«Våre tanker og handlinger virker ubetydelig, men som virkningen av en dråpe vann i en dam, skaper de konsentriske sirkler av bølger som ringvirkninger utover i verden. Alt vi tenker, og føler, og gjør berører menneskene rundt oss og deres reaksjoner i sin tur påvirke alle andre.»

Dr Jeff Mullan

Det et stort ansvar å være menneske. Som regel tenker vi ikke over at det vi gjør virker inn på andre og kan være med på å gjøre andres liv godt eller dårlig. Et lite smil, et anerkjennende nikk kan være nok til å glede et annet menneske, slik at det orker av med alt det andre som kanskje ikk er så hyggelig. Hva vet vel jeg ….

Det er ikke så mye jeg kan gjøre sier du kanskje, men der tar du feil. Det er det store i det små som teller.

I dag har jeg opplevd noen små, men viktige situasjoner allerede.

• Jeg har sendt en textmelding til en venninne som skal opereres i dag og ønsket henne lykke til.
• Jeg møtte en hyggelig mann med hunden sin mens jeg gikk morgentur. Vi slo av en liten prat og jeg beundret hunden hans. Det gjorde oss glade begge to – tre når jeg teller med hunden.
• Jeg fikk en veldig hyggelig mail fra en venninne som fortalte at hun satte pris på meg og det jeg står for. Jeg fikk gjengjelde mailen og si det samme til henne.
• Jeg har tatt flotte bilder av solnedgangen i går som jeg har delt med andre. Bildene har gjort meg glad og forhåpentligvis mange andre også.

For meg har det blitt en god dag allerede og jeg er sikker på at resten også vil vise seg fra sin beste side. Det er faktisk opp til meg ….

«Den som er iferd med å ta en spiss pinne for å pirke i en fugleunge bør først prøve det på seg selv for å kjenne hvor vondt det gjør».

 Ordtak fra Yoruba, Nigeria

Dette lille visdomsordet trenger ingen kommentar.

I alle fall, slå ikke en som allerede ligger nede!! Jeg tenker på, hvor lett vi har for å kritisere, de som ikke alltid lykkes, slik vi hadde forventet at de skulle.

«Sensitivitet er et tegn på liv. Bedre skadet enn forherdet. Jeg bukker for dem som holder hjertene sine åpne når det er mest vanskelig, de som nekter å holde rustningen på lenger enn de må, de som gjenkjenner mot i hjertet av sårbarhet. Etter at alle de villfarne krigerne ødelegger hverandre, vil de med et åpent hjerte arve jorden.»

Jeff Brown

Ikke la deg knekke av livet. Reis deg opp og gå trøstig videre. Ingenting er så ille at det ikke er godt for noe. For meg er dette kloke ord som har vist seg å stemme. Det er alltid noe å lære av ethvert nederlag, av ethvert tap og av enhver seier. Klarer jeg å være åpen for livet, og ta det som kommer med et åpent sinn, uten å bli lei eller bitter, vil jeg alltid kunne gå videre i takknemlighet. Til nå har dette tenkesesettet stemt for meg. Alltid!!!

«Slipp unødvendige forventninger. Sett pris på det som er.  Det spiller ingen rolle om glasset ditt er halvtomt eller halvfullt. Bare vær takknemlig for at du har et glass, og at det er noe i det.

Velg å være positiv og ha en anerkjennende holdning. Det påvirker alt du gjør. Omfanget av din lykke og suksess, vil være direkte proporsjonal med hvordan du velger å tenke på det som omgir deg.

Ingenting fungerer noensinne akkurat slik du vil ha det til. Håp på det beste, men forvent mindre. Verdsett virkeligheten, ikke bekjemp den. Ikke la det du forventet skulle skje, blinde deg fra alt det gode som skjer rund deg. Selv om det ikke fungerer i det hele tatt, er det fortsatt verdt det, hvis det gjorde at du følte noe nytt, og hvis det lærte deg noe nytt.»

Marc and Angel

Det viktige er at du holder bitterhet og vonde tanker unna. Møt livet på en positiv måte, og det vil vise deg hvor rikt og godt det kan være!!!

Våg å kjenne på det som er vondt og vanskelig. Gjør du det, vil det fort miste sin kraft og taket det har på deg.

Bare så du vet det. Jeg kommer til å få det til. Jeg har allerede fått det til. I alle fall, mesteparten av tiden.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Har du hørt den fantastiske stillheten like før daggry? Eller stillheten og roen akkurat når en storm ender? Eller kanskje du kjenner stillheten når du ikke har svaret på et spørsmål du har blitt bedt om, eller lyden fra en landevei om natten, eller en forventningsfull pause i et rom fullt av folk når noen skal til å snakke, eller, vakrest av alle, øyeblikket etter at døren lukkes, og du er alene i hele huset? Hver og en er forskjellig, vet du, og alle veldig vakre hvis du lytter nøye.»

Norton Juster

Noen ganger må jeg bare gjøre det jeg vil, uavhengig av hva andre måtte tenke og mene. Om jeg må gjøre det alene spiller ingen rolle. Jeg trenger ikke noen til å holde meg i hånden for å gjøre det jeg vil. Jeg lar meg ikke stoppe av frykten for det ukjente, for at ingen vil gå veien sammen med meg. Jeg har lært meg å stå på egne ben og  gjøre det jeg har lyst til.

Selvsagt hadde det vært hyggelig om du eller noen andre hadde gått sammen med meg. Men jeg kan ikke vente til du er klar,  eller når det passer deg eller noen andre. Det er nå, akkurat nå at det passer for meg.

«Hvis du ønsket å gjøre noe helt ærlig, noe sant, har det alltid vist seg å være noe som måtte gjøres alene.»

Richard Yates

Jeg har alltid vært ganske uavhengig. Å være eneste jente i søskenflokken betydde at jeg brukte mye tid på å være alene, men det betydde også at jeg vokste opp selvhjulpen og komfortabel i mitt eget selskap. Så, fra ganske ung alder, har jeg dratt avsted på en rekke opplevelser alene, men jeg  har også  gått glipp av  mange andre fordi frykten for ubehag og ensomhet overskygget ønsket mitt om å ha en ny opplevelse.

Jeg liker å dele spesielle øyeblikk med andre, men jeg har innsett at noen ganger er jeg bare nødt til å gjøre det jeg ønsker, selv om det betyr å ikke ha noen å dele det med.

Tenk alt jeg hadde gått glipp av, dersom jeg ventet til noen ville bli med meg på de utallige turene mine rundt om i nærområdet.

Det har hendt at jeg har vært hjemme i stedet for å prøve noe nytt, delta på et møte, en aktivitet, en reise eller gå en tur, rett og slett fordi jeg ikke ønsket eller våget å gjøre det alene.

Andre ganger har jeg hatt følelsen av at alles øyne er rettet på inntrengeren, meg. Jeg har snudd på hælen og dratt rett hjem. Sannsynligvis hadde jeg hatt det helt supert, om jeg bare hadde våget å bli.

«Ikke prøv å ødelegge ensomheten ved å holde den for deg selv. Del den med en spesiell noen. »

Jarod Kintz

Men andre ganger, har jeg hatt fantastiske opplevelser som jeg aldri ville ha hatt med en ledsager. For eksempel,  da jeg bodde i London, bestemte jeg meg for å være med på en utflukt alene, siden ingen av vennene mine var tilgjengelige.  Der, ble jeg adoptert av en gruppe norske sjømenn. De likte ikke at jeg var alene. De trakk meg raskt til seg og delte gledelig med meg alt de hadde av kunnskap og innsikt. De fikk meg til og med til å synge og danse sammen med dem, eller kanskje det var jeg som fikk dem til ….  ute i gatene etter endt tur, før vi avsluttet dagen på en pub i nærheten. Herlig og befriende.

Jeg minner meg på de rike mulighetene som gis gjennom en «bare gjør det» filosofi, heller enn å vente på at noen skal dele opplevelser sammen med meg.  Etter som jeg blir eldre har jeg gjort mer av alt jeg ønsker å gjøre, uavhengig av hvem som er sammen med meg. Jeg ønsker å oppleve livet mitt så fullstendig som jeg kan, og dette kan ikke alltid skje sammen med andre eller fra sofakroken.

“Å være alene er helbredelse. Snakk med sjelen din. Lytt til hjertet ditt. Noen ganger i mangel av støy finner vi svarene.”

Dodinsky

Som en del av denne beslutning, har jeg gått på utallige turer alene, på fjellet, ved sjøen, i skogen og selvsagt også for å se fullmånen stå opp.  Som siste gang det var fullmåne. Jeg danset. Jeg sang. Og, jeg smilte fra øre til øre. Det var slik en utrolig vakker og magisk kveld. Det var så befriende og energigivende selv om jeg gjorde det alene.

Ved neste fullmåne skal jeg gjøre det samme. Du er velkommen til å bli med om du vil.   Uansett skal jeg avsted. Gleder meg som en liten unge til å stå ved vannkanten og skue ut over sjøen og kanskje få se månen stige opp. Det kommer til å bli magisk.

Å vite hvordan man skal være alene er sentralt i kunsten av å elske. Når vi kan være alene, kan vi være sammen med andre uten å bruke dem som et fluktmiddel. ”

Anonym

Jeg har lært at noen ganger må jeg bare gå for det. Jeg kan føle meg alene, men jeg kan likevel ha det fantastisk.

Hva i livet ditt har du satt til side, fordi du ikke har en følgesvenn?

Hva har du gått glipp av  i frykt for å gjøre det alene?

Hva er det verste som kan skje hvis du skulle gjøre det alene?

Det kan være fryktelig, men det kan også være fantastisk. Du vet aldri hva som er rundt neste hjørne, før du har sett etter.

«Det er en viss styrke i å være alene.»

Heather Duffy Stone

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Store ånder har alltid møtt voldsom motstand fra middelmådige sinn.»

Albert Einstein

I dag vil jeg mimre litt om den gang jeg var liten. Uten tvil var jeg er kreativ ung dame som ikke lot meg stoppe av noe når jeg ville oppnå et eller annet.

Rart hvordan tanker om svunne tider bringer frem stadig nye miner om den samme tiden.

Uten tvil var jeg en «Emil type». Min far satte meg ikke i snekkerboden når jeg hadde gått over streken, men jeg kan fortsatt huske hvor sint han ble og at jeg ble ristet kraftig, ikke så rent få ganger. Ikke en eneste gang, vurderte jeg straffen jeg uvegerlig ville få før jeg satte i gang med det jeg hadde satt meg fore. Den indre drivkraften min overstyrte slike hensyn.

«Den som er med på leken får smake steken»

var min filosofi.

For meg var gleden over livet og min grenseløse nysgjerrighet og kreativitet det som telte. At de voksne ikke alltid forsto, var på ingen måte mitt problem.

Jeg er takknemlig for at jeg fikk utfolde meg, og at det ikke ble satt stopper for kreativiteten og foretakslysten min av de voksne rundt meg. I stedet ble jeg oppmuntret til å være meg selv og ta initiativ. At det av og til gikk litt for langt, var bare en del av pakka. Og så er jeg overbevisst om at mine foreldre egentlig likte at jeg var full av initiativ.

Her er et lite utvalg av det jeg fant på. Jeg angrer ikke, men morer meg stort sett over de ulike episodene. Jeg er sikker på at denne kreative egenskapen har ført meg frem til mange seirer som voksen. Jeg har alltid vært kjent som en kreativ og uredd leder med utradisjonelle løsninger på organisasjon og problemløsning. I ettertid kan jeg likevel se at jeg nok kunne ha tjent på å tenke meg om en eller to ganger til før jeg tok en beslutning. Beslutningsvegrer har jeg aldri vært.

Jeg kan minnes at jeg satt under stuebordet og klippet håret mitt i Kleopatra frisyre. Jeg ville bli som henne. Min far hadde fortalt historier om hvor vakker hun var og hva hun hadde oppnådd. Det fasinerte meg og dermed ….. klipp, klipp …

Jeg var sjalu på min to år yngre bror. Løsningen var så klart å kvitte meg med han. Det gjorde jeg med å dytte han ned en bratt skrent mens han satt i barnevogna. Husker at vogna veltet og de voksne kom stormende til …..

Nabokona la alltid duker ut i vårsola for å bleke dem.  Hun var kjent for sine vakre hvite duker.  Dukene lå spredd utover marka som hvite fyrlys, eller for meg flekker av svunnen vinter, snø. Dermed grep jeg sjansen, ropte på to mindre unger og løp sammen med dem gledesstrålende mot dukene. Husker enda gleden da vi hoppet og danset på dem og ropte ut i glede, snø, snø, snø ….. de voksne ble ikke så glade!

Vi hadde mange kaniner og de var glad i blader fra trær. Dermed ribbet jeg tuntreet til naboen for alle bladene og ga kaninene mine et herremåltid. Naboen var ikke så glad …. Husker at jeg ble tvunget til å gå å be om unnskyldning. Jeg gjorde det, men jeg minnes at jeg ikke kunne se at det jeg hadde gjort var galt. Bladene ville jo vokse ut igjen og kaninene likte blader mer enn alt annet. Så da så ….

Min onkel hadde høner. Husker at jeg fikk lyst på kake og løste problemet på en ganske smart måte. Fant meg en stor rusten boks. Den fylte jeg med mange egg fra hønsehuset og blandet det hele med sagflis. Det ble en flott kake som jeg stolt tilbød de voksne. Forsto ikke at de ikke ville smake. Det smakte helt fortreffelig syntes jeg …

Eller da min mor var på klinikken for å føde min yngste bror. Jeg var 5 år og ikke særlig glad for at en fremmed skulle passe oss. Olaug var en ung slektning som senere i livet ble rektor på en sykepleierhøyskole. Hun ble en god leder, men med meg var det en annen sak. Husker at hun bakte brune sjokoladekjeks som smakte fantastisk godt. Uansett tror jeg at hun opplevde villstyrigheten min som ganske irriterende. Jeg tok med meg alle barna i nabolaget og gikk for å se på grisene på gården vi bodde i nærheten av. Olaug ble ikke særlig blid da hun fant oss i full gang med å steine grisene. Selvfølgelig anført av meg.

Den siste episoden jeg vil fortelle har jeg nesten glemt, men min yngste bror minnet meg på den og nå står alt klart for meg.

Som 11 åring flyttet vi fra Trengereid til Tertnes.  Det var over 4 mil med dårlig, men trafikkert vei mellom stedene. I dag kan vi kjøre den samme veien på ca. en halv time. Den gang brukte vi langt over en time. Nå er begge stedene innlemmet i stor Bergen, men ikke da. Vi flyttet fra landsbygda til et mer urbant sted. Jeg lengtet tilbake og ønsket at vi ikke hadde flyttet.

Jeg la planer. Kikket på kartet og visste hva jeg måtte gjøre.

Jeg fikk overtalt min bror på 6 og kameraten hans på 8 år til å dra på en liten sykkeltur. Min bror satt bakpå med meg og kameraten syklet på sin egen sykkel. Min bror var ingen lettvekter, så det var en anselig bagasje jeg hadde bak på. Dessuten var begge syklene gamle og uten gir.

Vi syklet og syklet. Veien var smal og kronglede full av hull. Enkelte steder var det stor trafikk. I sommersesongen var det mange biler fra utallige land langs veiene på Vestlandet. Jeg hadde ikke fortalt hvor vi skulle. Bare at vi skulle finne ut hvor langt vi kunne sykle. Vårt første mål var Arna. Det klarte vi med glans, selv om kameraten til min bror ble sliten. Jeg var helt sikkert enda mer sliten, men motivasjonen og drivkraften jeg hadde til å komme meg «hjem» var stor. På slutten, etter mange timer ble det tungt og jeg måtte fortelle hvor jeg hadde tenkt meg. Husker at jeg sa at det ikke var langt igjen til Trengereid. Der kunne vi besøke kjente og få noe å spise. Dessuten var det kortere vei dit enn hjem igjen. Dermed la vi i vei på nytt, og syklet og syklet…

Endelig var vi fremme. Forbauselsen var stor da de fant oss utenfor døren strålende fornøyde og stolte over hvor langt vi hadde syklet. Mat fikk vi, men også ganske mye kjeft. Hva  tenkte foreldrene våre? Var de redde for oss? Visste de hva vi hadde dratt?

Den gang hadde ikke alle telefon.  Det hadde ikke vi heller. Så den nærmeste jeg visste som hadde telefon der vi kom fra, var rektor på barneskolen, sjefen til  min far. Han ble oppring og lovet å gå hjem til foreldrene mine og fortelle hvor vi var. For han var det 30 minutters rask gange.

Landhandleren i bygda hadde stor varebil og han ble kontaktet  for å kjøre os hjem.  Han tok syklene våre bak i bilen sin, og kjørte oss hjem etter at vi hadde spist oss gode og mette. Maten til Martha, vår gamle nabo var det beste jeg visste om. Hennes mat smakte alltid bedre enn hjemme. Husker at jeg spurte min mor om hvorfor det var slik. Hun mente det kom av materialet i brødskuffa og spisskammeret …. For ellers var jo maten lik og kjøpt på samme sted.

Husker at min far ga meg kjeft og en formaning om aldri å finne på noe slik igjen. Tenk hva som kunne ha hendt. Det forsto jeg ikke. Vi hadde da bare syklet en tur og jeg hadde hatt full kontroll hele veien. …. Min bror fortalte at kameraten hadde fått husarest. Det syntes han var veldig urettferdig fordi det var jeg som burde hatt det. I den vurderingen er jeg faktisk ganske  enig med han. Jeg var ikke lett å motsi når jeg hadde satt meg noe fore. Hvilken sjanse hadde han hatt til å motsi meg. Han kunne selvsagt ha snudd og syklet hjem igjen etter en stund, men ville han ha funnet veien hjem? Neppe!

Barndommen har i stor grad formet meg til den jeg er i dag. Det blir tydelig for meg når jeg tenker på hva jeg har opplevd og hvilke valg jeg tok som barn.

Jeg var dristig, uredd, ofte ubetenksom men aldri ondskapsfull. Bortsett fra da jeg ville kvitte meg med en yngre bror. Skjønt jeg tror det var sjalusien som styrte meg i den situasjonen.  Faktisk har den lært meg at å handle i sjalusi ikke tjerner noen, og går mest ut over en selv.

Jeg er takknemlig for barndommen og at foreldrene mine ikke vingeklippet meg og tok fra meg spontaniteten og livsgleden. De lot meg få være den jeg var, og var stolte over datteren sin. Jeg fikk mye kjærlighet og varme. Min far fortalte historier mens vi barna satt rundt han, fjetret over den verdenen han åpenbarte gjennom eventyrene og «sogene» fra gamle dager.

Jeg var et glad og lykkelig barn. En venninne kom til min mor og lurte på hvorfor jeg alltid var glad og sang når jeg gikk for meg selv. Jeg var bare glad …. derfor sang jeg.

Jeg handlet som barn før jeg hadde vurdert alle konsekvensene. Som voksen kan jeg se at de samme egenskapene har fulgt meg gjennom hele livet. Hver dag trener jeg på å endre meg på dette området. Det hjelper å fokusere og ha fortiden som et bakteppe når jeg kjenner at jeg handler på impuls uten å tenke over hva utfallet kan bli. Uten å være redd for å miste noe av min egen særegenhet og spontanitet, vil jeg tjene på å tenke meg om noen ganger før jeg kaster meg ut i handling.

Diktet nedenfor fant jeg for litt siden. Det forteller hvor ille et liv uten den nærheten og toleransen jeg har opplevd, kan kjennes på et barnesinn. Å ta vare på de som er rundt oss er langt viktigere enn å løse alle verdens problemer. Dessverre kjenner jeg flere som har opplevd en slik barndom som diktet skildrer.

Det gjør meg trist, men samtidig takknemlig for min barndom.

Har jeg fulgt opp mine barn på en god måte?

Har jeg gitt dem verdier som styrker og bygger fundament til gode liv?

Hva prioriterer jeg?

Hva prioriterer du?

Far min

Far min kunne gle seg over spira som grodde,
men såg ikkje jenta som vaks.

Far min kunne trøyste hunden,
men såg ikkje tårene i andletet mitt.

Far min kunne varme mor sine hender,
men kjente aldri at mine var kalde.

Far min kunne byggja hus og hage,
men såg ikkje lengten min til heim.

Far min holdt taler til gamle og unge,
men fortalde ikkje meg ei einaste soge.

Far min bad bøner i kyrkje og ved bord,
men høyrde ikkje mine hjelperop.

Far min sørgde over Afrikas barn,
men kjende ikkje sorga mi.

Eg hugser fuglen far – med brotne vengjer.
Du stelte og strauk han.
Men aldri pakka du dyna rundt meg
eller strauk over håret mitt.

Far min var rik på penger og jord,
men fattig på varme til meg.

Det er for seint no far.
No kan du ikkje stryka dei strok du aldri strauk.
Du kan ikkje klemma dei klemmer du aldri klemde.
Du kan ikkje turka dei tårer eg turka sjølv.
Det er for seint no, far. For seint.

Svein Otto Aarland

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Vi blir ikke healere.
  Vi kom som healere. Vi er.
  Noen av oss prøver fremdeles å innhente det vi er.

Vi blir ikke historiefortellere.
 Vi kom som bærere av historiene
 vi og våre forfedre levde faktisk. Vi er.
Noen av oss prøver fremdeles å innhente det vi er.

Vi blir ikke kunstnere. Vi kom som artister. Vi er.
 Noen av oss prøver fremdeles å innhente det vi er.

Vi blir ikke forfattere .. dansere .. musikere .. hjelpere .. fredsskapere. Vi kom som sådan. Vi er.
Noen av oss prøver fremdeles å innhente det vi er.

Vi lærer ikke å elske i denne forstand. Vi kom som kjærlighet. Vi er kjærlighet. Noen av oss prøver fremdeles å innhente det vi virkelig er.»

Clarissa Pinkola Estes.

Vi trenger å tillate andre å være seg selv og forskjellig fra andre. Å tenke positive oppløftende tanker. Å dømme begrenser og ødelegger. V trenger heller å si noe positivt som kan styrke andre og gjøre dem glade. De varme ordene vi møter andre med, er nøkkelen til hjertet, og kan åpne dører inn til våre medmenneskers hjerte, deres indre kjerne. Å være hyggelig og si oppmuntrende ord, er en gave til oss alle og vil fylle dagen vår med gode opplevelser.

«Et sinn som er svært selvopptatt, er kontrollert av egoet. Det er et sinn som er ubøyelig, fordømmende og forutinntatt…

Et virkelig opplyst sinn fordømmer ikke.»

Dalai Lama

Hvorfor er det så vanskelig å leve slik at vi møter og blir møtt av andre på en positiv og inkluderende måte? Jeg tror det er flere grunner til det og jeg vil kommentere noen av dem.

Verden er ganske komplisert og vi må forenkle den for at den skal gi mening til tilværelsen vår. Ofte er oppfatningen vår annerledes enn andres oppfatning Vi oppfatter det som interesserer oss, og overser andre vesentlige aspekter av det som er rundt oss. Er vi ikke klar over dette, kan vi lett komme i skade for å hevde våre synspunkter som de eneste riktige og dermed nedvurdere alle andre som mener noe annet.

Kulturell bakgrunn spiller en vesentlig rolle. Både religion og stedet der vi kommer fra legger grunnlag for hvordan vi oppfatter verden. Husker en ferietur jeg var på sammen med venner for noen år siden. Midt på dagen var det svært varmt og mange tok seg en siesta og fortsatte arbeidet senere på dagen når temperaturen var lavere. En av mine venner hevdet med stor tyngde at det kom av at de var late og ikke gadd jobbe.

Hva lærte vi hjemme som barn. Var foreldrene våre fordomsfulle og klassifiserte menneskene rundt seg. Da er det lett for at vi overtar disse synspunktene og viderefører dem. Motsatt, dersom våre foreldre så noe positivt i alle, vil vi sannsynligvis tenke det samme når vi vokser opp.

Ulike interesser fører ofte til helt forskjellig livsførsel, og dermed ulikt syn på hva som er viktig og vesentlig.

Menneskesynet vårt er svært avgjørende for hvordan vi opplever andre. Ser vi på hverandre som likeverdige og som mennesker som stort sett vil hverandre vel, former dette hvordan vi opptrer overfor alle vi møter. Et negativt menneskesyn som fokuserer på feil og mangler vil så klart gi oss det motsatte.

Synet på «vellykkethet» i materiell, relasjonsmessig eller intellektuell betydning kan spille inn i synet på andre og hvordan vi behandler og omtaler dem.

Rollemodeller er viktige for hvordan vi forholder oss til verden og menneskene rundt oss. Ser vi opp til et annet menneske, vil vi ofte også speile deres synspunkter overfor de vi møter.

Av og til har vi ingen bevisst holdning. Vi sier den første tanken som kommer til oss uten tanke på om den vil såre andre.

For å gjøre oss selv interessante snakker vi negativt om andre. Dermed fremhever vi vår egen fortreffelighet, tror vi.

Vi lytter ikke til den ande og kommer derfor i skade for å såre vedkommende med vår tankefjernhet og mangel på respons. Vi er ikke tilstede i nået.

Noen har såret oss eller noen vi er glad i. Da kan ønsket om hevn overskygge alt og vi uttaler oss med skadefryd, negativt.

Vår egen usikkerhet fører svært ofte til at vi fremhever oss selv på andres bekostning. Hakkeloven.

Vi kan ikke se noe i andre som vi selv ikke kan skape i oss selv. Med andre ord, alt det vi ser hos andre, er i oss selv både på godt og vondt. Dessverre har det blitt slik i vårt samfunn, at selv kjærligheten har blitt en så alvorlig følelse at vi velger å ikke møte den.

Og en av måtene er at vi velger å delta som fordømmere. Dermed skaper vi avstand og straffer når vi tror at følelser «tilhører» de andre. Vi ser ikke at vi både straffer og holder avstand til oss selv fordi følelsene tilhører like mye oss selv.

Derfor er det viktig at vi er bevisst våre holdninger. Vit at når vi peker på en annen, peker flere fingre mot oss selv.

Det er ikke lett å forandre væremåte og være seg bevisst når vi tenker og handler negativt. Det kan være en lang og ofte vanskelig prosess. For det handler om å gå inn i vårt indre og erkjenne egne «feil» og vaner og oppriktig ville endre oss. Å virkelig ville endre oss, er ikke nødvendigvis det vi ønsker i første omgang. Gjennom å vise intoleranse og hevde oss på andres bekostning, bekrefter vi noe i oss selv som er svært sterkt.

«Du måk’ke komme her, å komme her…, «synger Øystein Sunde.

Å starte en slik prosess kan ta lang tid. Gjennom å bearbeide følelsene og reaksjonene våre når vi ønsker å komme med kritiske synspunkter, vil vi øke kunnskapen om oss selv. Det er fasetter i oss som vi enten har fortrengt, eller som vi kanskje må bli kjent med på nytt.

Men husk at ingen følelser er gode eller dårlige. De er der for at vi skal føle på kontrastene i livet. Alt som blir tilbudt oss, er en gave, en mulighet til å utvikle oss.

Prøv hver morgen å ta en beslutning om ikke å dømme eller fordømme noen eller noe, inkludert deg selv.

Da begynner vi den vanskelige prosessen med å tilgi oss selv, og derfor også motta nøkkelen til livet vi alle lengter etter. et liv i fred og harmoni med oss selv og våre omgivelser. Men vi må velge det aktivt.

Affirmasjon:

Jeg snakker med kjærlighet og jeg velger å ikke uttrykke meg negativt. Hvis jeg ikke klarer det, tar jeg en pause og fortsetter i en positiv tone. Jeg føler meg trygg på mine følelser og uttrykker meg vennlig til andre.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

I dag vil jeg prøve noe nytt. Jeg fant en liten tekst  av Jeff Brown som grep meg. Ut fra den har jeg skrevet om det som umiddelbart fanget oppmerksomheten min, og fikk meg til å reflektere og assosiere over situasjoner som jeg tror mange er i eller har vært i.

«Mange av oss søker det som vi vil flykte fra dersom vi finner det. Jeg har sett dette gang på gang, både i meg selv og i andre. Vi søker, vi søker, og deretter finner vi et kall eller et forhold som er en perfekt refleksjon av vår lengsel, og vi vender oss bort og går tilbake til å søke, nesten som om lyset fra vår sanne-vei var for lys for oss, for sårbar for oss, for virkelig for oss. Dette er et mønster som vi må gjenkjenne og helbrede, ellers vil vi aldri slutte å lete etter det som allerede er der. Vår sanne -vei er ikke alltid rundt neste hjørne. Noen ganger er den rett under føttene våre.»
Jeff Brown

Jeg vet at det er sant. Hvor ofte har jeg ikke trukket meg bort når det jeg ønsker meg begynner å bli en realitet. Da kom usikkerheten, tanker om hvor lite jeg vil kunne forvalte gaven som gis meg osv. Jeg fant utallige unnskyldninger for å trekke meg tilbake og late som det ikke var for meg, selv om alt i meg lengter etter å gripe det. Jeg tenkte tanker som når jeg har slanket meg, når jeg er litt tryggere på meg selv, når jeg har lært litt mer, når jeg får bedre tid eller rett og slett når jeg blir eldre, da er jeg klar for dette nye som jeg drømmer om å oppnå.

Saken var klar som glass, men jeg ble aldri klar. Det var alltid noe som kom i veien. Dette noe har jeg forstått og innsett, var min egen angst for ikke å være god nok, for ikke å strekke til. For at jeg ikke ville være slik det ble forventet at jeg skulle være. Jeg fokuserte på alle feilene og manglene mine. Dermed sank selvfølelsen min, og jeg ble på  mange måter en selvoppfyllende profeti av alt det jeg innerst inne ikke ville være.

Hva skjer når menneskene åpner sine hjerter? «…
«De får det bedre.»
Haruki Murakami

Jeg levde livet i fremtiden og i fortidens nederlag. Dagen i dag ble kastet bort til bekymring og lengsel etter noe som jeg kunne ha hatt om jeg bare hadde villet gripe det. Jeg hadde dømt meg selv til å leve i stadig selvbebreidelse og negative tanker om mitt eget verd. Utad var jeg vellykket, og mange misunte meg fremgangen og det jeg hadde oppnådd i livet. De misunte meg selvstendigheten min og det at jeg klarte meg så godt alene uten støttespillere. De skulle bare ha visst hvor mye det kostet meg å opprettholde et slikt ansikt ut mot alle andre.

Jeg hadde dømt meg selv til alenehet. Jeg var kanskje ikke ensom, men jeg var isolert fra andre uten at noen så det. Hvorfor? Jo fordi jeg ikke våget vise hvem jeg var. Jeg holdt tilbake den mest sårbare delen i meg fra andre. Den var for privat og for vanskelig å vise fram. Jeg forsto ikke at fordi jeg strevde slik med å skjule sårbarheten min, ble den mer enn synlig for et våkent øye som så med kjærlige øyne på meg. Men så forsto jeg ….

«Da vi var barn, pleide vi å tenke at når vi ble voksne ville vi ikke lenger være sårbare. Men å vokse opp er å akseptere sårbarhet … For å være i live er å være sårbar.»
Madeleine L’Engle

Andre trodde at jeg trivdes med aleneheten min.  Det kunne jeg ha gjort om jeg hadde klart å finne inn til tryggheten i meg selv. Og da hadde jeg kanskje også våget meg ut i solen, ut i lyset fordi jeg var trygg nok i meg selv til å vise hele meg, både det jeg liker ved meg selv og det jeg ikke er så stolt over. Da ville jeg gledet meg og nytt aleneheten fordi den førte meg nærmere meg selv og alt det vidunderlige som finnes dypt inne i hjertet mitt.

«Fordi han ikke hadde råd til å mislykkes, kunne han ikke tillate seg selv å vise tillit.»
Joseph J. Ellis

Som mennesker trenger vi å kjenne på følelsene våre. Det våget jeg ikke. Jeg trengte å finne den indre styrken min, tryggheten i meg selv, kjærligheten til meg selv og ikke minst gleden som fantes dypt der inne. Av og til trengte gleden seg frem gjennom positiviteten jeg så villig spredte rundt meg. Noen ganger ble denne positiviteten et effektivt våpen for å holde livet på avstand.

Jeg trengte å finne alt dette mektige, berusende som jeg oppdaget mer og mer fantes inne i meg, uavhengig av andre eller ytre påvirkninger.

Jeg begynte å søke etter denne indre roen fordi jeg forsto at skulle jeg våge å gripe mulighetene som lokket meg og samtidig skremte meg, måtte jeg finne tryggheten inne i meg. Det nyttet ikke å lete noe annet sted. Fantastisk egentlig, at kilden til alt finnes så nær og så har jeg ikke sett det. Jeg hadde slått meg til ro med at alt det jeg drømte om ikke var for meg. For andre, ja, men for meg, nei!

«Det er tingen ved å være et offer; du begynner å tro det vil skje med deg på jevnlig basis. Det er å leve med virkeligheten i din egen sårbarhet, og det suger. »
Dennis Lehane

Jeg våget endelig å møte frykten min, kjenne på hvor liten jeg følte meg,  hvor udugelig jeg var på mange områder. Da jeg våget å møte alt dette og ikke vike unna, så skjedde magien og underet. Jeg kjente meg ikke full av frykt lenger. Frykten kunne ikke lenger styre livet mitt og relasjonene mine.

Frykten mistet makten over meg straks jeg sto opp mot den. Selvsagt forsøker den seg stadig vekk, men jeg avviser den, og henviser den til en krok lengst mulig unna lyset som endelig fant veien inn til hjertet mitt. Om sider har jeg oppdaget hvor utrolig sterk jeg er som menneske. Jeg eier en kraft som de fleste ikke forstår. Jeg er unik og er så mye mer enn det jeg har blitt lært opp til og forstå. Jeg har trodd altfor mye, uten å vite og blitt villedet av egoet velmenende, men utro tjeneste.  Jeg måtte bare tillate meg selv å kjenne på det, lytte til meg selv, bruke tid på meg selv, bli kjent med meg selv og se, erfare og leve ut den jeg er uten den gamle frykten.

Nå endelig våger jeg å gripe muligheten som gis meg. Jeg vet at jeg er god nok, at jeg fortjener alt som kommer min vei. Jeg vil gripe det og dele alt i kjærlighet til livet og den store kraften som finnes dypt, dypt der inne. Den brenner med en klar og ren flamme og aldri slokner om jeg våger å stole på den. Så enkelt var det da jeg endelig forsto at livet var for meg, også i dag, ikke en gang i fortiden eller langt der fremme i fremtiden.

«Det var noe virkelig flott ved å være i stand til å sette noe ut i verden-en sang, en introduksjon, selv min stemme-og la folk få ut av det det de ønsket. Jeg trengte ikke å bekymre deg for hvordan jeg så ut, eller om bildet andre hadde av meg passe hvem jeg egentlig var.»
Sarah Dessen

Livet leves her og nå. Hvorfor bekymre meg over det som har vært eller det som skal komme. Det er variabler som er utenfor det jeg rår over. Jeg kan bruke erfaringene mine positivt og ikke la dem trykke meg ned. De kom min vei for at jeg skulle lære, for at jeg skulle oppdage sårbarheten min. Sårbarheten som jeg så lenge ikke engang forsto at jeg eide. Å fortrenge heter det. Det var jeg god på og hadde utviklet et forsvar som nesten var ugjennomtrengelig.

«Sårbarhet er ikke å kjenne seier eller nederlag, det er å forstå nødvendigheten av begge deler; det er engasjerende. Det er å være fullt tilstede »
Brene Brown

Heldigvis ga ikke alle meg opp. Jeg har fått støtte uten å ville det. Jeg har blitt ledet i riktig retning med bind for øynene. Jeg har vært den mest tunglærte av dem alle. Jeg var for redd. Jeg trodde ikke det var mulig å endre meg så mye fordi jeg ikke forsto at jeg trengte det. Men nå forstår jeg ……

Det jeg drømte om ble for sterkt og lokket meg med magi og fellesskap. Det fikk meg til å grave dypt i meg selv. Jeg var klar til å prøve vingene mine. De bar meg over stupet, slik at jeg kunne stå ved regnbuens for og ta det første famlende skrittet ut i det vidunderlige, utrolige livet som holdt alle drømmene mine. Så magisk og spennende.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

«Den eneste måten å finne ekte lykke på er å risikere å bli fullstendig åpnet opp.»
Chuck Palahniuk

Dette blir en ganske lang blogg. En blogg med mye fagstoff. Det får så være. For meg er det viktig å få ned ulike synspunkter, definisjoner og refleksjoner for å klargjøre mitt eget ståsted.

Her er det jeg har funnet frem til, om du orker lese ….

I det siste har jeg vært veldig opptatt av hva som gjør meg lykkelig. Er det et mål i seg selv å være lykkelig? Hvordan blir jeg lykkelig?

Hvilke verdier skal jeg leve etter? Hvilke prosjekter, relasjoner og aktiviteter kan fylle hjertet mitt og gi meg dyp tilfredsstillelse?

Jeg har nettopp lest boken til Emily (Emily Esfahani Smith), «The power og meaning. The true route to happiness.»

Med eksempler fra litteratur og filosofi, samt nyere forskning innen psykologi, sosiologi og nevrovitenskap, sier Emily at et vellykket liv ikke handler om å jage etter lykken. Det er ikke mangel på lykke som får mennesker til å ta livet sitt. Det er mangel på mening.

Hun sier at jo mer du streber etter å maksimere nytelse og unngå smerte, desto mer sannsynlig er det at du skaper et liv uten dybde, mening og fellesskap.

Hva er meningen med livet? Hvordan kan vi finne den? Emily har kommet frem til noen interessante svar.

Jeg har også lyttet til et foredrag av Harv (T. Harv Eker), som hevder at å være lykkelig er den naturlige tilstanden til alle mennnesker.

Med disse svært forskjellige tilnærmingene til å leve et godt liv, kjenner jeg meg litt i villrede.

Men før jeg sier mer om dette, har jeg funnet frem litt om hva som skrives om lykke.

Her er hva leksikon sier om lykke og nærliggende tilstander:

«Lykke» blir i Norsk Samfunnsleksikon definert slik: «Lykke, ord fra dagligtalen som kan betegne en tilstand av positive føleler, oppstemthet og henrykkelse. Men det brukes oftere om en mer varig tilstand, en grunnstemning av glede … Lykke representerer et følelsespreget aspekt av livskvaliteten, mens tilfredshet henviser til sanseinntrykk, minner, tanker eller språk.»

I samme leksikon defineres «tilfredshet» slik: «Tilfredshet, en opplevelse av å få oppfylt sine forventninger til omgivelsene eller deler av omgivelsene».

Og her er hva jeg fant om livskvalitet. «Livskvaliteter uttrykk for «det gode liv». Brukes både om samfunn og enkeltmennesker … Begrepet livskvalitet blir brukt om egenskaper hos den enkelte. Subjektive indikatorer på opplevelser, f.eks. opplevelser av glede, av kjærlighet, følelse av å mestre, av å være sterk og opplagt.

“Lykken er ikke noe ferdiggjort. Det kommer fra dine egne handlinger. ”
Dalai Lama XIV

Lykke kan knyttes til følelser som forelskelse, lyst og kjærlighet, tilhørighet og identitet, anerkjennelse, bekreftelse, trygghet, takknemlighet og mestring. Opplevelse av meningsfullhet, særlig i forbindelse med livssyn og religiøs tro, kan også gi en følelse av lykke. Det samme gjelder fysisk nytelse og velvære, ro og sjelefred uten bekymringer. Også musikk, kunst og kultur kan gi lykkeopplevelser. Følelsen kan komme i korte, intense glimt eller oppleves mer som en varig og stabil psykisk tilstand.

Lykkeopplevelsen har stor betydning innen medisin og samfunnsvitenskapene. Lykkelige mennesker er blant annet friskere enn misfornøyde og ulykkelige, og følelsen påvirker helsetilstanden og atferden både hos enkeltmennesker og hele samfunnet. Faktorer som trygghet og likeverd, men også muligheter for personlig utfoldelse og tilfredsstillelse, er derfor viktige for et velfungerende samfunn.

«Materialistiske mål er ikke en vei til vedvarende lykke. Det er massiv dokumentasjon for at mennesker, som har materialistiske mål, er mindre lykkelige en de som har immaterielle mål, som for eksempel relasjoner og personlig utvikling».
James Montie, investeringsekspert

Noen lykke-forskere skiller mellom to former for lykke og lykkefølelser: tilfredshetslykke og engasjementslykke. Dette samsvarer med eksperimenter som har vist at mennesket har to ulike systemer og områder i hjernen for positive følelser. Disse systemene omfatter forskjellige følelser og atferd og har ulik funksjon.

Tilfredshetslykke gir følelse av tilfredshet, velvære og velbehag, følelser som får oss til å slappe av og nyte livet. Den er knyttet til «å like-systemet» i hjernen, et system for å like ting. Vi blir rolig og avslappet når dette systemet er aktivert. Den er også knyttet til å regulere kroppslige prosesser som sult, tørst, kroppstemperatur og søvn. For eksempel vil sult gi ubehag som motiverer oss til å finne mat, spise, bli mette og dermed oppnå velbehag igjen. Systemet sørger altså for at vi får føde og hvile.

Engasjementslykke utløses av engasjement og interesse og er den formen for lykke som kan føles når vi blir utfordret og må investere energi i det vi gjør. Denne lykkeopplevelsen henger ofte sammen med en intens interesse for å utforske verden, at vi engasjerer oss når vi er i ferd med å oppnå det vi ønsker, og forventninger om tilfredsheten etterpå. Den er knyttet til «å ønske-systemet» i hjernen. Vi blir oppspilt, engasjert og aktive når dette systemet er aktivert.

Når vi er i engasjementsmessig lykkerus utsettes behovene for mat og søvn, vi «glemmer oss bort» og kan oppnå en følelse av «flyt». Det virker dermed motsatt av systemet for tilfredshetslykke.

«Lykke er for de fleste, til alle tider, det hemmelige motiv til alt hva de gjør»
William James (1842–1910), amerikansk psykolog

Mange mennesker knytter lykke-begrepet utelukkende til en generell vurdering av livskvaliteten i hverdagen og til graden av tilfredshet. Imidlertid er også engasjementslykken viktig for å leve et lykkelig liv. Det betyr at vi må få dekket grunnleggende materielle og fysiske behov, såvel som å få mentale utfordringer og noe å holde på med.

Lykkefølelser henger sammen med flere hormoner og signalstoffer i hjernen, deriblant dopamin. Dopamin utskilles når vi sover, har sex, og når vi oppnår store prestasjoner. På denne måten stimulerer hjernen mennesket til å gjenta ønsket aktivitet.

«Lykke er så viktig at det overgår alle andre verdslige hensyn».
Aristoteles, gresk filosof

Her er noen råd forskere har kommer frem til for å være lykkelig.

1. Knytt bånd. Vær sammen med andre, dyrk gode relasjoner. Gode og nære relasjoner med andre mennesker er et grunnleggende behov for oss, og betyr mye for lykkenivået.
2. Vær fysisk aktiv. Aktivitet tilsvarende 30 minutters gange om dagen er nok for å bli lykkeligere. Sørg for at denne aktiviteten er lystbetont
3. Vær oppmerksom og til stede her og nå. Legg merke til, og vær nysgjerrig på, det som skjer.
4. Fortsett å lære, gjør nye ting. Både stort og smått virker: Ta et kurs i svømmeteknikk, lag en ny matrett, lær et nytt ord eller prøv noe du ikke har prøvd før.
5. Gjør gode gjerninger. Vær raus med andre, og gi. Forskning viser at det å gjøre gode gjerninger øker lykken hos både den som gir og den som mottar.

«Ikke gråt fordi det er over, smil fordi det skjedde.»
Dr. Seuss

Jeg har tenkt litt på hva mening i livet betyr.

«Gamle venner forsvinner, nye venner dukker opp. Det er akkurat som med dagene. En gammel dag passerer, en ny dag blir til. Det viktigste er å gi det mening: en betydningsfull venn – eller en betydningsfull dag.»
Dalai Lama

Vi er alle meningssøkende. Vi ønsker noe mer enn å oppfylle de grunnleggende fysiske behovene våre. Vi søker ut over oss selv for å finne en mening med vår eksistens, et formål med å leve.

I vår kultur er det en utbredt oppfatning at det er opp til hver enkelt å skape mening og sammenheng i tilværelsen. «De store fortellingers tid» sies å være over. Vi blir ikke lenger tilbudt en fiks ferdig meningsgivende fortelling som rammer inn livene våre. Vi må selv ut og forme vårt eget livsprosjekt.

Eksistensfilosofien, fremhever ansvaret, og også den medfølgende angsten, som tilligger menneskelivet fordi vi er «kastet» ut i verden uten noen forutgående mening eller vei som er staket opp for oss. Det er opp til hver og en å gi mening til livet sitt.

Denne individualismen gjør at vi har vanskeligere for å finne mening i tilværelsen. Fordi vi ofte ser på oss selv som løsrevet fra andre, som lykkeskapende enkeltmennesker og helt ut fra oss selv skal skape vårt eget livsprosjekt. Det moderne mantra er at «alle er sin egen lykkes smed», og det er tung å bære for mange.

Fokus på enkeltmennesket kan føre til at vi mister kontakten med det som virkelig kan gi livet mening, nemlig det å føle seg som en del av et fellesskap, i nær forbindelse med andre. Å leve et autentisk og meningsfullt liv handler om å finne ut hvor vi hører til og hva/hvem vi vil forplikte oss til. Forfatteren Brené Brown uttrykker dette slik:

«Det er relasjoner som er grunnen til at vi er her. Det er det som gir livene våre mål og mening.»

De vanligste definisjonene av mening i livet involverer tre komponenter. For det første defineres personlig mening som «kjenne til orden, sammenheng og formål i ens eksistens, nå verdige mål og en tilhørende følelse av oppfyllelse». Mening er sammenheng, formål og betydning. Andre foreslår en fire-komponent løsning på spørsmålet om mening i livet, med komponentene formål, forståelse, ansvar og glede:

Du må velge et verdig formål eller et betydelig livsmål.
Du må ha tilstrekkelig forståelse av hvem du er, hva livet krever av deg og hvordan du kan spille en betydelig rolle i livet.
Du og du alene er ansvarlige for å bestemme hva slags liv du ønsker å leve, og hva som utgjør et betydelig og verdig livsmål.
Du vil glede deg over en dyp følelse av betydning og tilfredshet bare når du har utøvet ditt ansvar for selvbestemmelse og aktivt forfølger et verdig livsmål.

Selv om de fleste forskere i psykologi anser mening i livet som en subjektiv følelse, foreslår de fleste filosofer at det også er objektive, konkrete kriterier for hva som utgjør mening i livet. Om livet er meningsfullt er ikke bare avhenger av subjektive følelser, men, enda viktigere, av om den enkeltes målsetting og livet som helhet er meningsfullt etter en eller annen objektiv normativ standard.

Så til det Emily sier:

Jeg trodde hele formålet med livet var å forfølge lykke. Alle sa at veien til lykke var suksess, så jeg søkte etter den perfekte jobben, den perfekte kjæresten, den vakre leiligheten. Men i stedet for noen gang å føle meg hel, følte jeg meg engstelig og fattig. Og jeg var ikke alene; vennene mine – de slet med dette også.

Jeg studerte positiv psykologi for å lære hva som virkelig gjør mennesker glade. Men det jeg oppdaget der, forandret livet mitt. Dataene viste at å jage lykke kan gjøre mennesker ulykkelige. Og det som virkelig slo meg var dette: selvmordsraten har økt over hele verden. Selv om livet blir objektivt bedre etter nesten alle tenkelige standarder, føler flere seg håpløse, deprimerte og alene. Det er en tomhet som tærer på mennesker, og du trenger ikke å være klinisk deprimert for å føle den. Før eller siden tror jeg at vi alle lurer på: Er dette alt det er? Ifølge forskningen er det ikke en mangel på lykke som skaper denne følelsen. Det er mangel på noe annet, mangel på å ha mening i livet.

Er det mer i livet enn å være lykkelig? Og hva er forskjellen mellom å være lykkelig og ha mening i livet? Mange psykologer definerer lykke som en tilstand av komfort og letthet og føler seg bra i øyeblikket. Meningen er imidlertid dypere. Den anerkjente psykologen Martin Seligman sier at mening kommer fra å tilhøre og tjene noe utover deg selv og fra å utvikle det beste i deg. Kulturen vår er besatt av lykke, men jeg så at det å søke mening er en bedre vei. Studier viser at mennesker som har mening i livet, er mer fleksible, de klarer seg bedre på skolen og på jobben, og de lever til og med lenger.

Så hvordan kan vi leve mer meningsfylt? Jeg intervjuet hundrevis av mennesker og leste bøker om psykologi, nevrovitenskap og filosofi. Jeg fant fire pilarer i et meningsfylt liv. Og vi kan hver skape liv med mening ved å bygge noen eller alle disse pilarene i livene våre.

Den første pilaren er tilhørighet. Tilhørighet kommer fra å være i forhold der du blir verdsatt for den du er og der du verdsetter andre også. Men noen grupper og forhold leverer en dårlig form for tilhørighet; du er verdsatt for det du tror, ​​for den du hater, ikke for den du er. Ekte tilhørighet kommer fra kjærlighet.

Jeg tror vi alle avviser mennesker uten å innse det. Jeg gjør. Jeg sjekker telefonen min når noen snakker med meg. Disse handlingene devaluerer andre. De får dem til å føle seg usynlige og uverdige. Men når du leder med kjærlighet, skaper du et bånd som løfter hver enkelt opp.

For mange mennesker er tilhørighet den viktigste kilden til mening, båndene til familie og venner. For andre er nøkkelen til mening den andre pilaren: formål. Å finne formålet ditt er ikke det samme som å finne den jobben som gjør deg lykkelig. Formål handler mindre om hva du vil enn om hva du gir. Nøkkelen til formålet er å bruke styrkene dine til å tjene andre. For mange av oss skjer det selvfølgelig gjennom arbeid. Det er slik vi bidrar og føler at vi trengs. Det betyr også at spørsmål som frigjøring på jobb, arbeidsledighet, lav yrkesdeltakelse – dette er ikke bare økonomiske problemer, det er også eksistensielle. Selvfølgelig trenger du ikke finne hensikt på jobben, men formål gir deg noe å leve for, et «hvorfor» som driver deg fremover.

Den tredje pilaren handler også om å gå utenfor deg selv, men på en helt annen måte: om det er en forutsetning for, bakenfor, utenfor, eller hinsides all menneskelig erfaring. Dette er de sjeldne øyeblikkene når du blir løftet over maset i hverdagen, følelsen av deg selv forsvinner og du føler deg koblet til en høyere virkelighet. For en kom det fra å se kunst. For en annen var det i kirken. For meg skjer det gjennom skriving. Noen ganger mister jeg all følelse av tid og sted. Jeg er i flytsonen. Slike opplevelser kan endre deg.

“Meningen med livet er hva du tillegger det å være. Å være i live er meningen. ”
Joseph Campbell

Den fjerde pilaren er historiefortelling, historien du forteller deg selv. Å lage en fortelling fra hendelsene i livet ditt gir klarhet. Det hjelper deg å forstå hvordan du ble deg. Men vi innser ikke alltid at vi er forfatterne av historiene våre og kan endre måten vi forteller dem på. Livet ditt er ikke bare en liste over hendelser. Du kan redigere, tolke og gjenfortelle historien din, selv om du er begrenset av fakta.

Mennesker som sier: «Mitt liv var bra. Nå er det ille.» har en tendens til å være mer engstelige og deprimerte. Det var det Emeka sa etter at han ble lam etter en ulykke. Med tiden begynte han å fortelle en annen historie. Den nye historien hans var, «Før min skade var livet mitt formålsløst. Jeg var en ganske egoistisk fyr. Men skaden min fikk meg til å innse at jeg kunne være en bedre mann.» Etter å ha fortalt den nye historien til seg selv, begynte Emeka å veilede barn, og han oppdaget hva formålet hans var: å tjene andre. Psykologen Dan McAdams kaller dette en «forløsende historie», der det onde forløses av det gode. Mennesker som lever meningsfulle liv, har han funnet, har en tendens til å fortelle historier om deres liv definert av forløsning, vekst og kjærlighet.

Men hva får mennesker til å endre historiene? Noen mennesker får hjelp av en terapeut, men du kan også gjøre det på egen hånd bare ved å reflektere gjennomtenkt over livet ditt, hvordan dine definerende opplevelser formet deg, hva du mistet, hva du fikk. Det var det Emeka gjorde. Du vil ikke endre historien din over natten; det kan ta år og være smertefullt. Tross alt har vi alle lidd, og vi sliter alle sammen. Men å omfavne de smertefulle minnene kan føre til ny innsikt og visdom, til å finne det gode.

Det samme prinsippet gjelder selvfølgelig også i andre sterke samfunn – gode og dårlige. Gjenger, kulter: dette er kulturer med mening som bruker pilarene og gir mennesker noe å leve og dø for. Å leve et meningsfylt liv krever arbeid. Det er en pågående prosess. Hver dag, skaper vi livene våre og legger til historien vår. Noen ganger kan vi komme av sporet.

Lykken kommer og går. Men når livet er veldig bra og når ting er veldig ille, gir mening deg noe å holde på.

«Hva er meningen med livet? Det var det hele – et enkelt spørsmål; et spørsmål som har en tendens til å rykke en inn på livet med årene. Den store åpenbaringen hadde hun aldri fått. Den store åpenbaringen fikk hun kanskje aldri. I stedet var det små, daglige mirakler, glimt av lys, fyrstikker som uventet ble revet av i mørket; her var ett.»

Virginia Wolfs

Vi kan bruke eit helt liv på å finne meningen med livet, samtidig som vi også kan stole på at det finnes et fundament for all mening og ferdiglagte gjerninger det er mulig å gå inn i.

Å finne mening handler ikkje alltid om å finne størst mulig lykke. Tvert i mot kan menings- og lykkefølelse være et godt stykke fra hverandre. Forskning viser at hektiske småbarnsforeldre skårer lavere på lykkeskalaen enn par som ikke har barn. Hverdagslogistikken går ut over lykkefølelsen. Derimot vet alle som har barn hvor meningsfullt det er. De kjenner både lykke og mening på et dypere plan.

Et råd er å være mindre opptatt av å jakte på individuell lykke, og i stedet søke mening og fellesskap. Som Emily er inne på, gir livet mening når vi utvikler våre sterke sider og bruker dem til å hjelpe andre.

«Den største gleden en kan ha, det er å gjøre andre glad».

Så til det Harv sier:

Hvor finner du sann lykke?
Faktum er at ekte lykke allerede er inne i deg akkurat nå. Så slutt å se etter lykke!

Det er virkelig ingenting å se etter fordi du ikke «finner» ekte lykke, du «kobler deg» til den.

Hvordan? Ved å leve ut ditt sanne jeg. Når du lever ditt sanne jeg, er du alltid lykkelig. Hvorfor? Fordi ditt sanne jeg alltid er lykkelig, alltid fredelig, alltid glad, alltid kjærlig og alltid kraftfull! Hvis du lever ditt sanne jeg, blir alle disse egenskapene dine for alltid.

«Enklere sagt enn gjort,» sier du garantert.

Og du har helt rett! Fordi egoet er veldig sterkt. Det later som det kjemper for din overlevelse, men det kjemper faktisk for sin egen overlevelse. Det ønsker hele tiden å frarøve deg lykke og svekke forbindelsen din til ditt sanne jeg og hjerte, slik at det kan kontrollere deg. Det betyr at det er mer sannsynlig at du lever med mye sinne, skyld, angst, tristhet, stress, skuffelse, frustrasjon, forvirring, tvil, opprørt, bekymring og frykt. Du når ikke ditt fulle potensial når det gjelder lykke, kjærlighet eller suksess. Det er en kamp, og det er det folk flest kaller et normalt liv.

Men, vet du hva? Det trenger ikke være slik!

Det er en måte å leve på som er helt annerledes enn hvordan folk flest lever. Det er å leve et liv fylt med ekte lykke, ekte glede, ekte indre fred, ekte kjærlighet og ekte indre kraft! Men det betyr heller ikke at vi aldri har problemer, prøvelser, hindringer, dårlige dager eller harde øyeblikk. Det er en del av livet og ganske enkelt et spørsmål om hvordan vi takler det.

Faktum er at før vi lærer å mestre lykke, blir livet styrt av vårt betingede, egosentriske, fryktbaserte jeg. Og vi liker ikke hvem vi er.
Harv sier: «Jeg er ikke villig til å leve resten av livet på den måten. Jeg er heller ikke villig til å smitte alle andre rundt meg, spesielt menneskene jeg bryr meg om med en slik måte å leve på.» Harv sier også at han måtte lære seg å mestre det fryktbaserte sinnet sitt, hvordan han kunne få kontakt med sitt sanne jeg og hvordan han kunne være der, så han kunne være lykkelig hver dag.

“Hvert øyeblikk i livet ditt er uendelig kreativt og universet er uendelig rik. Bare legg frem en tydelig nok forespørsel, og alt ditt hjerte ønsker må komme til deg. ”
Mahatma Gandhi

Og det er slik de fleste som når dette nivået av livet, gjør det. De lærer. De lærer av mestere som har gått foran dem og funnet sann fred, ekte glede og ekte lykke. Og de viderefører deretter denne kunnskapen. Ikke la det skremme deg …

Det betyr i dette tilfellet, å lære å leve fra lysenergien versus den mørke energien, og vite at du har begge inni deg.

Men dette er bare utgangspunktet …
For når det kommer til indre ro og lykke, har vi bare skrapt på overflaten. Det er så mye mer å lære!

Så hvis du vil ha det beste livet, kan du muligens ha …
Og hvis du vil vokse til å bli den beste, kan du muligens være …

Det handler om å finne inn til din indre veiviser.

Lykke er en naturlig del av ditt sanne selv. Problemet er hvordan du kommer dit, hvordan du blir der, og viktigst av alt hvordan du kommer tilbake til ditt sanne selv når egoet tar over.

Når livets motgang og kaos oppstår i livet ditt, og de rundt deg er negative trenger du å skape en indre oase.

Bli kvitt negative følelser.

Føler du deg frustrert? Noen gang føler du deg forvirret eller ubesluttsom? Tviler du noen gang på deg selv eller andre? Bekymrer du deg? Stresser du med noe som skjer, eller kan skje?

Aksepter at motstand er et prinsipp som er avgjørende for din lykke. All smerte kommer fra motstand mot det som er.
Store mestere lærer oss at svaret på motstand er aksept. Aksept er en av nøklene til personlig utvikling.

”Det er ikke vårt formål å bli hverandre; det er å kjenne hverandre, lære å se den andre og ære ham for det han er. ”
Hermann Hesse

Ro sinnet ditt, for ditt eget sinn kan være din verste fiende.
Finn ord som du kan si i tankene dine når livet gir deg sorg. Disse ordene skreddersyr du for å jobbe med tankene dine.

En annen viktig hemmelighet for å være lykkelig og eie fred, er å tilpasse deg til det universet ønsker for deg. Det kan høres rart ut, men hvis du gjør det, vil livet ditt bli veldig enkelt. Hvis du kjemper mot det, blir livet ditt vanskelig. Så hvordan vet du nøyaktig hva universet vil ha for deg? Det handler om å lytte innover. Svaret er nedfelt i dnaet ditt. Du finner svaret ved å være stille og la hjertet tale til deg.

Det handler om å slutte å kjempe, og i stedet gjøre alt med en følelse av enkelhet og glede. Slik kan vi ta farvel med problemer og i stedet etablere klarhet.

Den viktigste grunnen til at de fleste ikke får det de vil, er fordi de ikke vet hva de vil. Mangel på klarhet er et stort problem for folk flest, og de er ikke en gang klar over det.

Alle vil at gode ting skal komme inn i livet deres. De fleste støter det fra seg i stedet. De avviser suksess, penger, kjærlighet og til og med helse. Det er trist, men mange av oss gjør dette og lurer på hvorfor vi ikke har det livet vi ønsker.

De fleste av oss fortsetter å holde på mennesker, aktiviteter, vaner og ting som ikke tjener oss lenger. Uansett hvorfor, det er et mye større problem enn vi tror. Ved å holde på det gamle hindrer vi det nye.

Mirakler er ekte!

Endelig… tror du på mirakler? Uansett, vil du gjerne at mirakler skal skje for deg? Mirakler er ekte. Men akkurat nå er det en god sjanse for at du blokkerer dem fra å skje.

Alt handler om hvordan vi tenker for det er tankene våre som skaper livene våre.

Tanker styrer følelser. Følesene fører til handling som gir resultater.

Vi er lykkelige til vi gjør oss selv ulykkelige.

“Jeg føler kapasitet til å bry seg er ting som gir livet sitt dypeste betydning.”
  Pablo Casals

Andre lider, så hvorfor skal jeg være lykkelig, spør du kanskje. Dessuten vil jeg ikke være lykkelig, alltid. Jeg vil kjenne på det vonde. Det er det som gir vekst.

Ikke noe problem, er min erfaring. Det vil alltid være tilbakefall og situasjoner der vi vil kjenne på noe som er vanskelig og som vi ikke mestrer.

Vi finner ikke lykken, vi forbinder oss til den.

Lykke definer Harm i syv komponenter:

1. Den vi er født som. Ikke den vi lærer å bli.

2. Betingelsesløs – ikke dersom, hvis, så fremt, i fall.

3. Uavhengig. Ikke knyttet til yrke, mening, omstendigheter, kjærlighet eller alle slags utsagn.

4. Lykke kan bare eksistere akkurat nå, ikke når.

5. Lykke må bli klart definer. Forskjellig for hver enkelt. Hjelpsom, brukbart, gjørbart, tilfreds med det som er.

Det handler om de kreftene i oss som vi velger å gi makt. Det positive contra det negative. Det vonde contra det gode.

6. Lykke er et valg.

7. Lykke må bli en prioritet. Det betyr at vi må styre tankene våre i riktig og positiv retning.

Vi kan være tilfredse og samtidig nyte reisen mot nye mål. Med andre ord, lykke er en dynamisk tilstand. Det handler om øvelse. Det er en tilstand som sjelden kommer helt av seg selv.

”Du vil aldri bli lykkelig hvis du fortsetter å søke etter hva lykke består av. Du vil aldri leve hvis du er på jakt etter meningen med livet.”
Albert Camus

Hva har jeg så kommet frem til etter alt dette.

Jeg har både tenkt og reflektert over temaet over tid. De ulike tilnærmingene gir både lykke og mening for meg.

Jeg har ikke forutsentning til å ta en bastant stilling til hva som er mest riktig. Tror det handler om hva hver og en foretrekker å ha som fokus.

For meg har alltid lykke vært en dyp følelse av glede.

Jeg for min del vil ha både lykke og mening i livet. For meg er disse to verdiene gjennsidig avhengig av hverandre. Begge krever at jeg jobber med meg selv, har klargjor verdiene og ståstedet mitt.

Plukka gleder
«Dei små vakre lysa
Dei som er der
i dagane vi får
I blant gneistrande
Iblant nesten usynlege
Å ha eit ope sinn
så dei ikkje går forbi
Å stå der i øyeblikka
og la seg røra ved
Å velja leva med
ei framstrekt hand
til å plukka gleder»
Bente Bratlund

Jeg kan ikke være lykkelig uten mening og heller ikke ha mening uten å være lykkelig.

Jeg kan ikke la være å tenke at alt dette bare er ord. Ord som beskriver hva som er nødvendig for oss for å leve gode liv. Mening, lykke, formål, livskvalitet, tilfredshet, utfordring, glede, mål, fellesskap, ….. osv.

Det handler om å se muligheter i utfordringene.

For meg handler det om en grunntone av lykke som alltid er med meg. Det handler også om å møte livet med et åpent sinn.

Jeg er overbevist om at jeg vil eie lykke, uansett hvilken tilnærming jeg bruker, enten jeg følger lykkeforskning sine råd, eller Emily og Harv sine. Det gir mening.

Selvsagt vil livet gi meg nederlag og vonde opplevelser. Uansett handler det om å finne mening i det som skjer meg, og kunne vokse som menneske både gjennom nederlag og seier. Jeg tror også at alle svarene jeg trenger finnes i mitt eget indre.

Med en slik innstilling har jeg både mening og opplever lykke i livet mitt. Det krever innsats, men det er verdt det …. absolutt.

Magisk, ikke sant!

I tillegg vil jeg vise til denne bloggen, «Glede er for meg» for å vise hvordan jeg tenker:

https://synnasverden.net/2019/09/09/glede-er-for-meg/

“Det er ikke en stor kosmisk betydning for alle; det er bare meningen vi gir hver til vårt liv, en individuell mening, et individuelt plott, som en individuell roman, en bok for hver person.”
Anais Nin

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Høst tanker
«Grav et hull i tankens hage. Inn i
det plasser alle dine disillusjoner, skuffelser,
anger, bekymringer, problemer, tvil og frykt
og – glem.
Dekk godt til med fruktbar jord,
Vann det fra tilfredshetens brønn.
Så på toppen, igjen så frø av håp,
mot, styrke, tålmodighet og kjærlighet.
Da, når tiden for å høste kommer,
din høst skal være rik og rikelig. »
Ukjent

Det har alltid vært viktig for meg å være glad. Spesielt fordi jeg ikke alltid har kjent meg fylt av glede. Mange livshendelser har gitt meg erfaring i å kjenne på mange negative følelser. Disse følelsene har vært sterke og til dels lammende for hele eksistensen min. De har vært så ubehagelige at jeg har brukt hele meg for å bekjempe det negative for å oppnå indre harmoni og glede. Det negative har på mange måter vært min største spore til endring. I dag er jeg takknemlig for det. Gjennom motgang har jeg lært å sette pris på alt som kan gi meg positive opplevelser. Faktisk er det ikke vanskelig å finne frem til det positive selv i det mest negative. Alt avhenger av innstilling og fokus.

For meg startet min bevisste søken etter glede da da jeg som barn leste «Pollyanna «bøkene av Elanor H. Porter. Pollyanna er en ung jente som opplevde mye leit. Hun fant sin egen løsning gjennom ”Være glad leken”. Hennes innsats ansporet meg til alltid å se etter noe som kunne være positivt uansett hvor negativt det var i utgangspunktet. For meg ble det en lek som for Pollyanna, en alvorlig og helhjertet lek for å komme bort fra det som var vanskelig i livet mitt. Glede er tett forbundet med optimisme, lykke og håp for meg. Er sikker på at min evne til problemløsning og kreativ tenkning ble utviklet nettopp gjennom denne leken. Det var på ingen måte noen virkelighetsflukt. For å se det positive måtte jeg erkjenne det negative som en kraft, og gjennom denne erkjennelsen bekjempe den med positive impulser.

Det handler også om min egen vilje til å oppleve glede. Jeg må ha tro på at det nytter, at livet vil forandre seg til det bedre. Å ha en positivt livsinnstilling er nødvendig. Når jeg klarer å se hva jeg kan lære av det som skjer, kan det som ikke gir energi og glede i øyeblikket, gi meg vekst og utvikling på sikt. Dette fyller meg med takknemlighet og skaper glede i livet mitt. Etter å ha erfart dette gang på gang, virker livet lettere og jeg opplever glede selv midt i de uforståelige og vonde opplevelsene.

Jeg utviklet en filosofi og tenkning for meg selv som sa at, ”ingenting er så galt at det ikke er godt for noe”. Jeg ble ekspert på å finne noe positivt i alt. Det ga meg en indre «drive» som førte meg ut av det som i utgangspunktet syntes håpløst og umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid sa jeg til meg selv. Jeg ble dyktig på å bruke andres energi som drivstoff, det vil si motivasjon for å komme videre i min egen utvikling i søken etter et godt og meningsfylt liv. Når andre kunne kjenne de positive kreftene og formidle dem, så selvsagt måtte jeg kunne det også.

Jeg har ofte brukt det negative som en trigger, en trigger til å komme bort fra det jeg ikke ønsker. Det er for meg viktig å våge å kjenne på de negative følelsene. Skikkelig kjenne etter hvor ubehagelige de er for meg, hvor vondt det gjør. Denne følelsen som kan virke lammende på hele meg med sin angst og håpløshet, vekker krefter i meg som ellers ikke er synlige. Jeg bruker den vonde følelsen som en motivator til å gå videre, til å komme meg ut av følelsesinfernoet jeg er kommet i.

Det kjennes som gleden vokser frem som en vårløsning. Det er umulig å holde den tilbake. Den må opp og fram. Livet er dyrebart og jeg er priviligert som kan få kjenne på kontrastene i følelseslivet. Jeg må takke for at jeg har fått oppleve både det som gjør utrolig vondt og det som gir stor glede. For meg betyr det at jeg er levende og kan kjenne på de ulike følelsene og kontrastene de gir til mine opplevelser. Uten å oppleve dyp sorg og fortvilelse kan jeg jo ikke vite hvor godt det er å kjenne stor glede.

Jeg kjenner meg endelig som et helt menneske. For det er jeg svært takknemlig.

Det gir stor trygghet å vite at jeg ikke lar meg knekke av motgang og vanskelige tider. For meg har det vært en lang prosess å komme dit jeg er i dag. Jeg kan enda huske den lammende følelsen av å balansere på knivseggen, på kanten av stupet. Ville jeg klare meg? Ville jeg klare å klore meg fast så jeg kom velberget over? Alt rundt meg var fullt av farer. Livet syntes å ta «rotta» på meg.

I dag takker jeg for alt dette. Det er egentlig utrolig at det går an å vende det negative til det som jeg i dag takker mest for. Livet er et mysterium og et under i seg selv. Jeg kjenner meg priviligert som har fått leve et liv med store kontraster. Gleden over livet ligger der som en uendelig kilde til vekst og styrke for fremtidige utfordringer.

Hver gang jeg har tenkt at nå orker jeg ikke mer, nå har jeg prøvd alt og jeg finner ikke frem til en løsningen, til gleden, så skjer det noe uventet. Livet blir snudd opp ned og løsningen ligger der foran meg fylt av nye muligheter og glede. Det er bare å gripe den.

«Som dagen er, skal din styrke være»

For meg er dette en trøst og et mantra som hjelper meg på veien og fyller meg med glede, takknemlighet og trygghet.

Hvorfor er det så viktig å kjenne glede. For meg betyr det noe positivt, noe som er verd å kjempe for. Indre glede er smittsomt, og påvirker omgivelsene mine på en slik måte at jeg får en opplevelse av å være omgitt av positive krefter. Møter vi verden med et positivt uttrykk, får vi nesten alltid noe positivt tilbake. Det blir på en måte som en spiral som stiger opp fra samhandlingen fylt med gledes energi, og den spres ut omkring oss og skaper nye samhandlinger fylt med glede. Selvsagt kan denne positive spiralen brytes. Ikke alle er like mottakelige for det lyse og positive. Til tider kan det tunge og vanskelige overskygge alt som er godt og vakkert i livet. Men kanskje, bare kanskje kan noe av den positive energien lagres også hos dem som ikke er i stand til å se det positive akkurat der og da. Og på et senere tidspunkt kan de plukke opp minnet og energien, og komme seg videre på livsveien og gledespiralen.

Igjen og igjen opplever jeg, at kan jeg formidle glede og optimisme, responderer omgivelsene umiddelbart. Det berører andre mennesker og gir dem mot til selv å stå på videre mot sine livsmål.

Min indre glede og kraft kan bli en verdifull motivator for andre til selv å komme seg videre med sine liv.

Hva som er glede for en person kan være svært forskjellig fra det jeg opplever som glede. Det viktige er at den enkelte klarer å finne frem til sine triggere for glede.

Ofte tar vi feil, og tror at for å være glad må det være noe helt spesielt som hender i våre liv. Det stemmer ikke, er min erfaring. De mest gledesfylte hendelser i mitt liv er små hendelser der jeg kjenner meg ett med naturen eller mennesker. Sjelden, ja nesten aldri er det min økonomi som er utslagsgivende for glede. Derimot kan tid og fokus være viktige faktorer. Selv i vanskelige tider kan jeg oppleve glede. Et oppmuntrende ord, et smil eller en varm klem kan bety uendelig mye når alt annet synes håpløst.

I dag er det en ny dag. Det er en dag med nye muligheter. Hva den skal gi meg av gledesfylte opplevelser er helt opp til meg.

Min egen innstilling til det som hender, og dem jeg møter, former også mine opplevelse. Ser jeg etter det som kan gi glede, vil jeg finne det. Ser jeg derimot etter det negative og vonde, er jeg garantert å finne det også.

Derfor, jeg møter dagen med glede og optimisme og vil garantert finne det samme i møte med mine omgivelser.

Det er herlig å leve.

Livet er et under og jeg vil møte det med å se etter stadig nye undre. Jeg vil finne dem, vær du sikker.

«Vi venter ofte på at mirakler skal skje, når mange av dem bare venter på at vi skal se dem».

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Å fylle det bevisste sinnet med ideelle forestillinger er karakteristisk for vestlig teosofi, men ikke å konfrontere skyggen og vår indre verden av mørke. Man blir ikke opplyst ved å forestille  seg figurer av lys, men ved å gjøre seg mørket bevisst.»

Carl Jung

Du og jeg vet at å tenke positive tanker ikke vil garantere oss positive resultater, men hvorfor er det slik? Hvorfor er det slik at selv om vi tenker positive tanker og sier og gjør positive ting, er de resultatene vi forventer å få, ikke de samme som de resultatene vi faktisk får? Er det noe galt med denne positive tenkningsteorien eller er det noe galt i måten vi bruker den på?

Jeg har oppdaget for lenge siden at bare ved å gå inn i mitt eget mørke, og bare ved å bringe det negative og vonde til overflaten vil jeg være i stand til å gå fra negativ til positiv, fra uforsonlig til tilgivende, fra misfornøyd til fornøyd. Bare ved å møte og akseptere det negative og vonde, vil jeg være i stand til å helbrede den siden av meg som er såret og dermed fortsatt gjør vondt.

Forskere sier at 90 til 95% av våre liv er styrt av vårt ubevisste sinn, og bare 5 til 10% av vårt bevisste sinn. Det bevisste sinnet er noe vi har tilgang til, mens det ubevisste er skjult for oss og kommer til å dukke opp i de mest uventede øyeblikket. Når vi reagerer på måter som er overraskende for oss, når vi blir sinte over noe andre sier eller gjør, da er  vårt ubevisste på jobb.

Vi vet egentlig ikke hvorfor vi blir sinte eller kanskje vi ikke ønsker å vite det. På grunn av dette  klandrer vi  andre for å  utløse i oss de følelsene vi føler.

«Det bevisste sinnet avgjør handlingene, det ubevisste sinnet bestemmer reaksjonene våre, og reaksjonene er like viktige som  handlingene.»

E. Stanley Jones

Hva inneholder det ubevisste sinnet, spør du kanskje? Vel, alt, alt vi har samlet i oss fra fødselen og opp til nå. Hver erfaring, hver interaksjon, er alle følelser som er lagret både i vårt bevisste og ubevisste  selv.

«Mennesker klandrer sine omgivelser. Det er bare én person å skylde på. Og bare en. Seg selv»

Robert Collier

Vi undertrykker mange av de ubehagelige tidligere erfaringer våre, bare fordi de gjør vond.  Men undertrykkelse helbreder ikke. Det betyr bare at alle disse erfaringene kan  kontrollere oss  og livene våre, og vi vet det kanskje ikke en gang.

Erfaringer vi husker og opplever at vi ikke lenger ønsker å huske er alle lagret i sinnet. Ja, selv de erfaringene vi ikke husker er lagret i sinnet. Ingenting er tapt og ingenting vil noensinne bli  tapt.

«Hvis vår underbevissthet var attraktiv, ville vi ikke begrave det dypt inne i oss.»

Doug Coupland

Så du ser, å være lykkelig og leve et positivt liv handler ikke alltid om å se på den lyse siden av alt og tenke positive tanker til alle tider.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Høsten er her, men sommeren har ikke helt sluppet taket. Den er fortsatt i dialog med høsten om hvem som skal ha styringen. Men jeg tror at den vet at tiden er moden til å si farvel for i år. Himmelen er lett skyet og solen titter frem og varmer den høstlige luften.

Jeg fatter ikke hva som foregår rundt meg før jeg plutselig forstår.  Det handler om kjærlighet. Fuglene synger om den, de fallende bladene vitner om den, de rødgule nesten modne eplene forteller om den, og kroppen min føles varm og fullstendig i live.

Hvert eneste øyeblikk, åpenbarer for meg hvor lite jeg egentlig vet, annet enn at dette spesielle øyeblikket som er nå, får meg til å åpne opp enda mer av hjertet mitt.  Jeg ser med ærefrykt på alt jeg opplever og kjenner at kjærligheten fyller hjertet til randen. Jeg kjenner en uforklarlig og mektig takknemlighet for å ha blitt vist enda en liten flik av kjærlighetens skaperkraft og kreativitet. Jeg har fått så mye å takke for.

Høsten er ankommet. Noe nytt, ber om å bli møtt, å få lov til å bli holdt som en lysende sanhet. Det er fantastisk å oppleve kjærligheten gjennom en sensuell høstverden, mens følelsene mine, fargene rundt meg, alt er lagt ut som en fest for den mektige kjærligheten, den som bor i og rundt meg uansett årstid.

Å være ute på en slik vakker dag er et eneste mirakel. Jeg har fått alt jeg trenger: et bankende hjerte som kan føle så mye, armer som kan strekke seg ut og holder en annen nær, ord å snakke godhet med, og øyne å stirre varmt inn i dypet til en jeg er glad i og elsker. Det er endeløse gaver kjærligheten gir meg slik den fremstår som et mirakel i høstfarger.

«Hold ansiktet mot solen, så kan du ikke se en skygge.»

Helen Keller

Har du noen gang følt at du er på randen til noe? Slik har jeg det akkurat nå. Men hva det er jeg står overfor vet jeg ikke helt. Det jeg er sikker på at det handler om, er min egen utvikling. Jeg kjenner at det er noe som vil ut, noe som holder på å løsne og som bryter seg vei ut fra dypt inne i meg et sted. Jeg har ordene nesten på tungen, men så svinner de bort og jeg blir igjen uten å få tak i meningen.

Hva kan det være?

«Sjelen er uendelig, består av aspekter som kommer og går hele tiden. Det er vår natur at deler av sjelen reiser mens vi mediterer eller drømmer. Gjennom denne prosessen vokser vi, lærer vi nye tanker, og dermed ønsker, og vår bevissthet utvikler seg.»

S. Kelley Harrell

Jeg begynner å forstå at det handler om kjærlighetens magi. Den som skjer når jeg elsker, og aksepterer meg selv  og andre. Kjærlighet er den største kraften som er, og den er ren magi.

Jeg forstår også at livet er på min side alltid.
For meg er det bare å åpne  opp og være villig til å motta det jeg trenger. Jeg ser innover, dyrker stillheten, og lar kjærligheten få viljen sin med meg. Jeg overgir meg til den uendelige og mektige kjærlighetskraften. Jeg er ivaretatt.

Denne kraften og magien viser seg gjennom ordene og handlingene mine, og det hjertelaget de utgår fra.

«Fred er ikke bare fravær av konflikt; fred er etableringen av et miljø hvor alle kan trives, uavhengig av rase, hudfarge, tro, religion, kjønn, klasse, kaste eller andre sosiale markører for forskjell. »

Nelson Mandela

Da jeg forsto kjærlighetsbudskapet og at det var til meg, ble jeg møtt av ulike eksempler for en slik uforbeholden kjærlighet.

Som prekenen jeg leste som Per Arne Dahl hold, da han ble viet til biskop. Her er prekenteksten og litt av det han formidlet:

Prekentekst: Matteus 5,38-48

Dere har hørt det er sagt: «Øye for øye og tann for tann.»Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. Om noen tvinger deg til å følge med en mil, så gå to med ham. Gi til den som ber deg, og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg. Dere har hørt det er sagt: «Du skal elske din neste og hate din fiende.» Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige. Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme? Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen.

«Når vi forsøker å elske, skjer det noe i oss og det kan skje noe i den andre. Vi har ikke kontroll på den andres reaksjon i forhold til vårt initiativ, men vi tar vårt ansvar. Det er ganger da vi tenker: «Aldri mer», fordi den andre tok ikke imot vårt forsøk på tilnærming og vårt oppriktige ønske om forsoning. Vi har derfor ingen garanti for at vi ved vårt initiativ vekker den andres gode vilje. Vi tilhører nemlig en gjenstridig generasjon som tror vi vinner ved å holde fast på vårt hat. «Hun skal få svi! Han skal få merke mitt kalde hjerte. Jeg gir meg ikke.» Vi tror vi vinner og den andre lider. Men i realiteten er det vi selv som plages mest ved å la andre bestemme over hvordan vi har det både dag og natt. Vi blir bundet og fanget.

For en forskjell det er på hevn og fiendekjærlighet! For en forskjell det er på bittert sinne og forsoning! Forskjellighet tolkes ikke lenger som fiendtlighet, men som uttrykk for et kompletterende mangfold. Nå blir det ikke så farlig å være uenige. Oppfordringen om fiendekjærlighet, som mange tenker som en slitsom arbeidsoppgave blir i realiteten begynnelsen til en ny uavhengighet. Det gjør en forskjell i våre personlige liv og relasjoner. Vi kan få friheten tilbake. Vi får friheten og respekten tilbake. «

Per Arne Dahl

«En medfølende hjerte er mer effektiv mot det onde enn en en hel hær. Et medfølelende hjerte kan nå det onde direkte. Det kan bringe lys der det ikke er lys.»

Gary Zukav

Forfatteren Janet Bray Attwood har laget et uttrykk for ubetinget kjærlighet når hun sier.

 «Jeg ønsker for deg hva du ønsker for deg.»

En slik kjærlighet kan forandre verden. Den kan forandre verden for alle som kommer i kontakt med meg når jeg uttrykker en slik ubetinget kjærlighet.

Ofte tror jeg at bekymringer og omsorg for andre er et uttrykk for kjærlighet. Noen ganger tror jeg at bekymringene, og noen ganger også frustrasjonen og sinnet mitt, er et bevis på stor kjærlighet.

Hva om det er et bevis på egoisme  og egne behov.

Sannheten er at jeg ønsker at andre skal forstå meg og det jeg trenger for å kjenne meg hel. Jeg drømmer om at andre skal forstå meg på et dypt nivå, å elske meg som jeg er og være interessert i hvordan jeg ser på livet, og kunne se bak feilene mine for å støtte drømmene mine. At andre skal se at jeg hadde gode intensjoner, selv når jeg ikke er i stand til å vise det perfekte og ideelle uttrykket for  intensjonen min.

Jeg vil ikke at andre skal dømme meg og uttrykke at de vet best hva som er best for meg, uten at de engang prøver å forstå meg. Jeg vil ikke at de skal prøve å endre meg eller endre min måte å leve på.

«Bli en elv
der lyset kan danse
Bli en tone
der dansen kan lære å synge

Bli en fe
som holder hellig vann
Slik at livets blod kan flyte
mot den østlige solen fra Gud

Bli solnedgangen der månen
kan pare seg
Og la barnet som er født
lyse på kveldshimmelen

Bli presten
som holder kveldsbønnen

Slipp vinden
fra vannet som holder den fanget
så tunge skyene
kan bryte opp
og bli gylne engler
Deres forklarede ansikter
sees som gjennom et slør

Bli drømmebæreren
Som gir seg selv til drømmen

Så gjennom hele verdens i går
og i morgen

Slipper du drømmen fra sitt fengsel
Så den kan bli
Realitetenes eksistens
Født av forgangne tider
Tider av nå ganger zero»

Liily Bendris

Så hva er det jeg virkelig ønsker fra andre?

Egoet mitt føler oftest at det vet hva som er bedre for andre. Derfor ønsker jeg for andre det jeg ønsker for andre. Jeg rasjonalisere atferden min ved å fortelle meg  selv at jeg har mer erfaring eller et bedre perspektiv. Fordi jeg tror at jeg vet hva sannheten er, eller tror at jeg har en dypere innsikt, prøver jeg  å endre andre. Jeg tror det er kjærlighet.

Sannheten er at det er betinget kjærlighet. Og da er det ikke kjærlighet i det hele tatt. Det er et behov.  Og når forventningene mine, ønskene eller forhåpningene mine ikke skjer slik jeg vil ha dem til, da blir jeg skuffet og bekymret. Så kjærligheten min er ikke ubetinget.

«Mirakler er det som skjer når du kommer ut av veien for deg selv.»

Brad Szollose

Jeg har innsett at jeg aldri vet hva som er best for andre. Jeg må stole på at den andre vet.  Det betyr at jeg må ha tillit og ikke prøve å forandre noe. Jeg trenger istedet å  å se, for å forstå, for å oppmuntre. Bare være kjærlighet uten forbehold.

Jeg trenger å forstå meg selv. Jeg trenger å stille meg selv spørsmål. Betinget kjærlighet som ikke er å elske, er alltid et symptom på manglende spørsmål til meg selv. Jeg må våge å gå til de aller dypeste og mørkeste stedene i meg og jage bort mørket med ubetinget kjærlighet. Da kan jeg også holde andre og alt de bærer med seg i hjertet mitt.

Bekymringene og tristheten min er ikke et uttrykk for kjærlighet. Medfølelse er fri for alt. Medfølelse er som en stein, fast og uforanderlig. Medfølelse er et uttrykk for kjærlighet og er ikke påvirket av bekymring. Medfølelse er det stedet, kraften som kan holde alt i kjærlighet.

Jeg blir hold i kjærlighetskraft hvor jeg enn går.
Akkurat som tyngdekraften holder meg stødig når jeg haster gjennom rommet, holder kjærligheten meg sentrert når jeg navigerer gjennom livet.

Jeg er ikke alene.

Min overlevelse avhenger av den perfekte balansen mellom luft, lys, og vannmolekyler. Mirakuløst, alt er her for meg og ikke ved et uhell eller en tilfeldig.

Når jeg er bekymret, redd, såret eller klager i et forsøk på å få eller beholde mer luft, lys, eller regn, endrer jeg ikke denne sannheten. I stedet sårer jeg bare meg selv.

Det er ingen straffeenergi eller enhet utenfor meg. Ingen kan gi meg noe jeg nekter å godta. Akkurat som ingen kan gi deg noe du nekter å godta.

Jeg har en veiviser i meg som vil hjelpe meg til å vite hvor jeg skal gå. Når jeg vil ha noe for en annen, spør jeg meg dette spørsmålet: «Hva ville kjærligheten gjøre?» Og kjærligheten svarer meg. Jeg vet at jeg har fått det riktige svaret, fordi jeg vil føle meg oppløftet. Derfor må kjærligheten få det siste ordet i enhver avgjørelse.

Når noen jeg bryr meg om, foretar et negativt eller destruktivt valg, og jeg ønsker å forhindre det, trenger de at jeg dem kjærlighet. Holde dem, uten forventninger og uten krav. Det handler om å ha tillit, selv når de følger et spor som gir dem smerte.

Det har vært en lang vei å gå for meg å komme fram til en slik erkjennelse.

Som et eksempel vil jeg nevne dette:

Jeg gjorde alt som var i min makt for å endre og påvirke sønnen min som hadde problemer med rus til å ta andre valg. Jeg forstår i ettertid at det ikke bare var ren kjærlighet som drev meg, men en betinget kjærlighet, mitt behov for trygghet, for å vite og for å ha kontroll.

«For å finne hjertet sitt må  man av og til miste forstanden.»

Marit T. Hardeberg Svensen

Nå vet jeg at det som betyr noe og som virker best er å:

Prøve å gjøre livet lettere for andre ved å gjøre det jeg kan for å vekke til live kraften i deres eget vesen. Det som vet – enda bedre enn meg. Kanskje de senere, vil forstå hensikten og begynne å lære gjennom visdom i stedet for smerte. Det handler om å vise ekte betingelsesløs kjærlighet. En kjærlighet uten egne egoistiske behov.

Jeg kjenner at hjertet mitt blir oppløftet når jeg lever ut denne kjærlighetsfylte hemmeligheten:

«Jeg ønsker for deg hva du ønsker for deg.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Jeg sitter ved vinduet i min fineste kjole.
Tidligere har jeg gått opp over berget…
Jeg skulle i bursdag til Åge. Han er åtte år, jeg er bare syv
Men jeg snudde… halvveis!

De ventet på meg.
Gikk meg til og med i møte…
De ropte etter meg da jeg snudde og løp nedover berget. Jeg snublet og falt.

Til mor sa jeg at jeg hadde ombestemt seg.
Jeg ville ikke gå, det var bare gutter der.
Jeg gråter, ville så gjerne ha vært der.
Jeg forstår ikke hvorfor det gjør så vondt og hvorfor jeg er så alene.

Mange år senere forstår jeg fortsatt ikke hvorfor jeg ikke gikk i det selskapet. Men opplevelsen av å ikke tørre sitter fast. Jeg kan enda kjenne på sårheten, på angsten. Det var ikke noe spesielt jeg var redd for. Heller noe vagt, udefinerbart, min egen sårbarhet. Jeg hadde rett og slett ikke tro på at jeg ville klare å være en del av fellesskapet. Det vil si, være sammen med de andre på like fot.

Jeg var redd for å stå for meg selv. Jeg var redd for at de andre ikke ville være sammen med meg. Jeg forsto ikke at det var min egen avvisning overfor de andre barna som gjorde at de trakk seg unna meg. Tror bestemt at noen mente jeg var overlegen og for fin til å leke med dem.

Det ble en vond sirkel. Min tro på meg selv ble mer og mer mangelfull. De andre brydde seg ikke lenger. Jeg trakk meg jo uansett, hva de enn forsøkte for å nærme seg meg.

Merkelig, men når jeg var sammen med andre barn på ferie, var jeg fri og åpen. Jeg hadde på ingen måte problemer med kontakt og lekekamerater.

Som voksen ser jeg at det er viktig å bryte mønster. Det er nødvendig å kaste seg ut i det ukjente, å bryte murene som omgir oss. Med andre ord trå ut av vår egen «comfort zone «og ut på dypt vann.

For hva er det verste som kan skje…. vi faller ikke døde om. Jeg har i alle fall ikke hørt om noen som har gjort det enda. Vi må tørre å blottstille oss. Vi må tørre å be om hjelp. Vi må tørre å ikke mestre. Ofte er vårt eget krav til vår egen mestring skyhøy og med på å sette grenser for vår egen deltagelse.

Som voksen er det viktig å gi støtte og se barn som er sårbare, som sliter med sin egen selvfølelse. Vi har lett for å si at det er de voksnes feil at et barn blir så «sjenert» For mitt vedkommende vet jeg ikke. Mine foreldre var flotte foreldre. De var varme og nære og brydde seg masse om meg. Jeg var eldst og derfor prøvekluten deres på oppdragelse. Kanskje det er noe der…… de hadde ikke nok innsikt. En ting vet jeg; de ville bare mitt beste.

I dag har denne og lignende opplevelser blitt min styrke. Jeg kan se når andre sliter med det samme som jeg gjorde. Ofte skal det ikke mer enn en støttende hånd eller  et oppmuntrende ord til for at den andre skal tørre seg ut på dypt vann. Det hjelper så lite med en slik innsikt dersom jeg overser det andre sliter med. 

Jeg må være villig til å engasjere meg….. 

Og jeg forsøker å engasjere meg! 

Håper at jeg lykkes ofte, og ikke går forbi, fordypet i meg selv og mine egne tanker og gjøremål. 

Det handler om en bevisst tilstedeværelse i øyeblikket. 

Det handler om å leve nå, ikke i går, og ikke i morgen.

«Ikke gå foran meg, kanskje følger jeg ikke etter deg. Ikke gå bak meg, kanskje leder jeg deg ikke. Gå ved siden av meg og vær min venn.»

Ukjent

«Når du kommer dit, er det ikke noe der. Dette gjelder ikke bare plasseringen i rommet, men også i tid: når du kommer til fremtiden, befinner du deg i øyeblikket. Så fremtiden kommer aldri. Ikke la tanken om fremtid (eller fortid) tilsløre det dyrebare i her og nå. »

Echard Tolle

Ett er nødvendig
Ett er nødvendig – her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:
Å ta bolig i seg selv.
Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.
Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.

Hans Børli

Dagen i dag

Dagen i dag er en merkelig dag
den er din.
Dagen i går slapp ut av hendene dine,
den kan ikke få annet innhold
enn det du alt har gitt den.

Dagen i morgen
har du ikke noe løfte på.
Du vet ikke om du kan regne med
eller råde over den.

Men dagen i dag er det eneste
du kan være sikker på.
Den kan du fylle med hva du vil
benytt deg av det!

I dag kan du glede et menneske,
i dag kan du hjelpe en annen.
I dag kan du leve slik at noen,
i kveld er glad for at du er til.
Dagen i dag er en betydningsfull dag –
den er din.

Georg Brandes

Kva kjenner frøet

Kva kjenner frøet
i klaka jord,
i frost og kulde
og kalde vindar
frå nord.

Kva drøymer frøet
som ligg og ventar
i vintersvevnen.
Kva kjenner frøet
når jordi mjuknar,
når safter strøymer
og sevja går.

Kva livnar opp
i den frosne hug,
i bekkjesusen
og fuglekvitret
og sus frå skog.

Jan Magnus Bruheim

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/