Viljen til å vinne, ønsket om å lykkes, trangen til å nå vårt fulle potensial … dette er nøkkelen som vil låse opp døren til personlig vellykkethet.
Confucius

Vet du, i dag er en ny dag. En dag med uante muligheter.  Jeg skal gjøre mitt beste, slik at når kvelden kommer har jeg ikke unnlatt å gjøre det jeg drømte om å gjøre, unlatt å si noen kjærlige ord, eller gått glipp av sjanser, eller muligheter fordi jeg var for redd til å si ja til dem.

Jeg har besluttet å ikke kaste bort tid på å straffe meg selv for det jeg ikke fikk til.  I dag er en ny vakker dag og en mulighet til å skape vidunderlig magi rundt meg.

I dag vil jeg oppleve noe nytt og spennende. Det er opp til meg, og jeg er både klar og jeg vil …..

Redselen for å mislykkes legger jeg bak meg, og rett og slett gleder meg til alt det fantastiske  som venter på meg. Jeg vil berøre himmelen. Jeg vil finne frem til kjærlighet og latter.

«Det er alltid en dør som sier: «Jeg aksepterer deg for den du er.»
Karen Berg

Denne  tidlige morgenen er som en kjæreste jeg ikke har blitt kjent med ennå. Jeg gleder meg til å bli kjent med han og alle hans hemmeligheter.

Timingen er alltid riktig når jeg våkner. Solen vil ikke treffe vindusruten min denne morgenen. Til det er det for mange skyer. Morgenduggen  klamrer seg til trærne, og bladene som forlengst har falt til bakken, danner det vakreste rustrøde myke teppe. Det er et magisk øyeblikk hvor verden føles ny og opplagt, som om den har noen saftige hemmeligheter som bare de som våkner i tide vil få oppleve.

Disse øyeblikkene får meg til å rope ut i glede, og glemme alt jeg ønsket å få ut av natten,  og jeg strekker ut armene for å gripe gleden og sødmen fra det første lyset.

Å bli forelsket i denne morgenen, selv bare for et øyeblikk er herlig.

Stå i dusjen og kjenne  at vannet fosser over og rundt meg. Kjenne at kroppen våkner til liv og strekker seg mot de varme dråpene. De er som det milde regnet på en søvnig morgen. Jeg forelsker meg i vann.

Jeg  forelsker meg i  mitt favoritt kaffe krus og lyden av kaffen som renner gjennom trakteren.

Jeg er forelsket i stillheten. Bruke fem minutter med en kopp kaffe og bare lytte til stillheten rundt meg.

Å være forelsket i måten gulvet knirker rytmisk under føttene mine, nesten som om det gir meg en  søvnig hilsen  når jeg begynner å bevege meg energisk  og starter dagen.

«Hver gest av godhet teller.
Hvert ord av oppmuntring gjør en forskjell.
Hver handling av omsorg er en velsignelse til verden.
Så mens du berører verden rundt deg på en spesiell måte, er hele jorden løftet opp.»
Dr Jeff Mullan

Å forelske meg i regnet som slår mot ruten og  faller på vinduskarmene, og måten små spirer gisper, nesten som for å si: «taaaaaaaaaaaaaaak» mens røttene trekker næring fra jorden og skaper liv for neste års vår.

Sette på en sang som får hoftene i bevegelse og slippe meg vilt og herlig løs. Jeg feirer og forelsker meg i bevegelse.  Jeg forelsker meg i pusten min.

Jeg legger merke til  når det første lyset åpenbarer seg. Ser verden begynne å nynne i stille bevegelser og ta sine første vaklende skritt, mens lyset blir mer modig og strekker seg helt inn i himmelen.

I hvert øyeblikk denne morgenen, blir jeg overstadig glad og fylt med takknemlighet.

Jeg vet at jeg vil komme til å skuffe andre fordi jeg ikke er slik de forventer at jeg skal være. Det er ikke noe galt med meg for det.  Sannheten er at jeg ikke er interessert i å være hun med de spesielle ferdighetene. Det er bare ikke viktig for meg akkurat nå.

Jeg lar ikke  andre få bestemme hva som er viktig i min verden. Denne morgenen gir jeg meg selv en sjanse til å se på det store bildet og bestemme, uten dom, det som teller mest for meg. Deretter velger jeg bevisst hva jeg vil gjøre med det i dag.

I hvert øyeblikk, med hver beslutning, påvirker jeg menneskene rundt meg. Med hvert valg endrer jeg verden rundt meg på  tusenvis av usynlige måter. Inne i meg har jeg makt til å fortsette å skape alle endringene jeg trenger for å leve et enestående liv.

«En tanke er en kosmisk ordre som venter på å skje.»
Stephen Richards

Jeg har gaver å gi med ordene og smilet mitt. I dag går jeg  på jakt etter drømmene mine med et lykkelig hjerte. …… Da har jeg makt til å endre virkeligheten. Jeg er en kraft for det gode i dag.

I dag vil jeg  koble meg til den grunnleggende eksistensen av deg, gjennom opplevelsen av min egen eksistens og rene bevissthet. Da er min oppfyllelse og lykke delt med deg på et dypt tilkoblet eksistensnivå. Tenk, hvor magisk det er!

«I dette øyeblikket slår kjærligheten seg til  ro i meg,
mange vesener i ett vesen.
I ett hvetekorn er tusen nek stablet.
Inne i nåløyet
en tilbakevendende natt av stjerner.
Det er et lyst såkorn innenfor –
fyll det med deg selv, ellers vil det dø.
Jeg er fanget i denne virvlende energien, håret ditt!
Den som er rolig og fornuftig
er gal! »
Rumi

I dag vil jeg se på alt som er vanskelig som en mulighet. Hver sårende, umulige situasjon er en sjanse til å vokse.

Slutte å se motgang med øyne av frykt. Frykten bare forstørrer alle problemene. I stedet vil jeg gå ut i verden i dag og se utfordringer som muligheter, lærdommer, og oppfylte drømmer.

Sannheten er at forskjellen mellom et fjell og en liten tue er perspektivet jeg ser dem fra.

Jo flere regler jeg har, hvordan jeg skal være, hvordan livet skal være, hva jeg må ha, hvem jeg  skal være, hva jeg må oppnå, hva som må skje før jeg kan være lykkelig, jo større sjanse har jeg for å være ulykkelig.

Når jeg slipper behovet for å styre alle aspekter av livet, kan jeg være fri til å nyte det. Jeg er verdig  frihet … Det er på tide å smake på den, å nyte den, å fly. Ikke alle vil velge å fly med meg, og det er helt ok. Jeg vil ikke la min frykt for å mislykkes, drepe ønsket om å leve et fantastisk, eksepsjonelt liv.

Jeg går en tur i skogen. Forelsker meg i måten skogbunnen omfavner føttene mine. Ønsker velkommen duggen som faller fra grenene til de store trærne som  ruver over meg. Jeg ser opp og tar det hele inn med en frydefull glede, lik et barn som opplever regn for første gang.

Jeg forelsker meg i favoritt jakken min og måten den smyger seg rundt meg. Jeg legger den over skulderen og lar den falle løst rundt meg og kjenner meg ivaretatt.

Jeg legger hendene på bakken og forelsker meg i følelsen av jorden. Bare får skitt under neglene en liten stund. Herlig!!!

Jeg vil aldri finne mer kjærlighet, for kjærlighet er hva jeg er. Kjærligheten  er selve substansen i meg. Det er den som gjør at jeg kan motta beskjeder fra det lilla på himmelen og finne frem til skattene i hjertet mitt, oppleve fuglenes lengselsfulle kvitring ved daggry, og tillate vinden å omfavne meg med sin kjærlige pust.

«Sann lykke kommer fra gleden ved godt utførte  gjerninger, krydderet ved å skape noe nytt.»
Antoine de Saint-Exupery

Kjærligheten viser seg her og nå og omfavner meg. Den lar alt være akkurat som det er uten krav. Den er i ordene mine når jeg snakker godhet og i følelsene mine når jeg opplever berøring fra mennesker jeg er glad i.

Det er magisk at jeg har fått denne nye dagen med alle sine muligheter. Det finnes ingen større mirakler enn dette. Den gir meg velsignelser av ren tilstedeværelse. Den slipper løs et skred av skjønnhet og kjærlighet. Den hilser meg med sin rene, ubrukte skjønnhet av magiske muligheter.

I dag slipper jeg beslutningen om  å endre noe eller nekte meg noe . Jeg har i stedet en intensjon om å skape mer glede rundt meg. Før, når jeg besluttet noe, prøvde jeg å fjerne meg fra det som var negativt hos meg.  Når jeg mislykkes i beslutningen, så jeg på meg selv som mislykket, negativ og uverdig. I stedet glemmer jeg beslutningene og har en intensjon om å begynne å legge mer av det jeg elsker inn i livet mitt. Finne frem til det jeg liker, bevegelser som inspirerer meg, og lidenskaper som antenner meg. Når jeg får inn mer av dette vil intensjonene mine alltid blomstre.

I dag er dagen da jeg går bort fra det vanlige og velger det ekstraordinære.
I dag er dagen da jeg frigjør meg fra fortiden.
I dag er dagen da jeg gir slipp på smerte og sorg.
I dag er dagen da jeg tar kontroll over tankene og livet mitt.
I dag er dagen da jeg finner håp i det håpløse.
I dag er dagen da jeg aksepterer evnene mine til å endre verden.
Dagen da jeg velger å være lykkelig.
Dagen da jeg tilgir lettere.
Dagen da magien omfavner meg.
Dagen da jeg sovner med følelsen av at alt er vel i min verden.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Noe skjer 

«Noe skjer når du har tilpasset deg den mektige indre usynlige kraften en stund.

Du begynner å føle på cellenivå
at alt utfolder seg nøyaktig
på den måten det burde.
I den hastigheten og timingen det trenger.

Du begynner å stole på prosessen.

Du slapper av fra den endeløse pågåenheten
som de fleste av oss har lært ved fødselen.

På et grunnleggende, mystisk nivå,
gir du bare slipp.

Ikke med bitterheten mange føler
når de frykter at (egoets) drømmer ikke vil skje.
Ikke med passivitet
for riktige handlinger vil bli vist deg.

Du slapper heller av i rolig nysgjerrighet
på hvor strømmen vil lede deg.
Du er løsrevet, men samtidig på en måte naglet
til hvordan historien vil utfolde seg.

Du føler deg helt mottakelig
og åpen for det som ønsker å komme.

Du gir det alt sammen plass til å blomstre.

Du stoler på at det beste,
på en eller annen måte,
til slutt vil utfolde seg.

Du vet at med din indre visdom som din kilde
trenger du ikke klamre deg til en plan
Og du tviholder ikke på en liste over ønsker,
som bare fremmer egoets planer enda mer.

Når du er i sykluser av ro og med venting,
få pusten igjen,
og vit at livet igjen vil snu.

Du hviler fordi når de riktige handlingene
blir avslørt
vil mye dukke opp som må gjøres.

Du venter på tegn og timing
snarere enn å rive opp kokongen.

Du stoler på at forsinkelser kan være velkomne.
Du stoler på at forsinkelser kan være bra.
Du stoler på at forsinkelser er helt perfekte.

Og du forblir tilstedeværende
for å være vitne

til din egen fødsel»

Tosha Silver

Denne vakre teksten er hentet fra boken «Helt åpen» av Tosha Silver. Det er en bok som har gitt meg mye å reflektere over. For meg handler det om å stole på livet og ikke bekymre meg så mye og være så opptatt av hva fremtiden bringer. Det handler om å leve det beste jeg kan her og nå. For hva er det jeg kan være sikker på? Ja nettopp, det som utfolder seg rett her i meg og rundt meg. Hva er det? For meg er det den jeg er, formet av fortiden og det jeg håper på for fremtiden. Men mest av alt hvordan jeg forholder meg til alt dette.

Innstillingen min, synet på livet styrer i veldig stor grad hvordan jeg bruker fortiden. Bruker jeg den som viktige erfaringer. Erfaringer som har gitt meg nyttig informasjon om både hvem jeg er og hvem andre er. Vist meg dybdene i meg. Gjennom både negative og positive erfaringer blir jeg vist noe viktig om livet og om relasjoner.

Hvorfor skjedde alt det negative, det vonde? Det jeg helst skulle ha vært foruten? Noe skjedde fordi jeg tok feile valg. Valg som jeg ikke forsto dybdene i. Jeg gjorde så godt jeg kunne ut fra min egen situasjon der og da. Noe skjedde på grunn av min egen frykt, sårene som noen andre hadde påført meg. Ofte fordi jeg lot andre ta styringen og ikke sto opp for meg selv. Andre ganger fordi jeg ikke hadde funnet frem til styrken min og derfor agerte som et offer. Et offer for omstendighetene, noen selvforskyldt, andre påført meg av mennesker, ofte nærpersoner som ikke forsto hva de gjorde. De hadde nok med sine egne demoner.

Eller jeg lot livet passere? Jeg våget ikke følge drømmene mine av frykt for å mislykkes. Jeg ble en tilskuer som så på andres lykke, en lykke som ikke kunne bli min fordi jeg ikke var verdig nok.

Det er lett å se mønsteret i handlingene mine når jeg ser tilbake. Da blir det lett å forstå hvorfor jeg tok et valg fremfor et annet. Handlingene mine utgikk fra synet på meg selv og min egen verdighet. I stedet for å stå opp for meg selv, tok jeg valg for å skjule mitt eget sårbare selv? Jeg ser at jeg ofte tok det enkleste valget der jeg ikke trengte å vise frem hvor sårbar jeg var. For meg ble det en skjevutvikling. Jeg utviklet sider ved meg til det ekstreme, sider som jeg trodde skjulte sårbarheten min. Et innsiktsfullt øye ville raskt ha gjennomskuet meg.

Det nære og det varme ble mer og mer fjernt. Det var for vanskelig å forholde meg til. Jeg utslettet meg for ande. Selvfølgelig fordi jeg var glad i dem, men mest fordi det var den måten jeg trodde at jeg kunne bli likt. Jeg undertrykte den jeg egentlig var. Jeg utviklet ikke «jeg» følelsen og mitt eget selvbilde. Jeg trodde fullt og helt at jeg bare var god nok i kraft av det jeg gjorde og ikke i kraft av hvem jeg var.

«Når du gjør det du alltid har gjort, får du det du alltid har fått.»
Ukjent

Jeg forsto ikke at sorgene, tilbakeslagene og til og med sykdom, var et resultat av nettopp dette visdomsordet. Det spredte seg som ringer i vannet rundt meg. For meg var det for store belastningen over tid, som stoppet meg og endelig fikk meg til å reflektere over valgene mine. Jeg måtte gå inn i meg selv og arbeide med sårbarheten min, alle tabuene, alle de negative tankene og den manglende troen på eget verd. Det jeg hadde unngått gjennom et langt liv.

Valg som har ført til mye positivt, men også store omkostninger for både meg selv og menneskene jeg er glad i. Om jeg angrer og bebreider meg selv? Nei, hva er hensikten med det? Hva kommer ut av å korsfeste meg selv og min egen manglende innsikt den gang? Jeg gjorde så godt jeg kunne ut fra der jeg var i min egen prosess. Hadde bare … jeg forstått, eller du sagt til meg…. i det uendelige, er dødfødte utsagn eller tanker.

Gjort er gjort, og jeg må gå videre og legge det bak meg. Men før jeg kan legge det bak meg, trenger jeg å tilgi både meg selv og de som gjorde meg vondt.  Gjør jeg ikke det, vil jeg fortsette å dra på unødig bagasje og ikke klare å se min egen skjønnhet. Fortiden har gitt meg stor innsikt og forståelse. Det er viktig kunnskap å ta med inn i dagen i dag. Slik har fortiden formet meg og styrt valgene mine.

I dag velger jeg å ta andre valg. Men uten fortidens opplevelser og de erfaringene den har påført meg, ville jeg ikke ha vært den jeg er.

Det tristeste jeg ser er mennesker som bruker fortiden som en unnskyldning på hvorfor alt er som det er. De sørger over tapt liv, og brutte drømmer og trekker seg tilbake fra livet. De klarer ikke se sin egen medvirkning i det som skjedde, at de alltid hadde egne valg. De tok den enkleste veien, eller våget ikke stå opp mot overmakten. Ok, så gjorde de det og de er ikke alene om å handle slik. Jeg har vært der. Men jeg insisterer, ikke bli der lenger, det vil ødelegge enda mer. Bruk de negative erfaringene, og gjør dem om til noe positivt for dagen i dag og for fremtiden. Det er alkymi i praksis.

Om noen uker er det 10 år siden sønnen min tok sitt eget liv. Han ble bare 26 år. Jeg vet at han var et offer for mine valg. Samtid tok han sine egne selvstendige valg. Det er sårt og vondt, men jeg kan ikke forbli i sorgen og selvbebreidelsene. Det vil bare ødelegge og knuse meg. Jeg vet med hånden på hjertet at jeg elsket han og gjorde det beste jeg kunne for han. Han strevde så mye med livet og fikk det ikke til. Endelig har han fått fred. Slik velger jeg å se det. Jeg er sikker på at det er slik det er.

Hans død har vist meg hva som er viktig og at jeg må kjempe for det. Hva det er? For meg er det kjærligheten som er nærhet og varme mellom mennesker. At vi evner å se hverandre og slik løfter hverandre opp i kjærlighet. Det er så altfor lett å trekke hverandre ned, gjennom gjensidige bebreidelser og ja, faktisk selvforakt. For det vi ser i andre er jo oftest  bare et speilbilde av oss selv.

Tilbake til teksten fra Tosha Silver. Hun beskriver så vakkert det å ikke presse frem noe. For meg handler det om å leve i pakt med den jeg er. Det vil si følge min indre stemme. Den viser alltid riktig retning og gir meg svar på hva som trengs. Den bruker erfaringene mine på en måte som gir mening for meg og situasjonen jeg er opp i. Den løfter meg bort fra alle gårsdagene og lar meg leve fullt ut her og nå.

Som dagen jeg ble ledet til å ta meg en tur ut, og kjenne naturens vidunderlige storhet. Den varmet, omfavnet og ga meg trøst. En dag som jeg hadde gruet meg til, ble en vakker og positiv opplevelse. Alt ble lagt tilrette for at den skulle bli nettopp, det, nemlig magisk.

Det er den dagen i året som gjør mest vondt, jeg sikter til. Akkurat denne opplevelsen henter jeg fra femårsdagen for min sønns død.

Det hele begynte med at pcen min streiket. Alt gikk på tverke. Jeg hadde dundrende hodepine og jeg gruet meg til fortsettelsen, en dag i ensomhet med de vonde tankene om min utilstrekkelighet som mor, som eneste selskap. Slik kunne jeg ikke ha det.

I stedet for å sitte inne og og pleie de vonde tankene, dro jeg ut i naturen.

Det ble en aldeles herlig opplevelse. Alle de såre følelsene ble borte. Jeg ga slipp på dem og lot nærheten til naturen lege meg. Uten at pcen streiket, ville jeg trolig ha blitt sittende inne og deppet. Er ikke det en høyere kraft som vil meg vel, vet ikke jeg.

Det handler ikke om å passivt vente på at fremtiden skal utfolde seg slik jeg drømmer om. Det handler om å ha tillit til at den blir slik det er best for meg. Handler jeg i tråd med intuisjonen min, vil jeg aldri bli ledet feil. Den forteller meg når jeg skal lene meg tilbake og vente og når jeg skal gå til aksjon. Etter at jeg ga slipp på å vise verden en vellykket fasade, har jeg fått mer kontakt med skattene i mitt indre. De vare, varme og noen ganger såre følelsene som gir meg innsikt og forståelse for andres slit og kamp.

Jeg kjenner meg mer hel som menneske og er mye tryggere på meg selv. Hva om …, tenker jeg ikke så ofte lenger. Uansett hva som skjer, skjer det til mitt eget beste, og det vil utfolde seg til rett tid og på rett sted. Ikke alltid lett å ha en slik tillit til livet. Men jeg øver meg, og blir flinkere og flinkere til å ta signalene som mitt indre gir meg. Signaler som alltid er gitt i kjærlighet.

Ro faller over meg og jeg nyter livets små og store utfordringer. Jeg vet at de er der for at jeg skal finne stadig lenger inn til kjernen av hvem jeg er …  nemlig kjærlighet.

Mens jeg sitter  og skriver faller blikket mitt på dette:

«Nei, jeg vil ikke kaste fortiden vekk, som noe uviktig, noe ubrukelig eller ubevegelig. Den er kanskje smertefull, men kanskje også et fargerikt eventyr, et lidenskapelig drama. Den er selve livet mitt sammen med dagen i dag. Den er dyp og bred, høy og lav og full av sorger og gleder. Den er der og skifter uttrykk som et bilde som blir lyssatt på nye måter og som samtidig stadig er under arbeid. Noe mørkt får lys på seg og åpenbarer de herligste farger. Noe glorete dempes ned. Noe vart og sart løftes fram som noe kostbart. Noe brautende legges i skyggen. Noe nytt kommer inn. Noe gammelt synes glemt, men kan komme fram igjen senere..»
Elisabeth Hvaal Moe

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Denne bloggen skrev jeg for lenge siden. Kjenner at jeg vil dele den igjen i dag. Livet mitt har sine opp og nedturer som før, og jeg lever godt med det. Det gjør jeg fordi jeg har funnet fotfestet i meg selv og er godt forankret til hjertets stemme. Alt tungsinn fordufter som dugg for solen, når jeg trasker rundt ute i naturen med kameraet mitt. Det gir ro og nærhet til hjertets stemme. Magi, magi.

Alt jeg ser, er godheten som omgir meg, og strømmer både mot meg og fra meg. Den fyller hjertet mitt med kjærlighet, og glede over livet og at jeg er den jeg er akkurat nå. Verken mer eller mindre … jeg er nok.

Her er det jeg skrev:

«Det er ikke fjellet vi erobrer, men oss selv.»
Edmund Hillary

Det er så utrolig mye som fyller sinnet mitt for tiden. Tanker som kommer og tanker som går. Mest plager de meg med sin tilstedeværelse, fordi de har en tendens til å fokusere på det som ikke er slik jeg vil at det skal være. Nemlig alt som er negativt. De minner meg på hvor ofte jeg kommer til kort med det jeg ønsker å fremstå som. Ett skritt frem, etterfulgt av to skritt tilbake har i mange tilfeller blitt en sannhet for livet mitt. Heldigvis hender det at jeg klarer langt flere skritt fremover, før de evindelige ett eller to skrittene tilbake inntreffer.

«Kraftfull: Innse at det som er igjen hvis du slutter å ta din tenkning på alvor ikke er nøytralt – det er ufortynnet kraft av livet som vi alle er.»
Anders Haglund

Mer og mer forstår jeg at det handler om å roe ned sinnet og slippe stillheten som er hjertets stemme frem. Ikke som jeg så ofte gjør, fyller sinnet med unødvendige inntrygg. Inntrykk fra TV, negative mennesker og selvsagt mest av alt et virvar av tanker, ofte usammenhengende. Alt dette hindrer meg fra å finne veien inn til mitt indre rom. På en måte er det som om jeg vegrer meg for stillheten og sannheten som jeg vet finnes der. Jeg vil ikke vite sannheten fordi jeg frykter den. Ikke bevisst, men helt klart ubevisst.

Jeg ser nå at jeg alt for ofte har latt være å ta viktige beslutninger for eget liv på egenhånd. Det er på områder som er viktige for meg, og om jeg mislykkes, … ja, hva skjer? …. faller alt i grus, eller…. ? Nei, selvsagt ikke, men det er det jeg har fortalt meg selv, og dermed ikke klart å stå tryggt alene når jeg tok slike beslutninger.

På overflaten har jeg latt som at alt var i sin skjønneste orden, mens jeg innerst inne kjennte utrygghet og frykt for fremtiden. I stedet for å stå på egne ben, har jeg brukt andres innsikt og synspunter som rettesnor for egne valg.

«Vi har ingenting å frykte, bare frykten selv.»
Franklin D. Roosevelt

Mer og mer har det gått opp for meg at slik kan jeg ikke fortsette. Jeg kan ikke lene meg på andres innsikt når det kommer til viktige avgjørelser for mitt liv. Jeg har forstått det en god stund nå, men jeg har ikke villet innrømme det. Ikke en gang for meg selv

«Det smerter når jeg bryter ut av skallet som omslutter forståelsen min. Lik skallet rundt sæden må brytes, slik at dets hjerte kan vokse seg til et tre, så må jeg også kjenne smerten for å vokse.»

Det er helt sikkert derfor at jeg har hatt så mange forvirrede og negative tanker i det siste. Jeg vet at det er derfor jeg ikke har klart å fokusere på bloggskriving ganske lenge nå. At jeg  heller ikke har klart å ta kontroll over de ekstra kiloene som har lagt seg rundt midjen min, plaget meg, mer enn jeg vil innrømme, selv for meg selv. Jeg har med andre ord satt utallige krav til meg selv som jeg ikke har klart å oppfylle.

Det er da ikke nødvendig å skrive et innlegg hver dag. Dessuten er jeg like ok, enten jeg har noen kilo mer eller mindre. Alt handler om hvordan jeg ser og oppfatter meg selv. Jeg har vært altfor negativ, og ikke trodd og stolt nok på egne vurderinger. Heller ikke har jeg følt at jeg er god nok som jeg er. Det har ført til at jeg har brukt andre som krykker, samtidig som jeg har nedvurdert både egne behov og egne krefter.

Selvsagt kan og bør jeg søke råd hos andre, bare ikke alltid. Det det handler om, er at jeg har trengt bekreftelse altfor ofte. Det har gjort meg urolig, og utrygg overfor egne valg og mine evner til å stå tryggt alene uten andres bekreftelse.

Det handler faktisk ganske mye om godhet. En godhet som jeg har rettet utover og unnlatt å rette minst like mye innover mot meg selv. Jeg trenger rett, og slett og se med godhet på meg selv. Med ekte og fordomsfri godhet. En godhet som er fundert i uforbeholden kjærlighet til den jeg er. I en slik godhet er det stor kraft, et lys som aldri slukner og et evig håp.

«Ser du dine medmennesker med et fordomsfritt og filterfritt hjerte som er dypt forankret i GODHET, kan det endre mennesket totalt.»
Snåsamannen

Jeg kan ikke helt sette ord på når det skjedde. Det bare skjedde. På en måte opplevdes det som at jeg var kommet til et metningspunkt. Dersom jeg ikke skulle gå enda flere skritt tilbake i egen utvikling, måtte noe skje. Det måtte skje innenfra som et behov fra mitt eget hjerte. Ytre påvirkning hjalp ikke mer. Alt handler om å åpne meg opp for livet slik det er, og akseptere og elske meg selv slik jeg er, ikke slik jeg helst ønsker å være. Jeg eier alt i meg som trengs for å være den beste utgaven av meg selv. En utgave som er mer enn god nok på egenhånd, uansett situasjon og omstendigheter.

Og det magiske skjedde. Jeg er i stand til å se storheten og godheten som en omsluttende kraft. En kraft som springer ut fra hjertet mitt, min innerste kjerne. Den lar meg se at jeg ikke trenger å streve etter å bli en annen enn den jeg er. Jeg er mer enn god nok selv om jeg ikke skriver blogg hver dag, eller om jeg ikke akkurat ser ut som en skjønnhet.

Alt jeg ser nå, er godheten som omgir meg, og strømmer både mot meg og fra meg. Den fyller hjertet mitt med kjærlighet, og glede over livet og at jeg er den jeg er akkurat nå. Verken mer eller mindre … jeg er nok.

«Det finnes to grunnleggende motiverende krefter: frykt og kjærlighet. Når vi er redde, trekker vi oss tilbake fra livet. Når vi elsker, åpner vi for alt som livet har å tilby, med lidenskap, spenning og aksept. Vi trenger å lære å elske oss selv først, i all vår ære og vår ufullkommenhet. Hvis vi ikke kan elske oss selv, kan vi ikke helt åpne oss opp til vår evne til å elske andre eller vårt potensial til å skape. Evolusjon og alle håp om en bedre verden hviler i fryktløshet og åpenhjertig visjon om mennesker som omfavner livet.»
John Lennon

Når jeg ser tilbake, er jeg sikker på at jeg har kommet til en slik erkjennelse gjennom stillheten og freden ute i naturen. De mange turene mine har gitt meg tilbake en indre ro. En ro som fjerner meg fra alle de negative tankene og frykten min. Den har vist vei inn til mitt innerste indre …… til hjertet mitt. Der fant jeg det alt sammen, tryggheten og kjærligheten … godheten.

«Hver tanke, ord eller gjerning er basert på frykt eller kjærlighet. Frykt er den energien som trekker seg sammen, stenger, gjemmer seg, hudfletter, skader. Kjærlighet er den energien som utvider, åpner opp, sender ut, avslører, deler, helbreder. Du har et fritt valg om hvilken av disse du skal velge.»
Neale Donald Walsch

Det er nesten umulig å beskrive hvordan det kjennes ut. Jeg er ikke redd lenger for å stå på egne ben. Jeg har sluttet å be andre om bekreftelse på det jeg kjenner er rett for meg. Hvem andre enn jeg skal kunne vite det bedre enn det jeg gjør. Hva fremtiden bringer er ikke så viktig for meg lenger. Så lenge jeg lever hvert sekund, og gjør det beste ut av livet, slik det fortoner seg for meg her og nå, vil jeg adri gå meg vill.

«Når du har gått så langt du kan gå nedover skjebnens elv.
Når du har nådd slutten, og du ikke kan se noen vei fremover.
Da vil seilene bli til vinger og bære deg dit du er ment å være.
For universet har en perfekt plan for hvordan du skal nå din fremtid.

Akkurat når du trenger det, gir universet deg en hjelpende hånd på veien.
I det nøyaktig riktige øyeblikket, kommer den hjelpende hånden du håper på til deg.
Måter å få det til å skje, vises plutselig ut av det blå, bare for deg.
Når du minst venter det, kommer miraklene du har ventet på.
Plutselig åpner minste motstands vei seg for deg. «
Dr Jeff Mullan

Kraften og nærheten til nået, det som er her og nå er ren magi. Jeg kjenner at alt er mulig. Det handler om et positivt fokus. Det handler om å slippe livet til. Ikke motarbeide det slik jeg har gjort altfor lenge.

Jeg har levd altfor mye i drømmen min og ikke i det virkelige livet. Sannheten er at drømmen aldri kommer til meg om jeg ikke gir slipp på den. Det handler om å åpne meg opp for livets strøm og kjærlige omfavnelse. Det handler ikke om å være passiv tilskuer, men om aktiv kreativ deltagelse.

«Jeg tror på alt før det er avkreftet. Så jeg tror på feer, myter, drager.
John Lennon

Alt dette blir mer og mer sant for meg. Hvorfor? Fordi jeg opplever det. Jeg drømmer fortsatt, men jeg tar drømmene mine med meg ut i det virkelige livet og lever dem ut gjennom alt jeg møter hvert sekund, hvert minutt, hver dag, ja alltid.

Jeg trenger ikke andres meninger for å leve mitt liv. Så lenge jeg er sann fra hjertet og ut, kan ingen endre på det jeg vet er sant for meg. Det får meg til å kjenne at Ferdinand Finne sine ord også er mine:

«Den største dagen i mitt liv, var den dagen jeg tok mitt liv i besittelse».

Det kjennes slik fordi jeg har funnet det fokuset jeg skal ha for mitt liv. Uansett medgang eller motgang, vet jeg at det jeg har funnet gjennom å åpne hjertet mitt for godhet og kjærlighet til meg selv, vil bære meg videre fremover. Bare da kan jeg også vise og gi godhet til andre.

Det vil sikkert komme tilbakeslag, og dager da jeg ikke klarer å fokusere på det jeg vet er rett for meg. Uansett vet jeg at jeg alltid vil finne tilbake og kunne hvile tryggt i min egen stillhet.

«Jeg lytter med kjærlighet og fred til det livet lærer meg.»
Louise Hay

Jeg er så glad. Jeg er så velsignet. Hver dag kommer med nye utfordringer og muligheter. Jeg vet at så lenge jeg lytter med godhet til hjertets stemme, så vil jeg alltid kjenne meg trygg. Det er min beste rådgiver og den er gratis.

«Jeg har lært at kraftfull tenkning er et valg – en sinnstilstand. Det er muligheten til å nyte en rose uten tanke på torner. Det er evnen til å feire et liv, selv om det ikke er perfekt. Det er å se blomstene, selv under en regnstorm. Det er beslutningen om å ikke lenger drikke giften av utsatte beslutninger. Det gir meg valget til å slutte å fortelle Gud hvor store problemene mine er og begynne å fortelle mine problemer hvor stor Gud er.»
Steve Maraboli

Og vet du, resultaten lar ikke vente på seg. Gleden over fremgangen i eget liv blir stadig mer dyp og ektefølt. Akkurat nå flyr jeg fremover med syvmilsstøvler. Godt å ha med meg slike opplevelser når livets stormer, mest sannsynlig vil vise seg. Jeg satser på at jeg har motstandskraft til å møte dem med samme trygghet, ro og positive innstilling som når jeg svever på medgangens vinder. Jeg vet at så lenge jeg har tro på meg selv, vil jeg fortsette å oppleve livet som en magisk arena. Er ikke det magi, så vet ikke jeg.

«En vei kan læres ved å begynne å se magien i alt. Noen ganger virker den skjult, men den er alltid der. Jo mer vi kan se magien i en ting, en liten blomst, en mango, noen vi er glad i, jo mer er vi i stand til å se det magiske i alt og i alle. Hvor kommerslutter mangoen og himmelen begynner? «
Joshua Kadison

Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverde

«LEV! Vær ikke redd! Det gode sprenger seg frem!»
Anne Grete Preus og Elisabeth Thorsen

Tenk at dager kan være så forskjellige. I dag morges våknet jeg jublende glad. Bekymringene som fylte meg for noen dager siden er borte. Jeg har bestemt meg for å ha tillit til livet selv om utfordringene er mange. Det er jo nettopp gjennom ulike utfordringer at jeg får verdifull innsikt. En innsikt som jeg ellers ikke ville ha hatt. Jeg innser at det er noe å takke for. .. alle utfordringene som noen ganger er ved å overvelde meg. Inntil i dag har de ikke klart å lede meg inn i totalt mørke. Det er alltid et lite gløtt av lys som trenger seg inn, selv i det mørkeste mørke. For meg gir det håp og mot til å fortsette å se etter, ja faktisk skape lyspunkter i livet mitt. For

«… noen ganger må du skape ditt eget solskinn«

Ordene leste jeg for lenge siden på en FB side. De gjorde noe med meg. De fikk meg til å reflektere over livet og se etter lyset inne i meg. Uansett hvor tøft og vanskelig jeg kan ha det, er det opp til meg å skape lys og glede i livet mitt. Faktisk er det ganske befriende å tenke på. Jeg trenger ikke være avhengig av andre. Gleden og håpet finnes inne i meg, i hjertet mitt. De er der til full benyttelse, når som helst, uansett omstendigheter. På tunge dager, da alt synes håpløst og jeg leter etter mening, har jeg oppdaget hvor viktig det er og hvor godt det gjør, å være meg bevisst de små tingene som allerede er der. Med andre ord løfte fram det jeg så lett tar som en selvfølge.

«Det gode sprenger seg frem!»
Arne Næss

Det er viktig for meg å se det gode som en livskraft. En livskraft som sprenger seg vei, uansett hvordan livet møter meg. Det gode er alltid rundt meg. Det bygger meg opp, om jeg er villig til å  slippe det inn i hjertet mitt. Se det i livets små og store øyeblikk. Øyeblikkene som former meg til den jeg er.

«Slutt å lete her og der. Juvelene er inne i deg.Vi har «usynleg gull i bagasjen»
Åse Marie Nesse

Ordene får meg til å tenke på hvor viktig det er… å stoppe opp litt og se mitt eget verd og andres.  Å lete etter det gode både i meg og i andre.  Å ha fokus på juvelene, på gullet, i stedet for på det som ikke fungerer eller ikke er så bra. Med en slik holdning vil livet mitt, uansett prøvelser, bevare i meg, både optimisme og glede over å være til.

«Livet er som et speil. Hvis du smiler til det får du et smil tilbake.»

Det er så viktig å leve her og nå. Ikke i fortiden eller i fremtiden. Jeg kan ikke endre på noe som har vært eller forutsi fremtiden. Jeg kan bare leve livet slik det er i øyeblikket og jeg har en oppgave! Det vil si at jeg skal bruke gaven min, med det mener jeg livet mitt til å løfte opp, ikke trekke ned. Leve med inderlighet og  med ansvarlighet.

Det er ren magi at jeg kan leve hvert eneste øyeblikk med hele meg og glede meg over alt det gode som kommer min vei. Det mindre gode er lærdom som blir gitt meg, for at jeg skal finne skattene som er gjemt innerst inne i hjertet mitt. Magisk, ja magisk er ordet. Slik er det. Jeg bare vet det.

«Livet er ikke en generalprøve du kan gjøre om på.»
Vigdis Hjort

For livet leves når det leves. Jeg kan ikke leve det på forskudd. Ei heller på etterskudd. Alt handler om hva jeg gjør ut av de små glitrende, ofte unnselige øyeblikkene som så lett glir over i glemselen. Når jeg legger merke til dem blir de som fyrtårn som lyser opp veien jeg går på. Jeg har hatt flere slike i dag allerede. Se etter, så er jeg sikker på at du  har noen du også. For meg viser de seg oftest når jeg er stille og lytter innover. Det handler om hvordan jeg  sanser det som møter meg, og hvordan jeg gjør det til mitt gjennom et åpent, vart, og lyttende hjerte. Det er i dette møtet at magi oppstår og skapes.

«Stillhet er en ressurs, og den er tilgjengelig for alle.»
Kristin Flood

Det passer fint å avslutte bloggen min i dag med et vakkert dikt som heter: «Forlovet med det ukjente»

Vi legger sjelden merke til hvordan hver dag er et hellig sted
hvor forvandlingen av det vanlige skjer,
forandrer det som er ødelagt i oss
inn i en evig kontinuitet som holder oss.

Et sted i oss  finnes en verdighet
den er større enn det smålige
som forer oss med frykt og makt,
en verdighet som har tillit til formen dagen tar.

Så på slutten av denne dagen, takker vi
for å være forlovet med det ukjente
og for det hemmelige arbeidet,
der innhold fra dagen
og visdom fra hjertet blir ett.
Fritt etter John O’Donohue

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

«La meg fortelle deg dette: Hvis du møter en einstøing, uansett hva de forteller deg, er det ikke fordi de liker ensomhet. Det er fordi de har prøvd å gli inn i verden før, og folk fortsetter å skuffe dem. »
Jodi Picoult

For noen dager side leste jeg om en ung jente som kjente seg veldig alene. Hun hadde mange venner på FB, men ellers ganske få.

Hun hadde skrevet på veggen sin at hun er den som henvender seg til andre, men sjelden er det noen som bryr seg med å gi henne tilbakemeldinger. Hun lurte på hva hensikten var når ingen kom henne i møte. Hun var lei seg og følte seg oversett og veldig ensom.  En venn som så dette, kontaktet henne og de fikk en hyggelig lang prat.

Denne vennen klarte ikke å legge bort hendelsen og grublet over hva hun kunne gjøre. Hun forsto at det helt sikkert var mange som opplevde livet slik hennes unge venninne gjorde. Hun forsto også at det var mange som lot som de hadde et stort nettverk rundt seg, men som absolutt ikke hadde det.

«Alt jeg noen gang ønsket var å komme ut og røre et annet menneske ikke bare med hendene mine, men med hjertet mitt.»
Tahereh Mafi

På FB siden sin oppfordret hun alle til å ta kontakt med en eller flere som de ikke hadde hatt kontakt med på en stund.

Dette var noe av det hun skrev på veggen sin:

«La noen som kanskje kjenner seg alene i verden akkurat i dette øyeblikket få vite at de ikke er alene. Det kan gjøres ved å oppsøke, sende en melding, ta en telefon eller kommentere noe vedkommende har skrevet på veggen sin. Det er min utfordring til deg … Vennligst gjør det, og gi meg beskjed når du har .. enten ved å like dette innlegget, ved å svare, eller ved å sende meg en melding. Vær forandringen du ønsker å se i verden.»

Responsen var stor. Hun fikk mange positive tilbakemeldinger på dette innlegget.

Og så var det en meget spesiell melding …

» Jeg ville bare at du skal vite hva som har skjedd. Den andre dagen, sendte jeg en melding til en venn som jeg ikke hadde hørt fra på en stund som du foreslo, og jeg må fortelle deg hvor glad jeg er for at jeg gjorde det. Hun og jeg snakket en hel dag frem og tilbake på meldinger og deretter på telefon. Hun var så utrolig trist. Hun sa at ingen hadde snakket med henne på to uker. Jeg kan ikke være helt sikker, men jeg forteller deg at ved tonen i stemmen hennes, og etter samtaler vi hadde, tror jeg  at hun var i ferd med å ta sitt eget liv. Vi har pratet og pratet, og hun har sagt seg villig til å ta kontakt med noen profesjonelle for å få den hjelpen hun trenger. Din melding av godhet reddet henne. Jeg er så takknemlig  for slike som deg i verden, slike som bryr seg når ingen andre vil. Jeg er stolt over å kalle meg din venn. Tusen takk! »

Ofte tror jeg ikke at vi vet når andre har det vondt … De skjuler smerten sin. Det er ikke slikt de viser frem for andre….. De trenger så sårt å føle at noen bryr seg.

«Det er en ensomhet i denne verden så stor at du kan se den i den langsomme bevegelsen av viserne på en klokke»
Charles Bukowski

Om bare noen få  som har det vondt, kan få det bedre ved en enkel tekstmelding eller en annen enkel kontakt, så hvorfor skulle vi ikke ta denne kontakten. Ofte kan en slik enkelt kontakt være det lille som skal til for at en annens liv oppleves levelig og har mening.

«Den beste medisin for et menneske er et annet menneske.»

Jens Meinich

Jeg har hatt mennesker i livet mitt … som har vært der for meg når jeg trengte å bli sett. Fordi de strakk ut en hånd til meg, oppmuntret meg og fortalte at jeg ikke var alene i verden, fikk jeg det bedre med meg selv. Og jeg klarte, fordi de var der for meg, å gripe fatt i det som før syntes umulig og uoverkommelig.

«Så mange mennesker er innestengt i seg selv som tette bokser, men de ville åpnet seg opp og utfolde seg ganske fantastisk, hvis du bare var interessert i dem.»
Sylvia Plath

La oss gjøre en forskjell for en annen i dag.

I morgen er det kanskje vi som trenger en utstrakt hånd.

.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

«Noen ganger trenger vi noen å snakke med som faktisk vil lytte til det vi sier, og noen ganger trenger vi bare noen til å holde oss og la oss gråte fordi det gjør for vondt å snakke, men  vi  ønsker fortsatt at noen skal vite hvor mye smerte  vi har.»
Ukjent

Det er trist når mennesker jeg bryr meg om forsvinner ut av livet mitt. Hvorfor det skjer? Noen ganger skjer det fordi vi vokser fra hverandre. Vi utvikler oss i forskjellige retninger. Andre ganger fordi de egentlig aldri har sett på meg som en viktig del av livet sitt. Jeg har bare dekket et behov som de nå får dekket på annet vis. Eller de eller jeg får andre interesser og vi har ikke noe å dele med hverandre lenger. Kanskje gjorde jeg noe som såret dem, noe de ikke kan tilgi. Når de ikke forteller meg det, er det ikke alltid like lett å forstå eller kunne gjøre noe med situasjonen.

Når jeg prøver å kontakte dem, kontakter de meg ikke tilbake. De glemme meg fordi de sjelden tenker på meg. De bryr seg ikke om meningene mine. Fordi når  de  bryr seg om meg, finnes jeg i tankene deres. Da tenker de på meg og lurer på hvordan jeg har det. Kanskje ikke hele tiden, men ofte. Og det gjør de ikke lenger.

«Det kreves mye mot for å vise dine drømmer til andre.«
Erma Bombeck

Når jeg møter dem er de ikke interessert i å høre hvordan jeg har det. De er opptatt med å fortelle om sine opplevelser og sitt liv. Mine følelser betyr ikke noe. De fokuserer på seg og sitt. De trenger ikke være dårlige mennesker for det. De er bare ikke knyttet til meg lenger og har nok mennesker i livet sitt.

Kanskje har jeg gjort noe de ikke liker som de aldri har nevnt for meg.  Av og til, er de bare egoistiske og bryr seg ikke om andre, bare seg selv.  Noen ganger er det ingen reell grunn. Uansett grunn, det som skjer påvirker meg og deres mangel på omsorg sårer meg.

Jeg blir mer og mer klar over hvor viktig det er å verne om de som bryr seg om meg, og ikke investere tiden og  hjertet mitt i noen som ikke bryr seg. 

Kjenner du deg igjen i denne beskrivelsen? Jeg tror at du gjør det. Kanskje har du blitt så skuffet over andres avstandstaking at du selv har trukket deg tilbake inn i deg selv. Andre mennesker har såret deg dypt og du orker ikke oppleve det samme en gang til. Derfor har du stengt andre ute og lever alene bak murene du selv har bygget rundt deg. At du stenger de negative kreftene ute, er forståelig. Men hvorfor slipper du ikke de som vil deg vel inn? Du lengter etter å åpne deg opp, men våger du….? Du er så redd for å bli såret og det orker du ikke en gang til.

«Lykken er en sen kveldssamtale med en som er spesiell for deg.»

I den siste tiden har du mer og mer forstått hvor viktig det er å ha noen som vil lytte, bry seg og være tilstede for deg. Noen du kan dele dine innerste tanker og følelser med. Noen som forstår deg og den du så gjerne vil være.

Noen som vil spørre deg hvordan dagen din har vært. Som ønsker å vite hva du gjør. Som ønsker å vite om noe vesentlig har skjedd i livet ditt, ikke av  forpliktelse, men fordi de ønsker genuint å vite.

Noen som vil fortelle deg ting. De vil fortelle fra sitt liv, en vits de fant morsom, en skuffelse … noe som betyr noe for dem.

Noen som  vil lytte fordi dine meninger betyr noe for dem. Det du sier har innvirkning på dem. Dine meninger får dem til å tenke, eller får dem til å le. 

Noen som vil snakke med deg, som liker og har glede av å tilbringe tid sammen med deg. 

Noen som alltid tar seg tid til deg, uansett hvor travelt de har det, slik du alltid vil være tilstede for dem fordi du bryr deg.  

Noen ganger vil du bli frustrert, eller føle deg oversett, eller ved et uhell ignorere dem, eller dere vil være uenige. Feil vil bli gjort, fordi  vi er alle mennesker.  Hvis du kan, retter du på situasjonen. Fordi det er det du gjør mot mennesker som virkelig betyr noe.

«For selv om du tilbringer livet med å jage opplevelser, lytte til den mest utsøkte klassisk musikk og bli full av fantastisk utsikt over fjell og fossefall, er alt dette ikke verdt en krone hvis du ikke deler det med noen. Alt beløper seg til det. Sant nok, vi må oppleve de fleste ting i ensomhet for å vokse, skape, ødelegge og vokse igjen, men vår glede  når en terskel i isolasjon. Det er det verste som kan skje å bli en øy. Man må bli hele verden.«
Kamand Kojouri

Jeg forstår hvorfor du har trukket deg bort fra kontakt med andre, men må det fortsette slik i all evighet? Ikke la det fortsette, for om du gjør det vil du miste deg selv.

Du har sagt til deg selv at du er den du er og livet er slik det er. Hvorfor er du så insiterende på at det er slik det er? Jeg tror at det er fordi du ikke klarer å se inn i ditt innerste og se hva som er hovedgrunnen til erfaringene dine. Du tenker at det som ikke fungerer er på grunn av noen eller noe utenfor deg.

«Noe av det viktigste du kan gjøre på denne jord er å la folk få vite at de ikke er alene.»
Shannon L. Alder

Du har på en måte blitt et offer for livet. Ikke la deg overbevise av en slik løgn. Husk at din personlighet og ditt liv ikke er meislet i stein. Den du var må endre seg hvis du skal  bli et større deg. Ta styringen og vær ansvarlig for retningen.

Ikke forvent å mestre alt i livet, da bare oppnår du elendighet og frustrasjon. I stedet oppsøk det grunnleggende, det som kan gjøre en forskjell for deg, og støtte deg i å følge og mestre drømmene dine.

Ta en titt på hvordan andre som appellerer til deg har levd sine liv. Det som er viktig er selvfølelse, holdning, perspektiv, disiplin, selverkjennelse, utholdenhet og å forvente noe fantastisk ut av hver erfaring. Å tro at du må være herre over alt, vil alltid holde deg tilbake.

Selv med det verste utgangspunktet kan du gå seirende ut av enhver kamp. Ved beslutsomhet og utholdenhet vil du nå målet ditt. Tror du det ikke? Jeg vet det.

«Lykke som ikke er delt kan neppe kalles lykke. Den har ingen smak.»
Charlotte Brontë

Ikke la deg bli fanget opp i  ideen om at du kom til verden med liten eller ingen mulighet til å leve med hell, at du rett og slett er dømt til å mislykkes. Riktignok vil livet kunne gi deg problemer, men ofte vil du finne mirakuløse måter å lykkes på.

Din skjebne ligger i dine hender, i de valgene du foretar så lenge du har tro på at suksess eller fiasko ikke er forårsaket av noe  eller noen utenfor din kontroll. La aldri et dårlig  utgangspunkt få holde deg tilbake. Slutt å tro at du ikke har det som trengs. Kanskje du ikke en gang innser at det er det som holder deg tilbake, din manglende tro.

«Gjør det, og du vil ha kraften.»
Ralph Waldo Emerson

Med andre ord du blir det du tror du er og  har det du tror du kan ha.

Ikke la følelser og frykt få styre beslutningene eller  reaksjone dine på livet. Trikset er å ikke reagere umiddelbart, gi deg selv tid til å skille fakta fra det du tror. Du kan overvinne fryktfylt tro lettere når du praktiserer medfølelse med deg selv … og er bevisst på at du ikke kan la følelsene dine  få styre fritt.

Når du praktiserer medfølelse overfor svakhetene, feilene og manglene dine, skaper du en følelse av velvære og egenverd. Mestring kommer av å ha medfølelse med deg selv når du står ansikt til ansikt med livets utfordringer. Det innebærer anerkjennelse av at du har det vondt, at du er såret og at andre har det vondt også. Du er ikke alene om å oppleve vanskelige og sårende relasjoner.

Uansett er det opp til deg å ta det første skrittet mot healing og mot samvær med andre. Det nytter ikke å vente på at noe skal skje. Initiativet ligger hos deg og deg alene. Du vet hvorfor, det er fordi du så altfor lenge har skjøvet andre bort fra deg. Selv de som lengter etter å høre fra deg, uansett på hvilken måte ….

«Du er et fyrtårn.
Men kanskje har du glemt det?
Kanskje har du vært for opptatt av stormene og de forbipasserende skipene?

Kanskje har du glemt å vedlikeholde og passe murene dine. Kanskje har fjellgrunnen rundt deg blitt for løs. Kanskje er glasset i lyshuset ditt blitt sort av smuss og manglende pussing. Kanskje er pæren rett og slett brendt ut.

Fordi du har vært altfor opptatt av det som foregikk omkring deg.
I stedet for det som foregår inne i deg.
Et fyrtårn kan bare lyse om det er passet, pleiet og vedlikeholdt.
Når det er det, kan det motstå alt.

Så kan stormene rase. Og skipene kan passere i natten. Fugler kan lande på taket. Og lette igjen. Ingenting kan forstyrre det.
Fyrtårnet fortsetter med å gjøre det som fyrtårnet skal.
Lyse.
Og intet annet.

Du er det fyrtårnet.
Har du glemt det?
Så det er på tide, at du kommer deg opp av sofaen og setter i gang.
Med å komme tilbake. Til deg selv.»

Hvordan kan du sette fyrtårnet ditt i stand til å gjennoppta oppgaven sin? Jeg er overbevist om at det handler om å finne tilbake til deg selv. For å klare det må du våge å strekke ut en hånd til andre. Du må våge å åpne deg opp og slippe ut alt som er lagret av mismot, sorg, savn og tap. Slippe det ut slik at du kan fylle tomrommet med glede, kreativitet, magi og felleskap. Jeg vet at du vil. Jeg vet at du kan.

Jeg vet at du vet hvem du kan åpne deg opp for. Så hvorfor ikke ….. Du har ingenting å tape …. Livet venter på at du igjen skal skinne lyset ditt over verden. Intet annet enn magi venter deg.

«Et kjærlighetsfylt forhold er et der den som er elsket er fri til å være seg selv – å le med meg, men aldri av meg; å gråte med meg, men aldri på grunn av meg; å elsker livet, å elske seg selv, å elske å bli elsket. Et slikt forhold er basert på frihet og kan aldri vokse i et sjalu hjerte. »
Leo F. Buscaglia

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Lidenskap er en følelse som forteller deg: Dette er det rette å gjøre. Ingenting kan stå i veien for meg. Det spiller ingen rolle hva andre sier. Denne følelsen er så bra at den ikke kan ignoreres. Jeg kommer til å følge min lidenskap og handle på denne herlige følelsen av glede. »
Wayne W. Dye

Jeg har tenkt mye på hvor forskjellig relasjoner kan være. De er alltid et samspill mellom mennesker som befinner seg nært eller fjernt fra hverandre. Noen ganger blir vi ikke sett slik vi ønsker  å bli sett. Da er det viktig å tenke over at grunnen rett og slett kan være, at den andre sliter og ikke har overskudd til å se meg slik jeg trenger og ønsker å bli sett.

Relasjoner handler ikke om å være perfekt. Det handler om å være menneske sammen. Ingen er perfekt og heldigvis for det. Derfor,  for all del, aldri prøv å fikse på andre. De er bare uperfekte i sin perfekthet, akkurat som alle andre, ikke ødelagte eller mindre verdt. Det handler om å akseptere hverandre som vi er, også det som ikke kan fikses på. Da kan det handle om å støtte hverandre, mens andre ganger handler det om å gi slipp på det vi har sammen. Uansett handler det om tilgivelse.

Det som kan ødelegge relasjoner mer enn noe, er manglende oppmerksomhet. Det aller viktigste i enhver relasjon er båndet som deles, ved rett og slett å være tilstede for hverandre. Ikke for å helbrede eller løse hverandres problemer, men rett og slett å være tilstede for å lytte, trøste og dele. Og ikke minst respektere hverandre som selvstendige mennesker.

Uansett hvilken relasjon, gir den alltid en erfaring som kan læres av. For meg har det vært viktig å tenke slik når venner og andre nære personer forsvinner ut av livet mitt. I stedet for å sørge over tapet, snur jeg det rundt og tenker at den relasjonen som nå er over har gjort meg sterkere. Den har lært meg mye både om livet, om meg selv og mine reaksjonsmønstre. Det er ofte gjennom relasjoner som ikke varer, jeg lærer mest. De er som et speil som viser meg noe som holder meg tilbake, som viser meg måter som ikke fungerer, som gjør meg oppmerksom på usikkerheten og feilvurderingene mine, slik at jeg kan endre livet mitt. Magisk, ikke sant!

Livet er ikke en rett linje der jeg går fra her til der. Tilsynelatende ville det ha vært mye enklere. Eller ville det virkelig  vært enklere? Faktisk tror jeg ikke det. Det ville ha vært ganske ensformig.

«Det som er klart for meg i dag er at jeg må ignorere meninger og råd fra andre når de forstyrre min egen indre viten. Det er nok for meg å vite at jeg har en sang som er fra Gud. Jeg har tenkt å synge den. »
Wayne W. Dyer

Livet er oftest som en berg- og dalbane med stopper, og starter. Andre ganger befinner jeg meg på en vei som ikke er riktig for meg. Da handler det om å finne passasjen som fører meg dit det er rett for meg å være.

Jeg skulle ønske at jeg kunne vokse og utvikle meg på alle områder samtidig, men det er bare ikke slik det fungerer. På noen områder vet jeg at jeg har utviklet meg og lært. Det betyr at jeg gradvis blir bedre på å håndtere følelser og relasjoner. På samme måten blir jeg bedre på å organisere livet mitt, inkludert den økonomiske situasjonen min.

Heldigvis er det ikke et bestemt sted i livet der alt faller på plass. Det er like forskjellig som vi er forskjellige som enkeltmennesker. Jeg  har lov til å gjøre feil… Jeg har lov til å gi meg selv tid til å finne ut hva som er riktig og bra for meg. Jeg trenger ikke å akseptere andres synspunkter på hvordan jeg skal leve.

«Mennesker som ikke kjenner begensninger »  sier ikke: «Jeg kommer til å få det hele.» De sier: «Jeg har og er det allerede, men jeg kan vokse.»
Dr. Wayne W. Dyer

Jeg fokuserer på det som er viktig for meg og gjør alt for å ta livet på strak arm. Finne lærdom i det som hender, men aldri, aldri gi opp. Det handler om å lytte til intuisjonen og hjertet, så vel som hodet. Det er viktig å gjøre det jeg ønsker å gjøre … fordi det er mitt liv jeg lever.

Jeg ødelegger livet mitt … hver gang jeg setter meg selv sist. Jeg er på rask vei til utbrenthet og stress når jeg konsekvent setter meg selv og mine behov i siste rekke. Faktisk er det lett å miste meg selv i prosessen med å leve, og det er også lett å miste meg selv i prosessen med å elske.

Å ønske å gjøre godt  for andre er fantastisk, men ikke på bekostning av livet mitt og mine verdier. Tar jeg ikke hensyn til meg selv, ender jeg garantert opp med å være utmattet og under stort press mesteparten av tiden. Det kan til og med ende med at jeg blir utbrent og nesten mister meg selv underveis. Slik vil jeg ikke ha det.

«Med alt som har skjedd med deg, kan du enten synes synd på deg selv eller behandle det som har skjedd som en gave. Alt er enten en mulighet til å vokse eller et hinder som hindrer deg fra å vokse. Du kommer til å velge. »
Wayne W. Dyer

Om jeg forplikter meg til å sette alle andre først, vil jeg en dag våkne opp og innse at jeg har  altfor mye «ansvar». Det er uhåndterlig, og jeg blir sliten, gretten og har glemt hva som får hjertet mitt til å synge.

Hvis det finnes et øyeblikk som kan få meg til å gjenoppdage det som styrker hjertet mitt, og gi meg gleden over å være til og samtidig fortjene det, så er det øyeblikket nå. Det er på tide å elske meg selv like mye som jeg elsker andre. En herlig oppdagelse og erkjennelse.

Jeg ødelegger livet mitt når jeg lurer meg unna ekte kjærlighet og i stedet slår meg til ro med noe annenrangs fordi jeg ikke liker å være alene, eller jeg tror at jeg trenger andre for å kjenne meg trygg. Det samme skjer når jeg velger å være alene fordi jeg er redd for å bli såret igjen. Uansett grunn, om jeg tar det som er lett tilgjengelig, eller trekker meg unna sann kjærlighet, vil jeg lure meg selv bort fra muligheten til å skape magi sammen med en annen.

«Når jeg er stille, faller jeg inn i stedet der alt er musikk.»
Rumi

Velger jeg den lettvinte veien, vil jeg gå glipp av sjansen til å finne det forholdet jeg drømmer om, der kjærligheten er så sterk og kraftig at den gjør alle utfordringer som livet kaster på meg lettere å bære. En kjærlighet som er fundert på et egoistik grunnlag og behov, vil aldri være den perfekte hjerte forbindelsen som kan gi en slik herlig dimensjon til livet mitt.

Det handler om å pleie og beskytte den type forhold som inspirerer meg til å være den beste utgaven av meg selv.

Jeg vil slutte med å tillate gammel tro å styre livet mitt.

Før valgte jeg ofte det gamle og kjennte, ikke fordi det tjente meg godt, men fordi det syntes å være et mindre smertefullt valg enn noen av alternativene som var tilgjengelige for meg den gang. Jeg forsto ikke at smerte er uungåelig, uansett hva jeg velger. Men mest av alt forsto jeg ikke, at det er gjennom smerte og motgang at jeg vokser best som menneske.

«Du er hva du velger å være i dag. Ikke hva du har valgt å være før. »
Wayne W. Dyer

Ikke alle de gamle forestillingene mine er ubrukelige. De er gamle programmer som kjører i bakgrunnen, og de trenger å nyttiggjøre seg den jeg er i dag. Det er som en gammel maskinvare som trenger oppdatering. Alle vet hvor treg en pc er om den ikke har programvare som er «up to date».

«All klandring er bortkastet tid. Uansett hvor mye feil du finner hos en annen, og uansett hvor mye du klandrer ham, vil ikke det endre deg. Det eneste klandring gjør, er å holde fokuset borte fra deg når du er på jakt etter eksterne grunner til å forklare din ulykke eller frustrasjon. Du kan lykkes med å få en annen til å føle seg skyldig over noe ved å skylde på ham, men du vil ikke lykkes i å endre på det som gjør deg ulykkelig. »
Wayne W. Dyer

Når jeg slutter å tro på de gamle forestillingene mine, gjør jeg plass til det nye, det som gjør meg lykkelig. Og det beste jeg kan gjøre er å være akkurat som en dataprogrammerer, og begynne å legge inn ny informasjon i den mentale datamaskinen min.

Tro er ikke meislet i stein, og når jeg ser på det jeg tror, rett og slett som en ide jeg har akseptert som sann, eller en mening som jeg har hørt og tatt i bruk, kan jeg erstatte den med positive ideer som tjener meg bedre. Det handler om å bevisstgjøre meg på hva som tjener meg i lengden og komme i gang. Hver ny og positiv tro jeg velger, vil føre meg nærmere det gledefylte livet jeg drømmer om.

Det handler om å ikke gi opp. Jeg er som et tre som trenger å slå sterke røtter, slik at når høststormnene kommer kan jeg stå solid plantet uten å måtte lene meg til noe rundt meg.

Det handler om å legge forholdene til rette, gi meg nok næring og vann. Og ha tålmodighet. Noen trær trenger mer tid på å utvikle seg og voksen enn andre. Derfor er det viktig å ikke gi opp selv om frøet ikke spirer i første omgang. Jeg kan være som et bambusfrø som bruker  mange år på å komme til syne. Men når det først spirer vokser det raskt og blir stort og kraftig. Røttene er godt plantet i jorden og vil derfor klare de tøffeste påkjenninger. Det gir meg trøst. All tiden jeg har brukt på å utvikle meg og lete etter den veien som er riktig for meg, har jeg utviklet sterke røtter. Røtter som gir meg mot til å gå dit hjertet mitt fører meg. Jeg vet at jeg aldri får en utfordring som jeg ikke kan håndtere.

«Ved å tro lidenskapelig på noe som ikke finnes ennå , skaper vi det. Det ikke-eksisterende er det vi ikke har tilstrekkelig ønsket.»
Wayne W. Dyer

Og for all del, jeg trenger ikke å sammenligne meg med andre. Noen er som bregner. De vokser raskt og kommer til overflaten, og får oppgaver som passer deres styrke og form.  Vi gjør begge skogen vakker med våre særegne former og oppgaver.

Jeg vet at min tid vil komme. Jeg vil stige høyt slik min art gjør. Så høyt som jeg kan.

Jeg håper disse ordene kan hjelpe deg til å se at du er ivaretatt og at du vokser så høyt som din art tilsier. Aldri, aldri, aldri gi opp. Du holder bare på å styrke røttene dine, så hold ut.

«Ikke fortell  hvor stort problemet er, fortell heller hvor stor kraft som bor inne i hjertet ditt.»

En sterk og udefinert lengsel etter noe du ikke helt vet hva er, er i ferd med å vokse seg stadig sterkere, og du får mer og mer kontakt med grunnfjellet som sannheten og livsvalget ditt er tuftet på. Selv om du kanskje ikke er like bevisst det alltid, så har du begynt på en indre reise som er svært viktig og avgjørende for deg og fremtiden din. Det er en indre pilegrimsferd som har til hensikt å gjenforene deg med sjelen og hjertet ditt. På samme måte som mange pilegrimer legger ut på vandring for å gjenfinne kontakten med seg selv, slik trenger du å være i bevegelse på alle plan inne i deg akkurat nå for å kunne finne hjem til deg selv. Så kjære deg, reis deg fra godstolen og kom deg i bevelgelse.

Naturen kaller på deg, fordi det er der i samklang med kreftene i naturen at du vil finne igjen hjertet ditt og visdommen som bor der. Du er så mye mer enn du ser og tror, og visdommen som er en del av deg, vil så gjerne komme ut. Du vil bli gledelig overrasket over det som kommer frem i lyset når du overgir deg til din egen kraft.

Naturen vil balansere det som er ubalansert i deg gjennom sin legende kraft.  Vær trygg på at en ny og bedre fremtid venter på deg. Du går en magisk tid i møte. Det eneste du trenger å gjøre er å åpne deg opp for visdommen inne i deg. Lytt innover og du vil finne. Magisk, ikke sant! Jeg gleder meg til å høre fra deg om hva du fant. Jeg vet det er magisk og vidunderlig.

«Det er en stor løgn –
at vi er begrenset.
De eneste begrensningene vi har
er grensene vi tror finnes. »
Wayne W. Dyer

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Jeg går ofte på tur. Særlig nå på våren er det mye  vakkert å se. Bakken er dekket av vårblomster i hvitt, gult, grønt og blått. For meg er det magisk å vandre rundt ute med kameraet mitt. Naturen snakker alltid til meg, og gir meg underfundige og magiske budskap. Det kan være steiner eller trær som danner  et gjenkjennelig bilde, og formidler noe jeg trenger å forstå eller vite. Noen ganger kommer budskapet gjennom dyr, fugler eller insekter som viser seg for meg, og med det de symboliserer av verdier og egenskaper, snakker de direkte til meg.

«Jeg tror på tegn…. hva vi trenger å lære er alltid der før oss, vi må bare se oss rundt med respekt og oppmerksomhet til å oppdage hvor Gud leder oss og hvilke skritt vi skal ta. Når vi er på rett vei, følger vi skiltingen, og hvis vi snubler, kommer det guddommelige oss til unnsetning, hindrer oss i å gjøre feil.»
Paulo Coelho

De viktigste budskapene kommer helt uventet og overrasker meg med sin presise formidling av noe som opptar meg. Ofte forstår jeg ikke at det var et budskap før jeg kommer hjem og tenker over hva jeg opplevde. Det skjedde meg i går.

«Du er der du trenger å være. Bare ta et dypt åndedrag. »
Lana Parrilla

Jeg fulgte en sti som gikk over i asfalt. Vanligvis bruker jeg ikke gå der det er asfalt. Det er ikke godt for kroppen min. Likevel valgte jeg å gå et stykke langs denne veien. Spenningen over hva som skjulte seg bak neste sving holdt meg gående en liten stund før jeg valgte å snu. Det var da jeg så det.

Oppmerksomheten min ble fanget av en liten rødaktig prikk på et  nyutsprunget vill kaprifolblad. Det strakte seg mot meg fra veikanten. Jeg gikk nærmere og oppdaget at den lille prikken var en marihøne. Selvsagt måtte den fotograferes. Først lenge etterpå, da jeg var vel hjemme så jeg at det ikke bare var en marihøne jeg hadde tatt bilde av, men i tillegg en øyenstikker.

Da hadde jeg allerede begynt å undre meg over hva marihøna kunne bety for meg og mitt liv. Stor var min forundring da jeg fant ut at både kaprifol og øyenstikker har omtrent det samme budskapet, om enn med en litt annen vinkling. For meg ble det veldig tydelig at det var noe viktig jeg skulle forstå.

Opplever du naturen på samme måte som meg? Om du ikke allerede gjør det, vil jeg anbefale at du begynner å legge merke til  det som er rundt deg og som på en spesiell måte fanger oppmerksomheten din. Det gir livet et helt spesielt magisk innhold, og er en kilde til  forståelse og innsikt i noen av spørsmålene som opptar deg. Hvorfor? Fordi du reflekterer over budskapet og dets betydning.

«Tårer er ikke et tegn på svakhet. De er et tegn på medfølelse. »
Jim George

Her er budskapet jeg fant da jeg undersøkte betydningen av det jeg så. Jeg er overbevist om at budskapet er like mye til deg. Hør bare:

Marihøna

Marihøna er liten, men med sterke farger, gjerne med sorte, gule eller røde tegninger. Den tilhører bille familien. Den finnes i nesten alle klima og breddegrader. Skallet på marihøna  gir beskyttelse mot rovdyr, og med vingene lukket mot kroppens gir de beskyttelse til det myke under. Med sine gode instinkter føler den vibrasjoner gjennom bena, slik at den kan føle energien av det den berører, som er en annen form for beskyttelse.

Marihønas farge advarer også rovdyr til å holde seg borte. Kommer,  det den opplever som fare for nær, vil den skille ut en væske som svir. Den oppfordrer oss til å følge dens eksemplet ved å sende ut de samme meldingene til våre fiender. Som marihøna, ikke være aggressiv, men likevel forsvare oss om nødvendig.

Marihøna er godt likt av oss mennesker. Med sin lille størrelse symboliserer den en mild og kjærlig natur, og den formidler en energi av å være ufarlig. Dette viser oss hvordan vi skal slutte å skade oss selv. Selv om den er liten, er marihøna uredd. Da frykt ikke kan eksistere sammen med glede, gir marihøna en melding som viser oss hvordan vi komme i kontakt med livsglede. Vi må vi gi slipp på frykt og gå tilbake til våre røtter, nemlig å elske. Den lærer oss å  gjenopprette tillit og tro på universet, legge bak oss fortiden, egoet, og la livet gå sin gang med strømmen.

«Det vakreste vi kan oppleve er mystisk. Det er kilden til all sann kunst og vitenskap.»
Albert Einstein

Navnet marihøne har sine røtter fra middelalderen, da den ble innviet til jomfru Maria. Dette knytter den til åndelig idealisme og religiøs hengivenhet. Den knytter oss med sin energi til gjenfødelse og fornyelse. Dens korte levetid på ca. en måned, lærer oss å ikke bekymre oss, og til å leve livet til fulle, alltid her og nå. Gi slipp, la universet og vår indre stemme veilede oss.

Da marihøna vanligvis er rød i fargen, er den et symbol på vitalitet, hell, lykke, vennskap, kjærlighet, lidenskap, varme og energi.

«For de av dere som, » venter på et tegn «… Hvis du våknet opp i dag, er det ditt tegn!»
Steve Maraboli

Den er den gylne tråden, som når den dukker opp i livene våre, fører oss til sentrum av universet, tidligere liv, åndelig opplysning, død og gjenfødelse, fornyelse, fryktløshet, beskyttelse, lykke,  gode gjerninger utført og  der ønsker begynner å bli realisert.

Høst og vår er marihønas kraft størst. Antall prikker kan symbolisere antall lykkelige år fremover.

Bekymringer vil raskt forsvinne når marihønas kraft skjermer oss fra våre vonde tanker, baner vei for ny funnet lykke. Den råder oss til å sikte høyt og vi vil få det vi  fokuserer på. Men marihøne advarer oss også om å ikke å tvinge frem noe, eller prøve for hardt å oppfylle drømmene våre. Gå med strømmen og la ting skje i sitt naturlige forløp, sier den. Våre ønsker vil gå i oppfyllelse når de skal, når tiden er moden, ikke før.

«Marihøna bærer ingen forkledninger.
Hun er akkurat hva hun annonserer.
Et flekkete opptog av våren,
En fasjonabel konstantering på vingen ….
En miniatyr oransje drage.
En liten prikk-til-prikk glede. »
J. Patrick Lewis

Så lett å overse noe viktig og gå glipp av livets magi, slik jeg gjorde da jeg ikke så øyenstikkeren. Det handler om å være årvåken og legge merke til det som omgir oss. Gripe det og leve det ut. For meg ble denne oppdagelsen, kanskje en av de viktigste lærdommene  fra denne hendelsen.

Øyenstikker

Øyenstikkeren bruker bare en del av levetiden som voksen og lever  bare i noen uker eller måneder som modne øyenstikkere.

En øyenstikker er en veldig sterk og god flyger, og kan fly i hastigheter opp til 36 km per time. Øynene har ca 30 000 linser som lar den se 360 grader rundt seg.

«Det er et felles språk, en modus av bevissthet, nesten et hemmelig tegn som kan leses og anerkjennes av alle som er like engasjert. Slike erkjennelser hjelper til med å avverge følelsen av isolasjon som kan hindre trinnene til de som søker gralen. »
John Matthews

En øyenstikker  kan bevege seg i seks forskjellige retninger med letthet og effektivitet. Fordi dens fire vinger opererer uavhengig, kan øyenstikkere sveve på ett sted i opptil et minutt. Øyenstikkere kan også fly bakover og sidelengs og endre retninger.

Som åndelige veileder kan den dukke opp uventet i livene våre på svært subtile eller åpenbare måter. Den kan komme til oss for å lære oss noe på  et bestemt punkt i livene våre. Den er verdt å lytte til fordi den bærer meldinger som omhandler dypere tanker. Den ber oss om å ta hensyn til våre dypere tanker og ønsker.

«Tegn på evigheten går rundt og rundt uten slutt, og ekte kjærlighet bærer samme mønster.»
Michael Bassey Johnson

Når en øyenstikker dukker opp i livene  våre, betyr det lykke, glede, nytt lys, hastighet, harmoni, velstand, hell og renhet. Renhet fordi øyenstikkere spiser fra vinden selv. Den representerer også transformasjon og livets pågående endringsprosess.

Øyenstikkeren er i stand til å vise seg i forskjellige farger, avhengig av vinkel og polarisering av lys som faller på den. Denne magiske evnen er forbundet med oppdagelsen av våre egne evner, ved å avsløre vårt eget selv og fjerne tvilen som er kastet på oss om vår egen identitet.

Den kommer i varierte farger. Vingene ser ut til å glimre som om de er laget av sølv. Disse lyse fargene tar tid å utvikles og uttrykker at vi ikke må  skjule våre egne sanne farger. De representerer våre selvlagde illusjoner som begrenser vekst og endring til å se oss selv  i et perspektiv av selvrealisering, med en forståelse av den dypere meningen med livet.

Øyenstikkere lever bare et par måneder. Dens korte levetid symboliserer styrken til å leve i øyeblikket og leve livet til det fulle. Men en slik evne kan vi leve livet vårt uten anger, lik øyenstikkeren.

Jeg kom over en herlig liten bok om øyenstikkeren skrevet av  Jack Francis Gorfien. Den illustrer og viser oss alt om hva øyenstikkeren symboliserer og vil formidle til oss.

Her litt om boken:

Noen sier det er et eventyr. Noen sier det er et  guide for relasjoner forkledd som en godnatthistorie. Noen sier det er en kjærlighetshistorie. For noen er det en barnefabel som illustrerer viktige verdier og prinsipper.»

Danse med øyenstikkere …

er en historie om forvandling. Historien handler om en prinsesse og en ridder som heter Lirona og Zohar. De møtes mens de er på en av sine reiser og fortsetter på ulike veier på jakt etter perleskatten. Med hjelp av litt magi, levert av en mystisk gammel kvinne kalt Adamina,  befinner de seg der de først møttes, og fortsetter reisen sammen for å oppdage noe mer verdifullt enn noen dyrebare perler. Blant annet utfordrer boken evnen vår til å se muligheter, og mot til å handle på dem. Den støtter også arbeid, balanse, samarbeid, utholdenhet og selvbestemmelse. Ordene og flotte illustrasjoner arbeider sammen for å danne en moderne tur i fortiden og fremtiden.

Denne lille boken viser dans som en felles plattform der to personer fra svært forskjellige verdener kan komme sammen. På dansegulvet, er de i stand til å fjerne  de defensive murene de har bygget, og ikke bare finne hverandre, men også finne sin indre styrke til å  ha tillit til livet og til å elske igjen. Noen kan se boken som et eventyr. Andre som en lekse om livet.

Som en skapning av vinden, representerer øyenstikkeren forandring. Dens flortynne vinger er utrolig følsomme for den minste vind, og minner oss om å ense hvor den velkjente vinden blåser, så vi ikke drar rett inn i uværet.

Øyenstikkere er også skapninger av vann, og bærer symbolikk i forhold til det ubevisste, eller «drømmer» sinn og tanker. Den er tilpasningsdyktig og gleder seg over livet.

Den er en påminnelse om at når våre dypere tanker stiger til overflaten må vi ta hensyn. «Se på overflaten» det er lærdom å lære, og vi er også minnet om at det vi tror er rett i forhold til det vi …  ser i øyeblikket ikke alltid er sannheten. Med andre ord, den symboliserer følelser, og inviterer oss til å dykke dypere inn i følelse våre. Være på utkikk etter illusjoner og bedrag, enten de  er eksterne eller noe i oss selv.

«Til tross for sine mørke årer, gjennomsiktigheten i øyenstikkerens vinger forsikrer meg om en ren, uskyldig verden.»
Munia Khan

Øyenstikkeren har et viktig budskap og det er at det er tid for endring. Akkurat som øyenstikker endrer farger, kan vi bli kalt til å leve og oppleve oss selv på en annen måte. Holde et åpenthjerte til utfoldelse av våre personlige reiser.

Øyenstikkeren gir oss et svært kraftig meditasjon verktøy.

«Lukk øynene og fokuser på en tanke – la den komme til overflaten av ditt indre hav. Se tanken flyte lett opp til vannoverflaten. På toppen av en jevn, rolig glasslignende overflate, visualiser at tanken beveger seg over vannet – glir over  overflaten- smidig og rask.

Denne øvelsen er nyttig når vi ønsker å synliggjøre positive resultater i en situasjon. Vi ser tanken på håpet som lykkelig beveger seg over et hav av fred (fredelig sinn) og blir til et perfekt resultat.

Øyenstikkeren  lever et kort liv, og den vet at den må leve til fulle med det det har. Denne lærdommen er stort for hver enkelt av oss. 

Kaprifol

Kaprifol er en slyngplante som har klare meldinger. Blir vi flettet sammen med noe vi ikke burde? Trenger vi å bli fletter sammen med noe annet? Skal fortidens holdninger og erfaringer få feilaktig påvirker våre nye aktiviteter?

Kaprifol er en tilpasningsdyktig og varig plante. Noen arter  tynner ut skogen og ut-konkurrere innfødte planter. Noen av artene er fantastisk aromatiske.  Duften fyller luften gjennom våren og sommeren,  og gjør oss oppmerksom på tilstedeværelsen av naturen ånder.  Kontakt med dem stimulerer ofte kraftige drømmer og de vekker større psykisk energi.

Kaprifolen har en energi som minner oss om å lære av fortiden, slik at feil ikke vil bli gjentatt. Den kan også manifestere lignende situasjoner vi opplevde i  fortiden, for å gjøre oss i stand til å håndtere dem  produktivt og for å eliminere dårlig inflytelse fra slike situasjoner.

Blomstene er kraftige. De minner oss om at det er på tide å overvinne fortiden, og deres duft og energi vil hjelpe oss i å gjøre det. De vekke kraften i våre tapte drømmer.

«Vi elsker ufullkomne former i naturen og i kunstverkene, ser etter en tilsiktet feil som et tegn på den gylne nøkkelen og oppriktighet funnet i ekte mestring.»
Dejan Stojanovic

Den balanserer  hjernen, slik at vi får større kraft og potensiale. Den skaper en aura av tillit som påvirker oss. Den hjelper til med å vekke psykisk energi og evnen til å tiltrekke oss det vi ønsker. Dens milde ånd, råder over en sterk energi i endring, som  skjerper intuisjonen. Den kan gi åpenbaringer om kjulte hemmeligheter, og hjelpe oss i å utvikle sikkerhet, mens vi overvinner enhver tendens til vakling. Muligheter til å utvikle evner i å skille sant fra usant.

Duften  «tiltrekker»  det motsatte kjønn. Den hjelper oss til å balansere et  kraftigere uttrykk for kreativitet. Den øker forståelsen av ikke-fysiske realiteter.

«Det var ikke tornen som bøyde seg mot kaprifolen, men kaprifolen som omfavnet tornen.»
Emily Brontë

Den er udødelig. Ingen tvil om at den har fått dette ryktet fra sin evne til å vokse i nesten alle forhold og å blomstre selv når den blir skjært tilbake.

Kaprifolen har en veldig grei betydning. Den betyr lykke. Den betyr også broderlig hengivenhet eller hengiven hengivenhet. Den symboliserer hengiven hengivenhet i form av en elskers omfavnelse. Ser vi på hvordan den klamrer seg til sitt leveområde, ser det veldig mye ut som et kjærlig bånd.
Man kan ikke annet enn å være fornøyd med en godt beskyttet hage der kaprifol vokser. Den tiltrekker seg de mest interessante av skapninger, bier. Blomsten symboliserer også lykke og leve et  godt liv, uten for mye krangling.

«Når vi er interessert i noe, ser alt rundt oss ut til å referere til det (mystikerne kaller disse fenomener «tegn», skeptikerne «tilfeldigheter», og psykologer «konsentrert fokus», selv om jeg har til gode å finne ut hvilket begrep historikere vil bruke). »
Paulo Coelho

Hovedbudskap:

Det  nye kommer for å  lære av fortiden, tilpasse seg og tåle. Den er opptjent nåde, åndelig visjonær, binder sammen i kjærlighet, gir en vill hengiven kjærlighet, gir generøst tilbake, er hengivent i all sin ferd. Tar seg tid med svaret og gir indre lykke.

Er det ikke et magisk og vidunderlig budskap. Det handler om å finne sin egen indre kraft og leve den ut i kjærlighet. Huske å leve her og nå og leve slik at drømmene våre kan gå i oppfyllelse. Arbeide med tålmodighet uten å forsere realiseringen, men heller ikke trekke oss tilbake og vente på det beste tidspunktet.  Livet er her og nå og å utsette det, kan føre til at vi går glipp av de vakreste skattene. Finne sannheten under overflaten, føre den frem i lyset og  skape det livet vi ønsker. Er det ikke magisk?

Jeg velger å la deg tolke budskapet slik det kjennes rett for deg. Jeg har tolket det slik jeg intuitivt kjenner det lyder for mitt liv. Det gir meg både glede, håp og mot til å bruke dagen i dag på best mulig måte. Jeg vil leve mens jeg lever. Ikke utsette det til en gang i fremtiden, som kanskje aldri kommer. Jeg vil leve ut kjærligheten.

» Som en lås og dens nøkkel, har dine intensjoner skapt et magnetisk fingeravtrykk av ren energi.

Det som er ditt er ditt, og kan aldri bli blokkert, forsinket eller tatt fra deg. Hvis det forlater deg midlertidig, vil det returnere til deg.

Hvis en ny manifestasjon ser ut til å bli forsinket, kan du øke hastigheten ved å koble fra bekymring. Gi slipp og la Gud være ansvarlig.

Det er ikke nødvendig for deg å slite med å finne det du trenger, når guddommelig inngripen bare er en bønn unna.

I dag, be om åndelig hjelp for det du søker. Gi slipp på bekymringer om hvordan bønnen vil bli besvart.

Ha tro på at dine bønner har blitt hørt, og at himmelen jobber bak kulissene for å støtte og hjelpe deg.

Du kan forvente store fremskritt på veien i dag, inkludert motta intuitiv veiledning om positive skritt å ta som bringer deg nærmere dine drømmer.

Du vil snart finne det du søker.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Indre fred bare kan nås når vi praktiserer tilgivelse. Tilgivelse er å gi slipp på fortiden, og er derfor et middel til å korrigere våre misoppfatninger. »
Gerald G. Jampolsky

Jeg har alt jeg trenger for å være hel og fullstendig inne i meg, og det eneste som er nødvendig for å løse problemene mine, er å ha bevissthet om dem.

Men når sinnet mitt ikke gjenkjenner en negativ situasjon, eller når det mener at det allerede vet hva det er, slutter det negative å tjene formålet som det i utgangspunktet var ment for. I stedet er det tatt over av et nivå i sinnet mitt som mener at det kan løse problemet. Saken er at dersom jeg allerede visste hva jeg skal gjøre med stormfulle tanker og følelser, så ville jeg ikke ha opplevd så mange konflikt i livet mitt.

En negativ tilstand slår rot i meg når jeg står imot det som er vanskelig. Det  som er vanskelig forteller meg bare hva jeg må gjøre for å løse problemet mitt,  slik at jeg kan finne fred.

Motstand gjør ingenting, annet enn å opprettholde illusjonen om at det som er vanskelig, er forårsaket av noe som er utenfor den jeg er og det jeg står for. Det får meg  til å lete alle andre steder enn inne i meg for en løsning på konflikten jeg opplever.

Jeg begynner så smått å se at negative situasjoner aldri leder meg til noen form for beslutning.  Det eneste som negative situasjoner er interessert i, er sin egen kontinuitet, og de vil gjøre alt  for å være sjefen over meg. Jeg må lære å si inne i meg til de ulike negative tilstandene som møter meg; «Du har ingenting som jeg vil ha»  Jeg sier det til  alle demotiverende og negative situasjoner som frister meg til å søke utenfor meg selv for et svar på enhver form for negativisme.

Faktum er at negative tilstander ikke har noe som jeg ønsker. Hva jeg ønsker er frihet fra alt som er negativt.

«Fred er nummer én, den vakreste pryden du kan bære. Det tror jeg virkelig. De sier at du alltid bør ha et smil, men jeg tror ikke at du «alltid» skal ha et smil. Seriøst, du kommer til å se dum ut! Men fred, du bør alltid bære fred inne i deg, det er det mest forskjønnende  du måtte ha eller kan gjøre. Fred gjør hjertet ditt  vakker, og det gjør at du ser vakker ut, også. Du ønsker å ha en perfekt fysisk holdning når du står, sitter, og går, og fred er sjelens perfekte holdning, egentlig. Prøv å ha en perfekt holdning ute så vel som inne. Fred skaper nåde og nåde gir fred. »
C. JoyBell C.

Dette er ganske vanskelig å fatte. Det har tatt meg lang tid å forstå. Når jeg har et avklart og bevisst forhold til livets utfordringer, møter jeg dem på en konstruktiv og positiv måte. Jeg løser dem uten sinne e og uten å legge skylden på andre. Det er rett og slett en side ved meg som jeg trenger å gi mer oppmerksomhet. Derfor er jeg takknemlig og glad når jeg møter ulike utfordrende situasjoner. Før kom jeg stadig opp i konflikter med andre fordi jeg ikke klarte å se at problemet var mitt, ikke den andre eller de andres. En provokasjon er ikke lenger en provokasjon når jeg forstå roten til den, og samtidig har et avklart forhold til følelsene den ønsker å gi meg.

Et kraftverk har ikke energi, det genererer energi. Tilsvarende har jeg ikke en holdning, jeg genererer en. Når jeg velger å generere negativ energier og holdninger, er livet fryktelig. Men når jeg velger å generere og kringkaste en frydefull, kjærlig, og positiv energi, åpnerlivet seg opp for meg. De jeg møter, opplever noe nytt fra meg og hele livet blomstrer og gror.

Jo mer jeg forstår, jo mer spennende blir livet. Jeg innser at alt bunner i min egen forståelse og villighet til å gå inn i meg selv, og jobbe aktivt med tankene og følelsene mine. Jeg som før lot meg så lett bli provosert, opplever sjeldnere og sjeldnere at noe klarer å vippe meg av pinnen.

Det handler om å ta ansvar og kontroll over den jeg er, både på godt og vondt.

«Fred er ikke et resultat inne i oss fra alt rundt oss. Fred er ikke underdanig eller passiv. Tvert imot, fred er en overveldende kraft som kommer fra inne i oss, respektløst til alt rundt oss, en fast koalisjon av ånd og sjel som står imot all uroen som omgir oss.»
C. JoyBell C.

Hva er målet mitt, retningen jeg ønsker å gå i og hva er formålet mitt? Hva er det jeg beveger meg mot, og hvordan organiserer jeg livet mitt for å oppnå det jeg har satt meg fore og samtidig kunne bidra overfor andre?  Slike spørsmål stiller jeg meg selv daglig.

Hvor har jeg oppmerksomheten min? Er det jeg har mye fokus på til glede, suksess, tilhørighet med andre eller vekst for meg? Eller blir jeg distrahert av en haug med søppel og sladder rundt meg?

«Den beste fighteren er aldri sint.»
Lao Tzu

Er jeg forbundet med dem jeg er glad i og opplever, skjønnheten i livet og alt rundt meg? Den følelsesmessige kvaliteten og tilkoblingen  jeg føler med alt i livet mitt er et valg jeg tar. Jeg velger å føle igjen, å elske igjen, å på nytt bli lidenskapelig og følelsesmessig åpen, å gi, å være sterk og levende. Det er herlig å kjenne at jeg lever og ikke forbli i de negative følelsene som skuffelser og nederlag har påført meg. Nå forstår jeg at det er bare motstand jeg har trengt for å forstå hvem jeg er.

Skjebnen min er diktert av de disiplinerte handlingene jeg tar, det jeg gjør hver dag, de vanene jeg utvikler, min målrettede innsats. Å ikke gjøre noe, gir ikke noe liv, gir ingen eventyr, ingen fremgang. Men å vinne over apati og frykt, og komme i gang, er det som skaper livet mitt. Da opplever jeg magi og fremdrift, og det jeg liker å kalle et vidunderlig meningsfylt liv. Jeg er omsider trygg på meg selv og min egen styrke og kraft.

«Matlaging for indre fred

Oppskrift for indre fred:
500 gram glede
2 kopper kjærlighet
5 ss tålmodighet
3 ts ro
En klype humor

Nå ta det fantastiske hjertet ditt og rør alle ingrediensene sammen. Bland godt og del med alle du kjenner.»

Ukjent

I dag kan du lage din egen oppskrift for indre fred. Hvilke ingredienser og krydder vil du legge til?

Vær kreativ. Bli freden du søker.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Nøkkelen til endring …. er å gi slipp på frykt.

Rosanne Cash

Hva er det beste resultatet du kan få?

Hva er det verste resultatet ?

Hva er resultatet av å forbli den samme?

Noen ganger er vi bare millimeter fra den ønskede endringen før vi gir opp. Så derfor aldri, aldri gi opp det du har satt deg fore. Les den lille historien om aldri å gi opp. Du finner den nederst på siden.

Men først vil jeg dele noen spennende regler å leve etter, som jeg har lært av Rita Friedman. De fasinerer meg og derfor deler jeg dem med deg. Kan hende kan de være til hjelp for deg også. Ta en titt og reflekter over dem i det minste.

Hvorfor slike regler?

De styrker behovet for å være føre var i endring,. Med andre ord behovet vi har for å føle at vi kan «gjøre» noe. Reglene er også for aktivt å endre negative underbevisste tankemønstre som har dannet mønstre av hvordan vi opptrer.

Dersom de brukes flittig og ofte, vil reglene endre tankene våre. Når vi forandrer tankene våre og fokuserer på det som er «positivt», vil  livet følge etter. Noen historier fører deg ut av alle historier til frihet. Noen historier holder deg fast i historier fulle av lidelser.

Under hver regel er en «men» situasjon, som kan oppstå mens du leser den. Det er viktig å merke seg at all frykt kommer fra en tanke om hva som kan bli resultatet. I øyeblikket tanken oppstår, eksisterer ikke hendelsene i virkeligheten. Men fordi de gir retning for fokuset vårt, øker graden av frykt – energien vår og tankene genererer muligheten for at det vi frykter skal skje, fordi vi vil ønske å handle på disse tankene. Ved å handle på dem, vil vi ha satt i bevegelse muligheten for at frykten blir en realitet i virkeligheten.

Det jeg skriver nedenfor kan kanskje være litt tung å ta til seg. Likevel, les det flere ganger om du trenger å bearbeide det jeg beskriver. Det fortjener en sjanse. For meg har det vært veldig nyttig lærdom.

Regel 1.

Hvis et menneske, et sted eller gjennstand plager deg, er det din sak ikke andres.

Men

: Det er ikke henne. Jeg forstår det, det er bare at det  hun gjorde var galt, og det er selvsagt ikke mitt problem, men hennes handling er det. (NEI )

Men

: Det er helt klart umulig, andre mennesker oppfører seg ikke alltid som de skal. Det er ikke mitt problem, Det er deres! (NEI )

Men

: Han hadde tydelig feil. Jeg bare rapporterer det ! (NEI )

Hvorfor er noe av dette problemet ditt? Denne regelen er også kjent i psykologien som projeksjon. Projeksjon er en kvalitet eller egenskap som vi ikke liker i oss selv, men ikke klarer å erkjenne og derfor projiserer over på andre.» Projeksjon, også kalt projektiv identifikasjon, innebærer en tendens til å se egne uakseptable lyster i andre mennesker. Med andre ord, ønskene er der fortsatt, men de er ikke dine ønsker lenger. Målet er å få deg til å kjenne deg overlegen.»

Det dette sier, er at ingenting kan få en reaksjon med mindre det er personlig. Med andre ord, oppfatter psyken en frykt eller trussel i det som skjer. Dette er sjelden logisk eller rasjonelt, men ubevisst. Det er vanligvis ikke det som egentlig skjer, men det det representerer for deg på et dypt frykt nivå.

Denne regelen er effektiv, fordi den er det motsatte av måten vi vanligvis forsøker å løse et problem, eller foreta en endring. Reell endring kan bare skje innenfra.

Ved anvendelse av verktøyene og med å gjøre » jobben » som kreves, vil du oppdage at ulike omstendigheter og mennesker holder på sterkere eller svakere emosjonelle triggere for deg. De som er nærmest deg, dvs. din umiddelbare og utvidede familie, har alltid størst evne til å trigge fordi dere ofte deler de mest like forholdene eller problemene.

Jeg fant det nyttig å bruke arbeid på de ytre forholdene i starten. Når triggere som politiske eller religiøse samtaler ikke lenger hadde evnen til trigge meg, fant jeg at jeg var mye mer til stede i de høyere energi- triggerne.

Regel 2.

Dette er bare et foster av rent ego og dermed en illusjon. Jeg gjenkjenner det og gir slipp på det.

Men

: Dette er ekte. Min mor / far / ektemann / kone, osv., er ikke en illusjon. Og det hun gjorde / sa var ikke en illusjon ! (NEI )

Men

: Dette handler ikke om «følelser» og «energi». Dette er ekte.  Dette handler om penger! (NEI )

Men

: Jeg er virkelig redd jeg kommer til å få sparken! Dette er ikke en » illusjon». Jeg vet at jeg kommer til å få sparken, og hva skal jeg så gjøre?! (NEI )

Kraften i regel 2 er todelt.

For det første:

Det er det øyeblikket du kjenner at du er i en triggerutveksling. Når du sier dette, er du umiddelbart til stede i nået. Alle ting forekommer bare i NÅ. Dette akseptet bekrefter at å omprogrammere sinnet er å akseptere at all endring  bare kan skje på ett sted,  inne  i nået. For å endre, må du være tilstede nok til å ikke reagere på en utløsersituasjon.

For det andre:

Det sinnet hører, aktiverer det slik som det alltid har gjort. Du kan si at å gjenta noe høyt, er å bekrefte det som virkeligheten. Hjernen hører stemmen snakke og bekrefter det som sant.

Husk: Hvis en situasjon er personlig og får en reaksjon, er det ingen klarhet, uavhengig av hvordan det kan synes! De som er mer interessert i å ha «rett» kan ikke forvente endring.

Regel 3.

Gi slipp på all tilknytning til resultatet

Men

: Utfallet er poenget ! (NEI)

Men

: Hvordan kan jeg gi slipp på tilknytningen til resultatet? Alt arbeidet jeg gjør er å endre måten jeg føler / forholder meg til andre, osv.. Dersom jeg ikke bryr seg om utfallet, så hvorfor skulle jeg gjøre det? (NEI )

Men

: Det er lett å si, men jeg trenger denne kampanjen /løftet / kjærligheten / akseptet. Dette handler ikke om hvorvidt jeg viser fingen til noen på motorveien fordi de kjører dårlig! (NEI)

Hva betyr å gi slipp på resultatet? Det som gjør alt «personlig» i livet som også er det som skaper lidelse,  er » behovet » for å ha et visst resultat i enhver dynamikk. «Behovet» er faktisk en frykt for at hvis resultatet ikke blir det som er ønsket, vil du ikke være OK . Energimessig sagt, er det som blir slengt ut, ikke det vi ønsker, men den underliggende frykten er knyttet til det. Jo mer frykt, jo større er sjansen for at vi vil tiltrekke oss frykten.

Den mest optimale måten å bruke dette på er å si hva du ønsker, og så gi slipp på all tilknytning,  inntil det materialiserer seg.

Regel 4.

Gjør det motsatte av det du føler sterkest at du må gjøre, eller, når du er i tvil, gjør ingenting!

Men

: Det er latterlig. Det er ingen vits i å «nå ut» til han. Han har ikke snakket med meg på seks måneder. Hvorfor skal jeg prøve igjen! (NEI )

Men

: Hun hadde feil. Hun løy om meg og spredde det over hele kontoret. Hvordan kan jeg muligens være » grei » mot henne? Hvorfor skulle jeg det? (NEI )

Men

: Han må lære at hans handlinger har konsekvenser, hvis han slo henne i magen, så må han få bank. Det er straffen han fortjener. Han kan ikke slå små jenter! (NEI )

Men

: Hun velger selv å sitte på kjøkkenet til klokken 10 om kvelden inntil hun har spist opp brokkolien sin. Ja, da er det slik. Det finnes ingen bedre måte å lære at hun må gjøre det jeg forteller henne! Dessuten må hun spise grønnsaker. Jeg ville være et dårlig forelder hvis jeg ikke gir henne riktig ernæring. (NEI )

Denne regelen handler også om å gjøre det motsatte av behovene til egoet. Når den brukes med regel 1 , hjelper det å redusere «energien» i triggere som gjør at de føles «personlige». Dette frigir energien i en trigger, og kan til slutt tillate oss å se gjennom illusjonen av egoet, samt utvide bevisstheten vår. Når det blir praktisert på alvor, kan vi si at destruktive, negative, fryktbaserte energier er forbigått ved å velge det motsatte av det egoet trenger.

Jeg vil gjerne dele en historie som jeg har fra Tony Robbins. Den viser så tydelig hvor lite som skal til før vi får til det vi aller helst ønsker oss.

Golf slaget

«Mens  hun var ute med venner, tok Sharon opp utfordringen med å lære å spillet golf. Hun hadde alltid ønsket å spille, men hadde egentlig aldri mot til å bli med i en klubb.

En av hennes venner var medlem av den lokale klubben og inviterte henne til en runde golf og Sharon var glad for å kunne si ja. Det var det! Sharon ble hektet på spillet, og meldte seg inn i klubben.

Noen måneder senere spilte hun fortsatt, men hun  kunne bare ikke få ballen til å gå rett. Uansett hvilken holdning hun brukte eller hvor mye hun forandret slaget sitt, ville ballen alltid gå noen meter til venstre, eller noen meter  til høyre. Hun fikk det bare ikke til.

Som den perfeksjonisten hun var, var hun klar til å gi opp golf.

Mens hun spilte en dag, så en av klubbens golftrenere henne spille, og la merke til hennes frustrasjon over ikke å være i stand til å slå ballen rett. Han snakket med henne om det. Treneren spurte om hun var så langt unna å være i stand til å slå ballen rett, at hun var klar for å gi opp.  Sharon svarte bekreftende på det.

Golf treneren kom med dette rådet ;

«Du er bare to millimeter unna å treffe ballen perfekt.»

«2 Millimeter! Det er umulig! Hvordan kan jeg være to millimeter når ballen går til venstre eller høyre flere meter?»

Han forklarte at alt hun trengte var en liten justering på slaget sitt, noe som ville gjøre henne i stand til å treffe ballen rett i midten, mens akkurat nå var hun 2 mm til venstre eller høyre for midten.

Det tok bare en svært liten justering før Sharon nådde målet sitt om å være i stand til å slå ballen rett frem.

Hvor mange millimeter er du borte fra å nå dine drømmer i livet?

Noen ganger, alt som trengs er en liten justering for å oppleve en stor forandring , og noen ganger er vi mye nærmere å nå våre drømmer enn vi tror,. Alt som trengs er en liten justering.

Så , jeg ønsker å spørre deg igjen :

Hvor mange millimeter er du borte fra å nå dine drømmer i livet?»

«Det eneste som står mellom deg og målet ditt er «piss pratet»du fortsetter å fortelle deg selv om hvorfor du ikke kan oppnå det.»

Jordan Belfort

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

«Hemmeligheter. Morsomt hvordan, når du er i ferd med å bli gitt noe edelt, noe du har ønsket i lang tid, så plutselig føler du deg nervøs over å ta imot det.

Alle ønsker mer enn noe annet å få lov til å slippe inn i andres mest hemmelige selv. Alle ønsker å tillate noen inn i deres mest hemmelige selv. Alle føler seg så alene inne  i seg, at deres dypeste ønske er at noen skal kjenne deres hemmelige vesen, fordi da er de ikke alene lenger. Lengter vi ikke alle etter dette? Men når det er tilbudt oss er det skremmende, fordi du ikke kan leve opp til ønskene til den som skjenker gaven. Og skremmende fordi du vet at å akseptere en slik gave betyr at det vil bli ønsket, kanskje forventet, at du tilbyr en lignende gave i retur. Hvilket betyr å gi deg selv bort. Og hva er mer skremmende enn det? »
Aidan Chambers

Jeg har tenkt  litt på hva betingelsessløs kjærlighet er. Det må være å elske uten noen bindinger og uten å dømme. Det betyr også å ta hensyn, og ha respekt for andre og behandle dem som likeverdige.

Det betyr å tenke at som prinsipp er alle gode fra hjertet. Tro at selv om de kan gjøre mye tvilsomt, er mennesket under de negative handlingene fundamentalt godt. En slik kjærlighet er uten betingelser og åpner opp for et tilfredsstillende og tillitsfullt forhold.

Jeg tenker at skulle ordet «kjærlighet» noen ganger være for vanskelig, kan det være lurt å starte med å ta «hensyn». Ubetinget hensyn kan være lettere å leve etter. I alle fall før jeg blir trygg nok i meg selv til å våge …

«Nådig aksept er en kunst – en kunst som de fleste aldri gidder å dyrke. Vi tror at vi må lære å gi, men vi glemmer å akseptere mye, som kan være vanskeligere enn å gi …. Akseptere et annet menneskes gave er å tillate det å uttrykke sine følelser for deg «.
Alexander McCall Smith

Ubetinget kjærlighet betyr  å gi kjærlighet uten å forvente noe tilbake, herunder gjensidig kjærlighet. Ulykkelighet kommer fra uoppfylte ønsker. Kan jeg elske uten å ønske, så kan jeg ikke være annet enn lykkelig. Det er ofte en vanskelig vei til lykke, men det er en vei, der jeg er garantert å finne lykke. Jo mer jeg kan gi kjærlighet, jo lykkeligere er jeg.

Ubetinget kjærlighet handler ikke om romantikk, selv om den også innbefatter den romantiske kjærligheten. Den trenger ikke få noe fra den andre , men den kan ønske alt for den. Det handler ikke om begjær og besittelse. Det handler om forståelse og omsorg.

«Gi deg selv helt til de rundt deg. Vær sjenerøs med dine velsignelser. En slik gest kan nå et sår, som bare medfølelse kan helbrede. »
Steve Maraboli

Ubetinget kjærlighet har noe å gjøre med foreldreskap, selv om foreldre ofte ønsker så mye for og fra sine barn, at et slikt forhold kan være langt fra ubetinget. Likevel ser jeg for meg et kjærlig foreldrepar som et tegn på den ultimate ubetingede kjærligheten.

Et prinsipp fra psykoanalysen sier at vi ofte har et indre sant jeg, som er for sårbart til å avsløre seg, så vi dekke det med en maske av falsk selvtillit. Ubetinget kjærlighet kommer fra det sanne jeget. På denne måten kan den betraktes som den mest ekte og sannferdige formen av hengivenhet og binding.

Ved å vise at jeg bryr meg om den indre kjernen hos en annen, kan vi komme mye nærmere hverandre, og få kontakt på en mer sannferdig og givende måte.

«Når vi arbeider for å skape lys for andre, opplyser vi naturlig vår egen vei.»
Mary Anne Radmacher

Når jeg elsker uten å forvente noe tilbake, tillater jeg meg å  være ekte, og jeg inviterer sårbarheten inn.  Jeg føler det jeg føler og deler disse følelsene. Det er ingenting å skamme seg over. Det er modig. Det er dristig. Det er det motsatte av frykt.

Jeg blir mer og mer nysgjerrig på det indre livet mitt. En handling av kjærlighet i seg selv.

Det jeg har lært er at en robust kjærlighet, lever best mellom mennesker som  kjenner seg selv, har modnet. Og at det alltid er mer arbeid som må gjøres i alle relasjoner, enten de er fundert på vennskap eller på en intimt kjærlighet mellom par.

Kjærlighet er aldri fullført. Akkurat som livet alltid  er i bevegelse og endrer seg selv, er dette sant, også om kjærligheten. Det handler om å gi kjærlighet på en slik måte at den jeg gir den til føler seg fri. Like enkelt, som det er  komplisert.

«Å gi deg selv litt kjærlig oppmerksomhet er ikke egoistisk. Det er fornuftig. Hvis du føler deg elsket og verdsatt – selv om det bare er fra deg selv – da vil du ha mer kjærlighet å gi til andre også. »
Penelope Quest

I hovedsak trenger jeg å øve på å være den kjærligheten som jeg ønsker å se rundt meg. Det krever en dypt rotfestet følelse av ærefrykt og respekt for meg selv, andre, den ene og den fantastiske komplekse, utsøkte sårbare, feilbarlige menneskeligheten som vi deler. Det betyr å gjøre feil, gjøre det godt igjen, og prøve å håndtere saker med en økende grad av dyktighet og intelligens. For ikke å snakke om tilgivelse.

Her er en herlig sitat av Rumi som beskriver betingelsesløs kjærlighet bedre enn noe jeg vet om:

«Og likevel, etter all denne tiden, solen har aldri sagt til Jorden
«Du skylder meg noe.»
Se hva som skjer med en slik kjærlighet.
Den lyser opp himmelen.»

Det vil si, at jeg må være kjærlighet. Det er alt det er, men det er ikke alltid like lett. Kjærlighet, gitt tilbake fra andre, er en gave som jeg vil motta med glede. Til syvende og sist, er kjærlighet sin egen belønning, sjenerøs, ekspansiv, inkluderende, mottakelig og frigjørende.

Alt starter med at jeg elsker meg selv, akkurat slik jeg er.  Da føler jeg meg bedre og jeg oppnår mer av det jeg drømmer om.

Livet er en reise i selvoppdagelse. For meg, er det å gå inn i meg selv, og å vite hvem og hva jeg egentlig er. Å vite at jeg har muligheten til å endre meg til det bedre, ved å elske og ta vare på meg selv. Det er ikke egoistisk å være glad i meg selv. Det gjør at jeg kan like meg selv nok til å elske andre mennesker.  For kjærlighet er bindemiddelet som holder hele universet sammen.

For meg er kjærlighet dyp takknemlighet. Når jeg snakker om å elske meg selv, mener jeg å ha en dyp forståelse for hvem jeg er. Jeg aksepterer alle de forskjellige delene av meg, de små særegenhetene mine, forlegenhetene, det jeg ikke kan gjøre så godt, og alle de andre fantastiske kvalitetene mine, også.

Jeg aksepterer hele pakken med kjærlighet. Betingelsesløst.

«For det er gjennom å gi at vi får.»
St. Frans av Assisi

Til tross for de fine ordene mine, er  det ikke lett å elske meg selv før jeg har gått ned i vekt, har det fint nok rundt meg, har den bilen, har funnet deg, den rette, eller noe annet jeg drømmer om. Men det er nå jeg trenger denne kjærligheten til meg selv. Den jeg så gjerne vil finne, fordi jeg vet at den åpner opp for det livet jeg vil ha og drømmer om.

Kjærlighet er noe jeg kan velge, på samme måte som jeg velger sinne eller hat, eller tristhet. Jeg kan velge å tilgi noen som har såret meg og dermed begynne å leges.  Jeg kan velge å være takknemlig for det jeg har. Jeg kan velge kjærlighet. Det er alltid et valg i meg.

Men hvordan kan jeg finne en slik kjærlighet til meg selv? Jeg vil så gjerne, men det er så vanskelig å vite hvordan.  Forståelsen av at all kjærlighet starter med meg selv, hvor glad jeg er i meg selv, hvor mye jeg klarer å gi betingelsesløst av den indre kilden min, fyller meg med undring, men samtidig lengsel og et hvordan ……

«Hva hvis plutselig, i et lysglimt, forsto jeg «det»! Og blant annet  det jeg plutselig forsto, er uten tvil, den kreative kraften i mine ord. Tror jeg at jeg noen gang igjen vil si, «det er vanskelig«, «det virker ikke«, «noe er galt med meg,» eller «jeg vet ikke»?

Da har jeg forstått det!

Da jeg endelig  forsto og aksepterte hva det betyr i mitt liv, har livet mitt endret seg, blitt magisk. Det jeg fant og prøver å leve etter er dette:

• Å være villig til å føle smerte og ta ansvar for egne følelser.

Alle følelser er opplysende, de lar meg få vite om jeg elsker meg selv eller tilgir meg selv, eller om andre er kjærlige eller kontrollerende overfor meg.

Det handler om å bevisst følge pusten for å bli til stede i kroppen min, og medfølende omfavne alle følelsene som kommer til overflaten. Det handler om å bevege meg mot følelsene i stedet for bort fra dem. Jeg kan bevege meg bort ved  for eksempel å holde fokus i hodet mitt, dømme meg selv, bli avhengig av noe for å bedøve følelsene mine eller gjøre noen andre ansvarlig for følelsene mine.

«Du må elske på en slik måte at den personen du elsker føler seg fri.»
Thich Nhat Hanh

• Ha til hensikt å lære.

Det er bare to mulige intensjoner i et gitt øyeblikk:

Den ene er å beskytte meg mot smerte ved å unngå ansvar for den, gjennom å innta ulike former for vanedannende og kontrollerende atferd.
Eller jeg kan lære mer om hva jeg gjør eller tenker om hva som kan være årsaken til smerten, og hva som kan skje mellom meg, og et annet menneske eller situasjon. Da først kan jeg bevege meg mot en kjærlig handling på egne vegne.

Jeg inviter kjærlig nærvær inn i hjertet mitt, og bevisst åpner opp for å lære mer om å elske meg selv.

«Gi fritt til verden  gaver av kjærlighet og medfølelse. Ikke bekymre deg med hvor mye du får i retur, bare vit i ditt hjerte at det vil bli returnert. »
Steve Maraboli

• Lære om mine falske forestillinger.

Det er en dyp og medfølende leteprosess jeg går inn i for å lære om det jeg tror er sant og om hvorfor jeg oppfører meg som jeg gjør. Og om hvorfor et annet menneske eller situasjon kan forårsake smerten i meg.

Jeg spør følelsene mine – mitt indre barn – «Hva er det jeg tenker eller gjør som forårsaker smertefulle følelser av angst, depresjon, skyldfølelse, skam, sjalusi, sinne, ensomhet eller tomhet?» Svaret  kommer fra innsiden – fra følelsene mine.

Når jeg forstår det jeg tenker, eller gjør som forårsaker disse følelsene, så utforsker jeg mitt egosårede selv for å forstå frykten, og de falske forestillingene som har ført til slike tanker og handlinger.

Når jeg føler meg ensom, knust, eller hjelpeløs overfor noen, spør jeg meg selv hva som skjer mellom meg og dent mennesket som forårsaker disse smertefulle følelsene.

«Tro handler ikke om at alt blir greit. Tro handler om å ha det ok uansett hvordan det blir.»

• Dialog med mitt høyere selv.

Det er ikke så vanskelig å få kontakt med høyere veiledning som jeg har trodd. Nøkkelen er å være åpen for å lære om å elske meg selv. Svarene kan komme umiddelbart eller over tid. De kan komme i ord, eller bilder eller i drømmer. Når hjertet mitt er åpent for læring, vil svarene komme.

«Kjærligheten vokser bare ved deling. Du kan bare få mer for deg selv ved å gi det bort til andre. »
Brian Traccy

• Gjøre kjærlige handlinger.
  
  

Når jeg har åpnet opp for smerte, begynt å lære, startet en dialog med følelsene mine, og funnet inn til min indre veileder, da blir jeg i stand til å utføre kjærlige handlinger som, over tid, helbreder skam, angst og depresjon. Alt som har vært et resultat av å glemme hvem jeg egentlig er.

 «Å elske meg selv»er ikke  en følelse jeg kan trylle frem. En god måte å  elske meg selv er ved å understreke handlinger: «Hva kan jeg gjøre for å elske meg selv?» heller enn «Hvordan kan jeg føle kjærlighet for meg selv?»

«Synet ditt vil bli klart når du ser inn i ditt hjerte. Den som ser utenfor seg selv, drømmer. Den som ser innover i seg selv, våkner.»
Carl Jung

• Evaluere handlingene mine.
  
  

Når jeg foretar kjærlige handlinger, sjekker jeg om smerte, sinne og skam er helbredet. Hvis ikke, går jeg tilbake gjennom trinnene ovenfor til jeg oppdager sannheten, og de kjærlige handlingene som gir meg fred, glede og en dyp følelse av egenverdi.

Over tid har jeg oppdaget at å elske meg selv forbedrer alt i livet mitt – relasjoner, helse og velvære, evnen til å manifestere drømmer, og selvfølelsen min, ikke minst. Å elske og koble meg til hjertet mitt, er nøkkelen til å være i stand til å elske, og få kontakt med andre og skape gode relasjoner. Å elske meg selv er det som gjør det mulig å øke samskaping med hjertet mitt. Å elske meg selv er nøkkelen til å skape et lidenskapelig, oppfylt og gledesfylt liv i samhandling med andre. Da først vil jeg være i stand til å gi av meg selv uten å vente noe i retur. Det er da livet blir en magisk reise gjennom et fortryllet landskap, fylt med uendelig kjærlighet.

«Jeg sov og jeg drømte at livet gir glede. Jeg våknet, og jeg så at livet handler om tjeneste. Jeg ga og jeg så at å gi er glede. »
Kahlil Gibran

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

«Gi aldri opp håpet for mirakler skjer hver dag.»

Av og til kjennes alt håpløst og jeg øyner ingen lysning i sikte. Jeg lengter etter en løsning, nesten hva som helst. Bare det gir meg et konkret svar på det som fyller sinnet mitt med lengsel og savn. Jeg blir så sliten av å håpe, av å ikke forstå hvorfor …. av alle spørsmålstegnene. For så uten forvarsel forstår jeg alt og svaret ligger opp i dagen.

Andre ganger forblir jeg i mørket mens en voksende fortvilelse fyller meg, etter som håpet blir svakere og svakere. Jeg som har gitt alt for å forstå, for å få en klarhet i mitt store spørsmål. Men svaret forblir i skyggene. Jeg som har forventet at all usikkerhet vil forsvinne og at jeg slik vil finne klarhet og ro.

«De beste opplevelsene skjer når du starter reisen uten å vite hvor du skal, fordi bare da er du fri til å oppleve de uventede avstikkerne som du er ment å ta.»
A.J. Darkholme

For et øyeblikk, glemte jeg at hjertet vil gjøre det som må til for å få meg til å kjenne meg levende. Selv om jeg foretrekker det enkle, det klare, og det trygge, har hjertet ingen slike preferanser. Det er forberedt på å slippe løs det vonde, det destruktive, og det kaotiske for å vekke meg opp,  for å binde sammen min indre og ytre verden. Rett og slett skape noe nytt fra restene av det jeg har lagt bak meg.

Derfor feirer jeg «døden». En avslutning av noe som ikke tjener meg lenger. Starten på en hvileperiode og begynnelsen på noe nytt. Det er en tid der jeg kan arbeide med å utvikle drømmer og ønsker før de blir til virkelighet. Se bare på hvordan naturen endrer seg. Noe visner og dør for å skape rom for nytt liv. En innbydelse til nye muligheter, til å skape noe nytt og annerledes. Det er en tid for å rette oppmerksomheten til alt det jeg har gitt slipp på, og er klar til å skape om til noe nytt og annerledes. De kreative mulighetene er uendelige, og jeg vil få makt, og visdom til å felle bladene, og gi rom for nye og vakrere blomster.

«Når du blir komfortabel med usikkerhet, åpner uendelige muligheter seg opp i livet ditt. Det betyr at frykt ikke lenger er en dominerende faktor i hva du gjør og ikke lenger hindrer deg fra å gjøre noe for å initiere endring.»
Eckhart Tolle

Alt starter med en tanke.

Enhver handling har sine røtter i noe jeg trodde.
Det er kanskje opplagt, men hvor ofte reflekterer jeg over det?
Jeg tror at jeg vil mislykkes, og dermed gjør jeg kroppen og sinnet klar til å mislykkes.

Når jeg innerst inne ikke tror på meg selv, vil jeg ikke gjøre mitt beste for å oppfylle drømmene mine. Å tro på meg selv og mine evner er grunnlaget for det meste av det jeg gjør i livet. Tro på meg selv er den beste tilliten jeg kan gi. Den skaper en god følelse av det jeg gjør, uansett hva som skjer. Det er nødvendig at jeg ser på meg selv som ressurssterk. For det er jeg!

Før jeg trekker meg tilbake fra alt dette tøffe og ofte vonde, bør jeg tenke over om det som skjer kanskje er et ledd i min egen utvikling. Et ledd i å nå inn til min egen styrke og forståelse for at jeg ikke alltid kan ha kontroll. Hjertet bryr seg ikke om konformitet og å følge kunstige spilleregler. Om sider vil jeg forstå at det handler om å slå meg til ro og hvile i hjertets egen sannhet. Alt skjer til rett tid når det er klart. Inntil det skjer kan jeg trygt hvile i dets magiske omfavnelse.

NOE DU LÆRER
«Smerte
er noe du føler.

Sorg
er noe du bærer.

Tålmod
er noe som modnes,
som du møysommelig lærer.»
Halvor Udnesseter

Det er viktig å ikke redusere meg selv ved å sammenligne meg med andre. Jeg er unik og har uendelig ressurser. Selvfølelsen min er oppfatningen jeg har av egen verdi. Jeg er verdt like mye som alle andre. Jeg er uendelig verdifull! Verdien ligger i at jeg er unik og fantastisk! Ingen er akkurat som meg. Ingen andre er, eller vil ha mine muligheter! Jeg er helt unik!

«Musikken som du hører inni deg oppfordret deg til å ta risiko og følge drømmene dine. Den er din intuitive tilkobling til formålet i ditt hjerte siden fødselen. Vær entusiastisk i alt du gjør. Ha en slik lidenskap med bevisstheten om at ordet entusiasme bokstavelig talt betyr «Gud (enthos) inne i deg (iasm).» Ikke dø med musikken fortsatt inne i deg.»
Wayne Dyer

Det er uunngåelig at gamle drømmer vil falle bort, og den jeg trodde at jeg var, vil smelte sammen med hjertet til et hele. Skuffelsen jeg opplever, og frykten for at det jeg drømmer om skal forsvinne og aldri bli en del av min verden, svinner sakte bort. I stedet fylles jeg med en vidunderlig følelse av å være i live. Alt er såre vel og en del av den prosessen jeg skal gå gjennom for å bli den beste utgaven av meg selv. Jeg har forberedt vårens og sommerens blomstring.

Jeg forstår at kjærligheten ikke er organisert rundt mine preferanser og det jeg håper på. Den er enestående, opprørende, en storm av utemmet kreativitet og kan ikke styres. Ganske spennende, ikke sant.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Flyter du med eller er du forknytt

Hva er du?
Flyter energien som livet er laget av, rett gjennom din sentrale kjerne hele tiden?

Eller er du forknytt?
Synes du at du oftere enn i flyt, til en viss grad er blokkert, fastlåst eller forknytt i mageområdet,
at du ikke puster med en dyp flytende pust gjennom sentrum av kroppen din, slik at livet kan avsløre seg som en ren gave.

Har du en slik livsstil at du ikke en gang skjønner at du er forknytt?

Slik fisken ikke vet at den er i vann, før vi kaster den opp på land … plutselig er det et referansepunkt!
Prøv det et øyeblikk.
Se hvor dypt du kan puste inn i hjerterommet ditt, i magen og helt ned i føttene dine.
Se om du kan puste fra hodet i stedet for bare fra foran i ansiktet.

Vanskelig å tro at det kan endre livet ditt.
(Inntil det ikke er det).
Fordi det kan.
Det endrer hvor du «kommer fra» i livet.
Alt endres når vi endrer oss, og ingenting endres bærekraftig før vi gjør det.
Åpne deg opp?
La det flyte i stedet.
Mye bedre nå.

Jeg vil reflektere litt om å bli akseptert og verdsatt.

Hva handler det egentlig om det å bli akseptert og verdsatt og hvorfor trenger vi det så mye?
Jeg undrer meg over dette fordi det ser ut til å være sentralt i forhold til alle vi møter. Vi higer etter å få anerkjennelse for det vi gjør og måten vi lever livene våre på.

Det kan være i forholdt til hvordan vi er overfor menneskene rundt oss, i nære relasjoner eller i mer perifere.

Eller er det at vi alle søker etter det samme, og i det vi leter, glemmer vi at ekte og ærlig tillit bare kan komme fra hjertene våre.

Det er på grunn av forskjellene våre at vi prøver å konkurrere, utmerke oss og være fremragende eller noen ganger bare det motsatt. Det er paradokset som lever i våre egne opplevelser av å være utenfor. Vi lengter etter enhet og forening. Dette er et paradoks vi finner i alle deler av livet, for vi kan like godt være læreren som eleven, vi er foreldre så vel som barnet. Så hva er det vi søker på reisen vår?

Uansett hvilket stadium av livet vi er i, trenger vi på en eller annen måte å vite og føle at vi er elsket, verdsatt og akseptert. Vi trenger å vite dette gjennom menneskene vi elsker, men også fra samfunnet, fra den kulturelle kodeksen som omgir oss.

Underveis får vi mer selvtillit, samt visshet om at vi fortjener å finnes og være i live, eller vi blir mer og mer undertrykt gjennom vold og frykt, blir krenket og ribbet for egenkjærlighet og selvinnsikt,

Det er så mange måter å bli bevisst vår egen sanne og unike signatur. Den vi uttrykker hver dag i vårt daglige liv. Likevel handler alt om det vi lengter etter, nemlig å bli akseptert og verdsatt.

Vi er ikke alene i denne prosessen og vi ønsker alle å bli elsket på samme ubetingede måte. Så kanskje plasserer vi denne kjærligheten utenfor oss selv.

For min egen del har jeg mer og mer erfart at den lille kjærlighetsflammen blir antent, og kommer fra mitt eget hjerte. Denne kjærligheten inne i meg er også for meg, ikke bare for alle andre.

Når jeg forstår og erkjener at vi alle er forskjellige og unike som mennesker, forstår jeg at jeg også er en flott skapelse av den samme gnisten som lyser opp i hvert hjerte. Ved å reflektere og speile hverandre, viser vi aksept og anerkjennelse for hverandre, ikke alltid bevisst kanskje , men likevel …..

For aksept og verdsettelse, den magiske måten å vise og si, hei du er ok., du gjør det bra, du gjorde det bra, jeg ser deg, jeg hører hva du sier, jeg forstår hva du sier, jeg tror deg. Ved å tro på deg, som er den største verdsettelsen og aksepten jeg kan gi deg, forstår jeg at det du reflekterer er noe jeg vet, noe jeg også eier.

Tiden er kommet for å kunne si til meg selv at «jeg elsker deg, jeg kjenner deg, jeg respekterer deg,» og ved å dele fra denne vissheten, bekrefter jeg samtidig at jeg aksepterer og verdesetter deg også. For i det er akseptens paradoks. Jo mer lys og kjærlighet vi tillater i oss selv å bli kjent og forstått, akseptert og anerkjent, jo mer er vi i stand til å dele med hverandre.

Aksept og verdsettelse er kjernen i kjenn deg selv.

Aldri feil vei
Du kan bare «gå veien»

Vær tilstede her et øyeblikk.
Pust.
La fortiden ta kvelden.

Kjenn at føttene dine er godt plantet på jorden.
Hør lyder som skimrer rundt deg.

Du kan ikke vite at du går feil vei.
Du går rett og slett den veien du går, du går på den veien du ikke kan unngå å gå.

At du går gjør veien til » din vei».

Veien for dette øyeblikket.
Den eneste veien du kan berøre.
Veien sansene dine møter.

Se, din vei avslører seg foran deg, alltid.
Bare en tanke kaller den galt eller riktig.
Med tvil som din pålitelige guide, gå med mot …

I hvert magiske øyeblikk.
I hvert nå av nå.
Gjennom hvert pust.
Gjennom all glede og sorg.
Dette er din vei.

Jeff Foster

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Har du noen gang følelsen …?
Får du noen gang følelsen
av at du lever på terskelen
av ren mulighet?
At du er selve livet,
og kraften som skaper galakser
beveger seg gjennom deg?
Og du er den kraften?
Og hver tanke, hver følelse,
hver følelse, mer intens,
mer ubehagelig, mer skjør,
er i seg selv et uttrykk for den samme kraften?
At ingen tanke eller følelse er mot deg?
At du er stor nok til å holde det hele fast?
At du ikke er en person som blir bevisst,
heller ikke en søkende som søker det som søkere søker,
men bevisstheten selv som utgir seg for å være
en person som blir bevisst,
søker seg selv og gleder seg ved å søke?
At bølgen ikke kan deles fra havet?
At du er destinasjonen og opprinnelsen?
At kjærlighet er nærmere enn det neste åndedraget?
Og uendelig fred er din natur og fødselsrett?

Får du noen gang følelsen
av at du lever på terskelen
av ren mulighet?
Og alle underverkene i universet
allerede er dine?»
Jeff Foster

I dag kjenner jeg en slik indre ro og fred. Det er som alt det som har vært turbulent og vanskelig er borte og livet fremstår mye enklere og mer i harmoni. De tunge energiene som jeg har kjent på over tid har forlatt meg. Hjertet mitt er fylt av fred og takknemlighet. Selv om det stormer og er uro rundt meg, eier jeg denne uforklarlige roen. En ro som er bortenfor å kunne beskrives. Det eneste ordet som er tilnærmet dekkende er en dyp indre kjærlighet som fyller alt, og alle rundt meg og i meg.

«Vi kan bare bidra til å gjøre våre liv og vår verden mer fredelig, når vi selv føler fred. Fred finnes allerede inne i hver av oss, hvis vi bare tillater oss å føle dens lindring. Trygghet begynner når vi slutter å tenke på hvor langt vi må gå, eller hvor tung veien har vært, og bare lar oss føle fred. Trygghet gir oss styrke til å fortsette å prøve og fortsette å gå langs stien som vi vet er riktig for våre liv.»
Robert Alan Silverstein

Eckhart Tolle er en tenker som er svært opptatt av indre fred. Han har skrevet en bok som jeg er veldig glad i. Den heter «Lev her og nå.»

Fred er en av de viktigste menneskelige erfaringene som finnes. Har vi ikke fred, så er vi ikke i stand til å sette pris på alt annet vi har heller. Da  er vi ikke engang i stand til å gjenkjenne det gode i livet fordi vi ikke har anerkjent det gode som lever inne i oss.

Indre fred er ikke å døyve uro som angst, frykt, sinne, bitterhet eller bekymring med alkohol eller andre stimulerernde midler. Eller vi demper trettheten vi opplever på samme måte, og tror at det er fred vi har funnet når vi fyller oss med kunstige midler for å få sove. Hvor lett bedrar vi ikke oss selv gjennom slike og andre ytre stimuli.

«Ingenting kan gi deg fred, annet enn deg selv.»
Ralph Waldo Emerson

Men denne lettelsen varer ikke lenge. Uroen er der fortsatt, fordi fred ikke er bevisstløshet. Fred er en tilstand av å kjenne oss levende. Den kommer når vi blir mer bevisste, snarere enn mindre bevisste. Vi trenger å være klar over hva slags tanker som går gjennom hodet vårt.

Indre fred  er dypere enn lykke. Den er immun mot oppturer og nedturer, Det er derfor fred er så avgjørende for hvordan vi har det med oss selv. Ingen går gjennom livet uten å møte ulike opplevelser som kan svinge fra å være  inspirerende til den dypeste fortvilelse. Når en vi er nær, dør, eller vi har et helseproblem, eller vi mister noe vi er glad i, føler vi oss absolutt  ikke lykkelige. Men trenger vi å føle absolutt fortvilelse? Trenger vi å føle oss helt knust? Når vi har fred med vårt indre, vil slike opplevelser bli mindre krevende følelsesmessig. Fordi vi har  en ro som ikke er berørt av det som skjer rundt oss, og har en aksept og en forståelse for det som skjer.

Altfor ofte er det noe som ikke har skjedd ennå, eller noe som har skjedd allerede, som ser ut til å hindre den indre freden vår. Det er den jobben vi ikke har fått eller jobben vi mistet. Det er barnet vi ikke har hatt eller barnet vi pleide å være. Men til syvende og sist er det  sinnet vårt som holder oss borte fra fred, spesielt de tankene vi repeterer igjen og igjen.

Empati
«Empati er en iboende fysiske eller mental makt til  å resonere
Med andres følelser
Når vi møter noen som er gledesfylt, smiler vi
Når vi bevitner noen i smerte, lider vi
I resonans med hans eller hennes lidelse.»
Matthieu Ricard

Ofte ser vi ikke nåtidens her og nå. Det fører til et konstant stress. Den eneste løsningen er bevissthet, bevissthet om at stemmen i hodet bare er tanker som gjenntar seg selv.

Ikke bare fjerner sinnet seg bort fra roen her og nå , det dømmer og tolker situasjonen, ofte negativt.

Det er ikke de ytre omstendighetene som gjør oss ulykkelige, men det vi forteller oss selv om disse forholdene. Med andre ord, tankene våre gjør oss ulykkelige. Når vi endrer denne vanen, vil vi slutte å motsette oss det som skjer. Vi kan bli venner med her og nå og finne en åpning inn til hjertets dyp. Da blir vi venner med livet selv, og med erfaringene som møter oss overalt. Da er vi også istand til å se skjønnheten som omgir oss midt i smerten, i gleden som fyller oss, fordi det vi ser, griper oss selv om vi kjenner sorg og savn over noe vi har mistet.

«Vi helbredes
Når vi blir oppmuntret til å velge vår egen helbredelses vei.
Når vi skaper en visjon for hvordan vi vil at livet skal være.
Når vi tar små og sikre skritt mot visjonen vår.
Når vi slutter fred med fortiden.
Når vi endelig forstår at egenomsorg er hemmeligheten for vår helbredelse.»

Det er en intelligens som følger livets bevegelser, som går langt utover den begrensede intelligensen til vårt tenkende sinn. Det er hjertets stemme. Når vi begynner å stole på denne stemmen og livet i seg selv, først da opplever vi fred. Vi er ikke lenger skilt fra den intelligensen som livet utfolder seg fra. Vi prøver ikke lenger å gå et annet sted, eller finne noe som mangler.

Fred kommer fra tillit til livets magi og store under. Fred kommer fra å være på linje med her og nå. Uansett hvor vi er, føler vi at vi er hjemme, fordi vi er hjemme.

 «Det er ikke hva du har, eller hvem du er, eller hvor du er, eller hva du gjør som gjør deg lykkelig eller ulykkelig. Det er hva du tenker på.»
Dale Carnegie

Når jeg klarer å stole på erfaringene jeg gjør meg og være åpen for det som da viser seg, har jeg oppdaget at opplevelsen skaper sin egen vei frem til å bli virkelig. Selv om det kan være vanskelig og smertefullt, er det en ekte god følelse i det jeg har oppnådd. Hjertet mitt opplever at det har gått rett, og målet kjennes sterkt og sant. Jeg har alltid når dette skjer en følelse av frihet, sikkerhet og at jeg er et helt menneske. Den indre opplevelsen min oppleves  som at jeg fylles med fred og kjærlighet.

«Som mennesker, ligger vår storhet ikke så mye i å kunne gjenskape verden … som i å være i stand til å gjenskape oss selv.»
Mohandas K. Gandhi

For meg handler det om:

Akseptere det som er
Det er så mye jeg ikke kan påvirke. Det jeg ikke kan forandre, det jeg ikke kan påvirke uansett hva, trenger ikke være en bekymring for meg.

Meditere
Meditasjon har forandret livet mitt. Bare lene meg tilbake, lukke øynene, og tømme sinnet for hver eneste tanke. Fokusere på tomheten. Det er fantastisk hva noen minutter med meditasjon kan gjøre. Fra å være ufokusert blir jeg fokusert på det som betyr noe for meg. Jeg får en indre fred som ikke kan beskrives, bare oppleves.

Tilbringe tid i naturen
Det er naturlig for oss mennesker å være i naturen. Det gir meg ro og jeg bare nyter synet, lydene, og freden.

Det er kraft i et smil
Når jeg ler eller smiler, skjer det noe interessant. Ikke bare skjer det noe på et kjemisk nivå for å få meg til å føle meg bedre, men det stopper også alt stress og negativitet fra å komme inn i psyken min. Et enkel smil kan gjøre en slik forskjell. Fred finner veien mye lettere til meg når jeg smiler.

Tenke utover meg selv
Hva jeg mener med dette er at mesteparten av tiden, bruker jeg  på mine egne problemer, ofte  så mye at jeg ikke lenger kan se skogen for bare trær. Derfor hjelper det å minne meg selv på hvor stor verden er.  Verden dreier seg ikke om mine problemer.

«Når du finner fred i deg selv, blir du den type person som kan leve i fred med andre.»
Freds Pilgrim

Bry meg om andre
Jeg vil aldri finne fred ved å være egoistisk og bare bekymre meg for mine egne behov og ønsker. Når jeg bryr meg om andre mennesker, kommer godheten til syne.  Når jeg hjelpe andre mennesker, slutter jeg å fokusere på mine såkalte problemer og innser at livet mitt ikke er så ille likevel.

Aldri miste håpet
Håp er noe jeg aldri har råd til å tape. Med håp har jeg alltid en vei mot fred. Når jeg er stresset og overveldet av livet, glemmer jeg å håpe. Jeg glemmer at solen alltid skinner etter en regnfull dag, og at det som gjør vondt bare er et hinder i veien. Jeg finner fred i å vite, dypt inne i hjertet, at alt snart vil være ok. Med håp, vet jeg at uansett hva som tilsynelatende er forferdelig, er det bare midlertidig og at livet snart vil være bedre.

«Hvis du leter etter indre fred fra omverdenen, vil du ikke komme til å få den. Den indre freden begynner med å se på deg selv fra innsiden. Forstå at alt som kommer til deg er hva du er. Alt fra venner til kjærester til jobben du får – det er alt en direkte refleksjon av hva du er på innsiden.»
Mary J. Blige

Være sterk i troen
Det er en grunn til at forskning har vist at mennesker som er dypt viet til sin tro har en høyere levealder og er mindre utsatt for å få sykdommer. Det er fordi de opplever mer indre ro, noe som er viktig for å øke kvaliteten på livet. Troen hjelper gjennom livets utallige viderverdigheter og gir meg stor fred.

«Du finner ikke fred ved å omorganisere omstendighetene i livet ditt, men ved å realisere hvem du er på det dypeste nivå.»
Eckhart Tolle

Fortsette å lære
Noe som gir mye stress i livet er å bekymre meg for ikke å ha alle svarene. Jeg trenger å akseptere at jeg ikke vet alt, og at jeg er åpen for læring. Livet er en reise som aldri slutter med å gi meg læring. Det gir fred og stor trygghet.

Leve i øyeblikket
Mesteparten av tiden, det jeg bekymrer meg for er relatert til noe enten i fortiden, eller noe som ikke har skjedd. Å leve i øyeblikket sletter alle slike tanker. Hvorfor bry meg om noe som har skjedd som aldri kan forandre seg?  Hvorfor bry meg om noe som jeg ikke engang er sikker på vil skje? Dette er grunnen til at i øyeblikket her og nå, finner jeg ekte indre fred. Her er det ingen problemer og ingen bekymringer. Det er bare stillhet, og det er innenfor denne stillheten jeg avdekker fred.

 «Ingenting skjer før du tar risikoen ved å få det til å skje. Gå for det!»
Roxana Jones

Fred er tilgjengelig som en opplevelse i deg og meg, akkurat nå. Det er opp til oss å velge. Den vil alltid oppleves bare ved valg.

For litt siden fant jeg denne herlige beskrivelsen av fred. Hvem som har skrevet den vet jeg ikke. Her er den i alle fall. Nyt den. Den sier alt som trenger å sies om indre fred.

«Vær på utkikk etter symptomer på indre fred. Hjertene til svært mange har allerede blitt utsatt for indre fred, og det er mulig at folk overalt kan få det i epidemiske proporsjoner. Dette kan utgjøre en alvorlig trussel mot det som har, inntil nå, vært en ganske stabil tilstand av konflikt i verden.

Noen tegn og symptomer på indre fred:
En tendens til å tenke og handle spontant fremfor frykt basert på tidligere erfaringer.
En umiskjennelig evne til å nyte hvert øyeblikk.
Et tap av interesse i å bedømme andre mennesker.
Et tap av interesse i å bedømme seg selv.
Et tap av interesse i å tolke andres handlinger.
Et tap av interesse i konflikter.
Et tap av evne til å bekymre seg. (Dette er et meget alvorlig symptom).
Hyppige, overveldende episoder av takknemlighet.
Tilfredse følelser av samhørighet med andre og naturen.
Hyppige anfall av smil.
En økende tendens til å la ting skje snarere enn å få dem til å skje.
En økt mottakelighet for kjærligheten fra andre så vel som den
ukontrollerbare trangen til å gi den videre.

Advarsel:
Hvis du har noen eller alle de ovennevnte symptomene, må du være oppmerksom på at din tilstand av indre fred kan være så langt fremskredet at den ikke kan kureres. Hvis du er utsatt for alle eller noen av disse symptomene, forbli eksponert bare på egen risiko.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Livets lekse: Når du vet, men ikke vet hvordan du vet – stol på det. Logikk vil ha deg til å tvile, andre vil si at du er gal, tid kan synes å trekke ut før det du vet vil skje, men din indre veiledning vil aldri føre deg på villspor.»
Cheryl O’Connor

Hva er egentlig en drøm? Det kan være så mangt.

For noen betyr det et mål vi setter for oss selv, det vi jobber mot å oppnå. For andre betyr det noe som skjer utenfor vår kontroll mens vi sover. En drøm som ofte er svært lite logisk.

Det er  mange definisjoner på ordet drøm:

Rad av bilder eller ideer tilstede i sinnet under søvn.
En ufrivillig visjon oppstått i våken tilstand.
En frivillig visjon som vi hengir oss til i våken tilstand.
En vill eller forgjeves fantasi.
Å tenke eller forestille oss noe på en svært utenkelig måte.
Visualisering av en ønsket eller fryktet fremtid.

Drømmeland er beskrevet som – landet av fantasi eller begjær.
Drømmeverden – En verden av begjær snarere enn av objektiv virkelighet.

Med andre ord er ikke drømmer alltid virkelige.

Det er jeg ikke helt enig i!

Det finnes uendelige muligheter inne i hver og en av oss. Muligheter som  skapes av drømmene vår. Ingen av oss er noen gang koblet fra livsenergien som er selve skaperkraften i oss. Dersom vi var koblet fra, hvordan ville vi da eksistert? Den 6. sansen vår er en del av denne livsenergien, eller en del av intuisjonen vår, om du vil.

Livet snakker til oss på et språk som mange av oss har glemt, enten vi drømmer i søvne, eller drømmer i våken tilstand i form av bilder, ord, tanker og følelser.

Dersom du opplever det vi vanligvis kjenner som en drøm, enten i den såkalte våkne virkeligheten, eller i det vi kaller søvn,  trenger du å vite hva de ulike personlige symbolene betyr i drømmene dine.  Det er som å ha et gratis gyllent skattekart som gir deg frihet til å navigere, ikke bare i den fysiske virkeligheten, men også i drømmene du har når du  sover med tillit og et åpent hjerte.

«Universet vet alltid hvordan, når, hvor og hvorfor, og det vil du  også vite… men det kan ikke være et svar, før det er drømmer.»
Universet

For meg kommer forklaringene på drømmene mine gjennom meditasjon ute eller inne, i dusjen, en aha opplevelse mens jeg leser eller ser på tv, mens jeg  går tur eller gjennom et utall andre situasjoner. Det handler om å åpne meg opp for den kreative kraften som bor i meg, og tillate den å vise meg vei.  Jeg har mine helt spesielle symboler. Du har dine som trolig er annerledes, i alle fall på noen områder. Jeg tror ikke at å lese en drømmetydningsbok hjelper deg noe særlig. Det er fordi vi har våre egne tegn, som ikke nødvendigvis samsvarer med faciten fra slike bøker.

Det handler om å lytte til den indre stemmen vår, og stole på at det den forteller er sant. Noen ganger lurer vi oss selv, og tolker stemmen feil med vilje eller ubevisst med vilje. Det er som oftest når vi ikke får svaret vi ønsker oss, og i stedet prøver å presse gjennom et svar som ikke er der.

«Alt som kommer til meg
er en refleksjon av den jeg er.
Det som er inne i meg, men også rundt meg.
Det gir meg ingen tvil
om hvilket arbeidet som må gjøres
for at jeg skal forstå at jeg er hel.

Jeg dømmer ingen, aksepterer alle,
overgir meg til oppturer og nedturer.
Føler smerten i meg,
for meg selv kan jeg aldri gjemme meg.
I det jeg blir ett med hjertets innerste stemme
begynner jeg å innse at min eneste rolle
er å elske og respektere alt som er rundt meg,
men først og fremst elske og respektere meg selv. «

I en periode hadde  jeg behov for svar på mange av livets utfordringer.  Jeg begynte å behandle alt, gjenstander, mennesker, hendelser og dyr jeg møtte, slik jeg ville gjort med en drøm. Ville svarene jeg søkte komme til meg?

Jeg brukte metoden jeg har utviklet for å arbeide med drømmene mine på alle dagens situasjoner, på spørsmål og følelser om det som skjedde i løpet av dagen.  Jeg oppdaget at jeg ofte fikk svar på noen av spørsmålene eller grubleriene jeg hadde i min våkne virkelighet, på lik linje med svarene jeg fikk gjennom drømmer.

Slik kan jeg avsløre hva livet virkelig vil meg. Drømmer har  ofte gitt meg  både råd og veilending når jeg ikke aner hvordan jeg skal forholde meg til et problem eller en situasjon.

Jeg ble både overrasket og glad da jeg oppdaget at  de personlige symbolske betydningene jeg hadde brukt en god del tid på å bli kjent med gjennom drømmene mine, også kunne anvendes i mitt daglige liv. Med andre ord alt som hendte meg i løpet av dagen. Jeg oppdaget at jeg i hovedsak faktisk lever som i en stor drøm. En drøm som jeg selv har skapt, enten jeg er våken eller sover.

«Noen sier at det vi alle søker er en mening med livet. Jeg tror ikke det er det vi egentlig søker. Jeg tror at det vi søker er en opplevelse av å være i live, slik at våre livserfaringer på det rent fysiske planet vil gi resonans med vårt eget innerste vesen og virkelighet, slik at vi faktisk føler rusen av å være i live.»
Joseph Campbell

Derfor prøver jeg å behandlet alt jeg møter som et symbolsk aspekt av meg selv. Når jeg har hatt behov for å ta en beslutning om hvilken vei jeg skal velge, om noe er riktig for meg eller ikke. Eller når det har vært noe jeg ikke helt har forstått som jeg trenger å se og forstå.

Det tar litt tid å få taket på det. Etter at jeg begynte å praktisere det, har en helt ny bevissthet åpnet seg for meg. En bevissthet som forbløffer meg med sin treffsikkerhet og visdom.

«Den største visdom finnes i enkelhet. I kjærlighet, respekt, toleranse, deling, takknemlighet og tilgivelse. Det er verken komplisert eller avansert. Den virkelige kunnskapen er gratis. Det er kodet i DNAet vårt. Alt du trenger er inne i deg. De store mestere har sagt det fra begynnelsen. … uttrykt gjennom  hjertet. Finn ditt hjerte og du vil finne din vei…»

Etter at jeg begynte å se på dagliglivet symboler, som om de var en en drøm, oppdager jeg at jeg tar situasjoner som oppstår mindre personlig. Ofte klarer jeg å se litt dypere inn i problemet, dvs. hva det lærer meg om meg selv og handlingen jeg må ta, eller ikke ta, i forhold til det som skjer.

Jeg innså at meldinger for personlige vekst alltid finnes, og det gjelder uansett hvor stor utfordringen eller «problemet» er. Som John Lennon sa:

«Det finnes ingen problemer, bare løsninger .»

Først var det bare en teori som ga mening før jeg tok sjansen på å sette teorien ut i praksis. Noen lekser tar lengre tid å forstå enn andre. Det er lett å referere til de gjentatte negative erfaringene som feil. Det samme kan skje når jeg opplever noe som ikke er hyggelig. Jeg tar det som feil, i stedet for læringskurver. Det er så altfor lett å tenke negativt om det jeg erfarte. Etter at jeg ofte har opplevd det samme i ulike settinger,  så  plutselig vet jeg hva det er jeg er ment å lære  og forstå. Fordi jeg har opplevd det, integrert det, og forstått det og slik kan bruke det i  livet mitt. Som et eksempel ble jeg i mange år møtt med fornærmende oppførsel fra andre. Da jeg sluttet å misbruke meg selv, dukket ikke lenger refleksjonene av det jeg tenkte om meg selv opp i form av fornærmelser. I stedet ble jeg møtt med verdighet og respekt, fordi jeg tenkte positivt om meg selv.

«En sann gave, sann helbredelse vil begynne med våre tanker.
Når vi holder liv i våre sinn med positive tanker,
vil selv den som er stygg snart bli vakkert. Vi begynner
å gjøre hyggelige ting fra hjertet og tenke gode ord.
Dette får vår aller beste essens til å utfolde seg på en  fantastisk
måte. Når vi mestrer våre tanker, mestrer vi våre liv.»

Hvor mange ganger møtte jeg ikke mennesker som jeg følte behandlet meg dårlig. Jeg ble  møtt med situasjoner som ga meg følelser som sinne, frustrasjon, tristhet og skuffelse. Jeg, eller den andre personen, ble ofte værende igjen med intensiteten i følelsene mine. Noen ganger konfronterte jeg personen og prøvde å sortere ut problemet. Andre ganger gjorde jeg det ikke.

Ofte ble problemet aldri nevnt igjen, mens jeg prøvde å late som ingenting var skjedd. Jeg følte en usynlig barriere melom oss, eller jeg bare unngikk den jeg trodde hadde forårsaket forvirringen eller ubehaget mitt. Jeg ble ofte fornærmet over noe en annen hadde gjort eller sagt. I det finnes et interessant ord. Angrep. Når jeg bruker angrep oppstår et gjerde. Det vil si en barriere som er så sterkt at ingen kan komme gjennom den.

Mange har aldri lært og mestrer ikke  effektiv kommunikasjons-  eller gode konfronterende kommunikasjonsferdigheter. De fleste av oss går gjerne en mil i stedet for å konfrontere en annen med noe ubehagelig. Det være seg hva en annen har sagt, gjort eller ikke gjort. Mye i vår vestlige kultur er som en konkurranse, vinne eller tape om rett og galt, om min vei eller andres vei. Med effektive kommunikasjonsevner og gode konfronterende ferdigheter behøver det ikke å være på denne måten.

«Hvis du leter etter sannheten utenfor deg selv,
Blir den lenger og lenger unna.
I dag når jeg går alene, møter jeg den overalt.
Jeg går. Den er det samme som meg, men «jeg» er den ikke.
Bare hvis du forstår det på denne måten
vil du fusjonere med hvordan ting er.»
Tung-Shan

Konfrontasjonen trenger å  flytte fra ubehag, sterke følelser, angrep eller beskyldninger til klare grenser, selvsikkerhet, effektiv kommunikasjon, selvtillit og gjensidig respekt med et ønske om å forstå hvor den andre kommer fra.  Det gjøres ved å stille spørsmål, ved å være nysgjerrig, snarere enn å dømme,  anklage, tro, kritisere, forsøke å få en annen til  å føle seg skyldig eller ved å sette opp et stengsel.

Når vi klarer å se på absolutt alt og alle vi møter som et symbolsk aspekt av oss selv, som deler av oss selv, føler vi mer aksept og takknemlighet for alt som er rundt oss.  Det skjer selv om vi absolutt ikke føler at hendelsen  som har utløst vår egen underbevisste sårbarhet og reaktive atferd er positiv. I alle fall ikke i første omgang. Det er uansett vårt ansvar å håndtere situasjonen. Ingen kan få en annen til å føle noe. Det er våre følelser, ingen andres.

Overalt hvor vi går, alt vi hører, alt vi overhører, alle vi møter og hver eneste situasjon vi møter på har en dypere mening når de behandles symbolsk. Meldingene er overalt, men vi ser dem sjelden, for ikke å si takker for dem, eller de uvurderlige gavene de og andre fører inn i livene våre. Vi er vanligvis opptatt med å skynde oss her eller der, og ærlig talt hva er det vi skynder oss til? Mange sier «jeg skal dit.» Hvor er det?

«Uansett hva du godtar inn i ditt sinn, så har det realitet for deg. Det er en aksept av det som gjør det virkelig.»
Et kurs i Mirakler.

Ofte er vi så opptatt med å snakke om en situasjon, føle at vi er urettferdig behandlet, eller vi gjennopplever hendelser som har opprørt oss om og om igjen. I stedet for å stoppe og være stille  nok til virkelig å lytte og se sannheten om hva som egentlig skjer.

Ofte sliter og lider vi gjennom erfaringene våre. Vi dømmer, kritiserer, gjør motstand, og anklager, foretar antagelser og prøver å finne ut hvorfor en annen har opptrådt slik de har. Sjelden spør vi dem hvorfor eller hva som skjer med dem. Flere ganger enn ikke, diskuterer vi saken med noen andre, med forutinntatthet, eller prøver å gjette hvorfor en annen har gjort eller sagt det han/ hun sier.

Noen ganger kan vi til og med gå så langt som ikke en gang å snakke til dem vi føler forårsaket lidelsene våre. Underbevisstheten får oss til å projisere oss selv over på andre, ved å skylde på dem for hva som skjer i livene våre og for følelsene vi føler.

Hver eneste erfaring vi har hatt eller har i livet, har vi skapt  i et dypere nivå i oss selv. Hver og en av oss har fått fri vilje. Når vi virkelig forstår det, har vi lært å akseptere  og ta fullt ansvar for alt som har  forekommet og forekommer i livene våre.

«Noen ganger synes livet umulig, noen ganger synes drømmer umulig, men hvis du våkner opp hver dag og tror at  du kommer til å ha en flott dag, så vil du ha en god dag!!
Velg å være lykkelig og du vil være lykkelig!!
Smil hver dag!!
Vi får det vi gir!!»

Et av de raskeste, vakreste og enkleste bemyndigende ordene, noen, noen gang kan bruke er «jeg». «Jeg føler»,  «jeg tror»,  «jeg lurer på», «jeg må», «jeg burde», «jeg vil», i stedet for å bruke ord som «du gjør meg»,  «du tror at jeg»,  «du må»,  «du bør / bør ikke «, » du skal / skal ikke «, » du gjør ikke»  osv.

Så mange ganger ender bruken av «du» opp i en krangel med hevede stemmer, og intense følelser kommer til overflaten. Det virker for meg som at når vi ikke føler oss hørt eller forstått, heves  automatisk stemmen. Kanskje i et ubevisst forsøk på å bli hørt.

Å si noe høyere gjør det ikke noe bedre forstått. Det bare fører til at den andre personen også hever sin stemme

I det øyeblikket vi bruker ordet «du» foran alle andre ord, spesielt når vi opplever sterke følelsesmessige reaksjoner eller ubehag, projiserer vi over på en annen person, og vi vil automatisk skape en barriere mellom den personen og vårt selvbilde.

En rolig sinn er alt du trenger. Alt annet vil skje med rette,
når hjernen din er rolig. Mens solen stiger blir
verden aktiv, slik påvirker selvbevissthet endringer i
sinnet.
Se på ditt sinn lidenskapsløst. Det er nok til å roe
det. Når det er stille, kan du gå bakenfor det. Ikke hold det
opptatt hele tiden. Stopp det – og bare vær. Hvis du gir det
hvile, vil det slå seg ned og gjenvinne sin renhet og
styrke.»
Nisargadatta

Mens hvis vi erstatter «du» med «jeg» gir vi verken vår egen personlige makt eller  vårt eget ansvar for den vi er bort. Andre vil ikke sette opp en usynlig barriere som «du» kaster mot dem som et personlig angrep, som deretter presser dem inn i et rom av øyeblikkelig forsvar, forårsaket av krenkelser, og  skyver dem lenger unna.

Det er et barnerim jeg kommer på som på overflaten betyr ingenting, men det har en stor og dyp visdom:

«Ro ro ro din båt
Ta din åre fatt
Vuggende, vuggende, vuggende, vuggende
Livet er bare en drøm! ( direkte oversatt fra den engelske versjonen.)

I hovedsak er en båt et fartøy som seiler over og gjennom vann. Kroppene våre er fartøyet vi seiler gjennom livet i. Vann er vanligvis et symbol på følelsene våre. Derfor symbolsk sett representerer båten oss og hvordan vi kan håndtere følelsene vi reiser gjennom.  Det er dersom vi virkelig har innsett at livet bare er en drøm som vi selv har skapt.

Jeg har lært at det er opp til meg å gjøre meg lykkelig og gjøre det jeg mener er best for meg!

Det handler om å være meg bevisst alt som møter meg, og se det som livets vidunderlige måte å gi meg innsikt og forståelse for alt som er, både i meg og rundt meg. Slik har livet mitt blitt en magisk reise.  En reise gjennom drømmer og den virkeligheten jeg velger å skape gjennom drømmene mine. En reise som alltid klarer å gi meg nye opplevelse, ny innsikt, og ikke minst forståelse og omsorg for andre. Det er kjærlighetens magi i praksis.

«Du vet at livet er for kort som det er og ingen av oss er lovet i morgen!!
Så arbeid som om du ikke trenger penger. Elsk som om du aldri har vært såret. Syng som om ingen hører og dans som om ingen ser !!»

 I dag er din dag, Gjør det beste ut av den!!

Du har det som trengs, du kan vinne …

Du har det som trengs, du kan vinne.
I dag er dagen for å begynne.
Ikke gi opp her, ikke slutt.
Øyeblikket er nå, det er dette.
Jeg vet at du kan, så du vil
komme til toppen av bakken.
En del av moroa er å klatre.
Du må bare bestemme deg.

At i dag er dagen din.
Og ingenting kan stå i veien.
I dag er dagen din.
Alt skjer på din måte.

Når noen kaster pinner og steiner.
Alt de kan bryte er dine bein.
Og livet vil sparke deg rundt.
For så å sparke deg igjen når du er nede.

I dag, i dag, i dag, i dag.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Du har alt du trenger for fullstendig fred og total lykke akkurat nå.»
Wayne Dyer

Jeg elsker sitater. Derfor bruker jeg dem mye i bloggene mine. De understreker budskapet jeg ønsker å formidle og er som regel rett på sak. Samtidig utvider de forståelsen min, eller de får meg til å ta stilling til dem. Et sitat er ikke nødvendigvis sant.  Den som har skrevet det utrykker sin sannhet. Den er ikke alltid min.

I dag har jeg satt sammen en blogg ut fra noen sitater som har kommet min vei.  Det jeg skriver fortoner seg kanskje litt merkelig, men for meg har det en indre rød tråd. Kanskje du også vil legge merke til den.

«Vi blir det vi tenker hele dagen lang.»
Ralph Waldo Emerson

For meg er det en selvfølge at jeg blir det jeg fokuserer på. Fokuserer jeg på det som er negativt, blir jeg også negativ. Derfor forsøker jeg å ha et positivt fokus. Jeg vil så gjerne være en som viser vei i mørket.

Hver dag tenker jeg mer enn 60000 tanker, og de fleste er de samme som dagen før. Det er så altfor lett å velge å bruke livet til å bekymre meg om hva fremtiden bringer, å klage på det som er og på det som mangler i livet mitt. Det er den letteste sak av verden å bruke tid på å tenke på tidligere situasjoner og å leve med anger, med «hva om».

«Kjærlige mennesker lever i en kjærlig verden. Fiendtlige mennesker lever i en fiendtlig verden. Den samme verden. «
Wayne Dyer

Har jeg ikke kontroll over en situasjon, en situasjon som sansynligvis aldri vil skje, hvorfor bekymre meg? Og har jeg kontroll over den, hvorfor bekymre meg? Har jeg ikke kontroll over den, hvorfor ikke la den være, og hvis jeg har kontroll er det ingen grunn til å bekymre meg. Alt blir tatt vare på til rett tid. For meg er dette blitt en magisk sannhet. Jeg som alltid bekymret meg før…..

«Når du tror på deg selv og ser din sjel som guddommelig og verdifull, blir du automatisk omgjort til et vesen som kan skape mirakler.»
Wayne Dyer

Livet trenger ikke være vanskelig, selv om jeg har utfordringer som lar meg strekke meg lenger enn langt og som i tillegg tar meg utenfor komfortsonen min. Det ber meg om å leve det livet hjertet mitt vet at jeg er i stand til å leve. Dessverre, er det så altfor lett å slå meg til ro med livets ulike viderverdigheter, i stedet for å ta imot veksten det tilbyr meg og bli det jeg drømmer om å bli.
 

«Bekymring  tilstopper hjernen og lammer tanken. En urolig hjerne kan ikke tenke klart og krafttfullt.»
Orison Swett Marden

Det finners  lite kunnskap om hvor kraftfulle tankene er. Det er altfor lett å la meg rive med av tankene og følge dem hvor de enn går. Ofte er det til steder jeg ikke ønsker å være.

«Sinnet er et ypperlig instrument hvis det brukes riktig. Brukes det feilaktig, blir det svært destruktivt. For å si det mer nøyaktig, det er ikke så mye at du bruker tankene dine feil – du bruker vanligvis ikke sinnet i det hele tatt. Det  bruker deg.»
Eckhart Tolle

Tenker jeg tilbake legger jeg merke til at jeg ofte har tenkt; «Hvorfor meg?» «Ikke la det skje med meg.» Og jeg fikk akkurat det jeg fokuserte på. Jeg fokuserte på «ikke meg» og fikk det jeg aller minst ønsket meg. Tenk om jeg hadde fokusert på noe gledelig i stedet.

«Alt vi er, er resultatet av det vi har tenkt. Sinnet er alt. Det vi tror blir vi «
Buddha.

Når alt er energi, og jeg sender ut energiene mine gjennom det jeg fokuserer på, får jeg tilbake akkurat det jeg sender ut.  For meg er det en utfordrende tanke som inneholder frykt, men mest av alt håp og forventninger.

«Når du argumenterer for dine begrensninger, er alt du får, dine begrensninger.»
Wayne Dyer

 Når jeg åpner sinnet og hjertet mitt, vil jeg tiltrekke meg mye vakkert og det jeg ønsker meg vil ikke være noe jeg må jage fordi det vil oppsøke meg. På den annen side, hvis  sinnet og hjertet mitt er fult av negativitet, vil negativitet i alle former dukke opp i livet mitt.

 «Enten du tror du kan eller ikke kan, har du rett.»
Henry Ford

For å få nye og bedre erfaringer, må jeg endre frekvensen til tankene mine .. Det er faktisk tankene  som former livet mitt. Hva ønsker jeg for meg selv? Hva er det jeg trenger i livet mitt? Hva er det jeg tror vil gjøre meg lykkelig? Jeg stiller spørsmålene og lar den indre hjertestemmen gi meg svaret.

Når jeg gjør det, har jeg ikke bare mer retning for livet enn jeg hadde før, men jeg opplever også synkroniteter som skjer rundt meg. De lar meg handle ut fra det hjertet ønsker.

For meg er det ren magi som da skjer.

Det handler ikke om å sammenligne meg med andre. Det handler om å gjøre det som får hjertet mitt til å synge.

«Hvis du har det travelt, prøver å komme foran den andre fyren, eller en annens ytelserer er det som  motiverer deg, da har denne personen  kontroll over deg.»
Wayne Dyer

Det handler om å ha et åpent sinn. Det handler om å flytte fokuset bort fra det som gjør meg ulykkelig til det som kan gi meg trygghet og lykke. For meg handler det om å bestemme meg for at jeg vil leve det livet jeg ønsker meg. Det får jeg til ved å endre tankene mine og den manglende troen jeg har hatt på at det er mulig for meg. Hele dagen, hver dag retter jeg fokus og  energi på det jeg ønsker, på det som jeg vet vil gjøre meg glad.  Utrolig nok så endrer livet mitt seg fra å vær en jammerdal, til et liv jeg er takknemlig for og gleder meg over.

Å leve fra hjertet er ofte ikke en logisk prosess, og det fungerer absolutt ikke med formler, statistikk og sjekklister. Som sådan må jeg være villig til å gjøre det som andre synes er galskap. Jeg er villig til å ta risiko, følge hjertet i stedet for hodet, og handle på inspirasjon mot logikk. Hjertet liker fart, så når jeg føler meg inspirert, tar jeg spranget, følger kraften, og stoler på at alt utfolder seg akkurat som det skal. Energien og kraften i handlingene mine er alt, så jeg stoler på dem alltid.

«Den høyeste form for uvitenhet er når du avviser noe du ikke vet noe om.»
Wayne Dyer

Jeg tror det og jeg oppnår det. Magi i praksis.

Hjertet mitt er fylt av visdom og kunnskap, og det er kraftigere enn jeg aner. Jeg får gode ideer, fantastiske tanker, og utrolig innsikt om hvordan jeg skal gå videre. For meg er det bare å stole på det som kommer til meg. I tillegg til tankene er intuisjonen det mest kraftfulle verktøyet jeg har. Jeg bruker den med omhu.

Når jeg stoler på og lytter til mitt eget hjerte og intuisjon, vil jeg alltid vite hvor jeg skal dra og hva jeg skal gjøre med livet mitt. Uansett hvor mange dører som slår igjen rett foran ansiktet mitt, vil jeg ikke gi opp. Jeg vil ta nederlaget som en  lærdom, som gjør meg sterkere og bedre, ikke bitter.

«Vær takknemlig for alle de menneskene som sa nei til deg. Det er på grunn av dem at du klarte å gjøre alt selv. «
Wayne Dyer

Dersom jeg bekrefter utsagn som: «Du gjør meg sint, denne situasjonen forstyrrer meg, jeg kan ikke tro at du behandler meg på denne måten», osv., spiller jeg offeret. Tar jeg ansvar for egne tanker, egne følelser og handlinger, og ved å gjøre det, gir jeg ikke lenger makten min bort til krefter utenfor meg selv. Hvorfor? Fordi jeg er klar over min indre styrke.

«Hvordan folk behandler deg er deres karma; Hvordan du reagerer er din.»
Wayne Dyer

Livet er en fantastisk gave som skal oppleves og nytes, og det spiller ingen rolle hva jeg har gjort eller hvor jeg har vært. Jeg har dette øyeblikket for å gjøre med livet det jeg vil, men først må jeg tillate meg å oppleve et liv som føles mindre som å overlede og mer som magi. Det samme gjelder for menneskene rundt meg. Jeg må tillate at de blomstrer ut fra sine indre behov, ikke mine.

«Kjærlighet er evnen og viljen til å tillate de du bryr deg om til å være det de velger for seg selv uten å insistere på at de må tilfredsstiller deg.»
Wayne Dyer

Jeg trenger ikke gjøre noe først, for å være verdig gleden og kjærligheten jeg ønsker å oppleve. Jeg er verdig, rett og slett ved å være den jeg er, og det er ingenting jeg kan gjøre for å endre det. Faktisk, den eneste forutsetningen for å være verdig er å være i live … det er det. Ved å være sann på alle områder av livet mitt, vil det gjøre reisen min mye enklere og mye mer spennende.

«Jo større blomstene er, jo mer duft sprer de. Jo mer du åpner hjertet ditt, jo mer rører du ved andres.»
Prinsesse Martha Louise

For meg har det vært en magisk oppdagelse å forstå og erfare at jeg ikke trenger å vite hvordan det jeg drømmer om skal la seg gjøre. Min jobb er å stole på, beholde troen, og ta inspirert handling. Det handler om å stole på prosessen og min egen evne til å vite nøyaktig når jeg  skal ta affære. Når jeg gjør det, faller brikkene på plass nesten uten problemer. Denne sannheten gjelder for alt i livet og det skaper magi rundt meg hver eneste dag.

Jeg trive i eget selskap og er ikke redd for å tilbringe tid alene. Tvert i mot nyter jeg alenetid like mye som jeg gjør når jeg er omgitt av noen jeg elsker.

«Du kan ikke være ensom hvis du liker personen du er alene med.»
Wayne Dyer

Selvsagt hender det at jeg opplever at noe går galt. Det ble ikke som jeg tenkte. I slike øyeblikk er det viktig at jeg stoler på prosessen og lytte til intuisjonen. Som menneske, er det noe jeg skal lære for å bli bedre, og det er ikke alltid logikk i det, og det kan være smertefullt og uforståelig. Når dette skjer trenger jeg å finne kraft og inspirert handling fra den indre stemmen min.

«Vi er ikke våre kropper, våre eiendeler eller vår karriere. Hvem vi er, er guddommelig kjærlighet og den er uendelig. «
Wayne W. Dyer

Søker jeg utenfor meg selv for godkjenning og validering, blir jeg aldri glad. Vi er alle forskjellige, og vi oppfatter alle livet på forskjellige måter. Ryktet mitt kan jeg ikke kontrollere. Derfor trenger jeg ikke prøve å glede alle rundt meg. Det er viktigere å ta hensyn til min egen indre stemme og følge den. Hvis jeg selv ikke er fornøyd med hvem jeg er, er sjansene store for at andre ikke vil være fornøyd med meg heller! Dermed basta, bom.

«Egenverd kan ikke verifiseres av andre. Du er verdig fordi du sier det er slik. Hvis du er avhengig av andre for din verdi, er det andres verdier du stoler på. «
Wayne Dyer

Tro det eller ikke, det er en usynlig kraft som skapte alt som er og denne kraften blir tilgjengelig i det øyeblikket jeg slutter å prøve å gjøre alt av meg selv, det øyeblikket jeg bestemmer meg for å tillate hendelser å ta sin naturlige kurs og bare følge strømmen/ flyten. De gangene jeg våger å stole på denne kraften blir livet mitt alltid magisk.

«God morgen, dette er Gud. Jeg skal håndtere alle dine problemer i dag. Jeg trenger ikke din hjelp. Så ha en mirakuløs dag. «
Wayne Dyer

I dette øyeblikket har jeg alt jeg trenger, akkurat nå og akkurat her. Jeg mangler ingenting. Når jeg tar meg tid til stillhet og lytter innover oppdager jeg at jeg har alt jeg trenger og mer til.

I slike øyeblikk er alt perfekt og jeg opplever at jeg vokser som menneske.

«Personer som bruker selvbetegnelser sier: «Jeg er et ferdig produkt på dette området, og jeg kommer aldri til å være noe annerledes.» Hvis du er et ferdig produkt som er bundet opp og lagt bort, har du stoppet å vokse.»
Wayne Dyer

Når jeg følger hjertet mitt vil jeg garantert bli lykkelig.

Dette er en kraftfull sannhet og er ikke lett å fatte og forstå. Når  jeg får livet mitt på rett spor, når jeg fokuserer på å gi det beste av meg selv, vil overflod flyte fritt inn i livet mitt, og jeg vil oppdage en lykke som jeg aldri trodde kunne bli min. Med overflod mener jeg det som gir meg glede, og hjelper meg til å vokse og uvikle meg som menneske.  Det som  hjelper meg til å se, og gripe det som tenner hjertet, og lidenskapen min og får meg til å juble av livsglede. Det som får meg til å kjenne meg omsluttet av kjærlighet, hvor jeg enn går og hva jeg enn gjør. Jordisk gods og gull betyr lite i så henseelse, selv om det selvfølgelig kan være nyttig av og til.

Jeg får akkurat det jeg trenger, alltid, når jeg trenger det. Ikke alltid det jeg vil ha, men alltid det som er best for meg.

«Å gjøre det du elsker er hjørnesteinen i å ha overflod i livet ditt.»
Wayne Dyer

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Å begynne på nytt,
krever ingen forklaring til noen,
krever ingen spesifikk dato,
krever ikke noe mer enn det jeg sier.
Det er på tide.

Har «frykt» noen gang stoppet meg fra å gå etter det jeg virkelig ønsker i livet? Frykten for å mislykkes, frykt for suksess, frykt for hva andre måtte tenke, frykt for ikke å leve opp til andres forventninger ……?

Det er indre prinsipper jeg bruker for å skape alt jeg ønsker å skape. Jeg er nødt til å være sann og ekte mot min egen sannhet.  Jeg kan ikke være ekte dersom jeg ikke er ærlig mot denne sannheten.

«Vær åpen for hva dine erfaringer forteller deg om deg selv, snarere enn hva de kan fortelle deg om andre mennesker.»
Gary Zukav

Jeg har et ønsket om å være sann, men det er noe annet i meg som sier : «Det vil gjøre livet mer komplisert, «eller » Jeg fortjener det ikke.»

Denne stemmen slutter aldri før jeg bytter «kanal». Jeg må bestemme meg for å gjøre noe. Bli enig med meg selv om det, og få det gjort. Jeg iverksetter tiltak på det.

Dette er et ordtak som er et av de mest dyptgripende utsagn jeg har hørt:

» Når vi kommer i konflikt med fantasien, vinner alltid fantasien.»
Amele Coue

Det betyr at det kan være lurt å handle. Jeg  kan ville det, jeg kan skrive det ned som et mål, jeg kan si til meg selv » Det er det jeg ønsker å gjøre», men hvis fantasien  min ikke er i samsvar med dette ønsket, vil jeg være enig med fantasien min om det, selv om jeg innbiller meg noe helt annet.

De dypeste delene av meg vet hva som er riktig for meg. 

Det er det intuisjon er. Problemet er å følge intuisjonen. Særlig dersom den noen ganger går mot alt som alle andre forteller meg.

Jeg må vite  for meg selv og fastholde at det er riktig for meg. Det er min greie. Jeg er nødt til å gjøre dette .

Jeg vil bekymre meg mye mindre om hva andre synes om meg når jeg skjønner hvor lite de bryr seg. Men jeg har en fasade jeg setter opp rundt meg, så klart.  Jeg prøver å spille en rolle. Og denne fasaden tar minst halvparten av energien min.

Vern om dine visjoner og drømmer som om de er barn av din sjel, skissene av dine ypperste prestasjoner.»
Napoleon Hill

Frykt er den dyreste vanen jeg har.

Hvor mye koster frykten min? Om jeg går tilbake fem år, og endrer livet mitt, og tar all frykten bort? Ikke mer frykt for avvisning, for å mislykkes osv..  Jeg lever fem år frem til i dag uten denne frykten. Hvor ville jeg ha vært i dag, da?

Når jeg bestemmer meg og handler på en annen måte, på en mer helhetlig måte, på en mindre engstelig måte, hva skjer? Tenk om jeg kunne ta alt dette og sette inn glede, relasjoner, tid og fysisk helse i stedet?

Spørsmålet er ikke ment å trekke tankerne mine til fortiden, til steder for anger. Jeg lærer det jeg  lærer når jeg lærer det, og jeg får det inn i kroppen når det skjer. Noen ganger skapes disse vendepunktene i livet som helt opplagte, andre ganger tar det meg lang tid å komme dit.

Bedre sent enn aldri.

Poenget er å få det inn i systemert mitt nå. Mine ønsker fortjener en fantasi som tillater hele meg, intuisjon, integritet, kunnskap og ydmykhet til å gå etter det jeg ønsker. Jeg fortjener å være fri  fra skyldfølelse, fri fra ekkoet fra fortiden som ikke lenger er egnet for mine virkelige ambisjoner.

Uansett hvor mye motgang jeg får, trenger jeg å være klok, puste og snu ryggen til motgangen. Jeg vil ikke si noe for å såre en annen. Jeg er ikke min egen verste fiende. Jeg vil behandle andre som jeg ønsker å bli behandlet. Det er min fødselsrett å være god.

«Vend deg innover i deg selv og uten avbrudd spør ivrig; «Hvem er jeg?» Dette alene vil gi deg den ultimate fordel.»
Ramana Maharshi

Jeg kjenner at jeg må begynne å være mer ærlig med meg selv om alt. Være ærlig om hva som er riktig, samt hva som må endres i meg. Være ærlig om hva jeg ønsker å oppnå, og hvem jeg ønsker å bli. Være ærlig med alle aspekter av livet mitt, alltid. Fordi jeg er den eneste som jeg alltid kan stole på.

Når jeg endrer meg , endrer hele verden seg med meg. Jeg vokser ikke når livet er enkelt; jeg vokser når jeg møter utfordringer.

Jeg søker i hjertet min for sannheten, slik at jeg virkelig vet hvem jeg er. Når jeg  gjør det, vil jeg ha en bedre forståelse av hvor jeg er nå, og hvordan jeg kom hit, og jeg vil bli bedre rustet til å identifisere hvor jeg vil gå og hvordan jeg skal komme dit.

I de fleste tilfeller vet jeg nøyaktig hva jeg ønsker å gjøre, men snakker meg selv ut av det, ber andre om å snakke meg ut av det, eller later som om jeg ikke har makt til det.

Når jeg bestemmer meg, og tar neste skritt, kan jeg be mitt indre om å avsløre hva jeg trenger å vite. Som regel er det noe jeg skal lære, en annen vei jeg skal ta.

«Alt handler om å være villig til å lytte til min indre stemme for veiledning.
Så lett, men dog så vanskelig!»
Synnøve

Gjennom min selvgranskende prosess fikk jeg mange svar. Her er ett:

I dag ønsker jeg å gi deg en «fantasi-gave». Se for deg at du får en gave av meg innpakket i gullpapir. Inne i denne gaven ligger det to egenskaper jeg vet du har, men som du kanskje ikke bruker akkurat nå. Inne i gaven ligger: Muligheter og Styrke til å snu på det som du føler er vanskelig. Åpne gaven og aktiver disse verktøyene igjen.
Vær ikke redd for å starte helt på nytt. Det kan være en sjanse til å bygge et helt nytt liv.»
Ann Kristin Helgetun

Her er en annen tekst som talte til hjertet mitt:

«Jeg bærer en visshet om at jeg har en oppgave. Hva den er eller hvordan, er ikke viktig, for essensen er at selve oppgavens karakter, ligger i å lytte og ikke tro at jeg er det jeg er, men åpne meg for å være så uendelig mye mer enn jeg først trodde. Oppgaven ligger langt utenfor den rekkevidden jeg trodde jeg kunne finne. De åpne dørene avslører det som skulte seg i skyggen, det jeg hadde glemt at jeg hadde, men som jeg lengtet etter å finne igjen.

«Mirakler er hendelser uten motstand», og når kontrollen opphører, forsvinner motstanden og flyten klarer å gjenoppta sin egen eksistens og bli til selve kraften i livet. Jeg har forstått at jeg har en helt personlig tryllestav og den heter overgivelse.»
Gro -Helen Tørum

Uansett hvilke feilgrep jeg har gjort i fortiden eller hvilke traumer, unnskyldninger, frykt eller personlig historie jeg har som holder meg tilbake fra den beste versjonen av meg selv, kan jeg ta en beslutning når som helst for å gi slipp på det som ikke tjener meg lenger. Da gjenvinner jeg visjonen og kraften som er i meg,  slik at jeg kan leve et fantastisk liv.

Ja, jeg må innse det. Ja jeg må lære
Ja, det kan ta litt tid
Ja, det kan være ubehagelig
Ja, det kan være smertefullt
Og likevel, det er i meg å gjøre det.
Frihet, oppfyllelse og å oppnå mine livs mål og hensikt er hva jeg er her for å bli og gjøre.
Nå bestemmer jeg meg for det og gjør det som kreves.

«Holdningen jeg har til enhver erfaring er et valg. Jeg skaper min virkelighet gjennom linsen av min erfaringsverden.»
Dr. Darren Weissman

Ikke mer bortkastet tid. Ingen flere dager med å sitte på gjerdet. Ingen flere tapte håp og ønsker. Ingen flere dager med å leve i fortiden. Ikke mer å skylde på andre, skamme meg eller bruke skyldfølelsen som en krykke.

Altfor ofte går jeg gjennom livet og venter på at noe skal skje i stedet for å være den som lar det skje.

Nå er det på tide å ta affære!

Jeg går og gjør det!

«Se uten å se,
høre uten å lytte,
puste uten å spørre. »
W.H. Auden

Slik vil jeg ikke ha det. Det skjer når jeg lurer meg selv og er for opptatt av alt utenfor meg selv.

«Å vakna, og kjenna
sitt hjarta falla
steintungt og myrkt
mot forherding…

Seint lyfter havet si bylgje,
seint rodnar skog i djuvet,
seint byrjar logane å sleikja i helvete,
seint gjeng sanningi upp…»

Olav H. Hauge

Da er der langt bedre å å opppleve fred med meg selv fordi jeg har vært sann mot mitt eget hjerte.

«Fred er i oss alle.
Fred er tilstanden til et rolig sinn.
Fred er å vite at vi er elsket.
Fred er å respektere hvem vi er.
Fred er en erkjennelsen av at vi ikke er atskilt fra hverandre.
Fred er å handle med kjærlighet i alt vi gjør.
Fred er å leve etter mottoet, gjør ingen skade.
Fred er å vite at vi alle er en del av det guddommelige.
Fred er å vite vi er ett.
Lev fred.»

Perennial Sou

Alt jeg har skrevet i denne bloggen, er refleksjoner i en tøff beslutningsprosess jeg hadde for noen år tilbake.

Jeg måtte ta et veldig vanskelig valg. Jeg vet at det såret noen, skuffet noen og gjorde andre fly forbanna. For meg var det en beslutning som vokste frem over tid. Tiden var moden til å velge. Tiden var moden til å bryte ut og møte det nye livet. Jeg visste ikke helt hva som ville møte meg.

Likefullt kjennte jeg at det presser seg frem og at jeg ikke hadde noe annet valg. Jeg måtte lytte til den indre stemmen min. Den var klar og viste meg, at ville jeg leve et rikt liv, måtte jeg ta valg som på mange måter kjentes uforståelig. Jeg hadde lagt ned så mye energi og glede i det jeg hadde skapt sammen med andre. Så måtte jeg forlate det av hensyn til meg selv og min egen indre prosess.

«Reis langt nok, og du møter deg selv.»
David Mitchell

For, skulle jeg kunne fortsette å gi til andre, måtte jeg være i stand til å fylle opp mine egne energilagre. Uten en slik indre drivkraft kunne jeg ha blitt en skyggge av meg selv, og ikke i stand til å bety og gi noe til omgivelsene mine. Aller minst til meg selv.

Derfor måtte jeg finne andre måter å fylle opp energilagrene mine på. Jeg måtte gi slipp på motstand og la meg føre med strømmen mot steder jeg ikke hadde vært. Uansett, gledet jeg med til reisen.

I dag, etter flere år, vet jeg at ved å ha fulgt min indre stemme, har jeg fått erfare at kraften til å skape noe godt finnes i meg fortsatt.

Jeg angrer ikke!!! Det er blant annet denne bloggen et bevis på.

«Du vet hvordan det er. Noen ganger kan vi planlegge en tur til ett sted, men noe tar oss til et helt annet og bedre sted.»
Rumi

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Det er vanskelig å se på at andre lider. Jeg vil så gjerne hjelpe, men kommer så ofte til kort. Særlig når jeg tenker at de er på vei mot undergang, eller tar valg som ikke tjener dem, er det vanskelig å ikke gripe inn og gjøre noe.

Jeg vil så gjerne være et medmenneske og ekte når jeg møter dem.

Noen ganger møter jeg urealistiske forventninger, krav, eller ofte sinne og avvisning når jeg bare vil være god. Og dessverre, det verste av alt, er når jeg møter taushet.

«Slik vi betrakter et menneske, slik behandler vi det også.»
Bent Falk

Det er vanskelig å akseptere at jeg ikke får slippe inn og hjelpe, fordi jeg  hater å se at noen jeg elsker lide. Det gjør vondt. Men så hardt jeg enn prøver, kan jeg ikke ta bort en annens  lidelse. Til syvende og sist er det opp til hver enkelt å finne veien ut i lyset.

«Den som aldri har gjort en feil, har aldri prøvd noe nytt.»
Albert Einstein

Jeg tenker at de jeg prøver å hjelpe, har blitt møtt på en negativ måte av mennesker de omgås. De kan ha møtt fordommer, frykt og dermed  trekker de seg tilbake fra andre. En følelse av å være  annerledes enn andre fyller dem. Redselen for å virke svak holder også mange tilbake fra å åpne seg.

Det er jo nettopp gjennom vår svakhet at vi viser styrke. Denne sannheten har mange ikke oppdaget enda. Når de prøver å be om hjelp, eller åpne seg, kan de ha blitt møtt med en ovenfra og ned holdning, og kjenner seg enda mer mislykket. Eller de har kollidert med en mur av  likegyldighet, som er det verste av alt.

«Fasaden ….. når det inntrykket et menneske gir blir viktigere enn hvordan mennesket virkelig er.»
Tommy Hellsten

Det er tragisk når sårbarhet og hjelp fra andre truer menneskeverdet og identiteten vår. Bare gjennom omsorg og støtte knytter vi sterkere bånd til hverandre. Det gir oss også en opplevelse av egenverd og en forståelse av hvem vi er.

Det er mange som aldri har levd med et naturlig forhold til sårbarheten sin. De tar på seg en rolle for å tekkes omgivelsene sine, eller de våger rett og slett ikke vise seg frem i redsel for å bli avvist.

Men livet gjør oss avhengige av hverandre mye mer enn  vi tror. Et menneske som lever alene uten kontakt med andre går glipp av de nære og gode øyeblikkene sammen med andre. Alenehet er ikke negativt, men bare alenehet  fører til isolasjon og enda mer tilbaketrekning. Det er  faktisk i møte med andre at vi viser hvem vi er. Hvordan kan vi ellers vise det.

Det handler om å se hverandre og leve som medmennesker, side ved side. Hvorfor ser vi da på hverandre som en trussel, når vi egentlig er atrenger hverandre, for at vi skal finne frem til den vi er og det livet vi ønsker å  leve?

Hver eneste  dag definerer andre meg og hvem jeg er. Ofte er jeg langt fra slik de tror at jeg er. Er jeg for utydelig, eller er de fulle av fordommer? Kanskje det er noe midt imellom. Det er bare gjennom dialog og nærhet at vi kan utforske hverandres egenskaper og vesen, og komme videre som mer hele og komplette mennesker. Bare sammen kan vi  utvikle oss og bli sterkere.

Som et såret dyr kan vi trekke oss bort og  slikke sårene våre, med uutholdelige følelser av skam, selvbebreidelser, ensomhet, lengsel og en opplevelse av å være verdiløse. Utad later vi som alt er såre vel, eller vi går omveier for å slippe å møte noen som kan gjennomskue oss.

«Det er i erkjennelsen av at vi er mer like enn ulike, inklusiv vår sårbarhet og gjensidige avhengighet, at mennesker virkelig møtes. Men uten denne erkjennelsen møtes ikke livene våre, og vi kommer til å snakke og se forbi hverandre.»
H.M. Nouwen

Når vi ikke lenger klarer å se vår egen sårbarhet, eller strekke ut en hånd til andre for å be om hjelp, blir livet en mørk jammerdal. Jeg vet at mange da har valgt å ta sitt eget liv. Deriblant min egen sønn.

Vi sliter hver for oss og tar ikke det som binder oss sammen på alvor. Det som er vondt og vanskelig vil kanskje ikke gå bort, men sammen kunne vi ha støttet hverandre videre på livsveien. For uansett hvem vi er, er vi i bunn og grunn ganske like.

«Jeg blir mer og mer overbevist om at…. det som oppleves som det mest enestående, ofte viser seg å være det som er mest solid forankret i menneskelivets felles vilkår.»
H.M. Nouwen

Heldigvis er det alltid noe jeg kan gjøre likevel.

«Alt jeg noen gang ville var å nå ut og røre et annet menneske, ikke bare med hendene mine, men med hjertet mitt.»
Tahereh Mafi

For meg er det viktig å elske.

Det beste jeg kan gjøre for å hjelpe noen, er å elske dem. Elske dem som om de ikke har noen feil. Det er der den største kraften og magien ligger. Det er ikke noe sterkere enn kjærlighet. Hver gang jeg møter noen på min vei som lider og opplever smerte, har jeg  en mulighet  til å lære å bli et godt medmenneske, full av kjærlighet.

Faktisk oppdager jeg at  jeg kan se andres smerte og lidelse som en mulighet til å utvikle min egen forståelse av kjærlighet. En annens lidelse, enten den vises gjennom tristhet, sinne eller vold, gir meg alltid en mulighet til å praktisere evnene mine og bringe lys til mørke. Jeg kan ikke tvinge andre til å elske seg selv, men jeg kan vise dem at jeg elsker dem. Uten tvil er det den mest effektive måten å hjelpe dem til å elske seg selv på.

«Livet er ikke et løp, men faktisk en reise. Vær ærlig. Arbeid hardt. Vær kresen. Si «takk», «Jeg elsker deg», og «godt jobbet» til noen hver dag. Ta deg tid til bønn. Vær takknemlig. Elsk livet ditt og det du har fått, det er ikke tilfeldig. Søk etter formålet og gjør det som best du kan. Drømmer er gitt deg. De lar deg bli det du ønsker å være. Le ofte. Sett pris på de små tingene i livet og nyt dem. Noen av de beste tingene er gratis. Ikke bekymre deg. Tilgi, det frigjør sjelen. Ta deg tid for deg selv. Planlegg for en lang levetid. Gjenkjenn de spesielle menneskene du har blitt velsignet med å kjenne. Lev for i dag, nyt øyeblikket.»
Bonnie Mohr

Og å lytte.

Lytting er en handling av kjærlighet, når det skjer uten fordømming. Det er en mulighet for meg til å praktisere kjærlighet. De som lider er full av lidelse, fordi de ofte er lammet av selvfordømming. Hvis de var milde,  kjærlige og tilgivende mot seg selv, ville de ikke være der de er. Så det verste jeg kan gjøre er å legge til mer fordømming, der det allerede er for mye av det. Jeg kan være stemmen som ikke dømmer, en stemme full av kjærlighet og aksept. De trenger å bli minnet på kjærlighetskraftens magiske effekt, slik at de våger å slippe den løs og praktisere den selv.

Det viktigste er hva jeg er, og ikke hva jeg gjør når jeg lytter til andre. Bare med min sårbarhet kan jeg være sant tilstede på en ikke krevende måte. Gjennom å lytte kan jeg gi håp om ikke for annet, så for i dag. Det er da jeg skaper tillit og bygger en bro over til mine medmennesker.

«Vår verste frykt er ikke at vi er utilstrekkelige.
Vår dypeste frykt er at vi er sterke enn vi forstår.
Det er vårt lys, ikke vårt mørke, som skremmer oss mest.

Vi spør oss, hvem skal jeg være?
Lysende, fantastisk, talentfull, vakker?
Spørsmålet er egentlig, hvem skal jeg ikke være? Du er et Guds barn.

At du forblir liten, tjener ikke verden.

Det finnes ingen ting opplyst i å gjemme sin storhet for at andre mennesker ikke skal kjenne seg usikre.Vi fødes for å vise den guddommelige skjønnhet som finnes inni oss.

Den finnes ikke bare i noen av oss, men i alle.
Og når vi lar vårt eget lys skinne, gir vi uten å vite det,
andre mennesker tillatelsen til å gjøre det samme.

Når vi befries fra vår egen redsel, befrir vårt nærvær automatisk andre.»
Nelson Mandela

Jeg trenger å lære og å øve på å virkelig lytte, selv når ingenting blir sagt. Lære og øve på å virkelig akseptere andre, selv når jeg ikke forstår det de går gjennom eller sier. Jeg kan hjelpe andre mest når jeg tar hele meg med og er tilstede i hvert øyeblikk jeg går inn i. Jeg kan ikke tvinge noen til å akseptere seg selv, men jeg kan vise dem at jeg godtar dem, og dette er den mest effektive måten å hjelpe dem til å akseptere seg selv på .

Det er også viktig å fortelle min sannhet.

Det er alltid best å si sannheten og være autentisk, både ved å lytte og snakke den selv. Både for egen del og og de jeg er glad, er det viktig at jeg snakker min sannhet. Det kan kanskje se ut som det gir verken meg eller dem noen fordeler med en gang, men det vil forandre seg over tid. Det er ikke noe edelt eller kjærlig i å holde tilbake sannheten slik jeg ser den. Det hjelper ikke dem jeg prøver å hjelpe, og det hjelper ikke meg. Men selvsagt kan deres sannhet være totalt forskjellig fra min, og det må jeg respektere. Ved å snakke sammen kan vi kanskje finne inn til en annen og bedre sannhet.

For å hjelpe noen jeg elsker til å overvinne sin lidelse og slippe sitt beste selv frem, må jeg være villig til å gå foran, selv om det ikke er lett. Si sannheten som jeg føler den. Fortelle den jeg elsker hvorfor jeg er der. «Det er vanskelig for meg å se deg i denne situasjonen , når du gjør dette … og det er derfor jeg er her.»

Jeg kan ikke elske noen helt eller lytte til dem helhjertet, hvis jeg ikke også forteller det jeg står for i prosessen. Om jeg holder tilbake noe, holder jeg tilbake alt. Jeg samler mot til å si det som må bli sagt på en mild og kjærlig måte. Stor kjærlighet er ofte uttrykt som stor bekymring.

«Alle ting blir til av konflikten mellom motsetninger. Alt forandrer seg og ingenting består. I flyten av tid, er muligheten tapt, er tapt for alltid. Du kan ikke gå to ganger i den samme strømmen. »
Gresk filosofi

Mitt håp er at jeg gjennom å møte andre på en åpen, positiv og lyttende måte kan gi andre et håp om en bedre fremtid. Samtidig legger jeg frem min sannhet i frimodighet på en kjærlig måte. Selv om alt synes svart og håpløshet og resignasjon fyller dagen, er det alltid en mulighet. Det handler om å finne den veien som er åpen akkurat nå og våge å begynne å gå.

Selv om vi  ikke skal holde tilbake vår sannhet, er det aller viktigste å være nært tilstede for de vi elsker, uansett vår egen oppfatning av situasjonen. Jeg vil avslutte med noen kloke ord fra H. Nouwen:

«Når vi ærlig spør oss selv hvem i våre liv som betyr mest for oss, finner vi ofte at det er de som, i stedet for å gi råd, løsninger, eller kurer, har valgt heller å dele vår smerte og berøre våre sår med en varm og øm hånd.»

Magisk, ikke sant!!!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

“Husk livets skjønnhet. Se stjernene, og se deg selv løpe med dem. ”

Marcus Aurelius

Verden er ikke bare her. Alt og alle jeg ser, ser jeg gjennom linsene til tankene mine. Sinnet er der tankene oppstår og dannes. Det er ikke bare med øynene, men med tankene jeg ser verden. Så mye avhenger av tankene. Hvordan jeg ser meg selv, hvem jeg tror jeg er, hvordan jeg ser andre, hva jeg tror meningen med livet er, hvordan jeg ser på døden, Gud, mørket. Skjønnhet bestemmes av sinnsstilen jeg har.

Det jeg for ofte glemmer, er at hjertet kan påvirke sinnet, påvirke det med kjærlighet, takknemlighet og glede.

Det handler om valgene jeg tar i livet. Jeg kan trekke meg tilbake, og ergre meg over, og dvele ved livets motgang og urettferdighet, eller jeg kan prøve å finne ut hvordan jeg kan omgjøre det negative til noe positivt, hvordan jeg kan påvirker tankene mine. Jeg vil at de i størst mulig grad skal hente sin kraft fra hjertets dyp.

Sinnet og hjertet utfyller hverandre. Sinnet blir styrt av teorier og vitenskapelige fenomener. Det er drivkraften til avansement og utvikling. Hjertet kan, om jeg slipper det til, guide sinnet med godhet og medfølelse.

«Bevar ditt hjerte framfor alt som bevares; for livet utgår fra det.»

Ordspr. 4:23

Sinnet er intellektet, det er senteret hvor kunnskap lagres. Det samler opplysninger, tenker over dem og trekker så slutninger ved å anvende fornuft og logikk. Ettersom det er i stand til å lære og oppfatte, kan det sammenholde opplysningene det mottar, og danne begreper og mønstre. Når de forskjellige opplysninger bringer klarhet i en sak, har jeg kunnskap om den. Visdom og forstand er noe jeg får når jeg er i stand til å gjøre praktisk bruk av denne kunnskapen, og tydelig kan se hva som på en meningsfylt, passer sammen og danner et hele.

Det handler også om hjertet, om hengivenhet, motiver og ønsker, ikke bare mental evne til å lære.

Hjertet og sinnet er forskjellige, men det er likevel et nært forhold og samspill mellom dem. Hjertet og sinnet er avhengig av hverandre. Hjertet får næring fra sinnet, for det er med min bevisste hjerne jeg ser, hører, føler og mottar inntrykk fra de fysiske sansene. Sinnet, som er knyttet til hjernen, kan også bli påvirket av hjertet.

Helt fra ungdommen av, utøver sinnet en sterk innflytelse. Sinnet blir tilført opplysninger, som gir inntrykk og får meg til å trekker slutninger, og etter hvert bidrar denne påvirkningen til å bestemme, forme og kontrollere mine motiver, ønsker og hengivenhet. I verste fall kan jeg bli påvirket av fordommer, hat, frykt, stolthet, griskhet, gjenstridighet og andre negative egenskaper, som gjenspeiler seg i personligheten, særlig hvis slike forestillinger blir dannet på et tidlig tidspunkt i livet. Ganske skummelt å tenke på. Sinnet kan faktisk blokkere for hjertets påvirkning.

Sinnet reflekteres i ideer, handlinger og forskjellige manifestasjoner av hjerneaktivitet. Alt dette er produsert fra strukturerte prosesser. Med andre ord er den mentale aktiviteten ikke tilfeldig, men adlyder mønstre eller tegninger som læres gjennom livet. Dette betyr ikke at det er uforanderlig. I hjernen er alt mottakelig for endring.

«Sinnet er ikke et fartøy som skal fylles, men en brann som skal bli tent»

Plutarch

I følge hvordan disse prosessene oppstår, har noen forskere funnet ut at det finnes tre typer sinn: det ubøyelige, det flytende og det fleksible. Vi har alle litt av hver av dem, selv om egenskapene til det ene eller det andre vanligvis dominerer. Det kan heller ikke sies at det er «dårlige sinn» og andre er «gode sinn». Det er imidlertid verdt å forstå at det finnes måter å tenke på som hjelper oss til å være lykkeligere, mens andre gjør at vi stagnerer eller blir dominert av andre.

Spennende å dele sinnet opp i slike typer. Kan være nyttig å tenke over hvilke type sinn som dominerer mest i eget liv.

­­Forskning viser at hjertet er mer intelligent enn hjernen.

Tenk bare på bekymringene og stresset rundt mentale prosesser, oppgaver, vaner og uvaner. Det er ofte mye stress i kommunikasjon og forståelse av hva som egentlig foregår og i valgene jeg tar. Spriket kan være stort mellom magefølelsen og det fornuften sier. Det er ofte en indre kamp om hva som er sant og ekte, og det jeg bør, må, skulle og burde.

Etter hvert som jeg har lært å balansere den emosjonelle naturen min og løse problemer ved å lytte til hjertet og praktisere hjerteegenskaper av selvfølelse, medfølelse, tilgivelse, takknemlighet og vennlighet, har jeg gradvis kunnet skille intuitive hjertefølelser fra mine mentale og emosjonelle preferanser.

Her en en fin måte å komme i kontakt med hjerteenergien og hjertets stemme:

Jeg lukker øynene eller fester dem på et nøytralt sted, som om jeg dagdrømmer.

Jeg vender oppmerksomheten mot hjerteområdet og puster sakte og dypt.

Puster dypt inn, i 5–6 sekunder.

Puster helt ut, i 5–6 sekunder.

Lar tanker, følelser, andre og deres meninger, det jeg sanser her og nå være. Bare er i pusten. Ett minutt – to minutt.

Aktiverer og opprettholder en ekte følelse av takknemlighet eller omsorg for noen eller noe i livet mitt.

Jeg holder på disse følelsene av omsorg og takknemlighet overfor meg selv og andre i noen minutter.

Når tankene vandrer, retter jeg oppmerksomheten på hjerteområdet og kobler meg til igjen med følelser av omsorg, og verdsettelse eller andre hjerteegenskaper. Jeg legger merke til hvordan det påvirker kroppen, følelsene og tenkningen min. Når jeg gjør dette, må jeg være mottakelig for hjertets intuitive veiledning. Jeg reflektere over om det er noe hjerte ønsker at jeg skal vite i dette øyeblikket?

Slik har jeg synkronisert hodet med min dypere hjerteintensjon.

Jeg kan finne en ny type glede når jeg lytter til hjertet mitt som kommandosenter. Glede ved å få tilbake kraften min, ved ikke å gå tilbake til den mekaniske måten, den gamle måten med hodet. Når jeg faller tilbake, bytter jeg ut å føle meg elendig, med det å føle medfølelse med meg selv. Medfølelse vil raskt få meg tilbake på rett spor.

Jeg slutter å kaste bort energien ved å dømme meg selv eller andre. Jeg stopper de smertefulle følelsene som kverner inni meg. Jeg frigjør egen energi og kraft til å gjøre det som betyr mest for meg. Jeg bevarer helsen min og fremmer lykken i forholdene mine. Mens det fremdeles vil oppstå situasjoner som er ekstremt urettferdige, eller uvennlige og forårsake smertefulle følelser, velger jeg hvordan jeg skal takle følelsene mine. Mine valg utgjør hele forskjellen.

Det er slik jeg vil at det skal være. Noen ganger feiler jeg, men det er heldigvis lov å begynne på nytt.

«Det enkle er også de mest ekstraordinære, og bare de kloke kan se det.»

Paulo Coelho

HeartMath Institute (HMI), er en forsknings- og utdanningsorganisasjon grunnlagt av Doc Childre i 1991. HMI jobber for «å aktivere hjertet i menneskeheten». De har flere forskerteam og ressurspersoner, som Jack Canfield, Lynne McTaggert og Bruce Lipton.

Hjertet kommuniserer med hjernen gjennom fire systemer: nervesystemet, pulsen, hormonene og det elektromagnetiske feltet. Hjertet påvirker vår følelsesmessige balanse, personlige effektivitet, mentale klarhet, evnene til å ta valg og kreativitet.

Hjertet produserer oksytosin, hormonet som er kjent som kjærlighets- og tilknytningshormonet. Det er spesielt aktivt når mor og barn knytter bånd. Tidligere trodde vi at det var kun hjernen som styrte produksjonen av dette, men det er like store mengder som produseres i hjertet.

Det elektromagnetiske feltet fra hjertet er det klart største rytmiske feltet som menneskekroppen produserer. Det omfavner ikke bare hver celle i hele kroppen, men strekker seg langt utenfor kroppen, fra en meter og utover.

Følelsene jeg er i, påvirker hele systemet mitt. Når jeg er i oppriktig positive «hjertefølelser», som ro, harmoni, takknemlighet og glede, styrkes immunforsvaret. Negative følelser kan derimot svekke immunforsvaret.

Følelsene påvirker også omgivelsene, for det jeg er og det jeg føler, både fysisk og psykisk, er i det elektromagnetiske feltet. Jeg påvirkes av og kommuniserer via dette feltet.

De fleste har erfart at når en negativ person kommer inn i et rom, så kjenner alle det, eller at noen fyller oss med energi og glede, bare ved at de er i nærheten. Andre fyller oss med ro og trygghet.

Det handler om :

«Å lytte til hjertet, snakke fra hjertet, følge hjertet.»

Det engelske ordet «courage» (mot) har opprinnelse fra fransk og det betyr hjertelag? Mye hadde vært annerledes om vi praktiserte hjertelag når vi utviser mot.

HMI snakker om at et globalt skifte er på vei, og at vi merker at det involverer dypere kontakt med hjertet. Det vises gjennom for eksempel raushet, uperfekthet, å vise sårbarhet, å være snill, det ekte, å være ærlig. Vi tiltrekkes av verdibasert ledelse, inkludering, samarbeid, heller enn konkurranse. Vi tar gode valg og og utøver kjærlig visdom.

Du kan ikke erobre det du nekter å konfrontere.

Chris Vallotton – Pastor

Vi vil kjenne det som er ekte. Mange søker mot den indre stemmen, den som gjør oss trygg og leder til gode, solide, varige valg. Vi ønsker det i oss selv, fra familie og venner, på jobben og kolleger, samfunnet og kulturen rundt oss.

Noe annet mange brenner for og trekkes mot, er mental mestring og mental trening, tankesett og kognitiv styrke. Vi vet at hjernen er en læremaskin, og at vi lærer hele livet. Vi vet at personligheten vår, verdiene våre, vanene våre, tro og overbevisning, ja til og med minner og språk, er subjektivt tillært og en illusjon. Vi kan endre dem. Vi har lært via sansene våre, og det vi har lært, kan vi avlære og lære noe annet i stedet. Vi kan ta med oss det vi har bruk for og la resten være.

Den høyre hjernehalvdelen styrer det ubevisste, tenker og kjenner helhet, at vi alle er ett. Her er det ingen forskjell på deg og meg, du begynner der jeg slutter, og jeg der du slutter. Venstre hjernehalvdel styrer det bevisste og opplever alt isolert og alene. Den er kritisk og vurderende. Verdigrunnlaget i de to hjernehalvdelene, det som er viktig og driver oss til valg og handling, er forskjellig. De tenker forskjellig, vektlegger forskjellig og velger forskjellig. De to hjernehalvdelene er som to forskjellige personligheter.

Jeg har en hjerne og jeg har et hjerte. Jeg har en venstre og en høyre hjernehalvdel. Det beste og eneste jeg kan gjøre, er å la dem forene sine ressurser og bruke dem som best jeg kan. Så når jeg står overfor en krevende situasjon eller avgjørelse, spør jeg:

Om det var hjerte eller kjærlighet i dette, hva ville det svart?

Hvis jeg spurte hjertet til råds, hva ville svaret blitt?

Hvis hjertet skulle løse dette, hva ville det gjort?

Hva er det hjertet ser som jeg ikke ser?

Hjertet snakker ofte til oss stille og med sunn fornuft. Sinnet har en tendens til å rasjonalisere ønsker og reaksjoner.

Sinnet er dommer og reagerer med å ta kontroll, og jeg føler meg rettferdiggjort når jeg er dømmende og sint. Hjertet er annerledes, mykere og enklere. Det krever ofte mot å lytte til hjertet, fordi det det antyder ofte virker for enkelt. Det kan si: «Bare gi slipp» eller «Det er ikke så farlig», og jeg vil kanskje være redd for at jeg kommer til å la noen slippe unna med noe eller at den andre personen kommer til å overkjøre meg. Det er som to forskjellige kanaler, sinnet og hjertet. Når jeg stiller inn på hjertekanalen, justeres holdningen min, og jeg finner svar som er mye mer tilfredsstillende for meg og bedre for helheten.

“Visjonene dine vil bli klare bare når du kan se inn i ditt eget hjerte. Den som ser utenfor, drømmer; den som ser innover våkner “.

  C.G. Jung

Hjertet er min største skatt. Jeg blir så opptatt av verden, med å ha og gjøre mer og mer, slik ignorerer jeg hvem jeg er og glemmer hva jeg ser verden med. Den beste måten å endre livet på er å følge hjertets stemme.

Når jeg forskjønner tankene mine, forskjønner jeg verdenen min. Jeg lærer å se annerledes. I det som virket som døde situasjoner, begynner hemmelige muligheter og invitasjoner å åpne seg foran meg. I gamle lidelser som holdt meg lenge lammet, finner jeg nye nøkler. Når tankene våkner, blir livet levende og hjertets kreative eventyr tar av. Lidenskap og medfølelse blir mine nye følgesvenner.

Det er ikke rart at jeg heller vil følge hjertets stemme, enn sinnets snusfornuftige, logiske og dømmende krav. Derfor gjør jeg det jeg kan for å lytte til hjertets påvirkning. Slik kan jeg forene sinnets fornuft med hjertets myke, varme, omsorgsfulle og tilgivende væremåte.

«Verden er full av magi, som tålmodig venter på at sansene våre skal bli skarpere.»

W.B. Yeats

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Khalil Gibran var en libanesisk poet, skribent og billedkunstner på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Han er ganske kjent for boken, «Profeten».

Han har også skrevet et dikt om frykt. Noen hevder at det ikke er han som har skrevet det. Uansett gjengir jeg diktet her.

Frykt
Khalil Gibran ( eller ukjent)

Det sies at før den kommer til sjøen
skjelver elven av frykt.

Hun ser tilbake på veien hun har reist,
fra fjelltoppene,
den lange svingete veien gjennom skog og landsbyer.

Og foran henne,
ser hun et hav så stort,
å gå inn i det
virker som helt og holdent å forsvinne for alltid.

Men det er ingen annen vei.
Elven kan ikke gå tilbake.

Ingen kan gå tilbake.
Å gå tilbake er umulig i eksistens.

Elven må ta risikoen
ved å gå inn i havet
fordi først da vil frykten forsvinne,
fordi det er der elven vil vite
at det ikke handler om å forsvinne i havet,
men om å bli havet.

Det vil alltid være mer å lære om frykt. Jeg har kjent noe av den i livet mitt. Den typen frykt som presser meg, som hindrer meg fra å tenke klart, som hindrer meg fra å gripe livet.

Gibran’s bilder av det ugjennkallelige av vann fra elv til hav og av å bli hav – inspirerer meg. Det er en fin metafor over livets reise. I løpet av reisen blir jeg oppmerksom på frykten min, og om jeg er «standhaftig nok», blir jeg det det jeg søker.

«Handling kurerer frykt, passivitet skaper terror.»

Douglas Horton

Noe av det er individuelt og handler om meg og min prosess. Du har kanskje en annen prosess, men vi ender opp i det samme havet. Eller kanskje det ikke er noe som heter indivuelt. For mye er felles – forbausende felles.

Jeg føler ikke at livet er ment å bli levd uten frykt. At frykt kommer til syne er ikke en fiasko. Som det er for så mange komplekse følelser, handler jobben vår som mennesker ofte om å bli mer bevisst i forhold til oss selv, hverandre og hva vi berører i hverandre.

For mange er det å ikke vite om handlingene de tar, vil gi resultatene de ønsker, den største frykten. Redselen for å mislykkes lammer dem inn i passivitet.

Alle er redd for noe. Frykten vises alltid i oppførsel. Det kan være tonefallet eller handlingen ved å ikke handle, eller det kan vises i aggresjon mot en trussel. Uansett hvordan den vises, er frykten ekte.

Frykt dreper muligheter og relasjoner.

«Å leve med frykt stopper oss fra å ta risiko, og hvis du ikke går ut på grenen, vil du aldri få den beste frukten.»

Sarah Parish

Frykt dannes når sinnet fokuserer på usikkerhet på fremtidige utfall. Tillit kommer fra bevissthet om fakta, sammen med en tro på et positivt resultat, uansett usikkerheten som er til stede.

Earl Miller er en kognitiv spesialist og nevrovitenskapsprofessor. Forskningen hans fant at mennesker ikke kan fokusere på mer enn en ting om gangen.

Siden hjernen vår bare bevisst kan fokusere på en ting om gangen, vil frykten forsvinner når vi er i ferd med å handle. Derfor vil det å handle reduserer bevisst frykt.

Siden frykt lammer, hvordan tar vi grep? Anvendelsen av Millers forskning krever en noe unik tilnærming til frykt. Det er her engasjement kommer inn.

Forpliktelser er ikke beslutninger, forpliktelser er ikke preferanser, forpliktelser er ikke idealer. De er sterkere og dypere, de er standhaftige og urokkelige. Når du forplikter deg til noe, betyr det alt. Som en elv som forplikter seg til å nå havet. Ingenting kan stoppe den. Villede den eller sinke den, ja, men aldri slik at den ikke når frem dit den er ment å ende opp.

“Frykt kommer fra usikkerhet. Når vi er helt sikre, enten vi er verdige eller verdiløse, er vi nesten uimottakelige for frykt. ”

William Congreve

Hvis du vil iverksette tiltak, som vil eliminere frykt, det eneste du trenger å gjøre er å forplikte deg. Hvorfor? Engasjement betyr at en handling finner sted og hjernen din fokuserer på noe annet, foruten frykten.

Engasjement fører alltid til selvtillit, det er en syklus. Handling skaper suksess og suksess vil skape selvtillit. Hvis du ikke har tillit, ta grep slik at du eier drømmen eller målet ditt. Selvtilliten kommer fordi du vil finne suksess når du ikke tenke på frykt.

”Jeg har lært gjennom årene at når en beslutning er tatt, reduserer dette frykten; å vite hva som må gjøres, fjerner frykt. ”

Rosa Parks

All frykt nøytraliseres når engasjement er bevist gjennom handling. Slik fungerer hjernen vår. Som eksempel kan jeg nevne, min egen frykt for å kjøre over fjellet om vinteren. Jeg gruer meg i flere dager. men når jeg tar mot til meg og kjører, går det alltid fint og frykten blir borte.

Husk: Det er når du føler deg komfortabel at du skal være redd, fordi det er et tegn på at du ikke har beveget deg langt nok ut av komfortsonen din, til å ta skritt som hjelper deg til reise deg og trives.

Under frykten ligger store muligheter. For når du begynner å gjøre det som skremmer deg mest, rives de usynlige barrierene som skiller deg fra det gode liv. Da blir du den du alltid har drømt om i tankene dine: ditt sanne jeg.

”Jeg lærte at mot ikke var fraværet av frykt, men seieren over den. Den modige mannen er ikke han som ikke føler seg redd, men han som erobrer frykten. ”

Nelson Mandela

Det betyr at å finne motet vårt er en livsendrende beslutning. Frykt vil alltid være i nærheten for å fortelle oss hva vi ikke kan gjøre – det er opp til hver enkelt å møte frykten sin og fortelle seg selv at «du kan».

Nyt din egen reise, uansett hvilken versjon av den du befinner deg på, på en dag som i dag.

«En av de største oppdagelsene en mann gjør, en av hans største overraskelser, er å finne at han kan gjøre det han var redd for at han ikke kunne gjøre.»

Henry Ford

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

«Livet er altid og kun her og nå.
Å leve fullt og helt er å leve i åpenhet for alt som er …»

Eckhart Tolle

Vi skaper vaner og problemer for å oppfylle behov. Når vi finner en positiv måte å oppfylle et behov på, blir vi også fri til å slippe problemet.

For hvert problem vi skaper, er det en løsning. Vi er ikke begrenset av vår menneskelige  tenkning, fordi vi er forbundet med en universell visdom og kunnskap. Denne visdommen finnes i hjertet mitt og i ditt. Husk at kjærlighet åpner alle dører. Vi kan ha glemt det, men det er sannheten.

Det er en kraft som hjelper oss med å møte og overvinne enhver utfordring og krise i livene våre.

Tro at dette kan skje for deg også. Pakk deg inn i en kokong av kjærlighet og vit at du er trygg.

Lytt til denne nydelige videoen og reflekter over dine håp.

Den vakre musikken»Fields of Hope» av Tron Syversen med vokalist Helene Edler Lorentzen og tekst av Johnny Winterthun.

Vi har alle drømmer for livene våre. I beste fall har vi også satt oss noen klare mål på hva vi ønsker oss, og hvordan vi skal nå dem.

Ofte opplever vi at dagene blir forstyrret av noe som oppstår underveis; mennesker som dukker opp og bringer inn nye aspekter,  noe ikke-planlagt som krever vår oppmerksomhet, noen telefoner som tar litt tid, “nødvendigheter”  som bare måtte gjøres. Til sammen  tar det bort fokus fra det vi  hadde tenkt å gjøre.

Lar vi oss styre bort fra vår planlagte vei  fordi vi ubevisst har frykt eller motstand mot det vi har tenkt å gjøre. Kanskje fordi det innebærer ubehag, en utfordring, noe vi føler vi ikke mestrer helt, eller noe som krever en ekstra innsats? Tar vi det letteste først, eller klarer vi å  fortsette uansett motstand?

«Alt har sin sesong. Når sesongen kommer … nyt den. Når den slutter … gi slipp og vær klar for en ny sesong.»

Ukjent

Ta et valg hver morgen når du står opp og si … «Jeg er velsignet  med utallige muligheter. Alt godt  kommer til å skje med meg i dag. Alle jeg kommer i kontakt med, vil bli positivt berørt av meg, fordi jeg er kjærlig og gavmild. Jeg snakker livet … Jeg snakker positivt og godhet inn i alle mennesker, steder og situasjoner.

Håp

Håpet finnes alltid i de mørkeste kroker.
Håpet finnes alltid bak stengte dører.
Håpet finnes alltid bak hver tåre.

Et håp som driver vekk de tunge og mørke skyene.
Et håp som gir nytt liv.
Et håp som vekker deg fra søvnen.
Et håp som gir deg verdi.

Et håp som driver vekk frosten i ditt indre landskap.
Et håp som gjør deg levende.
Et håp som gir deg vinger.
Et håp som setter deg fri.

Ragnvald Sørheim

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

«Jeg tror på intuisjon og inspirasjon
Til tider føler jeg meg sikker på at jeg har rett
Selv om jeg ikke vet årsaken. »

Albert Einstein

De siste dagene har jeg tenkt mye på om jeg klarer å oppnå det som er viktig for meg. Klarer jeg å oppnå det jeg innerst inne vet er riktig for meg? Det er veldig vanskelig når alle odds taler mot at det blir slik jeg tenker meg at det skal bli. Jeg har brukt mye tid på å kjenne på følelsene mine rundt dette spesielle …, Jeg vet at det er ekte, men fører det meg på riktig vei?  Jeg er sikker på at om jeg snakket høyt om det, ville de fleste ledd og ristet på hodet av meg. Ta deg sammen ville de ha sagt. Vend deg mot nye mål og horisonter. Dette er dødfødt, ville de også ha sagt.

Men jeg vil ikke gjøre det. Det blir helt feil for meg. Jeg har fortsatt tillit til intuisjonen min og det den sier. Derfor kan jeg ikke fjerne håpet om at jeg vil lykkes til slutt. Når vet jeg ikke, og det er ikke så viktig selv om jeg som person er svært utålmodig. Det må bli når alt ligger til rette for det. Inntil da må jeg kjenne på følelsene og utryggheten som ønsker å ta bolig i meg. Det hadde vært så mye enklere å gå min vei. Lukke døra og åpne en annen.

Men nei. Jeg er sikker på at dette er gitt meg for at jeg skal ha mot og styrke til å stå løpet ut. At jeg skal ha tillit til det jeg vet, men ikke kan forklare. Jeg må ta frem styrken min og stå i det så lenge det er nødvendig. Det blir vanskelig, men jeg vet at jeg har mot og styrke til å klare det så lenge jeg har tillit til  resultatet.

Så derfor i dag har jeg bestemt meg; Jeg vil fortatt gå for det jeg ønsker meg. En dag har jeg gjennom  min styrke , mitt håp og min tillit  nådd reisens slutt.  og en ny begynnelse kan ta til. Jeg gleder meg …..

«Kjærlighet er en handling av tro, og alle som er svake i troen er også svake i kjærlighet.Tro krever mot, evne til å ta en risiko, selv viljen til å akseptere smerte og motgang.»

Erich Fromm

Jeg har gjennom mine tanker i dag og de siste dagene reflektert litt over håp, tillit, mot og styrke. Jeg deler det med deg her:

Håp

• Har min optimisme og mine positiv forventning avtatt rundt  det resultatet jeg ønsker?
• Jeg prøver å  å minne meg  selv på kraften  håpet kan gi meg og oppfordrer meg selv til å  å ha tro på fremtiden.

«Håpet er alltid en katalysator til en lysere morgen.“

Aine Belton

• Hvordan kan jeg bruke håpet til å generere ny energi, visjoner og muligheter?
• Hvordan bli begeistret og lidenskapelig igjen?
• Hvordan fornye min entusiasme og kjenne  et klart håp for mine drømmer og ønsker?
• Håper jeg på noe  som faktisk ikke tjener meg?
• Håper  jeg at noen andre vil endre seg  heller enn å fokusere på situasjonen jeg er i?
• Når jeg håper, vokser begjær, fantasi og positive forventninger, som alt er en del av en manifesterings prosess.
• Håp er ikke det samme som behov eller desperasjon slik forsnevrende og fastlåste energier kan være.
• Håpet er ekspansivt og genererer lys og positivitet.

Tillit

Tillit er limet som får verden til å henge i hop. Uten tillit er jeg ubrukelig som medmenneske . Tillit tapt er vanskelig å gjenvinne. Det er som en vase som er knust. Jeg kan lime den sammen igjen, men den blir aldri helt som den var.

Personlig tillit kan fremstilles matematisk. Formelen for tillit er slik:

T = (K + P + I) / S

Det tolkes slik:

• T = Tillit
• K = Kredibilitet eller troverdighet
• P = Pålitelighet
• I = Intimitet – eller nærhet om du vil
• S = Selvsentrerthet

K = Kredibilitet handler om kompetanse, dyktighet, men også evnen til å erkjenne og være åpen om egne svakheter og begrensninger. Fremstår  jeg suveren i alle situasjoner, møtes jeg gjerne med en viss grad av skepsis. Suveren oppførsel virker sjelden troverdig.

P = Pålitelighet handler om at andre kan regne med meg, i gode og onde dager. Mennesker som skygger banen hver gang en vanskelig situasjon oppstår mister raskt pålitelighetspoeng, mens den som alltid går uredd og først inn i problemstillingene vinner poeng.

I = Intimitet handler om nærhet, i den forstand at jeg  er meg selv og ved at jeg har en personlig nærhet til mine medmenneskers liv og levned.

S = Selvsentrerthet er et mål på hvor mye jeg fokuserer på egne behov når jeg  har omgang med andre. Siden vi deler summen av de andre faktorene på graden av selvsentrering, så vil tilliten bli mindre jo mer selvsentrert jeg er.

Om tapt tillit er vanskelig å vinne tilbake, så er det ikke håpløst. Tiden reparerer ikke skår i vaser, men den hjelper oss til å se at selv om tilliten fikk en brist, så finnes det likevel noe å ta vare på.

Og over tid kan det bygges opp ny tillit.

Uselviskhet, troverdighet, pålitelighet og nærhet er nøkkelordene.

Og gjerne noen som er glad i meg.

For mer om formelen for tillit, les boka til Robert Galford & Anne Seibold Drapeau –The trusted leader.

Mot – styrke

• Det er ikke i de øyeblikkene jeg bli rammet av noe negativt  jeg trenger mot.
• Jeg trenger mot for å kunne bevege meg tilbake til fred i sinnet, til tillit og trygghet.
• Å være modig betyr ikke at jeg aldri føler frykt og usikkerhet.
• Å være modig er å tørre å kjenne på følelsene mine, å forstå hvorfor jeg er usikker og ikke flykte fra dem.
• Å være modig er å ikke dømme, angripe eller  finne feil hos andre.
• Å være modig er å vise meg sårbar og ydmyk, å  ønske å utvikle meg og å  lære.
• Å være modig er å tørre å be om hjelp!

«Jeg lærte at mot ikke var fravær av frykt, men seieren over den. Den modige er ikke den som ikke føler seg redd, men den som beseirer frykten.»

Nelson Mandela

Når jeg forstår meg selv og forstår at jeg er bemyndiget til å leve fra innsiden og ut, lærer jeg å respektere meg selv.  Jeg ser ikke lenger meg selv gjennom fortidens sår, skuffelser, og mangler, men gjennom mitt potensiale. Jeg lærer å forstå hensikten jeg ble skapt til å utføre. Jeg  ser motet  som er gitt meg for å bringe meg frem  til målet.

• Se deg tilbake og takk.
• Se fremover og ha tillit.
• Se deg rundt og tjen livet.
• Se inn i deg selv og finn deg selv!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Ofte når jeg leser dikt blir jeg berørt av budskapet som formidles. På mange måter kan det berøre meg mer enn en vanlig tekst. Sikkert fordi det er så mye usagt mellom linjene som jeg kan bruke min egen fantasi og mine egne erfaringer med livet til å tolke. Dette lille diktet av Hans Børli er et av disse diktene som får meg til å reflektere over meg selv og mitt liv.

Ett er nødvendig

«Ett er nødvendig – her

i denne vår vanskelige verden

av husville og heimløse:

Å ta bolig i seg selv

Gå inn i mørket

og pusse sotet av lampen.

Slik at mennesker på veiene

kan skimte lys

i dine bebodde øyne.»

Hva gjør jeg med mitt liv slik at jeg kan lyse opp for menneskene  som sitter i mørket. Er jeg villig til å se det som ligger foran meg og gripe fatt i mulighetene som gis meg. Eller blir jeg sittende bak lukkede vinduer, med gardinene tett trukket for.

Jeg vet at jeg har vært der. Stengt meg inne slik at ingen kunne se mine triste øyne. Men nå, endelig har  jeg funnet inn til meg selv, til min sannhet.

Det har tatt lang tid, men nå kan jeg kjenne og oppleve at jeg kan lyse vei for  både meg selv og andre. Lyset har igjen tatt bolig i mine øyne, og de skinner av glede, og optimisme over livet og det som blir meg til del. Jeg ser så mange muligheter, og det er så mye ugjort som fyller meg med forventning og spenning. Hva møter meg i dag, og hva vil jeg gjøre med det for å være den lys bæreren jeg er ment  å være?

Som en duva

J»ag vakade ensam i natten

i huset där människorna sov

Där ute var sommaren gången

och luften var kylig och hård

En fågel flög in genom fönstret

med vingarna röda av blod

Och jag tog den i kupade händer

som en duva

som en duva

Ja jag tog den i kupade händer

och jag huttrade till där jag stod

Den kom som en jagad om natten

en flykting från främmande land

Som en som har räddat sig undan

när alla de andra försvann

Den kom i en doft utav rosor

som någon har trampat i tu

Och med ljus ifrån slocknade stjärnor

som en duva

som en duva

Med ett ljus ifrån slocknade stjärnor

som någon har stampat till grus

Men den som en gång har levat i frihet

vill ut i det fria igen

Och den som en gång blivit jagad på flykten

kommer alltid att drömma sig hem

En fågel med stukade vingar

har slagit sig ner i vår’t hus

med drömmarna röda av rosor

och ögonen fyllda av ljus

Jag vårdar den ömt som ett minne

av nå’tt som jag aldrig har sett

Och jag vet att min fågel skall flyga

som en duva

som en duva

Och jag vet att min fågel skall flyga

som en duva tillbaka igen»

Ukjent

Dette diktet er jeg veldig glad i. Det er for meg et budskap om at det nytter.

Selv det verste som kan hende meg, har jeg overlevd.

Selv de største sorger, har jeg overlevd.

Det er alltid håp for oss mennesker. Noen ganger må vi ta en pust i bakken. Vi trenger å reflektere over livet og det som har hendt oss. Men lengselen mot  å ta aktivt del i livet presser seg frem.

Og så, etter å  ha funnet fred i meg selv igjen, bærer det ut i verden.

Det er så mye ugjort.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

“Jorden har musikk for dem som lytter
George Santayana

Jeg har alltid vært glad i å gå på tur. Naturen har vært et fristed der jeg kan komme bort fra vanskelige valg og tøffe livssituasjoner. Naturen har hjulpet meg til å slappe av og finne frem til gleden som så ofte var fraværende i livet mitt.

Når jeg kommer ut i naturen, finner jeg igjen den indre roen, og ofte ser jeg livet mitt i et annet og lysere perspektiv. Faktisk kommer løsninger på tøffe problemstillinger ikke sjelden til meg mens jeg vandret rundt, som oftest alene.

Ofte fylles jeg med slik glede at jeg må løfte armene over hodet og juble det rene indianerhylet ut over jorden. Det er som regel de minste små, men uventede opplevelsene som gir slik glede. Det kan være et ekorn som løper opp og ned på en trestamme, travelt opptatt med å samle mat til vinterens strabaser. Eller en hakkespett som hakker etter innsekter på trestammen. En merkelig skyformasjon eller et tre som ser ut som, jeg vet ikke hva ….

Jeg trives i mitt eget selskap, og å være alene i naturen er intet unntak for meg.

Å gå sammen med andre er en helt annen opplevelse. Da blir felleskap og samstemthet det som får fokus.  Jeg kan heller ikke benekte at å oppleve naturen sammen med et annet menneske gir opplevelsene ekstra tyngde. Opplevelsene blir om mulig enda større. Vel å merke om vi klarer å finne fram til noe som binder oss sammen.

Det handler selvsagt om målet for turen. Ønsker den jeg går sammen med å presse seg maksimalt, og jeg ønsker en rolig rusletur eller omvendt, blir opplevelsen ofte ødelagt dersom vi ikke klarer å tilpasse oss, og sette forventningene og opplevelsene inn i en ramme som passer det vi  har tenkt oss på forhånd.

Noen er mer opptatt av målet for turen enn de små og store opplevelsene langs veien. Atter andre har fokuset på det som skal inntas mens vi raster. Variantene er uendelige, akkurat som vi er forskjellige som mennesker. Ulike livssituasjoner skaper ulik forventning til det vi trenger og ønsker oss som resultat fra turen.

Jeg har gått mange turer sammen med andre. De fleste av disse har gitt oss felles gode opplevelser og minner for livet.

Noen få har skapt negative følelser fordi  vi ikke var samstemte nok i behov og ofte evner. Glemmer aldri en tur til Ulriken i min ungdom. Det er et fjell i Bergen Jeg gikk sammen med en veldig sprek kar som nærmest løp opp til toppen. Jeg ville helst ha pauser, og ta det med ro og nyte utsikten. Feilen var at jeg ikke formidlet ønsket mitt.  Jeg hang på det beste jeg kunne. Det endte med at vi kom opp sammen, men jeg var totalt utslitt og maktet ikke resten av turen innover vidda. Hadde jeg sagt fra, kunne han ha tilpasset tempoet etter meg, eller gått alene opp i sitt raske tempo. Etterpå kunne vi sammen ha inntatt vidda og opplevd gleden som fellesskapet og og naturen bød oss.

Som i alt annet i livet handler det om å være klar, og uttrykke mine forventninger til turen på forhånd.

Det handler selvsagt også om å være forberedt for det jeg legger ut på. Glemmer ikke en liten søndagstur. Jeg var på besøk hos min bror som bodde  i Sogn. Tanken var å gå en liten rusletur rundt huset. Derfor gikk jeg i spasersko som hadde noen cm høye heler. Etter som vi kom lenger bort fra huset, og jeg oppdaget gleden av å være ute og den vakre naturen, ble jeg fristet til å gå lenger og lenger.

Vi forlot den asfalterte veien og beveget oss ut på stier og ulendt terreng. Vi endte på en topp høyt over huset i snø. Noen steder hadde jeg tatt av meg skoene og gått barbent, men i snøen måtte skoene være på. Hvordan endte det tror du? Turen ville jeg ikke ha vært foruten, men beina mine hadde så absolutt ikke godt av den. På veien ned måtte jeg gå baklengs, fordi jeg verket slik i leggene på grunn av de høye helene. Det var lettere å rygge, faktisk. Tenk om jeg hadde hatt skikkelige sko!

Det handler mye om å kjenne sine begrensninger. Jeg er ikke særlig god på ski, men å være sammen med familien på tur, en påskedag i fint vær kunne jeg selvsagt ikke gå glipp av. De andre tok heisen opp og brukte slalåmbakkene til en skikkelig fartsfylt tur ned igjen. Det var ikke noe for meg. Derfor gikk jeg opp, og tok heisen ned igjen. Slik kunne vi nyte utsikten og solen fra toppen sammen. Hvordan vi kom opp eller ned, hadde liten betydning. I alle fall for meg.

En av mine beste minner er en tur til Ustaoset sammen med gode venner. For en opplevelse å gå over åpne fjellvidder på ski i måneskinn og millioner av glitrende stjerner over oss. Fantastisk. Ord blir fattige når jeg forsøker å beskrive en slik opplevelse. Så jeg nøyer meg med å overlate opplevelsen til din egen fantasi ….

«Den tydeligste vei inn i universet er gjennom en skog villmark.»
John Muir

En gang gikk jeg meg vill. I flere timer vandret jeg rundt i skogen uten å finne veien tilbake. Jeg gikk og gikk, i ring tror jeg. Tåka ble tykkere og tykkere. Trærne så ut som skumle menn med vonde hensikter. Jeg var ikke direkte redd, men skal jeg være ærlig, var redselen ikke langt unna. Mørket kom også sigende og jeg så omtrent ikke noe foran meg. Redselen for mørket som jeg hadde som barn, truet med å ta over kontrollen. Jeg hadde lyst til å løpe. Bak hver stein og tre truet det et hodeløst troll som var ute etter skalpen min. Alt jeg hadde av viljestyrke og mot brukte jeg til å tvinge meg selv til å gi slipp på panikken og gå rolig.

Det var et farlig terreng og med sikten som var så dårlig, kunne jeg lett trå feil og falle utfor en skrent eller stup. Jeg skled og falt i myr og vanndammer. Selv om det var vår og ikke akkurat kaldt, kjente jeg at jeg ble mer og mer gjennomfrossen. Redselen gjorde at blodet forlot armer og bein og samlet seg rundt hjertet mitt for å forsvare det med sine siste krefter. Det endte som det måtte. Jeg skled ut i intet, mens jeg forgjeves prøvde å holde fast til greiner og alt jeg passerte på min ferd …

Da jeg våknet, lå jeg på en grønn moseflekk ganske øm og sår, men hel trodde jeg. Hvor lenge jeg hadde ligget der, har jeg ingen anelse om. Det kunne ha vært sekunder eller timer. Jeg ante ikke. Da jeg reiste meg, ville ikke den ene foten bære meg. Jeg fant ut i ettertid at den ikke var brukket, men sterkt forstuet. Hinkende på et bein fortsatte jeg videre. Ingen skulle få meg til å være lenger inne i dette helvetet enn nødvendig. Mørket var nå absolutt. Jeg gikk på måfå og endte opp med å støte på  veggen til et sommerfjøs. Det går ikke an å ha mer flaks. Alle redslene og kulden eksisterte ikke lenger. Alt var glemt i gleden av å ha funnet ly for natten.

«Ensomhet er greit, men du trenger noen å fortelle at ensomhet er greit til.»

Honore de Balzac

Neste dag var tåka borte og jeg kunne rolig rusle tilbake dit jeg kom fra. Om jeg tok skrekken? Nei. Det var ganske spennende sett fra et trygt sted, i etterkant. Livet skal da by på litt utfordringer. Slike hendelser kan skje i alle livets situasjoner, nesten ….. Jeg var selvsagt aldri egentlig i fare.

«Jord og himmel, skog og mark, innsjøer og elver, fjellet og havet, er gode skolemestere, og lærer noen av oss mer enn vi noen gang kan lære av bøker.»
John Lubbock

Når livet ikke er på min side, tar jeg ofte turen til havet eller sjøen. De rolige dønningene fra bøgene, og en og annen sjøfugls varselskrik, roer meg ned og gir meg tilbake troen på at livet ikke har gitt meg opp. Bølgene som kommer og går med sin monotone dur, og skyller over sanden som glinser våt mot meg et  lite, uendelig øyeblikk.  I det havet trekker seg tilbake, viser det stolt frem noen  av sine skatter som skjell, tang, sjøstjernes og mye mer, før det  igjen ruller innover den glinsende sanden og tar skattene sine med seg ut i dypet. Igjen og igjen ….

Særlig dager med skikkelig storm og ruskevær fasinerer meg. Da kryper jeg langs bakken så nær dønningene som jeg våger, og kjenner hvordan vinden og vannet fra hav og regn blander seg med tårene mine. Hva som er hva, vet ingen. Alt det vonde blir vasket bort, og forsvinner i bruset fra bølgene som glir mektige frem og tilbake foran meg.

Slike opplevelser gir meg håp og tro på en bedre fremtid.

Å ha med barnebarn på tur er en opplevelse i seg selv. Vi snakker om tusser og troll, og mye annet rart vi ser og oppdager. Særlig fasinerer det dem å se på alle trollene som har blitt til stein. De gikk ut når solen skinte, og måtte dermed bøte med livet for sin ulydighet overfor trollemors befaling om å holde seg inne i fjellet i sollys.

Vel hjemme igjen, kan de stolt fortelle om hvor mange troll de har sett.  Fra min barndom kan jeg huske at alle stabbesteinene langs veien var slike ulydige troll. Pinnebrød over bål er også populært. For ikke å snakke om å synge, «En støvel og en sko» mens vi går. Den som var barn igjen …

Eller da jeg var barn og ble med min onkel på fjellet. Vi overnattet på setra. Hvor moro var det ikke å sette «vonatrover» om kvelden i et fjellvann. Tidlig neste morgen  sto vi forventningsfulle opp for å se om vi hadde fått napp på stanga. Ofte hadde vi det. Da ble det steikt fjellørret til frokost. Så godt med selvfisket fisk. Ingen fisk kan måle seg med den vi fisker selv … Det vet du vel!

I en tid nå, har jeg alltid kamera med meg når jeg er ute i naturen. Det kjennes godt å oppdage gleden det gir meg, å vandre rundt på måfå på jakt etter et lite eller stort under.

Oppmerksomheten min fanger de ulike detaljene som jeg før ikke la merke til. Det være seg lys, sol, temperatur, skyer osv. i det uendelige.  Jeg finner stadig noe nytt og spennende mens jeg kryper langs bakken eller åler meg gjennom kratt og siv. Jeg klatrer i trær  og fjellsider. Den «gamle damen» blir som barn igjen. Årstidenes skiftning i farger og klarhet fasinerer meg med sine særegne uttrykk. Jeg ser frem til hver dag og muligheten den gir meg av slike gleder.

Begynner jeg å beskrive solnedganger eller soloppganger, fullmåne og den blå timen, vil jeg aldri bli ferdig. For ikke å snakke om isformasjoner om våren.

Jeg trodde ikke at jeg kunne utvikle evnene mine i retning av å se et godt motiv.

Nå vet jeg at jeg har tatt feil. Det handler om å utvikle det som gir glede. Stadig finner jeg nye muligheter og blir sikrere i hva som er lurt. Jeg er selvlært og vil helst være det.

Blir det å knipse i vei et fag, er jeg veldig redd for å miste gleden og friheten det er å være amatør og bare nyte gleden og opplevelsen. Selvsagt tar jeg imot råd, men jeg ønsker å være meg selv, ikke en kopi av en eller annen mester. Jeg hører andre briljere med blending og lukkeråpning? og jeg vet ikke hva. For meg betyr det pr. i dag ingen ting. Jeg nyter bare gleden. Gleden ved å komme hjem og utforske bildene mine, og så dele dem med andre. Det er for meg den aller største gleden.

«Alle trenger skjønnhet så vel som brød, steder å leke I og be i, der naturen kan helbrede og gi styrke til kropp og sjel.»
John Muir

I tillegg til naturopplevelsen får jeg mange tilleggsgoder. Stadig møter jeg andre som slår av en prat. Utrolig hvor mye informasjon og livsvisdom som kan utveksles mellom to fremmede i løpet av noen få minutter. Jeg har lært om dyrking av poteter, skogspleie, minnesmerker osv. gjennom slike samtaler. Og ikke minst får jeg frisk luft og mosjon. Jeg holder kroppen i form. Vondter og plager forsvinner mens blodtrykket går ned til ungpikenivå.  Sykdom holdes i sjakk og forbedrer seg. Herlig!

Og ikke minst virker det inn på humøret. Jeg kan være oppgitt og lei, og tenke at livet er grått og trist. Hodepinen truer med å invadere tankene mine, og jeg kan være faretruende nær å legge inn årene og gi meg over til …..  Og vips, etter en liten tur ut, er jeg igjen optimistisk og klar for hva det skal være. Herlig, igjen!

Mitt råd til deg er uten tvil. Det hjelper for alt. Ta deg en tur ut. Herlig, nok en gang!!!

«Himmelen er under våre føtter så vel som over hodene våre.»
Henry David Thoreau

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

I dag har jeg oversatt en artikkel fra Huffpost skrevet av Anita Moorjani. Hun er
foredragsholder og en bestselgende forfatter av «Dying to Be Me». Boken finnes også på norsk med tittelen «Døden ga meg livet. »

Anita Moorjani er et bemerkelsesverdig menneske. Så full av livslyst og kjærlighet til tross for alt hun har gått igjennom.

Jeg har lært mye av henne. Selv om det ikke alltid er så lett å finne frem til å elske meg selv, er jeg underveis. Hver dag opplever jeg at det å elske meg selv løfter meg opp og smitter over på andre. Noen ganger får jeg det ikke til. Da minner jeg meg selv på hvor verdifull jeg er selv om jeg ikke er perfekt. Det hjelper meg videre, og er til stor trøst når jeg ikke klarer å leve slik jeg tror at jeg skal.

«Når jeg er kjærlighet, blir jeg ikke utslitt, og jeg trenger ikke at andre skal oppføre seg på en bestemt måte for å få meg til å føle meg ivaretatt, eller å ha et behov for å dele min storhet med dem. De får automatisk min kjærlighet som et resultat av at jeg er mitt sanne jeg. Og når jeg ikke dømmer meg selv, føler jeg på samme måten overfor andre.»
Anita Moorjani

Her er hva hun skriver. Håper du får like stor glede av det som jeg har:

4 myter som holder deg borte fra å leve fullt og fryktløst.

Noe av det viktigste jeg lærte ved nesten å dø av kreft, er viktigheten av å elske meg selv betingelsesløst. Faktisk, lære å elske og akseptere meg selv betingelsesløst er det som helbredet meg og brakte meg tilbake fra dødens rand. I løpet av mine seminarer og foredrag, sier jeg ofte til tilhørerne:

«Elsk deg selv som om livet ditt avhenger av det, fordi det gjør det!»

Å være på randen av døden lærte meg at mitt mål i livet er å være den jeg er, og uttrykke mitt autentiske selv uten frykt. Men jeg lærte også at jeg aldri fullt ut kunne uttrykke meg med mindre jeg var i stand til å akseptere og elske meg selv betingelsesløst. I hvilken grad jeg ikke er redd for å uttrykke mitt autentiske selv er i direkte sammenheng med hvor mye jeg elsker og aksepterer meg selv.

Hvis du er som meg, vil du føle at det er en ting å kjenne betydningen av å elske seg selv i teorien, men en helt annen ting å effektivt sette egenkjærlighet ut i praksis. De fleste av oss kommer fra kulturer og samfunn som ikke fremmer, eller støtter egenkjærlighet, og vi føler oss ofte dømt hvis vi elsker oss selv, verdsetter oss selv, eller setter oss selv først.

Det føles nesten som om vi lever i en opp ned verden der vi har lært det motsatte av hva som virkelig vil hjelpe oss i livet. Når vi faktisk snubler over sannheten om hvordan vi skal leve våre liv med glede, blir vi dømt for å praktisere det.

Kanskje dette er grunnen til at så mange av oss sliter gjennom livet. Vi læres opp til å tro på det motsatte av hva som virkelig vil hjelpe oss, og når vi uforvarende snubler over sannheten om hvordan vi skal leve våre liv med glede, blir vi dømt for å praktisere det.

«Når vi er tro mot oss selv, blir vi redskap for sannhet. Fordi vi alle er tilkoblet, berører vi livene til alle rundt oss, som deretter påvirker andre. Vår eneste forpliktelse er å være den kjærligheten vi er og forstå at alle våre svar komme innenfra på den måten som er mest hensiktsmessig for oss.»

Nedenfor har jeg listet opp noen vanlige myter som mange ser ut til å ta som sannheter, og som jeg tror holder oss tilbake fra å leve livet vårt fullt.

• Myte 1: Det er egoistisk å elske meg selv.

«Jeg har lært at det er viktig å ikke være for hard mot meg selv … Når jeg slutte å være min egen verste fiende og begynne å elske meg selv mer, har jeg automatisk kjærlighet.»

For å fjerne denne myten, bare se på det motsatte. Hvordan ser det ut dersom vi ikke elsker eller verdsetter oss selv? Vi føler oss uverdige, at vi ikke fortjener, og uelsket, og den vi blir er en som er trengende med et tomrom som vi tror må fylles av andre fordi vi tror at det er egoistisk å fylle det selv.

Dette er den personen jeg pleide å være. Jeg var trengende – og en menneske pleaser – fordi jeg trengte verdsetting fra andre for å kjenne meg verdig. Nå har jeg lagt merke til at når vi elsker oss selv, trenger vi ikke godkjenning av andre for å være hvem vi er. I stedet er vi i stand til å føre vårt fullt realiserte, vakre selv ut i verden – noen som andre ønsker å være rundt – i stedet for en som selv er trengende, med et hull som må fylles fra utsiden.

«Da jeg var villig til å gi slipp på hva jeg ønsket, fikk jeg hva som i sannhet var mitt. Jeg har innsett at det sistnevnte alltid er den største gaven.»

• Myte 2: Å elske meg selv betyr å trenge konstant egenomsorg, noe som kan påføre meg høye vedlikeholdskostnader.

Mange har uttrykt til meg at de tror at å elske og hedre oss selv ganske enkelt betyr å bruke tid i vår travle timeplan til å ta vare på oss selv – for eksempel, ta oss tid til å meditere, lukte på blomstene, få en manikyr, få håret vårt gjort, eller få en massasje – i utgangspunktet, bruke penger på oss selv og gi oss selv en godbit. Folk forteller meg «Jeg må allerede virkelig elske meg selv, fordi jeg gjør denne typen ting for meg selv hele tiden. Men livet mitt virker fortsatt ikke!»

Selv om jeg tror det er viktig å ta seg tid til å gjøre dette for oss selv dersom det gir oss glede, her er hva egenkjærlighet betyr for meg: Det betyr å elske meg selv også når jeg mislykkes. Selv når jeg føler meg nede, og det føles som om jeg har ingenting igjen. Selv når jeg føler at alle er mot meg og ikke forstår meg. Jeg må være i stand til å se meg selv i øynene og si: «Uansett hva andre mener, vil jeg ikke gjøre meg selv mindre, eller svikte meg selv. Jeg vil være min egen beste støtte!»

«Jeg visste at det var den egentlige og eneste hensikten med livet: Å være oss selv, leve vår sannhet, og bli den kjærligheten som vi er.»

• Myte 3: Å elske meg selv betyr å fornekte mine svakheter

Mange tror at å elske oss selv betyr å være i fornektelse av våre tilsynelatende feil, og bare snakker med affirmasjoner om den vi er. Dette er imidlertid ikke tilfelle. Det handler ikke bare om stadig å rose oss selv,eller å oppmuntre oss med å fortelle hvor fantastiske vi er. Det handler om å elske den vi virkelig er! Det handler om å elske det menneskelige «oss.» Det «oss» som har leirføtter, er «oss» som angrer når vi blir kritisert, det «oss» som noen ganger svikter og skuffer de rundt oss. Det handler om å skape en forpliktelse til oss selv slik at vil vil være tro mot «oss selv», selv om ingen andre er det! Det er det kjærlig til den vi er betyr!

«Jeg løsriver meg fra forutinntatte resultater og stoler på at alt er bra. Å være meg selv gjør at helheten av min unike perfeksjon trekker meg i de retninger som er mest gunstig for meg og for alle andre. Dette er egentlig det eneste jeg har å gjøre. Innenfor denne rammen, alt som er i sannhet mitt kommer inn i livet mitt uten problemer, på de mest utenkelige, magiske og uventede måter, demonstrerer de hver dag kraften og kjærligheten av hvem jeg virkelig er.»

• Myte 4: Det er viktig å alltid holde meg positiv, uavhengig av ytre omstendigheter.

Selv om det ikke er negativt å ha en positiv holdning i livet, har jeg funnet ut at som en som leser bøker som fremmer positiv tenkning, og hvordan våre tanker skaper vår virkelighet, begynte jeg å bli redd for å ha «negative» tanker. Hver gang jeg hadde en redd, eller usikker eller negativ tanke, ville jeg fornekte den, undertrykke den, og skyve den bort. Jeg trodde at de negative tankene ville bidra til at jeg manifesterte negativisme inn i den fysiske virkeligheten min.

Det var først etter at jeg nesten døde av kreft, at jeg innså at jeg hadde undertrykket mange av tankene og følelsene mine, i frykt for å bli negativ, og skape «negative tanker» der ute. Og denne undertrykkelsen bidro til sykdommen min. Jeg innså at det ikke er tankene mine som skaper virkeligheten min; det er følelsene mine overfor meg selv. Det vil si at jo mer jeg elsker meg selv, jo bedre er min ytre verden. Jo mer jeg elsker og verdsetter meg selv, jo mer tillater jeg det positive å komme inn i livet mitt. Jo mindre jeg elsker meg selv, jo mindre føler jeg meg verdig til å la noe positivt få komme inn i livet mitt.

«Jeg tror at de største sannheter i universet ikke ligge utenfor, i studiet av stjernene og planetene. De ligger dypt inne i oss, i storheten av vårt hjerte, sinn og sjel. Inntil vi forstå hva som er innenfor, kan vi ikke forstå hva som er utenfor.»

Hvis jeg hele tiden undertrykker visse følelser i meg selv, dømmer dem som «negative» og tvinger meg selv til å ha mer positive tanker, er meldingen jeg sender til min egen selvrespekt at «mine tanker er feil. Jeg burde ikke ha disse tankene! » I utgangspunktet nekter jeg hvem jeg er, og hva jeg føler. Dette er ikke en kjærlig måte å være overfor meg selv, og det er heller ikke sunt å ha alle disse følelsene stengt inne i meg. Jeg har innsett at det er viktigere å være meg selv enn det er å være positiv. Og som et resultat, når jeg er positiv, er det ekte og autentisk.

Jeg deler også et utdrag fra et intervju med Anita Moorjani gjort av «Near Death Experience Research Foundation (Forskningsstiftelse for nær døden opplevelser )» Det er vel verdt å lese og kan lære oss mye om det å leve et godt liv.

• Spørsmål: Så hvis noens liv ikke fungerer for dem, hvordan vil du foreslå at de endrer det? 

Jeg elsker dette spørsmålet. Det gir meg muligheten til å snakke om viktigheten av betingelsesløs kjærlighet til seg selv. Jeg ønsker sterkt å praktisere betingelsesløs kjærlighet til meg selv.

Husk, jeg sier at universet bare er en refleksjon av meg. Hvis jeg er frustrert med måten livet jobber for meg, er det nytteløst å endre eksterne elementer uten å se på hva som skjer inne i meg. Mange av oss er veldig negative til oss selv. Vi er våre egne verste fiender.

Det første jeg vil si er å slutte å dømme deg selv og slutte å straffe deg selv for hvor du er i livet ditt akkurat nå. Hvis jeg opplever at jeg stadig er frustrert på noen, og dømme dem, er det fordi det er slik jeg inne i meg behandle meg selv hele tiden. Jeg bare uttrykker utover min egen indre dialog med meg selv. Jo mer jeg elsker meg selv betingelsesløst, jo lettere er det for meg å se skjønnheten i denne verden, og skjønnheten i andre.

Hvis jeg kan elske meg selv og ikke dømme meg selv, og se min egen perfeksjon, så vil jeg automatisk se alt dette i andre! Og jo mer jeg elsker meg selv, jo mer kjærlighet jeg vil ha for andre. Det er ikke mulig å elske en annen mer enn du elsker deg selv. I motsetning til det mange tror, at det er egoistisk å elske seg selv, så er dette bare ikke sant. Vi kan ikke gi det vi ikke har.

«Jeg skjønte at jeg ikke trengte å gå ut og søke etter hva jeg var ment å gjøre. Det ville utfolde seg foran meg.»

Uansett hvor du er, er det bare kulminasjonen av dine tanker og din tro opp til det punktet.

Og du kan endre det. Husk, at jeg reverserte min kreft i ellevte time. Selv når legene sa det var for sent, var det fortsatt ikke for sent. Så det første er å innse at det aldri er for sent å gjøre noe, eller endre noe. Det er viktig å se kraften som det nåværende øyeblikket holder som kan snu livet vårt rundt.

Hvis du tror på «likt tiltrekker likt» er det den absolutt beste måten å tiltrekke seg hva som er best for deg, å elske deg selv til et punkt der du er fylt med kjærlighet, og slik bare vil tiltrekke til livet ditt alt som bekrefter denne troen om deg selv. Det er faktisk veldig enkelt, egentlig.

• Spørsmål: Kan du fortelle meg, hvordan en kan bli betingelsesløst kjærlig i en verden som ikke alltid er kjærlig? 

Først av alt, husk at jeg føler at universet bare er en refleksjon av meg. Så betingelsesløs kjærlighet sprer seg ikke ut til verden (eller universet), men det er ubetinget kjærlighet som jeg sender innover, mot meg selv! Hver dag, lærer jeg å elske meg selv betingelsesløst.

La meg forklare at det er en forskjell mellom «å være kjærlig» og «å være kjærlighet».

Å være kjærlig betyr å gi kjærlighet til en annen uansett om du har en slik kjærlighet for deg selv eller ikke. Det betyr å gi hva du selv kan eller ikke engang har å gi. Denne typen å gi av kjærlighet kan til slutt tappe deg, fordi vi ikke alltid har en ubegrenset tilførsel. Og så ser vi til andre for å etterfylle våre lagre av kjærlighet, og hvis det ikke skjer, slutter vi å være kjærlig selv, fordi vi er oppbrukt.

Mens kjærlighet på den annen side betyr å elske meg selv ubetinget slik at den flyter over, og enhver og alle rundt meg bare blir en automatisk mottaker av min kjærlighet. Jo mer jeg elsker meg selv, jo mer flyter den ut til andre. Det føles nesten som å være et fartøy som kjærligheten flyter gjennom. Når jeg blir kjærlighet, trenger jeg ikke at den jeg elsker skal oppføre seg på en bestemt måte for å få han til være en mottaker av min kjærlighet. Han får automatisk min kjærlighet som et resultat av at jeg elsker meg selv.

Så for å slutte å være kjærlighet, for meg, betyr å slutte å elske meg selv. Derfor vil jeg ikke slutte å være kjærlighet på grunn av en annen.

«Når vi lever helt fra sinnet … mister vi kontakten med det uendelige selv, og da begynner vi å føle tap. Dette skjer når vi er i «å gjøre» modus hele tiden, heller enn å være. Det sistnevnte
betyr å leve fra sjelen og er en tilstand av å tillate …»

• Spørsmål: Hvordan kan noen heve sin egen kjærlighetsenergi? 

Jeg føler det er min egen dialog som enten hever eller minsker den energien jeg utstråler utover. Når min indre dialog vendte seg mot meg, over tid, brukte det opp energien min, og forårsaket en nedadgående spiral i mine ytre omstendigheter.Jeg var alltid veldig, veldig positivt på utsiden, sprudlende, kjærlig, osv., og likevel smuldret verden rundt meg, og jeg ble oppbrukt, og sykere og sykere.

Noen ganger, når vi ser noen som er veldig positive og sprudlende og snille, men deres liv smuldrer rundt dem tror vi kanskje at «det betyr at å være positiv ikke fungerer». Men se, her er tingen. Vi vet ikke noe om den personens egen indre dialog. Vi vet ikke hva de forteller seg selv, i sine egne hoder, dag inn og dag ut.

Husk, jeg er ikke talsmann for «å tenke positivt» på en Pollyanna slags måte. «Tenke positivt «kan være anstrengende, og for noen mennesker kan det bety «å undertrykke» det negative som skjer. Og det ender opp med at de blir mer tappet for krefter.

Jeg snakker om min egen mentale dialog til meg selv. Hva er det jeg forteller meg selv, dag inn og dag ut inne i hodet mitt. Jeg føler at det er viktig å ikke ha dom og frykt i min egen mentale dialoger til meg selv. Når vår egen indre dialog forteller oss at vi er trygge, betingelsesløst elsket og akseptert, vil vi utstråle denne energien utover, og endre vår ytre verden deretter.

Jeg tror også det er veldig viktig å se det perfekte i øyeblikket. Det nåværende tidspunkt er svært kraftig. Hvert øyeblikk holder løfter, og hvert øyeblikk kan være et vendepunkt for resten av livet ditt.

Jeg blir ofte misforstått når jeg sier at hvert øyeblikk er perfekt. Og at alt er perfekt.

Folk er redd for å se perfeksjon i en situasjon som ikke er i deres smak. De tenker at det å se perfeksjon betyr å ikke endre den. For meg betyr å se perfeksjon å ikke holde situasjonen statisk. Det betyr å se perfeksjon i nøyaktig hvor du er på din reise akkurat nå, uansett hvor det kan være. Å se perfeksjon i reisen. Å se perfeksjon i ferd med å bli. Å se perfeksjon i verdien av de feilene som du gjør. Å se perfeksjon i øyeblikket, uansett hvor i reisen det øyeblikket kan være. Det er å se perfeksjon.

• Spørsmål: Det er veldig sterkt – å kunne endre det ytre på en svært positiv måte, bare ved å endre vår indre verden med en positiv, selvelskende, indre dialog. Det er en meget tydelig forklaring på at «Universet bare er en refleksjon av meg». Det forklarer også hvorfor det er så mye negativitet i verden. Det må være en refleksjon av andres negative indre dialoger, som projiseres utover. Er det det du føler?

Ja, det er akkurat det jeg føler. Du ønsker å kjenne det beste av å føle en slik positiv energi om deg selv? Jeg føler ikke at jeg engang trenger å si noe til noen for å løfte dem, men bare på grunn av min egen kjærlighet til meg, får jeg menneskene rundt meg til å føle min positiv tilstedeværelse.

Uten selv å måtte si noe, vil du begynne å legge merke til folk som blir tiltrukket av din positive tilstedeværelse, og bli aktivisert av din energi. Din positive indre dialog hjelper til med å heve andre rundt deg, selv når du ikke sier noe til dem, bare tenker positive tanker om deg selv !!!! Fordi energi stråler og renner ut og berører andre !! Dette er grunnen til at denne egen- kjærlighetens indre dialog er så veldig viktig for å skape en bedre verden.

Har du lagt merke til at det er mennesker som bare ser ut til å lyse opp et rom når de går inn i det? Eller mennesker som du legger merke til, selv i en stor folkemengde fordi de utstråler energi? Du kan være sikker på at de har et veldig positivt og sterkt selvbilde og bruker noen veldig positive interne selv dialogprogrammer.

Hva er det vi inne i oss fortelle oss selv hver eneste dag? Straffer vi oss selv,og dømmer oss selv? Er vi for harde mot oss selv, og er vi vår egen verste fiende? Det er det virkelige arbeidet !! Jeg føler vi må begynne med å endre den indre dialogen, ved å elske oss selv mer og mer, og da, selv uten å si eller gjøre noe til noen, vil hele den ytre verden endre seg for å reflektere vår indre verden. Jeg har virkelig lagt merke til min fysiske verden og andre rundt meg gjenspeiler dette.

«Jeg har oppdaget at for å finne ut om mine handlinger stammer fra» å gjøre «eller» å være», trenger jeg bare å se på følelsene bak de dagligdagse avgjørelsene mine. Er det frykt, eller er det lidenskap? Hvis alt jeg gjør hver dag er drevet av lidenskap og en apetitt på livet, da er jeg i «å være», men hvis mine handlinger er et resultat av frykt, da er jeg i «å gjøre» modus.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

«Nei, dette er ikke begynnelsen på et nytt kapittel i livet mitt. Dette er begynnelsen på en ny bok! Den første boken er allerede lukket, avsluttet, og kastet på havet. Denne nye boken er nylig åpnet, har nettopp begynt! Se, det er den første siden! Og det er en vakker en!»
C. JoyBell C.

Kjære deg.

I dag vet jeg at jeg skal skrive til deg. Jeg vet at en viktig del av livet ditt snart er over. Jeg vet at det kjennes tungt og at du ikke helt vet hvordan du skal takle det nye som må komme.

Jeg vet at du er sterk og at du vil komme deg gjennom denne vanskelige tiden også. Livet har fortsatt mye å gi deg, og du står foran mange opplevelser som vil gi deg både glede og klokskap.

Bruk alt du har opplevd og lært som et fundament for å komme videre med livet ditt. Husk på alt det som var godt og positivt i det som nå ebber ut. Ta det med deg som en vakker skatt i hjertet ditt. Legg bort alt det som ikke ga deg glede. Tenk at det har vært med på å forme deg til den du er i dag. Og du ønsker da ikke å være en annen enn den du er, gjør du vel?

Ikke bruk tiden din på bitterhet, selvbebreidelser eller klandre andre for livets påkjenninger. Du er en del av det alt sammen. Mye har du ikke kunnet påvirke. Likefullt er det du som har tatt valgene når det gjelder hvordan du forholdt deg til det alt sammen. I alle fall som voksen.

Jeg vet at du har gjort så godt du har kunnet. Jeg vet at livet ditt ofte har vært både tøft og vanskelig og at det kjentes urettferdig. Du ville jo bare godt, og så skjedde alt det du ikke ønsket likevel.  Du mistet troen på at du fortjente et godt og rikt liv. Du  mistet troen på at du var verd å elske.

Du slo deg til ro med et liv som på mange måter er godt og positivt. Uansett hva du prøver å formidle til andre, så vet du innerst inne at livet ditt mangler det lille ekstra som kan få deg til å skinne. I stedet holder du deg på trygt farvann  og våger deg ikke ut på det store farefulle havet. Merkelig egentlig, for du er da god til å navigere. Du er god til å lede andre på rett vei. Så hva holder deg tilbake fra å følge dine egne råd? Frykt, tror jeg. Frykten for at du igjen skal mislykkes og stå igjen med et såret hjerte. Det klarer du ikke en gang til.

Hvorfor tenke det verste. Husk loven om tiltrekning. Det du fokuserer på, det får du mer av. Når du tenker positive tanker om fremtiden, så vil fremtiden din bli god. Alt det du frykter vil ikke en gang være en mulighet.

«En bro av sølvvinger strekker seg fra den døde asken av et uforsonlig mareritt til en juvelbesatt visjon om et liv som startet på nytt.»
Aberjhani

Det nye livet venter deg, og jeg vet at det blir godt. For du er sterk, modig og en som er verdt alle livets magiske undre. Du er jo et av dem.

Du står overfor en ny epoke i livet ditt. Du er nødt til å forholde deg til det som uvegerlig skjer.

Slik er livet. Vi mister noe og så fylles livet vårt med noe annet. Det handler ikke om å sammenligne. Slik er det bare. Alt har sin tid ….

Bruk denne tiden til å ta et oppgjør med alt som har hindret deg i å leve slik du helst ville ha levd. Nå har du muligheten. Nå kan du bli fri, om du tillater deg selv å slippe alt du så lenge har gjemt inne i deg, ut i lyset.

«Kanskje det er der vårt valg ligger. Å bestemme hvordan vi vil møte den uunngåelige slutten av noe, og hvordan vi vil hilse hver ny begynnelse.»
Elana K. Arnold

Bruk den tiden du trenger. Ikke forhast deg. Men lov deg selv at du ikke trekker deg unna og fortsetter som før. Ta tak i det som ikke fungerer og finn ut hvordan du kan gå videre. Ikke grav deg ned i sorg og fortvilelse over livets urettferdigheter. Se opp og ut over deg selv og oppdag alt det vakre. Oppdag alt som finnes av godhet og magi inne i det sorgfylte hjertet ditt. Vit at det er der alt sammen. Det er bare for deg å hente det fram, og bruke det og nyte det.

Lev livet ditt nå.

«I morgen har ikke invitert deg ennå, så LEV for i dag! I morgen er nær, men likevel så langt unna. Velg denne dagen til å smile, le, elske betingelsesløst og vær lykkelig i ditt indre. »
Stephanie Lahart

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Når du er misfornøyd, vil du alltid ha mer, mer, mer. Dine behov blir aldri tilfredsstilt, men når du øver tilfredshet, kan du si til deg selv; «Å ja … Jeg har allerede alt jeg virkelig trenger.»»

Dalai Lama

I dag har jeg hatt mange ulike samtaler, både på mail, pr. tlf, på FB og ansikt til ansikt. Det jeg sitter igjen med  av inntrykk, er hvor sårbare vi mennesker er. Hvor lett det er å vippe oss av pinnen. Hvor lett det er å gi opp og ta på oss offerrollen.

Hva er det som skal til for at vi velger å stå opp for oss selv og kjemper for å overkomme det som stenger for gleden og mestringen som vi så sårt trenger?

«Vi dyrker kjærligheten når vi lar vårt mest sårbare og kraftigfulle selv bli dypt sett og kjent, og når vi hedrer den åndelige forbindelsen som da vokser frem med tillit, respekt, vennlighet og kjærlighet.»

Brene Brown

Det å våge å vise sårbarhet er ikke lett. Det er lettere å gi opp og si at det ikke finnes en løsning for det som plager meg.  For andre, ja, men ikke for meg.

Noen vil ikke ta imot hjelp. De vil klare seg selv. Ofte opplever de at ingen forstår dem og at det ikke nytter. Så gir de opp og trekker seg tilbake inn i skallet sitt. De vil heller gå til grunne enn å oppsøke hjelp for så å bli avvist igjen.

Akkurat det er vanskelig å forstå. Hvorfor prøver de ikke en gang til et annet sted. Men nei. Påkjenningen med å ha blitt avvist er så stor at de foretrekker å lide.

Jeg tror det handler mye om at det ikke er lett å kjenne på vonde følelser. Det er langt lettere å overføre den opplevde smerten på omstendigheter, eller på andre. Slik klarer vi å narre oss selv og smerten blir litt lettere å bære. Veien derfra inn i rus og elendighet er kort for noen. Andre finner andre mekanismer for å døyve smerten sin.

Troen på egne krefter blir mindre og mindre. I stedet for å vise sårbarhet, forteller de  en historie som de nesten, ja ofte tror på selv. De kan ikke annet fordi de er et offer for uheldige omstendigheter, sier de. Så klandrer de alle andre for at livet er så urettferdig og at ingen bryr seg.

Det siste de er i stand til er å elske seg selv.  Det harde skallet de omgir seg med, skjuler den sarteste og mest sårbare sjelen som finnes.

«Når vi oppfyller vår funksjon, som er å virkelig elske oss selv og dele kjærlighet med andre, da oppstår sann lykke.»

Gabrielle Bernstein

Det er vanskelig å leve sammen med og rundt mennesker som tar en slik holdning til verden og menneskene som bryr seg om dem. Ofte blir det så vanskelig å være rundt dem, at avvisning og utestengning blir løsningen. Alternativet blir så altfor ofte at de går til grunne sammen med den som i utgangspunktet  hadde problemet.

Jeg har både sett og opplevd det.

Jeg vet det er vanskelig. Men for meg blir det mer og mer klart at vi ikke kan overta livet for en annen. Vi må leve vårt eget liv. Vi må alle ta ansvar for oss selv som voksne mennesker. Selvsagt kan vi støtte og gi råd, men aldri overta. Jeg vet at det er vanskelig. Min egen sønn stengte seg inne og ville ikke ta imot hjelp. Det endte med at han tok sitt eget liv.

I dag når jeg er klokere, ser jeg at jeg var for beskyttende. Jeg tok for mye over. Slik trengte han ikke å utfordre seg selv. Mamma var alltid i bakgrunnen, og overtok når han ikke ville eller klarte mer. Jeg burde ha utfordret han mer, og krevd at han sto opp for seg selv. Selvsagt trengte han meg i bakgrunnen, men ikke i forgrunnen slik jeg så ofte var.

Det blir så sterkt og maktpåliggende for meg i dag å oppfordre deg.  Stå opp for deg selv, for den du er. Våg å vise sårbarhet og oppsøk hjelp der hjelp finnes. Du er altfor verdifulle til å mistes, til å havne i isolasjon og nederlag alene.

Vit at du er verdifull. Vit at du betyr noe. Stå opp for deg selv, og du vil finne at det finnes uendelig med muligheter og gode menneske som vil være der for deg.

Men du må kaste av deg offerrollen og ta ansvaret for livet ditt selv. Det hjelper ikke å klandre andre. Jeg vet at foreldre og andre ofte  har gjort urett mot deg,  De har kanskje ikke vært gode foresatte eller rollemodeller slik de burde ha vært. De stilte kanskje ikke nok opp, eller kanskje de var for overbeskyttende. Uansett nå er du voksen og må ta ansvaret selv.

Kanskje trenger du hjelp. Så krev din rett. Ber du om hjelp med et ydmykt sinn, og legger frem hvordan du har det og hvordan du sliter, så er jeg sikker på at du vil få den hjelpen du trenger. Kanskje må du prøve flere steder. Kanskje vil det ta litt tid. Men ikke gi deg. Du vil finne at det er mange som vil stå opp for deg. Bare legg bort offerrollen og vær den ekte deg, redd og ufullkommen  med feil og mangler. Samtidig fullkomment skapt som et unikt sårbart  menneske. Det finnes bare en deg, og verden trenger deg.

«I dag  fastholder jeg at det ikke er noe annet i meg, enn kjærlighet. Denne kjærligheten kommer fra at jeg helt ut aksepterer meg selv og har den forståelsen at jeg er et perfekt ufullkomment menneske. Jeg vil gå gjennom dagen i dag og tillate meg selv å fullt ut uttrykke min perfeksjon. Jeg skjønner at alle mine feil er  universets unike måte å uttrykke seg selv gjennom meg på. Jeg gir slipp på å dømme meg selv, og andre og til slutt tillater jeg meg selv å bare være den jeg virkelig er: uendelig. Ettersom dette er sant for meg, så det er sant for alle andre også. Jeg vil velge å godta alle i livet mitt med den samme radikale aksepten som jeg har for meg selv  fordi vi alle er helt ufullkomne mennesker som bare gjør det beste vi kan. Og slik er det.»

Jackson Kiddard

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Ikke la komfortsonen din bli fengselet ditt.»

Cheryl Richardson

Noen ganger står jeg overfor utfordringer som kan kjennes overveldende. Da er det godt å tenke slik:

Jeg vil alltid finne en vei, og en vei vil alltid finne meg.

Jeg har som regel et positivt syn på livet og det som skjer meg. I det siste er denne følelsen ved å bli borte. Jeg kjenner meg trist og lei. Har det jeg fyller livet mitt med, drømmen min, kun vært en illusjon? Har jeg lurt meg selv til å håpe, tro og forvente at den skulle bli virkelighet? Hver dag har jeg sagt til meg selv at når tiden er moden, vil det jeg drømmer om, gå i oppfyllelse. Men hvor lenge skal jeg drømme og forvente? Akkurat nå kjenner jeg med så dum. Hadde andre visst, ville de ha ledd av meg og den store drømmen min. Jeg trøster meg med at det er ingen som vet. Jeg jages av nederlagsfølelser og av skyld for å forvente mer enn jeg fortjener. Ja, alle slags vonde følelser fyller meg mer og mer.

Skal jeg være ærlig har denne følelsen tatt bolig i meg oftere og oftere. Selv om jeg vanligvis er optimistisk og ser lyst på fremtiden, vet jeg med meg selv at de negative og defensive følelsene nesten har dyttet meg overende. Hvordan jeg vet det? Alt er som normalt, jeg er glad og aktiv og hver dag bringer med seg små og store undre. Det er sant, men under alt det magiske lever denne grunntonen av mislykkethet og brutte drømmer. Jeg vil ikke gi det oppmerksomhet. Da vet jeg at det vokser seg større, og lett kan overta plassen for kreativitet og glede.

Uansett har jeg oppdaget små tegn på at alt ikke er som det skal være i følelseslivet mitt. Jeg dytter følelsene unna, igjen og igjen. Jeg jubler fordi jeg tror at nå er de vonde tankene og følelsene borte for alltid. Bare for å oppdage at de dukker opp et annet sted, på en litt annen måte og peker nese til meg. Vi er her, roper følelsene og ler mot meg i skadefryd over å kunne såre meg.

Jeg kjemper imot og dytter dem tilbake inn i mørket der de hører hjemme, eller ….

De trenger å komme frem i lyset. Det er derfor de ikke vil gå sin vei. Så lenge jeg kjemper mot dem med alt jeg er, har de vunnet. Jeg må akseptere at de er der, at de har sin rettmessige plass i livet min. Da trenger jeg ikke å døyve smerten på måter jeg alltid har gjort, ved å overkompensere og vise verden en strålende ansikt, eller fylle meg med altfor mye tomhet til trøst og fortrengning av det som kjennes vondt.

Hvordan jeg trøster meg kan være så mangt. Alt fra sjokoladespising til å lese eller se en film, eller gjøre noe som gir virkelighetsflukt. Uansett er det noe som tar meg bort fra øyeblikket slik det er, og gir meg en illusjon av noe som ikke er.

Jeg våger endelig å kjenne på de vonde følelsene mine. Jeg våger å se for meg at drømmen min ikke er virkelig.

Det kjennes godt og befriende å se for meg det verste av det verste. Jeg sier til meg selv med kjærlighet i hjertet:

«Jeg kjenner på alle følelsene mine.
Når jeg går gjennom tøffe tider, setter jeg pris på følelsene mine.
Når jeg kjenner meg nedtrykt, ærer jeg følelsene mine.
Når jeg er forvirret og ikke vet hvilken vei jeg skal gå, ærer jeg følelsene mine.
Det er ingen feil eller riktig måte å være på.

Livet er en blanding av gode og triste situasjoner.
Jeg respekterer spekteret av følelsene som dukker opp.
Jeg er ment å føle det alt sammen.

Jeg husker på at ingen følelse varer evig.»

Det gir meg ro å våge å kjenne  på og akseptere at jeg ikke er perfekt, at jeg har følelser som jeg helst ikke ønsker. Det er jo det som er å være menneske, ikke sant!

Livet er som en symfoni, og jeg har en viktige rolle å spille. Selv om jeg ikke får oppmerksomhet eller livet går min vei, betyr ikke det at jeg gjør en dårlig jobb. Ikke alle kan være solister i orkesteret samtidig. Alt jeg bidrag med er verdifullt og en integrert del av helheten. Jeg skal kun gjøre jobben min og følge dirigentens ledelse. Dirigenten som er intuisjonen min, den evige stemmen som holder meg tett til seg i kjærlighet, og kun vil meg vel. Hvorfor skulle det være så vanskelig å lytte til og følge dens anvisning.

Det er det jeg glemmer så altfor ofte, at jeg ikke er en soloartist, men en medspiller i et stort orkester. Jeg må følge anvisningen jeg får, og spille min del så godt jeg kan med innlevelse og fra hjertet. Akkurat slik intuisjonen forteller meg og anviser. Lever jeg livet med en slik innstilling, tillater det meg å gjøre min del med ydmykhet og takknemlighet, samtidig som jeg lærer noe som fører meg stadig nærmere målet.

Når jeg kan være fullt til stede i alt jeg gjør, viser jeg frem og gir essensen av alt jeg er til øyeblikk. Mitt bidrag er mine talenter og evner, og når jeg gir dem frivillig, tiltrekker de seg de rette menneskene og omstendighetene jeg trenger for at verket skal bli fullkomment. Ved å gi det beste i meg for å gjøre verden rundt meg bedre, åpner jeg meg for å få det beste verden kan gi i retur.

Drømmen min blir ikke så viktig som det å leve i et fellesskap der alle har omsorg for hverandre. I ytterste konsekvens handler jo drømmen min om det samme om å leve det beste livet jeg kan.

«Jeg er tro mot meg selv.
Når noen prøver å trekke meg ned, er jeg tro mot meg selv.
Når jeg blir bedt om å foreta et  kompromiss, er jeg tro mot meg selv.
Når jeg er i konflikt, men kjenner hva som er den «riktige» veien å gå, er jeg tro mot meg selv.

Jeg ærer mine følelser og min indre viten.»

Jeg kan ikke leve livet baklengs. Det kan heldigvis kun leves forlengs og i nået. Det som har vært, er fundamentet jeg bygger videre på, eller forlater til fordel for noe bedre. Med andre ord, viser det at jeg har lært av det forgangne, slik at fremtiden og nåtiden, leves annerledes og bedre.

Gjennom livets realiteter og veiskiller blir livet staket ut i nye retninger og gjerninger som jeg kan velge å følge, eller jeg kan forbli på stedet. Blir jeg, vil livet etterlate meg kun smerte og jeg går glipp av alle de vidunderlige mulighetene som alle brudd og tap gir meg.

Jeg kan føle meg alene i min egen verden, men det er heldigvis langt fra sannheten. Det er mange mennesker i livet mitt som ikke ønsker noe mer enn å lytte til meg og støtte meg. Derfor åpner jeg opp og deler følelsene mine.

Det perfekte ordet for å hjelpe andre er: «Jeg er her for deg .»

Å være en del av denne «menneskelige erfaringen», er ikke lett. Å miste noe, er en av de vanskeligste menneskelige lærdommene jeg kan oppleve. Å miste noe gir meg utfordringer og sårer meg. Jeg trenger å gå tilbake og se på denne erfaringen som en lærepenge. Jeg må gå gjennom smerte for å vokse. Smerten definerer meg ikke. Den er bare bekreftelsen på kjærligheten min til det jeg opplever som tapt.

Ofte hører jeg; «Du er akkurat der du skal være», uansett hvilken livssituasjon eller utfordringer jeg har. Det er ingen tvil om at jeg kan lære noe av verdi uansett hvor jeg er i livet, og tiltrekke meg de spesielle utfordringene som jeg trenger for å vokse. Det betyr likevel ikke at jeg alltid er hvor jeg er ment å være. Noen ganger trenger jeg et spark bak, og noen ganger er jeg  bare en del av omstendigheter som ikke har noe med meg å gjøre.

«Mine utfordringer er ofte mine beste lærere.
Å gå gjennom dem krever mot og styrke.

Jeg vet: Jeg er sterkere enn jeg føler meg.
Jeg er større enn noen hindring kan skape.
Måten jeg overvinner hindringer, er veien gjennom frykten.
På den andre siden er vekst, besluttsomhet og nye høyder av suksess.

Jeg går ut av komfortsonen
Når jeg ønsker å være trygg, forblir jeg ikke der, jeg går videre til en bedre handling.
Når jeg ønsker å holde noe tilbake, gjør jeg det ikke, jeg ser innover og snakker ut det jeg ser.
Når jeg føler at jeg ikke har innvirkning på det som er rundt meg, innser jeg, at det er en løgn.
Når jeg føler at jeg ikke kan gå videre i enda et minutt, vet jeg at jeg kan.
Jeg er viktig. Det jeg gjør, gjør en forskjell.
Jeg lar ikke noe holde meg tilbake.»

Jeg tror at jeg kan lære noe vesentlig fra alle erfaringer, uansett hvor store eller små de er. Hver erfaring forandrer meg.

Når noe i livet endrer seg, eller forlater meg på en eller annen måte, skjer det aldri uten å etterlate gaver til meg.

Hvilke gaver har jeg fått gjennom drømmen min?

Hvordan har livet mitt blitt bedre på grunn av drømmen min?

Gjennom motgang, lærer jeg. Jeg vokser, Jeg lever.

Livet er til for å leves. Det endrer seg alltid og blir noe annet. Liv og lære tar aldri slutt. Akkurat som larven, forvandles jeg til en sommerfugl som stiger til nye høyder.

«Gå så langt du kan se. Når du kommer dit, vil du være i stand til å se videre.»
Zig Ziglar

Det har gitt meg trøst å skrive dette. Tankene og følelsene mine har falt til ro. Drømmen min lever fortsatt. Jeg vet ikke om jeg noensinne vil nå den. Uansett er det en god drøm, en drøm som har gitt meg store gleder, og den har motivert meg til å finne frem til det innerste, det vareste og beste i meg. Skulle det være galt eller feil. Så vist ikke. Fremtiden vet ingen. Den kan være som et fyrlys langt borte som viser meg retning, og gir meg håp om en gang å nå det forlokkende lyset som skinner med så stor styrke langt borte i horisonten.

«Bli værende der ute.
NEI kan bety ikke ennå.
Jo flere nei du får
Jo nærmere kommer du til
et JA.»

Det er nettopp dette håpet som gir mening, som fører meg videre og viser meg storheten i alt som bor i meg. Jeg gir ikke opp nå. Uansett skinner lyset som viser vei fortsatt klart, og viser meg steg for steg veien videre mot det etterlengtede målet mitt, drømmen min.

I natt våknet jeg av et syn. Jeg så lyset over fjellene. Fjellene som så mørke og truende ut og jeg tenkte at det er et tegn, et tegn på at målet er langt unna og du kan bare gi opp. Hva hjelper det å se målet når det er så uendelig langt unna, og kjennes så uoppnåelig.

Så, så jeg etter en gang til. Jeg forsto at bildet jeg så var lik et fyrtårn, som symboliserer det jeg drømmer om. Det skinner sitt lys rundt seg og lokker meg med sitt sterke og varme lys. Inne ved fyrtårnet er det mørkt, fordi strålene blir kastet skrått utover for å nå lengst mulig, slik at jeg kan se veien tydelig når jeg begir meg ut på min lange, og magiske ferd mot det jeg aller helst ønsker meg. Jeg nærmer meg,  og lyset er klart og sterkt.

Jeg ser drømmene mine som mørke skygger i natten foran øynene mine. Jeg blendes av lyset fordi det er så nært. Jeg er snart inne i mørket som ligger som et mørkt bånd rund målet. Det som synes å være den siste hindringen før jeg er fremme. Det er nå motet mitt vil vise seg. Klarer jeg å holde ut de siste vanskelige stegene, gjennom mørket før jeg kan oppleve kontakten og gleden ved å være i mål?

Heldigvis er det ikke mørkt hele tiden. Når dagen gryr vil det milde dagslyset, og skinnet fra solen vise meg vei, og føre meg stadig lenger mot drømmen min. Men jeg må holde ut de lange nettene og redslene som kommer opp i sinnet mitt når det er som mørkest. De minner meg på min egen utilstrekkelighet og min egen uverdighet. I slike stunder må jeg løfte blikket, og håpe på en liten stjerne som kan vise vei den siste mørke biten.

Som en åpenbaring kommer månen frem. Akkurat nå, er den snart full og viser meg vei forbi noen store hindringer som nesten tar motet fra meg. Jeg løfter igjen blikket og skimter skattene som glitrer mot meg langs veien. Skattene som til nå har vært gjemt i nattens mørke. Det kjennes vidunderlig og magisk og hjertet mitt jubler på nytt i undring og takknemlighet for alt jeg opplever underveis. Uten mørket og de tunge stundene, ville jeg ikke ha sett alle skattene som det milde lyset fra månen og stjernene så raust viser meg. Jeg jubler i takknemlighet og glede, både over medgang og motgang. Det er jo alt det jeg møter som former meg til den jeg drømmer om å være.

Er det ikke fantastisk hvordan et kort øyeblikk, et syn som en liten flimring for øynene kan endre perspektivet mitt og gi meg nytt mot.

Uansett hva som skjer, er jeg underveis. Jeg gir ikke opp drømmen min. Den er mitt kjæreste eie og har vist meg vei gjennom et utall av farefulle farvann og  skremmende opplevelser. Den inspirerer meg, og gir meg styrke og mot til å gå videre. Jeg vet at den er solid forankret i en visdom som er større enn meg. Den  får meg til å skinne med et lys som bare virkelige drømmer,  og ren magi kan trylle frem. Hvordan kan jeg noensinne tvile på at den er virkelig. Den er jo en del av den jeg er, og meg selv vil jeg aldri miste. Ikke uten at jeg lar meg selv gå tapt. Det er mitt valg hvor lenge jeg vil følge lyset fra mitt indre. Det kjennes godt å vite at alt er opp til meg.

 «Ikke gi opp, like før mirakelet. Ha tro på at du kan møte enhver utfordring med verdighet og styrke.»

Dr. Norman Vincent Peale

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

”Mørket kan ikke drive ut mørket: bare lys kan gjøre det. Hat kan ikke drive ut hat: bare kjærlighet kan gjøre det. «

Martin Luther King Jr.

I dag vil jeg fortelle om et syn jeg hadde for noen dager siden. Jeg våknet midt på natten uten noen spesiell grunn. Jeg var lys våken og i det jeg snudde meg rundt i sengen for å finne en bedre liggestilling så jeg noe for mitt indre øye. Det var helt tydelig og veldig spesielt.

Jeg var i en mørk undergrunn, en slags ruin eller en mørk kryptkjeller. Den var fylt med skjeletter, ekle krypdyr og annen ulumskhet. I tillegg var det en dampende fuktighet i rommet som gjorde alt utydelig. Rommet var avgrenset med mørke stein eller betongvegger. Jeg så ikke helt klart hvordan det var utformet, bare som vage skygger og konturer. Det kjentes skremmende og ga meg en følelse av håpløsthet, ja nærmest oppgitthet.

Jeg bare visste at det jeg så var et symbol på hvordan du har det. Jeg så at du kjente deg innestengt i denne undergrunnen, og ikke visste hvordan du skulle fri deg fra den, og bryte deg vei opp og ut i lyset.

Jeg kjente på håpløsheten din, på hvordan du hadde trukket deg tilbake og ikke lenger var i stand til å finne veien ut. Alt det vonde som hadde skjedd deg, var samlet på bunnen av dette dype og mørke, i form av alt det ubeskrivelige og vonde som dekket bunnen…. Du klarte ikke fri deg fra det som du for lengst burde ha lagt bak deg. I stedet holdt det deg fanget, i dette som for deg fortonte seg som et bunnløst dyp uten håp om redning.

“Det er en sprekk i alt. Det er slik lyset kommer inn. ”

Leonard Cohen

Mens jeg grublet over det jeg så, ble et lys tent nedenfra og rettet lystrålen sin, som en fyrlykt ut i det dype mørket. Lyset traff dampen fra fuktigheten i rommet og dannet små hvite lysflak som pulserte oppover i intervaller fra bunnen. Budskapet var tydelig. Det så jeg med en gang.

«Snart er mørketiden over.»

Jeg undret meg over hvorfor lyset kom nedenfra. Det mest naturlige ville jo ha vært at det kom ovenfra.

Så forsto jeg det. Det var jeg som var lyset. Fordi jeg hadde vært villig til å følge deg ned i dypet, kunne jeg vise deg veien ut. Du måtte selv gjøre arbeidet som trengtes, åpne deg opp og slippe lyset inn. Jeg kan bare lyse og vise vei.

«Lær å tenne et lys i de mørkeste øyeblikkene i noens liv. Vær det lyset som hjelper andre å se; det er det som gir livet sin dypeste betydning. ”

Roy T. Bennett

Du tok mot til deg og prøvde, men falt tilbake til håpløsheten flere ganger. Det var derfor jeg så at lyset beveget seg oppover, for så å bli borte, før det igjen trengte gjennom mørket og på nytt steg oppover. For hver gang du prøvde, ble sikten litt klarere, og du så mer og mer, hva du måtte bearbeide og gjøre for å få det bedre. Sakte men sikkert, ble sikten klar, og du kunne stige opp og ut av mørket.

For deg har det tatt lang tid.

Det var helt sikkert derfor jeg så det samme uttrykket flere ganger. Gang på gang sank du tilbake inn i mørket. Så ble du løftet opp, men falt ned igjen, og ble mer og mer mismodig for hver gang.

Jeg vet at du enda ikke er helt ute i lyset. Fortsatt driver du og kaver nede i dypet.

«Uansett hva du er fysisk … mann eller kvinne, sterk eller svak, syk eller sunn – alle disse tingene betyr mindre enn hva hjertet ditt inneholder. Hvis du har sjelen til en kriger, er du en kriger. Alle de andre tingene, det er glasset som inneholder lampen, men du er lyset inni. ”

Cassandra Clare

Uansett, hvordan du har det og hva som enn skjer, må du ikke gi opp. Du vil klare å finne veien ut til slutt. Jeg vil være ved din side hele tiden og lyse for deg.

For meg er det en magisk pakt vi har inngått. Tenk å få være den som lyser vei. Kan noe være større enn det? Nei absolutt ikke!!!

Kjærligheten kan ikke eies, bare deles og oppleves.

Ekte kjærlighet vil aldri skade deg.

Det er en slik kjærlighet jeg føler for deg. Derfor gleder jeg meg over, at jeg kan gi deg støtte på veien du må gå for å få et bedre liv.

«Livet er noen ganger veldig vanskelig, og det er i sannhet tøft å oppleve. Det er viktig å minne hverandre om at vi også i de tøffeste stundene kan finne gode øyeblikk og framtidshåp.»
Henrik Syse, filosof

Det er umulig å tvinge deg til å motta hjelp, og det kan dessuten være mange grunner til at du ikke vil ta imot hjelpen du blir tilbudt, særlig fordi du har erfart å bli bedratt og sviktet av andre som du trodde var på din side. Det er derfor jeg ikke vil fortelle deg hvordan du skal handle for å finne det du drømmer om og fred i hjertet. Jeg nøyer meg med å være et lys i mørket ditt.

Du har slitt deg ut over år i oppoverbakke, så kanskje det du trenger mest akkurat nå, et inkluderende fellesskap, der du kan dele tanker og finne nærhet.

Selv midt i alt det vonde, vet jeg at det venter mange oppgaver og gode øyeblikk på deg. Øyeblikk som kan gi mening og glede til livet ditt. Jeg vet at du snart vil finne frem til noe som gir deg glede og som du vil trives med.

«Vi skal ikke gi opp å finne det som gir glede, også når livet er vondt og fylt med motgang. Hele grunnideen vår er jo at livet er noe verdifullt og skal tas vare på.»
Henrik Syse, filosof

Har funnet frem til noen kloke ord som ikke bare gjelder for meg, men for deg også. Tenk over

«Hva ville du gjort dersom du visste at du ikke kunne mislykkes?»

Stein Erik Egeberg, coach

Ofte er det så lett å la være å gjøre det du helst vil, fordi du er redd for å feile, for at noen skal le av deg, avvise deg eller rett og slett overse deg. Tro meg, de aller fleste gangene vil du bli mottatt med åpne armer. Hva så om du skulle bli avvist? Det er da ikke verdens undergang. Husk at

“Alt uheldig du opplever inneholder en iboende mulighet for at noe positivt kan skje, men det kan bare skje dersom du bestemmer deg for å gripe muligheten.»

Stein Erik Egeberg, Coach

Jeg tenker at du har mistet noe av troen på at livets goder er for deg. Du er ikke skapt for annet enn elendighet, sier du til deg selv, og trekker deg bort og ned i undergrunnens mørke. Tull og atter tull. Ikke la noen hersens avvisninger og nederlag få prege resten av livet ditt. Vit at du er mer enn god nok, akkurat slik du er. Bare så du vet det. Innerst inne vet du det, det vet jeg!!

“Ikke vær beskjeden, be om det du vil ha. Ved ikke å be om det, sier du nei til deg selv. Du kan være sikker på at denne verden belønner initiativene og handlingene dine.»

Stein Erik Egeberg, coach

Magisk, ikke sant!!!

PS.

Om ikke jeg får være nær deg og lyse vei, vet jeg at det er mange andre som vil innta samme rolle. Det er bare å slippe dem inn i livet ditt.

Åpne opp for lyset, om du så bare slipper det inn gjennom en liten sprekk i rustningen din.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Når du ønsker noe av hele ditt hjerte, det er da du er nærmest din sjel. Det er alltid en positiv kraft.»

Paulo Coelho

Jeg har fått utdelt ett liv og er selv ansvarlig for å gjøre det beste ut av det. Like sikkert er det at jeg vil gå på noen smeller og tråkke feil. Jeg vet av erfaring at livets skole er en god blanding av gode og dårlige opplevelser. Heldigvis opplever jeg at det vonde jeg opplever gjør meg sterkere, smartere, tøffere og flinkere til å nyte alt som er godt.

Det som definerer meg er hvordan jeg takler medgang, motgang og ytre påvirkning. Jeg kan velge å se livet som grått og trist eller se det i farger. Jeg velger å se livets viderverdigheter som erfaringer jeg kan lære av. Slik kan selv de mest smertefulle erfaringer, gi meg noe som jeg kan bruke for å vokse som menneske.

“Vinnere er ikke redde for å tape. Men tapere er det. Feil er en del av suksessprosessen. Mennesker som unngår feil, unngår også suksess. ”

Robert Kiyosaki

Jeg vil alltid ha som hensikt å velge det positive. Aldri la noe trekke meg ned. Det betyr å minne meg selv på at jeg er tøffere enn jeg føler meg, sterkere enn det jeg kanskje ser ut som og smartere enn det jeg tror.

Våg å være

Våg å være ærlig
våg å være fri,
våg å føle det du gjør,
si det du vil si.
Kanskje de som holder munn
er reddere enn deg.
Der hvor alt er gått i lås
må noen åpne vei.

Våg å være sårbar.
Ingen er av stein.
Våg å vise hvor du står.
Stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om
og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt
er svakest likevel.

Våg å være nykter.
Våg å leve nå.
Syng, om det er det du vil,
gråt litt om du må.
Tiden er for kort til flukt.
Bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er,
og at du er sann.

Hans-Olav Mørk

Ordet mot betyr «Take heart (courage)» på fransk? Det betyr at jeg ved å ta mot til meg vil bli både lykkeligerere og mer håpefull.

Det får meg til å undre, er jeg virkelig modig? Jeg føler meg ganske sårbar, møter min egen frykt når jeg viser frem tankene og følelsene mine. Dermed har jeg verken en rustning eller en maske å skjule meg bak lenger. Det kan føles skummelt, for jeg kjenner meg verken sterk eller kraftfull, mer som å overgi meg øyeblikk for øyeblikk.

«Du må lære en ny måte å tenke på før du kan mestre en ny måte å være på.»

Marianne Williamson

Hemmeligheten bak å leve med mot kommer fra hjertet. Det kommer fra kjærlighet og hengivenhet. Kjærligheten gir meg mot til å dele og følge hjertets stemme. Magisk ikke sant.

«Skulle jeg ønske meg noe, da ville jeg ikke ønske meg rikdom eller makt, men mulighetenes lidenskap. Det øye som overalt, evig ungt, evig brennende, ser mulighetene.»

Søren Kierkegaard

Kjærligheten seirer over frykten, usikkerheten og tvilen.

Vi har alle denne kapasiteten til å benytte oss av kjærlighetskraften og stille spørsmålet: «Hva ville kjærligheten ha gjort?» Den er som en lyskule som viser vei i mørket.

Kjærlighet får oss til å ta mot til oss og følge hjertet. Og gå med mer mot enn vi tror vi har … innover og ut …

“De modige våger å leve, ikke bare overleve”

Svein Harald Røine

Som menneske kan jeg ansvarliggjøres og stake ut min egen vei. Jeg kan velge lykke. Jeg velger selv tankene min og dermed handlingene som følger i deres spor.

«Du må alltid være klar over «handlingen» som du selv etablerer. Du må forstå at handlingen din er utgangspunktet for alt som skjer videre. Du må ta ansvar og håndtere konsekvensene av handlingene dine på en konstruktiv måte.»

Stein Erik Egeberg

Lykke er individuell. Det som gir meg lykke, er ikke nødvendigvis det som gir deg lykke. Til tross for at vi vektlegger det som gir lykke forskjellig, finnes det noen felles trekk. hva vi vektlegger er avhenger i stor grad av personligheten, verdisynet og hva vi tror er viktig for et godt liv.

Det handler om menneskelige relasjoner. Hvilke relasjoner med mening jeg har.

Det handler om opplevelsen her og nå. Dette er aktiviteter som handler om nytelse og behagsopplevelser her og nå. For meg er opplevelser i naturen lykkebringende. Eller det kan være god musikk, en samtale med deg, stillhet eller en god bok.

Det handler om å ha et meningsfullt liv. Det er ikke nok å ha gode relasjoner og oppleve noe positivt. Det å gjøre noe jeg brenner for, bidra overfor andre eller forbedre verden er viktige lykkebringere.

Det kan også handle om helse. Mange hevder at god helse gir lykke. Jeg tenker at lykke er uavhengig av helse. Men selvsagt er det lettere å være lykkelig med god helse. Uansett handler det ikke så mye om hvordan jeg har det, som hvordan jeg tar det.

«Det vi begjærer, er det større fryd i å jage enn å eie»

William Shakespeare.

Det er viktig å være bevisst på hva som gjør meg lykkelig. Den ene dagen kan lett ta den andre og jeg kaver videre uten mål eller mening. Om jeg ikke er bevisst på hva som gjør meg lykkelig, blir det ofte tilfeldig hva jeg prioriterer og hvor jeg ender.

Lykke er hardt arbeid, og en prioriteringssak!

Mange har kanskje reflektert som Inger Hagerup, i det dype diktet «Detalj av usynlig novemberlandskap»: «Det stod en gang det sted jeg skulle til. Når ble det borte og når fór jeg vill?»

«Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et gammelt veiskilt uten vei.

Det står og peker med sin morkne pil
mot skoddemyrer og mot skoddemil.

Jeg leter fåfengt etter navn og tegn.
Alt alt er visket ut av sludd og regn.

Det stod en gang det sted jeg skulle til.
Når ble det borte og når fór jeg vill?

Jeg famler som en blind mot dette ord
som skulle vist meg veien dit jeg bor.

Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et veiløst skilt og skremmer meg.»

Den amerikanske teologen Rienhold Niebuhr har skrevet Sinnsrobønnen. Den oppfordrer til ettertanke og etterlevelse.

«Gud, gi meg ro til å godta det jeg ikke kan endre. Mot til å endre det jeg kan og klokskap til å kjenne forskjellen.

 Ro til å leve en dag av gangen, nyte ett øyeblikk av gangen og akseptere motgang som veien til fred. «

Med disse ordene som har fulgt meg gjennom uken, ønsker jeg deg en god helg.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

I dag vil jeg dele et utsagn som sier noe om hva som er viktig, slik jeg ser det, ikke bare i politikk, men i alle menneskelige relasjoner.

«Politikk er det moglege sin kunst, ikkje kunsten med å teikne falske fiendebilete. Politikk på sitt beste handlar om å bygge bruer, ikkje om å konstruere stråmenn av politiske motstandarar. Ord betyr noko. Retorikk betyr noko.»

Emil André Erstad

Andre, som Vebjørn Selbekk sier at:

«Politikk handler om konfrontasjon og polarisering. Dette er positivt fordi det tydeliggjør forskjellenene mellom ulike ståsted.»

Her er hva Abid Raja sier:

«Politikken bør styres ut av vårt verdisyn og humanisme, og være kunnskapsbasert – ikke springe ut av religiøse dogmer.»

Jeg klarer ikke å slippe disse svært så ulike tankesettene som ble kastet frem i nyhetsbildet i dag morges. De fikk meg til å reflektere over menneskelige relasjoner, med andre ord, hvordan vi omgås andre. Hva som ligger til grunn for handlingene og standpunktenen våre.

Tror nok at jeg i mitt voksne liv ofte har hatt en konfronterende og polariserende stil. Det har gitt resultater, men også skapt fiendskap og stor motstand. Faktisk er jeg klar over at jeg, for noen, har skapt dype sår som er vanskelig å reparere. Jeg var lite villig til å bygge broer, fordi det jeg sto for var det eneste rette, slik jeg så det. Mitt verdisyn var det eneste rette.

I dag gremmes jeg over denne uttrykksformen min. Noen ganger var den på sin plass, men langt fra så ofte som jeg mente å tro.

Nå er jeg overbevist om at det viktigste jeg kan gjøre, er å forsøke å bygge bro mellom meg og menneskene rundt meg. Hvordan kan jeg skape tillit og få andre til å ønske å gå veien sammen med meg, om jeg ikke strekker ut en hånd og anerkjenner den andres ståsted?

Jeg trenger ikke være enig, men jeg må være villig til å reflektere og gi den andre anledning til å fremme sitt syn. Kanskje vi til og med kan komme frem til et felles ståsted. Det er det som i utsagnet ovenfor henviser til «det moglege sin kunst».

Det er lett å la meg påvirke av andres meninger om meg. Ofte er det vanskelig å heve meg over andres hvisking og det de snakker om bak min rygg. Klarer jeg å snu ryggen til og gå bort? La de få snakke. Det angår ikke meg hva de tenker og tror, så lenge jeg er trygg på eget ståsted og er villig til å lytte til andre. Med det mener jeg, om jeg er villig til å dele synspunkter og reflektere sammen med andre.

Det har ingen hensikt å bli sint på mennesker som baksnakker og forråder meg. Jeg rett og slett trekker meg bort og nyter reisen videre alene, eller sammen med mennesker som jeg stoler på. Ofte møter jeg også nye, spennende menneskene underveis. Magisk, ikke sant!

Dette vakre diktet henger godt i hop med det jeg har reflektert over ovenfor. Hva hjelper det å vinne en diskusjon eller en sak dersom vi møter hverandre med krav og kulde i hjertet. Det er bare et varmt hjerte som kan gi … og skape lys og lyst til endring hos andre.

«Kan jeg få sette meg ned ved din side
og søke hvile hos deg her en stund?
Natten som omgir oss, blir liksom større.
Himmelen mørkner sekund for sekund.
Alt som gir glede og alt som er vakkert,
alt som gir lys til et menneskeliv,
trues bestandig av krefter som herjer.
Alt som er dyrebart, står i en strid.

Varmen fra ett lite hjerte som banker,
er ikke nok til å tenne et bål,
ikke når samfunnet nages av kulde
og når hvert ansikt er kjølig som stål.
Men får jeg sette meg ned ved din side
og hvile hodet mot skulderen din,
da kan en gnist springe frem fra ditt hjerte
og tenne flammer av håp i mitt sinn.

Tror du at godhet kan finnes iblant oss?
Tror du at hjertet kan romme en ild?
Tror du at to eller tre som går sammen,
kan gjøre frostnatten deilig og mild?
Da har du alt noen trenger på jorden.
Da er du levende. Da er du fri.
Den som har kulde i hjertet, kan kreve,
men bare den som har varme, kan gi.»

Sindre Skeie

Jeg kjenner brytningen i meg. Oppgjøret med mitt gamle jeg er ikke lett å ta. Det smerter å erkjenne hvordan jeg har levd med å kreve og konfrontere i stedet for å strekke ut en hånd til andre, for så sammen utforske rommet mellom oss. Jeg har hatt altfor mye kulde i hjertet overfor andre. Saken har fått all min varme.

Dette gjør meg full av sterke følelser og uro. Følelser som sinne, anger og tap. Det kjennes ut som livet anklager meg for alt jeg har vært. Tilgivelse er ikke lett å finne.

Kjenner at jeg har behov for stillhet og nærhet. Den stillheten og nærheten som finnes ute i naturen. Derfor vil jeg senere i dag gå ut i skogen og holde rundt et vakkert furutre.

Av erfaring vet jeg at det etter kort tid vil skje en endring i meg.
Jeg puster roligere. Jeg kjenner meg roligere.

Hva er det som skjer mens jeg står der og holder rundt ….?

Treet er nøytralt. Rolig. Det beveger seg ikke når jeg holder rundt det og er urolig. Greinene begynner ikke å rasle selv om jeg kjenner meg både urolig og kaotisk.

Treet tar ikke til seg energien min. Det bare er. Forankret i seg selv,
dypt jorda i røttene sine.

Men det skjer en energiutveksling.

Jeg påvirkes av treets ro, dets aksept av meg, akkurat som jeg er. Jeg blir rolig fordi treet er rolig. Jeg blir mer harmonisk, fordi treet er harmonisk.

Jeg lærer mye av treet mens jeg står slik stille og bare holder rundt ….. Tar meg tid til bare å være, til å puste …

Treet formidler sitt tydelige budskap. Det forteller meg uten ord at stillhet, ro og harmoni kommer innenfra.

Treet har vist meg at jeg kan tilgi meg selv, så jeg tilgir ….

Så til deg.

Jeg spør:

«Hva trenger du for å kunne være et tre i dag?»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Så mye av det som prøver å påvirke meg handler om større, bedre og mer. Men for meg er – mindre, enkelt og stille mer enn godt nok. Det er helt ok å være lykkelig med et rolig liv.

Livet mitt har endret seg. Kanskje har det noe med alder å gjøre. Kanskje har det noe med helse å gjøre. Eller kanskje det like mye handler om hva som er viktig for meg og hva som gir livet mening.

«Jeg var lei av å late som om jeg var en annen bare for å komme overens med mennesker, bare for å ha vennskap.»

Kurt Cobain

For meg handler det om å finne, tydeliggjøre og styrke det som gjør akkurat meg til den jeg er. Det har krevd at jeg går innover i meg selv. For å finne det jeg søker, trenger jeg ro og stillhet.

Jeg finner best ro når jeg oppsøker naturens stillhet og bruker tid for meg selv til å hente frem styrken og kreativiteten min. Når jeg bruker tiden slik, har jeg også noe å formidle som jeg kan gi videre til andre.

«Gud har allerede utstyrt deg med ferdighetene du trenger for å oppnå drømmene dine. Hvis du bare prøver, jobber hardt, tar kontroll over skjebnen din, forblir tro mot deg selv og tror det er mulig, vil du ha ubegrenset kraft til å oppnå det umulige.”

Germany Kent

For å være hel og ekte er det viktig at det jeg viser utad er det jeg kjenner er riktig innad. I flere år har jeg jobbet med meg selv for å bli hel. Ikke leve et liv som ikke er det jeg ønsker og er ment å leve.

Det var så mange sider ved meg som jeg holdt skjult.

«Det er en sprekk i alt, det er slik lyset kommer inn»

  Leonard Cohen

Noen sider var viktige for meg, men jeg våget ikke vise dem frem.

Andre sider var skammelige og jeg gremmet meg over det negative og mørket i meg. I dag vet jeg at jeg for det meste har sluttet fred med disse sidene. Dermed har de mistet sin makt over meg og avtar stadig.

Livet mitt er slik det fremstår som. Det er utrolig hvor mye magi som skapes når jeg åpner opp, og viser mer av hvem jeg er og hva jeg tror på.

For meg har det vanskeligste vært å sette grenser. Jeg har strukket meg langt for å tilfredstille andres behov og ønsker. Ofte på bekostning av egne behov.

Andre ganger har min manglende grensesetting virket destruktivt på andre. Vi må alle ta ansvar for eget liv. Å bruke andre som krykker er både galt og ødeleggende.

Slike tanker er spesielt sterke på en dag som denne. For nøyaktig ni år siden valgte sønnen min å ta sitt eget liv. I ettertid ser jeg at i min iver etter å hjelpe tok fra han noe av muligheten til å vokse som menneske.

Jeg har i løpet av disse årene klart å bearbeidet skyldfølelsen jeg lenge strevde med og forsonet meg med tapet av sønnen min. Å grave meg ned i bebreidelser vil ikke gi han livet tilbake. Derfor er det beste jeg kan gjøre nå, lære av det jeg gjorde feil dengang, slik at jeg kan handle annerledes i fortsettelsen overfor andre.

”Vårt beste er alt vi kan gjøre, og alt vi kan holde fast ved er hverandre. Og, det lyder, som det er mer enn nok.”

Mackenzi Lee

Jeg gjorde så godt jeg kunne. Noe var ikke slik jeg burde ha handlet, men jeg handlet slik jeg opplevde var rett den gang. Jeg vil alltid ha sønnen min med meg, som en dyrebar skatt i hjertet mitt.

“I alt du gjør, gi det beste som er i deg. Arbeid derfor ikke for lønn, arbeid for kjærlighet.”

Dada J. P. Vaswani

Er klar over at jeg også i dag trenger å øve på grensesetting. Fortsatt får jeg dårlig samvittighet når jeg sier nei til andre, selv om jeg vet at det er riktig for meg å si nei. Klumpen i magen kjennes stor og vond.

“Gjør det beste du kan. Hvis det fremdeles ikke ordner seg, vil du i det minste ha vissheten om at du prøvde.”

Akiroq Brost

Tror at en del av grunnen til at grensesetting har vært så vanskelig for mer, har vært en manglende tro på at jeg er god nok. Jeg har trodd at uten at jeg ofrer meg for andre, var det ingen som vilel ha noe med meg å gjøre. At ingen ville være sammen med meg for min egen del. Jeg måtte rett og slett lære å stå opp for meg selv.

«Ekte skjønnhet måles med antall perler i deg, ikke de rundt halsen.»

Suzy Kassem

I dag tenker jeg annerledes. La gå at noen ikke vil være sammen med meg. Slike mennesker trenger jeg ikke i livet mitt. De jeg vil forholde meg til, er de som vil være nær meg for min egen del. Ferdig snakka.

Det er så lett å være overfladisk og la den ene dagen ta den andre. Jeg trenger å gå i dybden. Grave frem det som er skjult og føre det ut i lyset. Det som skjer da, er som i eventyret når solen får slippe til. Trollet sprekker og blir til stein. Når trollet er borte kan prinsessen i «Berget det blå» slippe fri og komme ut i solen. For en herlig tanke.

En annen sammenligning som jeg drømte om for noen netter siden, handler om livet som en labyrint. En labyrint som jeg med flid har bygget opp rundt meg. Handlingsrommet har blitt mindre og mindre og veien ut synes uendelig tung og lang. For å finne veien ut, må jeg bruke all min kløkt. Det hjelper lite med overfladiskhet eller å la frykten stoppe meg. Dersom, viss, så fremt, i fall er så lett å tenke ……

Når jeg endelig fant veien ut, åpnet verden seg for meg og jeg kunne utforske utallige muligheter. Selv drømmene mine syntes oppnåelige.

Det er viktig å ikke gi meg før alle murene i den begrensende labyrinten er fjernet. Uten disse murene avdekkes et vakkert landskap og en utsikt som før var skjult av høye murer. Magisk ikke sant.

Det gjelder å ikke gi meg før jeg er i mål. Det handler mye om å forstå, akseptere og gi slipp for å slippe noe nytt inn. Bare slik kan drømmer bli til virkelighet.

Denne videoen med Joe Dispenza er et magisk verktøy til å gjøre endringer i hvordan jeg tenker, til å komme ut av labyrinten og ut i solen.

Lytt og lær!

Joe Dizspenza har blant annet skrevet boken «Breaking The Habit of Being Yourself». Der utdyper han det han sier i videoen. En bok som jeg gjerne anbefaler deg å lese.

Meditasjonen nedenfor kalles en induksjonsteknikk og tar sikte på å få kroppen rolig og klar til å gå fra den «analytiske Betatilstanden til den sensoriske tilstanden Alpha». Da er vi i riktig tilstand til å gå inn i meditasjon og virkelig samhandle med det i oss som gir uendelige muligheter.

Silva-metoden av Jose Silva gir enkle teknikker som jeg kan bruke til å ta kontroll over egen tankeprosess. En glimrende og inspirerende metode for å aktivisere og utvikle kreativitet, fantasi, intuisjon og prestasjonsevne. Jeg har lest flere bøker av Silva og gått på Silva kurs for mange år siden. For meg har det vært nyttig og gitt meg mot til å stå i endring.

Silva og Dispenza har mye av de samme tankene. Derfor nevner jeg begge her.

Her er en Silva meditasjon.

Kjære deg.

Dersom du vil ha endring i livet ditt trenger du å endre tankene dine. Det krever både tid, mot og innsats. Derfor anbefaler jeg deg å følge rådene i videoene ovenfor. Ikke mist motet. Fortsett fremover til tross for mulige tilbakefall. Det er bare å reise deg opp igjen og begynne på nytt. Så finner du garantert veien ut i solen, du også.

Møter deg der.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Når fremtiden henger seg på de neste ordene som blir sagt, ikke la logikken forstyrre, stol på ditt hjerte i stedet.»

Philip Robison

Det smarteste og klokeste jeg kan gjøre i livet,  både for meg selv og andre er å være tro mot meg selv. Å  være tro mot hvem jeg er innerst inne, den indre stemmen, hjertet og intuisjonen min. Hvis jeg ignorere hva hjertet prøver å formidle til meg, vil jeg få en masse trøbbel.

«Hjertet har grunner som fornuften ikke forstår. «

Jacques Bénigne Bossuel

Å følge mitt hjerte er ofte noe av det vanskeligste jeg kan gjøre. Det hadde vært så mye lettere å følge fornuften. Ofte viser hjertet vei mot  steder jeg aldri ellers ville ha gått. Det er ikke den letteste veien, så vist ikke. Det krever både mot og styrke å  være villig til å følge hjertets stemme. Mange ganger  har jeg blitt ledd av, ristet på hodet av eller bare snudd ryggen til fordi jeg valgte hjertet mitt.

Ytre sett har det ført meg på avveier. Livet har blitt tungt og vanskelig i perioder fordi jeg valgte hjertet og ikke den brede fornuftens vei. I ettertid er jeg glad for at jeg har hatt styrke til å velge det som for meg føltes rett, uansett omkostninger. Alltid, alltid har det vært verdt det.

For å være hel som menneske må jeg følge det som dypest sett gir gjennklang i mitt innerste. Det jeg vet er rett for meg. Selvfølgelig går ikke alt min vei selv om jeg følger hjertet mitt. Jeg møter både smerte, motgang, stillstand og gleder på veien hjertet leder meg på. Uansett, det har vært verdt det. Følger jeg hjertet vil jeg få oppleve spennvidden og dypet mitt indre kan gi meg, mine følelsers repertoar.

Det kan handle om veivalg i en jobb, noe jeg brenner for. Jeg har til tross for motgang og hoderystninger fra andre klart å oppnå det hjertet mitt har sagt er mulig. Det har vært gjennom store personlige omkostninger, men alltid til beste for de jeg var satt til å tjene.

Det kan være troen på og viljen til å stille opp for de jeg bryr meg om, til tross for at det tilsynelatende ikke nytter. Det nytter alltid, selv om resultatet ikke blir slik jeg innerst inne ønsket.

«Du har i deg mer kjærlighet enn du noen gang kan forstå.»

Rumi

Det kan være å elske en annen til tross for at den andre ikke viser at han bryr seg på samme måte. Kjærlighet fra hjertet gis alltid betingelsesløst. Den er ikke avhengig av mottakerens evne eller vilje til å ta imot. Den er uselvisk og ønsker kun den andres beste. Det er sant at det er ved å gi at vi får.

Det kan også være å finne fred med mitt eget indre til tross for all ytre motstand og forhold. Hjertet er ikke avhengig av prestisje eller ytre status. Det finner veien inn til kjernen i det som er viktig for oss alle, nemlig  vårt eget virkelige jeg.

«Uansett hva det er som fyller hjertet ditt med glede, er godt for deg. La deg fylle. Det er mye glede og skjønnhet i verden hvis du bare åpner deg for det. «

Det kan handle om å gi slipp på det vi trodde vi trengte når hjertet sier at det er på tide å gå videre mot nye horisonter. Det er ofte nesten umulig, men når jeg har tatt valget faller jeg alltid til ro.

«Noen ganger i livet er det øyeblikk av ubeskrivelig helhet som ikke kan forklares med symbolene som kalles ord. Deres betydninger kan bare være formulert av det uhørbare hjertets språk.»

Martin Luther King, Jr

Det vil være  noen ganger når mulighetene jeg bli tilbudt  er noe fornuften ønsker, men  ikke hva hjertet trenger.

Det er så viktig å lytte til min egen indre stemme og å stadig gjøre det jeg føler, og vet innerst inne er best for meg, uten frykt for å bli dømt eller stemplet som  et eller annet ….. Hvis menneskene rundt meg virkelig  bryr seg om meg, vil de forstå, og de vil tillate meg å gjøre det jeg føler er best for meg.

«I livet, når du får problemer, ikke bli nervøs. Bare lukk øynene og lytt til hjertet ditt. Fordi hjertet kan være på venstre  side… men det har alltid rett. «

Ukjent

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Hvis du ser noen uten et smil i dag, gi dem ett av dine.
«Lykken er som parfyme: Du kan ikke gi den bort uten å få litt på deg selv.»
Queen Grace

Hva er viktig for meg. Hva er viktig for at jeg skal oppleve livet godt og  få meg til å kjenne meg som et helt menneske. I dag har det skjedd så mange ting som har minnet meg på nettopp verdiene jeg ønsker å tufte min eksistens på.

Flere mennesker har gjennom ulik kontat, enten ansikt til ansikt, gjennom FB eller gjennom bloggen min,  minnet meg på hva som er viktig og meningsfullt. Hva som gir meg energi.

«Jo mer du roser og feirer livet ditt, jo mer er det i livet å feire.»
Oprah Winfrey

Her er et sitat hentet fra en av bloggene  mine som jeg ble minnet på gjennom  en kommentar jeg fikk i dag:

«Eckhart Tolle sier at når vi ser på et annet menneske og føler dyp kjærlighet overfor han eller henne, eller når vi opplever skjønnheten i naturen og noe inne i oss reagerer sterkt på det, skal vi lukke øynene og i et minutt føle essensen av denne kjærligheten eller denne skjønnheten inni oss som uadskillig fra hvem vi er, vår sanne natur. Den ytre formen er et midlertidig speilbilde av essensen av vårt indre selv. Det er derfor kjærligheten og skjønnhet aldri forsvinner, selv om all ytre form gjør det.»

I sinnet vårt lever minnet og  kontakten med det som ikke lenger er. Uendelig vakkert, og nært er det og gir stor trøst.

Jeg har nettopp lest  en bok om styrkebasert læring  og utvikling. En skole i livsmestring skrevet av blant annet Bjørn Hauger. Bjørn er en ildsjel som brenner for sine medmennesker. Han har viet livet sitt til å utvikle metoder for involvering og måter å finne frem til menneskers ressurser og potensiale for vekst og utvikling. gjennom medvirkning og deltagelse .  Boken var engasjerende og lett å forstå. Jeg kjenner at den gir meg energi og lyst til å brette opp ermene og sette igang. Til en forandring fra annet faglig tilnærming og praksis legger boken vekt på likeverd. Det gjør meg så glad.

«For en befrielse å innse at stemmen i hodet mitt er ikke hvem jeg er. Hvem er jeg da? Den som ser den »
Eckhart Tolle

I alle år har jeg kjempet mot den store avtanden som ofte oppstår mellom hjelper og den som trenger hjelp og støtte. Det blir så tydelig i disse dager når jeg leser innlegg fra brukere av NAV og hva de har måttet tåle. Tenk om de kunne ha blitt møtt med forståelse, aksept og som likeverdige, i stedet for med mistenksomhet og en «besservisser» holdning som de så ofte blir mødt med.

Den tradisjonelle tilnærmingsmåten beskytter hjelperen og gjør at forholdet alltid vil forbli skjevt. Ofte stenger den for likeverdig og naturlig dialog. Gjennom å lese denne boken har jeg fått et nytt håp om at vi kan kommer nærmere hverandre i de ulike rollene vi inntar overfor hverandre. Dette fordi avstanden blir mindre og klimaet blir varmere når vi tillater oss å møtes uten stengslene som har vært tradisjonelt mellom hjelperen og den som trenger hjelp. Klart at det er en utfordring. Det vil ikke bli lett å møte andre uten  beskyttelsen avstand og profesjonalitet gir. Men håpet er der igjen … Med en slik tilnærming som boken skisserer, vil hjelperen ofte kunne få like mye hjelp som den som i utgangspunktet trengte hjelp. Spennende og veldig motiverende!

«Livet er ikke en test du skal ta, men en glede du skal oppleve.»
Peter Ragnar

Noe annet fanget også min interesse. Et humoristisk innlegg for å selge inn et nytt produkt. For meg ble det imidlertid en viktig påminnelse om at jeg må tenke over hva jeg ønsker skal fylle sinnet mitt både i våken og sovende tilstand. I en litt forkortet versjon leste jeg:

«Før lærte vi å telle sauer når vi ikke fikk sove.

Ny teknolgi gir oss nye muligheter og kan bringe ny inntekt i vår hjemmeforretning. Også om natten. Dersom du benytter mulighetene og bruker noen minutter av dagen på å lære hvordan, kan du  telle annet enn sauer om natten.  Mens du sover… Og i morgen natt… og natten deretter…»

Her er noen av tankene som kom til meg gjennom å lese dette lille humørfylte innlegget:

For det første vil jeg sove, ikke ligge våken å telle sauer. Det er mye annet som gir større glede når jeg likevel ikke får sove enn å telle sauer. Listen er uendelig.

For det andre vil jeg drømme om nære varme relasjoner, ikke penger eller materielle ting. Aller helst vil jeg oppleve disse relasjonene slik at jeg ikke trenger å drømme om dem eller telle opp alt jeg mangler. Uansett er livet fullt av vakre opplevelser og relasjoner som gjør meg takknemlig.  Å fylle natten med takknemlighet vil gi meg fred i sinnet og dermed gode varme drømmer uten å behøve å telle verken sauer eller annet … søvndyssende …

For det tredje og til slutt, kan  økonomisk sikkerhet gjøre livet lettere og tillate meg å realisere drømmer.

Dessuten:

«Sauer er ålreite dyr»
Liv Finstad i NRK 1983

Umiddelbart  assosierer jeg denne nydelige og varme kjenslevare sangen:

Som du kanskje forstår har tankene mine vært fylt med mange forskjellige inntrykk i dag. Jeg er takknemlig for alt det har gitt meg. Kjenner meg beriket og mer i harmoni med mitt innerste, etter å ha bearbeidet  alle de forskjellige tankene og inntrykkene som har vært med meg på en  litt annerledes dag. Nå kjennes det bare godt og fredfylt.

«Livet er hva dine tanker gjør det til.»
Erling Stordahl

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Å leve i øyeblikket kan være utfordrende. Mange forstår ikke at:

«Hemmeligheten til helse for både sinn og kropp er ikke å sørge over fortiden, ikke å bekymre oss for fremtiden, eller ikke å forutse problemer, men å leve i øyeblikket klokt og oppriktig.»

I dag vil jeg dele en vakker liten historie om øyeblikkets kraft og hvorfor det er så viktig å trene oss i å fokusere på i dag.

I går, i dag, i morgen

«Det er to dager i hver uke som vi ikke bør bekymre oss over.
To dager som bør holdes fri fra frykt og engstelse.

En av disse dagene er I GÅR med sine feil og bekymringer,
Sine feil og tabber, smerter og plager.
I GÅR har gått for alltid ut av vår kontroll.
Alle pengene i verden kan ikke bringe tilbake i går.
Vi kan ikke angre en eneste handling vi har utført.
Vi kan ikke slette et eneste ord vi sa. I GÅR er borte.

Den andre dagen vi ikke bør bekymre oss for er I MORGEN.
Med sin mulige motgang, sine byrder,
Med store løfter og dårlige resultater.
I morgen er også utenfor vår umiddelbare kontroll.
Morgendagens sol vil stige, enten i prakt eller bak en maske av skyer, men den vil stige.
Inntil det skjer, har vi ingen eierandel i morgen, for den er ennå ufødt.

Dette etterlater bare bare en dag. . . I DAG.
Ethvert menneske kan kjempe slagene til bare en dag.
Det er bare når du og jeg tar på oss byrdene av de to forferdelig evighetene – i går og i morgen at vi bryter sammen.
Det er ikke opplevelsen av I DAG som driver oss gale.
Det er anger eller bitterhet for noe som skjedde i går
og frykt for hva morgendagen kan bringe.

La oss derfor LEVE, men en dag om gangen. »

I det siste har jeg tenkt ganske mye på hvordan jeg tar beslutninger. Hvordan jeg forholder meg til livet.

Den lille historien som jeg delte ovenfor har satt meg på sporet.

Det er så lett å henge meg opp i det som skjedde i går eller for lenge siden. Være bitter over nederlag, svik og tap. Det er så lett å leve i fortidens seire, ha all oppmerksomhet rettet mot gledene fra den gang.

Jeg tenker at det er viktig å lære av fortiden. De valgene jeg tok har ført meg her jeg er nå. Derfor er det viktig å reflektere over hvordan og hvorfor jeg handlet som jeg gjorde. Og ikke minst, har disse valgen ført meg dit jeg ønsket meg? Hva har jeg lært av det? Er jeg klokere i dag? Har jeg oppdaget skjulte sider ved meg selv? Har jeg i løpet av tiden som gikk, fått ny kunnskap som har ledet meg mot en annen horisont? Slik kan jeg stille et utall spørsmål for å klargjøre for meg selv fortidens underliggende lærdom. Ganske spennende, ikke sant?

Når det gjelder fremtiden kan jeg selvsagt drømme om den. Jeg kan glede meg til noe jeg tror vil skje, eller jeg kan grue meg til noe som kanskje vil skje. Uansett er dagen i morgen, fremtiden skjult for meg.

I morgen skal jeg begynne på et nytt og bedre liv… …..tror jeg……., er et ganske vanlig utsagn. Dessverre tror jeg at det ofte blir med det. Jeg utsetter og utsetter til en gang i fremtiden.

Etter ein rangel

«I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv,
trur eg.
Eg skal aldri gå på fylla meir og skjera folk med kniv,
trur eg.
Eg skal aldri skråla visar meir i laddevinsrus,
men synge åndelege sanger i Zions bedehus,
trur eg.

Alle kvinnfolk som eg møtar skal eg sky som bare fan,
trur eg.
Og gå vyrdeleg forbi dei som ein nybakt kappelan,
trur eg.
Eg skal sitte som ein munk i ein misjonskone-ring,
og drikka kaffe medan drøset går um andelege ting,
trur eg.

Det skal ingen meir få sjå meg når det lir til høgste natt,
trur eg,
koma ruslande på heimveg utan stivety og hatt,
trur eg.
Eg skal legga meg når grisen går til kvile i sitt bol,
og stå opp når hanen flakser og gjel i morgonsol,
trur eg.

Ja, i morgon skal eg byrja på den gode veg som sagt,
trur eg.
Taka striden upp mot kjøtet og den heile develsmakt,
trur eg.
Men i dag lyt det få vera, for eg er so spøkje tyrst
at eg må ha eit ølkrus til å leska meg på fyrst,
trur eg»
Jakob Sande

Jeg tenker at det på tide å begynne å trene, slanke meg, bli flinkere til å rydde og vaske, kontakte venner, svare den som aldri gir opp å kontakte meg, selv om jeg sjelden responderer. Listen over det jeg burde gjøre er lang. Enda lenger er listen over det jeg burde slutte med. Det er så vanskelig å gjøre noe med det. Derfor blir det ofte, i morgen … jeg må bare først..

Dagen som er viktig er dagen i dag. Det hjelper lite å ha bestemt meg for å ta en avgjørelse en gang i fremtiden. Jeg er ikke garantert at denne dagen kommer. Det er bare en måte å utsette og sette på vent det som er viktig å få avklart i livet mitt.

Det jeg kjenner er fortiden og det den har lært meg. Jeg vet forhåpentligvis hva som betyr noe for meg, hvor jeg vil med livet mitt, hvordan jeg vil ha det.

For å komme dit jeg vil, nytter det ikke å utsette å ta avgjørelser til en gang langt der fremme.

For det eneste jeg med sikkerhet eier er dette øyeblikket. Det er de valgene jeg tar her og nå som leder til nye valg i fremtidige øyeblikk. Det angår ikke dette øyeblikket. Det jeg med sikkerhet vet, er at det er dette øyeblikket som eier fremtiden. For uansett er det det jeg beslutter her og nå som former livet mitt.

Å sette oppnåelige mål og ta skritt for å oppnå dem er viktig. Det gir mening til livet.

Men for mye fokus på fremtiden fører lett til stress og negativ tenking.

Det nåværende øyeblikket er det eneste øyeblikket jeg har kontroll over akkurat nå. Jeg kan velge å glede meg over det, eller jeg kan velge å avsky det. Jeg kan også velge å ignorere det fullstendig og kaste det bort.

Ikke ta noen øyeblikk for gitt. Planlegg når det er nødvendig, men ikke på bekostning av at du nyter øyeblikket. Som den gamle munnhellet sier, «livet er kort, så gled deg over det mens du kan.»

Som menneske mislykkes vi ofte. Det er en del av livet.

«Ikke dvel ved fortiden eller frykt for fremtiden, lev i nåtiden – her og nå, som det avgjør hvem du er: hvor du kom fra, og hvor du skal.»
Ryan Canaday

Det jeg virkelig ønsker, kan bare skje ved å jobbe med det nåværende øyeblikket.

Livet er en vill, eventyrlig treise, og det er akkurat det som gjør det så vakkert og intenst.

Noen dager er fylt med skjønnhet og glede.

Andre dager, går bilen i stykker, jeg blir avvist, jeg får en uventet regning i posten, jeg blir tvunget til å takle vanskelige mennesker eller drømmer går i stykker.

Saken er at jeg bestemmer hvordan jeg vil reagere på slike hendelser. Jeg har alltid valget.

Slik skaper jeg den virkeligheten jeg ønsker å leve i, øyeblikk for øyeblikk.

Det kan hende at reaksjonene mine er som følger:

«Livet er ikke rettferdig.» «Jeg får aldri det jeg vil.» «Hvorfor meg?» Disse tankene har en iboende motstand mot det som virkelig skjer. Ved å motstå virkeligheten blir jeg maktesløs,motløs og fastlåst.

«Det jeg motstår, vedvarer.»

Den eneste måten å skape det jeg ønsker er full aksept av det som er.

Dette er stedet hvor jeg ser muligheten i stedet for begrensning. Der jeg blir kreativ. Hvor jeg kan se løsninger. Der jeg føler håp og kanskje til og med litt fred.

Hvordan aksepterer jeg øyeblikket? Jeg feirer det Jeg setter pris på det. Selv når jeg ikke har lyst. Spesielt når jeg ikke har lyst.

Små verdsettelser av den nåværende tilstanden kan føre til gigantiske endringer i livet mitt. Jeg blir bemyndiget, kreativ og ressurssterk.

Jeg sier ikke at det er enkelt. Det er øyeblikk for øyeblikk. Det handler om å ta makten tilbake, og huske at jeg alltid skaper mitt liv og min lykke.

«Forståelse er det første trinnet til aksept, og bare med aksept kan det bli bedring.»
K. Rowling

Jo mer mer jeg opplever følelsene mine, og jo raskere jeg tillater meg å oppleve dem, desto raskere vil jeg finne at jeg aksepterer øyeblikket.

Følelsene er der for å bli følt, sett og hørt. Det er ingen styrke i å skyve dem bort, unngå dem eller late som de ikke eksisterer, fordi de vil finne en måte å komme ut etter hvert.

Når jeg føler følelsene mine, frigir jeg dem.

Det vil alltid være et positivt resultat i det som skjer. Selv om det føles fullstendig og helt negativt, er det minst ett positivt resultat.

Fra de mest tragiske situasjoner, kan jeg finne håp, hjelpe andre ut fra egne erfaringer og oppleve medfølelse.

Å si «takk» er enkelt.

Takk for min menneskelighet. Takk for dette eventyret. Takk for den positive saken.

Ved å oppleve følelsene, se det positive og ha en følelse av takknemlighet, kan jeg jobbe med alt øyeblikket bringer meg.

Ved å gjøre dette kontinuerlig, skaper jeg aktivt mer og mer av det jeg vil i hvert øyeblikk.

“Uansett hva øyeblikket inneholder, godta det som om du hadde valgt det. Arbeid alltid med det, ikke mot det.”
Eckhart Tolle

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

«Når du nekter å ta ting personlig, unngår du mye uro i livet ditt. Dine følelser av sinne, sjalusi, og til og med tristhet vil bare forsvinne om du ikke tar ting personlig.»
don Miguel Ruiz

Det er tøft å miste noe eller noen jeg har kjær. Tap er alltid vanskelig å forholde seg til. Et tap kan være at jeg har mistet en kjær gjennom døden, eller gjennom brutte relasjoner. Det kan også  være tap av jobb, økonomi, helse eller noe annet som kjennes tungt og vanskelig.

Når jeg opplever slike vanskelige situasjoner er det lett å leve i fortiden og bruke all min energi på det som var, og glemme det som er her og nå. Det er så altfor lett å flykte inn i minnene og la dagene gå. Det jeg har mistet lever videre i  mitt eget sinn, min egen drømmeverden, og det som er her og nå synes ikke å ha noen verdi.

Eller jeg er så opptatt av en drømmefremtid at jeg glemmer  å leve dagen i dag. Det er så absolutt ikke en god måte  å leve på det heller.

«Jeg følger fire diktater: innse det, godta det, håndter det, så gi slipp på det.»
Sheng Yen

Det er alltid viktig å vite når noe er ved veis ende. Det handler om å slutte sirkelen, stenge dører, eller avslutte et kapittel. Det handler også om å slutte å dvele for lenge ved de øyeblikkene som er over.

Med det mener jeg også de vonde øyeblikkene. Hvor ofte har jeg ikke dratt med meg vonde opplevelser inn i livet mitt og latt dem styre fremtiden min. Så hvorfor er det så vanskelig å legge dem bak meg?

Jeg levde i øyeblikk som ikke lenger er her.
Jeg  dvelte ved et liv som ikke lenger eksisterte.

Jeg ga opp i dag og i morgen for det som hadde vært.  Jeg omfavnet noe som ikke lenger eksisterte, eller enda verre ble nedbrutt av sorg over det som  hørte fortiden til. Jeg tenkte at den beste måten å leve på var  å straffe og klandre meg selv for det som skjedde …. den gang.

Jeg kan spørre meg selv hvorfor jeg aldri lærte nok, modnet nok, eller ble en bedre versjon av meg selv slik at jeg kunne ha endret på det som ikke lenger er. Fordi jeg ofte følte at jeg sviktet eller følte meg skyldig for det som skjedde, fortsatte jeg å lide ved å kjenne på skyld og skam, om igjen og om igjen.

Jeg vet at jeg må foreta endringer for å komme ut av slike onde tankesirkler.

«Jeg tror at du er stor, at det er noe fantastisk ved deg. Uavhengig av hva som har skjedd med deg i ditt liv. Uansett hvor ung eller gammel du er. I det øyeblikket du begynner å «tenke klart», er det  noe inni deg, en kraft  i deg som er større enn verden som vil dukke opp. Den vil ta over livet ditt. Den vil mate deg. Den vil kle deg. Den vil veilede deg, beskytte deg, henvise deg, opprettholde din eksistens. Hvis du lar den. Det er hva jeg vet, for sikker. «
Michael Beckwith

Jeg kan ikke fortsette å leve dagene mine i en tid som ikke lenger eksisterer.
Jeg vil ikke lenger tillate meg å bli ranet for mulighetene som dagen i dag gir.
Jeg vil ikke lenger  velte meg i sorg, smerte, sjokolade eller sølt rødvin. Den siste setningen er ikke min, men den er så illustrerende at jeg  gjør den til min.

Det er på tide å plukke opp bitene og gå videre.
Men hvordan gjør jeg det?

Det er svært lite som ikke etterlater spor. Det samme gjelder for de fleste av  tankene mine.

«Du blir hva du tenker»

kan føles som en ganske slitt klisje. Men hva om det faktisk er sant? Hva om jeg opplever noe negativt fordi jeg  så ofte tenker negativt? På den annen side, er det svært vanskelig å forestille meg fred. Å si og tenke: «Jeg er rolig, …» fungerer ikke så bra. Tro meg, jeg har prøvd. Mange ganger. Det føles mer som jeg prøver å lure meg selv, og resultatet er frustrasjon når det ikke fungerer.

«Lær å bli stille. Og ta oppmerksomheten bort fra det du ikke vil ha, og all emosjonell ladning rundt det, og plasser din oppmerksomhet på det du ønsker å oppleve.»
Michael Bernard Beckwith

Men, i stedet for å tenke «jeg er rolig» når følelsene er alt annet enn rolige, tenker jeg på et minne der det var fred rundt meg. Jeg tenker på noe jeg kan være takknemlig for.

Å tenke på hvordan freden spredte seg i kroppen, gjenoppleve øyeblikket i fantasien, føle på situasjonen med alle sanser, se bildet foran meg; omgivelsene, klærne, fargene, temperaturen, luktene, følelsene, de andre som var der, hendelsene som innga fred osv.

Alt dette er spor  som allerede finnes i meg. Det minner meg om at det faktisk har skjedd. Med tanke og fantasi kommer det til liv igjen. Det gjør det mulig for freden å begynne å spre sin sanhet, i nåtiden. I motsetning til at jeg desperat prøver å skape en følelse av ro i en situasjon som aldri har vært forbundet med fred. Jeg kan velge hvilke tanker  som skal vokse i meg. På lang sikt, med litt trening og utholdenhet, kjennes livet godt igjen.

Det  handler om å ikke grave meg ned i  selvmedlidenhet og tanker som skaper ensomhet. Det handler om å begynne på nytt og skape en ny hverdag til tross for det jeg  en gang hadde …

«Lever du i et minefelt eller en hage? Når vi lever i en minefeltmentalitet, eksploderer vi med ugresset av bekymring, tvil, frykt, mangel og begrensning. Velg å dyrke din indre hage! »
Michael Bernard Beckwith

Når jeg er ensom opplever jeg at jeg er omgitt av andre som jeg ikke får  kontakt med, eller som har en fientlig  innstilling til meg. Det er lett å kjenne meg ensom når livet går meg i mot. Hvem bryr seg vel om meg som er en slik fiasko, tenker jeg.

I slike stunder er det viktig å snu tankene og gå bort fra offermentaliteten. I stedet kan jeg nyte aleneværen. Jeg  er alene og derfor «kan jeg være sammen med meg selv.» I aleneværen, med andre ord, er jeg  «i meg selv», sammen med meg selv, og derfor «to i en». I ensomhet, er jeg faktisk en, forlatt av alle andre. Det er så fryktelig synd på meg, er en nærliggende tanke å tenke da.

«Din teknologi er den indre praktisering av meditasjon, noe som vil stimulere koblingen mellom hjernen og antenne din medfødte lyst til å kjenne ditt sanne selv. Stol på deg selv på en dypere måte og høst gevinsten! »
Michael Bernard Beckwith

Alt jeg tenker, er strengt tatt gjort i aleneværen og er en dialog med egne tanker.

Jeg har tenkt mye på forskjellen på aleneværen og ensomhet.  Det engelske ordet for aleneværen er solitude. For meg klinger det godt og gir meg positive assosiasjoner.

Her er forskjellene slik jeg ser og opplever dem:

• Ensomhet er en smertefull og negativ tilstand.
• Det er der jeg føler meg alene, og avskåret og fremmedgjort fra andre mennesker. Dermed kan jeg føle det som om jeg er ekskludert, uønsket, uviktige eller ubemerket.
• Jeg kan være omgitt av mennesker jeg kjenner og elsker og fortsatt oppleve følelser av intens ensomhet.
• Ensomhet føles som straff eller avvisning. Den er forankret i en følelse av mangel eller utilstrekkelighet.
• Det er noe som tapper meg, og er pålagt meg.
• Ensomhet kan føre til at jeg fornekter  og/ eller avskyr hvem jeg er. Den kan også føre til fortvilelse.

• Aleneværen er en positiv tilstand.
• Det er der jeg er helt fornøyd med å være alene, og setter pris på og nyter mitt eget selskap.
• Aleneværen kan hjelpe meg med å komme i kontakt med, eller engasjere meg med mitt sanne selv. Det gir meg mulighet til å reflektere over meg selv, andre, livet og fremtiden.
• Ofte er aleneværen et springbrett til større selvbevissthet, større kreativitet, ny innsikt og ny vekst.
• Aleneværen er noe jeg velger. Det er noe som reparerer og bygger meg opp.
• Aleneværen jorder meg i hvem jeg er – og det gjør meg i stand til å nå ut og gi til andre.

«Hvis du er ensom når du er alene, så er du i dårlig selskap.»

Dette sitatet forklarer perfekt hvordan det å være ensom er forskjellig fra å være alene. Jeg vet ikke hvem som har sagt det, men for meg gir det stor mening.

Aleneværen er når jeg frivillig er avskåret fra andre, og det er en god ting. Jeg trenger å være alene fra tid til annen, forutsatt at jeg er i stand til å være glad når jeg bare er med meg selv.

«Hvis du ikke bevisst styrer livet ditt, vil du miste fotfestet og omstendigheter vil bestemme for deg.»
Michael Bernard Beckwith

Ensomhet derimot oppstår når andre ignorerer meg, og jeg blir ulykkelig når jeg blir alene.
Klarer jeg ikke å være fornøyd med mitt eget selskap, vil jeg ikke være glad blant andre mennesker heller.

Språk … har skapt ordet ensomhet for å uttrykke smerten ved å være alene. Og det har skapt ordet aleneværen for å uttrykke gleden over å være alene.»
Paul Tillich

Jeg har lært hva som ikke fungerte, og nå er jeg mer  åpen for det som vil fungere.
Feilgrepene mine har lært meg å omfavne endring. Nå kan jeg omfavne nesten alt som kommer min vei.

Samtidig er det viktig å ikke  nekte meg selv muligheten til å sørge over fortiden. Det er ingen vits i å motsette meg det som skjedde – oppleve det, føle det og omfavne det, slik at jeg kan lære å akseptere det og gå videre.

«Og du kan bryte deg fri fra arvelige mønstre, kulturelle koder, sosiale holdninger; og bevise en gang for alle at kraften i deg er større enn kraften som er i verden. »
Michael Bernard Beckwith

Når jeg tar meg i å  gjenoppleve minnene, trekker jeg meg bort og prøver å finne inn til freden i meg. Når en tidligere tanke kommer tilbake, minner jeg den om  hvor den skal gå – til  fortiden. 

«Den opplyste takker for det de fleste tar for gitt …. Når du begynner å være takknemlig for det de fleste tar for gitt, gjør vibrasjoner fra takknemlighet deg mer mottakelig for det gode i livet ditt. »
Michael Bernard Beckwith

Et mantra for meg er et mantra som hjelper meg til å holde fokus og legge fortiden bak meg:

«Jeg skaper det livet jeg ønsker gjennom stillhet og positive tanker. Jeg nyter det livet jeg har.»

Derfor:

• Skaper jeg et rikt og godt liv akkurat nå. Jeg gjør det jeg vil gjøre.
• Fyller jeg livet med så mye lidenskap og glede at jeg ikke har noe annet valg enn å leve i øyeblikket.
• Gjør jeg livet  her og nå spennende og morsomt. Med andre ord bruker jeg fortiden som et springbrett til mitt beste liv.
  
  

Det handler om å omfavne dette øyeblikket og presse hver bit av glede ut av det. Når jeg ikke lever det livet jeg ønsker, starter jeg på nytt og skaper det livet jeg ønsker bit for bit.

 Jeg omfavner og setter pris på gaven som er tilstede i dag. Gaven er dette øyeblikket.

«Stopp å let utenfor deg selv for hjelp. Du er kodet og drevet og finansiert av en fornybar ressurs, som er inne i deg. Den går aldri tom. Det er din essens. Det er ditt liv.»
Michael Bernard Beckwith

Besøk |siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Det er Allehelgensdag i dag. For meg er det en viktig dag, en dag der jeg minnes mine kjære som har gått bort. Jeg minnes med sorg, vemod, men også med takknemlighet og håp. Noen ganger også med skyldfølelse, sinne og en lettelse over at det som var så tøft å stå i, er over. Minnene om mine kjære, har bolig dypt inne i hjertet mitt. Derfor trenger jeg ikke gå til en grav for å minnes. Men på denne dagen drar jeg alltid til kirkegården og tenner lys. For meg er det en vakker tradisjon som gir mening og nærhet til de som nå er borte.

«Sorgen og gleden de vandre tilhope,
Lykke og ulykke ganger på rad,
Medgang og motgang hverandre tilrope,
Solskinn og skyer de følges og ad.»

For 6 år siden skrev jeg dette om tapet av sønnen min Jon Kristian. Jeg velger å dele det på nytt fordi det kanskje kan hjelpe andre som har vært i samme situasjon som meg.

Her er det jeg skrev:

I dag er det “Alle helgens dag.,” og om 9 dager er det tre år siden min sønn Jon Kristian tok sitt eget liv.  Det kjennes som om det var i går at jeg  ringte til hotellet  i Thailand for å snakke med han, og i stedet fikk vite at han var død.

Ellen Francke beskriver noe av det jeg vet sønnen min følte, i boka Glass:

«Jeg er blitt så ensom. Jeg visste ikke at det gikk an å bli så ensom.
Jeg sover ikke. Natt er dag, og dag er natt.
Mellom dem ligger grålysningen med alt den vet.
Jeg er blitt så ensom. Ingen skulle bli så ensom.
Her hvor jeg er, har det gått et stort ras. Jeg er i raset. Jeg kommer ikke vekk herfra.»

Jeg velger å tro at han endelig har fått fred, og at han har det godt der han er; at raset har lagt seg og sprengt vei til noe bedre.

Jeg sitter og ser på bildet av han som henger på veggen. Han er så nær, men samtidig så fjern.  Jeg husker alle de gode stundene, hans gode smil, hans omtanke og hans utforskende og grensesprengende personlighet. Alle ble glad i Jon Kristian. Han hadde noe helt spesielt ved seg som ingen andre hadde.

Så hvorfor valgte han å forlate oss, For meg er det ikke vanskelig å forstå. Han var en person som skulle klare alt selv. Han ville ikke be om hjelp når livet ble vanskelig. Derfor valgte han den veien som for han var den eneste når han ikke lenger kunne se at det fantes et bedre alternativ. Jeg vet at det hadde vært mange andre løsninger om han hadde villet søke hjelp og råd hos andre.  Men angsten og hans egen stolthet sto i veien.

Diktet «Draum» av Haldis Moren Vesaas  beskriver hvordan jeg har opplevd det å forsøke å hjelpe han.  Å ta imot hjelp var et nederlag for han.

«Det ropte frå sjøen om hjelp, hjelp.
Ei røyst som eg kjende: di

Eg skunda meg nedtil, sprang, sprang,
Fekk båten i hast gjort fri.

Skauv ifrå land, greip årene,
Sette meg ned for å ro,

Men kom ingen veg. Makteslaust
Mot vassflata årene slo.

Kom ikkje nedi. Fekk ikkje tak.
Vatnet var stivna som bly.

Og langt uti mørket di røyst
Som ropte og ropte på ny.

Med årene sat eg og slo, slo
Mot dette som ikkje brast,

Slo og visste: du ropte om hjelp,
Men du held og båten fast.»

Livet går videre. Det hjelper ikke å grave meg ned i skyldfølelse og bebreidelser om hva jeg skulle ha gjort annerledes. Jeg vet at jeg gjorde det jeg kunne, og det jeg trodde var til det beste  for han og vår lille familie. Selvsagt kan jeg se at om jeg hadde handlet annerledes, eller vært litt klokere, ville jeg muligens ha kunnet forhindre at Jon Kristian havnet i den situasjonen han befant seg i. Slike tanker er destruktive  og fører ingen steder hen. De gjør meg bare deprimert og  de kan uansett ikke få han tilbake til livet igjen.

«Vi kan ikke leve livet baklengs. Det kan heldigvis kun leves forlengs og i nået. Det som har vært, er fundamentet vi bygger videre på, eller forlater til fordel for noe bedre. Med andre ord, viser det at vi har lært av det forgangne slik at fremtiden og nåtiden leves annerledes og bedre.»

Synnøve

Gjennom disse tre årene som har gått, har jeg funnet frem til fred med både min egen skyldfølelse og min sønns skjebne. Nå kjenner jeg bare dyp takknemlighet for livet og at jeg har fått lov til å kjenne  og være glad i sønnen min i over 26 år. Jeg minnes alle de gode stundene vi hadde sammen. Jeg minnes hvor nær hverandre vi var. Jeg er takknemlig for det vakre barnebarnet han ga meg.  Hun er så nydelig. Jeg kan se så mye av han i henne. Den varme, følsomme, kloke  og omsorgsfulle personligheten hennes vekker  alltid til live gode minner fra tiden sammen med Jon Kristian. Han har etterlatt seg en vakker skatt i henne.

Her er en sang som alltid har vært til stor trøst for meg gjennom vonde og uforklarlige tider:

«Tap ikke motet du kjære,
for da er det dyreste tapt.
Gud har en lekse å lære,
hvert menneskebarn han har skapt.

Bakom de tyngende gåter
og skjebnens forvirrede lek,
er der en vilje som råder,
en visdom som alltid vet veg.

Du skal kun bie og bede,
og bede og bie påny.
Når solen er aller lengst nede,
da bær det mot morgengry.

Det kors som har tynget din nakke,
kan blive din rikeste sang.
Og da kan det skje du vil takke
for det som du gråt for engang.»

«En natt hadde en mann en drøm.

Han drømte at han spaserte langs stranden sammen med Herren! Over himmelen kom bilder fra livet hans til syne. For hvert bilde han så, oppdaget han at det var to par fotspor i sanden;   det ene var hans egne, og det andre var Herrens.

Da det siste bildet fòr forbi over himmelen, så han tilbake på fotsporene i sanden. Han la merke til at mange ganger i livets løp var der bare ett par fotspor. Da oppdaget han også at det var de gangene i livet hans da det hadde vært  vanskeligst og mest smertefullt!

Dette forsto han ikke, så han spurte Herren: “Herre, du sa en gang at da jeg bestemte meg for å følge deg, ville du alltid gå med meg og aldri forlate meg. Men nå ser jeg at da min nød var størst og livet vanskeligst å leve, da er det bare ett par fotspor. Jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte deg mest?”

Da svarte Herren: “Mitt kjære og dyrebare barn! Jeg elsker deg og ville aldri forlate deg. De gangene i livet ditt da prøvelsene og lidelsene dine var størst- og du bare kan se ett par spor i sanden, det var de gangene da jeg bar deg i armene mine!”

Mary Stevenson

Gjenntatte ganger har jeg fått oppleve at jeg er ivaretatt slik den lille historien over indikerer. Her er et eksempel på det jeg opplever.

Den dagen jeg  ringte opp hotellet I Thailand  for å bli satt over til min sønns hotellrom, men I stedet fikk dødsbudskapet, var klokken bare ni om morgenen. Intuisjonen min visste at noe var galt. Da jeg ikke fikk svar på mobilen, måtte jeg prøve å ringe hotellet.

Hva skjedde? Mens jeg sto der og fikk vite …., ringte det på døren og min beste venninne kom inn. Hun skulle ha vært på et møte I nærheten. Da det ble avlyst, hadde hun litt tid før neste avtale og stakk innom meg. Det hadde aldri skjedd før at hun kom slik midt I arbeidstiden. Hva annet var det, enn at jeg ble ivaretatt og slapp å være alene I en slik tøff stund.

Da sønnen min døde ble det viktig for meg å formidle min kjærlighet til han og til livet. Vi må aldri miste motet og troen på at det nytter. Det handler om livet og  om å oppfylle drømmene våre. Sønnen min klarte ikke det, selv om han forsøkte og gjorde det beste han fikk til.

For meg har det vært viktig å velge livet og ikke forbli i sorgen.

Denne sangen » Det hainnle om å leve», sang vi i minnesamværet hans. Det ble en sterk opplevelse.

“Der e nå’ ainna å gjønge te man får te det man vil.” Det var nettopp det han ikke klarte,  «å  gjønge»  livet sitt.

Fant dette i avisen som et leserinnlegg i TA for lenge siden og tok vare på det. Det er en fin påminnelse om at livet går videre og at vi alltid kan bære våre kjære med oss i hjertet vårt.

“Dikt til de levende.

“Når jeg er borte – gråt litt over meg. Tenk på meg av og til, men ikke for ofte. Det er ikke godt for deg og dine nærmeste å la tankene dvele for lenge ved døden. Tenk på meg slik jeg var i noen lykklige stunder i livet. Fremkall minnene, men ikke for lenge. La meg være i fred – slik jeg skal la dere være i fred. Når du lever – skal dine tanker være i livet”.

I dag vil jeg gå på kirkegården og tenne lys og minnes sønnen min i kjærlighet og takknemlighet. Det er gjennom motgang, sorger  og nederlag at livet prøver oss og gir oss muligheten til å vokse gjennom og ut av smerten. Derfor er jeg i dag fylt av fred, kjærlighet og takknemlighet når jeg senere vil minnes han og tenne lys. Smerten  oog savnet er der og vil alltid være der, men det er en god og vakker følelse som  får meg til å kjenne meg levende og takknemlig for at jeg fortsatt  eier livets gave, og har fått muligheten til å være noe for andre gjennom den jeg er og blir.

Så for meg er alle helgens dag en vakker og god dag fylt av livets under. Den viser meg igjen og igjen at nederlag kan snus til seier om vi våger å leve livet helt og fullt. Jeg vet dette  av erfaring fordi jeg også mistet mannen min, Ivar da han også valgte å forlate oss for nå snart 29 år siden.

«Gjennom livets realiteter og veiskiller blir livet staket ut i nye retninger  og gjerninger som vi kan velge å følge, eller vi kan forbli på stedet. Blir vi, vil livet etterlate oss kun smerte og vi går glipp av alle de vidunderlige mulighetene som alle brudd og tap gir oss.»

Synnøve

Er det noen som noen gang virkelig stopper å  sørge?  «Nei, vi lærer å leve med det.» Det finnes metoder og måter vi kan bruke som kan hjelpe oss  gjennom sorgprosessen på en konstruktiv måte, og i sin tur gjøre opplevelsen om til noe vi kan forstå og lære av.

Tap er en del av livet. Uten endring, vil vi ikke vokse som mennesker. Alt har et naturlig og særegent mønster av fødsel og død. Ved å forstå sorg og tap, kan vi bedre forstå livet og leve det fullt ut på den beste måten vi kan.

Sorg er avslutningen på  noe, og begynnelsen på noe nytt. Enten det er å sovne vakkert inn i høy alder, en hjerteskjærende død etter sykdom, ulykke eller ved å ta sitt eget liv. Det kan også være sorg etter skilsmisse, å bli eldre, slutte i en jobb, eller etter en stor endring i livet.  Alle bringer de med seg muligheter for vekst og kanskje en ny måte å oppnå det vi ønsker mest i livet.

All sorg er gyldig og ekte. Sorg er en blanding av mange følelser, og ingen av oss sørger på samme måten. En dag  er vi glade og neste dag bryter vi sammen.

Ingenting jeg kan si vil endre det faktum at din kjære ikke lenger er med deg på en fysisk måte. Tro aldri at du ikke trenger å gråte eller «komme over det» fordi det skjer ikke. Du må hedre den du har mistet,  eller erfaringen som brakte sorg og forsiktig ta godt vare på deg selv. Gjør noe som fyller sjelen og hjertet ditt. Kanskje du kan begynne med noe du har lyst til, men aldri har tatt deg tid til før. Uansett prøv å åpne opp for å føle deg bedre med deg selv.

Noe av det viktigste  du må innse, er at ingen trenger å gå gjennom sorgen alene. Du kan føle deg alene, eller at du er alene i din egen verden, men dette er langt fra sannheten. Det er mange mennesker i livet ditt som ikke ønsker noe mer enn å lytte til deg og dele. Du vet aldri om noen vil si noe som kan være det perfekte ordet for deg å høre akkurat nå. Åpne opp for muligheten til å dele dine følelser med andre.

Det perfekte ordet for å hjelpe noen som er sørgende er å si :

«Jeg er her med deg .»

Å være en del av denne «menneskelige erfaringen», er ikke lett. Å miste en kjær, er en av de vanskeligste menneskelige lærdommene vi kan oppleve. Å miste noen gir oss utfordringer og sårer oss. Vi trenger å gå tilbake og se på denne erfaringen som en lærepenge for sjelen. Vi må gå gjennom smerte for å vokse. Smerten definerer oss ikke. Den er bare bekreftelsen på vår kjærlighet.

Jeg tror at vi lærer noe vesentlig fra alle erfaringer, uansett hvor store eller små de er. Hver erfaring forandrer oss.

Når noen i livet vårt går over i døden, eller forlater oss på annen måte, går de aldri uten å etterlate gaver til oss.

Hvilke gaver har du fått ?

Hvordan har livet ditt blitt bedre fordi du møtte han eller henne?

Gjennom sorgen lærer vi, vi vokser, vi lever.

Livet er til for å leves. Det endrer seg alltid og blir noe annet. Fordi vi alle har en sjel, tar liv og lære aldri slutt. Akkurat som larven, forvandles vi til sommerfugler som stiger til nye høyder.

Så derfor jeg er her med deg om du trenger meg.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Hva er håp? – og kan egentlig et menneske overleve uten håp?

Håp er noe som knytter oss til en mulig fremtid. Håp er det som fyller tomrommet mellom nåværende tilstand og en mer ønsket fremtid. Det er et bindeledd mellom nåtiden og fremtiden. Å ta bort et menneskes håp kan nesten være som en «kriminell handling.

«Håpet er det viktigste vi har. Håpet er selve livsnerven i et menneske. Uten håpet lever vi ikke, bare eksisterer. Håpet holder oss opp, hjelper oss å legge fortiden bak oss og leder oss fremover. Håpet har vi alltid med oss, og ingen kan ta det fra oss. Håpet kan få mennesket til å utrette de utroligste ting. Håpet kan forvandle et menneske og hele menneskeheten. Finn et håp å holde fast ved – og tro på det. Håpet er ditt og ikke la deg miste troen, selv om noen sier at det er et urealistisk håp. Det å leve i troen på at håpet en dag blir virkelighet gir deg styrke til å fortsette.»
C. Kolle

Dette skrev min FB venninne for en tid tilbake på siden sin. Det berørte meg sterkt og jeg må derfor skrive litt om håpet.

Håp er noe som de fleste mennesker kan relatere seg til, og det er to hovedgrunner til at jeg har valgt å skrive om håp.

I aviser, på TV kan vi lese om forskjellen mellom fattige og rike i mange land. Min bror jobbet en periode med gatebarn gjennom Kirkens Nødhjelp og han kan fortelle mange sterke historier. For å overleve prøver mange barn å tjene penger til livsnødvendige ting på alle tenkelige måter. Barna håper på penger som vil få dem ut av fattigdommen, noen håper om så lite som mat.

Den andre grunnen er hva jeg selv har opplevd med utfordringer i min egen familie og liv, og håpet er det som har holdt meg oppe.
Vi har fått livet i gave for å leve så godt vi kan. Det går ikke alltid som vi har planlagt eller ønsker. Ofte kan vi kjenne oss som kasteballer i skjebnens spill. Vi kan bli passive deltakere i eget liv og skylde på andre og fylle hjertet vårt med bitterhet og hat. Det må for all del ikke skje med noen av oss.

Vann er flytende, myk og ettergivende. Men vannet vil slites bort rock, som er stiv og ikke kan gi etter. Som regel vil det som er flytende, mykt og ettergivende overvinne det som er stivt og hardt. Dette er et annet paradoks: det som er mykt er sterkt.
Lao-Tzu

Om vi ikke selv gjør noe for at det vi håper på skal skje, kan vi ikke forvente at andre skal oppfylle håpet vårt. En mann som overlevde konsentrasjonsleiren under 2. verdenskrig sa: ”Ingen kan leve med hat i seg.” Med dette mente han at vi ikke må bruke energien vår  på å hate, men på å skape det livet vi ønsker oss.

En familie som mistet datteren sin på Utøya sa noe av det samme da de ble spurt om de følte sinne eller hat. ” Han tok datteren vår. Det er nok. Han får ikke mer, verken oss eller barna våre”.

Når det skjer en ulykke eller en tragedie i livet vårt eller i familien er det viktig og ikke drukne i håpløshet, fordi negative holdninger kan hindre oss i og ta gode valg i situasjonen vi er i. Føler vi håpløshet mister vi energi, og da yter vi ikke det som skal til for å gjøre det beste ut av livet vi har. Når vi har håp, får vi energi og mot til å utvikle livet mot noe  bedre.

Kanskje klarer vi oss nettopp fordi vi har hatt evnen til å håpe. Når vi mister håpet er det lettere å miste motet og å gi opp, og når vi gir opp er det vanskeligere, ja nesten umulig å finne løsninger.

Jeg gir sjelden opp. Det betyr at jeg flere ganger har måttet gjøre ting jeg aldri hadde trodd jeg kunne klare. Livet har lært meg å ikke gi opp, Håpet får meg til å stå på for å klare det jeg må gjøre for å komme meg bort fra der jeg ikke vil være, til det jeg håper på i mine innerste drømmer.

Et annet eksempel fra en som overlevde i konsentrasjonsleir er hva han sa til sønnen som var sammen med han: ”Du og jeg har klart oss over en uke uten mat, og en gang 3 dager uten vann, men vi kan ikke leve 3 minutter uten håp.» Det faren sa om håp, er det viktigste sønnen noen gang har lært, og han sier at det var det som gjorde det mulig for han å overleve. I tillegg til at han hele tiden håpet på å få se sin mor igjen. Det var en vesentlig del av det som gjorde at han redde livet.

Hva hvis håpet virker helt urealistisk? Skal vi slutte å håpe, eller si til andre at de må slutte å håpe? For eksempel gatebarna som håpet på en bedre fremtid. Sjansen for en bedre framtid for dem er liten, men det er faktisk noen det skjer med! Vi kan aldri vite hvem som får sjansen. Tenker vi på konsentrasjonsleirene, så var sjansen for å overleve veldig liten. Skulle de da si at de skulle slutte å håpe, fordi sjansen var liten?

Vi må aldri tro at vi vet hvilke håp som er realistiske eller ikke. Og derfor kan det være en forbrytelse å ta bort et menneskets håp. Det å kunne håpe er å beholde sin menneskelige verdighet.

Selv om vi håper på en bedre fremtid, må vi selv gjøre noe for at denne fremtiden skal bli virkelighet. Den kommer ikke av seg selv. Håpet realiseres gjennom handling og tro på at det er mulig….. da kan det umulige skje!

Hva er det som gjør at vi kan opprettholde håpet også når det ser veldig mørkt ut?  Det er fordi håpet tenner et lys i oss som viser vei også når alt synes umulig. Kanskje det viktigste er å tro at det gode finnes, og at det finnes gode mennesker som vil oss vel også når alt er mørkt.

«Livet kan bare leves på to måter. Den ene går ut på å leve som om mirakler ikke fantes. Den andre er å leve som om alt er et mirakel.»
Albert Einstein

Håpet holder oss levende.

Håpet er selve livet.

Sangen som søng i oss alle
Tekst og musikk: Kari Bremnes

Så finnes en sorg
bakom kver einaste glede
så finnes ei løgn
bakom det som va sant
så finnes et svik der du aldri
i livet sku se det
så sloktes en ild
der du trudde det brant

Så finnes et skrik
inni den skjøraste stemme
så finnes ei gru
bakom det som va godt
så har du gått vill
når du trur du e endelig fremme
så miste du alt
når du trur du har fått

Så må du gå ut
Ut på det ytterste flaket
Der bergan e kvit og utpint av hav
Heilt ut må du gå
Hvess du en gang ska komme tebake
For å stå ved et liv
Og ikkje ei grav,

Det finnes en sang
sangen som søng i oss alle
sangen som søng
i kver einaste menneskedrøm
sangen om håp
det håpet vi aldri lar falle
sangen fra Gud
som søng i oss alle.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

Håphttps://www.facebook.com/Synnasverden

«Følg der kjærligheten fører deg ( Follow your bliss). Hvis du følger der kjærligheten fører deg, sette du deg selv på et slags spor som har vært der hele tiden, og ventet på deg og det livet du bør leve er det du lever. Når du kan se det, begynner du å møte mennesker som er i området for kjærligheten, og de åpner dørene for deg. Jeg sier, følg kjærligheten, og ikke vær redd og dører åpnes der du ikke visste at det var noen dører. Hvis du følger kjærligheten, vil dørene åpne seg for deg. Dører som ikke ville ha åpnet seg for noen andre.«
Joseph Campbell

Jeg kan så absolutt gjøre noe med livet mitt. Det er alltid mitt valg. Jeg vil ikke vike unna, verken å stå opp for meg selv eller støtte andre på deres vei.

«Et nei ytret fra den dypeste overbevisning
er bedre enn et «ja» bare ytret for å behage,
eller enda verre, for å unngå vanskeligheter. »
Gandhi

Det er så altfor lett å strekke grensene mine og si ja, når jeg vet at jeg burde ha sagt nei. Jeg oppdager mer og mer at livet handler om å være sann mot den jeg er, ikke mot andres forventninger eller egne innlærte forventninger. Det handler om å finne inn til min egen sannhet og følge den. Med andre ord følge mitt bliss, min lykkestjerne eller sagt med andre ord, gå der kjærligheten i mitt eget hjerte fører meg.

«… Du bør ikke telle livet ditt i år, eller i feil, eller i det som ikke har fungert. Du bør vite at ditt virkelige liv begynner i det øyeblikk du kaller livet ditt eget.»

Jeg vet ikke hvem som har sagt disse kloke ordene, men for meg er det en nødvendighet og helt avgjørende for min egen opplevelse av å leve ekte og sant. Det er jeg, og ingen andre enn jeg som bestemmer hvordan livet mitt skal kjennes ut og skal være. Jeg bryr meg ikke lenger om andre synes livet mitt er merkelig, kjedelig eller feilslått. Det er bare hva som kjennes rett i mitt eget hjerte som skal få vise meg vei. Da kan jeg aldri gå meg vill.

Jeg husker godt da jeg var ung. Dagdrømming var svært viktig for at jeg skulle ha et godt liv. Jeg så for meg de mest fantastiske opplevelser og mennesker. Alltid var jeg midt oppe i det som skjedde og spilte en viktig rolle i det som utspant seg. Drømmene skiftet fra tid til annet. Det avhang av det som skjedde i det virkelige livet rundt meg. Det var fordi drømmene alltid tok virkeligheten et skritt videre og skapte den om til magi. Jeg var god til å drømme. Med andre ord levde jeg meg inn i alt som skjedde rundt meg og gjorde det til mitt.

«Mytologi er satt sammen av diktere ut fra deres innsikter og erkjennelser. Myter er ikke oppfunnet; de er funnet. Du kan ikke mer fortelle oss hva drømmen din kommer til å være i kveld enn vi kan oppfinne en myte. Myter kommer fra det mytiske område av essensiell erfaring.»
Joseph Campbell

Da jeg ble eldre, begynte jeg å ta drømmene mine og målene jeg hadde satt meg altfor alvorlig. Lykken ble bundet opp til fremtiden, og målet ble viktigere enn reisen. Det fungerte ikke, og jeg endte opp som ulykkelig og dessillusjonert. Hva var det jeg hadde glemt? Jeg hadde glemt å gå der hjertet mitt ledet meg. Jeg var altfor opptatt av ytre faktorer, og glemte det som betydde noe for meg, og min egen personlige utvikling og vekst. Jeg hadde glemt veien inn til mitt eget hjerte.

Nå drømmer jeg om det jeg vil, selvfølgelig. Jeg har visjoner for fremtiden. Men jeg har lært at det er viktig å gi slipp på drømmene mine, til fordel for det som er. La dem flyte ut i livets store elv, for så å rette oppmerksomheten tilbake til her og nå. Jeg kan ikke bruke en drøm som en unnskyldning for å koble meg fra der jeg er. Der jeg er, er altfor dyrebart …

Drømmen vil komme meg i møte dersom det er ment at den skal gå i oppfyllelse.  Jeg har lært å stole på at det er en visdom som alltid vet vei…. For meg er det en essensiell erfaring som har gjort meg trygg selv når det stormer rundt meg. Det er godt å vite at det som møter meg er lærdom jeg trenger for å vokse som menneske. Lærdom som kan anvendes mens jeg fortsetter på livselven.

Jeg har lært å trives med de små øyeblikkene. Lært å elske den gode følelsen av å vente, lengte, sanse. Lært å danse og puste i rommet mellom det jeg ønsker og det jeg får. Med andre ord lært å nyte dagen i dag, akkurat slik den er. Lært å sette pris på at jeg ikke har det jeg ønsker meg akkurat nå. Det er en enorm følelse av muligheter i det, for vekst, for helhet, for fred, for magi.

Selv når jeg ikke har det jeg ønsker, er det nødvendig å elske å være akkurat der jeg er, eller glemme å vente og bare nyte øyeblikket som det er. Når jeg møter livet med en slik innstilling, blir alt magisk og fullt av mening og formål. Jeg åpner armene i takknemlighet, klar til å motta det som kommer. Noen ganger, kan selv det at jeg ikke får det jeg ønsker meg, i alle fall ikke akkurat nå,  fremkalle undring, og skape noe vakkert og magisk.

Jeg oppdager mer, og mer og ser hvor rikt livet er.

Før jeg satte meg ned for å skrive blogg i dag, undret jeg meg på hva jeg skulle skrive om. Umiddelbart falt blikket mitt på hylla der jeg hadde ulike typer kort for hjelp og støtte i hverdagen. Jeg trakk et kort fra hver kortstokk, med ett unntak, fordi da jeg skulle trekke et kort, falt det ut to. Så jeg tok med begge. Jeg velger å flette budskapet i de ulike kortene inn i det jeg skriver i samme rekkefølge som jeg trakk dem. Det spesielle, og magiske er at det gir mening og er som en ledestjerne for det som opptar meg akkurat nå. Det samme gjelder visdomsordene jeg bruker. De har også kommet til meg på forunderlig vis og plassert seg i bloggen akkurat der de bør være. Jeg ser det tydelig. Ser du det også? Magisk.

Det er viktig å holde fast på det jeg drømmer om. Jeg kan ikke gi opp like før miraklene inntreffer. Fordi jeg har vært positiv både i tanker, og følelser, har frøene jeg har plantet hatt gode vekstvilkår. I alle fall mesteparten av tiden. Selv om jeg i perioder har kjent meg motløs og nesten gitt opp drømmen min. Da minner jeg meg selv på hvor viktig det er å følge mitt bliss, gå der kjærligheten fører meg. Selv de mørkeste dagene blir på en, eller annen måte velsignet med uventede opplevelser som gir meg nytt håp og en forvisning om at jeg er på rett vei.  Hva gjør det da at tiden går, uten at jeg ser noe til drømmen min.

Men, det er på det ytre planet. I mitt indre skapes det en vidunderlig forståelse og innsikt rundt det jeg ønsker å oppnå. Jeg vokser og utvikler meg til å bli den beste utgaven av meg selv. Jeg ser tydelig at, verken det jeg drømmer om eller jeg har vært klar for å oppfylle drømmen før nå ….

Jeg legger bort håpløsheten jeg har kjent på. Går meg en tur, og nyter dagen og solen i følge med kameraet mitt. Alltid ser jeg noe som fyller hjertet mitt med glede, og takknemlighet og får meg til å juble av glede. Jeg kjenner meg omsluttet av et helbredende lys og kjærlighet. I dag så jeg faktisk små alver som sirklet rundt meg mens jeg gikk. De var gjennomskinnelige, kun noen hadde orange fargeklatter ispedd det gjennomskinnelige lyset sitt. Er det bare noe jeg innbiller meg?  Om så var, opplevelsen var uansett magisk og det er det som teller.

Derfor sier jeg høyt til meg selv: Jeg er trygg, tillitsfull og beskyttet. Jeg føler lykke når jeg tenker på fremtiden.

Det kjennes som jeg er underveis mot målet. Hver gang alt kjennes mørkt og umulig, blir jeg igjen fylt med håp. Jeg får tegn og varsler som bekrefter at jeg er på rett vei. Det har vært en tøff og vanskelig prosess som har tatt tid. Den første tiden gikk alt på skinner, og jeg kjente meg velsignet og ivaretatt, uansett hvordan livet artet seg. I det siste har det blitt nye vanskeligere å klare å være positiv, og se at alt går i riktig retning i forhold til målet jeg ser for meg og drømmer om. Likevel, jeg vet at veien jeg går er riktig fordi hjertet mitt alltid er med.

Likefullt svinger humøret mitt fra de høyeste tinder til de dypeste daler. Tror ikke det er synlig for andre, men det gjør seg utslag med et ekstra beskyttende fettlag på kroppen min. Det får så være. Akkurat nå er det viktigere å finne inn til min egen fred, finne roen og åpne meg opp for det intuisjonen vil fortelle meg. Vekta vil regulere seg selv når jeg har funnet tilbake til fred i sinnet. Nå er jeg litt for ustabil, og pendler mellom tvil og tro. Men jeg er underveis, og snart fremme ved målet, både når det gjelder å åpne meg opp for indre veiledning og for å nå mine drømmers mål.

Jeg har funnet ut at når jeg velger å fokusere på pustens rolig runddans, innnpust og utpust som en sirkel uten stans, som en vakker langsom dans, roes jeg og alt kan skje …. Fordi jeg blir mottakelig og i stand til å høre det hjertet mitt ønsker å fortelle meg.

Det handler om å delta i livet, ikke bare stå på sidelinjen som en tilskuer. Det er viktig å lære og oppsøke ny kunnskap. Derfor har jeg funnet frem til et kurs som skal lære meg å  forstå og bruke intuisjonen min bedre. Det er spennende og jeg får stadig nye råd som fører til større innsikt. Jeg er så glad og takknemlig for at jeg fant frem til det. For meg er det intet mindre enn magi i praksis.

Jeg har et mantra som løfter meg opp og leder meg videre:

«Jeg vet det bare ikke, enda ….»

Jeg er i en stor og kreativ prosess. Nøkkelen er å overgi meg til kraften som nærer all livsutfoldelse. Jeg trenger bare å hengi meg til skaperkraften som viser seg når jeg våger å stole på den. Det som er viktig, er å være åpen for det som vil uttrykke seg gjennom meg. Jeg erkjenner at sann kreativitet oppstår fra magiens kilde dypt inne i meg. Det er da kreativiteten blir en glede både for meg og for andre. Det kjennes ofte slik, både når jeg er ute i naturen med kameraet mitt og når ordene renner fra hånden min, inspirert av noe  større enn meg. Det er ubeskrivelig å oppleve hvordan ordene, og bildene mine fylles med kjærlighet og magi, for å fortrylle og helbrede.

Det er magi i fri utfoldelse.

«Min generelle formel for elevene mine er: «Gå der kjærligheten leder deg.» Finn ut hvor det er, og ikke vær redd for å følge den.»
Joseph Campbell

Jeg er full av forventning mens jeg venter på å nå målet. Jeg begynner å få de siste brikkene på plass, på stedet for indre forståelse. Selv om livet skifter og flyter både i stryk og stille farvann, kjenner jeg meg mer og mer rolig. I noen korte glimt er jeg i stand til å oppfatte hele bildet, komposisjonen av de ulike innputtene som berører meg så sterkt. Det er mindre og mindre jeg går glipp av.

Jeg har oppdaget at alt dreier seg om å ta meg tid. Ta meg tid til å være rolig før jeg handler eller  reagerer, lytte til den indre stemmen fra hjertet. Altfor ofte har jeg tabbet meg ut fordi jeg har handlet ubetenksomt, vært for impulsiv og ikke tenkt over konsekvensene av det jeg gjør. Det har altfor ofte ledet meg på ville veier som forlenger ferden mot målet.

Jeg har forstått at livet er fullt av avslutninger og nye begynnelser. Det som kan sees som feil retning, eller det som har ledet meg feil fordi jeg ikke tok meg tid, kan likevel vise meg noe jeg ikke visste og gi meg ny lærdom. Alt handler om hvor villig jeg er til å lære, og ta til meg ny kunnskap og erkjenne den.

Det handler om å fullføre det jeg har startet på. Det er den eneste veien mot nye begynnelser. Jeg blir alltid vist retning, men ikke  hva som skal møte meg underveis. Det er mitt ansvar å være lydhør og ta til meg veiledningen som alltid er tilstede for meg når jeg  er åpen og lyttende. Det er aldri bare et svar på alt jeg ønsker å vite og forstå. Alt handler om min egen bevissthet, om hvor langt inn til kjernen jeg er i stand til å gå. Det er som lag etter lag blir avdekket for at jeg skal  få  mer og mer innsikt og forstå livets uendelige visdom. Alt er i endring, også min egen bevissthet som vokser og spinner sin magiske forståelse rundt meg, mens jeg vokser i kjærlighet og visdom. Da er det absolutt grunn til å feire både seire og nederlag. De leder alle til dit jeg skal.

«Alt handler om valg. Den sanne kjernen ligger skjult i sjelen. Vær troende i din oppmerksomhet og du vil få næring.»

Jeg er blitt lovet måloppnåelse, en kjærlig fullbyrdelse og en belønning som finnes i  å være villig til å være i bevegelse, å ta imot livet slik det er. For meg har det vært viktig å finne frem til det som er vesentlig i livet mitt. Ofte fylles livet med uvesentligheter som stenger for det det er ment å være. Det handler om å ta vare på det jeg har, sette pris på det og ikke streve etter noe jeg tror er langt bedre, langt fremme i fremtiden et sted. Ikke minst hadler det om å dele det jeg får, med andre på alle områder i livet. Da vil jeg garantert også få tifold igjen.

«Alt kommer til en åpen hånd.»

Jeg er så takknemlig fordi jeg opplever at jeg blir leder fremover av en kjærlig hånd.  Jeg vet at jeg er bønnhørt. Alt er som det skal være. Alt vil bli slik det er ment å være, men ikke før tiden er inne. Det som er viktig nå, er at jeg lar livet spille på lag med meg. Det er så lett å presse meg videre, og glemmer at det som skal skje, vil skje  i en rekkefølge og på en måte som er utenfor min kontroll. Jeg trenger bare å delta og være lydhør for det som kommer min vei. Det vil bli gitt meg tegn, når jeg trenger det. Akkurat som det som har skjedd meg i dag, da jeg var så usikker på hvordan jeg skulle gripe ann dagen og leve ut drømmen min.

Når jeg åpner meg opp til livets uendelig visdom og har mot til å  være meg bevisst den usynlige hånden som holder meg tryggt i sin favn, uansett hvordan dagen er, kan jeg aldri gå meg vill.  Da blir jeg ledet sikkert hjem.

Jeg vet at du også er i en prosess. En prosess som har mange likheter med min, men som er din, unikt din. Ha tillit og tro på at du vil bli ledet fremover mot dine drømmers mål. Jeg vet at du vil nå dem. Åpne deg opp, lytt til hjertet ditt som eier drømmen din og ta et dypt åndedrag.  Stol på at du er godt i gang og underveis. Ikke la deg trekkes tilbake inn i mørke og mismot igjen. Det går mot lysere tider. Bruk  lyset og varmen i naturen til å styrke deg. Det vil gi deg svar, nytt mot og et håp som holder, selv på mørke dager. Da kan du aldri gå deg vill. Stol på at veien blir til mens du går …..

Har du noen gang følelsen av … å bli hjulpet av skjulte hender?

Det er nettopp det jeg opplever hver eneste dag. Det er mirakuløst. Uansett er det viktig å følge der kjærligheten leder ann, som Campbell sier det, er det ikke bare et spørsmål om å gjøre hva jeg vil, og absolutt ikke gjøre bare som jeg blir fortalt. Det er et spørsmål om å erkjenne og gi meg hen til det jeg så sterkt drømmer om, det jeg er så lidenskapelig opptatt av. Slik vil jeg finne inn til mitt fulle potensiale og samtidig tjene andre på best mulig måte.

Når jeg følger hjertets stemme, setter det meg på et spor som har vært der hele tiden. Det har ventet på meg, og jeg får leve ut mine innerste drømmer og lidenskaper, om jeg våger å følge denne stemmen. Uansett hvor jeg er, når jeg følger hjertets stemme, gir livet meg en uendelighet av magiske opplevelse.

Bare så du vet det. Det gjelder for deg også!

«For å se livet som et dikt og selv delta i dette diktet er hva myter gjør for deg.»
Joseph Campbell

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Som du tenker, reiser du,
og som du elsker, tiltrekker du.
Du er i dag hvor dine tanker har ført deg;
du vil være i morgen der
dine tanker tar deg.»
James Allen

Det er så spennende å være underveis. Hver dag oppdager jeg nye sider ved livet og meg selv. Lenge har jeg gått dit hjertet og intuisjonen min leder meg. Det har kjentes godt, og til tross for de mange merkelige og utradisjonelle veiene jeg har blitt ledet inn på, har jeg gått dem i trygg forvisning om at det er akkurat der jeg skal gå. Men, det er alltid et men ……

Jeg forstår at alt er lagt til rette for meg slik at ingenting skjer med meg, men skjer for meg. Det skjer for at jeg skal forstå, for at jeg skal vokse, for å inspirere meg, for at jeg skal våge å gå videre, og for at jeg skal finne frem til sannheten, min sannhet. Ofte er jeg redd og glemmer at jeg er ivaretatt, eller jeg kan ikke se hensikten, eller jeg blir distrahert, fortvilet og desillusjonert.

Det er da jeg ikke helt har våget å stå i egen kraft. Jeg har lent meg til andres trygge overbevisning for å være sikker på at jeg ikke tar feil, eller lever i en drømmeverden uten rot i virkeligheten. Disse støttespillerne har gitt meg mot til å gå videre til tross for manges skepsis, og faktisk noen ganger latter og hoderisting. «Hun er ikke riktig klok», tenker de. «Hun lever i sin egen fantasiverden. Det skal hun ha, fantasi har hun i alle fall,» og så ler de og snur ryggen til meg.

«Legg merke til det du ser, så vil det som er skjult for deg bli åpenbart.»
Nag Hammadi biblioteket

Slik kan jeg ikke ha det lenger. Jeg må klare å stå på egne ben, uten at jeg trenger få bekreftet av andre, at det jeg gjør er det som er riktig for meg. Så lenge jeg lener meg til andre, vil jeg ikke kunne vokse og utvikle meg videre på den veien jeg har tatt. Alt handler om tillit og tro. Troen min har vært sterk, men ikke sterkere enn at jeg har måttet bruke andre som krykker. Det betyr ikke at jeg ikke kan be om råd. Det betyr at jeg selv må stå for valgene mine, ut fra den kunnskapen jeg enten selv har, eller ut fra det jeg har blitt opplyst om gjennom andres medvirkning og råd, men mest av alt gjennom magefølelsen min. Det er ikke andre som skal beslutte for meg. Og ikke minst handler det om at jeg har tillit til mine egne valg.

Nå er tiden moden til å kaste krykkene. Tiden er inne for at jeg skal stole helt, og fullt på egen kraft, og det jeg ser og opplever som min sannhet.

Jeg vet at ingenting som skjer i livet mitt, kan ta meg bort fra der jeg er ment å gå. Min vei er det som skjer, og det som skjer er min vei. Det er ingen andre veier for meg. Så lenge jeg går med et åpent sinn, og stoler på at jeg er under ledelse av gode og kjærlige krefter er jeg trygg. Har jeg tillit til livet, vil livet vise meg tillit. Det som skjer er alltid til det beste for meg. Det viser meg sider ved meg som før har vært skjult. Det viser meg styrken min, evnene mine, empatien min og mye,  mye mer. Det lar meg øve på det som er vanskelig og gjør meg til mester på min egen vei. Herlig og godt å tenke på.

Alt som møter meg i livet, som latter, tåren, tider med stor sorg, opplevelser av store tap, smerte, forvirring, når jeg tror at jeg aldri vil klare det jeg har satt meg fore, selv overveldende kjærlighetssorg er en del av min egen utvikling.

Jeg forstår at når alt er som mørkest, er jeg mest ivaretatt. Det er ikke alltid like lett å se eller forstå. Våger jeg å stole på denne sannheten, kan alt storme rundt meg uten at jeg mister den indre tryggheten, fordi jeg vet…..  at jeg er der jeg trenger og skal være.

Livet kan ikke gå galt, for alt er livet, og livet er alt. Jeg trenger å forstår dette og kjenne det i hjertet mitt. Det er så dypt og enkelt, så enkelt som å puste, så naturlig som å se opp mot månen om natten og det  fyller meg med stille undring. Alt er vakrere enn jeg noensinne kunne forestille meg.

«Gode råd: Endre måten du ser på det som skjer og slapp av.
Neste gang du mister motet, og du ikke kan tåle å oppleve det du føler, kanskje du husker denne instruksjonen:
«Endre måten du ser på det som skjer og slapp av.»
I stedet for å skylde ubehaget vårt på ytre omstendigheter eller på vår egen svakhet, kan vi velge å bli værende  og lytte til vår erfaring, ikke avvise den, ikke gripe den, ikke kjøpe historiene som vi så nådeløst forteller oss selv.
Dette er uvurderlige råd som løser den egentlige årsaken til lidelse- din, min, og alle levende vesener.»
Pema Chodron

I dag morges da jeg våknet, så jeg i et lite glimt for mitt indre øye en fjelltopp badet i sol. Den raget stolt over et tett lag med skyer. Den mørke siluetten var skarpt avtegnet mot den klare blå himmelen. For meg ble det et tegn på at når jeg kommer meg gjennom hindringene og mørket nede i dalen, vil jeg få klarhet, og veien min blir opplyst og lett å ta. Jeg får lønn for strevet mitt når jeg kan stå på fjellets topp og nyte utsikten.

Tåken vil litt etter litt lette, og jeg vil forstå hvor jeg har gått, og hvorfor jeg tok akkurat den ruten opp. Underveis så jeg ikke mer enn noen meter foran meg, og jeg måtte stole på at jeg ble ledet  fremover. Noen ganger måtte jeg gå tilbake fordi det var hindringer i veien, men alltid ble jeg ledet fremover til tross for mange tilbakeslag. Disse tilbakeslagene var nødvendige for at jeg skulle komme meg trygt forbi farene som truet med å tilintetgjøre meg, eller lede meg vill.

Det er slik jeg føler meg akkurat nå. Jeg har våget å stole på min egen styrke og min egen indre viten. Jeg har ikke lenger bruk for en guide som holder meg i hånden. Gjennom å våge, har jeg fått kraft og evner til å stå alene uten krykker. Det kjennes godt, og jeg vet at den indre guiden min alltid er med meg om jeg er villig til å lytte til den. Jeg trenger ikke andre guider, eller en sensor som skal godkjenne mitt siste eller neste steg. Det kjennes som jeg har tatt eksamen og fått toppkarakter. Nå kan jeg nyte utsikten og glede meg til  veien vider mot nye topper. Jeg vet at jeg må ned i dalen igjen, og at det helt sikker vil komme mørke, og ugjennomtrengelige skoger og brusende elver som vil hindre meg. Uansett finnes det alltid en vei om jeg er villig til å se etter, og stole på at jeg aldri kan gå meg vill så lenge jeg følger hjertets stemme.

Før laget jeg meg et indre bilde om hvor jeg ønsket å gå, og så for meg målet som et indre mantra. Det trenger jeg ikke lenger. Jeg vet at jeg er på riktig vei så lenge jeg går i tillit til den indre guiden min, til kjærlighetskraften som finnes inne i meg. Jeg blir ledet dit jeg skal, og dit det er best for meg og min egen vekst. Da trenger jeg ikke gruble over hvor veien går. Jeg går ikke i egen kraft, men i kjærlighetskraften. Går jeg uten den, vil jeg ikke oppnå det som er best for meg. Jeg kan tilsynelatende lykkes, men ikke på en måte som gir indre fred.

Når jeg ber om å bli ledet, ber jeg ikke om noe bestemt, men jeg ber om at det som er best for meg, vil bli åpenbart og at jeg vil bli vist veien. Har jeg denne tilliten til livet, vet jeg at jeg vil bli ledet inn på veier som ikke bare er til mitt eget beste, men som sprer velsignelser rundt meg. Selvsagt er det mye jeg gjerne skulle oppnådd og hatt i livet mitt som jeg enda ikke har. Før gjorde jeg alt for å manifestere det inn i livet mitt. Nå gir jeg slipp på det, og stoler på at det vil komme til meg når tiden er moden, eller noe annet som tjener meg bedre, vil dukke opp på rett sted og til riktig tid. Det handler om tillit, og en tro på at alt er mulig fordi jeg blir styrt av gode og positive, kjærlige krefter. Det har gjort livet magisk, og jeg har kunnet senke skuldrene uten å prøve å presse frem et spesielt resultat.

«Gud gir oss bare tre svar: Ja, ikke ennå og; Nei jeg elsker deg altfor høyt.»
Ukjent

I dag kunne jeg ha våknet opp til enda en grå dag. I stedet velger jeg  å si til meg selv: «Jeg har så mye glede å spre, kjærlighet å gi, inspirasjon å finne og så mange timer til å lære, gaver å dele og gode historier å fortelle i dag. Jeg velger å gjøre dagen i dag til den lykkeligste dagen i mitt liv.»
Fordi, det jeg først tenker og sier, påvirker kvaliteten på dagen min.

«Alt er perfekt. Alt kan bli bedre.»
Ukjent

Dette gir gjenklang på flere måter enn jeg kan  forklare. Det gir et helt nytt liv av visjon og muligheter for mitt indre øye. For meg er dette sitatet spennende. Her er slik jeg ser det …

«Alt er perfekt og forbedrer seg gjennom glede og kjærlighet.»

Hva er perfekt? Det er dette øyeblikket. Uten mine preferanser, meninger og sammenligninger er det allerede perfekt.
Hva er å forbedre meg gjennom glede og kjærlighet? Det er historiene jeg forteller: Min forståelse og anerkjennelse av min iboende fullkommenhet som er glad og kjærlig, uendelig, og alltid i utvikling og vekst.  Er det ikke magisk?

Når jeg får en sterk fornemmelse av noe, så lytter jeg og handler på det. Denne indre viten viser meg alltid i riktig retning.

«Kjærligheten er alt annet enn sentimental. Faktisk er det den mest ekte og kreative formen for menneskelig tilstedeværelse. Kjærligheten er terskelen der guddommelig og menneskelig tilstedeværelse flør og fjærer inn i hverandre.»
John O’Donohue, Anam Cara

Når jeg tenker og føler at jeg ikke klarer mer, da har jeg kommet til et punkt av uendelig håp. Hensikten med livet mitt er å heve meg over utfordringene og utvikle meg i kjærlighet. Tilbakeslag blir til nye forsøk, problemer til muligheter, feil til suksess, tap til gevinst, og smerte til sterk og evig kjærlighet.

«Kjærlighet er å gi slipp og la andre få rom til å vokse.»
Guy Finley

Det er nydelig varmt vær i dag. Så jeg tok meg en pause fra skrivingen. Jeg satte meg godt tilrette på terrassen og nøt å være til. Roen og stillheten senket seg, mens jeg slappet helt av med lukkede øyne. Merkelig hvor mye uventet som dukker opp for mitt indre øye når jeg er helt stille og avslappet.

Jeg så en syklist i mørk siluett mot et vakkert landskap.  Et stort tre sto ved siden av veien som gikk tvers gjennom landskapet. Bildet var vakkert og fredfylt. Jeg skulle gjerne ha vært der og slappet av under det store treets vide krone. Syklisten kjente jeg ikke, men jeg ville veldig gjerne bli kjent med han fordi han så harmonisk og fredfull ut der han dannet en mørk kontrast mot alle de vakre fargene i naturen som omga han. Han og sykkelen gikk i ett… Han var i bevegelse og dermed i utvikling.

Så så jeg et bølget landskap med åser, vann og små daler. Det var varmt og innbydende med sine myke konturer og pastellfarver. Kanskje det var morgengry siden fargene var så duse? Jeg så noe som skulle ha vært en vakker steinsatt bro over et lite gjel.  Murene som var bygget som fundament til broen, var vakre og  forseggjorte, og jeg ønsket på nytt å være tilstede i bildet. Dessverre var broen borte. Det var bare fundamentet igjen.

Derfor var det utfordrende å komme meg over på den andre siden til  syklisten. Jeg var overbevist om at med litt innsats skulle jeg klare å komme meg over. Ønsket om å rekke frem til syklisten og treet var større enn  mulige ubehagelige opplevelser jeg kunne møte på veien over. Det skremte meg ikke, og jeg visste at før eller siden ville jeg finne veien. Det handlet bare om utholdenhet og mot til å gripe utfordringen. Når fundamentet er intakt, finnes det alltid en ny mulighet.

Dette synet bygger opp under det jeg så i dag morges. Jeg forstår at for å komme dit jeg ønsker må jeg våge å gå nye veier. Syklisten var synlig kun i siluett, akkurat som fjellets topp i det første synet. Det er fordi jeg ikke helt vet hvor jeg skal, men at jeg alltid vil oppleve tegn og budskap som leder meg videre. Målet er tydelig, men samtidig mystisk og uklart fordi jeg bare ser det som en siluett mot den blå himmelen.

Det handler om tillit og mot til å våge meg ut i ukjent terreng, selv om det jeg strekker meg etter ikke vil gi seg tilkjenne for meg helt enda. Jeg må handle ut fra den indre stemmen min, og stole på at den leder meg gjennom ukjent terreng og landskap. Så lenge jeg kan nyte reisen, og gripe mulighetene, og utfordringene som legges foran meg, vil jeg til slutt finne ut hva som skjuler seg i fjellets og syklistens mørke siluetter. Slik blir reisen magisk, og driver meg fremover i ren undring og takknemlighet til alt jeg får oppleve.

Jeg gleder meg til å ta fatt på veien videre. En vei i tillit og glede over livet. Hjertet mitt fylles med takknemlighet, og nye muligheter mens jeg går ut i den ukjente nye dagen. Jeg er ikke så opptatt lenger av hvor jeg skal, men hvor reisen min begynner i dag. Jeg  forelsker meg i begynnelsen på hver dag. Livet er alltid en begynnelse. Hvert skritt, hvert åndedrag, hver ny dag, har en invitasjon til å overgi meg. Hver solnedgang, hver morgengry, hver bølge av glede eller sorg, er en ny sjanse jeg kan vise tillit.

Avslutninger er begynnelser og begynnelse er avslutninger i en evig runddans. Vi møtes der våre veier krysses. Vi er brakt sammen av skjebnen eller tilfeldigheter, vi danser  mot hverandre på regnbuer.

For meg er det viktig og nødvendig å leve i kjærlighet og det som er viktig for min indre vekst. Den finnes ikke i å korrigere veien for andre, men heller i å gi andre all den indre plassen de trenger for å  oppleve konsekvensene av sine egne valg. For meg er dette en vanskelig lekse å lære. Hele livet har jeg tatt valg for andre uten å tenke over hva det betyr for dem. Heldigvis har jeg endelig innsett at det ikke bare er jeg som må ta mine egne valg og lære av dem. Andre må gjøre det samme.

Noen ganger har jeg vært så opprørt, så forstyrret av noe andre gjør eller sier, at jeg har prøvd å styre dem for å unngå katastrofe. Når jeg er opprørt over noe i eller rundt dem, vil oppmerksomheten min være festet på dem, og jeg har ingen bevissthet om meg selv i det hele tatt. Jeg er med andre ord helt fokusert utover for å rettferdiggjøre min innover-rettede oppbrakthet. Jeg tror jeg ser noen som er ansvarlig for denne irritasjonen, men det jeg faktisk ser er min opplevelse av øyeblikket. Så egentlig, det jeg opplever er ikke noe i andre, men innholdet i min egen fortids erfaring innenfor sine snevre rammer.

I stedet for å rette fokusert utover mot andre, trenger jeg å  bli klar over min egen reaksjon, og gi slipp på denne reaksjonen ved å rette oppmerksomheten mot det øyeblikket da jeg ble opprørt. Jeg trenger å stå fast i lyset av det jeg ser i meg selv, før jeg retter søkelyset på andre. Før jeg snakker om splinten i andres øyne, trenger jeg å se og fjerne bjelken i mitt eget.

Jeg må la andre finne sin plass alene. Det er ikke min sak. Jeg kan være tilstede og tilby hjelp om de skulle trenge den og be om den, men ellers må jeg forholde meg passiv og lyttende. Det er slik jeg finner sannheten om livet. Jeg kan ikke leve andres liv gjennom å prøve å endre dem. Det er det bare den det gjelder som kan.

For meg  er det viktig å finne min sannhet og leve den ut gjennom  å utfordre meg selv, og min egen vekst og utvikling. Først da kan jeg koble meg til sannheten. Jeg reiser umiddelbart til et nytt nivå, til sannheten som alltid har ventet på meg gjennom mine erfaringer med meg selv og alt som påvirker meg. Slik kan jeg kanskje være et eksempel for andre, og vise vei uten å trenge meg på.

Min sannhet er ikke nødvendigvis andres sannhet. Den eneste virkelige sannhet er at kjærlighetskraften er sterkere enn alt annet, og om vi finner den og gjør den til vår kan vi aldri gå oss vill. Den lover ikke et liv uten motgang og smerte, men et liv fylt av mening og indre veiledning i kjærlighet. Det er ren magi, fordi uansett hvor vondt det kan kjennes, blir smerten omgjort til rent «gull», og en «indre glød» gjennom kjærlighetskraften som omslutter meg og vil meg bare vel.

Det er ikke alltid jeg opplever dens nærvær. Da handler alt om hvor mye tro og tillit jeg har. Den utfordrer meg til å stole på at den omgir meg og vokter over meg, uansett omstendigheter. Det kjennes godt, og gjør meg trygg midt i livets mange stormer. Selv om jeg noen ganger tviler, og opplever livet både farlig og trist. Heldigvis varer det ikke lenge før jeg atter kjenner kjærlighetens sterke armer rundt meg.

«Veien er ikke i himmelen. Veien er i hjertet.»
Buddha

Når jeg elsker og nyter det jeg gjør, har jeg grenseløs energi, og alt blir vakkert. Når jeg dømmer og bekjemper det jeg og andre gjør, har jeg alltid lite energi, og ingenting synes å bli gjort skikkelig. Når jeg  bestemmer meg for å gjøre det jeg gjør med kjærlighet, og velger å nyte det, begynner jeg å elske og nyte det, og merkelig nok, rydder det veien til det jeg elsker og liker å gjøre. Så mitt mantra er: «Jeg velger å elsker det jeg gjør, inntil jeg gjør det jeg elsker.»

«Kjærlighet og medfølelse er nødvendigheter, ikke luksus. Uten dem kan ikke menneskeheten overleve.»
Dalai Lama

Jeg er så glad. Det er tøft å bare stole på meg selv. Men det gir stor styrke fordi jeg får kraft gjennom å lytte til den indre kjærlige stemmen min. Stemmen som alltid vil meg vel. Jeg er fylt av uendelig takknemlighet og glede. Kjærligheten viser meg vei. Akkurat slik de vise menn ble ledet til stallen der Jesusbarnet var.  Jeg trenger bare å gå dit den leder meg, inkludert det som er hinsides all fantasi. Det er først da at jeg vil finne inn til det som bor i meg. Våger jeg ikke, vil det som finnes dypt inne i meg, bokstavelig talt ødelegge meg.

Jeg vil leve som den jeg virkelig er. Om andre liker meg er uvesentlig, så lenge jeg går min egen vei i kjærlighet.

Kanskje jeg møter deg langs veien, syklende langs din vei. Om våre destinasjoner er sammenfallende, eller vi gjør dem sammenfallende, håper jeg at vi kan slå følge. Det er alltid godt å dele opplevelser med andre så lenge vi ikke går på akkord meg kjærlighetskraftens ledestjerne. Da våger vi kanskje også å åpne vårt sårbare hjerte for hverandre.

Hvor magisk ville ikke det være!

«Hun sluttet å tilby unnskyldninger, begrunnelser, forklaringer.
Hun sa ja eller nei med hele sitt vesen,
Lot sitt hjerte og magefølelse veilede seg
Viste at ingen var ufeilbarlige
Hevdet sin rett til å endre sine valg
Når nye informasjoner i det indre eller ytre oppsto.
Det var konsekvenser.
Det er det alltid.
Hun lot seg selv lære, blomstre,
Skinne som solen,
Og hvile i det søte, kjølige mørke.
Hun tilbød hva hun kunne til menneskene rundt seg,
Hun fulgte den blodrøde tråden fra sitt eget liv.»
Oriah Mountain Dreamer

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Den største utfordringen når det gjelder å tenke er forvirring. Vi prøver å gjøre for mye på en gang. Følelser, informasjon, logikk, håp og kreativitet blandes sammen inni oss. Det er som å sjonglere med for mange baller på en gang.»

Edward de Bono

Når jeg tenker på høsten tenker jeg alltid på denne sangen. Vi sang den på barneskolen flerstemt. Den er så vakker og setter meg straks inn i høstens magiske stemning. Jeg ser for meg nøkken og skogsbruden som vesener sendt oss for å nyte naturen og alt det vakre rundt oss.

Høsten er for meg starten på en ny tid, full av sprakende farger, piskende regn, herlig forfriskende vindpust i ansiktet og  noen nydelige varme dager innimellom  der luften er så klar, så klar at jeg kan se uendelig langt utover  mot fjerne horisonter og innover i meg selv.

Jeg må ut, være i bevegelse og kjenne naturkreftene, enten det er sol, regn eller vind. Jeg kjenner meg så levende og i et med alt og alle da.

Å være i bevegelse – hvilken mening har det for meg?  Det betyr ikke å pese på en tredemølle, mot min vilje, for å forsvare en eller annen dårlig samvittighet et sted.

For meg er bevegelse essensielt. Med bevegelse kjenner jeg at verden og mulighetene ligger åpne foran meg. Jeg løser problemer ved å bevege på meg, men ikke på en tredemølle. For meg er det å være ute og bruke naturen den viktigste formen for å være i bevegelse og å trene.

På kort tid går jeg av meg negative tanker, bekymringer for fremtiden og bare er en del av alt som lever.

Jeg setter ord på det jeg føler og opplever. Kjenner slik behov for å dele min livsglede og kjærlighet med hele verden. Da er det godt å få sagt det her gjennom bloggen min.

Mens jeg går får jeg klarnet tankene rundt relasjoner til mennesker jeg bryr meg om. Blir jeg oppfattet slik jeg ønsker å bli oppfattet?  Hvordan klarer jeg å finne balansen slik at andre opplever meg som et positivt pust,  en fargeklatt, gi glede som beriker deres liv og ikke bare mitt?

Naturen viser meg at jeg er meg og at det er godt nok. Det er godt nok i alle sammenhenger. Noe mer kan jeg ikke være og det er jeg stolt over. Vinden  blåser bort alle negative tanker og regnets friskhet gir meg mot til å gå videre ut i livet. Hver ny dag er en ny mulighet til å komme litt lenger på veien mot mitt livs hensikt. Hensikten er jeg helt sikker på. Den er å skinne for andre, slik at de også kan ta del i den store gleden det er å være til – gleden ved å være et medmenneske på vei.

Ikke være redd for de nye ideene. Vær redd for de gamle. De holder deg fast der hvor du er og stopper deg fra å vokse og bevege deg fremover. Konsentrer deg om hvor du vil, og ikke om det du frykter.

Anthony Robbins

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Tro på en kjærlighet som er lagret for deg som en arv, og ha tro på at i denne kjærligheten er det en styrke og en velsignelse så stor at du kan reise så langt du ønsker uten å måtte gå utenfor den.»

Rainer Maria Rilke

Du vil aldri bli så god som du tror at du burde være.

Og livet vil aldri være så enkelt som du forventet.

Alle står overfor den samme virkeligheten. Det vil uunngåelig være situasjoner og perioder hvor vi ikke klarer å oppfylle våre, ofte urimelige forventninger til oss selv. Vi trenger å omfavne livet som det er og lære av våre feiltrinn, i stedet for å synke ned i selvmedlidenget eller oppgitthet.

Vi bekymrer oss for at vi ikke…

«Hva skjer når mennesker åpner hjertene sine? De blir bedre.»

Haruki Murakami

Slike tanker er naturlige, fordi menneskesinnet ikke er perfekt, det bekymrer seg. Men vi kan lære å kontrollere disse tankene, slik at de ikke fanger og rår over oss.

Til en viss grad har vi alle denne tanken i hodet om hvordan livene våre skal være. Vi fantaserer om at vi skal leve et annet og bedre liv.

Sannheten er at vi er uperfekte mennesker som lever uperfekte liv. Det «magiske livet» viser seg bare når vi aksepterer og gjør det beste ut av det vi har.

Lukk øynene og reflekter over virkeligheten i livet ditt, og si: “Jeg vil la livssituasjonen min være hva den er, i stedet for hva jeg tror den skal være, og jeg vil gjøre det beste ut av den. ”

Nøkkelen er å akseptere at det ikke er noe som heter et perfekt liv. Det er ikke noe du allerede burde ha oppnådd, og ikke noe du burde utrette akkurat nå.

Det er bare dette øyeblikket du lever gjennom, og hva du velger å gjøre med det.

Skuffelsen over dette øyeblikket, med deg selv og andre er ofte en del av bildet. Du slipper ikke unna denne virkeligheten.

Men hva vil du velge å gjøre …

Du kan bli skuffet og ikke gjøre noe, eller du kan øve deg på å være fornøyd med muligheten til å gjøre det beste ut av det som er.

«Du åpner ikke hjertet ditt for nåtiden så mye som nåtiden åpner hjertet ditt for deg selv. «

Philp Shepherd

Ikke tro at det er galt å være sårbar. Du har lov til å ha sterke grenser rundt sårbarheten din. Du har lov til å holde tilbake ditt skjøre, følsomme hjerte, dine dypeste, mest private og hemmelige følelser, lengsler, tanker og frykt, til du er klar og villig til å dele dem.

Du har lov til å holde sårbarheten din fra de du ikke føler deg trygg på, de som ikke vil ha hjertet ditt eller ikke kan takle det, de som har vist seg å være upålitelige og de som dømmer deg.

«Sårbarhet er fødestedet for kjærlighet, tilhørighet, glede, mot, empati og kreativitet. Det er kilden til håp, empati, ansvarlighet og ekthet. Hvis vi ønsker større klarhet i vårt formål eller dypere og mer meningsfulle åndelige liv, er sårbarhet veien. ”

Brené Brown

Grensene du har satt rundt sårbarheten din, gjør deg ikke svak eller umoden. Noen ganger er det å si nei til å dele sårbarhet en handling med stort mot, akkurat som det å dele sårbarheten din med en annen, noen ganger kan være en handling med stort mot.

Du velger hvem du skal være sårbar, skjør og åpen med, og når, og hvorfor. Du velger hvor mye av deg selv du avslører, i hvert øyeblikk.

Andre har lov til å bli skuffet eller frustrert, og de har lov til å ønske mer sårbarhet fra deg. Du trenger ikke dele mer enn du føler deg komfortabel med å dele. Dette er din rett som du rår over. Sårbarhet er en gave, og du gir den bare når du er klar og villig til å gi den, og ikke et øyeblikk før. Er det ikke godt å vite at slik er det? Så ikke føl deg presset til å åpne opp, før du er klar for det!!!

“Å dele din svakhet er å gjøre deg selv sårbar; å gjøre deg selv sårbar er å vise din styrke. «

Criss Jami

Når du føler at “livet ditt ikke er bra nok”, angsten øker, ta en pause, lukk øynene og legg merke til at du er i ferd med å bekymre deg over det du ikke gjør, gjør eller det du ennå ikke har oppnådd. Legg merke til følelsene av skuffelse du har over deg selv og livet ditt.

Godta disse følelsene av skuffelse som en del av deg, fokuser på dem og føl dem.

«Sårbarhet høres ut som sannhet og føles som mot. Sannhet og mot er ikke alltid behagelige, men de er aldri svakhet. ”

Brené Brown

For meg er det godt å vite at jeg ikke er alene. Jeg er en del av en prosess. En del av en helhet. Forfatteren Philp Sheperd sier det så vakkert i boken sin, «Radical Wholeness». Riktignok snakker han om trær, men jeg og du er også en del av denne prosessen, en del av helheten.

«Hvis et tre er riktig forstått som en prosess, hvor tegner vi en linje rundt den prosessen for å skille hvor treet ender og resten av verden begynner? Riktignok vil grensen til et tre inkludere dets røtter – men jorda, bergarter , mikrober, sopp, insekter og fuktighet rundt disse røttene er også en uløselig del av prosessen rundt røttene, og derfor av treet. Og jorden, bergarter, mikrober, sopp, insekter og fuktighet rundt røttene er i seg selv prosesser som påvirkes av humus på bakken rundt treet og måtene den brytes ned og lekker ut i jorden, og av planter og insekter og dyr som bidrar til den humusen ved å felle, dø eller skille ut.

Regnet som faller er også en del av prosessen rundt røttene, det samme er åsene og fjellene som får skyer til å frigjøre fuktigheten sin som regn, og vannet i innsjøene og havene som fordamper for å skape skyene og solen som brensler. fordampingen. Og prosessen som er sola blir også holdt og styrt av og en del av prosessen med galaksen. Så hvis vi ønsker å tegne en grense rundt prosessen som er et tre, vil grensen til slutt utvides til å omfatte alt, helt til de ytre delene i universet. Prosessen som er et tre impliserer og avslører hele kosmos.»

Mange snakker om at vi trenger å «roe sinnet». Philp Sheperd tenker at når vi snakker om “tankene” slik, refererer vi til skravlingen i hodet. «Tankene» er mer enn det, sier han. Jeg tror at han har rett i det. Synspunktet fasinerer meg.

Han sier at når skravlingen sprer seg til hele mitt vesen, når hele meg er tilstede for et problem, da føles det som om jeg virkelig tenker. Ofte involverer tankene seg bare i hodet. Det dreier seg da om forventningsmønstre som vi stokker, reviderer, slår sammen og omorganiserer. Som et resultat, har tanken en tendens til å sirkulere i en lukket sløyfe og ikke kunne fornye seg.

“Du kan ikke resonnere deg frem til å være til stede. Du kan ikke resonnere deg inn i kjærligheten. Du kan ikke resonnere deg inn i oppfyllelsen. «

Philip Shepherd

Det som derimot “roer sinnet”, er når vi åpner løkken slik at vår adskilte tenkning blir ledet gjennom kroppens intelligens. Skravlingen, ved å bli med i helheten, mister sin kraft. Vi roer ikke sinnet, men aktiverer det. Når jeg frir meg fra de uaktuelle mønstrene som har rast rundt i hodet mitt, sprer tankene seg dypt ned i kroppen, og fører meg inn i en tilstand som føles som et signal. Det er en form for tenkning, der hver celle i kroppen tilpasser seg og bidrar, gir gjenklang i dypet av meg og føler veien videre utover gamle mønstre til en ny form.

Og den tenkningen føler seg vei fremover, ikke alene, men hånd i hånd med nåtiden. Det jeg opplever som «mitt sinn», er tenkningen om mitt vesen». Det er i denne flytstrømmen jeg kjenner tankene mine i en virkelig aktivert tilstand. I stedet for å søke å «roe sinnet», er det jeg virkelig søker å aktivere det.

Håper du kan følge meg i tankegangen. Det handler om å bruke hele oss i alt vi er og gjør. Å huske på at vi ikke er alene, men er en del av en større helhet. Selv midt i den største ensomhet er vi en del av helheten. Magisk, ikke sant?

«»Jeg er ensom. Så veldig ensom, ” fortalte hun meg en dag.

«Vær så snill, fortell meg om ensomheten din», sa jeg.

Ingenting kan hjelpe meg, skjønner du. Ingen person. Ingen substans.
Ingen erfaring verden har å tilby.
Alt gir bare korte pusterom.
Jeg stuper snart tilbake i min egen ensomhet.
Der ingenting og ingen kan nå meg.

På denne lille planeten som snurrer i uendelig natt,
Jeg er ensom. Jeg føler meg langt fra hvor ting er.
Jeg har ikke klart å slippe unna denne følelsen.
Jeg tror det har vært med meg siden tidenes begynnelse.

Men da, sier jeg til meg selv, må jeg vende meg mot denne isolasjonen.
La meg ikke lenger skamme meg eller være redd for fremmedgjørelsen min.
La meg eie den, holde den tett.
Og la meg rope ut i den klare luften:
JEG ER ENSOM!

La meg høre kraften i mitt eget rop.
La sangen min gi gjenklang i hele den jævla verden.
La alle mine ensomme brødre og søstre høre:
JEG ER ENSOM!

Og så er jeg ikke ensom i ensomheten min.
I min isolasjon er jeg sammen med alle.
Med alle de ensomme hjerter.
Separat, men aldri fra hverandre. Våre hjerter slår samtidig sammen.
Delt, men udelelig, fra solen, havet, himmelen, månen og galskapen hennes.

Det er verdighet i ensomheten min, sier jeg deg.
Den er så levende. Så tilstede.
Den holder meg nær ydmykheten min.
Den minner meg om miraklenes nærhet.

Nei, jeg vil ikke miste ensomheten!
Jeg ønsker å være ensom resten av dagene mine.
Ensom som verdenshavene. Ensom som en stjerne.

Elsk meg, vær så snill, men ikke ta bort ensomheten! ”

Å, hun lærte meg så mye om kjærlighet.»

Jeff Foster

Åpne øynene, rett oppmerksomheten mot her og nå. Hva gjør du akkurat nå? Legg all din bevissthet inn i dette øyeblikket – vær 100% til stede med de fysiske og emosjonelle følelsene dine.

Legg merke til at øyeblikket er nok – nok for akkurat nå. Det trenger ikke å bli bedre. Det trenger ikke å være noe mer. Det er godt nok allerede, på sin egen unike måte. Og du også.

Dette er en praksis, et livsendrende daglig rituale og det er ikke noe vi noen gang vil være «perfekte» på. En dag av gangen.

Hver dag gir oss en mulighet til å være takknemlige, ærlig sette pris på det vi har, og innrømme at vi er ansvarlige for kvaliteten på livet vi lever her og nå. Dette gjør selvrespekt og et positivt fokus viktig, akkurat her, akkurat nå. Det gir oss ikke tid til å velte oss i selvmedlidenhet eller hovmodighet.

Det siste noen av oss ønsker å gjøre er å dø med anger. Dødens virkelighet setter livet i perspektiv. Den gjør oss ydmyke og bør også dypt motivere oss til å leve livene våre og gjøre det beste ut av det som er…

Elsk der du er akkurat nå. Du har kommet langt, og du lærer og vokser fremdeles. Vær takknemlig for øyeblikkene. Ta dem og gjør det beste ut av øyeblikket akkurat nå.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Aldri definer deg selv ut fra  andres oppfatning av deg.
Deres oppfatning har ingenting å gjøre med deg.
Det er en projeksjon av hvem de er.
Bruk den til å forstå dem.»

Ukjent

For lenge siden la jeg ut en blogg som handlet om å finne min «silver lining» Jeg skrev den på årets mørkeste dag. Velger å dele den igjen i dag, selv om det fortsatt er en stund til vitersolverv.

«Silver lining» er en metafor for optimisme i det engelske språket.  Det er kontrasten mellom det lyse og det mørke. På norsk kan vi  gjerne bruke det slik:

«Aldri så galt at det ikke er godt for noe» –  «hver sky har en «silver lining.»»

Hver sky har en «silver lining» betyr at alle problemer eller tilbakeslag som fører til noe negativt også inneholder et potensiale for et bedre utfall. Ved å lete etter positive effekter av  det vi opplever som tøft eller negativt, kan vi etter hvert få mer indre fred, og slik gjenvinne evnen vår til å løse det som er vanskelig hvis vi kan, eller godta det hvis vi ikke kan.

Ofte for å oppnå suksess eller nå et mål trenger vi å gjøre feil.  Uten å gjøre feil og gripe utfordringene vi møter, vil vi sjelden oppleve suksess. Det betyr at  skyene i mørket rundt oss er omgitt av en «silver lining» fra solen som står bak dem. På samme måten står nederlag  bak enhver suksess. Det er bare å ta utfordringen. Å prøve vil  lede oss til løsningen som er «silver liningen» i hver problemfylte sky.

Å feile er en stige til suksess. Vi vil aldri forstå hvordan suksess smaker før vi har opplevd og erkjent feilene våre.

«Månen er en venn som ensomme kan snakke med.
Hva ønsker du å snakke om i kveld?»

Carl Sandburg

Når jeg skriver dette er det den korteste dagen i året. Den markerer solen på sitt laveste, men lover samtidig gjenfødelse fordi fra i morgen, begynner dagene å bli lengre igjen. I keltisk kultur er vintersolverv  ansett som en magisk dag …. Det er en tid for å legge bort det som ikke tjener oss fra året som gikk, og å begynne å se frem til et frisk, nytt og spennende år. Det er med andre ord håpets tid. Mitt håp er at vi finner frem til vår egen sannhet og lever den ut slik bare hver og en av oss kan.

Det er virkelig sant, at hvor lang bort fra vårt sanne selv i livet vi går, jo mer frustrert blir vi, og jo mer tappet for energi vil vi være.

Valget er vårt. Vi kan velge å gi slipp på  sannheten og gå i ett med skyggene. Eller vi kan velge å presse oss gjennom tåken og stå oppreist, være den vi er og leve modig i vår egen sannhet. Slik lever vi ut vår «silver lining».

Noen ganger går vi glipp av vår andel av lykke. Ikke fordi vi aldri har funnet den, men fordi vi ikke stopper for å nyte den. Det skjer når vi ikke er sanne og ekte med oss selv, og unngår å ta hensyn til den vi er og behovene våre. Jeg for min del har over tid neglisert meg selv , og det jeg trenger for å leve ut min sannhet. Andre har fått oppmerksomheten min på bekostning av mine egne behov. Det har ført til at både jeg og omgivelsene mine har lidd. Dobbelt tap med andre ord.

«Av og til er det vi trenger ikke et briljant intellekt som snakker, men et tålmodig hjerte som lytter. Harmoni mellom hjerte og tanke holder oss friske og gir sjelen vår næring.»

Ukjent

Det er nødvendig selv i travle juleforberedelsestider å ta oss tid til nærvær og stille stunder. Da kan vi  mye bedre høre hva den indre stemmen vår forteller oss.

Så derfor velg å leve livet med mest mulig tilstedeværelse.

Hver dag er en ny mulighet for lærdom. Det er vi som er skaperne av vår egen skjebne.   Som Albert Einstein med rette sa:

«Livet er som å sykle, for å balansere den må  vi  være i bevegelse».

Så hver sky har en «silver lining». Opplever du mørke i livet ditt, så er det solskinn rett bak deg.

Sårbarhet er ikke en svakhet, men en underliggende, alltid tilstedeværende og vedvarende understrøm av vår naturlige tilstand som mennesker. Å fjerne oss fra sårbarheten vår er å løpe fra essensen av den vi er. Når vi avviser sårbarheten vår gjør vi et forgjeves forsøk på å bli noe vi ikke er. Samtidig stenger vi av for å forstå andres sårbarhet.

«Den farligste risikoen av alle, er risikoen ved å tilbringe livet med å ikke gjøre det du ønsker, fordi du antar at du kan kjøpe deg tid og frihet til å gjøre det senere.»

Ukjent

For å modnes som mennesker må vi forholde oss til sårbarheten vår. Hvordan bli større og mer modige og mer medfølende gjennom vår nærhet til vår sårbare natur. Avviser vi den blir vi negative og klagere, motvillige, og engstelige. Alltid ved porten til tilværelsen, men gjør aldri et modig og fullstendig forsøk på  å gå inn, risikerer aldri oss selv, aldri går helt gjennom døren.

Slik vil ikke jeg ha det. Langt bedre å kjenne på sårbarheten min og våge å leve den ut. Det er da ikke farlig, selv om vi ofte later som eller tror det.

«Du aner ikke hvor hardt jeg har lett
etter en gave å ta med til deg.
Ingenting virket rett.
Hva er poenget med å bringe gull til
en gullgruve, eller vann til havet.
Alt jeg kom opp med var som
å ta med krydder til Orienten.
Det nytter ikke å gi mitt hjerte og min
sjel fordi du allerede har disse.
Så jeg har tatt med meg et speil.
Se på deg selv og husk meg.»

Rumi

Det vi ofte gjør når livet tar en uønsket retning, og gir oss noe vi ikke ønsker, er å snu oss mot det negative. Vi avviser konsekvent hendelsens årsak, og i stedet blir vi sinte på livet og sier at det ikke er verdt å leve.

De negative reaksjonene våre  på uønskede hendelser, gjør  ikke hendelsene bedre eller får dem til å forsvinne. Faktisk skaper det bare motsatt effekt. De sementerer situasjonen og gir oss en falsk følelse av selvtillit.

Hver negativ respons som ubevisst går gjennom oss, bekrefter sin egen mørke oppfatning om at livet har «skadet meg»! Men dette er bare halvparten av det den gjør. Når vi tenker at vi har blitt utsatt for en vond verden, låser vi døren til  muligheten for noensinne å oppdage de virkelige lærdommene og sannhetene bak det som er vanskelig. Når livet går mot oss, trenger vi å se at det egentlig ikke er livet som har nektet oss lykke, men at den virkelig skyldige ansvarlige for  de mørke øyeblikkene er det vi tror vi  trenger for å være lykkelige.

«Kjærligheten er broen mellom deg og alt.»

Rumi

Å tenke slik krever mot, fordi i stedet for å streve for å endre  den mørke tilstanden eller stilltiende unnlate å se den, må vi fronte egoet og gjøre det ansvarlig. Det finnes ikke noe alternativ, ikke så lenge egoet står uimotsagt i oss. Mønsteret av å slåss med uønskede hendelser vil fortsette å skje. Neste gang livet kommer med noe vi ikke vil, i stedet for å tillate å bli dratt gjennom det gamle mønsteret, må vi ta nye valg som avviser mørket når det banke på døren vår.

«Du tiltrekker deg ikke hva du vil, men hvem du er.
Hvis du ønsker å endre noe i livet ditt, fokuser på det indre, og Gud vil ta seg av det ytre.»

Ukjent

Nedenfor er noe du trenger å være bevisst på for å endre innstillingen til livet. Det hjelper. Jeg har erfart det. De kloke ordene er hentet fra Gay Finley.

1. Vær våken. Målet er ikke å tillate at gamle, mekaniske reaksjoner får bestemme over dagen din.  Så, i denne bevisstheten om deg selv, se at ubehagelighetene i øyeblikket faktisk ikke er selve øyeblikket, men en effekt av å motsette deg din egen oppfatning av at noe har tatt lykken fra deg. Nøkkelen for å unnslippe, er å være våken for at en slik motsetning eksisterer. Med andre ord når du fokuserer på hvordan du ikke ønsker å føle, så får du følelsen av det du ikke ønsker.
2. Slutt å klage til deg selv og andre om hva livet har gjort mot deg. Alt du egentlig gjør er å gjenskape det du fordømmer. Bevisst velg å gå den andre veien.
3. Si ja til livet. I stedet for blindt å benekte øyeblikkene som synes motstridende i forhold til det du ønsker, og deretter vilkårlig skyve dem vekk, lær å omfavne dem. Ta dem inn i ditt virkelige liv. I stedet for å prøve å bli kvitt dem, omfavn dem bevisst. Slik vil de kunne fortelle deg noe om den delen av deg som du trenger hjelp til å avsløre.  Frihet følger. Vær sikker.

«Ingen forhold i livet kan være mer vellykket enn det vi er villig til å lære om oss selv gjennom det. I det øyeblikket vi snur ryggen til hva andre lar oss se om oss selv, går vi ikke bare bort fra hva vi trenger å se, men også fra den bedre personen vi kunne ha vært … vi var bare ikke villig til å lære av det som ble gitt oss. »

Gay Finley

Ta deg tid til å lytte til denne herlige barnesangen som forteller oss ettertrykkelig at alle skyer har en»silver lining». Noe å lære for oss alle.

Mange er fanget i løgnen om at lykke kommer senere og at vi bare trenger mer for å komme dit. Mer penger, mer «suksess», mer anerkjennelse, flere utmerkelser. Vi tenker at når vi har «mer» vil vi ha «nok». Hva om vi har alt vi trenger for å være lykkelige, hele og leve fantastiske liv akkurat nå?

Om vi tar oss tid til bare et øyeblikk til å se opp, vil vi innse hvor mye magi og muligheter som eksisterer i verden rundt oss.  Tenk på naturens undre og nærheten vi kan oppleve til andre mennesker. Se på alle som lever ut sin sannhet, kunstnere, musikere, og mange flere som lever hver dag, og videreutvikler seg og utdyper sin lidenskap.

«Overflod er et merkelig ord. Det som er overflod til en materialist er ikke overflod til en åndelig
søkende. Det som er overflod i tankene dine, trenger ikke være overflod i  hjertet ditt. Det som er overflod til et usunt ego kan ikke være overflod til sjelen. Best å definerer vår mening før vi ber om mer overflod. Vi kan få det vi ber om, mens den virkelige skatten ligger begravd under. Det er ikke overflod i alt som distraherer oss fra et liv med mening.
Vi bør være forsiktige med hva vi ønsker oss …»

Ukjent

Alle har en unik gave, en unik historie, og et unikt budskap å dele med verden. Hver eneste av oss har noe inne i hjertet sitt som de vet at de er ment å gjøre. Dette kan være noe som endres og utvikler seg gjennom hele livet.

Lidenskap er noe vi kjenner i hjertet. Når vi gjør det vi er opptatt av, er alt i flyt. Det gjør oss  glade når vi har det tøft, gjør oss enda gladere når vi har det godt.

Jeg har oppdaget at det er veldig enkelt å se hvem som gjør det de liker og hvem som  gjør noe som ikke er deres sannhet.

«Hver «silver lining» har en sky.»

Mary Kay Ash

De snakker med falsk entusiasme, med sløve øyne, og med en tomhet i stemmen som er umiskjennelig. Men de som lever livet med lidenskap, ærlighet og sårbarhet synes å sveve rundt i rommet. Det er nesten som om de har en lysenergi rundt seg som inspirerer andre, selv om de bare tilfeldigvis er i deres nærvær.

Vær et slikt lyspunkt i andres liv. Tillat deg selv å innse at du fortjener å være lykkelig. Du fortjener å forfølge dine villeste drømmer. Du fortjener å leve et liv fylt med lidenskap. Å leve livet ditt på denne måten, vil tillate deg å gi mye godt inn i livene til alle du møter.

Ta et øyeblikk i dag og tillat deg selv å se hva lidenskapen din er, ikke ti den ihel, ignorer den, eller lag unnskyldninger for hvorfor det ikke er mulig. Ta deg tid og tillat deg selv å forestille deg hvordan det ville føles å nå dette målet, å leve ut drømmen din. La den fylle deg og deretter tillat deg selv å tro at det er mulig. Det er trinn en, trinn to, er å komme i gang.

«Mange mennesker går glipp av sin «silver lining» fordi de forventer gull.»

Maurice Setter

Tenk deg at du tenkte på andre og hvordan du kan hjelpe dem minst like mye som du tenker på å hjelpe deg selv.

Tenk hva som ville skje hvis du brukte en time hver dag på relæring, reanskaffe den dyrebare perlen som du har gitt slipp på eller mistet. Din naturlige kreativitet.

Hvilke veier i livet, uttrykk og mulighet ville åpne seg opp for deg?

Hva ønsker du virkelig å gjøre?

Hvem ønsker du virkelig å være?

Hva om du faktisk sa hva du ønsket og ba om hjelp?

Hva hvis du spurte hva noen virkelig ønsket, og du hjalp dem?

Fordi vi alle trenger kjærlighet. Vi trenger støtte. Vi trenger en håndstrekning,  et medfølende øre, og noen som ekte støtter oss.

Våre liv føles ofte grå og repeterende. Det føles som om vi alltid jager, jager, jager.

Og det spiller ingen rolle hva vi får … det er aldri nok. Ikke egentlig.

Fordi vi ikke får mening i livet fra ting!

Vi skaper mening som betyr noe inn i livet vårt ved å velge å leve hardt arbeidende, herlig lekende, og bestemt, og med alt vi er forfølge våre livs drømmer og lidenskaper.

Ingen ønsker å tilbringe et helt liv med å lure på, «hva om?»

Så om du kunne leve det livet du drømmer om …

Hvordan ville det se ut?

Hva ville du gjort?

Hvordan ville du ha vært?

Vel, da … er det kun ett å gjøre – vær det.

Ikke gi deg

«Når ting går galt, som de noen ganger vil,
Når veien du stamper synes å være oppoverbakke,
Når midlene er små og gjelden er høy,
Og du ønsker å smile, men du må sukke,
Når omsorg trykker deg ned litt,
Hvil hvis du må, men du må ikke gi deg.

Livet er merkelig med sine svinger,
som hver og en av oss noen ganger lærer å kjenne,
Og mang en fiasko forandrer seg
Vi kunne ha vunnet hadde vi holdt ut.

Ikke gi opp selv om tempoet virker tregt,
Du kan lykkes med en annen taktikk.
Ofte er målet nærmere enn
det virker for en vaklende mann.
Ofte gir han opp kampen
når han kunne ha fanget vinnerens pokal.
Og han lærte for sent når natten kom
hvor nær han var ved å finne gullkronen.

Suksess er fiasko vendt om,
en «silver lining» av skyer av tvil
Og du kan aldri fortelle hvor nær du er –
Det kan være nærmest når det virker lengst unna.
Så hold deg til kampen når du er hardest rammet,
Det er når alt virker verst at du ikke må gi deg.»

Ukjent

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

«Fremfor alt, ikke lyv for deg selv. Mannen som lyver for seg selv og lytter til sin egen løgn kommer til et punkt der han ikke kan finne frem til sannheten i seg, eller rundt seg, og så mister han all respekt for seg selv og for andre. Og når han ikke har respekt, slutter han å elske. »
Fjodor Dostojevskij

I går er fra fortiden. Det er helt unødvendig  å være hard mot meg selv for det jeg ikke kan forandre eller gjøre om. Fortiden er fortiden, og det er på tide å gå videre.

Fortiden er ikke det samme som fremtiden. Da jeg var barn, sa mange at historien er den største pekepinnen på hvordan fremtiden min vil se ut. Jeg takker for at jeg ikke tror det, fordi hvis jeg hadde gjort det, ville jeg fortsatt levd gjennom andre og historien min, for å finne veien til fremtiden.  Den eneste makten fortiden har over fremtiden er oppmerksomheten jeg gir den. Fortiden er over. Jeg lar den gå, men tar med meg alle erfaringene jeg kan bruke for å oppnå drømmene mine.

Den vakre høsten løfter humøret mitt.
Høsten minner meg om en ny begynnelse, en ny vår.

«Livet starter på nytt når det blir skarp luft om høsten.»
F. Scott Fitzgerald

For å være ærlig er det godt når høsten kommer.  Den første skarpe høstmorgenen, da jeg måtte ta på meg en genser før jeg gikk ut, var et magisk øyeblikk for meg. Det føltes  som en ny begynnelse.

Når sensommeren kommer, ser trær og busker ut som om de trenger en ansiktsløftning. Akkurat i tide, kommer høstens kjølige netter og viser frem bladene på trærne i spektakulære nyanser av gult, oransje, rødt og lilla. Selv om jeg vet at disse fargene signalisere at bladene er i ferd med å dø, løfter fargene humøret mitt.

«Høsten, er årets siste, vakreste smil.»
William Cullen Bryant

Feil og feiltrinn er ikke farlig. Det er kun en lekse, for at jeg skal lære å finne frem til det som er riktig for meg.

Jeg vokste opp med å bli refset for det jeg gjorde galt. Det jeg gjorde galt, fikk mer oppmerksomhet enn det jeg gjorde rett. Det undergravde troen på meg selv, og fikk meg lenge til unngå utfordringer og risker.

Det kjennes godt å minne meg på at hver eneste vellykkede person, har feilet mange ganger og de ​​feiler fortsatt. Feil og feiltrinn er en uløselig del av å lykkes. Derfor er det å viktig å ikke gi opp, men fortsette videre uansett hva slags motgang som møter oss.

Motgangen skjerper meg , akkurat som høsten og forberede meg på en ny vår.

«Hvert blad snakker lykke til meg
Flagrende fra høst treet.»
Emily Bronte

Som barn la jeg knapt merke til høsten.  For meg var det  vår, sommer og vinter. Våren er en vidunderlig tid. Alt som spirer og gror folder seg ut i strålene fra vårsola, og viser seg frem i utallige nyanser i grønt og iøynefallende røde, blå, og gule blomster og blad. Våren bærer bud om at at alt har en fortsettelse til tross for vinterens kalde og golde mørke.

Før jeg ble voksen la jeg ikke merke til hvor vakre og magiske høstfargene er. De har en egen utstråling og er varme og kraftfulle når stråler fra sola treffer dem med sitt gylne lys. De minner meg om styrke, og gir uendelig glede med sin utrolige fargeprakt.

«Høsten er den andre våren der hvert blad er en blomst.»
Albert Camus

Når noen kritiserer eller forutsier at jeg ikke vil lykkes, forteller de sin historie, ikke min. Jeg har delt drømmene mine med andre som formante meg om å  akseptere virkeligheten som den er. De sa at jeg aldri vil se den virkeligheten jeg ønsket meg.  Det var ikke min historie, det var deres, og det hadde ingenting med meg å gjøre.

For meg er alt mulig. Bare se på årstidene og undrene som naturen skaper år etter år, på nytt og på nytt. Skulle ikke jeg og, kunne skape det jeg drømmer om.

«Deilig høst! Min sjel er viet til den, og hvis jeg var en fugl ville jeg fly rundt på jorden å søke de påfølgende høster.»

George Eliot

Så jeg holder  på de hemmelige drømmene mine. Frøet av en drøm er skjør. Frøet må  plantes i tro og vilje til å ta affære, tålmodighet og besluttsomhet. Når jeg deler en drøm før den har slått rot, risikerer jeg å ødelegge den. Jeg er derfor veldig selektiv med hvem jeg deler drømmene mine med. Jeg deler dem bare med positive mennesker som elsker meg, og vil at jeg skal lykkes.

«Intet menneske kan smake fruktene av høsten mens han gleder seg over duften fra vårens blomster.»
Samuel Johnson

Å holde på hemmeligheter betyr ikke at jeg avstår fra å snakke med andre som kan støtte meg eller påpeke svakhetene i ideene mine. Det betyr å beskytte meg selv fra alt som vil undergrave selvtilliten min. Drømmene trenger  å modnes gjennom høsten og spire frem som vakre nye skudd når våren kommer. Derfor bærer høsten et håp om uendelige rikdommer i hjertet mitt.

Jeg opplever hvor herlig det er å vasse i bladene som har falt fra trærne om høsten. Kanskje jeg, etter som jeg blir eldre oppdager mer av barnet i meg. Så vidunderlig det høres ut. Når jeg går knaser det så herlig under skoene.

Det første regnet gjør en ende på denne herlige opplevelsen, bladene blir myke og uten elastisitet. Jeg sørger ikke fordi jeg vet at de forbereder seg til å bli jord, og en ny begynnelse når våren kommer.

Jeg lærer å finne skjønnhet på en høstdag når jeg føler meg trist. Når jeg  er ute og går på en mørk dag, åpnet jeg hjertet mitt til sorgen jeg bærer på, og lar skjønnheten i regnet og i de nakne, visne trærne åpenbare seg for meg. Hvem kan vel da være trist og lei seg.

«Sommeren er over, og høsten kommer, og han som ville hatt det annerledes,  ville hatt høyvann alltid og fullmåne hver kveld.»
Hal Borland

Jeg er kilden til mine begrensninger. Dette er en fantastisk viten. Jeg har lenge trodd at de grensene jeg mente jeg hadde var sanne. De er bare tro, men det jeg tror blir sant for meg. Jeg må hele tiden forsøke å strekke  meg utenfor det jeg tror. Derfor sier jeg til meg selv:

«Hvis andre mennesker har vært i stand til å overvinne (her setter jeg  inn den begrensende troen min) og oppnådd det de vil, kan jeg det også.»

Når jeg studerer mennesker som har oppnådd det jeg drømmer om, oppdager jeg at de hadde store begrensninger og mye de måtte overvinne. Jeg ser at jeg ofte er langt foran der de startet.

For å sette pris på nåtiden, må jeg  gi slipp på fortiden. Det betyr å ha glede i vårblomstene så lenge de varer, men ikke vente at duften fra dem skal vare evig. Når sinnet mitt går seg vill i tanker om fortiden, går jeg glipp av det dette øyeblikk har å tilby. Selv om dette øyeblikket ikke alltid er så hyggelig som duften av vårblomster, verdsetter jeg fruktene det har med seg, en følelse av fred og velvære.

En feiring av livet
«Jeg elsker å være i live, jeg elsker den jeg er.
Jeg liker å prøve og feile, uten innbilskhet eller tilgjorthet.
Jeg elsker å føle meg unik, føle meg spesiell.
Men noen ganger tvinger og holder lojaliteten min til fortiden meg tilbake.
Jeg liker å tro at jeg er annerledes, ikke bare en av flokken.
Håper du vet hva det betyr, for snakk og rykter er uverdig.
Jeg håper du ser mitt synspunkt, jeg håper du prøver og arbeider for betydningen av det lille verset som jeg skriver for deg.

Betydningen,
er å være den personen du er.
Å ha selvtillit er ikke en forbrytelse.
Troen på deg selv vil ta deg langt.
Å være den du er,
ikke bare en av flokken.
Dette er livets virkelighet, det er ingen repetisjon.
Det er din egen personlighet og fortid som holder deg tilbake!!
Ta sjansen.»

Ingenting er mot meg. Jeg lever i en verden som forholder seg til de intensjonene jeg gir oppmerksomhet. Derfor bestemmer jeg at livet er for meg, ingenting er mot meg, og at alt vil slå til slik jeg drømmer om.

Jeg ser livet bevise at jeg har rett. Det lar meg alltid ha rett. Jeg kan være, gjøre eller ha det mitt hjerte ønsker. En måte finnes, og min jobb er å tro at den finnes, og være villig til å gå utenfor komfortsonen min for å skape den.

«Du forventes å være trist om høsten. En del av deg dør hvert år når bladene faller fra trærne og grenene er nakne mot vind og kulde og vinterlig lette. Men du vet at det alltid vil være  våren, så du vet at elva vil flyte igjen etter at den ble fryst. »
Ernest Hemingway

Jeg kan prøve å utforme alle aspektene  av opplevelsene mine til å bli etter min smak, og søke å få dem til å bli på den måten, en bølge som er høy og en måne som er full, men det er et fåfengt forsøk, og en oppskrift på skuffelse og ulykkelighet fordi livet vil alltid ha sin egen vei. Jeg trenger tålmodighet og tro, skal livet bli slik jeg drømmer om. Det hjelper ikke å kjempe mot, men flyte med strømmen til havet. Der venter det magiske som jeg vet finnes.

«Jeg gir det opp. Lar hjertet mitt åpne seg. Jeg trenger ikke opprettholde fantasien om å mestre alt.
Jeg gir slipp på drømmen om et liv i usårbarhet. Jeg vil ikke miste noe ved å gjøre det, for det er ikke det jeg  virkelig ønsker uansett.
Jeg gir meg selv til kjærligheten.
Jeg vet at det er ingen andre valg. Og innrømmer nederlag. Slik tillater jeg kjærligheten å ta bolig livet mitt nå, slik at jeg kan bli levende fullt ut.
Jeg utsetter det ikke, selv for et øyeblikk.»

Når jeg skaper nye drømmer, skaper jeg en detaljert visjon av meg selv når jeg har det jeg vil. Det handler om å skape en visjon som klargjør hjernen min til å ubevisst samle all informasjon og muligheter som kan lede meg til drømmene mine.

Det jeg fokuserer på vokser.

Jeg setter tankene mine på sporet av det hjertet mitt ønsker, og som en blodhund vil de plukke opp og følge duften. Jeg lager en praksis med å drømme større. Hver dag legger jeg noe til visjonen min. Jeg leder drømmene mine til en stadig voksende visjon om det jeg vil oppnå,  og drømmene kommer meg i møte.  Jeg ser på at mine «umulige og urealistiske» drømmer blomstrer. Så magisk og vakkert!

«Høst … årets siste, vakreste smil.»
William Cullen Bryant

Jeg bekymrer meg ikke om hvordan, men har fokuset på hva. Jeg trenger å planlegge, men ikke slik at det tar oppmerksomheten bort fra nødvendigheten av handling. Dessverre er det mange som tar planlegging så alvorlig at når de ikke kan se hvordan noe vil utvikle seg fra starten av , kaller de formålet umulig og gir slipp på drømmene sine. Dette dreper nesten alle drømmene de har.

Ikke vær en av dem!

Jeg møter opp, gjør mitt beste og lar livet ta seg av resten. Er det ikke herlig.

«Vinteren er død, våren er gal, sommeren er munter og høsten er vis!»
Mehmet Murat ildan

Jeg må være konsekvent i handling. Det er et fysisk verden jeg lever i. Som sådan, skaper jeg i tankene, og manifester gjennom handling.  Små skritt, tatt konsekvent over tid, skaper betydelige resultater. En side effekt: Å iverksette tiltak for å skape drømmene mine, gir meg selvtillit og utholdenhet som er nøkkelen til suksess.

Jeg merker det på alle delene av livet mitt. Det være seg økonomi, helse, personlig utvikling, relasjoner og ikke minst på gleden over å være til!

For en utfordring til oss:

«Det ene røde bladet, det siste av sin klan,
Som danser så ofte som det danse  kan,
Henger så lett, og henger så høyt,
På den øverste kvisten som ser opp mot himmelen.»
Samuel Taylor Coleridge

Kan vi finne noe i livet vårt som er like gledelig som det siste dansende røde bladet?

Kan vi finne fred i denne årstiden av modenhet og nye begynnelser.»

Vi er nok. Utgangspunktet for enhver vellykket reise er å vite at bare ved å være til er nok. Det er ingenting vi må bli, endre på, tjene eller fortjene. Er det ikke magisk?

Høsten er her!

Til slutt vil jeg dele noen vakre høstbilder og sitater med deg. Ta deg tid til å se og lese.

https://www.huffpost.com/entry/fall-quotes-autumn-inspiring_n_1901842?guccounter=1

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden