Stikkordarkiv: Følelser

Emosjonell energi

 

Enkle trinn til mer og bedre emosjonell energi!

Denne bloggen er basert på en ebok «Emotional Intelligence Secrets»

Forfatterne Jim Loehr og Tony Schwartz skriver at energi, ikke tid, er den viktigste ressursen vi har. De nevner fire hovedtyper av energi: mental, fysisk, åndelig og følelsesmessig.

Her fokuserer jeg på det de sier om å utnytte vår emosjonelle energi og bli følelsesmessig fri.

«Hopp ut av gryta før det er for sent.»

En av de følelsene som vi opplever i livene våre er sinne. Dersom vi utnytter energien som kommer med emosjonell intensitet, kan vi unngå det som kalles «selvtilfreds frosk syndrom».

Ryktet sier at når vi plasserer en frosk i en gryte med kokende vann, vil den umiddelbart hoppe ut. Men, dersom vi plasserer den i en gryte med romtemperert vann, og sakte øker varmen, vil den bli værende til den ikke lenger kan redde seg selv.

Det er mulig å bli selvtilfreds, og ikke innse at miljøet rundt oss blir uutholdelig. Dette kan ha skjedd i fortiden, og vi har kjent oss maktesløse og ikke klart å foreta en endring og handle på egne vegne.

Å gjøre en forandring, å hoppe ut av gryta, krever energi. Ingen følelser tapper energiene våre raskere enn følelsen av håpløshet.

Vi kan bruke sinnet vårt til å nekte å slå oss til ro for mindre enn vi er verdt. Vi kan snu energien som kommer fra å være oppgitt, til en enenergi som kan bevege og endre situasjonen.

«Holdning er det lille som gjør den store forskjellen.»
Winston Churchill

«Eustress» ( finner ikke noe norsk ord) er en positiv form for stress, for eksempel når vi oppnår gode resultater i noe som vi opplever som utfordrende.

For å utnytte følelsene våre til å tjene oss  best mulig, er det viktig å ha disse tre ideene i hodet:

Den rette følelsen
Med rett grad av intensitet
For den rette mengden av tid

Selv veldig positive følelser vil gjøre oss utbrente dersom vi holder på dem i lange perioder av gangen.

Tre ressurser som vi alltid har tilgjengelig:

Våre verdier
Vår fantasi
Våre følelser

«Når vi ønsker å trekke på disse ressursene, er de klare for oss.»

Våre verdier vil veilede oss i å foreta utallige valg hver eneste dag. De vi blir, og resultatene i livene våre vil gjenspeile de valgene vi har tatt. Hvor ofte setter ikke menneskene livene sine på auto-pilot og våkner opp en dag ti år eldre, genuint overrasket over at de aldri oppnådde det de kunne ha hatt.

Våre verdier kan inneholde en forpliktelse til å være de  vi er, på vårt beste.

Albert Einstein sa en gang «Fantasi er viktigere enn kunnskap.» Han fortsatte med å si at «Fantasien er din forhåndsvisning av livets kommende attraksjoner.»

Når vi tar beslutninger i øyeblikket, er det lurt å bruke fantasien til å vurdere hvor glad vårt fremtidige selv vil være som et resultat av valget vi gjør i dag, nå.

Vi kan forestille oss «godt humør». Når vi er i en dårlig stemning og ønsker å snu den raskt, spør vi oss selv og svarer på dette spørsmålet: «Hvordan vil livet bli bedre dersom det som har fått meg i dårlig stemning ikke berører meg akkurat nå?»

Våre følelser har makt til å stimulere energi og glede. Det vil bære oss gjennom utfordringene som er uunngåelig når vi  jobber mot langsiktige mål.

Disse ressursene trenger vi å bruke hver dag. De er kraftige, de er gratis og de er ubegrenset.

«Vær følelsesmessig motstandsdyktig.»

Vi kan se for oss at hver dag får vi en full tank av emosjonell energi. Hver eneste dag, må tanken vare gjennom hele dagen. I morgen vil vi få enda en ny tank av den samme energien.

Dersom vi ser for oss at vår emosjonelle energi har grenser, vil det hjelpe oss til å gjøre mer bevisste valg.

For eksempel kan vi velge å bli rasende på noe som skjedde i fortiden. På slutten av dagen, vil det vi retter sinnet mot fremdeles være negativt og energitanken vår er helt tom.

Sinne er dyrt, likegyldighet er gratis. Hvordan bruker vi vår emosjonelle energi?

Si at vi kjører til jobb, og en aggressiv sjåfør hindrer oss på motorveien  og vi velger å være sinte. Det vil forbrenne litt emosjonell energi. Vi tenker på det hele veien til jobb, mer energi  blir borte. Vi snakker om det til flere på jobben  og trekker energi fra tanken igjen. Vi  er så opprørte over dette, at vi er tappet for energi før vi kommer hjem.

Det er en kostnad til negative følelser, uansett hva de måtte være, vil det koste oss. V i vil ikke lenger ha så mye emosjonell energireserve i tankene våre.

Negative stemninger koster, og det gjør også kjærlighet, og meningsfylt arbeid og deltagelse.

Hvor mye koster disse positive følelsene?
Hvor mye har vi?
Hva med en full tank med emosjonell energi?

«Livet gjentar seg ubevisst – med mindre du blir bevisst, vil det fortsette å gjenta seg som et hjul.»
Osho

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Ulykkelig

 

Til en misantrop

av Arnulf Øverland

Den som har stengt sig inne i sitt bur
fornærmet over menneskets natur,
og der begraver sig i visdomsbøker
og mener det er sannheten han søker,

og den som mener blomster å forstå
og aldri møtte barneøines blå,
men søker dalens dyp og bjergets tinde,
han søker intet og vil intet finne.

Men vil du dele dine likes kår,
da kan det skje dig, slik som tiden går
i felles håp og savn og ydmyk møie,
at kjærligheten åpner for ditt øie.

Og du vil se at hvad din flid har skapt
med tanke på dig selv, er spilt og tapt,
og med din rikdom vil du selv bedra dig;
men hvad du gav, kan ingen ta ifra dig.

En times omhu for en ensom venn
har aldri nogen gitt forgjeves hen;
et lite ord til den som er din make,
får du i glansen av et smil tilbake.

Men også om du ingen frukt skal se
og enda hegner om det tørre tre,
vil drømmene og håpet la det grønnes
og la ditt ubetalte strev belønnes.

Ditt hus vil bli et hjem for dig påny,
om nogen kommer dit og ber om ly;
og hun som søker vern i dine arme,
vil gi dig mere makt og mere varme.

En mann er fattig som er uten sorg.
Men rik er den som tar sitt brød på borg
og enda deler det med dem som trenger.
Fattig er den som teller sine penger.

Går du i brodden for en alvorssak,
kan ingen tvil få gjort dig sen og svak;
men tankene på dem som kommer efter,
vil gi dig kallets tro og troens krefter.

Om du en aften segner mot en sten,
så husk at du ikke er bare en.
I mørket høres gråt fra alle sider,
og det er mennekenes barn som lider.

Søk ikke sorgen; la den komme selv!
Men bær den, hvis du kan det, uten sprell!
Og pynt dig ikke med en tornekrone!
Allverdens synd skal ikke du forsone!

Mon du alene harmes over svik?
Tenk om den usle var dig selv så lik,
at på den annens plass stod du til skamme!
Du eller han – det blir for oss det samme.

Og vil du nære dig av taus forakt
mot undermåler eller overmakt,
da har du funnet dig en billig føde,
og du kan rolig ete deg til døde.

Det er vår streben, smertefødt og sund,
å eie livet til den siste stund
og kjenne hjertet slå og blodet brenne,
fordi vi venter noget som skal hende.

Ja barn, du venter ved en alfarvei
og håper noget som skal hende dig;
men kan du kjenne slektens som ditt eget,
da har du livet, og der hender meget!

Hver dag skal tendes som et lengselsbål
og brenne ned før nogen når sitt mål,
og alltid vil du drages mot det fjerne.
Men husk at også Jorden er en stjerne!

Jeg  forstår at du er mer redd for lykke enn å være ulykkelig. Jeg tenker at det kanskje er fordi ulykkelighet og martyrdom har en iboende sikkerhet i seg.  Da er du ikke spesielt sårbar eller i fare for  å bli skuffet. Ulykkelighet blir et sikkerhetsteppe, en måte å ruste deg mot dype følelser.

Lykke har en tilsvarende iboende risikabel kvalitet. Når du åpner hjertet ditt til livet, er du alltid utsatt for tap, for å bli knust, for å bryte sammen. Men husk at hjertet kan også vokse og bli dypere, i det glede gjennomtrenger hver eneste del av livet ditt.

Jeg  fornemmer at du har gjort ulykkelighet til ditt skjold, din for alltid livsstil. Og det gjør meg trist. Fordi å stenge deg inne i en negativ tenkemåte, er en selvoppfyllende profeti: elendighet avler elendighet. Fordi bare gjennom å risikere noe, kan du finne et nytt perspektiv. Og mest viktig, fordi rytmen  og tidevannene i livet ditt virkelig kan skifte på et øyeblikk. Alt som trengs, er en god dag, og alt kan endre seg.

Fordi du er så redd for å involvere deg går du glipp av nærhet og menneskelig varme. En nærhet som mange ønsker å dele med deg.

 Det blir enda mer tydelig for meg  da jeg kom over en forskningsrapport fra University of Colorado om hvor viktig berøring og nærhet er.

 Når jeg tar deg i hånden, ikke bare vil pusten og hjertefrekvensen min synkronisere seg med deg, hjernebølgemønstrene våre vil også koble seg sammen.

Jo mer empati jeg føler for deg, jo mer blir våre hjernebølger synkronisert. Og jo mer disse hjernenbølgene synkroniseres, jo mer går smerten du  eller jeg kjenner på bort.

Å være i hverandres nærhet, med eller uten berøring, er forbundet med noe hjernebølge-synkronisitet.  Holder vi  hender, øker koblingen mest.

«Det ser ut til at smerte forstyrrer den mellommenneskelige synkroniseringen  og berøring bringer den tilbake.»
Goldstein.

Jo mer empatisk jeg er for din smerte,  jo mer blir vår hjerneaktivitet synkronisert. Jo mer synkronisert, jo mer blir smerten redusert.

«Du kan uttrykke empati for en annens smerte, men uten berøring kan den ikke bli fullt kommunisert.»
Goldstein

Det er godt å vite at gjennom telepatisk kontakt kan kontakten mellom oss bli som en berøring og dermed også være i stand til å lindre hverandres smerte selv på avstand. Jeg vet at det er slik, fordi jeg erfarer det. Men nærhet rent fysisk er alltid det beste. Det er derfor så synd at du vegrer deg og går glipp av så mye godhet.

Husk at det er du som er ansvarlig for din egen lykke. Du  kan ikke legge skylden på andre for din ulykkelighet. Slutt å tenke på hva andre har gjort mot deg, hvor vondt det var og hvor lite du klarte å forholde deg til det. Dermed trakk du deg unna for å slikke dine sår.  Du til og med forandret deg for å imøtekommen en annens krav. Men det var ikke godt nok! Trolig er det derfor tilbaketrekning er blitt  et stadig tilbakenvendende mønster for deg.

Du tenker hva burde du ha eller kunne ha gjort annerledes. De samme tankene fortsetter å gå gjennom hodet ditt, du spoler tilbake, og gjenntar dem igjen og igjen?

Eller kanskje, det ikke handler om andre. Det handler om hva du fikk eller ikke fikk, det du trenger, men ikke har. Det som ikke er riktig i livet ditt. Det er likevel andre involvert som du føler fortjener skylden for det som er galt.

Dette er negativ tenkning. Du vet at denne typen grubling er både følelsesmessig og fysisk skadelig for deg.

Faktisk viser studier at et grublende sinn er et ulykkelig og usunt sinn. Når sinnet er ulykkelig er det fylt med gjenntagende  argumentasjon, feil eller tap. Da skapes en kaskade av skadelige inflammatoriske stresskjemikalier og hormoner, knyttet til nesten alle sykdommer. Stresskjemikaliene som hentes inn er langt verre for deg enn det som forårsaket dem i første omgang.

Tankene dine påvirker kroppen din. Det er så viktig å være oppmerksom på  tanker.

Dessuten virker negativ tenkning bare ikke bra. Det er som å bli fanget på en  karusell som er morsom i noen runder, men så får det deg bare  til å føle deg syk.

Du vil  av. Men det kan du ikke.

Jeg ønsker så sterkt for deg at du skal finne inn til gleden i deg. Den finnes inne i deg som en livgivende sprudlende kilde. Det er bare det at du har låst veien inn og nøkkelen for å åpne døren, er du ikke sikker på hvor er.

Jeg har funnet noe som fungerer for meg og som gjør meg mer glad og åpen for andre. Det har låst opp døren til min glede. Mye er basert på lærdom fra  mindfulness psykologi og meditasjon. Kanskje noe av dette gir gjennklang hos deg også:

Si mindre.
Dette er mitt eget personlige motto. Å si mindre og la mer tid gå når  jeg møter vanskelige, reaktive mennesker  er nesten alltid et smart trekk. Det gir meg mulighet til å få avstand, gi slipp, og ta en annen vei. Ofte, med tanke på noe  jeg er irritert over, faller det bare bort.

Bare vente og se hva som skjer.
Det er ofte jeg føler behov for å svare og reagere på vanskelige mennesker eller situasjoner med en gang. Det er derfor jeg strever med hva jeg skal si eller gjøre. Ofte havner jeg i situasjoner som jeg så absolutt ikke ønsker å være i. Psykolog, Sylvia Boorstein, mener at jeg i stedet skal  gi meg selv tillatelse til å vente og se hva som skjer.

Gå bort fra  noen å skylde på spillet.
Å plukke fra hverandre hendelser fra fortiden og forsøke å overføre skylden, inkludert å skylde på meg selv er sjelden produktivt. Negative situasjoner og misforståelser skjer oftest gjennom en rekke hendelser som en dominoeffekt. Vanligvis er ingen å klandre helt  for sluttresultatet. Det er heller ikke særlig smart. Sylvia Boorstein har et ordtak som bidrar til å minne meg på denne sannheten:

«Først skjedde dette, så skjedde det, så skjedde det. Og det er slik det som skjedde skjedde.»

Prøve å ikke å overta andres sinnstilstand.
Det er igjen et klokt råd fra Sylvia Boorstein.

Ta hånd om det største problem først.
Meditasjonslærer, Norman Fischer, antyder at uansett hva som skjedde, er det største problemet jeg står overfor, mitt egen sinne. Sinnet mitt skaper en følelsesvoll som holder meg fra å svare på en overbevisende, produktiv måte. På den måten er det å være sint mitt største problem. Jeg trenger å  ordne opp i meg selv gjennom å meditere, trene, ta en lang tur, si mindre og gi det mer tid, uansett hva det tar – før jeg tar kontakt med andre.

 Når jeg er sint, gir det sinnet rynker.
Denne Sylvia Boorstein- lærdommen er på samme linje. Jeg kan ikke tenke klart eller være kreativ eller gjennomtenkt om hvordan jeg skal håndtere enhver situasjon når jeg er sint » Sinne rynker sinnet,» sier hun. Når jeg vil tenke klart, » kan jeg ikke være sur på noe eller noen.»

Ikke prøv å  bli klok på andre.
Dette er en annen av Norman Fischers visdom. Jeg spør meg selv om andre prøver å finne ut hva jeg tenker, eller hva motivasjonene mine er.  De vil sannsynligvis ikke ha en anelse om hva som virkelig går gjennom tankene mine. Så hvorfor skal jeg prøve å finne ut hva andre tenker? Sjansen er, at jeg vil ta feil, noe som betyr at all grublingen, vil være en enorm sløsing med tid.

Selvrefleksjon, og atter selvrefleksjon hjelper meg til å forstå meg selv og håndtere de største problemene mine.

Mine tanker er ikke fakta.
Derfor er det viktig å ikke behandle dem som om de er. Med andre ord, ikke tro alt jeg tenker. Jeg opplever følelser – angst, spenning, frykt og stress – skarpt i kroppen min.

Følelser er fysiske. Det er lett å ta dette som et tegn på at  tankene mine må være fakta. Hvordan kan jeg kjenne meg så elendig hvis følelsene ikke er sanne?  Tsokyni Rinpoche, sier at når jeg er følelsesmessig fanget av bekymringer, anger, frykt, angst og sinne, trenger jeg å minne meg selv på at den følelsesmessige og fysiske tilstanden jeg opplever er «ekte men ikke sann».

Hvordan kan jeg vokse fra dette?
Meditasjonslærer og psykolog, Tara Brach, antyder at når vi er opphengt i sinne og blir  fornærmet over noe som er sagt eller gjort, fordømmer eller klandrer andre for  hvordan jeg ble behandlet, legger jeg bare til mitt eget reservoar av lidelse. En hendelse + min reaksjon = lidelse.

Når jeg er i stand til å være til stede med følelsene mine og spørre hvorfor jeg opplever en så sterk reaksjon, og hva  følelsene forteller meg om meg selv, blir det en læringsmulighet. En hendelse + granskning + tilstedeværelse = vekst. Det handler om å sentrene tankene mine på vekst. 

Jeg må aldri og da mener jeg aldri ta noen bort fra hjertet mitt, ikke engang meg selv.
Et Tara Brach-utsagn som taler for seg selv.
Hjertet lengter, mens tankene brenner. Det handler om å ikke tro alt jeg tenker, ​​og holde alle i hjertet mitt.

Jeg kan ikke trylle med tid.
Når jeg grunner over tidligere hendelser, søker jeg lett etter hvordan jeg kunne ha gjort noe annerledes for å forhindre et beklagelig utfall. Men det som skjedde i går, er så mye fortid som det som skjedde for tusen  år siden. Jeg kan ikke forandre hva som skjedde  da, akkurat som jeg ikke kan endre det som skjedde for en uke siden.

Tilgi, for min egen skyld.
Psykolog og lærer Jack Cornfield sier:

«Det er ikke nødvendig å være lojal mot lidelsen din.»

Jeg kan være så lojal mot  lidelsen min og fokuserer på traumet av det som skjedde med meg.  Ja, det skjedde. Ja, det var fryktelig. Men er det det som definerer meg? «Tilgivelse er ikke noe jeg bare gjør for  andre. Jeg tilgir slik at jeg kan leve fri for den akutte lidelsen som kommer med å holde på fortiden. Kornfield lærer med andre ord å tilgi for meg selv.

Innta et annet sted i sinnet.
Mindfulness  og stress reduksjon-lærer og psykolog, Trish Magyari, lærer bort meditasjon, ledsaget av et kraftfullt bildespråk. Studier viser også at bilder hjelper med å stoppe betente, stressende tanker. Her er ett bilde som virker for meg hver gang: Jeg tenker meg at jeg er på bunnen av det dype blå havet og ser alt svømme forbi. Ser at alle  tankene mine  forsvinner også.

«Tenk deg at du er det dype, rolige, blå havet.»

Jeg slapper alltid av med dette.

Å se tankene mine svømme forbi  ved å visualisere meg selv i rolige omgivelser hjelper meg til å frigjøre meg fra stressende tanker.

Send dem kjærlig vennlighet.
Intuitiv healer, Wanda Lasseter-Lundy, foreslår at når jeg  ikke kan slutte å tenke på noen som har skadet meg eller som gjør meg «gal», så ….

«Tenk deg at du sender  dem en vakker boble med hvitt lys. Plasser dem i den lysboblen. Omgi dem med det, hold det hvite lyset rundt dem, til ditt sinne falmer. «

Prøv det, det virker virkelig.

Ta en 90-sekunders timeout.
For å frigjøre tankene mine må jeg først bryte tankemønsteret mitt. Neuropsykiater, Dan Siegel, sier at «Etter 90 sekunder vil en følelse oppstå og falle som en bølge mot kysten.» Det tar bare nitti sekunder å skifte ut av en sinnstilstand, inkludert sinne. Gir jeg meg selv nitti sekunder – ca 15 dype inn og ut pust – for ikke å tenke på den personen eller situasjonen, vil jeg oppdage at jeg har brutt den tankesyklusen, og makten  tankene mine hadde på meg.

Menneskelig interaksjon er ufullkommen. Vi har hver vår egen tro, vaner, manerer, triggere og usikkerhet, så det er uunngåelig at andre vil ta opp følelser fra meg, selv om de ikke har tenkt å gjøre det. Akkurat som jeg tar opp følelser fra andre. Men ved å bruke disse metodene for å arbeide meg gjennom vanskelige tanker og følelser, kan jeg befri meg fra den ubarmhjertige ødelagte delen  som sinnet mitt har tatt opp, og i stedet styrke forholdet til meg selv, så vel som de som er rundt meg.

 «Kunsten å ikke ta det personlig
er å vite at det handler ikke om deg,
heller er det mest sannsynlig om dem
og deres problemer,
som imidlertid kan forstyrre
når det formidles med en sint påstand.

Det krever øvelse å plassere
din egen følelsesmessige reaktivitet
bak deg
i det du fokuserer på det som ønsker
å bli hørt og møtt,
men er i stedet forvirret av
frykten for å være sårbar.

Å være rolig er nøkkelen
når en opphisset ordveksling
har tatt kontroll over ord med smerte,
og når lengsler holdes fanget som lidelse
inne i et såret hjerte.

Du må lære å være til stede
og klar til ikke å falle inn i fellene
som disse hendelsene
kan prøve å trekke deg inn i.

Og hvis de vedvarer,
og begynner å koste
din personlige fred,
er den store visdommen  å gjenkjenne når
du skal trekke deg bort med medfølelse
og gi slipp.

Du kan ikke trøste vrede
eller aggresjon.
Og du vil snart innse at du er
mer enn ok
med å kjenne at en annens
emosjonelle opprør
tilhører dem … og ikke vil ødelegge deg.»

Susan Frybort

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Det som har skjedd, har allerede skjedd.
Det er ingen vei tilbake.

Selv om jeg ikke kan reise tilbake
for å fastslå nøyaktig hva som utløste det som skjedde
og gjøre alt annerledes,
er
jeg ikke bundet til å gå
de samme gamle, slagne sporene på nytt.

Og jeg trenger ikke å straffe meg selv
for det jeg gjorde den gang.

Jeg trenger ikke å søke febrisk
for at de rette omstendighetenene skal dukke opp igjen.

For det er en åpning som skiller meg
fra det som var
og det som skal være

Det er et tilbud gitt til meg
ved ethvert øyeblikk, kalt nå.

Nå er når og hvor begynnelsen
av et nytt liv kan begynne.

Nå er der mitt forvirrede og skremte selv
kan reise seg og gå med sikre skritt.

Nå viser meg at jeg kan ta
et steg lenger frem i tenkningen min
i det jeg åpner for å se omgivelsene mine
med en mye klarere og forsterkende linse.

En linse skapt av kjærlighet og håp.

Jeg kan gjøre det bedre nå.

Fordi nå er opprinnelsen til min forvandling,
stedet hvor alle de sanne stedene i meg
skinner klarere enn noen gang før
og fortsetter å ekspandere i meg
enda mer.

Jeg starter akkurat nå.

Det høres så enkelt ut når jeg uttrykker det slik. Så hvorfor får  jeg det ikke til  slik jeg så gjerne vil? Hvorfor faller jeg så ofte tilbake  i anger over fortiden, eller et ønske om å være tilbake der alt syntes  perfekt? For ikke å snakke om et ønske om en enda ikke opplevd fremtid der alt  er rosenrødt og perfekt?

Så våkner jeg opp til dagens virkelighet. En grå dag, intensjoner jeg ikke klarer å holde, et liv som fortoner seg alt annet enn gledelig.

Jeg våkner opp og tenker på alt jeg burde gjøre, men ikke gjør. Enten fordi jeg ikke får det til, eller fordi jeg ikke vil akkurat nå. Kanskje en annen dag når forholdene er bedre lagt til rette. Jeg utsetter!

Erfaringsmessig kommer ikke den dagen noensinne. Så hva gjør jeg?

Jeg vet at jeg vil oppleve glede, fred og kjærlighet. Jeg vil gi det og motta det.

Alt dette negative er bare tanker og følelser. Tanker og føelser som ikke trenger å ha makt over meg. Det handler om min egen forståelse av at det jeg tenker og føler bare er tanker og følelser i meg, ikke virkeligheten. Med andre ord handler det om bevissthet.

«Alle følelser kommer ut og blir levende, enten negative eller positive, fra tankens kraft.»
Sydney Banks

Leste en god metafor på dette av Marianne Kronkvist.  Her er essensen:

Det er som om jeg sender et brev med mange stygge ord til meg selv. Fordi jeg vet at det er jeg som har skrevet det, reagerer jeg på en måte på brevet. Derimot ville jeg ha reagert annerledes om brevet var skrevet av en annen. Alle tanker kommer til meg via evnen til å tenke, ingen andre, situasjoner eller omgivelser kan utføre tenkning for meg. Så når jeg blir overveldet, stresset, sint, lei meg osv., så er det som om jeg tar brevet jeg sendte meg selv, personlig. Jeg glemmer at jeg er avsenderen, det vil si at jeg er tenkeren.

Det er gjennom tankens kraft at jeg skaper den psykologiske opplevelsen min. Og jeg kan ikke skille følelse fra tanke.

For meg har det hjulpet å tenke slik. Det gjør det lettere å forstå min egen sinnstilstand. Forståelse gjør det enklere å forholde meg til det. Det gjør at jeg ikke trenger å gjøre noe. Bare forstå. Det gir ro.

Det merkelige er at denne forståelsen gjør alt lettere og livet er ikke lenger så vanskelig og trist. Det gir rom for her og nå. Alt det andre er bare tanker og følelser i meg.

Magisk, ikke sant.

Jeg vil selvsagt ikke slutte å tenke. Det er som å  slutte å puste. Det er bare det at når jeg forstår tankens natur, begynner jeg  helt naturlig å gi slipp på  min egen tilknytning til min egen tenkning. Det er jo bare tanker som skaper føelser. Slik kan jeg åpne opp for en dypere klarhet og visdom.

«Dine tanker er som kunstnerens pensel. De skaper et personlig bilde av virkeligheten du bor i.»
Sydney Banks

Det er ikke feil å kjenne meg stresset. Jeg trenger bare å forstå. Jeg må ikke endre tankene mine. Bare forstå dem. Jeg trenger ikke å kontrollere hvordan jeg føler, med andre ord sinnstilstanden min. Bare forstå hvordan det virker. Det er ikke farlig at jeg noen ganger gir skylden for det jeg føler på noe utenfor meg selv. Jeg trenger bare forstå at det er slik tanken virker.

For meg har det gitt en helt annen forståelse for livet. Negative tanker og følelser er bare tanker og føelser. De er ikke meg. Jeg kan smile av dem. Jeg trenger ikke ta dem så alvorlig lenger.

Det gir rom for en dyp fred og en dypere  innsikt i meg selv. Under all tankestøyen finnes en dyp naturlig stillhet. En stillhet jeg eier. Det jeg opplever av tankestøy og følelser er bare krusninger på overflaten. I dypet er det stille og fred.

Mag, magi …

Nå titter solen frem. Dagen er ikke grå lenger. Sinnet har roet seg og jeg opplever fred.

Magi, intet mindre.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Endringens magi

 

«Hvis du bærer sterke følelser for noe som skjedde i fortiden, kan de hindre din evne til å leve i nået.»
Les Brown

Den beste oppdagelsen jeg har gjort om livet er at det kan endres ved at jeg endrer holdning til det.

Det jeg vet er viktig, men det jeg føler om det jeg vet, er enda viktigere fordi disse følelsene bestemmer holdningen min. Når det kreves endringer for å få det livet jeg ønsker, må jeg endre følelsene mine om det som jeg ikke opplever er slik det skal være.

Jeg er ikke ansvarlig for programmeringen jeg hentet i barndommen.

Imidlertid, er jeg 100% ansvarlig for å reparere det som ikke tjener meg lenger når jeg er blitt voksen. Det tok meg noen år å innse og forstå denne sannheten. Det enkleste er å skylde på andre og være et offer. Tenk noe så begredelig å alltid oppleve seg selv som et lite ynkelig offer. Jeg vet at det ikke bare er jeg som har hatt slike følelser. «Alle andre har skylden. Stakkars oss.»

Når jeg til slutt klarte å gi slipp på alt det som plaget meg og ikke opplevdes godt, har noe bedre kommet og fylt meg. Det har skapt rom for alt det gode som jeg før trodde var utenfor min rekkevidde. Offerrollen var over år blitt en altomfattende rolle i livet mitt.

Jeg har fått fred og opplever  kjærligheten gjennom mitt nå så varme og kjærlige hjerte. Det er en gave hinsides alt annet.

«Det du er lidenskapelig om er ikke tilfeldig.
Det er ditt kall»
Fabienne Fredrickson

Akkurat som solen når våren kommer, tar mer og mer  plass for å spre varme, så har jeg kvittet meg med mine forvirrede og engstelige følelser. Å fokusere på det gode kom naturlig, da jeg klarte å gi slipp og åpne meg opp for de nye varme følelsene. De kom som en overraskelse. Jeg legger merke til flere farger og mer skjønnhet rundt meg. Og mest av alt, jeg elsker hvordan denne nye varmen fører til at hjertet mitt tiner mer og mer opp etter mange kalde år.

«Gi deg selv tillatelse til å føle deg verdig  alt du drømmer om og begjærer.»

Det var følelser som var frosset til is inne i hjertet mitt. De nektet å  vise seg …. Vårsolens varme førte dem til overflaten. Å slippe dem til,  har fått meg til å føle meg lettere og lykkeligere.

Jeg hadde mange oppdemmede følelser som jeg ikke ville vedkjenne meg.

Og disse følelsene endte opp med å gi meg arr og skjemme tankene og handlingene mine  … alt. I det siste har jeg gått gjennom alle disse følelsene, og jeg har som en åpenbaring oppdaget en varmere, mer solrik, mer positiv side av livet mitt. Følelsene kom ikke  ut uten smerte. Men tro meg, da jeg klarte å gi slipp på dem, var det som å rive meg  løs fra et negativt anker som holdt meg nede og truet med å drukne meg.

«Når alt er sagt og gjort, er våre liv opp til oss. Noen ganger velger vi å gå gjennom livet uten å eie  våre lidenskaper, vårt formål og behov for å være lykkelige. Det virker lettere å bli værende der vi er følelsesmessig, kreativt, og produktivt og lure på «hva om?» Men det er så mye mer moro å skape og se hva vi kan få til å skje.»

Så, hvordan skjedde det?

Det var all min usikkerhet rundt å vise hva jeg tenkte og følte overfor andre mennesker, særlig de jeg er glad i.  Det var min manglende tillit til at livet var på min side. Det var min forsvinnende tro på at jeg fortjente det livet tilbød meg. Det var så mange følelser som jeg trengte å få ut og fram for å være hel som menneske. Jeg klarte det ikke, og trakk meg bort fra andre. Jeg demmet følelsene opp inne i meg og de frøs til is.

Sakte, over tid klarte jeg å identifisere disse følelsene som jeg nesten hadde glemt at jeg hadde. Jeg oppdaget at livet besto av så mye utover alt det vonde som hadde gitt meg smerte. Likevel klarte jeg ikke å ha tillit til det jeg opplevde. Livet ble vanskelig på en annen måte. Det lovet meg så mye, så mye kjærlighet og glede, men jeg klarte ikke å leve i usikkerheten og følelsene av å ikke vite om det ville vare, om alt bare var en illusjon som ville svinne hen og etterlate meg enda mer trist. Trist fordi jeg hadde fått oppleve litt av livets positive solfylte gleder.

«Vær din egen beste venn. Aldri noensinne, nedvurder deg selv.»
Paulo Coelho

Erfaringene mine fra tidligere gjorde at jeg ikke stolte på at livet ville meg vel lenger. Jeg sa at jeg gjorde det, men innerst inne trodde jeg ikke på det.

Hvordan det skjedde vet jeg ikke. Jeg vet bare at det skjedde gjennom meditasjon, og gjennom mitt fokus på varme og kjærlighet. Hjertet mitt smeltet og  alt forandret seg ….

Å slippe de kalde følelsene kan være en skremmende oppgave. Jeg ble opplært til å være «perfekt». Og uten selv å vite det, prøvde jeg å være nettopp det. Ved å være det, trengte jeg ikke si så mye av det jeg burde ha sagt og vist så mye av det jeg burde ha vist overfor andre.  Isteden dyttet  jeg følelsene  som trengte å være ute i lyset lang unna.

Disse kalde oppdemmede følelsene som jeg bar med meg i kulden for lenge, skapte negative effekter på hele mitt vesen.

«Du betyr noe! Du kan være, bare en dråpe i et større hav, men selv den dråpe fører til krusninger som påvirker alle andre dråper!
Sue Krebs

Det er utrolig hva som har skjedd med meg, nå når jeg har vedkjent meg, og identifisert disse følelsene og sluppet dem fri. ….  Jeg oppdaget alt det vakre i personligheten min som  kom frem i lyset etter at jeg ga slipp på alt som sto i veien. Nå kan jeg skinne med hele meg uten å være redd for å skjule meg for noen..

«Uansett hvor ille ting ser ut, blir du alltid velsignet. Spør deg selv: Hva er velsignelsen her? Og uttrykk takknemlighet for den bevisstheten som kommer.»
Marta Davidovich Ovkuly

Jeg har ikke klart alt dette alene. Heldigvis har jeg hatt mange gode hjelpere. En av dem er inspirasjonen min som har heiet meg frem i lang tid. Alltid fikk jeg et oppmuntrende ord når jeg trengte det. Så har det vært gode venninner som har vært tilstede for meg. For ikke å glemme to kloke damer som har fulgt meg over tid, og gitt meg gode råd og vært til stor hjelp. De har vært tilstede for meg når jeg opplevde at alt jeg gjorde var forgjeves. De fikk meg til å innse at jeg må være tålmodig og stole på livet.

For meg har det vært den tyngste lærdommen. Jeg er  ikke en som liker å vente. Jeg vil helst at alt skal skje med en gang, helst i går. Tanken på resultatet har vært en ledestjerne for meg, og når det ikke kom, når og slik jeg hadde forventet at det skulle, ble jeg oppgitt og falt tilbake til min sedvanlige tenkning om livet og meg selv som et offer.

«Når du kan fortelle historien og den ikke frembringer smerte lenger, vet du at du er helbredet.»
Lyanla Vanzant

Nå trenger jeg ikke andre som krykke lenger. Det er godt at noen er tilstede og kan støtte meg om jeg skulle trenge det. Men jeg går av egen kraft. Krykkene er forlengst lagt bort. Jeg stoler på meg selv og min egen dømmekraft fordi jeg stoler på kreftene som hjertet mitt eier.  Når jeg følger min indre stemme, kan jeg aldri gå meg vill. For meg er det en magisk sannhet, og gjør at jeg har falt til ro. Alle svarene jeg trenger finnes inne i meg. Det er bare å lytte, å være stille. Da vil jeg vite retning og svar på det jeg spør om og trenger å vite.

Før jeg skjønte at livet alltid er på min side, måtte jeg helt til bunns. Alt jeg trodde på falt i grus og jeg mistet motivasjonen og gnisten. Jeg så ingen hensikt. Jeg klarte ikke å leve i usikkerheten, det å ikke vite. Frykten tok over styringen og jeg kamuflerte den gjennom teknikker som ikke tjente meg  og min utvikling.

«Uansett hva vi forventer, skaper en dynamikk. Forvent at ting skal forandre seg til det bedre, slik at de kan. Så gi slipp på forventning om hvordan det vil endre seg. Bare gi din oppmerksomhet, energi og fokus til tanken og følelsen om forbedring.»
Jaime Tanna

Men så …..

Jeg begynte å se meg selv i speilet og si at jeg elsker og tilgir meg selv for …….  alt jeg hold meg selv ansvarlig for av gamle «synder».  Samtidig leste jeg kloke bøker om personlig vekst og utvikling. Jeg mediterte daglig og forsøkte å hente svar fra min egen intuisjon, mitt eget indre.

Så kom vendepunktet og jeg opplever at alt er forvandlet. Jeg har alt jeg trenger. Jeg er trygg i meg selv og jeg vet at jeg alltid er tatt vare på. Og vet du, da jeg innså det kom magien inn i livet mitt.

Jeg åpnet hjertet mitt  og slapp ut alt det som hadde vært frossent så lenge, og lot det sole seg og tine i lyset. Nå opplever jeg magi hvor jeg enn går. Jeg våger å tro på at livet vil meg vel og at uansett hva som hender meg, så skjer det i kjærlighet og omsorg for den jeg er og alle som kommer  min vei. Da er det ikke skremmende å ikke vite … for …. svaret har jeg  allerede uten å vite det.

«Du kan ikke endre det som skjer rundt deg før du begynner å endre på det som skjer inne i deg.»
Tom Ziglar

Jeg legger bort «pennen» og går ut for å oppleve dagens magi.

 Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Møte mitt eget ansikt

 

«Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulle all vår heta längtan
bindas i det frusna bitterbleka?
Höljet var ju knoppen hela vintern.
Vad är det för nytt, som tär och spränger?
Ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont för det som växer
och det som stänger.»

Karin Boye

Skrev denne bloggen en sommer da jeg kjente meg både sliten, lei og oppgitt. Her er hva jeg skrev:

Denne  sommeren har bevisstgjort meg på sider ved meg som jeg har fortrengt. Følelser har tatt overhånd og banet seg vei ut i det fri. Følelser som jeg lenge har avvist fordi de ikke passet med det bildet av meg selv som jeg ønsket å vise andre.

Jeg mistet rett og slett kontrollen. Det jeg hadde tatt på meg av ansvar, og oppgaver ble for mye og jeg merket at omgivelsene mine reagerte negativt, samtidig som mitt egen mestringsbehov led nederlag. Jeg klarte ikke å oppfylle alle kravene som jeg følte ble stilt til meg, verken fra meg selv eller andre..

Og hvem sin feil var det? Min egen selvsagt. Det var jeg som la opp til å klare det samme som jeg klarte da jeg var ung. Hvordan skal andre kunne vite at jeg strever for å mestre, når jeg ikke viser hvor sliten  jeg er eller ikke sier fra.

Heldigvis brast det for meg til slutt. Jeg ble kritisert fordi jeg ikke gjorde det som var forventet. Det kjentes svært urimelig og jeg fikk stotret frem at jeg faktisk ikke klarte alt på en gang. Jeg ville gjerne, men jeg klarte det ikke. Reaksjonen jeg fikk var svært negativ, og jeg trakk meg tilbake både lei meg og sinna for ikke å bli forstått.

«Ja nog är det svårt när droppar faller.
Skälvande av ängslan tungt de hänger,
klamrar sig vid kvisten, sväller, glider –
tyngden drar dem neråt, hur de klänger.
Svårt att vara oviss, rädd och delad,
svårt att känna djupet dra och kalla,
ändå sitta kvar och bara darra –
svårt att vilja stanna
och vilja falla.»

Karin Boye

Det var som en demning som brast. Jeg som sjelden gråter, nærmest hikstegråt. Jeg kjente på nederlaget over å ikke mestre og samtidig sinne over å ikke bli forstått da jeg sa fra.

Men hva kunne jeg forvente? Det er ikke lett for andre å fatte hvordan jeg følte det, når jeg ikke hadde signalisert tydelig hvor jeg sto før jeg ikke klarte mer. Vedkommende trodde sikkert at det bare var vond vilje og kjente seg sviktet, fordi jeg ikke stilte opp som jeg alltid hadde gjort.

Denne episoden fikk meg til å innse at det er farlig å late som.  Det er nødvendig å erkjenne, særlig overfor meg selv hvordan jeg har det. Det hjelper ikke å ta på meg en rolle som jeg ikke mestrer. Ubevisst spiller jeg da offerrollen. Jeg undertrykker den jeg er og stiller urimelige krav til meg selv. Ærlighet overfor egne følelser og å tillate meg å kjenne på dem, gir både innsikt og styrke. Hvordan skal andre oppfatte hvordan jeg har det om jeg ikke erkjenner og er ærlig mot meg selv?

Jeg har endelig erkjent mine egne begrensninger. Faktisk kjennes det ikke så vanskelig  lenger å sette grenser for egen aktivitet. Jeg merker også at andre aksepterer grensene mine lettere nå, fordi jeg er tydelig på hvor jeg står og hva jeg kan klare. Jeg signaliserer det mens jeg har overskudd og ikke når jeg er tappet for alt som heter krefter. Det gjør en stor forskjell i måten jeg kommuniserer budskapet mitt.

Kvaliteten på det jeg gjør blir også langt bedre fordi jeg har overskudd og tar hensyn til gode og dårlige dager.

Alt det jeg skriver  om her er ikke noe nytt. Jeg har visst det og snakket om det før, men det har ikke vært en erkjent indre sannhet.  Ikke før jeg  ikke klarte å holde følelsene ute lenger. Ved å våge å kjenne på følelsene, på nederlaget og urimelige krav, kunne jeg endelig bli fri. Fordi jeg anerkjente følelsene mine som sanne, ble de en aktiv del av hvem jeg er. Jeg slapp dem inn, og lot dem fortelle meg hva som ikke var godt i mitt liv og gjennom deres tilstedeværelse fant jeg frem til løsninger for et bedre levesett. Ikke slik jeg så ofte har gjort: å fornekte dem eller skyve dem unna fordi de var for vonde å kjenne på. Jeg innser nå at de rett og slett viser meg vei til et bedre liv.

«Då, när det är värst och inget hjälper,
Brister som i jubel trädets knoppar.
Då, när ingen rädsla längre håller,
faller i ett glitter kvistens droppar
glömmer att de skrämdes av det nya
glömmer att de ängslades för färden –
känner en sekund sin största trygghet,
vilar i den tillit
som skapar världen.»

Karin Boye

Jeg trenger ikke gi slipp på følelsen mine. Jeg takker for dem, fordi de beriker livet mitt, og viser meg igjen, og igjen hvem jeg dypest sett er, og hva jeg trenger  å gjøre for å bli enda mer sann og ekte.  Først  når jeg har erkjent følelsene og funnet frem til  de indre sannhetene de avdekker, kan jeg la dem fare. Faktisk forlater de meg frivillig og gir rom for nye følelser som viser enda større dybder i meg. Magisk spør du meg.

Mens jeg reflekterer over alt dette kommer et bilde frem for mitt indre øye. Det er et bilde av et ansikt av menneskelig sårbarhet.  Til tross for et tøft ytre, ser jeg tydelig hvor sårbart og skjørt det er.  Jeg ser hvor lite som skal til for at det blir misforstått, kjenne seg oversett eller tråkket på. Hvor hardt det har kjempet. Hvor lenge det har kjempet med seg selv for å møte andres krav og forventninger. Hvor lite det har stilt opp for seg selv over lang, lang tid.

Samtidig signaliserer det et gryende mot og opprør mot alle indre, og ytre krav og jeg ser tydelig at det er på vei ut i lyset. Et lys som er blendende sterkt. Om det ikke tas forhånsregler kan  et slikt sterkt lys påføre store sår og begrense livsutfoldelse. Det gjelder å være forberedt. Ikke haste avsted uten å være forankret i verdier og/ eller ha en visjon for retning.

Med et bevisst fundament kan selv det skarpeste lys ikke skade. Tvert imot. Det viser bare vei og avdekker en større sannhet. Det viser  tydelig styrke, men også svakhet. Det viser hva som ikke er tjenlig lenger, hva som trenger oppmerksomhet og kjærlig omsorg. Lyset brukt slik, avdekke stadig nye lag av selvinnsikt og visdom. Det er magi i et slikt lys.

Bildet gir et sterkt yttrykk av lengsel. En uuttalt lengsel mot noe som ikke er helt avklart eller bevisst. Lengselen bare er. Jeg fornemmer at den handler om felleskap og  kjærlighet.

Noe ligger fortsatt i skyggene i kanten av bildet. Det er områder som trenger bevisst pleie og stell for å kunne tåle det kraftfulle lyset. Bildet gir håp om å finne et sikkert fundament og ståsted, der egne krefter kan bli brukt. Det er et bilde på kamp, på mot og på en snarlig seier over mørkets demoner og krefter.

For meg henger dette bildet sammen med det jeg har beskrevet om min egen selverkjennelse og møte med følelsene mine om å komme til kort. Det henger sammen med å være i utvikling. Det handler om å erkjenne og være sann mot egne behov. Skal vi vokse som mennesker og leve godt sammen med andre, må vi kjenne oss selv og våge og møte det som smerter. Bringe det ut i lyset, slik at vi kan se godt nok til å fjerne det som ikke tjener oss lenger.

Jeg vet at bildet jeg så handler om meg, men det handler også om deg. Tenk over det, så tror jeg at du kan være enig.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Et utfordrende valg

«Hvis du står overfor et fjell, har du flere alternativer.
Du kan klatre opp og krysse til den andre siden.
Du kan gå rundt det.
Du kan grave deg vei under det.
Du kan fly over det.
Du kan sprenge det.
Du kan ignorere det og late som om det ikke er der.
Du kan snu deg og gå tilbake slik du kom.
Eller du kan bli på fjellet og gjøre det til ditt hjem.»
Vera Nazarian

Egentlig hadde jeg ikke tenkt å skrive noe.  Slik blir det ikke. Jeg må rett og slett ta «pennen» fatt. Det kjennes som det haster å få ut budskapet som sprenger på for å nå deg.

Faktisk tror jeg at det er flere enn deg som  kan ha nytte av det jeg ønsker å si.

Hvorfor det haster slik er jeg ikke helt sikker på, men jeg tror det handler om et valg du står overfor. Dette valget handler om en mulighet som er gitt deg. En mulighet du oppfatter som er en anerkjennelse av det du står for og er. Derfor føler du så sterkt at du ikke kan la den gå fra deg. Men er du klar for den?

«Det er viktigere å gå sakte og få lærdommen du trenger langs reisen, enn å forsere prosessen og komme til reisemålet ditt tomhendt.»
Germany Kent

Det er veldig rart å sitte her å skrive det jeg gjør nå. Som regel skriver jeg om å gripe mulighetene som  kommer vår vei og ikke la noe holde oss tilbake. Slik er det ikke i dette tilfellet.  Hvorfor? Egentlig trenger jeg ikke å fortelle deg det. Du vet innerst inne at du ikke er klar for det som blir tilbudt deg.

Jeg kjenner og ser hvordan alt velter seg i deg, hvordan du knytter deg og kjenner den vonde magefølelsen som et knyttneveslag, rett der du er mest sårbar. Du vil så gjerne, men kjenner deg på ingen måte klar. Det er bare det at du ikke har noe valg. I alle fall er det det du sier til deg selv. Du vil aldri få en slik mulighet igjen. Kan du la også denne muligheten gå fra deg? Du har utsatt så mye. Du har levd lenge i ditt eget mørke og nå ser du en mulighet til å begynne på nytt ute i lyset.

«Å sitte ned betyr å roe seg uten rush og oppstyr, stoppe og reflektere, analysere alle fordeler og ulemper, telle alle mulige fordeler og feil»
Sunday Adelaja

Kjære, kjære deg, tenk deg om enda en gang. Lytt til magefølelsen din. Lytt til stemmen som forteller deg at det ikke er verdens undergang om du takker nei. Noen ganger kan det å begynne for tidlig føre til store nederlag. Det vet du, men ……..

Du har vært i skyggenes dal lenge. For lenge til å kunne mestre det du blir tilbudt. Mørket fyller fortsatt det meste av dagen din. Dette mørket har vært som en sur jord og hindret deg i å være tilstede der du burde ha vært for å kunne prestere godt.  Det har fått deg til å sakke akterut i så mye. Mørket, som fortsatt delvis omgir deg har holdt deg tilbake fra livets impulser. Du er ikke godt nok oppdatert på det du burde for å henge med.

  «Det er ikke det vi forventer fra livet, men heller hva livet forventer av oss.»
Dr. Viktor Frankl

Du forventer visse ting fra livet, alt det burde ha vært.  Livet er ikke slik du forventer akkurat nå. Still deg derfor spørsmålet: «Hva er det livet forventer fra meg her, i denne situasjonen? »

Jeg kan se at de som ga deg muligheten begynner å trekke seg bort fra deg. De ser mer, og mer at du ikke har fått med deg endringene og de nye impulsene som du burde ha vært en del av. Utviklingen har rast forbi deg og du har ikke klart, fra mørket som omgir deg, å få  med deg alt det nye. Derfor gir du ikke svarene de vil ha. Jeg kan se at du ikke er tilstrekkelig klar over det. Du er vant til å ha de beste løsningene og de beste svarene. Nå oppleves du litt akterutseilt og til tider påståelig der du burde vært ydmyk. Og du forstår det ikke eller heller vil ikke forstå det.

«Rush ikke for å dømme noen,  med mindre hans / hennes frukt avslører sannheten. Men ikke glem; for det meste er det ikke treets skyld at det produserer bitter frukt. Noen ganger bestemmer jorda det; klandre kilden! Gjør noe med jorda! Ikke med treet!  ……… »
Israelmore Ayivor

Det er ikke din skyld. Du kan ikke noe for at mørket kom og la seg som et slør mellom deg og verden.  Du har levd for lenge i dårlig jord uten næring. Nå betaler du prisen for det.

Du trenger ikke mer motivasjon. Du trenger ikke å bli inspirert til handling. Du trenger ikke å tenke at du ikke gjør nok. Du trenger ikke tillatelse til å være der du er akkurat nå.

Du er ikke en robot. Du kan ikke bare fremkalle motivasjon når du ikke har det. Du lever i mørket og ser ikke klart. Livet har skjedd deg. Livet! Husk livet? Det gir deg både gleder og motgang. Som nå, når du blir møtt med et utrolig tøft og vanskelig valg.

 Du kan ikke kontrollere alt. Du kan våkne opp klokken 5 hver morgen til du er sliten og ødelagt, men hvis ordene eller ideene ikke vil komme, hjelper det ikke. Du kan stå opp hver dag til dine beste intensjoner, men hvis du ikke  er klar, er det rett og slett feil tidspunkt. Du må gi deg selv tillatelse til å være et menneske. Gi deg selv tid.

 «Hvis det ikke er rett tid, er det bare ikke rett tid. Du må gi deg selv tillatelse til å være et menneske. «

Historien er ikke klar til å bli skrevet fordi du ennå ikke har den inspirasjonen du trenger. Du trenger mer tid før du kan  gi noe til andre mennesker. Du har trukket deg bort fra verden fordi det du trenger å vite om deg selv, bare kan oppnås  gjennom ensomhet. Tristhet omslutter deg, men snart  vil det være den du bygger livet ditt på. Ikke ødelegg for deg selv med å gå for fort frem.

«Jeg har ingen hast: Solen og månen har heller ikke.
Ingen går raskere enn beina de har.
Dersom hvor jeg vil gå er langt unna, er jeg ikke der på et øyeblikk.»
Alberto Caeiro

 Det du trenger kan ta tid. Du prøver så hardt å manipulere og kontrollere. Det fører til at du behandler kreativitet som et spill om å vinne,  du forsøker å ta snarveien til suksess fordi  du tror at du må, og du behandler følelser og usikkerhet som om de er en lineære reise.

Du kan ikke  kontrollere alt og unngå usikkerhet og uforutsigbarhet.  Grunnlaget for nærvær, er å være der du er i dette øyeblikket og la det være nok.

«Rett timing er det eneste vi ofte glemmer å overgi  oss til.»

 Det meste av din ulykkelighet stammer fra troen på at livet skal være annerledes enn det er. Du tror at du har kontroll. Selvforakt og selvhat kommer fra tanken om at du skal være rikere, eller varmere, eller bedre eller lykkeligere enn du er.  Å ta ansvar er bemyndigelse, men det  har også gitt deg sinne og bitterhet, fordi du ikke mestrer slik du vil og krever av deg selv.

Du trenger å gi deg selv tillatelse til å la livet skje slik det skjer, og ikke føle deg så direkte og sårbart knyttet til resultatene.

Muligheter åpner seg ikke for deg slik de gjorde før. Det er dermed ikke sagt at du ikke vil oppleve nye muligheter, selv om du gir slipp på denne som du føler du må gripe. Kanskje  de beste mulighetene kommer til deg på andre områder enn de gjorde før? Tenk over det. Livet kan ikke leves baklengst, selv ikke du kan det.

En bevisst holdning  kan hjelpe deg med å takle og overleve  motgangen du nå opplever. Du kan  leve på tross av utfordringene dine.

«Mennets indre styrke kan heve ham over sin ytre skjebne.»
Dr. Viktor Frankl

Du trenger ikke mer motivasjon eller inspirasjon for å skape det livet du vil ha. Du trenger mindre skam rundt ideen om at du ikke gjør ditt beste. Du må slutte å lytte til de som  forteller deg at du  ikke gjør eller er nok.  Du må se lærdom, der du ser barrierer. Du må forstå at det som er akkurat nå, blir til inspirasjon senere. 

«Den som har et hvorfor å leve for, kan bære nesten et hvilket som helst hvordan.»
Nietzsche

En følelse av hensikt kan gi deg muligheten til å leve videre gjennom  vanskelighetene / tapene / motgangen du opplever. I sin enkleste versjon må du ha en grunn til å komme deg ut av sengen om morgenen. Du trenger den drivende kraften for å holde deg i gang, så du kan bære og takle motgang. Husk bare på at du kan ikke forsere noe som enda ikke er klart i deg.  Du må ta tiden til hjelp for å  utvikle deg til det du så gjerne vil.

«Noen ganger setter det negativesom skjer i våre liv oss direkte på veien til det beste som noen gang vil skje med oss.»

Du kan ikke alltid forutsi hvordan hendelser vil påvirke fremtiden, men husk at det vanskeligste som skjer deg forbereder deg på en ny begynnelse. Stol på prosessen. Når du har kommet deg  gjennom stormen, vil en regnbue vente på deg. Jeg er sikker på at det er noe annet og bedre som skal komme din vei.

Hva med å ta det mer rolig? Kanskje motivasjon ikke er problemet, men at du fortsetter å dytte en «Sisifos» stein oppover bakken som bare vokser i størrelse jo mer du presser på. Du må la den være og ta et  steg tilbake et øyeblikk, la livet utfolde seg. En dag vil dette øyeblikket gi mening. Stol på det. Gi deg selv tillatelse til å stole på det.

Du må jobbe med deg selv. Hvordan kan du reagere annerledes? Kan du se det som skjer gjennom en annen linse eller endre den? Kan du finne noen muligheter i utfordringen?

«Når vi ikke lenger kan endre en situasjon, blir vi utfordret til å forandre oss selv.»
Dr. Viktor Frank

Hvordan du reagerer er opp til deg. Det er et valg. Ofte er svaret ditt, det eneste du har kontroll over. Det er innenfor din makt å være reaksjonær eller responsiv. Ikke nødvendigvis lett, men når du godtar det, er det opp til deg og gjennomførbart. 

«Jeg kan ikke hjelpe for hvordan jeg svarer, fordi du la svaret i munnen min,» er et svar som ikke tjener deg. Det gjør deg til et offer, i det du gir ansvaret over til andre. Jeg kan se at det er andres forventninger du nå er i ferd med å tilfredstille. Ikke gå i fellen og bli et offer. Du fortjener så mye mer. Faktisk er det mye som står på spill her, men motsatt av det du har lagt opp til. Jeg kan se at nederlaget blirt stort om du takker ja til det du har blitt tilbudt akkurat nå.

«Alt kan tas fra en mann, men en ting: den siste av de menneskelige frihetene tas aldri fra han – å velge sin holdning i et gitt sett av omstendigheter, å velge sin egen vei.»
Dr. Viktor Frankl

Til tross for de tøffe omstendighene, må du uansett fortsette. De indre ressursene dine vil bære deg forbi det som utfordrer deg. Du vil igjen se lyset. En lekse i forandring og holdning er svaret.

«Jeg brøt nakken min; det knuste meg ikke. «
Jerry Long

Du trenger ikke å ha svar på alt akkurat nå. Bare pust, nyt reisen, og ikke ta livet så alvorlig. Husk  at situasjonen du er i ikke er ditt endelige reisemål. Det beste har enda ikke skjedd. Det er jeg sikker på. Alt handler om å gripe de riktige mulighetene. Våg å gi slipp på det du tror du må, og vent til noe annet og bedre viser seg for deg.

Du står overfor et valg og du føler deg mentalt lammet, mens du  tenker på ditt neste trekk. Fortsetter du med det du tror du må, i  frykt for å ikke lykkes?  Du kontrollerer livet ditt, så du bestemmer hvordan det skal  utfolde seg. Men pass på at du alltid lytter til hjertet ditt. Er den muligheten som gis deg nå, det du drømmer om eller er det halmstrået du føler at du må gripe? Eller er det forfengeligheten som tar overhånd? Du vil så gjerne  ha anerkjennelse for det du får til og er. 

«Mellom stimulus og respons er det et rom. I det rommet er vår makt til å velge vårt svar. I vårt svar ligger vår vekst og frihet.»
Dr. Viktor Frankl

Kjære deg ikke kast deg ut i dette uten at du er sikker på at det er det du vil, ikke fordi  du føler du må.

«Du kan ikke starte neste kapittel hvis du fortsetter å lese om det som var.»

Se deg tilbake for å se hvor langt du har kommet, ikke for å ønske at du kunne skru tiden tilbake.  Er det ikke det du gjør om du takker ja? Når du føler deg fortapt, husk på det du har lært av fortiden din,  av tiden du tilbrakte i mørket. Hold  øynene dine fokusert fremover og ha tro på at du vil oppleve mye godt også i fremtiden.

«Hvis det ikke åpnes, er det ikke døren din.»

 Det er mange veier å ta, og du må være på utkikk etter den rette for deg. Ta deg tid, og ikke forhast deg. Kanskje tiden er over for det du drev med  før? Kanskje du nå skal lene deg tilbake og la livet komme deg i møte? Ta i mot det med åpne armer.

«Noen ganger må du gå utenfor, få litt luft, og minne deg på hvem du er og hvor du vil være.»

 En tur i naturen eller til og med en kort tur unna byens kjas og mas kan gi klarheten du har søkt. Ta hensyn til det du hører i stillheten. Ro din indre verden, og du finner akkurat det du trenger. Noen ganger må du slutte å tenke så mye og bare gå hvor hjertet ditt tar deg.

For å finne veien din, følg intuisjonen og gi aldri opp. Ikke la negativ tenkning trekke deg ned.  Følg hjertet og  ikke vent på at det perfekte svaret skal vise seg. Så enkelt! Jeg kan se at du vet svaret. Våg å gå etter det.

«Aldri slutt å tro fordi mirakler skjer hver dag.»

Fremfor alt, behold troen på deg selv. Lidelse skjer bare når du trenger å lære noe. Livet har en tendens til å herde deg, og få deg til å føle deg kynisk og avstengt … som det du opplevde i mørket.  For deg var mørket nødvendig, slik at du kan se og sette pris på lyset. Du finner veien – bare fortsett og ikke la negative tanker hindre deg. Magi venter deg, sann mine ord.

«Ikke hast for å få ting gjort tidlig. Vær forberedt før du går avsted. Det er regelen. Dette betyr imidlertid ikke at du skal fortsette med å utsette tiden for begynnelse. Du må begynne for all del! Gå, bli forberedt! »
Israelmore Ayivor

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Ekte kraft og styrke

 

«Slutt med å si at du ikke har tid. Du har tid for alt du lager plass til  i livet ditt.»

Bryant McGill

Jeg har lenge vært opptatt av den indre kraften vår.

Det er så mye som hindrer oss fra å vise oss frem som de fantastiske skapningene vi er. Jeg har gått litt inn i temaet og har hentet frem noen tanker fra Gary Zukav og Linda Francis. Bloggen i dag bygger på det jeg har lest i  bøkene deres, i hovedsak «Soul Stories» og «The seat of the Soul».

Ekte kraft og styrke kommer fra å samkjøre personlighet  og sjel.  Denne kraften lar oss omforme negative følelser til noe ufarlig, og skape en dypere forståelse og medfølelse med oss selv og det som omgir oss.

Så hva er ekte kraft og styrke?

Det er det som vil sette oss fri … Det er kilden til  lykke, personlig realisering, og dybden av all kjærlighet og glede vi opplever i livet.

Det kommer ikke fra penger, berømmelse, kontroll over andre, eller å bli «bedre» eller «sterkere» enn noen andre … Ekte kraft og styrke er fullstendig hentet fra vårt indre.

Det er vår indre viten, og indre veiledning som oppfatter livet fra et perspektiv av kjærlighet og tillit. Er vi fylt av ekte kraft og styrke, er vi ikke avhengige av noe utenfor oss selv for å føle oss komplette, verdige eller realiserte. Vi velger å leve for det høyeste gode for alle og ser sammenhengene i alt som skjer.

Vi avstår fra å dømme, kritisere, eller skylde på noen eller noe annet for følelsene, erfaringene, eller omstendighetene våre … Vi tar fullt ansvar for vår indre tilstand og forstår at alt vi opplever, enten det er godt eller dårlig, er et resultat av måten vi oppfatter og lever livet vårt på.

Vi ser hver livserfaring og alle følelsene våre som et middel for å lære mer om hvem vi er … Alt er en lekse og vi stoler på at livet gir oss akkurat det vi  trenger for å vokse.

Fordi vi ser inn i oss selv for å finne kilden til verdighet, kjærlighet og trygghet, blir vår ytre virkelighet en refleksjon av sannheten, kjærligheten og tilliten som vi opplever inne i oss. Vi blir i stand til å tiltrekke relasjoner som gjenspeiler ekte kjærlighet og omsorg. Vi vi lever og handler ut fra vår indre kraftkilde, noe som resulterer i mer ytre suksess og overflod.

Høres det ikke fantastisk ut. Og egentlig ganske uoppnåelig, eller …….

Ofte lever vi ut det motsatte…

Vi forfølger ytre makt  og søker tilfredsstillelse i den ytre verden … Vi har et dyp behov for å kjenne oss verdige, trygge og elsket fordi vi ennå ikke har innsett at kilden til alt vi søker er i inne i oss. På grunn av dette, søker vi realisering gjennom å anskaffe materielle eiendeler, klær, en fin bil, et stort hus, et flott utseende eller godkjenning fra andre for å føle oss mer vellykkede og bedre enn andre. Vi trenger at noen elsker oss for å kjenne oss verdige.

Jakten på en ytre kraftkilde gjør akkurat det motsatte av det vi søker og håper på … Vi tappes for makt. Behovet er stort for å gjenopprette den og vi fortsetter vår søken etter det vi har mistet.

«Etter hvert vil du komme til å forstå at kjærlighet helbreder
alt, og kjærlighet er alt som er. »
Gary Zukav

Vi lurer på hvorfor  livet ikke ser annerledes  ut… Vi lurer på hvorfor vi er så misfornøyde med  jobben, relasjonene, lykken eller vår personlige vellykkethet …

Vi gir bort makt, sannsynligvis helt fra før vi kan huske, fordi vi  plasserer all makt i hendene på noe som er utenfor oss selv, mennesker og omstendigheter, i håp om at det vil gjøre oss lykkelige. Vi omorganiserer og kontrollerer vår ytre verden for å tilfredsstille den umettelige hungeren etter kjærlighet og trygghet.

Jeg vet hvordan det føles, fordi det var sannheter jeg forholdt meg til … I oppveksten var jeg opptatt av det andre tenkte om meg, og jeg forsøkte å tilfredstille dem for å føle meg likt og godtatt. Jeg ga bort min egen makt. Det har tatt meg ganske mye selvransaking, leting, og indre arbeid for å bryte denne livslange vanen.

Selv om vi alle er forskjellige, er kilden til all ytre søken den samme … Det handler om å se utenfor oss selv for å kjenne oss verdige, trygge og elsket. Og i hjertet av alle ytre gjøremål, er en dyp,  og noen ganger ganske ubevisst, utrygghet.

Usikkerheten vår skjules på en rekke måter, men det som er viktigst og  mest nødvendig, er å helbrede de stedene i oss som forårsaker den evige usikkerheten. Det kreves mot og tillit å gå inn i oss selv og finne kildene til smerte og lidelse … Men når vi gjør det, kan vi kvitte oss med frykt og utrygghet en gang for alle, og begynne å leve et liv i sann kraft, betingelsesløs kjærlighet og virkelig lykke.

Så veien til ekte makt handler om å helbrede den dype usikkerhet i oss selv. Det handler om å mestre følelsene våre og ta ansvar for livene våre.

Jeg har forsøkt å finne frem til tiltak som kan gjøre at vi kan gjenvinne kraften vår. Noen ganger kan det ta måneder, år, eller til og med et helt liv å virkelig forstå den indre drivkraften til tanker, følelser, mønstre og vaner. Men når vi forstår, åpner vi opp et rom for vårt sanne, uendelige, alltid kjærlige og kraftige indre, slik at det kan skinne i all sin prakt.

Det handler om å komme i kontakt med vårt sanne selv, ikke det bildet vi har av hvem vi er, eller hvem vi håper å være. Det som kan føre til ekte kraft og frigjøring.

Kraften i akseptering!
«Du har ikke makt til å godta dette øyeblikket.
Du har ikke makt til å tillate det.
Dette øyeblikket spør ikke om din aksept.
Det er allerede slik det er. Du har ikke noe valg.
Din aksept og avvisning, din tillatelse og ikke-tillatelse, er allerede for sent.
For øyeblikket er ikke noe utenfor deg, og du blir ikke delt fra det, for det er her allerede.
Og selv om dette øyeblikket ikke kan synes akseptabelt for deg,
på et dypere nivå er det allerede blitt akseptert,
for det er allerede liv, allerede «det som er».
Hver tanke, hver følelse, hver lyd, hver persepsjon,
er allerede her, skinner allerede, umiddelbart allerede,
allerede inkludert i det enorme nå.
Du har ikke makt til å godta dette øyeblikket.
I din maktesløshet, er dette øyeblikket fullt ut akseptert.
Og du forblir forankret i den dypeste form for JA til hvordan alt er, på linje med et mystisk univers.
Og dette er sann kraft.»
Jeff Foster

Bli klar over våre intensjoner.

For å bli klar over vår usikkerhet og måten vi maskerer den, må vi bli klar over intensjonene våre … Hvorfor gjør vi, sier, og handler slik vi gjør? Her er noen spørsmål som  vi kan stille oss …

Må jeg gjøre, eller ha dette for å føle meg tryggere?
Gjør jeg, eller har jeg dette for å føle bedre om meg selv?
Gjør jeg, eller har jeg dette å føle meg bedre enn andre?
Må jeg gjøre, eller ha dette for å føle meg elsket eller verdig?
Når vi er brutalt ærlig med oss selv, vil vi  begynne å nøste opp den nedgravde sannheten bak den egentlige intensjoner for hvordan vi lever, opererer og manøvrerer gjennom hele livet.

Hvis vi innser at den virkelige grunnen til det vi gjør eller ønsker, er for å kjenne oss bedre. Da kan vi være glade og stolte over at vi var i stand til å være ærlige nok til å innrømme det overfor oss selv … ikke dømme det. Det er viktig å gjøre vårt beste for å observere uten dom. Bevissthet i seg selv er alt vi trenger for å begynne å ta mer ærlige avgjørelser i fremtiden.

Starte å se oss selv som kilden til vår egen verdighet.

Det vil definitivt ikke skje over natten. Men når vi blir mer klar over de usanne delene i oss som søker trygghet, kjærlighet og verdighet fra andre mennesker, situasjoner og ting, skaper vi rom slik at vår egen sannhet og vår egen verdighet skal få skinne gjennom.

Vi trenger å bruke tid på å reflektere over den sanne naturen til hvem vi er … Er vi bare en haug av molekyler som har tatt form av en kropp? Eller er vi mer enn det? Jo mer vi bruker tid på slike tanker, jo mer vil vi begynne å føle at vi er mer enn bare en kropp. Vi er bevisstheten som oppdager at den har en kropp, et sinn, og et sted på denne jorden.

Vi er alle verdige hinsides fatteevne.

Vi er kilden til kjærligheten og verdigheten vi søker. Når vi fyller vårt eget selv først, da har vi en mye større dybde og åpenhet for å oppleve hvordan ekte kjærlighet og glede føles. Vi føler ikke lenger at vi mangler noe, og trenger ikke å lete etter det andre steder enn i oss selv.

«Når du ikke tar din samhandling så personlig, vil du være i stand til å se at hver samhandling tilbyr deg et valg. Enten å se deg selv som et offer som reagerer på omstendighetene i livet ditt, eller som en skaper som velger dine svar til dem. »
Gary Zukav

Bli klar over våre følelser.

Vi har ofte ingen anelse om hvordan vi kommer i kontakt med det vi føler … Vi er så vant til å unngå følelser og begrave smerte, at vi ikke engang er klar over at vi har noen følelser før de plutselig viser seg. Viser seg i sinne, sorg, sjalusi, eller irritabilitet.

Våre følelser er ikke et resultat av ytre forhold eller ytre omstendigheter. De er produkter av måten energisammensetningen vår prosesserer energi. Når vi føler oss sinte, er det ikke fordi noen andre forårsaket sinnet. Det er på grunn av måten vi oppfatter, prosesserer, og frigjør energien.

Den samme provoserende situasjonen som resulterte i at sinnet viste seg, kan resultere i en helt annen tilsynekomst i andre. Sinnet som vi føler nå, er egentlig det samme sinnet som vi har følt hele livet  … Det eneste som er annerledes er situasjonen som provoserte det frem.

Så hvorfor er det viktig å bli klar over følelsene våre? Vi opplever så mange forskjellige former for følelser på daglig basis, at når vi ikke er klar over dem, vil de ende opp med å dirigere og diktere hvordan vi oppfører oss. Hvis det er et sinne eller en frykt som vi har begravd inne i oss, vil sinnet eller frykten bryte ut og renne ut ved den minste opplevelse av spenning.

Negative følelser, for eksempel dom, sjalusi, sinne, tristhet og frustrasjon er alle hentet fra frykt. Så hvis vi ignorerer og nekter å føle eller erkjenne disse følelsene når de kommer opp, vil frykten føre ann. Slik vil frykten feste seg, og vokse og kan bli utrolig usunn … fysisk, følelsesmessig, mentalt og åndelig.

Følelser er ment å lære oss om oss selv hvis vi lytter. De er flyktige, midlertidige øyeblikk av uttrykk som viser oss hvordan vår indre tilstand oppfatter og reagerer på verden. De er dårlige lærere og budbringere. Hvis negative følelser er undertrykt, holder vi fast ved dem og skaper mer lidelse.

Ekte kraft er når vi er klar over alt vi føler og alle beslutningene vi tar, øyeblikk for øyeblikk … Det er bevisst, mens ubehandlede følelser vil resultere i ubevisst atferd.

«Virkeligheten er det vi tar for å være sant.
Hva vi tar for å være sant er det vi mener.
Hva vi mener er basert på våre oppfatninger.
Hva vi oppfatter avhenger av hva vi ser etter.
Hva vi ser etter er avhengig av hva vi tenker.
Hva vi tror avhenger av hva vi oppfatter.
Hva vi oppfatter bestemmer hva vi mener.
Hva vi tror bestemmer hva vi tar for å være sant.
Hva vi tar for å være sant er vår virkelighet. »
Gary Zukav

Så å være i stand til å gjenkjenne følelsene våre og det vi føler er avgjørende. Øv på å kjenne hvor i kroppen en følelse viser seg. … Hvor føler vi den? Vi føler det i hode, hals, bryst, eller magen ? Kroppen  er utrolig sammenvevd med følelsene våre. Vi vil være i stand til å forstå en hel masse om dem bare ved å observere hvor vi føler dem på kroppen.

Etter at vi har lært å observere følelser, er neste steg å løsne på dem. Uten å frigjøre oss fra dem, kan vi bli fanget i den følelsesmessige tilstanden vi opplever. Tenk på det som å være i en elv, der vannet representerer følelsene. Når vi er i vannet, kan vi bli kastet rundt, uten kontroll, og alt vi kan se er det vannet som omgir oss.

Tar vi oss tid til å frigjøre oss, eller gå ut av vannet og ut på en bro med utsikt over vannet, kan vi innta et helt nytt perspektiv som vi ikke kunne se tidligere. Vi kan se vannet klart, men vi kan også se landet, broen, himmelen, og alt annet. Vi har et mye mer objektivt perspektiv, og vi kan bli herre over følelsene.

Når vi frigjør oss, er det viktig å være åpne og kjenne på følelsene. Føle på dem helt uten motstand. Når vi gjør det, vil følelsene begynne å strømme gjennom oss uten å bli sittende fast for lengre tid enn nødvendig.

Følelser er sunt. Holde fast ved dem, unngå, eller begrave følelser er ikke det. Emosjonell bevissthet vil hjelpe oss til å bli mer bevisste og ekte kraftfulle vesener.

Fra «Hvordan kan jeg forandre andre?» Til «Hvordan kan jeg forandre meg selv?

Når vi opplever en ubehagelig følelse, vil vi reagere umiddelbart med ønske å øke, å endre eller forandre de ytre omstendighetene som vi tror forårsaket følelsen. Vi vil at andre skal endre seg, situasjonen være annerledes, eller vi klandrer andre for måten vi føler på.

«Hvis bare han ville behandle meg annerledes, så ville jeg være glad» er et eksempel på å reagere på følelser ved å ville forandre andre. Dette nekter oss å ta ansvar for hvordan vi føler, og samtidig dekker det over og skjuler smerten vi føler inne i oss.

