«Du må ikke kunne for å begynne, men du må begynne for å kunne.»
Ukjent
De fleste av oss tenker ikke på oss selv som modige mennesker. Men det er faktisk det vi er. Reflekter over livet ditt, ett tiår av gangen, og skriv ned alt du har våget. Jeg er sikker på at du vil bli overrasket. Det ble jeg da jeg gjorde denne øvelsen.
Jeg tror hver modige handling, uansett hvor liten den er betyr noe. Det er på tide at jeg hevder meg som den modige og dristige skapningen jeg er. Faktisk er det på høy tid.
Det er på tide å innrømme for meg selv at jeg er fryktløs. Når jeg gjør det, kan jeg begynne å tenke på meg selv som et modig menneske som noen ganger er fylt av frykt, i stedet for å være fylt av frykt og av og til prøve å være modig. Det betyr at jeg reiser meg mer enn jeg faller. Når jeg prøver noe nytt og frykter at jeg vil mislykkes, husker jeg på at gjennom utholdenhet og fryktløshet vil jeg alltid oppnå det jeg har bestemt meg for.
Jeg har for eksempel tenkt gjennom noen handlinger som jeg velger å karakterisere meg selv med. Det er ikke i enhver situasjon at jeg klarer å være slik jeg beskriver meg selv, men ved å tillegge meg selv slike egenskaper, hjelper de meg til å og skape og bringe dem inn i livet mitt.
For meg fungerer det.
- Jeg ber om unnskyldning.
Det krever mot å innrømme når jeg tar feil. Det er ofte en dristig handling å innrømme at jeg har gjort en feil. Unnskyldninger tar meg ut av komfortsonen min og forbedrer relasjonene mine. Det er stort. Tenk at noe som gjør så godt, ofte er så vanskelig å uttrykke.
- Jeg er meg selv.
Jeg hermer ikke etter noen. Jeg tar av meg masken selv om det ofte er krevende fordi jeg da gir til kjenne all min sårbarhet. Jeg tillater meg selv å bli utsatt. Jeg deler mine svakheter med andre. Faktisk ser jeg perfeksjon i feilene mine. Den jeg er, er en gave til verden. Jeg tillater meg selv å skinne. og det kjennes magisk.
- Jeg tar ansvar.
Jeg er der jeg er i livet på grunn av de valgene jeg har tatt. Når jeg til tider ikke liker det jeg ser, kan jeg endre det. Et spørsmål jeg stiller meg ofte er: » Er dette det livet jeg ønsker å skape? » Når jeg ikke beveger meg nok, gjør jeg en endring . Når jeg trenger å komme meg ut av gjeld, bruker jeg mindre . Ansvar gir frihet. Det høres så enkelt og logisk ut. I virkeligheten krever det stort mot fra min side. Du har kanskje andre områder som krever at du tar ansvar? Tenk etter.
«Du kan bare tape det du klamrer deg til.»
Buddha
- Jeg holder mine forpliktelser.
Jeg noterer ned alt jeg lover og sier at jeg skal gjøre. Spesielt løftene jeg gir til andre. Når jeg holder løftene mine, bygger jeg selvrespekt . Andre respekterer meg også.
- Jeg sier fra.
Jeg sier fra og gjør en forskjell. Jeg deler følelsene mine når jeg er vitne til en urettferdighet. Jeg trener på å dele meningene mine med andre på en positiv måte. Jeg lar ikke noen få lov til å utnytte meg.. Jeg har endelig lært å si » nei». Jeg nekter å holde noe tilbake når magefølelsen min sier at jeg skal bevege meg fremover og handle. Det er noe av det vanskeligste jeg noensinne har gjort. Uansett hvor vanskelig det kjennes, gir det fred i sinnet fordi jeg handler ut fra den jeg er uten å ta hensyn til andres dom over meg.
- Jeg gir slipp på fortiden.
Jeg slutter å fråtse i hva som kunne ha vært. Jeg tilgir meg selv. For meg har det vært det aller vanskeligste. Jeg ser så altfor godt alt det vonde jeg uten å forstå har gjort mot andre. Sørlig mine aller nærmeste. Jeg tilgir foreldrene mine. Jeg tilgir alle. Det som skjedde er over, med mindre jeg holder det i live ved å gjenoppleve det i tankene mine. Når jeg vet bedre, gjør jeg det bedre. Det krever stort mot å gå videre.
«I prosessen med å gi slipp, vil du miste mange ting fra fortiden, men du vil finne deg selv.»
Deepak Chopra
- Jeg vokser som menneske.
Jeg prøver å lære noe nytt hver dag. Jeg går inn i det ukjente. Jeg forsøker å endre måten jeg gjør ting på. Det spiller ingen rolle om jeg får det til første gangen . Da prøver jeg bare på nytt. Jeg gir meg selv tillatelse til å være en nybegynner og griper den nye muligheten. Vekst henter nye muligheter inn i livet mitt. Det er utrolig hvor mye spennende det er å lære. For meg har en ny verden åpnet seg gjennom kunnskapen som flyter mot meg. Det kjennes vidunderlig og magisk. Jeg vet at ordet magisk er et ord jeg bruker mye. Kanskje ler du av det. For meg er det akkurat slik det oppleves, nemlig magisk.
- Jeg lytter.
Jeg lytter til alle som er uenige med meg. Jeg lytter til dem som tror jeg tar feil. Jeg lytter til den eldre personen på gata.Jeg lytter når jeg bare ønsker å snakke og gi råd. Det er veldig vanskelig for meg. Helst ville jeg ha hatt ordet alene. For meg har det krevd en stor omstilling og mot å stoppe meg selv og ta meg tid til å lytte. Det er flaut å innrømme at jeg i mange år har trodd at jeg lyttet, men så har jeg bare formidlet mitt budskap uten interesse for mottakeren. Jeg var verdensmester i å avbryte. Uff, det krever faktisk mot å innrømme det. Nå lytter og takker jeg den andre personen for å dele av seg selv med meg..
- Jeg hjelper andre.
Jeg prøver å hjelpe noen som ikke hjelper meg. Jeg hjelper andre når jeg egentlig ikke har tid, eller direkte lyst. Jeg hjelper noen som ikke kan betale meg tilbake. Jeg hjelper noen når jeg egentlig trenger hjelp selv. Slik lærer jeg å stå til tjeneste . Det er derfor vi er her. Det kjennes godt og gir meg mye mer enn jeg ga tilbake. Det handler om å vite at jeg har gjort andre glade, eller at jeg har kunnet bidra til at noen får et bedre liv.
«Å gi slipp hjelper oss til å leve i en mer fredelig sinnstilstand og bidrar til å gjenopprette balansen vår. Den lar andre være ansvarlig for seg selv og det hjelper oss til å gå bort fra situasjoner som ikke tilhører oss. Dette frigjør oss fra unødvendig stress. »
Melody Beattie
- Jeg er fylt av kjærlighet.
Jeg prøver å snu det andre kinnet til og overse irritasjonsmomenter. Jeg gjør det jeg kan for å møte andre i vennlighet. Jeg er sannferdig. hvite løgner hører ikke hjemme hos meg lenger. Jeg aksepterer at andre er forskjellig fra meg . Kjærlighet er et verb . Derfor tilbringer jeg tid sammen med de jeg er gald i og prøver å opptre som en kjærlig person. Jeg elsker mennesker selv om de kan såre meg. Jeg kan tilgi dem og ønske dem det beste. Det er nødvendig å kunne slippe taket i negative situasjoner og mennesker som ikke gjør meg godt, i kjærlighet.
- Jeg praktiserer takknemlig.
Jeg teller mine velsignelser og sier takk til menneskene i livet mitt. Jeg er takknemlig for de menneskene jeg er glad i og for de som elsker meg. Jeg er takknemlig for hver ny dag og alt den gir meg av gleder, kunnskap og utfordringer. Til og med det som gjør vondt og sårer er jeg takknemlig for. Det setter meg i stand til å forstå og anerkjenne det som er godt i livet mitt. Kontraster er viktig.
- Jeg velger å være lykkelig.
Jeg tar en beslutning om at jeg vil tenke glade tanker, snakke i kjærlighet , og bruke tid på å gjøre det som gir meg glede. Jeg velger å ha en positiv holdning og alltid se glasset som halvfullt heller enn noe dårligere. Jeg ser på den lyse siden av livet. Jeg forventer det beste. Slik velger jeg å fokusere på det som er godt.
- Jeg lærer av mine feil.
Jeg reflekterer over det som gikk galt og om jeg kunne ha gjort noe bedre. Slik ser jeg etter om det er noe jeg kan lære og vokse som menneske. Jeg prøver å være forsiktig med meg selv ved å lage en ny plan ved å prøve på nytt. Jeg. nekter å gi opp . Noen ganger kjennes det helt forferdelig og jeg har mest lyst til å gå å hjemme meg og aldri vise meg mer. Men ikke jeg, nei …
«Hver positiv tanke er en stille bønn som vil forandre livet ditt».
Bryant McGill
- Jeg kan slappe helt av.
I vår intense og hektiske verden, er det lett å føle at jeg mangler noe eller blir liggende etter. Jeg har skapt for store behov, jobbet for mye og savnet gleden i hverdagen. Det har vært dristig å gå tilbake, å ta en pause og slappe av. når alt roper stå på. Men nå klarer jeg det. Hurra.
- Jeg følger drømmene mine.
Hver dag gjør jeg noe for å nå målene mine. Ofte må jeg be om hjelp. Da jeg var yrkesaktiv bygget jeg meg nettverk , brukte forskning og planla. Det samme kan jeg gjøre nå. Jeg tar grep om det jeg vil oppnå og justerer planene mine etter som hva som skjer rundt meg og hvordan jeg selv utvikler meg. Jeg får alltid noe som er enda bedre. Det er utrolig hvordan det som før var umulig, nå er mulig og har flyttet seg nærmere meg. Jeg tror på mirakler og under. Jeg ser og opplever det hver dag. Derfor gir jeg aldri opp. Jeg bare justerer kursen og fortsetter fremover.
- Jeg nyter det som er lite og ubetydelig..
Jeg tar meg alltid til å fråtse i duften av en blomst, smaken av et glass kaldt vann , de ulike nyansene av grønt, et barns smil eller noens slitte hender. Jeg nyter lukten av rene klær og smaken av en fersk brødskive . Nam, nam. Jeg nyter en rask spasertur, en rolig morgen, en solnedgang eller en stjernefylt natt. Det er på ingen måte lite og ubetydelig. For meg er det selve essensen av livet og hvem jeg er.
- Jeg går en ekstra mil.
Jeg lar ofte noen få gå foran meg i køen på bussen eller på matbutikken. Jeg gjør alltid mer enn det som kreves av meg. Slik holder jeg en dør åpen. Jeg kan overraske noen uten å kreve noe tilbake. Når jeg har muligheter, gir jeg generøst av det jeg har og hjelper noen slik at de opplever at verden er et sjenerøst sted å være.
- Jeg ber om hjelp.
Når jeg står fast, av en eller annen grunn, søker jeg hjelp. Jeg ber om hjelp . Når jeg ikke forstår noe, ber jeg om en forklaring. Kan du forstå at det skal være så vanskelig. For meg var og er det ….
- Jeg setter familie og venner før ting.
Fordi jeg verdsetter mine kjære, gjør jeg dem til en prioritet i livet mitt. Jeg vet at det er viktig å le sammen og skape hygge gjennom ritualer og tradisjoner. I år gleder jeg meg til den sedvanlige ferie uken sammen med sønnen min og familen hans. Det er et høydepunkt som jeg ser frem.
«Hvis du ønsker det, kan selv de uventede tilbakeslag bringe nye og positive muligheter. Hvis du ønsker det, kan du finne verdi og tilfredsstillelse i alle situasjoner.»
Ralph Marston
- Jeg elsker meg selv.
Jeg har lært å akseptere at jeg gjør og har feil iblant. Slik kan jeg være min egen beste venn . Jeg viser medfølelse, forståelse og respekt til meg selv. Dette er den mest modig handlingen av alt jeg gjør.
Selvsagt går jeg i baret og glemmer alt jeg har lovet meg selv å gjøre. Å være modig og fokusert er ikke alltid like lett. Det er derfor så viktig å tilgi meg selv og ikke miste motet. Av skade blir en klok heter det. Og det gjelder så absolutt i mitt prosjekt om å vise mot gjennom hverdagene mine. Det er ikke noe jeg tar frem ved en og annen passende anledning. Det skal bli og holder på å bli en del av hvem jeg er. Utrolig og en herlig følelse. Den er rett og slett magisk.
Besøk siden min på FB, Synnas verden