«Du hviler nå. Hvil lenger enn du er vant til å hvile. Lag en stillhet rundt deg, et område av fred. Ditt beste arbeid, den beste tiden i livet ditt vil vokse frem fra denne freden.»
Peter Heller

Bloggen er skrevet en fin høstdag.

Har du noen gang følt at du løper rundt i sirkler uten å få til noe som helst? Jeg har det slik i dag.. I det siste har jeg opplevd et slags vakuum. Jeg føler at jeg sitter fast oftere enn jeg vil innrømme, og ikke helt forstår hvordan jeg skal gå videre fra her jeg er nå. Jeg følte meg rådvill og fanget av denne stillstanden. Jeg trengte å frigjøre meg selv fordi jeg så gjerne vil komme meg videre. Det er for destruktivt å bli her stort lenger.

«Når du omfavne dine positive holdninger og fjerner deg fra all bevisstløs tro som holder deg tilbake, da blir flyten av livet ditt uanstrengt og hyggelig.»

Frykt for at jeg ikke vil lykkes er som et bur som holder meg fast. Tro er nøkkelen som setter meg fri. Og det er ikke bare en enkelt handling, men en prosess, eller sagt med andre ord en livsforvandlende reise. Og alle reiser begynner med en oppfordring til eventyr, og dette eventyret er drømmen jeg har. Jeg er bare slik i villrede for hvordan jeg skal  fortsette herfra. Det er så lett å gjøre feil og ødelegge hele spillet for meg selv.

Her jeg sitter fungerer hjernen min dårlig. Tankene spinner rundt som i sirkel. Jeg finner ikke veien ut og videre. Derfor trenger jeg  en forandring. Den beste forandringen er for meg å ta på meg joggesko og gå meg en tur.

«Hvis du sitter fast og du ikke vet hvordan du skal reise deg, ikke se utenfor deg selv. Se innover i deg selv.»
Thanh Pham

Ute er det nydelig høstvær og jeg vurderer rett og slett, bare gå ut og nyte solen, den klare luften og de vakre høstfargene. Så hvorfor ikke følge Maya Angelou sitt råd som jeg siterer nedenfor. Kanskje inspirasjonen kommer til meg etter en forfriskende stund ute i det fri. Jeg satser på det.

«Alle trenger vi å ta en dag borte fra alt. En dag der vi bevisst skiller fortiden fra fremtiden. Jobb, familie, arbeidsgivere og venner kan eksistere en dag uten oss, og hvis våre egoer tillater oss å tilstå, kan de eksisterer evig i vårt fravær. Hver person fortjener en dag borte der ingen problemer blir konfrontert, ingen løsninger søkt etter. Hver av oss må trekke oss bort fra bekymringer som ikke vil trekke seg fra oss.»
Maya Angelou

Nå er jeg tilbake etter flere timer ute. Tenk jeg fant en enslig hvitveis. Den hadde helt sikkert tatt feil av årstiden. Jeg trasket over svaberg og gjennom skogholt. Utsikten var upåklagelig ut mot havet. Herlig og befriende. Alt kjennes mye, mye bedre allerede.

Sinnstemningen min har forandret seg totalt.

Jeg lever i en fantastisk verden, og er velsignet med inspirerende miljøer rundt meg. Avhengig av hva jeg trenger kan jeg ta en tur på fjellet, til sjøen, i skogen eller rusle gatelangs og vindusshoppe, finne meg en  park og nyte grønne plener og blomsterflor, finne et bibliotek der jeg kan bla i utallige bøker og kjenne på energiene fra det skrevne ord osv. Det er nok av tilgjengelige kilder som jeg kan trekke inspirasjon og styrke fra.

Jeg har vurdert hva som er viktig for. Det jeg tror på og hvilke verdiene mine er styrende for valget mitt, uansett hva jeg velger av skritt videre. Jeg vet jo hvor jeg vil. Problemet mitt er rett og slett hvilken strategi jeg skal velge videre.

For meg er det viktig å bevisstgjøre meg på nytt hva det betyr å leve etter verdiene mine, det jeg tror på og målet mitt. De danner selve fundamentet for det som er viktig for meg. De minner meg om hvem jeg er, hvordan jeg kom meg dit jeg er nå, og hva det er som vil føre meg videre på reisen, uansett hva som kan komme min vei.

«Følg den hvite kaninen.»
Trinity, The Matrix

Å følge den hvite kaninen betyr rett å slet å følge hjertet mitt. Hjertet mitt viser meg gode ideer og leder meg på rett vei. Selv den aller minste innskytelse, magefølelse eller indre stemme som tilsynelatende er ubetydelig kan lede meg til det mest magiske resultatet.

Enten det er noe jeg leser, et inspirerende sitat, eller en kommentar eller historie fra en jeg setter høyt, kan det hjelpe meg til å bli fri fra de begrensende tankemønstrene mine.

«Det er ingen uhell.»
Oogway

Ofte føles det som alt er mot meg, menneskene rundt meg og absolutt omstendighetene jeg befinner meg i. Turen ut hjalp og jeg kan plutselig se at det ikke er så håpløst likevel.

Det er viktig å ha tro, tillit og håp. Være sikker på at livet er på min side. Det hjelper å være positiv og tålmodig. Jeg vet at  positive ting vil skje, gradvis vil det det. Kanskje ikke så raskt som jeg skulle ønske, men likevel…. Jeg er overbevist om at det jeg drømmer om vil skje og jeg kan gå videre i forvisning om at hver dag underveis har sin egen magi. Det handle kun om å ha tålmodighet. Det viktige er å ikke miste troen når noe jeg ikke forutså skjer.

Jeg må rett og slett fokusere på det jeg kan kontrollere, og la en større kraft håndtere de ukontrollerbare omstendighetene. Med nok tid, krefter og læring, vil jeg bli presentert en løsning. Så det handler om å være tålmodig mens jeg vokser som menneske.

«Tålmodighet handler ikke om å vente, det er evnen jeg utvikler til å ha en positiv holdning mens jeg arbeider hardt for det jeg tror på.»

Samtidig må jeg ikke glemme å leve her og nå. Hva hjelper det å ha blikket festet på fremtiden dersom jeg ikke klarer å leve godt her og nå. Det er jo når jeg gjør mitt beste, og engasjerer meg i livet akkurat som det er, at jeg vil få det beste resultatet. For meg er det viktig å være stille og lytte til den indre stemmen min. En stemme som viser meg alt jeg trenger.

«Hvil og være takknemlig.»
William Wordsworth

Det handler også om å bruke det jeg har lært til nå. Rett og slett følge enkle rutiner som kan trygge dagen min. Det kan være hvordan jeg lager meg en kopp kaffe, teknikker jeg har for å våge å gjøre noe som skremmer meg, eller overvinne fysiske plager. Rett og slett bruke erfaringen min, som jeg har tilegnet meg gjennom år av prøving og feiling. Jeg kan til og med spørre andre om hvordan de ville ha løst problemet eller utfordringen min. Jeg kan også lese meg til et svar fra kloke hoder, som har hatt lignende erfaringer, som jeg står overfor.

«Hvile, naturen, bøker, musikk … slik er min idé av lykke.»
Leo Tolstoy

Når jeg ber noen om hjelp, lager jeg muligheten for at 1 + 1 = mer enn 2. Fordi, som mennesker, får vi kunnskap når vi lærer fra oss også. Vi lærer i vår rolle som både lærer og elev. Det ikke farlig å be andre om hjelp. Lenge har jeg vegret meg for å be om hjelp. Jeg ville klare alt selv.

Da husker jeg på hvor godt det er å løfte andre opp. Jeg elsker å gjøre det. Det er ingenting mer givende enn å se andre jeg har hjulpet lykkes like godt som meg, eller gjøre det enda bedre. Uansett føler jeg meg litt delaktig i deres lykke. Derfor er jeg begynt å be om hjelp ofte. Slik er det også lettere å hjelpe noen som er enda mer fastlåst enn meg.

Av og til hjelper det å gjøre noe helt annet for en stund. Sitter jeg fast i et problem, kan jeg legge det bort og konsentrere meg i noe helt annet.

Når jeg har en krevende oppgave foran meg, som å ha en vanskelig samtale med noen, vil jeg lett utsette det til en gang i fremtiden. Jeg gruer meg og vet ikke helt hvordan jeg skal gripe det an. Likevel, noen ganger kan det være lurt å ta meg litt tid før jeg handler. Det kan være lurt å gjøre noe som får med avstresset og dermed klarner tankene mine. Dermed kan jeg tenke mer fritt mens jeg går tur, fotograferer, skriver blogg, mediterer, osv.

«Hvile er ikke lediggang, og å ligge noen ganger på gresset under trær på en sommerdag, lytter til suset av vannet, eller se skyene flyte over himmelen, er på ingen måte bortkastet tid.»
John Lubbock

Jeg trenge å koble hjertet til prosessen og forberede det som er vanskelig. Det er det jeg gjør når jeg gjør noe annet, noe som bygger meg opp. Siden kan jeg komme tilbake å være bedre i stand til å håndtere den vanskelige oppgaven, med mindre stress og angst.

Jeg som du, har et ubegrenset potensiale, men ingen av oss kan gjøre alt, så vi må lære å begrense oss. Samtidig er det noe jeg blir trukket mot, mens andre ting vekker motvilje og avsky. Jeg har evner som gjør spesielle situasjoner lett for meg, og ofte også ferdigheter som jeg mestrer.

Jeg trenger å respektere den naturlige flyten av den jeg er. Hvor tenker og jobber jeg best? Er det sammen med andre eller alene? Begge deler tror jeg, avhengig av dagsformen og hvordan det jeg står foran er.

Derfor var det så viktig for meg, tidligere i dag, å ta meg en tur. På turen fikk jeg stilnet uroen min og den kreative siden min kom til syne. Det jeg opplevde som vanskelig, ja nesten umulig, ser jeg nå på som ganske greit.

«Jeg prøver å frigjøre ditt sinn, Neo. Men jeg kan bare vise deg døren. Du er den som må gå gjennom den.»
Morpheus, The Matrix

Jeg har oppdaget gjennom livets mange utfordringer, at nesten alltid, er hindringene som jeg har foran meg, psykologiske, ikke fysiske. Det er ingen fysiske hindringer, alt finnes inne i mitt eget sinn. Dette er sannheten i livet mitt og alt jeg trenger å gjøre er å  ta metaforisk «neste trinn.» Jeg må få meg  selv i bevegelse i riktig retning igjen, ett lite skritt om gangen.

Akkurat som små solflekker på solen begynner i det små, men når de begynner å bevege seg, eksploderer de med energi og bevegelse. Alt som  trengst er litt kraft for å få det i gang.

«Suksess består av å reise deg bare én gang mer enn du faller.»
Oliver Goldsmith

Jeg er så glad. Nå trenger jeg ikke gå å grue meg for fremtiden. Jeg lever i nået og vet at morgendagen blir slik jeg gjør den til. Det er så absolutt ikke noe galt i å stoppe, samle krefter og starte friskt på nytt igjen.

I morgen er en ny mulighet til å prøve igjen og lære noe nytt.

Det er ikke feil, og det er ikke å gi opp. Det er en læringsprosess. Det er å være et smart, intelligent, levende menneske, og erkjenner at noen ganger er det bedre å hvile og å prøve igjen når jeg er i bedre form.

«Hvor du enn går, legg igjen et hjerteavtrykk.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden