Myter om livet

I dag har jeg oversatt en artikkel fra Huffpost skrevet av Anita Moorjani. Hun er
foredragsholder og en bestselgende forfatter av «Dying to Be Me». Boken finnes også på norsk med tittelen «Døden ga meg livet. »

Anita Moorjani er et bemerkelsesverdig menneske. Så full av livslyst og kjærlighet til tross for alt hun har gått igjennom.

Jeg har lært mye av henne. Selv om det ikke alltid er så lett å finne frem til å elske meg selv, er jeg underveis. Hver dag opplever jeg at det å elske meg selv løfter meg opp og smitter over på andre. Noen ganger får jeg det ikke til. Da minner jeg meg selv på hvor verdifull jeg er selv om jeg ikke er perfekt. Det hjelper meg videre, og er til stor trøst når jeg ikke klarer å leve slik jeg tror at jeg skal.

«Når jeg er kjærlighet, blir jeg ikke utslitt, og jeg trenger ikke at andre skal oppføre seg på en bestemt måte for å få meg til å føle meg ivaretatt, eller å ha et behov for å dele min storhet med dem. De får automatisk min kjærlighet som et resultat av at jeg er mitt sanne jeg. Og når jeg ikke dømmer meg selv, føler jeg på samme måten overfor andre.»
Anita Moorjani

Her er hva hun skriver. Håper du får like stor glede av det som jeg har:

4 myter som holder deg borte fra å leve fullt og fryktløst.

Noe av det viktigste jeg lærte ved nesten å dø av kreft, er viktigheten av å elske meg selv betingelsesløst. Faktisk, lære å elske og akseptere meg selv betingelsesløst er det som helbredet meg og brakte meg tilbake fra dødens rand. I løpet av mine seminarer og foredrag, sier jeg ofte til tilhørerne:

«Elsk deg selv som om livet ditt avhenger av det, fordi det gjør det!»

Å være på randen av døden lærte meg at mitt mål i livet er å være den jeg er, og uttrykke mitt autentiske selv uten frykt. Men jeg lærte også at jeg aldri fullt ut kunne uttrykke meg med mindre jeg var i stand til å akseptere og elske meg selv betingelsesløst. I hvilken grad jeg ikke er redd for å uttrykke mitt autentiske selv er i direkte sammenheng med hvor mye jeg elsker og aksepterer meg selv.

Hvis du er som meg, vil du føle at det er en ting å kjenne betydningen av å elske seg selv i teorien, men en helt annen ting å effektivt sette egenkjærlighet ut i praksis. De fleste av oss kommer fra kulturer og samfunn som ikke fremmer, eller støtter egenkjærlighet, og vi føler oss ofte dømt hvis vi elsker oss selv, verdsetter oss selv, eller setter oss selv først.

Det føles nesten som om vi lever i en opp ned verden der vi har lært det motsatte av hva som virkelig vil hjelpe oss i livet. Når vi faktisk snubler over sannheten om hvordan vi skal leve våre liv med glede, blir vi dømt for å praktisere det.

Kanskje dette er grunnen til at så mange av oss sliter gjennom livet. Vi læres opp til å tro på det motsatte av hva som virkelig vil hjelpe oss, og når vi uforvarende snubler over sannheten om hvordan vi skal leve våre liv med glede, blir vi dømt for å praktisere det.

«Når vi er tro mot oss selv, blir vi redskap for sannhet. Fordi vi alle er tilkoblet, berører vi livene til alle rundt oss, som deretter påvirker andre. Vår eneste forpliktelse er å være den kjærligheten vi er og forstå at alle våre svar komme innenfra på den måten som er mest hensiktsmessig for oss.»

Nedenfor har jeg listet opp noen vanlige myter som mange ser ut til å ta som sannheter, og som jeg tror holder oss tilbake fra å leve livet vårt fullt.

  • Myte 1: Det er egoistisk å elske meg selv.

«Jeg har lært at det er viktig å ikke være for hard mot meg selv … Når jeg slutte å være min egen verste fiende og begynne å elske meg selv mer, har jeg automatisk kjærlighet.»

For å fjerne denne myten, bare se på det motsatte. Hvordan ser det ut dersom vi ikke elsker eller verdsetter oss selv? Vi føler oss uverdige, at vi ikke fortjener, og uelsket, og den vi blir er en som er trengende med et tomrom som vi tror må fylles av andre fordi vi tror at det er egoistisk å fylle det selv.

Dette er den personen jeg pleide å være. Jeg var trengende – og en menneske pleaser – fordi jeg trengte verdsetting fra andre for å kjenne meg verdig. Nå har jeg lagt merke til at når vi elsker oss selv, trenger vi ikke godkjenning av andre for å være hvem vi er. I stedet er vi i stand til å føre vårt fullt realiserte, vakre selv ut i verden – noen som andre ønsker å være rundt – i stedet for en som selv er trengende, med et hull som må fylles fra utsiden.

«Da jeg var villig til å gi slipp på hva jeg ønsket, fikk jeg hva som i sannhet var mitt. Jeg har innsett at det sistnevnte alltid er den største gaven.»

  • Myte 2: Å elske meg selv betyr å trenge konstant egenomsorg, noe som kan påføre meg høye vedlikeholdskostnader.

Mange har uttrykt til meg at de tror at å elske og hedre oss selv ganske enkelt betyr å bruke tid i vår travle timeplan til å ta vare på oss selv – for eksempel, ta oss tid til å meditere, lukte på blomstene, få en manikyr, få håret vårt gjort, eller få en massasje – i utgangspunktet, bruke penger på oss selv og gi oss selv en godbit. Folk forteller meg «Jeg må allerede virkelig elske meg selv, fordi jeg gjør denne typen ting for meg selv hele tiden. Men livet mitt virker fortsatt ikke!»

Selv om jeg tror det er viktig å ta seg tid til å gjøre dette for oss selv dersom det gir oss glede, her er hva egenkjærlighet betyr for meg: Det betyr å elske meg selv også når jeg mislykkes. Selv når jeg føler meg nede, og det føles som om jeg har ingenting igjen. Selv når jeg føler at alle er mot meg og ikke forstår meg. Jeg må være i stand til å se meg selv i øynene og si: «Uansett hva andre mener, vil jeg ikke gjøre meg selv mindre, eller svikte meg selv. Jeg vil være min egen beste støtte!»

«Jeg visste at det var den egentlige og eneste hensikten med livet: Å være oss selv, leve vår sannhet, og bli den kjærligheten som vi er.»

  • Myte 3: Å elske meg selv betyr å fornekte mine svakheter

Mange tror at å elske oss selv betyr å være i fornektelse av våre tilsynelatende feil, og bare snakker med affirmasjoner om den vi er. Dette er imidlertid ikke tilfelle. Det handler ikke bare om stadig å rose oss selv,eller å oppmuntre oss med å fortelle hvor fantastiske vi er. Det handler om å elske den vi virkelig er! Det handler om å elske det menneskelige «oss.» Det «oss» som har leirføtter, er «oss» som angrer når vi blir kritisert, det «oss» som noen ganger svikter og skuffer de rundt oss. Det handler om å skape en forpliktelse til oss selv slik at vil vil være tro mot «oss selv», selv om ingen andre er det! Det er det kjærlig til den vi er betyr!

«Jeg løsriver meg fra forutinntatte resultater og stoler på at alt er bra. Å være meg selv gjør at helheten av min unike perfeksjon trekker meg i de retninger som er mest gunstig for meg og for alle andre. Dette er egentlig det eneste jeg har å gjøre. Innenfor denne rammen, alt som er i sannhet mitt kommer inn i livet mitt uten problemer, på de mest utenkelige, magiske og uventede måter, demonstrerer de hver dag kraften og kjærligheten av hvem jeg virkelig er.»

  • Myte 4: Det er viktig å alltid holde meg positiv, uavhengig av ytre omstendigheter.

Selv om det ikke er negativt å ha en positiv holdning i livet, har jeg funnet ut at som en som leser bøker som fremmer positiv tenkning, og hvordan våre tanker skaper vår virkelighet, begynte jeg å bli redd for å ha «negative» tanker. Hver gang jeg hadde en redd, eller usikker eller negativ tanke, ville jeg fornekte den, undertrykke den, og skyve den bort. Jeg trodde at de negative tankene ville bidra til at jeg manifesterte negativisme inn i den fysiske virkeligheten min.

Det var først etter at jeg nesten døde av kreft, at jeg innså at jeg hadde undertrykket mange av tankene og følelsene mine, i frykt for å bli negativ, og skape «negative tanker» der ute. Og denne undertrykkelsen bidro til sykdommen min. Jeg innså at det ikke er tankene mine som skaper virkeligheten min; det er følelsene mine overfor meg selv. Det vil si at jo mer jeg elsker meg selv, jo bedre er min ytre verden. Jo mer jeg elsker og verdsetter meg selv, jo mer tillater jeg det positive å komme inn i livet mitt. Jo mindre jeg elsker meg selv, jo mindre føler jeg meg verdig til å la noe positivt få komme inn i livet mitt.

«Jeg tror at de største sannheter i universet ikke ligge utenfor, i studiet av stjernene og planetene. De ligger dypt inne i oss, i storheten av vårt hjerte, sinn og sjel. Inntil vi forstå hva som er innenfor, kan vi ikke forstå hva som er utenfor.»

Hvis jeg hele tiden undertrykker visse følelser i meg selv, dømmer dem som «negative» og tvinger meg selv til å ha mer positive tanker, er meldingen jeg sender til min egen selvrespekt at «mine tanker er feil. Jeg burde ikke ha disse tankene! » I utgangspunktet nekter jeg hvem jeg er, og hva jeg føler. Dette er ikke en kjærlig måte å være overfor meg selv, og det er heller ikke sunt å ha alle disse følelsene stengt inne i meg. Jeg har innsett at det er viktigere å være meg selv enn det er å være positiv. Og som et resultat, når jeg er positiv, er det ekte og autentisk.

Jeg deler også et utdrag fra et intervju med Anita Moorjani gjort av «Near Death Experience Research Foundation (Forskningsstiftelse for nær døden opplevelser )» Det er vel verdt å lese og kan lære oss mye om det å leve et godt liv.

  • Spørsmål: Så hvis noens liv ikke fungerer for dem, hvordan vil du foreslå at de endrer det? 

Jeg elsker dette spørsmålet. Det gir meg muligheten til å snakke om viktigheten av betingelsesløs kjærlighet til seg selv. Jeg ønsker sterkt å praktisere betingelsesløs kjærlighet til meg selv.

Husk, jeg sier at universet bare er en refleksjon av meg. Hvis jeg er frustrert med måten livet jobber for meg, er det nytteløst å endre eksterne elementer uten å se på hva som skjer inne i meg. Mange av oss er veldig negative til oss selv. Vi er våre egne verste fiender.

Det første jeg vil si er å slutte å dømme deg selv og slutte å straffe deg selv for hvor du er i livet ditt akkurat nå. Hvis jeg opplever at jeg stadig er frustrert på noen, og dømme dem, er det fordi det er slik jeg inne i meg behandle meg selv hele tiden. Jeg bare uttrykker utover min egen indre dialog med meg selv. Jo mer jeg elsker meg selv betingelsesløst, jo lettere er det for meg å se skjønnheten i denne verden, og skjønnheten i andre.

Hvis jeg kan elske meg selv og ikke dømme meg selv, og se min egen perfeksjon, så vil jeg automatisk se alt dette i andre! Og jo mer jeg elsker meg selv, jo mer kjærlighet jeg vil ha for andre. Det er ikke mulig å elske en annen mer enn du elsker deg selv. I motsetning til det mange tror, at det er egoistisk å elske seg selv, så er dette bare ikke sant. Vi kan ikke gi det vi ikke har.

«Jeg skjønte at jeg ikke trengte å gå ut og søke etter hva jeg var ment å gjøre. Det ville utfolde seg foran meg.»

Uansett hvor du er, er det bare kulminasjonen av dine tanker og din tro opp til det punktet.

Og du kan endre det. Husk, at jeg reverserte min kreft i ellevte time. Selv når legene sa det var for sent, var det fortsatt ikke for sent. Så det første er å innse at det aldri er for sent å gjøre noe, eller endre noe. Det er viktig å se kraften som det nåværende øyeblikket holder som kan snu livet vårt rundt.

Hvis du tror på «likt tiltrekker likt» er det den absolutt beste måten å tiltrekke seg hva som er best for deg, å elske deg selv til et punkt der du er fylt med kjærlighet, og slik bare vil tiltrekke til livet ditt alt som bekrefter denne troen om deg selv. Det er faktisk veldig enkelt, egentlig.

  • Spørsmål: Kan du fortelle meg, hvordan en kan bli betingelsesløst kjærlig i en verden som ikke alltid er kjærlig? 

Først av alt, husk at jeg føler at universet bare er en refleksjon av meg. Så betingelsesløs kjærlighet sprer seg ikke ut til verden (eller universet), men det er ubetinget kjærlighet som jeg sender innover, mot meg selv! Hver dag, lærer jeg å elske meg selv betingelsesløst.

La meg forklare at det er en forskjell mellom «å være kjærlig» og «å være kjærlighet».

Å være kjærlig betyr å gi kjærlighet til en annen uansett om du har en slik kjærlighet for deg selv eller ikke. Det betyr å gi hva du selv kan eller ikke engang har å gi. Denne typen å gi av kjærlighet kan til slutt tappe deg, fordi vi ikke alltid har en ubegrenset tilførsel. Og så ser vi til andre for å etterfylle våre lagre av kjærlighet, og hvis det ikke skjer, slutter vi å være kjærlig selv, fordi vi er oppbrukt.

Mens kjærlighet på den annen side betyr å elske meg selv ubetinget slik at den flyter over, og enhver og alle rundt meg bare blir en automatisk mottaker av min kjærlighet. Jo mer jeg elsker meg selv, jo mer flyter den ut til andre. Det føles nesten som å være et fartøy som kjærligheten flyter gjennom. Når jeg blir kjærlighet, trenger jeg ikke at den jeg elsker skal oppføre seg på en bestemt måte for å få han til være en mottaker av min kjærlighet. Han får automatisk min kjærlighet som et resultat av at jeg elsker meg selv.

Så for å slutte å være kjærlighet, for meg, betyr å slutte å elske meg selv. Derfor vil jeg ikke slutte å være kjærlighet på grunn av en annen.

«Når vi lever helt fra sinnet … mister vi kontakten med det uendelige selv, og da begynner vi å føle tap. Dette skjer når vi er i «å gjøre» modus hele tiden, heller enn å være. Det sistnevnte
betyr å leve fra sjelen og er en tilstand av å tillate …»

  • Spørsmål: Hvordan kan noen heve sin egen kjærlighetsenergi? 

Jeg føler det er min egen dialog som enten hever eller minsker den energien jeg utstråler utover. Når min indre dialog vendte seg mot meg, over tid, brukte det opp energien min, og forårsaket en nedadgående spiral i mine ytre omstendigheter.Jeg var alltid veldig, veldig positivt på utsiden, sprudlende, kjærlig, osv., og likevel smuldret verden rundt meg, og jeg ble oppbrukt, og sykere og sykere.

Noen ganger, når vi ser noen som er veldig positive og sprudlende og snille, men deres liv smuldrer rundt dem tror vi kanskje at «det betyr at å være positiv ikke fungerer». Men se, her er tingen. Vi vet ikke noe om den personens egen indre dialog. Vi vet ikke hva de forteller seg selv, i sine egne hoder, dag inn og dag ut.

Husk, jeg er ikke talsmann for «å tenke positivt» på en Pollyanna slags måte. «Tenke positivt «kan være anstrengende, og for noen mennesker kan det bety «å undertrykke» det negative som skjer. Og det ender opp med at de blir mer tappet for krefter.

Jeg snakker om min egen mentale dialog til meg selv. Hva er det jeg forteller meg selv, dag inn og dag ut inne i hodet mitt. Jeg føler at det er viktig å ikke ha dom og frykt i min egen mentale dialoger til meg selv. Når vår egen indre dialog forteller oss at vi er trygge, betingelsesløst elsket og akseptert, vil vi utstråle denne energien utover, og endre vår ytre verden deretter.

Jeg tror også det er veldig viktig å se det perfekte i øyeblikket. Det nåværende tidspunkt er svært kraftig. Hvert øyeblikk holder løfter, og hvert øyeblikk kan være et vendepunkt for resten av livet ditt.

Jeg blir ofte misforstått når jeg sier at hvert øyeblikk er perfekt. Og at alt er perfekt.

Folk er redd for å se perfeksjon i en situasjon som ikke er i deres smak. De tenker at det å se perfeksjon betyr å ikke endre den. For meg betyr å se perfeksjon å ikke holde situasjonen statisk. Det betyr å se perfeksjon i nøyaktig hvor du er på din reise akkurat nå, uansett hvor det kan være. Å se perfeksjon i reisen. Å se perfeksjon i ferd med å bli. Å se perfeksjon i verdien av de feilene som du gjør. Å se perfeksjon i øyeblikket, uansett hvor i reisen det øyeblikket kan være. Det er å se perfeksjon.

  • Spørsmål: Det er veldig sterkt – å kunne endre det ytre på en svært positiv måte, bare ved å endre vår indre verden med en positiv, selvelskende, indre dialog. Det er en meget tydelig forklaring på at «Universet bare er en refleksjon av meg». Det forklarer også hvorfor det er så mye negativitet i verden. Det må være en refleksjon av andres negative indre dialoger, som projiseres utover. Er det det du føler?

Ja, det er akkurat det jeg føler. Du ønsker å kjenne det beste av å føle en slik positiv energi om deg selv? Jeg føler ikke at jeg engang trenger å si noe til noen for å løfte dem, men bare på grunn av min egen kjærlighet til meg, får jeg menneskene rundt meg til å føle min positiv tilstedeværelse.

Uten selv å måtte si noe, vil du begynne å legge merke til folk som blir tiltrukket av din positive tilstedeværelse, og bli aktivisert av din energi. Din positive indre dialog hjelper til med å heve andre rundt deg, selv når du ikke sier noe til dem, bare tenker positive tanker om deg selv !!!! Fordi energi stråler og renner ut og berører andre !! Dette er grunnen til at denne egen- kjærlighetens indre dialog er så veldig viktig for å skape en bedre verden.

Har du lagt merke til at det er mennesker som bare ser ut til å lyse opp et rom når de går inn i det? Eller mennesker som du legger merke til, selv i en stor folkemengde fordi de utstråler energi? Du kan være sikker på at de har et veldig positivt og sterkt selvbilde og bruker noen veldig positive interne selv dialogprogrammer.

Hva er det vi inne i oss fortelle oss selv hver eneste dag? Straffer vi oss selv,og dømmer oss selv? Er vi for harde mot oss selv, og er vi vår egen verste fiende? Det er det virkelige arbeidet !! Jeg føler vi må begynne med å endre den indre dialogen, ved å elske oss selv mer og mer, og da, selv uten å si eller gjøre noe til noen, vil hele den ytre verden endre seg for å reflektere vår indre verden. Jeg har virkelig lagt merke til min fysiske verden og andre rundt meg gjenspeiler dette.

«Jeg har oppdaget at for å finne ut om mine handlinger stammer fra» å gjøre «eller» å være», trenger jeg bare å se på følelsene bak de dagligdagse avgjørelsene mine. Er det frykt, eller er det lidenskap? Hvis alt jeg gjør hver dag er drevet av lidenskap og en apetitt på livet, da er jeg i «å være», men hvis mine handlinger er et resultat av frykt, da er jeg i «å gjøre» modus.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Det er over

«Nei, dette er ikke begynnelsen på et nytt kapittel i livet mitt. Dette er begynnelsen på en ny bok! Den første boken er allerede lukket, avsluttet, og kastet på havet. Denne nye boken er nylig åpnet, har nettopp begynt! Se, det er den første siden! Og det er en vakker en!»
C. JoyBell C.

Kjære deg.

I dag vet jeg at jeg skal skrive til deg. Jeg vet at en viktig del av livet ditt snart er over. Jeg vet at det kjennes tungt og at du ikke helt vet hvordan du skal takle det nye som må komme.

Jeg vet at du er sterk og at du vil komme deg gjennom denne vanskelige tiden også. Livet har fortsatt mye å gi deg, og du står foran mange opplevelser som vil gi deg både glede og klokskap.

Bruk alt du har opplevd og lært som et fundament for å komme videre med livet ditt. Husk på alt det som var godt og positivt i det som nå ebber ut. Ta det med deg som en vakker skatt i hjertet ditt. Legg bort alt det som ikke ga deg glede. Tenk at det har vært med på å forme deg til den du er i dag. Og du ønsker da ikke å være en annen enn den du er, gjør du vel?

Ikke bruk tiden din på bitterhet, selvbebreidelser eller klandre andre for livets påkjenninger. Du er en del av det alt sammen. Mye har du ikke kunnet påvirke. Likefullt er det du som har tatt valgene når det gjelder hvordan du forholdt deg til det alt sammen. I alle fall som voksen.

Jeg vet at du har gjort så godt du har kunnet. Jeg vet at livet ditt ofte har vært både tøft og vanskelig og at det kjentes urettferdig. Du ville jo bare godt, og så skjedde alt det du ikke ønsket likevel.  Du mistet troen på at du fortjente et godt og rikt liv. Du  mistet troen på at du var verd å elske.

Du slo deg til ro med et liv som på mange måter er godt og positivt. Uansett hva du prøver å formidle til andre, så vet du innerst inne at livet ditt mangler det lille ekstra som kan få deg til å skinne. I stedet holder du deg på trygt farvann  og våger deg ikke ut på det store farefulle havet. Merkelig egentlig, for du er da god til å navigere. Du er god til å lede andre på rett vei. Så hva holder deg tilbake fra å følge dine egne råd? Frykt, tror jeg. Frykten for at du igjen skal mislykkes og stå igjen med et såret hjerte. Det klarer du ikke en gang til.

Hvorfor tenke det verste. Husk loven om tiltrekning. Det du fokuserer på, det får du mer av. Når du tenker positive tanker om fremtiden, så vil fremtiden din bli god. Alt det du frykter vil ikke en gang være en mulighet.

«En bro av sølvvinger strekker seg fra den døde asken av et uforsonlig mareritt til en juvelbesatt visjon om et liv som startet på nytt.»
Aberjhani

Det nye livet venter deg, og jeg vet at det blir godt. For du er sterk, modig og en som er verdt alle livets magiske undre. Du er jo et av dem.

Du står overfor en ny epoke i livet ditt. Du er nødt til å forholde deg til det som uvegerlig skjer.

Slik er livet. Vi mister noe og så fylles livet vårt med noe annet. Det handler ikke om å sammenligne. Slik er det bare. Alt har sin tid ….

Bruk denne tiden til å ta et oppgjør med alt som har hindret deg i å leve slik du helst ville ha levd. Nå har du muligheten. Nå kan du bli fri, om du tillater deg selv å slippe alt du så lenge har gjemt inne i deg, ut i lyset.

«Kanskje det er der vårt valg ligger. Å bestemme hvordan vi vil møte den uunngåelige slutten av noe, og hvordan vi vil hilse hver ny begynnelse.»
Elana K. Arnold

Bruk den tiden du trenger. Ikke forhast deg. Men lov deg selv at du ikke trekker deg unna og fortsetter som før. Ta tak i det som ikke fungerer og finn ut hvordan du kan gå videre. Ikke grav deg ned i sorg og fortvilelse over livets urettferdigheter. Se opp og ut over deg selv og oppdag alt det vakre. Oppdag alt som finnes av godhet og magi inne i det sorgfylte hjertet ditt. Vit at det er der alt sammen. Det er bare for deg å hente det fram, og bruke det og nyte det.

Lev livet ditt nå.

«I morgen har ikke invitert deg ennå, så LEV for i dag! I morgen er nær, men likevel så langt unna. Velg denne dagen til å smile, le, elske betingelsesløst og vær lykkelig i ditt indre. »
Stephanie Lahart

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Be om hjelp

«Når du er misfornøyd, vil du alltid ha mer, mer, mer. Dine behov blir aldri tilfredsstilt, men når du øver tilfredshet, kan du si til deg selv; «Å ja … Jeg har allerede alt jeg virkelig trenger.»»

Dalai Lama

I dag har jeg hatt mange ulike samtaler, både på mail, pr. tlf, på FB og ansikt til ansikt. Det jeg sitter igjen med  av inntrykk, er hvor sårbare vi mennesker er. Hvor lett det er å vippe oss av pinnen. Hvor lett det er å gi opp og ta på oss offerrollen.

Hva er det som skal til for at vi velger å stå opp for oss selv og kjemper for å overkomme det som stenger for gleden og mestringen som vi så sårt trenger?

«Vi dyrker kjærligheten når vi lar vårt mest sårbare og kraftigfulle selv bli dypt sett og kjent, og når vi hedrer den åndelige forbindelsen som da vokser frem med tillit, respekt, vennlighet og kjærlighet.»

Brene Brown

Det å våge å vise sårbarhet er ikke lett. Det er lettere å gi opp og si at det ikke finnes en løsning for det som plager meg.  For andre, ja, men ikke for meg.

Noen vil ikke ta imot hjelp. De vil klare seg selv. Ofte opplever de at ingen forstår dem og at det ikke nytter. Så gir de opp og trekker seg tilbake inn i skallet sitt. De vil heller gå til grunne enn å oppsøke hjelp for så å bli avvist igjen.

Akkurat det er vanskelig å forstå. Hvorfor prøver de ikke en gang til et annet sted. Men nei. Påkjenningen med å ha blitt avvist er så stor at de foretrekker å lide.

Jeg tror det handler mye om at det ikke er lett å kjenne på vonde følelser. Det er langt lettere å overføre den opplevde smerten på omstendigheter, eller på andre. Slik klarer vi å narre oss selv og smerten blir litt lettere å bære. Veien derfra inn i rus og elendighet er kort for noen. Andre finner andre mekanismer for å døyve smerten sin.

Troen på egne krefter blir mindre og mindre. I stedet for å vise sårbarhet, forteller de  en historie som de nesten, ja ofte tror på selv. De kan ikke annet fordi de er et offer for uheldige omstendigheter, sier de. Så klandrer de alle andre for at livet er så urettferdig og at ingen bryr seg.

Det siste de er i stand til er å elske seg selv.  Det harde skallet de omgir seg med, skjuler den sarteste og mest sårbare sjelen som finnes.

«Når vi oppfyller vår funksjon, som er å virkelig elske oss selv og dele kjærlighet med andre, da oppstår sann lykke.»

Gabrielle Bernstein

Det er vanskelig å leve sammen med og rundt mennesker som tar en slik holdning til verden og menneskene som bryr seg om dem. Ofte blir det så vanskelig å være rundt dem, at avvisning og utestengning blir løsningen. Alternativet blir så altfor ofte at de går til grunne sammen med den som i utgangspunktet  hadde problemet.

Jeg har både sett og opplevd det.

Jeg vet det er vanskelig. Men for meg blir det mer og mer klart at vi ikke kan overta livet for en annen. Vi må leve vårt eget liv. Vi må alle ta ansvar for oss selv som voksne mennesker. Selvsagt kan vi støtte og gi råd, men aldri overta. Jeg vet at det er vanskelig. Min egen sønn stengte seg inne og ville ikke ta imot hjelp. Det endte med at han tok sitt eget liv.

I dag når jeg er klokere, ser jeg at jeg var for beskyttende. Jeg tok for mye over. Slik trengte han ikke å utfordre seg selv. Mamma var alltid i bakgrunnen, og overtok når han ikke ville eller klarte mer. Jeg burde ha utfordret han mer, og krevd at han sto opp for seg selv. Selvsagt trengte han meg i bakgrunnen, men ikke i forgrunnen slik jeg så ofte var.

Det blir så sterkt og maktpåliggende for meg i dag å oppfordre deg.  Stå opp for deg selv, for den du er. Våg å vise sårbarhet og oppsøk hjelp der hjelp finnes. Du er altfor verdifulle til å mistes, til å havne i isolasjon og nederlag alene.

Vit at du er verdifull. Vit at du betyr noe. Stå opp for deg selv, og du vil finne at det finnes uendelig med muligheter og gode menneske som vil være der for deg.

Men du må kaste av deg offerrollen og ta ansvaret for livet ditt selv. Det hjelper ikke å klandre andre. Jeg vet at foreldre og andre ofte  har gjort urett mot deg,  De har kanskje ikke vært gode foresatte eller rollemodeller slik de burde ha vært. De stilte kanskje ikke nok opp, eller kanskje de var for overbeskyttende. Uansett nå er du voksen og må ta ansvaret selv.

Kanskje trenger du hjelp. Så krev din rett. Ber du om hjelp med et ydmykt sinn, og legger frem hvordan du har det og hvordan du sliter, så er jeg sikker på at du vil få den hjelpen du trenger. Kanskje må du prøve flere steder. Kanskje vil det ta litt tid. Men ikke gi deg. Du vil finne at det er mange som vil stå opp for deg. Bare legg bort offerrollen og vær den ekte deg, redd og ufullkommen  med feil og mangler. Samtidig fullkomment skapt som et unikt sårbart  menneske. Det finnes bare en deg, og verden trenger deg.

«I dag  fastholder jeg at det ikke er noe annet i meg, enn kjærlighet. Denne kjærligheten kommer fra at jeg helt ut aksepterer meg selv og har den forståelsen at jeg er et perfekt ufullkomment menneske. Jeg vil gå gjennom dagen i dag og tillate meg selv å fullt ut uttrykke min perfeksjon. Jeg skjønner at alle mine feil er  universets unike måte å uttrykke seg selv gjennom meg på. Jeg gir slipp på å dømme meg selv, og andre og til slutt tillater jeg meg selv å bare være den jeg virkelig er: uendelig. Ettersom dette er sant for meg, så det er sant for alle andre også. Jeg vil velge å godta alle i livet mitt med den samme radikale aksepten som jeg har for meg selv  fordi vi alle er helt ufullkomne mennesker som bare gjør det beste vi kan. Og slik er det.»

Jackson Kiddard

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Bare en drøm, eller ….

«Ikke la komfortsonen din bli fengselet ditt.»

Cheryl Richardson

Noen ganger står jeg overfor utfordringer som kan kjennes overveldende. Da er det godt å tenke slik:

Jeg vil alltid finne en vei, og en vei vil alltid finne meg.

Jeg har som regel et positivt syn på livet og det som skjer meg. I det siste er denne følelsen ved å bli borte. Jeg kjenner meg trist og lei. Har det jeg fyller livet mitt med, drømmen min, kun vært en illusjon? Har jeg lurt meg selv til å håpe, tro og forvente at den skulle bli virkelighet? Hver dag har jeg sagt til meg selv at når tiden er moden, vil det jeg drømmer om, gå i oppfyllelse. Men hvor lenge skal jeg drømme og forvente? Akkurat nå kjenner jeg med så dum. Hadde andre visst, ville de ha ledd av meg og den store drømmen min. Jeg trøster meg med at det er ingen som vet. Jeg jages av nederlagsfølelser og av skyld for å forvente mer enn jeg fortjener. Ja, alle slags vonde følelser fyller meg mer og mer.

Skal jeg være ærlig har denne følelsen tatt bolig i meg oftere og oftere. Selv om jeg vanligvis er optimistisk og ser lyst på fremtiden, vet jeg med meg selv at de negative og defensive følelsene nesten har dyttet meg overende. Hvordan jeg vet det? Alt er som normalt, jeg er glad og aktiv og hver dag bringer med seg små og store undre. Det er sant, men under alt det magiske lever denne grunntonen av mislykkethet og brutte drømmer. Jeg vil ikke gi det oppmerksomhet. Da vet jeg at det vokser seg større, og lett kan overta plassen for kreativitet og glede.

Uansett har jeg oppdaget små tegn på at alt ikke er som det skal være i følelseslivet mitt. Jeg dytter følelsene unna, igjen og igjen. Jeg jubler fordi jeg tror at nå er de vonde tankene og følelsene borte for alltid. Bare for å oppdage at de dukker opp et annet sted, på en litt annen måte og peker nese til meg. Vi er her, roper følelsene og ler mot meg i skadefryd over å kunne såre meg.

Jeg kjemper imot og dytter dem tilbake inn i mørket der de hører hjemme, eller ….

De trenger å komme frem i lyset. Det er derfor de ikke vil gå sin vei. Så lenge jeg kjemper mot dem med alt jeg er, har de vunnet. Jeg må akseptere at de er der, at de har sin rettmessige plass i livet min. Da trenger jeg ikke å døyve smerten på måter jeg alltid har gjort, ved å overkompensere og vise verden en strålende ansikt, eller fylle meg med altfor mye tomhet til trøst og fortrengning av det som kjennes vondt.

Hvordan jeg trøster meg kan være så mangt. Alt fra sjokoladespising til å lese eller se en film, eller gjøre noe som gir virkelighetsflukt. Uansett er det noe som tar meg bort fra øyeblikket slik det er, og gir meg en illusjon av noe som ikke er.

Jeg våger endelig å kjenne på de vonde følelsene mine. Jeg våger å se for meg at drømmen min ikke er virkelig.

Det kjennes godt og befriende å se for meg det verste av det verste. Jeg sier til meg selv med kjærlighet i hjertet:

«Jeg kjenner på alle følelsene mine.
Når jeg går gjennom tøffe tider, setter jeg pris på følelsene mine.
Når jeg kjenner meg nedtrykt, ærer jeg følelsene mine.
Når jeg er forvirret og ikke vet hvilken vei jeg skal gå, ærer jeg følelsene mine.
Det er ingen feil eller riktig måte å være på.

Livet er en blanding av gode og triste situasjoner.
Jeg respekterer spekteret av følelsene som dukker opp.
Jeg er ment å føle det alt sammen.

Jeg husker på at ingen følelse varer evig.»

Det gir meg ro å våge å kjenne  på og akseptere at jeg ikke er perfekt, at jeg har følelser som jeg helst ikke ønsker. Det er jo det som er å være menneske, ikke sant!

Livet er som en symfoni, og jeg har en viktige rolle å spille. Selv om jeg ikke får oppmerksomhet eller livet går min vei, betyr ikke det at jeg gjør en dårlig jobb. Ikke alle kan være solister i orkesteret samtidig. Alt jeg bidrag med er verdifullt og en integrert del av helheten. Jeg skal kun gjøre jobben min og følge dirigentens ledelse. Dirigenten som er intuisjonen min, den evige stemmen som holder meg tett til seg i kjærlighet, og kun vil meg vel. Hvorfor skulle det være så vanskelig å lytte til og følge dens anvisning.

Det er det jeg glemmer så altfor ofte, at jeg ikke er en soloartist, men en medspiller i et stort orkester. Jeg må følge anvisningen jeg får, og spille min del så godt jeg kan med innlevelse og fra hjertet. Akkurat slik intuisjonen forteller meg og anviser. Lever jeg livet med en slik innstilling, tillater det meg å gjøre min del med ydmykhet og takknemlighet, samtidig som jeg lærer noe som fører meg stadig nærmere målet.

Når jeg kan være fullt til stede i alt jeg gjør, viser jeg frem og gir essensen av alt jeg er til øyeblikk. Mitt bidrag er mine talenter og evner, og når jeg gir dem frivillig, tiltrekker de seg de rette menneskene og omstendighetene jeg trenger for at verket skal bli fullkomment. Ved å gi det beste i meg for å gjøre verden rundt meg bedre, åpner jeg meg for å få det beste verden kan gi i retur.

Drømmen min blir ikke så viktig som det å leve i et fellesskap der alle har omsorg for hverandre. I ytterste konsekvens handler jo drømmen min om det samme om å leve det beste livet jeg kan.

«Jeg er tro mot meg selv.
Når noen prøver å trekke meg ned, er jeg tro mot meg selv.
Når jeg blir bedt om å foreta et  kompromiss, er jeg tro mot meg selv.
Når jeg er i konflikt, men kjenner hva som er den «riktige» veien å gå, er jeg tro mot meg selv.

Jeg ærer mine følelser og min indre viten.»

Jeg kan ikke leve livet baklengs. Det kan heldigvis kun leves forlengs og i nået. Det som har vært, er fundamentet jeg bygger videre på, eller forlater til fordel for noe bedre. Med andre ord, viser det at jeg har lært av det forgangne, slik at fremtiden og nåtiden, leves annerledes og bedre.

Gjennom livets realiteter og veiskiller blir livet staket ut i nye retninger og gjerninger som jeg kan velge å følge, eller jeg kan forbli på stedet. Blir jeg, vil livet etterlate meg kun smerte og jeg går glipp av alle de vidunderlige mulighetene som alle brudd og tap gir meg.

Jeg kan føle meg alene i min egen verden, men det er heldigvis langt fra sannheten. Det er mange mennesker i livet mitt som ikke ønsker noe mer enn å lytte til meg og støtte meg. Derfor åpner jeg opp og deler følelsene mine.

Det perfekte ordet for å hjelpe andre er: «Jeg er her for deg .»

Å være en del av denne «menneskelige erfaringen», er ikke lett. Å miste noe, er en av de vanskeligste menneskelige lærdommene jeg kan oppleve. Å miste noe gir meg utfordringer og sårer meg. Jeg trenger å gå tilbake og se på denne erfaringen som en lærepenge. Jeg må gå gjennom smerte for å vokse. Smerten definerer meg ikke. Den er bare bekreftelsen på kjærligheten min til det jeg opplever som tapt.

Ofte hører jeg; «Du er akkurat der du skal være», uansett hvilken livssituasjon eller utfordringer jeg har. Det er ingen tvil om at jeg kan lære noe av verdi uansett hvor jeg er i livet, og tiltrekke meg de spesielle utfordringene som jeg trenger for å vokse. Det betyr likevel ikke at jeg alltid er hvor jeg er ment å være. Noen ganger trenger jeg et spark bak, og noen ganger er jeg  bare en del av omstendigheter som ikke har noe med meg å gjøre.

«Mine utfordringer er ofte mine beste lærere.
Å gå gjennom dem krever mot og styrke.

Jeg vet: Jeg er sterkere enn jeg føler meg.
Jeg er større enn noen hindring kan skape.
Måten jeg overvinner hindringer, er veien gjennom frykten.
På den andre siden er vekst, besluttsomhet og nye høyder av suksess.

Jeg går ut av komfortsonen
Når jeg ønsker å være trygg, forblir jeg ikke der, jeg går videre til en bedre handling.
Når jeg ønsker å holde noe tilbake, gjør jeg det ikke, jeg ser innover og snakker ut det jeg ser.
Når jeg føler at jeg ikke har innvirkning på det som er rundt meg, innser jeg, at det er en løgn.
Når jeg føler at jeg ikke kan gå videre i enda et minutt, vet jeg at jeg kan.
Jeg er viktig. Det jeg gjør, gjør en forskjell.
Jeg lar ikke noe holde meg tilbake.»

Jeg tror at jeg kan lære noe vesentlig fra alle erfaringer, uansett hvor store eller små de er. Hver erfaring forandrer meg.

Når noe i livet endrer seg, eller forlater meg på en eller annen måte, skjer det aldri uten å etterlate gaver til meg.

Hvilke gaver har jeg fått gjennom drømmen min?

Hvordan har livet mitt blitt bedre på grunn av drømmen min?

Gjennom motgang, lærer jeg. Jeg vokser, Jeg lever.

Livet er til for å leves. Det endrer seg alltid og blir noe annet. Liv og lære tar aldri slutt. Akkurat som larven, forvandles jeg til en sommerfugl som stiger til nye høyder.

«Gå så langt du kan se. Når du kommer dit, vil du være i stand til å se videre.»
Zig Ziglar

Det har gitt meg trøst å skrive dette. Tankene og følelsene mine har falt til ro. Drømmen min lever fortsatt. Jeg vet ikke om jeg noensinne vil nå den. Uansett er det en god drøm, en drøm som har gitt meg store gleder, og den har motivert meg til å finne frem til det innerste, det vareste og beste i meg. Skulle det være galt eller feil. Så vist ikke. Fremtiden vet ingen. Den kan være som et fyrlys langt borte som viser meg retning, og gir meg håp om en gang å nå det forlokkende lyset som skinner med så stor styrke langt borte i horisonten.

«Bli værende der ute.
NEI kan bety ikke ennå.
Jo flere nei du får
Jo nærmere kommer du til
et JA.»

Det er nettopp dette håpet som gir mening, som fører meg videre og viser meg storheten i alt som bor i meg. Jeg gir ikke opp nå. Uansett skinner lyset som viser vei fortsatt klart, og viser meg steg for steg veien videre mot det etterlengtede målet mitt, drømmen min.

I natt våknet jeg av et syn. Jeg så lyset over fjellene. Fjellene som så mørke og truende ut og jeg tenkte at det er et tegn, et tegn på at målet er langt unna og du kan bare gi opp. Hva hjelper det å se målet når det er så uendelig langt unna, og kjennes så uoppnåelig.

Så, så jeg etter en gang til. Jeg forsto at bildet jeg så var lik et fyrtårn, som symboliserer det jeg drømmer om. Det skinner sitt lys rundt seg og lokker meg med sitt sterke og varme lys. Inne ved fyrtårnet er det mørkt, fordi strålene blir kastet skrått utover for å nå lengst mulig, slik at jeg kan se veien tydelig når jeg begir meg ut på min lange, og magiske ferd mot det jeg aller helst ønsker meg. Jeg nærmer meg,  og lyset er klart og sterkt.

Jeg ser drømmene mine som mørke skygger i natten foran øynene mine. Jeg blendes av lyset fordi det er så nært. Jeg er snart inne i mørket som ligger som et mørkt bånd rund målet. Det som synes å være den siste hindringen før jeg er fremme. Det er nå motet mitt vil vise seg. Klarer jeg å holde ut de siste vanskelige stegene, gjennom mørket før jeg kan oppleve kontakten og gleden ved å være i mål?

Heldigvis er det ikke mørkt hele tiden. Når dagen gryr vil det milde dagslyset, og skinnet fra solen vise meg vei, og føre meg stadig lenger mot drømmen min. Men jeg må holde ut de lange nettene og redslene som kommer opp i sinnet mitt når det er som mørkest. De minner meg på min egen utilstrekkelighet og min egen uverdighet. I slike stunder må jeg løfte blikket, og håpe på en liten stjerne som kan vise vei den siste mørke biten.

Som en åpenbaring kommer månen frem. Akkurat nå, er den snart full og viser meg vei forbi noen store hindringer som nesten tar motet fra meg. Jeg løfter igjen blikket og skimter skattene som glitrer mot meg langs veien. Skattene som til nå har vært gjemt i nattens mørke. Det kjennes vidunderlig og magisk og hjertet mitt jubler på nytt i undring og takknemlighet for alt jeg opplever underveis. Uten mørket og de tunge stundene, ville jeg ikke ha sett alle skattene som det milde lyset fra månen og stjernene så raust viser meg. Jeg jubler i takknemlighet og glede, både over medgang og motgang. Det er jo alt det jeg møter som former meg til den jeg drømmer om å være.

Er det ikke fantastisk hvordan et kort øyeblikk, et syn som en liten flimring for øynene kan endre perspektivet mitt og gi meg nytt mot.

Uansett hva som skjer, er jeg underveis. Jeg gir ikke opp drømmen min. Den er mitt kjæreste eie og har vist meg vei gjennom et utall av farefulle farvann og  skremmende opplevelser. Den inspirerer meg, og gir meg styrke og mot til å gå videre. Jeg vet at den er solid forankret i en visdom som er større enn meg. Den  får meg til å skinne med et lys som bare virkelige drømmer,  og ren magi kan trylle frem. Hvordan kan jeg noensinne tvile på at den er virkelig. Den er jo en del av den jeg er, og meg selv vil jeg aldri miste. Ikke uten at jeg lar meg selv gå tapt. Det er mitt valg hvor lenge jeg vil følge lyset fra mitt indre. Det kjennes godt å vite at alt er opp til meg.

 «Ikke gi opp, like før mirakelet. Ha tro på at du kan møte enhver utfordring med verdighet og styrke.»

Dr. Norman Vincent Peale

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Opp fra avgrunnen

”Mørket kan ikke drive ut mørket: bare lys kan gjøre det. Hat kan ikke drive ut hat: bare kjærlighet kan gjøre det. «

Martin Luther King Jr.

I dag vil jeg fortelle om et syn jeg hadde for noen dager siden. Jeg våknet midt på natten uten noen spesiell grunn. Jeg var lys våken og i det jeg snudde meg rundt i sengen for å finne en bedre liggestilling så jeg noe for mitt indre øye. Det var helt tydelig og veldig spesielt.

Jeg var i en mørk undergrunn, en slags ruin eller en mørk kryptkjeller. Den var fylt med skjeletter, ekle krypdyr og annen ulumskhet. I tillegg var det en dampende fuktighet i rommet som gjorde alt utydelig. Rommet var avgrenset med mørke stein eller betongvegger. Jeg så ikke helt klart hvordan det var utformet, bare som vage skygger og konturer. Det kjentes skremmende og ga meg en følelse av håpløsthet, ja nærmest oppgitthet.

Jeg bare visste at det jeg så var et symbol på hvordan du har det. Jeg så at du kjente deg innestengt i denne undergrunnen, og ikke visste hvordan du skulle fri deg fra den, og bryte deg vei opp og ut i lyset.

Jeg kjente på håpløsheten din, på hvordan du hadde trukket deg tilbake og ikke lenger var i stand til å finne veien ut. Alt det vonde som hadde skjedd deg, var samlet på bunnen av dette dype og mørke, i form av alt det ubeskrivelige og vonde som dekket bunnen…. Du klarte ikke fri deg fra det som du for lengst burde ha lagt bak deg. I stedet holdt det deg fanget, i dette som for deg fortonte seg som et bunnløst dyp uten håp om redning.

“Det er en sprekk i alt. Det er slik lyset kommer inn. ”

Leonard Cohen

Mens jeg grublet over det jeg så, ble et lys tent nedenfra og rettet lystrålen sin, som en fyrlykt ut i det dype mørket. Lyset traff dampen fra fuktigheten i rommet og dannet små hvite lysflak som pulserte oppover i intervaller fra bunnen. Budskapet var tydelig. Det så jeg med en gang.

«Snart er mørketiden over.»

Jeg undret meg over hvorfor lyset kom nedenfra. Det mest naturlige ville jo ha vært at det kom ovenfra.

Så forsto jeg det. Det var jeg som var lyset. Fordi jeg hadde vært villig til å følge deg ned i dypet, kunne jeg vise deg veien ut. Du måtte selv gjøre arbeidet som trengtes, åpne deg opp og slippe lyset inn. Jeg kan bare lyse og vise vei.

«Lær å tenne et lys i de mørkeste øyeblikkene i noens liv. Vær det lyset som hjelper andre å se; det er det som gir livet sin dypeste betydning. ”

Roy T. Bennett

Du tok mot til deg og prøvde, men falt tilbake til håpløsheten flere ganger. Det var derfor jeg så at lyset beveget seg oppover, for så å bli borte, før det igjen trengte gjennom mørket og på nytt steg oppover. For hver gang du prøvde, ble sikten litt klarere, og du så mer og mer, hva du måtte bearbeide og gjøre for å få det bedre. Sakte men sikkert, ble sikten klar, og du kunne stige opp og ut av mørket.

For deg har det tatt lang tid.

Det var helt sikkert derfor jeg så det samme uttrykket flere ganger. Gang på gang sank du tilbake inn i mørket. Så ble du løftet opp, men falt ned igjen, og ble mer og mer mismodig for hver gang.

Jeg vet at du enda ikke er helt ute i lyset. Fortsatt driver du og kaver nede i dypet.

«Uansett hva du er fysisk … mann eller kvinne, sterk eller svak, syk eller sunn – alle disse tingene betyr mindre enn hva hjertet ditt inneholder. Hvis du har sjelen til en kriger, er du en kriger. Alle de andre tingene, det er glasset som inneholder lampen, men du er lyset inni. ”

Cassandra Clare

Uansett, hvordan du har det og hva som enn skjer, må du ikke gi opp. Du vil klare å finne veien ut til slutt. Jeg vil være ved din side hele tiden og lyse for deg.

For meg er det en magisk pakt vi har inngått. Tenk å få være den som lyser vei. Kan noe være større enn det? Nei absolutt ikke!!!

Kjærligheten kan ikke eies, bare deles og oppleves.

Ekte kjærlighet vil aldri skade deg.

Det er en slik kjærlighet jeg føler for deg. Derfor gleder jeg meg over, at jeg kan gi deg støtte på veien du må gå for å få et bedre liv.

«Livet er noen ganger veldig vanskelig, og det er i sannhet tøft å oppleve. Det er viktig å minne hverandre om at vi også i de tøffeste stundene kan finne gode øyeblikk og framtidshåp.»
Henrik Syse, filosof

Det er umulig å tvinge deg til å motta hjelp, og det kan dessuten være mange grunner til at du ikke vil ta imot hjelpen du blir tilbudt, særlig fordi du har erfart å bli bedratt og sviktet av andre som du trodde var på din side. Det er derfor jeg ikke vil fortelle deg hvordan du skal handle for å finne det du drømmer om og fred i hjertet. Jeg nøyer meg med å være et lys i mørket ditt.

Du har slitt deg ut over år i oppoverbakke, så kanskje det du trenger mest akkurat nå, et inkluderende fellesskap, der du kan dele tanker og finne nærhet.

Selv midt i alt det vonde, vet jeg at det venter mange oppgaver og gode øyeblikk på deg. Øyeblikk som kan gi mening og glede til livet ditt. Jeg vet at du snart vil finne frem til noe som gir deg glede og som du vil trives med.

«Vi skal ikke gi opp å finne det som gir glede, også når livet er vondt og fylt med motgang. Hele grunnideen vår er jo at livet er noe verdifullt og skal tas vare på.»
Henrik Syse, filosof

Har funnet frem til noen kloke ord som ikke bare gjelder for meg, men for deg også. Tenk over

«Hva ville du gjort dersom du visste at du ikke kunne mislykkes?»

Stein Erik Egeberg, coach

Ofte er det så lett å la være å gjøre det du helst vil, fordi du er redd for å feile, for at noen skal le av deg, avvise deg eller rett og slett overse deg. Tro meg, de aller fleste gangene vil du bli mottatt med åpne armer. Hva så om du skulle bli avvist? Det er da ikke verdens undergang. Husk at

“Alt uheldig du opplever inneholder en iboende mulighet for at noe positivt kan skje, men det kan bare skje dersom du bestemmer deg for å gripe muligheten.»

Stein Erik Egeberg, Coach

Jeg tenker at du har mistet noe av troen på at livets goder er for deg. Du er ikke skapt for annet enn elendighet, sier du til deg selv, og trekker deg bort og ned i undergrunnens mørke. Tull og atter tull. Ikke la noen hersens avvisninger og nederlag få prege resten av livet ditt. Vit at du er mer enn god nok, akkurat slik du er. Bare så du vet det. Innerst inne vet du det, det vet jeg!!

“Ikke vær beskjeden, be om det du vil ha. Ved ikke å be om det, sier du nei til deg selv. Du kan være sikker på at denne verden belønner initiativene og handlingene dine.»

Stein Erik Egeberg, coach

Magisk, ikke sant!!!

PS.

Om ikke jeg får være nær deg og lyse vei, vet jeg at det er mange andre som vil innta samme rolle. Det er bare å slippe dem inn i livet ditt.

Åpne opp for lyset, om du så bare slipper det inn gjennom en liten sprekk i rustningen din.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Tanker på en fredag morgen

«Når du ønsker noe av hele ditt hjerte, det er da du er nærmest din sjel. Det er alltid en positiv kraft.»

Paulo Coelho

Jeg har fått utdelt ett liv og er selv ansvarlig for å gjøre det beste ut av det. Like sikkert er det at jeg vil gå på noen smeller og tråkke feil. Jeg vet av erfaring at livets skole er en god blanding av gode og dårlige opplevelser. Heldigvis opplever jeg at det vonde jeg opplever gjør meg sterkere, smartere, tøffere og flinkere til å nyte alt som er godt.

Det som definerer meg er hvordan jeg takler medgang, motgang og ytre påvirkning. Jeg kan velge å se livet som grått og trist eller se det i farger. Jeg velger å se livets viderverdigheter som erfaringer jeg kan lære av. Slik kan selv de mest smertefulle erfaringer, gi meg noe som jeg kan bruke for å vokse som menneske.

“Vinnere er ikke redde for å tape. Men tapere er det. Feil er en del av suksessprosessen. Mennesker som unngår feil, unngår også suksess. ”

Robert Kiyosaki

Jeg vil alltid ha som hensikt å velge det positive. Aldri la noe trekke meg ned. Det betyr å minne meg selv på at jeg er tøffere enn jeg føler meg, sterkere enn det jeg kanskje ser ut som og smartere enn det jeg tror.

Våg å være

Våg å være ærlig
våg å være fri,
våg å føle det du gjør,
si det du vil si.
Kanskje de som holder munn
er reddere enn deg.
Der hvor alt er gått i lås
må noen åpne vei.

Våg å være sårbar.
Ingen er av stein.
Våg å vise hvor du står.
Stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om
og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt
er svakest likevel.

Våg å være nykter.
Våg å leve nå.
Syng, om det er det du vil,
gråt litt om du må.
Tiden er for kort til flukt.
Bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er,
og at du er sann.

Hans-Olav Mørk

Ordet mot betyr «Take heart (courage)» på fransk? Det betyr at jeg ved å ta mot til meg vil bli både lykkeligerere og mer håpefull.

Det får meg til å undre, er jeg virkelig modig? Jeg føler meg ganske sårbar, møter min egen frykt når jeg viser frem tankene og følelsene mine. Dermed har jeg verken en rustning eller en maske å skjule meg bak lenger. Det kan føles skummelt, for jeg kjenner meg verken sterk eller kraftfull, mer som å overgi meg øyeblikk for øyeblikk.

«Du må lære en ny måte å tenke på før du kan mestre en ny måte å være på.»

Marianne Williamson

Hemmeligheten bak å leve med mot kommer fra hjertet. Det kommer fra kjærlighet og hengivenhet. Kjærligheten gir meg mot til å dele og følge hjertets stemme. Magisk ikke sant.

«Skulle jeg ønske meg noe, da ville jeg ikke ønske meg rikdom eller makt, men mulighetenes lidenskap. Det øye som overalt, evig ungt, evig brennende, ser mulighetene.»

Søren Kierkegaard

Kjærligheten seirer over frykten, usikkerheten og tvilen.

Vi har alle denne kapasiteten til å benytte oss av kjærlighetskraften og stille spørsmålet: «Hva ville kjærligheten ha gjort?» Den er som en lyskule som viser vei i mørket.

Kjærlighet får oss til å ta mot til oss og følge hjertet. Og gå med mer mot enn vi tror vi har … innover og ut …

“De modige våger å leve, ikke bare overleve”

Svein Harald Røine

Som menneske kan jeg ansvarliggjøres og stake ut min egen vei. Jeg kan velge lykke. Jeg velger selv tankene min og dermed handlingene som følger i deres spor.

«Du må alltid være klar over «handlingen» som du selv etablerer. Du må forstå at handlingen din er utgangspunktet for alt som skjer videre. Du må ta ansvar og håndtere konsekvensene av handlingene dine på en konstruktiv måte.»

Stein Erik Egeberg

Lykke er individuell. Det som gir meg lykke, er ikke nødvendigvis det som gir deg lykke. Til tross for at vi vektlegger det som gir lykke forskjellig, finnes det noen felles trekk. hva vi vektlegger er avhenger i stor grad av personligheten, verdisynet og hva vi tror er viktig for et godt liv.

Det handler om menneskelige relasjoner. Hvilke relasjoner med mening jeg har.

Det handler om opplevelsen her og nå. Dette er aktiviteter som handler om nytelse og behagsopplevelser her og nå. For meg er opplevelser i naturen lykkebringende. Eller det kan være god musikk, en samtale med deg, stillhet eller en god bok.

Det handler om å ha et meningsfullt liv. Det er ikke nok å ha gode relasjoner og oppleve noe positivt. Det å gjøre noe jeg brenner for, bidra overfor andre eller forbedre verden er viktige lykkebringere.

Det kan også handle om helse. Mange hevder at god helse gir lykke. Jeg tenker at lykke er uavhengig av helse. Men selvsagt er det lettere å være lykkelig med god helse. Uansett handler det ikke så mye om hvordan jeg har det, som hvordan jeg tar det.

«Det vi begjærer, er det større fryd i å jage enn å eie»

William Shakespeare.

Det er viktig å være bevisst på hva som gjør meg lykkelig. Den ene dagen kan lett ta den andre og jeg kaver videre uten mål eller mening. Om jeg ikke er bevisst på hva som gjør meg lykkelig, blir det ofte tilfeldig hva jeg prioriterer og hvor jeg ender.

Lykke er hardt arbeid, og en prioriteringssak!

Mange har kanskje reflektert som Inger Hagerup, i det dype diktet «Detalj av usynlig novemberlandskap»: «Det stod en gang det sted jeg skulle til. Når ble det borte og når fór jeg vill?»

«Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et gammelt veiskilt uten vei.

Det står og peker med sin morkne pil
mot skoddemyrer og mot skoddemil.

Jeg leter fåfengt etter navn og tegn.
Alt alt er visket ut av sludd og regn.

Det stod en gang det sted jeg skulle til.
Når ble det borte og når fór jeg vill?

Jeg famler som en blind mot dette ord
som skulle vist meg veien dit jeg bor.

Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et veiløst skilt og skremmer meg.»

Den amerikanske teologen Rienhold Niebuhr har skrevet Sinnsrobønnen. Den oppfordrer til ettertanke og etterlevelse.

«Gud, gi meg ro til å godta det jeg ikke kan endre. Mot til å endre det jeg kan og klokskap til å kjenne forskjellen.

 Ro til å leve en dag av gangen, nyte ett øyeblikk av gangen og akseptere motgang som veien til fred. «

Med disse ordene som har fulgt meg gjennom uken, ønsker jeg deg en god helg.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Ulikt ståsted

I dag vil jeg dele et utsagn som sier noe om hva som er viktig, slik jeg ser det, ikke bare i politikk, men i alle menneskelige relasjoner.

«Politikk er det moglege sin kunst, ikkje kunsten med å teikne falske fiendebilete. Politikk på sitt beste handlar om å bygge bruer, ikkje om å konstruere stråmenn av politiske motstandarar. Ord betyr noko. Retorikk betyr noko.»

Emil André Erstad

Andre, som Vebjørn Selbekk sier at:

«Politikk handler om konfrontasjon og polarisering. Dette er positivt fordi det tydeliggjør forskjellenene mellom ulike ståsted.»

Her er hva Abid Raja sier:

«Politikken bør styres ut av vårt verdisyn og humanisme, og være kunnskapsbasert – ikke springe ut av religiøse dogmer.»

Jeg klarer ikke å slippe disse svært så ulike tankesettene som ble kastet frem i nyhetsbildet i dag morges. De fikk meg til å reflektere over menneskelige relasjoner, med andre ord, hvordan vi omgås andre. Hva som ligger til grunn for handlingene og standpunktenen våre.

Tror nok at jeg i mitt voksne liv ofte har hatt en konfronterende og polariserende stil. Det har gitt resultater, men også skapt fiendskap og stor motstand. Faktisk er jeg klar over at jeg, for noen, har skapt dype sår som er vanskelig å reparere. Jeg var lite villig til å bygge broer, fordi det jeg sto for var det eneste rette, slik jeg så det. Mitt verdisyn var det eneste rette.

I dag gremmes jeg over denne uttrykksformen min. Noen ganger var den på sin plass, men langt fra så ofte som jeg mente å tro.

Nå er jeg overbevist om at det viktigste jeg kan gjøre, er å forsøke å bygge bro mellom meg og menneskene rundt meg. Hvordan kan jeg skape tillit og få andre til å ønske å gå veien sammen med meg, om jeg ikke strekker ut en hånd og anerkjenner den andres ståsted?

Jeg trenger ikke være enig, men jeg må være villig til å reflektere og gi den andre anledning til å fremme sitt syn. Kanskje vi til og med kan komme frem til et felles ståsted. Det er det som i utsagnet ovenfor henviser til «det moglege sin kunst».

Det er lett å la meg påvirke av andres meninger om meg. Ofte er det vanskelig å heve meg over andres hvisking og det de snakker om bak min rygg. Klarer jeg å snu ryggen til og gå bort? La de få snakke. Det angår ikke meg hva de tenker og tror, så lenge jeg er trygg på eget ståsted og er villig til å lytte til andre. Med det mener jeg, om jeg er villig til å dele synspunkter og reflektere sammen med andre.

Det har ingen hensikt å bli sint på mennesker som baksnakker og forråder meg. Jeg rett og slett trekker meg bort og nyter reisen videre alene, eller sammen med mennesker som jeg stoler på. Ofte møter jeg også nye, spennende menneskene underveis. Magisk, ikke sant!

Dette vakre diktet henger godt i hop med det jeg har reflektert over ovenfor. Hva hjelper det å vinne en diskusjon eller en sak dersom vi møter hverandre med krav og kulde i hjertet. Det er bare et varmt hjerte som kan gi … og skape lys og lyst til endring hos andre.

«Kan jeg få sette meg ned ved din side
og søke hvile hos deg her en stund?
Natten som omgir oss, blir liksom større.
Himmelen mørkner sekund for sekund.
Alt som gir glede og alt som er vakkert,
alt som gir lys til et menneskeliv,
trues bestandig av krefter som herjer.
Alt som er dyrebart, står i en strid.

Varmen fra ett lite hjerte som banker,
er ikke nok til å tenne et bål,
ikke når samfunnet nages av kulde
og når hvert ansikt er kjølig som stål.
Men får jeg sette meg ned ved din side
og hvile hodet mot skulderen din,
da kan en gnist springe frem fra ditt hjerte
og tenne flammer av håp i mitt sinn.

Tror du at godhet kan finnes iblant oss?
Tror du at hjertet kan romme en ild?
Tror du at to eller tre som går sammen,
kan gjøre frostnatten deilig og mild?
Da har du alt noen trenger på jorden.
Da er du levende. Da er du fri.
Den som har kulde i hjertet, kan kreve,
men bare den som har varme, kan gi.»

Sindre Skeie

Jeg kjenner brytningen i meg. Oppgjøret med mitt gamle jeg er ikke lett å ta. Det smerter å erkjenne hvordan jeg har levd med å kreve og konfrontere i stedet for å strekke ut en hånd til andre, for så sammen utforske rommet mellom oss. Jeg har hatt altfor mye kulde i hjertet overfor andre. Saken har fått all min varme.

Dette gjør meg full av sterke følelser og uro. Følelser som sinne, anger og tap. Det kjennes ut som livet anklager meg for alt jeg har vært. Tilgivelse er ikke lett å finne.

Kjenner at jeg har behov for stillhet og nærhet. Den stillheten og nærheten som finnes ute i naturen. Derfor vil jeg senere i dag gå ut i skogen og holde rundt et vakkert furutre.

Av erfaring vet jeg at det etter kort tid vil skje en endring i meg.
Jeg puster roligere. Jeg kjenner meg roligere.

Hva er det som skjer mens jeg står der og holder rundt ….?

Treet er nøytralt. Rolig. Det beveger seg ikke når jeg holder rundt det og er urolig. Greinene begynner ikke å rasle selv om jeg kjenner meg både urolig og kaotisk.

Treet tar ikke til seg energien min. Det bare er. Forankret i seg selv,
dypt jorda i røttene sine.

Men det skjer en energiutveksling.

Jeg påvirkes av treets ro, dets aksept av meg, akkurat som jeg er. Jeg blir rolig fordi treet er rolig. Jeg blir mer harmonisk, fordi treet er harmonisk.

Jeg lærer mye av treet mens jeg står slik stille og bare holder rundt ….. Tar meg tid til bare å være, til å puste …

Treet formidler sitt tydelige budskap. Det forteller meg uten ord at stillhet, ro og harmoni kommer innenfra.

Treet har vist meg at jeg kan tilgi meg selv, så jeg tilgir ….

Så til deg.

Jeg spør:

«Hva trenger du for å kunne være et tre i dag?»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Nøkkelen er å Ikke gi opp kjærligheten og livet

Synnas verden

«Den virkelige testen på at du er en kriger er hvordan din» holdning » er etter en hvilken som helst «omstendighet». Det betyr at, selv etter stormfullt vær, vil en ekte kriger fortsatt gjenspeile de strålende stråler av den flotte sola gjennom begge hans eller hennes øyne. Du kan bli rammet av plutselige lyn eller bli alvorlig mishandlet av den grusomme vinden, men du vil alltid komme tilbake opp og stå sterkt på føttene igjen, suge inn sollys, og være forberedt på å bli truffet av, selv de mest nådeløse hagl igjen og igjen.»
Suzy Kassem

Den beste utgaven av meg selv er å være kjærlighet. Det er å være meg selv fullt og helt, for da er jeg kjærlighet. Å være kjærlighet betyr at jeg er nær mitt eget hjerte, tar vare på mine egne behov og ikke alltid plasserer meg selv sist. Å være tro mot meg selv…

Vis opprinnelig innlegg 2 903 ord igjen

Verktøy til et godt liv

Så mye av det som prøver å påvirke meg handler om større, bedre og mer. Men for meg er – mindre, enkelt og stille mer enn godt nok. Det er helt ok å være lykkelig med et rolig liv.

Livet mitt har endret seg. Kanskje har det noe med alder å gjøre. Kanskje har det noe med helse å gjøre. Eller kanskje det like mye handler om hva som er viktig for meg og hva som gir livet mening.

«Jeg var lei av å late som om jeg var en annen bare for å komme overens med mennesker, bare for å ha vennskap.»

Kurt Cobain

For meg handler det om å finne, tydeliggjøre og styrke det som gjør akkurat meg til den jeg er. Det har krevd at jeg går innover i meg selv. For å finne det jeg søker, trenger jeg ro og stillhet.

Jeg finner best ro når jeg oppsøker naturens stillhet og bruker tid for meg selv til å hente frem styrken og kreativiteten min. Når jeg bruker tiden slik, har jeg også noe å formidle som jeg kan gi videre til andre.

«Gud har allerede utstyrt deg med ferdighetene du trenger for å oppnå drømmene dine. Hvis du bare prøver, jobber hardt, tar kontroll over skjebnen din, forblir tro mot deg selv og tror det er mulig, vil du ha ubegrenset kraft til å oppnå det umulige.”

Germany Kent

For å være hel og ekte er det viktig at det jeg viser utad er det jeg kjenner er riktig innad. I flere år har jeg jobbet med meg selv for å bli hel. Ikke leve et liv som ikke er det jeg ønsker og er ment å leve.

Det var så mange sider ved meg som jeg holdt skjult.

«Det er en sprekk i alt, det er slik lyset kommer inn»

  Leonard Cohen

Noen sider var viktige for meg, men jeg våget ikke vise dem frem.

Andre sider var skammelige og jeg gremmet meg over det negative og mørket i meg. I dag vet jeg at jeg for det meste har sluttet fred med disse sidene. Dermed har de mistet sin makt over meg og avtar stadig.

Livet mitt er slik det fremstår som. Det er utrolig hvor mye magi som skapes når jeg åpner opp, og viser mer av hvem jeg er og hva jeg tror på.

For meg har det vanskeligste vært å sette grenser. Jeg har strukket meg langt for å tilfredstille andres behov og ønsker. Ofte på bekostning av egne behov.

Andre ganger har min manglende grensesetting virket destruktivt på andre. Vi må alle ta ansvar for eget liv. Å bruke andre som krykker er både galt og ødeleggende.

Slike tanker er spesielt sterke på en dag som denne. For nøyaktig ni år siden valgte sønnen min å ta sitt eget liv. I ettertid ser jeg at i min iver etter å hjelpe tok fra han noe av muligheten til å vokse som menneske.

Jeg har i løpet av disse årene klart å bearbeidet skyldfølelsen jeg lenge strevde med og forsonet meg med tapet av sønnen min. Å grave meg ned i bebreidelser vil ikke gi han livet tilbake. Derfor er det beste jeg kan gjøre nå, lære av det jeg gjorde feil dengang, slik at jeg kan handle annerledes i fortsettelsen overfor andre.

”Vårt beste er alt vi kan gjøre, og alt vi kan holde fast ved er hverandre. Og, det lyder, som det er mer enn nok.”

Mackenzi Lee

Jeg gjorde så godt jeg kunne. Noe var ikke slik jeg burde ha handlet, men jeg handlet slik jeg opplevde var rett den gang. Jeg vil alltid ha sønnen min med meg, som en dyrebar skatt i hjertet mitt.

“I alt du gjør, gi det beste som er i deg. Arbeid derfor ikke for lønn, arbeid for kjærlighet.”

Dada J. P. Vaswani

Er klar over at jeg også i dag trenger å øve på grensesetting. Fortsatt får jeg dårlig samvittighet når jeg sier nei til andre, selv om jeg vet at det er riktig for meg å si nei. Klumpen i magen kjennes stor og vond.

“Gjør det beste du kan. Hvis det fremdeles ikke ordner seg, vil du i det minste ha vissheten om at du prøvde.”

Akiroq Brost

Tror at en del av grunnen til at grensesetting har vært så vanskelig for mer, har vært en manglende tro på at jeg er god nok. Jeg har trodd at uten at jeg ofrer meg for andre, var det ingen som vilel ha noe med meg å gjøre. At ingen ville være sammen med meg for min egen del. Jeg måtte rett og slett lære å stå opp for meg selv.

«Ekte skjønnhet måles med antall perler i deg, ikke de rundt halsen.»

Suzy Kassem

I dag tenker jeg annerledes. La gå at noen ikke vil være sammen med meg. Slike mennesker trenger jeg ikke i livet mitt. De jeg vil forholde meg til, er de som vil være nær meg for min egen del. Ferdig snakka.

Det er så lett å være overfladisk og la den ene dagen ta den andre. Jeg trenger å gå i dybden. Grave frem det som er skjult og føre det ut i lyset. Det som skjer da, er som i eventyret når solen får slippe til. Trollet sprekker og blir til stein. Når trollet er borte kan prinsessen i «Berget det blå» slippe fri og komme ut i solen. For en herlig tanke.

En annen sammenligning som jeg drømte om for noen netter siden, handler om livet som en labyrint. En labyrint som jeg med flid har bygget opp rundt meg. Handlingsrommet har blitt mindre og mindre og veien ut synes uendelig tung og lang. For å finne veien ut, må jeg bruke all min kløkt. Det hjelper lite med overfladiskhet eller å la frykten stoppe meg. Dersom, viss, så fremt, i fall er så lett å tenke ……

Når jeg endelig fant veien ut, åpnet verden seg for meg og jeg kunne utforske utallige muligheter. Selv drømmene mine syntes oppnåelige.

Det er viktig å ikke gi meg før alle murene i den begrensende labyrinten er fjernet. Uten disse murene avdekkes et vakkert landskap og en utsikt som før var skjult av høye murer. Magisk ikke sant.

Det gjelder å ikke gi meg før jeg er i mål. Det handler mye om å forstå, akseptere og gi slipp for å slippe noe nytt inn. Bare slik kan drømmer bli til virkelighet.

Denne videoen med Joe Dispenza er et magisk verktøy til å gjøre endringer i hvordan jeg tenker, til å komme ut av labyrinten og ut i solen.

Lytt og lær!

Joe Dizspenza har blant annet skrevet boken «Breaking The Habit of Being Yourself». Der utdyper han det han sier i videoen. En bok som jeg gjerne anbefaler deg å lese.

Meditasjonen nedenfor kalles en induksjonsteknikk og tar sikte på å få kroppen rolig og klar til å gå fra den «analytiske Betatilstanden til den sensoriske tilstanden Alpha». Da er vi i riktig tilstand til å gå inn i meditasjon og virkelig samhandle med det i oss som gir uendelige muligheter.

Silva-metoden av Jose Silva gir enkle teknikker som jeg kan bruke til å ta kontroll over egen tankeprosess. En glimrende og inspirerende metode for å aktivisere og utvikle kreativitet, fantasi, intuisjon og prestasjonsevne. Jeg har lest flere bøker av Silva og gått på Silva kurs for mange år siden. For meg har det vært nyttig og gitt meg mot til å stå i endring.

Silva og Dispenza har mye av de samme tankene. Derfor nevner jeg begge her.

Her er en Silva meditasjon.

Kjære deg.

Dersom du vil ha endring i livet ditt trenger du å endre tankene dine. Det krever både tid, mot og innsats. Derfor anbefaler jeg deg å følge rådene i videoene ovenfor. Ikke mist motet. Fortsett fremover til tross for mulige tilbakefall. Det er bare å reise deg opp igjen og begynne på nytt. Så finner du garantert veien ut i solen, du også.

Møter deg der.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Lytt til fornuften – følg hjertet

«Når fremtiden henger seg på de neste ordene som blir sagt, ikke la logikken forstyrre, stol på ditt hjerte i stedet.»

Philip Robison

Det smarteste og klokeste jeg kan gjøre i livet,  både for meg selv og andre er å være tro mot meg selv. Å  være tro mot hvem jeg er innerst inne, den indre stemmen, hjertet og intuisjonen min. Hvis jeg ignorere hva hjertet prøver å formidle til meg, vil jeg få en masse trøbbel.

«Hjertet har grunner som fornuften ikke forstår. «

Jacques Bénigne Bossuel

Å følge mitt hjerte er ofte noe av det vanskeligste jeg kan gjøre. Det hadde vært så mye lettere å følge fornuften. Ofte viser hjertet vei mot  steder jeg aldri ellers ville ha gått. Det er ikke den letteste veien, så vist ikke. Det krever både mot og styrke å  være villig til å følge hjertets stemme. Mange ganger  har jeg blitt ledd av, ristet på hodet av eller bare snudd ryggen til fordi jeg valgte hjertet mitt.

Ytre sett har det ført meg på avveier. Livet har blitt tungt og vanskelig i perioder fordi jeg valgte hjertet og ikke den brede fornuftens vei. I ettertid er jeg glad for at jeg har hatt styrke til å velge det som for meg føltes rett, uansett omkostninger. Alltid, alltid har det vært verdt det.

For å være hel som menneske må jeg følge det som dypest sett gir gjennklang i mitt innerste. Det jeg vet er rett for meg. Selvfølgelig går ikke alt min vei selv om jeg følger hjertet mitt. Jeg møter både smerte, motgang, stillstand og gleder på veien hjertet leder meg på. Uansett, det har vært verdt det. Følger jeg hjertet vil jeg få oppleve spennvidden og dypet mitt indre kan gi meg, mine følelsers repertoar.

Det kan handle om veivalg i en jobb, noe jeg brenner for. Jeg har til tross for motgang og hoderystninger fra andre klart å oppnå det hjertet mitt har sagt er mulig. Det har vært gjennom store personlige omkostninger, men alltid til beste for de jeg var satt til å tjene.

Det kan være troen på og viljen til å stille opp for de jeg bryr meg om, til tross for at det tilsynelatende ikke nytter. Det nytter alltid, selv om resultatet ikke blir slik jeg innerst inne ønsket.

«Du har i deg mer kjærlighet enn du noen gang kan forstå.»

Rumi

Det kan være å elske en annen til tross for at den andre ikke viser at han bryr seg på samme måte. Kjærlighet fra hjertet gis alltid betingelsesløst. Den er ikke avhengig av mottakerens evne eller vilje til å ta imot. Den er uselvisk og ønsker kun den andres beste. Det er sant at det er ved å gi at vi får.

Det kan også være å finne fred med mitt eget indre til tross for all ytre motstand og forhold. Hjertet er ikke avhengig av prestisje eller ytre status. Det finner veien inn til kjernen i det som er viktig for oss alle, nemlig  vårt eget virkelige jeg.

«Uansett hva det er som fyller hjertet ditt med glede, er godt for deg. La deg fylle. Det er mye glede og skjønnhet i verden hvis du bare åpner deg for det. «

Det kan handle om å gi slipp på det vi trodde vi trengte når hjertet sier at det er på tide å gå videre mot nye horisonter. Det er ofte nesten umulig, men når jeg har tatt valget faller jeg alltid til ro.

«Noen ganger i livet er det øyeblikk av ubeskrivelig helhet som ikke kan forklares med symbolene som kalles ord. Deres betydninger kan bare være formulert av det uhørbare hjertets språk.»

Martin Luther King, Jr

Det vil være  noen ganger når mulighetene jeg bli tilbudt  er noe fornuften ønsker, men  ikke hva hjertet trenger.

Det er så viktig å lytte til min egen indre stemme og å stadig gjøre det jeg føler, og vet innerst inne er best for meg, uten frykt for å bli dømt eller stemplet som  et eller annet ….. Hvis menneskene rundt meg virkelig  bryr seg om meg, vil de forstå, og de vil tillate meg å gjøre det jeg føler er best for meg.

«I livet, når du får problemer, ikke bli nervøs. Bare lukk øynene og lytt til hjertet ditt. Fordi hjertet kan være på venstre  side… men det har alltid rett. «

Ukjent

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Sauer er ålreite dyr», men ….

Hvis du ser noen uten et smil i dag, gi dem ett av dine.
«Lykken er som parfyme: Du kan ikke gi den bort uten å få litt på deg selv.»
Queen Grace

Hva er viktig for meg. Hva er viktig for at jeg skal oppleve livet godt og  få meg til å kjenne meg som et helt menneske. I dag har det skjedd så mange ting som har minnet meg på nettopp verdiene jeg ønsker å tufte min eksistens på.

Flere mennesker har gjennom ulik kontat, enten ansikt til ansikt, gjennom FB eller gjennom bloggen min,  minnet meg på hva som er viktig og meningsfullt. Hva som gir meg energi.

«Jo mer du roser og feirer livet ditt, jo mer er det i livet å feire.»
Oprah Winfrey

Her er et sitat hentet fra en av bloggene  mine som jeg ble minnet på gjennom  en kommentar jeg fikk i dag:

«Eckhart Tolle sier at når vi ser på et annet menneske og føler dyp kjærlighet overfor han eller henne, eller når vi opplever skjønnheten i naturen og noe inne i oss reagerer sterkt på det, skal vi lukke øynene og i et minutt føle essensen av denne kjærligheten eller denne skjønnheten inni oss som uadskillig fra hvem vi er, vår sanne natur. Den ytre formen er et midlertidig speilbilde av essensen av vårt indre selv. Det er derfor kjærligheten og skjønnhet aldri forsvinner, selv om all ytre form gjør det.»

I sinnet vårt lever minnet og  kontakten med det som ikke lenger er. Uendelig vakkert, og nært er det og gir stor trøst.

Jeg har nettopp lest  en bok om styrkebasert læring  og utvikling. En skole i livsmestring skrevet av blant annet Bjørn Hauger. Bjørn er en ildsjel som brenner for sine medmennesker. Han har viet livet sitt til å utvikle metoder for involvering og måter å finne frem til menneskers ressurser og potensiale for vekst og utvikling. gjennom medvirkning og deltagelse .  Boken var engasjerende og lett å forstå. Jeg kjenner at den gir meg energi og lyst til å brette opp ermene og sette igang. Til en forandring fra annet faglig tilnærming og praksis legger boken vekt på likeverd. Det gjør meg så glad.

«For en befrielse å innse at stemmen i hodet mitt er ikke hvem jeg er. Hvem er jeg da? Den som ser den »
Eckhart Tolle

I alle år har jeg kjempet mot den store avtanden som ofte oppstår mellom hjelper og den som trenger hjelp og støtte. Det blir så tydelig i disse dager når jeg leser innlegg fra brukere av NAV og hva de har måttet tåle. Tenk om de kunne ha blitt møtt med forståelse, aksept og som likeverdige, i stedet for med mistenksomhet og en «besservisser» holdning som de så ofte blir mødt med.

Den tradisjonelle tilnærmingsmåten beskytter hjelperen og gjør at forholdet alltid vil forbli skjevt. Ofte stenger den for likeverdig og naturlig dialog. Gjennom å lese denne boken har jeg fått et nytt håp om at vi kan kommer nærmere hverandre i de ulike rollene vi inntar overfor hverandre. Dette fordi avstanden blir mindre og klimaet blir varmere når vi tillater oss å møtes uten stengslene som har vært tradisjonelt mellom hjelperen og den som trenger hjelp. Klart at det er en utfordring. Det vil ikke bli lett å møte andre uten  beskyttelsen avstand og profesjonalitet gir. Men håpet er der igjen … Med en slik tilnærming som boken skisserer, vil hjelperen ofte kunne få like mye hjelp som den som i utgangspunktet trengte hjelp. Spennende og veldig motiverende!

«Livet er ikke en test du skal ta, men en glede du skal oppleve.»
Peter Ragnar

Noe annet fanget også min interesse. Et humoristisk innlegg for å selge inn et nytt produkt. For meg ble det imidlertid en viktig påminnelse om at jeg må tenke over hva jeg ønsker skal fylle sinnet mitt både i våken og sovende tilstand. I en litt forkortet versjon leste jeg:

«Før lærte vi å telle sauer når vi ikke fikk sove.

Ny teknolgi gir oss nye muligheter og kan bringe ny inntekt i vår hjemmeforretning. Også om natten. Dersom du benytter mulighetene og bruker noen minutter av dagen på å lære hvordan, kan du  telle annet enn sauer om natten.  Mens du sover… Og i morgen natt… og natten deretter…»

Her er noen av tankene som kom til meg gjennom å lese dette lille humørfylte innlegget:

For det første vil jeg sove, ikke ligge våken å telle sauer. Det er mye annet som gir større glede når jeg likevel ikke får sove enn å telle sauer. Listen er uendelig.

For det andre vil jeg drømme om nære varme relasjoner, ikke penger eller materielle ting. Aller helst vil jeg oppleve disse relasjonene slik at jeg ikke trenger å drømme om dem eller telle opp alt jeg mangler. Uansett er livet fullt av vakre opplevelser og relasjoner som gjør meg takknemlig.  Å fylle natten med takknemlighet vil gi meg fred i sinnet og dermed gode varme drømmer uten å behøve å telle verken sauer eller annet … søvndyssende …

For det tredje og til slutt, kan  økonomisk sikkerhet gjøre livet lettere og tillate meg å realisere drømmer.

Dessuten:

«Sauer er ålreite dyr»
Liv Finstad i NRK 1983

Umiddelbart  assosierer jeg denne nydelige og varme kjenslevare sangen:

Som du kanskje forstår har tankene mine vært fylt med mange forskjellige inntrykk i dag. Jeg er takknemlig for alt det har gitt meg. Kjenner meg beriket og mer i harmoni med mitt innerste, etter å ha bearbeidet  alle de forskjellige tankene og inntrykkene som har vært med meg på en  litt annerledes dag. Nå kjennes det bare godt og fredfylt.

«Livet er hva dine tanker gjør det til.»
Erling Stordahl

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

I går, i dag, i morgen

Å leve i øyeblikket kan være utfordrende. Mange forstår ikke at:

«Hemmeligheten til helse for både sinn og kropp er ikke å sørge over fortiden, ikke å bekymre oss for fremtiden, eller ikke å forutse problemer, men å leve i øyeblikket klokt og oppriktig.»

I dag vil jeg dele en vakker liten historie om øyeblikkets kraft og hvorfor det er så viktig å trene oss i å fokusere på i dag.

I går, i dag, i morgen

«Det er to dager i hver uke som vi ikke bør bekymre oss over.
To dager som bør holdes fri fra frykt og engstelse.

En av disse dagene er I GÅR med sine feil og bekymringer,
Sine feil og tabber, smerter og plager.
I GÅR har gått for alltid ut av vår kontroll.
Alle pengene i verden kan ikke bringe tilbake i går.
Vi kan ikke angre en eneste handling vi har utført.
Vi kan ikke slette et eneste ord vi sa. I GÅR er borte.

Den andre dagen vi ikke bør bekymre oss for er I MORGEN.
Med sin mulige motgang, sine byrder,
Med store løfter og dårlige resultater.
I morgen er også utenfor vår umiddelbare kontroll.
Morgendagens sol vil stige, enten i prakt eller bak en maske av skyer, men den vil stige.
Inntil det skjer, har vi ingen eierandel i morgen, for den er ennå ufødt.

Dette etterlater bare bare en dag. . . I DAG.
Ethvert menneske kan kjempe slagene til bare en dag.
Det er bare når du og jeg tar på oss byrdene av de to forferdelig evighetene – i går og i morgen at vi bryter sammen.
Det er ikke opplevelsen av I DAG som driver oss gale.
Det er anger eller bitterhet for noe som skjedde i går
og frykt for hva morgendagen kan bringe.

La oss derfor LEVE, men en dag om gangen. »

I det siste har jeg tenkt ganske mye på hvordan jeg tar beslutninger. Hvordan jeg forholder meg til livet.

Den lille historien som jeg delte ovenfor har satt meg på sporet.

Det er så lett å henge meg opp i det som skjedde i går eller for lenge siden. Være bitter over nederlag, svik og tap. Det er så lett å leve i fortidens seire, ha all oppmerksomhet rettet mot gledene fra den gang.

Jeg tenker at det er viktig å lære av fortiden. De valgene jeg tok har ført meg her jeg er nå. Derfor er det viktig å reflektere over hvordan og hvorfor jeg handlet som jeg gjorde. Og ikke minst, har disse valgen ført meg dit jeg ønsket meg? Hva har jeg lært av det? Er jeg klokere i dag? Har jeg oppdaget skjulte sider ved meg selv? Har jeg i løpet av tiden som gikk, fått ny kunnskap som har ledet meg mot en annen horisont? Slik kan jeg stille et utall spørsmål for å klargjøre for meg selv fortidens underliggende lærdom. Ganske spennende, ikke sant?

Når det gjelder fremtiden kan jeg selvsagt drømme om den. Jeg kan glede meg til noe jeg tror vil skje, eller jeg kan grue meg til noe som kanskje vil skje. Uansett er dagen i morgen, fremtiden skjult for meg.

I morgen skal jeg begynne på et nytt og bedre liv… …..tror jeg……., er et ganske vanlig utsagn. Dessverre tror jeg at det ofte blir med det. Jeg utsetter og utsetter til en gang i fremtiden.

Etter ein rangel

«I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv,
trur eg.
Eg skal aldri gå på fylla meir og skjera folk med kniv,
trur eg.
Eg skal aldri skråla visar meir i laddevinsrus,
men synge åndelege sanger i Zions bedehus,
trur eg.

Alle kvinnfolk som eg møtar skal eg sky som bare fan,
trur eg.
Og gå vyrdeleg forbi dei som ein nybakt kappelan,
trur eg.
Eg skal sitte som ein munk i ein misjonskone-ring,
og drikka kaffe medan drøset går um andelege ting,
trur eg.

Det skal ingen meir få sjå meg når det lir til høgste natt,
trur eg,
koma ruslande på heimveg utan stivety og hatt,
trur eg.
Eg skal legga meg når grisen går til kvile i sitt bol,
og stå opp når hanen flakser og gjel i morgonsol,
trur eg.

Ja, i morgon skal eg byrja på den gode veg som sagt,
trur eg.
Taka striden upp mot kjøtet og den heile develsmakt,
trur eg.
Men i dag lyt det få vera, for eg er so spøkje tyrst
at eg må ha eit ølkrus til å leska meg på fyrst,
trur eg»
Jakob Sande

Jeg tenker at det på tide å begynne å trene, slanke meg, bli flinkere til å rydde og vaske, kontakte venner, svare den som aldri gir opp å kontakte meg, selv om jeg sjelden responderer. Listen over det jeg burde gjøre er lang. Enda lenger er listen over det jeg burde slutte med. Det er så vanskelig å gjøre noe med det. Derfor blir det ofte, i morgen … jeg må bare først..

Dagen som er viktig er dagen i dag. Det hjelper lite å ha bestemt meg for å ta en avgjørelse en gang i fremtiden. Jeg er ikke garantert at denne dagen kommer. Det er bare en måte å utsette og sette på vent det som er viktig å få avklart i livet mitt.

Det jeg kjenner er fortiden og det den har lært meg. Jeg vet forhåpentligvis hva som betyr noe for meg, hvor jeg vil med livet mitt, hvordan jeg vil ha det.

For å komme dit jeg vil, nytter det ikke å utsette å ta avgjørelser til en gang langt der fremme.

For det eneste jeg med sikkerhet eier er dette øyeblikket. Det er de valgene jeg tar her og nå som leder til nye valg i fremtidige øyeblikk. Det angår ikke dette øyeblikket. Det jeg med sikkerhet vet, er at det er dette øyeblikket som eier fremtiden. For uansett er det det jeg beslutter her og nå som former livet mitt.

Å sette oppnåelige mål og ta skritt for å oppnå dem er viktig. Det gir mening til livet.

Men for mye fokus på fremtiden fører lett til stress og negativ tenking.

Det nåværende øyeblikket er det eneste øyeblikket jeg har kontroll over akkurat nå. Jeg kan velge å glede meg over det, eller jeg kan velge å avsky det. Jeg kan også velge å ignorere det fullstendig og kaste det bort.

Ikke ta noen øyeblikk for gitt. Planlegg når det er nødvendig, men ikke på bekostning av at du nyter øyeblikket. Som den gamle munnhellet sier, «livet er kort, så gled deg over det mens du kan.»

Som menneske mislykkes vi ofte. Det er en del av livet.

«Ikke dvel ved fortiden eller frykt for fremtiden, lev i nåtiden – her og nå, som det avgjør hvem du er: hvor du kom fra, og hvor du skal.»
Ryan Canaday

Det jeg virkelig ønsker, kan bare skje ved å jobbe med det nåværende øyeblikket.

Livet er en vill, eventyrlig treise, og det er akkurat det som gjør det så vakkert og intenst.

Noen dager er fylt med skjønnhet og glede.

Andre dager, går bilen i stykker, jeg blir avvist, jeg får en uventet regning i posten, jeg blir tvunget til å takle vanskelige mennesker eller drømmer går i stykker.

Saken er at jeg bestemmer hvordan jeg vil reagere på slike hendelser. Jeg har alltid valget.

Slik skaper jeg den virkeligheten jeg ønsker å leve i, øyeblikk for øyeblikk.

Det kan hende at reaksjonene mine er som følger:

«Livet er ikke rettferdig.» «Jeg får aldri det jeg vil.» «Hvorfor meg?» Disse tankene har en iboende motstand mot det som virkelig skjer. Ved å motstå virkeligheten blir jeg maktesløs,motløs og fastlåst.

«Det jeg motstår, vedvarer.»

Den eneste måten å skape det jeg ønsker er full aksept av det som er.

Dette er stedet hvor jeg ser muligheten i stedet for begrensning. Der jeg blir kreativ. Hvor jeg kan se løsninger. Der jeg føler håp og kanskje til og med litt fred.

Hvordan aksepterer jeg øyeblikket? Jeg feirer det Jeg setter pris på det. Selv når jeg ikke har lyst. Spesielt når jeg ikke har lyst.

Små verdsettelser av den nåværende tilstanden kan føre til gigantiske endringer i livet mitt. Jeg blir bemyndiget, kreativ og ressurssterk.

Jeg sier ikke at det er enkelt. Det er øyeblikk for øyeblikk. Det handler om å ta makten tilbake, og huske at jeg alltid skaper mitt liv og min lykke.

«Forståelse er det første trinnet til aksept, og bare med aksept kan det bli bedring.»
K. Rowling

Jo mer mer jeg opplever følelsene mine, og jo raskere jeg tillater meg å oppleve dem, desto raskere vil jeg finne at jeg aksepterer øyeblikket.

Følelsene er der for å bli følt, sett og hørt. Det er ingen styrke i å skyve dem bort, unngå dem eller late som de ikke eksisterer, fordi de vil finne en måte å komme ut etter hvert.

Når jeg føler følelsene mine, frigir jeg dem.

Det vil alltid være et positivt resultat i det som skjer. Selv om det føles fullstendig og helt negativt, er det minst ett positivt resultat.

Fra de mest tragiske situasjoner, kan jeg finne håp, hjelpe andre ut fra egne erfaringer og oppleve medfølelse.

Å si «takk» er enkelt.

Takk for min menneskelighet. Takk for dette eventyret. Takk for den positive saken.

Ved å oppleve følelsene, se det positive og ha en følelse av takknemlighet, kan jeg jobbe med alt øyeblikket bringer meg.

Ved å gjøre dette kontinuerlig, skaper jeg aktivt mer og mer av det jeg vil i hvert øyeblikk.

“Uansett hva øyeblikket inneholder, godta det som om du hadde valgt det. Arbeid alltid med det, ikke mot det.”
Eckhart Tolle

Besøk siden min på FB, Synnas verden

Her og nå

«Når du nekter å ta ting personlig, unngår du mye uro i livet ditt. Dine følelser av sinne, sjalusi, og til og med tristhet vil bare forsvinne om du ikke tar ting personlig.»
don Miguel Ruiz

Det er tøft å miste noe eller noen jeg har kjær. Tap er alltid vanskelig å forholde seg til. Et tap kan være at jeg har mistet en kjær gjennom døden, eller gjennom brutte relasjoner. Det kan også  være tap av jobb, økonomi, helse eller noe annet som kjennes tungt og vanskelig.

Når jeg opplever slike vanskelige situasjoner er det lett å leve i fortiden og bruke all min energi på det som var, og glemme det som er her og nå. Det er så altfor lett å flykte inn i minnene og la dagene gå. Det jeg har mistet lever videre i  mitt eget sinn, min egen drømmeverden, og det som er her og nå synes ikke å ha noen verdi.

Eller jeg er så opptatt av en drømmefremtid at jeg glemmer  å leve dagen i dag. Det er så absolutt ikke en god måte  å leve på det heller.

«Jeg følger fire diktater: innse det, godta det, håndter det, så gi slipp på det.»
Sheng Yen

Det er alltid viktig å vite når noe er ved veis ende. Det handler om å slutte sirkelen, stenge dører, eller avslutte et kapittel. Det handler også om å slutte å dvele for lenge ved de øyeblikkene som er over.

Med det mener jeg også de vonde øyeblikkene. Hvor ofte har jeg ikke dratt med meg vonde opplevelser inn i livet mitt og latt dem styre fremtiden min. Så hvorfor er det så vanskelig å legge dem bak meg?

Jeg levde i øyeblikk som ikke lenger er her.
Jeg  dvelte ved et liv som ikke lenger eksisterte.

Jeg ga opp i dag og i morgen for det som hadde vært.  Jeg omfavnet noe som ikke lenger eksisterte, eller enda verre ble nedbrutt av sorg over det som  hørte fortiden til. Jeg tenkte at den beste måten å leve på var  å straffe og klandre meg selv for det som skjedde …. den gang.

Jeg kan spørre meg selv hvorfor jeg aldri lærte nok, modnet nok, eller ble en bedre versjon av meg selv slik at jeg kunne ha endret på det som ikke lenger er. Fordi jeg ofte følte at jeg sviktet eller følte meg skyldig for det som skjedde, fortsatte jeg å lide ved å kjenne på skyld og skam, om igjen og om igjen.

Jeg vet at jeg må foreta endringer for å komme ut av slike onde tankesirkler.

«Jeg tror at du er stor, at det er noe fantastisk ved deg. Uavhengig av hva som har skjedd med deg i ditt liv. Uansett hvor ung eller gammel du er. I det øyeblikket du begynner å «tenke klart», er det  noe inni deg, en kraft  i deg som er større enn verden som vil dukke opp. Den vil ta over livet ditt. Den vil mate deg. Den vil kle deg. Den vil veilede deg, beskytte deg, henvise deg, opprettholde din eksistens. Hvis du lar den. Det er hva jeg vet, for sikker. «
Michael Beckwith

Jeg kan ikke fortsette å leve dagene mine i en tid som ikke lenger eksisterer.
Jeg vil ikke lenger tillate meg å bli ranet for mulighetene som dagen i dag gir.
Jeg vil ikke lenger  velte meg i sorg, smerte, sjokolade eller sølt rødvin. Den siste setningen er ikke min, men den er så illustrerende at jeg  gjør den til min.

Det er på tide å plukke opp bitene og gå videre.
Men hvordan gjør jeg det?

Det er svært lite som ikke etterlater spor. Det samme gjelder for de fleste av  tankene mine.

«Du blir hva du tenker»

kan føles som en ganske slitt klisje. Men hva om det faktisk er sant? Hva om jeg opplever noe negativt fordi jeg  så ofte tenker negativt? På den annen side, er det svært vanskelig å forestille meg fred. Å si og tenke: «Jeg er rolig, …» fungerer ikke så bra. Tro meg, jeg har prøvd. Mange ganger. Det føles mer som jeg prøver å lure meg selv, og resultatet er frustrasjon når det ikke fungerer.

«Lær å bli stille. Og ta oppmerksomheten bort fra det du ikke vil ha, og all emosjonell ladning rundt det, og plasser din oppmerksomhet på det du ønsker å oppleve.»
Michael Bernard Beckwith


Men, i stedet for å tenke «jeg er rolig» når følelsene er alt annet enn rolige, tenker jeg på et minne der det var fred rundt meg. Jeg tenker på noe jeg kan være takknemlig for.

Å tenke på hvordan freden spredte seg i kroppen, gjenoppleve øyeblikket i fantasien, føle på situasjonen med alle sanser, se bildet foran meg; omgivelsene, klærne, fargene, temperaturen, luktene, følelsene, de andre som var der, hendelsene som innga fred osv.

Alt dette er spor  som allerede finnes i meg. Det minner meg om at det faktisk har skjedd. Med tanke og fantasi kommer det til liv igjen. Det gjør det mulig for freden å begynne å spre sin sanhet, i nåtiden. I motsetning til at jeg desperat prøver å skape en følelse av ro i en situasjon som aldri har vært forbundet med fred. Jeg kan velge hvilke tanker  som skal vokse i meg. På lang sikt, med litt trening og utholdenhet, kjennes livet godt igjen.

Det  handler om å ikke grave meg ned i  selvmedlidenhet og tanker som skaper ensomhet. Det handler om å begynne på nytt og skape en ny hverdag til tross for det jeg  en gang hadde …

«Lever du i et minefelt eller en hage? Når vi lever i en minefeltmentalitet, eksploderer vi med ugresset av bekymring, tvil, frykt, mangel og begrensning. Velg å dyrke din indre hage! »
Michael Bernard Beckwith

Når jeg er ensom opplever jeg at jeg er omgitt av andre som jeg ikke får  kontakt med, eller som har en fientlig  innstilling til meg. Det er lett å kjenne meg ensom når livet går meg i mot. Hvem bryr seg vel om meg som er en slik fiasko, tenker jeg.

I slike stunder er det viktig å snu tankene og gå bort fra offermentaliteten. I stedet kan jeg nyte aleneværen. Jeg  er alene og derfor «kan jeg være sammen med meg selv.» I aleneværen, med andre ord, er jeg  «i meg selv», sammen med meg selv, og derfor «to i en». I ensomhet, er jeg faktisk en, forlatt av alle andre. Det er så fryktelig synd på meg, er en nærliggende tanke å tenke da.

«Din teknologi er den indre praktisering av meditasjon, noe som vil stimulere koblingen mellom hjernen og antenne din medfødte lyst til å kjenne ditt sanne selv. Stol på deg selv på en dypere måte og høst gevinsten! »
Michael Bernard Beckwith

Alt jeg tenker, er strengt tatt gjort i aleneværen og er en dialog med egne tanker.

Jeg har tenkt mye på forskjellen på aleneværen og ensomhet.  Det engelske ordet for aleneværen er solitude. For meg klinger det godt og gir meg positive assosiasjoner.

Her er forskjellene slik jeg ser og opplever dem:

  • Ensomhet er en smertefull og negativ tilstand.
  • Det er der jeg føler meg alene, og avskåret og fremmedgjort fra andre mennesker. Dermed kan jeg føle det som om jeg er ekskludert, uønsket, uviktige eller ubemerket.
  • Jeg kan være omgitt av mennesker jeg kjenner og elsker og fortsatt oppleve følelser av intens ensomhet.
  • Ensomhet føles som straff eller avvisning. Den er forankret i en følelse av mangel eller utilstrekkelighet.
  • Det er noe som tapper meg, og er pålagt meg.
  • Ensomhet kan føre til at jeg fornekter  og/ eller avskyr hvem jeg er. Den kan også føre til fortvilelse.
  • Aleneværen er en positiv tilstand.
  • Det er der jeg er helt fornøyd med å være alene, og setter pris på og nyter mitt eget selskap.
  • Aleneværen kan hjelpe meg med å komme i kontakt med, eller engasjere meg med mitt sanne selv. Det gir meg mulighet til å reflektere over meg selv, andre, livet og fremtiden.
  • Ofte er aleneværen et springbrett til større selvbevissthet, større kreativitet, ny innsikt og ny vekst.
  • Aleneværen er noe jeg velger. Det er noe som reparerer og bygger meg opp.
  • Aleneværen jorder meg i hvem jeg er – og det gjør meg i stand til å nå ut og gi til andre.

«Hvis du er ensom når du er alene, så er du i dårlig selskap.»

Dette sitatet forklarer perfekt hvordan det å være ensom er forskjellig fra å være alene. Jeg vet ikke hvem som har sagt det, men for meg gir det stor mening.

Aleneværen er når jeg frivillig er avskåret fra andre, og det er en god ting. Jeg trenger å være alene fra tid til annen, forutsatt at jeg er i stand til å være glad når jeg bare er med meg selv.

«Hvis du ikke bevisst styrer livet ditt, vil du miste fotfestet og omstendigheter vil bestemme for deg.»
Michael Bernard Beckwith

Ensomhet derimot oppstår når andre ignorerer meg, og jeg blir ulykkelig når jeg blir alene.
Klarer jeg ikke å være fornøyd med mitt eget selskap, vil jeg ikke være glad blant andre mennesker heller.

Språk … har skapt ordet ensomhet for å uttrykke smerten ved å være alene. Og det har skapt ordet aleneværen for å uttrykke gleden over å være alene.»
Paul Tillich

Jeg har lært hva som ikke fungerte, og nå er jeg mer  åpen for det som vil fungere.
Feilgrepene mine har lært meg å omfavne endring. Nå kan jeg omfavne nesten alt som kommer min vei.

Samtidig er det viktig å ikke  nekte meg selv muligheten til å sørge over fortiden. Det er ingen vits i å motsette meg det som skjedde – oppleve det, føle det og omfavne det, slik at jeg kan lære å akseptere det og gå videre.

«Og du kan bryte deg fri fra arvelige mønstre, kulturelle koder, sosiale holdninger; og bevise en gang for alle at kraften i deg er større enn kraften som er i verden. »
Michael Bernard Beckwith


Når jeg tar meg i å  gjenoppleve minnene, trekker jeg meg bort og prøver å finne inn til freden i meg. Når en tidligere tanke kommer tilbake, minner jeg den om  hvor den skal gå – til  fortiden. 

«Den opplyste takker for det de fleste tar for gitt …. Når du begynner å være takknemlig for det de fleste tar for gitt, gjør vibrasjoner fra takknemlighet deg mer mottakelig for det gode i livet ditt. »
Michael Bernard Beckwith

Et mantra for meg er et mantra som hjelper meg til å holde fokus og legge fortiden bak meg:

«Jeg skaper det livet jeg ønsker gjennom stillhet og positive tanker. Jeg nyter det livet jeg har.»

Derfor:

  • Skaper jeg et rikt og godt liv akkurat nå. Jeg gjør det jeg vil gjøre.
  • Fyller jeg livet med så mye lidenskap og glede at jeg ikke har noe annet valg enn å leve i øyeblikket.
  • Gjør jeg livet  her og nå spennende og morsomt. Med andre ord bruker jeg fortiden som et springbrett til mitt beste liv.

Det handler om å omfavne dette øyeblikket og presse hver bit av glede ut av det. Når jeg ikke lever det livet jeg ønsker, starter jeg på nytt og skaper det livet jeg ønsker bit for bit.

 Jeg omfavner og setter pris på gaven som er tilstede i dag. Gaven er dette øyeblikket.

«Stopp å let utenfor deg selv for hjelp. Du er kodet og drevet og finansiert av en fornybar ressurs, som er inne i deg. Den går aldri tom. Det er din essens. Det er ditt liv.»
Michael Bernard Beckwith

Besøk |siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Alle helgens dag – sorg og håp – ny begynnelse

Det er Allehelgensdag i dag. For meg er det en viktig dag, en dag der jeg minnes mine kjære som har gått bort. Jeg minnes med sorg, vemod, men også med takknemlighet og håp. Noen ganger også med skyldfølelse, sinne og en lettelse over at det som var så tøft å stå i, er over. Minnene om mine kjære, har bolig dypt inne i hjertet mitt. Derfor trenger jeg ikke gå til en grav for å minnes. Men på denne dagen drar jeg alltid til kirkegården og tenner lys. For meg er det en vakker tradisjon som gir mening og nærhet til de som nå er borte.

«Sorgen og gleden de vandre tilhope,
Lykke og ulykke ganger på rad,
Medgang og motgang hverandre tilrope,
Solskinn og skyer de følges og ad.»

For 6 år siden skrev jeg dette om tapet av sønnen min Jon Kristian. Jeg velger å dele det på nytt fordi det kanskje kan hjelpe andre som har vært i samme situasjon som meg.

Her er det jeg skrev:

I dag er det “Alle helgens dag.,” og om 9 dager er det tre år siden min sønn Jon Kristian tok sitt eget liv.  Det kjennes som om det var i går at jeg  ringte til hotellet  i Thailand for å snakke med han, og i stedet fikk vite at han var død.

Ellen Francke beskriver noe av det jeg vet sønnen min følte, i boka Glass:

«Jeg er blitt så ensom. Jeg visste ikke at det gikk an å bli så ensom.
Jeg sover ikke. Natt er dag, og dag er natt.
Mellom dem ligger grålysningen med alt den vet.
Jeg er blitt så ensom. Ingen skulle bli så ensom.
Her hvor jeg er, har det gått et stort ras. Jeg er i raset. Jeg kommer ikke vekk herfra.»

Jeg velger å tro at han endelig har fått fred, og at han har det godt der han er; at raset har lagt seg og sprengt vei til noe bedre.

Jeg sitter og ser på bildet av han som henger på veggen. Han er så nær, men samtidig så fjern.  Jeg husker alle de gode stundene, hans gode smil, hans omtanke og hans utforskende og grensesprengende personlighet. Alle ble glad i Jon Kristian. Han hadde noe helt spesielt ved seg som ingen andre hadde.

Så hvorfor valgte han å forlate oss, For meg er det ikke vanskelig å forstå. Han var en person som skulle klare alt selv. Han ville ikke be om hjelp når livet ble vanskelig. Derfor valgte han den veien som for han var den eneste når han ikke lenger kunne se at det fantes et bedre alternativ. Jeg vet at det hadde vært mange andre løsninger om han hadde villet søke hjelp og råd hos andre.  Men angsten og hans egen stolthet sto i veien.

Diktet «Draum» av Haldis Moren Vesaas  beskriver hvordan jeg har opplevd det å forsøke å hjelpe han.  Å ta imot hjelp var et nederlag for han.

«Det ropte frå sjøen om hjelp, hjelp.
Ei røyst som eg kjende: di

Eg skunda meg nedtil, sprang, sprang,
Fekk båten i hast gjort fri.

Skauv ifrå land, greip årene,
Sette meg ned for å ro,

Men kom ingen veg. Makteslaust
Mot vassflata årene slo.

Kom ikkje nedi. Fekk ikkje tak.
Vatnet var stivna som bly.

Og langt uti mørket di røyst
Som ropte og ropte på ny.

Med årene sat eg og slo, slo
Mot dette som ikkje brast,

Slo og visste: du ropte om hjelp,
Men du held og båten fast.»

Livet går videre. Det hjelper ikke å grave meg ned i skyldfølelse og bebreidelser om hva jeg skulle ha gjort annerledes. Jeg vet at jeg gjorde det jeg kunne, og det jeg trodde var til det beste  for han og vår lille familie. Selvsagt kan jeg se at om jeg hadde handlet annerledes, eller vært litt klokere, ville jeg muligens ha kunnet forhindre at Jon Kristian havnet i den situasjonen han befant seg i. Slike tanker er destruktive  og fører ingen steder hen. De gjør meg bare deprimert og  de kan uansett ikke få han tilbake til livet igjen.

«Vi kan ikke leve livet baklengs. Det kan heldigvis kun leves forlengs og i nået. Det som har vært, er fundamentet vi bygger videre på, eller forlater til fordel for noe bedre. Med andre ord, viser det at vi har lært av det forgangne slik at fremtiden og nåtiden leves annerledes og bedre.»

Synnøve

Gjennom disse tre årene som har gått, har jeg funnet frem til fred med både min egen skyldfølelse og min sønns skjebne. Nå kjenner jeg bare dyp takknemlighet for livet og at jeg har fått lov til å kjenne  og være glad i sønnen min i over 26 år. Jeg minnes alle de gode stundene vi hadde sammen. Jeg minnes hvor nær hverandre vi var. Jeg er takknemlig for det vakre barnebarnet han ga meg.  Hun er så nydelig. Jeg kan se så mye av han i henne. Den varme, følsomme, kloke  og omsorgsfulle personligheten hennes vekker  alltid til live gode minner fra tiden sammen med Jon Kristian. Han har etterlatt seg en vakker skatt i henne.

Her er en sang som alltid har vært til stor trøst for meg gjennom vonde og uforklarlige tider:

«Tap ikke motet du kjære,
for da er det dyreste tapt.
Gud har en lekse å lære,
hvert menneskebarn han har skapt.

Bakom de tyngende gåter
og skjebnens forvirrede lek,
er der en vilje som råder,
en visdom som alltid vet veg.

Du skal kun bie og bede,
og bede og bie påny.
Når solen er aller lengst nede,
da bær det mot morgengry.

Det kors som har tynget din nakke,
kan blive din rikeste sang.
Og da kan det skje du vil takke
for det som du gråt for engang.»

«En natt hadde en mann en drøm.

Han drømte at han spaserte langs stranden sammen med Herren! Over himmelen kom bilder fra livet hans til syne. For hvert bilde han så, oppdaget han at det var to par fotspor i sanden;   det ene var hans egne, og det andre var Herrens.

Da det siste bildet fòr forbi over himmelen, så han tilbake på fotsporene i sanden. Han la merke til at mange ganger i livets løp var der bare ett par fotspor. Da oppdaget han også at det var de gangene i livet hans da det hadde vært  vanskeligst og mest smertefullt!

Dette forsto han ikke, så han spurte Herren: “Herre, du sa en gang at da jeg bestemte meg for å følge deg, ville du alltid gå med meg og aldri forlate meg. Men nå ser jeg at da min nød var størst og livet vanskeligst å leve, da er det bare ett par fotspor. Jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte deg mest?”

Da svarte Herren: “Mitt kjære og dyrebare barn! Jeg elsker deg og ville aldri forlate deg. De gangene i livet ditt da prøvelsene og lidelsene dine var størst- og du bare kan se ett par spor i sanden, det var de gangene da jeg bar deg i armene mine!”

Mary Stevenson

Gjenntatte ganger har jeg fått oppleve at jeg er ivaretatt slik den lille historien over indikerer. Her er et eksempel på det jeg opplever.

Den dagen jeg  ringte opp hotellet I Thailand  for å bli satt over til min sønns hotellrom, men I stedet fikk dødsbudskapet, var klokken bare ni om morgenen. Intuisjonen min visste at noe var galt. Da jeg ikke fikk svar på mobilen, måtte jeg prøve å ringe hotellet.

Hva skjedde? Mens jeg sto der og fikk vite …., ringte det på døren og min beste venninne kom inn. Hun skulle ha vært på et møte I nærheten. Da det ble avlyst, hadde hun litt tid før neste avtale og stakk innom meg. Det hadde aldri skjedd før at hun kom slik midt I arbeidstiden. Hva annet var det, enn at jeg ble ivaretatt og slapp å være alene I en slik tøff stund.

Da sønnen min døde ble det viktig for meg å formidle min kjærlighet til han og til livet. Vi må aldri miste motet og troen på at det nytter. Det handler om livet og  om å oppfylle drømmene våre. Sønnen min klarte ikke det, selv om han forsøkte og gjorde det beste han fikk til.

For meg har det vært viktig å velge livet og ikke forbli i sorgen.

Denne sangen » Det hainnle om å leve», sang vi i minnesamværet hans. Det ble en sterk opplevelse.

“Der e nå’ ainna å gjønge te man får te det man vil.” Det var nettopp det han ikke klarte,  «å  gjønge»  livet sitt.

Fant dette i avisen som et leserinnlegg i TA for lenge siden og tok vare på det. Det er en fin påminnelse om at livet går videre og at vi alltid kan bære våre kjære med oss i hjertet vårt.

“Dikt til de levende.

“Når jeg er borte – gråt litt over meg. Tenk på meg av og til, men ikke for ofte. Det er ikke godt for deg og dine nærmeste å la tankene dvele for lenge ved døden. Tenk på meg slik jeg var i noen lykklige stunder i livet. Fremkall minnene, men ikke for lenge. La meg være i fred – slik jeg skal la dere være i fred. Når du lever – skal dine tanker være i livet”.

I dag vil jeg gå på kirkegården og tenne lys og minnes sønnen min i kjærlighet og takknemlighet. Det er gjennom motgang, sorger  og nederlag at livet prøver oss og gir oss muligheten til å vokse gjennom og ut av smerten. Derfor er jeg i dag fylt av fred, kjærlighet og takknemlighet når jeg senere vil minnes han og tenne lys. Smerten  oog savnet er der og vil alltid være der, men det er en god og vakker følelse som  får meg til å kjenne meg levende og takknemlig for at jeg fortsatt  eier livets gave, og har fått muligheten til å være noe for andre gjennom den jeg er og blir.

Så for meg er alle helgens dag en vakker og god dag fylt av livets under. Den viser meg igjen og igjen at nederlag kan snus til seier om vi våger å leve livet helt og fullt. Jeg vet dette  av erfaring fordi jeg også mistet mannen min, Ivar da han også valgte å forlate oss for nå snart 29 år siden.

«Gjennom livets realiteter og veiskiller blir livet staket ut i nye retninger  og gjerninger som vi kan velge å følge, eller vi kan forbli på stedet. Blir vi, vil livet etterlate oss kun smerte og vi går glipp av alle de vidunderlige mulighetene som alle brudd og tap gir oss.»

Synnøve

Er det noen som noen gang virkelig stopper å  sørge?  «Nei, vi lærer å leve med det.» Det finnes metoder og måter vi kan bruke som kan hjelpe oss  gjennom sorgprosessen på en konstruktiv måte, og i sin tur gjøre opplevelsen om til noe vi kan forstå og lære av.

Tap er en del av livet. Uten endring, vil vi ikke vokse som mennesker. Alt har et naturlig og særegent mønster av fødsel og død. Ved å forstå sorg og tap, kan vi bedre forstå livet og leve det fullt ut på den beste måten vi kan.

Sorg er avslutningen på  noe, og begynnelsen på noe nytt. Enten det er å sovne vakkert inn i høy alder, en hjerteskjærende død etter sykdom, ulykke eller ved å ta sitt eget liv. Det kan også være sorg etter skilsmisse, å bli eldre, slutte i en jobb, eller etter en stor endring i livet.  Alle bringer de med seg muligheter for vekst og kanskje en ny måte å oppnå det vi ønsker mest i livet.

All sorg er gyldig og ekte. Sorg er en blanding av mange følelser, og ingen av oss sørger på samme måten. En dag  er vi glade og neste dag bryter vi sammen.

Ingenting jeg kan si vil endre det faktum at din kjære ikke lenger er med deg på en fysisk måte. Tro aldri at du ikke trenger å gråte eller «komme over det» fordi det skjer ikke. Du må hedre den du har mistet,  eller erfaringen som brakte sorg og forsiktig ta godt vare på deg selv. Gjør noe som fyller sjelen og hjertet ditt. Kanskje du kan begynne med noe du har lyst til, men aldri har tatt deg tid til før. Uansett prøv å åpne opp for å føle deg bedre med deg selv.

Noe av det viktigste  du må innse, er at ingen trenger å gå gjennom sorgen alene. Du kan føle deg alene, eller at du er alene i din egen verden, men dette er langt fra sannheten. Det er mange mennesker i livet ditt som ikke ønsker noe mer enn å lytte til deg og dele. Du vet aldri om noen vil si noe som kan være det perfekte ordet for deg å høre akkurat nå. Åpne opp for muligheten til å dele dine følelser med andre.

Det perfekte ordet for å hjelpe noen som er sørgende er å si :

«Jeg er her med deg .»

Å være en del av denne «menneskelige erfaringen», er ikke lett. Å miste en kjær, er en av de vanskeligste menneskelige lærdommene vi kan oppleve. Å miste noen gir oss utfordringer og sårer oss. Vi trenger å gå tilbake og se på denne erfaringen som en lærepenge for sjelen. Vi må gå gjennom smerte for å vokse. Smerten definerer oss ikke. Den er bare bekreftelsen på vår kjærlighet.

Jeg tror at vi lærer noe vesentlig fra alle erfaringer, uansett hvor store eller små de er. Hver erfaring forandrer oss.

Når noen i livet vårt går over i døden, eller forlater oss på annen måte, går de aldri uten å etterlate gaver til oss.

Hvilke gaver har du fått ?

Hvordan har livet ditt blitt bedre fordi du møtte han eller henne?

Gjennom sorgen lærer vi, vi vokser, vi lever.

Livet er til for å leves. Det endrer seg alltid og blir noe annet. Fordi vi alle har en sjel, tar liv og lære aldri slutt. Akkurat som larven, forvandles vi til sommerfugler som stiger til nye høyder.

Så derfor jeg er her med deg om du trenger meg.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Håp

Hva er håp? – og kan egentlig et menneske overleve uten håp?

Håp er noe som knytter oss til en mulig fremtid. Håp er det som fyller tomrommet mellom nåværende tilstand og en mer ønsket fremtid. Det er et bindeledd mellom nåtiden og fremtiden. Å ta bort et menneskes håp kan nesten være som en «kriminell handling.

«Håpet er det viktigste vi har. Håpet er selve livsnerven i et menneske. Uten håpet lever vi ikke, bare eksisterer. Håpet holder oss opp, hjelper oss å legge fortiden bak oss og leder oss fremover. Håpet har vi alltid med oss, og ingen kan ta det fra oss. Håpet kan få mennesket til å utrette de utroligste ting. Håpet kan forvandle et menneske og hele menneskeheten. Finn et håp å holde fast ved – og tro på det. Håpet er ditt og ikke la deg miste troen, selv om noen sier at det er et urealistisk håp. Det å leve i troen på at håpet en dag blir virkelighet gir deg styrke til å fortsette.»
C. Kolle

Dette skrev min FB venninne for en tid tilbake på siden sin. Det berørte meg sterkt og jeg må derfor skrive litt om håpet.

Håp er noe som de fleste mennesker kan relatere seg til, og det er to hovedgrunner til at jeg har valgt å skrive om håp.

I aviser, på TV kan vi lese om forskjellen mellom fattige og rike i mange land. Min bror jobbet en periode med gatebarn gjennom Kirkens Nødhjelp og han kan fortelle mange sterke historier. For å overleve prøver mange barn å tjene penger til livsnødvendige ting på alle tenkelige måter. Barna håper på penger som vil få dem ut av fattigdommen, noen håper om så lite som mat.


Den andre grunnen er hva jeg selv har opplevd med utfordringer i min egen familie og liv, og håpet er det som har holdt meg oppe.
Vi har fått livet i gave for å leve så godt vi kan. Det går ikke alltid som vi har planlagt eller ønsker. Ofte kan vi kjenne oss som kasteballer i skjebnens spill. Vi kan bli passive deltakere i eget liv og skylde på andre og fylle hjertet vårt med bitterhet og hat. Det må for all del ikke skje med noen av oss.

Vann er flytende, myk og ettergivende. Men vannet vil slites bort rock, som er stiv og ikke kan gi etter. Som regel vil det som er flytende, mykt og ettergivende overvinne det som er stivt og hardt. Dette er et annet paradoks: det som er mykt er sterkt.
Lao-Tzu

Om vi ikke selv gjør noe for at det vi håper på skal skje, kan vi ikke forvente at andre skal oppfylle håpet vårt. En mann som overlevde konsentrasjonsleiren under 2. verdenskrig sa: ”Ingen kan leve med hat i seg.” Med dette mente han at vi ikke må bruke energien vår  på å hate, men på å skape det livet vi ønsker oss.

En familie som mistet datteren sin på Utøya sa noe av det samme da de ble spurt om de følte sinne eller hat. ” Han tok datteren vår. Det er nok. Han får ikke mer, verken oss eller barna våre”.

Når det skjer en ulykke eller en tragedie i livet vårt eller i familien er det viktig og ikke drukne i håpløshet, fordi negative holdninger kan hindre oss i og ta gode valg i situasjonen vi er i. Føler vi håpløshet mister vi energi, og da yter vi ikke det som skal til for å gjøre det beste ut av livet vi har. Når vi har håp, får vi energi og mot til å utvikle livet mot noe  bedre.

Kanskje klarer vi oss nettopp fordi vi har hatt evnen til å håpe. Når vi mister håpet er det lettere å miste motet og å gi opp, og når vi gir opp er det vanskeligere, ja nesten umulig å finne løsninger.

Jeg gir sjelden opp. Det betyr at jeg flere ganger har måttet gjøre ting jeg aldri hadde trodd jeg kunne klare. Livet har lært meg å ikke gi opp, Håpet får meg til å stå på for å klare det jeg må gjøre for å komme meg bort fra der jeg ikke vil være, til det jeg håper på i mine innerste drømmer.

Et annet eksempel fra en som overlevde i konsentrasjonsleir er hva han sa til sønnen som var sammen med han: ”Du og jeg har klart oss over en uke uten mat, og en gang 3 dager uten vann, men vi kan ikke leve 3 minutter uten håp.» Det faren sa om håp, er det viktigste sønnen noen gang har lært, og han sier at det var det som gjorde det mulig for han å overleve. I tillegg til at han hele tiden håpet på å få se sin mor igjen. Det var en vesentlig del av det som gjorde at han redde livet.

Hva hvis håpet virker helt urealistisk? Skal vi slutte å håpe, eller si til andre at de må slutte å håpe? For eksempel gatebarna som håpet på en bedre fremtid. Sjansen for en bedre framtid for dem er liten, men det er faktisk noen det skjer med! Vi kan aldri vite hvem som får sjansen. Tenker vi på konsentrasjonsleirene, så var sjansen for å overleve veldig liten. Skulle de da si at de skulle slutte å håpe, fordi sjansen var liten?

Vi må aldri tro at vi vet hvilke håp som er realistiske eller ikke. Og derfor kan det være en forbrytelse å ta bort et menneskets håp. Det å kunne håpe er å beholde sin menneskelige verdighet.

Selv om vi håper på en bedre fremtid, må vi selv gjøre noe for at denne fremtiden skal bli virkelighet. Den kommer ikke av seg selv. Håpet realiseres gjennom handling og tro på at det er mulig….. da kan det umulige skje!

Hva er det som gjør at vi kan opprettholde håpet også når det ser veldig mørkt ut?  Det er fordi håpet tenner et lys i oss som viser vei også når alt synes umulig. Kanskje det viktigste er å tro at det gode finnes, og at det finnes gode mennesker som vil oss vel også når alt er mørkt.

«Livet kan bare leves på to måter. Den ene går ut på å leve som om mirakler ikke fantes. Den andre er å leve som om alt er et mirakel.»
Albert Einstein

Håpet holder oss levende.

Håpet er selve livet.

Sangen som søng i oss alle
Tekst og musikk: Kari Bremnes

Så finnes en sorg
bakom kver einaste glede
så finnes ei løgn
bakom det som va sant
så finnes et svik der du aldri
i livet sku se det
så sloktes en ild
der du trudde det brant

Så finnes et skrik
inni den skjøraste stemme
så finnes ei gru
bakom det som va godt
så har du gått vill
når du trur du e endelig fremme
så miste du alt
når du trur du har fått

Så må du gå ut
Ut på det ytterste flaket
Der bergan e kvit og utpint av hav
Heilt ut må du gå
Hvess du en gang ska komme tebake
For å stå ved et liv
Og ikkje ei grav,

Det finnes en sang
sangen som søng i oss alle
sangen som søng
i kver einaste menneskedrøm
sangen om håp
det håpet vi aldri lar falle
sangen fra Gud
som søng i oss alle.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

Håphttps://www.facebook.com/Synnasverden

Håp

«Følg der kjærligheten fører deg ( Follow your bliss). Hvis du følger der kjærligheten fører deg, sette du deg selv på et slags spor som har vært der hele tiden, og ventet på deg og det livet du bør leve er det du lever. Når du kan se det, begynner du å møte mennesker som er i området for kjærligheten, og de åpner dørene for deg. Jeg sier, følg kjærligheten, og ikke vær redd og dører åpnes der du ikke visste at det var noen dører. Hvis du følger kjærligheten, vil dørene åpne seg for deg. Dører som ikke ville ha åpnet seg for noen andre.«
Joseph Campbell

Jeg kan så absolutt gjøre noe med livet mitt. Det er alltid mitt valg. Jeg vil ikke vike unna, verken å stå opp for meg selv eller støtte andre på deres vei.

«Et nei ytret fra den dypeste overbevisning
er bedre enn et «ja» bare ytret for å behage,
eller enda verre, for å unngå vanskeligheter. »
Gandhi

Det er så altfor lett å strekke grensene mine og si ja, når jeg vet at jeg burde ha sagt nei. Jeg oppdager mer og mer at livet handler om å være sann mot den jeg er, ikke mot andres forventninger eller egne innlærte forventninger. Det handler om å finne inn til min egen sannhet og følge den. Med andre ord følge mitt bliss, min lykkestjerne eller sagt med andre ord, gå der kjærligheten i mitt eget hjerte fører meg.

«… Du bør ikke telle livet ditt i år, eller i feil, eller i det som ikke har fungert. Du bør vite at ditt virkelige liv begynner i det øyeblikk du kaller livet ditt eget.»

Jeg vet ikke hvem som har sagt disse kloke ordene, men for meg er det en nødvendighet og helt avgjørende for min egen opplevelse av å leve ekte og sant. Det er jeg, og ingen andre enn jeg som bestemmer hvordan livet mitt skal kjennes ut og skal være. Jeg bryr meg ikke lenger om andre synes livet mitt er merkelig, kjedelig eller feilslått. Det er bare hva som kjennes rett i mitt eget hjerte som skal få vise meg vei. Da kan jeg aldri gå meg vill.

Jeg husker godt da jeg var ung. Dagdrømming var svært viktig for at jeg skulle ha et godt liv. Jeg så for meg de mest fantastiske opplevelser og mennesker. Alltid var jeg midt oppe i det som skjedde og spilte en viktig rolle i det som utspant seg. Drømmene skiftet fra tid til annet. Det avhang av det som skjedde i det virkelige livet rundt meg. Det var fordi drømmene alltid tok virkeligheten et skritt videre og skapte den om til magi. Jeg var god til å drømme. Med andre ord levde jeg meg inn i alt som skjedde rundt meg og gjorde det til mitt.

«Mytologi er satt sammen av diktere ut fra deres innsikter og erkjennelser. Myter er ikke oppfunnet; de er funnet. Du kan ikke mer fortelle oss hva drømmen din kommer til å være i kveld enn vi kan oppfinne en myte. Myter kommer fra det mytiske område av essensiell erfaring.»
Joseph Campbell

Da jeg ble eldre, begynte jeg å ta drømmene mine og målene jeg hadde satt meg altfor alvorlig. Lykken ble bundet opp til fremtiden, og målet ble viktigere enn reisen. Det fungerte ikke, og jeg endte opp som ulykkelig og dessillusjonert. Hva var det jeg hadde glemt? Jeg hadde glemt å gå der hjertet mitt ledet meg. Jeg var altfor opptatt av ytre faktorer, og glemte det som betydde noe for meg, og min egen personlige utvikling og vekst. Jeg hadde glemt veien inn til mitt eget hjerte.

Nå drømmer jeg om det jeg vil, selvfølgelig. Jeg har visjoner for fremtiden. Men jeg har lært at det er viktig å gi slipp på drømmene mine, til fordel for det som er. La dem flyte ut i livets store elv, for så å rette oppmerksomheten tilbake til her og nå. Jeg kan ikke bruke en drøm som en unnskyldning for å koble meg fra der jeg er. Der jeg er, er altfor dyrebart …

Drømmen vil komme meg i møte dersom det er ment at den skal gå i oppfyllelse.  Jeg har lært å stole på at det er en visdom som alltid vet vei…. For meg er det en essensiell erfaring som har gjort meg trygg selv når det stormer rundt meg. Det er godt å vite at det som møter meg er lærdom jeg trenger for å vokse som menneske. Lærdom som kan anvendes mens jeg fortsetter på livselven.

Jeg har lært å trives med de små øyeblikkene. Lært å elske den gode følelsen av å vente, lengte, sanse. Lært å danse og puste i rommet mellom det jeg ønsker og det jeg får. Med andre ord lært å nyte dagen i dag, akkurat slik den er. Lært å sette pris på at jeg ikke har det jeg ønsker meg akkurat nå. Det er en enorm følelse av muligheter i det, for vekst, for helhet, for fred, for magi.

Selv når jeg ikke har det jeg ønsker, er det nødvendig å elske å være akkurat der jeg er, eller glemme å vente og bare nyte øyeblikket som det er. Når jeg møter livet med en slik innstilling, blir alt magisk og fullt av mening og formål. Jeg åpner armene i takknemlighet, klar til å motta det som kommer. Noen ganger, kan selv det at jeg ikke får det jeg ønsker meg, i alle fall ikke akkurat nå,  fremkalle undring, og skape noe vakkert og magisk.

Jeg oppdager mer, og mer og ser hvor rikt livet er.

Før jeg satte meg ned for å skrive blogg i dag, undret jeg meg på hva jeg skulle skrive om. Umiddelbart falt blikket mitt på hylla der jeg hadde ulike typer kort for hjelp og støtte i hverdagen. Jeg trakk et kort fra hver kortstokk, med ett unntak, fordi da jeg skulle trekke et kort, falt det ut to. Så jeg tok med begge. Jeg velger å flette budskapet i de ulike kortene inn i det jeg skriver i samme rekkefølge som jeg trakk dem. Det spesielle, og magiske er at det gir mening og er som en ledestjerne for det som opptar meg akkurat nå. Det samme gjelder visdomsordene jeg bruker. De har også kommet til meg på forunderlig vis og plassert seg i bloggen akkurat der de bør være. Jeg ser det tydelig. Ser du det også? Magisk.

Det er viktig å holde fast på det jeg drømmer om. Jeg kan ikke gi opp like før miraklene inntreffer. Fordi jeg har vært positiv både i tanker, og følelser, har frøene jeg har plantet hatt gode vekstvilkår. I alle fall mesteparten av tiden. Selv om jeg i perioder har kjent meg motløs og nesten gitt opp drømmen min. Da minner jeg meg selv på hvor viktig det er å følge mitt bliss, gå der kjærligheten fører meg. Selv de mørkeste dagene blir på en, eller annen måte velsignet med uventede opplevelser som gir meg nytt håp og en forvisning om at jeg er på rett vei.  Hva gjør det da at tiden går, uten at jeg ser noe til drømmen min.

Men, det er på det ytre planet. I mitt indre skapes det en vidunderlig forståelse og innsikt rundt det jeg ønsker å oppnå. Jeg vokser og utvikler meg til å bli den beste utgaven av meg selv. Jeg ser tydelig at, verken det jeg drømmer om eller jeg har vært klar for å oppfylle drømmen før nå ….

Jeg legger bort håpløsheten jeg har kjent på. Går meg en tur, og nyter dagen og solen i følge med kameraet mitt. Alltid ser jeg noe som fyller hjertet mitt med glede, og takknemlighet og får meg til å juble av glede. Jeg kjenner meg omsluttet av et helbredende lys og kjærlighet. I dag så jeg faktisk små alver som sirklet rundt meg mens jeg gikk. De var gjennomskinnelige, kun noen hadde orange fargeklatter ispedd det gjennomskinnelige lyset sitt. Er det bare noe jeg innbiller meg?  Om så var, opplevelsen var uansett magisk og det er det som teller.

Derfor sier jeg høyt til meg selv: Jeg er trygg, tillitsfull og beskyttet. Jeg føler lykke når jeg tenker på fremtiden.

Det kjennes som jeg er underveis mot målet. Hver gang alt kjennes mørkt og umulig, blir jeg igjen fylt med håp. Jeg får tegn og varsler som bekrefter at jeg er på rett vei. Det har vært en tøff og vanskelig prosess som har tatt tid. Den første tiden gikk alt på skinner, og jeg kjente meg velsignet og ivaretatt, uansett hvordan livet artet seg. I det siste har det blitt nye vanskeligere å klare å være positiv, og se at alt går i riktig retning i forhold til målet jeg ser for meg og drømmer om. Likevel, jeg vet at veien jeg går er riktig fordi hjertet mitt alltid er med.

Likefullt svinger humøret mitt fra de høyeste tinder til de dypeste daler. Tror ikke det er synlig for andre, men det gjør seg utslag med et ekstra beskyttende fettlag på kroppen min. Det får så være. Akkurat nå er det viktigere å finne inn til min egen fred, finne roen og åpne meg opp for det intuisjonen vil fortelle meg. Vekta vil regulere seg selv når jeg har funnet tilbake til fred i sinnet. Nå er jeg litt for ustabil, og pendler mellom tvil og tro. Men jeg er underveis, og snart fremme ved målet, både når det gjelder å åpne meg opp for indre veiledning og for å nå mine drømmers mål.

Jeg har funnet ut at når jeg velger å fokusere på pustens rolig runddans, innnpust og utpust som en sirkel uten stans, som en vakker langsom dans, roes jeg og alt kan skje …. Fordi jeg blir mottakelig og i stand til å høre det hjertet mitt ønsker å fortelle meg.

Det handler om å delta i livet, ikke bare stå på sidelinjen som en tilskuer. Det er viktig å lære og oppsøke ny kunnskap. Derfor har jeg funnet frem til et kurs som skal lære meg å  forstå og bruke intuisjonen min bedre. Det er spennende og jeg får stadig nye råd som fører til større innsikt. Jeg er så glad og takknemlig for at jeg fant frem til det. For meg er det intet mindre enn magi i praksis.

Jeg har et mantra som løfter meg opp og leder meg videre:

«Jeg vet det bare ikke, enda ….»

Jeg er i en stor og kreativ prosess. Nøkkelen er å overgi meg til kraften som nærer all livsutfoldelse. Jeg trenger bare å hengi meg til skaperkraften som viser seg når jeg våger å stole på den. Det som er viktig, er å være åpen for det som vil uttrykke seg gjennom meg. Jeg erkjenner at sann kreativitet oppstår fra magiens kilde dypt inne i meg. Det er da kreativiteten blir en glede både for meg og for andre. Det kjennes ofte slik, både når jeg er ute i naturen med kameraet mitt og når ordene renner fra hånden min, inspirert av noe  større enn meg. Det er ubeskrivelig å oppleve hvordan ordene, og bildene mine fylles med kjærlighet og magi, for å fortrylle og helbrede.

Det er magi i fri utfoldelse.

«Min generelle formel for elevene mine er: «Gå der kjærligheten leder deg.» Finn ut hvor det er, og ikke vær redd for å følge den.»
Joseph Campbell

Jeg er full av forventning mens jeg venter på å nå målet. Jeg begynner å få de siste brikkene på plass, på stedet for indre forståelse. Selv om livet skifter og flyter både i stryk og stille farvann, kjenner jeg meg mer og mer rolig. I noen korte glimt er jeg i stand til å oppfatte hele bildet, komposisjonen av de ulike innputtene som berører meg så sterkt. Det er mindre og mindre jeg går glipp av.

Jeg har oppdaget at alt dreier seg om å ta meg tid. Ta meg tid til å være rolig før jeg handler eller  reagerer, lytte til den indre stemmen fra hjertet. Altfor ofte har jeg tabbet meg ut fordi jeg har handlet ubetenksomt, vært for impulsiv og ikke tenkt over konsekvensene av det jeg gjør. Det har altfor ofte ledet meg på ville veier som forlenger ferden mot målet.

Jeg har forstått at livet er fullt av avslutninger og nye begynnelser. Det som kan sees som feil retning, eller det som har ledet meg feil fordi jeg ikke tok meg tid, kan likevel vise meg noe jeg ikke visste og gi meg ny lærdom. Alt handler om hvor villig jeg er til å lære, og ta til meg ny kunnskap og erkjenne den.

Det handler om å fullføre det jeg har startet på. Det er den eneste veien mot nye begynnelser. Jeg blir alltid vist retning, men ikke  hva som skal møte meg underveis. Det er mitt ansvar å være lydhør og ta til meg veiledningen som alltid er tilstede for meg når jeg  er åpen og lyttende. Det er aldri bare et svar på alt jeg ønsker å vite og forstå. Alt handler om min egen bevissthet, om hvor langt inn til kjernen jeg er i stand til å gå. Det er som lag etter lag blir avdekket for at jeg skal  få  mer og mer innsikt og forstå livets uendelige visdom. Alt er i endring, også min egen bevissthet som vokser og spinner sin magiske forståelse rundt meg, mens jeg vokser i kjærlighet og visdom. Da er det absolutt grunn til å feire både seire og nederlag. De leder alle til dit jeg skal.

«Alt handler om valg. Den sanne kjernen ligger skjult i sjelen. Vær troende i din oppmerksomhet og du vil få næring.»

Jeg er blitt lovet måloppnåelse, en kjærlig fullbyrdelse og en belønning som finnes i  å være villig til å være i bevegelse, å ta imot livet slik det er. For meg har det vært viktig å finne frem til det som er vesentlig i livet mitt. Ofte fylles livet med uvesentligheter som stenger for det det er ment å være. Det handler om å ta vare på det jeg har, sette pris på det og ikke streve etter noe jeg tror er langt bedre, langt fremme i fremtiden et sted. Ikke minst hadler det om å dele det jeg får, med andre på alle områder i livet. Da vil jeg garantert også få tifold igjen.

«Alt kommer til en åpen hånd.»

Jeg er så takknemlig fordi jeg opplever at jeg blir leder fremover av en kjærlig hånd.  Jeg vet at jeg er bønnhørt. Alt er som det skal være. Alt vil bli slik det er ment å være, men ikke før tiden er inne. Det som er viktig nå, er at jeg lar livet spille på lag med meg. Det er så lett å presse meg videre, og glemmer at det som skal skje, vil skje  i en rekkefølge og på en måte som er utenfor min kontroll. Jeg trenger bare å delta og være lydhør for det som kommer min vei. Det vil bli gitt meg tegn, når jeg trenger det. Akkurat som det som har skjedd meg i dag, da jeg var så usikker på hvordan jeg skulle gripe ann dagen og leve ut drømmen min.

Når jeg åpner meg opp til livets uendelig visdom og har mot til å  være meg bevisst den usynlige hånden som holder meg tryggt i sin favn, uansett hvordan dagen er, kan jeg aldri gå meg vill.  Da blir jeg ledet sikkert hjem.

Jeg vet at du også er i en prosess. En prosess som har mange likheter med min, men som er din, unikt din. Ha tillit og tro på at du vil bli ledet fremover mot dine drømmers mål. Jeg vet at du vil nå dem. Åpne deg opp, lytt til hjertet ditt som eier drømmen din og ta et dypt åndedrag.  Stol på at du er godt i gang og underveis. Ikke la deg trekkes tilbake inn i mørke og mismot igjen. Det går mot lysere tider. Bruk  lyset og varmen i naturen til å styrke deg. Det vil gi deg svar, nytt mot og et håp som holder, selv på mørke dager. Da kan du aldri gå deg vill. Stol på at veien blir til mens du går …..

Har du noen gang følelsen av … å bli hjulpet av skjulte hender?

Det er nettopp det jeg opplever hver eneste dag. Det er mirakuløst. Uansett er det viktig å følge der kjærligheten leder ann, som Campbell sier det, er det ikke bare et spørsmål om å gjøre hva jeg vil, og absolutt ikke gjøre bare som jeg blir fortalt. Det er et spørsmål om å erkjenne og gi meg hen til det jeg så sterkt drømmer om, det jeg er så lidenskapelig opptatt av. Slik vil jeg finne inn til mitt fulle potensiale og samtidig tjene andre på best mulig måte.

Når jeg følger hjertets stemme, setter det meg på et spor som har vært der hele tiden. Det har ventet på meg, og jeg får leve ut mine innerste drømmer og lidenskaper, om jeg våger å følge denne stemmen. Uansett hvor jeg er, når jeg følger hjertets stemme, gir livet meg en uendelighet av magiske opplevelse.

Bare så du vet det. Det gjelder for deg også!

«For å se livet som et dikt og selv delta i dette diktet er hva myter gjør for deg.»
Joseph Campbell

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

I egen kraft

«Som du tenker, reiser du,
og som du elsker, tiltrekker du.
Du er i dag hvor dine tanker har ført deg;
du vil være i morgen der
dine tanker tar deg.»
James Allen

Det er så spennende å være underveis. Hver dag oppdager jeg nye sider ved livet og meg selv. Lenge har jeg gått dit hjertet og intuisjonen min leder meg. Det har kjentes godt, og til tross for de mange merkelige og utradisjonelle veiene jeg har blitt ledet inn på, har jeg gått dem i trygg forvisning om at det er akkurat der jeg skal gå. Men, det er alltid et men ……

Jeg forstår at alt er lagt til rette for meg slik at ingenting skjer med meg, men skjer for meg. Det skjer for at jeg skal forstå, for at jeg skal vokse, for å inspirere meg, for at jeg skal våge å gå videre, og for at jeg skal finne frem til sannheten, min sannhet. Ofte er jeg redd og glemmer at jeg er ivaretatt, eller jeg kan ikke se hensikten, eller jeg blir distrahert, fortvilet og desillusjonert.

Det er da jeg ikke helt har våget å stå i egen kraft. Jeg har lent meg til andres trygge overbevisning for å være sikker på at jeg ikke tar feil, eller lever i en drømmeverden uten rot i virkeligheten. Disse støttespillerne har gitt meg mot til å gå videre til tross for manges skepsis, og faktisk noen ganger latter og hoderisting. «Hun er ikke riktig klok», tenker de. «Hun lever i sin egen fantasiverden. Det skal hun ha, fantasi har hun i alle fall,» og så ler de og snur ryggen til meg.

«Legg merke til det du ser, så vil det som er skjult for deg bli åpenbart.»
Nag Hammadi biblioteket

Slik kan jeg ikke ha det lenger. Jeg må klare å stå på egne ben, uten at jeg trenger få bekreftet av andre, at det jeg gjør er det som er riktig for meg. Så lenge jeg lener meg til andre, vil jeg ikke kunne vokse og utvikle meg videre på den veien jeg har tatt. Alt handler om tillit og tro. Troen min har vært sterk, men ikke sterkere enn at jeg har måttet bruke andre som krykker. Det betyr ikke at jeg ikke kan be om råd. Det betyr at jeg selv må stå for valgene mine, ut fra den kunnskapen jeg enten selv har, eller ut fra det jeg har blitt opplyst om gjennom andres medvirkning og råd, men mest av alt gjennom magefølelsen min. Det er ikke andre som skal beslutte for meg. Og ikke minst handler det om at jeg har tillit til mine egne valg.

Nå er tiden moden til å kaste krykkene. Tiden er inne for at jeg skal stole helt, og fullt på egen kraft, og det jeg ser og opplever som min sannhet.

Jeg vet at ingenting som skjer i livet mitt, kan ta meg bort fra der jeg er ment å gå. Min vei er det som skjer, og det som skjer er min vei. Det er ingen andre veier for meg. Så lenge jeg går med et åpent sinn, og stoler på at jeg er under ledelse av gode og kjærlige krefter er jeg trygg. Har jeg tillit til livet, vil livet vise meg tillit. Det som skjer er alltid til det beste for meg. Det viser meg sider ved meg som før har vært skjult. Det viser meg styrken min, evnene mine, empatien min og mye,  mye mer. Det lar meg øve på det som er vanskelig og gjør meg til mester på min egen vei. Herlig og godt å tenke på.

Alt som møter meg i livet, som latter, tåren, tider med stor sorg, opplevelser av store tap, smerte, forvirring, når jeg tror at jeg aldri vil klare det jeg har satt meg fore, selv overveldende kjærlighetssorg er en del av min egen utvikling.

Jeg forstår at når alt er som mørkest, er jeg mest ivaretatt. Det er ikke alltid like lett å se eller forstå. Våger jeg å stole på denne sannheten, kan alt storme rundt meg uten at jeg mister den indre tryggheten, fordi jeg vet…..  at jeg er der jeg trenger og skal være.

Livet kan ikke gå galt, for alt er livet, og livet er alt. Jeg trenger å forstår dette og kjenne det i hjertet mitt. Det er så dypt og enkelt, så enkelt som å puste, så naturlig som å se opp mot månen om natten og det  fyller meg med stille undring. Alt er vakrere enn jeg noensinne kunne forestille meg.

«Gode råd: Endre måten du ser på det som skjer og slapp av.
Neste gang du mister motet, og du ikke kan tåle å oppleve det du føler, kanskje du husker denne instruksjonen:
«Endre måten du ser på det som skjer og slapp av.»
I stedet for å skylde ubehaget vårt på ytre omstendigheter eller på vår egen svakhet, kan vi velge å bli værende  og lytte til vår erfaring, ikke avvise den, ikke gripe den, ikke kjøpe historiene som vi så nådeløst forteller oss selv.
Dette er uvurderlige råd som løser den egentlige årsaken til lidelse- din, min, og alle levende vesener.»
Pema Chodron

I dag morges da jeg våknet, så jeg i et lite glimt for mitt indre øye en fjelltopp badet i sol. Den raget stolt over et tett lag med skyer. Den mørke siluetten var skarpt avtegnet mot den klare blå himmelen. For meg ble det et tegn på at når jeg kommer meg gjennom hindringene og mørket nede i dalen, vil jeg få klarhet, og veien min blir opplyst og lett å ta. Jeg får lønn for strevet mitt når jeg kan stå på fjellets topp og nyte utsikten.

Tåken vil litt etter litt lette, og jeg vil forstå hvor jeg har gått, og hvorfor jeg tok akkurat den ruten opp. Underveis så jeg ikke mer enn noen meter foran meg, og jeg måtte stole på at jeg ble ledet  fremover. Noen ganger måtte jeg gå tilbake fordi det var hindringer i veien, men alltid ble jeg ledet fremover til tross for mange tilbakeslag. Disse tilbakeslagene var nødvendige for at jeg skulle komme meg trygt forbi farene som truet med å tilintetgjøre meg, eller lede meg vill.

Det er slik jeg føler meg akkurat nå. Jeg har våget å stole på min egen styrke og min egen indre viten. Jeg har ikke lenger bruk for en guide som holder meg i hånden. Gjennom å våge, har jeg fått kraft og evner til å stå alene uten krykker. Det kjennes godt, og jeg vet at den indre guiden min alltid er med meg om jeg er villig til å lytte til den. Jeg trenger ikke andre guider, eller en sensor som skal godkjenne mitt siste eller neste steg. Det kjennes som jeg har tatt eksamen og fått toppkarakter. Nå kan jeg nyte utsikten og glede meg til  veien vider mot nye topper. Jeg vet at jeg må ned i dalen igjen, og at det helt sikker vil komme mørke, og ugjennomtrengelige skoger og brusende elver som vil hindre meg. Uansett finnes det alltid en vei om jeg er villig til å se etter, og stole på at jeg aldri kan gå meg vill så lenge jeg følger hjertets stemme.

Før laget jeg meg et indre bilde om hvor jeg ønsket å gå, og så for meg målet som et indre mantra. Det trenger jeg ikke lenger. Jeg vet at jeg er på riktig vei så lenge jeg går i tillit til den indre guiden min, til kjærlighetskraften som finnes inne i meg. Jeg blir ledet dit jeg skal, og dit det er best for meg og min egen vekst. Da trenger jeg ikke gruble over hvor veien går. Jeg går ikke i egen kraft, men i kjærlighetskraften. Går jeg uten den, vil jeg ikke oppnå det som er best for meg. Jeg kan tilsynelatende lykkes, men ikke på en måte som gir indre fred.

Når jeg ber om å bli ledet, ber jeg ikke om noe bestemt, men jeg ber om at det som er best for meg, vil bli åpenbart og at jeg vil bli vist veien. Har jeg denne tilliten til livet, vet jeg at jeg vil bli ledet inn på veier som ikke bare er til mitt eget beste, men som sprer velsignelser rundt meg. Selvsagt er det mye jeg gjerne skulle oppnådd og hatt i livet mitt som jeg enda ikke har. Før gjorde jeg alt for å manifestere det inn i livet mitt. Nå gir jeg slipp på det, og stoler på at det vil komme til meg når tiden er moden, eller noe annet som tjener meg bedre, vil dukke opp på rett sted og til riktig tid. Det handler om tillit, og en tro på at alt er mulig fordi jeg blir styrt av gode og positive, kjærlige krefter. Det har gjort livet magisk, og jeg har kunnet senke skuldrene uten å prøve å presse frem et spesielt resultat.

«Gud gir oss bare tre svar: Ja, ikke ennå og; Nei jeg elsker deg altfor høyt.»
Ukjent

I dag kunne jeg ha våknet opp til enda en grå dag. I stedet velger jeg  å si til meg selv: «Jeg har så mye glede å spre, kjærlighet å gi, inspirasjon å finne og så mange timer til å lære, gaver å dele og gode historier å fortelle i dag. Jeg velger å gjøre dagen i dag til den lykkeligste dagen i mitt liv.»
Fordi, det jeg først tenker og sier, påvirker kvaliteten på dagen min.

«Alt er perfekt. Alt kan bli bedre.»
Ukjent

Dette gir gjenklang på flere måter enn jeg kan  forklare. Det gir et helt nytt liv av visjon og muligheter for mitt indre øye. For meg er dette sitatet spennende. Her er slik jeg ser det …

«Alt er perfekt og forbedrer seg gjennom glede og kjærlighet.»

Hva er perfekt? Det er dette øyeblikket. Uten mine preferanser, meninger og sammenligninger er det allerede perfekt.
Hva er å forbedre meg gjennom glede og kjærlighet? Det er historiene jeg forteller: Min forståelse og anerkjennelse av min iboende fullkommenhet som er glad og kjærlig, uendelig, og alltid i utvikling og vekst.  Er det ikke magisk?

Når jeg får en sterk fornemmelse av noe, så lytter jeg og handler på det. Denne indre viten viser meg alltid i riktig retning.

«Kjærligheten er alt annet enn sentimental. Faktisk er det den mest ekte og kreative formen for menneskelig tilstedeværelse. Kjærligheten er terskelen der guddommelig og menneskelig tilstedeværelse flør og fjærer inn i hverandre.»
John O’Donohue, Anam Cara

Når jeg tenker og føler at jeg ikke klarer mer, da har jeg kommet til et punkt av uendelig håp. Hensikten med livet mitt er å heve meg over utfordringene og utvikle meg i kjærlighet. Tilbakeslag blir til nye forsøk, problemer til muligheter, feil til suksess, tap til gevinst, og smerte til sterk og evig kjærlighet.

«Kjærlighet er å gi slipp og la andre få rom til å vokse.»
Guy Finley

Det er nydelig varmt vær i dag. Så jeg tok meg en pause fra skrivingen. Jeg satte meg godt tilrette på terrassen og nøt å være til. Roen og stillheten senket seg, mens jeg slappet helt av med lukkede øyne. Merkelig hvor mye uventet som dukker opp for mitt indre øye når jeg er helt stille og avslappet.

Jeg så en syklist i mørk siluett mot et vakkert landskap.  Et stort tre sto ved siden av veien som gikk tvers gjennom landskapet. Bildet var vakkert og fredfylt. Jeg skulle gjerne ha vært der og slappet av under det store treets vide krone. Syklisten kjente jeg ikke, men jeg ville veldig gjerne bli kjent med han fordi han så harmonisk og fredfull ut der han dannet en mørk kontrast mot alle de vakre fargene i naturen som omga han. Han og sykkelen gikk i ett… Han var i bevegelse og dermed i utvikling.

Så så jeg et bølget landskap med åser, vann og små daler. Det var varmt og innbydende med sine myke konturer og pastellfarver. Kanskje det var morgengry siden fargene var så duse? Jeg så noe som skulle ha vært en vakker steinsatt bro over et lite gjel.  Murene som var bygget som fundament til broen, var vakre og  forseggjorte, og jeg ønsket på nytt å være tilstede i bildet. Dessverre var broen borte. Det var bare fundamentet igjen.

Derfor var det utfordrende å komme meg over på den andre siden til  syklisten. Jeg var overbevist om at med litt innsats skulle jeg klare å komme meg over. Ønsket om å rekke frem til syklisten og treet var større enn  mulige ubehagelige opplevelser jeg kunne møte på veien over. Det skremte meg ikke, og jeg visste at før eller siden ville jeg finne veien. Det handlet bare om utholdenhet og mot til å gripe utfordringen. Når fundamentet er intakt, finnes det alltid en ny mulighet.

Dette synet bygger opp under det jeg så i dag morges. Jeg forstår at for å komme dit jeg ønsker må jeg våge å gå nye veier. Syklisten var synlig kun i siluett, akkurat som fjellets topp i det første synet. Det er fordi jeg ikke helt vet hvor jeg skal, men at jeg alltid vil oppleve tegn og budskap som leder meg videre. Målet er tydelig, men samtidig mystisk og uklart fordi jeg bare ser det som en siluett mot den blå himmelen.

Det handler om tillit og mot til å våge meg ut i ukjent terreng, selv om det jeg strekker meg etter ikke vil gi seg tilkjenne for meg helt enda. Jeg må handle ut fra den indre stemmen min, og stole på at den leder meg gjennom ukjent terreng og landskap. Så lenge jeg kan nyte reisen, og gripe mulighetene, og utfordringene som legges foran meg, vil jeg til slutt finne ut hva som skjuler seg i fjellets og syklistens mørke siluetter. Slik blir reisen magisk, og driver meg fremover i ren undring og takknemlighet til alt jeg får oppleve.

Jeg gleder meg til å ta fatt på veien videre. En vei i tillit og glede over livet. Hjertet mitt fylles med takknemlighet, og nye muligheter mens jeg går ut i den ukjente nye dagen. Jeg er ikke så opptatt lenger av hvor jeg skal, men hvor reisen min begynner i dag. Jeg  forelsker meg i begynnelsen på hver dag. Livet er alltid en begynnelse. Hvert skritt, hvert åndedrag, hver ny dag, har en invitasjon til å overgi meg. Hver solnedgang, hver morgengry, hver bølge av glede eller sorg, er en ny sjanse jeg kan vise tillit.


Avslutninger er begynnelser og begynnelse er avslutninger i en evig runddans. Vi møtes der våre veier krysses. Vi er brakt sammen av skjebnen eller tilfeldigheter, vi danser  mot hverandre på regnbuer.

For meg er det viktig og nødvendig å leve i kjærlighet og det som er viktig for min indre vekst. Den finnes ikke i å korrigere veien for andre, men heller i å gi andre all den indre plassen de trenger for å  oppleve konsekvensene av sine egne valg. For meg er dette en vanskelig lekse å lære. Hele livet har jeg tatt valg for andre uten å tenke over hva det betyr for dem. Heldigvis har jeg endelig innsett at det ikke bare er jeg som må ta mine egne valg og lære av dem. Andre må gjøre det samme.

Noen ganger har jeg vært så opprørt, så forstyrret av noe andre gjør eller sier, at jeg har prøvd å styre dem for å unngå katastrofe. Når jeg er opprørt over noe i eller rundt dem, vil oppmerksomheten min være festet på dem, og jeg har ingen bevissthet om meg selv i det hele tatt. Jeg er med andre ord helt fokusert utover for å rettferdiggjøre min innover-rettede oppbrakthet. Jeg tror jeg ser noen som er ansvarlig for denne irritasjonen, men det jeg faktisk ser er min opplevelse av øyeblikket. Så egentlig, det jeg opplever er ikke noe i andre, men innholdet i min egen fortids erfaring innenfor sine snevre rammer.

I stedet for å rette fokusert utover mot andre, trenger jeg å  bli klar over min egen reaksjon, og gi slipp på denne reaksjonen ved å rette oppmerksomheten mot det øyeblikket da jeg ble opprørt. Jeg trenger å stå fast i lyset av det jeg ser i meg selv, før jeg retter søkelyset på andre. Før jeg snakker om splinten i andres øyne, trenger jeg å se og fjerne bjelken i mitt eget.

Jeg må la andre finne sin plass alene. Det er ikke min sak. Jeg kan være tilstede og tilby hjelp om de skulle trenge den og be om den, men ellers må jeg forholde meg passiv og lyttende. Det er slik jeg finner sannheten om livet. Jeg kan ikke leve andres liv gjennom å prøve å endre dem. Det er det bare den det gjelder som kan.

For meg  er det viktig å finne min sannhet og leve den ut gjennom  å utfordre meg selv, og min egen vekst og utvikling. Først da kan jeg koble meg til sannheten. Jeg reiser umiddelbart til et nytt nivå, til sannheten som alltid har ventet på meg gjennom mine erfaringer med meg selv og alt som påvirker meg. Slik kan jeg kanskje være et eksempel for andre, og vise vei uten å trenge meg på.

Min sannhet er ikke nødvendigvis andres sannhet. Den eneste virkelige sannhet er at kjærlighetskraften er sterkere enn alt annet, og om vi finner den og gjør den til vår kan vi aldri gå oss vill. Den lover ikke et liv uten motgang og smerte, men et liv fylt av mening og indre veiledning i kjærlighet. Det er ren magi, fordi uansett hvor vondt det kan kjennes, blir smerten omgjort til rent «gull», og en «indre glød» gjennom kjærlighetskraften som omslutter meg og vil meg bare vel.

Det er ikke alltid jeg opplever dens nærvær. Da handler alt om hvor mye tro og tillit jeg har. Den utfordrer meg til å stole på at den omgir meg og vokter over meg, uansett omstendigheter. Det kjennes godt, og gjør meg trygg midt i livets mange stormer. Selv om jeg noen ganger tviler, og opplever livet både farlig og trist. Heldigvis varer det ikke lenge før jeg atter kjenner kjærlighetens sterke armer rundt meg.

«Veien er ikke i himmelen. Veien er i hjertet.»
Buddha

Når jeg elsker og nyter det jeg gjør, har jeg grenseløs energi, og alt blir vakkert. Når jeg dømmer og bekjemper det jeg og andre gjør, har jeg alltid lite energi, og ingenting synes å bli gjort skikkelig. Når jeg  bestemmer meg for å gjøre det jeg gjør med kjærlighet, og velger å nyte det, begynner jeg å elske og nyte det, og merkelig nok, rydder det veien til det jeg elsker og liker å gjøre. Så mitt mantra er: «Jeg velger å elsker det jeg gjør, inntil jeg gjør det jeg elsker.»

«Kjærlighet og medfølelse er nødvendigheter, ikke luksus. Uten dem kan ikke menneskeheten overleve.»
Dalai Lama

Jeg er så glad. Det er tøft å bare stole på meg selv. Men det gir stor styrke fordi jeg får kraft gjennom å lytte til den indre kjærlige stemmen min. Stemmen som alltid vil meg vel. Jeg er fylt av uendelig takknemlighet og glede. Kjærligheten viser meg vei. Akkurat slik de vise menn ble ledet til stallen der Jesusbarnet var.  Jeg trenger bare å gå dit den leder meg, inkludert det som er hinsides all fantasi. Det er først da at jeg vil finne inn til det som bor i meg. Våger jeg ikke, vil det som finnes dypt inne i meg, bokstavelig talt ødelegge meg.

Jeg vil leve som den jeg virkelig er. Om andre liker meg er uvesentlig, så lenge jeg går min egen vei i kjærlighet.

Kanskje jeg møter deg langs veien, syklende langs din vei. Om våre destinasjoner er sammenfallende, eller vi gjør dem sammenfallende, håper jeg at vi kan slå følge. Det er alltid godt å dele opplevelser med andre så lenge vi ikke går på akkord meg kjærlighetskraftens ledestjerne. Da våger vi kanskje også å åpne vårt sårbare hjerte for hverandre.

Hvor magisk ville ikke det være!

«Hun sluttet å tilby unnskyldninger, begrunnelser, forklaringer.
Hun sa ja eller nei med hele sitt vesen,
Lot sitt hjerte og magefølelse veilede seg
Viste at ingen var ufeilbarlige
Hevdet sin rett til å endre sine valg
Når nye informasjoner i det indre eller ytre oppsto.
Det var konsekvenser.
Det er det alltid.
Hun lot seg selv lære, blomstre,
Skinne som solen,
Og hvile i det søte, kjølige mørke.
Hun tilbød hva hun kunne til menneskene rundt seg,
Hun fulgte den blodrøde tråden fra sitt eget liv.»
Oriah Mountain Dreamer

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Høsten

«Den største utfordringen når det gjelder å tenke er forvirring. Vi prøver å gjøre for mye på en gang. Følelser, informasjon, logikk, håp og kreativitet blandes sammen inni oss. Det er som å sjonglere med for mange baller på en gang.»

Edward de Bono

Når jeg tenker på høsten tenker jeg alltid på denne sangen. Vi sang den på barneskolen flerstemt. Den er så vakker og setter meg straks inn i høstens magiske stemning. Jeg ser for meg nøkken og skogsbruden som vesener sendt oss for å nyte naturen og alt det vakre rundt oss.

Høsten er for meg starten på en ny tid, full av sprakende farger, piskende regn, herlig forfriskende vindpust i ansiktet og  noen nydelige varme dager innimellom  der luften er så klar, så klar at jeg kan se uendelig langt utover  mot fjerne horisonter og innover i meg selv.

Jeg må ut, være i bevegelse og kjenne naturkreftene, enten det er sol, regn eller vind. Jeg kjenner meg så levende og i et med alt og alle da.

Å være i bevegelse – hvilken mening har det for meg?  Det betyr ikke å pese på en tredemølle, mot min vilje, for å forsvare en eller annen dårlig samvittighet et sted.

For meg er bevegelse essensielt. Med bevegelse kjenner jeg at verden og mulighetene ligger åpne foran meg. Jeg løser problemer ved å bevege på meg, men ikke på en tredemølle. For meg er det å være ute og bruke naturen den viktigste formen for å være i bevegelse og å trene.

På kort tid går jeg av meg negative tanker, bekymringer for fremtiden og bare er en del av alt som lever.

Jeg setter ord på det jeg føler og opplever. Kjenner slik behov for å dele min livsglede og kjærlighet med hele verden. Da er det godt å få sagt det her gjennom bloggen min.

Mens jeg går får jeg klarnet tankene rundt relasjoner til mennesker jeg bryr meg om. Blir jeg oppfattet slik jeg ønsker å bli oppfattet?  Hvordan klarer jeg å finne balansen slik at andre opplever meg som et positivt pust,  en fargeklatt, gi glede som beriker deres liv og ikke bare mitt?

Naturen viser meg at jeg er meg og at det er godt nok. Det er godt nok i alle sammenhenger. Noe mer kan jeg ikke være og det er jeg stolt over. Vinden  blåser bort alle negative tanker og regnets friskhet gir meg mot til å gå videre ut i livet. Hver ny dag er en ny mulighet til å komme litt lenger på veien mot mitt livs hensikt. Hensikten er jeg helt sikker på. Den er å skinne for andre, slik at de også kan ta del i den store gleden det er å være til – gleden ved å være et medmenneske på vei.

Ikke være redd for de nye ideene. Vær redd for de gamle. De holder deg fast der hvor du er og stopper deg fra å vokse og bevege deg fremover. Konsentrer deg om hvor du vil, og ikke om det du frykter.

Anthony Robbins

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Bekymrer du deg for at du ikke ……

«Tro på en kjærlighet som er lagret for deg som en arv, og ha tro på at i denne kjærligheten er det en styrke og en velsignelse så stor at du kan reise så langt du ønsker uten å måtte gå utenfor den.»

Rainer Maria Rilke

Du vil aldri bli så god som du tror at du burde være.

Og livet vil aldri være så enkelt som du forventet.

Alle står overfor den samme virkeligheten. Det vil uunngåelig være situasjoner og perioder hvor vi ikke klarer å oppfylle våre, ofte urimelige forventninger til oss selv. Vi trenger å omfavne livet som det er og lære av våre feiltrinn, i stedet for å synke ned i selvmedlidenget eller oppgitthet.

Vi bekymrer oss for at vi ikke…

«Hva skjer når mennesker åpner hjertene sine? De blir bedre.»

Haruki Murakami

Slike tanker er naturlige, fordi menneskesinnet ikke er perfekt, det bekymrer seg. Men vi kan lære å kontrollere disse tankene, slik at de ikke fanger og rår over oss.

Til en viss grad har vi alle denne tanken i hodet om hvordan livene våre skal være. Vi fantaserer om at vi skal leve et annet og bedre liv.

Sannheten er at vi er uperfekte mennesker som lever uperfekte liv. Det «magiske livet» viser seg bare når vi aksepterer og gjør det beste ut av det vi har.

Lukk øynene og reflekter over virkeligheten i livet ditt, og si: “Jeg vil la livssituasjonen min være hva den er, i stedet for hva jeg tror den skal være, og jeg vil gjøre det beste ut av den. ”

Nøkkelen er å akseptere at det ikke er noe som heter et perfekt liv. Det er ikke noe du allerede burde ha oppnådd, og ikke noe du burde utrette akkurat nå.

Det er bare dette øyeblikket du lever gjennom, og hva du velger å gjøre med det.

Skuffelsen over dette øyeblikket, med deg selv og andre er ofte en del av bildet. Du slipper ikke unna denne virkeligheten.

Men hva vil du velge å gjøre …

Du kan bli skuffet og ikke gjøre noe, eller du kan øve deg på å være fornøyd med muligheten til å gjøre det beste ut av det som er.

«Du åpner ikke hjertet ditt for nåtiden så mye som nåtiden åpner hjertet ditt for deg selv. «

Philp Shepherd

Ikke tro at det er galt å være sårbar. Du har lov til å ha sterke grenser rundt sårbarheten din. Du har lov til å holde tilbake ditt skjøre, følsomme hjerte, dine dypeste, mest private og hemmelige følelser, lengsler, tanker og frykt, til du er klar og villig til å dele dem.

Du har lov til å holde sårbarheten din fra de du ikke føler deg trygg på, de som ikke vil ha hjertet ditt eller ikke kan takle det, de som har vist seg å være upålitelige og de som dømmer deg.

«Sårbarhet er fødestedet for kjærlighet, tilhørighet, glede, mot, empati og kreativitet. Det er kilden til håp, empati, ansvarlighet og ekthet. Hvis vi ønsker større klarhet i vårt formål eller dypere og mer meningsfulle åndelige liv, er sårbarhet veien. ”

Brené Brown

Grensene du har satt rundt sårbarheten din, gjør deg ikke svak eller umoden. Noen ganger er det å si nei til å dele sårbarhet en handling med stort mot, akkurat som det å dele sårbarheten din med en annen, noen ganger kan være en handling med stort mot.

Du velger hvem du skal være sårbar, skjør og åpen med, og når, og hvorfor. Du velger hvor mye av deg selv du avslører, i hvert øyeblikk.

Andre har lov til å bli skuffet eller frustrert, og de har lov til å ønske mer sårbarhet fra deg. Du trenger ikke dele mer enn du føler deg komfortabel med å dele. Dette er din rett som du rår over. Sårbarhet er en gave, og du gir den bare når du er klar og villig til å gi den, og ikke et øyeblikk før. Er det ikke godt å vite at slik er det? Så ikke føl deg presset til å åpne opp, før du er klar for det!!!

“Å dele din svakhet er å gjøre deg selv sårbar; å gjøre deg selv sårbar er å vise din styrke. «

Criss Jami

Når du føler at “livet ditt ikke er bra nok”, angsten øker, ta en pause, lukk øynene og legg merke til at du er i ferd med å bekymre deg over det du ikke gjør, gjør eller det du ennå ikke har oppnådd. Legg merke til følelsene av skuffelse du har over deg selv og livet ditt.


Godta disse følelsene av skuffelse som en del av deg, fokuser på dem og føl dem.

«Sårbarhet høres ut som sannhet og føles som mot. Sannhet og mot er ikke alltid behagelige, men de er aldri svakhet. ”

Brené Brown

For meg er det godt å vite at jeg ikke er alene. Jeg er en del av en prosess. En del av en helhet. Forfatteren Philp Sheperd sier det så vakkert i boken sin, «Radical Wholeness». Riktignok snakker han om trær, men jeg og du er også en del av denne prosessen, en del av helheten.

«Hvis et tre er riktig forstått som en prosess, hvor tegner vi en linje rundt den prosessen for å skille hvor treet ender og resten av verden begynner? Riktignok vil grensen til et tre inkludere dets røtter – men jorda, bergarter , mikrober, sopp, insekter og fuktighet rundt disse røttene er også en uløselig del av prosessen rundt røttene, og derfor av treet. Og jorden, bergarter, mikrober, sopp, insekter og fuktighet rundt røttene er i seg selv prosesser som påvirkes av humus på bakken rundt treet og måtene den brytes ned og lekker ut i jorden, og av planter og insekter og dyr som bidrar til den humusen ved å felle, dø eller skille ut.

Regnet som faller er også en del av prosessen rundt røttene, det samme er åsene og fjellene som får skyer til å frigjøre fuktigheten sin som regn, og vannet i innsjøene og havene som fordamper for å skape skyene og solen som brensler. fordampingen. Og prosessen som er sola blir også holdt og styrt av og en del av prosessen med galaksen. Så hvis vi ønsker å tegne en grense rundt prosessen som er et tre, vil grensen til slutt utvides til å omfatte alt, helt til de ytre delene i universet. Prosessen som er et tre impliserer og avslører hele kosmos.»

Mange snakker om at vi trenger å «roe sinnet». Philp Sheperd tenker at når vi snakker om “tankene” slik, refererer vi til skravlingen i hodet. «Tankene» er mer enn det, sier han. Jeg tror at han har rett i det. Synspunktet fasinerer meg.

Han sier at når skravlingen sprer seg til hele mitt vesen, når hele meg er tilstede for et problem, da føles det som om jeg virkelig tenker. Ofte involverer tankene seg bare i hodet. Det dreier seg da om forventningsmønstre som vi stokker, reviderer, slår sammen og omorganiserer. Som et resultat, har tanken en tendens til å sirkulere i en lukket sløyfe og ikke kunne fornye seg.

“Du kan ikke resonnere deg frem til å være til stede. Du kan ikke resonnere deg inn i kjærligheten. Du kan ikke resonnere deg inn i oppfyllelsen. «

Philip Shepherd


Det som derimot “roer sinnet”, er når vi åpner løkken slik at vår adskilte tenkning blir ledet gjennom kroppens intelligens. Skravlingen, ved å bli med i helheten, mister sin kraft. Vi roer ikke sinnet, men aktiverer det. Når jeg frir meg fra de uaktuelle mønstrene som har rast rundt i hodet mitt, sprer tankene seg dypt ned i kroppen, og fører meg inn i en tilstand som føles som et signal. Det er en form for tenkning, der hver celle i kroppen tilpasser seg og bidrar, gir gjenklang i dypet av meg og føler veien videre utover gamle mønstre til en ny form.

Og den tenkningen føler seg vei fremover, ikke alene, men hånd i hånd med nåtiden. Det jeg opplever som «mitt sinn», er tenkningen om mitt vesen». Det er i denne flytstrømmen jeg kjenner tankene mine i en virkelig aktivert tilstand. I stedet for å søke å «roe sinnet», er det jeg virkelig søker å aktivere det.

Håper du kan følge meg i tankegangen. Det handler om å bruke hele oss i alt vi er og gjør. Å huske på at vi ikke er alene, men er en del av en større helhet. Selv midt i den største ensomhet er vi en del av helheten. Magisk, ikke sant?

«»Jeg er ensom. Så veldig ensom, ” fortalte hun meg en dag.

«Vær så snill, fortell meg om ensomheten din», sa jeg.

Ingenting kan hjelpe meg, skjønner du. Ingen person. Ingen substans.
Ingen erfaring verden har å tilby.
Alt gir bare korte pusterom.
Jeg stuper snart tilbake i min egen ensomhet.
Der ingenting og ingen kan nå meg.

På denne lille planeten som snurrer i uendelig natt,
Jeg er ensom. Jeg føler meg langt fra hvor ting er.
Jeg har ikke klart å slippe unna denne følelsen.
Jeg tror det har vært med meg siden tidenes begynnelse.

Men da, sier jeg til meg selv, må jeg vende meg mot denne isolasjonen.
La meg ikke lenger skamme meg eller være redd for fremmedgjørelsen min.
La meg eie den, holde den tett.
Og la meg rope ut i den klare luften:
JEG ER ENSOM!

La meg høre kraften i mitt eget rop.
La sangen min gi gjenklang i hele den jævla verden.
La alle mine ensomme brødre og søstre høre:
JEG ER ENSOM!

Og så er jeg ikke ensom i ensomheten min.
I min isolasjon er jeg sammen med alle.
Med alle de ensomme hjerter.
Separat, men aldri fra hverandre. Våre hjerter slår samtidig sammen.
Delt, men udelelig, fra solen, havet, himmelen, månen og galskapen hennes.

Det er verdighet i ensomheten min, sier jeg deg.
Den er så levende. Så tilstede.
Den holder meg nær ydmykheten min.
Den minner meg om miraklenes nærhet.

Nei, jeg vil ikke miste ensomheten!
Jeg ønsker å være ensom resten av dagene mine.
Ensom som verdenshavene. Ensom som en stjerne.

Elsk meg, vær så snill, men ikke ta bort ensomheten! ”

Å, hun lærte meg så mye om kjærlighet.»

Jeff Foster

Åpne øynene, rett oppmerksomheten mot her og nå. Hva gjør du akkurat nå? Legg all din bevissthet inn i dette øyeblikket – vær 100% til stede med de fysiske og emosjonelle følelsene dine.


Legg merke til at øyeblikket er nok – nok for akkurat nå. Det trenger ikke å bli bedre. Det trenger ikke å være noe mer. Det er godt nok allerede, på sin egen unike måte. Og du også.

Dette er en praksis, et livsendrende daglig rituale og det er ikke noe vi noen gang vil være «perfekte» på. En dag av gangen.

Hver dag gir oss en mulighet til å være takknemlige, ærlig sette pris på det vi har, og innrømme at vi er ansvarlige for kvaliteten på livet vi lever her og nå. Dette gjør selvrespekt og et positivt fokus viktig, akkurat her, akkurat nå. Det gir oss ikke tid til å velte oss i selvmedlidenhet eller hovmodighet.

Det siste noen av oss ønsker å gjøre er å dø med anger. Dødens virkelighet setter livet i perspektiv. Den gjør oss ydmyke og bør også dypt motivere oss til å leve livene våre og gjøre det beste ut av det som er…

Elsk der du er akkurat nå. Du har kommet langt, og du lærer og vokser fremdeles. Vær takknemlig for øyeblikkene. Ta dem og gjør det beste ut av øyeblikket akkurat nå.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Håpet lever

«Aldri definer deg selv ut fra  andres oppfatning av deg.
Deres oppfatning har ingenting å gjøre med deg.
Det er en projeksjon av hvem de er.
Bruk den til å forstå dem.»

Ukjent

For lenge siden la jeg ut en blogg som handlet om å finne min «silver lining» Jeg skrev den på årets mørkeste dag. Velger å dele den igjen i dag, selv om det fortsatt er en stund til vitersolverv.

«Silver lining» er en metafor for optimisme i det engelske språket.  Det er kontrasten mellom det lyse og det mørke. På norsk kan vi  gjerne bruke det slik:

«Aldri så galt at det ikke er godt for noe» –  «hver sky har en «silver lining.»»

Hver sky har en «silver lining» betyr at alle problemer eller tilbakeslag som fører til noe negativt også inneholder et potensiale for et bedre utfall. Ved å lete etter positive effekter av  det vi opplever som tøft eller negativt, kan vi etter hvert få mer indre fred, og slik gjenvinne evnen vår til å løse det som er vanskelig hvis vi kan, eller godta det hvis vi ikke kan.

Ofte for å oppnå suksess eller nå et mål trenger vi å gjøre feil.  Uten å gjøre feil og gripe utfordringene vi møter, vil vi sjelden oppleve suksess. Det betyr at  skyene i mørket rundt oss er omgitt av en «silver lining» fra solen som står bak dem. På samme måten står nederlag  bak enhver suksess. Det er bare å ta utfordringen. Å prøve vil  lede oss til løsningen som er «silver liningen» i hver problemfylte sky.

Å feile er en stige til suksess. Vi vil aldri forstå hvordan suksess smaker før vi har opplevd og erkjent feilene våre.

«Månen er en venn som ensomme kan snakke med.
Hva ønsker du å snakke om i kveld?»

Carl Sandburg

Når jeg skriver dette er det den korteste dagen i året. Den markerer solen på sitt laveste, men lover samtidig gjenfødelse fordi fra i morgen, begynner dagene å bli lengre igjen. I keltisk kultur er vintersolverv  ansett som en magisk dag …. Det er en tid for å legge bort det som ikke tjener oss fra året som gikk, og å begynne å se frem til et frisk, nytt og spennende år. Det er med andre ord håpets tid. Mitt håp er at vi finner frem til vår egen sannhet og lever den ut slik bare hver og en av oss kan.

Det er virkelig sant, at hvor lang bort fra vårt sanne selv i livet vi går, jo mer frustrert blir vi, og jo mer tappet for energi vil vi være.

Valget er vårt. Vi kan velge å gi slipp på  sannheten og gå i ett med skyggene. Eller vi kan velge å presse oss gjennom tåken og stå oppreist, være den vi er og leve modig i vår egen sannhet. Slik lever vi ut vår «silver lining».

Noen ganger går vi glipp av vår andel av lykke. Ikke fordi vi aldri har funnet den, men fordi vi ikke stopper for å nyte den. Det skjer når vi ikke er sanne og ekte med oss selv, og unngår å ta hensyn til den vi er og behovene våre. Jeg for min del har over tid neglisert meg selv , og det jeg trenger for å leve ut min sannhet. Andre har fått oppmerksomheten min på bekostning av mine egne behov. Det har ført til at både jeg og omgivelsene mine har lidd. Dobbelt tap med andre ord.

«Av og til er det vi trenger ikke et briljant intellekt som snakker, men et tålmodig hjerte som lytter. Harmoni mellom hjerte og tanke holder oss friske og gir sjelen vår næring.»

Ukjent

Det er nødvendig selv i travle juleforberedelsestider å ta oss tid til nærvær og stille stunder. Da kan vi  mye bedre høre hva den indre stemmen vår forteller oss.

Så derfor velg å leve livet med mest mulig tilstedeværelse.

Hver dag er en ny mulighet for lærdom. Det er vi som er skaperne av vår egen skjebne.   Som Albert Einstein med rette sa:

«Livet er som å sykle, for å balansere den må  vi  være i bevegelse».

Så hver sky har en «silver lining». Opplever du mørke i livet ditt, så er det solskinn rett bak deg.

Sårbarhet er ikke en svakhet, men en underliggende, alltid tilstedeværende og vedvarende understrøm av vår naturlige tilstand som mennesker. Å fjerne oss fra sårbarheten vår er å løpe fra essensen av den vi er. Når vi avviser sårbarheten vår gjør vi et forgjeves forsøk på å bli noe vi ikke er. Samtidig stenger vi av for å forstå andres sårbarhet.

«Den farligste risikoen av alle, er risikoen ved å tilbringe livet med å ikke gjøre det du ønsker, fordi du antar at du kan kjøpe deg tid og frihet til å gjøre det senere.»

Ukjent

For å modnes som mennesker må vi forholde oss til sårbarheten vår. Hvordan bli større og mer modige og mer medfølende gjennom vår nærhet til vår sårbare natur. Avviser vi den blir vi negative og klagere, motvillige, og engstelige. Alltid ved porten til tilværelsen, men gjør aldri et modig og fullstendig forsøk på  å gå inn, risikerer aldri oss selv, aldri går helt gjennom døren.

Slik vil ikke jeg ha det. Langt bedre å kjenne på sårbarheten min og våge å leve den ut. Det er da ikke farlig, selv om vi ofte later som eller tror det.

«Du aner ikke hvor hardt jeg har lett
etter en gave å ta med til deg.
Ingenting virket rett.
Hva er poenget med å bringe gull til
en gullgruve, eller vann til havet.
Alt jeg kom opp med var som
å ta med krydder til Orienten.
Det nytter ikke å gi mitt hjerte og min
sjel fordi du allerede har disse.
Så jeg har tatt med meg et speil.
Se på deg selv og husk meg.»

Rumi

Det vi ofte gjør når livet tar en uønsket retning, og gir oss noe vi ikke ønsker, er å snu oss mot det negative. Vi avviser konsekvent hendelsens årsak, og i stedet blir vi sinte på livet og sier at det ikke er verdt å leve.

De negative reaksjonene våre  på uønskede hendelser, gjør  ikke hendelsene bedre eller får dem til å forsvinne. Faktisk skaper det bare motsatt effekt. De sementerer situasjonen og gir oss en falsk følelse av selvtillit.

Hver negativ respons som ubevisst går gjennom oss, bekrefter sin egen mørke oppfatning om at livet har «skadet meg»! Men dette er bare halvparten av det den gjør. Når vi tenker at vi har blitt utsatt for en vond verden, låser vi døren til  muligheten for noensinne å oppdage de virkelige lærdommene og sannhetene bak det som er vanskelig. Når livet går mot oss, trenger vi å se at det egentlig ikke er livet som har nektet oss lykke, men at den virkelig skyldige ansvarlige for  de mørke øyeblikkene er det vi tror vi  trenger for å være lykkelige.

«Kjærligheten er broen mellom deg og alt.»

Rumi

Å tenke slik krever mot, fordi i stedet for å streve for å endre  den mørke tilstanden eller stilltiende unnlate å se den, må vi fronte egoet og gjøre det ansvarlig. Det finnes ikke noe alternativ, ikke så lenge egoet står uimotsagt i oss. Mønsteret av å slåss med uønskede hendelser vil fortsette å skje. Neste gang livet kommer med noe vi ikke vil, i stedet for å tillate å bli dratt gjennom det gamle mønsteret, må vi ta nye valg som avviser mørket når det banke på døren vår.

«Du tiltrekker deg ikke hva du vil, men hvem du er.
Hvis du ønsker å endre noe i livet ditt, fokuser på det indre, og Gud vil ta seg av det ytre.»

Ukjent

Nedenfor er noe du trenger å være bevisst på for å endre innstillingen til livet. Det hjelper. Jeg har erfart det. De kloke ordene er hentet fra Gay Finley.

  1. Vær våken. Målet er ikke å tillate at gamle, mekaniske reaksjoner får bestemme over dagen din.  Så, i denne bevisstheten om deg selv, se at ubehagelighetene i øyeblikket faktisk ikke er selve øyeblikket, men en effekt av å motsette deg din egen oppfatning av at noe har tatt lykken fra deg. Nøkkelen for å unnslippe, er å være våken for at en slik motsetning eksisterer. Med andre ord når du fokuserer på hvordan du ikke ønsker å føle, så får du følelsen av det du ikke ønsker.
  2. Slutt å klage til deg selv og andre om hva livet har gjort mot deg. Alt du egentlig gjør er å gjenskape det du fordømmer. Bevisst velg å gå den andre veien.
  3. Si ja til livet. I stedet for blindt å benekte øyeblikkene som synes motstridende i forhold til det du ønsker, og deretter vilkårlig skyve dem vekk, lær å omfavne dem. Ta dem inn i ditt virkelige liv. I stedet for å prøve å bli kvitt dem, omfavn dem bevisst. Slik vil de kunne fortelle deg noe om den delen av deg som du trenger hjelp til å avsløre.  Frihet følger. Vær sikker.

«Ingen forhold i livet kan være mer vellykket enn det vi er villig til å lære om oss selv gjennom det. I det øyeblikket vi snur ryggen til hva andre lar oss se om oss selv, går vi ikke bare bort fra hva vi trenger å se, men også fra den bedre personen vi kunne ha vært … vi var bare ikke villig til å lære av det som ble gitt oss. »

Gay Finley

Ta deg tid til å lytte til denne herlige barnesangen som forteller oss ettertrykkelig at alle skyer har en»silver lining». Noe å lære for oss alle.

Mange er fanget i løgnen om at lykke kommer senere og at vi bare trenger mer for å komme dit. Mer penger, mer «suksess», mer anerkjennelse, flere utmerkelser. Vi tenker at når vi har «mer» vil vi ha «nok». Hva om vi har alt vi trenger for å være lykkelige, hele og leve fantastiske liv akkurat nå?

Om vi tar oss tid til bare et øyeblikk til å se opp, vil vi innse hvor mye magi og muligheter som eksisterer i verden rundt oss.  Tenk på naturens undre og nærheten vi kan oppleve til andre mennesker. Se på alle som lever ut sin sannhet, kunstnere, musikere, og mange flere som lever hver dag, og videreutvikler seg og utdyper sin lidenskap.

«Overflod er et merkelig ord. Det som er overflod til en materialist er ikke overflod til en åndelig
søkende. Det som er overflod i tankene dine, trenger ikke være overflod i  hjertet ditt. Det som er overflod til et usunt ego kan ikke være overflod til sjelen. Best å definerer vår mening før vi ber om mer overflod. Vi kan få det vi ber om, mens den virkelige skatten ligger begravd under. Det er ikke overflod i alt som distraherer oss fra et liv med mening.
Vi bør være forsiktige med hva vi ønsker oss …»

Ukjent

Alle har en unik gave, en unik historie, og et unikt budskap å dele med verden. Hver eneste av oss har noe inne i hjertet sitt som de vet at de er ment å gjøre. Dette kan være noe som endres og utvikler seg gjennom hele livet.

Lidenskap er noe vi kjenner i hjertet. Når vi gjør det vi er opptatt av, er alt i flyt. Det gjør oss  glade når vi har det tøft, gjør oss enda gladere når vi har det godt.

Jeg har oppdaget at det er veldig enkelt å se hvem som gjør det de liker og hvem som  gjør noe som ikke er deres sannhet.

«Hver «silver lining» har en sky.»

Mary Kay Ash

De snakker med falsk entusiasme, med sløve øyne, og med en tomhet i stemmen som er umiskjennelig. Men de som lever livet med lidenskap, ærlighet og sårbarhet synes å sveve rundt i rommet. Det er nesten som om de har en lysenergi rundt seg som inspirerer andre, selv om de bare tilfeldigvis er i deres nærvær.

Vær et slikt lyspunkt i andres liv. Tillat deg selv å innse at du fortjener å være lykkelig. Du fortjener å forfølge dine villeste drømmer. Du fortjener å leve et liv fylt med lidenskap. Å leve livet ditt på denne måten, vil tillate deg å gi mye godt inn i livene til alle du møter.

Ta et øyeblikk i dag og tillat deg selv å se hva lidenskapen din er, ikke ti den ihel, ignorer den, eller lag unnskyldninger for hvorfor det ikke er mulig. Ta deg tid og tillat deg selv å forestille deg hvordan det ville føles å nå dette målet, å leve ut drømmen din. La den fylle deg og deretter tillat deg selv å tro at det er mulig. Det er trinn en, trinn to, er å komme i gang.

«Mange mennesker går glipp av sin «silver lining» fordi de forventer gull.»

Maurice Setter

Tenk deg at du tenkte på andre og hvordan du kan hjelpe dem minst like mye som du tenker på å hjelpe deg selv.

Tenk hva som ville skje hvis du brukte en time hver dag på relæring, reanskaffe den dyrebare perlen som du har gitt slipp på eller mistet. Din naturlige kreativitet.

Hvilke veier i livet, uttrykk og mulighet ville åpne seg opp for deg?

Hva ønsker du virkelig å gjøre?

Hvem ønsker du virkelig å være?

Hva om du faktisk sa hva du ønsket og ba om hjelp?

Hva hvis du spurte hva noen virkelig ønsket, og du hjalp dem?

Fordi vi alle trenger kjærlighet. Vi trenger støtte. Vi trenger en håndstrekning,  et medfølende øre, og noen som ekte støtter oss.

Våre liv føles ofte grå og repeterende. Det føles som om vi alltid jager, jager, jager.

Og det spiller ingen rolle hva vi får … det er aldri nok. Ikke egentlig.

Fordi vi ikke får mening i livet fra ting!

Vi skaper mening som betyr noe inn i livet vårt ved å velge å leve hardt arbeidende, herlig lekende, og bestemt, og med alt vi er forfølge våre livs drømmer og lidenskaper.

Ingen ønsker å tilbringe et helt liv med å lure på, «hva om?»

Så om du kunne leve det livet du drømmer om …

Hvordan ville det se ut?

Hva ville du gjort?

Hvordan ville du ha vært?

Vel, da … er det kun ett å gjøre – vær det.

Ikke gi deg

«Når ting går galt, som de noen ganger vil,
Når veien du stamper synes å være oppoverbakke,
Når midlene er små og gjelden er høy,
Og du ønsker å smile, men du må sukke,
Når omsorg trykker deg ned litt,
Hvil hvis du må, men du må ikke gi deg.

Livet er merkelig med sine svinger,
som hver og en av oss noen ganger lærer å kjenne,
Og mang en fiasko forandrer seg
Vi kunne ha vunnet hadde vi holdt ut.

Ikke gi opp selv om tempoet virker tregt,
Du kan lykkes med en annen taktikk.
Ofte er målet nærmere enn
det virker for en vaklende mann.
Ofte gir han opp kampen
når han kunne ha fanget vinnerens pokal.
Og han lærte for sent når natten kom
hvor nær han var ved å finne gullkronen.

Suksess er fiasko vendt om,
en «silver lining» av skyer av tvil
Og du kan aldri fortelle hvor nær du er –
Det kan være nærmest når det virker lengst unna.
Så hold deg til kampen når du er hardest rammet,
Det er når alt virker verst at du ikke må gi deg.»

Ukjent

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Høst og nye muligheter

«Fremfor alt, ikke lyv for deg selv. Mannen som lyver for seg selv og lytter til sin egen løgn kommer til et punkt der han ikke kan finne frem til sannheten i seg, eller rundt seg, og så mister han all respekt for seg selv og for andre. Og når han ikke har respekt, slutter han å elske. »
Fjodor Dostojevskij

I går er fra fortiden. Det er helt unødvendig  å være hard mot meg selv for det jeg ikke kan forandre eller gjøre om. Fortiden er fortiden, og det er på tide å gå videre.

Fortiden er ikke det samme som fremtiden. Da jeg var barn, sa mange at historien er den største pekepinnen på hvordan fremtiden min vil se ut. Jeg takker for at jeg ikke tror det, fordi hvis jeg hadde gjort det, ville jeg fortsatt levd gjennom andre og historien min, for å finne veien til fremtiden.  Den eneste makten fortiden har over fremtiden er oppmerksomheten jeg gir den. Fortiden er over. Jeg lar den gå, men tar med meg alle erfaringene jeg kan bruke for å oppnå drømmene mine.

Den vakre høsten løfter humøret mitt.
Høsten minner meg om en ny begynnelse, en ny vår.

«Livet starter på nytt når det blir skarp luft om høsten.»
F. Scott Fitzgerald

For å være ærlig er det godt når høsten kommer.  Den første skarpe høstmorgenen, da jeg måtte ta på meg en genser før jeg gikk ut, var et magisk øyeblikk for meg. Det føltes  som en ny begynnelse.

Når sensommeren kommer, ser trær og busker ut som om de trenger en ansiktsløftning. Akkurat i tide, kommer høstens kjølige netter og viser frem bladene på trærne i spektakulære nyanser av gult, oransje, rødt og lilla. Selv om jeg vet at disse fargene signalisere at bladene er i ferd med å dø, løfter fargene humøret mitt.

«Høsten, er årets siste, vakreste smil.»
William Cullen Bryant

Feil og feiltrinn er ikke farlig. Det er kun en lekse, for at jeg skal lære å finne frem til det som er riktig for meg.

Jeg vokste opp med å bli refset for det jeg gjorde galt. Det jeg gjorde galt, fikk mer oppmerksomhet enn det jeg gjorde rett. Det undergravde troen på meg selv, og fikk meg lenge til unngå utfordringer og risker.

Det kjennes godt å minne meg på at hver eneste vellykkede person, har feilet mange ganger og de ​​feiler fortsatt. Feil og feiltrinn er en uløselig del av å lykkes. Derfor er det å viktig å ikke gi opp, men fortsette videre uansett hva slags motgang som møter oss.

Motgangen skjerper meg , akkurat som høsten og forberede meg på en ny vår.

«Hvert blad snakker lykke til meg
Flagrende fra høst treet.»
Emily Bronte

Som barn la jeg knapt merke til høsten.  For meg var det  vår, sommer og vinter. Våren er en vidunderlig tid. Alt som spirer og gror folder seg ut i strålene fra vårsola, og viser seg frem i utallige nyanser i grønt og iøynefallende røde, blå, og gule blomster og blad. Våren bærer bud om at at alt har en fortsettelse til tross for vinterens kalde og golde mørke.

Før jeg ble voksen la jeg ikke merke til hvor vakre og magiske høstfargene er. De har en egen utstråling og er varme og kraftfulle når stråler fra sola treffer dem med sitt gylne lys. De minner meg om styrke, og gir uendelig glede med sin utrolige fargeprakt.

«Høsten er den andre våren der hvert blad er en blomst.»
Albert Camus

Når noen kritiserer eller forutsier at jeg ikke vil lykkes, forteller de sin historie, ikke min. Jeg har delt drømmene mine med andre som formante meg om å  akseptere virkeligheten som den er. De sa at jeg aldri vil se den virkeligheten jeg ønsket meg.  Det var ikke min historie, det var deres, og det hadde ingenting med meg å gjøre.

For meg er alt mulig. Bare se på årstidene og undrene som naturen skaper år etter år, på nytt og på nytt. Skulle ikke jeg og, kunne skape det jeg drømmer om.

«Deilig høst! Min sjel er viet til den, og hvis jeg var en fugl ville jeg fly rundt på jorden å søke de påfølgende høster.»

George Eliot

Så jeg holder  på de hemmelige drømmene mine. Frøet av en drøm er skjør. Frøet må  plantes i tro og vilje til å ta affære, tålmodighet og besluttsomhet. Når jeg deler en drøm før den har slått rot, risikerer jeg å ødelegge den. Jeg er derfor veldig selektiv med hvem jeg deler drømmene mine med. Jeg deler dem bare med positive mennesker som elsker meg, og vil at jeg skal lykkes.

«Intet menneske kan smake fruktene av høsten mens han gleder seg over duften fra vårens blomster.»
Samuel Johnson

Å holde på hemmeligheter betyr ikke at jeg avstår fra å snakke med andre som kan støtte meg eller påpeke svakhetene i ideene mine. Det betyr å beskytte meg selv fra alt som vil undergrave selvtilliten min. Drømmene trenger  å modnes gjennom høsten og spire frem som vakre nye skudd når våren kommer. Derfor bærer høsten et håp om uendelige rikdommer i hjertet mitt.

Jeg opplever hvor herlig det er å vasse i bladene som har falt fra trærne om høsten. Kanskje jeg, etter som jeg blir eldre oppdager mer av barnet i meg. Så vidunderlig det høres ut. Når jeg går knaser det så herlig under skoene.

Det første regnet gjør en ende på denne herlige opplevelsen, bladene blir myke og uten elastisitet. Jeg sørger ikke fordi jeg vet at de forbereder seg til å bli jord, og en ny begynnelse når våren kommer.

Jeg lærer å finne skjønnhet på en høstdag når jeg føler meg trist. Når jeg  er ute og går på en mørk dag, åpnet jeg hjertet mitt til sorgen jeg bærer på, og lar skjønnheten i regnet og i de nakne, visne trærne åpenbare seg for meg. Hvem kan vel da være trist og lei seg.

«Sommeren er over, og høsten kommer, og han som ville hatt det annerledes,  ville hatt høyvann alltid og fullmåne hver kveld.»
Hal Borland

Jeg er kilden til mine begrensninger. Dette er en fantastisk viten. Jeg har lenge trodd at de grensene jeg mente jeg hadde var sanne. De er bare tro, men det jeg tror blir sant for meg. Jeg må hele tiden forsøke å strekke  meg utenfor det jeg tror. Derfor sier jeg til meg selv:

«Hvis andre mennesker har vært i stand til å overvinne (her setter jeg  inn den begrensende troen min) og oppnådd det de vil, kan jeg det også.»

Når jeg studerer mennesker som har oppnådd det jeg drømmer om, oppdager jeg at de hadde store begrensninger og mye de måtte overvinne. Jeg ser at jeg ofte er langt foran der de startet.

For å sette pris på nåtiden, må jeg  gi slipp på fortiden. Det betyr å ha glede i vårblomstene så lenge de varer, men ikke vente at duften fra dem skal vare evig. Når sinnet mitt går seg vill i tanker om fortiden, går jeg glipp av det dette øyeblikk har å tilby. Selv om dette øyeblikket ikke alltid er så hyggelig som duften av vårblomster, verdsetter jeg fruktene det har med seg, en følelse av fred og velvære.

En feiring av livet
«Jeg elsker å være i live, jeg elsker den jeg er.
Jeg liker å prøve og feile, uten innbilskhet eller tilgjorthet.
Jeg elsker å føle meg unik, føle meg spesiell.
Men noen ganger tvinger og holder lojaliteten min til fortiden meg tilbake.
Jeg liker å tro at jeg er annerledes, ikke bare en av flokken.
Håper du vet hva det betyr, for snakk og rykter er uverdig.
Jeg håper du ser mitt synspunkt, jeg håper du prøver og arbeider for betydningen av det lille verset som jeg skriver for deg.

Betydningen,
er å være den personen du er.
Å ha selvtillit er ikke en forbrytelse.
Troen på deg selv vil ta deg langt.
Å være den du er,
ikke bare en av flokken.
Dette er livets virkelighet, det er ingen repetisjon.
Det er din egen personlighet og fortid som holder deg tilbake!!
Ta sjansen.»

Ingenting er mot meg. Jeg lever i en verden som forholder seg til de intensjonene jeg gir oppmerksomhet. Derfor bestemmer jeg at livet er for meg, ingenting er mot meg, og at alt vil slå til slik jeg drømmer om.

Jeg ser livet bevise at jeg har rett. Det lar meg alltid ha rett. Jeg kan være, gjøre eller ha det mitt hjerte ønsker. En måte finnes, og min jobb er å tro at den finnes, og være villig til å gå utenfor komfortsonen min for å skape den.

«Du forventes å være trist om høsten. En del av deg dør hvert år når bladene faller fra trærne og grenene er nakne mot vind og kulde og vinterlig lette. Men du vet at det alltid vil være  våren, så du vet at elva vil flyte igjen etter at den ble fryst. »
Ernest Hemingway

Jeg kan prøve å utforme alle aspektene  av opplevelsene mine til å bli etter min smak, og søke å få dem til å bli på den måten, en bølge som er høy og en måne som er full, men det er et fåfengt forsøk, og en oppskrift på skuffelse og ulykkelighet fordi livet vil alltid ha sin egen vei. Jeg trenger tålmodighet og tro, skal livet bli slik jeg drømmer om. Det hjelper ikke å kjempe mot, men flyte med strømmen til havet. Der venter det magiske som jeg vet finnes.

«Jeg gir det opp. Lar hjertet mitt åpne seg. Jeg trenger ikke opprettholde fantasien om å mestre alt.
Jeg gir slipp på drømmen om et liv i usårbarhet. Jeg vil ikke miste noe ved å gjøre det, for det er ikke det jeg  virkelig ønsker uansett.
Jeg gir meg selv til kjærligheten.
Jeg vet at det er ingen andre valg. Og innrømmer nederlag. Slik tillater jeg kjærligheten å ta bolig livet mitt nå, slik at jeg kan bli levende fullt ut.
Jeg utsetter det ikke, selv for et øyeblikk.»

Når jeg skaper nye drømmer, skaper jeg en detaljert visjon av meg selv når jeg har det jeg vil. Det handler om å skape en visjon som klargjør hjernen min til å ubevisst samle all informasjon og muligheter som kan lede meg til drømmene mine.

Det jeg fokuserer på vokser.

Jeg setter tankene mine på sporet av det hjertet mitt ønsker, og som en blodhund vil de plukke opp og følge duften. Jeg lager en praksis med å drømme større. Hver dag legger jeg noe til visjonen min. Jeg leder drømmene mine til en stadig voksende visjon om det jeg vil oppnå,  og drømmene kommer meg i møte.  Jeg ser på at mine «umulige og urealistiske» drømmer blomstrer. Så magisk og vakkert!

«Høst … årets siste, vakreste smil.»
William Cullen Bryant

Jeg bekymrer meg ikke om hvordan, men har fokuset på hva. Jeg trenger å planlegge, men ikke slik at det tar oppmerksomheten bort fra nødvendigheten av handling. Dessverre er det mange som tar planlegging så alvorlig at når de ikke kan se hvordan noe vil utvikle seg fra starten av , kaller de formålet umulig og gir slipp på drømmene sine. Dette dreper nesten alle drømmene de har.

Ikke vær en av dem!

Jeg møter opp, gjør mitt beste og lar livet ta seg av resten. Er det ikke herlig.

«Vinteren er død, våren er gal, sommeren er munter og høsten er vis!»
Mehmet Murat ildan

Jeg må være konsekvent i handling. Det er et fysisk verden jeg lever i. Som sådan, skaper jeg i tankene, og manifester gjennom handling.  Små skritt, tatt konsekvent over tid, skaper betydelige resultater. En side effekt: Å iverksette tiltak for å skape drømmene mine, gir meg selvtillit og utholdenhet som er nøkkelen til suksess.

Jeg merker det på alle delene av livet mitt. Det være seg økonomi, helse, personlig utvikling, relasjoner og ikke minst på gleden over å være til!

For en utfordring til oss:

«Det ene røde bladet, det siste av sin klan,
Som danser så ofte som det danse  kan,
Henger så lett, og henger så høyt,
På den øverste kvisten som ser opp mot himmelen.»
Samuel Taylor Coleridge

Kan vi finne noe i livet vårt som er like gledelig som det siste dansende røde bladet?

Kan vi finne fred i denne årstiden av modenhet og nye begynnelser.»

Vi er nok. Utgangspunktet for enhver vellykket reise er å vite at bare ved å være til er nok. Det er ingenting vi må bli, endre på, tjene eller fortjene. Er det ikke magisk?

Høsten er her!

Til slutt vil jeg dele noen vakre høstbilder og sitater med deg. Ta deg tid til å se og lese.

https://www.huffpost.com/entry/fall-quotes-autumn-inspiring_n_1901842?guccounter=1

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Høsten

Høsten har alltid vært min favoritt sesong. Den tiden da alt springer ut med sin siste skjønnhet, som om naturen hadde spart hele året for den store finalen. »

Lauren De Stefano

Jeg elsker høsten. Jeg elsker den klare kjølige luften med sine varme klare farger.

«Deilig høst! Min sjel er viet til den, og hvis jeg var en fugl ville jeg fly over jorden og søke etter de påfølgende høstene. »

Georg Elliot


Når jeg skal beskrive hva høsten er for meg dukket  det opp en lang liste i tankene mine. Her er noe av det som umiddelbart fanget og grep meg:

  • Høsten er fargerikdom, aroma og frukter.
  • Høsten er raus, den gir tilbake til jorden.
  • Høsten er klarhet.
  • Høsten er belønning for strevet.
  • Høsten er synlig, gir slipp på beskyttelse, den viser seg naken og ekte.
  • Høsten er kjølige, mørke kvelder foran åpen flamme.
  • Høsten er strie strømmer av piskende regn.
  • Høsten er stormfulle dager med omskiftning og fornyelse.
  • Høsten lover hvile, den renser og helbreder, bærer bud om en ny vår, et nytt liv.
  • Høsten er essensen av alt liv.

«Nå lukk vinduene og hysj alle markene: Hvis trærne må, la dem stille felle sine blader; Ingen fugl synger i dem nå, og hvis det er, er det mitt tap.

Det vil være lenge til myrene våkner, det vil være lenge til de tidligste fuglene: Så lukk vinduene og ikke hør vinden, men se alt vinden omrører.»

Robrt Lee Frost

Ofte er jeg ute og nyter høsten. Jeg opplever fargerikdommen gjennom kameraet mitt. Jeg finner utallige motiver og detaljer som jeg knipser og tar med meg hjem. Gleden jeg opplever er ubeskrivelig. Sansene mine skjerpes og min evne til å ta inn og oppleve vokser i meg.

«Høst bærer mer gull i lommene sine enn alle de andre sesongene.»

Jim Bishop

Akkurat slik kjennes det ut inne i meg også. Livet vokser og sprenger stadig nye grenser i meg. Så lenge jeg er villig til å  gå inn i meg selv og søke etter skattene som jeg vet er gjemt langt der inne, vil jeg oppdage mer og mer  av det som før var skjult.

Jeg trodde ikke at det var mulig. Selvsagt, et stykke på vei, men ikke slik som jeg opplever livet nå.

«Man drikker av alle pytter når man ikke vet hvor kilden er.»

Alf larsen

Det har vært en lang og vanskelig prosess. Mange ganger har jeg tenkt at dette bare er tull. Jeg er ikke laget for de store opplevelsene. Jeg har laget stengsler rundt meg og definert hvor langt bort fra der jeg befinner meg, jeg kan nå. Utenfor, er det bare  mørket som råder.

Hvem hadde vel trodd at jeg skulle sitte her å skrive blogg om livet og mine opplevelser med å finne frem til mitt innerste indre så fordomsfritt og uten nevneverdige stengsler. Ikke jeg i alle fall. For få år siden ville jeg ha sagt at det var utenkelig. Jeg som aldri visste frem mitt innerste og det jeg bar på til andre. Nå deler jeg det raust og finner glede ved å vise at det er mulig  ….

» Vi blir hva vi gjentatte ganger gjør . »

Aristoteles

Det har vært en lang prosess i meg som har modnet sakte frem over tid. Når jeg ser tilbake kan jeg se at mange hendelser i livet mitt har ledet frem til erkjennelsen og beslutningene jeg nå har tatt. Jeg er endelig villig  til å leve sant og ekte ut fra det som jeg vet bor i meg.

Hvorfor har det tatt så lang tid? Hvorfor skulle alt det som har skjedd meg være nødvendig for å vekke meg opp? Det er spørsmål jeg har stilt meg mange ganger. Svaret er ikke lett å ta til meg.

Jeg forstår at jeg ikke har vært i stand til å lære før nå. Jeg har vært egenrådig og gått mine egne veier. Jeg har ikke lyttet til min indre stemme. Jeg har stengt den ute fra livet mitt i mange, mange år.

Dessuten vet jeg at jeg ikke ville ha vært den jeg er, om jeg ikke hadde opplevd det jeg har erfart.

  • Jeg ville ikke ha visst om livets skyggesider om jeg ikke hadde vært der jeg har vært.
  • Jeg ville ikke ha visst om angsten og smerten det er å ikke kunne hjelpe dem jeg er aller mest glad i om jeg ikke hadde vært der selv.
  • Jeg ville ikke ha kjent til svikets lammende følelse, om jeg ikke hadde vært der selv.
  • Jeg ville ikke ha kjent til nederlagets og falittens smerte om jeg ikke hadde vært der selv.
  • Jeg ville ikke ha kjent til sykdommens tunge åk om jeg ikke hadde vært der selv.
  • Jeg ville ikke ha kjent til gleden ved å reise seg og starte på nytt om jeg ikke hadde vært der selv.
  • Jeg ville ikke ha … listen er enda lang.


I dag er jeg takknemlig for motgangen jeg har møtt. Det har vært en reise som har ledet meg frem mot et mål jeg enda ikke har nådd. Jeg samler trådene og setter livet mitt sammen på en helt ny måte. At jeg vil nå målet en dag, er jeg overbevist om.

Som høsten møter livet meg med varme, klare farger, dype og inderlige. Jeg har sluttet med å forestille meg. Nå våger jeg å stå frem slik jeg er uten alle stengslene. Jeg er meg og det er mer enn godt nok både for meg og alle andre.

«Selvtillit er noe du skaper i deg selv ved å tro på hvem du er.»

Preet Kalsi

Jeg har endelig våget å velge meg. Jeg har kastet stenslene. Fra nå av er jeg bare meg.

«Hvis du er mentalt og fysisk i en dårlig vibrasjon, er det alt du kan tiltrekke deg.
Går inn i en positiv vibrasjon ved å kontrollere holdningen din og du vil begynne å tiltrekke tilsvarende energi til deg. Det bare skjer på denne måten …»

Bob Proctor

Jeg er ikke blåøyd nok til å tro at fra nå av vil alt bare være enkelt.

Uansett vet jeg at jeg har fått en ny holdning til livet. Jeg møter det uten motstand. Jeg møter det åpent og i undring. Så lenge jeg flyter med livet og ikke kjemper mot det, vil jeg oppleve motgang og nederlag på en annen måte. Det vil være lærdommer som gjør meg sterkere og mer i stand til å møte andre utfordringer i fremtiden.

Jeg ser hindringer, men ikke uovervinnelige barrierer, som jeg før ville bekjempet med alle mine krefter eller latt være som det stengslet det var. Nå kan jeg forsere hindringene på en måte som ikke krever at jeg sliter meg ut.

I stedet flyter jeg med strømmen og velger å gå i land der strømmen fører meg.  Jeg har tillit til at livet vil føre meg dit jeg skal. For meg er det bare å være villig og sette kursen. Oppgaven underveis vil komme til meg når jeg trenger dem og når tiden er moden.

Livets utallige valg og påkjenninger har gjort meg sliten. Jeg kjenner at det er godt å kunne trekke meg tilbake til varmen inne, og se høststormene passere. Høsten vil feie bort restene av alt jeg har latt bli igjen, og åpne opp for en ny begynnelse når våren kommer. Intuisjonen, min indre stemme vil lede meg sikkert frem.

Akkurat nå lever jeg i nået og glede meg over det.

Livet kjennes godt og modent som høsten.

Den livgivende energien er på vei tilbake og vil fylle meg med kraft, pågangsmot og styrke.

…… Og nye oppgaver.

«Våren passerer og jeg husker min uskyld.
Sommer passerer og jeg husker min livsglede.
Høsten passerer og jeg husker min ærbødighet og respekt.
Vinteren passerer og jeg husker min standhaftighet. »

Yoko Ono


Hva passer vel bedre enn å avslutte bloggen for i dag med dette nydelige diktet om håp:

NOVEMBERNATT

Driver regn mot hus
en novembermørk natt,
driver regn mot en dryppende rute.
Rommet bak ruten er stille og mørkt.
Belgmørkt og kaldt er det ute.

Driver regn mot en port
ved en singelstrødd vei,
driver regn mot det sovende huset.
Vinden gjør vold mot en skjelvende osp,
bladene faller mot gruset.

Driver regn. Uler vind
i de halvnakne trær.
Men la falle, la riste, la rase.
Bittesmå knopper hvor blad faller av
er vårens begynnende fase.

Dagny Tande Lid

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Den beste utgaven er kjærlighet

«Kjærligheten har ingenting å gjøre med hva du forventer å få – bare med det du forventer å gi – som er alt.»

Kong Harald har hentet inspirasjon fra Tolkiens Ringenes Herre-trilogi til sin nyttårstale for 2013. Han oppfordret nasjonen til å bli det beste av oss selv.

 «Kanskje er det rart at nettopp jeg som ble født til å fylle en bestemt rolle, trekker frem denne fortellingen, men jeg gjør det fordi det ligger et budskap i den som gjelder oss alle. Jeg tror den viktigste livsoppgaven vi alle har fått, er å bli det beste av oss selv. Uansett hvor vanskelig livet kan være. Alt annet, vårt forhold til andre mennesker og samfunnet rundt oss springer ut fra denne kjernen.»

Kong Harald

Hva betyr det å være den beste utgaven av meg selv? Hvilke forandringer må jeg gjøre? Vil jeg klare det?

Hva drømmer jeg om og hva hindrer meg i å bli det beste jeg kan bli?

Det kan være mennesker rundt meg, fordommer, lærdom, trossretning, tanker og følelser, alt jeg har opplevd som har satt spor.

Frykt som hindrer meg i å leve og være fri fra alt som ikke føles riktig.

Kanskje bærer jeg for mye en maske, eller påtar meg en «rolle»  fordi det forventes av meg og jeg har lært at det er riktig.

Går jeg utenfor denne grensen eller komfortgrensen kommer ofte frykten for å mislykkes, alt jeg kan miste, det ukjente, det å ikke være god nok osv.

Denne frykten holder meg noen ganger tilbake og den vil da kontrollere livet mitt.

Den kan være sterkere enn ønsket og behovet for forandring.

Den føles som et tungt åk, som en lenke rundt bena, eller i hjertet og sinnet mitt.

Hvordan blir jeg kvitt denne ødeleggende frykten, disse tankene og følelsene som kan fylle og overvelde meg? Hvordan får jeg gnisten, troen og det siste «dyttet» til å gjøre forandringene jeg trenger og drømmer om?

Det handler om å bli fri …

Fri til det som forventes eller det jeg velger selv?

Det som er meg.

Den beste utgaven av meg selv. Den er ikke ytrestyrt, men indrestyrt. Hva som gjør meg glad og får frem mitt beste finner jeg når jeg blir fri på innsiden, gir slipp på frykt, legger ned beskyttelsen, stimulerer sinnet, og åpner hjertet, og får frem det som er ekte, lidenskapen, og lysten til å leve, og elske det jeg gjør og den jeg er. Det blir som å åpne min egen skattekiste og finne ut at jeg er så mye mer på innsiden.

Enter the Heart – The Music of Kevin Kern

Jeg velger kjærligheten.

Hva er så kjærlighet?

Kjærlighet er et ord som finnes på alle språk…

«Kjærligheten misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig. Kjærligheten er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten tar aldri slutt. Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.»

Når jeg ser på ordet kjærlighet, finner jeg at det er et ord med mange betydninger.

Kjærlighet er en menneskelig følelse, vanligvis rettet mot et annet menneske. Kjærlighet er å være glad i noen. Mange vil si at kjærlighet er irrasjonell i sin natur, og derfor er vanskelig å definere, men vi kan kanskje gruppere ulike former for kjærlighet:

Romantisk og seksuell kjærlighet. Forekommer vanligvis mellom to personer, slik som et ektepar eller et kjærestepar. Følelsene trenger ikke å være like sterke begge veier.

Kjærlighet til familiemedlemmer og venner. En følelse av nærhet og å være sterkt knyttet til en annen, uten at det er romantiske eller seksuelle følelser involvert. Dyr ligger også under denne kategorien, da mange regner sine dyr som familiemedlemmer eller venner.

Kjærlighet til ikke-menneskelige fenomener. Det kan for eksempel være mer generelt og abstrakt til fedrelandet, Gud eller ens neste, eller mer konkret til en by, en ting, et sted eller et hus. Slik kjærlighet kan være knyttet til gode minner om opplevelser, eller den kan forklares med en hengiven tro, moralsk overbevisning eller indre harmoni.

Kjærlighet til seg selv. Kjærlighet er medisin som akselererer helbredelse. Elsk deg selv, elsk din neste, elsk dine fiender, men begynn med å elske deg selv. Du kan ikke elske andre før du elsker deg selv. Du kan ikke dele det du ikke har. Hvis du ikke elsker deg selv, kan du ikke elske noen andre heller.

Platon i gresk tankeverden, og dernest latin, deler kjærligheten i tre grunnleggende deler. På gresk skilles det derfor mellom Eros (med avledningen erotikk), filia eller vennskap, og agape, den oppofrende kjærlighet, å bli elsket uavhengig av ens handlinger, som fikk mye å si for kristen tenkning.

For meg er ekte kjærlighet og vennskap som en regnbue mellom hjerter som deler:
Følelser, tristhet, lykke, sannhet, nærhet, håp, lytte til hverandre, hemmeligheter, glede, tillit, forståelse, stillhet, sorg, omsorg, tilgivelse, respek og mye mye mer …

Den beste måten jeg kan stå til tjeneste for andre er ved å være i kjærlighet, glede, fred, medfølelse, tilgivelse, forståelse og ved å være et eksempel for andre. Er jeg tro mot meg selv kan det befri andre fra deres frykt ved at jeg kan være et eksempel. Når jeg er sann mot meg selv, løfter jeg andre opp! Jeg  må være i pakt med hjertets stemme og velge å ikke la andres ubevisste måte å være på, kaste meg ut av mitt sanne jeg.

«Du trenger ikke å bli elsket, ikke på bekostning av deg selv. Det eneste forholdet som er virkelig er sentralt og avgjørende i livet er forholdet til deg selv. Av alle de menneskene du kjenner i en mannsalder, er du den eneste du aldri vil miste.»

Jo Courdet

«Det er krystallklart for meg nå – alt godt mellom og blant mennesker, begynner med, og handler om relasjoner og kjærlighet. Kjærlighet er den viktigste ingrediensen i alle aktiviteter som vi kaller terapi, healing, gjenopprettende rehabilitering, selvstendighet, personlig vekst, eller opplysning.

Å være en kilde til kjærlighet er det mest fantastiske vi kan gjøre for oss selv og andre. Kjærlighet er viktig for livet. Livet byr på mange veier til rehabilitering og endring, fra terapi og utdanning, til vennskap, familie, arbeid og å være i naturen, til åndelighet. I hjertet av all personlig vekst er opplevelsen av kjærlighet. Den løfter oss utover oss selv til en glad og ønsket bevissthet om alt som er bra i oss selv, andre og livet.»

Peter R. Breggin, MD

«Hver gang vårt ubevisste arbeider noe ut, henter det inn i våre liv de menneskene som har i seg deler av svaret vi søker.»

Martin Schulman

Kjenne andre er visdom, kjenne seg selv er opplysning.»

Tao Tzu

Jeg gjenngir et utvalg av poetiske definisjoner av et særegent fenomen som samtidig er mer uformelig enn kunst, mer målbevisst enn vitenskap, og mer filosofisk enn filosofien selv. Her er noen av de mest minneverdige og tidløse innsiktene om kjærlighet, hentet fra flere hundre års litteraturhistorie. Nyt det:

Kurt Vonnegut:

«Hensikten med menneskets liv, uansett hvem som kontrollerer det, er å elske alle som er i nærheten for å bli elsket.»

Anaïs Nin:

«Hva er kjærlighet, annet enn aksept av den andre, hva han er.»

Stendhal:

«Kjærlighet er som en feber som kommer og går helt uavhengig av viljen. Det er ingen aldersgrense for kjærlighet.»

CS Lewis:

«Det er ingen trygg investering. Å elske er i det hele tatt å være sårbar. Elsk noe, og hjertet ditt vil sikkert bli skadet og muligens knust. Hvis du vil være sikker på å holde det intakt, må du ikke gi ditt hjerte til noen, ikke engang til et dyr. Pakk det forsiktig inn med hobbyer og lite luksus, unngå alle forviklinger; lås det inn trygt i skrinet eller kisten av egoismen din. Men i denne kisten – trygg, mørk, urørlig, lufttomt – vil det endre seg. Det vil ikke bli knust, det vil bli uknuselige, ugjennomtrengelig, ugjenkallelig. Alternativet til tragedien, eller i det minste til risikoen for tragedien, er fordømmelse. Det eneste stedet utenfor himmelen der du kan være helt trygg fra alle farer og forstyrrelsene av kjærlighet er helvete.»

Susan Sontag:

«Ingenting er mystisk, ingen menneskelig relasjon. Bortsett fra kjærligheten.»

Shakespeare:

«Kjærligheten ser ikke med øynene, men med hjertet.»

Katharine Hepburn:

«Kjærlighet har ingenting å gjøre med hva du forventer å få – bare med det du forventer å gi – som er alt.»

Bertrand Russell:

«Av alle former for forsiktighet, er forsiktighet i kjærlighet kanskje det mest fatale til sann lykke.»

Fjodor Dostojevskij:

«Hva er helvete? Jeg hevder at det er de som lider av å være ute av stand til å elske.»

Richard Dawkins:

«Det hender folk sier at du må tro på følelser dypt inne i deg, ellers vil du aldri være sikker på ting som «Min kone elsker meg». Men dette er et dårlig argument. Det kan være nok av bevis på at noen er glad i deg. Gjennom hele dagen når du er sammen med noen som elsker deg, ser du og hører mange små tydelige bevis, og de blir tilsammen et hele. Det er ikke bare innvendige følelser, følelsen som prestene kaller åpenbaring. Det er utenforliggende ting som underbygger følelsene på innsiden: uttrykket i øynene, ømme toner i stemmen, små tjenester og vennlighet, Dette er alle reelle bevis.»

Paulo Coelho:

«Kjærlighet er en utemmet kraft. Når vi prøver å kontrollere den, ødelegger den oss. Når vi prøver å fengsle den, gjør den oss til slaver. Når vi prøver å forstå den, etterlater den oss  med følelsen av tap og forvirring.»

James Baldwin:

«Kjærlighet begynner ikke og slutter på  måten vi synes å tro at den gjør. Kjærlighet er en kamp, kjærlighet er en krig, kjærlighet er å vokse opp.»

Haruki Murakami:

«Alle som er forelsker søker etter de savnede delene av seg selv. Derfor blir alle som er forelsket triste når de tenker på kjæresten sin. Det er som å reise tilbake inn i et rom du har gode minner fra, et du ikke har sett på lenge.»

Antoine de Saint-Exupéry:

«Kjærlighet består ikke av å stirre på hverandre, men i å se utover sammen i samme retning.»

Honoré de Balzac:

«Jo mer man dømmer,  jo mindre elsker en.»

Louis de Bernières:

«Kjærlighet er en midlertidig galskap, det bryter ut som en vulkan og deretter avtar den. Og når den avtar, må du ta en beslutning. Du må finne ut om røttene deres er så flettet sammen at det er utenkelig at dere noensinne skulle skilles. Fordi dette er hva kjærlighet er. Kjærlighet er ikke åndenød, det er ikke spenning, det er ikke kunngjøring av løfter om evig lidenskap, det er ikke ønsket om å parre  seg annenhvert minutt av dagen, det er ikke å ligge våken om natten å forestille seg at han kysset hver krok av kroppen din. Nei, ikke rødme, jeg forteller deg noen sannheter. Det er bare å være «forelsket», som enhver idiot kan være. Ekte kjærlighet er det som er igjen når forelskelsen har brent ut, og dette er både en kunst og et heldig sammentreff.»

E. M. Forster:

«Du kan omdanne kjærlighet, ignorere den, rote med den, men du kan aldri trekke den ut av deg. Jeg vet av erfaring at poetene har rett: kjærlighet er evig.»

Iris Murdoch:

«Kjærlighet er den svært vanskelige forståelsen av at noe annet enn deg selv er virkelig.»

Agatha Christie:

«Det er en merkelig tanke, men det er først når du ser at folk ser latterlige ut, at du innser hvor mye du elsker dem.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Angre

Har du noen sinne angret på noe du har gjort? I så fall er du ikke alene. I går gjorde jeg noe som jeg virkelig angrer på. Jeg gikk for langt. Jeg var for fritt talende om noe jeg ikke har noen rett til å ytre.

Livet er kort
Det er ingen
tid til å forlate
viktige ord
usagt

Hvordan håndterer jeg et slikt overtramp? Er det noe jeg kan gjøre for å rette opp igjen tabben min?

Jeg har bedt om unnskyldning heldigvis, men retter det opp inntrykket av meg. Tviler på det. Det er noe jeg må leve med. Gjort er gjort. Dette mitt overtramp kan ikke sies å være ut over alle grenser. Både jeg og den jeg har gått for langt overfor, klarer helt sikkert å håndtere det. Likevel, det tynger meg … Tenk at jeg var så dum!

Det verste som kan skje er at vedkommende sier at nå er det nok, kutt ut og forsvinn … Det vil selvsagt gjøre vondt, men jeg vet at jeg vil håndtere det og at jeg vil klare å gå videre i livet mitt med  en erfaring rikere. Selvsagt vil det være trist, for jeg vet at fortsatt kontakt vil gi så mye positivt til oss begge.

«Hvorfor skriver du om dette her da?» kan du gjerne spørre om. Fordi det handler om impulskontroll. Det handler om hvor viktig det er å tenke gjennom hva vi ofte så impulsivt gjør mot andre ved å handle uten å ha tenkt igjennom følgene av det vi gjør. Sårer vi den andre, eller gir vi den andre et bilde av oss som vi ikke kan leve med eller stå for? 

Barbro Karlen har skrevet et fint lite dikt som heter «Bara en plåsterlapp». Det er lett å si unnskyld og det kan være lett å tilgi. Likevel ligger det vonde mellom oss som noe som kan tynge og til og med ødelegge et godt forhold. Under plasterlappen leges såret sakte, men i mange tilfeller forblir arret der for alltid. Det handler selvsagt om hvor alvorlig overtrampet er og hvor sårbar den andre er. Heldigvis, i de fleste tilfellene vil en unnskyldning være nok til å fjerne såret uten arr.

Bara en plåsterlapp

«Du säger förlåt när ont du gjort, skall det sedan vara bra och glömt det onda du gjort som sårat så djupt i ett annat människokött.

Du skär att sår på din kropp någonstans ett sår som är djupt och fult. Du sätter ett plåster utanpå men det djupa såret inunder finns ändå.

En plåsterlapp är ju bara ett förlåt som skall täcka blodet du ser
Inunder gör det lika ont Tänk på att såret du gjort med din elakhet gör ont under plåstret förlåt.

Det är inte alltid det läker igen det kan värka i många år
var alltid försiktig så du ej gör några sår varken med kniv eller hårda ord.

Det är allt bra att säga förlåt ibland för skador från mun och hand. Men du vet ju att det bara ytan når ty plåstret förlåt läker inga sår.

Försök i stället att leva så att du aldrig behöver sätta något plåster på. Men om du ändå lämnar sår på livets stig Glöm ej att viska kan du förlåta mig.»

Barbro Carlen, 12 år

Ofte vet vi ikke hvem som klarer å håndtere vårt overtramp på denne måten. Mange mennesker er langt mer sårbare enn vi vet om. De bærer på sår fra tidligere erfaringer som enda ikke er leget. De sliter med selvbildet og slikker sine sår godt skult bak en perfekt fasade. Treffer vi et slikt ømt punkt, kan vi ødelegge mye for et annet menneske.

Selvsagt er alle ansvarlige for seg selv. De må velge hva de vil akseptere eller ikke ut fra sine egne grenser. Det tar likevel ikke ansvaret bort fra alle andre. Å leve slik at vi ikke fornærmer eller sårer andre er vårt ansvar. Det krever innsikt og vilje til å styre våre impulser, inntil vi har vurdert følgene av det vi tenker å gjøre. Det er klart at livet vil bli ganske kjedelig om vi aldri gjør noe på impuls, men når det dreier seg om vesentlige områder mennesker imellom, lønner det seg å tenke seg om før vi går til handling.

I det siste har jeg møtt noen veldig sårbare mennesker. Noen av dem har kastet ut synspunkter og beskyldninger mot meg som jeg vet er et produkt av deres egne ubalanserte sinn. I slike tilfeller trenger jeg ingen plasterlapp. Da trenger jeg bare mye kjærlighet og nærhet for om mulig  lege den andres vonde erfaringer. Jeg må være klar på at jeg ikke kan akseptere det som blir sagt, men at jeg forstår og er villig til å hjelpe med det jeg kan. Klarer jeg å møte andre på en slik åpen og kjærlig måte, tror jeg at jeg også kan forhindre at han/hun opplever sitt overtramp mot meg, som et traume å skamme seg over, når han/hun kommer mer i balanse.

Det handler om å være et varmt og nært medmenneske for og med hverandre.

Vi vet aldri når det kan være for sent og vi har mistet sjansen.

Besøksiden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Håpets røst

Synnas verden

 

«Håpets kraft på menneskelig anstrengelse og lykke er fantastisk.»
Abraham Lincoln

Over en periode nå har jeg blitt utfordret på det jeg tror på og står for. Livet har på mange måter ikke vært på min side. I alle fall er det slik jeg har følt det, selv om jeg innerst inne hele tiden har visst at det ikke stemmer. Livet er alltid på min side, selv om jeg ikke alltid ser eller forstår det.

For meg har det vært viktig å finne noe som kan gi mening, holde meg oppe uansett hvordan jeg ytre sett har det.

Håp er er min kilde til styrke.

Usikkerheten over om jeg noensinne vil få oppfylt drømmene mine har preget meg og fått meg til å tvile på meg selv. I tillegg har sykdom og negative hendelser fått for mye fokus.

Til tross for dette har jeg ved å fokusere inn i…

Vis opprinnelig innlegg 2 978 ord igjen

Å være god nok ….

I dag vil jeg dele en blogg på nytt. Skrev den for lenge siden. Temaet er like aktuelt i dag.

Selvfølelse handler om en opplevelse av å være verdt noe.  Det er gjennom andre barnet forstår seg selv. I forlengelse av dette vil jeg påstå at det er avgjørende å bli likt av viktige personer i oppveksten for å lære å like meg selv og derigjennom etablere en god selvfølelse. Dessverre opplever ikke alle den omsorgen og anerkjennelsen de fortjener, og så går det  utover selvfølelsen. Har jeg  skader på selvfølelsen, lider jeg  ofte under en opplevelse av å være  defekt eller ha skam.

God selvfølelse er fornemmelsen av å være verdt noe i mitt personlige, sosiale og profesjonelle liv. Det stammer fra en følelse av at jeg har blitt elsket og respektert som barn av familie, venner og på skolen. En oppvekst preget av respekt, aksept og suksess fostrer en god selvfølelse.

Motsatt vil en oppvekst preget av kritikk og avvisning fostre en følelse av at det jeg foretar meg ikke er akseptabelt og videre at det ikke går an å beundre, like og anerkjenne meg som person. Som voksen kan det hende jeg føler meg usikker på en eller flere av områdene; intime forhold, sosiale situasjoner eller arbeid som følge av negative og sviktende tilbakemeldinger i oppveksten.

Fritt etter Young og Klosko

I dag våknet jeg tidlig og bare visste at jeg skulle skrive om det å ikke oppleve seg som god nok. Det er et vanskelig tema fordi det tilkjennegir så tydelig hvor sårbare vi er som mennesker.

Følelsen er velkjent og har fulgt meg i perioder av livet.

Heldigvis er det ikke slik lenger. I dag har jeg en annen opplevelse av hvem jeg er, selv om jeg også i dag kan kjenne på den vonde følelsen av utilstrekkelighet. Særlig når jeg blir utfordret på hvem jeg er og mitt eget verd som menneske. Da er det lett å gå tilbake til de gamle tankemønstrene igjen og kjenne på at ingen liker meg, ingen bryr seg om meg – jeg er ikke god nok.

Her er noen slike tankemønstre. Jeg velger å uttrykke dem i jeg form. Synes de oppleves sterkere når de blir uttrykt med et jeg.

  • Følelsen av å bli lagt merke til og så bli avvist fordi jeg ikke er god nok er tung å bære. Da er det bedre å holde meg i bakgrunnen slik at ingen legger merke til meg.
  • Jeg  er ikke pen nok.
  • Jeg er ikke flink nok.
  • Jeg er ikke verd å elske
  • Jeg er ikke nok.
  • Skjellsord som er brent fast i hodet mitt, fordi jeg har fått de slengt etter meg, men mest fordi det er sånn jeg  har beskrevet meg selv.
  • Det å aldri føle at jeg strekker til, hverken for andre eller meg selv gjør at jeg har mange komplekser, både for kropp, personlighet og så klart alt jeg er og tenker.

Lav selvtillit er noe av det mest uattraktive ved en jente, or so i’ve heard. Selv de ganger jeg er styla og stæsja opp til det ugjenkjennelige ser jeg fortsatt den stygge andungen, og når jeg ikke klarer å føle meg som en nydelig svane er det meg som andungen alle andre vil se også. Jeg krymper sammen når venninene mine en etter en blir sjekka opp eller flørter med noen. Er dette alt jeg vil være, en grå mus som er der for at de jeg er glad i skal føle seg bedre? Jeg vil være modig.

Pia

Hva er det som gjør at mange opplever seg så utilstrekkelige som mennesker. Jeg tror at det har sin bakgrunn fra barndommen. Det vil også psykologene være enig med meg i. Jeg kan blant annet henvise til Young og Klosko.  Kanskje  noen gjorde noe vont mot oss. Vi  ble forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe – vi fikk en skade.  Selv etter at vi ikke opplever det samme som da vi var små fortsetter vi å skape lignende situasjoner, hvor vi blir dårlig behandlet, ignorert, sett ned på eller overstyrt – situasjoner hvor vi ikke er i stand til å nå våre innerste mål. Negative grunnleggende opplevelser styrer måten vi tenker, føler, handler og relaterer oss til andre på. De setter i sving sterke følelser som sinne, sorg og angst.

For mitt vedkommen kan jeg ikke huske noen spesielle situasjoner som kan ha påført meg lav selvfølelse.  Jeg har grunnet på dette og kommet frem til at det ikke er så viktig. Mine foreldre var gode foreldre. Jeg var eldst og jeg tror at mine foreldre  som hadde helt forskjellig utgangspunkt da de møttes, trengte tid for å finne sin form sammen. For meg som var et sårbart og følsomt barn, ble antagelig denne prosessen dem imellom for tøff. I tillegg hadde nok min fars noe uforutsigbare sinne, de første leveårene mine, en betydning, før også han klarte å få styr på sinnet sitt.

Som voksene er det lett å gjenskape de mest skadelige forholdene fra barndommen  – uten å være det bevisst!  De blir til  negative og ureflekterte handlingsmønster.


Når selvfølelsen er skadet, kan vi lett føle oss mislykket. Å være mislykket involverer en følelse av utilstrekkelighet overfor relasjoner, resultater og arbeid. Det er en følelse av at vi er mindre suksessrike, begavede eller intelligente enn de vi omgås og måler oss opp mot.

For meg førte det til at jeg, i perioder, førte en kamp mot meg selv og hele verden for å motbevise denne følelsen. Jeg utrettet store ting for samfunnet og nådde mange mål til beste for andre. Jeg skulle bevise for alle at jeg var god nok, mens jeg innerst inne ikke følte meg god nok i det hele tatt. Det gjør ikke saken, eller mitt eget oppriktige og dypfølte engasjement mindre verdt for det.

Opplevelsen av å være ”defekt” eller skamme oss, handler dypest sett om en fornemmelse av noe grunnleggende galt. Ofte opplever vi at jo nærmere andre kommer innpå oss, desto større sjanse er det for at de ikke vil komme til å like oss. Innerst inne har vi hatt en stilltiende mening eller stemme som forteller at vi ikke er verdt å elske. Gjennom vår lave selvfølelse har vi levd et liv hvor vi har  skammet oss over hvem vi er.

Det handler om å etablere en indre monolog eller dialog med seg selv. En slik indre dialog er vi helt avhengige av for å regulere følelser og forstå hvem vi er. Mennesker rundt oss i barndommen kan ha vært en form  for forgiftning som vi har blitt utsatt for. Som voksne kan vi slite med denne giften i form av dårlig selvfølelse og følelse av å ikke strekke til. Heldigvis kan vi jobbe med disse følelsene.  Det er ikke så vanskelig når vi først oppdager og forstår dette. Da kan vi bevisst gå inn for å endre selvbildet vårt. Skammen over å kjenne oss utilstrekkelige  er en altoppslukende følelse som kan hemme livskraft og selvutvikling i mange år.

”Skam”  er en betegnelse fordi den refererer til våre egne private følelser av å bære på skam,  ha dårlig samvittighet og en invaderende følelse av å være utilstrekkelig. Skam er det vi har følt når våre følelse av mangler eller defekter kommer for en dag.  Som en konsekvens gjør vi mye  for å holde defektene skjult.

Ofte er det ikke noe som andre kan legge merke til umiddelbart fordi det ligger inne i oss, i vårt innerste selv. Vi har  rett og slett følt oss  uverdige for kjærlighet og bygget opp en fasade som ingen kan se gjennom. ..  Ofte kan vi føle at det er noe galt med oss – noe hemmelig – som, hvis det blir kjent, ville gjøre oss totalt uakseptable og føre til at andre mislikte oss. Til tross for denne følelsen, klarer vi ikke å definere eller sette fingeren på det ”hemmelige”. Det er som om det ikke finnes ord som passer. Det er bare en diffus følelse eller grunnstemning.

Det er lett å tro at det er bare slik vi er, og forsøke alt vi kan å skjule det. Vi forsøker så godt vi kan, å utsette det uunngåelige øyeblikket når noen kommer nært nok innpå oss til å oppdage hvor ”udugelige” vi egentlig er. Ofte føles det som «at ingen kan like meg dersom de så den stilltiende ”skammen”».

Vi godtar ikke  at andre faktisk setter pris på oss og ønsker å være sammen med oss. Isteden forsøker vi å forstørre, legge merke til, og samle beviser på at andre avviser og ikke liker oss. Slik våger vi ikke å hevde eller markere oss. Det å bli sett er skummelt, nettopp fordi vi er redde for at noen skal legge merke til manglene og hvor utilstrekkelige vi er.

Derfor, som en konsekvens er det lett å trekke oss bort fra andre. Det vi har opplevd gjennom livet har vært med på å forsterke denne følelsen av å ikke høre til. Vi er jo så annerledes.

Nå forstår jeg at jeg i jobbsammenheng har klart å kompensere denne følelsen, gjennom min kamp for andres verd. Jeg har ikke forstått at det samtidig var mitt eget verd jeg kjempet så sterkt for. Privatlivet mitt, derimot, har i perioder vært preget av denne min innerste opplevelse av at ingen liker meg fordi jeg ikke er verd å elske.

Hvordan oppstår slike negative følelser?  Jeg har gått til litteraturen for å finne mulige forklaringer og her er hva jeg fant.

Young og Klosko sier, også i jeg form:

  • Noen i familien min var ekstremt kritisk, nedsettende eller straffende overfor meg. Jeg ble ofte kritisert eller straffet for mitt utseende, oppførselen min eller uttalelsene mine.
  • Jeg ble ledet til å oppfatte meg selv som en skuffelse for en av foreldrene.
  • Jeg ble avvist eller ikke vist kjærlighet av en eller begge av foreldrene.
  • Jeg ble fysisk eller emosjonelt mishandlet av et familiemedlem eller en annen sentral person i livet ditt.
  • Jeg fikk ofte skylden for det som gikk galt i. Med andre ord fikk jeg ofte rollen som syndebukk.
  • Jeg fikk ofte høre fra omsorgspersoner at jeg var slem, verdiløs eller udugelig.
  • En av foreldrene mine forlot hjemmet, og jeg gav meg selv skylden.

Når vår egenart blir undertrykt, kan vi reagere med å gjøre det som blir forventet av oss. Her overtar vi andres impulser og drifter, men får etter hvert en følelse av fremmedhet fordi det ikke er hvem vi er. Vi har blitt”overkjørt” og falt inn i andres roller.

Det er viktig å være bevisst på at slike negative handlingsmønstre kan sitte dypt i personligheten, men at det er fullt mulig å endre dem.

Det er hardt arbeid og tar tid  å arbeide med slike følelser, fordi grunnleggende tankemønstre gjennom et helt liv er så rotfestet og har preget det vi er og står for i veldig lang tid.

Hvordan endrer vi slike negative tanker om oss selv. Igjen har jeg hentet råd og veiledning gjennom Young og Klosko, også her i jeg form.

  • Jeg har  forståelse for barndommens opplevelser av feil og skam. Jeg føler det sårede barnet inni meg.
  • Jeg undersøker om jeg takler følelsen av skam gjennom unnvikelse eller ved å stenger andre mennesker ute, altså holder de på avstand.
  • Jeg forsøker å stoppe atferden som får meg til å vike unna eller trekke meg tilbake for å skjule den iboende følelsen jeg har.
  • Jeg overvåker mine følelser av feil og skam og prøver å finne ut hva de inneholder.
  • Jeg vurderer hvor reelle og alvorlige mine opplevde feil  egentlig er. Hva er det jeg skammer meg for?
  • Jeg starter med å endre på de feilene  som det går an å gjøre noe med.
  • Jeg prøver å være mer oppriktig i nære forhold og våger å si litt mer om mine følelser og opplevelser.
  • Jeg aksepterer kjærlighet og omsorg fra folk som står meg nær.
  • Jeg tillater ikke at andre behandler meg dårlig eller ”skalter og valter” på mine vegne.

Når vi innser at våre tolkninger av andre menneskers følelser, tanker og hensikter ofte er farget av våre egne erfaringer, eller negative opplevelser, kan det etter hvert bli tydelig at vi reagerer med for eksempel uhensiktsmessig mye skam og tilbaketrekning, noe som kan avstedkommet både angst og depresjon.

Opplevelsene ligger dypt i oss som en negativ stemme i dypet av vårt mentale lager. Det er sjelden vi hører hva denne stemmen sier helt eksakt, men når vi sliter med negative opplevelser, er det sannsynlig at disse ”stille stemmene” fører oss inn i stadig nye situasjoner som bekrefter, og forsterker følelsen av skam og utilstrekkelighet.

Kjenn din fiende er en viktig strategi i krigføring, og det er samtidig en viktig strategi når vi ønsker å leve et rikere liv, og bli kvitt negative mønstre og lav selvfølelse. Hvem var med på å installere eller underbygge den lave selvfølelsen vi sliter med? Dersom vi klarer å sette noen ord på dette, gjerne skrive dem ned, blir vi ofte mer oppmerksomme på oss selv, og allerede da har vi gjort en god jobb. Gjennom en slik prosess oppdager vi gjerne at den dårlige selvfølelsen ikke nødvendigvis er en egenskap ved oss, men noe vi har blitt fortalt.  Motgiften er ofte  en dypere forståelse, og innsikt i oss selv og hvordan psyken fungerer.

I dag vet jeg med sikkerhet at jeg er godt i gang med prosessen. Å sette ord på følelser har vært en viktig del av jobben for meg.  Gjennom bevissgjøring av hvem jeg egentlig er, har jeg klart å riste av meg noen av handlingsmønstrene fra barndommen. Jeg er fortsatt sårbar for hva andre tenker og mener om meg, men jeg lar meg ikke lenger styre av denne følelsen. Jeg vet at jeg er god nok, og at jeg bare gjennom å vise meg frem som den jeg er kan motvirke alt det som har tynget meg ned, og forhindret livsutfoldelse og glede i nære relasjoner.

Jeg har hatt en inspirasjonskilde som har dyttet meg fremover, og vært der for meg når jeg har trengt et oppmuntrende ord eller et råd. Uten denne støtten, ville jeg kanskje fortsatt ha sittet fast i klisteret og opplevd meg selv som en som ikke hører til, men en som kan bli brukt som dørmatte for andre. For det vil jeg alltid være takknemlig for. Alle skulle hatt en slik inspirasjonskilde. Jeg er så glad for at jeg har min.

Jeg har satt ord på det jeg føler og tenker. Det har vært både befriende og utviklende, men selvsagt ganske skremmende til tider. Jeg har brukt tid på å sette meg inn i ulike måter å tenke på, og ulike måter jeg kan hjelpe meg selv til å bli den jeg innerst inne vet at jeg er. Det har ført meg frem til uante muligheter både som menneske og i møte med andre. Jeg har opplevd at jeg med min åpenhet har kunnet gi andre håp om at også de kan komme seg ut av det som tynger dem.

Mange av oss bærer på ulik bagasje som vi helst skulle ha satt fra oss, og gått videre lett og ledig klar for å oppleve livets gleder. Er vi ærlige både mot oss selv og de vi møter om våre «skavanker» vil vi oppdage at det ikke er farlig, men heller en berikelse som vil styrker samhørighet og dialogen med andre.

Jeg er overbevist om at åpenhet vil gjøre livet lettere, og at vi da kan strekke ut en hånd til de som kommer vår vei, og gi hverandre styrke og oppmuntring til å fortsette vår ferd mot våre livsmål og drømmer. Det er kanskje ikke det samme vi sliter med, men uansett er nøkkelen for fremskritt og glede, at vi lytter til hverandre med forståelse og kjærlighet i våre hjerter.

For vi er alle mennesker som er vel verd å elske og dele våre tanker og drømmer med. Jeg vil veldig gjerne høre hva du tenker og drømmer om? Hva du bærer på av negativ bagasje? Sammen kan vi klare å kvitte oss med det som tynger oss ned. Det er i alle fall slik jeg har klart å sette fra meg mine tunge kofferter. Det kjennes så godt å reise uten all bagasjen jeg alltid har drasset på.

PS.

Det hender selvsagt fortsatt at jeg glemmer meg og plukker opp koffertene igjen. De er altfor tunge og jeg forsøker å kvitte meg med dem så raskt jeg kan. Noen ganger er jeg faktisk ikke klar over at jeg fortsatt sleper på dem. De har vært en del av meg i så lang tid.

Sammen kan vi helt sikkert klare å legge bagasjen fra oss. Det beste hadde vært å brenne den, mens vi sammen rastet rundt leirbålet. Herlig følelse, at det som tynget oss ned,  faktisk kan gi oss både lys, varme og fellesskap. Og vi vil aldri kunne slepe på den tunge bagasjen mer fordi den er borte for alltid. I stedet er den som et varmt og godt minne, om byrder som førte oss sammen rundt leirbålet i kjærlighet og glede for en strålende fremtid, uten noen form for bånd til det som har vært. Nået og fremtiden er det eneste som teller fra nå av, fri fra alt som var.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

En ny fortryllende begynnelse

«Denne natten er glitrende,  ikke la den ta slutt
Jeg er undrende, rødmende hele veien hjem
Jeg vil alltid lure på om du visste
At jeg ble fortryllet av å møte deg også. »
Owl City

Er du en av dem som kjenner deg litt spent på hva morgendagen vil bringe. Har du hatt altfor mye å gjøre med å organisere hverdagen? Eller tar du livet som det kommer. Du vet at i morgen vil komme, uansett hva du gjør eller ikke gjør.. ….

Ta deg tid til å se for en vakker tid vi er inne i . Se det vakre lyset som utspiller seg på himmelen når solen stiger opp eller ned bak en sky.  Den kan farge himlen gyllen eller blodrød, alt etter eget forgodtbefinnende. For litt siden fikk jeg til og med et glimt av sjeldne perlemorsskyer.

«… Du blir fortryllet – bare en prinsesse kan etterlate seg glass fotspor i snøen …»
John Geddes

Ta deg tid til å se hvor glade mange rundt deg er. Ta deg tid til å se hvor mye omtanke og varme som bor i menneskene du møter i dag. Smil, og de smiler igjen. Strekk ut en hånd og de strekker ut sin. Prøv, det virker nesten alltid. Det er en magisk tid fylt av forventninger. En tid der vi bevisst kan lukke døren til fortiden.

Ja, jeg vet at du kanskje ikke føler at livet er godt akkurat nå. Det vekker for mange tunge og vonde minner. Det minner deg om tap og nederlag. Det minner deg om at du er alene.

Jeg vet med sikkerhet at det er mange som vil gi deg en støttende hånd om du våger å be om det. En utstrakt hånd i kjærlighet. Se opp, og du vil se andres øyne som ønsker deg vel. Det er mange som trenger å bli sett. Se dem, se hverandre og del med hverandre. Strekk ut hånden din. Ta initiativet og våg. Om det ikke er mer enn et lite nikk, et smil, to øyne som møtes, en kaffekopp, et oppmuntrende ord, en invitasjon, en telefonsamtale, eller en mail, så er det en menneskelig nærhet som varmer. Den varmer like mye for både den som gir og den som får. Det er ingen konkurranse, men en  utøvelse av ren magi. Har du ikke opplevd det? Det tror jeg du har ofte. Jeg har, og det er så absolutt magisk.

«Fortryllelse ligger i hverdagslige øyeblikk hvis du er observant.»
Amy Leigh Mercree

Det har akkurat vært høstjevndøgn . Den kom med en oppfordring til å legge bak oss det som ikke lenger tjener oss og gå inn  på en ny og bedre sti. En sti der vi kan legge bak oss alt som er vanskelig og tungt. En fortryllende energi av høst og varm fruktbarhet kjennetegner denne tiden.

Historier er den eneste mulige fortryllelse, for når vi begynner å se vår lidelse som en historie, blir vi reddet. »
Anaïs Nin

Ta deg tid  til å reflektere over oppturer og nedturer i det som har vært. Takk for alle de fantastiske opplevelsene som beriket livet ditt. Sett pris på  alt du er stolt av. Det vil hjelpe deg og forberede deg til å kunne gi slipp på det som ikke tjener deg lenger.

Når du gir slipp på noe, skaper du rom for at noe nytt kan komme inn.

Når vi slipper gammel emosjonell bagasje, da lager vi både fysisk og energimessig plass, og forbereder oss til å bevisst skape en herlig ny begynnelse for året som kommer.

Når du skaper noe nytt, vurder om de kommer fra et sted fylt av frykt eller mangler. Det du ønsker å skape blir best om det kommer fra et sted av sannhet og inspirasjon.

«Bare de som virkelig elsker og virkelig er sterke kan opprettholde sine liv som en drøm. Du lever i din egen fortryllelse. Livet kaster stein på deg, men din kjærlighet og din drøm omdanner disse steinene til blomstrende oppdagelser. Selv om du taper, eller blir slått, vil din triumf alltid være eksemplarisk. Og hvis ingen vet det, så er det steder som vet det likevel. Mennesker som deg beriker verdens drømmer, og det er drømmer som skaper historie. Mennesker som deg er uvitende transformatorer, beskyttet av sitt eget eventyr, av kjærlighet.

Ben Okri

Det er her fortryllelsen kommer inn. Det er et ord fylt av undring, glede og magi.

Hva betyr fortryllelse?

«Når noen fra feene noensinne forteller deg noe, kan du se det – du kan føle det – du tror det. For den sanne verdien av fortryllelse og dens glamour, er å formidle en sannhet – etter sannhetens egen overtalelse gjør den seg selv sann og ekte».
Gabriel Brunsdon

Jeg måtte slå ordet opp for å få vite eksakt hva det betyr. Jeg ble om mulig enda mer fasinert av ordets fortrylllende innholdt.

Fortrylle:

«Forhekse, trollbinde, hypnotisere, sjarmere, glede, fasinere,  fengsle.

Det er en følelse av stor forkjærlighet for noe fantastisk og uvanlig.
Det er en psykologisk tilstand skapt av en magisk besvergelse.
Det er en magisk opplevelse.»

For meg har livet blitt en fortryllet reise. En reise inn i en verden av uendelige muligheter.

Ingenting er for lite eller for stort til å drømme om. Ikke for drømmer som er skapt i kjærlighet til livet.

I går fikk jeg en vakker hilsen, et vakkert ønske for resten av året.

«Måtte drømmer gå i oppfyllelse og lykken omfavne deg….. «

Er det ikke vakkert og magisk beskrevet. For meg er det en besvergelse, et herlig håp som fyller meg med indre glede og lengsel. Det handler ikke om dagen i dag, men om en viduderlig fremtid fylt av fortryllende opplevelser. Dagen i dag bereder grunnen for fremtiden. Derfor kan jeg ikke vente med  å leve slik jeg drømmer om til en gang neste år. Livet leves her og nå. For å skape drømmer om til virkelighet, må jeg hver dag arbeide med meg selv og omgivelsene mine i kjærlig forvisning om at alt er og blir som det skal være.

Lever jeg slik, skapes en ofte grå og trist dag om til den mest vidunderlige og fortryllende dagen som tenkes kan. Det handler om øynene og hjertet som ser. I mitt indre skaper jeg alt jeg drømmer om. Det realiseres ved å følge hjertets tydelige stemme. Akkurat i dag sier den med tydelig stemme til meg: «Vent og arbeid på din egen utvikling til det vidunderlige er klart. Fortell alle som vil høre at drømmer kan bli virkelighet.»

Det handler om å ha tro og tillit til at livet er på vår side, alltid, selv om vi ikke kan se eller oppleve det akkurat her og nå. Fortryllelsen spinner sitt magisk lys rundt meg og viser med daglig noe nytt og vakkert. Det vakre som jeg før bare gikk forbi, og ikke så fordi jeg var for opptatt med å synes synd på meg selv, og begrave meg i fortidens smerte.

«Det er ikke for sent … sa engelen.
Selv om verden er et rot …
Selv om du ikke er så ung …
Selv om du har gjort feil og har vært redd
Det er ikke for sent …
Og da jeg så verden gjennom englenes øyne …
Så jeg fargene jeg kunne male
Broene jeg kunne bygge
Livene jeg kunne berøre
Drømmene som fortsatt kan gå i oppfyllelse
Og det ble veldig klart for meg …
At det ikke er for sent. »
Ron Atchison

La visjonene over drømmene dine flyte uten å sensurere eller forkaste dem som ønsketenkning. Det hjertet ditt ønsker for deg, overgår alt det du kanskje tror er mulig.

Alt du trenger å gjøre i tiden fremover er å være klar og tilstede nok til å legge merke til tegn som gis deg. Og mot til å følge den indre veiledningen du får for å manifestere drømmene dine.

Hver avslutning markerer en ny begynnelse.

«Kjærlighet er det forheksede daggry av hvert hjerte.»
Alphonse de Lamartine

Utfordringene vil garantert komme, men så lenge du er tro mot den du er og vil være, vil du garantert klare å holde fokus og være fleksibel nok til å oppfylle dine høyeste sanne ønsker.

Uansett hva mørketiden gir deg av nedturer og oppturer, la oss sammen utnytte energiene i disse magiske gylne dagene og invitere inn noe nytt som er fylt med lys, varme energier og en vakker og ny daggry.

«Vi tenker, noen ganger, at det ikke er en eneste drage igjen. Ikke en modig ridder, ikke en eneste prinsesse som går gjennom hemmelige skoger, fortryller hjorter og sommerfugler med sitt smil.

Vi tror noen ganger at vår alder har passert grenser for opplevelser. Skjebnen, dens vei over horisonten; glødende skygger, galopperte forbi for lenge siden, og har forlatt oss.

Hvilken glede å ha tatt feil. Prinsesser, riddere, fortryllelse og drager, mystikk og eventyr … ikke bare er de her og nå, de er her og er alt som noen gang har levd på jorden!

Vårt århundre, har skiftet klær, selvfølgelig. Drager går med regjerings-kostymer, i daglig antrekk, og feil-dresser og katastrofe-antrekk. Samfunnets demoner hviner, virvler ned på oss om vi løfter våre øyne fra bakken. Tør vi ta til høyre ved hjørnet der vi har fått beskjed om å ta til venstre? Så listig har opptredener blitt at prinsesser og riddere kan være skjult for hverandre, kan være skjult for seg selv.

Likevel virkelighetens mestere møter oss fortsatt i drømmer og forteller oss at vi aldri har mistet skjoldet vi trenger mot drager, mens blå tent spenning, skyter gjennom oss nå for å forandre vår verden slik vi ønsker. Intuisjonen hvisker sant: Vi er ikke støv, vi er magiske!»

Richard Bach

Er det ikke spennende , fortryllende og magisk å leve. Hver dag er ny og gir oss nye muligheter. Muligheter som vi ikke en gang drømte om, kunne finnes.

I dag, er magiens dag. Du er en som kan gjøre den magisk. Vi gjør det sammen og spinner fortryllelse rundt alle vi møter. For en dag. Jeg gleder meg. Gjør ikke du?

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Ansvar som menneske

«Våre tanker og handlinger virker ubetydelig, men som virkningen av en dråpe vann i en dam, skaper de konsentriske sirkler av bølger som ringvirkninger utover i verden. Alt vi tenker, og føler, og gjør berører menneskene rundt oss og deres reaksjoner i sin tur påvirke alle andre.»

Dr Jeff Mullan

Det et stort ansvar å være menneske. Som regel tenker vi ikke over at det vi gjør virker inn på andre og kan være med på å gjøre andres liv godt eller dårlig. Et lite smil, et anerkjennende nikk kan være nok til å glede et annet menneske, slik at det orker av med alt det andre som kanskje ikk er så hyggelig. Hva vet vel jeg ….

Det er ikke så mye jeg kan gjøre sier du kanskje, men der tar du feil. Det er det store i det små som teller.

I dag har jeg opplevd noen små, men viktige situasjoner allerede.

  • Jeg har sendt en textmelding til en venninne som skal opereres i dag og ønsket henne lykke til.
  • Jeg møtte en hyggelig mann med hunden sin mens jeg gikk morgentur. Vi slo av en liten prat og jeg beundret hunden hans. Det gjorde oss glade begge to – tre når jeg teller med hunden.
  • Jeg fikk en veldig hyggelig mail fra en venninne som fortalte at hun satte pris på meg og det jeg står for. Jeg fikk gjengjelde mailen og si det samme til henne.
  • Jeg har tatt flotte bilder av solnedgangen i går som jeg har delt med andre. Bildene har gjort meg glad og forhåpentligvis mange andre også.

For meg har det blitt en god dag allerede og jeg er sikker på at resten også vil vise seg fra sin beste side. Det er faktisk opp til meg ….

«Den som er iferd med å ta en spiss pinne for å pirke i en fugleunge bør først prøve det på seg selv for å kjenne hvor vondt det gjør».

 Ordtak fra Yoruba, Nigeria

Dette lille visdomsordet trenger ingen kommentar.

I alle fall, slå ikke en som allerede ligger nede!! Jeg tenker på, hvor lett vi har for å kritisere, de som ikke alltid lykkes, slik vi hadde forventet at de skulle.

«Sensitivitet er et tegn på liv. Bedre skadet enn forherdet. Jeg bukker for dem som holder hjertene sine åpne når det er mest vanskelig, de som nekter å holde rustningen på lenger enn de må, de som gjenkjenner mot i hjertet av sårbarhet. Etter at alle de villfarne krigerne ødelegger hverandre, vil de med et åpent hjerte arve jorden.»

Jeff Brown

Ikke la deg knekke av livet. Reis deg opp og gå trøstig videre. Ingenting er så ille at det ikke er godt for noe. For meg er dette kloke ord som har vist seg å stemme. Det er alltid noe å lære av ethvert nederlag, av ethvert tap og av enhver seier. Klarer jeg å være åpen for livet, og ta det som kommer med et åpent sinn, uten å bli lei eller bitter, vil jeg alltid kunne gå videre i takknemlighet. Til nå har dette tenkesesettet stemt for meg. Alltid!!!

«Slipp unødvendige forventninger. Sett pris på det som er.  Det spiller ingen rolle om glasset ditt er halvtomt eller halvfullt. Bare vær takknemlig for at du har et glass, og at det er noe i det.

Velg å være positiv og ha en anerkjennende holdning. Det påvirker alt du gjør. Omfanget av din lykke og suksess, vil være direkte proporsjonal med hvordan du velger å tenke på det som omgir deg.

Ingenting fungerer noensinne akkurat slik du vil ha det til. Håp på det beste, men forvent mindre. Verdsett virkeligheten, ikke bekjemp den. Ikke la det du forventet skulle skje, blinde deg fra alt det gode som skjer rund deg. Selv om det ikke fungerer i det hele tatt, er det fortsatt verdt det, hvis det gjorde at du følte noe nytt, og hvis det lærte deg noe nytt.»

Marc and Angel

Det viktige er at du holder bitterhet og vonde tanker unna. Møt livet på en positiv måte, og det vil vise deg hvor rikt og godt det kan være!!!

Våg å kjenne på det som er vondt og vanskelig. Gjør du det, vil det fort miste sin kraft og taket det har på deg.

«Det er vanskelig … det er vanskelig å endre livet sitt. Det er vanskelig å plukke opp bitene og starte helt på nytt. Det er vanskelig å få tankene sammen etter å ha gått gjennom et liv med rystende erfaringer, som å være en primær omsorgsperson for noen, få en tøff diagnose, starte på nytt fra et tap, være alene på et nytt sted, ønske en venn.

Men du kan gjøre deg hardt. Du kan ri av stormen. Du vil komme deg gjennom dette.

Bekreft til deg selv hver dag, flere ganger om dagen, uansett hvor hardt det blir: «Jeg kommer til å få det til!»

Stå opp inni deg selv og se deg selv i øynene … og si «jeg kan være hard!» Tren, be, søk ensomhet, gi rom for perioder med tristhet … men vit at du vil komme gjennom dette. Bevar troen, fortsett å arbeide, og forvent å få det til. Du kan ikke klare  å endre omstendighetene eller situasjonen … men du kan endre deg selv! Hold ut. Du kan gjøre deg hardt! Du har storhet i deg!»

Les Brown

Bare så du vet det. Jeg kommer til å få det til. Jeg har allerede fått det til. I alle fall, mesteparten av tiden.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Bare å gjøre

«Har du hørt den fantastiske stillheten like før daggry? Eller stillheten og roen akkurat når en storm ender? Eller kanskje du kjenner stillheten når du ikke har svaret på et spørsmål du har blitt bedt om, eller lyden fra en landevei om natten, eller en forventningsfull pause i et rom fullt av folk når noen skal til å snakke, eller, vakrest av alle, øyeblikket etter at døren lukkes, og du er alene i hele huset? Hver og en er forskjellig, vet du, og alle veldig vakre hvis du lytter nøye.»

Norton Juster

Noen ganger må jeg bare gjøre det jeg vil, uavhengig av hva andre måtte tenke og mene. Om jeg må gjøre det alene spiller ingen rolle. Jeg trenger ikke noen til å holde meg i hånden for å gjøre det jeg vil. Jeg lar meg ikke stoppe av frykten for det ukjente, for at ingen vil gå veien sammen med meg. Jeg har lært meg å stå på egne ben og  gjøre det jeg har lyst til.

Selvsagt hadde det vært hyggelig om du eller noen andre hadde gått sammen med meg. Men jeg kan ikke vente til du er klar,  eller når det passer deg eller noen andre. Det er nå, akkurat nå at det passer for meg.

«Hvis du ønsket å gjøre noe helt ærlig, noe sant, har det alltid vist seg å være noe som måtte gjøres alene.»

Richard Yates

Jeg har alltid vært ganske uavhengig. Å være eneste jente i søskenflokken betydde at jeg brukte mye tid på å være alene, men det betydde også at jeg vokste opp selvhjulpen og komfortabel i mitt eget selskap. Så, fra ganske ung alder, har jeg dratt avsted på en rekke opplevelser alene, men jeg  har også  gått glipp av  mange andre fordi frykten for ubehag og ensomhet overskygget ønsket mitt om å ha en ny opplevelse.

Jeg liker å dele spesielle øyeblikk med andre, men jeg har innsett at noen ganger er jeg bare nødt til å gjøre det jeg ønsker, selv om det betyr å ikke ha noen å dele det med.

Tenk alt jeg hadde gått glipp av, dersom jeg ventet til noen ville bli med meg på de utallige turene mine rundt om i nærområdet.

Det har hendt at jeg har vært hjemme i stedet for å prøve noe nytt, delta på et møte, en aktivitet, en reise eller gå en tur, rett og slett fordi jeg ikke ønsket eller våget å gjøre det alene.

Andre ganger har jeg hatt følelsen av at alles øyne er rettet på inntrengeren, meg. Jeg har snudd på hælen og dratt rett hjem. Sannsynligvis hadde jeg hatt det helt supert, om jeg bare hadde våget å bli.

«Ikke prøv å ødelegge ensomheten ved å holde den for deg selv. Del den med en spesiell noen. »

Jarod Kintz

Men andre ganger, har jeg hatt fantastiske opplevelser som jeg aldri ville ha hatt med en ledsager. For eksempel,  da jeg bodde i London, bestemte jeg meg for å være med på en utflukt alene, siden ingen av vennene mine var tilgjengelige.  Der, ble jeg adoptert av en gruppe norske sjømenn. De likte ikke at jeg var alene. De trakk meg raskt til seg og delte gledelig med meg alt de hadde av kunnskap og innsikt. De fikk meg til og med til å synge og danse sammen med dem, eller kanskje det var jeg som fikk dem til ….  ute i gatene etter endt tur, før vi avsluttet dagen på en pub i nærheten. Herlig og befriende.

Jeg minner meg på de rike mulighetene som gis gjennom en «bare gjør det» filosofi, heller enn å vente på at noen skal dele opplevelser sammen med meg.  Etter som jeg blir eldre har jeg gjort mer av alt jeg ønsker å gjøre, uavhengig av hvem som er sammen med meg. Jeg ønsker å oppleve livet mitt så fullstendig som jeg kan, og dette kan ikke alltid skje sammen med andre eller fra sofakroken.

“Å være alene er helbredelse. Snakk med sjelen din. Lytt til hjertet ditt. Noen ganger i mangel av støy finner vi svarene.”

Dodinsky

Som en del av denne beslutning, har jeg gått på utallige turer alene, på fjellet, ved sjøen, i skogen og selvsagt også for å se fullmånen stå opp.  Som siste gang det var fullmåne. Jeg danset. Jeg sang. Og, jeg smilte fra øre til øre. Det var slik en utrolig vakker og magisk kveld. Det var så befriende og energigivende selv om jeg gjorde det alene.

Ved neste fullmåne skal jeg gjøre det samme. Du er velkommen til å bli med om du vil.   Uansett skal jeg avsted. Gleder meg som en liten unge til å stå ved vannkanten og skue ut over sjøen og kanskje få se månen stige opp. Det kommer til å bli magisk.

Å vite hvordan man skal være alene er sentralt i kunsten av å elske. Når vi kan være alene, kan vi være sammen med andre uten å bruke dem som et fluktmiddel. ”

Anonym

Jeg har lært at noen ganger må jeg bare gå for det. Jeg kan føle meg alene, men jeg kan likevel ha det fantastisk.

Hva i livet ditt har du satt til side, fordi du ikke har en følgesvenn?

Hva har du gått glipp av  i frykt for å gjøre det alene?

Hva er det verste som kan skje hvis du skulle gjøre det alene?

Det kan være fryktelig, men det kan også være fantastisk. Du vet aldri hva som er rundt neste hjørne, før du har sett etter.

«Det er en viss styrke i å være alene.»

Heather Duffy Stone

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Barneår i kreativ utfoldelse

Store ånder har alltid møtt voldsom motstand fra middelmådige sinn.»

Albert Einstein

I dag vil jeg mimre litt om den gang jeg var liten. Uten tvil var jeg er kreativ ung dame som ikke lot meg stoppe av noe når jeg ville oppnå et eller annet.

Rart hvordan tanker om svunne tider bringer frem stadig nye miner om den samme tiden.

Uten tvil var jeg en «Emil type». Min far satte meg ikke i snekkerboden når jeg hadde gått over streken, men jeg kan fortsatt huske hvor sint han ble og at jeg ble ristet kraftig, ikke så rent få ganger. Ikke en eneste gang, vurderte jeg straffen jeg uvegerlig ville få før jeg satte i gang med det jeg hadde satt meg fore. Den indre drivkraften min overstyrte slike hensyn.

«Den som er med på leken får smake steken»

var min filosofi.

For meg var gleden over livet og min grenseløse nysgjerrighet og kreativitet det som telte. At de voksne ikke alltid forsto, var på ingen måte mitt problem.

Jeg er takknemlig for at jeg fikk utfolde meg, og at det ikke ble satt stopper for kreativiteten og foretakslysten min av de voksne rundt meg. I stedet ble jeg oppmuntret til å være meg selv og ta initiativ. At det av og til gikk litt for langt, var bare en del av pakka. Og så er jeg overbevisst om at mine foreldre egentlig likte at jeg var full av initiativ.

Her er et lite utvalg av det jeg fant på. Jeg angrer ikke, men morer meg stort sett over de ulike episodene. Jeg er sikker på at denne kreative egenskapen har ført meg frem til mange seirer som voksen. Jeg har alltid vært kjent som en kreativ og uredd leder med utradisjonelle løsninger på organisasjon og problemløsning. I ettertid kan jeg likevel se at jeg nok kunne ha tjent på å tenke meg om en eller to ganger til før jeg tok en beslutning. Beslutningsvegrer har jeg aldri vært.

Jeg kan minnes at jeg satt under stuebordet og klippet håret mitt i Kleopatra frisyre. Jeg ville bli som henne. Min far hadde fortalt historier om hvor vakker hun var og hva hun hadde oppnådd. Det fasinerte meg og dermed ….. klipp, klipp …

Jeg var sjalu på min to år yngre bror. Løsningen var så klart å kvitte meg med han. Det gjorde jeg med å dytte han ned en bratt skrent mens han satt i barnevogna. Husker at vogna veltet og de voksne kom stormende til …..

Nabokona la alltid duker ut i vårsola for å bleke dem.  Hun var kjent for sine vakre hvite duker.  Dukene lå spredd utover marka som hvite fyrlys, eller for meg flekker av svunnen vinter, snø. Dermed grep jeg sjansen, ropte på to mindre unger og løp sammen med dem gledesstrålende mot dukene. Husker enda gleden da vi hoppet og danset på dem og ropte ut i glede, snø, snø, snø ….. de voksne ble ikke så glade!

Vi hadde mange kaniner og de var glad i blader fra trær. Dermed ribbet jeg tuntreet til naboen for alle bladene og ga kaninene mine et herremåltid. Naboen var ikke så glad …. Husker at jeg ble tvunget til å gå å be om unnskyldning. Jeg gjorde det, men jeg minnes at jeg ikke kunne se at det jeg hadde gjort var galt. Bladene ville jo vokse ut igjen og kaninene likte blader mer enn alt annet. Så da så ….

Min onkel hadde høner. Husker at jeg fikk lyst på kake og løste problemet på en ganske smart måte. Fant meg en stor rusten boks. Den fylte jeg med mange egg fra hønsehuset og blandet det hele med sagflis. Det ble en flott kake som jeg stolt tilbød de voksne. Forsto ikke at de ikke ville smake. Det smakte helt fortreffelig syntes jeg …

Eller da min mor var på klinikken for å føde min yngste bror. Jeg var 5 år og ikke særlig glad for at en fremmed skulle passe oss. Olaug var en ung slektning som senere i livet ble rektor på en sykepleierhøyskole. Hun ble en god leder, men med meg var det en annen sak. Husker at hun bakte brune sjokoladekjeks som smakte fantastisk godt. Uansett tror jeg at hun opplevde villstyrigheten min som ganske irriterende. Jeg tok med meg alle barna i nabolaget og gikk for å se på grisene på gården vi bodde i nærheten av. Olaug ble ikke særlig blid da hun fant oss i full gang med å steine grisene. Selvfølgelig anført av meg.

Den siste episoden jeg vil fortelle har jeg nesten glemt, men min yngste bror minnet meg på den og nå står alt klart for meg.

Som 11 åring flyttet vi fra Trengereid til Tertnes.  Det var over 4 mil med dårlig, men trafikkert vei mellom stedene. I dag kan vi kjøre den samme veien på ca. en halv time. Den gang brukte vi langt over en time. Nå er begge stedene innlemmet i stor Bergen, men ikke da. Vi flyttet fra landsbygda til et mer urbant sted. Jeg lengtet tilbake og ønsket at vi ikke hadde flyttet.

Jeg la planer. Kikket på kartet og visste hva jeg måtte gjøre.

Jeg fikk overtalt min bror på 6 og kameraten hans på 8 år til å dra på en liten sykkeltur. Min bror satt bakpå med meg og kameraten syklet på sin egen sykkel. Min bror var ingen lettvekter, så det var en anselig bagasje jeg hadde bak på. Dessuten var begge syklene gamle og uten gir.

Vi syklet og syklet. Veien var smal og kronglede full av hull. Enkelte steder var det stor trafikk. I sommersesongen var det mange biler fra utallige land langs veiene på Vestlandet. Jeg hadde ikke fortalt hvor vi skulle. Bare at vi skulle finne ut hvor langt vi kunne sykle. Vårt første mål var Arna. Det klarte vi med glans, selv om kameraten til min bror ble sliten. Jeg var helt sikkert enda mer sliten, men motivasjonen og drivkraften jeg hadde til å komme meg «hjem» var stor. På slutten, etter mange timer ble det tungt og jeg måtte fortelle hvor jeg hadde tenkt meg. Husker at jeg sa at det ikke var langt igjen til Trengereid. Der kunne vi besøke kjente og få noe å spise. Dessuten var det kortere vei dit enn hjem igjen. Dermed la vi i vei på nytt, og syklet og syklet…

Endelig var vi fremme. Forbauselsen var stor da de fant oss utenfor døren strålende fornøyde og stolte over hvor langt vi hadde syklet. Mat fikk vi, men også ganske mye kjeft. Hva  tenkte foreldrene våre? Var de redde for oss? Visste de hva vi hadde dratt?

Den gang hadde ikke alle telefon.  Det hadde ikke vi heller. Så den nærmeste jeg visste som hadde telefon der vi kom fra, var rektor på barneskolen, sjefen til  min far. Han ble oppring og lovet å gå hjem til foreldrene mine og fortelle hvor vi var. For han var det 30 minutters rask gange.

Landhandleren i bygda hadde stor varebil og han ble kontaktet  for å kjøre os hjem.  Han tok syklene våre bak i bilen sin, og kjørte oss hjem etter at vi hadde spist oss gode og mette. Maten til Martha, vår gamle nabo var det beste jeg visste om. Hennes mat smakte alltid bedre enn hjemme. Husker at jeg spurte min mor om hvorfor det var slik. Hun mente det kom av materialet i brødskuffa og spisskammeret …. For ellers var jo maten lik og kjøpt på samme sted.

Husker at min far ga meg kjeft og en formaning om aldri å finne på noe slik igjen. Tenk hva som kunne ha hendt. Det forsto jeg ikke. Vi hadde da bare syklet en tur og jeg hadde hatt full kontroll hele veien. …. Min bror fortalte at kameraten hadde fått husarest. Det syntes han var veldig urettferdig fordi det var jeg som burde hatt det. I den vurderingen er jeg faktisk ganske  enig med han. Jeg var ikke lett å motsi når jeg hadde satt meg noe fore. Hvilken sjanse hadde han hatt til å motsi meg. Han kunne selvsagt ha snudd og syklet hjem igjen etter en stund, men ville han ha funnet veien hjem? Neppe!

Barndommen har i stor grad formet meg til den jeg er i dag. Det blir tydelig for meg når jeg tenker på hva jeg har opplevd og hvilke valg jeg tok som barn.

Jeg var dristig, uredd, ofte ubetenksom men aldri ondskapsfull. Bortsett fra da jeg ville kvitte meg med en yngre bror. Skjønt jeg tror det var sjalusien som styrte meg i den situasjonen.  Faktisk har den lært meg at å handle i sjalusi ikke tjerner noen, og går mest ut over en selv.

Jeg er takknemlig for barndommen og at foreldrene mine ikke vingeklippet meg og tok fra meg spontaniteten og livsgleden. De lot meg få være den jeg var, og var stolte over datteren sin. Jeg fikk mye kjærlighet og varme. Min far fortalte historier mens vi barna satt rundt han, fjetret over den verdenen han åpenbarte gjennom eventyrene og «sogene» fra gamle dager.

Jeg var et glad og lykkelig barn. En venninne kom til min mor og lurte på hvorfor jeg alltid var glad og sang når jeg gikk for meg selv. Jeg var bare glad …. derfor sang jeg.

Jeg handlet som barn før jeg hadde vurdert alle konsekvensene. Som voksen kan jeg se at de samme egenskapene har fulgt meg gjennom hele livet. Hver dag trener jeg på å endre meg på dette området. Det hjelper å fokusere og ha fortiden som et bakteppe når jeg kjenner at jeg handler på impuls uten å tenke over hva utfallet kan bli. Uten å være redd for å miste noe av min egen særegenhet og spontanitet, vil jeg tjene på å tenke meg om noen ganger før jeg kaster meg ut i handling.

Diktet nedenfor fant jeg for litt siden. Det forteller hvor ille et liv uten den nærheten og toleransen jeg har opplevd, kan kjennes på et barnesinn. Å ta vare på de som er rundt oss er langt viktigere enn å løse alle verdens problemer. Dessverre kjenner jeg flere som har opplevd en slik barndom som diktet skildrer.

Det gjør meg trist, men samtidig takknemlig for min barndom.

Har jeg fulgt opp mine barn på en god måte?

Har jeg gitt dem verdier som styrker og bygger fundament til gode liv?

Hva prioriterer jeg?

Hva prioriterer du?

Far min

Far min kunne gle seg over spira som grodde,
men såg ikkje jenta som vaks.

Far min kunne trøyste hunden,
men såg ikkje tårene i andletet mitt.

Far min kunne varme mor sine hender,
men kjente aldri at mine var kalde.

Far min kunne byggja hus og hage,
men såg ikkje lengten min til heim.

Far min holdt taler til gamle og unge,
men fortalde ikkje meg ei einaste soge.

Far min bad bøner i kyrkje og ved bord,
men høyrde ikkje mine hjelperop.

Far min sørgde over Afrikas barn,
men kjende ikkje sorga mi.

Eg hugser fuglen far – med brotne vengjer.
Du stelte og strauk han.
Men aldri pakka du dyna rundt meg
eller strauk over håret mitt.

Far min var rik på penger og jord,
men fattig på varme til meg.

Det er for seint no far.
No kan du ikkje stryka dei strok du aldri strauk.
Du kan ikkje klemma dei klemmer du aldri klemde.
Du kan ikkje turka dei tårer eg turka sjølv.
Det er for seint no, far. For seint.

Svein Otto Aarland

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Godhet

“Vennlighet er et språk som de døve kan høre og de blinde kan se.”

Mark Twain

Denne bloggen skrev for en tid tilbake. Synes at den passer i dag. Det er fortsatt ikke lett å  leve ut godhet.

Fant et visdomsord på FB som har satt seg fast i hodet mitt.

«Godhet er den eneste investering som aldri slår feil.»

En av FB vennene mine kommenterte på dette, med at det var det fineste ordet hun visste om.

I Wikipedia står det at godhet er et filosofisk og religiøst begrep og har sin motsats i ondskap. Godhet kan betegnes som en moralsk rett.

«Godhet og vilje til å skape en bedre verden er programmert i alle mennesker,» sier Mpho Tutu i sin bok «Om godhet»

Jeg tenker på asylbarn som  ble foreslått sendt hjem. Vi kunne ikke engang vente til den nye meldingen «Om barn på flukt», ble lagt fram. Forstanden og de skeptiske argumentene mot å la dem bli, talte sterkere enn godheten. Det ble de harde hjerter som rår. Det er uforståelig for meg, at menneskers hjerter kan være harde og uimottagelige for de mest åpenlyse og tydelige beviser når det gjelder disse barna. Vi ofrer dem for et prinsipp. Det handler ikke om rett eller galt, men om en fundamental moralsk rett til å bli tatt vare på når en er liten og svak.

Jeg tenker på rusmisbrukerne og hvor lite samfunnet behandler dem med respekt. Ser vi dem med øyne som ikke mister fokuset på den grunnleggende menneskelige verdi. Som oftest blir de oversett eller «jaget» bort. «Hold dere unna. Dere kan skylde på dere selv,» er holdninger vi så ofte ser og opplever. Hvordan kan vi forvente at mennesker som blir møtt med avvisning, skal kunne ta seg sammen og løse problemene sine på egen hånd. De trenger nærhet og varme som alle andre, ja kanskje enda mer fordi de har opplevd så mye avvisning. Selv i hjelpeapparatet blant leger, terapeuter og andre finnes disse moralistiske holdningene. Jeg mener ikke at vi ikke skal stille krav, for det skal vi. Det er heller med hvilken holdning og støtte vi går dem i møte.

«Husk, min sønn, hvis du noen gang trenger en hjelpende hånd, finner du den i enden av armen din.»

Sam Levenson

Jeg tenker på når vi er lei oss, når vi feiler, når vi ikke er på vårt beste.

Et smil, et lite oppmuntrende blikk eller tilrop betyr så mye. At noen forteller deg at du er god nok, at du kan få til det du setter deg fore, kan gjøre hele forskjellen. En varm klem kan utløse et skred av positiv energi både for giver og mottaker.

Hvorfor gjør vi det så sjelden, viser at vi bryr oss, og sier

«Jeg ser deg»

Frykt for å bli avvist eller at vi ikke har fokus, at vi er for opptatt med våre egne saker og bekymringer kan være en årsak. Det vi mister da, er gleden ved å gi, ved å oppmuntre en annen og oppleve responsen i et blikk, et øyeblikk, en evighet; det å kunne vise hverandre vår egen sårbarhet.

Jeg tenker på at vi så ofte lar være å vise godhet fordi det vi kan bidra med, er så lite. Det betyr ingenting i den store sammenhengen. De andre gjør så mye mer enn meg, sier vi ofte. Hørte nettopp en historie om en gutt som drev å kastet småfisk ut i vannet etter at de var strandet på land da det ble fjære sjø. «Hvorfor gjør du det», sa de til han. Det er jo uendelig mange fisker og du kan ikke berge dem alle. «Nei», sa gutten, «men for dem jeg kaster ut, betyr det hele forskjellen. De vil få leve.»

Jeg vil prøve å vise godhet i det små gjennom det som møter meg i løpet av en dag. Jeg vil prøve å være ekte og uredd med å vise varme følelser overfor andre.

Jeg vil villig gripe de mulighetene som bys meg, selv om de kan synes små og unnselige.

«Jeg tror at jeg vil sette godhet høyest av alle menneskelige egenskaper. Jeg vil sette den høyere enn slikt som mot og tapperhet eller generøsitet eller hva som helst.»

Roald Dahl

Jeg har tenkt mye på det å være til for hverandre. Mange av valgene vi tar er basert på egoet og vårt eget velbefinnende. Hvor ofte går vi den ekstra mila for å stille opp for andre som trenger en hjelpende hånd.

«Gjennom å se andre blir jeg selv sett.»

Jeg har den siste tiden fått oppleve så mange mennesker som bryr seg og kommer meg i møte med akkurat det jeg trenger der og da. Det gir en slik god og varm trygghetsfølelse og en opplevelse av at jeg er verdt noe, at andre faktisk stiller opp for meg. Det gjør livet godt å leve. Derfor blir det maktpåleggende for meg å selv kunne stille opp når noen trenger meg. Og fremfor alt at jeg er istand til å se det når andre ikke selv melder sine behov.

«Kjærlighet er ikke hva du vil, det er det du er. Det er veldig viktig å ikke blande dette sammen. Hvis du tror at kjærlighet er det du vil, vil du søke etter den over alt. Hvis du tror at kjærlighet er det du er, vil du dele den med alle over alt. Den andre tilnærmingen vil føre til at du finner kjærligheten, mens din søken vil aldri avsløre den. »

Neale Donald Walsch

Viktige avgjørelser skal ikke tas ut fra bare fornuft; de skal bli tatt fra hjertet. Så når jeg tar en viktig beslutning, må jeg følge intuisjonen min mer enn fornuften.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Døm ikke andre

«Vi blir ikke healere.
  Vi kom som healere. Vi er.
  Noen av oss prøver fremdeles å innhente det vi er.

Vi blir ikke historiefortellere.
 Vi kom som bærere av historiene
 vi og våre forfedre levde faktisk. Vi er.
Noen av oss prøver fremdeles å innhente det vi er.

Vi blir ikke kunstnere. Vi kom som artister. Vi er.
 Noen av oss prøver fremdeles å innhente det vi er.

Vi blir ikke forfattere .. dansere .. musikere .. hjelpere .. fredsskapere. Vi kom som sådan. Vi er.
Noen av oss prøver fremdeles å innhente det vi er.

Vi lærer ikke å elske i denne forstand. Vi kom som kjærlighet. Vi er kjærlighet. Noen av oss prøver fremdeles å innhente det vi virkelig er.»

Clarissa Pinkola Estes.

Vi trenger å tillate andre å være seg selv og forskjellig fra andre. Å tenke positive oppløftende tanker. Å dømme begrenser og ødelegger. V trenger heller å si noe positivt som kan styrke andre og gjøre dem glade. De varme ordene vi møter andre med, er nøkkelen til hjertet, og kan åpne dører inn til våre medmenneskers hjerte, deres indre kjerne. Å være hyggelig og si oppmuntrende ord, er en gave til oss alle og vil fylle dagen vår med gode opplevelser.

«Et sinn som er svært selvopptatt, er kontrollert av egoet. Det er et sinn som er ubøyelig, fordømmende og forutinntatt…

Et virkelig opplyst sinn fordømmer ikke.»

Dalai Lama

Hvorfor er det så vanskelig å leve slik at vi møter og blir møtt av andre på en positiv og inkluderende måte? Jeg tror det er flere grunner til det og jeg vil kommentere noen av dem.

Verden er ganske komplisert og vi må forenkle den for at den skal gi mening til tilværelsen vår. Ofte er oppfatningen vår annerledes enn andres oppfatning Vi oppfatter det som interesserer oss, og overser andre vesentlige aspekter av det som er rundt oss. Er vi ikke klar over dette, kan vi lett komme i skade for å hevde våre synspunkter som de eneste riktige og dermed nedvurdere alle andre som mener noe annet.

Kulturell bakgrunn spiller en vesentlig rolle. Både religion og stedet der vi kommer fra legger grunnlag for hvordan vi oppfatter verden. Husker en ferietur jeg var på sammen med venner for noen år siden. Midt på dagen var det svært varmt og mange tok seg en siesta og fortsatte arbeidet senere på dagen når temperaturen var lavere. En av mine venner hevdet med stor tyngde at det kom av at de var late og ikke gadd jobbe.

Hva lærte vi hjemme som barn. Var foreldrene våre fordomsfulle og klassifiserte menneskene rundt seg. Da er det lett for at vi overtar disse synspunktene og viderefører dem. Motsatt, dersom våre foreldre så noe positivt i alle, vil vi sannsynligvis tenke det samme når vi vokser opp.

Ulike interesser fører ofte til helt forskjellig livsførsel, og dermed ulikt syn på hva som er viktig og vesentlig.

Menneskesynet vårt er svært avgjørende for hvordan vi opplever andre. Ser vi på hverandre som likeverdige og som mennesker som stort sett vil hverandre vel, former dette hvordan vi opptrer overfor alle vi møter. Et negativt menneskesyn som fokuserer på feil og mangler vil så klart gi oss det motsatte.

Synet på «vellykkethet» i materiell, relasjonsmessig eller intellektuell betydning kan spille inn i synet på andre og hvordan vi behandler og omtaler dem.

Rollemodeller er viktige for hvordan vi forholder oss til verden og menneskene rundt oss. Ser vi opp til et annet menneske, vil vi ofte også speile deres synspunkter overfor de vi møter.

Av og til har vi ingen bevisst holdning. Vi sier den første tanken som kommer til oss uten tanke på om den vil såre andre.

For å gjøre oss selv interessante snakker vi negativt om andre. Dermed fremhever vi vår egen fortreffelighet, tror vi.

Vi lytter ikke til den ande og kommer derfor i skade for å såre vedkommende med vår tankefjernhet og mangel på respons. Vi er ikke tilstede i nået.

Noen har såret oss eller noen vi er glad i. Da kan ønsket om hevn overskygge alt og vi uttaler oss med skadefryd, negativt.

Vår egen usikkerhet fører svært ofte til at vi fremhever oss selv på andres bekostning. Hakkeloven.

Vi kan ikke se noe i andre som vi selv ikke kan skape i oss selv. Med andre ord, alt det vi ser hos andre, er i oss selv både på godt og vondt. Dessverre har det blitt slik i vårt samfunn, at selv kjærligheten har blitt en så alvorlig følelse at vi velger å ikke møte den.

Og en av måtene er at vi velger å delta som fordømmere. Dermed skaper vi avstand og straffer når vi tror at følelser «tilhører» de andre. Vi ser ikke at vi både straffer og holder avstand til oss selv fordi følelsene tilhører like mye oss selv.

Derfor er det viktig at vi er bevisst våre holdninger. Vit at når vi peker på en annen, peker flere fingre mot oss selv.

Det er ikke lett å forandre væremåte og være seg bevisst når vi tenker og handler negativt. Det kan være en lang og ofte vanskelig prosess. For det handler om å gå inn i vårt indre og erkjenne egne «feil» og vaner og oppriktig ville endre oss. Å virkelig ville endre oss, er ikke nødvendigvis det vi ønsker i første omgang. Gjennom å vise intoleranse og hevde oss på andres bekostning, bekrefter vi noe i oss selv som er svært sterkt.

«Du måk’ke komme her, å komme her…, «synger Øystein Sunde.

Å starte en slik prosess kan ta lang tid. Gjennom å bearbeide følelsene og reaksjonene våre når vi ønsker å komme med kritiske synspunkter, vil vi øke kunnskapen om oss selv. Det er fasetter i oss som vi enten har fortrengt, eller som vi kanskje må bli kjent med på nytt.

Men husk at ingen følelser er gode eller dårlige. De er der for at vi skal føle på kontrastene i livet. Alt som blir tilbudt oss, er en gave, en mulighet til å utvikle oss.

Prøv hver morgen å ta en beslutning om ikke å dømme eller fordømme noen eller noe, inkludert deg selv.

Da begynner vi den vanskelige prosessen med å tilgi oss selv, og derfor også motta nøkkelen til livet vi alle lengter etter. et liv i fred og harmoni med oss selv og våre omgivelser. Men vi må velge det aktivt.

Affirmasjon:

Jeg snakker med kjærlighet og jeg velger å ikke uttrykke meg negativt. Hvis jeg ikke klarer det, tar jeg en pause og fortsetter i en positiv tone. Jeg føler meg trygg på mine følelser og uttrykker meg vennlig til andre.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Endelig

I dag vil jeg prøve noe nytt. Jeg fant en liten tekst  av Jeff Brown som grep meg. Ut fra den har jeg skrevet om det som umiddelbart fanget oppmerksomheten min, og fikk meg til å reflektere og assosiere over situasjoner som jeg tror mange er i eller har vært i.

«Mange av oss søker det som vi vil flykte fra dersom vi finner det. Jeg har sett dette gang på gang, både i meg selv og i andre. Vi søker, vi søker, og deretter finner vi et kall eller et forhold som er en perfekt refleksjon av vår lengsel, og vi vender oss bort og går tilbake til å søke, nesten som om lyset fra vår sanne-vei var for lys for oss, for sårbar for oss, for virkelig for oss. Dette er et mønster som vi må gjenkjenne og helbrede, ellers vil vi aldri slutte å lete etter det som allerede er der. Vår sanne -vei er ikke alltid rundt neste hjørne. Noen ganger er den rett under føttene våre.»
Jeff Brown

Jeg vet at det er sant. Hvor ofte har jeg ikke trukket meg bort når det jeg ønsker meg begynner å bli en realitet. Da kom usikkerheten, tanker om hvor lite jeg vil kunne forvalte gaven som gis meg osv. Jeg fant utallige unnskyldninger for å trekke meg tilbake og late som det ikke var for meg, selv om alt i meg lengter etter å gripe det. Jeg tenkte tanker som når jeg har slanket meg, når jeg er litt tryggere på meg selv, når jeg har lært litt mer, når jeg får bedre tid eller rett og slett når jeg blir eldre, da er jeg klar for dette nye som jeg drømmer om å oppnå.

Saken var klar som glass, men jeg ble aldri klar. Det var alltid noe som kom i veien. Dette noe har jeg forstått og innsett, var min egen angst for ikke å være god nok, for ikke å strekke til. For at jeg ikke ville være slik det ble forventet at jeg skulle være. Jeg fokuserte på alle feilene og manglene mine. Dermed sank selvfølelsen min, og jeg ble på  mange måter en selvoppfyllende profeti av alt det jeg innerst inne ikke ville være.

Hva skjer når menneskene åpner sine hjerter? «…
«De får det bedre.»
Haruki Murakami

Jeg levde livet i fremtiden og i fortidens nederlag. Dagen i dag ble kastet bort til bekymring og lengsel etter noe som jeg kunne ha hatt om jeg bare hadde villet gripe det. Jeg hadde dømt meg selv til å leve i stadig selvbebreidelse og negative tanker om mitt eget verd. Utad var jeg vellykket, og mange misunte meg fremgangen og det jeg hadde oppnådd i livet. De misunte meg selvstendigheten min og det at jeg klarte meg så godt alene uten støttespillere. De skulle bare ha visst hvor mye det kostet meg å opprettholde et slikt ansikt ut mot alle andre.

Jeg hadde dømt meg selv til alenehet. Jeg var kanskje ikke ensom, men jeg var isolert fra andre uten at noen så det. Hvorfor? Jo fordi jeg ikke våget vise hvem jeg var. Jeg holdt tilbake den mest sårbare delen i meg fra andre. Den var for privat og for vanskelig å vise fram. Jeg forsto ikke at fordi jeg strevde slik med å skjule sårbarheten min, ble den mer enn synlig for et våkent øye som så med kjærlige øyne på meg. Men så forsto jeg ….

«Da vi var barn, pleide vi å tenke at når vi ble voksne ville vi ikke lenger være sårbare. Men å vokse opp er å akseptere sårbarhet … For å være i live er å være sårbar.»
Madeleine L’Engle

Andre trodde at jeg trivdes med aleneheten min.  Det kunne jeg ha gjort om jeg hadde klart å finne inn til tryggheten i meg selv. Og da hadde jeg kanskje også våget meg ut i solen, ut i lyset fordi jeg var trygg nok i meg selv til å vise hele meg, både det jeg liker ved meg selv og det jeg ikke er så stolt over. Da ville jeg gledet meg og nytt aleneheten fordi den førte meg nærmere meg selv og alt det vidunderlige som finnes dypt inne i hjertet mitt.

«Fordi han ikke hadde råd til å mislykkes, kunne han ikke tillate seg selv å vise tillit.»
Joseph J. Ellis

Som mennesker trenger vi å kjenne på følelsene våre. Det våget jeg ikke. Jeg trengte å finne den indre styrken min, tryggheten i meg selv, kjærligheten til meg selv og ikke minst gleden som fantes dypt der inne. Av og til trengte gleden seg frem gjennom positiviteten jeg så villig spredte rundt meg. Noen ganger ble denne positiviteten et effektivt våpen for å holde livet på avstand.

Jeg trengte å finne alt dette mektige, berusende som jeg oppdaget mer og mer fantes inne i meg, uavhengig av andre eller ytre påvirkninger.

Jeg begynte å søke etter denne indre roen fordi jeg forsto at skulle jeg våge å gripe mulighetene som lokket meg og samtidig skremte meg, måtte jeg finne tryggheten inne i meg. Det nyttet ikke å lete noe annet sted. Fantastisk egentlig, at kilden til alt finnes så nær og så har jeg ikke sett det. Jeg hadde slått meg til ro med at alt det jeg drømte om ikke var for meg. For andre, ja, men for meg, nei!

«Det er tingen ved å være et offer; du begynner å tro det vil skje med deg på jevnlig basis. Det er å leve med virkeligheten i din egen sårbarhet, og det suger. »
Dennis Lehane

Jeg våget endelig å møte frykten min, kjenne på hvor liten jeg følte meg,  hvor udugelig jeg var på mange områder. Da jeg våget å møte alt dette og ikke vike unna, så skjedde magien og underet. Jeg kjente meg ikke full av frykt lenger. Frykten kunne ikke lenger styre livet mitt og relasjonene mine.

Frykten mistet makten over meg straks jeg sto opp mot den. Selvsagt forsøker den seg stadig vekk, men jeg avviser den, og henviser den til en krok lengst mulig unna lyset som endelig fant veien inn til hjertet mitt. Om sider har jeg oppdaget hvor utrolig sterk jeg er som menneske. Jeg eier en kraft som de fleste ikke forstår. Jeg er unik og er så mye mer enn det jeg har blitt lært opp til og forstå. Jeg har trodd altfor mye, uten å vite og blitt villedet av egoet velmenende, men utro tjeneste.  Jeg måtte bare tillate meg selv å kjenne på det, lytte til meg selv, bruke tid på meg selv, bli kjent med meg selv og se, erfare og leve ut den jeg er uten den gamle frykten.

Nå endelig våger jeg å gripe muligheten som gis meg. Jeg vet at jeg er god nok, at jeg fortjener alt som kommer min vei. Jeg vil gripe det og dele alt i kjærlighet til livet og den store kraften som finnes dypt, dypt der inne. Den brenner med en klar og ren flamme og aldri slokner om jeg våger å stole på den. Så enkelt var det da jeg endelig forsto at livet var for meg, også i dag, ikke en gang i fortiden eller langt der fremme i fremtiden.

«Det var noe virkelig flott ved å være i stand til å sette noe ut i verden-en sang, en introduksjon, selv min stemme-og la folk få ut av det det de ønsket. Jeg trengte ikke å bekymre deg for hvordan jeg så ut, eller om bildet andre hadde av meg passe hvem jeg egentlig var.»
Sarah Dessen

Livet leves her og nå. Hvorfor bekymre meg over det som har vært eller det som skal komme. Det er variabler som er utenfor det jeg rår over. Jeg kan bruke erfaringene mine positivt og ikke la dem trykke meg ned. De kom min vei for at jeg skulle lære, for at jeg skulle oppdage sårbarheten min. Sårbarheten som jeg så lenge ikke engang forsto at jeg eide. Å fortrenge heter det. Det var jeg god på og hadde utviklet et forsvar som nesten var ugjennomtrengelig.

«Sårbarhet er ikke å kjenne seier eller nederlag, det er å forstå nødvendigheten av begge deler; det er engasjerende. Det er å være fullt tilstede »
Brene Brown

Heldigvis ga ikke alle meg opp. Jeg har fått støtte uten å ville det. Jeg har blitt ledet i riktig retning med bind for øynene. Jeg har vært den mest tunglærte av dem alle. Jeg var for redd. Jeg trodde ikke det var mulig å endre meg så mye fordi jeg ikke forsto at jeg trengte det. Men nå forstår jeg ……

Det jeg drømte om ble for sterkt og lokket meg med magi og fellesskap. Det fikk meg til å grave dypt i meg selv. Jeg var klar til å prøve vingene mine. De bar meg over stupet, slik at jeg kunne stå ved regnbuens for og ta det første famlende skrittet ut i det vidunderlige, utrolige livet som holdt alle drømmene mine. Så magisk og spennende.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Lykke og mening

«Den eneste måten å finne ekte lykke på er å risikere å bli fullstendig åpnet opp.»
Chuck Palahniuk

Dette blir en ganske lang blogg. En blogg med mye fagstoff. Det får så være. For meg er det viktig å få ned ulike synspunkter, definisjoner og refleksjoner for å klargjøre mitt eget ståsted.

Her er det jeg har funnet frem til, om du orker lese ….

I det siste har jeg vært veldig opptatt av hva som gjør meg lykkelig. Er det et mål i seg selv å være lykkelig? Hvordan blir jeg lykkelig?

Hvilke verdier skal jeg leve etter? Hvilke prosjekter, relasjoner og aktiviteter kan fylle hjertet mitt og gi meg dyp tilfredsstillelse?

Jeg har nettopp lest boken til Emily (Emily Esfahani Smith), «The power og meaning. The true route to happiness.»

Med eksempler fra litteratur og filosofi, samt nyere forskning innen psykologi, sosiologi og nevrovitenskap, sier Emily at et vellykket liv ikke handler om å jage etter lykken. Det er ikke mangel på lykke som får mennesker til å ta livet sitt. Det er mangel på mening.

Hun sier at jo mer du streber etter å maksimere nytelse og unngå smerte, desto mer sannsynlig er det at du skaper et liv uten dybde, mening og fellesskap.

Hva er meningen med livet? Hvordan kan vi finne den? Emily har kommet frem til noen interessante svar.

Jeg har også lyttet til et foredrag av Harv (T. Harv Eker), som hevder at å være lykkelig er den naturlige tilstanden til alle mennnesker.

Med disse svært forskjellige tilnærmingene til å leve et godt liv, kjenner jeg meg litt i villrede.

Men før jeg sier mer om dette, har jeg funnet frem litt om hva som skrives om lykke.

Her er hva leksikon sier om lykke og nærliggende tilstander:

«Lykke» blir i Norsk Samfunnsleksikon definert slik: «Lykke, ord fra dagligtalen som kan betegne en tilstand av positive føleler, oppstemthet og henrykkelse. Men det brukes oftere om en mer varig tilstand, en grunnstemning av glede … Lykke representerer et følelsespreget aspekt av livskvaliteten, mens tilfredshet henviser til sanseinntrykk, minner, tanker eller språk.»

I samme leksikon defineres «tilfredshet» slik: «Tilfredshet, en opplevelse av å få oppfylt sine forventninger til omgivelsene eller deler av omgivelsene».

Og her er hva jeg fant om livskvalitet. «Livskvaliteter uttrykk for «det gode liv». Brukes både om samfunn og enkeltmennesker … Begrepet livskvalitet blir brukt om egenskaper hos den enkelte. Subjektive indikatorer på opplevelser, f.eks. opplevelser av glede, av kjærlighet, følelse av å mestre, av å være sterk og opplagt.

“Lykken er ikke noe ferdiggjort. Det kommer fra dine egne handlinger. ”
Dalai Lama XIV

Lykke kan knyttes til følelser som forelskelse, lyst og kjærlighet, tilhørighet og identitet, anerkjennelse, bekreftelse, trygghet, takknemlighet og mestring. Opplevelse av meningsfullhet, særlig i forbindelse med livssyn og religiøs tro, kan også gi en følelse av lykke. Det samme gjelder fysisk nytelse og velvære, ro og sjelefred uten bekymringer. Også musikk, kunst og kultur kan gi lykkeopplevelser. Følelsen kan komme i korte, intense glimt eller oppleves mer som en varig og stabil psykisk tilstand.

Lykkeopplevelsen har stor betydning innen medisin og samfunnsvitenskapene. Lykkelige mennesker er blant annet friskere enn misfornøyde og ulykkelige, og følelsen påvirker helsetilstanden og atferden både hos enkeltmennesker og hele samfunnet. Faktorer som trygghet og likeverd, men også muligheter for personlig utfoldelse og tilfredsstillelse, er derfor viktige for et velfungerende samfunn.

«Materialistiske mål er ikke en vei til vedvarende lykke. Det er massiv dokumentasjon for at mennesker, som har materialistiske mål, er mindre lykkelige en de som har immaterielle mål, som for eksempel relasjoner og personlig utvikling».
James Montie, investeringsekspert

Noen lykke-forskere skiller mellom to former for lykke og lykkefølelser: tilfredshetslykke og engasjementslykke. Dette samsvarer med eksperimenter som har vist at mennesket har to ulike systemer og områder i hjernen for positive følelser. Disse systemene omfatter forskjellige følelser og atferd og har ulik funksjon.

Tilfredshetslykke gir følelse av tilfredshet, velvære og velbehag, følelser som får oss til å slappe av og nyte livet. Den er knyttet til «å like-systemet» i hjernen, et system for å like ting. Vi blir rolig og avslappet når dette systemet er aktivert. Den er også knyttet til å regulere kroppslige prosesser som sult, tørst, kroppstemperatur og søvn. For eksempel vil sult gi ubehag som motiverer oss til å finne mat, spise, bli mette og dermed oppnå velbehag igjen. Systemet sørger altså for at vi får føde og hvile.

Engasjementslykke utløses av engasjement og interesse og er den formen for lykke som kan føles når vi blir utfordret og må investere energi i det vi gjør. Denne lykkeopplevelsen henger ofte sammen med en intens interesse for å utforske verden, at vi engasjerer oss når vi er i ferd med å oppnå det vi ønsker, og forventninger om tilfredsheten etterpå. Den er knyttet til «å ønske-systemet» i hjernen. Vi blir oppspilt, engasjert og aktive når dette systemet er aktivert.

Når vi er i engasjementsmessig lykkerus utsettes behovene for mat og søvn, vi «glemmer oss bort» og kan oppnå en følelse av «flyt». Det virker dermed motsatt av systemet for tilfredshetslykke.

«Lykke er for de fleste, til alle tider, det hemmelige motiv til alt hva de gjør»
William James (1842–1910), amerikansk psykolog

Mange mennesker knytter lykke-begrepet utelukkende til en generell vurdering av livskvaliteten i hverdagen og til graden av tilfredshet. Imidlertid er også engasjementslykken viktig for å leve et lykkelig liv. Det betyr at vi må få dekket grunnleggende materielle og fysiske behov, såvel som å få mentale utfordringer og noe å holde på med.

Lykkefølelser henger sammen med flere hormoner og signalstoffer i hjernen, deriblant dopamin. Dopamin utskilles når vi sover, har sex, og når vi oppnår store prestasjoner. På denne måten stimulerer hjernen mennesket til å gjenta ønsket aktivitet.

«Lykke er så viktig at det overgår alle andre verdslige hensyn».
Aristoteles, gresk filosof

Her er noen råd forskere har kommer frem til for å være lykkelig.

  1. Knytt bånd. Vær sammen med andre, dyrk gode relasjoner. Gode og nære relasjoner med andre mennesker er et grunnleggende behov for oss, og betyr mye for lykkenivået.
  2. Vær fysisk aktiv. Aktivitet tilsvarende 30 minutters gange om dagen er nok for å bli lykkeligere. Sørg for at denne aktiviteten er lystbetont
  3. Vær oppmerksom og til stede her og nå. Legg merke til, og vær nysgjerrig på, det som skjer.
  4. Fortsett å lære, gjør nye ting. Både stort og smått virker: Ta et kurs i svømmeteknikk, lag en ny matrett, lær et nytt ord eller prøv noe du ikke har prøvd før.
  5. Gjør gode gjerninger. Vær raus med andre, og gi. Forskning viser at det å gjøre gode gjerninger øker lykken hos både den som gir og den som mottar.

«Ikke gråt fordi det er over, smil fordi det skjedde.»
Dr. Seuss

Jeg har tenkt litt på hva mening i livet betyr.

«Gamle venner forsvinner, nye venner dukker opp. Det er akkurat som med dagene. En gammel dag passerer, en ny dag blir til. Det viktigste er å gi det mening: en betydningsfull venn – eller en betydningsfull dag.»
Dalai Lama

Vi er alle meningssøkende. Vi ønsker noe mer enn å oppfylle de grunnleggende fysiske behovene våre. Vi søker ut over oss selv for å finne en mening med vår eksistens, et formål med å leve.

I vår kultur er det en utbredt oppfatning at det er opp til hver enkelt å skape mening og sammenheng i tilværelsen. «De store fortellingers tid» sies å være over. Vi blir ikke lenger tilbudt en fiks ferdig meningsgivende fortelling som rammer inn livene våre. Vi må selv ut og forme vårt eget livsprosjekt.

Eksistensfilosofien, fremhever ansvaret, og også den medfølgende angsten, som tilligger menneskelivet fordi vi er «kastet» ut i verden uten noen forutgående mening eller vei som er staket opp for oss. Det er opp til hver og en å gi mening til livet sitt.

Denne individualismen gjør at vi har vanskeligere for å finne mening i tilværelsen. Fordi vi ofte ser på oss selv som løsrevet fra andre, som lykkeskapende enkeltmennesker og helt ut fra oss selv skal skape vårt eget livsprosjekt. Det moderne mantra er at «alle er sin egen lykkes smed», og det er tung å bære for mange.

Fokus på enkeltmennesket kan føre til at vi mister kontakten med det som virkelig kan gi livet mening, nemlig det å føle seg som en del av et fellesskap, i nær forbindelse med andre. Å leve et autentisk og meningsfullt liv handler om å finne ut hvor vi hører til og hva/hvem vi vil forplikte oss til. Forfatteren Brené Brown uttrykker dette slik:

«Det er relasjoner som er grunnen til at vi er her. Det er det som gir livene våre mål og mening.»

De vanligste definisjonene av mening i livet involverer tre komponenter. For det første defineres personlig mening som «kjenne til orden, sammenheng og formål i ens eksistens, nå verdige mål og en tilhørende følelse av oppfyllelse». Mening er sammenheng, formål og betydning. Andre foreslår en fire-komponent løsning på spørsmålet om mening i livet, med komponentene formål, forståelse, ansvar og glede:

Du må velge et verdig formål eller et betydelig livsmål.
Du må ha tilstrekkelig forståelse av hvem du er, hva livet krever av deg og hvordan du kan spille en betydelig rolle i livet.
Du og du alene er ansvarlige for å bestemme hva slags liv du ønsker å leve, og hva som utgjør et betydelig og verdig livsmål.
Du vil glede deg over en dyp følelse av betydning og tilfredshet bare når du har utøvet ditt ansvar for selvbestemmelse og aktivt forfølger et verdig livsmål.

Selv om de fleste forskere i psykologi anser mening i livet som en subjektiv følelse, foreslår de fleste filosofer at det også er objektive, konkrete kriterier for hva som utgjør mening i livet. Om livet er meningsfullt er ikke bare avhenger av subjektive følelser, men, enda viktigere, av om den enkeltes målsetting og livet som helhet er meningsfullt etter en eller annen objektiv normativ standard.

Så til det Emily sier:

Jeg trodde hele formålet med livet var å forfølge lykke. Alle sa at veien til lykke var suksess, så jeg søkte etter den perfekte jobben, den perfekte kjæresten, den vakre leiligheten. Men i stedet for noen gang å føle meg hel, følte jeg meg engstelig og fattig. Og jeg var ikke alene; vennene mine – de slet med dette også.

Jeg studerte positiv psykologi for å lære hva som virkelig gjør mennesker glade. Men det jeg oppdaget der, forandret livet mitt. Dataene viste at å jage lykke kan gjøre mennesker ulykkelige. Og det som virkelig slo meg var dette: selvmordsraten har økt over hele verden. Selv om livet blir objektivt bedre etter nesten alle tenkelige standarder, føler flere seg håpløse, deprimerte og alene. Det er en tomhet som tærer på mennesker, og du trenger ikke å være klinisk deprimert for å føle den. Før eller siden tror jeg at vi alle lurer på: Er dette alt det er? Ifølge forskningen er det ikke en mangel på lykke som skaper denne følelsen. Det er mangel på noe annet, mangel på å ha mening i livet.

Er det mer i livet enn å være lykkelig? Og hva er forskjellen mellom å være lykkelig og ha mening i livet? Mange psykologer definerer lykke som en tilstand av komfort og letthet og føler seg bra i øyeblikket. Meningen er imidlertid dypere. Den anerkjente psykologen Martin Seligman sier at mening kommer fra å tilhøre og tjene noe utover deg selv og fra å utvikle det beste i deg. Kulturen vår er besatt av lykke, men jeg så at det å søke mening er en bedre vei. Studier viser at mennesker som har mening i livet, er mer fleksible, de klarer seg bedre på skolen og på jobben, og de lever til og med lenger.

Så hvordan kan vi leve mer meningsfylt? Jeg intervjuet hundrevis av mennesker og leste bøker om psykologi, nevrovitenskap og filosofi. Jeg fant fire pilarer i et meningsfylt liv. Og vi kan hver skape liv med mening ved å bygge noen eller alle disse pilarene i livene våre.

Den første pilaren er tilhørighet. Tilhørighet kommer fra å være i forhold der du blir verdsatt for den du er og der du verdsetter andre også. Men noen grupper og forhold leverer en dårlig form for tilhørighet; du er verdsatt for det du tror, ​​for den du hater, ikke for den du er. Ekte tilhørighet kommer fra kjærlighet.

Jeg tror vi alle avviser mennesker uten å innse det. Jeg gjør. Jeg sjekker telefonen min når noen snakker med meg. Disse handlingene devaluerer andre. De får dem til å føle seg usynlige og uverdige. Men når du leder med kjærlighet, skaper du et bånd som løfter hver enkelt opp.

For mange mennesker er tilhørighet den viktigste kilden til mening, båndene til familie og venner. For andre er nøkkelen til mening den andre pilaren: formål. Å finne formålet ditt er ikke det samme som å finne den jobben som gjør deg lykkelig. Formål handler mindre om hva du vil enn om hva du gir. Nøkkelen til formålet er å bruke styrkene dine til å tjene andre. For mange av oss skjer det selvfølgelig gjennom arbeid. Det er slik vi bidrar og føler at vi trengs. Det betyr også at spørsmål som frigjøring på jobb, arbeidsledighet, lav yrkesdeltakelse – dette er ikke bare økonomiske problemer, det er også eksistensielle. Selvfølgelig trenger du ikke finne hensikt på jobben, men formål gir deg noe å leve for, et «hvorfor» som driver deg fremover.

Den tredje pilaren handler også om å gå utenfor deg selv, men på en helt annen måte: om det er en forutsetning for, bakenfor, utenfor, eller hinsides all menneskelig erfaring. Dette er de sjeldne øyeblikkene når du blir løftet over maset i hverdagen, følelsen av deg selv forsvinner og du føler deg koblet til en høyere virkelighet. For en kom det fra å se kunst. For en annen var det i kirken. For meg skjer det gjennom skriving. Noen ganger mister jeg all følelse av tid og sted. Jeg er i flytsonen. Slike opplevelser kan endre deg.

“Meningen med livet er hva du tillegger det å være. Å være i live er meningen. ”
Joseph Campbell

Den fjerde pilaren er historiefortelling, historien du forteller deg selv. Å lage en fortelling fra hendelsene i livet ditt gir klarhet. Det hjelper deg å forstå hvordan du ble deg. Men vi innser ikke alltid at vi er forfatterne av historiene våre og kan endre måten vi forteller dem på. Livet ditt er ikke bare en liste over hendelser. Du kan redigere, tolke og gjenfortelle historien din, selv om du er begrenset av fakta.

Mennesker som sier: «Mitt liv var bra. Nå er det ille.» har en tendens til å være mer engstelige og deprimerte. Det var det Emeka sa etter at han ble lam etter en ulykke. Med tiden begynte han å fortelle en annen historie. Den nye historien hans var, «Før min skade var livet mitt formålsløst. Jeg var en ganske egoistisk fyr. Men skaden min fikk meg til å innse at jeg kunne være en bedre mann.» Etter å ha fortalt den nye historien til seg selv, begynte Emeka å veilede barn, og han oppdaget hva formålet hans var: å tjene andre. Psykologen Dan McAdams kaller dette en «forløsende historie», der det onde forløses av det gode. Mennesker som lever meningsfulle liv, har han funnet, har en tendens til å fortelle historier om deres liv definert av forløsning, vekst og kjærlighet.

Men hva får mennesker til å endre historiene? Noen mennesker får hjelp av en terapeut, men du kan også gjøre det på egen hånd bare ved å reflektere gjennomtenkt over livet ditt, hvordan dine definerende opplevelser formet deg, hva du mistet, hva du fikk. Det var det Emeka gjorde. Du vil ikke endre historien din over natten; det kan ta år og være smertefullt. Tross alt har vi alle lidd, og vi sliter alle sammen. Men å omfavne de smertefulle minnene kan føre til ny innsikt og visdom, til å finne det gode.

Det samme prinsippet gjelder selvfølgelig også i andre sterke samfunn – gode og dårlige. Gjenger, kulter: dette er kulturer med mening som bruker pilarene og gir mennesker noe å leve og dø for. Å leve et meningsfylt liv krever arbeid. Det er en pågående prosess. Hver dag, skaper vi livene våre og legger til historien vår. Noen ganger kan vi komme av sporet.

Lykken kommer og går. Men når livet er veldig bra og når ting er veldig ille, gir mening deg noe å holde på.

«Hva er meningen med livet? Det var det hele – et enkelt spørsmål; et spørsmål som har en tendens til å rykke en inn på livet med årene. Den store åpenbaringen hadde hun aldri fått. Den store åpenbaringen fikk hun kanskje aldri. I stedet var det små, daglige mirakler, glimt av lys, fyrstikker som uventet ble revet av i mørket; her var ett.»

Virginia Wolfs

Vi kan bruke eit helt liv på å finne meningen med livet, samtidig som vi også kan stole på at det finnes et fundament for all mening og ferdiglagte gjerninger det er mulig å gå inn i.

Å finne mening handler ikkje alltid om å finne størst mulig lykke. Tvert i mot kan menings- og lykkefølelse være et godt stykke fra hverandre. Forskning viser at hektiske småbarnsforeldre skårer lavere på lykkeskalaen enn par som ikke har barn. Hverdagslogistikken går ut over lykkefølelsen. Derimot vet alle som har barn hvor meningsfullt det er. De kjenner både lykke og mening på et dypere plan.

Et råd er å være mindre opptatt av å jakte på individuell lykke, og i stedet søke mening og fellesskap. Som Emily er inne på, gir livet mening når vi utvikler våre sterke sider og bruker dem til å hjelpe andre.

«Den største gleden en kan ha, det er å gjøre andre glad».

Så til det Harv sier:

Hvor finner du sann lykke?
Faktum er at ekte lykke allerede er inne i deg akkurat nå. Så slutt å se etter lykke!

Det er virkelig ingenting å se etter fordi du ikke «finner» ekte lykke, du «kobler deg» til den.

Hvordan? Ved å leve ut ditt sanne jeg. Når du lever ditt sanne jeg, er du alltid lykkelig. Hvorfor? Fordi ditt sanne jeg alltid er lykkelig, alltid fredelig, alltid glad, alltid kjærlig og alltid kraftfull! Hvis du lever ditt sanne jeg, blir alle disse egenskapene dine for alltid.


«Enklere sagt enn gjort,» sier du garantert.

Og du har helt rett! Fordi egoet er veldig sterkt. Det later som det kjemper for din overlevelse, men det kjemper faktisk for sin egen overlevelse. Det ønsker hele tiden å frarøve deg lykke og svekke forbindelsen din til ditt sanne jeg og hjerte, slik at det kan kontrollere deg. Det betyr at det er mer sannsynlig at du lever med mye sinne, skyld, angst, tristhet, stress, skuffelse, frustrasjon, forvirring, tvil, opprørt, bekymring og frykt. Du når ikke ditt fulle potensial når det gjelder lykke, kjærlighet eller suksess. Det er en kamp, og det er det folk flest kaller et normalt liv.

Men, vet du hva? Det trenger ikke være slik!

Det er en måte å leve på som er helt annerledes enn hvordan folk flest lever. Det er å leve et liv fylt med ekte lykke, ekte glede, ekte indre fred, ekte kjærlighet og ekte indre kraft! Men det betyr heller ikke at vi aldri har problemer, prøvelser, hindringer, dårlige dager eller harde øyeblikk. Det er en del av livet og ganske enkelt et spørsmål om hvordan vi takler det.

Faktum er at før vi lærer å mestre lykke, blir livet styrt av vårt betingede, egosentriske, fryktbaserte jeg. Og vi liker ikke hvem vi er.
Harv sier: «Jeg er ikke villig til å leve resten av livet på den måten. Jeg er heller ikke villig til å smitte alle andre rundt meg, spesielt menneskene jeg bryr meg om med en slik måte å leve på.» Harv sier også at han måtte lære seg å mestre det fryktbaserte sinnet sitt, hvordan han kunne få kontakt med sitt sanne jeg og hvordan han kunne være der, så han kunne være lykkelig hver dag.

“Hvert øyeblikk i livet ditt er uendelig kreativt og universet er uendelig rik. Bare legg frem en tydelig nok forespørsel, og alt ditt hjerte ønsker må komme til deg. ”
Mahatma Gandhi

Og det er slik de fleste som når dette nivået av livet, gjør det. De lærer. De lærer av mestere som har gått foran dem og funnet sann fred, ekte glede og ekte lykke. Og de viderefører deretter denne kunnskapen. Ikke la det skremme deg …


Det betyr i dette tilfellet, å lære å leve fra lysenergien versus den mørke energien, og vite at du har begge inni deg.

Men dette er bare utgangspunktet …
For når det kommer til indre ro og lykke, har vi bare skrapt på overflaten. Det er så mye mer å lære!

Så hvis du vil ha det beste livet, kan du muligens ha …
Og hvis du vil vokse til å bli den beste, kan du muligens være …

Det handler om å finne inn til din indre veiviser.

Lykke er en naturlig del av ditt sanne selv. Problemet er hvordan du kommer dit, hvordan du blir der, og viktigst av alt hvordan du kommer tilbake til ditt sanne selv når egoet tar over.

Når livets motgang og kaos oppstår i livet ditt, og de rundt deg er negative trenger du å skape en indre oase.

Bli kvitt negative følelser.

Føler du deg frustrert? Noen gang føler du deg forvirret eller ubesluttsom? Tviler du noen gang på deg selv eller andre? Bekymrer du deg? Stresser du med noe som skjer, eller kan skje?

Aksepter at motstand er et prinsipp som er avgjørende for din lykke. All smerte kommer fra motstand mot det som er.
Store mestere lærer oss at svaret på motstand er aksept. Aksept er en av nøklene til personlig utvikling.

”Det er ikke vårt formål å bli hverandre; det er å kjenne hverandre, lære å se den andre og ære ham for det han er. ”
Hermann Hesse

Ro sinnet ditt, for ditt eget sinn kan være din verste fiende.
Finn ord som du kan si i tankene dine når livet gir deg sorg. Disse ordene skreddersyr du for å jobbe med tankene dine.

En annen viktig hemmelighet for å være lykkelig og eie fred, er å tilpasse deg til det universet ønsker for deg. Det kan høres rart ut, men hvis du gjør det, vil livet ditt bli veldig enkelt. Hvis du kjemper mot det, blir livet ditt vanskelig. Så hvordan vet du nøyaktig hva universet vil ha for deg? Det handler om å lytte innover. Svaret er nedfelt i dnaet ditt. Du finner svaret ved å være stille og la hjertet tale til deg.

Det handler om å slutte å kjempe, og i stedet gjøre alt med en følelse av enkelhet og glede. Slik kan vi ta farvel med problemer og i stedet etablere klarhet.

Den viktigste grunnen til at de fleste ikke får det de vil, er fordi de ikke vet hva de vil. Mangel på klarhet er et stort problem for folk flest, og de er ikke en gang klar over det.

Alle vil at gode ting skal komme inn i livet deres. De fleste støter det fra seg i stedet. De avviser suksess, penger, kjærlighet og til og med helse. Det er trist, men mange av oss gjør dette og lurer på hvorfor vi ikke har det livet vi ønsker.

De fleste av oss fortsetter å holde på mennesker, aktiviteter, vaner og ting som ikke tjener oss lenger. Uansett hvorfor, det er et mye større problem enn vi tror. Ved å holde på det gamle hindrer vi det nye.

Mirakler er ekte!

Endelig… tror du på mirakler? Uansett, vil du gjerne at mirakler skal skje for deg? Mirakler er ekte. Men akkurat nå er det en god sjanse for at du blokkerer dem fra å skje.

Alt handler om hvordan vi tenker for det er tankene våre som skaper livene våre.

Tanker styrer følelser. Følesene fører til handling som gir resultater.

Vi er lykkelige til vi gjør oss selv ulykkelige.

“Jeg føler kapasitet til å bry seg er ting som gir livet sitt dypeste betydning.”
  Pablo Casals

Andre lider, så hvorfor skal jeg være lykkelig, spør du kanskje. Dessuten vil jeg ikke være lykkelig, alltid. Jeg vil kjenne på det vonde. Det er det som gir vekst.

Ikke noe problem, er min erfaring. Det vil alltid være tilbakefall og situasjoner der vi vil kjenne på noe som er vanskelig og som vi ikke mestrer.

Vi finner ikke lykken, vi forbinder oss til den.

Lykke definer Harm i syv komponenter:

1. Den vi er født som. Ikke den vi lærer å bli.

2. Betingelsesløs – ikke dersom, hvis, så fremt, i fall.

3. Uavhengig. Ikke knyttet til yrke, mening, omstendigheter, kjærlighet eller alle slags utsagn.

4. Lykke kan bare eksistere akkurat nå, ikke når.

5. Lykke må bli klart definer. Forskjellig for hver enkelt. Hjelpsom, brukbart, gjørbart, tilfreds med det som er.

Det handler om de kreftene i oss som vi velger å gi makt. Det positive contra det negative. Det vonde contra det gode.

6. Lykke er et valg.

7. Lykke må bli en prioritet. Det betyr at vi må styre tankene våre i riktig og positiv retning.

Vi kan være tilfredse og samtidig nyte reisen mot nye mål. Med andre ord, lykke er en dynamisk tilstand. Det handler om øvelse. Det er en tilstand som sjelden kommer helt av seg selv.

”Du vil aldri bli lykkelig hvis du fortsetter å søke etter hva lykke består av. Du vil aldri leve hvis du er på jakt etter meningen med livet.”
Albert Camus

Hva har jeg så kommet frem til etter alt dette.

Jeg har både tenkt og reflektert over temaet over tid. De ulike tilnærmingene gir både lykke og mening for meg.

Jeg har ikke forutsentning til å ta en bastant stilling til hva som er mest riktig. Tror det handler om hva hver og en foretrekker å ha som fokus.

For meg har alltid lykke vært en dyp følelse av glede.

Jeg for min del vil ha både lykke og mening i livet. For meg er disse to verdiene gjennsidig avhengig av hverandre. Begge krever at jeg jobber med meg selv, har klargjor verdiene og ståstedet mitt.

Plukka gleder
«Dei små vakre lysa
Dei som er der
i dagane vi får
I blant gneistrande
Iblant nesten usynlege
Å ha eit ope sinn
så dei ikkje går forbi
Å stå der i øyeblikka
og la seg røra ved
Å velja leva med
ei framstrekt hand
til å plukka gleder»
Bente Bratlund

Jeg kan ikke være lykkelig uten mening og heller ikke ha mening uten å være lykkelig.

Jeg kan ikke la være å tenke at alt dette bare er ord. Ord som beskriver hva som er nødvendig for oss for å leve gode liv. Mening, lykke, formål, livskvalitet, tilfredshet, utfordring, glede, mål, fellesskap, ….. osv.

Det handler om å se muligheter i utfordringene.

For meg handler det om en grunntone av lykke som alltid er med meg. Det handler også om å møte livet med et åpent sinn.

Jeg er overbevist om at jeg vil eie lykke, uansett hvilken tilnærming jeg bruker, enten jeg følger lykkeforskning sine råd, eller Emily og Harv sine. Det gir mening.

Selvsagt vil livet gi meg nederlag og vonde opplevelser. Uansett handler det om å finne mening i det som skjer meg, og kunne vokse som menneske både gjennom nederlag og seier. Jeg tror også at alle svarene jeg trenger finnes i mitt eget indre.

Med en slik innstilling har jeg både mening og opplever lykke i livet mitt. Det krever innsats, men det er verdt det …. absolutt.

Magisk, ikke sant!

I tillegg vil jeg vise til denne bloggen, «Glede er for meg» for å vise hvordan jeg tenker:

https://synnasverden.net/2019/09/09/glede-er-for-meg/

“Det er ikke en stor kosmisk betydning for alle; det er bare meningen vi gir hver til vårt liv, en individuell mening, et individuelt plott, som en individuell roman, en bok for hver person.”
Anais Nin

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Glede er for meg

Høst tanker
«Grav et hull i tankens hage. Inn i
det plasser alle dine disillusjoner, skuffelser,
anger, bekymringer, problemer, tvil og frykt
og – glem.
Dekk godt til med fruktbar jord,
Vann det fra tilfredshetens brønn.
Så på toppen, igjen så frø av håp,
mot, styrke, tålmodighet og kjærlighet.
Da, når tiden for å høste kommer,
din høst skal være rik og rikelig. »
Ukjent

Det har alltid vært viktig for meg å være glad. Spesielt fordi jeg ikke alltid har kjent meg fylt av glede. Mange livshendelser har gitt meg erfaring i å kjenne på mange negative følelser. Disse følelsene har vært sterke og til dels lammende for hele eksistensen min. De har vært så ubehagelige at jeg har brukt hele meg for å bekjempe det negative for å oppnå indre harmoni og glede. Det negative har på mange måter vært min største spore til endring. I dag er jeg takknemlig for det. Gjennom motgang har jeg lært å sette pris på alt som kan gi meg positive opplevelser. Faktisk er det ikke vanskelig å finne frem til det positive selv i det mest negative. Alt avhenger av innstilling og fokus.

For meg startet min bevisste søken etter glede da da jeg som barn leste «Pollyanna «bøkene av Elanor H. Porter. Pollyanna er en ung jente som opplevde mye leit. Hun fant sin egen løsning gjennom ”Være glad leken”. Hennes innsats ansporet meg til alltid å se etter noe som kunne være positivt uansett hvor negativt det var i utgangspunktet. For meg ble det en lek som for Pollyanna, en alvorlig og helhjertet lek for å komme bort fra det som var vanskelig i livet mitt. Glede er tett forbundet med optimisme, lykke og håp for meg. Er sikker på at min evne til problemløsning og kreativ tenkning ble utviklet nettopp gjennom denne leken. Det var på ingen måte noen virkelighetsflukt. For å se det positive måtte jeg erkjenne det negative som en kraft, og gjennom denne erkjennelsen bekjempe den med positive impulser.

Det handler også om min egen vilje til å oppleve glede. Jeg må ha tro på at det nytter, at livet vil forandre seg til det bedre. Å ha en positivt livsinnstilling er nødvendig. Når jeg klarer å se hva jeg kan lære av det som skjer, kan det som ikke gir energi og glede i øyeblikket, gi meg vekst og utvikling på sikt. Dette fyller meg med takknemlighet og skaper glede i livet mitt. Etter å ha erfart dette gang på gang, virker livet lettere og jeg opplever glede selv midt i de uforståelige og vonde opplevelsene.

Jeg utviklet en filosofi og tenkning for meg selv som sa at, ”ingenting er så galt at det ikke er godt for noe”. Jeg ble ekspert på å finne noe positivt i alt. Det ga meg en indre «drive» som førte meg ut av det som i utgangspunktet syntes håpløst og umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid sa jeg til meg selv. Jeg ble dyktig på å bruke andres energi som drivstoff, det vil si motivasjon for å komme videre i min egen utvikling i søken etter et godt og meningsfylt liv. Når andre kunne kjenne de positive kreftene og formidle dem, så selvsagt måtte jeg kunne det også.

Jeg har ofte brukt det negative som en trigger, en trigger til å komme bort fra det jeg ikke ønsker. Det er for meg viktig å våge å kjenne på de negative følelsene. Skikkelig kjenne etter hvor ubehagelige de er for meg, hvor vondt det gjør. Denne følelsen som kan virke lammende på hele meg med sin angst og håpløshet, vekker krefter i meg som ellers ikke er synlige. Jeg bruker den vonde følelsen som en motivator til å gå videre, til å komme meg ut av følelsesinfernoet jeg er kommet i.

Det kjennes som gleden vokser frem som en vårløsning. Det er umulig å holde den tilbake. Den må opp og fram. Livet er dyrebart og jeg er priviligert som kan få kjenne på kontrastene i følelseslivet. Jeg må takke for at jeg har fått oppleve både det som gjør utrolig vondt og det som gir stor glede. For meg betyr det at jeg er levende og kan kjenne på de ulike følelsene og kontrastene de gir til mine opplevelser. Uten å oppleve dyp sorg og fortvilelse kan jeg jo ikke vite hvor godt det er å kjenne stor glede.

Jeg kjenner meg endelig som et helt menneske. For det er jeg svært takknemlig.

Det gir stor trygghet å vite at jeg ikke lar meg knekke av motgang og vanskelige tider. For meg har det vært en lang prosess å komme dit jeg er i dag. Jeg kan enda huske den lammende følelsen av å balansere på knivseggen, på kanten av stupet. Ville jeg klare meg? Ville jeg klare å klore meg fast så jeg kom velberget over? Alt rundt meg var fullt av farer. Livet syntes å ta «rotta» på meg.

I dag takker jeg for alt dette. Det er egentlig utrolig at det går an å vende det negative til det som jeg i dag takker mest for. Livet er et mysterium og et under i seg selv. Jeg kjenner meg priviligert som har fått leve et liv med store kontraster. Gleden over livet ligger der som en uendelig kilde til vekst og styrke for fremtidige utfordringer.

Hver gang jeg har tenkt at nå orker jeg ikke mer, nå har jeg prøvd alt og jeg finner ikke frem til en løsningen, til gleden, så skjer det noe uventet. Livet blir snudd opp ned og løsningen ligger der foran meg fylt av nye muligheter og glede. Det er bare å gripe den.

«Som dagen er, skal din styrke være»

For meg er dette en trøst og et mantra som hjelper meg på veien og fyller meg med glede, takknemlighet og trygghet.

Hvorfor er det så viktig å kjenne glede. For meg betyr det noe positivt, noe som er verd å kjempe for. Indre glede er smittsomt, og påvirker omgivelsene mine på en slik måte at jeg får en opplevelse av å være omgitt av positive krefter. Møter vi verden med et positivt uttrykk, får vi nesten alltid noe positivt tilbake. Det blir på en måte som en spiral som stiger opp fra samhandlingen fylt med gledes energi, og den spres ut omkring oss og skaper nye samhandlinger fylt med glede. Selvsagt kan denne positive spiralen brytes. Ikke alle er like mottakelige for det lyse og positive. Til tider kan det tunge og vanskelige overskygge alt som er godt og vakkert i livet. Men kanskje, bare kanskje kan noe av den positive energien lagres også hos dem som ikke er i stand til å se det positive akkurat der og da. Og på et senere tidspunkt kan de plukke opp minnet og energien, og komme seg videre på livsveien og gledespiralen.

Igjen og igjen opplever jeg, at kan jeg formidle glede og optimisme, responderer omgivelsene umiddelbart. Det berører andre mennesker og gir dem mot til selv å stå på videre mot sine livsmål.

Min indre glede og kraft kan bli en verdifull motivator for andre til selv å komme seg videre med sine liv.

Hva som er glede for en person kan være svært forskjellig fra det jeg opplever som glede. Det viktige er at den enkelte klarer å finne frem til sine triggere for glede.

Ofte tar vi feil, og tror at for å være glad må det være noe helt spesielt som hender i våre liv. Det stemmer ikke, er min erfaring. De mest gledesfylte hendelser i mitt liv er små hendelser der jeg kjenner meg ett med naturen eller mennesker. Sjelden, ja nesten aldri er det min økonomi som er utslagsgivende for glede. Derimot kan tid og fokus være viktige faktorer. Selv i vanskelige tider kan jeg oppleve glede. Et oppmuntrende ord, et smil eller en varm klem kan bety uendelig mye når alt annet synes håpløst.

I dag er det en ny dag. Det er en dag med nye muligheter. Hva den skal gi meg av gledesfylte opplevelser er helt opp til meg.

Min egen innstilling til det som hender, og dem jeg møter, former også mine opplevelse. Ser jeg etter det som kan gi glede, vil jeg finne det. Ser jeg derimot etter det negative og vonde, er jeg garantert å finne det også.

Derfor, jeg møter dagen med glede og optimisme og vil garantert finne det samme i møte med mine omgivelser.

Det er herlig å leve.

Livet er et under og jeg vil møte det med å se etter stadig nye undre. Jeg vil finne dem, vær du sikker.

«Vi venter ofte på at mirakler skal skje, når mange av dem bare venter på at vi skal se dem».

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Bruk den mørke siden

«Å fylle det bevisste sinnet med ideelle forestillinger er karakteristisk for vestlig teosofi, men ikke å konfrontere skyggen og vår indre verden av mørke. Man blir ikke opplyst ved å forestille  seg figurer av lys, men ved å gjøre seg mørket bevisst.»

Carl Jung

Du og jeg vet at å tenke positive tanker ikke vil garantere oss positive resultater, men hvorfor er det slik? Hvorfor er det slik at selv om vi tenker positive tanker og sier og gjør positive ting, er de resultatene vi forventer å få, ikke de samme som de resultatene vi faktisk får? Er det noe galt med denne positive tenkningsteorien eller er det noe galt i måten vi bruker den på?

Jeg har oppdaget for lenge siden at bare ved å gå inn i mitt eget mørke, og bare ved å bringe det negative og vonde til overflaten vil jeg være i stand til å gå fra negativ til positiv, fra uforsonlig til tilgivende, fra misfornøyd til fornøyd. Bare ved å møte og akseptere det negative og vonde, vil jeg være i stand til å helbrede den siden av meg som er såret og dermed fortsatt gjør vondt.

Forskere sier at 90 til 95% av våre liv er styrt av vårt ubevisste sinn, og bare 5 til 10% av vårt bevisste sinn. Det bevisste sinnet er noe vi har tilgang til, mens det ubevisste er skjult for oss og kommer til å dukke opp i de mest uventede øyeblikket. Når vi reagerer på måter som er overraskende for oss, når vi blir sinte over noe andre sier eller gjør, da er  vårt ubevisste på jobb.

Vi vet egentlig ikke hvorfor vi blir sinte eller kanskje vi ikke ønsker å vite det. På grunn av dette  klandrer vi  andre for å  utløse i oss de følelsene vi føler.

«Det bevisste sinnet avgjør handlingene, det ubevisste sinnet bestemmer reaksjonene våre, og reaksjonene er like viktige som  handlingene.»

E. Stanley Jones

Hva inneholder det ubevisste sinnet, spør du kanskje? Vel, alt, alt vi har samlet i oss fra fødselen og opp til nå. Hver erfaring, hver interaksjon, er alle følelser som er lagret både i vårt bevisste og ubevisste  selv.

«Mennesker klandrer sine omgivelser. Det er bare én person å skylde på. Og bare en. Seg selv»

Robert Collier

Vi undertrykker mange av de ubehagelige tidligere erfaringer våre, bare fordi de gjør vond.  Men undertrykkelse helbreder ikke. Det betyr bare at alle disse erfaringene kan  kontrollere oss  og livene våre, og vi vet det kanskje ikke en gang.

Erfaringer vi husker og opplever at vi ikke lenger ønsker å huske er alle lagret i sinnet. Ja, selv de erfaringene vi ikke husker er lagret i sinnet. Ingenting er tapt og ingenting vil noensinne bli  tapt.

«Hvis vår underbevissthet var attraktiv, ville vi ikke begrave det dypt inne i oss.»

Doug Coupland

Så du ser, å være lykkelig og leve et positivt liv handler ikke alltid om å se på den lyse siden av alt og tenke positive tanker til alle tider.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

På randen til

Høsten er her, men sommeren har ikke helt sluppet taket. Den er fortsatt i dialog med høsten om hvem som skal ha styringen. Men jeg tror at den vet at tiden er moden til å si farvel for i år. Himmelen er lett skyet og solen titter frem og varmer den høstlige luften.

Jeg fatter ikke hva som foregår rundt meg før jeg plutselig forstår.  Det handler om kjærlighet. Fuglene synger om den, de fallende bladene vitner om den, de rødgule nesten modne eplene forteller om den, og kroppen min føles varm og fullstendig i live.

Hvert eneste øyeblikk, åpenbarer for meg hvor lite jeg egentlig vet, annet enn at dette spesielle øyeblikket som er nå, får meg til å åpne opp enda mer av hjertet mitt.  Jeg ser med ærefrykt på alt jeg opplever og kjenner at kjærligheten fyller hjertet til randen. Jeg kjenner en uforklarlig og mektig takknemlighet for å ha blitt vist enda en liten flik av kjærlighetens skaperkraft og kreativitet. Jeg har fått så mye å takke for.

Høsten er ankommet. Noe nytt, ber om å bli møtt, å få lov til å bli holdt som en lysende sanhet. Det er fantastisk å oppleve kjærligheten gjennom en sensuell høstverden, mens følelsene mine, fargene rundt meg, alt er lagt ut som en fest for den mektige kjærligheten, den som bor i og rundt meg uansett årstid.

Å være ute på en slik vakker dag er et eneste mirakel. Jeg har fått alt jeg trenger: et bankende hjerte som kan føle så mye, armer som kan strekke seg ut og holder en annen nær, ord å snakke godhet med, og øyne å stirre varmt inn i dypet til en jeg er glad i og elsker. Det er endeløse gaver kjærligheten gir meg slik den fremstår som et mirakel i høstfarger.

«Hold ansiktet mot solen, så kan du ikke se en skygge.»

Helen Keller

Har du noen gang følt at du er på randen til noe? Slik har jeg det akkurat nå. Men hva det er jeg står overfor vet jeg ikke helt. Det jeg er sikker på at det handler om, er min egen utvikling. Jeg kjenner at det er noe som vil ut, noe som holder på å løsne og som bryter seg vei ut fra dypt inne i meg et sted. Jeg har ordene nesten på tungen, men så svinner de bort og jeg blir igjen uten å få tak i meningen.

Hva kan det være?

«Sjelen er uendelig, består av aspekter som kommer og går hele tiden. Det er vår natur at deler av sjelen reiser mens vi mediterer eller drømmer. Gjennom denne prosessen vokser vi, lærer vi nye tanker, og dermed ønsker, og vår bevissthet utvikler seg.»

S. Kelley Harrell

Jeg begynner å forstå at det handler om kjærlighetens magi. Den som skjer når jeg elsker, og aksepterer meg selv  og andre. Kjærlighet er den største kraften som er, og den er ren magi.

Jeg forstår også at livet er på min side alltid.
For meg er det bare å åpne  opp og være villig til å motta det jeg trenger. Jeg ser innover, dyrker stillheten, og lar kjærligheten få viljen sin med meg. Jeg overgir meg til den uendelige og mektige kjærlighetskraften. Jeg er ivaretatt.

Denne kraften og magien viser seg gjennom ordene og handlingene mine, og det hjertelaget de utgår fra.

«Fred er ikke bare fravær av konflikt; fred er etableringen av et miljø hvor alle kan trives, uavhengig av rase, hudfarge, tro, religion, kjønn, klasse, kaste eller andre sosiale markører for forskjell. »

Nelson Mandela

Da jeg forsto kjærlighetsbudskapet og at det var til meg, ble jeg møtt av ulike eksempler for en slik uforbeholden kjærlighet.

Som prekenen jeg leste som Per Arne Dahl hold, da han ble viet til biskop. Her er prekenteksten og litt av det han formidlet:

Prekentekst: Matteus 5,38-48

Dere har hørt det er sagt: «Øye for øye og tann for tann.»Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. Om noen tvinger deg til å følge med en mil, så gå to med ham. Gi til den som ber deg, og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg. Dere har hørt det er sagt: «Du skal elske din neste og hate din fiende.» Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige. Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme? Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen.

«Når vi forsøker å elske, skjer det noe i oss og det kan skje noe i den andre. Vi har ikke kontroll på den andres reaksjon i forhold til vårt initiativ, men vi tar vårt ansvar. Det er ganger da vi tenker: «Aldri mer», fordi den andre tok ikke imot vårt forsøk på tilnærming og vårt oppriktige ønske om forsoning. Vi har derfor ingen garanti for at vi ved vårt initiativ vekker den andres gode vilje. Vi tilhører nemlig en gjenstridig generasjon som tror vi vinner ved å holde fast på vårt hat. «Hun skal få svi! Han skal få merke mitt kalde hjerte. Jeg gir meg ikke.» Vi tror vi vinner og den andre lider. Men i realiteten er det vi selv som plages mest ved å la andre bestemme over hvordan vi har det både dag og natt. Vi blir bundet og fanget.

For en forskjell det er på hevn og fiendekjærlighet! For en forskjell det er på bittert sinne og forsoning! Forskjellighet tolkes ikke lenger som fiendtlighet, men som uttrykk for et kompletterende mangfold. Nå blir det ikke så farlig å være uenige. Oppfordringen om fiendekjærlighet, som mange tenker som en slitsom arbeidsoppgave blir i realiteten begynnelsen til en ny uavhengighet. Det gjør en forskjell i våre personlige liv og relasjoner. Vi kan få friheten tilbake. Vi får friheten og respekten tilbake. «

Per Arne Dahl

«En medfølende hjerte er mer effektiv mot det onde enn en en hel hær. Et medfølelende hjerte kan nå det onde direkte. Det kan bringe lys der det ikke er lys.»

Gary Zukav

Forfatteren Janet Bray Attwood har laget et uttrykk for ubetinget kjærlighet når hun sier.

 «Jeg ønsker for deg hva du ønsker for deg.»

En slik kjærlighet kan forandre verden. Den kan forandre verden for alle som kommer i kontakt med meg når jeg uttrykker en slik ubetinget kjærlighet.

Ofte tror jeg at bekymringer og omsorg for andre er et uttrykk for kjærlighet. Noen ganger tror jeg at bekymringene, og noen ganger også frustrasjonen og sinnet mitt, er et bevis på stor kjærlighet.

Hva om det er et bevis på egoisme  og egne behov.

Sannheten er at jeg ønsker at andre skal forstå meg og det jeg trenger for å kjenne meg hel. Jeg drømmer om at andre skal forstå meg på et dypt nivå, å elske meg som jeg er og være interessert i hvordan jeg ser på livet, og kunne se bak feilene mine for å støtte drømmene mine. At andre skal se at jeg hadde gode intensjoner, selv når jeg ikke er i stand til å vise det perfekte og ideelle uttrykket for  intensjonen min.

Jeg vil ikke at andre skal dømme meg og uttrykke at de vet best hva som er best for meg, uten at de engang prøver å forstå meg. Jeg vil ikke at de skal prøve å endre meg eller endre min måte å leve på.

«Bli en elv
der lyset kan danse
Bli en tone
der dansen kan lære å synge

Bli en fe
som holder hellig vann
Slik at livets blod kan flyte
mot den østlige solen fra Gud

Bli solnedgangen der månen
kan pare seg
Og la barnet som er født
lyse på kveldshimmelen

Bli presten
som holder kveldsbønnen

Slipp vinden
fra vannet som holder den fanget
så tunge skyene
kan bryte opp
og bli gylne engler
Deres forklarede ansikter
sees som gjennom et slør

Bli drømmebæreren
Som gir seg selv til drømmen

Så gjennom hele verdens i går
og i morgen

Slipper du drømmen fra sitt fengsel
Så den kan bli
Realitetenes eksistens
Født av forgangne tider
Tider av nå ganger zero»

Liily Bendris

Så hva er det jeg virkelig ønsker fra andre?

Egoet mitt føler oftest at det vet hva som er bedre for andre. Derfor ønsker jeg for andre det jeg ønsker for andre. Jeg rasjonalisere atferden min ved å fortelle meg  selv at jeg har mer erfaring eller et bedre perspektiv. Fordi jeg tror at jeg vet hva sannheten er, eller tror at jeg har en dypere innsikt, prøver jeg  å endre andre. Jeg tror det er kjærlighet.

Sannheten er at det er betinget kjærlighet. Og da er det ikke kjærlighet i det hele tatt. Det er et behov.  Og når forventningene mine, ønskene eller forhåpningene mine ikke skjer slik jeg vil ha dem til, da blir jeg skuffet og bekymret. Så kjærligheten min er ikke ubetinget.

«Mirakler er det som skjer når du kommer ut av veien for deg selv.»

Brad Szollose

Jeg har innsett at jeg aldri vet hva som er best for andre. Jeg må stole på at den andre vet.  Det betyr at jeg må ha tillit og ikke prøve å forandre noe. Jeg trenger istedet å  å se, for å forstå, for å oppmuntre. Bare være kjærlighet uten forbehold.

Jeg trenger å forstå meg selv. Jeg trenger å stille meg selv spørsmål. Betinget kjærlighet som ikke er å elske, er alltid et symptom på manglende spørsmål til meg selv. Jeg må våge å gå til de aller dypeste og mørkeste stedene i meg og jage bort mørket med ubetinget kjærlighet. Da kan jeg også holde andre og alt de bærer med seg i hjertet mitt.

Bekymringene og tristheten min er ikke et uttrykk for kjærlighet. Medfølelse er fri for alt. Medfølelse er som en stein, fast og uforanderlig. Medfølelse er et uttrykk for kjærlighet og er ikke påvirket av bekymring. Medfølelse er det stedet, kraften som kan holde alt i kjærlighet.

Jeg blir hold i kjærlighetskraft hvor jeg enn går.
Akkurat som tyngdekraften holder meg stødig når jeg haster gjennom rommet, holder kjærligheten meg sentrert når jeg navigerer gjennom livet.

Jeg er ikke alene.

Min overlevelse avhenger av den perfekte balansen mellom luft, lys, og vannmolekyler. Mirakuløst, alt er her for meg og ikke ved et uhell eller en tilfeldig.

Når jeg er bekymret, redd, såret eller klager i et forsøk på å få eller beholde mer luft, lys, eller regn, endrer jeg ikke denne sannheten. I stedet sårer jeg bare meg selv.


Det er ingen straffeenergi eller enhet utenfor meg. Ingen kan gi meg noe jeg nekter å godta. Akkurat som ingen kan gi deg noe du nekter å godta.

Jeg har en veiviser i meg som vil hjelpe meg til å vite hvor jeg skal gå. Når jeg vil ha noe for en annen, spør jeg meg dette spørsmålet: «Hva ville kjærligheten gjøre?» Og kjærligheten svarer meg. Jeg vet at jeg har fått det riktige svaret, fordi jeg vil føle meg oppløftet. Derfor må kjærligheten få det siste ordet i enhver avgjørelse.

Når noen jeg bryr meg om, foretar et negativt eller destruktivt valg, og jeg ønsker å forhindre det, trenger de at jeg dem kjærlighet. Holde dem, uten forventninger og uten krav. Det handler om å ha tillit, selv når de følger et spor som gir dem smerte.

Det har vært en lang vei å gå for meg å komme fram til en slik erkjennelse.

Som et eksempel vil jeg nevne dette:

Jeg gjorde alt som var i min makt for å endre og påvirke sønnen min som hadde problemer med rus til å ta andre valg. Jeg forstår i ettertid at det ikke bare var ren kjærlighet som drev meg, men en betinget kjærlighet, mitt behov for trygghet, for å vite og for å ha kontroll.

«For å finne hjertet sitt må  man av og til miste forstanden.»

Marit T. Hardeberg Svensen

Nå vet jeg at det som betyr noe og som virker best er å:

Prøve å gjøre livet lettere for andre ved å gjøre det jeg kan for å vekke til live kraften i deres eget vesen. Det som vet – enda bedre enn meg. Kanskje de senere, vil forstå hensikten og begynne å lære gjennom visdom i stedet for smerte. Det handler om å vise ekte betingelsesløs kjærlighet. En kjærlighet uten egne egoistiske behov.

Jeg kjenner at hjertet mitt blir oppløftet når jeg lever ut denne kjærlighetsfylte hemmeligheten:

«Jeg ønsker for deg hva du ønsker for deg.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Jeg sitter ved et vindu

Jeg sitter ved vinduet i min fineste kjole.
Tidligere har jeg gått opp over berget…
Jeg skulle i bursdag til Åge. Han er åtte år, jeg er bare syv
Men jeg snudde… halvveis!

De ventet på meg.
Gikk meg til og med i møte…
De ropte etter meg da jeg snudde og løp nedover berget. Jeg snublet og falt.

Til mor sa jeg at jeg hadde ombestemt seg.
Jeg ville ikke gå, det var bare gutter der.
Jeg gråter, ville så gjerne ha vært der.
Jeg forstår ikke hvorfor det gjør så vondt og hvorfor jeg er så alene.

Mange år senere forstår jeg fortsatt ikke hvorfor jeg ikke gikk i det selskapet. Men opplevelsen av å ikke tørre sitter fast. Jeg kan enda kjenne på sårheten, på angsten. Det var ikke noe spesielt jeg var redd for. Heller noe vagt, udefinerbart, min egen sårbarhet. Jeg hadde rett og slett ikke tro på at jeg ville klare å være en del av fellesskapet. Det vil si, være sammen med de andre på like fot.

Jeg var redd for å stå for meg selv. Jeg var redd for at de andre ikke ville være sammen med meg. Jeg forsto ikke at det var min egen avvisning overfor de andre barna som gjorde at de trakk seg unna meg. Tror bestemt at noen mente jeg var overlegen og for fin til å leke med dem.

Det ble en vond sirkel. Min tro på meg selv ble mer og mer mangelfull. De andre brydde seg ikke lenger. Jeg trakk meg jo uansett, hva de enn forsøkte for å nærme seg meg.

Merkelig, men når jeg var sammen med andre barn på ferie, var jeg fri og åpen. Jeg hadde på ingen måte problemer med kontakt og lekekamerater.

Som voksen ser jeg at det er viktig å bryte mønster. Det er nødvendig å kaste seg ut i det ukjente, å bryte murene som omgir oss. Med andre ord trå ut av vår egen «comfort zone «og ut på dypt vann.

For hva er det verste som kan skje…. vi faller ikke døde om. Jeg har i alle fall ikke hørt om noen som har gjort det enda. Vi må tørre å blottstille oss. Vi må tørre å be om hjelp. Vi må tørre å ikke mestre. Ofte er vårt eget krav til vår egen mestring skyhøy og med på å sette grenser for vår egen deltagelse.

Som voksen er det viktig å gi støtte og se barn som er sårbare, som sliter med sin egen selvfølelse. Vi har lett for å si at det er de voksnes feil at et barn blir så «sjenert» For mitt vedkommende vet jeg ikke. Mine foreldre var flotte foreldre. De var varme og nære og brydde seg masse om meg. Jeg var eldst og derfor prøvekluten deres på oppdragelse. Kanskje det er noe der…… de hadde ikke nok innsikt. En ting vet jeg; de ville bare mitt beste.

I dag har denne og lignende opplevelser blitt min styrke. Jeg kan se når andre sliter med det samme som jeg gjorde. Ofte skal det ikke mer enn en støttende hånd eller  et oppmuntrende ord til for at den andre skal tørre seg ut på dypt vann. Det hjelper så lite med en slik innsikt dersom jeg overser det andre sliter med. 

Jeg må være villig til å engasjere meg….. 

Og jeg forsøker å engasjere meg! 

Håper at jeg lykkes ofte, og ikke går forbi, fordypet i meg selv og mine egne tanker og gjøremål. 

Det handler om en bevisst tilstedeværelse i øyeblikket. 

Det handler om å leve nå, ikke i går, og ikke i morgen.

«Ikke gå foran meg, kanskje følger jeg ikke etter deg. Ikke gå bak meg, kanskje leder jeg deg ikke. Gå ved siden av meg og vær min venn.»

Ukjent

«Når du kommer dit, er det ikke noe der. Dette gjelder ikke bare plasseringen i rommet, men også i tid: når du kommer til fremtiden, befinner du deg i øyeblikket. Så fremtiden kommer aldri. Ikke la tanken om fremtid (eller fortid) tilsløre det dyrebare i her og nå. »

Echard Tolle

Ett er nødvendig
Ett er nødvendig – her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:
Å ta bolig i seg selv.
Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.
Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.

Hans Børli


Dagen i dag

Dagen i dag er en merkelig dag
den er din.
Dagen i går slapp ut av hendene dine,
den kan ikke få annet innhold
enn det du alt har gitt den.

Dagen i morgen
har du ikke noe løfte på.
Du vet ikke om du kan regne med
eller råde over den.

Men dagen i dag er det eneste
du kan være sikker på.
Den kan du fylle med hva du vil
benytt deg av det!

I dag kan du glede et menneske,
i dag kan du hjelpe en annen.
I dag kan du leve slik at noen,
i kveld er glad for at du er til.
Dagen i dag er en betydningsfull dag –
den er din.

Georg Brandes


Kva kjenner frøet

Kva kjenner frøet
i klaka jord,
i frost og kulde
og kalde vindar
frå nord.

Kva drøymer frøet
som ligg og ventar
i vintersvevnen.
Kva kjenner frøet
når jordi mjuknar,
når safter strøymer
og sevja går.

Kva livnar opp
i den frosne hug,
i bekkjesusen
og fuglekvitret
og sus frå skog.

Jan Magnus Bruheim

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Blått, orange, sort eller rødt hjerte

Er du en av dem som sier:

«Hjertet mitt er blått. Jeg er følsom, omtenksom og i besittelse av mye kjærlighet. Men jeg bærer også på en trist erfaring / opplevelse som gjør at hjertet mitt har blitt blått. Jeg har sørget mye over tidligere skuffelser, noen som har sviktet meg. Jeg trenger å huske på at jeg må begrave fortiden, for å kunne få en framtid….»

Hvor ofte har jeg ikke drømt om deg og strakt ut en hånd. Du vil så gjerne gripe den, men du våger ikke……

Draum
«Det ropte fra sjøen om hjelp, hjelp.
Ei røyst eg kjende: – di.
Eg skunda meg nedtil, sprang, sprang,
Fekk båten i hast gjort fri.

Skauv i fra land, greip årene,
satte meg ned for å ro,
Men kom ingen veg. Makteslaust
mot vassflata årene slo.

Kom ikkje nedi, fekk ikkje tak.
Vatnet var stivna som bly.
Og langt uti mørkret di røyst
Som ropte og ropte på ny.

Med årene sat eg og slo, slo
Mot dette som ikkje brast.
Slo og visste: du ropte om hjelp,
Med du heldt og båten fast.»
Halldis Moren Vesaas

Du vet det kanskje ikke ennå, men du bestemmer selv hvordan du skal løse livets utfordringer. Du er den eneste personen som virkelig kan avgjøre hvor livet ditt går.

Ta en titt på livet ditt i dag. Hvem har ansvaret?
Er det du?
Eller venter du på at noen andre skal  vise deg veien?
Flyter du i vei, tenker at du ikke kan svømme, er et offer for livets viderverdigheter og urettferdighet?
Eller tar du ansvar for livet ditt og for livene til de du er glad i?
For hvis du ikke gjør det, så hvem vil?

En av verdens største ledere, Nelson Mandela, leste Anne Franks dagbok mens han var i fengsel. Han identifiserte seg dypt med det hun formidlet. Han ble oppmuntret til å holde seg sterk fra hennes eksempel i de lange årene bak murene. Den unge jentas ord rørte han dypt og oppmuntret ham.  Han innså at hvis en 13 år gammel jente kunne ta et standpunkt for håp, så kunne han også klare det.

Anne Frank demonstrerte uovervinneligheten til oss.

«Hvor fantastisk det er at ingen behøver å vente et eneste øyeblikk før du begynner å forbedre verden.»
Anne Frank

Hvis en 13-år gammel jente kan påvirke livet til Nelson Mandela så dypt, hva tror du er mulig fra deg?
Først ta et standpunkt for deg selv.
Forvis negative tanker fra livet ditt. Hva vi tenker, blir vi, så ta ansvar for dine negative tanker og tenk nye.
I stedet for reaktivt å følge etter dine tanker øyeblikk for øyeblikk, juster dem til en langsiktig visjon.
Stå for noe stort.

 «Ingenting fantastisk har noensinne blitt oppnådd med unntak av dem som våget å tro at noe inne i dem var bedre enn omstendighetene.»
Bruce Barton

Er du bedre enn dine omstendigheter?
Eller tillater du omstendighetene å styre livet ditt og holde deg tilbake fra det du er? Fordi uansett hvor du befinner deg, kan du velge å være større enn urettferdighet, motgang, sorg, uførhet.

Anne Frank hadde god grunn for å hate verden hun levde i, men i stedet valgte hun å tro, tross alt, at mennesker var gode. Anne reiste seg over omstendighetene sine og med stemmen sin inspirerte hun verden. Hun hadde ikke penger, verdslig makt, eller frihet. Hun var bare et barn.

Hun valgte å stille lede seg selv ut av mørket som var rundt henne, og dermed kaste et lys ut i verden. Akkurat som i henne, er all kraften du trenger for å oppfylle formålet ditt, inne i deg akkurat nå.

«Du ble født til å ta ledelsen  over deg selv.
Lede deg selv til lykke.
Lede deg selv til oppfyllelse.
Lede deg selv til helse.
Lede deg selv mot visjonen din.
Lede deg til storhet.
Og vise andre at det er mulig å gjøre det samme på sin vei.
Du er den sterke kraften du alltid har ventet på.
Det er på tide å ta ledelsen over ditt eget liv.

«Man lever for disse øyeblikk,
disse få korte øyeblikk
av plutselig innsikt;
av nærvær
der får en til å sortne og svimle.»
Dan Turèll

Jeg har mye å fortelle deg  om meldingen som ble sendt meg på en månelys natt. Det er som en drøm. Lukk øynene dine, la hendene og de spente nervene dine slappe av, pust i 3 sekunder, lytt til stillheten rundt deg og i deg, og du vil huske det du har glemt, som ble fortalt deg i en stor myk sky for lenge, lenge siden. Jeg kaller det den gylne evigheten. Det er perfekt.

«Lykken er ikke for enden av regnbuen, men for dem som lar seg ramme av livet underveis, og husk at; «En lykke kommer sjelden alene».
Einar Mar Gudmundson

Det er en drøm som aldri avsluttes. Det er ingenting å være redd for. Jeg vet dette fra å ha sett på havet. Det viser aldri det samme uttrykket, det lar seg påvirke av sol, måne, regn, og vind og er like omskiftelig som sinnet. Likevel tror du havet noen gang vil renne bort? I så fall vil det bli erstattet av et åpent rom, som er tankens essens, en magisk mulighet til forvandling. Dette rommet vil aldri renne bort, fordi det alltid gjennskaper seg selv i ulike former.

Ikke bli bitter og end opp med et orange eller et sort hjerte som denne ukjente  poeten så sørgelig beskriver:

«Dette er mitt oransje hjerte.
Det er oransje fordi det ikke rimer med noe.
Det passer ikke sammen med noe annet hjerte.
Det er tornet og arrete fra tidligere erfaringer.

Disse sårene er på min ønskeliste for utslettelse.

Permanent brutt og permanent arrete.

Jeg gråt i begynnelsen, men med tiden tror jeg hjertet vil bli reparert fordi jeg er trofast i kjærlighet.

Det er hva jeg pleide å si, og nå er det en drøm jeg hadde.
Mitt hjerte skulle ha vært rødt, som er fargen på kjærlighet, men en dag vil det bli sort fordi livet vil skvise alt liv ut av det.»

«Verden du ser er bare en film i tankene dine.
Hindringer ikke se dem.
Sett deg ned.
Tilgi og glem.
Vis godhet til alle
og du vil innse at du allerede
er der du skal være, nå.

Resten vil komme når du er klar.»

Det er historien.
Det er meldingen.

«Frihet, per definisjon, er at folk innser at de eier sine egne liv.»
Diane Nash

Jeg håper at du vil oppdage at hjertet ditt har skiftet fra blått, ikke til orange eller sort, men til rødt og kan helhjertet si med alt du er:

«Hjertet mitt er knall rødt. Jeg er varm, omtenksom og lidenskapelig. Jeg gleder meg over andres lykke, jeg har masse kjærlighet å gi bort. Og jeg gir den betingelsesløst til menneskene rundt meg.»

«Livet er ikke noe vi rår over. Det er noe som strømmer mot oss, og som vi må ta imot som en gave. Det eneste som jeg med sikkerhet eier, er det åndedraget som jeg har i mine lunger akkurat nå. Stjernehimmelen hjelper oss til innsikten i, at livet er en gave. Vi har rett til å hvile i den innsikten at livet ikke først og fremst er vår prestasjon.»
Martin Lønnebo

Tenk hvor magisk livet blir når vi lever det helt ut hver eneste dag. Skaper hver dag om til en magisk opplevelse, som en alltid tilstedeværende regnbue.

«Jeg holder af hverdagen
Jeg er vild med den
Hold da helt ferie hvor jeg holder af hverdagen
Jeg holder stinkende meget af hverdagen
Mest af alt holder jeg af hverdagen.»
Dan Turèll

Jeg lytter til denne vakre musikken i pur glede og tilstedeværelse. Gjør det du også da vel ……

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Jeg er skapt for mirakler

«Ditt sanne selv kan ikke bli gjort til en fange av en mørk tilstand noe mer enn en solstråle kan være fanget i en flaske.»

Guy Finley

Har du noen ganger undret deg over hvorfor livet ditt er slik det er? Hvorfor akkurat du skulle oppleve, og tåle smerten, og motgangen som møtte deg når du bare ønsket fred og lykke?

Det har jeg opplevd, ikke bare en, men altfor mange ganger. Jeg raste mot skjebnen og hvorfor jeg ble utsatt for slike prøvelser og tilbakeslag. Det kjentes urettferdig og jeg ble om mulig enda mer oppgitt og sinna på livet. Jeg følte at jeg var utsatt for et justismord som var uten like. Jeg fortjente noe som var bedre. Hva hadde jeg gjort som alltid møtte slik motstand og motgang.

Jeg så rundt meg og kjente at håpløsheten og følelsen av et bortkastet liv fylte meg med vonde tanker og følelser. Jeg var blitt et offer i eget liv. Jeg hadde glemt det vesentlige, nemlig at kjærlighetskraften finnes inne i meg og hjelper meg gjennom hva det skal være. Jeg hadde glemt magien.

Men så skjedde det noe merkelig. Jeg vet ikke helt hvordan det gikk til. Jeg vet bare at jeg plutselig innså at alt var mitt ansvar. At jeg hadde satt i gang alt det vonde og negative som møtte meg. Jeg hadde satt det i gang fordi jeg ikke fokuserte på meg selv, men på alle andre som årsaken til livets urettferdighet.

Slik er kjærlighetens makt

«Selv når du har gjort feil,
har Gud elsket deg helt.
Selv når du har sveket deg selv,
har Gud elsket deg helt.
Selv når du har syndet mot andre,
har Gud elsket deg helt.
Selv når du har hatet ham,
har Gud elsket deg helt.
Og det er slik han vil ha oss til å elske …
De som tar feil om deg,
elsk dem helt.
De som dømmer deg,
Elsk dem helt.
De som forråde deg,
Elsk dem helt.
De som forakter deg,
Elsk dem helt.
Det betyr ikke at du bør gi dem nøklene,
eller overskride grenser eller noe lignende.
Det betyr bare at kjærlighet – og bare total kjærlighet –
løfter oss over den mørke verden.
Når vi tenker som Gud tenker, og elsker som Gud elsker,
får vi vinger
og en kappe av lys
som beskytter  oss og velsigner oss
på alle måter,
på alle dager.
For slik er kraften i kjærligheten.»

Ukjent

Jeg sier ikke at det vonde ikke ville truffet meg, men med en annen holdning ville opplevelsen ha vært helt annerledes. Jeg ville ha gjort meg nytte av det som skjedde og vokst på det. Ha utviklet meg til et annet og bedre menneske. Jeg ville ha takket for motgangen fordi den viste meg noe ved meg selv som jeg ikke hadde forstått tidligere. Gjennom motgangen ville jeg ha funnet min indre styrke og fått fred. Jeg ville funnet inn til miraklene som skjuler seg i dypet av hjertet mitt.

Det var dette jeg oppdaget og alt ble forandret som ved et trylleslag. Jeg kunne støtte meg til visdommen som fantes inne i meg og bli ett med kjærlighetskraften som bor i hjertet mitt.

Noen ganger er det når alt håp tilsynelatende er ute at de største gjennombruddene skjer i livet.  Når alt er kaos rundt meg, og jeg har spilt ut alle kortene mine, og jeg ikke har en anelse om hva jeg skal gjøre videre, da oppstår det magiske øyeblikket.

Jeg finner ingen ytre løsning og må stole på kraften inne i meg. Den setter meg  inn i en annerledes bevissthet, en mer ydmyk holdning som ikke gjør meg dummere. Den gjør meg smartere.  Min oppgave er å lytte til mitt indre og oppdage kraften som finnes der. Det er mer i sinnet enn intellektet, og intellektet alene kan ikke løse problemene mine.

«Jeg vet at det er en ting jeg fortsatt ikke har fortalt deg: Jeg tror nå, for øvrig, at mirakler kan skje. »

Nicholas Sparks

Naturen vet hvordan den skal organisere seg selv. Den samme kraften vil forandre og styrke mine menneskelige forhold når jeg tillater den. Det skjer gjennom meditasjon, tilgivelse og medfølelse. Ikke som jeg gjorde før, da jeg gjennom den negative holdningen min manifesterte en verden som bryter ned, heller enn leger seg selv.

Jeg er så glad for at jeg har funnet frem til en annen og bedre måte. Jeg vet at jeg vil glemme denne visdommen fra tid til annen, men uansett feilgrep har jeg funnet den for alltid. Jeg vet at den vil være med meg gjennom medgang og motgang. Jeg er alltid ivaretatt gjennom kjærlighetens uendelig og magiske kraft. Den er som en tryllestav som sprer lysende gylne stråler over meg.

«Når verden rister og skriker i sinne, bli jordet og demonstrer tilstedeværelse og omtanke.

Når du hører dom, kynisme, og hat rundt hver sving, fortsett å gå som et aksepterende, positivt, og kjærlig menneske.

Når alle gråter og klager og alt håp synes tapt, vær en barmhjertig sjel, og en fast og trofast leder.

Når kampen blir for stor å bære alene, bli stor ved å be om hjelp.

Når de forteller deg at din drøm er umulig, smil, ikke krangle, og la dine handlinger utvide deres grenser av oppfatninger.

Når deres hjerter lukker seg, elsk mer; når de glemmer å takke, ikke slutt å gi; når de blir tatt av mørket, vær lysets kriger.

I din styrke ligger håp for verden.»

Brendon Burchard

Jeg føler en uendelig entusiasme og kjærlighet for livet. Jeg er skapt for mirakler. Og de er lettere å påberope enn jeg hadde drømt om.

Hva er et mirakel? Et mirakel er et skifte i perspektiv fra frykt til kjærlighet, et naturlig forekommende uttrykk for kjærlighet.

Jeg oppdaget at det er umulig å samtidig klage på livet og ha et et mirakel i livet mitt.

De gangene jeg havnet i tanker som angrep andre, var de en klage  mot livet. Klagene hindret meg fra å oppleve undrene som fantes rundt meg.

Godhet er den ultimate kjærlighetshandlingen, mot meg selv og andre. Å være vitne til, motta eller utdype en handling av godhet gjør at kroppen frigjør serotonin som er et stoff som forhindrer depresjon og nedstemthet. Etter at jeg oppdaget dette, var det lettere å  legge bort all fiendskapen jeg har kjent på.  Slik kan  jeg skape vennlighet på en enklere og bedre måte mot alle jeg møter …. uansett hvem de er.

«Hvert øyeblikk av bekymring, angst eller stress representerer en manglende tro på mirakler, for de slutter aldri å finne sted.»

T.F. Hodge

Nag, sinne, anger, sorg, skyld, skam, ydmykelse er klager, og de ​​oppstår ofte fordi jeg ikke har tilgitt. Sinnet mitt liker ikke tilgivelse. Det føles ofte urettferdig. Men hjertet trenger det. Den eneste sannheten som er nødvendig å kjenne til, er at alle mennesker lengter etter det samme, nemlig kjærlighet, verdighet, tilhørighet og kjenne den vi er.

Når jeg styrker min egen medfølelse, mot meg selv og andre, uansett hva det måtte være, kan jeg motta det alt sammen. Tilgivelse er nøkkelen til å fjerne stengslene av frykt fra hjertet mitt, slik at kjærligheten kan fylle det og mirakler fyller det tomme rommet når frykten forsvinner.

«Mirakler er som kviser, fordi når du begynner å lete etter dem, finner du mer enn du noen gang har drømt om at du ville finne.»

Lemony Snicket

Det eneste som mangler fra en gitt situasjon er det som jeg ikke gir. Dette er ofte utfordrende å akseptere min egen rolle i det som utspiller seg rundt meg.

Det er viktig å ønske og be om lykke for dem som har gjort urett mot meg. Det er på ingen måte lett. Men sinnene våre henger sammen. Når jeg tillater meg å ønske lykke for dem, endrer jeg alkymien mellom meg og mine antatte motstandere, og en av to ting vil skje: De vil endre sin atferd, eller jeg slutter å bry meg om det. Eller begge deler.

Hva er det jeg er redd for? Frykt? Smerte? Avvisning? Ikke tilhørighet? Døden? Jeg mediterer og blir kjent med denne siden av meg selv. Det er ikke bare jeg som kjenner frykt. Alle er redd for noe. Spørsmålet er, hva jeg ønsker skal få lov til å dominere livet mitt: frykt eller kjærlighet? Enten vokser jeg mot kjærlighet eller mot frykt. Jeg har omsider valgt å vokse mot kjærligheten. Den beslutningen endret livet mitt totalt.

«Mirakler er det som skjer når du ikke står i veien for deg selv.»

Brad Szollose

Snarere enn å la frykten være en grunn til å stoppe meg, bruker jeg  den som et barometer for å vite at jeg er på rett vei til å leve et fantastisk, helt liv.

Å kjenne smerte i livet er uunngåelig, men lidelse er valgfritt. Når jeg velger en sti av smerte, bevisst eller ubevisst, kan det faktisk være en god lærer. Men når jeg velger en sti av glede, blir lærdommen langt dypere og integreres lettere. Ikke som jeg opplevde i så mange år, at smerte og nederlag var min verden, fylt med lidelse og sorg.

En slik endring krever bevissthet. Den krever full aksept av den jeg er. Positiv ansvarlighet er nødvendig. Og deretter lene meg tilbake og føle kjærligheten, er endringen som er den magiske døråpneren. Kjærligheten strømmer inn og fylle meg med ekstatisk magi. Jeg elsker det. Læring er blitt moro igjen. Veien til ubetinget lykke er blitt min.

Før tenkte jeg at jeg ikke var laget av det samme materialet som andre. De hadde alt jeg drømte om, men ikke kunne få. Det var en uoppnåelig drøm for meg.

Jeg sier jeg med tyngde at jeg er  i stand til å gjøre det samme som dem.

«Skyggen beviser solskinnet.»

Switchfoot

Å følge  hjertet mitt krever arbeid. Når noe føles vanskelig, tenker over hvorfor jeg gjør det jeg gjør. Hva er formålet mitt?

Snarere enn å se på det jeg må gjøre, ser jeg på det jeg får til. Jeg følger mine drømmer. Nyter prosessen. Livet er prosessen. Å gjøre noe med det er moro og inspirerer meg.

Jeg oppdager at når jeg tillater intuisjonen og kjærligheten å ta over, vil den utfolder seg i meg og rundt meg.

Mitt bidrag er å være villig, og lytte til det som blir gitt meg, og handle ut fra det. Jeg slapper av i vissheten om at alt jeg trenger kommer til meg. Jeg ønsker det velkommen i kjærlighet. Akkurat nå. I dette øyeblikket. I dette åndedraget. Og det neste. Og så videre.

Ordene mine har mer makt enn jeg noensinne har kunnet forestille meg. De er opprinnelsen til de indre og ytre erfaringene jeg gjør meg. De er ikke effekten. Når jeg endrer ordene mine opplever jeg at livet mitt endrer seg umiddelbart.

«Et mirakel er når helheten er større enn summen av delene. Et mirakel er når en pluss en er et tusen. »

Frederick Buechner

Snarere enn å se på det jeg ikke har, ser jeg på de ressursene jeg har, og hvordan jeg best kan utnytte dem. En drøm i seg selv er nok til å starte. Og jeg sier til meg selv: «Jeg har mer enn nok.»

Å begynne  er det som gjør meg klar. Når jeg vegrer meg vil jeg aldri oppleve gleden ved å være på vei. Det kan oppleves motstridende, men kun gjennom handling vil jeg finne klarhet, det neste skrittet, og alt det jeg venter på.

Jeg stopper ikke selv om jeg ikke føler meg klar. I stedet minner jeg meg på at jeg bare føler meg klar når jeg har begynt. Derfor har jeg ingenting å tape og starter umiddelbart.

Å lete etter grunner til det umulige fører ingen steder. I stedet finner jeg inspirasjon til å forbli motivert i jakten på drømmene mine. Jeg vet at jeg bryter grenser, fordi jeg lever i pakt med intuisjonen min og kjærlighetskraften som har fylt meg helt opp.

Når jeg føler et snev av «Jeg kan ikke,» endrer jeg ordene mine og straks, endrer både mitt indre perspektiv og omverdenen seg rundt meg.  Å være bevisst på mine ord har vært utrolig viktig og kraftfylt. Det er en del av magien som omgir meg og min nyoppdagene bevissthet om kjærlighetens kraft i mitt og andres liv. Det er alkymi i aksjon og fører til de største mirakler, større enn jeg noensinne har drømt om.

«Siden alt er en refleksjon av sinnet, kan alt endres av sinnet vårt.»

Buddha

Jeg tar  en titt på hvor jeg ikke handler i samsvar med det jeg ønsker. Hvilke vaner og oppfatninger trenger jeg å tilegne meg for å  komme  nærmere drømmene mine?

Å se på det jeg ikke er i stand til fører meg ingen steder. Jeg ser heller på hvor jeg kan vokse. Og jeg sier til meg selv: «Jeg kan alltid bli en bedre utgave av meg selv.»

Jeg legger ikke så mye vekt på hvordan jeg skal forholder meg til andres erfaringer. Jeg ser på hvordan jeg kan inspirere dem, trøste dem med gleden min, og gi av min overflod når jeg er virkelig lykkelig. Min lykke er en gave til alle.

Jeg vet at jeg vil ta feil og må starte på nytt, kanskje utallige ganger. Å gjøre feil lærer meg hva som ikke fungerer. Det hjelper meg til å komme nærmere det jeg ønsker. Derfor lar jeg ikke motgang ta motet fra meg. I alle fall ikke lenge. Jeg fokuserer på det jeg må  gjøre annerledes neste gang. Slik blir jeg mer og mer full av erfaring og kunnskap.

Jeg bekymrer meg ikke om  hvordan andre oppfatter meg. Jeg fokuserer på å følge hjertets stemme og leve i samsvar med hvem jeg ønsker å være. Når jeg hedrer meg selv slik, vil andres meninger bety mindre og mindre. Og jeg gleder meg til å vise hvem jeg er. Det er kun gjennom dette at jeg kan skape mirakler i livet mitt og for andre.

Uansett, så er det nødvendig å våge å være sårbar. Kjærligheten åpner hjertet mitt, den ønsker meg velkommen inn.  Deg også.  Smerten ligger bak veggene i et lukket hjerte. Magien finnes og miraklene skjer når jeg åpner døren. Er det ikke magisk og uendelig godt, for ikke å si spennende ekstatisk!

«Du vil møte din største motstand når du er nærmest ditt største mirakel.»

Shannon L. Alder

Besøk siden min på FB, Synnas varden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Lys og mørke

Synnas verden

LYSET

Kjære, alt ditt som du viser meg no
– så utenkt som mangt av det er –
kan det vel hende eg ikkje forstod
om ikkje du var meg så kjær.

Eg stansa vel uviss, utan svar,
som framfor eit ukjent land,
om ikkje min kjærleik til deg var
for meg som ei lykt i mi hand.

Den lyser meg fram, så eg kan gå inn
og gjera meg kjend i kvar krok.
Det er ikkje sant at kjærleik gjer blind.
Kjærleik gjer klok.

Halldis Moren Vesaas

Kontrasten av hvitt og svart, lys og mørke, kulde og varme, frykt og kjærlighet, dag og natt, har en lang tradisjon for metaforisk bruk, helt tilbake til oldtiden. I vår kultur symboliserer denne kontrasten det moralske forholdet  mellom godt og ondt. De står i motsetning til hverandre, men trenger ikke være like store. Det er ikke  rom for gråtoner. Med andre ord…

Vis opprinnelig innlegg 1 610 ord igjen

Livets magiske gave

«Livet er en gave. Jeg aksepterer det.
Livet er et eventyr. Jeg våger det.
Livet er et mysteriun. Jeg avdekker det.
Livet er et puslespill. Jeg løser det.
Livet er et spill. Jeg spiller det.
Livet kan være en kamp. Jeg fronter den.
Livet er vakkert. Jeg lovpriser det.
Livet er en mulighet. Jeg tar den.
Livet er et oppdrag. Jeg fullfører det.»

Barb Schmidt

I dag må jeg skrive om noe viktig. Viktig for deg og for meg. Jeg vet ikke om du liker det, men jeg bare må. Det handler om livet. Det handler om å overleve alt det som smerter og gjør oss slitne og utenfor oss selv. Jeg vet at du har det slik noen ganger. Jeg vet det fordi jeg har det likedan. Det du føler, føler jeg. Vi henger sammen  gjennom energiene våre. Jeg vet det, fordi jeg kjenner energiene dine tydelig rundt meg. Det er merkelig og uforklarlig for et ganske alminnelig sinn. Likefullt er det sant.

«Fra omsorg kommer mot.»

Lao Tzu

Jeg vet også at du fanger opp mine energier. At det jeg sender ut påvirker deg.  Det er derfor viktig for meg å ha fokus på meg selv og det jeg sender ut.

Derfor arbeider jeg daglig på meg selv, slik at det du får fra mine energier er positivt og vil gjøre deg godt. Det er ikke alltid lett. Livet har en tendens til å slå oss hard og der det gjør mest vondt noen ganger. Jeg tar ansvar for meg selv og det jeg sender ut gjennom å passe godt på meg selv. Det er ikke alltid at jeg får det til slik jeg vil, men jeg øver og øver …. i kjærlighet. Uten å elske meg selv nytter det ikke … Derfor velger jeg å se meg selv gjennom kjærlige øyne.

Gjennom hele dagen sender jeg deg positive energier. Jeg vet at du merker dem som en varm og sterk kraft rundt deg. De er som et godt kjærlig vindpust når luften ellers er stillestående og full av overopphetede tanker og ord. Fordi vi henger sammen gjennom energier, vil jeg også få det bedre når du kjenner de varme gode energiene som løfter deg opp, og gir deg nye krefter, og lar deg tenke nye og annerledes tanker om det som er tungt og vanskelig i livet ditt. Er det ikke magisk!

«Må du endre vibrasjonen din på et bestemt område for slippe  det inn?» Nei, det trenger du ikke. Du kan klappe hunden din og ta den inn. Du kan sitte med føttene og dingle over vannet, og ta det inn. Hvis det er et tema som du ofte tenker på med en holdning av motstand, er det virkelig verdt å strekke deg etter noen tanker som får deg til å føle deg bedre. Du kan fokusere på et ønske og aldri tenke på det igjen, og universet vil gi det til deg. Du trenger ikke å rydde opp i vibrasjonene i forhold til noe, hvis du bare ikke tenker på det noe mer. Det er derfor vi lærer meditasjon. Det er lettere å lære deg å ikke ha noen tanker, enn å ha rene positiv tanker. Når du roer sinnet ditt, slutter du å tenke og du slutter å gjøre motstand. Når du slutter å gjøre motstand, så er du i en tilstand av å tillate.»

Abraham

Vi trenger alle noen oppmuntrende ord nå og da.  Det er utrolig hvor mye det betyr for at vi skal ha det godt, og ikke miste livsgnisten og lysten til å fortsette. Vi trenger å minne oss selv om at den veien vi er på, valgte vi selv. Vi kan ikke skylde på andre. Det er og blir vårt valg. Livet er ikke alltid lett. Det vet jeg mye om.

Det er i de tunge stundene at det er viktig å fokusere på de små, men viktige gledene som finnes rundt oss. De er alltid der om vi er villige til å se etter. For meg er naturen en slik gledekilde. Det samme er nærhet til et annet menneske. Et smil eller et vennlig ord betyr så uendelig mye når alt annet oppleves tungt og vanskelig.

Du har garantert fått noen nedturer kastet på deg, men husk at oppturer og nedturer er en del av livet. Det er det som gjør at det positive som møter deg, og oppnåelsen av et etterlengtet mål gjør livet så spennende.

Veien vi går på  er ikke en rett linje. Den er en spiral. Vi kommer stadig tilbake til det vi trodde vi forsto, for bare å se enda dypere sannheter. Jeg tror du har det slik akkurat nå. Livet kjennes som en evig spiral og du føler at du ikke kommer av flekken. Stopp litt opp og reflekter. Da er jeg sikker på at du vil innse at du stadig får litt mer innsikt, og  du vil oppdage nye og spennende sider ved livet ditt. Ta deg tid til å se og oppdage … Løft blikket, og du vil se alt det vakre som omgir deg!

Når du føler deg sliten og lei av livet generelt, vit at det bare er tanker. Enten du føler glede over livet eller kjenner deg lei av livet, er det alt sammen i tankene dine. Selvfølgelig spiller utenforliggende situasjoner og hendelser en rolle i hvordan du føler deg, men til syvende og sist bestemmer du selv hvordan du skal reagere på alle disse livets ulike omstendigheter.

«Når vi kjenner våre egne svakheter slutter de å gjøre oss noe vondt.»
Georg Lichtenberg

Det er ikke lett å møte  svakhetene våre som vi så gjerne skulle ha klart oss uten, men når vi fronter dem, har vi en sjanse til å rette dem opp eller fri oss fra dem gjennom å se dem i et annet lys. Ofte oppdager vi at med  bare en liten vri i handling og tankegang, blir det vi oppfattet som en svakhet, vår største ressurs.

For meg er det ofte venner som bryr seg om meg som hjelper meg til å  foreta slike små justeringer i livet mitt.

Ta vare på deg selv. Gjør noe som er godt for deg. Ta deg tid til det. Gjør det da!!!

Sjonglerer du for mye? Prøver du å rekke alt på bekostning av deg selv og livskvaliteten din? Noen ganger gir du ikke deg selv nok oppmerksomhet og ros for alt du har klart i løpet av dagen. I dag, vær så snill og feir det du oppnår, og  det du gjør for både deg selv og andre.

«Noen ganger er skjebne som en liten sandstorm som holder skiftende retninger. Du endrer retning, men sandstormen jager deg.  Du snur igjen, men stormen følger etter. Om og om igjen spilles dette ut, som en illevarslende dans med døden like før daggry. Hvorfor? Fordi denne stormen ikke er noe som blåste inn fra langt unna, noe som ikke har å gjøre med deg. Denne stormen er deg . Noe inni deg. Så alt du kan gjøre er å gi etter for den, gå rett på innsiden av stormen, lukk øynene og lukk ørene slik at sanden ikke kommer inn, og gå gjennom den, steg for steg. Det er ingen sol der, ingen måne, ingen retning, ingen følelse av tid. Bare fin hvit sand som virvles opp til himmelen som pulveriserte bein. Det er den type sandstorm du trenger å forestille deg.

Og  du er virkelig nødt til å komme deg gjennom den voldelige, metafysiske, symbolske stormen. Uansett hvor metafysisk eller symbolsk det kan være, gjør ingen feil i forhold til den. Den vil skjære gjennom kjøtt som  tusen barberblad. Folk vil blø der, og du vil blø også. Varmt, rødt blod. Du vil fange blodet opp  i dine hender, ditt eget blod og andres blod.

Og når stormen er over vil du ikke husker hvordan du kom deg gjennom, hvordan du klarte å overleve. Du vil ikke engang være sikker, faktisk, om stormen virkelig er over. Men en ting er sikkert. Når du kommer ut av stormen, vil du ikke være den samme personen som gikk inn. Det er hva denne stormen handler om .»
Haruki Murakami

Jeg vet at du er midt inne i en slik dødelig og farlig storm. Den krever alt av deg. Jeg vet at du hiver etter pusten og at du er redd for at du aldri vil komme deg levende ut av den. Livet kjennes som et ork og du vet ikke helt hva vitsen er. Stormen tar aldri slutt for deg. Stadig møter du nye vindkast som leker med deg og skyver deg i motsatt retning av der du helst ville ha gått. Noen ganger er det så tett av sandkorn rundt deg at du går deg vill i et uendelig inferno av stikkende smerte.

Men du gir ikke slipp på håpet. Det er det som bærer deg gjennom alt det tunge og vonde som stormen bringer med seg. Jeg vet at den snart er over. Jeg vet at du kommer ut av den, sterkere, og enda mer karakterfast, full av kjærlighet til livet og deg selv. Vær stolt over det du oppnår, over den du er. Du eier livet, du eier kjærlighetens styrke og seierevne. Når du er kommet ut av stormen, ikke vær redd for at den bare gir deg en liten pause før den igjen farer over deg. Jeg vet at den  snart vil være over.

Din tid er begrenset, så ikke kast den bort ved å leve slik andre mener at du bør leve. Da vil alt du måtte gå gjennom i stormen være forgjeves. Ikke bli fanget av det andre mener er riktig for deg. Det er å leve med et resultat som ikke kommer fra ditt eget hjerte, og vil aldri, aldri tjene deg i det lange løp. Da lever du andres liv og ikke ditt. Derfor, la aldri bråket fra andres meninger drukne din egen indre stemme.

«…ha mot til å følge ditt hjerte og intuisjon. Alt annet er uvesentlig.»

Steve Jobs

Det viktigste av alt, er å følge hjertet ditt og stemmen til intuisjonen din. Da kan du aldri igjen gå deg vill i de farlige stormene som så lett fanger og lammer deg.  For hjertet og intuisjonen din virker som kompass og fyrlys, og leder deg dit du aller helst vil være.

Er det ikke fantastisk hvor kraftfull du er når du velger å  tro at du er. Det forutsetter at du er ærlig og sann mot deg selv, og selvsagt at du har mot, men det har du nok av. Det vet jeg at du har…

Du trenger bare en liten pause. På et vakkert sted alene for å finne ut av alt.

I mellomtiden sender jeg deg positive kraftfulle energier. Energier som viser deg vei inn i deg selv til det flotte, vakre bankende hjertet som lever der inne. Hjertet som du ikke trodde at du hadde lenger. Vær stolt av det. Det er den vakreste skatt. En skatt som blir større og enda vakrere av å bli gitt bort og delt. Jeg vet det.

«Jeg lærte at mot ikke var fravær av frykt, men seieren over den. Den modige mannen er ikke han som ikke føler seg redd, men han som beseirer denne frykten.»

Nelson Mandela

Det merkelige er, at når jeg flytter fokuset fra meg selv og over på det jeg kan gi deg, så skjer det noe magisk med meg. Jeg blir full av liv. Jeg kjenner at kreftene mine vokser og at livet fylles med glede og takknemlighet. Det er magien i å glemme seg selv. Fantastisk, og godt å oppleve og erfare. Jeg hadde glemt det en liten stund. Jeg er så takknemlig for å bli minnet på det.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Alt jeg trenger finnes i meg

Ofte er vi ute etter fred på alle de gale stedene?

Å haste rundt, i håp om å finne trygghet, er som å lete etter vårt eget hjerte i en annens kropp!

«Vær ydmyk for du er laget av jord.
Vær edel for du er laget av stjerner.»

Serbisk ordtak

Vi trenger å finne det virkelige stedet der freden finnes.

Selvinnsikt gjør oss i stand til å realisere det livet som vi ønsker oss. Vi trenger å gi slipp på selvbegrensende mønstre som stress og angst, til fordel for en annen bevissthet. nemlig klarhet, og dyp og varig kjærlighet.

Svarene vi leter etter er inne i oss.

Jeg for min del har alt jeg trenger. Jeg så etter det alle andre steder enn inne i meg. Tenk at jeg har vært så uvitende om hvor det finnes, det jeg trenger…..

«La andre leve små liv, men ikke du. La andre krangle om små ting, men ikke du. La andre gråte over litt vondt, men ikke du. La andre overgi fremtiden sin til andres hender, men ikke du.»

Jim Rohn

Det er et ordtak som sier at vi blir det vi gjentatte ganger gjør.

Hva er det vi gjentatte ganger gjør? Og hvem har vi blitt ? Dette er tøffe spørsmål. Spørsmål som vi trenger å spørre oss selv, ofte.

På mange måter er jeg blitt avhengig av å følge vanene jeg har tillagt meg. De er blitt tryggheten min. Derfor er det viktig å være meg bevisst hvordan jeg bruker dagen. Særlig dersom livet mitt ikke er slik jeg vil at det skal være.

Det er som en «vane revisjon, » en sjanse til å se nøye på tankene, ordene og handlingene mine, og se om de støtter det livet jeg ønsker å skape,  eller ikke.

Ofte oppdager jeg at jeg har mange vaner som ikke akkurat tjener meg og intensjonen for livet mitt.  Det er så absolutt på tide å gi slipp på dem. Umiddelbart. Jeg trenger ikke å tenke på det, stresse over det, eller lage en komplisert plan. Bare sette i gang å gjøre det som trengs. Forteller meg selv at : «Jeg velger å gjøre det bedre og bedre begynner i dag .»

Utfordrende og spennende, ikke sant?

Når jeg sier noe grusomt til meg selv som jeg aldri ville ha sagt til noen andre, ikke engang min verste fiende, er det på tide å slutte med det.

I stedet for å si; «Du er så feit og lite tiltrekkende,» prøver jeg heller å si: «Jeg elsker meg selv betingelsesløst. Og fordi jeg elsker meg selv, kommer jeg til å gjøre noen forbedringer på livsstilen min som vil tillate meg å se og føle seg enda bedre.»

Og vet du, det funker!!!

Kroppen min er laget for å bevege seg. Jeg trenger ikke å trene for et maraton, men jeg trenger å bevege meg hver dag.

I stedet for å si: «Jeg vil ikke trene,» prøver jeg å si: «Jeg fortjener å gjøre dette for meg selv . Jeg er verdt å gjøre dette arbeidet for meg selv og det er en glede.»

Vet du, nå elsker jeg å gå ut på tur. Det gir gleder langt utover det å gå for å bruke kroppen. Jeg oppdager naturens underbare skaperverk i hver stein, tre, sky , årstidenes skiftninger og mye, mye mer. Jeg har fått øynene opp for livets magi gjennom å bruke kroppen min.

Når jeg  tillater negative følelser å feste seg inne i meg, er det som å la damp få bygge seg opp inne i en trykkoker. Før eller senere, kommer følelsene til å bryte seg ut, enten gjennom et sint utbrudd , eller ved at jeg retter sinne mot meg selv.

I stedet for å si: «Jeg bør ikke føle på denne måten. Jeg har ingen rett til å føle på denne måten . Jeg er en dårlig person ,» prøver jeg heller å si : «Jeg føler det jeg føler, og jeg kommer til å gjøre noe med det … slik at disse følelsene ikke fester seg.» Ofte tar jeg en runde med en pute og denger løs på den mens jeg  uttrykker det jeg føler. Snart kjenner jeg meg rolig igjen. Det er en effektiv metode og skader ingen.

Når jeg sier ja til noe som føles som en distraksjon, skaper jeg en  følelse av harme, eller bokstavelig talt gjør at jeg føler meg syk … Da er det på tide å slutte med det.

I stedet for å si: «Ja», og tenke at jeg egentlig ikke vil, men jeg vil virke som en idiot om jeg sier nei … , prøver jeg isteden å si til meg selv: «Hva er det jeg ønsker å skape i dette livet? Vil det å si ja til dette støtte meg i å oppnå det jeg ønsker? Eller ikke?»

Foreldrene mine gjorde en god jobb med å oppdra meg, bortsett fra ….. Kanskje de gjorde en forferdelig jobb . Eller kanskje er det et sted i midten. Uansett hva foreldrene mine gjorde galt eller riktig, å holde fast ved et sinne over barndommen min er usunt. Det er urettferdig for meg og menneskene rundt deg også.

I stedet for å si: «Det er foreldrene mine sin skyld at jeg gjør og er det jeg er. Det er slik de oppdro meg,» prøver jeg heller å si: «Jeg er voksen nå. Det er mitt ansvar å gi meg selv det som mine foreldre ikke klarte, eller ikke ville gi meg. Jeg har makt til det.  Jeg kan gjøre det for meg selv.»

Å være full av bekymring er ikke det samme som » å være opptatt » eller » planlegge neste trekk. » Bekymringsfull» er en tilstand av uproduktiv lammelse, hvor jeg gjentatte ganger fortelle meg selv : «Jeg tror ikke at jeg er i stand til å håndtere livet mitt.»

I stedet for å si: «Hva om det eller det skjer? Hvordan skal jeg klare det? prøver jeg å si : «Uansett hva som skjer, har jeg full tillit til at evnene mine klarer å håndtere det.»

Å sette en stopper for selvsaboterende vaner, er både enkelt og utfordrende på samme tid. Enkelt, fordi det egentlig ikke er så komplisert. Det begynner med et enkelt valg.

Utfordrende, fordi å ta det valget, og forplikte meg til det, krever en god del selvinnsikt og vilje til å lære nye måter å handle og tenke på, spesielt når det gjelder å styre mine egne følelser.  Men om det tar meg en time eller ett år å endre en dårlig vane, er belønningen absolutt verdt det. Den er verdt det for helsen min , aktivitetene mine, relasjonene mine og for alle som tilbringer tid rundt meg.

«Å være opptatt er en avgjørelse … Du finner ikke tid til å gjøre noe – du skaper tid til å gjøre det»

Ukjent

Tålmodighet er ikke akkurat min største og mest fremtredende egenskap.

Det er her jeg har mitt største problem med å lykkes … Jeg må skape min egen lykke, uansett hvor jeg er. Det er ikke noe utenfor meg selv som kommer til å gjøre meg lykkelig … Jeg må bestemme hva jeg vil, og jeg må finne min måte å gjøre det på, uansett om de ytre omstendigheter vil delta i suksessen min…  eller ikke. Jeg må være i stand til å skape min egen lykke, punktum. Og dersom jeg ikke kan, så må jeg finne noen som kan hjelpe meg til å finne ut hva det kommer til å kreve av meg for å klare det.

Jeg vet at det er nødvendig å oppleve og ha en følelse av formål med livet mitt:

Det som har bidratt til å få meg til å leve et mer meningsfylt liv, er å føle at det jeg gjør kommer fra hjertet og ikke bare hodet mitt. Det er en kamp hver eneste dag, fordi hodet mitt ønsker å ha kommandoen over meg.

Jeg oppdager at det er handlingene mine, ikke ordene som avslører de sanne prioriteringene mine. Det er handlingene som viser meg om hjertet er i førersetet, eller om det er noe annet som jeg ikke ønsker skal være der.

Jeg er en stor tilhenger av at å være «opptatt er en beslutning.» Jeg bestemmer selv det jeg vil gjøre, og det  som er viktige for meg. Og når jeg ikke finner tid til å gjøre noe, skaper jeg tid til å gjøre det jeg vil. Dersom jeg ikke kan gjøre det fordi jeg er «opptatt», er det sannsynlig ikke så mye av en prioritering som det jeg faktisk gjør.

Jeg tenker mye på hva det betyr, og hva det tar å ha et godt liv, å være opptatt med å følge hjertet mitt.

Jeg forestiller meg enorme muligheter. Jeg fjerner meg fra avvisning og negative hendelser og skynder meg fremover uten å inngå kompromisser med det som er viktig for meg.

Det er ikke like lett å følge mine egne råd. Ofte glemmer jeg dem og faller tilbake til gamle handlingsmønstre og tenkning. Derfor er det så viktig å holde meg våken og stadig minne meg på hva som er viktig for meg og mitt liv, min livskvalitet og livsglede.

Jeg starter nå og om jeg vil, kan jeg begynne hver eneste dag på nytt. Slik oppleves livet som en magisk reise. Jeg lar hjertet styre ferden og overgir meg til alt det bringer med seg av uventede og til tider utfordrende hendelser. Så lenge jeg lar hjertet vise vei, vet jeg at jeg aldri kan gå meg vill.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Glittersti av godhet

«Hver person fra fortiden din er som en skygge i tankene dine. God eller dårlig, hjalp de deg alle til å skrive historien om ditt liv, og forme den personen du er i dag. »
Doe Zantamata

Jeg velger å ikke ta noe personlig. Jeg tror ikke at noen virkelig vil meg vondt.

Det er ikke rart om vi noen ganger tror at verden dreier seg om akkurat oss. Tross alt, har vi jo vært i sentrum av hver eneste erfaring vi  noensinne har hatt.

Vi er stjernen i vår egen film. Vi skrev manuset. Vi vet hvordan vi vil at den skal utfolde seg. Vi vet hvordan vi vil ha det til slutt.

Dessverre glemmer vi ofte å gi skriptet  og/ eller replikkene til andre.  Vi niholder på hovedrollen og vil ofte også spille alle birollene. I alle fall ha kontroll over hvordan de skal uttrykkes. Som et resultat, er andre uvitende om den rollen de skal spille.  Ofte oppstår også rollekonflikter fordi vi ikke slipper andre til. Deretter, når de skriver sine linjer, eller ikke klarer å gi oss det vi ønsker eller krever, er filmen ødelagt.

Legg bort manuskriftet. La noen andre være stjerne for en stund. Ønsk velkommen nye karakterer. Omfavn nye opplevelser.

«Ta deg tid til å gjøre ingenting. Det  leder deg ofte til å se alt i et nytt perspektiv.»
Doe Zantamata

Har du som jeg, av og til for vane å se for deg det verst tenkelige utfallet, for så å bli positivt overrasket når resultatet er marginalt bedre enn absolutt katastrofe. Sinnet strever unødvendig med hendelser som ikke  er sannsynlige. Mine magesmerter er kreft. Litt vondt i halsen  gir ……. osv. Og enda verre når  jeg ikke får den responsen jeg har forventer, så bryr ikke noen seg om meg. Stakkars, stakkars meg!
Negativitet bare avler mer negativitet. Det er som en lykketyv bølge. Den vil føre deg bort fra land, og hvis du ikke svømmer bort fra den, vil den trekke deg under.

«I vennskap, vokser folk fra hverandre. Noen vokser i forskjellige retninger, og andre vokser ikke  i det hele tatt. »
Doe Zantamata

Den harde virkeligheten er at få kan lese tankene dine eller forutse hvilke holdninger du inntar.

Udekkede forventninger innehar mesteparten av det som gjør oss ulykkelige i livet. Å minimere forventningene og maksimere gleden i stedet er en god lykkeformel. Det er ren magi. Når jeg ikke forventer noe, men heller er opptatt med å gi, skjer magien. Alt jeg berører med en slik hensikt forvandles til noe vidunderlig og lykkebringende,  og fører meg bortenfor regnbuens fot.

Kjenner du noen som ikke vil ta en beslutning uten å få et «tegn»?  De er stadig lammet av noe som enten er godt skjult eller frustrerende tregt. Jeg er ikke uening i at skjebnen eller en høyere makt spiller en rolle. Jeg sier bare at det er bedre å hjelpe frem skjebnen enn å bli styrt av den. Min erfaring er at svaret alltid er tilstede og tilgjengelig inne i oss. Kanskje vi blir bedt om å vente, men da vet vi jo svaret, at vi skal vente, og så handle ut fra den meldingen. Lytter vi til intuisjonen vår, unngår vi å bli handlingslammet fordi vi vet hva som er best i situasjonen.

«Hvis mange nok sier noe nok ganger, selv om det er usant, har de festet seg til det så mye, at de fortsatt tror den falske sladderen over sannheten. På dette punktet, internaliserer de det og er mer bestemt på å ha «rett» om sladderen de sprer, enn å se hvordan det egentlig er. »
Doe Zantamata

Lev frimodig. Hver eneste gang du blir tilbudt et valg som innebærer større risiko, ta den. Du vil feile på mange av dem, men når du ser tilbake på slutten av livet ditt vil du være glad du tok en sjanse.  Det er så absolutt bedre å gjøre feil mange ganger enn aldri å ha forsøkt.

«Det er magi i det du tenker. Skap dine ønsker tilsvarende og vær forberedt på et flott show!»
Gigi Galluzzo

Slutt å  sammenligne deg med andre. Slutt å se alle fordelene andre har som du ikke får.

Husk alltid det Teddy Roosevelt sa:

«Sammenligninger stjeler gleden.»

Hvis du hadde en million kroner i kontanter hjemt hjemme et sted, ville du sjekket regelmessig og tatt forholdsregler for å sikre at pengene var trygge. Noe av det mest verdifulle du har som er viktigere enn penger er tid. Men du gjør ofte ikke noe for å beskytte den. Faktisk gir du den ofte bort til tyver. Egoistiske mennesker, negative mennesker, mennesker som ikke vil deg vel. Eller sysler som unyttig TV-titting og mer i den duren. Behandle tiden din som en skatt. Vokt den nøye og gi den bare til det hjertet ditt brenner for.

 «Overalt hvor du går, legg igjen en glittersti av godhet. Den som trenger den kan bare plukke den opp.»

Noen hindringer er vanskelig å klare bare ved å justere et synspunkt eller innføre en positiv tankegang. Slike holdningsendringer synes langt unna det du er i stand til å klare.

Har du behov for å tilgi noen? Har du behov for å slå tilbake mot et mislykket forhold? Har du behov for å forsone deg med dødsfallet til en kjær?

«Mannen som ikke gjør noen feil, gjør vanligvis ikke noe.»
Edward J Phelps

Livet er fullt av tap. Men, på en måte, ekte lykke ville ikke vært mulig uten det. Det hjelper oss til å sette pris på og nyte det som virkelig betyr noe. Det hjelper oss til å vokse. Det kan hjelpe oss til å hjelpe andre til å vokse.

Å stenge av for vonde følelser er umulig. Bare prøv å «håndtere» tapet. Se det i perspektiv. Du vil alltid ha anger og tvil i forhold til det du har mistet.  Du vil alltid se i ettertid hva du kunne ha gjort bedre. Hvis du bare hadde sagt dette, eller prøvd det. Bare ikke la det knekke deg.

Du er ikke alene. Finn noen som forstår, og snakk med den eller dem. Be om støtte fra noen du har tillit til.

En måte å håndtere tap på er å fordype deg i å gjøre godt.

Det trenger ikke engang å være noe stort eller strukturert. Si et vennlig ord. Oppmuntre noen. Avlegge et besøk til noen som er alene. Bare kom deg bort fra selvopptattheten som fyller sinnet ditt.

«Bli den personen som du ønsker å se rundt deg»
Doe Zantamata

Når det kommer til stykket, er det to typer mennesker i denne verden. Det er de som gir og de som tar. Givere er fornøyde. De som tar kjenner seg elendige.  Hvem er du? Hvem er jeg?

Kanskje vi er litt av begge. Det er uten tvil godt å vite at det er lov å prøve på nytt når vi ikke får det til slik vi helst vil.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Bekreftelse

Jeg har lest noen herlige blogger av Torkild Sköld. Han er en coach  og er mye brukt som ledertrener i Sverige. Han ble kåret til Sveriges beste nye foredragsholder i 2011.

I en av bloggene sine kom han inn på noe som jeg opplever som viktig, nemlig tilbakemelding  fra andre på meg selv og det jeg gjør og er. I tiden etter at jeg sluttet å jobbe har tilbakemeldinger  på den jeg ønsker å fremstå som, vært viktig for meg og jeg opplevde mangel på respons som vanskelig. Jeg spurte meg selv ofte om hvorfor det var viktig for meg.  

Kanskje det handlet om vane. Før var det aldri mangel på respons, enten den var positiv eller negativ. Jeg visste hele tiden hvordan andre oppfattet meg og det jeg gjorde. Det var slitsomt til tider, men veldig inspirerende og utviklende.

Uten å være klar over det har jeg helt sikkert latt meg styre av tilbakemeldingene. Ikke ved å følge  bare de som er positive nødvendigvis, men ved å korrigere kursen ut fra både ros og ris. Jeg brukte dette ytre barometeret for å stake ut min egen kurs.

I dag har jeg funnet min egen trygghet og er ikke opptatt av hva andre mener om min «gjøren og laden.» Kjennes det rett for meg, er det rett for meg. Selvsagt blir jeg glad for tilbakemeldinger, men jeg er ikke avhengig av dem. Det kjennes godt og befriende.

Bloggen til Torkild  Sköld er spennende fordi den setter denne prosessen i et perspektiv som jeg ikke tidligere har vært bevisst på. For meg gir det gjenklang, og det ble en stor sannhet og et nytt bevis for meg på at jeg er på rett vei.

Her er et lite klipp fra bloggen til Torkild  Sköld som jeg vil dele med deg:

«Møte med en boms.

Vil du ha en øl»? spør han. Nei takk, jeg drikker ikke, svarte jeg.  «Drikker du ikke øl?» spurte han. Jo, det skjer i helgene at jeg tar et glass eller to. Da  ser han litt mer på meg og sier:  «Husk at det ikke er  det andre, sjette eller tiende glasset som det er farlig. Det er alltid den første drinken som det er farlig å drikke. Drikker du ikke det, drikker du heller ikke det andre glasset.»  Jeg lo lett, og svarte at det har  du rett i.

Han fortsatte med å drikke øl, og jeg  gikk tilbake til meg selv.  Selvfølgelig hadde han rett for i den rusavhengiges verden  er det sant at de aldri får nok når de har begynt. Forskjellen mellom en stoffmisbruker og en ikke-misbruker er mange, men en forskjell er at de som ikke har en avhengighet kan slutte å drikke etter et glass.

Hva har dette med personlig lederskap å gjøre? Vel, jeg  har selv  vært avhengig av bekreftelse fra andre. Jeg søkte bekreftelse på alt, og jo mer jeg fikk det, jo mer ønsket jeg  det, fordi jeg ikke kunne ta det til meg. I dag, setter jeg fortsatt pris på bekreftelse fra andre, men jeg er ikke avhengig av bekreftelser som en rusavhengig er av rusen, for i dag er jeg flink til å bekrefte meg selv.

Før var jeg også avhengig av hva andre tenkte og følte om meg, men i dag er jeg fornøyd med hvordan jeg føler om meg selv. Det beste ved å ikke bekymre meg så mye om hva andre synes om meg, er at jeg kan bruke denne energien til å bry meg om andre. Det har tatt tid, og det tar tid å holde troen på meg selv oppe, men det er verdt det, og mest av alt gjør det meg til en bedre versjon av meg selv. Ingen Superman, men bare litt snillere.»

Synes Henrik Wergeland beskriver  det å være seg selv så vakkert. Diktet viser likevel at det til tider kan være vanskelig.  Diktet ble skrevet etter at han ble sterkt kritisert i en artikkel i Morgenbladet. Når det er vanskelig for Wergeland må det da også kunne være vanskelig for alle oss andre innimellom. Nedenfor gjenngir jeg dette diktet i moderne språkdrakt.

Å være menneske handler om å feile, å reise seg opp igjen og gå videre. Har vi troen på oss selv, vil vi alltid klare å reise oss, selv fra den dypeste avgrunn og den største urettferdighet.

Meg selv

Av Henrik Wergeland

Jeg i slett lune, Morgenblad? Jeg, som kun behøver et glimt av solen

for å briste i høy sistnevnte av en glede jeg ikke kan gaffeltruck meg?

Når jeg lukter til et grønt blad, glemmer jeg bedøvet

fattigdom, rikdom, fiender og venner.

Min katts stryken mot mitt kinn utglatter alle hjertesår.

Jeg hunds øyne senker jeg mine sorger som jeg en dyp brønn.

Min vedbende er vokst. Dette ut av mitt vindu har den båret på sin brede blære

alle de erindringer, jeg bryr meg ikke om å glemme.

Den første reaksjon vil falle på bladene og utviske noen troløse navn.

De ville falle ned med dråpene og forgifte regnormens huler.

Jeg, som leser henrykkelser på hvert av Centifoliens, vår vårbølger, hundrede blad –

meg skulle en slett avis bringe til kvele og sekund med ergrelse?

Det ville være som å drepe himmelblå og rosenrøde sommerfugler.

Den Synd gyser mitt hjerte for i sitt innerste.

Det ville være noe å overøse mitt ennå ugrånede hode med aske,

og få bort kaste av diamanter av strålende sekund ganger enda nedsår derover.

Nei, frisk jeg journalist! Hvess deres reveklør kun på klippen.

Dere river kun blomster løs og litt mose til en bløt grav.

Som insektets stikk i muslingen, avler fornærmelser kun perler i mitt hjerte.

De skulle en gjeng pryde min ånds diadem.

Jeg hater? Når en fugl flyr over mitt hode, er mitt hat stropper tusen alen borte.

Det flyter hen med snøen, det går med de første bølger fra land og langt ut i havet.

Menn hvorfor skulle ikke mine årlige vredes?

Berøv ikke landskapet dets brusende bekk!

Høystærede vidjebusker, tillat bekken å skumme, når den går imellom stener.

Jeg elsker ikke evinnelig blå himmel, som jeg hater dumme, glanende øyne.

Har jeg ikke en himmel, fordi den er full av kjørere, solens eventyrsland?

Og om jeg ikke hadde noe, er det ikke Gud som har lagret og ikke ønsket noe?

Klag ikke under stjernene over mangel på lyse punkter i ditt liv.

Ha, de blinker jo, som om de ville tale til deg!

Hvor stråler Venus i aften! Har hanlen også forår?

Nå har stjernene lyst hele vinteren; nå hviler de og fryder seg. Halelujah!

Hvilken rikdom for en dødelig!

Min sjel fryder seg i himlens svarglede og skal delta i jordens.

Den tindrer sterkere enn vårstjernene, og den vil snart springe ut med blomstene.

Herlige aftenstjerne! Jeg blotter mitt hode.

Som et krystallbad nedfaller din glans derpå.

Der er slektskap mellom sjelen og stjernene.

Den triner i stjernelyset utenfor ansiktets forheng, hvis mappen er forsvunne.

Strålene overgyter min sjel med en rolighet som av alabaster.

Som en byste står den i mitt indre. Stirr i dens trekk!

Nå er de, som dere ville ha dem. De spotske er stivnet.

Min sjel har kun liker milde smil. Hvorfor forferdes dere mer?

Den djevel! Bysten har et leende hjerte under sin rolighet.

Finn deres matte fingre, når du ikke kan få fett på det!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Skjønnhet er allestedsværende

«Alt har skjønnhet,
men ikke alle ser det.»

Konfucius

Skjønnhet er overalt og i alle

Å hige etter skjønnhet har ingen hensikt,
fordi da har vi misforstått selve skjønnhetens natur. Skjønnhet er den normale tilstanden til alt. Den finnes overalt og i alle. Høres det ikke spennende ut?

Jeg har lenge vært opptatt av skjønnhet, både i mennesker og i omgivelsene mine. Særlig i naturen. Jo mer jeg så etter skjønnhet, jo mer oppdaget jeg at den er alle steder. Det handler rett og slett om å være villig til å ha et åpent sinn og kunne se etter det som ikke alltid er like fremtredende.

«Noen ganger er mennesker vakre.
Ikke i utseende.
Ikke i det de sier.
Bare i det de er. ”

Markus Zusak

Etter at jeg ble bevisst på dette, har livet endret seg. Nå finner jeg alltid skjønnhet hvor jeg enn går og i hvem jeg enn møter. Noen ganger er skjønnheten skjult og jeg ser den kun som små lysglint eller åpenbaringer, før den igjen blir skjult for meg.



“Du trenger ikke være god.
Du trenger ikke å gå på knærne
i hundre mil gjennom ørkenen, for å omvende deg. Du trenger bare å la det myke dyret i kroppen din
elske det den elsker.
Fortell meg om fortvilelse, din, og jeg vil fortelle deg min.
I mellomtiden fortsetter verden.
I mellomtiden beveger solen og de klare dråpene i regnet
seg over landskapene,
over præriene og de dype trærne,
fjellene og elvene.
I mellomtiden er gjessene høyt i den rene blå luften,
på vei hjem igjen.
Hvem du er, uansett hvor ensom,
verden tilbyr seg selv til din fantasi,
roper til deg som de ville gjessene, tøffe og ivrige –
gang på gang kunngjør den din plass
i tingenes familie.”

Mary Oliver

Jo mer jeg åpner opp for livets mysterier og undrer meg over det, jo mer ser jeg skjønnhet i alt som omgir meg. Det gir gjenklang langt inn i hjertet mitt og åpner meg opp, slik at andre også kan se mitt hjertes skjønnhet.


“For attraktive lepper, snakk ord med godhet.
For nydelige øyne, oppsøk det gode i mennesker.
For en slank figur, del maten med de sultne.
For et vakkert hår, la et barn føre fingrene gjennom det.
For en fin holdning, gå med kunnskapen om at du aldri vil gå alene.

Vi etterlater deg en tradisjon med en fremtid.
Den ømme kjærlige omsorgen for mennesker vil aldri bli foreldet.
Mennesker enda mer enn ting må gjenopprettes, fornyes, gjenopplives, gjenvinnes og forløses og forløses og forløses.
Kast aldri ut noen.

Husk at hvis du noen gang trenger en hjelpende hånd, finner du en i enden av armen.
Når du blir eldre, vil du oppdage at du har to hender: en for å hjelpe deg selv, den andre for å hjelpe andre.

Dine «gode gamle dager» er fremdeles foran deg, måtte du ha mange av dem.»

Sam Levenson

Noen ganger er jeg stresset og glemmer alt dette. Det skaper negative energier og tapper meg for krefter. Jeg blir da opptatt av å finne feil, i stedet for å se den bakenforliggende skjønnheten, enten det er i omgivelsene mine, meg selv eller i andre.

“De vakreste menneskene vi har kjent, er de som har kjent nederlag, kjent lidelse, kjent kamp, ​​kjent tap og har funnet veien ut av dypet. Disse menneskene har en forståelse, en følsomhet for livet som fyller dem med medfølelse, mildhet og en dypt kjærlig bekymring. Vakre mennesker skjer ikke bare.”

Elisabeth Kübler-Ross

Vi er alle vakre. Det er bare så trist at vi ofte ikke kan se skjønnheten i hverandre, eller i oss selv. Vi har blitt opplært til å se etter feil. Våre personlige søk etter skjønnhet, har blitt søk etter feilfrihet i stedet for søk etter skjønnhet. Hver og en av oss har fått tildelt skjønnhet, enten vi er villige til å innrømme det eller ikke. Vi har satt opp så mange barrierer for vår skjønnhet i årenes løp, i form av fordommer, forestillinger og stengsler for å beskytte oss selv. Dermed blir ikke skjønnheten synlig, rett og slett fordi vi har skjult og gjemt den bak beskyttende lag.

«Å dyrke det vakre er en av de mest effektive måtene å dyrke en forståelse av den guddommelige godheten på.»

Christian Bovee

Vår normale tilstand er skjønnhet. Slik er det bare. Imidlertid har vi en tendens til å tro at det samfunnet sier er vakkert, er et ideal som er uoppnåelig for oss. Dette er ganske enkelt feil. Noen av de vakreste menneskene jeg noensinne har møtt har vært de som har det godt med seg selv slik de er. De fokuserer på annet enn å prøve å nå et ytre skjønnhetsideal. Fokuset deres er ofte å hjelpe andre, ta vare på seg selv, gi og bry seg.

«Skjønnhetens stemme snakker mykt; den kryper inn i de mest våkne sjelene.»

Friedrich Nietzsche

Søker du skjønnhet i deg selv? Den er allerede der, og den er fantastisk. Søker du skjønnhet hos andre? Igjen, hvis du ikke ser den, er det ikke fordi den ikke er der. Kan du ikke se den, må du spørre deg selv: «Søker du skjønnhet, eller søker du et ideal?» Det er nok av førstnevnte, men likevel veldig lite av sistnevnte.

«Det at vi ikke kan se skjønnheten i noe, antyder ikke at den ikke er der. Snarere antyder det at vi ikke ser nøye nok etter eller med et bredt nok perspektiv til å se den. «

Når vi misforstår hva skjønnhet er, så dømmer vi oss selv til å lete etter noe vi aldri vil finne. Det er som å søke etter diamanter, men ikke vite hvordan de ser ut. Vi ser kanskje mange av dem, men kjenner dem aldri igjen. Når du virkelig åpner deg nok til faktisk å se skjønnheten i menneskene, i verden rundt deg, og i deg selv, vil verden forvandle seg, og du vil oppdage at livet ditt også forvandler seg.

«Alt i verden er vakkert, men mennesker kjenner bare igjen skjønnhet når de ser den sjelden eller langveisfra. Hør, i dag er vi guder! Våre blå skygger er enorme! Vi beveger oss i en gigantisk, glad verden!»

Vladimir Nabokov

Etter at jeg oppdaget at skjønnhet finnes i alle forhold, steder, mennesker og omstendigheter er hver dag magisk.

Den smiler til meg og viser meg de mest forunderlige og vakre skatter.

Skjønnheten ser jeg i trær som har motstått årstidenes skifte forhold. Deres kamp og skjønnhet vises i hvordan de krumbøyd har føyet seg etter naturkreftene, men ikke bukket under. Eller i et tre som brer ut greinene sine til beskyttelse for mennesker og alt levende, mens det strekker seg opp mot himmelen. Noen bærer frukter og blomster til glede for øyet og smaksorganene mine.

Hvem kan ikke se skjønnheten i tillitsfulle barneøyne eller i gamle øyne fulle av livsvisdom og levd liv! For ikke å nevne en vakker solnedgang eller når fullmånen reiser over himmelhvelvingen.

Slik kan jeg nevne eksempel på eksempel. Skjønnheten er alle steder. Selv i en mørk natt uten stjerner. Kjenne hvordan mørket omfavner og lover en ny dag med uante muligheter. Magisk, ikke sant!

Selv de mest tragiske hendelser har skjønnhet i og med seg. De viser nye sider ved livet. Sider som jeg ikke før kjente til. De viser meg hvor mange som bryr seg . De gir meg nyttige erfaringer som jeg kan bruke til å hjelpe andre og til å vokse som menneske

Å oppdage skjønnheten som livet så raust skjenker meg gir slik trygghet og glede. Det handler ikke om ytre skjønnhet, men om den som skapes inne i meg. Denne indre skjønnheten gir meg evner til å oppfatte alt det vakre rundt meg, slik at det vonde og negative blir mindre iøynefallende.

Magisk, ikke sant.

Nedenfor har jeg samlet flere sitater om skjønnhet. Les dem og du vil forstå bedre hva jeg har oppdaget. Kanskje du også har oppdaget den samme skjønnheten i ditt liv. Det håper jeg.

«Livet er så fullt av uforutsigbar skjønnhet og rare overraskelser. Noen ganger er den skjønnheten for mye for meg å takle. Kjenner du den følelsen? Når noe er for vakkert? Når noen sier noe, eller skriver noe, eller spiller noe som fører deg til tårer, som kanskje til og med endrer deg.»

Mark Oliver Everett

«Skjønnhet er så rikelig; selv om den ikke er innen rekkevidde, er den ikke vanskelig å finne. Den kan faktisk være rett foran nesen din, noe du tar for gitt inntil noen andre påpeker det.»

Leslie Levine

«Ekte skjønnhet må dyrkes, innenfra.»

Ralph W. Trine

«Nesten hvilken som helst intens følelse kan åpne vårt «indre blikk» for skjønnheten av virkeligheten. Forelskelse ser ut til å gjøre det for noen mennesker. Skjønnheten
i naturen eller begeistring for kunstnerisk skapelse gjør det for andre. Sannsynligvis enhver sterk erfaring kan øyeblikkelig strekke sjelene våre på tå, slik
at vi får et glimt av den fantastiske skjønnheten som alltid er der, men som vi ikke ofte er gode nok til å oppfatte.»

Margaret Prescott Montague

«Ta fra våre hjerter kjærligheten til det vakre, og du tar bort all sjarmen i livet.»

Jean Jacques Rousseau

«Den beste delen av skjønnhet er det
som ingen bilder som kan uttrykke.»

Francis Bacon

«Det er utrolig hvor fullstendig villfarelsen er om at skjønnhet er godhet.»

Leo Tolstoj

«For skjønnhet er det beste av alt vi vet. Den oppsummerer de usøkelige og hemmelige målene til naturen.»

Robert Bridges

«Vi ble laget til å glede oss over musikk, til å nyte vakre solnedganger,
til å glede oss over å se på havets bølger og bli begeistret av en rose som er dekket av dugg. . . .

Mennesker er faktisk skapt for det transcendente, for det sublime, for det vakre, for det sannferdige. . . og alle av oss får oppgaven med å prøve å skape denne verden litt mer gjestfri for alt dette vakre.»

Desmond Tutu

«Uten malerier, skulptur, musikk, poesi og
følelser, produsert av naturlig skjønnhet av alle slag,
vil livet miste halve sjarmen.»

Herbert Spencer

De stundene sinnet er absorbert av skjønnhet, er de eneste stundene vi virkelig lever.»

Richard Jefferies

«Skjønnheten som adresserer
seg selv for øynene er
bare trylleformularen
til øyeblikket;
kroppens øyne er
ikke alltid sjelens.»

George Sand

Spørsmål som er viktige å tenke gjennom:

Hvor får vi ideene om hva skjønnhet faktisk er?

Hvorfor anerkjenner vi ofte ikke ekte skjønnhet når vi ser den?

Hvordan kan vi lære å forstå klarere og nøyaktig hva skjønnhet er?

«Jeg blir aldri rik
Men jeg eier en gylden morgenstund
hver dag.
Jeg har morgendagen,
så lenge morgendagen
vil ha meg
Jeg har kvelder med
månelys
og netter
i ro
Jeg har livet
Helt til jeg ikke har det mer.
Men da behøver jeg det
heller ikke
lenger.»

Åse Guldbrandsen

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Vis innlegg

Magiske krefter

Når jeg ikke vet,
er det en åpning i tankens evne til å se muligheter.
Jeg blir dermed påvirket
av livets magiske krefter.

Å ikke vite er ikke uvitenhet.
Det er heller ikke dumhet.
Det er nysgjerrighet. Det er undring.
Det er en tilstand av å være fri fra spenning og angst, en tilstedeværelse av omsluttende omsorg.

Jeg vet ikke når jeg blir overveldet
av solen når den stiger opp eller ned på horisonten, når den eksploderer i de vakreste farger,
eller av en gyllen måne og billioner av fjerne stjerner,
så langt borte, men så nær,
så fjernt, likevel så her.
Kunnskap vil ikke føre meg nærmere alt dette magiske.
Jeg forstår altfor ofte ikke
at å ikke vite er åpningen.

Jeg overgir meg til månens vidunderlige og magiske krefter.

Fritt etter J.F.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Bak problemene og sorgen

«Ta alt som er lyst og vakker i deg og introduser det til skyggesiden av deg selv.»
Parker Palmer

Kjenner du deg ekstra sårbar i dag, og kjenner gråten presse på, så kan det bety at du bærer på en indre sorg, et indre problem. Slipp tårene ut. De har en lindrende effekt og vil gjøre deg godt. De kan forløse følelsesmessige ”skygger” eller sår som du bærer i deg. Hvorfor er det så vanskelig å slippe den første tåren ut?

Bare ved å ta imot og erkjenne dine egne indre motsetninger er du frigjort til å sette skyggens makt i tjeneste for det gode.

Det handler om å frigjøre den indre sorgen, det indre problemet som har hindret deg i å gå videre. Ofte ligger sorgen i det ubevisste, og du forveksler den med andre følelser. Så still deg åpen for sorgens mange uttrykk.

Dette er et viktig budskap. Ingenting er enten godt eller dårlig. Ikke engang du er bare god eller dårlig.

«Når du våkner opp om morgenen, fortell deg selv: Mennesker jeg har med å gjøre i dag vil  blande seg inn, være utakknemlige, arrogante, uærlige, sjalu, og sure. De er slik fordi de ikke kan skille det gode fra det onde. Men jeg har sett skjønnheten i det gode, og stygghet av ondskap, og har innsett at de som gjør noe galt har en karakter knyttet til min egen – ikke av samme blod eller fødsel, men det samme sinn, og besitter en del av det guddommelige. Så ingen av dem kan skade meg. Ingen kan tiltenke meg stygghet. Jeg kan heller ikke være sint på min slektning, eller hate ham. Vi ble født til å jobbe sammen som føtter, hender og øyne, som de to radene med tenner, oppe og nede. Å hindre hverandre er unaturlig. Å føle sinne for noen, å snu ryggen til han: Det er hindringer.»
Marcus Aurelius

Du må jobbe for å løse opp i følelsesmessige blokkeringer som påvirker livsgleden og livskraften din. Sorgen  du føler på trenger ikke å være knyttet opp til tap av noe eller noen. Den kan like gjerne ha sammenheng med svik du har opplevd, at du ikke blir forstått eller verdsatt, at du føler at du ikke strekker til eller er i stand til å gi det du ønsker til dine nærmeste, at du har sviktet deg selv og kraften din, eller en altomfattende sorg som du ikke greier å definere. Forsøk å identifisere denne sorgen i deg. Det er bare du som kan det.

Det finnes ikke noe slikt som et problem eller en sorg uten en gave gjemt i det. Når du klarer å være til stede med problemet eller sorgen du kjenner på, utvikler du større selvbevissthet. Med større selvbevissthet, er du i stand til å nå inn i de dypere beskjedene bak utfordringene. Når du ser de dypere beskjedene bak det som tynger deg, kan du bruke dem til å foreta grunnleggende endringer og starte med å tilgi deg selv. Det handler om å tilgi som er en handling av egenkjærlighet. Egenkjærlighet er inngangsporten til helbredelse. Med healing kommer takknemlighet og en nyvunnet forståelse av at din kamp hjelper deg med å utvikle deg til en bedre versjon av deg selv. Så si til deg selv: «Farvel, viljestyrke, du er godt å være kvitt. Hei, tilstedeværelse. Jeg er glad du er her.»

«Når den første tåren smelter,
da brister sorgen.
O Gud, gi meg den første tåre.
Hos meg er tåren is
Og min sorg er isens rose,
Hos meg er tåren is,
Og mitt hjerte fryser.»
Sigbjørn Obstfelder

Du har så lenge gått i ring og  du finner det så vanskelig å komme videre.  Du kommer ikke videre før du åpner opp for å frigjøre sorg, skuffelser og de uinnfridde forventningene du bærer på.  Økt livsenergi er resultatet av en slik frigjøring. Den vil ikke bare gi deg styrke til å åpne deg for fremtiden, men den vil også skape åpning for kjærlighetsenergien som lever i deg. En sterkere kraft og et bedre liv er resultatet du oppnår når du slipper fri sorgen og gir slipp på den.

Hvor ofte har du ikke bestemt deg for noe, og så vært helt frustrert fordi du ikke klarer å finne den nødvendige viljestyrken til å gjennomføre det du ønsket? Høres det kjent ut for deg?

«Jeg kan bare ikke få meg til å trene.»
«Jeg kan ikke kontrollere følelsene mine. Jeg har alltid utagert og deretter angret på det senere.»
«Jeg vegrer meg for å ta kontakt med den jeg så sterkt ønsker å ha i livet mitt.»
«Jeg ønsker virkelig å komme i gang med ideen min, men jeg klarer ikke finne tid.»
«Jeg klarer ikke å gi slipp på sorgen eller problemet jeg bærer på.»

I de fleste tilfeller som dette, er ordene «kan ikke» unøyaktige. Det tyder på at du har en komplett og fullstendig manglende evne til å engasjere deg i spørsmålet – som om det er en usynlig ytre kraft som hindrer deg fra å gjøre det du sa at du ønsker å gjøre.

Det kan ta bort makten din, og på en måte gi deg en unnskyldning for ikke å gå fremover mot målene dine eller oppfylle forpliktelsene dine.

Så, hvordan kan du skifte tankesett for å omgå dette problemet? Erstatt, «kan ikke» med «vil ikke».

«Jeg vil ikke spise sunn mat.»
«Jeg vil ikke forlate dette forholdet, selv om jeg vet at det er usunt.»
«Jeg vil ikke ta meg tid til å meditere hver dag.»
» Jeg vil ikke gi slipp på det som plager meg – sorgen min.»

Dette vil føles ubehagelig, men det er poenget. Det tvinger deg til å ta fullt eierskap til handlingene dine. Det setter makten tilbake i dine egne hender. Vil ikke skaper muligheten for at du kan ta et annet valg.

«Kjærlighet er den ultimate mening
av alt rundt oss.
Den er ikke en følelse eller oppfatning.
Den er sannheten; den er gleden
som er roten
til all skapelse.»
Rabindranath Tagore

Hvordan finner du dette i ditt eget liv?

Tenk over hva som faktisk er sant.

Mens det er sant at i noen tilfeller, kan  «ikke kunne» være rett. Jeg utfordrer deg til å se på situasjonen for å avgjøre om og når det faktisk er sant. Hvis du opplever at «jeg kan ikke» er en passende refleksjon på situasjon du er i, vurder hvorfor. Hvorfor vil du ikke foreta handlingen som er nødvendig for å oppnå målet ditt? Har du behov for å omprioritere? Er du redd? Er målet mindre viktig for deg enn du tidligere trodde det var? Spør deg selv slike spørsmål og de vil gi deg innsikt som vil hjelpe deg til å håndtere de hindringer som holder deg tilbake.

«Når du skviser en appelsin, vil du alltid få appelsinjuice til å komme ut. Det som kommer ut er det som er inne i den. Den samme logikken gjelder for deg. Når noen skviser deg, legger press på deg, eller sier noe lite flatterende eller kritisk, og ut av deg kommer sinne, hat, bitterhet, spenning, depresjon eller angst, er det det som er inne i deg. Hvis kjærlighet og glede er det du ønsker å gi og motta, endre livet ditt ved å endre deg fra innsiden.»
Dr. Wayne W. Dyer

Lag en forpliktelse til deg selv.

Hvis du bestemmer deg for at målet ditt er viktig for deg, og at du ønsker å oppnå det, si at du «vil» gjøre nødvendige tiltak. Skriv det ned, og legg dette notatet et sted (eller flere steder) der du kommer over den regelmessig. Dette vil bidra til å holde deg motivert.

Del planene dine med andre.

For ytterligere ansvarlighet (og sunn gruppepress) del ditt engasjement med andre. Når du gjør planene dine offentlig, øker det sjansen for å lykkes – kanskje fordi du ønsker å hedre  forpliktelsene dine og få deg til å se bra ut. Så, ta et standpunkt for å handle ved å fortelle andre om målene dine.

Gjenta etter behov.

Når hindringer oppstår, og du føler at du «ikke kan» fortsette, minn deg selv på «vil ikke». Ta tilbake makten din, og vær bevisst på å finne frem til nødvendige tiltak for å oppnå målet ditt.

Til slutt, minn deg selv på de kloke ordene til Thomas Edison:

«Hvis vi gjorde alt  vi er i stand til, ville vi bokstavelig talt forbløffe oss selv.»

Det handler om å være fullt tilstede i ditt eget liv. Er det ikke magisk?

«Behov for kjærlighet er en grad av brutalitet, for kjærlighet er fullkommen bevissthet. Vi elsker ikke fordi vi ikke forstår, eller rettere sagt .. vi forstår ikke fordi vi ikke elsker. For kjærlighet er den ultimate meningen med alt.. . rundt oss er den ikke bare en følelse, den er sannheten, det er den gleden som er i roten av all skapelse ..
Den menneskelige sjel er på sin reise fra lov til å elske, fra disiplin til frigjøring, fra det moralske planet til det åndelige.
Men denne trelldoms lov kan ikke være et mål i seg selv; ved å mestre den grundig finner vi midler til å gå utover den. Den går tilbake til kilden, til uendelig kjærlighet, som manifesterer seg gjennom begrensede former for lov.
I kjærlighet fletter alle motsetningene i tilværelsen seg sammen og går tapt. Bare i kjærlighet er enhet og dualitet ikke uenige. Kjærlighet må være en og to på samme tid.
Bare kjærlighet er bevegelse og hvile i ett. Vårt hjerte endrer stadig sin plass før det finner kjærligheten, og deretter har det sin hvile. »
Rabindranath Tagore

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Et ønske

«Jeg ønsker for deg hva du ønsker for deg .»

Janet Bray Attwood har skrevet denne vakre setningen Det er et uttrykk for ubetinget kjærlighet. Da jeg leste det vakre hun formidler ble jeg sterkt beveget. Skrev denne bloggen for flere år siden. Deler den i dag igjen. Vet at det er nettopp disse vakre ordene du trenger akkurat nå. Jeg også trenger dem. Det gjør vi alle.

Problemet er at jeg ofte fokuserer på mine egne bekymringer og omsorg for andre som et uttrykk for kjærligheten jeg har for dem.  Noen ganger tror jeg at bekymringene mine, smerten jeg opplever, og frustrasjonen og sinnet overfor en elsket, er et bevis på min store betingelsesløse kjærlighet.

Sannheten er noe annerledes. Når jeg tenker slik, er det på ingen måte en ubetinget kjærlighet. Jeg oppdager at jeg trenger å utforske hva ubetinget kjærlighet er, og hvordan jeg kan uttrykke den i relasjonene mine.

«Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.»

Dette visdomsordet er hentet fra Bibelen og blir kalt den gylne regel.

Hva er det jeg vil at andre skal gjøre mot meg:

Jeg er sikker på at både du og jeg vil at andre skal forstå oss.  Det betyr å kunne bli forstått på et dypt nivå, å kunne bli elsket som den jeg er, å få oppmerksomhet for det jeg tenker. Det betyr også at den andre må ha vilje til å se bak alle feilene mine og støtte meg i det jeg ønsker for meg selv. Jeg  har gode hensikter, selv når jeg kanskje ikke klarer å uttrykke den perfekte og ideelle hensikten bak det jeg gjør og sier, og  jeg trenger at det blir sett.

Dette er sannheten om hva i alle fall jeg ønsker for meg selv.

» Hvis jeg ønsker å kjenne min beste side, må jeg se ut i den ytre verden og se etter hvem jeg elsker, hva som tenner meg, hva som interesserer meg og finne de kvalitetene jeg ser i dem, og i å gjøre det vil jeg finne det beste uttrykket for meg selv.»

Debbie Ford

Jeg ønsker ikke å bli dømt. Jeg vil ikke at andre skal vite bedre enn jeg hva som er best for meg. Jeg vil ikke høre andres meninger om livet mitt uten at de engang å prøver å forstå hva som ligger bak handlingene mine. Jeg ønsker å bli forstått fremfor å bli påtvunget andres tanker om livsstilen min. Jeg vil ikke at noen skal forsøke å forandre meg.

Jeg trenger å bli minnet på denne gylne regelen. Hva er det jeg virkelig ønsker fra og for andre? Bare da kan jeg uttrykke den gylne regelen.

Egoet mitt føler oftest at det vet best om det som er best for andre. Så jeg ønsker for dem det jeg ønsker for dem. Jeg rasjonaliserer atferden min ved å fortelle meg selv at jeg har mer erfaring eller et bedre perspektiv på det det gjelder. Fordi jeg  trodde at jeg visste hva sannheten var, eller jeg trodde at jeg hadde en dypere innsikt, har jeg noen ganger også prøvd å endre andre. Jeg trodde det var kjærlighet.

Sannheten er at dette er betinget kjærlighet. Og da er det ikke kjærlighet i det hele tatt. Det er et behov. Og når mine forventninger, mine ønsker eller selv mine forhåpninger ikke skjer som jeg vil ha dem til, da blir jeg skuffet og bekymret. Da er ikke kjærligheten min ubetinget.

«Naturlig talenter begynner å blomstre tidlig, men de blir kvalt i fødselen ved det jeg kaller «den overordnede, sammenligningsgruppen og lærere»som forteller oss at vi bør konsentrere oss om noe slikt som datamaskiner som vil gi oss penger, i stedet for å jage denne vanvittige lidenskapen vår, og talentet i den lidenskapen som kan være nøkkelen til uendelig rikdom.

Denis Waitley

Hvordan kan jeg uttrykke en betingelsesløs kjærlighet. Hvordan kan jeg være en slik kjærlighet? Hvordan kan jeg uttrykke denne kjærligheten? Jeg må først og fremst innse at jeg aldri vet hva som er bedre for andre. Jeg må stole på at sjelen deres vet det.

Vår menneskelige hjerne kan bare komme opp med et fem sansers perspektiv. Når jeg tror at jeg vet sannheten eller hensikten med livet for andre, er det alltid bare en oppfatning skapt av mine egne anslag.

Her kommer det vanskelige: Tillit. Når alt ser dårlig ut og fortsatt ha tillit. Å vite at den jeg bryr meg om, har en vakker evig sjel og at jeg ikke skal prøve å forandre ham eller henne. Bare prøve å se, å forstå, for å oppmuntre og støtte. Bare være tilstede for ….  med en kjærlighet uten forbehold.

Tanker omkring hva jeg kan lære av situasjonen og forholdet er viktig for meg. Derfor trenger jeg å ha et åpent sinn.

Jeg trenger å forstå meg selv. Jeg trenger å stille meg selv spørsmål. Betinget kjærlighet er alltid et symptom på mangel på å stille meg selv spørsmål. Jeg må gå til de aller dypeste og mørkeste stedene inne i meg og trenge gjennom dette mørket med ubetinget kjærlighet. Da kan jeg også holde fast ved andre og alt de inneholder av lys og mørke i hjertet mitt.

«Lidenskap oppstår fra hjertet, og ditt hjertes impulser er mer sannsynlig å være nærmere sannheten enn din indre analyse.»

Janet Bray Attwood

Jeg trenger å forstå bekymringene mine, at bekymring og tristhet ikke er et uttrykk for kjærlighet. Medfølelse er.

Medfølelse gjør fri. Medfølelse er et uttrykk for guddommelig kjærlighet. Medfølelse er ikke usikkerhet gjennom bekymring. Medfølelse er det stedet, den kraften som kan holde alt i kjærlighet.

Jeg vil det beste for relasjonene mine, vennene mine, sønnen min og familien min. Hvordan kan jeg vite hva som er rett?

Bekymring er ikke dårlig.  Det er en vakker, nyttig og god erfaring. Men når jeg har tillit til et høyere formål, så gjør det meg i stand til å uttrykke ubetinget kjærlighet. Kjærligheten erstatter de velmente fem sansene av bekymring og omsorg. Den gir meg et perspektiv som går utover de fem sansene, og jeg vil være i stand til å se med et annet perspektiv .

Jeg har en vakker GPS i meg som hjelper meg til å vite hvor jeg skal gå.  Det er intuisjonen min, den indre stemmen, mitt høyere selv, min sjel. Kjært barn har som kjent mange navn og jeg kan ikke klare meg uten denne GPSen. Når jeg vil ha noe for andre, stiller jeg dette spørsmålet :

Føler jeg meg oppløftet eller nedtrykt?

Jeg spør meg selv: «Hva ville kjærligheten  ha gjort?». Og kjærligheten vil sikkert svare. «Du vet, fordi du vil kjenne deg oppløftet.» La kjærligheten ha det siste ordet i enhver avgjørelse.

«Eksempel kommer først, deretter relasjonen, for så å lære, fordi eksempelet er sett, forholdet er følt, undervisning blir hørt. Folk har en tendens til ikke å høre før de ser og føler, og det er det som skjedde med meg. Jeg så og jeg følte hjemme. Deretter, det gjorde meg i stand til å høre, på grunn av hva jeg ser og føler.

Stephen M. R. Covey

Hva om noen jeg bryr meg om tar et  negativt eller destruktivt valg og jeg kan forhindre det?

Da må jeg gi dem ubetinget kjærlighet. Holde dem, uten forventninger og uten krav . Ha tillit, selv når de følger et spor som gir dem smerte.  Slik kan jeg gjøre livet lettere for dem. Jeg påkaller hjertets makt. Deres hjerte vet enda bedre enn jeg.

Kanskje denne prosessen er noe som de trenger. Når de våkner opp til et bevisst liv, vil de forstå hensikten og begynne å lære gjennom visdom i stedet for gjennom smerte.

Hva når det er barnet mitt? Det er er smertefullt tema for meg fordi den yngste sønnen min valgte å forlate livet så altfor tidlig. Selvbebreidelser og tilkortkommenhet har fylt meg, og  fått meg til å kjenne meg som en taper fordi jeg ikke klarte å hjelpe han. Likefullt stemmer det med hjertefølelsen min det jeg skriver nå:

Barnet mitt kan «ønske» noe som vil gi smerte. Men det virkelige barnet, som er hjertet bak barnets utvikling av personlighet, ønsker også noe. Og det er det «vil» som jeg trenger å ønske. Jeg vet ikke nøyaktig hva, og barnet vet det ikke heller, ikke nå, ikke enda. Jeg trenger å ha tålmodighet og samtidig vite at hjertet vet, og at alt utspiller seg i den skjønneste orden.

I et slikt perspektivet kan jeg ikke gjøre noe galt, fordi alt jeg gjør i betingelsesløs kjærlighet er visdom. Hva ville kjærligheten gjøre? Kjærlighetens vilje «vil»  alltid gi meg fred og harmoni. Min vilje, vil alltid ha en grad av bekymring og usikkerhet i seg.

Jeg velger kjærlighet. Jeg kjenner at hjertet mitt er oppløftet når jeg lever ut denne sannheten.

Jeg ønsker for deg hva du ønsker for deg .

«Hvis du ikke er lidenskapelig i forhold til en aktivitet, betyr det at aktiviteten ikke vil gi deg vekst, trivsel, glede og ekspansjon.

John Hagelin

For en tid tilbake fulgte jeg Janet Bray Attwood gjennom hennes 21 gratis meditasjoner om kjærlighet. Det var en berikelse og ga meg mye visdom og innsikt og ikke minst fred. På Youtube fant jeg en av dem med et litt annet bildelig uttrykk. Uansett lytt og mediter. Det er verdt det.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Glede uansett

«Dette øyeblikket er fylt med glede og lykke. Hvis du er oppmerksom, vil du se det. »
Thich Nhat Hanh

Uansett hvordan jeg ytre sett har det, kan jeg hente frem glede og lykke fra mitt indre skattkammer. Det er fordi jeg alltid har en mulighet til å åpne opp for de kreative kreftene i meg.  De som alltid er tilstede bak ethvert nederlag og utfordring.

Det handler om hvordan jeg velger å se på det som skjer rundt meg. Er det noe jeg skal lære fra det? Er det som hender, en måte å få meg til å stoppe opp og velge en annen retning for livet mit? Eller er det gitt meg for at jeg skal finne ut hvor verdifullt livet er og sette pris på det jeg har? Eller er det for en helt annen grunn som jeg enda ikke forstår?

Med andre ord handler det om å ikke fokusere på det som gikk galt, men på det som kan gå rett og på alt jeg tross alt har. Og ikke minst alle mulighetene som  finnes rundt meg.

Livet har gitt meg mange slag i trynet. Ofte har det nesten vært for mye å bære, alt det vonde som  har hendt meg. «Hvordan orker du?» spurte noen, mens de ga meg sin dype medfølelse gjennom en varm klem. Andre trakk seg bort fordi de ikke visste hvordan de skulle møte meg. De klarte ikke å bære sin egen smerte, så hvordan skulle de da klare å forholde seg til min.

«Jeg er ingen fugl; og ingen nett kan fange meg: Jeg er et fritt menneske med en selvstendig vilje »
Charlotte Brontë

Jeg ser ikke slik på det. Faktisk kan jeg med en tydelig overbevisning uttrykke glede over livet. Jeg vet at så lenge jeg er sann mot meg selv og lever med et åpent hjerte, vil det alltid finnes en vei ut av selv de vanskeligste situasjoner. Og alt som skjer vil tjene meg i det lange løp.

Det handler om selvinnsikt. Om å kunne utforske erfaringene mine uten dom. Gjennom stillhet og vilje til å lytte innover, åpnes dører for mye muligheter.

Jeg finner ofte slike åpne dører mens jeg vandrer rundt i naturen. Naturen er som en katalysator, som viser meg hva som finnes bakom det som tilsynelatende er både stygt eller ubetydelig. Det er som regel det store i det lille ubetydelige som gir mest glede og gir varige minner. Jeg glemmer aldri en kald , stjerneklar vinternatt på høyfjellet. Stillheten og de uendelige hvite viddene, bare synlige gjennom stjernenes svake lys. Jeg har aldri kjent meg mer i pakt med universet enn da.

Jeg finner glede i en mild bris mot pannen på en varm dag.  Glede over solens stråler som danner de vidunderliste farger og mønstre i vannet, eller avtegner de merkeligste figurer på bakken av noe den støter på underveis. Eller rett og slett gleden over å kjenne regnet som skyller vekk tårene mine og alt som tynger meg på sorgtunge dager. Det er glede i naturens skiftende uttrykk, aldri like, men samtidig lett gjennkjennelige, til tross for at de alle er unike.

Slik er det med livet også. Jeg kjenner og elsker det til tross for at det har så mange forskjellige uttrykk. Jeg vet innerst inne at det vil meg vel. Uansett handler det om hvordan jeg velger å møte det, hvordan jeg velger å forholde meg, både når livet smiler og når det vender den vrange siden til.

«Å være fullt til stede er å være våken til bevegelse og skape liv, å være i live til prosessen som er selve livet.»
Pema Chodron

Livet, til tross for at det er gjennkjennelig er alltid i endring. Det gjør det interessant, kreativt og nytt. Jeg trenger ikke motstå forandring. Trygghet finnes ikke i fortiden. Det handler om å gi slipp på motstanden mot livet som strømmer mot meg, og finne visdom og trygghet i å leve i det alltid tilstedeværende nået. Et nå som stadig fornyer seg, og viser meg hvor rik og ivaretatt jeg er.

Livet er dynamisk fordi jeg ønsker endring, samtidig som jeg er takknemlig for det som er.

«Vi kan ikke tenke på å være akseptable for andre,  før vi først har vist oss akseptable overfor oss selv.»
Malcolm X

Dette er en herlig sannhet. Det handler om å akseptere meg selv slik jeg er nå. Selvsagt skal jeg jobbe for å forbedre meg, men utgangspuntet er at jeg alltid er god nok, uansett forbedringspotensiale.

Derfor jubler jeg full av glede:

Mitt egenverd er naturlig, glad og selvbekreftende.

Jeg fortjener et liv uten begrensninger.

Jeg er perfekt og komplett akkurat slik jeg er.

Den kreative veien min, er ikke en jeg trenger å finne ut av med intellektet. Den er de spontane uttrykkene av de innerste ønskene og intensjonene mine.

Det finnes en vis og kreativ energi som allerede opererer i hjertet mitt, i bevisstheten min. Denne kraften, vil alltid om jeg tillater den, lede meg på rett vei mot målet jeg har satt meg. Noen ganger gir den meg nye mål. Ingenting er konstant fordi jeg er underveis, alltid i endring.

Slik kan jeg med sikkerhet si, at det neste steget mot målet viser seg for meg på rett sted og til rett tid. Magisk, ikke sant.

«Alle gode handlinger er styrt av intensjon. Det du tror er det du får.»
Brenna Yovanoff

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

"Magi er hva som skjer med oss når vi tillater at livet utvikler seg i stedet for å få det til å skje hele tiden ….. Bare å se. Bare å legge merke til. Bare å være der."