Forventninger

 

«Å våkne opp til hvem du er, krever å gi slipp på hvem du tenke at du var.»
Alan Watts

Hva er det jeg forventer meg av fremtiden? Ordet forventning fyller bevisstheten min og jeg grubler over hva ordet egentlig betyr for meg.

Faktisk er jeg overbevist om at hvilke forventninger jeg har til meg selv, omgivelsene mine og fremtiden gjør meg til den jeg er. Forventninger får meg til å strekke meg langt utover det ståstedet jeg er på, eller de kan få meg til å resignere og se på livet som håpløst.

Det samme gjelder andres forventninger til meg. Tenker de at hun der, hun får ikke noe til? Eller ser de på meg som hun som kan lykkes i det meste? Jeg tror det har avgjørende betydning at jeg omgås mennesker som vil meg vel og som oppmuntrer meg til å fortsette, til å strekke meg litt lenger. Det er slik jeg kan finne frem til det aller beste i meg. Det som har vært gjemt og sett på i egne øyne som en utopi.

«Du har makt over sinnet ditt – ikke ytre hendelser. Innse dette, og du vil finne styrke..»
Marcus Aurelius

Kanskje viktigst av alt, hvordan kan jeg balansere ambisjoner om å bli bedre med å være lykkelig? For dersom livet blir en eneste stor streben etter noe foran meg slik at jeg glemmer å leve her og nå, da har jeg feilet.

«Å leve livet ditt uten forventninger-uten behov for konkrete resultater, det vil si frihet. Det er Gudfryktighet.  Takknemlighet åpner opp for fylden av livet. Det får det vi har til å bli nok, og mer. Det snur fornektelse til aksept, kaos til orden, forvirring til klarhet. Det få et måltid til å bli en fest, et hus til et hjem, en fremmed til en venn. »
Melody Beattie

Forskere har oppdaget at når en lærer behandlet studenter som om de var forutbestemt til å bli flinke, selv om de var gjennomsnittlige til å begynne med, ble studentene flinke. Omgås jeg mennesker som forventes å være flinke, vil noe av det smitte over på meg og jeg vil strekke meg litt lenger enn jeg ellers ville ha gjort..

Alt dette leder til  spørsmålet: «Hva forventer jeg av og for  meg selv?»

«Når vi behandler mannen som han er, gjør vi ham verre enn han er; når vi behandler ham som om han allerede var hva han potensielt kunne være, gjør vi ham til hva han burde være.»
Johann Wolfgang von Goethe

Mitt fulle potensiale er ikke noe som skjer ved en ren tilfeldighet, det er heller et resultat av veien mot et mål som er større enn jeg vanligvis prøver å oppnå.

Positive forventninger fører med seg noe godt til livet mitt. De er som en gigantisk magnet som tiltrekker seg en positiv fremtid. Forventningene hjelper meg å leve lenger og bedre. Medisinsk forskning har vist at optimister med positive forventninger lever lenger enn pessimistene. De har mindre sykdom, og når de blir syke, komme de seg raskere.

Positive forventninger er en selvoppfyllende profeti. Når jeg har positive forventninger, forventer jeg at noe godt vil skje. Jeg begynner å tenke positive tanker og ta positive avgjørelser som fører til et positivt liv.

Negative forventninger er også en selvoppfyllende profeti. De er manus til en negativ fremtid. Når jeg har negative forventninger, forventer jeg at noe negativt vil skje. Jeg begynner å tenke negative tanker og ta negative beslutninger som resulterer i et negativ liv.

Jeg vil gjerne sette meg mål som betyr noe, mål som kan forandre verden. Uansett om jeg velger vanskelige eller lette mål, må jeg begynne i det små.

Heldigvis, å mislykkes er ikke en fiasko.

«Jeg ser oppfyllelsen som en kombinasjon av prestasjon og takknemlighet.»
Tim Ferriss

Når jeg forfølger et mål, uansett hvor stort eller lite det er, må jeg huske å sette pris på hvor langt jeg har kommet. Som når forventningene styrer livet mitt, vil det garantert oppstå skuffelser og gjett hva? Jeg dømmer meg selv hardt for det.

Biler som ikke blir vedlikeholdt blir til slutt til vrak. Det samme gjelder for meg. Det er viktig å ha gode tanker og kjærlige følelser overfor meg selv. Det er fordi ord og tanker har makt til å bygge meg opp eller rive meg ned.

Jeg lar ikke den kritiske stemmen i tankene få lov til å styre livet mitt. Når jeg holde tankene fokusert på fred og harmoni, stilner som regel den indre kritikeren.

Jeg gir meg selv tillatelse til å ignorere stemmen i hodet når den ikke snakker vennlig. Jeg gir meg selv tillatelse til å trosse den indre kritikeren og drømme stort, risikere nye måter å leve på, gå etter det jeg ønsker og bli ustoppelig.

Tanker prøver alltid å manifestere seg så neste gang negative tanker oppstår, omformer jeg hva de har å si til noe som er positivt. Når jeg hører at noe av det jeg har satt meg fore ikke kan gjøres, i hvert fall ikke av meg, minner jeg meg på at det er bare den indre kritiker som ønsker kontroll. Jeg tenker tilbake til når noe gikk bra og gir meg selv ros for det.

Når jeg har gjort noe jeg angrer på, bør jeg ikke kaste bort et minutt i anger. Uansett hva jeg gjorde er gjort. Alle gjør noe de virkelig ønsket at de ikke hadde. Jeg tilgir meg selv.

Det viktigste jeg har lært er å gi slipp på forventninger om hvordan jeg tror livet mitt skal gå. Dette åpner opp for å oppleve noe som er hinsides de villeste drømmene mine. Det er greit å ha mål, men jeg må alltid sørge for å gi rom for noe som er enda større.

Kanskje den mest fredelige og raskeste måten å oppnå noe, er en måte jeg ikke har tenkt på ennå. Det handler om å være villig til å gå med strømmen.

«Det er hva du ikke forventer … som de fleste behov er på jakt etter.»
Neal Stephenson

Dette krever tillit. Jeg lærer at når jeg gir slipp og  har tillit til at jeg får alt jeg trenger,  får jeg det alltid. Jeg tar ofte meg selv i å si på slutten av dagen, «Denne dagen var fantastisk, og jeg hadde ingen planer, men jeg oppnådde alt jeg trengte.» Er det ikke vidunderlig å kunne ha det slik.

Innerst inne vet jeg at livet alltid guider meg til akkurat der jeg trenger å være.

Det er lett når jeg ikke klarer å nå de høye målene jeg har satt, å føle meg deprimert fordi jeg har mislyktes. Jeg sliter med dette.

Sannheten, selvfølgelig, er at selv om jeg aldri når mitt høye mål, er jeg mye bedre enn jeg var før.

Det er veldig vanskelig å mislykkes helt, hvis jeg sikter høyt nok. Men det er veldig lett å føle seg som en fiasko, selv om jeg er mye bedre enn jeg var i starten. Jeg gjør mitt beste for å bli den beste versjonen av meg selv og er takknemlig for det jeg oppnår underveis.

Jeg vet at samfunnet forventer store ting fra meg. Og godt er det. Men ingen bryr seg om hvor jeg starter fra. De bryr seg ikke hvor langt borte jeg tror jeg er fra de urimelige målene jeg har satt for meg selv.

«… Det er den største av alle feil å begynne livet med en forventning om at det kommer til å bli lett, eller med et ønske om å ha det slik.»
Lucy Larcom

Det er alltid noen som kan gjøre noe bedre enn jeg kan, men jeg lar ikke det forvrenge synet jeg har av meg selv. Det er på tide å øve litt medfølelse med meg selv.

Jeg må bare hoppe i vannet og svømme! Jeg kan bli skylt opp på stranden et sted, men i  det minste har jeg flyttet på meg.  Pluss, jeg vet aldri hvem eller hva som vil være på stranden og vente på meg. Det er bare å hoppe ut i og ikke ha for store forventninger til fremtiden. I stedet for å fokusere på hva jeg skal gjøre, hvor jeg skal gå, og hvordan jeg skulle gjøre alt jeg trodde jeg ville i livet, fokuserer jeg på hva jeg vil og kan gjøre nå. Jeg har endelig hoppet ut i.

Det er så lett å være og si noe på grunn av måten jeg tror det vil få meg til å føle. Jeg vil ha en tynnere kropp fordi jeg tror det vil gjøre meg lykkelig og elsket. Jeg ønsker en vellykket karriere fordi jeg tror jeg vil få meg til å føle meg oppfylt. Jeg ønsker et forhold fordi jeg tror det vil avlaste ensomhet. Dette kan distrahere meg fra å se inn i meg selv etter svar. Og det er ikke sant, alt det negative jeg tenker og tror om meg selv.

«Be for det du ønsker.
Forvent svaret i rett tid.
Være sterk for å vente til svaret kommer. »
Lailah gifty Akita

Når jeg ikke klarer å gjøre det jeg vil, føler jeg meg skuffet og sint. Slike skuffelser må jeg gi slipp på. De gir meg bare negative opplevelser. I stedet trenger jeg å snu tankene mine….

Når jeg ønsker å oppleve mer kjærlighet, begynne jeg å gi mer kjærlighet. Når jeg ikke ønsker å føle meg ensom, begynner jeg å endre troen på at jeg er alene. Når jeg ønsker å føle at jeg er verdt noe, begynner jeg å behandle meg selv som jeg er verdt noe, fordi jeg mest definitivt er.

Når jeg endrer troen som kjører vill i tankene mine, kan jeg fortsatt glede meg over andre, men jeg trenger ikke å prøve å få noe fra dem. Jeg vet at jeg allerede er oppfylt, glad, og fullstendig, så om forholdene skulle endre seg, kan jeg  fortsatt være glad.

Jeg har lært at den kjærlige stemmen inne i meg, også kjent som min indre guide, har en større plan for meg enn jeg har for meg selv. Akkurat nå er jeg akkurat der jeg trenger å være. Heldigvis. Det eneste jeg trenger å gjøre for å følge veien den indre veiledningen min peker ut, er å lytte til den ved å slippe tanken på hva jeg tror skjer. Jeg trenger ikke å ha svar på alt akkurat nå.

Det handler om å være stille og lytte for veiledning om det jeg skal gjøre i dette øyeblikket. Råd som kommer fra kjærlighet vil være noe jeg kan gjøre nå. Tanken på å følge rådet vil få meg til å føle meg lettere og spent.

Når jeg føler meg skuffet, er det på grunn av tanker jeg har om situasjonen. Så hvis jeg ikke ønsker å føle meg skuffet, må jeg endre tankene mine. Jeg kan ikke endre andre. Jeg kan bare endre meg selv. Så hvorfor da være skuffet over andre?

Det første jeg gjør når jeg ikke kjenner sjelfred, er å si til meg selv: «Jeg er fast bestemt på å se denne personen / situasjonen annerledes.» Dette er hvordan jeg går inn i min makt. Alt skjer for meg, ikke med meg.

«Kjærlighet sårer fordi vi tror det er hva kjærlighet er.»
Marty Rubin

Jeg vil bli overrasket over endringen i oppfatning som oppstår når jeg blir villig til å slippe frykten og se kjærlighet i stedet.

Når jeg fokuserer på å gi slipp på tanker om hvordan jeg forestiller meg at livet mitt skal være, kan mitt mest kjærlige, sannferdige selv komme frem og veilede meg. Det er ingenting å finne ut.

«Forventning skaper virkeligheten.»
Debasish Mridha

Hvor vågal er jeg?

Har jeg mentale blokkeringer for å kontrollere relasjoner, karriere, helse, fred og økonomi?

Hva tør jeg å tro om meg selv?

Om jeg visste, egentlig visste, at verden ble formet av måten jeg ser meg selv, og ved å tro at jeg for øyeblikket er god nok, hva ville jeg velge å akseptere om hvem jeg er?

Om jeg visste at ved å endre den indre holdningen jeg har mot meg selv, kan jeg endre de ytre opplevelsene i min verden, hva ville jeg velge?

Jeg velger å tro at ingenting er umulig for meg. Jeg minner meg selv på dette daglig, og jeg mener daglig, en gang nå og da vil ikke endre noe …

Jeg erkjenner hvor sterk jeg er. Tross alt har jeg har kommet så langt, jeg har klatret mange fjell, og overvunnet alle slags hindringer og jeg står fortsatt.

Når jeg velger å se meg selv i et nytt lys, slutter jeg å bry meg om alt jeg ikke kan gjøre og begynne å drømme om alt jeg kan.  Når jeg glemmer mestring. Når jeg tenker engasjement.

Er jeg villig til å ta tid hver dag og bruke den på måter som de fleste av oss ikke vil, for å leve det livet som de fleste av oss aldri vil?

Ønsker jeg å være en mester i alt jeg gjør, så skaper det stress, reduserer motivasjon og gjør meg mindre sannsynlig fornøyd med hvem jeg er og hva jeg gjør.

Men jeg har tenk å bli bedre. Fortreffelighet er tilgjengelig, perfeksjon ikke så mye og gir slipp på drømmen om perfeksjon. den vil ikke lenger tynge meg ned.

Store forandringer er mulig når jeg velger å få bedre mål, og akseptere at den eneste mestringen som kreves er å tenke positivt. Når jeg ønsker å endre hele verden begynner jeg med en eller to positive tanker i døgnet. Jeg tar hensyn til flyten av tankene mine, og har funnet at når jeg fokuserer på å være vellykket, ved å bli bedre på noe, har jeg tatt det første steget mot et nytt og bedre liv.

Jeg samkjører meg med energiene til overflod, og jeg får oppleve mer velvære, en følelse av tilfredshet og enda mer suksess. Det er noe av livets magi.

Det er ikke nødvendig å gjøre det vanskeligere enn det trenger å være … Det handler om å knuse negativitet så snart jeg blir klar over den, rett og slett ved å erstatte den med noe mer positivt. Fordi når jeg endrer tankene og følelsene mine, vil det endre skjebnen min. Det jeg har funnet ut er klokt, er å velge mer positive tanker og erstatte gamle negative holdninger når jeg blir klar over dem.

«Ikke gi en gave med en forventning om å få,
men hvis du har en gave, prøv alltid å gi. »
Debasish Mridha

Den indre bevisstheten er en mektig kraft, og det er den viktigste grunnen for suksess eller fiasko. Og selv om en eneste tanke ikke har mye makt, gjennom utholdenhet og repetisjon  forstørres tanken og da kan det bli mye lettere å handle deretter.

De lykkeligste menneskene forer sinnet og bevisstheten sin, med det som er vakkert og er en fryd for sjelen. Faktisk lar lykkelige mennesker sjelden negativitet ha for mye makt. De slutter aldri å føle at noe stort er i ferd med å skje. De smiler til livet og livet smiler tilbake. Ikke alltid selvfølgelig, men grunntonen er der som en rød tråd.

Jeg vil følge i deres fotspor.

Jeg slutter å vente på at noe skal skje og begynner å skape. Jeg husker på at bevissthet skaper virkelighet, og jeg styrer bevisstheten min.

Paradokset er ikke å slutte å prøve å bli bede, men å leve i nået og gripe muligheten som byr seg. For meg handler det ikke om å lykkes, men å være tilfreds med livet slik det er. Forventninger vil jeg alltid ha, særlig til meg selv og det jeg ønsker å oppnå. Men mest av alt har jeg forventninger til at jeg må kunne glede meg over det store i det små. Det er faktisk de små magiske hendelsene som betyr noe, ikke store banebrytende hendelser.

Selvsagt har jeg forventninger til min egen utvikling og samspillet med andre. Jeg forstår mer og mer at det ikke finnes en grense for hvor langt jeg kan gå om jeg bare våger å gå for det. Uansett det er forsøket som teller, ikke om jeg når målet. Kanskje dukker det opp noe som er langt bedre enn jeg hadde forutsetninger til å se, den gang jeg la ut på min livsreise. Livet overrasker meg med sine underfundige input og med ledetråder som jeg kun ser om jeg tar de magiske brillene på. Briller som jeg forlengst har tatt på.

Det er de som gjør forskjellen.

Jeg vil aldri slutte å tro på meg selv. Jeg vet at jeg kan, fordi jeg kjenner meg ivaretatt.

«Fred begynner
Når forventning slutter.»
Sri Chinmoy

Besøk siden min på FB, Synnas verden

Fra det ene til det andre ….

 

I dag kommer jeg seint i gang med bloggskriving.  Det er ikke alltid at inspirasjonen vil finne meg.  Noen ganger gjemmer den seg godt og nekter å vise seg.

Utrolig hvor mye glede en liten tur med kameraet gir meg. Jeg blir som barn igjen og hopper rundt for å finne noe å ta bilder av. I dag har jeg vasset gjennom  tornebusker for å komme frem til det jeg tenkte meg kunne bli et godt motiv. Jeg vasset i tjern og lå langflat på bakken. Alt for noen små bilder.  Et lite øyeblikks glede som varmer og vokser seg større jo mer jeg tenker på det. Og så når jeg endelig kan se bildene i stort format på PCen min…..

Herlig!!!

«Ta opp en idé. Gjør den idéen til ditt liv. Tenk på den, drøm om den, lev på ideen. La hjernen, musklene, nervene, hver del av kroppen din være full av den ideen, og bare la alle andres idé fare. Dette er veien til å lykkes.»
Swami Vivekananda

Jeg kan nesten ikke vente med å laste over bildene fra kameraet. For en glede. For et under. Jeg kan danse og synge og omfavne hele verden. Det er absolutt ikke noen fototeknisk gode bilder, men for meg er det opplevelsen og øyeblikket som teller. Nå kan jeg se på bildene og oppleve turens magi på nytt og på nytt så ofte jeg vil. Og kanskje også dele dem med deg.

Vi har alle et klart lys inne i oss. Følg dit
D. Wells

For litt siden så jeg den engelske krimserien «Broadchurch.» Jeg vet ikke om det er en god serie, eller om plottet er godt. For meg er det skildringene av de ulike personene som grep meg. I går kjente jeg på mange sterke følelser etter at serien var over. De ulike rollefigurene evnet å røre ved noe dypt inne i meg. Sårbarheten, angeren, fordømmingen og ensomheten som flere av skikkelsene så levende klarte å formidle. Særlig etter at serien var over og jeg kunne sette meg ned for å reflektere over det jeg hadde sett.

«Vær ikke slave av din egen fortid. Dykk ned i det opphøyde havet, dykk dypt og svøm langt, slik at du skal komme tilbake med selvrespekt, med ny kraft, med en avansert opplevelse som skal forklare og overse det gamle.»
Ralph Waldo Emerson

Det er så lett å tillegge andre mennesker egenskaper som de ikke har. Vi vurderer og bedømmer ut fra det vi ser uten å vite. Vi vet ikke hvorfor andre oppfører seg eller lever som de gjør. Mange bærer på historier over egne feiltrinn, egne svik, egen sorg uten at de viser det frem. Istedenfor tar de på seg en maske og skjuler seg for alle som kommer i kontakt med dem. De vil heller bli oppfattet som sære og ufølsomme enn å vise hvor redde og ensomme de er. Noen ganger gjelder;

«Av skade blir man klok.»

Når vi viser oss frem som vi er med sårbarheten, med den tøffe vanskelige historien og forventer forståelse, trøst og respekt.

Når vi istedet får skjellsord og fordømming og vantro tilbake. Det er ikke rart at mange trekker seg inn i seg selv og viser verden et ytre fullt av bitterhet og avvisning.

Det som slo meg, var hvordan de ulike figurene i serien forholdt seg til egne og andres handlinger.

En klarte ikke å møte de falske anklagene, hatet og avvisningen. For han ble det ingen annen utvei enn å ta sitt eget liv. Livet var over og ruinert.  Han hadde satset alt på kjærligheten og måte betale en dyr pris for det. Da gjenstår kun et alternativ slik han så det, å gjøre det slutt.

En gjorde bot for å rette opp og beskytte menneskene han elsket. Utad var han kald og kritisk. Alle varme og gode følelser lå godt skjult bak de mange lagene med nederlag og skuffelse. Den varme sarte sjela ble ikke synlig før alt var nesten over. Den personen som vi alle gjennom mange episoder hadde lært oss å mislike, fremsto plutselig som en helt annen og bedre utgave. Hvorfor? Fordi vi fikk et lite glimt inn i hans innerste.

En hadde mistet det hun var aller mest glad i. Rettferdighet og straff for den som gjorde urett mot hennes nærmeste uteble. Hun klarte ikke leve med bitterheten over dette, og ble en syk og nevrotisk skygge av seg selv.

«Uten perspektivet av å kjenne min essens vil jeg lide og i å gjøre så kan jeg ikke hjelpe, men spre lidelse i verden.»
Oriah Mountain  Dreamer

Andre mistet det kjæreste de hadde. Vi så hvordan de strevde med å tilgi hverandres feilgrep og svik. De forsøkte og vant fordi de slapp kjærligheten inn.

En annen hadde gjennomgått mange nederlag og blitt mistrodd fordi hun ikke så det hun burde ha sett. Hun ble en kald og distansert kvinne. Bare dyr og barn slapp inn til henne. Selv sitt eget kjøtt og blod ble avvist fordi hun så fortiden og ikke virkeligheten når hun betraktet den som hun kunne ha elsket. Om hun bare hadde våget. Men hun våget ikke, og avviste det beste livet hadde gitt henne.

Det er mange flere rollefigurer som jeg kunne ha beskrevet på lignende måter. Du får heller se serien om du lurer på hvordan de var.

Til min forundring ble avslutningen annerledes enn forventet. Den la vekt på å se fremover, å kunne tilgi, å ta vare på hverandre, å støtte hverandre, å legge bak seg det som før skilte og skapte strid og såre følelser.

Jeg tenker på avslutnings scenen, der innbyggerne begravde det unge offeret og møttes på stranda for å tenne bål for å minnes. Så tennes andre bål rundt om på fjelltopper og langs strender. Det er en gest iscenesatt av presten. En vilje til, og en utstrakt hånd for å bygge opp igjen det som hadde gått galt. En ny begynnelse i kjærlighet og tilgivelse og åpenhet.

«For sann suksess spør deg selv disse fire spørsmålene: Hvorfor? Hvorfor ikke? Hvorfor ikke meg? Hvorfor ikke nå?»
James Allen 

For meg ble det en sterk påminnelse om hvem jeg er. En påminnelse om at lar jeg det negative, det såre, det jeg er redd for få lov til å dominere, skaper jeg avstand og ufred. Jeg kan være med på å ødelegge både meg og relasjonene mine. Klarer jeg å åpne opp og vise hvem jeg er i all min sårbarhet, skapes gode og kjærlige relasjoner.

Gjennom en slik åpenhet kan alt forandre seg. Jeg må ikke vente på at andre skal ta det første skrittet. Det er opp til meg. Det er mitt valg om jeg velger kjærligheten eller om jeg velger å forbli i bitterheten og fortiden.

Det er et lett valg. Jeg velger kjærligheten.

 «Det er nødvendig å snu opp ned på livet ditt når du virkelig forplikter deg til å heve vibrasjonene dine. Det er ingen hemmelighet at tanker er som magneter, så det er umulig for mennesker og livssituasjoner å være de samme når du bestemmer deg og forplikter deg til en ny tro. Omfavn endringen og bare slipp inn det nye livet som jobber sin vei inn i erfaringen din, Stol på at det er til din fordel. Jeg lover deg at det er.»
Jackson Kiddard

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Nøyer du deg med mindre ….

 

«Se deg selv som et langsiktig arbeid  under utvikling, ikke et kortvarig prosjekt for konservering.»
Oli Anderson

Nøyer du deg med mindre enn du kan ha? Mangler du tro på at du kan få det du drømmer om? Har du slått deg til ro med det du har fordi det tross alt er bedre enn ingenting?

Aksepterer du dårlig oppførsel, unnskylder brutte løfter og er imøtekommende, selv når du opplever at dine nærmeste tar mer enn de gir? Du tenker at det tross alt er slik det er og på en måte tryggt? Du har nesten glemt at livet kan være bedre?

Opplever du glede, og lidenskap der du er, eller higer du etter noe mer enn det du har, og glemmer å leve her og nå?
Argumenterer du  med deg selv om hva du kan klare deg uten,  i stedet for å kjenne takknemlighet for det du allerede har?

Glemmer du å fokusere på kjærligheten, gleden og tilfredsstillelsen du allerede har?

«For å se og leve fra en bedre sammenheng, må vi begynne å se at endring ikke er truende, den bare er. Den er bevegelse av livet rundt en konstant og permanent tilstedeværelse av vår indre visdom, vår Gud inne i oss. Det er å se og leve fra perspektivet av at alt er perfekt, og ble skapt i kjærlighet for å føre oss tilbake til vår kilde, uavhengig av hvordan vi fremstår. »
Peter Santos

Finner du frem til unnskyldninger for hvorfor du blir der du er, istedet for å gå for det du virkelig vil?

Bruker du mer tid på å sutre og ergre deg over det du har enn å verdsette det?

I så fall, kanskje det er på tide at du istedet går for det du virkelig vil ha.

Du er et unikt og vakkert menneske som fortjener alle de fantastiske mulighetene som livet har å tilby. Tro på deg selv.  Når du elsker den du er, så vil energien fra å elske deg selv hjelpe deg til å realisere drømmene dine.

Når ga du deg selv en oppmuntring, eller innså at du elsker deg selv? Å jobbe for å få ett godt forhold til deg selv, gjør det mulig for deg å ha ett positivt forhold til andre.

Du kan gjøre alt du ønsker. Av og til er du for knyttet til  en situasjon og ser den kun fra ett snevert synspunkt. Husk at det er mange mulige utfall i enhver situasjonen. Ta ett steg tilbake og få overblikk over situasjonen. Gi slipp på behovet for å kontrollere det som skjer og la den indre kunnskapen din guide deg.

Ha tillit til livet. Når du virkelig har tillit til at livet vil ordne seg, så vil tankens kraft gjøre at du blir hjulpet gjennom utfordringene du står overfor. Ha tro på deg selv og vit at du har styrken til å gjennomføre i deg.

«Ømhet og godhet er ikke tegn på svakhet og fortvilelse .. men manifestasjoner av styrke og beslutsomhet.«
Kahlil Gibran

Jeg oppfordrer  deg til å utvikle et godt forhold til din indre visdom slik at du kan snakke med den når du vil. Det er en fin måte å få svar på spørsmål og finne løsninger på problemene du strever med.  Da vil det også bli lettere å gå etter det du virkelig drømmer om og vil ha.

Hvordan du gjør det? Det er bare å ta kontakt og lytte innover.
Den indre visdommen din har mange måter å kommunisere på, ikke bare med ord. Så se opp for  vage følelser, og bilder, en  merkelig opplevelse eller gjennom ord som synes å være i tankene dine. Du kan få svar timer eller dager senere, gjennom andre mennesker, noe som skjer, bøker og nettsteder du snuble over, og et stort spekter av forskjellige tegn og symboler som er rundt deg. Du vil vite når den indre visdommen din snakker til deg eller viser deg noe.

«Ditt ego  forteller deg at du har lidt urett, og det validerer separasjon. Din indre visdom forteller deg at du ble velsignet og det validerer veksten din. »
Alaric Hutchinson

Hvordan vet du forskjellen mellom den indre visdommen din og egoet ditt? Her er noen måter å forstå forskjellen:

Den indre visdommen svarer ofte med et spørsmål før du er ferdig med å spørre, lenge før du har satt ord på det du ønsker å vite.

Svaret er vanligvis overraskende, ikke hva du ville ha tenkt på.

Svaret kan berøre sjelen din  eller få deg til å smile.

Svaret kan være veldig inspirerende og oppløftende, noen ganger nesten pinlig!

Svaret kommer alltid fra et sted med kjærlighet og ubetinget støtte, så det er aldri kritikk, fordømming, skuffelse eller andre svar som tilhører begrenset menneskelig tenkning.

«Du er ikke en ting bare. Du er et guddommelig vesen. En allmektig skaper. Du er  guddom i jeans og t-skjorte, og i deg lever den uendelige visdommen av alle tider og den hellige kreative kraften av alt som er, vil være og noen gang var. »
Anthon St. Maarten

Er du i tvil, stol uansett på det som skjer, og tro det er din indre visdom som leder deg. Jo mer du stoler på den, jo mer vil du gi den makt til å kommunisere med deg, og jo mer vil den overraske deg.

Du kan stille spørsmål, snakke om hvordan du føler deg, spørre om råd, bare uttrykke deg eller kommunisere på hvilken som helst måte du vil, akkurat som med en helt troverdig beste venn, som alltid er på din side, og alltid søker etter et best mulig resultat for deg.

Denne visdommen er den mest pålitelige autoriteten i hele livet ditt, og vil alltid være der, uansett hvilke problemer du kan komme  ut for.

«Fantasien er sentrumet i all åndelig kraft.»
Lailah gifty Akita

Den eneste utfordringen er at når du blir svært negativt, eller blir fanget opp i et følelsesmessig drama, kan det være vanskelig å høre denne visdommen. Det er ikke fordi den ikke kommuniserer med deg, men fordi du ikke er nok oppmerksom. Innser du dette kan du gjennopprette kontakten. Det kan være vanskelig, fordi det ofte er vanskelig  å slutte å lytte til alt det negative i tankene dine, men den indre visdommen din vil støtte deg hele veien, så be den hjelpe deg. Den vil!

«Og det som skjer rundt oss, det skjer rett og slett fordi vi ikke har lært å elske.
Til dette øyeblikket, må menneskene  gå gjennom de samme veiene, oppleve lignende hendelser, blindet, fulle av vrede, fengslet og avgrenset av seg selv.
De vil se på sine medmennesker og se hva de ikke er i stand til å se i seg selv …. seg selv!
Katerina Kostaki

Stemmen til din indre visdom er rolig og sentrert. Den kan rolig observere all galskapen i livet ditt og holde fokus. Den kan til og med rolig se på at egoet gjør «sine drama greier» og smile tålmodig.

Den ser med medfølelse på alt som er. Den kan lett forestille seg hvorfor andre mennesker kan gjøre rare og sprø ting. Egoet foretrekker å dømme og være selvrettferdig.

Den har et langsiktig fokus. Egoet ser etter kortsiktig tilfredsstillelse. Egoets råd kan være å levere kritikk som føles rettferdige. Din indre visdom vet at det kan være en langvarige smerte for deg og den andre personen i det valget.

«Ensomhet er en betingelse for energisk ubalanse. Som med alle menneskelige forhold er det en illusjon, om enn en svært ødeleggende en hvis den blir ukontrollert. Nøkkelen til å overvinne enhver ubalanse er å åpne din bevissthet til den og så bare observere den. Ved å observere ubalansen, forsvinner angsten av det emosjonelle aspektet og et nytt perspektiv dukker opp, som til slutt har en utjevnende effekt på ubalansen. Et fokusert sinn over en kort periode kan erobre enhver energisk ubalanse … selv ensomhet »
Gary Hopkins

Den gir deg et vinn vinn resultat. Den vet at varige  gode resultater kommer fra å ha omsorg for andre og ta vare på seg selv. Enten / eller løsninger er sjelden gode relasjonsverktøy. Alle trenger vi å oppleve inkludering. Kreativitet og intuisjon (aspekter av vår indre visdom) kan bryte gjennom tradisjonelle ego-løsninger og finne en bedre vei.

Den har sterke grenser. Jeg elsker å si at det er ingenting pysete i å lytte til vår indre visdom. Den kan si «nei» og mene det. Den setter grenser rolig og tydelig. Det er tider der du trenger å være medfølende, klok og urokkelig.

Den indre visdommen kan se skjønnhet og under på så mange steder. Når du føler deg trygg, glad, takknemlig, klok og medfølende, lever du mest sannsynlig i pakt med den indre visdommen din. Sjekk kroppen din. Egoet har en  tendens til å forårsake kamp- eller fluktresponser som gir overfladisk pust og stramme  muskler. Musklene og følelsene dine vil hjelpe deg til å vite hvilken stemme du hører på.

Alt i alt  finner den indre visdommen din det som er riktig, det som er godt i alle mennesker og i alle omstendigheter. Den ser etter noe å være takknemlig for.

«Det er ikke nødvendig å strekke seg høyt etter stjernene. De er allerede i deg. Akkurat nå dypt inn i deg! »
Ukjent

Jeg har fått en meldingen fra min indre visdom, en meldingen som jeg vet er sann for deg også:

Min sjel vil at jeg skal vite at jeg er kraftfull. Jeg er sterkere enn jeg vet. Men jeg er sterk på en skånsom måte.

Det går opp og ned i livet, men likevel vokser og utvikler jeg meg.

Jeg blir mer og mer meg. Blir kjent med meg selv på nye måter. Oppdager deler av meg som jeg ikke visste eksisterte.

Jeg innser at det jeg beundrer ved andre mennesker allerede er i meg. Jeg trenger bare å få tilgang til det.

Jeg innser at det jeg ikke bryr meg  om i andre mennesker allerede er i meg. Jeg trenger bare å innse dette for å gi det fred.

Jeg innser at jeg kan gjøre det jeg vil gjøre, at når jeg er sann og ekte overfor meg selv, vil alt utfolde seg naturlig som det er ment å være.

At frykt er et tegn på at jeg er på rett vei. At heller enn å fore frykten eller å fokusere på den for mye,  trenger jeg å kjenne den, forstå hva den betyr for meg, og deretter gå videre.

Jeg vil ikke lenger be om unnskyldning for den jeg var, hvem jeg er, eller hvem jeg kommer til å være.

«Noen ganger faller vi inn i det negative så dypt at vi ikke skjønner at vår første instinktive reaksjon på alt er å tenke negativt eller å» se «det vonde i enhver situasjon. Uttrykket «for godt til å være sant» kommer direkte fra dette aspektet av oss selv. Å være forsiktige kan være bra i visse situasjoner, men å avfeie all kommunikasjon eller idéer om at muligheten for «dårlige ting skjer» setter oss i en situasjon der det vakre eller det guddommelige aldri får en sjanse til å blomstre fullt. Vær nøye med tankene dine, da du er den eneste som kan gi lykken tillatelse til å trives i ditt liv. »
Gary Hopkins

Mitt råd til deg er at du setter av fem minutter og finner et fredelig sted å slappe av på. Ta noen dype åndedrag, deretter lukk øynene en liten stund og bare tillat deg å være til stede. Så spør du deg selv hva  den indre visdommen din vil at du skal vite. Jeg garanterer at du vil få svar om du er villig til å lytte. Ofte hjelper det å skrive det som umiddelbart kommer til deg.  Den indre visdommen vil lede hånden din når du skriver.

Du vil bli overrasket over  at meldingen du får er akkurat det du trenger å høre. Magisk, spør du meg.

«Opplysningt begynner med å bli kjent med din indre visdom, din indre stemme eller ditt høyere selv. Dialogen opplevd i denne prosessen fører til en mer komfortabel, bedre fokusert livsstil. Over tid vil dette forholdet blomstre i en høyere og mer effektiv form for selvledelse. Med praksis, vil tanker, følelser og fysiske manifestasjoner flettes inn en mer harmonisk tilstand. Denne tilstanden gir en mykere, mer var tilnærming til livet som ikke bare kommer den enkelte, men samfunnet til gode som helhet »
Gary Hopkins

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Månen

 

«Tror du det også,» sa hun, «at jeg har sovet for lenge i måneskinn?»
Jean Rhys

Om du følger bloggen min vil du se at jeg er veldig fasinert av både sol og måne.

I dag vil jeg ta for meg månen.

Månen er et symbol for det som var, og representerer vår opprinnelse og hukommelse. Den symboliserer den feminine yin-energien og forbindes med intuisjon, moderlighet, instinkt og spontane følelser.

Månen anses å være et dublikat av solen, men i forminsket form, for mens solen gir liv til hele det planetariske systemet, har månen kun innflytelsee på vår planet.  Månen er jordens eneste naturlige satelitt. Den blir opplyst, reflekterer og gjennspeiler solens lys og energi. Samtidig påvirker den flere av våre fysiske rytmer.

Månen bruker  27,3 dager for å fullføre sin omdreining i forhold til stjernene. Dette er også standard perioden for kvinnens eggløsningssyklus.

«Dette er hva jeg snakker om: den forheksende kraften av måneskinn. Måneskinn egger mørke lidenskaper som en kald flamme, noe som gjør at hjerter brenner med intensiteten av fosfor.»
Rampo Edogawa

Månen har en kraftig påvirkningskraft på flo og fjære – tidevannet. Det er sterkest ved ny måne når solen og månen er samstilte og begge skaper trekkende gravitasjonskrefter mot jorda, og ved fullmåne når månen og sola trekker i ulike retninger. Dette er tider med høyere tidevann. Månens gravitasjonskrefter påvirker også væskene i menneskekroppen. Hjerneblødninger og andre blødninger er vanligere ved fullmåne.

«Månen slåss ikke. Den angriper ingen. Den bekymrer seg ikke. Den prøver ikke å knuse andre. Den holder seg til sitt spor, men i sin natur, forsiktig påvirker den. Hvilken annen kropp kan trekke ethel hav fra land til land? Månen er trofast mot sin natur og dens makt er aldri blitt redusert. »
Ming-Dao Deng

Fordi månen styrer tidevannet, regnet, vann, floder og elver, samt årstidene og dermed menneskets livstid, hevdes det at den har overoppsynet med menneskets sjebne. En sjebne som også er lagt i månegudinnenes hender.

Når du ser opp på himmelen om kvelden og ser månen som henger der i sin bleke skjønnhet, så husk å takke den for lyset den gir oss om natten og for de mange positive måtene den påvirker livet ditt personlig og livet på jorden.

Månen symboliserer som regel den feminine kraften – modergudinnen, himmelens dronning med solen som den maskuline motpol. Det finnes unntagelser hos afrikanske stammer, nordamerikanske indianere, hos germanerne, maurerne og japanerne, der månen symboliserer den maskuline befruktningsevnen. Men uansett om månen er maskulin eller feminin, er den et universelt symbol på de sykliske periodenes rytmer – fødsel, liv, død og gjennfødelse – og dermed evig fornyelse, opplysning og gjennom dette udødelighed og evig liv.

Metallet som knyttes til månen, er sølv. Månen annsees å være en guide til naturens åndelige dimensjoner, og sees på som en symbolsk motsetning til solen, som er ansvarlig for livets skapelse og oppretholdelse i den fysiske verden. I alkymien representerer månen det flyktige eller foranderlige, men også mangfoldighet.

«Vi må strebe etter å bli som månen. En gammel mann i Kabati gjentok denne setningen ofte … ordtaket tjener til å minne folk på å alltid være i sin beste oppførsel og for å være bra for andre. Han sa at folk klager når det er for mye sol og det blir uutholdelig varmt, og også når det regner for mye, eller når det er kaldt. Men,  ingen klager når månen skinner. Alle blir glade og setter pris på månen på sin egen spesielle måte. Barn ser sine skygger og leker i dens lys, mennesker samles på torget for å fortelle historier og danse gjennom natten. Mange lykkelige ting skjer når månen skinner. Dette er noen av grunnene til at vi bør ønske å være som månen.»
Ishmael Beah

Et annet viktig aspekt av månen, har å gjøre med dens tette forbindelse til natten. Den symboliserer det moderlige, det omsluttende, det ubevisste og ambivalente fordi den både rommer det beskyttende og det farlige i fasen, hvor kun halvdelen av månen er opplyst. Det er grunnen til, at månen assosieres med forestillingsevnens og fantasiens bleke lys. Den fungerer som et mellomledd mellom fornektelse av det åndelige liv, og åpenbaringen av den blendende klare intuisjonen, som representeres av solen.

«Månen er refleksjon av ditt hjerte og måneskinn er funklingen av  din kjærlighet.»
Debasish Mridha

Månens dualitet, som skapes av dens ulike faser, har mest av alt påvirket det mytiske og symbolske. Underverdenen – dødens og mørkets verden – symboliseres av »den døende måne«. Oververdenen – livets og lysets verden – symboliseres i noen kulturer av dyr, som er knyttet til månen. Det er dyr som veksler mellem tilsynekomst og forsvinning, som for eksempel en snegl, som kommer frem fra sneglehuset og trekker seg tilbake til det igen – eller en bjørn, som går i hi om vinteren og viser seg igjen om våren osv.. Den tiltagende månen symboliseres av kuenes horn, som også kalles »lysets skip på nattens hav«. Alle nattedyr som for eksempel katten og reven er »månedyr«.

Fullmånen symboliserer total opplysning og dermed helhet, fullkommenhet, styrke og åndelig kraft. Halvmånen representerer begravelse. Den avtagende månen er symbol på uhell og demoniske krefter. Månesymboler anses ofte å representere en egenskap, som er passiv eller reflekterende – i stil med et speil – eller en gjenstand som kan forandre  overflate – eksempelvis en vifte.

«Hva skulle være så spesielt med en full måne? Det var bare en stor sirkel av lys. Og det mørke av månen var bare mørke. Men halvveis mellom de to, da månen var mellom verdener av lys og mørke, når selv månen levde på kanten … kanskje da en heks kunne tro på månen. »
Terry Pratchett

Nymåne egner seg best for magi som omhandler nye prosjekter, begynnelser, innvielser og lignende. Nymånen symboliserer det nye, unge og friske som har potensiale til å vokse seg større og kraftigere.

Fullmånen egner seg for utvikling av psykiske evner, selv-innsikt og all slags magisk arbeid.

Avtakende måne egner seg best for magi som omhandler det å ville bli kvitt noe, utdrivelser osv. Den symboliserer at noe avtar og forsvinner, og dette symbolet kan vi bruke i magi som går på nettopp dette.

Månen representerer ikke bare naturens mørke sider. Den symboliserer lyset i mørket, kunnskap om det indre menneske, det irrasjonelle, det intuitive og det subjektive. Månen er øyet, som ser om natten, mens solen er øyet, som ser om dagen.

«Månen er venn som ensomme kan snakke med.»
Carl Sandburg

Når du ser månen i drømmene dine, representerer det noe skjult, mystisk og feminint aspektet av deg selv. Spesielt betyr fullmåne ferdigstillelse, mens en ny måne symboliserer nye begynnelser. Månen står som et symbol på forandring. På sykluser. Her er den både hel og halv, altså at ting er foranderlig. Ingen ting står stille.

Månen er et symbol på underbevisstheten. Under månen drømmer vi – og der er det illusjonene som råder. Men om solen – når lyset får slippe til kan vi kanskje nettopp her lære å kjenne oss selv. Få tak i våre skjulte evner som venter på å bli realisert. Det er alltid spennende å drømme om månen. Kanskje den viser meg noe jeg ikke visste om meg selv.

Fra tidenes morgen har månen gitt inspirasjon til et hav av myter og legender. Dens klare lys beroliger engstelige sjeler  i den mørke natten. Men månens gjenntatte tendens til å forsvinne helt og dukke opp på nytt vekker bekymring, mistro, frykt og undring. Månen kan til og med få solen til å forsvinde. Hvor uhyggeligt kan ikke det være?

Mannen i månen er kjent for de fleste. Hans blekgule spøkelsesfjes med mørke kraterøyne og munter måpemunn er tydeligst ved fulmåne.

«Månen er en lojal følgesvenn.
Den går aldri. Den er alltid der, ser, lojal, vel vitende om oss i våre lyse og mørke stunder, endres evig akkurat som vi gjør. Hver dag er den en annen versjon av seg selv. Noen ganger svak og blek, noen ganger sterk og full av lys. Månen forstår hva det vil si å være menneske.
Usikker. Alene. med kratere av feil. »
Tahereh Mafi

Færre kjenner til kvinnen i månen, selv om hun finnes i en rekke folkesagn. Våre forfedre i oldtiden, hadde god tid til å observere, alt som skjedde på nattehimmelen. At fantasien var inntakt, viser beretninger om en vrimmel af måneguder og -gudinner, fra egypternes Thoth til grekernes Selene og romernes Luna. Sidstnevnte har gitt månen sitt latinske navn og er opphavskvinne til lunatic, det engelske ordet for månesyg eller forrykt.

Din søvnløshet kan skyldes, at øynene dine er ekstra følsomme overfor fullmånens gule lys.

Fullmåne har mange gode sider. For børsteormene på havbunden er fullmånen tegnet på at de må komme ut av hullene sine og sverme på overflaten.

Også vi mennesker liker å sverme når den sølvhvite kulen tenner sin magiske lykt over de elskende. Da er alt mulig.

«Jeg vil være
forelsket i deg

på den samme måten
som jeg er
forelsket i månen

med lyset
som skinner
ut av dens sjel. »
Sanober Khan

«Fortell meg historien ..
Om hvordan solen elsket månen så mye ..
At hun døde hver natt ..
Bare for å la ham puste … »
Hanako Ishii

Jeg for min del elsker å se opp på månen. Den skaper både undring og lengsel med sitt mystiske og vakre skinn.  Når jeg er lei meg gir den trøst.Når jeg er glad forsterker den følelsen av at magi omgir meg. Uansett sinnstilstand, gir den meg noe av seg selv som beriker livet mitt.

«Så tenk deg at den vakre månen spiller bare for deg – alt skaper musikk hvis du virkelig vil at det skal.»
Giles Andreae

I det siste har det blitt en vane å oppsøke fullmånen. Jeg ønsker å fange dens mystiske, men vakre skinnende lys med kameraet mitt. Utrolig nok har jeg klart det nesten hver fullmåne. Selv om det er overskyet og oddsen for at månen blir synlig er lik null, så om jeg har litt tålmodighet viser den seg for meg. Kanskje bare i et lite glimt og ofte ikke fullt ut, men jeg får et glimt av dem. For meg er det magi og et løfte om at alt er mulig.

For en stund siden så jeg for mitt indre øye en stigende måne. Det betyr at det jeg drømmer om er på vei til fullbyrdelse.  Det ga meg både håp og tro på at livet alltid er på min side. Det kan være omskiftelig, men som månen, etter mørke kommer lys.  Det er et løfte og en bekreftelse på  livets uendelig godhet. Gjennom mørke vokser, og utvikler vi oss og trekkes mot lyset lik tidevannet, av krefter større enn oss selv. Det er betryggende å vite at jeg er ivaretatt av krefter som overgår min forstand og som kan tiltrekke seg alt, ja selve det uendelige havet. Magisk, ikke sant.

Kanskje vi en gang kan vandre sammen hånd i hånd under månens gylne lys. Hvorfor ikke. Alt er mulig …..

«Hvem sier du ikke kan holde månen i hånden?

I kveld når stjernene kommer ut og månen stiger på den fløyelsblå himmelen, se utenfor vinduet ditt, så rekk opp hånden og plassere fingrene rundt strålen av lys.

Der ser du. . . Det var lett! »
Vera Nazarian

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Emosjonell energi

 

Enkle trinn til mer og bedre emosjonell energi!

Denne bloggen er basert på en ebok «Emotional Intelligence Secrets»

Forfatterne Jim Loehr og Tony Schwartz skriver at energi, ikke tid, er den viktigste ressursen vi har. De nevner fire hovedtyper av energi: mental, fysisk, åndelig og følelsesmessig.

Her fokuserer jeg på det de sier om å utnytte vår emosjonelle energi og bli følelsesmessig fri.

«Hopp ut av gryta før det er for sent.»

En av de følelsene som vi opplever i livene våre er sinne. Dersom vi utnytter energien som kommer med emosjonell intensitet, kan vi unngå det som kalles «selvtilfreds frosk syndrom».

Ryktet sier at når vi plasserer en frosk i en gryte med kokende vann, vil den umiddelbart hoppe ut. Men, dersom vi plasserer den i en gryte med romtemperert vann, og sakte øker varmen, vil den bli værende til den ikke lenger kan redde seg selv.

Det er mulig å bli selvtilfreds, og ikke innse at miljøet rundt oss blir uutholdelig. Dette kan ha skjedd i fortiden, og vi har kjent oss maktesløse og ikke klart å foreta en endring og handle på egne vegne.

Å gjøre en forandring, å hoppe ut av gryta, krever energi. Ingen følelser tapper energiene våre raskere enn følelsen av håpløshet.

Vi kan bruke sinnet vårt til å nekte å slå oss til ro for mindre enn vi er verdt. Vi kan snu energien som kommer fra å være oppgitt, til en enenergi som kan bevege og endre situasjonen.

«Holdning er det lille som gjør den store forskjellen.»
Winston Churchill

«Eustress» ( finner ikke noe norsk ord) er en positiv form for stress, for eksempel når vi oppnår gode resultater i noe som vi opplever som utfordrende.

For å utnytte følelsene våre til å tjene oss  best mulig, er det viktig å ha disse tre ideene i hodet:

Den rette følelsen
Med rett grad av intensitet
For den rette mengden av tid

Selv veldig positive følelser vil gjøre oss utbrente dersom vi holder på dem i lange perioder av gangen.

Tre ressurser som vi alltid har tilgjengelig:

Våre verdier
Vår fantasi
Våre følelser

«Når vi ønsker å trekke på disse ressursene, er de klare for oss.»

Våre verdier vil veilede oss i å foreta utallige valg hver eneste dag. De vi blir, og resultatene i livene våre vil gjenspeile de valgene vi har tatt. Hvor ofte setter ikke menneskene livene sine på auto-pilot og våkner opp en dag ti år eldre, genuint overrasket over at de aldri oppnådde det de kunne ha hatt.

Våre verdier kan inneholde en forpliktelse til å være de  vi er, på vårt beste.

Albert Einstein sa en gang «Fantasi er viktigere enn kunnskap.» Han fortsatte med å si at «Fantasien er din forhåndsvisning av livets kommende attraksjoner.»

Når vi tar beslutninger i øyeblikket, er det lurt å bruke fantasien til å vurdere hvor glad vårt fremtidige selv vil være som et resultat av valget vi gjør i dag, nå.

Vi kan forestille oss «godt humør». Når vi er i en dårlig stemning og ønsker å snu den raskt, spør vi oss selv og svarer på dette spørsmålet: «Hvordan vil livet bli bedre dersom det som har fått meg i dårlig stemning ikke berører meg akkurat nå?»

Våre følelser har makt til å stimulere energi og glede. Det vil bære oss gjennom utfordringene som er uunngåelig når vi  jobber mot langsiktige mål.

Disse ressursene trenger vi å bruke hver dag. De er kraftige, de er gratis og de er ubegrenset.

«Vær følelsesmessig motstandsdyktig.»

Vi kan se for oss at hver dag får vi en full tank av emosjonell energi. Hver eneste dag, må tanken vare gjennom hele dagen. I morgen vil vi få enda en ny tank av den samme energien.

Dersom vi ser for oss at vår emosjonelle energi har grenser, vil det hjelpe oss til å gjøre mer bevisste valg.

For eksempel kan vi velge å bli rasende på noe som skjedde i fortiden. På slutten av dagen, vil det vi retter sinnet mot fremdeles være negativt og energitanken vår er helt tom.

Sinne er dyrt, likegyldighet er gratis. Hvordan bruker vi vår emosjonelle energi?

Si at vi kjører til jobb, og en aggressiv sjåfør hindrer oss på motorveien  og vi velger å være sinte. Det vil forbrenne litt emosjonell energi. Vi tenker på det hele veien til jobb, mer energi  blir borte. Vi snakker om det til flere på jobben  og trekker energi fra tanken igjen. Vi  er så opprørte over dette, at vi er tappet for energi før vi kommer hjem.

Det er en kostnad til negative følelser, uansett hva de måtte være, vil det koste oss. V i vil ikke lenger ha så mye emosjonell energireserve i tankene våre.

Negative stemninger koster, og det gjør også kjærlighet, og meningsfylt arbeid og deltagelse.

Hvor mye koster disse positive følelsene?
Hvor mye har vi?
Hva med en full tank med emosjonell energi?

«Livet gjentar seg ubevisst – med mindre du blir bevisst, vil det fortsette å gjenta seg som et hjul.»
Osho

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Brudd

 

«Avslutninger er ikke dårlige, de bare betyr at noe annet er i ferd med å begynne. Og det er mangt som ikke egentlig ender, uansett, det bare begynner på nytt på en ny måte. Avslutninger er ikke dårlige, og mange avslutninger er egentlig ikke en avslutning, noen er evigvarende. «
C. Joy Bell C.

Hvorfor er vi så redde for avslutninger. Jeg tenker på avslutninger i form av ulike typer brudd. Det være seg et jobbforhold som avsluttes villig eller uvillig, et vennskap som tar slutt, sykdom, flytting, et parforhold som går i oppløsning eller sågar døden.

«Hva trærne kan gjøre vakkert -grønnes og blomstre, falme og deretter felle sine blader – kan mennesker ikke gjøre med verdighet, enn si uten smerte.»
Martha Gellhorn

Ofte ser vi på slike avslutninger, brudd som noe negativt. Noe som bringer smerte og utrygghet inn i livene våre.

Det viser frem for hele verden at vi er sårbare, at vi mislykkes. Det viser at vi tok eller hadde feil, eller at vi ikke klarte å stå i det tunge og vanskelige.

Ikke alle forholdene jeg har listet opp kan bebreides oss, men like fullt tar vi ofte på oss all skylden for at det ikke ble slik vi i utgangspunktet hadde tenkt. Vi graver oss ned i elendighetsbeskrivelser og synes egentlig ganske synd på oss selv. Vi blir ofre for vår egen tankegang.

«Å synes synd på deg selv, og din nåværende tilstand, er ikke bare bortkastet energi, men den verste vanen du kan ha.»
Dale Carnegie

Andre ganger legger vi skylden på alle andre. «Jeg gjorde alt jeg kunne, men så sviktet du eller det ….»  sier vi. Slik kan vi stå tilbake fulle av selvrettferdighet og hånlig hovere over hvor vanskelig livet har vært mot oss. «Det er ikke rart at vi er som vi er!!!,» tenker vi fulle av selvmedynk.

«Så lenge du tror at årsaken til problemet er» der ute «, så lenge du tror at noen eller noe er ansvarlig for din lidelse, er situasjonen håpløs. Det betyr at du alltid er  i rollen som offer, at du lider i paradis. »
Byron Katie

Slik lar vi også andre behandle oss som et offer. Stakkars deg sier de, og trekker på skuldrene bak ryggen vår fordi vi ikke har større kraft og mot til å kjempe eller innse fakta eller …. noe …

Eller de kveler oss med sin medlidenhet og forsterker opplevelsen av at vi er tapere.

«Du kan enten være et offer for verden, eller en eventyrer på jakt etter skatten. Det hele avhenger av hvordan du ser livet ditt. »
Paulo Coelho

Tenk om vi i stedet kan se på brudd som en ny mulighet. En mulighet som vi noen ganger ikke klarte å ta på egen hånd. Andre ganger kommer bruddet fordi vi endelig sto opp for oss selv.

«Du kan ikke virkelig helbredes fra et tap før du tillater deg selv å virkelig føle tapet.»
Mandy Hale

Jeg velger å kjenne på bruddet og ta det inn over meg. Forstå hva det betyr, hva det gjør med meg og akseptere og ta imot følelsene det gir meg med et åpent sinn.

Jeg må våge og velge å kjenne på smerten, på nederlaget. Ikke bare akseptere den som noe uungåelig,  skjebnen, men aktivt ta stilling til den.

Først da kan jeg snu det vonde til seier og utforske nye muligheter. Hvem vet hvor de leder meg.

Spennende og løfterikt!

Jeg velger å legge mine brudd, både de gode, og de tøffe og vanskelige bak meg. Gjennom dem har jeg skaffet meg klokskap og visdom som jeg kan bruke når jeg  fortsetter min livsvandring. Erfaringene vil hjelpe meg når livet på nytt krever at jeg tar stilling, og velge om jeg skal bli eller gå videre.

Jeg vil ikke la brudd fra fortiden få bestemme livet mitt her og nå og hvordan fremtiden min skal være.

Dermed basta!!!

«Selv om ingen kan gå tilbake og få en helt ny start, kan hvem som helst starte fra nå og lage en helt ny slutt.»
Carl Bard

I kveld, vil jeg tilbringe litt tid for å reflektere over  det  som skaper livet mitt. Jeg trenger ikke å bruke gårsdagens mentale nedturer for å skape morgendagens opplevelser. Jeg skaper friske nye tanker og friskt nytt liv hver dag.  Jeg puster rolig og bekrefter til meg selv: «Jeg gir slipp med letthet, og jeg stoler på  livets prosess. Jeg lar pusten min guide meg til å gi slipp og slipper nytt liv inn. Jeg begynner nå med å skape en herlig morgen.»

Besøk siden min på FB siden min, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Rask, jeg …..

 

Jeg har alltid vært kjent som en person som tar raske beslutninger og handler ut fra det jeg har bestemt.

Det har ført meg opp i mange spennende situasjoner. Noen har sågar vært litt vel spennende.

Så, også i dag!

I de senere år har jeg vanligvis vært oppmerksom på at jeg kan virke for voldsom på noen med min kreative ukonvensjonelle selvstarter adferd. Som oftest har jeg stoppet meg selv, slik at jeg får tenkt meg om både en og to ganger før jeg handler.

Dessverre glemmer jeg dette selvpålagte direktivet når jeg blir engasjert og opptatt av en sak som jeg mener betyr noe. Selvsagt kan det bli positivt, men like ofte, ender jeg opp med å såre andre med min impulsivitet. Dette er jeg smertelig klar over.

«Kunnskap blir visdom bare etter at den er tatt i praktisk bruk«.

Merkelig at jeg må feile så mange ganger før jeg lærer. Jeg har vanligvis ikke så tungt for det når jeg skal lære noe. Antagelig er min adferd på dette området et grunnleggende trekk ved meg, som krever mye bearbeidelse for å få den riktige vekting og styrke, tilpasset sakens natur og viktighet for meg og andre.

Det er jo en styrke at jeg så mange ganger har klart å ta oppgjør med urettferdighet og maktmisbruk rundt meg. Uten min resolutte handling, ville intet ha skjedd og det negative ville ha bestått. Sågar kunne det ha utviklet seg til noe enda verre.

Kanskje jeg har vært litt for hard mot meg selv. Tross alt har det jo ikke skjedd annet enn at jeg har ytret min mening ubedt – vært en «busybody.»

Jeg får bruke erfaringen konstruktivt slik at jeg kommer meg videre forhåpentligvis noe klokere. Jeg håper samtidig at jeg ikke har ødelagt for andre ved min impulsivitet og direktehet. Det er ikke alle som takler slike fremfusende utspill. I dette tilfellet tror jeg med sikkerhet at det skal gå bra! Heldigvis.

Busybody

«I dag har jeg gjort det igjen
handlet på innskytelse uten å tenke.
Jeg mente det godt,
men vil min innblanding bli oppfattet som den var ment?
Lite trolig.
Ingen liker å bli gjenstand for gode råd når de ikke har bedt om råd.
Når skal jeg lære å la andre i fred.
Det er da ikke min sak å uttale meg.
Og hva betyr vel min mening.
Ingenting.

Hadde det stått om liv eller død så.
Nå er jeg bare en «busybody»
Når skal jeg lære?
Lære å holde meg tilbake når det ikke angår meg.

Utallige ganger har jeg sagt fra om
urettferdighet og maktmisbruk rundt meg.
Da har det vært berettiget,
men ikke i dag.
Da var jeg modig.
I dag kan jeg oppfattes som
en som vil hevde meg.
Hevde meg på andres bekostning.
Hjelper ikke at jeg bare ville hjelpe.
I dag var jeg dum.

Ikke er det sikkert at jeg har rett heller.
Jeg vet ingenting om det jeg uttalte meg om.
Det var bare en meningsytring.
Min personlige oppfatning.
Helt personlige sådan.
Tilgi meg for å være en plage med mine meninger,
men
takk meg for at jeg oppriktig bryr meg.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Når jeg er rotfestet ………

 

«Å være sårbar trenger ikke å være truende. Bare ha mot til å være oppriktig, åpen og ærlig. Det åpner døren til en dypere kommunikasjon. Det skaper selvutvikling og den slags forbindelser med andre vi alle ønsker i livet . Å snakke fra hjertet frigjør oss fra hemmelighetene som belaster oss. Disse hemmelighetene er det som gjør oss syke eller engstelige. Å fortelle din sannhet, hjelper deg til å få klarhet i dine virkelige hjertedirektiver.»

Sara Paddison

Å elske …

Om du har lest noen av bloggene mine, kan du ikke unngå å se at kjærlighet opptar meg. Det er mye å lære ved å fokusere på kjærligheten og dens vesen … Jeg tror at kjærlighet er svaret på nesten alle spørsmål du kan stille.

Det finnes ulike typer kjærlighet:

Eros  er en romantisk kjærlighet til din hjertenskjær. Den er uunngåelig litt egoistisk. Du elsker din kjæreste fordi det er noe ved kjæresten som beveger deg. Det kan være måten han snakker eller måten han går på, eller personligheten hans, eller den fysiske skjønnheten eller den intellektuelle  kraften hans.  Eros er alltid basert på at det er noe ved han som tiltrekker deg.

Philia … intim hengivenhet mellom nære venner. Dette er mennesker du liker. Det er gjensidig kjærlighet. Du elsker fordi du er elsket. Du elsker dem du liker. Mennesker som du liker å  spise middag med. Mennesker  du ringer og snakker med. Mennesker du går ut med. Dette er vennskap.

«Vi kan ikke gjøre store ting, bare små ting med stor kjærlighet.»

Mor Teresa

Agape … er mer enn romantisk kjærlighet … mer enn vennskap … det er forståelse. Det er en kreativ og forløsende godvilje overfor alle mennesker. Det er Guds kjærlighet som opererer i det menneskelige hjertet. Det er den altomfattende kjærligheten som ikke søker noe i retur. Når du elske på dette nivået,  elsker du også dem som ikke beveger deg. Du elsker dem du ikke liker. Du elsker dem som gjør det du ikke liker.

Kjærligheten er alltid den som gir, aldri tar. Ekte kjærlighet spør ikke om noe i retur. Der det er kjærlighet, er det ingen frykt. Kjærligheten er svaret.

Ekte kjærlighet slik jeg ser det, inneholder både, eros, philia og agape. Det er himmel på jord.

Frø av mismot, depresjon, og håpløshet kan ikke slå rot i et takknemlig og kjærlig hjerte. Vær takknemlig for det som er lite og unnselig, for det ender ofte opp med å bli det største og viktigste du har å være takknemlig for. Oppdag glede, fred, kjærlighet og lykke i dine hverdagslige øyeblikk.

Ha fokus på … dine suksesser, ikke din feil.
Ha fokus på … det du har, ikke det du ikke har.
Ha fokus på … den du er og ikke den du pleide å være.
Ha fokus på … det du gjør nå, ikke det du ikke gjorde.
Ha fokus på … det du lærer, ikke på det du ikke vet.
Ha fokus på … dine gode vaner og ikke de dårlige.
Ha fokus på … det positive, ikke det negative  i livet.
Ha fokus på … dine sterke sider, ikke dine svakheter.
Ha fokus på… kjærligheten i livet ditt og ikke frykt og lidelse.

Rob Whalley

På turene mine ute i naturen er det mange ting som fanger blikket og oppmerksomheten min. I går gikk jeg på en sti som førte meg oppover mot toppen av en liten ås. Jeg fant en  storslått utsikt utover fjorden.  Ytterst på en knaus var det noen som hadde plassert en benk. Det var det perfekte stedet å sette meg ned  for og reflektere over livet. Nedenfor knausen sto en vindblåst og krokete furu. Den strakte  de knudrete grenene sine ut over toppen mot benken og annonserte at den også ville delta med sine erfaringer.

Et tre eier en perfekt tilstedeværelse. Det er på en eller annen måte  i stand til å engasjere seg og være en del av stedet der det befinner seg. Treet står der urokkelig, uansett hva som inntreffer rundt det. Det lar seg ikke påvirke av omstendighetene. Det lar seg forme og lede av vær og vind, og knekker skjelden fordi det bøyer seg og tilpasser seg forholdene. Furua ved siden av meg bar tydelig preg av nettopp en slik tilpasning. Dens forvridde grener viste meg  at den hadde vært gjennom mange  prøvelser og tunge stunder. Likevel var den uendelig vakker i sin uperfekthet.

Dets søken etter ly hadde gitt grenene deres karakteristiske forvridde former. Treet hadde funnet akkurat nok ly til å overleve. Det hadde funnet et skjermet sted tett inntil knausen og slik klart å motstå elementenes herjinger gjennom år på det utsatte stedet den hadde valgt å slå seg ned. Den viste tydelige tegn på både klokskap og tilpasning.  Det hadde en stille verdighet og likevekt der det sto i all sin skjønhet.

Trees sto så vakkert dypt forankret i jorden med røttene sine. Det fant næring for livet i den karrige jorden som omga det.

Jeg tenker at jeg har noe å lære av treet. Ønsker jeg å utnytte mulighetene som er gitt meg uansett omstendigheter? Da må jeg også være villig til å ta med meg  motgangen, prøvelsene som garantert inntreffer i mørke og dystre tider. Uten å lære å stå støtt gjennom tunge tider, vil jeg ikke overleve og kunne nyte de varme, milde og kjærlige vindene som alltid kommer. Slik er livets syklus.

«Påvirkning fra fortiden har innvirkning på følelsene dine. Studer valgene du har tatt og vurder den bakenforliggende årsaken, slik at du erkjenner det som har motivert deg. Tilgi fortiden og frigjør deg fra alt som begrenser deg slik at du kan leve fullt ut her og nå. La ikke grums fra barndom og oppvekst få slå røtter, men åpne deg opp for kjærligheten. Få grumset i relasjoner opp til overflaten, og legg den bak deg.»

Det handler om å gi slipp på gamle former for liv, å tilpasse meg det nye som vokser frem. Jeg finner det alt sammen dypt inne i kjernen min. Akkurat som treet som beskytter sevjen sin gjennom  vinteren og våren med sin egen bark. Det lærer meg at jeg kan komme sterkere tilbake etter å ha gått gjennom vinterens mørke og kulde. Erfaringene mine er ikke tapt. De trenger bare lys og varme for å vokse frem på nytt i enda større klokskap og skjønnhet. Ofte har jeg gått fremover inn i nye situasjoner og opplevelser som verken gir næring eller utfordrer meg, fordi jeg  har forlatt min dypeste kjerne.

Det er ikke rart at behovet for ytre stimuli, etterlater meg tom, sliten og uten mening. Mange av erfaringene mine har vært overfladiske. De berører bare overflaten av den jeg er. De mangler røtter. Treet strekker seg mot lyset, tåler vind, regn og stormer, nettopp fordi det er forankret. Hver av grenene er forankret i røttene som er godt plantet i jorden. Treets klokskap balanserer veien innover med veien utover.

Vær akkurat den du er
«Ikke prøv å vise tillit; rett og slett stol på at du ikke kan vise tillit akkurat nå.
Ikke tving takknemligheten frem; bare vær takknemlig for at du ikke er takknemlig, elsk at etterspørselen etter takknemlighet er illusorisk.
Elsk din manglende evne til å elske fullt, godta ikke-aksept, overgi deg til din absolutte unnlatelse av å overgi deg i dag.
Dette er frihet, akkurat der du er – frihet til å føle deg ufri, til å smake livet helt på skapelsens utspring, til  å være nøyaktig hva du er, uansett hva.
Det som oppstår, men uønsket, men skuffende, men flyktig, sier, «Dette er intet ringere enn livet selv!»

Jeff Foster

Treet lærte meg noe annet også. Det lærte meg å ha tillit til livet og kjærligheten det viser meg gjennom dets store omsorg for meg. Det  handler om å følge verdiene og instinktene mine, det som er nedlagt i meg fra før unnfangelsen.  Gjennom år har jeg fortrengt alt dette, og  søkt overalt etter sannheten. Først nå innser jeg at det finnes inne i kjernen min, der det alltid har vært.

Jeg lærte at:

Alle gjør sitt beste,  tar det beste valget … vurdert ut fra  informasjonen  og kunnskapen de oppfatter.

Alle er nært knyttet til hverandre som en stor organisme.

Det «beste» valget, er det som tar hensyn til at vi er sammenbundet med hverandre.

Det handler om å  kunne lytte…..

Det handler om å  ta meg tid til å sette meg ned å reflektere, reflektere over hvem jeg er. Hva jeg vil. Hvorfor jeg er til? Og ikke minst mitt forhold til andre, til deg…..

Det handler  om å praktisere  og se forbindelsen til alt liv og handle på det med alt jeg er. Det vil  styrke samhold og bygge sterke relasjoner, med meg selv, andre, deg og forbindelsene som er langt utenfor min fatteevne.

Jeg trenger å oppdage røttene mine og stole på at de er sterke nok til å ri av enhver storm. Alt det vonde jeg har opplevd er støy på forbindelsen til røttene og hjertet mitt.  Det er når jeg har glemt røttene mine at jeg ender opp med knekket «rygg» og må bruke både vilje, tid og mot for å komme tilbake til livet. Så lenge jeg lar «sevja» flyte fritt, og åpner opp for sårbarheten og mykheten i meg, vil jeg svaie i takt med omgivelsene, uansett om det blåser orkan, og slik tilpasse meg livets viderverdigheter. Det er  fordi jeg er fundert i en trygg, kjærlig  og myk kjerne.

«Kast garnet ditt ut i livets hav og trekk opp uendelige muligheter, det høyeste gode, det beste av alt, og de mest fantastiske manifestasjonene. Få ut av din eksistens det du mest ønsker å oppleve i livet, uten unnskyldninger eller rettferdiggjøring. »

Dr. Jeff Mullan

Hvorfor tar det så lang tid for meg å endre meg da? Hvorfor kan jeg ikke være som treet i sin stoiske ro, uansett hva som skjer?

Det kan være svært vanskelig å fokusere på noe positivt, når tilsynelatende, bare motgang og negativitet fyller hverdagen.  Jeg vet at det går ann å  trene hjernen  til å fokusere på det gode  i stedet for å dvele ved det som er negativt.  Det  handler om å endre måten å  tenke på.

Du kan lede et menneske til kunnskap, men du kan ikke tvinge han til å tenke.

Jeg kan tenke at:

  • Livet er bare elendighet. Alt i livet er negativt, ingen er ikke til å stole på og ingenting  godt vil noen gang skje med meg.
  •  Å ha en  tendens til å  konklusdere uten noe bevis for  konklusjonen. Dette kan være et veldig destruktivt mønster som kan begrense meg i å se virkeligheten for hva den er.
  • Det skjer aldri. Det er når jeg tror at noe godt aldri noensinne vil skje med meg. Det kan være en rotfestet måte å tenke på, og en dyptliggende  manglende evne til å tro at jeg er verdig at noe bra kan skje meg.
  • Forutsette at alle tenker negativt om meg. Jeg tror jeg vet det andre tenker om meg og det er bare negativt.
  • Jeg skulle, ville, kunne . Jeg vet hva jeg må gjøre for å endre livet mitt. Jeg  er i stand til det og jeg vet det og jeg vil  gjøre det hvis bare ………
  • Følelsene mine styrer det jeg tenker, og derfor også visjonen min om hva virkeligheten er. Jeg føler at jeg ikke kan, så derfor kan jeg ikke.
  • Det er min feil. Jeg ser meg selv som  årsaken til alt ille som har skjedd f.eks «Det er min skyld at han forlot meg for en annen kvinne» Jeg tar ikke ansvar for det gode som skjer.
  • De har alle feil. Jeg ser på andre  som ute av stand til å gjøre noe riktig, og min måte er den beste måten.
  • Og mange, mange andre negative måter å se verden på.

Det er så lett å glemme det som treet lærte meg om å være rotfestet og ri stormer av.

«Hvordan kan jeg klare å endre tankene mine fra negative til positive?»

er et spørsmål jeg har stilt meg selv mange ganger.

Det viktigste er å erkjenne problemet. Om jeg ikke tror at jeg har et problem, så det er ingen grunn til å endre meg. Det er helt ok. For å ønske å endre må jeg tro at det er et behov, og jeg vil smått om senn gjenkjenne det som må endres, og det starter som regel med min oppfatning av livet. Alles oppfatning av livet er annerledes, derfor er alles virkeligheten annerledes.  Det høres kanskje merkelig ut, men tenk på det i noen minutter. Det kan endre måten du ser verden på.

Alles syn på verden er annerledes. Det avhenger av de tankemønstrene jeg bruker i det daglige. Om jeg synes livet er herlig, vil jeg legge merke til alt det fantastiske i livet mitt. Om jeg tror livet er noe dritt, finne jeg bare dritt rundt meg. Når jeg endrer tankene mine, vil jeg bokstavelig talt forandre verden jeg lever i. Men først må jeg gjenkjenne de destruktive tankemønstrene mine.

Jeg må være klar over når jeg bruker de destruktive tankemønstrene. Jeg bruker forskjellige tankemønstre avhengig av det jeg gjør. For eksempel kan jeg bruke et positivt tenkemønster der jeg er trygg på evnene mine, og samtidig være destruktiv når det gjelder søken etter kjærligheten. Å forstå og erkjenne når jeg bruker destruktive tankemønstre, hjelper meg til å kunne endre dem.

Jeg må erstatte negative tankemønstre med gode.  Dette er noe jeg ikke gjør umiddelbart. Jeg må la de gamle mønstrene dø sakte, mens jeg introduserer de nye og forbedrede tankemønstrene inn i livet mitt. Etter litt tid vil jeg se stor forskjell, det vet jeg fordi jeg har erfart det..

Å erkjenner og endre måten jeg tenker på  kan ta tid, avhengig av hvilke mønstre av tanker jeg har og hvor gjerne jeg ønsker å endre meg. Jeg kan forandre meg og gjøre endringer for resten av livet. Jeg kan, og jeg vil om jeg virkelig vil.

Hver dag  bruker jeg tid til å tenke på hvor jeg ønsker å være i livet, og sakte men sikkert skjer det noe.  Den viktigste endringen er ikke at jeg tenker annerledes. men at jeg er mer rotfestet og forankret i de verdiene som er viktige for meg i kjærlighet. Da endrer jeg lettere måten jeg tenker på også. Og det nesten uten å tenke over det. Er det ikke magisk!

Vinteren kan komme med sine stormer og kulde. Røttene mine er godt forankret i kjærlighet, og jeg vet at til våren vil sevjen igjen våkne til liv og bringe nytt liv og nye muligheter inn i tilværelsen mitt. Jeg vet hva som er viktig for meg, og hvordan jeg skal oppnå det. Gjennom positive energier, tålmodighet, tillitt og et varmt bankende hjerte er alt mulig. Alt jeg trenger finnes allerede inne i meg. Det vokser seg sterkere og vakrere for hver dag. Jeg vet det for jeg har nådd frem til regnbuens fot….

Bli med du også da vel……..

«Her er det paradoksale mysteriumet i å forelske seg:
I kjærlighet, er det ingen «du» å forelske deg i, og ingen adskilt «annen» du forelsker deg i.
For når og hvor det er kjærlighet, det illusoriske «du» og «meg» skillet har allerede falt, til taushet og unevnelige dimensjonene.
Kjærlighet er ikke et mål, venn, men fundamentet til alle ting, synlige og usynlige.»

Jeff Foster

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Fortidens skygger

 

Ikke gråt over fortiden, gråt for å komme deg over fortiden. Ikke smil for å skjule smerten, smil for å helbrede smerten.«

Ukjent

Ingenting hindrer personlig vekst så mye som  å leve et liv i tilfredshet. Denne tilfredsheten eller vellykketheten overtaler oss til å forbli der vi er, ikke gå inn i nye relasjoner eller til å forbli i en relasjon. Tilfredshet er uten tvil en av de mest maktstjelende kreftene vi kan ha. Det får oss til å  utsette drømmer, ikke ta risikoer og  utforske livet. Hvorfor? Fordi vi tenker at det er godt nok som det er.

«Du kan godta eller avvise den måten du blir behandlet av andre mennesker, men inntil du helbreder sårene fra fortiden din, vil du fortsette å blø. Du kan bandasjere blødningen med mat, med alkohol, med narkotika, med arbeid, med sigaretter, med sex, men til slutt, vil alt sive gjennom og grise til livet ditt. Du må finne styrke til å åpne sårene, stikke hendene inni, trekke ut kjernen av smerten som holder deg i fortiden, minnene, og slutte fred med dem.»

Lyanla Vanzant

Å kjenne ubehaget ved å gå ut av komfortsonen min er ikke lett. Det er ukjent og kan være smertefullt. Men det er ofte ledsaget av muligheter til oppdagelse av alt det gode  som ellers ville ha gått meg hus forbi i en tilstand av vanlig komfort.

  • Når jeg er komfortabel i en jobb, vil jeg sannsynligvis ikke ta hensyn til eller oppsøke andre ledige stillinger.
  • Når jeg er komfortabel på et nytt sted og kjent med landskapet, vil jeg vanligvis ikke vurdere å flytte.
  • Når jeg er komfortable i et forhold, selv om det er usunt eller stillestående, vil jeg  vanligvis ikke haste med å komme ut av det.
  • Når jeg er komfortabel alene, vil jeg sannsynligvis ikke strebe etter å gå inn i et nytt forhold.

Jeg vet hva jeg har, men ikke hva jeg får er regelen for alle disse eksemplene. Jeg glemmer at ved å ikke strekke meg etter det jeg innerst inne drømmer om, vil jeg ikke oppleve alt det livet kan by på av magi og lykke. Jeg velger å ta til takke med det middelmådige og trygge komfortable.

Når jeg trenger å bevege meg fremover, derimot, vil det  trolig kreve at jeg opplever ubehag. Jeg vil bli tvunget til å gå utenfor komfort sona mi for å søke sannhet og oppdage meg selv. Og når jeg gjør  nye oppdagelser og sannheter om meg selv, vil tiden trolig føre meg  til et nytt sted av komfort. Siden kan det hende at jeg igjen vil befinne meg på et sted med ubehag for å komme videre med livet mitt. Ubestandighet av disse forholdene er nødvendig for vekst, Når jeg er et sted for lenge uten å oppleve det jeg innerst inne drømmer om, kan det ofte forsinke eller hindre meg i å utvikle meg til den jeg ønsker å være eller til å nå dit jeg  egentlig ønsker å være.

Å se inn i meg selv kan være en fin måte å hjelpe meg  med å identifisere hvor jeg er og forstå om endring er nødvendig. Det første trinnet innebærer å ta evaluere livet mitt ved å stille relevante spørsmål og svare ærlig.

  • Jeg vokser i min karriere?
  • Styrker forholdet mitt meg eller tar det  bort freden i sinnet?
  • Jeg utfordrer meg selv der jeg er i livet?
  • Jeg jobber mot målene mine?
  • Har jeg mål?
  • Jeg er redd for forandring?

Denne øvelsen, får meg til å tenke etter og den bør gi meg flere opplysninger knyttet til hvor jeg  er og hvor jeg ønsker å være. Så, er neste skrittet å bruke denne informasjonen til å begynne å gjøre justeringer om nødvendig. Ikke å gjøre endringer etter å ha erkjent at endringer må gjøres, bare viderefører min nåværende komfort og forsinker oppdagelsen av sannheten. Derfor er det viktig å komme i bevegelse når jeg avdekke bestemte områder av utvikling som krever oppmerksomhet.

«Det er bemerkelsesverdig hvor frigjørende det føles å være i stand til å se at tankene dine kun er tanker og at de er verken deg eller virkeligheten»

j.k-zinn

Det er lett å gå seg vill i tanker og tro at de er alt jeg er. Noen ganger kan de være ganske mørke og skremmende.  De har en tendens til å feste seg og definere seg selv som sannheten. Klarer jeg å observere dem og distansere meg litt så blir de ikke farlige og vips så ser jeg meg selv og situasjonen i et helt annet lys. Det er den beste medisin for sjelen.

Tanker er kun det, tanker. Tanker kommer og går.. Tanken i selv gjør den ikke sann før vi selv gjør den til en sannhet for oss selv. Hvorfor er det så mye snakk om tankens makt? Fordi tanker gir følelser og følelser bestemmer hvordan vi handler. Og når vi handler da skjer det faktisk noe. Handling gir forvandling. Og det begynner med tankene våre. Så vær forsiktig med hva du går rundt og sier til deg selv hele dagen, noen (du) hører hva du sier.»

Anne  Ma

Tankene forteller meg ofte det jeg vil høre for at jeg skal slippe å gå utenfor komfortsonen min. De forteller meg at jeg har det godt nok som jeg har det. De ber meg om å snu meg rundt og se hva jeg risikerer ved å velge det nye, det utrygge, eller de ber meg om å  søke noe annet som ikke er like skremmende og ukjent. Dette sier de til tross for at jeg vet at jeg har funnet det jeg higer etter rett der ute bak frykten. Dette tankerådet kan fortone seg lettere i øyeblikket og jeg kan lett forbli der jeg er, utilfreds men komfortabel. Ut fra et slikt tankeråd har jeg handlet store deler av livet. Og hvor har det ført meg. Akkurat. Der jeg er nå og er det her jeg vil være for resten av livet? NEI!!!

«Mange av oss søker det som vi vil flykte fra hvis vi finner det. Jeg har sett dette igjen og igjen, både i meg selv og i andre. Vi søker, vi leter, og så finner vi et kall eller et forhold som er en perfekt refleksjon av vår lengsel … Vi vender oss bort og går tilbake til å søke, nesten som om lyset av vår sanne sti var for lyst for oss, for sårbar for oss, for ekte for oss. Dette er et mønster som vi må gjenkjenne og helbrede, ellers vil vi aldri slutte å lete etter det som allerede er der. Den sanne stien er ikke alltid rundt neste hjørne. Noen ganger er den her.»

Jeff Brown

Derfor lar jeg meg ikke bli styrt av tankene mine.

Jeg river meg løs og kaster loss mot nye horisonter og  søker utfordringen i det å være til. Jeg velger tanker som fører meg fremover mot mine drømmers mål. Det er ikke dermed sagt at jeg ikke skal nyte dagen i dag og alt den bringer med seg av glede og utfordringer. Det er akkurat denne dagen og de valgene jeg tar her og nå i øyeblikket som setter kurset for hva jeg skal oppleve i fremtiden. Hvor jeg retter blikket mitt og går er helt opp til meg, enten det er til der mine drømmer er, rundt i ring eller sågar forblir på stedet hvil.

Jeg vil videre fremover og ikke for resten av livet se meg tilbake og angre på at jeg ikke grep sjangsen og vinden som kunne ledet meg helt frem dit jeg ønket å være.. Så derfor styrer jeg tankene mine bevisst  fremover …. mot det bare jeg vet ….. og kanskje du …..

Koma ein kveld ?

«Ein kveld skal du leite
fram til ein stad
du aldri har vore før.
Fumle deg fram til huset,
opne ei dør –

Stå der og stryke
med blinde fingrar
over ting
som du ikkje kann sjå.
Veta dette:
Det er i kring deg
og til å nå.

Koma frå alt du veit,
inn i eit ukjent rom.
Sitja ei anings stund
og vente.
Og vera tom.

Koma ein kveld
til eit framandt hus,
når vegen er gått til ende.
Fumle med hendene –

ane det usedde
som ei kviskring.
Finne eit ljos
– og tende.»

Jan Magnus Bruheim

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Metanoia og hjerteslag

Jeg åpner øynene,
og hjertet mitt
og jeg ser mirakler overalt.
Jeg stoler på
hjertet mitt.
Jeg lytter med
kjærlighet til
min indre stemme.

Kom over det spesielle ordet, metanoia ved en tilfeldighet. Det gjorde meg nysgjerrig. Her er det jeg fant om ordet:

Metanoia er et gammelsk gresk ord som betyr forandre mening. Det ble før brukt for å beskrive overgangen fra ikke-troende til troende i kristen sammenheng.  I dag har ordet en utvidet betydning, og blir gjerne brukt for å beskrive fasen eller reisen  vi bruker på å forandre  tankene, selvet, hjertet eller livsstilen vår. Særlig etter en vanskelig, men overvunnet periode i livet. Med andre ord handler det om at hver og en av oss må være den forandringen vi ønsker å se i verden.

«Vær takknemlig for motgang for uten den ville du ikke ha oppdaget styrken din.
Lytt til din egen stemme, til din egen sjel. Altfor mange i dag lytter til støyen fra verden i stedet for sin egen intuisjon. Stol på deg selv.
Plasser hendene dine på jorden for å kjenne deg jordet. Vass i vann for å kjenne deg emosjonelt healet. Fyll lungene dine meg luft for å kjenne deg mentalt klar. Løft hodet ditt mot varmen fra solen og forbind deg med dens varme for å kjenne din egen uendelige kraft.»
Victoria Erickson

Men hva har dette vanskelige og uforståelige ordet, metanoia med hjerteslag å gjøre? Egentlig ingenting. For meg er disse to ordene blitt et slags mantra som leder meg  videre på livsveien, og motiverer meg til å fortsette selv om veien kjennes både tung og ofte lite forlokkende.

Det krever en forklaring skal du forstå hvorfor det er blitt så viktig for meg.

Hjertets hovedfunksjon er å pumpe blod ut i kroppen. Det vil si til lungene, der oksygen tas opp og karbondioksid skilles ut, og så til kroppens øvrige organer, der oksygen avgis. Hjertet har  også en annen funksjon. Det produserer nemlig hormoner som har med væskebalansen i kroppen å gjøre.

Når hjertet slår, er det fordi de mange millionene hjerteceller trekker seg sammen. Jeg skal ikke gå inn på hvordan og årsaken her.

Når vi blir redde, utløser det en nervøs og hormonell reaksjon i kroppen, der det blant annet sprøytes ut adrenalin. Adrenalinet har mange effekter. Hjertet slår fortere, huden blir kald og blodårene trekker seg sammen. Poenget er at vi skal bli bedre rustet til å løpe fort og klare oss i kamp. Det er en overlevning fra den gang vi måtte slåss for å overleve. Den samme reaksjonen skjer hos dyr.

Det samme skjer i mindre målestokk når vi  er sinte, urolige, ulykkelige, mistrives eller er negative i en aller annen form. Og selvsagt også når vi positivt engasjerer oss, når noe gir oss glede eller forventning. Eller vi rett, og slett har bestemt oss for å være positive og optimistiske. Virkningen blir vidt forskjellig og det er det som er avgjørende for hvordan vi klarer å endre oss på vår metanoia reise.

Sang er en fantastisk måte å kommunisere på. Det beroliger, gir glede og kjærlighet. Sosiologen Tone Schou Wetlesen ved Universitetet i Oslo forsker på barn og sang. Hun hevder at sang står i en særstilling i samværet mellom foreldre og barn fordi det er et førverbalt kommunikasjonsmiddel

Eksperimenter viser at den kan nå fram allerede til fosteret i mors liv og når barnet er nyfødt. Flere mener at sang virker beroligende fordi barn gjenkjenner mors hjerteslag fra fostertiden i musikkens rytme.

Det er med andre ord  avgjørende for barnet at mors hjereslag er harmoniske og ikke raser avgårde.

Alle som synger i kor, vet at det er bra for helsa.  Det er sunt å synge, særlig sammen med andre.

Uansett om det låter pent eller ikke, skjer det noe med oss når vi synger. En forskningsgruppe ved Center for brain repair på Sahlgrenska i Göteborg har funnet ut at når vi synger, slår hjertene i samme takt.

Gjennom menneskets evolusjon har samarbeid vært viktig for å overleve. Når vi samarbeider, kan vi løse større og mer komplekse oppgaver, for eksempel å fange et bytte, bygge et hus eller dyrke jorden.

Nå antyder en ny dansk studie,  at når to mennesker med tillit til hverandre samarbeider, begynner hjertene deres å banke synkront.

Tillit mellom to mennesker slår ut på hjerterytmen. Vi vet at når to mennesker liker hverandre, så etterligner de hverandres kroppsspråk og stemmeføring. Kanskje denne etterligningen også skjer i det autonome nervesystemet som styrer hjertet, sier Panagiotis Mitkidis, forsker ved Centre for Interacting Minds ved Aarhus Universitet.

Det kan avspeile at det tillitsfulle samarbeidet skaper en emosjonell opphisselse hos deltakerne.

Stigningen i puls kan henge sammen med at de har en forventning om å få suksess sammen, og det får hjernen til å skille ut dopamin, som øker opphisselsen og hjerterytmen, sier Gjedde, en annen forsker ved samme universitet..

Vi mottar hele tiden inntrykk fra de menneskene vi bruker tid sammen med og koordinerer atferden vår innbyrdes. Det gjør også at gode venner eller et gammelt ektepar kan avslutte hverandres setninger. Det skjer en slags kognitiv synkronisering, hvor tankegang og reaksjonsmønstre blir mer like, og det kan godt avspeile seg i det autonome nervesystemet som blant annet styrer hjertet.

Så fra mennesker til trær.

Forskere har oppdaget at trær har  «hjerteslag». De er bare så sakte at vi aldri har lagt merke til dem før.

 Stammene og grener av trær er faktisk kontraherende og utviderseg ved å «pumpe» vann opp fra røttene til bladene. Det ligner hvordan hjertet vårt pumper blod gjennom kroppene våre.

Den eneste forskjellen mellom vår puls og et tre er at et tre er mye tregere, «slår» en gang hver 2. time eller så, og i stedet for å regulere blodtrykket, hjerterytmen til et tre, regulerer det vanntrykket.

Bjørketrær  «sovner» om natten og treets «hjertesslag» slår saktere. Slik sparer treet energi ved å slappe av i grenene som ellers ville være vinklet mot solen.

Trær suger til seg enorme mengder vann hver dag. De mest trengende inntil 1000 liter og mer, mens et eiketre kan klare seg med 10 liter i hvileperioder.

Vann reagerer på positive impulser og kjærlighet fra omgivelsene sine.

  Dr. Masaru Emoto oppdaget at krystaller dannet i frosset vann avslører endringer når bestemte, konsentrerte tanker er rettet mot dem. Han fant at vann fra klare kilder og vann som har blitt utsatt for kjærlige ord, viser strålende, komplekse og fargerike snøfnuggsmønstre. I kontrast danner forurenset vann, eller vann som er utsatt for negative tanker, ufullstendige, asymmetriske mønstre med kjedelige farger. Konsekvensene av denne forskningen skaper en ny bevissthet om hvordan vi kan påvirke jorden og vår personlige helse positivt. Jordens jord er vann; kroppen vår er tre fjerdedeler vann. Vann representerer grensesnittet mellom den fjerde dimensjonen vi lever i og vår femdimensjonale sfære i vår sjel.

Hvorfor er vann så viktig?  Vann er viktig fordi det utgjør hele 95 prosent av blodet vårt, sånn vektmessig, og er avgjørende for blodets flytbarhet. Dette gir sirkulasjon av næringsstoffer, oksygen, hormoner og mye mye mer.  Vannmolekylene binder seg til overflaten til alle kroppens byggeklosser og gir hver og en av dem sin konkrete form. Vann er altså ikke bare et transportmiddel, det er også hammeren og meiselen som banker ut kroppens mikrostrukturer.

Vannet er formen som gir kroppens proteiner sine spesielle former.

I naturen er form avgjørende for funksjon. Det er altså vannet som sørger for at vi fungerer som vi skal.

Hva har satt Dr. Emoto i forkant av studiet av vann, er hans bevis på at tanker og følelser påvirker den fysiske virkeligheten. Ved å produsere forskjellige fokuserte intensjoner gjennom skriftlig og muntlig ord og musikk og bokstavelig presentere det til de samme vannprøvene, ser vannet ut til å «endre uttrykket».

 

«Når ting går galt, som de noen ganger gjør,
når veien du trasker virker bare oppoverbakke,
når midlene er små og gjelden er høy,
og du vil smile, men du må sukke,
når det å bry seg, trykker deg litt ned.
Hvil hvis du må, men ikke slutt.

Livet er merkelig med sine vendinger,
som hver og en av oss lærer noen ganger,
og mang  en fyr vender om
da han kanskje hadde vunnet, hadde han holdt ut litt lenger.
Ikke gi opp selv om tempoet virker sakte.
Du kan lykkes med en annet måte.

Ofte er målet nærmere enn
det virker for en svak og vaklende mann.
Ofte har kjemperen gitt opp
Han kunne ha fanget seierens kopp,
og han lærte for sent da natten kom ned,
hvor nær han var til den gyldne kronen.

Suksess er å feile vendt fra innsiden og ut,
sølvfargen i tvilens skyer,
og du kan aldri fortelle hvor nær du er,
Det kan være nær når det virker langt.
Så hold deg til kampen når du er hardest rammet.
Det er når ting virker verst at du ikke må slutte.»
John Greenleaf Whittier

Ved bevissthetens energi kan tanker  forandre kroppen vår og verden rundt oss. For meg er det ren magi. Tenk at jeg bare ved å være til kan forandre alt som er. Det er samtidig ganske skremmende og gjør meg ydmyk. Denne  kunnskapen er en viktig påminnelse om hvor viktig det er å finne det som gir meg ro, fred, og  skape harmoni i meg og rundt meg. Med andre ord være underveis på min egen metanoia og skape positive ringvirkninger rundt meg.

Jeg ønsker så sterkt at mitt hjerte skal slå i takt med ditt hjerte. At vi sammen skal utvikler nærhet, tillit og trygghet oss imellom. Det er et stort ansvar vi som mennesker har fått. Tenk at det hver, og en av oss tenker av positive eller negative tanker kan virke inn på alt liv.

Fra å vite til å være i nået

Hva skjer når
vi slutter å prøve å endre, fikse
eller til og med helbrede oss selv,
og radikalt omfavner oss selv
akkurat som vi er i dag –
med feil, frykt, smerter, tvil og alt?

Hva skjer når,
til tross for våre sorger og frustrasjoner,
til tross for at så mye i våre liv
er ukontrollerbart og uløselig,
bare for et øyeblikk
overgir vi vårt behov for å vite,
vi slipper vårt søk etter løsninger …

… og gir et gigantisk «JA!»
til nået?
Jeff Foster

Jeg er overbevist om at  godhet er den mest kraftfulle medisinen vi kan tilby for hvilken som helst form for lidelse.

Jeg vil være et eksempel på kjærlighet ………

Vite hva som er min hensikt. Er jeg på vei til hvor jeg vil gå? Eller lar jeg livet ta meg med i hvilken som helst retning sinnet mitt går? Velger jeg, eller driver jeg bare av sted. Gir jeg slipp  på fortiden og lar hjertet lede meg inn i fremtiden?

Er jeg virkelig bevisst, og våken eller sover jeg med minner som gjenntar seg kontinuerlig i livet mitt? Kan jeg vekkes fra mine feiltagelser og bli klar over sannheten? Eller er det lettere å være prisgitt andre i alt og si at jeg ikke valgte dette. Jeg ville ikke velge dette, det valgte meg! Er jeg et offer eller skaperen av livet mitt?

Kan jeg samarbeide med livets «vannkilde» og samskape livet mitt på nytt hvert øyeblikk? Kan jeg stole på og la hjertet lede meg ut av illusjonene jeg har klamret meg til? Kan jeg se lyset som skinner overalt, som opplyser sannheten? Kan jeg høre lyden som nynner inne i meg?

Hvis jeg kan rette fokus mot lyset inne i meg, kan jeg høre hvisket som fører meg til det som er perfekt og riktig for meg. Jeg kan rett og slett tillate alt å være og alt å flyte akkurat slik det er. Alle kan være som de er, uten fordømming eller negativitet, bare ren kjærlighet. Våre hjerteslag slår synkront.

«Hver gang du blir fristet til å reagere på samme gamle måte, spør deg om du vil være en tidligere fanger eller en fremtidspioner.»
Deepak Chopra

Alt liv har hjerteslag som reagerer på godhet og kjærlighet. Jeg vil at min reise, min  metanoia skal gjennspeile dette. Det er min livsreise, min forandring. Og alt endrer seg gjennom mine holninger og intensjoner overfor omgivelsene mine.  De påvirkes gjennom vannets følsomhet. Det livgivende vannet som er i meg og alt levende rundt meg, også deg.  Slik synkroniseres hjerteslagene våre  og fremmer metanoia  i oss begge.

Magi, intet annet.

Sakte er jeg på vei til å komme dit jeg skal
Jeg fant en kraft inne i meg som tar
små skritt om gangen
Jeg kjemper med de store snublesteinene
Lærer av tålmodighet og aksept
og takknemlighet og tilgivelse.

Jeg øver på å puste dypere inn i hjertet mitt
og berøre hver tøddel av  tristhet
Setter pris på tap som et perspektiv
på det som var, elsket eller uønsket,
og forstår tilknyttingen mitt til alt dette.

Bevissthet
ligge åpen som en havstille
og bli dynket av de uforutsigbare bølgene
av følelser som farer gjennom meg.

Det gjør meg takknemlig!
Jeg kjenner de sterke hjerteslagene mine
som slår i takt med dine.
Nå vet jeg at jeg lever.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Et modig hjerte

Livet er ikke et angrep på deg. Ikke bli såret av det som skjer rundt deg. Tenk heller på hvordan du kan reagere på en positiv og kreativ måte. Lag deg prioriteringer på de ulike områdene av livet, som helse, relasjoner, osv. Velg det som gjør deg glad, det som er viktig for deg, ikke det du tror blir krevd av deg. Er fred viktig, ikke begynn en krangel, men snu deg bort fra det som provoserer deg.  Ta deg tid til å leve åpent og sant.

«Når du lar dine veier være lys går du høyt.»
Raphael Zernoff

Hvordan kan du forvandle det som sliter deg ut i livet til en naturlige tilstand av glede. Det som trykker deg ned kommer fra  tilknytningen din til tidligere smerte og traumer, samt angst og frykt for fremtiden. Når du lever bevisst i øyeblikket, finner du at du ikke trenger å gjøre noe for å gi slipp på  smerte og frykt. De gir slipp på deg. Din naturlige tilstand av balanse i livet er glede og ro.

«Lykken er ikke et spørsmål om intensitet, men om balanse, orden, rytme og harmoni.»
Thomas Merton

Når du handler fra en følelse av mangel, er du ute av balanse og  sitter fast i de gamle  vanene dine. Vaner som har gitt deg mye smerte. Men følelser er ment å flyte fritt, å stige og falle uten å bli holdt. I stillhet faller du til ro, gir slipp på negative vaner, gamle minner og  emosjonell bagasje. Det skjer naturlig.

Ta gjerne avstand fra handlingene, men ikke den som utfører dem, deg selv inkludert.

Du finner mer og mer frem til ditt eget kloke hjerte. Det er ditt eget opprinnelige deg. Du finner det gjennom stillhet. Det handler om å ta avgjørelser fundert på det som kjennes rett for deg, vise toleranse og forstå, men ikke nødvendigvis akseptere.

Livet går opp og ned. Slik er det bare, uten at du trenger å se på det som skjer som en straff eller en belønning.  Husk på  det gode, men glem det vonde. Minn deg på at ikke noe er galt eller rett, bare forskjellig. Alt handler om prioriteringer og de verdiene du vil bygge livet ditt på. Fokuser  på det som gir deg mest kjærlighet og velg det. Og aldri, aldri glem å tilgi både deg selv og andre, uansett hva det er.

«Vi vandrer for distraksjon, men vi reiser for oppfyllelse.»
Hilaire Belloc

Du kan føle forskjellen mellom tomhet og helhet, og det er denne erfaringen som tillater deg å bli klar over og bevisst de ulike livsstilsvalgene dine. Det finnes mange typer sult, men bare en tilstand av tilfredshet. Når du gir deg selv det du virkelig ønsker og trenger, opphører usunne vaner å være et problem. Usunne vaner kan være så mangt, overspising, shopping, sex, syting, spilling, tilbaketrukkethet, arbeidsnarkomani osv. i det uendelige.
I stedet for å kjempe mot en vane som alltid kjemper tilbake, spør deg selv: «Hva er jeg sulten på akkurat nå?» Og deretter søk å tilfredsstille  sulten direkte.

«Når du trenger å repareres, er ofte reparasjonen i deg.»
Ashok Kallarakkal

Det er fordi du er kilden til din egen indre helbredelse. Når et behov ikke blir oppfylt, ber kroppen om tilfredstillelse. Når du ikke er deg behovet bevisst, tyr du gjerne til andre måter å tilfredstille deg på. Mentalt er du sulten på nærende opplevelser. Hvis du er følelsesmessig i balanse, stopper de fysiske behovene også. Du kan imidlertid ikke endre det du ikke er klar over. Dette betyr at du må koble deg til et reelt behov som faktisk kan gjøre deg fornøyd.

Når du bruker egenomsorg på dine virkelige behov, blir livet mye lettere.

Du forbrenner alt du møter, både fysisk og følelsesmessig, så hver erfaring blir en del av sinnet og kroppen din.

Negative erfaringer metaboliseres annerledes enn positive erfaringer. Hvis du overbelaster systemet ditt med negative innspill, går det ut av balanse. Slik det har gjort for deg over lang, lang tid.

«Veien til helse for alle går gjennom moderasjon, harmoni, og en sunn sjel i et sunt legeme.»
Jostein Gaarder

Hvis du i stedet ser positive muligheter, blir de et springbrett til velvære, et høyere energinivå og bedre helse. Noen erfaringer gjør at du føler deg lettere fysisk og følelsesmessig. Slike positive erfaringer kan være latter, samvær med en du er glad i, lytte til musikk, lese en bok eller  skjønnheten i naturen. Eller kanskje det er noe helt annet for deg. Hva vet jeg.

Positive innspill styrker deg på alle nivåer, noe som gjør det mye lettere å bli kvitt det negative som tynger deg ned.

Selv om du forstår at balanse er nødvendig, vil den unnvike deg hvis du nærmer deg balanse med ulike deler av  livet ditt hver for seg.

Det handler om å finne frem til det modige hjertet ditt. Det hele hjertet ditt.

«Å få hvert øyeblikk til å telle positivt er alt livet krever fra deg.»
Edmond Mbiaka

Fordi alle bitene henger sammen. Det eneste som kan føre deg fremover er å se på deg selv som et hele.  Målet er balanse i sinn, kropp og sjel. Du kan ikke oppnå det ved å kjempe, med stor innsats, disiplin, bekymring  eller slåss mot deg selv. Total balanse er kun oppnåelig ved å gå til stedet for total balanse, som er den du er bak alle maskene.

I stillheten, finner du det du søker, og i det du praktiserer det, vil du identifisere deg med det mer og mer.

Husk at du har mer enn fem sanser. Bruk også den 6. sansen din. Du har den om du lytter til hjertet ditt. Ha mot til å følge det uansett hva. Motet ditt forandrer vibrasjonene rundt deg og du blir ikke møtt med så mye motstand når du våger å gå der hjertet leder deg. Ikke trekk  deg tilbake når du blir utfordret. Hold fokus på målet, ikke la deg bli forstyrret. Du er beskyttet. Gled deg over å ha et slikt hjerte, pust dypt inn når du blir redd og si aaaaa. Kjenner du hvordan stresset og nedstemtheten fordufter og går i oppløsning?

Etter hvert oppdager du at du var hel hele tiden. Du åpner hjertet ditt, og finner magien som finnes i å overgi deg til kjærligheten.

Magi, magi, magi …..

Besøk siden min påFB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Den indre stemmen

 

I dag har jeg ikke ro  på meg før jeg har fått tankene mine ned på papiret. Vet ikke hvorfor det haster slik, men jeg har lært meg til å lytte til den inde stemmen når den blir så tydelig som i dag.

For meg handler det om å være villig til å følge denne stemmen uansett hvor merkelig ordren kan synest.

Stemmen
«Det er en stemme inne i deg
Som hvisker hele dagen lang,
«Jeg føler at dette er riktig for meg,
Jeg vet at dette er galt. »
Ingen lærer, forkynner, forelder, venn
eller klok mann kan bestemme
hva som er riktig for deg – bare lytt til
stemmen som snakker inne i deg.»
Shel Silverstein

Jeg håper at ordene mine kan virke healende på deg. Jeg vet at du bærer sårheten din med deg, og at du er redd for å bli enda mer ydmyket og såret. På mange måter tror jeg at du fokuserer for mye på det som såret deg slik, en gang for lenge siden.  Men det er ikke nå.  Hvem bryr seg vel om å bruke tiden sin på å såre deg?  Fordi du er så på vakt  for å bli såret, ser du mulighetene for nettopp det, hvor du enn går eller vender blikket.

«Det finnes mange som kan hjelpe deg med å navigere deg gjennom verden. De kan hjelpe deg i din helbredelse og vekst. Oppsøk mennesker som er støttende, kloke, kjærlige og ærlige. De vil hjelpe deg på reisen inn i ditt eget indre.»

Du er healet og trenger ikke  bekymre deg lenger. Å være healet betyr at du er hel, og har nådd helt inn eller ned til røttene dine. Du er god nok akkurat som du er. Aksepter det som din sannhet, og livet vil snart bære frukt rundt deg.  Om noen prøver å få deg ut av balanse, bare aksepter det som deres sannhet. Du vil merke at nye positive energier fyller deg, og gir deg kraft og nytt mot.

«Følelsen som kan knuse hjertet ditt er noen ganger den samme som helbreder det …»
Nicholas Sparks

En ny verden åpner seg for deg fordi du har funnet inn til din egen sannhet, kjærligheten som bor i hjertet ditt. Forholdet ditt til andre vil mirakuløst forbedre seg og alt forandrer seg for deg.

Bre ut vingene dine og fly. Det finnes ingen grenser på himmelen, bare muligheter. Ikke slå deg til ro med middelmådighet. Du har et ubegrenset potensiale.

Glem at du så lenge har levd og hold tilbake ditt eget potensiale. Slipp alt som bor i deg fri. Husk at stenger du det inne lenger nå, vil det kunne føre deg på avveier. Alt det oppdemmede sinnet og frykten din må ut. Faren er om det skjer ukontrollert. Da er det lett for at du skader både deg selv og andre gjennom ubetenksomme ord, eller handlinger utført i frustrasjon og sinne. Gjør det du må for å få energien din til å flyte fritt igjen. Ta deg en tur, riv en vegg, eller rett og slett skrik din oppdemmede frustrasjon ut over havet.

«Hver mann har sine egne hemmelige sorger som verden ikke kjenner; og ofte kaller vi en mann kald når han bare er trist. »
Henry Wadsworth Longfellow

Jeg vet at du kjenner på en stor sorg. Husk bare at smerten er der ikke for å gjøre deg trist. Ofte må du kjenne på smerten før du kan våkne opp og gi livet en ny sjanse. Slipp smerten ut. Gråt. Og smerten vil gradvis  forsvinne.

«Ikke be om unnskyldning for å gråte. Uten denne følelsen, er vi bare roboter.»
Elizabeth Gilbert

Vær ikke redd for å gjøre noe som strider imot det du har gjort før. Bry deg ikke om hva andre sier. Så lenge du handler ut fra din indre bevissthet, kan du ikke feile. Faktisk er det ofte det beste du kan gjøre, å glemme det du før så på som riktig. Forhold deg kun til det hjertet, og den indre bevisstheten din sier. Da vil du aldri gå deg vill, og livet blir vakkert og riktig.

«Livet er ønskebrønnen. Du foretar et ønske hver dag på måten du lever livet ditt.»
Bryant McGill

Vær ikke redd for å gjøre feil. Det er da ikke verdens undergang, i så fall. Du kan uansett ikke styre alt. Prøver du, vil du binde deg selv opp i utallige gjøremål, eller hindre deg selv i å leve slik du innerst inne ønsker. La det fortrengte komme opp til overflaten.

Gjør du ikke det vil du fort bli kald. Da rører du ved andre uten å røre dem og ser andre uten egentlig å se dem. Det er et tegn på at du unngår andre for å slippe å se det ekte mennesket bak masken. Og mest av alt, slipper du å vise frem dine sanne farger. Du  lever i angst som i en tvangstrøye. Egentlig kunne du like gjerne ha vært død. La livsenergien få flyte gjennom kroppen din og vekke deg til liv igjen.

«Suksess er ikke endelig, å gjøre feil er ikke dødelig: Det er motet til å fortsette som teller.»
Winston S. Churchill

Ta frem motet ditt og gå ut i verden. Husk at frøet aldri har sett sin egen blomst,  og det kan leve i dypet i årtusener. Velger det å vokse seg stor gjennom lag på lag før det treffer solen og lyset, må det våge å være sårbar. Som frø kan du overleve, men spiren din utsetter seg for stor fare der den presser seg frem. Vær bevisst og årvåken og du vil finne veien dit du skal. Bruk motet ditt.

«Det krever mot å vokse opp og bli hvem du virkelig er.»
E.E. Cummings

Jeg vet at du kjenner deg alene. Det er ikke det samme som å være ensom. Å være alene kan ha stor verdi. Da  får du muligheten til å finne inn til ditt innerste. Der sannheten bor. Vær stille og lytt…..

«Å være uten et referansepunkt er den ultimate ensomhet. Det er også kalt opplysning.
Vanligvis betrakter vi ensomhet som en fiende. Hjertesorg er ikke noe vi velger å invitere inn. Den er rastløs og gravid. Den er varm med ønske om å rømme, og finne noe eller noen som kan holde oss med selskap. Når vi kan hvile i midten, begynner vi å ha et ikke skremmende forhold med ensomheten, en avslappende og kjøling ensomhet som helt snur våre vanlige engstelige mønstre opp ned. »
Pema Chodron

Den indre stemmen din vil aldri lede deg feil. Den viser deg kanskje ikke dit du helst skulle ha vært. Men det er aldri feil dit den leder deg. Ser du etter, er det alltid for en grunn, noe du skal lære eller noen du skal hjelpe.

Følg drømmene dine.

Snar vil du se alt i et annet perspektiv og glede deg over livet og alle gavene det har gitt deg.

Utsett ikke til i morgen det du kan gjøre i dag. Dørstokken vil alltid ligge på tvers. Det blir aldri en bedre anledning til å sette drømmene ut i livet enn nå. Du har gjort alt du kan gjøre der du er. Så, gi slipp på alt som holder deg tilbake.

Gi slipp på det alt sammen, og uendelige muligheter ligger foran deg. Livet har så mye magi å tilby deg.  Forandring skjer på samme måten som døden, når tiden er riktig. Og som døden tar den deg fra en dimensjon til en annen. Det skjer ikke med en logisk tankegang. Det skjer ved at du lytter. Bekymre deg ikke over  hva som er sant eller usant. Bare vær stille og lytt til ditt indre. Da kommer øyeblikket som har vært skjult for deg. Og du vil vite hvordan du skal handle. Handle i tråd med hjertets stemme.

«Lytt til ditt hjerte.
Lytt til dine instinkter.
Lytt til din indre stemme.
Det er ditt sanne jeg.
Det vil lede deg til å ta de rette valgene.»
Lailah gifty Akita

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Hjertets stemme

«Vær aldri redd for stillheten. Det er den som viser deg hvem du er.

Vær heller den som søker inn mot stillheten når du føler sorg. Det er da du kan bli fri fra sorgen.

Vær heller den som søker inn mot stillheten når du føler sinne. Det er da du kan se bakenfor sinnet, og se hva som trigger frem sinnet i deg.

Vær heller den som søker inn mot stillheten når du føler deg som et offer. Det er da du kan bli fri fra offeret, og finne kraften din bak din følelse.

Vær ikke redd for stillheten, for den vil gjerne snakke høyt til deg i form av følelser, ord og bilder. Det er da du blir fri, og går mot å være den du er ment å være.

Tillat at du søker inn mot stillheten når du opplever tøffe ting i livet ditt, for det er da du kan komme gjennom perioden med en følelse av trygghet og vekst.

Tillat at du søker inn mot stillheten når du føler rastløshet og uro, for det er da kroppen din trenger å bli sett og hørt.

Tillat at du lytter til din indre dialog, for det er da sjelen din får vise deg visdommen som du alltid har bært på i skjul.

La stillheten vise deg veien mot den du er ment å være.

La stillheten vise deg veien inn mot kraften som du har gjemt godt under dine lag av offer, sinne, fortvilelse, frykt og sorg.

Vær den som elsker stillheten, og gjør deg klar til å åpne for nye dimensjoner av det å se, føle og vite.

Vær den som elsker stillheten, og gjør deg klar til å elske sannheten som lyser mot deg.

Vær den som våger å la stillheten og sannheten omsvøpe deg, og la livet ditt stadig vise deg ny visdom og kjærlighet.

Ta neste steg i din utvikling, og la stillheten og sannheten ta plass i livet ditt. Gjør det i kjærlighet til deg selv og livet.»

Sissel Rønnestad

Det smarteste og klokeste jeg kan gjøre i livet  både for meg selv og andre er å være tro mot meg selv. Å  være tro mot hvem jeg er innerst inne, den indre stemmen min, hjertet mitt og intuisjonen min. Hvis jeg ignorere hva hjertet prøver å formidle til meg, vil jeg erfare en masse trøbbel.

«Hjertet har årsaker som fornuft ikke forstår.»

Jacques Bénigne Bossuel

Å følge hjertet mitt er ofte noe av det vanskeligste jeg kan gjøre. Det hadde vært så mye lettere å følge fornuften. Ofte viser hjertet vei mot  steder jeg aldri ellers ville ha gått. Det er ikke den letteste veien, så vist ikke. Det krever både mot og styrke å  være villig til å følge hjertets stemme. Mange ganger  har jeg blitt ledd av, ristet på hodet av eller bare snudd ryggen til fordi jeg valgte hjertet mitt. Ytre sett har det ført meg på avveier. Livet har blitt tungt og vanskelig i perioder fordi jeg valgte hjertet og ikke den brede fornuftens vei. I ettertid er jeg glad for at jeg har hatt styrke til å velge det som for meg kjentes rett uansett omkostninger. Alltid, alltid har det vært verdt det.

«Et liv levd etter  å ha tatt valg er et liv i bevisst handling. Et liv levd ved en tilfeldighet er et liv i ubevisst reaksjon.»

Neale Donald Walsch

For å være hel som menneske må jeg følge det som dypest sett gir gjennklang i mitt innerste. Det jeg vet er rett for meg. Selvfølgelig går ikke alt min vei selv om jeg følger hjertet mitt. Jeg møter både smerte, motgang, stillstand og gleder på veien hjertet leder meg på. Uansett det har vært verdt det. Følger jeg hjertet vil jeg få oppleve spennvidden og dypet  av hva mitt indre  kan gi meg, mine følelsers repertoar.

«Når fremtiden henger seg på de neste ordene som blir sagt, ikke la logikken forstyrre, stol på ditt hjerte i stedet.»

Philip Robison

Det kan handle om veivalg, noe jeg brenner for. Jeg har til tross for motgang og hoderystninger fra andre klart å oppnå det hjertet mitt har sagt er mulig. Det har vært gjennom store personlige omkostninger, men alltid til beste for de jeg var satt til å tjene.

Det kan være troen på og viljen til å stille opp for de jeg bryr meg om til tross for at det tilsynelatende ikke nytter. Det nytter alltid, selv om resultatet ikke blir slik jeg innerst inne ønsket.

Det kan være å elske en annen til tross for at den andre ikke viser at han bryr seg på samme måte. Kjærlighet fra hjertet gis alltid betingelsesløst. Den er ikke avhengig av mottakerens evne eller vilje til å ta imot. Den er uselvisk og ønsker kun den andres beste. Det er sant at det er ved å gi at vi får.

«Lykke er når det du mener,
det du sier,
og det du gjør
er i harmoni.»

Mahatma Gandhi

Det kan også være å finne fred med mitt eget indre til tross for all ytre motstand og forhold. Hjertet er ikke avhengig av prestisje eller ytre status. Det finner veien inn til kjernen i det som er viktig for oss alle, nemlig  vårt eget autentiske selv

«Uansett hva som fyller ditt hjerte med glede er en god ting.
La deg bli fylt. Det er mye glede og skjønnhet i verden hvis du bare åpner deg for det.»

Det kan handle om å gi slipp på det vi trodde vi trengte når hjertet sier at det er på tide å gå videre mot nye horisonter. Det er ofte nesten umulig, men når jeg har tatt valget faller jeg alltid til ro.

«Noen ganger i livet er det disse øyeblikkene av ubeskrivelig oppfyllelse som ikke kan helt forklares med symbolene som kalles ord. Deres betydninger kan bare være formulert av det uhørbare hjertets språk.!

Martin Luther King, Jr

Det vil være  noen ganger når mulighetene jeg bli tilbudt  er noe fornuften ønsker, men  ikke hva hjertet trenger.

Det er så viktig å lytte til min egen indre stemme og å stadig gjøre hva jeg vet innerst inne er best for meg uten frykt for å bli dømt eller stemplet som  et eller annet ….. Hvis menneskene rundt meg virkelig  bryr seg om meg, vil de forstå, og de vil tillate meg å gjøre det jeg vet er best for meg.

«I livet, når du får problemer, ikke bli nervøs. Bare lukk øynene og lytt til hjertet ditt. Fordi hjertet kan være på venstre  side… men det har alltid rett.»

Ukjent

Å ha et hjerte som er samstemt med hjernen vil gi en  helhjertet kommunikasjon. Tenk om vi klarte det når vi møter hverandre.

Det er å lytte like mye inni meg som til den jeg snakker med, om å anerkjenne det som er her og nå uten å dømme eller vurdere, og om å møte den andre hjerte til hjerte. Det skaper nærhet, tillit og vekst hos oss begge i kommunikasjonen. På den måten frigjøres også energiblokkeringer og spenninger  oss imellom, og kreativitet og nye løsninger får utfolde seg.

«Du har i deg mer kjærlighet enn du noensinne kan forstå.»

Rumi

Her er noen forslag for å opplever mer glede og kjærlighet:

  • Begynn med å rette oppmerksomheten mot pusten – ofte.
  • Finn din form for meditasjon (praksis for å være oppmerksom her og nå).
  • Øv opp din oppmerksomhet på det som skjer inni deg her og nå. Det som skjer utenfor deg kan også være viktig, men ofte er det som skjer inni deg enda viktigere.
  • Oppserver tankene dine.
  • Observer følelsene dine og ta ut informasjonen i dem.
  • Kjenn etter hvilke behov du egentlig har.
  • Uttrykk både dine fortolkninger, følelser og behov tydelig.
  • Tillat deg selv å slippe  følelsen..

Gled deg og smil.
Du lever nå fra hjertet.

Hjertets stemme

«Et brennende ønske om en solskinnsdag
skaper gjenklang i hennes hjerte
men kroppen bærer enda nag
spor etter fysisk smerte

Men hjertet vet at sannhet gir ro
sjelens musikk jubler stille
Minner om en tid der verden var god
En verden der en ble til to

En utstrakt hånd
Et lindrende smil
En nærhet med dypere mening
En nærhet uten krav og tvil
uten spørsmål, uten savn, uten streving

Et ønske om å høre til
kunne gi uten forbehold og frykt
kunne motta en klem, et vennlig ord
kunne skinne fra hjertets lykt

Men avvisning gjorde gavmildhet vondt
En smerte som ga sår i det gode
Sangen stilnet, håpet forsvant
Håpet om å finne kjærlighetens kraft i noe

En utstrakt hånd
et lindrende smil
En nærhet med dypere mening
En nærhet uten krav og tvil
uten spørsmål, uten savn, uten streving

Men dypt i hjertet er det fortsatt håp
om at det vakre fremdeles kan leve
At en dag kan styrken fjerne all gråt
og hjertet få mot til å sveve…..»

Hanna Camilla Kullander.

Deler av denne bloggen har jeg skrevet tidligere i en annen blogg. Om du kjenner igjen innholdet er det derfor ….

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Alltid nye muligheter når jeg er villig til å se dem

«Se dypt inn i naturen, og da vil du forstå alt bedre.»
Albert Einstein

Vet ikke helt hvorfor, men jeg har slik fred  og ro i sjela av å vandre rundt i naturen med kameraet mitt. Det er ofte noen å slå av en liten prat med, Det er alltid noe å undre meg over, noe å ta bilder av. Jeg oppdager så mye vakkert og så mange særegne figurer og landskapsdetaljer når jeg vandrer rundt med kameraet i hånden.

Som regel glemmer jeg tida og bare er tilstede i øyeblikket, og nyter inntrykkene som kommer til meg, og fyller meg med både glede og takknemlighet. Ikke et øyeblikk opplever jeg det å være alene som noe ensomt. Faktisk setter jeg pris på turene mine alene med kameraet som reisefølge. Jeg kan stoppe når jeg ser noe som fanger interessen. Jeg kan kravle og klatre i urer, trær og ulendt terreng utenfor stien uten å måtte ta hensyn til andres ønsker og behov.  Jeg kan hoppe fra stein til stein  på strada og plumpe uti uten at noen bryr seg. Det er kun meg, kameraet og naturen. Det gir meg en enorm frihetsfølelse som jeg tidligere aldri har opplevd.

Det henger helt sikkert sammen med at jeg for noen år siden ikke kunne gå mer enn noen få meter uten at det gjorde vondt. Jeg måtte bruke stokk for å støtte meg. Jeg var svimmel og var redd for å falle hele tiden mens jeg gikk. Nå, takket være medisinens underverk, kan jeg bevege meg nesten like godt som før. Faktisk har jeg blitt så bra at medisiner ikke lenger er nødvendig. Ingen som ser meg i dag vil tro at jeg har hatt problemer med motorikken. At jeg holder meg i bevegelse og presser kroppen, og sinnet hele tiden litt mer, og litt mer, hjelper meg til å holde meg ung i kropp og sinn.

«Det er naturens språk som vi må lytte til.»
Vincent van Gogh

Jeg blir som barn igjen der jeg løper  og kravler rundt med kameraet, mens jeg ler og synger høyt for meg selv. Mange vil sikkert kalle meg barnslig og klin gal. Helt i orden for meg. Jeg nyter livet og opplever at livet mitt gir mening og er fylt av et reelt innhold som styrker meg, og gir meg overskudd til alt annet av utfordringer og hendelser som skjer meg, eller møter meg.  Jeg kjenner meg hel og i live med hele meg. Intuisjonen og evnen min til å oppfange nyanser i farger, lukt, konsistens, former,  og abstrakter blir stadig mer utviklet og jeg kjenner at jeg vokser som menneske gjennom opplevelsene naturen gir meg.

«Naturen lærer mer enn hun forkynner. Det er ingen prekener i steiner. Det er lettere å få en gnist ut av en stein enn en moral.»
John Burroughs

Det forundrer meg hver dag at etter at jeg måtte legge inn årene når det gjaldt yrkeskarriere, så har jeg vokst og funnet frem til helt andre sider ved meg selv. Sider som jeg for få år siden ikke trodde at jeg kunne inneha eller utvikle. Det var bare noe jeg drømte om og lengtet etter å være. At jeg skulle kunne utvikle meg på helt nye områder, slik jeg har gjort, både på det spirituelle og det kreative området  trodde jeg ikke var mulig.

Nå er jeg ikke redd for å eksponere meg, og det jeg tror på og kjenner er rett for meg. Tull og fantasier kan du si. Nei det er det ikke. Det er min sannhet som er viktig for meg, og som jeg har fått i oppdrag å formidle videre. Hvorfor og i hvilken hensikt vet jeg ikke alltid. Jeg vet bare at det er sant for meg, og at det har en mening og en hensikt at jeg er akkurat der jeg er. Naturen viser meg stadig at jeg er på riktig vei gjennom tegnene og bildene som jeg fanger opp, mer og mer av.

Magefølelsen er som et kompass. Så lenge den sier ja, er det helt ok for meg. Jeg er ikke lenger redd for å eksponere meg gjennom det jeg opplever som riktig.

Det er ganske merkelig. Jeg som før var så redd for nettopp å vise frem min innerste kjerne. Den har jeg voktet på som en stor skatt.

Jeg så ikke at det først ble en skatt når jeg våget å ta den frem og la solen og lyset skinne på den. Lot regnet vaske bort all skitten og støvet som hadde lagt seg som en grå hinne over den. Nå kan jeg vise den fram i all sin prakt til glede for alt, og alle som vil ta imot det den skjuler av rikdom og visdom.

«Naturen maler for oss hver dag, bilder av uendelig skjønnhet hvis vi bare har øynene til å se dem.»
John Ruskin

Jeg er ikke i tvil om at naturen er en stor inspirasjonskilde for meg. Den bærer meg fremover  når jeg ellers helt sikkert ville ha gitt opp. Nå gleder jeg meg over alt som skjer, og undrer meg over når jeg vil få vite hensikten med det uforståelige som jeg opplever og det jeg formidler videre.

Livet er rikt og spennende. Kall meg gjerne gal. Det er fordi du ikke ser livet fra min synsvinkel. Kanskje du en dag vil se det dersom det er en del av ditt oppdrag.

Livet er som en løk, lag på lag, på lag. Når er jeg helt innerst ved kjernen, tro?

Den som lever får se ……..

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Møte

Slik vil jeg at det skal være:

Hvor mange hindringer jeg har møtt definerer meg på ingen måte. Derimot, motet og viljen jeg har til å finne nye veier definere meg.
Hvor mange skuffelser jeg har møtt definerer meg helller ikke.  Det er tilgivelsen og troen jeg finner ved å begynne på nytt som viser mitt sanne jeg.
Hvor lenge et forhold varer har aldri definert meg. Det er hvor mye jeg har elsket og vært villig til å elske igjen som forteller hvem jeg. For meg er det det viktigste.
Hvor mange ganger jeg har lidd nederlag definerer meg heldigvis ikke. Jeg vil at det som viser hvem jeg er, skal være hvor mange ganger jeg har kjempet meg på føttene igjen.
Jeg er ikke smerten min.
Jeg er ikke fortiden min.
Jeg er den som har kommet ut av ilden.

Jeg er magi.

Det er lett å skrive det som står ovenfor, men ikke så lett å leve etter det. Over lang tid har jeg fokusert på å se på meg selv på en ny, og mer omsluttende og inkluderende måte. Jeg trenger ikke alltid å finne frem til det som trekker meg ned eller viser hvor lite verdig jeg er.  Det har gjort mitt forhold til andre bedre og jeg har lettere for å gi av meg selv til de jeg møter på min vei.

Det gjelder deg også. Det er nettopp slike negative og vonde tanker som hindrer deg fra å strekke ut en hånd  ….. til det som  tilbys deg. I stedet trekker du deg tilbake  og uttrykker at det ikke er for deg … Du egner deg ikke, du er ikke god nok, du har lidd så mange nederlag, osv. i det uendelige. Du passer best alene i ensomheten.

«Fortell dem om hvordan du aldri helt er en hel person hvis du er stille, for det er alltid det ene lille stykket i deg som vil bli uttalt, og hvis du fortsetter å ignorere det, blir det sintere og sintere og varmere og varmere , og hvis du ikke får det ut en dag, vil det bare komme opp og slå deg i munnen fra innsiden. »
Audre Lorde

Du har så mange gode kvaliter og egenskaper i deg!

Derfor vil jeg fortelle deg litt om det jeg har kommet frem til gjennom min egen indre prosess. Lytt med hjerte for det er et budskap fra mitt til ditt hjerte.

Jo mer jeg kan være til stede i meg selv med mine egne indre prosesser, mine egne ubehagelige kroppslige følelser, impulser og utfordringer, begjær og lengsler. Jo mer kan jeg være til stede med deg og gi deg friheten til å være alt du kan være.

Jo mer kjærlighet og forståelse jeg har, jo mer kan jeg elske sorgen, smerten og hjertesorgen din, gi rom for den, la den bevege seg, la den uttrykke seg, bli eller gå videre.

«Gjennom fravær av det vi tror vi må ha, kan vi oppdage vår helhet»
Renae A.Sauter

Jo mer jeg kan eie min egen glede, min egen lykke, min egen styrke, min egen kraft, mitt eget potensiale, jo mer kan jeg anerkjenne styrken din uten sjalusi, uten sammenligning, uten å gjøre meg mindre enn eller mer enn.

Jo mer jeg kan erstatte min egen frykt, sinne og tvil med medfølelse,
jo mer er jeg i stand til å være tilstede med deg midt i smerten din, og ikke prøve å redde deg eller endre deg.

Da gjør jeg ikke lykken min, avhengig av din og ikke mitt egenverd  avhengig av ditt. Heller ikke påfører jeg  deg skam, eller skyld  for det du tenker og føler. Bare er med deg, slik jeg er med meg selv. I stillhet. I ydmykhet. I hjertets stillhet.

«Integritet er den faktoren som bestemmer hvilken mann som vil seire. Vi kjemper daglig med situasjoner som krever avgjørelser mellom det vi vil gjøre og hva vi burde gjøre. Integritet etablerer grunnregler for å løse disse spenningene. Det bestemmer hvem vi er og hvordan vi skal reagere før konflikten kommer til syne. Integritet sveiser det vi sier, tenker og gjør, til et helt menneske, slik at tillatelse aldri gis for at en av disse ikke er synkronisert.»
John C. Maxwell

I det jeg lærer å slutte å fikse og bekjempe meg selv, lærer jeg å slutte å fikse og bekjempe deg. I det jeg lærer å lytte til mine egne indre opplevelse, gir jeg slipp på alt ubehaget og smerten jeg føler. Jeg tar dermed ansvar for sinnet, skammen og skylden min, til og med følelsen av å være et offer. Konsekvensen er at jeg dermed overfører mindre av det som er vondt og negativt på deg.

«Vi er ikke bare opptatt av vårt lys og lykke, men også av mørke og sorg. Å fornekte mørket i deg, er å nekte halvparten av hvem du er, og når du elsker, virkelig elsker, må du elske hele mennesket, ikke bare den delen som smiler og vinker, men den delen som tenker morderiske tanker og vet at smerte er både glede og fristelse, men synes fortsatt valper er veldig søte. »
Laurell K. Hamilton

Når jeg frigjør meg fra fortiden, blir jeg i stand til å skape et her og nå med deg. Da kan jeg:

Være nær meg selv i nærvær av deg! Selv når hjertet ditt er knust og  fullt av smerte. Selv når jeg ser at du sliter. Lytte dypt, uten å prøve å redde eller fikse deg, være lærer, eller terapeut, eller healer. Uten å gi deg uønskede råd og umyndiggjøre deg ved å tvinge deg til å forholde deg til gamle,  gjentatte svar fra foreldede sannheter.

Jeg gjør plass til deg mens jeg tar vare på meg selv! 

Jeg forlater ikke meg for deg i medavhengighet. Samtidig, forlater jeg ikke deg for å kunne dyrke meg selv, men finner et kjærlig sentrum. Hvor dyp lytting kan skje. Der smertefulle sannheter kan bli fortalt. Hvor sann forbindelse kan vokse. Der traumer kan vises fram for å holde hverandre oppe. Hvor vi kan  komme og kjærlighet kan blomstre uten å prøve å helbrede eller prøve å elske. Der jeg kan møte meg selv og deg i et uendelig rom av nærvær.

Det jeg skriver er mitt livs formål. Det er mitt hjertes eventyr. Det er mitt kall å møte deg  på en slik måte. Er det ikke magisk og vidunderlig! Intuisjonen min forteller meg det. Magi, magi!

«Intuisjon kommer fra hele menensket, fra et sted som inkluderer det bevisste og det ubevisste. Det totale resultatet av alle følelser og oppfatninger manifesterer seg spontant gjennom intuisjon. Intuisjon gir uttrykk for følelsene, det uttrykket er unikt og perfekt tilpasset behovene  i øyeblikket. »
Michele Cassou

Kanskje jeg ikke møter deg på en fysisk måte, men gjennom våre hjerters tilkobling.  Uansett er vi evig forbundet i kjærlighet og våre hjerters nærhet. Jeg vet at du vet og at du kjenner det.

Det handler om å løfte hverandre opp i kjærlighet. Heri finnes magien mellom oss.

Jeg har møtt deg ……. ved å møte meg selv.

«Jeg vil at kjærlighet skal være enkel. Jeg vil stole på den uten å tenke. Jeg vil være sjenerøs med min kjærlighet og tålmodighet og elske ubetinget. Det er lettere å elske et menneske med dets feil enn å luke bort det jeg ikke liker. Hele mennesket, ikke deler, og slik vil jeg bli elsket.»
Juvel

 Deler av bloggen er fri gjenndiktning etter tanker fra Jeff Foster.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Rett og vrangt

Disse to små diktene fikk meg til å tenke på et amerikans visdomsord som har satt seg fast i tankene mine.

«No better, no worse, just different.»

Hvem har vel sagt at jeg kjenner sannheten. Det er så viktig å være ydmyk over for livet og stoppe opp og undre meg over det.

Det som passer meg, passer kanskje ikke deg i det hele tatt.

Og det er ok. Så kjedelig om vi alle var like.

Jeg tusler bortover stien

«Jeg tusler bortover stien-
Det er stritt men jeg klarer det vel
Og får jeg en stein under skoen min
Så halter jeg videre lell…..

Det er bedre å bli bakerst i flokken
Og kalles puslete og sein-
Enn å være så hard under beina-
At man ikke kjenner en stein-«

Margaret Skjelbred

Rett og vrangt

«Gråsten kan óg sprute gnister,
ura skinne klart som eld
om ho range stråla’n mister
og de rette slepper tel.

Det du aller mest forkynne,
det du minst har aktet på,
brått kan skifte liv og lynne
og ei anna meining få.

Rette verd tør ikke være
bare det som slik seg tér,
stundom må en omatt lære
når ein alt i sanning ser.

Ikke vær for snar å sette
stempel du kan angre på.
Ikke tru det eine rette
før du ranga og får sjå.

Under lag av åsynt lyte
dyre malmen ofte brenn.
Harde hámen må en bryte
for å finne veg åt den.»

Einar Vaagan

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Magi igjen

«Det er to måter å nå meg: i form av kyss eller ved hjelp av magi, men det er et hierarki:.. Kyssene alene virker ikke.»
Anais Nin


Jeg vil la «fantasien» min lede meg og hvem vet hvor den kan føre meg?

 Magi  er ikke en tro, og det er heller ikke et prinsipp eller et dogme. Det er å ha et visst perspektiv på livet. 

Det handler om å se at alle impulser har en magisk betydning. I hver impuls ser jeg en magisk retning. Jeg ser en plan, og jeg arbeider og går mot det jeg ser for mitt indre øye. Alle jeg møter, enten villige eller uvillige, bidrar de til denne planen. Når jeg føler: «Dette er min impuls, dette er min ide, dette må jeg ta i bruk,» kjenner jeg kun ideen fra det øyeblikket den kom inn i min bevissthet. Hvorfra kom ideen til meg? Hvor kommer impulser fra? De  kommer, direkte eller indirekte, fra inne i meg. Noen ganger kan de synes å komme fra noe utenfor meg, men de starter alltid fra innsiden, og dermed er enhver impuls en magisk impuls.

Du kan spørre, hvorfor er ikke hver impuls magisk for alle, siden hver impuls har sin opprinnelse innenfra? Det er fordi ikke alle vet at det er slik. Den magiske delen av impulsen er i å innse at den er magisk. I det øyeblikket du er bevisst på impulsens magiske opprinnelse, fra det øyeblikket er den magisk. Selv om den gjennom hele livet er kommet fra innsiden, er det å vite dette som gjør den magisk.

«Og fremfor alt, se med glitrende øyne på verden rundt deg, fordi de største hemmelighetene alltid er skjult på de mest usannsynlige stedene. De som ikke tror på magi, vil aldri finne den.»
Roald Dahl

Jeg fjerner barrierene som står mellom meg  og en annen ved å prøve å se på livet hans, ikke bare fra mitt synspunkt, men også fra hans synspunkt. Alle tvister og uenigheter stammer fra misforståelser oss i mellom, og for det meste misforstår vi hverandre fordi vi har våre egne bestemte oppfatninger og synspunker som vi ikke er villige til å bevege oss bort fra. 

Ved å se det fra et annet synspunkt, tror mange at de mister sitt eget synspunkt. Jeg vil heller miste mitt synspunkt om det er feil. Hvorfor må jeg holde meg til et synspunkt bare fordi det er mitt? Og hvorfor skulle det være et eget synspunkt og ikke mange synspunkter på en og samme sak? To øyne er nødvendig for å gjøre synet fullstendig og to ører er nødvendige for å gjøre høringen fullstendig. Derfor vil to synspunkter, de motsatte synspunktene,  gi et mer vidsynt innblikk i livet.

Det er avlæring. Læring, er å feste ideer til  sinnet. Det  kan lett begrense meg. Dette betyr ikke at læringen ikke har en viktig plass, men den er ikke alt som trengs. Det er noe i tillegg, det er noe utover læring, og dette kan jeg bare oppnå ved avlæring. Læring er som å lage knuter av ideer, og tauet er ikke glatt så lenge knutene er der. De må knyttes opp og når tauet er glatt kan jeg igjen behandle det på en måte  jeg liker. Et sinn med knuter kan ikke ha en jevn sirkulasjon av sannhet. Ideene som er festet til sinnet blokkerer den. Jeg  prøver derfor å være villig til å se fra alle synspunkter for å klargjøre situasjonen. Det er den viljen som for meg er avlæring.

Forståelsen er den samme i  alle, og  når jeg er villig til å forstå, er forståelse innenfor rekkevidde. Svært ofte er jeg ikke villig til å forstå, og det er derfor jeg ikke forstår. Kan gjerne si at jeg lider av en slags stahet. Jeg kan gå for det jeg mener kommer fra en annen. Og alt jeg har lært, er kommet fra andre. Jeg har ikke lært ett ord fra meg selv. Allikevel kaller jeg det mitt argument, min ide og mitt syn, selv om det ikke er tilfelle. Jeg har alltid tatt det fra et sted. Det er ved å akseptere dette faktum at jeg kan forstå alt og det er dette som gjør meg til en venn av alle.

Årsaken til det jeg ser kommer fra sinnet og den er bare et deksel over en annen årsak som er skjult bak den. Jeg trenger derfor tålmodighet til å vente til jeg har løftet sløret fra den første årsaken, slk at jeg kan se årsaken bak den. Da ser jeg igjen at det som var skjult bak den første årsaken, er sterkere, men at det er en enda større årsak bak den igjen. Og så går jeg fra en årsak til en annen, og ser i grunnen ingenting annet enn et slør som dekker virkeligheten. Og når jeg går videre, gjennomborer jeg slørene av årsaker og når til slutt essensen av årsakene. Ved å berøre essensen ser jeg hensikten i alt, entet den er god eller dårlig.

«Verden er full av magiske ting, som tålmodig vente på at våre sanser skal bli skarpere.»
W.B. Yeats

Det er så altfor lett å argumenterer og skape splid og kjempe over den første årsaken, noe som bare er et deksel.  Jeg er klar til å danne meg  en mening, å rose eller fordømme, mens jeg heller burde vente tålmodig til virkeligheten gradvis utfolder seg selv. Det handler om å tro på det ukjente og usynlige, ikke bare i form av en Gud, men det ukjente som kommer, det usynlige som ikke er sett ennå. Det hjelper ikke å miste tålmodigheten med å vente til jeg kjenner det ukjente, til jeg  ser det usynlige. For eksempel, når jeg får en impuls om å gå ut og gå mot vest, er det for meg et formål i det. Jeg tror ikke at det  bare var et innfall, en tåpelig fantasi, selv om jeg ikke vet årsaken til det. Men jeg vil gå mot vest, og jeg vil prøve å finne formålet med å gå der. Jeg finner det i resultatet som kommer fra at jeg gikk i denne retningen.

Mens andre er forberedt på å forklare hvorfor de gjør noe eller går et eller annet sted, kan jeg ikke forklare det, fordi jeg ikke selv vet. Likevel vet jeg mer enn de som er klar til å svare på hvorfor de går og hva de skal gjøre, for hva vet de om hva som vil skje med dem? De lager sitt program og planer, men de vet ikke.

Mennesket foreslår og Gud rår. Mange sier dette hver dag, men samtidig gjør de  de de har satt seg fore og legger ut om planene sine.  Jeg jobber med planen som allerede er lagt ut og jeg vet at det er en plan. Jeg kjenner ikke planen i detalj. Det er i denne vissheten magien finnes. Dette forteller meg noe viktig, at den som vet lite, vet mest, og de som synes å vite mer, vet minst.

Det er som om jeg står på fjellet og ser på verden fra høyt oppe. Alle ser omtrent like ut.  Sannheten er enorm og favner det meste fra toppen av fjellet.

 Sannheten er skremmende, men sannheten er virkelighet.  Når noen vekker meg midt i en interessant drøm, vil jeg si: «La meg sove!» Jeg liker å være i drømmen, jeg ønsker ikke å våkne opp til virkeligheten fordi virkeligheten ikke er like interessant som drømmen.

Blant de som leter etter sannhet finnes det få som er modige nok til å se på sannhetens uendelighet. Men det er mange som er interessert i illusjoner, og de er tilbøyelige, ut av nysgjerrighet, til å se på mentale illusjoner, fordi disse er forskjellige fra illusjoner i det fysiske livet. De  kaller det magi, men det er ikke magi.

Magi er noe som sletter fra sinnet hele ideen om separasjon.

En som tror på magi er en som drømmer og som lever i skyene, sier mange. Mitt svar på dette er at den som tror på magi står på jorden, men hodet er i himmelen. 

«Det er tingen om magi; du må vite at den fortsatt er her, rundt oss, ellers forblir den bare usynlig for deg. «
Charles de Lint

Mange tror at det å se farger, eller kjenne nærvær eller visjoner er magi. Det er det, men magien blir borte om jeg blir selvgod. Det handler om ydmykhet.

En annens ansikt forteler hvordan han har det. Jeg vil vite mest mulig, men ikke bruke det jeg vet. Det er de som vet lite som gjør oppstyr om det de kan. Jo mer jeg  vet, desto mindre viser jeg det til andre. Det er ikke mitt ansvar å dømme andre for deres feil, eller å anklage dem for dumhet. Det er jo bare livet i sine forskjellige aspekter, og slik forstår jeg prosessen som den det gjelder går gjennom i livet.

Det er ved feil og atter feil vi lærer til slutt. Så hvordan kan jeg fordømme andre for deres feil. Noen beveger seg raskt, andre går sakte. Dårskap er akkurat som lys og mørke. Det er gjennom mørket at solen stiger, og med uvitenhet vil visdom stige en dag. Jeg lærer tålmodighet av livet fra begynnelsen til slutten. Jeg lære toleranse av det jeg ser. Jeg trenger ikke å lære tilgivelse fordi jeg  ikke kan gjøre noe annet enn å tilgi.

Det er lett å elske kompleksitet og mystikk. De kaller det kunnskap mens de dekker over sannheten for å gjøre den mer interessant. Det er akkurat som skikkene som ble fulgt for mange år siden, da folk kom for å tilbe og spurte presten hvordan de skulle gjøre det, og han sa: «Hvor langt bor du fra helligdommen?» Og da de sa: «To mil», svarte han, «du må komme til fots til helligdommen og gå rundt den hundre ganger før du kan komme inn i den.» Han ga dem en  øvelse før de fikk lov til å komme inn. I dag gjøres det samme, men kanskje litt annerledes.. Når jeg sier «Jeg vil se sannheten», men velger å se etter sannhet i kompleksitet og mystikk, dekkes sannheten under tusen dekker, og jeg får problemer å løse.  Hva handler det om? Det er en illusorisk kjærlighet til kompleksitet, mystikk, rare forestillinger og merkelige ideer som ikke fører noen steder hen.

“Jeg er sikker på at det er magi i alt, bare at vi ikke har forstand nok til å få tak i den og få den til å gjøre ting for oss”
Frances Hodgson Burnett

Jeg vil uttrykke sannheten i et enkelt språk og i enkle ideer. Men fordi mange verdsetter kompleksitet og mystikk, tror de at det jeg sier er for enkelt og at det er noe de alltid har kjent, at det ikke er noe nytt. Men som Salomo sa: «Det er ikke noe nytt under solen.»

Sannheten tilhører hjertet, og hjertet kjenner den, og så snart sannheten er snakket, kjenner hjertet den. Det er ikke noe nytt, ikke noe fremmed for det. Når jeg sier, «Dette er noe jeg allerede vet», selv om hjerte mitt har kjent det, kan det aldri gjentas for ofte for meg. Årsaken er at det aldri er nok.

Vi lever midt i illusjoner fra morgen til kveld fordi vi går i dvale. Vi kjenner ikke illusjonen der vi er, fordi vi tror vi kjenner sannheten

Magi, derimot, i stedet for å lære om sannhet, søker den sannhet og opprettholder sannhet. Den holder fast ved ideen om sannhet, for å beholde visjonen om virkeligheten i meg, for at den ikke skal bli dekket av tusen slør av illusjoner.

 Dyrene og fuglene trenger ikke magi. De er glade, de er fredelige, de er uskyldige, de er åndelige, virkelig åndelige. De lever i naturen, deres liv er naturlig. Vi lever langt borte fra naturen, vi har skapt en kunstig verden å leve i. Det er derfor vi krever magi for å frigjøre oss fra den. Jeg mener ikke å si at vi må forlate livet, eller at vi ikke må ha noe å gjøre med livet for å oppleve magi, men vi må øve på kunsten  som gjør at vi kan komme i kontakt med virkeligheten.

Den kunsten er i utgangspunktet konsentrasjon. Konsentrasjon betyr ikke at jeg lukker øynene og sitter i kirken på søndag. Det er enkelt å lukke øynene og sitte der, men sinnet vandrer omkring, spesielt når øynene er lukket. Konsentrasjon betyr at hvert atom av kropp og sinn er sentrert på ett sted.

Det neste trinnet er fordypning. Det er å kunne beholde en ide som fjerner bevissthet bort fra det som skjer rundt meg. Den tredje fasen er meditasjon, og det er å rense meg, frigjøre meg og åpne meg for sannhetslyset, for at det kan fylle hjertet. Og det fjerde trinnet er realisering. Da er jeg ikke lenger sannhetens kjenner, men sannheten selv.

«Noen mennesker er magiske, og andre er bare en illusjon av det.»
Beau Taplin

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Ro

 

«Stillhet er fred. Ro. Stillhet er å skru ned volumknappen på livet. Stillhet er å trykke på av knappen. Slå den av. Alt sammen.»
Khaled Hosseini

Så nettopp et bilde med tittelen ro. Det kunne like gjerne blitt kalt stillhet eller fredfylt. Bildet viste en kvinne som satt og så utover en speilblank sjø i det solen gikk ned. Lyset var magisk oransje, og hele atmosfæren utåndet harmoni og fred.

Jeg tror det er viktig å finne frem til det som kan gi ro i sjela. Det kan være så mangt alt avhengig av livssituasjon og personlighet. Uansett handler det om å tillate meg å kjenne at jeg lever, at livet kan være godt til tross for alle feilslag og mangler. Noen ganger er det tøffe opplevelse, og sorg som kan frembringe en slik ro, ved at jeg tillater meg å kjenne på smerten og la den få slippe frem i bevisstheten min og ut.

«Elva er et rolig sted, et sted å sitte og tenke på romantikk og skjønnheten i naturen, for å nyte elegansen av svaner og sjansen for et glimt av en isfugl.»
Jane Wilson-Howarth

Så ofte holdes alt som er vondt tilbake, lang borte fra overflaten. Det blir som et åpent indre sår som aldri får gro. Sårskorpen får aldri fred og ro til å leges.  Jeg river den stadig opp igjen med selvbebreidelser og tanker om hvorfor livet ble slik det er blitt for meg. Fortjente jeg ikke noe bedre? Hvorfor, hvorfor i det uendelig, ropes ut fra mitt innerste indre og river opp såret som aldri får gro.

I slike stunder får jeg trøst og lindring ved å finne meg et stille sted i naturen, eller rusle rundt uten mål, eller mening, mens naturens mange inntrykk fyller meg med undring og etterhvert glede. Det hjelper å slippe tårene ut og frem. Ikke holde dem tilbake dersom de presser på og vil ut. Det hjelper å puste dypt inn, dra luften helt ned i magen. Kjenne hvordan luften fyller meg før jeg slipper den ut i et langt ut-pust. Igjen og igjen. Slik senker roen seg over meg og jeg merker at trykket i brystet lindres, og jeg fylles med en enorm glede og frihet.

«Inviter ro

Sjøen,–
Noe å se på
Når vi er sinte.»
Reiko Chiba

Eller når jeg utfordrer meg selv til å yte mer enn jeg trodde jeg var i stand til. Eller når jeg går ut over komfort-sonen min og oppdager at jeg mestrer noe jeg ikke trodde at jeg kunne, til tross for angsten som fyller meg. I slike stunder opplever jeg en indre ro og tilfredshet. Den er magisk og kan bare erfares. Å beskrive følelsen ligger utenfor mitt ordforråd. Det kjennes bare herlig, og dypt tilfredsstillende, og ikke minst en begeistring, og takknemlighet over at jeg våget og mestret….

Andre gange er det som alt stress og uro forlater meg på min vandring langs gjengrodde stier. Uten at jeg vet det senkes skuldrene, og jeg kjenner meg fri og trygg. Merkelig hvordan alt kan endre seg ved å tillate kroppen å slappe av og bli opptatt kun med å bære meg fremover. Da jeg gikk ut var jeg full av uro og udefinert savn. Og så … plutselig bare fred ….

Andre ganger kan jeg finne den samme roen blant mange mennesker, eller på en uterestaurant med kaffekoppen eller et glass vin, stille reflekterende over livet, mens mennesker haster forbi. Noen travle, noen glade, noen med triste uttrykk eller i livlig samtale med en annen. En herlig blanding av ulike uttrykk for livets gleder og sorger.

«Lykke er den indre oppfatning av ro, fred og glede.»
Debasish Mridha

Når jeg har funnet den indre roen, betyr det at jeg har sluttet fred med det som før slet meg i fillebiter. Jeg har innsett at det som har vært er over. Jeg kan ikke påvirke det på noen måte. Derfor må jeg akseptere det og gå videre. Når jeg finner denne roen, spiller det ingen rolle hvor jeg er, eller hvem jeg er sammen med, den fyller meg innenfra. Den er som en uendelig kilde av stille flyt.

Noen ganger må jeg åpne litt opp for å slippe ut puss og skitt som har samlet seg innenfra. Så befriende og helende å kunne lette på trykket. Oftest skjer det for meg alene ute i naturen. Andre ganger skjer det sammen med mennesker som bryr seg om meg, og er villige til å lytte til mine innerste sårbare tanker….

«Bare utvikling av medfølelse og forståelse for andre kan gi oss roen og lykken vi alle søker.»
Dalai Lama XIV

Jeg har lenge prøvd å overbevise meg selv om at å være alene er noe godt, at det er å nyte ro alene er en ideell tilstanden for refleksjon, en slags frihet. Det er det ofte, men ikke alltid. Jeg må våge å åpne døren og slippe noen inn, kanskje ikke hele veien inn, men et stykke på vei. Jeg risikerer en hardt tilkjempet likevekt, roen som jeg opplever som fredfylt. Det jeg oppdager er at jeg ved å våge å slippe andre inn, finner en ny verden. En verden i fellesskap og deling. En verden sammen med andre som er til for meg og jeg for dem.  En ny og berikende opplevelse som fyller hjertet mitt med en indre fred, større enn jeg noensinne har opplevd.

«Vi kommer ikke til å forandre hele verden, men vi kan forandre oss selv og kjenne oss fri som fugler. Vi kan være rolige selv midt i ulykker, og ved vår ro, gjøre andre mer rolige. Sinnsro er smittsomt. Hvis vi smiler til noen, vil han eller hun smile tilbake. Og et smil koster ingenting. Vi skal plage alle med glede. Hvis vi skal dø om et minutt, hvorfor ikke dø lykkelig, leende?»
Swami Satchidananda

I dag kjente jeg meg litt urolig og i tvil om jeg orket noe særlig. Formen var ikke helt på topp. Jeg tenkte at en dag på sofaen kunne være tingen. Det gikk bare ikke. Noe rev og slet i meg, og lokket meg opp og ut. Jeg både ville og ikke ville. Det endte med at jeg ringte til en venninne for å få selskap på en liten rusletur ut. Slik ble det lettere å overkomme motstanden min. Og vet du, turen ble herlig fylt av fellesskap, glede og mye latter.  Ved å overvinne min egen motstand, fant jeg uendelig fred og glede. Vi påvirket hverandre positivt, og fant tonen i felles nytelse over dagen og livet.

«Det er i din makt å trekke deg selv når du ønsker. Perfekt ro inne i deg består i god styring av sinnet, ditt eget rike. »
Marcus Aurelius

Det handler om å  finne lykke i det  å akseptere livet som det er. Ikke som jeg skulle ønske at det var. Ved å akseptere både medgang og motgang, finne jeg lettere inn til min sjels ro. Det fyller meg med fred og stilner stormene i mitt indre. Jeg oppdager igjen, og igjen hvor berikende det er å puste inn naturens livgivende ro og omsluttende kjærlighet. Det betyr å akseptere det enestående og vanskelige faktum at jeg må forholde meg til det uunngåelige livet som det er.

Hør bare hvor vakkert Alberto Caeiro sier det i dette diktet:

«Jeg tenker på dette, ikke som noen som tenker, men som noen som puster,
Og jeg ser på blomster og jeg smiler …
Jeg vet ikke om de forstår meg
Eller om jeg forstår dem,
men jeg vet at sannheten er i dem og i meg
Og i vår felles guddommelighet
for å la oss gå og leve på jorden
De bærer oss i sine armer gjennom tilfredse årstider
og lar vinden synge oss i søvn
og lar ikke drømmene våre sovne. »

Mest av alt handler det om dette:

«Vi trenger mer kjærlighet, for å avløse hat, –
Vi trenger mer styrke,
for å motstå våre svakheter,
-Vi trenger mer inspirasjon,
for å lette vårt indre.
-Vi trenger mer læring,
for å slette vår uvitenhet,
-Vi trenger mer visdom,
for å leve lengre og lykkeligere,
-Vi trenger flere sannheter, for å undertrykke bedrag,
-Vi trenger mer helse,
for å nyte vår rikdom,
-Vi trenger mer fred, for å leve i harmoni med våre brødre
-Vi trenger flere smil,
for å lyse opp vår dag,
-Vi trenger mer helter, og ikke null-tallet,
-Vi trenger mer endring av oss selv, for å endre andres liv,
-Vi trenger mer forståelse,
for å takle vår misforståelse,
-Vi trenger mer sympati,
ikke apati,
-Vi trenger mer tilgivelse,
ikke hevn,
-Vi trenger mer ydmykhet for å bli løftet opp,
-Vi trenger mer tålmodighet og ikke unødig iver,
-Vi trenger mer fokus, for å unngå distraksjon,
-Vi trenger mer optimisme,
ikke pessimisme
-Vi trenger mer rettferdighet,
ikke urettferdighet,
-Vi trenger flere fakta, ikke fiksjon,
-Vi trenger mer utdanning,
for å dempe analfabetisme,
-Vi trenger mer kompetanse, ikke inkompetanse,
-Vi trenger flere utfordringer,
for å gjøre forsøk,
-Vi trenger flere talenter,
for å skape noe ekstraordinært,
-Vi trenger mer hjelpende hender,
ikke gjerrige folk,
-Vi trenger mer innsats,
ikke latskap,
-Vi trenger flere vitser, å glemme våre bekymringer,
-Vi trenger mer åndelighet,
ikke mer religion,
-Vi trenger mer frihet,
ikke slaveri,
-Vi trenger flere som skaper fred,
ikke revolusjonære … med disse, skaper vi en himmel på jorden.»
Michael Bassey Johnson

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

På flukt fra…..

«Hver og en av oss er alene i verden. Det kreves stort mot til å møte kraften i  ensomheten. Mesteparten av aktiviteten i samfunnet er ubevisst konstruert for å dempe stemmen som roper i ørkenen inne i oss.

Mystikeren Thomas a Kempis sa at når du går ut i verden, kommer du tilbake etter å ha mistet noe av deg selv. Inntil du lærer å møte ensomheten din, vil distraksjonen og støyen fra samfunnet forføre deg til en falsk tilhørighet som du bare vil bli tom og trett av.

«Når du møter din ensomhet, begynner noe å skje. Gradvis, vil følelsen av tristhet endres til en følelse av ekte tilhørighet. Dette er tidkrevende og åpen overgang, men den er helt avgjørende for å komme i harmoni med din egen individualitet. På en måte er dette den endeløse oppgaven med å finne ditt egentlige hjem i livet ditt. Det er ikke narsissistisk, for så snart du hviler i huset til ditt eget hjerte, begynner dører og vinduer å åpne seg utover til verden.

Når du ikke lenger er på flukt fra ensomheten din, blir dine forbindelser med andre reelle og kreative. Du trenger ikke lenger i det skjulte å trygle om bekreftelse fra andre eller fra prosjekter utenfor deg selv. Dette er tregt arbeid. Det tar år å føre sinnet ditt hjem.»
John O’Donohue

Er det ikke vakkert sagt. Jeg elsker ordene til John O’Donohue. Han setter ord på sannheter som er vanskelige å fatte og forstå. Han gjør det så enkelt, men samtidig så vanskelig å oppnå.

Jeg tror at jeg er på rett vei. At jeg snart har funnet frem til det egentlige hjemmet i hjertet mitt. For hver dag merker jeg hvordan hjertet åpner seg opp, folder seg ut og innbyr til kreativt felleskap med andre. Det handler om å se på verden med varme, forståelse og aksept i kjærlighet.  Se det virkelige mennesket bak alt det som skjuler seg bak.

Jeg trenger ikke like eller akseptere det andre gjør eller synspunktene deres. For meg er det viktig å være oppmerksom på mennesket bak det som frontes og vises frem. Uansett ytre omstendigheter er det det jeg finner i hver enkelt bak påtatte masker, preging, trossystem, påtvungne roller, utilstrekkelighet eller løgner som viser meg hvem de er.

Alle viser vi verden den delen av oss som vi mener er hensiktsmessig i situasjonene vi kommer opp i. Det tok meg lang tid å våge å vise hvem jeg er. Jeg var redd for ikke å være god nok. Redd for at om andre visste, så ville jeg ikke bli akseptert….

Dette er bare noen av årsakene til at jeg lenge ikke åpnet meg opp  og sto frem med sårbarheten min. For det er sårbart å våge å vise meg frem. Det er tøft å stå frem uten masker eller komforme meninger. Det er tøft å bli avvvist som den virkelige meg. Å bli avvist  når jeg har inntatt en rolle er langt mindre skremmende. Da er det ikke den virkelige meg som blir avvist, men det jeg har valgt å vise meg frem som.

For meg har alt det vonde som skjer rundt meg, fått meg til å reflektere over hvordan vi forholder oss til hverandre som mennesker. Hvor lett vi føler oss støtt og lar oss fornærme av synspunktene og ytringene til andre. Hvor lett vi lar oss påvirke av andre som fremstår som rollefigurer, enten de er religiøse ledere, fagpersoner eller fremmer bestemte ideologier. Ja, sågar idrettstjerner, filmstjerner osv. kan være slike rollemodeller. Eller barnebarnet mitt som vil bli som pappa når han blir stor.

Vi er ikke alle like heldige og har gode rollemodeller. Noen er vokst opp med svik og hat med lite kjærlighet. Vi lærer hva hat, ensomhet og avvisning er. Nærhet og omsorg er mangelvare. Selv de av oss som tilsynelatende har vokst opp i trygge forhold, kan mangle den livgivende vissheten om at de er verdifulle og gode nok i kraft av den de er. Ikke bare gode nok for det de gjør, eller hvor de kommer fra, men for det som skjuler seg dypt inne i hjertet et sted.

«Bak alt vakkert, er det en form for smerte.»
Bob Dylan

Så noen ord til deg. Til deg som føler at ordene er til deg:

Jeg  ser frem til at du slutter med å være på flukt fra ensomheten din. At du ikke lenger trenger  bekreftelse fra andre  utenfor deg selv for å vite og forstå hvem du egentlig er.  Du vet det så inderlig vel, dypt, dypt der inne i hjertet et sted. Når du våger å se etter og tro på det du finner så vet du. Da vet du hvor en uendelig vakker sjel du har.

Når du gråter
«Glem hvorfor du gråter,
la tårene strømme.
Når du ler,
glem årsaken til latter
og le uansett.
Når du er sint,
bare for et øyeblikk
glem hva som gjorde deg sint
og hedre de rå, brennende, bankende fornemmelsene i kroppen din.
Kom nærmere.
Vær til stede.
Ær det som er levende i deg.
La kraftige energier bevege seg uten en historie, uten skyld, uten dom, uten motstand.
(Likevel, tillat motstand også hvis det er det som er levende i deg.)
Kjenn deg selv som livet –
Det betinelsesløse rommet for alt.»
Jeff Foster

Jeg hadde en vakker drøm i natt.

Jeg drømte at du oppsøkte meg mens det var natt, mens det var  mørkt. Jeg så deg ikke, men visste uten tvil at det var deg. Sjeler kjenner hverandre alltid igjen gjennom energiene som omgir dem. De er som et avtrykk av den de er. Slik vil jeg alltid kjenne deg igjen selv i det mørkeste mørke. Akkurat som du vil kjenne meg på samme måten. Vi holdt rundt hverandre og jeg merket at nærheten vår gjorde deg lysere til sinns og at det ga deg styrke.

Litt senere da det var blitt lyst, var du rundt meg fortsatt. Forskjellen var at du hadde satt deg rett overfor meg. Du hadde et litt forlegent uttrykk som om du ikke helt visste hvordan du skulle takle at vi hadde vært så nær hverandre i mørket.

Mellom oss på siden satt et barn. Et barn som bar dine trekk. Et vakkert barn. Et barn som var spill levende og full av liv. Men det så trist ut. Som om det ikke forsto hvordan det skulle håndtere livet og det som skjedde rundt seg.

Jeg forsto uten skygge av tvil at det var barnet i deg jeg så foran meg. Barnet som du ikke ville vise frem. Sårbarheten din. Alt det vonde som du hadde fortrengt. Alt det vonde som kom til overflaten fordi livet akkurat nå gir deg nederlag og tap. Tap og nederlag som du ikke helt vet hvordan du skal mestre og klare å leve med. Du vet at du må være sterk. Du vet at du ikke kan gi etter for følelsene dine. Du vet, du vet ….  Du vet at andre trenger deg!

Men så kom du til meg som en tyv om natten fordi du trengte sårt til trøst. Du trengte at noen så deg, at noen holdt rundt deg. Du hadde ikke noe valg. Du måtte komme å holde rundt når det var mørkt. Da trodde du at jeg ikke ville forstå. At jeg ikke ville forstå at det var deg som kom.

Du klarte ikke å gå, selv om det var blitt lyst. Du ble, og gjennom blikket ditt så jeg smerten og sårbarheten som du ikke lenger klarte å skjule. Til tross for avstanden du hadde inntatt klarte du ikke skjule ditt egentlige vakre og sårbare deg. Du ga meg et blikk uten den sedvanlige masken. Du viste meg det sårbare barnet i deg.

 Å våge
«I dag …
Våg å tillate deg selv å bli sett.
Våg å fortelle sannheten.
Våg å slutte å late som.
Våg å være til stede
i den hemmelige ilden som brenner inne i deg.
Våg å være inkonsekvent.
Våg å slippe en annen inn.
Våg å gi slipp på bildet av deg selv som du har skapt.
Våg å aldri være forberedt.
Våg å gi alt
for oppvåkning av kjærlighet.
Våg å mislykkes.
Våg å rote alt til.
Våg å falle til bakken,
være ydmyket igjen, men le.
Våg å drømme og la drømmene dø.
Våg å hedre fortiden,
men ikke klamre deg til den.
Våg å gi et ærlig ja
og et ærlig nei.
Våg å ta feil.
Våg å ha rett.
Våg å være ekte.
Våg å være her.
I dag.»
Jeff Foster

For meg var det uendelig vakkert og en nærhet større og mer magisk enn jeg noen sinne hadde opplevd.

Styrken din kjenner jeg, så den trenger du ikke å vise frem overfor meg. Tilliten du viste meg ved å åpne opp døren til hjertet ditt, og slippe meg inn en liten stund er mer verdt enn all verdens gods og gull.

Takk for at du visste meg litt av hvem du er!

Som ordene jeg siterer først i bloggen, skrevet av John O’Donohue om å finne inn til sitt eget hjerte ut av ensomheten, så fant jeg flere kloke ord. Ord som kunne vært skrevet til oss. Ord som er skrevet til oss. Ord skrevet av Jeff Foster. Kloke ord fulle av visdom. Visdom som jeg kjenner taler til meg og deg akkurat nå. Les og ta dem til deg som de vakreste skatter. Det vil jeg gjøre.

Hellig utmattelse
«Trettheten din har verdighet i seg! Ikke skynd deg med å sykeliggjøre den, eller skyv den bort, for den kan inneholde stor intelligens, selv medisin.
Du har vært på en lang reise fra stjerner, venn. Bøy deg foran trettheten nå. Ikke kjemp i mot lenger.
Det er ingen skam i å innrømme at du ikke kan fortsette. Selv den modigste har behov for å hvile.
For en flott reise ligger foran oss. Og du vil trenge alle dine ressurser.
Kom, sitt ved bålet av tilstedeværelse. La kroppen slappe av. Glid inn i stillhet her. Glem i morgen, gi slipp på reisen som kommer, og synk ned i kveldens varme.
Ethvert stort eventyr får krefter fra å hvile ved sitt hjerte.

Tretthet er edel, venn, og inneholder helbredende kraft … hvis du bare vil lytte …»
Jeff Foster

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Invitasjon

 

«Overfladiskhet på den ene siden og glød, inderlighet på den andre siden trenger ikke være selvmotsigende.»

Coach Niclas Hagman

Alle er som de er, av ulike årsaker. At vi er forskjellige betyr at vi kan samarbeide og bygge verdier – gjennom våre forskjeller.

Hvordan får jeg min personlighet og er det mulig at jeg kan påvirke den?

Jeg er sikker på at jeg kan påvirke min personlighet – i alt.

Da jeg var barn  prøvde jeg å forstå verden, hvordan jeg skulle forholde meg til det som skjer rundt meg. I ungdomsårene, ble jeg mer og mer klar over hvem jeg var og ville være. Jeg begynte å etterligne andre og  fikk min egen personlighet.

Hva jeg gjør avhenger av  evnene mine, hvor sterk jeg er. Vokser jeg opp i en trygg og positiv atmosfære, tillates det at jeg får velge å leve  mitt eget liv i mye større grad enn hvis jeg vokser opp i et kontrollerende miljø som er basert på frykt og utrygghet.

Når jeg ble «voksen» og kunne ta vare på meg selv, kunne jeg begynne å velge selv, uten å ta hensyn til miljøet jeg vokste opp i. Jeg trengte likevel å vise andre respekt og la andre være den de var.

Avhengig av miljøet i oppveksten og hvor bevisst jeg er i meg selv, bidrar jeg  til min egen personlighet, om  jeg er overfladisk, eller   oppriktig, styrt utenfra eller drevet innenfra.

Jeg kan  bli en som er styrt ved å etterligne omgivelsene, eller en som styres fra innsiden,  og lytter til mitt indre og handler deretter.

Lar jeg meg  kontrollere av omgivelsene vil livet  mitt bli ett i mengden. Derimot, lar jeg mine egne behov få styre, vil jeg bli  en unik personlighet. Det er ikke noe rett eller galt i dette, alle lever sine liv etter beste evne. Jeg er mer eller mindre overfladisk, eller så er jeg mer, eller mindre glødende eller inderlige.

For å påvirke  livskvaliteten min er  det svært viktig å forstå at jeg kan påvirke min egen personlighet – forholdet til meg selv og mine omgivelser gjennom hele livet. Det handler om å lytte til behovene og ønskene mine – og følge dem, lytte til egne følelser.

Når jeg er rolig og sikker, er følelsene mine ekte. Er jeg stresset og midt i noe som kjennes vanskelig, vil følelsene  fortelle meg løgner. Derfor  bør jeg alltid ta store og viktige beslutninger når det er fred, og ro rundt meg og i meg.

Er jeg overfladisk, sammenligner jeg meg med andre. Jeg verdsetter det som er utenfor meg selv, slikt som jeg kan se og ta på. Når jeg er oppriktig, verdsetter jeg meg selv som jeg er på innsiden, med ekte og naturlige følelser.

Hva er virkelig viktig?  Det jeg har og gjør eller hvordan jeg føler?

For å kjenne meg vel, må jeg lytte til den indre stemmen min og tilfredsstille de naturlige behovene mine som menneske.

Når jeg føler at jeg verdsetter det som er utenfor meg mer enn det som kommer innenfra i meg, kan jeg trene selvfølelsen min. Det vil si dialogen med meg selv.

Hvorfor ikke begynne å behandle meg selv som min egen beste venn?

Behandler jeg meg med respekt, forståelse, tilgivelse, ydmykhet – ja, med kjærlighet!?

Når jeg behandler meg godt, føler og kjenner jeg meg vel,  jeg deler en overflod av gode følelser med andre. Jeg kan bare gi og dele det jeg har, og jeg deler og gir det jeg har – enten det er bra eller dårlige følelser.

Det er hvordan jeg føler meg som er  saker – ikke hva jeg  gjør eller eier!

Opplever at dette vakre diktet av Oriah Mountain Dreamer passer godt til refleksjonene overfor. De har forskjellig innfallsvinkel. For meg gir det en viktig kontrast som får meg til å reflektere over mine valg i livet, og hvem jeg er. Faktisk er det et av de vakreste og mest meningsfulle diktene jeg vet om.

Invitasjon

«Det interesserer meg ikke hva du har for yrket.

Jeg vil vite hva du brenner for, og om du tør å drømme om å møte ditt hjertes lengsel.

Det interesserer meg ikke hvor gammel du er.

Jeg vil vite om du vil ta sjansen på å fremstå som en tosk for kjærlighetens skyld, for dine drømmer, for eventyret det er å leve.

Det interesserer meg ikke hvor planetene sto da du ble født.

Jeg vil vite om du har berørt kjernen av din egen sorg,

om livets svik har åpnet deg opp, eller om du har krøpet sammen og lukket deg  i frykt for mer smerte.

Jeg vil vite om du kan leve med smerten, min eller din egen

uten å prøve å skjule den, redusere den eller gjøre noe med den.

Jeg vil vite om du kan leve med gleden, min eller din egen;

om du kan danse med villskap og la ekstasen oppfylle deg helt ut til fingerspissene og tærne uten å mane oss til å være forsiktige, realistiske, eller  å ha de menneskelige begrensningene i minnet.

Det interesserer meg ikke om den historien du forteller meg er sann.

Jeg vil vite om du kan skuffe en annen for å være tro mot deg selv – om du kan bære beskyldningen om svik og ikke svikte din egen sjel.

Jeg vil vite om du kan være sann, og derfor pålitelig.

Jeg vil vite om du kan se skjønnheten, selv om ikke hver dag synes fantastisk, og om du kan la skjønnheten være ditt liv kilde.

Jeg vil vite om du kan leve med fiasko, din eller min, og likevel stå ved bredden av innsjøen når fullmånen skinner sølvglans og rope, JA!

Det interesserer meg ikke hvor du bor eller hvor mye penger du har.

Jeg vil vite om du kan stå opp etter en natt med sorg og fortvilelse, sønderslagen inntil benet og fortsatt gjøre det som må gjøres for barna.

Det interesserer meg ikke hvem du kjenner eller hvordan du kom hit.

Jeg vil vite om du vil stå midt i ilden sammen med meg uten å rygge tilbake.

Det interesserer ikke meg hvor, hva eller hvem du har studert.

Jeg vil vite det som holder deg oppe fra innsiden når alt annet faller bort.

Jeg vil vite om du kan være alene med deg selv og om du virkelig nyter ditt eget selskap i de tomme øyeblikkene.»

Oriah Mountain Dreamer

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

 

Lengsel i hjertet

 

«Det er den draumen

Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg
at hjarta skal opna seg
at dører skal opna seg
at berget skal opna seg
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.»

Olav H. Hauge

Hvor ofte har jeg ikke kjent på en lengsel, en lengsel etter noe jeg ikke helt vet hva er. Det er en lengsel etter noe som er vakkert og langt større enn meg selv, noe som kan gi livet større mening og fylle meg opp til noe magisk og vidunderlig, noe som ord ikke kan beskrive. Det kommer fra hjertet et sted og rommer alt jeg er og alt jeg enda ikke har oppdaget om meg selv. Det er en lengsel etter å oppfylle og leve i pakt med alt som verdifullt og vakkert.

«Bøkene eller musikken der vi trodde skjønnheten lå vil forråde oss hvis vi stoler på dem, det var ikke i dem, det bare kom gjennom dem, og hva som kom gjennom dem var lengsel. … For de er ikke det vi søker i seg selv;. De er bare lukten av en blomst vi  ikke har funnet, ekkoet av en låt vi ikke har hørt, nyheter fra et land vi ennå aldri har besøkt »

C.S. Lewis

Ofte merker jeg en lengselen som aldri helt forstummer. Alt i livet varierer, sol eller regn, lykke eller ulykke. Lengselen hvisker  til meg. Jeg spør meg hva det betyr og hva den gjør med meg. Hvorfor den ikke kan bli stille og la meg i fred. Lengselen skaper så altfor ofte et liv uten glede. Heldigvis kan den også skape en lykkelig forventning til det som enda ikke er …

 «Jeg tror at ………..  vår sanne natur ikke er raseri eller svik eller terror eller logikk eller fag-eller til og med sorg. Det er lengsel. »

Cormac McCarthy

Som menneske leter jeg etter forankringer, fotfeste, holdepunkter. Det kan være vanskelig for å slå meg til ro med det som er….

Det finnes ingen sikre kart jeg kan følge, ingenting solid å holde meg fast i og klamre meg til. Jeg befinner meg på en tynn line i livet. Som en linedanser må jeg bevege meg framover ved å finne og forme min egen balanse eller falle ned i mørket.

Det er bare så altfor lett å trå feil, å miste balansen. Å komme skjevt ut.

Jeg må ha en  indre årvåkenhet slik at jeg kan ta stilling til hva som er viktig og vesentlig for meg, hva jeg skal legge mest vekt på, og gå mot og hva jeg kan skyve bort fra meg. Jeg trenger å ta stilling til hvem jeg er  og hvilke opplevelser jeg skal bruke å bygge på for å være helt den jeg er  og ønsker å være.

«Fortell meg hvordan du søker, og jeg vil fortelle deg hva du søker.»

Ludwig Wittgenstein

Lengsel er en lavmælt og ordknapp følelse. Den vil heller uttrykke seg indirekte, gjennom poesi og sang enn gjennom taler, foredrag eller avhandlinger. Lengsel handler om den delen av meg som ikke er synlig. Den vokser frem og tar meg i besittelse fra innsiden  uten å si fra om det. Den er tilstede midt inne i og blant det hverdagslige og normale som en skygge, et fravær eller en fjernhet, en liten uregelmessighet eller nyanse i bildet, uten at jeg legger  merke til den.

«Hvordan kunne et idiotisk univers ha produsert skapninger hvis drømmer er så mye sterkere, bedre, subtilere enn seg selv? . . . Har fisk klaget over sjøen fordi den blir våt ? Eller hvis de gjorde det, ville ikke  det faktum i seg selv sterkt fortelle at de ikke alltid hadde vært, eller ikke alltid vil være, rent vannlevende skapninger? Hvis du er virkelig et produkt av et materialistisk univers, hvordan har det seg at du ikke føler deg hjemme der? »

C.S. Lewis

Lengselen  forandrer tilværelsen og virkeligheten nesten umerkelig. Jeg lengter hver eneste dag uten å vite om det. Kun i kortere glimt av hjemlengsel, undring, savn eller drømmer, kjenner jeg denne merkverdige følelsen som ikke gir seg skikkelig til kjenne. Jeg lengter uten å tenke nærmere over hvorfor, hva denne lengselen kommer av eller hva slags rolle den spiller.  Andre følelser som er tydeligere og har en mer fremtredende plass kan virke viktigere for meg enn lengsel. Begjær, forelskelse, sjalusi, misunnelse, kjedsomhet, ambisjoner, osv. Det finnes et utall av stemninger og følelser som må være viktigere  enn den hviskende lengselen. Eller er lengselen følelsen som holder meg oppe, som er kjernen i meg? Er det den som leder meg fremover, stadig fremover?

Jeg tror at lengsel er  den glemte følelsen.

“Kjenn deg selv!”

Orakelet i Delfi

 Jeg strever så sterkt og det er så vanskelig å holde balansen i alle disse følelsene som truer med å overvelde meg.

Følelsene kan ikke forklares med fornuft. For meg er de langt større enn fornuft, nemlig hjertets fornuft. Det er så mye som ligger langt utenfor fornuftens kalde virkelighet, men springer ut fra en magisk kilde som befinner seg i hjertet mitt, sjelen min. Jeg er sikker på at jeg føler før jeg tenker.

«Fornuftens siste skritt er erkjennelsen av at det finnes et uendelig mye som ligger utenfor dens område.»

Blaise Pascal 

Denne vidunderlige hjertets fornuft  handler om noe så umulig og motsetningsfyllt som følelsesmessig fornuft. Jeg er vant til å tenke at følelser og fornuft er noe som står i motsetning til hverandre. For å forstå hva som er i følelsenes egen fonuft, måtte jeg begynne å betrakte følelsene mine på en annen måte enn jeg var vant til. Som et levende mennesker er jeg først og fremst et følelsesvesen.  Følelsene, intuisjonen og andre glemte naturlige og ikke-rasjonelle sider ved  tilværelsen, er minst like viktige som de saklige, rasjonelle og seriøse sidene.

Er det ikke magisk og vidunderlig at et menneske  kan ha så mange lag og spennende sider i seg!

«Hvis jeg finner i meg selv et ønske som ingen erfaring i denne verden kan tilfredsstille, er det en  sannsynlig forklaring på at jeg ble skapt for en annen verden.»

C.S. Lewis

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Hvem gjør meg hel?

 

«Jeg kan ikke leve uten deg».
«Du gjør meg hel».
«Uten deg er jeg ingenting».
«Forlat meg aldri».

Jeg har  fritt oversattt disse vakre tankene fra Jeff Foster sine tekster... :

Jeg er sikker på at du har hørt dette før. Kanskje mener du også at det er slik det er. Det er bare ikke slik kjærlighet er.

 Kanskje du i din uskyld, kjøpte løgnen og tok den som sannhet. Du var så redd for å være alene. Hvorfor så redd for å være alene? Jeg  tenker at det er fordi du aldri har funnet glede i din egen alenehet og funnet trygghet der.

Jeg kan garantere deg at ingen kommer for å redde deg bort fra tomrommet inne i deg. Ingen prins på hesteryggen. Ingen Julie. Ingen «spesiell person». Ingen som vil ta bort smerten din,  følelsene dine  av tomhet, følelsene av separasjon og forlatthet som har vært med deg siden du var ung. Ingen vil kunne føle og bearbeide følelsene dine for deg. Ingen kan leve og dø for deg. Ingen har muligheten til å holde deg i ånde permanent. Ingen kan eie deg eller eies.

Din andre halvdel, som gjør deg hel finnes ikke utenfor deg, men dypt inne i deg. Den lever som ditt eget tilstedeværen, brenner som solen inne i deg.

Mange ser etter kjærlighet. Eller de prøver å holde fast på en kjærlighet som ser ut til å unnvike dem. Eller de føler at de har mistet kjærligheten, og prøver å få kjærlighet tilbake, løper fra ubehagelige følelser av tilbaketrekning, finner seg med flere drømmer, løper lenger og lenger bort fra seg selv, i jakten på noe de aldri vil nå. De drømmer fortsatt om deres «ene spesielle person» som vil gjøre dem hele, gi dem et liv med psykologisk sikkerhet, som er den perfekte moren eller faren de aldri hadde.

Selvfølgelig er det ikke kjærlighet. Det er frykt, en presserende flukt bort fra ensomhet.

Hvis du kan finne eller miste  det,
hvis du kan være «i» det eller «ute» av det,
hvis det kan bli gitt til deg eller tatt bort,
hvis du må kjempe for det, be om det, manipulere deg selv eller andre for å få det,
hvis du føler at du må bli verdig til det,
hvis det gjør vondt, så er det sinnets versjon av kjærligheten.
Det er løgnen.
For hvis du elsker, er du til stede. Det er det.

Hvis du elsker noen, er du til stede med dem. Like tilstede med dem som du er med deg selv. Like tilstede som solen på himmelen, til tross for skyene, stormene, det stadig skiftende været.

Ikke forveksle kjærlighet med ønsker. Ønsket kommer og går. Det brenner sterkt, eller flammen slukner. Men ønsket er ikke konsistent, som kjærlighet.

Ikke forveksle kjærlighet med tiltrekning. Tiltrekning er vakker, men den ebber ut, og stiger og faller som havbølgene. Den endres med årstider, dager, timer, øyeblikk. Den er ikke alltid tilstede, som kjærlighet.

Ikke forveksle kjærlighet med varme, behagelige følelser, selv om du har følelser av å være «forelsket». Behagelige følelser blir smertefulle. Kjærlighet er ikke nytelse eller smerte, det er ikke ekstase eller å ha det vondt; Den varer, til og med når lykken blir til fortvilelse.

Ikke forveksle kjærlighet med at det haster å eie noen eller bli besatt. Kjærlighet er ikke forelskelse. Kjærlighet er ikke eiertrang eller er tvangsmessig. Kjærlighet klamrer ikke. Kjærlighet eier ikke noe; den er vektløs, formløs. Kjærlighet sier ikke, «jeg trenger deg for min lykke, min tilfredshet, mitt liv». Nei, kjærlighet er synonymt med frihet, med et vidt åpent hjerte, med viljen til å føle hver følelse, tenke hver tanke.

Den farligste myten er at en annen kan «gjøre» deg lykkelig. Nei nei. Lykke, sann lykke, den slags lykke som ikke kan kjøpes eller selges eller pakkes inn, er identisk med din egen tilstedeværelse, som ingen kan gi deg, og ingen kan ta bort. Hvis du ser etter en annen for lykke, vil du alltid være avhengig dem, alltid være redd for å miste dem, og frykt og vrede vil være under din «kjærlighet». Du vil tilpasse deg for å tilfredsstille dem, undertrykke dine tanker og følelser, lukke øynene for sannheten og leve i fantasi og håp. Du vil gjøre deg selv ulykkelig for å vinne deres kjærlighet, holde dem, kontrollere dem. Du vil gjøre deg ulykkelig og prøve å gjøre dem lykkelige … eller tvinge deg til å være lykkelig. Det er ikke kjærlighet, det er  avhengighet til en person. Det er frykt maskert som «romantikk». Det er løgnen.

Men under hver avhengighet er lengten etter å komme hjem. Finn den dypeste følelsen av å være hjemme i deg selv. Gjør kroppen din til ditt hjem, pusten din, magen din når den stiger og faller akkurat nå. Finn din jording i følelsen av å være i live. Tilbring tid med andre som nærer deg, som hjelper deg til å føle deg levende, som viser empati med deg og kan  verdsette dine dyrebare følelser. Når du ikke prøver å vinne kjærlighet, når du ikke drar fra dine egne ubehagelige følelser, har du råd til virkelig elske og bli elsket.

Inviter andre inn i din kjærlighet, la dem bli, la dem gå, bøy  deg for deres vei og gå med eget mot. Men tro ikke et øyeblikk på løgnen om at frelse ligger hvor som helst, bortsett fra i hjertet av ditt utsøkte nærvær, stedet som du ikke trenger å bli reddet fra. Stedet der du berører livet og blir berørt i retur, øyeblikk for øyeblikket …

For du er den ene, din egen største elsker, partner, venn, guru og mor.

Og så kan du si til deg selv:

«Jeg kan ikke leve uten deg».
«Du gjør meg hel».
«Uten deg er jeg ingenting».
«Forlat meg aldri».

For meg  gir det mening å  identifisere meg med det Jeff beskriver. Mitt forhold til andre blir mer ekte og nært. Hvorfor? Fordi vi møtes som likeverdige i egen kraft. Slik kan vi elske og sette pris på hverandre slik vi er, uten å  kjenne på et ytre eller indre krav om endring for å bli verdsatt. Faktisk tror jeg at jeg vil endre meg langt raskere i en slik setting, fordi  det ikke handler om å tilfredstille andres krav, men et  indre  ønske om å finne frem til den beste versjonen av meg.

Magisk, spør du meg.

Vårt eneste virkelige ønske

«Vi forestiller oss at vi ønsker …
et objekt, et stoff, en tilstand,
en aktivitet, en opplevelse, en person,
et «mål».

Det vi virkelig ønsker
er følelsen av hvile
som kommer fra «å være der».

Det vi ønsker
er lettelse fra ønsket selv!

Vi søker å avslutte vår søken,
lengter etter å avslutte vår lengsel,
venter på å avslutte vår venting.

Lider skuffelse etter skuffelse og innser at ikke noen ytre «ting»  noen gang virkelig kan avslutte syklusen med å søke.

Ingenting utenfor oss selv
kan gjøre oss lykkelige.

Disillusjonert, utmattet fra søket, synker vi tilbake til vår nåværende opplevelse, hviler dypt i dens varme omfavnelse.

Og vi innser endelig –
det er alt vi noen gang ønsket
i utgangspunktet!
Oss. Her nå.

Vi var alltid så nær.

Vi så bare
i feil retning,
det er alt.»

Jeff Foster

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Lengselen driver meg

«Vill gjess»

«Du trenger ikke å være god.
Du trenger ikke å gå angrende på knærne
hundre mil gjennom ørkenen .
Du må bare la det myke dyret i kroppen din
elske det det elsker.
Fortell meg om fortvilelsen din, og jeg vil fortelle deg om min.
I mellomtiden fortsetter verden.
I mellomtiden beveger solen og de  klare dråpene fra regnet
seg over landskapet,
over præriene og de dype trærne,
fjellene og elvene.
I mellomtiden er gjessene, høyt i den rene, blå luften,
på vei hjem igjen.
Den du er, uansett hvor ensom,
verden gir seg til fantasien din,
roper til deg som villgjessene, hard  og spennende –
om og om igjen og annonserer din plass
i familien av ting. »

Mary Oliver

Det greske ordet for den dypeste lengselen og det som driver meg som mennesker er «thumos»Thumos betyr selve livsenergien. Det er den rå tilstedeværelsen av sansning og følelse, hele den samlende kraften i mitt emosjonelle væren. Fremfor alt er det energien av lidenskap, appetitt, søking og lengsel som fører meg dit jeg trenger å dra.

Lengselen kommer først, det nytter lite å argumentere med meg selv om lengselen jeg kjenner. I lengselen som driver meg, finnes det en egen fornuft eller en intelligens som  er «hjertets fornuft». Den fornuften jeg velger å følge.

«Hva er denne lengselen som driver menn og kvinner til galskap og fratar dem søvn, hvile og fred, denne lengselen som kommer opp til overflaten gjennom historien i litteraturen, til mennesker så langt fra hverandre som det gamle Hellas, Anatolia, Iran, og avsidesliggende steder knapt noen av oss kjenner? (-) Og likevel, som en hjertesorg som hardnakket vedvarer på tross av at vi gjør vårt ytterste for å ignorere den,  følger denne lengselen også oss. Den driver oss fra ett sted til et annet,  fra ett begjær til noe som er annerledes, og deretter til nok et annet, mens vi fortsetter å søke for å oppfylle noe i oss selv og til slutt slå av den indre stemmen som aldri virker fornøyd med noe. Men uansett hva vi gjør, og uansett hvor hardt hver av oss forsøker aner vi likevel at det er noe som mangler.»

Peter Kingsley

Lengsel er en merkelig følelse. Den løfter meg opp  og bort fra alt det jeg strever med, både i mitt indre og  runt meg.  Lengselen er gitt meg, den bærer meg fremover for at jeg skal gjenoppdage at livet er et eventyr.  Når lengselen forsvinner, svinner jeg hen i tomhet eller gråhet. Eller grådighet. Rikdom hjelper ikke mot tap av lengsel. Heller ikke fattigdom. Uten lengselens kraft ville jeg være fortapt. Lengsel ligner mest på et følelsesmessig drivstoff, så lenge jeg fortsetter å lengte kommer jeg meg litt lenger på  veien som kalles livet. En dose lengsel er det som skal til. Jeg vet at alt kan forandre seg på sekunder. Hvor lite som mange ganger skal til. Og hvor vanskelig det er å se det på forhånd. Jeg må bare fortsette å lengte, litt til, så skjer det alltid noe som gjør at jeg kommer meg litt videre.

«Det er det jeg har søkt etter hele mitt liv.»

C.S. Lewis

Denne ene setningen oppsummerer kjernen i den følelsen eller stemningen i lengsel.  Det er magien i følelsen, i ordet. Det jeg søker, men ikke vet helt hva er.

“I vår insistering på å trosse naturen, er vi besatt av ideen om at alt må holdes i gang – og stadig spør vi oss selv om hvordan kommer vi videre? Hva om  det ikke er rett spørsmål? Hva om selve våre anstrengelser etter å gjøre det gode, eller få til forandring, eller hjelpe eller helbrede, uten at vi vet det, er subtile former for vold? Hva om vi faktisk er nødt til ikke å gjør noe, bare gå dypere, vente?

Hva om all den vanvittige travelheten og hyperaktiviteten i den vestlige sivilisasjonen som vi opplever i dag er som en auto-immun sykdom? Dersom det autoimmune systemet i kroppen stopper å fungere har det en tendens til å bli hyperaktivt. Hva om vi ikke lenger trenger å fortsette med å skape fantasier om en bedre fremtid, men å falle til ro, å vende tilbake til den mystiske fruktbare tilstanden med hjelpeløshet som de gamle grekerne kjente som aporia eller “veiløshet”? Hva om vi kunne våge å si: vi har nådd punktet der vi ikke lenger vet hvor vi skal videre? Den enkle sannhet er at vi hører hjemme i nåtiden, ikke i fremtiden, og at på tross av alle våre pretensjoner har vi ikke engang visdom til å vite hva vi trenger nå, enn si i årene som kommer.”

Peter Kingsley

Den negative siden av lengsel skjer når lengselen blir for intens og kommer ut av kontroll. Lengselen kan bli en erstatning for å leve og gi  følelser som ulykkelighet, og kronisk tap eller uoppnåelighet. Jeg har møtt mange som glemmer å leve fordi lengselen  har tatt all plass og skjøvet alt annet ut i mørke. Det minner meg på, og er en sterk oppvekker om at jeg aldri, aldri må glemme å leve her og nå. Lengselen er kraften min, den som driver meg fremover, ikke den som lar meg forkomme i nederlag og sorg.

«Vår livslange nostalgi , vår lengsel etter å bli gjenforent med noe i universet som vi nå føler oss avskåret fra, for å være på innsiden av en dør som vi alltid har sett fra utsiden, er ikke bare nevrotisk fantasi, men den sanneste indeksen på vår virkelige situasjonen.»

C.S. Lewis

Det er likevel denne følelsen av fremmedhet og hjemløshet som skaper sorg og samtidig et håp om noe annet. Det følger meg  overalt som er lengselens kilde. Lengsel springer ut av det som ikke er som jeg ønsker, en mangel, et brudd, et fravær som ber om å bli healet og reparert. Jeg ser meg omkring, jeg utforsker fortiden og ser inn i fremtiden, hele tiden leter jeg etter det jeg etter dette noe. Om jeg klarer å forstå hva denne lengselen er, klarer jeg å leve med den  på en bedre måte.

«Hvis vi orker å møte lengselen vår istedenfor å finne uendelig mange måter å tilfredsstille den på og prøver å flykte vekk fra den, så vil det åpne opp for og gi oss et glimt av det som ligger bak kulissene i denne verden som vi tror vi lever i. Det vil åpne for et perspektiv hvor alt blir snudd opp ned på hodet: hvor oppfyllelse er en begrensning og det vi har oppnådd vendes om til en felle. Og det gjør dette med en intensitet som floker til våre tanker og tvinger oss tilbake til det som er nærværende.
Lengsel er en bevegelse i og et kall fra det dypeste i vår natur. Det er ulvens hyl, løvens styrke,og vingeslagene til alle fuglene inne i oss. Og hvis vi kan finne mot til å gå den i møte, vil den ta oss med tilbake til der vi hører hjemme. Men akkurat som med dyrene, er denne lengselen farlig, så vel som vakker. Lengselen er kraftkilden i vårt vesen, og på denne veien tilbake knuser den alt unntatt det som er uknuselig. Den knuser alle de menneskeskapte strukturer som vi prøver å bygge opp rundt den og får til å overta dens plass. Den vasker bort fremtid og fortid, og lar oss stå igjen med ingenting annet enn evigheten. For lengselen er skaperen av tid, og tiden kan aldri ta den opp i seg.»

Peter Kingsley

Jeg har mye å miste meg selv i.  Det er bare jeg som vet å rette oppmerksomheten min mot de stedene lengselen min trenger å rettes.

“Skjønt det ofte kanskje ikke ser slik ut, er hver enkelt av oss allerede midt inne i et lidenskapelig og søkende liv. Selv om disse søkende bestrebelsene bare kan uttrykkes på en rudimentær måte, så inspirerer de ikke desto mindre våre indre liv: dersom du ønsker noe sterkt nok, gjør du det bare og tar bekymringene senere.”

Gemma Corradi Fiumara

Jeg har derfor brukt mye tid på å bli kjent med den jeg er og den jeg ønsker å være. Jeg har brukt tid i naturen og lært meg til å fange opp ulike sinnstemninger og nyanser naturen viser meg. Jeg har lært å lytte til intuisjonen min. Med hånden på hjertet kan jeg si at jeg har et godt liv. Jeg kan si at jeg har funnet frem til det som er viktig for meg og den jeg ønsker å være. Jeg ønsker å formidle kjærlighetskraften til alle som trenger å høre og vite at den er allestedsværende i oss og rundt oss. Hver dag opplever jeg livets magi på uendelig små og store måter.

Hvordan kan noen beskrive lengsel bedre enn i  dette vakre diktet om adskillelse. Lengselen er om noe jeg har, men samtidig ikke har. Den lever sitt eget liv og skaper den uutholdelig adskillelsen om til det vakreste jeg eier. Lengselen er tonen som alltid er. Den bygger bro mellom det jeg har og det jeg ønsker meg. Den er håp i dets mest lutrede form.

«NÅR DU ER BORTE

Nærast er du når du er borte.
Noko blir borte når du er nær.
Dette kallar eg kjærleik –
Eg veit ikkje kva det er.

Før var kveldane fylte
Av susing frå vind og foss
No ligg ein bortgøymt tone
Og dirrar mellom oss»

Tor Jonnson

Likefullt eier jeg en lengsel, en lengsel etter noe jeg har, men samtidig ikke har. Jeg lengter etter det ene som forener meg med meg selv, med den andre, med altet, med total kjærlighet og magi. Så stort, intet mindre. Jeg har det innen rekkevidde om jeg er villig til å stole på lengselens gylne vinger og la meg føre inn i en verden jeg kjenner, men samtidig ikke kjenner, magiens verden. Håpets og lengselen vidunderlige verden der fantasi og virkelig er ett og det samme. Der jeg er i kjærlighet. Der frykten må vike, der fortid og fremtid tar slutt og jeg bare er sammen med alt jeg lengter etter og ikke engang vet at jeg lengter etter. Jeg lever i tålmodighet og tro på at min lengsel vi føre meg hele veien hjem.

«Jeg vet ikke hva de heter, mellomrommene mellom sekunder, men jeg tenker på deg alltid i disse intervallene.»

Salvador Plascencia

DSCN4522

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Den blå lengselen

Våkne opp til invitasjonen
«Slik nattens mørke gir etter for den lyse sangen fra daggry, så lokker din sjel deg til å vike for lyset og våkne. Lengsel er stemmen til din sjel, den kaller deg  til å være fullt tilstede i livet ditt: å leve til fulle det ene livet som er gitt deg. Rilke sa til den unge poeten, «Lev alt.» Du er her på jorden nå, men du glemmer så lett. Du reiste langt for å komme hit. Drømmen om livet ditt har blitt drømt fra evigheten. Du hører til i en stor omfavnelse som oppfordrer deg til å ha mot til å hedre uendeligheten som sover i hjertet ditt. Når du lærer å lytte til og stole på visdommen fra din sjels lengsel, vil du våkne til invitasjonen fra den gode tilhørigheten som bebor det sjenerøse dypet av din skjebne. Du vil bli klar over mirakelet av tilstedeværelse i og rundt deg.»
John O’Donohue

Lengsel er noe merkelig. Den fyller alt i meg. Igjen blir jeg bedt om å gå bakenfor …. dypere inn.

Selve lengselen er blå. Noen sier at den er mørkerød. Da er det en lengsel med stor lidenskap i seg. Men selve grunnfargen er blå.

«Verden er blå på kantene og i dypet. Dette blå er lyset som har gått tapt. Lys i den blå enden av spekteret reiser ikke hele strekningen fra solen til oss. Det spres blant molekylene i luften, sprer seg i vann. Vann er fargeløst, grunt vann synes å ha fargen til det som ligger under det, men dypt vann er fullt av spredt lys, desto renere vann jo dypere blå. Himmelen er blå av samme grunn, men det blå på horisonten, er det blå landet som synes å oppløses inn i himmelen, en dypere, drømmelignende, melankolsk blå, blå på de fjerneste delene av de stedene hvor du ser milevis, den blå avstanden. Dette lyset som ikke berører oss, ikke reiser hele strekningen, lyset som blir borte, gir oss skjønnheten i verden, alt som er i fargen blå.»
Rebecca Solnit

Jeg blir beveget av den blå horisonten, horisonten som er så langt borte som jeg kan se. Det er de blå fjellene i synsranden som skiller himmel fra landskapet. Fargen til denne avstanden er fargen på en følelse, fargen på lengsel, fargen på det som er der borte sett herfra, fargen på hvor jeg ikke er. Og fargen til der jeg aldri kan gå. For det blå finnes ikke milevis unna på horisonten, men i den atmosfæriske avstanden mellom meg og fjellene.

Slik er det med lengselen også. Den fyller et tomrom mellom det jeg lengter etter og meg. Men er det virkelig det jeg så gjerne vil ha? Er det kun en luftspeiling og forsvinner det straks jeg nærmer meg? Er det selve lengselen jeg er på jakt etter?

Kan jeg se over avstand uten å ville fylle den, kan jeg eie lengsel på samme måte som jeg eier skjønnhet, ja som det blå som jeg aldri kan eie? For noe av denne lengselen vil, som den blå avstanden, bare bli flyttet, ikke lindret ved anskaffelse og ankomst, akkurat som fjellene opphører å være blå når jeg når dem og det blå i stedet farger det som er bakenfor.  Noe er alltid langt unna.

«Lengsel», sier poeten Robert Hass, «er full av uendelige avstander.»

Blå er fargen til lengselen etter det jeg aldri når.

Er lengsel et problem som skal løses? Fokuserer jeg på det jeg lengter etter og hvordan jeg skal klare å få tilfredsstilt lengselen min? Hva med selve følelsen av lengsel, må den alltid konkretiseres? Hva om jeg ved å endre perspektiv, dyrker følelsen av lengsel på sine egne premisser, siden den er like knyttet til meg som blå er for distanse?

Den blå avstanden kom med tiden, med oppdagelsen av melankoli, av tap, det udefinerte i lengsel, av kompleksiteten i terrenget jeg forserer, og med års erfaring med å jakte på den blå horisonten. Hvis sorg og skjønnhet henger sammen, så kanskje modenhet gir meg, ikke … noe udefinerbart, men en estetisk sans. En sans som lindrer tapene livet har gitt meg. Da vil jeg på merkelig vis, også eie skjønnheten i det fjerne, og dermed også lengslene mine.

«Uten hastverk, men uten hvile.»
Johann Wolfgang Goethe

For meg handler det om å kanalisere kreftene i det jeg lengter etter til noe positivt, noe som gir meg glede og innhold i livet. En lengsel som lar meg jakte luftslott langt borte i utopia, slik at jeg glemmer å leve blant det som er nært og kjært er destruktivt, og vil bare gi meg sorg og et avstumpet liv. Livet skal leves her og nå, ikke langt der fremme som kanskje ikke engang er det det ser ut som.

«Noe har vi har bare så lenge de forblir tapt, noe er ikke tapt bare så lenge det er langt borte.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Lengsler

 

 

«Alt du ser på
har du allerede sett en gang
gjennom øynene til kjærligheten.
I dette andre synet
ikke døm.
For du vet ikke
hva som trenger din hjelp her.
Og du vet ikke
hva som har kommet for å tjene deg.
Anta at det er visdom i alle ødeleggelsene
og oppvåknings makt i alle sår.
Og hver følelsen du skyver vekk
kan inneholde medisin.
Mildhet er det eneste svaret.»
Jeff Foster

Jeg vet at du er sliten. Jeg kan se ringene rundt øynene dine av for lite søvn og for mye stress. Du prøver så sterkt å være positiv og stille opp for andre. Du får ikke mye takk tilbake, annet enn din egen tilfredstillelse over at du gjør så godt du kan for det som betyr noe for deg. Alt er grått og trist i din verden.

Jeg skulle så gjerne vært der for deg, støttet deg og gitt deg det du aller mest trenger. Det er avlastning og en som ser deg, ser deg med kjærlige øyne. Heldigvis kan jeg være rundt deg i tanker og positive energier uansett avstand. Det vet jeg hjelper deg til å holde fokus, og ikke gi deg over til håpløshet og selvmedlidenhet. Kjenn etter, så kjenner du kjærlighetens varme og livgivende krefter som omgir deg i hvert innpust du tar.

Tenk deg at du puster inn kjærlighet, og når du puster ut gir du slipp på alt stress og de vonde tankene.

Noen ganger tenker jeg at jeg er dum som fortsetter med å sende deg kjærlighet og varme tanker. Du gir ikke noe tilbake. Du  er redd for å vise frem det som lever så sterkt inne i deg. For gir du etter, kan du ikke holde tilbake. Tiden er ikke moden for deg til å komme ut, og vise hvem du er og alt du kjenner og brenner for. Slik oplever du det. Flammen din holder du skjult. Den næres kun av ditt eget brennende ønske, og den kjærligheten du merker er rundt deg.

«Hør. Vi lytter hele tiden … men lytter vi virkelig?
Lytt til ordene og utvikle en forkjærlighet for språk, ord og deres betydninger. Lytt til tonen i stemmen, og du vil forstå andre bedre.
Lytt med et åpent sinn og utvikle ny innsikt og kunnskap. Lytt med ditt hjerte som hører utover tid og rom og du vil utvikle meningsfulle forbindelser.
Lytt med ditt vesen, og du vil bli inspirert og beriket.»
Preet Kalsi

Så leste jeg dette. Det kom som et svar på mine egne spørsmål og uroen jeg kjenner.

«Livet er for kort til å kastes bort på mennesker som ikke er klar til å ta imot min kjærlighet og tid.»

Nei, nei tenkte jeg,  og hjertet mitt nektet å følge budskapet. Det kan ikke stemme. Å gi kjærlighet er aldri forgjeves. Vet du. Det jeg leste var min egen angst for å ikke nå frem med kjærligheten min. Min egen lengsel etter noe som  ikke er definert. Det bare er der. Noen ganger er det bare det jeg kan  gjøre. Gi av min kjærlighet og tid til deg som i  øyeblikket ikke er klar til å ta imot, men som virkelig trenger det, selv om du ikke er klar til å gi noe tilbake. Du  formidler det likevel gjennom det du forteller uten ord med følelsene dine.

Jeg vet at det ikke er bortkastet tid å gi kjærlighet og tid til deg som trenger det, selv om du ikke er klar for å gi noe tilbake. For meg er det viktig å vite at tiden for å gi aldri kommer tilbake. Det er aldri bortkastet tid å gi av min kjærlighet. Det finnes mange former for kjærlighet og relasjoner.

Og mer viktig enn noe annet, er relasjonen min til deg, gitt i kjærlighet.

Det har vært tider i livet mitt hvor jeg ikke har vært klar til å motta kjærligheten andre har prøvd å gi meg. Takknemligheten jeg kjenner i ettertid for dem som kunne holde på, og fortsette å gi er ubeskrivelig. Kan jeg gjøre gjengjeld for deg som trenger det, er det en stor seier for meg.

«Tro at vi skaper våre egne liv. Og vi skaper det ved vår tenkning, våre følelsesmønstre  og i vår tro på det som omgir oss. Jeg tror vi alle er født med et enormt lerret foran oss, og malekoster og maling, og vi velger hva vi skal sette på dette lerretet.»
Louise L. Hay

Om jeg ikke prøver å gi, hvordan kan jeg da vite om jeg får noe tilbake eller ikke? Det kan av og til være nødvendig å trekke meg bort av hensyn til min egen sjelefred. Jeg føler det nok om tiden noensinne er inne for det. Vet du, det bekymrer  meg ikke lenger.

Jeg kan stole på mine dypeste lengsler. Jeg vet at lengselene mine påkaller tilstedeværelsen av den mystiske og magiske uendelig kjærligheten.  Den  berøres av lengselen min. Selvfølgelig kan kjærligheten manifestere seg på  uendelige måter. Jeg er takknemlig for lengselen som hjelper meg til å overgi meg til den måten kjærligheten tar meg med til hvem og hva jeg er, til det vi alle er.

«Det interesserer meg ikke
hva du lever av.
Jeg ønsker å vite
hva du lengter etter
og om du tør å drømme
om å møte ditt hjertes lengsel.»
Oriah Mountain Dreaming

Jeg har vært gjennom mange følelsesmessige nedturer i relasjoner til andre. Det vet jeg at du også har. Hvem har ikke det.  Fortiden kan være en advarende historie, en påminnelse om at vi har opplevd smerte. Den lærte oss også at vi kom oss gjennom, og lærte av erfaringen. Ikke glem det, eller grav deg ned i selvmedlidenhet.

«Noen ganger er livet urettferdig.
Det er ingen tvil om det.
Du gjør alt du kan gjøre.
Du gjør det beste du kan, og du får fortsatt ikke det du ønsker.
Ikke bare det .. men du ser også andre som ikke har gjort jobben, ikke kan det du kan, og  ikke er så god og snill som du, og fortsatt har muligheter du aldri fikk. Og du spør deg selv … hvorfor er det slik?
Hva kunne du ha gjort annerledes?
Men uansett hvor mange ganger du spør hvorfor …. vil du aldri få det svaret du fortjener.
Eller sannheten.
Jeg har hatt det slik mange ganger.
I dag, så jeg noen få det jeg ville ha, uten engang å prøve hardt for å få det.
Jeg jobbet så hardt for det.
Og svaret var alltid nei. Men ikke for denne personen.
Og dette vil fortsette å skje.
Mot deg.
Mot meg.
Jeg er glad for alle som ser ut til å ha det enkelt.
Men nettopp fordi livet virker urettferdig noen ganger …. og andre har en vei inn gjennom forbindelser eller en sølvskje, betyr det ikke at du skal gi opp eller slutte å prøve.
Jeg  gjør aldri det.
Jeg har aldri sluttet å tro.
Og jeg stiller aldri spørsmål om mine evner, mine ferdigheter og det harde arbeidet jeg legger i alt jeg tror på.
Bare fordi andre får det de ønsker raskere og enklere, betyr ikke det at jeg skal slutte å gi alt jeg har, eller slutte gå for det jeg drømmer om.
Du bør ikke stoppe uansett oddsen for det du er opp mot. Husk stjernene vil alltid skinne uansett hvor mørk himmelen er.
Sannheten finnes alltid i kjærligheten.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Lengte mot

«Følg din glede og universet vil åpne dører hvor det før bare var vegger.»

Joseph Campbell

I dag leste jeg noe som Matt Licata har skrevet. Det handlet om våre innerste lengsler.  Her er essensen av det han formidlet:

Det er en lengsel inne i oss som handler om å bli sett og kjent av en annen, på den dypeste og mest dyptgripende måten akkurat som vi er. Som små ble vi kjent med oss selv gjennom relasjoner, og det er ved hjelp av relasjoner at kjærlighetens sår kan helbredes. Når våre subjektive erfaringer blir sett på med empati, lagt merke til og får lov til å blomstre, skaper vi et naturlig sted for hvile, harmoni og ro. Vi er i stand til å slutte å late som, slutte å slåss  for å være noe annet enn det vi er. Vi kan ta et pusterom fra den  utmattede kampen, der vi  ikke lenger har behov for å opprettholder det som er falskt.

Fra dette perspektivet, når vi elsker noen, lar vi dem få være det de er. Vi trenger ikke at de blir annerledes for å holde om og elsker dem.

De er ikke lenger bare et objekt i vår egen bevissthet, i stand til å møte våre «behov» eller ikke, eller regulere våre emosjonelle verdener for oss, men selve hovedpersonen i sin egen rett.

De er et mirakel i vår egen tilstedeværelse. Når vi ser dette, er vi i stand til å ta risikoen det er å elske og å bry oss om andres personlighet, og hvordan de organiserer sin virkelighet og skaper mening av sine  erfaringer. Det er da vi blir førere av kjærlighet i praksis.

«Vi elsker dem vi elsker for det de er.»
Robert Frost

I tillegg til å møte andre på denne måten, trenger vi å være i et miljø som tillater oss å være det vi er, i henhold til den unike skissen som ble laget av oss i stjernene. Dermed åpner vi  opp for å skape en selvopplevelse gjennom kjærlighet. Det gir oss frihet og energi til å dele våre hjerter med andre. Til å engasjere oss klokt i denne verden, guidet av en mektig godhet og uendelig medfølelse. På et intuitivt nivå, vet vi at i den grad vi tillater og elsker oss selv, er i hvor mye vi tillater å elske andre, spesielt det vi finner urovekkende, skammelig og ellers mindre enn ideelt. Da er vi villige til å gå inn i mørket, inn i skyggen, inn i hjertet, psyken, og kroppen for å finne kjærligheten og alle stedene hvor den gjemmer seg for oss.

«Kjærligheten er som vinden, du kan ikke se den, men du kan føle den.»
Nicholas Sparks

Mange har en undertone av aggresjon, selvhat, uutforsket skam, mangel på aksept, etterlengtet tilgivelse og fravær av godhet for egne erfaringer. I stedet fra et sted med kjærlighet la oss visualisere at vi gir oss selv tillatelse til å oppnå nær kontakt med våre sårbarheter, med våre ubevoktede og ubeskyttede hjerter, med våre ubearbeidede utfordringer fra fortiden, og med våre ikke vekkede tanker, følelser og atferd.

«Hver lille ting er et mirakel.
Mirakler kommer ikke med sterke lys og flotte fremtoninger. Det hører hjemme i et trylleshow. Hvis du vil ha et mirakel, kan du se det overalt – i duggdråper, i bølger, og selvfølgelig i deg selv.»
Ukjent

La oss være villige til ikke lenger å forlate oss selv, gjemme oss i våre historier, uvennlige fordommer og i stedet se med kjærlige øyne på  de gamle fordommene om at det er noe fundamentalt galt med oss​​. Så, på et øyeblikk, kan vi se flyten av forståelse som strømmer gjennom øynene til alle vi møter, inkludert den ukjente, som vi ser når vi ser i speilet. Og alt som er igjen er en urokkelig tro på kjærlighetens fullkommenhet.

«Mørke kan ikke drive ut mørke: bare lys kan gjøre det. Hat kan ikke drive ut hat:. Bare kjærlighet kan gjøre det »
Martin Luther King Jr.

Er det ikke et fantastisk flott budskap. Tenk at kjærligheten er så stor. Den dekker over alt som er vondt og ufullkomment. Den gir magi og lys til det som før var ubetydelig. Den gir ny begynnelse og håp til fremtiden. Den er evig og allestedsværende.

Det er ikke rart at jeg  har en slik lengsel etter den fullkomne kjærligheten. Budskapet er klart og tydelig. Jeg trenger ikke lengte etter den. Den er min allerede. Og jeg kan være den jeg er på samme måte som du kan være den du er. Vi er fullkomne som vi er med alle våre feil og mangler. Kjærligheten dekker over en mengde feil og mangler og skaper alt sammen  om til ren magi i kjærlighetens varme og  nærværende lys.

Når jeg fatter med hele meg en slik sannhet, er jeg ikke redd lenger for det som møter meg i felleskapet med deg og alle andre jeg møter. Vi kan hvile trygt i vissheten om at uansett hva fortiden har gitt oss, så er vi verdige og gode nok for fullkommen kjærlighet.

«En dag vil komme da du vil bli rørt av uventede hendelser. En del av deg vil dø, og du vil begynne å søke etter en eliksir for å bringe denne delen av deg tilbake til livet.
Du vil søke denne eliksiren i venner, kjærester, fiender, bøker, religioner, fremmede land, helter, sanger, ritualer, og arbeidsplasser. Men uansett hvor du ser, vil skatten unndra deg.
Alt vil synes tapt. Du vil miste alt håp om at denne magiske trylledrikken  eksisterer. Det vil være de mørkeste netter, og løftet om den visse død vil lede deg til avgrunnen av fortvilelse.
Men, når du stirrer inn i denne avgrunnen, vil du begynne å se det svake lyset fra din egen opplyste sjel. Din utstråling vil forvandle avgrunnen ​​til det flyktige livets eliksir. Og for første gang vil du innse at hele tiden. . . var det ditt eget lys du søkte etter. »
Mastin Kipp

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Lengte etter

Lengsel

Styrken min
er det alle vil ha,
beundrer og ser opp til
men
Sårbarheten min
trenger jeg å dele med den som
vil kjenne hele meg

Tenk om jeg nådde de blå fjellene for bare å finne noen enda høyere og blåere bakenfor. Hvorfor var ikke de første fjellene det jeg søkte? Hadde jeg tuftet lengselen min på en drøm og ikke på virkeligheten? Er lengsel bare en menneskelig drivkraft som gir mening og farge til ellers grå og triste dager? Med andre ord er den en virkelighetsflukt?

«Noe er alltid langt unna … Tross alt kjenner vi knapt våre egne dybder.»

Det kunne helt sikkert vært sant i min ungdom. Men nå er jeg en moden kvinne og kjenner meg selv. Jeg har endelig lært å se mine egne skygger. Før så jeg dem bare gjennom andre, fordi verden rundt meg er en refleksjon av mitt eget indre. Jeg så frykt og  en lengsel etter noe udefinert, en søken etter mening og glede i livet. En lengsel etter å være hel og trygg. En søken alle andre steder enn i eget indre. Et søken etter bekreftelse, etter kjærlighet. En altomfattende lengsel etter å bli fylt opp av noe større enn en selv.

«Jeg er ikke sikker på noe annet enn ektheten og helligheten i hjertets følelser og sannheten om fantasien.»
John Keats

Det jeg ser nå, er kjærlighetens ulike uttrykk i meg og alle jeg møter. Den uttrykkes forskjellig og noen ganger nesten umerkelig.  Frykt for avvisning, kan ofte gi motsatt uttrykk i redsel for å vise frem et sårbart hjerte. Det skaper så mange utemmede og farlig følelser i et sårbart hjerte. Derfor får lengselen de merkeligste uttrykk. Jeg er så takknemlig for at jeg endelig forstår det, og kan se drivkreftene bakenfor handling,….., og vegring og …….. Det har gitt meg innsikt, og empatisk omsorg for andre som strever like mye som jeg, og ofte mer.

Uansett om jeg går åpent, og trygt mot den blå horisonten for å finne kilden til lengselen min, eller jeg lister meg stille fremover så ingen skal se meg, eller sitter i godstolen med et brustent hjerte og sier for meg selv: «Det er ikke for meg, men jeg skulle så gjerne ha»….

Lengselen er ikke lett å kue.

Lengselen min fyller mange behov. Den fyller alt i meg, og fargen er håpets farger som en regnbue. Den fyller meg med et håp om at det jeg drømmer om skal gå i oppfyllelse. Håpet bærer meg gjennom tunge dager, og viser vei gjennom både mørke og lys. Jeg har et mål, og vet at snart vil regnbuen lede meg til skattene, som jeg vet er gjemt ved regnbuens fot.

Lengselen, og håpet går hånd i hånd og holder hverandre oppe. Gleden over å være underveis kompenserer for smerten, og frykten for at lengselens mål ikke er virkelig og kan  vise seg å være bare enda en ny blåne, bakenfor….

Håpet lar ikke det skje. Det finner alltid en ny vei, og det sier med overbevisning: «Det finnes en blåne bakenfor. Så da er det bare å gå dit, ikke sant ….» Lengselens mål skal ikke være lett å nå. Da ville det ikke behøvd min lengsel. Da ville jeg allerede ha vært der.

For meg er lengselen også det stille rommet. Rommet som jeg kan gå inn i og bare være i stillhet. En stillhet som ikke er taus, men fylt av løfter og håp. En stillhet der sjelen og hjertet møter meg, og gir meg råd og veiledning på veien. En magisk og rik stillhet som ikke kan beskrives, bare oppleves.

Jeg kom over en beskrivelse av stillhet som har fulgt meg og gir meg en måte å beskrive noe som jeg har vanskelig med å uttrykke.

Lyden av stillhet
«Fra en musikers perspektiv, er avstanden mellom notene som spilles like viktige som notene selv. Uten stillheten, eller gapet mellom tonene, ville det ikke være noe musikk. I stedet, ville det være en lang, sammenhengende meningsløs støy.»
Ukjent

Det er virkelig fantastisk å tenke på. Musikk ville ikke eksistere hvis ikke stillheten var tilstede som et bakteppe. Når jeg lytter til musikk nå, lytter jeg til stillheten som gjør det mulig … å skape musikk. Uten både stillhet og musikk ville livet være ganske trist.

«Etter stillhet, det som kommer nærmest til å uttrykke det ubeskrivelige, er musikk.»
Aldous Huxley

Kjenner du som jeg når du lytter til denne musikken at rommet fylles av lengsel. En lengsel mot hjertets storhet, mot å være et med kjærligheten, mot alt som er ubeskrivelig, som bare kan føles. Det er en smerte og en glede på samme tid. Lengselen fører meg til de dypeste avgrunnene og de høyeste toppene. Den er selve livskraften uttrykt gjennom kjærlighet til livet.

«Tenk om alt håp er ute, da nytter de ikke å sitte inne å sture over livets skjebne.»

Håpet og lengselen er lidenskapen som farger himmelen rød og lar meg kjenne alle fasettene av det å være til. Det er de to sammen som får meg til å våge, og leve med hele meg, i forvisning om at jeg alltid er ivaretatt, og at jeg blir ledet fremover mot den blå horisonten av krefter langt større enn lille meg kan fatte.

SPOR
«Du e ikkje en, du e mange
du e lag på lag på lag på lag
av glemsel og erindring
av pine og av lindring
av folk som har gått før
av dåpskjole og sørgeslør
av salve og av sår
av mange tusen år»
Kari Bremnes

Jeg velger og våger å følge lengselens utstrakte hånd. Jeg vet at sporene mine vil være veivisere for andre som kommer etter. Kommer du…. Jeg venter…..

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Lengte

“Vi har mest hjemlengsel til de stedene vi aldri har kjent.”
Carson McCullers

Vi har alle kjent på lenselen. Lengselen etter noe mer. Lengselen etter noe vi ikke helt vet hva er. Kanskje kjenner vi den uten å kunne sette eksakte ord på den, den bare er ….

Det fasinerer meg og jeg vil bruke noen blogger til å synliggjøre for meg selv, og kanskje også deg hva den er eller kan være.

«Uendelig kjærlighet»

Jeg synes å ha elsket deg i tallløse former, tallløse ganger …
I liv etter liv, i tidsalder etter tidsalder, for alltid.
Mitt trollbundne hjerte har laget og gjengitt tjedet av sanger,
som du tar som en gave, bærer det  rundt halsen i dine mange former,
I liv etter liv, i tidsalder etter tidsalder, for alltid.

Når jeg hører gamle krøniker om kjærlighet, bærer de gammel smerte,
en gammel historie om å være fra hverandre eller sammen.
Når jeg stirrer på og inn i fortiden, til slutt kommer du frem,
kledd i lys fra en polstjerne, bryter gjennom mørkets tid.
Du blir et bilde på hva som er husket for alltid.

Du og jeg har fløtt her på elven som kommer fra kilden.
I hjertet av tid, i kjærlighet for hverandre.

Vi har lekt ved siden av millioner av elskere,
Delt den samme sjenerte sødmen fra møtet, de  fortvilte tårer av farvel,
Gammel kjærlighet, men i former som fornyer og fornyer seg for alltid.
Rabindranath Tagore

Når noe skjer, trigger det meg og vekker minner. Det oppstår usikkerhet, og jeg har valget mellom å trekke meg bort eller bli værende med hele meg.

Assosiasjoner til det som har vært kan være begrensende, ja til tider direkte lammende. Det kan gi meg fysiske og mentale opplevelser som er fullstendig irrelevant for dagens omstendigheter. Kort sagt, de skiller meg fra nåtiden og kastet meg inn i en smertefull fortid.

Uansett hva triggeren kan være, så var det da. Det som er nå, innser jeg, trenger jeg ikke å se gjennom fortiden smerte.  Med denne forståelsen, kan jeg omgruppere og samle tankene mine. Jeg bearbeider min indre monolog fra «dette er et problem» til «dette var et problem.  Når jeg innse det, kan jeg gå videre.

«Hvis du går deg vill i en utløser som kaster deg inn i en smertefull hendelse, ta et dypt åndedrag og husk: vi kan ikke endre at vi har blitt såret før, men vi kan velge ikke å lide nå.»
Tiny Buddha

Speilet lyver aldri. Jeg ser meg i speilet, rolig, og sier høyt eller inni meg i fullt alvor: «Hei, hva kan jeg gjøre for deg i dag?» jeg blir alltid overrasket over hvor dønn ærlige svar jeg får. Denne øvelsen  har endret livet mitt til det bedre fordi jeg tar svaret jeg får på alvor. Prøv det du også.

Fortiden  inneholder mye livsvisdom. Tidligere usikkerhet er en påminnelse om å lære og vokse og endre meg. Tidligere erfaringer, så foruroligende de enn kan være, kan bidra til å forme hvem jeg er når jeg ser dem i et positivt lys.

Når  jeg konfronterer et gammelt sår, er jeg snill mot meg selv. Jeg bytter ut nedgraderinger av den jeg er med kjærlighet og tilgivelse. Jeg tilgir den yngre og ukloke meg.

Spøkelser fra fortiden kan dukke opp igjen og plage meg når jeg minst venter det. Når disse øyeblikkene går over, har jeg muligheten til å skape en bedre og mer moden reaksjon. Bevisstheten min skiller fortid fra nåtid. Jeg trenger ikke å tillate fortidens smerte å infiltrere nåtiden.

«Fortiden er over. Det som  skjedde, skjedde. I dag er en ny dag  og friheten kommer fra å se dagen med nye øyne. Den kommer fra å gjenkjenne hva som skjer i sinnet, og deretter velge å frigjøre tankene og følelsene våre. Vi  fortjener alle å ha fred, men ingen andre kan gjøre det for oss.»
Deschene

Å være menneske er å søke. Jeg har en brennende lengsel etter noe som kan fylle meg med noe udefinert, noe jeg lengter etter i mitt innerste vesen, noe jeg ikke kan sette ord på. Jeg leter og leter i bøker,  hos kloke hoder, i relasjoner, i å eie og alt jeg kan tenke meg inneholde noe av det jeg søker … Bare for å finne ut at svaret ikke helt var svaret. Det jeg trodde jeg trengte, var ikke det jeg trengte.

Denne delen inne i meg som alltid har det den trenger i tankene kan ikke gi meg svar fordi jeg søker på feile steder. Snarere viser den seg å være grunnlaget for misnøye. Og jeg trekker meg skuffet tilbake og forventer ingenting lenger. Det er en tilstand av  å ikke erkjenne hvem jeg er og hvor rikdommen jeg søker finnes.

Jeg tenker at du har det slik akkurat nå!

«Du vet at du er på riktig spor når du ikke lenger er interessert i å se deg tilbake.»
Ukjent

Det er enkelt å bruke unnskyldninger for å gjemme meg for livet, for intimitet, for følelser, for følsom sårbarhet, for uløste sår rundt kjærlighet, og for erfaringene som utspiller seg fra øyeblikk til øyeblikk. Det er så lett å nekte, stenge ute, undertrykke, og forlate ekte følelser av smerte, sinne, skuffelse og sjalusi fordi de synes  uakseptable, eller er et uønsket bevis på min egen uverdighet.

Andre ganger har jeg uttrykt følelsene mine ved å hengi meg, identifisere meg med og smelte meg sammen med dem i dem tro at jeg skaper kontakt, mens jeg unnviker de ødeleggende energiene som syder under overflaten.

Jeg innser mer og mer at jeg ikke finner fred, tilfredshet, glede, styrke, eller fryktløshet, alt som jeg med hjertet  ønsket jeg hadde, utenfor meg. Det er bare ikke der. Jeg har gått gjennom tusenvis av vonde opplevelser, og forstått at det  er noe i meg som ikke vet hva det ser etter, selv om det sier det vet det!

Det er bare mitt innerste vesen i kjærlighet som fører meg mot det livet jeg drømmer om. Jeg må jobbe med mitt selvverd. Jeg må jobbe med troen på meg selv.  For at jeg skal være rakrygget, være karismatisk, vise trygghet og være stolt av den jeg er, må jeg finne inn til dypet av meg selv. Jeg gir slipp på alle lag av frykt, ego og gamle mønstre som hindrer selvverdet  å vokse. Det er ikke  omstendighetene rundt meg som har skylden for livets mange tunge stunder. Det er jeg som har ansvar for å bli min egen beste venn.  Jeg gir slipp på alle oppfatningene jeg har av meg selv som liten, uverdig eller mindre enn andre.

Sårbarheten som oppsto  i oppveksten min, er en del av hvordan jeg forholder meg til andre. Det var visse følelser som ikke var trygt å vise frem. De utløste angst hos dem jeg var glad i, eller på annen måte førte til at de trakk tilbake kjærlighet, hengivenhet og tilpasning til meg. Som lite barn, var det en handling av godhet og kreativitet å unnvike og koble meg fra det jeg ikke var i stand til å fordøye. Vi er skapt til å gjøre alt som er mulig for å opprettholde bånd til våre omsorgspersoner, selv om et slikt bånd kan være mistilpasset eller ikke tar hensyn til den vi  er, eller til et felleskap til andre utenfor den nærmeste kretsen som tross alt inngir en viss form for trygghet.

Hva er det du forteller deg selv hver eneste dag som hindrer deg i å vokse  og gi støtte til de positive kreftene som bor i deg? Hvilke negative tanker tillater du deg å tenke?

Jeg er nødt til å be deg reflektere over disse spørsmålen. Du trenger, akkurat som jeg, sårt til å finne svaret. Svaret har du inne i deg om du våger å åpne opp inn til hjertet ditt.

Fred i sinnet og med meg selv finner jeg bare inne i hjertet mitt. Hjertet eier freden som stilner lengselen jeg har kjent på og ikke forstått. Det viser meg at jeg eier det alt sammen allerede. Dette udefinerbare som jeg søkte er kjærlighet. Og jeg eier kjærligheten. Den er en del av det jeg er. Akkurat som det er en del av deg.

«Ikke la la andre menneskers meninger forvrenge din virkelighet. Vær tro mot deg selv. Vær modig nok til å forfølge dine drømmer. Vær deg uten unnskyldninger!»
Dr. Steve Maraboli

Jeg trodde det var sikkerhet jeg var ute etter, for å få bekreftelse, slik at sårbarheten ville brenne ut. Men jeg innser at jeg er en lysende, enorm og  uendelighet av kjærlighet. Der kan lengselen finne en trygg vei inn.

Lenge, helt frem til i dag har jeg brukt strategier av fornektelse for å unnlate å finne inn til hjertets stemme. Det har skapt aggresjon og en følelse av forlatthet, og en følelse av å ikke kjenne meg levende, tilkoblet, og virkelig  i stand til å åpne opp og knytte meg til andre. Ingenting var slik jeg lengter etter. Jeg lurte på hvorfor jeg ikke følte meg verdig kjærlighet, hvorfor jeg ikke visste innerst inne at jeg var elsket og elskelig akkurat som jeg er.

«Din kamp er din styrke. Hvis du kan motstå å bli negativ, bitter eller kjenne på håpløshet, vil til slutt, dine kamper gi deg alt.»
Bryant McGill

Det er bare i intim og direkte kontakt med min sårbarhet, i alle dens former, at jeg  kan forstå denne livgivende kraften og sannheten, slik at jeg kan være i stand til virkelig å ta sjansen på å leve ut ekte kjærlighet. Så lenge jeg brukte bortforklaringer for å unngå intimitet og kontakt med dypet i  mitt eget væren, så lenge det var en måte jeg kunne unngå å leve livet slik det er ment å leves, opplevde jeg en ensomhet dypest inne, frakoblet, og skilt ut fra kjærligheten.

Selv om det ikke er lett, forstår jeg at det er gjennom sårbarhet, følsomhet, og total åpenhet at kjærligheten er i stand til å gjøre bruk av kroppen min, psyken min og ømheten min. Jeg ærer lengselens brann som raser i meg, for den er en link til utfoldelse av ren bevissthet og kjærlighet.

Derfor vil jeg aldri gi slipp på kjærligheten. Jeg gir ikke slipp på å sende deg varme og gode energier. Jeg vet at det gir deg styrke, håp og en livsbejaende lengsel etter kjærligheten som også brenner i deg. Du trenger ikke lete lenger  eller trekke deg unna. Den er rett der du er, inne i hjertet ditt. Det er bare å si at du er villig, og hjertet åpner seg opp i all sin magiske og blendene fullkommenhet. Og slipper kjærligheten frem.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Ulykkelig

 

Til en misantrop

av Arnulf Øverland

Den som har stengt sig inne i sitt bur
fornærmet over menneskets natur,
og der begraver sig i visdomsbøker
og mener det er sannheten han søker,

og den som mener blomster å forstå
og aldri møtte barneøines blå,
men søker dalens dyp og bjergets tinde,
han søker intet og vil intet finne.

Men vil du dele dine likes kår,
da kan det skje dig, slik som tiden går
i felles håp og savn og ydmyk møie,
at kjærligheten åpner for ditt øie.

Og du vil se at hvad din flid har skapt
med tanke på dig selv, er spilt og tapt,
og med din rikdom vil du selv bedra dig;
men hvad du gav, kan ingen ta ifra dig.

En times omhu for en ensom venn
har aldri nogen gitt forgjeves hen;
et lite ord til den som er din make,
får du i glansen av et smil tilbake.

Men også om du ingen frukt skal se
og enda hegner om det tørre tre,
vil drømmene og håpet la det grønnes
og la ditt ubetalte strev belønnes.

Ditt hus vil bli et hjem for dig påny,
om nogen kommer dit og ber om ly;
og hun som søker vern i dine arme,
vil gi dig mere makt og mere varme.

En mann er fattig som er uten sorg.
Men rik er den som tar sitt brød på borg
og enda deler det med dem som trenger.
Fattig er den som teller sine penger.

Går du i brodden for en alvorssak,
kan ingen tvil få gjort dig sen og svak;
men tankene på dem som kommer efter,
vil gi dig kallets tro og troens krefter.

Om du en aften segner mot en sten,
så husk at du ikke er bare en.
I mørket høres gråt fra alle sider,
og det er mennekenes barn som lider.

Søk ikke sorgen; la den komme selv!
Men bær den, hvis du kan det, uten sprell!
Og pynt dig ikke med en tornekrone!
Allverdens synd skal ikke du forsone!

Mon du alene harmes over svik?
Tenk om den usle var dig selv så lik,
at på den annens plass stod du til skamme!
Du eller han – det blir for oss det samme.

Og vil du nære dig av taus forakt
mot undermåler eller overmakt,
da har du funnet dig en billig føde,
og du kan rolig ete deg til døde.

Det er vår streben, smertefødt og sund,
å eie livet til den siste stund
og kjenne hjertet slå og blodet brenne,
fordi vi venter noget som skal hende.

Ja barn, du venter ved en alfarvei
og håper noget som skal hende dig;
men kan du kjenne slektens som ditt eget,
da har du livet, og der hender meget!

Hver dag skal tendes som et lengselsbål
og brenne ned før nogen når sitt mål,
og alltid vil du drages mot det fjerne.
Men husk at også Jorden er en stjerne!

Jeg  forstår at du er mer redd for lykke enn å være ulykkelig. Jeg tenker at det kanskje er fordi ulykkelighet og martyrdom har en iboende sikkerhet i seg.  Da er du ikke spesielt sårbar eller i fare for  å bli skuffet. Ulykkelighet blir et sikkerhetsteppe, en måte å ruste deg mot dype følelser.

Lykke har en tilsvarende iboende risikabel kvalitet. Når du åpner hjertet ditt til livet, er du alltid utsatt for tap, for å bli knust, for å bryte sammen. Men husk at hjertet kan også vokse og bli dypere, i det glede gjennomtrenger hver eneste del av livet ditt.

Jeg  fornemmer at du har gjort ulykkelighet til ditt skjold, din for alltid livsstil. Og det gjør meg trist. Fordi å stenge deg inne i en negativ tenkemåte, er en selvoppfyllende profeti: elendighet avler elendighet. Fordi bare gjennom å risikere noe, kan du finne et nytt perspektiv. Og mest viktig, fordi rytmen  og tidevannene i livet ditt virkelig kan skifte på et øyeblikk. Alt som trengs, er en god dag, og alt kan endre seg.

Fordi du er så redd for å involvere deg går du glipp av nærhet og menneskelig varme. En nærhet som mange ønsker å dele med deg.

 Det blir enda mer tydelig for meg  da jeg kom over en forskningsrapport fra University of Colorado om hvor viktig berøring og nærhet er.

 Når jeg tar deg i hånden, ikke bare vil pusten og hjertefrekvensen min synkronisere seg med deg, hjernebølgemønstrene våre vil også koble seg sammen.

Jo mer empati jeg føler for deg, jo mer blir våre hjernebølger synkronisert. Og jo mer disse hjernenbølgene synkroniseres, jo mer går smerten du  eller jeg kjenner på bort.

Å være i hverandres nærhet, med eller uten berøring, er forbundet med noe hjernebølge-synkronisitet.  Holder vi  hender, øker koblingen mest.

«Det ser ut til at smerte forstyrrer den mellommenneskelige synkroniseringen  og berøring bringer den tilbake.»
Goldstein.

Jo mer empatisk jeg er for din smerte,  jo mer blir vår hjerneaktivitet synkronisert. Jo mer synkronisert, jo mer blir smerten redusert.

«Du kan uttrykke empati for en annens smerte, men uten berøring kan den ikke bli fullt kommunisert.»
Goldstein

Det er godt å vite at gjennom telepatisk kontakt kan kontakten mellom oss bli som en berøring og dermed også være i stand til å lindre hverandres smerte selv på avstand. Jeg vet at det er slik, fordi jeg erfarer det. Men nærhet rent fysisk er alltid det beste. Det er derfor så synd at du vegrer deg og går glipp av så mye godhet.

Husk at det er du som er ansvarlig for din egen lykke. Du  kan ikke legge skylden på andre for din ulykkelighet. Slutt å tenke på hva andre har gjort mot deg, hvor vondt det var og hvor lite du klarte å forholde deg til det. Dermed trakk du deg unna for å slikke dine sår.  Du til og med forandret deg for å imøtekommen en annens krav. Men det var ikke godt nok! Trolig er det derfor tilbaketrekning er blitt  et stadig tilbakenvendende mønster for deg.

Du tenker hva burde du ha eller kunne ha gjort annerledes. De samme tankene fortsetter å gå gjennom hodet ditt, du spoler tilbake, og gjenntar dem igjen og igjen?

Eller kanskje, det ikke handler om andre. Det handler om hva du fikk eller ikke fikk, det du trenger, men ikke har. Det som ikke er riktig i livet ditt. Det er likevel andre involvert som du føler fortjener skylden for det som er galt.

Dette er negativ tenkning. Du vet at denne typen grubling er både følelsesmessig og fysisk skadelig for deg.

Faktisk viser studier at et grublende sinn er et ulykkelig og usunt sinn. Når sinnet er ulykkelig er det fylt med gjenntagende  argumentasjon, feil eller tap. Da skapes en kaskade av skadelige inflammatoriske stresskjemikalier og hormoner, knyttet til nesten alle sykdommer. Stresskjemikaliene som hentes inn er langt verre for deg enn det som forårsaket dem i første omgang.

Tankene dine påvirker kroppen din. Det er så viktig å være oppmerksom på  tanker.

Dessuten virker negativ tenkning bare ikke bra. Det er som å bli fanget på en  karusell som er morsom i noen runder, men så får det deg bare  til å føle deg syk.

Du vil  av. Men det kan du ikke.

Jeg ønsker så sterkt for deg at du skal finne inn til gleden i deg. Den finnes inne i deg som en livgivende sprudlende kilde. Det er bare det at du har låst veien inn og nøkkelen for å åpne døren, er du ikke sikker på hvor er.

Jeg har funnet noe som fungerer for meg og som gjør meg mer glad og åpen for andre. Det har låst opp døren til min glede. Mye er basert på lærdom fra  mindfulness psykologi og meditasjon. Kanskje noe av dette gir gjennklang hos deg også:

Si mindre.
Dette er mitt eget personlige motto. Å si mindre og la mer tid gå når  jeg møter vanskelige, reaktive mennesker  er nesten alltid et smart trekk. Det gir meg mulighet til å få avstand, gi slipp, og ta en annen vei. Ofte, med tanke på noe  jeg er irritert over, faller det bare bort.

Bare vente og se hva som skjer.
Det er ofte jeg føler behov for å svare og reagere på vanskelige mennesker eller situasjoner med en gang. Det er derfor jeg strever med hva jeg skal si eller gjøre. Ofte havner jeg i situasjoner som jeg så absolutt ikke ønsker å være i. Psykolog, Sylvia Boorstein, mener at jeg i stedet skal  gi meg selv tillatelse til å vente og se hva som skjer.

Gå bort fra  noen å skylde på spillet.
Å plukke fra hverandre hendelser fra fortiden og forsøke å overføre skylden, inkludert å skylde på meg selv er sjelden produktivt. Negative situasjoner og misforståelser skjer oftest gjennom en rekke hendelser som en dominoeffekt. Vanligvis er ingen å klandre helt  for sluttresultatet. Det er heller ikke særlig smart. Sylvia Boorstein har et ordtak som bidrar til å minne meg på denne sannheten:

«Først skjedde dette, så skjedde det, så skjedde det. Og det er slik det som skjedde skjedde.»

Prøve å ikke å overta andres sinnstilstand.
Det er igjen et klokt råd fra Sylvia Boorstein.

Ta hånd om det største problem først.
Meditasjonslærer, Norman Fischer, antyder at uansett hva som skjedde, er det største problemet jeg står overfor, mitt egen sinne. Sinnet mitt skaper en følelsesvoll som holder meg fra å svare på en overbevisende, produktiv måte. På den måten er det å være sint mitt største problem. Jeg trenger å  ordne opp i meg selv gjennom å meditere, trene, ta en lang tur, si mindre og gi det mer tid, uansett hva det tar – før jeg tar kontakt med andre.

 Når jeg er sint, gir det sinnet rynker.
Denne Sylvia Boorstein- lærdommen er på samme linje. Jeg kan ikke tenke klart eller være kreativ eller gjennomtenkt om hvordan jeg skal håndtere enhver situasjon når jeg er sint » Sinne rynker sinnet,» sier hun. Når jeg vil tenke klart, » kan jeg ikke være sur på noe eller noen.»

Ikke prøv å  bli klok på andre.
Dette er en annen av Norman Fischers visdom. Jeg spør meg selv om andre prøver å finne ut hva jeg tenker, eller hva motivasjonene mine er.  De vil sannsynligvis ikke ha en anelse om hva som virkelig går gjennom tankene mine. Så hvorfor skal jeg prøve å finne ut hva andre tenker? Sjansen er, at jeg vil ta feil, noe som betyr at all grublingen, vil være en enorm sløsing med tid.

Selvrefleksjon, og atter selvrefleksjon hjelper meg til å forstå meg selv og håndtere de største problemene mine.

Mine tanker er ikke fakta.
Derfor er det viktig å ikke behandle dem som om de er. Med andre ord, ikke tro alt jeg tenker. Jeg opplever følelser – angst, spenning, frykt og stress – skarpt i kroppen min.

Følelser er fysiske. Det er lett å ta dette som et tegn på at  tankene mine må være fakta. Hvordan kan jeg kjenne meg så elendig hvis følelsene ikke er sanne?  Tsokyni Rinpoche, sier at når jeg er følelsesmessig fanget av bekymringer, anger, frykt, angst og sinne, trenger jeg å minne meg selv på at den følelsesmessige og fysiske tilstanden jeg opplever er «ekte men ikke sann».

Hvordan kan jeg vokse fra dette?
Meditasjonslærer og psykolog, Tara Brach, antyder at når vi er opphengt i sinne og blir  fornærmet over noe som er sagt eller gjort, fordømmer eller klandrer andre for  hvordan jeg ble behandlet, legger jeg bare til mitt eget reservoar av lidelse. En hendelse + min reaksjon = lidelse.

Når jeg er i stand til å være til stede med følelsene mine og spørre hvorfor jeg opplever en så sterk reaksjon, og hva  følelsene forteller meg om meg selv, blir det en læringsmulighet. En hendelse + granskning + tilstedeværelse = vekst. Det handler om å sentrene tankene mine på vekst. 

Jeg må aldri og da mener jeg aldri ta noen bort fra hjertet mitt, ikke engang meg selv.
Et Tara Brach-utsagn som taler for seg selv.
Hjertet lengter, mens tankene brenner. Det handler om å ikke tro alt jeg tenker, ​​og holde alle i hjertet mitt.

Jeg kan ikke trylle med tid.
Når jeg grunner over tidligere hendelser, søker jeg lett etter hvordan jeg kunne ha gjort noe annerledes for å forhindre et beklagelig utfall. Men det som skjedde i går, er så mye fortid som det som skjedde for tusen  år siden. Jeg kan ikke forandre hva som skjedde  da, akkurat som jeg ikke kan endre det som skjedde for en uke siden.

Tilgi, for min egen skyld.
Psykolog og lærer Jack Cornfield sier:

«Det er ikke nødvendig å være lojal mot lidelsen din.»

Jeg kan være så lojal mot  lidelsen min og fokuserer på traumet av det som skjedde med meg.  Ja, det skjedde. Ja, det var fryktelig. Men er det det som definerer meg? «Tilgivelse er ikke noe jeg bare gjør for  andre. Jeg tilgir slik at jeg kan leve fri for den akutte lidelsen som kommer med å holde på fortiden. Kornfield lærer med andre ord å tilgi for meg selv.

Innta et annet sted i sinnet.
Mindfulness  og stress reduksjon-lærer og psykolog, Trish Magyari, lærer bort meditasjon, ledsaget av et kraftfullt bildespråk. Studier viser også at bilder hjelper med å stoppe betente, stressende tanker. Her er ett bilde som virker for meg hver gang: Jeg tenker meg at jeg er på bunnen av det dype blå havet og ser alt svømme forbi. Ser at alle  tankene mine  forsvinner også.

«Tenk deg at du er det dype, rolige, blå havet.»

Jeg slapper alltid av med dette.

Å se tankene mine svømme forbi  ved å visualisere meg selv i rolige omgivelser hjelper meg til å frigjøre meg fra stressende tanker.

Send dem kjærlig vennlighet.
Intuitiv healer, Wanda Lasseter-Lundy, foreslår at når jeg  ikke kan slutte å tenke på noen som har skadet meg eller som gjør meg «gal», så ….

«Tenk deg at du sender  dem en vakker boble med hvitt lys. Plasser dem i den lysboblen. Omgi dem med det, hold det hvite lyset rundt dem, til ditt sinne falmer. «

Prøv det, det virker virkelig.

Ta en 90-sekunders timeout.
For å frigjøre tankene mine må jeg først bryte tankemønsteret mitt. Neuropsykiater, Dan Siegel, sier at «Etter 90 sekunder vil en følelse oppstå og falle som en bølge mot kysten.» Det tar bare nitti sekunder å skifte ut av en sinnstilstand, inkludert sinne. Gir jeg meg selv nitti sekunder – ca 15 dype inn og ut pust – for ikke å tenke på den personen eller situasjonen, vil jeg oppdage at jeg har brutt den tankesyklusen, og makten  tankene mine hadde på meg.

Menneskelig interaksjon er ufullkommen. Vi har hver vår egen tro, vaner, manerer, triggere og usikkerhet, så det er uunngåelig at andre vil ta opp følelser fra meg, selv om de ikke har tenkt å gjøre det. Akkurat som jeg tar opp følelser fra andre. Men ved å bruke disse metodene for å arbeide meg gjennom vanskelige tanker og følelser, kan jeg befri meg fra den ubarmhjertige ødelagte delen  som sinnet mitt har tatt opp, og i stedet styrke forholdet til meg selv, så vel som de som er rundt meg.

 «Kunsten å ikke ta det personlig
er å vite at det handler ikke om deg,
heller er det mest sannsynlig om dem
og deres problemer,
som imidlertid kan forstyrre
når det formidles med en sint påstand.

Det krever øvelse å plassere
din egen følelsesmessige reaktivitet
bak deg
i det du fokuserer på det som ønsker
å bli hørt og møtt,
men er i stedet forvirret av
frykten for å være sårbar.

Å være rolig er nøkkelen
når en opphisset ordveksling
har tatt kontroll over ord med smerte,
og når lengsler holdes fanget som lidelse
inne i et såret hjerte.

Du må lære å være til stede
og klar til ikke å falle inn i fellene
som disse hendelsene
kan prøve å trekke deg inn i.

Og hvis de vedvarer,
og begynner å koste
din personlige fred,
er den store visdommen  å gjenkjenne når
du skal trekke deg bort med medfølelse
og gi slipp.

Du kan ikke trøste vrede
eller aggresjon.
Og du vil snart innse at du er
mer enn ok
med å kjenne at en annens
emosjonelle opprør
tilhører dem … og ikke vil ødelegge deg.»

Susan Frybort

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Bryte ut av kokongen

 

«Skogen ville være veldig stille dersom bare de fuglene som sang best våget å synge.»

Derfor har det blitt mer og mer viktig for meg å ikke vente til jeg kjenner meg klar. Tiden vil aldri bli «helt riktig». Jeg kan bare begynne der jeg er og gjøre det jeg selv ønsker og opplever er rett for meg akkurat her jeg er nå. Selvsagt vil jeg gjøre feil og angre på alt jeg ikke forutså, eller at jeg ikke tenkte meg godt nok om før jeg tok skrittet ut i det ofte så skremmende ukjente. Jeg vil kjenne klumpen i magen fordi jeg ikke ventet, men gikk rett på og grep etter det jeg ønsket så inderlig. Jeg vil garantert oppleve nederlag, men uten nederlag vil jeg aldri komme til målet. Det handler om å reise meg opp og børste av meg skitten  og støvet og gå modig videre.

Jeg er sikker på at jeg vil finne de hjelpemidlene jeg trenger for å følge veien  jeg er tiltenkt. Jeg vet jeg vil finne alt jeg trenger i hjertet mitt når jeg våger å holde det åpent, og vise frem sårbarheten min.

Murene rundt hjertet mitt har falt.  Det kjennes som et åpent sår, som verker i smerte. Jeg bryter nesten sammen. Det er ingenting å skjule meg bak, og jeg  holdes oppe kun av stahet og glimt av lys fra hjertets varme flamme. Flammen som viser meg vei gjennom mørket, og gir meg mot til å gå videre, alltid videre.

Jeg lengter etter å leve livet fullt ut og å oppnå det jeg drømmer om. Jeg vil få det til når jeg våger å vise frem kjærligheten jeg føler for livet, og alt som utgår fra det bankende varme hjertet mitt.

«Jeg ser deg.
Du er uendelig.
Helt på kanten
med ingenting å hoppe fra.
Du er andpusten.
Står med føttene på bakken
uten noen klar retning .
Du har kommet
men vet ikke til hva.
Bare en invitasjon
til å komme
nærmere.»

Hjertet mitt varmer meg med sin omsluttende forståelse og kjærlige ømhet. Det som før knapt var verdsatt av mitt gamle jeg. Selvtilliten min som har fått seg så mange slag og nederlag,  våkner forsiktig til live igjen. Langsomt kjenner jeg at når jeg er omgitt av det varme skinnet fra hjertet mitt, vokser selvtilliten min, og jeg reiser meg opp med ny kraft og tillit til at livet er på min side.

«Jeg husker da verden grep inn,
for å rive opp hjertet min.
Lenge etter det hendte,
trodde jeg ikke at jeg var hel.
Livet mitt ble tilbrakt med å prøve
å lappe det sammen.
Inntil jeg en dag oppdaget
at alle andre var sønderbrutte også.
Her sto vi med deler
av oss selv i begge hender
så skjøre og så åpne
at jeg begynte å forstå.
At jeg kanskje hadde vært grisk
ved å beholde hjertet mitt helt for meg selv.
Når det kunne være mye mer til nytte
I hendene til noen andre.
Nå, hver gang jeg går et sted
legger jeg deler av meg selv igjen
og samler bitene
fra andres hjerter som jeg finner.
Så når jeg møter noen nye
er det ikke bare meg de får.
Men også små fragmenter
av alle andre jeg har møtt.
Og livet mitt blir mye større.
Nå, når det er et hjem for så mange små deler.
Og dersom dette er det å være knust betyr,
har jeg ikke noe i mot det i det hele tatt.»

Fritt etter ukjent kilde

Jeg har sluttet å lete etter kjærligheten, for jeg vil aldri finne den noe sted. Hvorfor lurer du kanskje på? Kjærligheten er den kraften som gir næring til livet. Uten den er vi ingenting. Vet du, jeg kan aldri finne det jeg allerede er. Kjærligheten leker ikke gjemsel med meg lenger.  Jeg vil hvile i den, alltid nå når jeg har forstått at den er en del av hjertet mitt, og at jeg ikke kan leve uten den.

Det er slik jeg føler det. Noen ganger åpner hjertet seg opp, for ingen grunn i det hele tatt, og for alle grunner, på samme tid. All smerten jeg bærer på og alt det vakre blir til ett. Det er ingen forskjell mellom dem heller. De er ett.

Kjærlighet er altomfattende, stadig voksende … uutgrunnelig.

Jeg er ikke sikker på hva det betyr. Det er som en tøyelig og magisk ekstase  som er uendelig. På samme tid som jeg kjenner på det som er istykker inne i meg, er jeg  ekstatisk og magisk lykkelig.
Kokongen, vakker og forseggjort som den er, må brytes åpen for at en enda større skjønnhet skal oppstå …

Jeg vet at det er slik det kjennes når knopper brister og blomsten åpner seg i full blomst. Jeg er den knoppen.

Du  også. Vi åpner oss opp til en verden av skjønnhet og vakre opplevelser. Vi deler smerten og den magiske ekstasen. Sik bærer vi alltid med oss noe av hverandre.

Helbredelse i alle former er viktig. Livet vil endre seg til det bedre ,og vi kan  kaste gamle skinn som før definerte oss gjennom gamle handlingsmønstre. Slik finner vi inn til kjernen i oss, og blir helbredet på måter som gir oss en ny følelse av varme og nærhet for hverandre, mens vi sammen beveger oss fremover.

Det er på tide å vende oss innover og hente frem energien som  alltid finnes der. Det handler om å gi slipp på alt som er overflødig og unødvendig. Holde fokus på veien. Gjøre det som ligger foran oss, uansett hvor liten eller stor oppgaven kan synes. Vi retter oppmerksomheten på nåtiden og unngår å se oss tilbake eller for langt frem, for det er bare ved å være i det sanne stedet, nå. at vi kan finne veien dit vi skal.

Slik tar vi et fokusert skritt om gangen.  Vi trenger ikke foreta de store heltemodige bragdene. De enkle gjerningene som ligger rett foran oss er mer enn nok når vi utfører dem i skrekkblandet fryd, ydmykhet og takknemlighet for at vi kan, at vi deler kjærligheten og at vi er på vei ….

Vi er på vei ut av kokongen, ut i det ekstatiske og samtidig smertefylte livet, fylt av kjærlighet og  fortryllende øyeblikk. Det er livet og lykken som griper oss og gjør merkelige ting med oss. Det får oss til å kjenne oss spill levende og ett.

Er det ikke magisk!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Endring skapt av tap og sorg

 

«Stråler av lykke, som de av lys, er fargeløse når de er ubrutt.»
Henry W. Longfellow

I dag har jeg denne følelsen igjen. At det er noe jeg skal skrive. Det presser seg frem uten at jeg helt vet hvorfor. Det kjennes bare så sterkt og jeg vet at det må være fordi du trenger å bli minnet på det.

Det handler om å stå i endring. Endring skapt av tap og sorg. Det kan være en du er glad i som går bort. Det kan være en skilsmisse, tap av jobb osv. Noe du bryr deg om eller faktisk også noe negativt  for deg eller noen andre som du lenge har lengtet etter skulle skje. Og så når det skjer blir du fylt av anger og vonde følelser fordi du opplever at du på en måte har framprovosert dette negative, men samtidig ønskelige for deg.

Jeg tror at det er viktig å forstå det som skjer inne i deg når du går gjennom slike prøvelser. Å vite hva som skjer stopper ikke hendelsene, men det kan holde deg jordet og hjelpe deg til å føle deg sikker på at du vil komme deg gjennom det.

Ingen storm varer evig. Ikke bare fordi livet forandrer seg. Det er en selvfølge, men også fordi  vi endrer oss med endringer. Mennesker er utrolig tilpasningsdyktige og robuste, og gitt nok tid vil vi fremstå hele og helbredet.

«Jeg kan velge enten å være et offer for verden eller en eventyrer på jakt etter skatten. Alt er et spørsmål om hvordan jeg ser på livet mitt.»
Paulo Coelho

Før eller senere mister vi noe eller noen vi bryr oss om. Heldigvis, det som virkelig betyr noe kan vi aldri miste. Det har inne i oss, dypt i hjertet vårt. Vi behøver ikke å sørge når vi forstår denne sannheten. Tvert imot kan det bidra til at vi enda mer setter pris på alle de vidunderlige opplevelsene og hendelsene som livet gir oss. Om livet er en skole, er ”tapene” våre i mange henseende en stor del av ”lærerplanen”.

Vi opplever tap på vår egen måte og vi følger vår egen tidsregning. Å kunne fornekte er en velsignelse som er forunt oss. Vi kommer til å oppleve følelsene våre når det er dags for det. Til da venter de i trygghet på at vi skal bli modne for dem. Vi kan ikke flykte fra vår egen historie.  Sorgene som finnes venter ofte til vi er klar for å møte dem. I blant kan nye tap utløse følelser fra gamle sår som vi trodde vi var ferdige med. Så dukker de opp som troll av eske for å gjøre narr av oss.

Slik tror jeg at du har det akkurat nå. Alt det vonde fra fortiden plager deg og gir deg ikke fred. Sorgen over det som skjer akkurat nå, overskygges av alle de vonde minnene. Og du som trodde at du hadde lagt dem bak deg. Men nei, de er høyst levende. Det kjenner du mer enn tydelig. Kanskje de dukker opp for at du skal oppdage at de ikke kan gjøre deg vondt lenger. At du er stor nå og kan håndtere minnene på en annen og bedre måte, slik at du kan kvitte deg med den nagende smerten og sårene den har påført deg. Jeg vet du kan.

Jeg har erfart dette gjennom ulike opplevelser av tap. Da jeg mistet mann og sønn. Da jeg ble syk og mistet jobben eller da jeg fikk økonomiske problemer. Disse hendelsene gjorde meg i stand til å sette ekstra pris på livet og finne frem til det som betyr noe, nemlig samhørighet med andre og  oppdagelsen av at lykke avhenger ikke av hvordan jeg har det, men hvordan jeg tar det. Det handler om å finne frem til magien i de små dagligdagse hendelsene og den evige gleden  som bor inne i meg.

Den eneste veien ut av smerten går gjennom smerten, også dette oppdaget jeg, når jeg var klar for det. Mange ganger tar det år, ikke dager eller måneder før tapet blir begripelig.

“Den kjærlighet du har kjent og den kjærlighet du har gitt kan aldri gå tapt.”

Tidligere ble det  hevdet at sorg eller tap foregikk i faser, og at det var viktig og nødvendig å gjennomgå alle fasene. Nå sier flere forskere snarere det motsatte: Det hjelper å tenke positivt og leve aktivt. Tiden arbeider for oss og mildner sorgen i alle fall. Følelser kan være selvforsterkende; jo mer vi tenker på de triste og vanskelige, desto mer bedrøvet blir vi, og jo mer vi gjør noe hyggelig og positivt, desto bedre takler vi smerten.

Uansett, er hvordan vi møter ulike faser i livet høyest individuelt. Det som passer for deg passer ganske sikkert ikke for meg eller en annen. Jeg har tillit til at hver og en av oss finner vår vei.

Få ikke dårlig samvittighet om du ikke kjenner sorg eller er lei deg over tap og nederlag.  Det er ganske normalt. Forskning sier at ca 1/4 av oss har det slik. Det er verre når andre prøver å plassere deg i et mønster der du liksom skal ha det slik eller slik.

Det er en nokså fasttømret oppfatning at vi må snakke om det som har skjedd, det som er vanskelig, enten det er et dødsfall eller en annen traumatisk hendelse. Nyere forskning omkring viktigheten av å sette ord på opplevelsen nyanserer dette.  Med det samme hendelsen skjer, kan de fleste oppleve det godt å snakke om det som hender, men ikke nødvendigvis. De som fortsetter å snakke om det, har ofte flere plager enn andre, kanskje nettopp fordi de i tankene fortsetter å være fylt med det som er vanskelig.   Dette betyr ikke at det å snakke er negativt, men at behovet for å snakke reflekterer at du trenger det og at du enda ikke er ferdig med å sørge over tapet, og at du ikke har funnet måten som kan forløse deg fra hendelsen.

«Se ikke vemodig på fortiden, den kommer ikke tilbake igjen. Klokt forbedre i dag, den er din. Gå ut for å møte skyggene i fremtiden uten frykt og med et mandig hjerte.»
Henry Wadsworth Longfellow

Når du forstår veikartet for endring og tap, styrk deg selv ved å koble deg fra alle trinnene i en slik sørge prosess.  Koble deg fra prosessen som  mange vi fortelle deg at du må og skal gå igjennom. Observer og erkjenn følelsene dine, og vit at du ikke er hva du føler.

Følelsene dine  er under endring som været, de vil komme og gå, og mens du kan være helt overveldet  av dem, vit at du ikke er dem. Når stormene endelig passerer, vil solen skinne, og du vil bli fornyet.

Jeg vet at du vil komme styrket ut på den andre siden. Jeg vet at det du går gjennom nå kan vise deg veien inn til ditt innerste indre. Der inne finner du styrke, mot, empati, tro, glede og kjærlighet. Der inne finner du tilbake til deg selv, til magien ved å leve.

«Tider med stor ulykke og forvirring har vært produktive for de største tenkerne. Den reneste malm er produsert fra den varmeste ovnen, og det klareste lynet er fremkalt fra den mørkeste stormen»

Charles Caleb Colton

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Mitt nye jeg.

» Visdom er ikke noe annet enn en klargjøring av sjelen, en kapasitet, den hemmelige kunsten å tenke, føle og puste tanker om enhet i hvert øyeblikk av livet.»

Herman Hesse

Denne bloggen skrev jeg for flere år siden. Det har skjedd mye siden den gang, både på godt og vondt. For meg gjør det godt å lese hva jeg skrev, da. For meg gir det fornyet inspirasjon og glede. Livet er på min side, alltid ……

Dette er hva jeg skrev:

Å velge å leve et myndiggjort liv handler ikke om å snu livet opp ned. Det er heller ikke om å manifestere endringer bare for endringens skyld. Det er om å komme til en erkjennelse av at det er noe  jeg virkelig liker og brenner for å ha mer av. Noe jeg ikke engang skjønte var mangler, før jeg begynte å rette oppmerksomhet mot livet mitt  og det jeg virkelig ønsket meg.

Det handler også om å gjøre alt jeg gjør med en komplett og total bevissthet på godt og vondt. Det er de valgene jeg tar hver dag som til slutt skaper kvaliteten på livserfaringene mine.  Med andre ord, å leve et myndiggjort liv krever at jeg erkjenner, og helt ut forplikter meg til å bli den personen som jeg er ment å være.

For meg har denne endringen gått over år, utløst av  en kjede av vonde og vanskelige hendelser. Det fikk meg til å stoppe opp og virkelig tenke over hva jeg trengte å gjøre med livet mitt for at det skulle bli slik jeg drømte om at det skulle være.

 «Du kan støte på mange nederlag, men du må ikke bli beseiret. Faktisk kan det være nødvendig å møte nederlag, slik at du kan vite hvem du er, hva du kan reise deg fra, hvordan du fortsatt kan komme ut av det.»

Maya Angelou

Langsom og planmessig har jeg forandret det som jeg ikke likte. Drømmene jeg hadde for hvordan livet mitt skulle bli, var så store for meg, at jeg ikke våget å fortelle dem til noen. Jeg var redd for at om jeg fortalte det, ville  jeg bli gjort til latter og fortalt at det aldri vil skje. Bare glem det.

I dag er jeg godt på vei til å nå drømmene mine. Det har vært tøft og vanskelig. Jeg vet at jeg har mistet venner på grunn av den jeg har blitt. Jeg vet at noe av det jeg gjør, vekker hoderistende bekymring fra noen. Andre sier, ja, ja, hun kan jo prøve….

For ikke lenge siden viste jeg frem litt av den jeg har blitt. Det var noe av det aller vanskeligste jeg noensinne har gjort. For å våge måtte jeg ta i bruk alt motet jeg hadde, og enda litt til. Uansett reaksjon var budskapet så viktig for meg å formidle, at det presset seg frem uten hensyn til hvordan det ville bli mottatt. Jeg har heldigvis ikke ansvar for mottakerens reaksjoner. Jeg er kun ansvarlig for det jeg sender ut.

Det er nødvendig å være ekte og sann mot den jeg er, og ikke la meg bli hindret av redsel for hvordan jeg blir oppfattet. Så lenge det jeg formidler, er kjærlighet, kan det ikke skade. Selvsagt kan det bli avvist, men det vil aldri gjøre noen vondt. Derfor vet jeg at det kun i verste fall, er mitt omdømme som får en ripe i lakken. Men hvilken ripe i lakken. Dersom jeg er mer redd for hva andre sier og tenker om meg, enn å være sann mot den jeg er, hva er da vitsen med å forandre meg.

Stillhet er den beste måten å kommunisere med det som ikke kan sees.»

Michael Bassey Johnson

Du lurer sikkert på hva det er som har skjedd med meg. Jeg har rett og slett åpnet opp og utviklet intuisjonen min slik at jeg noen ganger vet mer enn jeg med vanlig fornuft kan vite. Det er en fantastisk gave å få, og jeg har bedt om å få den. Den er fortsatt svak og inntil nå er det kun i forhold til noen få at jeg vet med sikkerhet at jeg vet mer enn ….

Det fantastiske er at budskapet er universelt, og når langt flere enn den eller de menneskene som det er rettet inn mot i utgangspunktet. Det forteller meg hvor stor og mektig kjærlighetskraften er. Den evner å gjøre  budskapet som er rettet mot et enkelt menneske, om til noe som kan nå,  bety noe og hjelpe mange. Det er en fantastisk gave. Det gjør meg både ydmyk og takknemlig at jeg får ta del i noe så stort. For meg er det også  et tegn på at som mennesker er vi like, og har de samme utfordringene og behovene, selv om de kan arte seg noe forskjellig for hver enkelt av oss.

Det vanskeligste er å stole på at budskapet stemmer, at jeg ikke bare fantaserer eller er overspent, eller noe annet rart noe ….

Det er ikke alltid like lett å stole på  budskapene jeg får. De kommer som drømmer, syner eller rett og slett bare en visshet.  Jeg har også utviklet en evne til å tolke det jeg får vite. Alt  handler om kjærlighet og godhet for andre. Jeg vet at det er en positiv kraft. Derfor, når jeg nå har våget å fortelle hva jeg vet uten noen logisk grunn for at jeg vet, kjennes det godt, men samtidig er magen min full av sommerfugler.

Tenk om jeg tar feil og tabber meg ut om noe så viktig som det jeg formidler. For jeg vet ikke alltid med fornuften om det jeg formidler stemmer.  Men budskapet må ut og frem i lyset. Kanskje vil jeg aldri få vite om det er riktig tolket. Det er tøft å stå i, men jeg vet at jeg må stå i det. Skal jeg være ekte og utvikle meg videre, må jeg kunne stole på de budskapene jeg får.

» Ta det første skrittet i tro. Du trenger ikke å se hele trappen, bare ta det første skrittet.»

Martin Luther King Jr

Ingenting av det jeg tidligere har erfart eller møtt av tøffe situasjoner, har vært så vanskelige og så uutholdelig  grensesprengende som dette.  Det er som å kaste meg utfor stupet uten fallskjerm. Uansett omkostninger, er prisen jeg må betale for å være den jeg er, ekte og sann mot det jeg vet er rett.

«Hva så? Du er en annen person, så selvfølgelig ser du annerledes ut. Hva er det du trenger å skamme deg over? »

Yana Toboso

Det er fantastisk å våge å skrive dette. Tenk, jeg som har vært så reservert, står frem med noe slikt  og alle  kan lese det. Jeg vet at for å vokse og komme videre må jeg ha tillit. Ved å fortelle om hvem jeg er på vei til å bli, tar jeg et viktig skritt videre på veien som er tiltenkt meg. Er ikke livet magisk. For meg blir det bare mer og mer spennende. Jeg opplever stadig ny innsikt og alt det jeg før ikke så, er blitt vidunderlige opplevelser og  erfaringer.

Som en bonus opplever jeg naturens undre gjennom kameraet mitt hvor jeg enn går. Jeg som før beveget meg gjennom terrenget uten å legge merke til det som fantes rundt meg, ser nå et under rundt hver sving. Det gjør livet rikt og uendelig vakkert. Tenk så heldig jeg er!

Jeg er sikker på at livet er fullt av løsninger i stedet for problemer. Det gjør meg trygg og gir meg den indre freden jeg trenger for å gå videre inn i det ukjente.

«Når jeg møter et fjell vil  jeg ikke gi meg. Jeg vil holde på å streve til jeg klatrer over, finne en vei gjennom, en tunnel under eller bare bli og gjøre fjellet om til en gullgruve … »

Robert Schuller

Jeg vet at det alltid er en måte, at jeg blir ledet dit jeg skal gå. For meg er det bare å følge og gå dit jeg blir ledet. Fordi livet er fullt av løsninger og mirakler,  trenger jeg ikke engste meg. Slik lærer jeg å  gjøre det før så uoverstigelige fjellet om til en gullgruve … Det er virkelig magisk!!!

Jeg vil gjøre Eckhart Tolle sine ord til mine når han sier:

» Når du mister kontakten med indre stillhet, mister du kontakten med deg selv. Når du mister kontakten med deg selv, mister du deg selv i verden. Din innerste følelse av selvtillit, av hvem du er, er uatskillelig fra stillheten. Dette er den jeg er som er dypere enn navn og form.»

Det handler om å finne meg selv og være tro mot den jeg er.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Et myndiggjort liv.

«Det er ikke nok å leve livet ditt som om det kommer til deg som et flytende blad i en dam. Benytt deg av kreftene som finnes i deg til å sveve som en ørn.»

Stephen Richards

Konseptet med å leve et godt liv, er grunnlagt på troen på at jeg har evne og autoritet til å skape det beste livet for meg, slik jeg ønsker at det skal se ut og være. Og viktigst av alt, at jeg fortjener det. For bedre å forstå hva dette betyr for meg, må jeg forstå forskjellen mellom et myndiggjort liv og å leve et alminnelig standard liv.

Hva vil det si å leve et godt og fullt myndiggjort liv, kontra et standard liv for meg?

Det livet jeg har levd så lenge har vært det eneste valget jeg så for meg.  Det var ikke basert på drømmene mine. Det var heller ikke skapt av valg jeg har tatt om hvordan jeg ønsker å leve hver dag … Det har rett og slett utviklet seg som et resultat av omstendighetene rundt meg. Jeg trodde ikke at jeg hadde noe annet valg. Nå vet jeg at vi alltid har et valg.

Jeg har levd et godt liv. Ikke alt det jeg drømte om, har gått i oppfyllelse, men det har vært greit. Tross alt er det mange andre mennesker som har levd et langt dårligere liv enn det jeg har.

Likevel har livet truffet meg hardt. Det har til tider kjentes  som et tonn murstein ble kastet over meg. Det har vært alt fra et nederlag i en ordveksling til tap av jobb, økonomi og venner. Det har vært svært negative nyheter. Det har vært tapet av en kjær. Eller det har vært en serie av uheldige hendelser og omstendigheter. Slik har verden bli snudd opp ned på veldig kort tid for meg, opptil flere ganger.

Uansett hva det var, er det å gå videre tøft. Faktisk noe av det tøffeste jeg har gjort, er å gå videre og ikke gi opp. Om du noen gang har vært i en vanskelig situasjon, vet du hva jeg mener.

Andre kan fortelle meg at jeg komme over det. De kan si, bare gå videre med livet ditt. De viser så tydelig at de ikke forstår hvordan det kjentes. I slike situasjoner er det lett å bli sittende fast, og kjenne meg uten mål, eller mening og helt nummen.

Heldigvis varer det ikke lenge. Kraften og overlevelses -instinktet mitt tar over, og jeg kaster meg ut i livet igjen. Ofte ikke på den klokeste måten, men aldri om noe eller noen skal å knekke meg. Og jeg har fulgt med strømmen videre….

Når noe ble vanskelig fulgte jeg bare  med strømmen og lot ting skje, og reagerte mekanisk på alt som kom min vei. Jeg rett og slett bare fulgte  med den naturlige flyten av alt. Ikke nødvendigvis dårlig i seg selv alltid.  Men ved å velge å leve på denne måten, ga jeg avkall på kontrollen over livet mitt til det som tilfeldig kom min vei … hell, uflaks , uansett hva skjebnen måtte by på ; med andre ord, å leve livet som standard.

Det var før. Nå har jeg valgt å være en aktiv deltaker i å skape min egen livserfaring. Jeg vil myndiggjøre meg selv til å ta bevisste valg og beslutninger, skape fokus og retning, og snu drømmene mine til virkelighet. Selvfølgelig  krever det mer arbeid, og ganske mye mot, men belønningen er også langt større enn det standard livet jeg har levd så lenge.

«Hvis du er tøff nok til å fortsette å gjøre feil, vil visdommen og intelligensen din  gå fremover med stor fart.»

Holly Near

Et slikt liv vil selvsagt se helt forskjellig ut for hver og en av oss.
Det er ikke en enkel  formel som passer alle for å leve et myndiggjort liv. Det er fordi  vi alle har forskjellige interesser, lidenskaper og drømmer. Uavhengig av det ønskede resultatet,  begynner alt med beslutningen om å leve med større intensjon og formål.

Det interessante er at da jeg  begynte å gi mer oppmerksomhet til det som skjer i livet mitt, fant jeg mye som overrasket meg. Jeg fant at det var mange egenskaper og vaner som ikke lenger tjente meg som den personen jeg ønsket å være.

» Altfor mange mennesker overvurderer hva de ikke er, og undervurderer det de er.»

Malcolm S. Forbes

Og det var ikke bare eiendeler eller rutiner som jeg oppdaget fylte opp livet mitt. Det var faktisk flere relasjoner som ikke lenger ga meg noe positivt tilbake.  Akkurat som gjenstander og hverdagslige rutiner, er det noen ganger at gamle relasjoner kun er en gammel vane. Jeg får det lang bedre om jeg gir slipp på dem. Så jeg har gitt slipp. Det har ikke vært lett, men når jeg har gjort det, opplever jeg det som en lettelse. Minnene fra det positive i relasjonene vil uansett hva som skjer, alltid være med meg som en vakker og kostbar skatt.

Jeg kan rase i sinne og frustrasjon  over relasjoner, aktiviteter, politikk, eller verden generelt. Men det er mye mer moro og mer nyttig å le i stedet. I dag leter jeg etter humoren i det som før irriterte meg.

«Humor er vår måte å forsvare oss fra livets absurditeter ved å tenke absurd om dem.»
Lewis Mumford

Det er i vår natur å se etter snarveier, det enkle svaret, og ukompliserte løsninger. For meg var det nødvendig å forstå at å velge å leve et myndiggjort liv krevde mot.

Det krevde planlegging og besluttsomhet å bli klar over hvem jeg er, og hva jeg virkelig ønsker i livet. Da jeg begynte å følge denne veien, presset jeg stadig grensene for komfortsonen min. Det har vært perioder med usikkerhet. Mange ganger har jeg måtte ta vanskelige valg som har vært nesten mer enn jeg har trodd at jeg kunne klare.

Faktisk er motet en av de viktigste egenskapene for å skape en positiv forandring. Motet gir meg den besluttsomheten som jeg trenger for å skape endringer og lidenskap til å følge den nye stien gjennom perioder med usikkerhet. Mot gjør det mulig å endre gamle vaner, og  ta vanskelige valg for å gjøre det som er i min beste interesse, men svært ubehagelig til tider.

Det positive er at motet utvikles over tid, noe som betyr at selv om jeg ikke følte meg spesielt modig i starten, har jeg begynt i det små og vokst med oppgavene etter som jeg har blitt tryggere i meg selv.

Er ikke det magi, så vet ikke jeg.

«Hvis du kunne sparke den personen i skrittet som er ansvarlig for det meste av problemene i livet ditt, ville du ikke kunne sitte i en måned.»

Theodore Roosevelt

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

En krukke full av glede

For meg er det viktig å kunne rette fokus mot noe som er positivt og som kjennes godt. Særlig når media er fylt av negative overskrifter og vonde opplevelser. Det er lett å resignere og tenke at det ikke nytter å gjøre noe med det.

Men det kan vi. Vi kan alle gjøre noe der vi er. Ved å forsterke det som er positivt og rette blikket mot det gode vil livet kjennes bedre. Det ikke bare kjennes bedre, det blir bedre. Det blir bedre for deg, for meg og menneskene vi møter. Det er en av universets lover. Det vi fokuserer på får vi mer av. Fokuserer vi på vonde opplevelser, tap og nederlag vil vi garantert få mer av dem.

Møter vi andre med kjærlighet, vil vi kanskje ikke alltid få kjærlighet tilbake. Men vi har gitt ut nærhet og varme og det er aldri forgjeves eller uten virkning. Tenk hva som ville ha skjedd om vi møtte de samme menneskene med hat og avsky eller likegyldighet.

«For å stoppe terrorisme, stopp det som avler den: Barn som vokser opp uten kjærlighet. Elsk din neste, elsk deg selv.»
Nicolas Pujol

Uansett handler det om å strekke ut en hånd …… til forsoning, til å se hverandre og slik innvitere til en ny begynnelse. Nye begynnelser.

Det handler om å se hverandre.

Ikke nødvendigvis akseptere det andre gjør med livet sitt og hvordan de utagerer det.  Mange handlinger som møter meg er i strid med det jeg står for. Det er jeg i min fulle rett til å ta avstand fra. Men jeg har ikke rett til å avvise mennesket som står bak handlingen. Vi er alle likeverdige gjennom menneskeverdet.

Ikke alle har fått et livsgrunnlag som  bygger opp rundt positive verdier. Noen har måttet kjempe seg vei gjennom ondskap, og ofte svært destruktive opplevelser. Ikke rart at noen av oss ikke mestrer livet og tar valg som ødelegger både seg selv og menneskene rundt seg.

«Selv om verden er full av lidelse, er den også full av at vi overkommer den.»
Helen Keller

Det er umulig å alltid være positiv og se mulighetene i enhver anledning.  Men det hjelper  å ha fokus på det. Det blir heldigvis enklere med litt øvelse. Jeg har øvd meg mye. Noen ganger faller jeg tilbake til gamle synder med å bebreide enten meg selv, andre eller oss alle. Hva godt kommer ut av det. Svært lite.

For noen år siden leste jeg om krukken som fylles med glede.

Det er lett å skaffe seg en slik. Jeg henter frem en krukke, en boks eller lignende. Hver dag, på slutten av dagen, tar jeg en lapp og skriver ned det lykkeligste øyeblikket jeg har hatt den dagen. I tillegg skriver jeg ned den beste opplevelsen jeg har hatt sammen med et annet mennesker eller mennesker den dagen. Det trenger ikke alltid være ansikt til ansikt. Det kan være gjennom mail, sosiale medier, telepati eller hva som helst.

Selv på dager der alt synes å gå meg imot, gjør jeg dette. Fordi selv på slike dager, er  det noen øyeblikk som er bedre, eller i det minste, noen som er litt bedre enn de andre.

Så legger jeg lappen med det jeg har skrevet i glasset.

I løpet av året vil krukken fylles opp med gode positive opplevelser.

På dårlige dager, kan jeg stikke neven ned i krukken og trekke opp en håndfull store øyeblikk som jeg helt sikkert ville ha glemt, hadde jeg ikke dokumentert dem.

Jeg har ikke holdt på så lenge, men jeg elsker det alledere. Og jeg vet at jeg vil fortsette med det……

Det er mye lærdom i å gjøre dette.  Det bevisstgjør meg på  det som betyr noe. Det bevisstgjør meg på hvordan jeg samhandler med andre. Det bevisstgjør meg på hva som gir gode opplevelser og gode øyeblikk.

Det som forundrer meg igjen og igjen, er det som ender opp på den daglige papirlappen min. Ikke store tilstelninger, ikke store prestasjoner, men som regel bare noe lite, lite, et øyeblikk av bevissthet…. Det øyeblikket da solen treffer ansiktet mitt etter dager med regn i det jeg åpner utgangsdøren, og plutselig føler jeg meg full av takknemlighet bare for å være i live, og jeg tenker: «Livet er magisk»

Eller når blikket mitt møter en annens blikk et aldri så lite øyeblikk, to ukjente som smiler til hverandre og går videre hver sin vei.  Jeg kjenner en samhørighet med den andre, en tilstedeværelse som er ren bevissthet, og er en gjennkjennelse og et blikk inn i den andres sjel.

Det er noen opplevelser som er små – og noe som er store. Alle har de til felles at de er positive og gir meg en følelse av glede, av lykke.

Ofte vil det lykkeligste øyeblikket mitt sammenfalle med den beste opplevelsen jeg har hatt sammen med et eller flere mennesker. Men langt fra alltid.

Denne praksisen har visst meg at den gode følelsen kommer innenfra. Den skapes gjennom forholdet jeg har til meg selv og hvordan jeg møter livet.  Glede handler om persepsjon, om det jeg klarer å trekke frem fra mitt indre. Det som gir gjennklang i sjelen og som jeg finner igjen i omgivelsene rundt meg.

Er jeg nedfor og velger å gå med hodet bøyd, vil jeg gå glipp av soloppgangen, månens skinn, et varmt smil fra en forbipasserende eller en utstrakt hånd. Da ser jeg kun elendighet hvor jeg enn retter blikket.

Løfter jeg blikket, kan jeg få alt dette og mye, mye mer. Fordi jeg åpner meg opp for livet.

Det blir lettere med litt øvelse. Praksisen med lappen i krukken gir oppmerksomhet til det som er godt. Slik kan det vonde bli mindre tilstede i sinnet mitt og fortrenges av alt som gir glede. På dager der jeg strever med å finne glade, positive øyeblikk  og relasjoner, trekker jeg opp en tilfeldig lapp fra krukken for å minne meg på hvor mye glede jeg har opplevd. Og det er en glede nok i seg selv.

Denne praksisen hjelper meg til å ha en positiv holdning til livet uansett hva som skjer. Det er magi i praktisk anvendelse.

«Ikke bekymre deg om du lager bølger ganske enkelt ved å være deg selv. Månen gjør det hele tiden.»
Scott Stabile

Har du en slik lykkekrukke? Hvis ikke anbefaler jeg deg å skaffe deg en straks.

PS.

Det har gått noen år siden jeg skrev dette. Jeg har ikke lenger en fysisk lykkekrukke. Det jeg  nå erfarer er at praksisen med  en slik krukke har fått meg til å samle på lykkelige opplevelser. Nå er hjertet mitt fullt av dem. Og jeg kan hente dem frem  derfra når som helst.  Øvelsen  med lykkekrukken har blitt til en integrert del av meg.  Med andre ord, hjertet mitt er min lykkekrukke. Magi, magi.

Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden

Potensial

«Lær å roe ned og legg merke til de mystiske hendelsene og mulighetene som skjer i livet. Vi kaller dem tilfeldigheter, men hvis vi ser nøye etter, ser vi at de er meningsfulle. De gir oss akkurat den rette informasjonen på rett tidspunkt for å forlenge våre karrierer, relasjoner og vekst. Disse hendelsene føles målrettede, som om verden er satt opp for å hjelpe oss til å skape et bedre liv, jobbe oss gjennom problemene våre, og nå våre drømmer – hvis vi bare er oppmerksomme.»
James Redfield

Vi har alle et potensial til å gjøre fantastiske ting.

Jeg vet hvordan det føles å oppleve verden spontant og til fulle. Det skjer når jeg har «flyt» i livet – når jeg blir så opptatt av en aktivitet at jeg glemmer meg selv i gleden over det jeg gjør, enten det er å gå tur med kameraet mitt, være sammen med en kjær, lese en bok eller skrive.

Problemet er at vi tilbringer mesteparten av livet med å prøve å kontrollere hvordan vi handler, hva vi gjør og hva andre mennesker tenker om oss.

Forsøkene på å kontrollere oss selv, holder oss fra det fantastiske potensialet vi har inne i oss.

«Det er umulig, sa tvilen.
Det er farlig, sa frykten.
Det er unødvendig, sa fornuften.
Gjør det allikevel, hvisket hjertet..»

Det er noe farlig og hemmende over ordet: kontroll.

Kontroll kommer med tanker og følelser som perfeksjonisme, undertrykkelse, frykt, bekymring, sjalusi, ego og tilbakeholdenhet.

Når jeg forsøker å kontrollere livet mitt får jeg et liv som er innestengt, behersket og holdt tilbake. Det vet jeg alt om. I årevis var ordet kontroll et av de viktigste i livet mitt. Jeg kunne ikke slippe meg løs. Livet var styrt av regler, skapt av omgivelsene mine eller de var selvpålagte. Det var regler som jeg ofte ikke klarte å holde. Det gjorde at jeg levde i en konstant følelse av mislykkethet.

Det handler om å ikke kontrollerer alt det fantastiske som bor i meg, det skal få flyte fritt.

Flyt er det motsatte av kontroll. Flyt er kunsten å la livet skje. Jeg kan ikke kontrollere der  jeg går for å oppnå flyt, det skjer når jeg slutter å kontrollere og begynner å oppmuntre i stedet.

Psykologien har en definisjon på flyt som gjelder begrenset til en enkelt aktivitet:

«Flyt, en bevissthetstilstand knyttet til utførelsen av en aktivitet som utføres med stor grad av fokus og indre motivasjon. Karakteristisk er intens konsentrasjon rundt aktiviteten og en enhetsfølelse med den. Det kan også følge en minsket selvbevissthet. Flyt medfører ofte en økt følelse av kontroll over egne handlinger og utfallet av aktiviteten, endret tidsoppfatning og en følelse av at aktiviteten har verdi i seg selv. Flyt kan oppnås i mange ulike aktiviteter innenfor kunst, musikk, idrett og arbeid.

En betingelse for å oppnå flyt er at aktiviteten er utfordrende, men ikke for vanskelig. Dette betyr at de aktiviteter som kan føre til flyt vil kunne være skiftende mellom personer og over tid for en person. Hvis for eksempel en persons ferdighetsnivå stiger, må også utfordringen i aktiviteten øke for å bevare balansen mellom utfordring og ferdighetsnivå. Nærliggende mål og delmål samt umiddelbart tilbakemelding om fremgang, samt fravær av distraherende og forstyrrende elementer, er også viktige betingelser for å oppnå flyt.

Flytbegrepet har sitt opphav i den positive psykologien og er nærmest per definisjon en positiv tilstand som har egenverdi. I tillegg til å være ønskelig for å oppnå høyere ytelse under en aktivitet kan flyt derfor i seg selv være et mål for en aktivitet og en kilde til velbehag.»

Men flyt kan også gjelde hele livet. Når livet mitt er i flyt har jeg funnet min vei og hensikt.

Å finne mitt livs flyt starter med å omfavne evnene  og egenskapene mine. Ikke minst erkjenne håpene og drømmene jeg har med oppriktighet.

Og jeg må slutte å kontrollere hvem jeg er.

 «Hvis man er sann mot sitt indre selv, og følger sin visdom, hvem er da uten lærer?»
Zhuangzi

Jeg trenger å aksepterer at jeg har ansvar for hvem jeg er akkurat nå, og de valgene jeg har tatt. Det betyr å erkjenne at jeg ikke har gitt meg selv fullstendig tillatelse til å forfølge det jeg virkelig ønsker å gjøre med livet mitt.

Det er viktig å lytte til de  undertrykte kreative dimensjonene i meg. Jeg oppdaget at jeg hadde en slik side, først da jeg ble tvunget til å gå i hvilemodus og måtte finne nye retninger for livet mitt.

Jeg fikk et glimt av mitt beste selv under alle lagene av forventninger og konformitet. Det trengte å oppmuntres, nytes og å få vokse.

Jeg er underveis og gjør stadig nye oppdagelser på reisen min.

Jeg oppdaget at det er en fantastisk side av meg like under overflaten. Den hadde  bare ventet på å få komme ut og blomstre.  For meg var det ren magi å våge å tro at jeg kunne ha slike gode egenskaper og sider ved meg.

Har du oppdaget dine fantastiske sider?  Er det ikke spennende å være på leting  i seg selv? Jeg vet at du er i besittelse av de vakreste skatter. De trenger  å komme ut i lyset og bli delt med  alle oss andre.

«Mennesker som er galne nok til å tro at de kan forandre verden, er de som faktisk gjør det.»
Steve Jobs

For meg handler det også om undring, være åpen for alt det som  ikke er synlig, men som lever under overflaten om jeg er lydhør og åpen for livets mysterier.

Tenk  å se verden som en mann selv om jeg er en kvinne, en ungdom  selv om jeg er gammel, eller en fattig kunstner selv om jeg skulle være rik. Tenk å se verden gjennom øynene til en alliert eller en fiende. Når jeg åpner opp for slike perspektiver, kan jeg se livet fra det mest vidstrakte utsiktspunktet. Hvordan ville det foresten være hvis jeg så på verden som om jeg var en sommerfugl som drømte om å være et menneske?

«En gang i tiden drømte jeg at jeg var en sommerfugl, flagrende hit og dit, både i hensikt og formål en sommerfugl. Jeg var bare bevisst på min lykke som en sommerfugl, uvitende om at jeg var meg selv. Snart våknet jeg, og der var jeg, helt og holdent meg selv igjen. Nå vet jeg ikke om jeg da var en mann som drømte at  jeg var en sommerfugl, eller om jeg er en sommerfugl, som drømmer om at jeg er en mann. »
Zhuangzi

Det er prinsippet om å se livet på en ny måte,  endre perspektiv som gir meg muligheten til å leve livet med ny intensitet og innsikt.

Ved å oppheve virkeligheten og tre inn i dette spennende ukjente, utvider jeg evnen min til å fantasere om alle slags «som om» muligheter i videste forstand. Alt er åpent for meg. Det er da magi skjer. Jeg vet det, for jeg har opplevd det.

«Vi klamrer oss til vårt eget synspunkt, som om alt var avhengig av det. Likevel har våre meninger ingen permanentitet; som høsten og vinteren, går de gradvis bort. »
Zhuangzi

Når jeg er sammen med et lite barn, et kjæledyr eller en venn, oppdager jeg at de opplever livet annerledes enn jeg gjør. Å være sammen med noen som ser verden gjennom andre briller, kan påvirke mitt syn på omgivelsene med en ny åpenhet. Det åpner opp for nye dimensjoner og beriker livet.  Jeg har oppdaget at det handler mest av alt om å leve med et åpent hjerte.

Da må jeg våge å snakke om hvordan jeg egentlig har det, hva jeg  drømmer om og lengter etter. Det betyr at jeg må gi fra meg kontrollen og slippe «masken».  Det handler om å legge bak meg det som har holdt meg tilbake, som dypest sett skyldes frykt og mistillit. Det handler om mot og tillit til å følge hjertets stemme uten forbehold.

Det er da jeg skaper magi og det er da jeg forandrer verden.

«Glem årene, glem forskjeller. Ta spranget inn i det grenseløse og gjør det til ditt hjem! »
Zhuangzi

Besøk siden min på FB, Synnas verdden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Hjertets fantastiske skjønnhet

 

«Livet er fullt av skjønnhet. Legg merke til alt det vakre. Legg merke til  humlen, det lille barnet og de smilende ansiktene. Lukt regnet, og kjenn vinden. Lev livet til dets fulle potensiale, og kjemp for drømmene dine. «
Ashley Smith

I dag vil jeg skrive til deg. Til deg som har levd så lenge i en kald vinter. En vinter som har frosset det vakre hjertet ditt til is og gjort deg uimottakelig for menneskelig varme. Du har gjemt deg bort og trukket deg tilbake fra verden. Alt står stille for deg, livet ditt, relasjonene dine, jobben din, interessene dine.  Du orker ikke engasjere deg  i noe. Du er rett og slett tappet for krefter og mangler energi til å delta i livet.

Hvorfor?

Fordi livet har påført deg så mange nederlag, så mange skuffelser. Du har kjempet så tungt og lagt ned så mye krefter og innsats. Likevel ligger alt sammen i ruiner rundt deg. Samme hva du gjorde og samme hvor mye innsats du la ned, ble resultatet mislykket. Og nå tenker du at livet ikke har noe i ermet til deg. Det har det aldri hatt. Prøver du  deg på noe, vil det garantert bli mislykket. Det vet du bare.

Samtidig vet du at det ikke stemmer. At det er din egen psyke som gjør narr av deg. Du har da lyktes med mye. Livet har  såvisst gitt deg mange gleder og rike opplevelser. Det vet du godt når du velger å se og minne deg selv på det.

Det negative har fått for mye fokus. Du klarer ikke være positiv og se lyst på livet. Alt kjennes så håpløst og nytteløst, uansett hva du prøver å fokusere på.

Ikke vær lei deg for at det er slik. Du har drevet deg selv for hart over år. Pausen du har tatt deg, er nødvendig og vil gjøre deg godt. Du trenger å finne tilbake til ditt eget indre, til styrken og kraften som finnes der. Noen ganger er det bare stillhet og hvile som skal til. Ikke ha dårlig samvittighet eller skam deg over det. Uten en slik pause som du har innvilget deg, ville du ha gått til grunne og mistet deg selv. Nå har du muligheten. Bruk den og glede deg over det.

«Sett pris på vinteren.
samle snøklokker
og snøkrystaller.
Lytt etter ditt navn
i den kalde vinden
og velsign frøene
som venter i mørket
på ropet fra våren.»
Isa

Se på det som skjer som en ny begynnelse. Alt det gamle blir borte under den kalde og lange vinteren du har gått gjennom. Våren som er her, viser deg spirener til nye begynnelser og gir deg håp. Overgi deg til vårens magiske krefter og du vil bli vist hva du trenger å gjøre. Faktisk kan det hende at det du trenger kommer til deg på måter du aldri har forestilt deg er mulig. Grip mulighetene når de bys deg. Ikke vær redd for å mislykkes.

Brann fakkel

«Ild er himmelens lys
i det lyseste blå.
Den brennende gren
brenner i hjertets sentrum
hevder sitt slektskap
med solen.
Det som gjemte seg i skyggene
er klart for meg nå.»
Kano

Kreftene dine begynner  å komme tilbake. Du opplever små glimt av håp og glede. Du har beveget deg fra varmen inne til hagen som omgir deg. Der finner du små tegn på vår. Tegn på at at isen rundt hjertet ditt er ved å smelte. Mørket i ditt indre må vike for lyset. Når lyset får slippe til vil det tenne en ild i deg, en ild som viser deg klart og tydelig veien du skal gå.

Du vet det jo allerede, men du har vegret deg. Du har vært så redd for å gå deg vil. Så redd for å kjenne den sviende smerten over enda et nederlag. Ikke vær det. Svarene du søker finnes inne i deg. Du eier dem om du graver dypt nok inn i ditt eget hjerte. Det handler om å ha tillit og mot til å gå der du blir ledet. Bli som barn igjen og følge der hjertet leder ann. Da vil du oppleve en rikdom og glede som overgår dine villeste fantasier.  Jeg vet at dører vil åpne seg for deg, og at du vil finne det du søker og mer til. Alt handler  om tillit og mot til å følge din ledestjerne. Drømmene dine er ikke et luftslott. De er virkelige og er der for at du skal strekke deg etter dem. Gjør du ikke det, vil de forbli uoppnåelige for alltid.

”Ved å gjøre, lærer du. Ved å lære, utvikler du deg. Ved å utvikle deg, gjør du fremskritt.”
Stein Erik Egeberg

Det handler om å pleie hagen din. Uten stell blir den fort et villniss der ugresset får fritt spillerom. Se hvor vakkert det er rundt deg. Legg hjertet ditt og kreftene dine i å skape noe vakkert rundt deg. La hagen din bli til en vakker oase der du finner ro og hvile for det hardt prøvede sinnet ditt. Bruk kroppen din. Bli trett av fysisk arbeid mens du lar sinnet ditt få fred.  Gled deg over det du skaper. Snart vil de spede spirene ha vokst seg store og kraftige og viser deg hva som bor i dem av skjønnhet, i form, i farge og i duft. Magisk, ikke sant.

Legg merke til de menneskene som kommer til deg med fred og kjærlighet i hjertet. Ta imot dem og du vil oppdage at de kan gi deg et felleskap som vil gjøre deg godt. Sammen vil dere finne hemmeligheter som du ikke trodde fantes. Jeg vet at du lenge har avvist slike mennesker fordi du har vært redd ….  Oppsøk dem og du vil finne …… magi.

«Det finnes ingen magi i verden. Bare kjærlighet. Resten er bare løgn og bedrag.»
Zambezi

Jeg tror på magi. Men det er en magi som utgår fra sann kjærlighet. Derfor kan jeg gi Zambesi rett når han hevder at det bare finnes kjærlighet. Men ekte kjærlighet er magisk. Magi uten kjærlighet er ikke magi. Det er onskap, og falskhet og derfor ikke magi. Magi er det som skjer nå kjærligheten får slippe til. Uten kjærlighet finnes det ingen godhet, bare mørke.

«Om bønn ville fått det til
ville jeg ha bett.

Om å  lese anerkjente tenkere ville  fått det til
ville jeg vært halvveis gjennom patriarkene nå.

Om debatt ville fått det til
ville jeg blitt sittende med hans hellighet
hvert eneste øyeblikk han var fri.

Om tanken ville fått det til
ville jeg ha oversatt den periodiske tabellen
til eremitt dikt og konvertert
sak til ånd.

Om enda til  det å slåss ville fått det til
hadde jeg allerede hatt et svart belte.

Om noe annet enn kjærlighet kan få det til
har jeg  allerede gjort det
og latt det vanskeligste bli igjen til sist.»
Stephen Levine

Jeg tror faktisk at du har pøvd alt bortsett fra kjærligheten. Den er ikke for deg, sier du og mener det. Den har vært for  utfordrende for deg. Derfor har du holdt hjertet ditt lukket så lenge. Jeg tror at det er derfor  du har opplevd en så lang og kald vinter. Når hjertet fryser, blir alt mørkt rundt deg. Det er det du endelig har oppdaget og som gir deg et ørlite håp. Håpet som fører deg ut i hagen, der du finner spirer fulle av liv. Lenger våger du deg ikke enda, men snart, snart …… når spirene av håp vokser seg litt sterkere vil du  oppdage at det frosne hjertet ditt tiner litt etter litt  og åpner seg til …….

Et åpent hjertet handler om å bli som barn igjen.

Det handler om å finne frem til entusiasmen som skjuler seg dypt der inne, være i live, forvente det beste, leke, høre fuglene som synger så vakkert, ikke gå i forsvar, men  være åpen for alt det gode som kommer til deg. Når hjertet er lukket holder du deg tilbake, er mistenksom, trist og forventer det verste. Det åpne hjertet gjør deg mottakelig, du  trives i naturen, legger merke til det vakre rundt deg, du puster åpent og fritt, og leter etter det gode i alle.

«Letthet og tunghet… er begge valg i livet.»
Erik Pevernagie

Du trenger ikke å kjempe for å legge av deg de tunge børene du så lenge har drasset med deg overalt. Alt du trenger å gjøre er å utvide din egen  bevissthet. I den bevisstheten  finner du den indre oppfyllelsen som er ditt  sanne jeg. Denne tilstanden av utvidet bevissthet er  lettheten i livet ditt, og lar deg uanstrengt slippe tyngden som ikke tjener deg.

«»Det er umulig», sa tvilen.
«Det er farlig», sa frykten.
«Det er unødvendig», sa fornuften.
«Gjør det allikevel», hvisket hjertet.»

Hjertet ditt vil bli mer og mer klart. Det gjennspeiler en voksen og sunn innstilling til livet.

Jeg vet at hjertet ditt holder på å åpne seg  … og snart er du på vei ut av hagen …. og det fantastiske hjertet ditt vil springe ut i full blomst.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

En merkelig uro

«Ha litt tålmodighet. Å prøve å tvinge livet til å utfolde seg raskere enn det er ment til, er fåfengt. Kall frem din tålmodighet, og la livet bevege seg i sitt eget tempo.»

Ukjent

I dag er jeg rastløs og litt ute av fokus.  Det verste er at jeg ikke helt vet hvorfor.  Så leste jeg et visdomsord fra Paulo Coelho.  Han sa noe slikt som at jeg aldri kan komme bort fra  hjertet mitt. Derfor er det klokt å lytte til det. Jeg vil aldri klare å rømme fra det, uansett hvor hardt jeg prøver. Resultatet blir i så fall bare negativt. Det er først når jeg velger å lytte til det hjertet sier at jeg vil falle til ro og være i stand til å møte livet positivt og med kjærlighet.

Det er det jeg  endelig, og til slutt har gjort, etter først utallige forsøk på å rømme fra det hjertet ønsket å fortelle meg. Først prøvde jeg å skrive blogg, men konsentrasjonen var lik null.  Så prøvde jeg å meditere. Det gikk for så vidt, men etter kun kort tid var jeg tilbake til uroen jeg følte. Jeg har prøvd å lese ulik faglitteratur. Nei, jeg klarte ikke konsentrere meg. Så prøvde jeg meg på en kriminalroman med samme resultat. Så gikk jeg tur, men tankene var ikke på omgivelsene mine.  De rømte fra meg og turen var hyggelig, men ga meg ikke ro.   En venninne ringte mens jeg gikk. Samtalen tok sin tid, og slik kom jeg unna denne gangen også. Alt jeg forsøkte, mislyktes.

Var ikke alt dette et tydelige tegn til meg, så vet ikke jeg.

Merkelig. Det var som utgjort. Samme hva jeg forsøkte, så var jeg tilbake til utgangspunktet som er mitt eget ulydige sinn. Det var umulig å rømme fra hjertet mitt uansett hvor mye jeg forsøkte i dag.

Jeg kunne selvfølgelig ruse meg på noe. Ikke har jeg noe å ruse meg på, og ikke vil jeg det heller. Hva skulle vitsen være med det. Hjertet innhenter meg uansett ……  til slutt, når det har noe det gjerne vil si meg.

Det eneste som hjelper er å lytte til det hjertet så tydelig vil fortelle meg.

» Din tid er begrenset, så ikke kast den bort med  å leve noen andres liv. Ikke bli fanget av dogmer – som er å leve med resultatene av andre menneskers tenkning. Ikke la støyen fra andres meninger drukne din egen indre stemme. Og viktigst, ha mot til å følge ditt hjerte og intuisjon.»

Steve Jobs

Etter at jeg begynte å lytte til hjertet, åpnet det seg en helt ny vei av muligheter i livet mitt. Ved å ta beslutninger med hjertet vidt åpent, utviklet jeg tillits musklene mine. Ved å gjøre dette  oppdaget jeg en ny kilde til egenkjærlighet og tillit, der det  bare var tomhet før.

Store endringer og endringer i livet generelt, virket litt mindre skummelt da jeg begynte å bli kjent med å alltid leve med en usikkerhet i livet. Ved å leve i harmoni med den delen av meg som alltid har mine største interesser i tankene, har jeg fått mer av det jeg ønsket å ha i livet. Det er en måte å se og føle meg gjennom verden, i stedet for å bedømme og analysere meg selv inn i og ut fra en boks.

«Folk sier ofte at «skjønnhet er i øyet som ser», og jeg sier at det mest frigjørende sagt om skjønnhet, er å innse at du er den som ser. Dette gjør det mulig for oss å finne skjønnhet på steder der andre ikke har våget å se, inkludert inne i oss selv.»

Salma Hayek

Da jeg først begynte å ta beslutninger fra den dypere delen av meg selv, følte jeg massiv motstand. Følelsen av usikkerhet var rett og slett at sinnet prøvde å gripe inn i beslutningene mine. Det jeg  beslutter nå kan gå i motsatt retning til det jeg valgte før. Men når beslutningen føles riktig, så er den riktig for meg og den veien jeg skal gå, uansett hva jeg gjorde før og hva andre mener om det.

Dette er selvsagt lettere sagt enn gjort. Prosessen med å styrke de indre tillitsmusklene tar tid, og kan bare blomstre gjennom handling. Akkurat som et sverd blir smidd gjennom varme og blir sterkt hardt og skarpt. Livsveien min kan bare utfolde seg gjennom å komme i kontakt med livets realiteter. Ved å antenne hjertet mitt, tenner jeg en brann inne i meg som har mer kraft enn all viljestyrken jeg før noensinne kunne mønstre.

 

Et hus vil ikke vare veldig lenge uten et skikkelig fundament, spesielt dersom jeg bygger noe som skal tåle vær og vind. Og det krever at jeg gir det oppmerksomhet.

For meg har det vært nødvendig å stille meg følgende spørsmål daglig. Ja, sågar mange ganger daglig:

Hvor føler jeg denne avgjørelsen?
Gjør jeg dette fordi jeg føler det er det jeg «skal » gjøre?
Er dette i tråd med den beste versjonen av meg selv?
Føler jeg noe ved skrittene jeg tar, og i så fall hva?

Ved bevisst å ta med hjertet i beslutningene mine,  begynte jeg å være i stand til å se mønstre, og faktisk se om jeg lever i harmoni med min indre stemme. Ved å stille disse spørsmålene lar jeg sinnet og hjertet spille på lag. Jeg plasserer sinnet i baksetet ved å stille spørsmål fylt med en dypere hensikt og følelse.

Det er som å lære et nytt språk. Fordi jeg virkelig ønsker å få det til, måtte jeg fordype meg så ofte som mulig. Det krever utholdenhet, og indre tillit.

I stedet for at en avgjørelse kommer i form av en avveining mellom godt og dårlig, vil den komme gjennom en dyp følelse. Jeg trenger mot til å la denne dype følelsen styre meg. Det er ikke alltid lett å forholde meg til de følelsesmessige svingningene som kommer og går. Det er det som skjedde tidligere i dag med meg, og førte til så mye uro.

«Livet er til tider tøft … Og alt vi trenger å gjøre er å bevise at vi er tøffere enn det … »

Sanhita Baruah

Jeg har spurt meg selv disse spørsmålene daglig, og sett at visse mønstre  begynner å komme frem. Når jeg fordyper meg skriftlig, oppløses tid og sted seg rundt meg,  og jeg lever i skrivingen. Det skjer ikke hver gang, men veldig ofte. For meg er det et sted der jeg kommer i kontakt med mine dypere følelser.

Jeg kommer også nær disse dype  følelsene ute i naturen.  Jeg opplever meg på en måte tilkoblet kjærligheten som finnes overalt på slike vandringer på ulike steder. Det være seg ved sjøen, i skogen, på fjellet, en bygate, ja nær sagt hvor som helst ute. Det samme skjer gjennom drømmer eller drømmelignende syner jeg får når jeg er dypt avslappet, og noen ganger gjennom meditasjon. Av og til kommer følelsen når jeg står i dusjen eller et hvilket som helst annet sted. Det eneste jeg vet, er at jeg kjenner følelsen, og den gir meg en indre ro. Som regel krever den at jeg handler umiddelbart på det den forteller meg.

Jeg har lært å skille flyktige impulser fra det jeg kaller mitt hjerte – sentrerte kall.

Jeg kan enten handle basert på disse  flyktige impulsene, eller la dem flyte forbi og i stedet velge å handle på følelsene som kommer fra hjertet. Valget er alltid mitt, om jeg lar tankene overstyre de ekte og varme følelsene.  Overstyrer jeg dem, ender jeg ofte opp med å ta overilede og ukloke avgjørelser, verken basert på fornuft eller de dype følelsene. Jeg kan avvise de dype følesene som dumme, barnslige, eller umulige. Da verdsetter jeg i så fall ikke mitt eget medfødte potensiale og verdi som menneske.

Jeg prøver å gjenkjenne de dypere følelsene og handle ut fra dem, for så å se hva som skjer.  Tilliten til evnene mine, og å  våge å stole på dem, vokser seg sakte sterkere.

«Det er av praktisk verdi å lære å like deg selv. Siden du må
tilbringe så mye tid med deg selv, kan du like godt få litt tilfredsstillelse ut av forholdet.»

Norman Vincent Peale

Ofte har jeg hatt følelsen av å miste grepet på alt det nye. Det er så lett å gjøre noe som ikke er i tråd med den jeg virkelig er. Dette kan skje selv når jeg forsøker å følge hjertet mitt dersom jeg aldri sjekker inn og ser hvor langt jeg har kommet. Sinnet mitt er litt av et troll. Det har evnen til å tillate meg å avvike fra der jeg virkelig ønsker å være.  Alt mens jeg tenker at jeg fortsatt er på sporet.

Jeg tar meg tid til å reflektere, på prosessen, på livet, og på den nye veien for læring. Ved å følge prosessen og å engasjere  meg gjennom dype spørsmål, forstår jeg og ser når de dype følelsene oppstår. Jeg  justerer handlingene mine etter det jeg opplever, og da er jeg godt på vei til å utvikle evnen til å lytte til hjertet mitt.

Styrken i denne måten å føle meg gjennom livet,  tillater meg å overstyre hjernen. Jeg blir i stand til å lene meg på meg selv og stole på avgjørelsene jeg tar, selv om tankene mine sier de er irrasjonelle. Jeg har lært å stole på og navigere i dypere farvann.

Jeg reflekterer over veien jeg går så ofte jeg kan. Avgjørelsene kan se ut som de er overfladiske, men så plutselig er jeg i stand til å bygge stjernebilder ut fra mitt eget liv.

«Vi må være villige til å mislykkes, og å sette pris på det faktum at ofte er livet ikke et problem som skal løses, men et mysterium som skal leves.»

Scott Peck

I dag var jeg ikke villig til å lytte til hjertet mitt. Det rasjonelle sinnet mitt tok styringen. Ikke rart at jeg følte uro. Jeg tenkte på alt som kunne gå galt med å leve etter hjertet. Tenk om det bare var tull? Tenk om alt jeg gjør og tenker bare er oppspinn og uten mål og mening? Tenk om jeg lurer meg selv? Tenk om jeg burde finne  et annet liv? Tenk om det jeg lever, er på falskt  grunnlag og bygger på krefter som jeg ikke vil kjennes ved?  Tenk om jeg ikke lykkes med å få orden på livet, nå som jeg er så nær målet? Tenk om jeg burde gå ut for å finne meg et annet liv, og ikke drømme om det jeg forsøker å leve nå? Hvordan kan jeg vite at det jeg er så sikker på, er sant og ekte, og tuftet på kjærlighetskraft?

For ikke å nevne at en del av uroen min kom fra at jeg bekymret meg over et annet menneske, en som betyr mye for meg. Jeg kjenner vibrasjonene av smerte  og håpløshet strømme mot meg, og jeg kjenner meg så hjelpeløs. For hva kan vel jeg bidra med?

Jeg lyttet på ingen måte til rådene mine som jeg har gjengitt ovenfor.  Jeg lot frykten ta over.

Jeg glemte at jeg allerede er trygg. Jeg så for meg alt som kunne skje dersom jeg bygget livet mitt på et luftslott. At drømmene mine ikke var til å stole på. At budskapene som jeg formidler er falske. Listen ble lengre og lengre, og jeg mer og mer urolig.

Inntil til jeg glemte meg selv, og begynte fokuserte på kjærligheten jeg føler for det jeg opplever og det jeg kan gjøre for andre mennesker gjennom gavene jeg har fått tildelt. Ved å endre fokus får jeg styrke og kraft til å stole på det hjertet forteller meg. Jeg trenger ikke avvise det lenger. Jeg vet med alt jeg er at det er sant og aldri, aldri leder meg i feil retning. Nøkkelen er som jeg så ofte har måttet erkjenne, og som er det aller letteste for meg å glemme; at ved å glemme meg selv finner jeg inn til mitt innerste kjærlige hjerte. Tenk så enkelt, og at jeg glemmer det så ofte. Tunglært, eller …. bare menneskelig!

Jeg kan være den vakreste personen i verden og alle ser et strålende menneske når de ser på meg, men dersom jeg  ikke vet det, betyr det ingen ting for meg. Hvert sekund jeg bruker på å tvile på mitt eget verdt, hvert øyeblikk som jeg bruker til å kritisere meg selv ; er bortkastet levd liv.

Så hva skal til for å få større tro på meg selv. Selvfølgelig å elske meg selv. Så lett, men samtidig så vanskelig.

«Nøkkelen er, at for å overføre den høyeste frekvensen av kjærlighet, må du elske deg selv, noe som kan være vanskelig for mange. Hvis du fokuserer på utsiden og det du ser og føler nå, kan du lett snuble, fordi det du ser og føler nå, er et resultat av hva du brukte å tenke. Hvis du ikke elsker deg selv, er den personen du ser nå, sannsynligvis full av feil som du har funnet i deg selv.

For å elske deg selv fullt ut, må du fokusere på en ny dimensjon av deg. Du må fokusere på nærværet inne i deg . Ta et øyeblikk og sitt stille. Fokuser på følelsen av livets nærvær inni deg. Når du fokusere på nærvær inne i deg, vil det begynne å vise seg for deg. Det er en følelse av ren kjærlighet og lykke, og det er perfeksjon. Den tilstedeværelsen er perfeksjon av deg. Den tilstedeværelsen er det virkelige deg. Når du fokuserer på tilstedeværelsen, som du føler, og elsker og ærer den tilstedeværelsen, vil du elske deg selv fullt ut, ganske sikkert for første gang i livet ditt.»

Rhonda Byrne

Jeg skriver dette fordi jeg trenger å gjør det for min egen del. I tillegg vet jeg at det er mange som sliter med akkurat det samme. Det er vanskelig og ofte skremmende å oppdage nye sider ved seg selv, nye egenskaper som  er ukjente og utfordrende å eie, ikke bare for andre, men mest av alt for oss selv. Vi er så redde for å bli gjort til latter. For å bli karakterisert som tullinger. Tenk om noen trekker seg bort fra oss på grunn av den vi har blitt. Det er et utall av slike grunner, men hvorfor gruble over dem.

 

Jeg trenger å gi et løfte til meg selv som er en direkte refleksjon av den kjærligheten jeg har til meg selv. Jeg vet at jeg  alltid må leve med den jeg er, og det er i min beste interesse å se til at jeg har et godt selskap. Det er en ren, ærlig, oppreist, generøs, kjærlig og storsinnet ledsager. Og det er bare jeg som alltid er med meg, så derfor må jeg bli min beste og nærmeste følgesvenn og ledsager.

Før pleide jeg å gi løfter til meg selv som jeg brøt lett som ingenting. I dag, elsker jeg meg selv nok til ikke bare å gi et løfte, men jeg elsker meg  nok til å holde det løftet. Det løftet handler om at jeg alltid vil leve sant og ekte ut fra det hjertet forteller meg, uansett hva andre måtte mene om det. Jeg vet at jeg av og til ikke greier det. Men jeg vet også at hjertet vil føre meg på rett kurs igjen, alltid. Det er opp til meg å lytte, handle og formidle hjertets stemme.

«Du våkner fra drømmen om undergang og – i et øyeblikk – vet du: hinsides all støy og bevegelser, at den eneste virkeligheten, er kjærlighetens rolige urokkelig flamme i halvmørket på en tidlig morgen.»

Dag Hammarskjöld

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Forråde oss selv …..

 

«Jeg lærer å stole på reisen selv når jeg ikke forstår den. »
Mila Bron

I dag vil jeg bruke to drømmer som utgangspunktet for bloggen min. Jeg vet at jeg skal skrive om dem. For meg er det uforståelig at jeg drømte dem, men kanskje du vet hvorfor ….

I den første drømmen så jeg noen unge jenter i 12 års alderen gå tur i skogen langs en skogsvei. Jeg tror at det var litt snø, men det er jeg ikke helt sikker på. I alle fall måtte det være under krigen, fordi på den ene siden av veien så de mange norske motstandssoldater. Soldatene hadde hvite kamuflasjeuniformer med brune flekker, og det så ut som om de ventet på fienden.

Så befant jentene seg inne i et hovedkvarter og det var ikke et norsk hovedkvarter. De var inne i fiendens base. Hvordan de hadde kommet dit, vet jeg ikke. Trolig ble de funnet av fienden og tatt med dit, og bort fra der krigshandlingene foregikk. De ble behandlet godt og fikk stor oppmerksomhet.

Så våknet jeg og forsto ikke hva en slik drøm kunne bety. Jeg hadde da ingen tilknytning til krig eller ytre fiender. Selvsagt indre fiender finnes det mange av. Det er egoet som prøver å ta over styringen over livet mitt. Det liker ikke at jeg har sluppet fienden inn mer og mer. Fienden som er kjærligheten. Den fortrenger egoet som trodde at det hadde eneretten til alt som er meg og mitt.

Jentene lot seg lure inn i varmen til fienden. De fikk smake på livets goder og åpnet seg opp i forhold til all vennligheten de møtte. Sannsynligheten for at de ble brukt bevisst som informanter av fienden, er stor.

Noen ganger kler fienden seg ut for oss, og viser seg som det vi mest av alt ønsker trygghet, varme og komfort. Hvordan kan unge jenter klare å forstå forskjellen. Det klarer ikke vi som voksne heller alltid.

Jeg grunnet på drømmen. Den lå som en påminnelse om noe som jeg skulle formidle, men hva …..

Så i natt drømte jeg igjen. Denne gangen var drømmen helt annerledes. Jeg forsto at fienden hadde drept faren til en ung jente. Kunne det være en av jentene i den tidligere drømmen? Denne unge jenta skulle også drepes, men hun kom seg unna som ved et under. Hun gjemte seg i skogen og det tok lang tid før hun våget seg frem. Hvor mye hun fortalte om det som hendte, er ikke godt å vite.

«Du er vakkert nok. Dine historier om «ikke bra nok «er fiktive romaner skrevet av en kultur som fortsatt  skjuler sitt lys under et fjell av skam. Den virkelige historien, din sanne selvbiografi, er en av iboende storhet, mot og guddommelighet som strømmer gjennom din sjels årer. Så du bestemmer deg for hvilken bok du skal lese. Den fiktive romanen skrevet av de som ikke ser deg, eller den hellige boken som er skrevet av en strålende ånd.»

Jeff Brown

Det er den unge jenta som opptar meg. Hun er hovedpersonen. Jeg tenker på hva det må ha kostet henne av mot for å komme seg unna. Hun så faren dø, og visste at hun var en indirekte årsak til at han døde gjennom sin løsmunnethet. Hun hadde latt seg sjarmere av fienden. Hvordan kunne vel hun som bare var en liten jente forstå omfanget av sin pludring om ulike «hemmeligheter».

Hvem var mest å bebreide spør jeg? De som la på henne en slik viten. Hun var ikke moden nok til å forstå omfanget av det som skjedde, og hvor lite kontroll hun hadde over livet.

Hvilken byrde det må ha vært for henne, da hun forsto at på grunn av henne ….  Ikke rart at hun gjemte seg, og at det tok lang tid før hun kom frem. På noen få minutter ble hun voksen. Uskylden forsvant og hun opplevde hvor tøft og lite vennlig menneskeheten kan være. Hun fikk virkelig smake konsekvensene av det hun så løsmunnet ga fra seg.

Denne historien, drømmen er ganske skarp i kantene. Jeg tror at mange opplever noe i barndommen som preger dem for resten av livet. Noe som setter varige spor og gjør dem harde og lite mottakelige for varme og nærhet. De sier til seg selv at de ikke fortjener å bli møtt positivt, skyldfølelsen rir dem. Samtidig er de redde for å bli forrådt igjen om de åpner opp. Erfaringene var for sterke og opprivende i forhold til å kunne legge dem bak seg. Minnene kaster skygger over alt samvær for store deler  av livet, og kanskje for alltid.

Slike mennesker støter ofte andre fra seg. De krever samme tilbakeholdenhet fra andre som de krever av seg selv.  Eller de krever nærhet og varme fra andre, men er ikke selv istand til å gi særlig mye tilbake. Varmen som finnes inne i dem, er beleieret av frykten. Frykten for at de ikke er gode nok, frykten for å gjøre feil, frykten for å ikke bli elsket som den de er. Derfor setter de på seg en maske, en maske av hardhet. Bare av og til oppdager verden rundt dem det store forskremte hjertet som bare venter på å få gi og bli elsket.

I stedet for å vise all sårbarheten, stiller de krav og blir krevende for alle som ønsker så sterkt å elske dem. Klarer vi å se gjennom masken? Ser vi godt nok etter? For da har vi makt til å gjøre verden til et vakrere sted. Vi gjør det hver gang vi velger medfølelse fremfor fordømming.

Hvor lett er det ikke å fordømme andre for den de er. Har vi tenkt over hva de har opplevd og all smerten de bærer på. Som regel ikke. Vi bare går forbi og tenker at hun der, eller han der burde ta seg sammen. Tenk å være så negativ til alt og alle.

Det krever mot å arbeide seg gjennom demonen sine, alle feilgrepene som har ruinert livet vårt så lenge. Jeg vet at denne unge jenta som nå er gammel, om hun fortsatt lever har klart å forsone seg med livet, med det hun selv opplevde som den største synden, nemlig å forråde en hun var så inderlig glad i.

Hun er ikke alene om å føle slik. Vi kjenner hver og en av oss på noe som vi gjerne skulle ha hatt ugjort. Noe som har påført andre smerte uten at vi har villet det. Ordene kom ut uten at vi klarte å kontrollere dem. Vi handlet uten forstand osv. i det uendelige. Det finne uendelig mange situasjoner og opplevelser som ligner på disse, dessverre.

«I lang tid så det ut som om livet mitt var i ferd med å begynne. – Det virkelige livet. Men det var alltid noen hindringer i veien, noe å få gjennom først, noen uferdige saker, tid som fortsatt måtte brukes, en gjeld som skulle betales. Så skulle livet begynne. Endelig gikk det opp for meg at disse hindringene var livet mitt.»

Alfred D. Souza

Perspektivet som Alfred D. Souza har, hjelper oss til å se at det ikke er en vei til lykke. Lykken er veien. Så, verdsett hvert øyeblikk du har.  Verdsett det fordi du har erfart livets medgang og motgang og vet hva sorg er. Og verdsett det fordi du delte det med andre spesielle, spesielle nok til å tilbringe tid med … og husk at tiden ikke venter på noen …

Så slutt å vente til du er ferdig med skolen, til du går tilbake til skolen, til du mister ti kilo , til du legger på deg ti kilo, til du har barn, til barna forlate hjemmet, til du begynne å arbeide, til du går av med pensjon, til du gifter deg,  til du blir skilt, til fredag ​​kveld, til søndag morgen, til du får en ny bil eller nytt hjem, til bilen eller hjemmet er nedbetalt, til våren, til sommeren, til høsten, til vinteren, til du er ute av NAV systemet, til den første eller femtende , helt til sangen din kommer på, til du har tatt en drink, til du har blitt edru, til du dør, til du blir født på ny, til du bestemmer deg for at det er ingen bedre tid enn akkurat nå til være lykkelig!

«Lykken er en reise , ikke et mål ; derfor elsk som om du aldri har blitt såret og dans som om ingen ser deg.»

Med andre ord så trenger vi å legge det vonde bak oss. Vi må lete og jobbe oss gjennom alt det som tynger oss ned, og møte livet på en annen og mer positiv og  åpen måte. Det handler om valg. Det handler om hva vi velger å gjøre med livet vårt. Det krever litt mot, men det er verdt det alt sammen.

Selv den gamle damen som nesten har brukt opp livet sitt, er klar for å åpne opp og møte livet med undring. Endelig har hun sluttet fred med demonene og skyldfølelsen som har plaget henne gjennom et langt liv. Når hun kan, så kan da vi også …. Det innbefatter selvsagt deg også.

«Når vi er unge, er det en illusjon av perfeksjon, vi er forelsket i. Når vi blir eldre, er det  menneskeligheten som vi forelsker oss i med gripende historier om å overkomme, den dype sårbarheten ved å bli eldre. De kampene som fikk oss til å vokse, slik en sjel formet seg selv til å imøtekomme sine omstendigheter. Med mindre energi til å holde oppe rustningen vår, blir vi avslørt, og i den avsløringen, roper vi ut til hverandres hjerter. Der sårene før slo oss ut, er de nå avslørt som et bevis på at Gud eksisterer. Der vi en gang så ufullkomne arr, ser vi nå bevis for et liv fullt levd.»

Jeff Brown

Kjenner du deg frustrert? Opplever du at livet går imot deg? At du bærer på så mye tungt og vanskelig?

Da er tiden inne til å gjøre noe med det. Til å endre perspektivet ditt bort fra det negative og snu deg mot kjærligheten. For livet skaper vi selv, og ingen andre kan ta fra oss det ansvaret.

Det gode er at vi kan legge bak oss alle feilgrepene og alt det vonde og starte på nytt med glede og kjærligheten som ledestjerner. Da vil vi oppleve at fred og lykke fyller oss.

«Frustrasjon er et tegn på et behov for endring.

Indre endringer fører til ytre resultater.
Indre endringer fører til mønstre.
Mønstre fører til indre erkjennelser.
Indre erkjennelser fører til ytre resultater.
Å erkjenner de negative mønstrene er visdom.

Så hvis du føler deg frustrert, vær åpen for visdommen som venter på å bli oppdaget … på en eller annen måte.»

Doe Zantamata

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

 

Det som har skjedd, har allerede skjedd.
Det er ingen vei tilbake.

Selv om jeg ikke kan reise tilbake
for å fastslå nøyaktig hva som utløste det som skjedde
og gjøre alt annerledes,
er
jeg ikke bundet til å gå
de samme gamle, slagne sporene på nytt.

Og jeg trenger ikke å straffe meg selv
for det jeg gjorde den gang.

Jeg trenger ikke å søke febrisk
for at de rette omstendighetenene skal dukke opp igjen.

For det er en åpning som skiller meg
fra det som var
og det som skal være

Det er et tilbud gitt til meg
ved ethvert øyeblikk, kalt nå.

Nå er når og hvor begynnelsen
av et nytt liv kan begynne.

Nå er der mitt forvirrede og skremte selv
kan reise seg og gå med sikre skritt.

Nå viser meg at jeg kan ta
et steg lenger frem i tenkningen min
i det jeg åpner for å se omgivelsene mine
med en mye klarere og forsterkende linse.

En linse skapt av kjærlighet og håp.

Jeg kan gjøre det bedre nå.

Fordi nå er opprinnelsen til min forvandling,
stedet hvor alle de sanne stedene i meg
skinner klarere enn noen gang før
og fortsetter å ekspandere i meg
enda mer.

Jeg starter akkurat nå.

Det høres så enkelt ut når jeg uttrykker det slik. Så hvorfor får  jeg det ikke til  slik jeg så gjerne vil? Hvorfor faller jeg så ofte tilbake  i anger over fortiden, eller et ønske om å være tilbake der alt syntes  perfekt? For ikke å snakke om et ønske om en enda ikke opplevd fremtid der alt  er rosenrødt og perfekt?

Så våkner jeg opp til dagens virkelighet. En grå dag, intensjoner jeg ikke klarer å holde, et liv som fortoner seg alt annet enn gledelig.

Jeg våkner opp og tenker på alt jeg burde gjøre, men ikke gjør. Enten fordi jeg ikke får det til, eller fordi jeg ikke vil akkurat nå. Kanskje en annen dag når forholdene er bedre lagt til rette. Jeg utsetter!

Erfaringsmessig kommer ikke den dagen noensinne. Så hva gjør jeg?

Jeg vet at jeg vil oppleve glede, fred og kjærlighet. Jeg vil gi det og motta det.

Alt dette negative er bare tanker og følelser. Tanker og føelser som ikke trenger å ha makt over meg. Det handler om min egen forståelse av at det jeg tenker og føler bare er tanker og følelser i meg, ikke virkeligheten. Med andre ord handler det om bevissthet.

«Alle følelser kommer ut og blir levende, enten negative eller positive, fra tankens kraft.»
Sydney Banks

Leste en god metafor på dette av Marianne Kronkvist.  Her er essensen:

Det er som om jeg sender et brev med mange stygge ord til meg selv. Fordi jeg vet at det er jeg som har skrevet det, reagerer jeg på en måte på brevet. Derimot ville jeg ha reagert annerledes om brevet var skrevet av en annen. Alle tanker kommer til meg via evnen til å tenke, ingen andre, situasjoner eller omgivelser kan utføre tenkning for meg. Så når jeg blir overveldet, stresset, sint, lei meg osv., så er det som om jeg tar brevet jeg sendte meg selv, personlig. Jeg glemmer at jeg er avsenderen, det vil si at jeg er tenkeren.

Det er gjennom tankens kraft at jeg skaper den psykologiske opplevelsen min. Og jeg kan ikke skille følelse fra tanke.

For meg har det hjulpet å tenke slik. Det gjør det lettere å forstå min egen sinnstilstand. Forståelse gjør det enklere å forholde meg til det. Det gjør at jeg ikke trenger å gjøre noe. Bare forstå. Det gir ro.

Det merkelige er at denne forståelsen gjør alt lettere og livet er ikke lenger så vanskelig og trist. Det gir rom for her og nå. Alt det andre er bare tanker og følelser i meg.

Magisk, ikke sant.

Jeg vil selvsagt ikke slutte å tenke. Det er som å  slutte å puste. Det er bare det at når jeg forstår tankens natur, begynner jeg  helt naturlig å gi slipp på  min egen tilknytning til min egen tenkning. Det er jo bare tanker som skaper føelser. Slik kan jeg åpne opp for en dypere klarhet og visdom.

«Dine tanker er som kunstnerens pensel. De skaper et personlig bilde av virkeligheten du bor i.»
Sydney Banks

Det er ikke feil å kjenne meg stresset. Jeg trenger bare å forstå. Jeg må ikke endre tankene mine. Bare forstå dem. Jeg trenger ikke å kontrollere hvordan jeg føler, med andre ord sinnstilstanden min. Bare forstå hvordan det virker. Det er ikke farlig at jeg noen ganger gir skylden for det jeg føler på noe utenfor meg selv. Jeg trenger bare forstå at det er slik tanken virker.

For meg har det gitt en helt annen forståelse for livet. Negative tanker og følelser er bare tanker og føelser. De er ikke meg. Jeg kan smile av dem. Jeg trenger ikke ta dem så alvorlig lenger.

Det gir rom for en dyp fred og en dypere  innsikt i meg selv. Under all tankestøyen finnes en dyp naturlig stillhet. En stillhet jeg eier. Det jeg opplever av tankestøy og følelser er bare krusninger på overflaten. I dypet er det stille og fred.

Mag, magi …

Nå titter solen frem. Dagen er ikke grå lenger. Sinnet har roet seg og jeg opplever fred.

Magi, intet mindre.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Hat eller kjærlighet

 

Det er sårt å bli minnet på hvor mye hat og mørke det er i verden. Så mye giftig energi som blir rørt opp og spres. De gir ringvirkninger av sinne og fordømming. Disse følelsene spres gjennom verden via nyhetene, sosiale media, fra munn til munn, ja på alle tenkelige måter.

Hatet kan aldri bekjempe hat … Det kan bare skape mer hat.
Kjærlighet og tilgivelse er ikke et tegn på svakhet, men på styrke.
Når jeg står overfor hatet med kjærlighet skaper jeg noe som er godt og positivt.

Derfor er det viktig at jeg er bevisst på hvordan jeg reagerer. Som et mantra sier jeg:

«Og størst av alt er kjærligheten»

Jeg vil ikke gi hatet makt over meg, jeg vil ikke synke så dypt, jeg vil ikke tillate meg å bli fylt av frykt og hat på grunn av andres hatefulle handlinger. Jeg er sterkere enn det. Jeg er bedre enn det.

Verden har nølt i frykt og hat for lenge. Det er på tide å utvikle oss til noe klokere. Og det begynner med meg. Jeg har ingen makt over hva som skjer i Tyskland, eller Midtøsten, eller områder som er fylt av krig … Men jeg har makt over meg, og jeg velger å stå som en kraft av kjærlighet. Ingen kan ta den kraften fra meg.

Jeg tror på det gode i mennesket. Jeg tror på at vi fødes inn i livet med rene hjerter. At vi i det innerste er vakre strålende sjeler. Noen av oss har blitt formet av omgivelsene sine til å spre hat og frykt. Et hat som bare kan overvinnes med kjærlighet.

«Jeg velger kjærlighet fremfor hat og frykt.»

Når alt i mitt indre er i konflikt. Da er det så fristende å konkludere med at noe har gått galt, at jeg har mislyktes, at jeg er feil, og at jeg er uverdig kjærlighet. Når jeg tenker slik om meg selv er det så altfor lett å se med like negative øyne på andre. Spørsmålene er mange, spenningen er uutholdelig, og jeg verker etter å finne en løsning på alle spørsmålen mine.

I slike øyeblikk, trenger jeg å ta det rolig. Jorde meg, se opp mot himmelen, lytte til sangen fra det usynlige i mitt indre. Den delen som er fylt av kjærlighet.

I dag er kanskje ikke dagen for svar, men jeg åpner opp for spørsmål. Faktisk ligger svarene gjemt inne i meg. Med åpne øyne ser jeg at jeg aldri kan miste veien når jeg lytter til hjertet mitt. Ikke en gang når det stormer rundt meg og omgivelsene mine insisterer på at jeg skal avvike beslutningen min. Utfoldelse av hjertet er et arbeid for livet, og jeg går frimodig videre på kjærlighetens vei.

«Å være en positiv tenker betyr ikke at du ikke kan være trist, sint, skuffet eller føle deg nedfor. Å være en positiv tenker betyr å ha mot til å tro at alt kommer til å gå bra, selv om du er trist, sint, skuffet eller føler deg nedfor. »
Tomas Gunnarsson

Jeg har tatt et valg. Det er slutten på hatets epoke og begynnelsen av en annen. Den som handler om kjærlighet.

Vil du gå den sammen med meg?

Er jeg naiv, sier du. Ja så får jeg være det. Det betyr ikke at jeg lener meg tilbake og lar hatet innvadere livet mitt sånn uten videre. Selvsagt skal vi forsvare oss mot hatet slik et godt demokrati bør og skal. Trygghet er viktig for å skape gode liv. Men jeg vil ikke peke ut syndebukker, slik jeg opplever at mange gjør når jeg leser kommentarfeltene i ulike sosiale medier. Det er ikke islam eller andre religioner som har skylden. De forkynner alle kjærlighetens budskap. Det er ondskapen som bruker religion til å spre frykt. Det har den gjort gjennom århundrer.

Så hvorfor anklager vi ofte flyktningene for at de kommer med hat. De flykter jo fra det. Noen sier til og med at de er kommet for å overta landet vårt. At det kan skjule seg noen misledede sjeler blant dem må vi regne med. Akkurat som en av våre egne landsmenn, tonet hatets flagg en dag i juli for noen år tilbake. Ondskapen finnes overalt. Men ikke legg skylden på uskyldige. Da skaper vi bare enda mer hat og ufred rundt oss.

Opphavet til mye av dette hatet tror jeg kommer av vår egen fordømming og frykt for det som er annerledes. Vår manglende vilje til inkludering og forbrødring. Å bli holdt utenfor fellesskapet skaper aldri positive energier verken for den som blir holdt utenfor eller for de som stenger ute. Tenk om vi kunne se på ulikheter som en styrke, istedet for som noe å bekjempe. Gjennom ulikheter kan vi byggge gode og sterke samfunn. Samfunn som er tuftet på toleranse og respekt til tross for ulikheter.

Vi er så redde for å miste, å miste det vi har; som økonomisk trygghet, et godt utbygd helsevesen, utdannelse, forutsigbarhet og alt som vi tar som en selvfølge. Er vi villige til å dele? Hvorfor skal vi ha så mye mer enn andre? Er det gudegitt og forbeholdt oss som er så heldige å få leve i et rikt og fritt land? Jeg bare spør. For meg er svaret enkelt. Er det det for deg?

«Den er rik som gir og deler med andre. Den som beholder sin rikdom for seg selv er fattig.»

En kultur er aldri konstant. Den vokser og utvikler seg sammen med menneskene i den. Er det ikke spennende å tenke på at vi kan skape noe unikt som inkluderer alle. Det kan vi om vi er villige til å se på hverandre med kjærlighet og aksept. Da spiller det ingen rolle om vi har ulik bakgrunn og kultur. Men uten samhandling vil vi aldri lære å forstå og akseptere hverandre. Og våre ulike kulturer og levesett vil for alltid danne en stor ugjennnomtrengelig mur mellom oss.

Husk at i hjertet er vi ganske like. Det handler om å strekke ut en hånd og begynne å snakke samme. Det er den eneste måten å bryte ned stengslene mellom oss, og fjerne frykten som ligger gjemt i vår egen usikkerhet for noe nytt og ukjent.

En slik inkluderende kultur vil jeg leve i. Vil ikke du?

«Å møte hat med hat er en kamp vi vil tape.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Bli fri

 

«Gjennombrudd er garantert, hvis det er nok lys.»
Sunday Adelaja

Hver gang jeg endrer hvordan jeg vanligvis responderer  på en hendelse eller en situasjon skaper jeg noe nytt. Jeg har oppdaget at når jeg tilslører  oppmerksomheten min og ikke har fokus på her og nå, forblir jeg  i en verden som jeg egentlig ikke ønsker å være i. Dessverre har det skjedd altfor ofte.

Nå forstår jeg at det er oppmerksomhet som har virkelig kraft. På et hvilket som helst tidspunkt, når jeg legger merke til hvordan jeg virkelig føler og hva jeg virkelig vil, begynner gamle vaner å løse seg opp. Jeg kan bryte så mange vaner som jeg vil, ved å gi meg selv valgfrihet gjennom oppmerksomhet.

Er det ikke magisk?

Jeg feirer hver positive endring når den oppstår og gleder meg over livet slik det er  her og nå. Min dyrekjøpte erfaring er at det bare er en seier og det er seieren gjennom oppmerksom tilstedeværelse.

Forandring handler om min personlige historie.

«Du skriver din livshistorie ut fra de valgene du foretar deg.»
Helen Mirren

Jeg lever i min personlige historie, akkurat som du lever i din. Hver historie har opp og nedturer. Det som er viktig er temaet som strukturerer og styrer historien min.

Når historien har positive og støttende temaer, har jeg funnet nøkkelen til forandring. Å endre temaet mitt er mer effektivt enn å prøve å fikse meg ved å ta ett problem om gangen. De mest positive temaene inkluderer positivitet, verdighet, selv-aksept, utvikling og kjærlighet.

«Alle gjennombruddene og miraklene du trenger er i deg.»

Temaet mitt bør være rettet mot å få meg til å føle meg vel hver dag. Det bør åpne for nye muligheter. Det bør gi meg optimisme  ved å kjenne at jeg fornyer meg.

Ved å kjenne etter har jeg funnet hva som er viktig for meg. Hva som gir meg glede og som stimulerer sansene og kreativiteten min. For meg har det ført til en helt annen tilværelse. Hver dag kjenner jeg at jeg lever og at livet gir meg energi og muligheter til livsutfoldelse. Jeg lever med et positivt, meningsfylt og utviklende tema. Historien min skapes dag for dag.

Har du funnet det som er rett for deg, temaet i din historie?

Min oppfatning holder nøkkelen.

«Verden er full av magiske ting, som tålmodig venter på at våre sanser skal bli skarpere.»
W.B. Yeats

Skjønnhet er i øyet til den som eier det, akkurat som kjærlighet, selvtillit, sannhet, lykke og optimisme er det.

Når oppfatningene mine endrer seg, endres historien min.   Jeg har kraften til å endre meg og har alltid hatt den. På et hvilket som helst tidspunkt, når jeg bruker et negativ ord til meg selv, mangler jeg muligheten til å endre oppfatning. I stedet, bruker jeg en positiv kode. Det vil bidra til å endre verdien av det jeg oppfatter.  Jeg vil fokusere på temaer som bygger meg opp, ikke på de som bryter meg ned.

Det er stor forskjell på de dagene da jeg glemmer  å være oppmerksom. Da beveger jeg meg tilbake til gamle destruktive mønstre. Heldigvis gjennom  oppmerksomt nærvær kan jeg raskt finne veien tilbake til der jeg ønsker å være.

«Det største gjennombruddet skjer i de vanskeligste tider. Forvent, tro og motta det. «
Jeanette Coron

 Sannheten om tilgivelse.

Det er ikke lett å kunne tilgi. Ofte handler det om  å ikke gi slipp på  forsvaret mitt. Det er så enkelt å bruke  livets nederlag påført av «andre» som årsaken til min egen ulykkelighet. Selvbedrag, selvbedrag! Jeg er selv ansvarlig for hvordan jeg har det. Det hjelper lite å bruke andre som unnskyldning.

Tilgivelse gir mulighet for å øke evnen min til kjærlighet. Det er bare en grunn for å tilgi. Ønsker jeg å være fri, ønsker jeg å leve som det fulle og ubegrensede uttrykket for den jeg er, ønsker jeg at hjertet mitt skal åpne seg? Selvsagt gjør jeg det. Med en slik innstilling blir jeg invitert til å stoppe alle historiene som holder meg lukket og forkrøplet.

«Tilgivelse er ikke en sporadisk handling, det er en konstant holdning.»
Martin Luther King Jr.

Hva er tilgivelse? Når jeg ikke tilgir, holder jeg  på et nag. Nag er en historie om smerte og vrede som jeg tror er sann og jeg gjentar den om og om igjen i  tankene mine. Den ligger i  kroppen og sinnet som en snyltende besøkende som ikke vil dra. Det holder hjertet mitt lukket, tømmer meg for energi og kaprer kreativiteten min.

Historien om nag betyr at jeg klandrer andre for det som skjedde, noe som gjør meg til et offer. Og som offer, er jeg maktesløs, bitter og fastlåst. Når jeg klamrer meg til en gammel smertefull historie, trenger jeg å undersøke om den er sann ut fra egen erfaring. Som regel handler den ikke om andre, men om meg. Denne oppdagelsen har gitt meg mange aha opplevelser. Opplevelser som viser meg vei til nye erkjennelser, som gir nye handlinger, og som gir meg et nytt, og bedre syn på både meg selv og livet.

Når jeg velger å tilgi, slipper jeg  kraften som naget har over meg. Jeg er løslatt, frigjort og fri til å gå tilbake til min naturlige tilstand av åpenhjertighet og klarhet.

Jeg nevner ikke den som gjør noe galt i mine øyne mot meg. Tilgivelse handler ikke om den andre. Det er et indre gi slipp som endelig gir meg muligheten til å ha fred. Det er en aksept av det som skjedde sammen med et valg om å slutte å dra den ulykkelige fortiden inn i nåtiden.

Det er opplevelsen av å bevege meg gjennom blokkeringer som hindrer meg i å være i live akkurat nå. Det er for meg  både spennende og håpefullt. Det har åpnet hjertet mitt og skapt magi hver dag!!!!

Et tilgivende øyeblikk

«Ikke prøv å tilgi.
Tilgivelse er ikke noe du gjør.

Bare godta at dette øyeblikket er akkurat slik det er akkurat nå.
Og fortiden var slik den var.

Godta din ikke-aksept i nåtiden.

Tilgi din manglende evne til å tilgi.
Føl pusten din, følelsene i kroppen din, livet som brenner sterkt i deg.

Alle gjør sitt beste, selv når det virker som de gjør sitt verste.
Alle drømmer eller har et mareritt eller sliter med smerter du kanskje aldri vil forstå.

Du trenger ikke å tolerere deres handlinger.
Du er kanskje ikke  i stand til å vekke dem opp.
Du trenger ikke å like det som skjedde.

Bare slipp  illusjonen av
at det kunne ha vært annerledes.
Du er annerledes nå, uansett.
Ikke fokuser på noe
du ikkke har kontroll over.
Fortiden er et fjernt land.

Før oppmerksomheten tilbake til dette øyeblikket,
Din kilde til sann makt.
Ditt sted for sammenkobling.

Våkn opp fra drømmen
av at noen har  makt
til å ta bort din indre fred.

Slipp behovet for å ha rett.
Ta imot behovet for å være fri.
Kom ut av historien av » livet mitt».
Ta tilbake øyeblikket.

Vær her, i ditt nye liv.
Vær tilstede for denne splitter nye dagen.

Dette er tilgivelse.»

Jeff Foster

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Utfordringer

«Hvis vi kunne endre oss selv, ville forholdene i verden også endre seg. Slik en mann endrer sin egen natur, slik endrer verden sin holdning mot ham. … Vi trenger ikke vente for å se hva andre gjør. »
Gandhi

Ingen er fritatt fra utfordringer. Utfordringer som etterlater oss med følelser av å være redde, sårbare, alene eller å ha tapt.

Det kommer en tid når livet kaster på oss noe som er vanskelig å håndtere. Hjertesorg, dårlig helse, uventede tap.

Uavhengig av hvor sterk du tror du er, hvor trygg du har følt deg, kommer det tider da det er vanskelig å forbli smilende, forbli positiv og holde det gående.

Selv om du føler deg helt maktesløs … er du heldigvis ikke det.

Hvis du bruker riktig tilnærming kan du endre på forholdene …

Du kan bedre livet ditt.

Ingen kan leve et liv uten smerte. Men elendighet … , det er et valg.

«Ikke søk lyset. Se det.
Ikke let etter skjønnheten. Vær den.
Ikke søk etter selvet. Kjenn det.
La fuglesangen lære deg.
La soloppgangen åpne opp hjertet ditt.
La hver pust minne deg om plutselige mirakler ..»
Jeff Foster

Vi har aldri fått et løfte om at livet skal være smertefritt eller fritt  for utfordringer. Inne i hver og en av oss finnes makt til å utvikle meningsfulle måter å håndtere livet når alt går galt.

Noen av det mest smertefulle i mitt liv har vært de mest utrolige mulighetene jeg har fått for vekst. Ikke la sår og smerte få ødelegge deg. Ikke la problemer kontrollere deg, og heller ikke la andre bestemme hvordan du skal forholde deg til det som er vanskelig.

Bestem deg for å ikke å overgi deg, eller gjøre deg selv liten og hjelpeløs, men til å seire over alt som kommer din vei.

Bestem deg for å komme ut på den andre siden sterkere og klokere.

Tro på at du har store muligheter, og i den grad du tror, blir det din sannhet.

«Ikke forvent noe, så vil du ikke bli skuffet», er en forferdelig filosofi.

Hva er så galt med å bli skuffet? Skuffelse, som sinne er nyttige følelser. Ubehagelige følelser motiverer oss til å finne ut av det som ikke kjennes bra. Egentlig burde vi takke for det som kjennes vondt, fordi det gir oss et dytt til å strekke oss mot det som er bedre.

Skuffelse, sammen med nederlag kan være lys som viser oss en ny måte.

Tro på makten du har til  å manifestere det livet du ønsker. Det gjør suksess og lykke mye lettere å oppnå.

Hvordan skal du klare å få mer mot og besluttsomhet til å gå for drømmene dine. Med andre ord å vise karakterstyrke når alt går i mot deg?

Bevis for deg selv at du kan gjøre det.

Forvent at noe godt vil vise seg og gi deg muligheter. Ingenting er for bra for deg. Bestem deg for å ikke tillate at skuffelser får komme i veien.

Forvent noe fantastisk. Tro at du kan få det, ha tillit til prosessen, og om ikke så altfor lenge vil du begynne å oppleve bevis for at det er slik.

Det er magi i praksis.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Velsignelse

Leste dette vakre diktet av David Whyte i dag. Måtte bare oversette og dele det.

Tenker på min sønn som tok sitt eget liv. Det er som skrevet til han.

Velsignelse for en som har tatt
sitt eget liv

«Du bestemte deg
til å forlate oss
men vi kan aldri
forlate deg,
ikke i våre sinn,
ikke i den indre
fordypning av våre
undrende hjerter,
heller ikke i det lange skumrings-
horisonten hvor du
alltid vil gå
i vårt minne.

Over oss på
fjellet
vil lerken stige
fra sommergresset
til himmelen over ditt hjem
og sangen den synger
vil alltid bære
mysteriet
av din reise.

Du vendte deg bort
fra all vår hjelp,
slik at vi må
be om hjelp
nå, ikke i svar
men i å stille
de vanskelige
og vakre
spørsmålene som livet ditt
skjenket.

Du ba aldri
om en hjelpende hånd,
men fortsatt holder vi
våre hender ut nå
for å ta din i vår,
å forsikre deg om
at i morgenenens stillhet,
eller nattens ro,
og i alle dager
som kommer
når i våre sinn
du fortsatt trenger vår omsorg
for å hjelpe deg med å fortsette
hvor vi ikke kan gå,
for å se deg trygg
utover den stille linjen
av vår forståelse.

Å gå med deg nå
arm i arm
med vår angrer
og vår hengivenhet
den siste milen
langs veien du
ønsket å gå, stillheten
der vi vinker
farvel, bare tegn
av vårt hemmelige løfte
til deg, det fortsatte
og hjelpeløse testamente
av vår uuttalte kjærlighet. «

David Whyte

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Endring

«Noen dører føre til utrolige ting. Noen dører fører til … vel, ikke mye. Men jo flere dører en person prøver, jo større er sjansene for at noe fantastisk vil bli oppdaget. Hvis du prøver en gang og lykkes, er du utrolig heldig. Hvis du prøver 1000 ganger og lykkes, har du fortjent det. Det eneste trikset er å holde på prøve til det skjer. »
Doe Zantamata

Uten en sterk vilje er det lett å bli knekt av en dårlig dag, bli ødelagt av en dårlig måned og tilintetgjort av et år som synes å gå bakover. Å ha et sterkt ønske for fremtiden, er noe utover neste uke eller neste måned. Det er  en kraft som trekker deg gjennom vanskelige tider.

Finn et ønske som er sterk nok til å fylle tankene dine, hjertet ditt og sinnet ditt, og det vil trekke deg mot det så sterkt som en magnet trekker jern. Mirakler skjer når hjerte og sjel arbeid sammen  og fyller deg med gode ideer. Ideer som leder deg mot oppfyllelsen av det du ønsker deg.

Bruk hver utfordring, og la hver skuffelse få forvandle deg. Utnytt den utrolige kraften i å skape din beste virkelighet. Ikke bekymre deg om andre som ikke tror på det samme som du. De har sin egen hensikt å oppdage. Ikke la andre få overtale deg til ikke å ha store drømmer.

«Karma
Når noen fornærmer deg, ikke bli fornærmet, ikke ta det personlig, men lytt til deres ord. De forteller deg hvordan de ser verden, og de forteller deg nøyaktig de negative kvalitetene  de eier.
Loven om speil» sier at man bare kan se hva som er i dem, uansett om det er det som faktisk befinner seg der i virkeligheten eller ikke.
Slipp behovet for å forsvare eller prøve å forklare dem at du ikke er alle de ekle fornærmelsene de kaster på deg, men vurder i stedet alle disse fornærmelsene, og innse at dette er hvem de er.
Deretter avgjør om en  med de kvalitetene er en som du ønsker i livet ditt eller ikke. »
Doe Zantamata

Jeg vil at du skal tenke på en opplevelse i livet ditt som var veldig vanskelig, men som du kom deg  gjennom.

Tenk på din egen opplevelse av å gjøre noe, selv gjennom en krevende utfordring. Det er ditt bevis på at ved  innsats og ved å ikke gi opp, kan du komme deg dit du vil.

Lidenskap er en del av mot og beslutsomhet. Lidenskap må til  for å være i stand til å arbeide hardt og lenge på noe. Du må virkelig ønske det. Det må være en dyp indre motivasjon, en brann inne i deg, som gjør det verdt å gjøre. Ellers kan du lett gi opp ved første tegn på motgang.

Spør deg selv:
Hvorfor er dette viktig for meg?
Hvordan vil denne prestasjonen / resultatet påvirke meg, mitt liv, og de rundt meg?
Hvordan kan jeg minne meg selv på hva som gjør denne beslutningen verdt å ta?

Her er noen tips om å bygge utholdenhet:
Start med noe lite som du definitivt kan gjøre på regelmessig basis. For eksempel gå en liten tur hver dag i stedet for å sikte mot 10 km.
Uansett hvor umotivert du føler deg, bare få det gjort. Lev etter denne regelen. Det må bli en del av den vanlige rutinen.
Se fremgangen du opplever og minn deg selv på det du jobber mot.

Ombestem deg … mye.

Det beste i verden er endring. Det er en fornyelse som fører deg fra det gamle til den nye. Forandring er det aspektet av livet som bringer deg det du ønsker. Uten det, ville det ikke være noen fremgang, ingenting som kan å drive deg frem til større suksess og lykke.

«Sammenlign deg selv bare med deg selv. Du vet ikke andres hele historien, og det er ingen grunn til å føle deg skyldig for ikke å være så god som dem, eller kjenne deg berettiget til å være «bedre» eller «verre» i ethvert område. Vi går alle vår egen vei, og vi har alle våre egne lærdommer og utfordringer å fronte. Jo mer du fokuserer på deg, jo bedre vil du bli. »
Doe Zantamata

Uansett hva som har skjedd i det siste, er det aldri for sent å gjøre endringer i hjerte og sinn.

Det er aldri for sent å tenke nye tanker om gamle opplevelser. Tankene dine skaper broen mellom  drømmene dine til virkeligheten. Fra ønske til oppfyllelse. Det er bare ved å endre deg innenfra at du kan oppleve endring i den ytre fysiske verden.

Når noe du har tenkt ikke har endret seg eller forbedret seg, er det bortkastet tid og energi å feste deg ved det. Fornyelse kaller på deg i stedet.

Noen ganger må du finne en ny og bedre måte å tenke på. Gjør det daglig om nødvendig. Begynn å velge nye tanker. De som skaper bedre helse og lykke og fører deg mot alt det gode livet har å tilby.

Tenk på det, de som er villige til å endre sinnet sitt, uavhengig av tiden de lever i, omstendighetene som omgir dem eller stedet de kaller hjem er alltid i bevegelse mot et rikere liv.

«Det er ikke den som aldri kan se utover livets stormer som befinner seg i roligere farvann.»

Gjentagelse forsterker lidenskapen din og viser  hvor utholdende du er.

Du kan gjøre det, hvis du ønsker det sterkt nok og fortsetter å jobbe hardt til du får det.

«Hvis livet var ment å være enkelt, ville alle være gode på det!».

Dersom du ønsker å nå toppen av fjellet og høste æren som går med det, så må du klatre.

Og ikke stopp å klatre før du kommer dit.

Vi trenger alle å lære å bruke skuffelser til vår fordel, skape en ny personlig filosofi og sette den ut i livet, eller dyrke vanen med å fornye sinnet. Da oppdager vi at ingenting kan stoppe oss fra å leve et gledesfylt liv. Tro at vi kan, tro at vi fortjener det. Finne den tilnærmingen som fungerer best for oss og følge den.

Du fortjener å være den lykkeligste, mest vellykkede deg på alle områder av livet ditt. Her er utfordringen: Gjør i dag til den dagen.

Det er ditt liv.

«Det er bare i våre mørkeste timer at vi kan oppdage den sanne styrken på det strålende lyset  inne i oss selv som aldri, aldri kan bli nedtonet.»
Doe Zantamata

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Motløshet

«De verste mobberne du noen gang vil støte på i livet ditt er dine egne tanker.»
Bryant McGill

Å være motløs er en del av livet. Uansett hvordan jeg lever, har jeg blitt motløs av og til. Livet kan være vanskelig.

Hva skal jeg  gjøre når jeg er motløs? Det er så lett å finne svar. Svar som å ha fokus på målene mine, gjøre noe lite og lett gjennomførbart, ta ett skritt om gangen for å bevege meg fremover, se alt i perspektiv, huske på alt jeg har klart så langt, osv. i det uendelige.  Det er bare det at jeg ikke alltid vil……  Faktisk kjennes det godt å velte meg rundt i denne så håpløse håpløsheten. Gni den inn.

Hva betyr det å være motløs. Mot – løs.

Å se ordet slik skremmer meg. Jeg tenker på å være motløs, og hvordan ordet – og følelsen – er relatert til mot. Hvis «motløs» betyr å ha gått bort fra mot, kan motgiften være så «enkel» som «å mote meg opp»? Bevege meg tilbake mot mot?

Hvis mot er tapperhet, så er det kanskje frykt jeg kjenner når jeg er motløs, det jeg virkelig føler. Jo lenger unna mot jeg er, jo nærmere er jeg  frykten min. Ikke så mye skuffelsen av at jeg ikke har oppnådd  målene mine, men mer frykten for at jeg aldri vil nå dem.

Når jeg føler meg motløse, kan jeg finne veien tilbake ved å gjøre noe modig?

Brené Brown skriver i sin bok, The Gifts of Imperfection:

«Mot er … en vane, en dyd: Du oppnår det med modige handlinger. Det er som når du lærer å svømme ved å svømme. Du lærer mot ved å være modig. «

Kanskje når jeg er motløs, må jeg minne meg selv på å ha mot. Å være modig. Å tillate meg å håpe.

Noen ganger er det tøffeste jeg kan gjøre å tro på at alt vil gå bra  – tross alt.

For å muntre meg opp, fant jeg frem til noen sitater som kan gi meg noen gode ideer og nytt mot:

«I går er historien. I morgen er et mysterium. I dag er en gave. Det er derfor vi kaller det til stede.»
Babatunde Olatunji

Det er lett å sette mine fremtidige mål for høyt slik at det er nesten umulig å nå dem innen en realistisk tidsramme. Jeg trenger å slutte å skylde på fortiden. Uansett hva jeg gjør, vil tiden aldri spole tilbake til den dagen jeg  gjorde en feil. Så derfor er jeg oppmerksom på øyeblikket nå. Hvem vet, kanskje vil jeg angre om jeg ikke griper mulighetene som er her og nå.

«Ikke la det du ikke kan gjøre, stoppe deg fra å gjøre det du kan gjøre.»
John Wooden

Alle har svakheter, men det betyr ikke at jeg ikke har styrke. Jeg er god på noe, og det er det jeg trenger å dyrke.

«Vår største herlighet er ikke å falle, men å reise oss hver gang vi faller.»
Konfucius

Hjertet til en mester forfølger alltid sine mål. Det er derfor han når  målene sine,  fordi han reiser seg etter å ha fallt.

«Å leve er det sjeldneste i verden. De fleste eksisterer, det er alt.»
Oscar Wilde

Jeg trenger en grunn for å leve, en hensikt, et formål. Slik eksisterer jeg ikke bare, men jeg lever. 

«Den eneste mannen som aldri gjør feil, er mannen som aldri gjør noe.»
Theodore Roosevelt

Selvfølgelig, hvordan kan jeg oppnå noe hvis jeg ikke gjør noe? Jeg er et menneske, ikke en ting som ikke beveger seg eller puster.

«Salige er de som kan gi uten å huske og ta uten å glemme.»
Elizabeth Bibesco

Når jeg gir eller deler noe, forventer jeg ofte noe i retur. Men det er faktisk alltid bedre å gi enn å motta. 

«Hvis du vil være glad, vær.»
Leo Tolstoy

Når jeg velter meg i tristhet er det fordi jeg velger det.  Så derfor velger jeg  å være glad i stedet.

«Fortell meg aldri at himmelen er grensen når det er fotspor på månen. «
Anonym

Dette er den virkelige verden og jeg er bare begrenset av hvor langt jeg tror at jeg kan nå. Så derfor sluttter jeg aldri å strekke meg etter drømmene mine.

«Alt er i orden til slutt, hvis det ikke er ok, så er det ikke slutten.» Anonym

Jeg skal aldri gi opp. Utfordringer er en del av livet, det jeg trenger å gjøre er å fortsette  å gå til alt faller på plass.

«Jeg gikk bort litt motløs, mens jeg tenkte,» Oh vell. Jeg kom en lang vei for å møte trollmannen fraOz, men jeg antar at jeg ikke vil. Sånn er livet.»
Anthony Kiedis

Hva gjør jeg midt i ensomhet, midt i frykt, midt i følelsen av å være misforstått og avvist?

Jeg går tilbake til sentrum. Går tilbake til hjertet mitt som jeg så møysommelig har vekket. Går inn. Går tilbake til mitt sentrum.

Hvordan gjør jeg det?

Står  stolt i meg selv.

Det dreier seg om det i meg, som jeg  elsker og feirer. Men det skiller meg også fra andre, gjør at jeg ikke «passer inn». Det kan få meg til å føle at jeg er feil. 

 Er tro mot mine verdier.

Det er noe jeg ikke kan kompromittere. Vil jeg endre hvem jeg er og hva jeg tror for å passe inn? Absolutt ikke. Det betyr at følelsene av isolasjon og å være forskjellig vil forbli. Til jeg eventuelt gjør noe med dem.

Jo dypere jeg går, jo mer alene er jeg.

Fordi hver vei er unik, jo mer dypt jeg beveger meg langs min personlig valgte vei, jo færre mennesker finner jeg i den bestemte retningen. Jeg befinner meg alene. Jeg kan kjenne meg ensom.  Men er det egentlig så farlig!

Er min egen beste venn.

Hvordan  tilbringer jeg dagene mine, hvilke tanker tenker jeg, ​​hvordan samhandler jeg med andre? Jeg må oppmuntre meg selv. Jeg må finne ut hvordan jeg skal være min egen beste venn.

Hva trenger jeg fra min beste venn?

Oppmuntring.

Jeg vil at min beste venn skal minne meg om at arbeidet mitt gjør en forskjell, at jeg forandrer liv og inspirerer andre.

Bokstavelig talt å være motløs betyr at jeg ikke har mot. Det betyr å mangle nærvær av sinn og ånd for å møte eventuelle problemer, eller utfordringer som ligger foran meg.

For å bli oppmuntret, må jeg handle «med» mot. Følelser til side, jeg må handle til tross for – og noen ganger møte  frykten og  reservasjonene mine. Uavhengig av kilden til motløshet, må jeg velge å handle med mot. Det betyr å handle i troen på at jeg skal lykkes og at ingen av mine anstrengelser er forgjeves.

«En lykkelig slutt. Huh. Jeg trodde det var derfor vi var her. Nå. Fem hundre år inn i  jordens fremtid. Så vi kunne begynne igjen, og leve lykkelig alltid. Det var ikke på den måten, var det? »
A.B. 

Bekreftelse.

Det hjelper å høre fra andre at jeg bidrar til deres liv. Jeg må bare se etter tegnene som jeg vet finnes. Men jeg kan også lage min egen bekreftelsesliste og komplimentere meg selv på slutten av hver dag.

 Veiledning.

Tegn er overalt. Muligheter for å endre meg vises hver dag. Jeg må bare være mer oppmerksom på dem. Jeg kan om jeg vil.

Kjærlighet.

Det vil være opp til meg. Jeg må elske meg selv. Jeg må feire mitt eget unike jeg. Jeg må godta meg selv for den herlige personen jeg er. Å elske meg selv er en hjørnestein for å føle meg hel.

Følge hjertet.

Å være motløs er å ikke å følge hjertet. Hjertet mitt er hvem jeg er. Jeg er motløs når jeg mister forbindelsen til mine lidenskaper. Det skjer over tid når jeg mangler det rette perspektivet på  tilbakeslagene og feilene mine. De er midlertidige og en del av  min prosess. Jeg må være villig til å gi hjertet mitt… mitt alt … igjen og igjen. Min overgivelse må være til prosessen, ikke til resultatene.

Forståelse.

Med selvbevissthet kommer forståelse. Forstå hva jeg trenger, hvorfor jeg trenger det, hvordan jeg kan få det, hva jeg kan endre. Bli tydelig på det jeg ikke har til hensikt å endre på og jobbe med.

 Å være på sporet.

Det kan referere til en bestemt trosretning eller sti. I medisin refererer det til organer som forholder seg til formål eller funksjon. Å være motløs betyr ganske enkelt å være borte fra hensikten ved å være på feil vei og ute av funksjon. Jeg må mestre et følelsesmessig fokus som informerer handlingene mine og prioriterer hvordan jeg bruker  tiden min.

Når  følelsene mine er i en tilstand av uten mot eller mangel, må jeg foreta handlinger som omdirigerer meg  til overflod. Overflod er rett og slett en bevissthet om hva jeg allerede har.

Tror jeg på meg selv? I så fall tar jeg skritt for å komme tilbake på sporet. 

 Jeg sier høyt:

«I dag velger jeg å leve i mot, og med hjertet, og å investere mine følelser i mennesker og ting som stemmer overens med mitt formål.»

Leve  i sentrum.

I mitt sentrum er fred, forståelse, oppmuntring, anerkjennelse, veiledning og kjærlighet. Alle er der inne i meg. Jeg henter dem gjennom selvfordypelse, meditasjon, oppmerksomhet, lesing og stillhet. For det meste stillhet. Jeg går inn, finner mitt senter og helbreder meg selv.

Jeg må gjøre alt jeg kan for å kjempe mot å være «avvist på grunn av» – mismot, motløshet og distraksjon. Hvis jeg mislykkes , risikerer jeg å leve uten å ha realisert potensialet mitt.

Klarer jeg å navigere disse emosjonelle landminene, kan jeg overvinne alle hindringer som kommer min vei.

Når jeg befinner meg i et av disse  tre områdene, betyr det at jeg lever i «mental mangel.» Det er viktig å motarbeide slike drømme -drepere, fordi om jeg ikke gjør det, vil jeg sabotere meg selv.

Jeg må forstå hva som virkelig skjer. Jeg må reagere med en holdning av overflod. Det allierer meg på nytt med min indre styrke. Det er mitt ansvar å bekjempe, planlegge og lage strategier for å nå det jeg drømmer om.

«Noen av menneskene vi  synes synd på, synes synd på oss for å tenke at de er de som burde synes synd på.»
Mokokoma Mokhonoana

Nå er spørsmålet hva gjør jeg? Jeg må lære begrepet «å falle fremover». Uansett hva som gjør meg motløs, så er å gjøre feil  en del av min suksesshistorie. Thomas Edison, mannen som ble kjent for å oppfinne lyspæren, mislyktes tusenvis av ganger før han endelig utviklet en som virket. Da han ble spurt om  sine feil, sa Edison:

«Jeg har ikke mislyktes. Jeg har nettopp funnet 10 000 måter som ikke vil fungere. «En  som nekter å gi opp vil alltid lykkes, til slutt.

Suksess er ikke lett! Jeg kan ikke stresse det nok. De som lykkes uten feil, har ikke lykkes, fordi vi lærer mest gjennom våre feil.
Å jobbe gjennom motløshet er aldri lett, og det tar tid. Noen ganger, mye tid.  Dag for dag ser jeg det gode som kommer ut av  det som var negativt. Til slutt vil jeg også se det gode som kommer ut av  «feilene» mine. Kanskje jeg også  må finne 10.000 forskjellige måter å ikke bygge en lyspære på før jeg lykkes.

«Å våge er å miste bakkekontakten for et øyeblikk. Å ikke våge er å miste kontakten med livet.»

I dag morges våknet jeg av at jeg drømte om dette visdomsordet. Det tar jeg som en påminnelse om at jeg skal våge å følge drømmene mine. Det er ikke farlig å miste bakkekontakten av og til.

Det kaller jeg magi. Det handler om å gå bak motløsheten min og inn  i mitt eget bankende, kjærlige, aldri sviktende hjerte. Det vet retningen jeg skal gå og har løsningene jeg trenger.

Magi, magi …..

«Mennesket er motløst av den mest urimelige selvfordømming. Vi forveksler ofte feil med å mislykkes, som jeg vet altfor godt. Den eneste veien tilbake fra en så dyster motløshet er å forme ydmykelse til ydmykhet, å strebe for alltid å triumfere over mørket mens du aldri glemmer at ære og skjønnhet er mer i å arbeide mot enn å vinne. Når det endelig kommer triumf, kan ikke vår innsats alene ha vunnet dagen uten den nåden som overgår all forståelse, og som vil, hvis vi tillater det, gi oss liv med mening. »
Dean Koontz

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Refleksjoner

 

«Frihet er å gi kjærlighet uten å ha noen bestemt grunn for det.»

I dag setter jeg sammen ulike tanker gjort over en periode. Merkelig egentlig hvordan de henger sammen som en rød tråd. I alle fall for meg. Kanskje du også finner den samme tråden?

«En usynlig rød tråd kobler de som er skjebnebestemt til å møtes, uavhengig av tid, sted eller omstendighet. Tråden kan strekkes eller floke seg til, men vil aldri brytes. »
Gammel kinesisk tro

Det er en stor forskjell mellom å gi opp og gi slipp.  Å gi opp betyr å gi etter for frykten. Med andre ord å la frykt og kamp få lov  til å begrense meg og holde meg fast. Gi slipp betyr å frigjøre meg fra noe som ikke lenger tjener meg. Det betyr å fjerne negative mennesker og tenkesett fra livet mitt, slik at jeg kan få plass til relasjoner og ideer som bidrar til at jeg skal ha det godt. Å gi opp reduserer livet mitt. Gi slipp styrker det. Å gi opp er å være fanget. Gi slipp er frigjøring. Å gi opp er nederlag. Gi slipp er egenomsorg.

«Hvis du er fanget mellom følelsene dine og hva andre mener er riktig, gå alltid for det som gjør deg glad. Med mindre du vil at alle skal være glade, bortsett fra deg.»

Det er ikke enkelt. Noen ganger møter jeg mennesker som rister på hodet av at jeg har gitt slipp. De mener at jeg har gitt opp og kaller meg svak fordi jeg ikke lenger vil delta på eller være i en sammenheng som jeg har vært en del av så lenge.

Heldigvis trenger jeg ikke tillatelse eller godkjenning for å leve livet på den måten som føles riktig for meg. Ingen har myndighet til å fortelle meg hvem jeg skal være eller hvordan jeg skal leve. Ingen får bestemme hvordan livet mitt skal se ut eller hvem som skal være en del av det. Ingen, andre enn jeg.

«Det eneste problemet vi egentlig har er å tro at vi ikke har lov til å ha problemer. Problemer fører oss til et høyere nivå. Møt og løs dem nå.»
Tony Robbins

Har du vært sammen med mennesker som bruker taushet som straff når de er uenige med deg? I så fall vet du hvor sårende og tøft det kan virke. Eller bruker du metoden selv?

Det er en defensiv taktikk som dessverre ofte blir tatt i bruk når vi føler oss angrepet. Forskning sier at det er en direkte sammenheng mellom tilbaketrekningen og hvordan vi opplever relasjonen til den vi blir taus overfor.

«Ikke la den mørke fortiden din blokkere lyset av glede i dag. Det som har skjedd er gjort. Slutt å gi tid til det som ikke lenger eksisterer, når det er så mye glede å finne her og nå.»
Karen Salmansohn

Tilbaketrekning når vi blir kritisert eller klaget på er en måte å unngå det vi opplever som en trussel, og er ofte et tegn på  ulykkelighet. Jo flere krav og klager vi blir møtt med, jo mer trekker vi oss bort.
Omtrent alle gjør det fra tid til annen, men det er mer av det i vanskelige relasjoner. Vi gjør det fordi vi ofte lurer oss selv til å tro at tausheten kan gi oss bedre selvstendighet, kontroll eller avstand til det som sårer oss.

Når vi trekker oss tilbake inn i taushet og «furter» fordi vi forventer at andre skal forstå og lese tankene våre blir vi lett ulykkelige. Bruker vi tausheten som en måte å unngå å håndtere kritikk på, vil det garantert føre til dårlig kommunikasjon, og til slutt et ulykkelig forhold til den det gjelder.

«Du kan ikke overbevise noen til å se noe som de ikke ønsker å se, uansett hvor mye du vet det ville forbedre deres liv. Du må elske og akseptere dem akkurat som de er i dag. Hvis du ikke kan gjøre det, må du la dem gå for å finne sin egen måte, i sin egen tid, hvis de noen gang velger å gjøre det.
Ellers vil du gi dem makt over din lykke, også. »
Doe Zantamata

Her er prosessen jeg bruker når jeg trenger å tilgi eller se med nye øyne på noen som har såret meg eller som jeg opplever vil meg vondt. Den hjelper meg gjennom de negative følelsene og til å gi slipp på fiendtligheten jeg kjenner på.

Lukk øynene og ta flere kraftige pust til du kjenner det helt ned i magen.

Se for deg den  som har såret deg og legg merke til hvordan du føler deg. Er musklene spente? Slår hjertet ditt raskt? Er det en tetthet i brystet? Har hjernen din begynt å rase?

Tenk på om du tjener på å holde på dette naget. Er det riktig? Vil du at den andre skal lide? Ønsker du at vedkommende skal forstå og vite at det var galt?

Deretter tenker du på omkostningene ved å holde på denne smerten. Vær spesielt oppmerksom på hva det betyr for helsen din og det å ha fred i sinnet. Tenk på hvordan sinne hindrer deg fra å være den du ønsker å være.

Ta en beslutning om å gi slipp på det som plager deg. Gjør det for deg, og som en måte å ikke slippe mer sinne ut i verden.

Nå forestiller du deg noen du elsker, eller et sted som gir deg fred. Inhaler denne følelsen av kjærlighet og fred, og når du puster ut, gi bevisst slipp på smerten din.
Gjenta dette. Innhaler kjærlighet eller fred, pust ut harme.

Hvis den du er sint på fortsetter med å dukke opp i sinnet ditt, pust inn kjærlighet og deretter send vedkommende medfølelse mens du puster ut. Forestill deg å ha ro og fred.

Endelig fokuser på hjertet, og mens du inhalerer sender du hjertet ditt litt kjærlighet og medfølelse. Mens du puster ut gi slipp på det som kjennes fastlåst.

Gjenta denne øvelsen hver dag til du ikke lenger føler sinne når du tenker på den som har såret deg.

Jeg tror at jo mer fred vi finner i oss selv, jo mer fred er vi  i stand til å sende ut i verden.

«Hvis vi kunne endre oss selv, ville forholdene i verden også endre seg. Slik en mann endrer sin egen natur, slik endrer verden sin holdning mot ham. … Vi trenger ikke vente for å se hva andre gjør. »
Gandhi

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Sjalusi og misunnelse

 

«Å våge er å miste bakkekontakten for et øyeblikk. Å ikke våge er å miste kontakten med livet.»

Har du kjent på sjalusi? Det er ingen god følelse. Det er en følelse der du er redd for å miste det du har til andre. Du er redd for at noen tar det fra deg. Dermed blir du stående tilbake helt alene uten det du så gjerne skulle ha hatt. Eller du begjærer noe andre har, så sterkt at du er villig til å gjøre hva du kan for å få det, selv om det er på bekostning av andre. For du mener eller ønsker at det jo egentlig skulle ha vært du som hadde det i utgangspunktet. Det er en destruktiv følelse som bygger på alt annet enn kjærlighet.

Sjalusi som de fleste andre følelser kommer innenfra.

En stor del av problemet ligger i deg og ikke i den du er sjalu på. Mulige bakenforliggende årsaker til sjalusi kan være:

Mangel på selvtillit

Den viktigste årsaken til følelser av sjalusi, er tvil om dine evner eller ferdigheter. Hvis du var ett hundre prosent sikker på deg selv, ville du aldri kjent på følelser av sjalusi.

Dårlig selvbilde

Å ha et dårlig selvbilde er en annen årsak til sjalusi. Hvis du mener at du ser stygg ut, eller at andre er flinkere, mer verdt,  eller mer populære enn deg, er sjansene for at du kommer til å oppleve følelsen av sjalusi når du møter noen som har det du mener du ikke har.

Frykt

En av de grunnleggende årsakene bak sjalusi er frykt. Denne frykten kan være en frykt for å havne alene, frykt for å bli avvist eller en frykt for å miste kjærligheten til en du elsker.

Utrygghet

Følelser av utrygghet er et resultat av de to tidligere nevnte årsaker. Et dårlig selvbilde og mangel på selvtillit kan resultere i at du føler deg usikker på en relasjon, og dette kan være en sterk grunn som kan gjøre deg sjalu.

Intensiteten av sjalusi varierer i forhold til situasjonen.

Hvis du misliker noen, så er det mer  sannsynlig  at du vil føle deg mer sjalu dersom vedkommende lykkes i å oppnå noe som du ikke har klart. Mindre hat, mindre sjalusi. Dersom en som du virkelig liker, oppnår noe du selv ønsker deg, så vil du mest sansynlig ikke føle sjalusi overfor vedkommende i det hele tatt.

Sjalusi fører ofte til at den som er sjalu prøver å innvadere private rom for å kontrollere og hindre at andre slipper til.  Du kontrollerer en venn, en kjæreste fordi du er redd for å bli sviktet. Du ser at andre kan ta noe fra deg og dermed følger du med på alt som skjer. Det alene kan føre til at du blir forlatt. Ingen liker å oppleve manglende tillit eller å bli kontrollert. Det eneste sjalusi er i stand til å gjøre, er å gjøre at du føler deg elendig, ødelegge relasjoner eller bare fylle hjertet ditt med hat.

Om du skulle kjenne på sjalusi, ikke gå og før kamper med andre og skyld på ytre faktorer. I stedet løs problemene og følelsene av sjalusi vil forsvinne. Det handler i stor grad om å være ærlig med seg selv og ta opp det som plager deg med den det gjelder. Da vil som oftest de vonde følelsene forsvinne av seg selv.

Misunnelse er en annen følelse som ofte overlapper følelsen sjalusi. Men den kan være noe annerledes.

Både sjalusi og misunnelse har et agg til noen i seg, og begge innehar et ønske om å ha eller eie noe(n). Faktisk ser den katolske kirke på misunnelse som en av de syv dødssyndene. Fordi det er en destruktiv og negativ følelse som fjerner oss fra kjærlighetens grunnleggende kjerne, nemlig å ville hverandre bare godt.

I noen sammenhenger kan de likevel ikke brukes om hverandre.

Å være sjalu  er «å ville ha noe for seg selv», mens å være misunnelig er «å ikke unne en annen noe» eller «å ville ha noe som en annen har». Av og til er det derfor mulig å bruke både sjalu og misunnelig i samme betydning. Men dersom det er snakk om å verne nidkjært om noe(n) en selv alt har, eller føler et slags eierskap til, kan vi bare bruke ordet sjalu.

Dersom jeg gir noe til et av barna mine, kan de andre barna bli misunnelige. De vil ha det samme selv. Dersom også det personlige forholdet mellom søsken blir trukket inn, er det også mulig å bruke sjalu i en slik sammenheng.

Begge begrepene er negative. Likevel tenker jeg at misunnelse også kan brukes, i alle fall delvis positivt. Sjalusi kan derimot aldri være positiv, fordi den er utelukkende negativ og destruktiv.  Når jeg opplever at andre er flinkere enn meg, kan jeg bli misunnelig på en positiv måte. Hvorfor? Fordi det ansporer meg til å prøve å bli like flink, eller jeg rådfører meg med den som har oppnådd det jeg ønsker meg for å lære.  Da unner jeg den andre suksessen, og gjør mitt beste for å bli like flink, eller oppnå det samme eller noe annet.

Det beste er å glede seg over andres suksess. Ofte blir det en motivasjonsfaktor for meg og min egen innsats for å nå mine mål. Når andre kan, kan jeg også …….

«Bare ikke gi opp å prøve å gjøre hva du virkelig ønsker å gjøre. Der det er kjærlighet og inspirasjon, tror jeg ikke du kan gjøre noe galt.»
Ella Fitzgerald

Før var jeg mange ganger misunnelig på andres suksess. Jeg følte at jeg aldri kunne få det samme eller bli like flink. Det ga meg en mindreverdighetsfølelse.

Sjalu kan jeg derimot ikke huske at jeg har vær siden jeg var liten jente. Det fortelles at jeg dyttet barnevogna med min babybror utfor en bratt bakke. Angivelig var det fordi jeg var sjalu på han og ønsket han bort, fordi han tok oppmerksomheten som jeg mente rettmessig var min. En slik følelse kan jeg forstå. Selv om jeg ikke husker episoden, kan jeg levende forestille meg  beveggrunnene mine. Ansvaret legger jeg helt og holdent på de voksne. De hadde så klart ikke evnet å ta vare på meg slik jeg trengte, da jeg måtte vike plassen for en lillebror. Jeg var tross alt ikke mer enn  litt over to år. I min verden hadde han tatt fra meg noe som betydde alt for meg.
Jeg forstår at min egen utrygghet i barndommen og som ung kan skyldes at jeg var fratatt noe som jeg mente var uerstattelig, nemlig å bli sett av de voksne som omga meg. De evnet ikke se meg slik jeg trengte og stilte for store krav til meg. Det fikk meg til å trekke meg bort fra andre og inn i meg selv. Det førte til at jeg ble værende på utsiden av et felleskap og misunnelse overfor det jeg ikke klarte å oppnå fylte meg.

«Et menneske som ikke kjenner sitt eget verd eller har indre sikkerhet har liten kontakt med sin egen kjerne. Hun kan være som et egg. Skallet er hardt og slipper verken noe inn eller ut. Hun mener at skallet beskytter henne, men når hun faller, knuses skallet og alt renner ut.

Et menneske som kjenner seg verdifull og har en indre sikkerhet har en solid kjerne, som en fersken. Huden hennes er myk og innbydende, og når hun faller, får hun sikkert merker i skallet, men kjernen vil forbli hel.»

Heldigvis har jeg bearbeidet disse følelsene og pr. dags dato kjenner jeg verken sjalusi eller misunnelse lenger. Det er fordi jeg har funnet inn til min egen sannhet og lært å elske meg selv. Det har ført til at jeg kan glede meg over andres seire og heie dem videre fremover. Det ansporer meg  også til å gjøre en ekstra innsats for å  kunne oppnå det samme, eller noe annet som jeg ønsker meg.

Noen ganger har jeg kjent på savnet av å ikke ha nære bånd til et annet menneske, til en kjæreste. Jeg har kjent på smerten når en jeg drømmer om eller har en relasjon til, ikke vil ha meg eller finner seg en annen. Jeg kjenner på min egen mislykkethet. Til tross for slike følelser som er smertefulle, kan jeg med hånden på hjertet si at jeg gleder meg over den andres lykke.  Når jeg elsker en annen, er mitt høyeste ønske at vedkommende skal være lykkelig. Er det med en annne enn meg, er det trist for meg, men for den det gjelder er det selvsagt godt. Derfor må jeg glede meg over den andres lykke. Ekte kjærlighet  handler om å se hva den andre trenger og kunne trekke meg tilbake om det ikke er meg som får den ønskede oppmerksomheten. Slik er det bare. Det er ikke å være martyr. Det er sann kjærlighet. Kjærlighet kan bare gis, den krever ikke kjærlighet tilbake.

 «Ikke forhast deg: Det som egentlig er viktig finner alltid en måte å avsløre seg selv på.»
Paulo Coelho

Du må ha tro. Uansett hvor dyp avgrunn eller hvor kraftige stormer du står overfor er, kan alt forandre seg til det bedre på en dag, et øyeblikk eller umiddelbart. Det handler om å holde ut og vite  fra dypet av hjertet at  situasjonen slik den er vil gå over.

Jeg tenker at det er viktig å tenke over noen leveregler for å ikke falle i fellen til sjalusi og misunnelse.

Det handler om å omgi seg med posive mennesker så langt mulig. Dette kan høres ut som en selvfølge, men det er likevel viktig å merke seg. Vi er direkte påvirket av miljøet rundt oss, og det inkluderer menneskene rundt oss. Hvis du er i godt selskap, er følelsene dine det også. Så enkelt er det.
Men det er også viktig å være god støtte for andre. Det skaper en trygg følelse for alle parter. Det handler om å glede seg over andres suksess i livet.

«En annens suksess betyr ikke at du har sviktet.»
Richard Smith, Ph.D

Når vi er sikre på hvem vi er, ønsker vi ikke andres liv. Vi ønsker å leve vårt eget.

Hvis du har en takknemlig holdning, kommer du til å være mindre fokusert på hva andre har og det er mindre sannsynlighet for at du vil være ulykkelig på grunn av misunnelse.»
Richard Smith

Takknemlighet

Takknemlig er en følelse som hindrer oss i å se på det andre har. Det er nok å se på det en har og være takknemlig for det. Hva hjelper det å misunne andre? Det gir bare vonde følelser. Takknemlighet derimot beriker livet, og skaper glede og mot til å fortsette livsferden.

Når vi søker misunnelse, er vi fanget i den samme syklusen som  avhengighet er. Vi søker noe utenfor oss selv og glemmer å se innover. Jeg tror noen ganger at ugjennomtekte ambisjoner er drevet av usikkerhet. Å sammenligne seg med andre skaper ofte negativitet, og misunnelse og sjalusi.

«Sammenligning stjeler glede.»
Theodore Roosevel

Hvis du stadig sammenligner livet ditt mot andres, er sjansen stor for at du vil finne noe å henge deg opp i. I stedet, bare fokuser på det positive i ditt liv og i andres liv.

Det vil alltid  være noe som er bedre enn det du har. Misunnelse er egentlig persepsjon. Ingenting som du har, får deg til å føle deg bra hvis du stadig tenker at det er noe annet som er bedre. Ikke fokuser på sammenligninger.

«Vi vil ikke slutte å leke fordi vi blir gamle, vi blir gamle fordi vi slutter å leke.»
George Bernard Shaw

Jeg vil nyte livet og glede meg over alt det gir meg, uansett hva det måtte være. Livet er for verdifullt til å brukes på å misunne andre eller være sjalu på dem.  Alt jeg trenger finnes i mitt eget hjerte. Det renner over av takknemlighet og glede over å være til. Jeg vet at jeg er ivaretatt og at alt er vell i min verden.

Selv på dager da jeg opplever motgang og det jeg drømmer om er langt borte, vet jeg at jeg må leve mitt liv. Et liv som jeg ikke vil bytte bort mot noe.

«Gresset er ikke grønnere på andre siden av gjerdet, hos naboen.»

Det jeg trenger kommer til meg med et åpent hjerte. Det nytter ikke å begjære noe som ikke er mitt eller ikke vil være mitt lenger. Det må komme til meg eller gis  meg frivillig.

«Jeg vet at alt jeg trenger, kommer til meg til rett tid og på rett sted.«

Selvsagt skal jeg ikke sette meg ned med hendene i fanget og vente på at det jeg ønsker meg skal falle ned  i fanget på meg. Jeg må gjøre en innsats på en rettskaffen måte for å oppnå det. Med hard arbeid og tålmodighet vil jeg høste i forhold til det jeg sådde. Slik er det bare. Misunnelse og sjalusi ødelegger for både min egen og andres livsprosess. Og slik vil ikke jeg ha det.

Jeg vil leve mitt liv og ta mine valg. Du lever ditt liv og tar dine valg.  Misunnelse og sjalusi hører ikke hjemme mellom oss. Sammen kan vi støtte hverandre og bygge hverandre opp i tillitt og omsorg for hverandre. Først da blir livet positivt og rikt. Det handler om gjensidig respekt for hverandres særegenheter som selvstendige og frie mennesker. Der hører ikke sjalusi og misunnelse hjemme.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Å dyrke frem lykke

 

«Du vil aldri bli lykkelig hvis du fortsetter å søke etter hva lykke består av. Du vil aldri leve hvis du jakter på meningen med livet.»
Albert Camus

I dag har jeg oversatt en artikkel om lykke som amerikaneren Paul Nelson, Coach og psykolog har skrevet. Ta deg tid til å lese den. Du kan få mange gode tips om hvordan du kan dyrke frem lykke i livet ditt.

«Du ble født til å være lykkelig. Faktisk har alle en dypt plantet impuls om å blomstre og bli et  strålende, glad, ekstatisk menneske.

Så hvorfor alle de dystre ansiktene?

Lykken har hatt vår oppmerksomhet i tusenvis av år, men først nylig har  positivitet fått fokus fra forskere. Vi begynner å se dypere inn i de grunnleggende årsakene til glede og forstå vitenskapen om ekte lykke. Hvordan den utvikler seg, hvorfor den går tapt, og hva som kan gjøres for å gjenvinne og opprettholde den.

Studier fra nevrovitenskap viser at lykke er kablet inne i hjernen vår. Som en eikenøtt holder løftet om en gigantisk eik, er barnets hjerne fullpakket med lykke potensiale, klar til å vokse inn i et liv med oppbyggende latter, glede og lykke. Men som alle hjernefunksjoner, hvis vi ikke stimulerer vårt lykke potensiale tidlig og ofte, risikerer vi å miste kapasitet. Hvis vårt latente potensiale for glede blir oversett eller bare marginalt fremkalt, kan vi aldri vite hva det vil si å føle oss virkelig glad, dypt forbundet, lidenskapelig forelsket, eller vilt euforisk.

Men her er den gode nyheten. Forskning viser også at hjernen vår har en bemerkelsesverdig evne til å skape nye nevrale nettverk. Gitt den rette typen oppmerksomhet og berikende miljø, kan vår hjerne bli » koblet om «, slik at spesifikke funksjoner som bestemmer hvordan vi tenker, føler og ler kan gjenvinnes og bli forbedret.

For at lykke skal blomstre, må den være velholdt fra en skjør trang, gjennom trygg uavhengighet, til den ultimate blomstring av sitt fulle potensiale. Men hvordan kan vi føle glede hvis den aldri har vært næret i livet vårt? Hvordan kan vi øke vår lykkefølelse uten å bruke vanedannende legemidler, medisiner fulle av bivirkninger, eller risikabell spennings søking? Og hva skal til for å nå høyden av nytelse, ekstase, som har vært inspirasjon for utallige diktere, mystikere og elskere over hele verden?

Tips for hagearbeidet.

Om det fantes en enkel veiledning om hagearbeid tips for dyrking av lykke, må du lese om den grunnleggende kunsten og vitenskapen om et gledefylt liv. Du vil lære hvordan spesifikke metoder for å fremme glede er spredt mellom ulike disipliner og tradisjoner rundt om i verden, noen dateres tilbake hundrevis av år. Du vil se hvordan noen helt naturlige metoder for å oppnå topp opplevelser av lykke og glede ofte er gjemt i ukjente begreper eller konsepter som du kanskje trenger litt hjelp til å oversette og tid til å mestre. Denne lille lomme guiden vil illustrere noen  grunnleggende teknikker for å dyrke og opprettholde lykke:

  • Dyrk grøden

Først, hvis du forventer å høste gevinsten av en glad natur, må du delta i den fysiske kroppen med den samme grad av kunnskap , omsorg og oppmerksomhet som en gartner bruker til å dyrke vakre blomster eller deilige frukter. Du kan begynne med »å dyrke grøden «, det vil si å lære å understøtte og forbedre fysiske tilstander i kroppen din som skaper et fruktbart miljø for dyrking av positive fysiske, emosjonelle og mentale tilstander.

Som alle levende skapninger, trenger du tilstrekkelig eksponering for sollys, tilstrekkelig oksygen og fuktighet, og rette mengder av vitaminer, mineraler, aminosyrer, fett og andre næringsstoffer for å leve et sunt og lykkelig liv. I tillegg til å spise riktig og målrettet, kan bruk av  kosttilskudd bidra med næring til kroppen mens det stimulerer hormoner og peptider i hjernen som gjør at du kjenner deg bra.

Ved å sørge for at kroppen din er utstyrt med den rette typen næring, vil du maksimere det interne forsvaret mot sykdom, holde kroppen gående, forbedre kognitive evner, øke humøret, og forbedre din optimisme. Lykke vil langt mer sannsynlig slå rot og blomstre i denne typen pleiet miljø.

  • Dyrk din positivitet

Akkurat som å dyrke en hage med et rikt utvalg av utsøkte blomster, kan du engasjere deg i aktiviteter som kontinuerlig fyller din indre hage med et bredt spekter av positivitet, fra optimisme til ren glede. For eksempel er fysisk trening en utmerket måte å fremme en økt følelse av vitalitet og tilfredshet i livet ditt. Når du svømmer, jogger eller spille tennis holder du ikke bare kroppen frisk, men du stimulere også hjernens belønnings senter, og vekker til live din følelse av glede.

Når du fordyper deg i ekspressiv kunst som poesi, dans, musikk, øker du ikke bare «feel- good» hormoner, men ofte fortaper du  deg i øyeblikket og åpner for opplevelsen av «flyt».  Humor og lekenhet spiller også en viktig rolle i å realisere glede og lykke. Ved å dyrke din positivitet, vil du føle deg mer våken, mer levende og mer entusiastisk. Men hvis du ignorerer din glade natur, og behandler den  med sårede følelser og negative tanker som ugress i en forsømt hage, kan de raskt kvele din evne til å føle deg munter, glad og frodig.

  • Mat din bevissthet

Lykken har en sterk impuls til å vokse spontant og det er behov for frihet til å slippe den frem. Men når vi klamrer oss til begrensede oppfatninger av oss selv og verden i et forsøk på å finne mening i det hele tatt, skaper vi psykologiske og følelsesmessige barrierer som ofte hindrer oss fra å blomstre. For å vokse, må du gi slipp. Men for å gi slipp, må du først se hva du henger fast i! Det er derfor dyrking av «tilstedeværelse» blir kritisk for å pleie en mer glad natur. Ved å fore din bevissthet med tilstedeværelse praksis, oppnår du flere viktige mål :

Først må du lære å slappe av, slappe helt av. Med tiden kan du ta en herlig ferie når og hvor du vil.

Dernest betyr tilstedeværelse at du utvikler evnen til å gjenkjenne øyeblikk til øyeblikk kaskader av tanker, følelser og begjær som holder deg avledet.  Ofte begraver de deg i en hengemyr av bekymring, nød og uro. Ved å fore din bevissthet, skaper du deg en viktig ferdighet som gjør at du kan lettere identifisere og gi slipp på det som ødelegger din oppmerksomhet, kveler din vekst, og hindrer deg fra å leve mer strålende.

For det tredje spiller tilstedeværelse en sentral rolle i å åpne deg opp for «flyt» , slik at din sanne natur kan blomstre.

  • Følg lyset

Akkurat som plantene viser en naturlig, oppadgående vekst mot solen er kilden til vitalitet og liv,  har mennesker også en medfødt tendens til å søke ut og følge positive, livsbejaende ideer og bilder. Disse tar mange former som drømmer, karrieremål, kulturelle og politiske helter, eventyr med en lykkelig slutt, og episke mytologier som kaller oss til et høyere formål.

Å visualisere din  best mulig fremtid kan hjelpe til med å fore og nære positive bilder av deg selv som et helhet, sunt, strålende og vakkert menneske. Å visualisere på denne måten kan bidra til nye forbindelser i hjernen, noe som skaper nye nevrale nettverk som støtter atferdsendringer, nødvendig for å leve et sunnere og lykkeligere liv. Å se for deg et strålende bilde av deg selv, et bilde beriket med daglige affirmasjoner, takknemlighets praksis, og andre positivitet øvelser, kan også tjene som et kraftig fyrtårn og veilede deg langs veien til et godt liv. Det kan varme hjertet ditt og gi deg håp, uansett hvor kaldt og mørkt livet kan virke.

  • Øk din sensualitet

Våre sinn / kropp har utviklet seg til et utsøkt utvalg av sanseorganer og raffinerte former for bevissthet. Vi både føler og vet at vi føler. Som en sjelden orkidé , er dette høyeste orden, det mest distinkte uttrykk for vår arts unikhet og skjønnhet Den gir oss den noble evnen til å oppfatte slike raffinerte følelser som empati, medfølelse og kjærlighet. Ved å leve i kontakt med kroppen din, lekent stimulere sansene og engasjere deg i verden på måter som naturlig stimulerer din nytelse, kan du sikre at din orden fortsetter å trives. Massasje, for eksempel, er en perfekt måte å pirre sansene dine og skru på hjernen med glede.

Et virtuelt mirakel for å høyne sensualitet, massasje eller en form for kjærlig berøring kan umiddelbart øke nivået av oksytocin i blodet. Det er et kraftig hormon som gjør oss nærmere hverandre og mer kjærlige. Andre aktiviteter som fremmer sensualitet kan være å bruke røkelse og blomster dufter i hjemmet, lytte til avslappende musikk, og nyte god mat. Med økt sensualitet, begynner du å oppleve deg selv som en frodig hage med erotiske herligheter, snarere enn en mekanisk innretning bygget bare for praktisk bruk. Du kan også myke opp grensene for «deg selv» og «andre» , som fører til mer intimitet i dine relasjoner og en dypere forening med elskeren din, som fører til enda mer ekstatiske tilstander av kjærlighetsakten.

  • Føl lykken

Men blomstring av lykke inn i ekstase, som er det fulle uttrykk for en glad natur, krever mer enn en stimulerende massasje. Du må åpne opp for å flyte. Tilstanden flyt oppstår med en målbevisst innlevelse i øyeblikket så intens at du mister din faste følelse av deg selv og fusjonerer med en uendelig følelse av enhet. Denne sammenslåingen genererer en dyp følelse av fred, overveldende glede, en rus. Munker og mystikere bruker begrepet «ekstatisk union»  for å beskrive denne økte tilstanden av tilstedeværelse (ekstase betyr» å stå utenfor det vanlige selvet».) Dette er grunnlaget for kontemplativ praksis som sentrer oss i øyeblikket, slik som meditasjon, bønn, yoga m.m., spiller en så viktig rolle i de fleste åndelige tradisjoner.

Men strømmen er ikke begrenset innenfor murene til ashrams og klostre. Flyt kan forekomme i alle typer sammenhenger der vi lidenskapelig engasjerer oss i øyeblikket som gjennom kunst, i idrett, med fotturer i skogen, og i ulike aktiviteter på jobb, hjemme og i lek. Konseptet med flyten ble utviklet av forskere ved University of Chicago da de begynte å studere kunstnere som ofte blir så oppslukt i øyeblikket at de ser bort fra sitt behov for mat, vann og til og med søvn. Noen historikere mener at Michelangelo malte taket i det sixtinske kapell i en flyt tilstand. I sport, passer begrepet «å være i sonen » Under en atletisk ytelse er flyten erfaring. Mange musikere og dansere, spesielt improvisatoriske solister, opptrer i en slik ekstatisk tilstand. Og flyt er absolutt den opplevelsen som elskere kjenner så godt og poeter dveler så ømt ved :

«Som elva overgir seg til havet, det som er inni meg beveger seg inni deg.»
Kabir

Jo mer bevisstheten er åpnet for øyeblikket og du har den dypere forbindelsen med kilden til naturen selv, jo mer sannsynlig er det at du vil blomstre som det lykksalige vesen du er ment å være.

  • Utstrål din skjønnhet

Hver blomst har sin egen unike sett av funksjoner som uttrykker dens skjønnhet. Noen avgir en delikat duft. Andre utstråler en strålende farge. Når du dyrker en glad natur, vil karakterstyrker som sympati, nestekjærlighet, og vennlighet naturlig blomstre inne i deg, slik at du kan uttrykke en rik duft av ubetinget kjærlighet, glede og lykke. Folk som utstråler en slik skjønnhet er ofte sagt å ha hjertet med seg fordi de gjør verden til et mer medfølende, fredelig og inspirerende sted å leve. Men så begynner noe enda mer ekstraordinært å skje. Når du uselvisk deler dine gaver med andre, er du naturligvis fylt med en spesiell glede eller oppstemthet. Den typen som bare kommer med den dype erkjennelsen av at, til tross for våre forskjeller, er vi alle deler et felles bånd. Jesus oppfordret denne lykksalig utveksling med  sine ord:

«Det er saligere å gi enn å få.«

Og velvillig glede er en av de fire grunnleggende dyder undervist av Buddha.

Vår fragmenterte, fartsfylt kultur gjør det vanskelig å utvikle og vedlikeholde ekte lykke. Men hvis du bruker en opplyst tilnærming til å dyrke din gledelige natur, kan du nyte fruktene av ditt arbeid ved å leve et liv fullt av optimisme, glede og nytelse. Ved å nøye pleie din indre hage og  øke ekstasen, kan du også komme til å kjenne det fulle uttrykket for deg selv som et ekstatisk menneske og fritt oppleve sødmen som livet har å by på her og nå.

  • Avdekk dine naturlige gaver

Hvis du er som folk flest, har du sannsynligvis fokusert nesten all din oppmerksomhet på hva som er galt med deg selv, dine problemer, kamper, og stressfaktorer, og mistet av syne hva som er edelt og godt hos deg selv. På en måte, har du latt ugresset få lov til å ta over den nydelige hagen som du har inne i deg!

Når du retter fokus på hva som er best for deg som menneske og skifter fokus fra hva som er galt til hva som er dine styrker, vil ditt liv nesten umiddelbart snu seg til det bedre . En god måte å starte å heve ekstasen på, er å identifisere de karakter- styrker som allerede er en viktig del av din natur. Dette er dine «naturlige gaver «, de noen ganger skjulte kreftene i deg som til slutt gir livet mening og mål for å din lykke. Når du har funnet dem, kan du bruke disse styrkene mer proaktivt i livet ditt – for å hjelpe både deg selv og andre.»

Håper du. som jeg har hatt glede av å lese denne artikkelen. For meg gir den rom for ettertanke.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Betraktninger rundt ordet kanskje

 

 

I dag deler jeg en gammel blogg med deg. Den handler om ordet kanskje og hva det gjør med oss mennesker. Hvordan vi klarer å leve i usikkerhet og hvor vanskelig det kan være å ta en avgjørelse.

Hva er det jeg reagerte på i diktet nedenfor. Det handler om ordet kanskje og hva det gjør med oss mennesker. Å leve i usikkerhet og vente på at noen skal svare oss  kan være ganske tøft og krever til tider mye av oss som mennesker. For meg ble dette ganske tankevekkende. Det handler om respekt for hverandres prosesser.

Vi kan ikke kreve svar bare fordi vi så sterkt ønsker det. Det er ikke sikkert at den vi spør vil svare eller er i stand til å svare akkurat nå. Det kan være så mange årsaker til det. Hva vet vel vi om hva som foregår i den andres indre og hvilke ytre omstendigheter som gjelder.

Derfor når vi krever eller tigger om et svar vil vi ofte få et nei . Da har vi kanskje skjøvet den det gjelder bort fra oss, kanskje for alltid. Like ille kan det være å få et ja som ikke er helhjertet og gitt bare for å få fred. Da har vi ikke oppnådd annet enn problemer både for oss selv og den som kjenner seg tvunget til å si ja. Derfor er et kanskje ofte det mest ærlige svaret for den som gir det akkurat der og da. Det betyr rett og slett vent, så skal jeg svare deg når jeg er klar.

Kanskje? Etterpå?

Kanskje…
Kanskje er ikke ja,
kanskje er ikke nei.
Det betyr, det kan komme til å skje,
men gjør det nå det?
Det vet ikke jeg
hvis du ikke svarer meg.

Etterpå,
etterpå var ikke da,
etterpå er ikke nå.
Er det i dag, det var ikke i går,
er etterpå om 100 år?
For når er nå,
og når er etterpå?

Kanskje…
Etterpå…
Svar ja eller svar nei,
for jeg venter og venter og blir så lei.

Liz Bente Løkke Dæhlie

Etterpå opplever jeg litt mer avventende og vegrende. Men det kan bety det samme at svaret komme når det er klart for den det gjelder.

Hva kan vi gjøre for å hjelpe hverandre i slike vanskelige prosesser. Jeg tror at å lytte til hverandre og prøve å forstå den andres årsaker til å være så avventende er viktig. Noen ganger er det bare å fortelle hvorfor det er så vanskelig å gi et svar nå. Blir vi for krevende, vil ofte situasjonen bare bli enda mer fastlåst fordi det lar ikke den andre få rom nok til å jobbe med årsaken til sitt kanskje eller etterpå.

På den andre siden kan litt ivrig forventning fra den som spør påskynde prosessen hos den som er usikker og føre til at svaret kommer raskere. Når den som blir spurt forstår hvor mye svaret betyr for den som spør, vil det være med på å fremskaffe avklaringen raskere. Dette gjelder særlig når det er gode følelser mellom partene.

Er det ikke det, kan et kanskje bare bety at jeg bryr meg ikke om deg og derfor får du bare vente en stund til. Det er derfor det er så viktig å snakke sammen og være åpen om hvorfor det er så vanskelig å gi det etterlendtede svaret akkurat nå. Dersom den andre  ikke forstår dette og er villig til å ta tiden til hjelp, kan et raskt nei likegodt være svaret. Selvsagt, det avhenger om hva spørsmålet er så klart.

Fant dette lille diktet nedenfor og det viser så tydelig hvor vanskelig det er å vite hvem vi er og hva vi vil noen ganger.

Det eg eg kallar eg

Gjeng i gågata
med ei ape i den eine handa
ein engel i den andre

dei e båe
like framande for meg
men eg elskar dei som gamle kjenningar

eg lukkar meg i ein overdriven oppmerksomheit
eg fnoge og åpnar frendehendene:

engelen er ein galning frå min heimstad
apa kjekkar seg med min raude hatt
og gjer seg ut for å vere meg

Terje Dragseth

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Endringens magi

 

«Hvis du bærer sterke følelser for noe som skjedde i fortiden, kan de hindre din evne til å leve i nået.»
Les Brown

Den beste oppdagelsen jeg har gjort om livet er at det kan endres ved at jeg endrer holdning til det.

Det jeg vet er viktig, men det jeg føler om det jeg vet, er enda viktigere fordi disse følelsene bestemmer holdningen min. Når det kreves endringer for å få det livet jeg ønsker, må jeg endre følelsene mine om det som jeg ikke opplever er slik det skal være.

Jeg er ikke ansvarlig for programmeringen jeg hentet i barndommen.

Imidlertid, er jeg 100% ansvarlig for å reparere det som ikke tjener meg lenger når jeg er blitt voksen. Det tok meg noen år å innse og forstå denne sannheten. Det enkleste er å skylde på andre og være et offer. Tenk noe så begredelig å alltid oppleve seg selv som et lite ynkelig offer. Jeg vet at det ikke bare er jeg som har hatt slike følelser. «Alle andre har skylden. Stakkars oss.»

Når jeg til slutt klarte å gi slipp på alt det som plaget meg og ikke opplevdes godt, har noe bedre kommet og fylt meg. Det har skapt rom for alt det gode som jeg før trodde var utenfor min rekkevidde. Offerrollen var over år blitt en altomfattende rolle i livet mitt.

Jeg har fått fred og opplever  kjærligheten gjennom mitt nå så varme og kjærlige hjerte. Det er en gave hinsides alt annet.

«Det du er lidenskapelig om er ikke tilfeldig.
Det er ditt kall»
Fabienne Fredrickson

Akkurat som solen når våren kommer, tar mer og mer  plass for å spre varme, så har jeg kvittet meg med mine forvirrede og engstelige følelser. Å fokusere på det gode kom naturlig, da jeg klarte å gi slipp og åpne meg opp for de nye varme følelsene. De kom som en overraskelse. Jeg legger merke til flere farger og mer skjønnhet rundt meg. Og mest av alt, jeg elsker hvordan denne nye varmen fører til at hjertet mitt tiner mer og mer opp etter mange kalde år.

«Gi deg selv tillatelse til å føle deg verdig  alt du drømmer om og begjærer.»

Det var følelser som var frosset til is inne i hjertet mitt. De nektet å  vise seg …. Vårsolens varme førte dem til overflaten. Å slippe dem til,  har fått meg til å føle meg lettere og lykkeligere.

Jeg hadde mange oppdemmede følelser som jeg ikke ville vedkjenne meg.

Og disse følelsene endte opp med å gi meg arr og skjemme tankene og handlingene mine  … alt. I det siste har jeg gått gjennom alle disse følelsene, og jeg har som en åpenbaring oppdaget en varmere, mer solrik, mer positiv side av livet mitt. Følelsene kom ikke  ut uten smerte. Men tro meg, da jeg klarte å gi slipp på dem, var det som å rive meg  løs fra et negativt anker som holdt meg nede og truet med å drukne meg.

«Når alt er sagt og gjort, er våre liv opp til oss. Noen ganger velger vi å gå gjennom livet uten å eie  våre lidenskaper, vårt formål og behov for å være lykkelige. Det virker lettere å bli værende der vi er følelsesmessig, kreativt, og produktivt og lure på «hva om?» Men det er så mye mer moro å skape og se hva vi kan få til å skje.»

Så, hvordan skjedde det?

Det var all min usikkerhet rundt å vise hva jeg tenkte og følte overfor andre mennesker, særlig de jeg er glad i.  Det var min manglende tillit til at livet var på min side. Det var min forsvinnende tro på at jeg fortjente det livet tilbød meg. Det var så mange følelser som jeg trengte å få ut og fram for å være hel som menneske. Jeg klarte det ikke, og trakk meg bort fra andre. Jeg demmet følelsene opp inne i meg og de frøs til is.

Sakte, over tid klarte jeg å identifisere disse følelsene som jeg nesten hadde glemt at jeg hadde. Jeg oppdaget at livet besto av så mye utover alt det vonde som hadde gitt meg smerte. Likevel klarte jeg ikke å ha tillit til det jeg opplevde. Livet ble vanskelig på en annen måte. Det lovet meg så mye, så mye kjærlighet og glede, men jeg klarte ikke å leve i usikkerheten og følelsene av å ikke vite om det ville vare, om alt bare var en illusjon som ville svinne hen og etterlate meg enda mer trist. Trist fordi jeg hadde fått oppleve litt av livets positive solfylte gleder.

«Vær din egen beste venn. Aldri noensinne, nedvurder deg selv.»
Paulo Coelho

Erfaringene mine fra tidligere gjorde at jeg ikke stolte på at livet ville meg vel lenger. Jeg sa at jeg gjorde det, men innerst inne trodde jeg ikke på det.

Hvordan det skjedde vet jeg ikke. Jeg vet bare at det skjedde gjennom meditasjon, og gjennom mitt fokus på varme og kjærlighet. Hjertet mitt smeltet og  alt forandret seg ….

Å slippe de kalde følelsene kan være en skremmende oppgave. Jeg ble opplært til å være «perfekt». Og uten selv å vite det, prøvde jeg å være nettopp det. Ved å være det, trengte jeg ikke si så mye av det jeg burde ha sagt og vist så mye av det jeg burde ha vist overfor andre.  Isteden dyttet  jeg følelsene  som trengte å være ute i lyset lang unna.

Disse kalde oppdemmede følelsene som jeg bar med meg i kulden for lenge, skapte negative effekter på hele mitt vesen.

«Du betyr noe! Du kan være, bare en dråpe i et større hav, men selv den dråpe fører til krusninger som påvirker alle andre dråper!
Sue Krebs

Det er utrolig hva som har skjedd med meg, nå når jeg har vedkjent meg, og identifisert disse følelsene og sluppet dem fri. ….  Jeg oppdaget alt det vakre i personligheten min som  kom frem i lyset etter at jeg ga slipp på alt som sto i veien. Nå kan jeg skinne med hele meg uten å være redd for å skjule meg for noen..

«Uansett hvor ille ting ser ut, blir du alltid velsignet. Spør deg selv: Hva er velsignelsen her? Og uttrykk takknemlighet for den bevisstheten som kommer.»
Marta Davidovich Ovkuly

Jeg har ikke klart alt dette alene. Heldigvis har jeg hatt mange gode hjelpere. En av dem er inspirasjonen min som har heiet meg frem i lang tid. Alltid fikk jeg et oppmuntrende ord når jeg trengte det. Så har det vært gode venninner som har vært tilstede for meg. For ikke å glemme to kloke damer som har fulgt meg over tid, og gitt meg gode råd og vært til stor hjelp. De har vært tilstede for meg når jeg opplevde at alt jeg gjorde var forgjeves. De fikk meg til å innse at jeg må være tålmodig og stole på livet.

For meg har det vært den tyngste lærdommen. Jeg er  ikke en som liker å vente. Jeg vil helst at alt skal skje med en gang, helst i går. Tanken på resultatet har vært en ledestjerne for meg, og når det ikke kom, når og slik jeg hadde forventet at det skulle, ble jeg oppgitt og falt tilbake til min sedvanlige tenkning om livet og meg selv som et offer.

«Når du kan fortelle historien og den ikke frembringer smerte lenger, vet du at du er helbredet.»
Lyanla Vanzant

Nå trenger jeg ikke andre som krykke lenger. Det er godt at noen er tilstede og kan støtte meg om jeg skulle trenge det. Men jeg går av egen kraft. Krykkene er forlengst lagt bort. Jeg stoler på meg selv og min egen dømmekraft fordi jeg stoler på kreftene som hjertet mitt eier.  Når jeg følger min indre stemme, kan jeg aldri gå meg vill. For meg er det en magisk sannhet, og gjør at jeg har falt til ro. Alle svarene jeg trenger finnes inne i meg. Det er bare å lytte, å være stille. Da vil jeg vite retning og svar på det jeg spør om og trenger å vite.

Før jeg skjønte at livet alltid er på min side, måtte jeg helt til bunns. Alt jeg trodde på falt i grus og jeg mistet motivasjonen og gnisten. Jeg så ingen hensikt. Jeg klarte ikke å leve i usikkerheten, det å ikke vite. Frykten tok over styringen og jeg kamuflerte den gjennom teknikker som ikke tjente meg  og min utvikling.

«Uansett hva vi forventer, skaper en dynamikk. Forvent at ting skal forandre seg til det bedre, slik at de kan. Så gi slipp på forventning om hvordan det vil endre seg. Bare gi din oppmerksomhet, energi og fokus til tanken og følelsen om forbedring.»
Jaime Tanna

Men så …..

Jeg begynte å se meg selv i speilet og si at jeg elsker og tilgir meg selv for …….  alt jeg hold meg selv ansvarlig for av gamle «synder».  Samtidig leste jeg kloke bøker om personlig vekst og utvikling. Jeg mediterte daglig og forsøkte å hente svar fra min egen intuisjon, mitt eget indre.

Så kom vendepunktet og jeg opplever at alt er forvandlet. Jeg har alt jeg trenger. Jeg er trygg i meg selv og jeg vet at jeg alltid er tatt vare på. Og vet du, da jeg innså det kom magien inn i livet mitt.

Jeg åpnet hjertet mitt  og slapp ut alt det som hadde vært frossent så lenge, og lot det sole seg og tine i lyset. Nå opplever jeg magi hvor jeg enn går. Jeg våger å tro på at livet vil meg vel og at uansett hva som hender meg, så skjer det i kjærlighet og omsorg for den jeg er og alle som kommer  min vei. Da er det ikke skremmende å ikke vite … for …. svaret har jeg  allerede uten å vite det.

«Du kan ikke endre det som skjer rundt deg før du begynner å endre på det som skjer inne i deg.»
Tom Ziglar

Jeg legger bort «pennen» og går ut for å oppleve dagens magi.

 Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

"Magi er hva som skjer med oss når vi tillater at livet utvikler seg i stedet for å få det til å skje hele tiden ….. Bare å se. Bare å legge merke til. Bare å være der."