En som er ekte ansvarliggjort opplever ubehagelige følelser og spør: «Hvordan kan jeg endre meg?» Han forstår at han alene er kilden til  det som er ubehagelig, eller den smertefulle følelsen og skifter perspektiv. På denne måten opprettholder han makt, fordi han ikke ser på noen andre eller noen utenfor situasjon for å kjenne seg bedre.

Vi er ansvarlige for vår egen lykke eller ulykkelighet, og om vi vet det eller ikke, har ingen andre makt til å gjøre oss ulykkelige eller lykkelige med mindre vi gir dem tillatelse.

Vi har alltid mulighet til å ta ansvar for hvordan vi føler og bruke våre følelser som et middel for å lære mer om oss selv. Negative følelser er meldinger som viser oss restene av frykt, usikkerhet, og uverdighet som er gjenglemt inne i oss. Positive følelser viser oss når vi velger kjærlighet og utvikler oss til mer bevisste, ekte selvstendige mennesker.

Fra frykt og tvil til kjærlighet og tillit.

Når som helst vi kjenner oss dårlig eller opplever en negativ emosjonell tilstand, frigjør vi følelser av frykt og tvil. Vi stoler ikke på verden, vi føler oss alene og isolerte, føler oss maktesløse, og vi klandrer andre mennesker og andre forhold for hvordan vi føler oss.

Når vi kjenner på sjalusi, for eksempel, er redd for å miste kjærlighet eller miste en tenkt kilde til verdighet, skal vi ikke motstå følelsen. Føl den i sin helhet, men vit også at vi har makt til å endre energien vår når som helst vi velger.

Vi har alltid muligheten til å ta et skritt tilbake, ta noen dype åndedrag, og avgjøre hvorvidt den provoserende situasjonen er verdt å gi bort makt og kjenne oss dårlig for.

Vi kan skifte ut frykt med tillit. Vi kan velge å stole på livet og alt vi har lært og erfaringerne vi opplever. Vi kan velge å se vår følelsesmessige tilstand som en melding og en lærepenge for hvordan vi kan ytterligere vokse og utvikle oss … Og deretter velge å bruke smerten som en katalysator for endring.

Når vi bevisst velger kjærlighet og tillit, vil kroppen slappe av, spenninger vil forsvinne, alt vil virke mye lettere, og vi overgir oss i visshet om at alt vi opplever er for en grunn.

«Tillit lar deg gi. Gi er overflod. Som du gir, så skal det også bli gitt deg

Når vi  velger å se alle erfaringer, følelser, relasjoner, suksesser og fiaskoer som lekser for vekst, vil vi leve og handle som ekte og frie mennesker.

Jorder vi oss selv i kjærlighet og tillit, vil vi ikke lenger bli feid bort av frykt, eller de utilfredsstilte løftene som ytre krefter aldri ser ut til å holde. Vi vet hvordan det føles å være fortrolig, og ha et godt og varmt forhold til livet, og vi vil oppleve en underliggende glede i hvert øyeblikk, uansett hvilke følelser vi føler.

Ekte kraft er evnen til å se, leve, og legemliggjøre sannheten. Og for å kjenne sannheten, må vi være villige til å møte frykten vår, føle smerten vår, og vokse. Ellers vil livet bli drevet av en bevisstløs, begravet frykt, og vi vil fortsette å tiltrekke oss akkurat det vi ikke vil ha i livet.

Et ekte fritt menneske søker ikke bekreftelse fra noe, annet enn fra kjærligheten og lyset som skinner innenfra dypet av den vi er. Slik er vi i stand til å tiltrekke oss mer ekte kjærlighet  og suksess enn vi noen gang trodde var mulig.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Når alt er annerledes

«Så, jeg elsker deg, fordi hele universet konspirerte for å hjelpe meg til å finne deg.»
Paulo Coehlo

Greit nok at jeg har funnet deg, men du vil ikke bli funnet. I alle fall sier du det til deg selv. En gang i fremtiden når alt ligger til rette, sier du og trekker deg tilbake inn bak lukkede dører. Du utsetter og utsetter.  Ja, du rett og slett vegrer deg for å komme til syne, ikke bare for meg, men for alle andre også.

Lengselen har du fortsatt og håpet om at en dag, når alt er annerledes …..

Du som brukte å ha både pågangsmot, opptimisme og livsglede har glemt  alt dette. I stedet har du mistet livsgnisten og troen på at det finnes noe godt i vente for deg. Livet har gitt deg bare slag i trynet i flere år nå og du tenker at nok er nok.

Resignasjon er ordet som kommer meg i hu når jeg tenker på deg.

Dessverre er du ikke villig til å se hvor vakker du er, hvor  mye du fortsatt har å gi.  Du ser heller ikke hvor savnet du er. Hvordan kan du det når du har stengt verden ute og satt livet ditt på vent.

Noen ganger tenker jeg at du trenger en riktig orkan som kan ruske opp i  tilværelsen din. Du er blitt satt og  redd for  …. ja hva … det vet ikke jeg, men du vet ….

Du utsetter og utsetter alt du innerst inne vet at du  burde gjøre. Lysten er der, men apatien og oppgittheten styrer deg, i alle fall inntil  i dag.

Det du trenger er en motsats til alt du utsetter. Så hva er det motsatt av å utsette?

Jeg har funnet frem til en rekke ord som kan dekke, i alle fall noe av  det motsatte av å utsette. Hør bare:

Handling, pågangsmot, fokus, motivasjon, initiativ, inspirert handling, forventning, overbevisende hensikt, akselerasjon, initiativ, aggressivitet, oppfinnsomhet, mot, vilje, guts, finne mening og glede, fellesskap, proaktivitet, momentum, gjennomføringsevne, gå gjennom motgang, ambisjon, kjærlighet, vite og akseptere at du er elsket, følge hjertet.

 Er det ikke spennende og utfordrende ord? For meg skaper de optimisme og en form for magi.

Jeg har en bønn til deg i dag. Jeg ber deg av hele mitt hjerte at du smaker på ordene. Tenk over hva som kan få deg til å  leve ut disse ordene. Hva er det som kan få deg til å kjenne deg levende igjen? Hva er det som kan få hjertet ditt til å åpne seg og omfavne livet? Hva er det som antenner deg, som finner lidenskapen din og lar den utfolde seg i deg og rundt deg?

Det er bare du som kan gi svarene som er rett for deg. Andre, deriblant jeg  kan bare peke på veien og  vise deg retning mens vi heier deg frem. Uansett, er det bare du som vet hva som kjennes rett for deg og som  kan gjøre slutt på at du utsetter livet ditt lenger. Bare du vet hvilken retning som er den riktige for deg å gå  for å  kjenne livsgnisten fylle deg igjen.

Lov meg å smake på ordene jeg har listet opp for deg og kjenn hvilke ord som gir gjennklang i ditt indre.

«Det hjelper ikke stort» sier du. «Jeg trenger ikke noe. Det er bra slik det er. Det finnes ikke noe magisk liv for meg. Jeg må nøye meg med det som er.»

Dersom du ikke vil eller tør ta i mot innvitasjonen fra livet, har jeg et dårlig utgangspunkt for å lykkes med å overtale deg.

«Til tider går vårt eget lys ut og blir gjenopplivet av en gnist fra et annet menneske. Hver av oss har grunn til å tenke med dyp takknemlighet på de som har tent flammen på nytt i oss.»
Albert Schweitzer

Det er derfor jeg vil fokusere på  psykologien  i hvordan  vi som  mennesker tar beslutninger, og hvordan jeg kan påvirke at du tar  beslutningen som du  ikke hadde tenkt å ta, nemlig  det å  åpne opp for livets magiske virkelig. Jeg vil så gjerne vise deg hvor mye du går glipp av ved å bli der du er.

«Noen ganger, når du ikke har gnist,  må noen på trenerbenken skape noe.»
Pete Rose

Det er derfor jeg har listet opp alle orden som er det motsatte av å utsette. Jeg vet at du har både evner og innsikt til å resonnere deg frem til hva de betyr for deg og ditt liv.

Det hjelper ikke meg å være skråsikker på hva som er riktig for deg. Argumenten mine vil falle til jorden. Hvorfor? Fordi beslutningstaking ikke er logisk, det er emosjonelt, i henhold til de nyeste funnene i nevrovitenskapen.

På beslutningsstedet er følelser veldig viktige for å velge. Faktisk, selv med det vi tror er logiske beslutninger, er selve valget uten tvil alltid basert på følelser.

 Jeg kan ikke  forteller deg hva du skal tenke eller hva som er best for deg.  Men jeg kan hjelper deg med å oppdage for deg selv hva som føles riktig, og best og mest fordelaktig for deg. Din endelige beslutning er basert på egeninteresse. Den er emosjonell. Jeg vil ha dette. Dette er bra for meg og mitt liv.

 Jeg vil så gjerne at du åpne deg opp og forteller om det du strever med, problemene dine, smerten og de uoppnådde målene dine. Når du klarer å sette ord på det, vil det også bli lettere for deg å finne svaret som kjennes riktig for deg. Det vil helt sikkert ikke være basert på logikk og fakta, men  på det som dypest sett i deg, gir gjensvar når du kjenner etter.

Med andre ord handler det om å stole på instinktene dine.

Det er som Henry Brighton sier:

 «Hele ideen om å bruke logikk til å ta avgjørelser er for meg ganske merkelig, gitt at vi lever i en verden med høy usikkerhet. Det er under slike usikre forhold at logikk  ikke er den rette rammen å ta beslutninger i .”

I tillegg trenger du å stole på magefølelsen din.

«Ikke snakk deg selv inn i å bli forelsket i noen. Enten, er du  forelsket, eller du er det ikke. Sann kjærlighet er ikke et valg. Det er noe du vet i hjertet ditt når all skyld, tvil og frykt blir fjernet.
Tro krever at du følger kraften i en hvisken. »
Shannon L. Alder

Du trenger også å ta varme, følelsesmessige beslutninger

 Du kan bare velge hvilken kurs du skal ta hvis du vet hva som vil gjøre deg lykkelig.

«Du kan veldig godt vite at verden kommer til å ende i morgen, men hvis du ikke har lyst til å leve eller gjøre noe, så bør du ikke bry deg om det. Fakta i seg selv sier deg ikke noe. Det er bare paret med preferanser, ønsker Det som gir deg lyst eller smerte, er det som kan lede din oppførsel. Selv om du kjente fakta perfekt, forteller det fortsatt ikke noe om hva du bør gjøre.»
Mercier

Selv om følelsene dine kan inneholde rasjonelle tanker, er det anledninger hvor overdreven rasjonell tenkning vil være svært lite hensiktsmessig. Som når du skal velge en partner. Det hjelper lite å lytte til andres velmente råd. Du må følge hjertet ditt.

Og selv når følelsene dine trosser fakta, kan det være en god ide å følge følelsene. Tross alt kan verden være et helt forferdelig sted, og fra et strengt logisk perspektiv er optimisme noe irrasjonelt. Men optimisme er fortsatt nyttig.

«Det kan være fordelaktig å ikke løpe rundt i verden og være deprimert hele tiden.»
Gigerenzer

Det samme gjelder for mot. Modige handlinger og tro forsøker ofte å overvinne store og tilsynelatende uoverstigelige utfordringer.  Det ville ikke kreve mye mot hvis det var lett å gjøre.  Motet kan være irrasjonelt eller arrogant, men uten mot vil ikke noe  nytt skje og alt ville forbli som det alltid har vært. Så derfor finn frem motet ditt og gjør noe …

Husk også at avgjørelser tas ikke isolert fra omverdenen. Du trenger å lytte til andre.

Det er god fornuft  i  når instinktene  dine oppfordrer deg  til å komme til samme konklusjon som de rundt deg. Det er ikke en regel som er absolutt, men ta den med i vurderingen din når du skal velge retning.

«Å stole på vårt samfunn av kunnskap er helt kritisk for å fungere. Vi kan ikke gjøre noe alene.  Etter hvert som verden blir mer kompleks, er det i økende grad tilfelle at ingen enkeltpersoner er en mester i alle deler av livet.»
Philip Fernbach, kognitiv forsker ved University of Colorado.

Tross alt, å nekte å stole på andres begrunnelse, og ikke vurdere hvordan det du sier vil bli mottatt, vil trolig etterlate deg  isolert og  ikke i stand til å få mye gjort. Kanskje det nettopp er det som skjer med deg og er grunnen til at du er så alene.

Så derfor tenk over ordene jeg listet opp til deg. Vurder dem. Hva sier hjertet ditt? Kanskje du  finner frem til andre ord som er bedre for deg, som får deg til å  slutte å utsette? Uansett hva du gjør, gjør noe. Ikke fortsett med å utsette det du vet at hjertet ditt vil at du skal gjøre.

 «Livet er for kort til å bli satt på vent!»

Men uansett hvilket ord du finner som er viktige for deg, vet jeg med sikkerhet at:

Du trenger å følge hjertet ditt.

Jeg forstår at det kan være vanskelig for deg å følge hjertet. Du er vanligvis ganske logisk og rasjonell. Likevel vet jeg at du også kan handle ganske irrasjonelt og med følelsene dine. Du kan bare innrømme det. Jeg vet det. Med andre ord:

«Din oppgave er ikke å søke etter kjærlighet, men bare å søke og finne alle barrierer i deg selv som du har bygget mot den.»
Rumi

Jeg pleide å tro at kjærligheten var den mektigste kraften  som finnes, men det jeg ikke hadde forstått, er at den ikke bare er en kraft. Kjærlighet er alt som er og det er viktig at du forstår det. Uten å forstå det, vil det være vanskelig for deg å gripe mulighetene som gis deg og slutte med å sette livet ditt på vent. For kjærlighet er katalysatoren for det livet du drømmer om å ha. Det du ikke tror at du kan ha.

Kjærlighet kan uttrykkes på mange måter, den er formløs, ubegrenset og du kan ikke  gi en enkel  definisjon fordi å definere den betyr å definere uendelighet og uendelighet kan aldri defineres.

Kjærligheten må alltid  først og fremst være rettet innover mot deg selv. Kansje det er her du sliter mest fordi du finner det vanskelig å elske deg selv. 

«Som over, så under, som inni , så utenfor, som universet, så sjelen …»
Hermes Trismegistus 

Med andre ord er den indre virkeligheten, også kjent som bevissthet, en direkte refleksjon av den ytre virkeligheten. Ytre virkelighet er et speil av din indre virkelighet, det er en symmetrisk linje.

Og derfor kan kjærlighet ikke eksistere utad om den ikke eksisterer innad. Det vil være umulig for deg å fullstendig, betingelsesløst uttrykke   kjærlighet til et annet menneske før ditt indre er fylt med egenkjærlighet.

Det betyr at du godtar hvem du er i dette øyeblikket, uten intensjoner om å forandre deg på noen måte eller form.

Full aksept  av deg selv betyr å forstå hvordan du tenker, hvordan du føler,  og fullt ut aksepterer det. Dette betyr også de «negative eller dårlige» tankene du har. Og når du ser at du fordømmer deg selv  eller straffer deg selv, ikke ignorere det, aksepter at det for øyeblikket er slik du føler deg.

Snarere enn å fordømme deg selv,  vær oppmerksom på det du føler og bare opplev det med et nøytralt sinn. Det rene nærværet som oppstår, vil være kjærlighet.

 Kjærlighet har ikke et sett av regler. Husk at den er uendelig og i uendelighet er det ingen regler. Akkurat som du gir deg selv tillatelsen til å akseptere deg selv ubetinget i dette øyeblikk, kan du også gi samme kjærlighet til de du kommer i kontakt med.

Vi har alle forskjellige tanker, ulike nivåer av tenkning og ulike dimensjoner av bevissthet. Det jeg prøver å si deg er at alle behandler informasjon forskjellig, men kjærligheten er konstant uansett hva du eller jeg gjør eller tenker.

 Noen ganger i kjærlighet er mindre mer. Ikke mindre kjærlighet, men i form av å gi den du elsker vinger. Med det mener jeg gi plass – rom og frihet for den du elsker til å  være seg selv. Det betyr, også at du ser den du elsker som han/ hun er på et hvilket som helst tidspunkt og du elsker uten betingelser.

Humor er en måte å  ikke ta livet for alvorlig. En av de beste måtene du kan vise noen at det faktisk er mer til livet enn stress og bekymring, er å vise dem en lysere side. Latter og smil er en fin måte å frigjøre endorfiner, som i alminnelige termer er kjemikaliene i kroppen som forårsaker stress. Humor er en av dine sterkeste sider, så bruk den ofte!

Livet er ikke ment å bli tatt så alvorlig  at du lider og konstant er  bekymret. Vær som et barn og le  hele veien på vei til et kjærlighetsfylt liv. Er det ikke magisk!

Glede skjer når du fullt ut forstår at det bare er en bærbar måte i dette livet, og det er din indre virkelighet. Glede er når du ikke ser på verden utenfor deg for frihet og for lykke. Det er din indre glede som er den eneste signifikante virkeligheten. Når du opplever en slik glede og fred, vil du  heller ikke ha problemer med  å  leve det livet du ønsker deg. Da trenger du aldri mer sette  livet ditt på vent.

«Jeg har drømt mye. Jeg er sliten nå fra å drømme, men ikke lei av å drømme. Ingen blir lei av å drømme, fordi å drømmer er å glemme, og å glemme tynger oss ikke, det er en drømmeløs søvn der vi forblir våkne. I drømmer har jeg oppnådd alt. «
Fernando Pessoa

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Å være god nok …..

«Jeg er nok. Jeg er full av gnist og medfølelse. Jeg virkelig ønsker å gjøre verden til et bedre sted. Jeg elsker hardt. Jeg praktiserer vennlighet. Jeg er ikke redd for sannheten. Jeg er lojal, eventyrlysten, støttende, og overraskende. Jeg er et menneske. Jeg er nok. Jeg gjør feil, men jeg eier dem, og jeg lærer av dem. Og noen ganger gjør jeg mange feil. Men jeg er nok. «

Molly Mahar

Denne bloggen skrev jeg for flere år siden. For meg gjorde det godt å lese den på nytt og oppleve hvor langt jeg har kommet siden jeg slet med all verdens problemer. Jeg kjente meg så visst ikke  «enough» eller god nok.

Kanskje det jeg skrev kan være litt til hjelp for deg i dag, hvem vet ….

Her er det jeg skrev:

«Selvfølelse handler om en opplevelse av å være verdt noe.  Det er gjennom andre barnet forstår seg selv. I forlengelse av dette vil jeg påstå at det er avgjørende å bli likt av viktige personer i oppveksten for å lære å like meg selv og derigjennom etablere en god selvfølelse. Dessverre opplever ikke alle den omsorgen og anerkjennelsen de fortjener, og så går det  utover selvfølelsen. Har jeg  skader på selvfølelsen, lider jeg  ofte under en opplevelse av å være  defekt eller ha skam.

God selvfølelse er fornemmelsen av å være verdt noe i mitt personlige, sosiale og profesjonelle liv. Det stammer fra en følelse av at jeg har blitt elsket og respektert som barn av familie, venner og på skolen. En oppvekst preget av respekt, aksept og suksess fostrer en god selvfølelse.

Motsatt vil en oppvekst preget av kritikk og avvisning fostre en følelse av at det jeg foretar meg ikke er akseptabelt og videre at det ikke går an å beundre, like og anerkjenne meg som person. Som voksen kan det hende jeg føler meg usikker på en eller flere av områdene; intime forhold, sosiale situasjoner eller arbeid som følge av negative og sviktende tilbakemeldinger i oppveksten.»

Fritt etter Young og Klosko

I dag våknet jeg tidlig og bare visste at jeg skulle skrive om det å ikke oppleve meg selv som god nok. Det er et vanskelig tema fordi det tilkjennegir så tydelig min egen sårbarhet.

Følelsen er velkjent og har fulgt meg i alle år.

Heldigvis er det ikke slik lenger. I dag har jeg en annen opplevelse av hvem jeg er, selv om jeg også i dag kan kjenne på den vonde følelsen av utilstrekkelighet. Særlig når jeg blir utfordret på hvem jeg er og mitt eget verd som menneske. Da er det lett å gå tilbake til de gamle tankemønstrene igjen og kjenne på at ingen liker meg, ingen bryr seg om meg – jeg er ikke god nok.

  • Følelsen av å bli lagt merke til og så bli avvist, fordi jeg ikke var god nok var tung å bære. Da var det best å holde meg i bakgrunnen, slik at ingen la merke til meg.
  • Jeg  var ikke pen nok.
  • Jeg var ikke flink nok.
  • Jeg var ikke verd å elske.
  • Jeg er ikke nok.
  • Skjellsord brente seg fast i hodet mitt, fordi jeg fikk  dem slengt etter meg, men mest fordi det var slik jeg beskrev meg selv.
  • Det å føle at jeg ikke strakk til, hverken for andre eller meg selv gjorde at jeg hadde mange komplekser, både for kropp, personlighet, og så klart alt jeg var og tenkte.

«Lav selvtillit er noe av det mest uattraktive ved en jente, or so i’ve heard. Selv de ganger jeg er styla og stæsja opp til det ugjenkjennelige ser jeg fortsatt den stygge andungen, og når jeg ikke klarer å føle meg som en nydelig svane er det meg som andungen alle andre vil se også. Jeg krymper sammen når venninene mine en etter en blir sjekka opp eller flørter med noen. Er dette alt jeg vil være, en grå mus som er der for at de jeg er glad i skal føle seg bedre? Jeg vil være modig.»

Pia

Hva er det som gjør at jeg og mange andre opplever  eller har opplevd oss så utilstrekkelige som mennesker? Jeg tror at det  for min del har sin bakgrunn fra barndommen. Det vil også psykologene være enig med meg i. Jeg kan blant annet henvise til Young og Klosko.  Kanskje  noen gjorde noe vont mot meg. Jeg  ble forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe – jeg fikk en skade.  Selv etter at jeg ikke opplevde det samme som da jeg var liten, fortsatte jeg å skape lignende situasjoner hvor jeg ble dårlig behandlet, ignorert, sett ned på eller overstyrt – situasjoner hvor jeg ikke var  i stand til å nå mine innerste mål. Negative grunnleggende opplevelser styrte måten jeg tenkte, følte, handlet og relaterte meg til andre på. De satte i sving sterke følelser som sinne, sorg og angst.

For mitt vedkommen kan jeg ikke huske noen spesielle situasjoner som kan ha påført meg en så lav selvfølelse.  Jeg har grunnet på dette og kommet frem til at det ikke er så viktig. Mine foreldre var gode foreldre. Jeg var eldst og jeg tror at mine foreldre,  som hadde helt forskjellig utgangspunkt da de møttes, trengte tid for å finne sin form sammen. For meg som var et sårbart og følsomt barn, ble antagelig denne prosessen dem imellom for tøff. I tillegg, hadde nok min fars, noe uforutsigbare sinne de første leveårene mine en betydning, før også han klarte å få styr på sinnet sitt.

Som voksen har jeg  gjenskapt de mest skadelige forholdene fra barndommen  – uten å være meg  det bevisst!  De ble til rigide og ureflekterte handlingsmønster.

Når selvfølelsen var skadet, følte jeg meg mislykket. Å være mislykket involverte en følelse av utilstrekkelighet overfor relasjoner, resultater og arbeid. Det var en følelse av å være mindre suksessrik, begavet eller intelligent, enn de jeg var sammen med og målte meg opp mot.

For meg har det ført til at jeg har ført en kamp mot meg selv og hele verden for å motbevise denne følelsen. Jeg har utrettet store ting for samfunnet og nådd mange mål til beste for andre. Jeg har først nå, i ettertid sett at det har vært min egen utlistrekkelighetsfølelse som menneske, som har vært drivkraften. Jeg skulle bevise for alle at jeg var god nok, mens jeg innerst inne ikke følte meg god nok i det hele tatt.

Opplevelsen av å være ”defekt” eller skamme meg, handler dypest sett om en fornemmelse av noe grunnleggende galt. Ofte opplevde jeg at jo nærmere andre kom inn på meg, desto større sjanse var det for at de ikke ville komme til å like meg. Innerst inne har jeg hatt en stilltiende ide eller stemme som fortalte meg at jeg ikke var verdt å elske. Gjennom en slik lav selvfølelse, hadde jeg levd et liv hvor jeg  skammet meg over den jeg var.

Det handler om å etablere en indre monolog eller dialog med meg selv. Jeg overførte den dialogen jeg mente å ha med menneskene i min barndom, til meg selv. En slik indre dialog er vi som mennesker helt avhengige av for å regulere følelser og forstå hvem vi er. Negative, kritiske, engstelige eller dømmende mennesker rundt meg i barndommen har vært en form  for forgiftning som jeg ble utsatt for. Som voksen slet jeg med denne giften, i form av dårlig selvfølelse og en følelse av å ikke strekke til.

Heldigvis har jeg kunnet jobbe med disse følelsene.  Det var ikke så vanskelig da jeg oppdaget og forsto dette. Jeg kunne bevisst gå inn for å endre mitt eget selvbilde. Skammen over å kjenne meg så utilstrekkelig  har vært en altoppslukende følelse som hemmet livskraft og selvutvikling i mange år.

”Skam”  refererer til mine egne private følelser av å bære på skam,  ha dårlig samvittighet og en invaderende følelse av å være utilstrekkelig. Skam er det jeg har følt når mine mangler eller defekter kommer for en dag.  Som en konsekvens har jeg gjort mye  for å holde defektene skjult.

Ofte var det ikke noe som andre kunne legge merke til umiddelbart, fordi det var inne i meg, i mitt innerste selv. Jeg  følte meg  uverdig kjærlighet. Jeg bygget opp en fasade som ingen kunne se gjennom. …  Ofte  følte jeg at det var noe galt med meg – noe hemmelig – som, hvis det ble kjent, ville gjøre meg totalt uakseptabel og føre til at andre mislikte meg. Til tross for denne følelsen, har jeg aldri klart å definere eller sette fingeren på det ”hemmelige”. Det var som om det ikke fantes ord som passet. Det var bare en diffus følelse eller grunnstemning.

Jeg har trodd at det var bare slik jeg var, og forsøkt alt jeg kunne å skjule det. Slik forsøkte jeg å utsette det uunngåelige øyeblikket da noen kom  nær nok innpå meg til å oppdage hvor ”udugelig” jeg egentlig var. Ofte følte jeg at ingen kunne like meg dersom de så den stilltiende ”skammen”.

Jeg godtok ikke at andre faktisk satte pris på meg og ønsket å være sammen med meg. Isteden forsøkte jeg å forstørre, legge merke til, og samle beviser på at andre avviste meg og ikke likte meg. Jeg våget ikke å hevde meg selv eller markere meg som den jeg var. Det å bli sett var skummelt, nettopp fordi jeg var redd for at noen skal legge merke til mine mangler og min utilstrekkelighet.

Derfor trakk jeg meg i mange år  bort fra andre. Det jeg har opplevd gjennom livet har vært med på å forsterke denne følelsen av å ikke høre til. Jeg var jo så annerledes. I jobbsammenheng klarte jeg å kompensere denne følelsen, gjennom min kamp for andres verd. Jeg forso ikke at det samtidig var mitt eget verd jeg kjempet så sterkt for. Privatlivet mitt, derimot var  preget av denne, min innerste opplevelse av at ingen likte meg, fordi jeg ikke var verd å elske.

Hvordan oppstår slike negative følelser som jeg har båret på?  Jeg har gått til litteraturen for å finne mulige forklaringer og her er hva jeg fant.

Young og Klosko sier: (Heldigvis har jeg bare opplevd litt av dette selv.)

  • Noen i familien min var ekstremt kritisk, nedsettende eller straffende overfor meg. Jeg ble ofte kritisert eller straffet for mitt utseende, oppførselen min eller uttalelsene mine.

  • Jeg ble ledet til å oppfatte meg selv som en skuffelse for en av foreldrene.

  • Jeg ble avvist eller ikke vist kjærlighet av en eller begge av foreldrene.

  • Jeg ble fysisk eller emosjonelt mishandlet av et familiemedlem eller en annen sentral person i livet ditt.

  • Jeg fikk ofte skylden for det som gikk galt i. Med andre ord fikk jeg ofte rollen som syndebukk.

  • Jeg fikk ofte høre fra omsorgspersoner at jeg var slem, verdiløs eller udugelig.

  • En av foreldrene mine forlot hjemmet, og jeg gav meg selv skylden.

Når min egenart ble undertrykt,  reagerte jeg med å gjøre det som ble forventet av meg. Her overtok jeg andres impulser og drifter, men fikk etter hvert en følelse av fremmedhet fordi det ikke var den jeg var. Jeg ble ”overkjørt” og falt inn i andres roller.

Det er viktig å være bevisst på at slike negative handlingsmønstre kan sitte dypt i personligheten, men at det er fullt mulig å endre dem.

Det er nettopp det jeg har jobbet med, meg selv for å endre meg. Det er hardt arbeid og tar tid  fordi grunnleggende tankemønstre gjennom et helt liv er så rotfestet og har preget alt jeg var og sto for i veldig lang tid.

Hvordan endret jeg slike negative tanker om meg selv. Igjen har jeg fått råd og veiledning gjennom Young og Klosko.

  • Jeg har  forståelse for barndommens opplevelser av feil og skam. Jeg føler det sårede barnet inni meg.

  • Jeg undersøker om jeg takler følelsen av skam gjennom unnvikelse eller ved å stenger andre mennesker ute, altså holde dem på avstand.

  • Jeg forsøker å stoppe atferden som får meg til å vike unna eller trekke meg tilbake for å skjule den iboende følelsen jeg har.

  • Jeg overvåker mine følelser av feil og skam og prøver å finne ut hva de inneholder.

  • Jeg vurderer hvor reelle og alvorlige mine opplevde feil  egentlig er. Hva er det jeg skammer meg for?

  • Jeg starter med å endre på de feilene  som det går an å gjøre noe med.

  • Jeg prøver å være mer oppriktig i nære forhold og våger å si litt mer om mine følelser og opplevelser.

  • Jeg aksepterer kjærlighet og omsorg fra mennesker som står meg nær.

  • Jeg tillater ikke at andre behandler meg dårlig eller ”skalter og valter” på mine vegne.

Når jeg innså at mine tolkninger av andre menneskers følelser, tanker og hensikter ofte var farget av mine egne erfaringer, eller negative opplevelser, ble det etter hvert tydelig at jeg reagerte med for eksempel uhensiktsmessig mye skam og tilbaketrekning, noe som førte til både angst og depresjon.

Opplevelsene lå dypt i meg, som en negativ stemme i dypet av mitt mentale lager. Det var sjelden jeg hørte hva denne stemmen sa helt eksakt, men da jeg slet med negative opplevelser, var det sannsynlig at denne ”stille stemmen” førte meg inn i stadig nye situasjoner som bekreftet og forsterket følelser av skam og utilstrekkelighet.

Kjenn din fiende er en viktig strategi i krigføring, og det er samtidig en viktig strategi når jeg ønsket å leve et rikere liv, og bli kvitt negative mønster og lav selvfølelse. Hvem var med på å skape eller underbygge den lave selvfølelsen jeg slet med? Da jeg klarte  å sette noen ord på dette, gjerne skrev det ned, ble jeg mer oppmerksom på meg selv.  Gjennom en slik prosess oppdaget jeg  at den dårlige selvfølelsen ikke nødvendigvis var en egenskap i meg, men noe jeg var blitt fortalt.  Motgiften var en dypere forståelse og innsikt i meg selv og hvordan psyken fungerer.

I dag vet jeg med sikkerhet at jeg er godt i gang med denne prosessen. Å sette ord på følelser har vært en viktig del av denne jobben for meg.  Gjennom bevissgjøring av hvem jeg egentlig er, har jeg klart å riste av meg noen av handlingsmønstrene fra barndommen. Jeg er fortsatt sårbar for hva andre tenker og mener om meg, men jeg lar meg ikke lenger styre av denne følelsen. Jeg vet at jeg er god nok og at jeg bare gjennom å vise meg frem som den jeg er kan motvirke alt det som har tynget meg ned, og forhindret livsutfoldelse og glede i nære relasjoner.

Jeg har hatt en inspirasjonskilde som har dyttet meg fremover, og alltid vært der for meg når jeg har trengt et oppmuntrende ord eller et råd. Uten denne støtten ville jeg fortsatt ha sittet fast i klisteret og opplevd meg selv som en som ikke hører til, men en som kan bli brukt som dørmatte for andre. For det vil jeg alltid være takknemlig for. Alle skulle hatt en slik inspirasjonskilde. Jeg er så glad for at jeg har funnet min.

Jeg har motet meg opp og satt ord på det jeg følte og tenkte både gjennom dialog med andre og i bloggen min. Det har vært både befriende og utviklende, men selvsagt ganske skremmende til tider. Gjennom skrivingen har jeg brukt tid på å sette meg inn i ulike måter å tenke på, og ulike måter jeg kan hjelpe meg selv til å bli den jeg innerst inne vet jeg er. Det har ført meg frem til uante muligheter, både som menneske og i møte med andre. Jeg har opplevd at jeg med min åpenhet har kunnet gi andre håp om, at også de kan komme seg ut av det som tynger dem.

Mange av oss bærer på ulik bagasje som vi helst skulle ha satt fra oss, og gått videre lett og ledig, klar for å oppleve livets gleder. Er vi ærlige både mot oss selv og de vi møter om våre «skavanker», vil vi oppdage at det ikke er farlig, men heller en berikelse som vil styrker samhørighet og dialogen med andre.

Jeg er overbevist om at åpenhet vil gjøre livet lettere og at vi da kan strekke ut en hånd til andre, og slik gi hverandre styrke og oppmuntring til å fortsette på veien mot livsmål og drømmer. Det er kanskje ikke det samme du sliter med som det jeg har gjort, men uansett er nøkkelen for fremskritt og glede, at vi lytter til hverandre med forståelse og kjærlighet i våre hjerter.

For vi er alle mennesker som er vel verd å elske, og dele våre tanker og drømmer med. Jeg vil veldig gjerne høre hva du tenker og drømmer om. Det du bærer på av negativ bagasje kan du kvitte deg med, med støtte fra meg eller andre. Det er i alle fall slik jeg har klart å sette fra meg mine tunge kofferter. Det kjennes så godt å reise uten all bagasjen jeg alltid har drasset på.

Kjærlig hilsen Synnøve

PS.

Det hender selvsagt fortsatt at jeg glemmer meg og plukker opp koffertene igjen. De er altfor tunge og jeg forsøker å kvitte meg med dem så raskt jeg kan. Noen ganger er jeg faktisk ikke klar over at jeg fortsatt sleper på dem. De har vært en del av meg i så lang tid.

Sammen kan vi helt sikkert klare å legge bagasjen fra oss. Det beste hadde vært å brenne den, mens vi  rastet rundt leirbålet. Herlig følelse, at det som tynget oss ned, kan gi oss både lys, varme og fellesskap. Og best av alt, vi vil aldri kunne slepe på den tunge bagasjen mer. Den er jo borte, blitt til aske.

I stedet er  den som et varmt og godt minne om byrder som førte oss sammen. Foran oss venter en fremtid uten noen form for bånd til det som har vært. Nået og fremtiden er det eneste som teller fra nå av, fri fra alt som var.

Her slutter det jeg skrev den gang.

Håper det jeg fortalte om min prosess for å bli hel, kan gi deg mot til å finne din vei ut i lyset. Nå er tiden inne  for å reise lett, åpent og ærlig, uten noe som hemmer oss fra å leve det livet vi er ment å leve. Magisk, ikke sant!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Alle mine rom

Rom av mitt sinn
«I våre sinn har vi private rom, stille steder,
for våre mest levende minner, fantasier og drømmer.

Sinnet er limet som holder våre verdener sammen,
hvor godt vi kjenner veien til disse gåtefulle indre stedene,
vi går dit når vi har minner å holde i live.

Disse rommene inne i oss er komplekse, rike, givende,
meningsfulle lag med minner vi alltid vil tilbake til.
Mellom fødsel og død sanker vi intuisjoner av et blikk,
vi lagrer glemte drømmer, som venter på å bli re-drømt.

Sinnet er piloten som navigerer oss gjennom vår mentale himmel,
besøker Deja vu steder og gir oss grunner til å drømme.»

Dr. Hugo Heyrman

Jeg er på en reise, en reise innover i meg selv. I starten hadde jeg med meg mye bagasje, koffert på koffert. Jeg så ikke det meningsløse,  i alt jeg trodde at jeg måtte ha med meg. Jeg forsto ikke at alt jeg trenger finnes rundt meg allerede. Og det passer bedre enn noe av det jeg hadde i bagasjen. Farger, passform, alt stemmer og er i harmoni med omgivelsene mine. Jeg finner til og med det jeg trenger for å provosere både meg selv og andre ,når det er det jeg vil eller trenger.

Derfor drar jeg ikke på så mye bagasje lenger. I stedet nyter jeg reisen, uten å måtte holde et øye med det jeg ikke trenger.

Reisen går innover i meg selv, på vei mot nye oppdagelser, nye innsikter, nye muligheter og nye oppgaver. De indre rommene mine er som skattkamre fulle av kostbarheter.  Der har jeg alt jeg trenger for å ta det neste skrittet, ta det neste valget. Der inne finnes svarene, jeg  har lett så lenge etter å finne, alt jeg har lengtet mot.

I mange blogger snakker jeg om å finne frem til den jeg egentlig er, den jeg vil være. Det er som en løk som avdekker lag på lag, før jeg endelig finner veien inn til kjernen av hvem jeg er. For meg har det vært en god metafor og beskrivelse av hvordan jeg opplever den personlige utviklingen min.

For en tid tilbake hørte jeg at mange terapeuter bruker metaforen om sinnets mange rom som en behandlingsform, og en måte å forklare sinnets, og menneskets mangfold og sammensatthet på. Det handler om å åpne og lukke dører. Det handler om å utforske og bearbeide det som finnes bak lukkede dører i sinnet.

Noen ganger klarer vi ikke å forholde oss til det som er innenfor dørene til enkelte rom, og velger å lukke dørene og låse etter oss. Ja sågar kaste nøkkelen. Uansett, når vi har vært inne på et rom vil vi aldri glemme det som er i rommet, selv om vi stenger veien inn. Vi vet! Selvsagt kan vi fortrenge sannheten, men den ligger i underbevisstheten vår, og vil alltid følge oss, selv om døren er både lukket og låst.

Det er interessant å reflektere litt over denne metaforen om åpne og lukkede dører. Sammen med metaforen om å avdekke lag på lag gir det et godt bilde av menneskelig utvikling, bevissthet og forandring.

For meg er målet å åpne opp de stengte dørene i meg selv. Ha færrest mulig lukkede rom. Min hensikt er å rive ned veggene mellom rommene, slik at mitt indre blir en stor åpen plass, fylt av kjærlighet og lys. Det er kun bæreveggene som ikke kan rives. Fjerner jeg dem, vil alt falle sammen og gå i oppløsning. Livet mitt faller fra hverandre og blir en ruinhaug, full av sammenraste drømmer. Det kan lett skje, om jeg blir for ivrig og kaster meg ut i renoveringen med en iver som ikke er i pakt med sannheten.

Bæreveggene er kjærlighetskraften som alltid må være tilstede. Det er den som gjør meg istand til å våge meg inn til det som befinner seg bak de tyngste og mest hemmelige dørene mine. Uten kjærlighetskraften er huset mitt som et korthus. Med det minste vindpust faller det sammen. Alt som tyter ut fra de mange åpne dørene, lammer meg og fyller meg med følelser som jeg ikke kan håndtere uten kjærlighetskraften. Det er derfor det er så viktig å ikke fjerne bærevegger, når jeg begynner å rive ned for å åpne opp.

Jeg har åpnet mange dører mens jeg skriver blogg. Både hos meg selv, og kanskje også påvirket deg til å våge å åpne opp noen av dine stengte dører.

Når jeg våger å åpne dører og åpent kjenne på det som befinner seg innenfor, kan jeg forsone meg med det, og slik endre innstilling til det. Ufarliggjøre det. Det kan gi meg verdifull visdom til den videre reisen min, eller bedre forståelse for menneskene jeg møter.

 «Jeg er trukket av åndene
av for lengs reiste sjeler
til trappeoppganger som slynger seg
gjennom klaustrofobiske hull
En labyrint av passasjer
i konstant vind
og snor seg gjennom luften
som rom i mitt sinn.
Barnslig, vandrer jeg
gjennom skogkledde vidder
mens myriader av skygger
som utfører sin natt dans
ser formidable vinduer
kledd med gull
tett innpakket
i sine usagte hemmeligheter.
Så mange groper
og steder jeg finner,
mystiske, majestetiske
store rom i mitt sinn.
Duftende med lavendel
vinker jeg til
usette krefter
I kveld, når jeg sover
håper jeg på nytt å finne
mystiske, fantastiske
gamle rom i sinnet mitt.»
Jane Solanrobertson

Jeg har satt opp mange vegger for å skille ulike sider av den jeg er. Noen dører er malt i vakre farger og lokker meg til seg med sitt innbydende ytre. Andre er små og lite tiltalende, fulle av skader fra et hardt liv. Det er dørene jeg helst unngår.

Jeg har mange rom som jeg beveger meg mellom, avhengig av hvilken setting jeg befinner meg i og hvem jeg er sammen med.

Jeg har i det siste oppdage stadig nye rom inne i meg.

Det får meg til å kjenne både ærefrykt, inspirasjon, begeistring og ikke minst undring over hva som bor i meg.

Noen rom får meg til å kjenne meg nervøs, og engstelig og usikker på om jeg skal våge meg inn. Der kan jeg bli stående på dørterskelen, og noen ganger rett og slett beslutte at jeg ikke ønsker å vite, og bestemmer meg for å låse døren og holde rommet skjult som en hemmelighet.

Tross alt, tror jeg  at jeg kjenner meg selv ganske godt, så å plutselig snuble over nye  sider, kan ta litt tid å bli vant til. Når jeg reagerer på nye rom med frykt, og låser døren eller bestemmer meg for å holde rommet hemmelig, er det ofte fordi jeg har en følelse av skam eller en bekymring for at jeg ikke kan la andre se den virkelige meg. Da opplever jeg  meg stresset og frustrert, fordi det er en viktig del av livet jeg holder hemmelig. Når jeg ikke klarer å integrere alle aspektene av livet og personligheten min, kan jeg til og med bli syk av det.  Det har hendt og gitt meg store plager gjennom år, inntil jeg våget meg inn i rommet som skjuler årsakene til plagene mine. Uansett, er det nødvendig  å finne en måte jeg kan uttrykke meg gjennom, og samtidig leve tro mot den jeg er.

Jeg har oppdaget at jeg har et større potensiale enn jeg trodde. Jeg finner rom som er en forlengelse av meg selv. Jeg går inn i dem og finner at jeg mestrer, at jeg kan, at jeg våger.

Ved å slå på lyset i et mørkt rom oppdager jeg  deler av livet som jeg har oversett eller neglisjert frem til nå.

Om jeg ikke i første omgang klarer å rive ned vegger, kan jeg holde dører og vinduer åpne. Åpne slik at frisk luft kan komme inn med nytt mot og  nye ideer.

Hjernen min er ganske spesiell. Noen ganger er det lett å gå fra rom til rom, men når jeg ønsker å gå tilbake så klarer jeg det ikke.

Jeg snakker om det aktive minnet mitt. Den slags minne som inneholder rom for tilstander som humør, vaner, og andre lærte atferdsmønstre.

For eksempel,  ta en som virkelig irriterer meg. Når jeg  samhandler med han, går jeg lett inn på irritasjonsrommet. I det rommet er alle mine små  forbannelser om å måtte forholde meg til han. Måten jeg ruller med øynene når han går, og måten jeg ikke klarer å konsentrere meg om noe annet, etter at han er borte er en del av reaksjonen min.

Og kanskje, i dette irritasjonsrommet, er det utgang bare i taket, og jeg må først banke på veggen på tre forskjellige steder før taklemmen åpnes. Så, når jeg ender opp i irritasjonsrommet, kan det ta meg halve dagen før jeg kan komme ut, og tilbake til et produktivt og kreativt rom igjen.

Hvorfor er det slik. Det er ganske enkelt, egentlig.

Tenk på en tom hjerne som en blank tavle.
Over tid, lærer den å svare på spesielle omstendigheter. Når jeg vil koble visse innganger, med visse ønskelige utganger. Så får jeg vite at når jeg sier A betyr det at jeg bør gi svar B, og når jeg sier C  betyr det at jeg bør gi svar D.

I mellomtiden, grupperer og sammenligner erfaringene mine seg, på jakt etter fellestrekk basert på forskjellige fysiske og følelsesmessige tilstander. Som eksempel å bli irritert. Eller kreativ. Eller trist. Eller ensom.

Og disse tilstandene blir til rom i det mentale huset mitt.

Om jeg skulle designe et hus, ville jeg gjøre det veldig enkelt å komme meg fra et rom til et annet. Det er fordi jeg tror at rommene er til for at jeg skal  bruke dem som jeg  ønsker.

Men hjernen har et annet perspektiv!
Hjernen lagrer alt slik at jeg kan svare på ytre henvendelser. Hjernen vet egentlig ikke hva jeg ønsker.

Den bryr seg ikke om jeg kan gå fra et rom til et annet rom når jeg vil. Det er ikke planen dens i det hele tatt.

«Mengden av stress du opplever er bestemt av hvor mye energi du kaster bort ved å motsette deg livet.»
Gary Zukav og Linda Francis

Så, hvis en irriterende person plager meg, ønsker hjernen  å gå til irritasjonsrommet. Og inntil noe annet skjer som setter meg i et annet rom, bryr den seg ikke om at jeg forblir der, i irritasjonsrommet.

Hjernen  ønsker at alle rom i huset har en dør som bare kan åpnes fra utsiden!

Jeg har funnet ut at når jeg gjentatte ganger flytter fra ett rom til et annet, bestemmer hjernen seg for at det er bedre å bare slå et hull i veggen, slik at jeg kan komme dit raskt.

Så, når jeg setter meg ned for å konsentrere meg om noe, dukker irritasjonen  over noe opp i tankene mine, og ganske snart vil jeg ha et nytt hull i den mental muren mellom konsentrasjons- og bli irritert rommene mine.

Og dessverre, dette er et enveis hull, som en lem. Når jeg kommer fra konsentrasjonsrommet til irritasjonsrommet, er det ingen vei tilbake den veien jeg kom, med mindre jeg billedlig talt: Forlater huset og går tilbake inn.

Alle rom i mitt mentale hus har en dør utenfra. Disse dørene er sansene mine. Uansett hva jeg opplever som kommer inn fra omverdenen, har de makt til å løfte meg ut av ett rom og transportere meg til et annet.

Og, hvis jeg kan gjøre dette raskt nok, ofte nok, vil jeg lage en ny døråpning og etter hvert kunne rive ned veggene som omgir rommet.

En ny vei fra der jeg er, til der jeg ønsker å være.

Så hvordan gjør jeg det?

Det første og viktigste er å forstå at ideer ikke er nok. Ord er ikke nok. Jeg  må bruke sansene mine.

Med andre ord, er det ikke nok å si eller høre navnet på det jeg ønsker. Jeg må se det for meg. Høre lyden av det jeg ønsker. Føle følelsene av det jeg ønsker.

Men selv dette er ikke nok. I tillegg til å sanse det jeg vil, må jeg også være i stand til å sense hvor jeg er.

For eksempel krever det at jeg fornemmer den fysiske spenningen i kroppen som definerer følelsen jeg ønsker å bli kvitt. Med mindre jeg kan godta og føle den følelsen, vil jeg ikke være i stand til å bli kvitt den. På en måte er det som om jeg stikker hodet inn i et rom i huset, mens jeg holder kroppen et annet sted. Det er kroppen som bestemmer hvilket rom jeg  virkelig er i.

Følelsene mine tjener en hensikt. De forteller meg det som virkelig teller! Når jeg føler meg trist, forteller følelsen meg at jeg har mistet noe viktig. Når jeg føler meg sint, forteller følelsen meg at jeg må iverksette tiltak for å endre noe. Når jeg føler meg  redd, forteller følelsen meg  at noe viktig for meg kan være i fare.

Mens jeg vokste opp, lærte jeg å ignorere og undertrykke disse følelsene. Ikke ved å faktisk uttrykke eller fjerne dem, men ved å legge til ekstra muskelspenninger. Med andre ord ta på meg en rustning.

Denne rustningen tynger meg ned og tapper meg for krefter. Den hindrer pust og blodsirkulasjon, mens jeg bruker opp energi som jeg sårt trenger til noe positivt.

Når jeg fjerner følelsen, føles det som å miste femti kilo dødvekt, over natten.

Det jeg gjør er dette: Jeg ser for meg det jeg vil ha, så detaljert og klart som jeg kan. Så holder jeg ut hånden min, later som jeg har det i hånden, og føler at jeg holder det. Jeg får følelsen av å gripe det i hånden , og kan gå til stedet hvor det er og bare plukke det opp.

Først, tenker jeg meg, ser og hører, og deretter føler. Følelser er broen til kroppen min, hvor alle handlingene finner sted.

Så uansett hvilket mentalt rom jeg er i, kan jeg faktisk flytte meg til alle andre rom, så lenge jeg bruker dette mønsteret:

Først bestemmer jeg hvor jeg ønsker å være. Noe bestemt, heller enn å tenke: «Jeg vil føle noe annet enn dette.»

For det andre, tenker jeg at jeg allerede er der. Ser og hører meg selv som rolig, eller energisk, eller kreativ, eller trygg, eller hva det er jeg ønsker å være. Ser og hører meg selv med en slik klarhet at jeg opplever at kroppen min reagerer på det jeg forestiller meg.

For det tredje, føler jeg at jeg allerede er det. Jeg overlapper det forestilte meg med kroppen min, uansett hvor jeg er, og lar kroppen forme seg deretter. Jeg legger merke til hvordan pust, kroppsholdning, og muskeltonus endrer seg i respons.

Jo oftere jeg øver på dette, jo lettere blir det.

I mange år var alt jeg drømte om en uoppnåelig drøm.  Men så plutselig en dag falt det på plass da jeg klarte å omfavne mine egne drømmer og inkludere dem i meg selv. Jeg oppdaget at jeg allerede har alt jeg lengter etter. Drømmene viser meg veien. De viser meg rom fulle av fred. Der jeg kan være til stede her og nå.  Jeg trenger ikke haste noe sted, trenger ikke kunne, ikke prestere. Der kan jeg elske og akseptere meg selv. Hele meg. Der har empatien og medfølelsen sitt utspring. Der er jeg ett med kjærlighetskraften.

Jeg har åpnet opp og fjernet mange vegger i sinnet i det siste. Det gir meg en uendelig frihetsfølelse og en opplevelse av uendelige muligheter. Muligheter som jeg før ikke trodde var for meg.

Har du åpnet dører og fjernet vegger i sinnet ditt?

Jeg anbefaler deg å forsøke. Men husk å ta med deg kjærlighetskraften. Den er den beste døråpner jeg vet om. Den er ren magi og viser deg steg for steg hva du trenger å gjøre. Gjennom kjærlighetskraften får du mot og krefter til å våge det som før syntes umulig.

Magisk og spennende. Livet er en utrolig  og mangfoldig reise.

Mitt innerste rom

«Kjenner du meg?
Et skall av smil og latter,

ideer og tanker.
Jeg deler gjerne
med dem som banker.

Men innerst i sjelen har jeg et rom,
fylt av sannhet, varme men også tårer
Der gjemmer jeg mitt jeg, mitt alt,
og ord som sårer.

Det er mitt innerste rom….»
Lille Bessa

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Undring

 

«Det er ikke før du har mot til å ta del i mellommenneskelige forhold at du vokser som menneske.»
Gary Zukav

Jeg leser en nydelig bok om å bli kjent med  følelsene mine og hva de forsøker å formidle til meg. Det er spennende og utfordrende lesning. Boken er skrevet av Gary Zukav og Linda Francis og heter «Sjelens hjerte.»

Spesielt fordi jeg samtidig forsøker å anvende innholdet på meg selv. Ganske lærerrikt må jeg si. Essensen er å ikke bli styrt av følelsene mine, men bruke dem til å forstå meg selv bedre og etter hvert kvitte meg med de negative følelsene som styrer meg i gal retning. Da vil jeg finne frem til min autentiske kraft som er mine menneskelige erfaringer uten fryktens, tvilens og selvhatets begrensninger. Jeg vil leve i harmoni, samarbeid, fellesskap og med ærefrykt for livet som en sterk og selvstendig sjel.

Energi strømmer hele tiden gjennom meg. De negative følelsene skaper negativ energi som trekker meg ned, mens de gode følelsene gir meg positiv energi som leder meg fremover og gir meg gode opplevelser.

Det blir viktig for meg å kjenne nærhet. Det vil si at jeg må vågr å være sårbar. Det forutsetter at jeg selv er i stand til å føle min egen utrygghet. Uten å føle min egen utrygghet, vil jeg heller ikke være i stand til å se andres utrygghet og kunne verdsette denne egenskapen hos andre. Nærhet skaper følsomhet. Når jeg føler nærhet, blir jeg sensitiv overfor både meg selv og andre.

Nærhet og søken etter ytre makt henger ikke sammen. Der det ene eksisterer finnes det ikke livsgrunnlag for det andre. Nærhet er å stole på at jeg vil få det jeg trenger, når jeg trenger det, og på den måten som er riktig for meg. Det handler alltid om meg. Ikke om hvordan jeg skal forandre andre, bare meg selv.

«Når jeg velger nærhet, da:
Blir jeg en venn for verden, og verden blir en venn for meg. Da tar jeg med takk imot alt som skjer, i stedet for å motsette meg det. Når energien strømmer ut av energisystemet mitt i kjærlighet og tillit, da vet jeg å sette pris på meg selv og andre.»
Gary Zukav

Hva velger jeg å lytte til, det fornuften sier meg eller det hjertet sier? Uten tvil velger jeg hjertet. Jeg vet at mange vil le av meg på dette området. Kan hun virkelig være så naiv å stole på hjertet og intuisjonen sin når alle odds peker mot det.

Har hun ikke lært. Hvor mange ganger skal hun brenne seg før hun lærer?

Vet du, jeg vil heller brenne meg 100 ganger enn å se bort fra det hjertet forteller meg.

I følge Marianne Williamson beveger vi oss i en av to retningerMot frykt eller mot kjærlighet!

For meg er det en fasinerende tanke som gir mening. Mange av mine valg gjennom livet har vært basert på frykt. Fornuftige valg på mange av livets områder, men du så kjedelige. Og jeg forsto ikke at jeg tok dem på grunn av frykt.

For hver av disse finnes et alternativ. Det som får hjertet til å gløde og blomstre, som gir varme og mening, som får sjelen til å synge og gir fred, som tar meg til et nytt sted,  som trosser frykten som vil irettesette eller så tvil.

Når jeg tar de fornuftige valgene er de altfor ofte basert på frykt. Frykt for alt som kan gå galt om jeg velger etter hjertet. Frykt for hva det  å velge etter hjertet egentlig betyr, og hva det fører med seg. Jeg har valgt fornuftig mange, mange ganger i mitt liv. Jeg valgte  å ikke trosse grensene og utforsket ikke det som sto på andre siden av frykten. Jeg lot meg heller ramme inn av den. Den og fornuften.

Heldigvis har jeg tatt mange valg utenfor denne rammen også. Når hjertet bobler over og nærmest roper «Velg meg! Velg denne følelsen du kjenner dypt der inne! Åpne opp! Ta en sjanse!» Disse gangene velger jeg bort frykten og tar et skritt inn i uvisshet. Til dags dato har det også alltid vært et skritt inn i kjærlighet.

Denne kampen har jeg nesten hver dag. Valgmulighetene. Frykten som lurer i meg – bestandig. «Kanskje det ville vært lurere?» «Tenkt hvis det går til helvete!» og mest av alt «Tenk om jeg ikke er god nok, tenk om jeg ikke får det til!» Støtt og stadig lar jeg meg stoppe av frykten. Jeg utsetter mye på grunn av den også. Men, så hørte jeg disse ordene «Du beveger deg mot enten frykt eller kjærlighet!» 

For hva skjer hvis jeg bare hopper ut i utfordringene? Jeg vil kjenne fred  og energien i meg vil flyte, selv om frykten prøver å stoppe meg alt den kan. Noen ganger klarer den det og jeg faller tilbake til det jeg ikke ønsker. Heldigvis er det ikke farlig å feile. Jeg kan bare prøve en gang til. Denne gangen går det bedre, fordi jeg har lært av erfaringene mine den første gangen. Slik vil kjærligheten i meg flyte så lenge jeg ikke gir opp.

Hva er det som har stoppet denne flyten?  Det er frykten som jeg har gitt etter for. Og hva er det jeg frykter? Kanskje er det kjærligheten. Denne strømmende gode følelsen som skyller gjennom meg når jeg trosser frykten og tør å bare VÆRE.

Frykt eller kjærlighet? Verden, følelser og utfordringer kan beskrives så mye mer nyansert og komplisert enn det. Men for meg har det en absolutt verdi å gjøre det enkelt. For jeg undrer meg om ikke stegene fremover i livet vil lede meg en helt annen vei, når jeg ved hvert veiskille spør meg selv «Velger du frykt, eller velger du kjærlighet?»

Livskraften er  en ren og stor energi som er i og rundt oss alle. Energien som holder verden og universet gående. Wayne Dyer skildrer denne kraften som en gnist vi alle kjenner i oss. Den herlige følelsen, der vi våkner til live og kjenner en ild eller et lite fyrverkeri som tennes. I magen, i hjertet, eller kanskje er det hele kroppen som våkner til liv.

Han sier det er som en liten kopp av havet. Hvordan havets kraft og den gode følelsen i og rundt det vil forsvinne etterhvert som koppen bare blir en kopp med saltvann og mister kontakt med sin kilde. Likevel vil vannet fordampe, bæres mot havet av skyene og igjen regne ned til sin kilde. Det finner naturlig veien tilbake. Slik mener han det er med gnisten i mennesker også. En liten flik av den universelle kraften som vil svekkes fort om den kommer bort fra sin kilde, men som kan styrkes og bli noe uendelig stort om vi bare hengir oss til den. Hva er så min lille kopp med saltvann. Når jeg møter mennesker og er hundre prosent tilstede, eller selv skaper noe – da er jeg ett med kilden. Jeg har funnet tilbake til havet.

Tross alt er vi alle ulike og gnistrer også av ulik påvirkning. Tenk over hva som får deg til å kjenne på denne lille eller store gnisten som tennes i deg av og til. Når skjer det? Hva skjer det i møte med? Hva sier det deg, og hvordan kan du få det til å vare?

Selv har jeg  fått denne gnisten når jeg gir noe til andre. Det er min kilde – der min energi blir større og gir mening. Eller jeg kjenner den på min vandring i naturen sammen med kameraet mitt. Da kjenner jeg meg inspirert og i harmoni med alt som er.

Jeg tror at om jeg ble kjent med alle mine  gnistertok dem på alvor, dyrket dem til å bli noe mer og til å vare lenger, da ville verden blitt et bedre sted å være. Det gjelder å finne inn til meg selv og tørre å dyrke det som for meg gir  mening. Det er da det blir mulig å bare være. Det er da jeg  finner fred… Tror du ikke at det gjelder for deg også ?

«Når hjertet har talt, er det upassende av fornuften å komme med innvendinger.
— År ut og år inn har du site bøygd yver bøkene
– Du har samla deg meir kunnskap enn du treng til ni liv
– Når det kjem til stykke er det so lite som skal til, og det vesle har hjarta alltid visst
– I Egypt hadde guden for lærdom hovud som ei ape.»
Olav H. Hauge

Er jeg åpen for at det kan finnes flere alternativer, må skråsikkerheten vike. Undring kan bli en kreativ kraft til å finne nye og bedre løsninger på  utfordringer jeg møter. Undring er å åpne opp for dialog og inkludering. Å løfte blikket og ha en liten takluke åpen; betyr uendelig mye.

Vår kultur dyrker fornuften, mens det er følelsene som hjertet formidler, som gir meg  identitet og integritet.  Det er modig og krevende å følge hjertet mitt. En god regel er å gi større rom for mine positive, sterke sider, og forsøke å unngå å kritisere meg selv for det jeg tror jeg  ikke mestrer. Jeg må tørrre å hente fram urkreftene som finnes innerst i hjertet mitt, ofte tynnslitte, begravde under et tykt lag av sivilisasjon og gamle vaner.

Jeg  har et stort uutnyttet potensiale for kreativitet, utfoldelse og innsikt. Det går mye tid og energi til å uroe meg for  hva jeg  burde føle, burde gjøre og ikke minst til frykten for hva andre synes om meg. Min egen visdom og evne til å utnytte kraften til å påvirke, venter på meg om jeg bare er villig til å hente den frem.

Hvor blir det av mangfoldet, empatien, bruken av min innlevelse, oppmerksomhet og tilstedeværelse?  Hvor blir det av oss – enkeltmenneskene i møter mellom mennesker?

Det er en god start å begynne med meg selv. Som med hjernegymnastikk, kan hjertet mitt øves og stimuleres til å bli brukt i alt jeg foretar meg. Vær glad, vær positiv, vær begeistret – fungerer dårlig som oppfordring. Lysten tvinges ikke fram, den vekkes og må komme innenfra.

Om jeg møter verden som den jeg er, her og nå, verken mer eller mindre – er jeg til stede og nær meg selv, og dermed nær andre. Rastløsheten kan føre til at jeg blir redd i møte med stillheten. En dose stillhet hver dag er god medisin. En øvelse er å skru av alt som støyer og forstyrrer noen minutter, åpne opp hjertet og lytte til den levende stillheten i meg.

Ved å erfare ro og indre oversikt, er det enklere å løse opp og få kontakt med den ekte friheten. Med stolthet kan jeg by på meg selv, gi rom for hele min skapende kraft og snakke poesiens språk flytende! Det er ikke nok å si at jeg vil, jeg må gjøre det også. Det er ved å praktisere omsorg jeg blir omsorgsfull. Det er ved å praktisere rettferdige handlinger jeg blir rettferdig.

Fortellingen om duen og musa sier noe viktig:

«Hvor mye veier et snøfnugg? spurte musa. Nesten ingen ting, svarte duen.
Da må jeg fortelle deg en fantastisk historie, sa musa. En dag satt jeg på den nederste greina i et grantre. Det begynte å snø, lette snøfnugg nesten som i en drøm. Siden jeg ikke hadde noe annet å gjøre, begynte jeg å telle snøfnuggene som la seg på den greina der jeg satt. Da snøfnugg nummer 3 741 953 falt ned – det som du sa veide «nesten ingenting» – da brakk greina.»

«Det er så lite som skal til for å skape den store forandringen. Mange års røynsle med pil og boge. Det er den svarte prikken midt i skiva du skal treffa, nett den, der skal pili stå og dirra! Men nett der treff du ikkje. Du er nær, nærare, nei ikkje nær nok. So lyt du gå og plukka upp pilene, gå tilbake, prøva på nytt. Den svarte prikken tergar deg. Til du forstår pili som stend der og dirrar: Her er òg eit midtpunkt.»
Olav H. Hauge

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Den uendelige sirkelen

Negative følelser er nøkkelen til trivsel vil jeg påstå.

«Å føle seg trist, sint, kritisk eller forferdelig er faktisk avgjørende for mental helse.»
Tori Rodrigues

«Jeg beklager at jeg er så negativ.»

Har du tenkt eller sagt et slikt utsagn? Jeg har gjort det ofte. I alle fall før.

Slike reaksjoner  på egne  negative følelser stammer  fra vår kulturs «krav» om positiv tenkning. Selv om positive følelser er verdt å dyrke, oppstår problemer når vi begynner å tro at vi må være optimistiske hele tiden. Det er faktisk lov å ha negative vonde følelser. For meg ga det stor lettelse da jeg innså at jeg faktisk har lov til å se negativt på livet iblant.

Sinne og tristhet er en viktig del av livet, og ny forskning viser at å oppleve og akseptere slike følelser er avgjørende for vår mentale helse. Forsøk på å undertrykke tanker kan slå tilbake og til og med redusere følelsen av tilfredshet.

«Å anerkjenne livets kompleksitet er en god vei til psykologisk velvære.»
Psykolog Jonathan M. Adler

Det er jo bare en tanke hører jeg ofte. Slutt å tenke den og tenk på noe positivt. Det er så enkelt. Du klarer det. For meg ble det krav og atter krav. Det beviste at jeg ikke var god nok fordi jeg ikke fikk til å være positiv alltid. Tren mer ble jeg fortalt da ….

«Tanker er skyggene av våre følelser – alltid mørkere, tommere og enklere.»
Friedrich Nietzsche

Positive tanker og følelser er selvsagt bra. Noen teorier definerer velvære som tilstedeværelse av positive følelser, for det meste fravær av negative følelser og en følelse av livstilfredshet.

Andre vitenskapelige tilnærminger vektlegger en følelse av mening, personlig vekst og forståelse av egne mål som krever at vi konfronterer livets motganger. Ubehagelige følelser er like viktige som de hyggelige. De hjelper oss med å fornemme livets oppturer og nedturer.

«Husk, en av de viktigste grunnene til at vi har følelser i utgangspunktet er å hjelpe oss med å evaluere våre erfaringer.»
Adler

Takk Adler!

Negative følelser er mest sannsynlig et hjelpemiddel for å overleve. Vonde følelser kan være avgjørende indikasjoner på at et helseproblem, et forhold eller  at noe annet viktig trenger oppmerksomhet, påpeker Adler. Overlevelsesverdien av negative tanker og følelser kan bidra til å forklare hvorfor undertrykking av dem er så ubrukelig.

Forskere ga i en studie pasienter i behandling for alkoholmisbruk og avhengighet  et spørreskjema som vurderte deres drikkerelaterte trang, samt eventuelle forsøk på å undertrykke tanker relatert til sprit i løpet av de foregående 24 timene. De fant at de som ofte kjempet mot påtrengende alkoholrelaterte tanker, faktisk hadde flere av dem. Liknende funn fra en studie i 2010 antydet at det å undertrykke negative følelser kunne gi mer følelsesmessig overspising enn bare å gjenkjenne at du var, si, opprørt, agitert eller lei deg.

«Ikke la noen få deg til å føle at du ikke fortjener det du ønsker deg.»
Ukjent

Selv om vi med hell unngår å tenke på et emne, kan underbevisstheten fortsatt dvele ved  det. I en studie ba forskere noen deltakere, men ikke andre, i å undertrykke en uønsket tanke før søvn. De som prøvde å dempe tanken rapporterte at de drømte om den mer.

Undertrykkelse av tanker og følelser kan til og med være skadelig. Forskere har målt en stressrespons basert på hjertefrekvens hos voksne i behandling av alkoholavhengighet, mens de utsatte dem for alkoholrelaterte tegn. De fant at de som undertrykte tanker oftere, hadde sterkere stressresponser på signalene enn de som undertrykte tankene sine sjeldnere.

«Lev fra innsiden og ut, ikke fra utsiden og inn.»

Det er et  godt råd, men ofte vanskelig. Det er vanskelig fordi vi blir påvirket fra mange hold daglig.  I tillegg har vi ofte lært fra barnsben hvordan vi skal reagere på ulike påvirkninger fra omgivelsene. Det kan være vanskelig å fri oss fra slik ytre påvirkning fordi de er forbundet med ubearbeidede følelser.

Det er lett å kjenne seg sårbar, og misforstått og dermed reagere med negative tanker som igjen trigger ulike vonde følelser. Og vi faller inn i et handlingsmønster forutbestemt av negative tanker og følelser. Det er helt klart ikke noe utenfor oss som trigger følelser, selv om  mange tror det. Følelsene trigges av tankene vi har rundt opplevelsen. Som igjen trigger oppførselen vår under hendelsen. Som igen trigger tankene våre … Om igjen og om igjen fortsetter dette, dersom vi ikke stopper runddansen. Men hvordan gjør vi det? Det er det jeg vil forsøke å belyse her.

Noen ganger føles livet veldig tungt, andre ganger mindre vondt, noen ganger nøytralt og enkelte ganger kan vi til og med se positivt på livet.

«Vi lærer noe av dette.»

Igjen så varierer det med hvordan vi forholder oss til tankene våre i øyeblikket, basert på  sinnstilstanden vår som kan ha noe med hvordan vi tenkte i går …..

«Smerten begynte for år siden, men jeg hadde levd med den så lenge at jeg hadde akseptert det som en uunngåelig del av meg.»
Ashley D. Wallis

Det er ikke noe galt i å bekymre seg, grue seg eller være usikker, men det kan være ubehagelig. Derfor gjør  vi ofte det meste for å kvitte oss med følelsen. Strategien er som oftest flukt, «bare bli ferdig med det» eller å benytte teknikker, metoder og verktøy for å skape en ny bedre opplevelse.

«En følelse er ikke lenger den samme når den kommer andre gang. Den dør gjennom  vår bevissthet om dens tilbakekomst. Vi blir slitne og trette av våre følelser når de kommer for ofte og varer for lenge.»
Pascal Mercier


I stedet for å gå bort fra negative følelser, godta dem. Bekreft hvordan vi føler oss uten å prøve å endre den følelsesmessige tilstanden vår. Mange synes det er nyttig å puste sakte og dypt mens de lærer å tolerere sterke følelser eller å forestille seg følelsene som flytende skyer, som en påminnelse om at de vil passere. For en tanke er bare en tanke og en følelse er bare en følelse, ingenting mer.

Hvis følelsen er overveldende, kan det være lurt å skrive  det vi føler ned.  Øvelsen kan forandre  perspektivet og gi oss en følelse av avslutning. Hvis ubehaget fortsetter, vurderes  tiltak. For eksempel fortelle en venn at hennes kommentar var skadelig eller ta skritt for å forlate jobben som gjør oss frustrerte.

Oppmerksomhetsøvelser  kan være nyttige for å hjelpe oss til å bli klar over vår nåværende opplevelse uten å dømme den. En måte å trene seg selv til å være tilstede her og nå, er å fokusere på pusten mens vi mediterer og bare anerkjenner noen flyktige tanker eller følelser. Denne praksisen kan gjøre det lettere å akseptere ubehagelige tanker.  Blant personer med en historie med traumer som også var i behandling for rusmiddelavhengighet, var det mer naturlig for noen å være tilstede her og nå. De klarte bedre å hanskes med straumer og ønsket rusmidler mindre. På samme måte viste en terapi som inkluderte mindfulness trening, at den hjalp for å overvinne angstlidelser. Det fungerte ikke ved å minimere antall negative følelser, men ved å trene seg til å akseptere disse følelsene.

«Det er umulig å unngå negative følelser helt, fordi å leve er å oppleve tilbakeslag og konflikter.»
Sauer-Zavala

Å lære å håndtere disse følelsene er nøkkelen, legger hun til. Faktisk, når vi aksepterer tanker og følelser, rystet av skam og skyld, så vil vi se våre problemer med større klarhet og fortsette vår vandring mot  å ha det bedre.

Forskjellige mennesker opplever samme sitasjon forskjellig. Ut av samme situasjon oppstår det ulike reaksjoner. Hvis noen sier noe så kan en bli sur, en lei seg, en forbanna og en totalt likegyldig, osv. Reaksjonene handler  om hvordan ulike mennesker forholder seg til tanken om den aktuelle situasjonen som oppstår.

En dag kan vi bli veldig lei oss hvis noen sier noe til oss, en annen dag kanske bare litt lei, en tredje dag forholder vi oss nøytralt til det som ble sagt. Dette gjelder alle opplevelser vi møter. Sinnstilstand  kan variere fra sekund til sekund.  Den vonde følelsen vi får prøver å fortelle oss at dette skal vi ikke tro på. Møter vi den og aksepterer at den er tilstede uten at den forteller sannheten om oss, vil vi bli guidet automatisk til en høyere sinnstilstand. Det som da skjer er som regel  at det som så ut som et problem, ikke er et problem lenger, eller vi ser løsningen.

«På samme måte som barn, føler følelser seg når de blir hørt og validert.»
Jill Bolte Taylor

Livet består kun av øyeblikk, det eneste vi noen gang har opplevd i  livet er øyeblikk. Hvorfor er det da slik at noen øyeblikk oppleves vanskeligere enn andre? Hovedgrunnen til det er at vi da befinner oss i en ikke-eksisterende virkelighet. Vi har forlatt øyeblikket, og nået, og er tilstede i gamle erfaringer eller frykter fremtiden.

«Midt i min stillhet var et bankende hjerte.»
Shannon A. Thompson

 

Jeg vil problematisere det litt mer.  Hvor kommer de vonde og negative tankene fra, som i og for seg er nøytrale. De er bare tanker. Det er først når de trigger negative og vonde følelser at de blir negative. De kommer blant annet fra situasjoner vi har vært i, er blitt opplært til å tenke, eller opplever her og nå. Ofte stammer de helt fra barndommen av. Tankene trigger følser, som igjen fører til avferd. Denne adferden fører oss ut i ulike situasjoner, som igjen gir oss tanker.  Vonde tanker har en tendens til å vokse i intensitet om de blir dvelt ved og får mye pleie. Slik fortsetter sirkelen …. i det uendelige.

Det som kan bryte dette mønsteret er å stoppe opp og kjenne på følsene våre, istedet for bare å reagere på dem. Ofte reagerer vi ubevisst som vi alltid har gjort. Da vil de miste sin makt over oss selv om de ikke blir helt borte. Det betyr at vi går fa innsiden og ut og ikke som før fra utsiden og inn.

«Vi trenger ikke gjøre noen verdens ting, annet enn å  forstå  hvor følelser kommer fra. Forstå oppgaven en følelse har. Den viser oss ømme punkter som trenger oppmerksomhet, det være seg bearbeiding, aksept eller omsorg. Først da vil vi kunne tenke annerledes tanker. Tanker som er positive, uten blant annet skyld og skam.»

Målet er ikke å aldri å kjenne på en vond følelse, men vite hvor den kommer fra. Den kommer  fra tankene  i øyeblikket. Når vi ikke blir redde for, eller prøver å unngå vonde følelser, eller kjemper for å komme ut av dem når de dukker opp, da er sannsynligheten for at den vonde følelsen ikke dukker opp igjen mye større. Skulle den dukke opp vil vi klare å komme mye fortere ut av den fordi vi vet at det er ufarlig å konfrontere den, kjenne på den og akseptere at den finnes. Det er slutt på at vi flykter inn i  all slags bortforklaring og ulike typer misbruk, eller avhengighet for å slippe å kjenne på følelene våre. I stedet kan vi takke  for at de viser oss områder i livene våre som trenger oppmerksomhet.

«Noe er for stort til å bli sett; Noen følelser er for store til å bli følt. »
Neil Gaiman

Selv om jeg har visst dette lenge, er det som noe er forløst i meg. Hvorfor? Fordi jeg nå forstår ikke bare med fornuften, men også med hjertet det følelsene formidler så villig til meg. Det gjør at jeg  møter, de før så hersens følelsene mine i stor takknemlighet.  De er en skattkiste som inneholder lagret visdom fra et langt liv. Visdom som  hjelper meg til å bli mer ekte, og raus mot både meg selv og andre. Hvorfor? Fordi jeg har blitt venn med budskapet følelsene kommer med.

Nå forstår jeg ikke at jeg kunne lure meg unna dem så lenge. Jeg som trodde at jeg var så tøff, har i stedet skjult meg bak en maske og vist et tøft ytre, mens jeg kanaliserte de vonde følelsene inn i overspising, overarbeiding og til dels shopping. Uten å forstå det fortrenge jeg på denne måten hvor uendelig sårbar jeg var.

«For å kunne fortsette må du forstå hvorfor du følte det du gjorde og hvorfor du ikke lenger trenger å føle det.»
Mitch Albom

Vi kan samle informasjon om hva som motiverer de som er rundt oss, og lære noe om deres intensjoner og omstendigheter. Med ny informasjon kan vi lære å tenke annerledes om det som skjer. Hvorfor tror vi at søsteren vår var irriterende? Kanskje følte hun seg ensom og ønsket at vi skulle leke med henne. Ved å lede tankegangen vår slik, kan vi utvide perspektivet og skape mulighet til å forstå andre.

Vi kan ikke holdes ansvarlige for hvordan vi føler …  Vi kan ikke holdes ansvarlige for hvordan vi tenker. Vi kan og vil bli holdt ansvarlig for det vi gjør. Våre handlinger styres av sosiale og samfunnsmessige normer. Vår oppførsel … vår ytelse … kan måles og danner grunnlag for hvordan andre vil evaluere oss.

«Noen  mennesker bruker sin egen smerte som en unnskyldning for å skade andre.»
Roland Merullo

Ved å tenke på problemer annerledes åpner vi et helt nytt utvalg av mulige alternativer.  Kanskje vi kan forsiktig forklare til søsteren vår at vi vil leke med henne om noen få minutter, eller kanskje vi kan inkludere henne i leken vår? Å ha flere alternativer tilgjengelig gir oss flere muligheter til å oppføre oss i samsvar med verdiene og prinsippene våre.

Når vi gir slipp på følelsene  som springer ut fra det vi tenker, åpner vi en bredere palett av mulige utfall … utfall som ikke er preget av følelser, men basert på hvem vi velger å være som mennesker.

«De vakreste menneskene vi har kjent er de som har kjent nederlag, kjent lidelse, kjent kamp, ​​kjent tap, og har funnet veien ut av dypet. Disse menneskene har en takknemlighet, en følsomhet og en forståelse av livet som fyller dem med medfølelse, mildhet og en dypt kjærlig bekymring. Vakre mennesker skjer ikke bare.»
Elisabeth Kubler-Ross

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Sorg – Lettelse

Denne bloggen skrev jeg for flere år siden. Kjenner at jeg skal dele den på nytt med deg i dag.

Merket så sterkt nærværet ditt da jeg var ute og kjørte i formiddag. Måtte snu meg for å se om du satt i bilen.  Du var der selvsagt ikke, men det var energiene dine.

Sender deg varme healende energier og vit at du er elsket.

«I dag kjende eg
at eg hadde laga eit godt dikt.
Fuglane kvitra i hagen då eg kom ut,
og soli stod blid yver Bergahaugene.»
Olav H. Hauge

Har du kjent lettelse når du egentlig føler at du burde kjenne sorg, anger eller skuffelse. Du forventet  å ha en hvilken som helst vond følelse, og så er det rett og slett lettelse du opplever i stedet.

Jeg har opplevd det slik noen ganger. De vonde følelsene er der, men overskygges av lettelsen som har invadert sansene mine og forvist det vonde til en liten krok innerst inne i bevisstheten min.

 

I dag kjenner jeg veldig sterkt på denne følelsen. Den vinner over de tunge og vonde  følelsene som er fulle av savn. I stedet fylles hjertet mitt med takknemlighet og undring. En takknemlighet for at jeg har evne til å oppleve  så mange følelser, alt fra mørke til lys, fra savn til glede og ikke minst at frykten fortrenges av kjærligheten.

«Vær tålmodig med alt det uløste i ditt hjerte.
Prøv å elske spørsmålene i seg selv
Som lukkede rom og som bøker skrevet på en fremmed tunge.
Søk ikke svarene nå som ikke kan bli gitt, fordi du ikke ville være i stand til å leve med dem.
Poenget er at Alt skal få leve
Lev spørsmålene Nå
Kanskje vil du da, gradvis, uten å legge merke til det
En dag i det fjerne
leve med inn i svaret.»
Reiner Marie Rilke

Før hadde jeg dårlig samvittighet fordi jeg opplevde lettelse når alle forventet at jeg skulle sørge. Selvsagt sørget jeg, men sorgen var som en bakgrunnskulisse for lettelsen. Eller som rammen rundt et bilde som bobler over av glede og håp.

 

«Hva mener du,» tenker du kanskje. Det går da ikke an å ha to så ulike følelser på en gang.Tenk etter, så tror jeg sikkert at du også har opplevd denne tosigheten og konflikten mellom å kjenne deg lettet og det du mener deg forpliktet til å føle.

For meg er følelsen veldig kjent. Den dukker opp når jeg har levd under press over tid. Situasjonen er fastlåst og jeg finner ingen vei ut, eller en god løsning på det som plager meg.  Jeg kan ikke av samvittighetsgrunner, pliktfølelse eller hjertegrunner forlate situasjonen, men jeg ønsker meg bort fra den. I alle fall alle de følelsesmessige belastningene situasjonen gir.  Med andre ord er situasjonen jeg opplever tøff og umulig å komme meg ut av uten å gå på akkord med meg selv og det jeg tror på og står for.

«Farge i seg selv er en grad av mørket.
… Lys og mørke, klarhet og mulm, eller hvis et mer generelt uttrykk er å foretrekke, lys og dets fravær, er nødvendig for produksjon av farge … Farge i seg selv er en grad av mørket.»
Goethe

 

Jeg forstår mer og mer at lettelsen kommer når noe dypt, sårt og konfliktfylt får en ende, ofte gjennom død, brudd eller andre omstendigheter som jeg ikke har styring på. Det kan skje når jeg har levd på akkord med den jeg er fordi jeg ikke klarer å forlate noe som jeg innerst inne vet at jeg burde ha forlatt for lenge siden. Og så kommer hjelpen og frigjøringen  i form av lettelse fordi det er over. Noe utenfor meg selv har løst meg fra forpliktelsene jeg har vært lenket til gjennom følelsene mine.

Andre ganger har jeg viklet meg inn i noe som jeg ikke ved egen hjelp klarer å komme meg ut av. Det sliter meg ut, samtidig som det gir meg stor glede og tilfredstillelse. Andre livsområder forsømmes fordi jeg ikke har krefter til noe annet. Det har bundet meg til seg som om jeg var lenket til det, og aldri kunne komme fri.

«Gaven fra livet er å pakke ut dets daglige overraskelser og virkelig nyte dem.»
Gigi Galluzzo

Og så brytes lenkene ……

Det kan være jobb, relasjoner, helse, økonomi eller eiendeler.

Noen ganger er det så enkelt som at lettelsen kommer fordi en jeg er glad i, får slippe fri fra et vondt og smertefullt liv. Det kjennes særlig sterk når jeg har vært ansvarlig for omsorgen. Det betyr ikke at jeg ikke elsker han/henne. Faktisk kan lettelsen min være en naturlig følge av kjærligheten jeg kjenner så sterkt på.

«Spillet du oppfant vil knuse hjertet ditt. Spillet av «hvis bare».
Ingen kommer tilbake fra de døde. Og uansett hvor tynn eller feit du er, er du der, akkurat der. Se deg selv? Det er deg. Du er den samme du. Smerten forsvinner ikke med mindre du ser den inn i øynene og snakker med den. Den går ikke bort ved  bestikkelser. Spillet virker ikke. Spillet suger.
Det er ikke noe spill.
Du må gjøre det fordi du elsker det.»
Jennifer Pastiloff

Ved siden av lettelse kan nummenhet, forvirring, frykt, skyld, og sinne være noen av følelsene jeg kjenner på. Noen ganger følger disse følelsene etter hverandre.  Andre ganger er de der samtidig.

Tristhet

Jeg forventer å føle meg trist når noe vondt skjer, men jeg kan bli overrasket over hvor overveldende dybden av tapfølelsen er. Det er naturlig å føle meg trist når jeg mister noe jeg er glad i. Tross alt, er det noe jeg har satt pris på som er borte. For meg var det veldig spesielt da den siste av foreldrene mine døde. Å bli en «voksen foreldreløs» var en svært smertefull overgang.

Eller jeg kan kjenne meg trist fordi det som er borte ikke ble slik jeg hadde drømt om at det skulle ha vært.

 

Anger

Tap og død kan bringe vonde følelser til overflaten. Alt sinnet som jeg skulle ha tatt ut før hendelsen, kommer som troll i eske til overflaten. Eller når noen forlater meg så altfor tidlig og lar meg være igjen med alt ansvaret. For meg har det vært godt og finne inn til årsakene for sinnet mitt  og forsone meg med dem. Det er ikke en enkel prosess, fordi jeg må forsone meg med så mange vonde opplevelser og unnlatelser ved og i meg selv.

Det menneskelige hjertet har en måte å gjøre seg selv stort igjen, selv etter at det har blitt knust i en million biter.»
Robert James Waller

 

Skyld

Når et forhold er steinete, fjernt eller ambivalent, er det lett å kjenne meg skyldig når forholdet er over. Jeg skulle så gjerne ha sagt noe jeg  ønsket å si, men aldri gjorde, eller jeg ønsket at jeg kunne gjøre usagt sårende ord. Jeg kan også tenke at jeg ikke har vært nok tilstede, At jeg har tenkt for mye på meg selv, og glemt den som nå er borte sine behov for å bli sett.

Å arbeide meg gjennom slike følelser er avgjørende for at jeg skal klare å gå tilbake til livet med mot og  en frydefull forventning. For det er jo det jeg så gjerne vil.

Konflikter

Konflikter oppstår ofte når  en situasjon endres. Mennesker kan stå steilt mot hverandre. Det er viktig å ikke glemme  å oppmuntre til en åpen kommunikasjon når alt er på det mest stressende. Andre ganger vil slike vonde opplevelser, selv om vi har stått langt fra hverande, føre oss nærmere sammen. Det er alltid opp til  hver enkelt av oss hvordan vi velger å reagere på slike konflikter. Det nytter ikke å skylde på andre. Jeg har alltid et stort ansvar for å løse den aktuelle konflikten eller situasjonen ved å komme de andre i møte.

«Praktisere tilgivelse er vårt viktigste bidrag til helbredelse av verden.»
Marianne Williamson

 

Støtte

Uansett hvordan jeg opplever situasjonen jeg er i, hjelper det å søke støtte og forståelse fra andre. Når jeg åpent viser hvordan jeg har det, kommer andre meg i møte og viser meg omsorg. Min erfaring er at er jeg unnvikende om det som fyller meg, trekker andre seg mer og mer bort fra meg. Jeg forstår gjerne ikke hvorfor når det skjer. I ettertid, ser jeg tydelig, at det var min egen forvirring og uvillighet til å stå frem som den jeg var med alle mine ulike følelser  som var årsaken. Det gjorde andre utrygge, og dermed trakk de seg unna meg.

«Såret er stedet der lyset kommer inn.»
Rumi

Når jeg har mistet en kjær har jeg  opplevd at andre ikke fullt erkjenner tapet mitt. Som kultur, verdsetter vi ikke nok eldre eller mennesker som sliter med livet, ofte fulle av angst for å leve. Vi ser dem som noen som har gått ut på dato eller er en hemsko for oss. I stedet kunne vi sett dem som en kilde til stor visdom, erfaring og kjærlighet.

Og så sier vi: «Vær glad hun levde et langt og rikt liv» eller «Det var ikke liv laga lenger. Han taklet ikke livet.» Det hadde kjentes bedre om vi sa; «Hun var en spesiell person og ditt forhold til henne må ha betydd mye for deg. Jeg er lei meg over tapet ditt» eller «Han hadde så mange gode egenskaper. Du må savne han sårt.»

«Noen mennesker ser arr, og det er å bli såret de husker. For meg er arr bevis på det faktum at det finnes  helbredelse.»
Linda Hogan

Jeg trekker meg bort fra de som prøver å bedømme følelsene mine eller enda verre, prøver å ta dem bort fra meg. Å dele smerten min med andre vil ikke få den til å forsvinne, men over tid gjøre den mer utholdelig. Å strekke meg ut og be om hjelp, kobler meg til andre mennesker og styrker båndene av kjærlighet som gjør livet verdt å leve.

Hvile

Alle disse følelesene som farer gjennom meg gjør meg trett og sliten. Evnen min til å tenke klart og ta avgjørelser blir lett svekket. Jeg trenger rett og slett tid til hvile og avkobling.

Jeg finner alltid tilbake til meg selv og den indre styrken min ved å være for meg selv i naturen. Det er nødvendig å fokusere på livet og ikke bare på alt jeg har mistet. I slike stunder kommer jeg nærmere alt jeg står for og tror på. Jeg henter styrke i en urokkelig tro på at jeg alltid er ivaretatt av Guds uendelige kjærlighet.

 

Finne mening

Jeg har tatt meg selv i å spørre «Hvorfor måtte dette skje nå?» eller «Hva skjer med det som er borte?» Og ikke minst «Hvordan skal jeg klare meg nå eller takle livet uten han eller henne…..» Denne søken etter meningen med livet er nødvendig for at jeg skal finne tilbake til kraften min. Ellers er alt så tomt og meningsløst. Det er ikke alltid at jeg finner definitive svar. Men hva er vel mer viktig enn at jeg gir meg selv muligheten til å tenke og føle meg gjennom det som skjedde. Det er kun slik jeg finner inn til kraften min, og opplever at jeg eier alt som trengs i meg selv.

«For det er to typer tilgivelse i verden: den du praktiserer fordi alt egentlig er rett, og det som var før er helbredet. Den andre typen tilgivelse praktiserer du fordi noen trenger desperat å bli tilgitt, eller fordi du trenger like mye til å tilgi dem, for et hjerte kan gripe fatt i gamle sår og gå sur som melk over dem.»
Catherynne M. Valente

Verdsette minnene

For meg er minnen verdifulle skatter som jeg gjerne deler med andre. Uansett hvor vanskelig  det var, finnes det alltid minner som er gode og verdifulle  å ta vare på. Minnene kan kan få meg til å le eller gråte, men i begge tilfeller, er de en varig og viktig del av forholdet jeg hadde til det som er borte.

Forsoning

For å leve og elske på nytt, må jeg sørge. Jeg vil ikke leges med mindre jeg tillater meg selv å åpent uttrykke det jeg føler. Selv om den mest fremtredende følelsen er lettelse, finnes de andre følelsene der også som er viktige å forstå og bearbeide.

 

Å forsone meg med det som skjedde tar tid. Det er en prosess, en prosess som er forskjellig for hver og en av oss.

«Det er ingen hendelse, men noe som forandrer livet mitt for alltid.»

Det styrker meg som menneske og gjør meg mer i stand til å forstå og hjelpe andre. Jeg har lært å kjenne dybdene og intensiteten i følelsene mine og hvordan de kan løfte meg opp og la meg gå videre som et bedre og sterkere menneske.

«Frustrasjon og kjærlighet kan ikke eksistere på samme sted til samme tid, så forhold deg til virkeligheten og begynn å gjøre det du helst vil gjøre i livet. Elsk livet ditt. Alt sammen. Selv den tunge dritten som skjedde med deg da du var 8. Det hele var og er perfekt. »
Jason Mraz

 

Det finnes alltid en ny begynnelse

Det handler ikke om å begynne godt eller dårlig. Det som er viktig er å bare  begynne. Det handler om å fjerne meg fra det konfliktfylte, det irrelevante og kompliserte for  å finne de vakre, ofte skjulte konturene av det som er viktig og nødvendig for meg.

Begynnelser er vanskelige, og det at jeg nøler er et godt, alltid tilstedeværende mål på motviljen jeg har mot å ta det første, modige skrittet for å gjenvinne lykken. Når jeg tar et nytt steg fører det alltid til en slags særegen forenkling av det som har vært.

Og jeg oppdager at store deler av meg har handlet ut fra gamle inngrodd mønstre uten engang å være klar over dem. Jeg ser dem tydelig, men vet ikke helt hva jeg skal gjøre med dem.  Det kjennes som en indre propp, der de delene av meg som er redd for å delta eller ikke har noe å tilby, gir slipp, med alle sine traumer, og ser med vantro på  dette nye, mindre kompliserte meg,  stige frem. Det nye meg som er fullt av uendelige muligheter.

«Hvis du bare kommuniserer, kan du gjøre det godt. Men hvis du kommuniserer med kjærlighet, kan du skape mirakler.»

 

Det er alltid vanskelig å forstå og tro at jeg er modig nok til å  ta det første skrittet selv om det er nær meg. Det er nærmere enn jeg kan  forestille meg. Jeg vet faktisk, allerede hva det er, og at steget er enklere og mer fundamentalt enn jeg hadde trodd.

Det er derfor jeg så ofte ønsker at det var mer komplisert.  At jeg var full av  blindende frykt, med horisonten trygt i det fjerne, steget lenger enn det trenger å være, og svaret trygt gjemt i det umulige… Da hadde jeg ikke trengt å  ta det første skrittet.

Tenk hva jeg hadde gått glipp av da ……

Jeg våger  å vedkjenne meg at jeg føler stor lettelse. Samtidig er sorgen der med alle sine avskygninger og forvirrende følelser, tanker og minner.

Ved å kjenne på det alt sammen, tar jeg det første famlende skrittet mot et nytt liv, mot helbredelse.

«Våre sår er ofte åpningene til den beste og vakreste delen av oss.»
David Richo

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Ut av villsporet

«Kjærligheten gir aldri opp.»
1 Kor 13: 7

Det er en sannhet som har gått opp for meg mer og mer i det siste.

Jeg må ha tillit til livet.
Uansett hvor dyp avgrunnen synes å være, eller hvor sterk stormen jeg står overfor er, kan alt forandre seg til det bedre på en dag, på et øyeblikk eller umiddelbart. Det gjelder å holde fast og vite at det jeg strever så med vil gå over. Det vil bli til velsignelse.

Lenge har jeg følt at alt jeg står for, alt jeg har oppnådd var ved å rakne. Jeg som trodde at de voldsomme stormene var over for å gi rom for et varmere og mildere klima. Slik har det ikke vært dessverre.  Mitt indre føltes som et eneste stort kaosområde, så langt fra fred som det nesten går ann å komme.

Jeg var nær ved å miste fotfestet og troen på at drømmene mine noensinne ville gå i oppfyllelse. Jeg forbannet meg selv og min egen intuisjon. Jeg forbannet veilederne mine og deres råd. Ingenting stemte lenger. Hvordan kunne jeg ha satset så mye på noe som var rent oppspinn uten rot i virkeligheten. Ja, tenk, slik tenkte jeg.

Følelsene min var et eneste sammensurium av negativitet og håpløshet. Fortvilelse og raseri over å være så prisgitt følelser som jeg ikke ville ha. Det var ved å knuse meg.

Jeg visste bare at slik ville jeg ikke ha det. Men hvordan komme meg ut av alt dette vonde? I teorien forsto jeg det, men veien frem til å sette kunnskapen ut i handling var lang.  På en måte hadde jeg gitt opp. Nesten uten å vite det hadde jeg gradvis forlatt meg selv til fordel for ytre stimuli. Jeg var blitt åndelig lat uten å forstå det.

Blikket mitt var ikke rettet innover, men utover …. mot en uendelighet av distraksjoner. Jeg fylte sinnet mitt med negative stimuli og lot være å ta vare på den indre stillheten som jeg så sårt trengte. Det som fylte meg var dårlige tv- serier, usunn mat, negative mennesker og et negativt pessimistisk tenkesett. Jeg stolte ikke på intuisjonen min lenger og gjorde meg dermed avhengig av andres råd. Jeg brukte andre mennesker som krykker og klamret meg til dem for det minste lille skritt jeg tok. Og selvforakten bare vokste og vokste, fordi jeg visste at jeg var på feil spor.

«Noen ganger, det skumleste du noensinne kan  gjøre er å stole på at Gud kjemper slagene du ikke lenger kan kjempe.»
Shannon L. Alder

Jeg ble mer og mer lei meg, og sintere og sintere på meg selv. Men jeg gjorde ingenting med det.

Så endret alt seg.

Det er vanskelig å beskrive hva som skjedde. Det kjentes som jeg var ved et nullpunt. Lenger ned kom jeg ikke og veien opp var eneste utvei. Selvoppholdelsesdriften tok over og jeg gjorde det jeg burde ha gjort for lengst.

Jeg begynte å lytte innover igjen og kvittet meg med de ytre rådgiverne. Med andre ord kastet jeg krykkene til fordel for egne ferdigheter. Det jeg til min store glede og forundring oppdaget var at jeg fortsatt kunne «fly».

Hvordan kunne det ha skjedd at jeg kom så ut av kurs? Ren latskap er den eneste forklaringen jeg kan komme opp med. Eller kanskje det var tap av fokus. Fokuset mitt gled gradvis over, bort fra det som var viktig for meg. Jeg hadde mistet håpet og troen på at livet ville meg vel, uten at jeg forsto det. Det som fylte meg var negativitet og en forbitrelse over at jeg aldri skulle  få oppleve det jeg drømte om. Jeg var rett og slett disillusjonert fordi drømmene mine ikke syntes å realisere seg. Jeg hadde sluttet å tro på kjærligheten, at alt håp var ute.

Så feil jeg tok.

For å kunne leve sant og ekte trenger jeg å kjenne mitt eget indre. Våge å møte de ulike følelsene mine som venner. Venner som besøker meg for å gi meg viktig informasjon. Svarene jeg trenger finner jeg inne i meg, ikke gjennom andres velmente eller selvforherligende råd. For å leve i pakt med det som er sant og ekte for meg, trenger jeg ro og tid for meditasjon. Tid for refleksjon og stillhet. Ikke la meg distrahere av for mye ytre støy.

Det var dette jeg hadde glemt.

Jeg lytter igjen til stillheten i mitt indre og finner  svar, magiske svar. Stadig skjer det noe som viser meg at jeg er på rett vei og at jeg er ivaretatt. Det gjør meg trygg, og jeg trenger ikke lenger bekreftelse fra andre på det jeg gjør og er. Jeg tilgir meg selv og elsker meg selv slik jeg er, ikke slik jeg tror at jeg burde være.

«Bak enhver klage er det en dyp personlig lengsel.»
John Gottman

Jeg oppdaget at følelsene er venner som viser meg vei.

Hør bare:

Bitterhet viser meg hvor jeg trenger å leges, hvor jeg fortsatt dømmer andre og meg selv.
Motvilje viser meg hvor jeg lever i fortiden og ikke tillater øyeblikket nå å være som det er.
Ubehag viser meg det jeg trenger å gi oppmerksomhet til nå, til det som skjer her og nå, at jeg har fått muligheten til å forandre meg, til å gjøre noe annerledes enn det jeg vanligvis gjør.
Sinne viser meg det jeg er lidenskapelig opptatt av, hvor grensene mine er og det jeg tror trenger å forandres rundt meg.
Skuffelse viser meg at jeg forsøkte, og ikke ga etter for apati og at jeg fortsatt bryr meg.
Skyld viser meg når jeg fortsatt lever etter andres forventninger.
Skam viser meg at jeg lever etter andres tro om hvem jeg skal være, eller hvem jeg er og at jeg trenger å koble meg til meg selv igjen.
Engstelse viser meg at jeg trenger å våkne opp, akkurat nå, og at jeg trenger å være tilstede her og nå, at jeg sitter fast i fortiden og lever i frykt for fremtiden.
Tristhet viser meg dybden i følelsene mine, dybden i hvor mye jeg bryr om andre og om verden.

Hver følelser har en bestemt funksjon, et bestemt formål, og viser meg til en bestemt handling slik at den kan gå videre og gjøre plass for neste følelse, neste tanke og den neste ideen. 

En sunn følelse oppstår bare når den er nødvendig. Den endrer seg i respons til   omgivelsene, og den forsvinner gjerne når den har vist meg et problem og hvor det hører hjemme.

«Hele mitt liv har jeg trodd at jeg trengte noen til å gjøre meg hel, nå vet jeg at jeg trenger å tilhøre meg selv.»
Sue Monk Kidd

Men tenk, det er noe som ikke forsvinner og det er ekte kjærlighet. For meg er det en åpenbaring. Jeg som skammet meg slik over å holde fast ved den. Jeg som mistet troen på meg selv fordi jeg ikke kunne gi slipp på den. Nå takker jeg for at den fortsatt er ved min side og omslutter meg med sin varme, magiske berøring.

Når følelser ofte gjentar seg selv, eller vises med samme intensitet om og om igjen, så er noe galt. Da er det noe jeg ikke har oppfattet i budskap som følelsene formidler til meg.

Ekte kjærlighet er et evigvarende løfte som gjentar seg i det uendelige gjennom livet og etter døden. Kjærligheten vokser eller avtar ikke som følge av omgivelsene rundt meg. Den endrer seg ikke med skiftende vinder.

Kjærlighet er ikke en følelse; den oppfører seg ikke  som følelser gjør. Ekte kjærlighet er i en kategori for seg selv.

Det jeg har lært å likestille med kjærlighet- lengsel, fysisk tiltrekning, delte hobbyer, begjær,  lidenskaper  osv. – det endrer seg og svinger slik følelser gjør. Det er ikke kjærlighet, fordi kjærligheten er helt stabil og helt upåvirket av  følelser. Når jeg virkelig elsker, kan jeg oppleve et utall av frittflytende humørtilstander og ulike intense følelser, inkludert frykt, sinne, hat, sorg og skam mens jeg fortsetter å elske. Kjærligheten er ikke det motsatte av frykt, eller sinne eller andre følelser. Kjærligheten er mye, mye dypere enn som så.

Ekte kjærlighet leker ikke med andres hjerter, og den er ikke avhengig av det jeg kan få ut av den eller projisere over på andre. Ekte kjærlighet er en bønn og et udødelig løfte: en urokkelig hengivenhet og dedikasjon til en annens hjerte. Følelser og begjær kan komme og gå som de vil, og forhold kan endre seg på mange måter, men ekte kjærlighet svekkes aldri. Ekte kjærlighet tåler alle følelser, og den overlever traumer, svik, skilsmisse og død.

«I ekte kjærlighet ønsker du at den andre personen skal ha det bra. I romantisk kjærlighet, ønsker du å eie den andre personen.»
Margaret Anderson

Sannheten om kjærligheten er dette: Kjærligheten er konstant. Kjærligheten begrenser seg ikke bare til romantiske relasjoner. Kjærligheten er overalt; i en klem fra et barn,  i vindens hvisking, i en fugls vakre sang, i bekymring for en venn, et smil fra en fremmed, et dyrs hengivenhet, osv. 

Når jeg har gått meg vill, og ikke klarer å finne kjærligheten noe sted, lytter jeg faktisk til kjærlighet i menneskelig språk, i stedet for å lytte til kjærlighetens språk.  Kjærlighet er konstant; den er ikke en følelse.

Jeg kan bli rasende på menneskene jeg elsker, skremt av dem, og  skuffet over dem, men kjærligheten forsvinner aldri. Uansett hva som skjer vil jeg ikke slutte å elske.

 Kjærlighet, for meg lever på et langt dypere nivå enn følelser, og på det dype og rike stedet som er hjertet mitt, har ikke ord stor mening. Så jeg lar alle ordene om kjærlighet bli til en magisk stillhet. Til stillheten i mitt eget hjerte. Slik går jeg videre fylt av denne stille, men uttrykksfulle kjærligheten som aldri forlater meg. Den omslutter meg og sprer seg som ringer i vannet til alt rundt meg. Den fortryller med sin uselviske storhet og samtidig beskjedne fremtoning. Magi, intet mindre.

Jeg er endelig på vei ut i lyset igjen,  rik på erfaringene mørket ga meg. Er det ikke magisk at det som var så tungt og vanskelig kan bli min største lærdom og veiviser.

Jeg tror fortsatt på kjærligheten og dens evigvarende, omsluttende løfte.

Det er den jeg har funnet igjen når jeg minst av alt forventet å finne den. Jeg fant den dypt inne i mitt eget hjerte. Tenk at jeg egentlig aldri hadde mistet den. Er det ikke magisk!

«Når vi mistet noe verdifullt, og vi har lett og lett og fortsatt ikke kunnet finne det, så  trenger vi ikke å være helt knust. Vi har fortsatt den siste biten av komfort, tenker  at en dag, når vi vokser opp, og vi er fri til å reise rundt i landet, kan vi alltid gå og finne det i Norfolk … Og det er derfor mange år senere, den dagen Tommy og jeg fant en  kopi av det jeg mistet i en by på Norfolk-kysten, at vi begge tenkte at det var ganske morsomt. Vi følte begge dypt inne i oss et sug, det gamle ønsket om å igjen tro på noe som en gang var nær våre hjerter.»
Kazuo Ishiguro

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Fred og sorg

 

Denne bloggen skrev jeg for flere år siden. Kjenner at den skal deles på nytt i dag:

«I dag kjende eg
at eg hadde laga eit godt dikt.
Fuglane kvitra i hagen då eg kom ut,
og soli stod blid yver Bergahaugene.»
Olav H. Hauge

Har du kjent lettelse når du egentlig føler at du burde kjenne sorg, anger eller skuffelse. Du forventet  å ha en hvilken som helst vond følelse, og så er det rett og slett lettelse du opplever i stedet.

Jeg har opplevd det slik noen ganger. De vonde følelsene er der, men overskygges av lettelsen som har invadert sansene mine og forvist det vonde til en liten krok innerst inne i bevisstheten min.

 

I dag kjenner jeg veldig sterkt på denne følelsen. Den vinner over de tunge og vonde  følelsene som er fulle av savn. I stedet fylles hjertet mitt med takknemlighet og undring. En takknemlighet for at jeg har evne til å oppleve  så mange følelser, alt fra mørke til lys, fra savn til glede og ikke minst at frykten fortrenges av kjærligheten.

«Vær tålmodig med alt det uløste i ditt hjerte.
Prøv å elske spørsmålene i seg selv
Som lukkede rom og som bøker skrevet på en fremmed tunge.
Søk ikke svarene nå som ikke kan bli gitt, fordi du ikke ville være i stand til å leve med dem.
Poenget er at Alt skal få leve
Lev spørsmålene Nå
Kanskje vil du da, gradvis, uten å legge merke til det
En dag i det fjerne
leve med inn i svaret.»
Reiner Marie Rilke

Før hadde jeg dårlig samvittighet fordi jeg opplevde lettelse når alle forventet at jeg skulle sørge. Selvsagt sørget jeg, men sorgen var som en bakgrunnskulisse for lettelsen. Eller som rammen rundt et bilde som bobler over av glede og håp.

 

«Hva mener du,» tenker du kanskje. Det går da ikke an å ha to så ulike følelser på en gang.Tenk etter, så tror jeg sikkert at du også har opplevd denne tosigheten og konflikten mellom å kjenne deg lettet og det du mener deg forpliktet til å føle.

For meg er følelsen veldig kjent. Den dukker opp når jeg har levd under press over tid. Situasjonen er fastlåst og jeg finner ingen vei ut, eller en god løsning på det som plager meg.  Jeg kan ikke av samvittighetsgrunner, pliktfølelse eller hjertegrunner forlate situasjonen, men jeg ønsker meg bort fra den. I alle fall alle de følelsesmessige belastningene situasjonen gir.  Med andre ord er situasjonen jeg opplever tøff og umulig å komme meg ut av uten å gå på akkord med meg selv og det jeg tror på og står for.

«Farge i seg selv er en grad av mørket.
… Lys og mørke, klarhet og mulm, eller hvis et mer generelt uttrykk er å foretrekke, lys og dets fravær, er nødvendig for produksjon av farge … Farge i seg selv er en grad av mørket. »
Goethe

 

Jeg forstår mer og mer at lettelsen kommer når noe dypt, sårt og konfliktfylt får en ende, ofte gjennom død, brudd eller andre omstendigheter som jeg ikke har styring på. Det kan skje når jeg har levd på akkord med den jeg er fordi jeg ikke klarer å forlate noe som jeg innerst inne vet at jeg burde ha forlatt for lenge siden. Og så kommer hjelpen og frigjøringen  i form av lettelse fordi det er over. Noe utenfor meg selv har løst meg fra forpliktelsene jeg har vært lenket til gjennom følelsene mine.

Andre ganger har jeg viklet meg inn i noe som jeg ikke ved egen hjelp klarer å komme meg ut av. Det sliter meg ut, samtidig som det gir meg stor glede og tilfredstillelse. Andre livsområder forsømmes fordi jeg ikke har krefter til noe annet. Det har bundet meg til seg som om jeg var lenket til det, og aldri kunne komme fri.

«Gaven fra livet er å pakke ut dets daglige overraskelser og virkelig nyte dem.»
Gigi Galluzzo

 

Og så brytes lenkene ……

Det kan være jobb, relasjoner, helse, økonomi eller eiendeler.

Noen ganger er det så enkelt som at lettelsen kommer fordi en jeg er glad i, får slippe fri fra et vondt og smertefullt liv. Det kjennes særlig sterk når jeg har vært ansvarlig for omsorgen. Det betyr ikke at jeg ikke elsker han/henne. Faktisk kan lettelsen min være en naturlig følge av kjærligheten jeg kjenner så sterkt på.

«Spillet du oppfant vil knuse hjertet ditt. Spillet av «hvis bare».
Ingen kommer tilbake fra de døde. Og uansett hvor tynn eller feit du er, er du der, akkurat der. Se deg selv? Det er deg. Du er den samme du. Smerten forsvinner ikke med mindre du ser den inn i øynene og snakker med den. Den går ikke bort ved  bestikkelser. Spillet virker ikke. Spillet suger.
Det er ikke noe spill.
Du må gjøre det fordi du elsker det.»
Jennifer Pastiloff

 

Ved siden av lettelse kan nummenhet, forvirring, frykt, skyld, og sinne være noen av følelsene jeg kjenner på. Noen ganger følger disse følelsene etter hverandre.  Andre ganger er de der samtidig.

Tristhet

Jeg forventer å føle meg trist når noe vondt skjer, men jeg kan bli overrasket over hvor overveldende dybden av tapfølelsen er. Det er naturlig å føle meg trist når jeg mister noe jeg er glad i. Tross alt, er det noe jeg har satt pris på som er borte. For meg var det veldig spesielt da den siste av foreldrene mine døde. Å bli en «voksen foreldreløs» var en svært smertefull overgang.

Eller jeg kan kjenne meg trist fordi det som er borte ikke ble slik jeg hadde drømt om at det skulle ha vært.

 

Anger

Tap og død kan bringe vonde følelser til overflaten. Alt sinnet som jeg skulle ha tatt ut før hendelsen, kommer som troll i eske til overflaten. Eller når noen forlater meg så altfor tidlig og lar meg være igjen med alt ansvaret. For meg har det vært godt og finne inn til årsakene for sinnet mitt  og forsone meg med dem. Det er ikke en enkel prosess, fordi jeg må forsone meg med så mange vonde opplevelser og unnlatelser ved og i meg selv.

Det menneskelige hjertet har en måte å gjøre seg selv stort igjen, selv etter at det har blitt knust i en million biter.»
Robert James Waller

 

Skyld

Når et forhold er steinete, fjernt eller ambivalent, er det lett å kjenne meg skyldig når forholdet er over. Jeg skulle så gjerne ha sagt noe jeg  ønsket å si, men aldri gjorde, eller jeg ønsket at jeg kunne gjøre usagt sårende ord. Jeg kan også tenke at jeg ikke har vært nok tilstede, At jeg har tenkt for mye på meg selv, og glemt den som nå er borte sine behov for å bli sett.

Å arbeide meg gjennom slike følelser er avgjørende for at jeg skal klare å gå tilbake til livet med mot og  en frydefull forventning. For det er jo det jeg så gjerne vil.

Konflikter

Konflikter oppstår ofte når  en situasjon endres. Mennesker kan stå steilt mot hverandre. Det er viktig å ikke glemme  å oppmuntre til en åpen kommunikasjon når alt er på det mest stressende. Andre ganger vil slike vonde opplevelser, selv om vi har stått langt fra hverande, føre oss nærmere sammen. Det er alltid opp til  hver enkelt av oss hvordan vi velger å reagere på slike konflikter. Det nytter ikke å skylde på andre. Jeg har alltid et stort ansvar for å løse den aktuelle konflikten eller situasjonen ved å komme de andre i møte.

«Praktisere tilgivelse er vårt viktigste bidrag til helbredelse av verden.»
Marianne Williamson

 

Støtte

Uansett hvordan jeg opplever situasjonen jeg er i, hjelper det å søke støtte og forståelse fra andre. Når jeg åpent viser hvordan jeg har det, kommer andre meg i møte og viser meg omsorg. Min erfaring er at er jeg unnvikende om det som fyller meg, trekker andre seg mer og mer bort fra meg. Jeg forstår gjerne ikke hvorfor når det skjer. I ettertid, ser jeg tydelig, at det var min egen forvirring og uvillighet til å stå frem som den jeg var med alle mine ulike følelser  som var årsaken. Det gjorde andre utrygge, og dermed trakk de seg unna meg.

«Såret er stedet der lyset kommer inn.»
Rumi

Når jeg har mistet en kjær har jeg  opplevd at andre ikke fullt erkjenner tapet mitt. Som kultur, verdsetter vi ikke nok eldre eller mennesker som sliter med livet, ofte fulle av angst for å leve. Vi ser dem som noen som har gått ut på dato eller er en hemsko for oss. I stedet kunne vi sett dem som en kilde til stor visdom, erfaring og kjærlighet.

Og så sier vi: «Vær glad hun levde et langt og rikt liv» eller «Det var ikke liv laga lenger. Han taklet ikke livet.» Det hadde kjentes bedre om vi sa; «Hun var en spesiell person og ditt forhold til henne må ha betydd mye for deg. Jeg er lei meg over tapet ditt» eller «Han hadde så mange gode egenskaper. Du må savne han sårt.»

«Noen mennesker ser arr, og det er å bli såret de husker. For meg er arr bevis på det faktum at det finnes  helbredelse.»
Linda Hogan

 

Jeg trekker meg bort fra de som prøver å bedømme følelsene mine eller enda verre, prøver å ta dem bort fra meg. Å dele smerten min med andre vil ikke få den til å forsvinne, men over tid gjøre den mer utholdelig. Å strekke meg ut og be om hjelp, kobler meg til andre mennesker og styrker båndene av kjærlighet som gjør livet verdt å leve.

Hvile

Alle disse følelesene som farer gjennom meg gjør meg trett og sliten. Evnen min til å tenke klart og ta avgjørelser blir lett svekket. Jeg trenger rett og slett tid til hvile og avkobling.

Jeg finner alltid tilbake til meg selv og den indre styrken min ved å være for meg selv i naturen. Det er nødvendig å fokusere på livet og ikke bare på alt jeg har mistet. I slike stunder kommer jeg nærmere alt jeg står for og tror på. Jeg henter styrke i en urokkelig tro på at jeg alltid er ivaretatt av Guds uendelige kjærlighet.

 

Finne mening

Jeg har tatt meg selv i å spørre «Hvorfor måtte dette skje nå?» eller «Hva skjer med det som er borte?» Og ikke minst «Hvordan skal jeg klare meg nå eller takle livet uten han eller henne…..» Denne søken etter meningen med livet er nødvendig for at jeg skal finne tilbake til kraften min. Ellers er alt så tomt og meningsløst. Det er ikke alltid at jeg finner definitive svar. Men hva er vel mer viktig enn at jeg gir meg selv muligheten til å tenke og føle meg gjennom det som skjedde. Det er kun slik jeg finner inn til kraften min, og opplever at jeg eier alt som trengs i meg selv.

«For det er to typer tilgivelse i verden: den du praktiserer fordi alt egentlig er rett, og det som var før er helbredet. Den andre typen tilgivelse praktiserer du fordi noen trenger desperat å bli tilgitt, eller fordi du trenger like mye til å tilgi dem, for et hjerte kan gripe fatt i gamle sår og gå sur som melk over dem.»
Catherynne M. Valente

Verdsette minnene

For meg er minnen verdifulle skatter som jeg gjerne deler med andre. Uansett hvor vanskelig  det var, finnes det alltid minner som er gode og verdifulle  å ta vare på. Minnene kan kan få meg til å le eller gråte, men i begge tilfeller, er de en varig og viktig del av forholdet jeg hadde til det som er borte.

Forsoning

For å leve og elske på nytt, må jeg sørge. Jeg vil ikke leges med mindre jeg tillater meg selv å åpent uttrykke det jeg føler. Selv om den mest fremtredende følelsen er lettelse, finnes de andre følelsene der også som er viktige å forstå og bearbeide.

 

Å forsone meg med det som skjedde tar tid. Det er en prosess, en prosess som er forskjellig for hver og en av oss.

«Det er ingen hendelse, men noe som forandrer livet mitt for alltid.»

Det styrker meg som menneske og gjør meg mer i stand til å forstå og hjelpe andre. Jeg har lært å kjenne dybdene og intensiteten i følelsene mine og hvordan de kan løfte meg opp og la meg gå videre som et bedre og sterkere menneske.

«Frustrasjon og kjærlighet kan ikke eksistere på samme sted til samme tid, så forhold deg til virkeligheten og begynn å gjøre det du helst vil gjøre i livet. Elsk livet ditt. Alt sammen. Selv den tunge dritten som skjedde med deg da du var 8. Det hele var og er perfekt. »
Jason Mraz

 

Det finnes alltid en ny begynnelse

Det handler ikke om å begynne godt eller dårlig. Det som er viktig er å bare  begynne. Det handler om å fjerne meg fra det konfliktfylte, det irrelevante og kompliserte for  å finne de vakre, ofte skjulte konturene av det som er viktig og nødvendig for meg.

Begynnelser er vanskelige, og det at jeg nøler er et godt, alltid tilstedeværende mål på motviljen jeg har mot å ta det første, modige skrittet for å gjenvinne lykken. Når jeg tar et nytt steg fører det alltid til en slags særegen forenkling av det som har vært.

Og jeg oppdager at store deler av meg har handlet ut fra gamle inngrodd mønstre uten engang å være klar over dem. Jeg ser dem tydelig, men vet ikke helt hva jeg skal gjøre med dem.  Det kjennes som en indre propp, der de delene av meg som er redd for å delta eller ikke har noe å tilby, gir slipp, med alle sine traumer, og ser med vantro på  dette nye, mindre kompliserte meg,  stige frem. Det nye meg som er fullt av uendelige muligheter.

«Hvis du bare kommuniserer, kan du gjøre det godt. Men hvis du kommuniserer med kjærlighet, kan du skape mirakler.»

 

Det er alltid vanskelig å forstå og tro at jeg er modig nok til å  ta det første skrittet selv om det er nær meg. Det er nærmere enn jeg kan  forestille meg. Jeg vet faktisk, allerede hva det er, og at steget er enklere og mer fundamentalt enn jeg hadde trodd.

Det er derfor jeg så ofte ønsker at det var mer komplisert.  At jeg var full av  blindende frykt, med horisonten trygt i det fjerne, steget lenger enn det trenger å være, og svaret trygt gjemt i det umulige… Da hadde jeg ikke trengt å  ta det første skrittet.

Tenk hva jeg hadde gått glipp av da ……

Jeg våger  å vedkjenne meg at jeg føler stor lettelse. Samtidig er sorgen der med alle sine avskygninger og forvirrende følelser, tanker og minner.

Ved å kjenne på det alt sammen, tar jeg det første famlende skrittet mot et nytt liv, mot helbredelse.

«Våre sår er ofte åpningene til den beste og vakreste delen av oss.»
David Richo

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Ny begynnelse

10830951_10204814433617229_2168443549291694872_o-kopi

«Begynnelser

Når hjertet er klar for en ny begynnelse, kan uforutsette ting dukke opp. Og på en måte, er dette akkurat hva en begynnelse gjør. Den er en åpning for overraskelser. Rundt intensjoner og handlinger i begynnelser, er det alltid spennende muligheter. Slike begynnelser har sitt eget sinn, og de inviterer og avslører nye gaver og ankomster i ens liv. Begynnelser er nye horisonter som ønsker å bli sett; de er ikke regresjoner eller gjentagelser. De vinner frem og blir fri fra grepet fra fortiden. Hva er den nye horisonten i deg som ønsker å bli sett?»

John O’Donohue

I det siste har det skjedd mye både i meg og rundt meg. Med det mener jeg både helsemessig og relasjonsmessig. Det er hendelser som jeg ikke kunne forutsett. Hendelser som påvirker meg negativt. Verdiene mine og gleden over livet blir utfordret atter en gang.

Jeg har vært gjennom harde tider før. Blitt sviktet av mennesker jeg stolte på. Blitt fordømt, og hatet. Mange ganger har jeg følt meg både ensom og fortapt. Jeg har ønsket å gi opp, men aldri lenge…. Andre ganger har jeg opplevd at oddsen i livet var for høy og jeg ble redd for å prøve , men aldri lenge … Jeg har likevel alltid tenkt at det som skjedde ikke kunne definere meg. Det hendte meg, ja, men det var ikke meg.

Fordi, ok, jeg mislyktes, men jeg reiste meg opp igjen. Når andre sviktet meg, valgte jeg likevel å ha tillit. De gangene jeg følte for å gi opp, fant jeg mot til å holde det gående en dag av gangen … Hvorfor? Fordi det var meg.

«Noen ganger må ting gå galt for å gå rett.»
 Sherrilyn Kenyon

15895467_10210889155001467_7531003225259225976_o

Jeg visste at jeg var sterk. Jeg kjente meg full av kjærlighet. Jeg opplevde at jeg mestret det som møtte meg.  Hvorfor skulle jeg la feilene mine definere meg? De gjorde meg  bare klokere, mer fleksibel og bedre. Jeg ville ikke la andres fordømmelse hindre meg fra å være meg. Jeg kjente meg både modig og levende. Så absolutt ikke redd for å være meg.

«De vakreste menneskene vi har kjent er de som har kjent nederlag, kjent lidelse, kjent kampen, kjent tap, og har funnet veien ut av dypet. Disse personene har en glede, en følsomhet, og en forståelse av livet som fyller dem med medfølelse, mildhet, og en dyp kjærlig omsorg. Vakre mennesker skjer ikke bare. »
Elisabeth Kübler-Ross

Motgang har blitt min hverdag atter en gang.  På ny blir jeg nødt til å hente frem styrken min og våge å tro på livet. Likevel, noe er annerledes. Jeg har alltid tatt utfordringene på strak arm og sett etter muligheter. Muligheter som jeg vet alltid finnes.

Nå er jeg bare sliten og forstår ikke hvordan jeg skal klare  å leve opp til min egen standard. Jeg orker ikke negative mennesker. Jeg orker ikke alltid være den som gir …. Faktisk drømmer jeg om å bli tatt vare på. Utrolig at jeg har slike tanker. Jeg som har brukt hele livet på å ta vare på andre, i alle fall har jeg forsøkt. Intensjonen har alltid vært rettet mot å bidra.

dscn2840-kopi-kopi

Nå drømmer jeg om å kunne dele alt dette vonde som hender og få trøst. Ikke bare være trøsteren. Slik har jeg aldri tenkt før og det forundrer meg. Det er så mye jeg ønsker å gjøre for menneskene rundt meg som sliter. Ikke fordømme, men  bare være der for dem. Og så orker jeg ikke ….

Hva er det jeg skal lære av dette? 

Takknemlighet er grunnlaget for alt godt. Det er hjørnesteinen i å leve et målrettet, givende, gledefylt liv. Takknemlighet aktiverer positive vibrasjoner.

Det er i min beste interesse å finne en måte å være takknemlig for alt som skjer selv om det i utgangspunktet er negativt. Ja, selv om jeg hater det, selv om det gjør meg gal, selv om jeg er helt berettiget i å hate det på grunn av hvordan det er.

Jeg må lære å ta imot. Jeg må lære å be om hjelp. Det er ikke galt å ikke orke mer enn jeg gjør. Hvorfor skal jeg da ha dårlig samvittighet for det?

Jeg kan ikke redde andre om de ikke vil gjøre en innsats selv. De har ansvar for eget liv, akkurat som jeg har ansvar for mitt liv.

«Tillit er som glass. Når det knuses vil det aldri bli som før igjen. Bare medfølende kjærlighet kan reparere skaden.»

dscn3960

Alle mennesker er der de velger å være, og det er ingenting galt med det. Vi har alle et uendelig potensiale uansett hvordan vi velger å leve livet vårt. Når vi er klar til å velge noe annet, vil vi skape det. For meg er dette en dyrekjøpt sannhet. Hvor ofte har jeg ikke forsøkt å redde noen som ikke ville reddes. Eller de ville reddes, men var ikke villige til å selv gripe fatt i problemene sine. Livet kommer ikke som en gavepakke, men som en utfordring vi må velge å ta. Som voksne hjelper det i alle fall ikke å skylde på andre.

Og for meg som ønsker å hjelpe, kan jeg bare hjelpe om mottakeren er klar til å motta, fordi han/hun har bestemt seg for selv å gjøre en innsats for å oppnå det  han/hun ønsker.

Jeg forstår at det er nødvendig å tilbringe tid alene og se på hva som skjer med meg når  jeg kjenner meg sliten og  oppgitt. Oppgitt over det som skjer rundt meg.  Ofte finner jeg at jeg er fylt med følelser av uro: sinne, frustrasjon, irritasjon, smerte, skuffelse og så videre. Det er i slike tilfeller at jeg må la følelsene være uten å dømme dem, mens jeg viser medfølelse med meg selv og det jeg føler.

«Motgang er som en sterk vind. Jeg mener ikke bare at den holder oss tilbake fra steder vi ellers ville gå. Den river også bort alt som ikke kan rives i stykker, slik at etterpå ser vi oss selv som vi virkelig er, og ikke bare som vi kanskje har lyst til å være. »
Arthur Golden

Jeg bruker en meditasjonsteknikk som jeg opplever nyttig for å frigjøre følelsesmessig kaos. Ved å slippe disse følelsene ut i en meditasjonssammenheng, gjenfinner jeg raskt  indre fred, klarhet i sinnet og glede. I tillegg kommer sansen min for humor og kreativitet tilbake. Fra dette stedet av visdom og klarhet, finner jeg medfølelse og erkjenner at mange lever i smerte og frykt, og er slik de er.

«Det tar ikke mer tid  å se den gode siden av livet enn å se den dårlige.»
Jimmy Buffett

DSCN0910 – Kopi – Kopi

Her er teknikken som gir meg umiddelbar lindring fra turbulente følelser og fra et urolig sinn. Jeg blir mer rolig, avslappet og kreativ:

Jeg lukker øynene. Begynner å snakke vrøvl, tullelyder. Jeg bryr meg ikke om hvordan jeg høres ut. Sier de lydene som oppstår. Snakker ikke på et språk, eller bruker ord som jeg kjenner. Tillater meg selv å uttrykke det som må uttrykkes i meg. Bare slår meg løs. Dette er terapeutisk galskap. ( 30 sekunder)

Sitter så i stillhet og sender medfølelse uten fordømming til både meg selv og menneskene rundt meg i 30 sekunder.

Alle har vi  forsonende kvaliteter, selv om de i enkelte tilfeller er ganske skjulte. Alle er født fylt med kjærlighet, glede og indre fred. Et eller annet sted i livet mistet noen av oss veien og ble koblet fra kjærlighetens kilde. Ble fanget i en syklus av overgrep – mot seg selv og andre.

Jeg sender vibrasjoner av kjærlighet. Ber for de som har det slik. Ber om at de vil finne veien tilbake til lyset. Dette betyr ikke at det er greit. Det betyr ikke at jeg må bruke tid sammen med dem, eller ha dem i livet mitt. Det betyr ikke at det er jeg som skal hjelpe dem.

Det betyr at jeg umiddelbart øker det positive vibrasjonsnivået mitt.  Forhåpentligvis vil de motta gaven min, men jeg kan ikke kontrollere den delen.

Jeg profiterer på det, umiddelbart!

dscn5049

«Minn deg selv på i de mørkeste stunder, at hvert nederlag er bare et skritt mot suksess, hver påvisning av hva som er falskt leder deg mot det som er sant, hvert forsøk bruker opp noen fristende former for feil, og hver motgang vil bare gjemme, for en tid, din vei til fred og oppfyllelse. »
Og Mandino

En av grunnene til at noen skaper uro og komme under huden på meg, er fordi jeg ikke har satt klare nok grenser. Det er viktig å være klar over hva jeg kan akseptere uten å gå på akkord med egne verdier. Det  betyr at jeg må snakke min sannhet, uansett hvordan den blir oppfattet.

Hvis jeg snakker med andre i sinne, er det sinne jeg får tilbake. Hvis jeg er respektløst, ondskapsfull og uoppriktig, er det dette jeg får tilbake.

 «Vi kunne aldri lære å være modige og tålmodieg hvis det var bare glede i verden»
Helen Keller

Det er derfor det er så viktig å bruke meditasjonsteknikken  jeg beskrev overfor når følelsene går over styr. Først når jeg føler meg rolig og avslappet, kan jeg  kommunisere det jeg vil med klarhet, vennlighet og respekt. Klarer jeg det, vil jeg mest sansynlig få en positiv respons tilbake.

Jo mer tydelig jeg ber om det jeg ønsker, jo mer sannsynlig er det at jeg vil få det.

dscn5325

«Og når stormen er over, vil du ikke husker hvordan du har kommet deg gjennom, hvordan du klarte å overleve. Du vil ikke engang være sikker på om stormen egentlig er over. Men en ting er sikkert. Når du kommer ut av stormen, vil du ikke være den samme personen som gikk inn. Det er det denne stormen handler om. »
Haruki Murakami

De tøffeste opplevelsene er når det er relasjonene til familemedlemmer eller andre nære relasjoner som er vanskelige. 

Det som skjer med meg når jeg endrer fokus er helt magisk. Jeg flytter  perspektivet, og gir kjærlighet og medfølelse til den det gjelder uansett hvor vanskelig det er. Dette gjelder også om jeg ikke får noe positivt tilbake. For uansett hvordan det jeg gir blir mottatt, vil det styrke meg og gjøre meg til et bedre menneske.

Når jeg tar 100 prosent ansvar for det som skjer inne i meg, vil mirakler skje. Jeg opplever det ikke lenger vanskelig å være takknemlig, fordi jeg har forvandlet negative følelser til medfølelse.

Kjærlighet er å gjenkjenne meg selv i den andre.

På ett nivå er jeg en fysisk form med en psykologisk påkledning. På et dypere nivå er vi alle forent i en felles bevissthet. Kjærlighet er en anerkjennelse av at vi er ett. Slik skapes medfølelse og kjærlighet i oss.

For meg har det vært viktig å reflektere over det jeg føler. Det gjør meg roligere og igjen klar til å gripe fatt i  de utfordringene livet har gitt meg.

dscn9563

«En beste venn er den eneste som går inn i livet ditt når verden har gått ut.»
Shannon L. Alder

Hvordan er det med deg og ditt liv?

Kjære deg.

Fri deg fra fortidens grep. Kom meg i møte slik at vi kan møtes i kjærlighetens medfølende lys. Jeg vet at du er klar til å gjøre en innsats for å skape det livet du ønsker. Selvmedlidenhetens og tilbaktrukkethetens tid er over. Du er klar for lyset. Legg bak deg  det du har gjort feil. Legg bak deg alle nederlagene, der du feilet både menneskelig, helsemessig, økonomisk og profesjonelt. Legg bak deg alle situasjonene der du har sviktet mennesker du bryr deg om. Ha medfølese med både deg selv og andre. Husk at kjærlighet kan reparere de dypeste sår. Og mest av alt, gled deg over alle de positive og magiske øyeblikkene du har hatt i livet ditt.

Jeg vet at du kan gi meg trøst, slik jeg kan trøste deg. Slik er kjærligheten. Magisk, ikke sant! Jeg vet at glede og medfølelse, den høyeste formen for kjærlighet venter oss.

«Hvis vi ikke hadde noen vinter, ville våren ikke vært så hyggelig: hvis vi ikke noen ganger smaker motgang, ville medgang ikke være så velkommen.»
Anne Bradstreet

dscn5472
Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Følelser

«Eventyr er mer enn sannet: ikke fordi de forteller oss at drager finnes, men fordi de forteller oss at drager kan bli slått.»
Neil Gaiman

lsqu8qcp7nkg4w5xz7qy

Det er ikke alltid like lett å finne det rette ordet for følelser eller emosjoner. Jeg kom over noen spennende verktøy som hjelper meg til å sortere egne følelelser og bevisstgjøre meg på hva jeg egentlig føler. Faktisk har denne bevisstheten ført til at jeg er mer glad og positiv enn før. Hvorfor? Fordi når jeg forstår hva jeg føler og hva det innebærer er det lettere å bevisst endre fokuset mitt og dermed ha mer styring på livet mitt.

«Gi slipp sikkerhet. Det motsatte er ikke usikkerhet. Det er åpenhet, nysgjerrighet og vilje til å omfavne paradoks, snarere enn å velge side. Den ultimate utfordringen er å akseptere oss selv akkurat slik vi er, men aldri slutt å prøve å lære og vokse.»
Tony Schwartz

Enten jeg skriver eller snakker om en tenkt karakter, et annet menneske, eller meg selv, kan det være lett å bruke de samme ordene om og om igjen. Hjulet  over fra Kaitlin Robbs hjelper meg til å finne det rette ordet for den rette følelsen fra innsiden og ut. Jeg begynner med en grunnleggende følelse og deretter går jeg utover til jeg har det beste synonymet for det jeg ønsker å uttrykke. Selve hjulet er ikke akkurat banebrytende, men det er en fin referanse når jeg skal være konkret om hvordan jeg eller andre føler.

Kategoriseringen av de ulike følesene hjelper meg til å forstå  og nyansere følelsene mine. Slik er det også lettere å identifisere dem. Når jeg har en generell trist følelse, kan jeg lete meg frem til hvilke konkrete nyanser av tristhet jeg føler, for eksempel kan det jeg egentlig føler  være avvisning. Eller omvendt, jeg skjønner ikke umiddelbart at en følelse av utilstrekkelighet kan være forankret i  avvisning og / eller frykt på et dypere nivå.


10710429_10204839577845819_2704307426948082957_o-kopi

«Forskjellen mellom det rette ordet, og det nesten rette ordet er som forskjellen mellom lyn og en ildflue.»
Mark Twain

En emosjon er en følelse, og betegner den subjektive reaksjonen min på opplevelser som angår meg.

Emosjoner defineres som noe som oppstår når en begivenhet berører verdisystemet mitt.

Jeg har mange ulike følelser, og disse har også betydning for det jeg gjør.

Kommer det hindringer i veien som skaper frustrasjon eller truer med smerte og fare, svarer kroppen med følelser (emosjoner) av forskjellig slag – fryd, sinne, frykt, osv.

Jeg reagerer  med forskjellige former for oppførsel ved ulike emosjonelle inntrykk. Eksempelvis holder jeg fast ved det som gir meg tilfredsstillelse (kjærlighet), og unngår (frykt) og tilintetgjør hindringer (sinne).

«Ikke skam deg over å gråte. Du har rett til å sørge. Tårer er bare vann, og blomster, trær og frukt kan ikke vokse uten vann. Men det må være sollys også. Et såret hjerte vil helbredes med  tiden, og når det gjør det, er minnet og kjærlighet til det vi har mistet forseglet inne i oss for å trøste oss. »
Brian Jacques

650_feelings-wheel-color

Det kan ofte være vanskelig å få kontakt med emosjonene og følelsene mine. Følelseshjulet utviklet av Dr. Gloria Willcox, vist ovenfor kan hjelpe meg til å identifisere den opprinnelige hovedfølelsen jeg opplever og koble den til andre tilknyttede grupper av følelser, som forgrener seg fra den sentrale sirkelen. Dette hjelper meg til å identifisere roten til følelsene ved å spore tilbake til en av de viktigste følelsene i sentrum av kartet.

 I sentrum av sirkelen er de viktigste følelsene identifisert som: Trist, gal, redd, glad, sterk og fredelig.

Fra disse kan jeg utlede mer spesifikke følelser. Jeg kan enten jobbe fra den indre sirkelen og utover f.eks: gal – såret- distansert, eller fra den ytre sirkelen mot sentrum f.eks: avslappet – tilfreds – fredelig.


«Man bør holde på ens hjerte; for hvis man lar det gå, mister man fort kontrollen over hodet også.»
Friedrich Nietzsche

Det er ganske spennende å identifisere følelsene til forskjellige tider, ved ulike sinnstemninger. Det er ofte overraskende  å finne ut hva jeg virkelig føler.

 Det er lett å være generell med de følelsesmessige uttrykkene mine. Når jeg er generell, er livet ganske fargeløst. Klart beskrivende ord gir mer glød inn i livet, inkludert det emosjonelle livet. Magisk, spør du meg.

dscn9563

Emosjoner og følelser er et litt komplisert begrep, og det er vanlig å dele det inn i flere deler:

  • En følelsesmessig opplevelse som glede, sorg, opphisselse, sinne eller frykt.
  • Fysiske endringer i kroppen som høy puls, skjelving, svetting eller rødming.
  • Ytre reaksjoner som latter eller voldelig atferd.

«Kan du forestille deg at  universet er opphisset? Gå inn i ørkenen om natten og se på stjernene. Denne praksisen bør svare på spørsmålet.»
Lao Tzu

Den følelsesmessige opplevelsen er den subjektive og personlige delen. Jeg kan ikke se de følelsesemessige opplevelsene til andre mennesker, så jeg må bare tro på det de forteller at de føler. Samtidig er det ofte vanskelig å beskrive følelsene mine.

Noen mener at de fysiske endringene i kroppen forteller mer om den følelsesmessige opplevelsen enn det jeg selv sier at jeg føler, for disse kan jeg ikke selv kontrollere. Viser her til løgndetektortester.

«Det er ikke tid eller mulighet som er grunnlaget for fortrolighet, – det er gemytt alene. Syv år vil være utilstrekkelig for å gjøre noen mennesker kjent med hverandre, og syv dager er mer enn nok for andre.«
Jane Austen

Det kan skilles mellom primære og sekundære følelser.

Primære følelser er medfødte og viser seg fort etter fødselen. Det er ikke mange følelser som kan regnes som primærfølelser, da dette er følelser som fungerer på samme måte uansett hvor i verden jeg er, og uansett hva slags demografi mottakeren har.

dscn7692

«Hvordan du reagerer følelsesmessig er et valg i enhver situasjon.»
Judith Orloff

Noen forskere har denne inndelingen på primærfølelser:

Negative primærfølelser:

  • Sinne.
  • Frykt.
  • Sorg.

Positive primærfølelser:

  • Lykke.
  • Kjærlighet.

Som du vil se av det jeg skriver er det brukt forskjellige ord på følelser og hva som er primær-  og sekundærfølelser ut fra ulike forskeres synspunkt. For meg gir det en større forståelse over kompleksiteten og at ingenting er eksakt. Det er bare ulike måter å sette ord på og kategorisere følelsene på.

Sekundære følelser, er alle andre følelser. Slike følelser kalles også for «blandede følelser, da de er en miks av primærfølelsene som skaper en ny følelse. Eksempler på slike følelser er skam, skyld og misunnelse, og er følelser jeg har lært meg gjennom sosialisering.

Disse sekundære følelsene er avhengige av at jeg kan vurdere mine egne handlinger. Et eksempel: Et veldig lite barn kan ikke føle skyld hvis det ikke vet at det har gjort noe galt.

6776909

«For å gå videre, må du forstå hvorfor du følte det du gjorde og hvorfor du ikke lenger trenger å føle det.»
Mitch Albom


Ingen kan argumentere med  følelsene. Det  er fordi det ikke er noen «feile» følelser.  Det betyr ganske enkelt at jeg aldri trenger å rettferdiggjøre følelsene mine. 

Jeg kan være sint, glad og fredfull alt på samme tid. Hvordan er det mulig å føle slike «motstridende» følelser? Sannheten er, at det ikke  er en konflikt å føle tilsynelatende motsetningsfulle følelser. Faktisk kan det bety at jeg er mer i harmoni med meg selv enn jeg vet.

Når jeg velger å ikke uttrykke følelsene mine på en sunn måte, kommer de gjerne ut i alle slags stygge varianter. De kan komme ut ved at jeg svarer irritert til en god venn, eller de  kan utvikle seg til en sint ordveksling eller gjøre slutt på vennskapet.

Intimiteten som naturlig kommer fra å dele følelsene mine er uslåelig. Ikke bare åpner de døren for kommunikasjon, men de tillater meg å forstå andre på måter som jeg ikke har gjort før.

«I min stillhet var et bankende hjerte.»
Shannon A. Thompson

parrotts-chart-of-emotions

W. Gerrod Parrott utviklet en teori som består av et tre typer strukturerte lister som fører til klassifisering av dypere følelser. Denne inndelingen  inneholder over 100 følelser – klassifisert som vist i figuren overfor.


5-emotional-masks

«Jeg ønsker ikke å være prisgitt mine følelser. Jeg ønsker å bruke dem, for å nyte dem, og å dominere dem.»
Oscar Wilde

De ytre reaksjonene som de ulike følelsene fører til varierer for hver enkelt og fra situasjon til situasjon. Slike reaksjoner kan  jeg delvis styre og lære gjennom sosialisering. Det  kalles emosjonell modenhet. Det at gutter ikke skal gråte, mens det er greit at jenter gjør det, kan være et eksempel på en slik tillært reaksjon.  Derfor er det så viktig å være meg bevisst verdiene og normene som ligger bak følelse jeg har.  Altså, fordi jeg endrer det som trigger følelser i meg, endres også følesesuttrykket.

Av og til havner jeg i situasjoner der jeg nærmest får et valg om hvordan jeg skal reagere. Jeg kan også uten å tenke meg om reagerer «feil», for eksempel dersom jeg er den eneste som ler av en vits.  Da er det stor sjanse for at jeg reagerer annerledes neste gang jeg havner i en liknende situasjon. I andre situasjoner kan det å reagere ut i fra følelsen være riktig, for eksempel når jeg blir redd fordi føreren av bilen jeg sitter i kjører for fort.

«Vi begraver ting så dypt at vi ikke husker lenger at det var noe å begrave. Kroppene våre husker. Våre nevrotiske tilstander husker. Men vi gjør ikke det.»
Jeanette Winterson

De ytre reaksjonene mine knyttet til følelser har også med begrepet «å være seg selv» å gjøre. Om jeg aldri viser de ekte følelsene mine får jeg  heller ikke vist hvem jeg egentlig er. Jeg gjemmer meg. Derfor er det viktig at jeg  til en viss grad reagerer i samsvar med de følelsesmessige opplevelsene jeg har.

737448_4861884861553_905248437_o

For å forstå meg selv bedre, er emosjoner og følelser  et godt sted å begynne. Når jeg er i stand til å identifisere følelsene jeg føler på et bestemt tidspunkt, er jeg i en bedre posisjon til å kontrollere og håndtere hvordan jeg oppfører meg. Selv om jeg ikke har total kontroll over  følelsene, har jeg gradvis utviklet evnen til å gjenkjenne og håndtere dem på best mulig måte.

Når jeg opplever en negativ følelse kan  jeg identifisere den og gå til roten av problemet, som er tenkemåten min. Måten jeg tenker påvirker måten jeg føler. Disse emosjonelle følelsene påvirker senere hvordan jeg oppfører meg. For eksempel når jeg føler meg elendig, er sjansen  stor for at jeg oppfører meg negativt. Likeledes, når jeg er i godt humør, føler jeg at jeg kan overvinne nesten enhver hindring. Med andre ord har jeg et fargerik sett av emosjoner og følelser, og kan påvirke måten jeg føler ved å  konsentrere meg om de tankene jeg ønsker å ha.

Å være lykkelig er et ideelt sted. Mange tilbringer livet med å jakte  på lykke. Men selv lykke har ingen verdi uten kontrasten av tristhet. 

Å håndtere vanskelige følelser er den vanskeligste delen av alt.  Vår kultur oppfordrer meg ikke  til å vise  negative følelser  offentlig. Som et resultat, ved å skjule disse følelsene,  lider jeg ofte inne i meg.  Jeg trenger å finne sunne utløp for de negative følelsene som kan bygge seg opp i meg.

«En ting kan du ikke skjule – det er når du er lammet innvendig.»
John Lennon

Robert Plutchik har gjennomført detaljerte undersøkelser i felten av følelser. Plutchik viser sin forskning på en visuell måte ved å lage en fargerik blomstersirkel av følelser som vist nedenfor.

plutchiks-wheel-of-emotions

slide_6 smo370fa

«Vennligst ikke gi meg ord; gi meg en klem. Ikke fortell meg at jeg holder meg oppreist så godt; bryt sammen med meg og innrøm vår felles elendighet. Ikke lat som det er en lys fjelltopp; gå med meg gjennom den mørke dalen der ingen av oss kan si et ord.»
Robert Dykstra


Plutchik forskning inneholder en detaljert liste over åtte opposisjonelle primære følelser som vist nedenfor.

Glede –  Tristhet
Tillit – Avsky
Frykt – Sinne
Overraskelse – Forventning


Variasjoner i fargeintensitet  svarer til variasjoner i emosjonell intensitet. Dermed okkuperer de åtte primære følelsene den indre ringen  med mer intense former i sentrum (merk dristigere farger) og mildere eller blekere former (farger) lenger ute . For eksempel «raseri» er en sterkere form for «sinne» mens «irritasjon» er svakere.

Den to-dimensjonale blomstersirkelen kan folde seg ut i en roterende toppform som vist i en av figurene. Tuppen på toppen og midten av blomsten er et punkt av emosjonelt null.

Plutchik’s tilnærming tilfredstiller våre behov ved:

et semantisk-konsistent sett av distinkte følelser
en organisasjonsstruktur
standardiserte navn

Plutchik’s tilnærming tilfredstiller vår forventning ved:

nivåer av intensitet i følelser
blande primære følelser for å forme nye
begrepet emosjonell «motsetninger» som gjensidig utelukkende par
en blank, ikke-emosjonell  tilstand

«I dag, vil mange velge å leve uten betingelser og regler for sin egen lykke. Hvorfor ikke du? Ikke la en ny dag gå hvor din dedikasjon til andres meninger er større enn din dedikasjon til dine egne følelser! I dag er en ny dag! »
Steve Maraboli

slide_7

«Aldri, aldri undervurder kraften av kjærlighet. Selv bare et øyeblikk av empatisk, samstemt kontakt kan endre et menneske for alltid. Vennligst ikke glem at for mange, har de aldri kjent kraften i å bli betingelsesløst holdt.

Du kan ha behov for å snakke en sliten venn bort fra erfaringene sine og du er full av løsninger, teknikker og hemmelige åndelige prosesser. Bli samstemt … For dette kan ikke være det dere lengter etter. Lytt nøye, ikke bare til ordene, men til det som strømmer ut fra sentrum av hans hjerte.

Gjennom din tilstedeværelse, øyne, berøring, og språket ditt, hold han slik at han blir minnet om at fosser av sårbarhet, hjertesorg, forvirring og usikkerhet ikke er bevis for at noe er galt med han. Det er en påminnelse om hvor levende han er, og viser realiteten av å være et følsomt, åpent, nakent menneske på en stjerne der kjærligheten er til stede.

En av de største gavene du kan gi til en annen er å være rolig og beroligende. Gi han et sted der han kan komme til hvile, akkurat som  han er, uten at han trenger å være noe annerledes for at du skal være nær.

Sammen, vil dere være frigjørere for integrering, skape et sted for utfoldelsen av det som lengter etter å bli oppfylt inne i dere. Veien er overalt.»
Matt Licata

10830951_10204814433617229_2168443549291694872_o

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Selvbedrag

t vi15319162_10211080493558537_558072841588118191_n

«Finn ut hva tro er og hvordan du kan sette den ut i praksis.
Oppdag hva stolthet er, og bli kvitt den.
Utvikle et selvbilde som er tilstrekkelig og nøyaktig.
Avklar dine verdier.
Identifiser dine talenter.
Undersøk faktum og mening.
Innse at du deltar i selvbedrag.
Reflekter over «sannheter».
Bruk dine åndelige gaver.
Tøm samvittigheten.
Føl dypt.
Nyt livet.
Se døden i øynene.
Behandle kroppen din rett.
Beseir deg selv.
Vær ydmyk.»
J. Grant Howard

I dag vil jeg skrive om en relasjon jeg har til et annet menneske, en venn.

Jeg kjenner meg så hjelpeløs. Jeg har rett og slett fått en utfordring som jeg ikke vet hvordan jeg skal takle. Det handler ikke direkte om meg, men om hvordan jeg  forholder meg til en venns livsvalg og hvordan denne vennen mestrer livet sitt. Det er da ikke mitt problem sier du gjerne. Og det har du rett i. Jeg gjør det til mitt, fordi jeg bryr meg og ønsker at det skal gå en jeg bryr meg om vel.

Hva kan jeg gjøre for å hjelpe? Hva kan jeg gjøre for å  vise vei? Hva kan jeg gjøre for å lindre smerten jeg vet er ved å fortrenge alt som er godt hos vennen min?

«Benekter vi realiteten, kommer den tilbake for å hjemsøke oss.»
Philip K. Dick

10750379_10204861939764853_4106175525420384832_o

Jeg når ikke inn. Hvorfor? Fordi hun har stengt meg ute. Hadde det bare vært meg hun stengte ute, hadde det ikke vært så ille. Men hun har trukket seg bort fra alle og kommuniserer kun om upersonlige ting. Ingen får berøre det som  er ved å bryte henne ned innenfra. Jeg blir tilskuer til at vennen min legger livet sitt i ruiner. Følelser er blitt et tabuord. Å sette ord på det som er vanskelig er en umulighet for henne.

Jeg vet at hun strever. Jeg vet at hun føler skam over valgene hun har tatt for livet sitt. Hun vet at hun fortsetter å gå i en retning som vil lede henner  nærmere avgrunnen for hver dag. Likevel klarer hun ikke å gjøre noe med det og velge en annen retning for livet sitt. Til det er hun for følelsesmessig bundet til  det hun har valgt. Mange ganger har hun forsøkt å løsrive seg, men til ingen nytte. Det følelsesmessige presset fra det som holder henne fast er ved å utslette henne som menneske. På en måte er det som hun er fanget i et edderkoppnett og ikke kommer seg løs selv om hun så gjerne vil.

Kanskje vil hun ikke heller. Hun  opplever tilhørighet, til tross for alt det negative som følger med. Hun er ikke klar for å gi slipp på det. I alle fall ikke nå. Vil hun noensinne klare å gi slipp? Jeg vet ikke, men jeg håper …..

«Vi trenger folk i våre liv som vi kan være så åpne som mulig med. Å ha reelle samtaler med mennesker kan virke som en enkel, åpenbar mulighet, men det innebærer mot og risiko.»
Thomas Moore

1507297_10204814435937287_1766805043664979697_o

Jeg vet med sikkerhet at det hun har levd for i mange år, er en løgn. Hun har levd i en illusjon om kjærlighet, mens hun er blitt grovt utnyttet. Det er dette som er så vanskelig å innrønne og akseptere. Jeg forstår at det knuser selvbildet hennes om hun innrømmer,  selv overfor seg selv,  at hun har levd på en illusjon. Eller skal jeg heller si at hun ønsker å tro at det hun har levd for  er ekte. Jeg forstår at hun innerst inne ikke tror på det selv, men at hun ikke klarer å løsrive seg. Da vil hun sitte igjen ribbet for alt, og kjenne på skam og nederlag. Derfor fortsetter hun å bedra seg selv og sitt innerste vesen.

Hvordan kan jeg vite at det er slik?  Det kan jo være at det er jeg som tar feil og at det hun har valgt er det eneste rette for et menneske med gode verdier. Jeg skulle ønske det var slik, men jeg vet …..

«Du kan lure deg selv, vet du. Du tror det er umulig, men det viser seg at det er det enkleste av alt.»
Jodi Picoult

Jeg er tilskuer til alt dette. Jeg har sagt hva jeg mener og hvordan jeg føler rundt det som skjer med henne, at jeg ikke klarer å nå inn til henne som venn. Når jeg snakker om  dette som er så vanskelig, lytter hun, men viser ikke med en mine at det berører henne. Hun sier ikke et ord, verken til forsvar eller gir innrømmelser. Bare taushet. Slik oppstår det en mur mellom oss, og samværet oss imellom blir upersonlig og intetsigende, fylt av taushet eller tomt prat.

Det undrer meg hva som kan få et ellers klokt og fornuftig menneske til å lure seg selv så ettertrykkelig? Kanskje handler det om et ønske om nærhet, om å høre til.

«Sannheten som overlever er rett og slett løgnen som er hyggelig å tro.»
H. L. Mencken

darkness-quote

Jeg har tenkt mye på denne relasjonen og hvorfor det er så vanskelig å komme inn på vennen min. Jeg tror at noe av svaret ligger i selvbedrag og årsakene bak dette fenomenet. Derfor har jeg sett litt på hva det er.

Sannheten om selvbedrag er at det er en type løgn som kommer fra å ikke være psykisk sterk nok til å være ærlige med oss selv. Og jeg tror at det er et stort hinder for å leve et fullverdig liv.

Vi lurer oss selv til å tro noe som er usant, og vi nekter å tro det som er sant. Faktisk, lyver vi for oss selv, fra tilsynelatende ubetydelige fakta til massive livsendrende realiteter. 

Vi lyver for å vise våre ambisiøse mål. Vi lyver for oss selv om hvor mye vi egentlig spiste i dag. Vi forteller oss selv at vi ikke skal drikke i kveld, men når alle andre drikker, tar vi minst 3 glass vin.

Vi lyver for å gjenspeile vårt ønske om å opprettholde sosial hensiktsmessighet, som når vi møter en bekjent på matbutikken og sier: «Du ser virkelig fantastisk ut!», Selv om han eller hun aldri har sett verre ut. Likevel, vi forteller oss selv at det er greit å lyve fordi vi ikke ønsker å virke uhøflige.

«Slutt å lyve for deg selv. Når vi fornekter vår egen sannhet, fornekter vi vårt eget potensial. »
Steve Maraboli
 

dscn9597

Vi lyver om våre viktigste livsvalg, for eksempel hvorfor vi giftet oss, forblir i et forhold, forlater det eller valgte en gitt karrierevei. Dessverre er kjærlighet sjelden den fulle motivasjonen for valg. Sannheten om våre nære relasjoner kan være vanskelig å erkjenne.

Få mennesker vil alltid vite sannheten, eller oppsøke den. Faktisk fornekter mange aktivt sannheten før de blir tvunget til å håndtere den.

Vi ser sjelden verden slik den virkelig er. Vår oppfatning av verden er partisk, våre minner forråder oss, og våre egentlige motiver kan forbli skjult.

Vi overbeviser oss selv om ting som ikke er sant, hvem vi er og hva som skjer rundt oss.

Mesteparten av tiden lyver vi for oss selv for å opprettholde en følelse av kontroll. Tross alt, ingen liker å føle seg sårbar eller hjelpeløs.

Alle av oss opplever verden gjennom ulike filtre. De fleste er designet for å gjøre livet mer utholdelig.

Vi bedrar oss selv fordi vi ikke har nok psykologisk styrke til å innrømme sannheten og håndtere konsekvensene som vil følge. Likevel, å forstå vår selvvilledende natur er den mest effektive måten å leve et fullverdig liv på. For når vi erkjenner hvem vi egentlig er, har vi mulighet til å endre oss.

«Det er to måter å bli lurt. Den ene er å tro det som ikke er sant; den andre er å nekte å tro det som er sant.»
Søren Kierkegaard

dscn9540

Selvbedrag kommer med store omkostnader for oss fordi vi lever vår sannhet, uansett om vi er ærlige om den eller ikke. Selvbedrag er eksemplifisert i våre tankemønstre, holdninger, atferd, følelsesmessige reaksjoner, og relasjoner. Hver gang våre liv er drevet av noe utenfor vår bevissthet, er det farlig for oss og alle rundt oss.

Selvbedrag koster fordi vi sårer oss selv og de vi elsker mest når vi ikke tar fullt ansvar for hvem vi er. Vi bruker ofte smertefulle livserfaringer for å rettferdiggjøre å ikke være den beste versjoner av oss selv. Hver gang vi gjør det, skader vi direkte og indirekte andre, særlig de vi elsker mest.

En annen  kostnad ved selvbedrag er at vi kan bidra til  handlinger av grusomhet ved å tro våre løgner og spre dem til andre. Selv om de fleste av oss nekter for at vi er i stand til bevisst å skade andre, tyder historien og en stor del av sosialpsykologisk forskning på at vi alle er i stand til ekstreme handlinger av grusomhet når vi er plassert i det rette miljøet. 

En annen stor kostnad ved selvbedrag er at den kan etterlate oss med mye anger. Vi kan ha tatt valg med skadelige konsekvenser for å unngå å være ærlige. Eller vi kan ha valgt å ikke endre oss etter å ha innrømmet sannheten. Å se tilbake på livet med beklagelse er noe av de tøffeste å komme over, fordi vi ikke kan endre våre valg i fortiden, bare våre valg i dag.

«Når hendelser skjer som synes katastrofale, er det ikke bare mulig, men svært viktig for deg å tillate deg selv å komme til et sted med ro.

Panikk tjener ingen – ikke deg selv, ikke de som lider, og ikke jorden. Tillat deg selv å stole på at det er en større hensikt, og at det ikke kan være nødvendig for deg å vite denne hensikten på dette tidspunktet. Tillat deg selv å ha tro på at til syvende og sist, vil alt bli til det beste

dscn7483-e28093-kopi

Ville selvbedrag ha skjedd hvis vi var mer bevisste? Ja, sikkert vil noe av det fortsatt skje. Men betydelig mindre. Det er jeg overbevist om.

Våre personlige problemer, følelser, ønsker, frykt og  evner er ofte gjenstand for selvbedrag. Men når vi er i stand til å sette den positive versjonen av «oss selv»  i fokus, med en sterk tro på at vi kan oppnå de resultatene vi ønsker, at det er mulig, skaper vi en katalysator for vekst og utvikling.

«Ingen mann er aldri så mye lurt av en annen som av seg selv.»
Fulke Greville

Å gjøre dette inkluderer å erkjenne  at det i oss  som forteller oss at vi ikke kan, ikke fortjener eller ikke er i stand til å oppnå det vi sikter  mot er et «negativt selvbilde». Vi kan bruke hjernen vår til å gi rasjonelle og logiske grunner til at vi ikke vil være i stand til å oppnå visjonene eller målene våre. Det kan være svært destruktivt. Det krever at vi kjenner igjen slike «grunner» som fienden. Det er et produkt av frykt, og et hinder for vekst, ikke en alliert.

dscn8136

Flere forskningsstudier viser at vi kan lære å mentalt forkaste uønskede tanker. Det kan frigjøre energi og engasjement for å oppnå det som «noe i oss» sier at vi ikke kan. Tilsvarende viser  forskning at sterk tro på våre evner til å oppnå det vi ønsker eller satser på, kan hjelpe oss til å nå målene vi har satt. Et slikt mentalt fokus kan hjelpe oss til å holde i sjakk den «rasjonelle» delen i oss som gir oss grunner for ikke å være i stand til å gjøre det vi ønsker. 

«De sier at du ikke kan gjøre det, men noen ganger fungerer det  ikke alltid!»
Casey Stengel

Selvfølgelig må en positiv form for «selvbedrag» alltid fungere sammen med pågående selvbevissthet og selvransakelse. Vår visjon om muligheter må være jordet i en god håndtering av  virkeligheten. Både psykoterapi og empirisk forskning viser at selvransakelse er viktige ingredienser for vellykkede resultater i livet. Med det i tankene lytter jeg til hva forfatteren George Eliot skrev:

«Det er aldri for sent å bli hva du kunne ha blitt.»

Vi lurer oss selv av mange grunner. Noen ganger for å rettferdiggjøre overlegenhet, men oftere for å unngå følelsen av utrygghet. Vi rettferdiggjør destruktiv atferd ut fra et dypt behov for å føle oss smarte, sterke eller kompetente. I utgangspunktet handler det om å føle oss trygge. Utryggheten er stor i vår kultur og den koster oss dyrt gjennom kompenserende selvbedrag.

dscn8108-kopi

«Fordommer er basert på bedrag, av deg selv og av andre.»
DaShanne Stokes
 

Vi prøver  ofte å ha en grunn for å rettferdiggjøre atferd. Mange av oss ønsker å tenke på oss selv som helt rasjonelle vesener, som om alle våre beslutninger var bevisste og logiske. Rasjonalisering liker å opptre som sivilisert, opplyst og rasjonell, og er dermed mer snikende. Når vi tror at vi er fornuftige, er vi mer utsatt for å bli påvirket av følelser. Vi lurer oss selv ved å tenke at vi opptrer av en grunn, når vi egentlig handler på følelser.

Som Robert Trivers har skrevet i sin bok om selvbedrag, The Folly of Fools:

«Et svært urovekkende trekk ved overmot er at det ofte ser ut til å være dårlig assosiert med kunnskap – det er,  jo mer uvitende den enkelte er,  jo mer selvsikker kan han eller hun være.»

På den annen side, når vi tar hensyn til følelser (for eksempel usikkerhet) som påvirker  holdningene og handlingene våre, er det mindre sannsynlighet for selvbedrag, og mindre sannsynlighet for at vi engasjerer oss i destruktiv atferd.

Men her er problemet: Hvordan vet vi når vi lure oss selv? Først av alt, må vi erkjenne at vi alle lurer oss selv til en viss grad. Da kan vi ærlig og medfølende bruke selvrefleksjon for å prøve å se hvor våre sårbare steder er.

«Ubevisst visste han hvorfor det skjedde, men en sannhet undertrykt er en realitet ignorert.»
Luke Montgomery

dscn7922-kopi

Men sannsynligvis er den mest effektive metoden å være involvert med mennesker som kan bidra til å holde oss ærlige og åpne: familie, venner, lokalsamfunn eller en terapeut. Ideelt hjelper de oss ikke bare i konkrete tilfeller, der vi kan lure oss selv, men enda viktigere hjelper de oss til å gjenkjenne  mønstre av selvbedrag, blinde flekker og ta hensyn til dem. 

For hundre år siden kaller Carl Jung  aspektene av personligheten som vi prøver å skjule fra andre og fra oss selv «skyggen», den delen som ikke er eksponert for lys. Ny forskning  bekrefter at mye av vår atferd er initiert utenfor bevisstheten.

Forskning antyder også  at vi er i stand til å gjøre bevisste valg for å arrestere ubevisst atferd. Når vi slutter  å nekte for at vi har en skygge – og tro meg, vi har alle en skygge –  håndterer vi den mer effektivt. Å benekte skyggen er en av våre mest utbredte former for selvbedrag.

Og her er grunnen til at alt dette er viktig: Jo mer bevisste vi er, jo mer  er vi en del av løsningen. Jo flere av oss som er bevisste, er verden mindre utsatt for selvbedrag og en selvdestruktiv flokkmentalitet.

«Respekter andre menneskers følelser. Det kan bety noe for deg, men det kan bety alt for dem. »
Roy T. Bennett

Når vi har en vag følelse av at noe ikke er helt riktig, at kanskje vi lurer oss selv, trenger vi å roe ned og sjekke det ut. Spørre oss selv og de rundt oss hva som egentlig skjer. Det kan gjøre verden til et tryggere sted.

«Tillit bygges når noen viser seg sårbare og ikke blir utnyttet»
Bob Vanourek

Jeg tenker at det handler i stor grad om tillit til at andre vil oss vel, og vårt mot og vilje til å sette ord på det vi føler overfor hverandre.

Jeg håper at vennen min også finner frem til sin sannhet og etter hvert kvitter seg med negativt selvbedrag. Jeg vil være der for henne og støtte henne om hun lar meg.

«Den beste veien ut er alltid gjennom.»
Robert Frost

dscn7309-kopi-2-kopi

Test hvor ærlig du er med deg selv. Hvor stort selvbedraget ditt er:

Hvor ærlig er du med deg selv?

Svar på en syv-punkts skala, der 1 er «ikke sant», 4 «litt sant «, og 7 er «veldig sant».

1. Mitt første inntrykk er alltid rett.

2. Jeg bryr meg ikke om hva andre virkelig tenker om meg.

3. Når jeg har bestemt meg, kan andre  sjelden endre min mening.

4. Jeg har fullstendig kontroll over min egen skjebne.

5. Jeg angrer aldri mine beslutninger.

6. Jeg er en helt rasjonell person.

7. Jeg er veldig trygg på  mine egne vurderinger.

Svar nøkkel: For hvert spørsmål, får du ett poeng når du svarer på 6 eller 7. Jo høyere poengsum, jo mer selv villedende pleier du å være.

Del Paulhus, University of British Columbia

dscn7351-kopi-kopi

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Mur rundt hjertet

DSCN9138

«Ingen grense eller barriere omgir hjertet til en person som elsker seg selv og andre.»
Shannon L. Alder

Har du noen gang blitt skadet følelsesmessig? Har du noen gang følt en emosjonell tyngde  i brystet som om hjertet ditt holder på å gå i tusen biter?

Hjertet er midtpunktet i livet ditt. Faktisk sier nyere forskning at hjertet er vår andre hjerne, enda mer kraftfull enn den i hodet. En hjerne som er fullt aktivert når vi gir og mottar ren kjærlighet og handler av ren, uselvisk hengivenhet. Det er gjennom vårt hjerte at vi gir og mottar kjærlighet.

Men et hjerte er ofte utsatt for følelsesmessig skade. Noen ganger er følelsene innestengt i kroppen, og noen ganger slår de seg ned i hjerteregionen.

Siden alt er ren energi, er ikke en fanget følelser annerledes. Den består av ren energi. Av  og til vil underbevisstheten vår ta denne energien og skape en mur med den. Hvorfor kan vi undre?  Det er rett og slett for å beskytte hjerte fra å bli skadet og slik unnlate at hjertet blir helt ødelagt.

 

Jeg tror at slike  hjertemurer  påvirker oss på to måter. Først blokkerer de hjerteenergien fra å strømme gjennom kroppen og dermed gjør den det vanskeligere for kroppen å helbrede seg selv. Det kan føre til fysiske symptomer, spesielt i nakke, øvre rygg og skuldre. For det andre, blokkerer den oss fra å åpne hjertene våre helt til andre.

I hovedsak vil en slik mur gjøre oss lammet overfor andre og gjøre det vanskeligere å føle følelser og koble oss til andre. Når vi forstår at sinnet har satt opp murer for å beskytte oss, er det forståelig, men den vil også gjøre det vanskeligere å gi og motta kjærlighet fritt.

«Murer beskytter og murer begrenser. Det er i  murers natur at de bør falle. At murene bør falle er konsekvensen av å blåse i din egen trompet. «
Jeanette Winterson

Vi er ment å leve levende, sunne liv, fylt med kjærlighet og glede. Av alle følelser, er kjærligheten den mest rene og har den høyeste vibrasjonen. Kjærlighet, er den kraftigste og beste av alle følelser. Den skapes fra hjertet og mottas av hjertet.

Når vi har bygget en mur rundt hjertet, er vi ikke  i stand til å gi kjærlighet, så godt som vi kunne ha gjort, fordi kjærlighetsenergien i hjerte ikke klarer å komme ut. På samme tid, blir kjærligheten som  rettes mot oss  fra andre blokkert til en viss grad.

 

Som et resultat, kan vi gå gjennom livet litt isolert fra andre, på grunn av følelsesmessige traumer vi har vært gjennom og den underbevisste muren rundt hjertet vi har bygget rundt oss. Traumene var ekte nok, og det er ingen tvil om at de forårsaket mer smerte enn kroppen vår trodde den kunne makte på det tidspunktet den ble bygget. Men inntil vi river den ned, vil vi være fanget bak den. I alle fall til en viss grad, mindre  i stand til å nå ut og få kontakt med andre, selv de vi elsker mest.

«De eneste veggene som finnes er de du har plassert i tankene dine. Og uansett hva hindringer du skaper, eksisterer de bare fordi du har glemt hva du allerede har oppnådd. »
Suzy Kassem

Å leve et slikt liv, der kjærligheten ikke får leve fritt er både tungt og ensomt. Jeg vet godt hva jeg snakker om. I mange år var jeg redd for alt den kunne få meg til å føle og jeg bygget en mur rundt hjertet mitt. Heldigvis har jeg forlengst revet den ned.  Det gjør en uendelig stor forskjell.

 

Det er ikke alltid lett å kjenne på både gode og vonde følelser som uvegerlig kommer min vei, men de er ekte og når jeg er villig til å akseptere dem som mine venner, heller enn som fiender skaper de ikke det samme kaoset som de gjorde før. Jeg trenger ikke bygge murer lenger. Det merkelige  er at når kjærligheten får flyte fritt mellom meg og andre skaper den store positive ringvirkninger. De vonde følelsene avtar og jeg lever et mye rikere liv enn noensinne.

I dag våger jeg å kjenne på kjærlighetsenergiene som omgir meg. Det er magisk og fyller meg med stor takknemlighet.

«Hat er ikke det motsatte av kjærlighet, apati er. Å hate frigjør deg ikke  fra å føle noe. Du må bære den rundt, bruke hver arr, hvert lille minne som en byggekloss . Som en stein i en vegg, før du har skapt en ny person, et nytt liv som du kan leve med. »
Rasmenia Massoud

«Men hvordan rive ned muren rundt hjertet», spør du kanskje? Det er så vanskelig, du verken får det til eller våger. Jeg har funnet at for mitt liv, handler det om å lytte til min indre stemme og følge dens råd. Så enkelt, men samtidig så vanskelig. Faktisk har jeg oppdaget at når livet kjennes mørkest og alt håp synes å være over, da som ved et trylleslag kommer det noe nytt inn i livet mitt, som får meg til å handle og tenke annerledes. Hjertet mitt åpnes mer og mer, i det jeg river ned de solide murene litt etter litt. Noen ganger kan det skje at hele muren faller sammen lik et jordskjelv eller en solid dynamittlandning.

 

Det er  ganske vanskelig for meg å innrømme når jeg har tatt feil. Jeg vil gjerne ha rett selv når jeg  står i fare for å havarere gode relasjoner eller forårsake mye stress og smerte for både meg og andre. Det er bare ikke verdt det lenger. Når jeg føler det presserende behovet for å kaste meg inn i en kamp om hvem som har rett og hvem som har galt, stiller jeg meg selv dette spørsmålet:

«Ville jeg helst ha rett, eller vil jeg heller være snill?»

Wayne Dyer

Hvilken forskjell vil det gjøre? Er egoet og muren rundt hjertet mitt virkelig så stor og vanskelig å rive ned?

Jeg trenger å være villig til å gi opp behovet for alltid å ha kontroll over det som skjer med meg og rundt meg, det være seg situasjoner, hendelser eller mennesker. Enten de er kjære, kollegaer, eller bare fremmede jeg møter på gata , kan jeg rett og slett la dem være som de er. Tillate alt og alle å være akkurat som de er, og jeg oppdager hvor mye bedre jeg kjenner meg. Livet flyter lett og ledig, og jeg har en glede over å være til som jeg ikke hadde før, da jeg strevde for å oppnå kontroll.

«Ved å gi slipp blir alt gjort. Verden er vunnet av de som gir slipp. Men når du prøver og prøver. Verden er hinsides å bli vunnet.»

Lao Tzu

 

Jeg har ikke lenger behov for å klandre andre for det jeg har eller ikke har, for det jeg føler eller ikke føler. Det handler om å slutte å gi bort min egen kraft og starte å ta ansvar for mitt eget liv. Tillate alt og alle  å  være som de er. Jeg blir ikke lykkeligere av å skylde på andre og det kjennes befriende.

Hvor ofte har jeg ikke skadet meg selv på grunn av en negativ, destruktiv og repeterende selvødeleggende tenkemåte?  For meg handlet det om å slutte å tro på alt det negative hjernen min prøver å fortelle meg. Jeg er bedre enn det.

Hvor negativt blir ikke alt når jeg er opptatt med å klage på alt som synes tåpelig eller vanskelig. Det være seg mennesker, situasjoner, hendelser som gjør meg ulykkelig, trist og deprimert. Ingen kan gjøre meg ulykkelig, ingen situasjon kan gjøre meg trist eller få meg til å kjenne meg elendig med mindre jeg tillater det. Det er ikke situasjonen som utløser disse følelsene i meg, men hvordan jeg velger å se på den.  Kraften i positiv tenkning er gull verdt.

«Sinnet er et ypperlig instrument hvis det brukes riktig. Brukt feilaktig, derimot, blir det svært ødeleggende. «

Eckhart Tolle

 

Hvorfor skal jeg trenge å kritisere de som er annerledes enn meg. Vi er alle forskjellige, men likevel er vi like. Vi ønsker alle å være lykkelige, vi ønsker å elske og bli elsket, og vi ønsker alle å bli forstått. Alle ønsker noe, og noe ønkes av alle, nemlig kjærlighet.

Det har ingen hensikt å prøve å få andre til å bli som meg. Det fungerer ikke på denne måten. I det øyeblikket jeg sluttet å prøve å være noe som jeg ikke er og lot andre få være seg selv uten min innblanding, i det øyeblikket tok jeg av  maskene mine, i det øyeblikket godtok og omfavnet jeg den virkelige meg. Merkelig, men jeg oppdaget at andre ble trukket mot meg. Magisk, ikke sant?

Endring er bra. Endring hjelper meg med å skape noe nytt og utvikle meg som menneske. Endring hjelper meg til å foreta forbedringer i livet mitt og i livet til de som er tilstede rundt meg. Det handler om å ta i mot endring med åpne armer, ikke motstå den. Det er ikke farlig når jeg har et åpent hjerte og energiene får flyte fritt fra hjerte til hjerte.

Selvsagt, om jeg tillater negative krefter og ta over, vil endringene det medfører bare skape sorg og elendighet rundt meg. Derfor velger jeg å omgi meg meg  gode og kjærlige energier. Når jeg gjør det vil de som er negative sky meg som pesten og de som allerede er i min nærhet trekke seg bort fra meg. Magisk, ikke sant?

«Følg din lykkestjerne og universet vil åpne dører for deg hvor det før bare var vegger.»

Joseph Campbell

 

Jeg har sluttet å komme med unnskykldninger. Jeg trenger dem ikke lenger.
Mange ganger har jeg begrenset meg selv og kommet med unnskyldninger for at jeg ikke kunne eller våget, i stedet for å vokse og jobbe med å forbedre meg. Fikk jeg problemer, løy jeg for både meg selv, og andre ved å komme med unnskyldninger og bortforklaringer av alle slag. Unnskyldninger som i 99,9% av tiden ikke engang var sanne. Det var ganske slitsomt kan jeg fortelle deg. Så lenge jeg forholder meg til det som er sant for meg, trenger jeg aldri huske hva jeg sa i går. For en lettelse.

Det er vanskelig å gi opp fortiden. Spesielt når den ser så mye bedre ut enn nåtiden og fremtiden samtidig fortoner seg ganske skremmende. Uansett er det et faktum, at her og nå er alt jeg har, og alt jeg noensinne vil ha. Fortiden jeg lengter etter, den jeg drømmer om  ble oversett av meg da den var tilstede. Tåpelig, men sant.

Heldigvis har jeg innsett at det er å bedra meg selv å fortsette slik. Jeg vil være til stede i alt jeg gjør og nyte livet. Tross alt, er livet en reise ikke et mål. Å ha en klar visjon for fremtiden, forberede og forbedre meg, men alltid være til stede her og nå, er det jeg jobber mot.

For meg er det viktig å slutte med å sette noe i båser, enten det er ting, mennesker eller hendelser.

«No better, no worse. Just different.»

Ukjent

Selv om jeg ikke forstår det, er det ikke nødvendigvis rart eller annerledes for dem det gjelder. Det handler om å åpne sinnet mitt og prøve å forstå. Det er bare et åpent sinn som utvikler seg.

«Den høyeste form for uvitenhet er når du avviser noe du ikke vet noe om.»

Wayne Dyer

 

Frykt er bare en illusjon, den finnes ikke. Det er jeg som  har skapt frykten jeg føler. Den er bare i tankene mine. Korrigerer jeg hvordan jeg ser på den, vil det ytre falle på plass. Høres det merkelig ut? men det er sant. Jeg har erfart det mange ganger og det er ingenting som river ned murer raskere enn å kvitte meg med frykten.

«Det eneste vi har å frykte, er frykten selv.»

Franklin D. Roosevelt

Det er ikke lett å forstå, men i det øyeblikket jeg løsriver meg fra det som er, blir livet magisk.  Med det mener jeg at jeg løsriver meg fra tilknytning eller tilhørighet til noe eller noen. Det være seg noe jeg har, eller noe jeg ønsker meg. Jeg er mer enn god nok i meg selv. Det betyr ikke at jeg gir opp kjærlighet og alle dens uttrykksformer, fordi kjærlighet og tilhørighet har ingenting å gjøre med hverandre. Tilknytning kommer fra et sted av frykt, mens kjærlighet …, ekte kjærlighet er ren, fri, god og uselvisk. Der det er kjærlighet kan det ikke være frykt, og på grunn av det, kan tilknytning og kjærlighet ikke eksistere sammen. Det gir meg fred, takknemlighet, toleranse, frihet godhet og ikke minst jeg blir rolig.

Jeg er på et sted hvor jeg er i stand til å forstå alle ting uten engang å prøve. En tilstand hinsides ord og det bare fordi jeg  har løsrevet med fra resultatet og det som er. Vanskelig, men viktig. Jeg klarer det ikke alltid, men med øvelse går det bedre og bedre. Et sted der kjærlighetens energifylte glede og takknemlighet angir tonen.

 

Altfor mange mennesker lever et liv som ikke er deres. De lever livet i henhold til det andre mener er best for dem, de lever et liv i henhold til det foreldrene mener er best for dem, det deres venner, deres fiender og deres lærere, samfunnet og media tror er best for dem. De ignorerer den indre stemmen sin, det indre kallet sitt. De er så opptatt med å behage alle, med å leve opp til andres forventninger, at de mister kontrollen over livet. De glemmer det som gjør dem lykkelige, det de vil, det de trenger … ..og til slutt  glemmer de seg selv. De har bygget en mur mellom seg og alt annet for å klare å overleve.

Slik kan jeg ikke leve lenger. Jeg har sluttet å ha en begrensende tro om hva jeg kan og ikke kan gjøre, hva som er mulig eller umulig. Jeg sprer mine vinger  og flyr.

«En tro er ikke en ide som holdes av tankene, det er en ide som holder tankene.»

Elly Roselle

Jeg har ett liv. Dette livet er akkurat her og nå. Jeg må leve det, eie det, og ikke la andres meninger få  distrahere meg bort fra veien som er staket ut for meg.  Jeg lever med et åpent, og varmt hjerte og det kjennes magisk. Det finnes ikke lenger en mur mellom mitt og ditt hjerte. Og skulle det igjen dukke opp en mur, vet jeg hvordan jeg skal rive den ned. Herlig, ikke sant?

Har du gjort det samme med din mur rundt ditt hjerte?

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Herlig visshet


Jeg sitter og ser tilbake på gamle blogger. Noe jeg skrev for flere år siden griper meg. Det er så lenge siden, men samtidig så nært. Det forundrer meg hvor aktuelt det jeg skrev fortsatt er. Har jeg ikke utviklet meg og kommet lenger i min egen prosess på denne tiden, eller ….?

Jo, så absolutt. Likevel er det fortsatt vanskelig å gi slipp på på kontrollen, og la flyten av livet få omslutte meg og lede meg sikkert dit jeg er ment å være. Men, uansett om jeg tviler iblant, blir jeg stadig mer trygg på at jeg er ivaretatt og at alt er som det skal være.

Derfor deler jeg på ny tankene jeg gjorde meg en sensommerkveld for lenge … siden. Eller var det i går?

«Livet er en sang … syng den.
Livet er et spill … spill det.
Livet er en utfordring … møt den.
Livet er en drøm … realiser den.
Livet er et offer … tilby det.
Livet er kjærlighet … nyt den.»
Sai Baba

 

I dag har vært en merkelig dag.  Det kjennes som om jeg er på nippen til å forstå noe. Så glir det unna og jeg sitter igjen med en følelse av tap. Samtidig kjenner jeg fred og aksept for at alt er som det skal være. Jeg skal lære meg å gi slipp, og leve uten  å forvente, men samtidig vite. Det høres selvmotsigende ut, og på en måte er det det.

«Hvis du ikke husker noe annet,  husk alltid dette som en stor hemmelighet for åndelig praksis:..

Du trenger ikke å føle på noen spesiell måte. Du trenger ikke å ha spesielle opplevelser. Du trenger heller ikke å være på noen spesiell måte med det som oppstår, enten det er behagelig eller ikke. Prøv å huske at alt du gjør er erfaring. Arbeid og konsentrer deg om hva livet er akkurat nå.

Uansett hva livet er, og uansett hvordan du føler for det, er alt som betyr noe i praksis, om du ærlig kan erkjenne hva som skjer, og deretter være til stede med den fysiske opplevelsen av øyeblikket.»
Ezra Bayda

«Gi slipp på det. Det er et svar, gi slipp på det.» Jeg hører ekkoet av disse ordene i mitt indre.

Saken er at jeg skal ha tillit til livet og at svarene på spørsmålene mine vil bli gitt meg når tiden er moden. Det er som jeg blir dratt i to retninger. Det trygge og konforme, i motsetning til  det ukjente som jeg enda ikke helt forstår. Jeg tillater meg å kjenne på de vonde følelsene som samtidig er gode. De forteller meg med tydelig røst at jeg er levende og i stand til å føle.

«Tenk deg en ny historie for livet ditt og begynn å leve det.»
Paulo Coelho

 

I dag har jeg kjent meg så bristeferdig og nær følelsene mine. Så nær at det gjør vondt. Jeg syntes at det ble nesten for mye. Hvorfor lot ikke denne nærhetsfølelsen meg i fred. Jeg ville ha fred og ro og ikke kjenne så sterke følelser. De forstyrret meg. Så forsto jeg at det ikke var jeg som overreagerte, men at det var en gjennsidig nærhet som jeg ikke kunne flykte bort fra.

Jeg flyktet uansett. Det ble for vanskelig for meg. Tanken slo meg; «Er jeg blitt gal, eller …» Jeg flyktet ut. For meg er den beste medisin for alt: «Å gå meg en tur.» Jeg visste ikke hvor, men beina ledet meg sikkert mot et av yndlingsstedene mine. Det er en liten kunstig dam midt på et jorde. Den er laget for  å holde vannet borte fra jordene rundt. I dammen er der fugler og insekter tett omkranset av ulik vegetasjon. Det er ikke langt. Bare et steinkast fra flere store veier. Likevel så fredelig. Den gir en opplevelse av alenehet og nærhet til naturen.

I dag var det ekstra godt å komme dit. Solen ga alt rundt meg en varm glød med sine gylne stråler. Jeg kjente meg omsluttet av kjærlige energier og varmen fra sola. En svak motordur fra en traktor i nærheten overdøvet insektenes summing et øyeblikk, før den forsvant med sitt dyrebare lass med markens grøde, godt stablet på tilhengeren. Stillheten senket seg.

 

«I det øyeblikket du vender deg innover, trykker du deg inn i stillheten som besvarer bønner, som tilbyr ro midt i kaos, som tilbyr veiledning når verden ser ut til å være opp ned ..»
Marilise Karlin

Uroen jeg hadde kjent forsvant og jeg ble oppmerksom på øyenstikkere som fløy hvirvlende i rasende fart rundt meg. Det var en parringslek av dimensjoner jeg ble vitne til. Flere par fløy  og ble mer og mer nærgående etter som jeg satt musestille og bare observerte og deltok som tilskuer til leken deres. Varmen fra sola hadde tydelig fått hannene interessert i artens videre eksistens. Jeg leste nettopp at egg fra øyenstikkere kan overleve vinteren. Så kanskje det var begynnelsen til neste års øyenstikkere jeg var vitne til. Uansett var det vakkert og fredfylt. Livet gikk sin naturlige gang og jeg kjente meg så i ett med alt som lever. Tiden sto stille. Jeg bare var der, tilstede jeg og øyenstikkerne.

Jeg drømte meg bort mens jeg satt der. Tankene kretset rundt alt det merkelige og ukjente som hender meg. Stadig får jeg tegn som sier meg at jeg er på riktig vei mot dette nye ukjente. Jeg vet at jeg har en oppgave og at jeg ikke skal gjøre den alene. Alt som skjer er som om jeg forberedes for oppgaven. Stadig nye erfaringer og erkjennelser kommer til meg på uforklarlig vis.

Jeg oppdager egenskaper og evner som jeg ikke trodde at jeg har, eller kunne være i stand til å utføre. Livet er raust, og hver gang jeg tror at dette går ikke, inntreffer noe …. og det går likevel.

«Hemmeligheten til å ha det hele … er å innse at du allerede har det.»
Ukjent

Jeg forstår ikke alltid det som er best for meg. Uten å reflektere handler jeg etter gamle innlærte mønstre. Da går det galt, og jeg får en ny lekse å lære. Livet repeterer og repeterer, igjen og igjen, det jeg ikke vil eller ikke kan forstå.

 

For meg handler det om å gi slipp på kontrollen. Jeg vil så gjerne at alt skal gå min vei, Akkurat slik jeg har tenkt meg det. Tålmodighet, og å vente til tiden er moden ligger ikke for meg. Derfor må jeg lære det på mange ulike måter. Helt til det sitter klistret fast.

Jeg presser ikke livet, men lar meg lede av livstrømmen på livets mektige og brusende elv. Da blir jeg ledet sikkert i havn akkurat der jeg er tenkt å skulle være. Kjemper jeg i mot og kaver mot strømmen og elvens frådende vannmasser, er jeg garantert  å dukke under. Jeg drukner i livets mange fallgruver og kjemper en håpløs kamp mot overmakten.

Alt dette vet jeg. hvorfor klarer jeg ikke å gi slipp og la meg flyte med. Slik som i dag. Jeg kjempet mot følelsene og ønsket dem langt bort, samtidig som jeg så gjerne ville kjenne på dem og ha dem enda nærmere.

«Som svar til dem som sier at jeg skal slutte å drømme og møte virkeligheten … Jeg sier fortsett å drømme og gjør drømmen til virkelighet.»
Kristian Kan

Jeg erkjenner for meg selv at det nytter ikke  å kjempe mot. Akkurat som øyenstikkerne som ble drevet mot hverandre og omfavnet hverandre i ren glede og livsutfoldelse, lar jeg meg flyte med følelsenes rike repertoar.

 

Endelig erkjenner jeg at jeg er fortapt, om jeg kjemper og gjør motstand mot det uungåelige. Jeg lar meg rive med i følelsenes malmstrøm. Det kjennes godt og tryggt og nært. Jeg er ivaretatt, lyder ropet fra mitt indre. Jeg kan kjenne hjertet mitt banke hardt og varmt. Endelig kan jeg slippe det løs i trygg forvisning om at det ikke vil skade meg. Hjertet banker i takt med oppgaven min, nært og tett omslynget med alt som er godt. Jeg kjenner felleskapet og opplevelsen av støtte, og å bli ivaretatt. Jeg er innenfor den» inste grinda» og det er magisk.

«Og plutselig vet du … Det er på tide å starte noe nytt og stoler på magien av begynnelser.»
Meister Eckhart

Så skjer det …. Jeg har ikke forutsett det……Det bare er der, tydelig og klart som om det var skrevet i gullskrift.

Jeg har fått et tegn. Jeg vet at snart vil det jeg vet skal skje, skje. Men hva er snart? Det er ikke opp til meg å forutsi. Jeg bare vet.

«I stedet for å ta dine bekymringer til sengs med deg, ta dine drømmer med deg. I stedet for frykten din, ta dine håp med deg. I stedet for å minnes dine nederlag eller feil, husk de gode menneskene i livet ditt ved å se for deg deres vennlige ansikter. Deretter, bare smil deg i søvn.»
Paul Boynton

Så jeg smiler meg i søvn i forvisning om at snart, snart er tiden moden.

«Når jeg først så deg
stoppet hjertet mitt
så vill og fri
og fylt med lidenskap
brusende nedover
over steiner og klipper
med en kraft så sterk
det var som om Guds hånd
drev deg
rett inn i mitt hjerte»
Michael Traveler

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Tro

DSCN7003

«Tro at med dine følelser og ditt arbeid tar du del i det største. Jo sterkere du dyrker denne troen,  jo mer vil virkeligheten og verden springe ut fra den.»
Rainer Maria Rilke

Jeg har tenkt mye på hva jeg tror på i det siste. Mer og mer forstår jeg at det jeg tror preger livet mitt. Tror jeg at jeg er mislykket blir jeg mslykket. Tror jeg at livet er negativt blir det negativt.  Det er fordi handlingene mine styres av det jeg tror er sant.

Som når jeg frykter  hva andre måtte mene om meg. Den blir en negativ faktor som hindrer meg i å være meg selv.

«Det du er, vær fullt og helt, ikke stykkevis og delt.»
Henrik Ibsen

Det er ikke lett å leve opp til dette utsagnet. Det er så lett å gardere meg av redsel for å bli avvist. Og i stedet kjenne på skam for ikke å strekke til eller for ikke å være god nok.

 

«Avvisning er en mektig kraft mellom mennesker.»
Tormod Huseby

Ofte kommer slike grunnleggende holdninger og manglende tro på eget verd fra tidligere opplevelser. For meg var det ikke alltid like lett å alltid bli valgt sist i sport, ledd av fordi jeg var annerledes,  bedradd i jobbsammenheng, eller sviktet av venner og kjærester. Den dag i dag  kan det ofte være enklest å unngå opplevelser som minner  om slike nederlag. Dessverre, stikker jeg hodet i sanden slik, fortsetter de vonde følelsene å påvirke valgene mine. Det samme skjer når jeg med livet som innsats går inn i tøffe situasjoner for å utfordre den samme frykten. Jeg gjør det, som regel ubevisst, for å slippe å kjenne på de vonde følelsene som plager meg fra fortiden.

«Alle mennesker krysser linjen fra barndom til voksen alder med andres mening om hvem de er. Uten spørsmål tar vi dem som sannheter, uansett hva våre foreldre og andre  har sagt om oss i løpet av barndommen, enten disse meldingene er kommunisert verbalt, fysisk, eller i stillet. »
Heyward Bruce Ewart III

 

Følelser som  jeg ikke kan aksepteres skyves så altfor lett bort. Det kan være følelser som tristhet, sorg eller en hvilken som helt annen vond følelse.

Frykt for ikke å passer inn hindrer  alt ekte.  «Er det noe med meg som andre vet om eller kan se, som gjør at jeg ikke er verdt å ha en relasjon til?» Jeg vet at mange tenker slik.

Jeg har vært der selv så altfor ofte. En følelse av å bli misforstått og å tenke at ingen bryr seg, hindrer livsutfoldelse og glede.

Det er så lett å tro at som menneske må jeg mestre så mye, være så mye, kunne så mye, bety så mye for å være vellykket. Kravene til  den jeg tror at jeg må være, er rett og slett mer enn jeg er i stand til. Denne «sannheten om at jeg ikke mestrer» må for all del skjules og døyves.

Det kan være så altfor lett å ty til unødvendig forbruk, usunn mat, beroligende medisiner eller rusmidler når en slik  følelse blir for sterk og truer med å overvelde meg. Jeg tror sikkert at du også har hatt slike opplevelser.

«Jeg trodde jeg var for følsom og svak. For å «bevise» at jeg ikke var et offer lenger, flyttet jeg nærmere vonde opplevelser i stedet for vekk fra dem. Å forbli i det vonde og utsette meg selv for mer smerte, holdt meg i offerets rolle i stedet for å flytte meg ut av den.»
Christina Enevoldsen

 

Heldigvis finnes det lys i mørket. Men det kreves at jeg er villig til å jobbe med de vonde følelsene, med det jeg tror om meg selv. Min erfaring er at jeg trenger å lytte innover. Med det mener jeg følge intuisjonens stemme. Den viser meg at jeg er god nok, at jeg duger og er verdig livets goder. Den leder meg dit jeg er ment å være og gir meg verdifulle råd med på veien.

Tenk å eie en slik skatt inne i meg. Du har den samme skatten om du er villig til å lytte innover.

Men hvordan lytter jeg til intuisjonen? Det er så lett å fortsette med å tro alt det negative som har preget livet i så mange år og la det overdøve den indre veiledningen.

«Vi er alle betinget av trossystem eller bevissthet. Trossystem er bygget gjennom verden, bevisstheten bygges innenfra. »
Matthew Donnelly

For meg har stillhet og turer i naturen gitt meg bedre tilgang til den indre kraften min. Den har vist med hvor verdifull jeg er og vist meg hva som skal til for å endre oppfatninger om meg selv fra negativt til positivt. Hvordan? Det kan være på så mange måter. For meg kommer svarene gjennom drømmer, jeg bare vet, noe jeg leser, gjennom syner og gjennom ulike tegn. Det trenger ikke være på samme måte for deg.

Hver og en har sin unike måte å fange opp signaler fra sin egen indre veileder. Uansett handler det om  å våge å lytte og ikke minst tro på at vi eier en uendelig magisk kraft inne i oss.

 

Denne kraften er kjærlighetskraften som støtter det høyeste gode i meg. Kjærligheten vet at det som tjener en, tjener alle, og det som ikke tjener en, tjener ingen.

Kjærlighet skaper samhold, ikke splittelse, og  setter aldri noen opp mot andre. Når kjærligheten er ledestjerne,  velger jeg medfølelse og omsorg for både for meg selv og andre i stedet for frykt.

«Fordi du ikke tror, betyr ikke det at det er umulig. Tross alt, dine oppfatninger er grunnlagt bare på hva du har sett eller hørt. »
Kongen Samuel Benson

For å unngå smerte har jeg altfor ofte latt frykten, heller enn kjærligheten få styre viktige valg,  I de øyeblikkene gjør jeg alt for å kjenne meg trygg fra frykten, uten å forstå at frykten aldri vil forlate meg om jeg ikke endrer oppførsel og det jeg tror om meg selv. Jeg fortsetter med å oppføre meg og tro vondt om meg selv på måter som ikke har noe med kjærlighet å gjøre.

Jeg vet veldig godt hva jeg gjør for å prøve å holde frykten ute. Vet du hva du gjør?

 

Når jeg ikke aksepterer kjærlighet som ledestjerne, har jeg ikke oppfylllt det jeg er ment å være. Når jeg blir guidet av kjærlighet, trenger jeg ikke oppføre meg på måter som forårsaker følelser av skam i meg selv eller  hos andre. For kjærligheten forteller alltid sannheten og viser hvordan jeg skal handle i kjærlighet. Kjærlige handlinger  fører ikke til hemmelighold eller skjulte agendaer. Snarere kan kjærlige handlinger kunngjøres for hele verden uten skyld eller skam.

«Tid gir oss alle muligheten til å endre, forandre vår tro, og skape nye perspektiver som utfordrer en persons karakter, og lære han, eller henne hvordan å bli en lykkeligere og klokere person.»
Kilroy J. Oldster

Kjærligheten er i meg. Den en del av min sanne natur, om jeg velger, og våger å lytte til den eller ei.

Jeg kan ikke føle kjærlighet når jeg er opptatt med å kjenne på frykt. Jeg føler kjærlighet bare når jeg åpner opp for læring om hva det virkelig vil si å elske meg selv og andre.

Husk at tilgivelse er den eneste veien til frihet og til kjærlighet.

Uansett hvor mye fortiden har skadet meg, er det min jobb å gi slipp på den, slik at jeg kan skape min egen fremtid. Og det har ingenting med andre å gjøre. Tilgivelse frigjør  … Det er den eneste måten jeg  kan ta tilbake føringen i livet mitt. Det samme gjelder når det handler om å tilgi meg selv.

«Min tro er sentrum i mitt vesen.»
Lailah gifty Akita

 

Jeg fortjener å være fri. Det handler om å gi slipp på vonde følelser og sinne.

Jeg var redd for engasjement.
Jeg var redd for å bli såret.
Jeg var redd for å såre andre.
Jeg var redd for ikke å være god nok.
Jeg var redd for å miste friheten.
Jeg var redd for å bli avvist.

Det har tatt mye tid  å arbeide meg gjennom en slik frykt og manglende tro på meg selv. Mange feilslåtte valg og mye lærdom.

Jeg lærer fortsatt. Jeg er sikker på at jeg vil fortsette å lære.

«Du er et produkt av hva du har fortalt deg selv i fortiden. Det du forteller deg selv nå vil avgjøre hvem du blir i fremtiden. »
Jit Puru

Noen ganger prøver jeg å jage min egen helbredelse. Noen ganger prøver jeg å jage livet … Men livet har ofte sin egen plan. Å skape min livs drøm er en kombinasjon av intensjon og overgivelse … Ha en intensjon og være tydelig på det jeg ønsker, og samtidig overgi meg og stole på at alt skjer med guddommelig timing.

Guddommelig timing. Dette er hva jeg stoler på. Når tiden er moden vil det skje.

Inntil da, gleder jeg meg til fremtiden med å tro på kjærligheten og mitt eget verd. Takknemlig for alt fra fortiden som førte meg hit og er glad for fjelltoppene jeg ennå må klatre.

 

Det beste er enda ikke kommet. Uansett er dagen i dag mer enn nok, og jeg gleder meg over livet og øyeblikket. Det er ved å leve sant og ekte hvert eneste øyeblikk, at fremtiden og drømmer manifesterer seg. Er det ikke magisk?

«Når du ber om råd, søk ikke etter noe på overflaten. Grav dypere, still spørsmål om hva denne personen tror på?»
J.R. Rim

For når det jeg tror er bygget på en opplevelse av helhet, på kjærlighet og viten 0m at jeg eier alt som skal til, vil livet utvikle seg, og bli mer og mer ekte. En slik tro gir meg selvtillit, visdom og inspirasjon til å fortsette på livsveien. Jeg vet da, at alt avhenger av om jeg våger å tro at kjærlighetskraften er sterkere enn alt og at den er fundamentet i hvem jeg er. Tilbakeslag og hindrer er bare en del av prosessen. Motgang er noe jeg skal lære av på veien mot målet.

 

«Mestere lærer å utvikle styrket tro og investerer en betydelig mengde tid for å rotfeste denne troen,  for det meste gjennom sin egne selvfølelse.»
Steve Siebold

Vi har alle ulike oppgaver og mål i livet. Til tross for dette, har vi noe fundamentalt til felles. Vi er skapt med kjærllighetskraften som vårt dyreste eie. Den viser oss hvor mye vi er verdt og ber oss om å bruke den for å nå våre drømmers mål.

Jeg velger å tro at slik er det. Gjør ikke du?

«Vi er alle laget av de samme frøene. Det er fornuftig å si at medfølelse, kjærlighet, sol, vann og gjødslede frø vokser til sunne, glade, oppfylte planter. Du trenger ikke å like en bestemt type brød eller være en baker for å ha tro. Gud oppfant mer enn en type brødovner for å spre frø av tro. De som blir selvrettferdige bakere har en selvrettferdig brødovnbevissthet.

Hvis vårt trosystem ekskluderer oss fra å dele brød med dem som ikke tror på nøyaktig samme måten som vi gjør, da er det på tide å revurdere vår tro. »
Sadiqua Hamdan

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Møte mitt eget ansikt

DSCN0375

«Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulle all vår heta längtan
bindas i det frusna bitterbleka?
Höljet var ju knoppen hela vintern.
Vad är det för nytt, som tär och spränger?
Ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont för det som växer
och det som stänger.»

Karin Boye

Denne  sommeren har bevisstgjort meg på sider ved meg som jeg har fortrengt. Følelser har tatt overhånd og banet seg vei ut i det fri. Følelser som jeg lenge har avvist fordi de ikke passet med det bildet av meg selv som jeg ønsket å vise andre.

IMG_1850

Jeg mistet rett og slett kontrollen. Det jeg hadde tatt på meg av ansvar, og oppgaver ble for mye og jeg merket at omgivelsene mine reagerte negativt, samtidig som mitt egen mestringsbehov led nederlag. Jeg klarte ikke å oppfylle alle kravene som jeg følte ble stilt til meg, verken fra meg selv eller andre..

Og hvem sin feil var det? Min egen selvsagt. Det var jeg som la opp til å klare det samme som jeg klarte da jeg var ung. Hvordan skal andre kunne vite at jeg strever for å mestre, når jeg ikke viser hvor sliten  jeg er eller ikke sier fra.

Heldigvis brast det for meg til slutt. Jeg ble kritisert fordi jeg ikke gjorde det som var forventet. Det kjentes svært urimelig og jeg fikk stotret frem at jeg faktisk ikke klarte alt på en gang. Jeg ville gjerne, men jeg klarte det ikke. Reaksjonen jeg fikk var svært negativ, og jeg trakk meg tilbake både lei meg og sinna for ikke å bli forstått.

«Ja nog är det svårt när droppar faller.
Skälvande av ängslan tungt de hänger,
klamrar sig vid kvisten, sväller, glider –
tyngden drar dem neråt, hur de klänger.
Svårt att vara oviss, rädd och delad,
svårt att känna djupet dra och kalla,
ändå sitta kvar och bara darra –
svårt att vilja stanna
och vilja falla.»

Karin Boye

DSCN3667

Det var som en demning som brast. Jeg som sjelden gråter, nærmest hikstegråt. Jeg kjente på nederlaget over å ikke mestre og samtidig sinne over å ikke bli forstått da jeg sa fra.

Men hva kunne jeg forvente? Det er ikke lett for andre å fatte hvordan jeg følte det, når jeg ikke hadde signalisert tydelig hvor jeg sto før jeg ikke klarte mer. Vedkommende trodde sikkert at det bare var vond vilje og kjente seg sviktet, fordi jeg ikke stilte opp som jeg alltid hadde gjort.

Denne episoden fikk meg til å innse at det er farlig å late som.  Det er nødvendig å erkjenne, særlig overfor meg selv hvordan jeg har det. Det hjelper ikke å ta på meg en rolle som jeg ikke mestrer. Ubevisst spiller jeg da offerrollen. Jeg undertrykker den jeg er og stiller urimelige krav til meg selv. Ærlighet overfor egne følelser og å tillate meg å kjenne på dem, gir både innsikt og styrke. Hvordan skal andre oppfatte hvordan jeg har det om jeg ikke erkjenner og er ærlig mot meg selv?

Jeg har endelig erkjent mine egne begrensninger. Faktisk kjennes det ikke så vanskelig  lenger å sette grenser for egen aktivitet. Jeg merker også at andre aksepterer grensene mine lettere nå, fordi jeg er tydelig på hvor jeg står og hva jeg kan klare. Jeg signaliserer det mens jeg har overskudd og ikke når jeg er tappet for alt som heter krefter. Det gjør en stor forskjell i måten jeg kommuniserer budskapet mitt.

DSCN4522

Kvaliteten på det jeg gjør blir også langt bedre fordi jeg har overskudd og tar hensyn til gode og dårlige dager.

Alt det jeg skriver  om her er ikke noe nytt. Jeg har visst det og snakket om det før, men det har ikke vært en erkjent indre sannhet.  Ikke før jeg  ikke klarte å holde følelsene ute lenger. Ved å våge å kjenne på følelsene, på nederlaget og urimelige krav, kunne jeg endelig bli fri. Fordi jeg anerkjente følelsene mine som sanne, ble de en aktiv del av hvem jeg er. Jeg slapp dem inn, og lot dem fortelle meg hva som ikke var godt i mitt liv og gjennom deres tilstedeværelse fant jeg frem til løsninger for et bedre levesett. Ikke slik jeg så ofte har gjort: å fornekte dem eller skyve dem unna fordi de var for vonde å kjenne på. Jeg innser nå at de rett og slett viser meg vei til et bedre liv.

«Då, när det är värst och inget hjälper,
Brister som i jubel trädets knoppar.
Då, när ingen rädsla längre håller,
faller i ett glitter kvistens droppar
glömmer att de skrämdes av det nya
glömmer att de ängslades för färden –
känner en sekund sin största trygghet,
vilar i den tillit
som skapar världen.»

Karin Boye

Jeg trenger ikke gi slipp på følelsen mine. Jeg takker for dem, fordi de beriker livet mitt, og viser meg igjen, og igjen hvem jeg dypest sett er, og hva jeg trenger  å gjøre for å bli enda mer sann og ekte.  Først  når jeg har erkjent følelsene og funnet frem til  de indre sannhetene de avdekker, kan jeg la dem fare. Faktisk forlater de meg frivillig og gir rom for nye følelser som viser enda større dybder i meg. Magisk spør du meg.

DSCN5293 – Kopi

Mens jeg reflekterer over alt dette kommer et bilde frem for mitt indre øye. Det er et bilde av et ansikt av menneskelig sårbarhet.  Til tross for et tøft ytre, ser jeg tydelig hvor sårbart og skjørt det er.  Jeg ser hvor lite som skal til for at det blir misforstått, kjenne seg oversett eller tråkket på. Hvor hardt det har kjempet. Hvor lenge det har kjempet med seg selv for å møte andres krav og forventninger. Hvor lite det har stilt opp for seg selv over lang, lang tid.

Samtidig signaliserer det et gryende mot og opprør mot alle indre, og ytre krav og jeg ser tydelig at det er på vei ut i lyset. Et lys som er blendende sterkt. Om det ikke tas forhånsregler kan  et slikt sterkt lys påføre store sår og begrense livsutfoldelse. Det gjelder å være forberedt. Ikke haste avsted uten å være forankret i verdier og/ eller ha en visjon for retning.

Med et bevisst fundament kan selv det skarpeste lys ikke skade. Tvert imot. Det viser bare vei og avdekker en større sannhet. Det viser  tydelig styrke, men også svakhet. Det viser hva som ikke er tjenlig lenger, hva som trenger oppmerksomhet og kjærlig omsorg. Lyset brukt slik, avdekke stadig nye lag av selvinnsikt og visdom. Det er magi i et slikt lys.

CIMG3195

Bildet gir et sterkt yttrykk av lengsel. En uuttalt lengsel mot noe som ikke er helt avklart eller bevisst. Lengselen bare er. Jeg fornemmer at den handler om felleskap og  kjærlighet.

Noe ligger fortsatt i skyggene i kanten av bildet. Det er områder som trenger bevisst pleie og stell for å kunne tåle det kraftfulle lyset. Bildet gir håp om å finne et sikkert fundament og ståsted, der egne krefter kan bli brukt. Det er et bilde på kamp, på mot og på en snarlig seier over mørkets demoner og krefter.

For meg henger dette bildet sammen med det jeg har beskrevet om min egen selverkjennelse og møte med følelsene mine om å komme til kort. Det henger sammen med å være i utvikling. Det handler om å erkjenne og være sann mot egne behov. Skal vi vokse som mennesker og leve godt sammen med andre, må vi kjenne oss selv og våge og møte det som smerter. Bringe det ut i lyset, slik at vi kan se godt nok til å fjerne det som ikke tjener oss lenger.

Jeg vet at bildet jeg så handler om meg, men det handler også om deg. Tenk over det, så tror jeg at du kan være enig.

DSCN1349

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

En utstrakt hånd

DSCN3177

«Vi kunne aldri lære å være modige og tålmodige
hvis det bare var glede i verden ..»
Helen Keller

 I dag skriver jeg til deg som har trukket deg tilbake fra livet. Det har vart en stund nå. Du klarte ikke mer av falskhet og fordømming. Du klarte ikke mer av anklager som var mer enn urimelige. Det gjorde for vondt, og tappet deg for krefter og motivasjon til å fortsette.

Ingen så hvor mye du hadde ofret. Ingen forsto hvor tøft det var for deg å se at et annet menneske langsomt svant henn. Du ga alt for å lette byrdene. Alt du fikk igjen var utakknemlighet og anklager. Aldri et takk eller anerkjennende ord.

Du kom til et punkt der nok var nok.

«Hvis hver mann eller kvinne kunne forstå at alle andre menneskers liv er så fult av sorger eller gleder, eller grunleggende fristelser, av hjertesorg og av anger som sitt eget … hvor mye snillere, hvor mye mildere ville han ikke være.»
William Allen White

DSCN3314

Dessuten har du jobbet hard over år. Det er krevende å skulle utvikle og skape et liv ut av feilslåtte valg. I alle fall opplever du deg selv som mislykket. Du prøvde så hardt. Du tilpasset deg. Ingen kan beskylde deg for ikke å ha gjort alt du kunne. Ja, mer enn du burde, og egentlig maktet for å skape et liv for deg selv og andre. Du har gått på akkord med deg selv i altfor mange situasjoiner.

Så ble det for mye og du dro din vei for å søke lykken. Fant du den? Nei, nei og atter nei! Veiene du tok, førte deg ikke dit du trodde de gikk. De ga ingen glede. Opplevelser, ja. Erfaringer, ja. Men ingen glede. Bare ensomhet.

Skuffet vendte du tilbake. Du fortsatte der du slapp med å utslette deg selv i en uendelighet av arbeid. Og ikke minst ofret du deg for andre. Ikke rart at det ble for mye.

Og nå har du stengt deg inne fortvilet over menneskets natur…. og din egen utilstrekkelighet. Du orker ikke mer. Utbrenthet kalles det.

«Din tid er begrenset, så ikke kast den bort ved  å leve noen annens liv. Ikke bli fanget av dogmer -.. Som er å leve med resultatene av andre menneskers tenkning. Ikke la støyen fra andres meninger drukne din indre stemme. Og viktigst, ha mot til å følge ditt hjerte og intuisjon. De vet allerede hva du virkelig ønsker å bli. »
Steve Jobs

DSCN3130Kjære deg.

Jeg ser hvor sliten du er. Jeg ser hvor mye alt det som skjer rundt deg har tappet deg for krefter og livsglede. Alt du trodde var sant og godt har sviktet deg. Du finner ikke veien tilbake til livet. Skuffelser og nederlag har tatt fra deg alt som du trodde var ditt. Derfor sitter du godt plantet i godstolen uten å klare å reise deg.

Jeg vil minne deg på at:

Å være sterk er ikke å løfte tyngst,
å komme lengst eller å alltid lykkes.
For å være sterk, er å se livet som det er,
å akseptere dets kraft og ta del i det.
Å falle til bakken,
slå seg hardt, men alltid komme tilbake.
Å være sterk er å våge å håpe
når ens tro er svakest.
Å være sterk er å se et lys i mørket
og alltid kjempe for å komme dit ..
Marie Fredriksson

Jeg vet du har gjort noen få famlende forsøk. Forsøk som ikke har ført til noe særlig fremgang. Du finner ikke tilbake til gleden ved livet. Alt er grått og uten liv gjennom tåkehavet som har lagt seg rundt hjertet ditt.

DSCN3093

Det får meg til å tenke på en vandrehistorie som jeg kom over for litt siden. Det er på tide å fortelle den til deg.

«En gang i tiden var det en eldre kvinne som trengte å gå ned til elven hver morgen for å hente vann til drikke, matlaging og renhold. Hun bar to bøtter med seg, fylte dem opp på elvebredden, og gikk tilbake med dem til sin landlige hytte.

En av bøttene var nyere, perfekt forseglet, og vanntett. Men den andre bøtten var eldre og inneholdt noen tynne sprekker som lekket vann på bakken mens den eldre kvinnen gikk. Da hun kom hjem, var en en tredjedel av vannet i den gamle bøtten lekket ut gjennom sprekker.

En dag, på tur ned til elven, brast det for bøtten – som alltid hadde følt at den ikke var så god som den andre bøtten, og sa den til den eldre kvinnen, «Jeg vil at du skal vite at jeg har lekket vann hver morgen de siste årene. Jeg er så lei meg for å lekke og gjøre livet vanskeligere for deg. Jeg forstår hvis du trenger å erstatte meg med en bedre bøtte.»
Den eldre kvinnen smilte. «Tror du virkelig at jeg ikke har visst om sprekkene dine hele tiden?» spurte hun. «Se på alle de vakre blomstene som vokser på veien fra hytte n min til elven. Jeg plantet  frøene, men hver morgen er det du som gjør vanningen.»»

DSCN3065

Forstår du hvorfor jeg forteller deg denne historien? Ta deg tid og tenk gjennom hva den kan fortelle om deg selv. For meg er du den gamle bøtten som lekker vann.

Følelsen av å være god nok i livet, i arbeid, og i relasjoner har alt å gjøre med hvordan du personlig dømmer sprekkene i din egen bøtte. Alle som har levd liv har sprekker!

Er det sprekker som gjør deg mindre verdt, som skampletter deg, og ødelegger erfaringene og drømmene dine? Jeg har en oppfatning av at det er slik du ser på deg selv. Som en gammel ubrukelig sprukken bøtte. En bøtte som ikke kan gjøre nytte for seg, som har gått ut på dato.

«Du må fortsette å knuse ditt hjerte inntil det åpnes.»
Rumi

Ser du godt etter vil du se at  sprekkene dine vannet en sti av blomster. Blomster  som du aldri stoppet for å sette pris på?  Du har vært så opptatt med å se hvor lite verdig du er. Du har latt deg blende av den nye tette bøtten og kjent på nederlaget. Velg å se alle blomstene du har vannet gjennom sprekkene i  bøtten din. Velg å se at disse sprekkene gjør deg god nok. Disse sprekkene er erfaringene dine. De er det levde livet ditt. Velg å se at livet ditt har vært for en hensikt, og at du gjennom dine sprekker, dine erfaringer og den du er, har gitt liv og næring til mange.

DSCN3085

Se livet ditt slik og alt rundt deg vil forandre seg! Du vil bli i stand til å nyte det du har skapt, mest av alt fordi du ser det. Den grå tåken rundt deg vil lette, litt etter litt, i det solen trenger gjennom tåken og viser deg en praktfull solfylt dag. Den viser deg fruktene av alt det du så trofast har vannet gjennom livet.

Du har ett liv å leve. Uansett hva du går gjennom, har du en unik gave … noe spesielt som bare du er i stand til å bringe til liv. Ikke gi opp deg selv … selv om du føler at livet ikke går din vei, og selv om andre ikke anerkjenner deg.

«Ikke la deg bli definert av fortiden. Den var bare en lekse, ikke en livstidsdom

Ikke gå glipp av ditt eget liv. Gjør noe hver dag som minner deg om å være fullt ut i live. Legg merke til blomstene rundt deg. Bestem deg for å nyte livet på  små og store måter. Sett på fengende musikk og ta en dans rundt stuegulvet! Kjenn hvor godt det gjør. Hvordan det løser opp i alle de vonde tankene dine. Skap noe! Lev et liv som har betydning og verdi for deg. Nyt de enkle gledene i livet.  Ikke bry deg om hva andre kan tenke eller si om deg. Hev deg over andres meninger.

DSCN2950

«Leien av rom i mitt sinn var billig
ofte  fylt av husokkupanter som  jeg trodde at jeg kunne hjelpe
Jeg skapte ly for andres smerte
Jeg mistet meg selv på dette overfylte stedet
Lurt til å tro at usikkerheten i ensomhet
v
ar verre enn smerten av et slik kameratskap
Men presset vokste, presset seg ut
Kroppen min kollapset mot døren inn
Alene.

Alene på et sted jeg ikke lenger anerkjente
Rommet trengte å bli ryddet
Feie støv under sengen av utgått tro
Stenge gamle e
rfaringer og kapitler
På mine knær begynte jeg
Mens jeg skrubbet sot av gamle brannskader
fant jeg fred
Den kjennte essensen av et barn som trodde
skjøv bort teppet av usikkerhet
Jeg tillot solen å belyse deler av meg som jeg fryktet
Oppdaget at  ingenting var ødelagt
Bare skjønnhet som var skjult i skyggene

Tro testet av dørklokka som ringte av gamle gjester
Med ny funnet styrke fra gamle erfaringer
Nektet jeg adgang med et «Nei»
Et to-bokstavers ord sto nå sterkt i det nye fundamentet
Det slo s
eg til ro i varmen fra dette stedet
Nyter godt den glemte melodien
Jeg slappet av
Jeg fant gaven i tid i ensomhet

Så det uventede dunket fra deg
Jeg planla å åpne døren sakte
En lett bris fra deg løsnet hengslene
til rom jeg aldri kjente

Nå vet jeg
Å åpne mitt hjerte
b
egynte med å lukke en dør
Mot til å arbeide i ensomhet og tro
for å finne skjønnheten som en gang var skjult i skyggene»
Jessica Ortner

IMG_5939

Dette vakre diktet er en beskrivelse av det som er i ferd med å skje med deg. For deg har det vært nødvendig med ensomhet for å finne inn til ditt eget indre, ditt eget hjerte. Du har trengt tid til å rydde opp i gamle sår. Du som har distansert deg fra føleri og alt som ikke kunne forklares. Livet ditt har vært fylt av logikk. Alt du ikke kunne forklare har du avvist eller trukket deg bort fra. Det skremte deg fordi du innerst inen hadde en lengsel, en dragning mot noe du ikke helt forsto hva var. Kim Basinger sier det så tydelig:

«Jeg føler at det er to personer inne i meg – meg og intuisjonen min. Hvis jeg går mot henne, vil hun ødelegge for meg hver gang … og hvis jeg følger henne, får vi det ganske bra sammen!»

Det er derfor du har opplevd så ofte livet som tungt og vanskelig. Du har unnlatt å lytte til intuisjonen, til hjertets stemme. Nå begynner du å akseptere at den finnes og tune deg inn på den.

Tenk etter om ikke det stemmer at du har bekymret deg i overkant over…… Når du bekymrer deg mye, så lærer du hvordan du skal bekymre deg enda mer. Når du tenker mye på å gjøre noe, så lærer du hvordan du kan tenke på å gjøre det. Hvert øyeblikk du er fornøyd, lærer du hvordan du kan bli enda lykkeligere. Hver gang du handler, lærer du hvordan du skal utføre en handling enda bedre.

Hva har du har lært i dag?

Kanskje det er tillit til deg selv, tro på deg selv …….  at du kan gjøre det du så lenge har drømt om, men nektet deg selv å gjøre fordi du ikke trodde det var for deg, at det er lov å forsøke selv om du skulle feile, at du kan få en ny sjanse, og enda en og enda en?

Hva er det du ønsker å lære i morgen?

«… Det enkle faktum at ved å være oppmerksomme, ved å lære å lytte
(eller finne tilbake til den naturlige evne til å lytte) kan du finne deg selv oppslukt i en slik lykke at det ikke kan forklares:
lykke av å være i ett med alt
i den skjulte fundamentet av kjærlighet
som det ikke kan være noen forklaringer på. … »
Thomas Merton

IMG_6415

Heldigvis er du snart på vei ut i livet igjen. Det er derfor jeg skriver til deg. Jeg vil så gjerne bidra til at du løsner på henslene til rommene i ditt indre. De vakre rommene som har stått avstengt så lenge. De trenger bare lit solskinn og litt støvtørring … så er de klar til bruk igjen.

«Måtte vi alle vokse i nåde og fred,
og ikke overse den stillheten som er prentet
i sentrumet av vårt vesen,
Det vil ikke svikte oss. »
Thomas Merton

Du har kjempet så lenge.  Ikke vær trist, ikke vær skuffet over livet. Det har gitt deg en uendlig mengde livsvisdom og innsikt. Innsikt i livets mange oppturer og nedturer. Du har lært å gi, du har lært å sette pris på små gleder. Du har funnet fred gjennom å akseptere livet slik det er, gjennom å anerkjenne deg selv uansett hva andre tenker og mener.

Jeg vet at du har fattet nytt mot. At du beygnner å forstå at livet ikke er over. At det er et liv som venter på at du skal leve det. Du har lengtet så lenge, men ikke våget å tro at det er for deg. Grip det. Det er der rett foran deg om du våger å stole på kjærlighetens vidunderlig kraft. Jeg vet at du våger.

«Jo lenger du venter på noe, jo mer setter du pris på det når du får det, fordi det som er verdt å ha er definitivt verdt å vente på.»
Ukjent

Det er aldri for sent å bli den du kunne ha vært, den du følte du var inne i deg. Den du ønsket å være, men ikke våget …. Den du benektet at du var og ville være. Det er aldri for sent å begynne å like og elske deg selv slik du er, erkjenne hvor fantastisk du er og at du blir bedre hele tiden.

CIMG1486

Det vil alltid finnes en løsning for deg. Ha tro og svaret vil vise seg for deg på de mest uante måter.  Jeg vet at du har fått en slik hjelp, gjennom kanaler du ikke en gang trodde fantes. Magisk, ikke sant.


«Det er et lys i denne verden, en helbredende ånd kraftigere enn noe mørke vi kan støte på. Vi mister noen ganger synet av denne kraften når det er lidelse, for mye smerte. Så plutselig, vil ånden komme gjennom livene til vanlige mennesker og gi oss  svar på ekstraordinære måter. »
Mor Teresa

Vit at denne kraften vil være der for deg uansett hvor du er, eller hva som skjer om du  trenger den.

Lykkelig er det øyeblikket, når vi sitter sammen,
Med to former, to ansikter, men likevel en sjel,
du og jeg.

Blomstene vil blomstre for alltid,
Fuglene synger sin evige sang,
I det øyeblikket vi går inn i hagen,
du og jeg.
Rumi

IMG_5043 – Kopi – KopiBesøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden