«Og så,
Var det en kjærlighet
Som skinner så klart,
At selv den mørkeste delen
Av våre hjerter
Følte varmen »
Bryonie Wise

I dag vil jeg dele en gammel blogg med deg. Selv om den er skrevet om våren, så passer det godt å legge den ut i dag. En mørk og regnfull høstkveld. Magien finnes i dag også. Bare se innover.

I dag kjenner jeg på en stor, ja nesten utrolig glede. Den fyller meg med enorm takknemlighet. Takknemlig for alt livet gir meg, hvor godt det er. Jeg har ikke alltid hatt det slik. Derfor kjenner jeg  tydelig kontrasten til tidligere vonde og mindreverdige følelser.

 Jeg fylles rett og slett med godhet både til meg selv og til andre. Selvsagt finnes det utallig utfordringer i livet mitt fortsatt. De falmer, og blir mindre når jeg kjenner på hvor rik jeg er og hvor mye som gjør meg glad. Jeg henter fremstyrken min og kjenner tryggheten som et varmt teppe over og rundt meg. Usikkerhet og resignasjon  snur jeg ryggen til.

«Om morgenen feir skjønnheten og varmen fra sollys,
om kvelden, feir sangen fra stillhet og kjærlighet til natten.»
Debasish Mridha

Når jeg tillater meg  å være varmhjertet og mer takknemlig, vil de små forstyrrelsene,  frustrasjonene og all irritasjon over småting smelte bort.  Jeg opplever lys i stedet for mørke. Det gjør at jeg kan se mer tydelig det som skjer rundt meg  og i meg. Når jeg ser tydeligere er det lettere å se hva som virkelig betyr noe og hva som ikke virker. Før brukte jeg all verdens tid på å bekymre meg. Eller på  å drømme om at når …. da skulle alt bli bra.  Nå lever jeg  i nået og nyter det. Selvsagt hender det at jeg ikke klarer det og faller tilbake til hvordan jeg tenkte før.  Heldigvis har jeg oppdaget det som hjelper i mitt liv, det som fårmeg på rett spor igjen.

«Å dyrke en nær, varmhjertet følelse for andre gjør automatisk sinnet rolig. Det bidrartil å fjerne all frykt eller usikkerhet vi måtte ha, og gir oss styrke til å takle eventuelle hindringer vi møter. Det er den ultimate kilden til suksess i livet.»
Dalai Lama

Har du noen ganger undret deg over hvordan du skal kunne bli like selvsikker som han eller henne, du vet …  Jeg tror at mange av rådene vi får på dette området er ineffektive, midlertidige i beste fall, og kanskje til og med skadelige i det lange løp.

Jeg har i alle fall fått råd om å si til meg selv at jeg er god nok. Tror til og med at jeg har sagt det til deg, også. Jeg har laget en «hva er fint ved meg» liste og endret på holdningen min, osv. i det uendelige. Men hvor lenge varer noe slikt? Hvis du har prøvd det, vet du svaret.

«Ikke glem å sette det her hvor det aldri blir borte,»
sa hans mor, og pekte på hjertet hans. »
J.U. Scribe

Jeg bare «maskerer» et problem uten å arbeide med årsaken.

 Jeg tror det er som å prøve å bekjempe et mindreverdighetskompleks med overlegenhet. Etter min mening, en overlegenhet  og mindreverdighet  to sider av samme sak. Når jeg fremstår som overlegen er det bare en annen form for underlegenhet.

Hvorfor sier jeg det? Fordi de eneste som ønsker å være bedre enn alle andre, er de som føler seg mindreverdige. Behovet for å «overgå» alle er faktisk skapt av frykt og svakhet, ikke styrke. For meg ble det en tankevekker, å reflektere over dette og hvordan jeg har levd mitt liv.

«Jeg liker det når verden smiler; jo flere smil, jo varmere  er jeg.»
Dejan Stojanovic

Så derfor maskeres frykt, usikkerhet og underlegenhet som arroganse, overkompensasjon og overlegenhet. Jeg er sikker på at skal jeg klare å overvinne lav selvtillit, må jeg tillate den å forsvinne som om den ikke eksisterer.

 Jeg mener det kan oppsummeres i ordene, velvilje eller varmhjertetet.

Når jeg kan fylles med en følelse av upersonlig godvilje for alle, kan jeg vanskelig være redd. Tankene mine er rolige og det fjerner mindreverdighetsfølelsen min. Dalai Lama,  kaller det «varmhjertethet». Jeg kan rett og slett ikke føle meg usikker med et varmt hjerte. Det er ikke mulig. Tenk over det, du.

«Jeg prøver å behandle alle jeg møter som en gammel venn. Dette gir meg en genuinfølelse av lykke. »
Dalai Lama

Med en vennlig, genuin interesse for andre, kan jeg ikke unngå å bli trygg. Og det rareste er at jeg blir trygg uten å gi en eneste tanke til hvor trygg jeg er. Og det motsatte av sinne og hat er … godvilje. Og når jeg fremelsker det, føler jeg meg sikker og trygg.

Frykt og usikkerhet er fjernet – det er borte. Men de ble ikke «erobret». Usikkerheten ble ikke bekjempet heller. Den rett og slett eksisterer ikke i et sinn som er vennlig og rolig. Det gir ingen kamp, og tillit kommer som et naturlig biprodukt. Det er som lykke, jo mer jeg forfølger den direkte, jo mer unnviker den meg. Lykken kommer indirekte mens jeg gjør andre ting.

 Tradisjonelle metoder for å bedre selvtillit pleier å være egoistiske og selvsentrerte. Jeg er overbevist om at dette bare gir midlertidig endring i beste fall, og det kan også gjøre alt verre.

«Varmhjertethet forsterker vår selvtillit – noe som gir oss ikke en blind tillit, men en følelse av trygghet basert på en grunn.»
Dalai Lama

Helt motsatt er at jo mer  tankene og handlingene mine er motivert av en følelse av godvilje, jo friere og mer sikker er jeg. Det eneste jeg trenger er et varmt hjerte. Er det ikke magisk? Og det er mye enklere enn alt annet.

Det handler mye om å åpne opp hjertet for alt det gode livet gir. Se med velvilje på alt. Ikke med kritisk blikk for å finne feil. Utrolig hva en slik innstilling skaper av positive energier og opplevelser. Jeg mener selvsagt godvilje både overfor andre og ikke minst meg selv.

«Og til slutt, er det ikke årene i livet ditt som teller. Det er livet du lever i disse årene. »
Abraham Lincoln

I dag for eksempel, da jeg sto opp var bakken dekket av et flortynt snølag. Vinteren holder fortsatt på å kjempe mot overmakten – våren. Jeg lot meg ikke deppe av den grunn. Det  fikk meg til å tenke på hvor magisk det ville være å ta bilder av blomster, blader og ellers alt i naturen, dekt med dette tynne laget av hvit magi. For en kontrast det måtte være, mot de vakre vårblomstene ogtrærne som står bristeferdige i knopp. Jeg gleder meg over det, allerede før jeg var ute av døren. Det ble en magisk tur. Alt jeg så for meg, fikk jeg og mer til.  … Magisk.

Slike opplevelser fjerner meg fra tungsinn og motløshet. Det gir meg et annet perspektiv og fyller meg med kreativ skaperglede, som viser seg gjennom kameraet mitt. Ikke perfekt, men fult av livsglede og magi. Kan jeg ha det bedre.

«Musikk bringer en varm glød til min visjon, tiner sinn og muskel fra deres endeløsekalde vintre.»
Haruki Murakami

«Alt blomstrer svært uvørent, hvis det var stemmer i stedet for farger, ville det være et utrolig rop inn i nattens hjerte.»
Rainer Maria Rilke

I dag morges så jeg for meg et vakkert sjølandskap. Ute på en odde sto det et flygel. Det trakk meg til seg og jeg tenkte at det måtte være magisk å lytte til vakker, levende musikk med havet som bakgrunn.  Det var dette synet som fikk meg til å skrive denne bloggen. Det er fordi jeg så tydelig så at vi må fylle livet vårt med positive situasjoner. Da kan selv det mest utenkelige skje. Jeg vet at det ofte kan være vanskelig å bruke tiden vi har til rådighet på noe som kan glede oss, som gir livet mening og positiv energi. I stedet bruker vi den til bekymringer, til å gruble over fremtiden. Alt mens tiden løper fra oss.

«All statistikk i verden kan ikke måle varmen av et smil.»
Chris Hart

Jeg vet hva jeg snakker om. Hvor ofte har jeg ikke hatt det slik.

Men du må tro på deg selv og alt som er verd å elske i deg, fordi om du ikke gjør det, vil ingenting bety noe. Da er det ingen hensikt med noe.  Heldigvis vet jeg at håpet fortsatt fyller deg med en drøm om … Ja det du vet ….

Du har det kanskje litt slik akkurat nå. Du har ikke ork til noe som helst. Kanskje du tar deg en liten rusletur rundt huset, men det er alt. Ellers går dagene …..Den ene lik den andre, nesten ….

For å få et annet perspektiv, riv deg løs fra det som holder deg tilbake. Finn tilbaketil noe som gledet deg før … Kansje, det er som for meg, turer med kamera, en sykkeltur eller et møte med en god venn. Hva som helst som kan gi deg positive energier. Se for deg flygelet på stranden som en metafor for noe glederikt, noe som kan trekke deg i riktig retning. La gå at det kan synes umulig. Ingenting er umulg, bare så du vet det.

«Kjærlighet er trøst, den er varm, den er mild og du kan føle den i hele deg.»
Ellen J. Barrier

Finn inn til det varme, rause hjertet ditt og gi slipp på alt du tror at du ikke mestrer. Gled deg heller over andres glede og seire. Finn din egen glede og takknemlighet i de små tingene som kan synes unnselige, men som har evne til å gi deg mer energi og gode opplevelse, enn den største seier i andres øyne.

«Skjønnheter ikke i ansiktet, skjønnhet er et lys i hjertet.»
Kahlil Gibran

Vet du. Jeg er overbevist om at du snart glemmer din egen elendighet og jubler med meg overt en vakker, delvis snødekt blomst.  Du begynner å kjenne magien som ikke lar deg svinne henn i selvbebreidelser eller mindreverdighetsfølelse. Du,som er så vakker og klok. Klok etter  å ha gjennomgått smerte, påført deg av livet. Ta det som en bonus. Alt det vonde har vist deg kontrasten mellom godt og dårlig. Det har vist deg din egen styrke og ditt sanne jeg, bak den ytre stafasjen. Legg bort bitterheten. Du vet hvor vidunderlig glede er, fordi du har kjent på ulykkelighet.  Du lever og kan igjen takke livet …. Du harfunnet din magi.

«Jeg puster inn …
syn og lukter
av denne byen
jeg har lært å kjenne …
så vel
Jeg ser …
over det turkise havet
hvor bølgene
frigjør min ånd …
fra sine skall

Jeg puster inn …
den briljante himmel linjen
Hvor fuglene
viser seg sjenert
Fra flekkete solskinn
puster jeg inn …
den milde…
blåsende vinden
Den beroliger meg
som en mor, rundt hennes barn

Jeg puster inn …
lyden av latter
Ren og vakker
i likhet med en gylden-grønn sommerfugl
som jeg alltid ser etter
Jeg puster inn …
nærheten,
som jeg alltid har delt
med folk,
som nesten kjente meg,
nesten brydde seg

Jeg puster inn …
komforten
i hjemmet mitt,
De trygge veggene,
duften av minner
på putene
Jeg puster inn … stillheten
av mitt eget hjerte
verkende med ømhet …
med minner ..
av det som var

Jeg puster … inn …
duften
av kjærlighet og fuktig sand
Den ene…
hans roser forlot …
begge hendene mine
Og jeg bare fortsetter å puste
hvert øyeblikk
så mye jeg kan
Sikrer den, i kroppen min
for dagen
Den kan ikke

Så jeg puster inn ..
Igjen..
føler livets energi
renner gjennom mine celler
Aldri vet
hva som venter meg
eller hva som kommer til å skje med meg ..
Så
puster jeg inn
dette øyeblikket …
Å vet det er enten liv
eller det er død
Jeg lukker øynene,
og puster inn
Bare tror på meg selv.»
Sanober Khan

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

I dag skriver jeg til deg igjen. Det er noe jeg vil, men også noe jeg må for å få fred. Uten å adlyde denne trangen til å kommunisere med deg, gjennom det jeg skriver, mister livet noe av dets iboende magi. For meg har det stor verdi å vite at du leser det jeg skriver. En verdi jeg verken kan definere eller beskrive. Jeg bare vet at det akkurat nå, kun er denne måten jeg kan nå deg på.

Hvorfor er det så viktig for meg å nå deg? Det letteste hadde vært å sett en annen vei. Glemme det som jeg vet er mellom oss og i stedet skape en ny historie med andre enn deg. Det hadde vært det enkleste for meg, og kanskje til og med for deg.

Jeg vet at det jeg formidler til deg, har skapt noe spesielt og udefinerbart mellom oss.

Det er større enn det som skjer her og nå. Større enn deg og meg, større enn tankene våre, større enn de daglige bekymringene vi har. Det er personlig og evigvarende. Det er ekte og dyptgående. Faktisk opplever jeg en følelse av lykke, akkurat slik jeg vet at du også opplever det når du er ærlig mot deg selv.

«Våg å vike fra mengden
følg ditt eget kompass.
Den som lytter til hjertets lov
står som fyrtårn i natten.»

Margareta Melin

“Du eier en kraft som gir deg livet. Søk den. Om du ikke allerede vet det, så finnes den inne i deg. Prøv ikke å motstå endringene som kommer din vei. I stedet la livet leve gjennom deg. »

Rumi

«Alle lidelser, stress og avhengighet kommer fra å ikke innse at du allerede er det du leter etter.»

Jon Kabat-Zinn

Slik du lever nå, påfører du deg mer lidelse. Samtidig svinner troen på egne krefter og at du har noe å gi andre. Du som har så mange gode kvaliteter, hvorfor ser du dem ikke?  Jeg ser dem tydelig, selv om du har gjort alt du kan for å holde dem skjult. Tror faktisk at du ofte gjemmer dem så godt, også for deg selv, at du har glemt hvor de finnes.

Det du prøver på, er å følge gamle utdaterte mønstre.  Selv tror du at det er det eneste som er mulig for deg.  Du våger deg ikke ut av komfortsona di lenger. Den snevres mer og mer inn, jo mer du stenger livet ute.

Jeg vet at livet kjennes håpløst for deg. Du har resignert. Du tror ikke det er noe mer å hente. Selv det som tilbys deg, vegrer du deg for å ta i mot.

«Når vi no er så mange i same båt
Kan vi vel ro saman?»

Solveig Johanne Grønstøl

Det kan oppleves som ren feighet. Du velter deg i selvmedlidenhet. Å slikke sårene dine er din største og mest skattede aktivitet. Du er blitt en mester i å unnvike nærhet og å unngå å engasjere deg i noe som helst.

Jeg føler for å riste deg. Gi deg en skikkelig oppvekker. Du ødelegger for både deg selv og andre. Mest for deg selv, med din unnvikenhet og manglende tro på egne positive egenskaper. Du henger deg opp i og fokuserer på det som ikke virker. I stedet kunne du ha sett alt som er godt, og positivt rundt deg og i deg. Ditt, nå så depressive sinn skygger for alt det gode. Du ser det ikke. Du vil heller ikke se det, og når du ser det, tolker du det som et bedrag, eller en luftspeilingt som svinner hen når du griper etter den.

Skulle så gjerne ha hjulpet deg. Ikke vil du ha hjelp heller. Jeg er heller ikke i posisjon til det, ikke annet enn gjennom det jeg skriver her. Du må ville endring. Du må selv ta tak. Det du trenger for å skape det livet du innerst inne ønsker deg, er det bare du som kan skape. Andre kan støtte deg, heie deg frem, men jobben må du gjøre selv. Det viktigste er å ha tro på at du kan klare det. At du kan skape gnister av magi rundt deg igjen. Jeg vet du kan, men du må ha tro på det selv, ellers nytter det ikke.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

«Sorg er et spørsmål om hjertet og sjelen. Sørg over ditt tap, slipp det inn, og tilbring tid med det.»

Louise Hay

Jeg sitter og blar i en bok av David Kessler og Louise L. Hay,  «You Can Heal Your Heart»,  Den handler om hvordan vi kan finne fred og helbredelse etter varige tap i livet. Å miste noe eller noen er tøft, enten det er en kjær som har gått bort, tap av helse, tap ved samlivsbrudd,  tap av jobb eller et annet tap som møter oss. Men som regel er det  tankene våre som legger lidelse til smerten vi opplever

For meg har faktisk tap ført til store velsignelser. Gjennom ulike tap har jeg blitt tvunget til å stoppe opp og reflektere over hvorfor og hvordan det som hendte, kunne skje. Noen ganger er det ikke særlig flatterende for meg. Min egen rolle i tapet jeg har lidd, virker skremmende og og jeg tenker umiddelbart; «Hvordan kunne jeg ha vært  så dum», eller» Hvorfor så jeg det ikke komme, så jeg kunne ha endret på omstendighetene. Da ville det ikke ha skjedd.».

Ofte er svaret innlysende. Jeg var for opptatt med noe som jeg trodde var langt viktigere. Etter at det er tapt, forstår jeg hva jeg kunne ha hatt. Atter andre ganger ser jeg at livet mitt har vært levd på feil spor, i feil retning. Tapet som jeg i første omgang sørger over, er faktisk min største velsignelse.

«Åpning av øyne

Den dagen så jeg under mørke skyer,
lyset som passerte over vannet
og jeg hørte lyden fra verden snakke høyt,
Jeg visste da, som jeg hadde før,
livet er ikke minner som passerer fra det som har vært
eller de gjenværende sidene i en stor bok
som venter på å bli lest.

Det er åpningen av øyne som lenge har vært lukket.
Det er visjonen av det som er langt unna
sett gjennom stillheten det holder.
Det er hjertet etter år
av hemmelige samtaler,
som snakke høyt i den klare luften.

Det er Moses i ørkenen
som faller på kne foran tornebusken.
Det er mannen som tar av seg skoene
som om han går inn i himmelen
og finner seg selv forbauset,
endelig åpen,
forelsket i solid grunn.»

David Whyte

Sorg handler om hjertet og sjelen min. Jeg trenger å sørge over det som er tapt. Lidelse, derimot er den valgfrie delen. Kjærligheten dør aldri, og sjelen kjenner ingen tap.

Siden tenkningen min preger opplevelsen av tapet jeg har hatt, trenger jeg å forholde meg til tapet med en øm, kjærlig holdning. Det gode er at jeg vet at et knust hjerte er et åpent hjerte.

For meg har det alltid vært nødvendig å skape et håp midt i sorgen, og det jeg har mistet. Derfor prøver jeg å velge tankene mine med omhu. Jeg finner måter å være snill mot meg selv på. Jeg reflekterer over tapet med kjærlighet. Når jeg sørger over dødsfallet til en kjær, minnes jeg hvordan jeg elsket han eller henne, da vedkommende var til stede, Trøsten min, er at jeg kan fortsette å elske selv om de er borte. Jeg kan gå fra sorg til fred.

«Når du innser at det du trenger er det du får, blir livet et paradis.»

Byron Katie

Når noen spør meg hvor mange barn jeg har, sier jeg alltid to. Dette sier jeg til tross for at den ene er død. For meg er han alltid med meg i hjertet mitt. Derfor faller det meg helt naturlig å si at jeg har to sønner.

Avslutninger er også begynnelser.  Det fant jeg ut da jeg oppdaget at slik jeg tenkte og følte rundt tapet mitt, ikke tjente meg lenger. Det bare ledet meg lenger inn i lidelse og ofte bitterhet,  Da forsøkte jeg og endre de områdene hvor jeg ikke kunne finne fred. Ved å gjøre det, har jeg fått mer glede inn i livet og mer tid til de som er rundt meg.

Harde tider kan tjene som en påminnelse om at relasjoner og positive opplevelse er en gave. Tap kan minne oss om at livet i seg selv er en gave.

«Derfor er det viktig å elske meg selv. Jeg fortjener det. Jeg er en gave.

Når du er usikker på hvordan du går frem, stopp.

Vær stille og gå inn i stillheten. La tankene dine få lov til å avslutte sin rastløse tenkning. Vent. La svaret komme når det er klart.»

Ukjent

Her er noen affirmasjoner som kan  hjelpe oss til å helbrede et sorgfylt og lidende hjerte:

Kjærlighet styrer alle mine relasjoner.

Alt utfolder seg som det skal.

Når jeg tillater meg selv å sørge, er det healing

I min sorg, elsker jeg meg selv.

Jeg vil føle på min sorg, men ikke velte meg i den.

Jeg ærer kjærligheten mer enn tapet.

Jeg kan finne lykke i enhver situasjon.

Jeg elsker livet, og livet elsker meg.

Jeg har levd, elsket og elsker.

Jeg er helbredet.

«Sannheten er, du er din egen «spesielle noen». Å elske deg selv er første skritt til å finne kjærligheten utenfor deg selv.»

Deborah King

Tanker som; «Jeg vil aldri finne kjærligheten», eller «Jeg er ikke god nok til å  bli elsket» oppstår gjerne etter at jeg har lidd nederlag eller tapt noe jeg elsket og satte pris på.  Ofte nok har jeg gravd meg ned i selvmedlidenhet og lidelse og trukket meg  tilbake fra verden. Sannheten er, at jeg alltid er min egen spesielle noen. Å elske meg selv er første skritt til å finne kjærligheten utenfor meg selv igjen.

Det aller viktigste er å være tro mot hvem jeg er.

«Den eneste som kan trekke meg ned er meg selv, og jeg har ikke tenkt å la meg trekke meg selv ned lenger.»

C. JoyBell C.

Det hjelper ikke å late som jeg er en annen enn den jeg er bare for at noen skal like meg. Det blir gjennomskuet raskt og jeg ender opp med at ingen trives sammen med meg. Er jeg åpen og byr på meg selv, vil jeg utstråle en helt annen energi, og den virkelige meg vi skinne og lyse opp alt rundt meg. Da ser andre hvem jeg egentlig er.

«Hvorfor skal jeg bry meg om hva andre tenker om meg? Jeg er den jeg er. Og den jeg vil være.»

Avril Lavigne

Det merkelige er, at jeg blir sett og likt langt oftere og mer helhjertet enn før. Når jeg skjulte hvem jeg var, kunne jeg ikke engang se mitt eget lys. Hvordan kunne vel noen elske meg, da jeg ikke engang elsket meg selv?

Jeg var min egen tøffeste kritiker og saboterte meg selv på det sterkeste. Ingenting av det jeg gjorde var godt nok i egne øyne. Jeg opplevde at mennesker trakk seg bort fra meg. Jeg var aldri god nok og i stedet for å pleie meg selv med kjærlighet og egenomsorg, rakket jeg ned på meg selv hele tiden, for ikke å rekke opp til den umulige standarden jeg krevde av meg selv. Slik ble det en ond sirkel, en selvoppfyllende profeti.

Jeg er nok..

«Du kan være den eneste som tror på deg, men det er nok. Det trengs bare en stjerne til å stikk hull på et univers av mørke. Aldri gi opp.»

Richelle E. Goodrich

Mangel på selvtillit kommer fra den feilaktige troen på at; «Jeg er ikke nok.»  Det krevde mye arbeid å bryte ut av kvelertaket denne løgnen hadde over livet og hjertet mitt. Løgnen om at «jeg ikke er god nok» og derfor «Er jeg ikke verdig kjærlighet» førte meg altfor lett til å ofre meg selv for andre. Slik utslettet jeg meg selv. Jeg søkte  anerkjennelse fra andre ved å overbevise meg selv om at det andre føler, tenker, ønsker er viktigere enn det jeg føler, tror og ønsker. Denne ofringen av meg selv,  ødela så mye godt i livet mitt. Faktisk har det ført, ikke bare til egne nederlag og tap, men også til at andre har mistet seg selv i min altomfattende omsorg.

«Når du er annerledes,  ser du noen ganger ikke de millioner av mennesker som aksepterer deg for den du er. Alt du legger merke til er den ene som ikke gjør det.»

Jodi Picoult

Å skrive har hjulpet meg til å ha fokus på mine sterke sider, heller enn på mine svakheter. Meditasjon hjalp meg til å finne indre ro og en utvidet bevissthet. Negative tanker holdt meg fast i mørket etter  traumer fra tidligere erfaringer, både som barn og gjennom relasjoner med andre. Jeg viklet meg ut av mørket. Jeg trosset det indre mørket som hadde truet med å ødelegge meg,  Jeg tilga min såkalte ufullkommenhet. Ved å praktisere egenkjærlighet, avdekket jeg mitt eget indre lys.

Jeg kan i dag med hånden på hjertet si at jeg elsker meg selv, mitt perfekte, ufullkomne jeg.

«Hvordan vi elske andre er påvirket av hvordan vi elsker oss selv, og for første gang på lenge, var jeg hel.»

Richelle Mead

Til slutt vil jeg gi deg noen øvelser som du kan gjøre:

Begynn hver dag med kjærlighet. Pust kjærlighet inn og ut før du går ut av sengen. Elsk ditt ufullkomne perfekte selv.

Ikke gjør noe som trekker deg ned, eller tillater negative mennesker inn i livet ditt.

Tilgi deg selv for tidligere feil.

Vis hvem du er, snakk ut, og la den virkelige deg bli sett.

Forestill deg selv hvordan livet ville se ut hvis du trodde på din egen verdi.

Stol på deg selv. Du har muligheten til å gjøre viktige endringer for deg selv hvis du legger hjertet og vilje i det.

«Du kan ikke gjøre noe med mindre du lar din lidenskap få motivere deg. Andre kan fortelle deg at, «du klarer det», «du kan gjøre det», «det er mulig», men når du alltid forteller deg selv «Jeg kan ikke gjøre det», er det ditt valg som styrer alt! »

Israelmore Ayivor

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Det har vært mye sorg og nederlag rundt meg. Likevel har jeg aldri kjent meg alene. Jo vanskeligere jeg hadde det, jo mer kjente jeg meg ivaretatt.

«Slik dagen er, skal din styrke være.»

Det er  virkelig slik jeg har opplevd det når livet går meg i mot.

Alt det vanskelige har vist meg at jeg har en indre styrke  som leder meg gjennom de tøffeste stormer.
 
Gang på gang i mitt liv har det vært stormer. Utfordringer som jeg ikke visste hvordan jeg skulle navigere meg gjennom. Men uten å være i stand til, i hver enkelt opplevelse, har de gitt meg visdom som er av større verdi enn det som er målbart. De  har vært en sølv reninger som gjorde at jeg opplever ærefryktog takknemlighet for erfaringene livet har ført meg gjennom.

Alltid når jeg kjenner meg alene … Har jeg blitt minnet på at jeg er elsket og tatt vare på.

Jeg er ikke redd for stormer lenger. Jeg er ikke redd for de vanskelige tidene. Jeg er ikke redd for å bli presset til grensen, fordi jeg vet at jeg alltid vil komme sterkere gjennom til den andre siden.

Jeg er ikke sikker på om det er bemerkelsesverdig. Jeg tror ærlig talt at det er lettere enn alternativet. Det er ekte fra hjertet og ingen Pollyanna lek.

Det er ingen verdi i å miste eller synes synd på meg selv. Jeg har ikke lyst til å kaste bort tid på å klage eller bekymre meg. Jeg har ikke noe ønske om å sitte fast i selvmedlidenhet.

Jeg tror virkelig på dette:

Gjennom motgang oppgraderes livet mitt.

Hver opplevelse, god eller dårlig, er for det beste. Jeg stoler på det. Det er ikke bare ord, jeg tror det virkelig. Jeg vet at uansett hvor vanskelig det jeg går gjennom, er det noe bedre å finne på den andre siden. Viktigst, jeg vet at jeg blir ivaretatt gjennom disse erfaringene, og jeg vil bli et bedre menneske.

Jeg er skaperen av mitt liv.

Selv om jeg ikke alltid kan kontrollere hva som skjer med meg, kan jeg alltid velge hva det betyr, og hva jeg velger å gjøre med det. Jeg vil ikke være et offer i livet mitt. Min fremtid skaper jeg selv.

Hver utfordring fører til et større gjennombrudd.

Jeg tror at det er en gave som venter på meg i hvert forsøk. Jo større utfordringen er, desto større er gaven. Det kan være en lærdom som gjør meg klokere, eller kanskje en ny dør som åpnes opp som fører meg til et mye bedre sted enn jeg kunne ha forestilt meg.

Så, hvis du går gjennom tøffe og utfordrende tider akkurat nå, kan kanskje tankene mine påminne deg om noe som hjelper deg med å navigere gjennom dine stormer, slik at du kan dukke opp triumferende på den andre siden.

DItt åpne hjerte

«Kjærlighet er ikke gitt. Kjærlighet kan ikke bli tatt bort.
Kjærlighet er ikke en vare; Den kan ikke kjøpes eller selges.
Kjærlighet kommer ikke fra utsiden.
Kjærlighet er ikke en tilstand; tilstander kommer og går.
Kjærlighet er ikke et nervøs nervesystem,
en topp opplevelse, en fantastisk følelse.
Selv de mest vulkanske følelsene er midlertidige.
Og selv de mest oppriktige løftene kan smuldre bort.
Og selv de vakreste drømmene kan dø,
for en slik eksistens er uten grunn,
og du har alltid visst det.

Kjærlighet er synonymt med nærvær,
et hjerte åpent for det uendelige.
Kjærligheten er i pusten,
Denne enkle følelsen av å være i live og våken.
Kjærligheten er romslig; et flott rom,
Din ubegrensede kapasitet til tanke og følelse.

Kjærlighet er din, og du kan ikke miste den.
Hvis du kan miste den, var det ikke kjærlighet, men begjær,
og trang til å eie,
bli besatt, og glemne
ubetydeligheten av ting,
og leve i ubevissthet.

Likevel er kjærligheten der selv i tap av lyst.
Og hjertet kan forbli åpent, selv når verden rundt deg går i stykker.

Ja, selv når kjærlighet er tapt, finnes kjærligheten!

Kjærlighet er denne forbløffende intimiteten du føler.
Denne gjennomsiktigheten. Den statsløse staten. Hjem
Denne magien. Denne klarheten.

Det nåværende øyeblikket, nakent.
Den delen av deg som ikke kan krysses.

Ikke vent på kjærlighet. Ikke be om den.
Ikke gjør deg liten for den.
Ikke manipuler deg selv, forstrekk deg selv.
Ikke ødelegg andre for å vinne den.
Ikke gjør den til noe «tapt».

Men kjenn den.
Og husk:

Du er verdig.
Du er stor.
Du er et vilt dyr, supernovaen.
Hjertet ditt slår som ett med alle andre hjerter.
Tilkoblet, og lengter etter å slutte seg til dem.
Så du kan ikke være ensom når du er i deg selv.
Og din egenverdi er majestetisk
og din lengsel er mirakuløs.

La dine drømmer om kjærlighet brenne; føl brannen.

Du har bare ønsket
å bli forelsket
i ditt eget
hjerte.»

Jeff Foster

Jeg vil avslutte med Brinkmanns ord:

Det ikke-levde livet – altså det livet det ikke ble noe av, det vi valgte bort, fordi vi rent faktisk valgte noe annet og forpliktet oss på dette – er uhyre viktig, sier han. Ikke som noe vi skal angre på, men som noe som nettopp gjør oss til den vi er. Det er ikke bare våre aktive handlingsvalg som definerer oss og skaper vår identitet, det gjelder i like stor grad det vi valgte bort, det ugjorte.

La meg foreslå JOMO som et begrep til oppbyggelse for vår tid: Joy Of Missing Out. La oss hylle filosofien om «less is more», og la oss få mer nærvær og sinnsro. Kanskje skal vi droppe opplevelsesreisen og redusere hele opplevelsesøkonomiens tingliggjøring av det å være til.

Kanskje vi skal utdype vår forståelse av at mennesker har en verdi i seg selv, som ikke kan reduseres til et spørsmål om det gir meg «en god opplevelse» å være sammen med dem? Kanskje vi rett og slett må slutte å tenke at livet handler om å oppleve så mye som mulig, men at det handler om å leve opp til noen fundamentale menneskelige forpliktelser? Og at dette siste forutsetter at vi er villige til å gå glipp av noe. Erkjennelsen av hva som ligger i «Du skal ikke ville det hele» vil vi etter alt å dømme ha bruk for i uoverskuelig framtid. La oss kultivere begrensningens kunst.

Magisk, ikke sant!!!

«Du skal ikke ville det hele.
Du er kun en enkelt del.
Du ejer en verden i verden.
Dèn skal du gøre hel.
Een eneste vej skal du vælge,
og være identisk med dèn.
De andre veje må vente.
Vi kommer altid igen.

Du skal ikke spare din møje.
Men ofre den nu og her.
Det er netop endeligheden
som gør det altsammen værd.
Det er dette Nu du skal være,
skal virke og gi dig hen.
Dét er uendeligheden.
Vi kommer aldrig igen.»

Piet Hein

For meg handler det om å leve her jeg er, ta mitt ansvar og gjøre det beste ut av det som er. Der jeg har mine evner og min styrke. Finne glede på det stedet der jeg er. I nået. Jeg tenker også at det handler om å slutte å streve etter noe annet hele tiden. Ikke streve etter å bli en annen og mer perfekt, eller streve mot mål som kan ta fra meg livsgleden. Men bare å være den jeg er, akkurat her og nå.

Bare slik blir jeg og verden hel. Magi, magi!!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/