Månedlige arkiver: mai 2017

Livsvisdom

Jeg er hel

Legg igjen en kommentar

 

Ja, jeg er  knust, men jeg er hel!

Du helbredes ikke «fra» traumer.
Du kommer bare til å kjenne deg selv
som livet selv.

Og du snur deg mot det sårede stedet.
Og du overøser det med oppmerksomhet,
som er kjærlighet.

Og kanskje vil såret alltid være med deg.
Kanskje vil du alltid ha det vonde med deg.
Men nå holder du det. Det holder ikke deg.
Du er beholderen, ikke innholdet.

Det kontrollerer deg ikke lenger, såret.
Fordi det er skyllet i bevissthet nå.
Skyllet i deg.
Elsket av deg.
Selv feiret av deg.

Du helbredes ikke «fra» traumer.
Du finner helbredelse ‘i’ traumer.
Du finner deg selv i traumets hellige kjerne.
Det som alltid er til stede.
Det som kan bære
selv de mest intense følelsestilstander
og overleve.
Den uforgjengelige.
Den uendelige.
Den kraftfulle.
Du.

Traumet selv blir en portal til Gud.
Til det absolutte.
Til tryggheten i deg selv.

Og du vil rope ut i glede,
Og du vil rope ut med tristhet,
Og du vil rope ut i lettelse,
Og du vil rope ut i forvisning,
«Ja, jeg er knust,
men jeg er hel! «

Jeff Foster

 

Det går mer og mer opp for meg at sinnet jeg føler for andre i virkeligheten er et dypere sinne mot meg selv.

For å eie indre frihet er det nødvendig, og frigjørende å ta ansvar for mine egne følelser og slik ta tilbake evnen til å være lykkelig.

Jeg tillater meg et øyeblikk av rettferdig vrede og lar den vise meg en større sannhet. Det er viktig å starte med å være ekte. Når noe oppstår, bekrefter jeg følelsene mine. Eier dem, men så endrer jeg dem til det jeg vil. For eksempel:

«Jeg er opprørt fordi du kjører som en gal. Jeg vil være trygg.» «Jeg er opprørt fordi du løy om meg. Jeg vil vite hvem jeg egentlig er.»

Jeg får tanken. Kjenner på opprøret inne i meg, så skifter jeg raskt mot den ønskede virkeligheten   … uten å be andre om å endre seg.

Ditt hjerte er ditt kompass.
Sett kursen i den retningen hjertet ditt befaler, og det vil lede veien.
Følg det, og du vil alltid være på riktig vei i livet.

 

Klarer jeg å bli venn med de uønskede følelsene mine … tillate dem å  guide meg inn til mitt innerste indre. Det er så lett å leve på overflaten og trekke meg bort fra alt som smerter ….

Jeg lengter etter et dypt forhold til deg. Deg som jeg kan utforske mysteriene i nærhet med.  Deg som jeg kan gå inn i de ukjente krokene i hjertet med. Jeg er usikker på hvor reisen vil lede oss, men jeg blir dratt mot lengselen etter å være sammen med deg. Det er et ganske almengyldig ønske, ikke sant!

«Jeg vil dele en slik ild med deg,» sier jeg høyt! Ømhet, glede og å kjenne meg levendel er viktig for meg.  Å ikke holde noe tilbake, å gi alt og fjerne det som skiller oss og ikke utsette det jeg vet er mulig. Denne lengselen er ren, og jeg ærer den for sin ekthet og sin kraft.

 

Lengselen etter det
som du ikke kunne ha,
Lengsel etter steder
som du ikke var bestemt til å ankomme.
Vemodige minner om det som
aldri var ment å være.
Beklager at du ikke er den
du trodde du ville bli.
Disse hallusinasjonene til sjelen
er foruroligende fanger
som må bli tilgitt og  sluppet fri.
Rydd rommet.
Åpne døren
og la dem gå.
Og i dette rommet,
vil du male en strålende eksistens
ved å være her med nærvær
og tilfredshet for det som virkelig er
et relevant
og meningsfylt
liv.
Susan Frybort

Som svar på dette ønsket mitt … «å være sammen med deg» kommer tristhet inn på scenen: «Men når vil du praktisere nærhet med meg sier den?» Ensomhet er den neste og ber om et øyeblikk av min oppmerksomhet. Vrede, fortvilelse, sorg, selvforakt, sjalusi, frykt og skam: «Vi også! Vennligst ikke forlat oss, og snu deg bort for en du tror du kan elske! Vi er her og lengter etter å dele vår essens. Din bønn om ekte nærhet er blitt besvart!»

Dette er ikke det jeg forventet. Svaret samsvarer ikke med fantasiene mine om måten jeg trodde det ville være. Hvor er sjelevennen? Tvillingsjelen? Du? Den «gode du» som kommer for å fjerne den eksistensielle flatheten, den uutholdelige ensomheten, den gjennomtrengende tomheten for å bekrefte hvem jeg tror at jeg er.

 

På den oppriktige lengselen min vil de gamle indre følgesvennene mine alltid svare.

Jeg forstår at kun en forankret konfrontasjon med det ubevisste i meg er nødvendig for å realisere et felleskap med deg. Delene av hjertet mitt som jeg har mistet kommer ikke som fiender, men som sanne, trofaste elskere. De søker bare et øyeblikk av min tilstedeværelse, lydhørhet og oppmerksomhet. Selv om de husker at de ble avvist i fortiden, kommer de likevel aldri til å miste troen på  hvem jeg virkelig er.

 Når jeg går dypere, vil jeg møte en dyp sannhet: Jeg vil aldri være i stand til å være mer nær deg enn jeg er med de uønskede elskerne inne i meg. Hvis jeg ikke har gitt ly for det som ikke er møtt  i meg, hvordan kan jeg da noen gang eie, og forstå helheten i hvem jeg er og elske deg med hele mitt hjerte?

Jeg kan..

Jeg kan noe om kjærlighet, om nærhet og om ærlighet.
Jeg kan noe om følelser og smerte, om det som rører ved ens hjerte.

Jeg kan noe om nederlag, om tap og konkurranse-jag.
Jeg kan noe om sorg og tårer, om ord og blikk som sårer.

Jeg kan noe om vennskap som består, om bånd som blir sterkere år for år.
Jeg kan noe om hva som er viktig, å følge sitt hjerte er alltid riktig.

Jeg kan noe om å tilgi, trøste og forstå, jeg kan noe om livet og hvor jeg skal gå.
Selv om jeg kan noe – har jeg mye og lære, men vet at som din dag er skal din styrke være.

Unngå bruk av følgende uttrykk, enten i ord eller i en tanke:

Jeg kan ikke …
Mitt problem er …
Det er umulig….
Ja, men det virker ikke for meg …

For ingenting er umulig!

Noen ganger trenger jeg å sette sunne grenser i forhold til andre. Jeg har ikke alltid vært meg bevisst hvor forpliktelsene mine ligger, til min egen indre stemme eller til ytre krav for å bli akseptert og elsket. Heldigvis har jeg blitt mer og mer bevisst på hva som gjelder og betyr noe for mitt liv.

Jeg har ansvar for meg og du for deg. Enkelt, men ikke alltid like lett å håndheve uten å være meg det bevisst!

Jeg må bestemme meg for hva jeg kan tillate og kommuniser det tydelig  overfor andre. Og så må jeg selvsagt håndheve det.

 Jeg har en «tre stegs regel». Jeg kommuniserer vennlig først, tydelig som nr. to, og hvis  grensene mine fortsatt ikke respekteres, bruker jeg stillhet eller klar tale for å håndheve dem.

Hvis noen snakker uvennlig, må jeg kanskje si, «Jeg bryr meg om hva du sier, men vi venter med på å snakke til du kan gjøre det på enn vennlig måte,» og så går jeg bort eller er stille. Jeg styrker grensene mine med atferd, snarere enn ved å insistere på at andre skal endre seg. Handlinger snakker høyere enn ord og stillhet taler høyere enn handlinger.

«Uvitenhet er kilden til hat. Og måten å bli kvitt hat er erkjennelse.»
Dalai Lama

 

Jeg måtte fortelle en nær venn at jeg ikke lenger kunne fortsette å støtte oppførselen hans fordi han handlet urimelig, og jeg kunne ikke støtte den kaotiske og ubalanserte virkelighet han levde i. Han trengte profesjonell hjelp. Jeg fortalte hvordan jeg oppleve situasjonen og ba han gjøre noe med problemet sitt. Da han ignorerte det, gjenntok jeg det tydelig for andre gang. Den tredje gangen fjernet jeg meg fra han. Det var forferdelig hardt og føltes merkeligt, men riktig. Jeg kan ikke være en sovepute for et problem han ikke vil ta inn over seg.

«Når jeg er frigjort av stillhet, når jeg ikke lenger er involvert i å måle livet, men i å leve det …

Hele mitt liv blir en bønn, hele min stillhet er full av bønn …
Hvor alt jeg berører blir til en bønn … hvor himmelen er min bønn, fuglene er min bønn, vinden i trærne er min bønn,

For Gud er alt i alt.

Thomas Merton

Når noen oppfører seg dårlig rundt meg, eller ødelegger for seg selv sier jeg til han eller henne (ofte telepatisk):

«Jeg beklager at du har det vondt, men jeg tar ikke på meg eller danser med din smerte.»

 

Dette fjerner umiddelbart sinnet mitt mot den andre. Det vekker medfølelsen min og jeg kjenner sannheten i mitt  eget kjærlige hjerte. Det gir meg også tillatelse til å ikke  «bli i den galne dansen» av å engasjere meg i andres sinte eller sårede tilstand.

Det er ikke noe å skamme seg over
å rive bort alt skinnet
som ikke lenger gjelder.
Det er ingen skam å tillate
hele spekteret av følelser
å komme til syne.
Sjelen kan ikke opprettholde syntetiske følelser.
Beinene har ingen interesse i å støtte
noe påtatt
eller usant.
Susan Frybort

Jeg hjelper en som ærlig søker å forbedre seg, men jeg tillater ikke lenger andre å legge sin uvennlighet og dysfunksjon på meg. Det er en verden av forskjell mellom å hjelpe noen som vil ha hjelp og å være en puncheball for noen som bare vil lindre sin egen smerte.

 

«La lyset ditt eie mørket.»


Hvorfor lar jeg andres mørke eie mitt lys?  Det er bedre å tillate at mitt lys eier deres mørke.

Nå når andre prøver seg med  noe ubehagelig mot meg – sinne, dårlig vilje, manipulerende energi osv. forestiller jeg meg bare at mitt lys fyller kroppen min og hopper inn i min aura og brenner opp alt mørke, akkurat som en fluesnapper!

Denne teknikken virker for å redusere ukjent eller usunn energi som er rettet mot meg, enten det er sinne, dårlig vilje, osv.

Selv om jeg ikke er perfekt på disse teknikkene ennå, jo mer jeg trener på dem, desto mer tillater jeg meg selv å være den kjærlige, glade meg jeg virkelig er. I en slik virkelighet kan jeg gjøre langt mer godt i verden og hjelpe de som er villige til å motta. 

Og ikke minst har jeg noe å gi deg: Et åpent og ekte hjerte. Et hjerte som er  helt og fullt levende.

 

 Kjærlighet styrker forpliktelse

La oss ikke forplikte oss til en fremtid sammen. Fremtiden er så ukjent, og vi er så flytende, og lei av å late som vi vet.

Våre tanker og følelser er stadig skiftende, ukontrollerbare, som et vilt hav av kjærlighet.

Våre ønsker vokser og avtar; Våre drømmer blir født og dør i hvert øyeblikk.

La oss ikke forplikte oss til en form for kjærlighet. Forholdene skifter alltid, som tidevannet.

Vi trenger ikke sikkerhet her. Vi søker ikke trøst, men sannhet.

La oss gjøre et dypere engasjement; Et som ikke kan bli ødelagt eller tapt.

Tilstedeværelse. Å møtes her og nå.

Å bføre oss alle sammen. Å vite, og la oss bli kjent.

Å fortelle sannheten, i dag; Å vite at vår sannhet kan forandre seg i morgen.

Å bøye seg for hverandre, selv om våre hjerter er knuste og ømme.

Ingen løfter, ingen garantier.

Kjærlighet krever mot! Ja!

For kjærlighet er et område, ikke et skjema. La oss forplikte oss til området, huske på det i hvert øyeblikk av våre dyrebare dager på denne jorden.

Om ti år kan vi fortsatt være sammen. Vi kan ha barn. Vi kan leve sammen, eller leve fra hverandre.

Vi ser hverandre  kanskje aldri igjen. Dette kan være vår siste dag.

Hvis vi er ærlige, vet vi egentlig ikke; Ikke å vite er vårt hjem.

Vi kan være venner, eller elskere, eller fremmede, eller familie, eller vi kan forbli udefinerte, utover fortellingen, vår kjærlighet kan ikke bli tatt med ord.

Her på kanten av det kjente, på linjen som en gang delte sunnhet fra galskap, og tvil med sikkerhet, leker vi, danser vi, vi drikker te, vi berører hverandre, vi gråter, vi ler, vi møtes.

Vi ofrer komfort og forutsigbarhet. Men det vi får er forbløffende: Denne enorme følelsen av å være i live. Ikke lenger lammet av kjærlighets mysterier, kroppens mysterier.

Litt rå, kanskje. Litt rystet. Kanskje litt disoriented, men kanskje dette er prisen for å være helt fri.

Kanskje en gammel del av oss fortsatt søker mamma eller pappa, den magiske personen som aldri vil gå, alltid være der, tar bort ensomheten undertrykt i vårt indre. Elsker den skremte delen også; Bøyer seg til den delen også, men blir ikke lenger kontrollert av den.

Og de vil spørre:
Hva med din fremtid?
Hva skjer hvis du har barn?
Hvordan i helvete definerer dere dere selv?
Hvorfor er du redd for engasjement?
Hvorfor løper du fra sikkerhet? Komfort? Framtid?

De vil si at du er gal, eller at du ikke forstår kjærlighet, eller at du er fortapt, eller du du er ukjærlig og egoistisk, og du vil smile og forstå deres frykt, for deres frykt var en gang din, og du kan ikke forlate din vei nå.

Og ingen må gå med deg. Noen gang.

På et tidspunkt vil bare sannhet tilfredsstille. En levende sannhet, fornyer seg hvert eneste øyeblikk, den ville sannhet for det åpne hjerte.

Når kjærlighet og sannhet er ett, når engasjementet er dypt forankret i pusten, kan vi endelig møte hverandre uten motvilje og eksplodere inn i de mest melankolske solnedgangene, holdt i den mest dype glede.

Går alene, sammen, alene.

Jeff Foster

dscn9657

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Eiketrær og sommerfugler

Legg igjen en kommentar
 

«Hvis det eneste mennesker lærte,
var å ikke være redd for erfaringene sine,
ville det alene forandre verden.»
Sydney Banks

Livet er vakkert. Det handler bare om å se det på den måten.

Åpne sinnet ditt, la følelsene du har bli uttrykt, bli presset ut, og hjertet ditt vil hverken knuses eller briste, men være en fritt flytende kanal for livsenergien fra sjelen din.

Siden det ikke finnes noen spesiell måte å finne lykke på, hvorfor ikke finne den måten som appellerer mest til deg? Hvorfor ikke følge lidenskapen i hjertet ditt, selv om andre forteller deg at du er gal som prøver.

Ingen gjør noe de ikke vil gjøre. Du har alltid en grunn, og vanligvis, en ganske god en, for å gjøre det du gjør og velge det du velger. Vær forsiktig så du ikke overbeviser deg selv om at du gjør noe mot din egen vilje. Det er umulig. Tenk etter, så vet du at det er sant.

Når du ser på det som er rundt deg – en del av naturen, et eller annet aspekt av livet – som du opplever atskilt fra deg, bare se på det dypt. Se på det. Sann separasjon, fra noen eller noe, er rett og slett ikke mulig.

Er ikke det magisk?

En soloppgang, et tre, en ukjent lengsel som vises seg tidlig på morgenen. Månen, en rev, vannet, skyene … strømmen av følelser i deg. Mens de kan fortone seg som vanlige besøkende, på en vanlig dag, på en vanlig stjerne … se igjen. Lytt. Føl. Smak. Ta på dem. Når følelsene kjennes som de er en del av deg, vil du oppleve noe uendelig magisk. Forbauses du over det som skjer inne i deg? Det er alt annet enn vanlig inne i ditt hjertes smeltedigel.

Aristoteles mente at universet er i en tilstand av konstant bevegelse – alltid i endring, alltid i utvikling.

Samtidig, er det noe som alltid forblir en konstant i alt – det Aristoteles kalte «entelechy». Han definerte det som «unikheten i ditt høyeste potensiale.»

Han sa at alt har sin egen «entelechy»,  eller som han forklarte det, «har evnen til å vokse inn i sitt høyeste potensiale som er lagret i han.» «Entelechy» er en vital kraft som motiverer og leder en organisme mot sitt høyeste selvrealisering.

 «Ingen kan gi bort visdom. En lærer kan bare lede deg til den via ord, i håp om at du vil ha mot til å se innover i deg selv og finne den i din egen bevissthet …bak ordene»
Sydney Banks

Se for deg  en haug med blader og jord. I midten er et dyrebart frø. Et frø som kan bli til et stort eiketre. Det eier all den livskraften som et stort tre trenger. Det trenger bare gode gro- og vokseforhold. Det får den i jorden, inne i sin kokong, sin beskyttende  «hinne». Før eller senere må den ut og frem for å bli et eiketre. Selvfølgelig har frøet gått gjennom visse endringer og stadier av utvikling for å nå sitt fulle potensiale. Men potensialet er en konstant: å bli et eiketre. Du vil aldri se en eikenøtt bli til en rose.

Når du fjerner alt som ikke tjener deg lenger, blir du forvandlet. Du gjennomgår en metamorfose. Når du blir fri fra kokongen din, skjønner du at det som er rundt deg, ikke er noe å være redd for. Du lærer å ikke konstruere barrierer rundt tristhet, ubehag og sårbarhet, fordi å være våken for alle slags opplevelser er en skatt i seg selv. Du trenger ikke å kaste bort energi på avvisning og fordømming. Du er frigjort og åpen for en langt større opplevelse. Dette er resultatet av å ha et åpent og modig hjerte.

Aristoteles hevder at det alltid er en grunn for det som skjer. Erfaringene dine er designet for å forme deg, definere og forhåpentligvis, vokse deg inn i det beste du som er mulig.

 Når en storm treffer eiketreet, er det ment å vokse til en enda større eik. Det er derfor eika intuitivt bøyer seg for å tåle de stormfulle vindene – og dermed få sterkere stammer og sterkere grener.

Stormen er faktisk i det lange løp det beste som kan skje en eik – fordi det hjelper den til å vokse til sitt høyest mulige potensiale.

Du kan også bruke motgang til å vokse inn i ditt beste selv.

Hvordan?

Du kan  bruke det Aristoteles kalte «nous poetikos» – som grovt oversettes som «bevisst innsikt»,  som hvis du velger å bevisst benytte deg av denne innsikten, vil den styrke deg til å vokse inn i ditt beste selv.

I utgangspunktet, med «bevisst innsikt»  finner du at du er i stand til å se hvorfor og hvordan å bøye deg med stormfulle vinder, i stedet for sint å motsette deg det som livet blåser på deg!


For eksempel…

Du kan velge å kjærlig endre navn på opplevelsen du opplever. «Bruddet  som førte til sammenbrudd, som førte til gjennombrudd!»

Med andre ord, det som først virket frustrerende eller smertefullt kan oppleves med bevisst innsikt som en styrket vekstmulighet og et gjennombrudd.

Ifølge Aristoteles, er det en grunn for alt som skjer med deg på reisen. Disse hendelsene tilbyr deg en spesiell mirakel-voksende-innsikt for å hjelpe deg til å vokse deg sterkere og høyere mot ditt beste selv.

Du er på vei til et lykkeligere liv hvis du konsekvent velger å benytte deg av «bevisst innsikt» – hvorfor og hvordan – som er å koble deg til ditt  «entelechy» – og bli ditt høyeste potensiale.

Selvfølgelig, når noe går dårlig, er det alltid fristende å stenge av og klandre deg selv, gi deg og gi opp, å bli bitter, ergerlig, sint, ondskapsfull, deprimert, selvdestruktiv og antisosial. Med andre ord du trekker deg tilbake til kokongen din.

«Vær som et tre og la de døde bladene falle.»
Rumi

Negativte hendelser og dårlige mennesker skjer med alle.
Du kan ikke kontrollere mye av det som skjer i livet. Livet er et sammensurium av fri vilje fusjonert med skjebne.
Fri vilje gir deg valget mellom å benytte deg av innsikt og bli ditt beste selv. Med det, kan du velge å forvandle all din smerte til gevinst og gjøre plageånder til mentorer. Da snur du alle dine kamper til verdifull lærdom som hjelper deg til å vokse deg sterk.

Ren magi, spør du meg.

Så når tidene blir tøffe, tenk på Aristoteles. «Å være tilstede i øyeblikket » er den mektigste mirakel- vekst-formelen. Du må gi næring til ditt indre frø for ditt høyeste potensiales vekst. Tro på din indre «entelechy», og tro på din sjels unike vei og du vil oppleve at du vokser inn i ditt beste, mest imponerende selv!

«Og dagen kom da risikoen for å forbli sammenpresset i en knopp var mer smertefull enn risikoen ved å blomstre.»
Anais Nin

 

Det er en fantastisk følelse å innse at vi har alt vi trenger for å utvikle oss og vokse som mennesker. Du har det alt sammen inne i deg om du er villig til å hente det frem. Det er nødvendig å kjenne på at alt som skjer. Det skjer for en grunn. En grunn som vil deg bare vel.

Det kan være skremmende å forlate det som fortoner seg som tryggt og godt til fordel for noe som er ukjent og usikkert. 

Det er som når en sommerfugl bryter seg vei ut av kokongen. Den går fra å være en ganske unnselig åme til en vakker sommerfugl. Forvandlingen er magisk og fortoner seg både umulig og uforståelig. Likevel har egenskapen til å bli en vakker sommerfugl vært en del av åmens identitet hele tiden, selv om ingen kunne se det. Ikke en gang sommerfuglen selv.

 

«Vi er alle født med glede, indre fred, mental helse og harmoni; vi har bare glemt dette på veien.»

 

Det er det samme som skjer med deg når du begrenser deg selv og ikke våger deg  ut i livet. Kokongen din er et symbol på alt som gjør at du føler deg liten, begrenset og fastlåst. Det er tankene som fanger deg i en syklus av frykt – ønsket om å gå tilbake for å sove i stedet for å våkne opp for å møte lyset. Men husk at for en tid er det nødvendig å bli i kokongen for å utvikle deg til den du er ment å være. Bare ikke bli der for lenge ….

Utenfor kokonen  er en verden med modenhet og mulighet for ekspansjon, kjærlighet og fred. Kokongen er simpelthen illusjonen av alt ovenfor, for i tilbaketrukkenhet er det ingen ekte fred, bare den stillestående skyggen av det som kan bli.

 “Vi ser ikke verden som den er,
vi ser den som vi er.»
Anais Nin

 

For å frigjøre deg fra kokongen din, må du innse hva den er og hvorfor den eksisterer. Jeg vil minne deg på at det ikke er noe galt med å ha en kokong. Uansett historien din eller hvem du  tror at du er, finnes det et utall verdifulle juveler inne i deg. Din kokong er bare et hinder som hindrer deg i å innse hvor perfekt du er i din egen kjerne.

Å leve i kokonen din er som å bli pakket inn i begrensninger. Enkelt sagt, det er ditt ego. Men vi vet alle at egoet er veldig lunefullt. Kokongen av begrensninger er et tegn på hvor avhengig du er av å kjenne deg trygg. Det er den falske følelsen av sikkerhet som det kjente tilbyr. Drivstoffet er frykt: frykt for intimitet, sårbarhet, tristhet, fordømming og alt som er fremmed. Tankemønstre og forhold som holder deg tilbake  fra drømmene dine, alt for å beskytte sikkerheten til egoet ditt.

«De av oss som har forlatt kokongen og sluttet seg til krigernes verden, behandler alltid slike krigere forsiktig. Vi respekterer dem, men på den annen side lar vi dem ikke bare ligge i kokongene sine for alltid. Vi tar dem forsiktig  ut av kokongene sine, og vi plasserer dem, i stedet, i vuggen av kjærlig vennlighet.»
Chogyam Trungpa

 Når du åpner deg for livets muligheter, åpner du deg selv for andre. Du deler lyset ditt med verden. Skulle du miste fokuset ditt, kan du enkelt gjennskape kokongen din. Men selv om du gjør det, vet du hvordan du kan komme tilbake til lyset igjen.

«Vi lever i følelsen av våre
tanker, ikke i følelsen av våre
omgivelser!
Omgivelsene dine genererer
ikke dine følelser, det er tanken om dem.
Når tanken endres, endrer også
følelsen. De er to sider av
samme mynt.
Våre følelser er som en GPS. Jo
sterkere følelsen er,  jo mindre
kan vi tro på våre tanker.
Vi lever i en tankegenerert verden. Vi kan kun ha en opplevelse av våre egne tanker.
Et stille sinn er et klart sinn, og
i det ligger tilgangen til vår
visdom og nye tanker.»
Marianne Kronkvist

Alt du tror du trenger er allerede inne i deg. Magisk, ikke sant.

Men hvordan skal du klare å leve deg gjennom alt det som smerter?

Jeg har funnet at mye handler om å være bevisst mitt eget uendelige potensiale. Samtidig  hjelper det meg å  vite at tanker er bare tanker. Du trenger ikke kjempe mot dem, men akseptere dem og la dem få bli. Det er da det magiske skjer, metamorfosen. De negative tankene forsvinner  mer og mer, og ditt magiske selv kommer til syne.

«Det er langt mer kreativt å jobbe med ideen om mindfulness enn med ideen om vilje. For ofte prøver mennesker å forandre sine liv ved å bruke viljen som en slags hammer for å slå sitt liv i riktig form. Intellektet identifiserer målet for programmet, og viljen styrker følgelig livet til den formen. Denne måten å nærme seg helligheten til ens egen nærvær er eksternistisk og voldelig. Det bringer deg feilaktig utenfor deg selv, og du kan tilbringe år fortapt i villmarken av dine egne mekaniske, åndelige programmer. Du kan omkomme i en hungersnød av din egen gjøren.

Hvis du jobber med en annen rytme, kommer du enkelt og naturlig hjem til deg selv. Din sjel kjenner din skjebnes geografi. Din sjel alene har et kart over fremtiden, derfor kan du stole på denne indirekte, skrå side av deg selv. Hvis du gjør det, vil den ta deg der du trenger å gå, men enda viktigere, den vil lære deg en god rytme på reisen din.»

John O’Donohue
Utdrag fra ANAM CARA

Tankenes natur, er slik at de kommer  og går som skyer på himmelen. Og slik været kan skifte, skifter også tankene, helt av seg selv om du lar dem være i fred. Se for deg at du våkner til en regnværsdag, du blir ikke redd for aldri å se solen igjen. Det er fordi du har en forståelse for været.

Når du på samme måte får en forståelse for tankenes natur, får du også en forståelse for at det ikke er noe du trenger gjøre for at de skal endre seg. Det er som når du har et sår et sted på kroppen, du vet at det vil gro om du lar det være i fred. Men, du kan pille på det og det tar lenger tid før det gror.  Gro vil det gjøre til slutt uansett.

«Lær å komme i kontakt med stillheten inne i deg og vit at alt i dette livet har en hensikt.»
Elisabeth Kubler-Ross

Når du forstår hvordan tankene virker, vil tankestøy bli mindre i fokus og du får et stillere sinn uten å fokusere på det. Når sinnet ditt stilner, får du også tilgang på nye tanker og med nye tanker kommer nye opplevelser.
Alt blir mindre komplisert og mindre begrenset av omgivelser og ytre
omstendigheter. Dermed klarer du lettere å sprenge grensene du har satt for deg selv og våge deg ut i lyset. For meg er det ren magi. Kjenner du det slik også?

«Hvor lenge har du vært i fengsel for det?
Hvor mange ganger har du spilt det på repetisjon,
sunget  sammen med hjertesorgen som er levende inne i  konsekvensen av en tidligere handling?
Og hvor ofte har du hørt, «bare gi slipp på det»,
eller «kom over det»?
Hvis det var så enkelt, ville flere ikke være
fengslet av anger.

Få ville tillate seg å forbli
som fanger av anger i så lang tid.
Å gi slipp er ofte en prosess over tid, det
vil variere individuelt. For noen har det tatt
år å forsone seg med en enkelt beslutning
de tok en gang, mens andre forblir innelåst
i en eksistens av selvpåført straff.

Men det er ikke livsbekreftende atferd.
Fordi livet handler ikke om å dele ut
en uendelig straff på brød og vann
med en rutinemessig straff av selvlidelse.
Livet har en større plan som ber deg om å huske –
Hadde du et bedre, klarere alternativ tilgjengelig på det tidspunktet,
Du ville ha nådd det med letthet.

Nå inviterer livet deg til å utvikle deg.
Til å undersøke situasjonen.
Til å se nærmere på hva «det» er,
og å lære og vokse fra det du kaller en feil.
Så smertefullt som det føles, er vekst viktig
for ethvert levende vesen for å gå videre.
Og feil er en del av prosessen.
Så … ta alt inn, prøv igjen.
Gå gjennom døren – tilgi deg selv,
Til slutt, og gi slipp …»

*

*

*
Susan Frybort

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Alkymi

1 kommentar

11032645_797766683637570_4427577560363635657_o

På fredag var jeg på kino med barnebarn. Vi så Richard Storken

Spurven Richard vokser opp hos en storkefamilie og tror han er som dem …

Den foreldreløse spurven Richard vokser opp i en storkefamilie, og tror derfor at han er en av dem. Han så aldri de virkelige foreldrene sine. De ble drept før han ble født. Derfor var storkemor den første han så da han hakket seg vei ut av egget.

Når storkene trekker sørover til Afrika om høsten, må de forlate Richard.

Storkefar mener at liten spurv ikke vil klare den lange reisen. Men Richard er en modig fyr, og bestemmer seg for å følge etter. Han vil overbevise «foreldrene» om at han er en stork, bare litt annerledes. Livet til spurver kjenner han ikke. Livet slik spurvene lever, fortoner seg både annerledes og kjedelig, for han er vant til å leve som en stork.

Han allierer seg med ugla Olga (og hennes usynlige venn). Olga støtter og hjelper han når alle andre avviser han og redder livet hans flere ganger. De hjelper den discosyngende kanarifuglen Kiki bort fra fangenskap, et liv i bur. Sammen haiker de gjennom Europa med båt, buss og tog, på jakt etter Richards familie.  Tre fugler som ikke blir akseptert i det gode selskap, med hver sin historie som forteller om annerledeshet, isolasjon og utstøting. De finner familien, men da er «storkebroren» forsvunnet ned i et grevlinghi. Ingen av storkene kan følge etter og redde han. De er for store til å komme seg gjennom åpningen til grevlinghiet.

DSCN0835 – Kopi

Filmen slutter med at Richard og hans to venner Olga og Kiki redder «storkebroren» fra den sikre død med fare for sine egne liv. Richard blir akseptert som et fullverdig medlem av storkefamilien, og de to vennene Olga og Kiki høster stor annerkjennelse for at de støttet og hjalp Richard.

En ganske banal og enkel film, men med et sterkt budskap. For meg ble den en viktig påminnelse om at uansett hvor vi kommer fra, hvordan vi ser ut, så har vi noe å bidra med til fellesskapet. Filmen forteller hvor viktig kjærlighet og inkludering er, og hvor vanskelig livet blir om vi ikke blir forstått og annerkjent for den vi er.

«Hvis noen ikke er hva andre vil at de skal være, blir de andre sinte. Alle synes å ha en klar ide om hvordan andre skal leve sine liv, men ingen om hans eller hennes eget. «
Paulo Coelho

 

Olga ble utstøtt som liten fordi hun var større enn de andre i uglefamilien. Alltid ble hun gjort narr av og kalt annerledes. Det fikk henne til å miste troen på at hun var verd noe i seg selv.

Kiki hadde levd i fangenskap,  og levd på en livsløgn om at han var bedre, og flinkere enn andre til å synge og spille teater. Å oppdage sannheten er ikke like lett. Særlig, fordi han hadde holdt de to andre for narr og ført dem på avveie for å oppnå sin store drøm. En drøm, en livsløgn som falt i grus da han oppdaget at han kun var middelmådig og ikke en stor stjerne, slik han hadde sett for seg.

Han oppdaget, gjennom å vise mot, da det trengtes som mest at han kunne fly. Han måtte redde de to vennene sine som hadde blitt fanget i en storm. I  buret som  hadde holdt han fanget hele livet, hadde han aldri fått prøvd vingene sine. Sammen berget de seg gjennom stormen ved å holde fast til hverandre og skape oppdrift.

Jo mer jeg tenker på filmen, jo flere viktige budskap oppdager jeg. Det handler om relasjoner og hvordan vi forholder oss til hverandre. Storkefar ville ikke inkludere spurven, men ble overtalt av sønnen og storkemor. Hvordan inkluderer vi dem som er annerledes rundt oss? Er vi villige til å ta dem med i vårt fellesskap? Er vi villige til å la dem påvirke oss, og dermed kanskje måtte endre på hvordan vi lever og ser på livet?

Det finnes mange i vårt samfunn som er utstøtt fordi de ikke er som flertallet. De trenger ikke være dårlige mennesker for det. Bare annerledes. I gitte situasjoner trenger vi alle hverandre. Vi har hver våre ferdigheter, og styrker som kan bidra til å løfte oss opp og føre oss fremover sammen. Motarbeider vi hverandre, hva skjer?  Jeg er overbevist om at vi da får et kaldt samfunn, som før eller siden, rakner og fører oss alle ut i elendighet. Sammen er vi sterke. Vi trenger hverandre, til tross for ulikhetene våre.

«Du vil aldri kunne flykte fra ditt hjerte. Så det er bedre å lytte til hva det har å si.”
Paulo Coelho

 

Jeg har lest Alkymisten av  Paulo Coelho mange ganger. Det er en bok som inneholder mye livsvisdom. 

Du synes kanskje det er rart at jeg omtaler en barnefilm og en av litteraturens mest omtalte bøker samtidig. Hvorfor ikke, de har begge noe viktig å si oss. Faktisk er det på mange måter det samme budskapet.

Følg drømmene dine.

Vi er alle alkymister med makt til å bygge våre ideelle liv. Var det ikke det spurven Richard gjorde.

Alkymi betyr å forvandle eller skape noe gjennom en tilsynelatende magisk prosess. Skape vårt eget liv fra grunnen av. I forhold til det som bare var et mentalt bilde først, er det intet mindre enn magisk. Hvor mange mennesker har  gjort det? Altfor få. Det er likevel en muligheten som ligger foran hver eneste en av oss. Det er viktig at vi griper den.

 

Noen ganger er alt vi søker akkurat der vi startet.

Ofte langs reisen mot drømmene våre, innser vi at alt vi ønsket og trengte var der vi startet. Vi søker noe utenfor oss selv for å bli lykkelige, eller for å oppfylle oss, men det er unødvendig fordi vi har alt vi trenger inne i oss. Dette søket manifesterer seg i jakten på penger, berømmelse, og nivåer av suksess.

Det ironiske er  at vi allerede er vellykkede om vi forplikter oss til å forsøke å bli bedre, til vekst. Før vi starter en hvilken som helst reise, er det viktig å erkjenner at vi har verktøyene inne i oss for å lykkes, evnen til å lære og kan utvikle en ubrytelig tenkemåte.

«Når vi elsker, forsøker vi alltid å bli bedre enn vi er. Når vi streber etter å bli bedre enn vi, blir alt rundt oss også bedre. «
Paulo Coelho

 

 Våre oppdrag er det viktigste aspektet av livene våre.

Alle trenger et oppdrag, og dette er en del av det som gir oss fremdrift og formål. Når vi kjenner vårt hvorfor, er vi mer opptatt av å utvikle ferdigheter, forbedre oss og vår klarhet over fremtiden øker.

Relasjoner til familie, venner og romantikk forbedres drastisk fordi vi autentisk lever for vårt virkelige formål. Vi oppfyller det hver dag, noe som gir mer lidenskap til hvert av områdene. Økonomien bedres fordi vi gir den  verdi, og fritiden blir bedre fordi vi har skapt oss det ideelle livet ut fra våre lidenskaper. Å avklare oppdraget gjør alt annet enklere.

Kjærlighetslivet blir bedre, fordi hjertene er vidåpne, vi gir alt til verden slik vi ser den. Det gir valuta for generasjoner som kommer etter oss.

Det er en anekdote i historien når hovedpersonen Santiago står overfor et valg mellom sin kjærlighet til Fatima og hans oppdrag.

“Ikke tenk på hva du har forlatt,» sa han til gutten da de begynte å ri over sanden i ørkenen. «Hvis det du finner er laget av ren materie, vil det aldri ødelegges. Og du kan alltid komme tilbake. Hvis det du hadde funnet var bare et øyeblikk av lys, vil du ikke finne noe når du kommer tilbake, som en stjernes eksplosjon.»
Paulo Coelho

Han går til en spåmann som forteller ham at han kan velge henne først, og han vil være fornøyd, for en tid. Etter noen år, vil lansbyen han bor i bli  ødelagt fordi han ikke gir verden sin fulle gave. Til slutt valgte han å forlate henne for å forfølge sin drøm og formål. Det gjorde at han var i stand til å gjenvinne kjærligheten og forholdet etter at han hadde oppfylte sitt viktige formål.

Det er slik for oss også. Hvis vi ikke er villige til å gi fra oss et gode for et større gode, og vår høyeste bevissthet, vil det ikke ende godt.

«Fortell ditt hjerte at frykten for lidelse er verre enn lidelsen selv. Og at intet hjerte noen gang har lidd når det går på jakt etter sine drømmer, fordi hvert sekund av søket er et sekunds møte med Gud og med evigheten. «
Paulo Coelho

dscn9597

Det handler om reisen mer enn målet.

Mange av oss, meg selv inkludert, blir lett fanget opp i streben etter en destinasjon. «Hvis jeg bare kunne få …» «Hvis jeg bare kunne gjøre nok til …» «Hvis jeg bare kan nå…» Denne tenkningen er meningsløst fordi alt vi noensinne har er det nåværende øyeblikket.

Det dette egentlig betyr er at vi alltid må være akkurat her, akkurat nå. Hvis vi er misfornøyde akkurat her og akkurat nå, lurer vi oss selv. Vi utsetter tilfredstillelse til et tidspunkt som kanskje aldri kommer. Det er kraftfullt å strekke oss og jobbe mot mål daglig og nå dem.

Det som ikke er nyttig for oss, er om vi ikke tillater oss å være lykkelige på reisen. Vi kan og bør være stolte av det vi har gjort, ha et klart mål for fremtiden, og alltid vokse som mennesker. Ikke straffe oss selv for ikke å være der vi ønsker å være enda. Det vil komme når vi er klar for det. Akkurat nå er vi på en reise, en reise som er svært nødvendig for å nå målet vårt.

 

Det er tonnevis av tilbakeslag før vi når målet.

Før vi når frem, vil vi nødvendigvis trenge å gå gjennom mange tilbakeslag og det som ser ut som feil. Vi trenger å være takknemlige for disse mulighetene. Tenk på det på denne måten: Tilbakeslag og feil er dørene til det vi ønsker. Vi må gå gjennom dem for å komme til den andre siden, som er våre mål. Vi kan ikke lykkes uten dem. Så vi må endre sinnstilstand og være glade og takknemlige når de dukker opp, siden vi er ett skritt nærmere å lykkes.

«Livet er en serie av opplevelser, hver og en av dem gjør oss større, selv om noen ganger er det vanskelig å innse dette. For verden ble bygget for å utvikle karakter, og vi må lære at tilbakeslag og sorger som vi tåler, hjelper oss i vår marsj framover. «
Henry Ford

Det er viktig å ikke forveksle midlertidige tilbakeslag med permanente feil. Tilbakeslag er ikke feil, men å slutte er. Den eneste måten vi kan mislykkes er hvis vi slutter fordi vi tror at vi ikke kan gjøre det. Hvis vi ikke er villige til å presse gjennom alt det vi virkelig ønsker oss mest, så  fortjener vi det ikke. Verden vil teste og prøve vår vilje til å gripe det vi ønsker. Gi aldri etter for disse testene. Le mot dem og si «la dem komme».

Richard, selv om han hadde egenskapene til en spurv, var han en stork i sitt hjerte. Ikke fordi det er noe galt i å være en spurv, men fordi storkens verden var alt Richard hadde lært å kjenne. Han hadde fått storkenes verdier og klarte ikke å slå seg til ro med spurvetenkning. Likevel tror jeg at Richard ville blitt en god spurv om han hadde valgt å bli en «ekte spurv». Alt handler om hva vi identifiserer oss med og hva vi drømmer om i hjertene våre.

Han trosset alle hindringer for å nå drømmene sine. Han var heller ikke redd for å søke hjelp fra de mest utenkelige av venner. Han så verdien hver enkelt hadde i seg, uavhengig av ytre stafasje og andres meninger.

For meg henger Santiago og Richar sammen.  De var begge villige til å ofre alt for drømmene sine. Begge viste stort mot og vant …..

Vi hører ikke så mye om hva som skjedde etterpå ved veis ende for noen av dem. Likevel er jeg overbevist om at de fant glede og kjærlighet, fordi de bar den med seg i hjertene sine hele tiden. Kjærligheten var selve drivkraften bak deres utfordrende reiser. Reiser som vi får innsikt i og som gir oss stor lærdom, om vi er villige til å lytte med hjertet.

La oss legge ut på vår livs reise. Sammen kan vi hjelpe hverandre og løfte hverandre opp. Jeg gleder meg til å ta fatt på denne magisk reisen. Kom så drar vi.

Uansett hva som møter oss på reisen, alt vi opplever og lærer, vil vi som Santiago og Richard finne tilbake til det vi aller mest ønsker oss. Det som er nærmest hjertet vårt. Det som alltid har vært der. Er det ikke magisk å være i en slik alkymisk prosess.  Jeg fryder meg over å være underveis.

 

Besøk siden min på FB, Synnas veden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Omsluttet av fortryllelse

Legg igjen en kommentar

 

IMG_1455

«Den fortryllede dagen er bare fortryllet dersom vi selv tror at alt er mulig.»
Mark O’Brien

 Ikke forvent forandring dersom du ikke selv kan skape den. Husk at det er helt opp til deg hvilket liv du vil leve. Er det ikke sant, sier du? Du er da ikke noe offer. Du har din frie vilje til å respondere på livets viderverdigheter, både gode og mindre gode.

Det er ikke hva som skjer … Det er hvordan du responderer på det som skjer som betyr noe.

Jeg får deg ikke ut av tankene. Smerten du bærer kjennes som min smerte. Jeg vet at du har gått gjennom en ulidelig vond tid. Det har nesten ikke vært til å bære. Du har levd fra dag til dag uten nevneverdig tro på at situasjonen rundt deg noensinne skal bedre seg. Mange ganger har du følt at livet ditt var over, at det ikke var noen vits i å fortsette. Heldigvis klamret du deg til et lite håp, et håp om at en gang ….

IMG_5908

«Når ting faller fra hverandre i livet ditt, og du føler deg som om hele verden går i oppløsning…..  Egentlig er det din fastlåste identitet som smuldrer. Og som Chögyam Trungpa pleide å fortelle oss, er det faktisk en grunn til å feire.»
Pema Chodron

Jeg vil fortelle deg en liten historie. En historie som på mange måter har hjulpet meg når livet ikke har vært på min side. Les den mens du lytter til denne vakre musikken av Tron Syversen. Den vil skape magi rundt deg,  fra mitt hjerte til ditt, og jeg tror bestemt at den vil fortrylle deg og det du leser.

Engelskmennene hadde kolonisert India, og de ønsket å lage en golfbane i Calcutta. Den største utfordringen var at i området  golfbanen ble plasert fantes det et utall aper.

Apene tok stadig ballene til golferne og kastet dem rundt i alle retninger. Selvfølgelig likte ikke golferne dette, så de prøvde å kontrollere apene. Først bygget de høye gjerder rundt banen. Men apene klatret over gjerdene og inn på banen. Løsningen fungerte ikke i det hele tatt. Det neste de prøvde var å lokke apene bort fra banen.

Jeg vet ikke hvordan de prøvde å lokke dem. Kanskje med bananer eller noe. For hver ape som tok imot bananer, kom mange flere inn på golfbanen for å bli med på moroa. I desperasjon fanget og flyttet golferne apene, men det fungerte ikke det heller. Det var for mange aper som likte å leke med golfballer!

Til slutt, ble det etablert en ny regel for denne golfbanen: Golfere i Calcutta måtte spille ballen fra uansett hvor apene droppet den.

DSCN4421

Du vil at livet skal være på en bestemt måte. Du ønsker at forholdene skal være akkurat slik du vil at de skal være, men livet samarbeider ikke alltid. Kanskje det gjør det for en stund, noe som gjør at du ønsker å holde  fast på hvordan ting er, men så endres det. Så noen ganger er det som når apene slipper ballen der du ikke vil ha den, og hva kan du gjøre med det?

Reagerer du med å skylde på … deg selv, eller andre, eller situasjonen? Du kan bli sint. Eller kanskje føler du deg utsatt, og trekker deg tilbake inn i deg selv, slik du har gjort en stund nå. Eller noen ganger lindrer du  kanskje smerten med ekstra god mat eller drikke. Men ingen av disse reaksjonene er nyttige.

«Magi er å tro på deg selv, hvis du kan gjøre det, kan du få alt til å skje.»
Wolfgang von Goethe

DSCN6116

Dersom du ønsker å finne fred, dersom du ønsker å finne frihet, trenger du å lære å stoppe opp og si: «Ok. Det er her apene droppet ballen. Jeg skal spille den herfra, så godt  som jeg er i stand til. «

«Uten tvil, oppfatningen av skjønnhet ligger ikke fast bestemt i en vakker ting eller person. Snarere dens formål er mye mer fortryllelse av sjelen,  for det er ingenting fysisk som ikke er laget med den hensikt å påvirke sjelen, og det er ingen sjel som ikke har til hensikt å blende alt fysisk med sine opplevelser.»
Alexander Lernet-Holenia

Så hvordan gjør du det?

Hva om du tar deg tid til å være stille en liten stund. Kan du se for deg det som ikke vil  samarbeide med deg, hvordan du ønsker at det skal være?

Uansett hvor uheldig stedet er, har apene droppet en ball i livet ditt. Ha fokuset på det. Det kan muligens være noe som skjer i forhold til en annen person, der du blir reaktiv. Eller kanskje det er noe helt annet som tynger deg. Uansett hva det er, hva vil det bety å «spille ballen» her? Hvis du kunne hente frem din dypeste visdom, din sanne medfølelse, hvordan ønsker du å svare på de vanskelige forholdene?

«Noe av det mest tragiske jeg vet om menneskets natur er at vi alle har en tendens til å utsette å leve. Vi drømmer om en magisk rosehage bortenfor horisonten, i stedet for å nyte rosene som blomstrer utenfor vinduene våre i dag.»
Dale Carnegie

IMG_5939

Husk at det spiller ingen rolle hva som skjer. Det som betyr noe er hvordan du reagerer. Hvordan du reagerer er det som bestemmer hvor mye lykke og fred i sinnet du har.

Så hvordan reagerer du med tilstedeværelse, når apekatter har droppet ballen på et, for deg, vanskelig sted?

Vet du hva jeg ønske å gjøre for deg akkurat nå? Jeg ønsker å sende deg magi, en magi som fortryller deg og lar deg se verden med nye øyne, slik at du kan gripe ballen der apene har droppet den. Den er ikke der du helst ville hatt den, så du må se mulighetene og verden fra en annen synsvinkel. Jeg er sikker på at fortryllelsesvinkelen er den beste for deg. Er du ikke enig? Ok da, jeg  vil uansett gjøre mitt beste for å sende deg en magisk strøm av fortryllelse.

«Forresten, er verden magisk.
Magi er rett og slett hva som er utenfor vår menneskelige skala … i øyeblikket. »
Vera Nazarian

IMG_3754

Fortryllelse er det som går gjennom venene dine i hvert øyeblikk. Fra smilet fra en fremmed, til vindens milde pust i ansiktet ditt. Det er som om verden tigger deg om å legge merke til dens sjarm. Det er hva du innerst inne ønsker deg, å miste bakkekontakten for et øyeblikk, å føle lidenskap og å se muligheter. Med andre ord ren fortryllelse.


«Fortryllelse ligger i hverdagslige øyeblikk hvis du er observant.»
Amy Leigh Mercree

Likevel, som oftest er du «ikke i humør» til å se det.

Du er fanget  av ensformigheten i livet ditt, og ser ikke alt det magiske som skjer rundt deg. Bare innrøm det. Du ser bare der du ønsket at golfballen din skulle ha landet. Men der er det bare tomhet …. ingen ball.

Jeg har lært noe viktig, at det er opp til hver og en av oss å bli fortryllet.

Du må våge å se etter fortryllelsen, prøve den ut, og legge merke til hvordan den kan påvirke livet ditt slik at det blir fylt av magi.

IMG_4648

Fortryllelse kommer i mange former.

Dessverre har du ofte vært for «opptatt» og reagerer på livet i stedet for å skape det.

På slutten av dagen, har du ikke ofte ligget i sengen og undret deg: «Når vil den dagen komme da jeg kan nyte livet mitt?»

Sannheten er at du ofte lever et  liv uten fortryllelse fordi du har ignorert magien  som livet kunne ha gitt deg. Du har fulgt pliktens vei i stedet. Og når du ikke fulgte den, rømte du langt bort i ingenmannsland …. Nå opplever du dommens dag. Du må betale for det du forsømte. Jeg tror heller at du betaler for andres skyld, på alt som andre har lagt på deg, for selv å gå fri.

Du venter og venter, men ingenting skjer. Ballen kommer ikke fordi du ser etter den på feil sted. Apene har tatt den med seg og plassert den, hvor…..?

Du klarer ikke å rette blikkket der ballen er. Derfor vil jeg sende deg noen fortryllende råd….

«Kjærlighet og magi har mye til felles. De berike sjelen, gir glede i hjertet. Og de krever begge øvelse.»
Ukjent

DSCN3093

Jeg håper at du blir fasinert av det jeg sender deg.  Kjenn hvordan det kretser rundt deg og løfter deg opp. Det er som  en varm og trøstende favn, en av mine hemmelige veier til fortryllelse. Slik fungerer det: I stedet for å dømme, bli frustrert eller bli overveldet over en bestemt situasjon som bare holder  deg fast i det du ikke vil, velg å være fasinert av det som skjer. Når du er fortryllet, kan du se mer tydelig hva som skjer og finne løsninger på problemer som ellers ville holdt deg fast. Du blir magiker i ditt eget liv.

«En fortryllet dag er bare fortryllet hvis vi selv tror at alt er mulig.»
Mark Donnelly

Omgi deg med friske blomster. Monet erklærte: «Jeg må ha blomster, alltid, alltid!» Å se en vakker blomst kan forandre energiene dine fra negativt til positivt.

«Uansett hva du tror du kan gjøre, gjør det. Handling har magi, nåde og kraft i seg.»
Johann Wolfgang

DSCN2676

Ta en tur i skogen. Fortryllelse trenger ikke koste noe. Det er rett utenfor døren din. Å gå i naturen renser sjelen din. Er det ikke magisk hvordan trærne bøyer seg for deg og hvisker ømt varme, kjærlig ord mens du passerer. Hører du hvordan bekken ler til deg? Eller hvordan fuglene kvitrer om vår i sin iver etter å synge for deg.

Tenn lys, og se hvordan den brennende flammen fyller deg med lidenskap og varme. Glem sorgene dine i  det milde lyset og kjenn hvordan det trenger inn gjennom døren som står på gløtt inn til hjertet ditt. Å, hvor jeg skulle ønske at du åpnet hjertedøren helt opp, og lot alt det gode få strømme fritt, både til deg og fra deg. Magi, ikke sant?

Se på alt med undring og ærefrykt. Det vil gi en dybde av magi til livet ditt. Livet er en forunderlig affære! Akkurat slik denne vakre musikke vil berøre sjelen din. Lytt mens du leser resten av det jeg deler med deg i dag.

Lek deg med melodier. Jeg tror et av de beste verktøyene for å lage fortryllelse i livet ditt er musikk. En sang kan henrykke deg og føre tankene til vakre steder. Musikk kan brukes til å fremkalle en bestemt stemning eller følelse. Hvordan vil du føle? Tillat musikken å føre deg dit. 

Rett blikket mot stjernene og månen om natten og ønsk deg det du ikke engang våger å tenke kan bli ditt. Netter, åpen himmel, måneskinn og skinnende stjerner er en invitasjon til å tenke med undring på livet. Minst en gang i uken, gå ut, stirr opp på stjernene og foreta et ønske. Jeg har gjort det, og mange av  ønskene mine har gått i oppfyllelse. Magien flyter rundt deg. Kjenn godt etter, så vet du at den er der.

IMG_6415

Bruk humoren din. Den kan fortrylle og skape magi hvor du enn vandrer. Humor jager tungsinnet og mørket ut. Den tar brodden av det som smerter med latter og smil. Litt selvironi løser opp spenninger. Prøv da vell ….

For å leve et fortryllet liv kreves det at du fokuserer på drømmene, ønskene og mulighetene som alltid finnes i deg og rundt deg.  Du kan skape fortryllese i tilsynelatende negative omgivelser. Det gjelder også når livet ditt kjennes tomt og uten mening. Det er magi, det! Vit at du er elsket. Du vet at det er sant, selv om du prøver alt du kan å benekte det. Du ser ikke der ballen er droppet. Har du spurt deg selv om hvorfor?

«Det er ingen overraskelse mer magisk enn overraskelsen av å være elsket: Det er Guds finger på mannens skulder.»
Charles Morgan

Det starter innenfra – ved å se skjønnheten og mysteriet i livet – og alt som er i den fysiske verden – fra hva du omgir deg med til hvordan du kommuniserer med omgivelsene dine. Fortryllelse er ikke så mye om hva du gjør. Det er hvordan du responderer på det som skjer.

Velg fortryllelse som en livsstil. Det er ingen fantasiverden selv om mange tror det.

Jeg tror og vet at det handler om å gripe ballen der den er med en følelse av undring for å se hva du kan skape. Det handler om å se med hjertet og ikke med viljen.

Ikke prøv å endre livet ditt ved hjelp av viljen som en slags hammer som kan slå livet ditt på plass slik du mener det skal være.  Det har John O’Donohue fortalt meg. Da vil du garantert mislykkes fordi apene har flyttet ballen din bort fra viljens rekkevidde. Det er derfor du er så ulykkelig. Du slår og slår uten å komme noen vei. Kjenner du deg ikke fortapt i villmarken av dine egne villfarne tanker?

Du holder på å omkomme i en hungersnød som du har skapt selv. Du ser ikke alt livet kan by deg av gleder og muligheter. Du ser bare nederlagene og fortvilelsen over et feilslått liv. Rett blikket der ballen er droppet og du vil oppdage hvor rikt livet ditt er. Alt er ditt om du våger strekke deg etter det… Grip det, kjære, kjære deg.

Rett blikket innover og oppdag fortryllesen som omgir deg. Se magien rundt deg. Se hvor vakkert livet er om du våger å gripe det. Se hvordan det strekker seg mot deg og drar deg inn i sin magiske verden. Hjertet ditt vet veien. Det vet hvor ballen landet. Det ber deg om å stole på at det vet veien og aldri vil etterlate deg alene og fortapt. Det  vil alltid vise vei, selv når veien er både tornefull  og gjengrodd. Det vil lære deg tillit og vise deg at det alltid finnes en vei. Du trenger bare å følge dets anvisning og gripe mulighetene som så raust gis deg. Tror du det ikke? Du vet det, men våger du gripe det ….?

IMG_5356

Jeg vet at du våger.  For meg er det fortryllelsens magi. Kjenner du ikke hvordan den smyger seg rundt deg, omslutter og lindrer smerten din. Grip ballen og spill den fra der den er nå …..  Du ser den, ikke sant? Ikke utsett det, skynd deg. Livet og magien venter. Jeg har fortryllet deg.

«Du er aldri alene, da du går på en sti av uendelige muligheter til utfoldelse, noe som gir deg en dyp opplevelse av betingelsesløs kjærlighet, og et fortryllende følge av syngende engler.»
Fritt etter Karen A. Dahlman

Månen utenfor vinduet mitt, vinker til meg og  ber meg være budbærer av en hemmelighet. En hemmelighet som bare du skal høre, foruten meg da. Vær stille, så hører du hva den hvisket meg i øret. Magisk, ikke sant.

Nå vet du at du er elsket, du er elsket……. du er! Ballen er din!!!

Skynd deg, så maler vi dagen i alle regnbuens farver. Magi og fortryllese hånd i hånd.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Riktig vei

Legg igjen en kommentar

«Tiden din er begrenset, så ikke kast den bort med å leve andres liv. Ikke bli fanget av dogma – som lever med resultatene av andres tenkning. Ikke la lyden av andres meninger få svekke din egen indre stemme. Og viktigst, ha mot til å følge ditt hjerte og intuisjon.»
Steve Jobs

Det er sjelden at det skjer så mye som akkurat nå i livet mitt. Det er mye jeg må ta stilling til. Agjørelser som vil ha betydning for resten av livet mitt.

Jeg har aldri hatt beslutningsvegring. Heller ikke nå, men jeg er klar over at jeg må ta meg tid og reflektere over beslutningene mine. Alltid er det noe som taler for en beslutning og noe annet som taler mot den samme beslutningen. Jeg roer meg ned og lytter innover. Da vet jeg at jeg vil få det svaret som er best for meg og min utvikling som menneske.

«Vær sann mot deg selv og de rette menneskene og ressursene dukker alltid opp.

Universet konspirerer alltid for at de rette møtene skal skje.

Alt utfolder seg som det skal. Det gjør det virkelig.»
Maria Erving

Jeg har lagt merke til at tallet syv stadig kommer opp i bevisstheten min. Noen ganger bare syv, andre ganger flere syvtall etter hverandre. Det har fått meg til å undersøke hva syvtallet står for og hva det kan ha for betydning for mine beslutningsprosesser.

Syv er et mystisk tall som symboliserer visdom og menneskehetens dype indre behov for å finne dybde, hensikt, mening og en åndelig forbindelse.

Syv har de samme vibrasjonene og energiene som «kollektiv bevissthet»,  indre liv, uavhengighet, individualitet, gjennomtenkt og utholdenhet i livsformål, naturlig helbredelse, indre styrke, intuisjon og indre visdom, forståelse for andre, utholdenhet, stabilitet, verdighet, psykiske evner, et oppriktig sinn, besluttsomhet, kunnskapssøkende,  ensomhetsveien, åndelig bevissthet, manifesterer ønsker og lykke.

Gjentagende syvtall forteller at jeg kan realisere ambisjoner og overvinne hindringer. Jeg burde være stolt fordi jeg  har brukt  gavene mine og talentene mine til å gå videre til tross for motgang. Det har krevd mot, lidenskap og karisma. Høres det ikke magisk ut? Jeg vet at det er sant.

Det at jeg legger merke til dette tallet så ofte, forteller meg at jeg er på riktig vei.  Egentlig trenger jeg det ikke, men det gjør meg på en måte enda tryggere på egne beslutninger og veivalg. For meg er det hjertets visom, som gjennom ytre tegn, denne gangen med syvtall, viser meg noe som er viktig for mitt liv. Andre ganger kan det være et syn, en drøm, en fornemmelse, osv. Alt handler om å være mottakelig for slike inntrykk.

«La deg stille bli dratt av det merkelige kraften fra det du virkelig elsker. Det vil ikke føre deg på avveier. »
Jalaluddin Rumi

De positive holdningene og innsatsen min gir positive resultater, selv når jeg går gjennom noe vanskelig, smertefullt eller utfordrende. Det handler om å stole på at kampen eller motgangen vil gi meg noe jeg drømmer om. Jeg er overbevist om at det er sant for mitt liv. Jeg er sikker på at om jeg fokuserer på det som er tøft og vanskelig, vil jeg få mer av det. Det samme gjelder for positive tanker og holdninger.

Det åpner opp noe i meg som jeg ikke engang visste at jeg hadde, for eksempel lidenskapen jeg har for å hjelpe deg til å finne ut hva du vil i ditt liv. Gi praktiske råd om kjærlighet, og livet generelt og få deg til å føle deg bedre når du går gjennom noe vanskelig. Alt dette gjør jeg gjennom bloggen min. For meg er det ren magi.

Betydningen av det magiske tallet syv, som stadig viser seg for meg gjør meg glad. Det er på en måte en veiviser og trøster når jeg reiser gjennom farlige farvann. Det gjør at jeg kjenner meg trygg og at jeg kan stole på intuisjonen min, uansett om andre synes jeg er på ville veier. Ler du? så le da!

Det er så altfor lett å kjenne meg låst midt i en beslutningsprosess. Hjertet mitt forteller meg en ting, mens fornuften forsøker å holde meg trygg. To helt forskjellige retninger.

Jeg har lært meg å lytte oppmerksom når hjertet forteller meg noe.

Hvordan er det med deg? Høres dine beslutninger riktige ut eller føler du at de er riktige? Ta en titt på hvor du er akkurat nå. Ditt liv kan være fylt med logiske og sikre beslutninger. Likevel er du ikke tilfreds fordi du vet innerst inne at det er noe som mangler.

Å leve i harmoni med hjertet er kanskje noe helt nytt for deg. Du har tatt dine beslutninger basert på endeløse for- og motargumenter. Det blir sjelden rom for  nye muligheter. Begrepet å leve i en «årsak og virkning» mekanisk verden gjennomsyrer tankene dine.

«Noen mennesker vil følge sine tanker uten å lytte til sine hjerter, og andre vil følge hjertet uten å høre på sinnet sitt. Det er derfor fornuft eksisterer for at det skal være balanse mellom hjertet og sinnet. Vi var ikke ment å følge tankene og ignorere hjertet. I stedet var vi ment å følge hjertet fremfor sinnet, men uten å fullstendig forlate logikken. Middelveien er den foretrukne veien, og denne veien betyr bare at du får hjertet til å lede deg, men ikke glem å balansere grunnen med samvittigheten.»
Suzy

 De fleste beslutningene dine kommer med en følelse av at du vet, men likevel overstyrer du denne følelsen fordi den ikke virker mulig. Du vil så gjerne, men så våger du ikke, fordi fornuften forteller deg alt som kan gå galt om du følger hjertets stemme.

 Beslutningen er opp til deg.

Alt du trenger å gjøre er å balansere to aspekter av ditt vesen, hjertet og sinnet.

Logisk og analytisk tenkning fyller verden, det er ingen vei rundt det. Likevel når rasjonell tenkning dominerer livet ditt, forlater du spontanitet og potensialet for fortsatt vekst.

«Følg hjertet ditt!
For ditt hjerte vil alltid vite svaret. Men hvis det fber deg å kvele kattunger eller noe, så følg det ikke lenger. Jeg mener det er bare et hjerte, ikke sant? Det er ikke Dalai Lama. »
Edward Monkton

Rasjonalitet er ikke iboende dårlig, men siden det får deg i ubalanse, spiller du livet med halvparten av sjetongene du har fått tildelt.  Vil du virkelig det?

Du kan bare forutsi livet basert på informasjonen du har i dag. Ved å leve i rasjonalitetens rike, kutter du kontakten med den dypere livskilden og de tilfeldige hendelsene som forandrer deg og historiens forløp. Naturen til en hjerte-sentrert beslutning når lengre enn innholdet i sinnet ditt kan følge.


«I det øyeblikket man oppdager ens sanne hensikt i livet, vil man aldri våge å leve sitt liv med å prøve å imponere andre eller bekymre seg for hva andre tenker.»
Edmond Mbiaka


Det er på tide å bytte kurs og begynne å navigere i dypere farvann.
Ta  i bruk den indre kraften din og vekke opp hjertet.

Ved å bruke hjertet åpner du en helt ny strøm av muligheter. Ved å ta beslutninger med et åpent hjerte, utvikler du tillitsmuskelen. Ved å gjøre dette kommer en ny kilde til egenkjærlighet og tillit fram, hvor det bare var tomhet før.

“Du vil aldri følge din egen indre stemme inntil du rydde opp i tvilen fra tankene dine.”
Roy T. Bennett

Store forandringer og skifte i livet ditt virker litt mindre skremmende når du begynner å bli kjent med usikkerheten livet kan gi. Ved å leve med den delen av deg som alltid har dine største interesser som prioritet, tar du med deg mer av det du leter etter. Dette er  en måte å se og føle,  i stedet for å dømme og analysere deg inn en boks.

«Du må aldri tvile på din evne til å oppnå noe, bli noe, overvinne noe og inspirere alt.»
Tasha Hoggatt

Når du først begynner å ta beslutninger fra den dypere delen i deg, vil du føle massiv motstand. Følelsen av usikkerhet er tankene som prøver å manipulere beslutningene dine. Mengden bevis samsvarer ikke med beslutningen du er ved å ta. Din beslutning kan gå imot de som er rundt deg, men hvis beslutningen føles riktig, så er det den du må ta.

Dette er lettere sagt enn gjort. Prosessen med å bygge din indre tillitsmuskel tar tid og kan bare blomstre gjennom handling. Akkurat som et jernsverd er smidd i varmen fra essen. Livets vei kan bare utfolde seg gjennom å komme i kontakt med livets realiteter. Når du vekker ditt hjerte til live, vekker du en brann inne i deg  som har mer makt enn all viljestyrken du noensinne kunne ha mønstret.


«Du kan ikke følge lidenskapen halvveis. Å leve ut din lidenskap betyr at du er i den. Du stoler på hjertet ditt og stoler på magefølelsen hvor den enn  tar deg. »
Joe Plumeri

Det handler om å lytte til hjertet ditt, selv om sinnet er uenig.

Et hus vil ikke vare veldig lenge uten et skikkelig fundament. Hvis du vil at den nye beslutningsprosessen skal vare lenger enn den første stormen som kastes på deg, er det på tide å begynne å jobbe.

 «Når hjertet mitt forteller meg at noe er riktig, gir det sjelden en mulighet for logikk til å gripe inn. Jeg går med mitt instinkt, og ser hvor det fører meg.»
Fennikel Hudson

Å foreta varige endringer tar tid. Det er lett å ønske at vaneendringer skal være like enkle som å slå på en lysbryter, men dessverre er dette aldri tilfelle. Hvis det var, ville du ikke verdsette det så mye.

Tenk på det, hva har mest verdi, noe håndlaget,  laget av kjærlighet, eller en masseprodusert gjenstand? Jeg overlater den dommen til deg.

Hvis du skulle starte med vektløfting, ville det være umulig å begynne å løfte tungt eller trene intensivt med en gang? Du trenger tid for varig vekst.

Sett av tid hver dag og forplikt deg til det. Du kan ikke bygge styrke ved å løfte en vekt en gang. Hver dag løfter du litt mer. De første gangene du trener hjertet ditt,  vil det føles vanskelig, så vær klar for dette.

Start prosessen ved å stille deg selv følgende spørsmål:

Hvordan føler jeg rundt denne beslutningen?

Gjør jeg dette fordi jeg føler at det er det jeg burde gjøre?

Er dette i tråd med den beste versjonen av meg selv?

Hvordan føler jeg det når jeg går fremover?

«Følg hjertet ditt; Ikke vær redd for endringer. Med kjærlighet endrer hjertet sitt innhold.»
Debasish Mridha

Snart begynner du å se mønstre og faktisk se om du lever i harmoni med ditt høyeste selv. Ved å stille spørsmålene ovenfor begynner du å la sinnet og hjertet spille på lag. Du gjør det mulig ved å stille spørsmål som er forbundet med dypere formål og følelser.

 Hvis du noen gang har prøvd å lære et fremmedspråk, vet du hvor forvirrende prosessen kan være. Eller kanskje du har opplevd å komme inn i et land hvor du ikke snakker språket. Definitivt, et synk eller svøm øyeblikk!

Tenk på denne prosessen på samme måten. Hvis du virkelig vil bli flytende, må du fordype deg så ofte som mulig. Du må kultivere fremdrift, utholdenhet og indre tillit, snart blir det lettere å flyte gjennom livet og beslutningsprosessen din.

«Du har rett til å følge hjertet ditt. Gjør det som føles riktig, for deg. »
Maria Erving

I stedet for å ta en beslutning i form av å veie for og mot, vil den komme med en følelse. Du trenger mot for å la denne dype følelsen påvirke deg direkte. Pass opp for de følelsesmessige svingningene vi alle føler. Du må overvinne disse og innse at de ikke  leder deg dit du vil gå.

Du må gå dypt.

Det er der tillitsmuskelen kommer inn. Føl den og gå med den.

Når du har en dyp følelse, vet du det, den føles som kjærlighet, lyshet, intens frykt, dyp  uvitenhet eller en nervøsitet du aldri har følt før. For alle viser den seg forskjellig. Jeg kan ikke gi deg detaljene i din indre opplevelse.

Mens du fortsetter å stille deg selv spørsmål hver dag, kan visse mønstre begynne å dukke opp. Prøv å legge merke til dem. Kanskje når du fordyper deg i å skrive, forsvinner tiden og du kjenenr deg forfrisket etter opplevelsen. Dette skjer ikke hver gang, men hvis det skjer oftere enn ikke, så er det her du må være. Slik er det i alle fall for meg.

«Ingen har, eller noen gang vil, kunne oppleve eller uttrykke sitt særegne synspunkt, derfor er det så viktig, både for deg og hele menneskeheten at du følger ditt hjerte.»
Robbie Vorhaus

Livet er et stort eksperiment uansett, så du kan like godt gjennomføre livet ditt på samme måten. Ved å lage en serie mini-eksperimenter lærer du å skille flyktige impulser fra hjerte-sentrerte varsler. I dette tilfellet er handling nøkkelen.

Du kan enten handle ut fra slike følelser eller la dem flyte bort. Valget er alltid ditt når du lar tankene dine overstyrke disse følelsene. Se du på dem som dumme, barnslige eller umulige, verdseter du ikke ditt eget medfødte potensiale og verdi som menneske.

Før du begynner å rasjonalisere hvorfor du ikke bør handle, gjør deg selv en tjeneste og ta et lite skritt. Prøv å gjenkjenne dine dypere følelser og handle fra dem. Se hva som skjer. Når du handler, vil tilliten til ditt indre vokse.

«Ikke bekymre deg for noe som du bare ikke kan vite. La det trekke seg tilbake  som skummet som skyves til side ved flankene på et skip. Legg  det bak deg og la hjertet ditt arbeide videre. »
Mark Helprin

Du kan aldri spore stegene dine fremover, bare etter at du har handlet, vil mønstre begynne å dukke opp.

Du har sikkert, akkurat som jeg hatt følelsen av å falle, gjøre ting, ikke i samsvar med hvem du egentlig er. Dette kan skje selv når du forsøker å følge hjertet, hvis du aldri sjekker inn og ser hvor langt du har kommet. Sinnet er  vanskelig og kan tillate deg å avvike fra der du virkelig ønsker å være. Alt mens du tenker at du fortsatt er på sporet.

Du må ta deg tid til å reflektere, på prosessen, i livet ditt, og på din nye læringsvei. Ved å følge prosessen med å engasjere deg med dype spørsmål, se når dype følelser oppstår,  tilpasse deg og ta notater, vil du være godt på vei for å utvikle evnen til å lytte til hjertet ditt.

 «Når du åpner opp så følg ditt hjerte, slik blir livet ditt bedre.»
Steven Redhead

Styrken av denne måten å føle gjennom livet, vil tillate deg å overstyre sinnet. Du kan lene deg på deg selv og stole på dine beslutninger, selv om  sinnet ditt sier at de er irrasjonelle. Du har lært å stole på og navigere i dypere farvann.

Reflekter over veien din så ofte som mulig. Dine beslutninger kan se ut som en samling av tilfeldige stjerner som glitrer på himmelen, men etter en stund vil du kunne bygge konstellasjoner ut av ditt eget liv. Lytter du innover, kan jeg garantere deg at det vil dukke opp tegn, og varsler som støtter og hjelper deg til å holde stø kurs. Er ikke det magi, så vet ikke jeg.

For meg har disse rådene ført meg dit jeg er i dag. Tro det eller ei, men jeg vil ikke være et annet sted. Snart vet jeg at du kommer meg i møte og vi går sammen videre. Magisk, ikke sant! Og ikke minst spennende.

“Jeg har ikke alltid valgt den sikreste veien. Jeg har gjort mine feil, mange av dem. Jeg hopper noen ganger for tidlig og unnlater å sette pris på konsekvensene. Men jeg har lært noe viktig underveis: Jeg har lært å ivareta mitt hjertes kall. Jeg har lært at den sikreste veien er ikke alltid den beste veien, og jeg har lært at stemmen til frykt er ikke alltid til å stole på.”
Steve Goodier

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Formidle til deg

Legg igjen en kommentar

 

 

«Du kan ikke være en tanke, du kan bare kjenne en tanke, være til stede mens den oppstår, holde på den for en stund, mens den oppløser seg i din unevnelige uendelighet og forlater deg urørt, hel.
Vær romslig, udefinert!
Jeff Foster

Skrev denne bloggen for 3,5 år siden. Den er like aktuell i dag. Derfor her kommer den på nytt!

I dag skriver jeg til deg igjen. Ordene bare tvinger seg frem. De kommer til meg som perler på en snor, uten at jeg vet hvilken farge, konsistens eller innhold den neste perlen eier.

Det er magisk å være i en slik prosess. Det å skulle formidle noe til deg som er større enn det jeg kan fatte med fornuften. Noe som treffer deg i hjerteroten akkurat der du trenger det mest. For meg handler det om kjærlighetskraften som alltid omgir oss og bare vil oss vel.

Å kunne skrive til deg,  engasjerer den dypeste delen inne i meg.  Det er både gledelig og målrettet og jeg blir ikke trett av tilfredsstillelsen det gir meg  fordi jeg opplever at det tjener både meg selv og deg. Jeg gjør det jeg er ment å gjøre. Det hjertet ber meg om å gjøre.

 

Alt godt kommer gjennom hjertet. Når det er åpent, faller alt uvesentlig bort fra bevisstheten vår. Ego, ære, berømmelse, eiendeler og falske gleder.  Hjertet bryr seg ikke om noe av dette. Det holder ikke mot deg at du ikke har oppnådd målene du satte deg eller har feilet i og med livet ditt. Hjertet bryr seg ikke om hva du har tjent eller skaffet deg av status eller jordisk gods. Uansett våre tilsynelatende forskjeller, er vi alle like når hjertet åpner seg. Da møtes vi uten fordommer og i full aksept for hverandre. For kjærligheten er den store foreneren.

Det er et stille lys som skinner i både mitt og ditt hjerte. Det trekker ikke oppmerksomhet til seg. Det er gjemt inne i oss et sted. Det er det som lyser opp sinnet vårt slik at vi kan se skjønnhet, søke muligheter og elske livet. Jeg vet at du en stund, ja ganske lenge har mistet  synet av lyset ditt. I stedet er hjertet ditt fylt av sorg og ubrukte muligheter. Du opplever livet som et håpløst prosjekt for deg selv. For andre ja, men det holder ikke noe av verdi i seg for deg. Og du gruer deg til fremtiden, til det som vil skje når det du er oppe i er over.

Uten dette livgivende lyset, er dagene dine tomme og triste, og selv om du har lengsler og drømmer, avfeier du dem som ikke for deg. Likefullt er det nettopp disse «forbudte» drømmene som gir livet ditt litt farge og holder deg gående. Livet ditt er fylt av krav og forventninger fra andre. Du får nesten ikke puste fordi du kjenner på byrdene andre legger på deg.

 

Du har i altfor lang tid latt andres behov og mål komme foran dine egne drømmer. De gangene du har strukket deg ut mot drømmene dine, har de blitt slått ned på og latterliggjort. Det har vist deg om igjen og om igjen med stor tydelighet, at drømmer ikke er for deg. I en periode hadde du et fristed. Et sted du kunne dra og fri deg fra alle kravene og pliktene som omga deg. Nå er også det borte, og du kjenner deg både tom og alene.

Kjære deg, ikke tro på disse løgnene om deg selv lenger. Du eier fortsatt lyset inne i deg. Det lar seg ikke slukke så lett. Tenk etter, hva er det du drømmer om hver eneste dag? Hva er det som tenner en liten gnist inne i deg og som får deg til  å smile og kjenne at blodet fortsatt bruser i deg? Hva er det som på tross av at du vet du ikke burde, i all hemmelighet drømmer om? Jeg vet at du så gjerne vil tro på drømmen, men du våger ikke. Ikke i dag, men kanskje, kanskje en gang langt der fremme. Det er slik du dagdrømmer og holder den lille gnisten din fortsatt levende. Ok, at den er liten og trenger beskyttelse for å stå mot kreftene som krever lydighet til en tilværelse som er kastet på deg. Du har ikke selv valgt den, men ser på den som ditt lodd i livet.

 

Har du tenkt over om det er sant at du ikke har noe valg?  Jeg vil minne deg om at du alltid har et valg. Det er ikke ny kunnskap for deg. Med fornuften din vet du det. Men en arrogant og nådeløs stemme inne i deg protesterer, og sier om og om igjen at du ikke er skapt for livets gleder. Du fortjener det ikke. Du er ikke god nok.

Ikke la deg indoktrinere av dine egne tanker. Det er ikke tankene dine, eller det andre sier som skal styre livet ditt. …. Du vet det når du bare våger å tenke tanken fullt ut!

Lidenskapen for livet er alltid tilstede inne i deg, fra et sted som er forent med energiene og spenningene fra livet. Dette beskjedne, men vakre indre lyset er det som gjør deg i stand til å gjenkjenne og motta livet som en velsignelse.

Kjærligheten er din!
Større enn kanskje gleden av å være elsket,
er gleden av å elske.
Større enn kanskje dramaet av å søke kjærlighet, finne kjærlighet og å miste kjærlighet,
er å være forelsket i seg selv.
Ingenting og ingen
kan stoppe deg fra å elske, fra å gi kjærlighet,
fra å åpne hjertet bredt,
skinne så sterkt som solen selv,
belyse alt på din vei.
Kjærligheten er din, for alltid og til evig tid.
Den kan ikke tas.
Den kan ikke bli ødelagt.
For den er som du er,
før du ble navngitt.
Jeff Foster

 

I dag ber jeg deg om noe. Jeg ber deg om å finne tilbake til lyset ditt. Det vakre gylne lyset som brenner med en evig og varm glød for deg, for livet ditt. For den velsignelsen du er!

Det du strever med å forsone deg med akkurat nå  befinner seg i den kalde årstiden. Det er kaldt og tungt, og du lengter etter at det skal trekke seg bort fra deg. Husk at våren kommer snart, og vil smelte isen rundt hjertet ditt og vekke det til nytt liv. Det er ganske enkelt når du våger å tro på at det er mulig. Isen rundt hjertet ditt smelter fort når flammen fra lyset inne i deg får slippe til. Ikke forbli i isødet mye lenger. Jo lenger du oppholder deg der, jo tykkere blir islaget rundt hjertet ditt.

«Hvordan kan jeg finne frem til dette lyset?» spør du med en oppgitt hoderystning mens du river deg i håret.

 

Det handler om å finne frem til troen på deg selv. Ha tro på at du er alt du drømmer om å være. Ikke ta for god fisk alt du er blitt fortalt av andre, som sier de vil deg godt når de egentlig bare vil seg selv godt. De bruker deg som en sutteklut for egen smerte. Unnskyld språkbruken min, men det er sant, og du vet det. Våg og tro på dine egne krefter, din egen styrke, din egen sannhet og lyset vil på nytt skinne med sin vakre flamme og smelte isen som har fanget deg og holder deg fast.

Du kan begynne din egen reise og redde ditt eget liv.

Reisen
«En dag visste du endelig
hva du måtte gjøre, og begynte,
om stemmene rundt deg
ropte
deres dårlig råd …
om hele huset
begynte å skjelve
og du følte det gamle slepet
ved anklene.
‘Reparer mitt liv! »
gråt hver stemme.
Men du stoppet ikke.

Du visste hva du måtte gjøre,
det vinden ba om
med sine stive fingre
ved selve grunnlaget ….
av dens melankolskhet
var forferdelig. Det var allerede sent
nok, og en vill natt,
og veien full av falne
grener og steiner.

Men litt etter litt,
mens du forlot stemmene bak deg,
begynte stjernene å brenne
gjennom ark med skyer,
og det var en ny stemme,
som du sakte
anerkjente som din egen,
som holdt deg med selskap
mens du skred dypere og dypere
inn i verden,
fast bestemt på å gjøre
det eneste du kan gjøre ….. fast bestemt på å redde
det eneste livet du kan redde.»
Mary Oliver

 

Jeg deler gjerne øyeblikket med deg om du vil. Ved å skrive dette deler jeg av min visdom og mitt hjerte. Resten må du gjøre selv.

Jeg vet hvordan du har det. Kan hende du ikke tror meg når jeg sier det. Ved å lytte med et kjærlig og fordomsfritt hjerte til det du så ordløst formidler, vet jeg det. Du kan ikke skjule hvem du er for kjærligheten. Den vil alltid omslutte deg på alle tenkelige og utenkelige måter. Jeg vet at du vet det.

Av og til tenker du også det. Andre ganger brenner håpet om det sterkt i deg. Og atter andre ganger tilbakeviser du det som tull og vås. Vær ærlig med deg selv og åpne deg opp for kjærlighetens rike tilstedeværelse i livet ditt. Den gir deg ikke mer smerte, slik du tror. Den lindrer sorgen og alt det vonde som har tilflydt deg, og åpner opp for en ny vår i glede og fullbyrdelse av de hemmelige drømmene dine.

Du er god nok som du er og fortjener alt godt. Jeg vet at du vil finne frem til lyset ditt snart. Du trenger ikke å forandre deg. Når du gir rom for lyset, oppdager du at alt du trenger allerede er ditt, og alltid har vært det. Livet venter deg. Det som var, vil for alltid være fortid. Sett pris på det som har vært fordi det er en lærdom som har gitt, og gir deg innsikt og klokskap til å kunne støtte og hjelpe andre. Fortiden din har ikke vært forgjeves. Om det kan gi deg litt trøst, er jeg glad for å formidle det til deg.

Ønsker deg en vakker dag. Jeg har tent et lys for deg, ja flere!

 

Healere, terapeuter, venner og elskere!
Når du sitter sammen med en venn i smerte,
når hans verden ikke lenger er fornuftig;
når forvirring raser og
ingen hvile er å finne.
Bare for et øyeblikk,
vil du motstå fristelsen
til  å gjøre livet bedre,
for å berolige han,
å gi svar,
til og med  å helbrede han?
Vil du tilby din stillhet, lytt,
med ditt nærvær, og varmen
av umiddelbarhet?
Vil du holde han i ditt hjerte,
med samme ømhet
som en mor holder sitt lille barn?
Vil du omfavne han der han er,
uten at han trenger å endre eller forvandle seg
etter dine egne behov og tidsplaner?
Vil du være nær,
holde din egen utålmodighet
og ditt ubehag nær?
Vil du se han inn i øynene
og se deg selv?
Vil du leve i et inferno av healing
med han, ha tillit til oppløsningen,
vite at du bare bevitner
frafallet av  gamle sår?
Noen ganger ved å gjøre ingenting
er alt forandret,
og kjærlighet er avslørt som
den eneste sanne medisin.»
Jeff Foster og Matt Licata

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Magiske dikt

Legg igjen en kommentar

 

 

Jeg er svært fasinert av diktene til Susan Frybort. Hun skriver om det som finnes i hverdagen, ofte ikke synlig for øyet, men likevel så tilstede og nært. Hun ber meg åpne hjertet mitt og huske  hvem jeg er og undre meg over livets stadige skiftninger.

Enten det er i skriket fra en sørgende fugl, en jomfruelig strand eller en åker med gyldent villgress, er budskapet hun uttrykket så sterkt at jeg må  omfavne håpet hun formidler så vakkert.

Hun skriver med dyp innsikt og medfølelse. Diktene er som en magisk sang til den elskede – den elskede i hjertet av hvert pust, den elskede som roper på meg gjennom vinden, den elskede som lever på broen mellom  mitt og ditt hjerte.  Hun ser betydning, selv i det som oppfattes som lite og unnselig. Absolutt alt er den elskede. Håpet er en reisende og en hyllest til miraklet av vårt sanne væren..

Derfor deler jeg noen av hennes dikt med deg i dag. Du får bære over med min mangelfulle oversetting. Bøkene hennes er tilgjengelig på engelsk på Amazon.

 

Å følge kjærlighetens elv ….

En elv av kjærlighet

Når som den plutselige vinden
på havet,
fører livets tidevann meg i land
Du plukker opp bitene fra hjertet mitt blant restene,
Deretter pustet du dypt
inn i alle mine stille drømmer.

O elv av kjærlighet,
som strømmer ut fra min sjel-
Hvordan kan jeg svømme tilbake til det som var?

Susan Frybort

 

I tjeneste for andre.

De sier skjønnhet kommer fra en ånd som
har gjennomgått mange vanskeligheter i livet og
på en elle annen måte fortsatte med motstandskraft.
Nåde kan bli funnet i en sjel som eldes
mykt, selv midt i stormen.

Jeg tror at den vakreste, mer enn nye annet, er den ene
hvis milde hjerte bærer hundre arr
fra omsorg, men likevel finner en måte å velge
å ta opp lampen, en gang til, for å lyse opp
veien for kjærligheten.

Susan Frybort

 

Undring over livets viderverdigheter.

Jeg undrer

Jeg undrer som et barn,
hvor gikk vinden
etter at den passerte meg,
Hvor lenge vil en stjerne brenne
før den dør,
Hvor ventet morgenengryet
og vil det alltid være armer til å holde meg?

Mens jeg satt på bredden av midt i livet-
min ånd er enorm
som den uuttømmelige innsjøen foran meg
Jeg følte min skjebne brenne,
klar til å møte en fremtidig verden.
Og jeg lurte på, akkurat da,
vil kroppen min være nok til å holde meg?

Susan Frybort

Levd liv er vakkert!

Jeg elsker slitte overflater
og flekker. Jeg elsker riller
og skrukker og teksturer
med grove korn.
Jeg elsker den rustikke følelsen
av en vevd tekstil
eller en bordplate belagt
med dype furer og linjer.
Jeg elsker ansikter som viser at de har
vært her, med hjerter som holder
erfaringer og minner
fra livet. Jeg elsker arr som
har riper, og te søl
og knudrete furu …
Jeg elsker rynker ved siden av
øynene dine som trekker meg
til smilet ditt.

Susan Frybort

Å være tro mot mine egne følelser uansett, ….

Det krever en sterk person til å rope ut, til tross for de som foretrekker bekvemmeligheten av stillhet. Det krever en uredd person til å la sin sorg få komme ut fra den tette boksen av kulturelle forventninger til uttrykk og utførelse.

Og det krever en verden av styrke for den samme personen å være tro mot sine følelser, eie sitt følelsesmessige territorium – å gå inn i selve kaoset av sitt rot – og avdekke forbildene om seire og gleder som han har hatt, så lenge og smertefullt, så stille inne i seg

Susan Frybort

 

Jeg kom over dette diktet og ble fengslet fra de første linjene. Jeg har lest det utallige ganger siden da. For meg er det et dikt som snakker til sjelen min på det dypeste nivået. 

Oppdrag

Ta meg forbi
det bevoktede stedet
i deg
Hvor forvirring
dekker seg selv
i nådeløs selvtillit
så marsjerer den fremover
i livlige skritt
Ta av fasaden
La den falle bort
Inn i ingensteds
Snu deg rundt og møt meg
Jeg søker på uendelig dybde
Hvor bakenfor alle forankringer
finner jeg din tørst om
å bli møtt
og forstått
Tristheten i beinene dine,
Behover fra dine stille rop
om å bli hørt
og være kjent-
Å holde deg innenfor disse
usynlige landskapene
er en verdifulle verden
av drømmer
La meg berøre deg hvor
kampsårene
ligger stille og leges
Begravd under
en pansret kappe
hviler en levetid av kjærlighet
og ensomhet,
beskyldninger og seire,
ære og nederlag
Innenfor denne blandede veven
av arr og skatter,
glitrende med ærlighet,
der er du –
Jeg fant deg,
Under soldatens plettede hjerte
Så løsner jeg knutene rundt mitt eget
Ser all dets smerte blottlagt og leges
og mellom hver åpne rom
puster vi på sårbarheten
av alle tenkelig lengler du måtte ha
Ta med dine til meg
i det jeg møter deg der med mine.

Susan Frybort

Det er godt å vite at jeg har alle svarene jeg trenger inne i meg.

Hvorfor se etter en ytre påminnelse på vindens vinger, etter et blink fra et dristig lyn, eller ved å undersøke det dype og mystiske språket i universet – når de største indikatorene allerede er inne i deg? Under huden av fornuft og forbi logikklaget hviler de kloke følelsesmessige beinene av din intuisjon. Inne i det rike refleksjonsrommet veves ledetråder i dine sovende drømmer. Inne i de sjenerte flyktige og svake bølgene av følelser som stadig sveiper gjennom ditt vesen, overtales du til å stole på, oppfordres du til å lytte. Alle sa: Kom, trekk  inn i skogen av medfødt viten og følg din indre elv.

Susan Frybort

 

For meg er dette diktet en sterk oppfordring til å handle. Til å følge hjertets stemme, uansett hvor vanskelig det kan synes.

Fordi du ikke lenger kan ignorere det
holder du det inne i deg.
Som om det kunne forvandle deg,
eller bli transformert,
Mens det utrettelig spør, hvorfor forblir du?
Fordi du ikke lenger er villig til å være
«akkurat der du er»,
Klamrer deg til scenen
motvillig til å gå
mens du føler deg innestengt.
Takknemlig ser du,
at likevel er det ikke lenger
noe mindre eller noe mer.
Fordi under huden av det misfornøyde,
denne aksept,
og sporene av tretthet
smerter en flist,
stiltiende gjennomboret
de fleste sidene av din sjel.
Og den vil vedvarende gjøre det,
opp til det punktet når du bestemmer deg for det
Trekk den ut,
Sett den ned,
Kryss rommet
Og gå ut døren.

Susn Frybort

 

Er det ikke magisk at vi kan legge bort det som såret oss og fly som ørner?

Ørnen

Ørnen som ruger over sitt tomme rede
kan gå nå. Fordi å forbli og lytte
til det som gjenstår av sin falske sorg
blir mindre viktig
enn å surfe andre steder,
Puster inn ny luft
av en nærende strøm
mens hun majestetisk
svever.
Susan Frybort

 

Hvor fantastisk å kunne leve og bidra med akkurat den jeg er. Ikke noe mer, ikke noe mindre, men meg. Og det er mer enn nok, uansett hva andre måtte si og mene ….

Empati

I dag våknet jeg og føler min alminnelighet ved siden av meg.

Jeg har aldri skrevet et mesterverk, malt et perfekt landskap
eller spilt en etyde.
Jeg kan ikke slå den afrikanske healing trommen som en sjaman
å megle mellom rikene.
Jeg vet ikke hvordan å nå folk for å fri dem fra alle deres indre konflikter eller traumer.
Jeg så aldri inn i en krystallkule og så det guddommelige …
Jeg er ikke psykolog,
en terapeut, en rådgiver eller en helgen.
Og Das er ikke en del av navnet mitt,
navnet mitt er vanlig.
Da jeg tenkte på hvordan muligheten til å pleie et smertefull sår,
som om det var en skadet plante
eller delikat administrere beroligende salve til en annen jordisk sjel,
ikke ville være min fordi jeg ikke har de offisielle kravene.
Da følte jeg en spesiell tristhet,
som om jeg på en eller annen måte, ikke var nok.

Da plutselig husket jeg at alt er godt inne i meg.

For jeg vet at alle mine sannheter
og alle som noensinne har vært før meg
er i hellig korrespondanse.
Jeg vet om stjernene og hvordan de samles som konstellasjoner
for å lede vandreren gjennom alle tidsepoker.
Jeg vet at bambus ikke vil blomstre før mange år har gått,
og hvordan dens blomst gir sitt liv som næring og beskyttelse
slik at den lille frøplanten innenfor kan presse seg frem og vokse.
Jeg vet det finnes mysterier som ikke fullt ut er forstått.
Jeg vet at hvert liv innehar en unik vei,
som etterhvert nærmer seg slutten for alle.

Og når jeg satt ved sengen til en eldre døende kvinne,
eller på mine knær ved siden av et gammelt dyr som sliter med sitt siste åndedrag
etter en lang jordiske reise,
Det var ingen forskjell i min oppmerksomhet.
Jeg følte meg like medfølelse for begge,
Så gråt jeg de samme sørgmodige tårene.

Og jeg vet med sikkerhet at når jeg ser inn i et annet menneske,
enten de har øyne å se med eller ikke,
Kan jeg se dem.

Jeg kan se det vonde i dem og kjenne sårene i meg.
Det er en smerte som trenger seg stille inn
mens vi deler den …
Så jeg strekker meg ut for å trøste dem.
Det gir meg muligheten til å strekke meg ut
og berøre en annen sjel med alt som er i meg nå.

Og det er bra nok for meg.»

Susan Frybort

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Er du lykkelig der du er?

Legg igjen en kommentar

«Et åndelig liv er ikke på toppen av et fjernt fjell, og det er heller ikke skrevet inn i en bønnebok fra for lenge siden. Det er der du er i hverdagen når du har et åpent hjerte av kjærlighet.»
Susan Frybort

Hvis du lever med et lukket hjerte for lenge, kan du begynne å glemme hvordan det føles å ha det åpent. Å omgi deg med en beskyttende rustning blir ditt normale. Arbeidet du gjør for å helbrede og gjennåpne hjertet ditt er noe av det viktigste arbeidet du noensinne kan gjøre. Ikke for å si at du skal ha det åpent hele tiden – det er et sted for «bevisst beskyttelse» når det er nødvendig – men jeg vet at du trenger å dyrke evnen til å åpne det igjen. Og en del av prosessen er  å føle litt tristhet når det lukker  seg… Du vil da oppdage hvor mye du savner hjertet ditt, og det å være helt tilstede her og nå i dette øyeblikket.

«Våg å leve det livet du har drømt om for deg selv. Gå videre og få dine drømmer til gå i oppfyllelse.»
Ralph Waldo Emerson

Hva er du redd for? Når var den siste gangen du tok en sjanse og gjorde noe utenfor komfortsonen din? Er det lenge siden? I så fall er det på tide at du gjør noe med det.

«Hvorfor lever du i fortiden når nåtiden allerede har alt du trenger for å starte en ny begynnelse?»
Edmond Mbiaka

Jeg forstår helt klart at det er skummelt å ta en risiko og dykke inn i ukjent territorium. Spør deg selv selv: «Trives jeg slik jeg har det nå?» Jeg er ganske sikker på at jeg vet hva svaret ditt er, om du våger å være ærlig. Kjære deg, det du trenger å gjøre er å åpne opp hjertet ditt for livet igjen.

Jeg vet at du forstår at det er viktig  å forfølge drømmene dine med både et åpent sinn og et åpent hjerte.

«Kast dine drømmer ut i rommet som en drage, og du vet ikke hva den vil bringe tilbake, et nytt liv, en ny venn, en ny kjærlighet, et nytt land.»
Anais Nin

 Ikke vent til i morgen, neste uke eller neste måned.  Da kan alt ha forandret seg og det du drømmer om er kanskje ikke like tilgjengelig for deg lenger. Alt du trenger å huske på er drømmene dine og å våge å gå etter dem. Gjør du det, vil hjertet ditt også begynne å åpne seg mer og mer, fordi du slipper drømmene inn.

Jeg tror ikke at du skjønner hvor mye fortiden har skadet deg. Det er fordi du for ofte reflekterer over fortiden gjennom et objektiv av smerte og sorg. 

«Når vi tror vi har blitt skadet av noen i fortiden, bygger vi opp forsvar for å beskytte oss mot å bli skadet i fremtiden. Så den fryktelige fortiden forårsaker en fryktet fremtid, og fortid og fremtid blir ett. Vi kan ikke elske når vi føler frykt …. Når vi slipper den fryktfylte fortiden og tilgir både oss selv og andre, vil vi oppleve total kjærlighet og enhet med alle. »
Gerald G. Jampolsky

 

Du har bestemt at den beste måten å leve på er å straffe deg selv og klandre deg selv for det som skjedde en gang for lenge siden, men også for det som skjedde i går.

Du har lett for å bebreider andre for alt det vonde de gjorde mot deg. Hvor mye de misforsto deg, ikke hadde tåmodighet med deg — hvor lite de verdsatte deg og din innsats.

«Gjennoppleve tanker om smertefulle hendelser fra fortiden, eller forestille seg negative hendelser i fremtiden er selvmord og kan være mer destruktivt enn fysisk skade.»
Maddy Malhotra

Du tenker også  på alle grunnene til at du var et forferdelig menneske. Hvorfor egoet ditt og sinne ødela alt rundt deg. Du  spør  deg selv hvorfor du aldri lærte nok, modnet nok eller ble en bedre versjon av deg selv rask nok til å få livet ditt til å fungere.

Fordi du føler at du mislyktes og føler deg stort sett skyldig i det som skjedde, vil du lide ved å minne deg selv på skam og skyld – igjen og igjen.

Du dveler også  igjen og igjen ved de gode minnene fra den gang …. De gir deg litt glede, men samtidig vekker de en stor lengsel i deg. «Hvorfor får jeg aldri oppleve slik glede igjen», sier du ut i luften i din ensomhet. Du har en tendens til å gi svaret, et negativt svar.  Du lurer deg selv til å tro at et godt liv ikke er for deg. Så feil du tar i det. Du kan få det mest magiske og vidunderlige livet, om du bare strekker ut en hånd og åpner hjertet ditt for det.

Det spiller ingen rolle hvorfor du sliter ned godstolen fra fortiden – for å nyte den, eller for å lide mens du dveler ved den, det går ut på ett.

 «For å komme over fortiden, må du først akseptere at fortiden er over. Uansett hvor mange ganger du besøker den, analyserer den, angrer på den eller svetter over den … den er over. Den kan ikke skade deg mer.»
Mandy Hale

Du må gjøre noen endringer.

Du kan ikke lenger leve livet ditt i en tid som ikke lenger eksisterer. Du kan ikke lenger rane deg deg selv for dagens muligheter. Du kan  ikke lenger bli vekket til tristhet, smerte og tomme vinglass.

«Utsettelse er en måte å leve i fortiden i stedet for i øyeblikket.»
Debasish Mridha

Det er på tide å plukke opp restene og gå videre, men hvordan gjør du det?

Hvordan kan du leve her og nå og frigjøre deg fra fortiden? Du kan bevisst bestemme at nok er nok.  Du kan slutte å forbli på et sted som ikke lenger eksisterer.

Anerkjennelse, observasjon og overvåkning av tankene dine, er de første skrittene du trenger å ta for å få deg til å nærme deg et bedre liv. Det som lever her og nå.

«Gjort er gjort.»
Hilliard MacBeth

«Lett for deg å si, men hvordan stopper jeg? Tankene mine arbeider mot meg og prøver å sabotere meg. Jeg kan ikke stoppe tankene mine,» sier du.

Hvis du ikke kan stoppe tankene dine bare ved å observere dem, prøv dette: Inngå fred med dem.

Jeg vil at du skal se på tankene eller smerten fra fortiden du har å gjøre med. Tenk deg at det er noen som har skadet deg, som gjør det svært vanskelig for deg å slutte å tenke på fortiden.

«Vær forsiktig med hva du vanner dine drømmer med. Vann dem med bekymring og frykt, og du vil produsere frø som kveler livet i drømmen. Vann dem med optimisme og løsninger, og du vil dyrke suksess. Alltid vær på utkikk etter måter å snu et problem til en mulighet for suksess. Vær alltid på jakt etter måter å nære din drøm på. «
Lao Tzu

Prøv så hardt som mulig  å finne noe å være takknemlighet for ved situasjonen eller de som skadet deg. Hva er du takknemlig for? Hvordan har det endret eller forbedret livet ditt på en eller annen måte?

Du kan også prøve å godta omstendighetene fra fortiden og erkjenne smerten den forårsaket. Minn deg selv på det du gikk gjennom, men også på at det er trygt og helt greit å gi slipp på smerten som kullseilte livet ditt.

Si farvell til  den smertefulle opplevelsen og takk for at den var i livet ditt.

Tillat deg å kjenne fred og steng av for det som skjedde.


«Fortiden kan ikke skade deg lenger, ikke med mindre du lar den. »
Alan Moore


Rett fokuset ditt bort fra skyld, sinne eller klager til en mer myndiggjørende historie om fortiden din.

Hvis du forteller deg selv at du er ødelagt, kan du bruke mye tid på å beklage den historien. Hvis du tenker på dette som livets største tragedie, vil du sannsynligvis gjennta denne historien mange ganger i tankene dine.

«Er din livshistorie sannheten? Ja, de kronologiske hendelsene er sanne. Er det hele sannheten? Nei, du ser og dømmer den gjennom dine konditionerte øyne og sinn – ikke alle involverte – og du ser heller ikke hele oversikten. Er det ingenting annet enn sannheten? Nei, du velger, deler, sletter, forvrenger, trekker ut, antar og legger til hva du vil, trenger og velger å gjøre. »
Rasheed Ogunlaru

Du er den du er i dag fordi du led og overlevde alt det vonde som hendte deg.
Du kan finne et nytt og bedre forhold, eller skape nye og bedre omstendighet i dag fordi du gikk gjennom et helvete den gang. Du lærte hva som ikke fungerte, og nå er du åpen for det som vil fungere. Ditt oppbrudd fra fortiden lærer deg å omfavne forandring. Nå kan du omfavne det som kommer til deg.

«Du kan ikke ha en bedre i morgen hvis du tenker på i går.»
Charles Kettering

 Hvis fortiden din fortsetter å komme tilbake og hjemsøke deg, ønsk den velkommen, se den, så la den gå. Tillat den å bli litt, og til og med ønsk den velkommen, samtidig som du vet at du bevisst lar den bli. Deretter, som en god vert, fører du fortiden til døren og ønsker den alt godt. Hvis den ønsker å bli litt til, la den bli værende. Hvis du føler mye smerte og tristhet, la deg selv oppleve disse følelsene. Skriv dem ned slik at du kan behandle dem.

«Jakter du på din historie? Noen ganger gjenoppliver vi tidligere prestasjoner, feil, og eller forbudte forhold til vi er fullstendig utmattet. Når vi gjør dette, sammenligner jeg det med en hund som jager halen sin, den bare spinner rundt og rundt og kommer ingen steder. Stadig å jakte på våre egne historier har samme effekt på oss. Det etterlater oss i en tilstand av svimlende immobilitet. Når vi vikler armene våre så fort rundt vår fortid, gir vi lite rom for å omfavne vår nåværende fremtid, og det, mine venner, er en trist historie å fortelle.»
Jason Versey

Ikke nekt deg selv evnen til å sørge over fortiden. Det er ikke noe poeng i å motstå det som skjedde – opplev det, føl det og omfavn det slik at du kan lære å godta det og fortsette videre mot drømmene dine.

Vær  oppmerksom på det som er rett foran deg. Ikke snu deg bort eller betrakt det lengselsfullt i smug. Du vet det kan bli ditt. Du fortjener det.

«Fortiden var alltid der, levde inne i deg, og det bidro til å gjøre deg som du var. Men den måtte plaseres i perspektiv. Fortiden kunne ikke dominere fremtiden.»
Barbara Taylor Bradford

Når du ikke klarer å fri deg fra fortiden, finn måter å få deg tilbake til i dag på. Du kan prøve meditasjon- eller mindfulnesspraksis som lar deg være her og nå. Mindfulness er rett og slett å være til stede for det som står foran deg.

Hvis du går ut, legg merke til lydene fra fuglene. Legg merke til hvordan det føles å gå og hvordan vinden føles på huden din.

Jo mer du kan være helt til stede her og nå, jo mindre sannsynlig er det at du vil  gli tilbake til fortiden.

«Gi slipp. Hvorfor klamrer du deg til smerte? Det er ingenting du kan gjøre med feilene fra i går. Det er ikke ditt ansvar å dømme. Hvorfor holde på det som holder deg fra håp og kjærlighet? »
Leo Buscaglia

Gjør et bevisst forsøk på å være  levende med hele deg, med et åpent hjerte i  øyeblikket her og nå. Når du finner deg selv i kjærlighet, gjenopplev minnene dine og følg dem ut.

 Hvis en tidligere tanke kommer tilbake, minn deg på at du skal være tilstede her og nå. Kjenner du hvordan hjertet ditt åpner seg mer og mer? Er det ikke godt, ja rent magisk!

Du kan gå så lenge og trøble i fortidens tristhet, eller lykke, at du blir sliten av å se for deg fortiden på nytt og på nytt. Det er mye å bære med deg. Heldigvis trenge du ikke det.

«Jeg ber at tidligere avslag og dype sår ikke vil farge det jeg ser og hører nå.»
Sue Augustin

Den beste måten å gi slipp på fortiden er å skape det absolutt beste livet du kan i dag.

Lag et rikt og tilfredsstillende liv akkurat nå. Gjør akkurat det du vil gjøre.
Fyll livet ditt med så mye lidenskap og glede at du ikke har annet valg enn å leve i der du er. Jeg vet du kan. Jeg vet det er noe godt i vente for deg også ….

Gjør resten av livet ditt mer spennende og morsomt. Bruk fortiden som et springbrett til ditt beste liv. Omfavn dette øyeblikket og klem hver eneste glede ut av det. Hvis du ikke lever livet du vil, start fra grunnen og skap det livet!

«Vi faller tilbake til fortiden, vi hopper framover i fremtiden, og i dette mister vi hele livet vårt.»
Thich Nhat Hanh

Du kan velge å leve i fortiden, men da ofrer du i dag og i morgen for å gjøre det. Du har tillatelse til å fortsette. Legg til side alle følelsene og minnene litt. Omfavn og sett pris på gavene som står foran deg i dag. Dette øyeblikket.

Kom, så kan vi dele det!

«Å la i går påvirke i dag, vil bare ødelegge spenningen av i morgen.»
Michelle Cruz-Rosado

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Tillate meg

Legg igjen en kommentar

Jeg skriver til deg, til deg som jeg så gjerne skulle hatt i livet mitt. Kanskje finnes du, kanskje ikke. Jeg velger å tro at du er like virkelig som du er i tankene mine og det indre livet mitt. For meg skaper denne indre overbevisningen magi. Kanskje en dag …. er du her.

Jeg skriver fordi det gjør meg godt å sette ord på tankene og følelsene som jeg har akkurat nå. De er svært avslørende og du tenker kanskje,  «Hvorfor deler hun dette her?»

Jeg deler fordi det gjør meg godt, men også fordi jeg vet at det er mange som meg. Mange som sliter med de samme tankene og følelsene som jeg har.

I en periode har jeg levd i usikkerhet. Legen min foreslår å ta bort en medisin jeg har gått på med god virkning i ti år for MS.

Min andre usikkerhet er et annet valg jeg står overfor. Jeg har to alternativer. Det ene er en operasjon for å fjerne en kul (struma) på halsen. Det andre er medisinsk behandling som vil gjøre kulen mindre.

Heldigvis er ikke kulen ondartet. Det var en stor lettelse da jeg fikk et positivt svar på celleprøven i går. Må innrømme at jeg har kjent meg ganske sårbar i ukene jeg ventet på svaret, selv om jeg hele tiden har trodd og håpet at prøven ikke ville vise celleforandringer. Usikkerhet er ikke alltid like lett å takle når det gjelder noe så vesentlig. Faktisk er jeg stolt av meg selv over måten jeg har klart å forholde meg til situasjonen.

Ubehandlet vil jeg om litt kunne få problemer som er verre enn tretthet som jeg har nå, fordi kulen presser på de ulike organene i halsen.

Det er ikke mange jeg deler denne usikkerheten med. Alle har nok med sitt og trenger ikke  å høre om mine bekymringer. Likevel skulle jeg gjerne hatt deg her nå. Hatt deg som en god støtte. Hatt deg som en jeg kan drøfte de ulike alternativene med  og konsekvensene de kan ha på livet mitt.

Hvorfor har jeg fått disse sykdommene? Spørsmålet har plaget meg fordi  mange hevder ( Louise Hay) at sykdom oppstår på grunn av noe uferdig i meg selv. Med andre ord er jeg selv skyld i at jeg har fått disse lidelsene.  Ved å helbrede det som ikke fungerer i meg, vil sykdommen forsvinne hevdes det.

Hør bare:

MS kommer fra mental hardhet, hardhjertet, jernvilje, ubevegelighet og frykt.

 Problemer rundt skjoldbruskkjertelen kommer fra ydmykelse «jeg får aldri gjøre det jeg har lyst til. Når skal det bli min tur?» Hat over å bli plaget. Offer. Føler seg motarbeidet i livet. Ikke realisert seg selv. Sinne over å bli tilsidesatt. Gir opp. Føler seg håpløst nedkjørt.

Jeg kjenner meg ikke igjen i denne beskrivelsen i dag. Kanskje en gang for mange år siden. Mulig jeg tenkte i slike baner da sykdommene oppsto. Det jeg vet er at jeg da levde under svært tøffe omstendigheter. Livet mitt hadde mange utfordringer som jeg måtte takle alene. Kanskje jeg måtte bli hard for å overleve. Forpliktelser hindret meg fra å gjøre det jeg hadde lyst til og jeg kjente meg ofte som om jeg var i fengsel. Jeg så ikke lyst på fremtiden.

«Med de moderne sykdommene er den romantiske ideen at sykdommen uttrykker karakteren, utvilsomt utvidet til å hevde at karakteren forårsaker sykdommen – fordi den ikke har uttrykt seg. Lidenskap som beveger seg innover, slår og gir sykdom på de dypeste cellulære fordypninger.»
Susan Sontag

Denne tenkningen gjør meg sint fordi den er så destruktiv om den ikke suppleres med noe mer.

I tillegg til å vær syk, skal jeg gå med skyldfølelse for at jeg er syk? «Som man reder, så ligger man», høres så kaldt og nådeløst ut. Jeg gjorde bare det jeg måtte, fordi livet møtte meg slik det gjorde. Selvsagt hadde jeg tatt valg som førte meg dit jeg kom. Med andre valg ville livet ha vært helt annerledes. Noe kunne jeg ha forutsett, men ikke alt. Jeg gjorde det jeg følte ble krevd av meg, der og da. Ikke minst  gikk jeg dit hjertet mitt ledet meg. Eller kanskje det ikke var hjertet, men frykten som førte meg inn i  det som var så vanskelig. Noen ganger kan det være vanskelig å skjelne mellom frykten for å gå glipp av kjærlighet og anerkjennelse, og hva som er ren og ekte kjærlighet. Det er så lett å gripe det som tilbys …. fordi det er det eneste jeg kan få slik jeg er. Kjenner du en slik destruktiv tankegang? Jeg har vært der mange ganger, før …

Jeg har valgt å gi slipp på en slik tenkning. Sykdomsårsaker handler om arv, miljø, hva jeg spiser, aktivitetsnivå, stressnivå osv. Jeg betviler ikke at at Louise Hay’s årsakssammenheng er riktig, men …

«Den største sykdommen i dag er ikke spedalskhet eller tuberkulose, men heller følelsen av å være uønsket.»
Mor Teresa

For meg er det ikke vesentlig hvorfor jeg  er blitt som jeg er. Det viktige er hva jeg gjør her og nå.  Jeg vil ikke dvele ved teorier som trekker meg ned. Det skaper bare negative energier rundt meg. Livet skal ikke være et sted der jeg må streve for å være god nok, for å strekke til. Når sykdom oppstår er det ikke beviset på min mislykkethet.

Naturen er den beste kur.

Når du er stresset eller bekymret eller urolig, ta en fin lang tur i naturen, berør bakken med føttene, ta på trær med hendene, og den guddommelige naturen til livet vil strømme inn i deg for å lette din smerte.

Faktisk er sykdom blitt en kilde til glede og utvikling for meg. Da jeg ble syk måtte jeg stoppe opp, og jobbe med meg selv og verdiene mine. Hva var det som drev meg? Var det egoistiske grunner som karrierejag, behovet for å bi anerkjent og sett opp til? Måtte jeg ta på meg «all verdens byrder»?

«Det krever en sterk person til å rope ut, til tross for de som foretrekker bekvemmeligheten av stillhet. Det krever en uredd person til å la sin sorg få komme ut fra den tette boksen av kulturelle forventninger til uttrykk og utførelse.

Og det krever en verden av styrke for den samme personen til å være tro mot sine følelser, eie sitt følelsesmessige territorium – å gå inn i selve kaoset av sitt rot – og avdekke forbildene om seier og glede som han har hatt, så lenge og smertefullt, så stille inne i seg»
Susan Frybort

Selv om det ofte er vanskelig å ikke kunne delta som andre på grunn av sykdom, er jeg blitt mer og mer sikker på at uten sykdommen som rammet meg, ville jeg ha fortsatt inntil jeg ikke var mer. Jeg ville ikke ha oppdaget hvor rik jeg er på indre liv. Jeg ville ikke ha oppdaget magien livet gir så raust. Hvor mye kjærlighet som finnes. Jeg oppdaget det ikke før jeg åpnet øynene og armene mine, for å ta i mot og omfavne livet slik det er.

For å bli bedre må jeg godta meg selv og se med kjælige øyne på den jeg er. Rett og slett tillate meg å være meg, sier Louise Hay. Faktisk er det det jeg har gjort, men uten å være opptatt av hva som førte til at jeg ble syk. Hva hjelper vel det å grave meg ned i bebreidelser og selvforakt.

Jeg tror at jeg har gjort det som var intensjonen i Loise Hay’s tenkning, nemlig å fokuserer på kjærlighetskraften, og hva den skaper av positiv energi og magi i livet mitt. Dessverre er det mange som ikke får med seg dette budskapet, og fokuserer for mye på hvorfor og sin egen utilstrekkelighet. Selvpining kaller jeg det.

For noen år siden leste jeg noe som ble veldig viktig for meg. Det handler om hvor vesentlig og viktig kjærligheten er for meg som menneske. Jeg skal prøve å gjenngi det slik jeg husker det fra Jeff  Fosters tekster.

Tanker og følelser kommer for kjærlighet

Når en tanke oppstår, er den allerede ikke sann. Den kan ikke være sann, fordi den bare er en tanke, et konsept, et bilde, så mye mindre enn meg. Den eneste sannheten er det som tillater tankene å oppstå og så tillater dem å forsvinne. Den eneste sannheten er tilstedeværelse, hvem jeg egentlig er. Jeg er det store åpne rommet hvor alle tanker, lykkelige og triste, skremmende og morsomme, fryktelige og dumme, komiske og tragiske, kan komme, forbli en stund og så forsvinne. Tanker er bare forslag, meninger, perspektiver, stemmer, lyder. De er ikke evige sannheter for meg. Sannhet er levende, og tanker kommer alltid fra fortiden. Sannheten er evig, men tankene er midlertidige, som skyer på sannhetens himmel. Og selv det er ikke sant, for dette er også bare tanker. 

Når en følelse oppstår, er den ikke feil, men den er heller ikke sannheten. Følelser er bare bølger av energi som strømmer gjennom kroppen. De er verken positive eller negative, gode eller dårlige, de er bare livets bevegelser. Ingen tanker eller følelser er ufullkomne eller en straff, et avvik eller er grunnleggende patologiske. Ingen tanker eller følelser er et tegn på at jeg er langt borte fra å våkne opp, eller helbredelse eller kjærlighet. Ingen tanke eller følelse, uansett hvor intens, eller uventet, eller ubehagelig eller fantastisk den er, betyr at jeg er grunnleggende dårlig, eller ødelagt, eller skadet, eller ond, eller syndig, eller uspiselig eller ufri.

Jeg er ren tilstedeværelse, alltid uendelig og alltid fri, og enhver tanke og følelse kommer for at jeg skal omfavne, tillate og elske den. For å ønske den velkommen og så la den bevege seg gjennom meg og videre til et ukjente mål.

Å gå i krig mot tanker og følelser er å glemme min sanne natur og å  støte fra meg barnet i meg. Å lide er å forlate meg selv og stenge av for sannheten. Det er den sanne lidelsen.

Dette er min sanne kraft: Kjærlighet.

Kjærligheten som gjør alle ting nye.

For meg er det godt å tenke på at det er lov å tillate meg å kjenne på følelene, og tenke både på det som er godt og det som er dårlig. Når jeg har tenkt og følt, kan jeg bare la tankene og følelsene fare med vinden …. De åpner meg opp og viser meg hva jeg trenger. De viser meg veien inn til kjærligheten og min egen magiske, levende kjerne.

Ikke kjemp mot det du hater, fokuser bare på det du elsker !!!

Uansett hvor du retter energien din, skaper du… Noen øyeblikk tilbrakt med å bekymre deg for fremtiden eller angre på fortiden tar deg lenger vekk fra å skape det du vil akkurat nå !!!

Derfor er det så viktig å tillate meg å kjenne på følelsen min og tillate tankene å komme. De er ikke fiender. De viser meg min egen sårbarhet, og lar meg hente kraft og styrke i mitt eget kraftfulle hjerte. Hjertet som er fylt med en omsluttende kjærlighet for meg, uansett omstendigheter. Jeg vet at jeg er ivaretatt og at jeg vil komme sterkere ut på den andre siden.

For første gang tenker jeg mer på hva jeg kan få, om jeg hadde vært så heldig å være i en nær relasjon og ikke så mye på hva jeg kan gi. Det er lov å tenke slik noen ganger. Det er lov å savne deg i livet mitt. Det er lov å ønske at du var tilstede slik at jeg kunne lene meg litt til deg. Det er lov å kjenne meg fortapt og litt ute av fokus. Det er lov å være meg og vise for all verden at jeg ikke er en maskin, men et levende menneske som strever med livet. Samtidig er jeg trygg på at jeg vil finne frem til de beste løsningen for meg og det livet jeg fortsatt skal leve.

«Når ingenting er fornuftig og verden synes opp ned, lytt til hjertet ditt, det vil aldri lyve om dine sanne følelser.»
Leon Brown

Jeg vet ikke hvilke valg jeg kommer til å ta. Hvilke valg jeg får lov til å ta. Noen beslutninger må jeg bare akseptere og forholde meg til. Det kjennes godt å kjenne på at legene som behandler meg er åpne og varme mennesker. Det er mennesker som vil meg vel og støtter meg når jeg skal ta valg. De gir meg all den kunnskapen og informasjonen jeg trenger for å stå stødt.

Vet du, det kjennes godt å ha skrevet dette i dag.

«Uansett hva slags dag du har, finn en grunn til å smile. Hvorfor? Fordi det er bra for deg. »
Ukjent…

Ønsker deg en fin vårdag. Jeg skal nyte den ute på terrassen. Etterpå skal jeg være sammen med barnebarn. Mamma og pappa jobber lenge i dag. Jeg er virkelig velsignet som har dem i livet mitt. De er med på å skape magi rundt meg.

Nå gjenstår det bare at du dukker opp, så vi også kan skape magi sammen. I mellomtiden får du omgi deg med det som gir deg glede og skaper magi rundt deg. Gjør du det, er jeg sikker på at du har det godt, uansett om livet kjennes tøft og går deg imot. Kjærlighetskraften kan ingen ta fra deg, fordi den er i deg, alltid. Det handler bare om at du åpner opp hjertet ditt, og dermed slipper livet inn og kjærligheten ut.

Det mest magiske er at gjør du det, vil du snart oppdage at du får langt mer kjærlighet tilbake enn du ga. Slik er det bare.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden