Stikkordarkiv: våge

Forventning

«Gjør det beste du kan inntil du vet bedre. Så når du vet bedre, gjør det bedre.»

Maya Angelou

Hver dag når jeg våkner opp har jeg en muligheten til å ikke ta livet for gitt. Samtidig som jeg kan skape en bedre dag enn i går. Det er opp til meg og den innstillingen jeg har til det som møter meg.

Det går mer og mer opp for meg at jeg ikke kan endre meg uten at jeg helt og holdent aksepterer meg selv slik jeg er. Aksepterer feilene mine, hvor lite perfekt jeg er, tvilen min og alt det andre jeg ikke vil nevne….

Det er ingen grunn til å sette livet på vent inntil alt er perfekt. Gjør jeg det, er jeg redd at livet må vente for alltid. Det handler om å bruke det jeg har og skape ut fra det. Som da jeg begynte å ta bilder. Jeg kan se nå, når jeg ser tilbake at de første bildene mine ikke var særlig vakre. Men jeg hadde gleden ved å ta dem og vise dem frem.

Gjennom utallige forsøk har jeg trent opp evnen min til å se et godt motiv og lært litt mer om hvordan ta et godt bilde. Bildene er fortsatt ikke perfekte, men gleden er om mulig enda større. Alt fordi jeg våget å ta i bruk evnene mine og vise dem frem.

Slik er det med bloggen min også. Den vokser frem i pakt med min egen utvikling. Magisk og vidunderlig å våge å bruke meg selv. Gjennom det har jeg fått ta del i så mange magiske øyeblikk, alene ute i naturen, gjennom det jeg formidler videre og tilbakemeldingene jeg får.

Alt handler om å bruke øyeblikket … ikke utsette det.

Det er så mye jeg ønsker meg. Noe helt perfekt på de ulike livsarenaene som kjærlighet, nærhet, fellesskap, en slankere kropp, dype følelser osv. Lenge satte jeg livet på vent. Jeg kjente meg ikke klar for det. Det var i alle fall det jeg sa jeg til meg selv. Livet hadde gitt meg så mange nederlag. Jeg var ikke beredt for enda ett. Jeg forsto ikke at det var frykten som styrke meg.

Hvordan er det med deg? Har du satt livet ditt på vent i påvente av at noe positivt skal skje?

Hva med å akseptere det som er her, akkurat nå? Hva med å akseptere andre, slik de faktisk er? Hva med å ta i mot de energiene som er rundt oss, herdre hvor vi er akkurat nå?

Hvorfor ikke gripe livet slik det er. Det er ikke å gi opp. Eller å ta til takke med det nest beste, eller langt mindre enn det vi fortjener. Det er ikke svakhet, eller å synes synd på oss selv, eller å miste oss selv i noe som ikke er godt nok.

Å akseptere det som er, er ikke det samme som å gi opp muligheten for endring? På ingen måte. Det betyr å samkjøre meg med hvordan livet faktisk er. Det betyr å se livet inn i øynene, akkurat nå. Det betyr å snu meg mot det som er her, det jeg har blitt gitt å utfolde meg med og ikke trekke meg tilbake fra det i frykt for å mislykkes.

Det betyr å gi slipp på falske håp og drømmer, og våkne opp til det som virkelig er sant. Det betyr å slutte å kjempe mot meg selv og klare å se at jeg er en del av det fantastiske livet, akkurat som jeg er her og nå. Det betyr å si ja til det som er, selv om det ikke er det jeg hadde planlagt eller håpet på.

Det handler om å våkne opp hver dag og ikke kaste bort drømmene mine. Men holde dem nær hjertet mitt fordi jeg er en del av et helt alminnelig mirakel.

Et alminnelig mirake

«Det er ikke så uvanlig
når alt er vakkert
Det er bare et annet
alminnelig mirakel i dag

Himmelen vet når det er på tide å snø
Ingen trenger å lære et frø å vokse
Det er bare et annet
alminnelig mirakel i dag

Livet er som en gave, sier de
pakket opp for deg hver dag
Åpne opp, og finn en måte
å gi noe av ditt eget.

Er det ikke merkelig
som hver gang en regndråpe faller?
Den er bare et annet
alminnelig mirakel i dag

Fuglene om vinteren har sin flørt
og kommer alltid hjem om våren
De er bare et annet
alminnelig mirakel i dag

Når du våkner opp hver dag
ikke kast drømmene bort
Hold dem nær hjertet ditt
fordi vi er alle en del

av det alminnelige mirakelet

det alminnelige mirakelet

Ønsker du å se et mirakel

Solen kommer ut og skinner så lyst
og forsvinner igjen om natten
Det er bare et annet
alminnelig mirakel i dag

Det er bare et annet
alminnelig mirakel i dag

Det virker så eksepsjonellt
at livet fungerer tross alt
Det er bare et annet
alminnelig mirakel i dag»

Ukjent

Først når jeg aksepterer meg selv som jeg er, kan magi skje og mirakelet åpnebarer seg. Da åpner jeg opp for kreativiteten og kunnskapen fra mitt eget indre som gjør endring mulig. Ja endring blir faktisk enkelt. Det er fordi jeg ikke lenger kjemper mot meg selv og tillater øyeblikkets magi å komme tilsyne.

Jeg åpner opp for mulighetene og kjenner hvor herlig det er å være helt levende. Det skjer når jeg elsker meg selv og dyrker min egen tilstedeværelse med åpne og nyskjerrige øyne. Tankene mine har aldri vært ansvarlige for endring. De har heller holdt meg tilbake og minnet meg på alle begrensningene mine.

Aksept er ikke et resultat av innsatsen min. Dypt inne i meg, i hjertet mitt, har sann aksept allerede skjedd. Sett ut fra mitt eget indre selv, hjertet mitt, den jeg egentlig er, har jeg allerede sagt ja til øyeblikket akkurat som det er. Det innbefatter min egen vegring, motstand, tvil på egne krefter og frustrasjonen jeg føler over å ikke strekke til.

Hjertet mitt rommer både den dypeste smerten og den største gleden. Kjenn etter, så oppdager du at det samme gjelder for deg. Er det ikke magisk?

«Aksept er som himmelen. Den trenger ikke komme eller gå. Akkurat som himmelen «godtar» eller «tillater» (eller «er rommet for») skyer, regn, tåke, selv tordenvær, så har bevisstheten (hvem du virkelig er) allerede» akseptert «hver tanke, følelse, selv de som er smertefulle, frykt, motstand, i sin enorme omfavnelse. Dette er en «aksept» uten en motsatts; du er det ikke-duale rommet for alt. Uanstrengt så.»

Jeff Foster

Ingenting fra fortiden min kan definer hvem jeg er. Heller ikke det som skjedde for få sekunder siden. Det er forbi. Det er opp til meg å definere hvem jeg er og hva som er mulig for meg i hvert sekund av livet mitt. For en fantastisk god tanke. Det er opp til meg og dette øyeblikket .., alt rommes i et eneste øyeblikk. Det gjør meg så takknemlig og full av håp og forventning til livet.

«Å våkne å kjenne dype følelser fra takknemlighet. For alt jeg har, det jeg er og det jeg får leve ut.
I mylderet av muligheter og valg, at jeg velger å by på det jeg kan og fortsetter å lære mer.
At jeg er en samlende kraft kontra skaper av splid og ubehag.
At jeg evner å stå i kjærlighet selv når det kjennes vondt, urettferdig og krevende.
At jeg tør å stå avkledd selv i usikkerhet om at det er bra nok.
At jeg elsker de og det jeg er en del av på godt og vondt.
Tusen takk.»

Trine Åldstedt

Ubetinget kjærlighet er min naturlige tilstand sier Jeff Foster og jeg er enig med han. Den er ren bevissthet med utspring fra mitt eget hjerte. Den fjerner meg fra mine egne egoistiske behov, synspunkter og ønsker. Jeg gir fordi det er den jeg er. Jeg gir fordi det å gi, vise omsorg og støtte er slik jeg er skapt. En slik kjærlighet er ren, intuitiv, inkluderende, medfølende, hengiven og frigjørende.

Tenk om vi alle kunne leve litt mer ut fra denne kjærligheten. Tenk hvor åpen, fri og god verden hadde vært da. For noen kommer en slik ubetinget kjærlighet naturlig. Mens andre må erkjenne skyggesidene sine først og arbeide for å overvinne smerten de bærer på.

Det er så naturlig å fokusere på hva kjærlighet kan gi. Det er ingen kjærlighet som kommer i morgen, for kjærlighet er bare nå. Og jeg kan ikke «få» mer kjærlighet, for kjærlighet er hva jeg er.

Alt jeg trodde jeg visste om hvem jeg var, hvor jeg var på vei, slik det var «tenkt» å være,  om relasjoner, mitt livs formål … Jeg ser hvordan kjærligheten kommer og forandrer alt, åpner meg opp uten at jeg har noe å skjule meg bak. Da er jeg hjemme i all min sårbarhet.  Og oppdager at jeg har alt jeg trenger, tross alt jeg trodde at jeg manglet.

Jeg ser opp på himmelen. Legger hendene på hjertet mitt og opplever harmoni. Himmelen er farget i lilla, brunt, rødt, gult og rosa. Farger som minner meg om hvor stor kjærligheten er. De er en mektig portal inn til hvor åpent, enestående, og kreativt det virkelig er å leve.

Jeg blir hvor jeg er. Blir i øyeblikket. Alt som noensinne har skjedd og alle jeg noensinne har møtt, har ført meg hit til dette øyeblikket. Selv om det kan synes å være en helt vanlig tirsdag, ser jeg igjen. Fordi det er så lett å ta kjærligheten som en selvfølge, eller tro at den ikke finnes, så jeg ser igjen. Jeg ser at jeg er ett med livets magi.

Så hadde jeg et syn. Jeg så månen på vei til å bli hel. I den vakre lyse buen satt en vakker skapning.  Jeg forsto uten skygge av tvil at det var deg. Du satt der og dinglet med bena, så ned på meg og drømte deg bort.

Jeg forsto at du snart er klar for livets mirakler, akkurat som månen snart er hel. Ikke bli værende der for lenge. Snart er månen full og du trenger å komme ned på jorden igjen. Ikke utsett livet ditt lenger.

Du er mer enn god nok som du er og trenger ikke lete etter unnskyldninger for hvorfor du blir værede der du er. Innrøm at det er fordi du frykter livet, og det det kan påføre deg av ny smerte og nederlag om du involverer deg i det igjen.

Husk at det alltid er ditt eget valg om du vil forbli en tilskuer til livet, eller komme ned og delta aktivt med alt du er.

Forandringen du lengter etter finnes i hvert eneste levd øyeblikk, når du aksepterer deg selv og den du er. Blir du værende oppe i månen som en tilskuer, mens du venter på at noe magisk skal skje, noe uforklarlig slik at du kan våge deg ut i livet igjen, er jeg redd at du vil bli skuffet.

Noe skjer ikke uten at du lar det skje, gjennom å gripe øyeblikket. Jeg vet at du snart er klar, fordi månen er oppadstigende og snart hel. Den har vist meg alt jeg trenger å vite. Ta mot til deg og våg spranget …..

Månen symboliserer vår følelsesmessige natur og peker på våre trygghetsbehov. Den er et symbol for det som var, og representerer vår opprinnelse og hukommelse. Månen har et ønske om å stille spørsmål ved alt og komme til bunns i alt.

Den oppadgående halvsirkelen i en stigende måne representerer sjelen og sinnet, en halvfullkommen og skiftende del av mennesket. Figuren er brudt og har en synlig og usynlig halvdel. Det representerer noe halvt bevisst, halvt ubevisst. Den synlige halvdel gir rom for mottagelighet, refleksjon, følelser, minnet og det mentale.

Den tomme halvdel åpner for uvisshet, irrasjonalitet, fantasi, emosjoner og instinkt. Vekslingen mellom den synlige og usynlige halvdel bringer frem rytme og et tidsbilde. Halvsirkelen er sensitiv, sårbar og påvirkelig. Den representerer ting som er i forandring og i en fase. Sjelen er bærer av personligheten, en erfarende, voksende og forbigående uttrykk av det sanne jeg.

Ser du symbolverdien. Kjenn etter om de ikke stemmer med slik du har det. Kom ned, du er klar for  å innta livet igjen. Jeg gleder meg til å se deg. Helt herfra kan jeg se hvor vakker du er, der du sitter badet i et gyldent, magisk og kjærlig lys.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Tillit til kjærligheten

 

«Engasjement er grunnlaget for åndelig vekst. Uten det flyter du på tanker, ønsker, begjær, og ujordet ambisjoner i beste fall. I verste fall blir du blåst rundt av skremte deler i din personlighet som regndråper i en storm.»

Gary Zukav

Det kan hende noen ganger at jeg som et følsomt og sårbart menneske, opplever å ikke bli møtt som den jeg er og alt kjennes håpløst.  Jeg har en fornemmelse av at det jeg er, ikke er godt nok. Blandede følelser av tristhet, glede, ensomhet, og lykke skyller inn over meg som dønninger fra åpent hav.  Jeg er ikke sikker på om det er godt eller dårlig.

Andre ser meg ikke som jeg er. Omgivelsene, verken holder eller støtter meg. Alle de gamle drømmene mine om kjærlighet, om intimitet, om «livsoppgaven min», faller bort, og oppløser seg i de store, tunge bølgene som om de aldri har eksistert.

Det jeg opplever er som en  dundrende stillhet i hjertet mitt. Jeg forstår at jeg må foreta vanskelige valg for å bevare det. Vil jeg skape et hjem for tristhet?  Skape et fristed for forvirring? Gå i kompaniskap med usikkerheten?

Jeg vet bare at jeg ikke kan gjøre noe av dette. For da forlater jeg det sårbare hjertet mitt og sender det bort som et uønsket barn ut i en ensom ørken.

Stoler jeg på hjertet med livet mitt?

Jeg  har et ansvar for å ikke stadig minne meg på hvor såret og knust jeg er … Men å overgi meg dypt og uten forbehold til hjertets stemme, slik at det kan fylle meg meg magi og takknemlighet igjen. Og gjøre det med hele meg, med alt jeg er!

Jeg kan snakke hele dagen, og analysere sårene mine og alle hvorfor. … Men det er ikke noe kraftigere og mer healende, enn virkelig å slippe hjertet til og være villig til å risikere alt i kjærlighetens navn.

Hjertet er med meg overalt. Det har aldri forlatt meg, og vil aldri gjøre det. Det vil fortsette å fremstå som veien, i kjærlige, voldsomme, fredelige, og stormfulle former inntil alt i meg er satt i brann.

Når hjertet er åpent, er det ingen forventninger om hva jeg skal gjøre eller ikke gjøre … Andres reaksjon spiller ingen rolle …. Hjertet guider meg til der jeg trenger å være og når. Det krever at jeg ikke  forholder meg  passiv, og venter på bedre tider eller følger råd fra andre på en måte som ikke helt er på linje med min  sannhet.

«Dagen beveger seg herlig fremover!
Ikke benekt din storhet i dag
Vær sterk og målrettet
Ha skjønnhet i fokus
Gjøre godt vil tiltrekke det samme
Fall inn i øyeblikkene og nyt. »

Gigi Galluzzo

I slike stunder er det godt  å minne meg på noen viktige sannheter:

Jeg er akkurat her jeg er for å lære og jeg vet at jeg er ivaretatt.
Jeg er akkurat her for å lære andre noe og jeg vet at jeg er ett med alt som er.
Jeg lærer av andre  og jeg vet at det handler om å hjelpe hverandre.
Jeg er unik, og jeg vet at jeg har en livskraft som er større og sterkere enn jeg noen gang kan klare å forestille meg.

Kroppen min kan heales, og jeg vet at ved å tenke positivt vil jeg komme lenger enn jeg aner.

Psyken og tankene mine kan spille meg et puss, men til syvende og sist er det hjertet som styrer livet mitt.
Miraklene er nær meg bare jeg er åpen og villig til å ta imot.
Livsviljen min kan føre meg til nye høyder, bare jeg våger å slippe den helt fri.

«Overgi deg helt til kjærligheten»

Kute Blackson

Det er som å se inn i solnedgangen på en klar ettermiddag om høsten, og vite at jeg når som helst kan oppleve kjærlighetens magi på de utenkeligste måter, eller jeg kan bli møtt med dype bølger av ømme følelser og opplevelser.

Uten en gang å være bevisst hva som skjer, har jeg inngått et løfte om å inngå fellesskap med alt som er. Det er et øyeblikk av ren velsignelse.

Jeg setter til side den gamle, vante tenkningen om å endre, forandre, bytte, ut eller «helbrede» det som er. I stedet inngår jeg en ubetinget forpliktelse til  godhet og åpner hjertet mitt slik at det kan bli fylt av lys.

Det handler ikke om å overgå meg selv. Det er ikke løsrivelse eller tilknytning. Det handler ikke om forlate kroppen min. Det er ikke å forkaster skyggen min. Det er ikke å hamre løs på historien min. Det er ikke påtatt positivitet.

Det handler om inkludering. Det er å være forbundet. Det er skygge og lys. Det er hjertevarm tilstedeværelse. Og tilstedeværelse finnes ikke om jeg unngår den jeg er. Å være nærværende akkurat her og nå, er det som betyr noe.

Jeg har kjent mange som skylder på andre for alt vondt som hender med og mot dem. Jeg har selv til tider vært full av beskyldninger mot andre for hvorfor livet mitt er slik det er.  Når jeg skylder på andre,  tar jeg ut humørsvingninger, frustrasjoner og vanskeligheter, uten hensyn til hvordan det kan oppleves. Faktisk, nyter jeg  effekten av å velge å dumpe det vonde jeg opplever, i en falsk tro på at det  vil forbedre min egen følelsesmessige tilstand. For et bedrag.

Det virker selvsagt ikke. Den andre ytterligheten handler om å skylde alt på meg selv, å bære alt inne i meg og holde det der, full av selvbebreidelser. Må innrømme at jeg til tider har vært der også.

Det skaper lidelse.

En sunnere tilnærming er sunn emosjonell frigjøring. Det skjer når jeg kan lærer å eie og uttrykke følelsene mine på en ekte og hensiktsmessig måte, uten å føle skam eller unngå dem. Først da slutter jeg  å skade andre og meg selv.  Å skylde på, eller å føle skam er å undertrykke en viktig del av meg selv. Undertrykkelse kan bare føre til enda større lidelse.

Det beste er å invitere skyggene i meg helt frem i lyset hvor jeg kan eie og ære dem. Det er nødvendig å gi slipp på de emosjonelle bindingene mine. Det er ingen skam i det.

Jeg har ingen rett til å ønske meg mer, til jeg fullt ut forstår hva jeg allerede har. Det er ikke mengden som teller, men de velsignelsene jeg er i stand til å motta fra det jeg har.

«Et stykke gammelt brød gir mer til tiggeren, enn et nytt hus til de som er rike.»

Alt jeg har, har uendelige velsignelser for meg skjult inne i seg. Jeg trenger å lære å motta dem.

Det er nødvendig å kommunisere dypt og åpent det som er meningsfullt for meg. Det handler om å åpne hjertet mitt. Dele dybden av hvem jeg er, min frykt, min sårbarhet, det jeg har av forventninger og hemmeligheter, det som tenner meg og det som inspirerer meg. Når jeg åpner hjertet mitt, skaper jeg kjærlighet på den reneste måten.

Å være ekte meg, er den største åpneren for hjertet. Kjærlighet er den største åpneren for sjelen.

Å se dypt inn i en annens øyne, er å se uendeligheten smile til meg. Da erkjenner jeg at et menneske er full av sårbarhet, ømhet, frykt, mot og skjønnhet, Det oppleves  som et under og et privilegium å få et glimt inn i en annens hjerte.

Ved å feste oppmerksomheten bort fra meg selv, kjenner jeg  kjærlighetens sjel.

«Ingen lover.
Bare kjærlighet.
Kjærlighet er grunnlaget for alt.
Jeg er kjærlighet.
Når jeg ønsker å ha mer ut av livet mitt ..
…. Overgir jeg meg fullt ut til å elske.
Nå»

Jeg er vitne til magi og hvordan den vises forskjellig i min verden når jeg tar 100% ansvar for de måtene jeg forholder meg til det jeg ser i andre. Når jeg slutter å ville endre, helbrede, eller fikse dem, gir det meg mer rom og muligheter oppstår som ren magi.

Vi har så mange muligheter til å vokse, og bli større enn «våre» sår. Det kreves at jeg ikke venter på at andre skal endre seg før jeg våger å åpne hjertet mitt for dem. Eller at jeg selv skal endre meg før jeg våger å åpne meg. Det handler om å være den vi er sammen.

«Fred er ikke fravær av konflikt, men tilstedeværelse av kreative alternativer for å svare på konflikten.»

Dorothy Thompson

Mennesker jeg engasjere meg i har vist meg min dypeste sårbarhet.

Jeg har et ansvar for ikke å minne andre på hvor såret og knust de er … men å overgi meg  til det som er akkurat her og nå mellom oss.
Jeg kan snakke hele dagen, og analysere det som har gått galt og alle hvorfor. Men det hjelper ikke  det grann.

Det er ikke noe kraftigere og mer healende, enn virkelig å åpne hjertet og være villig til å risikere alt i kjærlighetens navn. Når hjertet er åpent, er det ingen forventninger om hva andre gjør eller ikke gjør. Andres reaksjon spiller ingen rolle. Hjertet guider meg der jeg trenger å være og når. Det handler om å være tro mot min egen sannhet og ingen andres.

En del av min opprinnelse som menneske handler om konkurranse og tilpasning. Noe  i meg sier at jeg må være forsiktig med å eksponere meg. Jeg kan ikke la hjertet være for åpent, for da vil jeg bli skadet. Alle blir vi skadet. Den ekstreme reaksjonen på å være skadet er å lukke hjertet. Når jeg gjør meg usårbar mister jeg noe veldig verdifullt. Jeg setter meg selv utenfor rommet med risiko, der muligheter og vekst lever.

Å risikere gjør vondt, skuffer meg til tider og lar meg trå feil. Likevel gir det meg en viktig åpning for å endre meg og komme frem til sannheten.

Jeg har sluttet med å se sårbarhet som noe jeg trenger å skjule eller komme over. Det langsomme og vanskelige arbeidet med å leve ut sårbarheten holder meg midt i livets bølge.

Det er nødvendig å lære å se sårbarhet som en døråpner til velsignelse.  Sårbarheten viser vei inn i min indre verden, til hjertet mitt.  Når jeg  gir kjærlighet, er jeg mest menneskelig og mest sårbar.

Derfor går jeg ut i livet og lever med alt jeg er.  Dette er livet. Jeg skal lære, og lære bort til andre. Jeg skal vokse, erfare og føle.

Jeg griper dagen, og gjør akkurat det jeg ønsker å gjøre. Ikke det jeg tror andre forventer av meg. Ikke det jeg tror jeg må gjøre. Det er min kraft, mitt ansvar og mitt valg. Jeg er meg selv. Jeg er ekte. Jeg er bra nok akkurat som jeg er. Jeg er unik og kraftfull.

Jeg gjør det i kjærlighet til meg selv og livet.

«Ingen andre kan velge din holdning for deg. Perspektiv og valg av holdning gir deg muligheten til å være i kontroll. »

Irene Dunlap

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Sammenligne

Det er så lett å sammenligne seg med andre.

Kanskje du tenker at det andre gjør er bedre enn det du gjør? Kanskje du tro at du ikke har det i deg? Kanskje du tror at du ikke er tøff nok? Kanskje du tror at du er dømt til å tape?

Kanskje, kanskje …..?

Husk bare at du har det i deg. Husk at du er like god som andre. Husk at alt som skal til er at du bestemmer deg for å satse på det du drømmer om å oppnå.

Det kan godt være at andre er bedre enn deg. Det kan godt være at andre lykkes oftere enn deg. Det kan godt være at andre har lettere for det enn deg.

Det kan godt være….

Husk bare at du konkurrerer ikke med andre. Det handler om å være tro mot deg selv. Det handler om å ta skrittet ut i det ukjente. Det handler om å gi slipp på angsten for at du ikke …..  med andre ord at du ikke holder noe tilbake fordi du er redd for å mislykkes.

Jeg vet at du klarer det. Jeg vet at du våger.

Kanskje du taper denne gangen også, eller kanskje du oppnår drømmen din? Det vet du ikke før du har forsøkt. Hva har du å tape? Hva er egentlig det verste som kan skje? Er det verre enn å leve slik du gjør uten håp fordi ….

Ikke bry deg om andre. Våg å leve ut drømmen din.  Som Søren Kirkegård sier:

«Å tørre er å miste fotfeste for et øyeblikk. Å ikke tørre er å miste kontakten med livet.»

Det handler om å ha tro på kjærlighetens uendelige skaperkraft. Fyll hjertet ditt med kjærlighet – ikke med frykt.

Våg deg ut i lyset – ut i kjærlighetens varme vinder og magiske lys. Ikke gjem deg bort i mørket. Et mørke som er som en grå omsluttende tåke, uten verken seire eller nederlag.


Kom bli med ut i det varme solskinnet som er fylt med håp og uendelige muligheter.

Det er fylt av fortryllende magi!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Huske å leve

10869436_10204814443577478_248088797130426636_o

Huske livet

«Hei», sier livet. «Husker du meg?
Vi startet ut sammen her
da du bare var
fylt av av undring.
Husk hvordan du så verden
som et sted fylt av magi?
Vi var rampete lekekamerater da.
Vi malte på himmelen med skyer
og laget magi ut av
ingenting.
Kan du huske, hvordan jeg
skitnet meg til
av rampestreker?

 Ikke noe trygt. Så mye nei.
De kledde meg i ukomfortable klær
og fikk deg til å bære dem, også.   

Du gjenkjenner ikke meg, gjør du?
Men jeg har aldri forlatt deg
eller mistet mitt ville, glade ønske
om å vise deg
leke med deg
kysse deg.
Leke gjemsel ned svingete veier
og alltid oppdage mer.
Lyst til å løpe vekk med meg igjen?
Skal vi rømme uten å dra.
Fordi det er mulig, vet du.
Jeg har aldri vært noe annet sted, enn her
og venter på at du skal huske.

   Jacob Nordby

891794_10207543125792828_7786588627762826695_o

Enda et nytt år er begynt. Et år som forhåpentligvis vil inneholde mange gode stunder og gi meg opplevelser fylt med kjærlighet, magi og undring.

I år har jeg skaffet meg en fargerik årsplanlegger med sitater fra Paulo Coelho.  Jeg ser frem til å fylle  sidene med det livet har på lager for meg. Det blir garantert ikke bare gode opplevelser, men jeg er sikker på at det blir opplevelser som fører meg videre og lærer meg noe nytt om det å leve.

Temaet i årsplanleggeren for januar er toleranse. Det betyr at det er menneskelig å feile.

«For lenge siden lærte jeg at for å lege mine sår, måtte jeg ha mot til å erkjenne dem.»

Alef -Paulo Coelho

Det er menneskelig å gå seg vill. Heldigvis er det lov å stille spørsmål. Det er lov å be om hjelp. Det er lov å lete etter mening. Jeg vet med sikkerhet at om vi  er utholdende og tar vare på hverandre med kjærlig toleranse, vil vi finne veien mot oppfyllelse av drømmene våre. Magisk, ikke sant?

«Hold deg sammen med dem som ikke er redde for å vise seg sårbare. For de stoler på seg selv, de vet at alle trår feil en gang ibant og det tolker de ikke som et tegn på svakhet, men på menneskelighet.»

Manuskriptet fra Accra – Paulo Coelho

736134_4861996944355_2086439970_o

Kvaliteten på livet mitt vil bare virkelig endres om jeg endrer noe i meg selv. Livet skjer fra innsiden. Ellers kan jeg være på det vakreste stedet i verden og fortsatt føle meg elendig.

Det handler om de valgene jeg tar for å komme dit jeg ønsker å være.

Alt jeg ønsker, hvert mål som settes er fordi jeg  ønsker å være lykkelig, være glad. Om glede bare er et resultat av noe jeg gjorde, vil den snart visne bort. Men velger jeg den indre handlingen av å føle glede, vil den vise meg ytre handlinger som skaper mer glede.

Jeg har opplevd mange ytre handlinger som lett kunne fått meg til å kjenne på håpløshet og manglende respons fra livet. Det er i slike stunder det handler om å være grunnfestet i indre glede.

For meg er det godt  å vite at det er lov å være den jeg er, selv om det kan være tøft til tider.

«Salige er de rare
for de lærer oss å se verden med nye øyne.
Salige er de som omfavner intensiteten av livets smerte og glede,
for de skal bli belønnet med en uvanlig ekstase.
Salige er de som ser skjønnhet  i stygghet,
for de skal forvandle vår visjon av hvordan verden kan være.
Salige er de dristige og omskiftelige,
for deres fantasi knuser gamle grenser for frykt for oss alle.
Salige er de som er gjort narr av for sine uhemmede uttrykk
av kjærlighet i alle slags former,
fordi den slags galskap er akkurat den frihet
som verden ubevisst ber om.
Salige er de som har holdt ut å bli nedbrutt av livet,
for de er de prangende sprekkene hvor lyset skinner.»

Jacob Nordby

quote-tree-rumi

Det er faktisk lov å være i tvil om veien jeg skal gå. Den viser meg bare at jeg fortsatt er levende og reflekterer over livet. Jeg vil samtidig være meg selv. Noe annet er naturstridig. Har du noensinne sett et blad som er nøyaktifg likt et annet? Akkurat slik er det med meg og deg også. Vi er orginaler og det er noe vi kan være stolt over, uansett hva andre tenker og sier om oss.

Den beste medisinen for et godt liv er å gjøre noe positivt. Noe av det beste jeg vet i så henseelse er  å gå meg en tur. Der får jeg fokuset rettet mot det jeg opplever, gleden over å være til, solens varme stråler mot ansiktet, fuglenes vakre sang og de magiske fargene i naturen. Det som plager meg, falmer og betyr ikke lenger så mye. Hvorfor, fordi jeg har valgt livet. Jeg har valgt å kjenne på gleden over å være til.

Selvsagt er det mye annet som gir indre glede. Det kan handle om felleskap, gjøre noe for andre eller rett og slett utrette noe som jeg har drømt om å gjøre. Jeg innser at det handler om å se muligheter, om min egen innstilling og ikke minst om hvor jeg er akkurat der og da i min egen prosess.

dscn9946

Selv med de beste intensjonene, kan jeg oppleve å få de verste resultatene.  For å få livet til å henge sammen må det være  en endring i bevisstheten min mot det som er positivt. Samtidig må jeg tro på at jeg kan lykkes med det jeg ønsker å oppnå. Når jeg skaper en glad indre verden, vil jeg ikke bekymre meg så mye for de ytre påvirkningene. Det handler i stor grad om å være raus mot meg selv.

«Uten avvik fra normen, er fremgang ikke mulig.»

Frank Zappa

Med andre ord skal noe fantastisk skje, må noe fantastisk først skje i meg. Da kan ingen stoppe meg fra å få det mest fantastiske og magiske livet. Møter jeg hindringer, begymrer jeg meg ikke. Jeg bruker dem som en mulighet til å roe ned og nyte utsikten før jeg setter farten opp igjen.

Når bekymring eller frykt skjer inne i meg og jeg samtidig prøver å skape noe, vil en forstørret versjon av denne bekymringen og frykten manifesteres på utsiden. Jeg har erfart det ofte. Jeg vet at det samme gjelder for deg og ditt liv.

CIMG8032 - Kopi

Når jeg ønsker å skape noe som gir meg glede, sjekker jeg alltid først at noe gledelig skjer inne i meg.

«Det er ingen vei forbi, til slutt, den jeg er, vil manifestere seg i min verden.»

Jeg har egentlig aldri vært en fan av mål … Jeg liker tanken på oppfylte drømmer. Mine drømmer handler om indre vekst, velvære, eie en voksende glede, leve bevisst og naturlig.  Men mest av alt å møte deg der du er og i fellesskap skape magi.

Hver dag vil jeg sjekke om jeg er litt bedre som menneske enn jeg var i går.  Spørsmålene jeg trenger å stille meg er, om jeg er litt mer glad som menneske, litt mer kjærlig og litt mer medfølende?

Mitt nyttårsønske er at vi sammen kan bestemme at dette er våre store drømmer for livet og  utstråle dem overalt hvor vi går. Sammen kan vi forandre verden. Så i dag, selv om du føler deg trist, eller for redd til å  ha en drøm … vit dette … du  kan klare det. Du er sterkere enn du tror.  Du våknet opp i morges med nye muligheter foran deg. Anta at du er den du ønsker å være. Våg å anta at du kan få det du vil ha og har det som trengs for å oppnå det. Våg å anta at alt er mulig for deg … fordi det er mulig.

«Det store spørsmålet er om du kommer til å være i stand til å si
et solid ja til eventyret.»

Joseph Campbell

Gleder meg til å skape et magisk 2017, fylt av glede og positive energier. Jeg gjør det gjerne sammen med deg.

dscn7933

Til slutt i dag vil jeg dele noen leveregler. Hvem som har utformet dem vet jeg ikke. For meg gir de mening og retning for det livet jeg ønsker å skape.

  • Du har fått en kropp.

Enten du elsker den eller hater den, er den din for livet, så godta den. Det som teller er hva som er inne i deg.

  • Du blir presentert for noe du skal lære

Livet er en konstant læring, som hver dag gir muligheter for deg til å lære mer. Disse erfaringene er spesifikke for deg, og å lære dem «er nøkkelen til å oppdage og oppfylle betydningen og relevansen av ditt eget liv».

  • Det er ingen feil, bare lærdom.

Din utvikling mot visdom er en prosess med eksperimentering, prøving og feiling, så det er uunngåelig at ting ikke alltid vil gå slik du planla eller slå ut slik du ønsker. Medfølelse er botemiddelet for hard fordømmelse – av oss selv og andre. Tilgivelse er ikke bare guddommelig – den  handler også om «å slette følelsesmessig gjeld» – å oppføre deg etisk, med integritet, og med humor – særlig evnen til å le av deg selv og dine egne uhell – står sentralt i perspektivet om at «feil» rett og slett er leksjoner vi må lære.

  • Leksen gjentas inntil  den er lært.

Leksen gjenta til den er lært. Det som manifesteres som problemer og utfordringer, irritasjoner og frustrasjoner er flere lekser – de vil gjenta seg til du ser dem som lekser og lære av dem. Din egen bevissthet og din evne til å forandre deg, er forutsetningene for å gjennomføre denne regelen.  Grunnleggende er også din aksept av at du ikke er et offer for skjebnen eller omstendighetene – «årsakssammenhengen» må bli anerkjent. Det vil si: ting skjer med deg på grunn av hvor du er og hva du gjør. Å skylde på noen eller noe annet for ulykker er en flukt og en fornektelse. Du selv er ansvarlig for deg, og hva som skjer med deg. Tålmodighet er nødvendig – endring skjer ikke over natten, så gi endring tid til å skje.

  • Læring tar ikke slutt.

Mens du er i live er det alltid lærdom å lære. Overgi deg til  «rytmen i livet», ikke kjemp mot den. Forplikt deg til prosessen med konstant læring og endring – vær ydmyk nok til å alltid erkjenne dine egne svakheter, og vær fleksibel nok til å tilpasse deg fra det du er vant til, fordi å være opphengt i gamle vaner vil nekte deg friheten til nye muligheter.

  • «Det» er ikke noe bedre enn «her».

Den andre siden av gjerdet kan være grønnere enn på din side, men å komme dit er ikke nøkkelen til uendelig lykke. Vær takknemlig for og nyt det du har, og hvor du er på reisen. Sett pris på det som er bra i livet ditt, i stedet for å måle og samle ting som ikke egentlig fører til lykke. Å leve i nuet hjelper deg til å oppnå fred.

  • Andre er bare speil av deg.

Du elsker eller hater noe i en annen person i henhold til hva du elsker eller hater i deg selv. Vær tolerant; godta andre som de er, og strev etter klarhet i selvbevissthet; bestreb deg på å virkelig forstå og ha en objektiv oppfatning av din egen selvtillit, dine tanker og følelser. Negative erfaringer er muligheter til å helbrede sårene som du bærer. Støtt andre, og ved å gjøre det støtter du deg selv. Om du ikke er i stand til å støtte andre, er det et tegn på at du ikke tilstrekkelig ivaretar dine egne behov.

  • Hva du gjør ut av livet ditt er opp til deg.

Du har alle verktøyene og ressursene du trenger. Hva du gjør med dem er opp til deg. Ta ansvar for deg selv. Lær å gi slipp når du ikke kan endre ting. Ikke bli sint om ting – bitre minner roter det til for deg. Mot bor i oss alle – bruk det når du trenger å gjøre det som er riktig for deg. Du har en sterk naturlig kraft og eventyrlyst, som du bør bruke mens du omfavner det som ligger foran deg.

  • Svarene ligger inne i deg.

Stol på dine instinkter og dine innerste følelser, enten du hører dem som en liten stemme eller et glimt av inspirasjon. Lytt til følelser så vel som lyder. Se, hør og ha tillit. Bruk din naturlig inspirasjon.

dscn9635

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Issmelting

dscn5817

Denne bloggen har jeg delt før. For meg  representrer den en sannhet som stadig forundrer meg. Å leve med et åpent og kjærlig hjerte er ikke lett.  Det er så altfor lett å trekke meg tilbake og synes at jeg ikke fortjener å få og gi kjærlighet. Når slike tanker kommer til meg, minner jeg meg på  et visdomsord som jeg hørte for lenge siden og erfaringen jeg gjorde meg som bekrefter hvor viktig det er å anerkjenne andre.

«Når du ser noe vakkert i noen, fortell dem det. Det kan ta et sekund å si, men for dem  kan det vare en levetid.«

Jeg var en stille og beskjeden ung jente. En dag gikk jeg hjem fra skolen sammen med en av de mest populære jentene. Hun  vendte seg til meg og sa. «Du er så lett og snakke med. Jeg kan snakke med deg om alt.» Vet du, for henne betydde det sikkert ikke all verden, men for meg dannet det grunnlag for en større tro på meg selv. Hver gang jeg tenkte negative tanker om meg selv, husket jeg på hva hun hadde sagt til meg. Det hjalp meg til å tro at også jeg var  en som kunne bidra med noe positivt overfor andre. Til tross for at jeg over mange år lot hjertet mitt fryse til is og trakk meg bort fra all menneskelig nærhet.

Så her kommer bloggen som jeg skrev på vårparten et år:

«Ikke søk hvor som helst, men inne i deg for kjærlighet. Ikke bygg murer som hindrer kjærligheten i å komme inn, heller bygg en aura rundt deg som er gjennomtrengelig og tillater en strøm av kjærlighet å hele tiden få strømme gjennom deg.

Vi er et fartøy for kjærligheten. Dette fartøyet er koblet til alle ting. Kjærligheten er kanalisert gjennom alle disse strømmene og den flyter alltid.

Hvis det blir gjort et forsøk på å fange denne kjærligheten, vil den bryte demningen og dermed forårsaker en overveldende mengde av sorg og følelse av drukning. Når kjærligheten får lov til å flyte naturlig uten at du prøver å eie den, gir den alt som trengs. Den beskytter deg. Den tjener deg. Den guider deg. Og mest av alt elsker den deg.

Kjærligheten er ment å flyte. Omfavn flyten. Den vil alltid komme gjennom deg. Ikke noen gang tvil på det. Kjærligheten knytter oss alle sammen. Alt er kjærligheten selv, så den inkluderer deg. Du er aldri uten kjærlighet. Faktisk, du er kjærlighet. »
Jason Micheal Ratliff

Over år har hjertet mitt vært frosset til is. Det var følelsesmessig og åndelig frosset. Jeg trakk meg unna eller unngikk hengivenhet. Jeg gjorde alt jeg trodde var nødvendig for å være en god person, men jeg var tom og  død innvendig.

Jeg var fordømmende  og ofte kald, men så på meg selv som hyggelig. Jeg følte meg overlegen. Jeg trodde at jeg gjorde akkurat slik det er ment å skulle gjøres. Jeg var fanget inne i meg selv; forkrøplet. Og jeg forsto det ikke. Bare et sammenbrudd i fysisk helse klarte å vekke meg. Det åpnet vei for ny innsikt.

For  å smelte isen trengte jeg mot, tillit og tro.  Jeg oppdaget et lys som fjernet all tvil, og viste meg  min egen storhet gjennom kjærlighetens forvandlende kraft. Jeg trengte ikke gjøre noe annet enn å ta imot. Det skapte en trang i meg til å gi videre all innsikten og visdommen jeg fikk som den mest dyrebare skatt.

For å våge å tro og ta imot, måtte jeg bruke motet mitt, slik at lyset kunne jage mørket bort og smelte bort isen. Alt  var så langt bortenfor fornuft og forstand. Kun tillit til at jeg var verdig en slik stor gave, og mot til å ta i mot kunne smelte isen som hadde lagt seg som  et tykt lag rundt åpningen til hjertet mitt.

«Jeg nevne deg i dag, hjertefrykt. Jeg er liten, men du er mindre. Du vil ikke stoppe meg. Du har en stemme, frykt, og jeg må lytte, men så skal jeg åpne mitt hjerte. Jeg vil elske deg rett til døden. »
Anna White

Isen rundt hjertet var i ferd med å smelte. Det gikk ikke fort, men lag på lag  rant bort  som i en vårløsning.

Selv det jeg ikke engang våget å si til meg selv, ble ført bort av flommen som issmeltingen skapte. Jeg hadde holdt meg selv tilbake så lenge, fordi jeg ikke trodde at jeg noensinne kunne våge og makte å åpne hjertet mitt. Det hadde blitt fjernt og utilgjengelig over år av isens forbannelse. En snikende hardhet uten at jeg forsto og merket noe.

Har du også hatt det slik, eller har det litt slik enda? Jeg har en følelse av at hjertet ditt er i ferd med å tine. Du klarer endelig å tilgi både andre og deg selv for livets mange påkjenninger, svik  og skuffelser.

Det er vår både i sinnet, hjertet og ute i naturen. Livets vidunderlige alkymi er begynt i deg, i meg og rundt oss. Elvene er store, fulle av smeltet is på veien mot havet. Der alt det vidunderlige venter, om ikke før.  Kanskje det dukker opp en regnbue som bygger bro mellom oss.

«Det er kjærlighet i alt, og når vi virkelig lever og ser livet med et åpent hjerte og lever i vår sannhet, opplyser lyset veien.»
Kasi Kaye Iliopoulos

Jeg oppdaget plutselig, som ved et trylleslag at hjertet mitt sto i full blomst. Det varmende livgivende lyset, fikk slippe til å lege alt som var skjult og fortrengt.

Jeg ble som et stort tre med røttene godt forankret i den næringsrike smelteisen fra hjertet mitt, som blandet seg med den fruktbare jorden. Jorden  som omfavner røttene mine. Det ga meg liv sammen med sollyset, og  lot meg vokse og skyte nye skudd. Snart sto jeg kledd i de vakreste knopper.  Solen åpnet meg opp, og lot meg vise frem de farge- og duftrike blomstene mine. Jeg jublet, fylt av takknemlighet til livet som ga meg slike vakre gaver. Jeg følte meg priviligert, og  inderlig heldig som  ble stoppet før hele hjertet mitt ble omdannet til et isøde. Nå oppdaget jeg at  inne i meg fantes de rikeste og vakreste skatter. Tenk at jeg får  muligheten til å dele dem med deg.

Hvordan kan jeg begynne å uttrykke all denne kjærligheten jeg føler i hjertet mitt, for livet, for deg, for tilværelsen selv? Det er så nytt for meg. Det overrasker meg, og gjør meg ydmyk og takknemlig. Hjertet mitt føles for lite til å inneholde all denne kjærligheten. Ofte føler jeg at jeg kommer til å sprekke … Så oppdager jeg at hjertet er uendelig tøyelig, og strekker seg helt inn i magiens og alkymiens verden. Det utvider seg og vokser ut over all fatteevne.

«Når hjertet åpner seg,  glemmer vi oss selv og verden strømmer inn. Denne verden, og også den usynlige verden av mening, som opprettholder alt som var og alltid skal være»
Roger Housden

Kjærlighet kan ikke bli fanget. Jeg trenger ikke å forsøke en gang. Den er vulkansk av natur, ikke logisk, ikke en masse som kan bli holdt fanget. Den strømmer ut fra hjertet mitt og strekker seg mot deg for å trøste og støtte deg når du trenger den som mest. Akkurat som kjærligheten fra ditt hjerte gjør det samme mot meg.

Jeg er allerede et uttrykk for denne kjærligheten som jeg føler meg ute av stand til å uttrykke. Den har tatt bolig i det enorme tøyelige hjertet mitt og bare er.

Det er ikke dermed sagt at jeg aldri vil oppleve sorg og det som er negativt. Fordi hjertet kan gjøre alt om til gull ved sine alkymiske ferdigheter, blir alt jeg møter både på godt og vondt, til erfaringer som fører meg lenger og lenger inn i kjærlighetens rike. Jeg blir ikke bitter, men glad for erfaringene som lettere lar meg forstå, også din smerte og sårhet. Ved å være sårbar åpner jeg opp for uendelige velsignelser.

Isen er helt borte og  veien inn til kjærlighetens lys  er prydet med glede, takknemlighet og ydmykhet. Jeg har endelig våget å vise min sårbarhet, og dermed bli i stand til å forstå din .

«Når du beskytte deg mot smerte, vær sikker på at du ikke beskytter deg mot kjærlighet.»
Alan Cohen

Jeg kjenner meg så årvåken, bevisst, glad, sentrert, flytende, kjærlig, oppmerksom uten noen spesiell grunn. Livet er herlig og jeg forstår at jeg kan slå meg til ro. Alt som kommer min vei, kan jeg håndtere gjennom kjærlighetens forvandlende og alkymiske egenskaper.

Jeg kan sette meg i skyggen under mine egne vakre grener, og nyte brisens kjølende hvisken. Jeg sitter stille i min egen ro. Alt uten å prøve å gjøre noe annerledes. Jeg kjenner at roen er livets essens. Den viser meg inn til mitt innerste indre, og derfra til handlingene jeg er ment å utføre. Ment å utføre i kjærlighet og omsorg for deg.

«Den sterke liker vi, men det er den sårbare vi er glad i.»
Nicholas M. Bugden

Fossen  fra isen som har smeltet i hjertet mitt, blander seg med fossen fra ditt hjerte. Tusenvis av vakre vanndråper flyter i luften i pur glede rundt oss. Solen treffer dem og danner en regnbue fra mitt til ditt hjerte. Der på regnbuen møtes vi, og skaper ren magi sammen. Det er ikke noe hastverk. Tiden er på vår side. Alt skjer når tiden er moden og det er ment å skulle skje. Det gir en herlig ro, og indre fred å vite at kjærligheten alltid vet best og vil oss kun det beste.

Frykten og bekymringen for morgendagen renner bort  og gir enda mer rom for dagen i dag som er akkurat nå. Den er vidunderlig vakker. Har du også lagt merke til det. I så fall er vi litt nærmere hverandre på vår vei over regnbuens uendelige skatter. Nyt forventningen til det vi har i vente…… Det gjør jeg.

Isen smelter. Det er vår.

«Jeg har bært hjertet mitt i hånden fordi det er for smertefullt å bære det inne i brystet mitt.

Når jeg bærer det i hånden, har det frihet til å eksistere, å slå i takt med universet.

Jeg føler at jeg er mer levende og ja, det er de som av nysgjerrighet vil si, eller gjøre noe som kan få dets delikate eksistens til å føle smerte og sorg. Jeg vil heller takle det, enn å sette det tilbake i sitt lille bur, hvor det ikke vet noe annet enn rytmen av min kropp og mitt ego.

Mitt hjerte var aldri ment å være en del av mitt ego. Mitt hjerte var ment å oppleve sjelen.»
C.C. Campbell

Ser du regnbuen utenfor…….?!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Draumen

10649049_10204161632377606_6985231911741253865_o

Noen ganger trenger jeg lyset fra havet,
og fargene som magisk males ved daggry og på kveldshimmelen.

Noen ganger trenger jeg  høstens fallende gylne løv,
de skaper grobunn for nye begynnelser.

Noen ganger trenger jeg  vårens grønne knopper,
de gir håp om en magisk sommer.

Ja, selv vinterens isnende kulde og goldhet,
skaper forventning om det jeg vet skal komme.

Du vet det også,
om du bare våger å tro det!

Noen ganger trenger jeg
en enkel invitasjon,
ikke et visdomsord.

Noen ganger trenger jeg bare ydmykheten
som kommer fra å oppdage det som finnes,
langt utenfor både min og din forståelse.

Det er da jeg svever fritt og kjenner friheten,
fra kjærligheten som strømmer mellom hjertene våre.

Det er ren magi og nesten ikke til å fatte,
langt mindre forstå.

Alltid ønsker jeg å være
omsluttet av din berøring,
din berøring alene.

Å kjenne armene dine rundt meg
og oppleve å høre til
bare ved å være ønsket.

Å se dine øyne se tilbake på meg,
se meg, som jeg alltid ønsker å bli sett,
se meg, som jeg
alltid ønsker å se deg.

Det er dette jeg trenger.
Det er dette du også trenger.

Kan du se det?

Våger du å gripe det,
dette magiske felleskapet som eksiterer,
uansett tid og avstand?

Jeg vet du våger!

dscn4029 DSCN6589 DSCN2480

Det er den draumen

Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg
at hjarta skal opna seg
at dører skal opna seg
at berget skal opna seg
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ein morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

Olav H. Hauge
Dråpar i austavind, 1966

13528034_10209070708781448_7581173251735663522_o

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden