Gå ut

«Inne i kroppen din
er solen
og månen,
stjernene,
havene,
og helheten
av de sette
og usynlige verdener.

Glede er her,
det samme er ensomhet,
forvirring, hjertesorg,
og lykke.

Døråpningene
er uendelig,
hver er en unik passasje
inn i mysteriet.»
Matt Licata

Akkurat nå mens jeg sitter  og skriver, ser jeg opp og ser månen smile til meg gjennom vinduet. Det er som den vinker til meg for å få min oppmerksomhet.  Jeg kjenner at det er noe ganske viktig. Derfor legger  jeg fra meg tastaturet og retter  blikket innover i meg selv. For det er gjennom  mitt innerste indre jeg kan høre hva den sier til meg. Den vil at jeg skal dele en av bloggene jeg skrev for over tre år siden med deg igjen i dag.

Samtidig  hører jeg tydelig at jeg skal be deg legge fra deg boken din og gå ut. Kjenne etter hvor magisk det er å løfte blikket opp mot månen, være stille og  ta i mot freden den gir deg.

For du trenger denne freden for å lindre smerten du føler. Det er det jeg mest av alt vil formidle til deg i dag. Gå ut  og lytt til månen, til solen, til havet, til skogens ro eller til vindens sus. Naturen har en helt spesiell evne til å gi trøst og fred.

«Naturen inspirerer alt i meg …Hun løfter meg på sine innbydende vinger og drar meg gjennom himmelen full av muligheter. Hun farger dagen min, lyser opp min sjel og beroliger mine netter. Den er sterk og vakker, sterk og delikat – en ubarmhjertig dronning så sjenerøs råder og blir aldri trøtt av nye begynnelser. Om våren en fargerik jomfru, om vinteren en klok gammel dame, om høsten et vindu til mine egne fallende blad, og om sommeren en varm blomstrende velgjører, venn med solen. En konstant følgesvenn – noen ganger likegyldig, noen ganger kiler hun meg med sin geniale bris og regner dråper av himmel på meg. Å lukke mine vinduer og stenge henne ute er feil og melankoli.»
Terri Guillemets

Her er det jeg skrev den gang. Det er like aktuelt i dag. Det bare vet jeg…..

«Jeg håper du har mot til å forfølge drømmene dine. Jeg ønsker at du har vilje til å starte den beste dagen i livet ditt hver dag.»

I dag skriver jeg til deg igjen. Det tvinger seg frem fordi jeg vet at du trenger noen oppmuntrende ord. Du trenger dem fordi du har det tøft og vet ikke hvordan du skal holde ut alt som skjer rundt deg.
Du ønsker mest av alt å trekke deg bort fra det alt sammen. Du ønsker ikke å være en del av det. Men du har ikke noe valg. Du er drevet av pliktene og ansvarsfølelsen som er en vesentlig del av den du er. Du bryr deg om andre og ønsker å hjelpe og støtte dem. Det har du alltid gjort.

Det er derfor du opplever ønsket ditt så svikefullt. Det at du helst skulle ha vært et annet sted. At du hadde sluppet å stille opp, alltid. Du trenger at noen ser deg og dine behov. Det er det ingen som gjør. I alle fall blir det ikke sagt til deg eller vist deg i handling. For de som trenger deg er du klippen som holder alt sammen.

Når det du innerst inne trenger, er en skulder å lene deg til og noen kjærlige trøstende ord.

Vit at kjærligheten ser deg gjennom sitt milde omsorgsfulle blikk. Vit at du alltid har kjærligheten med deg. Vit at du alltid kan finne trøst i dens kjærlige og varme omfavnelse. Kjærligheten er alltid med deg, under alle forhold, uansett hvor du er eller hva du opplever. Kjenner du etter, merker du at den kysser pannen din og holder forsiktig rundt deg. Du er ivaretatt og trygg uansett omstendigheter. Kjenner du det? Ikke? Kjenn etter litt til …….

Du har så dårlig samvittighet fordi du drømmer deg bort. At du har skapt deg et fristed inne i hjertet ditt. Du bruker tid på å dagdrømme om for deg det mest fantastiske du kan forestille deg. Noen ganger er du som en liten unge i en godtebutikk. Du tar for deg av godene og nyter det. Du har gjennom slike dagdrømmer skaffet deg et fristede der du kan leve ut det du aller mest ønsker deg. Det du har forbudt deg selv å tenke på. Det som ikke er for deg. Det du har lagt bak deg forlengst og for alltid, trodde du. Men så klarer du ikke å legge det fra deg. Du drømmer om et annet liv, et annet sted. Langt bort fra alt som fyller hverdagen din av ansvar og plikter.

Er det ikke slik det er? Er du villig til å bekrefte det? Innrøm det i alle fall for deg selv. Det kan hjelpe deg videre på veien. Å erkjenne hvordan du har det, erkjenne det du ønsker deg. Ikke bare skyv det bort, og behandle det kun som en hemmelig dagdrøm. Det er for viktig og magisk for et slikt svik. Ikke et svik mot drømmen, men mot deg selv.

Du fortjener de korte stundene borte fra alt som omgir deg. Det gir deg overskudd til å gripe fatt i alt som må gjøres. Du fylles av en glad takknemlighet for fristedet ditt og det det gjør med deg. Du kjenner deg levende og begynnende hel igjen. Mer hel enn du har vært på lenge, ja år. Kjenn på det. Lev i det. Ikke skam deg over at du kjenner glede og kjærlighet når du bare skulle kjenne sorg og tap.

Livet inneholder det alt sammen. Sorgen og gleden side om side. Du er et menneske med menneskelige behov. Ingen robot som kan skrus på og av etter andres forgodtbefinnende. Du trenger å få krefter, og lade de nesten tomme batteriene dine av noe som gir deg energi og liv. Så derfor, ikke ha dårlig samvittighet for det beste som har skjedd deg på lenge. Det at du kjenner deg levende og våger å kjenne et lite håp for fremtiden. Vit at du fortjener det.

Drøm drømmene dine og oppfyll pliktene dine. Din tid vil komme om ikke lenge. I mellomtiden fylles hjertet ditt med varme og livgivende gnister. Gnister som menneskene rundt deg merker. De ser i undring på at du har et nytt indre lys. Et lys som de trodde du ikke eide. Behold hemmeligheten din. Bruk det hemmelige indre rommet ditt til å samle krefter. Snart er du fri fra pliktene du har lagt på deg og du kan slappe av og hvile ut. Om litt vil du våge deg ut i verden igjen. Kjærligheten omgir deg og bærer deg frem på sterke og helbredende vinger. Merker du det ikke?

«Jeg tror at fantasi er sterkere enn kunnskap. At myter er mer potent enn historie. At drømmer er mer kraftfulle enn fakta. At håpet alltid seirer over erfaring. At latter er den eneste kuren for sorg. Og jeg tror at kjærligheten er sterkere enn døden.»
Robert Fulghum

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Vend deg innover

«Vi merker sjelden hvordan hver dag er et magisk sted
hvor alkymien fra det vanlige skjer,
transformerer våre ødelagte fragmenter
inn i en evig kontinuitet som holder oss.

Et sted i oss finnes en verdighet
som er mer barmhjertig enn litenheten
som driver oss med frykt og kraft,
en verdighet som stoler på formen en dag tar.

Så på slutten av denne dagen, takker vi
for å være fortryllet til det ukjente
og for det hemmelige arbeidet
som gjennom dagens tanker
og sjelens visdom blir ett.»

John O’Donohue

De siste dagene har jeg tenkt mye på hvordan det er å være utenfor sosiale sammenhenger og arbeidslivet. På mange måter kjennes det som om jeg lever i et uvirkelig vakum. Det kjennes slik, ikke bare fordi jeg ikke bidrar til samfunnet i en jobb, men mest fordi jeg ikke klarer å engasjere meg så mye i et sosialt liv utenfor hjemmet.

Faktisk har jeg mer enn nok med å ta vare på meg selv. Noen tenker kanskje at jeg er egoistisk som bruker tiden min slik jeg gjør. Hun som bruker så mye tid på turer og bloggskriving kunne i stedet ha bidratt i ulike aktiviteter innenfor frivillighetsområdet. Jeg vet at mange tenker slik, de til og med sier det seg imellom.

Det har jeg forsøkt, men det gikk ikke. Jeg ble for sliten og kom i følelsesmessig ubalanse.

For å fungere må jeg bruke kroppen min. Passivitet forsterker sykdomssymptomene mine. Når jeg er ute i naturen får jeg trent muskler og balanse. I tillegg nyter jeg roen og freden naturen kan by på. Kameraet fanger opp øyeblikken slik at jeg kan gjennoppleve dem når jeg kommer hjem. Når jeg deler dem i sosiale medier opplever jeg ekstra glede. Fatiguen som jeg  plages med forsvinner som dugg for solen på slike turer. Det fyller meg med energi og glede.

Jeg har stor glede av å skrive blogg. Det tar tid å tilegne meg stoff og reflektere over det jeg skriver. For meg er det selvutviklende og skaper en indre fred. Uten den eller en annen form for kreativ hjerneaktivitet ville jeg raskt ha forfalt som menneske. Skrivingen holder meg mentalt på allerten og jeg elsker det. Samtidig vet jeg at det er noen som setter pris på det jeg skriver. Til og med er det noen som sier de får hjelp og trøst av det jeg skriver.

Disse aktivitetene gjør at jeg beholder livsgnisten, pågangsmotet og funksjonsevnen min til tross for et ganske tilbaketrukket liv.

Det får så være at noen kritiserer meg og hevder at jeg er mer enn egoistisk. Jeg skulle så gjerne ha deltatt mer. I sosiale sammenhenger der det er flere tilstede blir jeg fort sliten og ukonsentrert. Derfor trives jeg best alene eller sammen med en om gangen. Slik er det bare. På en måte kjennes det som et nederlag at jeg ikke klarer mer en jeg gjør. Tro meg når jeg forteller deg at jeg ikke kan engasjere meg slik jeg gjorde før.

Jeg kan selvsagt delta mer. Men hva skjer da. Jo, jeg vil ikke klare engasjementet mitt over tid og må legge inn årene. Da svikter jeg de som hadde satt sin lit til meg. Det vil jeg ikke. Så derfor må det bli som det er dessverre.

Heldigvis har jeg kontakt med barnebarn og bidrar overfor sønnen min med henting og bringing når de unge håpefulle skal ut på et eller annet. Eller de kommer hjem til meg når mor og far ikke er hjemme av ulike årsaker.  Det er kjekt, men veldig slitsomt … Så det begrenser seg selv.

For meg er det mer enn nok med noen få gode venner.

Det jeg forteller ovenfor har jeg forlengt akseptert og lever godt med det. For meg har det vært viktig å lære å trives i mitt eget selskap. Det har vært en tøff prosess å komme så langt. Å leve alene uten noen som jeg daglig kan omgås, og utveksle nærhet og varme med, har ikke alltid kjentes godt.

«Hvis du lærer å virkelig sette deg ned med ensomheten og omfavne den for gaven den er … er den en mulighet til å bli kjent med deg selv, til å lære hvor sterk du virkelig er, å stole på ingen andre en deg selv for å være lykkelig … du vil innse at litt ensomhet går langt for å skape et rikere, dypere, mer levende og fargerikt deg.»
Mandy Hale

Jeg vet at det er mange som sliter med nettopp dette, at de er alene, men skulle så gjerne ha vært i et nært forhold med et annet menneske. Enda verre er det når de er alene uten å ha noe å gå til, som skole eller arbeidsliv. De kjenner seg isolerte og årsakene kan være svært så ulike.

Skaff deg ditt eget liv, men hold deg unna meg er ikke en hyggelig måte å bli møtt med, enten det er verbalt eller med kroppsspråk når jeg søker kontakt. Andre ganger kan det værre ren taushet. Selvsagt kan jeg ikke forvente at alle skal like meg. Slik er det bare og det må jeg akseptere. Kanskje jeg har vært for påtrengende i min iver etter nærhet og kontakt. Det kan godt hende. Å trenge seg på andre som ikke er klar for et vennskap med meg, ønsker å avslutte det, eller som av andre grunner ikke vil være sammen med meg er forståelig. Likefullt kjennes det sårende og at jeg ikke er god nok. Men trenger jeg å være så nærtakende? Det handler  jo ikke om mine følelser, men om den andres.

Som oftest tror jeg ikke at slik avvvisning er vondt ment, men er et uttrykk for at den det gjelder beskytter seg selv eller  viser på denne måten at det passer ikke akkurat nå.

Andre ganger er det jeg som trekker meg bort, fordi forbindelsen ikke gir meg noe. Den skaper bare frustrasjon og likegyldighet. Energien mellom oss trekker meg ned, fremfor å løfte meg opp. Med så lite energi som jeg har, må jeg være nøye med hvordan jeg involverer meg og med hvem.

De vonde følelsene ligger for det meste hos meg selv. Det er lett å sitte  igjen å føle meg skuffet, forlatt, usikker, uforsont  og en som ingen kan elske. Det er så lett å klandre denne «andre» for disse tilsynelatende uutholdelige følelsene, i stedet for å stå støtt i egen erfaring.

Alt dette handler egentlig om at jeg ikke klarte å elske meg selv. Derfor søkte jeg en slags tilfredstillelse for det jeg ikke klarte å gi meg selv og jeg søkte det hos andre. Før jeg forsto dette trodde jeg at manglende interesse fra andre kun var fordi jeg ikke var god nok som menneske. Jeg fortjente ikke nærhet fra andre, jeg som ….. Jeg som bare var på jakt etter å bli bekreftet og elsket som menneske. …. og så ble jeg avvist igjen og igjen.

«Det er et fantastisk, vakkert, nydelig maleri foran deg! Det er intrikat, detaljert, et omhyggelig arbeid av hengivenhet og kjærlighet! Fargene er som ingen andre, de svømmer og hopper, de pipler frem og utbroderer! Og likevel velger du å feste øynene på den lille flua som har landet på det! Hvorfor gjør du noe slikt?»
C. JoyBell C.

Det var det mest verdifulle i meg som ba om kjærlighet. Smerten, avvisningen, frykten, tvilen, eller sinnet jeg følte, drømte jeg om at denne eller disse andre skulle ta bort ved å elske meg.  Slik tenkte jeg inntil jeg forsto at en slik kjærlighet bare fantes inne i meg. Jeg var den eneste som kunne gi meg selv en slik omsluttende kjærlighet. Jeg ville aldri finne denne kjærlighetet for meg hos andre. I alle fall ikke før jeg  selv kunne gi meg det jeg trengte først.

Med andre ord, var jeg feilaktig ute etter at en annen skulle gjøre meg hel igjen. Men det jeg lengtet så etter kunne ikke komme utenfra. Denne glødende altomsluttende kjærligheten fant jeg inne i meg. Den var tilstede i mitt egen nærvær. I viljen jeg hadde til å akseptere det jeg følte innvendig. Å holde meg selv slik jeg lengtet etter å bli holdt. Rett og slett omslutte min egen smerte med empatisk oppmerksomhet. Å overøse kroppen min med godhet. Å være kjærligheten som jeg fortjente uansett …

«Personen i livet som du alltid vil være mest sammen med, er deg selv. Fordi selv når du er med andre, er du fortsatt med deg selv også! Når du våkner om morgenen, er du med deg selv, når du legger deg i sengen om kvelden, er du med deg selv, når du går nedover gaten i sollyset er du med deg selv. Hva slags person vil du gå nedover gaten med? Hva slags person vil du våkne om morgenen med? Hva slags person ønsker du å se på slutten av dagen før du sovner? Fordi den personen er deg selv, og det er ditt ansvar å være den personen du vil være sammen med. Jeg vet at jeg vil tilbringe livet mitt med en person som vet hvordan gi slipp, som ikke er full av hat, som er i stand til å smile og være bekymringsløs. Så det er hvem jeg må være. »
C. JoyBell C.

Tenk så godt å kunne bryte avhengigheten min av andre for å kunne kjenne meg elsket og være lykkelig. Jeg er selv i stand til å gi all den omsorgen som jeg trenger. Jeg trenger ikke bebreide andre for at de ikke viser meg nok oppmerksomhet. Tenk så godt å slippe det.

Bare så det er sagt, jeg er ganske stolt over hvordan jeg forholder meg til livet jeg lever. For meg gir det både mening, spenning og glede. Det er ikke bare noe jeg sier, men sant tvers igjennom.

Selvsagt kjenner jeg på savnet av en som er meg nær fortsatt, men det er ingen altoppslukende nagende følelse, for slike destruktive vonde følelser skjer bare når jeg forsømmer meg selv og prøver å manipulere andre på min jakt etter fred, kjærlighet, glede og lykke.

Jeg gikk rett og slett i krig for lykke og kunne gjøre nesten hva det skulle være for kjærlighet. For et selvbedrag.  Tenk å være villig til å utslette meg sev for å få kjærlighet fra andre. Akkurat som jeg kunne få andre til å gi meg kjærlighet på kommando.

Jeg husker godt da jeg prøvde å endre eller irettesette andre, og fokuserte på  manglene og feilene deres. Jeg bygde opp sinnet mitt mot deres likegyldighet og ventet på at de skulle forandre seg, slik at de ville elske meg. For en dåre jeg var.

«Det handler om å forelske seg i deg selv og dele den kjærligheten med noen som setter pris på deg, heller enn å se etter kjærlighet for å kompensere for et selvstendighetsunderskudd.»
Eartha Kitt

Slik gjorde jeg min lykke avhengig av andres lykke og tempoet i deres utvikling. Du kan tenke deg for et lite oppbyggelig sted det var å være på. Den gang kalte jeg det kjærlighet, men egentlig var det ren avhengighet. 

Det er bare jeg selv som kan heale mitt eget indre og åpne opp hjertet slik at kjærlighten kan strømme fritt. Da trenger jeg ikke bekreftelse fra andre, men kan gi av meg selv fritt og med glede uten å forvente noe igjen. Merkelig nok er det da jeg får mest tilbake også.  For det er slik kjærlighetens natur er, gi og ta i varm forening uten å måtte utslette seg selv for at den andre skal kjenne seg hel og elsket.

Det har vært en spennende og magisk reise inn i meg selv disse siste årene. Det har vært både gode og samtidig tøffe år. Nå kan jeg med hånden på hjertet si at jeg har funnet kjærligheten. Kjærligheten som strømmer fra mitt eget åpne hjerte. Den strømmer både innover mot meg selv og ut mot alt som omgir meg.

«Tør å elske deg selv
som om du var en regnbue
med gull i begge ender. »
Aberjhani

Jeg ønsker for deg som leter etter kjærlighet, at du finner veien inn til ditt eget vakre hjerte. Der vil du finne alt du trenger og mer til. Alt handler om å utvikle den indre tryggheten og troen på at du er god nok akkurat slik du er med både gode og tunge dager. Ingen kan regne med å være på topp hver dag.  Likevel vil du eie en ro som følger deg under alle forhold, fordi du har funnet din egen styrke og tro på deg selv i kjærlighet.

«Du kan være den vakreste personen i verden, og alle ser lys og regnbue når de ser på deg, men hvis du ikke vet det selv, betyr det ikke engang noe. Hvert sekund du bruker på å tvile på din egen verdi, hvert øyeblikk du bruker til å kritisere deg selv; er et sekund av livet ditt ødelagt, er et øyeblikk av livet ditt kastet bort. Du har det ikke for alltid, så ikke kast bort noen av sekundene dine, ikke kast bort selv ett av dine øyeblikk.»
C. JoyBell C.

Ikke ta flere skritt bort fra deg selv. Vend all oppmerksomheten din innover. Jeg garanterer deg at du ikke vil andgre.

For min egen del vet jeg at jeg en gang i fremtiden vil møte deg igjen. Da  som voksne, selvstendige og frie mennesker, fordi vi begge har lært å elske hvem vi er, både det som er godt og det som er litt mindre godt.

«Å være annerledes er en svingdør i ditt liv hvor trygge mennesker går inn og usikre går ut ut.»
Shannon L. Alder

Slik kan vi støtte hverandre akkurat slik vi er, ikke bare med en forestilling om hvem vi er. Vi vil hedre våre ufullkomne forsøk på å elske og finne ubetinget kjærlighet for vår svært betingede, ufullkomne menneskelige kjærlighet. 

Og hver av oss har den perfekte coachen inne i seg selv. Den ubetingede tilstedeværelsen som ikke kan forlate oss. Selv når vi føler oss forlatt. For vi er aldri alene, så lenge vi er venn med kjærligheten og visommen som strømmer fra våre åpne hjerter.

Noen dager vil for meg fortsatt kjennes tunge og fulle av vonde følelser. Likevel vet jeg at fordi jeg har funnet inn til min innerste kjerne, vil jeg alltid reise meg igjen, og gjennoppdage hvor vakkert og magisk livet er.

Kom bli med meg da vel. Hva venter du på? Du eier også den samme magiske indre tilstedeværelsen. Nemlig kjærlighetskraften som aldri vil vike fra din side.

Les hvor vakkert Charlie Chaplin uttrykker det:

«Da jeg begynte å elske meg selv, fant jeg at angst og følelsesmessig lidelse bare er advarselsskilt om jeg levde mot min egen sannhet. I dag vet jeg at dette er «EKTHET».

Da jeg begynte å elske meg selv, forsto jeg hvor mye det kan fornærme noen hvis jeg prøver å tvinge mine ønsker på denne personen, selv om jeg visste at tiden ikke var riktig og personen ikke var klar for det, og selv om denne personen var meg . I dag kaller jeg det «RESPEKT».

Da jeg begynte å elske meg selv, sluttet jeg å streve etter et annet liv, og jeg kunne se at alt som omga meg, inviterte meg til å vokse. I dag kaller jeg det «MODENHET».

Da jeg begynte å elske meg selv, forsto jeg at jeg under alle omstendigheter er på rett sted til rett tid, og alt skjer i akkurat det rette øyeblikk. Så jeg kunne være rolig. I dag kaller jeg det «SELVTILLIT».

Da jeg begynte å elske meg selv, slutte jeg å stjele min egen tid, og jeg sluttet å designe store prosjekter for fremtiden. I dag gjør jeg bare det som bringer meg glede og lykke, ting jeg elsker å gjøre, og det som får hjertet mitt til å juble, og jeg gjør dem på min egen måte og i min egen rytme. I dag kaller jeg det «ENKELHET».

Da jeg begynte å elske meg selv, frigjorde jeg meg selv for det som ikke var bra for min helse – mat, mennesker, ting, situasjoner og alt som trakk meg ned og vekk fra meg selv. Først kalte jeg denne holdningen en sunn egoisme. I dag vet jeg at det er «KJÆRLIGHET TIL MEG SELV».

Da jeg begynte å elske meg selv, sluttet jeg å prøve å alltid gjøre det rette, og siden det hadde jeg feil mindre av tiden. I dag oppdaget jeg at det er «BESKJEDENHET».

Da jeg begynte å elske meg selv, nektet jeg å fortsette å leve i fortiden og bekymre meg om fremtiden. Nå lever jeg bare for øyeblikket, hvor alt skjer. I dag lever jeg hver dag, dag for dag, og jeg kaller det «OPPFYLLELSE».

Da jeg begynte å elske meg selv, innså jeg at tankene mine kan forstyrre meg, og de kan gjøre meg syk. Men da jeg koblet dem til hjertet mitt, ble tankene mine verdifulle allierte. I dag kaller jeg denne forbindelsen «VISDOM FRA HJERTET».

Vi trenger ikke lenger å frykte argumenter, konfrontasjoner eller noen form for problemer med oss ​​selv eller andre. Selv stjerner kolliderer, og ut av deres krasj blir nye verdener født. I dag vet jeg «DET ER LIVET»! »
Charlie Chaplin

Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden

Jeg nyter reisen

«Man må omfavne livet som det er».
Kari Hilde French

I dag er som en merkedag for meg. Det er 6 år siden jeg flyttet tilbake til Sandefjord. Ytre sett har det ikke skjedd så mye annet enn at jeg har lagt på meg noen kilo.

Den store forandringen handler om hvordan jeg forholder meg til livet og min egen situasjon. Du som kjenner meg ser kanskje ikke så stor forskjell. Jeg har alltid fremstått som positiv og villig til å møte hva det skal være, uansett omkostninger.

Det er på det indre planet forandringen har skjedd. Jeg er blitt mer åpen om både gleder og nederlang. Jeg aksepterer, og er ikke så redd for å vise at jeg har både styrker og svakheter.  Jeg har lært å sette pris på hvem jeg er og jeg våger å være meg selv, selv om det i mange tilfeller ikke er slik mange i omgivelsene mine mener jeg burde være.

Disse årene har jeg brukt på å åpne opp for visdommen som finnes i hjertet mitt. Jeg har funnet at kjærligheten er den beste ledestjerne. Følger jeg dit den leder meg, kan jeg aldri gå meg vill. Den vil meg bare vel og lærer meg stadig noe nytt om meg selv og relasjonene mine til andre.

Fortidens feilgrep plager meg ikke så mye lenger. For meg har det vært viktig å akseptere, lære av feilene for så å gå videre. Heldigvis har jeg også mange gode opplevelser i minneboken. De tar jeg vare på som kostbare skatter.

Det vanskeligste har vært å gi slipp på fremtiden. Det er så mye jeg ønsker og drømmer om. Og så skjer det ikke, uansett hvor mye jeg strever for å få det til å skje. For meg som er et handlingens menneske har dette vært uendelig tøft å akseptere.

Mer og mer forstår jeg hvor viktig det er å leve mindfullt i  her og nå. Det er her fortid og fremtiden møtes og danner grunnlaget for all vekst og utvikling, all glede og sorg. Ja for alt som er. Jeg erfarer at her og nå eier et uendelig potensiale, et potensiale uten andre begrensninger enn de jeg setter selv. Det er vanskelig å fatte når jeg så gjerne skulle oppleve drømmen min nå. Faktisk eier jeg drømmen. Den skapes i tankene, følelsene og handlingene mine akkurat nå.

Alt handler om den energien jeg omgir meg med. Den er som et kraftfelt rundt meg og utstråler essensen i det mitt indre er opptatt av. Så lenge jeg lever her og nå, gjør det ingen ting om det jeg vil oppnå lar vente på seg. Det er jo her og nå det skapes, ikke en gang i fremtiden.

«Omfavn de delene av deg selv som du dyktig har unngått til nå. Det er ditt sanne eventyr.»
Gina Greenlee

Det er opp til meg om energien jeg omgir meg med skal være positiv eller negativ.

Motstanden mot livet slik det er, har ofte tappet meg og fått meg ut av balanse.

Ny innsikt gjennom refleksjon og faktainnhenting hjelper meg til å forstå  hvorfor og lar meg lettere akseptere det som er. Det gjør at energien strømmer fra meg, full av posive vibrasjoner og støtter meg i alle hverdagens unike øyeblikk. Den løfter meg opp og lar meg sveve i kraftfeltet som omgir meg. Jeg kjenner meg hel og sterk, omsluttet i kjærlig positiv energi. Det mest trivielle kjennes magisk og jeg glemmer alt som skulle ha vært…..

Jeg kan faktisk fritt uttrykke tankene og følelsene mine med kjærlighet. Feiler jeg, er det jo bare å reise meg igjen og fortsette på livets magiske reise. Det gjelder også hver gang jeg faller for fristelsen og spiser noe jeg vet jeg ikke burde. Det viktigste er å være ærlig, og akseptere det jeg føler uten skam eller en indre pekefinger. Slik tenkning skaper bare negative energier og hindrer meg i å sveve fritt i den posive energiens oppstrømmer. Den som så gjerne vil gi meg det jeg aller mest trenger, nemlig selvaksept, håp og glede over det som er.

Hvert trinn på veien handler om  å hjelpe meg til å forstå hva livet virkelig er. Som Joe Cocker synger:

«Det er godt å jobbe … jobbe hardt og blomstre
Så lenge du tar deg tid til å finne
De enkle tingene
De kommer uten pris
De enkle tingene
Som lykke, glede og kjærlighet i mitt liv … «

Jeg trenger ikke føle meg fanget av livsbetingelsene mine. Det er jeg som har vært den eneste fangevokteren som noen gang vil finnes i livet mitt. En ganske spennende tanke!

Jeg har kraften til å være fri gjennom de posive energiene jeg skaper. Når jeg innser det, følger frihet umiddelbart. Alt jeg gjør i livet er basert på valg, og jeg er fri til å velge igjen og igjen akkurat her jeg er i dette øyeblikket. For jeg kan alltid velge de posive energiene. Er det ikke magisk. For meg er det uendelig stort og godt å kjenne på og vite at det er sant.

«Hvor ofte har jeg ikke gått glipp av det som er nær og er akkurat det jeg trenger? Slik har jeg mistet mange sjanser til å finne det jeg søker.»

Det handler i stor grad om å gå ut av mitt eget fengsel.

Problemet med livet mitt var at jeg trodde det var så vanskelig. Jeg ville så gjerne vite…... Sannheten er at livet er ekstremt enkelt, når jeg lærer å håndtere det på den riktige måten. Det handler som jeg har vært inne på tidligere om:

Lytte til mitt indre hjertes stemme.
Gi slipp på indre motstand.
Og mest av alt stole på reisen.

Jeg som har så stort potensiale. Hvorfor i all verden har jeg vært så redd for å stole på at livet er på min side? Hvorfor var jeg så redd for å fly? Jeg måtte bli kvitt det som begrenset visjonen min og hva som distraherte meg fra å se de virkelige mulighetene. Ta av fra  fortiden og prøve å se alt med nye øyne. Rett og slett gjøre fortiden til verktøykassen min, ikke til den onde mesteren min.

«Når jeg gjør det jeg alltid har gjort får jeg det jeg alltid har fått.»

Tenk så spennende å kunne leve her og nå, se på alt som om det er første gang jeg ser det. Bruke intuisjonen og intellektet mitt til å ta de avgjørelsene som tillater meg å frigjøre kraften min. Slik kan jeg ta krystallklare beslutninger og gjøre det riktige uten å merke det. Ikke tenke på hvordan det skal gjøres, men bare føle det.



Det er frykt skjult bak enhver beslutning. Det er viktig å kunne identifisere denne frykten som jeg så hardt har prøvd å skjule. Kommer den til overflaten, ja da mister den sin kraft.

Frykt for feil / suksess
Frykt for ikke å være god nok
Frykt for det ukjente
Frykt for å bli dømt
Frykt for å ta feil vei
Frykt for å angre


Jeg vil aldri angre på en viktig beslutning dersom jeg ikke lar frykt drive handlingene mine. Hvert viktig skritt på min personlige vekst og vei til personlig frihet ble bygget av risikofylte handlinger.

Derfor blir det som et mantra:

«Frykt skal ikke få begrense meg fra å leve, for jeg velger kjærligheten under alle forhold.»

Det er en uendelig og usynlig kraft rundt meg som jeg ikke engang kan prøve å forestille meg. Tenk at du og jeg flyter gjennom rommet på en gigantisk 3 milliarder år gammel stein. Vi aner ikke hva som skjer, vi aner ikke hvordan ting fungerer. Vi bare er.

«Slik jeg ser det, er vårt naturlige menneskelige instinkt å kjempe eller flykte fra det som vi oppfatter å være farlig. Selv om denne mekanismen utviklet seg for å beskytte oss, er den også den største begrensingsprosessen til vår vekst. For å sette denne prosessen i perspektiv og ikke la den styre livet mitt, 
forventer jeg det uventede;
gjør det som er fremmed kjent;
gjør det ukjente kjent;
gjør det ubehagelig behagelig;
tror det utrolige. »
Charles F. Glassman

Jeg vil bruke tankene mine til å skape visjoner, ha tro og få dem til å gå i oppfyllelse gjennom handlinger. Alt jeg kan forestille meg, kan oppnås.  Jeg er arkitekten til mitt eget liv. Jeg må bare bli mer tålmodig.

Alt trenger ikke skje akkurat i dag.  Kanskje det trenger å modnes for å utvikle seg til noe som er langt bedre enn jeg pr. i dag kan forestille meg. Hvem vet. I dag inneholder mer enn nok gleder og utfordringer, selv om drømmen lar vente på seg.

Det er ingenting jeg ikke kan gjøre, bare jeg har tro og dedikasjon. Jeg stoler på at de positive energier flyter perfekt rundt meg.

 Jeg  må våge å ta store «risikoer» og bevege meg ut av komfortsonen min. For hva er det verste som kan skje? Jeg bare spør?

Å være beviss på den indre stemmen min er nøkkelen til alt. Uten bevissthet, vil jeg bli styrt av krefter som ikke vil meg vel, slik de har gjort så ofte før. Uten nok  bevissthet blir ubevisste valg normen. Ubevisste valg fører ofte til noe jeg egentlig ikke ønsker meg. Noe som kan ta lang tid å bli kvitt.  Mange slike ubevisste valg finnes i bagasjen min, dessverre.

«Lykke er ikke noe du kan forfølge, det er en måte å bli født på gjennom verdsetting»
Rasheed Ogunlaru

Det er dette jeg har bevisstgjort meg på de siste årene:

Vite hvem jeg er, vite hva jeg liker, oppleve noe nytt. Lære om meg selv, vokse, lese, utforske, samhandle, elske, mislykkes, feile, skade meg selv og prøve igjen.

Den eneste måten å leve på er å følge min egen vei. Ved å omfavne min unikhet tar jeg tilbake kraften min. Det jeg skriver her er lettere sagt enn gjort. Jeg har kjent på skuldertrekningene, latteren, hånfliret fordi jeg har valgt en annen vei enn de fleste. Men, «som dagen er skal min styrke være». Det er en sannhet, jeg vet stemmer. Den er ikke bare et billig munnhell.

«Sårbarhet er kjernen i romantikk. Det er kunsten å ikke være beregnende , villigheten til å se tåpelig ut, motet til å si: «Dette er meg, og jeg er interessert i deg nok til å vise deg mine feil med håp om at du kan omfavne meg for alt jeg er, men viktigere, alt det jeg ikke er. «
Ashton Kutcher

Hvet du, jeg har bestemt meg for og det kjennes herlig:

Jeg vil elske til fulle. Le daglig. Dumme meg ut. Omfavne drømmene mine! Føle takknemlighet for de minste gleder. Nyte skjønnheten i stillheten. Tilbringe stille tid alene hver dag. Leve fra hjertet mitt, ikke hodet. Skinne lyset mitt slik at andre kan finne sin vei.

Jeg vil være mer – gjøre mindre. Frigjøre frykt. Tillate meg å motta livets velsignelser. For å leve et lykkelig liv er et valg. Da må jeg også gi slipp på vanen med å dømmel meg selv.

Jeg vil gå utenfor komfortsonen min. Tro på sannheten om at alt er virkelig mulig, fordi det er! Se de stadig nye dybdene av visdommen inne i meg! Samtidig være forberedt på livets stormer og huske å ha på vindtøy og slagstøvler med.

Jeg er ikke fortiden eller feilene mine, men har evnen til å lære av det jeg har vært igjennom og jeg vet at jeg kan omskrive historien min, når som helst om jeg vil. 

«Det tar mye mot å frigjøre det kjente og tilsynelatende sikre, for å omfavne det nye. Men det er ingen reell sikkerhet i det som ikke lenger er meningsfull. Det er mer sikkerhet i det eventyrlystne og spennende, for i bevegelse er det liv, og i forandring er det kraft. «
Alan Cohen

Jeg vil leve mitt liv  – ikke det livet andre mener er best for meg, men være en åndelig kriger! Omfavne hjertets kraft og koble meg daglig til dets kilde. Jeg vil leve et lykkelig og lidenskapelig liv. Mine lidenskaper er min guide til min innerste hensikt og jeg følger dem. Jeg vil strekke meg ut og støtte drømmene til andre – være en venn.

Jeg vil se på hver livserfaring som et verktøy for å koble meg sterkere til alt som tenner livsgnisten i meg. Opprettholde balanse gjennom meditasjon. Være min egen beste venn. Omfavne forandring.

Og viktigst av alt, jeg vil elske meg selv! Jeg er perfekt akkurat som jeg er! 

Jeg er underveis og jeg nyter reisen.

«I dag velger jeg livet. Hver morgen når jeg våkner, kan jeg velge glede, lykke, negativitet, smerte … Å føle friheten som kommer fra å kunne fortsette å gjøre feil og valg – i dag velger jeg å føle livet, ikke å benekte min menneskelighet, men omfavne den.»
Kevyn Aucoin

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Viljestyrke m.m.

Jeg har lenge vært opptatt av selvkontroll. I stor grad fordi jeg ikke har klart å ta av de ekstra kiloene som har plassert seg på kroppen min. Gjentatte ganger har jeg forsøkt å slanke meg. I stedet har jeg bare lagt enda mer på meg for hver gang jeg feilet.

Derfor har jeg tatt grep og lest om viljestyrke i ulike sammenhenger. Jeg som trodde at jeg hadde viljestyrke klarer ikke å gjøre det jeg har satt meg fore. I alle fall ikke på slankeområdet. Ellers har jeg ikke noe problem med  viljen. Faktisk kan forskningen fortelle at viljestyrke fungerer ikke når det gjelder slanking på samme måte som på andre livsområder.

Den manglende mestringsfølelsen har gjort meg mismodig og full av sinne og frustrasjon mot meg selv. Derfor tvinger en endring seg frem. Slik det har vært vil jeg ikke ha det lenger.

Jeg har fulgt rådene nedenfor og kjenner allerede at jeg har endret holdning til problemet mitt. Faktisk tror jeg at grunnen til at jeg mislyktes så mange ganger, var at jeg ikke hadde nok fokus, ikke tok oppgjør med gamle vaner og at jeg forsømte meditasjon i hverdagen min. I tillegg manglet jeg i utgangspunktet tro på at jeg ville lykkes.

Og kanskje mest av alt, at følelsene jeg forsøkte å skyve bort tok opp for mye energi. Følelser angående helse og livsmål. Kanskje også en mangel på håp. Med det mener jeg en positiv holdning til meg selv og livet. Dermed ble det lite energi igjen til slankeoppgaven.

Jeg vil derfor vise til litteratur om endring, om viljestyrke, om stressets betydning for det jeg har satt meg fore, samt å ha medfølese med meg selv og andre. Og mest av alt hvor viktig meditasjon og mindfullness er. Å ha fokus på det jeg nevner her, er for meg avgjørende for å lykkes.

 Først en forklaring på noen ord og uttrykk. Denne forklaringen bevissgjorde meg og hjalp meg til å forstå hva det hele dreier seg om.
.
 Ego-deplesjon, en tilstand hvor selvkontroll og selvregulering svekkes fordi jeg har  «brukt» viljestyrke til å regulere tanker, følelser og handlinger.
.
 Selvregulering, det er å utøve kontroll over handling, tenkning og emosjoner i tråd med langsiktige mål jeg har. Mens begrepet selvkontroll gjerne omhandler det å motstå impulser og kortsiktige fristelser, er selvregulering et mer omfattende begrep. Her inngår verdier og ønsker («Jeg vil bruke  hverdagen mer effektivt»), selvobservasjon eller «kontroll», og regulering (teknikker for å oppnå målsettingen, og å mestre utfordringer som truer målsettingen).

Selvregulering er mye studert innenfor moderne psykologi, spesielt helsepsykologi og sosialkognitiv psykologi. I forskningen skilles det gjerne mellom det å sette seg mål versus det å jobbe mot mål en har satt seg:

  • Mål en setter seg kan være realistiske eller mindre realistiske, de kan være forenelige med hverandre eller i konflikt, og de kan formuleres abstrakt eller mer konkret.  Jeg kan vurdere ulike muligheter, og når valget er gjort, kan jeg forplikte meg til valget i sterk eller svak grad.
  • Når mål er valgt, er jeg i fasen der valg skal implementeres ved planlegging og konkret gjennomføring. Mål som er abstrakt formulert er vanskeligere å realisere enn mål som ledsages av en konkretisert plan for hvordan målet skal oppnås.

Mens de mål jeg setter meg handler om fremtidige muligheter, foregår realiseringen her og nå. Forskning har vist at en effektiv måte jeg kan styrke forpliktelsen til valg på, er å tenke meg kontrasten mellom hva jeg ønsker versus forhold som vanskeliggjør at ønsket kan realiseres.

Selvregulering kan utøves med ulik grad av suksess, og under noen betingelser kan selvregulering svekkes. Eksempelvis hevder mange at det å utsette for mye kan ses som en svikt i selvregulering. En mulig mekanisme her er at vanemessig utsettelse medfører økt stress, som i sin tur svekker selvregulering.

Selvkontroll brukes gjerne om å overstyre impulser og kortsiktige fristelser til fordel for mer langsiktige mål eller mer rasjonelle valg.

.
  I forsøk på vaneendringer og hardt arbeid for å oppnå noe, så har jeg mange ganger oppdaget og kjent på viljestyrkens begrensninger. Det er ikke det at jeg ikke vil, jeg bare vil det ikke nok, akkurat nå. Jeg er ikke alene om å ha gjort denne oppdagelsen. Roy F. Baumeister og John Tierney har i boken «Willpower» tatt for seg viljestyrke og selvkontroll. Her fant de ikke bare frem til viljestyrkens begrensninger, men også hvordan jeg faktisk kan styrke viljestyrken min og hvordan jeg kan bruke den på en mer effektiv måte.
.

«Viljestyrker er nøkkelen til suksess. Vellykkede mennesker forsøker uansett hva de føler  å bruke sin vilje til å overvinne apati, tvil eller frykt.»

Dan Millman

Jeg har en begrenset viljestyrke. Derfor trenger jeg å få gode vaner som er så godt innarbeidet at de går av seg selv. Jeg bør ikke trene på mer enn en vane om gangen. Prøver jeg å etablere for mange vaner samtidig vil den begrensede viljestyrken sette en stopper for det jeg ønsker å oppnå og jeg er tilbake til utgangspunktet.

Ny forskning er noe usikker på om vi kan bruke opp viljestyrke. Det er funnet noen tegn som kan tyde på det. Jeg velger å forholde meg til Baumeister m. flere sin forskning. For meg gir den mening.

Jeg har altså ikke ett lager av viljestyrke for trening og kosthold, ett for jobb og ett for fritid. Når jeg bruker opp all viljestyrken min på en oppgave, så vil jeg ha mindre viljestyrke å bruke på andre ting. Heldigvis fant Baumeister også frem til hvordan jeg kan forbedre viljestyrken min.

Ifølge Baumeister og Tierney er selvkontroll den viktigste faktoren for å oppnå suksess, hvor viljestyrke betegnes som energien bak selvkontroll. Men hvordan er viljestyrken til de som lykkes, og hvordan bruker de den annerledes enn de som ikke lykkes? Dette var noe av det Baumeister søkte svaret på.

Det han kom frem til var at på samme måten som at viljestyrken kan sammenlignes med en muskel som kan bli utslitt, så kan den også bli trent opp. Jo mer jeg bruker den, jo sterkere blir den. Han så at de som lykkes gjerne hadde mer viljestyrke enn de som ikke lyktes, eller med andre ord; de som trengte den mest hadde minst viljestyrke. Jeg kan altså trene opp viljestyrken ved å bruke den målrettet.

«Suksessfulle mennesker bruker ikke viljestyrken sin som et siste forsvar for å stoppe seg selv fra katastrofe … Disse menneskene har mindre behov for å bruke viljestyrke fordi de er bedre til å ordne sine liv. Disse menneskene har mindre behov for å bruke viljestyrke fordi de er bedre til å ordne sine liv, slik at de unngår problemfylte situasjoner.

Roy F. Baumeister

Foruten å ha mer viljestyrke brukte de som  lyktes, viljestyrken sin på en betraktelig mer effektiv måte. De brukte mye mindre tid på å motstå fristelser ved at de ikke plasserte seg selv i posisjoner hvor de ble utsatt for fristelsene. De brukte altså ikke viljestyrken som en siste nødbremse. Istedet brukte de viljestyrken til å bygge opp gode vaner og rutiner, som igjen reduserte behovet for viljestyrke og gav rom for å bruke viljestyrken til andre mer krevende oppgaver på veien mot målet. Etablerte vaner gjør jeg jo nærmest automatisk og det krever ikke viljestyrke annet enn ved etableringen av dem.

Kelly McGonigal har skrevet bøkene «The Willpower Instinct» og «The Upside of Stress». Disse bøkene har jeg lest mye om, men ikke lest selv. De er  bestilt og jeg gleder meg til å lese dem. Gjennom flere artikler og YouTube videoer har jeg likevel en klar formening om hva hun står for.

Etter mange år med å se at elevene slet med sine valg, innså helsespsykologen McGonigal at mye av det som folk tror om viljestyrke, faktisk saboterer deres suksess.

Hun definerer viljestyrke som:

«Evnen til å gjøre det du virkelig vil gjøre når en del av deg virkelig ikke vil gjøre det.»

Hun sier at mennesker opplever konflikter mellom impuls og selvkontroll i personlige og sosiale sammenhenger, og gir eksempler som: Trang for søt mat, trang til å være sarkastisk eller klage, og et ønske om å utsette. Mennesker har utviklet tilpasninger for å kontrollere sine instinkter og lykkes med å motstå impulsive situasjoner, fordi å leve i grupper krever selvkontroll og dette sier hun betyr å ta det vanskeligste alternativet. Ifølge McGonigal kan viljestyrke -mangler eller suksess spres gjennom en gruppe, fordi mennesker har en tendens til å speile oppførselen til de de er sosialt knyttet til.

Den del av selvet som gjør at vi kan handle på en måte som er i samsvar med våre langsiktige mål, er plassert i prefrontale cortex, og hun anbefaler kropp og sinn øvelser som hun sier prioriterer funksjonen til den prefrontale cortex, i stedet for deler av hjernen som er mer orientert mot umiddelbare svar, som er hjernens standardinnstilling når den er under stress. Ifølge McGonigal er praksisen med meditasjon en effektiv måte å fastslå prefrontal cortexs forrang, og dermed muliggjøre et valg når det er nødvendig for å oppnå et langsiktig mål. McGonigal mener at utøvelse av selvkontroll kan bidra til å bygge opp viljestyrke på samme måte som, over tid fysisk trening kan øke kapasiteten til å trene.

Hun sier:

«Hvis du gjør det med bevissthet og intensjon, kan det gjøre deg sterkere. Styrken utvikler seg over tid, selv om du føler deg midlertidig svakere. Men jeg tror dette bare virker når du har denne tankegangen, og føler at du bevisst velger å «bruke» din viljestyrke. Hvis du føler at du blir tappet av alt du har å gjøre (eller ikke), er den manglende autonomien enda mer stressende enn å utøve selvkontroll.»

Løftet om lykke fra begjær vil ofte være misvisende, og hun gir teknikker for å bevisstgjøre oppmerksomhet på den faktiske opplevelsen når den hengir seg til et behov eller fristelse, for å sammenligne det med forventning om belønningen som ligger foran det.

Bruk av viljestyrke som McGonigal ser som ikke produktiv, er tankeundertrykkelse, eller å prøve å ikke tenke på fristelser (som trang). McGonigal mener tanker blir mer påtrengende gjennom tankeundertrykkelse, og det er best å bare registrere at en uønsket tanke har skjedd uten å tro på den eller å handle på den. Energi for å forfølge aktiviteter er mindre begrenset enn å motstå fristelser, sier McGonigal, som forslår at vi  gir hjernen vår sunne «ønsker» som grønnsaker eller en spasertur etter lunsj, slik at vekttap blir et biprodukt av valg.

Å lære å være en venn og mentor til seg selv, snarere enn å sammenligne selvkontroll med selvkritikk, er holdninger som hun brenner for å fremelske.

Nedenfor vil jeg liste opp de viktigste bestanddelene som disse forskerne har kommet frem til når det gjelder viljestyrke. Du må gjerne se videoen over. Den går inn på alle punktene og er svært forklarende og illustrativ.

  • Emosjonell kontroll/ intelligens

Negativ tenkning virker tappende og jeg har lett for å klandre andre og meg selv.

Smil og positv tenkning fremmer viljestyrke.

Når jeg  undertrykker følelsene mine blir jeg sliten og har mindre overskudd til å utøve selvkontroll.  Det er derfor viktig å kjenne på følelsene mine og akseptere dem. Og ikke minst ha medfølelse med meg selv.

  • Impuls kontroll

Jeg blir trigget automatisk, men jeg kan kontrollere hvordan jeg reagerer.

Ikke la være å tenke på fristelsene, men bestemme meg i forkant for hva jeg skal tenke og hvordan jeg skal oppføre meg.

Lage en mental plan, gjerne skriftlig som jeg kan følge.

«What the hell effekt»  er når jeg faller for fristelsen og spiser mer enn jeg har tenkt. Fordi jeg har feilet den dagen fortsetter jeg å innta mer mat. «Dagen er uansett ødelagt», tenker jeg. Det er så lett å tro at jeg ikke kan ha tillit til meg selv, når jeg ikke en gang klarer å slutte å innta den «forbudte» maten.

Det er viktig å føre mindfull bevissthet til den negative følelsen – det jeg føler og tenker – mindre stress – mindre behov. Være i følelsen med en mindfull tro på meg selv.

Det er lett å få dårlige vaner når jeg blir styrt av tankene. Ubevisst automatisk oppførsel  blir da lett resultatet. Vaner styres av det ubevisste som tar opp 90 % av hjernen.

Styrke det bevisste for å finne ut når jeg blir fristet.

Hva er den indre følelsen som jeg ikke kan klare? Jeg forteller det til meg selv og har tillit til min egen styrke.

Det handler om å uthode smerte og tenker på belønningen. Å vite når jeg lider og hva det er. Kjenne på følelsene.

Dyrke mer tilstedeværelse- meditere.

Mindfulness kobler fra den selvkritiske og avhengighetsskapende delen i hjernen. Meditasjon regulerer tanker og følelser.

Meditasjon 20 min om dagen er godt for viljestyrke. Begynn med 10 min ellers er det lett å gå lei.

  • Handlings kontroll:

Bestemme hvor jeg plasserer fokus – tid – effort.

Gjøre det mest viktige først. Kreativitet aktiviter styrker selvkontroll.

  • Beslutnings tretthet.

Ikke tenke for mye. Det tretter meg ut.

Ta heller raske bevisste beslutninger.

For å få tilbake viljestyrke sover jeg 7 timer i et mørkt rom med regulær leggetid, eller power nap om ettermiddagen.

Hvordan styrker jeg viljen når jeg er ved å gå lei:

Finne nye må/ nye utfordringer styrker viljestyrke. Det er derfor viktig å gjøre dette regelmessig for ikke å  bli lei.

Jeg får mer energi ved å utfordre komfort zonen min.

Jeg går i flow  ved å utfordre mitt potensiale.

 

 

I boken «The Upside of Stress» skriver Kelly McGonigal  om stress som en venn.

McGonigal har revurdert sine ideer om stress i lys av ny forskning om hvordan troen på stress, som å tenke på stress, kan påvirke helsen. En  ny studie tyder på at de som tror på at stress er dårlig for dem, vil stress gi dem en negativ effekt. De som velger å se sin stressrespons som nyttig,  kan skape motstandsdyktighet.  McGonigal sier:

«Den gamle forståelsen av stress som en uhjelpsom relikvie av våre instinkter erstattet med  forståelsen av at stress faktisk gjør oss sosialt klare – det er det som gjør at vi kan være helt menneskelige. «


Hva om alt jeg tror jeg vet om stress er feil?

Gjennom årene har jeg sett stress som fiende nr. en, ansvarlig for utallige helseproblemer, relasjonsproblemer, ulykker og angst, og bør unngås for enhver pris. Men hva om endring av tankene mine om stress faktisk kan gjøre meg sunnere, lykkeligere og bedre i stand til å nå mine mål?

I denne boken beskriver hun den nye vitenskapen om stress, og viser at ved å omfavne stress og endre tankegangen min, kan stressresponset bli min mest kraftfulle allierte. Ved å utnytte stress kan jeg bli lykkeligere, sunnere og mer vellykket. Boken «The Upside of Stress» viser  hvordan jeg gjør stress bedre, for å forbedre helse og motstandskraft, fokusere energi, bygge relasjoner og øke mot. Gjenkjenne stress, og se livsendringen av det til det bedre.

Dr Kelly McGonigal har også laget et audio program om hvordan få mer medfølelse.

Nedenfor er en uendelig vakker liten meditasjon om å ha medfølese med seg selv. Den er sterk, så ta frem lommetørkleet.

 

Hvorfor er medfølelse så viktig? Som mange former for åndelighet og meditasjon har medfølelsesøvelser kunnet forbedre helse, psykologisk velvære, relasjoner og følelsesformål.

«Den unike kvaliteten av medfølelse, er at fordelene strekker seg til den som tilbyr den, den som mottar den, og alle som er vitne til medfølelse i handling.»

Kelly McGonigal

Vitenskapen om medfølelse presenterer et praktisk verktøy som hjelper  meg til å forstå hvordan medfølelse virker- og hvordan jeg kan dyrke den i livet mitt.

Kraften i å velge medfølelse:

«Medfølelse er en legemliggjort tilstand som forbereder oss til å ta positiv handling.»

Dr. McGonigal

Medfølelse kan være et vanskelig valg å ta. Tross alt, hvorfor vil  jeg bevisst velge å legge til en annens smerte for meg selv? Ikke bare gjøre min medfølelse lettere for andre.

«Vår hjerne, hjerte og hele fysiologi er innstilt for å støtte oss når vi gjør den modige beslutningen om å være medfølende.»

Dr. McGonigal

Medfølelse er viktig for å overvinne følelsesmessig tretthet, empatisk stress, selvfordømmelse og andre hindringer som kan holde meg lukket og redd for å vise hvem jeg er.

» Vi må lære å behandle oss selv, så vel som vi ønsker å behandle andre.»

Gloria Steinem

Jeg starter med meg selv og gleder meg til fortsettelsen.

Det er mye mer jeg kunne ha skrevet. Særlig om viljestyrke. Anbefaler deg å lese bøkene jeg har nevnt ovenfor. Spennende lesning.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

Hvorfor jeg er her

Jeg feirer undringen over hvem jeg er.

Bare så du vet det, jeg er her for en grunn. Det samme er du.

 Denne undringen hjelper meg til å holde meg jordet og knyttet til hvorfor jeg så gjerne vil uttrykke det som fyller hjertet mitt med ord. Jeg er overbevist om at kjærlighet og lys kan løse alle verdens problemer om vi alle støtter og hjelper hverandre. Men hvordan kan vi samarbeide, om ikke hver og en av oss vet hvorfor vi er her?  Vi trenger å forstå vår storhet og kunne realisere den. Og nødvendigvis også forstå de grunnleggende stegene vi må ta for å få det til.

Det er en magisk og spennende reise. En reiser der vi trenger støtte og hjelp fra hverandre. Samtidig må hver og en av oss gå sin egen vei, noen ganger helt alene, andre ganger møtes vi og går sammen et stykke av veien. Jeg vet at du og jeg går veien sammen.

«Hold fast på dem du elsker veldig tett. Elsk dem
tilbake, respekter dem, vern om hvert øyeblikk du bruker med
dem, og få dem til å smile. Ikke la en stressende dag få komme i veien for måten du tilbringe riktig tid på riktig måte til de rette
menneskene. Det er en balanse som du kan og må mestre for å gjøre hver dag verdt å leve. Ikke la den dagen komme, der du vil
beklager at du ikke gjorde dette. Livet går forbi så fort som solen går ned og så fort som natten blir til dag. Ikke la livet passere deg forbi. Fyll det med kjærligheten du har i ditt hjerte, og den vil jumpe rett tilbake til deg.»

 Najwa Zebian

Jeg forstår så altfor godt hvorfor mange forlater denne verden – den kan være så smertefull – men jeg forstår også at vi er bemerkelsesverdige vesener, skattekister med uendelige mulighet. Dagen jeg gir opp å tro på menneskeheten, er dagen jeg slutter å skrive. Jeg gir ikke opp med det første.

Bare så du vet det, jeg er her for en grunn. Det samme er du.

«Vi er alle modige.
Vi er alle bemerkelsesverdig.
Vi er alle følsomme.
Vi er alle verdig.
Vi er alle viktige.
Vi er alle glødende.
Vi er alle velsignelser.
Selv om vi glemmer noen ganger. »
Jeff Brown

Jeg er ikke skammen, frykten, avhengigheten, forestillingene om hvordan alt henger sammen, skylden for feilslåtte valg eller hvordan de negative beskjededene jeg har mottatt påvirker meg. Jeg er ikke motstanden jeg har mot å følge veien jeg ønsker å gå. Jeg er ikke selvtilliten jeg føler. Jeg er ikke alle selvdistraksjonsmønstrene jeg følger. Jeg er ikke et utall av mulige fluktruter. Jeg er ikke pessimismen som noen ganger kommer over meg når det gjelder å leve et liv med mening og hensikt. Jeg er ikke her bare for å overleve og utholde.

Bare så du vet det, jeg er her for en grunn. Det samme er du.

Uansett hva andre feilaktig har fortalt meg om hvem jeg er, uansett hvilke feil jeg har gjort tidligere, er jeg her for en grunn som et bevis på kjernen i mitt vesen. Hvis det ikke var sant, ville jeg aldri ha blitt født. Jeg ville aldri ha overvunnet det jeg allerede har overvunnet i livet mitt.

Så, bare så du vet det, jeg er her for en grunn. Det samme er du.

«Vi er drevet av å finne oss selv,
selv om noen bruker denne energien
til å unngå prosessen helt og holdent.
. . .

Men for den som søker
venter den mest fantastiske hjemkomst.
Hver gang du gjør en umerkelig
eller den mest slående nye oppdagelsen.
Hver mulighet du velger til å åpne
skapet av skjulte hemmeligheter.
Og sjansene du tar
for å løse en vilt sammenfiltret indre hemmelighet.
Slik blir du gjenforent med ditt sanne selv,
hvor den iboende kjærligheten befinner seg.
Du, den elskede.»

Susan Frybort

Uansett hvordan jeg distraheres, utsetter, beskytter meg, unngår, endrer, eller for den saks skyld gjør livet mitt overfladisk  … Jeg vil slutte med det nå. Det er ikke en lek. Det er helt ekte. Selv om jeg prøver å unngå det, roper det ut for å bli hørt fra under overflaten et sted. Jeg kan ikke si det med nok selvsikkerhet.

I den grad jeg identifiserer og respekterer veien jeg er ment å gå, kjenner jeg ekte tilfredshet, ekte fred. Jeg blir fylt med vitalitet og et avklart fokus. Nye veier med muligheter vises hvor det før var bare hindringer. Jeg kjenner en fred som beskytter meg fra galskapen rundt meg, kjenner en klarhet i retning som bærer meg fra en glede til en annen …

Jeg er så uendelig takknemlig for livet jeg har fått!

Livet har fortsatt sine utfordringer, men jeg hanskes med dem annerledes, på grunn av ektheten i formålet jeg er blitt tildelt. Derfor kan jeg se forbi alle hindringene mellom meg og det som virkelig betyr noe.

Dersom jeg ikke leter etter en grunn til hvorfor jeg er her, vil jeg leve frustrert, et halvt liv. Unngåelsene mine manifesterer seg i sykdom, misnøye, emosjonelle problemer, depresjoner, vanedannende mønstre. Alt er en refleksjon av min egen fremmedgjøring fra roten av hvem jeg er .. Det er virkelig ingen flukt fra virkeligheten. Jeg blir mer og mer redd for å unngå veien. Mer redd enn å gå på den, jo mer jeg forstår av hva som står på spill.

«Berør magi. Gi den videre.
Mitt hjerte … Min gamle sjelskunnskap tror på soliditeten i magi. Den uforklarlige kraften av kjærligheten. Helbredelse. Guddommelighet etter mørket. For å få et glimt av flamme som du kanskje aldri trodde, skulle brenne igjen og se tegn på at den fremdeles er der … Levende, ennå skjult fra synet er en strålende oppdagelse. Takknemlig igjen for første gang i dette nye øyeblikket av nå.»

Jane Yolen

Bare så du vet det, jeg er her for en grunn. Det samme er du.

Og det spiller ingen rolle hva andre forteller om hvem jeg er.  Dette er min reise. Selv de som har de beste intensjonerne, kan ikke kjenne veien jeg er her for å gå. Reisen min er ikke en tilpasning til andres visjoner, men en reise som former hvem jeg er. Den unike leiren som trengs, finnes dypt inne i mitt innerste, og venter på mine egne betoninger og uttrykk. Jeg er skulptøren av min egen virkelighet. Jeg gir ikke verktøyene mine til noen andre.

Bare jeg kan kjenne veien jeg er her for å gå … Det er en personlig beslutning, og den trenger ikke å være stor. Min hensikt kan være så enkelt som å lære å lytte bedre, hvordan jeg kan nyte øyeblikket, hvordan jeg finner ekte fred, føler meg hel og virkelig ekte .. og mest av alt å kunne gi til andre fra et åpent, kjærlig hjerte.

«Jeg kan vise deg vei mot himmelen, men jeg kan ikke få deg til å strekke deg etter stjernene. Jeg kan vise deg månen, men jeg kan ikke få deg til å føle dens skjønnhet eller sette pris på dens lys. Jeg kan vise deg stier du kan ta, men jeg kan ikke få deg til å gå nedover dem. Jeg kan strekke ut hånden min for å hjelpe deg, men jeg kan ikke få deg til å holde den tilbake. Jeg kan fortelle deg sannheten, men jeg kan ikke få deg til å tro den. Jeg kan fortelle deg hvordan jeg føler, men jeg kan ikke få deg til å bry deg.»

Najwa Zebian

I overlevelsesverdenen jeg kommer fra, definerte jeg meg selv som det jeg gjorde gjennom dagen, uansett maskene jeg tok på, uansett måten jeg utholdt det utfordrende livet  på …

Jeg er i begynnelsen av en ny måte å være underveis nå. Det er å være det som finnes dypt inne i hjertet mitt, ikke det egoistiske ansiktet mitt. Virkelig være et liv som fullt ut og dypt uttrykker det gode som lever i meg. Grunnen til at jeg er her kan være dekket av støv, den kan være skjult, men den er fortsatt der inne, glitrende med uendelige mulighet ..

Jeg er her for en grunn, bare så du vet det. Det er du også.

«Hvis du tror at utdanning bare foregår i en institusjon,
Tenk igjen. Så lenge du puster, vil ditt sinn, ditt hjerte,
og din sjel søke kunnskap, så reager på det og nær dets behov. Still spørsmål og hold livet ditt dynamisk. Kunnskap er ikke nødvendigvis begrenset til et bestemt fagområde. Kunnskap er det som driver livet ditt og gir det mening. Så, med mindre institusjonen du refererer til er livets institusjon, utdanning begrenser seg ikke til grensene for en type institusjon. Det strekker sine vinger inn i alle aspekter av livet ditt. Så, hva venter du på? Begynn å fly. »

Najwa Zebian

Det jeg skriver nå er en oppfordring til meg til handling. Et kall til å være ekte og hel. Et kall til å grave meg ut fra  skammen og den manglende selvtilliten som har plaget meg. 

Hva er jeg her for å lære? Hva er jeg her for å overvinne? Hva er jeg her for å uttrykke? Hvordan ser mitt ekte ansikt ut? Hvem er jeg, utover all støy og travelhet? Det handler ikke om penger, eller ideer om overflod eller et frydefullt ego.

Det handler om den virkelige, den sårbare, og modige sannheten om hvem jeg er og hvorfor jeg er her. Jeg tar spørsmålet om hvorfor jeg er her alvorlig … ikke utsetter det  en time eller en uke lenger, men tar det seriøst nå … Å jobber for å finne ut hva som lever inne i meg, hva jeg er her for å uttrykke, hva jeg er her for å manifestere, hva jeg er her for å gi, dele, lære, skape, danse eller gå ….

«Vakre hjerter er vanskelige å finne, og å belønne dem når
vi finner dem, vi overbeviser oss selv om at de er for gode
for oss. For en belønning. I stedet for å holde på dem trekker vi
oss bort. Vi skyver dem bort. Vi glemmer at deres hjerters skjønnhet kommer fra deres evne til å elske og fra deres vilje til å befri de som har sine hjerter buret inne i fortiden. «

Najwa Zebian

Jeg  vet ikke hvor lang tid jeg har. Det kan være år, det kan være 60 sekunder. Jeg kan ikke vente til jeg blir gammel, jeg kan ikke vente til i morgen tidlig.

«Vi, gjør ikke annet enn speile verden. Alle karakteristika som finnes i den ytre verden, finnes i vår kropps verden. Hvis vi kunne forandre oss selv, ville uttrykkene i verden også forandre seg. Som en mann endrer sin egen natur, endres også holdningen fra verden mot ham. Dette er det guddommelige mysteriums øverste. En fantastisk sannhet er det og kilden til vår lykke. Vi trenger ikke vente på å se hva andre gjør. »

Mahatma Gandhi

Jeg  har allerede et manus og det lever dypt inne i meg … det manuset er min hensikt, det jeg er her for å uttrykke, å lære, å legemliggjøre til menneskefag … Jeg bestemmer hvilket manus som skal leses – romanen skrevet av de som ikke ser meg, eller den ekte boken skrevet av mitt åpne hjerte. Når jeg går gjennom inngangsporten, går jeg inn i meg selv. Jeg er her for en grunn. Jeg stopper ikke før jeg finner den.

«Når du vet hva du gjør
og har en klar visjon om hvor du skal,
trenger du ikke å jage muligheter.
Muligheter vil søke deg.
Lykke vil jage deg.
Og i stedet for å være et valg, vil du være den som velger. »

Najwa Zebian

Faktisk, vet jeg hvorfor jeg er her. Vet du hvorfor du er her?

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Vi flyr …..

Jeg kom over noen sitater som jeg opplever sier noe som er viktig for meg akkurat nå. Da jeg leste dem i går visste jeg at jeg skulle dele dem her på bloggen sammen med noen få kommentarer. Jeg har oversatt sitatene til norsk.

Alt handler om å være meg og ikke la andre bestemme min vei. Akkurat slik er det for deg også. Du alene bestemmer din vei.

«Hvis du skriver om kjærlighet,
kan de si at du er forelsket.
Og hvis du skriver om hjertesorg,
kan det hende at du er knust.
Hvis du skriver om lykke,
kan de lure på hvorfor du er glad.
Og hvis du skriver om tristhet,
kan de late som om de ikke leste det.
Hvis du skriver om tap,
kan de synes synd på deg.
Og hvis du snakker sannheten,
kan de kritisere deg.
Så, hva om du er forelsket. Har ikke de vært det?
Hva om du har vært knust. Hvem har ikke vært det?
Hva om du er glad eller trist. Er det ikke normalt?
Hva om du har mistet noe. Vi har alle tapt noe.
Men ikke la det som andre tror, stoppe deg fra å uttrykke deg selv.

La din sjel
skinne gjennom ordene dine.»

Najwa Zebian

Hva om det er hjertet som forandrer sinnet? Hva om sinnet endres når det føler kjærligheten som hjertet har for det? Hva om sinnet mykner inn i hjertet som elsker det?

Det er hva jeg har opplevd.

Jeg kan bare helbrede hjertet mitt med mitt eget hjerte, og for å gjøre det, må jeg åpne hjertet nok til at dets helbredende eliksir regner ned på smerten min. Hvorfor begrave tårene som helbreder meg? Hvorfor begrave følelsene som befrukter min ekspansjon? Emosjonell frigjøring er en effektiv måte å gjenvinne en ekte opplevelse av øyeblikket. Tårer og fortvilelser er Guds hjerteviskere. De fjerner smuss fra hjertet, slik at jeg kan se veien tydelig. Min søken etter åndelig ekspansjon begynne alltid med følelsesmessig ekthet. Ingenting å skjule, ingen steder å skjule det.

«Vi fortjener

Ikke hør på meg bare fordi jeg hører på deg.
Jeg hører på deg fordi du fortjener å bli hørt.
Ikke vær snill mot meg bare fordi jeg er snill mot deg.
Jeg er hyggelig mot deg fordi du fortjener å bli behandlet riktig.
Ikke vis meg at du bryr deg bare fordi du vet at jeg bryr meg.
Jeg bryr meg om deg fordi hjertet ditt trenger omsorg
Hvis dine tanker og følelser ikke er ekte,
rett dem i en annen retning enn min.
Hvis jeg bare gir deg det du fortjener,
hold meg i det minste borte fra det jeg ikke fortjener.»

Najwa Zebian

Det er greit å lære av andre, men vi må være forsiktige med å gjøre andre til guruer og se blindt opp til dem. Ingenting vil hindre deg mer på veien enn å lete etter «din» visdom hos andre. Ikke bare fordi de kan skuffe deg, men fordi det er altfor lett å bli hengende fast i noe som  ytre sett tiltaler deg, uten at det er en del av den du er. Kanskje vokser du fra denne visdommen og du stagnerer i en sannhet som ikke er din.

Derfor ikke kast bort livet ditt på jakt etter visdom hos andre. Lytt til hva andre har å si, men finn din egen visdom i ditt eget indre. For du kan bare finne visdommen du trenger inne i ditt eget hjerte. Det er en fin grense mellom å lytte til andre og overta andres synspunkter. Ja, andre vet litt, men når det gjelder din egen vei, kan bare du vite hvilke skritt du skal ta. Du er skaperen av din egen virkelighet – ikke gi verktøyene dine til noen andre.

«Langs bredden av smerte og glede strømmer livets elv. Bare når sinnet nekter å flyte med livet og stagnerer på bredden, blir det et problem. Å flyte betyr å akseptere, la komme det som kan komme og gli slipp på det som kan dra.»
 .
Sri Nisargadatta Maharaj
Så enkelt, men dog så vanskelig. Jeg vil så gjerne lede an og bryte meg vei. Det har jeg gjort gjennom hele livet, med store personlige omkostninger. Det er så vanskelig å gi slipp på det som ikke skal være for meg. Jeg vil så gjerne …. Å ønske livet velkommen slik det er og ikke slik jeg helst vil at det skal være, er uendelig vanskelig.
Vet du, jeg har oppdaget at når jeg lar meg lede ut i strømmen, så skapes det magi rundt meg. Det som skjer er langt mer enn jeg noensinne har drømt om. Livet vet hva som er best for meg. For en vidunderlig åpenbaring. Jeg er så uendelig takknemlig …..
 .

Slipp smerten inn

«Slipp den inn.
Hvis du ikke gjør det, vil den banke
hardere og hardere.
Stemmen dens blir
høyere og høyere.
Så slipp den inn.
Tilbring litt tid med den.
Forstå den.
Deretter følg den til døren
og be den om å gå
fordi det er på tide for deg å ønske velkommen
lykke.»

Najwa Zebian

Jeg vil leve her og nå i øyeblikket. For alt springer ut fra dette magiske øyeblikket. Gjennom min indre stillhet og tilstedeværelse, ikke fra fortiden eller fremtidens usikre virkelighet. Slik skapes et magisk indre tomrom som  åpner opp for livets utroligste tilblivelser. Fra dette intet skapes alt som er og skal bli. 

Jeg trenger ikke gå rundt og bære på fjellet. Det er der for at jeg skal bestige det og kunne skue ut over det glitrende landskapet rundt meg. Jeg ser regnbuen langt i det fjerne som viser meg dit jeg er ment å gå, hvor hjertet mitt dras mot.  Solen, månen og stjernene viser vei og leder meg mot mitt Soria Moria. Jeg er underveis. Hva gjør det vel at regnbuen stadig synes langt borte.

Hvorfor kommer den ikke nærmere?

Kanskje det er fordi jeg skal nyte reisen underveis og ikke henge meg så opp i det endelige målet. Det er jo underveis jeg lever og nyter livet. Målet vil alltid vike unna, endre seg og skifte karakter. Tror du det ikke? Jeg vet det.

«Disse fjellene som du bærer med deg, var bare ment at du skulle klatre over.»

Najwa Zebian

Jeg vet at jeg er god nok som jeg er. Uansett omstendigheter og motgang i livet vet jeg at jeg er der jeg er, fordi jeg skal oppdage noe, lære noe eller være til hjelp for en som trenger det. Derfor, uansett skuffelser eller motgang går jeg freidig videre, fordi jeg vet at jeg er ivaretatt. Derfor frykter jeg ikke, men overgir meg til livet.  ….. Og oppdager hvor magisk det er under alle forhold.

«Når du ikke får det du vil, antar du raskt
at det er fordi du ikke fortjener det eller fordi du ikke er
verdig nok til å få det. Men har du noen gang trodd det
kan være fordi det ikke fortjener deg, eller fordi det ikke er
noe for deg? Sannheten er at vi alltid gir oss mindre
kreditt enn vi fortjener. Og noen ganger, mange ganger, lever vi
i fornektelse av hva vi virkelig fortjener, så vi slår oss til ro med noe som er mindre. Det er en kraft mye større enn oss, mye klokere enn oss. Den er noen ganger villig til å knuse våre følelser slik at den kan åpne øynene våre for styrken som vi har inne  i oss og til sannheten om det vi virkelig fortjener.»

Najwa Zebian

Lytt til stillheten inne i deg. Den bærer med seg all visdommen du trenger. Og lytt til stillheten som oppstår mellom oss. Den sier mer enn ord noensinne kan uttrykke. Hører du? Jeg lytter …..

«Hvis du tror at stillheten min ikke har mening, tenk to ganger. Tenk, og du vil innse styrken jeg holder igjen mine ord med.
Det mest universelle språket er stillhet. Vi bruker alle det,
men det er det mest misforståtte. Det er det mektigste. Det er
det eneste språket som vi alle uttrykker. Likevel har alle sin egen unike måte å uttrykke seg på. Gå for dem som forstår din egen stillhet, uansett hvordan du pakker den inn. Gå for dem som er klar over eksistensen av meningen bak din stillhet, en mening som er dypere enn hva noen ord rettvist kan uttrykke. Tross alt, hvis de ikke forstår din stillhet, vil de aldri forstå dine ord.»

Najwa Zebian

Oriah Mountain Dreamer skriver så vakkert om livet og drømmene sine. Noe av det vakreste hun har skrevet er det jeg siterer nedenfor. For meg er det som et mantra. Det er slik jeg vil være og leve.

Sammen kan vi utforske livets mysterier i tro og kjærlighet, men også i sorg og smerte. Hvor vidunderlig å tenke på. Det er slik det er. Det vet jeg bare.

«Det interesserer meg ikke hva du lever av. Jeg vil vite hva du brenner for – og om du tør å drømme om å møte ditt hjertes lengsel. Det interesserer meg ikke hvor gammel du er. Jeg vil vite om du vil risikere å se ut som en idiot – for kjærlighet – for drømmene dine – for eventyret av å være i live.»

Oriah Mountain Dreamer

 Jeg flyr …..

 

«Du ble født med potensiale. Du ble født med godhet og tillit. Du ble født med idealer og drømmer. Du ble født med storhet. Du ble født med vinger. Du er ikke ment for kravling, så ikke gjør det. Du har vinger. Lær å bruke dem og fly.»

Rumi

Vi flyr sammen ….

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Følge ditt hjertes vei

«Et rituale som skal leses til hverandre

Hvis du ikke vet hva slags person jeg er,
og jeg ikke vet hva slags person du er,
kan et mønster som andre laget seire i verden,
og ved å følge feil Gud hjem, kan vi miste vår stjerne.

For det er mange små svik i sinnet,
et skuldertrekk som lar den skjøre sekvensen brytes,
som sender med rop de forferdelige feilene fra barndommen
stormende ut for å leke i de ødelagte dikene.

Slik elefanter paraderer ved å holde elefanten foran sin hale-
men hvis en går seg vill, vil sirkelen ikke finne hvor den skal stoppe.
Jeg kaller det grusomt og kanskje roten til all grusomhet,
å vite hva som skjer, men ikke gjenkjenner faktumet.

Og så appellerer jeg til en stemme,
til noe skyggefullt,
en fjernt, viktig område i alle som snakker:
selv om vi kunne lure hverandre, bør vi ta i betraktning –
slik at paraden i våre felles liv ikke går seg bort i mørket.

For det er viktig at våkne mennesker er våkne,
ellers kan en brutt linje demotivere dem tilbake til å sove;

Signalene vi gir – ja eller nei, eller kanskje –
skal være klare:
mørket rundt oss er dypt.»

William Stafford

 

Vi kritiserer og dømmer hele tiden. Det kan hindrer oss i å gå på feile veier, ta usunne beslutninger, ødelegge våre liv. Selv de som kritiserer de som dømmer, dømmer. Kanskje er det virkelige spørsmålet ikke om vi dømmer, eller kritiserer, om vi foretrekker det ordet, men hvorfor dømmer vi? Er det av en hensikt eller er det ondskapsfullt ment? Dømmer vi for å skille usunt fra sunt, eller dømmer vi som en refleksjon av et overlegenhetskompleks? Dømmer vi fordi vi har behov for å fjerne galskapen i verden, eller som en direkte refleksjon av den?

Hvor kommer fordømmingen fra?

Ofte kommer fordømming fra vår egen utrygghet, vår egen mindreverdighetsfølelse. Kanskje den også kommer fra påvirkning fra miljøet rundt oss. Vi er blitt fortalt hva som passer seg. Går vi utover slike påbud skaper det en indre konflikt. Vi er enten med eller mot. Er vi ikke villige til å innordne oss den sosiale kontrollen vil det få konsekvenser. Omgivelsene påfører oss skamfølelse og en følelse av å ikke høre til dersom vi bryter ut og går våre egne veier. Går vi vår egen vei kan vi påføre andre stor smerte. De vil jo bare gi oss sine regler for et «godt» liv. Følger vi ikke opp svikter vi og kan risikere å bli utstøtt.

Er det virkelig slik det er?

«Følsomme sjel, hva holder du inne i deg
som hindrer deg i å fortsette
eller holder deg fra å prøve på nytt?
Bærer du vekten
av andres ord på ryggen?
Gir deres forbannelser fortsatt ekko
 i hjertet ditt?
Her er det jeg vil si deg,
selv om deres
hjerteløse og ufølsomme kommentarer
banet seg vei inn i ditt innerste sårbare indre,
har deres ord ingen myndighet til å forbli.
Ikke la dem invadere deg
eller gi dem frihet til å lamme tankene dine.
I stedet, når noens uvennlige kritikk
forsøker å nå deg, la dette bli
øyeblikket da du nekter
disse ordene luft eller rom.
Kanskje de vil gå til grunne,
eller kanskje til og med gå tilbake til dem
som sendte dem ut. Det spiller ingen rolle,
fordi fra nå av
vil du nære ditt hjerte
med kraftfulle tanker
som vil ta deg nærmere
ditt livs kall.»

Når jeg tillater meg å kjenne på det jeg opplever, og føler inne i meg, og lar det utfolde seg og våger å være i en slik intens opplevelse, kjenner jeg noe jeg aldri har kjent før. Noe nytt kommer fram dypt inne i kroppen min og gir meg en ny bevissthet, selv om det bare er for et øyeblikk.  Øyeblikk som kommer oftere og oftere, jo mer jeg våger å  se og kjenne  innover i meg selv.

Jeg oppdager at jeg kan gå inn i det ukjente, til tross for frykten jeg kjenner på og la meg gå litt i stykker. Slik fjernes ytre og indre forventningspress. Ved det klarer jeg å holde fast ved et hvilket som helst bilde eller ide om hvem jeg er. Det kan kjennes litt risikabelt, men til tross for spenningen føles det som en dragning og nesten begeistret forventning.

Jeg blir i stand til og villig til å se tydelig de måtene jeg ikke følte meg sett og elsket på, særlig i de første årene av livet mitt. Alt jeg ble fortalt om hva som var rett for meg.

Det jeg nå vet, river meg i stykker innenfra, om jeg ikke løsriver meg fra alle påbudene og de uønskede forventningene som trykker meg ned. For jeg er meg, bare meg, ikke slik andre vil at jeg skal være.

Jeg som trodde at jeg hadde vært i dybden av sårene mine, ble overrasket over å finne enda mer smerte dypere inn. Og enda mer. Så rart som det høres ut, ga det meg fred. Ved å kjenne på tomheten og smerten fant jeg veien ut av mørket. Det jeg fant var ren altomsluttende kjærlighet.

«Tomhet

Tomhet er søster til muligheter. Det gir et presserende rom for det som er nytt, overraskende og uventet. Når du føler tomhet og intethet gnage  på livet ditt, er det ingen grunn til å fortvile. Dette er et kall fra din sjel, som vekker livet ditt til nye muligheter.»

John O’Donohue

Og så fortsetter jeg på kjærlighetens vei … alltid dypere inn. Det er ikke en slutt på hjertets dybde. Ikke et endelig landingssted der all visdom er gitt. Alltid et annet lag, en annen åpenbaring. Og  all min frykt er gjort til skamme. For alt jeg er, er kjærlighet. Jeg våger endelig å velge min vei og gå der hjertet leder meg. Så får du velge din vei og gå den med fred. Som det sies i et klokt munnhell fra USA: «No better. No worse. Just different»

Det er du som skulptøren av din egen virkelighet. Ikke gi verktøyet til andre.

Det handler også om å ha raushet. Både med seg selv og andre. Kathrine Aspaas uttrykker det så vakkert i boken sin «Raushetens tid».

«Raushet!

Raushetens syv gode vaner:
Unne andre suksess.
Våge åpenhet.
Lytte til andre.
Våge å feile – tillate andre å feile.
Ta et skritt tilbake før vi dømmer andre.
Konfrontere med vennlighet.
Tilgi oss selv – og andre.»

All denne refleksjonen førte meg til noe Jim Carrey sa:

«Min sjel er ikke oppbevart innenfor kroppens grenser, kroppen min  finnes i min sjels ubegrensethet. Jeg har ofte sagt at jeg skulle ønske folk kunne realisere alle sine drømmer, og rikdom og berømmelse, slik at de kan se at det ikke er der de finner sin opplevelse av helhet. Jeg kan fortelle deg fra erfaring, at den effekten du har på andre, er den mest verdifulle valutaen som er, fordi alt du får i livet, vil råtne, og falle fra hverandre og alt som er igjen av deg, er det som var i ditt hjerte. «

Jeg spør meg selv, hvorfor har jeg den gode følelsen når jeg gjør noe godt for et annet menneske, eller et levende vesen for den saks skyld? Det er noe i meg, noe i  bevisstheten min, innenfor den menneskelige biologien, som er bygget for å hjelpe andre.  I den andre enden av spekteret kan jeg spille den motsatte rollen, men selv når jeg yter mest motstand med et herdet hjerte, åpner hjertet mitt seg når jeg gjør noe godt for andre.

Jeg har tilbrakt hele livet mitt med å gå på skole, gått på jobb, og sørget for meg selv, så mye at jeg forsømte hjertet mitt og det som fikk hjertet mitt til å synge. Underveis ble jeg fortalt hvordan verden var, hvordan den fungerte, hva jeg skulle gjøre, hvordan jeg skulle være og hva som er «normalt».

Dette fikk meg lenge til å være opptatt av hva andre tenkte om meg. Jeg utviklet et behov for aksept og konstant bekreftelse. Som et resultat av dette behovet, i kombinasjon med virkeligheten i det daglige, forsømte jeg å nære hjertet mitt. Jeg ble nedtrykt og deprimert. Derfor begynte jeg, ubevisst, å skade kroppen min med ulike erstattere. For min del var det overspising. For andre kan det, for eksempel være røyk eller alkohol, uten at vi forstår hvorfor vi fortsetter i gamle, negative mønstre eller vaner. 

Jeg tror det er fordi vi har det vondt, det er fordi vi ikke blir lært opp til å følge våre lidenskaper og ta risiko, det er fordi vi blir fortalt at verden er på en bestemt måte, og vi må spille med dens regler. Jeg tror det er fordi hjertene våre ikke resonerer med den erfaringen vi har skapt for oss selv.

Tjene andre

«Hvordan vil du tjene verden? Hva trenger den som talentet ditt kan gi? Det er alt du trenger å finne ut av. . . . Den delen som vi er ute etter, ligger et sted bak personlighet, bak oppfatningen av andre … til og med bak  innsatsen selv. Du kan bli med i kampen, kjempe mot kriger, spille etter reglene alt du vil, men for å finne ekte fred må du la rustningen gå. Ditt behov for aksept kan gjøre deg usynlig i denne verden.

Jim Carrey

Heldigvis nå kan jeg fortelle deg at du ikke trenger å være redd. Hvis du vil skape forandring, vil ikke hjertet ditt ta nei for et svar. Det vil føre deg ut på en veldig interessant reise. Du kan ikke fortsette å sole deg i dine komfortsoner. Livet er kort, så vær ikke redd for å bryte fri fra gamle bånd og ta risiko.

Ikke bekymre deg om sluttmålet eller motstand fra omgivelsene. Følg ditt hjerte og nyt reisen, fordi det er alltid et skritt du kan ta, uansett hvor lite du oppfatter at det er. Hjertet ditt kan veien, så ikke vær redd.

 

«Livet går ikke forbi deg.
Livet inviterer deg inn.
Inviterer deg til det enkle og
plutselige øyeblikket med stillhet,
samtidig en forfriskende lykke som flyter
på vinden og inn i din stille kropp,
sender skjelvinger gjennom din ånd.

Livet går ikke fra deg.
Livet drar deg nær til seg.
Trekker deg inn og innviterer deg mot
en oppvåknende gnist som vil antenne
den reneste av fantasifulle tanker
og  gjøre visjon til virkelighet.

Livet overser deg ikke,
undervurderer deg,
eller bare passerer gjennom deg.
Livet er subtilt og ber om at du tar alt
du har holdt trygt inne i deg,
gir det rom til å bli født
inn i kreative uttrykk.

Nei, livet har ikke hjerteløst gitt deg opp.
Livet står deg nådig bi.»

Susan Frybort Brown

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Mening

«Lykke er ikke det samme som en følelse av mening. Hvordan finner vi et meningsfylt liv, ikke bare et lykkelig?»

Roy F. Baumeister

Roy F Baumeister er professor i psykologi. Han har blant annet skrevet en spennende bok «Willpower» som jeg har bestilt og gleder meg til å lese. Han  har også skrevet om meningen med livet i flere artikler. Det han skriver fasinerer meg og jeg vil dele litt av det her.

Foreldre sier ofte: «Jeg vil bare at barna mine skal være lykkelige.» Det er  ganske uvanlig å høre: «Jeg vil bare at barnas liv skal være meningsfylt,» Likevel ønsker de fleste å leve et meningsfylt liv. Når vi mister mening, blir vi lett deprimerte. Hva er så mening, og hvorfor trenger vi det så sårt? Ganske meningsfylt og spennende å tenke over.

Lykke overlappes ofte med mening. Er en grad av mening en forutsetning for lykke, en nødvendig, men samtidigen en utilstrekkelig tilstand? Hvis det var tilfelle, kan vi rett og slett forfølge mening, som et skritt på veien mot lykke. Men  er det en grunn til å ha mening for sin egen skyld? Og hvis det ikke er det, hvorfor velger noen liv som er mer meningsfylte enn lykkelige?

Baumeister fant store forskjeller mellom lykke og mening, områder hvor ulike versjoner av det gode livet skilte lag. I en undersøkels ble flere spurt om de var lykkelige og i hvilken grad de trodde at de levde meningsfulle liv. Det han fant gir mening for meg, i alle fall en større forståelse av hva ordet mening betyr i mitt liv.

Den første han fant hadde å gjøre med å få det vi vil ha og trenger. Ikke overraskende var tilfredsstillelse av begjær en pålitelig kilde til lykke. Men det hadde ingenting – kanskje enda mindre enn ingenting – med en følelse av mening å gjøre. Vi er lykkeligere i den utstrekning vi finner livet enkelt, heller enn vanskelig. Lykkelige mennesker sier at de har nok penger til å kjøpe det de vil ha og det de trenger. God helse er en faktor som bidrar til lykke, men ikke til mening. Sunne mennesker er lykkeligere enn syke mennesker, men livene til syke mennesker mangler ikke mening. Jo oftere vi  føler oss bra – en følelse som kan oppstå ved å få det vi ønsker eller trenger – jo lykkeligere er vi. Jo sjeldnere vi føler oss dårlige, jo lykkeligere er vi. Men frekvensen av gode og dårlige følelser viser seg å være irrelevant for mening. Mening kan blomstre selv i svært vanskelige forhold.

Det andre han fant handler om tidsramme. Betydning og lykke er tilsynelatende opplevd ganske annerledes i tid. Lykke handler om nåtiden; ikke om fremtiden, eller mer presist om å knytte fortid, nåtid og fremtid sammen. Jo mer tid menesker tilbrakte med å tenke på fremtiden eller fortiden, jo mer meningsfylt og mindre lykkelig, var livet deres. Tid brukt til å forestille seg fremtiden var spesielt knyttet til høyere mening og lavere lykke (som var bekymring). Omvendt, jo mer tid de tilbrakte med å tenke på her og nå, desto lykkeligere var de. Elendighet er ofte fokusert på nåtiden, men vi er lykkeligere oftere enn vi kjenner oss elendige. Skal vi maksimere lykke, er et godt råd å fokusere på nåtiden, spesielt hvis behovene våre er oppnådd. Mening synes derimot å komme fra å samle fortiden, nåtiden og fremtiden til en slags sammenhengende historie.

Jeg kjenner meg godt igjen her. Lykken jeg opplever finner jeg alltid her og nå. Det er det som gjør akkurat nå til et så magisk sted å være. Tenk om vi kunne være mer tilstede der vi er, uten å devaluere det mot fortiden eller fremtiden.

 Kanskje mening er å få lykke til å vare. Lykke virker presentasjonsfokusert og flyktig, mens mening strekker seg inn i fremtiden og fortiden og ser ganske stabil ut. Av den grunn kan vi tro at å søke et meningsfylt liv hjelper oss til å bli lykkelige i det lange løp. De kan til og med være riktig, men i empirisk sannhet er lykke ofte ganske konsistent over tid. De av oss som er lykkelige i dag, er også sannsynligvis lykkelige år fra nå, og de som er ulykkelige over noe i dag, viser seg ofte å være ulykkelige over andre ting i  fjern fremtid. Det føles som om lykke kommer fra utsiden, men alt tyder på at en stor del av den kommer fra innsiden. Til tross for disse realitetene opplever mennesker lykke som noe som føltes her og nå, og at vi ikke kan regne med at den varer. I motsetning er mening ansett som varig, og  kan få oss til å tro at vi kan etablere grunnlag for en mer varig slags lykke ved å dyrke mening.

Hvorfor ikke gjøre begge deler!!!

Forbindelser til andre mennesker er viktige både for mening og for lykke. Å være alene i verden er knyttet til lave nivåer av lykke og mening. Likevel er det de sosiale forbindelserne våre som bestemmer hvilken tilstand forbindelsene er med å skape. Enkelt sagt, mening  kommer fra å bidra til andre mennesker, mens lykke kommer fra det vi bidrar til oss selv. Dette er i motsetning til  konvensjonell visdom: Det er allment antatt at det å hjelpe andre mennesker gjør deg glad. I den utstrekning det gjør det, er effekten helt avhengig av overlapp mellom mening og lykke. Å hjelpe andre har et stort positivt bidrag til mening uavhengig av lykke, men det er ingen tegn på at det øker lykken uavhengig av mening.  Effekten er i motsatt retning: Når vi korrigerer for økt mening, kan å hjelpe andre faktisk forringe vår egen lykke.

I undersøkelsen rangerte noen  seg som «giver» andre som «en som tar».  Givere hadde mer meningsfylte liv, men mindre lykke. Effektene fra å være «en som tar» var svakere, muligens fordi de var motvillige til å innrømme at de var «en som tar». Likevel var det ganske klart at det å være «en som tar» økte lykke, men reduserte mening.

Dybden av sosiale bånd kan også gjøre en forskjell i hvordan sisialt liv bidrar til lykke og mening.  Å tilbringe tid med venner er knyttet til høyere lykke, men det er irrelevant for mening.  Til sammenligning er å bruke mer tid med sine kjære knyttet til høyere mening og er irrelevant for lykke. Forskjellen er antagelig i dybden av samkvemet. Tid med venner er ofte viet til enkle gleder, uten mye på spill, så det kan fremme gode følelser, mens det gjør lite for å øke meningen.  Tid med kjære er ikke alltid hyggelig. Noen ganger må vi betale regninger, håndtere sykdommer eller  gjøre andre utilfredsstillende oppgaver. Og selvfølgelig kan kjære være vanskelige, i så fall må vi generelt jobbe med forholdet.  Men det gir som oftest mening.

«Hvis lykke handler om å få det du vil, ser det ut til at mening handler om å gjøre noe som uttrykker deg selv.»

Roy F. Baumeister

Så handler det om forskjeller som har med kamp, ​​problemer, stress og lignende. Generelt gir disse  lavere lykke og høyere mening. Mye godt som skjer ser ut til å være nyttig for både mening og lykke. Ingen overraskelse der. Men det negative er en annen historie. Meningsfylte liv støter på mange negative hendelser, som selvsagt reduserer lykke. Faktisk er stress og negative livshendelser to kraftige slag mot lykke, til tross for deres signifikante positive tilknytning til et meningsfylt liv. Jeg får en følelse av hva det lykkelige, men ikke veldig meningsfulle livet vil  være. Stress, problemer, bekymring, argumenter, reflektere over utfordringer og kamp – alt dette er spesielt lavt eller fraværende fra livet til rent lykkelige mennesker, men de synes å være en del av et svært meningsfylt liv. 

Kan jeg ikke være lykkelig selv om jeg opplever tøffe forhold? Jeg bare spør. Mitt svar er ja, så lenge det  finnes mening for meg bak det som er vanskelig.

Må vi se etter stress for å legge mening til livet? Det er mer annsynlig at vi søker mening ved å forfølge prosjekter som er vanskelige og usikre. Vi forsøker å oppnå noe: Dette gir både oppturer og nedturer, slik at netto gevinsten til lykke kan være liten, men prosessen bidrar til mening. 

Til sist har forskjeller å gjøre med selvet og personlig identitet. Aktiviteter som uttrykker selvet, er en viktig kilde til mening, men er for det meste irrelevante for lykke. Av  37  aktiviteter (som å jobbe, trene eller meditere) ga hele 25 positive sammenhenger med et meningsfylt liv og ingen var negative. Bare to av de 37  (sosialisering og fester uten alkohol) var positivt knyttet til lykke, og noen hadde til og med en betydelig negativ relasjon til lykke. Det verste var bekymring: Hvis du tenker på deg selv med bekymring, ser det ut til å være ganske  nedslående.

Hvis lykke handler om å få det du vil, ser det ut til at mening  handler om å gjøre noe som uttrykker deg selv.   Bare å reflektere over problemer med personlig identitet og selvdefinisjon, var forbundet med mer mening, selv om det var irrelevant, om ikke helt uheldig, i forhold til lykke. Dette kan virke nesten paradoksalt: Lykke er egoistisk, i den forstand at den handler om å få det du vil ha, og å få andre mennesker til å gjøre noe du liker, og likevel er selvet mer knyttet til mening enn lykke. Å uttrykke deg selv, definere deg selv, bygge godt omdømme og andre selv-orienterte aktiviteter handler mer om mening enn lykke.

Forteller alt dette virkelig noe om meningen med livet? Et «ja» svar er avhengig av noen diskutable antagelser, ikke minst ideen om at vi vil fortelle sannheten om hvorvidt livet vårt er meningsfylt. En annen antagelse er at vi selv er i stand til å gi et sant svar. Kan vi vite om våre liv er meningsfylte?I så fall, ille vi ikke da være i stand til å si nøyaktig hva den meningen er? 

Først av alt, hva er livet? 

«Liv: En konstellasjon av vitale fenomener – organisasjon, irritabilitet, bevegelse, vekst, reproduksjon, tilpasning.» Definisjonen er hentet fra en russisk medisinsordbok.

Jeg legger  til at vi nå vet at det er en spesiell type fysisk prosess: Ikke atomer eller kjemikalier i seg selv, men den høyt organiserte dansen de utfører. Kjemikaliene i en kropp er stort sett det samme fra øyeblikket før døden til øyeblikket etter. Døden endrer ikke dette eller det aktuelle stoffet selv om hele systemets dynamiske tilstand endres. Likevel er livet en ren fysisk realitet. Spennende og etterlater meg med mange refleksjoner……

Betydningen av «mening» er mer komplisert. Ord og setninger har betydning, akkurat som livet. Er det det samme i begge tilfeller? I en forstand kan «meningen» med «livet» være en enkel ordboksdefinisjon. Men det er ikke det jeg vil ha når jeg spør om meningen med livet. En viktig forskjell mellom språklig mening og det jeg kaller mening  i et menneskelig liv, er at det andre synes å innebære en verdibedømmelse eller en klynge av dem, noe som igjen innebærer en viss form for følelser.

Spørsmål om meningen med livet handler egentlig om meningsfylthet. Vi vil ikke bare vite ordboksdefinisjonen av våre liv, hvis de har en slik mening. Vi vil at våre liv skal ha verdi, for å passe inn i en forståelig sammenheng. Likevel synes disse eksistensielle bekymringene å berøre bare den språklige forstanden til ordet «mening» fordi de påberoper seg forståelse og mental forening. Hvis vi ønsker å forstå meningen med livet, virker det som om vi må gripe  betydningen av mening i en mindre opphøyet forstand. Vi  må søke innover i oss selv.

«En bjørn kan gå ned bakken og drikke i elven, det kan et menneske også, men bare et menneske tenker ordene «Jeg skal gå ned til elven for å drikke»

Roy F. Baumeister

Menneskets sinn har utviklet seg til å bruke mening for å forstå. Dette er en del av den menneskelige måten å være sosial på: Vi snakker om hva vi gjør og opplever. Det meste av det vi kjenner lærer vi fra andre, ikke fra direkte erfaring. Vår overlevelse avhenger av å lære språk, samarbeide med andre, følge moralske og juridiske regler og så videre. Språk er verktøyet som mennesker manipulerer mening med. Selv om språket som helhet er universelt,  finnes ulike språk: de varierer etter kultur. Betydningen er universell, men vi oppdager det ikke. 

En stor del av formålet med å tenke er å hjelpe oss til å snakke med andre mennesker. Tanker gjør feil, men når vi snakker om dem, kan andre mennesker oppdage feilene og rette dem. I stor grad nærmer menneskeheten seg sannheten kollektivt, ved å diskutere og argumentere, snarere enn å tenke  alene. Som et eksempel kan jeg nevne demokratiet og hvordan det er oppbygd.

Mange forfattere, spesielt de med erfaring med meditasjon og Zen, bemerker hvordan menneskets sinn ser ut til å forvirres hele dagen. Når du prøver å meditere, overtar tankene dine deg, noen ganger kalt «indre monolog». Hvorfor gjør de dette?  Å sette våre tanker inn i ord er imidlertid viktig forberedelse for å formidle tankene til andre mennesker. Å snakke er viktig: Det er hvordan menneskeheten knytter seg til sin gruppe og deltar i den – og det er hvordan vi løser de evige biologiske problemene for overlevelse og reproduksjon. Snakke  krever at vi tar det vi gjør og formidler det med ord.  Faktisk kan mennesket ikke bare tenke på disse ordene, men si  dem høyt, og så kan andre bli med – eller kanskje gi en advarsel om ikke å gå, fordi noen så en bjørn ved vannkanten. Ved å snakke deler mennesket informasjon og forbinder  seg med andre, noe som vi som en art handler om.

 Å undre oss over meningen med livet indikerer at vi har klatret langt oppover utviklingsstigen. For å forstå betydningen av et nylig oppdaget element, kan vi spørre hvorfor det ble laget, hvordan det kom dit eller hva det var nyttig for. Når de kommer til spørsmålet om livets mening, oppstår lignende spørsmål: Hvorfor eller for hvilken hensikt ble livet skapt? Hvordan kom dette livet til? Hva er riktig eller best mulig måte å benytte seg av det? Det er naturlig å forvente og anta at disse spørsmålene har svar. Et barn lærer hva en banan er: Den kommer fra butikken og før det, fra et tre. Den er god  å spise, når du (veldig viktig) først  fjerner det ytre skallet for å komme til den myke, søte innsiden. Det er naturlig å anta at livet kan forstås på samme måte. Bare finne ut (eller lære av andre) hva det handler om og hva du skal gjøre med det. Gå til skolen, få jobb, gifte deg, ha barn? Sikkert. Det er dessuten en god grunn til å ønske /gjøre alt dette riktig. Hvis du hadde en banan og ikke klarte å forstå det, kan du ikke dra nytte av å spise den. På samme måten, hvis livet ditt hadde en hensikt, og du ikke visste det, kan du ende opp med å kaste det bort. Hvor trist å savne meningen med livet, hvis det finnes en slik mening.

Jeg begynner å se hvordan begrepet mening i livet setter livet ganske forskjellig sammen. Livet er en fysisk og kjemisk prosess. Betydningen er en ikke-fysisk forbindelse, noe som eksisterer i nettverk av symboler og sammenhenger. Fordi det ikke er rent fysisk, kan det hoppe over store avstander for å kobles gjennom rom og tid. Husk  på de forskjellige tidsrammene av lykke og mening. Lykke kan være nær fysisk virkelighet, fordi det skjer her i nåtiden. I en viktig forstand kan dyr sannsynligvis være lykkelige uten mye mening. Betydning, derimot, kobler forbi, nåtid og fremtid på måter som går utover fysisk forbindelse. Koblingen fra fortiden til nåtiden er ikke en fysisk, måte en rekke dominobrikker faller på, men snarere en mental forbindelse som varer over århundrene.

«Nærast er du når du er borte. Noko vert borte når du er nær. Dette kallar eg kjærleik. Eg veit ikkje kva det er.»

Tor Jonsson

Spørsmål om livets betydning er forårsaket av mer enn bare redsel eller frykt for å gå glipp av det. Mening er et kraftig verktøy i menneskelivet. For å forstå hva det verktøyet brukes til, hjelper det å sette pris på  livet som en prosess med kontinuerlig forandring. Det som er levende er alltid i forandring,  men livet kan ikke ha fred med uendelig forandring. Det lengter etter stabilitet, og søker å etablere harmoniske forhold med omgivelsene rundt seg. Det vil vite hvordan få mat, vann, ly og lignende. Det finner eller lager steder der det kan hvile og være trygg. Det kan ha det samme hjemmet i mange år. Livet, med andre ord, er forandring ledsaget av et konstant forsøk på å bremse eller stoppe forandringsprosessen, noe som til slutt fører til døden. Hvis bare forandring kunne stoppe, spesielt på et perfekt punkt: Det var temaet for den dype historien om Fausts dialog med djevelen. Faust mistet sin sjel fordi han ikke kunne motstå ønsket om at et fantastisk øyeblikk ville vare evig. Slike drømmer er ubrukelige. Livet kan ikke slutte å endre seg før det slutter. Men det som er levende jobber hardt for å oppnå en viss grad av stabilitet, og redusere kaoset av konstant forandring til en noe stabil status quo.

I motsetning er meningen stort sett  knyttet til noe. Språk er bare mulig forutsatt at ord har samme betydning for alle, og samme betydning i morgen som i dag. Mening presenterer seg derfor som et viktig verktøy for å finne stabilitet. Ved å gjenkjenne årets syklus, kan vi planlegge for fremtidige år.

Hovedsakelig arbeider mennesket med andre for å fastsette sin mening. Språk må deles, for private språk er ikke ekte språk. Ved å kommunisere og arbeide sammen, skaper vi en forutsigbar, pålitelig  verden. En verden hvor du kan ta bussen eller flyet for å komme et sted, stole på at mat kan kjøpes neste tirsdag, vite at du ikke trenger å sove ute i regn eller snø, kan stole på en varm, tørr seng og så videre.

Den østerrikske psykoanalytiske tenkeren Viktor Frankl, forsøkte å oppdatere Freudiansk teori ved å legge til et universelt ønske om meningsfylthet. Han understreket en følelse av hensikt, noe som utvilsomt er et aspekt, men kanskje ikke hele historien. Baumeisters innsats for å forstå hvordan andre finner mening i livet, ender i  en liste over fire behov for mening.

Poenget med denne listen er at du vil finne livet meningsfullt i den grad du har noe som adresserer hvert av disse fire behovene. Omvendt vil de som ikke tilfredsstiller et eller flere av disse behovene sannsynligvis finne livet mindre enn tilstrekkelig meningsfylt. Endringer med hensyn til noen av disse behovene bør også påvirke hvor meningsfylt du finner livet ditt.

Det første behovet er et for formål. Frankl hadde rett: Uten formål mangler livet mening. Et formål er en fremtidig begivenhet eller tilstand som gir struktur til nåtiden, og dermed forbinder forskjellige tider med en enkelt historie. Formålene kan sorteres i to kategorier. Vi kan streve mot et bestemt mål (å vinne et mesterskap, bli visepresident eller oppdra sunne barn) eller mot en betingelse for oppfyllelse (lykke, åndelig frelse, økonomisk sikkerhet, visdom).

» Vi spør hva meningen med livet er, som om det er et enkelt svar.»

Roy F. Baumeister

Livsmålene kommer fra tre kilder, så på en måte har hvert menneskeliv tre grunnleggende formålskilder. Den ene er naturen. Den skapte deg for et bestemt formål, som er å opprettholde livet ved å overleve og reprodusere. Naturen bryr seg ikke om du er lykkelig, uansett hvor mye du ønsker å være lykkelig. Vi  stammer fra mennesker som var gode til å reprodusere og overleve lenge nok til å gjøre det. Naturens formål for deg er ikke altomfattende. Den bryr seg ikke om hva du gjør på en søndag ettermiddag så lenge du klarer å overleve, og til slutt reproduserer.

Den andre kilden til formålet er kultur. Kultur forteller deg hva som er verdifullt og viktig. Noen kulturer forteller deg nøyaktig hva du skal gjøre: De  peiler deg inn på et bestemt spor (bonde, soldat, mor osv). Andre lar deg velge mellom et mye bredere spekter av alternativer og legger mindre press på deg til å adoptere en bestemt retning, selv om de sikkert belønner noen valg mer enn andre.

Det fører oss til den tredje målkilden: Dine egne valg. I moderne vestlige land spesielt, presenterer samfunnet deg med et bredt spekter av veier og du bestemmer hvilken du skal ta. Uansett grunn – tilbøyelighet, talent, høy lønn, gode fordeler – du velger et sett med mål for deg selv (ditt yrke, for eksempel). Du skaper meningen med livet ditt, stake ut skissen som er natur- og kulturgitt.  Likevel motstår mange og gjør opprør mot det deres kultur har valgt for dem.

Det andre behov for mening er verdi. Dette betyr å ha grunnlag for å vite hva som er riktig og galt, bra og dårlig. «Bra» og «dårlig» er blant de første ordene barna lærer. De er noen av de tidligste og mest kulturelt universelle konseptene, og blant de få ordene som husdyr noen ganger erverver. Når det gjelder hjernereaksjoner, kommer følelsen av at noe er bra eller dårlig, veldig raskt, nesten umiddelbart etter at du har forstått hva det er. Skapninger dømmer godt og dårlig ut fra hvordan de føler seg ved å møte noe (belønner det dem eller straffer dem?). Mennesker, som sosiale vesener, kan forstå godt og dårlig på høyere måter, som deres moralske kvalitet.

I praksis, når det gjelder å gjøre livet meningsfylt, må vi finne verdier som  leder livet til noe positivt, rettferdiggjøre hvem vi er og hva vi gjør. Begrunnelse er i siste instans gjenstand for sosial, konsensuell vurdering, så vi må ha forklaringer som vil tilfredsstille andre mennesker i samfunnet (spesielt de som håndhever lovene). Igjen, naturen skaper noen verdier, og kultur legger til et lass med flere. Det er ikke klart om vi kan oppfinne våre egne verdier, men noen kommer fra innsiden av oss selv og blir utdypet. Vi har sterke indre begjær som former våre reaksjoner. Mange vil hevde at det er vårt egent hjerte, vår sjel som styrer verdiene våre. Det skal jeg ikke utdype her.

Det tredje behovet er for effektivitet. Det er ikke veldig tilfredsstillende å ha mål og verdier hvis du ikke kan gjøre noe med dem. Vi liker å føle at vi kan gjøre en forskjell. Våre verdier må finne uttrykk i  liv og arbeid. Eller for å se på det omvendt, vi må være i stand til å styre hendelser mot positive resultater  og bort fra negative.

Det siste behovet er for egenverd. Mennesker med meningsfylte liv har vanligvis grunnlag for å tenke at de er gode mennesker, kanskje enda litt bedre enn visse andre mennesker. I det minste vil andre tro at de er bedre enn de kunne ha vært hvis de i stedet hadde valgt å oppførte seg dårlig. De har tjent en viss grad av respekt.

Det meningsfylte livet har da fire egenskaper. Det har formål som styrer handlinger fra nåtid og fortid inn i fremtiden, låner det retning. Det har verdier som gjør oss i stand til å bedømme hva som er bra og dårlig; og spesielt tillater oss å rettferdiggjøre våre handlinger og strev som godt. Det er preget av effekt, hvor våre handlinger bidrar positivt til å realisere våre mål og verdier. Og det gir grunnlag for å betrakte oss selv i et positivt lys, like gode og verdige mennesker.

Mange spør hva meningen med livet er, som om det er et enkelt svar. Det er ingen svar: Det er tusenvis av forskjellige svar. Et liv vil være meningsfylt hvis det finner svar på de fire spørsmålene om formål, verdi, effekt og egenverd. Det er disse spørsmålene, ikke svarene, som utholder og forener.

For meg har det vært nyttig å reflektere over det Baumeister forteller.  Jeg ønsker å leve et liv med mening, men samtidig et liv i kjærlighet, med et indre styrt formål og med mest mulig lykke. Jeg for min del har funnet løsningen for meg. Det handler blant annet om å leve sant fra hjertet, være tilstede her og nå,  gjøre godt for andre, være villig til endring, ikke være redd for indre smerte, og slippe andre inn i livet mitt.

Mestring av hverdagens indre, og ytre egendefinerte krav, gir for meg mening og faktisk også lykke. Magisk ikke sant. Og heldigvis er det lov å forsøke/ starte på nytt om jeg skulle feile.

Har du funnet ditt svar? Kanskje noe av det Baumeister forteller fra sin søken, kan lede deg frem mot din sannhet, din mening.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Åpne opp

«Jeg løfter deg og du løfter meg, og vi skal begge reise oss opp sammen.»
John Greenleaf Whittier

Drømmer kan gjenspeile en virkelighet, fysisk eller mentalt.   Ofte bærer de med seg et skjult budskap. Et budskap som jeg ofte ikke forstår før jeg  lar drømmen fylle meg i våken tilstand. Budskapet lar seg tolke om jeg er villig til å åpne meg for det som ligger gjemt rett under overflaten. Intuisjonen leder meg alltid i riktig retning. Noen ganger forstår jeg ikke budskapet med det samme. Det må modnes i meg, eller ytre omstendigheter, som oppstår etter en tid, viser meg betydningen.

Denne vakre sangen som  «Lillasjel» delte på veggen sin i dag, synes jeg passer perfekt til budskapet mitt i dag. Tilfeldighet … det tror ikke jeg.

 

I natt våknet jeg av en drøm som var ganske spesiell. Jeg vet at den angår deg eller deg. Derfor henvender jeg meg til deg når jeg skriver om drømmen og hvordan jeg tolker den. Kanskje du forstår enda litt mer av den enn det jeg gjør.

Jeg sto utenfor døren din og du ba meg inn. Det kjentes rart fordi  du ville aldri ha bedt meg inn i virkeligheten. Langt mindre ville jeg ha vært i nærheten av der du bor. Det var et mysterium som jeg grunnet på, mens jeg sto der.

Søsteren din var med først i drømmen som en vag skikkelse. Hun dukket opp uten noen presentasjon. Hun bare var der. Hun hadde vanskeligheter med å la oss være alene, og fulgte etter oss og kommenterte alt du viste meg. Du på din side, overså henne fullstendig. Trolig var du lei av søsterlig innblanding.

Først kom jeg inn i hagen din. Den var uferdig og trengte mye stell. Du visste ikke hvordan du skulle få inn materialene du trengte for å opparbeide en vei inn til huset, fordi det var så liten plass der. Det var tydelig at arbeidet hadde stoppet opp. Jeg ga deg noen råd og klarte bare så vidt å holde tilbake et tilbud om hjelp. Intuitivt forsto jeg at skulle jeg hjelpe deg, måtte du be meg om det. Ellers kunne det virke nedlatende og påtrengende. Jeg ville absolutt ikke gjøre noe som kunne få deg til å avvise meg igjen. For det hadde du vennlig, men bestemt gjort et utall av ganger før.

Søsteren din løp rundt oss og kommenterte hele tiden.

Hun ville absolutt ta oss med opp til den eldste søsteren din som bodde rett overfor deg. Du ga etter for maset hennes, trolig for å få fred og bli kvitt henne. Huset til den eldste søsteren din lå på en høyde og hun kunne derfor se ned på deg, følge med på alt du gjorde. Jeg forsto at det var viktig for lillesøster at jeg møtte henne. Mellom linjene oppfattet jeg at hun trengte godkjenning fra storesøster. Godkjenning til å slippe meg inn i huset ditt. Akkurat som hun hadde noe med det. Jeg så hvor irritert du var på henne. Det var tydelig at storesøster var kontrollerende og ville ha  et ord med i laget på alt som angikk familien og lillesøster fulgte opp alle hennes «påbud».

Huset på høyden hadde store vinduer og jeg  kunne se at et av rommene inneholdt mye rot. Det virket som alt som ikke var i bruk ble stuet inn der. For meg ga det et dårlig inntrykk som gjorde at jeg ble på vakt. Hvorfor fikk jeg assosiasjonen hvitkalket grav?

Storesøster var ikke hjemme.  Lillesøsteren din forsvant da storesøster ikke var der. Det virket som  hun pustet lettet ut, fordi nå slapp hun å stå til rette for at hun ikke hindret meg i å ha kontakt med deg.

Du ba meg inn. Alt syntes lettere da vi fikk være alene uten andres kommentarer og innblanding.

Jeg vet at alt dette skal symbolisere fortiden, ikke i dag. Da du viste meg hagen din la jeg merke til at du manglet terrasse og at huset, i alle fall på en side manglet maling. Det så også ut som du holdt på å skifte bordkledning. Du hadde nettopp satt inn nye store vinduer for å gi godt lys inn i huset.  Jeg oppfattet at det var et forsøk på åpenhet og et ønske om å leve ekte og ærlig, ikke etter andres pådyttede regler.

Terrassen står ferdig i dag og huset er malt.  Det så jeg i drømmen. Derfor handler drømmen om noe du har lagt bak deg, i alle fall delvis. Den formidler noe som har påvirket livet ditt og hvorfor det har blitt som det er.

Det virket som du fikk energi av å ha besøk av meg. Energi og tiltakslyst hadde vært fraværende lenge. Livet syntes ganske håpløst for deg. Det forsto jeg gjennom det du formidlet ordløst. Hvordan jeg visste det? Det vet jeg ikke. Jeg bare visste. Jeg forsto også at du ikke vær særlig selskapelig av deg, at du var mye alene og at jeg  burde føle meg beæret over å bli innvitert inn. Det uvanlige i innvitasjonen din var lett å forstå, fordi den ynste søsteren din var tydelig overrasket over den.

Samtalene mellom oss fløt lett og du viste meg hvordan du hadde  laget deg en arbeidsplass i stuen. Du hadde satt opp et skille som gjorde at du kunne arbeide uforstyret, men samtidig oppholde deg i stuens lune atmosfære.

På et tilstøtende rom hadde du en barneseng. Lenge hadde du hatt planer om å rydde på dette rommet. Min tilstedeværelse ga deg et dytt til å begynne å rydde. Jeg kunne høre at du drev og romsterte og  at du til og med hadde tatt frem symaskinen for å reparere den gamle madrassen i sengen. Da jeg så hva du holdt på med ble jeg overrasket. Hva skulle du med den gamle sengen? Du hadde ingen små barn lenger. Selv hadde du forlengt vokst ut av den. Dessuten luktet det stramt av madrassen. Ser du ikke at den er full av mugg, sa jeg. Kast den. Du fulgte rådet mitt og vi bar den ut sammen. Jeg kunne se at det gjorde deg godt å kvitte deg med sengen og madrassen. «Hvorfor har jeg ikke gjort det før?» sa du.

Du takket meg, og ga meg en varm og inderlig klem som varte lenge.  Det var som vi hadde kjent hverandre alltid. Det fantes bare nærhet og forståelse mellom oss. Kommunikasjonen gikk naturlig og vi samtalte om alt som lå oss på hjertet.

Du foreslo at vi skulle være mer sammen fremover, og spurte om vi ikke skulle gå ut å spise og feire vannskapet vårt. Jeg ville gjerne, men var usikker på om jeg var fint nok antrukket. Tull, sa du, selvsagt er du fin nok akkurat som du er.

Så våknet jeg ……

«Du ventet på det.
Du ventet på ham
og du ventet på henne
til at de skulle bestemme seg for å levere.
Du ventet på at øyeblikket skulle dukke opp
og avlaste deg fra å holde alt
på skuldrene dine. Nå er det opp til deg,
fordi å vente på  at andre
skal få det til å skje deg, er ikke sannsynlig.

Noen ganger når vi ikke lenger vil
tro på noe som vi virkelig kan stole på,
slutter vi å lete etter det
og i stedet opprette en sone
av komfort hvor vi trøster oss med
tapet av det vi aldri ble gitt
eller aldri tok risikoen med å finne ut for oss selv.

Å hindre ditt eget potensial
eller hindre din ekspansjon
og personlig vekst ved å forbli
i et selvpålagt hjemmested ut fra begrensninger
og gjøre deg liten er som aldri å plante
vakre blomster fordi du er usikker
på muligheten for å se dem blomstre.
Du er verdt å ta den nødvendige risikoen
for å bli aktualisert og blomstrende.

Du er verd å gjøre det for deg selv.»

Susan Frybort

Hvordan skal så alt dette tolkes. Jeg er sikker på at mye er selvinnlysende. Du forstår det umiddelbart.

For meg handlet det om å bli ledet. Gå villig og frimodig, fordi jeg vet at jeg blir ledet dit jeg skal være. Dit det er bruk for meg, og dit hjertet mitt finner ro og tilhørighet.

Så handler det om å ta imot det som blir tilbudt. Du kunne lett ha oversett meg og ikke innvitert meg inn. Jeg tror det handler om å være klar for det. Klar for å åpne opp for livet og en ny begynnelse, sammen med andre, sammen med meg.

“Av alle bedrøvelige ord fra tunge eller penn, det tristeste er disse: «Det kunne ha vært.”
John Greenleaf Whittier

Lillesøsteren i drømmen er en velmenede vokter som er tilstede for deg, men på feile premisser. Hun stoler ikke på at du kan ta selvstendige valg, og oppfører seg som en som ikke forstår at du er blitt voksen og kan ta dine egne avgjørelser. Hun er samtidig redd for hva andre vil tenke og har forlengst innordnet seg din storesøster. Det er storesøster som bestemmer, til tross for at hun  ikke er helt enig i det hun står for. Hun vil så gjerne være selvstendig og ta sine egne valg, men autoriteten er for sterk og hun bøyer seg motvillig etter storesøsterens forgodtbefinnende.

Vi har alle slike «søstre», det være seg fysisk eller mentalt,  som fremstår som voktere, og med mer eller mindre «pekefingre» som vet best.

Storesøster trodde hun var den som skulle ha kontrollen og bestemme. Hun hevet seg langt over de andre i familen. Hun var jo den med mest erfaring, mente hun. Strategisk hadde hun plassert seg slik at hun kunne ha kontroll over søsknene sine. Men det sto ikke bra til bak den flotte fasaden. Hun klarte ikke å skjule sin egen utrygghet og sitt egent indre rot. Derfor var det, for henne nødvendig å kunne herske over andre. Andre som tilsynelatende hadde innordnet seg, men som  i skjul gikk sine egne veier. Det gjaldt  i sær den yngste søsteren.

Du brydde deg ikke, men orker ikke ta en direkte kamp med «overmakten». Du levde ditt tilbaketrukne liv og stengte henne og alle andre mest mulig ute fra livet ditt.

Selv mistet du tiltakslysten fordi du hadde mistet troen på at livet var på din side. Du var bundet opp i  tidligere erfaringer og alt det negative som hadde hendt deg. Særlig det som hadde med tidligere mislykkede relasjoner, og ikke minst en tøff og vanskelig barndom. Du kjente deg totalt mislykket og så ikke alle de gode egenskapene dine. Det til tross for at de fleste andre så dem tydelig. Du gjorde det du kunne for å reparere og lege deg selv, men skjønte ikke helt hva som måtte til for å skape fred, og bygge bro over de gamle sårene og avvisningene du hadde opplevd.

Du ville så gjerne  møte livet med ny opptimisme og glede. Det handlet om å legge fortiden bak deg og starte på nytt. Det som var før, gjaldt ikke lenger. Det var her og nå du skulle leve, men det var så vanskelig for deg å gripe det og leve det ut i praksis.

Det er dette jeg opplevde at du strevet med å fatte under samtalen vår.

Kreativiteten og humoren din, som var så godt utviklet, hadde stagnert og du så ikke mulighetene som lå foran deg lenger.  Du hadde nærmest gitt opp dette livet. Så hva var det som lot deg åpne opp for nye muligheter ved å slippe meg inn?  Og dette til tross for motstanden i dine nærmeste omgivelser? Det er ikke lett og si, men jeg tror det handler om en indre prosess som gjorde deg klar for å åpne deg. Du hadde jobbet med deg selv og det som syntes så vanskelig å legge bak deg lenge.

Uansett hvor vanskelig det var for deg,  tok du i mot min utstrakte hånd og åpnet deg. Fordi du klarte å sette ord på det som var vanskelig, ble det lettere å bearbeide gamle sår og gi slipp på dem. Du gjorde det på egen hånd. Jeg var bare katalysatoren som fikk bidra ved å lytte.

«Ikke lenger foran eller bak
ser jeg på håp eller frykt,
Men takknemlig, tar jeg det gode jeg finner,
det beste av her og nå. «
John Greenleaf Whittier

Jeg var den som først ble sluppet inn fordi du hadde tillit til meg.  For min del, handler det i stor grad om min egen villighet til å bli brukt og ledet dit jeg var ment å skulle være. Det til tross for hvor usannsynlig det var at du noensinne ville slippe meg innenfor stengslene dine. Du hadde ikke sluppet meg inn tidligere. Ganske modig av meg, egentlig, når jeg tenkte på hvordan du hadde avvist meg før. Du hadde ikke vært klar for min utstrakte hånd og mitt ønske om å være din gode venn. Jeg hadde gitt opp håpet. Og så, på mirakuløst vis, innviterte du meg inn.

Sammen oppdaget vi hvor godt et fellesskap kan være. Hvor godt det var å kunne lene seg til  hverandre og stå sammen om å skape noe nytt for fremtiden. Din forsikring om at jeg var god nok som jeg var kjentes godt. Det gjorde meg trygg på at vi ville finne ut av det som var vanskelig så lenge vi sto sammen.

«Gleden du gir til andre er gleden som kommer tilbake til deg»
John Greenleaf Whittier

Jeg vet at du er underveis. Huset ditt er malt og terrassen din er ferdig. Du har funnet frem til ditt indre og vet hvor du kan finne støtte om du trenger det. Du er i ferd med å  ha funnet tilbake til deg selv slik du ønsker å fremstå. Du har møtt dine verste demoner, tatt oppgjøret med fortiden, være seg familie, eller relasjoner og står støtt i deg selv. Trygg på hvem du er. Selv har jeg fått være tilskuer til det alt sammen. Kanskje har jeg også bidratt litt. Det vet bare «vi». Magisk spør du meg.

Kanskje budskapet i denne drømmen kan være en dytt i riktig retning for deg også.  Livet er til for å leves her og nå.

Det handler om gjøre seg ferdig med det som var, ikke la det gro mugg rundt deg. Du trenger ikke frykte fremtiden, for du skaper selv det livet du ønsker deg her og nå. Jeg garanterer deg at det finnes mange som vil  stå ved din side og heie deg fremover. Kanskje til og med bidra med fellesskap og nærhet. Hvem vet.

Alt du må gjøre er å åpne døren og slippe livet inn.

«Vinduene i min sjel åpner jeg
vidt åpne mot solen.»
John Greenleaf Whittier

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Den uendelige sirkelen

Negative følelser er nøkkelen til trivsel vil jeg påstå.

«Å føle seg trist, sint, kritisk eller forferdelig er faktisk avgjørende for mental helse.»
Tori Rodrigues

«Jeg beklager at jeg er så negativ.»

Har du tenkt eller sagt et slikt utsagn? Jeg har gjort det ofte. I alle fall før.

Slike reaksjoner  på egne  negative følelser stammer  fra vår kulturs «krav» om positiv tenkning. Selv om positive følelser er verdt å dyrke, oppstår problemer når vi begynner å tro at vi må være optimistiske hele tiden. Det er faktisk lov å ha negative vonde følelser. For meg ga det stor lettelse da jeg innså at jeg faktisk har lov til å se negativt på livet iblant.

Sinne og tristhet er en viktig del av livet, og ny forskning viser at å oppleve og akseptere slike følelser er avgjørende for vår mentale helse. Forsøk på å undertrykke tanker kan slå tilbake og til og med redusere følelsen av tilfredshet.

«Å anerkjenne livets kompleksitet er en god vei til psykologisk velvære.»
Psykolog Jonathan M. Adler

Det er jo bare en tanke hører jeg ofte. Slutt å tenke den og tenk på noe positivt. Det er så enkelt. Du klarer det. For meg ble det krav og atter krav. Det beviste at jeg ikke var god nok fordi jeg ikke fikk til å være positiv alltid. Tren mer ble jeg fortalt da ….

«Tanker er skyggene av våre følelser – alltid mørkere, tommere og enklere.»
Friedrich Nietzsche

Positive tanker og følelser er selvsagt bra. Noen teorier definerer velvære som tilstedeværelse av positive følelser, for det meste fravær av negative følelser og en følelse av livstilfredshet.

Andre vitenskapelige tilnærminger vektlegger en følelse av mening, personlig vekst og forståelse av egne mål som krever at vi konfronterer livets motganger. Ubehagelige følelser er like viktige som de hyggelige. De hjelper oss med å fornemme livets oppturer og nedturer.

«Husk, en av de viktigste grunnene til at vi har følelser i utgangspunktet er å hjelpe oss med å evaluere våre erfaringer.»
Adler

Takk Adler!

Negative følelser er mest sannsynlig et hjelpemiddel for å overleve. Vonde følelser kan være avgjørende indikasjoner på at et helseproblem, et forhold eller  at noe annet viktig trenger oppmerksomhet, påpeker Adler. Overlevelsesverdien av negative tanker og følelser kan bidra til å forklare hvorfor undertrykking av dem er så ubrukelig.

Forskere ga i en studie pasienter i behandling for alkoholmisbruk og avhengighet  et spørreskjema som vurderte deres drikkerelaterte trang, samt eventuelle forsøk på å undertrykke tanker relatert til sprit i løpet av de foregående 24 timene. De fant at de som ofte kjempet mot påtrengende alkoholrelaterte tanker, faktisk hadde flere av dem. Liknende funn fra en studie i 2010 antydet at det å undertrykke negative følelser kunne gi mer følelsesmessig overspising enn bare å gjenkjenne at du var, si, opprørt, agitert eller lei deg.

«Ikke la noen få deg til å føle at du ikke fortjener det du ønsker deg.»
Ukjent

Selv om vi med hell unngår å tenke på et emne, kan underbevisstheten fortsatt dvele ved  det. I en studie ba forskere noen deltakere, men ikke andre, i å undertrykke en uønsket tanke før søvn. De som prøvde å dempe tanken rapporterte at de drømte om den mer.

Undertrykkelse av tanker og følelser kan til og med være skadelig. Forskere har målt en stressrespons basert på hjertefrekvens hos voksne i behandling av alkoholavhengighet, mens de utsatte dem for alkoholrelaterte tegn. De fant at de som undertrykte tanker oftere, hadde sterkere stressresponser på signalene enn de som undertrykte tankene sine sjeldnere.

«Lev fra innsiden og ut, ikke fra utsiden og inn.»

Det er et  godt råd, men ofte vanskelig. Det er vanskelig fordi vi blir påvirket fra mange hold daglig.  I tillegg har vi ofte lært fra barnsben hvordan vi skal reagere på ulike påvirkninger fra omgivelsene. Det kan være vanskelig å fri oss fra slik ytre påvirkning fordi de er forbundet med ubearbeidede følelser.

Det er lett å kjenne seg sårbar, og misforstått og dermed reagere med negative tanker som igjen trigger ulike vonde følelser. Og vi faller inn i et handlingsmønster forutbestemt av negative tanker og følelser. Det er helt klart ikke noe utenfor oss som trigger følelser, selv om  mange tror det. Følelsene trigges av tankene vi har rundt opplevelsen. Som igjen trigger oppførselen vår under hendelsen. Som igen trigger tankene våre … Om igjen og om igjen fortsetter dette, dersom vi ikke stopper runddansen. Men hvordan gjør vi det? Det er det jeg vil forsøke å belyse her.

Noen ganger føles livet veldig tungt, andre ganger mindre vondt, noen ganger nøytralt og enkelte ganger kan vi til og med se positivt på livet.

«Vi lærer noe av dette.»

Igjen så varierer det med hvordan vi forholder oss til tankene våre i øyeblikket, basert på  sinnstilstanden vår som kan ha noe med hvordan vi tenkte i går …..

«Smerten begynte for år siden, men jeg hadde levd med den så lenge at jeg hadde akseptert det som en uunngåelig del av meg.»
Ashley D. Wallis

Det er ikke noe galt i å bekymre seg, grue seg eller være usikker, men det kan være ubehagelig. Derfor gjør  vi ofte det meste for å kvitte oss med følelsen. Strategien er som oftest flukt, «bare bli ferdig med det» eller å benytte teknikker, metoder og verktøy for å skape en ny bedre opplevelse.

«En følelse er ikke lenger den samme når den kommer andre gang. Den dør gjennom  vår bevissthet om dens tilbakekomst. Vi blir slitne og trette av våre følelser når de kommer for ofte og varer for lenge.»
Pascal Mercier


I stedet for å gå bort fra negative følelser, godta dem. Bekreft hvordan vi føler oss uten å prøve å endre den følelsesmessige tilstanden vår. Mange synes det er nyttig å puste sakte og dypt mens de lærer å tolerere sterke følelser eller å forestille seg følelsene som flytende skyer, som en påminnelse om at de vil passere. For en tanke er bare en tanke og en følelse er bare en følelse, ingenting mer.

Hvis følelsen er overveldende, kan det være lurt å skrive  det vi føler ned.  Øvelsen kan forandre  perspektivet og gi oss en følelse av avslutning. Hvis ubehaget fortsetter, vurderes  tiltak. For eksempel fortelle en venn at hennes kommentar var skadelig eller ta skritt for å forlate jobben som gjør oss frustrerte.

Oppmerksomhetsøvelser  kan være nyttige for å hjelpe oss til å bli klar over vår nåværende opplevelse uten å dømme den. En måte å trene seg selv til å være tilstede her og nå, er å fokusere på pusten mens vi mediterer og bare anerkjenner noen flyktige tanker eller følelser. Denne praksisen kan gjøre det lettere å akseptere ubehagelige tanker.  Blant personer med en historie med traumer som også var i behandling for rusmiddelavhengighet, var det mer naturlig for noen å være tilstede her og nå. De klarte bedre å hanskes med straumer og ønsket rusmidler mindre. På samme måte viste en terapi som inkluderte mindfulness trening, at den hjalp for å overvinne angstlidelser. Det fungerte ikke ved å minimere antall negative følelser, men ved å trene seg til å akseptere disse følelsene.

«Det er umulig å unngå negative følelser helt, fordi å leve er å oppleve tilbakeslag og konflikter.»
Sauer-Zavala

Å lære å håndtere disse følelsene er nøkkelen, legger hun til. Faktisk, når vi aksepterer tanker og følelser, rystet av skam og skyld, så vil vi se våre problemer med større klarhet og fortsette vår vandring mot  å ha det bedre.

Forskjellige mennesker opplever samme sitasjon forskjellig. Ut av samme situasjon oppstår det ulike reaksjoner. Hvis noen sier noe så kan en bli sur, en lei seg, en forbanna og en totalt likegyldig, osv. Reaksjonene handler  om hvordan ulike mennesker forholder seg til tanken om den aktuelle situasjonen som oppstår.

En dag kan vi bli veldig lei oss hvis noen sier noe til oss, en annen dag kanske bare litt lei, en tredje dag forholder vi oss nøytralt til det som ble sagt. Dette gjelder alle opplevelser vi møter. Sinnstilstand  kan variere fra sekund til sekund.  Den vonde følelsen vi får prøver å fortelle oss at dette skal vi ikke tro på. Møter vi den og aksepterer at den er tilstede uten at den forteller sannheten om oss, vil vi bli guidet automatisk til en høyere sinnstilstand. Det som da skjer er som regel  at det som så ut som et problem, ikke er et problem lenger, eller vi ser løsningen.

«På samme måte som barn, føler følelser seg når de blir hørt og validert.»
Jill Bolte Taylor

Livet består kun av øyeblikk, det eneste vi noen gang har opplevd i  livet er øyeblikk. Hvorfor er det da slik at noen øyeblikk oppleves vanskeligere enn andre? Hovedgrunnen til det er at vi da befinner oss i en ikke-eksisterende virkelighet. Vi har forlatt øyeblikket, og nået, og er tilstede i gamle erfaringer eller frykter fremtiden.

«Midt i min stillhet var et bankende hjerte.»
Shannon A. Thompson

 

Jeg vil problematisere det litt mer.  Hvor kommer de vonde og negative tankene fra, som i og for seg er nøytrale. De er bare tanker. Det er først når de trigger negative og vonde følelser at de blir negative. De kommer blant annet fra situasjoner vi har vært i, er blitt opplært til å tenke, eller opplever her og nå. Ofte stammer de helt fra barndommen av. Tankene trigger følser, som igjen fører til avferd. Denne adferden fører oss ut i ulike situasjoner, som igjen gir oss tanker.  Vonde tanker har en tendens til å vokse i intensitet om de blir dvelt ved og får mye pleie. Slik fortsetter sirkelen …. i det uendelige.

Det som kan bryte dette mønsteret er å stoppe opp og kjenne på følsene våre, istedet for bare å reagere på dem. Ofte reagerer vi ubevisst som vi alltid har gjort. Da vil de miste sin makt over oss selv om de ikke blir helt borte. Det betyr at vi går fa innsiden og ut og ikke som før fra utsiden og inn.

«Vi trenger ikke gjøre noen verdens ting, annet enn å  forstå  hvor følelser kommer fra. Forstå oppgaven en følelse har. Den viser oss ømme punkter som trenger oppmerksomhet, det være seg bearbeiding, aksept eller omsorg. Først da vil vi kunne tenke annerledes tanker. Tanker som er positive, uten blant annet skyld og skam.»

Målet er ikke å aldri å kjenne på en vond følelse, men vite hvor den kommer fra. Den kommer  fra tankene  i øyeblikket. Når vi ikke blir redde for, eller prøver å unngå vonde følelser, eller kjemper for å komme ut av dem når de dukker opp, da er sannsynligheten for at den vonde følelsen ikke dukker opp igjen mye større. Skulle den dukke opp vil vi klare å komme mye fortere ut av den fordi vi vet at det er ufarlig å konfrontere den, kjenne på den og akseptere at den finnes. Det er slutt på at vi flykter inn i  all slags bortforklaring og ulike typer misbruk, eller avhengighet for å slippe å kjenne på følelene våre. I stedet kan vi takke  for at de viser oss områder i livene våre som trenger oppmerksomhet.

«Noe er for stort til å bli sett; Noen følelser er for store til å bli følt. »
Neil Gaiman

Selv om jeg har visst dette lenge, er det som noe er forløst i meg. Hvorfor? Fordi jeg nå forstår ikke bare med fornuften, men også med hjertet det følelsene formidler så villig til meg. Det gjør at jeg  møter, de før så hersens følelsene mine i stor takknemlighet.  De er en skattkiste som inneholder lagret visdom fra et langt liv. Visdom som  hjelper meg til å bli mer ekte, og raus mot både meg selv og andre. Hvorfor? Fordi jeg har blitt venn med budskapet følelsene kommer med.

Nå forstår jeg ikke at jeg kunne lure meg unna dem så lenge. Jeg som trodde at jeg var så tøff, har i stedet skjult meg bak en maske og vist et tøft ytre, mens jeg kanaliserte de vonde følelsene inn i overspising, overarbeiding og til dels shopping. Uten å forstå det fortrenge jeg på denne måten hvor uendelig sårbar jeg var.

«For å kunne fortsette må du forstå hvorfor du følte det du gjorde og hvorfor du ikke lenger trenger å føle det.»
Mitch Albom

Vi kan samle informasjon om hva som motiverer de som er rundt oss, og lære noe om deres intensjoner og omstendigheter. Med ny informasjon kan vi lære å tenke annerledes om det som skjer. Hvorfor tror vi at søsteren vår var irriterende? Kanskje følte hun seg ensom og ønsket at vi skulle leke med henne. Ved å lede tankegangen vår slik, kan vi utvide perspektivet og skape mulighet til å forstå andre.

Vi kan ikke holdes ansvarlige for hvordan vi føler …  Vi kan ikke holdes ansvarlige for hvordan vi tenker. Vi kan og vil bli holdt ansvarlig for det vi gjør. Våre handlinger styres av sosiale og samfunnsmessige normer. Vår oppførsel … vår ytelse … kan måles og danner grunnlag for hvordan andre vil evaluere oss.

«Noen  mennesker bruker sin egen smerte som en unnskyldning for å skade andre.»
Roland Merullo

Ved å tenke på problemer annerledes åpner vi et helt nytt utvalg av mulige alternativer.  Kanskje vi kan forsiktig forklare til søsteren vår at vi vil leke med henne om noen få minutter, eller kanskje vi kan inkludere henne i leken vår? Å ha flere alternativer tilgjengelig gir oss flere muligheter til å oppføre oss i samsvar med verdiene og prinsippene våre.

Når vi gir slipp på følelsene  som springer ut fra det vi tenker, åpner vi en bredere palett av mulige utfall … utfall som ikke er preget av følelser, men basert på hvem vi velger å være som mennesker.

«De vakreste menneskene vi har kjent er de som har kjent nederlag, kjent lidelse, kjent kamp, ​​kjent tap, og har funnet veien ut av dypet. Disse menneskene har en takknemlighet, en følsomhet og en forståelse av livet som fyller dem med medfølelse, mildhet og en dypt kjærlig bekymring. Vakre mennesker skjer ikke bare.»
Elisabeth Kubler-Ross

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Enda mer selvinnsikt

Hva er mindfulness? Her er hvordan noen beskriver hva det er.

Mindfulness er rett og slett å være klar over hva som skjer akkurat nå uten å ønske det var annerledes; nyte det hyggelige uten å holde fast ved det når det endres (det vil det); å være i det ubehagelige uten å frykte at det alltid vil være slik (det vil det ikke). »
James Baraz

«I det øyeblikket du gir stor oppmerksomhet til alt, til og med et gresstrå, blir det en mystisk, fantastisk, ubeskrivelig magisk verden i seg selv.»
Henry Miller

«Din visjon blir bare klar når du ser inn i hjertet ditt. Den som ser utenfor, drømmer. Den som ser innover, våkner. »
Carl Jung

Matt Licata skriver om å være:

«Dybden og magien til den velsignede verden er alltid allerede her, begravd i våre følelser, kropper, relasjoner og i  verden selv.

Mange har blitt slitne fra et langt søk, utmattet fra en uendelig søken for å forbedre, holde alt sammen, helbrede alle sine sår og fullføre en mytisk åndelig reise. Men du er ikke et prosjekt som skal løses. Du er et mysterium som utvikler seg, og du har råmaterialene du trenger, akkurat nå, for å leve et liv med stor dybde, hensikt og mening.

Vi hører mye om helbredelse og åndelig oppvåkning, og den dype gleden, klarheten og freden som er dens lovte frukt. Ofte ignoreres imidlertid skuffelsene i oppvåkningen og måtene den kan knuse våre hjerter, fjerne oss fra virkeligheten som er fylt med korsfesting, oppstandelse og forvandling. Alt dette vil vi sannsynligvis møte underveis. I hastverket etter å konvertere det negative til det positive, manifestere alt vi tror vi ønsker, og styre våre liv inn i en permanent tilstand av «lykke», mister vi kontakt med virkeligheten om at det ikke er noen forvandling  uten å  kjenne på det  mørke korset innenfor. Reisen med å bli et sant menneske er av natur rotete, da den kommer direkte ut av det ukjente og krever medfølende konfrontasjoner med alt det vi er.

I det vi reiser sammen som medreisende, la oss forplikte oss til å omfavne både gledene og hjertesorgen som møter oss, være vitne til visdommen som skinner ut av vår umiddelbare opplevelse, enten det ser ut som tristhet, lykke, fortvilelse eller stor glede. Nåde vil vises i både gode og voldelige former, men det er fortsatt nåde, sendt oss for å åpne oss for den strålende fullheten av å være.»

Jeg leser mye av det Matt Licata skriver. Han er forfatter, psykoterapeut med doktorgrad og har egen praksis. For meg har han åpnet mange dører gjennom sine refleksjoner.

Jeff Foster er også en jeg leser mye av. Han har studert astrofysikk. Etter en stor personlig krise, endret han kurs, og har blitt en stor tenker og forfatter.

Matt Licata og Jeff Foster holder kurs og foredrag sammen. De har begge spennende FB sider og hjemmesider.

«Ikke prøv å helbrede deg selv, fikse deg selv, eller vekke deg selv. Gi slipp på å gi slipp. Ikke prøv å fremskynde filmen om ditt liv. Det blir så utmattende, gjør det ikke, alltid å prøve  å komme dit, jage etter fremtiden som aldri ser ut til å ankomme, leve på utdaterte løfter. I stedet bøy deg dypt til deg selv som du egentlig er. Vær her. Ær den nåværende scenen i filmen din. Din smerte, din sorg, din tvil, dine dypeste lengsler, dine fryktelige tanker, er ikke feil, og de ber ikke om å bli helbredet. De ber om å bli holdt. Her, nå, lett, i de kjærlige armene av din nåværende bevissthet … «
Jeff Foster

Gjennom det de skriver har begge gitt meg nye input til min egen vekst som menneske. Refleksjoner som fører meg stadig dypere inn til min egen kjerne. Derfor deler jeg fra deres rike kilde i dag. Det er tanker som berører  meg og gjør meg både glad og ettertenksom.

 Lykkeøyet

«Du kan ikke oppnå lykke,
for lykke er fraværet
av den som søker den.

Fryktelige nyheter for det falske selvet.
Fantastiske nyheter for deg.

Lykke er hvile.
Lykke er tilstedeværelse.
Lykke er et guddommelig ingenting.
Den er i å se, ikke å gjøre.

Ingen fremtid nødvendig.
Ingen sti nødvendig.
Ingen tid kreves i det hele tatt.
Ingen spesielle teknikker, praksis, mantraer møter deg der.
Fordi du ikke kan komme dit.
Fordi det er ikke «der».
Fordi det er her.
Akkurat her.

Alt du trenger er en vilje
til å vende oppmerksomheten mot
det eneste som noen gang er:
NÅ.

Og la den konseptuelle verden falle bort.
Og la de gamle drømmene falle bort.

Og la deg tumle inn i en hellig ensomhet.
Og begynne igjen.

Som et barn…
Som den første ærefryktende væren …
Som et univers opplever seg selv …

Du kan ikke oppnå lykke,
for lykke er aldri en oppnåelse.

Det er en verden sett
gjennom takknemlige, uskyldige øyne.

Og den har ingenting å gjøre med begrepet  ditt om «lykke».
Og den varer bare et øyeblikk og en evighet.

Ingenting kan gjøre deg glad
bortsett fra ingenting.

Og det er den beste nyheten av alle.»

Jeff Foster

 

Og her  et dikt om hva kjærlighet er.

Kjærlighet er … deg

Kjærlighet er ikke noe du søker etter.
Kjærlighet er ikke noe du venter på.
Kjærlighet kommer ikke «en dag».

Kjærlighet vil ikke ri inn på hesteryggen.

Du kan ikke manipulere noen for å få deres kjærlighet.
Du kan heller ikke manipulere deg selv.

Hvis du kan vinne kjærlighet, er den ikke tillitsvekkende.
Hvis du kan miste kjærlighet, er det egentlig ikke kjærlighet.

Kjærlighet er her, hverken funnet eller tapt.

Men her.

Jo mer desperat du søker kjærlighet
jo mer kommuniserer du til universet
at du er uverdig for den.

Din jobb er ikke å søke kjærlighet,
men  å være den,
kjenne den som essensen din,
føle at den fyller ditt vesen,
høre den dryppe fra pusten din,
og glitre gjennom utpustet.

Avbryt søket. Kjærlighet er deg.

Jeff Foster

Matt Licata skriver om ego. Ganske spennende tanker. For meg ble begrepet klarere:

«Noen  spurte meg nylig om hvorfor jeg ikke skriver om «ego» og min forståelse av dette begrepet. Det er ikke et ord jeg ofte bruker fordi jeg opplever det som et ganske kroppsløst og erfarings-fjernt konsept. Det er også et av de ordene som vanligvis bærer med seg skam, ofte brukt som en måte å angripe vår sårbarhet og menneskehet på. Jeg har lett lenge og hardt og har aldri funnet det i min umiddelbare opplevelse.

Det kan være nyttig å se «ego» som en prosess eller et verb, i stedet for et substantiv, motsette  oss ideen om at det er en tingliggjort enhet som eksisterer i oss, som overrasker oss med en stemme som ligner på tidlig mistilpasning.  «Ego» blir ofte snakket om som   «noe» som erobrer oss – en ekkel, uvitende liten person inni oss som får oss til å være veldig halte og underutviklet. Fremfor alt er det super upålitelig, noe vi må jobbe hardt for å «bli kvitt.» Hvis egoet er noe, er det sannsynligvis de stemmene som roper på oss for å «bli kvitt det». Men hvordan blir vi kvitt noe som egentlig ikke er der?

Når vi tar det rolig og går utenfor verden av konseptuell åndelighet, tilpasser oss vår nåværende opplevelse, finner vi et «ego» der? Eller er «egoet» et kroppsløst konsept som vi lærte en dag? Vennligst ikke ta mitt ord for det. Vend deg innover og se.

En enkel måte å nærme seg «ego» på er lik enhver aktivitet som fører oss til å  snu oss bort fra, forlate, benekte eller utøve aggresjon mot det som er tilstede i vår umiddelbare opplevelse. Hvis det oppstår tristhet, raseri, et tungt hjerte, et provosert nervesystem eller en kaskade av kritiske tanker, ville ego være den prosessen der vi beveger oss vekk fra opplevelsen i stedet for mot den. Å bevege oss mot opplevelsen ville være en mer legemliggjort, meditativ eller medfølende respons.

Denne bevegelsen bort, essensen av så mye av vår følelsesmessige lidelse, finner sted ved å nekte det som er der, på den ene siden; eller fusjonere med det vi virkelig er på den andre. Begge strategiene (som tilsvarer limbisk kampflyvning og engstelig unødvendig tilknytning) utløser engasjement med kompenserende (vanedannende) oppførsel, som er utformet for å ta oss så raskt som mulig ut av vår legemliggjorte sårbarhet.

Med andre ord, er ego en prosess med frakobling og splittelse, i forsøk på å hindre overveldende angst fra å spres til  bevisst oppmerksomhet. Eller i et åndelig språk, forsøket i å beskytte oss mot hvor åpent, ukjent og mystisk det egentlig er her, hvor noe kan skje når som helst. Vi kunne miste jobbene våre, en elsket kunne dø, en elsker kunne forlate oss, våre hjerter kunne bli knust, vi kunne glemme hvorfor vi er her, og meningen i våre liv kan gå i oppløsning foran øynene våre.

Hvis vi ønsker å vite mer om ego på en erfaringsmessig måte, kan vi begynne å bli veldig nysgjerrige på de følelsene vi vil gjøre omtrent alt for å unngå. Vi kan forplikte oss til å legge merke til når vi blir fanget i vanedannende atferd, inkludert klager, klandre andre (eller oss selv), ubevisst agresjon mot oss selv, spise når vi ikke er sultne osv. – noe, alt, for å unngå følelser.

Det kan være ubehagelig å vende seg mot panikk, klaustrofobi, rastløshet, og fornemmelse av at noe bare ikke er tryggt. Men vi gjør det i alle fall, sakte, ikke ut av noen selvskadende tvang, men ut av nysgjerrighet, selvmedfølelse og en lengsel etter å elske og ta vare på oss selv på en ny måte.

Hva er det jeg prøver å unngå? Hvilket aspekt av min sårbarhet trenger jeg å kausjonere ut? Ville jeg, selv for et sekund eller to, være villig til å skifte momentum og møte det som har forsøkt å nå meg så lenge? Å invitere det hjem og se hva han eller hun har å si? Å avslutte syklusen av forlatthet.

På denne måten kan vi bruke bølgene fra «ego»  – uansett hva det er – som en invitasjon og påminnelse om å fylle vår erfaring med empati, varme, godhet og pust. I denne forstand er ego en invitasjon til nærvær, en spesiell, grusom døråpner til helhet.

Kjærligheten vil gjøre alt for å nå oss, til og med skape konsepter som «egoet». Vår lengsel etter å komme hjem vil få oss til å bruke selv «det». Så jeg antar at vi på denne måten kan redde bruken av begrepet «ego», i hvert fall for i dag.»

Er det ikke oppklarende? Jeg  har fått noen dype a-ha opplevelser om hva som hindret meg fra å se det som er mest sårbart i meg. Faktisk tror jeg at jeg er ved å fatte det fordi jeg  har snudd meg mot det, istedet for å snu meg vekk.

Det frigjør kreativitet og livsglede. Intet mindre enn magisk. Når jeg først har våget å se «trollet» i hvitøyet mister det sin makt og sprekker. Hvorfor? Fordi jeg har lokket det ut i sollyset og troll tåler ikke sollys.

Jeg vet at så lenge jeg velger å være stille, lytte innover og leve her og nå med et åpent hjerte, vil jeg være i stand til å åpne meg for livets rike gaver. Og ikke minst, jeg vil være i stand til å ta imot det jeg før ikke forsto. Resultater er at jeg får fred i både hjerte og sinn.

Jeg må selvsagt ta med et vakkert dikt om mindfulness. Det er skrevet av Rumi.

Gjestehuset

Dette menneske er et gjestehus.
Hver morgen en ny ankomst.

En glede, en depresjon, en smålighet,
noen øyeblikks bevissthet kommer
som en uventet besøkende.

Ønsk velkommen og underhold dem alle!
Selv om de er en mengde sorger,
som voldsomt feier huset ditt
tomt for dets møbler,
Gjør det likevel, behandle hver gjest ærlig.
Han kan rydde plass
for litt ny glede.

Den mørke tanken, skammen, ondskapen.
møt dem ved døren, le og inviter dem inn.

Vær takknemlig for hva som enn kommer.
fordi hver og en har blitt sendt
som en veileder fra den andre siden.

Hva er ikke bedre enn å avslutte med dette varme diktet fra en av mine favoritt poeter Susan Frybort.

Ønsker deg en strålende dag full av magiske opplevelser.

«Hva om du en dag
kommer til forstå
at du aldri igjen må bortforklare
deg for noen,
eller at du ikke lenger må bære
byrden av andres falske oppfatninger av deg
eller din egen oppfattede utilstrekkelighet
og du kan slappe av, til slutt, i å vite
at du er fantastisk i lyset du står i,
i dette øyeblikket.
Og hva om du fortsetter og ikke bry deg
om at andre dømmer deg, –  at livet ditt ikke er
helt eller fantastisk nok – eller at du
føler at du ikke lenger har behov  for i det uendelige
å be om unnskyldning for å være menneskelig?

Den dagen
har vært nådig
og ventet på at du
skal begynne å svømme inn
i dens varme vann av kjærlighet
og aksept.»

Håper du kan ha like stor glede som det jeg har, av det jeg har lagt ut på bloggen min i dag. For meg gir det varme og klarhet. Faktisk rører det meg til tårer. Hvorfor? Fordi jeg har åpnet enda en dør inn til større forståelse og selvaksept.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com

 

Fastlåst

«Overgivelse er tro på at kjærlighetens kraft kan utrette alt, selv når du ikke kan se utfallet.»
Deepak Chopra

 Denne vakre sangen kom jeg over en dag da jeg trengte den som mest. Den fikk meg til å stoppe opp og reflektere over hvorfor jeg var så trist til sinns og hvorfor jeg ikke mestret det jeg  aller mest ønsket å mestre. Jeg kjente meg rett og slett fastlåst, verdiløs og forvirret, som om jeg satt fast i en hengemyr som jeg ikke kom meg ut av, uansett hvor  mye jeg prøvde.

«Måtte solen alltid skinne over deg. All kjærlighet omgi deg,
Og det rene lyset i deg, veilede deg videre.»

 

«Det er måten vi reagerer på omstendigheter som bestemmer våre følelser.»
Dale Carnegie
 .
Det fikk meg til å kjenne meg så liten og fylt av frykt for fremtiden.

Men hva om det å bli sittende fast ikke er problemet, men hvordan jeg oppfatter det?

Jeg sitter fast når jeg tror jeg burde være noe jeg ikke er. Når jeg tror at livet skal være annerledes enn det er. Jeg vet at jeg prøver å tvinge meg til å gjøre noe når ord som «skal», «må», og «burde» gjennomsøker tankene mine.
Hodet mitt ønsker å lede an, kontrollere og manipulere. Det  er slik min egen usikkerhet viser seg. Jeg vil være trygg, bli elsket, og være bemerkelsesverdig. Og så er jeg ingenting i egne øyne.

Jeg tenkte at hvis jeg bare kunne kontrollere livet, ville alt være bra.

«Fall fra hverandre helt
Skap et rot
Gjør alt galt
Åpne opp for din strålende inkonsekvens
Omfavn perfeksjonen av din fabelaktige ufullkommenhet
Og du vil være i stand til å si:
Jeg var der!
Jeg var i live!
Jeg var villig!»
Jeff Foster

 For meg kjentes det ut som jeg var havnet i dødens dal. En trang og trøstesløs dal så dyp at solen ikke kunne nå ned til  meg. Jeg ble handlingslammet og apatisk, orket ikke meditere, hengitt til overspising og dårlige tv-serier.

«Handlingene mine er mine egne barn. De lever videre, uavhengig av om jeg vil det eller ikke.  En god gjerning er sin egen belønning. Det er  i den magien finnes. Den viser meg at jeg, ved å overvinne  frykten min, også kan beseire, selv den mektigste fiende.
Jeg har forstått fra mitt dypeste indre at selv om det er bra å tenke gode tanker, er det først i handling at ekte godhet oppstår.»
 .
.
Men hvordan komme meg opp fra denne dalen, eller hengemyren. Det høres så enkelt ut når andre snakker om det. Det er jo bare å endre meg og gjøre det jeg vet jeg burde gjøre ….. sier de.
Jeg er opptatt av integritet, av å være sann og ekte …hel. Som Brene Brovn skriver i sin siste bok, «Braving the wildernesss»: Kunne stå alene i ødemarken og være meg selv helt og holdent. Være meg selv uansett omkostninger, men samtidig vise godhet mot andre, selv om de står for det motsatte av det jeg står for. Det betyr å stå fjellstødt i min egen indre overbevisning,  og samtidig kunne lytte til mine «fiender» og vise dem et åpent kjærlig hjerte. For uansett, kan de ha gullkorn som jeg trenger i min egen utvikling og for  å kunne bygge gode fellesskap rundt oss.
 .
«Du er bare fri når du skjønner at du ikke hører til noe sted – du tilhører hvert sted – ingen steder i det hele tatt. Prisen er høy. Belønningen er stor.»
Maya Angelou
 .

.

Jeg forstår at det handler om kjærlighet til andre, men mest av alt til meg selv.

Jeg ble gradvis klar over at jeg har lov til å ha medfølelse med meg selv. Jeg gjennkjente ikke de undertrykte følelsene mine før jeg våget å åpne opp for dem.

Da jeg endelig tillot den undertrykte smerten å vise seg og utfolde seg fritt, var det som en plutselig fødsel av den reneste form for kjærlig godhet. Denne nye ømheten åpnet opp hjertet mitt og  trøstet de glemte restene av sårheten jeg bar på. Det er slik medfølelse er. Og nå kan jeg elske meg selv fullt ut, opprettholde balansen mellom meg selv og andre. Jeg kunne lese om det, og jeg kunne stille spørsmål, men inntil jeg opplevde det for meg selv, var det ingen måte å eie den dybe takknemligheten for en slik medfølelse.

«Ditt sår er ikke ment
å bli en kappe av stille elendighet.
Det ble kvalt i mange år
og kan snakke fritt nå,
for det er ingen forståelse
av smerte hvis den ignoreres.
Og det er liten plass for kjærlighet
til å flyte fritt når angsten
av tidligere skade ikke har vært
vurdert og anerkjent.»
Susan Frybort

Roten til fastlåsthet er bevissthet som forlater nåtiden og knytter seg til fortiden eller fremtiden. Men å være tilstede her og nå er aldri fastlåst eller begrenset – den strømmer uanstrengt i «nå». For å frigjøre blokkeringene og frustrasjonen som oppstår når oppmerksomheten min er knyttet til fortid eller fremtid, må jeg lære å gjennkjenne nærværet av mitt sanne jeg i hvert nåtidspunkt.

«Ikke lev i fortiden, ikke drøm om fremtiden, la tankene forbli i det nåværende øyeblikk.»
Buddha

Jeg tror at smerten og fortvilelsen over livet mitt, er en måte å vekke meg opp på. For å se dypere inn i meg selv, for å justere retningen av livet mitt. Den er så mild som mulig. Bare om jeg ignorerer budskapet, blir smerten sterkere. Jeg har ignorert den indre stemmen min for lenge. Derfor kjenner jeg slik smerte og opplever at jeg er i dødens dal.

«Den som ikke kan tilgi, bryter broen over som han selv må passere.»
George Herbert

Men heldigvis oppdaget jeg at jeg uten å forstå hadde  forlatt her og nå. Jeg hadde  levd  i fremtiden og gremmet meg over alt som jeg kunne ha gjort annerledes i fortiden.

Alt endret seg da jeg begynte å være tilstede i meg selv – her og nå.

«Stormene gjør at eikene slår dypere røtter.»
George Herbert

Når jeg slapper av og overgir meg  til her og nå, kjenner jeg at fastlåstheten gradvis løser seg opp og jeg er igjen på vei. Jeg ser at jeg ikke kan kontrollere livet. Jeg kan bare ta i mot det livet gir meg.

«Hvert eneste sekund er en mulighet til å forandre livet ditt, for i hvert øyeblikk kan du endre måten du føler.»
Rhonda Byrne

 

«Oktober hadde enorme muligheter. Sommerens intense varme var et fjernt minne, og de gyldne bladene lovte en verden full av flotte opplevelser. De fikk meg til å tro på mirakler. «
Sarah Guillory

Det handler om å være stille. Lytte til den magiske og mystiske stillheten. Jeg opplever slik stillhet ute i naturen. Jeg kan vandre rundt i timevis og bare er …. Tar inn over meg alle undrene som åpenbarer seg for meg i et vakkert tre, en stein, en blomst eller hvordan solen lager mønster på bakken gjennom bladenes gylne høstfarger.

Jeg tror at jo mer jeg fordyper deg i verdens skjønnhet, fordyper verdens skjønnhet seg i meg. Jo mer jeg ser skjønnhet, jo vakrere blir jeg. Er det ikke magisk.

Stillhet
«Det er ingen ord for det som er dypest. Ord blir svake når mysteriet besøker oss og bønn beveger seg til stillhet. I postmoderne kultur drepes den ustanselige av larmen fra indre og ytre snakk. Derfor er vi stresset og engstelige. Stillhet er en fascinerende tilstedeværelse. Stillhet er sky; den er tålmodig og drar aldri oppmerksomheten mot seg selv. Uten nærvær av stillhet, kunne ikke noe ord bli sagt eller hørt. Våre tanker finner stadig nye ord. Vi blir så opptatt med ord at vi knapt merker stillheten, men stillheten er alltid der. De beste ordene er født i fruktbar stillheten som bryr seg om mysteriet.»
John O’Donohue

 

 «Lette byrder, lenge båret, blir tunge.»
George Herbert

For meg handler det også om å gi meg lov til å kjenne på at jeg har satt meg fast. Jeg overgir meg til å det, og legger merke til tankene, og følelsene i meg som sier at jeg sitter fast og at noe er galt.

Hvis jeg blir hel i dette øyeblikket, sitter jeg ikke  fast lenger. Det er en beskrivelse av en situasjon – en beskrivelse  som jeg har oppfunnet basert på hvordan jeg tror livet mitt skal se ut.

Når jeg merker at dette skjer, puster jeg ut med et dypt sukk av lettelse. Men det betyr ikke at følelsene går bort. Jeg kan fortsatt føle meg elendig, men det har ikke et dødsgrep på meg lenger. Jeg kan se tankespillet. Jeg kan overgi meg til det som kommer.

«Du er ikke feil.
Du har gått inn i utallige
ildstormer i livet som ville få
selv en mester til å skjelve i knærne
rystet ved selve synet.
……..
Du nådde en gang bunnen av en mørk grop
bare for å klatre ut for å hilse på
lyset av den neste soloppgangen.

Du behøvde ikke nerver av stål
eller be for overmenneskelig styrke,
men stole på et bestemt hjerte fylt med kjærlighet
for å leve livet ditt
for noe stort.»
Susan Frybort

Og jeg faller stadig tilbake, men jeg blir bedre ved å la livet være som det er. Jeg blir bedre og liker å bli sittende fast. Det morsomme er at når jeg liker å bli sittende fast, sitter jeg ikke fast lenger, fordi det var bare i hodet mitt jeg ble sittende fast.

«De falne bladene i skogen syntes å gi selve bakken glød og skinne med lys»
Malcolm Lowry

Til tider når jeg føler meg virkelig fastlåst, skriver jeg. Jeg har ikke et system eller en struktur. Ingen sensurering. Jeg lar alt komme ut, spesielt det vonde.

Jo mer jeg gjør dette, jo mer merker jeg gjentatte mønstre. Jeg ser hvordan jeg vil endre det som er. Jo mer bevisst jeg blir, desto mer faller det vonde bort. Når jeg virkelig blir klar over hva som skjer på innsiden av hodet mitt, begynner jeg å gi slipp fordi jeg ser hvordan jeg skaper min egen lidelse.

Når jeg motstår det som er, lider jeg. Det er sant for alt i livet. Når jeg prøver å forandre det som er, forgifter jeg meg selv fra innsiden ut. Jeg kan bare gjøre mitt beste med det jeg har. Resten er det ute av hendene mine.

Det er ingen krefter som trengs. Livet leves gjennom meg, fordi jeg er livet. Jeg er ikke skilt fra noe eller noen. Jeg er denne planeten. Jeg er stjernene. Jeg er meg.

   «Det er ikke stjernene som holder vår skjebne. Den finnes i oss selv.»
William Shakespeare

Jeg har ofte trodd  at livet skal se annerledes ut enn det gjør.  Jeg har håpet så mye, drømt så mye. Men det faktum at livet ikke er det jeg  trodde det skulle være, viser at jeg har feil. I alle fall for øyeblikket.  Endelig har jeg lært den tunge veien at jeg må  gjøre beste jeg kan med det jeg har. Fremtiden vil ta hånd om seg selv. For meg er det en magisk sannhet og oppdagelse.

Det er de mørkeste perioder i livet som har lært meg mest om meg selv. Jeg har lært at livet ikke handler om å fullføre noe. Noen ganger handler det om å hvile og la det være. Disse perioder er ikke annerledes enn årstidene. Det er sol. Det er snø. Det er lys, og det er mørke.

Når jeg lar livet være slik det er, endres alt  fordi oppfatningen min endres.

Selv en stein snakke til meg når jeg vandrer blant naturens uendelige uttrykk. Ved å være stille og lytte, er det som jeg går over i en annen verden. En verden der  jeg merker Guds signatur i alt som fanger min oppmerksomhet. Det som før var usynlig viser seg for meg. Det er det jeg uttrykker i forbindelsen som er opprettet mellom hjertet mitt og håndens flukt over tastaturet mens jeg skriver.

Jeg er ute av apatiens grep og kjenner at jeg lever igjen.  Jeg har funnet meg selv igjen i  «her og nå» og er takknemlig for motgangen livet har gitt meg. Det har vist meg de dypeste hemmeligheter. Magien lenge leve!!!

«Når noe går galt, som det noen ganger vil,
Når veien du trasker alltid virker oppoverbakke,
Når midlene er små og gjelden er høy,
Og du vil smile, men du må sukke,
Når forsiktighet presser deg ned litt,
Hvil, hvis du må, men ikke slutt.

Livet er merkelig med sine vendinger,
Som hver og en av oss lærer noen ganger,
og mange mislykkes i,
Da han kanskje hadde vunnet, hadde han holdt ut;
Ikke gi opp selv om tempoet virker sakte –
Du kan lykkes med et annet slag.

Ofte er målet nærmere enn,
det virker for en svak og vaklende mann,
Ofte har kjemperen gitt opp,
når han kanskje hadde fanget seierens beger,
Og han lærte for sent da natten fallt på,
hvor nær han var til den gyldne kronen.

Suksess er nederlag snudd opp ned
Sølvfarge i skyer fulle av tvil
og du kan aldri fortelle hvor nær du er,
Det kan være nær når det virker så langt.
Så hold deg fast når du er hardest rammet.
Det er når noe virker verst at du ikke må slutte »
John Greenleaf Whittier

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/