Alt jeg trenger finnes i meg

Ofte er vi ute etter fred på alle de gale stedene?

Å haste rundt, i håp om å finne trygghet, er som å lete etter vårt eget hjerte i en annens kropp!

«Vær ydmyk for du er laget av jord.
Vær edel for du er laget av stjerner.»

Serbisk ordtak

Vi trenger å finne det virkelige stedet der freden finnes.

Selvinnsikt gjør oss i stand til å realisere det livet som vi ønsker oss. Vi trenger å gi slipp på selvbegrensende mønstre som stress og angst, til fordel for en annen bevissthet. nemlig klarhet, og dyp og varig kjærlighet.

Svarene vi leter etter er inne i oss.

Jeg for min del har alt jeg trenger. Jeg så etter det alle andre steder enn inne i meg. Tenk at jeg har vært så uvitende om hvor det finnes, det jeg trenger…..

«La andre leve små liv, men ikke du. La andre krangle om små ting, men ikke du. La andre gråte over litt vondt, men ikke du. La andre overgi fremtiden sin til andres hender, men ikke du.»

Jim Rohn

Det er et ordtak som sier at vi blir det vi gjentatte ganger gjør.

Hva er det vi gjentatte ganger gjør? Og hvem har vi blitt ? Dette er tøffe spørsmål. Spørsmål som vi trenger å spørre oss selv, ofte.

På mange måter er jeg blitt avhengig av å følge vanene jeg har tillagt meg. De er blitt tryggheten min. Derfor er det viktig å være meg bevisst hvordan jeg bruker dagen. Særlig dersom livet mitt ikke er slik jeg vil at det skal være.

Det er som en «vane revisjon, » en sjanse til å se nøye på tankene, ordene og handlingene mine, og se om de støtter det livet jeg ønsker å skape,  eller ikke.

Ofte oppdager jeg at jeg har mange vaner som ikke akkurat tjener meg og intensjonen for livet mitt.  Det er så absolutt på tide å gi slipp på dem. Umiddelbart. Jeg trenger ikke å tenke på det, stresse over det, eller lage en komplisert plan. Bare sette i gang å gjøre det som trengs. Forteller meg selv at : «Jeg velger å gjøre det bedre og bedre begynner i dag .»

Utfordrende og spennende, ikke sant?

Når jeg sier noe grusomt til meg selv som jeg aldri ville ha sagt til noen andre, ikke engang min verste fiende, er det på tide å slutte med det.

I stedet for å si; «Du er så feit og lite tiltrekkende,» prøver jeg heller å si: «Jeg elsker meg selv betingelsesløst. Og fordi jeg elsker meg selv, kommer jeg til å gjøre noen forbedringer på livsstilen min som vil tillate meg å se og føle seg enda bedre.»

Og vet du, det funker!!!

Kroppen min er laget for å bevege seg. Jeg trenger ikke å trene for et maraton, men jeg trenger å bevege meg hver dag.

I stedet for å si: «Jeg vil ikke trene,» prøver jeg å si: «Jeg fortjener å gjøre dette for meg selv . Jeg er verdt å gjøre dette arbeidet for meg selv og det er en glede.»

Vet du, nå elsker jeg å gå ut på tur. Det gir gleder langt utover det å gå for å bruke kroppen. Jeg oppdager naturens underbare skaperverk i hver stein, tre, sky , årstidenes skiftninger og mye, mye mer. Jeg har fått øynene opp for livets magi gjennom å bruke kroppen min.

Når jeg  tillater negative følelser å feste seg inne i meg, er det som å la damp få bygge seg opp inne i en trykkoker. Før eller senere, kommer følelsene til å bryte seg ut, enten gjennom et sint utbrudd , eller ved at jeg retter sinne mot meg selv.

I stedet for å si: «Jeg bør ikke føle på denne måten. Jeg har ingen rett til å føle på denne måten . Jeg er en dårlig person ,» prøver jeg heller å si : «Jeg føler det jeg føler, og jeg kommer til å gjøre noe med det … slik at disse følelsene ikke fester seg.» Ofte tar jeg en runde med en pute og denger løs på den mens jeg  uttrykker det jeg føler. Snart kjenner jeg meg rolig igjen. Det er en effektiv metode og skader ingen.

Når jeg sier ja til noe som føles som en distraksjon, skaper jeg en  følelse av harme, eller bokstavelig talt gjør at jeg føler meg syk … Da er det på tide å slutte med det.

I stedet for å si: «Ja», og tenke at jeg egentlig ikke vil, men jeg vil virke som en idiot om jeg sier nei … , prøver jeg isteden å si til meg selv: «Hva er det jeg ønsker å skape i dette livet? Vil det å si ja til dette støtte meg i å oppnå det jeg ønsker? Eller ikke?»

Foreldrene mine gjorde en god jobb med å oppdra meg, bortsett fra ….. Kanskje de gjorde en forferdelig jobb . Eller kanskje er det et sted i midten. Uansett hva foreldrene mine gjorde galt eller riktig, å holde fast ved et sinne over barndommen min er usunt. Det er urettferdig for meg og menneskene rundt deg også.

I stedet for å si: «Det er foreldrene mine sin skyld at jeg gjør og er det jeg er. Det er slik de oppdro meg,» prøver jeg heller å si: «Jeg er voksen nå. Det er mitt ansvar å gi meg selv det som mine foreldre ikke klarte, eller ikke ville gi meg. Jeg har makt til det.  Jeg kan gjøre det for meg selv.»

Å være full av bekymring er ikke det samme som » å være opptatt » eller » planlegge neste trekk. » Bekymringsfull» er en tilstand av uproduktiv lammelse, hvor jeg gjentatte ganger fortelle meg selv : «Jeg tror ikke at jeg er i stand til å håndtere livet mitt.»

I stedet for å si: «Hva om det eller det skjer? Hvordan skal jeg klare det? prøver jeg å si : «Uansett hva som skjer, har jeg full tillit til at evnene mine klarer å håndtere det.»

Å sette en stopper for selvsaboterende vaner, er både enkelt og utfordrende på samme tid. Enkelt, fordi det egentlig ikke er så komplisert. Det begynner med et enkelt valg.

Utfordrende, fordi å ta det valget, og forplikte meg til det, krever en god del selvinnsikt og vilje til å lære nye måter å handle og tenke på, spesielt når det gjelder å styre mine egne følelser.  Men om det tar meg en time eller ett år å endre en dårlig vane, er belønningen absolutt verdt det. Den er verdt det for helsen min , aktivitetene mine, relasjonene mine og for alle som tilbringer tid rundt meg.

«Å være opptatt er en avgjørelse … Du finner ikke tid til å gjøre noe – du skaper tid til å gjøre det»

Ukjent

Tålmodighet er ikke akkurat min største og mest fremtredende egenskap.

Det er her jeg har mitt største problem med å lykkes … Jeg må skape min egen lykke, uansett hvor jeg er. Det er ikke noe utenfor meg selv som kommer til å gjøre meg lykkelig … Jeg må bestemme hva jeg vil, og jeg må finne min måte å gjøre det på, uansett om de ytre omstendigheter vil delta i suksessen min…  eller ikke. Jeg må være i stand til å skape min egen lykke, punktum. Og dersom jeg ikke kan, så må jeg finne noen som kan hjelpe meg til å finne ut hva det kommer til å kreve av meg for å klare det.

Jeg vet at det er nødvendig å oppleve og ha en følelse av formål med livet mitt:

Det som har bidratt til å få meg til å leve et mer meningsfylt liv, er å føle at det jeg gjør kommer fra hjertet og ikke bare hodet mitt. Det er en kamp hver eneste dag, fordi hodet mitt ønsker å ha kommandoen over meg.

Jeg oppdager at det er handlingene mine, ikke ordene som avslører de sanne prioriteringene mine. Det er handlingene som viser meg om hjertet er i førersetet, eller om det er noe annet som jeg ikke ønsker skal være der.

Jeg er en stor tilhenger av at å være «opptatt er en beslutning.» Jeg bestemmer selv det jeg vil gjøre, og det  som er viktige for meg. Og når jeg ikke finner tid til å gjøre noe, skaper jeg tid til å gjøre det jeg vil. Dersom jeg ikke kan gjøre det fordi jeg er «opptatt», er det sannsynlig ikke så mye av en prioritering som det jeg faktisk gjør.

Jeg tenker mye på hva det betyr, og hva det tar å ha et godt liv, å være opptatt med å følge hjertet mitt.

Jeg forestiller meg enorme muligheter. Jeg fjerner meg fra avvisning og negative hendelser og skynder meg fremover uten å inngå kompromisser med det som er viktig for meg.

Det er ikke like lett å følge mine egne råd. Ofte glemmer jeg dem og faller tilbake til gamle handlingsmønstre og tenkning. Derfor er det så viktig å holde meg våken og stadig minne meg på hva som er viktig for meg og mitt liv, min livskvalitet og livsglede.

Jeg starter nå og om jeg vil, kan jeg begynne hver eneste dag på nytt. Slik oppleves livet som en magisk reise. Jeg lar hjertet styre ferden og overgir meg til alt det bringer med seg av uventede og til tider utfordrende hendelser. Så lenge jeg lar hjertet vise vei, vet jeg at jeg aldri kan gå meg vill.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Glittersti av godhet

«Hver person fra fortiden din er som en skygge i tankene dine. God eller dårlig, hjalp de deg alle til å skrive historien om ditt liv, og forme den personen du er i dag. »
Doe Zantamata

Jeg velger å ikke ta noe personlig. Jeg tror ikke at noen virkelig vil meg vondt.

Det er ikke rart om vi noen ganger tror at verden dreier seg om akkurat oss. Tross alt, har vi jo vært i sentrum av hver eneste erfaring vi  noensinne har hatt.

Vi er stjernen i vår egen film. Vi skrev manuset. Vi vet hvordan vi vil at den skal utfolde seg. Vi vet hvordan vi vil ha det til slutt.

Dessverre glemmer vi ofte å gi skriptet  og/ eller replikkene til andre.  Vi niholder på hovedrollen og vil ofte også spille alle birollene. I alle fall ha kontroll over hvordan de skal uttrykkes. Som et resultat, er andre uvitende om den rollen de skal spille.  Ofte oppstår også rollekonflikter fordi vi ikke slipper andre til. Deretter, når de skriver sine linjer, eller ikke klarer å gi oss det vi ønsker eller krever, er filmen ødelagt.

Legg bort manuskriftet. La noen andre være stjerne for en stund. Ønsk velkommen nye karakterer. Omfavn nye opplevelser.

«Ta deg tid til å gjøre ingenting. Det  leder deg ofte til å se alt i et nytt perspektiv.»
Doe Zantamata

Har du som jeg, av og til for vane å se for deg det verst tenkelige utfallet, for så å bli positivt overrasket når resultatet er marginalt bedre enn absolutt katastrofe. Sinnet strever unødvendig med hendelser som ikke  er sannsynlige. Mine magesmerter er kreft. Litt vondt i halsen  gir ……. osv. Og enda verre når  jeg ikke får den responsen jeg har forventer, så bryr ikke noen seg om meg. Stakkars, stakkars meg!
Negativitet bare avler mer negativitet. Det er som en lykketyv bølge. Den vil føre deg bort fra land, og hvis du ikke svømmer bort fra den, vil den trekke deg under.

«I vennskap, vokser folk fra hverandre. Noen vokser i forskjellige retninger, og andre vokser ikke  i det hele tatt. »
Doe Zantamata

Den harde virkeligheten er at få kan lese tankene dine eller forutse hvilke holdninger du inntar.

Udekkede forventninger innehar mesteparten av det som gjør oss ulykkelige i livet. Å minimere forventningene og maksimere gleden i stedet er en god lykkeformel. Det er ren magi. Når jeg ikke forventer noe, men heller er opptatt med å gi, skjer magien. Alt jeg berører med en slik hensikt forvandles til noe vidunderlig og lykkebringende,  og fører meg bortenfor regnbuens fot.

Kjenner du noen som ikke vil ta en beslutning uten å få et «tegn»?  De er stadig lammet av noe som enten er godt skjult eller frustrerende tregt. Jeg er ikke uening i at skjebnen eller en høyere makt spiller en rolle. Jeg sier bare at det er bedre å hjelpe frem skjebnen enn å bli styrt av den. Min erfaring er at svaret alltid er tilstede og tilgjengelig inne i oss. Kanskje vi blir bedt om å vente, men da vet vi jo svaret, at vi skal vente, og så handle ut fra den meldingen. Lytter vi til intuisjonen vår, unngår vi å bli handlingslammet fordi vi vet hva som er best i situasjonen.

«Hvis mange nok sier noe nok ganger, selv om det er usant, har de festet seg til det så mye, at de fortsatt tror den falske sladderen over sannheten. På dette punktet, internaliserer de det og er mer bestemt på å ha «rett» om sladderen de sprer, enn å se hvordan det egentlig er. »
Doe Zantamata

Lev frimodig. Hver eneste gang du blir tilbudt et valg som innebærer større risiko, ta den. Du vil feile på mange av dem, men når du ser tilbake på slutten av livet ditt vil du være glad du tok en sjanse.  Det er så absolutt bedre å gjøre feil mange ganger enn aldri å ha forsøkt.

«Det er magi i det du tenker. Skap dine ønsker tilsvarende og vær forberedt på et flott show!»
Gigi Galluzzo

Slutt å  sammenligne deg med andre. Slutt å se alle fordelene andre har som du ikke får.

Husk alltid det Teddy Roosevelt sa:

«Sammenligninger stjeler gleden.»

Hvis du hadde en million kroner i kontanter hjemt hjemme et sted, ville du sjekket regelmessig og tatt forholdsregler for å sikre at pengene var trygge. Noe av det mest verdifulle du har som er viktigere enn penger er tid. Men du gjør ofte ikke noe for å beskytte den. Faktisk gir du den ofte bort til tyver. Egoistiske mennesker, negative mennesker, mennesker som ikke vil deg vel. Eller sysler som unyttig TV-titting og mer i den duren. Behandle tiden din som en skatt. Vokt den nøye og gi den bare til det hjertet ditt brenner for.

 «Overalt hvor du går, legg igjen en glittersti av godhet. Den som trenger den kan bare plukke den opp.»

Noen hindringer er vanskelig å klare bare ved å justere et synspunkt eller innføre en positiv tankegang. Slike holdningsendringer synes langt unna det du er i stand til å klare.

Har du behov for å tilgi noen? Har du behov for å slå tilbake mot et mislykket forhold? Har du behov for å forsone deg med dødsfallet til en kjær?

«Mannen som ikke gjør noen feil, gjør vanligvis ikke noe.»
Edward J Phelps

Livet er fullt av tap. Men, på en måte, ekte lykke ville ikke vært mulig uten det. Det hjelper oss til å sette pris på og nyte det som virkelig betyr noe. Det hjelper oss til å vokse. Det kan hjelpe oss til å hjelpe andre til å vokse.

Å stenge av for vonde følelser er umulig. Bare prøv å «håndtere» tapet. Se det i perspektiv. Du vil alltid ha anger og tvil i forhold til det du har mistet.  Du vil alltid se i ettertid hva du kunne ha gjort bedre. Hvis du bare hadde sagt dette, eller prøvd det. Bare ikke la det knekke deg.

Du er ikke alene. Finn noen som forstår, og snakk med den eller dem. Be om støtte fra noen du har tillit til.

En måte å håndtere tap på er å fordype deg i å gjøre godt.

Det trenger ikke engang å være noe stort eller strukturert. Si et vennlig ord. Oppmuntre noen. Avlegge et besøk til noen som er alene. Bare kom deg bort fra selvopptattheten som fyller sinnet ditt.

«Bli den personen som du ønsker å se rundt deg»
Doe Zantamata

Når det kommer til stykket, er det to typer mennesker i denne verden. Det er de som gir og de som tar. Givere er fornøyde. De som tar kjenner seg elendige.  Hvem er du? Hvem er jeg?

Kanskje vi er litt av begge. Det er uten tvil godt å vite at det er lov å prøve på nytt når vi ikke får det til slik vi helst vil.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Bekreftelse

Jeg har lest noen herlige blogger av Torkild Sköld. Han er en coach  og er mye brukt som ledertrener i Sverige. Han ble kåret til Sveriges beste nye foredragsholder i 2011.

I en av bloggene sine kom han inn på noe som jeg opplever som viktig, nemlig tilbakemelding  fra andre på meg selv og det jeg gjør og er. I tiden etter at jeg sluttet å jobbe har tilbakemeldinger  på den jeg ønsker å fremstå som, vært viktig for meg og jeg opplevde mangel på respons som vanskelig. Jeg spurte meg selv ofte om hvorfor det var viktig for meg.  

Kanskje det handlet om vane. Før var det aldri mangel på respons, enten den var positiv eller negativ. Jeg visste hele tiden hvordan andre oppfattet meg og det jeg gjorde. Det var slitsomt til tider, men veldig inspirerende og utviklende.

Uten å være klar over det har jeg helt sikkert latt meg styre av tilbakemeldingene. Ikke ved å følge  bare de som er positive nødvendigvis, men ved å korrigere kursen ut fra både ros og ris. Jeg brukte dette ytre barometeret for å stake ut min egen kurs.

I dag har jeg funnet min egen trygghet og er ikke opptatt av hva andre mener om min «gjøren og laden.» Kjennes det rett for meg, er det rett for meg. Selvsagt blir jeg glad for tilbakemeldinger, men jeg er ikke avhengig av dem. Det kjennes godt og befriende.

Bloggen til Torkild  Sköld er spennende fordi den setter denne prosessen i et perspektiv som jeg ikke tidligere har vært bevisst på. For meg gir det gjenklang, og det ble en stor sannhet og et nytt bevis for meg på at jeg er på rett vei.

Her er et lite klipp fra bloggen til Torkild  Sköld som jeg vil dele med deg:

«Møte med en boms.

Vil du ha en øl»? spør han. Nei takk, jeg drikker ikke, svarte jeg.  «Drikker du ikke øl?» spurte han. Jo, det skjer i helgene at jeg tar et glass eller to. Da  ser han litt mer på meg og sier:  «Husk at det ikke er  det andre, sjette eller tiende glasset som det er farlig. Det er alltid den første drinken som det er farlig å drikke. Drikker du ikke det, drikker du heller ikke det andre glasset.»  Jeg lo lett, og svarte at det har  du rett i.

Han fortsatte med å drikke øl, og jeg  gikk tilbake til meg selv.  Selvfølgelig hadde han rett for i den rusavhengiges verden  er det sant at de aldri får nok når de har begynt. Forskjellen mellom en stoffmisbruker og en ikke-misbruker er mange, men en forskjell er at de som ikke har en avhengighet kan slutte å drikke etter et glass.

Hva har dette med personlig lederskap å gjøre? Vel, jeg  har selv  vært avhengig av bekreftelse fra andre. Jeg søkte bekreftelse på alt, og jo mer jeg fikk det, jo mer ønsket jeg  det, fordi jeg ikke kunne ta det til meg. I dag, setter jeg fortsatt pris på bekreftelse fra andre, men jeg er ikke avhengig av bekreftelser som en rusavhengig er av rusen, for i dag er jeg flink til å bekrefte meg selv.

Før var jeg også avhengig av hva andre tenkte og følte om meg, men i dag er jeg fornøyd med hvordan jeg føler om meg selv. Det beste ved å ikke bekymre meg så mye om hva andre synes om meg, er at jeg kan bruke denne energien til å bry meg om andre. Det har tatt tid, og det tar tid å holde troen på meg selv oppe, men det er verdt det, og mest av alt gjør det meg til en bedre versjon av meg selv. Ingen Superman, men bare litt snillere.»

Synes Henrik Wergeland beskriver  det å være seg selv så vakkert. Diktet viser likevel at det til tider kan være vanskelig.  Diktet ble skrevet etter at han ble sterkt kritisert i en artikkel i Morgenbladet. Når det er vanskelig for Wergeland må det da også kunne være vanskelig for alle oss andre innimellom. Nedenfor gjenngir jeg dette diktet i moderne språkdrakt.

Å være menneske handler om å feile, å reise seg opp igjen og gå videre. Har vi troen på oss selv, vil vi alltid klare å reise oss, selv fra den dypeste avgrunn og den største urettferdighet.

Meg selv

Av Henrik Wergeland

Jeg i slett lune, Morgenblad? Jeg, som kun behøver et glimt av solen

for å briste i høy sistnevnte av en glede jeg ikke kan gaffeltruck meg?

Når jeg lukter til et grønt blad, glemmer jeg bedøvet

fattigdom, rikdom, fiender og venner.

Min katts stryken mot mitt kinn utglatter alle hjertesår.

Jeg hunds øyne senker jeg mine sorger som jeg en dyp brønn.

Min vedbende er vokst. Dette ut av mitt vindu har den båret på sin brede blære

alle de erindringer, jeg bryr meg ikke om å glemme.

Den første reaksjon vil falle på bladene og utviske noen troløse navn.

De ville falle ned med dråpene og forgifte regnormens huler.

Jeg, som leser henrykkelser på hvert av Centifoliens, vår vårbølger, hundrede blad –

meg skulle en slett avis bringe til kvele og sekund med ergrelse?

Det ville være som å drepe himmelblå og rosenrøde sommerfugler.

Den Synd gyser mitt hjerte for i sitt innerste.

Det ville være noe å overøse mitt ennå ugrånede hode med aske,

og få bort kaste av diamanter av strålende sekund ganger enda nedsår derover.

Nei, frisk jeg journalist! Hvess deres reveklør kun på klippen.

Dere river kun blomster løs og litt mose til en bløt grav.

Som insektets stikk i muslingen, avler fornærmelser kun perler i mitt hjerte.

De skulle en gjeng pryde min ånds diadem.

Jeg hater? Når en fugl flyr over mitt hode, er mitt hat stropper tusen alen borte.

Det flyter hen med snøen, det går med de første bølger fra land og langt ut i havet.

Menn hvorfor skulle ikke mine årlige vredes?

Berøv ikke landskapet dets brusende bekk!

Høystærede vidjebusker, tillat bekken å skumme, når den går imellom stener.

Jeg elsker ikke evinnelig blå himmel, som jeg hater dumme, glanende øyne.

Har jeg ikke en himmel, fordi den er full av kjørere, solens eventyrsland?

Og om jeg ikke hadde noe, er det ikke Gud som har lagret og ikke ønsket noe?

Klag ikke under stjernene over mangel på lyse punkter i ditt liv.

Ha, de blinker jo, som om de ville tale til deg!

Hvor stråler Venus i aften! Har hanlen også forår?

Nå har stjernene lyst hele vinteren; nå hviler de og fryder seg. Halelujah!

Hvilken rikdom for en dødelig!

Min sjel fryder seg i himlens svarglede og skal delta i jordens.

Den tindrer sterkere enn vårstjernene, og den vil snart springe ut med blomstene.

Herlige aftenstjerne! Jeg blotter mitt hode.

Som et krystallbad nedfaller din glans derpå.

Der er slektskap mellom sjelen og stjernene.

Den triner i stjernelyset utenfor ansiktets forheng, hvis mappen er forsvunne.

Strålene overgyter min sjel med en rolighet som av alabaster.

Som en byste står den i mitt indre. Stirr i dens trekk!

Nå er de, som dere ville ha dem. De spotske er stivnet.

Min sjel har kun liker milde smil. Hvorfor forferdes dere mer?

Den djevel! Bysten har et leende hjerte under sin rolighet.

Finn deres matte fingre, når du ikke kan få fett på det!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Skjønnhet er allestedsværende

«Alt har skjønnhet,
men ikke alle ser det.»

Konfucius

Skjønnhet er overalt og i alle

Å hige etter skjønnhet har ingen hensikt,
fordi da har vi misforstått selve skjønnhetens natur. Skjønnhet er den normale tilstanden til alt. Den finnes overalt og i alle. Høres det ikke spennende ut?

Jeg har lenge vært opptatt av skjønnhet, både i mennesker og i omgivelsene mine. Særlig i naturen. Jo mer jeg så etter skjønnhet, jo mer oppdaget jeg at den er alle steder. Det handler rett og slett om å være villig til å ha et åpent sinn og kunne se etter det som ikke alltid er like fremtredende.

«Noen ganger er mennesker vakre.
Ikke i utseende.
Ikke i det de sier.
Bare i det de er. ”

Markus Zusak

Etter at jeg ble bevisst på dette, har livet endret seg. Nå finner jeg alltid skjønnhet hvor jeg enn går og i hvem jeg enn møter. Noen ganger er skjønnheten skjult og jeg ser den kun som små lysglint eller åpenbaringer, før den igjen blir skjult for meg.



“Du trenger ikke være god.
Du trenger ikke å gå på knærne
i hundre mil gjennom ørkenen, for å omvende deg. Du trenger bare å la det myke dyret i kroppen din
elske det den elsker.
Fortell meg om fortvilelse, din, og jeg vil fortelle deg min.
I mellomtiden fortsetter verden.
I mellomtiden beveger solen og de klare dråpene i regnet
seg over landskapene,
over præriene og de dype trærne,
fjellene og elvene.
I mellomtiden er gjessene høyt i den rene blå luften,
på vei hjem igjen.
Hvem du er, uansett hvor ensom,
verden tilbyr seg selv til din fantasi,
roper til deg som de ville gjessene, tøffe og ivrige –
gang på gang kunngjør den din plass
i tingenes familie.”

Mary Oliver

Jo mer jeg åpner opp for livets mysterier og undrer meg over det, jo mer ser jeg skjønnhet i alt som omgir meg. Det gir gjenklang langt inn i hjertet mitt og åpner meg opp, slik at andre også kan se mitt hjertes skjønnhet.


“For attraktive lepper, snakk ord med godhet.
For nydelige øyne, oppsøk det gode i mennesker.
For en slank figur, del maten med de sultne.
For et vakkert hår, la et barn føre fingrene gjennom det.
For en fin holdning, gå med kunnskapen om at du aldri vil gå alene.

Vi etterlater deg en tradisjon med en fremtid.
Den ømme kjærlige omsorgen for mennesker vil aldri bli foreldet.
Mennesker enda mer enn ting må gjenopprettes, fornyes, gjenopplives, gjenvinnes og forløses og forløses og forløses.
Kast aldri ut noen.

Husk at hvis du noen gang trenger en hjelpende hånd, finner du en i enden av armen.
Når du blir eldre, vil du oppdage at du har to hender: en for å hjelpe deg selv, den andre for å hjelpe andre.

Dine «gode gamle dager» er fremdeles foran deg, måtte du ha mange av dem.»

Sam Levenson

Noen ganger er jeg stresset og glemmer alt dette. Det skaper negative energier og tapper meg for krefter. Jeg blir da opptatt av å finne feil, i stedet for å se den bakenforliggende skjønnheten, enten det er i omgivelsene mine, meg selv eller i andre.

“De vakreste menneskene vi har kjent, er de som har kjent nederlag, kjent lidelse, kjent kamp, ​​kjent tap og har funnet veien ut av dypet. Disse menneskene har en forståelse, en følsomhet for livet som fyller dem med medfølelse, mildhet og en dypt kjærlig bekymring. Vakre mennesker skjer ikke bare.”

Elisabeth Kübler-Ross

Vi er alle vakre. Det er bare så trist at vi ofte ikke kan se skjønnheten i hverandre, eller i oss selv. Vi har blitt opplært til å se etter feil. Våre personlige søk etter skjønnhet, har blitt søk etter feilfrihet i stedet for søk etter skjønnhet. Hver og en av oss har fått tildelt skjønnhet, enten vi er villige til å innrømme det eller ikke. Vi har satt opp så mange barrierer for vår skjønnhet i årenes løp, i form av fordommer, forestillinger og stengsler for å beskytte oss selv. Dermed blir ikke skjønnheten synlig, rett og slett fordi vi har skjult og gjemt den bak beskyttende lag.

«Å dyrke det vakre er en av de mest effektive måtene å dyrke en forståelse av den guddommelige godheten på.»

Christian Bovee

Vår normale tilstand er skjønnhet. Slik er det bare. Imidlertid har vi en tendens til å tro at det samfunnet sier er vakkert, er et ideal som er uoppnåelig for oss. Dette er ganske enkelt feil. Noen av de vakreste menneskene jeg noensinne har møtt har vært de som har det godt med seg selv slik de er. De fokuserer på annet enn å prøve å nå et ytre skjønnhetsideal. Fokuset deres er ofte å hjelpe andre, ta vare på seg selv, gi og bry seg.

«Skjønnhetens stemme snakker mykt; den kryper inn i de mest våkne sjelene.»

Friedrich Nietzsche

Søker du skjønnhet i deg selv? Den er allerede der, og den er fantastisk. Søker du skjønnhet hos andre? Igjen, hvis du ikke ser den, er det ikke fordi den ikke er der. Kan du ikke se den, må du spørre deg selv: «Søker du skjønnhet, eller søker du et ideal?» Det er nok av førstnevnte, men likevel veldig lite av sistnevnte.

«Det at vi ikke kan se skjønnheten i noe, antyder ikke at den ikke er der. Snarere antyder det at vi ikke ser nøye nok etter eller med et bredt nok perspektiv til å se den. «

Når vi misforstår hva skjønnhet er, så dømmer vi oss selv til å lete etter noe vi aldri vil finne. Det er som å søke etter diamanter, men ikke vite hvordan de ser ut. Vi ser kanskje mange av dem, men kjenner dem aldri igjen. Når du virkelig åpner deg nok til faktisk å se skjønnheten i menneskene, i verden rundt deg, og i deg selv, vil verden forvandle seg, og du vil oppdage at livet ditt også forvandler seg.

«Alt i verden er vakkert, men mennesker kjenner bare igjen skjønnhet når de ser den sjelden eller langveisfra. Hør, i dag er vi guder! Våre blå skygger er enorme! Vi beveger oss i en gigantisk, glad verden!»

Vladimir Nabokov

Etter at jeg oppdaget at skjønnhet finnes i alle forhold, steder, mennesker og omstendigheter er hver dag magisk.

Den smiler til meg og viser meg de mest forunderlige og vakre skatter.

Skjønnheten ser jeg i trær som har motstått årstidenes skifte forhold. Deres kamp og skjønnhet vises i hvordan de krumbøyd har føyet seg etter naturkreftene, men ikke bukket under. Eller i et tre som brer ut greinene sine til beskyttelse for mennesker og alt levende, mens det strekker seg opp mot himmelen. Noen bærer frukter og blomster til glede for øyet og smaksorganene mine.

Hvem kan ikke se skjønnheten i tillitsfulle barneøyne eller i gamle øyne fulle av livsvisdom og levd liv! For ikke å nevne en vakker solnedgang eller når fullmånen reiser over himmelhvelvingen.

Slik kan jeg nevne eksempel på eksempel. Skjønnheten er alle steder. Selv i en mørk natt uten stjerner. Kjenne hvordan mørket omfavner og lover en ny dag med uante muligheter. Magisk, ikke sant!

Selv de mest tragiske hendelser har skjønnhet i og med seg. De viser nye sider ved livet. Sider som jeg ikke før kjente til. De viser meg hvor mange som bryr seg . De gir meg nyttige erfaringer som jeg kan bruke til å hjelpe andre og til å vokse som menneske

Å oppdage skjønnheten som livet så raust skjenker meg gir slik trygghet og glede. Det handler ikke om ytre skjønnhet, men om den som skapes inne i meg. Denne indre skjønnheten gir meg evner til å oppfatte alt det vakre rundt meg, slik at det vonde og negative blir mindre iøynefallende.

Magisk, ikke sant.

Nedenfor har jeg samlet flere sitater om skjønnhet. Les dem og du vil forstå bedre hva jeg har oppdaget. Kanskje du også har oppdaget den samme skjønnheten i ditt liv. Det håper jeg.

«Livet er så fullt av uforutsigbar skjønnhet og rare overraskelser. Noen ganger er den skjønnheten for mye for meg å takle. Kjenner du den følelsen? Når noe er for vakkert? Når noen sier noe, eller skriver noe, eller spiller noe som fører deg til tårer, som kanskje til og med endrer deg.»

Mark Oliver Everett

«Skjønnhet er så rikelig; selv om den ikke er innen rekkevidde, er den ikke vanskelig å finne. Den kan faktisk være rett foran nesen din, noe du tar for gitt inntil noen andre påpeker det.»

Leslie Levine

«Ekte skjønnhet må dyrkes, innenfra.»

Ralph W. Trine

«Nesten hvilken som helst intens følelse kan åpne vårt «indre blikk» for skjønnheten av virkeligheten. Forelskelse ser ut til å gjøre det for noen mennesker. Skjønnheten
i naturen eller begeistring for kunstnerisk skapelse gjør det for andre. Sannsynligvis enhver sterk erfaring kan øyeblikkelig strekke sjelene våre på tå, slik
at vi får et glimt av den fantastiske skjønnheten som alltid er der, men som vi ikke ofte er gode nok til å oppfatte.»

Margaret Prescott Montague

«Ta fra våre hjerter kjærligheten til det vakre, og du tar bort all sjarmen i livet.»

Jean Jacques Rousseau

«Den beste delen av skjønnhet er det
som ingen bilder som kan uttrykke.»

Francis Bacon

«Det er utrolig hvor fullstendig villfarelsen er om at skjønnhet er godhet.»

Leo Tolstoj

«For skjønnhet er det beste av alt vi vet. Den oppsummerer de usøkelige og hemmelige målene til naturen.»

Robert Bridges

«Vi ble laget til å glede oss over musikk, til å nyte vakre solnedganger,
til å glede oss over å se på havets bølger og bli begeistret av en rose som er dekket av dugg. . . .

Mennesker er faktisk skapt for det transcendente, for det sublime, for det vakre, for det sannferdige. . . og alle av oss får oppgaven med å prøve å skape denne verden litt mer gjestfri for alt dette vakre.»

Desmond Tutu

«Uten malerier, skulptur, musikk, poesi og
følelser, produsert av naturlig skjønnhet av alle slag,
vil livet miste halve sjarmen.»

Herbert Spencer

De stundene sinnet er absorbert av skjønnhet, er de eneste stundene vi virkelig lever.»

Richard Jefferies

«Skjønnheten som adresserer
seg selv for øynene er
bare trylleformularen
til øyeblikket;
kroppens øyne er
ikke alltid sjelens.»

George Sand

Spørsmål som er viktige å tenke gjennom:

Hvor får vi ideene om hva skjønnhet faktisk er?

Hvorfor anerkjenner vi ofte ikke ekte skjønnhet når vi ser den?

Hvordan kan vi lære å forstå klarere og nøyaktig hva skjønnhet er?

«Jeg blir aldri rik
Men jeg eier en gylden morgenstund
hver dag.
Jeg har morgendagen,
så lenge morgendagen
vil ha meg
Jeg har kvelder med
månelys
og netter
i ro
Jeg har livet
Helt til jeg ikke har det mer.
Men da behøver jeg det
heller ikke
lenger.»

Åse Guldbrandsen

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Vis innlegg

Magiske krefter

Når jeg ikke vet,
er det en åpning i tankens evne til å se muligheter.
Jeg blir dermed påvirket
av livets magiske krefter.

Å ikke vite er ikke uvitenhet.
Det er heller ikke dumhet.
Det er nysgjerrighet. Det er undring.
Det er en tilstand av å være fri fra spenning og angst, en tilstedeværelse av omsluttende omsorg.

Jeg vet ikke når jeg blir overveldet
av solen når den stiger opp eller ned på horisonten, når den eksploderer i de vakreste farger,
eller av en gyllen måne og billioner av fjerne stjerner,
så langt borte, men så nær,
så fjernt, likevel så her.
Kunnskap vil ikke føre meg nærmere alt dette magiske.
Jeg forstår altfor ofte ikke
at å ikke vite er åpningen.

Jeg overgir meg til månens vidunderlige og magiske krefter.

Fritt etter J.F.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Bak problemene og sorgen

«Ta alt som er lyst og vakker i deg og introduser det til skyggesiden av deg selv.»
Parker Palmer

Kjenner du deg ekstra sårbar i dag, og kjenner gråten presse på, så kan det bety at du bærer på en indre sorg, et indre problem. Slipp tårene ut. De har en lindrende effekt og vil gjøre deg godt. De kan forløse følelsesmessige ”skygger” eller sår som du bærer i deg. Hvorfor er det så vanskelig å slippe den første tåren ut?

Bare ved å ta imot og erkjenne dine egne indre motsetninger er du frigjort til å sette skyggens makt i tjeneste for det gode.

Det handler om å frigjøre den indre sorgen, det indre problemet som har hindret deg i å gå videre. Ofte ligger sorgen i det ubevisste, og du forveksler den med andre følelser. Så still deg åpen for sorgens mange uttrykk.

Dette er et viktig budskap. Ingenting er enten godt eller dårlig. Ikke engang du er bare god eller dårlig.

«Når du våkner opp om morgenen, fortell deg selv: Mennesker jeg har med å gjøre i dag vil  blande seg inn, være utakknemlige, arrogante, uærlige, sjalu, og sure. De er slik fordi de ikke kan skille det gode fra det onde. Men jeg har sett skjønnheten i det gode, og stygghet av ondskap, og har innsett at de som gjør noe galt har en karakter knyttet til min egen – ikke av samme blod eller fødsel, men det samme sinn, og besitter en del av det guddommelige. Så ingen av dem kan skade meg. Ingen kan tiltenke meg stygghet. Jeg kan heller ikke være sint på min slektning, eller hate ham. Vi ble født til å jobbe sammen som føtter, hender og øyne, som de to radene med tenner, oppe og nede. Å hindre hverandre er unaturlig. Å føle sinne for noen, å snu ryggen til han: Det er hindringer.»
Marcus Aurelius

Du må jobbe for å løse opp i følelsesmessige blokkeringer som påvirker livsgleden og livskraften din. Sorgen  du føler på trenger ikke å være knyttet opp til tap av noe eller noen. Den kan like gjerne ha sammenheng med svik du har opplevd, at du ikke blir forstått eller verdsatt, at du føler at du ikke strekker til eller er i stand til å gi det du ønsker til dine nærmeste, at du har sviktet deg selv og kraften din, eller en altomfattende sorg som du ikke greier å definere. Forsøk å identifisere denne sorgen i deg. Det er bare du som kan det.

Det finnes ikke noe slikt som et problem eller en sorg uten en gave gjemt i det. Når du klarer å være til stede med problemet eller sorgen du kjenner på, utvikler du større selvbevissthet. Med større selvbevissthet, er du i stand til å nå inn i de dypere beskjedene bak utfordringene. Når du ser de dypere beskjedene bak det som tynger deg, kan du bruke dem til å foreta grunnleggende endringer og starte med å tilgi deg selv. Det handler om å tilgi som er en handling av egenkjærlighet. Egenkjærlighet er inngangsporten til helbredelse. Med healing kommer takknemlighet og en nyvunnet forståelse av at din kamp hjelper deg med å utvikle deg til en bedre versjon av deg selv. Så si til deg selv: «Farvel, viljestyrke, du er godt å være kvitt. Hei, tilstedeværelse. Jeg er glad du er her.»

«Når den første tåren smelter,
da brister sorgen.
O Gud, gi meg den første tåre.
Hos meg er tåren is
Og min sorg er isens rose,
Hos meg er tåren is,
Og mitt hjerte fryser.»
Sigbjørn Obstfelder

Du har så lenge gått i ring og  du finner det så vanskelig å komme videre.  Du kommer ikke videre før du åpner opp for å frigjøre sorg, skuffelser og de uinnfridde forventningene du bærer på.  Økt livsenergi er resultatet av en slik frigjøring. Den vil ikke bare gi deg styrke til å åpne deg for fremtiden, men den vil også skape åpning for kjærlighetsenergien som lever i deg. En sterkere kraft og et bedre liv er resultatet du oppnår når du slipper fri sorgen og gir slipp på den.

Hvor ofte har du ikke bestemt deg for noe, og så vært helt frustrert fordi du ikke klarer å finne den nødvendige viljestyrken til å gjennomføre det du ønsket? Høres det kjent ut for deg?

«Jeg kan bare ikke få meg til å trene.»
«Jeg kan ikke kontrollere følelsene mine. Jeg har alltid utagert og deretter angret på det senere.»
«Jeg vegrer meg for å ta kontakt med den jeg så sterkt ønsker å ha i livet mitt.»
«Jeg ønsker virkelig å komme i gang med ideen min, men jeg klarer ikke finne tid.»
«Jeg klarer ikke å gi slipp på sorgen eller problemet jeg bærer på.»

I de fleste tilfeller som dette, er ordene «kan ikke» unøyaktige. Det tyder på at du har en komplett og fullstendig manglende evne til å engasjere deg i spørsmålet – som om det er en usynlig ytre kraft som hindrer deg fra å gjøre det du sa at du ønsker å gjøre.

Det kan ta bort makten din, og på en måte gi deg en unnskyldning for ikke å gå fremover mot målene dine eller oppfylle forpliktelsene dine.

Så, hvordan kan du skifte tankesett for å omgå dette problemet? Erstatt, «kan ikke» med «vil ikke».

«Jeg vil ikke spise sunn mat.»
«Jeg vil ikke forlate dette forholdet, selv om jeg vet at det er usunt.»
«Jeg vil ikke ta meg tid til å meditere hver dag.»
» Jeg vil ikke gi slipp på det som plager meg – sorgen min.»

Dette vil føles ubehagelig, men det er poenget. Det tvinger deg til å ta fullt eierskap til handlingene dine. Det setter makten tilbake i dine egne hender. Vil ikke skaper muligheten for at du kan ta et annet valg.

«Kjærlighet er den ultimate mening
av alt rundt oss.
Den er ikke en følelse eller oppfatning.
Den er sannheten; den er gleden
som er roten
til all skapelse.»
Rabindranath Tagore

Hvordan finner du dette i ditt eget liv?

Tenk over hva som faktisk er sant.

Mens det er sant at i noen tilfeller, kan  «ikke kunne» være rett. Jeg utfordrer deg til å se på situasjonen for å avgjøre om og når det faktisk er sant. Hvis du opplever at «jeg kan ikke» er en passende refleksjon på situasjon du er i, vurder hvorfor. Hvorfor vil du ikke foreta handlingen som er nødvendig for å oppnå målet ditt? Har du behov for å omprioritere? Er du redd? Er målet mindre viktig for deg enn du tidligere trodde det var? Spør deg selv slike spørsmål og de vil gi deg innsikt som vil hjelpe deg til å håndtere de hindringer som holder deg tilbake.

«Når du skviser en appelsin, vil du alltid få appelsinjuice til å komme ut. Det som kommer ut er det som er inne i den. Den samme logikken gjelder for deg. Når noen skviser deg, legger press på deg, eller sier noe lite flatterende eller kritisk, og ut av deg kommer sinne, hat, bitterhet, spenning, depresjon eller angst, er det det som er inne i deg. Hvis kjærlighet og glede er det du ønsker å gi og motta, endre livet ditt ved å endre deg fra innsiden.»
Dr. Wayne W. Dyer

Lag en forpliktelse til deg selv.

Hvis du bestemmer deg for at målet ditt er viktig for deg, og at du ønsker å oppnå det, si at du «vil» gjøre nødvendige tiltak. Skriv det ned, og legg dette notatet et sted (eller flere steder) der du kommer over den regelmessig. Dette vil bidra til å holde deg motivert.

Del planene dine med andre.

For ytterligere ansvarlighet (og sunn gruppepress) del ditt engasjement med andre. Når du gjør planene dine offentlig, øker det sjansen for å lykkes – kanskje fordi du ønsker å hedre  forpliktelsene dine og få deg til å se bra ut. Så, ta et standpunkt for å handle ved å fortelle andre om målene dine.

Gjenta etter behov.

Når hindringer oppstår, og du føler at du «ikke kan» fortsette, minn deg selv på «vil ikke». Ta tilbake makten din, og vær bevisst på å finne frem til nødvendige tiltak for å oppnå målet ditt.

Til slutt, minn deg selv på de kloke ordene til Thomas Edison:

«Hvis vi gjorde alt  vi er i stand til, ville vi bokstavelig talt forbløffe oss selv.»

Det handler om å være fullt tilstede i ditt eget liv. Er det ikke magisk?

«Behov for kjærlighet er en grad av brutalitet, for kjærlighet er fullkommen bevissthet. Vi elsker ikke fordi vi ikke forstår, eller rettere sagt .. vi forstår ikke fordi vi ikke elsker. For kjærlighet er den ultimate meningen med alt.. . rundt oss er den ikke bare en følelse, den er sannheten, det er den gleden som er i roten av all skapelse ..
Den menneskelige sjel er på sin reise fra lov til å elske, fra disiplin til frigjøring, fra det moralske planet til det åndelige.
Men denne trelldoms lov kan ikke være et mål i seg selv; ved å mestre den grundig finner vi midler til å gå utover den. Den går tilbake til kilden, til uendelig kjærlighet, som manifesterer seg gjennom begrensede former for lov.
I kjærlighet fletter alle motsetningene i tilværelsen seg sammen og går tapt. Bare i kjærlighet er enhet og dualitet ikke uenige. Kjærlighet må være en og to på samme tid.
Bare kjærlighet er bevegelse og hvile i ett. Vårt hjerte endrer stadig sin plass før det finner kjærligheten, og deretter har det sin hvile. »
Rabindranath Tagore

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Et ønske

«Jeg ønsker for deg hva du ønsker for deg .»

Janet Bray Attwood har skrevet denne vakre setningen Det er et uttrykk for ubetinget kjærlighet. Da jeg leste det vakre hun formidler ble jeg sterkt beveget. Skrev denne bloggen for flere år siden. Deler den i dag igjen. Vet at det er nettopp disse vakre ordene du trenger akkurat nå. Jeg også trenger dem. Det gjør vi alle.

Problemet er at jeg ofte fokuserer på mine egne bekymringer og omsorg for andre som et uttrykk for kjærligheten jeg har for dem.  Noen ganger tror jeg at bekymringene mine, smerten jeg opplever, og frustrasjonen og sinnet overfor en elsket, er et bevis på min store betingelsesløse kjærlighet.

Sannheten er noe annerledes. Når jeg tenker slik, er det på ingen måte en ubetinget kjærlighet. Jeg oppdager at jeg trenger å utforske hva ubetinget kjærlighet er, og hvordan jeg kan uttrykke den i relasjonene mine.

«Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.»

Dette visdomsordet er hentet fra Bibelen og blir kalt den gylne regel.

Hva er det jeg vil at andre skal gjøre mot meg:

Jeg er sikker på at både du og jeg vil at andre skal forstå oss.  Det betyr å kunne bli forstått på et dypt nivå, å kunne bli elsket som den jeg er, å få oppmerksomhet for det jeg tenker. Det betyr også at den andre må ha vilje til å se bak alle feilene mine og støtte meg i det jeg ønsker for meg selv. Jeg  har gode hensikter, selv når jeg kanskje ikke klarer å uttrykke den perfekte og ideelle hensikten bak det jeg gjør og sier, og  jeg trenger at det blir sett.

Dette er sannheten om hva i alle fall jeg ønsker for meg selv.

» Hvis jeg ønsker å kjenne min beste side, må jeg se ut i den ytre verden og se etter hvem jeg elsker, hva som tenner meg, hva som interesserer meg og finne de kvalitetene jeg ser i dem, og i å gjøre det vil jeg finne det beste uttrykket for meg selv.»

Debbie Ford

Jeg ønsker ikke å bli dømt. Jeg vil ikke at andre skal vite bedre enn jeg hva som er best for meg. Jeg vil ikke høre andres meninger om livet mitt uten at de engang å prøver å forstå hva som ligger bak handlingene mine. Jeg ønsker å bli forstått fremfor å bli påtvunget andres tanker om livsstilen min. Jeg vil ikke at noen skal forsøke å forandre meg.

Jeg trenger å bli minnet på denne gylne regelen. Hva er det jeg virkelig ønsker fra og for andre? Bare da kan jeg uttrykke den gylne regelen.

Egoet mitt føler oftest at det vet best om det som er best for andre. Så jeg ønsker for dem det jeg ønsker for dem. Jeg rasjonaliserer atferden min ved å fortelle meg selv at jeg har mer erfaring eller et bedre perspektiv på det det gjelder. Fordi jeg  trodde at jeg visste hva sannheten var, eller jeg trodde at jeg hadde en dypere innsikt, har jeg noen ganger også prøvd å endre andre. Jeg trodde det var kjærlighet.

Sannheten er at dette er betinget kjærlighet. Og da er det ikke kjærlighet i det hele tatt. Det er et behov. Og når mine forventninger, mine ønsker eller selv mine forhåpninger ikke skjer som jeg vil ha dem til, da blir jeg skuffet og bekymret. Da er ikke kjærligheten min ubetinget.

«Naturlig talenter begynner å blomstre tidlig, men de blir kvalt i fødselen ved det jeg kaller «den overordnede, sammenligningsgruppen og lærere»som forteller oss at vi bør konsentrere oss om noe slikt som datamaskiner som vil gi oss penger, i stedet for å jage denne vanvittige lidenskapen vår, og talentet i den lidenskapen som kan være nøkkelen til uendelig rikdom.

Denis Waitley

Hvordan kan jeg uttrykke en betingelsesløs kjærlighet. Hvordan kan jeg være en slik kjærlighet? Hvordan kan jeg uttrykke denne kjærligheten? Jeg må først og fremst innse at jeg aldri vet hva som er bedre for andre. Jeg må stole på at sjelen deres vet det.

Vår menneskelige hjerne kan bare komme opp med et fem sansers perspektiv. Når jeg tror at jeg vet sannheten eller hensikten med livet for andre, er det alltid bare en oppfatning skapt av mine egne anslag.

Her kommer det vanskelige: Tillit. Når alt ser dårlig ut og fortsatt ha tillit. Å vite at den jeg bryr meg om, har en vakker evig sjel og at jeg ikke skal prøve å forandre ham eller henne. Bare prøve å se, å forstå, for å oppmuntre og støtte. Bare være tilstede for ….  med en kjærlighet uten forbehold.

Tanker omkring hva jeg kan lære av situasjonen og forholdet er viktig for meg. Derfor trenger jeg å ha et åpent sinn.

Jeg trenger å forstå meg selv. Jeg trenger å stille meg selv spørsmål. Betinget kjærlighet er alltid et symptom på mangel på å stille meg selv spørsmål. Jeg må gå til de aller dypeste og mørkeste stedene inne i meg og trenge gjennom dette mørket med ubetinget kjærlighet. Da kan jeg også holde fast ved andre og alt de inneholder av lys og mørke i hjertet mitt.

«Lidenskap oppstår fra hjertet, og ditt hjertes impulser er mer sannsynlig å være nærmere sannheten enn din indre analyse.»

Janet Bray Attwood

Jeg trenger å forstå bekymringene mine, at bekymring og tristhet ikke er et uttrykk for kjærlighet. Medfølelse er.

Medfølelse gjør fri. Medfølelse er et uttrykk for guddommelig kjærlighet. Medfølelse er ikke usikkerhet gjennom bekymring. Medfølelse er det stedet, den kraften som kan holde alt i kjærlighet.

Jeg vil det beste for relasjonene mine, vennene mine, sønnen min og familien min. Hvordan kan jeg vite hva som er rett?

Bekymring er ikke dårlig.  Det er en vakker, nyttig og god erfaring. Men når jeg har tillit til et høyere formål, så gjør det meg i stand til å uttrykke ubetinget kjærlighet. Kjærligheten erstatter de velmente fem sansene av bekymring og omsorg. Den gir meg et perspektiv som går utover de fem sansene, og jeg vil være i stand til å se med et annet perspektiv .

Jeg har en vakker GPS i meg som hjelper meg til å vite hvor jeg skal gå.  Det er intuisjonen min, den indre stemmen, mitt høyere selv, min sjel. Kjært barn har som kjent mange navn og jeg kan ikke klare meg uten denne GPSen. Når jeg vil ha noe for andre, stiller jeg dette spørsmålet :

Føler jeg meg oppløftet eller nedtrykt?

Jeg spør meg selv: «Hva ville kjærligheten  ha gjort?». Og kjærligheten vil sikkert svare. «Du vet, fordi du vil kjenne deg oppløftet.» La kjærligheten ha det siste ordet i enhver avgjørelse.

«Eksempel kommer først, deretter relasjonen, for så å lære, fordi eksempelet er sett, forholdet er følt, undervisning blir hørt. Folk har en tendens til ikke å høre før de ser og føler, og det er det som skjedde med meg. Jeg så og jeg følte hjemme. Deretter, det gjorde meg i stand til å høre, på grunn av hva jeg ser og føler.

Stephen M. R. Covey

Hva om noen jeg bryr meg om tar et  negativt eller destruktivt valg og jeg kan forhindre det?

Da må jeg gi dem ubetinget kjærlighet. Holde dem, uten forventninger og uten krav . Ha tillit, selv når de følger et spor som gir dem smerte.  Slik kan jeg gjøre livet lettere for dem. Jeg påkaller hjertets makt. Deres hjerte vet enda bedre enn jeg.

Kanskje denne prosessen er noe som de trenger. Når de våkner opp til et bevisst liv, vil de forstå hensikten og begynne å lære gjennom visdom i stedet for gjennom smerte.

Hva når det er barnet mitt? Det er er smertefullt tema for meg fordi den yngste sønnen min valgte å forlate livet så altfor tidlig. Selvbebreidelser og tilkortkommenhet har fylt meg, og  fått meg til å kjenne meg som en taper fordi jeg ikke klarte å hjelpe han. Likefullt stemmer det med hjertefølelsen min det jeg skriver nå:

Barnet mitt kan «ønske» noe som vil gi smerte. Men det virkelige barnet, som er hjertet bak barnets utvikling av personlighet, ønsker også noe. Og det er det «vil» som jeg trenger å ønske. Jeg vet ikke nøyaktig hva, og barnet vet det ikke heller, ikke nå, ikke enda. Jeg trenger å ha tålmodighet og samtidig vite at hjertet vet, og at alt utspiller seg i den skjønneste orden.

I et slikt perspektivet kan jeg ikke gjøre noe galt, fordi alt jeg gjør i betingelsesløs kjærlighet er visdom. Hva ville kjærligheten gjøre? Kjærlighetens vilje «vil»  alltid gi meg fred og harmoni. Min vilje, vil alltid ha en grad av bekymring og usikkerhet i seg.

Jeg velger kjærlighet. Jeg kjenner at hjertet mitt er oppløftet når jeg lever ut denne sannheten.

Jeg ønsker for deg hva du ønsker for deg .

«Hvis du ikke er lidenskapelig i forhold til en aktivitet, betyr det at aktiviteten ikke vil gi deg vekst, trivsel, glede og ekspansjon.

John Hagelin

For en tid tilbake fulgte jeg Janet Bray Attwood gjennom hennes 21 gratis meditasjoner om kjærlighet. Det var en berikelse og ga meg mye visdom og innsikt og ikke minst fred. På Youtube fant jeg en av dem med et litt annet bildelig uttrykk. Uansett lytt og mediter. Det er verdt det.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Glede uansett

«Dette øyeblikket er fylt med glede og lykke. Hvis du er oppmerksom, vil du se det. »
Thich Nhat Hanh

Uansett hvordan jeg ytre sett har det, kan jeg hente frem glede og lykke fra mitt indre skattkammer. Det er fordi jeg alltid har en mulighet til å åpne opp for de kreative kreftene i meg.  De som alltid er tilstede bak ethvert nederlag og utfordring.

Det handler om hvordan jeg velger å se på det som skjer rundt meg. Er det noe jeg skal lære fra det? Er det som hender, en måte å få meg til å stoppe opp og velge en annen retning for livet mit? Eller er det gitt meg for at jeg skal finne ut hvor verdifullt livet er og sette pris på det jeg har? Eller er det for en helt annen grunn som jeg enda ikke forstår?

Med andre ord handler det om å ikke fokusere på det som gikk galt, men på det som kan gå rett og på alt jeg tross alt har. Og ikke minst alle mulighetene som  finnes rundt meg.

Livet har gitt meg mange slag i trynet. Ofte har det nesten vært for mye å bære, alt det vonde som  har hendt meg. «Hvordan orker du?» spurte noen, mens de ga meg sin dype medfølelse gjennom en varm klem. Andre trakk seg bort fordi de ikke visste hvordan de skulle møte meg. De klarte ikke å bære sin egen smerte, så hvordan skulle de da klare å forholde seg til min.

«Jeg er ingen fugl; og ingen nett kan fange meg: Jeg er et fritt menneske med en selvstendig vilje »
Charlotte Brontë

Jeg ser ikke slik på det. Faktisk kan jeg med en tydelig overbevisning uttrykke glede over livet. Jeg vet at så lenge jeg er sann mot meg selv og lever med et åpent hjerte, vil det alltid finnes en vei ut av selv de vanskeligste situasjoner. Og alt som skjer vil tjene meg i det lange løp.

Det handler om selvinnsikt. Om å kunne utforske erfaringene mine uten dom. Gjennom stillhet og vilje til å lytte innover, åpnes dører for mye muligheter.

Jeg finner ofte slike åpne dører mens jeg vandrer rundt i naturen. Naturen er som en katalysator, som viser meg hva som finnes bakom det som tilsynelatende er både stygt eller ubetydelig. Det er som regel det store i det lille ubetydelige som gir mest glede og gir varige minner. Jeg glemmer aldri en kald , stjerneklar vinternatt på høyfjellet. Stillheten og de uendelige hvite viddene, bare synlige gjennom stjernenes svake lys. Jeg har aldri kjent meg mer i pakt med universet enn da.

Jeg finner glede i en mild bris mot pannen på en varm dag.  Glede over solens stråler som danner de vidunderliste farger og mønstre i vannet, eller avtegner de merkeligste figurer på bakken av noe den støter på underveis. Eller rett og slett gleden over å kjenne regnet som skyller vekk tårene mine og alt som tynger meg på sorgtunge dager. Det er glede i naturens skiftende uttrykk, aldri like, men samtidig lett gjennkjennelige, til tross for at de alle er unike.

Slik er det med livet også. Jeg kjenner og elsker det til tross for at det har så mange forskjellige uttrykk. Jeg vet innerst inne at det vil meg vel. Uansett handler det om hvordan jeg velger å møte det, hvordan jeg velger å forholde meg, både når livet smiler og når det vender den vrange siden til.

«Å være fullt til stede er å være våken til bevegelse og skape liv, å være i live til prosessen som er selve livet.»
Pema Chodron

Livet, til tross for at det er gjennkjennelig er alltid i endring. Det gjør det interessant, kreativt og nytt. Jeg trenger ikke motstå forandring. Trygghet finnes ikke i fortiden. Det handler om å gi slipp på motstanden mot livet som strømmer mot meg, og finne visdom og trygghet i å leve i det alltid tilstedeværende nået. Et nå som stadig fornyer seg, og viser meg hvor rik og ivaretatt jeg er.

Livet er dynamisk fordi jeg ønsker endring, samtidig som jeg er takknemlig for det som er.

«Vi kan ikke tenke på å være akseptable for andre,  før vi først har vist oss akseptable overfor oss selv.»
Malcolm X

Dette er en herlig sannhet. Det handler om å akseptere meg selv slik jeg er nå. Selvsagt skal jeg jobbe for å forbedre meg, men utgangspuntet er at jeg alltid er god nok, uansett forbedringspotensiale.

Derfor jubler jeg full av glede:

Mitt egenverd er naturlig, glad og selvbekreftende.

Jeg fortjener et liv uten begrensninger.

Jeg er perfekt og komplett akkurat slik jeg er.

Den kreative veien min, er ikke en jeg trenger å finne ut av med intellektet. Den er de spontane uttrykkene av de innerste ønskene og intensjonene mine.

Det finnes en vis og kreativ energi som allerede opererer i hjertet mitt, i bevisstheten min. Denne kraften, vil alltid om jeg tillater den, lede meg på rett vei mot målet jeg har satt meg. Noen ganger gir den meg nye mål. Ingenting er konstant fordi jeg er underveis, alltid i endring.

Slik kan jeg med sikkerhet si, at det neste steget mot målet viser seg for meg på rett sted og til rett tid. Magisk, ikke sant.

«Alle gode handlinger er styrt av intensjon. Det du tror er det du får.»
Brenna Yovanoff

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Glede og lykke – Livsglede og livskraft

«Langt der fremme kom viljen med de store målene. En stund senere kom kroppen snublende. Litt senere kom livsgleden og ropte «Jeg finns her! Her er jeg! Hallo! Hallo!» Men der og da var det ingen som tok seg tid til å lytte.»

Ukjent

De siste ukene har jeg vært veldig opptatt av glede. Hva er glede og hva vil det si å være glad. Og ikke minst hvordan kan jeg oppleve gleden i hverdagen. Hva er det som gir meg livsglede og livskraft og hva er det som gjør at jeg kan mister livsglede og kraft?

Jeg har lest ulike betraktninger fra andre om hva glede er og hvor den kommer fra. Herlig lesning. Men det som slår meg er at gleden finnes på mange ulike steder og er ofte ganske forskjellig fra menneske til menneske. Men det må da være noe som er felles? eller…

Og hva er forskjellen på glede og lykke, og livsglede og livskraft. For meg er det ord som betyr omtrent det samme. Jeg velger å se på dem som nært beslektede søsken. Hva vi foretrekker er avhengig av nyanser i det vi opplever. Livskvalitet er noe mer håndfast og varig enn de andre begrepene som kan være øyeblikksrelaterte og flyktige. For å ha livskraft trenger jeg å være positiv og se på livet med et robust sinn. De andre begrepene hører også inn sammen med livskraft.

Livsglede er en kvalitet de fleste ønsker å ha i livet sitt. Livsglede er å glede seg over å være til. Hva som skal til for å oppleve livsglede er individuelt for hver og en av oss, men at livsglede hører sammen med følelsen av lykke og det å ha et meningsfylt liv er vesentlig.

I Wikipedia beskrives glede slik:

«Glede er en følelse som setter noen i en til­stand av lykke. Gleden er individuell. Hva som føles som glede for en person, føles ikke nødvendigvis som glede for andre personer.

Størrelsen av gledesfølelsen har ikke noe med «surhetsfølelsen» å gjøre, men er helt klart avhengig av følsomhet, og altså mer et temperamentsspørsmål som er forbundet med personlighetstrekkene. Noen har et stabilt følelsesliv uansett hva følelsen er, andre har et mer intensivt følelsesliv, og andre befiner seg et sted midt i mellom.

Mennesker som stort sett har et positivt livssyn føler seg ganske mye gladere enn mennesker som har et negativt livssyn.»

Og her er hva Wikipedia skriver om lykke:

«Lykke er en dyp glede eller følelsen av dette. Lykkebegrepet er brukt innen filosofi, religion og psykologi, men definisjonene, innholdet og forståelsen av fenomenet varierer. Ordet lykke kan også bety flaks, medgang eller heldig skjebne.»

Meriam Webster  ordliste definerer glede som :

«En følelse av stor lykke; en kilde eller årsak til stor lykke; noe eller noen som gir glede til noen; suksess ved å gjøre, finne , eller få noe og kommer ved å legge til noen flere ideer, følelser fremkalt av trivsel, suksess eller lykke eller av utsiktene til å eie det man ønsker: fryd; uttrykker eller viser slike følelser: munterhet; en tilstand av lykksalighet eller lykke : lykke ; en kilde eller årsak til glede.»

The Free Dictionary sier at glede er :

«Intens og spesielt ekstatisk eller jublende lykke .
Uttrykket eller manifestasjonen av en slik følelse.
En kilde eller et objekt av glede eller tilfredshet.»

«Så lenge du ikke har den indre holdningen som fremkaller sinnsro, hjelper det ikke hvilke ytre bekvemmeligheter du har; de vil aldre kunne gi deg den følelsen av glede eller lykke som du søker. Hvis du derimot har denne indre egenskapen, sinnsroen, en viss indre balanse, er det fortsatt mulig å leve et godt og lykkelig li, selv om du mangler enkelte ytre bekvemmeligheter, som du vanligvis ville ha ansett som nødvendig for å være lykkelig».

Dalai Lama

En eldre dame som hadde overlevd Auschwitz i andre verdenskrig sa at det er kjærligheten som bryter ned ondskapen. Hun sa også, at da hun var på Auschwitz, hadde hun medfølelse for fangvokterne. Hun visste at det de gjorde var feil. Likevel, når hun forteller om sine opplevelse som fange utstråler hun kjærlighet. For meg viser det tydelig at det er kjærligheten som gir en positiv livskraft.

Det vi kan påvirke er hvordan vi møter livet. Når vi kjemper imot, gjør vi livet så mye mer slitsomt. Likevel gjør vi ofte det når vi har det vondt. Vi beskytter oss. Det kan være for mye å ta inn alt med en gang. Det kan være tungt å følge med i livets dans. Likevel er det her vi finner løsningen.  Det er en prosess og det må få lov å ta tid, da forandringer  må gjøres i vår egen takt. Løsningen må bli en del av den vi er, ellers faller vi sammen ved første vindpust. Jeg har møtt flere som tenkte positivt hele vegen til de kollapset. Hvordan er det mulig? Kanskje fundamentet de bygget på ikke tålte kreftene det ble utsatt for?

Når vi skal bygge et nytt hus da er det viktig å ta oss tid til å bygge en god grunnmur, dersom huset skal være stabilt. Vi starter opp med indre stress og arbeider oss fremover mot fred og ro. Når vi kjenner en indre ro da har vi også kontakt med livsgleden. Fred og ro og livsglede hører sammen. Da er vi i vår egen kraft. Vi springer ikke fra den. Vi er i den, hviler og henter mer kraft.

Vi velger selv hva vi skal fylle hjertene våre med og hvilket miljø vi ønsker å være med på å skape. Det er godt å kunne  hjelpe hverandre til å lykkes. Vi åpner våre egne hjerter med å fylle dem med kjærlighet, til glede for andre og oss selv.

«Start dagen ved å late som … det kommer til å bli en fantastisk dag, og du vil ha en flott dag. Altfor mange mennesker sier, «Ha en fin dag» til andre, og velger å ikke ha en selv! Du bestemmer hvilke følelser, atferd, og svar du velger i dag. Ved å velge å tenke og føle positivt, oppretter du din «Jeg har en flott dag på alle måter, uansett hva som skjer med meg, hele dagen» holdning til livet.

Rob Whalley

Forskning viser at ved å være tilstede i det som skjer i eget liv her og nå, så kan vi øke den subjektive opplevelsen av livskvalitet.

Mindfullness handler ikke om positiv tenkning eller om å tvinge seg selv til å se det positive i alt. Det handler helt enkelt om å skjerpe sansene, om å sette oppmerksomhetens lys på noe. Kanskje på tankene. Kanskje på følelser.

Kroppens tilstand påvirker vår mentale helse, så ved å lytte til kroppen og de signalene den sender kan vi bli mer bevisste på hva vi egentlig trenger.

«Jeg vil si: Hele mitt liv, var jeg en brud gift med undring. Jeg var brudgommen, som tar verden inn i armene mine.»

Mary Oliver

Å kjenne glede forutsetter at du er våken og til stede i nået, og at du registrerer de små tingene i hverdagen.

Å kjenne glede fordrer at du bruker alle sanser; du må se, høre, kjenne, smake og lukte.

Her er noen flotte øvelser jeg fant i et blad. Det er coach Anne Gerd Samuelsen som gir dem. Jeg er sikker på at de vil gi  deg både mer glede, lykke , livsglede og livskraft om du bruker dem ofte.

  • Øvelse 1

Se for deg at du sitter med en sofapute på fanget. Sofaputen symboliserer livet ditt slik det er i dag.
Hvor stor del av puten fyller deg med glede? Er det en stor nok del, eller ønsker du deg mer glede?
Har du noen tanker om hva som skal til for å få mer glede?
Hva er det som eventuelt hindrer deg i å få mer glede?
Skriv en liten logg for deg selv.

  • Øvelse 2

Sett deg ned og registrer pusten din.

La ordet glede komme fram i bevisstheten – tenk på ordet.

Legg merke til hva som dukker opp av tanker og assosiasjoner. Det kan være episoder langt tilbake i tid, situasjoner fra nyere tid, eller lignende.

Er det noen bilder eller farger som dukker opp? Er det noen lyder du assosierer glede med? Eller noe kinestetisk som trykk, spenninger eller temperatur? Eller smak eller lukt?

Hvordan er det for deg å begynne og tenke på glede?

Er det noe spesielt sted i kroppen din at du kjenner gleden?

Hvordan ser gleden din eventuelt ut? Har den farge? Form? Er den lett eller tung?

Fokuser på stedet i kroppen hvor gleden sitter enten det er hjerte, magen eller et annet sted, og lat som om gleden stråler ut derifra til den fyller hele deg.

Bruk den tiden du trenger, og lat som om du kan puste inn glede fra tærne og helt opp til toppen av hodet og ned fra hodet til tærne igjen – som en bølge. Gjenta, og fyll deg selv med glede.

 «Materialistiske mål er ikke en vei til vedvarende lykke. Det er massiv dokumentasjon for at mennesker, som har materialistiske mål, er mindre lykkelige en de som har immaterielle mål, som for eksempel relasjoner og personlig utvikling».

Investeringsekspert James Montier

Jeg hører ofte : «Ikke la dem stjele livsgleden din.» Når du har denne gleden hva er det som hjelper deg til å opprettholde den? Hvordan fortsetter du oppleve ekte glede, selv når omgivelsene dine ser ut til å falle fra hverandre ?

Det er et bevisst valg jeg tar!

Hvordan jeg velger å leve. Hvilken innstilling til livet jeg velger å ta. Det er godt å vite at det alt sammen er opp til meg. Det går jeg for, og det tror jeg på.

For jeg vet at i kjærligheten til meg selv og alt som lever, finnes alle disse fantastiske kvalitetene; glede, lykke, livsglede og livsmot.

For meg kjennes dette riktig: Psykologene David M. Buss og Randy J. Larsen er faktisk enig med meg. Nedenfor reflekterer jeg over noen av poengene deres.

  •  Et rolig sinn

Mindfullness er viktig. Det å være til stede her og nå. Det er så altfor lett å  hisse meg  opp over bagateller. Da gjør jeg også lett feil og sier noe jeg egentlig ikke mener.  Det betyr ikke at jeg skal legge lokk på det jeg  føler og mener, men at andre får større forståelse for meningene mine hvis jeg kommuniserer dem på en mer konstruktiv måte.

Å være tilstede i øyeblikket gir positive opplevelse og en større forståelse for alt som finnes rundt meg. Da blir alt, lukt, smak, det jeg ser, osv så mye mer intenst. Jeg får tid til å oppleve det vidunderlige i skaperverket, det som omgir meg.Det lille i det store.

  • Bruke tid på meg selv

Jeg gjør alle de små aktivitetene som gir meg glede. Jeg venter ikke til jeg endelig får tid til å gjøre det jeg har lyst til, jeg lager meg tid. Gledene i hverdagen er uvurderlige og skaper og holder meg konstant glad.

Camilla Collett sa «Krev ikke for høye renter av lykken», og hun minnet oss også om at «Den som er lykkelig kan aldri stå for tidlig opp!».

  • Et imøtekommende sinn

Når jeg er god mot andre, vil som oftest andre være gode mot meg. Ved å være vennlig mot andre setter jeg det gode i bevegelse og skaper en bedre verden.

Å hjelpe andre kan få meg til å føle deg bedre, og det får meg også til å føle at livet ditt betyr noe.

Jeg vet at ved å ha et tilgivende og takknemlig sinn skaper jeg positive energier rundt meg.  Da vil jeg skape en nær og inderlig tilknytning til andre, og livet vil kjennes langt mindre tøft og vanskelig. Måten jeg møter livet på, betyr alt i forhold til hvordan jeg opplever både meg selv og andre. Det betyr at jeg også må kunne være raus og tilgivende overfor meg selv. Det er ofte det vanskeligste, men nødvendig slik jeg ser det.  Jeg ønsker å være et frisk og positivt pust som gir andre en opplevelse av varme og glede.

«Lykken dør når den ikke deles.»

Ordtak

  • En åpent sinn

Alt er mulig. Jeg spør meg selv «hvorfor ikke» istedenfor «hvorfor». Jeg har ingen forventninger og griper mulighetene når de byr seg. Med et åpent og fleksibelt sinn blir jeg ikke så lett skuffet heller. Et åpent sinn er kanskje den viktigste normen for maksimal livsglede.

  «Lykke er for de fleste, til alle tider, det hemmelige motiv til alt hva de gjør.»

William James

  • God helse

God helse i seg selv gir ingen lykke, men det motsatte gjør meg fort ulykkelig og kan gjøre det vanskelig å realisere alt det jeg har lyst til å gjøre. Noen ganger er det glede i bare det å vite at jeg kan bli frisk, eller at jeg mestrer dagen min uansett hvordan jeg føler meg.  Det handler om å finne gleden i å være til, og gjøre det beste ut av livet til tross for en skrantende helse. Det handler om å leve som om hver dag var min siste. Det handler om å finne livskraften inne i meg og leve den ut uansett….

Jeg har bestemt meg for at det skal sprute livsglede og vitalitet av meg – alltid. Og  jeg gjør det jeg vet må til for å få en bedre helse – idag.

«Lykke er en god helse og en dårlig hukommelse»

Ingrid Bergman

Jeg holder meg i form. Det er assosiert med følelse av velvære. Jeg går lange turer i mitt eget tempo og nyter å kjenne at kroppen fungerer.
Jeg har en plan, men er åpen for nye opplevelser. Jeg kan oppnå mer når livet er organisert godt, men noen ganger kan det uplanlagte og spontane i livet gi  meg de største gledene. Derfor er jeg åpen for nye opplevelser.

  • Samhørighet

Det gjør godt å være sammen med andre.

Det er viktig å føle tilhørighet og fellesskap – at jeg hører til. Vi trenger alle noen som bryr seg om oss. Når jeg viser at jeg bryr meg om andre, tar det ikke lang tid før andre også bryr seg om meg. Merkelig, men slik er det.

«Den som er lykkelig er sjelden ensom.»

Ranveig Sørensen

  • Vise mot

Dersom verden skal bli et bedre sted å være, må jeg bidra gjennom å bevisst kjempe mot det jeg synes er galt. Det krever mot. Den beste måten er å leve sant og ekte, er å våge å være helt meg selv, uansett hva andre mener om meg.

Jeg oppsøker utfordringer og mening i det jeg gjør. Jeg tror at lykkelige  og glade mennesker liker det de jobber med, og de jobber hardt med det de gjør.

  • Vise tillit

Være optimistisk. Smile og være glad.

Ha tillit til at alt ordner seg. Det går seg til. Tillit kommer når jeg viser et åpent sinn. Det handler om å anerkjenne og akseptere usikkerheten, i å ikke ha fremtiden spikret ferdig, avvente og ha tillit til at det ordner seg – noen ganger i siste øyeblikk.

Det handler også om å ha tillit til menneskene rundt meg, at de vil meg vel. Og ikke minst forvente og ha tillit til at live er på min side.

«De fleste mennesker er så lykkelige som de bestemmer seg for å være.»

Abraham Lincoln

  • Humor

Det er utrolig inspirerende med mennesker som klarer å takle store utfordringer med et smil og godt humør. Jeg prøver å være et slikt menneske som tar utfordringene med et smil og med glimt i øyet. Alt går så mye lettere når jeg ikke tar meg selv så alvorlig.

«Det er rart med lykken, først når man kan unnvære den så kommer den».

Olav Duun

  • Middelvei

Middelvei er å kunne nyte livets goder uten å hengi meg til dem og bli fanget av å alltid skulle ha mer. Ikke for mye, ikke for lite. Det viser styrke, sjelelig styrke og viljekraft å kunne nyte en passe porsjon av livets goder og ikke overdrive. Overdriver jeg blir jeg fort lei og alt det som jeg fant så godt og attraktivt mister sin glans. Jeg blir lett en vellfødd livsnyter uten moral dersom jeg ikke beholder måteholdet.

«Det finnes ingen vei til lykke. Lykken er veien.»

Wayne Dyer

  • Perspektiv

Med det rette perspektivet ser jeg fort at jeg tross alt har sluppet billig unna og at jeg har mye å glede meg over. Jeg slutter å sutre over bagateller. Det spiller da egentlig ingen rolle om jeg er skallet, har hengemage eller er noen kilo for tykk.

Jeg lar ikke noe bli blåst ut av proporsjoner. Når noe galt skjer, kan det virke som verdens ende. Lykkelige mennesker evner å se alt i perspektiv, og de tenker på det i livet som faktisk går bra til tross for omstendighetene. De tenker på løsninger i stedet for problemer.

Derfor spør jeg meg selv: «Hva er det verste som kan skje?» Det hjelper meg å sette alt i perspektiv.

  • Tenke positivt

Jeg kan ikke tjene to herrer … konstant negativ tenkning eller vedvarende positiv tenkning. Den ene vil alltid være sterkere enn den andre! Jeg bestemmer meg for å endre de negative tankene mine til positive, før de tar tak og blir skadelige tankesett og til murer rundt meg. Jeg forlater kilden til de negative tankene og bruker bare det  som gir meg  et positivt resultat. Når jeg velger det negative … blir det jeg misliker til sinne, hat til depresjon og det å være irritert, påvirker min mentale og fysiske helse.

Derfor forsøker jeg alltid å se det positive i enhver situasjon. Det er så absolutt en treningssak.

  • Glede over å være til

Glede er å kvitte meg med alle de  det falske betydningene jeg gir ting i livet mitt. Det er erkjennelsen av at det er nok å bare undre meg over mirakelet av å være til og være en del av det. Kjenne at livet er en reise og eventyr uten destinasjon, grenser, frist eller formål. Det er en følelse av sannheten om at jeg virkelig har frihet til å skrive min egen livshistorie. Det er feiringen av bare å være i live og bevisst.

«Ikke endre  deg…. Vær som du er. Elsk deg selv som du er. Og endring, hvis det overhodet er mulig, vil skje av seg selv når og hvis det ønsker det. La deg selv være i fred. Den eneste vekstfremmende endringen er den som kommer fra selvakseptering.»

Anthony de Mello

Gleden , er de små øyeblikkene for meg .

De øyeblikkene når jeg innser at jeg kan gjøre det jeg ønsker å gjøre.

Å kunne danse over all friheten jeg føler.

Det øyeblikket når jeg ikke bekymrer meg om noe, jeg bare er og føler meg fantastisk.

Min glede er min styrke! Jo gladere jeg er, jo sterkere føler jeg  meg.

«Lykkelig er den som ikke sørger over det han mangler, men gleder seg over det han har.»

Demokrit

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Jeg er god nok

i dag skriver jeg i jeg form. Les bloggen som om det er du som er jeg. Kjenn etter hvor godt det kjennes ut. Det gjør det for meg. I tider der jeg glemmer hvem jeg er, er det godt å minne meg på på det, slik jeg har gjort her.

«Den eneste personen som kan trekke meg ned er meg selv, og jeg har ikke tenkt å la meg trekke meg ned lenger.»
C. JoyBell C.

Jeg er god nok, smart nok, fin nok, og sterk nok. Jeg trenger ikke andre mennesker til å bekrefte hvem jeg er. Jeg vet at jeg er verdifull.

Noen ganger kan det være fristende å vise verden hvor feilfri jeg er, i håp om at andre vil like og akseptere meg. Det er umulig fordi jeg ikke kan gjøre alle til lags, og jeg vil ikke prøve. Det beste med meg ligger i min sårbarhet, mine komplekse følelser, og min ufullkommenhet. Når jeg omfavner hvem jeg er og bestemmer meg for å være ekte, i stedet for det jeg tror andre vil at jeg skal være, åpner jeg opp for virkelige relasjoner, ekte lykke, og reell suksess.

Det er ingen grunn til å sette på meg en maske. Det er ingen grunn til å late som jeg er en annen enn den jeg er. Jeg har ingenting å bevise for noen andre.

«Det var ikke slik at alt gikk min vei, men jeg begynte å tro at måten det hendte var perfekt. Jeg aksepterte at hvor jeg var i livet, var akkurat der jeg skulle være. »

Ukjent

I det lange løp, er det bedre å bli hatet for hvem jeg er, enn elsket for den jeg ikke er. De eneste relasjonene som fungerer for meg, er de som gjør meg til et bedre menneske, uten at jeg hele tiden føler at jeg må endre meg og være en annen. Slike relasjoner tillater at jeg vokser ut av den jeg pleide å være og bli en bedre versjon av meg. Det er jeg som definerer hva som er en bedre versjon, ikke andre.

Jeg overser sammenligninger og forventninger fra andre. Den eneste jeg prøver å være bedre enn, er den jeg var i går. Det må jeg bevise for meg, ikke for andre. De som like meg for det, og setter pris på meg, selv om jeg ikke er perfekt, er de jeg ønsker å ha rundt meg.

Ergo : Jeg endrer meg ikke for at noen skal like meg.  Jeg fortsetter å være den spesielle meg, og ganske snart er jeg sikker på at de rette menneskene vil like den jeg virkelig er.

Det er viktig å ikke miste meg selv, i søken etter aksept fra andre. Derfor må jeg velge å gå trygt min egen vei og ikke forvente at andre skal forstå hvor jeg har tenkt meg. Spesielt hvis de ikke har vært der jeg skal. Jeg må ta skrittene som er riktige for meg. Ingen andre går i mine sko.

«Du kan være den eneste igjen som tror på deg, men det er nok. Det trengs bare en stjerne til å punktere et univers av mørke. Aldri gi opp.»
Richelle E. Goodrich

Andre må ta meg som jeg er, eller ikke i det hele tatt. Jeg sier hva jeg mener, selv om stemmen min noen ganger skjelver. Ved å være tro mot den jeg er, skaper jeg noe fantastisk i verden som ikke var der før. Jeg vet at jeg er imponerende når lidenskapen og styrken min skinner klart, ved at jeg våger å følger min egen vei. Jeg lar meg ikke bli distrahert av andres meninger. Ved å lære av mine feil, vinner jeg styrke. Selvtilliten min kommer fra mine egne opplevelser. Jeg vet at jeg kan feile, reise meg opp igjen og gå videre uten å be om andres tillatelse.

Enhver situasjon som jeg noen gang har vært i, positiv eller negativ, er den røde tråden meg. Det er mitt ansvar, og mitt alene, å erkjenne at uansett hva som har skjedd til nå i livet mitt, så er jeg i stand til å ta valg for å endre situasjonen, eller å endre måten jeg tenker på det jeg opplever. Ingen andres  meninger skal påvirke hva som er min virkelighet.

Det jeg er i stand til å oppnå, er ikke avhengig av hva andre tror er mulig for meg. Det jeg er i stand til å oppnå, avhenger helt av hva jeg velger å gjøre med tiden og energien min. Derfor har jeg sluttet å bekymre meg om hva alle andre mener. For meg er det bare dette som teller, nemlig å fortsette å leve min sannhet. De som vil tvinge meg, eller overtale meg til å gjøre noe annet, vil at jeg skal leve på en løgn.

«Aldri la tankene om at du er uverdig, få forandre din lidenskap for å vinne. Du kan gjøre det selv om andre sier du ikke kan. Men du kan ikke gjøre det hvis du forteller deg selv at du ikke kan.»
Israelmore Ayivor

Når jeg av og til kjenner meg fanget mellom det som motiverer meg og det samfunnet forteller meg er riktig,  velger jeg alltid det som gjør meg levende. Jeg risikerer ikke at alle er lykkelige, bortsett fra meg. Uansett hvor livet fører meg, vil jeg møte noen som tror de vet hva som er best for meg. Noen som tror de er bedre enn meg. Noen som tror lykke, suksess og skjønnhet betyr det samme for alle.

«Oppmuntre deg selv, tro på deg selv, og elsk deg selv. Tvil aldri på hvem du er. »
Stephanie Lahart

De prøver noen ganger å måle min verdi basert på hva jeg har, i stedet for hvem jeg er.  Men jeg vet at det materielle ikke er saken, at det ikke betyr noe som helst for meg. Jeg søker ikke penger. I stedet jakter jeg ideer og aktiviteter som gjør meg levende. Jeg går for det som har større verdi, det som penger ikke kan kjøpe. Det som betyr noe er å ha karakterstyrke, et ærlig  og varmt hjerte, og en følelse av egenverd. Når jeg er heldig nok til å ha noen av disse egenskapene, selger jeg dem aldri. Aldri  vil jeg selge meg selv for materielle goder.

Mange ønsker å komme til toppen av fjellet først og rope : «Se på meg! Se på meg!» Men sannheten er, all min lykke og vekst skjer mens jeg er på vei, ikke mens jeg sitter på toppen. Derfor nyter jeg reisen ved å gi oppmerksomhet til hvert skritt jeg tar. Løper jeg gjennom livet mitt, går jeg glipp av det. Hvor alle andre er i forhold til meg betyr ingenting. Livet er ikke et løp. Jeg kommer frem litt om gangen, ikke alt på en gang.

Jeg gir slipp på mitt behov for å bevise hvem jeg er til andre. Slik blir jeg fri til å oppnå det som betyr mest for meg. Noen ganger må jeg minne meg på at jeg ikke trenger å være, og gjøre det som alle andre er og gjør.

«Mange var de skritt som er tatt i tvil, som så sine formløse tap etter kort tid. De som sliter i troen i dag vil triumfere i glede i morgen. La troen lede vei. »
Israelmore Ayivor

Jeg er i konstant endring  gjennom hele livet. Jeg trenger ikke å alltid ha rett. Jeg trenger ikke være bekymret for å ta feil. Å gjøre feil er en del av livet. Å se ut som en idiot, er  ofte den eneste veien fremover. Når jeg prøver for hardt å imponere andre med «perfeksjonisme», vil  jeg stoppe min egen vekst og utvikling. Jeg vil bruke all min tid på å se livet på en bestemt måte, i stedet for å leve på en bestemt måte.

«Fienden bruker det du er usikker på. Fri deg og ta makten tilbake ved å være sikker på hvem du er. Med feil og alt »
Yvonne Pierre

Det er umulig å leve uten å feile noen ganger, med mindre jeg lever så forsiktig at jeg ikke virkelig lever i det hele tatt. Jeg bare eksisterer. Når jeg er redd for å mislykkes foran andre, kan jeg umulig gjøre det som må gjøres for å lykkes i mine egne øyne. Det spiller ingen rolle hvor mange ganger jeg mislykkes, eller hvor rotete reisen er, så lenge jeg ikke slutter å ta små skritt fremover. Til slutt, er det de som ikke bryr seg om de uunngåelige feilene underveis som når sine drømmer. Jeg er en av dem. Det vet jeg.

Noen vil alltid fortelle meg om det jeg gjorde galt, og deretter la være å rose meg for det jeg gjorde riktig. Jeg er ikke av dem, og jeg bryr meg ikke om hva de sier.

Når jeg møter  noen som snakker nedsettende om meg, ikke respekterer meg og behandler meg dårlig uten noen åpenbar grunn, anstrenger jeg meg ikke med å prøve å endre dem, eller vinne deres godkjenning. Jeg setter ikke av plass i hjertet mitt til å hate dem. Jeg lar skjebnen bestemme hva som skjer med dem. Den tiden jeg  bruker på slike situasjoner vil være bortkastet. Å fylle hjertet mitt med hat og bitterhet vil bare skade meg til slutt.

«Tro at det kan gjøres. Når du tror noe kan gjøres, virkelig tror, vil tankene dine finne måter å gjøre det på. Tro at en løsning vil bane vei til løsning. »
David J. Schwartz

Jeg trenger ikke  stående applaus, eller en bestselger, eller en anerkjennelse, eller en million kroner. Jeg er nok slik jeg er akkurat nå. Jeg har ingenting å bevise. Jeg bryr meg lite om det andre tror at jeg er. I stedet bryr jeg meg om hvem jeg er for min egen del. Jeg vil oppleve mindre hjertesorg og skuffelser når jeg klarer å slutte med å søke bekreftelse fra andre. En slik bekreftelse er det jeg som gir.

  • De menneskene som er verdt å imponere, vil bare at jeg skal være meg.
  • Ingen andre enn jeg, vet hva som er best for meg.
  • Jeg er den eneste som kan forandre livet mitt.
  • Samfunnets materialistiske måling av verdi er verdiløs.
  • Livet er ikke en konkurranse. Jeg har ingenting å bevise.
  • Veien til alle store mål går gjennom å gjøre feil.
  • Det er umulig å gjøre alle til lags.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Gleden er i øyeblikket

For en stund siden leste jeg en vakker historie som handlet om hvor gleden kommer fra. Siden da har tanker rundt glede svirret rundt i hodet mitt. Jeg klarer ikke å legge dem bort. For hvor kommer gleden fra og hvordan kan jeg finne den.

«Du har forvandlet sorgen min til dans; du har tatt fra meg sørgedrakten og kledd meg med glede. Herre min Gud, jeg vil takke deg for alltid.»

Salme 30:11-12

Det må finnes en kilde et sted. En kilde som alltid er der. Ikke alltid synlig for oss, men om vi leter vil vi finne den.Vi må bare lete på de riktige stedene. Og det er her vi gjør feil. I alle fall har jeg lett der den ikke finnes og istedet opplevd sorg og vonde følelser.

Jeg tenker meg at jeg befinner meg i ørkenen og har et desperat behov for vann. Jeg kan lett finne en kaktus og prøve å presse litt vann ut av den, men det ville bare slukke tørsten min  noen få minutter, og vil ikke være nok. Så i stedet, må jeg finne kilden til vannet, en kilde som renner over med rent og friskt vann, og som ikke går tom. Det er den jeg så sårt trenger. Den befinner seg ikke på overflaten. Jeg må grave for å finne den.

På samme måten, i jakten på gleden, kan jeg finne et annet menneske, en hobby, en jobb, penger, og selv en gjenstand som kan gi meg midlertidig glede. Men en slik ytre glede vil lett forsvinne. Den vil  ikke være nok til å holde meg oppe og fylle livet mitt med den gleden jeg trenger.

«Glede er det som skjer med oss ​​når vi tillater oss å kjenne hvor godt livet virkelig er.»

Marianne Williamson

Det finnes flere definisjoner på glede.  Jeg tar med meg disse:

  • Mac ordbok

«Glede er en følelse av stor nytelse og lykke : . . gledestårer, gleden av å være i live, noe som forårsaker glede : gleden ved å være på et spesielt sted.»

  • Wikipedia

«Glede er en følelse som setter noen i en til­stand av lykke. Gleden er individuell. Hva som føles som glede for en person, føles ikke nødvendigvis som glede for andre personer.
Størrelsen av gledesfølelsen har ikke noe med «surhetsfølelsen» å gjøre, men er helt klart avhengig av personens følsomhet, og altså mer et temperamentsspørsmål som er forbundet med personlighetstrekkene. Noen har et stabilt følelsesliv uansett hva følelsen er, andre har et mer intensivt følelsesliv, og andre befiner seg et sted midt i mellom.
Mennesker som stort sett har et positivt livssyn føler seg ganske mye gladere enn mennesker som har et negativt livssyn.»

  • Fra en ukjent poet.

«Hvis jeg vil definere
en ekte glede,
må den inneholde mat
med gode venner rundt et fat,
med familien rundt et bord
med masse kaker og latterlige ord.
Gleden vil også være vin i et glass
og dele meninger uten trass,
oliven i olje og mørk sjokolade,
en varm sommer for å spise og bade,
gå barbeint i grønt gress,
spise markjordbær uten stress,
se på gode filmer, høre bra musikk,
å se andre smile og som gir deg et lite nikk.
Kjenne hud mot hud med varme kyss,
hvert eneste møte er et spennende veikryss,
å ligge i en park og se på himmelen så blå og klar,
la tankene sveve , det er heldigvis friheten vi har.
Å skape glede
er din jobb,
i din egen tilværelse
i din situasjon – om du er fattig eller snobb.

Finn gleden i det små
så blir enkle dager litt store,
man trenger ikke eksklusiv mat
når man har familie og venner rundt bordet.»

  • Den beste forklaringen var den som satte tankene mine i gang. Den kommer fra en herlig dame, Elisabeth Hvaal Moe

«Kan det ikke da like gjerne være som barnet forklarte, at gleden var en gnist fra sola i den aller første soloppgangen og at den ble gjennomlysende og fikk den rette temperaturen når den nærmet seg jorda og et sett med vinger fra Gud selv til å fly med?

Det er jo bare en annen måte å si at Gud skapte gleden, at den uforklarlige skapende kraften, den intelligensen som får oss til å svimle eller får oss til å skyve det vekk siden det blir for utrolig, skapte alt det som vi er en del av. Hvor kommer ellers gleden fra? Og ikke bare den, alt det andre av følelser og sjelen og ja, men jeg har valgt meg gleden.»

Er det ikke en herlig og varm beskrivelse av gleden. At gleden er en gnist fra sola er en beskrivelse som får meg til å bli varm innvendig.  Det rører ved noe fundamentalt dypt og ekte som finnes inne i hjertet og sjelen min. Det er en gnist som bare trenger å bli antent, og så er den der og strekker seg med sin intense varme til alt som kommer i dens vei.

Hvordan kan det da ha seg at jeg så ofte glemmer at den finnes, og lar være å antenne den. Jeg tror rett og slett at det kommer av at jeg og mange med meg, har trodd og tror at vi trenger lighter for å tenne gledens knist. Og så har vi glemt hvor vi la den, og akkurat som i ørkenen finner vi ikke det vi trenger og ønsker.

Gleden blir avhengig av noe utenfor oss selv. Vi leter i alt det ytre, det materielle, i andre mennesker osv. Og da varer den ikke lenge før den er oppbrukt. I alle fall blir den ikke varig hos oss om vi ikke er ytterst heldige. Men tenk, og minn deg selv på at det bare er hjertet og sjelen som kan antenne gleden. Slipper vi kjærligheten frem, brenner den med sitt klare lys og skaper magi og varme rundt oss.

«Noen ganger er gleden din kilden til smilet ditt, men noen ganger kan smilet ditt være kilden til glede.»

Thich Nhat Hanh

For meg opplever jeg glede når jeg er helt tilstede i øyeblikket. Jeg glemmer alt annet og bare er ….

Gleden er ikke opptatt av omstendighetene mine, men med sinnstilstanden min i det unike øyeblikket som er akkurat nå.

Derfor er glede en sinnstilstand. Den kommer innenfra  og kan ikke komme fra noe annet sted. Tenk så enkelt og jeg som har lett etter den alle andre steder og verken funnet vann eller lighter. Det er en kilde så stor at jeg ikke kan forstå omfanget av den. Jo mer jeg retter sinnet innover mot den og tar den i bruk, jo sterkere og mer skinnende blir den, og desto mer synlig for både meg og omgivelsene mine.

» Vet du jeg vet ikke hvordan man kan gå forbi et tre og ikke være glad ved synet av det? Hvordan kan man snakke med en mann og ikke være glad for å kunne elske ham! Å, det er bare at jeg ikke er i stand til å uttrykke det … Og så mange vakre ting det er for hvert steg, at selv den mest håpløse mann må kjenne seg vakker! Se på et barn! Se på Guds soloppgang! Se på gresset, hvordan det vokser! Se på øynene som stirre på deg og elsker deg! …

Fjodor Dostojevskij

I en periode nå har jeg ikke klart å finne inn til gleden min. Jeg har vært for urolig og full av bekymringer for alt som kan skje, en eller annen gang i fremtiden.  Jeg som alltid fant noe å glede meg over, så det ikke lenger. Sinnet mitt var for opptatt med alt annet og glemte å være rolig.

Jeg merket det på bloggene mine, på bildene jeg tok, på alt. Gleden var borte og den lille ekstra gnisten var der ikke lenger. Hvorfor! Fordi jeg ikke klarte å leve i øyeblikket. Fokuset mitt var på leit etter en ligheter eller en kilde. Jeg glemte at jeg allerede hadde alt jeg trengte i hjertet mitt og at gnisten som antenner den, finnes i alle øyeblikk.

«De som aldri vil bli lurt kan aldri bli glade, fordi uten å glemme seg selv kan det ikke være noen glede, og dette er et stort og sørgelig tap.

Alan Jacobs

Jeg vet også at skal jeg få dybde i følelsene mine, gleden min, må jeg også ha kjent på de vonde negative følelsene. Jeg tror at det handler om å ha opplevd hele følelsesregisteret. Hvem kan vel uttrykke det bedre enn Khalil Gibran:

«Jo dypere sorgen skjærer inn i ditt vesen, jo mer glede kan du oppleve.
Er ikke koppen som inneholder vinen din, den samme koppen som ble brent i pottemakerens ovn?
Og er ikke lutten som lindrer din ånd, det samme treet som ble uthult med kniver?
Når du er glad, se dypt inn i hjertet ditt og du skal finne at det bare er det som har gitt deg sorg som gir deg glede.
Når du er bedrøvet se igjen inn i ditt hjerte, og du skal se at i sannhet gråter du for det som har vært din glede.»

Og Paulo Coelho:

«Glede er noen ganger en velsignelse, men det er ofte en erobring. Vårt magiske øyeblikk hjelper oss til å endre oss og sender oss ut på leting etter våre drømmer. Ja, vi kommer til å lide, vi vil ha vanskelige tider, og vi vil oppleve mange skuffelser – men alt dette er forbigående og det etterlater ingen varige spor. Og en dag vil vi se tilbake med stolthet og tro på reisen vi har tatt. «

Jeg tror at det er viktig å finne freden i meg selv, mer enn noe annet. Uten at jeg eier den indre roen, vil jeg ikke klare å gi gleden videre til andre. Jeg må fokusere på det som er viktig for meg. På det som får hjertet og sjelen min til å synge. Når det skjer, vil jeg også klare å berøre andre på samme måten. Uten sjelens ekte varme og  nærhet vil jeg ikke kunne nå andre verken med tekst, bilder eller den jeg fremstår som.

Noen ganger lurer jeg på, eller er bekymret for om andre vil like eller godkjenne det jeg gjør. Det er ikke min sak . Det er kun min sak å være til stede og fokusere på å skape og arbeide med mine dypeste drømmer. Det kan se skjevt eller merkelig ut, eller være underlig, men når det gleder meg, så er det mitt, og det vil også finne veien inn i andres hjerter.

«Vi må risikere glede. Vi kan klare oss uten fornøyelser,
men ikke glede. Ikke nytelse. Vi må ha
stahet til å akseptere vår glede i den nådeløse
smelteovnen av denne verden. For å gjøre urett til det eneste
målet for vår oppmerksomhet, er å prise djevelen.

Jack Gilbert

Gleden finnes på de merkeligste stedene når jeg har blikket med meg. Det gjelder å finne frem til barnet i meg igjen. Barn er som frittflygende sjeler. Dessverre, når de vokser til, hender det at de blir vingeklippet og mister  evnen til å antenne gnisten i hjertet sitt.

Som barn er vi rene, uskyldige  og fylt til randen med glede over livet, klar over skjønnheten i de enkleste ting, en snegle, en mulighet….  og magien over alt det nye vi opplever.

Jeg vil fortsatt bevare barndommens følelse av undring , og av glede, av denne delikate følelsen som er i alt rundt meg. Den avslører seg bare om jeg ser etter den.

I flere år har jeg måttet klare meg uten mange materielle goder. Vet du, at disse årene har gitt meg en fred og en innsikt i meg selv som overgår noe materielt kunne ha gitt meg. Det har vist meg at glede og lykke handler ikke om verken penger, status eller god helse. Det handler om evnen min til å være tilstede i øyeblikket, å kjenne på magien som er i meg og rundt meg, å oppdage at jeg blir ivaretatt og at livet spinner  bilder av fortryllelse rundt meg i ren glede.

Når jeg oppdaget det store i det små, ble alt annerledes. Jeg falt til ro og hjertet mitt åpnet seg og antente gnisten som skaper gleden. Gleden over å være til, gleden over å kunne være der for andre.  Og ikke minst skapte den en stor takknemlighet over at jeg har fått tatt del i gleden, og at den alltid er hos meg så lenge jeg velger å bruke øyeblikket.

«Materialistiske mål er ikke en vei til vedvarende lykke. Det er massiv dokumentasjon for at mennesker, som har materialistiske mål, er mindre lykkelige en de som har immaterielle mål, som for eksempel relasjoner og personlig utvikling».

James Montier

Har du funnet din glede?

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Bare en drøm, eller ….

«Ikke la komfortsonen din bli fengselet ditt.»

Cheryl Richardson

Noen ganger står jeg overfor utfordringer som kan kjennes overveldende. Da er det godt å tenke slik:

«Jeg vil alltid finne en vei, og en vei vil alltid finne meg.»

Jeg har som regel et positivt syn på livet og det som skjer meg. I det siste er denne følelsen ved å bli borte. Jeg kjenner meg trist og lei. Har det jeg fyller livet mitt med, drømmen min, kun vært en illusjon. Har jeg lurt meg selv til å håpe, tro og forvente at den skulle bli virkelighet? Hver dag har jeg sagt til meg selv at når tiden er moden, vil det jeg drømmer om, gå i oppfyllelse. Men hvor lenge skal jeg drømme og forvente? Akkurat nå kjenner jeg med så dum. Hadde andre visst, ville de ha ledd av meg og den store drømmen min. Jeg trøster meg med at det er ingen som vet. Jeg jages av nederlagsfølelser og av skyld for å forvente mer enn jeg fortjener. Ja, alle slags vonde følelser fyller meg mer og mer.

Skal jeg være ærlig har denne følelsen tatt bolig i meg oftere og oftere. Selv om jeg vanligvis er optimistisk og ser lyst på fremtiden, vet jeg med meg selv at de negative og defensive følelsene nesten har dyttet meg overende. Hvordan jeg vet det? Alt er som normalt, jeg er glad og aktiv og hver dag bringer med seg små og store undre. Det er sant, men under alt det magiske lever denne grunntonen av mislykkethet og brutte drømmer. Jeg vil ikke gi det oppmerksomhet. Da vet jeg at det vokser seg større, og lett kan overta plassen for kreativitet og glede.

Uansett har jeg oppdaget små tegn på at alt ikke er som det skal være i følelseslivet mitt. Jeg dytter følelsene unna, igjen og igjen. Jeg jubler fordi jeg tror at nå er de vonde tankene og følelsene borte for alltid. Bare for å oppdage at de dukker opp et annet sted, på en litt annen måte og peker nese til meg. Vi er her, roper følelsene og ler mot meg i skadefryd over å kunne såre meg.

Jeg kjemper imot og dytter dem tilbake inn i mørket der de hører hjemme, eller….

De trenger å komme frem i lyset. Det er derfor de ikke vil gå sin vei. Så lenge jeg kjemper mot dem med alt jeg er, har de vunnet. Jeg må akseptere at de er der, at de har sin rettmessige plass i livet min. Da trenger jeg ikke å døyve smerten på måter jeg alltid har gjort, ved å overkompensere og vise verden en strålende ansikt, eller fylle meg med altfor mye tomhet til trøst og fortrengning av det som kjennes vondt.

Hvordan jeg trøster meg kan være så mangt. Alt fra sjokoladespising til å lese eller se en film, eller gjøre noe som gir virkelighetsflukt. Uansett er det noe som tar meg bort fra øyeblikket slik det er, og gir meg en illusjon av noe som ikke er.

Jeg våger endelig å kjenne på de vonde følelsene mine. Jeg våger å se for meg at drømmen min ikke er virkelig.

Det kjennes godt og befriende å se for meg det verste av det verste. Jeg sier til meg selv med kjærlighet i hjertet:

«Jeg kjenner på alle følelsene mine.
Når jeg går gjennom tøffe tider, setter jeg pris på følelsene mine.
Når jeg kjenner meg nedtrykt, ærer jeg følelsene mine.
Når jeg er forvirret og ikke vet hvilken vei jeg skal gå, ærer jeg følelsene mine.
Det er ingen feil eller riktig måte å være på.

Livet er en blanding av gode og triste situasjoner.
Jeg respekterer spekteret av følelsene som dukker opp.
Jeg er ment å føle det alt sammen.

Jeg husker på at ingen følelse varer evig.»

Det gir meg ro å våge å kjenne  på og akseptere at jeg ikke er perfekt, at jeg har følelser som jeg helst ikke ønsker. Det er jo det som er å være menneske, ikke sant!

Livet er som en symfoni, og jeg har en viktige del å spille. Selv om jeg ikke får oppmerksomhet, eller livet går min vei til enhver tid, betyr ikke det at jeg gjør en dårlig jobb. Ikke alle kan være solister i orkesteret samtidig. Alt jeg bidrag med er verdifullt og en integrert del av helheten. Jeg skal kun gjøre jobben min og følge dirigentens ledelse. Dirigenten som er intuisjonen min, den evige stemmen som holder meg tett til seg i kjærlighet, og kun vil meg vel. Hvorfor skulle det være så vanskelig å lytte til og følge dens anvisning.

Det er det jeg glemmer så altfor ofte, at jeg ikke er en soloartist, men en medspiller i et stort orkester. Jeg må følge anvisningen jeg får, og spille min del så godt jeg kan med innlevelse og fra hjertet. Akkurat slik intuisjonen forteller meg og anviser. Lever jeg livet med en slik innstilling, tillater det meg å gjøre min del med ydmykhet og takknemlighet, samtidig som jeg lærer noe som fører meg stadig nærmere målet.

Når jeg kan være fullt til stede i alt jeg gjør, viser jeg frem og gir essensen av alt jeg er til øyeblikk. Mitt bidrag er mine talenter og evner, og når jeg gir dem frivillig, tiltrekker de seg de rette menneskene og omstendighetene jeg trenger for at verket skal bli fullkomment. Ved å gi det beste i meg for å gjøre verden rundt meg bedre, åpner jeg meg for å få det beste verden kan gi i retur.

Drømmen min blir ikke så viktig som det å leve det beste livet jeg kan. I ytterste konsekvens handler jo drømmen min om det samme.

«Jeg er tro mot meg selv.
Når noen prøver å trekke meg ned, er jeg tro mot meg selv.
Når jeg blir bedt om å foreta et  kompromiss, er jeg tro mot meg selv.
Når jeg er i konflikt, men kjenner hva som er den «riktige» veien å gå, er jeg tro mot meg selv.

Jeg ærer mine følelser og min indre viten.»

Jeg kan ikke leve livet baklengs. Det kan heldigvis kun leves forlengs og i nået. Det som har vært, er fundamentet jeg bygger videre på, eller forlater til fordel for noe bedre. Med andre ord, viser det at jeg har lært av det forgangne slik at fremtiden og nåtiden leves annerledes og bedre.

Gjennom livets realiteter og veiskiller blir livet staket ut i nye retninger og gjerninger som jeg kan velge å følge, eller jeg kan forbli på stedet. Blir jeg, vil livet etterlate meg kun smerte og jeg går glipp av alle de vidunderlige mulighetene som alle brudd og tap gir meg.

Jeg kan føle meg alene i min egen verden, men det er heldigvis langt fra sannheten. Det er mange mennesker i livet mitt som ikke ønsker noe mer enn å lytte til meg og støtte meg. Derfor åpner jeg opp og deler følelsene mine.

Det perfekte ordet for å hjelpe andre er: «Jeg er her for deg .»

Å være en del av denne «menneskelige erfaringen», er ikke lett. Å miste noe, er en av de vanskeligste menneskelige lærdommene jeg kan oppleve. Å miste noe gir meg utfordringer og sårer meg. Jeg trenger å gå tilbake og se på denne erfaringen som en lærepenge for sjelen. Jeg må gå gjennom smerte for å vokse. Smerten definerer meg ikke. Den er bare bekreftelsen på kjærligheten min til det jeg opplever som tapt.

Ofte hører jeg; «Du er akkurat der du skal være», uansett hvilken livssituasjon eller utfordringer jeg har. Det er ingen tvil om at jeg kan lære noe av verdi uansett hvor jeg er i livet, og tiltrekke meg de spesielle utfordringene som jeg trenger for å vokse. Det betyr likevel ikke at jeg alltid er hvor jeg er ment å være. Noen ganger trenger jeg et spark bak, og noen ganger er jeg  bare en del av omstendigheter som ikke har noe med meg å gjøre.

«Mine utfordringer er ofte mine beste lærere.
Å gå gjennom dem krever mot og styrke.

Jeg vet: Jeg er sterkere enn jeg føler meg.
Jeg er større enn noen hindring kan skape.
Måten jeg overvinner hindringer, er veien gjennom frykten.
På den andre siden er vekst, besluttsomhet og nye høyder av suksess.

Jeg går ut av komfortsonen
Når jeg ønsker å være trygg, forblir jeg ikke der, jeg går videre til en bedre handling.
Når jeg ønsker å holde noe tilbake, gjør jeg det ikke, jeg ser innover og snakker ut det jeg ser.
Når jeg føler at jeg ikke har innvirkning på det som er rundt meg, innser jeg, at det er en løgn.
Når jeg føler at jeg ikke kan gå videre i enda et minutt, vet jeg at jeg kan.
Jeg er viktig. Det jeg gjør, gjør en forskjell.
Jeg lar ikke noe holde meg tilbake.»

Jeg tror at jeg kan lære noe vesentlig fra alle erfaringer, uansett hvor store eller små de er. Hver erfaring forandrer meg.

Når noe i livet endrer seg, eller forlater meg på en eller annen måte, går det aldri uten å etterlate gaver til meg.

Hvilke gaver har jeg fått gjennom drømmen min?

Hvordan har livet mitt blitt bedre på grunn av drømmen min?

Gjennom motgang, lærer jeg. Jeg vokser, Jeg lever.

Livet er til for å leves. Det endrer seg alltid og blir noe annet. Fordi jeg har en sjel, tar liv og lære aldri slutt. Akkurat som larven, forvandles jeg til en sommerfugl som stiger til nye høyder.

«Gå så langt du kan se. Når du kommer dit, vil du være i stand til å se videre.»
Zig Ziglar

Det har gitt meg trøst å skrive dette. Tankene og følelsene mine har falt til ro. Drømmen min lever fortsatt. Jeg vet ikke om jeg noensinne vil nå den. Uansett er det en god drøm, en drøm som har gitt meg store gleder, og den har motivert meg til å finne frem til det innerste, det vareste og beste i meg. Skulle det være galt eller feil. Så vist ikke. Fremtiden vet ingen. Den kan være som et fyrlys langt borte som viser meg retning, og gir meg håp om en gang å nå det forlokkende lyset som skinner med så stor styrke langt borte i horisonten.

«Bli værende der ute.
NEI kan bety ikke ennå.
Jo flere nei du får
Jo nærmere kommer du til
et JA.»

Det er nettopp dette håpet som gir mening, som fører meg videre inn i sjelens irrganger, og viser meg storheten i alt som bor i meg. Jeg gir ikke opp nå. Uansett skinner lyset som viser vei fortsatt klart, og viser meg steg for steg veien videre mot det etterlengtede målet mitt, drømmen min.

I natt våknet jeg av et syn. Jeg så lyset over fjellene. Fjellene som så mørke og truende ut og jeg tenkte at det er et tegn, et tegn på at målet er langt unna og du kan bare gi opp. Hva hjelper det å se målet når det er så uendelig langt unna, og kjennes så uoppnåelig.

Så, så jeg etter en gang til. Jeg forsto at bildet jeg så var lik et fyrtårn, som symboliserer det jeg drømmer om. Det skinner sitt lys rundt seg og lokker meg med sitt sterke og varme lys. Inne ved fyrtårnet er det mørkt, fordi strålene blir kastet skrått utover for å nå lengst mulig, slik at jeg kan se veien tydelig når jeg begir meg ut på min lange, og magiske ferd mot det jeg aller helst ønsker meg. Jeg nærmer meg,  og lyset er klart og sterkt.

Jeg ser drømmene mine som mørke skygger i natten foran øynene mine. Jeg blendes av lyset fordi det er så nært. Jeg er snart inne i mørket som ligger som et mørkt bånd rund målet. Det som synes å være den siste hindringen før jeg er fremme. Det er nå motet mitt vil vise seg. Klarer jeg å holde ut de siste vanskelige stegene, gjennom mørket før jeg kan oppleve kontakten og gleden ved å være i mål?

Heldigvis er det ikke mørkt hele tiden. Når dagen gryr vil det milde dagslyset, og skinnet fra solen vise meg vei, og føre meg stadig lenger mot drømmen min. Men jeg må holde ut de lange nettene og redslene som kommer opp i sinnet mitt når det er som mørkest. De minner meg på min egen utilstrekkelighet og min egen uverdighet. I slike stunder må jeg løfte blikket, og håpe på en liten stjerne som kan vise vei den siste mørke biten.

Som en åpenbaring kommer månen frem. Akkurat nå, er den snart full og viser meg vei forbi noen store hindringer som nesten tar motet fra meg. Jeg løfter igjen blikket og skimter skattene som glitrer mot meg langs veien. Skattene som til nå har vært gjemt i nattens mørke. Det kjennes vidunderlig, og magisk, og hjertet mitt jubler på nytt i undring og takknemlighet for alt jeg opplever underveis. Uten mørket og de tunge stundene, ville jeg ikke ha sett alle skattene som det milde lyset fra månen og stjernene så raust viser meg. Jeg jubler i takknemlighet og glede, både over medgang og motgang. Det er jo alt det jeg møter som former meg til den jeg drømmer om å være.

Er det ikke fantastisk hvordan et kort øyeblikk, et syn som en liten flimring for øynene kan endre perspektivet mitt og gi meg nytt mot.

Uansett hva som skjer, er jeg underveis. Jeg gir ikke opp drømmen min. Den er mitt kjæreste eie, og har vist meg vei gjennom et utall av farefulle farvann og  skremmende opplevelser. Den inspirerer meg, og gir meg styrke og mot til å gå videre. Jeg vet at den er solid forankret i en visdom som er større enn meg. Den  får meg til å skinne med et lys som bare virkelige drømmer,  og ren magi kan trylle frem. Hvordan kan jeg noensinne tvile på at den er virkelig. Den er jo en del av den jeg er, og meg selv vil jeg aldri miste. Ikke uten at jeg lar meg selv gå tapt. Det er mitt valg hvor lenge jeg vil følge lyset fra mitt indre. Det kjennes godt å vite at alt er opp til meg.

 «Ikke gi opp, like før mirakelet. Ha tro på at du kan møte enhver utfordring med verdighet og styrke.»

Dr. Norman Vincent Peale

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Kjenne oss gode nok

«Endring er mulig, men det må starte med selv-aksept.»

Alexander Lowen

I det siste har jeg tenkt mye på hva det vil si å ikke kjenne meg god nok.

Kjenner du igjen opplevelsen av slike utsagn som:

«Jeg er ikke smart, dyktig, talentfull, attraktiv, verd å elske eller tynn nok. Slike utsagn gir ekko gjennom hjernen og kroppen. De får deg til kjenne deg mindre verdt.

Det er kanskje ikke eksakt disse ordene. Men når du går dypere, innser du at den smertefulle følelsen gjennomsyrer og dikterer mange av handlingene dine. Du setter restriksjoner på deg selv og unngår å delta på flere områder av livet som du innerst inne skulle ønske å være en del av. Du vil ikke få det uansett. Du fortjener ikke noe mer og lar andre tråkke over grensene dine. Hvorfor skal du stå opp for deg selv, du som ikke fortjer noe mer? Slik snakker du deg selv ned.

Kanskje du ikke en gang husker når du følte deg god nok.

Jeg kjenner godt til slike følelser. Jeg har vært der selv og det hender fortsatt at jeg havner tilbake i de samme vonde følelsene.

I følge psykoterapeut Ali Miller,

https://www.befriendingourselves.com

er «ikke å være god nok» følelsen, ikke en følelse i det hele tatt. Hun ser den som en tanke. Dette skillet er viktig, i følger Miller, fordi når vi gjenkjenner den som en tanke, en bedømmelse, blir den lettere å jobbe med.

Kilden til denne tanken er vanligvis vår indre kritiker, sier Miller. Den representere så absolutt ingen fundametal sannhet. Kilden til den indre kritikeren kan være kritiske omsorgspersoner, søsken, lærere, livspartnere eller vårt konkurransepregede samfunn.

Å kjenne på at en ikke er god nok kan være ganske tøft. Det kan være ganske hemmende for livsutfoldelse og  livsvalg. Slike tanker tror jeg ofte kommer av at nærpersoner i barndommen  ikke ga  nok kjærlighet og varme.  I stedet var det ukvemsord, krav og/ eller likegyldighet som var det gjennomgående. Jeg tenker at mange av disse nærpersonene slet med sine egne demoner. Det er så altfor lett å ta det  de strever med ut på de som står laglig til for hogg, de som er sårbare og sensitive.  Prøve å gjøre andre små ved å fremheve seg selv. Som voksne forstår vi dette. Likevel kan det være vondt å høre.

Vi kan velge å holde oss unna slike personer. Barn har ikke samme mulighet til å fjerne seg fra «problemet», den voksne nærpersonen.

Er den som ikke gir oss nok kjærlighet og varme, en samlivspartner, kan det kjennes svært tungt å bli møtt med at vi ikke er gode nok som vi er. All personlig endring må komme innenfra, ikke som et krav fra andre.

Selv om den indre kritikeren kan være grusom, har den faktisk ikke negative intensjoner. Den prøver å beskytte oss.

“Jeg tror til syvende og sist at den indre kritikeren prøver å stå opp for oss, og er redd for vår overlevelse. Så når den forteller oss at vi ikke er gode nok, prøver den ofte å motivere oss slik at vi overlever.»

Ali Miller

Men dette fungerer dårlig. Fordi hvem reagerer godt på ubarmhjertig og grusom fordømming og kritikk? I stedet for å føle oss motiverte, føler vi oss utmattet fordi vi blir angrepet av våre egne tanker.

Enda verre, dette kan føre til lav selvtillit, skam, isolasjon, depresjon, angst, avhengighet, søvnløshet, spiseforstyrrelser og samlivsproblemer, sier Miller.

«Medfølelse er ikke en sammenheng mellom healer og den sårede. Det er et forhold mellom likeverdige. Først når vi kjenner vårt eget mørke godt, kan vi være til stede i andres mørke. Medfølelse blir reell når vi erkjenner vår felles menneskelighet.”

Pema Chödrön


Heldigvis kan vi oppnå å kjenne oss gode nok. Tanken, «jeg er ikke god nok» er faktisk et signal om at vi har behov som ikke er møtt. Så i stedet for å fokusere på å ikke være gode nok, kan vi fokusere på å møte disse behovene.

Det er viktig å utforske følelsene våre
Når du har tenkt at du ikke er god nok, hvilke følelser opplever du? Kanskje du føler deg overveldet eller motløs? Kanskje du føler deg redd, engstelig eller usikker? Kanskje du føler deg misunnelig eller sjalu? Anerkjenn og kjenn på disse følelsene.

Å utforske den indre kritikeren er også viktig
Bli kjent med den delen av deg som forteller deg at du ikke er god nok. Spør denne delen hva den er redd for, og hva den ønsker, trenger eller lengter etter. Kanskje den lengter etter uavhengighet eller aksept? Kanskje den lengter etter takknemlighet eller sikkerhet? Kanskje den lengter etter hensikt eller helhet? Kanskje den lengter etter å bli elsket?

Føl lengselen
Ta et dypt åndedrag eller to for hvert behov du har identifisert som viktig for deg. Si at behovet er tilhørighet. Fokuser på hvordan det føles når ditt behov for tilhørighet er oppfylt. Husk en gang du følte at du hørte til.

Finne måter å møte behovene våre
«Tanken» ikke god nok «lar deg vite at visse egenskaper er viktige for deg. Hvis du blir nysgjerrig på hva de er og kan identifisere dem, kan du skifte fokus fra tanken om at du»ikke er god nok», til å finne måter å møte disse behovene.

For eksempel, fant du at tilhørighet er viktig for deg. Da kan du undersøke forskjellige måter å skape en følelse av å tilhørighet i livet ditt.

Det kan også hjelpe å utfordre «ikke god nok» tanken ved å spørre: «Ikke god nok for hvem?» Det kan føre til en nyttig utforskning, eller det kan også bare gjøre hele kritikken absurd.

Mest av alt er det viktig å praktisere medfølelse med deg selv. Være så snill mot deg selv som mulig, for når du er fanget i løgnen om at du ikke er god nok, gjør det veldig vondt.

Å kjenne deg «ikke god nok» er smertefullt. Men det trenger ikke å være permanent. Neste gang du føler på denne måten, bli nysgjerrig. Utforsk det. Deretter fokuserer du på å møte behovet eller behovene som du virkelig lengter etter.  

«Vi kan ikke forandre noe før vi aksepterer det. Fordømmelse frigjør ikke, den undertrykker.»

Carl Jung

Vi ønsker alle å føle kjærlighet og gi og motta kjærlighet Det handler egentlig bare om dette. Kjærlighet. Elske seg selv, føle seg elsket av andre.

IIkke noe av innsatsen vi legger ned for å «være gode nok» vil gi oss følelsen av kjærlighet og å være akseptert av andre, være ok. Selv om vi oppnår noe, som på papiret burde få oss til å føle oss vel eller nok, dypt inne, føler vi oss ikke nok fordi vi vet at det ikke er ekte. Det er basert på noe vi gjorde og måtte fortjene. Det er ikke oss, det er det vi gjorde. Og det gjør følelsen av å å være god nok, flyktig, usikker, betinget og ikke til å stole på. Sinnet er smart slik.

«Vi vil bare føle sannheten, føle oss gode nok, føle kjærlighet og være elsket, selv når vi ikke har måttet gi noe noe for å oppnå det og bare er oss selv. Det er når vi opplever å være elsket for å være oss selv, akkurat slik vi er.»

Tara Brach

Start med en praksis å elske deg selv. Jeg sier praksis, fordi det er det som trengs, nemlig å øve. Å endre på praksisen du har hatt gjennom år, med bevisste og ubevisste tankemønstre som gjør egenkjærlighet betinget, vil kreve tid og tålmodighet. Men tenk på hva livet ditt kan være uten troen på at du «ikke er god nok.»

Kjærlighet etter kjærlighet

Tiden kommer
da, med oppstemthet
du vil hilse deg selv velkommen
ved din egen dør, i ditt eget speil
og begge vil smile til den andres velkommen,

og si, sett deg her. Spis.
Du vil elske igjen den fremmede som var deg selv.
Gi vin. Gi brød. Gi tilbake hjertet ditt
til seg selv, til den fremmede som har elsket deg

hele livet ditt, som du ignorerte
for en annen, som kjenner deg med hjertet.
Ta ned kjærlighetsbrevene fra bokhylla,

fotografiene, desperate notater,
Riv ditt eget bilde bort fra speilet.
Sitt. Fest på livet ditt.

Derek Walcott

Seriøst, hvordan ville livet ditt ha vært dersom du mistet muligheten til å tenke «Jeg er ikke god nok»? Hva føler du? Frihet? Lettelse? Fred? Kjærlighet? Det er tilgjengelig for deg akkurat nå, og hele tiden, hvis du bestemmer deg. Hvis du bestemmer deg for at du er god nok, er du ok, akkurat som du er. Og det er du. Jeg lover.

For min egen del innså jeg omsider at å innfri andres forventninger ikke var veien å gå. Jeg måtte finne min egen vei. For meg handlet det om å finne fred med livet slik det er. Ikke hva andre måtte tenke om hvordan jeg levde, eller å sørge over det som var og ugjennkallelig er borte. Jeg både var og er god nok som jeg er. Det handler ikke om å stagnere som menneske, men å akseptere her og nå, med andre ord, hvor på livsveien jeg befinner meg. Uansett ståsted, er jeg god nok som jeg er. Bare ved å innse og akseptere det, kan jeg fortsette å utvikle meg som menneske.

«Helbredelsen kommer fra å la det være rom for at alt dette skal skje: rom for sorg, for lettelse, for ulykkelighet, for glede.»

Pema Chodron

Ambisjoner og streben etter berømmelse, anerkjennelse og «likes» opptar meg ikke så mye lenger. Jeg vil gjøre det som kjennes rett i hjertet mitt. Det som gir meg glede og tilfredstillelse. Da tror jeg bestemt at  jeg kan bety noe for andre også, fordi det kommer fra hjertet. Bedre å bety noe for noen få, enn lite for mange.

Selvsagt ønsker jeg å bruke meg selv. Det må bare skje på mine egne betingelser. Jeg vil nyte livet og dele av livsgleden min. Ikke kjenne på prestasjonspresset.

Kanskje jeg ikke er helt ærlig når jeg sier at jeg har lagt det bak meg, følelsen av ikke å være god nok. Når noen forteller eller foreslår overfor meg hva jeg burde gjøre, får jeg fortsatt av og til en følelse av mindreverdighet. «Er ikke livet mitt godt nok i andres øyne?»,  tenker jeg. Det er en følelse jeg ikke vil ha.

«Selvmedfølelse nærmer seg oss, vår indre opplevelse med romslighet, med kvaliteten til å tillate som har en mildhetskvalitet. I stedet for vår vanlige tendens til å ønske å komme over noe, for å fikse det, for å få det til å gå bort, Medfølelse er helt annerledes. Medfølelse tillater det. «

Robert Gonzales

Jeg vil ha definisjonsmakten og retten til å si hva som er godt for mitt liv. Om noen synes at jeg burde gjøre noe annet enn det jeg gjør, for det stå for deres regning. Jeg «vil!!! «gjøre det som kjennes rett for meg.

Gjennom de indre prosessene jeg har hatt de siste årene for å finne meg selv, har jeg mistet hardheten. Jeg er mye mer følsom og var, i forhold til mangt og mye. Før ristet jeg det av meg og tok det ikke inn over meg. Det vil si, det var nettopp det jeg gjorde uten å forstå det. Alt det vonde ble lagret i det ubevisste rommet mitt og ble med meg videre som et tungt åk. Nå kjenner jeg på følelsene, slipper dem ut og blir fri fra dem. Det kan vær slitsomt, men langt sunnere og mer ekte enn jeg fremsto som før.

Så akkurat nå, handler livet om å finne fred, fred i mitt indre med enkle gleder.

«Når vi krever perfeksjon av oss selv, kobler vi fra våre egne hjerter … og når vi krever det fra andre, kobler vi oss fra dem også … dyp ensomhet gir en kultur basert på ikke å være» god nok «.»

Shoshi Morginn

Vi velger ofte å streve med livet uten å få eller be andre om støtte. Til det er vi for stolte og kanskje også for redde til å vise andre hvem vi er. Kanskje de ikke synes vi er gode nok slik vi er, kan vi lett tenke.

OG SÅ STREVER VI MED ALT SAMMEN ALENE.

Jeg hadde ingen å åpne meg opp for da jeg trengte det. I alle fall ingen jeg ville snakke med om mine «problemer».  Det hjalp å uttrykke det jeg følte i ord, gjennom å skrive det ned.  Jeg leste mye og brukte mye tid til å reflektere.

Nå er jeg blitt mye åpnere og kan snakke med det som er vanskelig til mennesker jeg er trygg på. Jeg har oppdaget at når jeg setter ord på det som er vanskelig, blir det på en merkelig måte mindre, og jeg kan ofte le av det som kjentes så tøft og uovervinnelig.

«Når vanskelige tider kommer, ligger den største faren, ikke nødvendigvis under de omstendighetene vi står overfor, men heller i måten vi behandler oss selv på. Ingenting er farligere enn selvhatet. Ingenting gjør det vanskeligere å helbrede eller finne fredens nåde, enn å angripe seg selv og kjenne smerten ved å tvile på seg selv. «

Stephen Schwartz

En endring av rolle, fra å være aktiv i yrkeslivet til passiv mottaker av pensjon eller trygt i ulike former, kan også gjøre noe med selvbildet vårt. Vi kjenner oss ikke lenger gode nok, vi kjenner oss utstøtt av det gode lag. Det er lett å plassere selvbildet på det vi gjorde i jobbsammenheng.  Når det blir borte må finne inn til den vi egentlig er, ikke yrkesrollen. Ofte kan det kjennes både tøft og vanskelig. Særlig når vi møter andre som står midt i et aktivt, interessant, pulserende og utviklende arbeidsliv.

«Av en eller annen grunn er vi virkelig overbevist om at hvis vi kritiserer oss selv, vil kritikken føre til forandring. Hvis vi er sterke tror vi at vi vil ende opp med å være snille. Hvis vi skammer oss, tror vi at vi vil ende opp med å elske oss selv. Det har aldri vært sant, ikke for et øyeblikk, at skam fører til kjærlighet. Bare kjærlighet fører til kjærlighet.»

Geneen Roth

Jeg har om sider funnet meg selv gjennom naturen, stillhet, turene, bildene og selvsagt bloggen min.  Herlig å ikke lenger være hun lederen, men bare meg. Det er mer enn godt nok.

La gå at jeg ikke alltid klarer å holde på en slik positiv tanke når tungsinnet kommer sigende.

Som i dag. Jeg er usikker på om det var rett å legge ut bloggen som jeg la ut i dag morges. Det kjentes riktig da, men nå tviler jeg på min egen dømmekraft. Det fantes flere tegn som burde fått meg til stoppe opp og tenke meg om,noe jeg ikke gjorde.

Har jeg gått for langt og tråkket på en annens sårbarhet. Selv om bloggen ikke var rettet direkte mot noen, kan den treffe noen med sitt direkte budskap. Noen som trenger andre ord enn de jeg brukte. Det er jeg oppriktig lei for og ber om unnskyldning for det. Det hjelper så lite. Unnskyldningen min er bare som en plasterlapp som dekker såret. Såret er der, selv om det er dekket til.

«Helbredelse er ikke gjort over natten, det er en daglig rensing av smerte, det er en daglig healing av livet ditt.»

Leon Brown

Jeg kjenner meg liten og lite verdt. Kan jeg fortsette å skrive blogg om vanskeligheter som vi mennesker kan møte, når jeg ikke klarer å sense andres smerte på en god måte? Hvilken rett har jeg til å tråkke på andres følelser? Hvor er vurderingsevnen min?

Eller var det meningen at bloggen min skulle treffe og røre opp i fortrengt smerte? Jeg vet ikke. Jeg kjenner meg så mislykket og mindreverdig.

Det er lite jeg kan gjøre med dette nå. Det er liten trøst i at det aldri har skjedd meg før i bloggsammenheng. Derimot er det å handle litt for impulsivt, noen jeg kan gjøre av og til. Heldigvis sjelden. Ordene er skrevet og de kan ikke trekkes tilbake. Den som kjenner på smerten har allerede lest det jeg skrev. Det vet jeg bare!

«Vi kan ikke forandre noe før vi aksepterer det. Fordømmelse frigjør ikke, den undertrykker.»

Carl Jung

Det hjelper å huske på at selv om jeg gjorde en tabbe med det jeg skrev, så betyr det ikke at jeg er lite verdt. Jeg trenger å akseptere meg selv, og elske meg selv med alle mine feil og mangeler, også min bristende vurderingsevne. Jeg er god nok uansett. Lærdommen er at neste gang vil jeg tenke nøye gjennom det jeg skriver, før det havner på bloggen.

Bara en plåsterlapp.

«Du säger förlåt när ont du gjort, skall det sedan vara bra och glömt det onda du gjort som sårat så djupt i ett annat människokött.

Du skär att sår på din kropp någonstans ett sår som är djupt och fult. Du sätter ett plåster utanpå men det djupa såret inunder finns ändå.

En plåsterlapp är ju bara ett förlåt som skall täcka blodet du ser

Inunder gör det lika ont Tänk på att såret du gjort med din elakhet gör ont under plåstret förlåt.

Det är inte alltid det läker igen det kan värka i många år

var alltid försiktig så du ej gör några sår varken med kniv eller hårda ord.

Det är allt bra att säga förlåt ibland för skador från mun och hand. Men du vet ju att det bara ytan når ty plåstret förlåt läker inga sår.

Försök i stället att leva så att du aldrig behöver sätta något plåster på. Men om du ändå lämnar sår på livets stig. Glöm ej att viska kan du förlåta mig.»

Barbro Carlen, 12 år

Heldigvis varer ikke tungsinnet lenge. Jeg har funnet nøkkelen som setter meg på rett spor igjen. Verktøyet jeg har beskrevet først i bloggen, leder meg alltid på rett vei.

Det handler om å finne frem til det som får hjertet til juble av glede over å være til. Jeg vet hva som gjør meg glad. For deg kan det være noe helt annet. Ikke så nøye hva det er, bare det kjennes godt.

Ønsker deg en strålende dag. Gled deg over livet. Husk at du er mer enn god nok som du er.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Tillit til livskreftene

«Aksepter deg selv som du er ellers vil du aldri se muligheter. Du vil ikke føle deg fri til å bevege deg mot andre. Du vil føle at du ikke fortjener det.»
Maxwell Maltz

Det er tydelig at jeg akkurat nå får meldinger gjennom tegn representert gjennom ulike dyr eller fugler. Det er spennende og når jeg går inn på symbolverdiene de representerer, gir det meg mange viktige innspill til å komme videre med livet mitt.

Jeg så  for litt siden en hvit hjort. Jeg så den mens jeg grublet over hvordan jeg skulle komme videre  med utfordringene som jeg så i meg selv.

Hva i all verden betyr et slikt syn for meg?

For å forstå hjorten bedre har jeg slått opp i ulike leksika for å få vite litt mer om den. Her er litt av det jeg fant:

En  hjort kan veie fra 90 til 500 kg. Alt etter hvor i verden den lever. Den har en mankehøyde på mellom 120 og 150 cm, og en lengde på mellom 165 og 250 cm. Hjort har en levealder på 10 til 20 år

Hjorten har godt utviklet syn, hørsel og luktesans, og er derfor veldig rask til å oppdage mulige farer og er svært sky. Den forsvinner ved den minste mistanke om fare, og farten den forsvinner i kan komme opp i over 60 km/t. Oppoverbakke eller nedoverbakke, tettkratt eller åpent lende, hjorten har en unik evne til å ta seg hurtig frem samme hvor han måtte befinne seg. I tett kratt vipper forøvrig bukken hodet bakover og legger geviret på ryggen, på denne måten kommer de ikke i veien. Av sansene til hjorten er lukt den desidert beste og viktigste. Et vinddrag for hjorten er 100 % identifisering av vedkommende. Hjorten har svært godt nattsyn og hørselen er også veldig skarp.

Om sommeren trekker hjortene ofte opp i fjellet, på jakt etter det beste gresset. På denne årstiden går ofte bukker i små grupper evnt alene, og dette gjør også koller med kalver. Når høsten kommer og paringssesongen (brunsten) starter, skiller bukkene seg og starter sine brunstaktiviteter. Etter en vel gjennomført brunstsesong kommer vinteren, og da samles ofte hjortene i store grupper. De samles ofte på steder med ly og varme, eller i tilknytning til områder med mulighet for matauk. Når våren kommer beveger de seg ofte uredd i åpent lende på leit etter mat, de kommer ofte helt inntil gårdstun for å få fatt i de første gresstråene. Når den verste sulten har blitt dekket på våren, skilles de store gruppene og de går inn i sommer grupperinger.

Når jeg møter en hjort i naturen, holder jeg pusten. Jeg blir berørt av dens grasiøse bevegelser og fremtoning. I perioder av livet har jeg bodd nær hjortens enemerker. Det er både magisk og mystisk å høre den brunstige hjortebukkens kallesignal på en mørk høstkveld.

Her er hva jeg fant om en hvit hjort:

Det er noe helt spesielt med en hvit hjort når det gjelder symbolske egenskaper. Alle skapninger er edle, og har viktige budskap å dele med oss. Imidlertid er dyrene som er hvite, noen av våre mest kraftfulle lærere.

Indianere mente at et hvit dyr var et tegn på at det skulle komme et stort skifte i deres verden.

En hvit hjort er en  melding bestående av:
Høyere tanker
Høyere idealer
Renhet i sjelen
Rensing av ånden
Oppnå høyere kunnskap

Det faktum at jeg så en hvit hjort  for mitt indre øye er en beskjed om at jeg er på rett vei. Jeg er inne i en periode med vekst og ekspansjon som vil lede meg langt utover mine villeste drømmer. Budskapet til den hvite hjorten er  «bli klar

Jeg tenker, mediterer over det, og prøver å forstå. Jeg vet jeg vil få ytterligere beskjeder og forklaringer på alt jeg trenger å vite. Alt som trengs er et åpent hjerte, og en vilje til å være stille nok til å lytte.

Den vanlige hjorten har en del egenskaper som også den hvite hjorten innehar.

Kolla representerer:
Velvilje, vennlighet, kreativitet, åndelighet, fornyelse, sammenheng, kjærlighet, ynde, fred, skjønnhet, fruktbarhet, ydmykhet, hurtighet, legedom, kreativitet, åndelighet, overflod, velvilje, årvåkenhet, styrke og besluttsomhet, mildhet, evne til å gå gjennom livet og hindringer med ynde, å være i kontakt med det indre barnet, uskyld, å være følsom og intuitiv, årvåkenhet, evne til å endre retninger raskt og en magisk evne til å regenerere, være i kontakt med livets mysterier.

Bukken  har de samme egenskapene, men også:
Lang levetid, virilitet, overflod og utholdenhet.

Hjorten er et tegn på solen, akkurat slik geviret sprer seg som solens stråler. Indianerne så felling og gjenvekst av geviret som  et symbol på gjenfødelse, sykler, og vekst.

Hjorten gir oss mildhet i ord, tanker og berøring. Den gir oss evne til å lytte, forståelse av hva som er nødvendig for å overleve, kraften i takknemlighet, å kunne gi, evne til å ofre for det  gode, tilknytning til skogens sjel og ikke minst alternative veier til et mål.

I gammel keltiske historie er hjort knyttet til kunst, spesielt poesi og musikk  på grunn av sin grasiøse form. Kelterne mente også at hjorten var assosiert med feenes rike, og ledet tropper av feer – hundrevis av dem og laget en sti gjennom skogen for feene.

Både kelterne og indianere mente at hjorten fant de beste urtene. De fulgte hjorten til slike urtesteder. Det de fant viste seg å være svært gunstig for medisinske formål.

Både keltiske og indianske jegere ba til hjorten for at den skulle gi dem en god jakt, og til gjengjeld lovet de å ikke ta mer enn det som var avgjørende for overlevelsen av stammen. Det minner oss om at mildhet og betingelsesløs kjærlighet bør gjelde for alle arter, ikke bare vår egen.

Kanskje den mest effektive måten å oppsummere erfaringene fra en slik tenkning, er å si at bare når vi beveger oss gjennom livet i kjærlighet til alle vesener, kan vi bryte barrierene som skiller oss fra andre, fra andre livsformer, og fra det vakre mysteriumet som er vår egen magiske og åndelige gave.

Ved å observere hvordan hjorten oppfører seg, er det mulig å se hvilke utrolig kvaliteter den besitter. Fra hjorten kan vi lære at mildhet og omsorg kan hjelpe oss til å overvinne og legge til side mange vanskelige situasjoner.  Bare kjærlighet, både for oss selv og for andre, hjelper oss til å forstå den sanne betydningen av helhet.

Vi  kan møte en utfordring, enten i forhold til et medmenneske eller en delikat situasjon. Om vi føler negative følelser som sinne, kan vi prøve å slippe taket. Tenke på om en mildere og mer kjærlig tilnærming kan løse problemet. Ofte er det nødvendig å si sannheten. Det gjøres best med vennlighet og fra hjertet. Da blir det som regel et bedre resultat.

Fremfor alt, kan vi gjenkjenne følsomheten til  hjorten. Den er våken, og alltid klar. Oversatt betyr disse egenskapene å være åndelig klar.

 «Ditt forhold til deg selv, påvirker ditt forhold til omgivelsene dine.
Måten du kommuniserer med deg selv på, påvirker din kommuniksjon utad.
Din indre utvikling, harmonerer med din ytre utvikling.
Din ytre utvikling, harmonerer med din indre utvikling.»
Håkon Reine

Akkurat som hjorten har en forbløffende følelse av hvor den skal finne de beste beitemarkene, kan jeg spørre hjorten i meg om å finne frem til de indre skattene mine. I meditasjon eller dagdrøm, går jeg på en tur med hjorten. Ser meg selv gå i skogen sammen med hjorten som fører meg inn i utrolige dybder i hjertet min. Hvert skritt jeg tar, vil føre meg dypere inn i viten, og til de ubegrensede skattene innenfor.

Når jeg er i en tilstand av harmoni både i meg og med kreftene rundt meg, synes alt jeg gjør å være til fordel for alle. Jeg mottar gaver fra alle kanter, alle vil gjerne hjelpe meg og jeg høster ofte der jeg ikke har sådd.

«Alt jeg trenger i øyeblikket finnes rett foran meg.»
David Wolse

Er det ikke magisk.

Når andre tillegger meg dårlige motiver og anklager meg uberettiget, kan heller ikke dette skade meg. Selvfølelsen min beror ikke først og fremst på andres meninger, den vokser ut av en fast indre overbevisning om at jeg tenker og handler i harmoni med hjertets krefter. Jeg har forpliktelser overfor hjertets stemme, som forteller meg hva som er riktig.

Mennesket har fått en medfødt gave, nemlig indre veiledning og intuisjon. Når jeg  viser hengivenhet og respekt for denne indre stemmen, leder den meg til å følge sannheten uten baktanke på belønning og personlig fordel. Denne intuitive vissheten og tilliten er det som fører meg til  suksess gjennom å styrke standhaftigheten min. Det er viktig å jobbe med gode krefter, i stedet for det motsatte. Uten tillit til det gode vil ikke intuisjonen tjene meg.

«Han som avviker fra sin uskyld, hva kommer han til? Himmelens vilje vil ikke velsigne hans gjerninger.»
Konfucius

Når jeg mister oppriktighet, så skjer det motsatte: Alt jeg gjør ser ut til å arbeide mot meg, selv de beste planene og intensjonene mislykkes, andre mistror motivene mine og jeg arbeider til ingen nytte. I slike situasjoner trenger jeg å la være å foreta meg noe og heller granske de dypere følelsene mine. Er jeg fri for baktanker, skjult fiendtlighet eller tendenser til å snu på sannheten? Tiden er inne for å gjenfinne hjertets uskyld.

Det handler ofte om å bruke hele meg som en åpen kanal, både gjennom kroppsspråk,  stemmeleie, det jeg sier og hvordan jeg sier det på en omtenksom og positiv måte overfor andre. Hvem jeg gjør deg til når vi kommuniserer sammen? Plasserer jeg deg inn i en gitt rolle, enten som motstander, en jeg skal bekjempe, en alliert eller en som vil meg vel?

Og ikke minst hva gjør jeg med selvfølelsen din når jeg kommuniserer med deg? Jeg vil så gjerne være den milde, varme hjorten som løfter deg opp og viser deg vei gjennom skogen.

Skaper jeg en mild tillit mellom oss og strekker ut en hånd, eller er jeg sperret inne i meg selv og gir deg en kald skulder. Noen ganger er jeg redd jeg gir deg skulderen, men jeg øver og øver. Øvelse gjør mester.

Når jeg har det slik kan jeg sette meg i forbindelse med naturens krefter, som kan støtte meg og gjøre drømmer mulige.

«Ti tusen blomster om våren; månen om høsten, en kjølig bris om sommeren, sne om vinteren. Ditt livs beste årstid er når ditt sinn ikke er formørket av unødige ting.»
Wumen Huikai

Når jeg står på fjellets topp, har jeg vid horisont og er på samme tid synlig for dem som er nedenfor. Andre forventer at jeg skal gå frem på en moden og verdig måte når jeg har fått en dypere livsforståelse. Det er vanskelig å være et slikt forbilde fordi jeg ofte feiler og faller tilbake til gamle synder.

I det daglige livet ser jeg ofte bare overflaten og går glipp av det dypere innholdet. Jeg tar meg ikke tid til å tenke over det jeg opplever, hva jeg kan lære av det.  I stedet for å se nøyere etter,  bedømmer jeg det fra avstand og holder fast ved de snevre synspunktene mine.

Ved å se forbindelsen mellom problemene mine og målet for hele livet mitt, kan jeg bli klar over en dypere mening.

Hjorten spesielt kolla har kapasitet for uendelig gavmildhet. Hennes hjerterytme  pulserer i myke bølger av godhet. Gir jeg henne tillit, vil hun belønne meg ved å lede meg til den mektigste åndelige medisinen jeg kan få.

Hjorten er assosiert med:
Morgengry
Månen
De østlige retninger

En hjortepersonlighet har makt til å håndtere utfordringer med ynde. De mestrer kunsten i å være både bestemt og milde i tilnærming. Visdom formidles med evnen til å være årvåken, bevege seg raskt, og stole på instinktene for å løse de vanskeligste situasjoner.

En hjortepersonlighet er i stand til å gi mildhet til alle deler av livet, selv i de mest utfordrende øyeblikkene. Ved inspirasjon fra hjorten, kan jeg oppnå ambisiøse mål og takle vanskelige situasjonen greit med mildhet.

Hjorten minner meg på å være forsiktig med megselv og andre. Ynde og mildhet trer frem når jeg lever fra hjertet. Den viser meg et nytt perspektiv på gamle problemer, til å revidere, og reversere tankemønstre eller atferd som ikke lenger tjener meg.

Den guider meg til å fokusere intuisjonen  og de psykiske evnene mine. Jeg kan styrke mottageligheten og bruke sansene og intuisjonen for å nå lenger ut.

Noen ganger kan jeg være altfor forsiktig. Det tar lang tid før jeg stoler på noen eller føler meg trygg i miljøet. Den hjelper meg til  å bli vant til nye omgivelser og mennesker. Den dukker opp i livet for å advare meg og oppfordre meg til å stole på magefølelsen. Den vil også dukke opp i livet for å oppmuntre meg til å bruke tid for meg selv for å hvile. Den inviterer meg til å finne ro og fred i stillhet.

«Jeg har lært at uansett hva som skjer, eller hvor ille det ser ut i dag, livet går videre, og det vil bli bedre i morgen.
Jeg har lært at uansett ditt forhold til foreldrene dine,vil du savne dem når de er borte fra livet ditt.
Jeg har lært at det å gjøre karriere er ikke det samme som å skape et liv.
Jeg har lært at livet noen ganger gir meg en ny sjanse.
Jeg har lært at når jeg bestemmer meg for noe med et åpent hjerte, tar jeg vanligvis den riktige avgjørelsen.
Jeg har lært at selv når jeg har plager, trenger jeg ikke å være en plage.
Jeg har lært at hver dag bør jeg strekke ut hånden for å berøre noen. Mennesker elsker en varm klem, eller bare et vennlig klapp på skulderen.
Jeg har lært at jeg fortsatt har mye å lære.
Jeg har lært at mennesker vil glemme hva jeg sa, de vil glemme hva jeg gjorde, men de vil aldri glemme hvordan jeg fikk dem til å føle.»
Maya Angelou

Hjorten viser til at det er noe som må gjøres både inni og rundt meg. Jeg er klar for å ta kontakt med det spirituelle  i meg, hjertet, det i meg som vet. Jeg  vet at jeg er klar for å se meg selv som den jeg virkelig er bak alle maskene som jeg har tatt på for å bli elsket, likt eller godtatt.

Det sanne gjenskinnet av det som er gjemt i meg og alle skattene som er i meg blir mer og mer tydelig for meg. Jeg trenger å bearbeide det jeg oppdager og ikke forhaste meg, slik at jeg ikke i hastverk tvinger frem noe som ikke er klart for det. Så jeg jobber i stillhet med meg selv og venter med å stå fram til jeg kjenner at jeg er klar. Det er ikke lett for en som er rask og impulsiv.

På samme måte som et tre trenger sterke røtter for ikke å bli blåst overende, slik trenger også jeg å styrke mine røtter for å kunne ivareta og bruke gavene og ressursene mine på best mulig måte. Jeg lar meg ikke påvirke av ytre motstand eller tilbakeslag. Jeg vil ikke la noen få hindre meg i å finne og uttrykke sannheten som jeg søker. Det handler om å være tro mot meg selv. Skal jeg være ærlig er det min egen manglende tro på meg selv som holder meg mest tilbake.

Jeg ser meg selv stå foran en portal på en bakketopp, og tenker meg at hele livet  ligger strødd ut bak meg og under meg. Jeg stopper opp og betrakter fortiden, det jeg har lært, gledene, seirene, utfordringene og sorgene. Alt som skulle til for at jeg skulle komme hit, til dette magiske, sanne øyeblikket i min utvikling. Jeg ser på det hele, velsigner det og lar det gå. For ved å la fortidengå, så tar jeg samtidig tilbake styrken min. Deretter går jeg gjennom portalen i tillit til at jeg vil bli ført dit jeg skal.

Jeg vet at jeg vil lykkes og oppnå det jeg drømmer om. Jeg vil få min velfortjent triumf etter utført arbeid. Før jeg kan innkassere en slik belønning må jeg fullføre det som er viktig for meg.

«Folk gråter, ikke fordi de er svake;
Men fordi de har vært for sterk for lenge ….

Det er en hellighet i tårer.
De er bærere av uuttalt bønner, ord, smerte og håp.
De kan komme ut og røre ved hjerter, og helbrede.

Ikke noen gang ta noens tårer for gitt.
Og ikke la noen få deg til å føle deg liten  hvis du trenger å gråte.
Følelser er helbredelse. Tårer er «Regndråper» – fra sjelens stormer.
Bare du vet hvilke stormer du har gått gjennom.»
Kiran Shaikh

Energien min er preget av avslutninger og nye begynnelser, og jeg kjenner allerede nå på viktigheten av å fullføre noe for å kunne åpne noe nytt? Syklusen som jeg legger bak meg har gitt meg verdifull innsikt, og utfordrende og spennende opplevelser, men er ikke en del av livet mitt lenger.

Jeg er klar for å legge ut på en ny ”ferd” som vil føre med seg nye opplevelser og fordypet innsikt. Ofte kjenner jeg på en usikkerhet om hvor veien går etter dette. Jeg har gjennom hjortens ånd tillit til at jeg vil bli ført i riktig retning til rett tid.

Jeg har latt meg lede av de intuitive beskjedene jeg har fått. Selv i vanskelige tider hvor usikkerheten og tvilen var sterk, så hadde jeg en indre tillit til at jeg ble rettledet. Jeg  har all grunn til å være stolt av meg selv og det jeg har fått til. Men nå er det på tide og lukke en dør, og gå videre inn en annen. Jeg følger i hjortens fotspor og lytter til intuisjonen min i tillit og undring.

Nye oppgaver venter på meg. Oppgaver som er viktige for min personlige utvikling. Så lenge kjærligheten er drivkraften min, kan jeg aldri mislykkes. Jeg er villig til å gi det som blir krevd av meg underveis. Ved å gjøre det, vil jeg bli til velsignelse! Og jeg vet med sikkerhet at livet elsker meg.

«Det finnes ingen indre utvikling, uten en ytre utvikling. Og vice versa.»
Ekchart Tolle

Besøk siden min, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Temme sinnet mitt

«En mann kan erobre en million menn i kamp, men en som seirer over seg selv er, faktisk, den største av erobrere.»

Buddha

Det menneskelige sinn er maskinrommet til menneskekroppen. Og uansett hva jeg  drømmer om å bli, gjøre eller strebe etter å være, så er det et produkt av bevisstheten jeg har i sinnet mitt. Så,  sinnet styrer alle mine aktiviteter. Kontrollen sinnet utøver på meg kommer gjennomt forslag som jeg tar inn, hovedsakelig gjennom sansene, som syn og hørsel, men også gjennom den indre stemmen, hjertets røst.

Det er blitt forsket på,  at  rundt 65.000 tankeforslag strømmer inn og gjennom  sinnet daglig. Kombinert med dagliglivets stress, blir sinnet stadig bombardert med alle slags påvirkninger. Og som et resultat, blir jeg til tider fylt med bekymring, frykt, stress, angst, frustrasjon, depresjon og en følelse av slitenhet.

Når sinnet blir for slitent pleier jeg å miste motivasjonen og gleden ved å leve. Jeg kan ikke leve et liv med et «forvirret sinn», fordi resultatene er altfor  mye i strid med hensikten og lengselen i  hjertet mitt.

Hvis jeg alltid har det travelt, er hjernen forvirret. Hvis jeg alltid er engstelig, full av bekymring og frykt, da er sinnet mitt forvirret. Og hvis jeg alltid er stresset, deprimert og ikke i stand til å nyte det som betyr noe for meg, da er tankene mine  forvirret! En bilmotor kan ikke holdes i gang uten orden og retning.

Hvorfor, fordi resultatet vil være ubehagelig. Det samme gjelder for det menneskelige sinn. Mitt sinn kan ikke holdes i gang på  autopilot. Når det kjører uten orden, plukker det opp, mottar og absorberer  alle  «gratis gavene» som er tilgjengelige, både behagelige og ubehagelige.

For  å oppleve et virkelig vellykket, lykkelig og meningsfylt liv, har jeg et presserende behov for å temme sinnet mitt. Hvordan?

Når jeg opplever en situasjon som har en tendens til å ta med seg en følelse av bekymring, tvil, angst og stress, stiller  jeg meg selv et  spørsmål  og ber  sinnet om å være stille. Jeg har lagt merke til at når jeg gir meg selv spørsmål som:

«Er det virkelig verdt  å være bekymret eller misfornøyd med dette? Hvordan hjelper denne følelsen denne situasjonen? Hva kan jeg gjøre nå?»

Umiddelbart, roer sinnet mitt seg, Da, kan jeg velge å flytte oppmerksomheten til en bestemt ønsket slutt,  men bare etter å først ha følt en indre ro og fred.

«Lær å temme ditt eget sinn og ødelegg aldri sinnet til andre.»

Zambala Khenpo Jigme Phuntsok Rinpoche

Akkurat som kroppen trenger mat for å få næring for optimal utseende og ytelse, må sinnet få sin næring også.  Aktiviteter som å sitte ved  sjøkanten og observere himmelen, månen, stjernene, solen og bevegelsen av skyene hjalp meg. i tillegg til lange turer i naturen med kameraet mitt.

Poenget er at jeg gir oppmerksomheten min  utelukkende til naturen, det vil si noe som ikke er laget av mennesker. Så lar jeg tankene gå seg vill i undringen over naturens magi. Når jeg  klarer å innlemme denne praksisen i hverdagen, selv for noen få minutter, er jeg  glad for at jeg gjorde det.

Sinnet mitt trenger at jeg fjerner all «skitt» fra tankene mine daglig, like før jeg går til sengs. Jeg gjør det ved å gi slipp på hat, sinne og angst som sinnet har inntattt i løpet av dagen. Slik legger jeg alle negative tanker, og opplevelser bort og gir slipp på dem.

Deretter fokuserer jeg på de øyeblikkene av glede jeg opplevde i løpet av dagen, forsterker dem, smiler over dem, og gir uttrykk for en kjærlig takknemlighet til menneskene og situasjonene som gjorde at dagen ble slik den ble.

Den personlige fordelen jeg har av å temme sinnet er uvurderlig. Jeg blir lykkeligere, mer energisk, motivert, effektiv, full av kreative ideer og fremfor alt, kjenner jeg meg fullendt.

«Få sinn slites ut, men flere [sinn] ruster fordi de ikke brukes.»

Christian Bovee.

Jeg har lenge vært opptatt av hva tankene gjør med sinnet mitt. I lange perioder har det vært fylt av altfor mange negative tanker og bekymringer. I ettertid ser jeg at det har hindret meg fra å leve ut det beste i meg og i å gi av meg selv til andre. Når sinnet er fylt med for mye negativt, fortrenger det alt det gode som skulle ha vært der til glede for både meg og omgivelsene mine.

«Derfor bør du spørre deg selv: Er mitt sinn rustent?»

Benedict Emeka

Jeg er hva jeg tenker, men jeg kan styre tankene mine, og bli og være den jeg ønsker å være!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Tegn og magi

Synnas verden

“Det er spørsmål vi ikke kan svare på som lærer oss mest. De lærer oss hvordan vi skal tenke. Hvis du gir en mann et svar, er alt han får litt faktum. Men gi ham et spørsmål, og han vil se etter sine egne svar.”
Patrick Rothfuss

Jeg ser alltid etter tegn. Tegn som kan fortelle meg noe som er viktig.

Du ler kanskje av det? Så le da vel. Det er ikke så viktig for meg hva du tror, så lenge jeg finner noe som er viktig for meg.

For meg er ikke tegn noe mystisk. Det er rett og slett et budskap som kommer til meg gjennom noe jeg opplever i naturen, for mitt indre øye eller i drømmer. Det kan også være noe jeg leser, hører, ser eller fornemmer.

Med andre ord handler det om hvor lydhør jeg er til det hjertet ønsker å vise meg. For…

Vis opprinnelig innlegg 1 662 ord igjen

Vær god mot deg selv

«Bli proaktiv. «De som er bemyndiget ser etter muligheter til å gjøre ting bedre. Ofre lener seg tilbake og bekymre deg for hva som vil skje.»
Ann Smith

Det er mange ting som kan skje i livene våre som kan vippe oss av pinnen.

Mye henger sammen med hvordan vi ser på oss selv. Om vi tror at vi er verdt å elske, eller om vi bare er et nødvendig inventar for andres forgodtbefinnende.

Andre ganger opplever vi svik og sorg av ulikt slag.  Kanskje vi mister jobben eller det økonomiske grunnlaget vårt. Eller det kan være alvorlig sykdom som vipper oss av pinnen. Livet kjennes som en stor jammerdal, og noen ganger kan vi kjenne oss helt utbrent og ikke i stand til å utrette noe. Apatien har tatt over.

Som regel må jeg innrømme at jeg er grunnen til de fleste utfordringene mine. Jeg kommmer rett og slett i veien for meg selv.

 Vi sliter med selv-saboterende tro og frykt, som krever all vår energi og oppmerksomhet, eller skal jeg heller si energi i form av at vi flykter bort fra det som gjør så vondt. Hvis du noen gang har hatt et øyeblikk, et fantastisk øyeblikk, som du følte var litt «for godt til å være sant,» forstår du nøyaktig hva jeg mener.

 Det er faktisk sant at det vi tenker manifesterer seg til det vi opplever i livene våre. Når vi ikke våger å tro det vi ser, opplever vi en frakobling fra livet. Det viser seg tydelig i både handlinger og resultater. Og vi mislykkes og mislykkes, igjen og igjen. Og vi forstår ikke hvorfor.

Ulike motstridende følelser og historier holdes oss på plass,  og fungerer som et overveldende og ødeleggende åk.

For meg ble alt dette snudd rundt, da jeg lærte å elske meg selv. Det er en av de største gavene jeg noensinne har mottatt. Det var viktig at jeg bygget opp under selvrespekt. Å dyrke uavhengighet. Å være min egen kilde til glede og oppfyllelse.

Jeg hadde levd i mørket så lenge, noe i meg lengtet etter å finne lyset Jeg ble kastet inn i min egen oppvåkning.

Misoppfatning produserer frykt. Sann oppfatning fremmer kjærlighet.
Alle tanker som fører til en elendig følelse, bare reflekterer et øyeblikk av misoppfatning av det som er.
Det er ikke en dårlig dag du har, det er bare en dårlig måte.
Hva om det hele bare var for deg å lære å skape en realitet ved å se gjennom kjærlige øyne?
Det er, tross alt, det du kom hit for …

Jeg innvilget meg selv en time-out. Jeg satte på bremsene for det meste. Jeg kuttet hver distraksjon jeg kunne identifisere, og for første gang noensinne,  oppdaget jeg stillheten.

Uten å forstå det, ved å trekke meg bort fra alt som kunne distrahere meg, begynte jeg  å komme i kontakt med stillheten i hjertet mitt.

Jeg er et levende bevis på hvordan hjerteenergi kan bevege meg mot ekte selvtillit, om jeg bare våger å åpne døren, selv om det bare et på gløtt.

Jeg jobber nådeløst med meg selv. Og for hver dag, blir livet mitt litt lysere.  Jeg leser bøker. Jeg mediterer og går tur. Jeg har begynt å ta bilder, men viktigst av alt, jeg lytter til mitt innerste indre. Og jeg skriver blogg. En blogg som opprettholder kontakten med den indre dialogen jeg har med de positive og gode kreftene, det jeg trenger for å vokse og utvikle meg.

Og ikke minst skaper bloggen,  den magiske kontakten mellom deg og meg.

Og synkroniteter og magien som utfolder seg i og rundt meg er forbløffende. Jeg får på  utrolig vis kontakt med mennesker som betyr mye for min  personlige vekst og utvikling.

Jeg har på mirakuløst vis funnet en sjelekontakt, som alltid er der for meg, som støtter og heier meg fremover. En kontakt  som er gjennsidig, der vi på merkelig vis utfyller hverandre. Vår personlige utvikling er synkronisert, noen ganger leder jeg ann, andre ganger den andre. Alltid kjenner jeg på kontakten oss imellom, selv om den for det meste er telepatisk og energimessig. Ren magi, spør du meg.

Jeg opplever også uventede meldinger og dyp innsikt fra gode krefter som omgir meg. De holdt meg i bevegelse i flyten av den jeg er og blir.,

«Hemmeligheten for å finne et dypere nivå i den andre, er å finne det dypere nivået i deg selv, uten å finne det i deg selv, kan du ikke se det i den andre.«
Eckhart Tolle

Gjennom slike samhandlinger innser jeg at alle mine tidligere erfaringer, bare fungerer som en nødvendig utvikling for å vokse, og utvikle meg og til å akseptere  kjærligheten som selve fundamentet i hvem jeg er. Jeg er ikke knekt og lite verdt. Jeg er i utvikling. Jeg er et levende bevis på at det beste ligger foran meg, og fundamentet er her og nå.

Jeg har funnet noen gode råd som du kan benytte deg av om du ønsker. De har gitt meg et nytt liv.

Når du står overfor utfordringer, kriser eller motgang, start ved å omfavne den du ser når du ser deg i speilet og vit at det er aldri for sent. Du kan begynne på nytt når som helst du ønsker.

Innrøm at du føler deg sårbar og søk hjelp hos andre om du føler at du trenger andres støtte.

«Fasinatjon er et skritt utover interesse. Interesserte mennesker ønsker å vite om det fungerer. Fasinerte mennesker ønsker å lære hvordan det fungerer.»
Jim Rohn

Vit at du aldri står igjen med bare en følelse. Du kan føle deg redd, og optimistisk og spent under de samme forholdene. Fokuser på de positive følelsene.

Stol på deg selv basert på tidligere seire. Spør, «når har jeg klart endring før?» «Hvordan gjorde jeg det?» «Hvordan gikk det?» Fri deg fra tankene dine litt, slik at du kan se hindringene i veien med et positivt utfall. Finn noe du er takknemlig for, eller minn deg selv på at alt har en tendens til å ende godt.

Unngå å fokusere på fremtiden. Løsningene for hvordan du føler deg nå, finner du nettopp her og nå.

Om fremtiden ser ut til å være avhengig av andres handlinger, ikke heng deg opp i hva om…. I stedet gjør her og nå til det viktigste i tankene dine.

Føl alt slik du føler det. Gråt. Skrik.  Tillat alle følelser  å flyte gjennom deg uten tvang. Ikke døm noe. Du ønsker ikke å skape blokkeringer inne i deg, rundt krisen eller motgangen du opplever. Og husk, hver følelse som  du føler hele veien gjennom, til ferdigstillelse, bærer med seg evnen til å helbrede hjertet ditt og fornye ditt vesen.

De høyeste emosjonelle følelsene inkluderer kjærlighet, takknemlighet, tro og tillit. Og når du er takknemlig, er du ikke i stand til å føle den laveste emosjonelle følelsen som er frykt.

«Ja, din forandring vil være vanskelig.
Ja, du vil føle deg skremt, forvirret  og slått ned.
Ja, du vil ønske å slutte.
Ja, det er det beste arbeidet du noensinne kan gjøre.»
Robin Sharma

Frykt og tro  kan ikke okkupere samme plassen. Prøv å uttrykke frykt og takknemlighet samtidig. Du kan ikke. Hvis du føler frykt, umiddelbart, snu fokuset ditt  til takknemlighet og se at frykten forsvinner. Kjærligheten seirer det kan jeg garantere deg.

Gjør noe positivt for å komme tilbake på sporet. Sett på musikk og dans på stuegulvet. Gå deg en tur. Pust dypt. Les noe inspirerende. Oppsøk en venn eller en du har kjær.

Finn tid hver dag til å koble deg helt fra kaoset i livet ditt og bare vær stille. Ingen mystiske handlinger. Ingen mørke rom. Ingen spesiell musikk. Bare stillheten. Begynn med tre minutter hver morgen. Bare åpne håndflatene, og hjertet ditt og be Gud om å støtte deg.

Meditasjon er godt av mange grunner. Fokuser på det du ønsker og se det  for deg. Snart vil du begynne å la det skje og handle i henhold til visjonene dine.

Ikke forhast deg  med store livsbeslutninger. Vær forsiktig med deg selv. Du er i en utviklingsprosess. Jeg lover at ditt indre vil gi deg ditt neste trekk, når du er klar til å følge anvisningen.

Husk at du må bare ta det neste trinnet. Du trenger ikke å ha alt klart. Du trenger ikke å vite hvordan. Bare fortsett å gå mot det du vet du trenger å gjøre. Og mens du er på vei, stol på at løsninger vil komme til deg, når det er behov for dem.

«Fremtiden, bekymring, anger, angst – disse er alle mentale hendelser som ikke trenger å være en del av vanskeligheten i livet; disse kan overskrides her og nå. »
Eckhart Tolle

Når du oppnår resultater, feir. Gled deg over ethvert lite fremskritt. Det fortjener du.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Vår indre stemme

«Intellektet har lite å gjøre på veien til oppdagelsen. Det kommer et sprang i bevissthet, kall det intuisjon eller hva du vil, og løsningen kommer til deg, og du vet ikke hvorfor eller hvordan.»

Albert Einstein

Vi har alle hørt det så mange ganger: «Bare lytt til den indre stemmen», eller, «Bare følg intuisjonen», har vi ikke? Men i en verden, hvor rasjonell tenkning anses å være det «normale», kan prosessen med å lære å følge intuisjonen være en forvirrende og til og med smertefull vei.

Å lytte til intuisjonen min, har jeg opplevd som veldig vanskelig. Mitt analytiske sinn har alltid vært veldig sterkt og jeg elsket å tilbringe tid med alle de ulike «burde» som  viste seg i tankene mine. Men jeg vet også at under alle mine analyser og planlegging, har det alltid vært en sterk følelse av intuisjon som har veiledet meg, spesielt når det gjelder å ta noen store avgjørelser.

Jeg burde …

… Være den perfekte ektefelle / venn / forelder … Alltid ha et uklanderlig rent hus … Være best på jobben min … Alltid være produktiv … Aldri lei meg …

Når ordet » burde» styrer livet, ender vi opp med skyldfølelse.

«Sannheten om livet og løgnen om livet, er ikke målt av andre, men etter din intuisjon, som aldri lyver.»

Santosh Kalwar

Grunnen til at vi så ofte føler oss skyldige er fordi det er umulig å leve opp til alle de urealistiske forventningene vi har til oss selv. Vi er vår egen verste kritiker og fiende. Ofte gjennom hele dagen, går en indre dialog i hodene våre, som er så negativ og selvkritisk at vi aldri ville ha tatt slike ord i vår munn mot noen andre. Så hvorfor være så hard mot oss selv?

En av de mest kraftfulle handlingene av egenomsorg som vi noen gang kan gjøre, er å overgi oss til, og akseptere oss selv som vi er i dette øyeblikket.

En viktig del av denne overgivelsen er å lære å stole på vår egne naturlige indre stemme. Vi har alle en liten, stemme som vet hva som er best for oss. Problemet er at vi sjelden hører på denne stemmen. I stedet, lytter vi til alle» burde » som får oss til å leve liv som er langt utenfor våre kjerneverdier og intuisjonen vår.

Men vi har svarene vi trenger inni oss. Vårt ubevisste sinn er kilden til vårt skjulte geni. Alle har intuisjon.

«Intuisjon er den høyeste form for intelligens, den overskridelse alle individuelle evner og ferdigheter»

Sylvia Clare

Vellykkede mennesker lære å utvikle denne «muskelen» og følge sin indre veiledning. Hvis du ønsker å utnytte din medfødte visdom til å skape større suksess, må du lære å tune inn din intuisjon med vilje.

For å kunne bruke intuisjonen din, må du være i stand til å kjenne igjen når den snakker. Intuisjon er ikke høy og krevende. Den er veltalende, men samtidig ofte underfundig og opptrer forskjellig for forskjellige mennesker.

I ditt indre finnes alle svarene, og her er en guide til hvordan du finner dem:

  • Forberedelse

Når du skal ta en beslutning eller løse et problem, utstyr deg selv med alle tilgjengelige fakta og informasjon. Dette vil gi underbevisstheten din så mye materiale å bruke som mulig. Åpne sinnet til alt som kan være viktig for det spørsmålet eller problemet du trenger å ta stilling til. Ideen er å få informasjon som er forskjellig og kan belyse  det du søker på ulik måte. Bare slipp løs fantasien og fordyp deg i et hav av informasjon, uten å prøve å trekke konklusjoner. Det er en jobb for underbevisstheten.

  •  Tanke modning

Når du har samlet alle de nødvendige ingrediensene, kan du la ideen få »gjære». Forberedelse krever aktiv deltakelse fra din side, mens modning er den passive fasen. Sett tankene dine på vent. La underbevisstheten din få arbeide med  det dag og natt.

Du vil prøve å finne en løsning om du tenker over det eller ikke. Praksis viser at intuisjonen fungerer bedre hvis du klarer å la det være. Du vil bli mer mottakelig for innsikt når du ikke tenker på noe spesielt.

  • Om den kreative prosessen

Tid brukt til å drømme og hvile er nyttig kreativ tid. Dette inkluderer å ta en dusj, en lang biltur, en rolig sykkeltur, eller en tur i skogen, osv.

Når du er for oppslukt av å tenke på et problem, vil tanke opptattheten din hindre prosessen med å finne en løsning. Det er som idrettsutøvere, som er for ivrige etter å vinne  konkurransen. De vet at for å gi det beste av seg selv, bør de være på vakt, men avslappet. Hvis de blir for oppslukt, vil de gjøre feil. For å få intuisjonen til å fungere, må du slappe av og la den gjøre jobben sin.

  • Å vekke intuisjonen.

Trinn 1

Ta noen minutter til å innse at du har en virkelig kraftig underbevissthet. Det finnes alltid gode svar og løsninger, og din underbevissthet vil finne dem for deg. Prøv å gå forbi en logisk undersøkelse av saken og stol på magefølelsen. Når dette skjer, vil du føle deg ressurssterk og spent. Husk alltid på eksistensen og potensialet i denne skjulte partneren, underbevisstheten din.

Trinn 2

Si tydelig til deg selv hva du ønsker å få fra underbevisstheten, hvilke svar, løsninger, innsikt. Gjenta dem for deg selv for å få det underbevisste sinnet til å fungere for deg. Ikke føl deg overveldet eller forvirret. Ikke press på for å få svar. Snakk med underbevisstheten i en rolig tone og gjenta stadig hva du ønsker fra det, men uttrykt som om det allerede har gjort jobben for deg. For eksempel, «Nå forteller min underbevissthet meg … .» Gjenta det minst 10 ganger med en overbevisning om at prosessen allerede har begynt.

Trinn 3

Slapp av og la dine tanker ha tro og forventning om at det riktige svaret vil bli avslørt. Husk at tro ikke bare er følelser og mentale betraktninger. De vil lede deg mot de riktige løsningene og svarene som du trenger. Forestill deg hvordan du vil føle deg når du har funnet den perfekte avgjørelsen: Spent, svært begeistret, lettet. La disse følelsene være i deg.

Slapp av og la tankene leke med denne stemningen. Sov med tillit til at svarene snart vil bli dine i morgen.
Disse trinnene vil ta deg ikke mer enn 5-10 minutter, og det er best å gjøre dem like før du sovner. I overgangen fra våken tilstand til søvn, skifter de bevisste tankene dine fra et bevisst til et underbevisst nivå. Det er den mest fordelaktige måten å nå din underbevissthet med tankene.

Tillat deg selv å motta informasjon.

Noen ganger kommer svaret som en følelse eller innsikt når du minst venter det. Andre ganger er svaret som når en stille indre stemme sier til deg: »Gå dit, prøv det, ring henne«.

Å lære å ta hensyn til disse følelsene og innskytelsene, og lære å lytte til hva intuisjonen hvisker krever praksis, men over tid vil du utvikle denne evnen. Ikke mist håpet om du i utgangspunktet ikke kan høre den indre stemmen. Denne evnen er lik muskler som styrkes gjennom trening.

«Intuisjon er svar som stammer fra glede. Intuisjon kan også bety en umiddelbar anerkjennelse av en sannhet, å sense at du gjør det rette i å ta et valg eller en avgjørelse, selv om det ikke er det umiddelbart åpenbare alternativet.

Det kan være en opplevelse av å kjenne det sannsynlige utfallet akkurat som det er i ferd med å utfolde seg. Ordboka definerer det som umiddelbar ubegrunnet oppfatning.

Sylvia Clare

Har du noen gang vært i skogen med en ivrig fugletitter ? Han vil se ti fugler når du bare ser en. Øynene hans er vant til oppgaven. Han vet hva han skal se etter. Nøye observer og lytt til hva som skjer rundt deg. Det er enklere enn du kan forestille deg. Det tar bare litt trening og tro.

Svært ofte kommer intuitive ideer til oss i en drøm. Sinnet ditt vil foreslå løsninger hver gang på forskjellige måter, men du vil alltid vite at du mottar intuitiv informasjon gjennom kvaliteten på ideene dine. Du vil våkne med en magefølelse for det riktige svaret. Vær åpen for intuisjon.

Respekter og dyrk de typer atferd som kan bidra til utvikling av intuisjonen din. Det er mange måter som du kan gi din underbevissthet den informasjonen den trenger for å gjøre arbeidet sitt og for å gi resultater.

Her er noen andre tips som kan hjelpe deg til å bruke intuisjonen din med stor effekt:

  • Bruk meditasjon til å utdype intuisjonen

Regelmessig meditasjon vil hjelpe deg å tømme sinnet for distraksjoner, samt lære deg hvordan du bedre gjenkjenne de subtile impulsene innenfra. Etter hvert som du blir mer vant til din indre verden, vil du være i stand til å raskt og enkelt å plukke ut lyden av intuisjonen snakker til deg gjennom ord, bilder og opplevelser.

  • Ta deg tid til å lytte

Livet er travelt, og i hast for å oppnå våre oppgaver og mål, er det lett å glemme å stoppe og stille inn på vår høyere visdom. Din mest verdifulle visdom kommer gjennom når du er åpen for å motta den. Sett av tid hver dag, til og med flere ganger hver dag til bevisst å gi intuisjonen oppmerksomhet.

  • Still spørsmål

Ikke vær passiv når du kommuniserer med intuisjonen. Be om svar på de spørsmålene du sliter med.

  • Skriv ned svarene

Intuitive inntrykk er subtile og kan » fordampe » raskt. Hjerneforskning tyder på at intuitive innsikter som ikke fanges opp innen trettisyv sekunder, vil trolig aldri bli tilbakekalt igjen. Mange synes at å skrive ned svaret de får, er en svært effektiv måte å få tilgang til intuisjonen sin. Prøv det. Du vil bli overrasket over klarheten i det som kommer gjennom. Derfor kan det være lurt å ta med penn og papir når du går og legger deg.

  • Iverksett umiddelbare tiltak

Når du handler på informasjonen du mottar, vil du oppleve at du får mer og mer intuitive impulser. Etter en stund, vil du leve i flyt. Intuisjon fungerer best når du stoler på den. Jo mer du viser tro på din intuisjon, jo mer vil du se resultater i livet ditt.

«Det intuitive sinn er en hellig gave og det rasjonelle sinnet er en trofast tjener. Vi har skapt et samfunn som ærer tjeneren og har glemt gaven.»

Albert Einstein

Personlig har jeg funnet ut at mine minst logiske beslutninger ofte ir meg de mest fantastiske resultatene.

Hva med deg?

«Når vi følger innfallene våre, blir vi guidet av vinden.»

Gi ditt analytiske sinn en pause for et øyeblikk, ta litt tid til å være stille, og få tilgang til stemmen inni deg. Uansett hvor klønete, rart, eller «utenfor all forstand» en ide virker, bare gjør det. Årsaken bak dine handlinger er kanskje ikke tydelige til å begynne med, men det er fordi intuisjon ikke fungerer på en lineær, logisk måte. Livet fungerer ikke på en lineær, logisk måte heller.

Lytt til den indre stemmen din. Den vil aldri lede deg på feil vei.

I dette øyeblikk, hva er det intuisjonen ber deg om å gjøre?

«Intuisjon er en følelse av å vite hvordan man skal handle spontant, uten å vite hvorfor.»

Sylvia Clare

Noen mennesker får meldinger som syner og bilder, som kan vises i raske blink eller utfolde seg sakte, som en film. Intuisjonen kan snakke til deg som en anelse, en tanke, eller i ord. Du kan også finne at du er i stand til dialog med intuisjonen for å få mer informasjon og klarhet.

Du legger kanskje merke til fysiske fornemmelser, som gåsehud, ubehag i magen, en følelse av lettelse, eller en sur smak i munnen. Andre opplever intuitive meldinger gjennom følelser, for eksempel følelser av uro eller forvirring , når deres intuisjon prøver å styre dem vekk fra noe eller, når meldingen er positiv, en følelse av eufori og dyp fred. Noen ganger, er intuitive meldinger rett og slett en dyp følelse av å vite det med sikkerhet. Hvis du noen gang har sagt «Jeg følte det i mitt hjerte » eller «Jeg visste det i dypet av min sjel, » er sjansene store for at det var en melding fra intuisjonen din.

«Det er viktig å erkjenne at du kan ha forkastet intuitive opplevelser som rene tilfeldigheter når de oppstod.

Nå er det på tide å åpne tankene dine for sannsynligheten for at du er langt mer intuitiv enn du noen gang forsto.»
Sylvia Clare

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Uten begrensninger

«Situasjoner kan føre til avbrytelser og forsinkelser, men aldri mist synet av målet ditt. Forbered deg på alle måtene du kan, ved å øke din kunnskap og øke din erfaring, slik at du kan få flest muligheter når det skjer.»

Mario Andretti

I dag trenger jeg å bli minnet på at jeg ikke skal fokuserer på begrensningene mine. Så mange ganger har jeg plassert meg selv i et fengsel, godt innestengt i gamle mønste og vaner. Jeg forventer ikke noe annet fra meg selv, enn det jeg alltid har levert.

Til og med andre forventer ikke noe nytt fra meg. De kjenner meg, og ut fra det de har erfart, vet hva de kan forvente. På samme måten setter jeg andre i samme situasjon. Jeg vet hva jeg kan forvente av dem, tror jeg.

Disse begrensningene er begynt å kjennes som tunge åk. Noen ganger kjennes det ut som jeg er lenket fast. Jeg er lenket fast til alt jeg tror at jeg er, symbolisert ved en liten mørk celle.

Ønsket om å bryte ut og kaste alt som hindrer meg presser på, men lenkene holder meg tilbake. Det er trangt og jeg får ikke puste. Handlingsrommet er lite.

Så oppdager jeg hva lenkene er laget av. De er laget av frykt. Frykten jeg har for det som utfordrer meg:

  • Hva om jeg ikke passer inn? Jeg må gjøre det alle andre gjør.
  • Hva om de ikke liker meg? Jeg får tilpasse meg.
  • Hva om ingen kommer?
  • Hva om de tror jeg er gal?
  • Hva om det ikke fungerer?
  • Hva om jeg ikke får til det jeg ønsker?
  • Hva om jeg skuffer andre?
  • Hva om  andre tenker om meg;, «Hvem tror hun at hun er? «
  • Hva om i det uendelige ….

«Elsker du sannheten mer enn du trenger å bli elsket, eller trenger du å bli elsket mer enn du elsker sannheten?»

Gary Zukav

Jeg forstår at jeg må elske sannheten mer enn noe annet. Jeg må være sann mot den jeg er uansett. Jeg må være sann mot henne jeg er i dag, ikke mot henne jeg var i går eller for år tilbake.

Sannheten forandrer seg. Den forandrer seg alt etter hvor jeg befinner meg og hvor jeg er i min egen personlige utvikling. Fordi livet beveger seg, vil også omgivelsene forandre seg. Sitter jeg lenket til cella mi, vil jeg gå glipp av livets bevelgelser og stagnere som menneske. Jeg blir holdt i fangenskap. Ikke av ytre krefter, men av min egen indre frykt.

Slik forblir jeg i cella og går glipp av det som skjer utenfor. Jeg ser det ikke en gang, fordi cella med sine tette lys- og støysikre vegger ikke gir meg mulighet til å oppdage og se alt jeg går glipp av. Slik blir jeg blind og mangler gehør for livet slik det utspiller seg utenfor min lille celle.

Jeg kan nok skape meg et liv innenfor cellas små rammer. Det gir liten mulighet for endring og vekst. Jeg perfeksjonerer det jeg kan, og blir dyktig på det. Det som finnes utenfor, vet jeg ingenting om. Faren er at jeg slår meg til ro med dette, og er tilfreds med det jeg tross alt har.

Det er faktisk tryggt og godt å være fengslet.

Jeg kan perfeksjonere livet mitt og etter hvert vet jeg nøyaktig hvilket handlingsrom cella tillater. Jeg vet hvor langt det er til neste stengsel, celleveggen.  Jeg vet når fangevokterne kommer med det jeg trenger for å holde meg i live.

Er jeg heldig får jeg meg en liten tur til luftegården der jeg kan, noen ganger få et lite glimt av litt av det som befinner seg utenfor min rekkevidde. Jeg kan se lys og skygge, sol og måne. Sågar stjernenes mønster på himmelen. Jeg kan kjenne temperaturskiftningene og regnets mild dråper mot ansiktet. Men jeg kan ikke delta.

Jeg er dømt til å være tilskuer til alt som finnes bortenfor stengslene mine. Jeg er stengt inne i mitt eget fengsel som er frykten for alt som befinner seg rett der, utenfor min selvpåførte begrensede rekkevidde.

Så blir jeg ledet tilbake til min trygge, men du så kjedelige celle. Jeg sovner av ren kjedsomhet og våkner opp til den samme triste, men trygge morgendagen.

Jeg vet ikke bedre.

Jo det gjør jeg!

Jeg har lurt meg selv til å begrense livsutfoldelsen min. Egoet sitter i førersetet og har jernkontroll over meg.

Jeg har glemt at livet er en prosess. At jeg er på vei. At det å gjøre feil, reise meg opp igjen, og med famlende skritt bevege meg fremover mot et mål jeg innerst inne ser for meg, er meningen med livet. Om jeg bare våger å se …

Jeg har så lett for å søke det trygge. Det jeg kjenner. Hvorfor egentlig? Er det for å skape en beskyttelse som gjør det mulig å opprettholde kontrollen over meg selv? Er det min frykt for ikke å være god nok, som gjør meg så tvunget til å skape stengsler rundt meg.

Jeg trenger å være levende. Jeg trenger å kaste meg ut i livet, å være en prøve og feile dame.

«En dag, på en eller annen måte, et sted, når du minst venter det, vil universet orkestrere noe vesentlig som forandrer livet ditt for alltid. Så gå gjennom døråpningen til inspirasjon og muligheten til en ny begynnelse i din personlige virkelighet hver dag.»

Dr. Jeff Mullan

Det  gir rom for bevegelse og ny skapelse. I de fysiske lovene er det sant at alt går mot oppløsning, at ingenting går mot fast form. Som en bølge som skyller over stranden og utsletter alt den skapte ved forrige bølge.

Jeg tror på livet, reisen og meg selv.  Jeg gleder meg over at jeg våger å uttrykke meg uten lenkene som bant meg fast så lenge. Jeg er ikke så redd mer. Jeg tror ikke jeg kan mislykkes. Jeg tror at alle opplevelser er brikker i puslespillet, som til slutt skal utgjøre bildet av mitt liv.

Jeg vil våge å sette spor. Jeg vil tro på min egen verdi. Jeg vil le av mine feil og jeg vil rope ut i glede over livet. Jeg vil være utenfor komfortsonen minst en gang hver eneste dag.

Det er  ingen som går foran med kart og kompass for å lede meg tryggt frem. Jeg må selv finne veien.  Det eneste redskapet jeg har med meg, er mitt eget hjerte.

 For når hjertet er kompasset, stemmer kartet med terrenget!

Jeg følger hjertet. Jeg våger å leve fra kjærlighet. Jeg takker for alt som er rundt meg og anerkjenner det. Jeg gir slipp på frykten som har lenket meg fast så lenge, og en ny verden åpner seg for meg.

Det er nok å være meg selv. Uten unnskyldninger.

Jeg trenger ikke lenger å bo i cellen min. Jeg er ute i den store vidunderlige verden for å leve mitt liv, uten tillatelse fra andre enn mitt eget bankende hjerte.

Jeg trenger ikke å merkes eller bli satt i fengsel, men kan være meg selv, mitt ufullkomne selv. Nettopp i denne ufullkomenheten ligger magien. Gjennom å være på vei, vil det ufullkomne bli fullkomment og vise vei for andre reisende som har brutt seg ut fra sine celler, sin frykt.

Jeg skaper min egen nisje i verden.  Og du skaper din.

Jeg lar meg ikke stoppe av frykten lenger. Derfor er jeg fri. Jeg har brutt meg ut til det virkelige uperfekte, perfekte livet.

Kom og bli med meg. Det er nok magi for oss alle.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Jeg har ikke alle svarene

Du kan ikkje klara alt
Du som måtte gå alle omvegane
Alle ekstramila
Du kan ikkje klara alt

Du kan ikkje klara alt
Du som måtte
forsera dei stupbratte fjella
og vandra gjennom dei
endelause solmørke dalane
med gnagande sko
og overfylt sekk
Du kan ikkje klara alt

Dei som kunne ta hovudvegen
kom fort fram
Men du
måtte bruka krefter
for eit heilt liv

Du klarer mykje
Men du klarer ikkje alt
Så sett deg her litt
og kvil deg til morgonen kjem
Når sola gryr går vi saman

Solveig Johanne Grønstøl

Dette blir visst en litt merkelig blogg. Den er satt sammen av ulike dikt og sanger som har grepet meg i det siste. I tillegg skriver jeg om hvordan prosessen med å akseptere at jeg ikke har svar på det jeg så gjerne skulle ha visst, har påvirket meg. Det kjennes godt å ha satt od på det.

Fra barnsben av har jeg blitt lært opp til å planlegge, å tenke fremover og å prøve å forutse hvordan fremtiden skal se ut. Se på livet som en ligning. Hvis jeg gjør dette, vil dette, og dette, være et ønsket utfall. I teorien er det rasjonelt, men i virkeligheten er det ikke slik livet fungerer, og jeg lover deg, det er for det beste.

Det som er viktig er å leve ut fra det hjertet forteller meg. Leve med empati og innlevelse i forhold til deg og alle jeg møter. Klarer jeg det, trenger jeg ikke å vite mer.

«Ømhet er en avstand, den
avstand vi må ha for å se hverandre

Nærmere kommer vi ikke…Lemmene dine
spinkle som spanter bærer de livet frem
mot horisontene; gleder, sorg
alt du skal strekke deg ut i

Nærmere kommer vi ikke…Jeg
vil holde deg fast, jage pusten din
opp fra sitt reir av hud og måneskinn
Og griper deg bare med avstandens grep

Lyset du drømmer omkring deg
som et lengselsrom å elske deg i

Nærmere kommer vi ikke…Selv
et kjærtegn – trenger avstander
vil det være et kjærtegn. Og inne
i favntaket, der jeg jager dine lokkerop
overgitt, drevet inn i natten
selv der haster du forbi «

Stein Mehren

For meg er det viktig, slik Stein Mehren uttrykker det, å være mer opptatt av å leve med alle slags store spørsmål i livet enn å lete etter fasitsvar.

«De store spørsmål
har ingen løsninger,
har ingen svar.
Store spørsmål er ikke til
for at vi skal besvare dem.
Men for at vi skal leve dem.
De største gåtene
forblir gåter.
Og det er som gåter
de lar oss forstå vår plass i verden,
idet de ubønnhørlig
setter oss på plass i oss selv. »

Stein Mehren

Jeg var en som alltid ville, eller enda bedre trengte å vite hvordan livet skulle utfolde seg. Alt fra øyeblikket her og nå, til livsforandrende situasjoner, har jeg villet vite alle svarene. Noen av de mest stressende situasjonene i mitt liv, handlet om å ønske å vite alt og ikke klare å overgi meg til det som var.

«Bønn

Alt som er skadet i oss
blir så lett forvandlet til hat,
alt som er gått i stykker
gjør oss ofte mindre enn det minste stykket.
Så ta da alt som er knust i meg
som et bevis på min styrke.
Ta mine drepte drømmer,
mine sammenknyttede lengsler,
og fold dem ut
til et åpent ja til livet.
Denne lukkete hånd som slår
er kanskje drømmen jeg ikke våget drømme
eller håpet som plutselig brast.
Å, Herre, ta min hånd,
åpne den og før meg frem.»

Stein Mehren

Det kan være mange usikkerheter i livet, men det er også uendelige muligheter. Det er umulig å vite hvordan dager kommer og går. Jeg tror det er bedre på denne måten. Sannheten er at om jeg «visste alt», ville livet være så mye mindre interessant. Når jeg har et fast grep om hvordan jeg tror at livet skal være, blokkerer jeg for å lytte til det virkelige magiske livet som kaller på meg.

Det som er nødvendig er å kunne gi litt slipp, og ikke å tenke så mye på hvordan livet skal utfolde seg og heller bare være. Livet flyter mer uanstrengt når jeg gir slipp.

«gje meg dei vindskeive
dei med bulkar og arr
dei som har sett nasen i
veggen og stått fast
men som sta har reist seg
gje meg dei som står ved
at livet raspar og bit
og som vågar visa seg
med alle sine fargar
og som ikkje prøve skjula
der fargane er bleikna
ja gje meg dei levde
med runerskrift i huda
og livsvarme i augo
det er der eg finn kvile «

Bente Brattlund

Det handler om å leve her og nå. I stedet for å bekymre meg for hva som kommer til å skje i de neste minuttene, dagene, månedene eller årene, trenger jeg å forholde meg til det som er nå. Dette sitatet passer med en slik tankegang:

«Vær så opptatt av å elske livet ditt at du ikke har tid til hat, anger eller frykt.»

Det handler om å gjøre mitt beste når som helst. Når jeg er til stede og gjør det beste jeg kan med det jeg har fått, kan jeg ha tro på at alt vil fungere som det skal. Selv tilbakeslag eller utfordrende situasjoner har sine formål, i å frembringe lærdommen jeg trenger for å komme videre, være verktøy for å gjennomføre livet.

Vi snakker
Vi snakker samme språk, bruker
de samme ordene, sier det samme
om det samme. Men forstår vi hverandre
Eller bare later vi som vi forstår hverandre
Ord skal frelse de fortapte
Skrevet inn i det språket de er fortapt i
Ord på steiner som skal holde de døde
på plass under jorden. Utrøstelige
Det er med språk som med gamle hus
Vi har skap fulle av nøkler
til låser som for lengst er byttet ut
på dører som ikke lenger er det
Klagemurer, glemmesteder, sårmerker
Gudene vet at vi bruker ordene
til alt mulig annet enn det de er skapt for
Det finnes ikke noe annet språk å vite det

Stein Mehren

Jeg har en intensjon om å lytte til den indre stemmen, hjertets stemme og følge den.

Når det gjaldt store beslutninger, der jeg følte at jeg trengte å vite alt, pleide jeg å plage meg selv med mange om og men. Nå ledes jeg av hvordan jeg føler, det som får meg til å føle meg glad og det som får meg til å føle meg levende. Det har gjort hele forskjellen.

«Len deg mot glede, og du vil bli ledet.»

Det er viktig å ha tro på at livet utfolder seg akkurat som det skal. Noen ganger er det lett å tro at jeg må kontroll for at livet skal være perfekt. Jeg tror at jeg vet hva som er best for meg i et gitt øyeblikk. Det er uendelige muligheter som hjernen ikke engang, muligens kan forestille seg. Derfor gir jeg slipp på hvordan jeg tror livet skal se ut og lar meg lede av hjertet.

«Jo mer du ser, jo mindre vet du. Desto mindre finner du ut mens du går. Jeg visste mye mer da enn jeg gjør nå.»

Når jeg aksepterer at jeg ikke har svar på alt, finner jeg ro, og livet blir mer avslappet og tilfredsstillende.

Uansett hva jeg ønsker å gjøre, uansett hvor godt jeg har planlagt, kan jeg ikke kontrollere utfallet. Dette betyr ikke at jeg ikke bør planlegge! Langt ifra. Men, det jeg tror kan skje rundt meg, vil kanskje aldri skje, og jeg har forgjeves brukt tiden min til å forberede meg på det som kanskje aldri skjer.

Den mest spennende delen av livsreisen er tillit.

I det jeg vokser og fortsetter å oppleve mer av livets gleder, drama, frustrasjon, kjærlighet og hat, er det lett å bli mer kynisk og mindre overrasket. Det er lett å tro at jeg kan forutsi utfallet. At jeg allerede vet hva som kommer. Noen ganger tror jeg at jeg vet svarene. Jeg tror at jeg koreograferer livet mitt. Så feil jeg tar, da.

Livet er rikere og morsommere når jeg lever i tillit til at livet vil meg vel og lar resultatene ta vare på seg selv. Jeg tenker på den dumme kynismen jeg pleide å ha mot nye muligheter for noen år siden. Jeg har blitt mye mer åpent og full av tillit nå. Resultatet er at livet har åpnet seg for meg på en dypere måte, enn jeg tidligere bare drømte om.

Lev ut spørsmålene dine nå, og kanskje selv uten å vite det, vil du leve i svarene dine langt inne i fremtiden.»

Rainer Maria Rilke

Jeg var virkelig langt ute i villfarelse i en periode. Jeg gjorde ikke det jeg ønsket. Jeg hadde ikke alle svarene. Jeg levde ut fra en selvpålagt tvang om hva som var det rette å gjøre.

«Nysgjerrighet er essensen av menneskelig eksistens. «Hvem er vi? Hvor er vi? Hvor kommer vi fra? Hvor skal vi? «Jeg vet ikke. Jeg har ikke noen svar på disse spørsmålene. Jeg vet ikke hva som er der borte rundt hjørnet. Men jeg ønsker å finne det ut.»

Eugene Cernan

Nå, når jeg beveger meg fremover, gjør jeg det med større tro og tillit. Jeg trenger ikke å vite. Hvis jeg visste alt, ville jeg virkelig bli bedre om jeg hadde innblikk i den forutbestemte kunnskapen om fremtiden? Jeg tror jeg ville vært en programmert robot.

Hvor finner jeg meg selv? Midt i en overgang? Ønsker jeg å gjøre endringer? Jeg vil bli mye bedre hvis jeg har et åpent sinn, slutter å bekymre meg om resultatene og leve hvert øyeblikk med hjertet. Ikke være bekymret fordi jeg ikke vet svarene. Ingen av oss har en slik kunnskap. Jeg er oppmerksom på, at over alt annet, finnes det en uendelig frigjøring og styrke i å anerkjenne denne sannheten.

Å ikke vite, har lært meg så mye om hva jeg verdsetter, det jeg elsker og vil ha for livet mitt.

Reisen gjennom livet er så mye lettere når jeg nærmer meg det med optimisme og tillit. Er jeg avhengig av å tro at jeg kjenner alle svarene, vil jeg bli skuffet og mentalt trett. Det er ikke dermed sagt at jeg ikke skal søke etter svar. Er jeg åpen og lydhør, vil svar komme til meg på forunderlig vis. Det er i alle fall min erfaring.

Mennesker blir slik jeg behandler og verdsetter dem. For meg har dette blitt et tankekors og en påminnelse. Hvordan jeg lever livet mitt, betyr noe, også for andre.

«Vær mot dem slik du er mot hunder, og du vil se hunders måte å være på. Vær mot dem slik du skal være mot mennesker, og du vil se menneskelig adferd og handling.»

Harriet Beecher Stowe

Jeg gjennkjenner og griper mulighetene når jeg er åpen for dem. Jeg vet at jeg kommer ikke til å ha alle svarene. Jeg overgir meg i stedet til livet, kjenner meg fri og finner mening i alt jeg gjør. Den beste delen av å leve, er å leve i tillit og åpenhet overfor alle overraskelsene, og det nye og ukjente som ligger foran meg.

«Du tilbringer livet på jakt etter svar fordi du tror at neste svar vil løse problemene dine, gjøre deg litt mindre ulykkelig. Når du er tom for spørsmål, fjerner du deg ikke bare fra svarene … du mister håpet.»

Å ha raske, sikre svar er ofte sett som et tegn på ferdighet og lederskap. Av den grunn kan jeg ledes til å tro at «ikke å vite», får meg til å bli utsatt og mindreverdig.

Snarere enn å innrømme at jeg ikke har svar på et tøft spørsmål, kan jeg ha en tendens til å lure meg unna, snakke det bort eller foreta en tvilsom respons. Dermed, når jeg prøver å se sterk ut, vil jeg ende opp med å se svak ut.

Evnen til å gjenkjenne begrensninger er en for lite verdsatt intellektuell ferdighet. Et ydmyk menneske er bevisst på sin begrensende kunnskap og innsikt.

Intellektuell vekst kan bare skje når jeg ydmykt innrømme at jeg ikke vet nok og åpner opp for muligheter for læring.

«Uttrykket «Jeg vet ikke» er faktisk en styrke. Jeg har en [nonsens] detektor som er veldig bra, veldig bra. Og jeg elsker å leke med mennesker som kritiserer meg. Jeg vil mye heller foretrekke at noen fortalte meg: «Jeg kjenner ikke svaret, jeg vet ikke engang hvordan jeg finner det. Kan vi snakke om hvordan, og jeg kan komme tilbake til deg? «Det er så, så sterkt. Jeg bryr meg ikke om hvor gammel eller erfaren eller hvor høyt oppe du er i en organisasjon. Å si «Jeg vet ikke» kan gi deg sårbarheten du trenger for å lede bedre.»

Carol Bartz

Å bli verdsatt som et pålitelig, tryggt og etisk menneske, og å være villig til å innrømme at jeg ikke har alle svarene, er slik jeg vil leve. En slik handling av ydmykhet og villighet til å søke hjelp og råd fra andre, kan inspirere til større tillit og oppfordre andre til å gjøre det samme.

Å være ærlig og direkte når jeg møter mennesker, vil få dem til å respektere meg, selv om jeg ikke klarer å svare på alle spørsmålene deres. Det som teller er at jeg møter dem med et åpent sinn og hjerte.

«Livet er fylt med ubesvarte spørsmål, men det er motet til å søke etter svarene som vil fortsette å gi mening til livet. Du kan tilbringe livet ditt i fortvilelse, lure på hvorfor du var den som ble ledet mot veien strødd med smerte, eller du kan være takknemlig for at du er sterk nok til å overleve den. «

J.D. Stroube

Jeg strekker ut en hånd til deg i dag. Tar du den, eller gjemmer du deg langt der inne i skogen et sted ….

Ugledikt

Hallo, langt der inne i skogen?
Er du der, langt der inne i skogen?
Gjemmer du deg, langt, langt der inne i skogen
og ikke vil komme ut?

Kom ut da vel, du som gjemmer deg langt,
langt inne i skogen og ikke vil komme ut.
Jeg vil så gjerne hilse på deg, og bli
kjent deg, og snakke med deg ? og så kan du
hilse på meg, og snakke med meg, og bli
kjent med meg du også.

Jeg synes det er dumt at du gjemmer deg langt der
inne i skogen og ikke kan se meg, og at jeg står
her ute på veien og ikke kan se deg ? for hvis vi
ikke kan se hverandre, og snakke med
hverandre, tenker vi kanskje stygge tanker
om hverandre ? du tror jeg er en tyv, og jeg tror
at du er en tyv, og du tror at jeg er
stor og stygg og sterk og vil slå deg, og jeg tror
at du er stor og stygg og sterk og vil
slå meg, og du tenker at jeg spytter på
deg, og jeg tenker at du spytter på meg ? og slik
står vi langt, langt fra hverandre og tenker
dumme
stygge
ting om hverandre. Derfor roper jeg på
deg nå, jeg roper så høyt
jeg bare kan: Kom ut av skogen da!
Kom ut og hils på meg da!

… Vil du ikke, sier du?
Tør du ikke, sier du?
Vil du at jeg skal komme inn til deg i stedet?
Ja, da kommer jeg da.
Nå kommer jeg …

Arild Nyquist

«Du har reist for fort over falsk grunn
Nå har din sjel kommet for å ta deg tilbake.

Ta tilflukt i dine sanser, åpne opp
til alle de små miraklene du hastet forbi.

Bli tilbøyelig til å se på regnet
når det faller sakte og fritt.

Imiter skumringsvanen,
Ta deg tid til å åpne brønnen av farge
Den fostret lysstyrken på dagen.

Gå langs stillhet av stein
inntil roen kan finne deg.»

John O’Donohue

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Vær stolt av deg selv

«Du kan ikke bli kvitt det «egoet»,
fordi det aldri har eksistert.
Bare se det for hva det er:
et fantom, et barndoms monster i skapet,
maktesløs mot lyset
av din tilstedeværelse.»
Jeff Foster

I dag vet jeg at du har grunn til å være stolt av deg selv. Du har trukket deg ut av en situasjon som har plaget deg over lang, lang tid. Det var ingen lett avgjørelse. Særlig fordi du har gitt av deg selv uten forbehold. Så mye at det nesten har tatt fra deg ditt eget livsgrunnlag, helse og ikke minst livsglede.

Hvordan du har klart det er nesten ikke til å fatte. At du har klart å leve under så vanskelige forhold over lang, lang tid. Jeg vet at du har gitt fra deg gylne muligheter og tilbud som har vært alt hjertet ditt drømte om. Men du orket ikke. Du hadde ikke overskudd og tro på at du ville klare å gjøre muligheten om til virkelighet. Til det var du altfor opptatt med oppgaven og ansvaret du frivillig hadde lagt på egne  skuldre. Hvem andre skulle da ha gjort det, om ikke du……

Men så skjedde alt dette forferdelige. Det skjedde alt på en gang. Oppgaven din var over. Du kunne ikke gjøre mer. Heldigvis hadde freden senket seg over det hardt plagede mennesket du så trofast støttet opp under.

«Jeg beundrer min styrke gjennom livets utfordringer.
Jeg beundrer min pågangsviljen under forferdelige tider.
Jeg beundrer min utholdenhet når det blir vanskelig.
Jeg beundrer min styrke til å overvinne mange problemer.
Jeg beundrer min tro på at alt vil gå godt for meg.
Jeg beundrer den veiledningen jeg får fra hjertets stemme.
Jeg beundrer meg selv og alle som gjør sitt beste. »

Bare at det ikke ble fred, men krig. Alle kastet seg over deg, og det du så trofast hadde ofret ble latterliggjort og fordømt. Du ble rakket ned på og beskyldt for det verst tenkelige ……

Overmakten syntes for stor. Du orket ikke mer. Nå var det nok anklager fra uforstående, og kalde  mennesker fulle av frykt og krav. De krevde å få det de så rettmessig, i egne øyne så på som deres rett. Men hvor var de når du brukte tiden din, og kraften din overfor den som nå endelig har funnet fred? En som også hadde et hjerte som var kaldt og distansert, plaget av livets harde slag. Et hjerte som ikke våget å vise sårbarheten sin og i stedet fyltes med krav, kritikk og eielyst.

«La motgang gjøre deg sterkere, ikke bitter.»

Du som alltid har stilt opp for andre når det trengtes. Du som aldri sa nei. Du som…..

Nå, endelig har du satt ned foten. Det ble for mye med alle beskyldningene, alle de stygge ordene, alle bebreidelsene, alt hatet, alt det vonde som ble kastet mot deg. Du ble som vanlig hoggestabben. Bare at denne gangen ville du ikke lenger finne deg i det. Du gikk din vei. Du gjorde det du burde ha gjort for lenge siden. Du hadde fått nok.

«Selv i et stort stormfylt hav,
er det dyp dyp stillhet.
Under dine stadige foranderlige
tanker og følelser,
kjennes den dype freden i
uforanderlig tilstedeværelse.»
Jeff Foster

Vær stolt av deg selv. Jeg vet at det har vært vanskelig å ikke ta igjen. Vanskelig å ta imot all urettferdigheten. Men du klarte det! Og du vil fortsette å klare det! Det er ikke alltid at det lønner seg å ta opp kampen.

«Å leve ut sannheten i ditt hjerte uten kompromiss bringer godhet til verden. Forsøk på godhet som kompromitterer ditt hjerte forårsaker bare tristhet.»

Det er det du har klart. Du har fulgt hjertet ditt og ikke lenger gått på akkord med deg selv. Ditt ansvar for et hardt prøvet sjel er over.

Et ansvar ingen andre ville ta på seg. Et ansvar som ikke alltid har vært godt for deg. Det har fått deg til å kompromitere hjertet ditt lenge, ja altfor lenge. Du ser det nå. Du ser det du ikke så før, da du var for opptatt med å stille opp. Du skjøv unna alle de vonde følelsene som truet med å kvele deg. Kvele deg om du lot dem komme til overflaten. I stedet skjøv du dem bort og levde uten forbindelse til den du virkelig er. Den vakre sjelen din, den du dyttet lenger og lenger unna for å kunne overleve.

«Så snart du stoler på deg selv, vil du vite hvordan du skal leve.»
Goethe

Du så alle begrensningene dine. Du lyttet til den indre bedragerske stemmen som tydelig og uten tvil fortalte deg  at du ikke var verd noe, at ingen kunne elske deg. At du måtte gjøre bot, ved å ofre deg…..

Og du ofret deg! Du ofret deg og trodde at du gjorde bot. Gjorde bot for noe som du ikke en gang var en del av. Du hadde bare tatt på deg ansvaret, som alltid. Du var tross alt syndebukken.

«Uten fred i sinnet, er livet bare en skygge av dets muligheter.»
Jean Borysenko

Du kan være stolt av deg selv. Stolt over at du klarte å gi slipp på alt som var, alt det vonde, alle de kalde ordene. Du ga slipp, og som ved et magisk trylleslag endret alt seg inne i hjertet ditt.  Roen senket seg og du kjente en usigelig fred, men samtidig en uendelig tretthet. En tretthet som du ikke hadde enset. Du hadde bare fortsatt, og skjøvet den unna ved hjelp av aktiviteter som i og for seg ikke er negative. De hadde bare overtatt livet ditt. Slikt som intetsigende litteratur, noen drinker  for mye i ny og ne, samt altfor mye tid tilbragt foran fjernsynet. Og du flyktet inn i dagdrømmen. En vakker dagdrøm som du ikke en gang vurderte kunne bli virkelighet.

«Åh, jeg kan fjerne meg fra lengselen
som hvisker dag og natt for en hellig union,
og noen dager er jeg for sliten til å legge merke til
at det jeg lengter etter er og alltid har vært her:
. . . . her i og ved fingertuppene mine,
i måten brisen løfter håret mitt,
måten jorden trekker meg til seg,
måten delt latter får hjertet mitt til å verke.»
Oriah Mountain Dreamer

Slik overlevde du. Du bygget dine forsvarsverker, som en tykk mur rundt hjertet ditt. Det vakre sårbare hjertet ditt.

Freden du kjenner er som et varmt pust, et pust som fyller det triste hjertet ditt med liv og håp igjen. Du kjenner at noe er forandret. Smerten og håpløsheten er borte. Erstattet med den store drømmen som ikke lenger synes så uoppnåelig.  Hvordan det skjedde? Det skjedde fordi du tok et valg som tok med hjertet i beslutningen din.

«Når en mann ikke finner fred i seg selv, er det nytteløst å søke den andre steder.»
L. A. Rouchefolicauld

Du kjenner en indre harmoni, en harmoni som begynner med deg selv og sprer seg utover fra deg til andre. Du er i harmoni med deg selv fordi du behandler deg selv med kjærlighet, respekt og aksept. Du har tatt fullt ansvar for den du er. Det er slutt på å skylde på andre og synes synd på deg selv. Det er fordi kjærligheten er den sentrale kraften som holder livet ditt sammen.  Denne kraften lar deg tilpasse deg til alt som kjenner den samme kjærligheten, aksepten og respekten i sitt indre. Du er endelig kommet hjem. Du har funnet inn til ditt varme, glødende hjerte.

«For at vi skal skape fred i verden, må vi hente den tilbake til oss selv først. For å skape fred i oss selv, må vi begynne å legge merke til våre egne tanker, våre egne følelser og mønstre som vi forsterker og viderefører i våre egne liv, og begynne å rette opp dette steg-for-steg for å få en bedre påvirkning på omgivelsene våre eller verden for øvrig.»
Sarah Wilkinson

Jeg er så glad på dine vegne. Glad for at du har funnet frem til ditt eget vakre uselviske hjerte. Selv om det kommer tunge dager også i fremtiden, har du funnet middelet som hjelper deg videre. Du har funnet magien som gjør alt mulig.

Ta deg tid til å sørge. Ta deg tid til å finne tilbake til styrken din. Trettheten vil gå over og du vil vibrere med en vitalitet og en livsglede som langt overgår noe av det du har drømt om.

«For å være sann, må jeg fullt ut aksepterer at i dette øyeblikket, kan jeg bare være det jeg er. . . ikke mer, ikke mindre. Men med den uunngåelige viten at hvert  øyeblikk blir forlatt til fordel for et nytt, vil jeg gradvis, men sikkert endres. . . å bli mer eller mindre, bedre eller verre, sterkere eller svakere. Jeg velger retningen til endringen jeg foretar. Det er mitt valg alene. Den eneste sanne konkurransen er rivaliseringen med mitt foranderlige selv. Det er selve grunnlaget for den store evige planen.»
C. Smith Sumner

Du vil klare å gjenvinne det du har mistet av indre fred, og være positiv uansett hva du støter på av motgang og hindringer. Jeg vet at du vil klare å finne frem til minnelig løsning i konflikter, selv de som involverer rettsapparatet, familiefeider eller andre viktige forhold. Hvorfor? Fordi du endelig er sann mot deg selv.

«En fred over all jordisk verdighet, er en stille og rolig samvittighet.»
William Shakespeare

Er det ikke magisk. Livet er her rett foran deg. Du har bare å leve i det, i trygg forvisning om at det alltid vil ditt beste. At det løfter deg på englevinger og bærer deg tryggt gjennom farlige farvann. Nå er du ved foten til dine drømmers regnbue. Ta det første steget ut på den vakre buen og nyt det magiske vidunderlige livet. Du fortjener det mer enn noen.

Lev!

PS:
Jeg er så takknemlig for at du er til. Du har fylt livet mitt med gode opplevelser og vist meg veien til min regnbue. Kanskje vi møtes der midt på regnbuen. Hvem vet. Alt er mulig når vi lar kjærlighetens magi bli ledestjerne i livene våre.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Ta nye valg er en del av livet

«Bare de som risikerer å gå for langt, kan muligens finne ut hvor langt de kan gå.»

Anonym

Noen ganger skjer det noe som forandrer livet mitt for alltid. Det kan være sykdom, tap av en kjær eller tap av noe jeg setter stor pris på. Uansett noe som fører til at livssituasjonen min forandrer seg.  Det nytter ikke å se lengselsfullt på dører som har lukket seg, på det som er over. Det som har vært kommer aldri tilbake. I noen situasjoner tok det lang tid før jeg innså at det ikke var godt nok bare å holde ut livet. Jeg måtte lære å leve på nytt.

Derfor ble jeg nødt til å ta nye valg. Jeg trengte å gjøre det det tok å lede livet  mitt inn på nye spor.

Av  forskjellige årsaker har jeg måttet gi slipp på fortiden. Den er  for tung å dra med meg for resten av livet. Den hindrer meg i å leve det gode livet som finnes rett bortenfor alt som plaget og hindret meg i å gå videre.

Det er viktig å ikke gjøre feilene jeg gjør til noe personlig. Derfor jobber jeg med å bruke dem som noe jeg kan lære av og dermed føre meg videre. Hver ny dag gir nye muligheter til at noe annet, og bedre kan slippe til  og utfolde  seg. Jeg trenger ikke å bære feilene mine  med meg. Jeg er ikke mine feil!.

«Det er bare en ting som gjør en drøm umulig å oppnå: Frykten for å mislykkes»

Paulo Coelho

Livet gir meg store gaver sammen med problemer som oppstår. Hvordan jeg klarer å  håndtere disse problemene, bestemmer hvordan jeg får det med meg selv og hva jeg kan lære av dem.

«Det er ikke hvordan du har det som betyr noe, men hvordan du tar det.»

Ukjent

Når jeg møter andre, vil jeg ta meg tid til å minne dem om deres styrker, hvor gode de er, hvor viktig nettopp deres bidrag er for verden. Kanskje de også vil ta seg tid til å gjøre det samme for noen andre. Eksempelets makt er en stor kraft og blir ofte undervurdert.

Jeg  forsøker å være ærlig. Jeg vil være oppmerksom på om handlingene og vanene mine står i forhold til visjonen jeg har for livet mitt.  Det er ikke nødvendig å vente i årevis før jeg innrømmer at jeg  trenger en endring i vaner.

Jeg lar ikke  noen eller noe få ta bort freden jeg har i mitt indre. Jeg merker at noen mennesker er en stor belastning for energien min  og noen saker tar en stund før de blir løst. Jeg prøver å unngå de som tapper meg  for energi, og samtidig håndtere de vanskelige situasjonene i den tro at de kan forandre seg til noe som er godt.

«Å tenke er lett, å handle er vanskelig og å sette ens tanker om til handling er det vanskeligste i verden.»

Johann Wolfgang von Goethe

Å være bevisst på tanke og handling over tid, er vanligvis den magiske nøkkelen til suksess. Kanskje, bare kanskje, er alt jeg trenger å gjøre for å oppleve større tilfredsstillelse og glede i livet, å holde tankene mine mer fokusert på det jeg ønsker.

Jeg vet at jeg ikke kan endre alt på en gang. Jeg vil velge ut det jeg mener er viktigst, og gi det min fulle oppmerksomhet. I mellomtiden, verner jeg om livet jeg lever.

Det har ingen hensikt å prøve å forsere et hinder før jeg når det.  Derfor trenger jeg å fokusere på hvor jeg er akkurat nå, mens jeg forbereder meg. Få hindringer blir erobret uten støtte. Derfor vil jeg øve på å be om hjelp når jeg trenger det.

Å motsette meg følelser som føles ille, vil ikke få dem til å gå bort. Jeg klarer ikke å endre negative følelser ved å føre krig mot dem. Jeg vil la dem flyte gjennom meg og erstatte dem med noe som føles bedre, noe som føles mer som kjærlighet enn frykt.

I tider der relasjonene mine ikke er på det varmeste, er de viktig å se etter noe jeg kan elske og sette pris på i andre. Kjærlighet er en  fantastisk kraft. Den kan oppløse vanskeligheter, utfordringer og negativitet.

Ved å gjenkjenne hvorfor jeg ønsker å gjøre noe, gir det meg en anelse om hvordan jeg skal  gjøre det. Å vite hvorfor bringer større klarhet i hvordan jeg vil få det gjort. Og når jeg får problemer, kan jeg gå tilbake til det opprinnelige formålet, til spørsmålet hvorfor. Det fører meg aldri vill.

«Livet er godt når vi synes det er godt. Livet er dårlig når vi ikke tror på det. »

Douglas Horton

Taushet er ikke alltid gull. Andre trenger å vite at jeg bryr meg, ved at jeg forteller det til dem. De trenger også å vite når noe ikke føles bra for meg, Jeg vil si det høyt til dem. Taushet kan i motsatt fall lett lede meg inn i harme eller sykdom.

Jeg kan ikke ansette noen til å gå på treningsstudio for meg og bygge muskler. Jeg kan ikke få noen andre til å meditere på mine vegne, slik at jeg kan oppleve fred i sinnet. Det krever min deltakelse. Derfor fokuserer jeg på det som virkelig betyr noe for meg.

«Å eie vår historie kan være vanskelig, men ikke på langt nær så vanskelig som å tilbringe våre liv med å løpe fra den. Å omfavne våre svakheter er risikabelt, men ikke på langt nær så farlig som å gi opp kjærlighet, og tilhørighet og glede-opplevelsene som gjør oss mest sårbare. Først når vi er modige nok til å utforske mørket, vil vi oppdage den uendelige strømmen av vårt lys.»

Brene Brown

Det  sies at vi alltid sårer dem vi elsker. Jeg må ikke ta mine kjære for gitt. Jeg må ikke være for opptatt til å gi dem de sidene ved kjærligheten  som betyr noe: takknemlighet, aksept og oppmerksomhet. Ved å legge godhet og omtanke til kjærligheten, har jeg fått en oppskrift på glade, sunne relasjoner.

Jeg vil ikke foreta valg og deretter tilbringe resten av livet mitt med å klage. Dersom valget jeg har gjort ikke virker, må jeg velge igjen. Noen ganger er det et valg mellom noe som ikke er perfekt. Tiden jeg  sløser bort med å klage over fortiden og i dag, kommer ikke til å gjøre i morgen noe bedre.

Noen ganger trenger jeg,  og ønsker jeg å ta en beslutning som er langt utover kapasiteten min. Når jeg ikke lar det hindre meg, opplever jeg ofte at jeg lykkes uten at jeg forstå hvordan.

«For å være åpen for kreativitet, må man ha evnen til konstruktiv bruk av ensomhet. Man må overvinne frykten for å være alene. »

Rollo May

Det er ingen overraskelse i at jeg ikke får det jeg ønsker, når antall «nei, jeg får det ikke til,» tallmessig overgår mine» ja, jeg kan gjøre det» med tusen til en. Repetisjon er et overbevisende argument. Derfor minner jeg meg daglig på hva jeg kan oppnå. Jeg blir alltid det levende resultatet av den indre dialogen min.

Jeg vil ikke slå meg til ro med et liv som bare er litt bedre.  Jeg er til for å leve ut mitt beste liv, å være mitt mest fryktløse selv.  Det betyr å  leve med vilje og  ikke som standard. Det er å leve med kjærlighet.

«Bare å si at du er bedre enn godt, vil ikke få det til å skje. Men, når du forstår hva det tar å leve et bedre enn godt liv, og du bruker deg selv, vil livet ditt virkelig bli bedre enn godt»

Zig Ziglar

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Å følge mitt «bliss»

«Når du oppnår kontroll over den indre retningen av oppmerksomheten din, vil du ikke lenger stå på grunt vann, men vil legge ut på livets dyp.»

Neville Goddard

Jeg har så altfor lenge levd med et inntrykk av at jeg ikke egentlig har kontroll over hva jeg gjør, over hva som skjer med meg, over lykken og  ulykkeligheten min. Og at jeg er et offer, og selvfølgelig, som et offer, er alt jeg vet hvordan jeg skal forsvare meg. Fordi jeg bruker så mye tid på å være  i et forsvarsmodus, glemmer jeg hvem jeg egentlig er. Jeg glemmer at jeg har et valg, at jeg har muligheten til å forandre livet mitt i den retningen jeg ønsker.

Jeg hører så ofte: «Gjør det du elsker, lytt til ditt hjerte og intuisjon, og vit at ved å gjøre det, vil du oppnå suksess.»

Selvfølgelig, når jeg står fast i noe som jeg ikke trives med, når jeg gjør det som tok meg bort fra meningen med livet mitt for lenge siden, og hører ord som : «Gjør det du liker», da kan suksess, lidenskap, osv., være ganske irriterende å bli minnet på.

Og ikke minst hører jeg så ofte: «Follow Your bliss». Hva betyr det egentlig? Jeg klarer ikke å finne et godt norsk ord som dekker det, eller …

Noen  har fortalt meg at «bliss» er den mest naturlige tilstanden hjertet min kjenner til. Og hva er det? Det nærmeste ordbøkene kommer en oversettelse av «bliss» er lykksalighet. Når jeg reflekterer over ordet … lykksalighet … kjenner jeg at «bliss» er noe av det samme. Men «bliss» er fyldigere og har mer sødme og et innhold som rører ved hjertet mitt på en helt spesiell måte. Der lykksalighet er dømt til å bli et flyktig forhold,  bærer «bliss» med seg løftet om et varig og magisk forhold.

Dersom jeg ikke er på vei mot et «blissfylt» liv, så hvorfor er jeg ikke det? Hva er det som holder meg tilbake? Hvilke forestillinger er det jeg har om hva det innebære å leve et slikt liv.  Det hersker så mange misforståelser om hva «bliss» er og jeg har hatt dem alle til tider.

Enten det er en solrik dag på stranden, det perfekte stevnemøtet, den store sammenkomsten med nære venner, eller rett og slett en enestående opplevelse, så er ikke dette «bliss». Den slags erfaringer er glede, henrykkelse, eller oppstemthet, ikke «bliss». Jeg kan ikke leve i disse oppstemte  erfaringene hver dag. Når jeg prøver, vil jeg snart tenke at det som var gledelig før, nå er blitt helt normalt.

«Bliss», i kontrast, er bærekraftig. Jeg kan eie «bliss» hver dag.

Etter en hektisk og stressende dag, kan det hende at jeg tenker at det hadde vært herlig å ikke gjøre noe og slutte å bekymre meg. Det ville ha vært herlig å få en pause og bare slutte å gjøre – noe. Når denne ideen slår meg, så for en liten stund kan dette være en god ide. Ta meg fri. Komme meg bort for en stund. Om jeg tror at «bliss» finnes i å gjøre ingenting, vil jeg snart nok oppdage at jeg ikke er fornøyd med den nylig begrensende livsstilen min.

«Latskap er en herlig , men plagsom tilstand, vi må gjøre noe for å være lykkelige.»

Mohandas K. Gandhi

«Bliss» er å gjør det som oppfyller meg. En handling som berører meg dypt og fullt. Bliss er aktiv. Når jeg følger mitt «bliss», er tanken på å ikke være aktiv utilfredsstillende. Tross alt, hva er morsommere enn å gjøre det jeg elsker, å følge mitt «bliss»?

Å ha tyngende ansvarsoppgaver bak meg uten en bekymring i verden høres herlig ut. Men dette er ikke «bliss». Det er uansvarlighet. Jeg er ikke fornøyd med meg selv når jeg rett og slett ignorerer ansvaret mitt? Jeg kjenner meg ukomfortabel. Jeg har et ansvar overfor andre? Dels er det kulturelt, men, for det meste, er det genetisk. Jeg er skapt for å bry meg så mye som jeg kan. Nøyaktig hvor jeg har ansvar varierer.

Bliss» kommer fra å følge hjertet mitt. Når jeg er tro mot meg selv, vil jeg vite hvilke oppgaver jeg kan løse, hvilke jeg skal fjerne fra livet mitt, og  hvilke som bør forbli.

Om jeg hadde vært en sosiopat, så  var  mitt «bliss» å gjøre hva jeg vil. Jeg vet at hva enn mitt «bliss» er, er det noe som er bra for resten av verden.

Å følge mitt «bliss»er ikke å følge den enkle veien. Jeg kan ikke bare plassere intensjonene mine på mitt «bliss» og være rolig avslappet, sittende på sofaen, mens det manifesterer seg. Var det  så enkelt, ville vi alle følge vårt «bliss.

 Å plasere intensjonene mine er en god start, men det er bare en start.

Å følge mitt  «bliss» krever handling og mot. Uansett hva jeg gjør, må jeg ha mot. Uansett hvilken kurs jeg bestemmer meg for, er det alltid noen som vil fortelle meg at jeg tar feil. Det er alltid problemer som oppstår og som frister meg til å tro at mine kritikere har rett. Å stake ut en kurs for handling og følge den krever litt av det samme motet som en soldat trenger.

«Fred har sine seire, men det kreves modige menn og kvinner for å vinne dem.»

Ralph Waldo Emerson

Det krever et stort mot å begi meg ut på min personlige reise. Veien er ukjent og fylt av frykt, og det krever viljestyrke til å overvinne den frykten.

Når jeg følger mitt «bliss» tror jeg kanskje at plutselig er livet enkelt, og jeg kan bare nyte dagene uten motgang eller sorger.

Noen ganger skulle jeg ønske at dette var tilfelle, men det er rett og slett ikke slik.

«Livet er hva som skjer med deg mens du er opptatt med å lage andre planer.»

John Lennon

Ja, livet skjer. Det vil ikke vente på meg mens jeg  følger mitt «bliss». Jeg må klare å stå gjennom utfordringene som livet kaster på meg.

Disse livsutfordringene er en viktig del av det Joseph Campbell, som innførte begrepet «Follow Your Bliss», mener når han snakker om «heltens reise». Helten er meg. Reisen er at jeg forplikter meg til å følge mitt «bliss».

«Bliss» er … Å følge mine drømmer, ønsker, og hjerte.

«Bliss» er den dype, oppfylte, bærekraftige, drivkraften jeg har. Det som er den egentlige «meg.» Mitt «bliss» er mitt livs formål. Mitt «bliss» gir mitt ellers så meningsløse liv mening.

Når jeg følger mitt «bliss» er jeg kraftfull og myndig. Jeg er fokusert og livet vil hjelpe meg. Det er i alle fall min opplevelse.

Når jeg følger mitt «bliss» … åpner dører seg hvor jeg ikke trodde at det ville være dører, og der det ikke er en dør for noen andre finner jeg en dør. Det dette betyr er at jeg vil se de  «blissfulle» mulighetene som er rett foran meg hele tiden, og få nye muligheter bare ved å be om dem.

Å følge mitt «bliss» kan gi meg styrke til å holde ut gjennom livets hindringer. Mitt «bliss» er mitt kall, min visjon, og mitt oppdrag.

Mitt «bliss» er min mening med livet.

Mitt  «bliss»  betyr at jeg følger mitt «bliss», og jeg kan fortelle deg at det absolutt ikke alltid er en enkel vei å følge. Noen ganger lurer jeg på om det er et helvete fordi det krever oppmerksomhet og fokus hele tiden. Og jeg må overvinne frykten min. Frykten for å skille meg ut ved å være meg selv. Heldigvis er det ikke slik de fleste dagene.

Jeg våkner tidligere enn jeg noensinne har gjort før i livet mitt. Og jeg kjenner meg vel hver dag. Selv de dårlige, fryktfylte dagene er fortsatt bedre enn en dag uten at hjertet er med, selv om det var trygt og rutine.

For hvem er jeg nå? Og hva er mitt «bliss»?

Dette spørsmålet kan jeg stille meg hver eneste dag, for jeg har store ubrukte talenter jeg kan gå inn i, så uendelig mange muligheter jeg kan velge mellom. Jeg må erkjenne hvem jeg blir når jeg vekker stadig nye talenter til live, vekker det som alltid har vært der, men som ikke har fått oppmerksomhet før.

Det kreves av meg at jeg lytter til den indre stemmen min etter de nye mulighetene som gis meg. Jeg kan velge å overgi meg og gi slipp på alt jeg  har vært og er. I det øyeblikket blir bare essensen igjen, uten all staffasjen jeg har omgitt meg med. Slik vises jeg frem sårbarheten min. Og jeg blir satt på prøve. For hva nå, når det ikke lenger er en opptråkket vei å forholde meg til. Hva nå, når det ikke lenger finnes en maske å gjemme meg bak?

Langt utenfor komfortsonen, langt bortenfor det jeg kan kontrollere, ligger det å lyser, det jeg er ment å være ved å følge mitt «bliss».

Jeg har funnet noen visdomsord, som viser hvor viktig det er å jobbe med lidenskapen min, med mine unike gaver og talenter slik at jeg kan finne mitt «bliss» om jeg ikke allerede har funnet det..

Så her er de:

» La det vakre i det du elsker, være det du gjør. »

Rumi

» Å gjøre det du elsker er hjørnesteinen i å ha overflod i livet.»

Wayne Dyer

«Er du lei av livet? Så kast deg inn i et arbeid som du tror på av hele ditt hjerte, lev for det, dø for det, og du vil finne lykken som du hadde tenkt aldri  kunne bli din.»

Dale Carnegie

«Der du bor, hold deg nær bakken. I tenkning, hold deg til det enkle. I konflikt, vær rettferdig og gavmild. I ledelse, ikke prøv å kontrollere. I arbeid, gjør det du liker. I familielivet, vær helt til stede.»

Lao Tzu

«Hvis det ikke er lidenskap i livet ditt, har du virkelig levd? Finn din lidenskap, uansett hva den måtte være. Bli den, og la den bli deg, og du vil finne at store ting skjer for deg, til deg og på grunn av deg.»

Alan Armstrong

«Når du tar en avgjørelse, konspirerer universet for å få det til å skje.»

Emerson

«Hvis du trygt går fremover i retning av dine drømmer, og bestreber deg på å leve det livet som du har forestilt deg, vil du møte en suksess som er uventet i vanlige timer.»

Henry David Thoreau

For meg har det vært viktig å bli rolig og spørre meg selv spørsmål, spørsmål som hjalp meg til å finne ut hva er det er jeg virkelig vil ha.

Hvorfor er livet mitt slik det er? Hvor ønsker jeg å bli ledet? Hvordan ser det perfekte livet for meg ut? Og mange andre spørsmål som kan hjelpe meg til å komme tilbake på rett spor og begynne å leve det livet jeg drømmer om ved å følge mitt «bliss».

Hvordan vil livet bli annerledes når jeg kommer fra A til Å? Vil jeg være lykkelig da? Hvordan vet jeg at dette er sant? Vil jeg være villig til å gi slipp på sikkerheten min for å starte på en reise mot selvoppdagelse og selvbeherskelse? Er jeg villig til å ta en risiko?

Dette er noe jeg  kanskje ikke har tenkt på, eller kanskje jeg har vært redd for å gjøre det, men om jeg virkelig ønsker å følge mitt «bliss», må jeg møte alle utfordringene.

Jeg velger alltid å fokusere på det jeg ønsker å tiltrekke i livet mitt. Jeg velger å fokusere på det som er positivt snarere enn negativt, og se meg selv som om jeg allerede har det livet jeg ønsker, vel vitende om at ved å gjøre det, vil jeg tiltrekke meg alt jeg trenger for å gjøre drømmene mine om til virkelighet. Jeg får det ikke alltid til, men jeg er på vei …

Det jeg har lært av, Wayne Dyer, er å bruke : Jeg er!

Når jeg bruker disse  ordene «JEG ER», etterfulgt av en uttalelse, visualiserer det, og legger følelser og tro til det, blir jeg ett med det, og det blir ett med meg. Når jeg kombinerer disse to kraftige ordene med følelser og bilder, vil alt rundt meg konspirerer for å la det skje.

  • Jeg gjør det jeg elsker, og jeg elsker det jeg gjør.
  • Jeg lever et fremgangsrikt liv, osv.
  • Jeg oppdager nye og store talenter hver dag, talenter jeg ikke engang visste at jeg har …

Sinnet mitt vet ikke hvordan det skal skille mellom det som er virkelig og det som ikke er det, og ved å gjenta disse ordene til meg selv, tiltrekker jeg  meg de riktige menneskene, de riktige ideene, de rette omstendighetene, og alt jeg trenger for å bli den jeg ønsker å være.

Jeg har vært villig til å starte oppdagelsesreisen inn i det ukjente landet og gjenoppdage meg selv. Jeg har vært villig til å oppleve  smerte og ubehag, slik at jeg senere kan oppleve mitt «bliss», og jeg vil mer og mer være i stand til å gjøre det jeg elsker og lykkes med det.

Hver dag lever jeg ut mitt «bliss». Livet er ikke alltid lett, men jeg har den indre freden som følger med å leve i pakt med den jeg er ment å være.  Jeg opplever at når jeg er villig, blir gjerningene og situasjonene lagt foran meg.

Herlig!!!

«Følg ditt «bliss».

Hvis du følger ditt «blisss», setter du deg på et slags spor som har vært der hele tiden og ventet på deg, og livet du burde være i er livet du lever. Når du kan se det, begynner du å møte mennesker som er i ditt «blissområde» og de åpner dører for deg.

Jeg sier, følg ditt «bliss» og vær ikke redd, og dører vil åpne seg for deg, hvor du ikke visste at det var dører. Hvis du følger ditt «bliss», vil dører åpne seg for deg som ikke ville ha åpnet seg for noen andre.»

Joseph Campbell

besøk siden min på FB, Synnas verden,

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Ubunty eller «othering»

«Jeg er fordi du er!»

Michael Onyebuchi Eze

I det siste har jeg tenkt mye på hva som skaper et godt liv. Er det å være sin egen lykkes smed uten tanke for andre? Er det først meg selv og så kan de andre komme siden? Eller er det å støtte og hjelpe hverandre, slik at vi sammen kan vokse og utvikle oss?

Dette spørsmålet er blitt så viktig for meg i det siste fordi jeg opplever at vi ofte er lite rause overfor de som er annerledes eller trenger hjelp av ulike årsaker. I stedet går vi inn på en diskusjon om hvem som fortjener det mest. Å sette grupper opp mot hverandre er blitt vårt kjennemerke.

Trolig handler det om å begynne å prioritere annerledes. Å tilrettelegge et verdigere liv for rusmisbrukere og gi de eldre en verdig alderdom, trenger ikke bety at vi skal neglisjere andre grupper som flyktninger eller sosialhjelpsmottakere.

Tenker vi for lite «vi» og for mye «jeg»?

Trykker vi andre ned for å løfte oss selv?

Trykker vi en gruppe ned for å løfte en annen?

Når vi snakker om «vi», hvem mener vi da? Familen vår, en liten gruppe likesinnende, våre landsmenn, alle mennesker, osv.?

Er de som ikke tilhører gruppen vår, «vi», mindre verdt eller noen som ikke angår oss?

Hver og en av oss må finne frem til sitt svar. Jeg for min del fant mitt svar i ordet ubuntu.

Kristin Flodd beskriver ordet slik:

«Ubuntu betyr vi er i relasjon til andre. Vi er i lys av et annet menneske. Når vi er, speiler vi oss selv i den andre, og samtidig er vi begge to, både vi og den andre. Å være er derfor en erfaring som ikke bare angår oss selv, men også den andre eller de andre. Når vi har ubuntu, blir mennesker omkring oss på en naturlig og uanstrengt måte innlemmet i vårt liv. Å være den vi er, har denne effekten: Vi er samtidig i kontakt med andre.»

Ubuntu er et av de vakreste ordene jeg vet om. Det lille ordet inneholder en hel filosofi. En holdning. Et perspektiv. Som vi alle kan utvikle. La ordet trenge inn under huden din. Kjenn på det. Føl det. Lev det.

Det er et eldgammelt afrikansk ord som dypest sett betyr å vise menneskelighet overfor andre.

«Jeg er den jeg er på grunn av hvem vi alle er».

Ubuntu – er essensen av å være menneske. Ubuntu snakker spesielt om det faktum at du ikke kan eksistere som et menneske i isolasjon. Det sier noe om vår forbindelse til hverandre. Du kan ikke være menneske helt alene, og når du har denne kvaliteten – ubuntu – er du kjent for din gavmildhet.

Ordet «ubuntu» stammer fra en av Bantu dialektene i Afrika, og uttales som uu-Boon-too. Det er en tradisjonell afrikansk filosofi som gir oss en forståelse av oss selv i relasjon med verden. Ifølge ubuntu, eksisterer  det et felles bånd mellom oss alle, og det er gjennom denne bindingen, gjennom vår samhandling med våre medmennesker, at vi oppdager våre egne menneskelige kvaliteter. Eller som zuluene ville si, «Umuntu Ngumuntu Ngabantu», som betyr at en person er en person gjennom andre personer. Vi bekrefter vår menneskelighet når vi erkjenner andres. 

Vi tenker på oss selv altfor ofte som bare enkeltpersoner, atskilt fra hverandre, men vi er tilkoblet og det vi gjør påvirker hele verden. «Når du gjør det bra, sprer det seg ut. Det er for hele menneskeheten,» sier erkebiskop Desmond Tutu.

«Hva jeg har kommet til å lære er at verden aldri blir skapt i store messianske bevegelser, men i den enkle opphopningen av milde, myke, nesten usynlige handlinger av medfølelse, hverdagslige handlinger av medfølelse. I Sør-Afrika har de et uttrykk som heter ubuntu. Ubuntu kommer ut av en filosofi som sier, den eneste måten for meg å være menneske, er for deg å reflektere min menneskelighet tilbake på meg «

Chris Abani

Det er i sin kjerne en etisk eller humanistisk ideologi.  Den henviser til nødvendigheten av samhold og fjerning av en egoistisk praksis for at menneskeheten skal kunne utvikle seg, eksistere fredelig og særlig for å kunne blomstre.

Ubuntu er en positiv ideologi. Ubuntu er et konsept å strekke seg etter. Som mennesker er vi sammenkoblet, enten sosialt, politisk eller på annen måte – slik at også våre handlinger påvirker hverandre. Ubuntu ser på dette, og påpeker hvordan våre handlinger har konsekvenser for hverandre. Slik bør vi arbeide for å handle moralsk, og for et større gode.

Som erkebiskop Desmond Tutu sier det:

»Et menneske er et menneske gjennom andre mennesker.»

På denne måten kan vi utnytte den filosofiske teorien om »othering» for å forklare Ubuntu.

Derfor vil jeg ta for meg begrepet «othering» og forklare det. Jeg velger å bruke det engeske ordet fordi jeg ikke finner et passende norsk ord som dekker begrepet godt nok. «Othering» er enhver handling der et menneske eller en gruppe blir mentalt klassifisert i et menneskes sinn som «ikke en av oss». I stedet for alltid å huske at hvert menneske er en kompleks sammensetning av følelser, ideer, motivasjon, reflekser, prioriteringer, og mange andre aspekter, er det noen ganger lettere å avfeie dem som på en eller annen måte mindre menneskelige, og mindre verdige respekt og verdighet, enn vi er.

«Han tilhører den del av menneskeheten som i århundrer har gjort andre fraksjoner til gjenstander av forakt og utnyttelse. Da, når han og likesinnede så skriften på veggen, satte de i gang med å gi  tilbake menneskeverdet som de hadde tatt fra andre.»

Minh-Ha Trinh T

Gruppesamhold var avgjørende viktig i gammel sivilisasjon, og krevde sterk avgrensning mellom våre allierte og våre fiender. For å overleve, trengte vi å være en del av en gruppe. De som bor på samme sted, er mer sannsynlig nært forbundet både i interesser og gener.

Som et resultat, kjenner vi en sterk tilknytning til mennesker som er «lik oss og nær oss», og føler en sterkere tilknytning og troskap til dem enn til noen andre. I dag kan dette være, for eksempel, medlemmer, eller tilhengere av et idrettslag eller et politisk parti.

Det er ingen tvil om at vi grupperer mennesker i visse stereotype klasser, som vi deretter behandler forskjellig ut fra de klassene vi har sortert dem inn i. Det er en dypt rotfestet del av av vår menneskelige natur.

«No better.
No worse.
Just different.»

«Hvis du ikke er med oss, er du mot oss» er en enkel frase mange ofte bruker for å avgjøre om noen er en del av deres stamme eller ikke. Hvis du er det, så forventes det at du oppfører deg på bestemte måter dersom du ikke ønsker å bli kastet ut. Hvis du ikke gjør det, kan du bli avvist og hatet som en «othering, som fienden.

«I alle hans forestillinger, hadde han aldri tenkt at hun skulle gråte. Han visste at hennes sønn var død, men han hadde aldri forventet at hennes smerte kunne være noe han kunne kjenne igjen, nesten som om han mente at negre hadde sin egen spesielle form for sørgende ritual, et annet språk, noe annet enn tårene de brukte for å uttrykke sin sorg.»

Bebe Moore Campbel

Forskning på, for eksempel, Benjamin Franklin effekten, viser at vi har en oppsiktsvekkende tendens til å  hate de  vi behandler dårlig. Hvis vi opplever skyldfølelse i forhold til vår behandling av et menneske, gruppe, eller klasse, og har problemer med å forsone oss med våre forestillinger om oss selv som gode mennesker, er hjernen vår ekstremt flink til å løse situasjonen ved «othering» de vi føler at vi har gjort urett. Hvis vi dehumaniserer noen, og distanserer  oss fra dem med å ikke vise empati, så slipper vi å føle oss dårlig på grunn av den negative måten vi har behandlet dem på.

Det er noe å tenke gjennom for oss alle!

Vi har en unektelig og snikende tilbøyelighet til å engasjere oss i «othering» tankemønstre for formålet selvoppholdelsesdrift. Læring for å unngå og motvirke slike tankemønstre er å fokusere på integrering for å redusere verdens hat og lidelse. Det er å øke vår bevissthet om «othering» atferd, for å gjøre hverandre mer oppmerksomme på disse tankemønstrene, og for å oppmuntre alternative måter å ta opp problemene som vi  ofte unngår ved å dehumanisere en gruppe.

«Det felles båndet av menneskelighet og anstendighet som vi deler er sterkere enn noen konflikt, noen motgang. Å kjempe for din overbevisning er viktig. Å finne fred er viktig. Å vite når du skal kjempe og når du skal søke fred er visdom. Ubuntu hadde rett.«

Wes Moore

Da foreldrene mine ga meg navnet Synnøve, hva mente de med å gi meg et slikt navn. Selvsagt har det med tradisjon å gjøre. Min bestemor bar det samme navnet. Men var det noe mer? Krevde de at jeg skulle leve opp til navnet som betyr solgave? Nei, det tror jeg ikke. Men de ga meg muligheten til å leve opp til navnet. De ga meg muligheten til å leve i fellesskap med andre, spre glede, være en sol som støtter og bygger opp andre. For dem var jeg en solgave.

Slik er det med «othering» også. Ser vi positivt på hverandre og gir hverandre muligheten til å blomste, vil vi lettere lykkes enn om vi hele tiden blir sett ned på og kritisert – holdt utenfor.

«Othering» er egentlig konseptet der noen blir det som andre ser dem som. Når dette blir holdt som sant, betyr begrepet ubuntu at «othering» kan få en positiv virkning, gjennom ubuntu innsats på samhold, og godvilje mot andre.

Ifølge Michael Onyebuchi Eze, kan kjernen i ubuntu best oppsummeres som følger:

«Denne ideologien antyder for oss at menneskeheten ikke er innebygd i min person utelukkende som et individ; min menneskelighet er likt skjenket den andre og meg. Menneskeheten er en kvalitet vi skylder hverandre. Vi skaper hverandre og trenger å opprettholde denne annerledeshet skapelse. Og hvis vi tilhører hverandre, deltar vi i våre kreasjoner: vi er fordi du er, og siden du er, definitivt er jeg. Jeg er ikke en rigid del, men en dynamisk lov som er avhengig av denne annerledesheten i etablerende nærhet og avstand til hverandre.»

En antropolog som studerte vanene og skikkene til en afrikansk stamme, fant seg selv omgitt av barn de fleste dager. Så han bestemte seg for å leke med dem. Han fikk godteri fra nærmeste by, plasserte det hele i en dekorert kurv ved foten av et tre. Så foreslo han en lek for barna. Når antropologen sa «nå», måtte barna løpe til treet og den første som kom dit kunne få alt godteriet for seg selv. Barna venter på signal.

Når antropologen sa «nå», tok alle barna hverandre i hånden løp sammen mot treet. De kom samtidig, delte godteriet, satte seg ned og begynte lykkelig å knaske. Antropologen gikk bort til dem og spurte hvorfor de hadde løpt sammen når en av dem kunne ha hatt godteriet for seg selv. Barna svarte: «Ubuntu. Hvordan kan noen av oss være glade hvis alle de andre er triste?

Ulike sosiale problemer i samfunnet vårt viser at det haster og at disse utfordringene trenger stor oppmerksomhet. Hvor skal vi begynne? Jeg tror at det er viktig å starte med å innføre ånden fra ubuntu.

Det er et universelt konsept. Ubuntu er potensialet til å være menneskelig, å verdsette goder for samfunnet over egeninteresser. Ubuntu er å arbeide for å hjelpe andre til å nå sine mål ved å tjene, ved å vise respekt for andre, og for å være ærlig og troverdig. Ubuntu anser menneskeheten som en integrert del av økosystemer som fører til alles ansvar for å opprettholde livet. Ubuntu  ser på naturressurser som  et prinsipp av egenkapital blant og mellom generasjoner. Ubuntu er rettferdig for alle, er medfølende, er en kollektiv respekt for menneskelig verdighet.

Ubuntu refererer til mennesker og er noe som du kjenner når du opplever det.

Ubuntu er uttrykt i xhosa, et Sør-Afrikansk offisielt språk, som:

«Umntu ngumntu ngabanye Abantu.»  «Vi er mennesker gjennom andre mennesker» og «Jeg er menneske fordi jeg hører til det menneskelige fellesskapet og jeg viser det og behandler andre tilsvarende.«

I Zulu, et annet offisielt språk i Sør-Afrika, er ordet ubuntu bærer av et særegent verdensbilde av det menneskelige fellesskapet og identifiseres gjennom verdier, rettigheter, og ansvar for sine medlemmer. Det handler om «vi» – ikke «meg».

I Den sørafrikanske stortingsmeldingen om velferd er ubuntu offisielt anerkjent som: Prinsippet om omsorg for hverandres trivsel og med en ånd av gjensidig støtte. Hvert menneskes menneskelighet er ideelt uttrykt gjennom hans eller hennes relasjon med andre og  dermed en anerkjennelse av den enkeltes menneskelighet. Ubuntu betyr at vi er mennesker gjennom andre mennesker. Det erkjenner både rettene og ansvaret til hver borger i å fremme individuelt og sosialt velvære.


En afrikansk uttrykk for Ubuntu sier:

«Din smerte er min smerte, Min rikdom din rikdom, din frelse er min frelse. «

Det handler om å være så rotfestet i samfunnet, at vår personlige identitet er definert av det vi gir til fellesskapet.

Et eksempel på en hilsen i Shona, en annen av Sør-Afrikas offisielle språk er:

«God morgen, sov du godt?» «Jeg sov godt hvis du sov godt. » «Hvordan har dagen din vært?» «Min dag har vært bra om dagen din har vært bra.»

Med andre ord, er vi forbundet på en måte som dersom du ikke sover godt, eller hvis du ikke har hatt en god dag, hvordan kunne jeg da sove godt eller ha en fin dag? En slik hilsen vil gjelde også for en fremmed vi møter, samt en venn eller familie. Mer enkelt sagt:

«Jeg er den jeg er fordi jeg er en av dere.»

Denne setningen formidler en grunnleggende respekt, empati og medfølelse for andre. Uttrykket, «en skade på en er en skade på alle, » eller vårt uttrykk, » Vi er ikke sterkere enn det svakeste leddet,» og «Sammen er vi sterke» forsterker dette fellesskapet. Ubuntu inspirerer oss til å åpne oss for andre, til å lære av andre som vi lærer av oss. En person med ubuntu er åpen og tilgjengelig for andre, bekrefter og resepekterer andre, føler seg ikke truet av andres styrker eller evner, fordi han eller hun gjenkjenner at vi alle tilhører en større helhet.

En økende kløft mellom nye strukturer og tradisjonelle verdier, viser en voksende oppløsning av verdiene i ubuntu, både i Norge og ellers i verden. Noe som kan gjøre det vanskelig  å samhandle. Derfor er det så viktig å bevisst styrke begrepet ubuntu. Da vil det ha makt til å skape økt harmoni i  verden. Det krever samhold og felles samarbeid blant mennesker med ærlighet og pålitelighet som en viktig bærebjelke.

Biskop Desmond Tutus definisjon på ubuntu:

«Det er essensen av det å være menneske. Ubuntu forteller at min menneskelighet er vevet inn i din, at den er del av din. Jeg er et menneske fordi jeg tilhører. Ordet forteller om helhet, om medmenneskelighet. En person som har ubuntu, er åpen og sjenerøs, vennlig, varm og gjestfri, villig til å dele. Slike mennesker er tilgjengelige for andre, de våger bå være sårbare. De ser og bekrefter andre, og føler seg ikke truet fordi en annen er dyktig eller eksellent. De bærer i seg en egen trygghet fordi de vet at de tilhører en større helhet.

De hører til i en større helhet og er redusert når andre blir ydmyket eller redusert, når andre blir torturert eller undertrykket.»

og

«Det er essensen av det å være menneske. Ubuntu snakker spesielt om det faktum at du ikke kan eksistere som et menneske i isolasjon. Det sier noe om vår tilknytning. Du kan ikke være menneske helt alene, og når du har denne kvaliteten – ubuntu – er du kjent for din gavmildhet. Vi tenker på oss selv altfor ofte som bare enkeltpersoner, atskilt fra hverandre, mens du er tilkoblet og hva du gjør påvirker hele verden. Når du gjør det bra, det sprer seg ut; det er for hele menneskeheten.»

Nelson Mandela beskriver ubuntu som:

«En reisende gjennom et land vil stoppe i en landsby, og han trenger ikke å be om mat eller vann. Når han stopper, gir folk ham mat, underholder ham. Det er et aspekt av ubuntu, men det vil ha ulike aspekter. Ubuntu betyr ikke at folk ikke skal berike seg selv. Spørsmålet er derfor: Har du tenkt å berike deg for å gjøre det mulig for samfunnet rundt deg, til å være i stand til å forbedre seg?»

 Obama, sa i Nelson Mandelas begravelse, at Mandela uttrykte ubuntu på denne måten. Noe som han selv  også prøver å leve opp til:

«Han anerkjente at vi mennesker er knyttet sammen av noe som er usynlig for øyet, at menneskene på jorden er en enhet, at vi oppnår det største ved å dele oss selv med andre og ved å ta vare på andre. Han var ikke bare det levende beviset for ubuntu, men han lærte også millioner av mennesker hvordan å finne ubuntu inni seg selv. I en verden fylt med terror og strid, sult og fattigdom, krig og rasisme, er ubuntu et ord og en filosofi som kan helbrede både massene og universet.»

 Ubuntu finnes inne i oss. Ved å stole på meg selv og andre, vil også andre stole på meg. Det handler om å ikke avvise, men anerkjenne en vond fortid, ved å møte fremtiden på en måte som er inkluderende, sjenerøs og sann. Det vil forandre våre hjerter, likesåvel som lovene som styrer oss i samfunnet, skrevne og uskrevne.

Det handler om empati, medmenneskelighet og nærvær. For meg handler det om å være stille, lytte til mitt eget indre. Være fullt og helt tilstede der jeg er. Der finnes kjærligheten og svaret. Der finnes ubuntu. Det angår alle relasjonene mine. Relasjonene til de eldre, til rusmisbrukere, til flyktninger, tatere, våre naboland, naboen, sønnen min, osv.  …. Med andre ord til hver og en av oss, til deg og ikke minst til meg selv.

Det er slik Jesus sa det:

«Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg»

Ubuntu angår alt jeg forholder meg til. Alt levende liv. Det setter ikke grupper opp mot hverandre, men omfavner alle likt og rettferdig.

«Du og jeg, vi er de samme, egentlig.»

 Bill Clinton 

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Legge bak meg

I dag morges kom jeg over noe jeg skrev for flere år siden. Det handler om et valg jeg tok. Et valg som var riktig der og da.

Her er det jeg skrev:

Et dikt, skrevet av en ukjent har hjulpet meg til å tenke over det som kjennes tungt og vanskelig akkurat nå. Jeg deler det med deg her:

«Å le er å risikere å virke latterlig.

Å gråte er å risikere å virke sentimental.

Å strekke ut hånden mot et annet menneske er å risikere å bli involvert, ja sågar avvist.

Å uttrykke mine følelser er å risikere å vise frem mitt virkelige jeg,

Å fremme mine idealer, mine drømmer for et publikum er å risikere å miste både publikum og idealer.

Å elske er å risikere å ikke være elsket tilbake.

Å leve er å risikere å dø.

Å håpe er å risikere å bli knust.

Å prøve er å risikere fiasko.

Men:

Risikoer må tas, fordi den største risikoen jeg kan ta i livet er å ikke ta noen risiko i det hele tatt.

En mann som ikke risikerer noe, gjør ingenting, har ingenting og er ingenting.

Han kan kanskje unngå lidelse og sorg, men han kan ikke lære, føle, endre seg, vokse, elske, leve.

Lenket til sin sikkerhet, blir han en slave, han har forspilt sin frihet.

Bare en person som tar risiko er fri.»

Ukjent

For litt siden skrev jeg dette :

«I dag har jeg hatt opprydding i gamle mail og meldinger. Mangt og mye er slettet. Trist, vondt, godt, men mest av alt gir det nye muligheter …..
Fortiden er forbi. Heldigvis, minner som er verdt å ha, trenger ikke papir eller skrift for å bli husket.

I dag er en ny dag med uante muligheter.

Om noe av det jeg har slettet fra fortiden blir med meg inn i fremtiden, er det kun tiden som vil vise»

Det høres så enkelt ut. Jeg fjernet jo bare noe som er over, noe som ikke lenger er, kanskje aldri har vært …. For meg ble det langt tøffere enn jeg hadde regnet med. Tankene  og følelsene kjentes som et inferno i smerte, sorg og tap.

Hvorfor meg? ….

Men også glede og takknemlighet for det jeg fikk oppleve og lære gjennom alt jeg nå har slettet. Hele følelsesregisteret mitt blandet seg med beslutningen og overbevisningen om at jeg må legge det bak meg.

«Ved å gi slipp er alt utført. Verden er vunnet av dem som ga slipp. Men når du prøver og prøver, er verden hinsides å vinne.»

Lao Tzu

Det som er noe av det vanskeligste å legge bak meg, er at jeg trolig har mistet kontakten helt og holdent med det alt sammen. Mitt eget engasjement kan ha forledet meg til å tro at det jeg ønsket var virkelighet, eller …..

Fortsatt lever håpet om at jeg kan bevare kontakten og dermed gleden ved å dele tanker og opplevelser.

«Hva du foretrekker er ikke bedre enn hva andre foretrekker.»

Gary Zukav & Linda Francis

Jeg som nesten aldri gråter, felte tårer og kjente på klumpen i magen og snøringen i brystet da jeg tok det siste «delete trykket» på tastaturet. Nå er det borte. Det kan ikke gjennopprettes. Alle spor etter noe jeg opplevde som vakkert og nært er borte fra PCen min. Jeg vet at å holde fast ved fortiden fører ingen steder. Det gir kun mer smerte, og ender opp med stagnasjon og stillstans i personlig utvikling.

«Solen skinner og varmer og lyser på oss og vi viser ingen nysgjerrighet til  hvorfor det er slik, men vi spør om årsaken til alt ondt, til smerte og sult, og mygg og dumme mennesker.»

Ralph Waldo Emerson

Hvorfor, spør jeg meg? Hvorfor hender dette meg? Hva er det jeg skal lære av dette? Hvorfor er ikke livet på min side? Fortjente jeg ikke å oppleve det jeg mest av alt drømte om?

«Lev i den tro at hele verden er på din side så lenge du er tro mot det beste som er i deg!»

Christian D. Larson

Jeg vet at det er sant. At det som skjer alltid har en dypere hensikt. Jeg kan ikke se denne hensikten klart nå, men jeg  vet at det var godt for noe. For meg har det vært en tid med rike opplevelser som har ført meg frem til en dypere forståelse av hvem jeg er og hva jeg skal ha fokus på i mitt liv.

«Hvis du ikke liker noe, endre det, hvis du ikke kan endre det, endre måten du tenker på det.»

Mary Engelbreit

For å bearbeide alle tankene og følelsene i meg har jeg satt opp en liste over det jeg opplever som positivt med det som nå er borte. Rettelse, det er ikke borte. Det er blitt en del av meg og jeg trenger ikke å bli minnet på det gjennom skriftlige nedtegnelser. Fordi gjennomgripende sjelelige og personlige opplevelser fester seg til meg og er for alltid en del av den jeg er.

Uansett her er noe av listen jeg har satt opp for meg selv:

  • Jeg har våget å vise frem mitt sanne ansiktet til et annet menneske. Det har gjort meg sterkere og tryggere på hvem jeg er.
  • Jeg har funnet frem til kvinnen i meg, og er ikke lenger så redd for å vise frem min kvinnelighet.
  • Jeg vet at jeg kan ha sterke og lidenskapelige følelser for et annet menneske, og det beriker livet mitt og lodder dybdene i følelseslivet mitt.
  • Jeg er takknemlig for alt jeg har opplevd, og ville aldri ha unnvært opplevelsene.
  • Gjennom min åpenhet overfor et annet menneske, har jeg oppdaget sider ved meg som før var skjult. Det har beriket livet mitt og åpnet opp for min kreative åre på mange områder.
  • Jeg har lært å være tålmodig, og at å forsøke å presse frem avgjørelser er negativt, og destruktivt for både meg og omgivelsene mine.
  • Jeg har lært å stole på intuisjonen min, og at jeg ikke trenger andres aksept eller råd for å følge den. Den er inne i meg alltid når jeg trenger den.
  • Jeg er takknemlig for livet.
  • Jeg takker for sårbarheten min, for det som kjennes tøft og vanskelig. Det viser at jeg kan komme meg gjennom tøffe tider uten bitterhet.
  • Jeg er blitt et helere, og et mer ærlig og åpent menneske.

Så du ser, hva har jeg å være lei meg for? Hva er det som er negativt med å oppleve nærhet og følelsesmessige stormer. Det viser jo kun at jeg er et menneske og at jeg har bevart min menneskelighet og mitt særpreg. Fordi om resultatet ikke ble helt slik jeg tenkte meg, har jeg gjennom det jeg nå forsøker å legge bak meg, vunnet en stor seier. Jeg har gjennoppdaget kraften og lidenskapen i meg.

Det kjennes som min indre kilde er blitt fylt opp med rent, klart kildevann. Den har så lenge vært nesten tom. På bunnen har kun litt grumsete sølevann piplet fram. Derfor kjennes det som om alt rundt meg, fylles av denne kraften og får næring fra kilden som før var så tom og grumsete. Nå speiler alt seg i det klare vannet og gir håp og glede til alle som passerer, eller slår seg ned i skyggen av de store trærne rundt kilden. Kjærlighetens og takknemlighetens milde vinder smyger seg mildt rundt meg og jeg kjenner at det rasler varsomt i trekronene som omkranser kilden i meg.

Hvilket under det er å være menneske, å kjenne at livet strømmer gjennom meg. Jeg har oppdaget at å leve et liv i tilbaketrukkethet og redsel for hva som måtte hende, gjør kilden min tom og grumsete. Når jeg slipper taket på frykt og hat, da åpnes kilden og det rene klare vannet strømmer inn. Uansett utfall på drømmen, har mitt mot og mine valg, gitt meg stor innsikt og glede over å være til. Det er verd all smerten. Jeg vet at smerten er forbigående og at jeg vil huske alt det vidunderlige som har blitt meg til del gjennom menneskelig kontakt og nærhet, som det det er – livet store gåtefulle magi.

«Holdninger er viktigere enn fakta.»

George MacDonald

Vet du. Nå kjennes det som det eneste rette, å slette alt som har vært. Det var ikke liv laga. I alle fall ikke nå. Hva fremtiden bringer vet jeg ikke. Det er ikke så viktig å vite. Jeg har lært at jeg må leve her og nå. Jeg kan ikke presse frem avgjørelser som ikke er klare for å bli tatt enda. Jeg må akseptere livet akkurat slik det er. Andre må ta sine valg og leve med dem. Jeg legger det bak meg og starter på nytt, men klokere og mer hel.

Jeg har gjennom dette fått større innsikt og forståelse for mange ting, for livet synkroniteter, for meningen bak enhver situasjon og ethvert valg. Jeg har åpnet opp for hele livet, ikke bare den delen jeg selv ønsker meg. Uansett hva som hender meg, vet jeg at det er i beste hensikt og at jeg vil bli ledet dit jeg er ment å gå. Det gjør meg trygg og ikke redd for det som helt sikkert møter meg både av gleder og nederlag.

Uansett! Jeg vet at det som har vært kan gjennopptas i en annen form, om det er slik det er ment å være. Fortid er fortid. Den har gjort oss alle til den vi er i dag. Jeg vil i alle fall ikke være noen annen enn meg. Da takker jeg for alt som har vært og er rede for livet i dag. Fremtiden vil komme. Den  bekymrer meg ikke.

Derfor er mitt råd til oss alle:

Lev her og nå. Bruk fortidens erfaringer til å fargelegge dagens opplevelser, og bruk og lev i den med alt du er.

Av og til kan det være  så enkelt:

«Når du føler deg trist og lei, gjør noe annerledes.

I stedet for å forbli  i rutinen, gå  deg en tur, les en bok eller gå til lunsj med en venn.

Endre rutinene dine litt. Noen ganger kan litt miljøforandring gjøre underverker.»

Ukjent

Jeg har delt disse tankene med deg fordi jeg vet at jeg ikke er alene som opplever menneskelige relasjoner som tøffe, og vanskelige av og til. Jeg prøver å formidle at det alltid finnes noe positivt i enhver situasjon. Når vi ser etter med et positivt sinn, og dermed velger hva vi skal ha fokus på, vil alt oppleves mer meningsfylt og dermed lettere å leve med.

«Vår holdning til livet avgjør livets holdning til oss.»

Earl Nightingale

Se etter i ditt liv du også.  Jeg er sikker på at du som meg vil finne noe positivt i det som kjennes mer enn vanskelig.

Fokus og innstilling betyr alt, for om du skal leve et godt og meningsfylt liv.

«Livet, er som en mynt. Det har to sider. Det er vårt valg  hvilken side vi velger å være på – suksess siden eller den med fiasko. Noen ganger blir verden gal, men samtidig kan vi se hvor fantastisk den er.»

Kimberlain Muratti

Her er det jeg tenker nå om det jeg skrev den gangen:

Dette valget har ført meg inn på nye veier, veier som jeg aldri ville ha våget meg inn på om det ikke var for beslutningen jeg tok. Det forandret livet mitt og viste meg hvor viktig det er å følge den indre stemmen. En stemme, som jeg før avviste og sjelden lyttet til. I dag viser den vei til en vidunderlig rik og magisk verden. Det handler om å våge å stole på den og å følge hvor den leder an.

Og hvem vet, kanskje det jeg la bak meg den gang, er nærmere nå enn det var da. Gjennom det som har skjedd med meg og i meg, har jeg blitt bedre skikket, fått mer innsikt til å møte det som den gang ikke var rede. Jeg kan se at alt skjer slik det er ment å skje, til rett tid og på rett sted. Det jeg har formidlet, gjennom bloggen og bildene mine, har sitt utspring i nettopp beslutningen om å gi slipp. Jeg måtte gi slipp på noe for å kunne slippe noe nytt inn.

Samtidig har jeg gjennom bloggen min, kunnet dele erfaringene og kunnskapen jeg har tilegnet meg med andre. Kanskje det til og med kan være til litt hjelp i andres liv, også, slik det er i mitt liv.

Livet er fortsatt ikke perfekt. Dørstokken ligger på tvers også for meg. Jeg har likevel en indre ro, fordi jeg stoler på at livet vil meg vel. Så lenge jeg lytter til den indre stemmen, vil jeg alltid bli ledet på riktig vei. Ofte, ikke der jeg helst vil gå, men der jeg trenger å gå. Hvorfor, er ikke alltid like tydelig, men jeg vet at det er for en hensikt, en positiv hensikt. For meg har en slik innstilling, gjort livet både fargerikt og spennende. Og best av alt, vet jeg at jeg er på riktig vei.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

En ny dag

«Skriv det på hjertet ditt
at hver dag er den beste dagen i året.
Den er rik som eier dagen, og ingen eier dagen som tillater den å bli invadert med streben og angst.

Lev hver dag og bli ferdig med den.
Du har gjort det du kunne.
Noen tabber og urimeligheter, ingen tvil sneket seg inn.

Glem dem så snart du kan, i morgen er en ny dag;
begynn den vel og stillferdig, med en for høy ånd til å bli opptatt av ditt gamle tull.

Denne nye dagen er altfor kjær,
med sine håp og invitasjoner.
Ikke kast bort et øyeblikk på gårsdagen.»
Ralph Waldo Emerson

Jeg sitter her med en blank side. Om noen timer vil siden være fylt av ord. Forhåpentligvis meningsfulle ord. Ord som betyr noe for meg og kanskje også for deg. Mange av ordene vil være meningsløse, andre vil skinne med et eget indre lys og gi innsikt og forståelse. Andre  er der for å binde sammen ord av betydning. I seg selv små og unnselige, men de kan  gjøre stor forskjell, alt etter hvor i setningen jeg plasserer dem, og hvor jeg setter komma eller punktum.

Akkurat som livet mitt.

Hvordan lever jeg det? Hva velger jeg å ha fokus på?  Hva er det som gir mening og håp? Hva og hvordan i det uendelige. Ofte blir livet en rekke tilfeldigheter. Særlig når jeg ikke har fokus, men lar meg lede av tilfeldigheter, eller  velger unnfallenhet og letteste utvei som hovedregel.

Uansett fortid. I dag er en ny dag. En dag med helt nye muligheter. Det er opp til meg å fylle den med et innhold jeg kan være stolt over. Et innhold som viser hvem jeg. Som lar meg vokse som menneske. Jeg kan legge bak meg alt det vonde og vanskelige som har tynget meg og holdt meg tilbake fra å leve det livet jeg innerst inne drømmer om. Og fortsette på veien jeg er så godt i gang med. Jeg har fått valget. Dagen ligger foran meg, som den tomme siden, full av muligheter. Om jeg griper dem!

Dagen i dag er som en gyllen dør. En dør jeg velger å gå gjennom akkurat her og nå. Jeg trenger ikke å tenke. Det er bare å gå gjennom døren ut i dagen. Erfaringener vil komme når jeg er fullt tilstede i hvert steg jeg tar. Det handler om å gripe mulighetene som legges til rette foran meg uten fordommer og tanker om prestisje eller vinning. Det skjer når jeg gir slipp på alle de forutbestemte meningene mine, preferansene og all planleggingen min. Livet skjer her og nå. Dagen er her. Jeg velger å gå gjennom den gylne døren.

Våger jeg det? Hvilket valg har jeg egentlig?

«Denne nye dagen har møtt oss uten regler; en ubetinget anledning. Ikke utvann kraften i denne nye dagen med motgangen fra i går. Hils denne dagen på den måten den har møtt deg; med åpne armer og endeløse muligheter.»
Steve Maraboli

Alternativet ville være å ta en omvei, en omvei full av mørke og angst, eller kanskje kunne jeg velge å sette meg ned og la dagen passere i håp om at i morgen blir lettere å bære. For et bedrag. Innerst inne vet jeg alltid, at jeg lurer meg selv når jeg velgen en slik løsning. At jeg velger feighet i redsel for noe jeg ikke engang vet hva er.

Det spiller ingen rolle om jeg snubler og faller i løpet av dagen. Det gylne lyset vil vise meg vei og løfte meg opp når jeg faller, trøste meg og peke ut retningen for neste steg. Det handler om å ha tillit til livet.

«Alle gode begynnelser starter i mørket, når månen hilser deg til en ny dag ved midnatt.»
Shannon L. Alder

Ikke som så ofte før ved å velge kompromiss. Å inngå en deal med livet. Får jeg det, vil jeg ……  osv. i det uendelige. Jeg vet at du, som jeg, ofte har inngått slike kompromiss. Har det gjort deg noe lykkeligere? Har det gitt deg et bedre liv? Forvirring og unnfallenhet vil bare kjennes enda sterkere og gjøre oss ulykkelige.

Jeg snakker ikke om kompromiss som handler om å møte andre på havveien, å forstå en holdning som er annerledes enn vår, eller arbeide mot et mer harmonisk møte. Det er noe helt annet enn et kompromiss gjort uten å ha hjertet med oss.

Det jeg snakker om er å fornekte hvem vi er, vår egen sannhet. Jeg har funnet ut, at går jeg i dybden på kompromissene mine med livet, finner jeg at jeg ikke har vært ærlig med meg selv. Jeg har prøvd å vinne noe, enten det er makt eller andres verdsettelse. Og ofte, det verste er når jeg inngår kompromiss med mine egne verdier fordi jeg ikke tror at jeg fortjener noe bedre. Jeg velger å holde meg unna det som kan gi glede i bytte mot indre fred. For et selvbedrag. Jeg finner ikke indre fred slik.

Redselen for  å bli påført ny smerte hindrer meg fra å leve slik jeg innerst inne ønsker. Og så, bare for å oppdage at smerten og uroen ikke blir borte som jeg hadde tenkt da jeg inngikk avtalen med livet. Det etterlater meg utilfreds, og enda mer alene og tom enn før.

Kanskje jeg heller skulle ha tillit til livet, og gå inn i den nye dagen med et åpent sinn og vise tålmodighet. Når jeg er stille og avventende, er det noe inne i meg som vokser, ……. den jeg er. Det er som trærne som hele vinteren har hvilt seg. De har ventet på det riktige øyeblikket til å skyte knopper og blomstre. Lenge har de stått nakne mot himmelen og bare ventet i tålmodighet på at våren skulle komme, at solen skulle varme dem med sine livgivende stråler.

«I dag er en ny dag-en perfekt god grunn til å stå opp og begynne på nytt. Aldri gi opp.»
Richelle E. Goodrich

Slik er det også med oss mennesker, du og jeg. Det handler om å være stille og ha mot til å vente til tiden er moden, slik at vi kan springe ut i full blomst. Ikke gjøre som jeg gjorde med hortensiaen min forrige året. Jeg satte den ut før frostnettene var over, og den dukket under av kulden og mangelen på varme. Jeg var ikke tålmodig nok fordi jeg ønsket så sterkt å se dem blomstre. Det viste meg med all tydelighet at jeg ikke kan fremskynde livets syklus. Den lever sitt eget liv og lar seg ikke påvirke av mine behov og ønsker.

Men i år står hortensiaen på ny med knopper. Jeg har lært, og setter den ikke ut før solen har varmet opp dagen.

«Med alt som har skjedd med deg, kan du enten synes synd på deg selv, eller behandle det som har skjedd som en gave. Alt er enten en mulighet til å vokse eller et hinder som holder deg fra å vokse. Du får velge.»
Wayne Dyer

Det handler ikke om å være døv og likegyldig overfor livet, men å gjøre oss klar for det som venter oss. Det er livets mysterium som lever inne i oss. Dykk ned i denne kilden og hent frem livsgnisten og flammen som aldri slukner. Du eier den. Den er ikke død. Jeg har erfart det mange ganger.

Vi stresser for mye med livet. «Dagens tidsskjema bør være helt fullt,» tenker vi ofte. Vi vil så gjerne bety noe. Livet blir et jag mot noe vi ikke forstår. Vi handler fordi det blir krevd av oss, tror vi. Sinnet vårt svinger mellom nervøsitet, spenning, stress og angst, som om vi sitter konstant på en vulkan. Jeg kjenner så godt denne følelsen. Jeg har vært der gjennom år. Er du der nå? Livet kan bryte sammen for deg når som helt, fordi du sitter på toppen av vulkanen og ingenting er tryggt.

Kjære deg, ta deg en tur ut i solen. Nyt livets undre som utfolder seg rundt deg. Nyt en blåveis. Husk at solen står opp uansett om du husker på å stille klokken eller ikke. Livet har sin egen rytme. Gå inn gjennom den gylne døren i dag og la livet komme deg i møte. La det skje uten at du behøver å presse deg på det. Vær!

«Hvis du ikke ser livet slik det er, kan du bare leve ved et uhell. Du er en potensiell katastrofe og frykt og angst er veldig naturlig.
Frykten er tilstede rett og slett fordi du ikke lever med livet, du lever i sinnet ditt.»
Sadhguru

Gi slipp på frykten din og fordømmelsen du  har overfor deg selv. Ikke trekk deg inn i deg selv eller fyll dagen din med meningsløse gjøremål. Jeg hører du sier at de gir mening! Men, ……jeg vet at du legger ansiktet i passe fine folder og smiler når du møter andre. Ikke vær så hard med deg selv. Tenk heller på alt du har lært gjennom det du har erfart, både av gode og mindre gode situasjoner gjennom livet. Noe har du forårsaket selv, og andre ganger har du vært  i sentrum av andres feilslåtte, og tragiske livshendelser og valg. Legg det bak deg. Kjenn omsorg for deg selv og det du har gått gjennom. Da vil du også kunne bruke det aktivt for å forstå og hjelpe andre. Graver du deg ned i bitterhet, straffer du bare deg selv enda mer … Og det vil du vel ikke?

Vis frem sårbarheten din, vær glad i deg selv. Gi slipp på sinnet ditt, ved å vise det frem. Tårene dine er skatter som løser opp gamle sår, og lindrer smerten din med sine flommende strømmer av frigjort smerte og hat. Slik viser du styrken fra det levende, bankende, og varme hjertet ditt og livet ditt får en ny dimensjon.

Du fylles med takknemlighet, og kjærlighet til livets undre og magi.

Ha en strålende dag, kjære deg!!!

«Måtte gleden din være så dyp som havet.
Problemene dine så lette som dets skum.
Og måtte du finne, søt sjelefred,
uansett hvor du streifer omkring.»
Irsk velsignelse

Besøk siden min på FB, Synnas verden

Et budskap til deg

Skrev denne bloggen for flere år siden. Tror det er meningen at den skal deles på nytt i dag.

I dag er en av disse tidlige morgenstundene, da jeg måtte stå tidlig opp for å skrive. For å skrive til deg. Jeg våknet med en følelse av at det hastet. At du trenger disse ordene som kommer til meg mens jeg sitter og skriver.

Skal jeg være ærlig vegret jeg meg for å stå opp så tidlig. Derfor lot jeg som jeg ikke forsto og sov videre. Jeg våknet igjen med den samme følelsen av hastverk. Denne gangen sto jeg opp. Så her er jeg foran pcen med ordene. Ordene som er til deg.

Det begynte i går. Jeg visste at noe tøft og vanskelig skjedde rundt deg. Mange opplevelser understreket budskapet for meg utover dagen. Merkelig hvordan jeg kan vite uten å vite.

«Det første og fremste instinktet til et mennesker er verken sex eller aggresjon. Det er å søke kontakt og en trøstende tilkobling.»

Sue Johnson

Jeg vet at det er en tilkobling til et annet menneske du savner. Alt som skjer rundt deg, fører deg bort fra andre og du har ingen steder å gå, annet enn inn i deg selv. Slik føler du det i alle fall.

Du har mistet så mye, og i dag er det sterkere enn noen gang.

I tillegg ønsker du å komme til bunns i noe med en annen, og du får absolutt ingen respons. Du har ingen anelse om hvordan du skal få den andre til å åpne seg opp for deg. Du opplever frustrasjon, vantro, sinne, og det kan også være smertefullt.

Det er lett å bli fanget opp i et mønster som forårsaker en frakobling der du presser på for å få respons, og den andre svarer med å trekke seg unna deg.

Hvorfor  bryr du  deg så mye?

Selv om du føler mye smerte og frustrasjon fordi du ikke får svar, er du ikke gal, du er bare et menneske.

Følelsesmessig smerte registreres i den samme delen av hjernen som fysisk smerte. Både sosial smerte og følelsesmessig smerte er signaler til det fysiske systemet om at noe har gått galt. Fordi du er en sosial skapning av natur, er avvisning eller likegyldighet fra en annen vondt, helt bokstavelig. Vit at smerten din er ekte. Du er ikke svak når du føler smerte, når du ikke får respons fra andre.

«Hvis du fortsatt sitter fast i fortiden, klamrer deg til bagasjen av gamle skuffelser eller relasjoner, og blokkerer deg selv ute fra skattene i nåtiden. Hvis du bekymrer deg for mye om i morgen, kan du ikke høre ditt hjerte i dag.»

Baptist de Pape

I går så jeg en vakker liten filmsnutt. Den handlet om en liten gutt som hadde mistet foreldrene sine i krigen. Han var ensom og alene. I en skuff fant han noen fargerike kritt som han tok med seg ut. På veien gikk han forbi mange. De plaget han med nærgående spørsmål eller kommentarer. Ensomheten føltes sikkert enda mer overveldende i den lille kroppen mens han fortsatte ut, ut på en åpen plass. Der la han seg ned på kne og tegnet. Skoene haddde han tatt av seg.

Etter å ha tegnet en liten stund la han seg ned. Filmen zoomet inn, og vi så at han hadde tegnet mammaen sin. Han lå med hodet tett inntil hjertet hennes. Han hadde funnet fred og trygghet en liten stund. At han hadde tatt av seg skoene ble for meg et symbol, et symbol på hans sårbarhet og nakne lengsel.

Er det ikke slik du som jeg også ofte har det? Vi lengter etter nærhet og varme, men så er det ingen der som vi kan gi den til. Vi våger ikke. Du våger ikke. Du er så redd for at du enda en gang skal miste det beste livet har gitt deg.

For meg handler det om å anerkjenne erfaringene mine. Det samme gjelder for deg.

Jeg ser hvordan du forsøker å skape en mening gjennom forvirringen, sorgen, aleneheten og usikkerheten du føler. Du trenger støtte. At noen kan holde rundt deg og tilby å lytte til dine erfaringer, akkurat som de er.

Klarer vi å møte vår egen erfaring, kan vi hjelpe andre til å oppdage for seg selv at tristhet, ensomhet, sorg, og frykt ikke er bevis for at noe har gått galt, og at det vonde må tas bort og bli helbredet. Det er bare en viktig del av den vi er som vi trenger å slutte fred med.

Jeg håper at du finner en eller flere som kan være tilstede for deg. Som kan vise deg godhet og la deg være den du er. Du trenger å kjenne i hjertet ditt at du ikke er, eller vil bli forlatt. At ingen vil trekke seg bort fra deg, eller trekke tilbake varmen og kjærligheten du trodde dere eide sammen.

En tilbaketrekning som du har opplevd og som har blitt gjort mot deg før.

Det betyr ingenting om dine erfaringer ikke er i samsvar med andres personlige og / eller konforme fantasier om lykke og varme. Du er elsket for den du er, ikke for det du skulle ønske du var. Vit at det alltid finnes kjærlighet rundt deg, selv om noen synes å svikte deg.

Det handler om måten du ser livet på. Dersom du endrer måten du ser på det, fra negativt til positivt, vil livet som ved et trylleslag endre seg. Det har alltid fungert for meg. Kanskje ikke med det samme, men over tid vil du oppleve at bruker du positive innfallsvinkler til det som møter deg, vil responsen også være tilsvarende positiv. Det er hjertets magi.

«Den eneste måten som vi kan utvikle oss, er elegant enkel: oppdage, erfare, og helbrede de delene av oss selv som ikke elsker, og oppdage, oppleve og dyrke de delene som elsker.»

Gary Zukav

Faktisk er det trøst i sannheten om at når du mister veien, er du nærmere å finne deg selv. Slik har det vært for meg i alle fall.

Husk at det kan ta tid før du finner den delen av deg som du tror er borte. Som du sørger slik over å ha tapt. Husk da at sommerens vakre blomsterprakt er forberedt gjennom en lang og tøff vinter. For så å langsom komme til syne når våren gjør sitt inntog. Jeg kan ikke si det bedre enn John O’Donohue:

«Naturens skjønnhet insisterer på å ta sin tid. Alt er forberedt. Ingenting er stresset. Rytmen av vekst er en gradvis, langsom takt; alltid langsomt fremover. Endring forblir trofast mot seg selv inntil det nye utfolder seg i full tillit til sann ankomst. Fordi ingenting er brått, fanger begynnelsen av våren oss nesten alltid uforvarende. Den er der før vi ser den; og så kan vi ikke se noe sted uten å se den.»

Når dørene inn til hjertet ditt er stengt, og du føler mørke og isolasjon, se opp mot himmelen og hils på skyene. La den blå hvelvingen motivere deg til å åpne på vidt gap vinduet til hjertet ditt. Slipp inn skjønnhet, varme og lys. Klatre opp på skyene og la ditt hjerte sveve fritt i friluft!

Vi bruker ofte uttrykket «slå på hjertets strenger.» Hjertet er som et instrument. Det er rikdommen i hjertet som bestemmer rikdommen av livserfaringene våre. Er du akkurat nå en som ikke bruker alle strengene i hjertet ditt, slik at du bare produserer og opplever en monoton musikk fra livet? Bruk alle strengene, og du vil garantert lage, og nyte en utrolig rik og dyp symfoni med og i livet ditt.

For å leve et liv der du er inspirert og kan inspirere andre, må hjertet ditt være i live. Det må bli fylt med lidenskap og entusiasme. For å oppnå det, må du våge å leve tro mot deg selv. Du må våge å vise frem sårbarheten din. Ikke være redd for avvisning. Kanskje du blir avvist fordi du ikke har våget å være åpen om hvem du er, det du føler. Andre kan tolke det som avvisning, og trekke seg bort fra deg. De er like redde som deg for å vise frem sin sårbarhet. Kanskje du er den som skal ta det første skrittet i kjærlighet.

Husk at livet er hva du gjør det til. Gjør det magisk. Vis frem fargene dine og lev slik du ønsker å leve.

«På en måte tilbringer du hele livet med å leke gjemsel. På den ene siden, håper du ikke å bli funnet, fordi du er komfortabel med personligheten du har antatt. På den andre siden, ønsker du å bli funnet, fordi, dypt nede, higer din personlighet mot ditt sanne jeg. For å løse dette avviket, juster din personlighet med din sjel.»

Baptist de Pape

Jeg er ikke sikker på hva budskapet til deg er i dag. For meg er det litt vagt. Men jeg vet at du finner budskapet som er gjemt i ordene mine.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Se muligheter

Utvilsomt
«Frykt ikke tvilen.
Ikke se det som et tegn på svakhet, eller åndelig fiasko.
Det kreves stort mot til å tvile;
å holde utkikk
når alt rundt deg skriker sikkerhet;
å forbli nysgjerrig
når alle rundt deg
hevder å vite.
Hold deg nær din tvil.
Det er en inngangsport til ikke å vite, og mystikk,
og den dypeste ydmykhet.
Din tvil holder deg åpen, og betatt,
og til slutt reddes du
fra smerten av å ha rett,
skammen av å ta feil,
og arroganse av forhastede konklusjoner.
Tvil er så levende.
Den vibrerer av liv.
Utover kantene av tankene,
Utover grensene for rett og galt,
Det er dette
utvilsomme hjerte.»

Jeff Foster

I det siste har jeg tenkt mye på noen jeg kjenner som alltid er kritiske. De finner feil og mangler ved alt. Før de kan se noe positivt ved en situasjon, må de innom det negative først. Jeg har tenkt på hvorfor det er slik, hvorfor de ikke kan se livets store under og magien i hvert enkelt øyeblik

Mer og mer forstår jeg at det handler om  alle nederlagene  som er påført dem gjennom livet. Det handler i stor grad om hvordan de er blitt møtt, og om de får kjenne kjærlighetens sterke armer rundt seg, når de er lei seg eller opplever håpløshet. De forventer at noe negativt skal skje, og deres verdensanskuelse forteller dem at alt er farefullt og vil dem vondt.

«En mann ser i verden det han har i hjertet sitt.»

Goethe

 Jeg vet at livet kommer definitivt ikke med garantier, men det er fylt med muligheter. Til tross for utfordringer, slit og hjertesorgen jeg opplever til tider, kan jeg fremdeles åpne sinnet og hjertet mitt for nye ideer, ulike alternativer, og muligheter. Jeg har alltid et valg og kan velge å fortsette å være hjemsøkt, og såret av fortiden eller lære av den.

Veien til fremtiden strekker seg ikke ut foran meg i en rett linje. Det vil alltid være omveier, tøffe oppover bakker, og en utfordring eller to jeg må forsere. Vet du, det er gjennom de tøffeste utfordringene at jeg kjenner at jeg lever og at livet definitivt er på min side. Det er da jeg finner inn til styrken min, til det bankende hjertet mitt som viser vei forbi alt det som kjennes så tungt og vanskelig.

Jeg vil så absolutt ikke være den som står i veien for lykke og glede, for da gir jeg fortiden makt over dagen i dag og fremtiden min.

Derfor når noe blir for overveldende, bruker jeg mulighets- prinsippet.

Det er enkelt. Jeg tenker nye tanker. Slutter med å sensurere erfaringene mine og lar tankene leke med troen på, «hva om det var mulig», og jeg blir belønnet med et skifte i trossystemet mitt, stort nok for at mulighetene blir sanne for meg. Når jeg tror at jeg har brukt opp alle mulighetene, husker jeg på at … det har jeg ikke.

Når tankene mine kaster bort øyeblikkene ved stadig  å kretse rundt det jeg ikke vil, bruker jeg neste øyeblikk til å fokusere på det jeg virkelig vil ha. Det blir mer og mer klart for meg at jeg aldri kan lede vei inn i fremtiden ved å feste blikket på det som har vært.

Uansett hvor lenge noe har vært galt, kan jeg endre på det og gjøre det bedre når jeg er villig til å gå inn i det som gjør vondt. Det er viktig å ha positive forventninger i tankene. Det jeg sier til meg selv hver dag løfter meg opp, eller holder  meg nede.

Jeg minner meg på at tankene mine er mektige, troen min er sterk og  fantasien min er en kreativ kraft. Når jeg begynner å tro at det jeg  ønsker er mulig, tar tankene over jobben med å oppnå det jeg ønsker, uavhengig av hvor langt unna det virker. Og enda bedre, hjernen min vil faktisk forvente å oppnå det resultatet. Høres det utrolig ut? Det er det ikke. I min erfaring skjer det hele tiden …..

Er det ikke fantastisk at jeg kan overbeviser hjernen min om at alt er mulig. Når jeg gjør det hjelper den meg til å finne nye muligheter.

«Hemmeligheten med endring er å fokusere all din energi, ikke på å bekjempe det gamle, men på å bygge det nye.»

Sokrates

 Noen av mine beste opplevelser kom til meg da jeg våget å gi slipp på det som var, tenkte på det jeg ønsket og ignorerte det andre fortalte meg var umulig. Er det ikke fantastisk?

Ofte har jeg levd i frykt for å bli såret, og dermed fortsetter jeg å holde på sinne og opprør langt lenger enn det som er bra for meg. En slik taktikk funker ikke. Derfor gjemmer jeg meg ikke lenger for smerten livet kan gi. Jeg må gå gjennom den for å komme over den.

I stedet for å fokusere på alt, og alle som har skadet eller såret meg, føler jeg medlidenhet med dem. Når jeg åpner hjertet mitt for andres tøffe utfordringer, åpner jeg også hjertet mitt for mine egne vanskeligheter, og skaper dermed en større indre ro.

Jeg ser inn i hjertet mitt og oppdager hva som gir meg smerte. «Det vil jeg aldri påføre  en annen» … tenker jeg med medfølelse. Om noen slår løs på meg i sinne, er det fordi de er redde eller i smerte.

Jeg våger å strekke ut hånden min til andre og tilby dem hjelp. Jeg våger å skinner lyset mitt når noen sliter i mørket. Jo mer lykke jeg hjelpe andre til å finne, jo mer lykke vil jeg oppleve. Det er den beste hjelp til selvhjelp.

Jeg opplever noen ganger fortvilelse, sorg og skuffelse. Forandringens vind blåser over livet mitt. Til tross for den store innsatsen jeg legger ned,  kan alt falle fra hverandre. Slikt skjer.

«Den sterkeste er ikke alltid den som vinner, men den som ikke gir opp når han taper.»

Asley Hodgeson

 Når noe endrer seg, må jeg forandre meg med det. Jeg lar meg ikke bli skjøvet ut av kurs. Jeg gjør det som trengs, ikke bare går den enkle veien. Det kan gjøre vondt. Det kan ta en stund å finne den nye kursen min. Gevinsten er stor så jeg gir ikke opp.

Utfordringen i livet er å lære at jeg ikke trenger å bli skjøvet i retninger jeg ikke ønsker å gå. Jeg svarer, ikke reagerer på hendelser, hvor stor fristelsen enn er til å ta den lettvinte veien og følge etter den som roper høyest.

Derfor øver jeg på å endre måten jeg ser, dømmer eller svarer på utfordringene jeg møter. Slik kan jeg dramatisk endre utfallet. Jeg har ikke alltid rett, og trenger innspill, og tanker fra andre for å kunne velge ny kurs eller justere den gamle litt. Da har jeg en større sjanse for å vokse til en bedre utgave av meg selv. Det kan være vanskelig eller smertefullt, men det er langt bedre enn den konsekvente smerten av uløst hjertesorg.

Lysning
«Ikke prøv å redde hele verden eller gjøre noe stort.
I stedet skap en lysning i den tette skogen av livet ditt
og vent der tålmodig,
til sangen som er ditt liv
faller inn dine egne åpne hender
og du gjenkjenner og hilser den.
Bare da vil du vite hvordan du kan gi deg selv
til denne verden
så verdt en redning. »

Martha Postlewaite  

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Våg å leve

Synnas verden

Denne sangen fikk meg til å reflektere over livets mange utfordringer.

Hvor ofte svikter jeg ikke meg selv fordi jeg ikke våger å leve slik jeg ønsker og slik jeg vet at jeg skulle ha gjort for å oppleve det beste livet kan gi. Og jeg går glipp av all magien, og gleden og kjærligheten.

Livet mitt er alt jeg har å gi
Våg å leve helt til det siste
Våg å leve glem fortiden
Våg å leve gi noe av deg selv til andre
Selv når det virker som om det er ingenting mer å gi

Å leve, det er umulig å leve uten fortiden,
Å leve er vakkert, selv om du aldri har bedt om det.
Det vil være en sang, noen vil synge den.
Våg å leve søkende etter det du elsker

Det er viktig å leve i øyeblikket. Det beste i livet kommer som regel når…

Vis opprinnelig innlegg 1 418 ord igjen

Hvordan velger du å leve

«For å overleve måtte du være oppmerksom.
Du måtte lytte og lære reglene
– så følge dem nøye.
Men dine behov ble hindret
fra å bli uttrykt
inne i disse reglene.
Etter hvert,
begynte du å stille spørsmål
ved gyldigheten av dine behov
Du mistet til og med tilliten
til din egen dømmekraft

Når du må skjule
hva du virkelig vil eller trenger,
er det ingen plass for tillit
til å fly fritt.
Det er ikke noe rom for at tillit skal vokse.
Ingen mulighet til å lære
fra hva du har søkt.
Det er ikke livsbekreftende atferd
når du gjør det til ditt hovedformål
å glede alle rundt deg
– unntatt deg selv

Og så, nå
ditt oppdrag blir
om deg og hvordan
du må lære
å tillate deg selv
å uttrykke
og tro
på dine dypeste behov.»

Susan Frybort


Jeg har et viktig budskap til deg. Det er å lytte til den indre stemmen din.
 
Den er så lett å overse. Ytre krav og  din egen tendens til å stole mer på andre enn deg selv, hindrer deg i å lytte innover. Du hører sjelden på det som kommer fra ditt eget hjerte.  Virkelig sannhet er når du føler at hjertet er fylt med harmoni og glede. Det skjer når du lytter til hjertets egen visdom. Du leter for ofte etter svarene utenfor deg selv, i stedet for å lytte innover, lytte til ditt eget hjerte, til dets omsorgsfulle stemme.

 

Den milde indre stemmen har gitt deg mange meldinger, mange muligheter til å følge den inderlige og kloke stemmen. Men samtidig er det veldig vanskelig å lytte, og slippe taket i det omverden befaler deg å gjøre, eller ganske ofte ikke gjøre. Det kan være farlig og utleverende, så det best er å ikke gjøre noe, sier den.

Kanskje det bare er fantasi det stemmen sier? Slik argumenterer du ofte med deg selv for å slippe å lytte, slippe å følge rådene den kommer med.
Kanskje  er det også fordi det er skummelt å motta en slik ren og ærlige informasjon. Stemmen treffer vanligvis blink og gir deg råd som du vet er rette for deg, men som kan være ganske utfordrende å følge. Då våger ikke. Er du feig?

Stemmen er med deg alltid, hvor du enn er. Den svarer på spørsmålene dine, viser hvorfor og hvordan du skal handle, hvordan du skal åpne deg. Den hjelper deg til å låse opp stengte dører. Dører som du ikke en gang visste fantes. Men samtidig er den så vanskelig å stole på. Hvordan kan du vite  hva som er sann informasjon og hva som ikke er det? Vit at hjertets stemme aldri vil lede deg vill. 

Du har en indre veileder i hjertet ditt, men du nekter for ofte å lytte eller følge dets vei. Du er så redd for å mislykkes, for å bli dømt, for ikke å være god nok og å bli ledd av. Du  lytter til alle andre, men altfor sjelden til deg selv. Stemmer dette, eller er det bare noe jeg sier? Tenk etter ….

 
 
Jeg vet at du i årevis, ikke har våget å stole på deg selv, ikke kjenner deg klar, ikke føler deg god nok og holder fast i gamle tanker og mønstre. Du har så mange unike ferdigheter. Jeg har sett at øynene dine skinner som stjerner når jeg spør deg hva som virkelig får deg til å føle deg vel innvendig. Jeg lytter til de skjulte drømmene dine, og ser at du har gjemt deg for deg selv i årvis, ja til og med tiår. Det er virkelig trist å bevitne.
 
 Hva eller hvem er det viktigste i livet ditt? Åpner dette spørsmålet en dør som du aldri har tenkt å åpe? Ved å si ja til seg selv, starter du en reise innover til hjertets dyp. Er det ikke spennende å  tenke på nye muligheter, ved å begynne å se livet fra hjertets øyne, i stedet for den venstre hjernehalvdelen din? Gå inn i din egen sannhet,  slå på ditt eget lys og  velg en ny vei. Får det ikke øynene dine til å glitre, bare ved å tenke på at du kan?
 
 

«Lever du ofte livet ditt med lukkede øyne?

Merkelappene du legger på både deg og andre, kan gjøre deg blind, slik at du ikke kan se din egen sannhet, ikke engang føle den. Du er opptatt med alt og ingenting, mens klarhet og nærvær er helt fraværende. Du lever livet med skylapper for ofte, og er ikke villig til å se det vakre potensialet i deg som venter på å bli verdsatt. Er jeg for hard med deg nå? Jeg sier det bare for å vekke deg opp fra «søvnen».

“Jeg har begynt å forstå at livet er et konstant gi slipp.»
Scott Stabile

Alt dette kan gjøre deg syk, både mentalt og fysisk. Føler du deg tappet for energi uten å vite den nøyaktige grunnen? Kanskje det meste ligger på et underbevisst nivå. Jo flere år du lever livet fra baksetet, vil du mest sansynlig kjenne deg mer og mer oppbrukt. Til slutt blir du virkelig syk.

Du må leve livet til det ytterste, ikke i henhold til hver dag, men i henhold til dens dybde. Du trenger ikke å gjøre det som kommer nest, hvis du føler større tilhørighet med det som skjer etterpå … selv  langt borte. Du kan drømme, mens andre er frelsere, hvis disse drømmene er mer virkelige for deg enn virkeligheten og mer nødvendig enn brød. I et ord: du burde gjøre den mest ekstreme muligheten i deg til mål for ditt liv, for vårt liv er stort og kan imøtekomme så mye fremtid som vi er i stand til å bære.
Rainer Maria Rilke

Jeg hadde en slik periode for flere år siden. Ingenting fungerte og jeg orket ingenting. Hjernen kjentes som den var full av bomull. Alt kjentes håpløst og jeg hadde null selvtillit.

Mange endringer skjedde i livet mitt og jeg klarte ikke å rå med det. Jeg visste at jeg måtte ordne opp på min egen måte, innenfra. Da jeg endelig klarte det, fikk jeg tilbake livskraften og energie min.

Så hvorfor reagerte kroppen på en slik måte? Jeg måtte gå dypt inn i meg selv for å finne min sannhet, og åpne meg for å leve livet til det fulle – for meg. Ikke bare for menneskene rundt meg. Jeg måtte lære å lytte til hjertet, og ta vare på meg selv og mine egne behov.

Kjære deg, gi slipp på det som tapper deg for energi. Se hvor vakker du er og for et potensiale du har. Gå inn i ditt eget energifelt, og la dine øyne glitre av livsglede.

“Jeg ser meg rundt og ser så mye frykt,mennesker som blir mer og mer komfortable med sitt hat, mer bekvemme med å være slemme, mer forent i sin separasjon. Og jeg tenker, nei. Ikke meg. Jeg vil ikke gå meg vill i denne fryktelige verden. Jeg vil ikke leke med bøller. Jeg vil fortsette å være modig og snill. Jeg vil snakke for ekte samhold. Og uansett hva, jeg vil aldri slutte å elske. «
Scott Stabile


Ser du etter alt, overalt, og dermed går du glipp av så mye. Du prøver så hardt å være noe og gjøre alt. Men det er når du ser etter ingenting, og bare er, at du vil finne alt. Høres det selvmotsigende ut? Sann mine ord, det er fakta sant.

«Jeg er takknemlig for livet mitt. Dette øyeblikket er en velsignelse. Hver pust en gave. Det at jeg har kunnet ta så mye for gitt er også en gave. Men det er ikke hvordan jeg vil leve – ikke når takknemlighet er et alternativ, ikke når undring og ærefrykt er et valg.

Jeg velger takknemlighet. Jeg velger undring. Jeg velger ærefrykt. Jeg velger alt som tyder på at jeg åpner meg for den mirakuløse virkeligheten av bare å være i live for et øyeblikk mer.»
Scott Stabile

I livet står du overfor vanskeligheter, du bevitner eller opplever lidelse, du mister mennesker du elsker og du har konfrontasjoner på mange nivåer. Men husk at vanskeligheter og vonde erfaringer faktisk er gaver. Om du tillater dem å være det! De er stifinnere og de er der for å vise deg dine personlige sannheter og reisen du må ta for å finne inn til ditt eget hjerte. Men bare dersom du er villig til å åpne opp for dem.  

Jeg vet at du har et oppdrag i livet ditt, noe viktig å uttrykke. Og det er stadig viktigere å gi slipp på frykt og angst. Visdommen finner du gjennom egne erfaringer. De gir deg verktøy til å reise deg og skinne. Kjærlighet er svaret på livet.   Magisk, ikke sant!

«Finn mennesker som kan håndtere de mørkeste sannhetene dine, som ikke forandrer tema når du deler smerten din, eller prøver å få deg til å føle deg dårlig for å føle deg dårlig. Finn mennesker som forstår at vi alle sliter, noen av oss mer enn andre, og at det ikke er noen svakhet ved å innrømme det. Faktisk krever få ting så mye styrke. Finn mennesker som vil være ekte, uansett hvordan det ser ut og føles, og som vil at du skal være ekte også. Finn mennesker som vet at livet er vanskelig, og som vet at livet også er vakkert, og som ikke redd for å ære begge disse realiteter. Finn mennesker som hjelper deg til å føle deg hjemme mer i ditt hjerte, sinn og kropp, og som finner glede i din glede. Finn mennesker som elsker deg, virkelig, og som aksepterer deg, virkelig. Akkurat som du er. De er der ute, disse menneskene. Din stamme venter på deg. Ikke slutt å søke før du finner dem.

Da åpnet hjertet hans seg bredere enn det hadde gjort før, og alt han så foran seg, overalt hvor han så, var mennesker til å elske.»
Scott Stabile

Vennlighet, takknemlighet og tilfredshet er viktige faktorer for å leve et godt og meningsfylt liv. Du kjenner ikke til andres reise, men du kjenner din egen, dypt fra innsiden. Det er derfor det er så viktig å lytte til den indre stemmen din og ikke dø med den fortsatt inne i deg. Slipp den ut og lev nå.

«Et av det mest styrkende i å være menneske er at et enkelt valg kan forandre hele livets retning. Hva er det du velger for deg selv?”
Scott Stabile

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Drømmenes budskap

» I dag fastholder jeg at det ikke er noe annet i meg, enn kjærlighet. Denne kjærligheten kommer fra total aksept av meg selv og forståelsen av at jeg er et perfekt ufullkomment menneske. Jeg vil gå gjennom dagen i dag, og tillate meg selv å fullt ut uttrykke min perfeksjon. Jeg forstår at alle mine » feil, »  faktisk er universets unike måte å uttrykke seg selv gjennom meg på. Jeg gir slipp på  å kritisere og dømme meg selv og  kritisere andre for noe jeg har valgt å tro.

Til slutt tillater jeg meg selv å bare være hva jeg virkelig er -uendelig. Da dette er sant for meg, så er det også sant for alle andre vesener på planeten. Jeg vil velge å godta alle i livet mitt med den samme radikale aksepten jeg har for meg selv. Jeg vet at vi  alle er helt ufullkomne mennesker som gjør det beste vi kan. Og slik er det.»

Jackson Kiddard

Denne bloggen skrev jeg for lenge siden. Da jeg kom over den i dag minnet den meg på hvor viktig det er å drømme og ha tillit til livet. Så jeg deler igjen.

Tror du på drømmer. Jeg gjør. Underbevisstheten arbeider mens vi sover og lar oss få et innblikk i noe av det som er viktig for oss.

Over lengre tid har jeg jobbet med å gi slipp på alt som ikke tjener meg lenger. Jeg forsøker å gi slipp på gamle tankesett og vaner. Jeg har oppgjør med meg selv, over den jeg har vært. Jeg strekker meg mot den og det jeg vil være. Derfor er det ikke rart at drømmene mine fylles med situasjoner og inntrykk som kan relateres til det jeg jobber med i mitt eget indre. Det er utrolig spennende og lærerikt.

Noen drømmer kan være ganske groteske. Som denne.

Katten min laget masse støy på soverommet og det irriterte meg slik at jeg ikke fikk sove. Så, så og forsto jeg at noe ikke stemte. Tarmene hans  hang ut bak og han skrek av smerte. Jeg ble helt fortvila. Hva skulle jeg gjøre. Noen dyrlege hadde jeg ikke råd til. Men noe måtte gjøres. og det raskt. Jeg hentet hammeren og løp inn i stua der sønnen min satt og ba han om å hjelpe meg. Han ville ikke. Panikken tok meg, men jeg kunne ikke se på at katten hadde det så vondt.

Så våknet jeg i det jeg slo for å roe katten. Den roet seg.

Jeg har ikke katt lenger.  Det er flere år siden jeg hadde det. Likefullt sto drømmen for meg som en fryktelig opplevelse da jeg våknet. Sønnen min lever heller ikke lenger. Hva i all verden betyr en slik drøm.

Jeg er ingen drømme tyder. Uansett, for meg hadde drømmen et klart budskap. Jeg må ta konsekvensene av handlingene og valgene mine. Ofte er det tøft og ensomt. Når det kommer til stykket er det kun meg selv jeg kan stole på. Jeg må handle ut fra det som er, og stå for det jeg har gjort  i etterkant. Jeg må også ta ansvar for det som har ført meg opp i en slik situasjon. I dette tilfellet, ved at jeg ikke hadde råd til å ta katten til dyrlege.  Det handler om å tenke meg godt om, før jeg tar valg som leder meg ut i situasjoner som får konsekvenser for andre enn meg.

«Ethvert faktum vi står overfor, er ikke så viktig som vår holdning til det. For det bestemmer vår suksess eller fiasko.»

Norman Vincent Peale

Uansett gjort er gjort. Jeg kan ikke gjøre det om igjen. Bare lære av det, og legge det bak meg og så gå videre. Forhåpentligvis litt klokere.

Faktisk er det den eneste skikkelig vonde drømmen jeg har hatt på årevis. Og den ga meg ikke mareritt. Bare ettertanke og refleksjon.

For meg er drømmene mine blitt en viktig del av min egen utviklingsprosess og personlige vekst. Å bruke drømmene aktivt, kan gi meg verdifull informasjon om meg selv. Det jeg drømmer er kunnskap som ofte er skjult for meg i våken tilstand. Underbevisstheten arbeider når jeg drømmer, og gir meg opplysninger som ikke er lett tilgjengelige ellers.  Å bruke drømmene bevisst, gjør meg raskere i stand til å forstå meg selv og dermed nå målet mitt.

«Folk ser på et arrangement som OL og tror at gullmedaljen er det endelige målet, men det er ikke. Prosessen med å komme dit er langt viktigere.»

Scott Hamilton

Fra den gang jeg var barn husker jeg godt hvordan et mareritt er. Jeg drømte ofte om at jeg falt og falt ned i et mørk, uendelig mørke. Mang en natt våknet jeg full av redsel for dette som jeg ikke forsto. I dag forstår jeg at jeg var et utrygt barn som strevet for å ha kontroll, men ikke klarte det. Jeg var ikke trygg nok til å slippe livet inn på meg, uten at jeg måtte vite og kontrollere variablene på forhånd. Når jeg hadde styringen og kontrollen, var jeg eventyrlysten og kreativ. Hadde jeg ikke denne kontrollen, var jeg redd, tilbaketrukket og usikker.

I dag har jeg det langt bedre og merker heldigvis lite til barndommens mareritt og utrygghet.

Kun noen få situasjoner henger igjen. Jeg vet at skal jeg få det godt med meg selv, må jeg gi slipp på disse situasjonene uten å vite hva som vil skje i fremtiden. Med fornuften vet jeg at det er umulig å kjenne fremtiden. Det er bare det at jeg så gjerne skulle ha visst….

Jeg har lenge hatt forventninger, håp, drømmer, ja, til og med frykt for at virkeligheten vil forandre seg for meg.  Det gir trøst å vite at kjærligheten kan forandre alt. Den er i stand til å gå inn og forandre alle de vonde og triste erfaringene mine til glede og  nærhet.

Jeg oppdager at kjærligheten og friheten som jeg lengter etter, ikke er avhengig av tilstedeværelse eller fravær av frykt, sorg eller ensomhet. Det er rom for både sorger og gleder samtidig som jeg eier både frihet og kjærlighet. Fantastisk og magisk, ikke sant!

«Mot er å gå fra nederlag til nederlag uten å miste entusiasmen.»

Winston Churchill

Jeg har endelig oppdaget at friheten og kjærligheten aldri finnes utenfor, men bare i meg. Det er ingen frihet fra tristhet. Friheten finnes  i å oppleve tristheten. Når jeg oppdager at det aldri er noen hindringer for å elske, dør en verden og en annet oppstår i meg.

Det er nettopp det denne drømmen som jeg vil dele med deg, handler om. Jeg trenger å gi slipp på behovet mitt for å vite hvordan relasjoner til mennesker jeg er glad i vil utvikle seg. Mitt behov for å ha kontroll har styrt meg altfor lenge.

Å leve i usikkerhet har skapt utrygghet og sårhet i meg. Derfor er det godt å faktisk erfare og oppleve at det alltid finnes kjærlighet. Jeg kan elske mennesker gjennom min og deres smerte. Kjærligheten kjenner ingen grenser. Den er allestedsværende og evig.

Erkjennelsen om dette kom ikke plutselig. Heller, etter en lang indre prosess. Behovet mitt for å minske utryggheten og smerten min, arbeidet i meg konstant. En dag, bare visste jeg at jeg var fri, at jeg var fri til å elske uansett ….

«Når du innser at evigheten er rett her nå, at det er innenfor din mulighet å oppleve evigheten av din egen sannhet og væren, da forstår du følgende: Det som du er, ble aldri født, og vil aldri dø.»

Joseph Campbell

Og så drømte jeg en uendelig vakker drøm …..

Jeg var i en stor åpen hall. Mulig det var en flyplass. Det la jeg ikke merke til. Med den ene hånden holdt jeg et godt tak i rekkverket til trappen jeg sto på, i det den gjorde en sving og jeg fikk utsikt over den store hallen. Jeg stoppet opp for å ta et overblikk.

Samtidig var jeg oppmerksom på energien fra en som er meg veldig kjær. Jeg så han ikke, men jeg fornemmet at han var i nærheten, rett over meg, fordi hjertet mitt begynte å banke og en varme spredte seg gjennom kroppen min.

Noen var i trappen bak meg og jeg visste hvem det var. Jeg lot som jeg ikke merket det, og bare sto stille og ventet. Så kjente jeg en mild, varsom berøring på armen, i det han gikk forbi meg. Han kunne bare ha gått forbi,  og det hadde vært det.

For meg var det det vakreste kjærtegn. Tenk det, en lett kjærlig berøring på armen. Fingrene hans strøk forsiktig nedover armen min mens han passerte meg. Da han var forbi, snudde jeg meg for å se etter han, og oppdaget at han også  hadde snudd seg. Våre øyne møttes. Hans var milde og varme og inneholdt en uendelig nærhet, og jeg kunne se kjærligheten som han åpent viste meg med blikket sitt.  To par øyne som låste seg i hverandre i et kort, evig øyeblikk.

Det var over, og han snudde seg mot reisefølget sitt. Jeg så at det var en dame, men jeg følte ingen sjalusi. Før jeg tok meg sammen og gikk videre ut i hallen på måfå, fikk jeg gitt han et komplement. Du ser så godt ut. Han gjengjeldte komplementet før han snudde seg mot den han var sammen med.

Jeg slentret mot enden av hallen, til høyre, mot et langt korridorlignende rom. Hele tiden opplevde jeg at han fulgte meg med blikket. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, og ble stående og se inn i den lange korridoren uten å vite om jeg skulle fortsette …  Helst ville jeg ha gått tilbake og og holdt rundt han.

…. Korridoren var lite innbydende, lang, dårlig opplyst og det var lavt under taket. Dit inn ville jeg ikke gå.

Så våknet jeg.

Jeg våknet med hjertebank, og kjente meg utrolig lykkelig og takknemlig. For meg var drømmen en åpenbaring. Jeg hadde fått svar på  mitt behov for å vite. Kjærligheten er allestedsværende, uansett forhold og omstendigheter.

Jeg oppdaget at jeg kan leve med usikkerhet og det å ikke vite. For kjærligheten er uansett …. Jeg kan elske mennesker gjennom min og deres smerte. Kjærligheten kjenner ingen grenser. Den er allestedsværende og evig. Jeg trenger ikke å gå inn i den mørke korridoren, når jeg kan forbli ute i lyset.

«Når du ser på et annet menneske og føler stor kjærlighet til det, eller når du tenke på skjønnheten i naturen og noe inne i deg reagerer sterkt på det, lukk øynene et øyeblikk og føl essensen av den  kjærlighet eller den skjønnhet i deg, uatskillelig fra hvem du er. Den ytre formen er din sanne natur som er en midlertidig refleksjon av hva du er innenfor, i din essens. Derfor kan kjærlighet og skjønnhet aldri forlate deg , selv om alle ytre former vil. »

Eckhart Tolle

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Endring

«Gud gi meg sinnsro til å godta det jeg ikke kan forandre, mot til å forandre det jeg kan, og visdom til å vite forskjellen.»
Reinhold Niebuhr

Du har sikkert hørt denne bønnen før. Dersom du er som meg, hender det at du  fortsatt venter på svar i forhold til områder i livet ditt som er viktig for deg.  Vi lever i en verden som virker alt annet enn rolig. Vi blir bombardert med alle former for inntrykk og påvirkning. Livet kjennes ikke alltid som det vi ønsker å leve. Verden føles ofte som om den kommer ut av kontroll, og det er alt på en «god » dag.

Vi mennesker skal leve, ikke bare eksistere. Altfor ofte reiser vi gjennom livet på autopilot, gjør slik vi alltid har gjort, aksepterer det som er, uansett godt eller dårlig, og lar hver dag passere som dagen før. Alt virker relativt normalt og noen ganger til og med behagelig, bortsett fra et konstant trykk i hjertet og bakhodet som sier: «Det er på tide å gjøre noen endringer. »

Jeg kjenner mange som ønsker å bryte fri fra det livet de lever og virkelig leve mer fullt og helt. De ønsker å oppleve og nyte livet til fulle, nå bare eksisterer de. For å si det med andre ord, de ønsker mer lidenskap inn i livet sitt.

Jeg kjenner også en som sitter fast i gamle mønstre. Vedkommende har levd livet sitt ut fra gamle sår og erfaringer. Fortiden har fått prege hvordan livet skal leves. Slik setter det store begrensninger på det som kunne ha vært den frie livsutfoldelsen. Jeg vil så gjerne hjelpe, men har oppdaget at skal det nytte, må den det gjelder selv ønske endring. Vedkommende må ha tro på at det nytter, at det finnes et annet og bedre liv enn det som finnes i dag.

Jeg ser for mitt indre øye en hvit skapning som sitter fast i et edderkoppnett. Nettet er foreldede tankesett som ikke gjør nytte lenger. Greit nok, men hvordan få vedkommende fri og ut i lyset, så vedkommende kan få bruke den vakre personligheten sin fritt og uhemmet. Et nett av gamle sår og vaner gir ikke stort handlingsrom.

Hva kan jeg gjøre for å få denne personen løs fra det som har vært? … Ikke annet enn å være der, være tilstede og tilby min hjelp. Noen ganger tror jeg at det er nok å bare peke på alt som venter utenfor nettet, slik at lidenskapen vekkes og gir motivasjon og lyst til å sprenge båndene som holder så fast på det som har vært.

Å bli for pågående og prøve å trekke vedkommende løs hjelper ikke stort. Det fører kun til at nettet trekker seg sammen, og den jeg så gjerne skulle ha hjulpet sitter enda mer fast.

En annen måte jeg ser situasjonen for meg, kan beskrives ved at vedkommende omgir seg med et tykt skall som i et egg. Merkelig, det er også hvitt. For meg er fargen hvit symbolet for renhet, og viser meg at den jeg så gjerne vil hjelpe er verd anstrengelsene.  Det beste for å hakke hull på et egg, er å gjøre det fra innsiden av. Bruker jeg mine krefter i for sterk grad, kan jeg veldig lett skade det som er inne i egget. Men jeg kan banke på, og vise at jeg er der og fortelle om hva som finnes utenfor slik at lysten til å bryte seg ut kommer innenifra, fra dypet av menneskehjertet. Skal vår menneskelige endring bli til en varig forandring, må lysten og motivasjonen komme fra den det gjelder. Det må være en indre kraft som presser på for å bryte seg løs fra det som er og var.

Det er så ofte vi er blinde for det som betyr noe i livet vårt. Vi våger ikke tenke utenfor «boksen» og går dermed glipp av livsgleden og lidenskapen livet så rikt tilbyr oss.

«Du lever bare en gang , men hvis du gjør det riktig , er en gang nok. «
Mae West

Det vi gjør i dag er viktig fordi vi utveksler en dag av livet vårt for det …

Tilbake til hvordan  komme løs når vi sitter fast i noe som ikke er hensiktsmessig lenger i livene våre. Jeg har funnet frem til en metode for å akseptere det som vi ikke kan endre, og hvordan vi modig kan endre det som må endres i livet vårt. Jeg vet at vi får visdom til å skille mellom de to. Det funker for meg så derfor tror jeg at det vil fungere for deg også.

Hva er svaret ? Det er så enkelt at det kan forvirre oss. Gi slipp på følelsen av å ville endre det.

Det kan være noe i livet ditt, eller innenfor rammen av dine personlige opplevelser som du ikke liker og som du ønsker skal være annerledes enn slik det er, inkludert hendelser i fortiden. Når du forblir åpen for enkelheten i denne løsningen, har den makt til å sette deg fri og skape større lykke og harmoni for deg. Det er også en måte du kan bli en drivende kraft for det gode i din verden.

Hvordan kan det å gi slipp på å  ville forandre noe hjelpe oss? Foruten det åpenbare resultatet av at følelsen blir bedre når vi gir slipp, er det flere grunner til hvordan det kan gå til. Jeg starter med å  å se på ordet aksept. Å akseptere det vi ikke kan endre er ikke alltid lett. Vårt indre gjør opprør mot en slik aksept.  Men når vi gir slipp på å ville endre måten noe er, vil vi naturlig flytte fokus mot en større aksept uten å prøve å tvinge det til å skje.

I forhold til å endre det som må endres, undersøk din personlige erfaring . Gå raskt gjennom livet ditt og lag en mental liste over alt du ønsker å endre. Den er trolig ganske lang og mange av elementene på denne listen har fulgt deg lenge. Så langt har mye av det du har ønsket å endre ikke endret  seg, ikke sant? Selv om vårt indre forteller oss at ønsket om å endre noe faktisk kan endre det, eller at ønsket om å endre det som må endres vil lede oss mot å ta en beslutning og handle deretter, i de fleste tilfeller er det motsatte sant. Når vi er fokusert på å ville endre et problem, fører vår bevissthet om problemet til at det vedvarer.  Vi holder problemet inne i oss for å endre eller motstå det.

Slik fungerer det. Kanskje vi har en opplevelse som vi ikke liker, eller noe skjer med en vi bryr oss om, eller kanskje vi ikke liker nyhetene vi høre den dagen. Derfor ønsker vi å endre det. Enten vi tenker, «Jeg håper dette ikke skjer med meg ,» eller » jeg håper dette aldri skjer igjen.»  Slik er det vi blir stående fast. Siden vi ser og skaper i bilder, oversetter vi ikke  benektelser nøyaktig, ord som ikke, aldri, eller ikke gjør det. Som et resultat, tolker vi vårt håp i revers og opprettholder dem.

Dersom du ikke tror meg, prøv å ikke tenke på et hus. Hva har skjedd? Dersom du er som folk flest, så du umiddelbart et hus for ditt indre øye. Jo hardere vi prøver å ikke skape det vi ikke vil ha, jo sterkere holder vi på ideen, og dermed, jo mer sannsynlig er det at vi kommer til å skape det i vår virkelighet.

Så hva er løsningen? Slipp følelse av å ville endre noe, og de ​​uønskede bildene om det. Da vil det du holdt i tankene oppløse seg, og du vil modig finne frem til tiltak for å gjøre de endringer som er nødvendige .

En enkel prosess for å finne ro nå er:

Trinn en:

Finn noe i livet ditt som du ønsker å endre .

Trinn to :

Ønsk velkommen følelsen av å ville endre det.

Trinn tre:

Spør deg selv : Kan jeg gi slipp på å ville endre dette?

Vil jeg ?

Når?

Trinn fire:

Gjenta trinn to og tre så mange ganger som nødvendig helt til du føler deg lettere og mer rolig .

Trinn fem:

Sett i gang tiltak hvis det er noe du kan gjøre med det, og bare slipp det og gå videre dersom det er noe som må gjøres i dette øyeblikket . Uansett, nyt din nyvunne fred.

Jeg oppfordrer deg til å utforske dette perspektivet og denne prosessen i ditt eget liv for å frigjøre deg selv og fylle livet ditt med glede og fred.

Tankene i bloggen er basert på prinsippene utforsket i Hale Dwoskin sin bok «The Sedona Method , din nøkkel til varig lykke, suksess og følelsesmessig velvære.»  Boken er basert på over tre tiår med erfaring med en enkel og lett å lære teknikk som viser deg hvordan du finner frem til din naturlige evne til å gi slipp umiddelbart på en ubehagelig eller uønsket følelse, tanke eller tro.

For mer informasjon, www.Sedona.com.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Når skallet brister

Hvor mange ganger vil jeg bli knust?
Hvor mange frø har jeg inne i meg?
Hvor mange vegger må jeg trenge gjennom – for så å komme til en ny vegg og enda en i dette flyktige skallet jeg utvikler meg i?

Hver gang jeg strekker meg mot lyset, brytes jeg åpen litt mer og ankommer til en begynnelse like utenfor det jeg har vokst fra,
og til et sted enda nærmere sannheten.

Ofte kjenner jeg meg ganske alene inne i skallet mitt. Jeg prøver å strekke meg mot deg, men skallet hindrer meg fra å nå frem til deg. En dag vet jeg at skallet vil briste og jeg er klar for å møte hva det skal være.

Alt handler om å  ha mot til å fortsette arbeidet med å  forsere stengslene inne i skallet. Noen er ganske vanskelige å komme gjennom. De gir ikke etter for press. Jeg må lete i mitt eget indre for å finne nøkkelen. Når det smerter for mye, trekker jeg meg tilbake i ren håpløshet. Hvordan skal jeg kunne finne veien ut gjennom så mange feilslåtte valg og vonde opplevelser. De danner et tett kratt av uoppgjort skam, og brutte forhåpninger mellom meg og lyset der ute.

For det finnes et lys som er så sterkt at det klarer å trenge gjennom alle stenslene. Det gir håp og mot til å prøve å finne veien ut. Jeg kan ikke gi opp, så lenge jeg skimter lyset der ute. Jeg oppdager at lyset har en magisk kraft. Det viser meg hvordan jeg skal komme meg gjennom, selv de vanskeligste og mest smertefulle hindringene.

Jeg takker deg for at du ga lys til de mørkeste  dagene i livet mitt. Selv når du kanskje ikke skjønte hvor mye lys du ga meg. Du legger igjen en glittersti av godhet som jeg kan plukke opp når jeg trenger den som mest.

 

Jeg kan høre at du roper til meg gjennom natten.

«Livet er ment å være godt for deg! Og det vil behandle deg så godt som du behandler deg selv!»

Jeg vil sammenligne meg med et tre. Et tre som vokser seg sterk gjennom motgang, gjennom stormer. Stormene gir det dypere røtter.

Når jeg er midt i en indre storm, er det vanskelig å forstå det som skjer rundt meg. Selv om jeg ikke forstår hvordan stormen jeg går gjennom vil styrke røttene mine. Kanskje det er fordi jeg må mobilisere alt jeg er for ikke å gå under og bli revet over ende av de sterke kreftene i stormen. Uansett resulterer det i vekst. Det handler om å ikke gir etter, ikke la stormen bryte meg opp med roten eller knekker stammen min. Å ligge nede med brukket rygg er et alvorlig tilbakeslag, men skjelden uopprettelig. Jeg kan reise meg fra de fleste sår og nederlag, så lenge jeg har vilje og livsmot. Så lenge røttene er inntakte vil jeg fortsatt kunne vokse. Kanskje jeg ikke blir like rett og vakker som før. Uansett, det gjør godt å vite at jeg fortsatt vil kunne ha et rikt liv, selv med en krokete stamme og brukne greiner.

«Å være håpefull i dårlige tider er basert på det faktum at menneskets historie ikke bare handler om grusomhet, men også om medfølelse, offer, mot, godhet. Hvis vi ser bare det verste, ødelegger det vår evne til å gjøre noe. Hvis vi husker tidene og stedene hvor mennesker har opptrådt storslått, gir dette oss energi til å handle. Og hvis vi ikke handler, hvor lite det enn er, trenger vi ikke å vente på en utopisk fremtid. Framtiden er en uendelig rekkefølge av gaver, og å leve nå, slik vi tror mennesker burde leve, i motsetning til alt som er dårlig rundt oss, er i seg selv en fantastisk seier.»
Howard Zinn

For meg er det godt å tenke på. Det gir mot og styrke på veien. Men uten næring vil jeg fort stagnere og hindre veksten. Derfor trenger jeg styrke fra det som er rundt meg. Det hjelper lite å isolere meg alene for å beskytte meg fra all fare. Gjør jeg det, vil jeg snart visne og dø.

Næring kommer til meg gjennom det livgivende vannet. Vannet som fører med seg både styrke og vekst. Hør bare hva den kloke vismannen Tao Te Ching sier:

«Vann er det bløteste bløte av alt her i verden …
– men vi vet det kan tære bort det hardeste harde.
Det myke overvinner det harde.
Og det som kalles svakt, overvinner det sterke.
Dette vet alle, men ingen synes å tro det.»

Vannet er for meg en metafor på det som vokser frem i meg når jeg lytter til min indre visdom og følger lyset som du holder opp for meg. Da blir livet magisk og vel verd å leve.

Denne bloggen kom til meg da jeg satt og tenkte på deg. «Jeg» stemmen kan være både deg og meg. Det er fordi vi trenger hverandre og veksler på rollen med å være lysbæreren som strør en glittersti av godhet etter seg. For meg gjør det godt å tenke på.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Drømmen

«Nesten alt – alle ytre forventninger, all stolthet, all frykt for forlegenhet eller fiasko. Alt dette faller bort i møte med døden. Det som er virkelig viktig å huske på, er at du kommer til å dø. Det er den beste måten jeg vet om for å unngå å gå i fellen det er, å tro at du har noe å tape. Du er allerede naken. Det er ingen grunn til ikke å følge ditt hjerte. »
Steve Jobs

Merkelig å sitte her og skrive ved morgengry. Våknet tidlig etter en veldig livfull drøm og måtte bare opp og skrive.

Ute synger fuglene og temperaturen er minst 15 grader. Luften er frisk og full av dufter nå etter regnet som kom i går kveld. Jeg har sluppet naturen inn i stuen ved å ha vinduene i alle himmelretninger åpne. Solen har akkurat vist seg over horisonten, før den igjen ble skjult av  grå regnværsskyer. Om litt vil det regne her. For meg er det milde regnet et tegn på livssyklusen. Skal vi leve må vi ta til oss både varmen og regnet for å vokse og gro.

Det er ikke alltid at de mørke triste dagene kjennes livgivende. I alle fall langt fra gledefylte eller inngir håp. De kan kjennes som et ork. Vi forstår  ikke hvordan vi skal komme oss gjennom timene som ligger foran oss. Langt mindre dagene. Slik blir det når livet har tapt sin glans og lar oss stå tilbake uten glede og håp for en bedre morgendag.

Himmelen var vakker  da jeg sto opp. Solen prøvde det den kunne å skinne gjennom det tykke skydekket. Jeg fikk et lite glimt av den, og uansett grå skyer så  finnes den bak alt det grå. Det grå minner meg om hvor vakkert alt blir når solen får slippe frem. Slik er det med oss mennesker også. Vi glemmer så lett hvor vakkert livet er, fordi vi går oss bort i alt det som oppleves trist og grått. Akkurat som når jeg fotografere og bruker fargefilter,. Da ser du  at det grå slettes ikke er grått, men er fullt av liv og mange spennende nyanser. I dag har jeg latt meg fasinere av hvordan en grå himmel faktisk kan være vakker og full av bevegelse og liv. Er jeg heldig dukker solen frem et lite øyeblikk og farger alt det grå i et utall vakre farger.

«En av de vanligste årsakene til fiasko er vanen med med å slutte når en er innhentet av midlertidige nederlag.»
Napoleon Hill

Det er ikke tidlig lenger. Jeg har brukt morgenen til å studere skyenes bevegelser og hvor vakker himmelen blir når solen av og til lyser opp skyene rundt seg. Noen ganger får jeg et øye på solen gjennom skydekket, og alt blir magisk.  En storslått og herlig opplevelse til tross for at været egentlig er grått og litt trist. Gleden over en slik enkel og dagligdags opplevelse er stor og jeg tenker over hvor lite som skal til for at livet oppleves godt og meningsfullt.

Det handler om de små gledene som er gratis og tilgjengelige for alle. Det eneste som kreves er at vi er villige til å la oss begeistre over det som møter oss uansett hvor vi er eller går.

I går var jeg en tur innom sønnen min og hans lille familie. Da jeg kom holdt de på å rydde i hagen. Sønnen min bar kvister som skulle kjøres bort og samboeren hans raket. Jeg fikk en stor hagesaks i hendene med beskjed om å kutte bort alt som var dødt og stygt. Jeg gikk til verket med stor entusiasme og  resultatet ble veldig bra. Ved å fjerne alt som var dødt, kunne nytt liv spire og gro i hagen.

Igjen fikk jeg en påminnelse om hvor viktig det er å ha opprydning i mitt eget indre av og til. Gjør jeg ikke det, samler det seg mye negative opplevelser og sorg, slik at jeg ikke klarer å se solen bak de grå skyene. Alt det negative tar til slutt opp så mye plass at det ikke er rom for ny vekst og utvikling. Jeg forblir i mine gamle tankemønstre og ser på meg selv som jeg alltid har gjort. I mitt tilfelle, som en som ikke er verdt så altfor mye. Heldigvis er jeg ferdig med det meste av min vårrengjøring og opplever at jeg fylles med glede og takknemlighet for alt jeg er og kan bli.

Det spiller ingen rolle hva alle andre mener. Mennesker har en tendens til alltid å dømme hverandre, og sannheten er, de er ikke veldig gode på det. Derfor legger jeg ikke mye bekymring i hva menneskene synes om meg. Jeg ble ikke skapt for å behage og underholde andre. Jeg ble skapt for å være meg. Derfor opplever jeg meg som et positivt menneske full av gode egenskaper.

«Livet inneholder risiko. Frihet fra frykt.
Vi må tåle og samleve med fare.»
Per Fugelli

I dag morges våknet jeg av at jeg hadde drømt. Drømmen var levende og jeg så for meg inspirasjonen min som brukte hagesaksa. Han skar bort alt som tynget han og gjorde mange dristige grep for å kvitte seg med alt det døde. For meg så det ut som at det var lenge siden han hadde hatt en slik ryddeskjau. Jeg ble redd for at han tok for mye, og skadet seg selv og det som var grønt og livgivende under laget med døde kvister og oppsamlet skrot.

Ryddejobben var stor og jeg så at han hadde holdt på en stund, og at han var sliten. Det er krevende å rydde opp i en stor hage som ikke har hatt nevneverdig stell på lenge. Han har tatt seg av andre, og ikke sett behovet for å ta vare på seg selv og sin hage. Hvorfor skulle han vel det. I egne øyne er han ikke verdt noe uansett. Derfor hadde han lenge brukt all sin tid på å hjelpe andre til å rydde rundt sine hus. Han så ikke hvor verdifull han er, og hvor mye han har å gi til andre. Han så ikke for en vakker personlighet han har, og hvor glad alle som er rundt han blir i han, om han våget å tillate seg å vise hvem han er.

Selv pekte han bare på all den døde kvisten og proklamerte for enhver som ville lytte. «Se hvor lite tiltrekkende og lite verdi det er i meg. Jeg er full av gamle sår og visne greiner. Jeg er ikke lenger egnet for nytelse. Jeg river opp og skader  de som kommer for nær med tornene mine. Jeg ønsker ikke at du skal bli skadet, og så flykte bort fra meg fordi jeg har plager deg med mine torner og negative erfaringer. Da er det langt bedre at du holder deg unna, slik at du ikke får revet opp kjolen din eller rispet huden din til blods på meg.»

Drømmen var så levene, og da jeg våknet hadde jeg en merkelig følelse som ikke ville slippe taket. Nå er han død tenkte jeg. Alt er borte. Alt som kunne ha vært, alt som har vært er borte. Han har luket det bort og vil aldri mer vise seg for meg igjen. Hvem skal da være inspirasjonen min. Hvem skal være der for å gi meg en liten oppmuntring. Hvem skal fortelle meg at jeg er dyktig. Hvem skal gi meg tilbakemelding på at jeg er på ville veier. Hvem …..

Da forto jeg det. Jeg trengte ingen inspirasjon lenger. Jeg har funnet kilden i meg selv. Inspirasjonen veller frem fra mitt indre som en uendelig indre kilde, som en «Sareptas krukke.»  Jeg ble så glad. Alt jeg trenger har jeg med meg hvor jeg enn går. Andre mennesker gir farge, samhold og glede til livet mitt, men uansett har jeg uendelige ressurser som  veller frem fra mine indre hjemmesteder.

Så, så jeg det enda klarerer. Inspirasjonen min var ferdig med ryddejobben. Han viste seg frem uten alt som tidligere hadde tynge han ned. Han hadde brukt heagesaksa med klokskap, og tatt seg tid til å finne frem til den han ønsket å være, og den han er under alle lagene med uoppgjort fortid og rusk fra mange års forsømt hagearbeid.

Han var ikke død. Jeg ble så glad. Tenk nå kan jeg møte han uten opplevelsen av å trenge han, men  med vissheten om at ryddejobben er gjort både i min og inspirasjonens hager.  Jeg trenger ingen for  å finne meg selv fordi jeg har funnet meg selv. Inspirasjonen har gjennom sin ryddejobb også funnet inn til den som gjemte seg bak alle stengslene han hadde satt opp rundt seg.

Vet du, at jeg gleder meg. Nå kan vi møtes uten hagesaks, og inspirere hverandre gjennsidig uten verken en fortid  full av sår, eller frykten for å bli forlatt en gang i fremtiden. Det er i nået møtet må skje, og hva som kommer ut av nået vet ingen.

Livet er fult av magi og jeg gleder meg til å levendegjøre drømmen. At den er sann vet jeg garantert. For meg er den et tegn på håp. Alt nytter om vi har tro og vilje til å legge  arbeid på utviklingen av vår egen sjel.

Jeg har ingen andre tegn enn drømmen på at det jeg tolker situasjonen riktig. Bare intuisjonen min. For meg er det nok.

En drøm, er uansett en drøm, og min tolkning viser vei inn i fremtiden. Den sier ingenting om tid og sted. Jeg må fortsatt ha tillit til at det som skal skje vil skje. Jeg må leve mitt liv og hente inspirasjonen min fra mine indre ressurser. Uansett vet ingen når drømmer går i oppfyllelse. Når tiden er inne vil det som er forutbestemt skje. Inntil da lever jeg et gledefylt liv, fylt med magi og takknemlighet for at jeg har fått tatt del i visdommen og klokskapen som er gitt meg av raushet, og i tillit til at jeg kan formidle det videre til alle som vil lytte.

«Fordi du er i live, er alt mulig»
Thicg Nhat Hanh

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Alt er kommunikasjon

«Vil du dele med meg?
Min venn, dine øyne skuer mot horisonten.
Ja, lenger enn den.
De ser inn i noe langt bortenfor.
En hemmelig verden
som bare du vet hva rommer.
Hva ser du?
Hva tenker du på?
Hva beveger seg i ditt indre?
Du er meg så kjent,
og likevel så fremmed.
Kunne jeg fange dine tanker,
om bare for en liten stund.
Så ville jeg holde dem varsomt i mine hender
og lytte til dem med mitt hjerte.
Hvem er du?
Hva lengter du etter?
Vil du dele det med meg?»

Anne Helene Grøntoft

I det siste har ondskap i verden vært noe som har opptatt meg mye. Hva er denne ondskapen og hvor kommer den fra? Hva er det som skaper den? For i mitt hode er alle skapt gode, og kommer til verden uten å være forutbestemt til å utøve vonde gjerninger og tanker. Vi er innerst inne gode og kjærlige mennesker. 

«Far ikke vill! Ond kommunikasjon korrupterer god oppførsel.Våkn opp til rettferdighet, og synd ikke; for noen har ikke kjennskap til Gud: Jeg taler dette til deres skam.»

1, Kor. 15. 33 -34

Det er altfor lett å si at det er djevelens verk.

Vi har alle en fri vilje og kan velge i enhver situasjon. Hvorfor velger vi så altfor ofte det som sårer andre, og skaper ufred mellom mennesker på mange plan. Det være seg ubalanse i økosystemet, krig, psykiske lidelser, urettferdighet, krangling, hat osv. i det uendelige.

Det er mange som på grunn av en kommunikasjon som ikke fungerer, lever sitt liv i skyld og skam påført dem av andre. Særlig gjelder dette når vi er barn, og er ekstra sårbare for andres påvirkning. Årsaken er alle dem som ikke kommuniserer positive verdier. Det fører til det motsatte av vekst og utvikling for de som blir berørt.

Jeg har en god venninne som jobber med barn og er opptatt av barns utvikling. Hun satte meg på sporet. Når jeg først så det, er det innlysende, i alle fall for meg. Ondskap er rett og slett feilslått kommunikasjon mellom mennesker.

For et ansvar vi har som foreldre og oppdragere. For et ansvar vi har i livets ulike forhold og situasjoner for å kunne kommunisere det som er positivt og som fremmer god samhandling, gode relasjoner og god helse.

Jeg siterer § 1. Formål for barnehager i Lov om barnehager. Formålet beskriver hvordan god kommunikasjon skal være mellom mennesker. Denne formålsparagrafen kan like godt gjelde for hvordan vi skal og bør samhandle i alle aldre, ikke bare barn.

«Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.»

Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») har betydninger som «å melde, meddele, underrette om, stå i forbindelse med» og er en betegnelse på overføring eller utveksling av informasjon mellom personer.(Wikipedia) .

«Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift.»

Henry Louis Mencken

For kommunikasjon er alt og alt er kommunikasjon. Kroppspråk, tonefall og ord er de viktigste virkemidlene vi har i kommunikasjon med andre. Dersom vi ikke sier det samme med alle virkemidlene, er det kroppspråket som vinner. Vi oppfatter det vi ser, ikke det vi hører, det usagte, det som står mellom linjene. Vi lever i mønstre av kommunikasjon. Vi tolker alt som skjer hele tiden. Noe er vi bevisst og noe er ubevisst. Indre, så vel som mellommenneskelig kommunikasjon farger opplevelsene og oppførselen vår.

Det skrevne ord er enda en viktig form for kommunikasjon som kan ha stor makt om det misbrukes, og ikke gir de som leser det forståelse for at det er en ytring og ingen sannhet. For hva er sannhet. Den vil alltid være ulik for hver og en av oss. Alt etter ståstedet vi ser det fra.

»Vi har to ører og en munn, slik at vi kan lytte dobbelt så mye som vi snakker.»

Epiktet

I enhver sammenheng der mennesker møtes foregår det kommunikasjon. Vi opplever misforståelser altfor ofte. Hjemme, på jobben eller blant venner. Hvorfor? Budskapet vårt er ikke tydelig nok. Vi bruker ord som tåkelegger det vi egentlig vil si fordi vi er usikre. Vi bruker fremmedord som andre ikke forstår betydningen av. Når vi er utydelige slipper vi også å bli stilt til ansvar for det vi sier. Mange velger å la være å si noe.

Entydig og klar kommunikasjon vil spare oss for mange misforståelser og mye sorg.

Evnen til å kommunisere er evne og vilje til å få kontakt med andre ved å utveksle ideer og følelser, både verbalt og ikke- verbalt. De fleste barn lærer å kommunisere for å få et behov oppfylt, eller for å etablere og opprettholde samhandling med en elsket voksen.

Dessverre er det ikke slik for alle barn. De har foreldre som har lært dem en dysfunksjonell kommunikasjonsform, eller at andre viktige personer har påvirke dem negativt gjennom sin feilslåtte kommunikasjon.

«Kommunikasjon i samfunnet fører til, det vil si å forstå, intimitet og gjensidig verdsetting.»

Rollo May

 Barn med høy sosial kompetanse og en god kommunikasjonsform kjennetegnes ved at de klarer å sette seg inn i andres situasjon. Det gjør at de forstår andres følelsesliv bedre, de klarer å  beholde venner, og de setter seg lettere inn i hvordan andre barn opplever å være sammen med dem. Disse barna klarer å løse konflikter, ser konsekvensene av sine egne handlinger og tar ansvar for eget bidrag til samhandling med andre. Sosialt kompetente barn har rett og slett en bedre verktøykasse som de kan bruke i møte med andre. Det gjør at de kan leve seg inn i hvordan det oppleves å være utenfor, ikke ha venner og det å være litt annerledes.

Sosial kompetanse er nært knyttet til samspillet mellom foreldre og barn. Barn har behov for veiledning og grenser, men de har også et behov for at foreldre gir omsorg, tar del i livet deres og hjelper dem med å håndtere tanker og regulere følelsene sine i forhold til andre.

Det kan være lett å si at det ikke er lov til å være slem mot andre, men dersom de voksne snakker nedsettende om andre, så tar barna ofte etter. Dersom mor og far stadig krangler om småting, havner i trøbbel med naboen, eller har en væremåte som forteller ungene at det er greit å snakke nedsettende om andre, så er det mest sannsynlig at barna vil samhandle med andre på den samme måten

FN’s barnerettighetserklæring,
til norsk ved Andrè Bjerke.

«La meg vokse som jeg er
og prøv å forstå hvorfor
jeg vil vokse
som meg selv.
Ikke som mamma
ønsker jeg skal være
eller som pappa
håper jeg skal være
eller som læreren min
synes jeg skal være.
Kjære prøv å forstå
og hjelp meg å vokse
nettopp som meg selv»

Slike samhandlingsmønstre tar barna med seg ut i samfunnet. Det kan føre til at de stadig havner i konflikter, at de ikke klarer å løse konflikter. De forutser i mindre grad konsekvensene av egne handlinger, og tar lite ansvar for egne bidrag til konfliktene de kommer opp i. Foreldrenes kompetanse blir derfor viktig. Det handler om hvordan de klarer å kommunisere gode og positive verdier til omgivelsene sine.

«Når folk snakker, lytt helt. De fleste mennesker lytter aldri.»

Ernest Hemingway

Det kan skrives mye om hva god kommunikasjon er. Jeg velger å begrense meg til å si at det handler om empati og aktiv lytting mest av alt.

Jeg viser likevel til en liten beskrivelse av en positiv kommunikasjonsform:

Den positive kommunikasjonssformen er en stil der kommunikatoren tydeliggjør sine meninger og følelser, og argumenterer godt for sine rettigheter og behov uten å krenke andres rettigheter. En sikker kommunikator er født med selvtillit . Disse personene verdsette seg selv, sin tid, og sine emosjonelle, åndelige og fysiske behov og er sterke talsmenn for seg selv mens de har stor respekt for andres rettigheter.

Positive kommunikatorer vil:

  • Vise behov og ønsker tydelig, på riktig måte, og med respekt.
  • Uttrykke følelser klart, på riktig måte, og med respekt.
  • Anvende «jeg» uttalelser.
  • Ikke anvende «men» foran et utsagn.
  • Vise respekt for andre.
  • Lytte godt uten å avbryte.
  • Har kontroll over selv.
  • Har god øyekontakt.
  • Snakke i en rolig og klar tone i stemmen.
  • Ha en avslappet kroppsholdning.
  • Føle tilknytning til andre.
  • Føler seg kompetent og i kontroll.
  • Ikke tillate andre å misbruke eller manipulere dem.
  • Stå opp for sine rettigheter.

Virkningen av et mønster av en positiv selvsikker kommunikasjon er at disse personene :

  • Føler tilknytning til andre.
  • Føler kontroll over livene sine.
  • Er i stand til å modne fordi de ta opp spørsmål og problemer når de oppstår Skaper et respektfullt miljø for andre til å vokse og modnes i.

Denne formidleren vil si, tro, eller oppfører seg på en måte som sier :

  • «Vi har like stor rett til å uttrykke oss respektfullt til hverandre.«
  • «Jeg er overbevist om hvem jeg er.«
  • » Jeg innser at jeg har valg i livet mitt og jeg kjenner mine alternativer.«
  • «Jeg snakker tydelig , ærlig og rett på sak.«
  • «Jeg kan ikke kontrollere andre, men jeg kan styre meg selv.«
  • «Jeg legger stor vekt på at mine rettigheter respekteres.«
  • «Jeg er ansvarlig for å få mine behov møtt på en respektfull måte.«
  • «Jeg respekterer andres rettigheter.«
  • «Ingen skylder meg noe med mindre de har blitt enige om å gi det til meg.«
  • «Jeg er 100 % ansvarlig for min egen lykke.«
  • «Jeg kjenner og kommuniserer empatisk overfor andre.»

«For å effektivt kommunisere, må vi innse at vi alle er forskjellige i måten vi oppfatter verden på, og bruke denne forståelsen som en guide til vår kommunikasjon med andre.»

Anthony Robbins

Alt dette viser hvor kompleks kommunikasjon er. Hvor mye bakgrunnen vår betyr for det som har gjort oss til de menneskene vi er. For meg handler det om hvordan kommunikasjon kan styrke oss som ansvarlige og selvstendige mennesker. Jeg vil vise litt av hva dysfunksjonell kommunikasjon er. Vi forstår det uten å bruke mange faguttrykk på å beskrive det. Likevel trenger vi en påminnelse. Det er en kommunikasjonsform som ikke setter den enkeltes menneskeverd som et selvstendig fritt menneske i fokus. Jeg vil nevne litt her nedenfor. Beskrivelsene er hentet fra psykoterapeut Carl Benedict.

Passiv kommunikasjon er en stil der enkeltpersoner har utviklet et mønster av å unngå å uttrykke sine meninger eller følelser, å beskytte sine rettigheter, og å identifisere og møte sine behov. Passiv kommunikasjon er vanligvis ført av de som har lav selvfølelse. Disse personene mener: «Jeg er ikke verdt å ta vare på. » Som et resultat,  svarer de med en slik passiv kommunikasjon til åpenlyst sårende eller sinne -fremkallende situasjoner. I stedet, tillater de misnøye og ergrelser å vokse, vanligvis uvitende om hvordan det skjer. Men når de har nådd sin høye toleranseterskel for uakseptabel atferd, kommer de ofte med eksplosive utbrudd, som vanligvis er ute av proporsjon til den utløsende hendelsen. Etter utbruddet, føler de skam, skyldfølelse og forvirring, så de vender tilbake til å være passive.

Passive kommunikatorer vil ofte:

  • Ikke klare å hevde seg selv.
  • Tillate andre å bevisst eller utilsiktet krenke deres rettigheter.
  • Unnlate å uttrykke sine følelser, behov eller meninger.
  • Har en tendens til å snakke sakte eller unnskyldende.
  • Utvise dårlig øyekontakt og dårlig  kroppsholdning.

Virkningen av et mønster av passiv kommunikasjon er at disse personene :

Ofte føler seg engstelig fordi livet virker ute av deres kontroll.

Ofte føler seg deprimert fordi de føler seg fastlåst og kjenner at alt er håpløst.

Ofte føler seg ergerlig (men er ikke klar over det), fordi deres behov ikke blir oppfylt.

Ofte føler de seg forvirret fordi de ignorerer sine egne følelser.

Ikke er i stand til å modnes fordi de reelle problemstillingene aldri blir adressert.

En passiv kommunikator vil si, tro, eller oppføre seg som:

  • «Jeg er ikke i stand til å stå opp for mine rettigheter.»
  • » Jeg vet ikke hva mine rettigheter er.»
  • » Jeg blir tråkket på av alle.»
  • «Jeg er svak og ute av stand til å ta vare på meg selv.»
  • «Folk tar aldri hensyn til mine følelser.»

«Et herlig faktum å reflektere over, er at ethvert menneske  er konstituert til å være en dyp hemmelighet og et mysterium for alle andre.»

Charles Dickens

Aggressiv kommunikasjon er en stil der enkeltpersoner uttrykke sine følelser og meninger og argumentere for sine behov på en måte som krenker rettighetene til andre. Dermed har aggressive kommunikatører  et verbalt og / eller fysisk misbruk av andre. Aggressive kommunikatorer er født med  lav selvfølelse ( ofte forårsaket av tidligere fysisk og / eller psykisk mishandling ), uhelede følelsesmessige sår, og følelsen av maktesløshet.

Aggressive kommunikatorer vil ofte :

  • Prøve å dominere andre.
  • Bruke ydmykelse  for å kontrollere andre.
  • Kritisere, skylde på, eller angripe andre.
  • Være svært impulsive.
  • Ha lav frustrasjonstoleranse.
  • Snakke med en høyt, krevende, og nedlatende stemme.
  • Handle truende og frekt.
  • Ikke høre godt etter.
  • Avbryte ofte.
  • Bruke «du» uttalelser.
  • Ha flakkende øyekontakt og en nedlatende holdning.

Virkningen av et mønster av aggressiv kommunikasjon er at disse personene :

  • Blir fremmedgjort fra andre
  • Støter andre fra seg.
  • Skaper frykt og hat mot andre.
  • Alltid legger skylden på andre i stedet for å eie  problemene sine, og dermed er ute av stand til å modnes.

Den aggressive kommunikatoren vil si, tro, eller oppføre seg som :

  • «Jeg er overlegen og overordnet deg, og du er mindreverdig og feil.»
  • «Jeg er tøff, sjefete og bestemmende.»
  • «Jeg kan dominere og skremme deg .»
  • «Jeg kan krenke dine rettigheter.»
  • «Jeg skal får alt på min måte uansett hva .»
  • «Du er ikke verdt noe.»
  • «Det er din feil.»
  • «Jeg reagerer umiddelbart.»
  • «Jeg er i min fulle rett.»
  • «Du skylder meg.»
  • » Jeg eier deg.»

«Du kan snakke med noen i mange år, hver dag, og likevel, vil det ikke bety så mye som det kan gjøre når du sitter foran noen, og ikke sier et ord, men du føler personen med hjertet ditt, du føler at du har kjent den personen for alltid …. tilkoblinger gjøres med hjertet, ikke tungen. »

C. JoyBell C.

Passiv-aggressiv kommunikasjon er en stil der mennesker synes passive på overflaten, men virkelig handler ut  sitt sinne på en subtil, indirekte, eller bak -kulissene måte. Krigsfanger handler ofte på passive – aggressive måter for å håndtere sin overveldende mangel på kraft. Krigsfanger kan prøve  i hemmelighet å sabotere fengselet, gjøre narr av fienden, eller forsøke å forstyrre systemet mens de smiler og viser samarbeidsvillighet. Folk som utvikler et mønster av passiv – aggressiv kommunikasjon føler seg  vanligvis  maktesløse, låst, og ergerlige – med andre ord, de føler seg ute av stand til å håndtere bitterheten sin direkte med motstanderen sin. I stedet, uttrykker de sitt sinne ved å subtilt undergrave objektet ( reelt eller innbilt ). De smiler til deg mens de setter feller rundt deg .

Passive -aggressive kommunikatorer vil ofte :

  • Mumle til seg selv i stedet for å konfrontere personen eller saken.
  • Har problemer med å anerkjenne andres sinne.
  • Bruke ansiktsuttrykk som ikke samsvarer med hvordan de føler – det vil si, smile når de er sint.
  • Bruke sarkasme.
  • Benekte at det er et problem.
  • Vise samarbeid mens hensikten er å gjøre ting for å irritere og forstyrre.
  • Bruke subtil sabotasje for å få rett.

Virkningen av et mønster av passiv – aggressiv kommunikasjon er at disse personene :

  • Er fremmedgjort fra de rundt dem.
  • Forblir sittende fast i en posisjon av avmakt ( som krigsfanger ).
  • Viser harme mens de reelle problemene aldri  blir adressert slik at de ikke kan vokse på dem.

Den passive-aggressive kommunikatoren vil si, tro, eller oppføre seg som :

  • «Jeg er svak og ergerlig, så jeg saboterer, frustrerer og forstyrrer.»
  • «Jeg er maktesløs til å håndtere deg, så jeg må bruke geriljakrigføring.»
  • «Jeg vil virke samarbeidsvillig, men jeg er ikke det.»

Dersom vi ikke klarer å kommunisere positivt kan det ødelegge oss og gjøre oss til mennesker som handler ut fra våre negative erfaringer, negativ eller manglende kontakt med andre. De som rammes utvikler ofte psykisk sykdom og personlighetsavvik på grunn av hvordan de har blitt møtt som mennesker, særlig i barndommen. Jeg har liten tro på en kommunikasjon som tvinger andre til å gjøre noe som de ikke vil. Det er for meg et maktovergrep enten det er overfor barn eller voksne.

For meg handler det om en positiv påvirkning gjennom gode rollemodeller. Selvsagt må vi alle følge landets lover og de reglene som er satt opp for at vi skal funger sammen. Ved brudd på disse finnes det måter der samfunnet trer inn med ulike tiltak gjennom straff eller andre vikemidler som er besluttet av de som har fullmaktene i demokratiet vårt. I noen tilfeller vil det faktisk være nødvendig for vår egen integritet å gå mot selv det som er besluttet. For meg handler det om menneskelige rettigheter bygd på et positivt menneskesyn. Uansett må jeg gjøre det i respekt, også for de som mener noe helt annet enn det jeg står for.

«Det som vi er i stand til å føle, er vi i stand til å si.»

Cervantes

Det viser med stor tyngde hvilket ansvar vi har for hverandre og for oss selv. Jeg er ansvarlig for å gjøre meg selv i stand til å kommunisere på en slik måte at jeg møter andre slik jeg selv vil bli møtt. Det kan hende at jeg må arbeide på min egen utvikling for å få det til. Jeg vet at jeg vil lykkes om jeg klarer å gjøre det i kjærlighet.

Jeg har også et ansvar for å gjøre de menneskene som kommer min vei til gode kommunikatorer og lagspillere som tar hensyn til andre. Jeg må kunne se deg som du er og hjelper deg der du trenger hjelp dersom du ber om det. Uansett må jeg møte deg med respekt som menneske, selv om jeg ikke er enig med deg. Det handler ikke om å tvinge mine meninger på deg med makt. Det må skje i kjærlig samhandling og dialog. Gjennom mitt eget eksempel kan jeg kanskje støtte deg til det livet du ønsker som et helt menneske, rotfestet i positive verdier der menneskeverdet og kjærligheten står i sentrum.

«Den mest grunnleggende av alle menneskelige behov er behovet for å forstå og bli forstått. Den beste måten å forstå folk er å lytte til dem.»

Ralph Nichols

Det er ikke rart at det finnes så mye vondt rundt oss. Vi drives av egoet og ofte et ønske om makt. Vi glemmer at vi lever i et fellesskap med andre. Våre egne interesser styrt av ulike behov fører oss ofte i feil retninger. Det er i slik kommunikasjon at vi går oss vill. At vi glemmer hjertet.

Noen har aldri fått oppleve nærhet og glede fra sine nærmeste. De ikke fikk det de trengte fra dem. Slik kan dysfunksjonell kommunikasjon gå i arv fra generasjon til generasjon. Det er opp til oss og stoppe denne vonde kjedereaksjonen. Selvsagt kan det skje på andre måter uten at foreldre eller de nærmeste kan klandres. Jeg vil ikke stigmatisere foreldre. Det som er viktig å få frem er at vi alle er rollemodeller for hverandre. …..

Vi må ofte lære på nytt hvordan vi kan møte andre og bli møtt på en god måte. Det er slik vi trenger hverandres hjelp slik at vi kan fjerne oss, og gi slipp på alt som stenger og holder oss borte fra hverandre. Det må skje med den største kraften som finnes, nemlig med kjærlighet.

Det er bare med kjærlighet at ondskap kan bekjempes!

«Vennlige ord kan være korte og lett å si men deres ekko er virkelig uendelig.»

Mor Teresa

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Forskjellig syn

«Det krever mye mot å vise drømmene dine til noen andre.»
Erma Bombeck

I går leste jeg noen kloke ord skrevet av den nylig avdøde kultursosiologen Erik Fossaskaret.

Han oppfordret alltid til «å samspela i motspel». Det høres så enkelt ut, men når argumentasjonen blir høylydt, og noen ganger også både sårende og usaklig, er det i alle fall for meg vanskelig å forbli saklig og lyttende. Det er så lett å gjøre alt for å få frem mitt eget standpunk. Jeg glemmer å lytte til det den andre fremfører av argumenter. I slike situasjoner kan jeg falle for fristelsen til å slå under beltestedet for å fremme det jeg mener og står for.

Det som da skjer er at argumentasjonen utarter seg. Målet blir å vinne diskusjonen, ikke å få frem en konstruktiv samtale om en problemstilling eller om ulike synspunkter. Målet blir ikke å skape noe felles forent, men å vinne frem med egne meninger. Det andre sier betyr lite, og blir sett på av mange som dumskap eller dårlig skjønn.

“Det handler ikke om hvorvidt noen er en fanatiker, men om argumentet som noen hevder er verdt å være en fanatiker over eller ikke.”
Criss Jami

Jeg ser det så tydelig i flyktningedebatten, og i det som skrives om kjæresten til prinsesse Martha Louise og deres relasjon. Ja, i et utall av meningsytringer. Standpunktene blir stadig mer ytterligående på begge sider, det blir en tydelig og økende polarisering mellom oss.

Å dempe motspill er et ideal å strekke oss mot. Avstanden vokser seg større og større, som en dyp og uoverstigelig kløft mellom oss. Det er da Erik Fossaskarets kloke ord blir så viktig å tenke over:

«For kvart argument vi formulerer for eit standpunkt, bør vi leita etter minst eitt argument imot same standpunktet. Kjenner vi snev av å mislika motdebattanten, bør vi gå nærare inntil. Vi kan spela saman om ikkje å lata motspelet ta til å leva etter sine eigne krefter fram mot konflikten.»

Erik Fossaskaret

Jeg vil ikke utdype mine standpunkter på ulike områder her. Det er ikke det som er viktig akkurt nå. Budskapet er likevel krystallklart. Lytt, lytt og atter lytt til det andre sier. Kanskje vi også kan klare å fange opp hva som ligger bak standpunktene som signaliseres så sterkt og uforsonlig. Noen ganger fremføres ytringen også med inderlighet og ekte overbevisning.

Så rause kan vi være at vi virkelig lytter til det som blir sagt. Ikke ha bestemt på forhånd, hva vi skal mene og tro før vi har hørt andres synspunkter. Hvorfor skal vi ha enerett på å ha rett? Det er også ved å lytte at vi kan bevege andre til å endre syn. Kanskje vi til og med kan bevege oss et lite stykke mot hverandre slik at kløften blir litt mindre.

«Det er ikke nødvendig å overbevise noen om noe ….. og ordene spiller ingen stor rolle. Det er kunnskap og erfaring som er overskridende.”
Leland Lewis

Ofte kommer uenighet av mangel på kunnskap. Noen ganger er det vi hevder så sterkt, et resultat av det vi opplevde og erfarte på godt og vondt i tidlige år. Vokser vi opp uten å få tilstrekkelig varme og å bli sett, er det lett å fremme bitterhet og bli kravstor på egne vegne. Hvorfor skal vi gi noe til andre når vi har så «lite» selv. Empati og evne til å dele av det vi har, sitter langt inne. En slik tenkning kan gjøre seg gjeldene på nesten alle livsområder. Å bevege slike motstandere kan bare gjøres med empati og å lytte til det underliggende budskapet.

“Det kommer et punkt i noen samtaler hvor jeg bare avslutter og lar virkeligheten snakke for meg.”
Dave Pryor

Selvsagt kan uenighet rett og slett bare være at vi har helt forskjellige verdisett og vektlegger ulikt. Det må selvsagt være lov. Vi trenger ikke bli uvenner for det, eller prøve å slå meningsmotstanderne våre i hjel med en tirade av ukvemsord, slik det så ofte gjøres på sosiale medier. Det blir skutt med tung skyts, uten respekt, og med hån og latterliggjøring av de som mener noe annet. Det er derfor påminnelsen fra Erik Fossaskaret sine ord er så viktige akkurat nå.

Det handler om gjensidig respekt for hverandre. Ikke komme med pekefingeren. Bare ved aktiv lytting og villighet til å forstå hverandre, kan vi skape noe godt sammen til tross for ulikheter. Er det ikke spennende? I et slikt klima kan en meningsutveksling bli både konstruktivt og utviklende for alle parter.

«Et dypt åndedrag er en teknikk som får oss til å minimerer antall forekomster av at vi sier det vi ikke mener … eller det vi egentlig tenker.»
Mokokoma Mokhonoana

Jeg ser frem til å dele synspunkter med deg!!!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

To vakre blomster

«Du burde tilgi andre. Noen ganger er andres mørke gjerninger på grunn av indre kamp og frykt. Med ditt skinnende lys og gode gjerninger hjelper du dem til å vende seg til lyset. «
Lailah Gifty

For noen år siden kom jeg over en vakker historie om hvordan blomsten forklemmegei fikk sitt navn. Tror til og med at jeg delte den på FB siden min. For meg symboliserer den takknemlighet og beskjedenhet. Den er så vakker og gleder mange hjerter med sin tilstedeværelse.

Den kommer med et budskap om at selv om jeg er lite synlig for andre er jeg verd å elske. Selv om jeg ikke kan konkurrere med andres storslagne ytre skjønnhet, har jeg noe å bidra med fra mitt indre skattkammer. Noe nedtonet, men likevel vakkert. Den gir trøst og håp.

«Tilgi meg hvis jeg, på en vennskapelig måte, gir deg en krans av mai …. Næret av himmelens dugg …. Så jeg har plassert eføy i mellom, for å bevise verdien av evig grønt. Den lille blå forglem meg-ei … Vårens budbringer alle steder. Smiler på alt – «Husk meg»!»
John Clare

Den gir trøst når mennesker jeg bryr meg om holder seg borte og ikke lenger responderer på min vennlige tilnærming. Noen ganger forstår jeg hvorfor. Andre ganger er det mer uforståelig.

Det er i slike situasjoner jeg kjenner meg som en liten unnselig forglemmegei. Da er det godt å vite at jeg er god nok og vakker nok som jeg er. Det handler ikke om å konkurrere med andre, men å være meg, være ekte og åpen i alt jeg er og gjør. For så være at ikke alle liker det.

«Stille, en etter en, i de uendelige engene i himmelen, blomstret de vakre stjernene, forglem-meg-ei av engler.»
Henry Wadsworth Longfellow

Her er historien jeg kom over. Er den ikke vakker:

«Når våren kommer, flyr en engel gjennom verden og kaller på alt som skal opp av jorden

Først sier engelen: Vesle snøklokker, våkn opp! Så kommer snøklokkene fram. Så sier engeen: Min skjønne hestehov, våkn opp! Og hestehoven titter frem. Deretter blåveis og hvitveis – alle vårblomstene, en etter en. Og alt sammen kommer: gresset, løvet på trærne, og hele sommeren kommer.

Men så var det en liten blomst som ventet og ventet. Er det ikke snart min tur, tenkte blomsten, for den ville så gjerne hilse på solen og sommeren. Men ennå hadde ikke engelen kallet på den.

«For – glem – meg ei» hvisket blomsten. «Ja, det er sant» svarte engelen. For han hører hva alle blomster hvisker.

Forglemmegei skal du hete fra denne dag! Og slik fikk blomsten navn. Alltid står den og ser opp i himmelen – liksom den hele tiden takker for at den ikke ble glemt.»

«Jeg var et løvetannpust … Noen så skjønnheten i meg og bøyde seg stille for å beundre min uskyld. Andre så potensialet for det jeg kunne gjøre for dem, så de plantet meg om og forsøkte å forme meg etter deres behov. De blåste på hodet mitt, spredte håret mitt fra røttene, forandret meg for å passe dem. Likevel så andre meg som noe som var uverdig og måtte ødelegges»
Nicole bailey-williams

Denne historien fikk meg også til å tenke på løvetanna. Den klarer seg, uansett motstand.

Til tross for hvor vakker den er, er det mange som ikke vil ha den. Den ødelegger deres velpleide ytre, sier de. Den skjemmer ut plenene og hagene deres. Derfor river de den opp med rot og kaller den et ugress.

«Jeg er ikke en elsker av plener.
Jeg vil heller se tusenfryd i tusenvis, på bakken som elver,
og løvetann med flotte blomster
som gylne tepper, enn den altfor velstelte plenen.»
W.H. Hudson

Den er ikke lett å bli kvitt når den har funnet frem til et sted den vil være. Kanskje det er derfor den er så hatet, fordi den ankommer uten samtykke og bare blir. Forargelsen over dette gjør at den ikke blir skattet for det den er og hvor vakker den er.

«Jeg er født som sola,
men blir så forvandlet til månen,
i det mine blonde hår forandrer seg
til gråhvite og faller til jorden,
bare for å bli begravet igjen,
så for å bli født igjen,
til tusen soler
og tusen måner.»
Suzy Kassem

Løvetann som et symbol, gir en melding som sier noe slikt som: «Jeg kaster lys over det som ellers er skjult.» Det er ganske sterkt både følelsesmessig og mentalt. Så, når du ser de blanke gyldne blomstene til en løvetann, ta et øyeblikk å vurder om det er områder i livet ditt som trenger litt varme, foryngelse, kraft eller healing.

Løvetann symboliserer også positivitet, fremgang og overlevelse.

Kanskje har du hørt uttrykket «løvetannbarn». Det er en betegnelse på barn som klarer seg til tross for en vanskelig start på livet. En start der de blir misbrukt, utnyttet, tilsidesatt, eller er uesket, ja til og med hatet. Ganske betegnende at de blir kalt løvetannbarn.

«Ingen elsker hodet til en løvetann. Kanskje fordi de er så mange, sterke og tidlige.»
Toni Morrison

Jeg beundrer løvetanna og vil gjerne være som den. Sterk i min egen kraft og godt synlig.

«For honningbier er en løvetann det første tegn på våren!»
Juni Stoyer

Dersom en blomst skulle være mitt forbilde, så er jeg overbevist om at løvetann kommer langt opp i rekken av mine favoritter sammen med forglemmmegei. De utfyller hverandre på et mystisk vis, spør du meg.

«Se på løvetannen!
Med ukuelig livskraft sprenger den seg fram
gjennom asfalt og vokser seg sterk på tross av skrinne kår
Se på løvetannen!

Med stolthet lyser den med sin gule farge
står oppreist og selvbevisst
Se – jeg lever liv midt i blant livet
Se på løvetannen!

Hemmeligheten bak denne livskraften
er dens røtter dypt og trygt forankret i moder jord
Du som vil gjøre det gode og handle ansvarlig, rett og rettferdig

Du som vil kjempe mot fremmedgjøring og for menneskets verdighet
Du som vil reise deg for den andres uerstattelighet og livets ukrenkelighet
Du som modig og utrettelig stiller brysomme spørsmål om humane verdier som ikke kan tallfestes
Du som vil holde av og holde ut til tross for hverdagens stress og krav
Du som vil lindre lidelse.vise barmhjertighet og nærhet for å gjøre livet levelig for de svakeste svake

Du som blir motløs når budsjettenes kolonner skaper trange kår for medmenneskelighet og omsorg
Du som er begeistret og engasjert og stolt av ditt arbeid
Se på løvetannen:

Vit! – Hver gang ett av disse ørsmå frø av godhet og omtanke finner veien til menneskehjertet slår det rot, modnes og
utfolder all sin livskraft, et under vil skje»
Gerhard Heilmann

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Hvor egoistisk er du?

Jeg vil dele en nydelig liten historie med deg. Den er forfattet av en ukjent. Jeg har bare oversatt  den fra engelsk.

En mann og hunden hans kom gående langs en vei. Mannen nøt  naturen, da det plutselig gikk opp for ham at han var død. Han husket når han døde, og at hans trofaste hund hadde vært død i mange år. Han lurte på hvor veien ledet dem. Etter en stund kom de til en høy, hvit mur langs den ene siden av veien. Det så ut som fin marmor. Da han nådde … muren, så han en fantastisk buet portal, og gaten som førte til porten var laget av rent gull. Han og hunden gikk mot porten, og da han kom nærmere, så han en mann ved et skrivebord som var plassert ved siden av porten.

Da han var nær nok, ropte han ut: «Unnskyld, hvor er vi?»

«Dette er Himmelen, sir,» svarte mannen.

«Wow! Du har ikke  tilfeldigvis  litt vann? Vi har reist langt,» sa mannen.

«Selvfølgelig, sir. Kom rett inn, og jeg vil gi deg litt isvann.»

Mannen gjorde en håndbevegelse og porten begynte å åpne seg.

«Kan min venn,»  mannen gestikulerer mot hunden sin, «komme inn, også?»

«Jeg beklager, sir, men vi godtar ikke kjæledyr.»

Mannen tenkte en stund, husker alle de årene denne hunden forble lojal mot ham. Han kunne ikke forlate hunden så han snudde  og gikk tilbake mot veien og fortsatte der han hadde gått. Etter en lang gåtur kom han til en vanlig grusvei. Den førte via en gårdsport som så ut som om den aldri hadde vært lukket. Det var ikke noe  gjerde. Da han nærmet seg porten så han en mann innenfor, lent mot et tre mens han  leste en bok.

«Unnskyld!» ropte han til han som leste. «Har du noe vann? Vi har reist langt.»

«Ja, selvfølgelig, det er en kran der borte.» Mannen pekte på et sted som ikke kunne sees fra utsiden av porten. «Kom inn og hjelpe deg selv.»

«Hva med min venn her?» sa mannen og klappet hunden sin.

«Det bør være en skål ved kranen, han er velkommen til å dele.»

De gikk gjennom porten, og ganske riktig, det var en gammeldags kran med en skål ved siden av. Mannen fylte bollen og tok en stor slurk selv, deretter ga han vann til hunden. Da de var utørste, gikk han og hunden tilbake til mannen som stod ved treet og ventet på dem.

«Hva kaller du denne plassen?» spurte den reisende.

«Dette er Himmelen,» var svaret.

«Vel, det er forvirrende,» sa den reisende. «Mannen nede i veien sa at det var himmelen, også.»

«Å, du mener den plassen med gullgaten? Nei. Det er helvete.»

«Er det ikke galt av dem å bruke  himmel navnet på den måten?»

«Nei, vi er bare glade for at de siler ut de egoistiske menneskene som bare forlater sine kjære og beste venner  i bytte for materielle verdier.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Det som ødelegger oss

«Å leve
er ikkje akkurat det lettaste
som finst
ikkje alltid vakre roser
og fin musikk
men sidan no
dette orgelet likevel står her
kan vi vel spele litt på det»

Arne Ruset

For noen netter siden hadde jeg en grufull drøm. Faktisk var den så ekkel at jeg ikke klarte å legge meg til å sove igjen. Jeg sto opp og surfet litt på nettet før jeg sovnet på sofaen. Der lå jeg frem til morgengry. Faktisk har noe slikt aldri hendt meg før.

Jeg er heldig som ikke er plaget med vonde drømmer og mareritt. Drømmene mine bruker å være positive og har alltid et budskap.

Denne morgenen orket jeg ikke en gang tenke på hva drømmen kunne bety. Til det var den for ekkel og vekket bare avsky i meg. Jeg lot den ligge. Først i dag, flere dager senere, orker jeg ta den opp igjen for å finne frem til budskapet den formidlet.

Jeg våknet av at jeg kjente meg veldig uvell. Jeg var ikke redd, men jeg var på en måte skremt av drømmen jeg nettopp hadde hatt. Det den handlet om, husket jeg klart og tydelig.

Jeg var sammen med en jeg kjente. Er ikke sikker på hvem det var, men det var en med autoritet. Kanskje det var en engel? På en måte opplevdes det slik.

Opp i munnen min kom det ett stort og buktende, blodfylt, bredt bånd. Jeg fikk grepet det, parasitten, og kastet den fra meg langt bort før det krøp ned i halsen min igjen. For en parasitt var det. Den var i ferd med å spise meg opp innvendig fra. Den var selvklebende med sugeføtter og jeg måtte ta godt tak og riste den for å bli kvitt den.

Godt du fikk det ut, sa den som var med meg i bakgrunnen. Jeg så ikke ansiktet, men det kjentes godt å ha vedkommende der. Denne parasittet er veldig ondskapsfull og vanskelig å bli kvitt. Du var heldig som klarte å få tak i den og kaste den bort.

Så ble jeg var at den hadde funnet veien til en liten søt katt som sto nyskjerrig i nærheten. Parasitten prøvd å feste seg til katten og komme inn i den. Aldri i livet, tenkte jeg og grep fatt i den, med blod, sugeføtter og alt. Med litt lirking og i fare for at den angrep meg igjen, fikk jeg fjernet den fra katten og kastet den langt bort. Slik at den forsvant ut i det store intet.

Så våknet jeg.

«Hold deg unna late parasitter, som snylter på deg bare for å tilfredsstille sine behov, de kommer ikke for å lette dine byrder, dermed er deres oppdrag å distrahere, forringe og trekke ut, og få deg til å leve i ekstrem fattigdom.»
Michael Bassey Johnson

Du kan vel skjønne at jeg kjente meg uvell. Det hele var rett og slett avskyelig.

Nå, i dag når jeg har fått drømmen på avstand, er det ikke vanskelig å forstå hva den betyr.

Det vi tar til oss, fester seg til oss og spiser oss opp innenfra.

Akkurat som denne parasitten. Den lever av det indre livet vårt og er vanskelig å kvitte oss med. Ikke rart at vi strever med å legge fra oss det som minner oss om tap eller feil begått for lenge siden. Parasitten låser seg til det og vil på ingen måte gi slipp. Vi klarer ikke å frigi oss fra det som en gang var, enten det var gledelig, vondt eller tyngende. For, uansett hva det er som fyller oss, spiser og lever denne parasitten godt på det. Den fester seg til det og lar oss ikke slippe unna. Selv det som skulle ha vært gode, nye opplevelser, frarøver den oss, ved sin ondskapsfulle, dominante, fordømmende og altoppslukende væremåte.

Derfor må vi løsrive oss og bekjempe dem med alt vi er.

Det jeg opplevde i drømmen var parasittens siste krampetrekninger. Jeg har klart å gi slipp på fortiden og det som har tynget meg over år. Dermed var det ikke mye igjen innvendig som parasitten kunne feste seg til. Det var derfor den kom opp i munnen på jakt etter de siste restene av ballasten min.

For min del er det skyldfølelsen over at jeg ikke klarte å ta meg godt nok av barna mine. Ved min tankeløse og egoistiske oppførsel, ga jeg dem en dårlig start på livet.

Også det at jeg ikke alltid har vært redelig og ærlig i min «gjøren og laden.»

I tillegg er det, at jeg har hatt et overdrevent ansvar for andres ve og vel. Selvsagt skal jeg bry meg om andre, men ikke på bekostning av min egen helse. Der er jeg på bedringens vei, selv om jeg ikke helt klarer å gi slipp enda. Uansett, så har vi alle ansvar for oss selv i første rekke. Det er en viktig sannhet, som for meg ikke alltid er lett å leve opp til.


«At fuglene med bekymring og omsorg flyr over hodet ditt, det kan du ikke forandre, men at de bygger rede i håret ditt, det kan du forhindre.»
Kinesisk ordtak

Selvsagt skal jeg hjelpe og støtte andre. Det symboliseres i drømmen ved at jeg hadde omsorg for katten og hjalp den fri fra ulumskheten. Likevel, må jeg bare passe på at jeg ikke lar parasitten få fritt leide tilbake inn i mitt indre. Denne gangen, da jeg hjalp katten, klarte jeg det fint. Jeg fikk avverget at den ble invadert uten selv å ta skade.

Mens jeg sitter her og skriver, tenker jeg på deg. Jeg vet at du enda strever med å slippe løs fra din parasitts sterke grep. Den er ved å spise deg opp innenfra.


“Skjuler du deg i et hull og våget ikke å belaste noen med ditt alvorlige vennskap? Jeg vil ha venner. Jeg vil ha et liv, selv om jeg bærer denne byrden.»
Kristine Cashore

Jeg vil så gjerne at du skal forstå hva som skjer med deg og i deg. Så lenge du ikke legger fortidens smerte bak deg vil du aldri få det bedre. Parasitten ernærer seg på smerten din, og vokser seg større og sterkere for hver dag som går. Til slutt vil den ta over hele livet ditt. Den forhindrer deg fra å gripe muligheten som gis deg. Du våger ikke, så lenge denne ondskapsfulle skapelsen styrer livet ditt. For det er det den gjør, styrer ditt og andres liv. Det var derfor jeg opplevde den så ekkel og frastøtende. Den er dekket av blodet ditt, blir feitere, og feitere og den nyter det.

“Vår tretthet er ofte forårsaket ikke av arbeid, men av bekymring, frustrasjon og harme.”
Dale Carnegie

Kjære deg. Jeg vet at du vet hvordan du skal bli kvitt den. Så hvorfor tar du ikke et knipetanggrep i den, drar den ut og kaster den langt, langt bort fra deg. Kast den til et sted der den ikke kan komme tilbake, eller gripe fatt i andre for igjen å vokse seg feit på din og andres smerte.

Når du har en byrde i hjertet, må du dele den med de menneskene du stoler på. Det får deg til å føle deg bedre. «
Jayson Engay

Når jeg har sett, og vist deg hvordan den ser ut og hvor ondskapsfull den er, forstår du vel hvorfor det er så viktig at du kaster fortidens skygger på dør. Og med fortidens mørke, forsvinner også parasitten. Den tåler ikke dagens lys. Den lever bare i sinnets mørke.

«Hver morgen har to håndtak. Vi kan ta tak i den med håndtaket av angst eller den med håndtaket av tro. «
Henry Ward Beecher

Du trenger ikke å dvele ved det som har vært, nå som det er så mye som vil fylle livet ditt med glede og magiske opplevelser. Ta valget i dag. Ikke nøl lenger, men dra parasitten ut og kvitt deg med den for alltid. Gi slipp på den og dermed også fortidens begredelige opplevelser. Du er ikke fortiden din. Du er unik, helt spesiell og verd å elske for det vakre menneske du er.

«Vi kan lett håndtere om vi bare tar, hver dag, byrden som er utnevnt til denne dagen. Men belastningen blir for tung for oss hvis vi bærer gårsdagens byrde om igjen i dag, og deretter legger til byrden av morgendagen, før vi blir pålagt å bære den.”
John Newton

Var dette merkelig. Den synes jeg også. Likevel vet jeg at drømmen skal deles.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Hvem er du?

«Jo nærmere du kommer til å vite at du alene skaper verden av din erfaring, desto viktigere blir det for deg å oppdage hvem som skaper.»
Eric Michael Leventhal

Har du noen gang tenkt på hvem du er? Hva du står for?

Jeg snakker ikke om rollerne dine eller de sosiale identitetene dine. De representerer ikke hvem du fundamentalt er inne i deg. Du er den du egentlig er på innsiden.

Du trenger ikke å konkurrere med noen. Søk å overgå din egen ytelse. Du vil du alltid være glad.»
Lailah Gifty Akita


Å kjenne ditt indre er å kjenne hensikten, verdiene, visjonene, det som motiverer deg, målene og det du tror på. Ikke som det du har blitt fortalt av andre, men det du har oppdaget for deg selv. Å kjenne ditt indre krever et høyt nivå av introspeksjon og selvbevissthet. Oppdagelsesprosessen for å finne ut mer om hvem du er slutter aldri. Det er en livslang reise.

Å prøve å avdekke hvem du er kan være en vanskelig prosess. For det første, har du flere identiteter i livet ditt, hver med sine egne sett med sosialt definerte verdier, visjoner, forventninger, osv. De ulike identitetene dine er ikke helt det samme som den du egentlig er.

Ditt indre er som en prestekrage. Dine identiteter og roller er som kronbladene rundt ditt indre. Mens kronbladene er forlengelser av den gule kjernen i mitten, er de ikke kjernen. Tilsvarende er identitetene og rollene dine en del av deg, men de representerer ikke helt hvem du er.

Noen bruker hele livet til å skape roller og identiteter i ulike settinger. Blir de borte, mister de fotfeste, fordi de har lav bevissthet om hvem de er på innsiden. De er ikke i stand til å artikulere sine egne visjoner, mål og drømmer utover det som er blitt pålagt dem av rollene og identitenene de har blitt gitt.

Selv om du ikke har full klarhet i hvem du er, er det sannsynlig at enkelte aspekter av deg allerede viser seg daglig gjennom hvordan du antar at du er i kraft av rollene og identitetene dine. Det er helt greit hvis du ikke helt vet hvem du er. Å oppdage og avdekke det er en livslang prosess.

Det er likevel viktig å finne ut hvem du virkelig er. Du er eieren av ditt eget liv, og du lever livet ditt selv. Dette livet er definert av deg, ikke av dine roller eller identiteter. Hvis du ikke er i kontakt med den du virkelig er, lever du sannsynligvis bare livet ditt for andre. Forfølger andres mål, lever opp til andres forventninger, i stedet for det du virkelig vil. Å kjenne ditt indre er det første skrittet mot å leve et bevisst liv.

Jeg gir deg en øvelse som kan hjelpe deg med å finne ut hvem du er. Jeg brukte den da jeg ble syk og måtte slutte i jobb, mistet økonomisk frihet og en nær kjær.

Begynn med å mentalt fjerne alle de forskjellige identitetene du har lagret. Dette betyr at du ikke tenker på deg selv som en far/mor, sønn/datter, en kollega, en venn eller en hvilken som helst identitet du vanligvis knytter deg til. Tenk bare på deg selv.

“I det øyeblikket følte jeg meg annerledes, men essensen av hvem jeg egentlig var.
Som en perfekt balanse.»
Tim Relf

Hva er ditt livsformål? Hva er formålet du ser for live ditt?
 Hva er dine visjoner for deg , uavhengig av andre? Hvilke mål og drømmer har du for de neste årene, om 1 år, 3 år, 5 år eller 10 år?
Hva er dine motivasjoner i livet? Hva vil du kjempe for? Hva er du lidenskapelig i forhold til?
 Hva er dine verdier? Hvilke kvaliteter er viktige for deg?
Hvordan tenker du om verden?

Hvis dette er første gang du noen gang gjør en slik øvelse, kommer du sannsynligvis til å bli litt frustrert. Noen av svarene vil mest sansynlig komme fra dine sosiale identiteter. Hvis du er veldig familieorientert, kan du finne svarene dine helt sentrert når du tar vare på familien din. Det er helt greit å ha et slikt svar, men det burde ikke være det eneste svaret du finner. Begynn å tenke utover familien din. Hva er dine visjoner for deg, utenfor familien? Hva er dine personlige motivasjoner i livet?

«Ikke like meg for det jeg er.
Baresom meg ,for den jeg er.»
Anthony T Hincks

Ikke bekymre deg hvis du har problemer med å sette ord på det. Selv om det kan virke som om du ikke finner inn til den virkelige deg, er det den ekte deg som finnes under alle de sosiale identitetene og venter på å bli avdekket.

Her er noen trinn som jeg syntes var nyttige for å avdekke mitt indre :

Å kontinuerlig lære og vokse. Setter meg i ukjente sammenhenger for å vokse som menneske.
Konstant introspeksjon.
Ser utover det jeg blir fortalt om hva jeg trenger og er, for å finne ut det jeg vil ha.
Lytter til magefølelsen min når den oppstår.

Jeg fant også at jeg vil ha:


Ha en positiv og takknemlig livsholdning der jeg aksepterer det som er.
Respektere andres livsholdning og verdier.
Lære å leve her og nå.
Gjennom den jeg er, kan jeg påvirke andre til å finne ut hvem de er.

Og mest av alt at jeg er god nok som jeg er. Jeg har alt jeg trenger inne i meg. Det er bare å hente det frem. Jeg kan legge det som er tungt og vanskelig bak meg og samtidig bruke lærdommen som et springbrett videre.

Ved å gjøre denne øvelsen har du allerede utløst søkeprosessen. Uansett hvor dypt gjemt ditt indre er for øyeblikket, vil denne øvelsen, sakte men sikkert røre ved det dypeste i deg. Du vil begynne å bli mer oppmerksom på tankene og handlingene dine. Snart vil du kunne gi et inntrykk av hvem du virkelig er på innsiden. Til slutt kommer du til et stadium hvor du har sterk klarhet over hvem du er som person.

«Jeg lever et enkelt liv med et komplisert sinn, og jeg har ennå ikke funnet en sinnstilstand der jeg føler meg trygg med hvem jeg er, hvor jeg er, med det jeg gjør.»
Charlotte Eriksson

Hver handling du tar bør flytte deg nærmere ditt indre. Når du avdekker mer av ditt indre, vil du trolig finne at identitetene dine ikke alltid samsvarer med ditt indre. Det er en konflikt mellom hvem du egentlig er og hvem du forventes å være. Hvis det er tilfelle, er det greit. Det er et første skritt på veien til å ha oppdaget hvem du er. Det neste skrittet er å være så mye som mulig i samsvar med ditt indre i ulike situasjoner. Samtidig, planlegg mot å leve i full harmoni med ditt indre.

Hvis det finnes identiteter som ikke passer til hvem ditt indre representerer, er det to mulige alternativer du kan ta. For det første, prøv å finne felles grunn mellom disse identitetene og ditt indre. Dette kan innebære å forme identitetene slik at de passer til hvem du er. Hvis det ikke virker, vil det andre og mer drastiske alternativet være, å fjerne eller endre identiteten din helt.

«Mine tanker og handlinger gjorde meg til den jeg er.»
Debasish Mridha


Og alt dette skjer ikke ved en tilfeldighet. Det er et resultat av bevisst innsats.


Fokuser på å finne ditt indre, for så å leve i takt med det. Det er da du begynner å leve et bevisst liv.

Jeg for min del takker for at jeg ble stoppet i streben etter ytre roller og identitet. De var ikke rotfestet i den jeg var på innsiden. Først da jeg ble syk og måtte trekke meg tilbake, fant jeg veien inn til alle skattene jeg hadde gjemt inne i meg. Etter det har livet mitt blitt både rikere og bedre. Kanskje ikke i andres øyne, men i forhold til mine verdier og normer.

Derfor, om du har mistet noen av dine ytre roller og identiteter, ikke mist motet. Jeg er sikker på at du vil finne alt du trenger og mer til inne i deg. Se etter da vel.

Er det noen ganger slik som Raza skriver nedenfor du opplever det? Ikke gi opp, alt vil bli bedre, det vet jeg!

«Har du noen ganger følt seg trøtt? Som eksistensielt trøtt? Hvor du mister følelsen av identitet, strukturer, språk, formål, vesen og tid. Hvor du ikke kan se en destinasjon, og du ikke kan finne en retur, hvor selv når du returnerer er det ikke en retur til deg selv, det er en retur til en realisering av at du har mistet deg et sted mellom «deg» og «det virkelige deg» og denne motsetningen av det du kaller’ «deg» ‘kan ikke få deg til å føle deg hjemme lenger. Du løper og du fortsetter å løpe, ikke mot noe annet enn bort fra alt; fra folk, fra regler, fra guder, fra ord, fra kjærlighet og fra å være deg, for alltid. Så, føler du deg aldri trøtt?»
Huseyn Raza

Jeg har lest en artikkel, skrevet av forfatteren Lauren Mackler. Hun ber oss tenke oss at vi har omsorg for et lite barn. Vi vil gjøre alt for å holde barnet sunt og trygt. Å elske og støtte barnet er å tilgi dets feil og å la det få vite hvor verdifullt og viktig det er. Det er det kjærlige foreldre gjør. Bare at i dette tilfellet er vi både foreldre og barn.


Vi bryter løfter til oss selv, spiser dårlig, får ikke nok søvn, er selvkritiske eller klarer ikke å ta vare på kroppene våre. Hvis vi behandlet andre slik vi behandler oss selv, ville vi ikke ha mange venner! I alle fall ikke jeg til tider.

Derfor:

Send kjærlige meldinger til deg selv. Fortell deg selv, «Jeg elsker deg og setter pris på hvem du er.» Når du gjør noe godt, gi deg en klapp påskulderen. Si, «Flott jobba! Jeg er så stolt av deg.» Når du sliter eller føler deg nedfor, vær støttende ved å si: «Jeg er her for deg. Du er ikke alene.»

Ta godt vare på deg selv. Kjærlige foreldrer vil sørge for at du spiser riktig og får rikelig med hvile, søvn, frisk luft og mosjon. Holde deg frisk og passe deg. Å behandle deg selv godt er en viktig del av denne prosessen.

Gjør noe godt for deg selv. Bli vant til å gjøre spesielle ting for deg selv. Unn deg selv det som kjærlige foreldre ville gitt deg.

Sett sunne grenser til andre. La de få vite hva du vil og ikke vil ha. Fortell dem hva som er bra for deg og hva som ikke er det. Gode foreldre ville ikke la noen behandle deg dårlig.De sørger for at barnets behov oppfylles.

Bli din egen advokat. Hvis noen er respektløse eller sårer deg, snakker du opp fordeg selv. Fortell dem at du ikke vil bli snakket til på den måten. Hvis noen var ukjente, fiendtlige eller verbalt fornærmende mot barnet ditt, ville du stå opp for det. Beskytt deg selv som gode foreldre ville ha beskyttet deg.

Tro på deg selv. Kjærlige foreldre vil fremheve din unikhet, fortelle deg hvor spesiell du er, oppfordre deg til å bygge på dine styrker og støtte deg på en kjærlig og ikke fordømmende måte. De sier, «Du kan gjøre det.» «Jeg tror på deg.» Bli din sterkeste supporter, trener og heiagjeng.

Og til slutt og viktigst: Vær medfølende med deg selv. Ha medfølelse for din menneskelighet og dine feil. Du er menneskelig, og du vil gjøre feil. Se på deg selv gjennom kjærlige foreldres øyne. Ikke straff eller kritiser deg selv. Berolig deg selv. Vær rolig. Godta deg selv betingelsesløst. Og vis samme medfølelse for dine egne foreldre og andre, fordi de også er menneskelige.

ikke vær redd for å åpne deg opp for en du stoler på. Fortell vedkommende hvordan du har det. Hva du strever med. Noen ganger trenger du hjelp og å bli ivaretatt for å finne veien hjem til den du er. Jeg fikk slik hjelp da jeg trengte den som mest. Jeg vet at du også vil få hjelp om du ber om det.

Noen ganger kan det hjelpe å ha en som lytter. Gjennom å sette ord på det som er vanskelig, finner du selv veien inn til ditt eget indre. Og du vet at det er der løsningene du trenger finnes.

Sist jeg brukte denne formelen, var da jeg fortalte en jeg har stor tiltro til hvor vanskelig det var å slanke meg. Jeg falt stadig for fristelsen … til å spise mer enn jeg burde. Ved å sette ord på problemet, fant jeg inn til styrken min. Etter det går vektpila i riktig retning. Magisk, ikke sant.

«Dette er meg i dag, men vær oppmerksom; det er ikke det samme meg som i går, og det vil ikke være det samme meg i morgen.»
Richelle E. Goodrich

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Akseptere det som er

«Panikk forårsaker tunnelsyn. Rolig aksept av fare får oss lettere til å vurdere situasjonen og se alternativene.»
Simon Sinek

Denne bloggen er en fortsettelse fra en annen blogg om å aksepere, men kan leses uavhengig av den:

https://synnasverden.net/2019/05/10/lykke-er-a-aksetere-det-som-er-del-1/

Jeg opplever ofte noe som kjennes verre på grunn av svakhetene og begrensningene mine. Denne opplevelsen kan også komme fra omgivelsene mine. Når jeg aksepterer at det er slik, støtter jeg denne opplevelsen, fremfor et bedre alternativ på hvordan det kan være, hevder mange. Slik er det ikke.

Aksept er ikke en erklæring om etisk godkjennelse eller noe jeg foretrekker. Når jeg aksepterer noe, sier jeg ikke at det ikke kunne vært bedre, eller at jeg ikke ville endre det hvis jeg hadde mulighet til det.

Å akseptere handler ikke om for, mot eller til og med en nøytral innstilling til hvordan noe burde ha vært. Jeg lar det bare være som det allerede er, uten å forestille meg at jeg har rett eller ansvar for å endre, kontrollere eller kreve at det var annerledes.

Selvsagt skal jeg engasjere meg i samfunnet og gjøre det jeg kan for å skape en bedre verden. Dette kan synes paradoksalt, men utgangspunktet er alltid aksept av det som er.

Blir jeg irritert, sint, engstelig eller lei meg når jeg oppdager at noe er utenfor min innflytelse? I så fall er det en god sjanse for at jeg ikke har blitt vant til at det er slik, har akseptert det som et livsfaktum eller et aspekt av å leve.

«Mye slutter å være forferdelige når jeg blir vant til det og lærer å håndtere det.»

Jeg har en iboende evne til gradvis å desensibilisere meg og vokse i forhold til alle slags utfordringer. Tenk bare på hvordan mange klarte å tilpasse seg forholdene i konsentrasjonsleirene under krigen. En dyd av nødvendighet om de ville overleve.

Ingen kan tvinge meg til å normalisere det som har såret meg. Men jeg kan begynne å tenke på det som mindre rart eller mindre usannsynlig, enn det jeg først tenkte. Jeg kan bli mer komfortabel med at det skjedde.


«Aksept ser ut som en passiv tilstand, men i virkeligheten bringer det noe helt nytt inn i denne verden. Den freden, en subtil energivibrasjon, er bevissthet.»
Eckhart Tolle

Aksept betyr egentlig ro i forhold til det som er og uansett måten det er på. For å være lykkelig, treger jeg som oftest å leve i fredelig sameksistens med det, til tross for at det er feil eller forskjellig fra det jeg forventer.

«Det er ikke bra, men jeg kan fortsatt være ok.»

Det er mulig å ha fred med noe, selv når jeg er i stand til å erkjenne at det ikke er bra for meg på mange måter.

Det betyr:

Ikke straffe meg selv over hvor ille det er.
Gi slipp på vanen med å reagere på det.
Ikke være så interessert i hvor ille det er.
Ikke forvente eller trenge noe fra det.
Ikke fokusere på å godta eller være uenig med det.
Føle meg rolig og komfortabel rundt det.
Bare la det være slik det allerede er.

«Disse årene i stillhet og refleksjon gjorde meg sterkere og minnet meg på at aksept skal komme innenfra og at denne typen sannhet gir meg makt til å erobre følelser jeg ikke engang visste eksisterte.»
Ricky Martin

Det krever øvelse å slappe av rundt noe som ikke er bra for meg, men det er verdt å gjøre det fordi det er en form for selvkontroll som lar meg håndtere det uten å kave meg opp.

«Jeg kan være glad, ikke for dette eller på grunn av dette, men til tross for dette».

Det kan hjelpe meg til å identifisere bestemte utløsere som utfordrer sjelefreden min, slik at jeg kan jobbe med å bli mer aksepterende. Hvis jeg for eksempel får panikk i visse situasjoner, kan jeg øve på å se det som, «det er ikke så ille».

Når jeg aksepterer noe, tillater jeg å kjenne meg vel i stedet for å ha en negativ reaksjon på det som er dårlig ved det. Min aksept er en forpliktelse overfor mitt eget forgodtbefinnende. Jeg gjør det også for å unngå å straffe meg, som svar på måten det er på.

«Man må akseptere smerte som en tilstand av eksistens. Man må se tvil og mørke som kostnader for å vite. Man trenger en sta vilje i konflikt, men tilstrev alltid til total aksept av enhver konsekvens av å leve og dø.»
Morris West

Derfor er det vel verdt å lære å akseptere. Det jeg gjør har svært lite å gjøre med det jeg faktisk godtar.

Alt jeg gjør er å nekte å straffe meg med det. Jeg unngår en tilstand av indre motstand. Motstand tapper meg for energi ved å skape stress og negative følelser. Følelser som vil gjøre livet mitt mer ubehagelig.

Aksept er evnen til å trene på å ikke være sint på noe jeg ikke kan endre. Det er noe jeg gjør for min egen sjelefred, selv om jeg selvsagt også er interessert i å påvirke verden rundt meg positivt.

«Det første skrittet mot forandring er bevissthet. Det andre skrittet er aksept.»
Nathaniel Branden

Når jeg slutter å bekjempe livet som det er og begynner å bli mer avslappet i forhold til det, vil jeg ofte oppleve positive overraskelser, for eksempel å se hvordan noe virkelig fungerer eller få bedre evne til å reagere konstruktivt.

«Bak skyene er himlen alltid blå»

For eksempel kan jeg jobbe med å bli venn med en gammel venn igjen. Likevel blir jeg avvist. Men en dag begynner jeg å tenke, «kanskje trenger det ikke å være så ille at det, skjedde?»

Jeg innser at en god venn aldri ville ha behandlet meg slik. Jeg har det faktisk bedre uten denne vennen. Det trenger ikke å være en tragedie i det hele tatt. Jeg lærer at å miste falske venner er som å miste vekt.

Ofte når jeg aksepterer det som er vanskelig, tar jeg meg i å si til meg selv, «på en merkelig måte måtte jeg ha den erfaringen for å lære den positive lærdommen jeg nå har fått fra livet». Jo mer jeg aksepterer, jo mer lærer jeg om meg selv og om livets mysterier.

Jeg kan lære å akseptere, selv om det er dårlig eller galt, ved å se på det som en del av den fasinerende historien om livet mitt. Min rolle i historien kan være en utfordrer, en overlevende, en student, en tilskuer, en frittstående observatør eller en helt, i stedet for det hjelpeløse offeret.

«Min lykke vokser i direkte forhold til min aksept, og i motsetning til mine forventninger.»
Michael J. Fox

Når noe går galt tenker jeg ofte på en historie som får en trist slutt. Men en bedre måte å se på slike situasjoner, er som en ny og helt annen historie som ennå ikke er skrevet. Det jeg tenkte på som historien, var bare et forspill til en annen historie som ikke trenger å være trist. Da skaper jeg magi!!!

Mange menneskers oppførsel kan aksepteres som en del av deres begrensede natur. Det er ingen grunn til at de skal gjøre noe som ikke er karakteristisk for dem. Det er ofte bedre å la dem å være slik de er og gjøre det de pleier å gjøre, selv om noe av det verken konstruktivt eller godt.


«Det jeg prøver å gjøre er å få en forandring i tankegangen slik at folk beveger seg fra et nivå av bare toleranse mot total aksept og til slutt å feire mangfold. Hvis dere kjenner dere komfortable med hverandre, spiller det ingen rolle hvilket nabolag vi bor i, vi kan fritt samhandle med hverandre. Det er en måte å¨tenke på.»
Najib Razak

Noen mennesker bjeffer, men de biter sjelden.

Åh, det er greit, det er bare han/ henne!»

Å godta andres feil, svakheter og begrensninger som en del av deres natur er mer realistisk enn å håpe på at de endrer personlighet. Alle karakterene i en film skal være som de er. Det er det som gjør historien om livet så interessant.

«Aksept er forskjellig fra apati. Det er viktig å streve for å være ditt beste selv, ditt sunneste og mest produktive, gledelige selv. Men det kommer til å være forskjellige svar for alle.»
Teri Hatcher

Utfordringen er å finne ut hva slags karakter de har og håndtere den. Jeg kan lære om andres natur ved å observere hvordan de reagerer, hva de er gode til og håpløse på, hva jeg sannsynligvis ikke kan forvente og hvordan jeg får det beste ut av dem. Det gjør jeg ikke ved å kreve noe fra dem.

Det samme gjelder for forhold. Jeg kan ofte akseptere det som skjer som en del av en bestemt situasjon jeg er inne i. Det som kan være galt, er likevel fornuftig når det ses som noe som kan skje i den typen setting.

Når jeg sliter med å akseptere, lider jeg kanskje av et slags «tunnelsyn» som fokuserer på det jeg ikke liker. Jeg må kanskje zoome ut og se det jeg ikke kan akseptere som en del av en mye større sammenheng. En sammenheng som jeg stort sett kan akseptere, til tross for feilen jeg har hengt meg opp i.

«Alt kommer med en pris»

Jeg kan ofte godta negative opplevelser i livet som prisen jeg betaler for å nyte de gode opplevelsene livet har å tilby, samt prisen for å lære. Og jeg kan ofte godta en annens feil som prisen jeg betaler for vedkommendes gode egenskaper eller en annen fordel vedkommende gir meg.

«Aksept av ens liv har ingenting å gjøre med resignasjon; det betyr ikke å løpe bort fra strevet. Tvert imot, det betyr å akseptere det som det kommer, med alle handicap av arvelighet, med lidelse, med psykologiske komplekser og urettferdighet.»
Paul Tournier

Jeg lever i en kultur der jeg stadig sammenligner meg med andre, viser meg på sosiale medier og blir utsatt for reklame som vil hameg til å tro at jeg trenger noe for å kjenne meg vel.

Det er alltid lett å tenke på det jeg ikke har, det jeg kunne ha hatt, det jeg burde ha hatt og så videre. Da vurderer jeg ikke hvor mye verre jeg kunne hatt det og å takker for vanskelighetene jeg ikke har opplevd.

«Å fokusere på det du ikke har, gjør at du føler deg trengende.»

Noen ville ha elsket å bytte plass med meg i dette øyeblikk, og å ha muligheten til å gripe de fremtidige mulighetene jeg har.

Det betyr ikke at mine problemer ikke eksisterer. Problemene er likevel ofte et resultat av en holdning, der jeg tar mer for gitt enn jeg kanskje har innsett. Det er verdt å huske på at mange har gjort det beste ut av verre situasjoner.

Det som skjer kan være sørgelig, men det betyr ikke at jeg alltid må være trist rundt det. På et tidspunkt kan jeg til og med se det i lys av følgende perspektiv.

«Livet er en komedie, feilfortolket som en tragedie»

Hemmeligheten ved å le av noe, er en måte å unngå å være redd eller la det få makt over meg. En god måte å ta noe lett på, er å endre språket jeg bruker når jeg beskriver det. Målet er ikke å forestille meg å være høyt hevet over alt, men å unngå å ta alt for alvorlig.

Jeg kan tenke på andres oppførsel som uhøflig, ekkel, forferdelig eller ondskapsfull, men jeg foretrekker ord som stygg, frekk eller desperat. Og hvis noen oppfører seg som en mobber, så foretrekker jeg heller ord som tosk, klovn, eller barn, heller enn å tenke på dem som «fiender».

Denne typen tenkning forvandler meg fra et hjelpeløst offer til en underholdt tilskuer som er i stand til å være løsrevet og i kontroll av hvordan jeg føler meg. Jo mer jeg kan le av ting, desto lettere er det å håndtere den måten andre allerede er, enn å forårsake frustrasjon ved å prøve å få dem til å forandre seg.

«Ethvert naturlig, normalt menneske, når det står overfor en form for tap, vil gå fra sjokk hele veien gjennom aksept.»
Elisabeth Kubler-Ross

En del av det å lære å ha et mer harmonisk forhold til tankene mine, er å øve på å se hver tanke som en interessant måte å se på det som er rundt meg. Dette gjør det mulig å unngå å bli trukket inn i tanker som sluker meg, omringer meg og kan bli hele virkeligheten min.

På en måte er sinnet som en filmregissør, hvis jobb er å komme opp med forskjellige ideer. Noen av disse ideene er som en film jeg blir sugd inn i av det som fortelles eller av atmosfæren filmen skaper. Men når en tanke ligner en skrekk film, så er det godt å minne meg på at det er bare en tanke.

En tanke kan skildre det som er sant, men som i film er det likevel bare noen som viser et kunstverk. Den gjør vanligvis mer enn å si sannheten. Den maler et bilde som spiller på følelsene mine.

«Bekymrende tanker er ofte propagandiserte versjoner av en viss sannhet»

En film viser vanligvis bare visse deler av hele historien, og vil ofte legge til funksjoner som mørke skyer som samler seg eller underbyggende musikk. Det jeg opplever er ikke bare et selektivt syn på fakta, men en pålagt følelsesmessig fortolkning. Tanker gjør noe lignende.

For eksempel er det lett å bli fortapt i en tanke som innebærer en unødvendig tragisk skildring og projeksjon av livshistorien min. Men så våkner jeg fra den nattsvarte forestillingen og legger merke til at virkelighet bare innebærer at jeg sitter i en stol, som ikke må være iboende tragisk.

«Aksept og toleranse og tilgivelse, det er livsendrende lærdom.»
Jessica Lange

En pause fra tenkning kan ofte hjelpe meg med å løsne opp og bli mer jordet, for eksempel:

Å fokusere på noe som skjer rundt meg nå.
Gå inn i en tilstand med fysisk fokus og observasjon.
 Gjøre en enkel oppgave uten at tankene mine går bort fra den.
 Distrahere fokuset mitt ved å gå en rask spasertur eller ta en dusj.
Puste roligt og dypt, med fokus på all luft i magen.
Fokusere på fysisk å føle bakken under føttene.
 Sense hvert større område av kroppen min, den ene etter det andre.

Det er ikke meningen å fjerne meg totalt fra tankene, da de ofte peker på virkelige bekymringer som er verdt å ta opp.

Jeg kan overleve en hvilken som helst reise så lenge jeg er villig til å ta den ett steg om gangen. Det er ofte bedre å roe meg, enn å fokusere på sinnets endeløse tanker om det jeg burde gjøre..

Tenker jeg for mye på det jeg vil gjøre i fremtiden, det jeg vil ha som jeg ikke har, eller hva som må byttes ut, forstyrrer det opplevelsen av her og nå.

«Jeg pleide å elske folk for hva de kunne være. Jeg trodde at kjærlighet var hvor vanskelig du prøvde og hvor mye du ofret og led. Det er ikke kjærlighet. Aksept er.»
Michael Learned

Det er ofte mulig å roe ned til det øyeblikket jeg er i, uten å bedømme det eller tenke på det som en del av livshistorien min. Det hjelper meg til å sette pris på livet på en mer spontan måte.

«Jeg er ankommet, jeg er hjemme.»

Thịch Nhất Hạnh

Dettte utsagnet er en måte å oppleve virkeligheten på som er mye mer rå og ufiltrert, enn det sinnet fortsetter å fortelle meg at livet handler om. Noen ganger kan jeg oppleve øyeblikket som en ren fysisk følelse og bli fornøyd med det, heller enn å fokusere på sinnets assosiasjoner.

Å praktisere en livsstil som er mindre mentalt reaktiv og mer jordet i den rolige opplevelsen av hvert øyeblikk, er en god måte å bli mer aksepterende. Det er også lykkefremkallende. Å leve her og nå er en viktig del av en sunn og balansert tilnærming til å leve. Utfordringen er å gi slipp på mange av mine indre reaksjoner.

Jeg kan se på livet som en film, med et våkent fokus på hva som skjer og også være oppmerksom på tankene mine i forhold til det, men uten å bli feid bort av disse tankene. Når jeg ikke lenger føler meg fanget av gamle reaksjoner, skaper jeg plass til noe nytt som kan vokse.

«Innstilling er at du aksepterer de naturlige lovene, eller din avvisning av de naturlige lovene.»
Stuart Chase

Når jeg sliter med å takle en situasjon, er det godt å minne meg på at det bare er midlertidig. Så smertefullt som det kan være, det jeg går gjennom nå er bare en flyktig følelse. Like umulig som det kan virke, vil det en dag bli et fjernt minne som jeg vil tillegge liten betydning.

«Dette skal også passere»

Alt kommer og går, og det jeg tenker på som viktig nå, vil jeg kanskje ha glemt i morgen.

Smerte vil alltid til slutt passere. Gleder er også midlertidige, noe som er en grunn til å glede meg over dem mens jeg kan, i stedet for å ta dem for gitt.

En dag kommer jeg til et sted hvor jeg ikke lenger trenger noe fra det som er nå. Jeg vil nesten ikke huske den jeg pleide å være, og kan til og med glemme hvorfor det var så vanskelig å akseptere.

Det er ikke alltid lett å tilpasse meg det som er negativt eller feil. Men det er fortsatt mulig å bli mer avslappet rundt det og utvikle en mer positiv holdning til tross for hvordan det er.

Jo mer jeg sliter med å akseptere en situasjon, jo verre ser den ut til å bli. Noen ganger må jeg bare legge den til på listen over det som kan aksepteres. Det kan ta tid, men det er fortsatt verdt å gradvis akseptere den for min egen lykke og ro i sinnet.

«Aksept av personlig ansvar kan ikke overvinne fristelsen til å tro at nå ikke tiden til å endre seg. «Nå» kan virke så vanskelig, og «senere» virker så mye lettere. Sannheten er at i dag er det alltid en bedre dag for endring enn noen morgendag.»
Henry B. Eyring

Besøk siden min på FB; Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Lykke er å akseptere det som er


«Instruksjoner for å leve et liv.
Hold plass i hjertet ditt for det du bare kan drømme om, det utenkelige, det ufattelige.
La deg overraske.
Vær oppmerksom.
Fortell om det.»

Mary Oliver

Jeg er overbevist om at det er viktig å ha et ønske om å si ja til det som skjer, at det skjer, i stedet for et nei og fornekte det. Å si nei betyr at jeg lukker døren inn til mitt indre, og kjemper imot og mister energi. Når jeg sier ja, åpner jeg opp for å våge å se og handle basert på det som skjer. For meg er det å akseptere virkeligheten slik den er. Uten en slik aksept kan jeg heller ikke være lykkelig.

Det kan høres ganske lett ut, men tro meg, det er det ikke.

«Lykke kan bare eksistere gjennom aksept.»

George Orwell

Det er lett å tro at jeg vil klare å kontrollere de uopprettelige delene av livet mitt, så vil jeg være lykkelig. Men slik er det ikke. Lykke er å godta det som er og gi slipp på det jeg ikke kan kontrollere.


«Vi kan ikke forandre noe før vi aksepterer det. Fordømmelse frigjør ikke, den undertrykker.»

Carl Jung

Så hvorfor er det så vanskelig å være lykkelig?

Fordi det ser lett ut, er det ofte vanskelig å lete i virkeligheten. Jeg ønsker at lykke skal fylle et tomrom i livet mitt, men vil ikke ta kampen og vanskelighetene som følger med det. Likevel fungerer smerte og kamp som en påminnelse om å slutte å påvirke omstendigheter utenfor min kontroll.

Det er selvfølgelig ingen vits i å prøve å påvirke noe som er utenfor min kontroll. Livet går sin gang, uansettt hvor mye jeg strever med å kontrollere det.

«Hvis du tror at den ytre omstendigheten er uunngåelig for historien din om livet ditt, så vil du sikkert leve på nåde fra det som skjer i livet ditt.»

Jan Frazier

Jeg er av den oppfatning at lykke er tilgjengelig for meg når tankene mine er i harmoni.

Det er hvordan jeg tenker som kommer i veien for å oppnå lykke. Alt annet er meningsløst dersom jeg ikke finner fred og tilfredshet i meg selv.

«Vi må gi slipp på livet vi har planlagt, for å akseptere det som venter på oss.»

Joseph Campbell

 Jeg er ansvarlig for problemene mine fordi jeg skaper dem gjennom det jeg tenker. Ingenting utenfor meg har betydning, utenom meningen jeg gir tankene.

«Betydningen du gir dine erfaringer vil alltid forandre hvordan du føler – og følelsene du føler, blir alltid kvaliteten på livet ditt.»

Tony Robbins

Men meningen kan være unøyaktig om jeg ser på den gjennom en forvrengt linse. For eksempel, om jeg har opplevd utroskap i en nær relasjon, kan den meningen jeg tilskriver fremtidige relasjoner, være basert på mangel på tillit. Dette er verken rett eller galt, men et aspekt av bildet jeg har dannet meg.

» Hjelper eller skader mønstrene dine deg? Det er viktig å huske at våre oppfatninger er kreative fra naturen – hvis vi definerer noe som negativt, er det budskapet hjernen mottar og reagerer på ved å skape en følelsesmessig tilstand for å styrke den virkeligheten.»

Tony Robbins

For å oppnå lykke må jeg se med nye øyne på det som skjer.

Psykoterapeut David Richo skriver om det vi ikke kan endre og lykken vi finner ved å omfavne det:

«Vi kan lære å akseptere livet på egne betingelser. Vi kan til og med finne dets vilkår tilfredsstillende. Vi trenger ikke å rette knyttnevene mot himmelen. Vi trenger ikke å kreve et fritak eller ta tilfluktssted i et trossystem som demper de kraftige slagene av virkeligheten ved å love et paradis uten dem. Vi kan lage et sunt og autentisk liv ved å si ja til livet akkurat som det er. Faktisk er veien vår «det som er.»

Kontrasten mellom gamle erfaringer og det jeg velger for fremtiden bidrar til å kaste lys over det jeg verdsetter mest og som vil være viktig for meg. Med andre ord vil jeg se etter pålitelighet i relasjoner ut fra den tenkte opplevelsen min. Faktisk kan jeg ha vært med på å skape en ubalansert relasjon. Jeg må aldri glemme at jeg har et eget ansvar for det som skjedde i fortiden.

Derfor er lærdommen at jeg må godta det som har vært og gi slipp på fordømming, sinne og hat ved å helbrede og tilgi meg selv og den andre i den tenkte relasjonen som gikk galt.

«Selvfølgelig er det ingen formel for suksess bortsett fra kanskje en ubetinget aksept av livet og hva det bringer.»

Arthur Rubinstein

Aksept kan være et forvirrende ord. Noe blir kalt «uakseptabelt» fordi det er klart dårlig på en eller annen måte.

Hvordan kan jeg akseptere noe som kan betraktes som «uakseptabelt»? Jeg tror svaret er å se på aksept som evnen til å utvikle en mer positiv eller mindre negativ holdning til noe, selv om det ikke er bra for meg eller ikke er etisk akseptabelt.

«Endre det foranderlige, aksepter det uforanderlige, og fjern deg fra det uakseptable.»

Denis Waitley

Med et bakteppe av aksept får jeg invitasjonen om å gi slipp på det jeg ikke kan kontrollere.

«Å endre rammen rundt det som har skjedd er forskjellen mellom å bli stadig skuffet og å være konsekvent fornøyd.»

Tony Robbins

I eksemplet om svik i en relasjon kan jeg ikke kontrollere andres handlinger.
Jeg kan ikke kontrollere om den andre vil returnere mine positive følelser.
Jeg kan ikke kontrollere om den andre vil være trofast mot meg.
Jeg kan imidlertid kontrollere mitt svar på det som skjer.
Jeg kan kontrollere meningen jeg gir til opplevelsen.
Jeg kan kontrollere erfaringene fra opplevelsen og bære dem inn i den neste relasjonen.
Jeg kan kontrollere om jeg er et offer eller en ambassadør for indre fred og harmoni.

Dette er kraftfull lærdom, likevel er det så lett å feste meg ved det som gikk galt i fortiden, snarere enn hvordan å ta med meg en slik lærdom inn i fremtiden.

«Vi er gjort kloke, ikke ved tilbakekallingen av vår fortid, men av ansvaret for vår fremtid.»

George Bernard Shaw


Jeg sier ikke at det er enkelt. Det kan ta år å oppnå. Men det er en bedre vei enn å være offer for forholdene mine.

«Ved å nærme oss smertefulle indre erfaringer med en holdning av aksept, i motsetning til at vi aksepterer at vi noen ganger er svake – kan det paradoksalt være nøkkelen til at vi blir sterke.”

Dr Alex Lickerman

Det er nødvendig å ha empati med meg selv når jeg jobber med å akseptere det som er. Det er ikke en forbrytelse å finne det utfordrende.


«Når du påberoper deg forandringsagenten kalt aksept, må du akseptere alt du er, alt du har vært, og alt det du vil være i fremtiden.»

Debbie Ford

Aksept er ikke noe som kan bli tvunget på meg. Jeg må kanskje nærme meg det i flere stadier, og det er normalt å kjenne meg overveldet. Historien om å lære å akseptere, begynner alltid med å ikke være i stand til å akseptere og deretter finne måter å gjøre det på.

«Det er som det er.»

Jeg opplever ofte at prosessen med å akseptere går «to skritt fremover, for så å ta ett skritt tilbake». Da kan det da være lurt å ta en pause og fokusere på noe annet en stund.

Det neste trinnet er å erkjenne det jeg egentlig arbeider med.

Det er altfor lett å miste kontakten med virkeligheten. Jeg investerer så mye håp og energi i situasjoner og blir båret av det jeg forestiller meg, idealiserer eller forventer. Jeg skaper en boble av selvtillit som bare venter på å briste. Det er da det hjelper å se situasjonen som den egentlig er.

«Det er det det er, ingenting mer og ingenting mindre.»

Situasjonen jeg er i, er det som allerede er. Det er den eneste måten den kan være akkurat nå i dette øyeblikket. De fleste situasjoner er en blanding av gode, dårlige og rare. Noen ganger er det verdt å minne meg på alt som fortsatt er godt ved situasjonen, samt å innrømme det jeg ikke kan tro er sant.

«Nøklene til tålmodighet er aksept og tro. Godta ting som de er, og se realistisk på verden rundt deg. Ha tro på deg selv og i den retningen du har valgt.»

Ralph Marston

Det er viktig å se hver situasjon for nøyaktig det den er i stedet for å motstå fakta. Jeg trenger å finne ut hva det er jeg sliter med å akseptere, i stedet for å henge meg opp i måten det var eller hvordan jeg trodde det var ment å være.

Det er noen ganger fristende å reagere som om jeg er offer for forhold som aldri kan skje med noen andre. I slike situasjoner er det viktig å tenke over at ingenting er så personlig som det ser ut til. Det som skjer har lite å gjøre med meg eller hvordan jeg føler det. Måten mennesker oppfører seg på, har mer å gjøre med det som skjer i dem, enn i meg.

«Jeg kunne ta dette personlig, men det er bare ikke verdt det! Så jeg velger å akseptere det som en annens ytring.»

Om du vil kan du lese mer om akseptering her:

https://synnasverden.net/2019/05/11/lykke-er-a-akseptere-det-som-er-del-2/

Besøk siden min på FB; Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/


Motstand


«Forskjellen mellom den du er og den du ønsker å være er hva du gjør.»
Kushand

Noen ganger bekjemper vi alt som er positivt i livet vår, det som kan tjene oss – så som motstand mot kjærlighet, suksess, fred, glede eller healing.

Hvorfor gjør vi det?

Årsakene er ikke alltid lette å forstå og de kan være mange og komplekse.

Ta suksess som et eksempel.

Det kan være at vi har en enda større frykt for suksess enn fiasko, spesielt dersom vi ikke har opplevd suksess. Denne frykten kan inkludere frykt for ansvar, endring, for andres sjalusi, for synlighet, for makt, for å miste suksess etter å ha hatt den.

Eller som Murphy uttrykker det i en av sine lover: «Det som kan gå galt, vil gå galt, og går det ikke galt, så vil det i det lange løp vise seg at det hadde vært best om det hadde gått galt. «

Ut av kjærlighet og lojalitet til andre kan vi motstå å lykkes for ikke å overgå dem om de ikke lykkes selv. Mønsteret med nederlag fortsetter ut fra en underbevisst  lojalitet.

Motsatt kan vi unngå suksess ut fra et underbevisst ønske om å straffe en vi bryr oss om. «Hvis du hadde elsket meg mer / vært der for meg, så ville jeg ha blitt en suksess / jeg vil gjerne», osv. Denne dynamikken er kanskje ikke bevisst, men kan eksistere under nederlagsmønstre likevel.

«Jeg tror på motstand, akkurat som jeg tror at det ikke kan være noe lys uten skygge; eller heller, ingen skygge med mindre det også er lys. »
Margaret Atwood

Ta kjærlighet som et annet eksempel.

«Du kan bygge vegger hele veien til himmelen, og jeg vil finne en måte å fly over dem på. Du kan prøve å dra meg ned med hundre tusen armer, men jeg vil finne en måte å motstå det på. Og det er mange av oss der ute, flere enn du tror. Mennesker som nekter å slutte å tro. Mennesker som nekter å la seg knekke. Mennesker som elsker i en verden uten vegger, uten frykt og som elsker selv om andre hater, sier nei eller nekter å håpe.

«Jeg elsker deg. Husk. Du kan ikke ta det fra meg.»
Lauren Oliver

Manges motstand mot å elske stammer fra myter og feilaktige oppfatninger om kjærlighet, og  de fryktet  konsekvensene som kan komme ved å elske og vise sin sårbarhet. De frykter smerten, avvisningen, sviket, engasjementet, bli sett, behovet / avhengigheten, ydmykelsen, sjalusien, tapet, osv.

Vi kan føle at vi ikke fortjener kjærlighet, eller vi frykter intimiteten, sårbarheten eller synligheten som kommer med kjærligheten. Vi kan tro «kjærlighet gjør vondt» heller enn «kjærlighet helbreder» og så unngå den, og så videre.

Motstanden kan komme fra skremte deler av oss, skjulte og sårede områder i oss, deler av oss som forsøker å bli trygg og unngå smerten.

«Når du ser et skilt  med» inntrengere vil bli anmeldt, «treng deg inn med en gang.»
Virginia Woolf

Så er det han/ hun som vil motstå alt og alle positive innspill som truer med  å overta hovedpersonrollen i vedkommendes liv. Kjærlighet, glede, lykke og suksess bidrar ikke til det negative egoet, som trives med frykt, separasjon, kontroll, skyld, dom av seg selv eller andre, offerrolle, «bedre enn» eller «mindre enn», osv.

Egoet kan ikke eksistere i resonans med kjærlighet. Når vi er i en tilstand der kjærligheten er fraværende, da har egoet klart å skape motstand mot  den i vårt indre.


«Vi bør gjøre all åndelig diskusjon
enkel i dag:

Gud prøver å selge deg noe,
Men du  ønsker ikke å kjøpe.

Det er hva din lidelse er:
Din fantastiske pruting,
Dine maniske rop over prisen! »

Ukjent

Hvordan vet vi om vi motstår noe?

Det faktum at noe ikke er i livet vårt kan  bety at vi har  motstand mot det. Selvfølgelig kan det være en annen grunn til at noe ikke er i livet vårt. Det kan være fordi vi ikke bidrar med tro, begjær, fantasi, egenverd eller en positiv forventning til å støtte endringen som kreves. Det  tjener oss kanskje ikke foreløpig sett fra et utenforliggende perspektiv.

Tegn på motstand kan være nøling, lage unnskyldninger, aldri å få tatt initiativ til tross  for bevisste intensjoner, ambivalens, ting «går galt» osv.  Det er i områder som gjenspeiler underbevissthetens sabotasje, distraksjoner,  drama og omveier som tar oss bort fra å oppnå det vi ønsker.

Det er også rytmer og mønstre i livet, som årstider. Det kan være tider med ensomhet, for helbredelse, for å drømme og planlegge, eller å flytte frem, og være aktiv og engasjert, eller reflektere i ensomhet, osv.

Det er tider når det kan være best for et frø, å  bli sådd, å vokse eller høstes avhengig av hver enkelts reiserute.

Intuisjonen kan  svare på denne følelsen av livets  rytmer, enten vi er bevisst klar over det eller ikke.

«Hvis du er lammet av frykt er det et godt tegn. Den viser deg hva du har å gjøre.»
Steven Pressfield

Tro, valg, engasjement, etablert på tross av frykt, tillit og hvorfor vi gjør noe – de positive intensjonene, det store bildet og vårt hjertes ønsker, kan alle hjelpe oss til å bevege oss gjennom motstand. Å være villig, bekrefte valget og følge det fremover med handling er viktig. Det  gir oss selv og livet tillatelse til at det vi ønsker skal skje. Det gir hjelp, og åpner døren til det vårt hjerte til tross for frykt eller motstand drømmer om.  Slik  tillates det gode livet å oppstå til vår fordel.

Bare det å være bevisst på motstand bidrar til å fjerne den, som et lys som skinner i mørke. Det gir oss større kraft og bevissthet til å bekrefte valget og gå gjennom motstanden mot vårt hjertes ønsker.»

«Vil ikke
sove bort dagen
Våkner ikke.

Vil møte
utfordringer
Trekker deg

Vil gå videre
i livet
Står på stedet hvil

Må søke svar
tilbake i tid
Ser rett frem

Må gjøre
viktige valg
Lar dem bero

Så mangt
virker låst
Beholder håpet.

Nøkkelen
ikke lett å finne
Tar vare på troen

Livet ikke alltid
som ønsket
Får kun det ene.»

Den indre motstanden vårkan faktisk være
vår viktigste medspiller dersom vi bruker den med klokskap. Spennende, ikke sant!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Påskeliljer

«Påskeliljene

Jeg vandret ensom som en sky
som svever høyt over fjell og åser.
Så plutselig ser jeg en mengde,
en rekke, av gylne påskeliljer.
ved siden av innsjøen, under trærne,
flagrende og dansende i vinden.

Vedvarende som stjerner som skinner
og blinker på Melkeveien,
strakte de seg i en endeløs rekke
langs med grensen til en bukt.
Ti tusen så jeg på et øyeblikk.
De kastet med hodet i struttende dans.

Bølgene ved siden av danset med, men de
overgikk de glitrende bølgene i fryd.
En dikter kan ikke annet enn å være glad,
i et slikt glederikt selskap.
Jeg stirret og stirret – men tenkte lite på
hvilken rikdom dette synet hadde brakt meg.

For ofte, når jeg ligger på min seng
I adspredt eller tankefull stemning,
de lyser for mitt indre øye.
Hvilket er lykken i ensomheten.
Så fylles mitt hjerte med glede,
og danser med påskeliljene.»

William Wordsworth

Jeg skrev denne bloggen en vår for flere år siden. Kjenner at den skal deles igjen i dag.

Så her er den:

Jeg så et syn for mitt indre øye her forleden ….. Stedet var kjent, selv om jeg ikke kan huske eller vet hvor det var. Uansett betyr det noe, for jeg har sett samme stedet tre ganger, men ved ulike årstider og ulike sinnstemninger.

Første gangen jeg så dette stedet var det  sommer. Det var en vakker grønn egn omgitt av store trær. Budskapet var tydelig. Det vil komme en sommer. Det som har vært av sorger og vanskelige tider er bak oss og fremtiden vinker løfterik og vakker.

Ikke vær sjalu på fortiden. Den har formet livet vårt gjennom tøffe år med nederlag og  heldigvis noen seire. Den har gitt oss nærhet til andre mennesker og lært oss å elske.  Den har gitt oss nære gode vennskap. Dessverre går noen så altfor tidlig bort, og lar oss bli igjen og kjempe med sorgen og det som var.

Fortiden er forbi. Den er likevel alltid med oss gjennom erfaringene og opplevelsene den ga oss. Takk for alt den har gitt. Uten den hadde vi ikke vært der vi er i dag. En fortid uten både gode og negative opplevelser, er en fortid uten konsistens. Det er gjennom de tøffe tidene at vi vokser og blir lutret som mennesker.

«Hva du enn fokuserer på vil vokse. Fokuser på negativitet og problemene og utfordringene dine vil øke. Fokuser på takknemlighet og muligheter og nye dører vil åpne seg.»

Lynda Field

Så så jeg samme eng igjen mange måneder senere. Denne gangen var den i sort hvitt. Solens stråler klarte såvidt  å komme gjennom og lagde lysstriper i søledammene på stien som gikk gjennom engen eller lysningen. Trærne var mørke og som en mur rundt  engen. Langt borte så jeg noen stokker som var lagt pent i en haug, for siden å bli hentet og brukt til ved, eller kanskje det var som et stengsel inn mot skogen bak. Jeg tror at det var høst eller tidlig vinter.

«Du kan ikke hate, argumentere, forhandle, slåss, klage eller kjefte på et mørkt rom slik at det blir lyst. Bare ved å tenne et lys eller åpne opp for lyset er mørket overvunnet.  Vær det lyset.»

Ukjent

Selv om solen ikke varmet, opplevde jeg strålene som ga gjenskinn i vannet som et bud om lysere tider. Alt liv trenger hvile før det igjen kan utfolde seg og vise frem sitt vakre selv. Noen ganger trenger vi å trekke oss tilbake for å reflektere over livets viderverdigheter, over alt vi har møtt av både gode og mindre gode opplevelser.

Livet er ikke alltid som fortjent. Jeg tenker at store prøvelser vitner om at vi blir gjort i stand til, og er tiltenkt store oppgaver. Gjennom livets prøvelser har vi fått erfaringer som vil hjelpe, også andre frem i lyset. Derfor takker jeg for motgangen og gleder meg til å bruke erfaringene i tjeneste for andre.

«Hva noen andre har eller ikke har, har ingenting å gjøre med deg. Det eneste som påvirker din opplevelse,  er måten du bruker den ikke-fysiske energien med  tankene dine. Din erfaring med overflod eller mangel på  overflod, har ingenting å gjøre med hva noen andre gjør eller har. Det har kun å gjøre med perspektivet du inntar. Det har kun å gjøre med tankene du tilbyr. Hvis du vil at lykken skal endre seg,  må du begynne å fortelle en annen historie.»

Esther Abraham-Hicks

Synet jeg så denne gangen, for noen dager siden, var den samme engen. Nå var den grønn, og spredt over den vokste små klaser med påskeliljer. Bildet var fredfylt og jeg opplevde en ro over bildet som ga meg glede og gjorde meg varm om hjertet.

Men hva betyr dette synet mon tro. Jeg så den som et svar på et direkte spørsmål, om det jeg drømmer om skal materialisere seg. Det samme spørsmålet stilte jeg de to andre gangene jeg så denne enga også. Forskjellen var perspektivet den fremkom i, og at det var ulike vær og årstider på alle bildene. Opplevelsen min var også svært forskjellig med unntak av roen og håpet bildene ga meg.

Bildene representerer åpenhet og sikkerhet på den jeg er. Jeg nyter synet og gleder meg over at jeg er i stand til å få slike bilder.

Jeg har stor glede av å forske litt og undersøke betydningen av det jeg ser. For meg er det nødvendig for å få med meg hele budskapet. Jeg vet også at jeg skal skrive om det her på bloggen min.  Selv om budskapet er til meg, eller direkte til en annen, har jeg oppdaget at det jeg får er universelt og gjelder for mange, mange andre. Det er spennende og det gjør meg ydmyk å ha fått en slik gave. Den er ny for meg og det er litt skremmende å skulle være en formidler. Så lenge jeg opplever at budskapet er gitt i kjærlighet og bygger opp under de positive verdiene jeg har, opplever jeg det som etisk rett og forsvarlig. Derfor  formidler jeg videre med stor ydmykhet og glede.

«Hvis du elsker en blomst, ikke plukk den.
Fordi hvis du plukker den dør den, og den opphører å være det du elsker.
Så hvis du elsker en blomst, la den være.
Kjærlighet handler ikke om besittelse.
Kjærlighet handler om takknemlighet. »

Osho

Tilbake til denne engen full av påskeliljer.

Det første som slår meg er symbolverdien av påskeliljer. Hva er den?

Påskelilje er et sikkert kjennetegn på våren fordi det er en av de første flerårige blomstene vi ser komme opp av jorden.  Den bærer bud om våren på en lys, trompetaktig måte fordi den har trompetformede blomster og lange, smale blader. Blomstene er karakteristiske med sin solgule farge og milde duft. De vanlige påskeliljene er gule, men det finnes en stor mengde ulike sorter og hybrider i gult, hvitt, oransje og lakserosa.  Det var de gule jeg så på engen. Kjenn etter hvordan energien og smilet automatisk følger med synet av påskeliljer!

Påskeliljer trives best ved temperaturer under 12 °C. De tåler lav temperatur ned til – 5 °C.  De blomstrer i april- mai om de ikke er drevet kunstig frem.

Påskeliljeblomsten symboliserer gjenfødelse og nye begynnelser. Den er ofte forbundet med den kommende våren og påsken. Påskeliljer er et symbol på vårens perfeksjon. Den vakre blomsten betyr også returnert hengivenhet (kjærlighet), sympati, ridderlighet, begjær, respekt, hensyn og  egenkjærlighet.

Påskeliljer symboliserer også fornyelse, indre vekst, optimisme, inspirasjon og håp.

Påskeliljer er ikke  bare et tegn på vinterens slutt, men et  emblem på fremtidig velstand.  I noen land er påskeliljen, blomsten som symbolisere måneden mars og representerer  lykke og vennskap. En annen betydning er selvfølelse  og kvinnelige ambisjoner.

Påskeliljer er  10-års bryllupsdag sin blomst.  Den symboliserer  enkel glede og fornyelse.

Påskeliljer er assosiert med å ta hensyn, men den har også en symbolsk betydningen der en enkelt påskelilje assosieres med usikkerhet. En gave med mange påskeliljer antas å sikre lykke og glede. Som en enkelt blomst, kan den forutsi ulykke.

De gamle grekerne trodde påskeliljen ( Narcissus blomst ) stammer fra den  greske guden Narcissus. Han ble forelsket i sitt eget bilde i et basseng med vann. Han var så begeistret at han falt i vannet og druknet. Grekerne sier at han ble forvandlet til en påskelilje. Dette førte til at påskeliljer er et symbol på gjengjeldt kjærlighet. Den passer derfor godt på gjengjeld kjærlighet mellom tvilling sjeler. Tvillingsjeler er som kjent smidd ut av samme lest, og utfyller hverandre som Yin og Yang.

Den åndelige betydningen av påskeliljer sies å være:

Påskeliljer har betydninger av tro, ærlighet, sannhet, tilgivelse, og av likefremhet. De returnerer trofast hver vår, og med sin fruktbarhet blir vi minnet om at deres skjønnhet er i stand til å overleve selv de tøffeste vintrene eller prøvelsene.

Påskeliljer er symbolsk for kraften i indre skjønnhet og klarhet i tanken. Det minner oss om at klarhet i tanken gjør at hele verden endrer seg for oss,  og at  mange beslutninger derfor er lettere å ta når de ikke er over analysert, men i stedet avklart og forsvarlig løst.

I Kina, er påskeliljer forbundet med lykke, og i Japan, munterhet og glede. I Frankrike er de symbolet på håp.

Visste du at påskeliljer er giftige planter? Det er løken som er den giftigste delen, men også knopper, blomstene og bladene inneholder gift. Til og med pollen fra påskeliljer er giftig.

Katten/hunden kan i verste fall dø etter å ha spist en eller to biter av blomsten.

Påskeliljens ulike deler har ulik betydning:

Blad :

Det finnes ulike typer, men tradisjonelle påskeliljer har seks kronblader. Seks er et harmonisk tall. Faktisk, er Venus sjefen for tallet seks , og formidler følelsen av kjærlighet. Den numeriske energien av seks uttrykker også, måtehold, ro, sannhet og balanse.

Farge :

Påskeliljens tradisjonelle fargetone er gul. Gult er knyttet til solar plexus chakraet, og derfor taler til oss om utstråling, vitalitet, energi, og liv. Gul er også en solforbundet farge, som minner oss om livgivende egenskaper.

Fasong:

Som nevnt, ser påskelilje ut som en trompet. Symbolsk oppfordrer denne formen oss til å tute i våre egne horn,  så å si. Våren er en tid når påskeliljene kunngjør våre sjelers vekst etter en lang søvn. Vi oppfordres til å la musikken fra sjelene våre ringe sant gjennom eteren, rope med fryd for verden, og la det  indre orkesteret vårt ljome klart i glede ut over verdener av bevissthet.

Duft :

I antikken, ble lukten av påskeliljer brukt som et slags rusmiddel. Duften er helt fortryllende, og avslappende. For de med overaktive sinn, eller angstlidelser, sies det at lukten av påskeliljer demper sinnet. Den tillater en å slappe av litt etter en stressende opplevelse.

«Kjærligheten har ingen motsats. Kjærlighet er total aksept av det som er.»

Mastin Kipp

Det er en god grunn til at det kan føles nesten umulig å la være å smile av en bukett med lyse påskeliljer. Gulfarven fremkaller følelser av glede og tilfredshet.Gul er også et symbol på vennskap. En bukett full av gule blomster sender et budskap om nye muligheter og lykke.

Det er derfor ikke rart at jeg ble glad av å se en hel eng med gule påskeliljer. De dekket den grønne gresskledde bakken med små gule blomstersamlinger.

Gulfargen i påskeliljener er solfargen og symboliserer intellektet, intuisjon, tro,  godhet, lys, liv, sannhet, udødelighet, skjønnhet, hellighet, guddommelig kraft, opplysningens stråleglans,  Gud som uskapt lys, den høyeste verdi, livets materie, ild, glans, ære, utholdenhet, og det maskuline prinsipp.

I alkymien er gult solens «essens» (innerste vesen), den jordiske solen, størknet lys, varighet, likevekten av alle metall- egenskaper. Å gjøre mindreverdig metall om til gull er sjelens forvandling, å vinne tilbake menneskenaturens opprinnelige renhet.

Mens derimot mørkegult betegner svik, forræderi, sjalusi, ærgjerrighet.  grådighet, hemmelighetskremmeri, bedrag og troløshet.

«De fleste skyggene i dette livet er forårsaket av å stå i ens eget solskinn.»

Ralph Waldo Emerson

Men hva betyr alt dette for meg. Det kan bety at det jeg drømmer om vil skje mens påskeliljene blomster.  Jeg håper det. Uansett er det noe som er gledelig, siden det var så mange påskeliljer jeg så.

Det kan like gjerne bety at det er håp og at kjærligheten vil vinne. Det handler om å jobbe med det som tynger og kjennes vanskelig slik at alkymiens magi kan forvandle smerten vår til glede og harmoni.

Selv gjennom den kalde og lange vinteren da blomsten lå begravd under bakken fantes det liv. Det er når våren og solens livgivende stråler får varme opp dens frosne kjerne at den utvikler seg og tilbyr glede til omgivelsene sine gjennom sitt vakre solfylte utseende. Den roper ut til hele verden at den er kommet ut av dvalen. At den har funnet frem til sin sannhet, at den har lagt fortiden bak seg og møter dagen og våren med brennende iver og lover evig troskap til sin hjertens kjær, sin tvillingsjel.

«Det finnes ingen feil. Hendelsene vi bringer på oss selv, uansett hvor ubehagelige, er nødvendige for å lære hva vi trenger å lære. De skritt vi tar, er nødvendige for å nå de stedene vi har valgt å gå.»

Richard Bach

Den sier også at tar jeg meg til rette og krever mer enn den er villig til å gi, vil den forgifte meg med sine farlige safter. Det er et forsvar som den nødig vil gi fra seg. Uten sannhet og ydmykhet rundt løftene den gir, kan vi bli latt alene. Men det er bare dersom jeg tar uhederlige skritt for å fange den og eie den. Påskeliljen er hardfør og trives best uten for mye dulling, fordi den nødig gir fra seg sin individuelle og særegne personlighet. Den krever kun varme og kjærlighet. Da gir den til gjengjeld fred og lindring gjennom sin magiske duft, og vil sverge meg evig troskap.

«Når du er lykkelig uten grunn, bringer du lykke til dine ytre opplevelser snarere enn å prøve å trekke lykke fra dem. Du trenger ikke å manipulere verden rundt deg for å prøve å gjøre deg lykkelig. Du lever fra lykke, heller enn for lykke. »

Marci Shimoff


Jeg kjenner stor trygghet etter å ha sett den vakre engen i ulike settinger. Hver gang ga den meg en opplevelse av glede, av nærhet. Jeg har aldri vært personlig tilstede på denne engen.  Likevel opplever jeg at jeg kjenner den ut og inn og vil vite det når jeg går meg på den. Jeg håper at jeg en dag vil finne den, og oppleve magien den utstråler og freden den gir meg. Kanskje den ikke finnes. I stedet symboliserer den en indre fred. En trygghet om at det kun er inne i meg at jeg finner det jeg søker. Det er der jeg finner kraften i indre skjønnhet og klarhet i tanken. Da vil  hele verden endre seg for meg. Gjennom denne indre roen, vil jeg bli i stand til å  ta beslutninger på en avklart og forsvarlig måte uten å utsette og nøle i redsel for å trå feil.

»Hun snudde seg mot sollyset
og ristet på sitt gylne hode,
og hvisket til sin nabo:
«vinteren er død.»

A.A. Milne

Til slutt vil jeg ønske deg en vakker vår. Håper du har anledning til å nyte vårluften og solens milde stråler i dagene og ukene fremover. Jeg håper at det som plager deg vil løse seg opp og gi deg den freden du trenger gjennom vårens vakre solgule gull blomster, og det budskapet den gir oss gjennom sitt tydelige bud om bedre tider. Slå deg løs og bruk trompeten din til det du aller helst vil bruke den til. Den er gitt deg for at du skal rope ut din glede for all verden.

» En påskeliljeknoll vil dele seg og redeles i det uendelige . Det er derfor, den er som peonen,  en av de få blomstene du kan finne rundt forlatte gårder, fortsatt blomstre og øke i antall femti år etter at bonden og hans kone har flyttet til himmelen, eller et annet sted. Hvis du graver opp en klump når ingen er i nærheten, er det ingen fare for å bli skutt, du vil finne at det er tegn til små knoller i hver klump, avkommet av et dusin eller så plantet av bondens kone i 1942.

Hvis du tar disse hjem, skiller dem, og planter dem i din egen hage, innen et par år, vil du ha hundre påskeliljer for bare prisen av en adgang forbudt bot, eller fengsel eller begge deler. Jeg hadde dette eventyret en gang, og jeg anser det som et av de største  og billigste spennings opplevelsene i min hage karriere. Jeg forsvarer ikke å bryte et adgang forbudt skilt, spesielt på min eiendom, men det er ingen lov mot å ha en spade i bagasjerommet på bilen din.»

Cassandra Danz

Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden

Over regnbuen

Synnas verden

I dag våknet jeg tidlig. Ute er himmelen farget rosa nå rett før solen står opp. Luften kjennes klar og ren. Det kommer garantert til å bli en vakker dag.

I natt har jeg sovet godt, og da jeg våknet, husket jeg denne vakre drømmen som jeg vil dele med deg.

Jeg drømte at jeg hadde en drøm, en stor vakker drøm. Over lang tid hadde jeg brukt alle mine krefter på å realisere drømmen, men jeg fant den ikke og skuffelsene tårnet seg opp. Drømmen syntes uoppnåelig.

Så kom jeg på at jeg hadde mange skatter som sikkert kunne hjelpe meg til å realisere den vakre drømmen min, men hvor var disse skattene? «Langt inne i deg,» hørte jeg en stemme som minnet meg på det jeg hadde glemt. Jeg hadde gjemt dem  godt bort, men de var der. Det var bare å hente dem frem. «De var den…

Vis opprinnelig innlegg 1 265 ord igjen

Takknemlighet



Når jeg våkner

«Jeg takker for å ha ankommet
trygt i en ny daggry,
for øynenes gave
til å se verden,
for gaven av tanker
til å kjenne meg hjemme
I mitt liv.
Bølgene av muligheter
som slår mot bredden ved daggry,
høstingen av fortiden
som stiller min sult,
Og alle fremskrittene
denne nye dagen vil bringe.»

John O’Donohue

Dette lille diktet kjennes så sant. Tenk at jeg får våkne opp til en ny dag. En dag som enda ikke har utfoldet seg. Jeg står ved dens begynnelse og har fått en gave av uante muligheter.

Hvordan den skal bli, handler i stor grad om min egen innstilling. Jeg kan finne glede og magi i det som er rundt meg, eller jeg kan gremmes over det som ikke er der eller ikke er slik jeg helst ønsket at det skulle være.

Utenfor vinduet mitt kan jeg høre fuglene som er våknet til liv og priser dagen. Et trostepar har bygget rede under taksteinene og holder meg med selskap hele dagen med vakker kvitring.

Et skjærepar har rede i en stor gran, også tett ved huset. For litt siden satte en av dem seg i vinduskarmen min og hakket på ruta. Jeg tar det som et tegn på at den ønsker meg en god dag.

For meg er det viktig å tenke positivt, å finne glede i det lille og unnselige. Klarer jeg det, vil selv en grå, begivenhetsløs og trist dag bli til noe spesielt.

I dag tror jeg blir en slik dag. Jeg forventer ikke at det skal skje så mye. Likevel vet jeg at den helt sikkert bringer med seg mange skatter. Skatter som jeg kan velge å se eller la være.

Jeg henter frem skattene fra hjertet mitt eller jeg finner dem rundt meg, i det jeg ser eller i mennesker jeg møter.

Kanskje mest av alt i undringen og gleden over hva som er i dette øyeblikket. At jeg finner alt som er, akkurat her og nå. Det handler om tilstedeværelse, å gi øyeblikket min fulle oppmerksomhet.

Ofte lever jeg i fortiden eller langt inne i en tenkt fremtid. Det som er, overser jeg og dermed går jeg glipp av noe vesentlig, noe eksistensielt, noe vart, av opplevelsen av tilhørighet og mest av alt, av takknemlighet over å være til.


“Jeg vil hevde at takk er den høyeste form for tanke, og at takknemlighet er lykke doblet av undring.”

Gilbert K. Chesterton

I går hadde jeg en lang samtale med en venninne om det å være takknemlig. Hun var spesielt opptatt av takknemlighet i relasjoner med andre mennesker. Er det å være takknemlig alltid positivt, undret hun? Kan det ikke stagnere oss fra å bidra selv?

For meg er takknemlighet en livsholdning.


Kultiver vanen med å være takknemlig for alle gode ting som kommer til deg, og å takke kontinuerlig. Og fordi alle ting har bidratt til din fremgang, bør du inkludere alle ting i takknemlighet. «

 Ralph Waldo Emerson

Ut fra samtalen vår og min egen nyskjerrighet, har jeg lest meg litt opp på hva takknemlighet egentlig er, sett fra et forskningssynspunkt. Jeg har tidligere skrevet flere blogge om takknemlighet, men ikke med en vitenskapelig vinkling.

Her er hva jeg har funnet frem til om takknemlighet:

De fleste av oss forbinder takknemlighet med å si «takk» til noen som har hjulpet oss eller gitt oss en gave. Men takknemlighet er ikke bare en handling. Takknemlighet er en positiv følelse, som er veldig viktig fordi den tjener en hensikt

Takknemlighet er mer enn å føle meg takknemlig for noe, den er mer som en dypere takknemlighet for noen eller noe som gir langvarig positivitet.

Definisjoner

Harvard Medical School, sier at takknemlighet er:

 «En takknemlig verdsettelse for hva et individ mottar, enten det er materielt eller immaterielt. Med takknemlighet, anerkjenner mennesker godheten i deres liv … Som et resultat hjelper takknemlighet også mennesker til å koble seg til noe større enn seg selv som enkeltpersoner – enten det er for andre mennesker, naturen eller en høyere makt »

Det gir meg en ide om hva takknemlighet betyr i psykologisk sammenheng, men forståelsen kan fordypes med andre definisjoner. En definisjon kommer fra psykiatriske forskere, som definerer takknemlighet som:

 «Forståelsen av hva som er verdifullt og meningsfylt for seg selv og representerer en generell tilstand av takknemlighet og / eller verdsetting»

Sansone & Sansone, 2010

En annen enkel definisjon av takknemlighet som kommer fra psykologiforskningen er:

«En sosial følelse som signalerer vår anerkjennelse av det andre har gjort for oss»

Fox, 2015

Denne definisjonen bringer et sosialt element inn i definisjonen av takknemlighet.

Robert Emmons, en ledende forsker på takknemlighet i psykologi sier at takknemlighet er:


“Takknemlighet har blitt begrepsfestet som en følelse, en dyd, en moralsk følelse, et motiv, en mestrings respons, en ferdighet, og en holdning. Det er alle disse og mer. Minst er takknemlighet et følelsesmessig svar på en gave. Det er forståelsen følt etter at man har vært mottaker av en uselvisk handling «

Dr. Robert Emmons hevder at følelsen av takknemlighet har to stadier. Det er slik han beskriver hvordan jeg opplever at takknemlighet er. En beskrivelse som jeg kan kjenne meg igjen i.

Først kommer anerkjennelsen av godhet i livet mitt. I en tilstand av takknemlighet sier jeg ja til livet. Jeg bekrefter at alt i alt er livet bra, og har elementer som gjør det ikke bare verdt å leve, men rikt på konsisitens og detaljer. Erkjennelsen av at jeg har mottatt noe, tilfredsstiller meg, både ved sin tilstedeværelse og ved innsatsen til giveren ved å velge å gi meg det.

For det andre er takknemlighet å innse at noen av kildene til denne godheten finnes utenfor meg. Oppmerksomheten for takknemlighet er rettet et annet sted. Jeg kan være takknemlig overfor andre mennesker, dyr og til verden, men ikke til meg selv. Jeg anerkjenner ikke bare godheten i livet mitt, men hvem jeg kan takke for den, og hvem som har gjort ofre for at jeg kunne være lykkelig.

I denne prosessen gjenkjenner jeg alt og alle som gjør meg til den jeg er i mine beste øyeblikk.

Gjennom takknemlighet styrker jeg relasjonene mine og skaper nye.


Handlinger av takknemlighet kan brukes til å be om unnskyldning, gjøre det godt igjen, eller bidra til å løse problemer.

Jeg er ofte takknemlig, fordi det å kjenne meg takknemlig er en givende prosess. Bare å være takknemlig for å være i live er en god måte å motivere meg til å gripe dagen. Tanken på at i morgen ikke er garantert, motiverer meg til å gjøre det beste ut av dagen i dag.

Takknemlighet kan skape gjensidighet ved utveksling av positive følelser. Jeg viser takknemlighet overfor deg, og i sin tur kan du være motivert til å gjøre noe godt for meg eller fortsette favøren, «paying it forward».

Takknemlighet er å anse som, enten en egenskap, disposjon eller en tilstand. En tilstand er de følelsene jeg opplever fra et annet menneskes uttrykk for takknemlighet.

Som en egenskap utøver jeg takknemlighet som en del av mitt daglige liv, sier forskerne McCullough, Emmons, & Tsang.

Takknemlighet er en karakterstyrke som kan utvikles.

Jeg vil gjerne utvikle denne egenskapen enda mer. For å få til det, trener jeg hver dag.

Her er en oversikt over noe av det jeg har funnet om forskningsresultater knyttet til studiet av takknemlighet:

Trivsel

Å uttrykke min takknemlighet kan virkelig forbedre min generelle følelse av velvære. Studier viser at takknemlige mennesker er mer omgjengelige, mer åpne og mindre nevrotiske som mennesker. (McCullough et al., 2002). Videre er takknemlighet knyttet negativt til depresjon og positivt til livstilfredshet. (Wood, Joseph, & Maltby, 2008).

Relasjoner

Takknemlighet er et kraftig verktøy for å styrke mellommenneskelige forhold. De som uttrykker sin takknemlighet, pleier å være mer villige til å tilgi andre og mindre selvopptatte. (DeShea, 2003; Farwell & Wohlwend-Lloyd, 1998). Å takke dem som har hjulpet meg, styrker tilfredshet i relasjoner og fremmer dannelse av nye. (Algoe, 2008; Algoe, Gable, & Maisel, 2010)

Optimisme

Dr. Emmons og Dr. McCullough har gjort omfattende undersøkelser av effekten av takknemlighet. I en studie i 2003 fant de at etter 10 uker viste de som hadde fokusert på takknemlighet i deres liv, betydelig mer optimisme på mange områder, inkludert helse og trening.


«Å føle takknemlighet og ikke uttrykke det er som å pakke inn en gave og ikke gi den.»

William Arthur Ward

Lykke

Toepfer, Cichy og Peters (2011) gjennomførte en studie hvor mennesker ble bedt om å skrive og levere et brev til noen som de var takknemlige overfor. Like etter denne oppgaven ble deres lykke og livsstil dramatisk påvirket selv uker senere. I jakten på lykke og livstilfredshet viser takknemlighet en direkte og langvarig effekt, og jo mer takknemlighet vi opplever, desto lykkeligere blir våre liv.

Sterkere selvkontroll

Sevkontroll hjelper meg til å være disiplinert og fokusert og å fortsette med det som er subjektivt det viktigste for min langsiktige velvære. På et tidspunkt lærte jeg at selv om jeg kanskje vil ha det store stykket sjokoladekake med sukkerholdig glasur klokken 22.00, får dette valget konsekvenser for meg.

Selvkontroll gjør seg gjeldende i disse øyeblikkene, og forhåpentligvis tar jeg det beste valget for langsiktige helse, økonomiske fremtid og trivsel.

En studie i 2014 viste at selvkontrollen økte betydelig når noen valgte takknemlighet fremfor lykke og følelsen av å være nøytral. En av studiens forfattere, professor Ye Li, sa:

 «Å vise takknemlighet kan fremme selvkontroll og vise en måte å redusere utålmodighet. Med enkle øvelser i takknemlighet, åpnes det opp for store muligheter for å redusere et bredt spekter av samfunnssykdommer, fra impulskjøp og pengesløsing til fedme og røyking.»


Tenk at potensialet for en lykkeligere og sunnere verden kan ligge i en positiv følelse, så enkelt som takknemlighet. Å være takknemlig kan gi løsningen jeg trenger for å ta bedre valg i livet mitt og for de jeg elsker på de mest vesentlige måtene.

Faktisk, så har jeg erfart dette ofte. Nå sist, da jeg opplevde at livet gikk meg hus forbi. Det gjorde seg gjeldende med tungsinn og vektøkning. I mitt tilfelle fikk jeg uventet svar på noe jeg undret meg over. Det gjorde at jeg gjenfant optimismen og gleden over livet. Dermed klarer jeg nå å gå ned i vekt. Kun ved å vise takknemlighet over en slik positiv hendelse i livet mitt. Selv om jeg i fortsettelsen kanskje ikke vil få flere slike svar på mine undringer, har jeg endret holdning fra negativ til positiv, med takknemlighet som hovedingrediens.

«Ingen er mer fattig enn den som ikke har takknemlighet. Takknemlighet er en valuta som vi kan mynte for oss selv, og bruke uten frykt for konkurs.”

Fred De Witt Van Amburgh

Bedre fysisk og psykisk helse

Takknemlighet gir meg en bedre fysisk og mental helse slik at jeg kan nyte bedre det livet tilbyr meg.

Forskning som ble utført i 2015 viste at pasienter med hjertesvikt, som praktiserte takknemlighet, viste redusert betennelse, bedre søvn og bedre humør, og reduserte dermed symptomene på hjertesvikt etter bare 8 uker.

Det er en sammenheng mellom sinn og kropp, og her har takknemlighet en dobbel fordel! Følelsen av takknemlighet når jeg er takknemlig, hjelper meg med å få et sunnere sinn og med det en friskere kropp.

«… voksne som føler seg takknemlige, har mer energi, mer optimisme, mer sosiale sammenhenger og mer lykke enn de som ikke gjør det, ifølge studier gjennomført det siste tiåret. De er også mindre sannsynlig deprimerte, misunnelige, grådige eller alkoholikere.»

Melinda Beck


Bortsett fra økt trivsel har psykologiforskning identifisert flere andre positive resultater som er et resultat av å praktisere takknemlighet. Et av disse positive resultatene er at å praktiserende takknemlighet, spesielt takknemlighet mot en høyere kraft kan redusere stressnivået (Krause, 2006).

Ved å praktisere takknemlighet kan jeg redusere nivåer av depresjon og angst (Kashdan & Breen, 2007) og dermed oppleve bedre velvære.

Takknemlighet og nevrovitenskap

Forskning på takknemlighet er blitt modernisert ved å inkorporere forskningsmetoder fra nevrovitenskap. En slik studie måler hjernens respons på takknemlighet med funksjonell magnetisk resonansbilder (fMRI) (Fox, 2015).

Disse forskerne opplevde takknemlighet hos deltakerne og fant at takknemlighet var knyttet til aktivitet i hjernen som handler om moral, belønning og verdivurdering. Forskerne hevder også at deres funn viser at takknemlighet er en sosial følelse.

Disse nevrale funnene er interessante av flere grunner. Det faktum at takknemlighet er knyttet til moral og verdibedømmelse, viser hvorfor filosofiske og religiøse tenkere har vært og fortsetter å være så interesserte i takknemlighet opp gjennom historien.

Tanken om at takknemlighet er en viktig sosial følelse, bekrefter også at takknemligheten gir et viktig bånd mellom kristendommens og andre religioners følgere, samt den gamle filosofiske ideen om at takknemlighet er en grunnleggende følelse for suksessen til samfunnet.

Effekter av takknemlighet

I en studie av McCraty og kollegaer (1998) ble 45 voksne lært å «praktisere takknemlighet og andre positive følelser». Resultatene av denne studien viste at det var en gjennomsnittlig 23% reduksjon i stresshormonet kortisol etter intervensjonsperioden.

Videre viste 80% av deltakerne ved bruk av teknikkene økt sammenheng i hjertefrekvensvariabilitetsmønstre, noe som indikerer redusert stress. Med andre ord, disse funnene tyder på at mennesker med en «holdning av takknemlighet» opplever lavere nivåer av stress.

Jeg viser også til det jeg skrev tidligere om å skrive takkebrev til noen for det jeg er takknemlig for ved dem.

Denne forskningen viser at å bygge sosiale nettverk, skaper bedre sosial støtte. Effektiv takknemlighet kan derfor skape et sosialt nettverk som kan hjelpe enkeltpersoner både på forhånd, karriere, mål og til bedre å takle livet.


«Reflekter over dine nåværende velsignelser, som hver mann har rikelig med; ikke på dine tidligere ulykker, hvorav alle mennesker har noen.”

Charles Dickens

Sosiale effekter av takknemlighet

Takknemlighet kan observeres på individuelt nivå, med senere virkninger, eller på et større sosialt nivå.

Forskning har vist at praktiseringen av takknemlighet kan skape en større sosial sirkel av godhet.

Mottakeren av takknemlighet kan ikke gjengis direkte tilbake, men kan i sin tur gi en tjeneste til en tredjepart, effektivt utvide et godt nettverk (Chang, Lin, & Chen, 2011).

Denne forskningen støtter viktigheten av sosiale nettverk, for å bygge bedre sosial støtte. Effektiv takknemlighet kan skape et sosialt nettverk som kan hjelpe enkeltpersoner både med (karriere og mål, samt å bedre takle livet.


Takknemlighet i mellommenneskelige forhold

I et romantisk forhold gjør begge parter tiltak for å behage den andre. Dette kan fremkalle flere følelser som takknemlighet og gjeld.

Algoe (2010) så inn i disse to følelsene som er karakterisert som en emosjonell reaksjon på en skattet og med hensikt gitt fordel.

Også takknemlighet og gjeld er knyttet til intensjonen om å tilbakebetale for den mottatte fordelen. Takknemlighet fører til en intern motivasjon og gjeld til en ekstern motivasjon til gjengjeldelse. I et romantisk forhold gjør begge parter tiltak for å behage den andre. Dette kan fremkalle flere følelser som takknemlighet og gjeld.

Algoe (2010) ba syttisju par om å skrive dagbok i to uker. Deltakerne måtte registrere sin egen og partnernes gjennomtenkte handlinger, deres følelser og opplevelse av velvære i relasjonen.

Ved å koble dataene til de to partnerne, kunne de se om en gjennomtenkt handling fra deltakerne ble anerkjent av partneren, og om han eller hun anerkjente handlingen tilsvarende.

Algoe (2010) fant at en partners gjennomtenkte handling ga en økning i følelser av takknemlighet og gjeld.

Men bare følelsen takknemlighet, ikke gjeld, på en dag ga en økning i forholdets velvære til deltakeren neste dag.

Når disse følelsene av takknemlighet blir lagt merke til av partneren, øker partnerens følelse av velvære også.

Det er mulig å utføre samme øvelse fra forskningen med par som ønsker å forbedre forholdet sitt.

Begge partnerne skriver dagbok for en uke eller to og diskuter svarene deretter. Mottok de og anerkjente de hva deres partner gjorde for dem? Hvordan fikk det dem til å føle seg?

Ved å praktisere dette, kan de bli mer oppmerksomme på den andres gjennomtenkte handlinger og svare på dem med takknemlighet. Denne øvelsen kan gi en oppadgående spiral og forbedre forholdets velvære.

Bruk det på livet ditt

Denne kvelden, før du går til sengs, tenk på det positive som skjedde i løpet av dagen. noe du er takknemlig for. Bruk et øyeblikk til å gjøre dette hver kveld.


«Det er bare to måter å leve livet på. Den ene er som om ingenting er et mirakel. Den andre er som om alt er et mirakel. «
Albert Einstein

Budskapet

Takknemlighet er en menneskelig følelse som helt enkelt kan defineres som takknemlighet eller anerkjennelse av en uegennyttig handling.

Historisk har filosofer foreslått at takknemlighet er en av de viktigste menneskelige følelsene for samfunnets suksess, og religiøse og åndelige tenkere har antydet at den er et viktig aspekt ved det religiøse og åndelige livet.

Takknemlighet er et kraftig verktøy for å øke trivsel i alle slags forhold. Fordelene ved å praktisere takknemlighet er heller ikke knyttet til noen form for spesifikk patologi.

Det mest spennende aspektet av alle disse fordelene med takknemlighet er at takknemlighet koster absolutt ingenting å praktisere og at det er lett å finne noe å være takknemlig for. Det finnes alle mulige måter å praktisere takknemlighet på, og den kan praktiseres i enhver form for dagligliv.

Neste gang du har et ledig øyeblikk, prøv å praktisere takknemlighet. Du vil bli overrasket over fordelene det gir deg.


«Takknemlighet er den sunneste av alle menneskelige følelser. Jo mer du uttrykker takknemlighet for det du har, desto mer sannsynlig vil du ha enda mer å uttrykke takknemlighet for. «

Zig Ziglar

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Overvekt, eller


Jeg  gjorde det beste jeg kunne.
Jeg gjorde alt jeg var i stand til å gjøre.
Jeg gjorde så godt jeg kunne ut fra omstendighetene.


Som noen  kanskje har fått med seg har jeg et spiseproblem. Det kunne vært større, men for meg har det vært en belastning. Det har fått meg til å tvile på meg selv og min egen styrke. Vekten har gått både opp og ned. På det verste veide jeg 30 kilo mer enn idealvekten skulle tilsi. Pr. i dag er dette gapet 15 kilo. Jeg har lest mange bøker om emnet og prøvd mange forskjellige dietter for å bli slankere. I lange perioder, ja år greier jeg det, men så mister jeg grepet og vekten siger langsomt oppover igjen.

Akkurat nå er jeg i en periode der jeg har klart å snu vektpila nedover igjen. Det kjennes magisk.

Jeg vet at det handler om livsstilsendring og om å like meg selv slik jeg er uansett overvekt eller ikke. Mange av bloggene mine handler om nettopp dette temaet. Jeg bruker kroppen min og trimmer ved å gå tur hver dag. Jeg har fokus på et riktig kosthold, men så plutselig faller jeg for fristelsen og gafler i meg…..  Når skjer det? Når jeg er sliten og kanskje litt lei meg for noe. Det er denne kombinasjonen som gjør at jeg ikke klarer å holde fokus. Det er da jeg trøster meg med feil og for mye mat.

Jeg vet at det handler om hvilke kraftige eller underliggende følelser som er i bevegelse gjennom meg, hvor koblet jeg er til pusten min, kroppen min, sannheten min, veien min, hvor rotfestet jeg er i øyeblikket, hvor tydelig jeg ser det som er viktig for meg, hvor mye smerte jeg er i, hvor åpne og rå sårene mine er, hvor mye motstand jeg føler, hvor snevert eller bredt perspektivet mitt er og hvor fanget jeg er i min egen historie.

Jeg har hatt en liten stemme inni meg som stadig rakker ned på det meste ved meg. Den har klaget over hvor udugelig, tjukk, og ubrukelig jeg er. Stemmen fortalte meg at jeg burde skamme meg.

Jeg har følt meg liten, stygg, tjukk, dum og kritisert meg selv i det uendelige. Jeg har følt meg ensom, hatt dårlig råd, og trodd at jeg ikke fortjente kjærlighet, og at jeg var mindre verdt enn andre fordi jeg mislyktes så ofte.

Er dette en unnskyldning? Nei, det handler om å ta fullt ansvar for det som skjedde. Likevel gi slipp på skyldfølelsen. Det handler om å tilgi meg selv. Å gi slipp på «det som kunne eller burde ha vært», og samkjøre det med «det som er», rotfeste meg selv i nået, det eneste stedet der virkelig forandring kan skje, nye svar kan vises, healing kan begynne.

Heldigvis verdsettes jeg ikke i hvor mye jeg veier, at jeg ikke får til alt, eller om jeg misslykkes i noe. Jeg vet at jeg alltid har gjort mitt beste ut fra det bevissthetsnivået jeg handlet ut fra.

I dag våger jeg å ta sjanser som gjør vondt, men som fører til at jeg vokser meg sterkere. Jeg våger å gå inn i meg selv og jobbe med alt som er vanskelig. Slik bryter jeg mine egne destruktive mønstre og møter min egen skam til den slipper taket på meg.

Så lenge jeg lytter til hjertet mitt, tar på alvor hvor grensene mine går og er tro mot meg selv vil jeg vokse som menneske. Jeg vil lytte til andre når de deler sin smerte. Sier unnskyld, hvis det er hensiktsmessig. Men ikke for et øyeblikk tror jeg at fortiden kunne ha vært noe annerledes. Jeg er der jeg er, nå. Det er en ny dag, en ny begynnelse. Jeg er full av ny innsikt, med et nytt perspektiv. Jeg er mer ydmyk og har et mer tilgivende hjerte enn før. Jeg har en mer nysgjerrig holdning og jeg går inn i fremtiden, forankret i et kjærlig nærvær, åpen for nye muligheter.

Jeg trenger ikke sammenligne meg med andre. Jeg er takknemlig for alt jeg har, i stedet for å fokusere på det jeg har mistet eller ikke fikk. Jeg våger å følge hjertet mitt mer enn noensinne.

Jeg erfarer at slagene livet ga, styrker meg. Det er ikke farlig å være ekte i den jeg er,  å være redd, eller skamfull. Jeg takker for utfordringer som har gitt meg mange sommerfugler og klumper i magen. Det er gjennom dem jeg utvikler meg.

Er det så farlig om jeg ikke er perfekt og at kroppen min noen ganger tar over styringen. Jeg går ikke lenger i kjelleren når badevekta viser for mange kilo. I alle fall ikke lenge.

Jeg krever ikke noe av meg selv med ord som måtte, burde eller skulle lenger.  Jeg er den jeg er og vet at all endring kommer innenfra. Jeg er god nok. Jeg kan  si nei, selv om ikke alle liker meg eller er enige i valgene mine.

Hva gjør jeg?

Hvordan?

Noen ganger er det bare å gi slipp.

Jeg prøver å se overvekten min i et større perspektiv. Få litt avstand til den, som om jeg sitter rolig på et solrikt fjell og ser ned på en dal som inneholder overvekten min. Jeg puster ut og slapper av og lytter til hjertet mitt: Hvordan er tilknytningen til de ekstra kiloene? Vil jeg virkelig kvitte meg med dem? Jeg er tilstede i disse refleksjonene  og lar svarene synke inn.

Det er nyttig å gjøre det konkret.  For eksempel ved å legge en liten stein i hånden og tenke på det jeg er så knyttet til. Holde på det vanskelige, la mine ønsker og tanker om det renne gjennom bevisstheten min, føle på kostnadene knyttet til det, og når jeg er klar, åpne hånden og slippe den. Jeg åpner opp til følelser av lettelse, frihet og innsikt. Jeg kan også  bruke min egen form for bønn, og utforske tilknytningen til spiseproblemet mitt,  kommunisere intensjonene mine om å gå videre, og så gi slipp på det.

Jeg har fortsatt et ønske om å gå ned i vekt, men jeg føler meg ikke lenger drevet, tvunget, fanget, identifisert med det. Jeg godtar meg selv slik jeg er. Jeg har overgitt meg og  på en sunn måte har jeg gitt opp. Jeg gjør plass for skuffelse eller sorg som er naturlig når jeg gir slipp på det som har vært viktig for meg. Det er normalt å føle meg trist etter et tap. Etter en stund, blir det mindre og mindre i bevisstheten min og jeg går videre til det spennende livet som venter meg.

Mye godt vil fylle den plassen som er blitt åpnet opp av det jeg har gitt slipp på.  Det kan være mer tid, frihet, energi, fred, kreativitet, eller kjærlighet. Selvfølgelig, det er mange ting verdt å forfølge, inkludert neste åndedrag, men jeg kan skape en sunn innsats samtidig som jeg gir slipp på tilknytningen min til resultatet. Jeg lar meg overraske,  både av det som erstatter det jeg har gitt opp, og av kraften i å gi slipp generelt.

Vet du jeg tror faktisk at ved å gi slipp på behovet for å bli slankere, vil kiloene forlate meg i sitt eget tempo uten å ha min oppmerksomhet. Det kjennes godt. Jeg er ikke kiloene mine, men det bankende  og varme hjertet som strekker seg ut og omfavner livet i ren og ekte kjærlighet. Livet kjennes igjen magisk og jeg fylles med håp og forventning til fremtiden.

«Hvis du gir litt slipp, vil du ha litt lykke.
Hvis du gir mye slipp, vil du ha mye glede.
Hvis du gir helt slipp, vil du være helt fornøyd.»
Ajahn Chah

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Modig

«Jeg utfordrer deg til å gjøre livet ditt til et mesterverk. Jeg utfordrer deg til å slutte deg til rekkene av dem som lever det de lærer, som gjør de de sier.»
Tony Robbins

Vet du hva som er fantastisk? Det er at alt kan endre seg for deg. Du kan endre deg. Livet ditt kan endre seg. Alt kan endres. Det som er tungt og vanskelig kan endre seg til å bli det du takker for. Merkelig, men slik er det. I alle fall etter min erfaring.

Det var gjennom de tunge stundene livet ga meg, at jeg måtte hente frem mine innerste krefter og vise hva jeg er laget av. Akkurat som sommerfuglen som forvandles gjennom å gå fra en tilstand til en annen. De tunge stundene signaliserer ikke slutten på livet, men begynnelsen på et nytt og bedre liv.

Hver gang jeg slet og tenkte at alt var over, hver gang jeg kjempet meg tilbake til livet etter et nederlag,  hver gang jeg trodde at jeg hadde mistet grepet på livet mitt, oppdaget jeg at livet var verdt å kjempe for, verdt de utfordringene jeg sto overfor. Det finnes alltid en spire til noe godt i selv det dypeste nederlag og smerte.

Jeg oppdaget at jeg er mye modigere enn jeg trodde at jeg var. Jeg som var redd for alt nytt, kastet meg ut i det fordi den indre stemmen min viste vei gjennom alt som var tungt og vanskelig. Det indre lyset mitt var som en fyrlykt som alltid ga meg riktig retning for den beste veien videre. Kjærlighetens lys ga meg håp  og  mot til å fortsette videre fremover.

Da jeg  innså at alt jeg trengte, hadde jeg allerede inne i meg, ble jeg i stand til å håndtere virkeligheten som omga meg.  Du klarer det samme? Du er minst like sterk som jeg er? Om du ikke allerede har erfart det, så hent frem styrken som lever inne i deg og kast deg ut i livet igjen. Ikke la noe trekke deg ned. Ikke la utfordringer få tynge deg ned. Ikke la andre ødelegge for deg.

Når du ikke får noe til med første forsøk, er det bare å prøve på nytt.  Feilslåtte valg, tap eller motgang av hvilket som helst slag trenger ikke holde deg tilbake. Det er ikke nødvendig å ta de tøffeste, de vanskeligste og mest farefylle skrittene som det første du gjør. Et lite skritt om ganger, er mer enn nok. Når du blir mer trygg på at du kan, går det neste skrittet lettere. Helt til du ikke en gang legger merke til at  du går fremover. Jeg bruker å si til meg selv: «Noe fantastisk og magisk venter meg.» Det venter garantert på deg også.

«Ikke prøv å forstå med sinnet ditt. Ditt sinn er svært begrenset. Bruk din intuisjon.»
Madeleine L’Engle

Ikke gjør livet vanskeligere enn det trenger å være.

Det du gjentatte ganger gjør, uten å reflektere over det, skaper grunnlaget for livet ditt.

Hvor mange ganger har jeg ikke tatt meg selv i å tenke negative tanker  og mangle tro på at det jeg drømmer om er mulig. Og det var ikke mulig fordi jeg stoppet det i å utvikle seg gjennom de negative tankemønstrene mine.  For meg hjalp det når jeg ble klar over hvor negativ jeg var. Jeg som trodde at jeg var en positiv person, oppdaget at jeg ikke trodde at noe godt kunne skje for meg. Etter at jeg begynte å legge merke til hva jeg egentlig tenkte, ble det lettere. Gjennom bevisst å endre tankene mine, endret jeg gradvis også livet mitt.

Å spraktisere vaner som ikke fungerer fører til en dag som ikke fungerer, som til slutt blir et liv som ikke fungerer. Både du og jeg er mer verdt enn et slik liv.

Vi er alle ansvarlig for livet vi lever. Det er ikke andres skyld at livet ikke er slik du ønsker at det skal være.  Det kan aldri endre seg før du endrer noe av det du gjør.  Vanene, som du ofte ikke engang tenker over at du har, eller tankene som med sin dynamikk kan lede deg til seier eller nederlag. Det er helt opp til deg hvilken retning livet ditt skal ta.

Uansett erfaringer, hjelper mentale bilder deg til finne frem til kreative løsninger på enhver situasjon. Det er alltid en måte. Er det ikke fantastisk å vite?

«Vær fra hjertet, det sanne hjertet, ikke hodet. Når du er i tvil, velg hjertet. Dette betyr ikke å nekte dine egne erfaringer og det som du empirisk har lært gjennom årene. Det betyr å stole på deg selv ved å integrere intuisjon og erfaring. Det er en balanse, en harmoni som skal pleies, mellom hodet og hjertet. Når intuisjonen lyder klar og sann, er kjærlige impulser favorisert. »
Brian L. Weiss

Å forestille deg noe er den kreative kraften som får deg fra der du er til dit du ønsker å være. Å lage bilder i hodet av hvordan du vil at dagen skal være, hvordan du vil at en situasjon skal ende, og på måter som du aldri tenkte var mulig, er hvordan jeg gjør det i mitt liv.  Slik blir de  usynlige bildene i tankene til slutt virkeligheten. Har du prøvd det? Det funker!

Fantasien er kraften som skaper drømmer om til liv.

«Det er forhåndsvisningen av livets kommende attraksjoner.»

Du kan bruke fantasien til å skape bekymring eller undring. Ingenting er for stort til å forestille seg, det er utgangspunktet for all fremgang.

Fantasien skaper fred der det gjør vondt, og hvile der det er problemer. Så hvorfor ikke ta utfordringen. Du eier en fantastisk kraft som kan forvandle drømmer til virkelighet. Tenk at det umulige er mulig. Magisk!

Det er sant at du ikke alltid vil vinne. Det er sant at ikke alt, alltid vil gå din vei. Men det er også sant at i morgen er mer enn bare en ny dag. Den er en ny begynnelse, en ny mulighet, en ny sjanse. Er det ikke fantastisk?

Når du bekymrer deg for noe, eller har et problem som er vanskelig å løse, så kan du for eksempel si til deg selv at svaret vil komme etter at du har sovet på det! For meg fungerer det. Jeg får ikke alltid det svaret jeg helst vil ha, men det jeg trenger og som er til mitt eget beste.

Du kan ikke løse problemer fra samme mentale tilstand som du skapte dem. Noen ganger er du bare nødt til å stoppe all tenkning og bekymring rundt et problem, roe ned, ta et dypt åndedrag og la din indre viten lede an. Å holde tankene ute av veien er lettere når du sover.

Slik kan du gjøre det:

Lukk øynene og fortell deg selv at du har det du trenger i morgen. At du har tenkt å få det, og sov i trygg forvissing om at det underbevisste sinnet arbeider på dine vegne, kobler ideer og konsepter som det våkne sinnet ennå ikke har funnet ut.

En av de viktigste årsakene til bekymring, angst og stress er vanen med å føle at alt må gjøres akkurat nå. For meg er det viktig å slutte å fokusere på alt jeg tror jeg må gjøre. I stedet aksepterer jeg at uansett hvor god jeg er på å få ting gjort, så er sannheten at jeg bare får gjort en  ting om gangen.

«Reisende, det finnes ingen vei, veien blir til ved å gå.»
Antonio Machado

Når du klarer å innta en slik avslappede, bekymringsløs sinnstilstand til livets «krav», stiller du deg inn på ditt beste selv, et selv som forstår at alt er enkelt og det blir det, nettopp enkelt.

Vi kan ikke alle være kunstnere eller diktere, men vi kan alle forme våre liv og forme det til det som er perfekt for oss.

Det er godt å se livet som en kunstform. Noe vidunderlig og fantastisk og strålende, noe som er virkelig, unikt. Å endre perspektivet på livet fra noe som bare skjer, til noe som skapes nytt hver dag.

Være villig til å grave dypt fordi et sted inne i deg er kraften fra alt som er.

I alle kreative bestrebelser, risikerer du at frykten for å mislykkes tar overhånd.

«Hva vil skje med meg hvis jeg mislykkes?»

«Hva vil folk tro?»

«Hva om jeg ikke liker den nye virkeligheten som utfolder seg?»

I møte med alle disse truslene,  kan du fortsette videre, og ta risiko, fordi innerst inne vet du at risikoen baner vei til det sunneste og beste i deg.

Jeg minner meg selv på hver eneste dag at jeg ikke ble skapt for å være vanlig, men for å koble til og frigjøre de magiske evnene mine. Jeg har blitt designet for å lykkes, og alt jeg trenger å gjøre er å fortsette å bevege meg mot det jeg er skapt for å utrette og være.  Når jeg gjør det, vil kjærlighetens magi støtte meg hvert steg på veien.

Akkurat på samme måten som den vil støtte deg på din vei.

«Kroppen vår har fem sanser: berøring, lukt, smak, syn, hørsel. Men ikke å bli oversett er sansene til vår sjel: intuisjon, fred, framsyn, tillit, empati. Forskjellen mellom folk ligger i deres bruk av disse sansene. Folk flest vet ikke noe om de indre sansene mens noen mennesker er avhengige av dem akkurat som de er avhengige av sine fysiske sanser, og faktisk sannsynligvis enda mer.»
C. JoyBell C

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Erfaringslæring



» Hele livet ditt, fra det øyeblikket du er født til det øyeblikket du dør, er en læringsprosess.

Jiddu Krishnamurti (1895-1986)



«Det er tre typer menn, de som lærer
ved å lese, noen som lærer ved observasjon, og resten av dem må tisse på det elektriske gjerdet og finner det ut selv.»

Will Rogers

Det er godt å kjenne at jeg lever, at jeg er i stand til å tilegne meg ny kunnskap og erfaring.

Jeg jobbet med  rusmisbrukere for mange år siden. De brukte å si at

” Vi lærer så lenge vi har lever.”

Det er ikke nødvendigvis slik. Ofte graver vi oss ned i sedvane og gjør det vi alltid har gjort. Vi har mistet, eller glemt å lære av livet, av de erfaringene vi gjør. Vår erfaringslæring og alder samsvarer ikke med antall år vi har levd. Det kan være så mange grunner til at vi ikke lærer.


«Hvis dere vil erverve kunnskap må dere delta i praksis for å forandre virkeligheten. Hvis dere vil vite hvordan en pære smaker, må dere forandre pæren gjennom det å spise den … All ekte kunnskap har sitt utspring i erfaringen.»

Mao Tse-Tung

Livet går på skinner og alt synes perfekt. Det er ingenting som utfordrer oss.

Vi er redd for det ukjente. Det er bra nok som det er. Alt utenfor vår egen komfortsone er fremmed og skremmende. Vi holder oss til det kjente.

Selv har jeg vært redd for det meste, og fryktet endring. Jeg har sagt til meg selv at dette klarer jeg ikke. Uten den eller den forutsetningen får jeg det ikke til, mestrer jeg ikke livet eller jobben. Likevel, det har vært så ubehagelig å ha det slik at jeg har utfordret meg selv, og til min forbauselse har det gått bra. Jeg har mestret det umulige. I alle fall det jeg opplevde som umulig.

De fleste mennesker synes at forandring er vanskelig. For noen er det verre enn for andre. Det utfordrer dem og deres trygge tilværelse, slik at de faktisk blir fysisk syke. Jeg glemmer aldri en mann som ikke kunne akseptere å flytte fra et 3 vindus kontor til et to vindus kontor. Vi hadde foretatt en organisasjonsendring og på grunn av det måtte vi omrokkere på kontorene. Han følte at hans status var truet og kjente seg derfor tilsidesatt selv om arbeidsoppgavene var de samme.

Skal vi kunne ta til oss nye erfaringer eller kunnskap er læringsmiljøet svært viktig. Det må kjennes tryggt å  bli utfordret på nye erfaringer og opplevelser, ny lærdom. Det handler i stor grad om å bli sett, å bli møtt slik som vi er, ikke slik vi burde være. Vi er gode nok som vi er. Vi besitter evner og egenskaper som er unike, som bare vi har. Blir vi gitt gode vekstvilkår vil vi kunne vokse og utvikle oss slik eikenøtta som til slutt ble et stort eiketre. Forutsentningen er at omgivelsene oppmuntrer og støtter oss.

Selvsagt kan vi utvikle oss også i vanskelige tider med lite støtte fra andre. Da er den indre drivkraften til å lære, komme oss videre i livet, større enn  å forbli der vi er. Eller det rett og slett er så ubehagelig å være der vi er, at vi må komme oss et annet sted som er bedre for oss.

Historiefortelling er vanlig i endringsprosesser. Det fortelles historier med eksempler fra vellykkede endringer om fortreffeligheten til målet som ønskes nådd. I historien inngår ofte også hvordan  og hvorfor det ble vellykket.

Vår indre motstand og utrygghet kan være stor. Hva som skremmer oss kan være så mangt. Jeg glemmer ikke en eldre dame som ikke lenger skulle jobbe på en sykehjemsavdeling. Hun skulle jobbe i hjemmetjenesten. Hennes angst var hvordan hun skulle oppføre seg hjemme hos brukerne. Måtte hun ta av seg skoene når hun kom inn til en bruker, eller….. Hun tenkte ikke på at hun skulle oppføre seg nøyaktig slik hun ville ha gjort når hun kom på besøk ellers. Hun var engstelig for alle de nye kravene hun følte ble stilt til henne. Det med skoene var det hun kunne sette ord på. Hennes komfort sone var utfordret og hun viste tydelig at hun var redd for å ikke mestre alt det nye.

For mange år siden arbeidet jeg på en institusjon med få ansatte. Alle var ansatt som assistenter og de vasket og ordnet rundt beboerne. Beboerne selv gjorde ingenting. Noen få arbeidet på et lite verksted inne på området.

Jeg vil si litt om hvordan vi endret situasjonen totalt. Beboerne tok selv ansvar for eget liv, med støtte fra de tidligere assistentene. Assistentene var blitt miljøarbeidere.

For medarbeiderne var det en vanskelig tid. Mange forsto ikke hensikten. Det var derfor nødvendig å fokusere på holdninger, menneskeverd og menneskets iboende muligheter. Sulle vi lykkes, måtte alle forstå og stille seg bak det vi ønsket å få til. Det var ikke lett. Gjennom mange år var det blitt en sedvane å ikke stille krav til beboerne. De hadde riktignok mange og til dels store handicap, men så en etter, hadde de alle mulighet til å vokse, til å bli et” eiketre.”

Hver morgen på morgenmøtet leste jeg dikt. Jeg fant frem til dikt som beskrev noe av det som hadde skjedd dagen før, eller skulle skje samme dag. Deretter samtalte vi rundt diktet og  snakket om hva det kunne lære oss i arbeidet med beboerne. Jeg tror at disse morgenstundene var svært viktig i medarbeidernes bevisstgjøring i forhold til beboernes muligheter og evner. Vi snakket også om hva som hadde skjedd dagen før, om hva vi kunne lære av det. Hvorfor en handling førte til et nettopp det resultatet, ofte uventet….før vi fikk analysert det.

Vi hadde selvsagt opplæring i miljøarbeid. Jeg tror likevel at de daglige møtene der vi samtalte rundt faktiske problemstillinger var den beste læringsarenaen.

Vi tok opp feil som var begått og viste hva feilene hadde ført til. Jeg brukte meg selv som eksempel når jeg hadde gjort noe som ikke ga den beste løsningen. Slik ble det lov å gjøre feil og snakke om dem. Langsomt endret vi oss til det vi måtte være for å gi beboerne de beste vilkårene for et godt liv.

Sakte, men sikkert, ble medarbeiderne trygg i sin nye rolle, og opplevde den som meningsfylt og utfordrende. Beboerne tok de nye oppgave forbausende lett og de vokste  for hver dag . De ble deltakere i eget liv istedet for å være en brikke i andres velgjørenhet.

Jeg så hvor viktig endring er for å skape vekst og utvikling. Hvor stort ubrukt potensiale vi alle har. Får vi muligheten kan vi nå så langt som…

” the sky is the limit.”

Jeg er ansvarlig for min egen læring og du for din. Likevel vil jeg påstå at støtter og hjelper vi hverandre , vil vi nå lengre i vår egen utvikling og læring, og samtidig lære hvor viktig  støtte og lagspill er.

«Nøkkelen er ikke hva du gjør.
Det er hvordan du gjør det som skaper forskjellen.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Naturens magi


Når du gjenvinne en følelse av at livet ditt er en oppdagelsesreise, går du tilbake til den indre rytmen din. Når du tar deg tid til å reise med dyp respekt for livet, utfolder det seg et rikere liv rundt deg. Øyeblikk av skjønnhet begynner å fylle dine dager. Når ditt sinn blir mer kjent med ærefrykt, finner du oftere lys, glede og eleganse i skjønnhet. Når målet blir glede og takknemlighet, blir reisen et eventyr av skjønnhet.

John O’Donohue

I går morges vandret jeg inn i et eventyrrike. Bare et skritt fra en trafikkert rundkjøring åpenbarte det seg, eventyrriket. En verden i lysegrønn, vårlig magi. Bakken var fuktig etter regnet dagen før. Morgensolen kjempet for å finne små åpninger i det tette grønne og ga skogen ekstra liv. Duggdråper glitret som små edelstener i gresset. Hvitveien sto med bøyd hode, som om den enda ikke hadde våknet fra nattens hvile. Snart ville den åpne seg villig mot solens kurtise og varme.

Jeg kjente den samme varmen, der jeg sto. Jeg bare var tilstede i alt dette vakre. Hjertet mitt fyltes med et vell av følelser. Mest av alt glede og takknemlighet. Tenk at jeg hadde funnet frem til denne idyllen, akkurat denne dagen.

En dag som jeg trodde ville bi begivenhetsløs og tom for energi. Mest fordi jeg kjente meg sliten og oppgitt over livets tildragelser. Men her sto jeg, mens jeg ble ladet full av energi og glede fra dette paradiset bak vegger i grønne nyanser. Et grønt paradis ispedd gylne nyanser fra solen.

Nå kunne dagen begynne. Jeg var klar for hva det skulle være.

Har du opplevd naturen slik? Har du kjent på dens livgivende energi, når den omslutter deg med skjønnhet og varme? Det vet jeg at du har.

Min oppfordring til deg i dag. Ikke forbli inne i godstolen. Gå ut og opplev det samme som jeg gjorde i går og mange andre dager. Opplev naturens magiske tiltrekning og omsluttende, kjærlige nærvær.

Du finner den overalt, når du åpner hjertet og øynene dine for dens magiske krefter.

Jeg skal ut og oppleve det på nytt et annet sted. Naturen er vakker, uansett hvor du går. Alt handler om innstilling og at du åpner deg for det den så raust tilbyr deg.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

"Magi er hva som skjer med oss når vi tillater at livet utvikler seg i stedet for å få det til å skje hele tiden ….. Bare å se. Bare å legge merke til. Bare å være der."