler de dypeste behovene, ønskene, drømmene og skyggeelementene i sjelene sine. Dyp tilkobling til et annet menneske, garanterer ikke nødvendigvis for tosomhet. Det er avhengig av hvor bevisste begge partene er i sin egen utvikling.

«I fantasien tror vi at kjærlighet er adskilt fra oss. Egentlig er det ingenting annet enn kjærlighet, når vi er klare til å ta imot den. Når du virkelig finner kjærligheten, finner du deg selv.»
Deepak Chopra

Fordi jeg ikke lenger har fysisk kontakt med tvillingsjelen min, må jeg ta i bruk andre metoder for å holde kontakten. Det er her magi kommer inn. Jeg har rett og slett utviklet intuisjonen min, slik at vi kan være nær på andre måter enn den rent fysiske. Hvordan det er mulig, spør du gjerne? Det handler om telepati, healing, bloggen min, bildene mine, drømmer, syner og fornemmelser. Det er en forbindelse der vi støtter hverandre og løfter hverandre opp, både på et bevisst og et ubevisst nivå. Forbindelsen er såvisst ikke enveis. den går begge veier. Jeg er overbevist om at selv før vi møttes første gangen, hadde vi ubevisst kontakt gjennom energiene som omgir oss.

«Tvillingsjeler møtes ikke endelig et sted. De er i hverandre hele tiden.»
Rumi

Denne indre utviklingen har gitt meg glede, langt utover forbindelsen til tvillingsjelen min. Jeg er blitt mer ekte, mer åpen og villig til å blottlegge sjelen min. Før var jeg en lukket person, som ikke slapp noen innenfor murene jeg hadde bygget rundt hjertet mitt. Etter at jeg oppdaget at magi finnes, beriker den livet mitt hver eneste dag. Alt sammen har skjedd fordi jeg har åpnet opp for kjærligheten.

«Tro noe og universet er på vei til å bli endret. Fordi du har endret deg, ved å tro. Når du har endret deg, begynner andre ting å følge etter. Er ikke det slik det fungerer? »
Diane Duane

Tenk at dette møtet som kom ut av det blå, har ført til så mye endring, utvikling og magi både i mitt og andres liv. Gjennom den jeg har blitt, har jeg fått både innsikt, mot og evne til å styrke andre. Derfor føler jeg meg som en ekte liger. Jeg har fått lov til å spre magi rundt meg, også rundt tvillingsjelen min. Det vet jeg selv om vi ikke har fysisk kontakt. Energiene oss imellom, er alltid nærværende og gir meg en kunnskap og forståelse, som jeg ellers ikke ville hatt.

Denne kontakten oss imellom, vil alltid være tilstede, selv om våre veier kanskje aldri vil møtes rent fysisk. Er det meningen at vi skal møtes igjen, vil det skje på måter ingen av oss kan forutsi her og nå. Bare det er ren magi.

Uansett odds, er jeg sikker på at våre veier vil møtes en eller annen gang i fremtiden. Tid er uvesentlig. Tegnene jeg har fått tyder på det. Det er også tegn som viser meg hva jeg skal gjøre for å være en katalysator og vise vei for tvillingsjelen min. Gjennom hvem vi er og de signalene vi sender mot hverandre, skaper vi magi sammen. Tror du det ikke? Jeg vet det.

Det at jeg kan identifisere meg med en ligers evne til å skape magi, gjør livet mitt enda mer fargerikt og spennende. Slik jeg ser det, finnes det en liger i oss alle. Det handler om å anerkjenne dens eksistens og våge å ta i bruk det den gir oss, nemlig evnen til å skape magi. Jeg er ikke spesiell i så henseelse ….heldigvis.

«Tro i ditt hjerte

Tro i ditt hjerte at du er ment å leve et liv fullt av lidenskap, formål, magi og mirakler.»
Roy T. Bennett

Jeg har lyst til å gi deg en oversikt over hva som kjennetegner et tvillingsjelforhold. Kanskje du er i et slikt forhold uten å være klar over det? Eller kanskje du har møtt tvillingsjelen din uten å ha oppnådd kontakt? Ikke gi opp. Tiden er alltid på din side om det er meningen at dere skal være sammen.

Her kommer oversikten:

Du føler en merkelig, uforklarlig følelse av «gjennkjennelse» når du møter tvillingsjelen din. Dette kan manifestere seg som déjà vu, eller en urokkelig følelse av at du har kjent han/henne før, eller er liksom «ment å være sammen.»
Du har en følelse av at tvillinsjelen din kommer til å spille en svært viktig rolle i din egen utvikling, uten å vite når, hvorfor eller hvordan.
Du har opprettet en umiddelbar, intens forbindelse med han/henne som er forfriskende og sjokkerende på samme tid.
Du føler deg som om du endelig har funnet et «hjem» eller trygt sted med den andre.
Du er i stand til å være ditt autentiske selv – med feil og mangler- uten frykt for avvisning, forfølgelse eller dom sammen med han/henne.
Dere er begge yin og yang, med andre ord, er din mørke side balansert med den andres lyse side, og hans/hennes mørke siden er balansert av din lyse side.
Du føler en følelse av ekspansjon med han/henne, som om du er større enn din begrensede identitet.
Tvillingsjelen din gjør deg til et bedre menneske, og vice versa.
Når dere er sammen er dere sammenbundet, men fri, tilknyttet, men fristilt. Med andre ord, har du fortsatt beholdt friheten, selv om du kan være i et forhold med en tvillingsjel.
Du er finjustert til hans/hennes energi, og vice versa. Dette betyr at du er både veldig bevisst på det nåværende energinivået hans/hennes og vice versa, enten glad eller trist, sint eller tilgivende, åpne eller tilbakeholden. Dere er derfor svært empatiske med hverandre.

Du føler deg som om du har ventet på han/henne hele livet.
Dere er dypt sammenkoblet og speiler hverandres verdier og ambisjoner for livet utover overfladiske likheter.
Din tvillingsjel er et speilbilde av det du frykter og samtidig ønsker mest for din egen indre helbredelse. For eksempel, hvis du er en stressede person, vil din tvillingsjel mest sannsynlig være avslappet og rotete. Hvis du liker å spille offeret, vil tvillingsjelen din være en sterk karakter som nekter å gi deg medlidenhet eller sympati. Dermed hindrer han/henne deg i å videreføre ditt kompleks. Hvis du er kreativt tilbakestående, vil tvillingsjelen din være en blomstrende artist. På denne måten utfordrer dere hverandre og kan gjøre hverandre rasende eller henførte, men også lære hverandre noe viktig om frykt, kjernesår og undertrykkelse.
Uansett hvor mange ganger du unngår eller forlater din tvillingsjel, er du alltid magnetisk trukket tilbake til han/henne.
En av dere er mer sjelfullt moden enn den andre, og fungerer ofte som lærer, rådgiver eller fortrolige i forholdet.På andre områder kan det være den andre som har en slik rolle.
Du blir undervist viktig livsvisdom som tilgivelse, takknemlighet, empati og åpenhet av tvillingsjelen din og vice versa.
Tilkoblingen er mangesidig. Med andre ord, er din tvillingsjel sannsynligvis din beste venn, kjæreste, lærer, oppdrager og muse, alt på en gang.
Din tvillingsjel prøver ikke å forandre deg. Han/hun aksepterer deg for den du er og hvilket stadium du er på, og oppfordrer deg til å gjøre det samme for deg selv og vice versa.
Dere kan være sannferdig med hverandre om alt. Sammen er dere drevet mot et høyere formål, enten åndelig, sosialt eller økologisk.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

"Magi er hva som skjer med oss når vi tillater at livet utvikler seg i stedet for å få det til å skje hele tiden ….. Bare å se. Bare å legge merke til. Bare å være der."