Stikkordarkiv: bevisst

Jeg måtte …..

IMG_5939dscn7933891794_10207543125792828_7786588627762826695_o10838130_10204817497773831_6153312477411245290_o-kopi

I dag er en merkelig dag. Tanken mine har sirklet rundt mitt eget liv og relasjonen jeg har til deg. Trolig er dette ekstra sterkt i dag fordi jeg skal på sykehuset i morgen for å vite mer om hvilken behandling som er best for det som feiler meg.  Jeg gruer meg ikke, men mine refleksjoner rundt personlig utvikling, hensikt og mestring  fyller store deler av bevisstheten min. Jeg skulle ønske du var her hos meg nå.

dscn8240-2dscn5742

«Jeg måtte bli knust, så jeg kunne møte deg.
Det kunne ikke ha skjedd på noen annen måte.
Mitt hjerte måtte bli splintret, knust, nesten helt knust fullstendig.
Jeg måtte fly lavt og dykke dypt.
Jeg måtte la meg gå i oppløsning til såret aske.
Ja.

Jeg måtte bli knust, så jeg kunne møte deg.
Fordi jeg ikke lærte å være meg selv før jeg ble knust.
Den utsøkte eliksiren av sårbarhet forvandlet meg.
Den åpnet øynene mine og låste opp hjertet mitt.

Jeg måtte bli knust, så jeg kunne møte deg.
Fordi de skarpe kantene ble vakre i det de åpnet opp nye rom i mitt skjøre hjerte.
R
om som ikke var der før.
Rom jeg ikke visste om.
Rom som hjertet ditt trengte slik at det kunne blande seg helt med mitt.

Jeg måtte bli knust, så jeg kunne møte deg.
Og du måtte bli knust, også.
Fordi når våre knuste hjerter så hverandre for første gang,
Var de kloke og visste at dette var ekte.
Vi pustet begge inn, og etter at innpusten forvandlet seg til et utpust,
Var jeg din, og du var min.
En enkel transformasjon, en vakker alkymistiske utveksling.

Jeg måtte bli knust, så jeg kunne møte deg.
Selvfølgelig ble jeg knust hele tiden.
Jeg visste bare ikke alltid om det.
Selvfølgelig, du ble knust hele tiden.
Du visste det bare ikke alltid.
Men, det er så heldig at vi begge ble knust-
Fordi våre skjøre hjerter gled perfekt sammen mellom de skarpe skårene.
Nå smeltet de sammen med skinnende gyldne bånd,
Våre tidligere fillete hjerter smilte og solte seg i lykke.
Ren lykke.

Jeg måtte bli knust, så jeg kunne møte deg.
Fordi nedbrutthet gjorde meg modig.
Og jeg trengte å være modig nok til å vise deg mine feil,
Som faktisk er det du liker mest.
Og du trengte å være modig nok til å vise meg dine feil,
Som faktisk er det jeg elsker mest.

Jeg måtte bli knust, så jeg kunne møte deg.
Fordi å bli knust gjorde meg virkelig.
Du måtte bli knust, slik at du kan møte meg.
Fordi din ødeleggelse gjort deg virkelig.
Og hva vi begge ønsket
Mer enn noe annet
Var å være
Ekte.»

Ukjent

Uansett fysisk nærhet eller ikke, er det magi i det åndelige fellesskapet jeg har med deg. Det er ganske uforklarlig, men likefullt virkelig og sant.

Det er en dyp følelse inne i meg som bare fortsetter å tvinge seg gjennom til  mitt bevisste og ubevisste sinn. Jeg vet at du tenker på meg og sender meg varme, gode, kjærlige og omsluttende energier. Hvorfor? Fordi du bryr deg om meg.

Jeg vet at kontakten mellom oss har oppstått fordi både du, og jeg har vært svært langt nede og har kjent oss akkurat slik det beskrives i diktet over. Vi har begge opplevd et vanskelig og traumatisk liv og blitt stilt krav til som vi ikke ønsket eller kunne innfri. Det har ført til at vi begge har hatt mange vonde opplevelser og siden tatt feile valg i livet.

Det er viktig å ta modige skritt for å undersøke mønstrene som har ført til så mange feilslåtte valg. Begynne å behandle og utrede hendelsene som førte til det som ble vanskelig, og finne frem til det som psyken vår har blokkert eller nektet oss adgang til.

Jeg for min del ser mye som i mange, mange år har vært skjult for meg.  Egoet mitt hindret meg i å se det jeg burde ha sett. Sannheten ville ha vært nærmest umulig å bære. Derfor har jeg gjenntatt og gjenntatt de gamle handlingsmøstrene mine og ikke fått noe av det jeg ønsket meg.

«Når du gjør som du alltid har gjort, vil du få det du alltid har fått.»

Jeg har litt etter litt forstått hva jeg har gjort som ikke tjente meg. Sakte men sikkert fant jeg frem til bedre sannheter og  veien inn til mitt hjertes vesen som er kjærlighet.

dscn3052

«Du trenger ikke en guru til å fortelle deg hva din sti er. Du trenger ikke andres visdom for å avklare din kurs. Du trenger bare å fjerne det emosjonelle rusket som hindrer at du vet. Du trenger bare å se innsiden av ditt vakre vesen. Det som er sann vei for deg er kodet inne i deg, prentet i kjernen av ditt vesen. Hjelpere kan støtte rensingen, men de kan ikke vite hva som driver deg.De kan ikke lese fra dine unike sjeleskrifter. Bare du kan. Du er skulptøren av din egen virkelighet. Ikke gi verktøyet ditt til noen andre.»
Jeff Brown

Fordi når jeg møtte, aksepterte og forsto min sannhet, begynte sårene mine å leges.  Jeg fant at jeg kunne tilgi både meg selv og andre mens jeg sakte men sikkert begynte å omprogrammere  tankeprosessene mine. Det leget mitt indre barn.

Jeg har virkelig måttet lære å kommunisere eller svare på situasjoner i hverdagen  på måter jeg før  verken forsto eller mestret. Dette er en vanskelig oppgave, men med et nyoppdaget sett med verktøy ( bevissthet – indre stemme) som jeg kan stole på har det gått bra. Det er dessverre altfor lett for egoet å fortsette å prøve å tvinge meg til å gå tilbake til gamle måter og metoder å oppføre meg på. For meg handler det om å vokse som menneske, mens jeg begynner et nytt liv.

Den måten jeg har oppfattet andre har ingenting å gjøre med dem, det har alt å gjøre med meg. Jeg skapte oppfatninger om andre, avhengig av hva slags forhold jeg hadde til meg selv og hva som kjennetegnet personligheten min. Egoet forhindret meg fra å finne feil i meg selv, og jeg måtte se rundt meg for å finne noe eller noen som kunne ta på seg skylden. 

«Hva som gjør oss sint i en annen person er oftere enn ikke et uhelet aspekt av oss selv. Hvis vi allerede hadde løst den aktuelle saken, ville vi ikke bli irritert av at den reflekseres tilbake til oss.»
Simon Peter Fuller

dscn2965-kopi

Egoet mitt tillot meg ikke å se de skyggefulle delene av  personligheten min og fikk meg i stedet til å se andre i dårlig lys. Jeg har heldigvis forstått og funnet måter å snu slike negative opplevelser og hendelser. Det som jeg identifiserte som problemer i andre var faktisk i meg.

Når det skjedde, begynte jeg å se meg selv i menneskene  rundt meg. Slik klarte jeg å begynne å bygge et ærlig og ekte forhold til min egen tilværelse. Det hjalp meg til å finne inn til min egen indre bevissthet – min sannhet  og bli rolig, trygg og  akseptere alle aspektene av hvem jeg er. Med et kjærlig forhold til meg selv, forandret perspektivet seg til alt det ytre også. Jeg starter å se de samme positive egenskapene hos de rundt meg som jeg  har vært i stand til å dyrke i mitt eget selvbilde. De som før antente en sterk negativ følelse i meg  behandlet jeg plutselig  med medfølelse og tilgivelse. Jeg oppdaget at jeg var  i stand til å helbrede relasjonene jeg hadde til andre og dermed endre dem til noe bedre. Det handlet om å klare å endre min egen relasjon til mitt eget indre liv.

«Når en indre situasjon ikke er gjort bevisst, ser det ut utenfra som skjebnen.»
Carl Jung.

10861143_10204861922524422_2968496639955541512_o
Det i meg som jeg så lenge har vært vant til å skjule, trengte å bli kurert. Det ble mulig da jeg lovte å være 100% ærlig mot meg selv. Når sinne invaderte tankene mine, kjente jeg på det, hvis frykten nærmer seg, godtok jeg den. Poenget var å være klar over slike følelser uten å dømme meg selv som «god» eller «dårlig», selv om følelsene invaderte sinnet mitt. Da jeg gjorde dette, først da ble jeg  i stand til å akseptere og elske de delene i meg  som jeg ønsket å skjule.

Det er ikke lett å alltid vurdere selvbildet som  et»problem» når jeg ønsker å skyte løs på andre. Men sannheten er, det er en styrke. Når jeg klarer å identifiserer meg som problemet,  finner jeg  løsningen, ofte ganske enkelt fordi den ligger i meg.

 Måten jeg føler om deg, er nøkkelen som har åpnet en hemmelig verden for meg og for deg. Den har svaret på hva vi er og hvorfor vi er.

10845715_10204839564485485_8694789325848279930_o

Fordi jeg kjenner disse grunnleggende svarene, er jeg i stand til å danne en ekte relasjon med mitt indre. Jeg vet hva som får meg til å reagere på en sterk følelsesmessig måte og  jeg bruker kunnskapen til å helbrede meg selv.

Dette arbeidet har renset den emosjonelle og fysiske bagasjen jeg hadde med meg. Jeg begynner å våkne opp til et nytt liv. Det er en helt ny utviklingsprosess. Samtidig merker jeg at du blir mer og mer tydelig i livet mitt, til tross for at du ikke er fysisk nær meg.

De telepatiske forbindelsene til deg blir stadig sterkere, og jeg sanser og føler deg som om du var fysisk nær. Jeg er ikke gal, og vet at dette er noe som er langt større enn oss begge.

«Vi møter oss selv igjen og igjen i tusen forkledninger på livets vei.»
Carl Jung

736134_4861996944355_2086439970_o

Det er spennende å oppdage hvor synkrone vi er. Din utvikling er synkron med min.

 Jeg har utviklet evnen til å holde egoet mitt i sjakk og å oppfatte når det begynner å lage bråk. Samtidig  har  jeg hatt et ønske om å drastisk endre livet mitt, og jeg har akseptert at jeg har en misjon og en hensikt i livet. Det har gjort at jeg har vokst og utviklet meg til et annet, og langt bedre og mer harmonisk menneske. Jeg har en følelse av fred, og harmoni og har lært å elske meg selv som jeg er.

Jeg klarer me,r og mer og finne inn til mitt eget sentrun  – til stillheten. Jeg er blitt mer i harmoni med det som skjer rundt meg og  i naturen. Jeg er i kontakt med hvem jeg er. 

Du vokser også på samme måten og vi flettes mer og mer sammen  i vår bevissthet. Vi er sannheten, vi er kjærligheten, vi er, du er, og jeg er. Magisk, ikke sant!

«Å bli bevisstgjort betyr å våkne fra selvsnakk i hodet fordi selvsnakket er en form for hypnose – selvhypnose.»
Eckhart Tolle

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Soloppganger

10848628_10204839629807118_1890316011284789145_o-kopi-2IMG_0696 DSCN1216 – Kopi – Kopi IMG_2039

«Hjertearbeid

Hver dag er født med en soloppgang

og ender i en solnedgang, på samme måten som vi

åpner våre øyne til å se lyset,

og lukker dem for å høre mørket.

Du har ingen kontroll over

hvordan historien begynner eller slutter.

Men nå, bør du vite at

alle ting har en slutt.

Hver gnist går tilbake til mørket.

Hver lyd returnerer til taushet.

Og hver blomst går tilbake til å sove

med jorden.

Reisen til solen

og månen er forutsigbar.

Men din,

er din ultimate

kunst.»

Suzy Kassem

På så mange måter, er naturen min største lærer. Alt forandrer seg, ingenting forblir det samme. Jeg  blir minnet på det hver dag på utallige måter. Det får meg til å tenke på soloppganger. Hver og en er så veldig forskjellige. Noen fargerike og prangende så de nesten tar pusten fra meg. Andre roligere med et svakt dempet fargespill. Uansett uttrykk er de vakre og kan ikke sammenlignes. Det handler om å ta inn over meg energiene og magien de ulike nyansene og uttrykkene omslutter meg med.

dscn8136«O, solskinn! Det mest dyrebare gull som finnes på jorden.»

Roman Payne

Det minner meg om å ta vare på hvert øyeblikk … for det vil aldri  komme tilbake igjen. Hver soloppgang er et unikt uttrykk for de pulserende, stadig skiftende energiene  rundt meg. Jeg er en gnist av denne vidunderlige energien. Det er bare dette øyeblikket …. Jeg  kan omfavne det, eller  benekte det. Uansett vil det aldri komme tilbake.

For meg handler det om å være tro mot meg selv. Ikke late som jeg er noe jeg ikke er. Jeg kan ikke sette pris på meg selv dersom jeg ikke anerkjenner hvem jeg er. Jeg er kanskje ikke den mest iøynefallende soloppgangen, men jeg skinner med et varmt og gylent skinn. Lyset mitt smyger seg rundt deg og blander seg med skinnet fra dine solfylte stråler.

 «Lykken er en holdning vi handler på. Vi gjør oss selv enten ulykkelige, eller lykkeligere og sterkere. Arbeidsmengden er den samme

Og noen ganger kan jeg også trollbinde deg med de vakre fargene og skinnet mitt.

dscn7958

«Soloppgangen, selvfølgelig, bryr seg ikke om vi serden eller ikke. Den vil fortsette å være vakker, selv om ingen bryr seg om å se på den.»

Gene Amole

Det er lett å føle at andre mennesker ikke liker meg hvis de ser den «ekte» meg. Så jeg forblir bak skyene eller gjemmer meg i mørket under horisonten. For meg har det vært nyttig å utforske når jeg trives som meg selv og når jeg føler behov for å late som jeg er en annen. Det er i disse forskjellene jeg finner svaret på hva som holder meg tilbake fra å skinne slik bare jeg kan.

«Selv om du dekke hele verden med mørke, kan du aldri stoppe solen fra å stå opp.»

Debasish Mridha

Det er lett å sette pris på alle andres vakre soloppganger. Langt verre er det å se min egen skjønnhet. Det til tross for at jeg vet at jeg er like full av gode kvaliteter og unike gaver som de jeg beundrer. Derfor øver jeg på å sette pris på meg selv, anerkjenne de gode kvalitetene mine og omfavne særpreget mitt.  Det hjelper å se positivt på meg selv og på andre. Da blir det lettere å praktisere takknemlighet for alt det gode i livet mitt. Det får meg til å ønske å gi av alt jeg har fått til andre.

IMG_2111

«Ikke fokuser på det du har mistet, men på det du får. »

Margrethe Olin

Når jeg sammenligner min soloppgang med din kan jeg lett bli motløs eller fordømmende.  Alt avhenger av om din overgår min egen, eller ikke. En slik sammenligning vil bare bygge opp under skuffelse, eller hovmot og gi meg følelser som ikke er positive.  Det er bedre å sammenligne meg med hvem jeg var tidligere. Har jeg stagnert, trenger jeg å gjøre positive endringer slik at jeg kan fremstå slik jeg ønsker å være. Da letter tåken og jeg får vist hvem jeg virkelig er.

Du vil se meg når du løfter blikket i det jeg stiger over horisonten i all min ydmykhet, men samtidig kraft. Hva gjør det vel om dine farver er annerledes enn mine. Noen vil til og med si vakrere. Uansett uttrykk, gjenspeiler de hjertets stemme. Og hjertet kan bare uttrykke seg med kjærlighet og ømhet for alt som er.

«Hvor søt morgenluften er! Se hvordan en liten sky flyter som en rosa fjær fra noen gigantiske flamingoer. Nå presser den røde kanten av solen seg over Londons skybanker. Den skinner på en god del folk, men på ingen tør jeg vedde, som er på et så merkelig ærend som du og jeg. Hvor små vi kjenner oss med våre smålige ambisjoner og strev i nærvær av de store naturkreftene! »

Arthur Conan Doyle

IMG_2027

Når jeg bevisst velger å være til stede, vil jeg i hvert eneste øyeblikk oppdager alle de små magiske hendelsene som omgir meg.

«Jeg  blir oppmerksom på det store i det små.»

Det er hendelser som jeg før altfor lett overså. Jeg så ofte ikke det vakre fargespillet i den blå timen.  Det som varslet  at snart kommer solen over horisonten. Heller ikke skyggene, som lekte seg på bakken i pur glede over solens omfavnelse av det som kom i dens vei. Med en slik bevissthet er jeg blitt mer  takknemlig. Det handler helt og fullt om å ta inn over meg alt det vakre i livet, ved å legge merke til det som skjer rundt meg og ikke minst i meg.

Jeg vet at det ikke alltid er like lett å oppdage soloppgangen, verken i meg selv eller i andre. Da er det godt å vite at det kun er skyene og et løftet blikk som hindrer oss fra å se. Bakenfor finnes lyset. Alltid! Det stråler frem fra bak horisonten, enten vi ser det eller ikke.

«Hvis du ønsker å bli minnet om kjærlighet til Herren, bare se på soloppgangen.»

Jeannette Walls

Sammen kan vi bli det vakreste og mest fortryllende fargespill på himlen. Vi må bare våge å heve oss over horisonten og vise oss frem. Noen ganger ligger skydekket så  lavt eller tåken skjuler oss for hverandre. Det er da vi må ta i bruk motet vårt og våge oss ut i det ukjente.

Med en slik  innstilling fra både meg og deg, blir våre felles soloppganger et fyrverkeri  av farver på himmelen. Ja, til og med en og annen regnbue. Magisk, ikke sant!

«Det er alltid en historie. Alt er historier, egentlig. At solen står opp hver dag er en historie. Alt har en historie i seg. Endre historien, forandre verden.»

Terry Pratchett

IMG_4953 – Kopi – KopiDSCN6599

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Selvbedrag

t vi15319162_10211080493558537_558072841588118191_n

«Finn ut hva tro er og hvordan du kan sette den ut i praksis.
Oppdag hva stolthet er, og bli kvitt den.
Utvikle et selvbilde som er tilstrekkelig og nøyaktig.
Avklar dine verdier.
Identifiser dine talenter.
Undersøk faktum og mening.
Innse at du deltar i selvbedrag.
Reflekter over «sannheter».
Bruk dine åndelige gaver.
Tøm samvittigheten.
Føl dypt.
Nyt livet.
Se døden i øynene.
Behandle kroppen din rett.
Beseir deg selv.
Vær ydmyk.»
J. Grant Howard

I dag vil jeg skrive om en relasjon jeg har til et annet menneske, en venn.

Jeg kjenner meg så hjelpeløs. Jeg har rett og slett fått en utfordring som jeg ikke vet hvordan jeg skal takle. Det handler ikke direkte om meg, men om hvordan jeg  forholder meg til en venns livsvalg og hvordan denne vennen mestrer livet sitt. Det er da ikke mitt problem sier du gjerne. Og det har du rett i. Jeg gjør det til mitt, fordi jeg bryr meg og ønsker at det skal gå en jeg bryr meg om vel.

Hva kan jeg gjøre for å hjelpe? Hva kan jeg gjøre for å  vise vei? Hva kan jeg gjøre for å lindre smerten jeg vet er ved å fortrenge alt som er godt hos vennen min?

«Benekter vi realiteten, kommer den tilbake for å hjemsøke oss.»
Philip K. Dick

10750379_10204861939764853_4106175525420384832_o

Jeg når ikke inn. Hvorfor? Fordi hun har stengt meg ute. Hadde det bare vært meg hun stengte ute, hadde det ikke vært så ille. Men hun har trukket seg bort fra alle og kommuniserer kun om upersonlige ting. Ingen får berøre det som  er ved å bryte henne ned innenfra. Jeg blir tilskuer til at vennen min legger livet sitt i ruiner. Følelser er blitt et tabuord. Å sette ord på det som er vanskelig er en umulighet for henne.

Jeg vet at hun strever. Jeg vet at hun føler skam over valgene hun har tatt for livet sitt. Hun vet at hun fortsetter å gå i en retning som vil lede henner  nærmere avgrunnen for hver dag. Likevel klarer hun ikke å gjøre noe med det og velge en annen retning for livet sitt. Til det er hun for følelsesmessig bundet til  det hun har valgt. Mange ganger har hun forsøkt å løsrive seg, men til ingen nytte. Det følelsesmessige presset fra det som holder henne fast er ved å utslette henne som menneske. På en måte er det som hun er fanget i et edderkoppnett og ikke kommer seg løs selv om hun så gjerne vil.

Kanskje vil hun ikke heller. Hun  opplever tilhørighet, til tross for alt det negative som følger med. Hun er ikke klar for å gi slipp på det. I alle fall ikke nå. Vil hun noensinne klare å gi slipp? Jeg vet ikke, men jeg håper …..

«Vi trenger folk i våre liv som vi kan være så åpne som mulig med. Å ha reelle samtaler med mennesker kan virke som en enkel, åpenbar mulighet, men det innebærer mot og risiko.»
Thomas Moore

1507297_10204814435937287_1766805043664979697_o

Jeg vet med sikkerhet at det hun har levd for i mange år, er en løgn. Hun har levd i en illusjon om kjærlighet, mens hun er blitt grovt utnyttet. Det er dette som er så vanskelig å innrønne og akseptere. Jeg forstår at det knuser selvbildet hennes om hun innrømmer,  selv overfor seg selv,  at hun har levd på en illusjon. Eller skal jeg heller si at hun ønsker å tro at det hun har levd for  er ekte. Jeg forstår at hun innerst inne ikke tror på det selv, men at hun ikke klarer å løsrive seg. Da vil hun sitte igjen ribbet for alt, og kjenne på skam og nederlag. Derfor fortsetter hun å bedra seg selv og sitt innerste vesen.

Hvordan kan jeg vite at det er slik?  Det kan jo være at det er jeg som tar feil og at det hun har valgt er det eneste rette for et menneske med gode verdier. Jeg skulle ønske det var slik, men jeg vet …..

«Du kan lure deg selv, vet du. Du tror det er umulig, men det viser seg at det er det enkleste av alt.»
Jodi Picoult

Jeg er tilskuer til alt dette. Jeg har sagt hva jeg mener og hvordan jeg føler rundt det som skjer med henne, at jeg ikke klarer å nå inn til henne som venn. Når jeg snakker om  dette som er så vanskelig, lytter hun, men viser ikke med en mine at det berører henne. Hun sier ikke et ord, verken til forsvar eller gir innrømmelser. Bare taushet. Slik oppstår det en mur mellom oss, og samværet oss imellom blir upersonlig og intetsigende, fylt av taushet eller tomt prat.

Det undrer meg hva som kan få et ellers klokt og fornuftig menneske til å lure seg selv så ettertrykkelig? Kanskje handler det om et ønske om nærhet, om å høre til.

«Sannheten som overlever er rett og slett løgnen som er hyggelig å tro.»
H. L. Mencken

darkness-quote

Jeg har tenkt mye på denne relasjonen og hvorfor det er så vanskelig å komme inn på vennen min. Jeg tror at noe av svaret ligger i selvbedrag og årsakene bak dette fenomenet. Derfor har jeg sett litt på hva det er.

Sannheten om selvbedrag er at det er en type løgn som kommer fra å ikke være psykisk sterk nok til å være ærlige med oss selv. Og jeg tror at det er et stort hinder for å leve et fullverdig liv.

Vi lurer oss selv til å tro noe som er usant, og vi nekter å tro det som er sant. Faktisk, lyver vi for oss selv, fra tilsynelatende ubetydelige fakta til massive livsendrende realiteter. 

Vi lyver for å vise våre ambisiøse mål. Vi lyver for oss selv om hvor mye vi egentlig spiste i dag. Vi forteller oss selv at vi ikke skal drikke i kveld, men når alle andre drikker, tar vi minst 3 glass vin.

Vi lyver for å gjenspeile vårt ønske om å opprettholde sosial hensiktsmessighet, som når vi møter en bekjent på matbutikken og sier: «Du ser virkelig fantastisk ut!», Selv om han eller hun aldri har sett verre ut. Likevel, vi forteller oss selv at det er greit å lyve fordi vi ikke ønsker å virke uhøflige.

«Slutt å lyve for deg selv. Når vi fornekter vår egen sannhet, fornekter vi vårt eget potensial. »
Steve Maraboli
 

dscn9597

Vi lyver om våre viktigste livsvalg, for eksempel hvorfor vi giftet oss, forblir i et forhold, forlater det eller valgte en gitt karrierevei. Dessverre er kjærlighet sjelden den fulle motivasjonen for valg. Sannheten om våre nære relasjoner kan være vanskelig å erkjenne.

Få mennesker vil alltid vite sannheten, eller oppsøke den. Faktisk fornekter mange aktivt sannheten før de blir tvunget til å håndtere den.

Vi ser sjelden verden slik den virkelig er. Vår oppfatning av verden er partisk, våre minner forråder oss, og våre egentlige motiver kan forbli skjult.

Vi overbeviser oss selv om ting som ikke er sant, hvem vi er og hva som skjer rundt oss.

Mesteparten av tiden lyver vi for oss selv for å opprettholde en følelse av kontroll. Tross alt, ingen liker å føle seg sårbar eller hjelpeløs.

Alle av oss opplever verden gjennom ulike filtre. De fleste er designet for å gjøre livet mer utholdelig.

Vi bedrar oss selv fordi vi ikke har nok psykologisk styrke til å innrømme sannheten og håndtere konsekvensene som vil følge. Likevel, å forstå vår selvvilledende natur er den mest effektive måten å leve et fullverdig liv på. For når vi erkjenner hvem vi egentlig er, har vi mulighet til å endre oss.

«Det er to måter å bli lurt. Den ene er å tro det som ikke er sant; den andre er å nekte å tro det som er sant.»
Søren Kierkegaard

dscn9540

Selvbedrag kommer med store omkostnader for oss fordi vi lever vår sannhet, uansett om vi er ærlige om den eller ikke. Selvbedrag er eksemplifisert i våre tankemønstre, holdninger, atferd, følelsesmessige reaksjoner, og relasjoner. Hver gang våre liv er drevet av noe utenfor vår bevissthet, er det farlig for oss og alle rundt oss.

Selvbedrag koster fordi vi sårer oss selv og de vi elsker mest når vi ikke tar fullt ansvar for hvem vi er. Vi bruker ofte smertefulle livserfaringer for å rettferdiggjøre å ikke være den beste versjoner av oss selv. Hver gang vi gjør det, skader vi direkte og indirekte andre, særlig de vi elsker mest.

En annen  kostnad ved selvbedrag er at vi kan bidra til  handlinger av grusomhet ved å tro våre løgner og spre dem til andre. Selv om de fleste av oss nekter for at vi er i stand til bevisst å skade andre, tyder historien og en stor del av sosialpsykologisk forskning på at vi alle er i stand til ekstreme handlinger av grusomhet når vi er plassert i det rette miljøet. 

En annen stor kostnad ved selvbedrag er at den kan etterlate oss med mye anger. Vi kan ha tatt valg med skadelige konsekvenser for å unngå å være ærlige. Eller vi kan ha valgt å ikke endre oss etter å ha innrømmet sannheten. Å se tilbake på livet med beklagelse er noe av de tøffeste å komme over, fordi vi ikke kan endre våre valg i fortiden, bare våre valg i dag.

«Når hendelser skjer som synes katastrofale, er det ikke bare mulig, men svært viktig for deg å tillate deg selv å komme til et sted med ro.

Panikk tjener ingen – ikke deg selv, ikke de som lider, og ikke jorden. Tillat deg selv å stole på at det er en større hensikt, og at det ikke kan være nødvendig for deg å vite denne hensikten på dette tidspunktet. Tillat deg selv å ha tro på at til syvende og sist, vil alt bli til det beste

dscn7483-e28093-kopi

Ville selvbedrag ha skjedd hvis vi var mer bevisste? Ja, sikkert vil noe av det fortsatt skje. Men betydelig mindre. Det er jeg overbevist om.

Våre personlige problemer, følelser, ønsker, frykt og  evner er ofte gjenstand for selvbedrag. Men når vi er i stand til å sette den positive versjonen av «oss selv»  i fokus, med en sterk tro på at vi kan oppnå de resultatene vi ønsker, at det er mulig, skaper vi en katalysator for vekst og utvikling.

«Ingen mann er aldri så mye lurt av en annen som av seg selv.»
Fulke Greville

Å gjøre dette inkluderer å erkjenne  at det i oss  som forteller oss at vi ikke kan, ikke fortjener eller ikke er i stand til å oppnå det vi sikter  mot er et «negativt selvbilde». Vi kan bruke hjernen vår til å gi rasjonelle og logiske grunner til at vi ikke vil være i stand til å oppnå visjonene eller målene våre. Det kan være svært destruktivt. Det krever at vi kjenner igjen slike «grunner» som fienden. Det er et produkt av frykt, og et hinder for vekst, ikke en alliert.

dscn8136

Flere forskningsstudier viser at vi kan lære å mentalt forkaste uønskede tanker. Det kan frigjøre energi og engasjement for å oppnå det som «noe i oss» sier at vi ikke kan. Tilsvarende viser  forskning at sterk tro på våre evner til å oppnå det vi ønsker eller satser på, kan hjelpe oss til å nå målene vi har satt. Et slikt mentalt fokus kan hjelpe oss til å holde i sjakk den «rasjonelle» delen i oss som gir oss grunner for ikke å være i stand til å gjøre det vi ønsker. 

«De sier at du ikke kan gjøre det, men noen ganger fungerer det  ikke alltid!»
Casey Stengel

Selvfølgelig må en positiv form for «selvbedrag» alltid fungere sammen med pågående selvbevissthet og selvransakelse. Vår visjon om muligheter må være jordet i en god håndtering av  virkeligheten. Både psykoterapi og empirisk forskning viser at selvransakelse er viktige ingredienser for vellykkede resultater i livet. Med det i tankene lytter jeg til hva forfatteren George Eliot skrev:

«Det er aldri for sent å bli hva du kunne ha blitt.»

Vi lurer oss selv av mange grunner. Noen ganger for å rettferdiggjøre overlegenhet, men oftere for å unngå følelsen av utrygghet. Vi rettferdiggjør destruktiv atferd ut fra et dypt behov for å føle oss smarte, sterke eller kompetente. I utgangspunktet handler det om å føle oss trygge. Utryggheten er stor i vår kultur og den koster oss dyrt gjennom kompenserende selvbedrag.

dscn8108-kopi

«Fordommer er basert på bedrag, av deg selv og av andre.»
DaShanne Stokes
 

Vi prøver  ofte å ha en grunn for å rettferdiggjøre atferd. Mange av oss ønsker å tenke på oss selv som helt rasjonelle vesener, som om alle våre beslutninger var bevisste og logiske. Rasjonalisering liker å opptre som sivilisert, opplyst og rasjonell, og er dermed mer snikende. Når vi tror at vi er fornuftige, er vi mer utsatt for å bli påvirket av følelser. Vi lurer oss selv ved å tenke at vi opptrer av en grunn, når vi egentlig handler på følelser.

Som Robert Trivers har skrevet i sin bok om selvbedrag, The Folly of Fools:

«Et svært urovekkende trekk ved overmot er at det ofte ser ut til å være dårlig assosiert med kunnskap – det er,  jo mer uvitende den enkelte er,  jo mer selvsikker kan han eller hun være.»

På den annen side, når vi tar hensyn til følelser (for eksempel usikkerhet) som påvirker  holdningene og handlingene våre, er det mindre sannsynlighet for selvbedrag, og mindre sannsynlighet for at vi engasjerer oss i destruktiv atferd.

Men her er problemet: Hvordan vet vi når vi lure oss selv? Først av alt, må vi erkjenne at vi alle lurer oss selv til en viss grad. Da kan vi ærlig og medfølende bruke selvrefleksjon for å prøve å se hvor våre sårbare steder er.

«Ubevisst visste han hvorfor det skjedde, men en sannhet undertrykt er en realitet ignorert.»
Luke Montgomery

dscn7922-kopi

Men sannsynligvis er den mest effektive metoden å være involvert med mennesker som kan bidra til å holde oss ærlige og åpne: familie, venner, lokalsamfunn eller en terapeut. Ideelt hjelper de oss ikke bare i konkrete tilfeller, der vi kan lure oss selv, men enda viktigere hjelper de oss til å gjenkjenne  mønstre av selvbedrag, blinde flekker og ta hensyn til dem. 

For hundre år siden kaller Carl Jung  aspektene av personligheten som vi prøver å skjule fra andre og fra oss selv «skyggen», den delen som ikke er eksponert for lys. Ny forskning  bekrefter at mye av vår atferd er initiert utenfor bevisstheten.

Forskning antyder også  at vi er i stand til å gjøre bevisste valg for å arrestere ubevisst atferd. Når vi slutter  å nekte for at vi har en skygge – og tro meg, vi har alle en skygge –  håndterer vi den mer effektivt. Å benekte skyggen er en av våre mest utbredte former for selvbedrag.

Og her er grunnen til at alt dette er viktig: Jo mer bevisste vi er, jo mer  er vi en del av løsningen. Jo flere av oss som er bevisste, er verden mindre utsatt for selvbedrag og en selvdestruktiv flokkmentalitet.

«Respekter andre menneskers følelser. Det kan bety noe for deg, men det kan bety alt for dem. »
Roy T. Bennett

Når vi har en vag følelse av at noe ikke er helt riktig, at kanskje vi lurer oss selv, trenger vi å roe ned og sjekke det ut. Spørre oss selv og de rundt oss hva som egentlig skjer. Det kan gjøre verden til et tryggere sted.

«Tillit bygges når noen viser seg sårbare og ikke blir utnyttet»
Bob Vanourek

Jeg tenker at det handler i stor grad om tillit til at andre vil oss vel, og vårt mot og vilje til å sette ord på det vi føler overfor hverandre.

Jeg håper at vennen min også finner frem til sin sannhet og etter hvert kvitter seg med negativt selvbedrag. Jeg vil være der for henne og støtte henne om hun lar meg.

«Den beste veien ut er alltid gjennom.»
Robert Frost

dscn7309-kopi-2-kopi

Test hvor ærlig du er med deg selv. Hvor stort selvbedraget ditt er:

Hvor ærlig er du med deg selv?

Svar på en syv-punkts skala, der 1 er «ikke sant», 4 «litt sant «, og 7 er «veldig sant».

1. Mitt første inntrykk er alltid rett.

2. Jeg bryr meg ikke om hva andre virkelig tenker om meg.

3. Når jeg har bestemt meg, kan andre  sjelden endre min mening.

4. Jeg har fullstendig kontroll over min egen skjebne.

5. Jeg angrer aldri mine beslutninger.

6. Jeg er en helt rasjonell person.

7. Jeg er veldig trygg på  mine egne vurderinger.

Svar nøkkel: For hvert spørsmål, får du ett poeng når du svarer på 6 eller 7. Jo høyere poengsum, jo mer selv villedende pleier du å være.

Del Paulhus, University of British Columbia

dscn7351-kopi-kopi

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden