Håpet lever

«Aldri definer deg selv ut fra  andres oppfatning av deg.
Deres oppfatning har ingenting å gjøre med deg.
Det er en projeksjon av hvem de er.
Bruk den til å forstå dem.»

Ukjent

For lenge siden la jeg ut en blogg som handlet om å finne min «silver lining» Jeg skrev den på årets mørkeste dag. Velger å dele den igjen i dag, selv om det fortsatt er en stund til vitersolverv.

«Silver lining» er en metafor for optimisme i det engelske språket.  Det er kontrasten mellom det lyse og det mørke. På norsk kan vi  gjerne bruke det slik:

«Aldri så galt at det ikke er godt for noe» –  «hver sky har en «silver lining.»»

Hver sky har en «silver lining» betyr at alle problemer eller tilbakeslag som fører til noe negativt også inneholder et potensiale for et bedre utfall. Ved å lete etter positive effekter av  det vi opplever som tøft eller negativt, kan vi etter hvert få mer indre fred, og slik gjenvinne evnen vår til å løse det som er vanskelig hvis vi kan, eller godta det hvis vi ikke kan.

Ofte for å oppnå suksess eller nå et mål trenger vi å gjøre feil.  Uten å gjøre feil og gripe utfordringene vi møter, vil vi sjelden oppleve suksess. Det betyr at  skyene i mørket rundt oss er omgitt av en «silver lining» fra solen som står bak dem. På samme måten står nederlag  bak enhver suksess. Det er bare å ta utfordringen. Å prøve vil  lede oss til løsningen som er «silver liningen» i hver problemfylte sky.

Å feile er en stige til suksess. Vi vil aldri forstå hvordan suksess smaker før vi har opplevd og erkjent feilene våre.

«Månen er en venn som ensomme kan snakke med.
Hva ønsker du å snakke om i kveld?»

Carl Sandburg

Når jeg skriver dette er det den korteste dagen i året. Den markerer solen på sitt laveste, men lover samtidig gjenfødelse fordi fra i morgen, begynner dagene å bli lengre igjen. I keltisk kultur er vintersolverv  ansett som en magisk dag …. Det er en tid for å legge bort det som ikke tjener oss fra året som gikk, og å begynne å se frem til et frisk, nytt og spennende år. Det er med andre ord håpets tid. Mitt håp er at vi finner frem til vår egen sannhet og lever den ut slik bare hver og en av oss kan.

Det er virkelig sant, at hvor lang bort fra vårt sanne selv i livet vi går, jo mer frustrert blir vi, og jo mer tappet for energi vil vi være.

Valget er vårt. Vi kan velge å gi slipp på  sannheten og gå i ett med skyggene. Eller vi kan velge å presse oss gjennom tåken og stå oppreist, være den vi er og leve modig i vår egen sannhet. Slik lever vi ut vår «silver lining».

Noen ganger går vi glipp av vår andel av lykke. Ikke fordi vi aldri har funnet den, men fordi vi ikke stopper for å nyte den. Det skjer når vi ikke er sanne og ekte med oss selv, og unngår å ta hensyn til den vi er og behovene våre. Jeg for min del har over tid neglisert meg selv , og det jeg trenger for å leve ut min sannhet. Andre har fått oppmerksomheten min på bekostning av mine egne behov. Det har ført til at både jeg og omgivelsene mine har lidd. Dobbelt tap med andre ord.

«Av og til er det vi trenger ikke et briljant intellekt som snakker, men et tålmodig hjerte som lytter. Harmoni mellom hjerte og tanke holder oss friske og gir sjelen vår næring.»

Ukjent

Det er nødvendig selv i travle juleforberedelsestider å ta oss tid til nærvær og stille stunder. Da kan vi  mye bedre høre hva den indre stemmen vår forteller oss.

Så derfor velg å leve livet med mest mulig tilstedeværelse.

Hver dag er en ny mulighet for lærdom. Det er vi som er skaperne av vår egen skjebne.   Som Albert Einstein med rette sa:

«Livet er som å sykle, for å balansere den må  vi  være i bevegelse».

Så hver sky har en «silver lining». Opplever du mørke i livet ditt, så er det solskinn rett bak deg.

Sårbarhet er ikke en svakhet, men en underliggende, alltid tilstedeværende og vedvarende understrøm av vår naturlige tilstand som mennesker. Å fjerne oss fra sårbarheten vår er å løpe fra essensen av den vi er. Når vi avviser sårbarheten vår gjør vi et forgjeves forsøk på å bli noe vi ikke er. Samtidig stenger vi av for å forstå andres sårbarhet.

«Den farligste risikoen av alle, er risikoen ved å tilbringe livet med å ikke gjøre det du ønsker, fordi du antar at du kan kjøpe deg tid og frihet til å gjøre det senere.»

Ukjent

For å modnes som mennesker må vi forholde oss til sårbarheten vår. Hvordan bli større og mer modige og mer medfølende gjennom vår nærhet til vår sårbare natur. Avviser vi den blir vi negative og klagere, motvillige, og engstelige. Alltid ved porten til tilværelsen, men gjør aldri et modig og fullstendig forsøk på  å gå inn, risikerer aldri oss selv, aldri går helt gjennom døren.

Slik vil ikke jeg ha det. Langt bedre å kjenne på sårbarheten min og våge å leve den ut. Det er da ikke farlig, selv om vi ofte later som eller tror det.

«Du aner ikke hvor hardt jeg har lett
etter en gave å ta med til deg.
Ingenting virket rett.
Hva er poenget med å bringe gull til
en gullgruve, eller vann til havet.
Alt jeg kom opp med var som
å ta med krydder til Orienten.
Det nytter ikke å gi mitt hjerte og min
sjel fordi du allerede har disse.
Så jeg har tatt med meg et speil.
Se på deg selv og husk meg.»

Rumi

Det vi ofte gjør når livet tar en uønsket retning, og gir oss noe vi ikke ønsker, er å snu oss mot det negative. Vi avviser konsekvent hendelsens årsak, og i stedet blir vi sinte på livet og sier at det ikke er verdt å leve.

De negative reaksjonene våre  på uønskede hendelser, gjør  ikke hendelsene bedre eller får dem til å forsvinne. Faktisk skaper det bare motsatt effekt. De sementerer situasjonen og gir oss en falsk følelse av selvtillit.

Hver negativ respons som ubevisst går gjennom oss, bekrefter sin egen mørke oppfatning om at livet har «skadet meg»! Men dette er bare halvparten av det den gjør. Når vi tenker at vi har blitt utsatt for en vond verden, låser vi døren til  muligheten for noensinne å oppdage de virkelige lærdommene og sannhetene bak det som er vanskelig. Når livet går mot oss, trenger vi å se at det egentlig ikke er livet som har nektet oss lykke, men at den virkelig skyldige ansvarlige for  de mørke øyeblikkene er det vi tror vi  trenger for å være lykkelige.

«Kjærligheten er broen mellom deg og alt.»

Rumi

Å tenke slik krever mot, fordi i stedet for å streve for å endre  den mørke tilstanden eller stilltiende unnlate å se den, må vi fronte egoet og gjøre det ansvarlig. Det finnes ikke noe alternativ, ikke så lenge egoet står uimotsagt i oss. Mønsteret av å slåss med uønskede hendelser vil fortsette å skje. Neste gang livet kommer med noe vi ikke vil, i stedet for å tillate å bli dratt gjennom det gamle mønsteret, må vi ta nye valg som avviser mørket når det banke på døren vår.

«Du tiltrekker deg ikke hva du vil, men hvem du er.
Hvis du ønsker å endre noe i livet ditt, fokuser på det indre, og Gud vil ta seg av det ytre.»

Ukjent

Nedenfor er noe du trenger å være bevisst på for å endre innstillingen til livet. Det hjelper. Jeg har erfart det. De kloke ordene er hentet fra Gay Finley.

  1. Vær våken. Målet er ikke å tillate at gamle, mekaniske reaksjoner får bestemme over dagen din.  Så, i denne bevisstheten om deg selv, se at ubehagelighetene i øyeblikket faktisk ikke er selve øyeblikket, men en effekt av å motsette deg din egen oppfatning av at noe har tatt lykken fra deg. Nøkkelen for å unnslippe, er å være våken for at en slik motsetning eksisterer. Med andre ord når du fokuserer på hvordan du ikke ønsker å føle, så får du følelsen av det du ikke ønsker.
  2. Slutt å klage til deg selv og andre om hva livet har gjort mot deg. Alt du egentlig gjør er å gjenskape det du fordømmer. Bevisst velg å gå den andre veien.
  3. Si ja til livet. I stedet for blindt å benekte øyeblikkene som synes motstridende i forhold til det du ønsker, og deretter vilkårlig skyve dem vekk, lær å omfavne dem. Ta dem inn i ditt virkelige liv. I stedet for å prøve å bli kvitt dem, omfavn dem bevisst. Slik vil de kunne fortelle deg noe om den delen av deg som du trenger hjelp til å avsløre.  Frihet følger. Vær sikker.

«Ingen forhold i livet kan være mer vellykket enn det vi er villig til å lære om oss selv gjennom det. I det øyeblikket vi snur ryggen til hva andre lar oss se om oss selv, går vi ikke bare bort fra hva vi trenger å se, men også fra den bedre personen vi kunne ha vært … vi var bare ikke villig til å lære av det som ble gitt oss. »

Gay Finley

Ta deg tid til å lytte til denne herlige barnesangen som forteller oss ettertrykkelig at alle skyer har en»silver lining». Noe å lære for oss alle.

Mange er fanget i løgnen om at lykke kommer senere og at vi bare trenger mer for å komme dit. Mer penger, mer «suksess», mer anerkjennelse, flere utmerkelser. Vi tenker at når vi har «mer» vil vi ha «nok». Hva om vi har alt vi trenger for å være lykkelige, hele og leve fantastiske liv akkurat nå?

Om vi tar oss tid til bare et øyeblikk til å se opp, vil vi innse hvor mye magi og muligheter som eksisterer i verden rundt oss.  Tenk på naturens undre og nærheten vi kan oppleve til andre mennesker. Se på alle som lever ut sin sannhet, kunstnere, musikere, og mange flere som lever hver dag, og videreutvikler seg og utdyper sin lidenskap.

«Overflod er et merkelig ord. Det som er overflod til en materialist er ikke overflod til en åndelig
søkende. Det som er overflod i tankene dine, trenger ikke være overflod i  hjertet ditt. Det som er overflod til et usunt ego kan ikke være overflod til sjelen. Best å definerer vår mening før vi ber om mer overflod. Vi kan få det vi ber om, mens den virkelige skatten ligger begravd under. Det er ikke overflod i alt som distraherer oss fra et liv med mening.
Vi bør være forsiktige med hva vi ønsker oss …»

Ukjent

Alle har en unik gave, en unik historie, og et unikt budskap å dele med verden. Hver eneste av oss har noe inne i hjertet sitt som de vet at de er ment å gjøre. Dette kan være noe som endres og utvikler seg gjennom hele livet.

Lidenskap er noe vi kjenner i hjertet. Når vi gjør det vi er opptatt av, er alt i flyt. Det gjør oss  glade når vi har det tøft, gjør oss enda gladere når vi har det godt.

Jeg har oppdaget at det er veldig enkelt å se hvem som gjør det de liker og hvem som  gjør noe som ikke er deres sannhet.

«Hver «silver lining» har en sky.»

Mary Kay Ash

De snakker med falsk entusiasme, med sløve øyne, og med en tomhet i stemmen som er umiskjennelig. Men de som lever livet med lidenskap, ærlighet og sårbarhet synes å sveve rundt i rommet. Det er nesten som om de har en lysenergi rundt seg som inspirerer andre, selv om de bare tilfeldigvis er i deres nærvær.

Vær et slikt lyspunkt i andres liv. Tillat deg selv å innse at du fortjener å være lykkelig. Du fortjener å forfølge dine villeste drømmer. Du fortjener å leve et liv fylt med lidenskap. Å leve livet ditt på denne måten, vil tillate deg å gi mye godt inn i livene til alle du møter.

Ta et øyeblikk i dag og tillat deg selv å se hva lidenskapen din er, ikke ti den ihel, ignorer den, eller lag unnskyldninger for hvorfor det ikke er mulig. Ta deg tid og tillat deg selv å forestille deg hvordan det ville føles å nå dette målet, å leve ut drømmen din. La den fylle deg og deretter tillat deg selv å tro at det er mulig. Det er trinn en, trinn to, er å komme i gang.

«Mange mennesker går glipp av sin «silver lining» fordi de forventer gull.»

Maurice Setter

Tenk deg at du tenkte på andre og hvordan du kan hjelpe dem minst like mye som du tenker på å hjelpe deg selv.

Tenk hva som ville skje hvis du brukte en time hver dag på relæring, reanskaffe den dyrebare perlen som du har gitt slipp på eller mistet. Din naturlige kreativitet.

Hvilke veier i livet, uttrykk og mulighet ville åpne seg opp for deg?

Hva ønsker du virkelig å gjøre?

Hvem ønsker du virkelig å være?

Hva om du faktisk sa hva du ønsket og ba om hjelp?

Hva hvis du spurte hva noen virkelig ønsket, og du hjalp dem?

Fordi vi alle trenger kjærlighet. Vi trenger støtte. Vi trenger en håndstrekning,  et medfølende øre, og noen som ekte støtter oss.

Våre liv føles ofte grå og repeterende. Det føles som om vi alltid jager, jager, jager.

Og det spiller ingen rolle hva vi får … det er aldri nok. Ikke egentlig.

Fordi vi ikke får mening i livet fra ting!

Vi skaper mening som betyr noe inn i livet vårt ved å velge å leve hardt arbeidende, herlig lekende, og bestemt, og med alt vi er forfølge våre livs drømmer og lidenskaper.

Ingen ønsker å tilbringe et helt liv med å lure på, «hva om?»

Så om du kunne leve det livet du drømmer om …

Hvordan ville det se ut?

Hva ville du gjort?

Hvordan ville du ha vært?

Vel, da … er det kun ett å gjøre – vær det.

Ikke gi deg

«Når ting går galt, som de noen ganger vil,
Når veien du stamper synes å være oppoverbakke,
Når midlene er små og gjelden er høy,
Og du ønsker å smile, men du må sukke,
Når omsorg trykker deg ned litt,
Hvil hvis du må, men du må ikke gi deg.

Livet er merkelig med sine svinger,
som hver og en av oss noen ganger lærer å kjenne,
Og mang en fiasko forandrer seg
Vi kunne ha vunnet hadde vi holdt ut.

Ikke gi opp selv om tempoet virker tregt,
Du kan lykkes med en annen taktikk.
Ofte er målet nærmere enn
det virker for en vaklende mann.
Ofte gir han opp kampen
når han kunne ha fanget vinnerens pokal.
Og han lærte for sent når natten kom
hvor nær han var ved å finne gullkronen.

Suksess er fiasko vendt om,
en «silver lining» av skyer av tvil
Og du kan aldri fortelle hvor nær du er –
Det kan være nærmest når det virker lengst unna.
Så hold deg til kampen når du er hardest rammet,
Det er når alt virker verst at du ikke må gi deg.»

Ukjent

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Høst og nye muligheter

«Fremfor alt, ikke lyv for deg selv. Mannen som lyver for seg selv og lytter til sin egen løgn kommer til et punkt der han ikke kan finne frem til sannheten i seg, eller rundt seg, og så mister han all respekt for seg selv og for andre. Og når han ikke har respekt, slutter han å elske. »
Fjodor Dostojevskij

I går er fra fortiden. Det er helt unødvendig  å være hard mot meg selv for det jeg ikke kan forandre eller gjøre om. Fortiden er fortiden, og det er på tide å gå videre.

Fortiden er ikke det samme som fremtiden. Da jeg var barn, sa mange at historien er den største pekepinnen på hvordan fremtiden min vil se ut. Jeg takker for at jeg ikke tror det, fordi hvis jeg hadde gjort det, ville jeg fortsatt levd gjennom andre og historien min, for å finne veien til fremtiden.  Den eneste makten fortiden har over fremtiden er oppmerksomheten jeg gir den. Fortiden er over. Jeg lar den gå, men tar med meg alle erfaringene jeg kan bruke for å oppnå drømmene mine.

Den vakre høsten løfter humøret mitt.
Høsten minner meg om en ny begynnelse, en ny vår.

«Livet starter på nytt når det blir skarp luft om høsten.»
F. Scott Fitzgerald

For å være ærlig er det godt når høsten kommer.  Den første skarpe høstmorgenen, da jeg måtte ta på meg en genser før jeg gikk ut, var et magisk øyeblikk for meg. Det føltes  som en ny begynnelse.

Når sensommeren kommer, ser trær og busker ut som om de trenger en ansiktsløftning. Akkurat i tide, kommer høstens kjølige netter og viser frem bladene på trærne i spektakulære nyanser av gult, oransje, rødt og lilla. Selv om jeg vet at disse fargene signalisere at bladene er i ferd med å dø, løfter fargene humøret mitt.

«Høsten, er årets siste, vakreste smil.»
William Cullen Bryant

Feil og feiltrinn er ikke farlig. Det er kun en lekse, for at jeg skal lære å finne frem til det som er riktig for meg.

Jeg vokste opp med å bli refset for det jeg gjorde galt. Det jeg gjorde galt, fikk mer oppmerksomhet enn det jeg gjorde rett. Det undergravde troen på meg selv, og fikk meg lenge til unngå utfordringer og risker.

Det kjennes godt å minne meg på at hver eneste vellykkede person, har feilet mange ganger og de ​​feiler fortsatt. Feil og feiltrinn er en uløselig del av å lykkes. Derfor er det å viktig å ikke gi opp, men fortsette videre uansett hva slags motgang som møter oss.

Motgangen skjerper meg , akkurat som høsten og forberede meg på en ny vår.

«Hvert blad snakker lykke til meg
Flagrende fra høst treet.»
Emily Bronte

Som barn la jeg knapt merke til høsten.  For meg var det  vår, sommer og vinter. Våren er en vidunderlig tid. Alt som spirer og gror folder seg ut i strålene fra vårsola, og viser seg frem i utallige nyanser i grønt og iøynefallende røde, blå, og gule blomster og blad. Våren bærer bud om at at alt har en fortsettelse til tross for vinterens kalde og golde mørke.

Før jeg ble voksen la jeg ikke merke til hvor vakre og magiske høstfargene er. De har en egen utstråling og er varme og kraftfulle når stråler fra sola treffer dem med sitt gylne lys. De minner meg om styrke, og gir uendelig glede med sin utrolige fargeprakt.

«Høsten er den andre våren der hvert blad er en blomst.»
Albert Camus

Når noen kritiserer eller forutsier at jeg ikke vil lykkes, forteller de sin historie, ikke min. Jeg har delt drømmene mine med andre som formante meg om å  akseptere virkeligheten som den er. De sa at jeg aldri vil se den virkeligheten jeg ønsket meg.  Det var ikke min historie, det var deres, og det hadde ingenting med meg å gjøre.

For meg er alt mulig. Bare se på årstidene og undrene som naturen skaper år etter år, på nytt og på nytt. Skulle ikke jeg og, kunne skape det jeg drømmer om.

«Deilig høst! Min sjel er viet til den, og hvis jeg var en fugl ville jeg fly rundt på jorden å søke de påfølgende høster.»

George Eliot

Så jeg holder  på de hemmelige drømmene mine. Frøet av en drøm er skjør. Frøet må  plantes i tro og vilje til å ta affære, tålmodighet og besluttsomhet. Når jeg deler en drøm før den har slått rot, risikerer jeg å ødelegge den. Jeg er derfor veldig selektiv med hvem jeg deler drømmene mine med. Jeg deler dem bare med positive mennesker som elsker meg, og vil at jeg skal lykkes.

«Intet menneske kan smake fruktene av høsten mens han gleder seg over duften fra vårens blomster.»
Samuel Johnson

Å holde på hemmeligheter betyr ikke at jeg avstår fra å snakke med andre som kan støtte meg eller påpeke svakhetene i ideene mine. Det betyr å beskytte meg selv fra alt som vil undergrave selvtilliten min. Drømmene trenger  å modnes gjennom høsten og spire frem som vakre nye skudd når våren kommer. Derfor bærer høsten et håp om uendelige rikdommer i hjertet mitt.

Jeg opplever hvor herlig det er å vasse i bladene som har falt fra trærne om høsten. Kanskje jeg, etter som jeg blir eldre oppdager mer av barnet i meg. Så vidunderlig det høres ut. Når jeg går knaser det så herlig under skoene.

Det første regnet gjør en ende på denne herlige opplevelsen, bladene blir myke og uten elastisitet. Jeg sørger ikke fordi jeg vet at de forbereder seg til å bli jord, og en ny begynnelse når våren kommer.

Jeg lærer å finne skjønnhet på en høstdag når jeg føler meg trist. Når jeg  er ute og går på en mørk dag, åpnet jeg hjertet mitt til sorgen jeg bærer på, og lar skjønnheten i regnet og i de nakne, visne trærne åpenbare seg for meg. Hvem kan vel da være trist og lei seg.

«Sommeren er over, og høsten kommer, og han som ville hatt det annerledes,  ville hatt høyvann alltid og fullmåne hver kveld.»
Hal Borland

Jeg er kilden til mine begrensninger. Dette er en fantastisk viten. Jeg har lenge trodd at de grensene jeg mente jeg hadde var sanne. De er bare tro, men det jeg tror blir sant for meg. Jeg må hele tiden forsøke å strekke  meg utenfor det jeg tror. Derfor sier jeg til meg selv:

«Hvis andre mennesker har vært i stand til å overvinne (her setter jeg  inn den begrensende troen min) og oppnådd det de vil, kan jeg det også.»

Når jeg studerer mennesker som har oppnådd det jeg drømmer om, oppdager jeg at de hadde store begrensninger og mye de måtte overvinne. Jeg ser at jeg ofte er langt foran der de startet.

For å sette pris på nåtiden, må jeg  gi slipp på fortiden. Det betyr å ha glede i vårblomstene så lenge de varer, men ikke vente at duften fra dem skal vare evig. Når sinnet mitt går seg vill i tanker om fortiden, går jeg glipp av det dette øyeblikk har å tilby. Selv om dette øyeblikket ikke alltid er så hyggelig som duften av vårblomster, verdsetter jeg fruktene det har med seg, en følelse av fred og velvære.

En feiring av livet
«Jeg elsker å være i live, jeg elsker den jeg er.
Jeg liker å prøve og feile, uten innbilskhet eller tilgjorthet.
Jeg elsker å føle meg unik, føle meg spesiell.
Men noen ganger tvinger og holder lojaliteten min til fortiden meg tilbake.
Jeg liker å tro at jeg er annerledes, ikke bare en av flokken.
Håper du vet hva det betyr, for snakk og rykter er uverdig.
Jeg håper du ser mitt synspunkt, jeg håper du prøver og arbeider for betydningen av det lille verset som jeg skriver for deg.

Betydningen,
er å være den personen du er.
Å ha selvtillit er ikke en forbrytelse.
Troen på deg selv vil ta deg langt.
Å være den du er,
ikke bare en av flokken.
Dette er livets virkelighet, det er ingen repetisjon.
Det er din egen personlighet og fortid som holder deg tilbake!!
Ta sjansen.»

Ingenting er mot meg. Jeg lever i en verden som forholder seg til de intensjonene jeg gir oppmerksomhet. Derfor bestemmer jeg at livet er for meg, ingenting er mot meg, og at alt vil slå til slik jeg drømmer om.

Jeg ser livet bevise at jeg har rett. Det lar meg alltid ha rett. Jeg kan være, gjøre eller ha det mitt hjerte ønsker. En måte finnes, og min jobb er å tro at den finnes, og være villig til å gå utenfor komfortsonen min for å skape den.

«Du forventes å være trist om høsten. En del av deg dør hvert år når bladene faller fra trærne og grenene er nakne mot vind og kulde og vinterlig lette. Men du vet at det alltid vil være  våren, så du vet at elva vil flyte igjen etter at den ble fryst. »
Ernest Hemingway

Jeg kan prøve å utforme alle aspektene  av opplevelsene mine til å bli etter min smak, og søke å få dem til å bli på den måten, en bølge som er høy og en måne som er full, men det er et fåfengt forsøk, og en oppskrift på skuffelse og ulykkelighet fordi livet vil alltid ha sin egen vei. Jeg trenger tålmodighet og tro, skal livet bli slik jeg drømmer om. Det hjelper ikke å kjempe mot, men flyte med strømmen til havet. Der venter det magiske som jeg vet finnes.

«Jeg gir det opp. Lar hjertet mitt åpne seg. Jeg trenger ikke opprettholde fantasien om å mestre alt.
Jeg gir slipp på drømmen om et liv i usårbarhet. Jeg vil ikke miste noe ved å gjøre det, for det er ikke det jeg  virkelig ønsker uansett.
Jeg gir meg selv til kjærligheten.
Jeg vet at det er ingen andre valg. Og innrømmer nederlag. Slik tillater jeg kjærligheten å ta bolig livet mitt nå, slik at jeg kan bli levende fullt ut.
Jeg utsetter det ikke, selv for et øyeblikk.»

Når jeg skaper nye drømmer, skaper jeg en detaljert visjon av meg selv når jeg har det jeg vil. Det handler om å skape en visjon som klargjør hjernen min til å ubevisst samle all informasjon og muligheter som kan lede meg til drømmene mine.

Det jeg fokuserer på vokser.

Jeg setter tankene mine på sporet av det hjertet mitt ønsker, og som en blodhund vil de plukke opp og følge duften. Jeg lager en praksis med å drømme større. Hver dag legger jeg noe til visjonen min. Jeg leder drømmene mine til en stadig voksende visjon om det jeg vil oppnå,  og drømmene kommer meg i møte.  Jeg ser på at mine «umulige og urealistiske» drømmer blomstrer. Så magisk og vakkert!

«Høst … årets siste, vakreste smil.»
William Cullen Bryant

Jeg bekymrer meg ikke om hvordan, men har fokuset på hva. Jeg trenger å planlegge, men ikke slik at det tar oppmerksomheten bort fra nødvendigheten av handling. Dessverre er det mange som tar planlegging så alvorlig at når de ikke kan se hvordan noe vil utvikle seg fra starten av , kaller de formålet umulig og gir slipp på drømmene sine. Dette dreper nesten alle drømmene de har.

Ikke vær en av dem!

Jeg møter opp, gjør mitt beste og lar livet ta seg av resten. Er det ikke herlig.

«Vinteren er død, våren er gal, sommeren er munter og høsten er vis!»
Mehmet Murat ildan

Jeg må være konsekvent i handling. Det er et fysisk verden jeg lever i. Som sådan, skaper jeg i tankene, og manifester gjennom handling.  Små skritt, tatt konsekvent over tid, skaper betydelige resultater. En side effekt: Å iverksette tiltak for å skape drømmene mine, gir meg selvtillit og utholdenhet som er nøkkelen til suksess.

Jeg merker det på alle delene av livet mitt. Det være seg økonomi, helse, personlig utvikling, relasjoner og ikke minst på gleden over å være til!

For en utfordring til oss:

«Det ene røde bladet, det siste av sin klan,
Som danser så ofte som det danse  kan,
Henger så lett, og henger så høyt,
På den øverste kvisten som ser opp mot himmelen.»
Samuel Taylor Coleridge

Kan vi finne noe i livet vårt som er like gledelig som det siste dansende røde bladet?

Kan vi finne fred i denne årstiden av modenhet og nye begynnelser.»

Vi er nok. Utgangspunktet for enhver vellykket reise er å vite at bare ved å være til er nok. Det er ingenting vi må bli, endre på, tjene eller fortjene. Er det ikke magisk?

Høsten er her!

Til slutt vil jeg dele noen vakre høstbilder og sitater med deg. Ta deg tid til å se og lese.

https://www.huffpost.com/entry/fall-quotes-autumn-inspiring_n_1901842?guccounter=1

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Høsten

Høsten har alltid vært min favoritt sesong. Den tiden da alt springer ut med sin siste skjønnhet, som om naturen hadde spart hele året for den store finalen. »

Lauren De Stefano

Jeg elsker høsten. Jeg elsker den klare kjølige luften med sine varme klare farger.

«Deilig høst! Min sjel er viet til den, og hvis jeg var en fugl ville jeg fly over jorden og søke etter de påfølgende høstene. »

Georg Elliot


Når jeg skal beskrive hva høsten er for meg dukket  det opp en lang liste i tankene mine. Her er noe av det som umiddelbart fanget og grep meg:

  • Høsten er fargerikdom, aroma og frukter.
  • Høsten er raus, den gir tilbake til jorden.
  • Høsten er klarhet.
  • Høsten er belønning for strevet.
  • Høsten er synlig, gir slipp på beskyttelse, den viser seg naken og ekte.
  • Høsten er kjølige, mørke kvelder foran åpen flamme.
  • Høsten er strie strømmer av piskende regn.
  • Høsten er stormfulle dager med omskiftning og fornyelse.
  • Høsten lover hvile, den renser og helbreder, bærer bud om en ny vår, et nytt liv.
  • Høsten er essensen av alt liv.

«Nå lukk vinduene og hysj alle markene: Hvis trærne må, la dem stille felle sine blader; Ingen fugl synger i dem nå, og hvis det er, er det mitt tap.

Det vil være lenge til myrene våkner, det vil være lenge til de tidligste fuglene: Så lukk vinduene og ikke hør vinden, men se alt vinden omrører.»

Robrt Lee Frost

Ofte er jeg ute og nyter høsten. Jeg opplever fargerikdommen gjennom kameraet mitt. Jeg finner utallige motiver og detaljer som jeg knipser og tar med meg hjem. Gleden jeg opplever er ubeskrivelig. Sansene mine skjerpes og min evne til å ta inn og oppleve vokser i meg.

«Høst bærer mer gull i lommene sine enn alle de andre sesongene.»

Jim Bishop

Akkurat slik kjennes det ut inne i meg også. Livet vokser og sprenger stadig nye grenser i meg. Så lenge jeg er villig til å  gå inn i meg selv og søke etter skattene som jeg vet er gjemt langt der inne, vil jeg oppdage mer og mer  av det som før var skjult.

Jeg trodde ikke at det var mulig. Selvsagt, et stykke på vei, men ikke slik som jeg opplever livet nå.

«Man drikker av alle pytter når man ikke vet hvor kilden er.»

Alf larsen

Det har vært en lang og vanskelig prosess. Mange ganger har jeg tenkt at dette bare er tull. Jeg er ikke laget for de store opplevelsene. Jeg har laget stengsler rundt meg og definert hvor langt bort fra der jeg befinner meg, jeg kan nå. Utenfor, er det bare  mørket som råder.

Hvem hadde vel trodd at jeg skulle sitte her å skrive blogg om livet og mine opplevelser med å finne frem til mitt innerste indre så fordomsfritt og uten nevneverdige stengsler. Ikke jeg i alle fall. For få år siden ville jeg ha sagt at det var utenkelig. Jeg som aldri visste frem mitt innerste og det jeg bar på til andre. Nå deler jeg det raust og finner glede ved å vise at det er mulig  ….

» Vi blir hva vi gjentatte ganger gjør . »

Aristoteles

Det har vært en lang prosess i meg som har modnet sakte frem over tid. Når jeg ser tilbake kan jeg se at mange hendelser i livet mitt har ledet frem til erkjennelsen og beslutningene jeg nå har tatt. Jeg er endelig villig  til å leve sant og ekte ut fra det som jeg vet bor i meg.

Hvorfor har det tatt så lang tid? Hvorfor skulle alt det som har skjedd meg være nødvendig for å vekke meg opp? Det er spørsmål jeg har stilt meg mange ganger. Svaret er ikke lett å ta til meg.

Jeg forstår at jeg ikke har vært i stand til å lære før nå. Jeg har vært egenrådig og gått mine egne veier. Jeg har ikke lyttet til min indre stemme. Jeg har stengt den ute fra livet mitt i mange, mange år.

Dessuten vet jeg at jeg ikke ville ha vært den jeg er, om jeg ikke hadde opplevd det jeg har erfart.

  • Jeg ville ikke ha visst om livets skyggesider om jeg ikke hadde vært der jeg har vært.
  • Jeg ville ikke ha visst om angsten og smerten det er å ikke kunne hjelpe dem jeg er aller mest glad i om jeg ikke hadde vært der selv.
  • Jeg ville ikke ha kjent til svikets lammende følelse, om jeg ikke hadde vært der selv.
  • Jeg ville ikke ha kjent til nederlagets og falittens smerte om jeg ikke hadde vært der selv.
  • Jeg ville ikke ha kjent til sykdommens tunge åk om jeg ikke hadde vært der selv.
  • Jeg ville ikke ha kjent til gleden ved å reise seg og starte på nytt om jeg ikke hadde vært der selv.
  • Jeg ville ikke ha … listen er enda lang.


I dag er jeg takknemlig for motgangen jeg har møtt. Det har vært en reise som har ledet meg frem mot et mål jeg enda ikke har nådd. Jeg samler trådene og setter livet mitt sammen på en helt ny måte. At jeg vil nå målet en dag, er jeg overbevist om.

Som høsten møter livet meg med varme, klare farger, dype og inderlige. Jeg har sluttet med å forestille meg. Nå våger jeg å stå frem slik jeg er uten alle stengslene. Jeg er meg og det er mer enn godt nok både for meg og alle andre.

«Selvtillit er noe du skaper i deg selv ved å tro på hvem du er.»

Preet Kalsi

Jeg har endelig våget å velge meg. Jeg har kastet stenslene. Fra nå av er jeg bare meg.

«Hvis du er mentalt og fysisk i en dårlig vibrasjon, er det alt du kan tiltrekke deg.
Går inn i en positiv vibrasjon ved å kontrollere holdningen din og du vil begynne å tiltrekke tilsvarende energi til deg. Det bare skjer på denne måten …»

Bob Proctor

Jeg er ikke blåøyd nok til å tro at fra nå av vil alt bare være enkelt.

Uansett vet jeg at jeg har fått en ny holdning til livet. Jeg møter det uten motstand. Jeg møter det åpent og i undring. Så lenge jeg flyter med livet og ikke kjemper mot det, vil jeg oppleve motgang og nederlag på en annen måte. Det vil være lærdommer som gjør meg sterkere og mer i stand til å møte andre utfordringer i fremtiden.

Jeg ser hindringer, men ikke uovervinnelige barrierer, som jeg før ville bekjempet med alle mine krefter eller latt være som det stengslet det var. Nå kan jeg forsere hindringene på en måte som ikke krever at jeg sliter meg ut.

I stedet flyter jeg med strømmen og velger å gå i land der strømmen fører meg.  Jeg har tillit til at livet vil føre meg dit jeg skal. For meg er det bare å være villig og sette kursen. Oppgaven underveis vil komme til meg når jeg trenger dem og når tiden er moden.

Livets utallige valg og påkjenninger har gjort meg sliten. Jeg kjenner at det er godt å kunne trekke meg tilbake til varmen inne, og se høststormene passere. Høsten vil feie bort restene av alt jeg har latt bli igjen, og åpne opp for en ny begynnelse når våren kommer. Intuisjonen, min indre stemme vil lede meg sikkert frem.

Akkurat nå lever jeg i nået og glede meg over det.

Livet kjennes godt og modent som høsten.

Den livgivende energien er på vei tilbake og vil fylle meg med kraft, pågangsmot og styrke.

…… Og nye oppgaver.

«Våren passerer og jeg husker min uskyld.
Sommer passerer og jeg husker min livsglede.
Høsten passerer og jeg husker min ærbødighet og respekt.
Vinteren passerer og jeg husker min standhaftighet. »

Yoko Ono


Hva passer vel bedre enn å avslutte bloggen for i dag med dette nydelige diktet om håp:

NOVEMBERNATT

Driver regn mot hus
en novembermørk natt,
driver regn mot en dryppende rute.
Rommet bak ruten er stille og mørkt.
Belgmørkt og kaldt er det ute.

Driver regn mot en port
ved en singelstrødd vei,
driver regn mot det sovende huset.
Vinden gjør vold mot en skjelvende osp,
bladene faller mot gruset.

Driver regn. Uler vind
i de halvnakne trær.
Men la falle, la riste, la rase.
Bittesmå knopper hvor blad faller av
er vårens begynnende fase.

Dagny Tande Lid

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Den beste utgaven er kjærlighet

«Kjærligheten har ingenting å gjøre med hva du forventer å få – bare med det du forventer å gi – som er alt.»

Kong Harald har hentet inspirasjon fra Tolkiens Ringenes Herre-trilogi til sin nyttårstale for 2013. Han oppfordret nasjonen til å bli det beste av oss selv.

 «Kanskje er det rart at nettopp jeg som ble født til å fylle en bestemt rolle, trekker frem denne fortellingen, men jeg gjør det fordi det ligger et budskap i den som gjelder oss alle. Jeg tror den viktigste livsoppgaven vi alle har fått, er å bli det beste av oss selv. Uansett hvor vanskelig livet kan være. Alt annet, vårt forhold til andre mennesker og samfunnet rundt oss springer ut fra denne kjernen.»

Kong Harald

Hva betyr det å være den beste utgaven av meg selv? Hvilke forandringer må jeg gjøre? Vil jeg klare det?

Hva drømmer jeg om og hva hindrer meg i å bli det beste jeg kan bli?

Det kan være mennesker rundt meg, fordommer, lærdom, trossretning, tanker og følelser, alt jeg har opplevd som har satt spor.

Frykt som hindrer meg i å leve og være fri fra alt som ikke føles riktig.

Kanskje bærer jeg for mye en maske, eller påtar meg en «rolle»  fordi det forventes av meg og jeg har lært at det er riktig.

Går jeg utenfor denne grensen eller komfortgrensen kommer ofte frykten for å mislykkes, alt jeg kan miste, det ukjente, det å ikke være god nok osv.

Denne frykten holder meg noen ganger tilbake og den vil da kontrollere livet mitt.

Den kan være sterkere enn ønsket og behovet for forandring.

Den føles som et tungt åk, som en lenke rundt bena, eller i hjertet og sinnet mitt.

Hvordan blir jeg kvitt denne ødeleggende frykten, disse tankene og følelsene som kan fylle og overvelde meg? Hvordan får jeg gnisten, troen og det siste «dyttet» til å gjøre forandringene jeg trenger og drømmer om?

Det handler om å bli fri …

Fri til det som forventes eller det jeg velger selv?

Det som er meg.

Den beste utgaven av meg selv. Den er ikke ytrestyrt, men indrestyrt. Hva som gjør meg glad og får frem mitt beste finner jeg når jeg blir fri på innsiden, gir slipp på frykt, legger ned beskyttelsen, stimulerer sinnet, og åpner hjertet, og får frem det som er ekte, lidenskapen, og lysten til å leve, og elske det jeg gjør og den jeg er. Det blir som å åpne min egen skattekiste og finne ut at jeg er så mye mer på innsiden.

Enter the Heart – The Music of Kevin Kern

Jeg velger kjærligheten.

Hva er så kjærlighet?

Kjærlighet er et ord som finnes på alle språk…

«Kjærligheten misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig. Kjærligheten er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten tar aldri slutt. Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.»

Når jeg ser på ordet kjærlighet, finner jeg at det er et ord med mange betydninger.

Kjærlighet er en menneskelig følelse, vanligvis rettet mot et annet menneske. Kjærlighet er å være glad i noen. Mange vil si at kjærlighet er irrasjonell i sin natur, og derfor er vanskelig å definere, men vi kan kanskje gruppere ulike former for kjærlighet:

Romantisk og seksuell kjærlighet. Forekommer vanligvis mellom to personer, slik som et ektepar eller et kjærestepar. Følelsene trenger ikke å være like sterke begge veier.

Kjærlighet til familiemedlemmer og venner. En følelse av nærhet og å være sterkt knyttet til en annen, uten at det er romantiske eller seksuelle følelser involvert. Dyr ligger også under denne kategorien, da mange regner sine dyr som familiemedlemmer eller venner.

Kjærlighet til ikke-menneskelige fenomener. Det kan for eksempel være mer generelt og abstrakt til fedrelandet, Gud eller ens neste, eller mer konkret til en by, en ting, et sted eller et hus. Slik kjærlighet kan være knyttet til gode minner om opplevelser, eller den kan forklares med en hengiven tro, moralsk overbevisning eller indre harmoni.

Kjærlighet til seg selv. Kjærlighet er medisin som akselererer helbredelse. Elsk deg selv, elsk din neste, elsk dine fiender, men begynn med å elske deg selv. Du kan ikke elske andre før du elsker deg selv. Du kan ikke dele det du ikke har. Hvis du ikke elsker deg selv, kan du ikke elske noen andre heller.

Platon i gresk tankeverden, og dernest latin, deler kjærligheten i tre grunnleggende deler. På gresk skilles det derfor mellom Eros (med avledningen erotikk), filia eller vennskap, og agape, den oppofrende kjærlighet, å bli elsket uavhengig av ens handlinger, som fikk mye å si for kristen tenkning.

For meg er ekte kjærlighet og vennskap som en regnbue mellom hjerter som deler:
Følelser, tristhet, lykke, sannhet, nærhet, håp, lytte til hverandre, hemmeligheter, glede, tillit, forståelse, stillhet, sorg, omsorg, tilgivelse, respek og mye mye mer …

Den beste måten jeg kan stå til tjeneste for andre er ved å være i kjærlighet, glede, fred, medfølelse, tilgivelse, forståelse og ved å være et eksempel for andre. Er jeg tro mot meg selv kan det befri andre fra deres frykt ved at jeg kan være et eksempel. Når jeg er sann mot meg selv, løfter jeg andre opp! Jeg  må være i pakt med hjertets stemme og velge å ikke la andres ubevisste måte å være på, kaste meg ut av mitt sanne jeg.

«Du trenger ikke å bli elsket, ikke på bekostning av deg selv. Det eneste forholdet som er virkelig er sentralt og avgjørende i livet er forholdet til deg selv. Av alle de menneskene du kjenner i en mannsalder, er du den eneste du aldri vil miste.»

Jo Courdet

«Det er krystallklart for meg nå – alt godt mellom og blant mennesker, begynner med, og handler om relasjoner og kjærlighet. Kjærlighet er den viktigste ingrediensen i alle aktiviteter som vi kaller terapi, healing, gjenopprettende rehabilitering, selvstendighet, personlig vekst, eller opplysning.

Å være en kilde til kjærlighet er det mest fantastiske vi kan gjøre for oss selv og andre. Kjærlighet er viktig for livet. Livet byr på mange veier til rehabilitering og endring, fra terapi og utdanning, til vennskap, familie, arbeid og å være i naturen, til åndelighet. I hjertet av all personlig vekst er opplevelsen av kjærlighet. Den løfter oss utover oss selv til en glad og ønsket bevissthet om alt som er bra i oss selv, andre og livet.»

Peter R. Breggin, MD

«Hver gang vårt ubevisste arbeider noe ut, henter det inn i våre liv de menneskene som har i seg deler av svaret vi søker.»

Martin Schulman

Kjenne andre er visdom, kjenne seg selv er opplysning.»

Tao Tzu

Jeg gjenngir et utvalg av poetiske definisjoner av et særegent fenomen som samtidig er mer uformelig enn kunst, mer målbevisst enn vitenskap, og mer filosofisk enn filosofien selv. Her er noen av de mest minneverdige og tidløse innsiktene om kjærlighet, hentet fra flere hundre års litteraturhistorie. Nyt det:

Kurt Vonnegut:

«Hensikten med menneskets liv, uansett hvem som kontrollerer det, er å elske alle som er i nærheten for å bli elsket.»

Anaïs Nin:

«Hva er kjærlighet, annet enn aksept av den andre, hva han er.»

Stendhal:

«Kjærlighet er som en feber som kommer og går helt uavhengig av viljen. Det er ingen aldersgrense for kjærlighet.»

CS Lewis:

«Det er ingen trygg investering. Å elske er i det hele tatt å være sårbar. Elsk noe, og hjertet ditt vil sikkert bli skadet og muligens knust. Hvis du vil være sikker på å holde det intakt, må du ikke gi ditt hjerte til noen, ikke engang til et dyr. Pakk det forsiktig inn med hobbyer og lite luksus, unngå alle forviklinger; lås det inn trygt i skrinet eller kisten av egoismen din. Men i denne kisten – trygg, mørk, urørlig, lufttomt – vil det endre seg. Det vil ikke bli knust, det vil bli uknuselige, ugjennomtrengelig, ugjenkallelig. Alternativet til tragedien, eller i det minste til risikoen for tragedien, er fordømmelse. Det eneste stedet utenfor himmelen der du kan være helt trygg fra alle farer og forstyrrelsene av kjærlighet er helvete.»

Susan Sontag:

«Ingenting er mystisk, ingen menneskelig relasjon. Bortsett fra kjærligheten.»

Shakespeare:

«Kjærligheten ser ikke med øynene, men med hjertet.»

Katharine Hepburn:

«Kjærlighet har ingenting å gjøre med hva du forventer å få – bare med det du forventer å gi – som er alt.»

Bertrand Russell:

«Av alle former for forsiktighet, er forsiktighet i kjærlighet kanskje det mest fatale til sann lykke.»

Fjodor Dostojevskij:

«Hva er helvete? Jeg hevder at det er de som lider av å være ute av stand til å elske.»

Richard Dawkins:

«Det hender folk sier at du må tro på følelser dypt inne i deg, ellers vil du aldri være sikker på ting som «Min kone elsker meg». Men dette er et dårlig argument. Det kan være nok av bevis på at noen er glad i deg. Gjennom hele dagen når du er sammen med noen som elsker deg, ser du og hører mange små tydelige bevis, og de blir tilsammen et hele. Det er ikke bare innvendige følelser, følelsen som prestene kaller åpenbaring. Det er utenforliggende ting som underbygger følelsene på innsiden: uttrykket i øynene, ømme toner i stemmen, små tjenester og vennlighet, Dette er alle reelle bevis.»

Paulo Coelho:

«Kjærlighet er en utemmet kraft. Når vi prøver å kontrollere den, ødelegger den oss. Når vi prøver å fengsle den, gjør den oss til slaver. Når vi prøver å forstå den, etterlater den oss  med følelsen av tap og forvirring.»

James Baldwin:

«Kjærlighet begynner ikke og slutter på  måten vi synes å tro at den gjør. Kjærlighet er en kamp, kjærlighet er en krig, kjærlighet er å vokse opp.»

Haruki Murakami:

«Alle som er forelsker søker etter de savnede delene av seg selv. Derfor blir alle som er forelsket triste når de tenker på kjæresten sin. Det er som å reise tilbake inn i et rom du har gode minner fra, et du ikke har sett på lenge.»

Antoine de Saint-Exupéry:

«Kjærlighet består ikke av å stirre på hverandre, men i å se utover sammen i samme retning.»

Honoré de Balzac:

«Jo mer man dømmer,  jo mindre elsker en.»

Louis de Bernières:

«Kjærlighet er en midlertidig galskap, det bryter ut som en vulkan og deretter avtar den. Og når den avtar, må du ta en beslutning. Du må finne ut om røttene deres er så flettet sammen at det er utenkelig at dere noensinne skulle skilles. Fordi dette er hva kjærlighet er. Kjærlighet er ikke åndenød, det er ikke spenning, det er ikke kunngjøring av løfter om evig lidenskap, det er ikke ønsket om å parre  seg annenhvert minutt av dagen, det er ikke å ligge våken om natten å forestille seg at han kysset hver krok av kroppen din. Nei, ikke rødme, jeg forteller deg noen sannheter. Det er bare å være «forelsket», som enhver idiot kan være. Ekte kjærlighet er det som er igjen når forelskelsen har brent ut, og dette er både en kunst og et heldig sammentreff.»

E. M. Forster:

«Du kan omdanne kjærlighet, ignorere den, rote med den, men du kan aldri trekke den ut av deg. Jeg vet av erfaring at poetene har rett: kjærlighet er evig.»

Iris Murdoch:

«Kjærlighet er den svært vanskelige forståelsen av at noe annet enn deg selv er virkelig.»

Agatha Christie:

«Det er en merkelig tanke, men det er først når du ser at folk ser latterlige ut, at du innser hvor mye du elsker dem.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Angre

Har du noen sinne angret på noe du har gjort? I så fall er du ikke alene. I går gjorde jeg noe som jeg virkelig angrer på. Jeg gikk for langt. Jeg var for fritt talende om noe jeg ikke har noen rett til å ytre.

Livet er kort
Det er ingen
tid til å forlate
viktige ord
usagt

Hvordan håndterer jeg et slikt overtramp? Er det noe jeg kan gjøre for å rette opp igjen tabben min?

Jeg har bedt om unnskyldning heldigvis, men retter det opp inntrykket av meg. Tviler på det. Det er noe jeg må leve med. Gjort er gjort. Dette mitt overtramp kan ikke sies å være ut over alle grenser. Både jeg og den jeg har gått for langt overfor, klarer helt sikkert å håndtere det. Likevel, det tynger meg … Tenk at jeg var så dum!

Det verste som kan skje er at vedkommende sier at nå er det nok, kutt ut og forsvinn … Det vil selvsagt gjøre vondt, men jeg vet at jeg vil håndtere det og at jeg vil klare å gå videre i livet mitt med  en erfaring rikere. Selvsagt vil det være trist, for jeg vet at fortsatt kontakt vil gi så mye positivt til oss begge.

«Hvorfor skriver du om dette her da?» kan du gjerne spørre om. Fordi det handler om impulskontroll. Det handler om hvor viktig det er å tenke gjennom hva vi ofte så impulsivt gjør mot andre ved å handle uten å ha tenkt igjennom følgene av det vi gjør. Sårer vi den andre, eller gir vi den andre et bilde av oss som vi ikke kan leve med eller stå for? 

Barbro Karlen har skrevet et fint lite dikt som heter «Bara en plåsterlapp». Det er lett å si unnskyld og det kan være lett å tilgi. Likevel ligger det vonde mellom oss som noe som kan tynge og til og med ødelegge et godt forhold. Under plasterlappen leges såret sakte, men i mange tilfeller forblir arret der for alltid. Det handler selvsagt om hvor alvorlig overtrampet er og hvor sårbar den andre er. Heldigvis, i de fleste tilfellene vil en unnskyldning være nok til å fjerne såret uten arr.

Bara en plåsterlapp

«Du säger förlåt när ont du gjort, skall det sedan vara bra och glömt det onda du gjort som sårat så djupt i ett annat människokött.

Du skär att sår på din kropp någonstans ett sår som är djupt och fult. Du sätter ett plåster utanpå men det djupa såret inunder finns ändå.

En plåsterlapp är ju bara ett förlåt som skall täcka blodet du ser
Inunder gör det lika ont Tänk på att såret du gjort med din elakhet gör ont under plåstret förlåt.

Det är inte alltid det läker igen det kan värka i många år
var alltid försiktig så du ej gör några sår varken med kniv eller hårda ord.

Det är allt bra att säga förlåt ibland för skador från mun och hand. Men du vet ju att det bara ytan når ty plåstret förlåt läker inga sår.

Försök i stället att leva så att du aldrig behöver sätta något plåster på. Men om du ändå lämnar sår på livets stig Glöm ej att viska kan du förlåta mig.»

Barbro Carlen, 12 år

Ofte vet vi ikke hvem som klarer å håndtere vårt overtramp på denne måten. Mange mennesker er langt mer sårbare enn vi vet om. De bærer på sår fra tidligere erfaringer som enda ikke er leget. De sliter med selvbildet og slikker sine sår godt skult bak en perfekt fasade. Treffer vi et slikt ømt punkt, kan vi ødelegge mye for et annet menneske.

Selvsagt er alle ansvarlige for seg selv. De må velge hva de vil akseptere eller ikke ut fra sine egne grenser. Det tar likevel ikke ansvaret bort fra alle andre. Å leve slik at vi ikke fornærmer eller sårer andre er vårt ansvar. Det krever innsikt og vilje til å styre våre impulser, inntil vi har vurdert følgene av det vi tenker å gjøre. Det er klart at livet vil bli ganske kjedelig om vi aldri gjør noe på impuls, men når det dreier seg om vesentlige områder mennesker imellom, lønner det seg å tenke seg om før vi går til handling.

I det siste har jeg møtt noen veldig sårbare mennesker. Noen av dem har kastet ut synspunkter og beskyldninger mot meg som jeg vet er et produkt av deres egne ubalanserte sinn. I slike tilfeller trenger jeg ingen plasterlapp. Da trenger jeg bare mye kjærlighet og nærhet for om mulig  lege den andres vonde erfaringer. Jeg må være klar på at jeg ikke kan akseptere det som blir sagt, men at jeg forstår og er villig til å hjelpe med det jeg kan. Klarer jeg å møte andre på en slik åpen og kjærlig måte, tror jeg at jeg også kan forhindre at han/hun opplever sitt overtramp mot meg, som et traume å skamme seg over, når han/hun kommer mer i balanse.

Det handler om å være et varmt og nært medmenneske for og med hverandre.

Vi vet aldri når det kan være for sent og vi har mistet sjansen.

Besøksiden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Håpets røst

Synnas verden

 

«Håpets kraft på menneskelig anstrengelse og lykke er fantastisk.»
Abraham Lincoln

Over en periode nå har jeg blitt utfordret på det jeg tror på og står for. Livet har på mange måter ikke vært på min side. I alle fall er det slik jeg har følt det, selv om jeg innerst inne hele tiden har visst at det ikke stemmer. Livet er alltid på min side, selv om jeg ikke alltid ser eller forstår det.

For meg har det vært viktig å finne noe som kan gi mening, holde meg oppe uansett hvordan jeg ytre sett har det.

Håp er er min kilde til styrke.

Usikkerheten over om jeg noensinne vil få oppfylt drømmene mine har preget meg og fått meg til å tvile på meg selv. I tillegg har sykdom og negative hendelser fått for mye fokus.

Til tross for dette har jeg ved å fokusere inn i…

Vis opprinnelig innlegg 2 978 ord igjen

Å være god nok ….

I dag vil jeg dele en blogg på nytt. Skrev den for lenge siden. Temaet er like aktuelt i dag.

Selvfølelse handler om en opplevelse av å være verdt noe.  Det er gjennom andre barnet forstår seg selv. I forlengelse av dette vil jeg påstå at det er avgjørende å bli likt av viktige personer i oppveksten for å lære å like meg selv og derigjennom etablere en god selvfølelse. Dessverre opplever ikke alle den omsorgen og anerkjennelsen de fortjener, og så går det  utover selvfølelsen. Har jeg  skader på selvfølelsen, lider jeg  ofte under en opplevelse av å være  defekt eller ha skam.

God selvfølelse er fornemmelsen av å være verdt noe i mitt personlige, sosiale og profesjonelle liv. Det stammer fra en følelse av at jeg har blitt elsket og respektert som barn av familie, venner og på skolen. En oppvekst preget av respekt, aksept og suksess fostrer en god selvfølelse.

Motsatt vil en oppvekst preget av kritikk og avvisning fostre en følelse av at det jeg foretar meg ikke er akseptabelt og videre at det ikke går an å beundre, like og anerkjenne meg som person. Som voksen kan det hende jeg føler meg usikker på en eller flere av områdene; intime forhold, sosiale situasjoner eller arbeid som følge av negative og sviktende tilbakemeldinger i oppveksten.

Fritt etter Young og Klosko

I dag våknet jeg tidlig og bare visste at jeg skulle skrive om det å ikke oppleve seg som god nok. Det er et vanskelig tema fordi det tilkjennegir så tydelig hvor sårbare vi er som mennesker.

Følelsen er velkjent og har fulgt meg i perioder av livet.

Heldigvis er det ikke slik lenger. I dag har jeg en annen opplevelse av hvem jeg er, selv om jeg også i dag kan kjenne på den vonde følelsen av utilstrekkelighet. Særlig når jeg blir utfordret på hvem jeg er og mitt eget verd som menneske. Da er det lett å gå tilbake til de gamle tankemønstrene igjen og kjenne på at ingen liker meg, ingen bryr seg om meg – jeg er ikke god nok.

Her er noen slike tankemønstre. Jeg velger å uttrykke dem i jeg form. Synes de oppleves sterkere når de blir uttrykt med et jeg.

  • Følelsen av å bli lagt merke til og så bli avvist fordi jeg ikke er god nok er tung å bære. Da er det bedre å holde meg i bakgrunnen slik at ingen legger merke til meg.
  • Jeg  er ikke pen nok.
  • Jeg er ikke flink nok.
  • Jeg er ikke verd å elske
  • Jeg er ikke nok.
  • Skjellsord som er brent fast i hodet mitt, fordi jeg har fått de slengt etter meg, men mest fordi det er sånn jeg  har beskrevet meg selv.
  • Det å aldri føle at jeg strekker til, hverken for andre eller meg selv gjør at jeg har mange komplekser, både for kropp, personlighet og så klart alt jeg er og tenker.

Lav selvtillit er noe av det mest uattraktive ved en jente, or so i’ve heard. Selv de ganger jeg er styla og stæsja opp til det ugjenkjennelige ser jeg fortsatt den stygge andungen, og når jeg ikke klarer å føle meg som en nydelig svane er det meg som andungen alle andre vil se også. Jeg krymper sammen når venninene mine en etter en blir sjekka opp eller flørter med noen. Er dette alt jeg vil være, en grå mus som er der for at de jeg er glad i skal føle seg bedre? Jeg vil være modig.

Pia

Hva er det som gjør at mange opplever seg så utilstrekkelige som mennesker. Jeg tror at det har sin bakgrunn fra barndommen. Det vil også psykologene være enig med meg i. Jeg kan blant annet henvise til Young og Klosko.  Kanskje  noen gjorde noe vont mot oss. Vi  ble forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe – vi fikk en skade.  Selv etter at vi ikke opplever det samme som da vi var små fortsetter vi å skape lignende situasjoner, hvor vi blir dårlig behandlet, ignorert, sett ned på eller overstyrt – situasjoner hvor vi ikke er i stand til å nå våre innerste mål. Negative grunnleggende opplevelser styrer måten vi tenker, føler, handler og relaterer oss til andre på. De setter i sving sterke følelser som sinne, sorg og angst.

For mitt vedkommen kan jeg ikke huske noen spesielle situasjoner som kan ha påført meg lav selvfølelse.  Jeg har grunnet på dette og kommet frem til at det ikke er så viktig. Mine foreldre var gode foreldre. Jeg var eldst og jeg tror at mine foreldre  som hadde helt forskjellig utgangspunkt da de møttes, trengte tid for å finne sin form sammen. For meg som var et sårbart og følsomt barn, ble antagelig denne prosessen dem imellom for tøff. I tillegg hadde nok min fars noe uforutsigbare sinne, de første leveårene mine, en betydning, før også han klarte å få styr på sinnet sitt.

Som voksene er det lett å gjenskape de mest skadelige forholdene fra barndommen  – uten å være det bevisst!  De blir til  negative og ureflekterte handlingsmønster.


Når selvfølelsen er skadet, kan vi lett føle oss mislykket. Å være mislykket involverer en følelse av utilstrekkelighet overfor relasjoner, resultater og arbeid. Det er en følelse av at vi er mindre suksessrike, begavede eller intelligente enn de vi omgås og måler oss opp mot.

For meg førte det til at jeg, i perioder, førte en kamp mot meg selv og hele verden for å motbevise denne følelsen. Jeg utrettet store ting for samfunnet og nådde mange mål til beste for andre. Jeg skulle bevise for alle at jeg var god nok, mens jeg innerst inne ikke følte meg god nok i det hele tatt. Det gjør ikke saken, eller mitt eget oppriktige og dypfølte engasjement mindre verdt for det.

Opplevelsen av å være ”defekt” eller skamme oss, handler dypest sett om en fornemmelse av noe grunnleggende galt. Ofte opplever vi at jo nærmere andre kommer innpå oss, desto større sjanse er det for at de ikke vil komme til å like oss. Innerst inne har vi hatt en stilltiende mening eller stemme som forteller at vi ikke er verdt å elske. Gjennom vår lave selvfølelse har vi levd et liv hvor vi har  skammet oss over hvem vi er.

Det handler om å etablere en indre monolog eller dialog med seg selv. En slik indre dialog er vi helt avhengige av for å regulere følelser og forstå hvem vi er. Mennesker rundt oss i barndommen kan ha vært en form  for forgiftning som vi har blitt utsatt for. Som voksne kan vi slite med denne giften i form av dårlig selvfølelse og følelse av å ikke strekke til. Heldigvis kan vi jobbe med disse følelsene.  Det er ikke så vanskelig når vi først oppdager og forstår dette. Da kan vi bevisst gå inn for å endre selvbildet vårt. Skammen over å kjenne oss utilstrekkelige  er en altoppslukende følelse som kan hemme livskraft og selvutvikling i mange år.

”Skam”  er en betegnelse fordi den refererer til våre egne private følelser av å bære på skam,  ha dårlig samvittighet og en invaderende følelse av å være utilstrekkelig. Skam er det vi har følt når våre følelse av mangler eller defekter kommer for en dag.  Som en konsekvens gjør vi mye  for å holde defektene skjult.

Ofte er det ikke noe som andre kan legge merke til umiddelbart fordi det ligger inne i oss, i vårt innerste selv. Vi har  rett og slett følt oss  uverdige for kjærlighet og bygget opp en fasade som ingen kan se gjennom. ..  Ofte kan vi føle at det er noe galt med oss – noe hemmelig – som, hvis det blir kjent, ville gjøre oss totalt uakseptable og føre til at andre mislikte oss. Til tross for denne følelsen, klarer vi ikke å definere eller sette fingeren på det ”hemmelige”. Det er som om det ikke finnes ord som passer. Det er bare en diffus følelse eller grunnstemning.

Det er lett å tro at det er bare slik vi er, og forsøke alt vi kan å skjule det. Vi forsøker så godt vi kan, å utsette det uunngåelige øyeblikket når noen kommer nært nok innpå oss til å oppdage hvor ”udugelige” vi egentlig er. Ofte føles det som «at ingen kan like meg dersom de så den stilltiende ”skammen”».

Vi godtar ikke  at andre faktisk setter pris på oss og ønsker å være sammen med oss. Isteden forsøker vi å forstørre, legge merke til, og samle beviser på at andre avviser og ikke liker oss. Slik våger vi ikke å hevde eller markere oss. Det å bli sett er skummelt, nettopp fordi vi er redde for at noen skal legge merke til manglene og hvor utilstrekkelige vi er.

Derfor, som en konsekvens er det lett å trekke oss bort fra andre. Det vi har opplevd gjennom livet har vært med på å forsterke denne følelsen av å ikke høre til. Vi er jo så annerledes.

Nå forstår jeg at jeg i jobbsammenheng har klart å kompensere denne følelsen, gjennom min kamp for andres verd. Jeg har ikke forstått at det samtidig var mitt eget verd jeg kjempet så sterkt for. Privatlivet mitt, derimot, har i perioder vært preget av denne min innerste opplevelse av at ingen liker meg fordi jeg ikke er verd å elske.

Hvordan oppstår slike negative følelser?  Jeg har gått til litteraturen for å finne mulige forklaringer og her er hva jeg fant.

Young og Klosko sier, også i jeg form:

  • Noen i familien min var ekstremt kritisk, nedsettende eller straffende overfor meg. Jeg ble ofte kritisert eller straffet for mitt utseende, oppførselen min eller uttalelsene mine.
  • Jeg ble ledet til å oppfatte meg selv som en skuffelse for en av foreldrene.
  • Jeg ble avvist eller ikke vist kjærlighet av en eller begge av foreldrene.
  • Jeg ble fysisk eller emosjonelt mishandlet av et familiemedlem eller en annen sentral person i livet ditt.
  • Jeg fikk ofte skylden for det som gikk galt i. Med andre ord fikk jeg ofte rollen som syndebukk.
  • Jeg fikk ofte høre fra omsorgspersoner at jeg var slem, verdiløs eller udugelig.
  • En av foreldrene mine forlot hjemmet, og jeg gav meg selv skylden.

Når vår egenart blir undertrykt, kan vi reagere med å gjøre det som blir forventet av oss. Her overtar vi andres impulser og drifter, men får etter hvert en følelse av fremmedhet fordi det ikke er hvem vi er. Vi har blitt”overkjørt” og falt inn i andres roller.

Det er viktig å være bevisst på at slike negative handlingsmønstre kan sitte dypt i personligheten, men at det er fullt mulig å endre dem.

Det er hardt arbeid og tar tid  å arbeide med slike følelser, fordi grunnleggende tankemønstre gjennom et helt liv er så rotfestet og har preget det vi er og står for i veldig lang tid.

Hvordan endrer vi slike negative tanker om oss selv. Igjen har jeg hentet råd og veiledning gjennom Young og Klosko, også her i jeg form.

  • Jeg har  forståelse for barndommens opplevelser av feil og skam. Jeg føler det sårede barnet inni meg.
  • Jeg undersøker om jeg takler følelsen av skam gjennom unnvikelse eller ved å stenger andre mennesker ute, altså holder de på avstand.
  • Jeg forsøker å stoppe atferden som får meg til å vike unna eller trekke meg tilbake for å skjule den iboende følelsen jeg har.
  • Jeg overvåker mine følelser av feil og skam og prøver å finne ut hva de inneholder.
  • Jeg vurderer hvor reelle og alvorlige mine opplevde feil  egentlig er. Hva er det jeg skammer meg for?
  • Jeg starter med å endre på de feilene  som det går an å gjøre noe med.
  • Jeg prøver å være mer oppriktig i nære forhold og våger å si litt mer om mine følelser og opplevelser.
  • Jeg aksepterer kjærlighet og omsorg fra folk som står meg nær.
  • Jeg tillater ikke at andre behandler meg dårlig eller ”skalter og valter” på mine vegne.

Når vi innser at våre tolkninger av andre menneskers følelser, tanker og hensikter ofte er farget av våre egne erfaringer, eller negative opplevelser, kan det etter hvert bli tydelig at vi reagerer med for eksempel uhensiktsmessig mye skam og tilbaketrekning, noe som kan avstedkommet både angst og depresjon.

Opplevelsene ligger dypt i oss som en negativ stemme i dypet av vårt mentale lager. Det er sjelden vi hører hva denne stemmen sier helt eksakt, men når vi sliter med negative opplevelser, er det sannsynlig at disse ”stille stemmene” fører oss inn i stadig nye situasjoner som bekrefter, og forsterker følelsen av skam og utilstrekkelighet.

Kjenn din fiende er en viktig strategi i krigføring, og det er samtidig en viktig strategi når vi ønsker å leve et rikere liv, og bli kvitt negative mønstre og lav selvfølelse. Hvem var med på å installere eller underbygge den lave selvfølelsen vi sliter med? Dersom vi klarer å sette noen ord på dette, gjerne skrive dem ned, blir vi ofte mer oppmerksomme på oss selv, og allerede da har vi gjort en god jobb. Gjennom en slik prosess oppdager vi gjerne at den dårlige selvfølelsen ikke nødvendigvis er en egenskap ved oss, men noe vi har blitt fortalt.  Motgiften er ofte  en dypere forståelse, og innsikt i oss selv og hvordan psyken fungerer.

I dag vet jeg med sikkerhet at jeg er godt i gang med prosessen. Å sette ord på følelser har vært en viktig del av jobben for meg.  Gjennom bevissgjøring av hvem jeg egentlig er, har jeg klart å riste av meg noen av handlingsmønstrene fra barndommen. Jeg er fortsatt sårbar for hva andre tenker og mener om meg, men jeg lar meg ikke lenger styre av denne følelsen. Jeg vet at jeg er god nok, og at jeg bare gjennom å vise meg frem som den jeg er kan motvirke alt det som har tynget meg ned, og forhindret livsutfoldelse og glede i nære relasjoner.

Jeg har hatt en inspirasjonskilde som har dyttet meg fremover, og vært der for meg når jeg har trengt et oppmuntrende ord eller et råd. Uten denne støtten, ville jeg kanskje fortsatt ha sittet fast i klisteret og opplevd meg selv som en som ikke hører til, men en som kan bli brukt som dørmatte for andre. For det vil jeg alltid være takknemlig for. Alle skulle hatt en slik inspirasjonskilde. Jeg er så glad for at jeg har min.

Jeg har satt ord på det jeg føler og tenker. Det har vært både befriende og utviklende, men selvsagt ganske skremmende til tider. Jeg har brukt tid på å sette meg inn i ulike måter å tenke på, og ulike måter jeg kan hjelpe meg selv til å bli den jeg innerst inne vet at jeg er. Det har ført meg frem til uante muligheter både som menneske og i møte med andre. Jeg har opplevd at jeg med min åpenhet har kunnet gi andre håp om at også de kan komme seg ut av det som tynger dem.

Mange av oss bærer på ulik bagasje som vi helst skulle ha satt fra oss, og gått videre lett og ledig klar for å oppleve livets gleder. Er vi ærlige både mot oss selv og de vi møter om våre «skavanker» vil vi oppdage at det ikke er farlig, men heller en berikelse som vil styrker samhørighet og dialogen med andre.

Jeg er overbevist om at åpenhet vil gjøre livet lettere, og at vi da kan strekke ut en hånd til de som kommer vår vei, og gi hverandre styrke og oppmuntring til å fortsette vår ferd mot våre livsmål og drømmer. Det er kanskje ikke det samme vi sliter med, men uansett er nøkkelen for fremskritt og glede, at vi lytter til hverandre med forståelse og kjærlighet i våre hjerter.

For vi er alle mennesker som er vel verd å elske og dele våre tanker og drømmer med. Jeg vil veldig gjerne høre hva du tenker og drømmer om? Hva du bærer på av negativ bagasje? Sammen kan vi klare å kvitte oss med det som tynger oss ned. Det er i alle fall slik jeg har klart å sette fra meg mine tunge kofferter. Det kjennes så godt å reise uten all bagasjen jeg alltid har drasset på.

PS.

Det hender selvsagt fortsatt at jeg glemmer meg og plukker opp koffertene igjen. De er altfor tunge og jeg forsøker å kvitte meg med dem så raskt jeg kan. Noen ganger er jeg faktisk ikke klar over at jeg fortsatt sleper på dem. De har vært en del av meg i så lang tid.

Sammen kan vi helt sikkert klare å legge bagasjen fra oss. Det beste hadde vært å brenne den, mens vi sammen rastet rundt leirbålet. Herlig følelse, at det som tynget oss ned,  faktisk kan gi oss både lys, varme og fellesskap. Og vi vil aldri kunne slepe på den tunge bagasjen mer fordi den er borte for alltid. I stedet er den som et varmt og godt minne, om byrder som førte oss sammen rundt leirbålet i kjærlighet og glede for en strålende fremtid, uten noen form for bånd til det som har vært. Nået og fremtiden er det eneste som teller fra nå av, fri fra alt som var.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

En ny fortryllende begynnelse

«Denne natten er glitrende,  ikke la den ta slutt
Jeg er undrende, rødmende hele veien hjem
Jeg vil alltid lure på om du visste
At jeg ble fortryllet av å møte deg også. »
Owl City

Er du en av dem som kjenner deg litt spent på hva morgendagen vil bringe. Har du hatt altfor mye å gjøre med å organisere hverdagen? Eller tar du livet som det kommer. Du vet at i morgen vil komme, uansett hva du gjør eller ikke gjør.. ….

Ta deg tid til å se for en vakker tid vi er inne i . Se det vakre lyset som utspiller seg på himmelen når solen stiger opp eller ned bak en sky.  Den kan farge himlen gyllen eller blodrød, alt etter eget forgodtbefinnende. For litt siden fikk jeg til og med et glimt av sjeldne perlemorsskyer.

«… Du blir fortryllet – bare en prinsesse kan etterlate seg glass fotspor i snøen …»
John Geddes

Ta deg tid til å se hvor glade mange rundt deg er. Ta deg tid til å se hvor mye omtanke og varme som bor i menneskene du møter i dag. Smil, og de smiler igjen. Strekk ut en hånd og de strekker ut sin. Prøv, det virker nesten alltid. Det er en magisk tid fylt av forventninger. En tid der vi bevisst kan lukke døren til fortiden.

Ja, jeg vet at du kanskje ikke føler at livet er godt akkurat nå. Det vekker for mange tunge og vonde minner. Det minner deg om tap og nederlag. Det minner deg om at du er alene.

Jeg vet med sikkerhet at det er mange som vil gi deg en støttende hånd om du våger å be om det. En utstrakt hånd i kjærlighet. Se opp, og du vil se andres øyne som ønsker deg vel. Det er mange som trenger å bli sett. Se dem, se hverandre og del med hverandre. Strekk ut hånden din. Ta initiativet og våg. Om det ikke er mer enn et lite nikk, et smil, to øyne som møtes, en kaffekopp, et oppmuntrende ord, en invitasjon, en telefonsamtale, eller en mail, så er det en menneskelig nærhet som varmer. Den varmer like mye for både den som gir og den som får. Det er ingen konkurranse, men en  utøvelse av ren magi. Har du ikke opplevd det? Det tror jeg du har ofte. Jeg har, og det er så absolutt magisk.

«Fortryllelse ligger i hverdagslige øyeblikk hvis du er observant.»
Amy Leigh Mercree

Det har akkurat vært høstjevndøgn . Den kom med en oppfordring til å legge bak oss det som ikke lenger tjener oss og gå inn  på en ny og bedre sti. En sti der vi kan legge bak oss alt som er vanskelig og tungt. En fortryllende energi av høst og varm fruktbarhet kjennetegner denne tiden.

Historier er den eneste mulige fortryllelse, for når vi begynner å se vår lidelse som en historie, blir vi reddet. »
Anaïs Nin

Ta deg tid  til å reflektere over oppturer og nedturer i det som har vært. Takk for alle de fantastiske opplevelsene som beriket livet ditt. Sett pris på  alt du er stolt av. Det vil hjelpe deg og forberede deg til å kunne gi slipp på det som ikke tjener deg lenger.

Når du gir slipp på noe, skaper du rom for at noe nytt kan komme inn.

Når vi slipper gammel emosjonell bagasje, da lager vi både fysisk og energimessig plass, og forbereder oss til å bevisst skape en herlig ny begynnelse for året som kommer.

Når du skaper noe nytt, vurder om de kommer fra et sted fylt av frykt eller mangler. Det du ønsker å skape blir best om det kommer fra et sted av sannhet og inspirasjon.

«Bare de som virkelig elsker og virkelig er sterke kan opprettholde sine liv som en drøm. Du lever i din egen fortryllelse. Livet kaster stein på deg, men din kjærlighet og din drøm omdanner disse steinene til blomstrende oppdagelser. Selv om du taper, eller blir slått, vil din triumf alltid være eksemplarisk. Og hvis ingen vet det, så er det steder som vet det likevel. Mennesker som deg beriker verdens drømmer, og det er drømmer som skaper historie. Mennesker som deg er uvitende transformatorer, beskyttet av sitt eget eventyr, av kjærlighet.

Ben Okri

Det er her fortryllelsen kommer inn. Det er et ord fylt av undring, glede og magi.

Hva betyr fortryllelse?

«Når noen fra feene noensinne forteller deg noe, kan du se det – du kan føle det – du tror det. For den sanne verdien av fortryllelse og dens glamour, er å formidle en sannhet – etter sannhetens egen overtalelse gjør den seg selv sann og ekte».
Gabriel Brunsdon

Jeg måtte slå ordet opp for å få vite eksakt hva det betyr. Jeg ble om mulig enda mer fasinert av ordets fortrylllende innholdt.

Fortrylle:

«Forhekse, trollbinde, hypnotisere, sjarmere, glede, fasinere,  fengsle.

Det er en følelse av stor forkjærlighet for noe fantastisk og uvanlig.
Det er en psykologisk tilstand skapt av en magisk besvergelse.
Det er en magisk opplevelse.»

For meg har livet blitt en fortryllet reise. En reise inn i en verden av uendelige muligheter.

Ingenting er for lite eller for stort til å drømme om. Ikke for drømmer som er skapt i kjærlighet til livet.

I går fikk jeg en vakker hilsen, et vakkert ønske for resten av året.

«Måtte drømmer gå i oppfyllelse og lykken omfavne deg….. «

Er det ikke vakkert og magisk beskrevet. For meg er det en besvergelse, et herlig håp som fyller meg med indre glede og lengsel. Det handler ikke om dagen i dag, men om en viduderlig fremtid fylt av fortryllende opplevelser. Dagen i dag bereder grunnen for fremtiden. Derfor kan jeg ikke vente med  å leve slik jeg drømmer om til en gang neste år. Livet leves her og nå. For å skape drømmer om til virkelighet, må jeg hver dag arbeide med meg selv og omgivelsene mine i kjærlig forvisning om at alt er og blir som det skal være.

Lever jeg slik, skapes en ofte grå og trist dag om til den mest vidunderlige og fortryllende dagen som tenkes kan. Det handler om øynene og hjertet som ser. I mitt indre skaper jeg alt jeg drømmer om. Det realiseres ved å følge hjertets tydelige stemme. Akkurat i dag sier den med tydelig stemme til meg: «Vent og arbeid på din egen utvikling til det vidunderlige er klart. Fortell alle som vil høre at drømmer kan bli virkelighet.»

Det handler om å ha tro og tillit til at livet er på vår side, alltid, selv om vi ikke kan se eller oppleve det akkurat her og nå. Fortryllelsen spinner sitt magisk lys rundt meg og viser med daglig noe nytt og vakkert. Det vakre som jeg før bare gikk forbi, og ikke så fordi jeg var for opptatt med å synes synd på meg selv, og begrave meg i fortidens smerte.

«Det er ikke for sent … sa engelen.
Selv om verden er et rot …
Selv om du ikke er så ung …
Selv om du har gjort feil og har vært redd
Det er ikke for sent …
Og da jeg så verden gjennom englenes øyne …
Så jeg fargene jeg kunne male
Broene jeg kunne bygge
Livene jeg kunne berøre
Drømmene som fortsatt kan gå i oppfyllelse
Og det ble veldig klart for meg …
At det ikke er for sent. »
Ron Atchison

La visjonene over drømmene dine flyte uten å sensurere eller forkaste dem som ønsketenkning. Det hjertet ditt ønsker for deg, overgår alt det du kanskje tror er mulig.

Alt du trenger å gjøre i tiden fremover er å være klar og tilstede nok til å legge merke til tegn som gis deg. Og mot til å følge den indre veiledningen du får for å manifestere drømmene dine.

Hver avslutning markerer en ny begynnelse.

«Kjærlighet er det forheksede daggry av hvert hjerte.»
Alphonse de Lamartine

Utfordringene vil garantert komme, men så lenge du er tro mot den du er og vil være, vil du garantert klare å holde fokus og være fleksibel nok til å oppfylle dine høyeste sanne ønsker.

Uansett hva mørketiden gir deg av nedturer og oppturer, la oss sammen utnytte energiene i disse magiske gylne dagene og invitere inn noe nytt som er fylt med lys, varme energier og en vakker og ny daggry.

«Vi tenker, noen ganger, at det ikke er en eneste drage igjen. Ikke en modig ridder, ikke en eneste prinsesse som går gjennom hemmelige skoger, fortryller hjorter og sommerfugler med sitt smil.

Vi tror noen ganger at vår alder har passert grenser for opplevelser. Skjebnen, dens vei over horisonten; glødende skygger, galopperte forbi for lenge siden, og har forlatt oss.

Hvilken glede å ha tatt feil. Prinsesser, riddere, fortryllelse og drager, mystikk og eventyr … ikke bare er de her og nå, de er her og er alt som noen gang har levd på jorden!

Vårt århundre, har skiftet klær, selvfølgelig. Drager går med regjerings-kostymer, i daglig antrekk, og feil-dresser og katastrofe-antrekk. Samfunnets demoner hviner, virvler ned på oss om vi løfter våre øyne fra bakken. Tør vi ta til høyre ved hjørnet der vi har fått beskjed om å ta til venstre? Så listig har opptredener blitt at prinsesser og riddere kan være skjult for hverandre, kan være skjult for seg selv.

Likevel virkelighetens mestere møter oss fortsatt i drømmer og forteller oss at vi aldri har mistet skjoldet vi trenger mot drager, mens blå tent spenning, skyter gjennom oss nå for å forandre vår verden slik vi ønsker. Intuisjonen hvisker sant: Vi er ikke støv, vi er magiske!»

Richard Bach

Er det ikke spennende , fortryllende og magisk å leve. Hver dag er ny og gir oss nye muligheter. Muligheter som vi ikke en gang drømte om, kunne finnes.

I dag, er magiens dag. Du er en som kan gjøre den magisk. Vi gjør det sammen og spinner fortryllelse rundt alle vi møter. For en dag. Jeg gleder meg. Gjør ikke du?

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Ansvar som menneske

«Våre tanker og handlinger virker ubetydelig, men som virkningen av en dråpe vann i en dam, skaper de konsentriske sirkler av bølger som ringvirkninger utover i verden. Alt vi tenker, og føler, og gjør berører menneskene rundt oss og deres reaksjoner i sin tur påvirke alle andre.»

Dr Jeff Mullan

Det et stort ansvar å være menneske. Som regel tenker vi ikke over at det vi gjør virker inn på andre og kan være med på å gjøre andres liv godt eller dårlig. Et lite smil, et anerkjennende nikk kan være nok til å glede et annet menneske, slik at det orker av med alt det andre som kanskje ikk er så hyggelig. Hva vet vel jeg ….

Det er ikke så mye jeg kan gjøre sier du kanskje, men der tar du feil. Det er det store i det små som teller.

I dag har jeg opplevd noen små, men viktige situasjoner allerede.

  • Jeg har sendt en textmelding til en venninne som skal opereres i dag og ønsket henne lykke til.
  • Jeg møtte en hyggelig mann med hunden sin mens jeg gikk morgentur. Vi slo av en liten prat og jeg beundret hunden hans. Det gjorde oss glade begge to – tre når jeg teller med hunden.
  • Jeg fikk en veldig hyggelig mail fra en venninne som fortalte at hun satte pris på meg og det jeg står for. Jeg fikk gjengjelde mailen og si det samme til henne.
  • Jeg har tatt flotte bilder av solnedgangen i går som jeg har delt med andre. Bildene har gjort meg glad og forhåpentligvis mange andre også.

For meg har det blitt en god dag allerede og jeg er sikker på at resten også vil vise seg fra sin beste side. Det er faktisk opp til meg ….

«Den som er iferd med å ta en spiss pinne for å pirke i en fugleunge bør først prøve det på seg selv for å kjenne hvor vondt det gjør».

 Ordtak fra Yoruba, Nigeria

Dette lille visdomsordet trenger ingen kommentar.

I alle fall, slå ikke en som allerede ligger nede!! Jeg tenker på, hvor lett vi har for å kritisere, de som ikke alltid lykkes, slik vi hadde forventet at de skulle.

«Sensitivitet er et tegn på liv. Bedre skadet enn forherdet. Jeg bukker for dem som holder hjertene sine åpne når det er mest vanskelig, de som nekter å holde rustningen på lenger enn de må, de som gjenkjenner mot i hjertet av sårbarhet. Etter at alle de villfarne krigerne ødelegger hverandre, vil de med et åpent hjerte arve jorden.»

Jeff Brown

Ikke la deg knekke av livet. Reis deg opp og gå trøstig videre. Ingenting er så ille at det ikke er godt for noe. For meg er dette kloke ord som har vist seg å stemme. Det er alltid noe å lære av ethvert nederlag, av ethvert tap og av enhver seier. Klarer jeg å være åpen for livet, og ta det som kommer med et åpent sinn, uten å bli lei eller bitter, vil jeg alltid kunne gå videre i takknemlighet. Til nå har dette tenkesesettet stemt for meg. Alltid!!!

«Slipp unødvendige forventninger. Sett pris på det som er.  Det spiller ingen rolle om glasset ditt er halvtomt eller halvfullt. Bare vær takknemlig for at du har et glass, og at det er noe i det.

Velg å være positiv og ha en anerkjennende holdning. Det påvirker alt du gjør. Omfanget av din lykke og suksess, vil være direkte proporsjonal med hvordan du velger å tenke på det som omgir deg.

Ingenting fungerer noensinne akkurat slik du vil ha det til. Håp på det beste, men forvent mindre. Verdsett virkeligheten, ikke bekjemp den. Ikke la det du forventet skulle skje, blinde deg fra alt det gode som skjer rund deg. Selv om det ikke fungerer i det hele tatt, er det fortsatt verdt det, hvis det gjorde at du følte noe nytt, og hvis det lærte deg noe nytt.»

Marc and Angel

Det viktige er at du holder bitterhet og vonde tanker unna. Møt livet på en positiv måte, og det vil vise deg hvor rikt og godt det kan være!!!

Våg å kjenne på det som er vondt og vanskelig. Gjør du det, vil det fort miste sin kraft og taket det har på deg.

«Det er vanskelig … det er vanskelig å endre livet sitt. Det er vanskelig å plukke opp bitene og starte helt på nytt. Det er vanskelig å få tankene sammen etter å ha gått gjennom et liv med rystende erfaringer, som å være en primær omsorgsperson for noen, få en tøff diagnose, starte på nytt fra et tap, være alene på et nytt sted, ønske en venn.

Men du kan gjøre deg hardt. Du kan ri av stormen. Du vil komme deg gjennom dette.

Bekreft til deg selv hver dag, flere ganger om dagen, uansett hvor hardt det blir: «Jeg kommer til å få det til!»

Stå opp inni deg selv og se deg selv i øynene … og si «jeg kan være hard!» Tren, be, søk ensomhet, gi rom for perioder med tristhet … men vit at du vil komme gjennom dette. Bevar troen, fortsett å arbeide, og forvent å få det til. Du kan ikke klare  å endre omstendighetene eller situasjonen … men du kan endre deg selv! Hold ut. Du kan gjøre deg hardt! Du har storhet i deg!»

Les Brown

Bare så du vet det. Jeg kommer til å få det til. Jeg har allerede fått det til. I alle fall, mesteparten av tiden.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Bare å gjøre

«Har du hørt den fantastiske stillheten like før daggry? Eller stillheten og roen akkurat når en storm ender? Eller kanskje du kjenner stillheten når du ikke har svaret på et spørsmål du har blitt bedt om, eller lyden fra en landevei om natten, eller en forventningsfull pause i et rom fullt av folk når noen skal til å snakke, eller, vakrest av alle, øyeblikket etter at døren lukkes, og du er alene i hele huset? Hver og en er forskjellig, vet du, og alle veldig vakre hvis du lytter nøye.»

Norton Juster

Noen ganger må jeg bare gjøre det jeg vil, uavhengig av hva andre måtte tenke og mene. Om jeg må gjøre det alene spiller ingen rolle. Jeg trenger ikke noen til å holde meg i hånden for å gjøre det jeg vil. Jeg lar meg ikke stoppe av frykten for det ukjente, for at ingen vil gå veien sammen med meg. Jeg har lært meg å stå på egne ben og  gjøre det jeg har lyst til.

Selvsagt hadde det vært hyggelig om du eller noen andre hadde gått sammen med meg. Men jeg kan ikke vente til du er klar,  eller når det passer deg eller noen andre. Det er nå, akkurat nå at det passer for meg.

«Hvis du ønsket å gjøre noe helt ærlig, noe sant, har det alltid vist seg å være noe som måtte gjøres alene.»

Richard Yates

Jeg har alltid vært ganske uavhengig. Å være eneste jente i søskenflokken betydde at jeg brukte mye tid på å være alene, men det betydde også at jeg vokste opp selvhjulpen og komfortabel i mitt eget selskap. Så, fra ganske ung alder, har jeg dratt avsted på en rekke opplevelser alene, men jeg  har også  gått glipp av  mange andre fordi frykten for ubehag og ensomhet overskygget ønsket mitt om å ha en ny opplevelse.

Jeg liker å dele spesielle øyeblikk med andre, men jeg har innsett at noen ganger er jeg bare nødt til å gjøre det jeg ønsker, selv om det betyr å ikke ha noen å dele det med.

Tenk alt jeg hadde gått glipp av, dersom jeg ventet til noen ville bli med meg på de utallige turene mine rundt om i nærområdet.

Det har hendt at jeg har vært hjemme i stedet for å prøve noe nytt, delta på et møte, en aktivitet, en reise eller gå en tur, rett og slett fordi jeg ikke ønsket eller våget å gjøre det alene.

Andre ganger har jeg hatt følelsen av at alles øyne er rettet på inntrengeren, meg. Jeg har snudd på hælen og dratt rett hjem. Sannsynligvis hadde jeg hatt det helt supert, om jeg bare hadde våget å bli.

«Ikke prøv å ødelegge ensomheten ved å holde den for deg selv. Del den med en spesiell noen. »

Jarod Kintz

Men andre ganger, har jeg hatt fantastiske opplevelser som jeg aldri ville ha hatt med en ledsager. For eksempel,  da jeg bodde i London, bestemte jeg meg for å være med på en utflukt alene, siden ingen av vennene mine var tilgjengelige.  Der, ble jeg adoptert av en gruppe norske sjømenn. De likte ikke at jeg var alene. De trakk meg raskt til seg og delte gledelig med meg alt de hadde av kunnskap og innsikt. De fikk meg til og med til å synge og danse sammen med dem, eller kanskje det var jeg som fikk dem til ….  ute i gatene etter endt tur, før vi avsluttet dagen på en pub i nærheten. Herlig og befriende.

Jeg minner meg på de rike mulighetene som gis gjennom en «bare gjør det» filosofi, heller enn å vente på at noen skal dele opplevelser sammen med meg.  Etter som jeg blir eldre har jeg gjort mer av alt jeg ønsker å gjøre, uavhengig av hvem som er sammen med meg. Jeg ønsker å oppleve livet mitt så fullstendig som jeg kan, og dette kan ikke alltid skje sammen med andre eller fra sofakroken.

“Å være alene er helbredelse. Snakk med sjelen din. Lytt til hjertet ditt. Noen ganger i mangel av støy finner vi svarene.”

Dodinsky

Som en del av denne beslutning, har jeg gått på utallige turer alene, på fjellet, ved sjøen, i skogen og selvsagt også for å se fullmånen stå opp.  Som siste gang det var fullmåne. Jeg danset. Jeg sang. Og, jeg smilte fra øre til øre. Det var slik en utrolig vakker og magisk kveld. Det var så befriende og energigivende selv om jeg gjorde det alene.

Ved neste fullmåne skal jeg gjøre det samme. Du er velkommen til å bli med om du vil.   Uansett skal jeg avsted. Gleder meg som en liten unge til å stå ved vannkanten og skue ut over sjøen og kanskje få se månen stige opp. Det kommer til å bli magisk.

Å vite hvordan man skal være alene er sentralt i kunsten av å elske. Når vi kan være alene, kan vi være sammen med andre uten å bruke dem som et fluktmiddel. ”

Anonym

Jeg har lært at noen ganger må jeg bare gå for det. Jeg kan føle meg alene, men jeg kan likevel ha det fantastisk.

Hva i livet ditt har du satt til side, fordi du ikke har en følgesvenn?

Hva har du gått glipp av  i frykt for å gjøre det alene?

Hva er det verste som kan skje hvis du skulle gjøre det alene?

Det kan være fryktelig, men det kan også være fantastisk. Du vet aldri hva som er rundt neste hjørne, før du har sett etter.

«Det er en viss styrke i å være alene.»

Heather Duffy Stone

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Barneår i kreativ utfoldelse

Store ånder har alltid møtt voldsom motstand fra middelmådige sinn.»

Albert Einstein

I dag vil jeg mimre litt om den gang jeg var liten. Uten tvil var jeg er kreativ ung dame som ikke lot meg stoppe av noe når jeg ville oppnå et eller annet.

Rart hvordan tanker om svunne tider bringer frem stadig nye miner om den samme tiden.

Uten tvil var jeg en «Emil type». Min far satte meg ikke i snekkerboden når jeg hadde gått over streken, men jeg kan fortsatt huske hvor sint han ble og at jeg ble ristet kraftig, ikke så rent få ganger. Ikke en eneste gang, vurderte jeg straffen jeg uvegerlig ville få før jeg satte i gang med det jeg hadde satt meg fore. Den indre drivkraften min overstyrte slike hensyn.

«Den som er med på leken får smake steken»

var min filosofi.

For meg var gleden over livet og min grenseløse nysgjerrighet og kreativitet det som telte. At de voksne ikke alltid forsto, var på ingen måte mitt problem.

Jeg er takknemlig for at jeg fikk utfolde meg, og at det ikke ble satt stopper for kreativiteten og foretakslysten min av de voksne rundt meg. I stedet ble jeg oppmuntret til å være meg selv og ta initiativ. At det av og til gikk litt for langt, var bare en del av pakka. Og så er jeg overbevisst om at mine foreldre egentlig likte at jeg var full av initiativ.

Her er et lite utvalg av det jeg fant på. Jeg angrer ikke, men morer meg stort sett over de ulike episodene. Jeg er sikker på at denne kreative egenskapen har ført meg frem til mange seirer som voksen. Jeg har alltid vært kjent som en kreativ og uredd leder med utradisjonelle løsninger på organisasjon og problemløsning. I ettertid kan jeg likevel se at jeg nok kunne ha tjent på å tenke meg om en eller to ganger til før jeg tok en beslutning. Beslutningsvegrer har jeg aldri vært.

Jeg kan minnes at jeg satt under stuebordet og klippet håret mitt i Kleopatra frisyre. Jeg ville bli som henne. Min far hadde fortalt historier om hvor vakker hun var og hva hun hadde oppnådd. Det fasinerte meg og dermed ….. klipp, klipp …

Jeg var sjalu på min to år yngre bror. Løsningen var så klart å kvitte meg med han. Det gjorde jeg med å dytte han ned en bratt skrent mens han satt i barnevogna. Husker at vogna veltet og de voksne kom stormende til …..

Nabokona la alltid duker ut i vårsola for å bleke dem.  Hun var kjent for sine vakre hvite duker.  Dukene lå spredd utover marka som hvite fyrlys, eller for meg flekker av svunnen vinter, snø. Dermed grep jeg sjansen, ropte på to mindre unger og løp sammen med dem gledesstrålende mot dukene. Husker enda gleden da vi hoppet og danset på dem og ropte ut i glede, snø, snø, snø ….. de voksne ble ikke så glade!

Vi hadde mange kaniner og de var glad i blader fra trær. Dermed ribbet jeg tuntreet til naboen for alle bladene og ga kaninene mine et herremåltid. Naboen var ikke så glad …. Husker at jeg ble tvunget til å gå å be om unnskyldning. Jeg gjorde det, men jeg minnes at jeg ikke kunne se at det jeg hadde gjort var galt. Bladene ville jo vokse ut igjen og kaninene likte blader mer enn alt annet. Så da så ….

Min onkel hadde høner. Husker at jeg fikk lyst på kake og løste problemet på en ganske smart måte. Fant meg en stor rusten boks. Den fylte jeg med mange egg fra hønsehuset og blandet det hele med sagflis. Det ble en flott kake som jeg stolt tilbød de voksne. Forsto ikke at de ikke ville smake. Det smakte helt fortreffelig syntes jeg …

Eller da min mor var på klinikken for å føde min yngste bror. Jeg var 5 år og ikke særlig glad for at en fremmed skulle passe oss. Olaug var en ung slektning som senere i livet ble rektor på en sykepleierhøyskole. Hun ble en god leder, men med meg var det en annen sak. Husker at hun bakte brune sjokoladekjeks som smakte fantastisk godt. Uansett tror jeg at hun opplevde villstyrigheten min som ganske irriterende. Jeg tok med meg alle barna i nabolaget og gikk for å se på grisene på gården vi bodde i nærheten av. Olaug ble ikke særlig blid da hun fant oss i full gang med å steine grisene. Selvfølgelig anført av meg.

Den siste episoden jeg vil fortelle har jeg nesten glemt, men min yngste bror minnet meg på den og nå står alt klart for meg.

Som 11 åring flyttet vi fra Trengereid til Tertnes.  Det var over 4 mil med dårlig, men trafikkert vei mellom stedene. I dag kan vi kjøre den samme veien på ca. en halv time. Den gang brukte vi langt over en time. Nå er begge stedene innlemmet i stor Bergen, men ikke da. Vi flyttet fra landsbygda til et mer urbant sted. Jeg lengtet tilbake og ønsket at vi ikke hadde flyttet.

Jeg la planer. Kikket på kartet og visste hva jeg måtte gjøre.

Jeg fikk overtalt min bror på 6 og kameraten hans på 8 år til å dra på en liten sykkeltur. Min bror satt bakpå med meg og kameraten syklet på sin egen sykkel. Min bror var ingen lettvekter, så det var en anselig bagasje jeg hadde bak på. Dessuten var begge syklene gamle og uten gir.

Vi syklet og syklet. Veien var smal og kronglede full av hull. Enkelte steder var det stor trafikk. I sommersesongen var det mange biler fra utallige land langs veiene på Vestlandet. Jeg hadde ikke fortalt hvor vi skulle. Bare at vi skulle finne ut hvor langt vi kunne sykle. Vårt første mål var Arna. Det klarte vi med glans, selv om kameraten til min bror ble sliten. Jeg var helt sikkert enda mer sliten, men motivasjonen og drivkraften jeg hadde til å komme meg «hjem» var stor. På slutten, etter mange timer ble det tungt og jeg måtte fortelle hvor jeg hadde tenkt meg. Husker at jeg sa at det ikke var langt igjen til Trengereid. Der kunne vi besøke kjente og få noe å spise. Dessuten var det kortere vei dit enn hjem igjen. Dermed la vi i vei på nytt, og syklet og syklet…

Endelig var vi fremme. Forbauselsen var stor da de fant oss utenfor døren strålende fornøyde og stolte over hvor langt vi hadde syklet. Mat fikk vi, men også ganske mye kjeft. Hva  tenkte foreldrene våre? Var de redde for oss? Visste de hva vi hadde dratt?

Den gang hadde ikke alle telefon.  Det hadde ikke vi heller. Så den nærmeste jeg visste som hadde telefon der vi kom fra, var rektor på barneskolen, sjefen til  min far. Han ble oppring og lovet å gå hjem til foreldrene mine og fortelle hvor vi var. For han var det 30 minutters rask gange.

Landhandleren i bygda hadde stor varebil og han ble kontaktet  for å kjøre os hjem.  Han tok syklene våre bak i bilen sin, og kjørte oss hjem etter at vi hadde spist oss gode og mette. Maten til Martha, vår gamle nabo var det beste jeg visste om. Hennes mat smakte alltid bedre enn hjemme. Husker at jeg spurte min mor om hvorfor det var slik. Hun mente det kom av materialet i brødskuffa og spisskammeret …. For ellers var jo maten lik og kjøpt på samme sted.

Husker at min far ga meg kjeft og en formaning om aldri å finne på noe slik igjen. Tenk hva som kunne ha hendt. Det forsto jeg ikke. Vi hadde da bare syklet en tur og jeg hadde hatt full kontroll hele veien. …. Min bror fortalte at kameraten hadde fått husarest. Det syntes han var veldig urettferdig fordi det var jeg som burde hatt det. I den vurderingen er jeg faktisk ganske  enig med han. Jeg var ikke lett å motsi når jeg hadde satt meg noe fore. Hvilken sjanse hadde han hatt til å motsi meg. Han kunne selvsagt ha snudd og syklet hjem igjen etter en stund, men ville han ha funnet veien hjem? Neppe!

Barndommen har i stor grad formet meg til den jeg er i dag. Det blir tydelig for meg når jeg tenker på hva jeg har opplevd og hvilke valg jeg tok som barn.

Jeg var dristig, uredd, ofte ubetenksom men aldri ondskapsfull. Bortsett fra da jeg ville kvitte meg med en yngre bror. Skjønt jeg tror det var sjalusien som styrte meg i den situasjonen.  Faktisk har den lært meg at å handle i sjalusi ikke tjerner noen, og går mest ut over en selv.

Jeg er takknemlig for barndommen og at foreldrene mine ikke vingeklippet meg og tok fra meg spontaniteten og livsgleden. De lot meg få være den jeg var, og var stolte over datteren sin. Jeg fikk mye kjærlighet og varme. Min far fortalte historier mens vi barna satt rundt han, fjetret over den verdenen han åpenbarte gjennom eventyrene og «sogene» fra gamle dager.

Jeg var et glad og lykkelig barn. En venninne kom til min mor og lurte på hvorfor jeg alltid var glad og sang når jeg gikk for meg selv. Jeg var bare glad …. derfor sang jeg.

Jeg handlet som barn før jeg hadde vurdert alle konsekvensene. Som voksen kan jeg se at de samme egenskapene har fulgt meg gjennom hele livet. Hver dag trener jeg på å endre meg på dette området. Det hjelper å fokusere og ha fortiden som et bakteppe når jeg kjenner at jeg handler på impuls uten å tenke over hva utfallet kan bli. Uten å være redd for å miste noe av min egen særegenhet og spontanitet, vil jeg tjene på å tenke meg om noen ganger før jeg kaster meg ut i handling.

Diktet nedenfor fant jeg for litt siden. Det forteller hvor ille et liv uten den nærheten og toleransen jeg har opplevd, kan kjennes på et barnesinn. Å ta vare på de som er rundt oss er langt viktigere enn å løse alle verdens problemer. Dessverre kjenner jeg flere som har opplevd en slik barndom som diktet skildrer.

Det gjør meg trist, men samtidig takknemlig for min barndom.

Har jeg fulgt opp mine barn på en god måte?

Har jeg gitt dem verdier som styrker og bygger fundament til gode liv?

Hva prioriterer jeg?

Hva prioriterer du?

Far min

Far min kunne gle seg over spira som grodde,
men såg ikkje jenta som vaks.

Far min kunne trøyste hunden,
men såg ikkje tårene i andletet mitt.

Far min kunne varme mor sine hender,
men kjente aldri at mine var kalde.

Far min kunne byggja hus og hage,
men såg ikkje lengten min til heim.

Far min holdt taler til gamle og unge,
men fortalde ikkje meg ei einaste soge.

Far min bad bøner i kyrkje og ved bord,
men høyrde ikkje mine hjelperop.

Far min sørgde over Afrikas barn,
men kjende ikkje sorga mi.

Eg hugser fuglen far – med brotne vengjer.
Du stelte og strauk han.
Men aldri pakka du dyna rundt meg
eller strauk over håret mitt.

Far min var rik på penger og jord,
men fattig på varme til meg.

Det er for seint no far.
No kan du ikkje stryka dei strok du aldri strauk.
Du kan ikkje klemma dei klemmer du aldri klemde.
Du kan ikkje turka dei tårer eg turka sjølv.
Det er for seint no, far. For seint.

Svein Otto Aarland

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Godhet

“Vennlighet er et språk som de døve kan høre og de blinde kan se.”

Mark Twain

Denne bloggen skrev for en tid tilbake. Synes at den passer i dag. Det er fortsatt ikke lett å  leve ut godhet.

Fant et visdomsord på FB som har satt seg fast i hodet mitt.

«Godhet er den eneste investering som aldri slår feil.»

En av FB vennene mine kommenterte på dette, med at det var det fineste ordet hun visste om.

I Wikipedia står det at godhet er et filosofisk og religiøst begrep og har sin motsats i ondskap. Godhet kan betegnes som en moralsk rett.

«Godhet og vilje til å skape en bedre verden er programmert i alle mennesker,» sier Mpho Tutu i sin bok «Om godhet»

Jeg tenker på asylbarn som  ble foreslått sendt hjem. Vi kunne ikke engang vente til den nye meldingen «Om barn på flukt», ble lagt fram. Forstanden og de skeptiske argumentene mot å la dem bli, talte sterkere enn godheten. Det ble de harde hjerter som rår. Det er uforståelig for meg, at menneskers hjerter kan være harde og uimottagelige for de mest åpenlyse og tydelige beviser når det gjelder disse barna. Vi ofrer dem for et prinsipp. Det handler ikke om rett eller galt, men om en fundamental moralsk rett til å bli tatt vare på når en er liten og svak.

Jeg tenker på rusmisbrukerne og hvor lite samfunnet behandler dem med respekt. Ser vi dem med øyne som ikke mister fokuset på den grunnleggende menneskelige verdi. Som oftest blir de oversett eller «jaget» bort. «Hold dere unna. Dere kan skylde på dere selv,» er holdninger vi så ofte ser og opplever. Hvordan kan vi forvente at mennesker som blir møtt med avvisning, skal kunne ta seg sammen og løse problemene sine på egen hånd. De trenger nærhet og varme som alle andre, ja kanskje enda mer fordi de har opplevd så mye avvisning. Selv i hjelpeapparatet blant leger, terapeuter og andre finnes disse moralistiske holdningene. Jeg mener ikke at vi ikke skal stille krav, for det skal vi. Det er heller med hvilken holdning og støtte vi går dem i møte.

«Husk, min sønn, hvis du noen gang trenger en hjelpende hånd, finner du den i enden av armen din.»

Sam Levenson

Jeg tenker på når vi er lei oss, når vi feiler, når vi ikke er på vårt beste.

Et smil, et lite oppmuntrende blikk eller tilrop betyr så mye. At noen forteller deg at du er god nok, at du kan få til det du setter deg fore, kan gjøre hele forskjellen. En varm klem kan utløse et skred av positiv energi både for giver og mottaker.

Hvorfor gjør vi det så sjelden, viser at vi bryr oss, og sier

«Jeg ser deg»

Frykt for å bli avvist eller at vi ikke har fokus, at vi er for opptatt med våre egne saker og bekymringer kan være en årsak. Det vi mister da, er gleden ved å gi, ved å oppmuntre en annen og oppleve responsen i et blikk, et øyeblikk, en evighet; det å kunne vise hverandre vår egen sårbarhet.

Jeg tenker på at vi så ofte lar være å vise godhet fordi det vi kan bidra med, er så lite. Det betyr ingenting i den store sammenhengen. De andre gjør så mye mer enn meg, sier vi ofte. Hørte nettopp en historie om en gutt som drev å kastet småfisk ut i vannet etter at de var strandet på land da det ble fjære sjø. «Hvorfor gjør du det», sa de til han. Det er jo uendelig mange fisker og du kan ikke berge dem alle. «Nei», sa gutten, «men for dem jeg kaster ut, betyr det hele forskjellen. De vil få leve.»

Jeg vil prøve å vise godhet i det små gjennom det som møter meg i løpet av en dag. Jeg vil prøve å være ekte og uredd med å vise varme følelser overfor andre.

Jeg vil villig gripe de mulighetene som bys meg, selv om de kan synes små og unnselige.

«Jeg tror at jeg vil sette godhet høyest av alle menneskelige egenskaper. Jeg vil sette den høyere enn slikt som mot og tapperhet eller generøsitet eller hva som helst.»

Roald Dahl

Jeg har tenkt mye på det å være til for hverandre. Mange av valgene vi tar er basert på egoet og vårt eget velbefinnende. Hvor ofte går vi den ekstra mila for å stille opp for andre som trenger en hjelpende hånd.

«Gjennom å se andre blir jeg selv sett.»

Jeg har den siste tiden fått oppleve så mange mennesker som bryr seg og kommer meg i møte med akkurat det jeg trenger der og da. Det gir en slik god og varm trygghetsfølelse og en opplevelse av at jeg er verdt noe, at andre faktisk stiller opp for meg. Det gjør livet godt å leve. Derfor blir det maktpåleggende for meg å selv kunne stille opp når noen trenger meg. Og fremfor alt at jeg er istand til å se det når andre ikke selv melder sine behov.

«Kjærlighet er ikke hva du vil, det er det du er. Det er veldig viktig å ikke blande dette sammen. Hvis du tror at kjærlighet er det du vil, vil du søke etter den over alt. Hvis du tror at kjærlighet er det du er, vil du dele den med alle over alt. Den andre tilnærmingen vil føre til at du finner kjærligheten, mens din søken vil aldri avsløre den. »

Neale Donald Walsch

Viktige avgjørelser skal ikke tas ut fra bare fornuft; de skal bli tatt fra hjertet. Så når jeg tar en viktig beslutning, må jeg følge intuisjonen min mer enn fornuften.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Døm ikke andre

«Vi blir ikke healere.
  Vi kom som healere. Vi er.
  Noen av oss prøver fremdeles å innhente det vi er.

Vi blir ikke historiefortellere.
 Vi kom som bærere av historiene
 vi og våre forfedre levde faktisk. Vi er.
Noen av oss prøver fremdeles å innhente det vi er.

Vi blir ikke kunstnere. Vi kom som artister. Vi er.
 Noen av oss prøver fremdeles å innhente det vi er.

Vi blir ikke forfattere .. dansere .. musikere .. hjelpere .. fredsskapere. Vi kom som sådan. Vi er.
Noen av oss prøver fremdeles å innhente det vi er.

Vi lærer ikke å elske i denne forstand. Vi kom som kjærlighet. Vi er kjærlighet. Noen av oss prøver fremdeles å innhente det vi virkelig er.»

Clarissa Pinkola Estes.

Vi trenger å tillate andre å være seg selv og forskjellig fra andre. Å tenke positive oppløftende tanker. Å dømme begrenser og ødelegger. V trenger heller å si noe positivt som kan styrke andre og gjøre dem glade. De varme ordene vi møter andre med, er nøkkelen til hjertet, og kan åpne dører inn til våre medmenneskers hjerte, deres indre kjerne. Å være hyggelig og si oppmuntrende ord, er en gave til oss alle og vil fylle dagen vår med gode opplevelser.

«Et sinn som er svært selvopptatt, er kontrollert av egoet. Det er et sinn som er ubøyelig, fordømmende og forutinntatt…

Et virkelig opplyst sinn fordømmer ikke.»

Dalai Lama

Hvorfor er det så vanskelig å leve slik at vi møter og blir møtt av andre på en positiv og inkluderende måte? Jeg tror det er flere grunner til det og jeg vil kommentere noen av dem.

Verden er ganske komplisert og vi må forenkle den for at den skal gi mening til tilværelsen vår. Ofte er oppfatningen vår annerledes enn andres oppfatning Vi oppfatter det som interesserer oss, og overser andre vesentlige aspekter av det som er rundt oss. Er vi ikke klar over dette, kan vi lett komme i skade for å hevde våre synspunkter som de eneste riktige og dermed nedvurdere alle andre som mener noe annet.

Kulturell bakgrunn spiller en vesentlig rolle. Både religion og stedet der vi kommer fra legger grunnlag for hvordan vi oppfatter verden. Husker en ferietur jeg var på sammen med venner for noen år siden. Midt på dagen var det svært varmt og mange tok seg en siesta og fortsatte arbeidet senere på dagen når temperaturen var lavere. En av mine venner hevdet med stor tyngde at det kom av at de var late og ikke gadd jobbe.

Hva lærte vi hjemme som barn. Var foreldrene våre fordomsfulle og klassifiserte menneskene rundt seg. Da er det lett for at vi overtar disse synspunktene og viderefører dem. Motsatt, dersom våre foreldre så noe positivt i alle, vil vi sannsynligvis tenke det samme når vi vokser opp.

Ulike interesser fører ofte til helt forskjellig livsførsel, og dermed ulikt syn på hva som er viktig og vesentlig.

Menneskesynet vårt er svært avgjørende for hvordan vi opplever andre. Ser vi på hverandre som likeverdige og som mennesker som stort sett vil hverandre vel, former dette hvordan vi opptrer overfor alle vi møter. Et negativt menneskesyn som fokuserer på feil og mangler vil så klart gi oss det motsatte.

Synet på «vellykkethet» i materiell, relasjonsmessig eller intellektuell betydning kan spille inn i synet på andre og hvordan vi behandler og omtaler dem.

Rollemodeller er viktige for hvordan vi forholder oss til verden og menneskene rundt oss. Ser vi opp til et annet menneske, vil vi ofte også speile deres synspunkter overfor de vi møter.

Av og til har vi ingen bevisst holdning. Vi sier den første tanken som kommer til oss uten tanke på om den vil såre andre.

For å gjøre oss selv interessante snakker vi negativt om andre. Dermed fremhever vi vår egen fortreffelighet, tror vi.

Vi lytter ikke til den ande og kommer derfor i skade for å såre vedkommende med vår tankefjernhet og mangel på respons. Vi er ikke tilstede i nået.

Noen har såret oss eller noen vi er glad i. Da kan ønsket om hevn overskygge alt og vi uttaler oss med skadefryd, negativt.

Vår egen usikkerhet fører svært ofte til at vi fremhever oss selv på andres bekostning. Hakkeloven.

Vi kan ikke se noe i andre som vi selv ikke kan skape i oss selv. Med andre ord, alt det vi ser hos andre, er i oss selv både på godt og vondt. Dessverre har det blitt slik i vårt samfunn, at selv kjærligheten har blitt en så alvorlig følelse at vi velger å ikke møte den.

Og en av måtene er at vi velger å delta som fordømmere. Dermed skaper vi avstand og straffer når vi tror at følelser «tilhører» de andre. Vi ser ikke at vi både straffer og holder avstand til oss selv fordi følelsene tilhører like mye oss selv.

Derfor er det viktig at vi er bevisst våre holdninger. Vit at når vi peker på en annen, peker flere fingre mot oss selv.

Det er ikke lett å forandre væremåte og være seg bevisst når vi tenker og handler negativt. Det kan være en lang og ofte vanskelig prosess. For det handler om å gå inn i vårt indre og erkjenne egne «feil» og vaner og oppriktig ville endre oss. Å virkelig ville endre oss, er ikke nødvendigvis det vi ønsker i første omgang. Gjennom å vise intoleranse og hevde oss på andres bekostning, bekrefter vi noe i oss selv som er svært sterkt.

«Du måk’ke komme her, å komme her…, «synger Øystein Sunde.

Å starte en slik prosess kan ta lang tid. Gjennom å bearbeide følelsene og reaksjonene våre når vi ønsker å komme med kritiske synspunkter, vil vi øke kunnskapen om oss selv. Det er fasetter i oss som vi enten har fortrengt, eller som vi kanskje må bli kjent med på nytt.

Men husk at ingen følelser er gode eller dårlige. De er der for at vi skal føle på kontrastene i livet. Alt som blir tilbudt oss, er en gave, en mulighet til å utvikle oss.

Prøv hver morgen å ta en beslutning om ikke å dømme eller fordømme noen eller noe, inkludert deg selv.

Da begynner vi den vanskelige prosessen med å tilgi oss selv, og derfor også motta nøkkelen til livet vi alle lengter etter. et liv i fred og harmoni med oss selv og våre omgivelser. Men vi må velge det aktivt.

Affirmasjon:

Jeg snakker med kjærlighet og jeg velger å ikke uttrykke meg negativt. Hvis jeg ikke klarer det, tar jeg en pause og fortsetter i en positiv tone. Jeg føler meg trygg på mine følelser og uttrykker meg vennlig til andre.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Endelig

I dag vil jeg prøve noe nytt. Jeg fant en liten tekst  av Jeff Brown som grep meg. Ut fra den har jeg skrevet om det som umiddelbart fanget oppmerksomheten min, og fikk meg til å reflektere og assosiere over situasjoner som jeg tror mange er i eller har vært i.

«Mange av oss søker det som vi vil flykte fra dersom vi finner det. Jeg har sett dette gang på gang, både i meg selv og i andre. Vi søker, vi søker, og deretter finner vi et kall eller et forhold som er en perfekt refleksjon av vår lengsel, og vi vender oss bort og går tilbake til å søke, nesten som om lyset fra vår sanne-vei var for lys for oss, for sårbar for oss, for virkelig for oss. Dette er et mønster som vi må gjenkjenne og helbrede, ellers vil vi aldri slutte å lete etter det som allerede er der. Vår sanne -vei er ikke alltid rundt neste hjørne. Noen ganger er den rett under føttene våre.»
Jeff Brown

Jeg vet at det er sant. Hvor ofte har jeg ikke trukket meg bort når det jeg ønsker meg begynner å bli en realitet. Da kom usikkerheten, tanker om hvor lite jeg vil kunne forvalte gaven som gis meg osv. Jeg fant utallige unnskyldninger for å trekke meg tilbake og late som det ikke var for meg, selv om alt i meg lengter etter å gripe det. Jeg tenkte tanker som når jeg har slanket meg, når jeg er litt tryggere på meg selv, når jeg har lært litt mer, når jeg får bedre tid eller rett og slett når jeg blir eldre, da er jeg klar for dette nye som jeg drømmer om å oppnå.

Saken var klar som glass, men jeg ble aldri klar. Det var alltid noe som kom i veien. Dette noe har jeg forstått og innsett, var min egen angst for ikke å være god nok, for ikke å strekke til. For at jeg ikke ville være slik det ble forventet at jeg skulle være. Jeg fokuserte på alle feilene og manglene mine. Dermed sank selvfølelsen min, og jeg ble på  mange måter en selvoppfyllende profeti av alt det jeg innerst inne ikke ville være.

Hva skjer når menneskene åpner sine hjerter? «…
«De får det bedre.»
Haruki Murakami

Jeg levde livet i fremtiden og i fortidens nederlag. Dagen i dag ble kastet bort til bekymring og lengsel etter noe som jeg kunne ha hatt om jeg bare hadde villet gripe det. Jeg hadde dømt meg selv til å leve i stadig selvbebreidelse og negative tanker om mitt eget verd. Utad var jeg vellykket, og mange misunte meg fremgangen og det jeg hadde oppnådd i livet. De misunte meg selvstendigheten min og det at jeg klarte meg så godt alene uten støttespillere. De skulle bare ha visst hvor mye det kostet meg å opprettholde et slikt ansikt ut mot alle andre.

Jeg hadde dømt meg selv til alenehet. Jeg var kanskje ikke ensom, men jeg var isolert fra andre uten at noen så det. Hvorfor? Jo fordi jeg ikke våget vise hvem jeg var. Jeg holdt tilbake den mest sårbare delen i meg fra andre. Den var for privat og for vanskelig å vise fram. Jeg forsto ikke at fordi jeg strevde slik med å skjule sårbarheten min, ble den mer enn synlig for et våkent øye som så med kjærlige øyne på meg. Men så forsto jeg ….

«Da vi var barn, pleide vi å tenke at når vi ble voksne ville vi ikke lenger være sårbare. Men å vokse opp er å akseptere sårbarhet … For å være i live er å være sårbar.»
Madeleine L’Engle

Andre trodde at jeg trivdes med aleneheten min.  Det kunne jeg ha gjort om jeg hadde klart å finne inn til tryggheten i meg selv. Og da hadde jeg kanskje også våget meg ut i solen, ut i lyset fordi jeg var trygg nok i meg selv til å vise hele meg, både det jeg liker ved meg selv og det jeg ikke er så stolt over. Da ville jeg gledet meg og nytt aleneheten fordi den førte meg nærmere meg selv og alt det vidunderlige som finnes dypt inne i hjertet mitt.

«Fordi han ikke hadde råd til å mislykkes, kunne han ikke tillate seg selv å vise tillit.»
Joseph J. Ellis

Som mennesker trenger vi å kjenne på følelsene våre. Det våget jeg ikke. Jeg trengte å finne den indre styrken min, tryggheten i meg selv, kjærligheten til meg selv og ikke minst gleden som fantes dypt der inne. Av og til trengte gleden seg frem gjennom positiviteten jeg så villig spredte rundt meg. Noen ganger ble denne positiviteten et effektivt våpen for å holde livet på avstand.

Jeg trengte å finne alt dette mektige, berusende som jeg oppdaget mer og mer fantes inne i meg, uavhengig av andre eller ytre påvirkninger.

Jeg begynte å søke etter denne indre roen fordi jeg forsto at skulle jeg våge å gripe mulighetene som lokket meg og samtidig skremte meg, måtte jeg finne tryggheten inne i meg. Det nyttet ikke å lete noe annet sted. Fantastisk egentlig, at kilden til alt finnes så nær og så har jeg ikke sett det. Jeg hadde slått meg til ro med at alt det jeg drømte om ikke var for meg. For andre, ja, men for meg, nei!

«Det er tingen ved å være et offer; du begynner å tro det vil skje med deg på jevnlig basis. Det er å leve med virkeligheten i din egen sårbarhet, og det suger. »
Dennis Lehane

Jeg våget endelig å møte frykten min, kjenne på hvor liten jeg følte meg,  hvor udugelig jeg var på mange områder. Da jeg våget å møte alt dette og ikke vike unna, så skjedde magien og underet. Jeg kjente meg ikke full av frykt lenger. Frykten kunne ikke lenger styre livet mitt og relasjonene mine.

Frykten mistet makten over meg straks jeg sto opp mot den. Selvsagt forsøker den seg stadig vekk, men jeg avviser den, og henviser den til en krok lengst mulig unna lyset som endelig fant veien inn til hjertet mitt. Om sider har jeg oppdaget hvor utrolig sterk jeg er som menneske. Jeg eier en kraft som de fleste ikke forstår. Jeg er unik og er så mye mer enn det jeg har blitt lært opp til og forstå. Jeg har trodd altfor mye, uten å vite og blitt villedet av egoet velmenende, men utro tjeneste.  Jeg måtte bare tillate meg selv å kjenne på det, lytte til meg selv, bruke tid på meg selv, bli kjent med meg selv og se, erfare og leve ut den jeg er uten den gamle frykten.

Nå endelig våger jeg å gripe muligheten som gis meg. Jeg vet at jeg er god nok, at jeg fortjener alt som kommer min vei. Jeg vil gripe det og dele alt i kjærlighet til livet og den store kraften som finnes dypt, dypt der inne. Den brenner med en klar og ren flamme og aldri slokner om jeg våger å stole på den. Så enkelt var det da jeg endelig forsto at livet var for meg, også i dag, ikke en gang i fortiden eller langt der fremme i fremtiden.

«Det var noe virkelig flott ved å være i stand til å sette noe ut i verden-en sang, en introduksjon, selv min stemme-og la folk få ut av det det de ønsket. Jeg trengte ikke å bekymre deg for hvordan jeg så ut, eller om bildet andre hadde av meg passe hvem jeg egentlig var.»
Sarah Dessen

Livet leves her og nå. Hvorfor bekymre meg over det som har vært eller det som skal komme. Det er variabler som er utenfor det jeg rår over. Jeg kan bruke erfaringene mine positivt og ikke la dem trykke meg ned. De kom min vei for at jeg skulle lære, for at jeg skulle oppdage sårbarheten min. Sårbarheten som jeg så lenge ikke engang forsto at jeg eide. Å fortrenge heter det. Det var jeg god på og hadde utviklet et forsvar som nesten var ugjennomtrengelig.

«Sårbarhet er ikke å kjenne seier eller nederlag, det er å forstå nødvendigheten av begge deler; det er engasjerende. Det er å være fullt tilstede »
Brene Brown

Heldigvis ga ikke alle meg opp. Jeg har fått støtte uten å ville det. Jeg har blitt ledet i riktig retning med bind for øynene. Jeg har vært den mest tunglærte av dem alle. Jeg var for redd. Jeg trodde ikke det var mulig å endre meg så mye fordi jeg ikke forsto at jeg trengte det. Men nå forstår jeg ……

Det jeg drømte om ble for sterkt og lokket meg med magi og fellesskap. Det fikk meg til å grave dypt i meg selv. Jeg var klar til å prøve vingene mine. De bar meg over stupet, slik at jeg kunne stå ved regnbuens for og ta det første famlende skrittet ut i det vidunderlige, utrolige livet som holdt alle drømmene mine. Så magisk og spennende.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Lykke og mening

«Den eneste måten å finne ekte lykke på er å risikere å bli fullstendig åpnet opp.»
Chuck Palahniuk

Dette blir en ganske lang blogg. En blogg med mye fagstoff. Det får så være. For meg er det viktig å få ned ulike synspunkter, definisjoner og refleksjoner for å klargjøre mitt eget ståsted.

Her er det jeg har funnet frem til, om du orker lese ….

I det siste har jeg vært veldig opptatt av hva som gjør meg lykkelig. Er det et mål i seg selv å være lykkelig? Hvordan blir jeg lykkelig?

Hvilke verdier skal jeg leve etter? Hvilke prosjekter, relasjoner og aktiviteter kan fylle hjertet mitt og gi meg dyp tilfredsstillelse?

Jeg har nettopp lest boken til Emily (Emily Esfahani Smith), «The power og meaning. The true route to happiness.»

Med eksempler fra litteratur og filosofi, samt nyere forskning innen psykologi, sosiologi og nevrovitenskap, sier Emily at et vellykket liv ikke handler om å jage etter lykken. Det er ikke mangel på lykke som får mennesker til å ta livet sitt. Det er mangel på mening.

Hun sier at jo mer du streber etter å maksimere nytelse og unngå smerte, desto mer sannsynlig er det at du skaper et liv uten dybde, mening og fellesskap.

Hva er meningen med livet? Hvordan kan vi finne den? Emily har kommet frem til noen interessante svar.

Jeg har også lyttet til et foredrag av Harv (T. Harv Eker), som hevder at å være lykkelig er den naturlige tilstanden til alle mennnesker.

Med disse svært forskjellige tilnærmingene til å leve et godt liv, kjenner jeg meg litt i villrede.

Men før jeg sier mer om dette, har jeg funnet frem litt om hva som skrives om lykke.

Her er hva leksikon sier om lykke og nærliggende tilstander:

«Lykke» blir i Norsk Samfunnsleksikon definert slik: «Lykke, ord fra dagligtalen som kan betegne en tilstand av positive føleler, oppstemthet og henrykkelse. Men det brukes oftere om en mer varig tilstand, en grunnstemning av glede … Lykke representerer et følelsespreget aspekt av livskvaliteten, mens tilfredshet henviser til sanseinntrykk, minner, tanker eller språk.»

I samme leksikon defineres «tilfredshet» slik: «Tilfredshet, en opplevelse av å få oppfylt sine forventninger til omgivelsene eller deler av omgivelsene».

Og her er hva jeg fant om livskvalitet. «Livskvaliteter uttrykk for «det gode liv». Brukes både om samfunn og enkeltmennesker … Begrepet livskvalitet blir brukt om egenskaper hos den enkelte. Subjektive indikatorer på opplevelser, f.eks. opplevelser av glede, av kjærlighet, følelse av å mestre, av å være sterk og opplagt.

“Lykken er ikke noe ferdiggjort. Det kommer fra dine egne handlinger. ”
Dalai Lama XIV

Lykke kan knyttes til følelser som forelskelse, lyst og kjærlighet, tilhørighet og identitet, anerkjennelse, bekreftelse, trygghet, takknemlighet og mestring. Opplevelse av meningsfullhet, særlig i forbindelse med livssyn og religiøs tro, kan også gi en følelse av lykke. Det samme gjelder fysisk nytelse og velvære, ro og sjelefred uten bekymringer. Også musikk, kunst og kultur kan gi lykkeopplevelser. Følelsen kan komme i korte, intense glimt eller oppleves mer som en varig og stabil psykisk tilstand.

Lykkeopplevelsen har stor betydning innen medisin og samfunnsvitenskapene. Lykkelige mennesker er blant annet friskere enn misfornøyde og ulykkelige, og følelsen påvirker helsetilstanden og atferden både hos enkeltmennesker og hele samfunnet. Faktorer som trygghet og likeverd, men også muligheter for personlig utfoldelse og tilfredsstillelse, er derfor viktige for et velfungerende samfunn.

«Materialistiske mål er ikke en vei til vedvarende lykke. Det er massiv dokumentasjon for at mennesker, som har materialistiske mål, er mindre lykkelige en de som har immaterielle mål, som for eksempel relasjoner og personlig utvikling».
James Montie, investeringsekspert

Noen lykke-forskere skiller mellom to former for lykke og lykkefølelser: tilfredshetslykke og engasjementslykke. Dette samsvarer med eksperimenter som har vist at mennesket har to ulike systemer og områder i hjernen for positive følelser. Disse systemene omfatter forskjellige følelser og atferd og har ulik funksjon.

Tilfredshetslykke gir følelse av tilfredshet, velvære og velbehag, følelser som får oss til å slappe av og nyte livet. Den er knyttet til «å like-systemet» i hjernen, et system for å like ting. Vi blir rolig og avslappet når dette systemet er aktivert. Den er også knyttet til å regulere kroppslige prosesser som sult, tørst, kroppstemperatur og søvn. For eksempel vil sult gi ubehag som motiverer oss til å finne mat, spise, bli mette og dermed oppnå velbehag igjen. Systemet sørger altså for at vi får føde og hvile.

Engasjementslykke utløses av engasjement og interesse og er den formen for lykke som kan føles når vi blir utfordret og må investere energi i det vi gjør. Denne lykkeopplevelsen henger ofte sammen med en intens interesse for å utforske verden, at vi engasjerer oss når vi er i ferd med å oppnå det vi ønsker, og forventninger om tilfredsheten etterpå. Den er knyttet til «å ønske-systemet» i hjernen. Vi blir oppspilt, engasjert og aktive når dette systemet er aktivert.

Når vi er i engasjementsmessig lykkerus utsettes behovene for mat og søvn, vi «glemmer oss bort» og kan oppnå en følelse av «flyt». Det virker dermed motsatt av systemet for tilfredshetslykke.

«Lykke er for de fleste, til alle tider, det hemmelige motiv til alt hva de gjør»
William James (1842–1910), amerikansk psykolog

Mange mennesker knytter lykke-begrepet utelukkende til en generell vurdering av livskvaliteten i hverdagen og til graden av tilfredshet. Imidlertid er også engasjementslykken viktig for å leve et lykkelig liv. Det betyr at vi må få dekket grunnleggende materielle og fysiske behov, såvel som å få mentale utfordringer og noe å holde på med.

Lykkefølelser henger sammen med flere hormoner og signalstoffer i hjernen, deriblant dopamin. Dopamin utskilles når vi sover, har sex, og når vi oppnår store prestasjoner. På denne måten stimulerer hjernen mennesket til å gjenta ønsket aktivitet.

«Lykke er så viktig at det overgår alle andre verdslige hensyn».
Aristoteles, gresk filosof

Her er noen råd forskere har kommer frem til for å være lykkelig.

  1. Knytt bånd. Vær sammen med andre, dyrk gode relasjoner. Gode og nære relasjoner med andre mennesker er et grunnleggende behov for oss, og betyr mye for lykkenivået.
  2. Vær fysisk aktiv. Aktivitet tilsvarende 30 minutters gange om dagen er nok for å bli lykkeligere. Sørg for at denne aktiviteten er lystbetont
  3. Vær oppmerksom og til stede her og nå. Legg merke til, og vær nysgjerrig på, det som skjer.
  4. Fortsett å lære, gjør nye ting. Både stort og smått virker: Ta et kurs i svømmeteknikk, lag en ny matrett, lær et nytt ord eller prøv noe du ikke har prøvd før.
  5. Gjør gode gjerninger. Vær raus med andre, og gi. Forskning viser at det å gjøre gode gjerninger øker lykken hos både den som gir og den som mottar.

«Ikke gråt fordi det er over, smil fordi det skjedde.»
Dr. Seuss

Jeg har tenkt litt på hva mening i livet betyr.

«Gamle venner forsvinner, nye venner dukker opp. Det er akkurat som med dagene. En gammel dag passerer, en ny dag blir til. Det viktigste er å gi det mening: en betydningsfull venn – eller en betydningsfull dag.»
Dalai Lama

Vi er alle meningssøkende. Vi ønsker noe mer enn å oppfylle de grunnleggende fysiske behovene våre. Vi søker ut over oss selv for å finne en mening med vår eksistens, et formål med å leve.

I vår kultur er det en utbredt oppfatning at det er opp til hver enkelt å skape mening og sammenheng i tilværelsen. «De store fortellingers tid» sies å være over. Vi blir ikke lenger tilbudt en fiks ferdig meningsgivende fortelling som rammer inn livene våre. Vi må selv ut og forme vårt eget livsprosjekt.

Eksistensfilosofien, fremhever ansvaret, og også den medfølgende angsten, som tilligger menneskelivet fordi vi er «kastet» ut i verden uten noen forutgående mening eller vei som er staket opp for oss. Det er opp til hver og en å gi mening til livet sitt.

Denne individualismen gjør at vi har vanskeligere for å finne mening i tilværelsen. Fordi vi ofte ser på oss selv som løsrevet fra andre, som lykkeskapende enkeltmennesker og helt ut fra oss selv skal skape vårt eget livsprosjekt. Det moderne mantra er at «alle er sin egen lykkes smed», og det er tung å bære for mange.

Fokus på enkeltmennesket kan føre til at vi mister kontakten med det som virkelig kan gi livet mening, nemlig det å føle seg som en del av et fellesskap, i nær forbindelse med andre. Å leve et autentisk og meningsfullt liv handler om å finne ut hvor vi hører til og hva/hvem vi vil forplikte oss til. Forfatteren Brené Brown uttrykker dette slik:

«Det er relasjoner som er grunnen til at vi er her. Det er det som gir livene våre mål og mening.»

De vanligste definisjonene av mening i livet involverer tre komponenter. For det første defineres personlig mening som «kjenne til orden, sammenheng og formål i ens eksistens, nå verdige mål og en tilhørende følelse av oppfyllelse». Mening er sammenheng, formål og betydning. Andre foreslår en fire-komponent løsning på spørsmålet om mening i livet, med komponentene formål, forståelse, ansvar og glede:

Du må velge et verdig formål eller et betydelig livsmål.
Du må ha tilstrekkelig forståelse av hvem du er, hva livet krever av deg og hvordan du kan spille en betydelig rolle i livet.
Du og du alene er ansvarlige for å bestemme hva slags liv du ønsker å leve, og hva som utgjør et betydelig og verdig livsmål.
Du vil glede deg over en dyp følelse av betydning og tilfredshet bare når du har utøvet ditt ansvar for selvbestemmelse og aktivt forfølger et verdig livsmål.

Selv om de fleste forskere i psykologi anser mening i livet som en subjektiv følelse, foreslår de fleste filosofer at det også er objektive, konkrete kriterier for hva som utgjør mening i livet. Om livet er meningsfullt er ikke bare avhenger av subjektive følelser, men, enda viktigere, av om den enkeltes målsetting og livet som helhet er meningsfullt etter en eller annen objektiv normativ standard.

Så til det Emily sier:

Jeg trodde hele formålet med livet var å forfølge lykke. Alle sa at veien til lykke var suksess, så jeg søkte etter den perfekte jobben, den perfekte kjæresten, den vakre leiligheten. Men i stedet for noen gang å føle meg hel, følte jeg meg engstelig og fattig. Og jeg var ikke alene; vennene mine – de slet med dette også.

Jeg studerte positiv psykologi for å lære hva som virkelig gjør mennesker glade. Men det jeg oppdaget der, forandret livet mitt. Dataene viste at å jage lykke kan gjøre mennesker ulykkelige. Og det som virkelig slo meg var dette: selvmordsraten har økt over hele verden. Selv om livet blir objektivt bedre etter nesten alle tenkelige standarder, føler flere seg håpløse, deprimerte og alene. Det er en tomhet som tærer på mennesker, og du trenger ikke å være klinisk deprimert for å føle den. Før eller siden tror jeg at vi alle lurer på: Er dette alt det er? Ifølge forskningen er det ikke en mangel på lykke som skaper denne følelsen. Det er mangel på noe annet, mangel på å ha mening i livet.

Er det mer i livet enn å være lykkelig? Og hva er forskjellen mellom å være lykkelig og ha mening i livet? Mange psykologer definerer lykke som en tilstand av komfort og letthet og føler seg bra i øyeblikket. Meningen er imidlertid dypere. Den anerkjente psykologen Martin Seligman sier at mening kommer fra å tilhøre og tjene noe utover deg selv og fra å utvikle det beste i deg. Kulturen vår er besatt av lykke, men jeg så at det å søke mening er en bedre vei. Studier viser at mennesker som har mening i livet, er mer fleksible, de klarer seg bedre på skolen og på jobben, og de lever til og med lenger.

Så hvordan kan vi leve mer meningsfylt? Jeg intervjuet hundrevis av mennesker og leste bøker om psykologi, nevrovitenskap og filosofi. Jeg fant fire pilarer i et meningsfylt liv. Og vi kan hver skape liv med mening ved å bygge noen eller alle disse pilarene i livene våre.

Den første pilaren er tilhørighet. Tilhørighet kommer fra å være i forhold der du blir verdsatt for den du er og der du verdsetter andre også. Men noen grupper og forhold leverer en dårlig form for tilhørighet; du er verdsatt for det du tror, ​​for den du hater, ikke for den du er. Ekte tilhørighet kommer fra kjærlighet.

Jeg tror vi alle avviser mennesker uten å innse det. Jeg gjør. Jeg sjekker telefonen min når noen snakker med meg. Disse handlingene devaluerer andre. De får dem til å føle seg usynlige og uverdige. Men når du leder med kjærlighet, skaper du et bånd som løfter hver enkelt opp.

For mange mennesker er tilhørighet den viktigste kilden til mening, båndene til familie og venner. For andre er nøkkelen til mening den andre pilaren: formål. Å finne formålet ditt er ikke det samme som å finne den jobben som gjør deg lykkelig. Formål handler mindre om hva du vil enn om hva du gir. Nøkkelen til formålet er å bruke styrkene dine til å tjene andre. For mange av oss skjer det selvfølgelig gjennom arbeid. Det er slik vi bidrar og føler at vi trengs. Det betyr også at spørsmål som frigjøring på jobb, arbeidsledighet, lav yrkesdeltakelse – dette er ikke bare økonomiske problemer, det er også eksistensielle. Selvfølgelig trenger du ikke finne hensikt på jobben, men formål gir deg noe å leve for, et «hvorfor» som driver deg fremover.

Den tredje pilaren handler også om å gå utenfor deg selv, men på en helt annen måte: om det er en forutsetning for, bakenfor, utenfor, eller hinsides all menneskelig erfaring. Dette er de sjeldne øyeblikkene når du blir løftet over maset i hverdagen, følelsen av deg selv forsvinner og du føler deg koblet til en høyere virkelighet. For en kom det fra å se kunst. For en annen var det i kirken. For meg skjer det gjennom skriving. Noen ganger mister jeg all følelse av tid og sted. Jeg er i flytsonen. Slike opplevelser kan endre deg.

“Meningen med livet er hva du tillegger det å være. Å være i live er meningen. ”
Joseph Campbell

Den fjerde pilaren er historiefortelling, historien du forteller deg selv. Å lage en fortelling fra hendelsene i livet ditt gir klarhet. Det hjelper deg å forstå hvordan du ble deg. Men vi innser ikke alltid at vi er forfatterne av historiene våre og kan endre måten vi forteller dem på. Livet ditt er ikke bare en liste over hendelser. Du kan redigere, tolke og gjenfortelle historien din, selv om du er begrenset av fakta.

Mennesker som sier: «Mitt liv var bra. Nå er det ille.» har en tendens til å være mer engstelige og deprimerte. Det var det Emeka sa etter at han ble lam etter en ulykke. Med tiden begynte han å fortelle en annen historie. Den nye historien hans var, «Før min skade var livet mitt formålsløst. Jeg var en ganske egoistisk fyr. Men skaden min fikk meg til å innse at jeg kunne være en bedre mann.» Etter å ha fortalt den nye historien til seg selv, begynte Emeka å veilede barn, og han oppdaget hva formålet hans var: å tjene andre. Psykologen Dan McAdams kaller dette en «forløsende historie», der det onde forløses av det gode. Mennesker som lever meningsfulle liv, har han funnet, har en tendens til å fortelle historier om deres liv definert av forløsning, vekst og kjærlighet.

Men hva får mennesker til å endre historiene? Noen mennesker får hjelp av en terapeut, men du kan også gjøre det på egen hånd bare ved å reflektere gjennomtenkt over livet ditt, hvordan dine definerende opplevelser formet deg, hva du mistet, hva du fikk. Det var det Emeka gjorde. Du vil ikke endre historien din over natten; det kan ta år og være smertefullt. Tross alt har vi alle lidd, og vi sliter alle sammen. Men å omfavne de smertefulle minnene kan føre til ny innsikt og visdom, til å finne det gode.

Det samme prinsippet gjelder selvfølgelig også i andre sterke samfunn – gode og dårlige. Gjenger, kulter: dette er kulturer med mening som bruker pilarene og gir mennesker noe å leve og dø for. Å leve et meningsfylt liv krever arbeid. Det er en pågående prosess. Hver dag, skaper vi livene våre og legger til historien vår. Noen ganger kan vi komme av sporet.

Lykken kommer og går. Men når livet er veldig bra og når ting er veldig ille, gir mening deg noe å holde på.

«Hva er meningen med livet? Det var det hele – et enkelt spørsmål; et spørsmål som har en tendens til å rykke en inn på livet med årene. Den store åpenbaringen hadde hun aldri fått. Den store åpenbaringen fikk hun kanskje aldri. I stedet var det små, daglige mirakler, glimt av lys, fyrstikker som uventet ble revet av i mørket; her var ett.»

Virginia Wolfs

Vi kan bruke eit helt liv på å finne meningen med livet, samtidig som vi også kan stole på at det finnes et fundament for all mening og ferdiglagte gjerninger det er mulig å gå inn i.

Å finne mening handler ikkje alltid om å finne størst mulig lykke. Tvert i mot kan menings- og lykkefølelse være et godt stykke fra hverandre. Forskning viser at hektiske småbarnsforeldre skårer lavere på lykkeskalaen enn par som ikke har barn. Hverdagslogistikken går ut over lykkefølelsen. Derimot vet alle som har barn hvor meningsfullt det er. De kjenner både lykke og mening på et dypere plan.

Et råd er å være mindre opptatt av å jakte på individuell lykke, og i stedet søke mening og fellesskap. Som Emily er inne på, gir livet mening når vi utvikler våre sterke sider og bruker dem til å hjelpe andre.

«Den største gleden en kan ha, det er å gjøre andre glad».

Så til det Harv sier:

Hvor finner du sann lykke?
Faktum er at ekte lykke allerede er inne i deg akkurat nå. Så slutt å se etter lykke!

Det er virkelig ingenting å se etter fordi du ikke «finner» ekte lykke, du «kobler deg» til den.

Hvordan? Ved å leve ut ditt sanne jeg. Når du lever ditt sanne jeg, er du alltid lykkelig. Hvorfor? Fordi ditt sanne jeg alltid er lykkelig, alltid fredelig, alltid glad, alltid kjærlig og alltid kraftfull! Hvis du lever ditt sanne jeg, blir alle disse egenskapene dine for alltid.


«Enklere sagt enn gjort,» sier du garantert.

Og du har helt rett! Fordi egoet er veldig sterkt. Det later som det kjemper for din overlevelse, men det kjemper faktisk for sin egen overlevelse. Det ønsker hele tiden å frarøve deg lykke og svekke forbindelsen din til ditt sanne jeg og hjerte, slik at det kan kontrollere deg. Det betyr at det er mer sannsynlig at du lever med mye sinne, skyld, angst, tristhet, stress, skuffelse, frustrasjon, forvirring, tvil, opprørt, bekymring og frykt. Du når ikke ditt fulle potensial når det gjelder lykke, kjærlighet eller suksess. Det er en kamp, og det er det folk flest kaller et normalt liv.

Men, vet du hva? Det trenger ikke være slik!

Det er en måte å leve på som er helt annerledes enn hvordan folk flest lever. Det er å leve et liv fylt med ekte lykke, ekte glede, ekte indre fred, ekte kjærlighet og ekte indre kraft! Men det betyr heller ikke at vi aldri har problemer, prøvelser, hindringer, dårlige dager eller harde øyeblikk. Det er en del av livet og ganske enkelt et spørsmål om hvordan vi takler det.

Faktum er at før vi lærer å mestre lykke, blir livet styrt av vårt betingede, egosentriske, fryktbaserte jeg. Og vi liker ikke hvem vi er.
Harv sier: «Jeg er ikke villig til å leve resten av livet på den måten. Jeg er heller ikke villig til å smitte alle andre rundt meg, spesielt menneskene jeg bryr meg om med en slik måte å leve på.» Harv sier også at han måtte lære seg å mestre det fryktbaserte sinnet sitt, hvordan han kunne få kontakt med sitt sanne jeg og hvordan han kunne være der, så han kunne være lykkelig hver dag.

“Hvert øyeblikk i livet ditt er uendelig kreativt og universet er uendelig rik. Bare legg frem en tydelig nok forespørsel, og alt ditt hjerte ønsker må komme til deg. ”
Mahatma Gandhi

Og det er slik de fleste som når dette nivået av livet, gjør det. De lærer. De lærer av mestere som har gått foran dem og funnet sann fred, ekte glede og ekte lykke. Og de viderefører deretter denne kunnskapen. Ikke la det skremme deg …


Det betyr i dette tilfellet, å lære å leve fra lysenergien versus den mørke energien, og vite at du har begge inni deg.

Men dette er bare utgangspunktet …
For når det kommer til indre ro og lykke, har vi bare skrapt på overflaten. Det er så mye mer å lære!

Så hvis du vil ha det beste livet, kan du muligens ha …
Og hvis du vil vokse til å bli den beste, kan du muligens være …

Det handler om å finne inn til din indre veiviser.

Lykke er en naturlig del av ditt sanne selv. Problemet er hvordan du kommer dit, hvordan du blir der, og viktigst av alt hvordan du kommer tilbake til ditt sanne selv når egoet tar over.

Når livets motgang og kaos oppstår i livet ditt, og de rundt deg er negative trenger du å skape en indre oase.

Bli kvitt negative følelser.

Føler du deg frustrert? Noen gang føler du deg forvirret eller ubesluttsom? Tviler du noen gang på deg selv eller andre? Bekymrer du deg? Stresser du med noe som skjer, eller kan skje?

Aksepter at motstand er et prinsipp som er avgjørende for din lykke. All smerte kommer fra motstand mot det som er.
Store mestere lærer oss at svaret på motstand er aksept. Aksept er en av nøklene til personlig utvikling.

”Det er ikke vårt formål å bli hverandre; det er å kjenne hverandre, lære å se den andre og ære ham for det han er. ”
Hermann Hesse

Ro sinnet ditt, for ditt eget sinn kan være din verste fiende.
Finn ord som du kan si i tankene dine når livet gir deg sorg. Disse ordene skreddersyr du for å jobbe med tankene dine.

En annen viktig hemmelighet for å være lykkelig og eie fred, er å tilpasse deg til det universet ønsker for deg. Det kan høres rart ut, men hvis du gjør det, vil livet ditt bli veldig enkelt. Hvis du kjemper mot det, blir livet ditt vanskelig. Så hvordan vet du nøyaktig hva universet vil ha for deg? Det handler om å lytte innover. Svaret er nedfelt i dnaet ditt. Du finner svaret ved å være stille og la hjertet tale til deg.

Det handler om å slutte å kjempe, og i stedet gjøre alt med en følelse av enkelhet og glede. Slik kan vi ta farvel med problemer og i stedet etablere klarhet.

Den viktigste grunnen til at de fleste ikke får det de vil, er fordi de ikke vet hva de vil. Mangel på klarhet er et stort problem for folk flest, og de er ikke en gang klar over det.

Alle vil at gode ting skal komme inn i livet deres. De fleste støter det fra seg i stedet. De avviser suksess, penger, kjærlighet og til og med helse. Det er trist, men mange av oss gjør dette og lurer på hvorfor vi ikke har det livet vi ønsker.

De fleste av oss fortsetter å holde på mennesker, aktiviteter, vaner og ting som ikke tjener oss lenger. Uansett hvorfor, det er et mye større problem enn vi tror. Ved å holde på det gamle hindrer vi det nye.

Mirakler er ekte!

Endelig… tror du på mirakler? Uansett, vil du gjerne at mirakler skal skje for deg? Mirakler er ekte. Men akkurat nå er det en god sjanse for at du blokkerer dem fra å skje.

Alt handler om hvordan vi tenker for det er tankene våre som skaper livene våre.

Tanker styrer følelser. Følesene fører til handling som gir resultater.

Vi er lykkelige til vi gjør oss selv ulykkelige.

“Jeg føler kapasitet til å bry seg er ting som gir livet sitt dypeste betydning.”
  Pablo Casals

Andre lider, så hvorfor skal jeg være lykkelig, spør du kanskje. Dessuten vil jeg ikke være lykkelig, alltid. Jeg vil kjenne på det vonde. Det er det som gir vekst.

Ikke noe problem, er min erfaring. Det vil alltid være tilbakefall og situasjoner der vi vil kjenne på noe som er vanskelig og som vi ikke mestrer.

Vi finner ikke lykken, vi forbinder oss til den.

Lykke definer Harm i syv komponenter:

1. Den vi er født som. Ikke den vi lærer å bli.

2. Betingelsesløs – ikke dersom, hvis, så fremt, i fall.

3. Uavhengig. Ikke knyttet til yrke, mening, omstendigheter, kjærlighet eller alle slags utsagn.

4. Lykke kan bare eksistere akkurat nå, ikke når.

5. Lykke må bli klart definer. Forskjellig for hver enkelt. Hjelpsom, brukbart, gjørbart, tilfreds med det som er.

Det handler om de kreftene i oss som vi velger å gi makt. Det positive contra det negative. Det vonde contra det gode.

6. Lykke er et valg.

7. Lykke må bli en prioritet. Det betyr at vi må styre tankene våre i riktig og positiv retning.

Vi kan være tilfredse og samtidig nyte reisen mot nye mål. Med andre ord, lykke er en dynamisk tilstand. Det handler om øvelse. Det er en tilstand som sjelden kommer helt av seg selv.

”Du vil aldri bli lykkelig hvis du fortsetter å søke etter hva lykke består av. Du vil aldri leve hvis du er på jakt etter meningen med livet.”
Albert Camus

Hva har jeg så kommet frem til etter alt dette.

Jeg har både tenkt og reflektert over temaet over tid. De ulike tilnærmingene gir både lykke og mening for meg.

Jeg har ikke forutsentning til å ta en bastant stilling til hva som er mest riktig. Tror det handler om hva hver og en foretrekker å ha som fokus.

For meg har alltid lykke vært en dyp følelse av glede.

Jeg for min del vil ha både lykke og mening i livet. For meg er disse to verdiene gjennsidig avhengig av hverandre. Begge krever at jeg jobber med meg selv, har klargjor verdiene og ståstedet mitt.

Plukka gleder
«Dei små vakre lysa
Dei som er der
i dagane vi får
I blant gneistrande
Iblant nesten usynlege
Å ha eit ope sinn
så dei ikkje går forbi
Å stå der i øyeblikka
og la seg røra ved
Å velja leva med
ei framstrekt hand
til å plukka gleder»
Bente Bratlund

Jeg kan ikke være lykkelig uten mening og heller ikke ha mening uten å være lykkelig.

Jeg kan ikke la være å tenke at alt dette bare er ord. Ord som beskriver hva som er nødvendig for oss for å leve gode liv. Mening, lykke, formål, livskvalitet, tilfredshet, utfordring, glede, mål, fellesskap, ….. osv.

Det handler om å se muligheter i utfordringene.

For meg handler det om en grunntone av lykke som alltid er med meg. Det handler også om å møte livet med et åpent sinn.

Jeg er overbevist om at jeg vil eie lykke, uansett hvilken tilnærming jeg bruker, enten jeg følger lykkeforskning sine råd, eller Emily og Harv sine. Det gir mening.

Selvsagt vil livet gi meg nederlag og vonde opplevelser. Uansett handler det om å finne mening i det som skjer meg, og kunne vokse som menneske både gjennom nederlag og seier. Jeg tror også at alle svarene jeg trenger finnes i mitt eget indre.

Med en slik innstilling har jeg både mening og opplever lykke i livet mitt. Det krever innsats, men det er verdt det …. absolutt.

Magisk, ikke sant!

I tillegg vil jeg vise til denne bloggen, «Glede er for meg» for å vise hvordan jeg tenker:

https://synnasverden.net/2019/09/09/glede-er-for-meg/

“Det er ikke en stor kosmisk betydning for alle; det er bare meningen vi gir hver til vårt liv, en individuell mening, et individuelt plott, som en individuell roman, en bok for hver person.”
Anais Nin

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Glede er for meg

Høst tanker
«Grav et hull i tankens hage. Inn i
det plasser alle dine disillusjoner, skuffelser,
anger, bekymringer, problemer, tvil og frykt
og – glem.
Dekk godt til med fruktbar jord,
Vann det fra tilfredshetens brønn.
Så på toppen, igjen så frø av håp,
mot, styrke, tålmodighet og kjærlighet.
Da, når tiden for å høste kommer,
din høst skal være rik og rikelig. »
Ukjent

Det har alltid vært viktig for meg å være glad. Spesielt fordi jeg ikke alltid har kjent meg fylt av glede. Mange livshendelser har gitt meg erfaring i å kjenne på mange negative følelser. Disse følelsene har vært sterke og til dels lammende for hele eksistensen min. De har vært så ubehagelige at jeg har brukt hele meg for å bekjempe det negative for å oppnå indre harmoni og glede. Det negative har på mange måter vært min største spore til endring. I dag er jeg takknemlig for det. Gjennom motgang har jeg lært å sette pris på alt som kan gi meg positive opplevelser. Faktisk er det ikke vanskelig å finne frem til det positive selv i det mest negative. Alt avhenger av innstilling og fokus.

For meg startet min bevisste søken etter glede da da jeg som barn leste «Pollyanna «bøkene av Elanor H. Porter. Pollyanna er en ung jente som opplevde mye leit. Hun fant sin egen løsning gjennom ”Være glad leken”. Hennes innsats ansporet meg til alltid å se etter noe som kunne være positivt uansett hvor negativt det var i utgangspunktet. For meg ble det en lek som for Pollyanna, en alvorlig og helhjertet lek for å komme bort fra det som var vanskelig i livet mitt. Glede er tett forbundet med optimisme, lykke og håp for meg. Er sikker på at min evne til problemløsning og kreativ tenkning ble utviklet nettopp gjennom denne leken. Det var på ingen måte noen virkelighetsflukt. For å se det positive måtte jeg erkjenne det negative som en kraft, og gjennom denne erkjennelsen bekjempe den med positive impulser.

Det handler også om min egen vilje til å oppleve glede. Jeg må ha tro på at det nytter, at livet vil forandre seg til det bedre. Å ha en positivt livsinnstilling er nødvendig. Når jeg klarer å se hva jeg kan lære av det som skjer, kan det som ikke gir energi og glede i øyeblikket, gi meg vekst og utvikling på sikt. Dette fyller meg med takknemlighet og skaper glede i livet mitt. Etter å ha erfart dette gang på gang, virker livet lettere og jeg opplever glede selv midt i de uforståelige og vonde opplevelsene.

Jeg utviklet en filosofi og tenkning for meg selv som sa at, ”ingenting er så galt at det ikke er godt for noe”. Jeg ble ekspert på å finne noe positivt i alt. Det ga meg en indre «drive» som førte meg ut av det som i utgangspunktet syntes håpløst og umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid sa jeg til meg selv. Jeg ble dyktig på å bruke andres energi som drivstoff, det vil si motivasjon for å komme videre i min egen utvikling i søken etter et godt og meningsfylt liv. Når andre kunne kjenne de positive kreftene og formidle dem, så selvsagt måtte jeg kunne det også.

Jeg har ofte brukt det negative som en trigger, en trigger til å komme bort fra det jeg ikke ønsker. Det er for meg viktig å våge å kjenne på de negative følelsene. Skikkelig kjenne etter hvor ubehagelige de er for meg, hvor vondt det gjør. Denne følelsen som kan virke lammende på hele meg med sin angst og håpløshet, vekker krefter i meg som ellers ikke er synlige. Jeg bruker den vonde følelsen som en motivator til å gå videre, til å komme meg ut av følelsesinfernoet jeg er kommet i.

Det kjennes som gleden vokser frem som en vårløsning. Det er umulig å holde den tilbake. Den må opp og fram. Livet er dyrebart og jeg er priviligert som kan få kjenne på kontrastene i følelseslivet. Jeg må takke for at jeg har fått oppleve både det som gjør utrolig vondt og det som gir stor glede. For meg betyr det at jeg er levende og kan kjenne på de ulike følelsene og kontrastene de gir til mine opplevelser. Uten å oppleve dyp sorg og fortvilelse kan jeg jo ikke vite hvor godt det er å kjenne stor glede.

Jeg kjenner meg endelig som et helt menneske. For det er jeg svært takknemlig.

Det gir stor trygghet å vite at jeg ikke lar meg knekke av motgang og vanskelige tider. For meg har det vært en lang prosess å komme dit jeg er i dag. Jeg kan enda huske den lammende følelsen av å balansere på knivseggen, på kanten av stupet. Ville jeg klare meg? Ville jeg klare å klore meg fast så jeg kom velberget over? Alt rundt meg var fullt av farer. Livet syntes å ta «rotta» på meg.

I dag takker jeg for alt dette. Det er egentlig utrolig at det går an å vende det negative til det som jeg i dag takker mest for. Livet er et mysterium og et under i seg selv. Jeg kjenner meg priviligert som har fått leve et liv med store kontraster. Gleden over livet ligger der som en uendelig kilde til vekst og styrke for fremtidige utfordringer.

Hver gang jeg har tenkt at nå orker jeg ikke mer, nå har jeg prøvd alt og jeg finner ikke frem til en løsningen, til gleden, så skjer det noe uventet. Livet blir snudd opp ned og løsningen ligger der foran meg fylt av nye muligheter og glede. Det er bare å gripe den.

«Som dagen er, skal din styrke være»

For meg er dette en trøst og et mantra som hjelper meg på veien og fyller meg med glede, takknemlighet og trygghet.

Hvorfor er det så viktig å kjenne glede. For meg betyr det noe positivt, noe som er verd å kjempe for. Indre glede er smittsomt, og påvirker omgivelsene mine på en slik måte at jeg får en opplevelse av å være omgitt av positive krefter. Møter vi verden med et positivt uttrykk, får vi nesten alltid noe positivt tilbake. Det blir på en måte som en spiral som stiger opp fra samhandlingen fylt med gledes energi, og den spres ut omkring oss og skaper nye samhandlinger fylt med glede. Selvsagt kan denne positive spiralen brytes. Ikke alle er like mottakelige for det lyse og positive. Til tider kan det tunge og vanskelige overskygge alt som er godt og vakkert i livet. Men kanskje, bare kanskje kan noe av den positive energien lagres også hos dem som ikke er i stand til å se det positive akkurat der og da. Og på et senere tidspunkt kan de plukke opp minnet og energien, og komme seg videre på livsveien og gledespiralen.

Igjen og igjen opplever jeg, at kan jeg formidle glede og optimisme, responderer omgivelsene umiddelbart. Det berører andre mennesker og gir dem mot til selv å stå på videre mot sine livsmål.

Min indre glede og kraft kan bli en verdifull motivator for andre til selv å komme seg videre med sine liv.

Hva som er glede for en person kan være svært forskjellig fra det jeg opplever som glede. Det viktige er at den enkelte klarer å finne frem til sine triggere for glede.

Ofte tar vi feil, og tror at for å være glad må det være noe helt spesielt som hender i våre liv. Det stemmer ikke, er min erfaring. De mest gledesfylte hendelser i mitt liv er små hendelser der jeg kjenner meg ett med naturen eller mennesker. Sjelden, ja nesten aldri er det min økonomi som er utslagsgivende for glede. Derimot kan tid og fokus være viktige faktorer. Selv i vanskelige tider kan jeg oppleve glede. Et oppmuntrende ord, et smil eller en varm klem kan bety uendelig mye når alt annet synes håpløst.

I dag er det en ny dag. Det er en dag med nye muligheter. Hva den skal gi meg av gledesfylte opplevelser er helt opp til meg.

Min egen innstilling til det som hender, og dem jeg møter, former også mine opplevelse. Ser jeg etter det som kan gi glede, vil jeg finne det. Ser jeg derimot etter det negative og vonde, er jeg garantert å finne det også.

Derfor, jeg møter dagen med glede og optimisme og vil garantert finne det samme i møte med mine omgivelser.

Det er herlig å leve.

Livet er et under og jeg vil møte det med å se etter stadig nye undre. Jeg vil finne dem, vær du sikker.

«Vi venter ofte på at mirakler skal skje, når mange av dem bare venter på at vi skal se dem».

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Bruk den mørke siden

«Å fylle det bevisste sinnet med ideelle forestillinger er karakteristisk for vestlig teosofi, men ikke å konfrontere skyggen og vår indre verden av mørke. Man blir ikke opplyst ved å forestille  seg figurer av lys, men ved å gjøre seg mørket bevisst.»

Carl Jung

Du og jeg vet at å tenke positive tanker ikke vil garantere oss positive resultater, men hvorfor er det slik? Hvorfor er det slik at selv om vi tenker positive tanker og sier og gjør positive ting, er de resultatene vi forventer å få, ikke de samme som de resultatene vi faktisk får? Er det noe galt med denne positive tenkningsteorien eller er det noe galt i måten vi bruker den på?

Jeg har oppdaget for lenge siden at bare ved å gå inn i mitt eget mørke, og bare ved å bringe det negative og vonde til overflaten vil jeg være i stand til å gå fra negativ til positiv, fra uforsonlig til tilgivende, fra misfornøyd til fornøyd. Bare ved å møte og akseptere det negative og vonde, vil jeg være i stand til å helbrede den siden av meg som er såret og dermed fortsatt gjør vondt.

Forskere sier at 90 til 95% av våre liv er styrt av vårt ubevisste sinn, og bare 5 til 10% av vårt bevisste sinn. Det bevisste sinnet er noe vi har tilgang til, mens det ubevisste er skjult for oss og kommer til å dukke opp i de mest uventede øyeblikket. Når vi reagerer på måter som er overraskende for oss, når vi blir sinte over noe andre sier eller gjør, da er  vårt ubevisste på jobb.

Vi vet egentlig ikke hvorfor vi blir sinte eller kanskje vi ikke ønsker å vite det. På grunn av dette  klandrer vi  andre for å  utløse i oss de følelsene vi føler.

«Det bevisste sinnet avgjør handlingene, det ubevisste sinnet bestemmer reaksjonene våre, og reaksjonene er like viktige som  handlingene.»

E. Stanley Jones

Hva inneholder det ubevisste sinnet, spør du kanskje? Vel, alt, alt vi har samlet i oss fra fødselen og opp til nå. Hver erfaring, hver interaksjon, er alle følelser som er lagret både i vårt bevisste og ubevisste  selv.

«Mennesker klandrer sine omgivelser. Det er bare én person å skylde på. Og bare en. Seg selv»

Robert Collier

Vi undertrykker mange av de ubehagelige tidligere erfaringer våre, bare fordi de gjør vond.  Men undertrykkelse helbreder ikke. Det betyr bare at alle disse erfaringene kan  kontrollere oss  og livene våre, og vi vet det kanskje ikke en gang.

Erfaringer vi husker og opplever at vi ikke lenger ønsker å huske er alle lagret i sinnet. Ja, selv de erfaringene vi ikke husker er lagret i sinnet. Ingenting er tapt og ingenting vil noensinne bli  tapt.

«Hvis vår underbevissthet var attraktiv, ville vi ikke begrave det dypt inne i oss.»

Doug Coupland

Så du ser, å være lykkelig og leve et positivt liv handler ikke alltid om å se på den lyse siden av alt og tenke positive tanker til alle tider.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

På randen til

Høsten er her, men sommeren har ikke helt sluppet taket. Den er fortsatt i dialog med høsten om hvem som skal ha styringen. Men jeg tror at den vet at tiden er moden til å si farvel for i år. Himmelen er lett skyet og solen titter frem og varmer den høstlige luften.

Jeg fatter ikke hva som foregår rundt meg før jeg plutselig forstår.  Det handler om kjærlighet. Fuglene synger om den, de fallende bladene vitner om den, de rødgule nesten modne eplene forteller om den, og kroppen min føles varm og fullstendig i live.

Hvert eneste øyeblikk, åpenbarer for meg hvor lite jeg egentlig vet, annet enn at dette spesielle øyeblikket som er nå, får meg til å åpne opp enda mer av hjertet mitt.  Jeg ser med ærefrykt på alt jeg opplever og kjenner at kjærligheten fyller hjertet til randen. Jeg kjenner en uforklarlig og mektig takknemlighet for å ha blitt vist enda en liten flik av kjærlighetens skaperkraft og kreativitet. Jeg har fått så mye å takke for.

Høsten er ankommet. Noe nytt, ber om å bli møtt, å få lov til å bli holdt som en lysende sanhet. Det er fantastisk å oppleve kjærligheten gjennom en sensuell høstverden, mens følelsene mine, fargene rundt meg, alt er lagt ut som en fest for den mektige kjærligheten, den som bor i og rundt meg uansett årstid.

Å være ute på en slik vakker dag er et eneste mirakel. Jeg har fått alt jeg trenger: et bankende hjerte som kan føle så mye, armer som kan strekke seg ut og holder en annen nær, ord å snakke godhet med, og øyne å stirre varmt inn i dypet til en jeg er glad i og elsker. Det er endeløse gaver kjærligheten gir meg slik den fremstår som et mirakel i høstfarger.

«Hold ansiktet mot solen, så kan du ikke se en skygge.»

Helen Keller

Har du noen gang følt at du er på randen til noe? Slik har jeg det akkurat nå. Men hva det er jeg står overfor vet jeg ikke helt. Det jeg er sikker på at det handler om, er min egen utvikling. Jeg kjenner at det er noe som vil ut, noe som holder på å løsne og som bryter seg vei ut fra dypt inne i meg et sted. Jeg har ordene nesten på tungen, men så svinner de bort og jeg blir igjen uten å få tak i meningen.

Hva kan det være?

«Sjelen er uendelig, består av aspekter som kommer og går hele tiden. Det er vår natur at deler av sjelen reiser mens vi mediterer eller drømmer. Gjennom denne prosessen vokser vi, lærer vi nye tanker, og dermed ønsker, og vår bevissthet utvikler seg.»

S. Kelley Harrell

Jeg begynner å forstå at det handler om kjærlighetens magi. Den som skjer når jeg elsker, og aksepterer meg selv  og andre. Kjærlighet er den største kraften som er, og den er ren magi.

Jeg forstår også at livet er på min side alltid.
For meg er det bare å åpne  opp og være villig til å motta det jeg trenger. Jeg ser innover, dyrker stillheten, og lar kjærligheten få viljen sin med meg. Jeg overgir meg til den uendelige og mektige kjærlighetskraften. Jeg er ivaretatt.

Denne kraften og magien viser seg gjennom ordene og handlingene mine, og det hjertelaget de utgår fra.

«Fred er ikke bare fravær av konflikt; fred er etableringen av et miljø hvor alle kan trives, uavhengig av rase, hudfarge, tro, religion, kjønn, klasse, kaste eller andre sosiale markører for forskjell. »

Nelson Mandela

Da jeg forsto kjærlighetsbudskapet og at det var til meg, ble jeg møtt av ulike eksempler for en slik uforbeholden kjærlighet.

Som prekenen jeg leste som Per Arne Dahl hold, da han ble viet til biskop. Her er prekenteksten og litt av det han formidlet:

Prekentekst: Matteus 5,38-48

Dere har hørt det er sagt: «Øye for øye og tann for tann.»Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. Om noen tvinger deg til å følge med en mil, så gå to med ham. Gi til den som ber deg, og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg. Dere har hørt det er sagt: «Du skal elske din neste og hate din fiende.» Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige. Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme? Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen.

«Når vi forsøker å elske, skjer det noe i oss og det kan skje noe i den andre. Vi har ikke kontroll på den andres reaksjon i forhold til vårt initiativ, men vi tar vårt ansvar. Det er ganger da vi tenker: «Aldri mer», fordi den andre tok ikke imot vårt forsøk på tilnærming og vårt oppriktige ønske om forsoning. Vi har derfor ingen garanti for at vi ved vårt initiativ vekker den andres gode vilje. Vi tilhører nemlig en gjenstridig generasjon som tror vi vinner ved å holde fast på vårt hat. «Hun skal få svi! Han skal få merke mitt kalde hjerte. Jeg gir meg ikke.» Vi tror vi vinner og den andre lider. Men i realiteten er det vi selv som plages mest ved å la andre bestemme over hvordan vi har det både dag og natt. Vi blir bundet og fanget.

For en forskjell det er på hevn og fiendekjærlighet! For en forskjell det er på bittert sinne og forsoning! Forskjellighet tolkes ikke lenger som fiendtlighet, men som uttrykk for et kompletterende mangfold. Nå blir det ikke så farlig å være uenige. Oppfordringen om fiendekjærlighet, som mange tenker som en slitsom arbeidsoppgave blir i realiteten begynnelsen til en ny uavhengighet. Det gjør en forskjell i våre personlige liv og relasjoner. Vi kan få friheten tilbake. Vi får friheten og respekten tilbake. «

Per Arne Dahl

«En medfølende hjerte er mer effektiv mot det onde enn en en hel hær. Et medfølelende hjerte kan nå det onde direkte. Det kan bringe lys der det ikke er lys.»

Gary Zukav

Forfatteren Janet Bray Attwood har laget et uttrykk for ubetinget kjærlighet når hun sier.

 «Jeg ønsker for deg hva du ønsker for deg.»

En slik kjærlighet kan forandre verden. Den kan forandre verden for alle som kommer i kontakt med meg når jeg uttrykker en slik ubetinget kjærlighet.

Ofte tror jeg at bekymringer og omsorg for andre er et uttrykk for kjærlighet. Noen ganger tror jeg at bekymringene, og noen ganger også frustrasjonen og sinnet mitt, er et bevis på stor kjærlighet.

Hva om det er et bevis på egoisme  og egne behov.

Sannheten er at jeg ønsker at andre skal forstå meg og det jeg trenger for å kjenne meg hel. Jeg drømmer om at andre skal forstå meg på et dypt nivå, å elske meg som jeg er og være interessert i hvordan jeg ser på livet, og kunne se bak feilene mine for å støtte drømmene mine. At andre skal se at jeg hadde gode intensjoner, selv når jeg ikke er i stand til å vise det perfekte og ideelle uttrykket for  intensjonen min.

Jeg vil ikke at andre skal dømme meg og uttrykke at de vet best hva som er best for meg, uten at de engang prøver å forstå meg. Jeg vil ikke at de skal prøve å endre meg eller endre min måte å leve på.

«Bli en elv
der lyset kan danse
Bli en tone
der dansen kan lære å synge

Bli en fe
som holder hellig vann
Slik at livets blod kan flyte
mot den østlige solen fra Gud

Bli solnedgangen der månen
kan pare seg
Og la barnet som er født
lyse på kveldshimmelen

Bli presten
som holder kveldsbønnen

Slipp vinden
fra vannet som holder den fanget
så tunge skyene
kan bryte opp
og bli gylne engler
Deres forklarede ansikter
sees som gjennom et slør

Bli drømmebæreren
Som gir seg selv til drømmen

Så gjennom hele verdens i går
og i morgen

Slipper du drømmen fra sitt fengsel
Så den kan bli
Realitetenes eksistens
Født av forgangne tider
Tider av nå ganger zero»

Liily Bendris

Så hva er det jeg virkelig ønsker fra andre?

Egoet mitt føler oftest at det vet hva som er bedre for andre. Derfor ønsker jeg for andre det jeg ønsker for andre. Jeg rasjonalisere atferden min ved å fortelle meg  selv at jeg har mer erfaring eller et bedre perspektiv. Fordi jeg tror at jeg vet hva sannheten er, eller tror at jeg har en dypere innsikt, prøver jeg  å endre andre. Jeg tror det er kjærlighet.

Sannheten er at det er betinget kjærlighet. Og da er det ikke kjærlighet i det hele tatt. Det er et behov.  Og når forventningene mine, ønskene eller forhåpningene mine ikke skjer slik jeg vil ha dem til, da blir jeg skuffet og bekymret. Så kjærligheten min er ikke ubetinget.

«Mirakler er det som skjer når du kommer ut av veien for deg selv.»

Brad Szollose

Jeg har innsett at jeg aldri vet hva som er best for andre. Jeg må stole på at den andre vet.  Det betyr at jeg må ha tillit og ikke prøve å forandre noe. Jeg trenger istedet å  å se, for å forstå, for å oppmuntre. Bare være kjærlighet uten forbehold.

Jeg trenger å forstå meg selv. Jeg trenger å stille meg selv spørsmål. Betinget kjærlighet som ikke er å elske, er alltid et symptom på manglende spørsmål til meg selv. Jeg må våge å gå til de aller dypeste og mørkeste stedene i meg og jage bort mørket med ubetinget kjærlighet. Da kan jeg også holde andre og alt de bærer med seg i hjertet mitt.

Bekymringene og tristheten min er ikke et uttrykk for kjærlighet. Medfølelse er fri for alt. Medfølelse er som en stein, fast og uforanderlig. Medfølelse er et uttrykk for kjærlighet og er ikke påvirket av bekymring. Medfølelse er det stedet, kraften som kan holde alt i kjærlighet.

Jeg blir hold i kjærlighetskraft hvor jeg enn går.
Akkurat som tyngdekraften holder meg stødig når jeg haster gjennom rommet, holder kjærligheten meg sentrert når jeg navigerer gjennom livet.

Jeg er ikke alene.

Min overlevelse avhenger av den perfekte balansen mellom luft, lys, og vannmolekyler. Mirakuløst, alt er her for meg og ikke ved et uhell eller en tilfeldig.

Når jeg er bekymret, redd, såret eller klager i et forsøk på å få eller beholde mer luft, lys, eller regn, endrer jeg ikke denne sannheten. I stedet sårer jeg bare meg selv.


Det er ingen straffeenergi eller enhet utenfor meg. Ingen kan gi meg noe jeg nekter å godta. Akkurat som ingen kan gi deg noe du nekter å godta.

Jeg har en veiviser i meg som vil hjelpe meg til å vite hvor jeg skal gå. Når jeg vil ha noe for en annen, spør jeg meg dette spørsmålet: «Hva ville kjærligheten gjøre?» Og kjærligheten svarer meg. Jeg vet at jeg har fått det riktige svaret, fordi jeg vil føle meg oppløftet. Derfor må kjærligheten få det siste ordet i enhver avgjørelse.

Når noen jeg bryr meg om, foretar et negativt eller destruktivt valg, og jeg ønsker å forhindre det, trenger de at jeg dem kjærlighet. Holde dem, uten forventninger og uten krav. Det handler om å ha tillit, selv når de følger et spor som gir dem smerte.

Det har vært en lang vei å gå for meg å komme fram til en slik erkjennelse.

Som et eksempel vil jeg nevne dette:

Jeg gjorde alt som var i min makt for å endre og påvirke sønnen min som hadde problemer med rus til å ta andre valg. Jeg forstår i ettertid at det ikke bare var ren kjærlighet som drev meg, men en betinget kjærlighet, mitt behov for trygghet, for å vite og for å ha kontroll.

«For å finne hjertet sitt må  man av og til miste forstanden.»

Marit T. Hardeberg Svensen

Nå vet jeg at det som betyr noe og som virker best er å:

Prøve å gjøre livet lettere for andre ved å gjøre det jeg kan for å vekke til live kraften i deres eget vesen. Det som vet – enda bedre enn meg. Kanskje de senere, vil forstå hensikten og begynne å lære gjennom visdom i stedet for smerte. Det handler om å vise ekte betingelsesløs kjærlighet. En kjærlighet uten egne egoistiske behov.

Jeg kjenner at hjertet mitt blir oppløftet når jeg lever ut denne kjærlighetsfylte hemmeligheten:

«Jeg ønsker for deg hva du ønsker for deg.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Jeg sitter ved et vindu

Jeg sitter ved vinduet i min fineste kjole.
Tidligere har jeg gått opp over berget…
Jeg skulle i bursdag til Åge. Han er åtte år, jeg er bare syv
Men jeg snudde… halvveis!

De ventet på meg.
Gikk meg til og med i møte…
De ropte etter meg da jeg snudde og løp nedover berget. Jeg snublet og falt.

Til mor sa jeg at jeg hadde ombestemt seg.
Jeg ville ikke gå, det var bare gutter der.
Jeg gråter, ville så gjerne ha vært der.
Jeg forstår ikke hvorfor det gjør så vondt og hvorfor jeg er så alene.

Mange år senere forstår jeg fortsatt ikke hvorfor jeg ikke gikk i det selskapet. Men opplevelsen av å ikke tørre sitter fast. Jeg kan enda kjenne på sårheten, på angsten. Det var ikke noe spesielt jeg var redd for. Heller noe vagt, udefinerbart, min egen sårbarhet. Jeg hadde rett og slett ikke tro på at jeg ville klare å være en del av fellesskapet. Det vil si, være sammen med de andre på like fot.

Jeg var redd for å stå for meg selv. Jeg var redd for at de andre ikke ville være sammen med meg. Jeg forsto ikke at det var min egen avvisning overfor de andre barna som gjorde at de trakk seg unna meg. Tror bestemt at noen mente jeg var overlegen og for fin til å leke med dem.

Det ble en vond sirkel. Min tro på meg selv ble mer og mer mangelfull. De andre brydde seg ikke lenger. Jeg trakk meg jo uansett, hva de enn forsøkte for å nærme seg meg.

Merkelig, men når jeg var sammen med andre barn på ferie, var jeg fri og åpen. Jeg hadde på ingen måte problemer med kontakt og lekekamerater.

Som voksen ser jeg at det er viktig å bryte mønster. Det er nødvendig å kaste seg ut i det ukjente, å bryte murene som omgir oss. Med andre ord trå ut av vår egen «comfort zone «og ut på dypt vann.

For hva er det verste som kan skje…. vi faller ikke døde om. Jeg har i alle fall ikke hørt om noen som har gjort det enda. Vi må tørre å blottstille oss. Vi må tørre å be om hjelp. Vi må tørre å ikke mestre. Ofte er vårt eget krav til vår egen mestring skyhøy og med på å sette grenser for vår egen deltagelse.

Som voksen er det viktig å gi støtte og se barn som er sårbare, som sliter med sin egen selvfølelse. Vi har lett for å si at det er de voksnes feil at et barn blir så «sjenert» For mitt vedkommende vet jeg ikke. Mine foreldre var flotte foreldre. De var varme og nære og brydde seg masse om meg. Jeg var eldst og derfor prøvekluten deres på oppdragelse. Kanskje det er noe der…… de hadde ikke nok innsikt. En ting vet jeg; de ville bare mitt beste.

I dag har denne og lignende opplevelser blitt min styrke. Jeg kan se når andre sliter med det samme som jeg gjorde. Ofte skal det ikke mer enn en støttende hånd eller  et oppmuntrende ord til for at den andre skal tørre seg ut på dypt vann. Det hjelper så lite med en slik innsikt dersom jeg overser det andre sliter med. 

Jeg må være villig til å engasjere meg….. 

Og jeg forsøker å engasjere meg! 

Håper at jeg lykkes ofte, og ikke går forbi, fordypet i meg selv og mine egne tanker og gjøremål. 

Det handler om en bevisst tilstedeværelse i øyeblikket. 

Det handler om å leve nå, ikke i går, og ikke i morgen.

«Ikke gå foran meg, kanskje følger jeg ikke etter deg. Ikke gå bak meg, kanskje leder jeg deg ikke. Gå ved siden av meg og vær min venn.»

Ukjent

«Når du kommer dit, er det ikke noe der. Dette gjelder ikke bare plasseringen i rommet, men også i tid: når du kommer til fremtiden, befinner du deg i øyeblikket. Så fremtiden kommer aldri. Ikke la tanken om fremtid (eller fortid) tilsløre det dyrebare i her og nå. »

Echard Tolle

Ett er nødvendig
Ett er nødvendig – her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:
Å ta bolig i seg selv.
Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.
Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.

Hans Børli


Dagen i dag

Dagen i dag er en merkelig dag
den er din.
Dagen i går slapp ut av hendene dine,
den kan ikke få annet innhold
enn det du alt har gitt den.

Dagen i morgen
har du ikke noe løfte på.
Du vet ikke om du kan regne med
eller råde over den.

Men dagen i dag er det eneste
du kan være sikker på.
Den kan du fylle med hva du vil
benytt deg av det!

I dag kan du glede et menneske,
i dag kan du hjelpe en annen.
I dag kan du leve slik at noen,
i kveld er glad for at du er til.
Dagen i dag er en betydningsfull dag –
den er din.

Georg Brandes


Kva kjenner frøet

Kva kjenner frøet
i klaka jord,
i frost og kulde
og kalde vindar
frå nord.

Kva drøymer frøet
som ligg og ventar
i vintersvevnen.
Kva kjenner frøet
når jordi mjuknar,
når safter strøymer
og sevja går.

Kva livnar opp
i den frosne hug,
i bekkjesusen
og fuglekvitret
og sus frå skog.

Jan Magnus Bruheim

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Blått, orange, sort eller rødt hjerte

Er du en av dem som sier:

«Hjertet mitt er blått. Jeg er følsom, omtenksom og i besittelse av mye kjærlighet. Men jeg bærer også på en trist erfaring / opplevelse som gjør at hjertet mitt har blitt blått. Jeg har sørget mye over tidligere skuffelser, noen som har sviktet meg. Jeg trenger å huske på at jeg må begrave fortiden, for å kunne få en framtid….»

Hvor ofte har jeg ikke drømt om deg og strakt ut en hånd. Du vil så gjerne gripe den, men du våger ikke……

Draum
«Det ropte fra sjøen om hjelp, hjelp.
Ei røyst eg kjende: – di.
Eg skunda meg nedtil, sprang, sprang,
Fekk båten i hast gjort fri.

Skauv i fra land, greip årene,
satte meg ned for å ro,
Men kom ingen veg. Makteslaust
mot vassflata årene slo.

Kom ikkje nedi, fekk ikkje tak.
Vatnet var stivna som bly.
Og langt uti mørkret di røyst
Som ropte og ropte på ny.

Med årene sat eg og slo, slo
Mot dette som ikkje brast.
Slo og visste: du ropte om hjelp,
Med du heldt og båten fast.»
Halldis Moren Vesaas

Du vet det kanskje ikke ennå, men du bestemmer selv hvordan du skal løse livets utfordringer. Du er den eneste personen som virkelig kan avgjøre hvor livet ditt går.

Ta en titt på livet ditt i dag. Hvem har ansvaret?
Er det du?
Eller venter du på at noen andre skal  vise deg veien?
Flyter du i vei, tenker at du ikke kan svømme, er et offer for livets viderverdigheter og urettferdighet?
Eller tar du ansvar for livet ditt og for livene til de du er glad i?
For hvis du ikke gjør det, så hvem vil?

En av verdens største ledere, Nelson Mandela, leste Anne Franks dagbok mens han var i fengsel. Han identifiserte seg dypt med det hun formidlet. Han ble oppmuntret til å holde seg sterk fra hennes eksempel i de lange årene bak murene. Den unge jentas ord rørte han dypt og oppmuntret ham.  Han innså at hvis en 13 år gammel jente kunne ta et standpunkt for håp, så kunne han også klare det.

Anne Frank demonstrerte uovervinneligheten til oss.

«Hvor fantastisk det er at ingen behøver å vente et eneste øyeblikk før du begynner å forbedre verden.»
Anne Frank

Hvis en 13-år gammel jente kan påvirke livet til Nelson Mandela så dypt, hva tror du er mulig fra deg?
Først ta et standpunkt for deg selv.
Forvis negative tanker fra livet ditt. Hva vi tenker, blir vi, så ta ansvar for dine negative tanker og tenk nye.
I stedet for reaktivt å følge etter dine tanker øyeblikk for øyeblikk, juster dem til en langsiktig visjon.
Stå for noe stort.

 «Ingenting fantastisk har noensinne blitt oppnådd med unntak av dem som våget å tro at noe inne i dem var bedre enn omstendighetene.»
Bruce Barton

Er du bedre enn dine omstendigheter?
Eller tillater du omstendighetene å styre livet ditt og holde deg tilbake fra det du er? Fordi uansett hvor du befinner deg, kan du velge å være større enn urettferdighet, motgang, sorg, uførhet.

Anne Frank hadde god grunn for å hate verden hun levde i, men i stedet valgte hun å tro, tross alt, at mennesker var gode. Anne reiste seg over omstendighetene sine og med stemmen sin inspirerte hun verden. Hun hadde ikke penger, verdslig makt, eller frihet. Hun var bare et barn.

Hun valgte å stille lede seg selv ut av mørket som var rundt henne, og dermed kaste et lys ut i verden. Akkurat som i henne, er all kraften du trenger for å oppfylle formålet ditt, inne i deg akkurat nå.

«Du ble født til å ta ledelsen  over deg selv.
Lede deg selv til lykke.
Lede deg selv til oppfyllelse.
Lede deg selv til helse.
Lede deg selv mot visjonen din.
Lede deg til storhet.
Og vise andre at det er mulig å gjøre det samme på sin vei.
Du er den sterke kraften du alltid har ventet på.
Det er på tide å ta ledelsen over ditt eget liv.

«Man lever for disse øyeblikk,
disse få korte øyeblikk
av plutselig innsikt;
av nærvær
der får en til å sortne og svimle.»
Dan Turèll

Jeg har mye å fortelle deg  om meldingen som ble sendt meg på en månelys natt. Det er som en drøm. Lukk øynene dine, la hendene og de spente nervene dine slappe av, pust i 3 sekunder, lytt til stillheten rundt deg og i deg, og du vil huske det du har glemt, som ble fortalt deg i en stor myk sky for lenge, lenge siden. Jeg kaller det den gylne evigheten. Det er perfekt.

«Lykken er ikke for enden av regnbuen, men for dem som lar seg ramme av livet underveis, og husk at; «En lykke kommer sjelden alene».
Einar Mar Gudmundson

Det er en drøm som aldri avsluttes. Det er ingenting å være redd for. Jeg vet dette fra å ha sett på havet. Det viser aldri det samme uttrykket, det lar seg påvirke av sol, måne, regn, og vind og er like omskiftelig som sinnet. Likevel tror du havet noen gang vil renne bort? I så fall vil det bli erstattet av et åpent rom, som er tankens essens, en magisk mulighet til forvandling. Dette rommet vil aldri renne bort, fordi det alltid gjennskaper seg selv i ulike former.

Ikke bli bitter og end opp med et orange eller et sort hjerte som denne ukjente  poeten så sørgelig beskriver:

«Dette er mitt oransje hjerte.
Det er oransje fordi det ikke rimer med noe.
Det passer ikke sammen med noe annet hjerte.
Det er tornet og arrete fra tidligere erfaringer.

Disse sårene er på min ønskeliste for utslettelse.

Permanent brutt og permanent arrete.

Jeg gråt i begynnelsen, men med tiden tror jeg hjertet vil bli reparert fordi jeg er trofast i kjærlighet.

Det er hva jeg pleide å si, og nå er det en drøm jeg hadde.
Mitt hjerte skulle ha vært rødt, som er fargen på kjærlighet, men en dag vil det bli sort fordi livet vil skvise alt liv ut av det.»

«Verden du ser er bare en film i tankene dine.
Hindringer ikke se dem.
Sett deg ned.
Tilgi og glem.
Vis godhet til alle
og du vil innse at du allerede
er der du skal være, nå.

Resten vil komme når du er klar.»

Det er historien.
Det er meldingen.

«Frihet, per definisjon, er at folk innser at de eier sine egne liv.»
Diane Nash

Jeg håper at du vil oppdage at hjertet ditt har skiftet fra blått, ikke til orange eller sort, men til rødt og kan helhjertet si med alt du er:

«Hjertet mitt er knall rødt. Jeg er varm, omtenksom og lidenskapelig. Jeg gleder meg over andres lykke, jeg har masse kjærlighet å gi bort. Og jeg gir den betingelsesløst til menneskene rundt meg.»

«Livet er ikke noe vi rår over. Det er noe som strømmer mot oss, og som vi må ta imot som en gave. Det eneste som jeg med sikkerhet eier, er det åndedraget som jeg har i mine lunger akkurat nå. Stjernehimmelen hjelper oss til innsikten i, at livet er en gave. Vi har rett til å hvile i den innsikten at livet ikke først og fremst er vår prestasjon.»
Martin Lønnebo

Tenk hvor magisk livet blir når vi lever det helt ut hver eneste dag. Skaper hver dag om til en magisk opplevelse, som en alltid tilstedeværende regnbue.

«Jeg holder af hverdagen
Jeg er vild med den
Hold da helt ferie hvor jeg holder af hverdagen
Jeg holder stinkende meget af hverdagen
Mest af alt holder jeg af hverdagen.»
Dan Turèll

Jeg lytter til denne vakre musikken i pur glede og tilstedeværelse. Gjør det du også da vel ……

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Jeg er skapt for mirakler

«Ditt sanne selv kan ikke bli gjort til en fange av en mørk tilstand noe mer enn en solstråle kan være fanget i en flaske.»

Guy Finley

Har du noen ganger undret deg over hvorfor livet ditt er slik det er? Hvorfor akkurat du skulle oppleve, og tåle smerten, og motgangen som møtte deg når du bare ønsket fred og lykke?

Det har jeg opplevd, ikke bare en, men altfor mange ganger. Jeg raste mot skjebnen og hvorfor jeg ble utsatt for slike prøvelser og tilbakeslag. Det kjentes urettferdig og jeg ble om mulig enda mer oppgitt og sinna på livet. Jeg følte at jeg var utsatt for et justismord som var uten like. Jeg fortjente noe som var bedre. Hva hadde jeg gjort som alltid møtte slik motstand og motgang.

Jeg så rundt meg og kjente at håpløsheten og følelsen av et bortkastet liv fylte meg med vonde tanker og følelser. Jeg var blitt et offer i eget liv. Jeg hadde glemt det vesentlige, nemlig at kjærlighetskraften finnes inne i meg og hjelper meg gjennom hva det skal være. Jeg hadde glemt magien.

Men så skjedde det noe merkelig. Jeg vet ikke helt hvordan det gikk til. Jeg vet bare at jeg plutselig innså at alt var mitt ansvar. At jeg hadde satt i gang alt det vonde og negative som møtte meg. Jeg hadde satt det i gang fordi jeg ikke fokuserte på meg selv, men på alle andre som årsaken til livets urettferdighet.

Slik er kjærlighetens makt

«Selv når du har gjort feil,
har Gud elsket deg helt.
Selv når du har sveket deg selv,
har Gud elsket deg helt.
Selv når du har syndet mot andre,
har Gud elsket deg helt.
Selv når du har hatet ham,
har Gud elsket deg helt.
Og det er slik han vil ha oss til å elske …
De som tar feil om deg,
elsk dem helt.
De som dømmer deg,
Elsk dem helt.
De som forråde deg,
Elsk dem helt.
De som forakter deg,
Elsk dem helt.
Det betyr ikke at du bør gi dem nøklene,
eller overskride grenser eller noe lignende.
Det betyr bare at kjærlighet – og bare total kjærlighet –
løfter oss over den mørke verden.
Når vi tenker som Gud tenker, og elsker som Gud elsker,
får vi vinger
og en kappe av lys
som beskytter  oss og velsigner oss
på alle måter,
på alle dager.
For slik er kraften i kjærligheten.»

Ukjent

Jeg sier ikke at det vonde ikke ville truffet meg, men med en annen holdning ville opplevelsen ha vært helt annerledes. Jeg ville ha gjort meg nytte av det som skjedde og vokst på det. Ha utviklet meg til et annet og bedre menneske. Jeg ville ha takket for motgangen fordi den viste meg noe ved meg selv som jeg ikke hadde forstått tidligere. Gjennom motgangen ville jeg ha funnet min indre styrke og fått fred. Jeg ville funnet inn til miraklene som skjuler seg i dypet av hjertet mitt.

Det var dette jeg oppdaget og alt ble forandret som ved et trylleslag. Jeg kunne støtte meg til visdommen som fantes inne i meg og bli ett med kjærlighetskraften som bor i hjertet mitt.

Noen ganger er det når alt håp tilsynelatende er ute at de største gjennombruddene skjer i livet.  Når alt er kaos rundt meg, og jeg har spilt ut alle kortene mine, og jeg ikke har en anelse om hva jeg skal gjøre videre, da oppstår det magiske øyeblikket.

Jeg finner ingen ytre løsning og må stole på kraften inne i meg. Den setter meg  inn i en annerledes bevissthet, en mer ydmyk holdning som ikke gjør meg dummere. Den gjør meg smartere.  Min oppgave er å lytte til mitt indre og oppdage kraften som finnes der. Det er mer i sinnet enn intellektet, og intellektet alene kan ikke løse problemene mine.

«Jeg vet at det er en ting jeg fortsatt ikke har fortalt deg: Jeg tror nå, for øvrig, at mirakler kan skje. »

Nicholas Sparks

Naturen vet hvordan den skal organisere seg selv. Den samme kraften vil forandre og styrke mine menneskelige forhold når jeg tillater den. Det skjer gjennom meditasjon, tilgivelse og medfølelse. Ikke som jeg gjorde før, da jeg gjennom den negative holdningen min manifesterte en verden som bryter ned, heller enn leger seg selv.

Jeg er så glad for at jeg har funnet frem til en annen og bedre måte. Jeg vet at jeg vil glemme denne visdommen fra tid til annen, men uansett feilgrep har jeg funnet den for alltid. Jeg vet at den vil være med meg gjennom medgang og motgang. Jeg er alltid ivaretatt gjennom kjærlighetens uendelig og magiske kraft. Den er som en tryllestav som sprer lysende gylne stråler over meg.

«Når verden rister og skriker i sinne, bli jordet og demonstrer tilstedeværelse og omtanke.

Når du hører dom, kynisme, og hat rundt hver sving, fortsett å gå som et aksepterende, positivt, og kjærlig menneske.

Når alle gråter og klager og alt håp synes tapt, vær en barmhjertig sjel, og en fast og trofast leder.

Når kampen blir for stor å bære alene, bli stor ved å be om hjelp.

Når de forteller deg at din drøm er umulig, smil, ikke krangle, og la dine handlinger utvide deres grenser av oppfatninger.

Når deres hjerter lukker seg, elsk mer; når de glemmer å takke, ikke slutt å gi; når de blir tatt av mørket, vær lysets kriger.

I din styrke ligger håp for verden.»

Brendon Burchard

Jeg føler en uendelig entusiasme og kjærlighet for livet. Jeg er skapt for mirakler. Og de er lettere å påberope enn jeg hadde drømt om.

Hva er et mirakel? Et mirakel er et skifte i perspektiv fra frykt til kjærlighet, et naturlig forekommende uttrykk for kjærlighet.

Jeg oppdaget at det er umulig å samtidig klage på livet og ha et et mirakel i livet mitt.

De gangene jeg havnet i tanker som angrep andre, var de en klage  mot livet. Klagene hindret meg fra å oppleve undrene som fantes rundt meg.

Godhet er den ultimate kjærlighetshandlingen, mot meg selv og andre. Å være vitne til, motta eller utdype en handling av godhet gjør at kroppen frigjør serotonin som er et stoff som forhindrer depresjon og nedstemthet. Etter at jeg oppdaget dette, var det lettere å  legge bort all fiendskapen jeg har kjent på.  Slik kan  jeg skape vennlighet på en enklere og bedre måte mot alle jeg møter …. uansett hvem de er.

«Hvert øyeblikk av bekymring, angst eller stress representerer en manglende tro på mirakler, for de slutter aldri å finne sted.»

T.F. Hodge

Nag, sinne, anger, sorg, skyld, skam, ydmykelse er klager, og de ​​oppstår ofte fordi jeg ikke har tilgitt. Sinnet mitt liker ikke tilgivelse. Det føles ofte urettferdig. Men hjertet trenger det. Den eneste sannheten som er nødvendig å kjenne til, er at alle mennesker lengter etter det samme, nemlig kjærlighet, verdighet, tilhørighet og kjenne den vi er.

Når jeg styrker min egen medfølelse, mot meg selv og andre, uansett hva det måtte være, kan jeg motta det alt sammen. Tilgivelse er nøkkelen til å fjerne stengslene av frykt fra hjertet mitt, slik at kjærligheten kan fylle det og mirakler fyller det tomme rommet når frykten forsvinner.

«Mirakler er som kviser, fordi når du begynner å lete etter dem, finner du mer enn du noen gang har drømt om at du ville finne.»

Lemony Snicket

Det eneste som mangler fra en gitt situasjon er det som jeg ikke gir. Dette er ofte utfordrende å akseptere min egen rolle i det som utspiller seg rundt meg.

Det er viktig å ønske og be om lykke for dem som har gjort urett mot meg. Det er på ingen måte lett. Men sinnene våre henger sammen. Når jeg tillater meg å ønske lykke for dem, endrer jeg alkymien mellom meg og mine antatte motstandere, og en av to ting vil skje: De vil endre sin atferd, eller jeg slutter å bry meg om det. Eller begge deler.

Hva er det jeg er redd for? Frykt? Smerte? Avvisning? Ikke tilhørighet? Døden? Jeg mediterer og blir kjent med denne siden av meg selv. Det er ikke bare jeg som kjenner frykt. Alle er redd for noe. Spørsmålet er, hva jeg ønsker skal få lov til å dominere livet mitt: frykt eller kjærlighet? Enten vokser jeg mot kjærlighet eller mot frykt. Jeg har omsider valgt å vokse mot kjærligheten. Den beslutningen endret livet mitt totalt.

«Mirakler er det som skjer når du ikke står i veien for deg selv.»

Brad Szollose

Snarere enn å la frykten være en grunn til å stoppe meg, bruker jeg  den som et barometer for å vite at jeg er på rett vei til å leve et fantastisk, helt liv.

Å kjenne smerte i livet er uunngåelig, men lidelse er valgfritt. Når jeg velger en sti av smerte, bevisst eller ubevisst, kan det faktisk være en god lærer. Men når jeg velger en sti av glede, blir lærdommen langt dypere og integreres lettere. Ikke som jeg opplevde i så mange år, at smerte og nederlag var min verden, fylt med lidelse og sorg.

En slik endring krever bevissthet. Den krever full aksept av den jeg er. Positiv ansvarlighet er nødvendig. Og deretter lene meg tilbake og føle kjærligheten, er endringen som er den magiske døråpneren. Kjærligheten strømmer inn og fylle meg med ekstatisk magi. Jeg elsker det. Læring er blitt moro igjen. Veien til ubetinget lykke er blitt min.

Før tenkte jeg at jeg ikke var laget av det samme materialet som andre. De hadde alt jeg drømte om, men ikke kunne få. Det var en uoppnåelig drøm for meg.

Jeg sier jeg med tyngde at jeg er  i stand til å gjøre det samme som dem.

«Skyggen beviser solskinnet.»

Switchfoot

Å følge  hjertet mitt krever arbeid. Når noe føles vanskelig, tenker over hvorfor jeg gjør det jeg gjør. Hva er formålet mitt?

Snarere enn å se på det jeg må gjøre, ser jeg på det jeg får til. Jeg følger mine drømmer. Nyter prosessen. Livet er prosessen. Å gjøre noe med det er moro og inspirerer meg.

Jeg oppdager at når jeg tillater intuisjonen og kjærligheten å ta over, vil den utfolder seg i meg og rundt meg.

Mitt bidrag er å være villig, og lytte til det som blir gitt meg, og handle ut fra det. Jeg slapper av i vissheten om at alt jeg trenger kommer til meg. Jeg ønsker det velkommen i kjærlighet. Akkurat nå. I dette øyeblikket. I dette åndedraget. Og det neste. Og så videre.

Ordene mine har mer makt enn jeg noensinne har kunnet forestille meg. De er opprinnelsen til de indre og ytre erfaringene jeg gjør meg. De er ikke effekten. Når jeg endrer ordene mine opplever jeg at livet mitt endrer seg umiddelbart.

«Et mirakel er når helheten er større enn summen av delene. Et mirakel er når en pluss en er et tusen. »

Frederick Buechner

Snarere enn å se på det jeg ikke har, ser jeg på de ressursene jeg har, og hvordan jeg best kan utnytte dem. En drøm i seg selv er nok til å starte. Og jeg sier til meg selv: «Jeg har mer enn nok.»

Å begynne  er det som gjør meg klar. Når jeg vegrer meg vil jeg aldri oppleve gleden ved å være på vei. Det kan oppleves motstridende, men kun gjennom handling vil jeg finne klarhet, det neste skrittet, og alt det jeg venter på.

Jeg stopper ikke selv om jeg ikke føler meg klar. I stedet minner jeg meg på at jeg bare føler meg klar når jeg har begynt. Derfor har jeg ingenting å tape og starter umiddelbart.

Å lete etter grunner til det umulige fører ingen steder. I stedet finner jeg inspirasjon til å forbli motivert i jakten på drømmene mine. Jeg vet at jeg bryter grenser, fordi jeg lever i pakt med intuisjonen min og kjærlighetskraften som har fylt meg helt opp.

Når jeg føler et snev av «Jeg kan ikke,» endrer jeg ordene mine og straks, endrer både mitt indre perspektiv og omverdenen seg rundt meg.  Å være bevisst på mine ord har vært utrolig viktig og kraftfylt. Det er en del av magien som omgir meg og min nyoppdagene bevissthet om kjærlighetens kraft i mitt og andres liv. Det er alkymi i aksjon og fører til de største mirakler, større enn jeg noensinne har drømt om.

«Siden alt er en refleksjon av sinnet, kan alt endres av sinnet vårt.»

Buddha

Jeg tar  en titt på hvor jeg ikke handler i samsvar med det jeg ønsker. Hvilke vaner og oppfatninger trenger jeg å tilegne meg for å  komme  nærmere drømmene mine?

Å se på det jeg ikke er i stand til fører meg ingen steder. Jeg ser heller på hvor jeg kan vokse. Og jeg sier til meg selv: «Jeg kan alltid bli en bedre utgave av meg selv.»

Jeg legger ikke så mye vekt på hvordan jeg skal forholder meg til andres erfaringer. Jeg ser på hvordan jeg kan inspirere dem, trøste dem med gleden min, og gi av min overflod når jeg er virkelig lykkelig. Min lykke er en gave til alle.

Jeg vet at jeg vil ta feil og må starte på nytt, kanskje utallige ganger. Å gjøre feil lærer meg hva som ikke fungerer. Det hjelper meg til å komme nærmere det jeg ønsker. Derfor lar jeg ikke motgang ta motet fra meg. I alle fall ikke lenge. Jeg fokuserer på det jeg må  gjøre annerledes neste gang. Slik blir jeg mer og mer full av erfaring og kunnskap.

Jeg bekymrer meg ikke om  hvordan andre oppfatter meg. Jeg fokuserer på å følge hjertets stemme og leve i samsvar med hvem jeg ønsker å være. Når jeg hedrer meg selv slik, vil andres meninger bety mindre og mindre. Og jeg gleder meg til å vise hvem jeg er. Det er kun gjennom dette at jeg kan skape mirakler i livet mitt og for andre.

Uansett, så er det nødvendig å våge å være sårbar. Kjærligheten åpner hjertet mitt, den ønsker meg velkommen inn.  Deg også.  Smerten ligger bak veggene i et lukket hjerte. Magien finnes og miraklene skjer når jeg åpner døren. Er det ikke magisk og uendelig godt, for ikke å si spennende ekstatisk!

«Du vil møte din største motstand når du er nærmest ditt største mirakel.»

Shannon L. Alder

Besøk siden min på FB, Synnas varden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Lys og mørke

Synnas verden

LYSET

Kjære, alt ditt som du viser meg no
– så utenkt som mangt av det er –
kan det vel hende eg ikkje forstod
om ikkje du var meg så kjær.

Eg stansa vel uviss, utan svar,
som framfor eit ukjent land,
om ikkje min kjærleik til deg var
for meg som ei lykt i mi hand.

Den lyser meg fram, så eg kan gå inn
og gjera meg kjend i kvar krok.
Det er ikkje sant at kjærleik gjer blind.
Kjærleik gjer klok.

Halldis Moren Vesaas

Kontrasten av hvitt og svart, lys og mørke, kulde og varme, frykt og kjærlighet, dag og natt, har en lang tradisjon for metaforisk bruk, helt tilbake til oldtiden. I vår kultur symboliserer denne kontrasten det moralske forholdet  mellom godt og ondt. De står i motsetning til hverandre, men trenger ikke være like store. Det er ikke  rom for gråtoner. Med andre ord…

Vis opprinnelig innlegg 1 610 ord igjen

Livets magiske gave

«Livet er en gave. Jeg aksepterer det.
Livet er et eventyr. Jeg våger det.
Livet er et mysteriun. Jeg avdekker det.
Livet er et puslespill. Jeg løser det.
Livet er et spill. Jeg spiller det.
Livet kan være en kamp. Jeg fronter den.
Livet er vakkert. Jeg lovpriser det.
Livet er en mulighet. Jeg tar den.
Livet er et oppdrag. Jeg fullfører det.»

Barb Schmidt

I dag må jeg skrive om noe viktig. Viktig for deg og for meg. Jeg vet ikke om du liker det, men jeg bare må. Det handler om livet. Det handler om å overleve alt det som smerter og gjør oss slitne og utenfor oss selv. Jeg vet at du har det slik noen ganger. Jeg vet det fordi jeg har det likedan. Det du føler, føler jeg. Vi henger sammen  gjennom energiene våre. Jeg vet det, fordi jeg kjenner energiene dine tydelig rundt meg. Det er merkelig og uforklarlig for et ganske alminnelig sinn. Likefullt er det sant.

«Fra omsorg kommer mot.»

Lao Tzu

Jeg vet også at du fanger opp mine energier. At det jeg sender ut påvirker deg.  Det er derfor viktig for meg å ha fokus på meg selv og det jeg sender ut.

Derfor arbeider jeg daglig på meg selv, slik at det du får fra mine energier er positivt og vil gjøre deg godt. Det er ikke alltid lett. Livet har en tendens til å slå oss hard og der det gjør mest vondt noen ganger. Jeg tar ansvar for meg selv og det jeg sender ut gjennom å passe godt på meg selv. Det er ikke alltid at jeg får det til slik jeg vil, men jeg øver og øver …. i kjærlighet. Uten å elske meg selv nytter det ikke … Derfor velger jeg å se meg selv gjennom kjærlige øyne.

Gjennom hele dagen sender jeg deg positive energier. Jeg vet at du merker dem som en varm og sterk kraft rundt deg. De er som et godt kjærlig vindpust når luften ellers er stillestående og full av overopphetede tanker og ord. Fordi vi henger sammen gjennom energier, vil jeg også få det bedre når du kjenner de varme gode energiene som løfter deg opp, og gir deg nye krefter, og lar deg tenke nye og annerledes tanker om det som er tungt og vanskelig i livet ditt. Er det ikke magisk!

«Må du endre vibrasjonen din på et bestemt område for slippe  det inn?» Nei, det trenger du ikke. Du kan klappe hunden din og ta den inn. Du kan sitte med føttene og dingle over vannet, og ta det inn. Hvis det er et tema som du ofte tenker på med en holdning av motstand, er det virkelig verdt å strekke deg etter noen tanker som får deg til å føle deg bedre. Du kan fokusere på et ønske og aldri tenke på det igjen, og universet vil gi det til deg. Du trenger ikke å rydde opp i vibrasjonene i forhold til noe, hvis du bare ikke tenker på det noe mer. Det er derfor vi lærer meditasjon. Det er lettere å lære deg å ikke ha noen tanker, enn å ha rene positiv tanker. Når du roer sinnet ditt, slutter du å tenke og du slutter å gjøre motstand. Når du slutter å gjøre motstand, så er du i en tilstand av å tillate.»

Abraham

Vi trenger alle noen oppmuntrende ord nå og da.  Det er utrolig hvor mye det betyr for at vi skal ha det godt, og ikke miste livsgnisten og lysten til å fortsette. Vi trenger å minne oss selv om at den veien vi er på, valgte vi selv. Vi kan ikke skylde på andre. Det er og blir vårt valg. Livet er ikke alltid lett. Det vet jeg mye om.

Det er i de tunge stundene at det er viktig å fokusere på de små, men viktige gledene som finnes rundt oss. De er alltid der om vi er villige til å se etter. For meg er naturen en slik gledekilde. Det samme er nærhet til et annet menneske. Et smil eller et vennlig ord betyr så uendelig mye når alt annet oppleves tungt og vanskelig.

Du har garantert fått noen nedturer kastet på deg, men husk at oppturer og nedturer er en del av livet. Det er det som gjør at det positive som møter deg, og oppnåelsen av et etterlengtet mål gjør livet så spennende.

Veien vi går på  er ikke en rett linje. Den er en spiral. Vi kommer stadig tilbake til det vi trodde vi forsto, for bare å se enda dypere sannheter. Jeg tror du har det slik akkurat nå. Livet kjennes som en evig spiral og du føler at du ikke kommer av flekken. Stopp litt opp og reflekter. Da er jeg sikker på at du vil innse at du stadig får litt mer innsikt, og  du vil oppdage nye og spennende sider ved livet ditt. Ta deg tid til å se og oppdage … Løft blikket, og du vil se alt det vakre som omgir deg!

Når du føler deg sliten og lei av livet generelt, vit at det bare er tanker. Enten du føler glede over livet eller kjenner deg lei av livet, er det alt sammen i tankene dine. Selvfølgelig spiller utenforliggende situasjoner og hendelser en rolle i hvordan du føler deg, men til syvende og sist bestemmer du selv hvordan du skal reagere på alle disse livets ulike omstendigheter.

«Når vi kjenner våre egne svakheter slutter de å gjøre oss noe vondt.»
Georg Lichtenberg

Det er ikke lett å møte  svakhetene våre som vi så gjerne skulle ha klart oss uten, men når vi fronter dem, har vi en sjanse til å rette dem opp eller fri oss fra dem gjennom å se dem i et annet lys. Ofte oppdager vi at med  bare en liten vri i handling og tankegang, blir det vi oppfattet som en svakhet, vår største ressurs.

For meg er det ofte venner som bryr seg om meg som hjelper meg til å  foreta slike små justeringer i livet mitt.

Ta vare på deg selv. Gjør noe som er godt for deg. Ta deg tid til det. Gjør det da!!!

Sjonglerer du for mye? Prøver du å rekke alt på bekostning av deg selv og livskvaliteten din? Noen ganger gir du ikke deg selv nok oppmerksomhet og ros for alt du har klart i løpet av dagen. I dag, vær så snill og feir det du oppnår, og  det du gjør for både deg selv og andre.

«Noen ganger er skjebne som en liten sandstorm som holder skiftende retninger. Du endrer retning, men sandstormen jager deg.  Du snur igjen, men stormen følger etter. Om og om igjen spilles dette ut, som en illevarslende dans med døden like før daggry. Hvorfor? Fordi denne stormen ikke er noe som blåste inn fra langt unna, noe som ikke har å gjøre med deg. Denne stormen er deg . Noe inni deg. Så alt du kan gjøre er å gi etter for den, gå rett på innsiden av stormen, lukk øynene og lukk ørene slik at sanden ikke kommer inn, og gå gjennom den, steg for steg. Det er ingen sol der, ingen måne, ingen retning, ingen følelse av tid. Bare fin hvit sand som virvles opp til himmelen som pulveriserte bein. Det er den type sandstorm du trenger å forestille deg.

Og  du er virkelig nødt til å komme deg gjennom den voldelige, metafysiske, symbolske stormen. Uansett hvor metafysisk eller symbolsk det kan være, gjør ingen feil i forhold til den. Den vil skjære gjennom kjøtt som  tusen barberblad. Folk vil blø der, og du vil blø også. Varmt, rødt blod. Du vil fange blodet opp  i dine hender, ditt eget blod og andres blod.

Og når stormen er over vil du ikke husker hvordan du kom deg gjennom, hvordan du klarte å overleve. Du vil ikke engang være sikker, faktisk, om stormen virkelig er over. Men en ting er sikkert. Når du kommer ut av stormen, vil du ikke være den samme personen som gikk inn. Det er hva denne stormen handler om .»
Haruki Murakami

Jeg vet at du er midt inne i en slik dødelig og farlig storm. Den krever alt av deg. Jeg vet at du hiver etter pusten og at du er redd for at du aldri vil komme deg levende ut av den. Livet kjennes som et ork og du vet ikke helt hva vitsen er. Stormen tar aldri slutt for deg. Stadig møter du nye vindkast som leker med deg og skyver deg i motsatt retning av der du helst ville ha gått. Noen ganger er det så tett av sandkorn rundt deg at du går deg vill i et uendelig inferno av stikkende smerte.

Men du gir ikke slipp på håpet. Det er det som bærer deg gjennom alt det tunge og vonde som stormen bringer med seg. Jeg vet at den snart er over. Jeg vet at du kommer ut av den, sterkere, og enda mer karakterfast, full av kjærlighet til livet og deg selv. Vær stolt over det du oppnår, over den du er. Du eier livet, du eier kjærlighetens styrke og seierevne. Når du er kommet ut av stormen, ikke vær redd for at den bare gir deg en liten pause før den igjen farer over deg. Jeg vet at den  snart vil være over.

Din tid er begrenset, så ikke kast den bort ved å leve slik andre mener at du bør leve. Da vil alt du måtte gå gjennom i stormen være forgjeves. Ikke bli fanget av det andre mener er riktig for deg. Det er å leve med et resultat som ikke kommer fra ditt eget hjerte, og vil aldri, aldri tjene deg i det lange løp. Da lever du andres liv og ikke ditt. Derfor, la aldri bråket fra andres meninger drukne din egen indre stemme.

«…ha mot til å følge ditt hjerte og intuisjon. Alt annet er uvesentlig.»

Steve Jobs

Det viktigste av alt, er å følge hjertet ditt og stemmen til intuisjonen din. Da kan du aldri igjen gå deg vill i de farlige stormene som så lett fanger og lammer deg.  For hjertet og intuisjonen din virker som kompass og fyrlys, og leder deg dit du aller helst vil være.

Er det ikke fantastisk hvor kraftfull du er når du velger å  tro at du er. Det forutsetter at du er ærlig og sann mot deg selv, og selvsagt at du har mot, men det har du nok av. Det vet jeg at du har…

Du trenger bare en liten pause. På et vakkert sted alene for å finne ut av alt.

I mellomtiden sender jeg deg positive kraftfulle energier. Energier som viser deg vei inn i deg selv til det flotte, vakre bankende hjertet som lever der inne. Hjertet som du ikke trodde at du hadde lenger. Vær stolt av det. Det er den vakreste skatt. En skatt som blir større og enda vakrere av å bli gitt bort og delt. Jeg vet det.

«Jeg lærte at mot ikke var fravær av frykt, men seieren over den. Den modige mannen er ikke han som ikke føler seg redd, men han som beseirer denne frykten.»

Nelson Mandela

Det merkelige er, at når jeg flytter fokuset fra meg selv og over på det jeg kan gi deg, så skjer det noe magisk med meg. Jeg blir full av liv. Jeg kjenner at kreftene mine vokser og at livet fylles med glede og takknemlighet. Det er magien i å glemme seg selv. Fantastisk, og godt å oppleve og erfare. Jeg hadde glemt det en liten stund. Jeg er så takknemlig for å bli minnet på det.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Alt jeg trenger finnes i meg

Ofte er vi ute etter fred på alle de gale stedene?

Å haste rundt, i håp om å finne trygghet, er som å lete etter vårt eget hjerte i en annens kropp!

«Vær ydmyk for du er laget av jord.
Vær edel for du er laget av stjerner.»

Serbisk ordtak

Vi trenger å finne det virkelige stedet der freden finnes.

Selvinnsikt gjør oss i stand til å realisere det livet som vi ønsker oss. Vi trenger å gi slipp på selvbegrensende mønstre som stress og angst, til fordel for en annen bevissthet. nemlig klarhet, og dyp og varig kjærlighet.

Svarene vi leter etter er inne i oss.

Jeg for min del har alt jeg trenger. Jeg så etter det alle andre steder enn inne i meg. Tenk at jeg har vært så uvitende om hvor det finnes, det jeg trenger…..

«La andre leve små liv, men ikke du. La andre krangle om små ting, men ikke du. La andre gråte over litt vondt, men ikke du. La andre overgi fremtiden sin til andres hender, men ikke du.»

Jim Rohn

Det er et ordtak som sier at vi blir det vi gjentatte ganger gjør.

Hva er det vi gjentatte ganger gjør? Og hvem har vi blitt ? Dette er tøffe spørsmål. Spørsmål som vi trenger å spørre oss selv, ofte.

På mange måter er jeg blitt avhengig av å følge vanene jeg har tillagt meg. De er blitt tryggheten min. Derfor er det viktig å være meg bevisst hvordan jeg bruker dagen. Særlig dersom livet mitt ikke er slik jeg vil at det skal være.

Det er som en «vane revisjon, » en sjanse til å se nøye på tankene, ordene og handlingene mine, og se om de støtter det livet jeg ønsker å skape,  eller ikke.

Ofte oppdager jeg at jeg har mange vaner som ikke akkurat tjener meg og intensjonen for livet mitt.  Det er så absolutt på tide å gi slipp på dem. Umiddelbart. Jeg trenger ikke å tenke på det, stresse over det, eller lage en komplisert plan. Bare sette i gang å gjøre det som trengs. Forteller meg selv at : «Jeg velger å gjøre det bedre og bedre begynner i dag .»

Utfordrende og spennende, ikke sant?

Når jeg sier noe grusomt til meg selv som jeg aldri ville ha sagt til noen andre, ikke engang min verste fiende, er det på tide å slutte med det.

I stedet for å si; «Du er så feit og lite tiltrekkende,» prøver jeg heller å si: «Jeg elsker meg selv betingelsesløst. Og fordi jeg elsker meg selv, kommer jeg til å gjøre noen forbedringer på livsstilen min som vil tillate meg å se og føle seg enda bedre.»

Og vet du, det funker!!!

Kroppen min er laget for å bevege seg. Jeg trenger ikke å trene for et maraton, men jeg trenger å bevege meg hver dag.

I stedet for å si: «Jeg vil ikke trene,» prøver jeg å si: «Jeg fortjener å gjøre dette for meg selv . Jeg er verdt å gjøre dette arbeidet for meg selv og det er en glede.»

Vet du, nå elsker jeg å gå ut på tur. Det gir gleder langt utover det å gå for å bruke kroppen. Jeg oppdager naturens underbare skaperverk i hver stein, tre, sky , årstidenes skiftninger og mye, mye mer. Jeg har fått øynene opp for livets magi gjennom å bruke kroppen min.

Når jeg  tillater negative følelser å feste seg inne i meg, er det som å la damp få bygge seg opp inne i en trykkoker. Før eller senere, kommer følelsene til å bryte seg ut, enten gjennom et sint utbrudd , eller ved at jeg retter sinne mot meg selv.

I stedet for å si: «Jeg bør ikke føle på denne måten. Jeg har ingen rett til å føle på denne måten . Jeg er en dårlig person ,» prøver jeg heller å si : «Jeg føler det jeg føler, og jeg kommer til å gjøre noe med det … slik at disse følelsene ikke fester seg.» Ofte tar jeg en runde med en pute og denger løs på den mens jeg  uttrykker det jeg føler. Snart kjenner jeg meg rolig igjen. Det er en effektiv metode og skader ingen.

Når jeg sier ja til noe som føles som en distraksjon, skaper jeg en  følelse av harme, eller bokstavelig talt gjør at jeg føler meg syk … Da er det på tide å slutte med det.

I stedet for å si: «Ja», og tenke at jeg egentlig ikke vil, men jeg vil virke som en idiot om jeg sier nei … , prøver jeg isteden å si til meg selv: «Hva er det jeg ønsker å skape i dette livet? Vil det å si ja til dette støtte meg i å oppnå det jeg ønsker? Eller ikke?»

Foreldrene mine gjorde en god jobb med å oppdra meg, bortsett fra ….. Kanskje de gjorde en forferdelig jobb . Eller kanskje er det et sted i midten. Uansett hva foreldrene mine gjorde galt eller riktig, å holde fast ved et sinne over barndommen min er usunt. Det er urettferdig for meg og menneskene rundt deg også.

I stedet for å si: «Det er foreldrene mine sin skyld at jeg gjør og er det jeg er. Det er slik de oppdro meg,» prøver jeg heller å si: «Jeg er voksen nå. Det er mitt ansvar å gi meg selv det som mine foreldre ikke klarte, eller ikke ville gi meg. Jeg har makt til det.  Jeg kan gjøre det for meg selv.»

Å være full av bekymring er ikke det samme som » å være opptatt » eller » planlegge neste trekk. » Bekymringsfull» er en tilstand av uproduktiv lammelse, hvor jeg gjentatte ganger fortelle meg selv : «Jeg tror ikke at jeg er i stand til å håndtere livet mitt.»

I stedet for å si: «Hva om det eller det skjer? Hvordan skal jeg klare det? prøver jeg å si : «Uansett hva som skjer, har jeg full tillit til at evnene mine klarer å håndtere det.»

Å sette en stopper for selvsaboterende vaner, er både enkelt og utfordrende på samme tid. Enkelt, fordi det egentlig ikke er så komplisert. Det begynner med et enkelt valg.

Utfordrende, fordi å ta det valget, og forplikte meg til det, krever en god del selvinnsikt og vilje til å lære nye måter å handle og tenke på, spesielt når det gjelder å styre mine egne følelser.  Men om det tar meg en time eller ett år å endre en dårlig vane, er belønningen absolutt verdt det. Den er verdt det for helsen min , aktivitetene mine, relasjonene mine og for alle som tilbringer tid rundt meg.

«Å være opptatt er en avgjørelse … Du finner ikke tid til å gjøre noe – du skaper tid til å gjøre det»

Ukjent

Tålmodighet er ikke akkurat min største og mest fremtredende egenskap.

Det er her jeg har mitt største problem med å lykkes … Jeg må skape min egen lykke, uansett hvor jeg er. Det er ikke noe utenfor meg selv som kommer til å gjøre meg lykkelig … Jeg må bestemme hva jeg vil, og jeg må finne min måte å gjøre det på, uansett om de ytre omstendigheter vil delta i suksessen min…  eller ikke. Jeg må være i stand til å skape min egen lykke, punktum. Og dersom jeg ikke kan, så må jeg finne noen som kan hjelpe meg til å finne ut hva det kommer til å kreve av meg for å klare det.

Jeg vet at det er nødvendig å oppleve og ha en følelse av formål med livet mitt:

Det som har bidratt til å få meg til å leve et mer meningsfylt liv, er å føle at det jeg gjør kommer fra hjertet og ikke bare hodet mitt. Det er en kamp hver eneste dag, fordi hodet mitt ønsker å ha kommandoen over meg.

Jeg oppdager at det er handlingene mine, ikke ordene som avslører de sanne prioriteringene mine. Det er handlingene som viser meg om hjertet er i førersetet, eller om det er noe annet som jeg ikke ønsker skal være der.

Jeg er en stor tilhenger av at å være «opptatt er en beslutning.» Jeg bestemmer selv det jeg vil gjøre, og det  som er viktige for meg. Og når jeg ikke finner tid til å gjøre noe, skaper jeg tid til å gjøre det jeg vil. Dersom jeg ikke kan gjøre det fordi jeg er «opptatt», er det sannsynlig ikke så mye av en prioritering som det jeg faktisk gjør.

Jeg tenker mye på hva det betyr, og hva det tar å ha et godt liv, å være opptatt med å følge hjertet mitt.

Jeg forestiller meg enorme muligheter. Jeg fjerner meg fra avvisning og negative hendelser og skynder meg fremover uten å inngå kompromisser med det som er viktig for meg.

Det er ikke like lett å følge mine egne råd. Ofte glemmer jeg dem og faller tilbake til gamle handlingsmønstre og tenkning. Derfor er det så viktig å holde meg våken og stadig minne meg på hva som er viktig for meg og mitt liv, min livskvalitet og livsglede.

Jeg starter nå og om jeg vil, kan jeg begynne hver eneste dag på nytt. Slik oppleves livet som en magisk reise. Jeg lar hjertet styre ferden og overgir meg til alt det bringer med seg av uventede og til tider utfordrende hendelser. Så lenge jeg lar hjertet vise vei, vet jeg at jeg aldri kan gå meg vill.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Glittersti av godhet

«Hver person fra fortiden din er som en skygge i tankene dine. God eller dårlig, hjalp de deg alle til å skrive historien om ditt liv, og forme den personen du er i dag. »
Doe Zantamata

Jeg velger å ikke ta noe personlig. Jeg tror ikke at noen virkelig vil meg vondt.

Det er ikke rart om vi noen ganger tror at verden dreier seg om akkurat oss. Tross alt, har vi jo vært i sentrum av hver eneste erfaring vi  noensinne har hatt.

Vi er stjernen i vår egen film. Vi skrev manuset. Vi vet hvordan vi vil at den skal utfolde seg. Vi vet hvordan vi vil ha det til slutt.

Dessverre glemmer vi ofte å gi skriptet  og/ eller replikkene til andre.  Vi niholder på hovedrollen og vil ofte også spille alle birollene. I alle fall ha kontroll over hvordan de skal uttrykkes. Som et resultat, er andre uvitende om den rollen de skal spille.  Ofte oppstår også rollekonflikter fordi vi ikke slipper andre til. Deretter, når de skriver sine linjer, eller ikke klarer å gi oss det vi ønsker eller krever, er filmen ødelagt.

Legg bort manuskriftet. La noen andre være stjerne for en stund. Ønsk velkommen nye karakterer. Omfavn nye opplevelser.

«Ta deg tid til å gjøre ingenting. Det  leder deg ofte til å se alt i et nytt perspektiv.»
Doe Zantamata

Har du som jeg, av og til for vane å se for deg det verst tenkelige utfallet, for så å bli positivt overrasket når resultatet er marginalt bedre enn absolutt katastrofe. Sinnet strever unødvendig med hendelser som ikke  er sannsynlige. Mine magesmerter er kreft. Litt vondt i halsen  gir ……. osv. Og enda verre når  jeg ikke får den responsen jeg har forventer, så bryr ikke noen seg om meg. Stakkars, stakkars meg!
Negativitet bare avler mer negativitet. Det er som en lykketyv bølge. Den vil føre deg bort fra land, og hvis du ikke svømmer bort fra den, vil den trekke deg under.

«I vennskap, vokser folk fra hverandre. Noen vokser i forskjellige retninger, og andre vokser ikke  i det hele tatt. »
Doe Zantamata

Den harde virkeligheten er at få kan lese tankene dine eller forutse hvilke holdninger du inntar.

Udekkede forventninger innehar mesteparten av det som gjør oss ulykkelige i livet. Å minimere forventningene og maksimere gleden i stedet er en god lykkeformel. Det er ren magi. Når jeg ikke forventer noe, men heller er opptatt med å gi, skjer magien. Alt jeg berører med en slik hensikt forvandles til noe vidunderlig og lykkebringende,  og fører meg bortenfor regnbuens fot.

Kjenner du noen som ikke vil ta en beslutning uten å få et «tegn»?  De er stadig lammet av noe som enten er godt skjult eller frustrerende tregt. Jeg er ikke uening i at skjebnen eller en høyere makt spiller en rolle. Jeg sier bare at det er bedre å hjelpe frem skjebnen enn å bli styrt av den. Min erfaring er at svaret alltid er tilstede og tilgjengelig inne i oss. Kanskje vi blir bedt om å vente, men da vet vi jo svaret, at vi skal vente, og så handle ut fra den meldingen. Lytter vi til intuisjonen vår, unngår vi å bli handlingslammet fordi vi vet hva som er best i situasjonen.

«Hvis mange nok sier noe nok ganger, selv om det er usant, har de festet seg til det så mye, at de fortsatt tror den falske sladderen over sannheten. På dette punktet, internaliserer de det og er mer bestemt på å ha «rett» om sladderen de sprer, enn å se hvordan det egentlig er. »
Doe Zantamata

Lev frimodig. Hver eneste gang du blir tilbudt et valg som innebærer større risiko, ta den. Du vil feile på mange av dem, men når du ser tilbake på slutten av livet ditt vil du være glad du tok en sjanse.  Det er så absolutt bedre å gjøre feil mange ganger enn aldri å ha forsøkt.

«Det er magi i det du tenker. Skap dine ønsker tilsvarende og vær forberedt på et flott show!»
Gigi Galluzzo

Slutt å  sammenligne deg med andre. Slutt å se alle fordelene andre har som du ikke får.

Husk alltid det Teddy Roosevelt sa:

«Sammenligninger stjeler gleden.»

Hvis du hadde en million kroner i kontanter hjemt hjemme et sted, ville du sjekket regelmessig og tatt forholdsregler for å sikre at pengene var trygge. Noe av det mest verdifulle du har som er viktigere enn penger er tid. Men du gjør ofte ikke noe for å beskytte den. Faktisk gir du den ofte bort til tyver. Egoistiske mennesker, negative mennesker, mennesker som ikke vil deg vel. Eller sysler som unyttig TV-titting og mer i den duren. Behandle tiden din som en skatt. Vokt den nøye og gi den bare til det hjertet ditt brenner for.

 «Overalt hvor du går, legg igjen en glittersti av godhet. Den som trenger den kan bare plukke den opp.»

Noen hindringer er vanskelig å klare bare ved å justere et synspunkt eller innføre en positiv tankegang. Slike holdningsendringer synes langt unna det du er i stand til å klare.

Har du behov for å tilgi noen? Har du behov for å slå tilbake mot et mislykket forhold? Har du behov for å forsone deg med dødsfallet til en kjær?

«Mannen som ikke gjør noen feil, gjør vanligvis ikke noe.»
Edward J Phelps

Livet er fullt av tap. Men, på en måte, ekte lykke ville ikke vært mulig uten det. Det hjelper oss til å sette pris på og nyte det som virkelig betyr noe. Det hjelper oss til å vokse. Det kan hjelpe oss til å hjelpe andre til å vokse.

Å stenge av for vonde følelser er umulig. Bare prøv å «håndtere» tapet. Se det i perspektiv. Du vil alltid ha anger og tvil i forhold til det du har mistet.  Du vil alltid se i ettertid hva du kunne ha gjort bedre. Hvis du bare hadde sagt dette, eller prøvd det. Bare ikke la det knekke deg.

Du er ikke alene. Finn noen som forstår, og snakk med den eller dem. Be om støtte fra noen du har tillit til.

En måte å håndtere tap på er å fordype deg i å gjøre godt.

Det trenger ikke engang å være noe stort eller strukturert. Si et vennlig ord. Oppmuntre noen. Avlegge et besøk til noen som er alene. Bare kom deg bort fra selvopptattheten som fyller sinnet ditt.

«Bli den personen som du ønsker å se rundt deg»
Doe Zantamata

Når det kommer til stykket, er det to typer mennesker i denne verden. Det er de som gir og de som tar. Givere er fornøyde. De som tar kjenner seg elendige.  Hvem er du? Hvem er jeg?

Kanskje vi er litt av begge. Det er uten tvil godt å vite at det er lov å prøve på nytt når vi ikke får det til slik vi helst vil.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Bekreftelse

Jeg har lest noen herlige blogger av Torkild Sköld. Han er en coach  og er mye brukt som ledertrener i Sverige. Han ble kåret til Sveriges beste nye foredragsholder i 2011.

I en av bloggene sine kom han inn på noe som jeg opplever som viktig, nemlig tilbakemelding  fra andre på meg selv og det jeg gjør og er. I tiden etter at jeg sluttet å jobbe har tilbakemeldinger  på den jeg ønsker å fremstå som, vært viktig for meg og jeg opplevde mangel på respons som vanskelig. Jeg spurte meg selv ofte om hvorfor det var viktig for meg.  

Kanskje det handlet om vane. Før var det aldri mangel på respons, enten den var positiv eller negativ. Jeg visste hele tiden hvordan andre oppfattet meg og det jeg gjorde. Det var slitsomt til tider, men veldig inspirerende og utviklende.

Uten å være klar over det har jeg helt sikkert latt meg styre av tilbakemeldingene. Ikke ved å følge  bare de som er positive nødvendigvis, men ved å korrigere kursen ut fra både ros og ris. Jeg brukte dette ytre barometeret for å stake ut min egen kurs.

I dag har jeg funnet min egen trygghet og er ikke opptatt av hva andre mener om min «gjøren og laden.» Kjennes det rett for meg, er det rett for meg. Selvsagt blir jeg glad for tilbakemeldinger, men jeg er ikke avhengig av dem. Det kjennes godt og befriende.

Bloggen til Torkild  Sköld er spennende fordi den setter denne prosessen i et perspektiv som jeg ikke tidligere har vært bevisst på. For meg gir det gjenklang, og det ble en stor sannhet og et nytt bevis for meg på at jeg er på rett vei.

Her er et lite klipp fra bloggen til Torkild  Sköld som jeg vil dele med deg:

«Møte med en boms.

Vil du ha en øl»? spør han. Nei takk, jeg drikker ikke, svarte jeg.  «Drikker du ikke øl?» spurte han. Jo, det skjer i helgene at jeg tar et glass eller to. Da  ser han litt mer på meg og sier:  «Husk at det ikke er  det andre, sjette eller tiende glasset som det er farlig. Det er alltid den første drinken som det er farlig å drikke. Drikker du ikke det, drikker du heller ikke det andre glasset.»  Jeg lo lett, og svarte at det har  du rett i.

Han fortsatte med å drikke øl, og jeg  gikk tilbake til meg selv.  Selvfølgelig hadde han rett for i den rusavhengiges verden  er det sant at de aldri får nok når de har begynt. Forskjellen mellom en stoffmisbruker og en ikke-misbruker er mange, men en forskjell er at de som ikke har en avhengighet kan slutte å drikke etter et glass.

Hva har dette med personlig lederskap å gjøre? Vel, jeg  har selv  vært avhengig av bekreftelse fra andre. Jeg søkte bekreftelse på alt, og jo mer jeg fikk det, jo mer ønsket jeg  det, fordi jeg ikke kunne ta det til meg. I dag, setter jeg fortsatt pris på bekreftelse fra andre, men jeg er ikke avhengig av bekreftelser som en rusavhengig er av rusen, for i dag er jeg flink til å bekrefte meg selv.

Før var jeg også avhengig av hva andre tenkte og følte om meg, men i dag er jeg fornøyd med hvordan jeg føler om meg selv. Det beste ved å ikke bekymre meg så mye om hva andre synes om meg, er at jeg kan bruke denne energien til å bry meg om andre. Det har tatt tid, og det tar tid å holde troen på meg selv oppe, men det er verdt det, og mest av alt gjør det meg til en bedre versjon av meg selv. Ingen Superman, men bare litt snillere.»

Synes Henrik Wergeland beskriver  det å være seg selv så vakkert. Diktet viser likevel at det til tider kan være vanskelig.  Diktet ble skrevet etter at han ble sterkt kritisert i en artikkel i Morgenbladet. Når det er vanskelig for Wergeland må det da også kunne være vanskelig for alle oss andre innimellom. Nedenfor gjenngir jeg dette diktet i moderne språkdrakt.

Å være menneske handler om å feile, å reise seg opp igjen og gå videre. Har vi troen på oss selv, vil vi alltid klare å reise oss, selv fra den dypeste avgrunn og den største urettferdighet.

Meg selv

Av Henrik Wergeland

Jeg i slett lune, Morgenblad? Jeg, som kun behøver et glimt av solen

for å briste i høy sistnevnte av en glede jeg ikke kan gaffeltruck meg?

Når jeg lukter til et grønt blad, glemmer jeg bedøvet

fattigdom, rikdom, fiender og venner.

Min katts stryken mot mitt kinn utglatter alle hjertesår.

Jeg hunds øyne senker jeg mine sorger som jeg en dyp brønn.

Min vedbende er vokst. Dette ut av mitt vindu har den båret på sin brede blære

alle de erindringer, jeg bryr meg ikke om å glemme.

Den første reaksjon vil falle på bladene og utviske noen troløse navn.

De ville falle ned med dråpene og forgifte regnormens huler.

Jeg, som leser henrykkelser på hvert av Centifoliens, vår vårbølger, hundrede blad –

meg skulle en slett avis bringe til kvele og sekund med ergrelse?

Det ville være som å drepe himmelblå og rosenrøde sommerfugler.

Den Synd gyser mitt hjerte for i sitt innerste.

Det ville være noe å overøse mitt ennå ugrånede hode med aske,

og få bort kaste av diamanter av strålende sekund ganger enda nedsår derover.

Nei, frisk jeg journalist! Hvess deres reveklør kun på klippen.

Dere river kun blomster løs og litt mose til en bløt grav.

Som insektets stikk i muslingen, avler fornærmelser kun perler i mitt hjerte.

De skulle en gjeng pryde min ånds diadem.

Jeg hater? Når en fugl flyr over mitt hode, er mitt hat stropper tusen alen borte.

Det flyter hen med snøen, det går med de første bølger fra land og langt ut i havet.

Menn hvorfor skulle ikke mine årlige vredes?

Berøv ikke landskapet dets brusende bekk!

Høystærede vidjebusker, tillat bekken å skumme, når den går imellom stener.

Jeg elsker ikke evinnelig blå himmel, som jeg hater dumme, glanende øyne.

Har jeg ikke en himmel, fordi den er full av kjørere, solens eventyrsland?

Og om jeg ikke hadde noe, er det ikke Gud som har lagret og ikke ønsket noe?

Klag ikke under stjernene over mangel på lyse punkter i ditt liv.

Ha, de blinker jo, som om de ville tale til deg!

Hvor stråler Venus i aften! Har hanlen også forår?

Nå har stjernene lyst hele vinteren; nå hviler de og fryder seg. Halelujah!

Hvilken rikdom for en dødelig!

Min sjel fryder seg i himlens svarglede og skal delta i jordens.

Den tindrer sterkere enn vårstjernene, og den vil snart springe ut med blomstene.

Herlige aftenstjerne! Jeg blotter mitt hode.

Som et krystallbad nedfaller din glans derpå.

Der er slektskap mellom sjelen og stjernene.

Den triner i stjernelyset utenfor ansiktets forheng, hvis mappen er forsvunne.

Strålene overgyter min sjel med en rolighet som av alabaster.

Som en byste står den i mitt indre. Stirr i dens trekk!

Nå er de, som dere ville ha dem. De spotske er stivnet.

Min sjel har kun liker milde smil. Hvorfor forferdes dere mer?

Den djevel! Bysten har et leende hjerte under sin rolighet.

Finn deres matte fingre, når du ikke kan få fett på det!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Skjønnhet er allestedsværende

«Alt har skjønnhet,
men ikke alle ser det.»

Konfucius

Skjønnhet er overalt og i alle

Å hige etter skjønnhet har ingen hensikt,
fordi da har vi misforstått selve skjønnhetens natur. Skjønnhet er den normale tilstanden til alt. Den finnes overalt og i alle. Høres det ikke spennende ut?

Jeg har lenge vært opptatt av skjønnhet, både i mennesker og i omgivelsene mine. Særlig i naturen. Jo mer jeg så etter skjønnhet, jo mer oppdaget jeg at den er alle steder. Det handler rett og slett om å være villig til å ha et åpent sinn og kunne se etter det som ikke alltid er like fremtredende.

«Noen ganger er mennesker vakre.
Ikke i utseende.
Ikke i det de sier.
Bare i det de er. ”

Markus Zusak

Etter at jeg ble bevisst på dette, har livet endret seg. Nå finner jeg alltid skjønnhet hvor jeg enn går og i hvem jeg enn møter. Noen ganger er skjønnheten skjult og jeg ser den kun som små lysglint eller åpenbaringer, før den igjen blir skjult for meg.



“Du trenger ikke være god.
Du trenger ikke å gå på knærne
i hundre mil gjennom ørkenen, for å omvende deg. Du trenger bare å la det myke dyret i kroppen din
elske det den elsker.
Fortell meg om fortvilelse, din, og jeg vil fortelle deg min.
I mellomtiden fortsetter verden.
I mellomtiden beveger solen og de klare dråpene i regnet
seg over landskapene,
over præriene og de dype trærne,
fjellene og elvene.
I mellomtiden er gjessene høyt i den rene blå luften,
på vei hjem igjen.
Hvem du er, uansett hvor ensom,
verden tilbyr seg selv til din fantasi,
roper til deg som de ville gjessene, tøffe og ivrige –
gang på gang kunngjør den din plass
i tingenes familie.”

Mary Oliver

Jo mer jeg åpner opp for livets mysterier og undrer meg over det, jo mer ser jeg skjønnhet i alt som omgir meg. Det gir gjenklang langt inn i hjertet mitt og åpner meg opp, slik at andre også kan se mitt hjertes skjønnhet.


“For attraktive lepper, snakk ord med godhet.
For nydelige øyne, oppsøk det gode i mennesker.
For en slank figur, del maten med de sultne.
For et vakkert hår, la et barn føre fingrene gjennom det.
For en fin holdning, gå med kunnskapen om at du aldri vil gå alene.

Vi etterlater deg en tradisjon med en fremtid.
Den ømme kjærlige omsorgen for mennesker vil aldri bli foreldet.
Mennesker enda mer enn ting må gjenopprettes, fornyes, gjenopplives, gjenvinnes og forløses og forløses og forløses.
Kast aldri ut noen.

Husk at hvis du noen gang trenger en hjelpende hånd, finner du en i enden av armen.
Når du blir eldre, vil du oppdage at du har to hender: en for å hjelpe deg selv, den andre for å hjelpe andre.

Dine «gode gamle dager» er fremdeles foran deg, måtte du ha mange av dem.»

Sam Levenson

Noen ganger er jeg stresset og glemmer alt dette. Det skaper negative energier og tapper meg for krefter. Jeg blir da opptatt av å finne feil, i stedet for å se den bakenforliggende skjønnheten, enten det er i omgivelsene mine, meg selv eller i andre.

“De vakreste menneskene vi har kjent, er de som har kjent nederlag, kjent lidelse, kjent kamp, ​​kjent tap og har funnet veien ut av dypet. Disse menneskene har en forståelse, en følsomhet for livet som fyller dem med medfølelse, mildhet og en dypt kjærlig bekymring. Vakre mennesker skjer ikke bare.”

Elisabeth Kübler-Ross

Vi er alle vakre. Det er bare så trist at vi ofte ikke kan se skjønnheten i hverandre, eller i oss selv. Vi har blitt opplært til å se etter feil. Våre personlige søk etter skjønnhet, har blitt søk etter feilfrihet i stedet for søk etter skjønnhet. Hver og en av oss har fått tildelt skjønnhet, enten vi er villige til å innrømme det eller ikke. Vi har satt opp så mange barrierer for vår skjønnhet i årenes løp, i form av fordommer, forestillinger og stengsler for å beskytte oss selv. Dermed blir ikke skjønnheten synlig, rett og slett fordi vi har skjult og gjemt den bak beskyttende lag.

«Å dyrke det vakre er en av de mest effektive måtene å dyrke en forståelse av den guddommelige godheten på.»

Christian Bovee

Vår normale tilstand er skjønnhet. Slik er det bare. Imidlertid har vi en tendens til å tro at det samfunnet sier er vakkert, er et ideal som er uoppnåelig for oss. Dette er ganske enkelt feil. Noen av de vakreste menneskene jeg noensinne har møtt har vært de som har det godt med seg selv slik de er. De fokuserer på annet enn å prøve å nå et ytre skjønnhetsideal. Fokuset deres er ofte å hjelpe andre, ta vare på seg selv, gi og bry seg.

«Skjønnhetens stemme snakker mykt; den kryper inn i de mest våkne sjelene.»

Friedrich Nietzsche

Søker du skjønnhet i deg selv? Den er allerede der, og den er fantastisk. Søker du skjønnhet hos andre? Igjen, hvis du ikke ser den, er det ikke fordi den ikke er der. Kan du ikke se den, må du spørre deg selv: «Søker du skjønnhet, eller søker du et ideal?» Det er nok av førstnevnte, men likevel veldig lite av sistnevnte.

«Det at vi ikke kan se skjønnheten i noe, antyder ikke at den ikke er der. Snarere antyder det at vi ikke ser nøye nok etter eller med et bredt nok perspektiv til å se den. «

Når vi misforstår hva skjønnhet er, så dømmer vi oss selv til å lete etter noe vi aldri vil finne. Det er som å søke etter diamanter, men ikke vite hvordan de ser ut. Vi ser kanskje mange av dem, men kjenner dem aldri igjen. Når du virkelig åpner deg nok til faktisk å se skjønnheten i menneskene, i verden rundt deg, og i deg selv, vil verden forvandle seg, og du vil oppdage at livet ditt også forvandler seg.

«Alt i verden er vakkert, men mennesker kjenner bare igjen skjønnhet når de ser den sjelden eller langveisfra. Hør, i dag er vi guder! Våre blå skygger er enorme! Vi beveger oss i en gigantisk, glad verden!»

Vladimir Nabokov

Etter at jeg oppdaget at skjønnhet finnes i alle forhold, steder, mennesker og omstendigheter er hver dag magisk.

Den smiler til meg og viser meg de mest forunderlige og vakre skatter.

Skjønnheten ser jeg i trær som har motstått årstidenes skifte forhold. Deres kamp og skjønnhet vises i hvordan de krumbøyd har føyet seg etter naturkreftene, men ikke bukket under. Eller i et tre som brer ut greinene sine til beskyttelse for mennesker og alt levende, mens det strekker seg opp mot himmelen. Noen bærer frukter og blomster til glede for øyet og smaksorganene mine.

Hvem kan ikke se skjønnheten i tillitsfulle barneøyne eller i gamle øyne fulle av livsvisdom og levd liv! For ikke å nevne en vakker solnedgang eller når fullmånen reiser over himmelhvelvingen.

Slik kan jeg nevne eksempel på eksempel. Skjønnheten er alle steder. Selv i en mørk natt uten stjerner. Kjenne hvordan mørket omfavner og lover en ny dag med uante muligheter. Magisk, ikke sant!

Selv de mest tragiske hendelser har skjønnhet i og med seg. De viser nye sider ved livet. Sider som jeg ikke før kjente til. De viser meg hvor mange som bryr seg . De gir meg nyttige erfaringer som jeg kan bruke til å hjelpe andre og til å vokse som menneske

Å oppdage skjønnheten som livet så raust skjenker meg gir slik trygghet og glede. Det handler ikke om ytre skjønnhet, men om den som skapes inne i meg. Denne indre skjønnheten gir meg evner til å oppfatte alt det vakre rundt meg, slik at det vonde og negative blir mindre iøynefallende.

Magisk, ikke sant.

Nedenfor har jeg samlet flere sitater om skjønnhet. Les dem og du vil forstå bedre hva jeg har oppdaget. Kanskje du også har oppdaget den samme skjønnheten i ditt liv. Det håper jeg.

«Livet er så fullt av uforutsigbar skjønnhet og rare overraskelser. Noen ganger er den skjønnheten for mye for meg å takle. Kjenner du den følelsen? Når noe er for vakkert? Når noen sier noe, eller skriver noe, eller spiller noe som fører deg til tårer, som kanskje til og med endrer deg.»

Mark Oliver Everett

«Skjønnhet er så rikelig; selv om den ikke er innen rekkevidde, er den ikke vanskelig å finne. Den kan faktisk være rett foran nesen din, noe du tar for gitt inntil noen andre påpeker det.»

Leslie Levine

«Ekte skjønnhet må dyrkes, innenfra.»

Ralph W. Trine

«Nesten hvilken som helst intens følelse kan åpne vårt «indre blikk» for skjønnheten av virkeligheten. Forelskelse ser ut til å gjøre det for noen mennesker. Skjønnheten
i naturen eller begeistring for kunstnerisk skapelse gjør det for andre. Sannsynligvis enhver sterk erfaring kan øyeblikkelig strekke sjelene våre på tå, slik
at vi får et glimt av den fantastiske skjønnheten som alltid er der, men som vi ikke ofte er gode nok til å oppfatte.»

Margaret Prescott Montague

«Ta fra våre hjerter kjærligheten til det vakre, og du tar bort all sjarmen i livet.»

Jean Jacques Rousseau

«Den beste delen av skjønnhet er det
som ingen bilder som kan uttrykke.»

Francis Bacon

«Det er utrolig hvor fullstendig villfarelsen er om at skjønnhet er godhet.»

Leo Tolstoj

«For skjønnhet er det beste av alt vi vet. Den oppsummerer de usøkelige og hemmelige målene til naturen.»

Robert Bridges

«Vi ble laget til å glede oss over musikk, til å nyte vakre solnedganger,
til å glede oss over å se på havets bølger og bli begeistret av en rose som er dekket av dugg. . . .

Mennesker er faktisk skapt for det transcendente, for det sublime, for det vakre, for det sannferdige. . . og alle av oss får oppgaven med å prøve å skape denne verden litt mer gjestfri for alt dette vakre.»

Desmond Tutu

«Uten malerier, skulptur, musikk, poesi og
følelser, produsert av naturlig skjønnhet av alle slag,
vil livet miste halve sjarmen.»

Herbert Spencer

De stundene sinnet er absorbert av skjønnhet, er de eneste stundene vi virkelig lever.»

Richard Jefferies

«Skjønnheten som adresserer
seg selv for øynene er
bare trylleformularen
til øyeblikket;
kroppens øyne er
ikke alltid sjelens.»

George Sand

Spørsmål som er viktige å tenke gjennom:

Hvor får vi ideene om hva skjønnhet faktisk er?

Hvorfor anerkjenner vi ofte ikke ekte skjønnhet når vi ser den?

Hvordan kan vi lære å forstå klarere og nøyaktig hva skjønnhet er?

«Jeg blir aldri rik
Men jeg eier en gylden morgenstund
hver dag.
Jeg har morgendagen,
så lenge morgendagen
vil ha meg
Jeg har kvelder med
månelys
og netter
i ro
Jeg har livet
Helt til jeg ikke har det mer.
Men da behøver jeg det
heller ikke
lenger.»

Åse Guldbrandsen

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Vis innlegg

Magiske krefter

Når jeg ikke vet,
er det en åpning i tankens evne til å se muligheter.
Jeg blir dermed påvirket
av livets magiske krefter.

Å ikke vite er ikke uvitenhet.
Det er heller ikke dumhet.
Det er nysgjerrighet. Det er undring.
Det er en tilstand av å være fri fra spenning og angst, en tilstedeværelse av omsluttende omsorg.

Jeg vet ikke når jeg blir overveldet
av solen når den stiger opp eller ned på horisonten, når den eksploderer i de vakreste farger,
eller av en gyllen måne og billioner av fjerne stjerner,
så langt borte, men så nær,
så fjernt, likevel så her.
Kunnskap vil ikke føre meg nærmere alt dette magiske.
Jeg forstår altfor ofte ikke
at å ikke vite er åpningen.

Jeg overgir meg til månens vidunderlige og magiske krefter.

Fritt etter J.F.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Bak problemene og sorgen

«Ta alt som er lyst og vakker i deg og introduser det til skyggesiden av deg selv.»
Parker Palmer

Kjenner du deg ekstra sårbar i dag, og kjenner gråten presse på, så kan det bety at du bærer på en indre sorg, et indre problem. Slipp tårene ut. De har en lindrende effekt og vil gjøre deg godt. De kan forløse følelsesmessige ”skygger” eller sår som du bærer i deg. Hvorfor er det så vanskelig å slippe den første tåren ut?

Bare ved å ta imot og erkjenne dine egne indre motsetninger er du frigjort til å sette skyggens makt i tjeneste for det gode.

Det handler om å frigjøre den indre sorgen, det indre problemet som har hindret deg i å gå videre. Ofte ligger sorgen i det ubevisste, og du forveksler den med andre følelser. Så still deg åpen for sorgens mange uttrykk.

Dette er et viktig budskap. Ingenting er enten godt eller dårlig. Ikke engang du er bare god eller dårlig.

«Når du våkner opp om morgenen, fortell deg selv: Mennesker jeg har med å gjøre i dag vil  blande seg inn, være utakknemlige, arrogante, uærlige, sjalu, og sure. De er slik fordi de ikke kan skille det gode fra det onde. Men jeg har sett skjønnheten i det gode, og stygghet av ondskap, og har innsett at de som gjør noe galt har en karakter knyttet til min egen – ikke av samme blod eller fødsel, men det samme sinn, og besitter en del av det guddommelige. Så ingen av dem kan skade meg. Ingen kan tiltenke meg stygghet. Jeg kan heller ikke være sint på min slektning, eller hate ham. Vi ble født til å jobbe sammen som føtter, hender og øyne, som de to radene med tenner, oppe og nede. Å hindre hverandre er unaturlig. Å føle sinne for noen, å snu ryggen til han: Det er hindringer.»
Marcus Aurelius

Du må jobbe for å løse opp i følelsesmessige blokkeringer som påvirker livsgleden og livskraften din. Sorgen  du føler på trenger ikke å være knyttet opp til tap av noe eller noen. Den kan like gjerne ha sammenheng med svik du har opplevd, at du ikke blir forstått eller verdsatt, at du føler at du ikke strekker til eller er i stand til å gi det du ønsker til dine nærmeste, at du har sviktet deg selv og kraften din, eller en altomfattende sorg som du ikke greier å definere. Forsøk å identifisere denne sorgen i deg. Det er bare du som kan det.

Det finnes ikke noe slikt som et problem eller en sorg uten en gave gjemt i det. Når du klarer å være til stede med problemet eller sorgen du kjenner på, utvikler du større selvbevissthet. Med større selvbevissthet, er du i stand til å nå inn i de dypere beskjedene bak utfordringene. Når du ser de dypere beskjedene bak det som tynger deg, kan du bruke dem til å foreta grunnleggende endringer og starte med å tilgi deg selv. Det handler om å tilgi som er en handling av egenkjærlighet. Egenkjærlighet er inngangsporten til helbredelse. Med healing kommer takknemlighet og en nyvunnet forståelse av at din kamp hjelper deg med å utvikle deg til en bedre versjon av deg selv. Så si til deg selv: «Farvel, viljestyrke, du er godt å være kvitt. Hei, tilstedeværelse. Jeg er glad du er her.»

«Når den første tåren smelter,
da brister sorgen.
O Gud, gi meg den første tåre.
Hos meg er tåren is
Og min sorg er isens rose,
Hos meg er tåren is,
Og mitt hjerte fryser.»
Sigbjørn Obstfelder

Du har så lenge gått i ring og  du finner det så vanskelig å komme videre.  Du kommer ikke videre før du åpner opp for å frigjøre sorg, skuffelser og de uinnfridde forventningene du bærer på.  Økt livsenergi er resultatet av en slik frigjøring. Den vil ikke bare gi deg styrke til å åpne deg for fremtiden, men den vil også skape åpning for kjærlighetsenergien som lever i deg. En sterkere kraft og et bedre liv er resultatet du oppnår når du slipper fri sorgen og gir slipp på den.

Hvor ofte har du ikke bestemt deg for noe, og så vært helt frustrert fordi du ikke klarer å finne den nødvendige viljestyrken til å gjennomføre det du ønsket? Høres det kjent ut for deg?

«Jeg kan bare ikke få meg til å trene.»
«Jeg kan ikke kontrollere følelsene mine. Jeg har alltid utagert og deretter angret på det senere.»
«Jeg vegrer meg for å ta kontakt med den jeg så sterkt ønsker å ha i livet mitt.»
«Jeg ønsker virkelig å komme i gang med ideen min, men jeg klarer ikke finne tid.»
«Jeg klarer ikke å gi slipp på sorgen eller problemet jeg bærer på.»

I de fleste tilfeller som dette, er ordene «kan ikke» unøyaktige. Det tyder på at du har en komplett og fullstendig manglende evne til å engasjere deg i spørsmålet – som om det er en usynlig ytre kraft som hindrer deg fra å gjøre det du sa at du ønsker å gjøre.

Det kan ta bort makten din, og på en måte gi deg en unnskyldning for ikke å gå fremover mot målene dine eller oppfylle forpliktelsene dine.

Så, hvordan kan du skifte tankesett for å omgå dette problemet? Erstatt, «kan ikke» med «vil ikke».

«Jeg vil ikke spise sunn mat.»
«Jeg vil ikke forlate dette forholdet, selv om jeg vet at det er usunt.»
«Jeg vil ikke ta meg tid til å meditere hver dag.»
» Jeg vil ikke gi slipp på det som plager meg – sorgen min.»

Dette vil føles ubehagelig, men det er poenget. Det tvinger deg til å ta fullt eierskap til handlingene dine. Det setter makten tilbake i dine egne hender. Vil ikke skaper muligheten for at du kan ta et annet valg.

«Kjærlighet er den ultimate mening
av alt rundt oss.
Den er ikke en følelse eller oppfatning.
Den er sannheten; den er gleden
som er roten
til all skapelse.»
Rabindranath Tagore

Hvordan finner du dette i ditt eget liv?

Tenk over hva som faktisk er sant.

Mens det er sant at i noen tilfeller, kan  «ikke kunne» være rett. Jeg utfordrer deg til å se på situasjonen for å avgjøre om og når det faktisk er sant. Hvis du opplever at «jeg kan ikke» er en passende refleksjon på situasjon du er i, vurder hvorfor. Hvorfor vil du ikke foreta handlingen som er nødvendig for å oppnå målet ditt? Har du behov for å omprioritere? Er du redd? Er målet mindre viktig for deg enn du tidligere trodde det var? Spør deg selv slike spørsmål og de vil gi deg innsikt som vil hjelpe deg til å håndtere de hindringer som holder deg tilbake.

«Når du skviser en appelsin, vil du alltid få appelsinjuice til å komme ut. Det som kommer ut er det som er inne i den. Den samme logikken gjelder for deg. Når noen skviser deg, legger press på deg, eller sier noe lite flatterende eller kritisk, og ut av deg kommer sinne, hat, bitterhet, spenning, depresjon eller angst, er det det som er inne i deg. Hvis kjærlighet og glede er det du ønsker å gi og motta, endre livet ditt ved å endre deg fra innsiden.»
Dr. Wayne W. Dyer

Lag en forpliktelse til deg selv.

Hvis du bestemmer deg for at målet ditt er viktig for deg, og at du ønsker å oppnå det, si at du «vil» gjøre nødvendige tiltak. Skriv det ned, og legg dette notatet et sted (eller flere steder) der du kommer over den regelmessig. Dette vil bidra til å holde deg motivert.

Del planene dine med andre.

For ytterligere ansvarlighet (og sunn gruppepress) del ditt engasjement med andre. Når du gjør planene dine offentlig, øker det sjansen for å lykkes – kanskje fordi du ønsker å hedre  forpliktelsene dine og få deg til å se bra ut. Så, ta et standpunkt for å handle ved å fortelle andre om målene dine.

Gjenta etter behov.

Når hindringer oppstår, og du føler at du «ikke kan» fortsette, minn deg selv på «vil ikke». Ta tilbake makten din, og vær bevisst på å finne frem til nødvendige tiltak for å oppnå målet ditt.

Til slutt, minn deg selv på de kloke ordene til Thomas Edison:

«Hvis vi gjorde alt  vi er i stand til, ville vi bokstavelig talt forbløffe oss selv.»

Det handler om å være fullt tilstede i ditt eget liv. Er det ikke magisk?

«Behov for kjærlighet er en grad av brutalitet, for kjærlighet er fullkommen bevissthet. Vi elsker ikke fordi vi ikke forstår, eller rettere sagt .. vi forstår ikke fordi vi ikke elsker. For kjærlighet er den ultimate meningen med alt.. . rundt oss er den ikke bare en følelse, den er sannheten, det er den gleden som er i roten av all skapelse ..
Den menneskelige sjel er på sin reise fra lov til å elske, fra disiplin til frigjøring, fra det moralske planet til det åndelige.
Men denne trelldoms lov kan ikke være et mål i seg selv; ved å mestre den grundig finner vi midler til å gå utover den. Den går tilbake til kilden, til uendelig kjærlighet, som manifesterer seg gjennom begrensede former for lov.
I kjærlighet fletter alle motsetningene i tilværelsen seg sammen og går tapt. Bare i kjærlighet er enhet og dualitet ikke uenige. Kjærlighet må være en og to på samme tid.
Bare kjærlighet er bevegelse og hvile i ett. Vårt hjerte endrer stadig sin plass før det finner kjærligheten, og deretter har det sin hvile. »
Rabindranath Tagore

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Et ønske

«Jeg ønsker for deg hva du ønsker for deg .»

Janet Bray Attwood har skrevet denne vakre setningen Det er et uttrykk for ubetinget kjærlighet. Da jeg leste det vakre hun formidler ble jeg sterkt beveget. Skrev denne bloggen for flere år siden. Deler den i dag igjen. Vet at det er nettopp disse vakre ordene du trenger akkurat nå. Jeg også trenger dem. Det gjør vi alle.

Problemet er at jeg ofte fokuserer på mine egne bekymringer og omsorg for andre som et uttrykk for kjærligheten jeg har for dem.  Noen ganger tror jeg at bekymringene mine, smerten jeg opplever, og frustrasjonen og sinnet overfor en elsket, er et bevis på min store betingelsesløse kjærlighet.

Sannheten er noe annerledes. Når jeg tenker slik, er det på ingen måte en ubetinget kjærlighet. Jeg oppdager at jeg trenger å utforske hva ubetinget kjærlighet er, og hvordan jeg kan uttrykke den i relasjonene mine.

«Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.»

Dette visdomsordet er hentet fra Bibelen og blir kalt den gylne regel.

Hva er det jeg vil at andre skal gjøre mot meg:

Jeg er sikker på at både du og jeg vil at andre skal forstå oss.  Det betyr å kunne bli forstått på et dypt nivå, å kunne bli elsket som den jeg er, å få oppmerksomhet for det jeg tenker. Det betyr også at den andre må ha vilje til å se bak alle feilene mine og støtte meg i det jeg ønsker for meg selv. Jeg  har gode hensikter, selv når jeg kanskje ikke klarer å uttrykke den perfekte og ideelle hensikten bak det jeg gjør og sier, og  jeg trenger at det blir sett.

Dette er sannheten om hva i alle fall jeg ønsker for meg selv.

» Hvis jeg ønsker å kjenne min beste side, må jeg se ut i den ytre verden og se etter hvem jeg elsker, hva som tenner meg, hva som interesserer meg og finne de kvalitetene jeg ser i dem, og i å gjøre det vil jeg finne det beste uttrykket for meg selv.»

Debbie Ford

Jeg ønsker ikke å bli dømt. Jeg vil ikke at andre skal vite bedre enn jeg hva som er best for meg. Jeg vil ikke høre andres meninger om livet mitt uten at de engang å prøver å forstå hva som ligger bak handlingene mine. Jeg ønsker å bli forstått fremfor å bli påtvunget andres tanker om livsstilen min. Jeg vil ikke at noen skal forsøke å forandre meg.

Jeg trenger å bli minnet på denne gylne regelen. Hva er det jeg virkelig ønsker fra og for andre? Bare da kan jeg uttrykke den gylne regelen.

Egoet mitt føler oftest at det vet best om det som er best for andre. Så jeg ønsker for dem det jeg ønsker for dem. Jeg rasjonaliserer atferden min ved å fortelle meg selv at jeg har mer erfaring eller et bedre perspektiv på det det gjelder. Fordi jeg  trodde at jeg visste hva sannheten var, eller jeg trodde at jeg hadde en dypere innsikt, har jeg noen ganger også prøvd å endre andre. Jeg trodde det var kjærlighet.

Sannheten er at dette er betinget kjærlighet. Og da er det ikke kjærlighet i det hele tatt. Det er et behov. Og når mine forventninger, mine ønsker eller selv mine forhåpninger ikke skjer som jeg vil ha dem til, da blir jeg skuffet og bekymret. Da er ikke kjærligheten min ubetinget.

«Naturlig talenter begynner å blomstre tidlig, men de blir kvalt i fødselen ved det jeg kaller «den overordnede, sammenligningsgruppen og lærere»som forteller oss at vi bør konsentrere oss om noe slikt som datamaskiner som vil gi oss penger, i stedet for å jage denne vanvittige lidenskapen vår, og talentet i den lidenskapen som kan være nøkkelen til uendelig rikdom.

Denis Waitley

Hvordan kan jeg uttrykke en betingelsesløs kjærlighet. Hvordan kan jeg være en slik kjærlighet? Hvordan kan jeg uttrykke denne kjærligheten? Jeg må først og fremst innse at jeg aldri vet hva som er bedre for andre. Jeg må stole på at sjelen deres vet det.

Vår menneskelige hjerne kan bare komme opp med et fem sansers perspektiv. Når jeg tror at jeg vet sannheten eller hensikten med livet for andre, er det alltid bare en oppfatning skapt av mine egne anslag.

Her kommer det vanskelige: Tillit. Når alt ser dårlig ut og fortsatt ha tillit. Å vite at den jeg bryr meg om, har en vakker evig sjel og at jeg ikke skal prøve å forandre ham eller henne. Bare prøve å se, å forstå, for å oppmuntre og støtte. Bare være tilstede for ….  med en kjærlighet uten forbehold.

Tanker omkring hva jeg kan lære av situasjonen og forholdet er viktig for meg. Derfor trenger jeg å ha et åpent sinn.

Jeg trenger å forstå meg selv. Jeg trenger å stille meg selv spørsmål. Betinget kjærlighet er alltid et symptom på mangel på å stille meg selv spørsmål. Jeg må gå til de aller dypeste og mørkeste stedene inne i meg og trenge gjennom dette mørket med ubetinget kjærlighet. Da kan jeg også holde fast ved andre og alt de inneholder av lys og mørke i hjertet mitt.

«Lidenskap oppstår fra hjertet, og ditt hjertes impulser er mer sannsynlig å være nærmere sannheten enn din indre analyse.»

Janet Bray Attwood

Jeg trenger å forstå bekymringene mine, at bekymring og tristhet ikke er et uttrykk for kjærlighet. Medfølelse er.

Medfølelse gjør fri. Medfølelse er et uttrykk for guddommelig kjærlighet. Medfølelse er ikke usikkerhet gjennom bekymring. Medfølelse er det stedet, den kraften som kan holde alt i kjærlighet.

Jeg vil det beste for relasjonene mine, vennene mine, sønnen min og familien min. Hvordan kan jeg vite hva som er rett?

Bekymring er ikke dårlig.  Det er en vakker, nyttig og god erfaring. Men når jeg har tillit til et høyere formål, så gjør det meg i stand til å uttrykke ubetinget kjærlighet. Kjærligheten erstatter de velmente fem sansene av bekymring og omsorg. Den gir meg et perspektiv som går utover de fem sansene, og jeg vil være i stand til å se med et annet perspektiv .

Jeg har en vakker GPS i meg som hjelper meg til å vite hvor jeg skal gå.  Det er intuisjonen min, den indre stemmen, mitt høyere selv, min sjel. Kjært barn har som kjent mange navn og jeg kan ikke klare meg uten denne GPSen. Når jeg vil ha noe for andre, stiller jeg dette spørsmålet :

Føler jeg meg oppløftet eller nedtrykt?

Jeg spør meg selv: «Hva ville kjærligheten  ha gjort?». Og kjærligheten vil sikkert svare. «Du vet, fordi du vil kjenne deg oppløftet.» La kjærligheten ha det siste ordet i enhver avgjørelse.

«Eksempel kommer først, deretter relasjonen, for så å lære, fordi eksempelet er sett, forholdet er følt, undervisning blir hørt. Folk har en tendens til ikke å høre før de ser og føler, og det er det som skjedde med meg. Jeg så og jeg følte hjemme. Deretter, det gjorde meg i stand til å høre, på grunn av hva jeg ser og føler.

Stephen M. R. Covey

Hva om noen jeg bryr meg om tar et  negativt eller destruktivt valg og jeg kan forhindre det?

Da må jeg gi dem ubetinget kjærlighet. Holde dem, uten forventninger og uten krav . Ha tillit, selv når de følger et spor som gir dem smerte.  Slik kan jeg gjøre livet lettere for dem. Jeg påkaller hjertets makt. Deres hjerte vet enda bedre enn jeg.

Kanskje denne prosessen er noe som de trenger. Når de våkner opp til et bevisst liv, vil de forstå hensikten og begynne å lære gjennom visdom i stedet for gjennom smerte.

Hva når det er barnet mitt? Det er er smertefullt tema for meg fordi den yngste sønnen min valgte å forlate livet så altfor tidlig. Selvbebreidelser og tilkortkommenhet har fylt meg, og  fått meg til å kjenne meg som en taper fordi jeg ikke klarte å hjelpe han. Likefullt stemmer det med hjertefølelsen min det jeg skriver nå:

Barnet mitt kan «ønske» noe som vil gi smerte. Men det virkelige barnet, som er hjertet bak barnets utvikling av personlighet, ønsker også noe. Og det er det «vil» som jeg trenger å ønske. Jeg vet ikke nøyaktig hva, og barnet vet det ikke heller, ikke nå, ikke enda. Jeg trenger å ha tålmodighet og samtidig vite at hjertet vet, og at alt utspiller seg i den skjønneste orden.

I et slikt perspektivet kan jeg ikke gjøre noe galt, fordi alt jeg gjør i betingelsesløs kjærlighet er visdom. Hva ville kjærligheten gjøre? Kjærlighetens vilje «vil»  alltid gi meg fred og harmoni. Min vilje, vil alltid ha en grad av bekymring og usikkerhet i seg.

Jeg velger kjærlighet. Jeg kjenner at hjertet mitt er oppløftet når jeg lever ut denne sannheten.

Jeg ønsker for deg hva du ønsker for deg .

«Hvis du ikke er lidenskapelig i forhold til en aktivitet, betyr det at aktiviteten ikke vil gi deg vekst, trivsel, glede og ekspansjon.

John Hagelin

For en tid tilbake fulgte jeg Janet Bray Attwood gjennom hennes 21 gratis meditasjoner om kjærlighet. Det var en berikelse og ga meg mye visdom og innsikt og ikke minst fred. På Youtube fant jeg en av dem med et litt annet bildelig uttrykk. Uansett lytt og mediter. Det er verdt det.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Glede uansett

«Dette øyeblikket er fylt med glede og lykke. Hvis du er oppmerksom, vil du se det. »
Thich Nhat Hanh

Uansett hvordan jeg ytre sett har det, kan jeg hente frem glede og lykke fra mitt indre skattkammer. Det er fordi jeg alltid har en mulighet til å åpne opp for de kreative kreftene i meg.  De som alltid er tilstede bak ethvert nederlag og utfordring.

Det handler om hvordan jeg velger å se på det som skjer rundt meg. Er det noe jeg skal lære fra det? Er det som hender, en måte å få meg til å stoppe opp og velge en annen retning for livet mit? Eller er det gitt meg for at jeg skal finne ut hvor verdifullt livet er og sette pris på det jeg har? Eller er det for en helt annen grunn som jeg enda ikke forstår?

Med andre ord handler det om å ikke fokusere på det som gikk galt, men på det som kan gå rett og på alt jeg tross alt har. Og ikke minst alle mulighetene som  finnes rundt meg.

Livet har gitt meg mange slag i trynet. Ofte har det nesten vært for mye å bære, alt det vonde som  har hendt meg. «Hvordan orker du?» spurte noen, mens de ga meg sin dype medfølelse gjennom en varm klem. Andre trakk seg bort fordi de ikke visste hvordan de skulle møte meg. De klarte ikke å bære sin egen smerte, så hvordan skulle de da klare å forholde seg til min.

«Jeg er ingen fugl; og ingen nett kan fange meg: Jeg er et fritt menneske med en selvstendig vilje »
Charlotte Brontë

Jeg ser ikke slik på det. Faktisk kan jeg med en tydelig overbevisning uttrykke glede over livet. Jeg vet at så lenge jeg er sann mot meg selv og lever med et åpent hjerte, vil det alltid finnes en vei ut av selv de vanskeligste situasjoner. Og alt som skjer vil tjene meg i det lange løp.

Det handler om selvinnsikt. Om å kunne utforske erfaringene mine uten dom. Gjennom stillhet og vilje til å lytte innover, åpnes dører for mye muligheter.

Jeg finner ofte slike åpne dører mens jeg vandrer rundt i naturen. Naturen er som en katalysator, som viser meg hva som finnes bakom det som tilsynelatende er både stygt eller ubetydelig. Det er som regel det store i det lille ubetydelige som gir mest glede og gir varige minner. Jeg glemmer aldri en kald , stjerneklar vinternatt på høyfjellet. Stillheten og de uendelige hvite viddene, bare synlige gjennom stjernenes svake lys. Jeg har aldri kjent meg mer i pakt med universet enn da.

Jeg finner glede i en mild bris mot pannen på en varm dag.  Glede over solens stråler som danner de vidunderliste farger og mønstre i vannet, eller avtegner de merkeligste figurer på bakken av noe den støter på underveis. Eller rett og slett gleden over å kjenne regnet som skyller vekk tårene mine og alt som tynger meg på sorgtunge dager. Det er glede i naturens skiftende uttrykk, aldri like, men samtidig lett gjennkjennelige, til tross for at de alle er unike.

Slik er det med livet også. Jeg kjenner og elsker det til tross for at det har så mange forskjellige uttrykk. Jeg vet innerst inne at det vil meg vel. Uansett handler det om hvordan jeg velger å møte det, hvordan jeg velger å forholde meg, både når livet smiler og når det vender den vrange siden til.

«Å være fullt til stede er å være våken til bevegelse og skape liv, å være i live til prosessen som er selve livet.»
Pema Chodron

Livet, til tross for at det er gjennkjennelig er alltid i endring. Det gjør det interessant, kreativt og nytt. Jeg trenger ikke motstå forandring. Trygghet finnes ikke i fortiden. Det handler om å gi slipp på motstanden mot livet som strømmer mot meg, og finne visdom og trygghet i å leve i det alltid tilstedeværende nået. Et nå som stadig fornyer seg, og viser meg hvor rik og ivaretatt jeg er.

Livet er dynamisk fordi jeg ønsker endring, samtidig som jeg er takknemlig for det som er.

«Vi kan ikke tenke på å være akseptable for andre,  før vi først har vist oss akseptable overfor oss selv.»
Malcolm X

Dette er en herlig sannhet. Det handler om å akseptere meg selv slik jeg er nå. Selvsagt skal jeg jobbe for å forbedre meg, men utgangspuntet er at jeg alltid er god nok, uansett forbedringspotensiale.

Derfor jubler jeg full av glede:

Mitt egenverd er naturlig, glad og selvbekreftende.

Jeg fortjener et liv uten begrensninger.

Jeg er perfekt og komplett akkurat slik jeg er.

Den kreative veien min, er ikke en jeg trenger å finne ut av med intellektet. Den er de spontane uttrykkene av de innerste ønskene og intensjonene mine.

Det finnes en vis og kreativ energi som allerede opererer i hjertet mitt, i bevisstheten min. Denne kraften, vil alltid om jeg tillater den, lede meg på rett vei mot målet jeg har satt meg. Noen ganger gir den meg nye mål. Ingenting er konstant fordi jeg er underveis, alltid i endring.

Slik kan jeg med sikkerhet si, at det neste steget mot målet viser seg for meg på rett sted og til rett tid. Magisk, ikke sant.

«Alle gode handlinger er styrt av intensjon. Det du tror er det du får.»
Brenna Yovanoff

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Glede og lykke – Livsglede og livskraft

«Langt der fremme kom viljen med de store målene. En stund senere kom kroppen snublende. Litt senere kom livsgleden og ropte «Jeg finns her! Her er jeg! Hallo! Hallo!» Men der og da var det ingen som tok seg tid til å lytte.»

Ukjent

De siste ukene har jeg vært veldig opptatt av glede. Hva er glede og hva vil det si å være glad. Og ikke minst hvordan kan jeg oppleve gleden i hverdagen. Hva er det som gir meg livsglede og livskraft og hva er det som gjør at jeg kan mister livsglede og kraft?

Jeg har lest ulike betraktninger fra andre om hva glede er og hvor den kommer fra. Herlig lesning. Men det som slår meg er at gleden finnes på mange ulike steder og er ofte ganske forskjellig fra menneske til menneske. Men det må da være noe som er felles? eller…

Og hva er forskjellen på glede og lykke, og livsglede og livskraft. For meg er det ord som betyr omtrent det samme. Jeg velger å se på dem som nært beslektede søsken. Hva vi foretrekker er avhengig av nyanser i det vi opplever. Livskvalitet er noe mer håndfast og varig enn de andre begrepene som kan være øyeblikksrelaterte og flyktige. For å ha livskraft trenger jeg å være positiv og se på livet med et robust sinn. De andre begrepene hører også inn sammen med livskraft.

Livsglede er en kvalitet de fleste ønsker å ha i livet sitt. Livsglede er å glede seg over å være til. Hva som skal til for å oppleve livsglede er individuelt for hver og en av oss, men at livsglede hører sammen med følelsen av lykke og det å ha et meningsfylt liv er vesentlig.

I Wikipedia beskrives glede slik:

«Glede er en følelse som setter noen i en til­stand av lykke. Gleden er individuell. Hva som føles som glede for en person, føles ikke nødvendigvis som glede for andre personer.

Størrelsen av gledesfølelsen har ikke noe med «surhetsfølelsen» å gjøre, men er helt klart avhengig av følsomhet, og altså mer et temperamentsspørsmål som er forbundet med personlighetstrekkene. Noen har et stabilt følelsesliv uansett hva følelsen er, andre har et mer intensivt følelsesliv, og andre befiner seg et sted midt i mellom.

Mennesker som stort sett har et positivt livssyn føler seg ganske mye gladere enn mennesker som har et negativt livssyn.»

Og her er hva Wikipedia skriver om lykke:

«Lykke er en dyp glede eller følelsen av dette. Lykkebegrepet er brukt innen filosofi, religion og psykologi, men definisjonene, innholdet og forståelsen av fenomenet varierer. Ordet lykke kan også bety flaks, medgang eller heldig skjebne.»

Meriam Webster  ordliste definerer glede som :

«En følelse av stor lykke; en kilde eller årsak til stor lykke; noe eller noen som gir glede til noen; suksess ved å gjøre, finne , eller få noe og kommer ved å legge til noen flere ideer, følelser fremkalt av trivsel, suksess eller lykke eller av utsiktene til å eie det man ønsker: fryd; uttrykker eller viser slike følelser: munterhet; en tilstand av lykksalighet eller lykke : lykke ; en kilde eller årsak til glede.»

The Free Dictionary sier at glede er :

«Intens og spesielt ekstatisk eller jublende lykke .
Uttrykket eller manifestasjonen av en slik følelse.
En kilde eller et objekt av glede eller tilfredshet.»

«Så lenge du ikke har den indre holdningen som fremkaller sinnsro, hjelper det ikke hvilke ytre bekvemmeligheter du har; de vil aldre kunne gi deg den følelsen av glede eller lykke som du søker. Hvis du derimot har denne indre egenskapen, sinnsroen, en viss indre balanse, er det fortsatt mulig å leve et godt og lykkelig li, selv om du mangler enkelte ytre bekvemmeligheter, som du vanligvis ville ha ansett som nødvendig for å være lykkelig».

Dalai Lama

En eldre dame som hadde overlevd Auschwitz i andre verdenskrig sa at det er kjærligheten som bryter ned ondskapen. Hun sa også, at da hun var på Auschwitz, hadde hun medfølelse for fangvokterne. Hun visste at det de gjorde var feil. Likevel, når hun forteller om sine opplevelse som fange utstråler hun kjærlighet. For meg viser det tydelig at det er kjærligheten som gir en positiv livskraft.

Det vi kan påvirke er hvordan vi møter livet. Når vi kjemper imot, gjør vi livet så mye mer slitsomt. Likevel gjør vi ofte det når vi har det vondt. Vi beskytter oss. Det kan være for mye å ta inn alt med en gang. Det kan være tungt å følge med i livets dans. Likevel er det her vi finner løsningen.  Det er en prosess og det må få lov å ta tid, da forandringer  må gjøres i vår egen takt. Løsningen må bli en del av den vi er, ellers faller vi sammen ved første vindpust. Jeg har møtt flere som tenkte positivt hele vegen til de kollapset. Hvordan er det mulig? Kanskje fundamentet de bygget på ikke tålte kreftene det ble utsatt for?

Når vi skal bygge et nytt hus da er det viktig å ta oss tid til å bygge en god grunnmur, dersom huset skal være stabilt. Vi starter opp med indre stress og arbeider oss fremover mot fred og ro. Når vi kjenner en indre ro da har vi også kontakt med livsgleden. Fred og ro og livsglede hører sammen. Da er vi i vår egen kraft. Vi springer ikke fra den. Vi er i den, hviler og henter mer kraft.

Vi velger selv hva vi skal fylle hjertene våre med og hvilket miljø vi ønsker å være med på å skape. Det er godt å kunne  hjelpe hverandre til å lykkes. Vi åpner våre egne hjerter med å fylle dem med kjærlighet, til glede for andre og oss selv.

«Start dagen ved å late som … det kommer til å bli en fantastisk dag, og du vil ha en flott dag. Altfor mange mennesker sier, «Ha en fin dag» til andre, og velger å ikke ha en selv! Du bestemmer hvilke følelser, atferd, og svar du velger i dag. Ved å velge å tenke og føle positivt, oppretter du din «Jeg har en flott dag på alle måter, uansett hva som skjer med meg, hele dagen» holdning til livet.

Rob Whalley

Forskning viser at ved å være tilstede i det som skjer i eget liv her og nå, så kan vi øke den subjektive opplevelsen av livskvalitet.

Mindfullness handler ikke om positiv tenkning eller om å tvinge seg selv til å se det positive i alt. Det handler helt enkelt om å skjerpe sansene, om å sette oppmerksomhetens lys på noe. Kanskje på tankene. Kanskje på følelser.

Kroppens tilstand påvirker vår mentale helse, så ved å lytte til kroppen og de signalene den sender kan vi bli mer bevisste på hva vi egentlig trenger.

«Jeg vil si: Hele mitt liv, var jeg en brud gift med undring. Jeg var brudgommen, som tar verden inn i armene mine.»

Mary Oliver

Å kjenne glede forutsetter at du er våken og til stede i nået, og at du registrerer de små tingene i hverdagen.

Å kjenne glede fordrer at du bruker alle sanser; du må se, høre, kjenne, smake og lukte.

Her er noen flotte øvelser jeg fant i et blad. Det er coach Anne Gerd Samuelsen som gir dem. Jeg er sikker på at de vil gi  deg både mer glede, lykke , livsglede og livskraft om du bruker dem ofte.

  • Øvelse 1

Se for deg at du sitter med en sofapute på fanget. Sofaputen symboliserer livet ditt slik det er i dag.
Hvor stor del av puten fyller deg med glede? Er det en stor nok del, eller ønsker du deg mer glede?
Har du noen tanker om hva som skal til for å få mer glede?
Hva er det som eventuelt hindrer deg i å få mer glede?
Skriv en liten logg for deg selv.

  • Øvelse 2

Sett deg ned og registrer pusten din.

La ordet glede komme fram i bevisstheten – tenk på ordet.

Legg merke til hva som dukker opp av tanker og assosiasjoner. Det kan være episoder langt tilbake i tid, situasjoner fra nyere tid, eller lignende.

Er det noen bilder eller farger som dukker opp? Er det noen lyder du assosierer glede med? Eller noe kinestetisk som trykk, spenninger eller temperatur? Eller smak eller lukt?

Hvordan er det for deg å begynne og tenke på glede?

Er det noe spesielt sted i kroppen din at du kjenner gleden?

Hvordan ser gleden din eventuelt ut? Har den farge? Form? Er den lett eller tung?

Fokuser på stedet i kroppen hvor gleden sitter enten det er hjerte, magen eller et annet sted, og lat som om gleden stråler ut derifra til den fyller hele deg.

Bruk den tiden du trenger, og lat som om du kan puste inn glede fra tærne og helt opp til toppen av hodet og ned fra hodet til tærne igjen – som en bølge. Gjenta, og fyll deg selv med glede.

 «Materialistiske mål er ikke en vei til vedvarende lykke. Det er massiv dokumentasjon for at mennesker, som har materialistiske mål, er mindre lykkelige en de som har immaterielle mål, som for eksempel relasjoner og personlig utvikling».

Investeringsekspert James Montier

Jeg hører ofte : «Ikke la dem stjele livsgleden din.» Når du har denne gleden hva er det som hjelper deg til å opprettholde den? Hvordan fortsetter du oppleve ekte glede, selv når omgivelsene dine ser ut til å falle fra hverandre ?

Det er et bevisst valg jeg tar!

Hvordan jeg velger å leve. Hvilken innstilling til livet jeg velger å ta. Det er godt å vite at det alt sammen er opp til meg. Det går jeg for, og det tror jeg på.

For jeg vet at i kjærligheten til meg selv og alt som lever, finnes alle disse fantastiske kvalitetene; glede, lykke, livsglede og livsmot.

For meg kjennes dette riktig: Psykologene David M. Buss og Randy J. Larsen er faktisk enig med meg. Nedenfor reflekterer jeg over noen av poengene deres.

  •  Et rolig sinn

Mindfullness er viktig. Det å være til stede her og nå. Det er så altfor lett å  hisse meg  opp over bagateller. Da gjør jeg også lett feil og sier noe jeg egentlig ikke mener.  Det betyr ikke at jeg skal legge lokk på det jeg  føler og mener, men at andre får større forståelse for meningene mine hvis jeg kommuniserer dem på en mer konstruktiv måte.

Å være tilstede i øyeblikket gir positive opplevelse og en større forståelse for alt som finnes rundt meg. Da blir alt, lukt, smak, det jeg ser, osv så mye mer intenst. Jeg får tid til å oppleve det vidunderlige i skaperverket, det som omgir meg.Det lille i det store.

  • Bruke tid på meg selv

Jeg gjør alle de små aktivitetene som gir meg glede. Jeg venter ikke til jeg endelig får tid til å gjøre det jeg har lyst til, jeg lager meg tid. Gledene i hverdagen er uvurderlige og skaper og holder meg konstant glad.

Camilla Collett sa «Krev ikke for høye renter av lykken», og hun minnet oss også om at «Den som er lykkelig kan aldri stå for tidlig opp!».

  • Et imøtekommende sinn

Når jeg er god mot andre, vil som oftest andre være gode mot meg. Ved å være vennlig mot andre setter jeg det gode i bevegelse og skaper en bedre verden.

Å hjelpe andre kan få meg til å føle deg bedre, og det får meg også til å føle at livet ditt betyr noe.

Jeg vet at ved å ha et tilgivende og takknemlig sinn skaper jeg positive energier rundt meg.  Da vil jeg skape en nær og inderlig tilknytning til andre, og livet vil kjennes langt mindre tøft og vanskelig. Måten jeg møter livet på, betyr alt i forhold til hvordan jeg opplever både meg selv og andre. Det betyr at jeg også må kunne være raus og tilgivende overfor meg selv. Det er ofte det vanskeligste, men nødvendig slik jeg ser det.  Jeg ønsker å være et frisk og positivt pust som gir andre en opplevelse av varme og glede.

«Lykken dør når den ikke deles.»

Ordtak

  • En åpent sinn

Alt er mulig. Jeg spør meg selv «hvorfor ikke» istedenfor «hvorfor». Jeg har ingen forventninger og griper mulighetene når de byr seg. Med et åpent og fleksibelt sinn blir jeg ikke så lett skuffet heller. Et åpent sinn er kanskje den viktigste normen for maksimal livsglede.

  «Lykke er for de fleste, til alle tider, det hemmelige motiv til alt hva de gjør.»

William James

  • God helse

God helse i seg selv gir ingen lykke, men det motsatte gjør meg fort ulykkelig og kan gjøre det vanskelig å realisere alt det jeg har lyst til å gjøre. Noen ganger er det glede i bare det å vite at jeg kan bli frisk, eller at jeg mestrer dagen min uansett hvordan jeg føler meg.  Det handler om å finne gleden i å være til, og gjøre det beste ut av livet til tross for en skrantende helse. Det handler om å leve som om hver dag var min siste. Det handler om å finne livskraften inne i meg og leve den ut uansett….

Jeg har bestemt meg for at det skal sprute livsglede og vitalitet av meg – alltid. Og  jeg gjør det jeg vet må til for å få en bedre helse – idag.

«Lykke er en god helse og en dårlig hukommelse»

Ingrid Bergman

Jeg holder meg i form. Det er assosiert med følelse av velvære. Jeg går lange turer i mitt eget tempo og nyter å kjenne at kroppen fungerer.
Jeg har en plan, men er åpen for nye opplevelser. Jeg kan oppnå mer når livet er organisert godt, men noen ganger kan det uplanlagte og spontane i livet gi  meg de største gledene. Derfor er jeg åpen for nye opplevelser.

  • Samhørighet

Det gjør godt å være sammen med andre.

Det er viktig å føle tilhørighet og fellesskap – at jeg hører til. Vi trenger alle noen som bryr seg om oss. Når jeg viser at jeg bryr meg om andre, tar det ikke lang tid før andre også bryr seg om meg. Merkelig, men slik er det.

«Den som er lykkelig er sjelden ensom.»

Ranveig Sørensen

  • Vise mot

Dersom verden skal bli et bedre sted å være, må jeg bidra gjennom å bevisst kjempe mot det jeg synes er galt. Det krever mot. Den beste måten er å leve sant og ekte, er å våge å være helt meg selv, uansett hva andre mener om meg.

Jeg oppsøker utfordringer og mening i det jeg gjør. Jeg tror at lykkelige  og glade mennesker liker det de jobber med, og de jobber hardt med det de gjør.

  • Vise tillit

Være optimistisk. Smile og være glad.

Ha tillit til at alt ordner seg. Det går seg til. Tillit kommer når jeg viser et åpent sinn. Det handler om å anerkjenne og akseptere usikkerheten, i å ikke ha fremtiden spikret ferdig, avvente og ha tillit til at det ordner seg – noen ganger i siste øyeblikk.

Det handler også om å ha tillit til menneskene rundt meg, at de vil meg vel. Og ikke minst forvente og ha tillit til at live er på min side.

«De fleste mennesker er så lykkelige som de bestemmer seg for å være.»

Abraham Lincoln

  • Humor

Det er utrolig inspirerende med mennesker som klarer å takle store utfordringer med et smil og godt humør. Jeg prøver å være et slikt menneske som tar utfordringene med et smil og med glimt i øyet. Alt går så mye lettere når jeg ikke tar meg selv så alvorlig.

«Det er rart med lykken, først når man kan unnvære den så kommer den».

Olav Duun

  • Middelvei

Middelvei er å kunne nyte livets goder uten å hengi meg til dem og bli fanget av å alltid skulle ha mer. Ikke for mye, ikke for lite. Det viser styrke, sjelelig styrke og viljekraft å kunne nyte en passe porsjon av livets goder og ikke overdrive. Overdriver jeg blir jeg fort lei og alt det som jeg fant så godt og attraktivt mister sin glans. Jeg blir lett en vellfødd livsnyter uten moral dersom jeg ikke beholder måteholdet.

«Det finnes ingen vei til lykke. Lykken er veien.»

Wayne Dyer

  • Perspektiv

Med det rette perspektivet ser jeg fort at jeg tross alt har sluppet billig unna og at jeg har mye å glede meg over. Jeg slutter å sutre over bagateller. Det spiller da egentlig ingen rolle om jeg er skallet, har hengemage eller er noen kilo for tykk.

Jeg lar ikke noe bli blåst ut av proporsjoner. Når noe galt skjer, kan det virke som verdens ende. Lykkelige mennesker evner å se alt i perspektiv, og de tenker på det i livet som faktisk går bra til tross for omstendighetene. De tenker på løsninger i stedet for problemer.

Derfor spør jeg meg selv: «Hva er det verste som kan skje?» Det hjelper meg å sette alt i perspektiv.

  • Tenke positivt

Jeg kan ikke tjene to herrer … konstant negativ tenkning eller vedvarende positiv tenkning. Den ene vil alltid være sterkere enn den andre! Jeg bestemmer meg for å endre de negative tankene mine til positive, før de tar tak og blir skadelige tankesett og til murer rundt meg. Jeg forlater kilden til de negative tankene og bruker bare det  som gir meg  et positivt resultat. Når jeg velger det negative … blir det jeg misliker til sinne, hat til depresjon og det å være irritert, påvirker min mentale og fysiske helse.

Derfor forsøker jeg alltid å se det positive i enhver situasjon. Det er så absolutt en treningssak.

  • Glede over å være til

Glede er å kvitte meg med alle de  det falske betydningene jeg gir ting i livet mitt. Det er erkjennelsen av at det er nok å bare undre meg over mirakelet av å være til og være en del av det. Kjenne at livet er en reise og eventyr uten destinasjon, grenser, frist eller formål. Det er en følelse av sannheten om at jeg virkelig har frihet til å skrive min egen livshistorie. Det er feiringen av bare å være i live og bevisst.

«Ikke endre  deg…. Vær som du er. Elsk deg selv som du er. Og endring, hvis det overhodet er mulig, vil skje av seg selv når og hvis det ønsker det. La deg selv være i fred. Den eneste vekstfremmende endringen er den som kommer fra selvakseptering.»

Anthony de Mello

Gleden , er de små øyeblikkene for meg .

De øyeblikkene når jeg innser at jeg kan gjøre det jeg ønsker å gjøre.

Å kunne danse over all friheten jeg føler.

Det øyeblikket når jeg ikke bekymrer meg om noe, jeg bare er og føler meg fantastisk.

Min glede er min styrke! Jo gladere jeg er, jo sterkere føler jeg  meg.

«Lykkelig er den som ikke sørger over det han mangler, men gleder seg over det han har.»

Demokrit

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Jeg er god nok

i dag skriver jeg i jeg form. Les bloggen som om det er du som er jeg. Kjenn etter hvor godt det kjennes ut. Det gjør det for meg. I tider der jeg glemmer hvem jeg er, er det godt å minne meg på på det, slik jeg har gjort her.

«Den eneste personen som kan trekke meg ned er meg selv, og jeg har ikke tenkt å la meg trekke meg ned lenger.»
C. JoyBell C.

Jeg er god nok, smart nok, fin nok, og sterk nok. Jeg trenger ikke andre mennesker til å bekrefte hvem jeg er. Jeg vet at jeg er verdifull.

Noen ganger kan det være fristende å vise verden hvor feilfri jeg er, i håp om at andre vil like og akseptere meg. Det er umulig fordi jeg ikke kan gjøre alle til lags, og jeg vil ikke prøve. Det beste med meg ligger i min sårbarhet, mine komplekse følelser, og min ufullkommenhet. Når jeg omfavner hvem jeg er og bestemmer meg for å være ekte, i stedet for det jeg tror andre vil at jeg skal være, åpner jeg opp for virkelige relasjoner, ekte lykke, og reell suksess.

Det er ingen grunn til å sette på meg en maske. Det er ingen grunn til å late som jeg er en annen enn den jeg er. Jeg har ingenting å bevise for noen andre.

«Det var ikke slik at alt gikk min vei, men jeg begynte å tro at måten det hendte var perfekt. Jeg aksepterte at hvor jeg var i livet, var akkurat der jeg skulle være. »

Ukjent

I det lange løp, er det bedre å bli hatet for hvem jeg er, enn elsket for den jeg ikke er. De eneste relasjonene som fungerer for meg, er de som gjør meg til et bedre menneske, uten at jeg hele tiden føler at jeg må endre meg og være en annen. Slike relasjoner tillater at jeg vokser ut av den jeg pleide å være og bli en bedre versjon av meg. Det er jeg som definerer hva som er en bedre versjon, ikke andre.

Jeg overser sammenligninger og forventninger fra andre. Den eneste jeg prøver å være bedre enn, er den jeg var i går. Det må jeg bevise for meg, ikke for andre. De som like meg for det, og setter pris på meg, selv om jeg ikke er perfekt, er de jeg ønsker å ha rundt meg.

Ergo : Jeg endrer meg ikke for at noen skal like meg.  Jeg fortsetter å være den spesielle meg, og ganske snart er jeg sikker på at de rette menneskene vil like den jeg virkelig er.

Det er viktig å ikke miste meg selv, i søken etter aksept fra andre. Derfor må jeg velge å gå trygt min egen vei og ikke forvente at andre skal forstå hvor jeg har tenkt meg. Spesielt hvis de ikke har vært der jeg skal. Jeg må ta skrittene som er riktige for meg. Ingen andre går i mine sko.

«Du kan være den eneste igjen som tror på deg, men det er nok. Det trengs bare en stjerne til å punktere et univers av mørke. Aldri gi opp.»
Richelle E. Goodrich

Andre må ta meg som jeg er, eller ikke i det hele tatt. Jeg sier hva jeg mener, selv om stemmen min noen ganger skjelver. Ved å være tro mot den jeg er, skaper jeg noe fantastisk i verden som ikke var der før. Jeg vet at jeg er imponerende når lidenskapen og styrken min skinner klart, ved at jeg våger å følger min egen vei. Jeg lar meg ikke bli distrahert av andres meninger. Ved å lære av mine feil, vinner jeg styrke. Selvtilliten min kommer fra mine egne opplevelser. Jeg vet at jeg kan feile, reise meg opp igjen og gå videre uten å be om andres tillatelse.

Enhver situasjon som jeg noen gang har vært i, positiv eller negativ, er den røde tråden meg. Det er mitt ansvar, og mitt alene, å erkjenne at uansett hva som har skjedd til nå i livet mitt, så er jeg i stand til å ta valg for å endre situasjonen, eller å endre måten jeg tenker på det jeg opplever. Ingen andres  meninger skal påvirke hva som er min virkelighet.

Det jeg er i stand til å oppnå, er ikke avhengig av hva andre tror er mulig for meg. Det jeg er i stand til å oppnå, avhenger helt av hva jeg velger å gjøre med tiden og energien min. Derfor har jeg sluttet å bekymre meg om hva alle andre mener. For meg er det bare dette som teller, nemlig å fortsette å leve min sannhet. De som vil tvinge meg, eller overtale meg til å gjøre noe annet, vil at jeg skal leve på en løgn.

«Aldri la tankene om at du er uverdig, få forandre din lidenskap for å vinne. Du kan gjøre det selv om andre sier du ikke kan. Men du kan ikke gjøre det hvis du forteller deg selv at du ikke kan.»
Israelmore Ayivor

Når jeg av og til kjenner meg fanget mellom det som motiverer meg og det samfunnet forteller meg er riktig,  velger jeg alltid det som gjør meg levende. Jeg risikerer ikke at alle er lykkelige, bortsett fra meg. Uansett hvor livet fører meg, vil jeg møte noen som tror de vet hva som er best for meg. Noen som tror de er bedre enn meg. Noen som tror lykke, suksess og skjønnhet betyr det samme for alle.

«Oppmuntre deg selv, tro på deg selv, og elsk deg selv. Tvil aldri på hvem du er. »
Stephanie Lahart

De prøver noen ganger å måle min verdi basert på hva jeg har, i stedet for hvem jeg er.  Men jeg vet at det materielle ikke er saken, at det ikke betyr noe som helst for meg. Jeg søker ikke penger. I stedet jakter jeg ideer og aktiviteter som gjør meg levende. Jeg går for det som har større verdi, det som penger ikke kan kjøpe. Det som betyr noe er å ha karakterstyrke, et ærlig  og varmt hjerte, og en følelse av egenverd. Når jeg er heldig nok til å ha noen av disse egenskapene, selger jeg dem aldri. Aldri  vil jeg selge meg selv for materielle goder.

Mange ønsker å komme til toppen av fjellet først og rope : «Se på meg! Se på meg!» Men sannheten er, all min lykke og vekst skjer mens jeg er på vei, ikke mens jeg sitter på toppen. Derfor nyter jeg reisen ved å gi oppmerksomhet til hvert skritt jeg tar. Løper jeg gjennom livet mitt, går jeg glipp av det. Hvor alle andre er i forhold til meg betyr ingenting. Livet er ikke et løp. Jeg kommer frem litt om gangen, ikke alt på en gang.

Jeg gir slipp på mitt behov for å bevise hvem jeg er til andre. Slik blir jeg fri til å oppnå det som betyr mest for meg. Noen ganger må jeg minne meg på at jeg ikke trenger å være, og gjøre det som alle andre er og gjør.

«Mange var de skritt som er tatt i tvil, som så sine formløse tap etter kort tid. De som sliter i troen i dag vil triumfere i glede i morgen. La troen lede vei. »
Israelmore Ayivor

Jeg er i konstant endring  gjennom hele livet. Jeg trenger ikke å alltid ha rett. Jeg trenger ikke være bekymret for å ta feil. Å gjøre feil er en del av livet. Å se ut som en idiot, er  ofte den eneste veien fremover. Når jeg prøver for hardt å imponere andre med «perfeksjonisme», vil  jeg stoppe min egen vekst og utvikling. Jeg vil bruke all min tid på å se livet på en bestemt måte, i stedet for å leve på en bestemt måte.

«Fienden bruker det du er usikker på. Fri deg og ta makten tilbake ved å være sikker på hvem du er. Med feil og alt »
Yvonne Pierre

Det er umulig å leve uten å feile noen ganger, med mindre jeg lever så forsiktig at jeg ikke virkelig lever i det hele tatt. Jeg bare eksisterer. Når jeg er redd for å mislykkes foran andre, kan jeg umulig gjøre det som må gjøres for å lykkes i mine egne øyne. Det spiller ingen rolle hvor mange ganger jeg mislykkes, eller hvor rotete reisen er, så lenge jeg ikke slutter å ta små skritt fremover. Til slutt, er det de som ikke bryr seg om de uunngåelige feilene underveis som når sine drømmer. Jeg er en av dem. Det vet jeg.

Noen vil alltid fortelle meg om det jeg gjorde galt, og deretter la være å rose meg for det jeg gjorde riktig. Jeg er ikke av dem, og jeg bryr meg ikke om hva de sier.

Når jeg møter  noen som snakker nedsettende om meg, ikke respekterer meg og behandler meg dårlig uten noen åpenbar grunn, anstrenger jeg meg ikke med å prøve å endre dem, eller vinne deres godkjenning. Jeg setter ikke av plass i hjertet mitt til å hate dem. Jeg lar skjebnen bestemme hva som skjer med dem. Den tiden jeg  bruker på slike situasjoner vil være bortkastet. Å fylle hjertet mitt med hat og bitterhet vil bare skade meg til slutt.

«Tro at det kan gjøres. Når du tror noe kan gjøres, virkelig tror, vil tankene dine finne måter å gjøre det på. Tro at en løsning vil bane vei til løsning. »
David J. Schwartz

Jeg trenger ikke  stående applaus, eller en bestselger, eller en anerkjennelse, eller en million kroner. Jeg er nok slik jeg er akkurat nå. Jeg har ingenting å bevise. Jeg bryr meg lite om det andre tror at jeg er. I stedet bryr jeg meg om hvem jeg er for min egen del. Jeg vil oppleve mindre hjertesorg og skuffelser når jeg klarer å slutte med å søke bekreftelse fra andre. En slik bekreftelse er det jeg som gir.

  • De menneskene som er verdt å imponere, vil bare at jeg skal være meg.
  • Ingen andre enn jeg, vet hva som er best for meg.
  • Jeg er den eneste som kan forandre livet mitt.
  • Samfunnets materialistiske måling av verdi er verdiløs.
  • Livet er ikke en konkurranse. Jeg har ingenting å bevise.
  • Veien til alle store mål går gjennom å gjøre feil.
  • Det er umulig å gjøre alle til lags.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Gleden er i øyeblikket

For en stund siden leste jeg en vakker historie som handlet om hvor gleden kommer fra. Siden da har tanker rundt glede svirret rundt i hodet mitt. Jeg klarer ikke å legge dem bort. For hvor kommer gleden fra og hvordan kan jeg finne den.

«Du har forvandlet sorgen min til dans; du har tatt fra meg sørgedrakten og kledd meg med glede. Herre min Gud, jeg vil takke deg for alltid.»

Salme 30:11-12

Det må finnes en kilde et sted. En kilde som alltid er der. Ikke alltid synlig for oss, men om vi leter vil vi finne den.Vi må bare lete på de riktige stedene. Og det er her vi gjør feil. I alle fall har jeg lett der den ikke finnes og istedet opplevd sorg og vonde følelser.

Jeg tenker meg at jeg befinner meg i ørkenen og har et desperat behov for vann. Jeg kan lett finne en kaktus og prøve å presse litt vann ut av den, men det ville bare slukke tørsten min  noen få minutter, og vil ikke være nok. Så i stedet, må jeg finne kilden til vannet, en kilde som renner over med rent og friskt vann, og som ikke går tom. Det er den jeg så sårt trenger. Den befinner seg ikke på overflaten. Jeg må grave for å finne den.

På samme måten, i jakten på gleden, kan jeg finne et annet menneske, en hobby, en jobb, penger, og selv en gjenstand som kan gi meg midlertidig glede. Men en slik ytre glede vil lett forsvinne. Den vil  ikke være nok til å holde meg oppe og fylle livet mitt med den gleden jeg trenger.

«Glede er det som skjer med oss ​​når vi tillater oss å kjenne hvor godt livet virkelig er.»

Marianne Williamson

Det finnes flere definisjoner på glede.  Jeg tar med meg disse:

  • Mac ordbok

«Glede er en følelse av stor nytelse og lykke : . . gledestårer, gleden av å være i live, noe som forårsaker glede : gleden ved å være på et spesielt sted.»

  • Wikipedia

«Glede er en følelse som setter noen i en til­stand av lykke. Gleden er individuell. Hva som føles som glede for en person, føles ikke nødvendigvis som glede for andre personer.
Størrelsen av gledesfølelsen har ikke noe med «surhetsfølelsen» å gjøre, men er helt klart avhengig av personens følsomhet, og altså mer et temperamentsspørsmål som er forbundet med personlighetstrekkene. Noen har et stabilt følelsesliv uansett hva følelsen er, andre har et mer intensivt følelsesliv, og andre befiner seg et sted midt i mellom.
Mennesker som stort sett har et positivt livssyn føler seg ganske mye gladere enn mennesker som har et negativt livssyn.»

  • Fra en ukjent poet.

«Hvis jeg vil definere
en ekte glede,
må den inneholde mat
med gode venner rundt et fat,
med familien rundt et bord
med masse kaker og latterlige ord.
Gleden vil også være vin i et glass
og dele meninger uten trass,
oliven i olje og mørk sjokolade,
en varm sommer for å spise og bade,
gå barbeint i grønt gress,
spise markjordbær uten stress,
se på gode filmer, høre bra musikk,
å se andre smile og som gir deg et lite nikk.
Kjenne hud mot hud med varme kyss,
hvert eneste møte er et spennende veikryss,
å ligge i en park og se på himmelen så blå og klar,
la tankene sveve , det er heldigvis friheten vi har.
Å skape glede
er din jobb,
i din egen tilværelse
i din situasjon – om du er fattig eller snobb.

Finn gleden i det små
så blir enkle dager litt store,
man trenger ikke eksklusiv mat
når man har familie og venner rundt bordet.»

  • Den beste forklaringen var den som satte tankene mine i gang. Den kommer fra en herlig dame, Elisabeth Hvaal Moe

«Kan det ikke da like gjerne være som barnet forklarte, at gleden var en gnist fra sola i den aller første soloppgangen og at den ble gjennomlysende og fikk den rette temperaturen når den nærmet seg jorda og et sett med vinger fra Gud selv til å fly med?

Det er jo bare en annen måte å si at Gud skapte gleden, at den uforklarlige skapende kraften, den intelligensen som får oss til å svimle eller får oss til å skyve det vekk siden det blir for utrolig, skapte alt det som vi er en del av. Hvor kommer ellers gleden fra? Og ikke bare den, alt det andre av følelser og sjelen og ja, men jeg har valgt meg gleden.»

Er det ikke en herlig og varm beskrivelse av gleden. At gleden er en gnist fra sola er en beskrivelse som får meg til å bli varm innvendig.  Det rører ved noe fundamentalt dypt og ekte som finnes inne i hjertet og sjelen min. Det er en gnist som bare trenger å bli antent, og så er den der og strekker seg med sin intense varme til alt som kommer i dens vei.

Hvordan kan det da ha seg at jeg så ofte glemmer at den finnes, og lar være å antenne den. Jeg tror rett og slett at det kommer av at jeg og mange med meg, har trodd og tror at vi trenger lighter for å tenne gledens knist. Og så har vi glemt hvor vi la den, og akkurat som i ørkenen finner vi ikke det vi trenger og ønsker.

Gleden blir avhengig av noe utenfor oss selv. Vi leter i alt det ytre, det materielle, i andre mennesker osv. Og da varer den ikke lenge før den er oppbrukt. I alle fall blir den ikke varig hos oss om vi ikke er ytterst heldige. Men tenk, og minn deg selv på at det bare er hjertet og sjelen som kan antenne gleden. Slipper vi kjærligheten frem, brenner den med sitt klare lys og skaper magi og varme rundt oss.

«Noen ganger er gleden din kilden til smilet ditt, men noen ganger kan smilet ditt være kilden til glede.»

Thich Nhat Hanh

For meg opplever jeg glede når jeg er helt tilstede i øyeblikket. Jeg glemmer alt annet og bare er ….

Gleden er ikke opptatt av omstendighetene mine, men med sinnstilstanden min i det unike øyeblikket som er akkurat nå.

Derfor er glede en sinnstilstand. Den kommer innenfra  og kan ikke komme fra noe annet sted. Tenk så enkelt og jeg som har lett etter den alle andre steder og verken funnet vann eller lighter. Det er en kilde så stor at jeg ikke kan forstå omfanget av den. Jo mer jeg retter sinnet innover mot den og tar den i bruk, jo sterkere og mer skinnende blir den, og desto mer synlig for både meg og omgivelsene mine.

» Vet du jeg vet ikke hvordan man kan gå forbi et tre og ikke være glad ved synet av det? Hvordan kan man snakke med en mann og ikke være glad for å kunne elske ham! Å, det er bare at jeg ikke er i stand til å uttrykke det … Og så mange vakre ting det er for hvert steg, at selv den mest håpløse mann må kjenne seg vakker! Se på et barn! Se på Guds soloppgang! Se på gresset, hvordan det vokser! Se på øynene som stirre på deg og elsker deg! …

Fjodor Dostojevskij

I en periode nå har jeg ikke klart å finne inn til gleden min. Jeg har vært for urolig og full av bekymringer for alt som kan skje, en eller annen gang i fremtiden.  Jeg som alltid fant noe å glede meg over, så det ikke lenger. Sinnet mitt var for opptatt med alt annet og glemte å være rolig.

Jeg merket det på bloggene mine, på bildene jeg tok, på alt. Gleden var borte og den lille ekstra gnisten var der ikke lenger. Hvorfor! Fordi jeg ikke klarte å leve i øyeblikket. Fokuset mitt var på leit etter en ligheter eller en kilde. Jeg glemte at jeg allerede hadde alt jeg trengte i hjertet mitt og at gnisten som antenner den, finnes i alle øyeblikk.

«De som aldri vil bli lurt kan aldri bli glade, fordi uten å glemme seg selv kan det ikke være noen glede, og dette er et stort og sørgelig tap.

Alan Jacobs

Jeg vet også at skal jeg få dybde i følelsene mine, gleden min, må jeg også ha kjent på de vonde negative følelsene. Jeg tror at det handler om å ha opplevd hele følelsesregisteret. Hvem kan vel uttrykke det bedre enn Khalil Gibran:

«Jo dypere sorgen skjærer inn i ditt vesen, jo mer glede kan du oppleve.
Er ikke koppen som inneholder vinen din, den samme koppen som ble brent i pottemakerens ovn?
Og er ikke lutten som lindrer din ånd, det samme treet som ble uthult med kniver?
Når du er glad, se dypt inn i hjertet ditt og du skal finne at det bare er det som har gitt deg sorg som gir deg glede.
Når du er bedrøvet se igjen inn i ditt hjerte, og du skal se at i sannhet gråter du for det som har vært din glede.»

Og Paulo Coelho:

«Glede er noen ganger en velsignelse, men det er ofte en erobring. Vårt magiske øyeblikk hjelper oss til å endre oss og sender oss ut på leting etter våre drømmer. Ja, vi kommer til å lide, vi vil ha vanskelige tider, og vi vil oppleve mange skuffelser – men alt dette er forbigående og det etterlater ingen varige spor. Og en dag vil vi se tilbake med stolthet og tro på reisen vi har tatt. «

Jeg tror at det er viktig å finne freden i meg selv, mer enn noe annet. Uten at jeg eier den indre roen, vil jeg ikke klare å gi gleden videre til andre. Jeg må fokusere på det som er viktig for meg. På det som får hjertet og sjelen min til å synge. Når det skjer, vil jeg også klare å berøre andre på samme måten. Uten sjelens ekte varme og  nærhet vil jeg ikke kunne nå andre verken med tekst, bilder eller den jeg fremstår som.

Noen ganger lurer jeg på, eller er bekymret for om andre vil like eller godkjenne det jeg gjør. Det er ikke min sak . Det er kun min sak å være til stede og fokusere på å skape og arbeide med mine dypeste drømmer. Det kan se skjevt eller merkelig ut, eller være underlig, men når det gleder meg, så er det mitt, og det vil også finne veien inn i andres hjerter.

«Vi må risikere glede. Vi kan klare oss uten fornøyelser,
men ikke glede. Ikke nytelse. Vi må ha
stahet til å akseptere vår glede i den nådeløse
smelteovnen av denne verden. For å gjøre urett til det eneste
målet for vår oppmerksomhet, er å prise djevelen.

Jack Gilbert

Gleden finnes på de merkeligste stedene når jeg har blikket med meg. Det gjelder å finne frem til barnet i meg igjen. Barn er som frittflygende sjeler. Dessverre, når de vokser til, hender det at de blir vingeklippet og mister  evnen til å antenne gnisten i hjertet sitt.

Som barn er vi rene, uskyldige  og fylt til randen med glede over livet, klar over skjønnheten i de enkleste ting, en snegle, en mulighet….  og magien over alt det nye vi opplever.

Jeg vil fortsatt bevare barndommens følelse av undring , og av glede, av denne delikate følelsen som er i alt rundt meg. Den avslører seg bare om jeg ser etter den.

I flere år har jeg måttet klare meg uten mange materielle goder. Vet du, at disse årene har gitt meg en fred og en innsikt i meg selv som overgår noe materielt kunne ha gitt meg. Det har vist meg at glede og lykke handler ikke om verken penger, status eller god helse. Det handler om evnen min til å være tilstede i øyeblikket, å kjenne på magien som er i meg og rundt meg, å oppdage at jeg blir ivaretatt og at livet spinner  bilder av fortryllelse rundt meg i ren glede.

Når jeg oppdaget det store i det små, ble alt annerledes. Jeg falt til ro og hjertet mitt åpnet seg og antente gnisten som skaper gleden. Gleden over å være til, gleden over å kunne være der for andre.  Og ikke minst skapte den en stor takknemlighet over at jeg har fått tatt del i gleden, og at den alltid er hos meg så lenge jeg velger å bruke øyeblikket.

«Materialistiske mål er ikke en vei til vedvarende lykke. Det er massiv dokumentasjon for at mennesker, som har materialistiske mål, er mindre lykkelige en de som har immaterielle mål, som for eksempel relasjoner og personlig utvikling».

James Montier

Har du funnet din glede?

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Bare en drøm, eller ….

«Ikke la komfortsonen din bli fengselet ditt.»

Cheryl Richardson

Noen ganger står jeg overfor utfordringer som kan kjennes overveldende. Da er det godt å tenke slik:

«Jeg vil alltid finne en vei, og en vei vil alltid finne meg.»

Jeg har som regel et positivt syn på livet og det som skjer meg. I det siste er denne følelsen ved å bli borte. Jeg kjenner meg trist og lei. Har det jeg fyller livet mitt med, drømmen min, kun vært en illusjon. Har jeg lurt meg selv til å håpe, tro og forvente at den skulle bli virkelighet? Hver dag har jeg sagt til meg selv at når tiden er moden, vil det jeg drømmer om, gå i oppfyllelse. Men hvor lenge skal jeg drømme og forvente? Akkurat nå kjenner jeg med så dum. Hadde andre visst, ville de ha ledd av meg og den store drømmen min. Jeg trøster meg med at det er ingen som vet. Jeg jages av nederlagsfølelser og av skyld for å forvente mer enn jeg fortjener. Ja, alle slags vonde følelser fyller meg mer og mer.

Skal jeg være ærlig har denne følelsen tatt bolig i meg oftere og oftere. Selv om jeg vanligvis er optimistisk og ser lyst på fremtiden, vet jeg med meg selv at de negative og defensive følelsene nesten har dyttet meg overende. Hvordan jeg vet det? Alt er som normalt, jeg er glad og aktiv og hver dag bringer med seg små og store undre. Det er sant, men under alt det magiske lever denne grunntonen av mislykkethet og brutte drømmer. Jeg vil ikke gi det oppmerksomhet. Da vet jeg at det vokser seg større, og lett kan overta plassen for kreativitet og glede.

Uansett har jeg oppdaget små tegn på at alt ikke er som det skal være i følelseslivet mitt. Jeg dytter følelsene unna, igjen og igjen. Jeg jubler fordi jeg tror at nå er de vonde tankene og følelsene borte for alltid. Bare for å oppdage at de dukker opp et annet sted, på en litt annen måte og peker nese til meg. Vi er her, roper følelsene og ler mot meg i skadefryd over å kunne såre meg.

Jeg kjemper imot og dytter dem tilbake inn i mørket der de hører hjemme, eller….

De trenger å komme frem i lyset. Det er derfor de ikke vil gå sin vei. Så lenge jeg kjemper mot dem med alt jeg er, har de vunnet. Jeg må akseptere at de er der, at de har sin rettmessige plass i livet min. Da trenger jeg ikke å døyve smerten på måter jeg alltid har gjort, ved å overkompensere og vise verden en strålende ansikt, eller fylle meg med altfor mye tomhet til trøst og fortrengning av det som kjennes vondt.

Hvordan jeg trøster meg kan være så mangt. Alt fra sjokoladespising til å lese eller se en film, eller gjøre noe som gir virkelighetsflukt. Uansett er det noe som tar meg bort fra øyeblikket slik det er, og gir meg en illusjon av noe som ikke er.

Jeg våger endelig å kjenne på de vonde følelsene mine. Jeg våger å se for meg at drømmen min ikke er virkelig.

Det kjennes godt og befriende å se for meg det verste av det verste. Jeg sier til meg selv med kjærlighet i hjertet:

«Jeg kjenner på alle følelsene mine.
Når jeg går gjennom tøffe tider, setter jeg pris på følelsene mine.
Når jeg kjenner meg nedtrykt, ærer jeg følelsene mine.
Når jeg er forvirret og ikke vet hvilken vei jeg skal gå, ærer jeg følelsene mine.
Det er ingen feil eller riktig måte å være på.

Livet er en blanding av gode og triste situasjoner.
Jeg respekterer spekteret av følelsene som dukker opp.
Jeg er ment å føle det alt sammen.

Jeg husker på at ingen følelse varer evig.»

Det gir meg ro å våge å kjenne  på og akseptere at jeg ikke er perfekt, at jeg har følelser som jeg helst ikke ønsker. Det er jo det som er å være menneske, ikke sant!

Livet er som en symfoni, og jeg har en viktige del å spille. Selv om jeg ikke får oppmerksomhet, eller livet går min vei til enhver tid, betyr ikke det at jeg gjør en dårlig jobb. Ikke alle kan være solister i orkesteret samtidig. Alt jeg bidrag med er verdifullt og en integrert del av helheten. Jeg skal kun gjøre jobben min og følge dirigentens ledelse. Dirigenten som er intuisjonen min, den evige stemmen som holder meg tett til seg i kjærlighet, og kun vil meg vel. Hvorfor skulle det være så vanskelig å lytte til og følge dens anvisning.

Det er det jeg glemmer så altfor ofte, at jeg ikke er en soloartist, men en medspiller i et stort orkester. Jeg må følge anvisningen jeg får, og spille min del så godt jeg kan med innlevelse og fra hjertet. Akkurat slik intuisjonen forteller meg og anviser. Lever jeg livet med en slik innstilling, tillater det meg å gjøre min del med ydmykhet og takknemlighet, samtidig som jeg lærer noe som fører meg stadig nærmere målet.

Når jeg kan være fullt til stede i alt jeg gjør, viser jeg frem og gir essensen av alt jeg er til øyeblikk. Mitt bidrag er mine talenter og evner, og når jeg gir dem frivillig, tiltrekker de seg de rette menneskene og omstendighetene jeg trenger for at verket skal bli fullkomment. Ved å gi det beste i meg for å gjøre verden rundt meg bedre, åpner jeg meg for å få det beste verden kan gi i retur.

Drømmen min blir ikke så viktig som det å leve det beste livet jeg kan. I ytterste konsekvens handler jo drømmen min om det samme.

«Jeg er tro mot meg selv.
Når noen prøver å trekke meg ned, er jeg tro mot meg selv.
Når jeg blir bedt om å foreta et  kompromiss, er jeg tro mot meg selv.
Når jeg er i konflikt, men kjenner hva som er den «riktige» veien å gå, er jeg tro mot meg selv.

Jeg ærer mine følelser og min indre viten.»

Jeg kan ikke leve livet baklengs. Det kan heldigvis kun leves forlengs og i nået. Det som har vært, er fundamentet jeg bygger videre på, eller forlater til fordel for noe bedre. Med andre ord, viser det at jeg har lært av det forgangne slik at fremtiden og nåtiden leves annerledes og bedre.

Gjennom livets realiteter og veiskiller blir livet staket ut i nye retninger og gjerninger som jeg kan velge å følge, eller jeg kan forbli på stedet. Blir jeg, vil livet etterlate meg kun smerte og jeg går glipp av alle de vidunderlige mulighetene som alle brudd og tap gir meg.

Jeg kan føle meg alene i min egen verden, men det er heldigvis langt fra sannheten. Det er mange mennesker i livet mitt som ikke ønsker noe mer enn å lytte til meg og støtte meg. Derfor åpner jeg opp og deler følelsene mine.

Det perfekte ordet for å hjelpe andre er: «Jeg er her for deg .»

Å være en del av denne «menneskelige erfaringen», er ikke lett. Å miste noe, er en av de vanskeligste menneskelige lærdommene jeg kan oppleve. Å miste noe gir meg utfordringer og sårer meg. Jeg trenger å gå tilbake og se på denne erfaringen som en lærepenge for sjelen. Jeg må gå gjennom smerte for å vokse. Smerten definerer meg ikke. Den er bare bekreftelsen på kjærligheten min til det jeg opplever som tapt.

Ofte hører jeg; «Du er akkurat der du skal være», uansett hvilken livssituasjon eller utfordringer jeg har. Det er ingen tvil om at jeg kan lære noe av verdi uansett hvor jeg er i livet, og tiltrekke meg de spesielle utfordringene som jeg trenger for å vokse. Det betyr likevel ikke at jeg alltid er hvor jeg er ment å være. Noen ganger trenger jeg et spark bak, og noen ganger er jeg  bare en del av omstendigheter som ikke har noe med meg å gjøre.

«Mine utfordringer er ofte mine beste lærere.
Å gå gjennom dem krever mot og styrke.

Jeg vet: Jeg er sterkere enn jeg føler meg.
Jeg er større enn noen hindring kan skape.
Måten jeg overvinner hindringer, er veien gjennom frykten.
På den andre siden er vekst, besluttsomhet og nye høyder av suksess.

Jeg går ut av komfortsonen
Når jeg ønsker å være trygg, forblir jeg ikke der, jeg går videre til en bedre handling.
Når jeg ønsker å holde noe tilbake, gjør jeg det ikke, jeg ser innover og snakker ut det jeg ser.
Når jeg føler at jeg ikke har innvirkning på det som er rundt meg, innser jeg, at det er en løgn.
Når jeg føler at jeg ikke kan gå videre i enda et minutt, vet jeg at jeg kan.
Jeg er viktig. Det jeg gjør, gjør en forskjell.
Jeg lar ikke noe holde meg tilbake.»

Jeg tror at jeg kan lære noe vesentlig fra alle erfaringer, uansett hvor store eller små de er. Hver erfaring forandrer meg.

Når noe i livet endrer seg, eller forlater meg på en eller annen måte, går det aldri uten å etterlate gaver til meg.

Hvilke gaver har jeg fått gjennom drømmen min?

Hvordan har livet mitt blitt bedre på grunn av drømmen min?

Gjennom motgang, lærer jeg. Jeg vokser, Jeg lever.

Livet er til for å leves. Det endrer seg alltid og blir noe annet. Fordi jeg har en sjel, tar liv og lære aldri slutt. Akkurat som larven, forvandles jeg til en sommerfugl som stiger til nye høyder.

«Gå så langt du kan se. Når du kommer dit, vil du være i stand til å se videre.»
Zig Ziglar

Det har gitt meg trøst å skrive dette. Tankene og følelsene mine har falt til ro. Drømmen min lever fortsatt. Jeg vet ikke om jeg noensinne vil nå den. Uansett er det en god drøm, en drøm som har gitt meg store gleder, og den har motivert meg til å finne frem til det innerste, det vareste og beste i meg. Skulle det være galt eller feil. Så vist ikke. Fremtiden vet ingen. Den kan være som et fyrlys langt borte som viser meg retning, og gir meg håp om en gang å nå det forlokkende lyset som skinner med så stor styrke langt borte i horisonten.

«Bli værende der ute.
NEI kan bety ikke ennå.
Jo flere nei du får
Jo nærmere kommer du til
et JA.»

Det er nettopp dette håpet som gir mening, som fører meg videre inn i sjelens irrganger, og viser meg storheten i alt som bor i meg. Jeg gir ikke opp nå. Uansett skinner lyset som viser vei fortsatt klart, og viser meg steg for steg veien videre mot det etterlengtede målet mitt, drømmen min.

I natt våknet jeg av et syn. Jeg så lyset over fjellene. Fjellene som så mørke og truende ut og jeg tenkte at det er et tegn, et tegn på at målet er langt unna og du kan bare gi opp. Hva hjelper det å se målet når det er så uendelig langt unna, og kjennes så uoppnåelig.

Så, så jeg etter en gang til. Jeg forsto at bildet jeg så var lik et fyrtårn, som symboliserer det jeg drømmer om. Det skinner sitt lys rundt seg og lokker meg med sitt sterke og varme lys. Inne ved fyrtårnet er det mørkt, fordi strålene blir kastet skrått utover for å nå lengst mulig, slik at jeg kan se veien tydelig når jeg begir meg ut på min lange, og magiske ferd mot det jeg aller helst ønsker meg. Jeg nærmer meg,  og lyset er klart og sterkt.

Jeg ser drømmene mine som mørke skygger i natten foran øynene mine. Jeg blendes av lyset fordi det er så nært. Jeg er snart inne i mørket som ligger som et mørkt bånd rund målet. Det som synes å være den siste hindringen før jeg er fremme. Det er nå motet mitt vil vise seg. Klarer jeg å holde ut de siste vanskelige stegene, gjennom mørket før jeg kan oppleve kontakten og gleden ved å være i mål?

Heldigvis er det ikke mørkt hele tiden. Når dagen gryr vil det milde dagslyset, og skinnet fra solen vise meg vei, og føre meg stadig lenger mot drømmen min. Men jeg må holde ut de lange nettene og redslene som kommer opp i sinnet mitt når det er som mørkest. De minner meg på min egen utilstrekkelighet og min egen uverdighet. I slike stunder må jeg løfte blikket, og håpe på en liten stjerne som kan vise vei den siste mørke biten.

Som en åpenbaring kommer månen frem. Akkurat nå, er den snart full og viser meg vei forbi noen store hindringer som nesten tar motet fra meg. Jeg løfter igjen blikket og skimter skattene som glitrer mot meg langs veien. Skattene som til nå har vært gjemt i nattens mørke. Det kjennes vidunderlig, og magisk, og hjertet mitt jubler på nytt i undring og takknemlighet for alt jeg opplever underveis. Uten mørket og de tunge stundene, ville jeg ikke ha sett alle skattene som det milde lyset fra månen og stjernene så raust viser meg. Jeg jubler i takknemlighet og glede, både over medgang og motgang. Det er jo alt det jeg møter som former meg til den jeg drømmer om å være.

Er det ikke fantastisk hvordan et kort øyeblikk, et syn som en liten flimring for øynene kan endre perspektivet mitt og gi meg nytt mot.

Uansett hva som skjer, er jeg underveis. Jeg gir ikke opp drømmen min. Den er mitt kjæreste eie, og har vist meg vei gjennom et utall av farefulle farvann og  skremmende opplevelser. Den inspirerer meg, og gir meg styrke og mot til å gå videre. Jeg vet at den er solid forankret i en visdom som er større enn meg. Den  får meg til å skinne med et lys som bare virkelige drømmer,  og ren magi kan trylle frem. Hvordan kan jeg noensinne tvile på at den er virkelig. Den er jo en del av den jeg er, og meg selv vil jeg aldri miste. Ikke uten at jeg lar meg selv gå tapt. Det er mitt valg hvor lenge jeg vil følge lyset fra mitt indre. Det kjennes godt å vite at alt er opp til meg.

 «Ikke gi opp, like før mirakelet. Ha tro på at du kan møte enhver utfordring med verdighet og styrke.»

Dr. Norman Vincent Peale

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Kjenne oss gode nok

«Endring er mulig, men det må starte med selv-aksept.»

Alexander Lowen

I det siste har jeg tenkt mye på hva det vil si å ikke kjenne meg god nok.

Kjenner du igjen opplevelsen av slike utsagn som:

«Jeg er ikke smart, dyktig, talentfull, attraktiv, verd å elske eller tynn nok. Slike utsagn gir ekko gjennom hjernen og kroppen. De får deg til kjenne deg mindre verdt.

Det er kanskje ikke eksakt disse ordene. Men når du går dypere, innser du at den smertefulle følelsen gjennomsyrer og dikterer mange av handlingene dine. Du setter restriksjoner på deg selv og unngår å delta på flere områder av livet som du innerst inne skulle ønske å være en del av. Du vil ikke få det uansett. Du fortjener ikke noe mer og lar andre tråkke over grensene dine. Hvorfor skal du stå opp for deg selv, du som ikke fortjer noe mer? Slik snakker du deg selv ned.

Kanskje du ikke en gang husker når du følte deg god nok.

Jeg kjenner godt til slike følelser. Jeg har vært der selv og det hender fortsatt at jeg havner tilbake i de samme vonde følelsene.

I følge psykoterapeut Ali Miller,

https://www.befriendingourselves.com

er «ikke å være god nok» følelsen, ikke en følelse i det hele tatt. Hun ser den som en tanke. Dette skillet er viktig, i følger Miller, fordi når vi gjenkjenner den som en tanke, en bedømmelse, blir den lettere å jobbe med.

Kilden til denne tanken er vanligvis vår indre kritiker, sier Miller. Den representere så absolutt ingen fundametal sannhet. Kilden til den indre kritikeren kan være kritiske omsorgspersoner, søsken, lærere, livspartnere eller vårt konkurransepregede samfunn.

Å kjenne på at en ikke er god nok kan være ganske tøft. Det kan være ganske hemmende for livsutfoldelse og  livsvalg. Slike tanker tror jeg ofte kommer av at nærpersoner i barndommen  ikke ga  nok kjærlighet og varme.  I stedet var det ukvemsord, krav og/ eller likegyldighet som var det gjennomgående. Jeg tenker at mange av disse nærpersonene slet med sine egne demoner. Det er så altfor lett å ta det  de strever med ut på de som står laglig til for hogg, de som er sårbare og sensitive.  Prøve å gjøre andre små ved å fremheve seg selv. Som voksne forstår vi dette. Likevel kan det være vondt å høre.

Vi kan velge å holde oss unna slike personer. Barn har ikke samme mulighet til å fjerne seg fra «problemet», den voksne nærpersonen.

Er den som ikke gir oss nok kjærlighet og varme, en samlivspartner, kan det kjennes svært tungt å bli møtt med at vi ikke er gode nok som vi er. All personlig endring må komme innenfra, ikke som et krav fra andre.

Selv om den indre kritikeren kan være grusom, har den faktisk ikke negative intensjoner. Den prøver å beskytte oss.

“Jeg tror til syvende og sist at den indre kritikeren prøver å stå opp for oss, og er redd for vår overlevelse. Så når den forteller oss at vi ikke er gode nok, prøver den ofte å motivere oss slik at vi overlever.»

Ali Miller

Men dette fungerer dårlig. Fordi hvem reagerer godt på ubarmhjertig og grusom fordømming og kritikk? I stedet for å føle oss motiverte, føler vi oss utmattet fordi vi blir angrepet av våre egne tanker.

Enda verre, dette kan føre til lav selvtillit, skam, isolasjon, depresjon, angst, avhengighet, søvnløshet, spiseforstyrrelser og samlivsproblemer, sier Miller.

«Medfølelse er ikke en sammenheng mellom healer og den sårede. Det er et forhold mellom likeverdige. Først når vi kjenner vårt eget mørke godt, kan vi være til stede i andres mørke. Medfølelse blir reell når vi erkjenner vår felles menneskelighet.”

Pema Chödrön


Heldigvis kan vi oppnå å kjenne oss gode nok. Tanken, «jeg er ikke god nok» er faktisk et signal om at vi har behov som ikke er møtt. Så i stedet for å fokusere på å ikke være gode nok, kan vi fokusere på å møte disse behovene.

Det er viktig å utforske følelsene våre
Når du har tenkt at du ikke er god nok, hvilke følelser opplever du? Kanskje du føler deg overveldet eller motløs? Kanskje du føler deg redd, engstelig eller usikker? Kanskje du føler deg misunnelig eller sjalu? Anerkjenn og kjenn på disse følelsene.

Å utforske den indre kritikeren er også viktig
Bli kjent med den delen av deg som forteller deg at du ikke er god nok. Spør denne delen hva den er redd for, og hva den ønsker, trenger eller lengter etter. Kanskje den lengter etter uavhengighet eller aksept? Kanskje den lengter etter takknemlighet eller sikkerhet? Kanskje den lengter etter hensikt eller helhet? Kanskje den lengter etter å bli elsket?

Føl lengselen
Ta et dypt åndedrag eller to for hvert behov du har identifisert som viktig for deg. Si at behovet er tilhørighet. Fokuser på hvordan det føles når ditt behov for tilhørighet er oppfylt. Husk en gang du følte at du hørte til.

Finne måter å møte behovene våre
«Tanken» ikke god nok «lar deg vite at visse egenskaper er viktige for deg. Hvis du blir nysgjerrig på hva de er og kan identifisere dem, kan du skifte fokus fra tanken om at du»ikke er god nok», til å finne måter å møte disse behovene.

For eksempel, fant du at tilhørighet er viktig for deg. Da kan du undersøke forskjellige måter å skape en følelse av å tilhørighet i livet ditt.

Det kan også hjelpe å utfordre «ikke god nok» tanken ved å spørre: «Ikke god nok for hvem?» Det kan føre til en nyttig utforskning, eller det kan også bare gjøre hele kritikken absurd.

Mest av alt er det viktig å praktisere medfølelse med deg selv. Være så snill mot deg selv som mulig, for når du er fanget i løgnen om at du ikke er god nok, gjør det veldig vondt.

Å kjenne deg «ikke god nok» er smertefullt. Men det trenger ikke å være permanent. Neste gang du føler på denne måten, bli nysgjerrig. Utforsk det. Deretter fokuserer du på å møte behovet eller behovene som du virkelig lengter etter.  

«Vi kan ikke forandre noe før vi aksepterer det. Fordømmelse frigjør ikke, den undertrykker.»

Carl Jung

Vi ønsker alle å føle kjærlighet og gi og motta kjærlighet Det handler egentlig bare om dette. Kjærlighet. Elske seg selv, føle seg elsket av andre.

IIkke noe av innsatsen vi legger ned for å «være gode nok» vil gi oss følelsen av kjærlighet og å være akseptert av andre, være ok. Selv om vi oppnår noe, som på papiret burde få oss til å føle oss vel eller nok, dypt inne, føler vi oss ikke nok fordi vi vet at det ikke er ekte. Det er basert på noe vi gjorde og måtte fortjene. Det er ikke oss, det er det vi gjorde. Og det gjør følelsen av å å være god nok, flyktig, usikker, betinget og ikke til å stole på. Sinnet er smart slik.

«Vi vil bare føle sannheten, føle oss gode nok, føle kjærlighet og være elsket, selv når vi ikke har måttet gi noe noe for å oppnå det og bare er oss selv. Det er når vi opplever å være elsket for å være oss selv, akkurat slik vi er.»

Tara Brach

Start med en praksis å elske deg selv. Jeg sier praksis, fordi det er det som trengs, nemlig å øve. Å endre på praksisen du har hatt gjennom år, med bevisste og ubevisste tankemønstre som gjør egenkjærlighet betinget, vil kreve tid og tålmodighet. Men tenk på hva livet ditt kan være uten troen på at du «ikke er god nok.»

Kjærlighet etter kjærlighet

Tiden kommer
da, med oppstemthet
du vil hilse deg selv velkommen
ved din egen dør, i ditt eget speil
og begge vil smile til den andres velkommen,

og si, sett deg her. Spis.
Du vil elske igjen den fremmede som var deg selv.
Gi vin. Gi brød. Gi tilbake hjertet ditt
til seg selv, til den fremmede som har elsket deg

hele livet ditt, som du ignorerte
for en annen, som kjenner deg med hjertet.
Ta ned kjærlighetsbrevene fra bokhylla,

fotografiene, desperate notater,
Riv ditt eget bilde bort fra speilet.
Sitt. Fest på livet ditt.

Derek Walcott

Seriøst, hvordan ville livet ditt ha vært dersom du mistet muligheten til å tenke «Jeg er ikke god nok»? Hva føler du? Frihet? Lettelse? Fred? Kjærlighet? Det er tilgjengelig for deg akkurat nå, og hele tiden, hvis du bestemmer deg. Hvis du bestemmer deg for at du er god nok, er du ok, akkurat som du er. Og det er du. Jeg lover.

For min egen del innså jeg omsider at å innfri andres forventninger ikke var veien å gå. Jeg måtte finne min egen vei. For meg handlet det om å finne fred med livet slik det er. Ikke hva andre måtte tenke om hvordan jeg levde, eller å sørge over det som var og ugjennkallelig er borte. Jeg både var og er god nok som jeg er. Det handler ikke om å stagnere som menneske, men å akseptere her og nå, med andre ord, hvor på livsveien jeg befinner meg. Uansett ståsted, er jeg god nok som jeg er. Bare ved å innse og akseptere det, kan jeg fortsette å utvikle meg som menneske.

«Helbredelsen kommer fra å la det være rom for at alt dette skal skje: rom for sorg, for lettelse, for ulykkelighet, for glede.»

Pema Chodron

Ambisjoner og streben etter berømmelse, anerkjennelse og «likes» opptar meg ikke så mye lenger. Jeg vil gjøre det som kjennes rett i hjertet mitt. Det som gir meg glede og tilfredstillelse. Da tror jeg bestemt at  jeg kan bety noe for andre også, fordi det kommer fra hjertet. Bedre å bety noe for noen få, enn lite for mange.

Selvsagt ønsker jeg å bruke meg selv. Det må bare skje på mine egne betingelser. Jeg vil nyte livet og dele av livsgleden min. Ikke kjenne på prestasjonspresset.

Kanskje jeg ikke er helt ærlig når jeg sier at jeg har lagt det bak meg, følelsen av ikke å være god nok. Når noen forteller eller foreslår overfor meg hva jeg burde gjøre, får jeg fortsatt av og til en følelse av mindreverdighet. «Er ikke livet mitt godt nok i andres øyne?»,  tenker jeg. Det er en følelse jeg ikke vil ha.

«Selvmedfølelse nærmer seg oss, vår indre opplevelse med romslighet, med kvaliteten til å tillate som har en mildhetskvalitet. I stedet for vår vanlige tendens til å ønske å komme over noe, for å fikse det, for å få det til å gå bort, Medfølelse er helt annerledes. Medfølelse tillater det. «

Robert Gonzales

Jeg vil ha definisjonsmakten og retten til å si hva som er godt for mitt liv. Om noen synes at jeg burde gjøre noe annet enn det jeg gjør, for det stå for deres regning. Jeg «vil!!! «gjøre det som kjennes rett for meg.

Gjennom de indre prosessene jeg har hatt de siste årene for å finne meg selv, har jeg mistet hardheten. Jeg er mye mer følsom og var, i forhold til mangt og mye. Før ristet jeg det av meg og tok det ikke inn over meg. Det vil si, det var nettopp det jeg gjorde uten å forstå det. Alt det vonde ble lagret i det ubevisste rommet mitt og ble med meg videre som et tungt åk. Nå kjenner jeg på følelsene, slipper dem ut og blir fri fra dem. Det kan vær slitsomt, men langt sunnere og mer ekte enn jeg fremsto som før.

Så akkurat nå, handler livet om å finne fred, fred i mitt indre med enkle gleder.

«Når vi krever perfeksjon av oss selv, kobler vi fra våre egne hjerter … og når vi krever det fra andre, kobler vi oss fra dem også … dyp ensomhet gir en kultur basert på ikke å være» god nok «.»

Shoshi Morginn

Vi velger ofte å streve med livet uten å få eller be andre om støtte. Til det er vi for stolte og kanskje også for redde til å vise andre hvem vi er. Kanskje de ikke synes vi er gode nok slik vi er, kan vi lett tenke.

OG SÅ STREVER VI MED ALT SAMMEN ALENE.

Jeg hadde ingen å åpne meg opp for da jeg trengte det. I alle fall ingen jeg ville snakke med om mine «problemer».  Det hjalp å uttrykke det jeg følte i ord, gjennom å skrive det ned.  Jeg leste mye og brukte mye tid til å reflektere.

Nå er jeg blitt mye åpnere og kan snakke med det som er vanskelig til mennesker jeg er trygg på. Jeg har oppdaget at når jeg setter ord på det som er vanskelig, blir det på en merkelig måte mindre, og jeg kan ofte le av det som kjentes så tøft og uovervinnelig.

«Når vanskelige tider kommer, ligger den største faren, ikke nødvendigvis under de omstendighetene vi står overfor, men heller i måten vi behandler oss selv på. Ingenting er farligere enn selvhatet. Ingenting gjør det vanskeligere å helbrede eller finne fredens nåde, enn å angripe seg selv og kjenne smerten ved å tvile på seg selv. «

Stephen Schwartz

En endring av rolle, fra å være aktiv i yrkeslivet til passiv mottaker av pensjon eller trygt i ulike former, kan også gjøre noe med selvbildet vårt. Vi kjenner oss ikke lenger gode nok, vi kjenner oss utstøtt av det gode lag. Det er lett å plassere selvbildet på det vi gjorde i jobbsammenheng.  Når det blir borte må finne inn til den vi egentlig er, ikke yrkesrollen. Ofte kan det kjennes både tøft og vanskelig. Særlig når vi møter andre som står midt i et aktivt, interessant, pulserende og utviklende arbeidsliv.

«Av en eller annen grunn er vi virkelig overbevist om at hvis vi kritiserer oss selv, vil kritikken føre til forandring. Hvis vi er sterke tror vi at vi vil ende opp med å være snille. Hvis vi skammer oss, tror vi at vi vil ende opp med å elske oss selv. Det har aldri vært sant, ikke for et øyeblikk, at skam fører til kjærlighet. Bare kjærlighet fører til kjærlighet.»

Geneen Roth

Jeg har om sider funnet meg selv gjennom naturen, stillhet, turene, bildene og selvsagt bloggen min.  Herlig å ikke lenger være hun lederen, men bare meg. Det er mer enn godt nok.

La gå at jeg ikke alltid klarer å holde på en slik positiv tanke når tungsinnet kommer sigende.

Som i dag. Jeg er usikker på om det var rett å legge ut bloggen som jeg la ut i dag morges. Det kjentes riktig da, men nå tviler jeg på min egen dømmekraft. Det fantes flere tegn som burde fått meg til stoppe opp og tenke meg om,noe jeg ikke gjorde.

Har jeg gått for langt og tråkket på en annens sårbarhet. Selv om bloggen ikke var rettet direkte mot noen, kan den treffe noen med sitt direkte budskap. Noen som trenger andre ord enn de jeg brukte. Det er jeg oppriktig lei for og ber om unnskyldning for det. Det hjelper så lite. Unnskyldningen min er bare som en plasterlapp som dekker såret. Såret er der, selv om det er dekket til.

«Helbredelse er ikke gjort over natten, det er en daglig rensing av smerte, det er en daglig healing av livet ditt.»

Leon Brown

Jeg kjenner meg liten og lite verdt. Kan jeg fortsette å skrive blogg om vanskeligheter som vi mennesker kan møte, når jeg ikke klarer å sense andres smerte på en god måte? Hvilken rett har jeg til å tråkke på andres følelser? Hvor er vurderingsevnen min?

Eller var det meningen at bloggen min skulle treffe og røre opp i fortrengt smerte? Jeg vet ikke. Jeg kjenner meg så mislykket og mindreverdig.

Det er lite jeg kan gjøre med dette nå. Det er liten trøst i at det aldri har skjedd meg før i bloggsammenheng. Derimot er det å handle litt for impulsivt, noen jeg kan gjøre av og til. Heldigvis sjelden. Ordene er skrevet og de kan ikke trekkes tilbake. Den som kjenner på smerten har allerede lest det jeg skrev. Det vet jeg bare!

«Vi kan ikke forandre noe før vi aksepterer det. Fordømmelse frigjør ikke, den undertrykker.»

Carl Jung

Det hjelper å huske på at selv om jeg gjorde en tabbe med det jeg skrev, så betyr det ikke at jeg er lite verdt. Jeg trenger å akseptere meg selv, og elske meg selv med alle mine feil og mangeler, også min bristende vurderingsevne. Jeg er god nok uansett. Lærdommen er at neste gang vil jeg tenke nøye gjennom det jeg skriver, før det havner på bloggen.

Bara en plåsterlapp.

«Du säger förlåt när ont du gjort, skall det sedan vara bra och glömt det onda du gjort som sårat så djupt i ett annat människokött.

Du skär att sår på din kropp någonstans ett sår som är djupt och fult. Du sätter ett plåster utanpå men det djupa såret inunder finns ändå.

En plåsterlapp är ju bara ett förlåt som skall täcka blodet du ser

Inunder gör det lika ont Tänk på att såret du gjort med din elakhet gör ont under plåstret förlåt.

Det är inte alltid det läker igen det kan värka i många år

var alltid försiktig så du ej gör några sår varken med kniv eller hårda ord.

Det är allt bra att säga förlåt ibland för skador från mun och hand. Men du vet ju att det bara ytan når ty plåstret förlåt läker inga sår.

Försök i stället att leva så att du aldrig behöver sätta något plåster på. Men om du ändå lämnar sår på livets stig. Glöm ej att viska kan du förlåta mig.»

Barbro Carlen, 12 år

Heldigvis varer ikke tungsinnet lenge. Jeg har funnet nøkkelen som setter meg på rett spor igjen. Verktøyet jeg har beskrevet først i bloggen, leder meg alltid på rett vei.

Det handler om å finne frem til det som får hjertet til juble av glede over å være til. Jeg vet hva som gjør meg glad. For deg kan det være noe helt annet. Ikke så nøye hva det er, bare det kjennes godt.

Ønsker deg en strålende dag. Gled deg over livet. Husk at du er mer enn god nok som du er.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Tillit til livskreftene

«Aksepter deg selv som du er ellers vil du aldri se muligheter. Du vil ikke føle deg fri til å bevege deg mot andre. Du vil føle at du ikke fortjener det.»
Maxwell Maltz

Det er tydelig at jeg akkurat nå får meldinger gjennom tegn representert gjennom ulike dyr eller fugler. Det er spennende og når jeg går inn på symbolverdiene de representerer, gir det meg mange viktige innspill til å komme videre med livet mitt.

Jeg så  for litt siden en hvit hjort. Jeg så den mens jeg grublet over hvordan jeg skulle komme videre  med utfordringene som jeg så i meg selv.

Hva i all verden betyr et slikt syn for meg?

For å forstå hjorten bedre har jeg slått opp i ulike leksika for å få vite litt mer om den. Her er litt av det jeg fant:

En  hjort kan veie fra 90 til 500 kg. Alt etter hvor i verden den lever. Den har en mankehøyde på mellom 120 og 150 cm, og en lengde på mellom 165 og 250 cm. Hjort har en levealder på 10 til 20 år

Hjorten har godt utviklet syn, hørsel og luktesans, og er derfor veldig rask til å oppdage mulige farer og er svært sky. Den forsvinner ved den minste mistanke om fare, og farten den forsvinner i kan komme opp i over 60 km/t. Oppoverbakke eller nedoverbakke, tettkratt eller åpent lende, hjorten har en unik evne til å ta seg hurtig frem samme hvor han måtte befinne seg. I tett kratt vipper forøvrig bukken hodet bakover og legger geviret på ryggen, på denne måten kommer de ikke i veien. Av sansene til hjorten er lukt den desidert beste og viktigste. Et vinddrag for hjorten er 100 % identifisering av vedkommende. Hjorten har svært godt nattsyn og hørselen er også veldig skarp.

Om sommeren trekker hjortene ofte opp i fjellet, på jakt etter det beste gresset. På denne årstiden går ofte bukker i små grupper evnt alene, og dette gjør også koller med kalver. Når høsten kommer og paringssesongen (brunsten) starter, skiller bukkene seg og starter sine brunstaktiviteter. Etter en vel gjennomført brunstsesong kommer vinteren, og da samles ofte hjortene i store grupper. De samles ofte på steder med ly og varme, eller i tilknytning til områder med mulighet for matauk. Når våren kommer beveger de seg ofte uredd i åpent lende på leit etter mat, de kommer ofte helt inntil gårdstun for å få fatt i de første gresstråene. Når den verste sulten har blitt dekket på våren, skilles de store gruppene og de går inn i sommer grupperinger.

Når jeg møter en hjort i naturen, holder jeg pusten. Jeg blir berørt av dens grasiøse bevegelser og fremtoning. I perioder av livet har jeg bodd nær hjortens enemerker. Det er både magisk og mystisk å høre den brunstige hjortebukkens kallesignal på en mørk høstkveld.

Her er hva jeg fant om en hvit hjort:

Det er noe helt spesielt med en hvit hjort når det gjelder symbolske egenskaper. Alle skapninger er edle, og har viktige budskap å dele med oss. Imidlertid er dyrene som er hvite, noen av våre mest kraftfulle lærere.

Indianere mente at et hvit dyr var et tegn på at det skulle komme et stort skifte i deres verden.

En hvit hjort er en  melding bestående av:
Høyere tanker
Høyere idealer
Renhet i sjelen
Rensing av ånden
Oppnå høyere kunnskap

Det faktum at jeg så en hvit hjort  for mitt indre øye er en beskjed om at jeg er på rett vei. Jeg er inne i en periode med vekst og ekspansjon som vil lede meg langt utover mine villeste drømmer. Budskapet til den hvite hjorten er  «bli klar

Jeg tenker, mediterer over det, og prøver å forstå. Jeg vet jeg vil få ytterligere beskjeder og forklaringer på alt jeg trenger å vite. Alt som trengs er et åpent hjerte, og en vilje til å være stille nok til å lytte.

Den vanlige hjorten har en del egenskaper som også den hvite hjorten innehar.

Kolla representerer:
Velvilje, vennlighet, kreativitet, åndelighet, fornyelse, sammenheng, kjærlighet, ynde, fred, skjønnhet, fruktbarhet, ydmykhet, hurtighet, legedom, kreativitet, åndelighet, overflod, velvilje, årvåkenhet, styrke og besluttsomhet, mildhet, evne til å gå gjennom livet og hindringer med ynde, å være i kontakt med det indre barnet, uskyld, å være følsom og intuitiv, årvåkenhet, evne til å endre retninger raskt og en magisk evne til å regenerere, være i kontakt med livets mysterier.

Bukken  har de samme egenskapene, men også:
Lang levetid, virilitet, overflod og utholdenhet.

Hjorten er et tegn på solen, akkurat slik geviret sprer seg som solens stråler. Indianerne så felling og gjenvekst av geviret som  et symbol på gjenfødelse, sykler, og vekst.

Hjorten gir oss mildhet i ord, tanker og berøring. Den gir oss evne til å lytte, forståelse av hva som er nødvendig for å overleve, kraften i takknemlighet, å kunne gi, evne til å ofre for det  gode, tilknytning til skogens sjel og ikke minst alternative veier til et mål.

I gammel keltiske historie er hjort knyttet til kunst, spesielt poesi og musikk  på grunn av sin grasiøse form. Kelterne mente også at hjorten var assosiert med feenes rike, og ledet tropper av feer – hundrevis av dem og laget en sti gjennom skogen for feene.

Både kelterne og indianere mente at hjorten fant de beste urtene. De fulgte hjorten til slike urtesteder. Det de fant viste seg å være svært gunstig for medisinske formål.

Både keltiske og indianske jegere ba til hjorten for at den skulle gi dem en god jakt, og til gjengjeld lovet de å ikke ta mer enn det som var avgjørende for overlevelsen av stammen. Det minner oss om at mildhet og betingelsesløs kjærlighet bør gjelde for alle arter, ikke bare vår egen.

Kanskje den mest effektive måten å oppsummere erfaringene fra en slik tenkning, er å si at bare når vi beveger oss gjennom livet i kjærlighet til alle vesener, kan vi bryte barrierene som skiller oss fra andre, fra andre livsformer, og fra det vakre mysteriumet som er vår egen magiske og åndelige gave.

Ved å observere hvordan hjorten oppfører seg, er det mulig å se hvilke utrolig kvaliteter den besitter. Fra hjorten kan vi lære at mildhet og omsorg kan hjelpe oss til å overvinne og legge til side mange vanskelige situasjoner.  Bare kjærlighet, både for oss selv og for andre, hjelper oss til å forstå den sanne betydningen av helhet.

Vi  kan møte en utfordring, enten i forhold til et medmenneske eller en delikat situasjon. Om vi føler negative følelser som sinne, kan vi prøve å slippe taket. Tenke på om en mildere og mer kjærlig tilnærming kan løse problemet. Ofte er det nødvendig å si sannheten. Det gjøres best med vennlighet og fra hjertet. Da blir det som regel et bedre resultat.

Fremfor alt, kan vi gjenkjenne følsomheten til  hjorten. Den er våken, og alltid klar. Oversatt betyr disse egenskapene å være åndelig klar.

 «Ditt forhold til deg selv, påvirker ditt forhold til omgivelsene dine.
Måten du kommuniserer med deg selv på, påvirker din kommuniksjon utad.
Din indre utvikling, harmonerer med din ytre utvikling.
Din ytre utvikling, harmonerer med din indre utvikling.»
Håkon Reine

Akkurat som hjorten har en forbløffende følelse av hvor den skal finne de beste beitemarkene, kan jeg spørre hjorten i meg om å finne frem til de indre skattene mine. I meditasjon eller dagdrøm, går jeg på en tur med hjorten. Ser meg selv gå i skogen sammen med hjorten som fører meg inn i utrolige dybder i hjertet min. Hvert skritt jeg tar, vil føre meg dypere inn i viten, og til de ubegrensede skattene innenfor.

Når jeg er i en tilstand av harmoni både i meg og med kreftene rundt meg, synes alt jeg gjør å være til fordel for alle. Jeg mottar gaver fra alle kanter, alle vil gjerne hjelpe meg og jeg høster ofte der jeg ikke har sådd.

«Alt jeg trenger i øyeblikket finnes rett foran meg.»
David Wolse

Er det ikke magisk.

Når andre tillegger meg dårlige motiver og anklager meg uberettiget, kan heller ikke dette skade meg. Selvfølelsen min beror ikke først og fremst på andres meninger, den vokser ut av en fast indre overbevisning om at jeg tenker og handler i harmoni med hjertets krefter. Jeg har forpliktelser overfor hjertets stemme, som forteller meg hva som er riktig.

Mennesket har fått en medfødt gave, nemlig indre veiledning og intuisjon. Når jeg  viser hengivenhet og respekt for denne indre stemmen, leder den meg til å følge sannheten uten baktanke på belønning og personlig fordel. Denne intuitive vissheten og tilliten er det som fører meg til  suksess gjennom å styrke standhaftigheten min. Det er viktig å jobbe med gode krefter, i stedet for det motsatte. Uten tillit til det gode vil ikke intuisjonen tjene meg.

«Han som avviker fra sin uskyld, hva kommer han til? Himmelens vilje vil ikke velsigne hans gjerninger.»
Konfucius

Når jeg mister oppriktighet, så skjer det motsatte: Alt jeg gjør ser ut til å arbeide mot meg, selv de beste planene og intensjonene mislykkes, andre mistror motivene mine og jeg arbeider til ingen nytte. I slike situasjoner trenger jeg å la være å foreta meg noe og heller granske de dypere følelsene mine. Er jeg fri for baktanker, skjult fiendtlighet eller tendenser til å snu på sannheten? Tiden er inne for å gjenfinne hjertets uskyld.

Det handler ofte om å bruke hele meg som en åpen kanal, både gjennom kroppsspråk,  stemmeleie, det jeg sier og hvordan jeg sier det på en omtenksom og positiv måte overfor andre. Hvem jeg gjør deg til når vi kommuniserer sammen? Plasserer jeg deg inn i en gitt rolle, enten som motstander, en jeg skal bekjempe, en alliert eller en som vil meg vel?

Og ikke minst hva gjør jeg med selvfølelsen din når jeg kommuniserer med deg? Jeg vil så gjerne være den milde, varme hjorten som løfter deg opp og viser deg vei gjennom skogen.

Skaper jeg en mild tillit mellom oss og strekker ut en hånd, eller er jeg sperret inne i meg selv og gir deg en kald skulder. Noen ganger er jeg redd jeg gir deg skulderen, men jeg øver og øver. Øvelse gjør mester.

Når jeg har det slik kan jeg sette meg i forbindelse med naturens krefter, som kan støtte meg og gjøre drømmer mulige.

«Ti tusen blomster om våren; månen om høsten, en kjølig bris om sommeren, sne om vinteren. Ditt livs beste årstid er når ditt sinn ikke er formørket av unødige ting.»
Wumen Huikai

Når jeg står på fjellets topp, har jeg vid horisont og er på samme tid synlig for dem som er nedenfor. Andre forventer at jeg skal gå frem på en moden og verdig måte når jeg har fått en dypere livsforståelse. Det er vanskelig å være et slikt forbilde fordi jeg ofte feiler og faller tilbake til gamle synder.

I det daglige livet ser jeg ofte bare overflaten og går glipp av det dypere innholdet. Jeg tar meg ikke tid til å tenke over det jeg opplever, hva jeg kan lære av det.  I stedet for å se nøyere etter,  bedømmer jeg det fra avstand og holder fast ved de snevre synspunktene mine.

Ved å se forbindelsen mellom problemene mine og målet for hele livet mitt, kan jeg bli klar over en dypere mening.

Hjorten spesielt kolla har kapasitet for uendelig gavmildhet. Hennes hjerterytme  pulserer i myke bølger av godhet. Gir jeg henne tillit, vil hun belønne meg ved å lede meg til den mektigste åndelige medisinen jeg kan få.

Hjorten er assosiert med:
Morgengry
Månen
De østlige retninger

En hjortepersonlighet har makt til å håndtere utfordringer med ynde. De mestrer kunsten i å være både bestemt og milde i tilnærming. Visdom formidles med evnen til å være årvåken, bevege seg raskt, og stole på instinktene for å løse de vanskeligste situasjoner.

En hjortepersonlighet er i stand til å gi mildhet til alle deler av livet, selv i de mest utfordrende øyeblikkene. Ved inspirasjon fra hjorten, kan jeg oppnå ambisiøse mål og takle vanskelige situasjonen greit med mildhet.

Hjorten minner meg på å være forsiktig med megselv og andre. Ynde og mildhet trer frem når jeg lever fra hjertet. Den viser meg et nytt perspektiv på gamle problemer, til å revidere, og reversere tankemønstre eller atferd som ikke lenger tjener meg.

Den guider meg til å fokusere intuisjonen  og de psykiske evnene mine. Jeg kan styrke mottageligheten og bruke sansene og intuisjonen for å nå lenger ut.

Noen ganger kan jeg være altfor forsiktig. Det tar lang tid før jeg stoler på noen eller føler meg trygg i miljøet. Den hjelper meg til  å bli vant til nye omgivelser og mennesker. Den dukker opp i livet for å advare meg og oppfordre meg til å stole på magefølelsen. Den vil også dukke opp i livet for å oppmuntre meg til å bruke tid for meg selv for å hvile. Den inviterer meg til å finne ro og fred i stillhet.

«Jeg har lært at uansett hva som skjer, eller hvor ille det ser ut i dag, livet går videre, og det vil bli bedre i morgen.
Jeg har lært at uansett ditt forhold til foreldrene dine,vil du savne dem når de er borte fra livet ditt.
Jeg har lært at det å gjøre karriere er ikke det samme som å skape et liv.
Jeg har lært at livet noen ganger gir meg en ny sjanse.
Jeg har lært at når jeg bestemmer meg for noe med et åpent hjerte, tar jeg vanligvis den riktige avgjørelsen.
Jeg har lært at selv når jeg har plager, trenger jeg ikke å være en plage.
Jeg har lært at hver dag bør jeg strekke ut hånden for å berøre noen. Mennesker elsker en varm klem, eller bare et vennlig klapp på skulderen.
Jeg har lært at jeg fortsatt har mye å lære.
Jeg har lært at mennesker vil glemme hva jeg sa, de vil glemme hva jeg gjorde, men de vil aldri glemme hvordan jeg fikk dem til å føle.»
Maya Angelou

Hjorten viser til at det er noe som må gjøres både inni og rundt meg. Jeg er klar for å ta kontakt med det spirituelle  i meg, hjertet, det i meg som vet. Jeg  vet at jeg er klar for å se meg selv som den jeg virkelig er bak alle maskene som jeg har tatt på for å bli elsket, likt eller godtatt.

Det sanne gjenskinnet av det som er gjemt i meg og alle skattene som er i meg blir mer og mer tydelig for meg. Jeg trenger å bearbeide det jeg oppdager og ikke forhaste meg, slik at jeg ikke i hastverk tvinger frem noe som ikke er klart for det. Så jeg jobber i stillhet med meg selv og venter med å stå fram til jeg kjenner at jeg er klar. Det er ikke lett for en som er rask og impulsiv.

På samme måte som et tre trenger sterke røtter for ikke å bli blåst overende, slik trenger også jeg å styrke mine røtter for å kunne ivareta og bruke gavene og ressursene mine på best mulig måte. Jeg lar meg ikke påvirke av ytre motstand eller tilbakeslag. Jeg vil ikke la noen få hindre meg i å finne og uttrykke sannheten som jeg søker. Det handler om å være tro mot meg selv. Skal jeg være ærlig er det min egen manglende tro på meg selv som holder meg mest tilbake.

Jeg ser meg selv stå foran en portal på en bakketopp, og tenker meg at hele livet  ligger strødd ut bak meg og under meg. Jeg stopper opp og betrakter fortiden, det jeg har lært, gledene, seirene, utfordringene og sorgene. Alt som skulle til for at jeg skulle komme hit, til dette magiske, sanne øyeblikket i min utvikling. Jeg ser på det hele, velsigner det og lar det gå. For ved å la fortidengå, så tar jeg samtidig tilbake styrken min. Deretter går jeg gjennom portalen i tillit til at jeg vil bli ført dit jeg skal.

Jeg vet at jeg vil lykkes og oppnå det jeg drømmer om. Jeg vil få min velfortjent triumf etter utført arbeid. Før jeg kan innkassere en slik belønning må jeg fullføre det som er viktig for meg.

«Folk gråter, ikke fordi de er svake;
Men fordi de har vært for sterk for lenge ….

Det er en hellighet i tårer.
De er bærere av uuttalt bønner, ord, smerte og håp.
De kan komme ut og røre ved hjerter, og helbrede.

Ikke noen gang ta noens tårer for gitt.
Og ikke la noen få deg til å føle deg liten  hvis du trenger å gråte.
Følelser er helbredelse. Tårer er «Regndråper» – fra sjelens stormer.
Bare du vet hvilke stormer du har gått gjennom.»
Kiran Shaikh

Energien min er preget av avslutninger og nye begynnelser, og jeg kjenner allerede nå på viktigheten av å fullføre noe for å kunne åpne noe nytt? Syklusen som jeg legger bak meg har gitt meg verdifull innsikt, og utfordrende og spennende opplevelser, men er ikke en del av livet mitt lenger.

Jeg er klar for å legge ut på en ny ”ferd” som vil føre med seg nye opplevelser og fordypet innsikt. Ofte kjenner jeg på en usikkerhet om hvor veien går etter dette. Jeg har gjennom hjortens ånd tillit til at jeg vil bli ført i riktig retning til rett tid.

Jeg har latt meg lede av de intuitive beskjedene jeg har fått. Selv i vanskelige tider hvor usikkerheten og tvilen var sterk, så hadde jeg en indre tillit til at jeg ble rettledet. Jeg  har all grunn til å være stolt av meg selv og det jeg har fått til. Men nå er det på tide og lukke en dør, og gå videre inn en annen. Jeg følger i hjortens fotspor og lytter til intuisjonen min i tillit og undring.

Nye oppgaver venter på meg. Oppgaver som er viktige for min personlige utvikling. Så lenge kjærligheten er drivkraften min, kan jeg aldri mislykkes. Jeg er villig til å gi det som blir krevd av meg underveis. Ved å gjøre det, vil jeg bli til velsignelse! Og jeg vet med sikkerhet at livet elsker meg.

«Det finnes ingen indre utvikling, uten en ytre utvikling. Og vice versa.»
Ekchart Tolle

Besøk siden min, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Temme sinnet mitt

«En mann kan erobre en million menn i kamp, men en som seirer over seg selv er, faktisk, den største av erobrere.»

Buddha

Det menneskelige sinn er maskinrommet til menneskekroppen. Og uansett hva jeg  drømmer om å bli, gjøre eller strebe etter å være, så er det et produkt av bevisstheten jeg har i sinnet mitt. Så,  sinnet styrer alle mine aktiviteter. Kontrollen sinnet utøver på meg kommer gjennomt forslag som jeg tar inn, hovedsakelig gjennom sansene, som syn og hørsel, men også gjennom den indre stemmen, hjertets røst.

Det er blitt forsket på,  at  rundt 65.000 tankeforslag strømmer inn og gjennom  sinnet daglig. Kombinert med dagliglivets stress, blir sinnet stadig bombardert med alle slags påvirkninger. Og som et resultat, blir jeg til tider fylt med bekymring, frykt, stress, angst, frustrasjon, depresjon og en følelse av slitenhet.

Når sinnet blir for slitent pleier jeg å miste motivasjonen og gleden ved å leve. Jeg kan ikke leve et liv med et «forvirret sinn», fordi resultatene er altfor  mye i strid med hensikten og lengselen i  hjertet mitt.

Hvis jeg alltid har det travelt, er hjernen forvirret. Hvis jeg alltid er engstelig, full av bekymring og frykt, da er sinnet mitt forvirret. Og hvis jeg alltid er stresset, deprimert og ikke i stand til å nyte det som betyr noe for meg, da er tankene mine  forvirret! En bilmotor kan ikke holdes i gang uten orden og retning.

Hvorfor, fordi resultatet vil være ubehagelig. Det samme gjelder for det menneskelige sinn. Mitt sinn kan ikke holdes i gang på  autopilot. Når det kjører uten orden, plukker det opp, mottar og absorberer  alle  «gratis gavene» som er tilgjengelige, både behagelige og ubehagelige.

For  å oppleve et virkelig vellykket, lykkelig og meningsfylt liv, har jeg et presserende behov for å temme sinnet mitt. Hvordan?

Når jeg opplever en situasjon som har en tendens til å ta med seg en følelse av bekymring, tvil, angst og stress, stiller  jeg meg selv et  spørsmål  og ber  sinnet om å være stille. Jeg har lagt merke til at når jeg gir meg selv spørsmål som:

«Er det virkelig verdt  å være bekymret eller misfornøyd med dette? Hvordan hjelper denne følelsen denne situasjonen? Hva kan jeg gjøre nå?»

Umiddelbart, roer sinnet mitt seg, Da, kan jeg velge å flytte oppmerksomheten til en bestemt ønsket slutt,  men bare etter å først ha følt en indre ro og fred.

«Lær å temme ditt eget sinn og ødelegg aldri sinnet til andre.»

Zambala Khenpo Jigme Phuntsok Rinpoche

Akkurat som kroppen trenger mat for å få næring for optimal utseende og ytelse, må sinnet få sin næring også.  Aktiviteter som å sitte ved  sjøkanten og observere himmelen, månen, stjernene, solen og bevegelsen av skyene hjalp meg. i tillegg til lange turer i naturen med kameraet mitt.

Poenget er at jeg gir oppmerksomheten min  utelukkende til naturen, det vil si noe som ikke er laget av mennesker. Så lar jeg tankene gå seg vill i undringen over naturens magi. Når jeg  klarer å innlemme denne praksisen i hverdagen, selv for noen få minutter, er jeg  glad for at jeg gjorde det.

Sinnet mitt trenger at jeg fjerner all «skitt» fra tankene mine daglig, like før jeg går til sengs. Jeg gjør det ved å gi slipp på hat, sinne og angst som sinnet har inntattt i løpet av dagen. Slik legger jeg alle negative tanker, og opplevelser bort og gir slipp på dem.

Deretter fokuserer jeg på de øyeblikkene av glede jeg opplevde i løpet av dagen, forsterker dem, smiler over dem, og gir uttrykk for en kjærlig takknemlighet til menneskene og situasjonene som gjorde at dagen ble slik den ble.

Den personlige fordelen jeg har av å temme sinnet er uvurderlig. Jeg blir lykkeligere, mer energisk, motivert, effektiv, full av kreative ideer og fremfor alt, kjenner jeg meg fullendt.

«Få sinn slites ut, men flere [sinn] ruster fordi de ikke brukes.»

Christian Bovee.

Jeg har lenge vært opptatt av hva tankene gjør med sinnet mitt. I lange perioder har det vært fylt av altfor mange negative tanker og bekymringer. I ettertid ser jeg at det har hindret meg fra å leve ut det beste i meg og i å gi av meg selv til andre. Når sinnet er fylt med for mye negativt, fortrenger det alt det gode som skulle ha vært der til glede for både meg og omgivelsene mine.

«Derfor bør du spørre deg selv: Er mitt sinn rustent?»

Benedict Emeka

Jeg er hva jeg tenker, men jeg kan styre tankene mine, og bli og være den jeg ønsker å være!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Tegn og magi

Synnas verden

“Det er spørsmål vi ikke kan svare på som lærer oss mest. De lærer oss hvordan vi skal tenke. Hvis du gir en mann et svar, er alt han får litt faktum. Men gi ham et spørsmål, og han vil se etter sine egne svar.”
Patrick Rothfuss

Jeg ser alltid etter tegn. Tegn som kan fortelle meg noe som er viktig.

Du ler kanskje av det? Så le da vel. Det er ikke så viktig for meg hva du tror, så lenge jeg finner noe som er viktig for meg.

For meg er ikke tegn noe mystisk. Det er rett og slett et budskap som kommer til meg gjennom noe jeg opplever i naturen, for mitt indre øye eller i drømmer. Det kan også være noe jeg leser, hører, ser eller fornemmer.

Med andre ord handler det om hvor lydhør jeg er til det hjertet ønsker å vise meg. For…

Vis opprinnelig innlegg 1 662 ord igjen

Vær god mot deg selv

«Bli proaktiv. «De som er bemyndiget ser etter muligheter til å gjøre ting bedre. Ofre lener seg tilbake og bekymre deg for hva som vil skje.»
Ann Smith

Det er mange ting som kan skje i livene våre som kan vippe oss av pinnen.

Mye henger sammen med hvordan vi ser på oss selv. Om vi tror at vi er verdt å elske, eller om vi bare er et nødvendig inventar for andres forgodtbefinnende.

Andre ganger opplever vi svik og sorg av ulikt slag.  Kanskje vi mister jobben eller det økonomiske grunnlaget vårt. Eller det kan være alvorlig sykdom som vipper oss av pinnen. Livet kjennes som en stor jammerdal, og noen ganger kan vi kjenne oss helt utbrent og ikke i stand til å utrette noe. Apatien har tatt over.

Som regel må jeg innrømme at jeg er grunnen til de fleste utfordringene mine. Jeg kommmer rett og slett i veien for meg selv.

 Vi sliter med selv-saboterende tro og frykt, som krever all vår energi og oppmerksomhet, eller skal jeg heller si energi i form av at vi flykter bort fra det som gjør så vondt. Hvis du noen gang har hatt et øyeblikk, et fantastisk øyeblikk, som du følte var litt «for godt til å være sant,» forstår du nøyaktig hva jeg mener.

 Det er faktisk sant at det vi tenker manifesterer seg til det vi opplever i livene våre. Når vi ikke våger å tro det vi ser, opplever vi en frakobling fra livet. Det viser seg tydelig i både handlinger og resultater. Og vi mislykkes og mislykkes, igjen og igjen. Og vi forstår ikke hvorfor.

Ulike motstridende følelser og historier holdes oss på plass,  og fungerer som et overveldende og ødeleggende åk.

For meg ble alt dette snudd rundt, da jeg lærte å elske meg selv. Det er en av de største gavene jeg noensinne har mottatt. Det var viktig at jeg bygget opp under selvrespekt. Å dyrke uavhengighet. Å være min egen kilde til glede og oppfyllelse.

Jeg hadde levd i mørket så lenge, noe i meg lengtet etter å finne lyset Jeg ble kastet inn i min egen oppvåkning.

Misoppfatning produserer frykt. Sann oppfatning fremmer kjærlighet.
Alle tanker som fører til en elendig følelse, bare reflekterer et øyeblikk av misoppfatning av det som er.
Det er ikke en dårlig dag du har, det er bare en dårlig måte.
Hva om det hele bare var for deg å lære å skape en realitet ved å se gjennom kjærlige øyne?
Det er, tross alt, det du kom hit for …

Jeg innvilget meg selv en time-out. Jeg satte på bremsene for det meste. Jeg kuttet hver distraksjon jeg kunne identifisere, og for første gang noensinne,  oppdaget jeg stillheten.

Uten å forstå det, ved å trekke meg bort fra alt som kunne distrahere meg, begynte jeg  å komme i kontakt med stillheten i hjertet mitt.

Jeg er et levende bevis på hvordan hjerteenergi kan bevege meg mot ekte selvtillit, om jeg bare våger å åpne døren, selv om det bare et på gløtt.

Jeg jobber nådeløst med meg selv. Og for hver dag, blir livet mitt litt lysere.  Jeg leser bøker. Jeg mediterer og går tur. Jeg har begynt å ta bilder, men viktigst av alt, jeg lytter til mitt innerste indre. Og jeg skriver blogg. En blogg som opprettholder kontakten med den indre dialogen jeg har med de positive og gode kreftene, det jeg trenger for å vokse og utvikle meg.

Og ikke minst skaper bloggen,  den magiske kontakten mellom deg og meg.

Og synkroniteter og magien som utfolder seg i og rundt meg er forbløffende. Jeg får på  utrolig vis kontakt med mennesker som betyr mye for min  personlige vekst og utvikling.

Jeg har på mirakuløst vis funnet en sjelekontakt, som alltid er der for meg, som støtter og heier meg fremover. En kontakt  som er gjennsidig, der vi på merkelig vis utfyller hverandre. Vår personlige utvikling er synkronisert, noen ganger leder jeg ann, andre ganger den andre. Alltid kjenner jeg på kontakten oss imellom, selv om den for det meste er telepatisk og energimessig. Ren magi, spør du meg.

Jeg opplever også uventede meldinger og dyp innsikt fra gode krefter som omgir meg. De holdt meg i bevegelse i flyten av den jeg er og blir.,

«Hemmeligheten for å finne et dypere nivå i den andre, er å finne det dypere nivået i deg selv, uten å finne det i deg selv, kan du ikke se det i den andre.«
Eckhart Tolle

Gjennom slike samhandlinger innser jeg at alle mine tidligere erfaringer, bare fungerer som en nødvendig utvikling for å vokse, og utvikle meg og til å akseptere  kjærligheten som selve fundamentet i hvem jeg er. Jeg er ikke knekt og lite verdt. Jeg er i utvikling. Jeg er et levende bevis på at det beste ligger foran meg, og fundamentet er her og nå.

Jeg har funnet noen gode råd som du kan benytte deg av om du ønsker. De har gitt meg et nytt liv.

Når du står overfor utfordringer, kriser eller motgang, start ved å omfavne den du ser når du ser deg i speilet og vit at det er aldri for sent. Du kan begynne på nytt når som helst du ønsker.

Innrøm at du føler deg sårbar og søk hjelp hos andre om du føler at du trenger andres støtte.

«Fasinatjon er et skritt utover interesse. Interesserte mennesker ønsker å vite om det fungerer. Fasinerte mennesker ønsker å lære hvordan det fungerer.»
Jim Rohn

Vit at du aldri står igjen med bare en følelse. Du kan føle deg redd, og optimistisk og spent under de samme forholdene. Fokuser på de positive følelsene.

Stol på deg selv basert på tidligere seire. Spør, «når har jeg klart endring før?» «Hvordan gjorde jeg det?» «Hvordan gikk det?» Fri deg fra tankene dine litt, slik at du kan se hindringene i veien med et positivt utfall. Finn noe du er takknemlig for, eller minn deg selv på at alt har en tendens til å ende godt.

Unngå å fokusere på fremtiden. Løsningene for hvordan du føler deg nå, finner du nettopp her og nå.

Om fremtiden ser ut til å være avhengig av andres handlinger, ikke heng deg opp i hva om…. I stedet gjør her og nå til det viktigste i tankene dine.

Føl alt slik du føler det. Gråt. Skrik.  Tillat alle følelser  å flyte gjennom deg uten tvang. Ikke døm noe. Du ønsker ikke å skape blokkeringer inne i deg, rundt krisen eller motgangen du opplever. Og husk, hver følelse som  du føler hele veien gjennom, til ferdigstillelse, bærer med seg evnen til å helbrede hjertet ditt og fornye ditt vesen.

De høyeste emosjonelle følelsene inkluderer kjærlighet, takknemlighet, tro og tillit. Og når du er takknemlig, er du ikke i stand til å føle den laveste emosjonelle følelsen som er frykt.

«Ja, din forandring vil være vanskelig.
Ja, du vil føle deg skremt, forvirret  og slått ned.
Ja, du vil ønske å slutte.
Ja, det er det beste arbeidet du noensinne kan gjøre.»
Robin Sharma

Frykt og tro  kan ikke okkupere samme plassen. Prøv å uttrykke frykt og takknemlighet samtidig. Du kan ikke. Hvis du føler frykt, umiddelbart, snu fokuset ditt  til takknemlighet og se at frykten forsvinner. Kjærligheten seirer det kan jeg garantere deg.

Gjør noe positivt for å komme tilbake på sporet. Sett på musikk og dans på stuegulvet. Gå deg en tur. Pust dypt. Les noe inspirerende. Oppsøk en venn eller en du har kjær.

Finn tid hver dag til å koble deg helt fra kaoset i livet ditt og bare vær stille. Ingen mystiske handlinger. Ingen mørke rom. Ingen spesiell musikk. Bare stillheten. Begynn med tre minutter hver morgen. Bare åpne håndflatene, og hjertet ditt og be Gud om å støtte deg.

Meditasjon er godt av mange grunner. Fokuser på det du ønsker og se det  for deg. Snart vil du begynne å la det skje og handle i henhold til visjonene dine.

Ikke forhast deg  med store livsbeslutninger. Vær forsiktig med deg selv. Du er i en utviklingsprosess. Jeg lover at ditt indre vil gi deg ditt neste trekk, når du er klar til å følge anvisningen.

Husk at du må bare ta det neste trinnet. Du trenger ikke å ha alt klart. Du trenger ikke å vite hvordan. Bare fortsett å gå mot det du vet du trenger å gjøre. Og mens du er på vei, stol på at løsninger vil komme til deg, når det er behov for dem.

«Fremtiden, bekymring, anger, angst – disse er alle mentale hendelser som ikke trenger å være en del av vanskeligheten i livet; disse kan overskrides her og nå. »
Eckhart Tolle

Når du oppnår resultater, feir. Gled deg over ethvert lite fremskritt. Det fortjener du.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Vår indre stemme

«Intellektet har lite å gjøre på veien til oppdagelsen. Det kommer et sprang i bevissthet, kall det intuisjon eller hva du vil, og løsningen kommer til deg, og du vet ikke hvorfor eller hvordan.»

Albert Einstein

Vi har alle hørt det så mange ganger: «Bare lytt til den indre stemmen», eller, «Bare følg intuisjonen», har vi ikke? Men i en verden, hvor rasjonell tenkning anses å være det «normale», kan prosessen med å lære å følge intuisjonen være en forvirrende og til og med smertefull vei.

Å lytte til intuisjonen min, har jeg opplevd som veldig vanskelig. Mitt analytiske sinn har alltid vært veldig sterkt og jeg elsket å tilbringe tid med alle de ulike «burde» som  viste seg i tankene mine. Men jeg vet også at under alle mine analyser og planlegging, har det alltid vært en sterk følelse av intuisjon som har veiledet meg, spesielt når det gjelder å ta noen store avgjørelser.

Jeg burde …

… Være den perfekte ektefelle / venn / forelder … Alltid ha et uklanderlig rent hus … Være best på jobben min … Alltid være produktiv … Aldri lei meg …

Når ordet » burde» styrer livet, ender vi opp med skyldfølelse.

«Sannheten om livet og løgnen om livet, er ikke målt av andre, men etter din intuisjon, som aldri lyver.»

Santosh Kalwar

Grunnen til at vi så ofte føler oss skyldige er fordi det er umulig å leve opp til alle de urealistiske forventningene vi har til oss selv. Vi er vår egen verste kritiker og fiende. Ofte gjennom hele dagen, går en indre dialog i hodene våre, som er så negativ og selvkritisk at vi aldri ville ha tatt slike ord i vår munn mot noen andre. Så hvorfor være så hard mot oss selv?

En av de mest kraftfulle handlingene av egenomsorg som vi noen gang kan gjøre, er å overgi oss til, og akseptere oss selv som vi er i dette øyeblikket.

En viktig del av denne overgivelsen er å lære å stole på vår egne naturlige indre stemme. Vi har alle en liten, stemme som vet hva som er best for oss. Problemet er at vi sjelden hører på denne stemmen. I stedet, lytter vi til alle» burde » som får oss til å leve liv som er langt utenfor våre kjerneverdier og intuisjonen vår.

Men vi har svarene vi trenger inni oss. Vårt ubevisste sinn er kilden til vårt skjulte geni. Alle har intuisjon.

«Intuisjon er den høyeste form for intelligens, den overskridelse alle individuelle evner og ferdigheter»

Sylvia Clare

Vellykkede mennesker lære å utvikle denne «muskelen» og følge sin indre veiledning. Hvis du ønsker å utnytte din medfødte visdom til å skape større suksess, må du lære å tune inn din intuisjon med vilje.

For å kunne bruke intuisjonen din, må du være i stand til å kjenne igjen når den snakker. Intuisjon er ikke høy og krevende. Den er veltalende, men samtidig ofte underfundig og opptrer forskjellig for forskjellige mennesker.

I ditt indre finnes alle svarene, og her er en guide til hvordan du finner dem:

  • Forberedelse

Når du skal ta en beslutning eller løse et problem, utstyr deg selv med alle tilgjengelige fakta og informasjon. Dette vil gi underbevisstheten din så mye materiale å bruke som mulig. Åpne sinnet til alt som kan være viktig for det spørsmålet eller problemet du trenger å ta stilling til. Ideen er å få informasjon som er forskjellig og kan belyse  det du søker på ulik måte. Bare slipp løs fantasien og fordyp deg i et hav av informasjon, uten å prøve å trekke konklusjoner. Det er en jobb for underbevisstheten.

  •  Tanke modning

Når du har samlet alle de nødvendige ingrediensene, kan du la ideen få »gjære». Forberedelse krever aktiv deltakelse fra din side, mens modning er den passive fasen. Sett tankene dine på vent. La underbevisstheten din få arbeide med  det dag og natt.

Du vil prøve å finne en løsning om du tenker over det eller ikke. Praksis viser at intuisjonen fungerer bedre hvis du klarer å la det være. Du vil bli mer mottakelig for innsikt når du ikke tenker på noe spesielt.

  • Om den kreative prosessen

Tid brukt til å drømme og hvile er nyttig kreativ tid. Dette inkluderer å ta en dusj, en lang biltur, en rolig sykkeltur, eller en tur i skogen, osv.

Når du er for oppslukt av å tenke på et problem, vil tanke opptattheten din hindre prosessen med å finne en løsning. Det er som idrettsutøvere, som er for ivrige etter å vinne  konkurransen. De vet at for å gi det beste av seg selv, bør de være på vakt, men avslappet. Hvis de blir for oppslukt, vil de gjøre feil. For å få intuisjonen til å fungere, må du slappe av og la den gjøre jobben sin.

  • Å vekke intuisjonen.

Trinn 1

Ta noen minutter til å innse at du har en virkelig kraftig underbevissthet. Det finnes alltid gode svar og løsninger, og din underbevissthet vil finne dem for deg. Prøv å gå forbi en logisk undersøkelse av saken og stol på magefølelsen. Når dette skjer, vil du føle deg ressurssterk og spent. Husk alltid på eksistensen og potensialet i denne skjulte partneren, underbevisstheten din.

Trinn 2

Si tydelig til deg selv hva du ønsker å få fra underbevisstheten, hvilke svar, løsninger, innsikt. Gjenta dem for deg selv for å få det underbevisste sinnet til å fungere for deg. Ikke føl deg overveldet eller forvirret. Ikke press på for å få svar. Snakk med underbevisstheten i en rolig tone og gjenta stadig hva du ønsker fra det, men uttrykt som om det allerede har gjort jobben for deg. For eksempel, «Nå forteller min underbevissthet meg … .» Gjenta det minst 10 ganger med en overbevisning om at prosessen allerede har begynt.

Trinn 3

Slapp av og la dine tanker ha tro og forventning om at det riktige svaret vil bli avslørt. Husk at tro ikke bare er følelser og mentale betraktninger. De vil lede deg mot de riktige løsningene og svarene som du trenger. Forestill deg hvordan du vil føle deg når du har funnet den perfekte avgjørelsen: Spent, svært begeistret, lettet. La disse følelsene være i deg.

Slapp av og la tankene leke med denne stemningen. Sov med tillit til at svarene snart vil bli dine i morgen.
Disse trinnene vil ta deg ikke mer enn 5-10 minutter, og det er best å gjøre dem like før du sovner. I overgangen fra våken tilstand til søvn, skifter de bevisste tankene dine fra et bevisst til et underbevisst nivå. Det er den mest fordelaktige måten å nå din underbevissthet med tankene.

Tillat deg selv å motta informasjon.

Noen ganger kommer svaret som en følelse eller innsikt når du minst venter det. Andre ganger er svaret som når en stille indre stemme sier til deg: »Gå dit, prøv det, ring henne«.

Å lære å ta hensyn til disse følelsene og innskytelsene, og lære å lytte til hva intuisjonen hvisker krever praksis, men over tid vil du utvikle denne evnen. Ikke mist håpet om du i utgangspunktet ikke kan høre den indre stemmen. Denne evnen er lik muskler som styrkes gjennom trening.

«Intuisjon er svar som stammer fra glede. Intuisjon kan også bety en umiddelbar anerkjennelse av en sannhet, å sense at du gjør det rette i å ta et valg eller en avgjørelse, selv om det ikke er det umiddelbart åpenbare alternativet.

Det kan være en opplevelse av å kjenne det sannsynlige utfallet akkurat som det er i ferd med å utfolde seg. Ordboka definerer det som umiddelbar ubegrunnet oppfatning.

Sylvia Clare

Har du noen gang vært i skogen med en ivrig fugletitter ? Han vil se ti fugler når du bare ser en. Øynene hans er vant til oppgaven. Han vet hva han skal se etter. Nøye observer og lytt til hva som skjer rundt deg. Det er enklere enn du kan forestille deg. Det tar bare litt trening og tro.

Svært ofte kommer intuitive ideer til oss i en drøm. Sinnet ditt vil foreslå løsninger hver gang på forskjellige måter, men du vil alltid vite at du mottar intuitiv informasjon gjennom kvaliteten på ideene dine. Du vil våkne med en magefølelse for det riktige svaret. Vær åpen for intuisjon.

Respekter og dyrk de typer atferd som kan bidra til utvikling av intuisjonen din. Det er mange måter som du kan gi din underbevissthet den informasjonen den trenger for å gjøre arbeidet sitt og for å gi resultater.

Her er noen andre tips som kan hjelpe deg til å bruke intuisjonen din med stor effekt:

  • Bruk meditasjon til å utdype intuisjonen

Regelmessig meditasjon vil hjelpe deg å tømme sinnet for distraksjoner, samt lære deg hvordan du bedre gjenkjenne de subtile impulsene innenfra. Etter hvert som du blir mer vant til din indre verden, vil du være i stand til å raskt og enkelt å plukke ut lyden av intuisjonen snakker til deg gjennom ord, bilder og opplevelser.

  • Ta deg tid til å lytte

Livet er travelt, og i hast for å oppnå våre oppgaver og mål, er det lett å glemme å stoppe og stille inn på vår høyere visdom. Din mest verdifulle visdom kommer gjennom når du er åpen for å motta den. Sett av tid hver dag, til og med flere ganger hver dag til bevisst å gi intuisjonen oppmerksomhet.

  • Still spørsmål

Ikke vær passiv når du kommuniserer med intuisjonen. Be om svar på de spørsmålene du sliter med.

  • Skriv ned svarene

Intuitive inntrykk er subtile og kan » fordampe » raskt. Hjerneforskning tyder på at intuitive innsikter som ikke fanges opp innen trettisyv sekunder, vil trolig aldri bli tilbakekalt igjen. Mange synes at å skrive ned svaret de får, er en svært effektiv måte å få tilgang til intuisjonen sin. Prøv det. Du vil bli overrasket over klarheten i det som kommer gjennom. Derfor kan det være lurt å ta med penn og papir når du går og legger deg.

  • Iverksett umiddelbare tiltak

Når du handler på informasjonen du mottar, vil du oppleve at du får mer og mer intuitive impulser. Etter en stund, vil du leve i flyt. Intuisjon fungerer best når du stoler på den. Jo mer du viser tro på din intuisjon, jo mer vil du se resultater i livet ditt.

«Det intuitive sinn er en hellig gave og det rasjonelle sinnet er en trofast tjener. Vi har skapt et samfunn som ærer tjeneren og har glemt gaven.»

Albert Einstein

Personlig har jeg funnet ut at mine minst logiske beslutninger ofte ir meg de mest fantastiske resultatene.

Hva med deg?

«Når vi følger innfallene våre, blir vi guidet av vinden.»

Gi ditt analytiske sinn en pause for et øyeblikk, ta litt tid til å være stille, og få tilgang til stemmen inni deg. Uansett hvor klønete, rart, eller «utenfor all forstand» en ide virker, bare gjør det. Årsaken bak dine handlinger er kanskje ikke tydelige til å begynne med, men det er fordi intuisjon ikke fungerer på en lineær, logisk måte. Livet fungerer ikke på en lineær, logisk måte heller.

Lytt til den indre stemmen din. Den vil aldri lede deg på feil vei.

I dette øyeblikk, hva er det intuisjonen ber deg om å gjøre?

«Intuisjon er en følelse av å vite hvordan man skal handle spontant, uten å vite hvorfor.»

Sylvia Clare

Noen mennesker får meldinger som syner og bilder, som kan vises i raske blink eller utfolde seg sakte, som en film. Intuisjonen kan snakke til deg som en anelse, en tanke, eller i ord. Du kan også finne at du er i stand til dialog med intuisjonen for å få mer informasjon og klarhet.

Du legger kanskje merke til fysiske fornemmelser, som gåsehud, ubehag i magen, en følelse av lettelse, eller en sur smak i munnen. Andre opplever intuitive meldinger gjennom følelser, for eksempel følelser av uro eller forvirring , når deres intuisjon prøver å styre dem vekk fra noe eller, når meldingen er positiv, en følelse av eufori og dyp fred. Noen ganger, er intuitive meldinger rett og slett en dyp følelse av å vite det med sikkerhet. Hvis du noen gang har sagt «Jeg følte det i mitt hjerte » eller «Jeg visste det i dypet av min sjel, » er sjansene store for at det var en melding fra intuisjonen din.

«Det er viktig å erkjenne at du kan ha forkastet intuitive opplevelser som rene tilfeldigheter når de oppstod.

Nå er det på tide å åpne tankene dine for sannsynligheten for at du er langt mer intuitiv enn du noen gang forsto.»
Sylvia Clare

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Uten begrensninger

«Situasjoner kan føre til avbrytelser og forsinkelser, men aldri mist synet av målet ditt. Forbered deg på alle måtene du kan, ved å øke din kunnskap og øke din erfaring, slik at du kan få flest muligheter når det skjer.»

Mario Andretti

I dag trenger jeg å bli minnet på at jeg ikke skal fokuserer på begrensningene mine. Så mange ganger har jeg plassert meg selv i et fengsel, godt innestengt i gamle mønste og vaner. Jeg forventer ikke noe annet fra meg selv, enn det jeg alltid har levert.

Til og med andre forventer ikke noe nytt fra meg. De kjenner meg, og ut fra det de har erfart, vet hva de kan forvente. På samme måten setter jeg andre i samme situasjon. Jeg vet hva jeg kan forvente av dem, tror jeg.

Disse begrensningene er begynt å kjennes som tunge åk. Noen ganger kjennes det ut som jeg er lenket fast. Jeg er lenket fast til alt jeg tror at jeg er, symbolisert ved en liten mørk celle.

Ønsket om å bryte ut og kaste alt som hindrer meg presser på, men lenkene holder meg tilbake. Det er trangt og jeg får ikke puste. Handlingsrommet er lite.

Så oppdager jeg hva lenkene er laget av. De er laget av frykt. Frykten jeg har for det som utfordrer meg:

  • Hva om jeg ikke passer inn? Jeg må gjøre det alle andre gjør.
  • Hva om de ikke liker meg? Jeg får tilpasse meg.
  • Hva om ingen kommer?
  • Hva om de tror jeg er gal?
  • Hva om det ikke fungerer?
  • Hva om jeg ikke får til det jeg ønsker?
  • Hva om jeg skuffer andre?
  • Hva om  andre tenker om meg;, «Hvem tror hun at hun er? «
  • Hva om i det uendelige ….

«Elsker du sannheten mer enn du trenger å bli elsket, eller trenger du å bli elsket mer enn du elsker sannheten?»

Gary Zukav

Jeg forstår at jeg må elske sannheten mer enn noe annet. Jeg må være sann mot den jeg er uansett. Jeg må være sann mot henne jeg er i dag, ikke mot henne jeg var i går eller for år tilbake.

Sannheten forandrer seg. Den forandrer seg alt etter hvor jeg befinner meg og hvor jeg er i min egen personlige utvikling. Fordi livet beveger seg, vil også omgivelsene forandre seg. Sitter jeg lenket til cella mi, vil jeg gå glipp av livets bevelgelser og stagnere som menneske. Jeg blir holdt i fangenskap. Ikke av ytre krefter, men av min egen indre frykt.

Slik forblir jeg i cella og går glipp av det som skjer utenfor. Jeg ser det ikke en gang, fordi cella med sine tette lys- og støysikre vegger ikke gir meg mulighet til å oppdage og se alt jeg går glipp av. Slik blir jeg blind og mangler gehør for livet slik det utspiller seg utenfor min lille celle.

Jeg kan nok skape meg et liv innenfor cellas små rammer. Det gir liten mulighet for endring og vekst. Jeg perfeksjonerer det jeg kan, og blir dyktig på det. Det som finnes utenfor, vet jeg ingenting om. Faren er at jeg slår meg til ro med dette, og er tilfreds med det jeg tross alt har.

Det er faktisk tryggt og godt å være fengslet.

Jeg kan perfeksjonere livet mitt og etter hvert vet jeg nøyaktig hvilket handlingsrom cella tillater. Jeg vet hvor langt det er til neste stengsel, celleveggen.  Jeg vet når fangevokterne kommer med det jeg trenger for å holde meg i live.

Er jeg heldig får jeg meg en liten tur til luftegården der jeg kan, noen ganger få et lite glimt av litt av det som befinner seg utenfor min rekkevidde. Jeg kan se lys og skygge, sol og måne. Sågar stjernenes mønster på himmelen. Jeg kan kjenne temperaturskiftningene og regnets mild dråper mot ansiktet. Men jeg kan ikke delta.

Jeg er dømt til å være tilskuer til alt som finnes bortenfor stengslene mine. Jeg er stengt inne i mitt eget fengsel som er frykten for alt som befinner seg rett der, utenfor min selvpåførte begrensede rekkevidde.

Så blir jeg ledet tilbake til min trygge, men du så kjedelige celle. Jeg sovner av ren kjedsomhet og våkner opp til den samme triste, men trygge morgendagen.

Jeg vet ikke bedre.

Jo det gjør jeg!

Jeg har lurt meg selv til å begrense livsutfoldelsen min. Egoet sitter i førersetet og har jernkontroll over meg.

Jeg har glemt at livet er en prosess. At jeg er på vei. At det å gjøre feil, reise meg opp igjen, og med famlende skritt bevege meg fremover mot et mål jeg innerst inne ser for meg, er meningen med livet. Om jeg bare våger å se …

Jeg har så lett for å søke det trygge. Det jeg kjenner. Hvorfor egentlig? Er det for å skape en beskyttelse som gjør det mulig å opprettholde kontrollen over meg selv? Er det min frykt for ikke å være god nok, som gjør meg så tvunget til å skape stengsler rundt meg.

Jeg trenger å være levende. Jeg trenger å kaste meg ut i livet, å være en prøve og feile dame.

«En dag, på en eller annen måte, et sted, når du minst venter det, vil universet orkestrere noe vesentlig som forandrer livet ditt for alltid. Så gå gjennom døråpningen til inspirasjon og muligheten til en ny begynnelse i din personlige virkelighet hver dag.»

Dr. Jeff Mullan

Det  gir rom for bevegelse og ny skapelse. I de fysiske lovene er det sant at alt går mot oppløsning, at ingenting går mot fast form. Som en bølge som skyller over stranden og utsletter alt den skapte ved forrige bølge.

Jeg tror på livet, reisen og meg selv.  Jeg gleder meg over at jeg våger å uttrykke meg uten lenkene som bant meg fast så lenge. Jeg er ikke så redd mer. Jeg tror ikke jeg kan mislykkes. Jeg tror at alle opplevelser er brikker i puslespillet, som til slutt skal utgjøre bildet av mitt liv.

Jeg vil våge å sette spor. Jeg vil tro på min egen verdi. Jeg vil le av mine feil og jeg vil rope ut i glede over livet. Jeg vil være utenfor komfortsonen minst en gang hver eneste dag.

Det er  ingen som går foran med kart og kompass for å lede meg tryggt frem. Jeg må selv finne veien.  Det eneste redskapet jeg har med meg, er mitt eget hjerte.

 For når hjertet er kompasset, stemmer kartet med terrenget!

Jeg følger hjertet. Jeg våger å leve fra kjærlighet. Jeg takker for alt som er rundt meg og anerkjenner det. Jeg gir slipp på frykten som har lenket meg fast så lenge, og en ny verden åpner seg for meg.

Det er nok å være meg selv. Uten unnskyldninger.

Jeg trenger ikke lenger å bo i cellen min. Jeg er ute i den store vidunderlige verden for å leve mitt liv, uten tillatelse fra andre enn mitt eget bankende hjerte.

Jeg trenger ikke å merkes eller bli satt i fengsel, men kan være meg selv, mitt ufullkomne selv. Nettopp i denne ufullkomenheten ligger magien. Gjennom å være på vei, vil det ufullkomne bli fullkomment og vise vei for andre reisende som har brutt seg ut fra sine celler, sin frykt.

Jeg skaper min egen nisje i verden.  Og du skaper din.

Jeg lar meg ikke stoppe av frykten lenger. Derfor er jeg fri. Jeg har brutt meg ut til det virkelige uperfekte, perfekte livet.

Kom og bli med meg. Det er nok magi for oss alle.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Jeg har ikke alle svarene

Du kan ikkje klara alt
Du som måtte gå alle omvegane
Alle ekstramila
Du kan ikkje klara alt

Du kan ikkje klara alt
Du som måtte
forsera dei stupbratte fjella
og vandra gjennom dei
endelause solmørke dalane
med gnagande sko
og overfylt sekk
Du kan ikkje klara alt

Dei som kunne ta hovudvegen
kom fort fram
Men du
måtte bruka krefter
for eit heilt liv

Du klarer mykje
Men du klarer ikkje alt
Så sett deg her litt
og kvil deg til morgonen kjem
Når sola gryr går vi saman

Solveig Johanne Grønstøl

Dette blir visst en litt merkelig blogg. Den er satt sammen av ulike dikt og sanger som har grepet meg i det siste. I tillegg skriver jeg om hvordan prosessen med å akseptere at jeg ikke har svar på det jeg så gjerne skulle ha visst, har påvirket meg. Det kjennes godt å ha satt od på det.

Fra barnsben av har jeg blitt lært opp til å planlegge, å tenke fremover og å prøve å forutse hvordan fremtiden skal se ut. Se på livet som en ligning. Hvis jeg gjør dette, vil dette, og dette, være et ønsket utfall. I teorien er det rasjonelt, men i virkeligheten er det ikke slik livet fungerer, og jeg lover deg, det er for det beste.

Det som er viktig er å leve ut fra det hjertet forteller meg. Leve med empati og innlevelse i forhold til deg og alle jeg møter. Klarer jeg det, trenger jeg ikke å vite mer.

«Ømhet er en avstand, den
avstand vi må ha for å se hverandre

Nærmere kommer vi ikke…Lemmene dine
spinkle som spanter bærer de livet frem
mot horisontene; gleder, sorg
alt du skal strekke deg ut i

Nærmere kommer vi ikke…Jeg
vil holde deg fast, jage pusten din
opp fra sitt reir av hud og måneskinn
Og griper deg bare med avstandens grep

Lyset du drømmer omkring deg
som et lengselsrom å elske deg i

Nærmere kommer vi ikke…Selv
et kjærtegn – trenger avstander
vil det være et kjærtegn. Og inne
i favntaket, der jeg jager dine lokkerop
overgitt, drevet inn i natten
selv der haster du forbi «

Stein Mehren

For meg er det viktig, slik Stein Mehren uttrykker det, å være mer opptatt av å leve med alle slags store spørsmål i livet enn å lete etter fasitsvar.

«De store spørsmål
har ingen løsninger,
har ingen svar.
Store spørsmål er ikke til
for at vi skal besvare dem.
Men for at vi skal leve dem.
De største gåtene
forblir gåter.
Og det er som gåter
de lar oss forstå vår plass i verden,
idet de ubønnhørlig
setter oss på plass i oss selv. »

Stein Mehren

Jeg var en som alltid ville, eller enda bedre trengte å vite hvordan livet skulle utfolde seg. Alt fra øyeblikket her og nå, til livsforandrende situasjoner, har jeg villet vite alle svarene. Noen av de mest stressende situasjonene i mitt liv, handlet om å ønske å vite alt og ikke klare å overgi meg til det som var.

«Bønn

Alt som er skadet i oss
blir så lett forvandlet til hat,
alt som er gått i stykker
gjør oss ofte mindre enn det minste stykket.
Så ta da alt som er knust i meg
som et bevis på min styrke.
Ta mine drepte drømmer,
mine sammenknyttede lengsler,
og fold dem ut
til et åpent ja til livet.
Denne lukkete hånd som slår
er kanskje drømmen jeg ikke våget drømme
eller håpet som plutselig brast.
Å, Herre, ta min hånd,
åpne den og før meg frem.»

Stein Mehren

Det kan være mange usikkerheter i livet, men det er også uendelige muligheter. Det er umulig å vite hvordan dager kommer og går. Jeg tror det er bedre på denne måten. Sannheten er at om jeg «visste alt», ville livet være så mye mindre interessant. Når jeg har et fast grep om hvordan jeg tror at livet skal være, blokkerer jeg for å lytte til det virkelige magiske livet som kaller på meg.

Det som er nødvendig er å kunne gi litt slipp, og ikke å tenke så mye på hvordan livet skal utfolde seg og heller bare være. Livet flyter mer uanstrengt når jeg gir slipp.

«gje meg dei vindskeive
dei med bulkar og arr
dei som har sett nasen i
veggen og stått fast
men som sta har reist seg
gje meg dei som står ved
at livet raspar og bit
og som vågar visa seg
med alle sine fargar
og som ikkje prøve skjula
der fargane er bleikna
ja gje meg dei levde
med runerskrift i huda
og livsvarme i augo
det er der eg finn kvile «

Bente Brattlund

Det handler om å leve her og nå. I stedet for å bekymre meg for hva som kommer til å skje i de neste minuttene, dagene, månedene eller årene, trenger jeg å forholde meg til det som er nå. Dette sitatet passer med en slik tankegang:

«Vær så opptatt av å elske livet ditt at du ikke har tid til hat, anger eller frykt.»

Det handler om å gjøre mitt beste når som helst. Når jeg er til stede og gjør det beste jeg kan med det jeg har fått, kan jeg ha tro på at alt vil fungere som det skal. Selv tilbakeslag eller utfordrende situasjoner har sine formål, i å frembringe lærdommen jeg trenger for å komme videre, være verktøy for å gjennomføre livet.

Vi snakker
Vi snakker samme språk, bruker
de samme ordene, sier det samme
om det samme. Men forstår vi hverandre
Eller bare later vi som vi forstår hverandre
Ord skal frelse de fortapte
Skrevet inn i det språket de er fortapt i
Ord på steiner som skal holde de døde
på plass under jorden. Utrøstelige
Det er med språk som med gamle hus
Vi har skap fulle av nøkler
til låser som for lengst er byttet ut
på dører som ikke lenger er det
Klagemurer, glemmesteder, sårmerker
Gudene vet at vi bruker ordene
til alt mulig annet enn det de er skapt for
Det finnes ikke noe annet språk å vite det

Stein Mehren

Jeg har en intensjon om å lytte til den indre stemmen, hjertets stemme og følge den.

Når det gjaldt store beslutninger, der jeg følte at jeg trengte å vite alt, pleide jeg å plage meg selv med mange om og men. Nå ledes jeg av hvordan jeg føler, det som får meg til å føle meg glad og det som får meg til å føle meg levende. Det har gjort hele forskjellen.

«Len deg mot glede, og du vil bli ledet.»

Det er viktig å ha tro på at livet utfolder seg akkurat som det skal. Noen ganger er det lett å tro at jeg må kontroll for at livet skal være perfekt. Jeg tror at jeg vet hva som er best for meg i et gitt øyeblikk. Det er uendelige muligheter som hjernen ikke engang, muligens kan forestille seg. Derfor gir jeg slipp på hvordan jeg tror livet skal se ut og lar meg lede av hjertet.

«Jo mer du ser, jo mindre vet du. Desto mindre finner du ut mens du går. Jeg visste mye mer da enn jeg gjør nå.»

Når jeg aksepterer at jeg ikke har svar på alt, finner jeg ro, og livet blir mer avslappet og tilfredsstillende.

Uansett hva jeg ønsker å gjøre, uansett hvor godt jeg har planlagt, kan jeg ikke kontrollere utfallet. Dette betyr ikke at jeg ikke bør planlegge! Langt ifra. Men, det jeg tror kan skje rundt meg, vil kanskje aldri skje, og jeg har forgjeves brukt tiden min til å forberede meg på det som kanskje aldri skjer.

Den mest spennende delen av livsreisen er tillit.

I det jeg vokser og fortsetter å oppleve mer av livets gleder, drama, frustrasjon, kjærlighet og hat, er det lett å bli mer kynisk og mindre overrasket. Det er lett å tro at jeg kan forutsi utfallet. At jeg allerede vet hva som kommer. Noen ganger tror jeg at jeg vet svarene. Jeg tror at jeg koreograferer livet mitt. Så feil jeg tar, da.

Livet er rikere og morsommere når jeg lever i tillit til at livet vil meg vel og lar resultatene ta vare på seg selv. Jeg tenker på den dumme kynismen jeg pleide å ha mot nye muligheter for noen år siden. Jeg har blitt mye mer åpent og full av tillit nå. Resultatet er at livet har åpnet seg for meg på en dypere måte, enn jeg tidligere bare drømte om.

Lev ut spørsmålene dine nå, og kanskje selv uten å vite det, vil du leve i svarene dine langt inne i fremtiden.»

Rainer Maria Rilke

Jeg var virkelig langt ute i villfarelse i en periode. Jeg gjorde ikke det jeg ønsket. Jeg hadde ikke alle svarene. Jeg levde ut fra en selvpålagt tvang om hva som var det rette å gjøre.

«Nysgjerrighet er essensen av menneskelig eksistens. «Hvem er vi? Hvor er vi? Hvor kommer vi fra? Hvor skal vi? «Jeg vet ikke. Jeg har ikke noen svar på disse spørsmålene. Jeg vet ikke hva som er der borte rundt hjørnet. Men jeg ønsker å finne det ut.»

Eugene Cernan

Nå, når jeg beveger meg fremover, gjør jeg det med større tro og tillit. Jeg trenger ikke å vite. Hvis jeg visste alt, ville jeg virkelig bli bedre om jeg hadde innblikk i den forutbestemte kunnskapen om fremtiden? Jeg tror jeg ville vært en programmert robot.

Hvor finner jeg meg selv? Midt i en overgang? Ønsker jeg å gjøre endringer? Jeg vil bli mye bedre hvis jeg har et åpent sinn, slutter å bekymre meg om resultatene og leve hvert øyeblikk med hjertet. Ikke være bekymret fordi jeg ikke vet svarene. Ingen av oss har en slik kunnskap. Jeg er oppmerksom på, at over alt annet, finnes det en uendelig frigjøring og styrke i å anerkjenne denne sannheten.

Å ikke vite, har lært meg så mye om hva jeg verdsetter, det jeg elsker og vil ha for livet mitt.

Reisen gjennom livet er så mye lettere når jeg nærmer meg det med optimisme og tillit. Er jeg avhengig av å tro at jeg kjenner alle svarene, vil jeg bli skuffet og mentalt trett. Det er ikke dermed sagt at jeg ikke skal søke etter svar. Er jeg åpen og lydhør, vil svar komme til meg på forunderlig vis. Det er i alle fall min erfaring.

Mennesker blir slik jeg behandler og verdsetter dem. For meg har dette blitt et tankekors og en påminnelse. Hvordan jeg lever livet mitt, betyr noe, også for andre.

«Vær mot dem slik du er mot hunder, og du vil se hunders måte å være på. Vær mot dem slik du skal være mot mennesker, og du vil se menneskelig adferd og handling.»

Harriet Beecher Stowe

Jeg gjennkjenner og griper mulighetene når jeg er åpen for dem. Jeg vet at jeg kommer ikke til å ha alle svarene. Jeg overgir meg i stedet til livet, kjenner meg fri og finner mening i alt jeg gjør. Den beste delen av å leve, er å leve i tillit og åpenhet overfor alle overraskelsene, og det nye og ukjente som ligger foran meg.

«Du tilbringer livet på jakt etter svar fordi du tror at neste svar vil løse problemene dine, gjøre deg litt mindre ulykkelig. Når du er tom for spørsmål, fjerner du deg ikke bare fra svarene … du mister håpet.»

Å ha raske, sikre svar er ofte sett som et tegn på ferdighet og lederskap. Av den grunn kan jeg ledes til å tro at «ikke å vite», får meg til å bli utsatt og mindreverdig.

Snarere enn å innrømme at jeg ikke har svar på et tøft spørsmål, kan jeg ha en tendens til å lure meg unna, snakke det bort eller foreta en tvilsom respons. Dermed, når jeg prøver å se sterk ut, vil jeg ende opp med å se svak ut.

Evnen til å gjenkjenne begrensninger er en for lite verdsatt intellektuell ferdighet. Et ydmyk menneske er bevisst på sin begrensende kunnskap og innsikt.

Intellektuell vekst kan bare skje når jeg ydmykt innrømme at jeg ikke vet nok og åpner opp for muligheter for læring.

«Uttrykket «Jeg vet ikke» er faktisk en styrke. Jeg har en [nonsens] detektor som er veldig bra, veldig bra. Og jeg elsker å leke med mennesker som kritiserer meg. Jeg vil mye heller foretrekke at noen fortalte meg: «Jeg kjenner ikke svaret, jeg vet ikke engang hvordan jeg finner det. Kan vi snakke om hvordan, og jeg kan komme tilbake til deg? «Det er så, så sterkt. Jeg bryr meg ikke om hvor gammel eller erfaren eller hvor høyt oppe du er i en organisasjon. Å si «Jeg vet ikke» kan gi deg sårbarheten du trenger for å lede bedre.»

Carol Bartz

Å bli verdsatt som et pålitelig, tryggt og etisk menneske, og å være villig til å innrømme at jeg ikke har alle svarene, er slik jeg vil leve. En slik handling av ydmykhet og villighet til å søke hjelp og råd fra andre, kan inspirere til større tillit og oppfordre andre til å gjøre det samme.

Å være ærlig og direkte når jeg møter mennesker, vil få dem til å respektere meg, selv om jeg ikke klarer å svare på alle spørsmålene deres. Det som teller er at jeg møter dem med et åpent sinn og hjerte.

«Livet er fylt med ubesvarte spørsmål, men det er motet til å søke etter svarene som vil fortsette å gi mening til livet. Du kan tilbringe livet ditt i fortvilelse, lure på hvorfor du var den som ble ledet mot veien strødd med smerte, eller du kan være takknemlig for at du er sterk nok til å overleve den. «

J.D. Stroube

Jeg strekker ut en hånd til deg i dag. Tar du den, eller gjemmer du deg langt der inne i skogen et sted ….

Ugledikt

Hallo, langt der inne i skogen?
Er du der, langt der inne i skogen?
Gjemmer du deg, langt, langt der inne i skogen
og ikke vil komme ut?

Kom ut da vel, du som gjemmer deg langt,
langt inne i skogen og ikke vil komme ut.
Jeg vil så gjerne hilse på deg, og bli
kjent deg, og snakke med deg ? og så kan du
hilse på meg, og snakke med meg, og bli
kjent med meg du også.

Jeg synes det er dumt at du gjemmer deg langt der
inne i skogen og ikke kan se meg, og at jeg står
her ute på veien og ikke kan se deg ? for hvis vi
ikke kan se hverandre, og snakke med
hverandre, tenker vi kanskje stygge tanker
om hverandre ? du tror jeg er en tyv, og jeg tror
at du er en tyv, og du tror at jeg er
stor og stygg og sterk og vil slå deg, og jeg tror
at du er stor og stygg og sterk og vil
slå meg, og du tenker at jeg spytter på
deg, og jeg tenker at du spytter på meg ? og slik
står vi langt, langt fra hverandre og tenker
dumme
stygge
ting om hverandre. Derfor roper jeg på
deg nå, jeg roper så høyt
jeg bare kan: Kom ut av skogen da!
Kom ut og hils på meg da!

… Vil du ikke, sier du?
Tør du ikke, sier du?
Vil du at jeg skal komme inn til deg i stedet?
Ja, da kommer jeg da.
Nå kommer jeg …

Arild Nyquist

«Du har reist for fort over falsk grunn
Nå har din sjel kommet for å ta deg tilbake.

Ta tilflukt i dine sanser, åpne opp
til alle de små miraklene du hastet forbi.

Bli tilbøyelig til å se på regnet
når det faller sakte og fritt.

Imiter skumringsvanen,
Ta deg tid til å åpne brønnen av farge
Den fostret lysstyrken på dagen.

Gå langs stillhet av stein
inntil roen kan finne deg.»

John O’Donohue

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Vær stolt av deg selv

«Du kan ikke bli kvitt det «egoet»,
fordi det aldri har eksistert.
Bare se det for hva det er:
et fantom, et barndoms monster i skapet,
maktesløs mot lyset
av din tilstedeværelse.»
Jeff Foster

I dag vet jeg at du har grunn til å være stolt av deg selv. Du har trukket deg ut av en situasjon som har plaget deg over lang, lang tid. Det var ingen lett avgjørelse. Særlig fordi du har gitt av deg selv uten forbehold. Så mye at det nesten har tatt fra deg ditt eget livsgrunnlag, helse og ikke minst livsglede.

Hvordan du har klart det er nesten ikke til å fatte. At du har klart å leve under så vanskelige forhold over lang, lang tid. Jeg vet at du har gitt fra deg gylne muligheter og tilbud som har vært alt hjertet ditt drømte om. Men du orket ikke. Du hadde ikke overskudd og tro på at du ville klare å gjøre muligheten om til virkelighet. Til det var du altfor opptatt med oppgaven og ansvaret du frivillig hadde lagt på egne  skuldre. Hvem andre skulle da ha gjort det, om ikke du……

Men så skjedde alt dette forferdelige. Det skjedde alt på en gang. Oppgaven din var over. Du kunne ikke gjøre mer. Heldigvis hadde freden senket seg over det hardt plagede mennesket du så trofast støttet opp under.

«Jeg beundrer min styrke gjennom livets utfordringer.
Jeg beundrer min pågangsviljen under forferdelige tider.
Jeg beundrer min utholdenhet når det blir vanskelig.
Jeg beundrer min styrke til å overvinne mange problemer.
Jeg beundrer min tro på at alt vil gå godt for meg.
Jeg beundrer den veiledningen jeg får fra hjertets stemme.
Jeg beundrer meg selv og alle som gjør sitt beste. »

Bare at det ikke ble fred, men krig. Alle kastet seg over deg, og det du så trofast hadde ofret ble latterliggjort og fordømt. Du ble rakket ned på og beskyldt for det verst tenkelige ……

Overmakten syntes for stor. Du orket ikke mer. Nå var det nok anklager fra uforstående, og kalde  mennesker fulle av frykt og krav. De krevde å få det de så rettmessig, i egne øyne så på som deres rett. Men hvor var de når du brukte tiden din, og kraften din overfor den som nå endelig har funnet fred? En som også hadde et hjerte som var kaldt og distansert, plaget av livets harde slag. Et hjerte som ikke våget å vise sårbarheten sin og i stedet fyltes med krav, kritikk og eielyst.

«La motgang gjøre deg sterkere, ikke bitter.»

Du som alltid har stilt opp for andre når det trengtes. Du som aldri sa nei. Du som…..

Nå, endelig har du satt ned foten. Det ble for mye med alle beskyldningene, alle de stygge ordene, alle bebreidelsene, alt hatet, alt det vonde som ble kastet mot deg. Du ble som vanlig hoggestabben. Bare at denne gangen ville du ikke lenger finne deg i det. Du gikk din vei. Du gjorde det du burde ha gjort for lenge siden. Du hadde fått nok.

«Selv i et stort stormfylt hav,
er det dyp dyp stillhet.
Under dine stadige foranderlige
tanker og følelser,
kjennes den dype freden i
uforanderlig tilstedeværelse.»
Jeff Foster

Vær stolt av deg selv. Jeg vet at det har vært vanskelig å ikke ta igjen. Vanskelig å ta imot all urettferdigheten. Men du klarte det! Og du vil fortsette å klare det! Det er ikke alltid at det lønner seg å ta opp kampen.

«Å leve ut sannheten i ditt hjerte uten kompromiss bringer godhet til verden. Forsøk på godhet som kompromitterer ditt hjerte forårsaker bare tristhet.»

Det er det du har klart. Du har fulgt hjertet ditt og ikke lenger gått på akkord med deg selv. Ditt ansvar for et hardt prøvet sjel er over.

Et ansvar ingen andre ville ta på seg. Et ansvar som ikke alltid har vært godt for deg. Det har fått deg til å kompromitere hjertet ditt lenge, ja altfor lenge. Du ser det nå. Du ser det du ikke så før, da du var for opptatt med å stille opp. Du skjøv unna alle de vonde følelsene som truet med å kvele deg. Kvele deg om du lot dem komme til overflaten. I stedet skjøv du dem bort og levde uten forbindelse til den du virkelig er. Den vakre sjelen din, den du dyttet lenger og lenger unna for å kunne overleve.

«Så snart du stoler på deg selv, vil du vite hvordan du skal leve.»
Goethe

Du så alle begrensningene dine. Du lyttet til den indre bedragerske stemmen som tydelig og uten tvil fortalte deg  at du ikke var verd noe, at ingen kunne elske deg. At du måtte gjøre bot, ved å ofre deg…..

Og du ofret deg! Du ofret deg og trodde at du gjorde bot. Gjorde bot for noe som du ikke en gang var en del av. Du hadde bare tatt på deg ansvaret, som alltid. Du var tross alt syndebukken.

«Uten fred i sinnet, er livet bare en skygge av dets muligheter.»
Jean Borysenko

Du kan være stolt av deg selv. Stolt over at du klarte å gi slipp på alt som var, alt det vonde, alle de kalde ordene. Du ga slipp, og som ved et magisk trylleslag endret alt seg inne i hjertet ditt.  Roen senket seg og du kjente en usigelig fred, men samtidig en uendelig tretthet. En tretthet som du ikke hadde enset. Du hadde bare fortsatt, og skjøvet den unna ved hjelp av aktiviteter som i og for seg ikke er negative. De hadde bare overtatt livet ditt. Slikt som intetsigende litteratur, noen drinker  for mye i ny og ne, samt altfor mye tid tilbragt foran fjernsynet. Og du flyktet inn i dagdrømmen. En vakker dagdrøm som du ikke en gang vurderte kunne bli virkelighet.

«Åh, jeg kan fjerne meg fra lengselen
som hvisker dag og natt for en hellig union,
og noen dager er jeg for sliten til å legge merke til
at det jeg lengter etter er og alltid har vært her:
. . . . her i og ved fingertuppene mine,
i måten brisen løfter håret mitt,
måten jorden trekker meg til seg,
måten delt latter får hjertet mitt til å verke.»
Oriah Mountain Dreamer

Slik overlevde du. Du bygget dine forsvarsverker, som en tykk mur rundt hjertet ditt. Det vakre sårbare hjertet ditt.

Freden du kjenner er som et varmt pust, et pust som fyller det triste hjertet ditt med liv og håp igjen. Du kjenner at noe er forandret. Smerten og håpløsheten er borte. Erstattet med den store drømmen som ikke lenger synes så uoppnåelig.  Hvordan det skjedde? Det skjedde fordi du tok et valg som tok med hjertet i beslutningen din.

«Når en mann ikke finner fred i seg selv, er det nytteløst å søke den andre steder.»
L. A. Rouchefolicauld

Du kjenner en indre harmoni, en harmoni som begynner med deg selv og sprer seg utover fra deg til andre. Du er i harmoni med deg selv fordi du behandler deg selv med kjærlighet, respekt og aksept. Du har tatt fullt ansvar for den du er. Det er slutt på å skylde på andre og synes synd på deg selv. Det er fordi kjærligheten er den sentrale kraften som holder livet ditt sammen.  Denne kraften lar deg tilpasse deg til alt som kjenner den samme kjærligheten, aksepten og respekten i sitt indre. Du er endelig kommet hjem. Du har funnet inn til ditt varme, glødende hjerte.

«For at vi skal skape fred i verden, må vi hente den tilbake til oss selv først. For å skape fred i oss selv, må vi begynne å legge merke til våre egne tanker, våre egne følelser og mønstre som vi forsterker og viderefører i våre egne liv, og begynne å rette opp dette steg-for-steg for å få en bedre påvirkning på omgivelsene våre eller verden for øvrig.»
Sarah Wilkinson

Jeg er så glad på dine vegne. Glad for at du har funnet frem til ditt eget vakre uselviske hjerte. Selv om det kommer tunge dager også i fremtiden, har du funnet middelet som hjelper deg videre. Du har funnet magien som gjør alt mulig.

Ta deg tid til å sørge. Ta deg tid til å finne tilbake til styrken din. Trettheten vil gå over og du vil vibrere med en vitalitet og en livsglede som langt overgår noe av det du har drømt om.

«For å være sann, må jeg fullt ut aksepterer at i dette øyeblikket, kan jeg bare være det jeg er. . . ikke mer, ikke mindre. Men med den uunngåelige viten at hvert  øyeblikk blir forlatt til fordel for et nytt, vil jeg gradvis, men sikkert endres. . . å bli mer eller mindre, bedre eller verre, sterkere eller svakere. Jeg velger retningen til endringen jeg foretar. Det er mitt valg alene. Den eneste sanne konkurransen er rivaliseringen med mitt foranderlige selv. Det er selve grunnlaget for den store evige planen.»
C. Smith Sumner

Du vil klare å gjenvinne det du har mistet av indre fred, og være positiv uansett hva du støter på av motgang og hindringer. Jeg vet at du vil klare å finne frem til minnelig løsning i konflikter, selv de som involverer rettsapparatet, familiefeider eller andre viktige forhold. Hvorfor? Fordi du endelig er sann mot deg selv.

«En fred over all jordisk verdighet, er en stille og rolig samvittighet.»
William Shakespeare

Er det ikke magisk. Livet er her rett foran deg. Du har bare å leve i det, i trygg forvisning om at det alltid vil ditt beste. At det løfter deg på englevinger og bærer deg tryggt gjennom farlige farvann. Nå er du ved foten til dine drømmers regnbue. Ta det første steget ut på den vakre buen og nyt det magiske vidunderlige livet. Du fortjener det mer enn noen.

Lev!

PS:
Jeg er så takknemlig for at du er til. Du har fylt livet mitt med gode opplevelser og vist meg veien til min regnbue. Kanskje vi møtes der midt på regnbuen. Hvem vet. Alt er mulig når vi lar kjærlighetens magi bli ledestjerne i livene våre.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Ta nye valg er en del av livet

«Bare de som risikerer å gå for langt, kan muligens finne ut hvor langt de kan gå.»

Anonym

Noen ganger skjer det noe som forandrer livet mitt for alltid. Det kan være sykdom, tap av en kjær eller tap av noe jeg setter stor pris på. Uansett noe som fører til at livssituasjonen min forandrer seg.  Det nytter ikke å se lengselsfullt på dører som har lukket seg, på det som er over. Det som har vært kommer aldri tilbake. I noen situasjoner tok det lang tid før jeg innså at det ikke var godt nok bare å holde ut livet. Jeg måtte lære å leve på nytt.

Derfor ble jeg nødt til å ta nye valg. Jeg trengte å gjøre det det tok å lede livet  mitt inn på nye spor.

Av  forskjellige årsaker har jeg måttet gi slipp på fortiden. Den er  for tung å dra med meg for resten av livet. Den hindrer meg i å leve det gode livet som finnes rett bortenfor alt som plaget og hindret meg i å gå videre.

Det er viktig å ikke gjøre feilene jeg gjør til noe personlig. Derfor jobber jeg med å bruke dem som noe jeg kan lære av og dermed føre meg videre. Hver ny dag gir nye muligheter til at noe annet, og bedre kan slippe til  og utfolde  seg. Jeg trenger ikke å bære feilene mine  med meg. Jeg er ikke mine feil!.

«Det er bare en ting som gjør en drøm umulig å oppnå: Frykten for å mislykkes»

Paulo Coelho

Livet gir meg store gaver sammen med problemer som oppstår. Hvordan jeg klarer å  håndtere disse problemene, bestemmer hvordan jeg får det med meg selv og hva jeg kan lære av dem.

«Det er ikke hvordan du har det som betyr noe, men hvordan du tar det.»

Ukjent

Når jeg møter andre, vil jeg ta meg tid til å minne dem om deres styrker, hvor gode de er, hvor viktig nettopp deres bidrag er for verden. Kanskje de også vil ta seg tid til å gjøre det samme for noen andre. Eksempelets makt er en stor kraft og blir ofte undervurdert.

Jeg  forsøker å være ærlig. Jeg vil være oppmerksom på om handlingene og vanene mine står i forhold til visjonen jeg har for livet mitt.  Det er ikke nødvendig å vente i årevis før jeg innrømmer at jeg  trenger en endring i vaner.

Jeg lar ikke  noen eller noe få ta bort freden jeg har i mitt indre. Jeg merker at noen mennesker er en stor belastning for energien min  og noen saker tar en stund før de blir løst. Jeg prøver å unngå de som tapper meg  for energi, og samtidig håndtere de vanskelige situasjonene i den tro at de kan forandre seg til noe som er godt.

«Å tenke er lett, å handle er vanskelig og å sette ens tanker om til handling er det vanskeligste i verden.»

Johann Wolfgang von Goethe

Å være bevisst på tanke og handling over tid, er vanligvis den magiske nøkkelen til suksess. Kanskje, bare kanskje, er alt jeg trenger å gjøre for å oppleve større tilfredsstillelse og glede i livet, å holde tankene mine mer fokusert på det jeg ønsker.

Jeg vet at jeg ikke kan endre alt på en gang. Jeg vil velge ut det jeg mener er viktigst, og gi det min fulle oppmerksomhet. I mellomtiden, verner jeg om livet jeg lever.

Det har ingen hensikt å prøve å forsere et hinder før jeg når det.  Derfor trenger jeg å fokusere på hvor jeg er akkurat nå, mens jeg forbereder meg. Få hindringer blir erobret uten støtte. Derfor vil jeg øve på å be om hjelp når jeg trenger det.

Å motsette meg følelser som føles ille, vil ikke få dem til å gå bort. Jeg klarer ikke å endre negative følelser ved å føre krig mot dem. Jeg vil la dem flyte gjennom meg og erstatte dem med noe som føles bedre, noe som føles mer som kjærlighet enn frykt.

I tider der relasjonene mine ikke er på det varmeste, er de viktig å se etter noe jeg kan elske og sette pris på i andre. Kjærlighet er en  fantastisk kraft. Den kan oppløse vanskeligheter, utfordringer og negativitet.

Ved å gjenkjenne hvorfor jeg ønsker å gjøre noe, gir det meg en anelse om hvordan jeg skal  gjøre det. Å vite hvorfor bringer større klarhet i hvordan jeg vil få det gjort. Og når jeg får problemer, kan jeg gå tilbake til det opprinnelige formålet, til spørsmålet hvorfor. Det fører meg aldri vill.

«Livet er godt når vi synes det er godt. Livet er dårlig når vi ikke tror på det. »

Douglas Horton

Taushet er ikke alltid gull. Andre trenger å vite at jeg bryr meg, ved at jeg forteller det til dem. De trenger også å vite når noe ikke føles bra for meg, Jeg vil si det høyt til dem. Taushet kan i motsatt fall lett lede meg inn i harme eller sykdom.

Jeg kan ikke ansette noen til å gå på treningsstudio for meg og bygge muskler. Jeg kan ikke få noen andre til å meditere på mine vegne, slik at jeg kan oppleve fred i sinnet. Det krever min deltakelse. Derfor fokuserer jeg på det som virkelig betyr noe for meg.

«Å eie vår historie kan være vanskelig, men ikke på langt nær så vanskelig som å tilbringe våre liv med å løpe fra den. Å omfavne våre svakheter er risikabelt, men ikke på langt nær så farlig som å gi opp kjærlighet, og tilhørighet og glede-opplevelsene som gjør oss mest sårbare. Først når vi er modige nok til å utforske mørket, vil vi oppdage den uendelige strømmen av vårt lys.»

Brene Brown

Det  sies at vi alltid sårer dem vi elsker. Jeg må ikke ta mine kjære for gitt. Jeg må ikke være for opptatt til å gi dem de sidene ved kjærligheten  som betyr noe: takknemlighet, aksept og oppmerksomhet. Ved å legge godhet og omtanke til kjærligheten, har jeg fått en oppskrift på glade, sunne relasjoner.

Jeg vil ikke foreta valg og deretter tilbringe resten av livet mitt med å klage. Dersom valget jeg har gjort ikke virker, må jeg velge igjen. Noen ganger er det et valg mellom noe som ikke er perfekt. Tiden jeg  sløser bort med å klage over fortiden og i dag, kommer ikke til å gjøre i morgen noe bedre.

Noen ganger trenger jeg,  og ønsker jeg å ta en beslutning som er langt utover kapasiteten min. Når jeg ikke lar det hindre meg, opplever jeg ofte at jeg lykkes uten at jeg forstå hvordan.

«For å være åpen for kreativitet, må man ha evnen til konstruktiv bruk av ensomhet. Man må overvinne frykten for å være alene. »

Rollo May

Det er ingen overraskelse i at jeg ikke får det jeg ønsker, når antall «nei, jeg får det ikke til,» tallmessig overgår mine» ja, jeg kan gjøre det» med tusen til en. Repetisjon er et overbevisende argument. Derfor minner jeg meg daglig på hva jeg kan oppnå. Jeg blir alltid det levende resultatet av den indre dialogen min.

Jeg vil ikke slå meg til ro med et liv som bare er litt bedre.  Jeg er til for å leve ut mitt beste liv, å være mitt mest fryktløse selv.  Det betyr å  leve med vilje og  ikke som standard. Det er å leve med kjærlighet.

«Bare å si at du er bedre enn godt, vil ikke få det til å skje. Men, når du forstår hva det tar å leve et bedre enn godt liv, og du bruker deg selv, vil livet ditt virkelig bli bedre enn godt»

Zig Ziglar

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Å følge mitt «bliss»

«Når du oppnår kontroll over den indre retningen av oppmerksomheten din, vil du ikke lenger stå på grunt vann, men vil legge ut på livets dyp.»

Neville Goddard

Jeg har så altfor lenge levd med et inntrykk av at jeg ikke egentlig har kontroll over hva jeg gjør, over hva som skjer med meg, over lykken og  ulykkeligheten min. Og at jeg er et offer, og selvfølgelig, som et offer, er alt jeg vet hvordan jeg skal forsvare meg. Fordi jeg bruker så mye tid på å være  i et forsvarsmodus, glemmer jeg hvem jeg egentlig er. Jeg glemmer at jeg har et valg, at jeg har muligheten til å forandre livet mitt i den retningen jeg ønsker.

Jeg hører så ofte: «Gjør det du elsker, lytt til ditt hjerte og intuisjon, og vit at ved å gjøre det, vil du oppnå suksess.»

Selvfølgelig, når jeg står fast i noe som jeg ikke trives med, når jeg gjør det som tok meg bort fra meningen med livet mitt for lenge siden, og hører ord som : «Gjør det du liker», da kan suksess, lidenskap, osv., være ganske irriterende å bli minnet på.

Og ikke minst hører jeg så ofte: «Follow Your bliss». Hva betyr det egentlig? Jeg klarer ikke å finne et godt norsk ord som dekker det, eller …

Noen  har fortalt meg at «bliss» er den mest naturlige tilstanden hjertet min kjenner til. Og hva er det? Det nærmeste ordbøkene kommer en oversettelse av «bliss» er lykksalighet. Når jeg reflekterer over ordet … lykksalighet … kjenner jeg at «bliss» er noe av det samme. Men «bliss» er fyldigere og har mer sødme og et innhold som rører ved hjertet mitt på en helt spesiell måte. Der lykksalighet er dømt til å bli et flyktig forhold,  bærer «bliss» med seg løftet om et varig og magisk forhold.

Dersom jeg ikke er på vei mot et «blissfylt» liv, så hvorfor er jeg ikke det? Hva er det som holder meg tilbake? Hvilke forestillinger er det jeg har om hva det innebære å leve et slikt liv.  Det hersker så mange misforståelser om hva «bliss» er og jeg har hatt dem alle til tider.

Enten det er en solrik dag på stranden, det perfekte stevnemøtet, den store sammenkomsten med nære venner, eller rett og slett en enestående opplevelse, så er ikke dette «bliss». Den slags erfaringer er glede, henrykkelse, eller oppstemthet, ikke «bliss». Jeg kan ikke leve i disse oppstemte  erfaringene hver dag. Når jeg prøver, vil jeg snart tenke at det som var gledelig før, nå er blitt helt normalt.

«Bliss», i kontrast, er bærekraftig. Jeg kan eie «bliss» hver dag.

Etter en hektisk og stressende dag, kan det hende at jeg tenker at det hadde vært herlig å ikke gjøre noe og slutte å bekymre meg. Det ville ha vært herlig å få en pause og bare slutte å gjøre – noe. Når denne ideen slår meg, så for en liten stund kan dette være en god ide. Ta meg fri. Komme meg bort for en stund. Om jeg tror at «bliss» finnes i å gjøre ingenting, vil jeg snart nok oppdage at jeg ikke er fornøyd med den nylig begrensende livsstilen min.

«Latskap er en herlig , men plagsom tilstand, vi må gjøre noe for å være lykkelige.»

Mohandas K. Gandhi

«Bliss» er å gjør det som oppfyller meg. En handling som berører meg dypt og fullt. Bliss er aktiv. Når jeg følger mitt «bliss», er tanken på å ikke være aktiv utilfredsstillende. Tross alt, hva er morsommere enn å gjøre det jeg elsker, å følge mitt «bliss»?

Å ha tyngende ansvarsoppgaver bak meg uten en bekymring i verden høres herlig ut. Men dette er ikke «bliss». Det er uansvarlighet. Jeg er ikke fornøyd med meg selv når jeg rett og slett ignorerer ansvaret mitt? Jeg kjenner meg ukomfortabel. Jeg har et ansvar overfor andre? Dels er det kulturelt, men, for det meste, er det genetisk. Jeg er skapt for å bry meg så mye som jeg kan. Nøyaktig hvor jeg har ansvar varierer.

Bliss» kommer fra å følge hjertet mitt. Når jeg er tro mot meg selv, vil jeg vite hvilke oppgaver jeg kan løse, hvilke jeg skal fjerne fra livet mitt, og  hvilke som bør forbli.

Om jeg hadde vært en sosiopat, så  var  mitt «bliss» å gjøre hva jeg vil. Jeg vet at hva enn mitt «bliss» er, er det noe som er bra for resten av verden.

Å følge mitt «bliss»er ikke å følge den enkle veien. Jeg kan ikke bare plassere intensjonene mine på mitt «bliss» og være rolig avslappet, sittende på sofaen, mens det manifesterer seg. Var det  så enkelt, ville vi alle følge vårt «bliss.

 Å plasere intensjonene mine er en god start, men det er bare en start.

Å følge mitt  «bliss» krever handling og mot. Uansett hva jeg gjør, må jeg ha mot. Uansett hvilken kurs jeg bestemmer meg for, er det alltid noen som vil fortelle meg at jeg tar feil. Det er alltid problemer som oppstår og som frister meg til å tro at mine kritikere har rett. Å stake ut en kurs for handling og følge den krever litt av det samme motet som en soldat trenger.

«Fred har sine seire, men det kreves modige menn og kvinner for å vinne dem.»

Ralph Waldo Emerson

Det krever et stort mot å begi meg ut på min personlige reise. Veien er ukjent og fylt av frykt, og det krever viljestyrke til å overvinne den frykten.

Når jeg følger mitt «bliss» tror jeg kanskje at plutselig er livet enkelt, og jeg kan bare nyte dagene uten motgang eller sorger.

Noen ganger skulle jeg ønske at dette var tilfelle, men det er rett og slett ikke slik.

«Livet er hva som skjer med deg mens du er opptatt med å lage andre planer.»

John Lennon

Ja, livet skjer. Det vil ikke vente på meg mens jeg  følger mitt «bliss». Jeg må klare å stå gjennom utfordringene som livet kaster på meg.

Disse livsutfordringene er en viktig del av det Joseph Campbell, som innførte begrepet «Follow Your Bliss», mener når han snakker om «heltens reise». Helten er meg. Reisen er at jeg forplikter meg til å følge mitt «bliss».

«Bliss» er … Å følge mine drømmer, ønsker, og hjerte.

«Bliss» er den dype, oppfylte, bærekraftige, drivkraften jeg har. Det som er den egentlige «meg.» Mitt «bliss» er mitt livs formål. Mitt «bliss» gir mitt ellers så meningsløse liv mening.

Når jeg følger mitt «bliss» er jeg kraftfull og myndig. Jeg er fokusert og livet vil hjelpe meg. Det er i alle fall min opplevelse.

Når jeg følger mitt «bliss» … åpner dører seg hvor jeg ikke trodde at det ville være dører, og der det ikke er en dør for noen andre finner jeg en dør. Det dette betyr er at jeg vil se de  «blissfulle» mulighetene som er rett foran meg hele tiden, og få nye muligheter bare ved å be om dem.

Å følge mitt «bliss» kan gi meg styrke til å holde ut gjennom livets hindringer. Mitt «bliss» er mitt kall, min visjon, og mitt oppdrag.

Mitt «bliss» er min mening med livet.

Mitt  «bliss»  betyr at jeg følger mitt «bliss», og jeg kan fortelle deg at det absolutt ikke alltid er en enkel vei å følge. Noen ganger lurer jeg på om det er et helvete fordi det krever oppmerksomhet og fokus hele tiden. Og jeg må overvinne frykten min. Frykten for å skille meg ut ved å være meg selv. Heldigvis er det ikke slik de fleste dagene.

Jeg våkner tidligere enn jeg noensinne har gjort før i livet mitt. Og jeg kjenner meg vel hver dag. Selv de dårlige, fryktfylte dagene er fortsatt bedre enn en dag uten at hjertet er med, selv om det var trygt og rutine.

For hvem er jeg nå? Og hva er mitt «bliss»?

Dette spørsmålet kan jeg stille meg hver eneste dag, for jeg har store ubrukte talenter jeg kan gå inn i, så uendelig mange muligheter jeg kan velge mellom. Jeg må erkjenne hvem jeg blir når jeg vekker stadig nye talenter til live, vekker det som alltid har vært der, men som ikke har fått oppmerksomhet før.

Det kreves av meg at jeg lytter til den indre stemmen min etter de nye mulighetene som gis meg. Jeg kan velge å overgi meg og gi slipp på alt jeg  har vært og er. I det øyeblikket blir bare essensen igjen, uten all staffasjen jeg har omgitt meg med. Slik vises jeg frem sårbarheten min. Og jeg blir satt på prøve. For hva nå, når det ikke lenger er en opptråkket vei å forholde meg til. Hva nå, når det ikke lenger finnes en maske å gjemme meg bak?

Langt utenfor komfortsonen, langt bortenfor det jeg kan kontrollere, ligger det å lyser, det jeg er ment å være ved å følge mitt «bliss».

Jeg har funnet noen visdomsord, som viser hvor viktig det er å jobbe med lidenskapen min, med mine unike gaver og talenter slik at jeg kan finne mitt «bliss» om jeg ikke allerede har funnet det..

Så her er de:

» La det vakre i det du elsker, være det du gjør. »

Rumi

» Å gjøre det du elsker er hjørnesteinen i å ha overflod i livet.»

Wayne Dyer

«Er du lei av livet? Så kast deg inn i et arbeid som du tror på av hele ditt hjerte, lev for det, dø for det, og du vil finne lykken som du hadde tenkt aldri  kunne bli din.»

Dale Carnegie

«Der du bor, hold deg nær bakken. I tenkning, hold deg til det enkle. I konflikt, vær rettferdig og gavmild. I ledelse, ikke prøv å kontrollere. I arbeid, gjør det du liker. I familielivet, vær helt til stede.»

Lao Tzu

«Hvis det ikke er lidenskap i livet ditt, har du virkelig levd? Finn din lidenskap, uansett hva den måtte være. Bli den, og la den bli deg, og du vil finne at store ting skjer for deg, til deg og på grunn av deg.»

Alan Armstrong

«Når du tar en avgjørelse, konspirerer universet for å få det til å skje.»

Emerson

«Hvis du trygt går fremover i retning av dine drømmer, og bestreber deg på å leve det livet som du har forestilt deg, vil du møte en suksess som er uventet i vanlige timer.»

Henry David Thoreau

For meg har det vært viktig å bli rolig og spørre meg selv spørsmål, spørsmål som hjalp meg til å finne ut hva er det er jeg virkelig vil ha.

Hvorfor er livet mitt slik det er? Hvor ønsker jeg å bli ledet? Hvordan ser det perfekte livet for meg ut? Og mange andre spørsmål som kan hjelpe meg til å komme tilbake på rett spor og begynne å leve det livet jeg drømmer om ved å følge mitt «bliss».

Hvordan vil livet bli annerledes når jeg kommer fra A til Å? Vil jeg være lykkelig da? Hvordan vet jeg at dette er sant? Vil jeg være villig til å gi slipp på sikkerheten min for å starte på en reise mot selvoppdagelse og selvbeherskelse? Er jeg villig til å ta en risiko?

Dette er noe jeg  kanskje ikke har tenkt på, eller kanskje jeg har vært redd for å gjøre det, men om jeg virkelig ønsker å følge mitt «bliss», må jeg møte alle utfordringene.

Jeg velger alltid å fokusere på det jeg ønsker å tiltrekke i livet mitt. Jeg velger å fokusere på det som er positivt snarere enn negativt, og se meg selv som om jeg allerede har det livet jeg ønsker, vel vitende om at ved å gjøre det, vil jeg tiltrekke meg alt jeg trenger for å gjøre drømmene mine om til virkelighet. Jeg får det ikke alltid til, men jeg er på vei …

Det jeg har lært av, Wayne Dyer, er å bruke : Jeg er!

Når jeg bruker disse  ordene «JEG ER», etterfulgt av en uttalelse, visualiserer det, og legger følelser og tro til det, blir jeg ett med det, og det blir ett med meg. Når jeg kombinerer disse to kraftige ordene med følelser og bilder, vil alt rundt meg konspirerer for å la det skje.

  • Jeg gjør det jeg elsker, og jeg elsker det jeg gjør.
  • Jeg lever et fremgangsrikt liv, osv.
  • Jeg oppdager nye og store talenter hver dag, talenter jeg ikke engang visste at jeg har …

Sinnet mitt vet ikke hvordan det skal skille mellom det som er virkelig og det som ikke er det, og ved å gjenta disse ordene til meg selv, tiltrekker jeg  meg de riktige menneskene, de riktige ideene, de rette omstendighetene, og alt jeg trenger for å bli den jeg ønsker å være.

Jeg har vært villig til å starte oppdagelsesreisen inn i det ukjente landet og gjenoppdage meg selv. Jeg har vært villig til å oppleve  smerte og ubehag, slik at jeg senere kan oppleve mitt «bliss», og jeg vil mer og mer være i stand til å gjøre det jeg elsker og lykkes med det.

Hver dag lever jeg ut mitt «bliss». Livet er ikke alltid lett, men jeg har den indre freden som følger med å leve i pakt med den jeg er ment å være.  Jeg opplever at når jeg er villig, blir gjerningene og situasjonene lagt foran meg.

Herlig!!!

«Følg ditt «bliss».

Hvis du følger ditt «blisss», setter du deg på et slags spor som har vært der hele tiden og ventet på deg, og livet du burde være i er livet du lever. Når du kan se det, begynner du å møte mennesker som er i ditt «blissområde» og de åpner dører for deg.

Jeg sier, følg ditt «bliss» og vær ikke redd, og dører vil åpne seg for deg, hvor du ikke visste at det var dører. Hvis du følger ditt «bliss», vil dører åpne seg for deg som ikke ville ha åpnet seg for noen andre.»

Joseph Campbell

besøk siden min på FB, Synnas verden,

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Ubunty eller «othering»

«Jeg er fordi du er!»

Michael Onyebuchi Eze

I det siste har jeg tenkt mye på hva som skaper et godt liv. Er det å være sin egen lykkes smed uten tanke for andre? Er det først meg selv og så kan de andre komme siden? Eller er det å støtte og hjelpe hverandre, slik at vi sammen kan vokse og utvikle oss?

Dette spørsmålet er blitt så viktig for meg i det siste fordi jeg opplever at vi ofte er lite rause overfor de som er annerledes eller trenger hjelp av ulike årsaker. I stedet går vi inn på en diskusjon om hvem som fortjener det mest. Å sette grupper opp mot hverandre er blitt vårt kjennemerke.

Trolig handler det om å begynne å prioritere annerledes. Å tilrettelegge et verdigere liv for rusmisbrukere og gi de eldre en verdig alderdom, trenger ikke bety at vi skal neglisjere andre grupper som flyktninger eller sosialhjelpsmottakere.

Tenker vi for lite «vi» og for mye «jeg»?

Trykker vi andre ned for å løfte oss selv?

Trykker vi en gruppe ned for å løfte en annen?

Når vi snakker om «vi», hvem mener vi da? Familen vår, en liten gruppe likesinnende, våre landsmenn, alle mennesker, osv.?

Er de som ikke tilhører gruppen vår, «vi», mindre verdt eller noen som ikke angår oss?

Hver og en av oss må finne frem til sitt svar. Jeg for min del fant mitt svar i ordet ubuntu.

Kristin Flodd beskriver ordet slik:

«Ubuntu betyr vi er i relasjon til andre. Vi er i lys av et annet menneske. Når vi er, speiler vi oss selv i den andre, og samtidig er vi begge to, både vi og den andre. Å være er derfor en erfaring som ikke bare angår oss selv, men også den andre eller de andre. Når vi har ubuntu, blir mennesker omkring oss på en naturlig og uanstrengt måte innlemmet i vårt liv. Å være den vi er, har denne effekten: Vi er samtidig i kontakt med andre.»

Ubuntu er et av de vakreste ordene jeg vet om. Det lille ordet inneholder en hel filosofi. En holdning. Et perspektiv. Som vi alle kan utvikle. La ordet trenge inn under huden din. Kjenn på det. Føl det. Lev det.

Det er et eldgammelt afrikansk ord som dypest sett betyr å vise menneskelighet overfor andre.

«Jeg er den jeg er på grunn av hvem vi alle er».

Ubuntu – er essensen av å være menneske. Ubuntu snakker spesielt om det faktum at du ikke kan eksistere som et menneske i isolasjon. Det sier noe om vår forbindelse til hverandre. Du kan ikke være menneske helt alene, og når du har denne kvaliteten – ubuntu – er du kjent for din gavmildhet.

Ordet «ubuntu» stammer fra en av Bantu dialektene i Afrika, og uttales som uu-Boon-too. Det er en tradisjonell afrikansk filosofi som gir oss en forståelse av oss selv i relasjon med verden. Ifølge ubuntu, eksisterer  det et felles bånd mellom oss alle, og det er gjennom denne bindingen, gjennom vår samhandling med våre medmennesker, at vi oppdager våre egne menneskelige kvaliteter. Eller som zuluene ville si, «Umuntu Ngumuntu Ngabantu», som betyr at en person er en person gjennom andre personer. Vi bekrefter vår menneskelighet når vi erkjenner andres. 

Vi tenker på oss selv altfor ofte som bare enkeltpersoner, atskilt fra hverandre, men vi er tilkoblet og det vi gjør påvirker hele verden. «Når du gjør det bra, sprer det seg ut. Det er for hele menneskeheten,» sier erkebiskop Desmond Tutu.

«Hva jeg har kommet til å lære er at verden aldri blir skapt i store messianske bevegelser, men i den enkle opphopningen av milde, myke, nesten usynlige handlinger av medfølelse, hverdagslige handlinger av medfølelse. I Sør-Afrika har de et uttrykk som heter ubuntu. Ubuntu kommer ut av en filosofi som sier, den eneste måten for meg å være menneske, er for deg å reflektere min menneskelighet tilbake på meg «

Chris Abani

Det er i sin kjerne en etisk eller humanistisk ideologi.  Den henviser til nødvendigheten av samhold og fjerning av en egoistisk praksis for at menneskeheten skal kunne utvikle seg, eksistere fredelig og særlig for å kunne blomstre.

Ubuntu er en positiv ideologi. Ubuntu er et konsept å strekke seg etter. Som mennesker er vi sammenkoblet, enten sosialt, politisk eller på annen måte – slik at også våre handlinger påvirker hverandre. Ubuntu ser på dette, og påpeker hvordan våre handlinger har konsekvenser for hverandre. Slik bør vi arbeide for å handle moralsk, og for et større gode.

Som erkebiskop Desmond Tutu sier det:

»Et menneske er et menneske gjennom andre mennesker.»

På denne måten kan vi utnytte den filosofiske teorien om »othering» for å forklare Ubuntu.

Derfor vil jeg ta for meg begrepet «othering» og forklare det. Jeg velger å bruke det engeske ordet fordi jeg ikke finner et passende norsk ord som dekker begrepet godt nok. «Othering» er enhver handling der et menneske eller en gruppe blir mentalt klassifisert i et menneskes sinn som «ikke en av oss». I stedet for alltid å huske at hvert menneske er en kompleks sammensetning av følelser, ideer, motivasjon, reflekser, prioriteringer, og mange andre aspekter, er det noen ganger lettere å avfeie dem som på en eller annen måte mindre menneskelige, og mindre verdige respekt og verdighet, enn vi er.

«Han tilhører den del av menneskeheten som i århundrer har gjort andre fraksjoner til gjenstander av forakt og utnyttelse. Da, når han og likesinnede så skriften på veggen, satte de i gang med å gi  tilbake menneskeverdet som de hadde tatt fra andre.»

Minh-Ha Trinh T

Gruppesamhold var avgjørende viktig i gammel sivilisasjon, og krevde sterk avgrensning mellom våre allierte og våre fiender. For å overleve, trengte vi å være en del av en gruppe. De som bor på samme sted, er mer sannsynlig nært forbundet både i interesser og gener.

Som et resultat, kjenner vi en sterk tilknytning til mennesker som er «lik oss og nær oss», og føler en sterkere tilknytning og troskap til dem enn til noen andre. I dag kan dette være, for eksempel, medlemmer, eller tilhengere av et idrettslag eller et politisk parti.

Det er ingen tvil om at vi grupperer mennesker i visse stereotype klasser, som vi deretter behandler forskjellig ut fra de klassene vi har sortert dem inn i. Det er en dypt rotfestet del av av vår menneskelige natur.

«No better.
No worse.
Just different.»

«Hvis du ikke er med oss, er du mot oss» er en enkel frase mange ofte bruker for å avgjøre om noen er en del av deres stamme eller ikke. Hvis du er det, så forventes det at du oppfører deg på bestemte måter dersom du ikke ønsker å bli kastet ut. Hvis du ikke gjør det, kan du bli avvist og hatet som en «othering, som fienden.

«I alle hans forestillinger, hadde han aldri tenkt at hun skulle gråte. Han visste at hennes sønn var død, men han hadde aldri forventet at hennes smerte kunne være noe han kunne kjenne igjen, nesten som om han mente at negre hadde sin egen spesielle form for sørgende ritual, et annet språk, noe annet enn tårene de brukte for å uttrykke sin sorg.»

Bebe Moore Campbel

Forskning på, for eksempel, Benjamin Franklin effekten, viser at vi har en oppsiktsvekkende tendens til å  hate de  vi behandler dårlig. Hvis vi opplever skyldfølelse i forhold til vår behandling av et menneske, gruppe, eller klasse, og har problemer med å forsone oss med våre forestillinger om oss selv som gode mennesker, er hjernen vår ekstremt flink til å løse situasjonen ved «othering» de vi føler at vi har gjort urett. Hvis vi dehumaniserer noen, og distanserer  oss fra dem med å ikke vise empati, så slipper vi å føle oss dårlig på grunn av den negative måten vi har behandlet dem på.

Det er noe å tenke gjennom for oss alle!

Vi har en unektelig og snikende tilbøyelighet til å engasjere oss i «othering» tankemønstre for formålet selvoppholdelsesdrift. Læring for å unngå og motvirke slike tankemønstre er å fokusere på integrering for å redusere verdens hat og lidelse. Det er å øke vår bevissthet om «othering» atferd, for å gjøre hverandre mer oppmerksomme på disse tankemønstrene, og for å oppmuntre alternative måter å ta opp problemene som vi  ofte unngår ved å dehumanisere en gruppe.

«Det felles båndet av menneskelighet og anstendighet som vi deler er sterkere enn noen konflikt, noen motgang. Å kjempe for din overbevisning er viktig. Å finne fred er viktig. Å vite når du skal kjempe og når du skal søke fred er visdom. Ubuntu hadde rett.«

Wes Moore

Da foreldrene mine ga meg navnet Synnøve, hva mente de med å gi meg et slikt navn. Selvsagt har det med tradisjon å gjøre. Min bestemor bar det samme navnet. Men var det noe mer? Krevde de at jeg skulle leve opp til navnet som betyr solgave? Nei, det tror jeg ikke. Men de ga meg muligheten til å leve opp til navnet. De ga meg muligheten til å leve i fellesskap med andre, spre glede, være en sol som støtter og bygger opp andre. For dem var jeg en solgave.

Slik er det med «othering» også. Ser vi positivt på hverandre og gir hverandre muligheten til å blomste, vil vi lettere lykkes enn om vi hele tiden blir sett ned på og kritisert – holdt utenfor.

«Othering» er egentlig konseptet der noen blir det som andre ser dem som. Når dette blir holdt som sant, betyr begrepet ubuntu at «othering» kan få en positiv virkning, gjennom ubuntu innsats på samhold, og godvilje mot andre.

Ifølge Michael Onyebuchi Eze, kan kjernen i ubuntu best oppsummeres som følger:

«Denne ideologien antyder for oss at menneskeheten ikke er innebygd i min person utelukkende som et individ; min menneskelighet er likt skjenket den andre og meg. Menneskeheten er en kvalitet vi skylder hverandre. Vi skaper hverandre og trenger å opprettholde denne annerledeshet skapelse. Og hvis vi tilhører hverandre, deltar vi i våre kreasjoner: vi er fordi du er, og siden du er, definitivt er jeg. Jeg er ikke en rigid del, men en dynamisk lov som er avhengig av denne annerledesheten i etablerende nærhet og avstand til hverandre.»

En antropolog som studerte vanene og skikkene til en afrikansk stamme, fant seg selv omgitt av barn de fleste dager. Så han bestemte seg for å leke med dem. Han fikk godteri fra nærmeste by, plasserte det hele i en dekorert kurv ved foten av et tre. Så foreslo han en lek for barna. Når antropologen sa «nå», måtte barna løpe til treet og den første som kom dit kunne få alt godteriet for seg selv. Barna venter på signal.

Når antropologen sa «nå», tok alle barna hverandre i hånden løp sammen mot treet. De kom samtidig, delte godteriet, satte seg ned og begynte lykkelig å knaske. Antropologen gikk bort til dem og spurte hvorfor de hadde løpt sammen når en av dem kunne ha hatt godteriet for seg selv. Barna svarte: «Ubuntu. Hvordan kan noen av oss være glade hvis alle de andre er triste?

Ulike sosiale problemer i samfunnet vårt viser at det haster og at disse utfordringene trenger stor oppmerksomhet. Hvor skal vi begynne? Jeg tror at det er viktig å starte med å innføre ånden fra ubuntu.

Det er et universelt konsept. Ubuntu er potensialet til å være menneskelig, å verdsette goder for samfunnet over egeninteresser. Ubuntu er å arbeide for å hjelpe andre til å nå sine mål ved å tjene, ved å vise respekt for andre, og for å være ærlig og troverdig. Ubuntu anser menneskeheten som en integrert del av økosystemer som fører til alles ansvar for å opprettholde livet. Ubuntu  ser på naturressurser som  et prinsipp av egenkapital blant og mellom generasjoner. Ubuntu er rettferdig for alle, er medfølende, er en kollektiv respekt for menneskelig verdighet.

Ubuntu refererer til mennesker og er noe som du kjenner når du opplever det.

Ubuntu er uttrykt i xhosa, et Sør-Afrikansk offisielt språk, som:

«Umntu ngumntu ngabanye Abantu.»  «Vi er mennesker gjennom andre mennesker» og «Jeg er menneske fordi jeg hører til det menneskelige fellesskapet og jeg viser det og behandler andre tilsvarende.«

I Zulu, et annet offisielt språk i Sør-Afrika, er ordet ubuntu bærer av et særegent verdensbilde av det menneskelige fellesskapet og identifiseres gjennom verdier, rettigheter, og ansvar for sine medlemmer. Det handler om «vi» – ikke «meg».

I Den sørafrikanske stortingsmeldingen om velferd er ubuntu offisielt anerkjent som: Prinsippet om omsorg for hverandres trivsel og med en ånd av gjensidig støtte. Hvert menneskes menneskelighet er ideelt uttrykt gjennom hans eller hennes relasjon med andre og  dermed en anerkjennelse av den enkeltes menneskelighet. Ubuntu betyr at vi er mennesker gjennom andre mennesker. Det erkjenner både rettene og ansvaret til hver borger i å fremme individuelt og sosialt velvære.


En afrikansk uttrykk for Ubuntu sier:

«Din smerte er min smerte, Min rikdom din rikdom, din frelse er min frelse. «

Det handler om å være så rotfestet i samfunnet, at vår personlige identitet er definert av det vi gir til fellesskapet.

Et eksempel på en hilsen i Shona, en annen av Sør-Afrikas offisielle språk er:

«God morgen, sov du godt?» «Jeg sov godt hvis du sov godt. » «Hvordan har dagen din vært?» «Min dag har vært bra om dagen din har vært bra.»

Med andre ord, er vi forbundet på en måte som dersom du ikke sover godt, eller hvis du ikke har hatt en god dag, hvordan kunne jeg da sove godt eller ha en fin dag? En slik hilsen vil gjelde også for en fremmed vi møter, samt en venn eller familie. Mer enkelt sagt:

«Jeg er den jeg er fordi jeg er en av dere.»

Denne setningen formidler en grunnleggende respekt, empati og medfølelse for andre. Uttrykket, «en skade på en er en skade på alle, » eller vårt uttrykk, » Vi er ikke sterkere enn det svakeste leddet,» og «Sammen er vi sterke» forsterker dette fellesskapet. Ubuntu inspirerer oss til å åpne oss for andre, til å lære av andre som vi lærer av oss. En person med ubuntu er åpen og tilgjengelig for andre, bekrefter og resepekterer andre, føler seg ikke truet av andres styrker eller evner, fordi han eller hun gjenkjenner at vi alle tilhører en større helhet.

En økende kløft mellom nye strukturer og tradisjonelle verdier, viser en voksende oppløsning av verdiene i ubuntu, både i Norge og ellers i verden. Noe som kan gjøre det vanskelig  å samhandle. Derfor er det så viktig å bevisst styrke begrepet ubuntu. Da vil det ha makt til å skape økt harmoni i  verden. Det krever samhold og felles samarbeid blant mennesker med ærlighet og pålitelighet som en viktig bærebjelke.

Biskop Desmond Tutus definisjon på ubuntu:

«Det er essensen av det å være menneske. Ubuntu forteller at min menneskelighet er vevet inn i din, at den er del av din. Jeg er et menneske fordi jeg tilhører. Ordet forteller om helhet, om medmenneskelighet. En person som har ubuntu, er åpen og sjenerøs, vennlig, varm og gjestfri, villig til å dele. Slike mennesker er tilgjengelige for andre, de våger bå være sårbare. De ser og bekrefter andre, og føler seg ikke truet fordi en annen er dyktig eller eksellent. De bærer i seg en egen trygghet fordi de vet at de tilhører en større helhet.

De hører til i en større helhet og er redusert når andre blir ydmyket eller redusert, når andre blir torturert eller undertrykket.»

og

«Det er essensen av det å være menneske. Ubuntu snakker spesielt om det faktum at du ikke kan eksistere som et menneske i isolasjon. Det sier noe om vår tilknytning. Du kan ikke være menneske helt alene, og når du har denne kvaliteten – ubuntu – er du kjent for din gavmildhet. Vi tenker på oss selv altfor ofte som bare enkeltpersoner, atskilt fra hverandre, mens du er tilkoblet og hva du gjør påvirker hele verden. Når du gjør det bra, det sprer seg ut; det er for hele menneskeheten.»

Nelson Mandela beskriver ubuntu som:

«En reisende gjennom et land vil stoppe i en landsby, og han trenger ikke å be om mat eller vann. Når han stopper, gir folk ham mat, underholder ham. Det er et aspekt av ubuntu, men det vil ha ulike aspekter. Ubuntu betyr ikke at folk ikke skal berike seg selv. Spørsmålet er derfor: Har du tenkt å berike deg for å gjøre det mulig for samfunnet rundt deg, til å være i stand til å forbedre seg?»

 Obama, sa i Nelson Mandelas begravelse, at Mandela uttrykte ubuntu på denne måten. Noe som han selv  også prøver å leve opp til:

«Han anerkjente at vi mennesker er knyttet sammen av noe som er usynlig for øyet, at menneskene på jorden er en enhet, at vi oppnår det største ved å dele oss selv med andre og ved å ta vare på andre. Han var ikke bare det levende beviset for ubuntu, men han lærte også millioner av mennesker hvordan å finne ubuntu inni seg selv. I en verden fylt med terror og strid, sult og fattigdom, krig og rasisme, er ubuntu et ord og en filosofi som kan helbrede både massene og universet.»

 Ubuntu finnes inne i oss. Ved å stole på meg selv og andre, vil også andre stole på meg. Det handler om å ikke avvise, men anerkjenne en vond fortid, ved å møte fremtiden på en måte som er inkluderende, sjenerøs og sann. Det vil forandre våre hjerter, likesåvel som lovene som styrer oss i samfunnet, skrevne og uskrevne.

Det handler om empati, medmenneskelighet og nærvær. For meg handler det om å være stille, lytte til mitt eget indre. Være fullt og helt tilstede der jeg er. Der finnes kjærligheten og svaret. Der finnes ubuntu. Det angår alle relasjonene mine. Relasjonene til de eldre, til rusmisbrukere, til flyktninger, tatere, våre naboland, naboen, sønnen min, osv.  …. Med andre ord til hver og en av oss, til deg og ikke minst til meg selv.

Det er slik Jesus sa det:

«Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg»

Ubuntu angår alt jeg forholder meg til. Alt levende liv. Det setter ikke grupper opp mot hverandre, men omfavner alle likt og rettferdig.

«Du og jeg, vi er de samme, egentlig.»

 Bill Clinton 

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Legge bak meg

I dag morges kom jeg over noe jeg skrev for flere år siden. Det handler om et valg jeg tok. Et valg som var riktig der og da.

Her er det jeg skrev:

Et dikt, skrevet av en ukjent har hjulpet meg til å tenke over det som kjennes tungt og vanskelig akkurat nå. Jeg deler det med deg her:

«Å le er å risikere å virke latterlig.

Å gråte er å risikere å virke sentimental.

Å strekke ut hånden mot et annet menneske er å risikere å bli involvert, ja sågar avvist.

Å uttrykke mine følelser er å risikere å vise frem mitt virkelige jeg,

Å fremme mine idealer, mine drømmer for et publikum er å risikere å miste både publikum og idealer.

Å elske er å risikere å ikke være elsket tilbake.

Å leve er å risikere å dø.

Å håpe er å risikere å bli knust.

Å prøve er å risikere fiasko.

Men:

Risikoer må tas, fordi den største risikoen jeg kan ta i livet er å ikke ta noen risiko i det hele tatt.

En mann som ikke risikerer noe, gjør ingenting, har ingenting og er ingenting.

Han kan kanskje unngå lidelse og sorg, men han kan ikke lære, føle, endre seg, vokse, elske, leve.

Lenket til sin sikkerhet, blir han en slave, han har forspilt sin frihet.

Bare en person som tar risiko er fri.»

Ukjent

For litt siden skrev jeg dette :

«I dag har jeg hatt opprydding i gamle mail og meldinger. Mangt og mye er slettet. Trist, vondt, godt, men mest av alt gir det nye muligheter …..
Fortiden er forbi. Heldigvis, minner som er verdt å ha, trenger ikke papir eller skrift for å bli husket.

I dag er en ny dag med uante muligheter.

Om noe av det jeg har slettet fra fortiden blir med meg inn i fremtiden, er det kun tiden som vil vise»

Det høres så enkelt ut. Jeg fjernet jo bare noe som er over, noe som ikke lenger er, kanskje aldri har vært …. For meg ble det langt tøffere enn jeg hadde regnet med. Tankene  og følelsene kjentes som et inferno i smerte, sorg og tap.

Hvorfor meg? ….

Men også glede og takknemlighet for det jeg fikk oppleve og lære gjennom alt jeg nå har slettet. Hele følelsesregisteret mitt blandet seg med beslutningen og overbevisningen om at jeg må legge det bak meg.

«Ved å gi slipp er alt utført. Verden er vunnet av dem som ga slipp. Men når du prøver og prøver, er verden hinsides å vinne.»

Lao Tzu

Det som er noe av det vanskeligste å legge bak meg, er at jeg trolig har mistet kontakten helt og holdent med det alt sammen. Mitt eget engasjement kan ha forledet meg til å tro at det jeg ønsket var virkelighet, eller …..

Fortsatt lever håpet om at jeg kan bevare kontakten og dermed gleden ved å dele tanker og opplevelser.

«Hva du foretrekker er ikke bedre enn hva andre foretrekker.»

Gary Zukav & Linda Francis

Jeg som nesten aldri gråter, felte tårer og kjente på klumpen i magen og snøringen i brystet da jeg tok det siste «delete trykket» på tastaturet. Nå er det borte. Det kan ikke gjennopprettes. Alle spor etter noe jeg opplevde som vakkert og nært er borte fra PCen min. Jeg vet at å holde fast ved fortiden fører ingen steder. Det gir kun mer smerte, og ender opp med stagnasjon og stillstans i personlig utvikling.

«Solen skinner og varmer og lyser på oss og vi viser ingen nysgjerrighet til  hvorfor det er slik, men vi spør om årsaken til alt ondt, til smerte og sult, og mygg og dumme mennesker.»

Ralph Waldo Emerson

Hvorfor, spør jeg meg? Hvorfor hender dette meg? Hva er det jeg skal lære av dette? Hvorfor er ikke livet på min side? Fortjente jeg ikke å oppleve det jeg mest av alt drømte om?

«Lev i den tro at hele verden er på din side så lenge du er tro mot det beste som er i deg!»

Christian D. Larson

Jeg vet at det er sant. At det som skjer alltid har en dypere hensikt. Jeg kan ikke se denne hensikten klart nå, men jeg  vet at det var godt for noe. For meg har det vært en tid med rike opplevelser som har ført meg frem til en dypere forståelse av hvem jeg er og hva jeg skal ha fokus på i mitt liv.

«Hvis du ikke liker noe, endre det, hvis du ikke kan endre det, endre måten du tenker på det.»

Mary Engelbreit

For å bearbeide alle tankene og følelsene i meg har jeg satt opp en liste over det jeg opplever som positivt med det som nå er borte. Rettelse, det er ikke borte. Det er blitt en del av meg og jeg trenger ikke å bli minnet på det gjennom skriftlige nedtegnelser. Fordi gjennomgripende sjelelige og personlige opplevelser fester seg til meg og er for alltid en del av den jeg er.

Uansett her er noe av listen jeg har satt opp for meg selv:

  • Jeg har våget å vise frem mitt sanne ansiktet til et annet menneske. Det har gjort meg sterkere og tryggere på hvem jeg er.
  • Jeg har funnet frem til kvinnen i meg, og er ikke lenger så redd for å vise frem min kvinnelighet.
  • Jeg vet at jeg kan ha sterke og lidenskapelige følelser for et annet menneske, og det beriker livet mitt og lodder dybdene i følelseslivet mitt.
  • Jeg er takknemlig for alt jeg har opplevd, og ville aldri ha unnvært opplevelsene.
  • Gjennom min åpenhet overfor et annet menneske, har jeg oppdaget sider ved meg som før var skjult. Det har beriket livet mitt og åpnet opp for min kreative åre på mange områder.
  • Jeg har lært å være tålmodig, og at å forsøke å presse frem avgjørelser er negativt, og destruktivt for både meg og omgivelsene mine.
  • Jeg har lært å stole på intuisjonen min, og at jeg ikke trenger andres aksept eller råd for å følge den. Den er inne i meg alltid når jeg trenger den.
  • Jeg er takknemlig for livet.
  • Jeg takker for sårbarheten min, for det som kjennes tøft og vanskelig. Det viser at jeg kan komme meg gjennom tøffe tider uten bitterhet.
  • Jeg er blitt et helere, og et mer ærlig og åpent menneske.

Så du ser, hva har jeg å være lei meg for? Hva er det som er negativt med å oppleve nærhet og følelsesmessige stormer. Det viser jo kun at jeg er et menneske og at jeg har bevart min menneskelighet og mitt særpreg. Fordi om resultatet ikke ble helt slik jeg tenkte meg, har jeg gjennom det jeg nå forsøker å legge bak meg, vunnet en stor seier. Jeg har gjennoppdaget kraften og lidenskapen i meg.

Det kjennes som min indre kilde er blitt fylt opp med rent, klart kildevann. Den har så lenge vært nesten tom. På bunnen har kun litt grumsete sølevann piplet fram. Derfor kjennes det som om alt rundt meg, fylles av denne kraften og får næring fra kilden som før var så tom og grumsete. Nå speiler alt seg i det klare vannet og gir håp og glede til alle som passerer, eller slår seg ned i skyggen av de store trærne rundt kilden. Kjærlighetens og takknemlighetens milde vinder smyger seg mildt rundt meg og jeg kjenner at det rasler varsomt i trekronene som omkranser kilden i meg.

Hvilket under det er å være menneske, å kjenne at livet strømmer gjennom meg. Jeg har oppdaget at å leve et liv i tilbaketrukkethet og redsel for hva som måtte hende, gjør kilden min tom og grumsete. Når jeg slipper taket på frykt og hat, da åpnes kilden og det rene klare vannet strømmer inn. Uansett utfall på drømmen, har mitt mot og mine valg, gitt meg stor innsikt og glede over å være til. Det er verd all smerten. Jeg vet at smerten er forbigående og at jeg vil huske alt det vidunderlige som har blitt meg til del gjennom menneskelig kontakt og nærhet, som det det er – livet store gåtefulle magi.

«Holdninger er viktigere enn fakta.»

George MacDonald

Vet du. Nå kjennes det som det eneste rette, å slette alt som har vært. Det var ikke liv laga. I alle fall ikke nå. Hva fremtiden bringer vet jeg ikke. Det er ikke så viktig å vite. Jeg har lært at jeg må leve her og nå. Jeg kan ikke presse frem avgjørelser som ikke er klare for å bli tatt enda. Jeg må akseptere livet akkurat slik det er. Andre må ta sine valg og leve med dem. Jeg legger det bak meg og starter på nytt, men klokere og mer hel.

Jeg har gjennom dette fått større innsikt og forståelse for mange ting, for livet synkroniteter, for meningen bak enhver situasjon og ethvert valg. Jeg har åpnet opp for hele livet, ikke bare den delen jeg selv ønsker meg. Uansett hva som hender meg, vet jeg at det er i beste hensikt og at jeg vil bli ledet dit jeg er ment å gå. Det gjør meg trygg og ikke redd for det som helt sikkert møter meg både av gleder og nederlag.

Uansett! Jeg vet at det som har vært kan gjennopptas i en annen form, om det er slik det er ment å være. Fortid er fortid. Den har gjort oss alle til den vi er i dag. Jeg vil i alle fall ikke være noen annen enn meg. Da takker jeg for alt som har vært og er rede for livet i dag. Fremtiden vil komme. Den  bekymrer meg ikke.

Derfor er mitt råd til oss alle:

Lev her og nå. Bruk fortidens erfaringer til å fargelegge dagens opplevelser, og bruk og lev i den med alt du er.

Av og til kan det være  så enkelt:

«Når du føler deg trist og lei, gjør noe annerledes.

I stedet for å forbli  i rutinen, gå  deg en tur, les en bok eller gå til lunsj med en venn.

Endre rutinene dine litt. Noen ganger kan litt miljøforandring gjøre underverker.»

Ukjent

Jeg har delt disse tankene med deg fordi jeg vet at jeg ikke er alene som opplever menneskelige relasjoner som tøffe, og vanskelige av og til. Jeg prøver å formidle at det alltid finnes noe positivt i enhver situasjon. Når vi ser etter med et positivt sinn, og dermed velger hva vi skal ha fokus på, vil alt oppleves mer meningsfylt og dermed lettere å leve med.

«Vår holdning til livet avgjør livets holdning til oss.»

Earl Nightingale

Se etter i ditt liv du også.  Jeg er sikker på at du som meg vil finne noe positivt i det som kjennes mer enn vanskelig.

Fokus og innstilling betyr alt, for om du skal leve et godt og meningsfylt liv.

«Livet, er som en mynt. Det har to sider. Det er vårt valg  hvilken side vi velger å være på – suksess siden eller den med fiasko. Noen ganger blir verden gal, men samtidig kan vi se hvor fantastisk den er.»

Kimberlain Muratti

Her er det jeg tenker nå om det jeg skrev den gangen:

Dette valget har ført meg inn på nye veier, veier som jeg aldri ville ha våget meg inn på om det ikke var for beslutningen jeg tok. Det forandret livet mitt og viste meg hvor viktig det er å følge den indre stemmen. En stemme, som jeg før avviste og sjelden lyttet til. I dag viser den vei til en vidunderlig rik og magisk verden. Det handler om å våge å stole på den og å følge hvor den leder an.

Og hvem vet, kanskje det jeg la bak meg den gang, er nærmere nå enn det var da. Gjennom det som har skjedd med meg og i meg, har jeg blitt bedre skikket, fått mer innsikt til å møte det som den gang ikke var rede. Jeg kan se at alt skjer slik det er ment å skje, til rett tid og på rett sted. Det jeg har formidlet, gjennom bloggen og bildene mine, har sitt utspring i nettopp beslutningen om å gi slipp. Jeg måtte gi slipp på noe for å kunne slippe noe nytt inn.

Samtidig har jeg gjennom bloggen min, kunnet dele erfaringene og kunnskapen jeg har tilegnet meg med andre. Kanskje det til og med kan være til litt hjelp i andres liv, også, slik det er i mitt liv.

Livet er fortsatt ikke perfekt. Dørstokken ligger på tvers også for meg. Jeg har likevel en indre ro, fordi jeg stoler på at livet vil meg vel. Så lenge jeg lytter til den indre stemmen, vil jeg alltid bli ledet på riktig vei. Ofte, ikke der jeg helst vil gå, men der jeg trenger å gå. Hvorfor, er ikke alltid like tydelig, men jeg vet at det er for en hensikt, en positiv hensikt. For meg har en slik innstilling, gjort livet både fargerikt og spennende. Og best av alt, vet jeg at jeg er på riktig vei.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

En ny dag

«Skriv det på hjertet ditt
at hver dag er den beste dagen i året.
Den er rik som eier dagen, og ingen eier dagen som tillater den å bli invadert med streben og angst.

Lev hver dag og bli ferdig med den.
Du har gjort det du kunne.
Noen tabber og urimeligheter, ingen tvil sneket seg inn.

Glem dem så snart du kan, i morgen er en ny dag;
begynn den vel og stillferdig, med en for høy ånd til å bli opptatt av ditt gamle tull.

Denne nye dagen er altfor kjær,
med sine håp og invitasjoner.
Ikke kast bort et øyeblikk på gårsdagen.»
Ralph Waldo Emerson

Jeg sitter her med en blank side. Om noen timer vil siden være fylt av ord. Forhåpentligvis meningsfulle ord. Ord som betyr noe for meg og kanskje også for deg. Mange av ordene vil være meningsløse, andre vil skinne med et eget indre lys og gi innsikt og forståelse. Andre  er der for å binde sammen ord av betydning. I seg selv små og unnselige, men de kan  gjøre stor forskjell, alt etter hvor i setningen jeg plasserer dem, og hvor jeg setter komma eller punktum.

Akkurat som livet mitt.

Hvordan lever jeg det? Hva velger jeg å ha fokus på?  Hva er det som gir mening og håp? Hva og hvordan i det uendelige. Ofte blir livet en rekke tilfeldigheter. Særlig når jeg ikke har fokus, men lar meg lede av tilfeldigheter, eller  velger unnfallenhet og letteste utvei som hovedregel.

Uansett fortid. I dag er en ny dag. En dag med helt nye muligheter. Det er opp til meg å fylle den med et innhold jeg kan være stolt over. Et innhold som viser hvem jeg. Som lar meg vokse som menneske. Jeg kan legge bak meg alt det vonde og vanskelige som har tynget meg og holdt meg tilbake fra å leve det livet jeg innerst inne drømmer om. Og fortsette på veien jeg er så godt i gang med. Jeg har fått valget. Dagen ligger foran meg, som den tomme siden, full av muligheter. Om jeg griper dem!

Dagen i dag er som en gyllen dør. En dør jeg velger å gå gjennom akkurat her og nå. Jeg trenger ikke å tenke. Det er bare å gå gjennom døren ut i dagen. Erfaringener vil komme når jeg er fullt tilstede i hvert steg jeg tar. Det handler om å gripe mulighetene som legges til rette foran meg uten fordommer og tanker om prestisje eller vinning. Det skjer når jeg gir slipp på alle de forutbestemte meningene mine, preferansene og all planleggingen min. Livet skjer her og nå. Dagen er her. Jeg velger å gå gjennom den gylne døren.

Våger jeg det? Hvilket valg har jeg egentlig?

«Denne nye dagen har møtt oss uten regler; en ubetinget anledning. Ikke utvann kraften i denne nye dagen med motgangen fra i går. Hils denne dagen på den måten den har møtt deg; med åpne armer og endeløse muligheter.»
Steve Maraboli

Alternativet ville være å ta en omvei, en omvei full av mørke og angst, eller kanskje kunne jeg velge å sette meg ned og la dagen passere i håp om at i morgen blir lettere å bære. For et bedrag. Innerst inne vet jeg alltid, at jeg lurer meg selv når jeg velgen en slik løsning. At jeg velger feighet i redsel for noe jeg ikke engang vet hva er.

Det spiller ingen rolle om jeg snubler og faller i løpet av dagen. Det gylne lyset vil vise meg vei og løfte meg opp når jeg faller, trøste meg og peke ut retningen for neste steg. Det handler om å ha tillit til livet.

«Alle gode begynnelser starter i mørket, når månen hilser deg til en ny dag ved midnatt.»
Shannon L. Alder

Ikke som så ofte før ved å velge kompromiss. Å inngå en deal med livet. Får jeg det, vil jeg ……  osv. i det uendelige. Jeg vet at du, som jeg, ofte har inngått slike kompromiss. Har det gjort deg noe lykkeligere? Har det gitt deg et bedre liv? Forvirring og unnfallenhet vil bare kjennes enda sterkere og gjøre oss ulykkelige.

Jeg snakker ikke om kompromiss som handler om å møte andre på havveien, å forstå en holdning som er annerledes enn vår, eller arbeide mot et mer harmonisk møte. Det er noe helt annet enn et kompromiss gjort uten å ha hjertet med oss.

Det jeg snakker om er å fornekte hvem vi er, vår egen sannhet. Jeg har funnet ut, at går jeg i dybden på kompromissene mine med livet, finner jeg at jeg ikke har vært ærlig med meg selv. Jeg har prøvd å vinne noe, enten det er makt eller andres verdsettelse. Og ofte, det verste er når jeg inngår kompromiss med mine egne verdier fordi jeg ikke tror at jeg fortjener noe bedre. Jeg velger å holde meg unna det som kan gi glede i bytte mot indre fred. For et selvbedrag. Jeg finner ikke indre fred slik.

Redselen for  å bli påført ny smerte hindrer meg fra å leve slik jeg innerst inne ønsker. Og så, bare for å oppdage at smerten og uroen ikke blir borte som jeg hadde tenkt da jeg inngikk avtalen med livet. Det etterlater meg utilfreds, og enda mer alene og tom enn før.

Kanskje jeg heller skulle ha tillit til livet, og gå inn i den nye dagen med et åpent sinn og vise tålmodighet. Når jeg er stille og avventende, er det noe inne i meg som vokser, ……. den jeg er. Det er som trærne som hele vinteren har hvilt seg. De har ventet på det riktige øyeblikket til å skyte knopper og blomstre. Lenge har de stått nakne mot himmelen og bare ventet i tålmodighet på at våren skulle komme, at solen skulle varme dem med sine livgivende stråler.

«I dag er en ny dag-en perfekt god grunn til å stå opp og begynne på nytt. Aldri gi opp.»
Richelle E. Goodrich

Slik er det også med oss mennesker, du og jeg. Det handler om å være stille og ha mot til å vente til tiden er moden, slik at vi kan springe ut i full blomst. Ikke gjøre som jeg gjorde med hortensiaen min forrige året. Jeg satte den ut før frostnettene var over, og den dukket under av kulden og mangelen på varme. Jeg var ikke tålmodig nok fordi jeg ønsket så sterkt å se dem blomstre. Det viste meg med all tydelighet at jeg ikke kan fremskynde livets syklus. Den lever sitt eget liv og lar seg ikke påvirke av mine behov og ønsker.

Men i år står hortensiaen på ny med knopper. Jeg har lært, og setter den ikke ut før solen har varmet opp dagen.

«Med alt som har skjedd med deg, kan du enten synes synd på deg selv, eller behandle det som har skjedd som en gave. Alt er enten en mulighet til å vokse eller et hinder som holder deg fra å vokse. Du får velge.»
Wayne Dyer

Det handler ikke om å være døv og likegyldig overfor livet, men å gjøre oss klar for det som venter oss. Det er livets mysterium som lever inne i oss. Dykk ned i denne kilden og hent frem livsgnisten og flammen som aldri slukner. Du eier den. Den er ikke død. Jeg har erfart det mange ganger.

Vi stresser for mye med livet. «Dagens tidsskjema bør være helt fullt,» tenker vi ofte. Vi vil så gjerne bety noe. Livet blir et jag mot noe vi ikke forstår. Vi handler fordi det blir krevd av oss, tror vi. Sinnet vårt svinger mellom nervøsitet, spenning, stress og angst, som om vi sitter konstant på en vulkan. Jeg kjenner så godt denne følelsen. Jeg har vært der gjennom år. Er du der nå? Livet kan bryte sammen for deg når som helt, fordi du sitter på toppen av vulkanen og ingenting er tryggt.

Kjære deg, ta deg en tur ut i solen. Nyt livets undre som utfolder seg rundt deg. Nyt en blåveis. Husk at solen står opp uansett om du husker på å stille klokken eller ikke. Livet har sin egen rytme. Gå inn gjennom den gylne døren i dag og la livet komme deg i møte. La det skje uten at du behøver å presse deg på det. Vær!

«Hvis du ikke ser livet slik det er, kan du bare leve ved et uhell. Du er en potensiell katastrofe og frykt og angst er veldig naturlig.
Frykten er tilstede rett og slett fordi du ikke lever med livet, du lever i sinnet ditt.»
Sadhguru

Gi slipp på frykten din og fordømmelsen du  har overfor deg selv. Ikke trekk deg inn i deg selv eller fyll dagen din med meningsløse gjøremål. Jeg hører du sier at de gir mening! Men, ……jeg vet at du legger ansiktet i passe fine folder og smiler når du møter andre. Ikke vær så hard med deg selv. Tenk heller på alt du har lært gjennom det du har erfart, både av gode og mindre gode situasjoner gjennom livet. Noe har du forårsaket selv, og andre ganger har du vært  i sentrum av andres feilslåtte, og tragiske livshendelser og valg. Legg det bak deg. Kjenn omsorg for deg selv og det du har gått gjennom. Da vil du også kunne bruke det aktivt for å forstå og hjelpe andre. Graver du deg ned i bitterhet, straffer du bare deg selv enda mer … Og det vil du vel ikke?

Vis frem sårbarheten din, vær glad i deg selv. Gi slipp på sinnet ditt, ved å vise det frem. Tårene dine er skatter som løser opp gamle sår, og lindrer smerten din med sine flommende strømmer av frigjort smerte og hat. Slik viser du styrken fra det levende, bankende, og varme hjertet ditt og livet ditt får en ny dimensjon.

Du fylles med takknemlighet, og kjærlighet til livets undre og magi.

Ha en strålende dag, kjære deg!!!

«Måtte gleden din være så dyp som havet.
Problemene dine så lette som dets skum.
Og måtte du finne, søt sjelefred,
uansett hvor du streifer omkring.»
Irsk velsignelse

Besøk siden min på FB, Synnas verden

Et budskap til deg

Skrev denne bloggen for flere år siden. Tror det er meningen at den skal deles på nytt i dag.

I dag er en av disse tidlige morgenstundene, da jeg måtte stå tidlig opp for å skrive. For å skrive til deg. Jeg våknet med en følelse av at det hastet. At du trenger disse ordene som kommer til meg mens jeg sitter og skriver.

Skal jeg være ærlig vegret jeg meg for å stå opp så tidlig. Derfor lot jeg som jeg ikke forsto og sov videre. Jeg våknet igjen med den samme følelsen av hastverk. Denne gangen sto jeg opp. Så her er jeg foran pcen med ordene. Ordene som er til deg.

Det begynte i går. Jeg visste at noe tøft og vanskelig skjedde rundt deg. Mange opplevelser understreket budskapet for meg utover dagen. Merkelig hvordan jeg kan vite uten å vite.

«Det første og fremste instinktet til et mennesker er verken sex eller aggresjon. Det er å søke kontakt og en trøstende tilkobling.»

Sue Johnson

Jeg vet at det er en tilkobling til et annet menneske du savner. Alt som skjer rundt deg, fører deg bort fra andre og du har ingen steder å gå, annet enn inn i deg selv. Slik føler du det i alle fall.

Du har mistet så mye, og i dag er det sterkere enn noen gang.

I tillegg ønsker du å komme til bunns i noe med en annen, og du får absolutt ingen respons. Du har ingen anelse om hvordan du skal få den andre til å åpne seg opp for deg. Du opplever frustrasjon, vantro, sinne, og det kan også være smertefullt.

Det er lett å bli fanget opp i et mønster som forårsaker en frakobling der du presser på for å få respons, og den andre svarer med å trekke seg unna deg.

Hvorfor  bryr du  deg så mye?

Selv om du føler mye smerte og frustrasjon fordi du ikke får svar, er du ikke gal, du er bare et menneske.

Følelsesmessig smerte registreres i den samme delen av hjernen som fysisk smerte. Både sosial smerte og følelsesmessig smerte er signaler til det fysiske systemet om at noe har gått galt. Fordi du er en sosial skapning av natur, er avvisning eller likegyldighet fra en annen vondt, helt bokstavelig. Vit at smerten din er ekte. Du er ikke svak når du føler smerte, når du ikke får respons fra andre.

«Hvis du fortsatt sitter fast i fortiden, klamrer deg til bagasjen av gamle skuffelser eller relasjoner, og blokkerer deg selv ute fra skattene i nåtiden. Hvis du bekymrer deg for mye om i morgen, kan du ikke høre ditt hjerte i dag.»

Baptist de Pape

I går så jeg en vakker liten filmsnutt. Den handlet om en liten gutt som hadde mistet foreldrene sine i krigen. Han var ensom og alene. I en skuff fant han noen fargerike kritt som han tok med seg ut. På veien gikk han forbi mange. De plaget han med nærgående spørsmål eller kommentarer. Ensomheten føltes sikkert enda mer overveldende i den lille kroppen mens han fortsatte ut, ut på en åpen plass. Der la han seg ned på kne og tegnet. Skoene haddde han tatt av seg.

Etter å ha tegnet en liten stund la han seg ned. Filmen zoomet inn, og vi så at han hadde tegnet mammaen sin. Han lå med hodet tett inntil hjertet hennes. Han hadde funnet fred og trygghet en liten stund. At han hadde tatt av seg skoene ble for meg et symbol, et symbol på hans sårbarhet og nakne lengsel.

Er det ikke slik du som jeg også ofte har det? Vi lengter etter nærhet og varme, men så er det ingen der som vi kan gi den til. Vi våger ikke. Du våger ikke. Du er så redd for at du enda en gang skal miste det beste livet har gitt deg.

For meg handler det om å anerkjenne erfaringene mine. Det samme gjelder for deg.

Jeg ser hvordan du forsøker å skape en mening gjennom forvirringen, sorgen, aleneheten og usikkerheten du føler. Du trenger støtte. At noen kan holde rundt deg og tilby å lytte til dine erfaringer, akkurat som de er.

Klarer vi å møte vår egen erfaring, kan vi hjelpe andre til å oppdage for seg selv at tristhet, ensomhet, sorg, og frykt ikke er bevis for at noe har gått galt, og at det vonde må tas bort og bli helbredet. Det er bare en viktig del av den vi er som vi trenger å slutte fred med.

Jeg håper at du finner en eller flere som kan være tilstede for deg. Som kan vise deg godhet og la deg være den du er. Du trenger å kjenne i hjertet ditt at du ikke er, eller vil bli forlatt. At ingen vil trekke seg bort fra deg, eller trekke tilbake varmen og kjærligheten du trodde dere eide sammen.

En tilbaketrekning som du har opplevd og som har blitt gjort mot deg før.

Det betyr ingenting om dine erfaringer ikke er i samsvar med andres personlige og / eller konforme fantasier om lykke og varme. Du er elsket for den du er, ikke for det du skulle ønske du var. Vit at det alltid finnes kjærlighet rundt deg, selv om noen synes å svikte deg.

Det handler om måten du ser livet på. Dersom du endrer måten du ser på det, fra negativt til positivt, vil livet som ved et trylleslag endre seg. Det har alltid fungert for meg. Kanskje ikke med det samme, men over tid vil du oppleve at bruker du positive innfallsvinkler til det som møter deg, vil responsen også være tilsvarende positiv. Det er hjertets magi.

«Den eneste måten som vi kan utvikle oss, er elegant enkel: oppdage, erfare, og helbrede de delene av oss selv som ikke elsker, og oppdage, oppleve og dyrke de delene som elsker.»

Gary Zukav

Faktisk er det trøst i sannheten om at når du mister veien, er du nærmere å finne deg selv. Slik har det vært for meg i alle fall.

Husk at det kan ta tid før du finner den delen av deg som du tror er borte. Som du sørger slik over å ha tapt. Husk da at sommerens vakre blomsterprakt er forberedt gjennom en lang og tøff vinter. For så å langsom komme til syne når våren gjør sitt inntog. Jeg kan ikke si det bedre enn John O’Donohue:

«Naturens skjønnhet insisterer på å ta sin tid. Alt er forberedt. Ingenting er stresset. Rytmen av vekst er en gradvis, langsom takt; alltid langsomt fremover. Endring forblir trofast mot seg selv inntil det nye utfolder seg i full tillit til sann ankomst. Fordi ingenting er brått, fanger begynnelsen av våren oss nesten alltid uforvarende. Den er der før vi ser den; og så kan vi ikke se noe sted uten å se den.»

Når dørene inn til hjertet ditt er stengt, og du føler mørke og isolasjon, se opp mot himmelen og hils på skyene. La den blå hvelvingen motivere deg til å åpne på vidt gap vinduet til hjertet ditt. Slipp inn skjønnhet, varme og lys. Klatre opp på skyene og la ditt hjerte sveve fritt i friluft!

Vi bruker ofte uttrykket «slå på hjertets strenger.» Hjertet er som et instrument. Det er rikdommen i hjertet som bestemmer rikdommen av livserfaringene våre. Er du akkurat nå en som ikke bruker alle strengene i hjertet ditt, slik at du bare produserer og opplever en monoton musikk fra livet? Bruk alle strengene, og du vil garantert lage, og nyte en utrolig rik og dyp symfoni med og i livet ditt.

For å leve et liv der du er inspirert og kan inspirere andre, må hjertet ditt være i live. Det må bli fylt med lidenskap og entusiasme. For å oppnå det, må du våge å leve tro mot deg selv. Du må våge å vise frem sårbarheten din. Ikke være redd for avvisning. Kanskje du blir avvist fordi du ikke har våget å være åpen om hvem du er, det du føler. Andre kan tolke det som avvisning, og trekke seg bort fra deg. De er like redde som deg for å vise frem sin sårbarhet. Kanskje du er den som skal ta det første skrittet i kjærlighet.

Husk at livet er hva du gjør det til. Gjør det magisk. Vis frem fargene dine og lev slik du ønsker å leve.

«På en måte tilbringer du hele livet med å leke gjemsel. På den ene siden, håper du ikke å bli funnet, fordi du er komfortabel med personligheten du har antatt. På den andre siden, ønsker du å bli funnet, fordi, dypt nede, higer din personlighet mot ditt sanne jeg. For å løse dette avviket, juster din personlighet med din sjel.»

Baptist de Pape

Jeg er ikke sikker på hva budskapet til deg er i dag. For meg er det litt vagt. Men jeg vet at du finner budskapet som er gjemt i ordene mine.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

"Magi er hva som skjer med oss når vi tillater at livet utvikler seg i stedet for å få det til å skje hele tiden ….. Bare å se. Bare å legge merke til. Bare å være der."