Budskap

«Når tankene er plaget med problemer eller hjertet er opprevet, kan vi finne helbredelse blant stillheten i fjell, i skogen, eller lytte til den enkle, stabiliserende rytmen fra bølger. Langsomheten og stillheten tar gradvis over. Pusten vår dypner og hjertene våre roer seg og vår hunger stilner. Når roen er gjenopprettet, åpnes nye perspektiver for oss og vanskeligheter kan begynne å virke som en invitasjon til ny vekst.

Denne invitasjonen til vennskap med naturen innebærer selvsagt en vilje til å være alene der ute. Likevel er denne aleneheten alt annet enn ensom. Alenehet klarner gradvis hjertet til sann ro er nådd. Ironien er at midt i aleneheten føler du deg nært forbundet med verden. Faktisk er naturens skjønnhet ofte den klokeste balsam som  forsiktig lindrer og frigjør det fastlåste  sinnet.»

John O’Donohue

Jeg går mye på tur. Som pensjonist har jeg god tid og for meg er det en livsnødvendighet å komme meg ut. Uten turene mine tror jeg at livet ville vært ganske annerledes og ganske trist til tider. På den andre siden tror jeg bestemt at når en dør lukkes, åpnes en ny. Som mennesker har vi en utrolig omstillingsevne.

For meg er disse turene middelet som gjør at jeg ikke synker, at jeg ikke graver meg ned i alskens selvbebreidelser og mismot. De er slik Monica Andersen beskriver øsekaret:

«Du må huske å øse, så ikke du synker. Mens du øser blir det lettere, sikrere og du tåler en regnskur eller ei slagside i ny og ne. Du må bare ta deg tid til å øse unna underveis på ferden din.»

Ofte legger jeg merke til noe spesielt i naturen, noe som jeg vet vil si meg noe. Av og til forstår jeg det umiddelbart, andre ganger bruker jeg lengre tid og må grunne på det. Faktisk, har det hendt at det plutselig går opp for meg etter flere dager, mens jeg holder på med noe helt annet.

 

DSCN5398
Ser du det vakre hjertet som vannet danner? Magi, magi. Med litt fantasi kan du kanskje se at det omkranser et steinhjerte. For meg handler det om å bry oss om hverandre. Naturen har de forunderligste måter å fortelle en histori, lære oss noe på.

I det siste har flere setninger dukket opp i bevisstheten min, mens jeg vandrer rundt ute. Det kan være sitater fra en sang som jeg ikke har hørt på mange år, eller det kan være et kjent ordtak som jeg på ingen måte har hatt noe forhold til. Uansett hvor disse setningene kommer fra, vil de ikke slippe taket i meg. Jeg får dem ikke ut av hodet før jeg tar stilling til dem, før jeg reflekterer over hva de kan ha for betydning.

Andre ganger er det bruddstykker av noe jeg har lest.

Dette fører til at jeg går hjem og utforsker disse setningene. Ofte gir de meg en dypere innsikt i hvem jeg er og hva som er viktig for meg i mitt liv.

Jeg er ikke i tvil om at det er noe av stor betydning i disse setningene.

Det har vært spennende å finne frem til hva som skjuler seg bak ordene, finne magien, finne livsvisdommen.  Umiddelbart forstår jeg noe av  det, men for virkelig å tilegne meg budskapet, må jeg reflektere og søke videre. Finne ut hva som ligger gjemt bak ordene for meg.

Merkelig, men jeg har vegret meg for å skrive om det. På en måte har jeg ikke vært klar, ikke før nå. Det handler om at jeg ikke har nok avstand til  det enda. Først etter litt tid, klarer jeg å trekke ut essensen som ligger i setningene, essensen for meg. Kanskje du vil gi dem en annen mening, fordi du er et annet sted i ditt liv enn det jeg er i mitt.

«No better, no worse, just different,» lyder et amerikans munnhell. Stor visdom i det.

Her er noen av disse setningen og det jeg tenker rundt dem:

«Evig eies kun det tapte, …..»

«Sjel, vær trofast til det siste: Seirens seir er alt å miste. Tapets alt din vinning skapte – Evig eies kun det tapte!»

Henrik Ibsen

Kan jeg virkelig eie noe som er tapt? Er det i så fall et evig eierskap? Sitatet fra  Henrik Ibsens Brand  kan fortone seg som en frustrerende sammenblanding av bristende logikk og selvmotsigelse.

For meg handler det om mulighetene jeg ikke grep. Den muligheten som jeg aldri vil få oppleve. Kanskje var den ikke levedyktig. Kanskje ville jeg ha mislyktes, men jeg forsøkte ikke, og må for evig og alltid leve med denne vissheten. Jeg sier til meg selv; hadde jeg bare gjort det, så kunne alt vært annerledes. Et selvbedrag eller en virkelighet? Uansett må jeg leve med tapet for resten av livet. Eller jeg forsøkte og kom til kort. Jeg mistet det hele. Det jeg aldri hadde hatt.

«Sjel, vær trofast til det siste: Seirens seir er alt å miste». Kan det forstås som at den virkelige seieren først blir synlig i det jeg mister? Må jeg miste noe, for å forstå verdien av det jeg i utgangspunktet kunne ha oppnådd eller har hatt? Bekreftelsen kommer i annen setning: «Tapets alt din vinning skapte – evig eies kun det tapte». Tapet i sin helhet skaper muligheter, evig eies kun det tapte. Jeg forstår det sånn, at tapet jeg lider vil gi meg nye muligheter. Men i form av hva?

Sorg over det som er tapt kaster blår i øynene mine og hindrer meg i å se at livet fortsatt har mye å gi meg.  Men i sorgen over å ha mistet, ser jeg kanskje bare potensialet av hva det kunne ha blitt til. Det som en gang var. Evig eies på den måten den perfekte muligheten, enten det er i forhold til utdannelse, jobb, en relasjon eller en opplevelse.

Noen ganger lar jeg det positive bli fremtredende, blant det som ikke var fullt så positivt. Som når en jeg er glad i faller fra, og jeg velger å se bort fra lastene til vedkommende og fokuserer på de positive egenskapene. Evig eies de tapte mulighetene. Eller evig eies alle de gode stundene vi delta sammen. Minnene kan ingen ta fra meg.

Jeg kan også eie minnet om en trygg oppvekst, selv når virkelighet noen ganger er helt annerledes, full av svik og brutte løfter. Det tapte kan slik vise meg vei gjennom vanskelige tider.

Det er slik jeg vil se på det tapte, det som jeg eier for alltid. En livsvisdom jeg har tilegnet meg gjennom tapet av noe. Det jeg gråt for en gang, kan bli til noe jeg vil takke for og glede meg over. Hvorfor? Fordi tapet har gitt meg vekst og nye muligheter. Det skjer når jeg er villig til å akseptere og lære av det som ikke ble som jeg hadde håpet på, hadde sett for meg.

Jeg tror ikke slike muligheter bare er positive. Jeg tror det finnes tap som kan få betydning for hver dag resten av livet. Jeg tenker på en tapt barndom. Evig eies fundamentet i livet som ikke var tilstedeværende, den indre tryggheten som aldri ble etablert, de brutte løftene, sorgen over tapet og behovene som aldri ble tilfredsstilt.

Kanskje har du mistet alt det som de fleste ser på som en selvfølge og som en rettighet. Du er det sårede barnet, med de store lengslene. Du er sulten på det de aller fleste vokser opp med, nemlig et stødig fundament for resten av livet. Tryggheten. Kjærligheten. Ditt fundament dannet aldri noen mal for livet ditt. Det er ikke skapt noen gjenkjennelsesmekanismer for det som kunne ha beriket livet ditt Du har ingen forutsetning for å kjenne verdiene igjen.  Derfor velger du det du kjenner så altfor godt. Tryggheten i utryggheten.

«Du kan aldri eie det tapte, det eier deg», sier du kanskje. Du kan forandre din egen historie, eller du kan sette deg ned og akseptere at slaget er tapt. Husk at håpet kan løfte og føre deg videre. Alt handler om hva du velger å gjøre med tapet ditt.

For meg har drømmen min vært veldig viktig. Hva den handler om er ikke så viktig i denne sammenhengen. Jeg vil kun si at den har ført meg fremover, og gitt meg mange gode stunder  og opplevelser, fordi den har fått frem det beste i meg, vist meg potensialet mitt og mulighetene mine.  Nå har jeg måttet gi slipp på denne drømmen. Den tjener meg ikke lenger, fordi den ikke realiserer seg og dermed fører den meg inn i stagnasjon og fortvilelse. Det er ikke lett å gi slipp, det er ikke lett å legge drømmen bort, den som har vært hele livsfundamentet mitt så lenge. Jeg har tapt drømmen, men samtidig eier jeg den. Den forblir inne i hjertet mitt som en vakker skinnende perle.

Det gjør også godt å tenke på den som en fargeglad ballong som svever lett og lekent over himmelen. Hvem vet hvor den havner, hvem vet hva den kan få se og oppleve på veien? Den forsvinner ikke. Den henger der oppe over meg fortsatt. Jeg kan se den for mitt indre øye når jeg vil!

Fordi jeg ga slipp på drømmen, har jeg faktisk fått den tilbake, hel og fin! Nå er fantasiens livsglede og magi tilbake. Skapergleden er tilbake, like hel og fin som før!

Fordi jeg ga slipp på drømmen, ble den fri. Noen ganger føles det riktig å gi slipp. Å gi opp kan føles litt som å la noe dø, men nå slipper jeg usikkerheten, den slitsomme vekslingen mellom tro og tvil. Nå trenger jeg ikke gruble, slite eller tvinge meg selv til å håpe eller tro. Nå skal jeg bare kose meg med å drømme.

Drømmen er fri! Og jeg er fri! Evig eies kun det tapte!

 

«Hva om du ble sendt her av noe større.
Ikke mot din vilje eller ønsker,
men i samsvar med din dypest lengsel.
Hva om det var så enkelt som å finne det du elsker
og la det lære deg hvordan du skal leve.»

Oriah «Mountain Dreamer»

 

Ser at bloggen blir for lang om jeg skal skrive om de andre setningene. Det får bli  i neste blogg.

 

Besøk siden min på Fb, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Skattene mine

DSCN3616.JPG

Livet har ikke vært og er ikke alltid slik jeg vil at det skal være.  Slik er det for oss alle. Noen ganger oppleves livet både spennende og utfordrende. Andre ganger kommer motgang og sorg som en mørk sky, eller alt er bare glede og gode opplevelser, de kommer som perler på en snor. Faktisk kan jeg oppleve det alt sammen samtidig.

Det er mye mer å motta …

Verden har så mye å gi,
når jeg finner en dyp indre fred,
hvorfor lar jeg den ikke bli?
Den trenger ikke å forlate meg
selv om jeg har lært
at livet er vanskelig.
Jeg kan gi slipp på alt det som tynger meg ned.

De frigjørende vakre øyeblikkene
er med meg der jeg går og i det jeg gjør,
fyller hjertet mitt med takknemlighet
og lar meg leve med indre fred.
Mens jeg lar alt det andre fare,
ser jeg mange slå seg til ro
for langt mindre enn de burde.

Jeg er klar til å la
denne freden få ekspandere.
Se meg selv
med hjertet åpent og mottakelig.

Så frø for nye begynnelser

Før jeg fant indre fred var jeg fylt med sinne. Et sinne over alt det vonde som hadde hendt meg. Jeg ønsket å ta igjen overfor alle som hadde gjort meg vondt, over at de ikke så meg som den jeg var, at de overså meg.  Jeg kjente igjen barnet som ønsket hevn, men som ikke fikk plass til å være verken irritert, sint eller kritisk. Et barn som lærte å «dekke over» alle de «negative» følelsene ved å sette på en hyggelig og snill mine. Som en plasterlapp over et sår i hjertet.

Ved å erkjenne dette og la det vokse i meg, kjente jeg at «ønsket om hevn» forvitret og forandret seg. Min egen hjertets stemme ble klarere og mer tydelig. Jeg forsto at kjærlighet er det jeg er. Kjærlighet er menneskets innerste vesen. Kjærlighet er ikke noe jeg gjør, men noe jeg er. Uten at jeg må holde på den, identifisere meg med den, eller gjøre noe med den. Den bare er.

Kjærlighet er hvem du er også.

 Fra hjertets dyp, fant jeg den dype innsikten som endret forholdet til meg selv, men også til livet og alt rundt meg.

Det hjalp meg til å være tilstede her og nå. Det hjalp meg også til å være tilstede i meg selv. Tillot meg å kjenne på vanskelige følelser. Det ga meg større toleranse for å tåle å være i det som er vanskelig i meg, uten å måtte utagere eller reagere. Det har gitt meg indre erkjennelser og innsikt om meg selv og om livet. Erkjennelser som endrer inngrodde mønstre og gir opphav til en enorm frihet og fred. Magisk, ikke sant!

Åpne sår gror helt igjen når snille vinders pustende omsorg får blåse oppi smertens egentlige behov.

 

Når en smertefull tanke eller følelse kommer, aksepterer jeg den som den er og tar i mot den med en åpen, ikke-fordømmende bevissthet. Noen ganger snakker jeg mer aktivt med den, inngår et forhold til den, spør den hvorfor den har kommet, gjør den til en partner i den indre verden og utforsker dens betydning, hensikt og essens.

Akseptering og endring. Å være og å bli. Healing og å holde fast ved. Transformasjon og hvile. Dette er de store arketypiske energiene Yin og Yang jeg møter underveis.

Disse motsetningene er uoppløselige, ville og frie, kreative utsendelser fra livets mysterier. Inne i motsetningene, i det rike midtstedet for nærhet flyter livets vann.

Det handler ikke om å utslette meg selv, men med nysgjerrig  leting bli arkeolog  i det indre landskapet mitt.

Til tider er det hvile og aksept som er medisinen jeg har mest behov for, mens andre ganger er virkemiddelet mer aktivt, brennende og mer involvert, mer rotete, mindre rent. Ingenting er «riktig» eller «ekte» eller «bedre», men gode midler som jeg kan kalle frem, skifte til andre i et fremtidig øyeblikk, og deretter tilbake igjen når jeg trenger det.

Den indre verdens utfordringer dukker opp, de danser for en stund, og deretter oppløser de seg med nærvær, aksept og godhet. Andre ganger snakker jeg med det som kommer frem i meg, lytter til det og kjenner på det i alle dets ubestemmelige fasetter og nyanser.

Alt dette er helt ok. Jeg trenger ikke å ta side, men engasjere hver og en med nysgjerrighet, som eksperimenter i kjærlighet.

Slik kan jeg forklare diktet som er mitt liv, og fortrylle det med unik, vill, hittil uforstilt væren. Magi, magi!

 

Kall meg ved mitt sanne navn

Min glede er som våren, så varm at den får blomster til å blomstre i alle samfunnslag.
Min smerte er som en tåreflod, så full at den fyller opp de fire havene.

Kall meg ved mitt sanne navn,

så jeg kan høre all min gråt og latter på en gang,
så jeg kan se at min glede og smerte er ett.

Kall meg ved mitt sanne navn,

så jeg kan våkne opp,
og så kan døren til hjertet mitt stå åpent,

døren av medfølelse.

Det er alle disse motsetningen, sorgene og gledene som har gjort meg til den jeg er. Og selvsagt hvordan jeg har klart å forholde meg til det som skjer i meg og rundt meg. Og hvordan jeg klarer å gi slipp på det som ikke tjener meg lenger, slik at jeg kan gi rom for noe annet.

For meg har det vært vanskelig å gi slipp på de gode drømmene og håpene mine. Det som jeg har vært så sikker på ville skje, men som har latt vente på seg i årevis. Selv jeg som er så sterk i troen, må erkjenne at kanskje er drømmene og håpet alt jeg har. De har vært drivkraften som har ført meg ut i livet og vist meg skattene som finnes inne i meg, og  åpnet opp for kjærligheten og magiens verden. Jeg forstår at de har tjent et formål og ført meg dypt inn i mitt eget indre skattkammer. Det jeg har oppdaget der  har vært ubeskrivelig. Tenk at det finnes så mange fasetter i et menneskehjerte. Tenk at det kan åpne opp for en verden full av de dypeste hemmeligheter og magiske opplevelser. Opplevelser som jeg ikke ville vært foruten.  Så hvorfor skal jeg legge dem bort når de har gitt meg så mye?

Jeg vet hvorfor. Det er fordi alt har sin tid. For meg er det på tide å grave dypere. Finne nye skatter. Holder jeg fast ved de jeg har, vil de miste sin glans og jeg kan komme til å synes at de er både frastøtende og uten konsistens. Da er det bedre å gi slipp på dem i den forstand at jeg hjemmer dem i dypet av den jeg er. Minnene vil alltid være med meg, for å gi slipp handler ikke om å glemme eller ikke å elske. Det handler for meg om å akseptere det som er. Først da kan jeg bruke erfaringene de har gitt meg til å bygge fremtiden.

Alle muligheter er åpne når jeg er villig til å gi slipp på det jeg  har trodd og håpet på. Det er som arketypene yin- og  yangenergiene. Lite av det ene, mer av det andre, alltid et hele.

Hva fremtiden bringer er som en ny vår. Høsten feller bladene og omskaper dem til næring og livsgrunnlag for nye muligheter. Vinteren gir hvile og forberedelse til alt det som springer ut i vårløsningen.

Dette skjer i meg, men det skjer i deg også. Hvem vet hva resultatet blir. Det er avhengig av vekstgrunnlaget og hvor godt vi hegner om det som finnes dypest sett inne i våre hjerter.

Det handler om å gi slipp på et ønsket resultat og i stedet la livet få utfolde seg slik det er ment å utfolde seg. Da vil resultatet alltid overstige alle drømmer og håp. For magi  strekker seg langt utover et menneskes fatteevne. Kanskje drømmen en gang i fremtiden vil vise seg i en annen innpakning, i en annen form. Alt er mulig.  Det er jeg sikker på.

Jeg ser opp på den nye høsthimmelen. Noe lengter etter å bli født, i meg som meg, som livets poesi og som gaver jeg vil dele med andre. Jeg legger hendene på hjertet mitt. Lytter. Mottar. Det er blues som skapes som aldri har eksistert før. Blader, røde, gule og purpur er sendt for å minne meg om hvor sjeldent ett menneskelig hjerte er.

Jeg holder meg her. Går ikke bort fra dette øyeblikket. Åpner sansene. Går inn i mysteriet. Ser gjennom sløret. Alt som noen gang har skjedd, og alle jeg noen gang har møtt, har ført til her og akkurat nå. Er ikke det magi, så vet ikke jeg.

«Jeg tenker på trærne og hvor enkelt de gir slipp, lar falle rikdommen fra en årstid, hvordan uten sorg de kan gi slipp og gå dypt inn i sine røtter for fornyelse og søvn …. Imiter trærne. Lær å miste for å gjenopprette, og husk at ingenting forblir det samme lenge, ikke engang smerte, psykisk smerte. Trett den ut. La det hele passere. La det gå.»
May Sarton

Nye drømmer

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

«Se på hver utgang som en inngang til et annet sted.»
Tom Stoppard

Er du skremt av magien av å være til? Lar du deg lede og knytter deg til det andre bestemmer for deg, et system, en rolle, en ide eller en forhåndsbestemt identitet? Eller slår du deg til ro med noe du selv tror er ditt lodd i livet uten å vurdere andre muligheter?  Denne identiteten du klamrer deg til, er den i motsetning til de ville energiene som vokser frem fra hjertet ditt? Kompromitterer du deg selv? Slår du deg til ro med noe som er trygt, i stedet for å ta mot til deg og møte farene og villskapen som er i ditt eget hjerte?. …….  I så fall er du ikke sjef i eget liv. Vær alltid ærbødig for det uendelige som er inne i deg.

Disse tankene som er essensen av et sitat fra ett av John O’Donohue  sine skrifter, møter meg i ulike sammenhenger. Jeg kjenner at det er noe det vil si meg. Noe viktig.

Faktisk tror jeg at jeg har lagt bånd på meg og dermed stagnert. Hvorfor? Fordi det jeg drømmer om er langt utenfor min rekkevidde. I alle fall er det det jeg tenker om det. Det kjennes som om villskapen, lidenskapen og magien inne i hjertet mitt ikke får puste. Det er blitt for trangt der inne fordi jeg har holdt så mye tilbake …så lenge. Slik vil jeg ikke ha det lenger. Jeg må åpne opp og slippe alt dette ufyllbyrdede ut. Jeg må gi slipp på kontrollen og la det jeg har forsøkt å kontrollerere velge sin egen vei.

«Du kan finne magi i alt hvis du bare vil.»

Eilen Klev

På en måte handler det om overganger. Jeg går fra en modus til en annen. Det passer godt nå på høsten.

Øynene mine fylles med takknemlighet for muligheten til å åpne meg for alt som sprenger på inne i meg og for naturen som gir så rikelig av seg selv.

 Jeg har denne følelsen nå. Livet lever i meg. Ord kommer fra ingensteds. Tanker som flyter til alle slags dype og vakre steder som jeg aldri kunne ha forestilt meg. Kjærlighet fylle meg med ærefrykt, ydmykhet og takknemlighet.

Muligheter som stammer fra ingensteds. Hjertet åpner seg. Innsikt lander forsiktig, skaper innhold og mening og utfolder seg til den vakreste forandring. Som en sommerfugl som akkurat har oppdaget at den kan fly. Eller som den vakre svanen som oppdager at den ikke lenger er den stygge «andungen».

Ingenting av dette er forventet, men alt kommer til rett sted og tid. For meg er det mer enn magisk! Og alt dette skjer bare fordi jeg var villig til å åpne meg opp for nye muligheter.

 «Du må bestemme deg for hva dine høyeste prioriteter er og ha motet – positivt, smilende, ikke unnskyldende –  å si nei til andre ting. Og måten å gjøre det på er å ha et større «ja» brennende inne i deg. »
Stephen Covey

 Det er en skjønnhet i usikkerhet, uten å vite hvordan noe skal vise seg før det gjør det. 

 Usikkerheten er ikke et sted fylt med ukjente overraskelser, grusomheter og mørke. Det er et mulighetsrom der jeg kan være noe, si noe, gjøre noe og reagere på livet i hvert øyeblikk med mot og kjærlighet. Det er det som skjer når jeg  åpner opp og lar livet flyte gjennom meg. Tenk at jeg har holdt alt dette tilbake så lenge.

«Hvis du ikke er i øyeblikket, ser du frem til usikkerhet eller tilbake til smerte og anger.»
Jim Carey

 Det handler om å overgi meg til livets strømninger. Bare flyte med strømmen, med min følelsesstatus som barometeret mitt. Følelsene informerer meg om hvor kvaliteten på tankene mine er og hvor sinnstilstanden min hviler. Jeg er ikke redd for det lenger. Jeg får informasjon og velger å reagere eller svare på det.

Jeg velger et liv i et eventyr som er definert av å ikke vite, et dristig levd liv. Et liv der jeg vet at jeg har ingen anelse om det som skjer i neste øyeblikk, selv om hjertet mitt informerer meg om at det vet det.

Uten det ukjente eller usikkerheten har jeg en trygg tilværelse, med et kjent inneholdt, men jeg har ikke eventyr. Så hvorfor svare på usikkerhet med frykt når jeg kan velge nysgjerrighet.

 Jeg vil la livet leve gjennom meg, ikke innestengt i et lukket hjerte.

«Å være i overgang er en fantastisk mulighet for vekst. Ta en titt på de delene av deg og ditt liv som du mest verdsetter – hvordan kan du ta med deg disse delene inn i din nye rolle?»
Dr. Shannon Kolakowski

 Høsten minner meg om det som skjer inne i meg. Som ved et trylleslag endrer naturen uttrykk. Den møter meg med sine sprakende, varme farger og innviterer meg inn. Det er som den åpner seg opp og viser meg sitt vakre blødende hjerte og ber meg om ikke å glemme å  leve, selv om den snart faller i søvn. Det er bare dens måte å forberede seg til nye utfordringer og vekst når våren kommer. Dette er naturens livssyklus i balanse og harmoni.

Yin og yang er en god tolkning av livet og hvordan hver handling, karakteristikk og aspekt har et motsatt som er det samme. Jeg kan ikke eksistere uten den andre. 

Alt rundt meg er i konstant bevegelse. Etter hvert som bevegelsen fortsetter, forandrer energikreftene seg gradvis, yin til yang og yang til yin. Dette er syklusen til all energi. Yin og yang viser hvordan to motsatte energier, når de kombineres slik naturen dikterer, skaper en perfekt harmoni og balanse. Den finnes i alt levende materie og er grunnlaget for livet, siden ingenting kan eksistere av seg selv.   Yin og yang er symbolet for like halvdeler, ett mørkt og ett lyst, men også det at motstridende krefter kommer sammen for å skape og generere energiliv. Yin lager form og dyrker den mens Yang genererer handlingsenergi og utvider den. Dette er å samle sammen to halvdeler for å lage en hel helhet.

 Jeg tenker at ved å lukke hjertet mitt, har jeg stengt av for disse energiene. De har ikke fått lov til å flyte fritt, og vokse og endre seg i pakt med omgivelsene.

 «Endring er vanskelig, men den kan styres når du er bevisst kraften i dine valg, selv om det bare er din holdning.»
Michael Thomas Sunnarborg

Jeg kjenner at det skjer noe i meg. Noen dager er jeg full av håp og visshet, andre dager faller jeg ned i mismot og håpløshet. Slik er livet. Jeg lar det renne gjennom meg, lar meg flyte med strømmem. Det kjennes godt å ha gitt slipp på alt jeg så for meg, alle drømmene mine. I stedet møter livet meg og jeg er i livet. Jeg er livet.

Kanskje er drømmer og forhåpninger bare drivsfoffet som fører meg videre i livet, nedover elvens strømninger. De er viktige for vekst og utvikling. For meg har de vært viktige i forhold til å bli den jeg er. Jeg har vokst som menneske fordi jeg har hatt en drøm som har vist meg muligheter. En drøm som har åpnet opp for det ukjente, for magi og undring. Nå er det på tide å gi slipp på denne drømmen. Manifesteringen lar vente på seg og jeg kjenner at den er ved å ta fra meg noe vesentlig. Den frarøver meg håp og en følelse av mening fordi den ikke er fysisk tilstede i livet mitt.

Kanskje har den bare vært en drøm.

«Det beste du kan gjøre er det rette. Det nest beste du kan gjøre er å gjøre feil. Det verste du kan gjøre er ingenting. »
Theodore Roosevelt

Det er ikke dermed sagt at drømmen ikke vil realisere seg et sted på veien.  Det er ikke opp til meg. Jeg har gjort min del og nå er resten opp til yin yang energiene. Faktisk tror jeg at når jeg gir slipp, vil  den motsatte energien komme meg i møte.  Hva det innebærer har jeg ingen formening om. Ikke annet enn at jeg vet at den vil føre meg videre på livsveien og skape fortryllelse og magi rundt meg.

Alt dette skjer fordi jeg gir slipp på drømmen min, og lar livet fylle meg med nye og annerledes drømmer.

Trærne forbereder seg til vinteren og feller de fargerike høstbladene sine og skaper et fargespill av vakre varme nyanser rundt seg. For meg blir det en metafor for hvordan jeg lar drømmen fare. Det er tungt og vanskelig, men innerst inne vet jeg at skal jeg vokse og kunne strekke meg mot livet, må jeg gi slipp. Det kan bli en kald vinter, men våren vil komme med nytt liv og nye muligheter. Jeg åpner meg opp for livet og legger drømmen fra meg, slik trærne gir fra seg de vakre bladene sine. Det gir grobunn for hvile, vekst og nytt liv.

«Livet er som å sykle. For å holde balansen, må du fortsette å bevege deg. «
Albert Einstein

Kanskje dukker drømmen opp igjen til våren i ny kledning og inntar hjertet mitt på nytt.  Eller kanskje viser en helt ny drøm seg, en  som jeg kan strekke meg etter. Spennende! Magi, magi.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

En historie om Yin og Yang

standard_1_yang.png

 

Yin og Yang

«Verden ler av deg
Alt det beste jorden har å by på har forlatt deg
tatt de du har elsket og mye mer
Å unnslippe er ingen mulighet i det hele tatt

Det er ingen Yin uten Yang
Det er heller ikke Yang uten Yin

Lengselen er full av tilstedeværende kjærlighet
en kjærlighet som er klar for å åpne hjertet sitt for deg 
Nøl ikke lenger
Ta imot skatten som gis deg, åpne hjertet ditt og slipp den inn

Det er ingen Yin uten Yang,
Det er heller ikke Yang uten Yin.

Det er ingen lykke uten sorg,
eller i dag uten et i morgen.
Det er ingen frihet uten strid,
og det er heller ikke sjel uten liv.
Det er intet mørke uten lys,
eller dag uten natt.
Det er ingen roser uten torner,
eller død uten å bli født.
Det er ikke regn uten skyer,
eller mykhet uten hardhet.»

Ukjent

 

I dag vil jeg fortelle en historie. Historien avdekker vår menneskelige sårbarhet, men også vår evne til healing når vi møtes i kjærlighet som tvillingsjeler.

Jeg velger å kalle den, historien om Yin og Yang. Det har vært en tankevekkende opplevelse å skrive den. Har levd meg helt inn i det jeg skriver, som om jeg er Yin og du er Yang. Eller kanskje det er motsatt. Det er nettopp det som gjør historien så spennende, fargerik og magisk for meg. For deg også, håper jeg?

Det er lenge siden jeg skrev dette. Flere år siden, faktisk. Historien om tvillingsjelene Yin Og Yang er like ny og spennende, nå som den gang …

Yin og Yang  er komplementære, ikke motstridende krefter som vekselvirker for å danne et dynamisk system der helheten er større enn delene. Alt har både Yin og Yang aspekter i seg. For eksempel kan ikke skygge eksistere uten lys.

Med andre ord kan de ikke eksistere uten hverandre fordi de er knyttet sammen med sterke usynlige bånd. Kimen til den ene er allerede potensielt til stede i den andre. Slik utfyller de hverandre og blir et hele. Når den ene er sterk, kan den andre være svak og vice versa.

Den ytre sirkel betyr «helheten» mens det sorte og hvite innenfor sirkelen representerer samspillet mellom kreftene «Yin» (sort) og «Yang» (hvit). De er ikke helt sorte eller hvite, akkurat som det meste i livet ikke er helt sort eller hvitt.
Symbolsk representerer Yin og Yang ulike typer kvaliteter:

Yin: Kvinnelig, mørk, jord, passivitet.

Yang: Maskulin, lys, himmel, kreativitet.

Overgangen mellom Yin og Yang er flytende. Ofte veksler de på å ha de ulike egenskapene, alt etter årstid og omstendigheter. Derfor kan det være vanskelig å vite hvem som er hvem. Livets påkjenninger og påvirkning vil forsterke egenskapene som ligger latent hos begge. Derfor trenger de hverandre for å skape harmoni og likevekt.

Yin

Yin har så mye å tilby.
Det er ingen grense for kjærligheten Yin kan dele, lykken Yin kan inspirere til, og freden Yin kan formidle.

 De mest farlige løgnene, er de vi tror om oss selv. Slike løgner forteller Yin daglig til seg selv. Yin er sikker på at han/hun ikke er god nok i forhold til andre mennesker. Profesjonelt, ja, men på det personlige planet har Yin liten selvtillit.

Fortiden har påført Yin mange tap og nederlag helt fra barndommen av. Erfaringen  tilsier at når menneskene han bryr seg om, blir kjent med Yins innerste tanker og følelser, vil de kreve at Yin forandrer seg. Når Yin ikke kan innfri, vil de håne og gjøre Yin vondt, for så til slutt, forlate han/henne ensom og ribbet for all verdighet og glede.

Hvordan kan Yin ta så feil?

Yin oppleves for de fleste som raus, dyktig, empatisk, kreativ og engasjert. Yin har en egen evne til å formidle positivitet til andre. Mange støtter seg til Yin og hans/hennes mange gode egenskaper. Likevel trekker Yin seg tilbake og gjemmer seg og sitt innerste for verden. Sårbarheten ligger som en usynlig mur rundt Yin. Yin våger ikke slippe noen innenfor muren han/hun omgir seg med. Slik mister Yin mange muligheter til nærhet og fellesskap.

Vi trenger å elske fordi å elske er hjertets hensikt. Det trenger også Yin. For lenge siden har Yin besluttet at å elske ikke er noe han/hun kan ta del i. «Jeg er dømt til å tape», sier Yin til seg selv med sørgmodige øyne. Yin forstår ikke, eller vil ikke innse at det som skjedde i fortiden, handler om fortiden. Den manglende gjenklangen og forståelsen Yin fikk fra andre var da, ikke nå.

Yins forventning til den han/hun hadde gitt sin kjærlighet, ble ikke innfridd. Yin ble møtt med krav som Yin ikke var i stand til å innfri uten at han/hun måtte utslette seg selv. Som den omsorgsfulle skapningen Yin var, strakk Yin seg lenger enn langt. Yins umodenhet og begrensede erfaring med kjærligheten påførte Yin dype sår som enda ikke er leget, til tross for at det har gått mange år.

Hvordan kan det da ha seg at Yin elsker til tross for hva han/hun har sagt til seg selv. Gjennom skjebnens utrolige lek, har Yin funnet den han/hun elsker. Følelsene er sterke og nesten ikke til å holde ut. Yin kjenner på felleskap og alt det han/hun ser i den andre.

Yang gir gjenklang i sjelen til Yin og får han/henne til å lengte etter å gi slipp på beslutningen sin. Men redselen er for sterk. Hva om Yang ikke finner han/henne god nok, attraktiv nok når Yang lærer å kjenne Yins innerste tanker og følelser.

Smerten er uutholdelig. Til tross for alt dette kjenner Yin på felleskapet med Yang. De kommuniserer uten ord gjennom ren energi. Følsomheten og forståelsen for hverandre er på et plan utenfor all annen  kommunikasjon. Den bare er der. Den trosser Yins beslutninger og manglende tro på at han/hun strekker til.

Hvor mange ganger har ikke Yin vært på vei ut for å slutte seg til Yang, men så …… husker Yin på fortiden og snur i døren. Sorgen kjennes rå og sår. Ofte lurer Yin på om  det vil smerte mer om han/hun tar sjansen, selv om Yin er sikker på at han/hun vil tape i kjærlighet enda en gang.

For kan det bli verre enn nå. Om Yin griper muligheten, vil Yin i det minste ha opplevd noen øyeblikk av ren ekstase. Yin er full av håp og drømmer, men redselen hindrer han/henne …..for hvor lenge?  Yin teller på knappene, skal, skal ikke. Og ender som vanlig opp med skal ikke.

Likevel, gjennom Yang sin stadige påvirkning og utholdenhet, beleires Yin av kjærlige energier, og klarer mindre og mindre å stå imot. Yin arbeider intens med seg selv og sin egen tro på seg selv. Yin begynner å forstå at det er håp enda, at han/hun er god nok, at han/hun kan forandre seg og møte redselen sin. Yin fatter mot og arbeider enda mer intenst på sidene ved seg selv som hindrer han/henne i å leve fullt og helt som et helt elskende menneske.

Yin begynner å forstå at han/hun er verdifull, at han/hun er perfekt slik Yin er, og at andre setter pris på den Yin er, at  Yin er verd å elske fordi han/hun er Yin.

Aldri beklag deg over det du føler.

«Det er greit å være sensitiv.
Det er greit å være «emosjonell»
Det er greit å være trist, redd eller usikker.
Det er greit å gråte.
Det betyr ikke at du blir negativ.
Det betyr ikke at du er svak.
Det krever stort mot å være i stand til å forstå.

Aksepter og erkjenn det du føler.
Bare når du innser og aksepterer dine følelser, tar du fra dem makta over deg – slik at du kan gi slipp på dem.
Undertrykk aldri følelsene dine fordi du er for redd for det andre vil «tenke» om deg.
Du kan velge å ta positive valg,
og endre dine «reaksjoner» på dine følelser.
og forvandle dem til en vakkert, positiv kraft,
hinsides alt du noen gang har forestilt deg.

Du er sterkere enn du tror.
Vekk kjærligheten og freden inne i deg,
La det begynne å helbrede deg.
Elsk deg selv og ha tro på din reise.
Livet venter …»

Kiran Shaikh

 

Yang.

«Når du hjelper noen som er har gått seg bort og er forvirret;
når du holder rundt noen som er triste og sørgende;
når du klemmer noen som er misfornøyde og kjenner på håpløsheten;
vil du også føle deg helbredet og hel. »

Dr Jeff Mullan

Yang har også opplevd mye vondt i livet sitt. Yang har i mange år levd på knivseggen, og ikke hatt tro på at noen kunne elske henne/han. Så la Yang merke til Yin. Det var som en åpenbaring. Yang ønsket så inderlig å være den som kunne lindre Yin sin smerte, og nyte godt av alt Yin kan tilby av omsorg, nærhet og godhet.

Yang kjente seg ikke verdig til en slik relasjon, fordi Yang var mer enn klar over sine egne mangler. Derfor stimulert av behovet for å bli en som Yin kan like og elske, begynner Yang sin smertefulle og langsomme prosess mot å bli den Yang vet at hun/han kan bli, om hun/han bare er villig til å gi slipp på alt som holder henne/han tilbake.

Fort oppdaget Yang, Yin sin sårbarhet, og hvordan Yin trekker seg bort fra henne/han, samtidig som Yin så gjerne vil nærme seg henne/han. Yin oppleves både som kald og varm. Yang forstår dilemmaet til Yin, fordi Yang selv kjenner på noe av det samme.

For å påvirke Yin tar Yang i bruk alle tenkelige og utenkelige metoder for å få Yins oppmerksomhet og forståelse. Yang forstår at Yin trenger tid til å bearbeide alt som holder han/henne tilbake av smerte og ubearbeidet sorg over det som har vært ….

Yang utvikler evner som gjør Yang i stand til å forstå og kommunisere med Yin ut over tid og rom. Deres unike forståelse og lydhørhet overfor hverandre overgår alt Yang noensinne har opplevd. Yang senser at Yin har det på samme måte selv om Yin vegrer seg for å uttrykke det.

Yang vet at livet er tungt for Yin og Yang erkjenner at hun/han må lære seg tålmodighet. For Yang som er en utålmodig sjel, som er vant til å handle og heller ta konsekvensene for uoverveide handlinger i etterkant, må lære seg å trø varsomt. Yang utvikler oversanselige evner som bombarderer Yin med kjærlighet uten at han helt ut forstår hvor alle de varme fornemmelsene kommer fra.

I alle fall forstår ikke Yin det bevisst, selv om Yin blir mer og mer klar over at Yang er rundt han/henne, alltid med sin grenseløse kjærlighet. Yang bærer Yin på englevinger og gjør det Yang kan for å lindre Yins smerte over livet og det fortiden har påført Yin.

Yin og Yang

Men tiden går og Yin våger seg ikke frem i lyset.

Hva er det som kan få Yin til å møte Yang for å bli kjent med Yang utover den sjelelige kontakten de har. Begge vet at de, før eller siden, trenger å møtes fysisk og utprøve de sterke følelsene som finnes mellom dem.

«Denne kjærligheten har en stille intelligens, en lidenskapelig uskyld! Vær i hjertet av denne brannen og du brenner deg ikke. Du blir ett med uskylden av en tidløs, kreativ brann som lyser som en million stearinlys … som får  dine øynene til å funkle … bedre enn alle menneskehjerter.

Når vi legemliggjør denne kjærligheten … hva vil skje?
Vil vi oppdage noe magisk … eller vil vi innse at magi er alt det var?
Nå er tiden inne …
Vi er ett ….
La oss finne det ut ….»

Brian Piergrossi

Hvordan det ender ligger i fremtiden og avhenger helt og holdent av om de klarer å skape den tilliten og tryggheten som trengs dem imellom.

For Yin er det nødvendig å vite at han/hun kan møte Yang uten forpliktelser og slik finne ut om han/hun kan stole på Yang. Yin må være sikker på at Yang liker han/henne som Yin er, og ikke slik Yang tror at Yin er. Yin er enda ikke sikker på at Yang kjenner ham/henne.

Yang på sin side vet hvordan Yin er og er ikke redd i det hele tatt. Yang vet at Yin er den hun/han vil ha.  Uansett er Yang villig til å bruke tid, år om nødvendig for å trygge Yin i Yins redsel for at alt er en illusjon.

Yang strekker ut hånden og tilbyr vennskap. For Yang er det viktig å få Yin trygg på hvem hun/han er. Yang ønsker å vise Yin alt ved seg.

Yang ønsker at Yin skal forstå at hun/han er ekte og at det de har seg i mellom er unikt og noe som er helt spesielt. Derfor er Yang villig til å møte Yin på Yins premisser. Yin skal vite at han/hun er trygg hos Yang, og at det er Yin som  styrer utviklingen av vennskapet.

Yang er ikke ute etter forpliktelser. Yang er ute etter å bli kjent med Yin som den Yin er, og så vil tiden og det som vokser frem mellom dem ta det derfra på en naturlig måte for dem begge, om det er slik det er ment.

For Yang er kontakt, uansett i hvilken form viktig og nødvendig.

Yang ønsker kun å være sammen med Yin, og kjenne nærheten og varmen som Yin utstråler, som gjør Yang varm, trygg og …. elsket.

«I bruset fra virkeligheten
alt det som vi ikke sier
jeg vil holde rundt deg
taust la hendene mine si «jeg forstår»

oppslukt, beruset, av hverandre

late som hverdagen er bruset fra et sted som vi nylig har forlatt
la vår huds myke lengsel være en glødende ild på vår strand
for jeg forstår»

For Yin og Yang er en perfekt forening. De utfylle hverandre og veksler på å være den som fører an. Respekt og gjensidighet mellom dem er nøkkelordet som et magisk mantra. De vet at for dem finnes det ingen andre. De må bare våge spranget ….

Å kaste seg ut i kjærlighetens sterke klare magiske flamme og oppleve alle regnbuens farger av  nærhet, trygghet, forståelse, respekt, empati og vekst.

Men først må de vise hverandre sitt sanne ansikt. Først da kan de begge velge med hjertet uten frykt.

Heldigvis, fremtiden kjenner ingen. Det skal to til for å skape en perfekt forening. De har begge sine frie valg og beslutter selv hvor reisen ender, om den skal fortsette inn i evigheten …… eller …….

I antikken så de for seg verden i to halvdeler – en maskulin og en feminin. Deres guder og gudinner jobbet for å holde en maktbalanse. Yin og Yang. Når det mannlige og det kvinnelige ble balansert, var det harmoni i verden. Når de var i ubalanse, var det kaos.»

Dan Brown

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

 

Det er mitt liv jeg lever

DSCN2086.JPG

«Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et gammelt veiskilt uten vei.

Det står og peker med sin morkne pil
mot skoddemyrer og mot skoddemil.

Jeg leter fåfengt etter navn og tegn.
Alt alt er visket ut av sludd og regn.

Det stod en gang det sted jeg skulle til.
Når ble det borte og når fòr jeg vill?

Jeg famler som en blind mot dette ord
som skulle vist meg veien dit jeg bor.

Midt i det skoddeland som heter jeg
Står det et veiløst skilt og skremmer meg.»

Inger Hagerup.
Fra Hjertets krater

Tilsynelatende har det ikke skjedd noe spesielt i livet mitt. Sannheten er at det har skjedd en revolusjon.

Det handler om erkjennelse og etterfølgende handlinger.

Jeg lever mitt liv. Jeg trenger ikke streve etter å bli noe jeg ikke er.  Jeg er meg og god nok akkurat slik jeg er her jeg er.  Det magiske er at da kan jeg leve oppriktig og ærlig som den jeg er. Og hva skjer …. Jeg oppdager at jeg eier en rikdom, en skatt i meg som er vakrere enn vakrest. Når jeg slipper solen frem med sine varme gylne stråler, skinner den på skattene mine og gjør dem om mulig enda vakrere. Jeg blir transparent, gjennomskinnelig uten de mørke flekkene som hindret lyset i å trenge inn, og opplyse og synliggjøre skattene mine. Tåken som lå som en tung eim rundt meg er ved å lette. Jeg trenger ingen veiviser for hvor jeg skal gå. Jeg er hjemme der jeg hører til.

Det handler om å akseptere meg selv slik jeg er. Gi slipp på skyldfølelen av å ikke strekke til. Gi slipp på skyldfølelsen av alle feilgrepene og feilvurderingene jeg har gjort i løpet av et langt og brokete liv. Gi slipp på uærligheten min. Jeg tenker med gru på konsekvensene av feilene … jeg har gjort. De er fortid og ingen ting jeg kan gjøre noe med nå.

Kun  dagen i dag kan jeg påvirke ved å leve ekte fra hjertet, akkurat nå, her jeg er. Fortiden har gitt meg erfaringer og et grunnlag for å ta bedre valg. Gjennom det jeg har tilegnet med av erfaringer og innsikt skaper jeg her og nå. Fremtiden utgår fra det jeg velger å gjøre i dag. Magisk, ikke sant. Jeg vil ikke skylde på andre, som et offer eller trekke meg tilbake for å overlate roret til andre.  Mitt liv er mitt ansvar og jeg står selv ved roret. Dermed basta!!!

Det vanskeligste av det vanskelige er å gi slipp på behovet for å vite. Med dette mener jeg å vite om drømmene mine vil gå i oppfyllelse, om helsa holder, om bekymringene mine om ditt og datt slår til, om jeg  …..  om du ….. i det uendelige. For meg er faktisk det vanskeligste å gi slipp på tanken om å vite.

«Det er den draumen me ber på
at noko vidunderlig skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.»

Olav H. Hauge

Jeg har kavet rundt i denne skoddeheimen lenge. Diktet som jeg kom over rent tilfeldig av Inger Hagerup vekket noe i meg. Jeg kjente at jeg ikke lenger ville stå rådvill på stedet hvil. Livet går meg ikke hus forbi. Jeg er midt i livet, det magiske, forunderlige og overraskende livet. Hvor skulle jeg ellers være enn her jeg er?

Det er så lett å tenke at det hadde vært bedre om … dersom, hvis, så fremt, i fall osv.

Men det er ingen ord for det som er dypest i meg. Ord blir små og utilstrekkelige når jeg åpner hjertet mitt i stillhet i undring over alt som er i meg og rundt meg. Stillhet er en fasinerende tilstedeværelse. Den er sky, den er tålmodig og drar aldri oppmerksomheten mot seg selv, men viser meg en vei innover som ikke trenger anvisning eller veiskilt. Den bare er ….

For å finne stillheten trenger jeg alenehet.

«Alenehet er noe av det mest verdifulle i menneskets ånd. Det er forskjellig fra ensomhet. Når du er ensom, blir du akutt bevisst din egen separasjon. Alenehet kan være å komme hjem til din eget dypeste tilhørighet. Noe av det herligste om oss som mennesker er at vi ikke kan sammenlignes med andre. I hvert menneske er det et sted av absolutt ikke forbindelse med alt annet og samtidig er forbindelsen der med alle. Dette er fasinerende og skremmende. Det betyr at vi ikke kan fortsette å søke utenfor oss selv for noe vi trenger fra innsiden. Velsignelsene som vi lengter etter, er ikke å finne på andre steder eller hos andre mennesker. Disse gavene kan bare gis til deg av deg. De er hjemme i hjertet av din sjel.»

John O’Donohue
Utdrag fra Anam Cara

Det er denne vissheten som har skjedd meg. Det er dette som er revolusjonen, som en sunami eller et jordsjelv. Den renser meg og åpner opp for forståelsen av hvem jeg er dypest sett.

Alt jeg trenge har jeg. Det finnes i meg, det omgir meg og ber meg gi slipp på alle spørsmålene som har preget meg så lenge. Det er jo dette som er livet, å ikke vite men likevel leve i pakt med det mitt indre kompass forteller meg er rett. Det vil lede meg gjennom skoddeheimen og ut i lyset. Jeg ser lyset allerede som et vakkert skinn gjennom tåka som er ved å lette. Det gir rom for et større vidsyn, et mer sant og virkelig liv.

Det handler om tillit og tro på at jeg er ivaretatt og at livet er på min side. Jeg må gi slipp på kontrollen og kaste meg ut i livet, i forvisning om at jeg har vinger som vil holde meg oppe. Jeg trenger ikke lytte til andres spådommer, bedrevitende eller velmenende råd. Heller ikke til andres fordømming og nedvurdering. I meg finnes alt jeg trenger å vite og er.

Det betyr ikke at jeg ikke trenger andres støtte og råd, andres tilstedeværelse og omsorg. Selvsagt trenger jeg det. Jeg er ikke en øy eller en drivende båt uten forankring. Jeg trenger andre mennesker for inspirasjon, for ….. i det uendelige, men det er jeg som styrer båten. Selv om jeg noen ganger gjør klokt i å tilkalle los når farvannet er farlig, betyr ikke det ta jeg er hjelpeløs i meg selv.  Jeg har fått fornuft og forstand for å bruke den, søke hjelp i rettt tid og på rett sted. Slik er det bare. Det gjør ikke meg mindre av den grunn. Heller tvert om.

Det magiske er at når jeg velger å rette oppmerksomheten innover, trenger jeg ikke lete lenger. Alle svarene finnes der. De viser seg for meg når tiden er inne, ikke før, ikke senere. For meg gir det mening og trygghet. Dagen i dag er slik den er. Den er fylt med undring, glede og håp. Den er også fylt med sorg og mismot. Den er fylt med refleksjon, erfaring og visdom. Slik er livet.  Jeg lever i det og med det. Slik skaper jeg min hverdag. Jeg skaper den dagen som er rett for meg når jeg velger å leve livet åpent og ærlig som meg.

Du lever i ditt liv og skaper ditt liv. Du skaper det som er rett for deg når du er åpen og ærlig mot deg selv.

Selvsagt handler det også om mot til å våge å følge hjertets stemme. Stemmen som noen ganger er klar og tydelig. Andre ganger er den som en svak, men inderlig hvisking som krever oppmerksomhet og nærvær. Uansett trenger jeg ikke noe veiskilt. Jeg er allerede der jeg skal være. Midt i sentrum av mitt eget liv.

Kanskje møtes våre veier et sted på veien. Vi møtes og  går hver vår vei, eller vi  fortsette sammen. Det er opp til oss og våre hjerters stemmer når det skjer. Magi, spør du meg.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Forstå

13254322_10208797739437385_8714004309427821396_n

Som vanlig har jeg hatt noen drømmelignende opplevelser. Denne gangen var det aper og svaner som var fremme i bevisstheten min. Svaner kan jeg forstå. Hver gang jeg går tur langs ulike vannkanter, ser jeg svaner. Det er flotte fugler som fasinerer meg.

Men aper? Hva slags tilknytning  har jeg til aper? Hva kan de lære meg akkurat nå?

Jeg ble nyskjerrig og undersøkte litt hva de kan symbolisere.

Aper viser mye medfølelse, forståelse og tilknytning til omgivelsene sine. Å pleie sine nærmeste er en viktig aktivitet for aper og de bruker mye tid på rengjøring av pelsen og huden til sine kjære. Det er en måte å komme nær og  en form for beskyttelse, et uttrykk for omsorg. Dette er en flott symbolikk for støtte. Den forteller at vi må ta vare på hverandre ved å  oppmuntre, elske og være tilstede for å gi vår støtte.

«Når vi ærlig spør oss selv hvilken mennesker i våre liv som betyr mest for oss, ser vi ofte at det er de som, i stedet for å gi råd, løsninger, eller kurer, har valgt heller å dele vår smerte, og berøre våre sår med en varm og øm hånd. Den vennen som kan være helt stille sammen med  oss i et øyeblikk av fortvilelse eller forvirring, som kan bli hos oss i en time av sorg og savn, som kan tåle å ikke vite, ikke helbrede, ikke kurere  og i stedet fronter med oss virkeligheten i vår maktesløshet, er en venn som bryr seg.»
Henri J.M. Nouwen

Aper er ikke sjenerte. De ber oss om å tenke på hva vi sier og hvordan vi sier det. Med andre ord, ta oss tid til objektivt å vurdere hvordan vi presenterer oss selv til andre og for verden. Dessuten vil apen bidra til å gi oss en tilstedeværelse av lydhørhet, dristighet og tillit.  Så, om vi er ukomfortable med å stå opp for oss selv, kan vi lære fra apen.

Nøkkelen til bedre fremtid er den vi er. Det vil aldri bli et større prosjekt for oss å jobbe på enn en målrettet og bevisst utvikling av den vi er. Vårt liv vil bare endre seg når vi endrer oss. Relasjoner vil endre seg når vi endrer oss. Vi vil kun ha mer eller noe bedre, når vi blir mer og bedre.

Det handler om å bli lidenskapelige med oss selv, våre drømmer og ønskene vi har i hjertet og det fantastiske livet vi kan tenke oss å leve. Det vi tenker bestemmer det vi tror, og det påvirker valgene våre, som representerer hvem vi er. Hvem vi er tiltrekker alt vi trenger.

Når det gjelder interaksjoner med andre, kan aper være uberegnelige, truende, og trassige. De viser forsvar og reaktivitet. De kan representere både forandring og motstand mot endring. Å være klar over våre tilbøyeligheter for aggresjon, manglende fleksibilitet i atferd og tendensen til å bruke forsvarsmekanismer når vår autoritet blir utfordret, er viktig.

Å bryte opp er ofte nødvendig. Når vi distanser oss fra den vanlige måten vi  er på, blir det lettere å se alle juvelene i mulighetene og sjansene som er gjemt bort i de daglige hendelsene som omgir oss. Det kan være å se mulighetene i å møte nye mennesker. Mennesker som kan være kritiske, men samtidig kan åpne opp for å tenke annerledes og gi oss et dytt mot noe bedre.

En ape kan symbolisere mange forskjellige egenskaper. Hør bare:

Ære, instinkt, samfunn, dominans, hurtighet, avstand, mobilitet, beskyttelse, lykke til, lekenhet, aggresjon, intelligens, energi / handling, seriøsitet og utemmet natur.

Når aper svinger seg i grenene viser de en stor grad av balanse. I våre egne liv, er det et godt tidspunkt å ta en titt på vår balanse. Kan vi møte våre mest primære behov med sinnsro? Fysiske, følelsesmessige, åndelige og mentale, Disse områdene er nøkkelen for balanse, og vil hjelpe oss til å få bedre kontroll og slik finne likevekt mellom de ulike områdene.

«Selv aper kan falle fra trærne.»
Chris Bradford

Følelsesmessig, oppfordres vi til å omfavne den ukjente frykten og tvilen vi har. Det kan være dype sår og vanskelig å nærme seg. Vi trenger å koble til vår egen ekthet, og bevege oss ut av frykt og tvil. Aper er lojala, vittige, lekende og intelligente. Det er egenskaper som vi så sårt trenger å ta i bruk i våre egne liv.

«At en dør lukkes for deg er ikke et tap, det betyr bare at det er et åpent vindu et annet sted for deg.  Alt du trenger å gjøre er å spre dine vinger og fly i den nye retningen.»
Robert Clancy

Svaner symboliserer en hel rekke gode egenskaper, så som  selvtillit, balanse, nåde, indre skjønnhet, uskyld, selvfølelse, forstå drømmesymboler, se inn i fremtiden, forstå åndelighet, evolusjon, utvikle intuitive evner, spådom, nåde i arbeidet med andre og engasjement.

Svaner viser oss også andres skjønnhet, til å se det gode i menneskene som er rundt oss.

«Indre fred begynner det øyeblikket du velger å ikke tillate en annen person eller hendelse å kontrollere følelsene dine.»
Ukjent

Den stygge andungen er et  av H. C. Andersens eventyr, om den tilsynelatende stygge lille andungen, som ikke ser ut som andre, og blir avvist og merket som mistilpasset og annerledes. Til slutt blir alle overrasket når den vokser til og blir den mest elegante av alle fugler, en svane. Dette understreker hvor lett vi blir lurt av det ytre og minner oss om at sann skjønnhet vokser innenfra også. Svanen lærer oss at vi alle har en indre skjønnhet. Når vi begynner å innse vår egen sanne skjønnhet, finner vi frem til evnen til å bygge bro mot nye verdener og få nye krefter.

Svanen forteller oss at vi er både fysiske og åndelige vesener.

Når en svane glir grasiøst gjennom vannet finnes det knapt en krusning bak den. Dens  naturlig og uanstrengte skjønnhet minner oss om å bevege oss forsiktig gjennom livets ulike forhold og ikke kjempe mot dem. Svanen dykker ikke i vannet som andre fugler for å finne mat. Snarere, den skumme vannet og dypper den lange halsen og hodet sitt inn og ut. Vann er knyttet til feminin intuisjon og følelser. Ved å følge svaner eksempel lærer vi hvordan vi skal vise våre følelser uten å bli fanget av dem. Intuisjonen vår hjelper oss å forstå følelsene våre og svanen hjelper oss til å behandle dem.

Om noen av bitene i et puslespill manglet eller er uklare og utydelige vil puslespillet aldri bli ferdig. Vi trenger et bilde å jobbe etter, klare og tydelige biter, og ingen manglende biter.

Vår drøm er nøkkelen til fremtiden. Vi må fylle inn de manglende bitene, fargene, hjertet i vår historie. Lage et bilde med så mange detaljer som mulig. Fokusere på den lykkelige forestillingen og snart blir det irrelevante uskarpe og utydelige vanskelig å se.

Svaner holder sammen for livet.  De er dedikerte partnere.  Svaner er forbundet med troskap og lojalitet og viser oss at å hedre våre forpliktelser øker vår personlige integritet.

Svaner er veldig raske flygere, de flyr i v-formasjoner i store høyder under trekket. Vingene slår sakte men sikkert, med den utholdenheten som kreves for å nå målet uten anstrengelse.

«Følg din egen vei og la folk snakke.»
Dante Alighieri

I kinesisk mytologi, er svaner et symbol på yang. I keltisk folklore, var svaner et symbol på kjærlighet og renhet, musikken deres ble ansett som magisk og den representerer sjelen, vår evige essens. I symbolikken alkemi, var svanen verken mann eller kvinne, men «et ekteskap av motsetninger», ild og vann.

«Du kan skrive meg inn i historien med dine bitre, forvridde løgner,
Du kan tråkke meg ned i skitt. Men likevel, som støv, vil jeg stige.
Har min selvsikkerhet uroet deg? Hvorfor er du plaget med tungsinn?
Fordi jeg går som om  jeg har fått oljebrønner i min stue.
Akkurat som måner og soler, med vissheten om tidevann.
Akkurat som håp springing høyt. Likevel vil jeg stige …»
Maya Angelou

Å se flygende svaner, er et symbol på oppfylte drømmer. Alle ubehageligheter vil forsvinne med en bølge av goder. Drømmer om svaner kan bety transformasjon, intuisjon og sjelens følsomhet.

For mange kulturer er den hvite svanen et symbol på lys, både som et feminint symbol på månen og et maskulint symbol på solen.

«Ditt hjerte er denne verdens lys.
Ikke dekk det til med tankene dine.»
Mooji

Et godt liv trenger kreative tilnærminger. Gi slipp på frykten for å ta feil, for å gjøre feil. Det er aldri for sent å skape en helt ny begynnelse. Alt er, og vil alltid være i ferd med å endre seg og bli noe annerledes. Det er så viktig at vi ser og forstår det og glede oss over det. Gjøre det bevisst. Bestemme hvem vi ønsker å være. Ikke være fornøyd med historier om store suksesser, men gå ut og lage vår egen alkymi. Til tross for motsetninger kan vi skape vår egen fred og ro akkurat som svaner og aper.

«Når jeg opplever den typen tap som etterlater meg med sorg, i ensomhet og utrøstelig, er det fordi kjærlighet og glede er like sterke som sorg. Egentlig handler det aldri om å skyve sorgen bort, men det handler om å huske og slippe gleden inn samtidig. Det er i slike stunder at jeg får et glimt inn i mystikkens verden og vet med med hele mitt hjerte at kjærligheten ikke bare er sterkere,  den er hos meg alltid.»

Vonde hendelser og erfaringer er ikke en straff … Jobben deres er å avdekke vårt indre, slik at vi kan finne ut hvor vi trenger å fokusere .

Tidligere beslutninger førte oss til der vi er. Er vi ikke fornøyd med livet, eller tror at vi  kan bli enda lykkeligere, må vi utvikle et tankesett som kan sette oss fri. Bestemme  at feilene fra fortiden ikke kan spå fremtiden. Lære å jobbe hardere med oss selv enn på noe annet vi gjør. Dramaet i livet foregår i det indre, skrevet og produsert av våre forutsetninger.

Og alt avhenger av vår holdning til den vi tror vi er og de forutsetninger vi skaper. Vi kan fly som svaner og la vingen bære oss trygt frem til våre drømmers mål.

Det er nødvendig å ignorere dem som forteller oss at hendelser, mennesker og opplevelser som dukker opp i livet er et resultat av tilfeldigheter. De er rett og slett ikke klar over rollen den indre magien av antagelser og følelser spille i å skape vår egen virkelighet. Der har vi mye å lære både av aper og svaner. De er trofaste mot sine idealer og lever dem ut.

«Hvis du stjeler folks torden bare ved å være rundt dem og stå der; kan du virkelig ikke forvente at folk skal like deg. Folk vil at deres eget torden skal bli hørt høyt og bredt, ikke ditt! Svaner bør aldri fortvile over at ender ikke er fornøyd med dem.»
C. JoyBell C.

Det handler om å våge å forandre oss og vokse. Vi er guddommelig vesener, og vi betyr noe.

Jeg tar bilder, og jeg drømmer, og som svanen har jeg lett for å tolke det jeg ser, og gi den en mening som er viktig for min egen vekst og utvikling. Jeg har tatt to bilder av en foss. På det første bildet ser jeg et ansikt i fossen. For meg er det et tegn på en som går over i en annen tilværelse. Tilbake står mennesker med sorg, savn og uoppgjorte følelser og spørsmål.

Det andre bildet har flere ansikter. Over dem er et alvelignende ansikt. For meg ble dette bildet, som er tatt rett etter det første, veldig sterkt. Det vise, med for meg all tydelighet i verden, at vi trenger å støtte og hjelpe hverandre gjennom harde tider og prøvelser. Det gode er aldri langt unna, og har evnen til å skape det vondeste, vonde gjennom alkymi til det beste som har hendt oss. Er vi villige til å ta imot en utstrakt hånd, og ha tillit til livet og menneskene vi møter?  Tror vi at de vil oss vel, at de kan følge oss på veien, gi råd når vi trenger råd og holde oss trygt i hånden når det er vanskelig, er alt mulig.

«Og så latterlig som det kan høres, noen ganger er alt vi trenger i livet at noen holder hånden vår og går ved siden av oss.»
James Frey

For meg ble disse to bildene et tegn på at jeg som svanen og apen  må være tro og stå opp for idealene mine og ta vare på dem jeg er glad i. Gjennom livet vil forholdene forandre seg slik at det noen ganger er jeg som får støtte, mens andre ganger er det jeg som gir. Noen ganger tror jeg faktisk at ved å støtte og være til for hverandre, kan vi klare å møte selv de vanskeligste og tøffeste prøvelsene fordi vi er sammen om å møte dem.

«Det er en absolutt menneskelig sikkerhet at ingen kan kjenne sin egen skjønnhet eller fornemmer en følelse av sin egen verdi før den har blitt reflektert tilbake til ham i speilet av et annet kjærlig, omsorgsfullt menneske.»
John Joseph Powell

Eller jeg kan se skyformasjoner av en logrende hund som raskt forvandler seg til en stor og skremmende heks mens skyene farer forbi på himmelen. Det er lett å forstå. Jeg trenger ikke spesielle evner til å se at alt ikke er som det kan se ut som i første omgang. Vær på vakt. Å hengi oss til dagdrømming, og alt vi ikke har, eller tro at alt vil ordne seg uten vår medvirkning, fører ingen steder hen. Vi  trenger å ta mot til oss, og følge hjertets stemme og omsette drømmene til virkelighet gjennom handling og fokus.

«Det er greit hvis du ikke vet hvor mye mer du kan håndtere. Det er greit hvis du ikke vet hva du skal gjøre videre. Til slutt, vil du gi slipp på hvordan ting skal være, og begynne å se muligheter basert på virkeligheten. Det er ditt liv – ta tak i rattet og tving deg selv til å ta hensyn til hvor du skal.»
Wendy Keller

Vi saboterer drømmene våre ved å ikke fokusere på dem. Å bare dagdrømme om det vi ønsker, eller være fokusert på at vi ikke har det, fører oss ikke videre. Vi saboterer drømmene ved å fokusere på virkeligheten som er forskjellig fra drømmene. Det er umulig å aktivere to ting samtidig. Enten fokuserer vi på det vi vil ha, eller ikke. Når vi er fokuserer på fraværet av det vi ønsker, så  saboterer vi drømmene våre i det øyeblikket.

«Situasjonen er ikke årsaken til at jeg føler på denne måten. Det jeg fokuserer på er årsaken til at jeg føler på denne måten.»
Abraham Hicks

Beholder vi fokuset på det vi ønsker oss, vil all verdens gode krefter, og alkymi være på vår side og livet blir magisk.  Noen ganger må vi ta tiden til hjelp som den stygge andungen måtte, før det vidunderlige skjer. Fortvil ikke, det vil skje når tiden er moden, til rett tid, og på rett sted dersom det er ment å skje og er til vårt eget beste. Uansett vil livet være en magisk reise når vi  våger å styre mot det vi virkelig ønsker oss. Kanskje vi ikke får det vi ønsker oss, men vi vil garantert få noe som er minst like godt.

Til nå er det sannheter i mitt liv. Det kan hende jeg takker for det jeg gråt for en gang ….  eller takker for det jeg drømte om. Det som nå er blitt virkelighet til tross for motgang og tilbakeslag. Og det som kom min vei som en stor magisk gave, uten at jeg engang forsto det før det var en del av livet mitt. Uansett takker jeg …….

jeg takker for det jeg fortsatt drømmer om. Hvem vet, en dag vil det være min virkelighet. Magi, magi ….

«Hver dag har sin egen magi.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Tanker en tidlig morgen …..

856890_10202106247554270_1147186841_o

Den siste tiden har jeg fått flere oppdagelser om sider ved meg selv som jeg ikke har vært nok klar over. Noe er å vite, noe helt annet er å gjøre det til min sannhet, og enten akseptere disse sidene eller aktivt gå inn for å ende dem.

«Opplevelsene i livet mitt er i hovedsak et resultat av de dominerende tankene mine, og kjernen av tankene jeg gir oppmerksomhet lenge nok til at de gir seg til kjenne i  min virkelighet. Med andre ord, Det jeg fryktet har hendt meg. Det jeg tror, skjer meg.»

Det var en gang noe som var godt for meg, men nå … sannheten er at jeg ikke trenger det lenger, eller det er ikke lenger nyttig eller relevant for det livet jeg ønsker å leve. Likevel har jeg klamret meg til det.

Å holde på det forgangne kan gi mening, men det stenger ofte for nye opplevelser og nye muligheter. Tross alt, hvordan kan noe nytt komme nå, eller i fremtiden om jeg  er fylt til randen med fortiden, eller tanker og drømmer om fremtiden og glemmer å leve akkurat nå.

Jeg kan ikke endre det som har skjedd, men jeg kan endre hvordan jeg håndterer det. Det er absolutt ingen grunn til å holde på det gamle som mangler nye muligheter.

Livet er fylt med mye som jeg ikke trenger lenger. Det begrenser personlig vekst og evnen min til å leve det livet jeg ønsker. Det skremmer meg. Livet vil bare forbedre seg når jeg tar valget med å gi slipp på hvem jeg var, akseptere hvem jeg er og starte jobben med å bli slik jeg ønsker å være.

«Ikke ønsk at det var lettere, ønsk at du var bedre. Ønsk deg ikke  mindre problemer, ønsk deg mer kompetanse. Ønsk deg ikke mindre utfordringer, ønsk deg mer visdom.»

Jim Rohn

Jeg trenger ikke å vite alle svarene. Når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre, er det smart å stoppe opp, puste med magen og reflekter før jeg tar en beslutning. Å gi det litt tid kan gi meg et annet perspektiv på situasjonen, slik at jeg handler ut fra hjertets stemme og ikke ut fra press fra fortidens stemmer, eller andre menneskers velmente synsinger… Dessverre er de ikke alltid så velmente heller, når jeg tenker etter. De kan være fulle av moralsk fordømming, akkurat slik fortidens påvirkninger kan være.

«Lev autentisk.
Livet er virkelig når du er ekte.
Vær den du ble skapt til å være,
den du kjenner i ditt hjerte ..
Vær deg.»

Ukjent

Hva betyr det å være den jeg kjenner i hjertet. For meg har det ikke vært lett å finne frem til. Langt mindre forstå hva hjertet vil si meg. Jeg har vært så redd for å gå utenfor komfortsonen min.  En indre pekefinger og fordømming viser seg så lett for mitt indre øye. Jeg er ikke god nok, jeg passer ikke til det, jeg får det ikke til, eller jeg våger ikke ….. i det uendelige, og klumpen i magen vokser og vokser. Tenk hva andre vil si om meg.

For noen dager siden opplevde jeg noe av det som rørte ved sårbarheten min igjen. Interesssant og lærerikt.  Jeg fikk tilbakemelding fra en jeg setter stor pris på om at noe ved meg burde endres. Og jeg reagerte med å gå i forsvar. Etterpå forsto jeg at det hadde vært langt bedre å reagert med følelser og fortelle hva dette utsagnet gjorde med meg.

«Det er bedre å vite og bli skuffet, enn å aldri vite, og alltid lure.»

Det er ikke farlig å uttrykke følelser. Når de er uttrykt, blir de mer håndterlige, får meg til å reflektere, om nødvendig endre meg. I tillegg slipper det andre inn i min verden.

Verden er full av mennesker som vil meg vel og er villige til å gi sin support, selv om det noen ganger bare er et lite oppmuntrende ord eller en klapp på skulderen. Men først må jeg selv ta initiativet og fortelle hvordan jeg har det.

«Du fortjener ærlighet. Du fortjener åpenhet. Du fortjener noen som respekterer deg nok til aldri å lyve til hjertet ditt. Du fortjener anerkjennelse. Du fortjener lojalitet. Du fortjener noen som aldri vil misbruke din tillit. Du fortjener kjærlighet. Du fortjener noen som fortsatt vil være der for deg selv når alle andre har gått bort. Du fortjener noen som er ekte. Ikke nøy deg med mindre.»

Trent Shelton

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Høstens budskap

«Høsten er sesongen for endring.»
Taoistisk ordsprog

For meg er høsten en herlig tid. Den er så fargerik, så ildfull.  Som  George Jean Nathan sier det:

«Trærne er i ferd med å vise oss, hvor nydelig det er å gi slipp.»

Det er slik jeg føler det. Jeg vil så gjerne åpne meg opp for alt det gode livet har å by på. Altfor ofte har jeg vegret meg og gjemt meg bort  i redsel for å bli såret. Høsten forteller meg at jeg må gi slipp på det gamle for å få plass til noe nytt. Det gode og magiske livet som så gjerne vil omfavne meg. Så derfor gleder jeg meg over høstens herlige og varme utstråling. Den omfavner meg og ber meg åpne hjertet mitt. Gi slipp på alt som holder meg tilbake fra å leve med hele meg.

Lengsel!

Jeg knuses og bryter sammen.
Jeg knuses og leges,
Jeg flyter
på bølgene
og bøyer meg.
Jeg bukter og vrir meg,
jeg vrir meg,
med bølget svai.
Jeg knuses igjen,
og igjen og jeg heles
Sammen med tidevannet lander jeg.
Ditt navn er skrevet i hjertet mitt
og tegnet med stjernestøv
Jeg knuses, jeg heles
som frådende bølger,
kastes jeg opp
på stranden.

Og det om ikke bryter sammen inne i meg
er ennå levende i hjertet mitt

sterkt nok til å holde fast,
modig nok til å holde ut og tåle,
tålmodig nok til å vente

Magiske krefter
vil se meg gjennom.

Ut av alt jeg har overlevd
er motstandskraft født.

Det er så lett å bli hard og distansert og lukke hjertet mitt. Lukke det fordi jeg er redd for at livet ikke er på min side.

Jeg vil så gjerne være sensitiv nok til å føle de våte skinnende regndråpene når de avkjøler huden. Det milde regnet som fjærlett feier gjenom luften og kjærtegner ansiktet. De treffer som en engels lette vingeberøring.

La meg være myk når det er viktig å holde hjertedøren åpen.
La meg høre klart den stille måten hjertet hvisker til meg.
La meg kvitte meg med, igjen og igjen det som ikke har betydning når alt kommer til alt.
La hjertet mitt få god plass til å vokse seg fleksibelt og sterkt.
La meg lære av hjertet hvordan jeg legger bort det som ikke lenger tjener
kroppen, pusten og sinnet mitt.
La det bli min mest meningsfulle og sanneste aktivitet.

«Så ofte i livet venter et nytt kapittel. Du går inn i solnedgangen og oppdager at det er soloppgangen.»
Robert Brault

Vet du, jeg er sikker på at det ikke bare er jeg som trenger å gripe høstens budskap.

Kom deg opp av stolen, bort fra apatien som så lett fanger deg. Liver er ikke over. Høsten er her og ber deg legge bort fortiden. Glem alt som kan gå galt, og grip mulighetene her og nå. Jeg vet at  du er omgitt av uendelige magiske krefter som så gjerne vil vise deg alt du kan  ha.  Kjenner du ikke hvordan naturen omfavner deg og puster ildfullt mot hjertet ditt. Åpne det opp og slipp gleden inn.  Ikke la enda en høst gå over i  vinterdvale.   Du har sovet lenge nok.

Husk at solnedgangen går over i soloppgang før du aner det. Natten er snart over. Magi, magi!!!

 

 

Tid for deg selv

DSCN0172

 

«Her er hemmeligheten min.
Den er veldig enkel:
Det er bare med hjertet at en kan se med rette. Det som er essensielt er usynlig for øyet.»

Den lille prinsen

Ta deg tid til noen minutter for deg selv.

Prøv å være stille inne i deg og fjern deg fra stemmene til alt som er rundt deg og spør deg selv noen spørsmål, uten frykt og uten å dømme deg selv.

Spør deg selv hvor du er i livet ditt akkurat nå? Utrykker du det beste i deg, på best mulig måte? Hvis livet ditt tok slutt i dag ville du være fornøyd og ha realisert det beste i deg? Hva brenner du for? Hva er det som mangler?

Hvis du ikke tror at noe mangler, vær åpent og nysgjerrig. Vi er stadig i endring og utvikler oss.  Det er ikke lett å rømme fra presset om å være slik andre mener vi skal være. Noen ganger er det vanskelig å se alt fordi det er for nært. For meg hjelper det når jeg tillater meg  å se meg selv fra et sted utenfor meg selv.

Når jeg gjør det, forsvinner noe av motstanden. Skyld, falske følelser av begjær, utakknemlighet, egoisme, eller uverdighet kommer til overflaten.

Pust dem ut.

Her er noe av det du trenger å vite:

En gang for lenge siden  eksisterte du fri for påtrykk og krav fra andre. Du visste at det å ha det du ønsket føltes godt og gjorde livet ditt bedre.

Det var ingen spørsmål om verdighet, fortjent eller tvil. Det var bare fred, trivsel og tilfredshet.

Du var sannsynligvis et barn. Babyer er født med kunnskap om å søke sin egen glede, trøst, kjærlighet og lykke. De trenger ikke stille spørsmål ved om de fortjener det, de bare vet at de gjør.

Hvor ofte har du rasjonalisert med at du ikke kan eller ikke bør ha, eller gjøre noe som du ønsker å gjøre? Hvor lenge har du levd livet ditt ved å være «god» for å fortjene retten til å tilbringe noen timer eller dager med  å oppleve glede, gjøre det du elsker, eller leve på dine vilkår?

Jeg utfordrer deg til å snu det hele om.

Å ikke lenger ønske, lengte eller føle at du må fortjene retten til å sette i gang tiltak som øker trivsel og glede i livet ditt.

Jeg utfordrer deg til å få koble deg til dine innerste ønsker og ta daglige grep for å gjøre dem til fokuset i livet ditt.

Gjør dette til din tid. Du fortjener det frie, rike, glade og vakre livet du har ventet på.

Mannen som mener at han kan

«Hvis du tror du er slått, er du slått,
Hvis du tror at du ikke tør, tør du ikke,
Hvis du ønsker å vinne, men tror at du ikke kan,
er det nesten sikkert at du ikke vil.
Hvis du tror du vil miste, har du mistet,
For ute i verden vil du finne,
suksess begynner med et menneskes vilje,
det er alt i sinnstilstanden.
Hvis du tror du er utklasset, er du det,
Du er nødt til å tenke høyt for å vokse.
Du er nødt til å være sikker på deg selv før
du noensinne kan vinne en premie.
Livets kamper går ikke alltid
til den sterkeste eller raskere mannen,
Men før eller siden, mannen som vinner
er mannen som tror at han kan.»

Walter D. Wintle

Sier du noen gang:

«Jeg gjør aldri dette»
«Jeg ville aldri gjøre det»
«Aldri noensinne»

Gå inn i deg selv med alle dine aldri, og finn deg selv på den andre siden av dem. Noen ganger vil alle dine «aldri» knuse meg i millioner av biter. Er du villig til å bli tråkket på av dem, enda litt lenger? Ser du ikke at de prøver å vise deg at du trenger å frigjøre deg? At alle «aldri» du sier, kun er begrensninger du har laget deg selv.

Din mangel på å være klar for livet, alle dine  «aldri»,  er en illusjon, kommunisert frem av fortidens sår som for alltid vil ha deg til å tro at du aldri noensinne er god nok, må ta noen flere skritt, bli bedre eller vente litt til  før det virkelige livet ditt begynner.

Det er en gedigen illusjon.

Åpne øynene dine og se det strålende vesenet du er.

Det er ingen grunn til å utsette noe som helst fordi du allerede er hel. Verden er klar for det du har å tilby. Ingen ting er som tilstedeværelse her og nå.

«Fortell ditt hjerte at frykten for lidelse er verre enn lidelsen i seg selv.»

Paulo Coelho

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Spor

Gaustatoppen

 

«Ethvert menneske har myndighet til å gjøre andre glade.

Noen gjør det bare ved å komme inn i et rom;
andre ved å forlate rommet.
Noen etterlater seg spor av mørke;
andre spor av glede.
Noen etterlater seg spor av hat og bitterhet,
andre spor av kjærlighet og harmoni.
Noen etterlater seg spor av kynisme og pessimisme;
andre spor av tro og optimisme.
Noen etterlater seg spor av kritikk og resignasjon;
andre spor av takknemlighet og håp.
Hva slags spor etterlater du.»

Willian Arthur Ward

Hvilke spor etterlater vi oss på vår vei gjennom livet? Skal jeg være ærlig, må jeg innrømme at det både er gode og mindre gode spor. Jeg har ikke alltid klart å leve opp til mine intensjoner om å gjøre og være god.

Som leder i ulike lederroller over mange år har jeg hatt fokus på verdier og menneskene rundt meg. Jeg kan se at de gangene jeg har lyktes som leder og klart å spre optimisme og begeistring rundt meg, er når jeg selv har hatt overskudd og et positivt syn på livet.

Derfor er det så viktig å ta vare på seg selv. Skal vi kunne gi noe til andre må vi selv ha overskudd. Vi må kjenne hvor grensene våre går. Vi må ta ansvar for vårt eget velbefinnende, vår egen livskvalitet og helse.

På det området har jeg ofte feilet stort. Ønsket og viljen har vært større en evnen. I min streben etter å være noe for alle har jeg til tider ikke vært noe for noen. For meg har det vært vanskelig å se signalene kroppen og omgivelsene har gitt meg om at nå, nå er det nok. Nå bør du ta det litt med ro, sier de. Jeg har bare avfeid det og stått på videre. Jeg har lurt meg selv med å si at jeg ikke har hatt noe valg. Jeg må jo bare gjøre det og det, før jeg kan ta det med ro. Og dessuten klarer jeg alt jeg har satt meg fore, så kom ikke her og sett grenser for min livsutfoldelse.

Dessverre kan ingen leve og utrette store ting bare på viljestyrke. Det hjelper, men bare dersom overskudd og livsgleden er med. Skulle jeg ha levd livet mitt om igjen, er det nettopp her jeg ville ha gjort den største forandringen. Har en overskudd blir handlings alternativene tydeligere, og feil kan dermed unngås.

Nå er det slik at ingen kan leve livet på nytt. Men fra nå av kan jeg endre kurs og vurdere også overskudd og motivasjon når jeg tar beslutninger. Det er uvant, og jeg vil helt sikkert feile. Likevel, har jeg fokus på nettopp slike forhold i meg selv, vil jeg kunne stoppe før noe dumt skjer.

Det har gått opp for meg at tomme krukker ikke kan gi noe til andre. De må fylles opp før de kan gi av seg selv. Måten vi fyller våre krukker på er svært forskjellig fra person til person. For meg har det vært avgjørende å ha en visjon, noe å strekke meg etter. Noe jeg kan gjøre ikke bare for meg selv men for og med andre. Jeg har som oftest opplevd at krukka mi har vært halvfullt og ikke halvtom. Energien er der og krukka fyller seg selv og jeg går raskt videre.

Det er først når det bare er noen få dråper igjen i krukka at det begynner å røyne på. Bunnfallet i krukka er ikke alltid like klart, fullt av skitt og stress blir det fort grumsete og jeg mister fokus og evne til å komme meg videre. Det er da det er nødvendig å ta en pause, finne ut hva som gir overskudd og påfyll i krukka slik at jeg kommer meg dit jeg vil.

Med alt det som har hendt meg, kan jeg enten synes synd på meg selv eller behandle hva som har skjedd med meg som en gave. Alt er enten en mulighet til å vokse eller en hindring som holder meg fra å vokse. Bare jeg kan gjøre valg og endre valgene fra øyeblikk til øyeblikk, følelse til følelse, tanke til tanke. Valget er alltid mitt. Å ikke ta et slikt valg er også et valg. Det er da jeg har endt opp som den tomme krukka.

Ofte har jeg måttet gå gjennom stormer, for å nå frem til den andre siden der solen skinner og himmelen er klar. Men altfor ofte har jeg valgt å gå rundt regn, vind og snø, og endt opp i enda verre vær, utslitt av den lange omveien. Først i ettertid innser jeg at jeg ved å ikke gripe fatt i kjernen i problemet, bare har forlenget pinen. Jeg har måttet erkjenne at problemet ofte har vokst seg større og mer gjenstridig fordi det har fått næring fra alt rundt seg. Jeg sammenligner det med ugresset som sprer seg under jorden med sine lange og gjenstridige rot forgreininger. Uten å fjerne roten og dens forgreninger, vil jeg aldri bli kvitt det. Bruker jeg ugressmiddel kan jeg stå i fare for å drepe alt liv rund meg. Det beste er å ta meg tid til å spa opp jorda rund ugresset og fjerne røttene og dens forgreninger med egen kraft. Da er jeg sikker på at det er borte.

Det har vært vanskelig å innse at det regner, fordi jeg trenger vann for å vokse, at vinden blåser fortiden langt bort og snøen bevarer frøet i jorda slik at jeg kan høste av dets grøde. Nå ser jeg at jeg bør takke og omfavne regnet, vinden og snøen som har gitt meg nye muligheter i livet.

Gå ut av historien din et lite øyeblikk,
Hva ser du,
Hva mener du?
Må sidene endres,
slutten skrives om?
Du er den forandringen som sjelen din søker,
du holder pennen.

Det er du som kan sette nye spor.

«Når en baby tar sine første skritt
er det et forsøk.
Han må tenke på hvert trinn
Han faller og prøver igjen
og igjen
og igjen
Inntil det blir lett …
Inntil det blir en vane ….
Til det blir automatisk ..
Inntil det blir bevisstløst …

Alt nytt er det samme
I begynnelsen må du
tenke på hvert trinn
og
øve, øve, øve

Inntil det blir en del av naturen din …

Ta det første skrittet og fortsett,
jeg vet nok det kommer til å bli veldig enkelt
snaaart.»

Ukjent

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Forventningens regnbue

1801131_10202657330971011_354310159_o

Denne bloggen skrev jeg en vårdag! Passer  også i dag, selv om det er høst.

«Ikke søk hvor som helst, men inne i deg for kjærlighet. Ikke bygg murer som hindrer kjærligheten i å komme inn, heller bygg en aura rundt deg som er gjennomtrengelig og tillater en strøm av kjærlighet å hele tiden få strømme gjennom deg.

Vi er et fartøy for kjærligheten. Dette fartøyet er koblet til alle ting. Kjærligheten er kanalisert gjennom alle disse strømmene og den flyter alltid.

Hvis det blir gjort et forsøk på å fange denne kjærligheten, vil den bryte demningen og dermed forårsaker en overveldende mengde av sorg og følelse av drukning. Når kjærligheten får lov til å flyte naturlig uten at du prøver å eie den, gir den alt som trengs. Den beskytter deg. Den tjener deg. Den guider deg. Og mest av alt elsker den deg.

Kjærligheten er ment å flyte. Omfavn flyten. Den vil alltid komme gjennom deg. Ikke noen gang tvil på det. Kjærligheten knytter oss alle sammen. Alt er kjærligheten selv, så den inkluderer deg. Du er aldri uten kjærlighet. Faktisk, du er kjærlighet. »
Jason Micheal Ratliff

Over år har hjertet mitt vært frosset til is. Det var følelsesmessig og åndelig frosset. Jeg trakk meg unna eller unngikk hengivenhet. Jeg gjorde alt jeg trodde var nødvendig for å være et godt menneske, men jeg var tom og  død innvendig.

Jeg var fordømmende og ofte kald, men så på meg selv som hyggelig. Jeg følte meg overlegen. Jeg trodde at jeg gjorde akkurat slik det er ment å skulle gjøres. Jeg var fanget inne i meg selv, forkrøplet. Og jeg forsto det ikke. Bare et sammenbrudd i fysisk helse klarte å vekke meg. Det åpnet vei for ny innsikt.

For  å smelte isen trengte jeg mot, tillit og tro.  Jeg oppdaget et lys som fjernet all tvil, og viste meg  min egen storhet gjennom kjærlighetens forvandlende kraft. Jeg trengte ikke gjøre noe annet enn å ta imot. Det skapte en trang i meg til å gi videre, innsikten og visdommen jeg fikk som den mest dyrebare skatt.

For å våge å tro og ta imot, måtte jeg bruke motet mitt, slik at lyset kunne jage mørket bort og smelte bort isen. Alt  var så langt bortenfor fornuft og forstand. Kun tillit til at jeg var verdig en slik stor gave og mot til å ta i mot, kunne smelte isen som hadde lagt seg som  et tykt lag rundt åpningen til hjertet mitt.

«Jeg nevne deg i dag, hjertefrykt. Jeg er liten, men du er mindre. Du vil ikke stoppe meg. Du har en stemme, frykt, og jeg må lytte, men så skal jeg åpne mitt hjerte. Jeg vil elske deg rett til døden. »
Anna White

Isen rundt hjertet var i ferd med å smelte. Det gikk ikke fort, men lag på lag  rant bort  som i en vårløsning.

Selv det jeg ikke engang våget å si til meg selv, ble ført bort av flommen som issmeltingen skapte. Jeg hadde holdt meg selv tilbake så lenge, fordi jeg ikke trodde at jeg noensinne kunne våge og makte å åpne hjertet mitt. Det hadde blitt fjernt og utilgjengelig over år av isens forbannelse. En snikende hardhet uten at jeg forsto og merket noe.

Har du også hatt det slik, eller har det litt slik enda? Jeg har en følelse av at hjertet ditt er i ferd med å tine. Du klarer endelig å tilgi både andre og deg selv for livets mange påkjenninger, svik  og skuffelser.

Det er vår både i sinnet, hjertet og ute i naturen. Livets vidunderlige alkymi er begynt i deg, i meg og rundt oss. Elvene er store, fulle av smeltet is på veien mot havet. Der alt det vidunderlige venter, om ikke før.  Kanskje det dukker opp en regnbue som bygger bro mellom oss.

«Det er kjærlighet i alt, og når vi virkelig lever og ser livet med et åpent hjerte og lever i vår sannhet, opplyser lyset veien.»
Kasi Kaye Iliopoulos

Jeg oppdaget plutselig, som ved et trylleslag at hjertet mitt sto i full blomst. Det varmende livgivende lyset, fikk slippe til å lege alt som var skjult og fortrengt.

Jeg ble som et stort tre med røttene godt forankret i den næringsrike smelteisen fra hjertet mitt, som blandet seg med den fruktbare jorden. Jorden  som omfavner røttene mine. Det ga meg liv sammen med sollyset, og  lot meg vokse og skyte nye skudd. Snart sto jeg kledd i de vakreste knopper.  Solen åpnet meg opp, og lot meg vise frem de farge- og duftrike blomstene mine. Jeg jublet, fylt av takknemlighet til livet som ga meg slike vakre gaver. Jeg følte meg priviligert, og  inderlig heldig som  ble stoppet før hele hjertet mitt ble omdannet til et isøde. Nå oppdaget jeg at  inne i meg fantes de rikeste og vakreste skatter. Tenk at jeg får  muligheten til å dele dem med deg.

Hvordan kan jeg begynne å uttrykke all denne kjærligheten jeg føler i hjertet mitt, for livet, for deg, for tilværelsen selv? Det er så nytt for meg. Det overrasker meg, og gjør meg ydmyk og takknemlig. Hjertet mitt føles for lite til å inneholde all denne kjærligheten. Ofte føler jeg at jeg kommer til å sprekke … Så oppdager jeg at hjertet er uendelig tøyelig, og strekker seg helt inn i magiens og alkymiens verden. Det utvider seg og vokser ut over all fatteevne.

«Når hjertet åpner seg,  glemmer vi oss selv og verden strømmer inn. Denne verden, og også den usynlige verden av mening, som opprettholder alt som var og alltid skal være»
Roger Housden

Kjærlighet kan ikke bli fanget. Jeg trenger ikke å forsøke en gang. Den er vulkansk av natur, ikke logisk, ikke en masse som kan bli holdt fanget. Den strømmer ut fra hjertet mitt og strekker seg mot deg for å trøste og støtte deg når du trenger den som mest. Akkurat som kjærligheten fra ditt hjerte gjør det samme mot meg.

Jeg er allerede et uttrykk for denne kjærligheten som jeg føler meg ute av stand til å uttrykke. Den har tatt bolig i det enorme tøyelige hjertet mitt og bare er.

Det er ikke dermed sagt at jeg aldri vil oppleve sorg og det som er negativt. Fordi hjertet kan gjøre alt om til gull ved sine alkymiske ferdigheter, blir alt jeg møter både på godt og vondt, til erfaringer som fører meg lenger og lenger inn i kjærlighetens rike. Jeg blir ikke bitter, men glad for erfaringene som lettere lar meg forstå, også din smerte og sårhet. Ved å være sårbar åpner jeg opp for uendelige velsignelser.

Isen er helt borte og  veien inn til kjærlighetens lys  er prydet med glede, takknemlighet og ydmykhet. Jeg har endelig våget å vise min sårbarhet, og dermed bli i stand til å forstå din .

«Når du beskytte deg mot smerte, vær sikker på at du ikke beskytter deg mot kjærlighet.»
Alan Cohen

Jeg kjenner meg så årvåken, bevisst, glad, sentrert, flytende, kjærlig, oppmerksom uten noen spesiell grunn. Livet er herlig og jeg forstår at jeg kan slå meg til ro. Alt som kommer min vei, kan jeg håndtere gjennom kjærlighetens forvandlende og alkymiske egenskaper.

Jeg kan sette meg i skyggen under mine egne vakre grener, og nyte brisens kjølende hvisken. Jeg sitter stille i min egen ro. Alt uten å prøve å gjøre noe annerledes. Jeg kjenner at roen er livets essens. Den viser meg inn til mitt innerste indre, og derfra til handlingene jeg er ment å utføre. Ment å utføre i kjærlighet og omsorg for deg.

«Den sterke liker vi, men det er den sårbare vi er glad i.»
Nicholas M. Bugden

Fossen  fra isen som har smeltet i hjertet mitt, blander seg med fossen fra ditt hjere. Tusenvis av vakre vanndråper flyter i luften i pur glede rundt oss. Solen treffer dem og danner en regnbue fra mitt til ditt hjerte. Der på regnbuen møtes vi, og skaper ren magi sammen. Det er ikke noe hastverk. Tiden er på vår side. Alt skjer når tiden er moden og det er ment å skulle skje. Det gir en herlig ro, og indre fred å vite at kjærligheten alltid vet best og vil oss kun det beste.

Frykten og bekymringen for morgendagen renner bort  og gir enda mer rom for dagen i dag som er akkurat nå. Den er vidunderlig vakker. Har du også lagt merke til det. I så fall er vi litt nærmere hverandre på vår vei over regnbuens uendelige skatter. Nyt forventningen til det vi har i vente…… Det gjør jeg.

Isen smelter. Det er helt magisk!!!

«Jeg har bært hjertet mitt i hånden fordi det er for smertefullt å bære det inne i brystet mitt.

Når jeg bærer det i hånden, har det frihet til å eksistere, å slå i takt med universet.

Jeg føler at jeg er mer levende og ja, det er de som av nysgjerrighet vil si, eller gjøre noe som kan få dets delikate eksistens til å føle smerte og sorg. Jeg vil heller takle det, enn å sette det tilbake i sitt lille bur, hvor det ikke vet noe annet enn rytmen av min kropp og mitt ego.

Mitt hjerte var aldri ment å være en del av mitt ego. Mitt hjerte var ment å oppleve sjelen.»
C.C. Campbell

Ser du regnbuen utenfor…….?!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Angst

DSCN7236


«Hvem vi er mot oss selv
betyr mye,
vår følelse av identitet
er et kontinuerlig og underliggende behov.

I løpet av livet,
prøver vi mange ting
og kvitter oss
med mange feilgrep.

Likevel, hva vi en gang var,
og alt vi prøvde i prosessen,
blir næring
som gjør oss
til enda mer.

Og så,
det er tider jeg står i skitt
av alt jeg har prøvd å være og føle,
pulserende og levende – selv med
øsende regn, regnende over meg,
igjen og igjen.

Og om igjen …

Fordi skjønnheten
av alt jeg blir
spirer fra jorden
av hvert tap
som kom fra å prøve,

og fra hver overbevisning jeg tror på,
og alt jeg vet,
uten tvil,
er jeg virkelig.»

Susan Frybort

Jeg vet hva det vil si å ha angst. Heldigvis har jeg ikke et slikt problem selv, men jeg har levd tett med en som slet med angst hele livet.

Prøver å skrive litt om hvordan det kan arte seg. Jeg skriver i jeg form. Blir mer tydelig slik.

Ideen til denne bloggen fant jeg hos Sarah Wilson. Hun er forfatter og journalist og har skrevet mye om angst.

Angst gjør at du skyver mennesker bort selv om du trenger dem
Sarah Wilson

 Når jeg er fylt med angst søker jeg ofte ensomhet, likevel krever jeg tilknytning til andre på samme tid.

Når jeg har angst, vil alt i meg trekke meg bort fra andre mennesker. Jeg møter ikke opp i mitt eget liv.  Det er for vanskelig å takle. Jeg beveger meg vekk fra alle jeg kjenner. Jeg vil redde dem fra dramaet som er «meg'». Men ironien er, få ting antenner angsten min mer enn å være alene.

«Jeg har tilbrakt mesteparten av livet mitt og de fleste vennskapene mine med å holde pusten og håpe at når de kommer nær nok, vil de ikke forlate meg. Jeg frykter for at det er et spørsmål om tid før de finner ut hvem jeg er og går.»
Shauna Niequist

 Jeg trenger å omgås mennesker som er lette å omgås. De kan til tross for dette, bli min undergang.

 Jeg elsker mennesker som er lette å omgås. De kan forholde seg til meg slik jeg er. Og de kan være gode lærere i å frigjøre det krampaktiv grepet jeg har på livet mitt. Men de mangler ofte grenser. De skjønner ikke hva deres grenseløse liv betyr for meg som strever med usikkerhet.

«Min angst er stille. Du ville ikke engang merke en endring på utsiden, men jeg er virkelig så stresset at jeg kan ikke engang klare enkle oppgaver. Folk kaller meg lat når jeg i virkeligheten bare er overveldet. «

Det er altfor lett å la andre ta over kontrollen. «Jeg har ikke noe imot, at du bestemmer», sier jeg. Det er enkelt og lettvint, men også veldig utfordrende når jeg  møter flere slike lettvinte typer og jeg trekkes i flere retninger samtidig.

«Angst skjer når du tror du må ha greie på og orden på alt.»

Hvis en venn avlyser et møte fordi han ikke kan ta seg fri, tar jeg dette som sosial avvisning. For meg er det et tegn på at jeg er ingenting verd, og at alle er lei av meg og at  jeg ikke passer inn. Ingenting gir mening. Selve kjernen i hvorfor jeg føler det slik, er behovet for å vite at jeg hører hjemme et sted.

«I min erfaring har ordene «ro deg ned» nesten uunngåelig motsatt effekt på personen du snakker med.»
Elyn R. Saks

Jeg takler fremmede bedre enn mine egne venner når jeg er full av angst.

Jeg tror at dette er fordi jeg rundt mine kjære, føler meg så  ansvarlig, skyldig og bevisst på mine inkonsekvente og nevrotiske behov. Det er utmattende å være så på defensiven. I motsetning til  når jeg er høflig og oppmerksom mot, for eksempel den gamle damen ved fotgjengerovergangen. Det er en jobb jeg må ta på meg. Jeg  beskjeftiger meg med det. Det kan avlede meg.

«Angst er å måtte minne meg på at å være redd for at ting går galt, ikke er veien for å få ting til å gå rett.»

 Jeg kan oppfattes som ekstrovert, men har sosial angst.

Jeg kan stå på en scene og snakke til mengder av mennesker. Igjen er det delvis fordi jeg klarer meg bedre med fremmede. I tillegg er det noe jeg må delta på. Jeg løfter meg i pakt med utfordringene. Som en skuspiller tar jeg på meg en rolle og kler den av meg når stykket er ferdig. Slik står jeg naken og sårbar, full av angst tilbake.

«Den største delen av det vi kaller» personlighet «, er bestemt av hvordan vi har valgt å forsvare oss mot angst og tristhet.»
Alain de Botton

Men hvis det er en menneskelig opplevelse som jeg er ment å nyte, er jeg fortapt.

Her vil jeg trekke frem en blogger jeg kjenner til. Han må være fysisk alene for å takle angsten sin, selv om han hele tiden knytter seg følelsesmessig til leserne sine:

«Nå, vær så snill å forstå at det er viktig for meg å sette pris på alle de herlige menneskene som skaper relasjoner fra en komfortabel avstand. Fordi, nær, har de alle en tendens til å gjøre meg ganske nervøs og ofte irritert. . . Jeg er trøtt og sosialt engstelig, så å gå til steder, der jeg er tvunget til å sitte ved siden av  noen og snakke med dem, er virkelig ikke aktuelt. Så jeg lærer om kjærlighet og menneskelige relasjoner gjennom bøker. «

Jeg kan snakke sammenhengende og rasjonelt om angsten min, til og med spøker med den, men jeg friker ofte ut.

Dette påvirker mine kjære sterkt. Denne forklaringen kan forklare den åpenbare motsetningen. Angstfulle tanker har tilsynelatende mer påvirkning på sinnet mitt enn kunnskaps tanker, så fornuftig fakta og data forsvinner ut bakveien når jeg får panikk.

«Angst er forferdelig, du kan ha et anfall og ingen vil vite det, fordi det er  innvendig. Det føles som om du ikke fungerer og du kan ikke behandle dine egne tanker. Du får en knute i magen, og du kan ikke ta et kraftig innpust, men utvendig kan du bokstavelig talt bare sitte der og se helt normal ut, så lenge ingen prøver å snakke til deg. «

Jeg er faslåst i mitt vante handlingsmønster, men jeg har ingen anelse om hva jeg vil.

Min stadige overholdelse av  vaner, regler eller kontrollerende triggere er ikke basert på en tenkning om at jeg gjør det rette. Absolutt ikke. Jeg klarer meg så vidt, om enn med et grep som holder meg hardt fast til det gamle og trygge. Angsten gjør meg fullstendig uskikket til å ta valg i forhold til gitte muligheter. Derfor prøver jeg sjelden noe nytt.

Hvis du liker meg, vær så snill å fortell meg hva du vil ha fra meg når vi møter situasjoner som skremmer meg. Jeg vil respektere  det du velger og  føle meg trygg fordi du tar ledelsen. Det er en lettelse for meg og tillater meg å våge meg litt lenger ut i det ukjente enn jeg har gjort før.

«Jeg innså i dag at jeg har sluttet å leve livet. Jeg prøver bokstavelig talt bare å komme til neste dag, bare  med å tenke  på morgendagen Jeg lever ikke, jeg venter. Og problemet er, jeg vet ikke hva jeg venter på. Jeg er litt redd for hva det kan være. «

Jeg ser sterk og kontrollerende ut. Men jeg trenger faktisk andres hjelp mer enn de fleste.

Min kontrollerende oppførsel skaper et inntrykk av at jeg har alt sortert og dermed skremmer folk flest fra å ønske å nærme seg meg for å tilby hjelp, selv når jeg står foran dem og trygler dem om hjelp.

Det gjør at kjære føler seg overflødige. Og likevel er jeg i disse øyeblikkene, så desperat i behov for at noen skal gå inn og overbevisende ta vare på alt en stund. Det er bare at jeg ikke kan korrigere mine nevrotiske måter i tide.

«Ikke prøv å være mindre av hvem du er. La denne tiden i livet ditt åpne deg opp og tøm ut alt  som holder deg tilbake. »
Jennifer Elisabeth

 Jeg tenker alltid på alt og alle, men jeg er likevel så egoistisk.

 Jeg hater virkelig dette om angsten min. Det kan gjøre meg så veldig selvopptatt. Jeg glemmer avtaler eller har ikke energi eller kreativitet til å møte opp. Og likevel, skulle jeg ønske at jeg kunne forklare at jeg i mine bekymrede øyeblikk bryr meg mer om andres velferd enn om meg selv.

«Angst gjør at du sitter der og tenker over hver eneste ting. Til tider får det deg til å tro at menneskene i livet ditt forlater deg. Du begynner å føle deg forlatt, og ikke verdt noe fordi de viktigste menneskene i livet ditt ikke vil ha deg. «

Trist lesning, ikke sant! Dessverre er det mange som har det verre enn dette også.  De er stengt inne i sin egen frittflytene altomfattende angst. Gjennom å være varme medmennesker overfor hverandre, tror jeg bestemt at vi kan forhindre mange angstfylte hjerter å bryte sammen. Det er ingenting så legende som nærhet og varme fra noen som bryr seg, og som ser, forstår og liker oss slik vi er.

Og husk at mot er ikke fravær av frykt,
men evnen til å gå videre selv om du er redd…

Du kommer ikke til å mestre resten av livet på en dag, bare slapp av. Mastre dagen. Så fortsett å gjøre det hver dag. «

Møter vi slike gode og omsorgsfulle mennesker, kan det også være enklere å be om profesjonell hjelp.

Hvis du vil erobre livets angst, lev i øyeblikket, lev i pusten. »
Amit Ray

Mitt store ønske er at vi kan skape et samfunn som støtter opp hjelper hverandre.

