«Kjærlighet er en vakker gave som det aldri blir for lite av selv om jeg prøver å gi bort alt.»

Disse kloke ordene, sagt av Robert Clancy blir mer og mer sanne jo dypere jeg går inn i dem. Det er alltid kjærlighet igjen. Selv når jeg har satset og tilsynelatende har tapt alt sammen. Jeg står aldri tom tilbake. Det handler om å våge å holde hjertet mitt åpent. Det er bare når jeg lukker det at kjærligheten ikke får rom og plass til å vokse seg sterk igjen. Lukker jeg det, vil kjærligheten fortsatt være der, men gå i dvale inntil jeg igjen åpner hjertet mitt.

«Det er umulig, sa tvilen.
Det er farlig, sa redselen.
Det er unødvendig, sa fornuften.
Jeg gjør det likevel, sa hjertet».

Det har tatt meg lang tid å fatte og forstå visdommen i kjærligheten. Så lenge jeg var fylt av bitterhet og angst gikk jeg glipp av den. Først da jeg våget å gi slipp, og åpne meg opp for alt det nye, og vakre som fantes både i meg og rundt meg, stilnet den indre stormen og etterlot meg med en ny indre fred. En fred som rommer hele livet, uansett hvordan det ytre sett utspiller seg.

Den nyvundne indre freden forblir i meg, så lenge jeg selv vil og holder hjertedøren åpen. Magisk, er det eneste ordet som kan beskrive denne tilstanden.

Du vil oppleve den selv og forstå hva jeg prøver å fortelle deg, når du også velger å gå den samme veien som jeg går. Kanskje du allerede går på den, og da forstår du hva jeg mener …..  Vi kan gjerne holde følge  ….. I kjærlighet og takknemlig til livet!

«Når vi mister våre kjære lever de ikke lenger med oss, men i oss.»
Marit T. Hardeberg Svendsen

Jeg som før var redd og engstelig, uten tro på egne krefter, har innsett at jeg eier all styrken jeg trenger. Den finnes inne i hjertet mitt.

Kjærligheten som lever der, løfter meg opp, gir meg tro, krefter og selvtillit til å våge meg ut i verden. Jeg kjenner meg tilfreds og lykkelig til tross for at så mye av det verste som kunne skje har skjedd meg.

«Tilfredshet er ikke alltid oppfyllelsen av det jeg vil ha. Det er oppdagelsen av hvor velsignet jeg er for det jeg har.»

«Hvordan kan det gå til?» spør du kanskje. «Er hun ikke litt selvtilfreds nå?» Absolutt ikke. Det har vært en lang vei å komme dit jeg er i dag. Og for å være helt ærlig, hender det at jeg faller tilbake til slik jeg hadde det før, full av angst og redsel for alt som kan skje meg og har skjedd meg. Det er heldigvis ganske sjelden.

«Hver morgen har to håndtak. Vi kan ta tak i den med håndtaket av angst eller håndtaket av tro.»
Henry Ward Beecher

For meg har det handlet om valg. Det er opp til meg å velge hvordan jeg skal se på livet. Jeg velger å se på det som et stort eventyr. Ikke som det verste som kan skje. Jeg tror faktisk at det er derfor jeg ikke lenger opplever så mye av «det verste». Jeg fokuserer ikke på det lenger. Jeg forholder meg til livet slik det kommer til meg hver eneste dag. Det gir meg muligheter og nye opplevelser. De gode kan jeg glede meg over. De mindre gode kan jeg lære noe av. Da blir alt, uansett valør omgjort til positive energier.

Og med positive energier kommer kjærligheten farende og fyller rommet rundt meg, og inngir trygghet og en følelse av å være ivaretatt og elsket, uansett hvordan jeg håndterer utfordringene og hendelsene som møter meg. Det positive vokser, sprenger alle grenser og fortrenger det vonde til en liten mørk krok. Selvsagt gjør det som sårer og smerter meg fortsatt vondt, men på en annen måte enn før. Jeg klarer å se at jeg er ivaretatt, selv i den dypeste nød og smerte. Det kommer ikke som en straff.

Det er hendelser som jeg ikke kan forklare og ofte ikke skal forstå. Bare akseptere som en del av mitt livsløp. Når jeg tenker slik, blir det også lettere å forstå, og akseptere det som smerter og gjør vondt.

Lever jeg i kjærlige energier og har tillit til livet, unngår jeg også noen av de tøffeste nederlagene. Hvorfor? Fordi jeg klarer å ta valg som tjener meg og kjærlighetskraften som omgir meg. Det betyr ikke at jeg har feilet om jeg likevel opplever tilbakeslag og motgang. Livet vil alltid forbli en gåte, og det er ikke oss mennesker gitt å forklare, langt heller forstå alt som skjer. Jeg lever i tillit til at uansett hva som skjer, så vil det tjene meg i det lange løp. Slik er det, uansett om jeg forstår det eller ikke.

Det som kan synest tungt og vanskelig for meg, kan være det beste som har skjedd. Slik er livets paradoks.

Jeg velger å hvile i kjærlighetskraften. Den som alltid løfter meg opp og viser meg veien jeg skal fortsette på. Jeg trenger ikke starte dagen med alt som gikk feil i går. Hver dag har en ny start, en ny begynnelse. Den minner meg på at dagen i dag er den første dagen av det nye livet mitt. Magisk, ikke sant.

Jeg tror ikke lenger at jeg er mindre verdt enn andre, at jeg er en taper og at jeg ikke fortjener bedre. Jeg fortjener bare det beste. Det samme gjør du!

Tenk så magisk, livet blir ikke fylt av det verste som kan skje, men det beste som kan skje.

«I det øyeblikket du ser på noen og kaller dem «mindre enn deg» eller «mindre tilpasset» har du forlatt din egen vei.»
A. Hicks

For noen dager siden leste jeg et lite visdomsord av ukjent herkomst. Det sa at det var uklokt å love noe når jeg var lykkelig. Jeg har ikke klart å gi slipp på dette utsagnet. For meg henger det sammen med å se etter det verste som kan skje.

Det lyder som et dårlig råd å ikke kunne love noe når jeg er lykkelig. Det bygger lett opp under det vonde, og det som  hindrer fremgang og livsutfoldelse. Å være lykkelig er den tilstanden som vi er skapt til å eie som mennesker. Så hvorfor skal vi ikke også kunne ta avgjørelser i en slik tilstand. Jeg vil heller si at det beste er å love når jeg er lykkelig. Da vet jeg at avgjørelsene blir positive og fremmer livslyst og glede, og ikke er fylt av negative følelser og det som muligens kan gå galt.

Lykke er ikke en flyktig tilstand som gjør meg ute av stand til å ta veloverveide og kloke avgjørelser. Den er rotfestet og en integrert del av den jeg er. Den fjerner meg ikke dermed fra fornuft og å ha tenkt nøye gjennom det jeg lover.  Lykke er ikke en tilstand av virkelighetsflukt eller impulsive handlinger. Den er et rop fra mitt innerste indre, som viser meg positive sider ved meg selv som før kan ha vært skjult. Den åpner øynene mine til det som er viktig og betyr noe, selv om den noen ganger kan oppleves flyktig og som en rus.

«Lykke er når det du tenker, det du sier, og det du er, er i harmoni.»
Mahatma Gandhi

Om jeg ikke alltid klarer å være lykkelig og se livets magiske sider, må jeg uansett holde lovnadene mine som ble gitt under lykkeligere omstendigheter. Lovnader som kan føre meg tilbake inn på en bedre, mer meningsfull og glederik vei. En vei som er fylt av positiv energi, full av kjærlighet og varme. Så hvordan skulle det noensinne være galt å følge lovnader gitt i lykkelige og kjærlige omstendigheter. De fører meg bare fremover mot det beste som kan skje. Løfter gitt under negative energier kan lett lede meg på villspor. Dessuten, når jeg er lykkelig mesteparten av tiden, når skal jeg da gi løfter?

Når skal jeg da svare ja til deg eller love evig troskap til det hjertet mitt brenner for?

Derimot, resten av rådene i visdomsordet kan jeg gjerne være enig i. De gikk ut på at det ikke er lurt å svare når vi er sinte eller avgjøre noe når vi er triste. Selv om det noen ganger kreves av oss at vi tar avgjørelser, også når vi er triste. I så fall må vi ta dem med et rent og åpent hjerte. Da vil avgjørelsene garantert bli slik de er ment å være.

Det handler om å ha fokus på det beste som kan skje!!!

«Din innvirkning på verden er betydelig, uavhengig av om du ønsker det eller er klar over det.»
Gary Zukav

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden