Stikkordarkiv: godhet

Livsvisdom

Metanoia og hjerteslag

Legg igjen en kommentar

Jeg åpner øynene,
og hjertet mitt
og jeg ser mirakler overalt.
Jeg stoler på
hjertet mitt.
Jeg lytter med
kjærlighet til
min indre stemme.

Kom over det spesielle ordet, metanoia ved en tilfeldighet. Det gjorde meg nysgjerrig. Her er det jeg fant om ordet:

Metanoia er et gammelsk gresk ord som betyr forandre mening. Det ble før brukt for å beskrive overgangen fra ikke-troende til troende i kristen sammenheng.  I dag har ordet en utvidet betydning, og blir gjerne brukt for å beskrive fasen eller reisen  vi bruker på å forandre  tankene, selvet, hjertet eller livsstilen vår. Særlig etter en vanskelig, men overvunnet periode i livet. Med andre ord handler det om at hver og en av oss må være den forandringen vi ønsker å se i verden.

«Vær takknemlig for motgang for uten den ville du ikke ha oppdaget styrken din.
Lytt til din egen stemme, til din egen sjel. Altfor mange i dag lytter til støyen fra verden i stedet for sin egen intuisjon. Stol på deg selv.
Plasser hendene dine på jorden for å kjenne deg jordet. Vass i vann for å kjenne deg emosjonelt healet. Fyll lungene dine meg luft for å kjenne deg mentalt klar. Løft hodet ditt mot varmen fra solen og forbind deg med dens varme for å kjenne din egen uendelige kraft.»
Victoria Erickson

Men hva har dette vanskelige og uforståelige ordet, metanoia med hjerteslag å gjøre? Egentlig ingenting. For meg er disse to ordene blitt et slags mantra som leder meg  videre på livsveien, og motiverer meg til å fortsette selv om veien kjennes både tung og ofte lite forlokkende.

Det krever en forklaring skal du forstå hvorfor det er blitt så viktig for meg.

Hjertets hovedfunksjon er å pumpe blod ut i kroppen. Det vil si til lungene, der oksygen tas opp og karbondioksid skilles ut, og så til kroppens øvrige organer, der oksygen avgis. Hjertet har  også en annen funksjon. Det produserer nemlig hormoner som har med væskebalansen i kroppen å gjøre.

Når hjertet slår, er det fordi de mange millionene hjerteceller trekker seg sammen. Jeg skal ikke gå inn på hvordan og årsaken her.

Når vi blir redde, utløser det en nervøs og hormonell reaksjon i kroppen, der det blant annet sprøytes ut adrenalin. Adrenalinet har mange effekter. Hjertet slår fortere, huden blir kald og blodårene trekker seg sammen. Poenget er at vi skal bli bedre rustet til å løpe fort og klare oss i kamp. Det er en overlevning fra den gang vi måtte slåss for å overleve. Den samme reaksjonen skjer hos dyr.

Det samme skjer i mindre målestokk når vi  er sinte, urolige, ulykkelige, mistrives eller er negative i en aller annen form. Og selvsagt også når vi positivt engasjerer oss, når noe gir oss glede eller forventning. Eller vi rett, og slett har bestemt oss for å være positive og optimistiske. Virkningen blir vidt forskjellig og det er det som er avgjørende for hvordan vi klarer å endre oss på vår metanoia reise.

Sang er en fantastisk måte å kommunisere på. Det beroliger, gir glede og kjærlighet. Sosiologen Tone Schou Wetlesen ved Universitetet i Oslo forsker på barn og sang. Hun hevder at sang står i en særstilling i samværet mellom foreldre og barn fordi det er et førverbalt kommunikasjonsmiddel

Eksperimenter viser at den kan nå fram allerede til fosteret i mors liv og når barnet er nyfødt. Flere mener at sang virker beroligende fordi barn gjenkjenner mors hjerteslag fra fostertiden i musikkens rytme.

Det er med andre ord  avgjørende for barnet at mors hjereslag er harmoniske og ikke raser avgårde.

Alle som synger i kor, vet at det er bra for helsa.  Det er sunt å synge, særlig sammen med andre.

Uansett om det låter pent eller ikke, skjer det noe med oss når vi synger. En forskningsgruppe ved Center for brain repair på Sahlgrenska i Göteborg har funnet ut at når vi synger, slår hjertene i samme takt.

Gjennom menneskets evolusjon har samarbeid vært viktig for å overleve. Når vi samarbeider, kan vi løse større og mer komplekse oppgaver, for eksempel å fange et bytte, bygge et hus eller dyrke jorden.

Nå antyder en ny dansk studie,  at når to mennesker med tillit til hverandre samarbeider, begynner hjertene deres å banke synkront.

Tillit mellom to mennesker slår ut på hjerterytmen. Vi vet at når to mennesker liker hverandre, så etterligner de hverandres kroppsspråk og stemmeføring. Kanskje denne etterligningen også skjer i det autonome nervesystemet som styrer hjertet, sier Panagiotis Mitkidis, forsker ved Centre for Interacting Minds ved Aarhus Universitet.

Det kan avspeile at det tillitsfulle samarbeidet skaper en emosjonell opphisselse hos deltakerne.

Stigningen i puls kan henge sammen med at de har en forventning om å få suksess sammen, og det får hjernen til å skille ut dopamin, som øker opphisselsen og hjerterytmen, sier Gjedde, en annen forsker ved samme universitet..

Vi mottar hele tiden inntrykk fra de menneskene vi bruker tid sammen med og koordinerer atferden vår innbyrdes. Det gjør også at gode venner eller et gammelt ektepar kan avslutte hverandres setninger. Det skjer en slags kognitiv synkronisering, hvor tankegang og reaksjonsmønstre blir mer like, og det kan godt avspeile seg i det autonome nervesystemet som blant annet styrer hjertet.

Så fra mennesker til trær.

Forskere har oppdaget at trær har  «hjerteslag». De er bare så sakte at vi aldri har lagt merke til dem før.

 Stammene og grener av trær er faktisk kontraherende og utviderseg ved å «pumpe» vann opp fra røttene til bladene. Det ligner hvordan hjertet vårt pumper blod gjennom kroppene våre.

Den eneste forskjellen mellom vår puls og et tre er at et tre er mye tregere, «slår» en gang hver 2. time eller så, og i stedet for å regulere blodtrykket, hjerterytmen til et tre, regulerer det vanntrykket.

Bjørketrær  «sovner» om natten og treets «hjertesslag» slår saktere. Slik sparer treet energi ved å slappe av i grenene som ellers ville være vinklet mot solen.

Trær suger til seg enorme mengder vann hver dag. De mest trengende inntil 1000 liter og mer, mens et eiketre kan klare seg med 10 liter i hvileperioder.

Vann reagerer på positive impulser og kjærlighet fra omgivelsene sine.

  Dr. Masaru Emoto oppdaget at krystaller dannet i frosset vann avslører endringer når bestemte, konsentrerte tanker er rettet mot dem. Han fant at vann fra klare kilder og vann som har blitt utsatt for kjærlige ord, viser strålende, komplekse og fargerike snøfnuggsmønstre. I kontrast danner forurenset vann, eller vann som er utsatt for negative tanker, ufullstendige, asymmetriske mønstre med kjedelige farger. Konsekvensene av denne forskningen skaper en ny bevissthet om hvordan vi kan påvirke jorden og vår personlige helse positivt. Jordens jord er vann; kroppen vår er tre fjerdedeler vann. Vann representerer grensesnittet mellom den fjerde dimensjonen vi lever i og vår femdimensjonale sfære i vår sjel.

Hvorfor er vann så viktig?  Vann er viktig fordi det utgjør hele 95 prosent av blodet vårt, sånn vektmessig, og er avgjørende for blodets flytbarhet. Dette gir sirkulasjon av næringsstoffer, oksygen, hormoner og mye mye mer.  Vannmolekylene binder seg til overflaten til alle kroppens byggeklosser og gir hver og en av dem sin konkrete form. Vann er altså ikke bare et transportmiddel, det er også hammeren og meiselen som banker ut kroppens mikrostrukturer.

Vannet er formen som gir kroppens proteiner sine spesielle former.

I naturen er form avgjørende for funksjon. Det er altså vannet som sørger for at vi fungerer som vi skal.

Hva har satt Dr. Emoto i forkant av studiet av vann, er hans bevis på at tanker og følelser påvirker den fysiske virkeligheten. Ved å produsere forskjellige fokuserte intensjoner gjennom skriftlig og muntlig ord og musikk og bokstavelig presentere det til de samme vannprøvene, ser vannet ut til å «endre uttrykket».

 

«Når ting går galt, som de noen ganger gjør,
når veien du trasker virker bare oppoverbakke,
når midlene er små og gjelden er høy,
og du vil smile, men du må sukke,
når det å bry seg, trykker deg litt ned.
Hvil hvis du må, men ikke slutt.

Livet er merkelig med sine vendinger,
som hver og en av oss lærer noen ganger,
og mang  en fyr vender om
da han kanskje hadde vunnet, hadde han holdt ut litt lenger.
Ikke gi opp selv om tempoet virker sakte.
Du kan lykkes med en annet måte.

Ofte er målet nærmere enn
det virker for en svak og vaklende mann.
Ofte har kjemperen gitt opp
Han kunne ha fanget seierens kopp,
og han lærte for sent da natten kom ned,
hvor nær han var til den gyldne kronen.

Suksess er å feile vendt fra innsiden og ut,
sølvfargen i tvilens skyer,
og du kan aldri fortelle hvor nær du er,
Det kan være nær når det virker langt.
Så hold deg til kampen når du er hardest rammet.
Det er når ting virker verst at du ikke må slutte.»
John Greenleaf Whittier

Ved bevissthetens energi kan tanker  forandre kroppen vår og verden rundt oss. For meg er det ren magi. Tenk at jeg bare ved å være til kan forandre alt som er. Det er samtidig ganske skremmende og gjør meg ydmyk. Denne  kunnskapen er en viktig påminnelse om hvor viktig det er å finne det som gir meg ro, fred, og  skape harmoni i meg og rundt meg. Med andre ord være underveis på min egen metanoia og skape positive ringvirkninger rundt meg.

Jeg ønsker så sterkt at mitt hjerte skal slå i takt med ditt hjerte. At vi sammen skal utvikler nærhet, tillit og trygghet oss imellom. Det er et stort ansvar vi som mennesker har fått. Tenk at det hver, og en av oss tenker av positive eller negative tanker kan virke inn på alt liv.

Fra å vite til å være i nået

Hva skjer når
vi slutter å prøve å endre, fikse
eller til og med helbrede oss selv,
og radikalt omfavner oss selv
akkurat som vi er i dag –
med feil, frykt, smerter, tvil og alt?

Hva skjer når,
til tross for våre sorger og frustrasjoner,
til tross for at så mye i våre liv
er ukontrollerbart og uløselig,
bare for et øyeblikk
overgir vi vårt behov for å vite,
vi slipper vårt søk etter løsninger …

… og gir et gigantisk «JA!»
til nået?
Jeff Foster

Jeg er overbevist om at  godhet er den mest kraftfulle medisinen vi kan tilby for hvilken som helst form for lidelse.

Jeg vil være et eksempel på kjærlighet ………

Vite hva som er min hensikt. Er jeg på vei til hvor jeg vil gå? Eller lar jeg livet ta meg med i hvilken som helst retning sinnet mitt går? Velger jeg, eller driver jeg bare av sted. Gir jeg slipp  på fortiden og lar hjertet lede meg inn i fremtiden?

Er jeg virkelig bevisst, og våken eller sover jeg med minner som gjenntar seg kontinuerlig i livet mitt? Kan jeg vekkes fra mine feiltagelser og bli klar over sannheten? Eller er det lettere å være prisgitt andre i alt og si at jeg ikke valgte dette. Jeg ville ikke velge dette, det valgte meg! Er jeg et offer eller skaperen av livet mitt?

Kan jeg samarbeide med livets «vannkilde» og samskape livet mitt på nytt hvert øyeblikk? Kan jeg stole på og la hjertet lede meg ut av illusjonene jeg har klamret meg til? Kan jeg se lyset som skinner overalt, som opplyser sannheten? Kan jeg høre lyden som nynner inne i meg?

Hvis jeg kan rette fokus mot lyset inne i meg, kan jeg høre hvisket som fører meg til det som er perfekt og riktig for meg. Jeg kan rett og slett tillate alt å være og alt å flyte akkurat slik det er. Alle kan være som de er, uten fordømming eller negativitet, bare ren kjærlighet. Våre hjerteslag slår synkront.

«Hver gang du blir fristet til å reagere på samme gamle måte, spør deg om du vil være en tidligere fanger eller en fremtidspioner.»
Deepak Chopra

Alt liv har hjerteslag som reagerer på godhet og kjærlighet. Jeg vil at min reise, min  metanoia skal gjennspeile dette. Det er min livsreise, min forandring. Og alt endrer seg gjennom mine holninger og intensjoner overfor omgivelsene mine.  De påvirkes gjennom vannets følsomhet. Det livgivende vannet som er i meg og alt levende rundt meg, også deg.  Slik synkroniseres hjerteslagene våre  og fremmer metanoia  i oss begge.

Magi, intet annet.

Sakte er jeg på vei til å komme dit jeg skal
Jeg fant en kraft inne i meg som tar
små skritt om gangen
Jeg kjemper med de store snublesteinene
Lærer av tålmodighet og aksept
og takknemlighet og tilgivelse.

Jeg øver på å puste dypere inn i hjertet mitt
og berøre hver tøddel av  tristhet
Setter pris på tap som et perspektiv
på det som var, elsket eller uønsket,
og forstår tilknyttingen mitt til alt dette.

Bevissthet
ligge åpen som en havstille
og bli dynket av de uforutsigbare bølgene
av følelser som farer gjennom meg.

Det gjør meg takknemlig!
Jeg kjenner de sterke hjerteslagene mine
som slår i takt med dine.
Nå vet jeg at jeg lever.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Ulykkelig

Legg igjen en kommentar

 

Til en misantrop

av Arnulf Øverland

Den som har stengt sig inne i sitt bur
fornærmet over menneskets natur,
og der begraver sig i visdomsbøker
og mener det er sannheten han søker,

og den som mener blomster å forstå
og aldri møtte barneøines blå,
men søker dalens dyp og bjergets tinde,
han søker intet og vil intet finne.

Men vil du dele dine likes kår,
da kan det skje dig, slik som tiden går
i felles håp og savn og ydmyk møie,
at kjærligheten åpner for ditt øie.

Og du vil se at hvad din flid har skapt
med tanke på dig selv, er spilt og tapt,
og med din rikdom vil du selv bedra dig;
men hvad du gav, kan ingen ta ifra dig.

En times omhu for en ensom venn
har aldri nogen gitt forgjeves hen;
et lite ord til den som er din make,
får du i glansen av et smil tilbake.

Men også om du ingen frukt skal se
og enda hegner om det tørre tre,
vil drømmene og håpet la det grønnes
og la ditt ubetalte strev belønnes.

Ditt hus vil bli et hjem for dig påny,
om nogen kommer dit og ber om ly;
og hun som søker vern i dine arme,
vil gi dig mere makt og mere varme.

En mann er fattig som er uten sorg.
Men rik er den som tar sitt brød på borg
og enda deler det med dem som trenger.
Fattig er den som teller sine penger.

Går du i brodden for en alvorssak,
kan ingen tvil få gjort dig sen og svak;
men tankene på dem som kommer efter,
vil gi dig kallets tro og troens krefter.

Om du en aften segner mot en sten,
så husk at du ikke er bare en.
I mørket høres gråt fra alle sider,
og det er mennekenes barn som lider.

Søk ikke sorgen; la den komme selv!
Men bær den, hvis du kan det, uten sprell!
Og pynt dig ikke med en tornekrone!
Allverdens synd skal ikke du forsone!

Mon du alene harmes over svik?
Tenk om den usle var dig selv så lik,
at på den annens plass stod du til skamme!
Du eller han – det blir for oss det samme.

Og vil du nære dig av taus forakt
mot undermåler eller overmakt,
da har du funnet dig en billig føde,
og du kan rolig ete deg til døde.

Det er vår streben, smertefødt og sund,
å eie livet til den siste stund
og kjenne hjertet slå og blodet brenne,
fordi vi venter noget som skal hende.

Ja barn, du venter ved en alfarvei
og håper noget som skal hende dig;
men kan du kjenne slektens som ditt eget,
da har du livet, og der hender meget!

Hver dag skal tendes som et lengselsbål
og brenne ned før nogen når sitt mål,
og alltid vil du drages mot det fjerne.
Men husk at også Jorden er en stjerne!

Jeg  forstår at du er mer redd for lykke enn å være ulykkelig. Jeg tenker at det kanskje er fordi ulykkelighet og martyrdom har en iboende sikkerhet i seg.  Da er du ikke spesielt sårbar eller i fare for  å bli skuffet. Ulykkelighet blir et sikkerhetsteppe, en måte å ruste deg mot dype følelser.

Lykke har en tilsvarende iboende risikabel kvalitet. Når du åpner hjertet ditt til livet, er du alltid utsatt for tap, for å bli knust, for å bryte sammen. Men husk at hjertet kan også vokse og bli dypere, i det glede gjennomtrenger hver eneste del av livet ditt.

Jeg  fornemmer at du har gjort ulykkelighet til ditt skjold, din for alltid livsstil. Og det gjør meg trist. Fordi å stenge deg inne i en negativ tenkemåte, er en selvoppfyllende profeti: elendighet avler elendighet. Fordi bare gjennom å risikere noe, kan du finne et nytt perspektiv. Og mest viktig, fordi rytmen  og tidevannene i livet ditt virkelig kan skifte på et øyeblikk. Alt som trengs, er en god dag, og alt kan endre seg.

Fordi du er så redd for å involvere deg går du glipp av nærhet og menneskelig varme. En nærhet som mange ønsker å dele med deg.

 Det blir enda mer tydelig for meg  da jeg kom over en forskningsrapport fra University of Colorado om hvor viktig berøring og nærhet er.

 Når jeg tar deg i hånden, ikke bare vil pusten og hjertefrekvensen min synkronisere seg med deg, hjernebølgemønstrene våre vil også koble seg sammen.

Jo mer empati jeg føler for deg, jo mer blir våre hjernebølger synkronisert. Og jo mer disse hjernenbølgene synkroniseres, jo mer går smerten du  eller jeg kjenner på bort.

Å være i hverandres nærhet, med eller uten berøring, er forbundet med noe hjernebølge-synkronisitet.  Holder vi  hender, øker koblingen mest.

«Det ser ut til at smerte forstyrrer den mellommenneskelige synkroniseringen  og berøring bringer den tilbake.»
Goldstein.

Jo mer empatisk jeg er for din smerte,  jo mer blir vår hjerneaktivitet synkronisert. Jo mer synkronisert, jo mer blir smerten redusert.

«Du kan uttrykke empati for en annens smerte, men uten berøring kan den ikke bli fullt kommunisert.»
Goldstein

Det er godt å vite at gjennom telepatisk kontakt kan kontakten mellom oss bli som en berøring og dermed også være i stand til å lindre hverandres smerte selv på avstand. Jeg vet at det er slik, fordi jeg erfarer det. Men nærhet rent fysisk er alltid det beste. Det er derfor så synd at du vegrer deg og går glipp av så mye godhet.

Husk at det er du som er ansvarlig for din egen lykke. Du  kan ikke legge skylden på andre for din ulykkelighet. Slutt å tenke på hva andre har gjort mot deg, hvor vondt det var og hvor lite du klarte å forholde deg til det. Dermed trakk du deg unna for å slikke dine sår.  Du til og med forandret deg for å imøtekommen en annens krav. Men det var ikke godt nok! Trolig er det derfor tilbaketrekning er blitt  et stadig tilbakenvendende mønster for deg.

Du tenker hva burde du ha eller kunne ha gjort annerledes. De samme tankene fortsetter å gå gjennom hodet ditt, du spoler tilbake, og gjenntar dem igjen og igjen?

Eller kanskje, det ikke handler om andre. Det handler om hva du fikk eller ikke fikk, det du trenger, men ikke har. Det som ikke er riktig i livet ditt. Det er likevel andre involvert som du føler fortjener skylden for det som er galt.

Dette er negativ tenkning. Du vet at denne typen grubling er både følelsesmessig og fysisk skadelig for deg.

Faktisk viser studier at et grublende sinn er et ulykkelig og usunt sinn. Når sinnet er ulykkelig er det fylt med gjenntagende  argumentasjon, feil eller tap. Da skapes en kaskade av skadelige inflammatoriske stresskjemikalier og hormoner, knyttet til nesten alle sykdommer. Stresskjemikaliene som hentes inn er langt verre for deg enn det som forårsaket dem i første omgang.

Tankene dine påvirker kroppen din. Det er så viktig å være oppmerksom på  tanker.

Dessuten virker negativ tenkning bare ikke bra. Det er som å bli fanget på en  karusell som er morsom i noen runder, men så får det deg bare  til å føle deg syk.

Du vil  av. Men det kan du ikke.

Jeg ønsker så sterkt for deg at du skal finne inn til gleden i deg. Den finnes inne i deg som en livgivende sprudlende kilde. Det er bare det at du har låst veien inn og nøkkelen for å åpne døren, er du ikke sikker på hvor er.

Jeg har funnet noe som fungerer for meg og som gjør meg mer glad og åpen for andre. Det har låst opp døren til min glede. Mye er basert på lærdom fra  mindfulness psykologi og meditasjon. Kanskje noe av dette gir gjennklang hos deg også:

Si mindre.
Dette er mitt eget personlige motto. Å si mindre og la mer tid gå når  jeg møter vanskelige, reaktive mennesker  er nesten alltid et smart trekk. Det gir meg mulighet til å få avstand, gi slipp, og ta en annen vei. Ofte, med tanke på noe  jeg er irritert over, faller det bare bort.

Bare vente og se hva som skjer.
Det er ofte jeg føler behov for å svare og reagere på vanskelige mennesker eller situasjoner med en gang. Det er derfor jeg strever med hva jeg skal si eller gjøre. Ofte havner jeg i situasjoner som jeg så absolutt ikke ønsker å være i. Psykolog, Sylvia Boorstein, mener at jeg i stedet skal  gi meg selv tillatelse til å vente og se hva som skjer.

Gå bort fra  noen å skylde på spillet.
Å plukke fra hverandre hendelser fra fortiden og forsøke å overføre skylden, inkludert å skylde på meg selv er sjelden produktivt. Negative situasjoner og misforståelser skjer oftest gjennom en rekke hendelser som en dominoeffekt. Vanligvis er ingen å klandre helt  for sluttresultatet. Det er heller ikke særlig smart. Sylvia Boorstein har et ordtak som bidrar til å minne meg på denne sannheten:

«Først skjedde dette, så skjedde det, så skjedde det. Og det er slik det som skjedde skjedde.»

Prøve å ikke å overta andres sinnstilstand.
Det er igjen et klokt råd fra Sylvia Boorstein.

Ta hånd om det største problem først.
Meditasjonslærer, Norman Fischer, antyder at uansett hva som skjedde, er det største problemet jeg står overfor, mitt egen sinne. Sinnet mitt skaper en følelsesvoll som holder meg fra å svare på en overbevisende, produktiv måte. På den måten er det å være sint mitt største problem. Jeg trenger å  ordne opp i meg selv gjennom å meditere, trene, ta en lang tur, si mindre og gi det mer tid, uansett hva det tar – før jeg tar kontakt med andre.

 Når jeg er sint, gir det sinnet rynker.
Denne Sylvia Boorstein- lærdommen er på samme linje. Jeg kan ikke tenke klart eller være kreativ eller gjennomtenkt om hvordan jeg skal håndtere enhver situasjon når jeg er sint » Sinne rynker sinnet,» sier hun. Når jeg vil tenke klart, » kan jeg ikke være sur på noe eller noen.»

Ikke prøv å  bli klok på andre.
Dette er en annen av Norman Fischers visdom. Jeg spør meg selv om andre prøver å finne ut hva jeg tenker, eller hva motivasjonene mine er.  De vil sannsynligvis ikke ha en anelse om hva som virkelig går gjennom tankene mine. Så hvorfor skal jeg prøve å finne ut hva andre tenker? Sjansen er, at jeg vil ta feil, noe som betyr at all grublingen, vil være en enorm sløsing med tid.

Selvrefleksjon, og atter selvrefleksjon hjelper meg til å forstå meg selv og håndtere de største problemene mine.

Mine tanker er ikke fakta.
Derfor er det viktig å ikke behandle dem som om de er. Med andre ord, ikke tro alt jeg tenker. Jeg opplever følelser – angst, spenning, frykt og stress – skarpt i kroppen min.

Følelser er fysiske. Det er lett å ta dette som et tegn på at  tankene mine må være fakta. Hvordan kan jeg kjenne meg så elendig hvis følelsene ikke er sanne?  Tsokyni Rinpoche, sier at når jeg er følelsesmessig fanget av bekymringer, anger, frykt, angst og sinne, trenger jeg å minne meg selv på at den følelsesmessige og fysiske tilstanden jeg opplever er «ekte men ikke sann».

Hvordan kan jeg vokse fra dette?
Meditasjonslærer og psykolog, Tara Brach, antyder at når vi er opphengt i sinne og blir  fornærmet over noe som er sagt eller gjort, fordømmer eller klandrer andre for  hvordan jeg ble behandlet, legger jeg bare til mitt eget reservoar av lidelse. En hendelse + min reaksjon = lidelse.

Når jeg er i stand til å være til stede med følelsene mine og spørre hvorfor jeg opplever en så sterk reaksjon, og hva  følelsene forteller meg om meg selv, blir det en læringsmulighet. En hendelse + granskning + tilstedeværelse = vekst. Det handler om å sentrene tankene mine på vekst. 

Jeg må aldri og da mener jeg aldri ta noen bort fra hjertet mitt, ikke engang meg selv.
Et Tara Brach-utsagn som taler for seg selv.
Hjertet lengter, mens tankene brenner. Det handler om å ikke tro alt jeg tenker, ​​og holde alle i hjertet mitt.

Jeg kan ikke trylle med tid.
Når jeg grunner over tidligere hendelser, søker jeg lett etter hvordan jeg kunne ha gjort noe annerledes for å forhindre et beklagelig utfall. Men det som skjedde i går, er så mye fortid som det som skjedde for tusen  år siden. Jeg kan ikke forandre hva som skjedde  da, akkurat som jeg ikke kan endre det som skjedde for en uke siden.

Tilgi, for min egen skyld.
Psykolog og lærer Jack Cornfield sier:

«Det er ikke nødvendig å være lojal mot lidelsen din.»

Jeg kan være så lojal mot  lidelsen min og fokuserer på traumet av det som skjedde med meg.  Ja, det skjedde. Ja, det var fryktelig. Men er det det som definerer meg? «Tilgivelse er ikke noe jeg bare gjør for  andre. Jeg tilgir slik at jeg kan leve fri for den akutte lidelsen som kommer med å holde på fortiden. Kornfield lærer med andre ord å tilgi for meg selv.

Innta et annet sted i sinnet.
Mindfulness  og stress reduksjon-lærer og psykolog, Trish Magyari, lærer bort meditasjon, ledsaget av et kraftfullt bildespråk. Studier viser også at bilder hjelper med å stoppe betente, stressende tanker. Her er ett bilde som virker for meg hver gang: Jeg tenker meg at jeg er på bunnen av det dype blå havet og ser alt svømme forbi. Ser at alle  tankene mine  forsvinner også.

«Tenk deg at du er det dype, rolige, blå havet.»

Jeg slapper alltid av med dette.

Å se tankene mine svømme forbi  ved å visualisere meg selv i rolige omgivelser hjelper meg til å frigjøre meg fra stressende tanker.

Send dem kjærlig vennlighet.
Intuitiv healer, Wanda Lasseter-Lundy, foreslår at når jeg  ikke kan slutte å tenke på noen som har skadet meg eller som gjør meg «gal», så ….

«Tenk deg at du sender  dem en vakker boble med hvitt lys. Plasser dem i den lysboblen. Omgi dem med det, hold det hvite lyset rundt dem, til ditt sinne falmer. «

Prøv det, det virker virkelig.

Ta en 90-sekunders timeout.
For å frigjøre tankene mine må jeg først bryte tankemønsteret mitt. Neuropsykiater, Dan Siegel, sier at «Etter 90 sekunder vil en følelse oppstå og falle som en bølge mot kysten.» Det tar bare nitti sekunder å skifte ut av en sinnstilstand, inkludert sinne. Gir jeg meg selv nitti sekunder – ca 15 dype inn og ut pust – for ikke å tenke på den personen eller situasjonen, vil jeg oppdage at jeg har brutt den tankesyklusen, og makten  tankene mine hadde på meg.

Menneskelig interaksjon er ufullkommen. Vi har hver vår egen tro, vaner, manerer, triggere og usikkerhet, så det er uunngåelig at andre vil ta opp følelser fra meg, selv om de ikke har tenkt å gjøre det. Akkurat som jeg tar opp følelser fra andre. Men ved å bruke disse metodene for å arbeide meg gjennom vanskelige tanker og følelser, kan jeg befri meg fra den ubarmhjertige ødelagte delen  som sinnet mitt har tatt opp, og i stedet styrke forholdet til meg selv, så vel som de som er rundt meg.

 «Kunsten å ikke ta det personlig
er å vite at det handler ikke om deg,
heller er det mest sannsynlig om dem
og deres problemer,
som imidlertid kan forstyrre
når det formidles med en sint påstand.

Det krever øvelse å plassere
din egen følelsesmessige reaktivitet
bak deg
i det du fokuserer på det som ønsker
å bli hørt og møtt,
men er i stedet forvirret av
frykten for å være sårbar.

Å være rolig er nøkkelen
når en opphisset ordveksling
har tatt kontroll over ord med smerte,
og når lengsler holdes fanget som lidelse
inne i et såret hjerte.

Du må lære å være til stede
og klar til ikke å falle inn i fellene
som disse hendelsene
kan prøve å trekke deg inn i.

Og hvis de vedvarer,
og begynner å koste
din personlige fred,
er den store visdommen  å gjenkjenne når
du skal trekke deg bort med medfølelse
og gi slipp.

Du kan ikke trøste vrede
eller aggresjon.
Og du vil snart innse at du er
mer enn ok
med å kjenne at en annens
emosjonelle opprør
tilhører dem … og ikke vil ødelegge deg.»

Susan Frybort

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Følelsenes ulike uttrykk

Legg igjen en kommentar

 

«Bruk stemmen din til godhet,
ørene til medfølelse,
hendene til veldedighet,
sinnet til sannheten,
og hjertet til kjærlighet.»
Ukjent

Litt for ofte befinner jeg meg i en situasjon som jeg helst ikke burde ha vært i. Jeg sier, eller gjør noe som sårer eller går ut over andre. Det er ikke tiltenkt. Likevel skjer det. Dette plager meg og jeg har tenkt mye på hvordan jeg skal klare å unngå å komme opp i slike situasjoner. Selvsagt handler det om at jeg er litt for impulsiv og dermed ikke får tenkt meg godt nok om før jeg sier eller gjør noe.  Hadde det bare vært så enkelt. Oftest handler det om følelser som jeg ikke klarer å sette ord på. I stedet handler jeg på dem. Eller følelser som jeg ikke klarer å kontrollere, fyller meg  opp så mye, at jeg kaster dem ut uten å reflektere, eller bry meg om hvor og hvem de treffer.

«Jeg føler en hær i neven.»
Friedrich Schiller

Jeg kan se meg selv i en dramatisk fortelling om hva som er galt med meg, om hva noen gjorde, eller ikke gjorde eller sa, om hvordan jeg ikke ble «sett» av andre, eller hvor vanskelig livssituasjon min er.

Jeg reagerer på det andre sier med sinne eller ulike vonde følelser som får meg til å ta igjen, trekke meg bort eller komme med sarkastiske bemerkninger for å «beskytte» meg selv.
I stedet hadde det vært bedre og mye klokere å ta meg en pause. Legge en hånd på hjertet og en annen på magen. Fylle meg opp med ren tilstedeværelse.

Jeg trenger å elske meg selv nok til å bare … slutte. …

Men det er så vanskelig. Jeg må trene.

Jeg trenger å trene på å kontrollere aggresjonen som presser seg frem fra mitt indre. Den kan ha  mange slags uttrykk og  er en ganske primitiv forsvarsreaksjon.  En reaksjon der jeg forbereder meg på å gi svar på tiltale.

All oppmerksomhet rettes utover mot det/den som trigger meg. Oppmerksomheten går bort fra meg selv. Puls opp, blodtrykk opp. Musklene spennes. Jeg tar en bevegelse framover mot det jeg føler meg truet av. Oppmerksomheten søker det negative. Evnen min til å tenke og reflektere blir mindre.

Tanker og følelser
«Tanker og følelser
har ikke makt over deg
før du gir dem makt
ved å glemme din sanne natur.
Du er havet; de er de stadige skiftende bølgene.
Du er den uutgrunnelige himmelen; de er de passerende skyene.
Du er den ubegrensede beholderen;
de er velkomne gjester i din uendelige omfavnelse.
Tanker og følelser er ikke deg, venn,
men du er stort nok til å holde dem,
å tillate dem å komme og gå,
oppstå og falle,
dukke opp, bli en stund, og falle i dyp søvn.
Du er fortsatt, våken.»
Jeff Foster

I forsvarsreaksjonen min forsterkes alt seg. Følelsene mine styrer atferden min. Atferden styrer følelsene mine. Adferden min fører til følelser.

Å stoppe opp og tenke over situasjonen er svært viktig. Hva føler jeg nå? Hva kjenner jeg i kroppen min? Hva gjør jeg akkurat nå? Hva trenger jeg å gjøre? Puste inn og ut flere ganger. Telle rolig fra ti til en.

Kanskje ta noen skritt tilbake: Gå ut av rommet. Sette meg ned. Holde rundt meg selv. Holde munn.

Jeg spør meg selv: Hvilke følelser prøver jeg å komme bort fra? Gjennom alle de uforståelige, skamfulle, skyldbetyngede, historiefortellingene, tolkningene, prøver jeg å finne årsaken.

«Hva ville skje hvis du sluttet å slåss, og ga deg selv tillatelse til å føle? Ikke bare de gode tingene, men alt?»
R.J. Anderson

Det er så lett å bruke energien min til drama, og konflikt for å ta meg ut av svært intense tilstander av sårbarhet, der jeg fortsatt dveler rundt fortiden, umiddelbare opplevelser og drukne i historier om skam, skyld, og offerroller, i håp om å unngå underliggende følelser og bølger fra den emosjonelle verdenen. Jeg må våge å se at ingenting skjer med meg fra utsiden. Det er bare de ensomme, forlatte, foreldreløse delene i meg som lengter etter å bli sluppet tilbake til den jeg er.

Aggresjon vil ofte skape forsvarsatferd hos «den andre». Det kan være i form av motangrep som å bli sint, heve stemmen, anklage tilbake.  Eller ved flukt som å trekke meg bort, avvise, se bort, ikke svare. Forsvaret hos den andre kan i neste omgang øke aggresjonen min.

Jeg trenger å forstå den andre. Bli møtt, kjenne meg levende. Jeg  vil så gjerne elske meg selv og andre nok til å klare å snu meg mot alt som er godt.

I bare et lite endeløst øyeblikk kan jeg ende runddansen av aggresjon og vold ved å gi meg over. Og ved å gjøre det, går jeg bort fra selvopptatthet og inn i kjærlighet, sårbarhet og livet som  jeg lengter etter. Jeg trenger  ikke lenger å forlate meg selv og gå bort fra den dyrebare umiddelbare erfaringen og inn i historier fra tankene i et forsøk på å beskytte meg. For jeg trenger ikke lenger være beskyttet mot branner av kjærlighet.

«Følelser er noe du har; ikke noe du er.»
Shannon L. Alder

Hvordan kan jeg få det til:

Kanskje jeg får det best til ved å ta pauser og vente i samtalen. Lytte til den andre, ikke avbryte. Prøve å høre etter og forstå hva den andre sier. Dempe det aggressive kroppsspråket mitt. Roe samtalen og  gi uttrykk for at jeg forstår den andre og det som sies. Da blir jeg rolig, kontrollert, trygg og ufarlig.

Mye av det som skjer i en samtale, eller en reaksjon som kommer ut av styring er uttrykte eller uuttrykte følelser av å være såret, liten, redd, trist, avvist, hjelpeløs, alene, stolt, glad, fortvilet, sint, aggressiv. Hvilke følelser har jeg når det jeg reagerer på skjer? Hva trenger jeg om jeg er redd? Hva gjør jeg når jeg er redd?

Det samme gjelder når jeg bruker det skrevne ordet som et følelsesmessig uttrykk uten å tenke over hva det jeg skrivet signaliserer.

«Les det med sorg og du vil føle hat.
Les det med sinne og du vil føle hevngjerrig.
Les det med paranoia og du vil føle forvirring.
Les det med empati og du vil føle medfølelse.
Les det med kjærlighet, og du vil føle g.lede
Les det med håp, og du vil føle deg positiv.
Les det med humor og du vil føle glede.
Les det med Gud, og du vil føle sannheten.
Les det uten partiskhet og du vil føle fred.
Ikke les det, og du vil ikke føle noen ting.»
Shannon L. Alder

Aggresjon er en blanding av mange følelser. Aggresjon er en reaksjon på følelser. Den vanligste følelse bak aggresjon er kanskje redsel/frykt. Mange følelser som å være redd, lei seg, hjelpesløs, avvist, liten osv. kan gå sammen og inn i en «trakt» der den eneste følelsen som kommer ut er aggresjon. Dersom jeg identifisere den egentlige følelsen bak aggresjonen får jeg helt andre handlings- og reaksjonsvalg.

Jeg  kan bare gi bort det jeg allerede har inne i meg selv. En ekte gave skjer når jeg er overfylt fra innsiden, og ikke kan gjøre annet enn å gi. Det er så mye kjærlighet i meg at den strømmer til andre, eller den vil sprenge seg vei ut. Det er ingen tenkning involvert, ingen viljestyrke i en slik deling. Kjærligheten renner bare ut. Når jeg må tvinge meg selv til å være snill, å elske, å være medfølende, har jeg gått glipp av det første steget med å fylle livet mitt med slike følelsene.

«Hva det betyr å være autentisk:
Å være mer opptatt av sannheten enn meninger.
Å være oppriktig og ikke late som.
Å være fri fra hykleri: «gjøre det du sier».
Å vite hvem du er og være den personen.
Å ikke frykte at andre ser dine sårbarheter.
Å være trygg nok til å gå bort fra situasjoner der du ikke kan være deg selv.
Å være våken for dine egne følelser.
Å være fri fra andres meninger om deg.
Akseptere og elske deg selv.»
Sue Fitzmaurice

Jeg vil ikke utsette full deltakelse i dette mirakuløse livet som er her nå, for å vente på at situasjon eller andre skal endre seg, tenke annerledes, bearbeide eller tilpasse seg håpene mine, frykten eller de ødelagte drømmene mine. Jeg beveger meg inn i tilstedeværelse med vennlighet, med plass, og med ømhet som mine allierte. For denne verden trenger meg nå mer enn noensinne.

«På et tidspunkt, må du elske deg selv nok til å la den siste sjansen være siste sjanse. Du kan ikke holde på det som pleide å være, og be en persons potensiale utvikler seg til det du trodde det ville. Du kan elske en person med alt i deg, men hvis timingen ikke er riktig, vil det bare ikke fungere. Du kan ikke tvinge den, og du skulle ikke være nødt til det. Kjærligheten er der fortsatt … Den må bare være på avstand nå.»
Rob Hill Sr.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

"Magi er hva som skjer med oss når vi tillater at livet utvikler seg i stedet for å få det til å skje hele tiden ….. Bare å se. Bare å legge merke til. Bare å være der."