«Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et gammelt veiskilt uten vei.

Det står og peker med sin morkne pil
mot skoddemyrer og mot skoddemil.

Jeg leter fåfengt etter navn og tegn.
Alt alt er visket ut av sludd og regn.

Det stod en gang det sted jeg skulle til.
Når ble det borte og når fòr jeg vill?

Jeg famler som en blind mot dette ord
som skulle vist meg veien dit jeg bor.

Midt i det skoddeland som heter jeg
Står det et veiløst skilt og skremmer meg.»

Inger Hagerup.
Fra Hjertets krater

Tilsynelatende har det ikke skjedd noe spesielt i livet mitt. Sannheten er at det har skjedd en revolusjon.

Det handler om erkjennelse og etterfølgende handlinger.

Jeg lever mitt liv. Jeg trenger ikke streve etter å bli noe jeg ikke er.  Jeg er meg og god nok akkurat slik jeg er her jeg er.  Det magiske er at da kan jeg leve oppriktig og ærlig som den jeg er. Og hva skjer …. Jeg oppdager at jeg eier en rikdom, en skatt i meg som er vakrere enn vakrest. Når jeg slipper solen frem med sine varme gylne stråler, skinner den på skattene mine og gjør dem om mulig enda vakrere. Jeg blir transparent, gjennomskinnelig uten de mørke flekkene som hindret lyset i å trenge inn, og opplyse og synliggjøre skattene mine. Tåken som lå som en tung eim rundt meg er ved å lette. Jeg trenger ingen veiviser for hvor jeg skal gå. Jeg er hjemme der jeg hører til.

Det handler om å akseptere meg selv slik jeg er. Gi slipp på skyldfølelen av å ikke strekke til. Gi slipp på skyldfølelsen av alle feilgrepene og feilvurderingene jeg har gjort i løpet av et langt og brokete liv. Gi slipp på uærligheten min. Jeg tenker med gru på konsekvensene av feilene … jeg har gjort. De er fortid og ingen ting jeg kan gjøre noe med nå.

Kun  dagen i dag kan jeg påvirke ved å leve ekte fra hjertet, akkurat nå, her jeg er. Fortiden har gitt meg erfaringer og et grunnlag for å ta bedre valg. Gjennom det jeg har tilegnet med av erfaringer og innsikt skaper jeg her og nå. Fremtiden utgår fra det jeg velger å gjøre i dag. Magisk, ikke sant. Jeg vil ikke skylde på andre, som et offer eller trekke meg tilbake for å overlate roret til andre.  Mitt liv er mitt ansvar og jeg står selv ved roret. Dermed basta!!!

Det vanskeligste av det vanskelige er å gi slipp på behovet for å vite. Med dette mener jeg å vite om drømmene mine vil gå i oppfyllelse, om helsa holder, om bekymringene mine om ditt og datt slår til, om jeg  …..  om du ….. i det uendelige. For meg er faktisk det vanskeligste å gi slipp på tanken om å vite.

«Det er den draumen me ber på
at noko vidunderlig skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.»

Olav H. Hauge

Jeg har kavet rundt i denne skoddeheimen lenge. Diktet som jeg kom over rent tilfeldig av Inger Hagerup vekket noe i meg. Jeg kjente at jeg ikke lenger ville stå rådvill på stedet hvil. Livet går meg ikke hus forbi. Jeg er midt i livet, det magiske, forunderlige og overraskende livet. Hvor skulle jeg ellers være enn her jeg er?

Det er så lett å tenke at det hadde vært bedre om … dersom, hvis, så fremt, i fall osv.

Men det er ingen ord for det som er dypest i meg. Ord blir små og utilstrekkelige når jeg åpner hjertet mitt i stillhet i undring over alt som er i meg og rundt meg. Stillhet er en fasinerende tilstedeværelse. Den er sky, den er tålmodig og drar aldri oppmerksomheten mot seg selv, men viser meg en vei innover som ikke trenger anvisning eller veiskilt. Den bare er ….

For å finne stillheten trenger jeg alenehet.

«Alenehet er noe av det mest verdifulle i menneskets ånd. Det er forskjellig fra ensomhet. Når du er ensom, blir du akutt bevisst din egen separasjon. Alenehet kan være å komme hjem til din eget dypeste tilhørighet. Noe av det herligste om oss som mennesker er at vi ikke kan sammenlignes med andre. I hvert menneske er det et sted av absolutt ikke forbindelse med alt annet og samtidig er forbindelsen der med alle. Dette er fasinerende og skremmende. Det betyr at vi ikke kan fortsette å søke utenfor oss selv for noe vi trenger fra innsiden. Velsignelsene som vi lengter etter, er ikke å finne på andre steder eller hos andre mennesker. Disse gavene kan bare gis til deg av deg. De er hjemme i hjertet av din sjel.»

John O’Donohue
Utdrag fra Anam Cara

Det er denne vissheten som har skjedd meg. Det er dette som er revolusjonen, som en sunami eller et jordsjelv. Den renser meg og åpner opp for forståelsen av hvem jeg er dypest sett.

Alt jeg trenge har jeg. Det finnes i meg, det omgir meg og ber meg gi slipp på alle spørsmålene som har preget meg så lenge. Det er jo dette som er livet, å ikke vite men likevel leve i pakt med det mitt indre kompass forteller meg er rett. Det vil lede meg gjennom skoddeheimen og ut i lyset. Jeg ser lyset allerede som et vakkert skinn gjennom tåka som er ved å lette. Det gir rom for et større vidsyn, et mer sant og virkelig liv.

Det handler om tillit og tro på at jeg er ivaretatt og at livet er på min side. Jeg må gi slipp på kontrollen og kaste meg ut i livet, i forvisning om at jeg har vinger som vil holde meg oppe. Jeg trenger ikke lytte til andres spådommer, bedrevitende eller velmenende råd. Heller ikke til andres fordømming og nedvurdering. I meg finnes alt jeg trenger å vite og er.

Det betyr ikke at jeg ikke trenger andres støtte og råd, andres tilstedeværelse og omsorg. Selvsagt trenger jeg det. Jeg er ikke en øy eller en drivende båt uten forankring. Jeg trenger andre mennesker for inspirasjon, for ….. i det uendelige, men det er jeg som styrer båten. Selv om jeg noen ganger gjør klokt i å tilkalle los når farvannet er farlig, betyr ikke det ta jeg er hjelpeløs i meg selv.  Jeg har fått fornuft og forstand for å bruke den, søke hjelp i rettt tid og på rett sted. Slik er det bare. Det gjør ikke meg mindre av den grunn. Heller tvert om.

Det magiske er at når jeg velger å rette oppmerksomheten innover, trenger jeg ikke lete lenger. Alle svarene finnes der. De viser seg for meg når tiden er inne, ikke før, ikke senere. For meg gir det mening og trygghet. Dagen i dag er slik den er. Den er fylt med undring, glede og håp. Den er også fylt med sorg og mismot. Den er fylt med refleksjon, erfaring og visdom. Slik er livet.  Jeg lever i det og med det. Slik skaper jeg min hverdag. Jeg skaper den dagen som er rett for meg når jeg velger å leve livet åpent og ærlig som meg.

Du lever i ditt liv og skaper ditt liv. Du skaper det som er rett for deg når du er åpen og ærlig mot deg selv.

Selvsagt handler det også om mot til å våge å følge hjertets stemme. Stemmen som noen ganger er klar og tydelig. Andre ganger er den som en svak, men inderlig hvisking som krever oppmerksomhet og nærvær. Uansett trenger jeg ikke noe veiskilt. Jeg er allerede der jeg skal være. Midt i sentrum av mitt eget liv.

Kanskje møtes våre veier et sted på veien. Vi møtes og  går hver vår vei, eller vi  fortsette sammen. Det er opp til oss og våre hjerters stemmer når det skjer. Magi, spør du meg.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Som vanlig har jeg hatt noen drømmelignende opplevelser. Denne gangen var det aper og svaner som var fremme i bevisstheten min. Svaner kan jeg forstå. Hver gang jeg går tur langs ulike vannkanter, ser jeg svaner. Det er flotte fugler som fasinerer meg.

Men aper? Hva slags tilknytning  har jeg til aper? Hva kan de lære meg akkurat nå?

Jeg ble nyskjerrig og undersøkte litt hva de kan symbolisere.

Aper viser mye medfølelse, forståelse og tilknytning til omgivelsene sine. Å pleie sine nærmeste er en viktig aktivitet for aper og de bruker mye tid på rengjøring av pelsen og huden til sine kjære. Det er en måte å komme nær og  en form for beskyttelse, et uttrykk for omsorg. Dette er en flott symbolikk for støtte. Den forteller at vi må ta vare på hverandre ved å  oppmuntre, elske og være tilstede for å gi vår støtte.

«Når vi ærlig spør oss selv hvilken mennesker i våre liv som betyr mest for oss, ser vi ofte at det er de som, i stedet for å gi råd, løsninger, eller kurer, har valgt heller å dele vår smerte, og berøre våre sår med en varm og øm hånd. Den vennen som kan være helt stille sammen med  oss i et øyeblikk av fortvilelse eller forvirring, som kan bli hos oss i en time av sorg og savn, som kan tåle å ikke vite, ikke helbrede, ikke kurere  og i stedet fronter med oss virkeligheten i vår maktesløshet, er en venn som bryr seg.»
Henri J.M. Nouwen

Aper er ikke sjenerte. De ber oss om å tenke på hva vi sier og hvordan vi sier det. Med andre ord, ta oss tid til objektivt å vurdere hvordan vi presenterer oss selv til andre og for verden. Dessuten vil apen bidra til å gi oss en tilstedeværelse av lydhørhet, dristighet og tillit.  Så, om vi er ukomfortable med å stå opp for oss selv, kan vi lære fra apen.

Nøkkelen til bedre fremtid er den vi er. Det vil aldri bli et større prosjekt for oss å jobbe på enn en målrettet og bevisst utvikling av den vi er. Vårt liv vil bare endre seg når vi endrer oss. Relasjoner vil endre seg når vi endrer oss. Vi vil kun ha mer eller noe bedre, når vi blir mer og bedre.

Det handler om å bli lidenskapelige med oss selv, våre drømmer og ønskene vi har i hjertet og det fantastiske livet vi kan tenke oss å leve. Det vi tenker bestemmer det vi tror, og det påvirker valgene våre, som representerer hvem vi er. Hvem vi er tiltrekker alt vi trenger.

Når det gjelder interaksjoner med andre, kan aper være uberegnelige, truende, og trassige. De viser forsvar og reaktivitet. De kan representere både forandring og motstand mot endring. Å være klar over våre tilbøyeligheter for aggresjon, manglende fleksibilitet i atferd og tendensen til å bruke forsvarsmekanismer når vår autoritet blir utfordret, er viktig.

Å bryte opp er ofte nødvendig. Når vi distanser oss fra den vanlige måten vi  er på, blir det lettere å se alle juvelene i mulighetene og sjansene som er gjemt bort i de daglige hendelsene som omgir oss. Det kan være å se mulighetene i å møte nye mennesker. Mennesker som kan være kritiske, men samtidig kan åpne opp for å tenke annerledes og gi oss et dytt mot noe bedre.

En ape kan symbolisere mange forskjellige egenskaper. Hør bare:

Ære, instinkt, samfunn, dominans, hurtighet, avstand, mobilitet, beskyttelse, lykke til, lekenhet, aggresjon, intelligens, energi / handling, seriøsitet og utemmet natur.

Når aper svinger seg i grenene viser de en stor grad av balanse. I våre egne liv, er det et godt tidspunkt å ta en titt på vår balanse. Kan vi møte våre mest primære behov med sinnsro? Fysiske, følelsesmessige, åndelige og mentale, Disse områdene er nøkkelen for balanse, og vil hjelpe oss til å få bedre kontroll og slik finne likevekt mellom de ulike områdene.

«Selv aper kan falle fra trærne.»
Chris Bradford

Følelsesmessig, oppfordres vi til å omfavne den ukjente frykten og tvilen vi har. Det kan være dype sår og vanskelig å nærme seg. Vi trenger å koble til vår egen ekthet, og bevege oss ut av frykt og tvil. Aper er lojala, vittige, lekende og intelligente. Det er egenskaper som vi så sårt trenger å ta i bruk i våre egne liv.

«At en dør lukkes for deg er ikke et tap, det betyr bare at det er et åpent vindu et annet sted for deg.  Alt du trenger å gjøre er å spre dine vinger og fly i den nye retningen.»
Robert Clancy

Svaner symboliserer en hel rekke gode egenskaper, så som  selvtillit, balanse, nåde, indre skjønnhet, uskyld, selvfølelse, forstå drømmesymboler, se inn i fremtiden, forstå åndelighet, evolusjon, utvikle intuitive evner, spådom, nåde i arbeidet med andre og engasjement.

Svaner viser oss også andres skjønnhet, til å se det gode i menneskene som er rundt oss.

«Indre fred begynner det øyeblikket du velger å ikke tillate en annen person eller hendelse å kontrollere følelsene dine.»
Ukjent

Den stygge andungen er et  av H. C. Andersens eventyr, om den tilsynelatende stygge lille andungen, som ikke ser ut som andre, og blir avvist og merket som mistilpasset og annerledes. Til slutt blir alle overrasket når den vokser til og blir den mest elegante av alle fugler, en svane. Dette understreker hvor lett vi blir lurt av det ytre og minner oss om at sann skjønnhet vokser innenfra også. Svanen lærer oss at vi alle har en indre skjønnhet. Når vi begynner å innse vår egen sanne skjønnhet, finner vi frem til evnen til å bygge bro mot nye verdener og få nye krefter.

Svanen forteller oss at vi er både fysiske og åndelige vesener.

Når en svane glir grasiøst gjennom vannet finnes det knapt en krusning bak den. Dens  naturlig og uanstrengte skjønnhet minner oss om å bevege oss forsiktig gjennom livets ulike forhold og ikke kjempe mot dem. Svanen dykker ikke i vannet som andre fugler for å finne mat. Snarere, den skumme vannet og dypper den lange halsen og hodet sitt inn og ut. Vann er knyttet til feminin intuisjon og følelser. Ved å følge svaner eksempel lærer vi hvordan vi skal vise våre følelser uten å bli fanget av dem. Intuisjonen vår hjelper oss å forstå følelsene våre og svanen hjelper oss til å behandle dem.

Om noen av bitene i et puslespill manglet eller er uklare og utydelige vil puslespillet aldri bli ferdig. Vi trenger et bilde å jobbe etter, klare og tydelige biter, og ingen manglende biter.

Vår drøm er nøkkelen til fremtiden. Vi må fylle inn de manglende bitene, fargene, hjertet i vår historie. Lage et bilde med så mange detaljer som mulig. Fokusere på den lykkelige forestillingen og snart blir det irrelevante uskarpe og utydelige vanskelig å se.

Svaner holder sammen for livet.  De er dedikerte partnere.  Svaner er forbundet med troskap og lojalitet og viser oss at å hedre våre forpliktelser øker vår personlige integritet.

Svaner er veldig raske flygere, de flyr i v-formasjoner i store høyder under trekket. Vingene slår sakte men sikkert, med den utholdenheten som kreves for å nå målet uten anstrengelse.

«Følg din egen vei og la folk snakke.»
Dante Alighieri

I kinesisk mytologi, er svaner et symbol på yang. I keltisk folklore, var svaner et symbol på kjærlighet og renhet, musikken deres ble ansett som magisk og den representerer sjelen, vår evige essens. I symbolikken alkemi, var svanen verken mann eller kvinne, men «et ekteskap av motsetninger», ild og vann.

«Du kan skrive meg inn i historien med dine bitre, forvridde løgner,
Du kan tråkke meg ned i skitt. Men likevel, som støv, vil jeg stige.
Har min selvsikkerhet uroet deg? Hvorfor er du plaget med tungsinn?
Fordi jeg går som om  jeg har fått oljebrønner i min stue.
Akkurat som måner og soler, med vissheten om tidevann.
Akkurat som håp springing høyt. Likevel vil jeg stige …»
Maya Angelou

Å se flygende svaner, er et symbol på oppfylte drømmer. Alle ubehageligheter vil forsvinne med en bølge av goder. Drømmer om svaner kan bety transformasjon, intuisjon og sjelens følsomhet.

For mange kulturer er den hvite svanen et symbol på lys, både som et feminint symbol på månen og et maskulint symbol på solen.

«Ditt hjerte er denne verdens lys.
Ikke dekk det til med tankene dine.»
Mooji

Et godt liv trenger kreative tilnærminger. Gi slipp på frykten for å ta feil, for å gjøre feil. Det er aldri for sent å skape en helt ny begynnelse. Alt er, og vil alltid være i ferd med å endre seg og bli noe annerledes. Det er så viktig at vi ser og forstår det og glede oss over det. Gjøre det bevisst. Bestemme hvem vi ønsker å være. Ikke være fornøyd med historier om store suksesser, men gå ut og lage vår egen alkymi. Til tross for motsetninger kan vi skape vår egen fred og ro akkurat som svaner og aper.

«Når jeg opplever den typen tap som etterlater meg med sorg, i ensomhet og utrøstelig, er det fordi kjærlighet og glede er like sterke som sorg. Egentlig handler det aldri om å skyve sorgen bort, men det handler om å huske og slippe gleden inn samtidig. Det er i slike stunder at jeg får et glimt inn i mystikkens verden og vet med med hele mitt hjerte at kjærligheten ikke bare er sterkere,  den er hos meg alltid.»

Vonde hendelser og erfaringer er ikke en straff … Jobben deres er å avdekke vårt indre, slik at vi kan finne ut hvor vi trenger å fokusere .

Tidligere beslutninger førte oss til der vi er. Er vi ikke fornøyd med livet, eller tror at vi  kan bli enda lykkeligere, må vi utvikle et tankesett som kan sette oss fri. Bestemme  at feilene fra fortiden ikke kan spå fremtiden. Lære å jobbe hardere med oss selv enn på noe annet vi gjør. Dramaet i livet foregår i det indre, skrevet og produsert av våre forutsetninger.

Og alt avhenger av vår holdning til den vi tror vi er og de forutsetninger vi skaper. Vi kan fly som svaner og la vingen bære oss trygt frem til våre drømmers mål.

Det er nødvendig å ignorere dem som forteller oss at hendelser, mennesker og opplevelser som dukker opp i livet er et resultat av tilfeldigheter. De er rett og slett ikke klar over rollen den indre magien av antagelser og følelser spille i å skape vår egen virkelighet. Der har vi mye å lære både av aper og svaner. De er trofaste mot sine idealer og lever dem ut.

«Hvis du stjeler folks torden bare ved å være rundt dem og stå der; kan du virkelig ikke forvente at folk skal like deg. Folk vil at deres eget torden skal bli hørt høyt og bredt, ikke ditt! Svaner bør aldri fortvile over at ender ikke er fornøyd med dem.»
C. JoyBell C.

Det handler om å våge å forandre oss og vokse. Vi er guddommelig vesener, og vi betyr noe.

Jeg tar bilder, og jeg drømmer, og som svanen har jeg lett for å tolke det jeg ser, og gi den en mening som er viktig for min egen vekst og utvikling. Jeg har tatt to bilder av en foss. På det første bildet ser jeg et ansikt i fossen. For meg er det et tegn på en som går over i en annen tilværelse. Tilbake står mennesker med sorg, savn og uoppgjorte følelser og spørsmål.

Det andre bildet har flere ansikter. Over dem er et alvelignende ansikt. For meg ble dette bildet, som er tatt rett etter det første, veldig sterkt. Det vise, med for meg all tydelighet i verden, at vi trenger å støtte og hjelpe hverandre gjennom harde tider og prøvelser. Det gode er aldri langt unna, og har evnen til å skape det vondeste, vonde gjennom alkymi til det beste som har hendt oss. Er vi villige til å ta imot en utstrakt hånd, og ha tillit til livet og menneskene vi møter?  Tror vi at de vil oss vel, at de kan følge oss på veien, gi råd når vi trenger råd og holde oss trygt i hånden når det er vanskelig, er alt mulig.

«Og så latterlig som det kan høres, noen ganger er alt vi trenger i livet at noen holder hånden vår og går ved siden av oss.»
James Frey

For meg ble disse to bildene et tegn på at jeg som svanen og apen  må være tro og stå opp for idealene mine og ta vare på dem jeg er glad i. Gjennom livet vil forholdene forandre seg slik at det noen ganger er jeg som får støtte, mens andre ganger er det jeg som gir. Noen ganger tror jeg faktisk at ved å støtte og være til for hverandre, kan vi klare å møte selv de vanskeligste og tøffeste prøvelsene fordi vi er sammen om å møte dem.

«Det er en absolutt menneskelig sikkerhet at ingen kan kjenne sin egen skjønnhet eller fornemmer en følelse av sin egen verdi før den har blitt reflektert tilbake til ham i speilet av et annet kjærlig, omsorgsfullt menneske.»
John Joseph Powell

Eller jeg kan se skyformasjoner av en logrende hund som raskt forvandler seg til en stor og skremmende heks mens skyene farer forbi på himmelen. Det er lett å forstå. Jeg trenger ikke spesielle evner til å se at alt ikke er som det kan se ut som i første omgang. Vær på vakt. Å hengi oss til dagdrømming, og alt vi ikke har, eller tro at alt vil ordne seg uten vår medvirkning, fører ingen steder hen. Vi  trenger å ta mot til oss, og følge hjertets stemme og omsette drømmene til virkelighet gjennom handling og fokus.

«Det er greit hvis du ikke vet hvor mye mer du kan håndtere. Det er greit hvis du ikke vet hva du skal gjøre videre. Til slutt, vil du gi slipp på hvordan ting skal være, og begynne å se muligheter basert på virkeligheten. Det er ditt liv – ta tak i rattet og tving deg selv til å ta hensyn til hvor du skal.»
Wendy Keller

Vi saboterer drømmene våre ved å ikke fokusere på dem. Å bare dagdrømme om det vi ønsker, eller være fokusert på at vi ikke har det, fører oss ikke videre. Vi saboterer drømmene ved å fokusere på virkeligheten som er forskjellig fra drømmene. Det er umulig å aktivere to ting samtidig. Enten fokuserer vi på det vi vil ha, eller ikke. Når vi er fokuserer på fraværet av det vi ønsker, så  saboterer vi drømmene våre i det øyeblikket.

«Situasjonen er ikke årsaken til at jeg føler på denne måten. Det jeg fokuserer på er årsaken til at jeg føler på denne måten.»
Abraham Hicks

Beholder vi fokuset på det vi ønsker oss, vil all verdens gode krefter, og alkymi være på vår side og livet blir magisk.  Noen ganger må vi ta tiden til hjelp som den stygge andungen måtte, før det vidunderlige skjer. Fortvil ikke, det vil skje når tiden er moden, til rett tid, og på rett sted dersom det er ment å skje og er til vårt eget beste. Uansett vil livet være en magisk reise når vi  våger å styre mot det vi virkelig ønsker oss. Kanskje vi ikke får det vi ønsker oss, men vi vil garantert få noe som er minst like godt.

Til nå er det sannheter i mitt liv. Det kan hende jeg takker for det jeg gråt for en gang ….  eller takker for det jeg drømte om. Det som nå er blitt virkelighet til tross for motgang og tilbakeslag. Og det som kom min vei som en stor magisk gave, uten at jeg engang forsto det før det var en del av livet mitt. Uansett takker jeg …….

jeg takker for det jeg fortsatt drømmer om. Hvem vet, en dag vil det være min virkelighet. Magi, magi ….

«Hver dag har sin egen magi.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Den siste tiden har jeg fått flere oppdagelser om sider ved meg selv som jeg ikke har vært nok klar over. Noe er å vite, noe helt annet er å gjøre det til min sannhet, og enten akseptere disse sidene eller aktivt gå inn for å ende dem.

«Opplevelsene i livet mitt er i hovedsak et resultat av de dominerende tankene mine, og kjernen av tankene jeg gir oppmerksomhet lenge nok til at de gir seg til kjenne i  min virkelighet. Med andre ord, Det jeg fryktet har hendt meg. Det jeg tror, skjer meg.»

Det var en gang noe som var godt for meg, men nå … sannheten er at jeg ikke trenger det lenger, eller det er ikke lenger nyttig eller relevant for det livet jeg ønsker å leve. Likevel har jeg klamret meg til det.

Å holde på det forgangne kan gi mening, men det stenger ofte for nye opplevelser og nye muligheter. Tross alt, hvordan kan noe nytt komme nå, eller i fremtiden om jeg  er fylt til randen med fortiden, eller tanker og drømmer om fremtiden og glemmer å leve akkurat nå.

Jeg kan ikke endre det som har skjedd, men jeg kan endre hvordan jeg håndterer det. Det er absolutt ingen grunn til å holde på det gamle som mangler nye muligheter.

Livet er fylt med mye som jeg ikke trenger lenger. Det begrenser personlig vekst og evnen min til å leve det livet jeg ønsker. Det skremmer meg. Livet vil bare forbedre seg når jeg tar valget med å gi slipp på hvem jeg var, akseptere hvem jeg er og starte jobben med å bli slik jeg ønsker å være.

«Ikke ønsk at det var lettere, ønsk at du var bedre. Ønsk deg ikke  mindre problemer, ønsk deg mer kompetanse. Ønsk deg ikke mindre utfordringer, ønsk deg mer visdom.»

Jim Rohn

Jeg trenger ikke å vite alle svarene. Når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre, er det smart å stoppe opp, puste med magen og reflekter før jeg tar en beslutning. Å gi det litt tid kan gi meg et annet perspektiv på situasjonen, slik at jeg handler ut fra hjertets stemme og ikke ut fra press fra fortidens stemmer, eller andre menneskers velmente synsinger… Dessverre er de ikke alltid så velmente heller, når jeg tenker etter. De kan være fulle av moralsk fordømming, akkurat slik fortidens påvirkninger kan være.

«Lev autentisk.
Livet er virkelig når du er ekte.
Vær den du ble skapt til å være,
den du kjenner i ditt hjerte ..
Vær deg.»

Ukjent

Hva betyr det å være den jeg kjenner i hjertet. For meg har det ikke vært lett å finne frem til. Langt mindre forstå hva hjertet vil si meg. Jeg har vært så redd for å gå utenfor komfortsonen min.  En indre pekefinger og fordømming viser seg så lett for mitt indre øye. Jeg er ikke god nok, jeg passer ikke til det, jeg får det ikke til, eller jeg våger ikke ….. i det uendelige, og klumpen i magen vokser og vokser. Tenk hva andre vil si om meg.

For noen dager siden opplevde jeg noe av det som rørte ved sårbarheten min igjen. Interesssant og lærerikt.  Jeg fikk tilbakemelding fra en jeg setter stor pris på om at noe ved meg burde endres. Og jeg reagerte med å gå i forsvar. Etterpå forsto jeg at det hadde vært langt bedre å reagert med følelser og fortelle hva dette utsagnet gjorde med meg.

«Det er bedre å vite og bli skuffet, enn å aldri vite, og alltid lure.»

Det er ikke farlig å uttrykke følelser. Når de er uttrykt, blir de mer håndterlige, får meg til å reflektere, om nødvendig endre meg. I tillegg slipper det andre inn i min verden.

Verden er full av mennesker som vil meg vel og er villige til å gi sin support, selv om det noen ganger bare er et lite oppmuntrende ord eller en klapp på skulderen. Men først må jeg selv ta initiativet og fortelle hvordan jeg har det.

«Du fortjener ærlighet. Du fortjener åpenhet. Du fortjener noen som respekterer deg nok til aldri å lyve til hjertet ditt. Du fortjener anerkjennelse. Du fortjener lojalitet. Du fortjener noen som aldri vil misbruke din tillit. Du fortjener kjærlighet. Du fortjener noen som fortsatt vil være der for deg selv når alle andre har gått bort. Du fortjener noen som er ekte. Ikke nøy deg med mindre.»

Trent Shelton

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Høsten er sesongen for endring.»
Taoistisk ordsprog

For meg er høsten en herlig tid. Den er så fargerik, så ildfull.  Som  George Jean Nathan sier det:

«Trærne er i ferd med å vise oss, hvor nydelig det er å gi slipp.»

Det er slik jeg føler det. Jeg vil så gjerne åpne meg opp for alt det gode livet har å by på. Altfor ofte har jeg vegret meg og gjemt meg bort  i redsel for å bli såret. Høsten forteller meg at jeg må gi slipp på det gamle for å få plass til noe nytt. Det gode og magiske livet som så gjerne vil omfavne meg. Så derfor gleder jeg meg over høstens herlige og varme utstråling. Den omfavner meg og ber meg åpne hjertet mitt. Gi slipp på alt som holder meg tilbake fra å leve med hele meg.

Lengsel!

Jeg knuses og bryter sammen.
Jeg knuses og leges,
Jeg flyter
på bølgene
og bøyer meg.
Jeg bukter og vrir meg,
jeg vrir meg,
med bølget svai.
Jeg knuses igjen,
og igjen og jeg heles
Sammen med tidevannet lander jeg.
Ditt navn er skrevet i hjertet mitt
og tegnet med stjernestøv
Jeg knuses, jeg heles
som frådende bølger,
kastes jeg opp
på stranden.

Og det om ikke bryter sammen inne i meg
er ennå levende i hjertet mitt

sterkt nok til å holde fast,
modig nok til å holde ut og tåle,
tålmodig nok til å vente

Magiske krefter
vil se meg gjennom.

Ut av alt jeg har overlevd
er motstandskraft født.

Det er så lett å bli hard og distansert og lukke hjertet mitt. Lukke det fordi jeg er redd for at livet ikke er på min side.

Jeg vil så gjerne være sensitiv nok til å føle de våte skinnende regndråpene når de avkjøler huden. Det milde regnet som fjærlett feier gjenom luften og kjærtegner ansiktet. De treffer som en engels lette vingeberøring.

La meg være myk når det er viktig å holde hjertedøren åpen.
La meg høre klart den stille måten hjertet hvisker til meg.
La meg kvitte meg med, igjen og igjen det som ikke har betydning når alt kommer til alt.
La hjertet mitt få god plass til å vokse seg fleksibelt og sterkt.
La meg lære av hjertet hvordan jeg legger bort det som ikke lenger tjener
kroppen, pusten og sinnet mitt.
La det bli min mest meningsfulle og sanneste aktivitet.

«Så ofte i livet venter et nytt kapittel. Du går inn i solnedgangen og oppdager at det er soloppgangen.»
Robert Brault

Vet du, jeg er sikker på at det ikke bare er jeg som trenger å gripe høstens budskap.

Kom deg opp av stolen, bort fra apatien som så lett fanger deg. Liver er ikke over. Høsten er her og ber deg legge bort fortiden. Glem alt som kan gå galt, og grip mulighetene her og nå. Jeg vet at  du er omgitt av uendelige magiske krefter som så gjerne vil vise deg alt du kan  ha.  Kjenner du ikke hvordan naturen omfavner deg og puster ildfullt mot hjertet ditt. Åpne det opp og slipp gleden inn.  Ikke la enda en høst gå over i  vinterdvale.   Du har sovet lenge nok.

Husk at solnedgangen går over i soloppgang før du aner det. Natten er snart over. Magi, magi!!!

 

 

 

«Her er hemmeligheten min.
Den er veldig enkel:
Det er bare med hjertet at en kan se med rette. Det som er essensielt er usynlig for øyet.»

Den lille prinsen

Ta deg tid til noen minutter for deg selv.

Prøv å være stille inne i deg og fjern deg fra stemmene til alt som er rundt deg og spør deg selv noen spørsmål, uten frykt og uten å dømme deg selv.

Spør deg selv hvor du er i livet ditt akkurat nå? Utrykker du det beste i deg, på best mulig måte? Hvis livet ditt tok slutt i dag ville du være fornøyd og ha realisert det beste i deg? Hva brenner du for? Hva er det som mangler?

Hvis du ikke tror at noe mangler, vær åpent og nysgjerrig. Vi er stadig i endring og utvikler oss.  Det er ikke lett å rømme fra presset om å være slik andre mener vi skal være. Noen ganger er det vanskelig å se alt fordi det er for nært. For meg hjelper det når jeg tillater meg  å se meg selv fra et sted utenfor meg selv.

Når jeg gjør det, forsvinner noe av motstanden. Skyld, falske følelser av begjær, utakknemlighet, egoisme, eller uverdighet kommer til overflaten.

Pust dem ut.

Her er noe av det du trenger å vite:

En gang for lenge siden  eksisterte du fri for påtrykk og krav fra andre. Du visste at det å ha det du ønsket føltes godt og gjorde livet ditt bedre.

Det var ingen spørsmål om verdighet, fortjent eller tvil. Det var bare fred, trivsel og tilfredshet.

Du var sannsynligvis et barn. Babyer er født med kunnskap om å søke sin egen glede, trøst, kjærlighet og lykke. De trenger ikke stille spørsmål ved om de fortjener det, de bare vet at de gjør.

Hvor ofte har du rasjonalisert med at du ikke kan eller ikke bør ha, eller gjøre noe som du ønsker å gjøre? Hvor lenge har du levd livet ditt ved å være «god» for å fortjene retten til å tilbringe noen timer eller dager med  å oppleve glede, gjøre det du elsker, eller leve på dine vilkår?

Jeg utfordrer deg til å snu det hele om.

Å ikke lenger ønske, lengte eller føle at du må fortjene retten til å sette i gang tiltak som øker trivsel og glede i livet ditt.

Jeg utfordrer deg til å få koble deg til dine innerste ønsker og ta daglige grep for å gjøre dem til fokuset i livet ditt.

Gjør dette til din tid. Du fortjener det frie, rike, glade og vakre livet du har ventet på.

Mannen som mener at han kan

«Hvis du tror du er slått, er du slått,
Hvis du tror at du ikke tør, tør du ikke,
Hvis du ønsker å vinne, men tror at du ikke kan,
er det nesten sikkert at du ikke vil.
Hvis du tror du vil miste, har du mistet,
For ute i verden vil du finne,
suksess begynner med et menneskes vilje,
det er alt i sinnstilstanden.
Hvis du tror du er utklasset, er du det,
Du er nødt til å tenke høyt for å vokse.
Du er nødt til å være sikker på deg selv før
du noensinne kan vinne en premie.
Livets kamper går ikke alltid
til den sterkeste eller raskere mannen,
Men før eller siden, mannen som vinner
er mannen som tror at han kan.»

Walter D. Wintle

Sier du noen gang:

«Jeg gjør aldri dette»
«Jeg ville aldri gjøre det»
«Aldri noensinne»

Gå inn i deg selv med alle dine aldri, og finn deg selv på den andre siden av dem. Noen ganger vil alle dine «aldri» knuse meg i millioner av biter. Er du villig til å bli tråkket på av dem, enda litt lenger? Ser du ikke at de prøver å vise deg at du trenger å frigjøre deg? At alle «aldri» du sier, kun er begrensninger du har laget deg selv.

Din mangel på å være klar for livet, alle dine  «aldri»,  er en illusjon, kommunisert frem av fortidens sår som for alltid vil ha deg til å tro at du aldri noensinne er god nok, må ta noen flere skritt, bli bedre eller vente litt til  før det virkelige livet ditt begynner.

Det er en gedigen illusjon.

Åpne øynene dine og se det strålende vesenet du er.

Det er ingen grunn til å utsette noe som helst fordi du allerede er hel. Verden er klar for det du har å tilby. Ingen ting er som tilstedeværelse her og nå.

«Fortell ditt hjerte at frykten for lidelse er verre enn lidelsen i seg selv.»

Paulo Coelho

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

«Ethvert menneske har myndighet til å gjøre andre glade.

Noen gjør det bare ved å komme inn i et rom;
andre ved å forlate rommet.
Noen etterlater seg spor av mørke;
andre spor av glede.
Noen etterlater seg spor av hat og bitterhet,
andre spor av kjærlighet og harmoni.
Noen etterlater seg spor av kynisme og pessimisme;
andre spor av tro og optimisme.
Noen etterlater seg spor av kritikk og resignasjon;
andre spor av takknemlighet og håp.
Hva slags spor etterlater du.»

Willian Arthur Ward

Hvilke spor etterlater vi oss på vår vei gjennom livet? Skal jeg være ærlig, må jeg innrømme at det både er gode og mindre gode spor. Jeg har ikke alltid klart å leve opp til mine intensjoner om å gjøre og være god.

Som leder i ulike lederroller over mange år har jeg hatt fokus på verdier og menneskene rundt meg. Jeg kan se at de gangene jeg har lyktes som leder og klart å spre optimisme og begeistring rundt meg, er når jeg selv har hatt overskudd og et positivt syn på livet.

Derfor er det så viktig å ta vare på seg selv. Skal vi kunne gi noe til andre må vi selv ha overskudd. Vi må kjenne hvor grensene våre går. Vi må ta ansvar for vårt eget velbefinnende, vår egen livskvalitet og helse.

På det området har jeg ofte feilet stort. Ønsket og viljen har vært større en evnen. I min streben etter å være noe for alle har jeg til tider ikke vært noe for noen. For meg har det vært vanskelig å se signalene kroppen og omgivelsene har gitt meg om at nå, nå er det nok. Nå bør du ta det litt med ro, sier de. Jeg har bare avfeid det og stått på videre. Jeg har lurt meg selv med å si at jeg ikke har hatt noe valg. Jeg må jo bare gjøre det og det, før jeg kan ta det med ro. Og dessuten klarer jeg alt jeg har satt meg fore, så kom ikke her og sett grenser for min livsutfoldelse.

Dessverre kan ingen leve og utrette store ting bare på viljestyrke. Det hjelper, men bare dersom overskudd og livsgleden er med. Skulle jeg ha levd livet mitt om igjen, er det nettopp her jeg ville ha gjort den største forandringen. Har en overskudd blir handlings alternativene tydeligere, og feil kan dermed unngås.

Nå er det slik at ingen kan leve livet på nytt. Men fra nå av kan jeg endre kurs og vurdere også overskudd og motivasjon når jeg tar beslutninger. Det er uvant, og jeg vil helt sikkert feile. Likevel, har jeg fokus på nettopp slike forhold i meg selv, vil jeg kunne stoppe før noe dumt skjer.

Det har gått opp for meg at tomme krukker ikke kan gi noe til andre. De må fylles opp før de kan gi av seg selv. Måten vi fyller våre krukker på er svært forskjellig fra person til person. For meg har det vært avgjørende å ha en visjon, noe å strekke meg etter. Noe jeg kan gjøre ikke bare for meg selv men for og med andre. Jeg har som oftest opplevd at krukka mi har vært halvfullt og ikke halvtom. Energien er der og krukka fyller seg selv og jeg går raskt videre.

Det er først når det bare er noen få dråper igjen i krukka at det begynner å røyne på. Bunnfallet i krukka er ikke alltid like klart, fullt av skitt og stress blir det fort grumsete og jeg mister fokus og evne til å komme meg videre. Det er da det er nødvendig å ta en pause, finne ut hva som gir overskudd og påfyll i krukka slik at jeg kommer meg dit jeg vil.

Med alt det som har hendt meg, kan jeg enten synes synd på meg selv eller behandle hva som har skjedd med meg som en gave. Alt er enten en mulighet til å vokse eller en hindring som holder meg fra å vokse. Bare jeg kan gjøre valg og endre valgene fra øyeblikk til øyeblikk, følelse til følelse, tanke til tanke. Valget er alltid mitt. Å ikke ta et slikt valg er også et valg. Det er da jeg har endt opp som den tomme krukka.

Ofte har jeg måttet gå gjennom stormer, for å nå frem til den andre siden der solen skinner og himmelen er klar. Men altfor ofte har jeg valgt å gå rundt regn, vind og snø, og endt opp i enda verre vær, utslitt av den lange omveien. Først i ettertid innser jeg at jeg ved å ikke gripe fatt i kjernen i problemet, bare har forlenget pinen. Jeg har måttet erkjenne at problemet ofte har vokst seg større og mer gjenstridig fordi det har fått næring fra alt rundt seg. Jeg sammenligner det med ugresset som sprer seg under jorden med sine lange og gjenstridige rot forgreininger. Uten å fjerne roten og dens forgreninger, vil jeg aldri bli kvitt det. Bruker jeg ugressmiddel kan jeg stå i fare for å drepe alt liv rund meg. Det beste er å ta meg tid til å spa opp jorda rund ugresset og fjerne røttene og dens forgreninger med egen kraft. Da er jeg sikker på at det er borte.

Det har vært vanskelig å innse at det regner, fordi jeg trenger vann for å vokse, at vinden blåser fortiden langt bort og snøen bevarer frøet i jorda slik at jeg kan høste av dets grøde. Nå ser jeg at jeg bør takke og omfavne regnet, vinden og snøen som har gitt meg nye muligheter i livet.

Gå ut av historien din et lite øyeblikk,
Hva ser du,
Hva mener du?
Må sidene endres,
slutten skrives om?
Du er den forandringen som sjelen din søker,
du holder pennen.

Det er du som kan sette nye spor.

«Når en baby tar sine første skritt
er det et forsøk.
Han må tenke på hvert trinn
Han faller og prøver igjen
og igjen
og igjen
Inntil det blir lett …
Inntil det blir en vane ….
Til det blir automatisk ..
Inntil det blir bevisstløst …

Alt nytt er det samme
I begynnelsen må du
tenke på hvert trinn
og
øve, øve, øve

Inntil det blir en del av naturen din …

Ta det første skrittet og fortsett,
jeg vet nok det kommer til å bli veldig enkelt
snaaart.»

Ukjent

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Denne bloggen skrev jeg en vårdag! Passer  også i dag, selv om det er høst.

«Ikke søk hvor som helst, men inne i deg for kjærlighet. Ikke bygg murer som hindrer kjærligheten i å komme inn, heller bygg en aura rundt deg som er gjennomtrengelig og tillater en strøm av kjærlighet å hele tiden få strømme gjennom deg.

Vi er et fartøy for kjærligheten. Dette fartøyet er koblet til alle ting. Kjærligheten er kanalisert gjennom alle disse strømmene og den flyter alltid.

Hvis det blir gjort et forsøk på å fange denne kjærligheten, vil den bryte demningen og dermed forårsaker en overveldende mengde av sorg og følelse av drukning. Når kjærligheten får lov til å flyte naturlig uten at du prøver å eie den, gir den alt som trengs. Den beskytter deg. Den tjener deg. Den guider deg. Og mest av alt elsker den deg.

Kjærligheten er ment å flyte. Omfavn flyten. Den vil alltid komme gjennom deg. Ikke noen gang tvil på det. Kjærligheten knytter oss alle sammen. Alt er kjærligheten selv, så den inkluderer deg. Du er aldri uten kjærlighet. Faktisk, du er kjærlighet. »
Jason Micheal Ratliff

Over år har hjertet mitt vært frosset til is. Det var følelsesmessig og åndelig frosset. Jeg trakk meg unna eller unngikk hengivenhet. Jeg gjorde alt jeg trodde var nødvendig for å være et godt menneske, men jeg var tom og  død innvendig.

Jeg var fordømmende og ofte kald, men så på meg selv som hyggelig. Jeg følte meg overlegen. Jeg trodde at jeg gjorde akkurat slik det er ment å skulle gjøres. Jeg var fanget inne i meg selv, forkrøplet. Og jeg forsto det ikke. Bare et sammenbrudd i fysisk helse klarte å vekke meg. Det åpnet vei for ny innsikt.

For  å smelte isen trengte jeg mot, tillit og tro.  Jeg oppdaget et lys som fjernet all tvil, og viste meg  min egen storhet gjennom kjærlighetens forvandlende kraft. Jeg trengte ikke gjøre noe annet enn å ta imot. Det skapte en trang i meg til å gi videre, innsikten og visdommen jeg fikk som den mest dyrebare skatt.

For å våge å tro og ta imot, måtte jeg bruke motet mitt, slik at lyset kunne jage mørket bort og smelte bort isen. Alt  var så langt bortenfor fornuft og forstand. Kun tillit til at jeg var verdig en slik stor gave og mot til å ta i mot, kunne smelte isen som hadde lagt seg som  et tykt lag rundt åpningen til hjertet mitt.

«Jeg nevne deg i dag, hjertefrykt. Jeg er liten, men du er mindre. Du vil ikke stoppe meg. Du har en stemme, frykt, og jeg må lytte, men så skal jeg åpne mitt hjerte. Jeg vil elske deg rett til døden. »
Anna White

Isen rundt hjertet var i ferd med å smelte. Det gikk ikke fort, men lag på lag  rant bort  som i en vårløsning.

Selv det jeg ikke engang våget å si til meg selv, ble ført bort av flommen som issmeltingen skapte. Jeg hadde holdt meg selv tilbake så lenge, fordi jeg ikke trodde at jeg noensinne kunne våge og makte å åpne hjertet mitt. Det hadde blitt fjernt og utilgjengelig over år av isens forbannelse. En snikende hardhet uten at jeg forsto og merket noe.

Har du også hatt det slik, eller har det litt slik enda? Jeg har en følelse av at hjertet ditt er i ferd med å tine. Du klarer endelig å tilgi både andre og deg selv for livets mange påkjenninger, svik  og skuffelser.

Det er vår både i sinnet, hjertet og ute i naturen. Livets vidunderlige alkymi er begynt i deg, i meg og rundt oss. Elvene er store, fulle av smeltet is på veien mot havet. Der alt det vidunderlige venter, om ikke før.  Kanskje det dukker opp en regnbue som bygger bro mellom oss.

«Det er kjærlighet i alt, og når vi virkelig lever og ser livet med et åpent hjerte og lever i vår sannhet, opplyser lyset veien.»
Kasi Kaye Iliopoulos

Jeg oppdaget plutselig, som ved et trylleslag at hjertet mitt sto i full blomst. Det varmende livgivende lyset, fikk slippe til å lege alt som var skjult og fortrengt.

Jeg ble som et stort tre med røttene godt forankret i den næringsrike smelteisen fra hjertet mitt, som blandet seg med den fruktbare jorden. Jorden  som omfavner røttene mine. Det ga meg liv sammen med sollyset, og  lot meg vokse og skyte nye skudd. Snart sto jeg kledd i de vakreste knopper.  Solen åpnet meg opp, og lot meg vise frem de farge- og duftrike blomstene mine. Jeg jublet, fylt av takknemlighet til livet som ga meg slike vakre gaver. Jeg følte meg priviligert, og  inderlig heldig som  ble stoppet før hele hjertet mitt ble omdannet til et isøde. Nå oppdaget jeg at  inne i meg fantes de rikeste og vakreste skatter. Tenk at jeg får  muligheten til å dele dem med deg.

Hvordan kan jeg begynne å uttrykke all denne kjærligheten jeg føler i hjertet mitt, for livet, for deg, for tilværelsen selv? Det er så nytt for meg. Det overrasker meg, og gjør meg ydmyk og takknemlig. Hjertet mitt føles for lite til å inneholde all denne kjærligheten. Ofte føler jeg at jeg kommer til å sprekke … Så oppdager jeg at hjertet er uendelig tøyelig, og strekker seg helt inn i magiens og alkymiens verden. Det utvider seg og vokser ut over all fatteevne.

«Når hjertet åpner seg,  glemmer vi oss selv og verden strømmer inn. Denne verden, og også den usynlige verden av mening, som opprettholder alt som var og alltid skal være»
Roger Housden

Kjærlighet kan ikke bli fanget. Jeg trenger ikke å forsøke en gang. Den er vulkansk av natur, ikke logisk, ikke en masse som kan bli holdt fanget. Den strømmer ut fra hjertet mitt og strekker seg mot deg for å trøste og støtte deg når du trenger den som mest. Akkurat som kjærligheten fra ditt hjerte gjør det samme mot meg.

Jeg er allerede et uttrykk for denne kjærligheten som jeg føler meg ute av stand til å uttrykke. Den har tatt bolig i det enorme tøyelige hjertet mitt og bare er.

Det er ikke dermed sagt at jeg aldri vil oppleve sorg og det som er negativt. Fordi hjertet kan gjøre alt om til gull ved sine alkymiske ferdigheter, blir alt jeg møter både på godt og vondt, til erfaringer som fører meg lenger og lenger inn i kjærlighetens rike. Jeg blir ikke bitter, men glad for erfaringene som lettere lar meg forstå, også din smerte og sårhet. Ved å være sårbar åpner jeg opp for uendelige velsignelser.

Isen er helt borte og  veien inn til kjærlighetens lys  er prydet med glede, takknemlighet og ydmykhet. Jeg har endelig våget å vise min sårbarhet, og dermed bli i stand til å forstå din .

«Når du beskytte deg mot smerte, vær sikker på at du ikke beskytter deg mot kjærlighet.»
Alan Cohen

Jeg kjenner meg så årvåken, bevisst, glad, sentrert, flytende, kjærlig, oppmerksom uten noen spesiell grunn. Livet er herlig og jeg forstår at jeg kan slå meg til ro. Alt som kommer min vei, kan jeg håndtere gjennom kjærlighetens forvandlende og alkymiske egenskaper.

Jeg kan sette meg i skyggen under mine egne vakre grener, og nyte brisens kjølende hvisken. Jeg sitter stille i min egen ro. Alt uten å prøve å gjøre noe annerledes. Jeg kjenner at roen er livets essens. Den viser meg inn til mitt innerste indre, og derfra til handlingene jeg er ment å utføre. Ment å utføre i kjærlighet og omsorg for deg.

«Den sterke liker vi, men det er den sårbare vi er glad i.»
Nicholas M. Bugden

Fossen  fra isen som har smeltet i hjertet mitt, blander seg med fossen fra ditt hjere. Tusenvis av vakre vanndråper flyter i luften i pur glede rundt oss. Solen treffer dem og danner en regnbue fra mitt til ditt hjerte. Der på regnbuen møtes vi, og skaper ren magi sammen. Det er ikke noe hastverk. Tiden er på vår side. Alt skjer når tiden er moden og det er ment å skulle skje. Det gir en herlig ro, og indre fred å vite at kjærligheten alltid vet best og vil oss kun det beste.

Frykten og bekymringen for morgendagen renner bort  og gir enda mer rom for dagen i dag som er akkurat nå. Den er vidunderlig vakker. Har du også lagt merke til det. I så fall er vi litt nærmere hverandre på vår vei over regnbuens uendelige skatter. Nyt forventningen til det vi har i vente…… Det gjør jeg.

Isen smelter. Det er helt magisk!!!

«Jeg har bært hjertet mitt i hånden fordi det er for smertefullt å bære det inne i brystet mitt.

Når jeg bærer det i hånden, har det frihet til å eksistere, å slå i takt med universet.

Jeg føler at jeg er mer levende og ja, det er de som av nysgjerrighet vil si, eller gjøre noe som kan få dets delikate eksistens til å føle smerte og sorg. Jeg vil heller takle det, enn å sette det tilbake i sitt lille bur, hvor det ikke vet noe annet enn rytmen av min kropp og mitt ego.

Mitt hjerte var aldri ment å være en del av mitt ego. Mitt hjerte var ment å oppleve sjelen.»
C.C. Campbell

Ser du regnbuen utenfor…….?!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

I dag er min favoritt dag!

“Hver morgen starter jeg med å drikke fra min kopp med sol …”
Dodinsky

Livet kan være ganske spennende, utfordrende, forunderlig og samtidig morsomt. Ofte er den beste tilnærmingen rett og slett å smile til livets viderverdigheter. Jeg tror  på at hvis vi kan lære å smile av motgang, på tross av vanskelighetene vi står overfor, vil vi oppleve den sanne gleden ved livet.

Jeg  har kanskje ikke det beste livet i verden, men jeg gleder meg over det jeg har. Det fører ingen steder hen, og gråte, og sørge over det jeg har mistet eller ikke klart å tilegne meg i livet. Det kunne ha vært så mye verre, uansett hvordan jeg har det.

 Det som betyr noe, er at jeg gjør det jeg kan for å skape det livet jeg vil ha. På tross av at livet ofte tilsynelatende motarberider meg smiler jeg til det og gjør det beste ut av det jeg har. Det nytter ikke å gråte over spilt melk. Dessuten gjør motgang meg sterk og jeg lærer å nyte det gode som alltid finnes, om jeg tar meg tid til å se etter det. Det jeg har fokus på vokser, enten det er det gode eller det vonde.

 Dessverre tar vi ofte livet langt mer alvorlig enn vi burde. Det er så lett å stresse over alt i livet som ikke går akkurat som vi forventet at det skulle. Men egentlig, hvorfor bekymre oss for det?

Livet er kaotisk og vakkert, og det lever ikke alltid opp til våre forventninger.

Det kan være fristende og lett å bruke tiden på å motarbeide flyten i livet og  kjempe for å få det behagelig. For meg er det selvmotsigende. Å ha det godt skal ikke være en kamp ​​og å være komfortabel bør ikke være målet. Det handler om å akseptere og sette pris på det som er.

Å vite hvor vi vil være, er ikke negativt, og det er ikke negativt å prøve å leve et organisert liv. Likevel er det å prøve å styre livet og kontrollere det ganske slitsomt for de fleste. Det er som å svømme oppstrøms. Det er vanskelig, og det trekker deg ned.

Vi må lære å flyte med når det vi prøver og kjemper for å oppnå, ikke gir de ønskede resultatene.

Våre problemer er våre egne kreasjoner. Jeg refererer ikke til sykdom eller problemer som er utenfor vår kontroll. Det nytter ikke å stresse over det vi ikke kan kontrollere. Likevel er det det vi  ganske ofte gjør.

Kreftene vi bruker på å endre noe som ikke lar seg gjøre, i alle fall her og nå, tar oss bort fra tiden vi kan bruke til å nyte livene våre. Hvor ofte hører vi ikke historier om et liv som svant hen, fordi den som levde det var for opptatt med å gjøre noe annet?

Bruker du tiden din på noe som ikke tjener deg?  Kaster du det bort ved å ikke våge å følge strømmen? Står du på elvebredden og ser livet passere? I så fall kom deg ut i strømmen. Jeg garanterer deg at det er verdt det.

Livet kan være tøft, og det kan være hektisk, men vi  kan alltid finne en måte å ta oss tid til å nyte å være i live på. Å være i stand til å trekke seg tilbake for et øyeblikk, lukke alt ute, og bare å kjenne at vi lever,  er en av de mest frie opplevelsene i verden, og det kan gjøres hvor som helst av alle.

Like viktig er det å slippe andre inn.  Slippe andre forbi forsvarsverkene våre og inn til det sårbare hjertet vårt. Det kan berike oss mer enn vi aner.

Ikke vær redd for å åpne deg opp for andre.

 «Noen ganger går vårt eget lys ut og blir gjenopplivet av en gnist fra et annet menneske. Hver og en av oss har en grunn til å tenke med dyp takknemlighet på dem som tenten flammen i oss på nytt »
Albert Schweitzer

Alle planene vi lager og tiden vi bruker på å skaffe oss det vi tror vi trenger, er ofte ganske meningsløst. Til slutt er det ikke noe som betyr noe. Vi trenger å lære at det å leve og elske livet er like viktig som å ta ansvar. Faktisk er det ingen motsetning i dette.

Å glede oss over livet skaper energier som løfter oss opp og gjør ansvaret, som lett kan tynge oss ned til en lek, i alle fall utholdelig. Vi verdsetter for høyt det som ikke virkelig betyr noe, og det dreper gleden og smilet i oss.

Vi stenger oss for ofte inne med alt vi har planlagt å gjennomføre, slik at vi ikke er i stand til å oppleve friheten som vi er berettiget til. Vi kom inn i denne verden med den friheten, men omgivelsene våre gjør alt for å få oss på  andre tanker. Vi trenger å gjenvinne den friheten.

“Du e bare ein tanke unna. Din glede og din kjærlighet.
Du e bare ein tanke unna din frihet og handlekraftighet”
Elin Furubotn

Leste en herlig blogg i dag. Det er Åse Frafjord Johnsen som skriver om tankene våre.

”Gode tanker er som korn som spirer og avler nytt korn.

Èn god tanke, skaper ofte en ny – og en til. Motsatt skal det lite til før vi havner i en nedadgående og slitsom spiral hvis vi lar tanker som tapper og er lite konstruktive få plass. Da baller det fort på seg med flere av samme sorten.

Er vi i den gode spiralen, er det bare å fortsette å pøse på med mer av det samme! Da løftes vi. «

 Det gjorde godt å bli minnet om tankens kraft i dag. Å tenke på tankene som skyer, som kommer og går er en spennende tanke. Da blir det ikke så farlig om vi skulle tenke en   tanke som vi helst ikke burde eller vil tenke.

Det hjelper å være beviss hva vi tenker, både de gode og de mindre gode tankene. Slik er det lettere å gi slipp på tanker som ikke tjener oss. De forsvinner som skyer på himmelen, og gjør plass for mer gode og konstruktive tanker. 

Jeg liker å tenke meg at solens varme stråler løser opp de tunge mørke skyene. En varm tilgivende fønvind fremskynder prosessen og erstatter de tunge mørke skyene med et slør av lette hvite skyer. Noen ganger til og med en skyfri solfylt himmel. Magisk, ikke sant.

Selvsagt trenger vi å dvele ved, løfte fram, snakke og tenke på det som er vanskelig. Later vi som det ikke er der, vil det forbli hos oss for alltid, i alle fall lenge. Men dveler vi for lenge med de detruktive tankene, blir det tungt å komme seg videre.

Det handler om ikke å være redd for å leve. Det handler om å tenke gode tanker om livet.

Å erobre frykten kan gjøres. Det er mye vanskeligere å overvinne angeren ved å ikke ha tatt vare på en slik vakker gave som livet er.

Hver dag er en gave som skal omfavnes og aldri bli tatt for gitt. Vi skal leve livet og gripe alle mulighetene vi får, fordi vi aldri vil få øyeblikkene tilbake.

Det er her og nå, det er ingen i går eller i morgen, det er bare i dag. Problemet med å planlegge livene våre, er at vi planlegger alle  i morgen, og glemmer viktigheten av i dag.

En av mine favoritt sitater er kanskje ikke overraskende et Winnie the Pooh sitat:

«Hvilken dag er det?» Spurte Winnie the Pooh
«Det er i dag,» pep Piglet
«Min favoritt dag,» sa Pooh

Dette herlige sitatet omfatter virkelig skjønnheten av i dag. I dag skal alltid være vår favoritt dag. Slik vil vi alltid få mest mulig ut av  i dag. I morgen vil ta vare på seg selv.

I morgen kommer, og den vil passere, men det vi gjør i dag er det som virkelig betyr noe. Våre liv består av ikke noe annet enn en konstant serie av i dag. I dag ler jeg mye, smiler enda mer, og tilbringer tid med det jeg elsker.

Hva gjør du i dag?

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

«Den eneste veien som er bred nok for oss alle, er kjærlighet.»
Kamand Kojouri

Svart og hvitt er menneskeskapt. Jeg er kjent med det vakre og det stygge, det gode og det dårlige, det sanne og det falske. Men under overflaten av svart og hvitt er det et sted, et sted uten konflikter.

jeg har en tendens til å dømme situasjoner som oppstår. Jeg merker det jeg ikke liker som «dårlig» og kaller det jeg  liker som «godt». Følelser, tanker og hendelser er dualistiske og jeg plasserer dem i båser.

Dualisme betegner teorier eller verdenssyn som går ut fra to uforenlige grunnbegreper eller prinsipper; for eksempel kropp og sjel, det gode og det onde. Begrepet dualisme brukes i mange ulike sammenhenger og jeg følger det automatisk. Denne mentale oppdelingen er ofte den viktigste årsaken til både indre og ytre konflikter.

Jeg har tenk mye i det siste på hvorfor det er så vanskelig å gi slipp på fordommer og meninger? Kanskje det gir en form for trygghet å å leve ut fra en teori om at det er «meg» eller «vi» mot de andre? Eller tenker jeg for mye på hva som ligger i situasjonen for meg, og glemmer eller vil ikke se hvordan den oppleves for deg.

Kanskje jeg frykter det ukjente. Jeg vet jo hva jeg har og er redd for å miste det, selv om jeg ved å rekke ut hånden til det ukjente, kan oppleve enda mer og noe som er bedre enn det jeg har. Det er jo ikke sikkert at det medfører riktighet og jeg blir stående tomhent igjen med et knust hjerte ….

Jeg minner meg  selv på at bakenfor alt som skiller oss, finnes et område hvor vi kan møte hverandre uten konflikter eller frykt.

På dette området, som er tom for «merkelapper»og fordømming, møtes vi som ett. Vi tror så altfor lett at vi er skilt fra andre, fra dyr, fra naturen. Sannheten, slik jeg ser den er at vi alle utgår fra en energikilde.

Det er ikke lett å leve ut fra en slik sannhet, uten å gi slipp på fordømming først. Å se hvert levende vesen som en del av meg, er et skritt mot å oppnå en realisering som ikke kjenner motsetninger.

Når jeg ser hvor rask jeg er til å dømme eller sette merkelapp på andre, trenger jeg et øyeblikk, lage plass i tankene mine og huske å gå til området bakenfor det som kjennes rett eller galt. Det er her jeg blir ett med alt og alle.

Fordi når jeg ser verden oppdelt i biter, begrenser jeg bare mitt eget potensiale.

Jeg vil møte deg, akkurat som du er, utover historiene dine, det du håper og drømmer om, selvbedraget ditt og maskene du har utstyrt deg med for å overlede. Jeg vil møte deg her og nå. Akkurat slik du er.  Jeg vil møte deg på området som finnes bakenfor «fordommer» og «sannheter».

Hvis du føler deg forvirret, føl deg forvirret. Hvis du føler deg redd, vær redd. Hvis du kjeder deg, så kan vi kjede oss sammen. Hvis du brenner av raseri, la oss være rasende sammen en stund og se hva som skjer. Jeg vil møte deg i det som er din virkelighet.

Du har ikke mistet noe med årene, selv om du føler det slik. Tenk heller på erfaringene livet har gitt deg, innsikten og kunnskapen du har tilegnet deg ved å være et levende og reflekterende menneske.

Livet endrer seg gjennom livet. Det trenger ikke være negativt eller dårligere enn før for det. Det er bare annerledes.  Vær glad for at du er annerledes i dag, enn for år tilbake. Det viser bare at du har levd, at du har har erfart noe som kan gi deg større innsikt i det andre opplever og i ditt eget liv. Det gjør deg bare mer fargerik og interessann. Det er ikke hvor gammel du er, men hvordan du lever som teller. Livets formål er tross alt å leve det, å smake på opplevelsen til det ytterste, og å strekke deg ivrig og uten fryk etter nye og rikere opplevelser.

Bare ikke glem å nyte øyeblikket slik det er. For meg er det blitt det viktigste av alt. For det er gjennom her og nå at fremtiden skapes.

«Vær modig og sterke krefter vil komme deg til hjelp. Tidligere, når jeg hadde kommet til kort i nesten hva jeg enn hadde fore, var det sjelden fordi jeg hadde prøvd og mislyktes. Det var fordi jeg hadde latt frykt for fiasko stoppe meg fra å prøve i det hele tatt.»
Arthur Gordon 

Vi møtes ansikt til ansikt, der ingenting er galt eller rett. Vi møtes som likeverdige. Ut fra en dynamiske samhandling uten forutinntatte meninger finner vi svarene vi søker.  Jeg gleder meg til å møte deg og  lytte til opplevelsene dine fra ditt liv. Samtidig kan jeg dele mine erfaringer med deg. I en slik gjennsidighet vokser et felles grunnlag frem mellom oss. Vi vil gå styrket videre på livsveien, alene, eller sammen.

Endring blir mulig.

For meg er det ren magi.

«Vi er begrenset, ikke av våre evner, men av vår visjon. Du må ha en stor visjon for å forstå hva dine evner er. Ikke vær redd. Frykt begrenser deg og din visjon. Det er greit å drømme og drømme stort. Hold drømmene dine i live. Hold deg selv levende. Ikke bare eksisterer. Lev. Blomstre. Del. Bry deg . Våg !!

Elsk mer, sår andre mindre. Le mer, gråt mindre. Lev mer, bekymre deg mindre. Gi mer, ta mindre. Klemm mer, slåss mindre. Og viktigst. Husk at vi er alle ett! Vi er kjærlighet! »
Abhishek Kumar

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

 

 

 

«Du gir til deg selv ved å gi av deg selv.»

«Livet er en vakker samling av midlertidige opplevelser. Sett pris på din unike samling, og lik å dele den med andre.»
Matthew Kahn

I går gikk jeg tidlig til sengs. Jeg var sliten og sovnet med en gang. Søvnen var dyp og god. Jeg våknet opp og trodde først at det var morgen før jeg så på klokken. Den viste 00:00.

Jeg tror på tegn, og varsler og tenkte med en gang at jeg måtte undersøke hva det spesielle sammentreffet betydde. Ofte tidligere har jeg fått nyttige budskap for livet mitt på en slik måte. I dag morges, etter en fortsatt god natts søvn, slo jeg opp betydningen og fant dette:

«Tallet  oooo for helhet, evighet, Guds kilde, ren ånd og Alfa Omega. Ser du dette tallet er det et varsel om at du er i enhet med universet.  Dette indikerer at situasjonen  din har kommet til en full sirkel. Tallet 0000 sier deg likevel at du aldri ender opp akkurat der du startet.  Livet er mer som gjenger på en skrue, selv om du ender opp der du begynte, er det nå på et høyere nivå. Dette er et positivt tegn for å bevege deg til neste fase av læring. En sirkel er sluttet, og du er klar for nye oppgaver.

Drøm nye drømmer!»

Jeg tror det handler om å tro på mirakler!

Det handler om å åpne en portal inn til den indre inspirasjonen min, visdommen, drømmene og intuisjonen min. De vil vise meg hvilke skritt jeg trenger å ta. Jeg vil finne nye veier fulle av muligheter. De åpner nye dører som jeg aldri trodde var mulig eller trodde jeg var i stand til å oppnå før.

Det handler om å tro på det umulige! Tro på mirakler.

«Det er to måter å leve: du kan leve som om ingenting er et mirakel; du kan leve som om alt er et mirakel. »
Albert Einstein

Kraften i å se, tro og skape, åpner meg opp og slipper dermed miraklene inn.
Det er viktig å legge bort alle vrangforestillingene jeg har båret på og i stedet se mine reelle muligheter. Slik blir mine drømmer til virkelighet.

Jeg slår meg ikke til ro med noe mindre enn ekte lidenskap, kjærlighet, rettferdighet og likhet. Det tillater og gir rom for indre og ytre vekst. Magisk, spør du meg.

«Evolution og alle håp om en bedre verden hviler i fryktløshet og en åpenhjertig visjon om mennesker som omfavner livet.»
John Lennon

Det handler om å gi slipp på å vite hva som skjer. Fremtiden er ikke en projeksjon av fortiden. Med mindre jeg fortsetter å fortelle den samme historien, og insisterer på å forsterke mønstrene fra fortiden, har jeg en mulighet for å gjøre ting annerledes.

«Hvis du gjør det du gjorde vil du få det du har».

Tilsvarende hvis jeg tenker de samme tankene, føler den samme frykten, vil jeg være ansvarlig for en historie som repeterer seg selv. Jeg bryter den sirkelen og beveger med opp i en ny sirkel full av kjærlighet og magi.

«En av de mest oversette åndelige praksiser er å våge å være helt ærlig med alle du møter. Noen vil kanskje si at andre ikke kan håndtere en slik ærlighet, men sann ærlighet er ikke en strategi eller et våpen av noe slag. Det er viljen til å være åpen og helt gjennomsiktig ved å dele hvordan noen øyeblikk føles i ditt hjerte. Det har ingenting å gjøre med konfrontasjon, anklage, eller noen form for skyld. Ekte ærlighet er viljen til å stå fullstendig eksponert, slik at hele verden kan gjøre det den vil, og si hva den vil, bare så du kan vite hvem du er – utover alle ideer.»
Matthew Kahn

Jeg er nysgjerrig, selv om jeg ikke vet noe om fremtiden, bare om hvordan jeg lever i dag, hvordan  jeg tenker og føler, og hvor villig jeg er til å være 100% ekte, det jeg ærlig står for og hvorfor.

Jeg spør hva  dagen i dag vil avsløre? Hva kan jeg lære om meg selv, og andre? Hvor er fellesnevneren, om det er noen?

«Ekte ærlighet er viljen til å stå fullstendig eksponert, tillate hele verden å gjøre det den vil, og si hva den vil, bare så du kan vite hvem du er – utover alle ideer.»
Matthew Kahn

Å velge å gå inn i hver dag med en følelse av nysgjerrighet gir en sunn selvfølelse.  Å være nysgjerrig er en moden holdning. Det føles lekent og fritt, og gjør meg samtidig sterk nok  til å foreta valg som er viktige for meg og andre.  Det er ren magi.

Jeg starter dagen takknemlig og innser at alt jeg opplever er en stor gave. Det handler om å tenke at takknemlighet, kjærlighet, medfølelse, samarbeid og tilkobling er måten å leve på. Jeg nekter å gi etter for frykt. Jeg vil glede meg over livet.

«Du lærer å bli næret av den kjærligheten du gir, ikke ved valideringen gitt som svar på det du gir.»
Matthew Kahn

I dag trengte jeg å se magien som omgir meg.  Det var ikke noe som umiddelbart vitnet om at den var rundt meg. Men hva fant jeg? Jeg  fant en engel. Det er bare å lukke øynene og åpne hjertet ….. til magien.

«Fra min egen erfaring, vil jeg si at du bør følge ditt hjerte og sinnet vil følge deg. Tro på deg selv, og du vil skape mirakler. »
Kailash Satyarthi

Hjertet gjennspeiler hvem jeg er.  Det er like vakkert som en soloppgang. Det er bare så ofte jeg glemmer det og handler i utakt med dets vesen.

Negative følelser driver både tankene og adferden min altfor ofte. Følelser er kraftfulle når jeg gir dem energi, og de kan løfte meg opp i glede, eller drukne meg med sine negative utsagn.

Noen ganger må jeg gå bort fra det som trekker meg ned. Åpne vinduet, slik at jeg kan fly fritt omkring. Se alt i engleperspektiv med et åpent hjerte. For hjertet mitt er selve essensen av hvem jeg er. Uten det, er kroppen ingenting. Den er som en elv uten vann, et stearinlys uten flamme eller et kirsebær uten en stein. Kroppen min får liv gjennom hjertet, lærer den å lytte, snakke og å føle. Hjertet er følelsene, viljen, lidenskapen, personligheten og identiteten min. Det er ren magi.

Og mens jeg flyr – fritt, frigjort og høyt der oppe, kan jeg se situasjoner som har fanget meg i et nytt perspektiv. Det er dette perspektivet som viser meg at det ikke bare er de negative følelsene som kan fange meg.  Det er det faktum at jeg har glemt hvor verdifull jeg er, som oftest fører meg på avveier.

Derfor er det så viktig å bli minnet på hvem jeg er.

«Bare ikke gi opp å prøve å gjøre det du virkelig ønsker å gjøre. Der det er kjærlighet og inspirasjon, tror jeg ikke at du kan gjøre noe galt.»
Ella Fitzgerald

Til slutt vil jeg dele enda et visdomsord med deg. Det er så klokt og gir meg assosiasjoner om stor glede og vibrerende livsmot. Jeg tenker på alt det vakre jeg har opplevd, alene eller sammen med andre. Selv dybden i stor sorg og nederlag gir meg ny innsikt i det å være et ekte, levende menneske med et åpent hjerte.

«Du kan ikke beskrive virkelig hva du er, men du kan nyte og direkte oppleve hva du er. Deri ligger gleden ved tilværelsen.»
Matthew Kahn

Sirkelen er sluttet. Jeg beveger med rundt i samme sirkel som før, men på et høyere nivå, med større innsikt og kjærlighet. Livet er magisk.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

«Vaner du opprettet for å overleve, vil ikke lenger tjene deg når det er på tide å blomstre! Kom deg ut av overlevelsesmodus.»
Synnøve

.

 

I dag er det verdensdagen for forebygging av selvmord. Det at det finnes en slik dag, gir håp. I like stor grad gir det sorg og smerte. Smerte over at så mange har tatt sitt eget liv fordi de ikke mestret livet.

For åtte år siden tok sønnen min livet sitt, så jeg vet hva jeg snakker om.  For 32 år siden gikk mannen min bort fordi han ikke kunne se livet i øynene.

Overlevelsesstrategien som de hadde klamret seg til så lenge, holt ikke mål lenger og livet tok slutt.

Jeg har fått sorgen på avstand og  når jeg tenker tilbake, minnes jeg alt som var godt. Det vonde, og såre har bleknet og kommer bare til meg i små lynglimt. Da stopper jeg opp og tenker at jeg, jeg gjorde det jeg kunne mens de levde. Selvsagt kunne jeg ha handlet annerledes, vært mer tilstede, hatt større innsikt, skaffet bedre hjelp, osv.  i det uendelige. Men det fører ingen steder hen å være etterpåklok. Jeg vet at jeg gjorde alt jeg kunne, ut fra de forutsetningen jeg hadde der og da.

Uansett, vil jeg alltid ha dem med meg i hjertet mitt.

«Jeg er blitt så ensom. Jeg visste ikke at det gikk an å bli så ensom.
Jeg sover ikke. Natt er dag, og dag er natt.
Mellom dem ligger grålysningen med alt den vet.
Jeg er blitt så ensom. Ingen skulle bli så ensom.
Her hvor jeg er, har det gått et stort ras. Jeg er i raset. Jeg kommer ikke vekk herfra.»
Ellen Francke

De tok begge sine valg. Livene de levde var for smertefulle. Overlevesesstrategien deres slo feil. De så ingen annen mulighet enn å forlate denne verden.

Begge var flotte mennesker med et stort potensiale.  Et potensiale som ikke fikk blomstre fordi de levde innestengt i sine egne vonde forestillinger om eget verd.

Jeg har reflektert mye i årene som har gått om hvordan så flotte mennesker kunne ende livene sine på en slik vond måte. De kunne ha nådd så langt og utrettet så mye, både for seg selv og andre. Begge hadde de et varm og bankende hjerte for andre. De brydde seg om hvordan andre hadde det.

Det handler om barndommen. Hvordan de var blitt sett som barn.

Mannen min vokste opp under krigen og ble satt store krav til. Krav han ikke mestret. Han hadde trengt å være barn lenger enn han fikk lov til. Faren  fikk tuberkulose og ble langt inn på sanatorium i krigstiden. Moren måtte livberge seg og tjente til livsopphold ved å arbeide på gården til en streng far. Hun følte nok at hun levde på farens almisser og tilbød sønnens arbeidkraft som gjennytelse.

Selvsagt kunne det ha gått bra, om han bare hadde blitt sett og anerkjent som den han var.  I stedet møtte han mennesker som måtte være harde for å overleve selv. Han følte dermed at han fikk lite varme fra sine nærmeste. Det var ikke slik de ville at det skulle være, men slik ble det. Alle gjorde så godt de kunne for å overleve, og familen endte opp i en vond og destruktiv samhandling. Og mannen min utviklet angst og alt som kan føre med en slik lidelse.

Sønnen min vokste opp med meg og sin eldre bror.  Jeg ble enke da han var ti måneder gammel.  Etter kort tid fikk jeg en ledende stilling og fokuset mitt var i stor grad på jobben.  Jeg trodde at jeg ivaretok sønnen min.  I ettertid ser jeg at han ble rotløs av at jeg var lite hjemme og flyttet rundt når jeg fikk nye lederjobber. Broren var en robust type og han klarte seg bra. Den yngste var mer sårbar, og reagerte med tilbaketrekning og  skoleskulking.

Jeg ba om hjelp, men fikk som svar at jeg var så ressurssterk at jeg  kunne klare å ordne opp selv. Tror heller ikke at jeg forsto alvoret i situasjonen.

Senere ble jeg rådet til å slutte å jobbe og være hjemme for å ta meg av sønnen min på heltid. Det gjorde jeg i over tre år. Hele familien fikk det bedre. Da han begynte på videregående skole, inngikk vi en avtale med skolen om tett oppfølging og han fikk en ressursperson knyttet til seg. Avtalen med skolen ble ikke holdt fra skolens side. Dette fikk jeg ikke vite om før etter noe tid. Da jeg oppdaget det, hadde sønnen min skulket mye og  tilbrakt tid med å røyke hasj sammen med såkalte «venner».

Draum

«Det ropte frå sjøen om hjelp, hjelp.
Ei røyst som eg kjende: di

Eg skunda meg nedtil, sprang, sprang,
Fekk båten i hast gjort fri.

Skauv ifrå land, greip årene,
Sette meg ned for å ro,

Men kom ingen veg. Makteslaust
Mot vassflata årene slo.

Kom ikkje nedi. Fekk ikkje tak.
Vatnet var stivna som bly.

Og langt uti mørket di røyst
Som ropte og ropte på ny.

Med årene sat eg og slo, slo
Mot dette som ikkje brast,

Slo og visste: du ropte om hjelp,
Men du held og båten fast.»

Haldis Moren Vesaas

Det ble mange slike episoder de neste årene. Han forsøkte å få livet på stell, men ble møtt med negative tilbakemeldinger, og krav fra de som burde forstått og støttet han. Jeg ble tilskuer til alt dette. Selv de gangene jeg prøvde å gripe inn og tale hans sak, ble jeg avvist. Trolig mente de at jeg var en mor som sydde puter under armene på sønnen min.

Mulig at jeg var for snill og hadde gitt for få grenser.  Grensesetting var min svakeste side. Det innrømmer jeg gjerne. I ettertid ser jeg hvor skadelig det var for sønnen min. Men fikk jeg hjelp, nei, i alle fall i for liten grad.  Jeg ble sett på som ressurssterk og dermed …… Jeg skriver ikke dette for å klage, men for å belyse hvordan det kjentes fra min side.

Jeg skal være den første til  å erkjenne, at uten at den det gjelder vil selv, så nytter det ikke, samme hva slags hjelp som tilbys.

Poenget er at sønnen min ville, men han hadde erfart at når han virkelig trengte støtte og hjelp for å komme videre, ble hjelpen trukket tilbake eller han fikk feil hjelp. I alle fall så han slik på det. Det var et gap mellom hans forventninger og det som ble tilbudt han. Han ble altfor ofte sittende igjen med en følelse av å ikke være god nok, å ikke mestre. Derfor sluttet han for ofte å prøve.

Jeg kan nevne et eksempel. Han gikk til samtale hos en psykolog. Målet var at han skulle klare å begynne i jobb. Han gledet seg stort da han fikk tilbud om en jobb. Endelig skulle han få leve normalt som alle andre, sa han til meg. Saken var at jobben lå et stykke borte og han måtte ta kollektiv transport for å møte på jobb. Her hindret angsten han mye. I stedet for å trappe opp støtten, og følge han på jobb de første dagene og forsterke samtalene, ble all hjelp trukket tilbake. Han måtte klare resten selv. Selvsagt gikk det galt. Han kom seg aldri på jobb. En annen gang møtte han opp på jobb, men motet sviktet ved inngangen og han kom slukøret hjem igjen.

En annen gang gikk han til legen og ba om å få noen få valium for å tørre å gå på jobb de første dagene. Husker hvor stolt jeg var over at han faktisk tok mot til seg og gikk til legen for å få hjelp. Selvsagt sa legen nei. Jeg tror at legen mente at han kom for å få noe å ruse seg på, ikke for å komme seg ut av det tilbaketrukne livet sitt. Han kunne jo misbruke tablettene han ba om. Hva så om han misbrukte dem. Hva betyr noen få valium, i forhold til å kunne kjenne på følelsen av mestring og klare å gå på jobb. Det hadde vært forsøket verd. Kanskje jeg er naiv, men et dusin valium kunne ikke gjøre noe fra eller til i forhold til rusavhengighet. Legen tenkte helt klart det verste og demonstrerte gjennom det han sa, liten tro på sønnen min. Ikke vanskelig å forstå det heller.

Da han flyttet tilbake til byen, der jeg bodde, etter at det ble slutt med kjæresten,  var det lite hjelp å få hos NAV. Han fikk penger, men ingen hjelp. Selv ikke etter at jeg tok kontakt og klaget. De lovet å kalle han inn til samtale, men det skjedde ikke.

Sønnen min hadde gitt opp. Det nyttet ikke, sa han. Når han endelig motet seg opp til å be om hjelp, ble han avvist, eller fikk feil hjelp og han trakk seg enda lenger tilbake. Neste gang satt det å be om hjelp enda lenger inne. Han var kommet inn i en vond og destruktiv sirkel.

Når du leser dette, vil du kanskje si at det må bli slik med en mor som først svikter og siden syr puter under armene på sønnen sin. Han må stå opp for seg selv.  Jeg kan se poenget i en slik uttalelse.

Skal ikke gå inn i en argumentasjon, verken for eller mot dette.  Situasjonen var som den var.

Som mor kunne jeg ikke trekke meg bort fra en sønn som ikke mestret livet sitt. Han satt  forøvrig inne, hadde isolert seg, og falt mer, og mer inn i rus og håpløshet. Rusen ble en flukt fra et liv han ikke mestret.

Det endte med at han tok sitt eget liv mens han var på ferie. Han trodde at en ferie ville hjelpe han til å få et bedre liv og gi han nye impulser. Jeg tenker at han oppdaget at det ikke var så enkelt. Mørket rundt han ble enda mørkere og løsninge ut av det hele ble å ta sitt eget liv.

Hva vil jeg med å fortelle denne historien?

Jeg vil vise hvor galt det kan gå med feil fokus, enten det gjelder fra nærpersoner og/ eller fra hjelpeapparatet.

Jeg vil sette fokus på hvordan vi møter hverandre.

Det handler om åpenhet og deltakelse.
Det handler om å bli sett som den en er.
Det er alt for mye fordømming og  besservisserhet i hjelpeapparatet og ellers i samfunnet.
Hva med å lytte mer til den det gjelder.
Hva med å følge opp litt lenger enn over den første kneiken.

Det er så altfor lett  å sette hverandre i bås. Hvordan kan en lege vite, etter kun et møte hva som er best for den det gjelder. Hva med å starte en dialog, i tillit til at den som ber om hjelp kan ha svaret selv. I alle fall trenger å reflektere høyt rund sine egne problemer. Det  som trengst er at andre er villige til å lytte og trå støttende til.

Det handler om å bli sett.
Det handler om å vise omtanke overfor hverandre.
Det handler om den gode samtalen.
Det handler om å gi tidlig hjelp og bli trodd av hjelpeapparatet.
Det handler om å gi riktig hjelp og støtte.
Det handler mest av alt om respekt – ikke fordømming.
Det handler om å legge tilrette for en god oppvekst.
Det handler om å gi foreldre den støtten og hjelpen de trenger.
Det handler om å være medmenneske, uansett hvor vi møter hverandre.
Det handler om …….

.

.

For å blomstre som mennesker trenger vi hverandre.
Vi trenger å utfordre det som holder oss tilbake.
Vi trenger å vise mot og vilje.
Vi trenger å vise andre hvem vi er. Ikke skjule oss bak en maske.
Vi trenger nærhet og kjærlighet, støtte og omsorg.
Vi trenger å få lov til å å feile og eksperimenter for å finne vårt uttrykk.
Mest av alt handler det om å ikke gi opp, selv om vi faller og feiler igjen og igjen. Det er alltid et lys i enden av tunellen. Aldri, aldri glem det …
Det handler om raushet, omtanke og vilje til å forstå hverandres beveggrunner.
Det handler om ….

 

PS:

Etter å ha lest gjennom på nytt det jeg har skrevet, er det noe som må sies.

Både sønnen min, mannen min og jeg møtte mange flotte mennesker som støttet og hjalp oss når livet kjentes tungt å leve. Det være seg familie, venner, bekjennte, arbeidskollegaer, fremmede og gode hjelpere i det offentlige hjelpeapparatet. For det er jeg evig takknemlig. Det gjorde at livet ble lettere og sågar godt å leve. Takk.

 

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Her er noen kloke ord om være generøs overfor hverandre:

«Det er ingen øvelse bedre for hjertet enn å strekke seg ned og løfte folk opp.»
John Holmes

«Det er det jeg anser at sann generøsitet er: Du gir alt, og likevel føles det alltid som om det koster deg ingenting.»
Simone de Beauvoir

«Gi det du har. Til noen kan det være bedre enn du tør å tenke. »
Henry Wadsworth Longfellow

«En kamp skjer i meg,» sa en gammel mann til sin sønn. «Det er som en forferdelig kamp mellom to ulver. En ulv er ond. Han er sinne, misunnelse, sorg, anger, grådighet, arroganse, selvmedlidenhet, skyldfølelse, vrede, underlegenhet, løgn, falsk stolthet, overlegenhet og ego. Den andre ulven er god. Han er glede, fred, kjærlighet, håp, ro, ydmykhet, godhet, velvilje, empati, generøsitet, sannhet, medfølelse og tro. Den samme kampen skjer inni deg. «

Sønnen tenkte på det et øyeblikk og spurte så, «Hvilken ulv vil vinne?»

Den gamle mannen svarte ganske enkelt, «Den du forer.»
Wendy Mass

«Du kan ikke gjøre en godhet for tidlig fordi du aldri vet hvor snart det blir for sent.»
Ralph Waldo Emerson

 Å være sjenerøs består ofte av å bare rekke ut en hånd. Det er vanskelig å gjøre hvis du holder tak i din rettferdighet, ditt trossystem, din overlegenhet, dine antagelser om andre, din definisjon av normalt. »
Patti Digh

«Den største gave du noensinne gir er ditt ærlige selv.»
Fred Rogers

«Vi lever av det vi får, men vi  skaper et liv ut fra det vi gir.»
Winston Churchill

«Generøsitet er å gi mer enn du kan, og stolthet å ta mindre enn du trenger.»
Khalil Gibran

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

«Jeg ber ikke om at det jeg ser foran meg skal forandre seg, bare dybden av det jeg ser.»
Mary Oliver

Jeg ser og vet mye som jeg egentlig ikke skal vite eller forstå. Noen ganger er det vanskelig å huske hva jeg faktisk vet og hva jeg «tror» at jeg vet.  Uansett er det en del av hvem jeg er.

Kanskje det er derfor jeg fornemmer  hvordan du har det og føler deg.  Du vet at det er deg jeg skriver til. Opplever du at det ikke er deg, ja, så er det ikke til deg denne gangen. Uansett, kanskje det jeg skriver kan ha en mening for deg, selv om det jeg skriver ikke er rettet direkte til deg.

Får ofte tilbakemelding på at det jeg skriver har mening for mange, ikke bare den, budskapet i utgangspunktet var rettet mot. Spennende og magisk, ikke sant!!!

Det er et ord som fanger oppmerksomheten min og det er ubuntu.

Det stammer blant annet fra Sør-Afrika. Ubuntu kommer ut av en filosofi som sier at den eneste måten for meg å være menneske, er at du skal reflektere min menneskelighet tilbake på meg. Det handler om å vise milde, myke, nesten usynlige handlinger av medfølelse, hverdagslig medfølelse.

Ubuntu: «I dag deler jeg med deg fordi i morgen deler du med meg. ‘»Ordet kan også oversettes» Jeg er fordi vi er. »

 […] En person med ubuntu er åpen og tilgjengelig for andre, bekrefter andre, føler seg ikke truet ved at andre er dyktige og gode, for han eller hun har en selvsikkerhet som kommer fra å vite at han eller hun tilhører en større helhet og blir redusert når andre blir ydmyket eller redusert, når andre blir torturert eller undertrykt, eller behandlet som om de var mindre enn hvem de er. «
Desmond Tutu

I en tale til minne om Nelson Mandela, snakket USAs president Barack Obama om Ubuntu og sa:

«Det er et ord i Sør-Afrika – Ubuntu – et ord som favner Mandelas største gave: Hans anerkjennelse av at vi alle er bundet sammen på måter som er usynlige for øyet; at vi er ett som mennesker; at vi oppfyller oss selv ved å dele av oss selv med andre og ta vare på de som er rundt oss.»

Jeg tror det er slik vi er ment å være/leve.

Hva har dette med det jeg vil formidle til deg å gjøre, spør du kanskje?

Tenk etter, så forstår du det.

Du har trukket deg tilbake fra fellesskap med andre. I svært liten grad møter du andre mennesker ansikt til ansikt. Livet ditt har over tid vært en ørkenvandring i alenehet. For deg har det vært nødvendig å trekke deg bort og isolere deg. Du måtte det for å finne tilbake til din egen kjerne.

Det har hjulpet deg, og du er nå langt mer balansert, og har gjennfunnet noe av din sedvanlige ro og glede over livet. Til tross for dette er du lite villig til å vise andre hvem du er. Kanskje du er redd for at du ikke er god nok, at du ikke vil kunne imøtekomme forventningene andre har til deg? Det trenger du ikke bekymre deg over. Andre ser deg som en flott og reflektert person, med integritet og humor.  Dette inntrykket taper seg ikke ved nærmere bekjentskap. Så hvorfor tror du meg ikke …..? Det er nettopp derfor jeg så gjerne vil minne deg om ubuntu. Sammen blir vi sterke og kan møte all verdens utfordringer. Alene er vi alltid mer sårbare og står lettere til for angrep.

Du trenger å fange opp mer av det som rører seg rundt deg. Da må du ut og møte andre. Skaffe deg impulser som du kan bearbeide og bruke profesjonelt og rent mellommenneskelig.

Husk at helse er mestring av hverdagens krav. Er det fordi du ikke tror at du mestrer at du velger å leve så tilbaketrukket?

Merkelig, at jeg skulle komme over  det som står uthevet nedenfor akkurat nå. Det er en radiodoktor i Danmark som skriver:

Helse er en tilstand av svulmende vitalitet, livsglede og lykke, med alle livets områder i uforminsket virksomhet. Velvære.

(Ordbok, Science Society, 1848)

Helse er å ha det godt med: kroppen sin, sitt sinn, sine medmennesker, sitt miljø, sitt arbeid og sin sjel til tross for motgang, kriser, tap, sorg, sykdom, smerte og urettferdighet!

Sykdom kommer når vår bærekraft ikke kan takle de stressene vi blir utsatt for. Vi må da hjelpe våre medmennesker til å gjenopprette, finne årsakene til sykdommen, gjøre noe med det slik at det forsvinner eller  blir til å leve med.

Del hva du har lært. Hjelp dine medmennesker igjen, hvis de ikke kan stå opp for treet de falt fra.

«Din nabos helse er også ditt ansvar»! Vi er hverandres helse.

Dette understreker det jeg tror du trenger. Nemlig samvær med en eller flere som du kan  være nær. Som du kan dele tanker og følelser med. Utveksle og reflektere høyt med, uten å være redd for å bli feiloppfattet eller nedvurdert. Som vil deg vel og som ser hvor vakker du er som menneske. Jeg vet at du kjenner slike mennesker. Kjære deg, ikke isoler deg lenger. Gå ut og oppdag hvor magisk livet kan være. Slik du har det nå, har du glemt det i din selvpålagte alenehet. Ikke rart at du har mistet gnisten og noe av kreativiteten som du er så kjent for. Uten stimuli kan du ikke forvente at du skal klare å oppnå alt du forvventer av deg selv.

Orker du ikke? Har du ikke overskudd? Ok da. Det forstår jeg, men noen ganger må du tvinge deg over dørstokken og ut … Dørstokkmila kan være svært lang og vanskelig å forsere. Jeg vet at du klarer det om du vil nok.

Du klarte det jo i sommer, da du hadde det så hyggelig på ferie. Da var du langt borte og  sammen med  mennesker som  ikke kjenner deg slik du lever her. Det ga deg frihet til å være mer slik du var før. På en måte kastet du av deg den selvpålagte tvangstrøyen for noen uker og slo deg løs.  Synes jeg hører latteren og de gode replikkene dine helt hit.

Men nå er du tilbake i hverdagen og alt er nesten som før. Overskuddet er ikke helt borte, men du strever med å finne en god retning for livet ditt. Du prøver, men det synest som at du mangler den siste lille gnisten. Gnisten som gjør hele forskjellen for det du driver med.

Jeg vet at du merker at noen trekker seg bort fra deg. De klarer ikke å finne ut hvem du er fordi du viser så lite av deg selv. Jeg leter etter et dekkende ord for hvordan jeg føler at du er. Tilknappet kanskje, distansert, eller er ordet jeg leter etter gammelmodig. Uansett mangler du det karakteristiske glimtet og varmen i øynene som du hadde før. For meg virker det som at du holder deg tilbake i redsel for å vise for mye. Du har rett og slett, for lenge holdt deg selv tilbake. Nå famler du i mørke for å finne tilbake til det du har mistet. Gå ut i lyset kjære deg, så finner du det og mer til.

Jeg tror at du ved å ha en, eller flere som du kan åpne deg opp for og være deg selv sammen med, raskt vil finne inn til de gjemte skattene i ditt indre igjen. Da vil det ikke ta lang tid før du finner rett form  og uttrykk i det du holder på med. Eller kanskje det er noe helt annet du skal drive med. Ingen ting er umulig, om du bestemmer deg for det. Responsen fra andre vil uansett bli helt annerledes. Sann mine ord. Jeg vet det. Jeg har sett det.

Skulle ønske det var meg du kontaktet. For meg vil du alltid være et herlig og klokt menneske. Et menneske som jeg er stolt av å kjenne. Tenk å få se det vakre smilet og høre de treffsikre humoristiske replikkene dine igjen. Det er magi det!!!

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

DU KAN IKKJE KLARA ALT

Du kan ikkje klara alt
Du som måtte gå alle omvegane
Alle ekstramila
Du kan ikkje klara alt

Du kan ikkje klara alt
Du som måtte
forsera dei stupbratte fjella
og vandra gjennom dei
endelause solmørke dalane
med gnagande sko
og overfylt sekk
Du kan ikkje klara alt

Dei som kunne ta hovudvegen
kom fort fram
Men du
måtte bruka krefter
for eit heilt liv

Du klarer mykje
Men du klarer ikkje alt
Så sett deg her litt
og kvil deg til morgonen kjem
Når sola gryr, går vi saman

Solveig Johanne H. Grønstøl – 2018
.

 

Lykke er en kombinasjon av hvor fornøyd jeg er med livet mitt, og hvor godt jeg kjenner at jeg har det i hverdagen, ifølge forskning. Det kan være noe forskjellig for hver enkelt, men omtrent 40 prosent av lykken er kontrollert av tanker, handlinger og atferd. Det betyr at jeg i stor grad har kontroll over min egen lykke.

Ganske spennende tanke, ikke sant?

En del av å være lykkelig  er å innse at motgang er en del av livet. Det viktige er å arbeide meg gjennom det som er vanskelig og tøft. Det viktige er at lykke krever egeninvestering. Det betyr at det er viktig å ta en aktiv rolle i å være lykkelig.

Gjør jeg det?

Prioriterer jeg det?

Å konsentre meg  om det som er godt i livet er en enkel måte å øke lykke på. Nyte øyeblikket som det er. Dr. Fred Bryant, professor ved Loyola University Chicago, utarbeidet begrepet «nyte» i sin forskning. Han illustrerte hvordan de som regelmessig nyter øyeblikket, er lykkeligere. Det kan være så enkelt som å legge merke til når vi smiler eller ler. Det er overraskende hvor fort disse øyeblikkene skaper hele dagen!

I følge en studie kan utøvelsen av takknemlighet øke lykkenivået med rundt 25 prosent. Å være takknemlig gjør at jeg gjenkjenner vennligheten til andre mennesker bedre. Å tenke på fremtiden i et positivt lys vil føre til større lykke. Tror jeg tror at målene mine er innenfor rekkevidde, når jeg dem mer sannsynlig enn om jeg ikke tror at de kan nås. Å føle håp og takknemlighet er kraftfulle bidragsytere til  min generelle lykke.

Det er viktig å øve på å være glad. Derfor tenker jeg ofte tilbake på noe som skapte glede.

I løpet av livet vil jeg ha øyeblikk med høyere nivåer av stress og lavere nivåer av lykke. Nøkkelen til å være lykkelig er å innse at positive følelser er som flo og fjære. Lykke er basert på en rekke faktorer, noen som jeg har kontroll over og andre som handler om omstendigheter.

For meg har det blitt viktig å stoppe opp å reflektere over  hva som betyr mest for meg. Ofte, selv om jeg er klar på  prioriteringene mine, lever jeg ikke på en måte som er i overensstemmelse med dem.

Det er enkelt å bli frustrert av vanlige, små problemer og miste evnen til å se det som er viktigst for meg.

 Jeg trenger å bli påminnet om hvorfor jeg lever.

Det gir meg en sjanse til å justere handlingene mine og sørge for at jeg er på riktig vei. Ellers vil jeg føle at jeg har kastet bort livet mitt.

 Hva er viktig for meg?

Selvsagt å ha en god helse. Med andre ord å ta vare på meg selv.

Jeg gjør det jeg vet er riktig for meg. Det kan være gjennom trening, meditasjon og et riktig kosthold.  Jeg for min del foretrekker å gå turer i naturen med kameraet mitt.

Gode relasjoner  er viktige for å leve godt.   Enten det er med venner eller familie. Om det ikke er noen som bryr seg om meg, kan livet virke ganske traurigt og mørkt. Uansett hvor sterkt jeg benekter det, er  jeg avhengige av andre mennesker.
 

Hva er jeg hvis jeg ikke vokser?

Selv om livet forandrer seg hele tiden, må jeg arbeide med forbedringer. Et stillestående liv er kjedelig. Det er usikkert også. Når jeg går gjennom livet, blir utvikling en uadskillelig del av å være til. Jeg må utvikle meg.

Men hvordan utvikler jeg meg?

På mange måter. Jeg kan investere i læring, lese, lytte til andre, være åpen for nye impulser og tilpasse meg nye ferdigheter.

Kort sagt handler det om å jobbe med det som vil gi meg et godt liv.  For meg handler det i stor grad om å være delaktig i livet rundt meg og være bevisst på hva som trengst for å forbli lykkelig.

«Mennesker vokser når de bestemmer seg for det.»

 Lykke er rundt meg, i  de små unnselige øyeblikkene som gjør meg glad. Det handler om å være tilfreds med det livet jeg har og nyte det. Jeg lever slik jeg har valgt å leve. Jeg lever her og nå, ikke i fortiden eller i fremtiden.

 Jeg følger drømmene mine og lever ut fra lidenskapen som springer fra mitt indre. Slik samler jeg nok grunner til å smile. Kreativitet gir meg glede  Å bruke tid i naturen får meg alltid til å føle seg sentrert og glad. Det betyr at jeg prioriterer dette. 

For meg blir det mer og mer tydelig at mittt livs prioriteringer er det jeg bruker tid på å gjøre. Hva gjør jeg med tiden min? Enten jeg skjønner det eller ikke, er disse aktivitetene mine prioriteringer.

De fleste av oss tenker aldri på hva vi bruker tid på å gjøre. Vi står opp, vi går på jobb, vi kommer hjem på slutten av dagen. Vi går bare gjennom bevegelsene og tenker aldri på hva vi gjør, eller hvordan vi gjør det, eller til og med hvorfor vi gjør det.

 «Det verste, er å tenke at jeg  vil gjøre det «en dag».

Sannheten er at jeg ofte prioriterer noe bestemt, noe som jeg tror er viktig, men når strukturerer jeg livet mitt for å reflektere over om dette stemmer eller bare er en tillært dogme?

Å ta et bevisst valg, krever selvrefleksjon over den personlige sannheten og atferden min. Det kreves ofte noen endringer  for å leve slik  jeg sier at jeg vil leve. Det kreves at jeg er ærlig.

«Noen ganger er de dårlige opplevelsene vi har, de beste lærerne i livet. De forbereder deg på det som ligger foran deg.

Enhver vanskelig opplevelse vil gi deg mer kraft, få lyset ditt til å skinne mer, åpne deg opp til å ta imot mer lys, kjærlighet, glede, inspirasjon, gjøre deg modigere, sterkere, klokere og heve vibrasjonen din når du har kommet deg gjennom opplevelsen.

Så vær snill mot deg selv når du står i vanskelige situasjoner. Alt har en ende. Og du har kraften til å omskape deg selv, om og om igjen.»

Grethe Dimmen

Jeg tror det er viktig å nærme meg ønsket om å forandre meg med en holdning av aksept og selvforståelse. Slik  kan jeg nå målene mine, komme meg gjennom vanskeligheter og høste mer mening underveis. Det handler så visst ikke om fordømming.

Å peke på prioriteringer trenger ikke å være vanskelige. Det krever ikke lang tid. Det handler kun om ærlig selvrefleksjon og deretter handling.

 Hva ønsker jeg virkelig?

Hva står i veien for meg?

Disse to spørsmålene kommer  raskt til kjernen, fordi de ber meg om å være direkte og ærlig. 

«Handlingen uttrykker prioriteringer.»

Mahatma Gandhi

 Det er at det altfor lett å si at det ikke er mulig. Livet er ikke så enkelt. Det er x, y og z som skal vurderes. Og hva med dette? Eller det andre der borte?

Jeg vil være ærlig, jeg har mine veisperrer, mine tvil, min frykt. Spesielt når det gjelder å gjøre forandringer i måten jeg strukturerer livet mitt.  Jeg lar for ofte mitt store «men» stå i veien for hva hjertet ber om.

Kanskje også ditt «men» er stort, tungt og godt utviklet. Kanskje du har tatt dette «men» når det gjelder å strekke ut en hånd til et bedre liv de siste årene, og du forsterker  unnskyldningene igjen og igjen, til du føler at du ikke kan bevege deg lenger.

Nå er det på tide å begynne å krympe dette «men»!

Å ommøblere livet ditt slik at det reflekterer dine prioriteringer, bør ikke være en kamp. Du vet på et dypt nivå hva som er  viktige for deg og hva som tenner gnisten i deg. Du er altfor god til å snuble i «veste fall scenarier» og tillate frykten å holde deg fast. Slik lar du hvert år fly på autopilot. Inntil en dag da det skjer noe som hindrer deg for alltid i å nærme deg drømmen. Derfor, ikke vent. Se på hva du prioriterer inn i livet ditt. Er det lykke eller er det frykt?

Klargjør prioriteringene dine i dag? Hva om du kunne bestemme akkurat nå hva slags liv du vil leve og ta det modige spranget til en enklere, mer hjerte-sentrert, sjel-drevet eksistens?

Ikke vent til det skjer noe drastisk før du våkner. Gjør de endringene du vil gjøre nå. Alt du trenger er to små spørsmål.

 Hva ønsker jeg virkelig?

Hva står i veien for meg?

I stedet for å si «Jeg har ikke tid», prøv å si «det er ikke en prioritet», og se hvordan det føles. Ofte er det en helt tilstrekkelig forklaring. Jeg har tid til å stryke skjortene mine, jeg vil bare ikke. Men andre ting er vanskeligere. Prøv det: «Jeg skal ikke redigere resuméet ditt, fordi det er ikke en prioritet.» «Jeg går ikke til legen, fordi helsen min er ikke en prioritet.» «Jeg viser ikke mine følelser for deg, fordi  du helt sikkert vil forlate meg en gang i fremtiden.»

Hvis disse setningene ikke sitter bra, er det poenget. Å endre språket minner oss om at tiden er et valg. Hvis vi ikke liker hvordan vi bruker en time, kan vi velge annerledes.

Laura Vanderkam

Du kan også akseptere slike uttrykk for hva de er, en refleksjon av dine valg og preferanser.

Har du tid til å ta over livet ditt?

 Når du prøver å skape et godt liv og unnslippe et liv som tapper deg for energi, hvordan skal du velge å leve?

Du velger å leve som om livet ditt avhenger av det (fordi det gjør).

Du tar disse valgene i samsvar med hvor mye de tar deg til målet ditt (fordi det er det du vil).

 Poenget er at du velger det du verdsetter.

En annen måte å tenke på er:

«Det du gjør hver dag, betyr mer enn hva du gjør en gang i mellom.»

Gretchen Rubin

Lurer du på hva dine prioriteringer er? Se på hva du gjør hver dag. Prioriterer du bevisst eller gjennom frykt og/ eller mangel på bevissthet (gammel vane).

For meg har dette blitt svært viktig. Jeg velger mitt liv og prioriterer ut fra det jeg tror på. Det som tenner meg som menneske. Jeg velger det og lar ikke frykt eller hva andre måtte mene om mine valg hindre meg i å leve ut mine drømmer.

Jeg lever slik jeg vil leve ut fra mine foutsetninger , verdier og muligheter. Er det noe som er umulig, så gjør jeg det jeg kan for å gjøre det mulig.

Det betyr ikke at dine tanker om hvordan jeg skal leve, bestemmer retningen på mitt liv.  Selvsagt kan jeg lytte og vurdere det du sier, men jeg velger ut fra mitt hjerte. Du velger ut fra ditt.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Når du i stedet for å si, «hvorfor skjer dette med meg,» til » hva er det dette prøver å lære meg?»,  da forandrer alt seg.

 Til tross for å være den sterkeste muskelen, har hjertet en grense for hva det kan tåle. Bortsett fra å holde hjertet sunt ved å ha et godt balansert kosthold og fysisk aktivitet, er det også like viktig å holde hjertet mest mulig borte fra følelsesmessig stress.

Vi mennesker står overfor ulike problemer, særegent for hver enkelt. men mange problemer er almengyldige. Fellesnevneren, er at mange av oss ikke er komfortable med å dele problemene vi har med andre.

Noen holder seg stille på grunn av forlegenhet, noen søker ikke hjelp fra andre fordi de ikke vil være en plage for andre.

Studier viser at å holde problemer for  seg selv er  farlig.  For å holde hjertet sunt kreves det en forandring her.

Å dø av et knust hjerte er ikke bare et munnhell. Forskere fant ut at et knust hjerte utgjør helserisiko og fare for hjertet, ikke bare for følelsesmessig velvære.

Dette ble først oppdaget i Japan i 1990, Et knust hjerte syndromet, også kjent som Takotsubo kardiomyopati, er en ekte hjertesykdom forårsaket av følelsesmessig stress, for eksempel et vanskelig  samlivsbrudd, et familiemedlems død, frustrasjoner og andre alvorlige følelsesmessige  problemer. 

 Oppbyggingen av stress «plager» hjertet, noe som fører til endringer i hjertemuskulaturcellene som påvirker venstre hjertekammer fra å fungere effektivt. Når venstre hjertekammer er helt svekket, kan symptomer som brystsmerter  oppstå for de som har denne tilstanden. 

Det  er ganske det samme som å ha et hjerteinfarkt. Den eneste forskjellen er at i denne unike hjertetilstanden kan det ikke observeres koronararterieobstruksjon og  symptomene kan helbredes innen en måned.

 Forskere har ennå ikke oppdaget hvorfor, men det som er sikkert er at tilstanden  er forårsaket av alvorlig emosjonell og / eller fysisk stress. Hva som er enda mer alarmerende er at forskere oppdaget at skaden fortsatt er der, selv etter at du har løst problemene dine. Derfor kan du lett få tilbakefall om du ikke gjør noe med «stresset» ditt.

Når du befinner deg i en vanskelig situasjon, ikke vær redd for å søke råd, eller hjelp, eller bare se etter noen som er klar til å høre på deg. Tross alt er alt som har vekt, lettere å bære hvis noen hjelper deg med å bære det.

Du trenger ikke å dele problemet ditt med hele verden, bare en du har tillit til. Å fortelle hva som plager deg, kan i første omgang bli vanskelig og ubehagelig, men du vil sikkert bli overrasket over hvor lett hjertet  føler seg etterpå.

Det er likevel noe jeg vil si deg. Noe jeg vet at du sliter og strever med. Du vil så gjerne ut av alt det vonde, men du får det ikke til, ikke om du bruker viljestyrke. Det til tross for at du har en sterk vlje..

«Å le ofte og mye;
å vinne respekt fra intelligente mennesker
og hengivenhet fra barn;

å fortjene verdsettelsen fra ærlige kritikere
og tåle svik fra falske venner;

å sette pris på skjønnhet,
å finne det beste i andre,
å gi til seg selv

å etterlate verden litt bedre;
enten ved et sunt barn,
en hageflekk eller en innløst sosial tilstand;

å ha lekt og ledd med entusiasme,
og sunget med jubel;

å vite at ett liv har pustet lettere
fordi du har levd.

Dette er å lykkes.»

Ralph Waldo Emerson

Da jeg strevde med mine programmerte negative mønstre, fikk jeg hjelp fra  noen kloke ord som John O’Donohue skrev i en av bøkene sine. Essensen av det han sier har jeg gjengitt med mine egne ord nedenfor. Kanskje det kan gi deg noen nye ideer om hvordan du skal løse problemene dine.

John O’Donohue sier at det er langt mer kreativt og bedre å jobbe med oppmerksomt nærvær enn med  å bruke ren vilje. Har du lagt merke til at du ofte bruker viljen som en slags hammer for å slå  livet ditt i riktig form. Intellektet identifiserer målet, og viljen tvinger følgelig livet ditt inn i formen. Denne måten å nærme seg ditt egen nærvær er overfladisk og øver vold mot deg selv. Ikke rart at du kjenner deg motløs og nedfor. Det fører deg bare feilaktig utenfor deg selv, og du har tilbrakt år tapt i villmarken av dine egne vilfarne viljestyrte handlinger og programmer. Du er ved å gå til grunne i en hungersnød av din egen fremstilling.  Din løsning er å bruke viljen til å trekke deg bort. Bort fra alt som lokker og kaller på deg. «Det er ikke for meg», sier du og lukker hjertet og øynene for alt det gode som bys deg.

Prøv heller å jobbe på en annen måte. Da vil du enkelt og naturlig finne veien hjem til ditt eget hjerte.  Nå bruker du viljen til å lukke det for alt det gode rundt deg.

Hjertet ditt kjenner din skjebnes geografi. Hjertet alene har kartet over fremtiden din, derfor kan du stole på den indirekte, indre og annerledes siden av deg selv. Hvis du gjør det, vil hjertet ta deg dit du trenger å gå, men enda viktigere, det vil lære deg en god måte å mestre livets utfordringer på.

«Naturen er helbredende, forvandlende og oppløftende. Så lurt hun skjuler hver eneste rynke av sin uforståelige elde under roser, fioler og morgendugg! Hver tomme av fjellene er arrete av ufattelige sammentrekninger, men den nye dagen er lilla med blomster av ungdom og kjærlighet.»

Ralph waldo Emerson

 

Finner du ingen hensikt med livet ditt, er du ikke alene med å tenke slik. Du  er ikke ødelagt og langt forbi reparasjon. Hjertet ditt smerter, du kjenner deg dårlig og lengter etter hvile. Det forstår jeg.. 

Det er en trang så gammel som livet selv.  Du vil bli ny. Å bli kvitt det falske og berøre det som er rent, ekte og virkelig. Du ønsker så sterkt å finne dyp lindring fra smerten av å være menneskelig, av å være sveket, både av andre og deg selv.

Du prøver å døyve denne trangen ved å distrahere deg med arbeid, mat, sex, penger, eller enkle gleder. Du  later som du er glad og positiv overfor andre. Du kan ikke distrahere deg fra deg selv. Du er ikke nummen. Du føler alt så intenst. Du er så levende. Ikke alle vil forstå. Din følsomhet er ikke din feil. Det er ingenting galt med deg.

Føl det du føler i dag. Aksepter den delen av deg som lengter etter å være et annet sted.
La tankene ropes ut i dag. Du er ikke tankene dine, men den som hører dem. Du er plassen for det sårede selvet, det fortvilede barnet inne i deg. Den som har lengsel. Den som fortsatt er her. Her, til tross for alt. Utmattet, men fortsatt her.

Du finner tilstedeværelse om du ser etter den inne i hjertet ditt. Kjenn føttene på bakken. Hør lydene rundt deg. Vær glad i og aksepter smerten i hjertet, hodet, brystet og magen din.

 «Å leve i dette ene øyeblikket, den letteste pusten, den mykeste berøringen, å bli fanget av det minste, det korteste tidsrommet, for å være helt til stede, levende, fortært av dette øyeblikket alene, det  er virkelig å leve.»

Jim Pendley

 La livet bli grepet  av alt du ser. Gi deg selv til dette øyeblikket. Kjenn ditt eget raseri, din egen sorg. Slipp livet inn. Gråt eller latter. Det er ingen feil her. Du og livet, er som ett. Galskap, ja vel!. Det er ingen skam i å ha det vondt. Du kjenner at et nytt liv er ved å presse seg frem, det er derfor det gjør vondt nå. Din smerte krever forandring, selv om endringen virker skremmende.
 

Det krever stort mot å innrømme at du har det vondt. Det kreves stort mot å møte den dypeste smerten din. Det kreves stort mot å si: «Hjelp meg» til et annet menneske.

Du vil fortelle historien en dag om hvordan du ble forvandlet. Hvordan du møtte din dypeste smerte og fant lys på den andre siden. Hvordan alkemien skjedde. Hvordan kjærligheten fant deg. Hvordan livet kjentes elendig, men at du fant håp i et enkelt åndedrag. I fuglesang. I solens varme på ansiktet ditt. I sinnet eller sorgen som brente så varmt inne i deg. I møte med en fremmed. Noen som var nysgjerrige på hvem du var. Noen som lyttet. Noen som så potensialet ditt.

Ilden i hjertet ditt er kommet for å brenne bort det falske, det uekte, og det du tror du må gjøre. Ilden vil opplyse noe nytt, noe usett til nå. Ha tillit. Pust. Ha tålmodighet med ilden som brenner så varmt  og dypt inne i hjertets innerste hjemmer. Du er bestemt for livet.

«Når sinnet er betent med problemer eller hjertet er revet i stykker, kan vi finne helbredelse blant stillheten fra fjell eller enger, eller lytte til den enkle, forbilledlige rytmen av bølger. Bølgene og stillheten tar oss gradvis over dit vi er ment å gå. Våre åndedrett og våre hjerter roer seg og vår sult avtar. Når sinnsro er gjenopprettet, er nye perspektiver åpne for oss og vanskeligheter kan begynne å virke som en invitasjon til ny vekst.

Denne invitasjonen til vennskap med naturen medfører selvsagt en vilje til å være alene der ute. Men denne aleneheten er alt annet enn ensom. Å være alene klargjør hjertet til en sann ro er nådd. Ironien er at i hjertet av aleneheten føler du deg intimt knyttet til verden. Naturens skjønnhet er ofte den klokeste balsam, for den lindrer sakte og slipper fri sinnet fra dets bur.»

John O’Donohue

Er du allergisk mot å dele det som skjer med deg og rundt deg med andre, så er det lurt å se etter noe som kan  lette stresset ditt. Bare å lytter til den beroligende lyden av bølgene som slår mot  stranden kan gjøre livet enklere og bedre.

Har du motet til å kjenne fred i ditt indre  Det er så lett å tenke at mot handler om å trenge mot for å si fra eller handle. Hva vil det bety å kjenne fred, og hvorfor krever det mot?

Å kjenne fred handler ikke om å være passiv. Det handler om å ha et åpent hjerte som lar deg vite hvor og hvordan du best kan bidra. Det handler om den indre stillheten som hjelper deg til å være lydhør i stedet for reaktiv. Det handler om balansen i det som trengs for vedvarende deltakelse og bidrag. Det gjør at hjertet kan se på det som plager deg og gjør vondt, men fortsatt forbli engasjert og åpent.

«Finn din evighet i hvert øyeblikk.»

Henry David Thoreau

Å kjenne fred hjelper deg med relasjoner til andre, uten å måtte ta deg sammen, eller kjenne deg håpløs og hjelpeløs når noe ikke blir som du hadde håpet.

Hvorfor vil det kreve mot å kjenne fred? Fordi det betyr at du vil se og føle alt: medfølelse og grusomhet, håp og fortvilelse. Å ha fred handler om å ikke  være distrahert, det handler om å være helt til stede, der vindene av alt som er utenfor din kontroll, blåser. Noen ganger kjennes det som en stille bris og andre ganger som en sterk tsunami..

Og det krever mot. Måtte du ha motet til å kjenne fred i ditt hjerte.

«Intuisjon kommer i flere former:
– En plutselig glimt av innsikt, visuell eller auditiv
– en prediktiv drøm
– En skjelving i ryggraden av anerkjennelse i noe som skjer eller blir fortalt deg
– En følelse av å vite noe allerede
– en følelse av deja vu
– et øyeblikksbilde av en fremtidig scene eller begivenhet
– kunnskap, perspektiv eller forståelse utgår fra verktøy som reagerer på underbevisstheten «

Sylvia Clare

«Den fatale feilen er å vente på at livssituasjonen skal være den rette før vi begynner. Bare begynn med hjertet ditt, gransk det nøye og stol på hva du føler. Praktiser viten, og du vil få viten.»

Hugh Prather

«Kjærlighet er stemmen under alle stillheter, håpet som ikke har noen motsats i frykt; en styrke så sterk at ren kraft er svakhet: en sannhet mer først enn solen, mer sist enn stjernene …»

E. E. Cummings

 

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/