
Velg godt, velg ofte, min venn. Tenk deg forskjellen.
Ukjent
Valget er et av de mektigste kreftene som finnes.
I
boken Alkymisten av Paulo Coelho, møter den unge gjeteren Santiago en
gammel mann på torget . Santiago leter etter en skatt , men vet ikke hvordan
han skal finne den.
Den gamle mannen innleder en samtale med ham : «Hvor mange sauer har du?»
«Nok», svarer Santiago .
«Da har vi et problem. Jeg kan ikke hjelpe hvis du tror at du har nok sauer.»
Det er et stort paradoks i livet vårt at vi ofte sier at vi har nok. Vi leter etter noe bedre, men samtidig klarer vi ikke å gi slipp på det vi har. Vi drømmer om store seire og opplevelser, men våger ikke ta skrittet ut i det ukjente. Derfor slår vi oss til ro med at vi har nok. Vi har så vi klarer oss. La gå med at livet vi lever er kjedelig og grått uten bortgjemte skatter. Vi er redd for å miste det vi har og kjenne på smerte og lidelse om vi kaster oss ut i noe som vi kanskje ikke mestrer.
Vi er omgitt av sannheter, og fordi vi er redd for det ukjente aksepterer vi disse sannhetene som de eneste rette. Vi avviser de nye og spennende impulsene som blir tilbudt oss. Hvis vi bare kunne innrømme at vi ikke har alt, og at vi ikke er slik som vi kunne ha vært! At vi går glipp av spenningen og magien ved å leve. Kanskje vi alle står overfor et svært alvorlig problem, nemlig at selv om vi har mulighet til å hjelpe hverandre, er sannheten at noen mennesker ikke lar seg bli hjulpet. Hvorfor er det slik? Fordi de hevdet at de har nok.
De vet alt, de har rett og de føler seg komfortable med livene sine. I alle fall er det det de hevder. Nesten alle av oss er «litt»sånn : Vi har mange ting, men få ambisjoner. Vi våger ikke ….. Vi har mange ideer allerede sortert ut, og vi ønsker ikke å forandre på hvordan vi har valgt å leve. Livene våre er allerede organisert, og vi trenger ikke at noen prøver å gjøre endringer for oss. Vi gjør nok, praktiserer nestekjærlighet og skjøtter ansvaret som er lagt på oss.
Noe av det som gjør livet så vanskelig er den måten vi beskytter oss selv fra lidelse – fra vår egen og hverandres. Fordi vi ikke ønsker å legge vår lidelse, nederlag og frykt på andre. Vi er også redde for at dersom vi åpner hjertene våre for langt, vil vi også måtte møte andres lidelse og nederlag.
Alle har vi noe i bagasjen som vi skjuler for andre. Vi kan møte mennesker som er smilende og har det fantastisk, fører nære og varme samtaler, mens de på innsiden kjenner en smerte og dyp frykt. Men de har lært seg hvordan å maskere det for andre. De er redde for at andre bare vil ha deres lykke. Derfor sier de klart og tydelig at de har nok allerede, og unnlater å vise seg frem som den de er med sine vonde og smertefulle sider.
Jeg innser at dersom jeg skal være i stand til å forholde meg til å se andres skjønnhet, må jeg også være i stand til å erkjenne min egen skjønnhet. På en lignende måte, dersom jeg skal kunne være tilgjengelig for andres lidelse, må jeg være i stand til å erkjenne min egen lidelse og være i stand til å forstå hva lidelse er, slik at jeg kan gjenkjenne den i andre.
Gurdjief, den russiske filosofen, sa at det er ingenting som kan oppnås uten lidelse i livet. Men samtidig, dersom jeg vil fortsette fremover, må jeg ofre lidelse. Det er en dobbel bunn i dette utsagnet. Jeg må ha lidd fordi lidelsene er hva som lutrer meg, og utdyper medfølelsen min for andre og åpner dørene inn til sjela mi. Lidelse fører meg nærmere mysteriet. Men dersom jeg holder på lidelsen og strekker meg etter den og liksom velter meg i den, eller klamre meg til den, stopper fremgangen min.
Jeg vet at jeg til tider har veltet meg i lidelsen og ikke kommet et skritt videre med livet mitt. Har du gjort det samme?
Jeg oppfatter lidelsen slik at jeg ikke inviterer den inn i livet mitt, men når den kommer, jobber jeg med den og omformer den til en kraft som fører meg fremover. Slik vil jeg kunne finne nye muligheter og magiske opplevelser gjemt i det som synes så tøft og vanskelig. Jeg har ikke lenger nok.
Jeg tenker meg hvor mange valg jeg har i livet mitt hver eneste dag.
Valg i seg selv er ikke flyktige. Imidlertid er aktivering av valg det, om jeg ikke våger å handle på mulighetene.
Når jeg velger, utfører jeg en handling . Enten en positiv bevegelse mot å være en bedre meg eller å forbedre mine nåværende omstendigheter, eller bare komme videre med livet i stedet for å utsette det.
Hver eneste dag har jeg mange, mange valgmuligheter. Her er noen av de gode valgene som du og jeg har til vår disposisjon … :
Velg å gjøre noe i stedet for ingenting hver dag. Det er altfor lett å sitte inaktiv, bli aktiv i stedet. Tenk. Gjør. Nyt fordelene.
Velg positivitet heller enn negativitet. Positive mennesker får noe til å skje og trekker inn positiv energi … De er tenkende sjeler.
Velg selskap av energifremkallere, heller enn energirøvere. Finn dine energifremkaller!
Velg å gå fremover i stedet for å gå tilbake. Komfortsonen er god og behagelig. Hvis den fungerer og skaper magi i livet ditt, så hold deg til den. Om den har fanget deg, så velg å gå ut og oppleve noe annerledes … noe bedre?
Velg fantasien i stedet for tvilen. Tvil holder deg tilbake. Å forestille deg å være utenfor din nåværende sfære av tanker, driver deg fremover …. bare heng på!
Velg trening snarere enn passivitet … dette gjelder for kropp og sinn. Hold kropp og sinn aktiv for å få de beste resultatene.
Velg å være deg selv, ikke noen andres «skygge». Uttrykk hvem du virkelig er ment å være. Velg.
Velg å si ja til muligheter og ikke bare se problemer. » Altfor vanskelig» er en ofte brukt unnskyldning . Når du velger å søke muligheter, blir livet litt enklere.
Velg mål og retning i livet ditt. Vær med i spillet. Gå med strømmen bare hvis den kommer i din retning. Ingen «plan», ingen resultater.
Velg å si nei til distraksjoner, og si ja til fokus og oppmuntring.
Velg å forstå at livet ikke har noen manual. Det har kapitler som ennå ikke er skrevet. Du er historiefortelleren og skriver ditt neste kapittel akkurat nå. Hvorfor ikke gjøre det til en bestselger!
Velg å smile heller enn å fnyse. Velg å le i stedet for «å gråte».
Velg å være sterk i stedet for å gi etter for den «enkle måten».
Velg å stå opp for deg selv i stedet for å bli satt på plass.
Jeg har fortsatt mange valg å ta. Heldigvis for det. Valg som jeg tok for en tid tilbake har vist seg å ikke føre frem til de skattene som jeg søkte. Lenge lot jeg som at jeg ikke trengte dem. Jeg var som Santiago i Paulo Coelho sin historie. Jeg klarte ikke å gi slipp på alt jeg hadde. Jeg tillot ikke de som var i min nærhet å ta avgjørelser for seg selv . Jeg tenkte at jeg hadde nok. Et annet valg var utenkelig.
Det er svært viktig når familiemedlemmer roter til sine liv med narkotika, alkohol eller annen destruktive atferd. Alltid «å redde» dem og ikke gi dem muligheten til å oppleve konsekvensene av sine handlinger vil lamme dem følelsesmessig. De vil ikke lære de lærdommene som kan berike livet de lever.
Mange foreldre kveler veksten mot selvstendighet og selvhjulpenhet for sine voksne barn. Å gi slipp kan bety å forlate sønnen din i fengsel og ikke betale kausjon. Å gi slipp kan bety å kreve at din voksne datter kjøper sin egen mat og klær. Å gi slipp kan bety å kreve leie fra dine arbeidende voksne barn som bor i hjemme. Å gi slipp kan bety at du må si: «Det er tid for deg, min voksne sønn eller datter, å leve på egen hånd.»
Å gi slipp er noe av det vanskeligste jeg vet. Jeg tror ikke at det bare er meg som trenger å gi slipp. Kanskje du også trenger å gi slipp på noe i ditt liv?
Jeg har så store planer og drømmer for livet mitt. Også drømmer om fellesskap med et annet menneske. Noen ganger ønsker jeg at situasjoner skal ende opp på en bestemt måte … og få andre til å handle som jeg ønsker at de skal.
Men det gjør de ikke. Mennesker og liv finner sin egen vei.
Noen ganger er det ikke veien inn i hjertet mitt, inn i aktiviteter eller inn i livet mitt.
Jeg leter fortsatt etter skatten min. Selv om jeg enda ikke har funnet den, er jeg litt nærmere fordi jeg klarer å se at jeg ikke har «nok». Jeg klarer å se valgmulighetene mine og jeg klarer å gi slipp …… litt mer for hver dag som går.
Når jeg klarer å gi slipp kan alt skje. Livet viser seg med nye valg og gjemte skatter hvor jeg enn velger å gå i tillit og tro på at jeg vil nå frem dit jeg er ment å være en dag ….
Til deg som jeg kjenner, men likevel ikke kjenner ….
Å gi slipp og ha tillit til livet er hardt, men hver gang jeg leser dette fantastiske diktet, minner jeg meg selv på at jeg vil gi litt mer slipp enn i går …. Jeg har det foran meg, og jeg leser det så ofte jeg kan.
«Å gi slipp krever kjærlighet.
Å » gi slipp » betyr ikke å slutte å bry meg,
det betyr at jeg ikke kan gi slipp for noen andre.Å «gi slipp» er ikke å stenge meg selv ute,
det er erkjennelsen av at jeg ikke kan kontrollere en annen.Å «gi slipp» er ikke å aktivisere,
men å tillate å lære av naturlige konsekvenser.Å » gi slipp» er å innrømme maktesløshet,
hvilket betyr at resultatet ikke er i mine hender.Å «gi slipp» er ikke å forsøke å endre eller skylde på en annen,
det er å få mest mulig ut av meg selv .Å «gi slipp» er ikke å ta vare på,
men å bry seg om.Å «gi slipp» er ikke å fikse,
men å være støttende.Å «gi slipp» er ikke å dømme,
men å tillate en annen for å være et menneske.Å «gi slipp» er ikke å være i midten, å arrangere resultatene,
men å tillate andre å påvirke sin egen skjebne,Å «gi slipp» er ikke å være beskyttende,
men å tillate en annen å møte virkeligheten.Å «gi slipp» er ikke å fornekte,
men å akseptere.Å «gi slipp» er ikke å mase , skjelle , eller krangle,
men å søke ut egne svakheter og å korrigere dem.Å «gi slipp» er ikke å justere alt etter mine ønsker,
men å ta hver dag som den kommer og å verne om meg selv i det.Å «gi slipp» er ikke å kritisere og styre andre,
men å prøve å bli den jeg drømmer om at jeg kan være.Å «gi slipp» er ikke å angre på fortiden,
men å vokse og leve for fremtiden.Å «gi slipp» er å frykte mindre og elske mer.
Robert Paul Gilles
Besøk siden min på FB, Synnas verden