 

Fokuser på glede …

Og som du gjør det og tillater det,
vil krefter fra det høye være der
for å hjelpe deg.

Vær oppmerksom på at det tar tid og krefter.
Ting skjer ikke mirakuløst.
Du vil få hjelp og støtte.
men du må innse at det krever
masse hjerte og sjel for å fullføre.

Dette er et skritt i riktig retning.
Gå frem på samme måte som du startet …
Hvis det føles riktig, så er det rett for deg
og rett tid.

Vær oppmerksom på veien.
Det vil være tegn og guideposter
underveis for all din innsats.

Og husk å være til stede
som et barn på et nytt eventyr.»

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Min favoritt dag

 

I dag er min favoritt dag!

“Hver morgen starter jeg med å drikke fra min kopp med sol …”
Dodinsky

Livet kan være ganske spennende, utfordrende, forunderlig og samtidig morsomt. Ofte er den beste tilnærmingen rett og slett å smile til livets viderverdigheter. Jeg tror  på at hvis vi kan lære å smile av motgang, på tross av vanskelighetene vi står overfor, vil vi oppleve den sanne gleden ved livet.

Jeg  har kanskje ikke det beste livet i verden, men jeg gleder meg over det jeg har. Det fører ingen steder hen, og gråte, og sørge over det jeg har mistet eller ikke klart å tilegne meg i livet. Det kunne ha vært så mye verre, uansett hvordan jeg har det.

 Det som betyr noe, er at jeg gjør det jeg kan for å skape det livet jeg vil ha. På tross av at livet ofte tilsynelatende motarberider meg smiler jeg til det og gjør det beste ut av det jeg har. Det nytter ikke å gråte over spilt melk. Dessuten gjør motgang meg sterk og jeg lærer å nyte det gode som alltid finnes, om jeg tar meg tid til å se etter det. Det jeg har fokus på vokser, enten det er det gode eller det vonde.

 Dessverre tar vi ofte livet langt mer alvorlig enn vi burde. Det er så lett å stresse over alt i livet som ikke går akkurat som vi forventet at det skulle. Men egentlig, hvorfor bekymre oss for det?

Livet er kaotisk og vakkert, og det lever ikke alltid opp til våre forventninger.

Det kan være fristende og lett å bruke tiden på å motarbeide flyten i livet og  kjempe for å få det behagelig. For meg er det selvmotsigende. Å ha det godt skal ikke være en kamp ​​og å være komfortabel bør ikke være målet. Det handler om å akseptere og sette pris på det som er.

Å vite hvor vi vil være, er ikke negativt, og det er ikke negativt å prøve å leve et organisert liv. Likevel er det å prøve å styre livet og kontrollere det ganske slitsomt for de fleste. Det er som å svømme oppstrøms. Det er vanskelig, og det trekker deg ned.

Vi må lære å flyte med når det vi prøver og kjemper for å oppnå, ikke gir de ønskede resultatene.

Våre problemer er våre egne kreasjoner. Jeg refererer ikke til sykdom eller problemer som er utenfor vår kontroll. Det nytter ikke å stresse over det vi ikke kan kontrollere. Likevel er det det vi  ganske ofte gjør.

Kreftene vi bruker på å endre noe som ikke lar seg gjøre, i alle fall her og nå, tar oss bort fra tiden vi kan bruke til å nyte livene våre. Hvor ofte hører vi ikke historier om et liv som svant hen, fordi den som levde det var for opptatt med å gjøre noe annet?

Bruker du tiden din på noe som ikke tjener deg?  Kaster du det bort ved å ikke våge å følge strømmen? Står du på elvebredden og ser livet passere? I så fall kom deg ut i strømmen. Jeg garanterer deg at det er verdt det.

Livet kan være tøft, og det kan være hektisk, men vi  kan alltid finne en måte å ta oss tid til å nyte å være i live på. Å være i stand til å trekke seg tilbake for et øyeblikk, lukke alt ute, og bare å kjenne at vi lever,  er en av de mest frie opplevelsene i verden, og det kan gjøres hvor som helst av alle.

Like viktig er det å slippe andre inn.  Slippe andre forbi forsvarsverkene våre og inn til det sårbare hjertet vårt. Det kan berike oss mer enn vi aner.

Ikke vær redd for å åpne deg opp for andre.

 «Noen ganger går vårt eget lys ut og blir gjenopplivet av en gnist fra et annet menneske. Hver og en av oss har en grunn til å tenke med dyp takknemlighet på dem som tenten flammen i oss på nytt »
Albert Schweitzer

Alle planene vi lager og tiden vi bruker på å skaffe oss det vi tror vi trenger, er ofte ganske meningsløst. Til slutt er det ikke noe som betyr noe. Vi trenger å lære at det å leve og elske livet er like viktig som å ta ansvar. Faktisk er det ingen motsetning i dette.

Å glede oss over livet skaper energier som løfter oss opp og gjør ansvaret, som lett kan tynge oss ned til en lek, i alle fall utholdelig. Vi verdsetter for høyt det som ikke virkelig betyr noe, og det dreper gleden og smilet i oss.

Vi stenger oss for ofte inne med alt vi har planlagt å gjennomføre, slik at vi ikke er i stand til å oppleve friheten som vi er berettiget til. Vi kom inn i denne verden med den friheten, men omgivelsene våre gjør alt for å få oss på  andre tanker. Vi trenger å gjenvinne den friheten.

“Du e bare ein tanke unna. Din glede og din kjærlighet.
Du e bare ein tanke unna din frihet og handlekraftighet”
Elin Furubotn

Leste en herlig blogg i dag. Det er Åse Frafjord Johnsen som skriver om tankene våre.

”Gode tanker er som korn som spirer og avler nytt korn.

Èn god tanke, skaper ofte en ny – og en til. Motsatt skal det lite til før vi havner i en nedadgående og slitsom spiral hvis vi lar tanker som tapper og er lite konstruktive få plass. Da baller det fort på seg med flere av samme sorten.

Er vi i den gode spiralen, er det bare å fortsette å pøse på med mer av det samme! Da løftes vi. «

 Det gjorde godt å bli minnet om tankens kraft i dag. Å tenke på tankene som skyer, som kommer og går er en spennende tanke. Da blir det ikke så farlig om vi skulle tenke en   tanke som vi helst ikke burde eller vil tenke.

Det hjelper å være beviss hva vi tenker, både de gode og de mindre gode tankene. Slik er det lettere å gi slipp på tanker som ikke tjener oss. De forsvinner som skyer på himmelen, og gjør plass for mer gode og konstruktive tanker. 

Jeg liker å tenke meg at solens varme stråler løser opp de tunge mørke skyene. En varm tilgivende fønvind fremskynder prosessen og erstatter de tunge mørke skyene med et slør av lette hvite skyer. Noen ganger til og med en skyfri solfylt himmel. Magisk, ikke sant.

Selvsagt trenger vi å dvele ved, løfte fram, snakke og tenke på det som er vanskelig. Later vi som det ikke er der, vil det forbli hos oss for alltid, i alle fall lenge. Men dveler vi for lenge med de detruktive tankene, blir det tungt å komme seg videre.

Det handler om ikke å være redd for å leve. Det handler om å tenke gode tanker om livet.

Å erobre frykten kan gjøres. Det er mye vanskeligere å overvinne angeren ved å ikke ha tatt vare på en slik vakker gave som livet er.

Hver dag er en gave som skal omfavnes og aldri bli tatt for gitt. Vi skal leve livet og gripe alle mulighetene vi får, fordi vi aldri vil få øyeblikkene tilbake.

Det er her og nå, det er ingen i går eller i morgen, det er bare i dag. Problemet med å planlegge livene våre, er at vi planlegger alle  i morgen, og glemmer viktigheten av i dag.

En av mine favoritt sitater er kanskje ikke overraskende et Winnie the Pooh sitat:

«Hvilken dag er det?» Spurte Winnie the Pooh
«Det er i dag,» pep Piglet
«Min favoritt dag,» sa Pooh

Dette herlige sitatet omfatter virkelig skjønnheten av i dag. I dag skal alltid være vår favoritt dag. Slik vil vi alltid få mest mulig ut av  i dag. I morgen vil ta vare på seg selv.

I morgen kommer, og den vil passere, men det vi gjør i dag er det som virkelig betyr noe. Våre liv består av ikke noe annet enn en konstant serie av i dag. I dag ler jeg mye, smiler enda mer, og tilbringer tid med det jeg elsker.

Hva gjør du i dag?

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Svart og hvitt

DSCN9405.JPG

«Den eneste veien som er bred nok for oss alle, er kjærlighet.»
Kamand Kojouri

Svart og hvitt er menneskeskapt. Jeg er kjent med det vakre og det stygge, det gode og det dårlige, det sanne og det falske. Men under overflaten av svart og hvitt er det et sted, et sted uten konflikter.

jeg har en tendens til å dømme situasjoner som oppstår. Jeg merker det jeg ikke liker som «dårlig» og kaller det jeg  liker som «godt». Følelser, tanker og hendelser er dualistiske og jeg plasserer dem i båser.

Dualisme betegner teorier eller verdenssyn som går ut fra to uforenlige grunnbegreper eller prinsipper; for eksempel kropp og sjel, det gode og det onde. Begrepet dualisme brukes i mange ulike sammenhenger og jeg følger det automatisk. Denne mentale oppdelingen er ofte den viktigste årsaken til både indre og ytre konflikter.

Jeg har tenk mye i det siste på hvorfor det er så vanskelig å gi slipp på fordommer og meninger? Kanskje det gir en form for trygghet å å leve ut fra en teori om at det er «meg» eller «vi» mot de andre? Eller tenker jeg for mye på hva som ligger i situasjonen for meg, og glemmer eller vil ikke se hvordan den oppleves for deg.

Kanskje jeg frykter det ukjente. Jeg vet jo hva jeg har og er redd for å miste det, selv om jeg ved å rekke ut hånden til det ukjente, kan oppleve enda mer og noe som er bedre enn det jeg har. Det er jo ikke sikkert at det medfører riktighet og jeg blir stående tomhent igjen med et knust hjerte ….

Jeg minner meg  selv på at bakenfor alt som skiller oss, finnes et område hvor vi kan møte hverandre uten konflikter eller frykt.

På dette området, som er tom for «merkelapper»og fordømming, møtes vi som ett. Vi tror så altfor lett at vi er skilt fra andre, fra dyr, fra naturen. Sannheten, slik jeg ser den er at vi alle utgår fra en energikilde.

Det er ikke lett å leve ut fra en slik sannhet, uten å gi slipp på fordømming først. Å se hvert levende vesen som en del av meg, er et skritt mot å oppnå en realisering som ikke kjenner motsetninger.

Når jeg ser hvor rask jeg er til å dømme eller sette merkelapp på andre, trenger jeg et øyeblikk, lage plass i tankene mine og huske å gå til området bakenfor det som kjennes rett eller galt. Det er her jeg blir ett med alt og alle.

Fordi når jeg ser verden oppdelt i biter, begrenser jeg bare mitt eget potensiale.

Jeg vil møte deg, akkurat som du er, utover historiene dine, det du håper og drømmer om, selvbedraget ditt og maskene du har utstyrt deg med for å overlede. Jeg vil møte deg her og nå. Akkurat slik du er.  Jeg vil møte deg på området som finnes bakenfor «fordommer» og «sannheter».

Hvis du føler deg forvirret, føl deg forvirret. Hvis du føler deg redd, vær redd. Hvis du kjeder deg, så kan vi kjede oss sammen. Hvis du brenner av raseri, la oss være rasende sammen en stund og se hva som skjer. Jeg vil møte deg i det som er din virkelighet.

Du har ikke mistet noe med årene, selv om du føler det slik. Tenk heller på erfaringene livet har gitt deg, innsikten og kunnskapen du har tilegnet deg ved å være et levende og reflekterende menneske.

Livet endrer seg gjennom livet. Det trenger ikke være negativt eller dårligere enn før for det. Det er bare annerledes.  Vær glad for at du er annerledes i dag, enn for år tilbake. Det viser bare at du har levd, at du har har erfart noe som kan gi deg større innsikt i det andre opplever og i ditt eget liv. Det gjør deg bare mer fargerik og interessann. Det er ikke hvor gammel du er, men hvordan du lever som teller. Livets formål er tross alt å leve det, å smake på opplevelsen til det ytterste, og å strekke deg ivrig og uten fryk etter nye og rikere opplevelser.

Bare ikke glem å nyte øyeblikket slik det er. For meg er det blitt det viktigste av alt. For det er gjennom her og nå at fremtiden skapes.

«Vær modig og sterke krefter vil komme deg til hjelp. Tidligere, når jeg hadde kommet til kort i nesten hva jeg enn hadde fore, var det sjelden fordi jeg hadde prøvd og mislyktes. Det var fordi jeg hadde latt frykt for fiasko stoppe meg fra å prøve i det hele tatt.»
Arthur Gordon
 

Vi møtes ansikt til ansikt, der ingenting er galt eller rett. Vi møtes som likeverdige. Ut fra en dynamiske samhandling uten forutinntatte meninger finner vi svarene vi søker.  Jeg gleder meg til å møte deg og  lytte til opplevelsene dine fra ditt liv. Samtidig kan jeg dele mine erfaringer med deg. I en slik gjennsidighet vokser et felles grunnlag frem mellom oss. Vi vil gå styrket videre på livsveien, alene, eller sammen.

Endring blir mulig.

For meg er det ren magi.

«Vi er begrenset, ikke av våre evner, men av vår visjon. Du må ha en stor visjon for å forstå hva dine evner er. Ikke vær redd. Frykt begrenser deg og din visjon. Det er greit å drømme og drømme stort. Hold drømmene dine i live. Hold deg selv levende. Ikke bare eksisterer. Lev. Blomstre. Del. Bry deg . Våg !!

Elsk mer, sår andre mindre. Le mer, gråt mindre. Lev mer, bekymre deg mindre. Gi mer, ta mindre. Klemm mer, slåss mindre. Og viktigst. Husk at vi er alle ett! Vi er kjærlighet! »
Abhishek Kumar

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

 

 

Drøm nye drømmer

 DSCN2950

«Du gir til deg selv ved å gi av deg selv.»

«Livet er en vakker samling av midlertidige opplevelser. Sett pris på din unike samling, og lik å dele den med andre.»
Matthew Kahn

I går gikk jeg tidlig til sengs. Jeg var sliten og sovnet med en gang. Søvnen var dyp og god. Jeg våknet opp og trodde først at det var morgen før jeg så på klokken. Den viste 00:00.

Jeg tror på tegn, og varsler og tenkte med en gang at jeg måtte undersøke hva det spesielle sammentreffet betydde. Ofte tidligere har jeg fått nyttige budskap for livet mitt på en slik måte. I dag morges, etter en fortsatt god natts søvn, slo jeg opp betydningen og fant dette:

«Tallet  oooo for helhet, evighet, Guds kilde, ren ånd og Alfa Omega. Ser du dette tallet er det et varsel om at du er i enhet med universet.  Dette indikerer at situasjonen  din har kommet til en full sirkel. Tallet 0000 sier deg likevel at du aldri ender opp akkurat der du startet.  Livet er mer som gjenger på en skrue, selv om du ender opp der du begynte, er det nå på et høyere nivå. Dette er et positivt tegn for å bevege deg til neste fase av læring. En sirkel er sluttet, og du er klar for nye oppgaver.

Drøm nye drømmer!»

Jeg tror det handler om å tro på mirakler!

Det handler om å åpne en portal inn til den indre inspirasjonen min, visdommen, drømmene og intuisjonen min. De vil vise meg hvilke skritt jeg trenger å ta. Jeg vil finne nye veier fulle av muligheter. De åpner nye dører som jeg aldri trodde var mulig eller trodde jeg var i stand til å oppnå før.

Det handler om å tro på det umulige! Tro på mirakler.

«Det er to måter å leve: du kan leve som om ingenting er et mirakel; du kan leve som om alt er et mirakel. »
Albert Einstein

Kraften i å se, tro og skape, åpner meg opp og slipper dermed miraklene inn.
Det er viktig å legge bort alle vrangforestillingene jeg har båret på og i stedet se mine reelle muligheter. Slik blir mine drømmer til virkelighet.

Jeg slår meg ikke til ro med noe mindre enn ekte lidenskap, kjærlighet, rettferdighet og likhet. Det tillater og gir rom for indre og ytre vekst. Magisk, spør du meg.

«Evolution og alle håp om en bedre verden hviler i fryktløshet og en åpenhjertig visjon om mennesker som omfavner livet.»
John Lennon

Det handler om å gi slipp på å vite hva som skjer. Fremtiden er ikke en projeksjon av fortiden. Med mindre jeg fortsetter å fortelle den samme historien, og insisterer på å forsterke mønstrene fra fortiden, har jeg en mulighet for å gjøre ting annerledes.

«Hvis du gjør det du gjorde vil du få det du har».

Tilsvarende hvis jeg tenker de samme tankene, føler den samme frykten, vil jeg være ansvarlig for en historie som repeterer seg selv. Jeg bryter den sirkelen og beveger med opp i en ny sirkel full av kjærlighet og magi.

«En av de mest oversette åndelige praksiser er å våge å være helt ærlig med alle du møter. Noen vil kanskje si at andre ikke kan håndtere en slik ærlighet, men sann ærlighet er ikke en strategi eller et våpen av noe slag. Det er viljen til å være åpen og helt gjennomsiktig ved å dele hvordan noen øyeblikk føles i ditt hjerte. Det har ingenting å gjøre med konfrontasjon, anklage, eller noen form for skyld. Ekte ærlighet er viljen til å stå fullstendig eksponert, slik at hele verden kan gjøre det den vil, og si hva den vil, bare så du kan vite hvem du er – utover alle ideer.»
Matthew Kahn

Jeg er nysgjerrig, selv om jeg ikke vet noe om fremtiden, bare om hvordan jeg lever i dag, hvordan  jeg tenker og føler, og hvor villig jeg er til å være 100% ekte, det jeg ærlig står for og hvorfor.

Jeg spør hva  dagen i dag vil avsløre? Hva kan jeg lære om meg selv, og andre? Hvor er fellesnevneren, om det er noen?

«Ekte ærlighet er viljen til å stå fullstendig eksponert, tillate hele verden å gjøre det den vil, og si hva den vil, bare så du kan vite hvem du er – utover alle ideer.»
Matthew Kahn

Å velge å gå inn i hver dag med en følelse av nysgjerrighet gir en sunn selvfølelse.  Å være nysgjerrig er en moden holdning. Det føles lekent og fritt, og gjør meg samtidig sterk nok  til å foreta valg som er viktige for meg og andre.  Det er ren magi.

Jeg starter dagen takknemlig og innser at alt jeg opplever er en stor gave. Det handler om å tenke at takknemlighet, kjærlighet, medfølelse, samarbeid og tilkobling er måten å leve på. Jeg nekter å gi etter for frykt. Jeg vil glede meg over livet.

«Du lærer å bli næret av den kjærligheten du gir, ikke ved valideringen gitt som svar på det du gir.»
Matthew Kahn

I dag trengte jeg å se magien som omgir meg.  Det var ikke noe som umiddelbart vitnet om at den var rundt meg. Men hva fant jeg? Jeg  fant en engel. Det er bare å lukke øynene og åpne hjertet ….. til magien.

«Fra min egen erfaring, vil jeg si at du bør følge ditt hjerte og sinnet vil følge deg. Tro på deg selv, og du vil skape mirakler. »
Kailash Satyarthi

Hjertet gjennspeiler hvem jeg er.  Det er like vakkert som en soloppgang. Det er bare så ofte jeg glemmer det og handler i utakt med dets vesen.

Negative følelser driver både tankene og adferden min altfor ofte. Følelser er kraftfulle når jeg gir dem energi, og de kan løfte meg opp i glede, eller drukne meg med sine negative utsagn.

Noen ganger må jeg gå bort fra det som trekker meg ned. Åpne vinduet, slik at jeg kan fly fritt omkring. Se alt i engleperspektiv med et åpent hjerte. For hjertet mitt er selve essensen av hvem jeg er. Uten det, er kroppen ingenting. Den er som en elv uten vann, et stearinlys uten flamme eller et kirsebær uten en stein. Kroppen min får liv gjennom hjertet, lærer den å lytte, snakke og å føle. Hjertet er følelsene, viljen, lidenskapen, personligheten og identiteten min. Det er ren magi.

Og mens jeg flyr – fritt, frigjort og høyt der oppe, kan jeg se situasjoner som har fanget meg i et nytt perspektiv. Det er dette perspektivet som viser meg at det ikke bare er de negative følelsene som kan fange meg.  Det er det faktum at jeg har glemt hvor verdifull jeg er, som oftest fører meg på avveier.

Derfor er det så viktig å bli minnet på hvem jeg er.

«Bare ikke gi opp å prøve å gjøre det du virkelig ønsker å gjøre. Der det er kjærlighet og inspirasjon, tror jeg ikke at du kan gjøre noe galt.»
Ella Fitzgerald

Til slutt vil jeg dele enda et visdomsord med deg. Det er så klokt og gir meg assosiasjoner om stor glede og vibrerende livsmot. Jeg tenker på alt det vakre jeg har opplevd, alene eller sammen med andre. Selv dybden i stor sorg og nederlag gir meg ny innsikt i det å være et ekte, levende menneske med et åpent hjerte.

«Du kan ikke beskrive virkelig hva du er, men du kan nyte og direkte oppleve hva du er. Deri ligger gleden ved tilværelsen.»
Matthew Kahn

Sirkelen er sluttet. Jeg beveger med rundt i samme sirkel som før, men på et høyere nivå, med større innsikt og kjærlighet. Livet er magisk.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Mestre livet

«Vaner du opprettet for å overleve, vil ikke lenger tjene deg når det er på tide å blomstre! Kom deg ut av overlevelsesmodus.»
Synnøve

.

 

I dag er det verdensdagen for forebygging av selvmord. Det at det finnes en slik dag, gir håp. I like stor grad gir det sorg og smerte. Smerte over at så mange har tatt sitt eget liv fordi de ikke mestret livet.

For åtte år siden tok sønnen min livet sitt, så jeg vet hva jeg snakker om.  For 32 år siden gikk mannen min bort fordi han ikke kunne se livet i øynene.

Overlevelsesstrategien som de hadde klamret seg til så lenge, holt ikke mål lenger og livet tok slutt.

Jeg har fått sorgen på avstand og  når jeg tenker tilbake, minnes jeg alt som var godt. Det vonde, og såre har bleknet og kommer bare til meg i små lynglimt. Da stopper jeg opp og tenker at jeg, jeg gjorde det jeg kunne mens de levde. Selvsagt kunne jeg ha handlet annerledes, vært mer tilstede, hatt større innsikt, skaffet bedre hjelp, osv.  i det uendelige. Men det fører ingen steder hen å være etterpåklok. Jeg vet at jeg gjorde alt jeg kunne, ut fra de forutsetningen jeg hadde der og da.

Uansett, vil jeg alltid ha dem med meg i hjertet mitt.

«Jeg er blitt så ensom. Jeg visste ikke at det gikk an å bli så ensom.
Jeg sover ikke. Natt er dag, og dag er natt.
Mellom dem ligger grålysningen med alt den vet.
Jeg er blitt så ensom. Ingen skulle bli så ensom.
Her hvor jeg er, har det gått et stort ras. Jeg er i raset. Jeg kommer ikke vekk herfra.»
Ellen Francke

De tok begge sine valg. Livene de levde var for smertefulle. Overlevesesstrategien deres slo feil. De så ingen annen mulighet enn å forlate denne verden.

Begge var flotte mennesker med et stort potensiale.  Et potensiale som ikke fikk blomstre fordi de levde innestengt i sine egne vonde forestillinger om eget verd.

Jeg har reflektert mye i årene som har gått om hvordan så flotte mennesker kunne ende livene sine på en slik vond måte. De kunne ha nådd så langt og utrettet så mye, både for seg selv og andre. Begge hadde de et varm og bankende hjerte for andre. De brydde seg om hvordan andre hadde det.

Det handler om barndommen. Hvordan de var blitt sett som barn.

Mannen min vokste opp under krigen og ble satt store krav til. Krav han ikke mestret. Han hadde trengt å være barn lenger enn han fikk lov til. Faren  fikk tuberkulose og ble langt inn på sanatorium i krigstiden. Moren måtte livberge seg og tjente til livsopphold ved å arbeide på gården til en streng far. Hun følte nok at hun levde på farens almisser og tilbød sønnens arbeidkraft som gjennytelse.

Selvsagt kunne det ha gått bra, om han bare hadde blitt sett og anerkjent som den han var.  I stedet møtte han mennesker som måtte være harde for å overleve selv. Han følte dermed at han fikk lite varme fra sine nærmeste. Det var ikke slik de ville at det skulle være, men slik ble det. Alle gjorde så godt de kunne for å overleve, og familen endte opp i en vond og destruktiv samhandling. Og mannen min utviklet angst og alt som kan føre med en slik lidelse.

Sønnen min vokste opp med meg og sin eldre bror.  Jeg ble enke da han var ti måneder gammel.  Etter kort tid fikk jeg en ledende stilling og fokuset mitt var i stor grad på jobben.  Jeg trodde at jeg ivaretok sønnen min.  I ettertid ser jeg at han ble rotløs av at jeg var lite hjemme og flyttet rundt når jeg fikk nye lederjobber. Broren var en robust type og han klarte seg bra. Den yngste var mer sårbar, og reagerte med tilbaketrekning og  skoleskulking.

Jeg ba om hjelp, men fikk som svar at jeg var så ressurssterk at jeg  kunne klare å ordne opp selv. Tror heller ikke at jeg forsto alvoret i situasjonen.

Senere ble jeg rådet til å slutte å jobbe og være hjemme for å ta meg av sønnen min på heltid. Det gjorde jeg i over tre år. Hele familien fikk det bedre. Da han begynte på videregående skole, inngikk vi en avtale med skolen om tett oppfølging og han fikk en ressursperson knyttet til seg. Avtalen med skolen ble ikke holdt fra skolens side. Dette fikk jeg ikke vite om før etter noe tid. Da jeg oppdaget det, hadde sønnen min skulket mye og  tilbrakt tid med å røyke hasj sammen med såkalte «venner».

Draum

«Det ropte frå sjøen om hjelp, hjelp.
Ei røyst som eg kjende: di

Eg skunda meg nedtil, sprang, sprang,
Fekk båten i hast gjort fri.

Skauv ifrå land, greip årene,
Sette meg ned for å ro,

Men kom ingen veg. Makteslaust
Mot vassflata årene slo.

Kom ikkje nedi. Fekk ikkje tak.
Vatnet var stivna som bly.

Og langt uti mørket di røyst
Som ropte og ropte på ny.

Med årene sat eg og slo, slo
Mot dette som ikkje brast,

Slo og visste: du ropte om hjelp,
Men du held og båten fast.»

Haldis Moren Vesaas

Det ble mange slike episoder de neste årene. Han forsøkte å få livet på stell, men ble møtt med negative tilbakemeldinger, og krav fra de som burde forstått og støttet han. Jeg ble tilskuer til alt dette. Selv de gangene jeg prøvde å gripe inn og tale hans sak, ble jeg avvist. Trolig mente de at jeg var en mor som sydde puter under armene på sønnen min.

Mulig at jeg var for snill og hadde gitt for få grenser.  Grensesetting var min svakeste side. Det innrømmer jeg gjerne. I ettertid ser jeg hvor skadelig det var for sønnen min. Men fikk jeg hjelp, nei, i alle fall i for liten grad.  Jeg ble sett på som ressurssterk og dermed …… Jeg skriver ikke dette for å klage, men for å belyse hvordan det kjentes fra min side.

Jeg skal være den første til  å erkjenne, at uten at den det gjelder vil selv, så nytter det ikke, samme hva slags hjelp som tilbys.

Poenget er at sønnen min ville, men han hadde erfart at når han virkelig trengte støtte og hjelp for å komme videre, ble hjelpen trukket tilbake eller han fikk feil hjelp. I alle fall så han slik på det. Det var et gap mellom hans forventninger og det som ble tilbudt han. Han ble altfor ofte sittende igjen med en følelse av å ikke være god nok, å ikke mestre. Derfor sluttet han for ofte å prøve.

Jeg kan nevne et eksempel. Han gikk til samtale hos en psykolog. Målet var at han skulle klare å begynne i jobb. Han gledet seg stort da han fikk tilbud om en jobb. Endelig skulle han få leve normalt som alle andre, sa han til meg. Saken var at jobben lå et stykke borte og han måtte ta kollektiv transport for å møte på jobb. Her hindret angsten han mye. I stedet for å trappe opp støtten, og følge han på jobb de første dagene og forsterke samtalene, ble all hjelp trukket tilbake. Han måtte klare resten selv. Selvsagt gikk det galt. Han kom seg aldri på jobb. En annen gang møtte han opp på jobb, men motet sviktet ved inngangen og han kom slukøret hjem igjen.

En annen gang gikk han til legen og ba om å få noen få valium for å tørre å gå på jobb de første dagene. Husker hvor stolt jeg var over at han faktisk tok mot til seg og gikk til legen for å få hjelp. Selvsagt sa legen nei. Jeg tror at legen mente at han kom for å få noe å ruse seg på, ikke for å komme seg ut av det tilbaketrukne livet sitt. Han kunne jo misbruke tablettene han ba om. Hva så om han misbrukte dem. Hva betyr noen få valium, i forhold til å kunne kjenne på følelsen av mestring og klare å gå på jobb. Det hadde vært forsøket verd. Kanskje jeg er naiv, men et dusin valium kunne ikke gjøre noe fra eller til i forhold til rusavhengighet. Legen tenkte helt klart det verste og demonstrerte gjennom det han sa, liten tro på sønnen min. Ikke vanskelig å forstå det heller.

Da han flyttet tilbake til byen, der jeg bodde, etter at det ble slutt med kjæresten,  var det lite hjelp å få hos NAV. Han fikk penger, men ingen hjelp. Selv ikke etter at jeg tok kontakt og klaget. De lovet å kalle han inn til samtale, men det skjedde ikke.

Sønnen min hadde gitt opp. Det nyttet ikke, sa han. Når han endelig motet seg opp til å be om hjelp, ble han avvist, eller fikk feil hjelp og han trakk seg enda lenger tilbake. Neste gang satt det å be om hjelp enda lenger inne. Han var kommet inn i en vond og destruktiv sirkel.

Når du leser dette, vil du kanskje si at det må bli slik med en mor som først svikter og siden syr puter under armene på sønnen sin. Han må stå opp for seg selv.  Jeg kan se poenget i en slik uttalelse.

Skal ikke gå inn i en argumentasjon, verken for eller mot dette.  Situasjonen var som den var.

Som mor kunne jeg ikke trekke meg bort fra en sønn som ikke mestret livet sitt. Han satt  forøvrig inne, hadde isolert seg, og falt mer, og mer inn i rus og håpløshet. Rusen ble en flukt fra et liv han ikke mestret.

Det endte med at han tok sitt eget liv mens han var på ferie. Han trodde at en ferie ville hjelpe han til å få et bedre liv og gi han nye impulser. Jeg tenker at han oppdaget at det ikke var så enkelt. Mørket rundt han ble enda mørkere og løsninge ut av det hele ble å ta sitt eget liv.

Hva vil jeg med å fortelle denne historien?

Jeg vil vise hvor galt det kan gå med feil fokus, enten det gjelder fra nærpersoner og/ eller fra hjelpeapparatet.

Jeg vil sette fokus på hvordan vi møter hverandre.

Det handler om åpenhet og deltakelse.
Det handler om å bli sett som den en er.
Det er alt for mye fordømming og  besservisserhet i hjelpeapparatet og ellers i samfunnet.
Hva med å lytte mer til den det gjelder.
Hva med å følge opp litt lenger enn over den første kneiken.

Det er så altfor lett  å sette hverandre i bås. Hvordan kan en lege vite, etter kun et møte hva som er best for den det gjelder. Hva med å starte en dialog, i tillit til at den som ber om hjelp kan ha svaret selv. I alle fall trenger å reflektere høyt rund sine egne problemer. Det  som trengst er at andre er villige til å lytte og trå støttende til.

Det handler om å bli sett.
Det handler om å vise omtanke overfor hverandre.
Det handler om den gode samtalen.
Det handler om å gi tidlig hjelp og bli trodd av hjelpeapparatet.
Det handler om å gi riktig hjelp og støtte.
Det handler mest av alt om respekt – ikke fordømming.
Det handler om å legge tilrette for en god oppvekst.
Det handler om å gi foreldre den støtten og hjelpen de trenger.
Det handler om å være medmenneske, uansett hvor vi møter hverandre.
Det handler om …….

.

.

For å blomstre som mennesker trenger vi hverandre.
Vi trenger å utfordre det som holder oss tilbake.
Vi trenger å vise mot og vilje.
Vi trenger å vise andre hvem vi er. Ikke skjule oss bak en maske.
Vi trenger nærhet og kjærlighet, støtte og omsorg.
Vi trenger å få lov til å å feile og eksperimenter for å finne vårt uttrykk.
Mest av alt handler det om å ikke gi opp, selv om vi faller og feiler igjen og igjen. Det er alltid et lys i enden av tunellen. Aldri, aldri glem det …
Det handler om raushet, omtanke og vilje til å forstå hverandres beveggrunner.
Det handler om ….

 

PS:

Etter å ha lest gjennom på nytt det jeg har skrevet, er det noe som må sies.

Både sønnen min, mannen min og jeg møtte mange flotte mennesker som støttet og hjalp oss når livet kjentes tungt å leve. Det være seg familie, venner, bekjennte, arbeidskollegaer, fremmede og gode hjelpere i det offentlige hjelpeapparatet. For det er jeg evig takknemlig. Det gjorde at livet ble lettere og sågar godt å leve. Takk.

 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Her er noen kloke ord om være generøs overfor hverandre:

«Det er ingen øvelse bedre for hjertet enn å strekke seg ned og løfte folk opp.»
John Holmes

«Det er det jeg anser at sann generøsitet er: Du gir alt, og likevel føles det alltid som om det koster deg ingenting.»
Simone de Beauvoir

«Gi det du har. Til noen kan det være bedre enn du tør å tenke. »
Henry Wadsworth Longfellow

«En kamp skjer i meg,» sa en gammel mann til sin sønn. «Det er som en forferdelig kamp mellom to ulver. En ulv er ond. Han er sinne, misunnelse, sorg, anger, grådighet, arroganse, selvmedlidenhet, skyldfølelse, vrede, underlegenhet, løgn, falsk stolthet, overlegenhet og ego. Den andre ulven er god. Han er glede, fred, kjærlighet, håp, ro, ydmykhet, godhet, velvilje, empati, generøsitet, sannhet, medfølelse og tro. Den samme kampen skjer inni deg. «

Sønnen tenkte på det et øyeblikk og spurte så, «Hvilken ulv vil vinne?»

Den gamle mannen svarte ganske enkelt, «Den du forer.»
Wendy Mass


«Du kan ikke gjøre en godhet for tidlig fordi du aldri vet hvor snart det blir for sent.»
Ralph Waldo Emerson

 Å være sjenerøs består ofte av å bare rekke ut en hånd. Det er vanskelig å gjøre hvis du holder tak i din rettferdighet, ditt trossystem, din overlegenhet, dine antagelser om andre, din definisjon av normalt. »
Patti Digh

«Den største gave du noensinne gir er ditt ærlige selv.»
Fred Rogers

«Vi lever av det vi får, men vi  skaper et liv ut fra det vi gir.»
Winston Churchill

«Generøsitet er å gi mer enn du kan, og stolthet å ta mindre enn du trenger.»
Khalil Gibran

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Tilskuer

DSCN8352.JPG

«Jeg ber ikke om at det jeg ser foran meg skal forandre seg, bare dybden av det jeg ser.»
Mary Oliver

Jeg ser og vet mye som jeg egentlig ikke skal vite eller forstå. Noen ganger er det vanskelig å huske hva jeg faktisk vet og hva jeg «tror» at jeg vet.  Uansett er det en del av hvem jeg er.

Kanskje det er derfor jeg fornemmer  hvordan du har det og føler deg.  Du vet at det er deg jeg skriver til. Opplever du at det ikke er deg, ja, så er det ikke til deg denne gangen. Uansett, kanskje det jeg skriver kan ha en mening for deg, selv om det jeg skriver ikke er rettet direkte til deg.

Får ofte tilbakemelding på at det jeg skriver har mening for mange, ikke bare den, budskapet i utgangspunktet var rettet mot. Spennende og magisk, ikke sant!!!

Det er et ord som fanger oppmerksomheten min og det er ubuntu.

Det stammer blant annet fra Sør-Afrika. Ubuntu kommer ut av en filosofi som sier at den eneste måten for meg å være menneske, er at du skal reflektere min menneskelighet tilbake på meg. Det handler om å vise milde, myke, nesten usynlige handlinger av medfølelse, hverdagslig medfølelse.

Ubuntu: «I dag deler jeg med deg fordi i morgen deler du med meg. ‘»Ordet kan også oversettes» Jeg er fordi vi er. »

 […] En person med ubuntu er åpen og tilgjengelig for andre, bekrefter andre, føler seg ikke truet ved at andre er dyktige og gode, for han eller hun har en selvsikkerhet som kommer fra å vite at han eller hun tilhører en større helhet og blir redusert når andre blir ydmyket eller redusert, når andre blir torturert eller undertrykt, eller behandlet som om de var mindre enn hvem de er. «
Desmond Tutu

I en tale til minne om Nelson Mandela, snakket USAs president Barack Obama om Ubuntu og sa:

«Det er et ord i Sør-Afrika – Ubuntu – et ord som favner Mandelas største gave: Hans anerkjennelse av at vi alle er bundet sammen på måter som er usynlige for øyet; at vi er ett som mennesker; at vi oppfyller oss selv ved å dele av oss selv med andre og ta vare på de som er rundt oss.»

Jeg tror det er slik vi er ment å være/leve.

Hva har dette med det jeg vil formidle til deg å gjøre, spør du kanskje?

Tenk etter, så forstår du det.

Du har trukket deg tilbake fra fellesskap med andre. I svært liten grad møter du andre mennesker ansikt til ansikt. Livet ditt har over tid vært en ørkenvandring i alenehet. For deg har det vært nødvendig å trekke deg bort og isolere deg. Du måtte det for å finne tilbake til din egen kjerne.

Det har hjulpet deg, og du er nå langt mer balansert, og har gjennfunnet noe av din sedvanlige ro og glede over livet. Til tross for dette er du lite villig til å vise andre hvem du er. Kanskje du er redd for at du ikke er god nok, at du ikke vil kunne imøtekomme forventningene andre har til deg? Det trenger du ikke bekymre deg over. Andre ser deg som en flott og reflektert person, med integritet og humor.  Dette inntrykket taper seg ikke ved nærmere bekjentskap. Så hvorfor tror du meg ikke …..? Det er nettopp derfor jeg så gjerne vil minne deg om ubuntu. Sammen blir vi sterke og kan møte all verdens utfordringer. Alene er vi alltid mer sårbare og står lettere til for angrep.

Du trenger å fange opp mer av det som rører seg rundt deg. Da må du ut og møte andre. Skaffe deg impulser som du kan bearbeide og bruke profesjonelt og rent mellommenneskelig.

Husk at helse er mestring av hverdagens krav. Er det fordi du ikke tror at du mestrer at du velger å leve så tilbaketrukket?

Merkelig, at jeg skulle komme over  det som står uthevet nedenfor akkurat nå. Det er en radiodoktor i Danmark som skriver:

Helse er en tilstand av svulmende vitalitet, livsglede og lykke, med alle livets områder i uforminsket virksomhet. Velvære.

(Ordbok, Science Society, 1848)

Helse er å ha det godt med: kroppen sin, sitt sinn, sine medmennesker, sitt miljø, sitt arbeid og sin sjel til tross for motgang, kriser, tap, sorg, sykdom, smerte og urettferdighet!

Sykdom kommer når vår bærekraft ikke kan takle de stressene vi blir utsatt for. Vi må da hjelpe våre medmennesker til å gjenopprette, finne årsakene til sykdommen, gjøre noe med det slik at det forsvinner eller  blir til å leve med.

Del hva du har lært. Hjelp dine medmennesker igjen, hvis de ikke kan stå opp for treet de falt fra.

«Din nabos helse er også ditt ansvar»! Vi er hverandres helse.

Dette understreker det jeg tror du trenger. Nemlig samvær med en eller flere som du kan  være nær. Som du kan dele tanker og følelser med. Utveksle og reflektere høyt med, uten å være redd for å bli feiloppfattet eller nedvurdert. Som vil deg vel og som ser hvor vakker du er som menneske. Jeg vet at du kjenner slike mennesker. Kjære deg, ikke isoler deg lenger. Gå ut og oppdag hvor magisk livet kan være. Slik du har det nå, har du glemt det i din selvpålagte alenehet. Ikke rart at du har mistet gnisten og noe av kreativiteten som du er så kjent for. Uten stimuli kan du ikke forvente at du skal klare å oppnå alt du forvventer av deg selv.

Orker du ikke? Har du ikke overskudd? Ok da. Det forstår jeg, men noen ganger må du tvinge deg over dørstokken og ut … Dørstokkmila kan være svært lang og vanskelig å forsere. Jeg vet at du klarer det om du vil nok.

Du klarte det jo i sommer, da du hadde det så hyggelig på ferie. Da var du langt borte og  sammen med  mennesker som  ikke kjenner deg slik du lever her. Det ga deg frihet til å være mer slik du var før. På en måte kastet du av deg den selvpålagte tvangstrøyen for noen uker og slo deg løs.  Synes jeg hører latteren og de gode replikkene dine helt hit.

Men nå er du tilbake i hverdagen og alt er nesten som før. Overskuddet er ikke helt borte, men du strever med å finne en god retning for livet ditt. Du prøver, men det synest som at du mangler den siste lille gnisten. Gnisten som gjør hele forskjellen for det du driver med.

Jeg vet at du merker at noen trekker seg bort fra deg. De klarer ikke å finne ut hvem du er fordi du viser så lite av deg selv. Jeg leter etter et dekkende ord for hvordan jeg føler at du er. Tilknappet kanskje, distansert, eller er ordet jeg leter etter gammelmodig. Uansett mangler du det karakteristiske glimtet og varmen i øynene som du hadde før. For meg virker det som at du holder deg tilbake i redsel for å vise for mye. Du har rett og slett, for lenge holdt deg selv tilbake. Nå famler du i mørke for å finne tilbake til det du har mistet. Gå ut i lyset kjære deg, så finner du det og mer til.

Jeg tror at du ved å ha en, eller flere som du kan åpne deg opp for og være deg selv sammen med, raskt vil finne inn til de gjemte skattene i ditt indre igjen. Da vil det ikke ta lang tid før du finner rett form  og uttrykk i det du holder på med. Eller kanskje det er noe helt annet du skal drive med. Ingen ting er umulig, om du bestemmer deg for det. Responsen fra andre vil uansett bli helt annerledes. Sann mine ord. Jeg vet det. Jeg har sett det.

Skulle ønske det var meg du kontaktet. For meg vil du alltid være et herlig og klokt menneske. Et menneske som jeg er stolt av å kjenne. Tenk å få se det vakre smilet og høre de treffsikre humoristiske replikkene dine igjen. Det er magi det!!!

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Mine prioriteringer

DSCN8193

DU KAN IKKJE KLARA ALT

Du kan ikkje klara alt
Du som måtte gå alle omvegane
Alle ekstramila
Du kan ikkje klara alt

Du kan ikkje klara alt
Du som måtte
forsera dei stupbratte fjella
og vandra gjennom dei
endelause solmørke dalane
med gnagande sko
og overfylt sekk
Du kan ikkje klara alt

Dei som kunne ta hovudvegen
kom fort fram
Men du
måtte bruka krefter
for eit heilt liv

Du klarer mykje
Men du klarer ikkje alt
Så sett deg her litt
og kvil deg til morgonen kjem
Når sola gryr, går vi saman

Solveig Johanne H. Grønstøl – 2018
.

 

Lykke er en kombinasjon av hvor fornøyd jeg er med livet mitt, og hvor godt jeg kjenner at jeg har det i hverdagen, ifølge forskning. Det kan være noe forskjellig for hver enkelt, men omtrent 40 prosent av lykken er kontrollert av tanker, handlinger og atferd. Det betyr at jeg i stor grad har kontroll over min egen lykke.

Ganske spennende tanke, ikke sant?

En del av å være lykkelig  er å innse at motgang er en del av livet. Det viktige er å arbeide meg gjennom det som er vanskelig og tøft. Det viktige er at lykke krever egeninvestering. Det betyr at det er viktig å ta en aktiv rolle i å være lykkelig.

Gjør jeg det?

Prioriterer jeg det?

Å konsentre meg  om det som er godt i livet er en enkel måte å øke lykke på. Nyte øyeblikket som det er. Dr. Fred Bryant, professor ved Loyola University Chicago, utarbeidet begrepet «nyte» i sin forskning. Han illustrerte hvordan de som regelmessig nyter øyeblikket, er lykkeligere. Det kan være så enkelt som å legge merke til når vi smiler eller ler. Det er overraskende hvor fort disse øyeblikkene skaper hele dagen!

I følge en studie kan utøvelsen av takknemlighet øke lykkenivået med rundt 25 prosent. Å være takknemlig gjør at jeg gjenkjenner vennligheten til andre mennesker bedre. Å tenke på fremtiden i et positivt lys vil føre til større lykke. Tror jeg tror at målene mine er innenfor rekkevidde, når jeg dem mer sannsynlig enn om jeg ikke tror at de kan nås. Å føle håp og takknemlighet er kraftfulle bidragsytere til  min generelle lykke.

Det er viktig å øve på å være glad. Derfor tenker jeg ofte tilbake på noe som skapte glede.

I løpet av livet vil jeg ha øyeblikk med høyere nivåer av stress og lavere nivåer av lykke. Nøkkelen til å være lykkelig er å innse at positive følelser er som flo og fjære. Lykke er basert på en rekke faktorer, noen som jeg har kontroll over og andre som handler om omstendigheter.

For meg har det blitt viktig å stoppe opp å reflektere over  hva som betyr mest for meg. Ofte, selv om jeg er klar på  prioriteringene mine, lever jeg ikke på en måte som er i overensstemmelse med dem.

Det er enkelt å bli frustrert av vanlige, små problemer og miste evnen til å se det som er viktigst for meg.

 Jeg trenger å bli påminnet om hvorfor jeg lever.

Det gir meg en sjanse til å justere handlingene mine og sørge for at jeg er på riktig vei. Ellers vil jeg føle at jeg har kastet bort livet mitt.

 Hva er viktig for meg?

Selvsagt å ha en god helse. Med andre ord å ta vare på meg selv.

Jeg gjør det jeg vet er riktig for meg. Det kan være gjennom trening, meditasjon og et riktig kosthold.  Jeg for min del foretrekker å gå turer i naturen med kameraet mitt.

Gode relasjoner  er viktige for å leve godt.   Enten det er med venner eller familie. Om det ikke er noen som bryr seg om meg, kan livet virke ganske traurigt og mørkt. Uansett hvor sterkt jeg benekter det, er  jeg avhengige av andre mennesker.
 

Hva er jeg hvis jeg ikke vokser?

Selv om livet forandrer seg hele tiden, må jeg arbeide med forbedringer. Et stillestående liv er kjedelig. Det er usikkert også. Når jeg går gjennom livet, blir utvikling en uadskillelig del av å være til. Jeg må utvikle meg.

Men hvordan utvikler jeg meg?

På mange måter. Jeg kan investere i læring, lese, lytte til andre, være åpen for nye impulser og tilpasse meg nye ferdigheter.

Kort sagt handler det om å jobbe med det som vil gi meg et godt liv.  For meg handler det i stor grad om å være delaktig i livet rundt meg og være bevisst på hva som trengst for å forbli lykkelig.

«Mennesker vokser når de bestemmer seg for det.»

 Lykke er rundt meg, i  de små unnselige øyeblikkene som gjør meg glad. Det handler om å være tilfreds med det livet jeg har og nyte det. Jeg lever slik jeg har valgt å leve. Jeg lever her og nå, ikke i fortiden eller i fremtiden.

 Jeg følger drømmene mine og lever ut fra lidenskapen som springer fra mitt indre. Slik samler jeg nok grunner til å smile. Kreativitet gir meg glede  Å bruke tid i naturen får meg alltid til å føle seg sentrert og glad. Det betyr at jeg prioriterer dette. 

For meg blir det mer og mer tydelig at mittt livs prioriteringer er det jeg bruker tid på å gjøre. Hva gjør jeg med tiden min? Enten jeg skjønner det eller ikke, er disse aktivitetene mine prioriteringer.

De fleste av oss tenker aldri på hva vi bruker tid på å gjøre. Vi står opp, vi går på jobb, vi kommer hjem på slutten av dagen. Vi går bare gjennom bevegelsene og tenker aldri på hva vi gjør, eller hvordan vi gjør det, eller til og med hvorfor vi gjør det.

 «Det verste, er å tenke at jeg  vil gjøre det «en dag».

Sannheten er at jeg ofte prioriterer noe bestemt, noe som jeg tror er viktig, men når strukturerer jeg livet mitt for å reflektere over om dette stemmer eller bare er en tillært dogme?

Å ta et bevisst valg, krever selvrefleksjon over den personlige sannheten og atferden min. Det kreves ofte noen endringer  for å leve slik  jeg sier at jeg vil leve. Det kreves at jeg er ærlig.

«Noen ganger er de dårlige opplevelsene vi har, de beste lærerne i livet. De forbereder deg på det som ligger foran deg.

Enhver vanskelig opplevelse vil gi deg mer kraft, få lyset ditt til å skinne mer, åpne deg opp til å ta imot mer lys, kjærlighet, glede, inspirasjon, gjøre deg modigere, sterkere, klokere og heve vibrasjonen din når du har kommet deg gjennom opplevelsen.

Så vær snill mot deg selv når du står i vanskelige situasjoner. Alt har en ende. Og du har kraften til å omskape deg selv, om og om igjen.»

Grethe Dimmen

Jeg tror det er viktig å nærme meg ønsket om å forandre meg med en holdning av aksept og selvforståelse. Slik  kan jeg nå målene mine, komme meg gjennom vanskeligheter og høste mer mening underveis. Det handler så visst ikke om fordømming.

Å peke på prioriteringer trenger ikke å være vanskelige. Det krever ikke lang tid. Det handler kun om ærlig selvrefleksjon og deretter handling.

 Hva ønsker jeg virkelig?

Hva står i veien for meg?

Disse to spørsmålene kommer  raskt til kjernen, fordi de ber meg om å være direkte og ærlig. 

«Handlingen uttrykker prioriteringer.»

Mahatma Gandhi

 Det er at det altfor lett å si at det ikke er mulig. Livet er ikke så enkelt. Det er x, y og z som skal vurderes. Og hva med dette? Eller det andre der borte?

Jeg vil være ærlig, jeg har mine veisperrer, mine tvil, min frykt. Spesielt når det gjelder å gjøre forandringer i måten jeg strukturerer livet mitt.  Jeg lar for ofte mitt store «men» stå i veien for hva hjertet ber om.

Kanskje også ditt «men» er stort, tungt og godt utviklet. Kanskje du har tatt dette «men» når det gjelder å strekke ut en hånd til et bedre liv de siste årene, og du forsterker  unnskyldningene igjen og igjen, til du føler at du ikke kan bevege deg lenger.

Nå er det på tide å begynne å krympe dette «men»!

Å ommøblere livet ditt slik at det reflekterer dine prioriteringer, bør ikke være en kamp. Du vet på et dypt nivå hva som er  viktige for deg og hva som tenner gnisten i deg. Du er altfor god til å snuble i «veste fall scenarier» og tillate frykten å holde deg fast. Slik lar du hvert år fly på autopilot. Inntil en dag da det skjer noe som hindrer deg for alltid i å nærme deg drømmen. Derfor, ikke vent. Se på hva du prioriterer inn i livet ditt. Er det lykke eller er det frykt?

Klargjør prioriteringene dine i dag? Hva om du kunne bestemme akkurat nå hva slags liv du vil leve og ta det modige spranget til en enklere, mer hjerte-sentrert, sjel-drevet eksistens?

Ikke vent til det skjer noe drastisk før du våkner. Gjør de endringene du vil gjøre nå. Alt du trenger er to små spørsmål.

 Hva ønsker jeg virkelig?

Hva står i veien for meg?

I stedet for å si «Jeg har ikke tid», prøv å si «det er ikke en prioritet», og se hvordan det føles. Ofte er det en helt tilstrekkelig forklaring. Jeg har tid til å stryke skjortene mine, jeg vil bare ikke. Men andre ting er vanskeligere. Prøv det: «Jeg skal ikke redigere resuméet ditt, fordi det er ikke en prioritet.» «Jeg går ikke til legen, fordi helsen min er ikke en prioritet.» «Jeg viser ikke mine følelser for deg, fordi  du helt sikkert vil forlate meg en gang i fremtiden.»

Hvis disse setningene ikke sitter bra, er det poenget. Å endre språket minner oss om at tiden er et valg. Hvis vi ikke liker hvordan vi bruker en time, kan vi velge annerledes.

Laura Vanderkam

Du kan også akseptere slike uttrykk for hva de er, en refleksjon av dine valg og preferanser.

Har du tid til å ta over livet ditt?

 Når du prøver å skape et godt liv og unnslippe et liv som tapper deg for energi, hvordan skal du velge å leve?

Du velger å leve som om livet ditt avhenger av det (fordi det gjør).

Du tar disse valgene i samsvar med hvor mye de tar deg til målet ditt (fordi det er det du vil).

 Poenget er at du velger det du verdsetter.

En annen måte å tenke på er:

«Det du gjør hver dag, betyr mer enn hva du gjør en gang i mellom.»

Gretchen Rubin

Lurer du på hva dine prioriteringer er? Se på hva du gjør hver dag. Prioriterer du bevisst eller gjennom frykt og/ eller mangel på bevissthet (gammel vane).

For meg har dette blitt svært viktig. Jeg velger mitt liv og prioriterer ut fra det jeg tror på. Det som tenner meg som menneske. Jeg velger det og lar ikke frykt eller hva andre måtte mene om mine valg hindre meg i å leve ut mine drømmer.

Jeg lever slik jeg vil leve ut fra mine foutsetninger , verdier og muligheter. Er det noe som er umulig, så gjør jeg det jeg kan for å gjøre det mulig.

Det betyr ikke at dine tanker om hvordan jeg skal leve, bestemmer retningen på mitt liv.  Selvsagt kan jeg lytte og vurdere det du sier, men jeg velger ut fra mitt hjerte. Du velger ut fra ditt.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Mot

DSCN7422.JPG

Når du i stedet for å si, «hvorfor skjer dette med meg,» til » hva er det dette prøver å lære meg?»,  da forandrer alt seg.

 
Hjertet er en av de sterkeste og hardeste arbeidsmusklene i kroppen. En gjennomsnittlig voksens hjerte slår  72 ganger per 60 sekunder. 

 Til tross for å være den sterkeste muskelen, har hjertet en grense for hva det kan tåle. Bortsett fra å holde hjertet sunt ved å ha et godt balansert kosthold og fysisk aktivitet, er det også like viktig å holde hjertet mest mulig borte fra følelsesmessig stress.

Vi mennesker står overfor ulike problemer, særegent for hver enkelt. men mange problemer er almengyldige. Fellesnevneren, er at mange av oss ikke er komfortable med å dele problemene vi har med andre.

Noen holder seg stille på grunn av forlegenhet, noen søker ikke hjelp fra andre fordi de ikke vil være en plage for andre.

Studier viser at å holde problemer for  seg selv er  farlig.  For å holde hjertet sunt kreves det en forandring her.

Å dø av et knust hjerte er ikke bare et munnhell. Forskere fant ut at et knust hjerte utgjør helserisiko og fare for hjertet, ikke bare for følelsesmessig velvære.

Dette ble først oppdaget i Japan i 1990, Et knust hjerte syndromet, også kjent som Takotsubo kardiomyopati, er en ekte hjertesykdom forårsaket av følelsesmessig stress, for eksempel et vanskelig  samlivsbrudd, et familiemedlems død, frustrasjoner og andre alvorlige følelsesmessige  problemer

 Oppbyggingen av stress «plager» hjertet, noe som fører til endringer i hjertemuskulaturcellene som påvirker venstre hjertekammer fra å fungere effektivt. Når venstre hjertekammer er helt svekket, kan symptomer som brystsmerter  oppstå for de som har denne tilstanden. 

Det  er ganske det samme som å ha et hjerteinfarkt. Den eneste forskjellen er at i denne unike hjertetilstanden kan det ikke observeres koronararterieobstruksjon og  symptomene kan helbredes innen en måned.

 Forskere har ennå ikke oppdaget hvorfor, men det som er sikkert er at tilstanden  er forårsaket av alvorlig emosjonell og / eller fysisk stress. Hva som er enda mer alarmerende er at forskere oppdaget at skaden fortsatt er der, selv etter at du har løst problemene dine. Derfor kan du lett få tilbakefall om du ikke gjør noe med «stresset» ditt.

Når du befinner deg i en vanskelig situasjon, ikke vær redd for å søke råd, eller hjelp, eller bare se etter noen som er klar til å høre på deg. Tross alt er alt som har vekt, lettere å bære hvis noen hjelper deg med å bære det.

Du trenger ikke å dele problemet ditt med hele verden, bare en du har tillit til. Å fortelle hva som plager deg, kan i første omgang bli vanskelig og ubehagelig, men du vil sikkert bli overrasket over hvor lett hjertet  føler seg etterpå.

Det er likevel noe jeg vil si deg. Noe jeg vet at du sliter og strever med. Du vil så gjerne ut av alt det vonde, men du får det ikke til, ikke om du bruker viljestyrke. Det til tross for at du har en sterk vlje..

«Å le ofte og mye;
å vinne respekt fra intelligente mennesker
og hengivenhet fra barn;

å fortjene verdsettelsen fra ærlige kritikere
og tåle svik fra falske venner;

å sette pris på skjønnhet,
å finne det beste i andre,
å gi til seg selv

å etterlate verden litt bedre;
enten ved et sunt barn,
en hageflekk eller en innløst sosial tilstand;

å ha lekt og ledd med entusiasme,
og sunget med jubel;

å vite at ett liv har pustet lettere
fordi du har levd.

Dette er å lykkes.»

Ralph Waldo Emerson

Da jeg strevde med mine programmerte negative mønstre, fikk jeg hjelp fra  noen kloke ord som John O’Donohue skrev i en av bøkene sine. Essensen av det han sier har jeg gjengitt med mine egne ord nedenfor. Kanskje det kan gi deg noen nye ideer om hvordan du skal løse problemene dine.

John O’Donohue sier at det er langt mer kreativt og bedre å jobbe med oppmerksomt nærvær enn med  å bruke ren vilje. Har du lagt merke til at du ofte bruker viljen som en slags hammer for å slå  livet ditt i riktig form. Intellektet identifiserer målet, og viljen tvinger følgelig livet ditt inn i formen. Denne måten å nærme seg ditt egen nærvær er overfladisk og øver vold mot deg selv. Ikke rart at du kjenner deg motløs og nedfor. Det fører deg bare feilaktig utenfor deg selv, og du har tilbrakt år tapt i villmarken av dine egne vilfarne viljestyrte handlinger og programmer. Du er ved å gå til grunne i en hungersnød av din egen fremstilling.  Din løsning er å bruke viljen til å trekke deg bort. Bort fra alt som lokker og kaller på deg. «Det er ikke for meg», sier du og lukker hjertet og øynene for alt det gode som bys deg.

Prøv heller å jobbe på en annen måte. Da vil du enkelt og naturlig finne veien hjem til ditt eget hjerte.  Nå bruker du viljen til å lukke det for alt det gode rundt deg.

Hjertet ditt kjenner din skjebnes geografi. Hjertet alene har kartet over fremtiden din, derfor kan du stole på den indirekte, indre og annerledes siden av deg selv. Hvis du gjør det, vil hjertet ta deg dit du trenger å gå, men enda viktigere, det vil lære deg en god måte å mestre livets utfordringer på.

«Naturen er helbredende, forvandlende og oppløftende. Så lurt hun skjuler hver eneste rynke av sin uforståelige elde under roser, fioler og morgendugg! Hver tomme av fjellene er arrete av ufattelige sammentrekninger, men den nye dagen er lilla med blomster av ungdom og kjærlighet.»

Ralph waldo Emerson

 

Finner du ingen hensikt med livet ditt, er du ikke alene med å tenke slik. Du  er ikke ødelagt og langt forbi reparasjon. Hjertet ditt smerter, du kjenner deg dårlig og lengter etter hvile. Det forstår jeg.. 

Det er en trang så gammel som livet selv.  Du vil bli ny. Å bli kvitt det falske og berøre det som er rent, ekte og virkelig. Du ønsker så sterkt å finne dyp lindring fra smerten av å være menneskelig, av å være sveket, både av andre og deg selv.

Du prøver å døyve denne trangen ved å distrahere deg med arbeid, mat, sex, penger, eller enkle gleder. Du  later som du er glad og positiv overfor andre. Du kan ikke distrahere deg fra deg selv. Du er ikke nummen. Du føler alt så intenst. Du er så levende. Ikke alle vil forstå. Din følsomhet er ikke din feil. Det er ingenting galt med deg.

Føl det du føler i dag. Aksepter den delen av deg som lengter etter å være et annet sted.
La tankene ropes ut i dag. Du er ikke tankene dine, men den som hører dem. Du er plassen for det sårede selvet, det fortvilede barnet inne i deg. Den som har lengsel. Den som fortsatt er her. Her, til tross for alt. Utmattet, men fortsatt her.

Du finner tilstedeværelse om du ser etter den inne i hjertet ditt. Kjenn føttene på bakken. Hør lydene rundt deg. Vær glad i og aksepter smerten i hjertet, hodet, brystet og magen din.

 «Å leve i dette ene øyeblikket, den letteste pusten, den mykeste berøringen, å bli fanget av det minste, det korteste tidsrommet, for å være helt til stede, levende, fortært av dette øyeblikket alene, det  er virkelig å leve.»

Jim Pendley

 La livet bli grepet  av alt du ser. Gi deg selv til dette øyeblikket. Kjenn ditt eget raseri, din egen sorg. Slipp livet inn. Gråt eller latter. Det er ingen feil her. Du og livet, er som ett. Galskap, ja vel!. Det er ingen skam i å ha det vondt. Du kjenner at et nytt liv er ved å presse seg frem, det er derfor det gjør vondt nå. Din smerte krever forandring, selv om endringen virker skremmende.
 

Det krever stort mot å innrømme at du har det vondt. Det kreves stort mot å møte den dypeste smerten din. Det kreves stort mot å si: «Hjelp meg» til et annet menneske.

Du vil fortelle historien en dag om hvordan du ble forvandlet. Hvordan du møtte din dypeste smerte og fant lys på den andre siden. Hvordan alkemien skjedde. Hvordan kjærligheten fant deg. Hvordan livet kjentes elendig, men at du fant håp i et enkelt åndedrag. I fuglesang. I solens varme på ansiktet ditt. I sinnet eller sorgen som brente så varmt inne i deg. I møte med en fremmed. Noen som var nysgjerrige på hvem du var. Noen som lyttet. Noen som så potensialet ditt.

Ilden i hjertet ditt er kommet for å brenne bort det falske, det uekte, og det du tror du må gjøre. Ilden vil opplyse noe nytt, noe usett til nå. Ha tillit. Pust. Ha tålmodighet med ilden som brenner så varmt  og dypt inne i hjertets innerste hjemmer. Du er bestemt for livet.

«Når sinnet er betent med problemer eller hjertet er revet i stykker, kan vi finne helbredelse blant stillheten fra fjell eller enger, eller lytte til den enkle, forbilledlige rytmen av bølger. Bølgene og stillheten tar oss gradvis over dit vi er ment å gå. Våre åndedrett og våre hjerter roer seg og vår sult avtar. Når sinnsro er gjenopprettet, er nye perspektiver åpne for oss og vanskeligheter kan begynne å virke som en invitasjon til ny vekst.

Denne invitasjonen til vennskap med naturen medfører selvsagt en vilje til å være alene der ute. Men denne aleneheten er alt annet enn ensom. Å være alene klargjør hjertet til en sann ro er nådd. Ironien er at i hjertet av aleneheten føler du deg intimt knyttet til verden. Naturens skjønnhet er ofte den klokeste balsam, for den lindrer sakte og slipper fri sinnet fra dets bur.»

John O’Donohue

Er du allergisk mot å dele det som skjer med deg og rundt deg med andre, så er det lurt å se etter noe som kan  lette stresset ditt. Bare å lytter til den beroligende lyden av bølgene som slår mot  stranden kan gjøre livet enklere og bedre.

Husk at hjertet ditt er den mest hardt arbeidende muskelen i kroppen. Hold det sunt hele tiden  ved å dele det som stresser deg!

 

Har du motet til å kjenne fred i ditt indre  Det er så lett å tenke at mot handler om å trenge mot for å si fra eller handle. Hva vil det bety å kjenne fred, og hvorfor krever det mot?

Å kjenne fred handler ikke om å være passiv. Det handler om å ha et åpent hjerte som lar deg vite hvor og hvordan du best kan bidra. Det handler om den indre stillheten som hjelper deg til å være lydhør i stedet for reaktiv. Det handler om balansen i det som trengs for vedvarende deltakelse og bidrag. Det gjør at hjertet kan se på det som plager deg og gjør vondt, men fortsatt forbli engasjert og åpent.

«Finn din evighet i hvert øyeblikk.»

Henry David Thoreau


Å kjenne fred hjelper deg med relasjoner til andre, uten å måtte ta deg sammen, eller kjenne deg håpløs og hjelpeløs når noe ikke blir som du hadde håpet.

Hvorfor vil det kreve mot å kjenne fred? Fordi det betyr at du vil se og føle alt: medfølelse og grusomhet, håp og fortvilelse. Å ha fred handler om å ikke  være distrahert, det handler om å være helt til stede, der vindene av alt som er utenfor din kontroll, blåser. Noen ganger kjennes det som en stille bris og andre ganger som en sterk tsunami..

Og det krever mot. Måtte du ha motet til å kjenne fred i ditt hjerte.

 

 «Jeg var ikke på jakt etter lykken, men det virkelige livet. Det som bød på ubeskrivelige vakre øyeblikk og dype depresjoner, troskap og svik, øyeblikk av frykt og av fred.»

Paulo Coelho

 

Dette er for meg å ha et åpnet, og modig hjerte og lytte til det:

 

«Intuisjon kommer i flere former:
– En plutselig glimt av innsikt, visuell eller auditiv
– en prediktiv drøm
– En skjelving i ryggraden av anerkjennelse i noe som skjer eller blir fortalt deg
– En følelse av å vite noe allerede
– en følelse av deja vu
– et øyeblikksbilde av en fremtidig scene eller begivenhet
– kunnskap, perspektiv eller forståelse utgår fra verktøy som reagerer på underbevisstheten «

Sylvia Clare

«Den fatale feilen er å vente på at livssituasjonen skal være den rette før vi begynner. Bare begynn med hjertet ditt, gransk det nøye og stol på hva du føler. Praktiser viten, og du vil få viten.»

Hugh Prather

«Kjærlighet er stemmen under alle stillheter, håpet som ikke har noen motsats i frykt; en styrke så sterk at ren kraft er svakhet: en sannhet mer først enn solen, mer sist enn stjernene …»

E. E. Cummings

 

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Gjør alt enkelt

DSCN6802.JPG

«Hvor det er lys, må det være skygge, der det er skygge må det være lys. Det er ingen skygge uten lys og ikke noe lys uten skygge. »
Haruki Murakami

Jeg har festet meg ved en setning som ble sagt til meg for litt siden.

«Nå når du er frisk, kan du begynne å legge planer for hva du vil gjøre fremover.»

For meg ble denne setningen en utfordring og en stor tankevekker. Jeg reagerte spontant og uttrykte følgende.

«Jeg trenger ikke legge planer. Livet mitt er slik det skal være. Hver dag er magisk. Jeg gjør det jeg vil gjøre og lever i nået. Trenger jeg å  planlegge noe, så gjør jeg det. Ingenting er annerledes nå enn før. Kanskje orker jeg mer enn før, men jeg lever allerede slik jeg vil. Jeg vet også at jeg med innsats og positiv tenkning kan jeg endre rammevbetingelsene – begrensningene mine om de skulle utfordre meg. Livet er kontinuerlig i endring og jeg endrer meg med det, fordi jeg har et bevisst forhold til det. Jeg elsker og trives med livet mitt, med mitt «fjell».»

I ettertid undres jeg over hvorfor jeg reagerte så umiddelbart og med slik tyngde.  Tror det handler om å bli degradert, nedvurdert. Jeg undrer meg over hvorfor noen tenker at mitt liv ikke er bra nok slik det er.  For meg er det det, uansett helsetilstand eller omstendigheter.

Akkurat slik ditt liv er det for deg.  Ønsker du å endre det, gjør du det. Men endringen må komme innenfra, fra din indre kraft og overbevisning. Ikke fra noen eller noe utenfor deg selv, i form av «besserwissere» eller noe du «burde».

«Hvis du vil være trist, kan ingen i verden gjøre deg glad. Men hvis du bestemmer deg for å være glad, kan ingen og ingenting på jorden ta den lykken fra deg.»
Paramahansa Yogananda

Livet mitt har ikke alltid vært enkelt. Uansett omstendighet innretter jeg meg på best mulig måte og kjenner meg tilfreds med det.

«Det handler ikke om hvordan jeg har det, men hvordan jeg tar det.»

Å leve med et slikt motto har ikke vært like lett når motgang, dårlig økonomi, sykdom og vonde opplevelser i nære relasjoner truer med å rive meg i stykker. Jeg har lært gjennom tøffe tak at skal jeg overleve, må jeg se det positive  i det som skjer. Uansett hvor vanskelig livet kan fortone seg, finner jeg alltid noe å glede meg over. For meg handler det om å mestre hverdagens krav og vokse som menneske. Det må jeg gjøre her og nå, ikke et annet sted eller en gang i fremtiden.

«Lev stille i øyeblikket og se skjønnheten til alt foran deg. Fremtiden vil ta vare på seg selv …… »
Paramahansa Yogananda

Fordi jeg lenge har hatt dårlig økonomi og helse, har jeg lært  meg til å finner gleder i de nære ting. Alt jeg trenger, finnes rundt meg om jeg er villig til å se og lete etter det. Faktisk trenger jeg ikke en gang lete. Magien viser seg for meg hver dag på de merkeligste steder og under de merkeligste omstendigheter. Alt handler om å ha et åpent sinn.

Derfor trenger jeg ikke legge planer for fremtiden. Fremtiden er her og nå og jeg skaper den gjennom det jeg gjør og opplever gjennom dagen.

Jeg skaper det livet jeg vil ha med de midlene som er til rådighet for meg. Med andre ord det som finnes inne i meg av kreativ kraft og glede. Akkurat nå er jeg tilfreds med å gå turer, ta bilder, være sammen med barnebarn og skrive bloggene mine.

Hva som fanger oppmerksomheten i fremtiden  opptar meg ikke. For det er jo akkurat her og nå at fremtiden skapes. Da vil eventuelle endringer i livsførsel komme av seg selv, fordi jeg skaper fremtiden gjennom å ha et åpent sinn og hjerte.

Kjære deg, ikke lev i fortiden eller i fremtiden. Lev her og nå og møt livets utfordringer der du er akkurat nå!!!

«Hemmeligheten for helse for både kropp  og sinn er ikke å sørge over fortiden, bekymre seg for fremtiden, eller forutse problemer, men å leve i det nåværende øyeblikk klokt og oppriktig. . . Leve hvert øyeblikk helt og fremtiden vil ta vare på seg selv. Helt og holdent nyte det fantastiske og vakre i hvert øyeblikk.»
Paramahansa Yogananda

Hvordan håndterer du motgang og skuffelse? Jeg har reflektert litt over dette spørsmålet. Her er noe av det jeg kom frem til.

 På en måte er det som å ha nådd toppen av et fjell etter å ha strevet lenge nede i dalen, samt den utfordringen det er å klatre oppover det bratte fjellet.

 Noen utfordringer oppsøker du og noen finner deg av seg selv. Hvordan du håndtere dem bestemmer kvaliteten på livet ditt.

«I det riktige lyset, til rett tid, er alt ekstraordinært.»
Aaron Rose

Motgang kan ta mange former, en livstruende sykdom, få sparken fra en god jobb, skilsmisse, miste noen eller noe du elsker, en sykdom; et svik, eller å få dine illusjoner knust. Å komme seg fra slike hendelser krever store reserver av indre styrke, og mestring av frykt og mot.

Å møte motgang med styrke og mot kan være svært vanskelig. Men hvis du løper bort fra motgang, eller lar deg overvelde og slik lar det som er vanskelig beseire deg, vil du ikke bare føle seg demoralisert, du vil også miste respekten for deg selv – og du vil miste tilliten  til at du evner å takle livets utfordringer.

«Det er ikke dine forbigående tanker eller strålende ideer så mye som dine vanlige hverdagsvaner som styrer livet ditt. Lev enkelt. Ikke bli fanget i verdensmaskinen – det er for krevende. Når du får det du søker, er  nervene borte, hjertet er skadet, og beinene er verker. Prøv å utvikle dine åndelige krefter mer alvorlig fra nå av. Lær kunsten å leve riktig. Hvis du har glede, har du alt, så lær å være glad og fornøyd …. Ha lykke nå. »
Paramahansa Yogananda

Å være i naturen er helbredelse. I alle fall  opplever jeg at naturen har helbredende krefter. Kanskje det er slik for deg også?

Ikke at du ikke burde føle frykt, men når du kjenner på frykt, må du fortsatt stå løpet ut, reagere  på utfordringen livet gir deg, og gjøre det som må gjøres. Når du møter motgang med mot, vil du kjenne deg bedre og  selvtilliten vil stige og du vil føle deg bedre i stand til å møte en vanskelig livsutfordring når livet krever det av deg.

 Forbered deg mentalt og fysisk for å klatre oppover ditt indre fjell. Livet og klatringen krever både mental og fysisk utholdenhet. Av de to er den mentale delen den viktigste. Fokuser på det du vil og ikke det du frykter. Du er det du tenker på hele tiden. Positive tanker og positivt fokus gir et bedre liv..

«Det er to måter å spre lys på; å være  lyset eller speilet som reflekterer det.»
Edith Wharton

Tillat dine triste, sinte, vonde eller negative følelser å være der, men se også på det som gir deg håp. Endring begynner med visjonen om noe du håper på. Fokuser på det du prøver å skape og noe du kan se frem til. Og ikke minst fokuser på det du allerede har.

 Finn en god guide. Ikke oppfinn hjulet på nytt. Vi trenger alle hjelp når livet er utfordrende. Finn noen som har gjennomført»klatringen» til sitt fjell og vet hvordan veien opp og veien tilbake kjennes. En god guide, i klatring og i livet, hjelper deg med å utvikle ferdighetene du trenger, slik at du kan gjøre det på egen hånd i fremtiden. Å be om hjelp er ikke svakhet, det er smart. Utfordringene du står overfor i livet er som været på en fjelltopp. Det er verken for deg eller mot deg.  Livets utfordringer kan være  nådeløs med deg om du ikke klarer å tilpasse deg!

«Lyset må komme fra innsiden. Du kan ikke spørre mørket om å forlate deg; du må slå på lyset.»
Sogyal Rinpoche

Hold fokus på  ditt livs oppdrag og lidenskaper – eller gjenskap dem igjen. 
Utfordre deg selv til å gjøre noe du ikke trodde du kunne gjøre, som å klatre den tøffeste løypen opp fjellet, eller finne en ny vei opp som ingen har gått før.
Hva liker du? Finn ut hvordan du kan integrere mer av det i livet ditt.

Ha daglig kontakt med ditt innerste indre – hjertet ditt.

Ikke gjør noe som skader deg eller gjør deg til en passiv observatør av livet.
Plei forholdet til mennesker som er viktige for deg.
Finn ut hvordan du kan finne verdi i det du går gjennom og hvordan du kan vokse gjennom erfaringene.

   Ikke bli hengt opp i at det skal være på en bestemt måte. Noen ganger må du trekke seg tilbake, eller vente, eller gå til siden for å komme dit du skal. Det eneste som betyr noe er at du er underveis.

«Hans høye bestrebelser er et innvendig lys som gjør veien for ham alltid lys.»
William Wordsworth

Lytt til fjellet. Enhver utfordring tvinger deg til å være mer fleksibel  og kreative. Om du ikke trenger å tilpasse deg og bli dyktigere for å håndtere det som skjer, ville det ikke være veldig utfordrende. Vær oppmerksom på hva innsatsen din skaper.  Hvis noe ikke fungerer etter en viss tid, må du tilpasse deg, gå til plan B, eller konsultere din guide. Livet er som fjellet, det gir deg umiddelbar tilbakemelding om hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Tilbakemeldinger om at noe ikke fungerer, er ikke feil. Det er kunnskap og anvendt kunnskap gir styrke!

Hva utsetter du som du ville føle deg bedre om du fullførte?
Har du kontaktet den du vet?Har du begynt på det du bestemte deg for i fjor?
Har du …….?

«Ingen viser seg på vår scene, med mindre regissøren har plassert dem der til vår fordel.»
Paramahansa Yogananda

Lev i takknemlighet og sett pris på det du har og for alle gavene livet har  gitt deg. Ta ikke livet og det du har som en selvfølge.

Ikke hold fast på måten det er «ment» å være.  Stol på at det som skjer – bra eller dårlig – vil gi deg gode muligheter til å lære og vokse, til å forbedre deg selv, til å realisere ditt høyeste potensiale og å leve et godt og rikt liv. 

Å møte livets utfordringer handler om å tro på deg selv, og verdien av livet ditt og ikke la motgang  trykke deg ned.

«Lyset er for mørket, hva kjærlighet er for frykt; i nærvær av en forsvinner den andre.»
Marianne Williamson

 Ett steg om gangen! Du kommer til toppen og du overlever livsutfordringene dine ved å ta «ett skritt om gangen.» Harde tider, er som en hard klatring, det kan være slitsomt, og du kan prøve å skynde deg, men dette bærer deg ofte ut for stupet. Utfordringer krever at du bruker opp reserver av utholdenhet, en utholdenhet du ikke skjønte at du hadde, men hvert steg bringer deg nærmere dit du er ment å være.

Reisen gjør deg alltid sterkere til slutt!

Lykke til med klatringen opp på ditt fjell. Du vil bli sterkere og bedre bare ved å gjennomføre reisen. Men husk at du alltid, alltid må være mentalt tilstede i livet ditt, uansett hvordan det kjennes her og nå. Det er forutsetningen for å leve et godt og harmonisk liv.

Innstilling er alt når det gjelder å møte livets utfordringer!

«Siden huset står i brann, la oss varme oss selv. »
Italiens visdomsord

Her er en historie jeg fant skrevet av Bob Caffrey. Den sier noe om å  finne gleden i livet her og nå, uansett hvordan det arter seg.

Der var en gang en kvinne som våknet en morgen, så seg i speilet og la merke til at hun bare hadde tre hår på hodet.

«Vel,» sa hun, «jeg tror jeg skal flette håret mitt i dag.»
Så det gjorde hun, og hun hadde en fantastisk dag.
Neste dag våknet hun, så seg i speilet og så at hun bare hadde to hår på hodet.
«Hmmm,» sa hun, «jeg tror jeg skal dele håret mitt på midten i dag.»
Hun gjorde det og hun hadde en super dag.
Neste morgen våknet hun, så seg i speilet og la merke til at hun bare hadde ett hår på hodet.
«Vel,» sa hun, «i dag skal jeg ha håret i en hestehale.»
Så det gjorde hun og hun hadde en morsom dag.
Neste dag våknet hun, så seg i speilet og la merke til at det ikke var et eneste hår på hodet.
«Flott!» Utbrøt hun. «Jeg trenger ikke å fikse håret mitt i dag.»
Holdning er alt.

Jo lenger jeg lever, jo mer innser jeg virkningen av holdningen jeg har til det som skjer meg i livet. Det er viktigere enn utdanning, enn penger, enn å feile eller ha suksess, enn hva som helst jeg kan si eller gjøre.

Det bemerkelsesverdige er at du har mulighet til å skape den holdningen du vil ha for hver dag. Du kan ikke forandre fortiden. Du kan ikke forandre det uunngåelige. Det eneste du har kontroll over, er holdningen din. Du har makt til å velge å ha en positiv en. Det sies at livet er 10 prosent hva som faktisk skjer med oss og 90 prosent hvordan vi reagerer på det. Hvis du ikke liker noe, bør du prøve å endre det. Hvis du ikke kan endre det, må du endre måten du tenker på det på.

 «Gjør livet ditt enkelt. Ikke kast bort årene med å streve med  ubetydeligheter. Ikke heft deg opp i eiendeler. Behold dine behov, og ønsker enkle og nyt det du har. Ikke ødelegg din sjelefred ved å se tilbake og bekymre deg over fortiden. Lev i nået. Gjør alt enkelt!»
Henry David Thoreau

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Åpne opp for kjærlighet og glede

«En klem er som å bli pakket inn i kjærlighet.
En klem føles som om du ikke er alene.
En klem gir deg håp til å fortsette.
En klem bringer gaven av omsorg.
En klem beroliger mottakeren.
En klem kan bety alt for noen.
En klem kan redde et liv. »
Dr Jeff Mullan

14370020_10209795308855997_4045644263798887573_n

«Det er fantastisk å forstå at det som et menneske drømmer og forestiller seg, kan realiseres.»
Vanna Bonta

Når energisenteret i hjertet er blokkert kan det påvirke både de følelsesmessige, mentale, fysiske og spirituelle i meg. Jeg kan ha problemer med å stole på meg selv og andre. Være negativ og intolerant redd for nærhet eller mangle empati.

Helsen kan også påvirkes negativt av blokkeringer i hjertesenteret. For eksempel hjertesorg, hvor Harvard Medical School har gjort utallige studier. De viser at sorg av ulikt slag ikke bare påvirker mental og følelsesmessig  helse, men også fysiske helse.

«Livet handler ikke om å finne deg selv. Livet handler om å skape deg selv.»
George Bernard Shaw

Når hjertechakraet er i balanse føler jeg kjærlighet og omtanke for meg selv og andre. Jeg respekterer de som er rundt meg og tillater dem å være seg selv. Jeg er ekte og hel, og andre mennesker vil oppleve at jeg har tilstedeværelse og indre ro, uavhengig av hva som foregår rundt meg.

Hva kan jeg gjøre for å balansere hjertechakraet?

Finne tilbake til noe som får meg til  å være helt tilstede, og kjenne livsglede og entusiasme, der jeg er forbundet med livet og er i flyt. Det som gjør at jeg spretter opp av sengen og gleder meg til en ny dag, som tenner lyset i øynene mine og gir livet mening.   Noe jeg gjør av kjærlighet til meg selv, eller andre og som jeg kanskje ikke prioriterer nok.

Det finnes mange meditasjoner på nettet som styrker hjertechakraet. Jeg synes denne er fin.

 

Ubalanse i hjerteenergien er ofte knyttet til lav selvfølelse, frykten for ikke å være elsket. Affirmasjoner kan være nyttige for å fremme mer positive energier i meg.

For eksempel:

Jeg aksepterer og elsker meg selv
Jeg er åpen for kjærlighet
Jeg tilgir meg selv
Jeg lever i balanse og er takknemlig for livet jeg har
Mine valg tas i kjærlighet

«Uten lyster og drømmer, spiller dine tanker ingen rolle.»
Stephen Richards

 

Det er også et viktig energisenter i halsen. Det styrer nakken, skuldrene, stemmebåndene, ørene, munnen og tennene.

Følelsesmessig representerer det kommunikasjon og å snakke ut fra egen sannhet. Være autentisk og ekte. Nøkkelordet er ærlighet overfor meg selv og andre.

«Ingen andre kan velge din holdning for deg. Ditt perspektiv og valg av holdning gir deg muligheten til å være i kontroll. »
Irene Dunlap

Det er et uttrykk som sier at ”halsen snører seg sammen” når det er noe som er vanskelig å kommunisere eller som jeg ikke får sagt.

Skjoldbruskkjertelen ligger foran på halsen produserer hormoner som regulerer stoffskiftet og styrer energien som flyter gjennom kroppen min. Halschakraet er i ubalanse når stoffskiftet ikke fungerer som det skal.

Hva kan grunnen være?

Jeg tenker meg at det i stor grad er fordi jeg legger bånd på meg, sier ja når jeg mener nei, sier at jeg har det bra når jeg ikke har det, tar på meg oppgaver som jeg egentlig ikke ønsker, legger lokk på følelsene og biter ting i meg. Fortsetter i noe jeg ikke i trives i eller et forhold som ikke fungerer. Slik unngår jeg sannheten, er ikke tro mot meg selv, og ”systemet” mitt  blir stresset.

Et blokkert halschakra manifesterer seg primært i en manglende evne til å si det jeg virkelig vil si. Jeg kan føle at jeg holder fast på hemmeligheter, at andre ikke vil høre tankene mine, eller at jeg ikke finner de riktige ordene for følelsene mine. En liten blokkering kan bety at jeg bare sliter med å uttrykke meg i forhold til en bestemt person. En betydelig feiljustering bety at jeg hele tiden føler meg forstyrret i kommunikasjon med andre. 

«Du er hva dint dype, drivende lengsel er. Som lengselen diner, så er din vilje. Som din vilje er, så er din gjerning. »
Brihadaranyaka Upanishad

Det handler om :

Min følelsesmessige ærlighet
Om jeg lever et sant liv ut fra min sannhet
Hvor godt jeg håndterer konflikter og konfrontasjoner?
Kvaliteten på  relasjonene mine
Evnen til å bli hørt
Bevissthet om mine behov

Med andre ord, når halskakraen er åpent, vil jeg være god på å uttrykke min sannhet. Jeg vil kunne si det jeg virkelig vil si, men med takt. Jeg vet hva jeg trenger, og kan si det høyt på en måte som får andre til å lytte. Dette har en fantastisk innflytelse på  livet mitt, da god kommunikasjon er viktig i alle relasjoner.

Det er så altfor lett å legge lokk på følelsene, og  mitt innerste jeg  og glemme å lytte til min egen stemme. Jeg vil være ekte og autentiske, men vet ikke  helt hvordan.

Det handler om å begynner å kjenne på følelsene, forstå at følelser ikke er farlige, men et signalapparat som gir beskjed om en hendelse eller situasjon tapper meg for energi eller gir meg energi.

«Hvor det er glede, er det skapelse. Kjenn naturens glede. »
Chandogya Upanishad

Når jeg er åpen og ærlig og forteller om det jeg kjenner på innsiden, uten å legge skylden på andre, får jeg kraft og styrke. Jeg står støtt, og hele ”systemet” mitt jubler ved at jeg endelig har begynt å lytte til hjertet , uttrykker det som er viktig for meg, mitt sanne jeg.

For meg har det blitt en spennende tanke, at jeg nå som jeg har operert bort hele skjoldbruskkjertelen og de store utvekstene som  hindret pust, svelging og stemmebåndene i å virke opptimalt, har fått et stort åpent rom i halsen. Et åpent rom som jeg kan fylle med kjærlighet og lys. Ikke mørket som før fortrengte alt annet og bokstavelig talt holdt på å kvele meg.

Meditasjon for  å åpne halschacraet

 

«Den som opplever livets enhet, ser sitt eget selv i alle vesener og alle vesener i sitt eget.»
Bhagavad Gita

 Symptomer på et blokkert halschakra:

Det er normalt å ha halschakraproblemer nå og da. Selv når jeg er en ekspert på å vite hvordan jeg balanserer chakraene mine, vil jeg fortsatt oppleve blokkeringer noen ganger.

 Jeg trenger å være oppmerksom på følgende:

Vanskelighetsgraden med å si det jeg vil
At jeg mangler vokabularet for å beskrive  følelsene mine
Å føle at  jeg holder på for mange hemmeligheter
En følelse av at ingen kjenner den «ekte meg»

«Vi venter ikke på at fremtiden skal komme til oss. Vi føder fremtiden. »
Alain Yaovi M. Dagba

Fysiske problemer forårsaket av et feiljustert halschakra, inkluderer ett eller flere av følgende:

En sår hals
Uregelmessige svingninger i hormonnivået
En stiv eller vond nakke

Alle chakraer kan utvikle små blokkeringer som er vanskelige å forstå, så  det er ikke alltid enkelt å identifisere kilden.

Hovedtyngden  av problemer fra halschakraet dreier seg om smertefulle kommunikasjonsopplevelser. For eksempel kan  halschakraet bli presset ved en  negativ vurdering fra andre, eller ved harde ord sagt i en argumentasjon.  Jeg vil lettere  utvikle denne typen blokkering om jeg er oppdratt til å holde følelser for meg selv.

Når jeg jobber med å tilpasse chakraene mine, maksimerer jeg sjansene for å skape et godt, velbalansert liv. Jeg vil se forbedringer i kommunikasjon på et bredt spekter av områder. Dette kan frigjøre og styrke, slik at jeg kan leve et mer «sant» liv.

Det kan også avslutte perioder med misnøye, og la meg  finne ordene for å si det jeg virkelig føler, ønsker og tenker. 

Det er ikke overraskende at halsen er kommunikasjonssenteret mitt. Det er viktig å huske at kommunikasjon  ikke bare handler om å snakke; det handler også om å lytte. Et ubalansert halschakra kan vise seg på mange måter. Noen tegn på ubalanse er løgn, arroganse, snakke for mye, være manipulerende, fryktsom eller merkelig. På den annen side kan jeg med et balansert halskakra uttrykke meg godt – og dette uttrykket er ikke alltid verbalt.

«Fred er ikke fraværet av konflikt, men tilstedeværelsen av kreative alternativer for å reagere på konflikt.»
Dorothy Thompson

Når jeg går tur  i skogen eller et sted hvor ingen hører meg,  brøler jeg så høyt jeg klarer.  Det løser opp energiene som has satt seg fast i halsen og kjennes utrolig godt. Prøv du også!

Halshakraets sanskrit navn betyr «ren.» Som hjertekakraen, er dette chakraet ofte blokkert ved ikke å slippe skyld.  Dessverre trenger jeg noen ganger å gå gjennom vonde følelser, tanker og erfaringer for å komme til det vakre. Det er verdt det, fordi et sunt halschakra gir mulighet for åpen kommunikasjon til andre mennesker – og til den høyere kraften jeg tror på. Når jeg begynner å åpne opp for og dele dele det beste  i «meg» med verden rundt meg – finner jeg at jeg får enda mer glede tilbake enn den jeg gir.

 Snakk sannheten med kjærlighet er noe av det viktigste som er. Jeg er personlig skyldig i å ha en skarp tunge.  Derfor trener jeg på å si det jeg vil si med kjærlighet.

«Slik stoler jeg på lengsler og intensjoner som oppstår fra frihet og glede i mitt sanne jeg.»

Lekenhet, et lett hjerte og glede; dette er  innstillingen som hele min kreativitet blomstrer fra. Om jeg virkelig vil dele overfloden av mine manifesterte lengsler med andre, må jeg skape fra det lekfulle stedet inne i hjertet mitt. Når jeg lengter i en bekymringsløs tilstand av bevissthet, er det ingen ego krav eller følelser av desperasjon rundt det jeg ønsker. Jeg åpner opp hals- og hjertechakraene mine og  sprer lys, varme, glede og kjærlighet rundt meg. Er det ikke magisk!

En hellig reise

«Når du reiser,
går en ny stillhet
med deg.
Og hvis du lytter,
kommer du til å høre
hva hjertet ditt vil
elsker å si

En reise kan bli noe hellig:
Pass på før du går,
å velsigne fremgangen din,
å frigjøre ditt hjerte fra byrder
slik at kompasset til sjelen din
kan lede deg mot
åndens territorier
hvor du vil oppdage
mer av ditt skjulte liv;
og det viktige
som fortjener å nå deg.»
John O’Donohue

Bli med meg på denne reisen. Vi kan skape magi sammen. Jeg vet at du kan. Jeg vet at du våger. Vær ærlig og lytt til din egen sannhet, så vet du hvordan du skal handle!

 

Besøk sidene mine:

Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden/

og

På tur med Synnøve
https://www.facebook.com/turmagi/

https://synnasturmagi.blog/

Den magiske reisen

Synnas verden

«Det er ok hvis vingene dine vokser på vei ned.»
Robert Bly

Ved en tilfeldighet ble jeg oppmerksom på Joseph Campbell og hans bøker. «Helten med tusen ansikter», er en av hans mange bøker og er en spennende bok hvor forfatteren diskuterer sin teori om den arketypiske heltens reise som kan gjenfinnes i verdens mytologier.

Den beskriver det typiske eventyret av arketypen kjent som helten, som går ut og oppnår store ting til beste for seg selv og gruppen sin eller for samfunnet generelt.

En slik reise kan sammenklignes med vår reise inn i oss selv for å finne hensikten med livet vårt og å mestre det. På reisen møter vi både hindringer og hjelpere. Hjelperne beskriver Camphell som arketyper. Vi møter arketyper som vil veilede og hjelpe oss videre på veien.

Hver og en har sin spesielle reise. Din reise kan være svært forskjellig fra min. Hensikten er å…

Vis opprinnelig innlegg 2 567 ord igjen

Gaustatoppen 1883 moh

Synnas turmagi

Tidligere i sommer tok jeg turen opp på Vestfolds høyeste topp, Vestfjellet. Det er  634 moh. Nå som Vestfold og Telemark skal slå seg sammen til  en region fra 1. januar 2020 må jeg selvsagt også ta turen opp til Telemarks høyeste topp Gaustadtoppen. Den rager hele 1883 moh.  Tenk at det er nesten 3 ganger høyere enn fjellet i Vestfold.

Noe urettferdig å sammenligne disse fjellene. De er vidt forskjellige og gir helt forskjellig opplevelse når jeg går turen opp til toppen.

Jeg har vært på Gaustatoppen 3 ganger. Første gang sammen med en venninne for mange år siden.

Så tok jeg turen en fin sommerdag for tre årsiden. Denne gang var min bror med.

Og nå sist, for noen dager siden. Denne gangen gikk jeg alene. Jeg planla å oppleve solnedgang, måneskinn og soloppgang fra toppen. Hadde lyst til å gjøre turen til noe spesielt, annerledes og spennende…

Vis opprinnelig innlegg 2 146 ord igjen

Gå videre i livet …

Å gi slipp og lukke dører som ikke lenger er for meg, er noe av det vanskeligste jeg gjør. Å gå videre i livet uten vonde følelser  og det som ikke tjener meg lenger, er ofte veldig vanskelig. Det er så mye som begrenser meg og min opplevelse av glede dersom jeg ikke klarer å gi slipp.

«De fleste av våre problemer skyldes vårt lidenskapelige ønske om å ha tilknytning til noe som vi misoppfatter som varig. »

Dalai Lama

Det er noe jeg har til felles med de fleste andre mennesker. Det er at jeg ønsker å føle meg lykkelig  og samtidig unngå å kjenne smerte. Likefullt utsetter jeg meg konsekvent for situasjoner som gir meg smerte.

Jeg har lett for å plassere lykken min til mennesker, omstendigheter, og til og med gjenstander. Jeg holder på dem for harde livet og stresser for ikke å miste det jeg så hardt prøver å holde fast ved når noe går galt.  Jeg fylles av sorg over det som skjer.

Jeg holder fast på følelsene som om de definerer meg, og ironisk nok , ikke bare positive følelser. Når jeg har veltet meg i anger eller skuffelse i mange år, kan det virke trygt og trøstende å lide.

Når jeg prøver å holde på det jeg kjenner, begrenser jeg evnen til å oppleve glede i nåtiden. Et øyeblikk kan umulig gi meg det det kunne av glede og magi når jeg kveler det i frykt.

Når jeg slutter å prøve å forstå, eie, eller kontrollere verden rundt meg, først da gir jeg  den frihet til å fylle meg uten makt til å ødelegge meg. Det er derfor å gi slipp er så viktig.  Å gi slipp er å slippe lykken inn.

Det er ingen enkel oppgave å gi slipp på det jeg er knyttet til. Det er ikke en engangs avgjørelse. I stedet er det en dag til dag, øyeblikk til øyeblikk forpliktelse som innebærer å endre måten jeg opplever og samhandler med alt jeg instinktivt ønsker å gripe.

Det viktigste spørsmålet for meg er :

Hva gjør jeg og hva velger jeg akkurat nå?

Men hvordan får jeg det til. Det er det vanskeligste spørsmålet jeg kan stille. For meg har det vært svært vanskelig å gi slipp på enkelte forhold og situasjoner. Noen gange går det enkelt og lett. Andre ganger strever jeg i år uten å lykkes.

Spesielt har jeg lagt merke til at det som for meg er vanskeligst å gi slipp på er behovet for å være elsket. Det er behovet for å være en del av noe som er større enn meg. Jeg niholder på drømmen eller dagens virkelighet. Ofte så lenge at drømmen eller dagen i dag blir en plage, en lidelse som hindrer meg fra å finne andre og kanskje enda bedre løsninger enn de jeg i utgangspunktet ønsket meg, eller trodde at jeg eide.

Jeg bruker kreftene på å presse gjennom en løsning som ikke er liv laga, nå. Slik glemmer jeg å leve. Jeg går glipp av alle mulighetene som gis meg. Derfor må jeg lære og velge å gi slipp på det som ikke lenger tjener meg, eller aldri har tjent meg.

Fra en god venninne fikk jeg denne oppskriften som for meg faktisk hjalp umiddelbart. Jeg deler den med deg, Håper at du som jeg, kan oppleve freden og gleden  det er ved å gi slipp. Når vi har gitt slipp finnes det så mange muligheter som før ikke en gang var synlige. Da var energien vår opphengt i å holde fast på noe som ikke var eller er liv laga. I alle fall ikke nå.

Her er det jeg lærte av min venn:

Se for deg at du går langs en korridor med mange dører. Se for deg at det du vet du må gi slipp på er innenfor den første døren. Du kan nå velge å lukke døren.  Noen gange må du holde hard på døren en stund. Det du trenger å gi slipp på, vil ofte prøve å presse opp døren som du har lukket.  Når du kjenner ro, kan du gå videre til andre dører som du kan velge å åpne.

Et annet alternativ er at du kommer til døren og opplever at døren innenfor er lukket. Det du  drømmer om og ønsker deg har lukket og låst døren for deg. Du kommer ikke inn. Nå kan du velge å la din dør stå åpen. Dersom det du ønsker deg en gang åpner døren for deg, vil din dør fortsatt være åpen.

Uansett, gå videre til nye dører og velg hvilken du skal gå  gjennom.  Det hjelper lite å stå utenfor en låst dør mens du gråter og banker på. Da ydmyker du bare deg selv, og døren vil forbli stengt. Kanskje for alltid for deg.

For meg hjelper det å snakke høyt til meg selv når jeg lukker dører. Jeg fører ofte en imaginær samtale med det eller den jeg skal gi slipp på. Da sier jeg alt som jeg ellers nesten ikke våger å tenke. Og aller minst våger å si ansikt til ansikt. Veldig virkningsfullt.

Forestill deg hva som kan tjene deg, eller finn en ny drøm nå når du har lagt det gamle bak deg. Mulighetene og dørene er utallige.

Ta deg tid til å meditere og tenke gjennom  hvilke dør du helst vil gå gjennom. Kanskje utseendet, lukten, lyset tiltrekker deg. Eller det kan vær andre egenskaper som vekker din interesse.

Dersom døren til din store drøm siden en gang blir åpnet opp for deg, er du fri til å gå inn gjennom den, eller lukke din dør og stenge drømmen ute. Kanskje du allerede har lukket den fordi du har funnet noe som er like bra eller bedre for deg.

Det som var sant i dag trenger ikke være det du trenger i morgen. Vit at all sannhet kan forandre seg. Lev uansett i sannhet, og vær tro mot dine idealer og verdier. Da kan du aldri velge feil.

Det viktigste er at vi alltid velger oss selv, at vi elsker og setter pris på den vi er. Da vil vi lettere kunne gi slipp på det som ikke tjener oss. Har vi  liten tro på oss selv, er det så altfor lett at vi velger å klamre oss til noe som er utenfor oss selv. Vi tror ikke at vi er nok i oss selv. Vi våger ikke å tro at vi fortjener kun det beste.

Har vi tro og stoler på vår egen kraft, vil vi oppleve at alt vi drømmer om kommer til oss slik vi ser det for oss, eller sågar noe som er enda bedre. Prøv så vil du finne at det er sant.

Å gi slipp på alt som ikke tjener oss  lenger, eller aldri har  tjent oss, vil frigjøre oss og gjøre oss hele og sterke.

Når vi gir slipp, vil vi stå frem som sterke og trygge. Vi vil utstråle kraften som verden trenger. Vi vil være denne kraften.

Da vil vi også kunne tjene og lindre andres smerte med den vi er.

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Fra negativ til positiv

«Livet ditt er ikke så mye  bestemt av hva livet gir deg, som av holdningen du har til livet. Ikke så mye av hva som skjer med deg, men på hvordan du ser på det som skjer.»
Khalil Gibran

Du har helt sikkert som jeg hatt slike «dager» når alt går galt, alt du rører ved faller fra hverandre og livet synes som en eneste stor jammerdal. På slike dager kan det kjennes bedre om du kunne trekke deg tilbake og ikke delta i livet i det hele tatt.

Du ønsker å komme ut  og være på ditt beste, men det er vanskelig.

Du ønsker å gjøre ditt beste , men blir stadig distrahert av trivialiteter.

Du ønsker å leve det  beste du kan, men du sitter fast i gjørma.

Slutt å streve og prøv å bare være tilstede i og med deg selv for en liten stund. Da vil du etter en stund, garantert føle deg mer trygg, bli mer inspirert og mer fornøyd med livet ditt. Det fungerer i alle fall for meg.

Jeg har erfart at det har vært nyttig å tenke over dette:

  • Omfavn øyeblikket.

Hvor ofte tillater du deg selv å bare være i øyeblikket, hvilket som helst øyeblikk. Det kan også være et øyeblikk med sinne. Gi deg selv en gave av frihet til å kjenne deg sint, og deretter la sinnet flyte bort. Ingen grunn til å holde på det og forgifte alt i og rundt deg.

“Hvilken dag er det?»
«Det er i dag,» pep Nasse Nøff.
«Min favoritt dag, «sa Ole Brumm.»
A. A. Milne

  • Omfavn øyeblikket for bare et øyeblikk.

Det kan være et øyeblikk med glede. Tillat deg selv tid til å oppleve det, virkelig oppleve det, før du går videre til neste oppgave. Hvis du  bli utslitt, ikke la det være fra å gjøre for mye, la det være fra mange øyeblikk av glede.

Livet er en storslått balanse av å bli såret, av smerte, tilgivelse, avvisning og aksept. Alt flyter i perfekt harmoni med hvem vi er og hva vi forventer.

Det skjer akkurat slik det skal for at du skal lære og vokse som menneske, selv om du kanskje ikke opplever det du ønsker. Du kan oppleve en blanding av uhell og lykke, og det er helt i orden. Inne i deg er alle gavene og talentene du trenger for å utvikle deg og overskride dagens begrensninger og livserfaringer og inspirere andre til å gjøre det samme.

  • Lær en ny måte å tenke på og du vil mestre en ny måte å leve på.

Vi gjør det å skape resultater til utgangspunktet for alt. Resultatene fra i dag får oss til å tenke tanker som sammenfaller med disse resultatene. Ofte feilkobler vi detaljene.

Din fremtidige suksess er ikke bestemt av dagens resultater, men av dagens tenkning.

«La alt skje med deg
Skjønnhet og redsel
Bare hold det gående
Ingen følelse er endelig »
Rainer Maria Rilke

Slutt å la dagens resultater bestemme morgendagen din. Slutt å la tanker om frykt eller tvil stjele dagen din. Ta kontroll. Plant tusenvis av tanker av glede og suksess og ubegrensede muligheter i din frodige fantasi og la den gjøre arbeidet.

«Du er i dag hvor tankerne dine har ført deg, i morgen vil du være der tankene dine tar deg.»
James Allen

Uansett hvor lenge den gamle måten å tenke på har holdt stand, når du begynner å tenke kraftfulle tanker, vil livet støtte deg. Begynn nå, og la din indre magi renne fritt.

  • Den uanstrengte måten.

Bestem hvem du er først og du vil vite om du kommer til å trenge mer eller mindre innsats. Lever du livet som en tiger eller et esel?

Husk Ole Brumm med Tussi eselet «ve meg», fylt av undergangstanker og tungsinn, som skaper sin egen elendighet med hver tanke og ord? Selve symbolet på personlig umyndiggjøring og motløshet.

Og så er det Tigergutt, den utrolig positive tigeren med sin super spenstige positive utstråling. Han ser alltid den lyse, skinnende siden av livet, fylt med nye muligheter og anledninger.

«Du må leve i nået, starte selv på hver bølge, finne din evighet i hvert øyeblikk. Dårer står på sin øy av muligheter og ser mot et annet land. Det er ikke noe annet land, det er ikke noe annet liv, bare dette».
Henry David Thoreau

I livet kommer vi til å oppleve det vi fokuserer mest på. Hjelper eller skader dine tanker og handlinger deg fremover? Er du ute etter hva som er rett eller hva som er galt med livet? I begynnelsen krever det litt innsats før du kan leve uten problemer.

Ta frem din indre tiger … livet har utrolige muligheter for storhet. Slipp det frem.

  • Den evige optimist.

“Vær tilstede i alle ting og takknemlig for alle ting.»
Maya Angelou

Forskjellen mellom en optimist og en pessimist er holdningen, og begge vil vise seg å være rett. Alt vi sier til oss selv betyr noe. Våre tanker skaper våre handlinger og er grunnlaget for våre erfaringer, bokstavelig talt skaper de vår skjebne.

Å forvente  å se det beste er energigivende og oppløftende, og gir deg mulighet til å se mulighetene mer tydelig. Det øker din opplevelse av muligheter og fungerer som en laserstråle av tiltrekning som opererer i din verden. Hvert øyeblikk er et valg, du kommer til å velge hvordan du vil vise flyten av hendelser du opplever og hvor du skal dirigere strålen.

«Lykken, er ikke på et annet sted, men dette stedet … ikke i en annen time, men denne timen.»
Walt Whitman

Ved å lede dine tanker mot optimisme kan du fundamentalt forbedre din lykke og tilfredshet med live . Du er verdt det.

  • Problemet med pessimisme.

«Mistet, i går, et sted mellom soloppgang og solnedgang, to gylne timer, hvert sett med seksti diamant minutter. Ingen belønning tilbys for de er borte for alltid. »
Horace Mann

Bortsett fra det åpenbare, at » du får det du forventer», er pessimisme en energi som tapper og skviser energien fra alt rundt deg for å sette deg selv i gang. Slik kaster du bort tiden din fokusert på alt negativt som kan eller ikke kan skje. Kreativiteten din renner bort og dine problemløsningsferdigheter renner bort i ingenting.  Du fortjener bedre.

Trikset er ikke så mye å tenke mer positivt, trikset er å håndtere de negative tankene og følelsene på en annen måte. Det er bare en person som har ansvar for dette, og det er deg. Du kommer til å velge hvordan du vil se på hendelsene som skjer og tolke omstendighetene.

«Se på alt som om du ser det enten for første eller siste gang. Slik vil din tid på jorden bli fylt med herlighet. »
Betty Smith

Fokuser på velsignelser ikke ulemper. Fremhev muligheter ikke hindringer. Lær å tolke hendelser på en måte som forstørrer det gode … Da vil du forbedre kvaliteten på livet ditt, og gi verden en ekstraordinær gave. Ditt beste deg. Inspirert, trygg og fornøyd.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Drømmen

DSCN4776.JPG

«Noen ganger er det verste som skjer med deg, det du tror du ikke kan overleve … det som gjør deg bedre enn du pleide å være.»
Jennifer Weiner

 

For flere netter siden haddde jeg en merkelig drøm. En drøm som jeg ikke helt forstår, men som jeg ikke kan glemme. Jeg drømte den etter en travel dag med mange inntrykk. Sovnet momentant da jeg la hodet på puten og våknet etter mange timer av drømmen. Jeg hadde på ingen måte hatt den jeg drømte om i tankene. Derfor var det ekstra merkelig at jeg drømte slik jeg gjorde.

Drømmen handlet rett og slett om deg. Vanligvis skaper det jeg drømmer om deg, glede og håp. Denne drømmen var annerledes. Jeg våknet med en vond følelse. Samtidig undret jeg meg over hva alt det merkelige jeg drømte handlet om.

I drømmen satt jeg ute på terassen min. Av en eller annen grunn holdt du til rett under meg. Du strevet med å sette opp en flaggstang. Jeg forsto ikke noe av det. Du prøvde å feste flaggstangen til rekkverket på terassen min. Jeg bor i 2. etasje. Du sto rett utenfor rekkverket på en stige. Antrekket ditt var svært gammelmodig. Det var en vid blåfarget bomullsbukse som var flere størrelser for stor for deg. Den ble holdt oppe av et par bukseseler.

Plutselig oppdaget jeg at jeg hadde tatt feil. Jeg satt på din terrasse og du holdt på utenfor den. Det neste jeg drømte var at du var kommet inn på terrassen og strevde med noe som lignet på en gassvarmelampe. Du pusset og gned på det blanke metallet og prøvde å sette hva det nå enn var sammen riktig. Det så ikke ut som du var særlig dyktig på det du gjorde. Men du ga ikke opp.

Jeg våknet og følte på tristhet. Det var vondt å se hvordan du strevde og ikke mestret.

Jeg klarer ikke å legge drømmen fra meg. Det er noe viktig den vil fortelle meg. Ja, deg også. Men hva…..?

Etter å ha reflektert og tenkt i noen dager, er jeg klar til å sette ord på det jeg tror budskapet fra drømmen er.

Faktisk handler det om å reise deg som fugl Phønix.

Jeg vet at du lenge, lenge har vært i din egen  verden. En verden full av nederlag og vonde minner. Du har ikke sett noen utvei, og derfor har du begravd deg i fortidens nederlag og vonde minner. Du har lenge trukket deg tilbake og inn i ditt eget mørke, redd for å vise deg frem i lyset.

Det gammelmodige og avlegse antrekket ditt forteller meg at du har sakket akterut. Du har ikke fulgt med i utviklingen omverdenen har gjennomgått. Du tror det kanskje, men om du skal være ærlig har du ikke klart å fange opp de nye «tonene» fra verden rundt deg. Det ble veldig tydelig for meg da jeg så deg på toppen av stigen.

En av de farligste mytene  du har trodd  i årevis, er at livet alltid skal «kjennes godt». Du har ikke innsett at for å komme videre må du møte mørket i deg og kjenne på smerten i det. Du har vært redd for smerten, vært litt feig kanskje og trukket deg bort fra det som gjør vondt.

 Noen ganger øker ubehaget når mørket  treffer lyset, fordi ubevisst materiale finner veien til bevissthet, slik at gamle illusjoner brenner opp i en feber av helbredelse.

Faktisk er jeg overbevist om at det er nettopp det du holder på med. Du våger deg endelig ut i lyset, selv om det smerter og du kjenner deg som en fremmed i verden slik du opplever den nå.

Ubehaget ved å oppleve det du opplever er ikke feil, eller et tegn på at du har mistet  evnen til helbredelse. Husk at tilstedeværelse av smerte faktisk kan indikere at   helbredelsesprosessen er intensiverende og ikke stagnerende; at  du faktisk er mer våken og følsom  enn noensinne, mindre nummen, mindre villig til å snu deg bort, mer i kontakt med sårbarheten din.

Det var dette jeg oppdaget i blikket ditt. Du var villig til å komme ut, til å forsøke, til å møte demonene dine. Du har tatt opp kampen. La gå at du famler og enda ikke helt har funnet ut av de nye kodene for samhandling.

Før trakk du deg bort, gikk inn i ditt eget «trygge» mørke. Ja sågar medisinerer det bort. Mye av den vestlige medisinen er rettet mot fjerning av symptomer,  stenge forstyrrelser ute. Du har kjent deg numme av kaoset  og sviket rundt deg. Du har faket for alle hvordan du har det og vist noe som du mener er sosialt akseptabelt «normalt».

Du har ikke godt av å komme tilbake til det «normale»! Det «normale» er problemet, ikke løsningen! Status quo trenger å endre seg. Det er ustabilt og falskt. Din gamle oppfatning av virkeligheten, av å være fanget  kjennes ikke godt og behovet for å bryte  fri, har vokst frem fra dypt inne i deg!

Derfor prøver du å forstå. Du prøver igjen og igjen. Metallet du pusser på blir blankere og blankere. Det kaster tilbake til deg et speilbilde av en som forsøker, en som vil, en som ikke gir opp, en som våger å møte mørket i deg med lys. Jeg ser det, du er underveis og våger endelig …… forsøke.

Jeg tror at det var derfor jeg plutselig befant meg innenfor rekkverket ditt. Du var ikke lenger utenfor det som omga meg og ikke våget deg inn. Flagget du satte opp ba om fred, om en ny start. Det handler om at du nå tror på at friheten, også er tiltenkt deg. Du holder på å bryte deg løs fra gamle, inngrodde vaner. Snart vil du reise deg som fugl Phønix. Sann mine ord.

Noen ganger må en dødelig og ødeleggende «normalitet» knuses i kaos og krise. Smerte og sorg, frustrasjon, utmattelse, frykt og tvil føles mer fullstendig enn noen gang før, og hjertet brytes åpent helt og holdent. Klart at det smerter.

Så la vindene blåse, la stormene rase, la alt det som er falskt bli renset, la det som er dødt, forbli dødt, la livet eksplodere der du er! Du blir rett og slett invitert til en dypere healing, selv om det føles som om om du blir «verre», selv om hjertet er ømt og rått, selv om du ennå ikke kan føle morgendagene dine! Det står respekt av det du forsøker på nå. Ikke gi deg, jeg vet at du vil lykkes …. snart!

«For at en stjerne skal bli født, er det en ting som må skje: En gassformet nebula må kollapse. Så kollaps. Forvitre. Dette er ikke din ødeleggelse. Dette er din fødsel. «
Zoe Skylar

Snart vil du stige som en Phoenix!

Jeg vet det. Det var det drømmen bar bud om. Du har våknet fra dvalen og kjemper deg frem i lyset. Jeg vet at du snart vil finne den riktige koden til det nye livet. Så lenge du ikke gir opp. Nå vet jeg at du ikke vil gi deg. Du har fått smaken på alt livet kan gi deg. Akkurat som fugl Phønix vil du stige opp fra dypet.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

 

 

 

Forholdet til deg selv

 

Forholdet til deg selv er den grunnvollen som alle andre forhold bygger på. Det forholdet du har til deg selv er livets mest sentrale forhold. Mange mennesker er selvkritiske og overser egne behov. De tar sine positive egenskaper og gode resultater for gitt. Som regel spanderer de ikke mye tid eller oppmerksomhet på å komme i kontakt med sitt eget hjerte og sinn. De samme menneskene som leter etter den store kjærligheten aner lite om hvordan de skal vise kjærlighet mot seg selv.

Kjærligheten til deg selv og kjærligheten du vekker hos andre, har sitt opphav i samme punkt inni deg og kommer fra samme kilde. Hvis kilden er tilgrumset, går det ut over evnen til å lokke fram et parforhold der kjærlighetens magiske gnist gløder.

I bunn og grunn er det å elske seg selv å ha troen på sin egen grunnleggende verdi. Når du elsker deg selv lytter du deg fram til dine egne ønsker og behov og verdsetter dem akkurat på samme måte som du ønsker at din partner skal gjøre overfor deg.

Det er ikke alle gitt å vokse opp med naturlig selvaktelse eller med en følelse av å være verdifull. De aller fleste må arbeide med det gjennom hele livet. Alle føler seg utilstrekkelige på et eller annet område, enten fysisk, intellektuelt, økonomisk, i samhandling med mennesker, når det gjelder følelsesmessig modenhet eller åndelig vekst. Ikke desto mindre er det din rett som menneske å gi omsorg til, respektere, utvikle og verdsette deg selv, og dessuten er det noe du kan lære.

Å elske deg selv er den beste måten å lære hvordan du skal elske. Kjærlighet er handling som krever en viss forståelse, ferdighet og evne. Når du praktiserer kjærlighet overfor deg selv, oppøver du noe som bringer deg til neste nivå – å elske en annen. Det er bare når du mestrer kunsten å ta vare på dine egne behov at du kan vite hvordan du skal tilfredsstille andres. Når du respekterer retten til egne tanker og følelser, kan du vise andre den samme respekt. Når du helt oppriktig synes at du er verdifull, da først kan du virkelig vise hvor glad du er i partneren din.

Kjærligheten kan gjøre mye: Den kan gi deg glede, bidra til at du utvikler deg og vokser på en måte du aldri ville ha trodd var mulig.

Men en ting kan kjærligheten ikke gjøre, den kan ikke gjøre deg hel. Du er den eneste som kan fullende deg selv. Mange har kjøpt myten om at det finnes noen der ute som kan gå inn som vår «bedre halvdel». Bildet forutsetter at vi er ufullstendige individer og trenger en partner som kan gjøre oss hele. Det passer inn i «hull i sjelen»-syndromet – en grunnleggende følelse av å komme til kort, som igjen leder til at man føleler seg tom, utilstrekkelig og full av selvbebreidelser. Slike følelser er årsaken til at vi leter etter en partner som kan fylle hullene våre. «Jeg trenger» skaper et vakuum som tvinger deg til å gripe tak, klynge deg fast og forbruke. «Jeg ønsker» skaper åpenhet som gjør deg i stand til å utforske, tenke deg om og skape det forholdet du vil ha. Det er bare når du er et helt menneske at du kan finne kjærlighet som er bygget på å ønske og ikke på å trenge.

Hemmeligheten med å finne ekte kjærlighet ligger i din egen bevissthet, ditt valg. Kjærligheten er ikke noe som «bare skjer». Den må skapes av fantasi, målbevissthet og hvordan du bruker ressursene dine. Mange tar feil og tror at å ønske seg kjærlighet er det samme som å søke den.

Den egentlige meningen med et ekte parforhold er å skape glede, nytelse og muligheter for vekst. Gripes sjansene, kan begge lære om seg selv – om styrken sin, begrensningene sine, de sidene ved seg de trenger å forbedre og arbeide med, og om det som gjør livet rikere.

Det viktigste verktøyet for samhandling mellom to personer er kommunikasjonen. I samtalen strekker de seg mot hverandre og utveksler kunnskap om hvem de er, hva de trenger og begjærer, og hva de føler. Slik gir de hverandre informasjon, oppdrar og støtter hverandre og forhandler seg fram til kompromisser. Kommunikasjon er ikke annet enn den mest vitale energien i kjærlighetsforholdet, en energi som bevarer forholdet levende. Selv om det absolutt er viktig å kunne tale og lytte, er virkelig kommunikasjon mer enn bare det. Kommunikasjonen dreier seg om å skape åpne kanaler for informasjon om tanker og følelser slik at samtalen flyter uanstrengt og uten at det oppstår motreaksjoner. Den baseres på gjensidig respekt og forståelse, samt en vilje til å være ærlig og legge fram sannheten, uansett hvor alvorlig den måtte være. En slik samtale er helt vesentlig for å kunne skap et ekte og varig forhold. For uten god kommunikasjon uthules forholdet, og kommunikasjonen  kommer lett inn i en malstrøm av uklarheter, urettferdige beskyldninger og misforståelser.

Uten klar kommunikasjon finnes det ingen måter å bygge bro på mellom to parters subjektive virkelighetsoppfatninger. De vil forbli to adskilte personer, delaktige i noe som fra utsiden likner på et parforhold, men som mangler de usynlige vevtrådene som skaper forbindelse mellom to sjeler og to hjerter. De vil kanskje oppleve seg som isolerte og ensomme, til tross for at det står en ved siden av dem. Ikke noe smerter så mye som fysisk nærhet uten følelsesmessig kontakt.

Du må elske deg selv først. Føler du deg helt og fullt elsket av deg selv, vil du aldri falle for fristelsen til å fortape deg selv i en annen. Er du hel og fullstendig innerst inne, vil du forsette med å være deg selv. Har du en målestokk for hvordan du vil bli behandlet, har du en ballast som kan holde deg på rett kurs. Krever du respekt, vennlighet, omsorg og integritet, vil enhver annen oppførsel som ikke stemmer med det, blir åpenbar. Aksepterer du deg selv for den og det du er, vil du gjenkjenne alle som ikke gjør det. Har du en grunnfestet oppfatning om hvem du er, kommer du aldri til å befinne deg i et forhold som setter deg i fare. Selv om du vil glemme alt dette når du blir forelsket, kan du kalle det fram igjen og våkne opp fra din drømmeliknende tilstand ved å huske hvem du er.

Fritt fra boken til Chérie Carter-Scot

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

En magisk gulrot

««Jeg elsker deg, helt til …»
«Jeg elsker deg, med mindre …»
«Jeg elsker deg, på følgende vilkår …»«Så lenge du tenker, handler, snakker i henhold til disse reglene, elsker jeg deg …»

Er det en kjærlighet som ikke kjenner motsetning eller motstand? En kjærlighet utover livsvilkår, utover gevinst og tap? En kjærlighet som aldri sier «mitt»? En kjærlighet som ikke forventer noe i retur, men gleder seg i stedet? En kjærlighet bortenfor døden, utover selve tiden? En mektig kjærlighet som brenner opp alle menneskelige forestillinger om kjærlighet? En kjærlighet som for alltid gir slipp?

Oppdag at du er kjærlighet – for alltid helhet, ubetinget, uuttømmelig – og som ordets bokstaver kun er en blek skygge av.»

Jeff Foster

Hva er det som motiverer meg? Hva er min magiske gulrot? Det er et spørsmål jeg stiller meg ofte. Hva er det jeg drømmer om langt der fremme et sted som kan gi meg alt jeg ønsker meg. Som kan fylle meg med glede og alt jeg trenger for et godt liv?

«Tar jeg feil av drømmen?
Besluttsomhet er oppvekkeren av den menneskelige vilje.»

Anthony Robbins

Jeg kjenner ikke glede ved den lenger. Hva er det som gjør meg så usikker og ulykkelig?

Motivasjonen er ekte og lystbetont. Jeg kjenner meg sterk og klar.  Jeg vet at det kommer til å være både spennende og glederikt når jeg har nådd drømmen min.

Så stiller jeg  meg det avgjørende spørsmålet.

Hvordan vil reisen mot det jeg drømmer om påvirke livet mitt nå?

Jeg oppdaget at livet mitt handler om sammenhenger, i forhold til personlig vekst og utvikling. Det handler om de konsekvensene eller ringvirkningene handlingene mine får når jeg går etter drømmen eller målet mitt. Ringvirkningene som uvegerlig skjer både for meg, og for menneskene og prosessene rundt meg.

Hvordan påvirker drømmen min de ulike prosessene som finnes rundt meg?

Hva er ringvirkningene som valgene, handlingene og adferden min gir?

Hvor bevisst har jeg vært på å sjekke ut disse faktorene før jeg satte i gang med å gå etter drømmen min?

Er jeg villig til å ta konsekvensene av valget mitt?

Jeg minnes ordene i sitatet fra Jeff Foster:

«En kjærlighet som for alltid gir slipp.»

Hva betyr det? Er det ikke nok å ha et mål eller en drøm, og så jobbe for det jeg har satt meg fore helt og fullt?

Nei! Nei! Nei!

Hensikten helliger ikke middelet. Det burde jeg så klart ha visst om jeg hadde brukt forstanden min. Da hadde jeg ikke bare brukt egoet som kun tenker på gevinsten som kan bli min en gang i fremtiden.

Det er nettopp derfor jeg ikke har glede ved å forfølge drømmen min lenger. Jeg er blitt for opptatt av den, og ved det glemmer jeg resten av livet mitt. Jeg har tatt avgjørelser for å komme dit jeg ønsker uten å tenke på om virkemidlene er de jeg ønsker. Uten å tenke på om virkemidlene tjerner meg som person og menneskene rundt meg.

Jeg ønsket kun å komme raskets frem til drømmen.

Jeg forsto ikke at ved å glemme dagen i dag og fokusere på drømmen, er jeg blitt tappet for all energi. Jeg har skapt uro og ufred for omgivelsene mine.

Livet skal leves mens det leves. Ikke en gang i det blå. Min største force har blitt min største fiende. Det betyr at min evne til å gå for drømmen betingelsesløst, har utløst negative krefter.

Jeg skulle ha gått etter drømmen min i fullkommen kjærlighet. Ved å gi slipp på drømmen, ville den ha kommet meg i møte. Den kunne allerede ha vært min. I stedet har det blitt et kappløp om å komme først frem. Det har blitt en tautrekning med livet og drømmen som innsats.

Jeg har klamret meg til den og skapt ulyst og negative krefter rundt alt jeg gjør for å nå frem til den store drømmen min. Slik har jeg skapt energier som fjerner meg bort fra kjærligheten og livet. Uten å ville det har jeg nesten ødelagt drømmen.

Hvor vanskelig er det ikke å betingelsesløst gi slipp på det jeg vil ha. I alle fall for en som er så handlingsorientert som jeg er. Jeg griper etter det jeg vil ha, og krever retten til det. Hva har jeg glemt:

«Kjærligheten som gir slipp.»

Det er den ultimate kjærligheten. Den søker ikke sitt egen. Kun andres beste.

Hensikten helliger såvisst ikke midlet.

Jeg gir slipp på drømmen. Jeg gir slipp på den magiske gulroten som lyser så  varmt og lokker og kaller meg mot seg.

I stedet lever jeg ut drømmen, og viser den frem i alt jeg er og gjør. Jeg lever den ut der jeg er, her og nå. Slik kommer drømmen til meg. Den kommer til meg gjennom kjærligheten til det jeg har gitt slipp på.

Er det ikke vakkert.

Og jeg forsto det ikke, før ….

Bare det ikke er for sent.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

 

Gjennopprette forbindelsen

«Dersom du heller vil leve enn å dø, er det  i stor grad opp til deg. Livet er ikke mistet ved å dø; livet er mistet minutt for minutt, dag etter dag, i alle de tusen små ufølsomme  og ubevisste handlingene vi foretar oss uten kjærlighet..»

Jeg leste akkurat et visdomsord som sier noe slikt som at all motgangen jeg opplever i livet, kommer ikke for å ødelegge meg, men for at jeg skal lære og vokse som menneske. At jeg rett og slett skal oppdage det skjulte potensialet som finnes inne i meg.

«Mat din frykt og din tro vil sulte. Mat din tro, og din frykt vil forsvinne. »

Max Lucado

Dette har jeg erfart tydelig gjennom ulike hendelser i det siste. Retter jeg blikket mot alt som kan gå galt, så fylles jeg med frykt og uro. Jeg klarer ikke å konsentrere meg og depresjonens vonde følelser er nær ved å ta over styringen. «Det nytter jo ikke uansett», sier jeg til meg selv mens jeg vandrer hvileløst rundt. Jeg klarer ikke å konsentrere meg eller gjøre noe fornuftig. Frykten for fremtiden har overtatt hele styringen.

Når jeg har det slik, er det en kraft inne i meg som protesterer. «Det er ikke sant», sier den. Du kan få og gjøre alt du setter deg fore i kjærlighet. Er det kjærligheten jeg har glemt fordi frykten overtar hele meg?. Sannsynligvis. De to, frykten og kjærligheten kan ikke fungere sammen. Hvordan slipper jeg kjærligheten tilbake slik at frykten må vike? Det er jo det jeg vil, men ikke får til.

«Vi kan alltid velge å oppfatte noe annerledes. Vi kan fokusere på det som er galt i livet vårt, eller vi kan fokusere på det som er rett.»

Marianne Williamson

Det aller viktigste er å finne roen. Når jeg stresser rundt og prøver alt jeg kan komme på for å jage bort frykten, blir den bare mer og mer sikker på at den har makten over meg. Og den triumferer med å virkelig gi meg en stor dose frykt uansett hva jeg forsøker å gjøre eller tenke.

Jeg har en opplevelse av at frykten i slike situasjoner virkelig godter seg over makten den har over meg. Ganske ondskapsfullt, spør du meg.

I slike situasjoner har jeg begynt å le av denne frykten, og fortelle den at det er ok at den er hos meg. Det er fordi den viser meg det som betyr noe for meg. Hadde det ikke betydd noe, ville jeg ikke opplevd en slik angst rundt situasjonen, uansett om det som skjer er kun fysisk eller bare mentalt, eller hele pakken både – og.

For meg hjelper det å gå en tur og bruke kroppen. Da får jeg ofte et annet syn på det som plager meg. Jeg finner løsninger som jeg før ikke så, eller jeg ser det hele som en bagatell som ikke behøver en så stor oppmerksomhet som jeg har gitt det.

Når jeg er stresset og full av frykt glemmer jeg å lytte til kroppen min, til intuisjonen min. Den overdøves av støyen fra frykten.

Skal jeg ha en god forbindelse til intuisjonen og de løsningene som er gode og rett for meg, må jeg være rolig. Jeg trenger tid for meg selv og bare være. Jeg må gi kroppen det den ber om. Tar jeg meg tid til å lytte til den? Nei, som regel ikke. Den ber meg hvile, få nok søvn og spise et godt og sunt kosthold. Den vil ha bevegelse, den vil at jeg skal være glad, at jeg skal le og smile og se humoren i ulike situasjoner.

Jeg puster dypt, helt ned i magen og slipper den ut igjen som et langt aaaaah.

Merkelig men slik er det. Når jeg slapper av og lytter til kroppen min, kommer løsningen og roen til meg som på englevinger.

«Jeg tror at det viktigste sannsynligvis  er at en kjærlig person er en person som elsker seg selv. Nå andre  lener seg mot deg og sier: «Oh, oh, hva mener han med det?» Jeg snakker ikke om en ego tur. Jeg snakker ikke om å stå  foran et speil og si: «Speil, speil, på veggen der, hvem er den vakreste av dem alle?  Du har så rett, speil.»

Du vet at det ikke er det jeg snakker om når jeg snakker om å elske seg selv. Jeg snakker om en  som elsker seg selv og som innser at han bare kan gi bort det han har, så han kan likså godt arbeide på å få noe. Han ønsker å være best utdannet, mest genial, mest spennende, mest allsidig,  mest kreativ  i verden, fordi  han da  kan gi det bort; og den eneste grunnen til at han har noe, er å gi det bort.»

Leo Buscaglia

Er det ikke fantastisk når roen senker seg og forbindelsen til mitt indre, til kjærligheten er gjenopprettet. Intuisjonen viser meg på så mange måter det som er rett for meg. Den får meg til å slappe av og nyte livet.

Jeg takker for at den er med meg alltid, at jeg har tilgang til en slik stor visdom i livet mitt. Det er ikke vanskelig, når jeg  velger å ta vare på meg selv og lytte til det den formidler så raust. Jeg elsker kjærligheten som bor i meg og derfor også meg selv. Tenk så magisk enkelt.

«Din godhet forårsaker bølger som kjennes over hele verden.
Vær en av det  slaget.
Snakk vennlig til alle du møter.
Se vennlig på dem som sliter med seg selv.
Tenk vennlig om deg selv og alt du har opplevd.
Vær takknemlig for at du har vekket godheten i deg selv. »

Dr. Jeff Mullan

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Hva kan forene oss?

i dag vil jeg feire mangfoldet!

Synnas verden

«Jeg tror … hvis det er sant at
det er så mange sinn som det
er hoder, så er det så mange
former for kjærlighet som det er hjerter. »
Leo Tolstoy

Jeg har lenge reflektert og fundert over hvorfor ulike mennesker har så ulik oppfatning og vinkling på livets utfordringer. Jeg er ingen filosof. Ei heller har jeg alle de rette svarene. Det som er viktig for meg er å kunne reflektere så fordomsfritt som mulig over ulike spørsmål. Jeg vil ikke værte forutinntatt eller sette mennesker i bås. For meg er alle mennesker unike og verdifulle. Det finnes ingen kopi av noen av oss.

Hver dag møter jeg synspunkter om ulikheter mellom mennesker. For meg fortoner det seg som at vi domineres av frykt og en holdning av å være overlegen alt som ikke er slik vi er vant til. Merkelig egentlig, fordi vi elsker å reise og…

Vis opprinnelig innlegg 3 692 ord igjen

For deg ….

Synnas verden

DSCN9042

«Jeg ønsker for deg hva du ønsker for deg .»

Janet Bray Attwood har skrevet denne vakre setningen Det er et uttrykk for ubetinget kjærlighet.

Problemet er at jeg ofte fokuserer på mine egne bekymringer og omsorg for andre som et uttrykk for kjærligheten jeg har for dem.  Noen ganger tror jeg at bekymringene mine, smerten jeg opplever, og frustrasjonen og sinnet overfor en elsket, er et bevis på min store betingelsesløse kjærlighet.

Sannheten er noe annerledes. Når jeg tenker slik, er det på ingen måte en ubetinget kjærlighet. Jeg oppdager at jeg trenger å utforske hva ubetinget kjærlighet er, og hvordan jeg kan uttrykke den i relasjonene mine.

«Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.»

Dette visdomsordet er hentet fra Bibelen og blir kalt den gylne regel.

Hva er det jeg vil at andre skal gjøre mot meg:

Jeg er sikker på at både du og jeg vil at andre skal forstå oss.  Det betyr å…

Vis opprinnelig innlegg 1 264 ord igjen

Smile meg i søvn

 

«Livet er en sang … syng det.
Livet er et spill … spill det.
Livet er en utfordring … møt det.
Livet er en drøm … realiser det.
Livet er et offer … tilby det.
Livet er kjærlighet … nyt det.»

Sai Baba

I dag har vært en merkelig dag. Egentlig hadde jeg lagt meg, men måtte stå opp igjen. Behovet for å få  tankene mine ført i «pennen» ble for stort. Så her sitter jeg i morgenkåpe, mitt på natten og skriver.

Det kjennes som om jeg er på nippen til å forstå noe. Så glir det unna og jeg sitter igjen med en følelse av tap. Samtidig kjenner jeg fred og aksept for at tiden ikke er moden. Jeg skal lære meg å gi slipp, og leve uten  å forvente, men samtidig vite. Det høres selvmotsigende ut, og på en måte er det det.

«Hvis du ikke husker noe annet,  husk alltid dette som en stor hemmelighet for åndelig praksis:..

Du trenger ikke å føle på noen spesiell måte, Du trenger ikke å ha spesielle opplevelser. Du trenger heller ikke å være på noen spesiell måte med det som oppstår, enten det er behagelig eller ikke. Prøv å huske at alt du gjør er erfaring. Arbeid og konsentrer deg om hva livet er akkurat nå.

Uansett hva livet er, og uansett hvordan du føler for det, er alt som betyr noe i praksis, om du ærlig kan erkjenne hva som skjer, og deretter være til stede med den fysiske opplevelsen av øyeblikket. »

Ezra Bayda

«La det være. Det vil være et svar, la det være.» Jeg hører ekkoet av disse ordene i mitt indre.

Saken er at jeg skal ha tillit til livet og at svarene på spørsmålene mine vil bli gitt meg når tiden er moden. Det er som jeg blir dratt i to retninger. Det trygge og konforme, i motsetning til  det ukjente som jeg enda ikke helt forstår. Jeg tillater meg å kjenne på de vonde følelsene som samtidig er gode. De forteller meg med tydelig røst at jeg er levende og i stand til å føle.

«Tenk deg en ny historie for livet ditt og begynn å leve det.»

Paulo Coelho

 I dag har jeg kjent meg så bristeferdig og nær med følelsene mine. Så nær at det gjør vondt. Jeg syntes at det ble nesten for mye. Hvorfor lot ikke denne nærhetsfølelsen meg i fred. Jeg ville ha fred og ro og ikke kjenne så sterke følelser. De forstyrret meg. Så forsto jeg at det ikke var jeg som overreagerte, men at det var en gjennsidig nærhet som jeg ikke kunne flykte bort fra.

Jeg flyktet uansett. Det ble for vanskelig for meg. Tanken slo meg; «Er jeg blitt gal, eller …» Jeg flyktet ut. For meg er den beste medisin for alt,; «Å gå meg en tur.» Jeg visste ikke hvor, men beina ledet meg sikkert mot et av yndlingsstedene mine. Det er en liten kunstig dam midt på et jorde. Den er laget for  å holde vannet borte fra jordene rundt. I dammen er der fugler og insekter tett omkranset av ulik vegetasjon. Det er ikke langt. Bare et steinkast fra flere store veier. Likevel så fredelig. Den gir en opplevelse av alenehet og nærhet til naturen.

I dag var det ekstra godt å komme dit. Solen ga alt rundt meg en varm glød med sine gylne stråler. Jeg kjente meg omsluttet av kjærlige energier og varmen fra sola. En svak motordur fra en traktor i nærheten overdøvet insektenes summing et øyeblikk, før den forsvant med sitt dyrebare lass med markens grøde godt stablet på tilhengeren. Stillheten senket seg.

«I det øyeblikket du vender deg innover, trykker du deg inn i stillheten som besvarer bønner, som tilbyr ro midt i kaos, som tilbyr veiledning når verden ser ut til å være opp ned ..»

Marilise Karlin

Uroen jeg hadde kjent forsvant og jeg ble oppmerksom på øyenstikkere som fløy hvirvlende i rasende fart rundt meg. Det var en parringslek av dimensjoner jeg ble vitne til. Flere par fløy  og ble mer og mer nærgående etter som jeg satt musestille og bare observerte og deltok som tilskuer til leken deres. Varmen fra sola hadde tydelig fått hannene interessert i artens videre eksistens. Jeg leste nettopp at egg fra øyenstikkere kan overleve vinteren. Så kanskje det var begynnelsen til neste års øyenstikkere jeg var vitne til. Uansett var det vakkert og fredfylt. Livet gikk sin naturlige gang og jeg kjente meg så i ett med alt som lever. Tiden sto stille. Jeg bare var der, tilstede jeg og øyenstikkerne.

Jeg drømte meg bort mens jeg satt der. Tanken kretset rundt alt det merkelige og ukjente som hender meg. Stadig får jeg tegn som sier meg at jeg er på riktig vei mot dette nye ukjente. Jeg vet at jeg har en oppgave og at jeg ikke skal gjøre den alene. Alt som skjer er som om jeg forberedes for oppgaven. Stadig nye erfaringer og erkjennelser kommer til meg på uforklarlig vis.

Jeg oppdager egenskaper og evner som jeg ikke trodde at jeg har, eller kunne være i stand til å utføre. Livet er raust, og hver gang jeg tror at dette går ikke, inntreffer noe …. og det går likevel.

«Hemmeligheten til å ha det hele … er å innse at du allerede har det.»

Ukjent

Jeg forstår ikke alltid det som er best for meg. Uten å reflektere handler jeg etter gamle innlærte mønstre. Da går det galt, og jeg får en ny lekse å lære. Livet repeterer og repeterer, igjen og igjen, det jeg ikke vil eller ikke kan forstå.

For meg handler det om å gi slipp på kontrollen. Jeg vil så gjerne at alt skal gå min vei, Akkurat slik jeg har tenkt meg det. Tålmodighet, og å vente til tiden er moden ligger ikke for meg. Derfor må jeg lære det på mange ulike måter. Helt til det sitter klistret fast.

Jeg presser ikke livet, men lar meg lede av livstrømmen på livets mektige og brusende elv. Da blir jeg ledet sikkert i havn akkurat der jeg er tenkt å skulle være. Kjemper jeg i mot og kaver mot strømmen og elvens frådende vannmasser, er jeg garantert  å dukke under. Jeg drukner i livets mange fallgruver og kjemper en håpløs kamp mot overmakten.

Alt dette vet jeg. Hvorfor klarer jeg ikke å gi slipp og la meg flyte med. Slik som i dag. Jeg kjempet mot følelsene og ønsket dem langt bort, samtidig som jeg så gjerne ville kjenne på dem og ha dem enda nærmere.

«Som svar til dem som sier at jeg skal slutte å drømme og møte virkeligheten … Jeg sier fortsett å drømme og gjør drømmen til virkelighet.»

Kristian Kan

Jeg erkjenner for meg selv at det nytter ikke  å kjempe mot. Akkurat som øyenstikkerne som ble drevet mot hverandre og klamret seg til hverandre i ren glede og livsutfoldelse, lar jeg meg flyte med følelsenes rike repertoar.

Endelig erkjenner jeg at jeg er fortapt, om jeg kjemper og gjør motstand mot det uungåelige. Jeg lar meg rive med. i følelsenes malmstrøm,  Det kjennes godt og tryggt og nært. Jeg er ivaretatt lyder ropet fra mitt indre. Jeg kan kjenne hjertet mitt banke hardt og varmt. Jeg kan slippe det løs i trygg forvisning om at det ikke vil skade meg, Det banker i takt med oppgaven min, nært og tett omslynget med alt som er godt. Jeg kjenner felleskapet og opplevelsen av støtte, og å bli ivaretatt. Jeg er innenfor den» inste grinda» og det er magisk.

«Og plutselig vet du … Det er på tide å starte noe nytt og stole på magien ved begynnelser.»

Meister Eckhart

så skjer det …. Jeg har ikke forutsett det……Det bare er der, tydelig og klart som om det var skrevet i gullskrift.

Jeg har fått et tegn. Jeg vet at snart vil det jeg vet skal skje, skje. Men hva er snart? Det er ikke opp til meg å forutsi. Jeg bare vet.

«I stedet for å ta dine bekymringer til sengs med deg, ta dine drømmer med deg. I stedet for frykten din, ta dine håp med deg. I stedet for å minnes dine nederlag eller feil, husk de gode menneskene i livet ditt ved å se for deg deres vennlige ansikter. Deretter, bare smil deg i søvn.»

Paul Boynton

Så jeg smiler meg i søvn i forvisning om at snart, snart er tiden moden.

«Når jeg først så deg
stoppet hjertet mitt
så vill og fri
og fylt med lidenskap
brusende nedover
over steiner og klipper
med en kraft så sterk
det var som om Guds hånd
drev deg
rett inn i mitt hjerte»

Michael Traveler

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Mot

«Du må ikke kunne for å begynne, men du må begynne for å kunne.»

Ukjent

De fleste av oss tenker ikke på oss selv som modige mennesker. Men det er faktisk det vi er. Reflekter over livet ditt, ett tiår av gangen, og skriv ned alt du har våget. Jeg er sikker på at du vil bli overrasket. Det ble jeg da jeg gjorde denne øvelsen.

Jeg tror hver modige handling, uansett hvor liten den er betyr noe. Det er på tide at jeg hevder meg som den modige og dristige skapningen jeg er. Faktisk er det på høy tid.

Det er på tide å innrømme  for meg selv at jeg er fryktløs. Når jeg gjør det, kan jeg  begynne å tenke på meg selv som et  modig menneske som noen ganger er fylt av frykt, i stedet for å være fylt av frykt og  av og til prøve å være modig. Det betyr at jeg reiser meg mer enn jeg faller. Når jeg prøver noe nytt og frykter at jeg vil mislykkes, husker jeg på at gjennom utholdenhet og fryktløshet vil jeg alltid oppnå det jeg har bestemt meg for.

Jeg har for eksempel tenkt gjennom noen handlinger som jeg velger å karakterisere meg selv med. Det er ikke i enhver situasjon at jeg klarer å være slik jeg beskriver meg selv, men ved å tillegge meg selv slike egenskaper, hjelper de meg til å og skape og bringe dem inn i livet mitt.

For meg fungerer det.

  • Jeg ber om unnskyldning.

Det krever mot å innrømme når jeg tar feil. Det er ofte en dristig handling å innrømme at jeg har gjort en feil. Unnskyldninger tar meg ut av komfortsonen min og forbedrer relasjonene mine. Det er stort. Tenk at noe som gjør så godt, ofte er så vanskelig å uttrykke.

  • Jeg er meg selv.

Jeg hermer ikke etter noen. Jeg tar av meg masken selv om det ofte er krevende fordi jeg  da gir til kjenne all min sårbarhet. Jeg tillater meg selv å bli utsatt. Jeg deler mine svakheter med andre. Faktisk ser jeg perfeksjon i feilene mine. Den jeg er, er en gave til verden. Jeg tillater meg selv å skinne. og det kjennes magisk.

  • Jeg tar ansvar.

Jeg er der jeg er i livet på grunn av de valgene jeg har tatt. Når jeg til tider ikke liker det jeg ser, kan jeg endre det. Et spørsmål jeg stiller meg ofte er: » Er dette det livet jeg ønsker å skape? » Når jeg ikke beveger meg nok, gjør jeg en endring . Når jeg trenger å komme meg ut av gjeld, bruker jeg mindre . Ansvar gir frihet. Det høres så enkelt og logisk ut. I virkeligheten krever det stort mot fra min side. Du har kanskje andre områder som krever at du tar ansvar? Tenk etter.

«Du kan bare tape det du klamrer deg til.»

Buddha

  • Jeg holder mine forpliktelser.

Jeg noterer ned alt jeg lover og sier at jeg skal gjøre. Spesielt løftene jeg gir til andre. Når jeg holder løftene mine, bygger jeg selvrespekt . Andre respekterer meg også.

  • Jeg sier fra.

Jeg sier fra og gjør en forskjell. Jeg deler følelsene mine når jeg er vitne til en urettferdighet. Jeg trener på å dele meningene mine med andre på en positiv måte. Jeg lar ikke noen  få lov til å utnytte meg.. Jeg har endelig lært å si » nei». Jeg nekter å holde  noe tilbake når magefølelsen min sier at jeg skal bevege meg fremover og handle. Det er noe av det vanskeligste jeg noensinne har gjort. Uansett hvor vanskelig det kjennes, gir det fred i sinnet fordi jeg handler ut fra den jeg er uten å ta hensyn til andres dom over meg.

  • Jeg gir slipp på fortiden.

Jeg slutter å fråtse i hva som kunne ha vært. Jeg tilgir meg selv.  For meg har det vært det aller vanskeligste. Jeg ser så altfor godt alt det vonde jeg uten å forstå har gjort mot andre. Sørlig mine aller nærmeste. Jeg tilgir foreldrene mine.  Jeg tilgir alle. Det som skjedde er over, med mindre jeg holder det i live ved å gjenoppleve det i tankene mine. Når jeg vet bedre, gjør jeg det bedre. Det krever stort mot å gå videre.

«I prosessen med å gi slipp, vil du miste mange ting fra fortiden, men du vil finne deg selv.»

Deepak Chopra

  • Jeg vokser som menneske.

Jeg prøver å lære noe nytt hver dag. Jeg går inn i det ukjente. Jeg forsøker å endre måten jeg gjør ting på. Det spiller ingen rolle om jeg får det til første gangen . Da prøver jeg bare på nytt. Jeg gir meg selv tillatelse til å være en nybegynner og griper den nye muligheten. Vekst henter nye muligheter inn i livet mitt. Det er utrolig hvor mye spennende det er å lære. For meg har en ny verden åpnet seg gjennom kunnskapen som flyter mot meg. Det kjennes vidunderlig og magisk. Jeg vet at ordet magisk er et ord jeg bruker mye. Kanskje ler du av det. For meg er det akkurat slik det oppleves, nemlig magisk.

  • Jeg lytter.

Jeg lytter til alle som er uenige med meg. Jeg lytter til dem  som tror jeg tar feil. Jeg lytter til den eldre personen på gata.Jeg lytter når jeg bare ønsker å snakke og gi råd.  Det er veldig vanskelig for meg. Helst ville jeg ha hatt ordet alene. For meg har det krevd en stor omstilling og mot å stoppe meg selv og ta meg tid til å lytte. Det er flaut å innrømme at jeg  i mange år har trodd at jeg lyttet, men så har jeg bare formidlet mitt budskap uten interesse for mottakeren. Jeg var verdensmester i å avbryte. Uff, det krever faktisk mot å innrømme det. Nå lytter og takker jeg den andre personen for å dele av seg selv med meg..

  • Jeg hjelper andre.

Jeg prøver å hjelpe noen som ikke hjelper meg. Jeg hjelper andre når jeg egentlig ikke har tid, eller direkte lyst. Jeg hjelper noen som ikke kan betale meg tilbake. Jeg hjelper noen når jeg egentlig trenger hjelp selv. Slik lærer jeg å stå til tjeneste . Det er derfor vi er her. Det kjennes godt og gir meg mye mer enn jeg ga tilbake. Det handler om å vite at jeg har gjort andre glade, eller at jeg har kunnet bidra til at noen får et bedre liv.

«Å gi slipp hjelper oss til å leve i en mer fredelig sinnstilstand og bidrar til å gjenopprette balansen vår. Den lar andre  være ansvarlig for seg selv og det  hjelper oss til å gå bort fra   situasjoner som ikke tilhører oss. Dette frigjør oss fra unødvendig stress. »

Melody Beattie

  • Jeg er fylt av kjærlighet.

Jeg prøver å snu det andre kinnet til og overse irritasjonsmomenter. Jeg gjør det jeg kan for å møte andre i vennlighet.  Jeg er sannferdig. hvite løgner hører ikke hjemme hos meg lenger. Jeg aksepterer at andre er forskjellig fra meg . Kjærlighet er et verb . Derfor tilbringer jeg tid  sammen med de jeg er gald i og prøver å opptre som en kjærlig person. Jeg elsker mennesker selv om de kan såre meg. Jeg kan tilgi dem og ønske dem det beste. Det er nødvendig å kunne slippe taket i negative situasjoner og mennesker som ikke gjør meg godt, i kjærlighet.

  • Jeg praktiserer takknemlig.

Jeg teller mine velsignelser og sier takk til menneskene i livet mitt. Jeg er takknemlig for de menneskene jeg er glad i og for de som elsker meg. Jeg er takknemlig for hver ny dag og alt den gir meg av gleder, kunnskap og utfordringer. Til og med det som gjør vondt og sårer er jeg takknemlig for. Det setter meg i stand til å forstå og anerkjenne det som er godt i livet mitt. Kontraster er viktig.

  • Jeg velger å være lykkelig.

Jeg tar en beslutning om at jeg vil tenke glade tanker, snakke i  kjærlighet , og bruke tid på å gjøre det som gir meg glede. Jeg velger å ha en positiv holdning og alltid se glasset som halvfullt heller enn noe dårligere. Jeg ser på den lyse siden av livet. Jeg forventer det beste. Slik velger jeg å fokusere på det som er godt.

  • Jeg lærer av mine feil.

Jeg reflekterer over det som gikk galt og om jeg kunne ha gjort  noe bedre. Slik ser jeg etter om det er noe jeg kan lære og vokse som menneske. Jeg prøver å være forsiktig med meg selv ved å lage en ny plan ved å prøve på nytt. Jeg. nekter å gi opp . Noen ganger kjennes det helt forferdelig og jeg har mest lyst til å gå å hjemme meg og aldri vise meg mer. Men ikke jeg, nei …

«Hver positiv tanke er en stille bønn som vil forandre livet ditt».

Bryant McGill

  • Jeg kan slappe helt av.

I vår intense og hektiske verden, er det lett å føle at jeg mangler noe eller blir liggende etter. Jeg har skapt for store behov, jobbet for mye og savnet gleden i hverdagen. Det har vært dristig å gå tilbake, å ta en pause og slappe av. når alt roper stå på. Men nå klarer jeg det. Hurra.

  • Jeg følger drømmene mine.

Hver dag gjør jeg noe for å nå målene mine. Ofte må jeg  be om hjelp.  Da jeg var yrkesaktiv bygget jeg meg nettverk , brukte forskning og planla. Det samme kan jeg gjøre nå. Jeg tar grep om det jeg vil oppnå og justerer planene mine etter som hva som skjer rundt meg og hvordan jeg selv utvikler meg. Jeg får alltid noe som er enda bedre.  Det er utrolig hvordan det som før var umulig, nå er mulig og har flyttet seg nærmere meg. Jeg tror på mirakler og under. Jeg ser og opplever det hver dag. Derfor gir jeg aldri opp. Jeg bare justerer kursen og fortsetter fremover.

  • Jeg nyter det som er lite og ubetydelig..

Jeg tar meg alltid til å fråtse i duften av en blomst, smaken av et glass kaldt vann , de ulike nyansene av grønt, et barns smil eller noens slitte hender. Jeg nyter lukten av rene klær og smaken av en fersk brødskive . Nam, nam. Jeg nyter en rask spasertur, en rolig morgen, en solnedgang eller en stjernefylt natt. Det er på ingen måte lite og ubetydelig. For meg er det selve essensen av livet og hvem jeg er.

  • Jeg går en ekstra mil.

Jeg lar ofte noen få gå foran meg i køen på bussen eller på matbutikken. Jeg gjør alltid mer enn det som kreves av meg. Slik holder jeg en dør åpen. Jeg kan overraske noen uten å kreve noe tilbake. Når jeg har muligheter, gir jeg generøst av det jeg har og hjelper noen slik at de opplever at  verden er et sjenerøst sted å være.

  • Jeg ber om hjelp.

Når jeg står fast, av en eller annen grunn, søker jeg hjelp. Jeg ber om hjelp . Når jeg ikke forstår noe, ber jeg om en forklaring. Kan du forstå at det skal være så vanskelig. For meg var og er det ….

  • Jeg setter familie og venner før ting.

Fordi jeg verdsetter mine kjære, gjør jeg dem til en prioritet i livet mitt. Jeg vet at det er viktig å le sammen og skape hygge gjennom ritualer og tradisjoner. I år gleder jeg meg til den sedvanlige ferie uken sammen med sønnen min og familen hans. Det er et høydepunkt som jeg ser frem.

«Hvis du ønsker det, kan selv de uventede tilbakeslag bringe nye og positive muligheter. Hvis du ønsker det, kan du finne verdi og tilfredsstillelse i alle situasjoner.»

Ralph Marston

  • Jeg elsker meg selv.

Jeg har lært å akseptere at jeg gjør og har feil iblant. Slik kan jeg være min egen beste venn . Jeg viser medfølelse, forståelse og respekt til meg selv. Dette er den mest modig handlingen av alt jeg gjør.

Selvsagt går jeg i baret og glemmer alt jeg har lovet meg selv å gjøre. Å være modig og fokusert er ikke alltid like lett. Det er derfor så viktig å tilgi meg selv og ikke miste motet. Av skade blir en klok heter det. Og det gjelder så absolutt i mitt prosjekt om å vise mot gjennom hverdagene mine. Det er ikke noe jeg tar frem ved en og annen passende anledning. Det skal bli og holder på å bli en del av hvem jeg er. Utrolig og en herlig følelse. Den er rett og slett magisk.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Myter om livet

 

I dag har jeg oversatt en artikkel fra Huffpost skrevet av Anita Moorjani. Hun er foredragsholder og en bestselgende forfatter av «Dying to Be Me». Boken finnes også på norsk med tittelen «Døden ga meg livet. »

Anita Moorjani er et bemerkelsesverdig menneske. Så full av livslyst og kjærlighet til tross for alt hun har gått igjennom.

Jeg har lært mye av henne. Selv om det ikke alltid er så lett å finne frem til å elske meg selv, er jeg underveis. Hver dag opplever jeg at det å elske meg selv løfter meg opp og smitter over på andre. Noen ganger får jeg det ikke til. Da minner jeg meg selv på hvor verdifull jeg er selv om jeg ikke er perfekt. Det hjelper meg videre, og er til stor trøst når jeg ikke klarer å leve slik jeg tror at jeg skal.

«Når jeg er kjærlighet, blir jeg ikke utslitt, og jeg trenger ikke at andre skal oppføre seg på en bestemt måte for å få meg til å føle meg ivaretatt, eller å ha et behov for å dele min storhet med dem. De får automatisk min kjærlighet som et resultat av at jeg er mitt sanne jeg. Og når jeg ikke dømmer meg selv, føler jeg på samme måten overfor andre.»
Anita Moorjani

Her er hva hun skriver. Håper du får like stor glede av det som jeg har:

4 myter som holder deg borte fra å leve fullt og fryktløst.

Noe av det viktigste jeg lærte ved nesten å dø av kreft, er viktigheten av å elske meg selv betingelsesløst. Faktisk, lære å elske og akseptere meg selv betingelsesløst er det som helbredet meg og brakte meg tilbake fra dødens rand. I løpet av mine seminarer og foredrag, sier jeg ofte til tilhørerne:

«Elsk deg selv som om livet ditt avhenger av det, fordi det gjør det!»

Å være på randen av døden lærte meg at mitt mål i livet er å være den jeg er, og uttrykke mitt autentiske selv uten frykt. Men jeg lærte også at jeg aldri fullt ut kunne uttrykke meg med mindre jeg var i stand til å akseptere og elske meg selv betingelsesløst. I hvilken grad jeg ikke er redd for å uttrykke mitt autentiske selv er i direkte sammenheng med hvor mye jeg elsker og aksepterer meg selv.

Hvis du er som meg, vil du føle at det er en ting å kjenne betydningen av å elske seg selv i teorien, men en helt annen ting å effektivt sette egenkjærlighet ut i praksis. De fleste av oss kommer fra kulturer og samfunn som ikke fremmer, eller støtter egenkjærlighet, og vi føler oss ofte dømt hvis vi elsker oss selv, verdsetter oss selv, eller setter oss selv først.

Det føles nesten som om vi lever i en opp ned verden der vi har lært det motsatte av hva som virkelig vil hjelpe oss i livet. Når vi faktisk snubler over sannheten om hvordan vi skal leve våre liv med glede, blir vi dømt for å praktisere det.

Kanskje dette er grunnen til at så mange av oss sliter gjennom livet. Vi læres opp til å tro på det motsatte av hva som virkelig vil hjelpe oss, og når vi uforvarende snubler over sannheten om hvordan vi skal leve våre liv med glede, blir vi dømt for å praktisere det.

«Når vi er tro mot oss selv, blir vi redskap for sannhet. Fordi vi alle er tilkoblet, berører vi livene til alle rundt oss, som deretter påvirker andre. Vår eneste forpliktelse er å være den kjærligheten vi er og forstå at alle våre svar komme innenfra på den måten som er mest hensiktsmessig for oss.»

Nedenfor har jeg listet opp noen vanlige myter som folk ser ut til å ta som sannheter, og som jeg tror holder oss tilbake fra å leve livet vårt fullt.

  • Myte 1: Det er egoistisk å elske meg selv.

«Jeg har lært at det er viktig å ikke være for hard mot meg selv … Når jeg slutte å være min egen verste fiende og begynne å elske meg selv mer, har jeg automatisk kjærlighet.»

For å fjerne denne myten, bare se på det motsatte. Hvordan ser det ut dersom vi ikke elsker eller verdsetter oss selv? Vi føler oss uverdige, at vi ikke fortjener, og uelsket, og den vi blir er en som er trengende med et tomrom som vi tror må fylles av andre fordi vi tror at det er egoistisk å fylle det selv.

Dette er den personen jeg pleide å være. Jeg var trengende – og en menneske pleaser – fordi jeg trengte verdsetting fra andre for å kjenne meg verdig. Nå har jeg lagt merke til at når vi elsker oss selv, trenger vi ikke godkjenning av andre for å være hvem vi er. I stedet er vi i stand til å føre vårt fullt realiserte, vakre selv ut i verden – noen som andre ønsker å være rundt – i stedet for en som selv er trengende, med et hull som må fylles fra utsiden.

«Da jeg var villig til å gi slipp på hva jeg ønsket, fikk jeg hva som i sannhet var mitt. Jeg har innsett at det sistnevnte alltid er den største gaven.»

  • Myte 2: Å elske meg selv betyr å trenge konstant egenomsorg, noe som kan påføre meg høye vedlikeholdskostnader.

Mange har uttrykt til meg at de tror at å elske og hedre oss selv ganske enkelt betyr å bruke tid i vår travle timeplan til å ta vare på oss selv – for eksempel, ta oss tid til å meditere, lukte på blomstene, få en manikyr, få håret vårt gjort, eller få en massasje – i utgangspunktet, bruke penger på oss selv og gi oss selv en godbit. Folk forteller meg «Jeg må allerede virkelig elske meg selv, fordi jeg gjør denne typen ting for meg selv hele tiden. Men livet mitt virker fortsatt ikke!»

Selv om jeg tror det er viktig å ta seg tid til å gjøre dette for oss selv dersom det gir oss glede, her er hva egenkjærlighet betyr for meg: Det betyr å elske meg selv også når jeg mislykkes. Selv når jeg føler meg nede, og det føles som om jeg har ingenting igjen. Selv når jeg føler at alle er mot meg og ikke forstår meg. Jeg må være i stand til å se meg selv i øynene og si: «Uansett hva andre mener, vil jeg ikke gjøre meg selv mindre, eller svikte meg selv. Jeg vil være min egen beste støtte!»

«Jeg visste at det var den egentlige og eneste hensikten med livet: Å være oss selv, leve vår sannhet, og bli den kjærligheten som vi er.»

  • Myte 3: Å elske meg selv betyr å fornekte mine svakheter

Mange tror at å elske oss selv betyr å være i fornektelse av våre tilsynelatende feil, og bare snakker med affirmasjoner om den vi er. Dette er imidlertid ikke tilfelle. Det handler ikke bare om stadig å rose oss selv,eller å oppmuntre oss med å fortelle hvor fantastiske vi er. Det handler om å elske den vi virkelig er! Det handler om å elske det menneskelige «oss.» Det «oss» som har leirføtter, er «oss» som angrer når vi blir kritisert, det «oss» som noen ganger svikter og skuffer de rundt oss. Det handler om å skape en forpliktelse til oss selv slik at vil vil være tro mot «oss selv», selv om ingen andre er det! Det er det kjærlig til den vi er betyr!

«Jeg løsriver meg fra forutinntatte resultater og stoler på at alt er bra. Å være meg selv gjør at helheten av min unike perfeksjon trekker meg i de retninger som er mest gunstig for meg og for alle andre. Dette er egentlig det eneste jeg har å gjøre. Innenfor denne rammen, alt som er i sannhet mitt kommer inn i livet mitt uten problemer, på de mest utenkelige, magiske og uventede måter, demonstrerer de hver dag kraften og kjærligheten av hvem jeg virkelig er.»

  • Myte 4: Det er viktig å alltid holde meg positiv, uavhengig av ytre omstendigheter.

Selv om det ikke er negativt å ha en positiv holdning i livet, har jeg funnet ut at som en som leser bøker som fremmer positiv tenkning, og hvordan våre tanker skaper vår virkelighet, begynte jeg å bli redd for å ha «negative» tanker. Hver gang jeg hadde en redd, eller usikker eller negativ tanke, ville jeg fornekte den, undertrykke den, og skyve den bort. Jeg trodde at de negative tankene ville bidra til at jeg manifesterte negativisme inn i den fysiske virkeligheten min.

Det var først etter at jeg nesten døde av kreft, at jeg innså at jeg hadde undertrykket mange av tankene og følelsene mine, i frykt for å bli negativ, og skape «negative tanker» der ute. Og denne undertrykkelsen bidro til sykdommen min. Jeg innså at det ikke er tankene mine som skaper virkeligheten min; det er følelsene mine overfor meg selv. Det vil si at jo mer jeg elsker meg selv, jo bedre er min ytre verden. Jo mer jeg elsker og verdsetter meg selv, jo mer tillater jeg det positive å komme inn i livet mitt. Jo mindre jeg elsker meg selv, jo mindre føler jeg meg verdig til å la noe positivt få komme inn i livet mitt.

«Jeg tror at de største sannheter i universet ikke ligge utenfor, i studiet av stjernene og planetene. De ligger dypt inne i oss, i storheten av vårt hjerte, sinn og sjel. Inntil vi forstå hva som er innenfor, kan vi ikke forstå hva som er utenfor.»

Hvis jeg hele tiden undertrykker visse følelser i meg selv, dømmer dem som «negative» og tvinger meg selv til å ha mer positive tanker, er meldingen jeg sender til min egen selvrespekt at «mine tanker er feil. Jeg burde ikke ha disse tankene! » I utgangspunktet nekter jeg hvem jeg er, og hva jeg føler. Dette er ikke en kjærlig måte å være overfor meg selv, og det er heller ikke sunt å ha alle disse følelsene stengt inne i meg. Jeg har innsett at det er viktigere å være meg selv enn det er å være positiv. Og som et resultat, når jeg er positiv, er det ekte og sant.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Mot i flyt

 

«Hvilket mirakel venter du på? Se det … føl det, ferdig formet og levert til deg, kjærlig og perfekt timet. Vit at det allerede er ditt, at det ikke er et HVIS men et NÅR, og la ditt hjerte fylles med takknemlighet. «

Hva er Flyt?

Akkurat som det ikke er noen formel for lykke, er det ingen formel for flyt.

«Flyt er prosesser der ditt engasjement i livet fører til at  glede og kreativitet spontant oppstår.»

Mihaly Csikszentmihalyi

 Flyt er din naturlige tilstand ( din integritet), og dermed et uttrykk for hvem du virkelig er. Dette gir deg et grunnleggende verktøy for å «overvåke» om du er tro mot deg selv, eller om du går på bekostning av deg selv for å glede andre eller for å unngå noe? Skaper det vekst i deg eller styres det av frykt?

Flyt kan oppstå når vi blir utfordret uten å bli overveldet. I et slikt tilfelle, innebærer flyt spenningen ved å gjøre noe vanskelig med mestring.  Vi kan også oppleve  i «flyt» mens vi ser en flott solnedgang, eller når en  baby smiler til oss eller etter at vi hjalp noen som har det vanskelig … Så det er åpenbart mer ved  å komme i flyt enn ferdigheter og utfordringer.

«Flyt opplevelsen blir beskrevet, ikke så mye som en følelse av kontroll, men som et fravær av frykt for å miste kontrollen.»

Mihaly Csikszentmihalyi

Denne setningen inneholder en viktig nøkkel til forståelsen av flyt: Det er en tilstand av å gi slipp, en overgivelse til en høyere intelligens og energi i oss … Det er en tilstand der vi har overvunnet frykt ved sitt motstykke: Kjærlighet (et åpent hjerte).

Hva er mot?

Det er å leve som et helt integrert menneske, leve i flyt. Det vil si å være sann mot meg selv og mine verdier. Og det er ikke lett. Omgivelsene og menneskene rundt meg vil så gjerne ha et ord med i laget.  Det er jo bare å følge samvittigheten sier du kanskje. Men så lett er det ikke, for hva er samvittighet? Samvittigheten er den smertefulle forventningen om en smertefull straff om vi ikke følger den. Den er formet gjennom påvirkning fra samfunnet rundt oss. Det er en internalisert autoritet som vi kontrolleres av. Det kan være religion, kultur, en fars pålegg (selv om han er død styres vi av hva han lærte oss) og mye, mye mer. Samvittigheten er det samme som personlighetens skremte side som avleses som  frykt, den er dragen vår. Dragen kan bare overvinnes ved at vi går inn i oss selv og finner frem til våre skremte sider, frykten vår og bekjemper den  med kjærlighet.

  • Det handler om å ta ansvar for egne følelser, erfaringer og handlinger uten bebreidelser.
  • Det handler om å utøve integritet, være i flyt til enhver tid.
  • Det handler om å være seg bevisst intensjonen bak handlingen.
  • Det handler om å lytte til intuisjonen.Det handler om å handle ut fra kjærlighet og ikke frykt.

Jeg har alltid trodd at jeg har hatt stort mot. Jeg har kjempet mot meg selv og mine egne følelser og begrensninger. Jeg har kjempet for saker ved å stå på barrikadene for de svake i samfunnet. Hva har styrt dette motet spør jeg meg selv? I stor grad frykt og samvittighet. Ikke alltid, men i altfor mange situasjoner har jeg vist mot fordi jeg ikke kan stå imot samvittigheten eller frykten i meg. Med andre ord har jeg i hovedsak blitt styrt av autoriteter, pekefingeren.

Jeg har vunnet mange saker til beste for samfunnet og andre, men mine intensjoner har ikke alltid vært i kjærlighet. Jeg har overvunnet meg selv gjentatte ganger og det har kostet meg mye. Jeg har gjort det i frykt altfor ofte. Ingen har betvilt mitt mot og min endringsvilje. Det har jeg bevist utallige ganger. Men intensjonene mine bak motet har ikke vært verdige den jeg egentlig er mange ganger. Frykten har styrt det jeg har gjort. Mange vil karakterisere  det som mot, men selv ser jeg at det ikke har vært et mot jeg kan vedstå meg. Når jeg handler  med frykten som en styrende kraft vil jeg miste roen og freden handlingen skulle ha gitt meg. Istedet opplever jeg uro og blir tappet for energi. Det er et sikkert tegn på at jeg ikke handler som et integrert menneske og er i flyt.

Gjennom å jobbe med frykten min og det som ligger til grunn for den, har jeg funnet en ny form for fred.  Jeg har gitt slipp på det som har stengt for kjærligheten – frykten. Det vil helt sikkert komme tilbakefall, men jeg vet nå hva som er grunnen, og vil dermed lettere komme i flyt sonen igjen.

Jeg opplever at jeg kan gjøre mye av det jeg har gjort før, men ikke lenger bli styrt av frykt eller samvittighet.  Nå gjør jeg det av kjærlighet og opplever en fred og glede ved de  samme handlingene jeg gjorde før, men nå uten suget i magen og uroen jeg før var fylt med. Resultatet er ikke så viktig lenger, men selve handlingen i kjærlighet. Jeg er overbevist om at intuisjonen min leder meg og lar meg utføre handlinger til rett tid og slik de skal utføres.

Det er heller ikke viktig om andre synes jeg gjør dumme handlinger. Jeg er ikke opptatt av hva andre måtte tenke, så lenge jeg handler i kjærlighet og kjenner fred og ro ved det jeg gjør. Da vet jeg at det er riktig uansett odds. Dette er en ny form for mot som overgår den gamle typen som var smertefull og vond. Dette motet handler om tillit og å våge å stole på både  intuisjonen min og integriteten min. Det skaper helhet og flyt og fred.

«Mitt engasjement, mot, medfølelse, bevisst kommunikasjon og bevisste handlinger vil smelte sammen i skapelsen av et liv i sann kraft.»

Gary Zukav

 Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Spørsmål om livet

 

Jeg deler her et utdrag fra et intervju med Anita Moorjani gjort av «Near Death Experience Research Foundation (Forskningsstiftelse for nær døden opplevelser )» Det er vel verdt å lese og kan lære oss mye om det å leve et godt liv.

  • Spørsmål: Så hvis noens liv ikke fungerer for dem, hvordan vil du foreslå at de endrer det?

Jeg elsker dette spørsmålet. Det gir meg muligheten til å snakke om viktigheten av betingelsesløs kjærlighet til seg selv. Jeg ønsker sterkt å praktisere betingelsesløs kjærlighet til meg selv.

Husk, jeg sier at universet bare er en refleksjon av meg. Hvis jeg er frustrert med måten livet jobber for meg, er det nytteløst å endre eksterne elementer uten å se på hva som skjer inne i meg. Mange av oss er veldig negative til oss selv. Vi er våre egne verste fiender.

Det første jeg vil si er å slutte å dømme deg selv og slutte å straffe deg selv for hvor du er i livet ditt akkurat nå. Hvis jeg opplever at jeg stadig er frustrert på noen, og dømme dem, er det fordi det er slik jeg inne i meg behandle meg selv hele tiden. Jeg bare uttrykker utover min egen indre dialog med meg selv. Jo mer jeg elsker meg selv betingelsesløst, jo lettere er det for meg å se skjønnheten i denne verden, og skjønnheten i andre.

Hvis jeg kan elske meg selv og ikke dømme meg selv, og se min egen perfeksjon, så vil jeg automatisk se alt dette i andre! Og jo mer jeg elsker meg selv, jo mer kjærlighet jeg vil ha for andre. Det er ikke mulig å elske en annen mer enn du elsker deg selv. I motsetning til det mange tror, at det er egoistisk å elske seg selv, så er dette bare ikke sant. Vi kan ikke gi det vi ikke har.

«Jeg skjønte at jeg ikke trengte å gå ut og søke etter hva jeg var ment å gjøre. Det ville utfolde seg foran meg.»

Uansett hvor du er, er det bare kulminasjonen av dine tanker og din tro opp til det punktet.

Og du kan endre det. Husk, at jeg reverserte min kreft i ellevte time. Selv når legene sa det var for sent, var det fortsatt ikke for sent. Så det første er å innse at det aldri er for sent å gjøre noe, eller endre noe. Det er viktig å se kraften som det nåværende øyeblikket holder som kan snu livet vårt rundt.

Hvis du tror på «likt tiltrekker likt» er det den absolutt beste måten å tiltrekke seg hva som er best for deg, å elske deg selv til et punkt der du er fylt med kjærlighet, og slik bare vil tiltrekke til livet ditt alt som bekrefter denne troen om deg selv. Det er faktisk veldig enkelt, egentlig.

  • Spørsmål: Kan du fortelle meg, hvordan en kan bli betingelsesløst kjærlig i en verden som ikke alltid er kjærlig?

Først av alt, husk at jeg føler at universet bare er en refleksjon av meg. Så betingelsesløs kjærlighet utvider seg ikke ut til verden (eller universet), men det er ubetinget kjærlighet som jeg utvider innover, mot meg selv! Hver dag, lærer jeg å elske meg selv betingelsesløst.

La meg forklare at det er en forskjell mellom «å være kjærlig» og «å være kjærlighet».

Å være kjærlig betyr å gi kjærlighet til en annen uansett om du har en slik kjærlighet for deg selv eller ikke. Det betyr å gi hva du selv kan eller ikke engang har å gi. Denne typen å gi av kjærlighet kan til slutt tappe deg, fordi vi ikke alltid har en ubegrenset tilførsel. Og så ser vi til andre for å etterfylle våre lagre av kjærlighet, og hvis det ikke skjer, slutter vi å være kjærlig selv, fordi vi er oppbrukt.

Mens kjærlighet på den annen side betyr å elske meg selv ubetinget slik at den flyter over, og enhver og alle rundt meg bare blir en automatisk mottaker av min kjærlighet. Jo mer jeg elsker meg selv, jo mer flyter den ut til andre. Det føles nesten som å være et fartøy som kjærligheten flyter gjennom. Når jeg blir kjærlighet, trenger jeg ikke at den jeg elsker skal oppføre seg på en bestemt måte for å få han til være en mottaker av min kjærlighet. Han får automatisk min kjærlighet som et resultat av at jeg elsker meg selv.

Så for å slutte å være kjærlighet, for meg, betyr å slutte å elske meg selv. Derfor vil jeg ikke slutte å være kjærlighet på grunn av en annen.

«Når vi lever helt fra sinnet … mister vi kontakten med det uendelige selv, og da begynner vi å føle tap. Dette skjer når vi er i «å gjøre» modus hele tiden, heller enn å være. Det sistnevnte
betyr å leve fra sjelen og er en tilstand av å tillate …»

  • Spørsmål: Hvordan kan noen heve sin egen kjærlighetsenergi?

Jeg føler det er min egen dialog som enten hever eller minsker den energien jeg utstråler utover. Når min indre dialog vendte seg mot meg, over tid, brukte det opp energien min, og forårsaket en nedadgående spiral i mine ytre omstendigheter.Jeg var alltid veldig, veldig positivt på utsiden, sprudlende, kjærlig, osv., og likevel smuldret verden rundt meg, og jeg ble oppbrukt, og sykere og sykere.

Noen ganger, når vi ser noen som er veldig positive og sprudlende og snille, men deres liv smuldrer rundt dem tror vi kanskje at «det betyr at å være positiv ikke fungerer». Men se, her er tingen. Vi vet ikke noe om den personens egen indre dialog. Vi vet ikke hva de forteller seg selv, i sine egne hoder, dag inn og dag ut.

Husk, jeg er ikke talsmann for «å tenke positivt» på en Pollyanna slags måte. «Tenke positivt «kan være anstrengende, og for noen mennesker kan det bety «å undertrykke» det negative som skjer. Og det ender opp med at de blir mer tappet for krefter.

Jeg snakker om min egen mentale dialog til meg selv. Hva er det jeg forteller meg selv, dag inn og dag ut inne i hodet mitt. Jeg føler at det er viktig å ikke ha dom og frykt i min egen mentale dialoger til meg selv. Når vår egen indre dialog forteller oss at vi er trygge, betingelsesløst elsket og akseptert, vil vi utstråle denne energien utover, og endre vår ytre verden deretter.

Jeg tror også det er veldig viktig å se det perfekte i øyeblikket. Det nåværende tidspunkt er svært kraftig. Hvert øyeblikk holder løfter, og hvert øyeblikk kan være et vendepunkt for resten av livet ditt.

Jeg blir ofte misforstått når jeg sier at hvert øyeblikk er perfekt. Og at alt er perfekt.

Folk er redd for å se perfeksjon i en situasjon som ikke er i deres smak. De tenker at det å se perfeksjon betyr å ikke endre den. For meg betyr å se perfeksjon å ikke holde situasjonen statisk. Det betyr å se perfeksjon i nøyaktig hvor du er på din reise akkurat nå, uansett hvor det kan være. Å se perfeksjon i reisen. Å se perfeksjon i ferd med å bli. Å se perfeksjon i verdien av de feilene som du gjør. Å se perfeksjon i øyeblikket, uansett hvor i reisen det øyeblikket kan være. Det er å se perfeksjon.

  • Spørsmål: Det er veldig kraftig – å kunne endre det ytre på en svært positiv måte, bare ved å endre vår indre verden med en positiv, selvelskende, indre dialog. Det er en meget tydelig forklaring på at «Universet bare er en refleksjon av meg». Det forklarer også hvorfor det er så mye negativitet i verden. Det må være en refleksjon av andres negative indre dialoger, som projiseres utover. Er det det du føler?

Ja, det er akkurat det jeg føler. Du ønsker å kjenne det beste av å føle en slik positiv energi om deg selv? Jeg føler ikke at jeg engang trenger å si noe til noen for å løfte dem, men bare på grunn av min egen kjærlighet til meg, får jeg menneskene rundt meg til å føle min positiv tilstedeværelse.

Uten selv å måtte si noe, vil du begynne å legge merke til folk som blir tiltrukket av din positive tilstedeværelse, og bli aktivisert av din energi. Din positive indre dialog hjelper til med å heve andre rundt deg, selv når du ikke sier noe til dem, bare tenker positive tanker om deg selv !!!! Fordi energi stråler og renner ut og berører andre !! Dette er grunnen til at denne egen- kjærlighetens indre dialog er så veldig viktig for å skape en bedre verden.

Har du lagt merke til at det er mennesker som bare ser ut til å lyse opp et rom når de går inn i det? Eller mennesker som du legger merke til, selv i en stor folkemengde fordi de utstråler energi? Du kan være sikker på at de har et veldig positivt og sterkt selvbilde og bruker noen veldig positive interne selv dialogprogrammer.

Hva er det vi inne i oss fortelle oss selv hver eneste dag? Straffer vi oss selv og dømmer oss selv? Er vi for harde mot oss selv og er vi vår egen verste fiende? Det er det virkelige arbeidet !! Jeg føler vi må begynne med å endre den indre dialogen, ved å elske oss selv mer og mer, og da, selv uten å si eller gjøre noe til noen, vil hele den ytre verden endre seg for å reflektere vår indre verden. Jeg har virkelig lagt merke til min fysiske verden og andre rundt meg gjenspeiler dette.

«Jeg har oppdaget at for å finne ut om mine handlinger stammer fra» å gjøre «eller» å være», trenger jeg bare å se på følelsene bak de dagligdagse avgjørelsene mine. Er det frykt, eller er det lidenskap? Hvis alt jeg gjør hver dag er drevet av lidenskap og en apetitt på livet, da er jeg i «å være», men hvis mine handlinger er et resultat av frykt, da er jeg i «å gjøre» modus.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Mot og vilje til å fortsette

DSCN3010

 

I dag har jeg vært slik i tvil. Skal jeg legge bort drømmene mine som urealistiske og vende meg mot andre mål. Jeg vil det ikke, men selv jeg må noen ganger trekke meg bort fra det jeg drømmer om og vende meg mot noe som kan være mer realistisk og oppnåelig. Slik tenker i alle fall den fornuftige og analytiske siden av meg.

Jeg vet at jeg må foreta et valg. Det må være et bevisst valg. Uten å reflektere over situasjonen jeg er i og bevisst velge kursen videre, er jeg kun et offer for meg selv og det som synes å være uoppnåelig.

«Det er noe barnslig i antakelsen om at noen andre har et ansvar for å gi livet mening og peker … Det virkelig voksne synspunktet, derimot, er at våre liv er så meningsfylte, så fulle og så flotte som vi velger å gjøre dem.»

Richard Dawkins

Jeg tenker at det handler om å være opptatt av det jeg allerede har fått. Har jeg for mye fokus på drømmen min, glemmer jeg lett alt det positive som allerede har kommet ut av den gjennom det jeg opplever langs veien.

Jeg trenger å holde kontakten med mitt indre barn og fange følelse av renhet og undring igjen og igjen. Ikke en frustrasjon over at det jeg ønsker ikke kommer når jeg vil ha det.

Jeg er en utålmodig sjel og trenger å utvikle tålmodighet og ikke gi opp når tiden synes å gå fra meg. I slike stunder er det lett å bli mismodig og tenke at jeg tok feil og vende meg bort fra den store drømmen.

«Folk som mangler klarhet, mot, eller vilje til å følge sine egne drømmer vil ofte finne måter å motvirke dine drømmer. Lev din sannhet og ikke stopp noensinne! »

Steve Maraboli

Det som er spennende ved å være underveis, er min opplevelse av forandring. Livet skifter og jeg med det. Det som for kort tid siden syntes umulig, er nå slik det skal være. Jeg har satt ut på en reise i  meg selv. Jeg oppdager og blir bevisst, og ser stadig tydeligere mine indre verdier og muligheter. Verden ekspanderer og kjennes større en noen gang fordi jeg oppdager disse små magiske undrene gjennom min endrede indre bevissthet.

Jeg vet at drømmen min vil realisere seg, når eller i hvilken form kan jeg ikke se. Det jeg vet er at denne drømmen er hensikten med livet mitt. Det er denne drømmen som vil gjøre meg komplett og i stand til å nå nye høyder av både indre og ytre liv. Hvorfor kan  den ikke manifestere seg nå, i dag? Svaret er helt enkelt at forholdene og det jeg skal lære enda ikke er slik det skal være. Hver dag oppdager jeg nye sider ved meg selv som enten begeistrer meg eller gjør meg skamfull.

Hvordan tenker jeg om andre? Hva sier jeg i møte med mennesker som ikke er som meg?  Klarer jeg å gi dem noe positivt med på veien, eller snur jeg meg bort og tenker at de får ordne opp selv uten min støtte.

Akkurat nå er jeg opptatt av ord og uttrykk som jeg og andre sier uten å være oss bevisst hva det vi sier innebærer. Som når en jeg kjenner stadig sier «stakkar» om de hun omtaler.  Det er ment som en støtteerklæring, men oppleves nedlatende.

«Vi kan plassere skylden, begrunne, og til og med ha unnskyldninger, men til slutt, er det en handling av feighet å ikke følge drømmene sine.»

Steve Maraboli

Eller enda verre, da jeg kom i skade for å omtale en annen person som skadet. Jeg ville bare forklare hvorfor vedkommende sin oppførsel var slik den var. Det jeg signaliserte, var noe som var ødelagt. I stedet burde jeg ha sagt at vedkommende sliter eller har et problem som er slik og slik. Som menneske er vi aldri ødelagt. Vi er hele og fullkomne mennesker, alltid.

For det tredje trenger vi ikke omtale andre med et negativt fortegn selv om vi bare skal forklare. Det går an å kun trekke frem det som er udelt positivt dersom vi på død og liv skal snakke om en annen.

Det jeg sier kommer fra tankene mine,  og dermed har jeg tenkt negative tanger ved å vise frem slike uttalelser. Vanskelig, men veldig spennende når jeg er blitt oppmerksom på det.

Det er som det jeg skrev i bloggen min om viktigheten med å være underveis og ha fokus på reisen, akkurat slik Jeff Foster beskriver det. Jeg legger disse kloke ordene hans med i dag også. De er så viktige, og trenger å bli gjentatt igjen og igjen.

Reisen er MÅLET

«Plutselig, uansett grunn, mens du går ned en kjent sti, merker du at målet har blitt viktigere enn selve reisen. Ditt hastverk for å nå målet har skjøvet hvert dyrebare skritt ut av fokus. Du har gått ubevisst, egentlig ikke til stede på turen din, hypnotisert av fremtiden, frakoblet og alene, går du ned en kjent sti.

Fokuset skifter da, fra den forestilte fremtidige scenen av filmen av ditt liv, til dagens scene, her, nå. Fra det som ikke er til stede, til hva som er til stede. Du føler deg levende i kroppen igjen, dunkingen av ditt hjerte, pusten går inn og ut, mykheten på bakken under føttene, lett bris på ansiktet ditt, du hører rasling av trær rundt deg og bjeffingen fra hunder på avstand. Du kjenner deg ivaretatt, igjen.

Livet har eksplodert overalt, men du fokusert andre steder, i en annen tid og sted. Du legger merke til spenninger og tretthet over hele kroppen, tettheten i skuldrene og i brystet. Du tilgir deg selv for å forsømme deg selv. Du gir varmt, kjærlig nærvær til disse forsømte delene, og dette tillater spenningen å slappe av og oppløse seg. Du er lettet over å være hjemme igjen, til stede mens du går.

Du vil komme til din destinasjon, kanskje. Men akkurat nå, er reisen alt. Hvert trinn er å minne deg på hvordan du skal leve.»

Jeff Foster

Det er så lett å sette livet på vent i stedet for å nyte reisen. Det er så klart de små opplevelsene underveis som forandrer meg og gjør meg enda mer levende og bevisst den jeg er. Og ikke minst blir jeg bevisst alt det vakre som finnes i skaperverkets små og store detaljer.

Jeg kan røres av en vakker solnedgang, et lite brukket blad, en iskrystall eller bare lysets lek med skygger. Alt er det en del av rikdommen og gavene jeg får ved å være oppmerksom og tilstede akkurat der jeg er.

Leste for litt siden om en dame som dro til et annet land for å finne seg selv. Hun ville bryte mønstrene og rutinene hun var glidd inn i. Jeg kan forstå poenget.

Uansett handler det ikke om å forandre de ytre omgivelsene, men om å forandre de indre omstendighetene.

For henne fungerte det med å flytte til et annet land. For meg  har jeg funnet det samme gjennom mine lange turer alene med kameraet. Der opplever jeg alltid noe nytt, og oppmerksomheten og bevisstheten min utvides.

«Hvis du ikke kan tro på mirakler, så tro på deg selv. Når du vil ha noe sterkt nok, la kraften i det presse deg til å få det til. Noen ganger vil du kjøre inn i murvegger som er satt der for å teste deg. Finn en vei rundt dem og holde fokus på drømmen din. Der det er vilje, finnes det alltid en måte. »

Isabel Lopez

Jeg ser at alt forandres ut fra innstillingen og fokuset jeg går inn i situasjonen med. Det er jeg som velger om jeg vil se de stygge bygningene eller de vakre skyformasjonene på himmelen. Dessuten kan selv en stygg bygning inneholde noe vakkert om jeg er villig til å se på den med nye øyne. Den kan fortelle historier om  menneskers slit og pågangsmot. Den kan vise frem hvordan det har stått ut mot elementenes herjinger, osv. Det kommer an på øyet som ser.

For meg har fokuset forandret seg fra da jeg hadde god råd til nå, når jeg må vurdere hvert lite innkjøp. Det som fasinerer meg er at jeg har tilpasset meg. Jeg har funnet at det som betyr noe i livet ikke kommer av hva jeg kan kjøpe for penger. Det som er viktig er de menneskelige relasjonene og det jeg kan gi av meg selv til dem.

Det materielle kommer i andre rekke. Jeg har funnet ut hvem som er mine sanne venner. De som holder fast ved meg til tross for at jeg ikke kan bidra med noe økonomisk. Lykken kommer så klart innenfra og har lite med det som kan kjøpes for penger.

Selvsagt er penger viktig, men det er ikke det jeg kan bruke dem til som gjør meg lykkelig. Penger kan gjøre livet lettere om jeg håndterer dem riktig. Ellers kan penger faktisk være en forbannelse som fanger meg i et behov for det som kan kjøpes, enten det er klær, eiendom, alkohol, plastiske operasjoner eller dyre ferier, osv.

«Det er ingen grunn for oss alle å være like, og tenke på samme måte, det betyr heller ikke vi trenger en felles fiende til å tvinge oss til å komme sammen og nå ut til hverandre. Hvis vi tillater oss selv og alle andre frihet til å fullt ut væte individuelle som åndelige vesener i menneskelig form, vil det ikke være behov for oss til å bli tvunget av verdslige omstendigheter til  å ta hverandres hender og stå sammen. Våre sjeler vil automatisk ønske å flokke seg sammen, som møll til flammen av vår felles guddommelighet, men hver med vinger dekket i skinnende farger og unike mønstre av vårt individuelle menneskelige uttrykk. »

Anthon St. Maarten

Det går mer og mer opp for meg at alt jeg møter er en del av en større plan. Det er noe jeg skal lære. Er jeg uoppmerksom vil jeg gå glipp av lærdommen og måtte ta enda en runde langs veien for å møte en lignende situasjon. Det handler derfor om å følge med og være villig til å se ethvert hinder, eller glede for den sakens skyld som læremestre i livskunst.

Fordi jeg er treg og til tider lite lærevillig, må jeg være underveis lengre enn det jeg liker. Her er det helt sikkert mitt utålmodige sinn som skal temmes. For ikke å nevne tilliten til at jeg er på rett vei, og ikke er kommet inn i et blindspor som vil ødelegge meg. Jeg må stole på at mitt indre kompass er intakt og leder meg trygt forbi de farligste hindringene og fristelsene til å gripe etter lettvinte løsninger.

Å følge drømmen min, mitt «bliss» handler om å være helt meg selv. Å være den beste utgaven av meg selv,  selv om andre ikke liker det de ser. Det handler om å våge å være tro mot det hjertet forteller meg at jeg skal gjøre.

Noen ganger er det vanskelig fordi det leder meg på veier som for fornuften synes helt uten mål og mening. Det som for andre kan oppleves som en fiksering, en drøm uten realisme, er for meg virkelig og en del av en større plan.

Jeg vet at jeg skal vise vei og åpne opp stengte dører for andre med den jeg er. La gå da at noen opplever det som fullstendig utenfor alfarvei. Jeg trives jo der ingen andre har vært før.

Kanskje det er det som er årsaken til at jeg kan ta på meg et slikt oppdrag. Livet er spennende og interessant når jeg får utforske det som er, men samtidig er utenfor de fleste sin nåværende virkelighet.

«Hvis du følger din lykksalighet («bliss) plasserer du deg på et slags spor som har vært der hele tiden, ventet på deg, og det livet som du bør leve er det du lever. Følg ditt «bliss», og ikke vær redd, og dører åpnes der du ikke visste at det skulle være noen dør. »

Joseph Cambell

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Realisere drømmer

Ekte respekt for en annen kommer fra selvrespekt.
Ekte kjærlighet for en annen kommer fra å elske seg selv.
Ekte tilgivelse for en annen kommer fra å tilgi seg selv.
Slik du behandler andre, behandler du deg selv.

Det er et faktum at jeg er et mirakel. Det er et faktum at jeg har pust til å fortsette å gå etter drømmene mine. Det er et faktum at jeg har nok liv til  å leve en dag til, uansett hvor tøffe dager jeg har hatt. Det er bevis nok til at jeg ikke ønsker dagen i dag bort. Jeg lener meg ikke tilbake mens jeg venter på en  bedre dag. I stedet for å vente, fortsetter jeg med å realisere drømmene mine. magisk, ikke sant?

Jeg  kan noen ganger være redd for vonde følelser og smerten de medfører når livet møter meg med vrangsida ut. Jeg er redd for motgangen jeg kanskje kan stå overfor.

Det er på tide å gjøre mitt beste for at det jeg ønsker skal skje uten å se meg tilbake, uten å nøle.  Jeg tar i bruk alt jeg har fått av innsikt og mot, og griper dagen som den kommer til meg.

«Jeg tror det er et kall for oss alle. Jeg vet at hvert menneske har verdi og en hensikt. Det virkelige arbeidet med våre liv er å bli klar. Og vekket. For å svare på anropet.»

Oprah Winfrey

Som du helt sikkert har lagt merke til i bloggene mine, er jeg opptatt av hensikten med livet mitt. Hva godt kan jeg gjøre for de som kommer min vei?

Hva drømte jeg om som barn og ung?

Jeg hadde en rik fantasi og sterke meninger om hva jeg ville. Fra hjertet visste jeg min indre sannhet og jeg uttrykte store drømmer for fremtiden. Jeg mistet noe av denne forbindelsen da jeg ble voksen og hverdagen med sine mange utfordringer overtok fokuset i livet mitt. Drømmene mine ble glemt i stor grad da jeg måtte fungere i den «virkelige» verden.

Jeg hadde et brennende ønske om å hjelpe alle som hadde det vanskelig og som opplevde seg satt til side fordi de var annerledes enn andre.

Jeg eksisterer ikke alene. Jeg trenger andre, uansett hvor mye vår kultur kan hevde noe annet. Mange mennesker lever i isolasjon med frykt og ensomhet, lengsel etter noe udefinert og menneskelig kontakt. For meg blir det en oppgave å se andre slik at vi sammen kan slippe ut av isolasjonen vår.  Jeg finner min sanneste hensikt når jeg bringer glede og healing til andre.

Noen ganger oppleves verden som ganske overveldende full av problemer. Men så husker jeg at all endring starter der jeg er. Så jeg fokuserer på å gi lys og kjærlighet til meg selv, til mine nærmeste, de som er rundt meg. Jeg tenker at dersom alle kan nå ut til en annen, vil hele verden raskt endre seg, og skape samhørighet og kjærlighet.

Jeg har oppdaget nye evner, som jeg stadig utvikler for å styrke meg selv og for å bringe noe positivt til andre.

Du har en unik gave å tilby denne verden. Vær tro mot deg selv, vær snill mot deg selv, les og lær om alt som interesserer deg, og hold deg unna folk som trekker deg ned. Når du behandler deg selv vennlig og respekterer det unike ved alle rundt deg, gir du denne verden en fantastisk gave … Deg!

Steve Maraboli

Hver dag opplever jeg nye undre, og dagene er fylt med glede og nye opplevelser. Selvsagt møter jeg vanskeligheter, men de takler jeg fordi jeg har et positivt fokus. Noen ganger opplever jeg meg likevel lammet av fortidens smerte eller anger og finne meg selv  fanget i frykt for fremtiden.  Da husker jeg på at min hensikt er akkurat her, akkurat nå. Hva kan jeg gjøre i dag, i dette øyeblikket for å gjøre livet bedre for meg selv og andre?

Er  det noe som holder meg tilbake fra dette øyeblikket?  Da trenger jeg å gi slipp, la kjærligheten og freden flyte, og huske på at jeg er ivaretatt mens jeg  fryktløst  lever ut mitt beste potensiale.

Jeg opplevde det så sterkt i går kveld. Da hadde jeg meldt meg på et nettbasert  gratis kurs for å bli enda bedre kjent med meg selv og mitt formål i livet.  Det syntes spennende, og utviklende og jeg gledet meg til å ta fatt.

Så fikk jeg ikke  sove. Denne beslutningen kjentes feil. Jeg hadde en nagende uro i magen og den ga meg ikke fred. I dag morges fant jeg ut at dette kurset var en spesiell sekt sin måte å fange mye sjeler og innlemme dem i sine sekteriske anskuelser på. Jeg kunne ikke ha visst det. Likevel ble jeg rådet gjennom intuisjonen min til å trekke meg ut. Det fikk meg til å kjenne meg ivaretatt og trygg. Uansett, så lenge jeg er villig til å lytte til den indre stemmen min, vil jeg aldri tråkke feil.

Innse med hele deg at det nåværende tidspunkt er alt du har. Gjør «nået» til det primære fokuset i livet ditt.

EckhartTolle

Jeg pleide å ha frykt for det ukjente. Det kreves mot til å omfavne usikkerheten. Nå går jeg tryggt inn i oppgavene og vet at jeg vil bli ledet dit jeg skal, og få kraft og evner til å utføre dem.

Jeg har måttet rydde opp i alt som hindret meg fra å følge hjertets stemme. Det har til tider vært tøft, fordi jeg har måttet erkjenne at jeg trenger hjelp, at jeg er avhengig av hjelp fra en kraft som er større enn meg selv. For meg har det vært viktig å forsone meg med fortiden, og gjøre opp for meg der jeg har gjort urett eller skapt uvennskap. Nå er det ingen stengsler rundt meg lenger, og jeg kan leve åpent og tryggt i vissheten om at jeg ikke har noe å skjule.

Når du går til kanten av alt lyset du har, og tar det første skrittet inn i det ukjente mørket,  da må du tro at én av to ting vil skje. Det vil være noe solid som du kan stå på, eller du vil bli lært opp til å fly.

Patrick Overton

Jeg setter pris på mine unike gaver, talenter, lidenskaper og verdier. Jeg  bruker dem til å gjøre en forskjell der jeg kan. For meg har det gitt uendelige velsignelser og  et rikt liv.

«Tid er ikke kostbar i det hele tatt, fordi den er en illusjon. Hva du oppfatter som verdifull er ikke tid, men ett punkt som er ute av tid: nået. Det er virkelig verdifullt. Jo mer du er fokusert på fortiden og fremtiden,  jo mer går du glipp av nå, det mest verdifulle som finnes.»

Eckhart Tolle

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Tøye strikken

«Det er et usynlig liv som er i våre drømmer; det vet vår sanne retning og skjebne. Vi kan stole på oss selv mer enn vi er klar over, og vi trenger ikke frykte for forandring.»
John O’Donohue

En blogg jeg skrev for tre år siden.

Over tid har jeg vært veldig trett. Det kan være mange grunner til det. Fatigue fra den kroniske sykdommen min. Smerter etter at jeg fikk et sammenfallsbrudd i ryggen og dertil litt for lite søvn.

Jeg tror det bare er noe av årsaken, en bitte liten del av årsaken. Det er så lett å sykeliggjøre tretthet eller skyve den bort som uvesentlig eller ikke eksisterende.  Har du det også slik? Du er så usigelig trett og orker nesten ikke gjøre det du må, langt midre noe som ikke er helt påkrevet. Livet ditt er fullt av krav og forventninger fra både deg selv og andre.

Ta deg en liten pause og reflekter over trettheten som kjennes som en uendelig tung byrde lagt på deg. Hva er det den vil fortelle deg?

Tretthet kan være en stor kilde til forståelse og verdighet. Den kan inneholde stor innsikt, ja selv medisin.

Du har vært på en lang reise gjennom livet. Alt har ikke gått din vei. Men du har ikke gitt opp, selv om du har mistet mye av undringen og den positive innstillingen din til livets mysterier. Livsmotet som før var en av dine beste egenskaper er i ferd med  å svinne hen. Du kaver deg videre med krum rygg. For hva annet kan du gjøre?

Du trodde at livet skulle være fylt av latter og livsglede i fellesskap med mennesker du bryr deg om. Slik er det ikke nå. Du sitter alene bak sammentrukne gardiner og kjenner at gleden er ved å forlate deg. Du er bare så uendelig, uendelig sliten.

Du later som ingenting selv om gråten er i ferd med å sprenge brystet ditt og presse seg ut gjennom den hart lukkede munnen din. Du holder igjen og igjen…….og igjen. Kjære deg ……slipp den ut! Kjenner du hvor godt det gjør? Lettelse og fred. De salte tårene renser og lindrer all smerten, nederlagene og trettheten som er blitt som en del av deg i det siste.

Bøy deg for trettheten nå. Ikke kjemp imot den lenger.

Jeg har endelig forstått i mitt liv, at tretthet ofte er et tegn på psykisk og åndelig utmattelse. Jeg har over tid strukket strikken for langt. Det er alltid noe jeg så sterkt ønsker å gjøre, eller noe jeg må tenke over eller gruble på. Noe jeg må ha ferdig eller begynne på. For min egen del har jeg ingen ytre krav på meg, men kravene som er selvpålagte er mer en store nok.

Jeg har ikke tatt nok hensyn til behovet for stillhet og ro. Behovet for bare å være. I stedet har jeg grublet ove mange av livets mysterier og fundert over valgene jeg har tatt og alle mine ubesvarte hvorfor.

Er det slik for deg også?

Udefinert
«La alt være udefinert,
inkludert deg selv.
Bli venn med usikkerhet.
Forelsk deg i mysteriet.
Knel ved alteret
for ikke å vite.
Gi dine spørsmål
tid til å puste
og svarene
vil finne deg.»
Jeff Foster

Har du glemt  å ta hensyn til deg selv og det sjelen din prøver å fortelle deg? At du er trett og sliten, er måten den viser deg hva du trenger. Det er den eneste måten den kan nå inn til hjertet ditt fordi du har pansret det inne. Den sier høyt og tydelig at du trenger hvile. Kjære deg, lytt til denne stemmen.

Som jeg sa, har jeg forstått at det gjelder meg også. Det nytter ikke å presse meg mer enn jeg tåler.

Det er ingen skam i å innrømme at vi  ikke kan presse oss over tid. Vi trenger alle ro og tid til refleksjon over livene våre. Noen ganger rett og slett bare ved å være. Selv de modigste  og mest energiske har behov for å hvile.

Driver vi oss selv for langt inn i trettheten, mister vi kontakten med vårt inneste hjerte.

Jeg finner fred og tilbake til mitt innerste hjerte ved å bruke naturen. Hvor herlig er det ikke å se solen når den baner seg vei over horisonten. Hvordan himmelen skifter farge fra den blå timens blå nyanser, til en mer intens orange når solen får mer og mer tak på dagen. Senere er det bare et klart gyllent lys som opplyser alt og alle på dens vei. Jeg blir aldri lei av å følge med på dette magiske underet. Hver morgen er forskjellig. Sammenligninger er umulig. Hver morgen har sitt spesielle cenario.

Eller når jeg følger bølgene fra en steinsatt strand og hører bruset fra dønningene slå mot land, og skyver rullesteinene mot hverandre slik at de jamrer høyt, mens de slipes til de vakreste runde former av de kraftfulle vannmassene. En og annen sjøfugl roper ut sin glede og flyr lavt over bølgene.

Eller når isen løsner og knekkes i tusen biter av opprørt vann. Det lyder som en hærskare av klokker som synger unisont og lager det vakreste klokkespill.

Eller den første vårblomsten som nesten er usynlig, der den baner seg vi opp gjennom det siste laget av gamle gulnende blader fra forrige året. Jeg jubler i ren fryd når jeg får øye på den første varme, gul- eller blåfargen fra en blomst i knopp. For en tid den bærer bud om. Et liv som vil springe ut i full blomst og glede alle med sitt nærvær.

Om vi tar oss tid.

«Måtte vi ha mot til å være fullt og helt tro mot oss selv.»

Det er  en flott reise som ligger foran oss. Det handler om resten av våre liv. Og vi vil trenge alle våre ressurser.

Vi har alle magi i oss, vi har alle gnisten som sier:

«Jeg har ikke tenkt å slå meg til ro med et kjedelig liv. Jeg ønsker å oppleve livet til det fulle, jeg ønsker å leve, jeg ønsker å danse, jeg ønsker å gjøre noe jeg elsker og føle meg helt i live.»

Trikset til livet er å finne vår magi, finne betydningen som vil drive oss fremover hver eneste dag. Så mange av oss har gitt opp. De kjenner bare på trettheten. Deres kamp for livsmening har forlatt dem, de har ikke funnet det magiske hjertet i seg.

Vårt mål i livet er å finne i det magiske hjertet vår, finne det og dra mot det hver eneste dag. Vi er virkelig magiske. Vi er kanskje ikke klar over det, men magien er der.

«De mest betydningsfulle samtaler av våre liv oppstå i stillhet.»
Simon Van Booy

Når vi har funnet det magiske, er det bare ett å gjøre med det ……………. leve det ut!

Kom, sett deg ned ved tilstedeværelsens kilde. La kroppen slappe av. Lytt til stillheten. Glem i morgen, gi slipp på dagene som kommer, og synk ned i den varme kilden.

Hver stort magiske øyeblikk er drevet av å ha funnet veien inn til  ditt eget hjerte. Tretthet er en god venn,  og inneholder helbredende kraft … hvis du bare vil lytte … Det er der du finner magien.  Den som kan drive deg fremover …… og meg.

Bruk sommeren til å hvile deg og finn din magiske gnist igjen.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Tilbake til livet

«Du begynner å dø sakte
hvis du ikke ser noe nytt,
hvis du ikke leser,
hvis du ikke lytter til lydene av livet,
hvis du ikke setter pris på deg selv.

Du begynner å dø sakte
når du dreper selvtilliten din;
når du ikke lar andre hjelpe deg.

Du begynner å dø sakte
hvis du blir en slave av  vanene dine,
vandrer hver dag på de samme stiene …
hvis du ikke endrer rutinene dine,
hvis du ikke bruker forskjellige farger
eller du ikke snakker til dem du ikke kjenner.

Du begynner å dø sakte
hvis du unngår å føle lidenskap
og deres turbulente følelser;
de som gjør at øynene dine glitrer
og hjertet ditt slår raskt.

Du begynner å dø sakte
hvis du ikke endrer livet ditt når du ikke er fornøyd med jobben din, eller med kjærligheten,
hvis du ikke risikerer det som er trygt for det usikre,
hvis du ikke går etter en drøm,
hvis du ikke tillater deg selv,
minst en gang i livet,
å løpe vekk fra fornuftige råd …»

Pablo Neruda

Jeg har tenkt mye på dette diktet i det siste. Det er så lett å slå seg til ro med livet slik det er. Ikke våge å gå utenfor komfortsona vår. Og før vi vet ordet av det har livet passert oss uten at vi har fått realisert det vi drømte om.

Vi trekker oss unna alt som er vanskelig eller som avslører livsløgnen vår. Livet er trygt, men kjedelig og fremfor alt forutsigbart. Hva skjer når noe rokker denne tryggheten?

Ikke godt å si fordi kriser har en egenskap i seg som gjør at vi mobiliserer. Vi mobiliserer styrke og evne til å takle det som kan synes så uvirkelig og skremmende. Jeg slutter aldri å undes over hvilke ressurser som ligger gjemt i hver enkelt av oss.

Av og til kan det være både tøft og nesten umulig å hente frem disse egenskapene. Det er da vi trekker oss tilbake og graver oss ned i selvmedlidenhet, depresjoner, inntar offerrrollen eller tyr til virkelighetsflukt gjennom ulike typer avhengighetsskapende aktiviteter.

Jeg tror at noen ganger trenger vi en pause. En pause for å finne tilbake til alt vi har fortrengt  og stengt ute. Det kan ta tid å roe ned alt det kritiske, og destruktive selvsnakket som forgifter oss med sine negative budskap. Å  fornekte seg selv over tid, uavhengig av årsak, gjør noe med oss. Det tapper oss for energi, og glede, og skaper ofte sykdom og mistrivsel.

Kjære deg som kjenner deg igjen i det jeg beskriver, vær god mot deg selv. Ikke fyll dagen din med bebreidelser og negativt selvsnakk. Ikke nå lenger. Legg det bak deg. Ja, jeg vet at det er vanskelig og at du mest sansynlig vil falle tilbake til gamle vaner. Husk da at øvelse gjør mester. Så ikke gi opp.

Vend tankene dine innover mot hjertet ditt. Kjenn etter og føl hva det vil fortelle deg. Det vil deg bare vel og elsker deg betingelsesløst. Lytt til det, og følg dets varme og kjærlige budskap. Øv deg på å være god mot deg selv. Gjør noe som kan glede deg. Finn frem til det som kan vekke lidenskapen din på nytt og lev den ut.

«Noen ganger når du mister veien, finner du deg selv.»
Mandy Hale

Finn et stille sted, enten det er i din egen stue, eller det er ute i naturen, og vær stille. Pust dypt og la roen senke seg over deg. Kjenn hvor godt det gjør og hvor elsket du er av ditt eget hjerte.

I mange år levde jeg uten kontakt med mitt eget indre. Livet var fylt av ansvar og gjøremål. Frykt fylte meg, en frykt som jeg ikke en gang forsto at jeg eide. Det var bare slik, tenkte jeg. Nærhet skremte meg og jeg trakk meg bort fra andre og begravde meg i upersonlige gjøremål. Gjøremål som kunne være utfordrende,  og krevende nok, men som lot meg fjerne meg mer og mer fra mitt eget hjerte.

Heldigvis ble jeg stoppet. Selv var jeg ikke i stand til det. Det måtte sykdom til for at jeg skulle finne veien tilbake til mitt eget indre og åpne opp det hardfrosne hjertet mitt. Sykdommen ble muligheten som tvang med til å roe ned. Selv det tok tid. Det var ikke lett å rette blikket innover. Jeg som hadde fortrengt de vareste og mest sårbare sidene mine gjennom år. Jeg hadde mistet kontakten med min egen kjerne.  Langsom gikk det opp for meg at jeg hadde vært levende død. Jeg hadde stengt meg selv ute fra livet. Slik blir det når jeg fornekter meg selv og stenger av for flyten ved å leve sant og ekte.

«Noe av de mest tragiske jeg vet om menneskets natur er at vi alle har en tendens til å utsette å leve. Vi drømmer alle om en magisk rosehage over horisonten, i stedet for å nyte rosene som blomstrer utenfor vinduene våre i dag.»
Dale Carnegie

Jeg ble avstengt fra min egen sannhet, og levde gjennom andre og deres smerte. Jeg trodde at det var slik livet skulle være, og at jeg var modig og uselvisk som lot det skje.En større løgn fantes ikke i min verden.

Trolig lot jeg det skje fordi jeg ikke visste hvordan jeg ellers skulle leve. Min egen evne til  å uttrykke egne behov var begrenset. Hvorfor? Fordi jeg ikke kjennte mitt eget indre. Det var ukjent territorium. Det eneste jeg oppfattet var min egen smerte, men forsto ikke hvor den kom fra.

«Jeg er lei av å gjemme meg, lei av misbrukte og knyttede energier, lei av hykleri, og lei av å opptre som om jeg har noe å skjule.»
Kay Redfield Jamison

Gjennom å leve andres liv, fremfor mitt eget, ødela jeg for oss alle. Jeg kan ikke leve andres liv, like lite som andre kan leve mitt. Vi har alle ansvar for egne valg og eget liv. Selvsagt kan vi støtte hverandre og gi hverandre en hjelpende hånd, men aldri, aldri overta. Det skaper ubalanse, negative handlingsmønstre, og hindrer vekst og utvikling hos alle parter.

«Du sa at du visste om det perfekte stedet å dra til. Et sted som var tomt for folk og bygninger, og langt, langt borte. Et sted dekket i blod-rød jord og et sovende liv. Et sted der lengsel kan livne til igjen. Det er et sted for å forsvinne, sa du, et sted for å bli mistet … og for å bli funnet.
Jeg skal ta deg dit, sa du.
Og jeg kan si at jeg er enig. »
Lucy Christopher

Alt dette forsto jeg når jeg endelig tillot meg selv å finne veien tilbake til mitt eget indre. Det tok tid. Forståelsen og erkjennelsen kom ikke med en gang. For meg var det en lengre, trinnvis prosess som ledet meg frem til en større innsikt og forståelse for hvorfor livet mitt hadde blitt som det ble.

Enda lengre tid tok det å ikke brebreide meg selv for det, og våge å gå videre med livet mitt, mens jeg langsom endret innstilling og retning. Uten at jeg fant veien inn til hjertet mitt og våget å tro på dets kjærlige omsorg, ville jeg aldri ha kommet videre. Da ville jeg ha forblitt i selvbebreidelsen og fortsatt med å anklage meg selv for alt som hadde gått galt.

«Det du mest kan angre i livet er å være hva andre ønsker at du skal være, heller enn å være deg selv.»
Shannon L. Alder

For hva hjelper selvbebreidelser. Ingenting. Jeg må tilgi meg selv, velge ny kurs og begynne å gå den skritt for skritt. Denne gangen med hjertet som kompass og veiviser. For meg har denne oppdagelsen endret alt. Livet som før var en byrde, er blitt en magisk og spennende reise. En reise full av glede og forventning. Alt fordi jeg har lagt fortiden bak meg, og kan møte fremtiden uten frykt og med forventning. Men mest av alt fordi jeg klarer å leve her, og nå og nyte alle de småøyeblikkene.

Jeg trenger ikke de store skjellsettende opplevelsene for å kjenne at jeg lever. Jeg har oppdaget det fantastiske, det magiske som stråler ut fra selv det mest unnselige. Alt fordi jeg velger å oppleve og se med hjertet.

Forstår du hva jeg prøver å si deg? Det vet jeg at du gjør. Det er ikke for sent. Livet ditt er ikke over enda. Sett deg ned, ro deg ned og finn tilbake til det vakre hjertet ditt. Da vil livet ditt endre seg som ved et magisk trylleslag. Tror du det ikke? Så prøv.

«En vei kan læres ved å begynne å se magien i alt. Noen ganger virker det som det er skjult, men det er alltid der. Jo mer vi kan se magien i en ting, en liten blomst, en mango, noen vi er glad i, jo mer er vi i stand til å se det magiske i alt og i alle. Hvor stopper mangoen og himmelen begynner?»
Joshua Kadison

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

For å endre en situasjon, må du endre deg selv først ……

«Å tilgi er som balsam for sjelen. Å forstå at det ikke er noe å tilgi er en kur for all lidelse.»

Aaron Paquette

Dette utsagnet er vanskelig å fatte og akseptere. Det er og har vært så mye smerte i forbindelse med det som hendte ….. sier og tenker vi så altfor ofte.

Det gjør vondt, og det er en grunn til hvorfor!

Selvfølgelig er det en grunn til det.

Selv om årsaken er handlingene til andre, det er noe annet som foregår også:

Hvordan vi tolker det som skjer eller skjedde.

Dersom du noen gang har vært prisgitt andres makt, det være seg fysisk, følelsesmessig, økonomisk, osv., så vet du hvor begrensende det kan gjøre livet ditt. Hvor skremt, hvor liten du kjenner deg.

Om du noen gang har reist deg og forlot situasjonen, gått ut av den ved egen innsats, da vet du noe som er veldig viktig:

For å endre situasjonen, måtte du forandre deg selv først.

Du måtte finne et sted inne i deg som var uendelig mye sterkere enn de kreftene som prøvde å holde deg nede.

Tilgivelse er et av de viktigste verktøyene for sann frihet.

Faktisk, når vi lære å tilgi oppdager vi  at hjertet åpner seg til kunnskapen om at det aldri var noen å virkelig klandre. Vi er alle ansvarlige for tilstanden vi lever i.

Vi kan skylde på den menneskelige rase, men hva hjelper vel det. Vi kan like godt skylde på selve begrepet liv for personlig lidelse.

Og når vi går den veien, kan alt bli veldig mørkt.

Vi har blitt født inn i en gal verden full av frykt og tomhet.

Men vi har også blitt født inn i en verden av utrolig godhet og kjærlighet. Vi er alltid omgitt av denne kjærligheten om vi bare velger å se etter.

«Godhet smelter forsvar. Godhet mykner kanter.
Godhet gjennomborer rustninger. Godhet kompenserer skam. Godhet letter belastninger. Godhet vekker håp.
Godhet fjerner vrakgods. Godhet inviterer til tilknytning.
Godhet åpner hjerter. Godhet bygger bro mellom sjeler.
Godhet inspirerer godhet. La oss alltid være gode.»

Jeff Brown

Men det er de som har mistet noe eller som har en bit som mangler, som ikke er blitt tatt vare på av samfunnet rundt seg.

Kan vi klandre samfunnet, da?

Nei.

Igjen, det er ingen å skylde på.

Det er bare tilgivelse.

Og utover tilgivelse finnes bare aksept.

Aksept for at vi er på en vei sammen. Aksept for at noe må bli bedre for å få til det som ennå ikke er. Aksept for at all lidelse, og alle seirene i denne verden, har ført direkte til deg, meg og alle vi kjenner.

Vår jobb, hvis vi noen gang har hatt en, er å gjøre verden bedre.

Å skape bånd av kjærlighet i samfunnet. For å nå ut, må vi være sårbare. For når vi er sårbare, er vi en ubrytelig styrke.

Det er ingen å tilgi fordi det er ingen å skylde på.

Det er ubegrensede muligheter å fostre, gi næring til og slippe frem.

Dette er ganske spennende og utfordrende, men det er også den mest praktiske måten å skape en bedre verden på.

Tilgivelse frigjør giften som har hopet seg opp inne i sjelene våre.  Å praktisere tilgivelse, frigjør potensialet som finnes i alle sjeler.

Det er et sted du kan reise til i ditt hjertes hjerte: et rike mellom våkenhet og drømmer. I det stedet er det ikke noe godt eller dårlig, ikke mørke eller lys. Det er et sted hvor alle motsetninger møtes.

Rett og galt er måter vi følger for å forstå hvordan å leve mer fullt. De er veivisere langs veien. Og ja, det er mørke, og lys og vi velger.

«Din tro blir dine tanker
Dine tanker blir dine ord
Dine ord blir dine handlinger
Dine handlinger blir dine vaner
Dine vaner blir dine verdier
Dine verdier bli din skjebne »

Mahatma Gandi

Men når du velger nok lys, ser du at mørket aldri faktisk eksisterte.

Det var bare tomhet som ventet på lyset.

Gå lenger enn din bekymring for dem som utøver makt over deg. Fordi de gjør ikke det. De utøver makt over skygger, som til slutt er ingenting.

Du er lyset.

Du har all makt til din disposisjon.

Så lenge du elsker mye, uten frykt og med absolutt, bekymringsløs overgivelse og glede, vil du bruke makten din til å lyse opp andres liv og slik hjelpe hele menneskeheten på vår vei sammen.

«Tilgivelse er en prosess for å gi opp det gamle for noe nytt. Gamle opplevelser og minner som vi holder på å i sinne, bitterhet, skam, eller skyld skyr vårt sinns ånd. Sannheten er, alt som har skjedd måtte skje. Det var en økning av erfaring. Det var noe du trengte å vite eller lære. Hvis du lever sint, såret, redd, skamfull, eller skyldig, går du glipp av lærdommen. Du vil bli sittende fast i en sky av smerte. »

Iyanla Vanzant

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Elvens flyt

Ansiktet av elven ble med tiden en fantastisk bok. . .som ba oss  om å bry oss om den uten forbehold. Den leverte sine mest elskede hemmeligheter så tydelig som om den hadde uttalt dem med en stemme. Og det var ikke en bok som skulle leses en gang og kastes til side, for den hadde en ny historie å fortelle hver dag.»
Mark Twain

Elver fasinerer meg. Derfor har jeg skrevet flere blogger som dreier seg om elver. Om du vil, kan du lese dem her.

https://synnasverden.net/2017/04/18/elvenes-magisk-lop/

https://synnasverden.net/2017/04/27/en-elv-av-flytende-energi-3/

https://synnasverden.net/2017/12/16/elver-av-uanstrengthet/

«Elven er en av mine favoritt metaforer, symbolet på den store strømmen av livet selv. Elven begynner ved kilden, og vender tilbake til kilden, ufortjent. Dette skjer hver gang uten unntak. Vi er ikke annerledes.»
Jeffrey R. Anderson

En elv er en herlig metafor på  livet, på mitt liv og på ditt liv.  Våre personlige elver er forskjellige. Noen er store og mektige, der de bukter seg gjennom landskapet, eller kaster seg utfor stup med bulder og brak. Andre er små og nesten ikke synlige, der de renner dypt nede i  dalbunnen, nesten skjult av vegetasjon og steinblokker. Uansett uttrykk, har de den samme indre trangen som ikke lar seg utslette. De er forutbestemt til å  flyte nedover, følge terrenget eller sprenge seg vei gjennom det på sin vandring mot havet, kort eller lang.

For meg gir det mening å tenke slik, at jeg er en elv i stadig flyt. En magisk, bevegelig, levende del av jorden selv.

«Elven selv skildrer nøyaktig menneskeheten, med sine kronglede viklinger, dens opphopning av drivved, dets uante dyp og dens krystallinske grunner, syngende i sommersolen. Barrierer kan bygges på tvers av veien, men de gir bare makt, som erobring av et hinder alltid vil gjøre. Noen ganger når fjell og steinkledde åser truer langt der fremme, og en evighet ville være nødvendig for å skjære en passasje, er det en enkel vei rundt. Oppdagelsen av det gjør at elven synger med glede og gjør de dunkle dypene om til levende vann, klart med krusninger og skum. »
Myrtle Reed

Jeg har alltid beundret elver, særlig de på Vestlandet som kaster seg uredd utfor fjellsider uten å ane hvor de lander. De finnes overalt og fører vann gjennom  vakre daler, trange kløfter, eller som  stille sildrende bekker før de ender opp i havet eller en eller annen fjordarm.  Uansett hvordan forløpet er, vil de bringe livgivende vann til sine omgivelser.

En elv er en elv, alltid der, og likevel er vannet som strømmer gjennom den aldri det samme vannet og er sjelden stille. Den forandrer seg ofte og er alltid på farten til tross for hindringene den møter på sin vei..

Over tid endres elven. Den utvider seg og blir dypere når den gnikker, gnager og borer seg vei gjennom landet. Selv de største elvene har ikke vært mer enn små sildrende bekker før de vokste og ble til store mektige elver.

«En elv er vann i sin vakreste form; elver har liv, og lyd, og bevegelse og uendelig variasjon. Elver er jordens årer hvorigjennom livsnerven kommer tilbake til hjertet.»
Roderick Haig-Brown

Er jeg slik? Jeg undres. Alltid som selve elven, som flyter, men alltid på en ny måte? Som vannet som strømmer i elven, endres jeg? Jeg forserer hindringer som kommer i min vei? 

Noen ganger trenger jeg tid for å tilpasse meg og er knapt synlig. Andre ganger flyter jeg fremover i glede og jubel. Da skinner jeg som tusen diamanter i solen.  Jeg er som en vakker symfoni med mange tonearter og instrumenter å spille på, både med sinne, utålmodighet, glede, latter og stille takknemlighet.  Mest av alt ønsker jeg å smelte sammen med en annen elv, og kjenne at vi begge er omsluttet og samenvevd  i gjennsidig tillit over å være underveis ….. Men likevel selvstendige i all vår ferd.

 «Spør elven, hvor den kommer fra? Du får ikke svar. Spør elven, hvor den går? Du vil ikke få noe svar, fordi elven lever i dette øyeblikket; verken i fortiden eller i fremtiden, bare i dette øyeblikket! »
Mehmet Murat Iodan

Endres jeg som en elv, utvider jeg mine horisonter og blir dypere? Stagnerer jeg og trekker meg tilbake til et tørt elveleie? Noen ganger når det er for mye vann, for mye liv i meg går jeg ut over mine bredder? Noen ganger tørker jeg opp fra mangel på regn?  Vil jeg tillate at andre demmer meg opp og begrenser meg til trange rammer slik at jeg bare flyter der de vil? Vil jeg tillate dem å lede meg inn i en kanal for å bruke meg til eget formål? Eller vil jeg sørge for at jeg flyter fritt, renner min egen vei gjennom landet og skaper en egen og grøderik dal? 

«Våre liv kan sammenlignes med vakre bekker, som er bestemt til å flyte, vokse i majestet for å skape fantastiske egenskaper som for eksempel fosser, og gi næring og liv til det den møter på sin vei. «
Inshan Meahjohn

Det er ikke alltid jeg kan styre hvor mye vann som skal renne  gjennom meg. Ytre omstendigheter som naturkatastrofer, det være seg jordskjelv, ras, store regnmengder, tørke og varme påvirker meg og  gir meg lite handlingsrom. Ikke minst menneskers innblanding påvirker hvor stor jeg blir og er. For ikke å snakke om kulden som kan gjøre meg stille og fastfrosset i de forunderligste former, der jeg før var et rennende fossefall. I slike perioder renner jeg over mine bredder, eller trekker meg tilbake og venter på bedre tider.

«Det som gjør en elv så avslappet mot mennesker er at den ikke er i tvil om at den er sikkert på å komme dit den går, og den vil ikke gå noe annet sted.»
Hal Boyle

Men aldri vil jeg miste livsgnisten. Den forlater meg aldri. Jeg vet at det vil komme bedre tider. Vannet fra oven kan utebli, men aldri for alltid og dermed er det opp til meg å vente tålmodig på at omstendighetene skal endre seg. Som elven lever jeg alltid her og nå.

 “Med kraftig regn, vil elva renne over sine bredder.
Dette er takknemlighet; Jo mer takknemlig du er, desto mer renner livet ditt over med overflod. »
Lailah Gifty Akita

Sinnet mitt er som en elv og tankene mine er som drivved, små greiner eller som store tømmerstokker i elven. Det hjelper ikke å bekymre meg over det som møter meg lenger fremme.  Kanskje vil tankene mine hindre meg i å se fremmover og danne store hindringer, demninger foran meg uten at jeg vil det.

Da er det godt å tenke på at elvens natur er styrke.

Elven er ikke berørt av det som kommer flytende nedover, den bare er i flyt og alt som havner i elven føres nedover strømmen. Så det er ikke noe problem for elven hvor mye drivved som kommer flytende. Den vil alltid, alltid finne sin vei. Slik er dens natur. Men selvsagt kan for mye tankespinn og drivved forsinke dens ferd noe. Til slutt vil den finne en vei, under, over, gjennom eller rundt.

Det er lett å være mer opptatt av tanker og innhold i tanker, enn hva jeg opplever. Dermed går jeg glipp av at opplevelsene mine kommer innenfra, fra elvens indre. Jeg tror så altfor lett at de kommer utenfra et sted.

«Sinnet fungerer ikke som et kamera – det fungerer som en projektor»
Michael Neill

Jeg har trodd at opplevelsene mine skapes fra noe i  fortiden, fremtiden eller det som skjer i nåtid. De kommer til meg fra omgivelsene, andre personer, identitet osv. Og ut fra denne forståelsen, er hvordan jeg har det. Hvordan jeg håndterer det jeg  kaller livet.

Men alle opplevelsene mine er skapt fra innsiden og ut. Da spiller det ingen rolle hvor mange hindringer i form av drivved, greiner eller store tømmerstokker, hvor mye vondt som har skjedd i fortiden, eller som kan skje en eller annen gang og oppta tankene mine.  Tankene ødelegger bare for den virkelige og sanne opplevelsen.

Derfor manøvrerer jeg glatt forbi eller rundt slike hindringer. Opplevelsen skapes gjennom hvor bevisst jeg er på  det som  er her og nå, og hva det forteller meg, enten det er glede eller sorg.

Det er, i motsetning til hvordan jeg har trodd at det er, den eneste måten opplevelsene mine kan utfolde seg fritt på. Nemlig innenfra og ut, uten unntak. Hvor klar jeg er på at det fungerer på denne måten, styrer hvordan jeg håndterer absolutt hver situasjon i livet.

Når jeg tenker slik trenger jeg ikke å bekymre meg over alt grumset i elven. Jeg er elven som flyter fritt på vei mot havet. Jeg nyter reisen, og alt jeg opplever tar jeg i mot med et åpent sinn og hjerte. Slik vil jeg alltid oppleve livets tilstedeværelse både i medgang og i motgang.

Livskraft+bevisshet+tanke= Opplevelse

Livskraft:

Det  er et faktum at jeg er i live med en universell egenskap som gir liv til vissheten om at jeg kan tenke og være bevisst det jeg tenker. Det er energien og intelligensen bak livet, som gjør at det vokser plommer på plommetrær og  jordbær på jordbærplanter.

Livskraften er min elv som aldri forlater meg. Ikke før jeg har nådd destinasjonen min, selve havet.

«Elver flyter ikke forbi, men gjennom oss; prikkende, vibrerende,  oppildner hver celle og fiber i kroppene våre, slik at de synger og glir.»
John Muir

Bevissthet:

Det faktum at jeg kan være bevisst opplevelsen min er en universell egenskap. Mitt bevissthetsnivå på et gitt tidspunkt bestemmer kvaliteten på opplevelsen min.

Derfor nyter jeg livet og alt det byr meg. Selv de minste opplevelsene, både gode og midre gode, gir meg noe jeg kan glede meg over eller lære av. De viser meg livets under og magi. Og tenk hvor mye jeg vil oppleve på min vei mot havet når jeg lytter og fornemmer med et åpent sinn.

«Elven bukter seg frem, og du vet aldri hvor den skal gå, og hvor du kommer. Følger du buktningene til elven og forblir på din egen vei, betyr det at du er på rett spor. Ikke la noen avskrekke deg fra det.»
Eartha Kitt

Tanker:

Det faktum at jeg kan tenke er en universell egenskap. Det jeg tenker er et personlig resultat, fordi alle lever i separate realiteter.

Derfor takker jeg for at jeg kan tenke, men samtidig vet jeg at tanker kan lede meg vill om jeg ikke forstår at tanker kun er tanker. De er ikke hvem jeg er eller hvordan virkeligheten er. De fester seg ofte opp i det jeg er blitt  fortalt eller det andre mener. Ikke det hjertet mitt synger om. De kan lett bli til store hindringer i elven. Men ikke vær redd, elven ved råd.

«Til slutt, flettes alle ting til ett, og en elv renner gjennom det. Elven ble avskjært av verdens store flommer og løper over steiner fra tidenes morgen. På noen av bergartene er tidløse regndråper. Under bergartene er ordene, og noen av ordene er deres. Jeg er hjemsøkt av vann.»
Norman Maclean

Forståelsen av at opplevelser ikke kommer utenfra, men skapes innenfra fullt ut er viktig. Når jeg forstår det, faller frykt, usikkerhet og bekymringer bort. Jeg oppdager at jeg har en indre kraft nfordi jeg forstår at sinnet mitt fungerer fra innsiden og ut. Mitt psykologiske immunforsvar avdekkes. Det som ikke lot seg avdekke så lenge jeg trodde at opplevelser blir påført meg fra utsiden.

«Hvis det eneste folk lærte var å ikke være redd for sin egen erfaring, ville det alene forandre verden.»
Sydney Banks

Det er ikke noe jeg kan gjøre eller ferdigheter som skal til for at jeg skal forstå at jeg er som elven. Det vil først vise seg for meg når jeg åpner meg opp for opplevelsen her og nå, mens jeg gir slipp på tankene mine. De som så lett vil hindre meg fra å oppleve det som er. Jeg vet nå at elven alltid er nær meg. Den er meg.

Elven …  er min verden, og jeg vil ikke ha noen annen. Det den ikke har, er ikke verdt å ha og det den ikke vet er ikke verdt å vite. For noen  magiske opplevelser vi har hatt sammen, jeg og elven.

«I det elven overgir seg til havet, vil det som er inni meg også bevege seg inni deg. Vi er ett.

Vær som en elv. Vær åpen. Flyt.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Skadedyr

 

Så mange liv lider av denne lite kjente sykdommen «perfeksjon»  Den stjeler drømmene, forårsaker strid, skaper ulykkelighet, ødelegger selvtilliten, saboterer mål …

Her er virkeligheten … Perfeksjon er en luftspeiling. Det er en løgn. Det finnes ingen perfekt kropp, ikke noe perfekt ekteskap, ingen perfekt bedrift, ikke noe perfekt forhold, ingen perfekt plan ….

Det er et umulig spill som vi skaper,  og som gjør oss redde for å handle, og misfornøyde med det vi har …

Perfeksjon finnes ikke … MED MINDRE … du lærer å elsker det som er ufullkomment.  Når du elsker det som er, vil du se at kroppen er perfekt, din ektefelle er perfekt, din bedrift er perfekt, dine relasjoner er perfekte …

Livet er perfekt akkurat slik det er akkurat nå i alt dets rotete ufullkommenhet. OG det blir mer perfekt hele tiden.  Takknemlighet er motgift for denne forferdelige sykdommen. Når du ser dette, vil hele livet bli fylt av en endeløs strøm av perfekte øyeblikk.

Gerald Rogers

Jeg hadde en drøm for noen netter siden som var ubehagelig og som jeg ikke forsto. Hvorfor drømte jeg akkurat denne drømmen som var så lite delikat og så uforståelig.

Jeg drømte at jeg var på et lite ukoselig rom. Det var mørkt og ved siden av en smal seng sto det en kokeplate med en stekepanne på. Jeg skrudde på varmen og helte en halvtint middagsporsjon i panna for å varme den opp slik at jeg kunne få i meg noe mat.

Så hendte det noe. Middagsporsjonen begynte å bevege på seg. Det så ut som noen mørke flekker i panna plutselig sprengte seg vei over kanten i en flytende massse, og fløt ut over gulvet og over i senga. Først trodde jeg at maten var svidd fordi jeg så at innholde ble mørkt. Så da det este seg utover  pannekanten, og  kom som en flytende strøm mens det banet seg vei over alt, mistet jeg både munn og mæle.

Så tente jeg lyset, og hva så jeg. Det mørke, det jeg trodde var brent var en mengde biller og annet kryp. Etter å ha blitt varmet opp, våknet de fra den dypfryste tilstanden sin og spredte seg som en arme utover kanten, og fløt i all sin gru over gulvet og senga.

Så våknet jeg …..

Jeg har grublet over hva betydningen kunne være. For jeg har erfart at ingenting skjer uten en grunn. Ikke denne fæle drømmen heller.

«Gå i deg selv når du på grunn av din tidligere historie  unnlater å handle i dag, og i stedet si: «Jeg er fri nå til å løsriver meg fra det jeg pleide å være.»

Dr. Wayne W. Dyer

Nå vet jeg det. Drømmen skulle minne meg på hvor mye sorg og savn vi samler opp inne i oss. Vi blir fattige som mennesker fordi alt det vonde fra fortiden har tatt så stor plass i vårt indre. Det gjør oss distanserte og kalde for omgivelsene våre fordi vi trenger å beskytte oss. Vi trekker oss bort og inn i oss selv for å unngå å kjenne på smerten fra fortiden.

Denne balansen blir rokket ved som i dette tilfellet med varme, en uventet opplevelse eller noe annet som kjennes ubehagelig og ryster oss i vårt eget selvbilde. Da renner det vonde ut og sprenger seg vei i alle retninger. Vi slår om oss i selvforsvar for å beskytte oss selv og tar enhver tilnærming ille opp.

Det gode er at når det vonde har kommet frem i lyset, kan vi se hva det er, og ta grep om situasjonen. I drømmen måtte jeg rydde opp, og kanskje sågar tilkalle et firma som driver med  å utrydde skadedyr for å bli kvitt de ubehagelige «krypdyrene».

Jeg ser tydelig at for å komme videre med livene våre, må vi våge å ta et oppgjør med all smerten og sorgen vi bærer på. Det er ofte vanskelig fordi vi ikke alltid forstår hva som bor inne i oss av negative følelser. Først når de koker over, og  ikke lar seg  bli holdt innestengt lenger, forstår vi det kanskje. Det oppleves som de er i ferd med å  forpeste alt i oss og rundt oss. Da kan vi ta affære. Da kan vi rydde opp selv, eller be om hjelp for å rense og helbrede.

Uten å foreta en slik opprydding, vil livene våre være kummerlige uten glede og trygghet. Akkurat slik jeg opplevde rommet mitt i drømmen; En enkel kokeplate tett inntil  en smal seng, mørkt og trist. Og ellers intet annet.

Vær tålmodig, noen ganger må du gå gjennom det verste for å få til de beste.

«Vær tålmodig, men  vær utholdende i å bygge eller gjenoppbygge egenverd. Veien til egenverd kan bare nås når du elske og akseptere deg selv.  Ikke bare «når du er perfekt», men akkurat nå, i dag, akkurat som du er. Å akseptere deg selv betyr ikke at du skal miste troen på at du kan bli bedre. Det er det motsatte. Du må tro på deg selv for å tro at du kan bli mer enn den du synes å være i dag. Ellers ville det virke som bortkastet innsats.»

Doe Zantamata

Hva kan føre meg og deg opp i en slik ubehagelig situasjon tro?

Jeg har grublet litt over dette og kommet frem til noen områder som kan virke hemmende på hvordan vi ser på oss selv som verdifulle mennesker. Jeg tror det handler om selvrespekt.

Jeg ber ikke andre om kjærlighet, respekt og oppmerksomhet som jeg burde vise meg selv. Jeg stoler på min indre stemme og følger instinktene mine. Jeg aksepterer hvem jeg er, både det gode og det dårlige, og gjør endringer i livet mitt som jeg vil. Ikke fordi jeg tror noen andre vil at jeg skal være annerledes, men fordi jeg vet at det er rett å gjøre, for MEG.

Jeg jobber for å bli en  jeg vil være fornøyd med å leve med resten av livet.  Lykken og egenverdet mitt er ikke avhengig av andre. Min første og siste kjærlighet er alltid egen-kjærlighet. Dersom jeg ikke kan elske og respektere meg selv, vil ingen andre kunne det heller.

Straks jeg slutter å overbelaste hjernen min med å bry meg om hva alle andre mener, og begynner å gjøre hva jeg føler i hjertet er rett, vil jeg til slutt oppleve frihet og fred i sinnet. Jeg kan ende mange av mine problemer umiddelbart ved å ikke tillate at noen forteller meg hva jeg skal gjøre.

Jeg må ta livet mitt i mine egne hender. Andre kan være i stand til å holde lykken min som gissel midlertidig, men bare jeg kan gjøre det permanent.

Jeg vil aldri finne fred før jeg lærer å gi slipp på hat og det vonde som bor i hjertet mitt. Livet er altfor kort til å bli brukt til å pleie bitterhet og registrere urett. Nag er når jeg insisterer på at noen skylder meg noe. Tilgivelse, er når jeg er sikker nok til å stå på egne ben og gå videre.

For å gå videre, må jeg vite hvorfor jeg følte slik jeg gjorde, og hvorfor jeg ikke lenger trenger å føle det slik. Det handler om å akseptere fortiden, la den være, og gå videre fremover med gode intensjoner. Ingenting styrker min evne til å helbrede meg selv og vokse så mye som min egen kjærlighet og tilgivelse.

Jeg minner meg selv på at måten jeg alltid har gjort noe på, ikke er den eneste måten.  Å måttte beklage mine tapte muligheter, er en ekte, vond følelse.

Det er på tide å finne andre måter. Hvert hjørne jeg runder eller vei jeg slår inn på, har en ny opplevelse som venter på meg . Jeg trenger bare å se muligheten og være eventyrlysten nok til å gå veien eller runde hjørnet.

Livet er ofte uforutsigbart. Noen av de store øyeblikkene i livet mitt er ikke nødvendigvis det jeg gjør.  De vil være noe som skjer med meg. Det betyr ikke at jeg ikke kan iverksette tiltak for å påvirke utfallet av livet mitt. Jeg må ta affære. Men jeg glemmer ikke at en dag , kan jeg gå ut døra og hele livet mitt kan endres på et øyeblikk – på godt og vondt.

Til en viss grad, har universet en plan som alltid er i bevegelse.  Noen ganger tvinges jeg til å slite, og andre ganger ender jeg opp akkurat på rett sted til rett tid.

»Lammelse» er enhver aktivitet som jeg bruker til å bortforklare følelsene mine slik at jeg ikke opplever min egen sårbarhet eller blir såret. Når jeg lammer meg selv fra å føle sårbarhet, lammer jeg også meg selv fra å elske, å kjenne tilhørighet, empati, kreativitet, eventyrlyst og livets godhet.

Jeg  må ikke glemme at hver hendelse som er verd noe i livet, kan være skummel.  Som intim kjærlighet, vennskap, en ny aktivitet, osv.. Livet er risikabelt. Det er usikkert. Det er ikke for sarte sjeler. Det krever motet mitt. Og viktigst av alt, det kan ikke eksistere sammen med frykt. Når jeg åpner opp for livets største muligheter og gleder, betyr det at jeg  også gir livet muligheten til å knuse hjertet mitt.

Jeg må velge å stole på at det ikke vil bli knust …  og at risikoen er vel verdt belønning.

Avhengighet av å rømme fra virkeligheten er noe jeg og sikkert også du sliter med noen ganger.

Det er årsaken til nesten all vår ulykkelighet. En av de vanskeligste utfordringene vi står overfor i livet er å leve i vår egen kraft, å bare være her, akkurat nå , uansett hvor vi er. Altfor ofte er vi unødvendig distrahert med alt og ingenting: mat, alkohol , shopping , tv, tabloid nyheter, online sosiale nettverk, videospill , mobiltelefoner, osv..  I utgangspunktet holder det oss fra å være fullt tilstede i det aktuelle øyeblikket.

Vi bruker tvangsmessig arbeid, tvangsmessig trening, berg -og dalbane kjærlighetsforhold , og lignende, for å flykte fra oss selv og realitetene ved å leve. Faktisk vil mange gå langt for å unngå følelsen av å være alene.. Å være alene betyr å håndtere våre sanne følelser : frykt, angst, glede, sinne, harme, skuffelse, forventning, sorg, spenning, fortvilelse, og så videre og så videre.

Og det spiller ingen rolle om følelsene våre er positive eller negative. De kan være overveldende og utmattende, og derfor fjerner vi oss fra dem. Vi lammer oss selv . Vi gjør oss avhengige av å unngå oss selv . Erkjennelsen av denne avhengigheten er det første skrittet til å helbrede den.

Legg merke til med nysgjerrighet, og uten dom, alle de måtene vi unngår å være i vår egen kropp, akkurat her, akkurat nå, i dette øyeblikket som vi kaller livet.

Noen ganger føler jeg meg engstelig fordi jeg hele tiden føler at jeg går glipp av noe som skjer et annet sted,  Men slik er det ikke.  Jeg vil alltid mangle noe, og dermed vil det alltid virke som noe fantastisk kan skje andre steder.

Så jeg gir slipp på det, og innser at jeg har alt akkurat nå. Det beste i livet er ikke et annet sted, det er akkurat der jeg er, i dette øyeblikket. Jeg feirer det faktum at jeg er i live akkurat nå. Dette øyeblikket, og hvem jeg er, er helt perfekt . Jeg puster dypt, smiler, og legger merke til det grønne gresset jeg står på.

Det er nødvendig å se andre. Det er nødvendig å se hva mine tanker og ord kan gjøre med andres selvfølelse. Det vises ikke alltid utenpå alt det vonde vi bærer på. Derfor  må jeg tenke meg om, og tenke over hva jeg kaster ut av meg. Uten at jeg har ment det negativt, kan det bli oppfattet av en som sliter med  å tro på sitt eget verd som et angrep.

Ansvaret for hvordan den andre velger å oppfatte mine negative tankeløse ord, er ikke mitt. Det er helt og holdent vedkommendes eget ansvar.

Likefullt kan jeg bruke hjertet og være bevisst på min egen oppførsel. Klarer vi å være rause mot hverandre og behandle hverandre med respekt og forståelse kan mye være gjort.

Kanskje det onde, symbolisert med alle skadedyrene, kommer ut av seg selv. Da kan de bli fanget opp i kontrollerte former, slik at de ikke sprer seg ut over alt og alle.

Så i dag er min oppfordring:

Se hverandre.
Ikke ta alt opp i verste mening.
Vær rause mot hverandre.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Sterke følelser

 

«Dans til musikken fra livet ditt….. selv om du ikke valgte tonen.»

Ukjent

I mange år opplevde jeg at livet nesten var for tøft  å bære. Det var en endeløs rekke med plikter og ansvar som jeg ikke mestret slik jeg ville. Til tross for de vonde og sterke følelsene om utilstrekkelighet mistet jeg aldri  troen på at livet hadde noe langt bedre i ermet for meg. Jeg skjønte bare ikke hvordan det skulle gå til.

Jeg ønsket så inderlig å slippe bort fra det overaktive sinnet mitt. Jeg ønsket å flykte fra vonde og nesten uutholdelig intense følelser av sorg, skam og fortvilelse. Mer enn noe annet ønsket jeg å leve, virkelig leve, vill og fri! Men hvordan forsto jeg ikke.

Fra dypt i mitt indre hørte jeg en mild stemme som hvisket til meg , om igjen og om igjen de samme ordene.

«Når du gjør det du alltid har gjort, vil du få det du alltid har fått.»

Ukjent

Hva var det jeg alltid hadde gjort? Hva kunne det være som jeg alltid hadde gjort «feil»? Det forsto jeg ikke. Jeg som roste meg over fleksibiliteten og endrings-viljen min.

I årevis grublet jeg på dette utsagnet. Hva trengte jeg å endre, og hvordan få det til?Slike spørsmål kvernet rundt i hodet mitt natt og dag. Stadig endret jeg på ulike forhold. Mange av endringene var tøffe og krevde stort mot. Uansett hva jeg gjorde ble resultatet ikke slik jeg hadde drømt om.

Fortsatt bar jeg på denne uroen, denne sårheten. Skulle den alltid følge meg? Dette spørsmålet ble ekstra sterkt om kvelden når jeg hadde lagt meg for å sove. Da kjente jeg på alt dette vonde, ubeskrivelige som ikke hadde noe navn, men som fylte livet mitt med intense og vonde følelser av avmakt og forlatthet.

«Hvis du har gode tanker, vil de skinne fra ansiktet ditt som solstråler, og du vil alltid se vakker ut.»

Roald Dahl

Nå vet jeg det. Endelig har jeg forstått hvorfor alt var som det var for meg så lenge.

Hvordan vet jeg ikke. Det bare kom til meg en dag mens jeg mediterte. Alt jeg ikke før forsto falt på plass, og jeg så sammenhengene og hva det var som hadde gjort meg så full av negative opplevelser, og hvorfor jeg manglet tro på at jeg noensinne ville få et godt liv.

Jeg hadde sagt nei til livet. Jeg straffet meg selv fordi jeg kjente meg uverdig og uelsket. Det jeg alltid hadde gjort var å tenke vondt om meg selv, og rakke ned på den jeg var.

Gjennom et gigantisk JA til livet; ikke ved å forvandle meg til noe jeg «burde» være, men gjennom en dyp aksept av meg selv som jeg faktisk er, skjedde forandringen, innefra, fra dypet i meg.

Den etterlengtede forandringen kom når jeg sluttet å krige mot den jeg trodde at jeg var, og åpnet meg opp for  livet og  det som var autentisk og vakkert inne i meg. Det som før var hardt og fordømmende ble raust, kjærlig og mildt. Fullt av lidenskap til det magiske livet som viste seg for meg, fyltes jeg med takknemlighet..

«Takknemlighet er hvordan miste kontrollen og elske mer.»

Eric Klein

Jeg ble mer mottakelig og bevisst på alt jeg kan være takknemlig for. Det ble som en døråpner til de myke gode og varme følelsene mine. Steder som var harde, anspente, og som kjentes som tornefulle barrierer begynte sakte å løsne og slappe av og åpne seg  for å motta uendeligheten av livets goder.

«Fred er dette øyeblikket uten dom
Tror du fred krever en slutt på krigen?
Eller at tigere spiser bare grønnsaker?
Krever fred et fravær fra
sjefen din, din ektefelle, deg selv? …
Tror du fred vil komme et annet sted enn her?
En annen gang enn nå?
I enkelte andre hjerter enn ditt?
Fred er dette øyeblikket uten dom.
Det er alt. Dette øyeblikket i hjerte-rommet
der alt som er, er velkomment.
Fred er dette øyeblikket uten å tenke
at det skulle ha vært på en annen måte,
at du burde føle noen andre ting,
at livet ditt må utfolde seg i henhold til planene.
Fred er dette øyeblikket uten dom,
dette øyeblikket i hjerte-rommet der
alt som er, er velkomment.»

Dorothy Hunt

Når jeg opplever følelsen av takknemlighet, blir det så tydelig at jeg er omfavnet og omgitt av skjønnhet, gavmildhet, og  livets grenseløse muligheter. Jeg er som en stjerne på himmelen, midt i et univers av å være, et uendelig rom av bevissthet.

Kjærlighet. Helse. Visdom. Alt. Alt er tilgjengelig når jeg åpner og slipper det inn. Livet er absolutt på tilbudssiden i denne forbindelsen, og vil aldri trenge seg på. Livet vil aldri tvinge meg til å ha mer lykke enn jeg er villig til å nyte.

Det er som om alle de store vismenn står ved døren til huset mitt. De har tatt med seg gaver av visdom, medfølelse, kjærlig godhet og frihet. Men med mindre jeg åpner døren og slipper dem inn, forblir de utenfor.

«Vi er musikk -beslutningstakere, og vi er drømmere av drømmer.»

Roald Dahl

På samme måte, befinner livets gaver seg på terskelen til min bevissthet. Det er en dør mellom hvordan jeg kjenner meg, min bevissthet og de grenseløse mulighetene som livet tilbyr meg. Men livet vil ikke styrte inn uoppfordret.

Livet kan sende meg beskjeder under døren.

«Jeg er her. Vennligst slipp meg inn. Det vil bli så moro !!»

«Litt tull nå og da, er elsket av de klokeste menn.»

Roald Dahl

Livet kan vinke til meg fra utenfor vinduet mitt, «Se jeg smiler. Åpne opp.»

Livet sender meg påminnelser om mulighetene og rikdommene som er tilgjengelige. Men døren åpnes fra innsiden. Og i hvilken grad den åpnes er mitt valg.

Det er en viss trygghet i å leve bak en lukket dør eller bare åpne den på gløtt. Det er en følelse av å ha kontroll og styre livet på min måte.

Men det er også en uløst lengsel. Ved å beskytte meg mot det jeg ikke kan kontrollere, fornekter jeg det jeg dypest sett lengter etter. Å åpne døren trekker meg mer fullstendig ut i livet. Det er det sjelen min alltid har ønsket.

Likevel, det var noe i meg som holdt meg tilbake. Jeg  våget lenge bare å slippe inn de erfaringene som var i samsvar med fortiden. Det var fristende å fortsatt barrikadere meg inne i rommene til den personlige historien min. Så hvordan kunne jeg åpne døren og begynne å leve mer fullstendig og mer kreativt? uten frykten?

Jeg kunne rett og slett forholde meg til takknemlighet. Det var tøft å åpne døren og gjøre meg selv sårbar for det ukjente. Jeg kunne rett og slett bare forholde meg til følelsen av takknemlighet og la følelsen gjøre alt arbeidet.

«Fremfor alt se med glitrende øyne på hele verden rundt deg fordi de største hemmelighetene er alltid gjemt på de mest usannsynlige steder.»

Roald Dahl

I historien min er det opplevelser som kobler meg med følelsen av takknemlighet. Jeg startet der. Husket nærheten til en kjær, et kjæledyr, et smil, en soloppgang, og tillot meg å føle takknemlig for alt dette. Jeg pustet inn syn, lyd, og energi, alt som var godt i disse minnene. Jeg pustet det hele inn i hjertet mitt og lot minnene om alt dette vakre åpne hjertet mitt.

Minner om skjønnhet og gode opplevelser rettet oppmerksomheten min mot takknemlighet. Derfor trengte jeg å begynne med det kjente. Med det som allerede var inne i huset fra min historie. Godhet, de velsignelsene som jeg har kjent aktiverte sinnet med takknemlighet.

«Litt magi kan ta deg en lang vei.»

Roald Dahl

I det oppmerksomheten min ble mer og mer oppslukt av skjønnheten i minnet, tillot hjernen meg å skifte fokus fra innholdet til  å hvile i en følelse av takknemlighet. Jeg ga slipp på syn, lyder og enkeltheter. Bare pustet inn følelsen av takknemlighet.

Jeg lot oppmerksomheten min bli mer og mer oppslukt av følelsen av takknemlighet. Jeg lot den gjennomsyre kroppen, sinnet og hjertet mitt. Jeg hvilte i opplevelsen av takknemlighet. Det åpnet døren til bevisstheten min.

«Kom tett inntil meg, og jeg vil vise deg noe fantastisk.»

Roald Dahl

Det takknemlig sinnet mitt åpner seg  villig for å utforske, omfavne, og opplever stadig dypere. Jeg trenger ikke å tvinge frem åpenhet. Som om det noengang er mulig! Alt jeg trenger å gjøre, er å dyrke en følelse av takknemlighet.

Når jeg tilpasser meg et liv i takknemlighet, vi de defensive og  negative holdningene mine slappe av. Kroppen min åpner seg til skjønnheten og magien et godt levd liv skaper. Sinnet mitt folder seg ut som når en knopp brister, og blir til den vakreste blomst,  for å motta de alltid tilstedeværende velsignelsene fra livet.

«For en heldig kar jeg er, fortsetter jeg å fortelle meg selv. Ingen har noensinne hatt en så flott tid som dette!»

Roald Dahl

Uten at jeg har forstått det har jeg endret meg. Jeg er ikke full av frykt lenger. Jeg har gjennom å åpne opp for takknemlighetens krefter, funnet veien forbi alle barrierene  inne i meg, og funnet frem til juvelen, til den jeg innerst inne alltid har visst at jeg er. Jeg har funnet veien ut i det magiske livet med uendelige muligheter.

Sommerfuglen har gått fra sin puppetilværelse og viser nå sine sanne farger. Er det ikke fantastisk vakker, og så mye å være takknemlig for.

Om du enda ikke har funnet frem til alt dette magiske, så gi ikke opp. Vær takknemlig og du vil finne veien, garantert, basta, bom!!!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Forventninger

 

«Å våkne opp til hvem du er, krever å gi slipp på hvem du tenke at du var.»
Alan Watts

Hva er det jeg forventer meg av fremtiden? Ordet forventning fyller bevisstheten min og jeg grubler over hva ordet egentlig betyr for meg.

Faktisk er jeg overbevist om at hvilke forventninger jeg har til meg selv, omgivelsene mine og fremtiden gjør meg til den jeg er. Forventninger får meg til å strekke meg langt utover det ståstedet jeg er på, eller de kan få meg til å resignere og se på livet som håpløst.

Det samme gjelder andres forventninger til meg. Tenker de at hun der, hun får ikke noe til? Eller ser de på meg som hun som kan lykkes i det meste? Jeg tror det har avgjørende betydning at jeg omgås mennesker som vil meg vel og som oppmuntrer meg til å fortsette, til å strekke meg litt lenger. Det er slik jeg kan finne frem til det aller beste i meg. Det som har vært gjemt og sett på i egne øyne som en utopi.

«Du har makt over sinnet ditt – ikke ytre hendelser. Innse dette, og du vil finne styrke..»
Marcus Aurelius

Kanskje viktigst av alt, hvordan kan jeg balansere ambisjoner om å bli bedre med å være lykkelig? For dersom livet blir en eneste stor streben etter noe foran meg slik at jeg glemmer å leve her og nå, da har jeg feilet.

«Å leve livet ditt uten forventninger-uten behov for konkrete resultater, det vil si frihet. Det er Gudfryktighet.  Takknemlighet åpner opp for fylden av livet. Det får det vi har til å bli nok, og mer. Det snur fornektelse til aksept, kaos til orden, forvirring til klarhet. Det få et måltid til å bli en fest, et hus til et hjem, en fremmed til en venn. »
Melody Beattie

Forskere har oppdaget at når en lærer behandlet studenter som om de var forutbestemt til å bli flinke, selv om de var gjennomsnittlige til å begynne med, ble studentene flinke. Omgås jeg mennesker som forventes å være flinke, vil noe av det smitte over på meg og jeg vil strekke meg litt lenger enn jeg ellers ville ha gjort..

Alt dette leder til  spørsmålet: «Hva forventer jeg av og for  meg selv?»

«Når vi behandler mannen som han er, gjør vi ham verre enn han er; når vi behandler ham som om han allerede var hva han potensielt kunne være, gjør vi ham til hva han burde være.»
Johann Wolfgang von Goethe

Mitt fulle potensiale er ikke noe som skjer ved en ren tilfeldighet, det er heller et resultat av veien mot et mål som er større enn jeg vanligvis prøver å oppnå.

Positive forventninger fører med seg noe godt til livet mitt. De er som en gigantisk magnet som tiltrekker seg en positiv fremtid. Forventningene hjelper meg å leve lenger og bedre. Medisinsk forskning har vist at optimister med positive forventninger lever lenger enn pessimistene. De har mindre sykdom, og når de blir syke, komme de seg raskere.

Positive forventninger er en selvoppfyllende profeti. Når jeg har positive forventninger, forventer jeg at noe godt vil skje. Jeg begynner å tenke positive tanker og ta positive avgjørelser som fører til et positivt liv.

Negative forventninger er også en selvoppfyllende profeti. De er manus til en negativ fremtid. Når jeg har negative forventninger, forventer jeg at noe negativt vil skje. Jeg begynner å tenke negative tanker og ta negative beslutninger som resulterer i et negativ liv.

Jeg vil gjerne sette meg mål som betyr noe, mål som kan forandre verden. Uansett om jeg velger vanskelige eller lette mål, må jeg begynne i det små.

Heldigvis, å mislykkes er ikke en fiasko.

«Jeg ser oppfyllelsen som en kombinasjon av prestasjon og takknemlighet.»
Tim Ferriss

Når jeg forfølger et mål, uansett hvor stort eller lite det er, må jeg huske å sette pris på hvor langt jeg har kommet. Som når forventningene styrer livet mitt, vil det garantert oppstå skuffelser og gjett hva? Jeg dømmer meg selv hardt for det.

Biler som ikke blir vedlikeholdt blir til slutt til vrak. Det samme gjelder for meg. Det er viktig å ha gode tanker og kjærlige følelser overfor meg selv. Det er fordi ord og tanker har makt til å bygge meg opp eller rive meg ned.

Jeg lar ikke den kritiske stemmen i tankene få lov til å styre livet mitt. Når jeg holde tankene fokusert på fred og harmoni, stilner som regel den indre kritikeren.

Jeg gir meg selv tillatelse til å ignorere stemmen i hodet når den ikke snakker vennlig. Jeg gir meg selv tillatelse til å trosse den indre kritikeren og drømme stort, risikere nye måter å leve på, gå etter det jeg ønsker og bli ustoppelig.

Tanker prøver alltid å manifestere seg så neste gang negative tanker oppstår, omformer jeg hva de har å si til noe som er positivt. Når jeg hører at noe av det jeg har satt meg fore ikke kan gjøres, i hvert fall ikke av meg, minner jeg meg på at det er bare den indre kritiker som ønsker kontroll. Jeg tenker tilbake til når noe gikk bra og gir meg selv ros for det.

Når jeg har gjort noe jeg angrer på, bør jeg ikke kaste bort et minutt i anger. Uansett hva jeg gjorde er gjort. Alle gjør noe de virkelig ønsket at de ikke hadde. Jeg tilgir meg selv.

Det viktigste jeg har lært er å gi slipp på forventninger om hvordan jeg tror livet mitt skal gå. Dette åpner opp for å oppleve noe som er hinsides de villeste drømmene mine. Det er greit å ha mål, men jeg må alltid sørge for å gi rom for noe som er enda større.

Kanskje den mest fredelige og raskeste måten å oppnå noe, er en måte jeg ikke har tenkt på ennå. Det handler om å være villig til å gå med strømmen.

«Det er hva du ikke forventer … som de fleste behov er på jakt etter.»
Neal Stephenson

Dette krever tillit. Jeg lærer at når jeg gir slipp og  har tillit til at jeg får alt jeg trenger,  får jeg det alltid. Jeg tar ofte meg selv i å si på slutten av dagen, «Denne dagen var fantastisk, og jeg hadde ingen planer, men jeg oppnådde alt jeg trengte.» Er det ikke vidunderlig å kunne ha det slik.

Innerst inne vet jeg at livet alltid guider meg til akkurat der jeg trenger å være.

Det er lett når jeg ikke klarer å nå de høye målene jeg har satt, å føle meg deprimert fordi jeg har mislyktes. Jeg sliter med dette.

Sannheten, selvfølgelig, er at selv om jeg aldri når mitt høye mål, er jeg mye bedre enn jeg var før.

Det er veldig vanskelig å mislykkes helt, hvis jeg sikter høyt nok. Men det er veldig lett å føle seg som en fiasko, selv om jeg er mye bedre enn jeg var i starten. Jeg gjør mitt beste for å bli den beste versjonen av meg selv og er takknemlig for det jeg oppnår underveis.

Jeg vet at samfunnet forventer store ting fra meg. Og godt er det. Men ingen bryr seg om hvor jeg starter fra. De bryr seg ikke hvor langt borte jeg tror jeg er fra de urimelige målene jeg har satt for meg selv.

«… Det er den største av alle feil å begynne livet med en forventning om at det kommer til å bli lett, eller med et ønske om å ha det slik.»
Lucy Larcom

Det er alltid noen som kan gjøre noe bedre enn jeg kan, men jeg lar ikke det forvrenge synet jeg har av meg selv. Det er på tide å øve litt medfølelse med meg selv.

Jeg må bare hoppe i vannet og svømme! Jeg kan bli skylt opp på stranden et sted, men i  det minste har jeg flyttet på meg.  Pluss, jeg vet aldri hvem eller hva som vil være på stranden og vente på meg. Det er bare å hoppe ut i og ikke ha for store forventninger til fremtiden. I stedet for å fokusere på hva jeg skal gjøre, hvor jeg skal gå, og hvordan jeg skulle gjøre alt jeg trodde jeg ville i livet, fokuserer jeg på hva jeg vil og kan gjøre nå. Jeg har endelig hoppet ut i.

Det er så lett å være og si noe på grunn av måten jeg tror det vil få meg til å føle. Jeg vil ha en tynnere kropp fordi jeg tror det vil gjøre meg lykkelig og elsket. Jeg ønsker en vellykket karriere fordi jeg tror jeg vil få meg til å føle meg oppfylt. Jeg ønsker et forhold fordi jeg tror det vil avlaste ensomhet. Dette kan distrahere meg fra å se inn i meg selv etter svar. Og det er ikke sant, alt det negative jeg tenker og tror om meg selv.

«Be for det du ønsker.
Forvent svaret i rett tid.
Være sterk for å vente til svaret kommer. »
Lailah gifty Akita

Når jeg ikke klarer å gjøre det jeg vil, føler jeg meg skuffet og sint. Slike skuffelser må jeg gi slipp på. De gir meg bare negative opplevelser. I stedet trenger jeg å snu tankene mine….

Når jeg ønsker å oppleve mer kjærlighet, begynne jeg å gi mer kjærlighet. Når jeg ikke ønsker å føle meg ensom, begynner jeg å endre troen på at jeg er alene. Når jeg ønsker å føle at jeg er verdt noe, begynner jeg å behandle meg selv som jeg er verdt noe, fordi jeg mest definitivt er.

Når jeg endrer troen som kjører vill i tankene mine, kan jeg fortsatt glede meg over andre, men jeg trenger ikke å prøve å få noe fra dem. Jeg vet at jeg allerede er oppfylt, glad, og fullstendig, så om forholdene skulle endre seg, kan jeg  fortsatt være glad.

Jeg har lært at den kjærlige stemmen inne i meg, også kjent som min indre guide, har en større plan for meg enn jeg har for meg selv. Akkurat nå er jeg akkurat der jeg trenger å være. Heldigvis. Det eneste jeg trenger å gjøre for å følge veien den indre veiledningen min peker ut, er å lytte til den ved å slippe tanken på hva jeg tror skjer. Jeg trenger ikke å ha svar på alt akkurat nå.

Det handler om å være stille og lytte for veiledning om det jeg skal gjøre i dette øyeblikket. Råd som kommer fra kjærlighet vil være noe jeg kan gjøre nå. Tanken på å følge rådet vil få meg til å føle meg lettere og spent.

Når jeg føler meg skuffet, er det på grunn av tanker jeg har om situasjonen. Så hvis jeg ikke ønsker å føle meg skuffet, må jeg endre tankene mine. Jeg kan ikke endre andre. Jeg kan bare endre meg selv. Så hvorfor da være skuffet over andre?

Det første jeg gjør når jeg ikke kjenner sjelfred, er å si til meg selv: «Jeg er fast bestemt på å se denne personen / situasjonen annerledes.» Dette er hvordan jeg går inn i min makt. Alt skjer for meg, ikke med meg.

«Kjærlighet sårer fordi vi tror det er hva kjærlighet er.»
Marty Rubin

Jeg vil bli overrasket over endringen i oppfatning som oppstår når jeg blir villig til å slippe frykten og se kjærlighet i stedet.

Når jeg fokuserer på å gi slipp på tanker om hvordan jeg forestiller meg at livet mitt skal være, kan mitt mest kjærlige, sannferdige selv komme frem og veilede meg. Det er ingenting å finne ut.

«Forventning skaper virkeligheten.»
Debasish Mridha

Hvor vågal er jeg?

Har jeg mentale blokkeringer for å kontrollere relasjoner, karriere, helse, fred og økonomi?

Hva tør jeg å tro om meg selv?

Om jeg visste, egentlig visste, at verden ble formet av måten jeg ser meg selv, og ved å tro at jeg for øyeblikket er god nok, hva ville jeg velge å akseptere om hvem jeg er?

Om jeg visste at ved å endre den indre holdningen jeg har mot meg selv, kan jeg endre de ytre opplevelsene i min verden, hva ville jeg velge?

Jeg velger å tro at ingenting er umulig for meg. Jeg minner meg selv på dette daglig, og jeg mener daglig, en gang nå og da vil ikke endre noe …

Jeg erkjenner hvor sterk jeg er. Tross alt har jeg har kommet så langt, jeg har klatret mange fjell, og overvunnet alle slags hindringer og jeg står fortsatt.

Når jeg velger å se meg selv i et nytt lys, slutter jeg å bry meg om alt jeg ikke kan gjøre og begynne å drømme om alt jeg kan.  Når jeg glemmer mestring. Når jeg tenker engasjement.

Er jeg villig til å ta tid hver dag og bruke den på måter som de fleste av oss ikke vil, for å leve det livet som de fleste av oss aldri vil?

Ønsker jeg å være en mester i alt jeg gjør, så skaper det stress, reduserer motivasjon og gjør meg mindre sannsynlig fornøyd med hvem jeg er og hva jeg gjør.

Men jeg har tenk å bli bedre. Fortreffelighet er tilgjengelig, perfeksjon ikke så mye og gir slipp på drømmen om perfeksjon. den vil ikke lenger tynge meg ned.

Store forandringer er mulig når jeg velger å få bedre mål, og akseptere at den eneste mestringen som kreves er å tenke positivt. Når jeg ønsker å endre hele verden begynner jeg med en eller to positive tanker i døgnet. Jeg tar hensyn til flyten av tankene mine, og har funnet at når jeg fokuserer på å være vellykket, ved å bli bedre på noe, har jeg tatt det første steget mot et nytt og bedre liv.

Jeg samkjører meg med energiene til overflod, og jeg får oppleve mer velvære, en følelse av tilfredshet og enda mer suksess. Det er noe av livets magi.

Det er ikke nødvendig å gjøre det vanskeligere enn det trenger å være … Det handler om å knuse negativitet så snart jeg blir klar over den, rett og slett ved å erstatte den med noe mer positivt. Fordi når jeg endrer tankene og følelsene mine, vil det endre skjebnen min. Det jeg har funnet ut er klokt, er å velge mer positive tanker og erstatte gamle negative holdninger når jeg blir klar over dem.

«Ikke gi en gave med en forventning om å få,
men hvis du har en gave, prøv alltid å gi. »
Debasish Mridha

Den indre bevisstheten er en mektig kraft, og det er den viktigste grunnen for suksess eller fiasko. Og selv om en eneste tanke ikke har mye makt, gjennom utholdenhet og repetisjon  forstørres tanken og da kan det bli mye lettere å handle deretter.

De lykkeligste menneskene forer sinnet og bevisstheten sin, med det som er vakkert og er en fryd for sjelen. Faktisk lar lykkelige mennesker sjelden negativitet ha for mye makt. De slutter aldri å føle at noe stort er i ferd med å skje. De smiler til livet og livet smiler tilbake. Ikke alltid selvfølgelig, men grunntonen er der som en rød tråd.

Jeg vil følge i deres fotspor.

Jeg slutter å vente på at noe skal skje og begynner å skape. Jeg husker på at bevissthet skaper virkelighet, og jeg styrer bevisstheten min.

Paradokset er ikke å slutte å prøve å bli bede, men å leve i nået og gripe muligheten som byr seg. For meg handler det ikke om å lykkes, men å være tilfreds med livet slik det er. Forventninger vil jeg alltid ha, særlig til meg selv og det jeg ønsker å oppnå. Men mest av alt har jeg forventninger til at jeg må kunne glede meg over det store i det små. Det er faktisk de små magiske hendelsene som betyr noe, ikke store banebrytende hendelser.

Selvsagt har jeg forventninger til min egen utvikling og samspillet med andre. Jeg forstår mer og mer at det ikke finnes en grense for hvor langt jeg kan gå om jeg bare våger å gå for det. Uansett det er forsøket som teller, ikke om jeg når målet. Kanskje dukker det opp noe som er langt bedre enn jeg hadde forutsetninger til å se, den gang jeg la ut på min livsreise. Livet overrasker meg med sine underfundige input og med ledetråder som jeg kun ser om jeg tar de magiske brillene på. Briller som jeg forlengst har tatt på.

Det er de som gjør forskjellen.

Jeg vil aldri slutte å tro på meg selv. Jeg vet at jeg kan, fordi jeg kjenner meg ivaretatt.

«Fred begynner
Når forventning slutter.»
Sri Chinmoy

Besøk siden min på FB, Synnas verden

Fra det ene til det andre ….

 

I dag kommer jeg seint i gang med bloggskriving.  Det er ikke alltid at inspirasjonen vil finne meg.  Noen ganger gjemmer den seg godt og nekter å vise seg.

Utrolig hvor mye glede en liten tur med kameraet gir meg. Jeg blir som barn igjen og hopper rundt for å finne noe å ta bilder av. I dag har jeg vasset gjennom  tornebusker for å komme frem til det jeg tenkte meg kunne bli et godt motiv. Jeg vasset i tjern og lå langflat på bakken. Alt for noen små bilder.  Et lite øyeblikks glede som varmer og vokser seg større jo mer jeg tenker på det. Og så når jeg endelig kan se bildene i stort format på PCen min…..

Herlig!!!

«Ta opp en idé. Gjør den idéen til ditt liv. Tenk på den, drøm om den, lev på ideen. La hjernen, musklene, nervene, hver del av kroppen din være full av den ideen, og bare la alle andres idé fare. Dette er veien til å lykkes.»
Swami Vivekananda

Jeg kan nesten ikke vente med å laste over bildene fra kameraet. For en glede. For et under. Jeg kan danse og synge og omfavne hele verden. Det er absolutt ikke noen fototeknisk gode bilder, men for meg er det opplevelsen og øyeblikket som teller. Nå kan jeg se på bildene og oppleve turens magi på nytt og på nytt så ofte jeg vil. Og kanskje også dele dem med deg.

Vi har alle et klart lys inne i oss. Følg dit
D. Wells

For litt siden så jeg den engelske krimserien «Broadchurch.» Jeg vet ikke om det er en god serie, eller om plottet er godt. For meg er det skildringene av de ulike personene som grep meg. I går kjente jeg på mange sterke følelser etter at serien var over. De ulike rollefigurene evnet å røre ved noe dypt inne i meg. Sårbarheten, angeren, fordømmingen og ensomheten som flere av skikkelsene så levende klarte å formidle. Særlig etter at serien var over og jeg kunne sette meg ned for å reflektere over det jeg hadde sett.

«Vær ikke slave av din egen fortid. Dykk ned i det opphøyde havet, dykk dypt og svøm langt, slik at du skal komme tilbake med selvrespekt, med ny kraft, med en avansert opplevelse som skal forklare og overse det gamle.»
Ralph Waldo Emerson

Det er så lett å tillegge andre mennesker egenskaper som de ikke har. Vi vurderer og bedømmer ut fra det vi ser uten å vite. Vi vet ikke hvorfor andre oppfører seg eller lever som de gjør. Mange bærer på historier over egne feiltrinn, egne svik, egen sorg uten at de viser det frem. Istedenfor tar de på seg en maske og skjuler seg for alle som kommer i kontakt med dem. De vil heller bli oppfattet som sære og ufølsomme enn å vise hvor redde og ensomme de er. Noen ganger gjelder;

«Av skade blir man klok.»

Når vi viser oss frem som vi er med sårbarheten, med den tøffe vanskelige historien og forventer forståelse, trøst og respekt.

Når vi istedet får skjellsord og fordømming og vantro tilbake. Det er ikke rart at mange trekker seg inn i seg selv og viser verden et ytre fullt av bitterhet og avvisning.

Det som slo meg, var hvordan de ulike figurene i serien forholdt seg til egne og andres handlinger.

En klarte ikke å møte de falske anklagene, hatet og avvisningen. For han ble det ingen annen utvei enn å ta sitt eget liv. Livet var over og ruinert.  Han hadde satset alt på kjærligheten og måte betale en dyr pris for det. Da gjenstår kun et alternativ slik han så det, å gjøre det slutt.

En gjorde bot for å rette opp og beskytte menneskene han elsket. Utad var han kald og kritisk. Alle varme og gode følelser lå godt skjult bak de mange lagene med nederlag og skuffelse. Den varme sarte sjela ble ikke synlig før alt var nesten over. Den personen som vi alle gjennom mange episoder hadde lært oss å mislike, fremsto plutselig som en helt annen og bedre utgave. Hvorfor? Fordi vi fikk et lite glimt inn i hans innerste.

En hadde mistet det hun var aller mest glad i. Rettferdighet og straff for den som gjorde urett mot hennes nærmeste uteble. Hun klarte ikke leve med bitterheten over dette, og ble en syk og nevrotisk skygge av seg selv.

«Uten perspektivet av å kjenne min essens vil jeg lide og i å gjøre så kan jeg ikke hjelpe, men spre lidelse i verden.»
Oriah Mountain  Dreamer

Andre mistet det kjæreste de hadde. Vi så hvordan de strevde med å tilgi hverandres feilgrep og svik. De forsøkte og vant fordi de slapp kjærligheten inn.

En annen hadde gjennomgått mange nederlag og blitt mistrodd fordi hun ikke så det hun burde ha sett. Hun ble en kald og distansert kvinne. Bare dyr og barn slapp inn til henne. Selv sitt eget kjøtt og blod ble avvist fordi hun så fortiden og ikke virkeligheten når hun betraktet den som hun kunne ha elsket. Om hun bare hadde våget. Men hun våget ikke, og avviste det beste livet hadde gitt henne.

Det er mange flere rollefigurer som jeg kunne ha beskrevet på lignende måter. Du får heller se serien om du lurer på hvordan de var.

Til min forundring ble avslutningen annerledes enn forventet. Den la vekt på å se fremover, å kunne tilgi, å ta vare på hverandre, å støtte hverandre, å legge bak seg det som før skilte og skapte strid og såre følelser.

Jeg tenker på avslutnings scenen, der innbyggerne begravde det unge offeret og møttes på stranda for å tenne bål for å minnes. Så tennes andre bål rundt om på fjelltopper og langs strender. Det er en gest iscenesatt av presten. En vilje til, og en utstrakt hånd for å bygge opp igjen det som hadde gått galt. En ny begynnelse i kjærlighet og tilgivelse og åpenhet.

«For sann suksess spør deg selv disse fire spørsmålene: Hvorfor? Hvorfor ikke? Hvorfor ikke meg? Hvorfor ikke nå?»
James Allen 

For meg ble det en sterk påminnelse om hvem jeg er. En påminnelse om at lar jeg det negative, det såre, det jeg er redd for få lov til å dominere, skaper jeg avstand og ufred. Jeg kan være med på å ødelegge både meg og relasjonene mine. Klarer jeg å åpne opp og vise hvem jeg er i all min sårbarhet, skapes gode og kjærlige relasjoner.

Gjennom en slik åpenhet kan alt forandre seg. Jeg må ikke vente på at andre skal ta det første skrittet. Det er opp til meg. Det er mitt valg om jeg velger kjærligheten eller om jeg velger å forbli i bitterheten og fortiden.

Det er et lett valg. Jeg velger kjærligheten.

 «Det er nødvendig å snu opp ned på livet ditt når du virkelig forplikter deg til å heve vibrasjonene dine. Det er ingen hemmelighet at tanker er som magneter, så det er umulig for mennesker og livssituasjoner å være de samme når du bestemmer deg og forplikter deg til en ny tro. Omfavn endringen og bare slipp inn det nye livet som jobber sin vei inn i erfaringen din, Stol på at det er til din fordel. Jeg lover deg at det er.»
Jackson Kiddard

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Nøyer du deg med mindre ….

 

«Se deg selv som et langsiktig arbeid  under utvikling, ikke et kortvarig prosjekt for konservering.»
Oli Anderson

Nøyer du deg med mindre enn du kan ha? Mangler du tro på at du kan få det du drømmer om? Har du slått deg til ro med det du har fordi det tross alt er bedre enn ingenting?

Aksepterer du dårlig oppførsel, unnskylder brutte løfter og er imøtekommende, selv når du opplever at dine nærmeste tar mer enn de gir? Du tenker at det tross alt er slik det er og på en måte tryggt? Du har nesten glemt at livet kan være bedre?

Opplever du glede, og lidenskap der du er, eller higer du etter noe mer enn det du har, og glemmer å leve her og nå?
Argumenterer du  med deg selv om hva du kan klare deg uten,  i stedet for å kjenne takknemlighet for det du allerede har?

Glemmer du å fokusere på kjærligheten, gleden og tilfredsstillelsen du allerede har?

«For å se og leve fra en bedre sammenheng, må vi begynne å se at endring ikke er truende, den bare er. Den er bevegelse av livet rundt en konstant og permanent tilstedeværelse av vår indre visdom, vår Gud inne i oss. Det er å se og leve fra perspektivet av at alt er perfekt, og ble skapt i kjærlighet for å føre oss tilbake til vår kilde, uavhengig av hvordan vi fremstår. »
Peter Santos

Finner du frem til unnskyldninger for hvorfor du blir der du er, istedet for å gå for det du virkelig vil?

Bruker du mer tid på å sutre og ergre deg over det du har enn å verdsette det?

I så fall, kanskje det er på tide at du istedet går for det du virkelig vil ha.

Du er et unikt og vakkert menneske som fortjener alle de fantastiske mulighetene som livet har å tilby. Tro på deg selv.  Når du elsker den du er, så vil energien fra å elske deg selv hjelpe deg til å realisere drømmene dine.

Når ga du deg selv en oppmuntring, eller innså at du elsker deg selv? Å jobbe for å få ett godt forhold til deg selv, gjør det mulig for deg å ha ett positivt forhold til andre.

Du kan gjøre alt du ønsker. Av og til er du for knyttet til  en situasjon og ser den kun fra ett snevert synspunkt. Husk at det er mange mulige utfall i enhver situasjonen. Ta ett steg tilbake og få overblikk over situasjonen. Gi slipp på behovet for å kontrollere det som skjer og la den indre kunnskapen din guide deg.

Ha tillit til livet. Når du virkelig har tillit til at livet vil ordne seg, så vil tankens kraft gjøre at du blir hjulpet gjennom utfordringene du står overfor. Ha tro på deg selv og vit at du har styrken til å gjennomføre i deg.

«Ømhet og godhet er ikke tegn på svakhet og fortvilelse .. men manifestasjoner av styrke og beslutsomhet.«
Kahlil Gibran

Jeg oppfordrer  deg til å utvikle et godt forhold til din indre visdom slik at du kan snakke med den når du vil. Det er en fin måte å få svar på spørsmål og finne løsninger på problemene du strever med.  Da vil det også bli lettere å gå etter det du virkelig drømmer om og vil ha.

Hvordan du gjør det? Det er bare å ta kontakt og lytte innover.
Den indre visdommen din har mange måter å kommunisere på, ikke bare med ord. Så se opp for  vage følelser, og bilder, en  merkelig opplevelse eller gjennom ord som synes å være i tankene dine. Du kan få svar timer eller dager senere, gjennom andre mennesker, noe som skjer, bøker og nettsteder du snuble over, og et stort spekter av forskjellige tegn og symboler som er rundt deg. Du vil vite når den indre visdommen din snakker til deg eller viser deg noe.

«Ditt ego  forteller deg at du har lidt urett, og det validerer separasjon. Din indre visdom forteller deg at du ble velsignet og det validerer veksten din. »
Alaric Hutchinson

Hvordan vet du forskjellen mellom den indre visdommen din og egoet ditt? Her er noen måter å forstå forskjellen:

Den indre visdommen svarer ofte med et spørsmål før du er ferdig med å spørre, lenge før du har satt ord på det du ønsker å vite.

Svaret er vanligvis overraskende, ikke hva du ville ha tenkt på.

Svaret kan berøre sjelen din  eller få deg til å smile.

Svaret kan være veldig inspirerende og oppløftende, noen ganger nesten pinlig!

Svaret kommer alltid fra et sted med kjærlighet og ubetinget støtte, så det er aldri kritikk, fordømming, skuffelse eller andre svar som tilhører begrenset menneskelig tenkning.

«Du er ikke en ting bare. Du er et guddommelig vesen. En allmektig skaper. Du er  guddom i jeans og t-skjorte, og i deg lever den uendelige visdommen av alle tider og den hellige kreative kraften av alt som er, vil være og noen gang var. »
Anthon St. Maarten

Er du i tvil, stol uansett på det som skjer, og tro det er din indre visdom som leder deg. Jo mer du stoler på den, jo mer vil du gi den makt til å kommunisere med deg, og jo mer vil den overraske deg.

Du kan stille spørsmål, snakke om hvordan du føler deg, spørre om råd, bare uttrykke deg eller kommunisere på hvilken som helst måte du vil, akkurat som med en helt troverdig beste venn, som alltid er på din side, og alltid søker etter et best mulig resultat for deg.

Denne visdommen er den mest pålitelige autoriteten i hele livet ditt, og vil alltid være der, uansett hvilke problemer du kan komme  ut for.

«Fantasien er sentrumet i all åndelig kraft.»
Lailah gifty Akita

Den eneste utfordringen er at når du blir svært negativt, eller blir fanget opp i et følelsesmessig drama, kan det være vanskelig å høre denne visdommen. Det er ikke fordi den ikke kommuniserer med deg, men fordi du ikke er nok oppmerksom. Innser du dette kan du gjennopprette kontakten. Det kan være vanskelig, fordi det ofte er vanskelig  å slutte å lytte til alt det negative i tankene dine, men den indre visdommen din vil støtte deg hele veien, så be den hjelpe deg. Den vil!

«Og det som skjer rundt oss, det skjer rett og slett fordi vi ikke har lært å elske.
Til dette øyeblikket, må menneskene  gå gjennom de samme veiene, oppleve lignende hendelser, blindet, fulle av vrede, fengslet og avgrenset av seg selv.
De vil se på sine medmennesker og se hva de ikke er i stand til å se i seg selv …. seg selv!
Katerina Kostaki

Stemmen til din indre visdom er rolig og sentrert. Den kan rolig observere all galskapen i livet ditt og holde fokus. Den kan til og med rolig se på at egoet gjør «sine drama greier» og smile tålmodig.

Den ser med medfølelse på alt som er. Den kan lett forestille seg hvorfor andre mennesker kan gjøre rare og sprø ting. Egoet foretrekker å dømme og være selvrettferdig.

Den har et langsiktig fokus. Egoet ser etter kortsiktig tilfredsstillelse. Egoets råd kan være å levere kritikk som føles rettferdige. Din indre visdom vet at det kan være en langvarige smerte for deg og den andre personen i det valget.

«Ensomhet er en betingelse for energisk ubalanse. Som med alle menneskelige forhold er det en illusjon, om enn en svært ødeleggende en hvis den blir ukontrollert. Nøkkelen til å overvinne enhver ubalanse er å åpne din bevissthet til den og så bare observere den. Ved å observere ubalansen, forsvinner angsten av det emosjonelle aspektet og et nytt perspektiv dukker opp, som til slutt har en utjevnende effekt på ubalansen. Et fokusert sinn over en kort periode kan erobre enhver energisk ubalanse … selv ensomhet »
Gary Hopkins

Den gir deg et vinn vinn resultat. Den vet at varige  gode resultater kommer fra å ha omsorg for andre og ta vare på seg selv. Enten / eller løsninger er sjelden gode relasjonsverktøy. Alle trenger vi å oppleve inkludering. Kreativitet og intuisjon (aspekter av vår indre visdom) kan bryte gjennom tradisjonelle ego-løsninger og finne en bedre vei.

Den har sterke grenser. Jeg elsker å si at det er ingenting pysete i å lytte til vår indre visdom. Den kan si «nei» og mene det. Den setter grenser rolig og tydelig. Det er tider der du trenger å være medfølende, klok og urokkelig.

Den indre visdommen kan se skjønnhet og under på så mange steder. Når du føler deg trygg, glad, takknemlig, klok og medfølende, lever du mest sannsynlig i pakt med den indre visdommen din. Sjekk kroppen din. Egoet har en  tendens til å forårsake kamp- eller fluktresponser som gir overfladisk pust og stramme  muskler. Musklene og følelsene dine vil hjelpe deg til å vite hvilken stemme du hører på.

Alt i alt  finner den indre visdommen din det som er riktig, det som er godt i alle mennesker og i alle omstendigheter. Den ser etter noe å være takknemlig for.

«Det er ikke nødvendig å strekke seg høyt etter stjernene. De er allerede i deg. Akkurat nå dypt inn i deg! »
Ukjent

Jeg har fått en meldingen fra min indre visdom, en meldingen som jeg vet er sann for deg også:

Min sjel vil at jeg skal vite at jeg er kraftfull. Jeg er sterkere enn jeg vet. Men jeg er sterk på en skånsom måte.

Det går opp og ned i livet, men likevel vokser og utvikler jeg meg.

Jeg blir mer og mer meg. Blir kjent med meg selv på nye måter. Oppdager deler av meg som jeg ikke visste eksisterte.

Jeg innser at det jeg beundrer ved andre mennesker allerede er i meg. Jeg trenger bare å få tilgang til det.

Jeg innser at det jeg ikke bryr meg  om i andre mennesker allerede er i meg. Jeg trenger bare å innse dette for å gi det fred.

Jeg innser at jeg kan gjøre det jeg vil gjøre, at når jeg er sann og ekte overfor meg selv, vil alt utfolde seg naturlig som det er ment å være.

At frykt er et tegn på at jeg er på rett vei. At heller enn å fore frykten eller å fokusere på den for mye,  trenger jeg å kjenne den, forstå hva den betyr for meg, og deretter gå videre.

Jeg vil ikke lenger be om unnskyldning for den jeg var, hvem jeg er, eller hvem jeg kommer til å være.

«Noen ganger faller vi inn i det negative så dypt at vi ikke skjønner at vår første instinktive reaksjon på alt er å tenke negativt eller å» se «det vonde i enhver situasjon. Uttrykket «for godt til å være sant» kommer direkte fra dette aspektet av oss selv. Å være forsiktige kan være bra i visse situasjoner, men å avfeie all kommunikasjon eller idéer om at muligheten for «dårlige ting skjer» setter oss i en situasjon der det vakre eller det guddommelige aldri får en sjanse til å blomstre fullt. Vær nøye med tankene dine, da du er den eneste som kan gi lykken tillatelse til å trives i ditt liv. »
Gary Hopkins

Mitt råd til deg er at du setter av fem minutter og finner et fredelig sted å slappe av på. Ta noen dype åndedrag, deretter lukk øynene en liten stund og bare tillat deg å være til stede. Så spør du deg selv hva  den indre visdommen din vil at du skal vite. Jeg garanterer at du vil få svar om du er villig til å lytte. Ofte hjelper det å skrive det som umiddelbart kommer til deg.  Den indre visdommen vil lede hånden din når du skriver.

Du vil bli overrasket over  at meldingen du får er akkurat det du trenger å høre. Magisk, spør du meg.

«Opplysningt begynner med å bli kjent med din indre visdom, din indre stemme eller ditt høyere selv. Dialogen opplevd i denne prosessen fører til en mer komfortabel, bedre fokusert livsstil. Over tid vil dette forholdet blomstre i en høyere og mer effektiv form for selvledelse. Med praksis, vil tanker, følelser og fysiske manifestasjoner flettes inn en mer harmonisk tilstand. Denne tilstanden gir en mykere, mer var tilnærming til livet som ikke bare kommer den enkelte, men samfunnet til gode som helhet »
Gary Hopkins

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Månen

 

«Tror du det også,» sa hun, «at jeg har sovet for lenge i måneskinn?»
Jean Rhys

Om du følger bloggen min vil du se at jeg er veldig fasinert av både sol og måne.

I dag vil jeg ta for meg månen.

Månen er et symbol for det som var, og representerer vår opprinnelse og hukommelse. Den symboliserer den feminine yin-energien og forbindes med intuisjon, moderlighet, instinkt og spontane følelser.

Månen anses å være et dublikat av solen, men i forminsket form, for mens solen gir liv til hele det planetariske systemet, har månen kun innflytelsee på vår planet.  Månen er jordens eneste naturlige satelitt. Den blir opplyst, reflekterer og gjennspeiler solens lys og energi. Samtidig påvirker den flere av våre fysiske rytmer.

Månen bruker  27,3 dager for å fullføre sin omdreining i forhold til stjernene. Dette er også standard perioden for kvinnens eggløsningssyklus.

«Dette er hva jeg snakker om: den forheksende kraften av måneskinn. Måneskinn egger mørke lidenskaper som en kald flamme, noe som gjør at hjerter brenner med intensiteten av fosfor.»
Rampo Edogawa

Månen har en kraftig påvirkningskraft på flo og fjære – tidevannet. Det er sterkest ved ny måne når solen og månen er samstilte og begge skaper trekkende gravitasjonskrefter mot jorda, og ved fullmåne når månen og sola trekker i ulike retninger. Dette er tider med høyere tidevann. Månens gravitasjonskrefter påvirker også væskene i menneskekroppen. Hjerneblødninger og andre blødninger er vanligere ved fullmåne.

«Månen slåss ikke. Den angriper ingen. Den bekymrer seg ikke. Den prøver ikke å knuse andre. Den holder seg til sitt spor, men i sin natur, forsiktig påvirker den. Hvilken annen kropp kan trekke ethel hav fra land til land? Månen er trofast mot sin natur og dens makt er aldri blitt redusert. »
Ming-Dao Deng

Fordi månen styrer tidevannet, regnet, vann, floder og elver, samt årstidene og dermed menneskets livstid, hevdes det at den har overoppsynet med menneskets sjebne. En sjebne som også er lagt i månegudinnenes hender.

Når du ser opp på himmelen om kvelden og ser månen som henger der i sin bleke skjønnhet, så husk å takke den for lyset den gir oss om natten og for de mange positive måtene den påvirker livet ditt personlig og livet på jorden.

Månen symboliserer som regel den feminine kraften – modergudinnen, himmelens dronning med solen som den maskuline motpol. Det finnes unntagelser hos afrikanske stammer, nordamerikanske indianere, hos germanerne, maurerne og japanerne, der månen symboliserer den maskuline befruktningsevnen. Men uansett om månen er maskulin eller feminin, er den et universelt symbol på de sykliske periodenes rytmer – fødsel, liv, død og gjennfødelse – og dermed evig fornyelse, opplysning og gjennom dette udødelighed og evig liv.

Metallet som knyttes til månen, er sølv. Månen annsees å være en guide til naturens åndelige dimensjoner, og sees på som en symbolsk motsetning til solen, som er ansvarlig for livets skapelse og oppretholdelse i den fysiske verden. I alkymien representerer månen det flyktige eller foranderlige, men også mangfoldighet.

«Vi må strebe etter å bli som månen. En gammel mann i Kabati gjentok denne setningen ofte … ordtaket tjener til å minne folk på å alltid være i sin beste oppførsel og for å være bra for andre. Han sa at folk klager når det er for mye sol og det blir uutholdelig varmt, og også når det regner for mye, eller når det er kaldt. Men,  ingen klager når månen skinner. Alle blir glade og setter pris på månen på sin egen spesielle måte. Barn ser sine skygger og leker i dens lys, mennesker samles på torget for å fortelle historier og danse gjennom natten. Mange lykkelige ting skjer når månen skinner. Dette er noen av grunnene til at vi bør ønske å være som månen.»
Ishmael Beah

Et annet viktig aspekt av månen, har å gjøre med dens tette forbindelse til natten. Den symboliserer det moderlige, det omsluttende, det ubevisste og ambivalente fordi den både rommer det beskyttende og det farlige i fasen, hvor kun halvdelen av månen er opplyst. Det er grunnen til, at månen assosieres med forestillingsevnens og fantasiens bleke lys. Den fungerer som et mellomledd mellom fornektelse av det åndelige liv, og åpenbaringen av den blendende klare intuisjonen, som representeres av solen.

«Månen er refleksjon av ditt hjerte og måneskinn er funklingen av  din kjærlighet.»
Debasish Mridha

Månens dualitet, som skapes av dens ulike faser, har mest av alt påvirket det mytiske og symbolske. Underverdenen – dødens og mørkets verden – symboliseres av »den døende måne«. Oververdenen – livets og lysets verden – symboliseres i noen kulturer av dyr, som er knyttet til månen. Det er dyr som veksler mellem tilsynekomst og forsvinning, som for eksempel en snegl, som kommer frem fra sneglehuset og trekker seg tilbake til det igen – eller en bjørn, som går i hi om vinteren og viser seg igjen om våren osv.. Den tiltagende månen symboliseres av kuenes horn, som også kalles »lysets skip på nattens hav«. Alle nattedyr som for eksempel katten og reven er »månedyr«.

Fullmånen symboliserer total opplysning og dermed helhet, fullkommenhet, styrke og åndelig kraft. Halvmånen representerer begravelse. Den avtagende månen er symbol på uhell og demoniske krefter. Månesymboler anses ofte å representere en egenskap, som er passiv eller reflekterende – i stil med et speil – eller en gjenstand som kan forandre  overflate – eksempelvis en vifte.

«Hva skulle være så spesielt med en full måne? Det var bare en stor sirkel av lys. Og det mørke av månen var bare mørke. Men halvveis mellom de to, da månen var mellom verdener av lys og mørke, når selv månen levde på kanten … kanskje da en heks kunne tro på månen. »
Terry Pratchett

Nymåne egner seg best for magi som omhandler nye prosjekter, begynnelser, innvielser og lignende. Nymånen symboliserer det nye, unge og friske som har potensiale til å vokse seg større og kraftigere.

Fullmånen egner seg for utvikling av psykiske evner, selv-innsikt og all slags magisk arbeid.

Avtakende måne egner seg best for magi som omhandler det å ville bli kvitt noe, utdrivelser osv. Den symboliserer at noe avtar og forsvinner, og dette symbolet kan vi bruke i magi som går på nettopp dette.

Månen representerer ikke bare naturens mørke sider. Den symboliserer lyset i mørket, kunnskap om det indre menneske, det irrasjonelle, det intuitive og det subjektive. Månen er øyet, som ser om natten, mens solen er øyet, som ser om dagen.

«Månen er venn som ensomme kan snakke med.»
Carl Sandburg

Når du ser månen i drømmene dine, representerer det noe skjult, mystisk og feminint aspektet av deg selv. Spesielt betyr fullmåne ferdigstillelse, mens en ny måne symboliserer nye begynnelser. Månen står som et symbol på forandring. På sykluser. Her er den både hel og halv, altså at ting er foranderlig. Ingen ting står stille.

Månen er et symbol på underbevisstheten. Under månen drømmer vi – og der er det illusjonene som råder. Men om solen – når lyset får slippe til kan vi kanskje nettopp her lære å kjenne oss selv. Få tak i våre skjulte evner som venter på å bli realisert. Det er alltid spennende å drømme om månen. Kanskje den viser meg noe jeg ikke visste om meg selv.

Fra tidenes morgen har månen gitt inspirasjon til et hav av myter og legender. Dens klare lys beroliger engstelige sjeler  i den mørke natten. Men månens gjenntatte tendens til å forsvinne helt og dukke opp på nytt vekker bekymring, mistro, frykt og undring. Månen kan til og med få solen til å forsvinde. Hvor uhyggeligt kan ikke det være?

Mannen i månen er kjent for de fleste. Hans blekgule spøkelsesfjes med mørke kraterøyne og munter måpemunn er tydeligst ved fulmåne.

«Månen er en lojal følgesvenn.
Den går aldri. Den er alltid der, ser, lojal, vel vitende om oss i våre lyse og mørke stunder, endres evig akkurat som vi gjør. Hver dag er den en annen versjon av seg selv. Noen ganger svak og blek, noen ganger sterk og full av lys. Månen forstår hva det vil si å være menneske.
Usikker. Alene. med kratere av feil. »
Tahereh Mafi

Færre kjenner til kvinnen i månen, selv om hun finnes i en rekke folkesagn. Våre forfedre i oldtiden, hadde god tid til å observere, alt som skjedde på nattehimmelen. At fantasien var inntakt, viser beretninger om en vrimmel af måneguder og -gudinner, fra egypternes Thoth til grekernes Selene og romernes Luna. Sidstnevnte har gitt månen sitt latinske navn og er opphavskvinne til lunatic, det engelske ordet for månesyg eller forrykt.

Din søvnløshet kan skyldes, at øynene dine er ekstra følsomme overfor fullmånens gule lys.

Fullmåne har mange gode sider. For børsteormene på havbunden er fullmånen tegnet på at de må komme ut av hullene sine og sverme på overflaten.

Også vi mennesker liker å sverme når den sølvhvite kulen tenner sin magiske lykt over de elskende. Da er alt mulig.

«Jeg vil være
forelsket i deg

på den samme måten
som jeg er
forelsket i månen

med lyset
som skinner
ut av dens sjel. »
Sanober Khan

«Fortell meg historien ..
Om hvordan solen elsket månen så mye ..
At hun døde hver natt ..
Bare for å la ham puste … »
Hanako Ishii

Jeg for min del elsker å se opp på månen. Den skaper både undring og lengsel med sitt mystiske og vakre skinn.  Når jeg er lei meg gir den trøst.Når jeg er glad forsterker den følelsen av at magi omgir meg. Uansett sinnstilstand, gir den meg noe av seg selv som beriker livet mitt.

«Så tenk deg at den vakre månen spiller bare for deg – alt skaper musikk hvis du virkelig vil at det skal.»
Giles Andreae

I det siste har det blitt en vane å oppsøke fullmånen. Jeg ønsker å fange dens mystiske, men vakre skinnende lys med kameraet mitt. Utrolig nok har jeg klart det nesten hver fullmåne. Selv om det er overskyet og oddsen for at månen blir synlig er lik null, så om jeg har litt tålmodighet viser den seg for meg. Kanskje bare i et lite glimt og ofte ikke fullt ut, men jeg får et glimt av dem. For meg er det magi og et løfte om at alt er mulig.

For en stund siden så jeg for mitt indre øye en stigende måne. Det betyr at det jeg drømmer om er på vei til fullbyrdelse.  Det ga meg både håp og tro på at livet alltid er på min side. Det kan være omskiftelig, men som månen, etter mørke kommer lys.  Det er et løfte og en bekreftelse på  livets uendelig godhet. Gjennom mørke vokser, og utvikler vi oss og trekkes mot lyset lik tidevannet, av krefter større enn oss selv. Det er betryggende å vite at jeg er ivaretatt av krefter som overgår min forstand og som kan tiltrekke seg alt, ja selve det uendelige havet. Magisk, ikke sant.

Kanskje vi en gang kan vandre sammen hånd i hånd under månens gylne lys. Hvorfor ikke. Alt er mulig …..

«Hvem sier du ikke kan holde månen i hånden?

I kveld når stjernene kommer ut og månen stiger på den fløyelsblå himmelen, se utenfor vinduet ditt, så rekk opp hånden og plassere fingrene rundt strålen av lys.

Der ser du. . . Det var lett! »
Vera Nazarian

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Emosjonell energi

 

Enkle trinn til mer og bedre emosjonell energi!

Denne bloggen er basert på en ebok «Emotional Intelligence Secrets»

Forfatterne Jim Loehr og Tony Schwartz skriver at energi, ikke tid, er den viktigste ressursen vi har. De nevner fire hovedtyper av energi: mental, fysisk, åndelig og følelsesmessig.

Her fokuserer jeg på det de sier om å utnytte vår emosjonelle energi og bli følelsesmessig fri.

«Hopp ut av gryta før det er for sent.»

En av de følelsene som vi opplever i livene våre er sinne. Dersom vi utnytter energien som kommer med emosjonell intensitet, kan vi unngå det som kalles «selvtilfreds frosk syndrom».

Ryktet sier at når vi plasserer en frosk i en gryte med kokende vann, vil den umiddelbart hoppe ut. Men, dersom vi plasserer den i en gryte med romtemperert vann, og sakte øker varmen, vil den bli værende til den ikke lenger kan redde seg selv.

Det er mulig å bli selvtilfreds, og ikke innse at miljøet rundt oss blir uutholdelig. Dette kan ha skjedd i fortiden, og vi har kjent oss maktesløse og ikke klart å foreta en endring og handle på egne vegne.

Å gjøre en forandring, å hoppe ut av gryta, krever energi. Ingen følelser tapper energiene våre raskere enn følelsen av håpløshet.

Vi kan bruke sinnet vårt til å nekte å slå oss til ro for mindre enn vi er verdt. Vi kan snu energien som kommer fra å være oppgitt, til en enenergi som kan bevege og endre situasjonen.

«Holdning er det lille som gjør den store forskjellen.»
Winston Churchill

«Eustress» ( finner ikke noe norsk ord) er en positiv form for stress, for eksempel når vi oppnår gode resultater i noe som vi opplever som utfordrende.

For å utnytte følelsene våre til å tjene oss  best mulig, er det viktig å ha disse tre ideene i hodet:

Den rette følelsen
Med rett grad av intensitet
For den rette mengden av tid

Selv veldig positive følelser vil gjøre oss utbrente dersom vi holder på dem i lange perioder av gangen.

Tre ressurser som vi alltid har tilgjengelig:

Våre verdier
Vår fantasi
Våre følelser

«Når vi ønsker å trekke på disse ressursene, er de klare for oss.»

Våre verdier vil veilede oss i å foreta utallige valg hver eneste dag. De vi blir, og resultatene i livene våre vil gjenspeile de valgene vi har tatt. Hvor ofte setter ikke menneskene livene sine på auto-pilot og våkner opp en dag ti år eldre, genuint overrasket over at de aldri oppnådde det de kunne ha hatt.

Våre verdier kan inneholde en forpliktelse til å være de  vi er, på vårt beste.

Albert Einstein sa en gang «Fantasi er viktigere enn kunnskap.» Han fortsatte med å si at «Fantasien er din forhåndsvisning av livets kommende attraksjoner.»

Når vi tar beslutninger i øyeblikket, er det lurt å bruke fantasien til å vurdere hvor glad vårt fremtidige selv vil være som et resultat av valget vi gjør i dag, nå.

Vi kan forestille oss «godt humør». Når vi er i en dårlig stemning og ønsker å snu den raskt, spør vi oss selv og svarer på dette spørsmålet: «Hvordan vil livet bli bedre dersom det som har fått meg i dårlig stemning ikke berører meg akkurat nå?»

Våre følelser har makt til å stimulere energi og glede. Det vil bære oss gjennom utfordringene som er uunngåelig når vi  jobber mot langsiktige mål.

Disse ressursene trenger vi å bruke hver dag. De er kraftige, de er gratis og de er ubegrenset.

«Vær følelsesmessig motstandsdyktig.»

Vi kan se for oss at hver dag får vi en full tank av emosjonell energi. Hver eneste dag, må tanken vare gjennom hele dagen. I morgen vil vi få enda en ny tank av den samme energien.

Dersom vi ser for oss at vår emosjonelle energi har grenser, vil det hjelpe oss til å gjøre mer bevisste valg.

For eksempel kan vi velge å bli rasende på noe som skjedde i fortiden. På slutten av dagen, vil det vi retter sinnet mot fremdeles være negativt og energitanken vår er helt tom.

Sinne er dyrt, likegyldighet er gratis. Hvordan bruker vi vår emosjonelle energi?

Si at vi kjører til jobb, og en aggressiv sjåfør hindrer oss på motorveien  og vi velger å være sinte. Det vil forbrenne litt emosjonell energi. Vi tenker på det hele veien til jobb, mer energi  blir borte. Vi snakker om det til flere på jobben  og trekker energi fra tanken igjen. Vi  er så opprørte over dette, at vi er tappet for energi før vi kommer hjem.

Det er en kostnad til negative følelser, uansett hva de måtte være, vil det koste oss. V i vil ikke lenger ha så mye emosjonell energireserve i tankene våre.

Negative stemninger koster, og det gjør også kjærlighet, og meningsfylt arbeid og deltagelse.

Hvor mye koster disse positive følelsene?
Hvor mye har vi?
Hva med en full tank med emosjonell energi?

«Livet gjentar seg ubevisst – med mindre du blir bevisst, vil det fortsette å gjenta seg som et hjul.»
Osho

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Brudd

 

«Avslutninger er ikke dårlige, de bare betyr at noe annet er i ferd med å begynne. Og det er mangt som ikke egentlig ender, uansett, det bare begynner på nytt på en ny måte. Avslutninger er ikke dårlige, og mange avslutninger er egentlig ikke en avslutning, noen er evigvarende. «
C. Joy Bell C.

Hvorfor er vi så redde for avslutninger. Jeg tenker på avslutninger i form av ulike typer brudd. Det være seg et jobbforhold som avsluttes villig eller uvillig, et vennskap som tar slutt, sykdom, flytting, et parforhold som går i oppløsning eller sågar døden.

«Hva trærne kan gjøre vakkert -grønnes og blomstre, falme og deretter felle sine blader – kan mennesker ikke gjøre med verdighet, enn si uten smerte.»
Martha Gellhorn

Ofte ser vi på slike avslutninger, brudd som noe negativt. Noe som bringer smerte og utrygghet inn i livene våre.

Det viser frem for hele verden at vi er sårbare, at vi mislykkes. Det viser at vi tok eller hadde feil, eller at vi ikke klarte å stå i det tunge og vanskelige.

Ikke alle forholdene jeg har listet opp kan bebreides oss, men like fullt tar vi ofte på oss all skylden for at det ikke ble slik vi i utgangspunktet hadde tenkt. Vi graver oss ned i elendighetsbeskrivelser og synes egentlig ganske synd på oss selv. Vi blir ofre for vår egen tankegang.

«Å synes synd på deg selv, og din nåværende tilstand, er ikke bare bortkastet energi, men den verste vanen du kan ha.»
Dale Carnegie

Andre ganger legger vi skylden på alle andre. «Jeg gjorde alt jeg kunne, men så sviktet du eller det ….»  sier vi. Slik kan vi stå tilbake fulle av selvrettferdighet og hånlig hovere over hvor vanskelig livet har vært mot oss. «Det er ikke rart at vi er som vi er!!!,» tenker vi fulle av selvmedynk.

«Så lenge du tror at årsaken til problemet er» der ute «, så lenge du tror at noen eller noe er ansvarlig for din lidelse, er situasjonen håpløs. Det betyr at du alltid er  i rollen som offer, at du lider i paradis. »
Byron Katie

Slik lar vi også andre behandle oss som et offer. Stakkars deg sier de, og trekker på skuldrene bak ryggen vår fordi vi ikke har større kraft og mot til å kjempe eller innse fakta eller …. noe …

Eller de kveler oss med sin medlidenhet og forsterker opplevelsen av at vi er tapere.

«Du kan enten være et offer for verden, eller en eventyrer på jakt etter skatten. Det hele avhenger av hvordan du ser livet ditt. »
Paulo Coelho

Tenk om vi i stedet kan se på brudd som en ny mulighet. En mulighet som vi noen ganger ikke klarte å ta på egen hånd. Andre ganger kommer bruddet fordi vi endelig sto opp for oss selv.

«Du kan ikke virkelig helbredes fra et tap før du tillater deg selv å virkelig føle tapet.»
Mandy Hale

Jeg velger å kjenne på bruddet og ta det inn over meg. Forstå hva det betyr, hva det gjør med meg og akseptere og ta imot følelsene det gir meg med et åpent sinn.

Jeg må våge og velge å kjenne på smerten, på nederlaget. Ikke bare akseptere den som noe uungåelig,  skjebnen, men aktivt ta stilling til den.

Først da kan jeg snu det vonde til seier og utforske nye muligheter. Hvem vet hvor de leder meg.

Spennende og løfterikt!

Jeg velger å legge mine brudd, både de gode, og de tøffe og vanskelige bak meg. Gjennom dem har jeg skaffet meg klokskap og visdom som jeg kan bruke når jeg  fortsetter min livsvandring. Erfaringene vil hjelpe meg når livet på nytt krever at jeg tar stilling, og velge om jeg skal bli eller gå videre.

Jeg vil ikke la brudd fra fortiden få bestemme livet mitt her og nå og hvordan fremtiden min skal være.

Dermed basta!!!

«Selv om ingen kan gå tilbake og få en helt ny start, kan hvem som helst starte fra nå og lage en helt ny slutt.»
Carl Bard

I kveld, vil jeg tilbringe litt tid for å reflektere over  det  som skaper livet mitt. Jeg trenger ikke å bruke gårsdagens mentale nedturer for å skape morgendagens opplevelser. Jeg skaper friske nye tanker og friskt nytt liv hver dag.  Jeg puster rolig og bekrefter til meg selv: «Jeg gir slipp med letthet, og jeg stoler på  livets prosess. Jeg lar pusten min guide meg til å gi slipp og slipper nytt liv inn. Jeg begynner nå med å skape en herlig morgen.»

Besøk siden min på FB siden min, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

"Magi er hva som skjer med oss når vi tillater at livet utvikler seg i stedet for å få det til å skje hele tiden ….. Bare å se. Bare å legge merke til. Bare å være der."