«I livet, når du får problemer, ikke bli nervøs. Bare lukk øynene og lytt til hjertet ditt. Fordi hjertet kan være på venstre side… men det har alltid rett.»
Ukjent
I dag hadde jeg tenkt å skrive blogg om stillhet. I stedet blir jeg hele tiden minnet om hvor lett det er å utsette. Hvor lett det er å utsette det som er viktig. Hvor lett det er å vike unna og velge noe annet. Noe som ikke er så krevende eller fryktfremkallende som det vi innerst inne vet vi burde foretatt oss.
For meg kjennes det akkurat nå mer viktig å skrive om å utsette, enn om stillhet. Bloggen om stillhet får komme en annen dag. Noen ganger er det faktisk viktig å utsette fordi noe annet er mer viktig. Med andre ord kan det å utsette faktisk være det eneste riktige. Alt handler om bevissthet og en klar oppfatning om hvorfor vi utsetter.
Jeg tenker at skal jeg utsette må jeg gjøre det uten å ha skyldfølelse. Når jeg skal skrive om utsettelse hjelper det lite om tankene mine hele tiden finner gode poenger i forhold til det jeg hadde tenkt å skrive om stillhet. Derfor konsentrer jeg meg helt og holdent om det jeg har vagt å gjøre nå.
Fordi jeg har valgt det bevisst, hjelper det lite at jeg tenker at jeg heller burde konsentrert meg om stillhet. Jeg vil utsette, dermed basta. Vandrer tanken mine hele tiden bort fra det jeg har valgt, vil jeg mislykkes med det, uansett hvor mye jeg har valgt det.
«Livet har sine egne skjulte krefter som du bare kan observere ved å leve»
Søren Kierkegaard
Langt viktigere er det å spørre meg selv om hvorfor jeg har utsatt. Avhengig av hva det er jeg utsetter, her kan være noen grunner:
Noen viktige ideer, forestillinger, tanker kommer til meg når jeg ikke jobber med dem.
Å utsette lader batteriene og gir meg ny energi.
Kanskje det er noe annet som jeg trenger å gjøre i stedet og å utsette betyr at jeg får det gjort.
Kanskje det jeg tenkte å gjøre, viser seg å være irrelevant eller en dårlig ide.
Kanskje grunnen til at jeg utsatte var, at underbevisstheten min visste det før det bevisste sinnet mitt.
Når jeg velger å utsette, sørger jeg for å oppdatere tidsfrister og forpliktelser selv om de bare angår meg.
Å utsette er ikke dårlig i seg selv. Gjøres det riktig, er det en måte å bli mer effektiv, ha mer moro og komme mer i dybden i det jeg jobber med.
«Storhet ligger ikke i å være sterk, men i riktig bruk av styrke.«
Faktisk, utfordrer jeg deg til å tenke over det du holder på med akkurat nå. Er hjertet ditt helhjertet med? Om ikke, kanskje du skulle utsette det og gjøre noe annet i stedet. Noe som fyller hjertet ditt med glede og skaper magi rundt deg. Jeg er sikker på at oppgaven vil vente på deg, og når du gjennopptar den, vil du gå inn for den med hele deg.
For meg har det ofte vært nyttig å gå meg en tur, oppleve naturens under og stillhet, for så å komme tilbake, fornyet og ivrig etter å fortsette der jeg slapp.
Mange hevder at når jeg utsetter er jeg lat. Jeg er uorganisert. Jeg verdsetter ikke andres tid. Jeg er overbevist om at det ikke er sant, i alle fall bare litt av sannheten. Som oftest kommer det å utsette fra noen mer grunnleggende psykologiske aspekter.
Det kan være sant når utsettelse ikke er et bevisst valg, men gjerne en bortforklaring. En bortforklaring overfor deg selv og din egen tilkortkommenhet.
«Jeg tror fullt på deg og er glad for at du er godt på vei til å ta ansvar for livet ditt og oppnå alt det du har satt deg fore å være og gjøre. Så gå ut og erobre, og nyt reisen, kjære kriger. Du har forstått det! «
Elin Barton
Det kan være at du stadig utsetter oppgaver av samme grunn. Det er når du tror at det du utsetter, vil påføre deg smerte om du gjør det. Lukk øynene og prøv følgende:
Tenk på en handling du prøver å unngå. Forestill deg at du begynner å gjøre denne handlingen. Du kommer til å føle det ubehagelig. Konsentrer deg om hva du føler.
Uansett hva du kaller det, kjennes de ubehagelige følelsene som en slags smerte. Under en slik bred definisjon, er frykt, skam, sårbarhet, og så videre alle ulike former for smerte. Du orker ikke kjenne på smerten og trekker deg tilbake til komfortsonen din.
Uansett problemet, er første skritt for å overvinne at du utsetter, å finne ut nøyaktig hva som forårsaker det.
Prosessen med å overvinne å utsette, kan først begynne når du er i stand til å innrømme at når du unngår en handling, er det fordi du prøver å unngå smerte. Det er også viktig å innrømme at å unngå smerte ikke er begrenset til en situasjon. Snarere gjelder det nesten alt som er smertefullt. Uten å vite det, trekker du deg tilbake til komfortsonen og gjør ditt beste for aldri å forlate den.
Et enkelt, men ekstremt eksempel er en som er redd for offentlige rom. Komfortsonen er begrenset til eget hjem, slik at bare å gå ut døren, fyller han med gru. For de fleste av oss er komfortsonen ikke et fysisk sted. Det er et mønster av unnvikende atferd. En sjenert person vil unngå offentlige taler, og denne vanen vil gjelde for andre områder av livet, også. Han kan ikke delta på sosiale arrangementer og kanskje til og med hoppe over et intervju for en lovende ny jobb.
«Hindre er det du ser når du flytter blikket vekk fra målet.”
Hannah More
Uansett betaler du en stor pris for å leve bare i komfortsonen din. Det er en krympet verden hvor ideer, muligheter og nye relasjoner lett kan gå deg forbi. Verst av alt, å utsette, sløser bort den mest dyrebare ressursen et menneske kan ha, nemlig tid.
Vår tid på jorden er begrenset. Hvert øyeblikk er en mulighet vi aldri får igjen. Når du utsetter opptrer du som om du hadde all tid i verden. Men innerst inne vet du at du kaster bort deler av livet ditt. Problemet er, at du ikke vet hvordan du skal frigjøre deg. Det er derfor, ordene til Henry David Thoreau så ofte er sanne:
«Folk flest lever livene sine i stille desperasjon og dør med sin sang usunget.»
Jeg har funnet frem til noen grunner for hvorfor vi utsetter. Kanskje en eller flere stemmer overens med det som holder deg tilbake:
Forskning ledet av Timothy Pychl, Ph.D., fant at de som vokste opp med autoritære foreldre som krevde lydighet og ikke var særlig varme, utsetter oftere som voksne.
Pychl sier det er muligens fordi å utsette er en passiv aggressiv måte å gjøre opprør mot ytre kontroll, noe de ikke var i stand til å gjøre da de var barn. Men du er ikke barn lenger.
Jeg kjenner deg, som fortsatte langt inn i voksen alder, driver med å gjøre opprør mot autoriteter. Du så ikke at det var deg selv du straffet med å utsette å bli voksen eller følge drømmene dine.
«Gjennomfør din passasje i tillit og uskyld, for slik er krigerens måte. Og til slutt, send mot himmelen de brennende piler av din perfekte tro.»
Teiwaz
Det kan høres merkelig ut, men noen utsetter fordi de er bekymret for at de vil gjøre en god jobb. Det kan gi dem mer ansvar og utsette dem for høyere forventninger fra andre, sier Pamela Wiegartz, Ph.D. Kansje, ved å utføre en god jobb, vil neste jobb være enda vanskeligere. Har du det slik, burde du heller tenke at andre er så imponerte over det du gjør, at du vil få mer tillit og et positivt omdømme.
Du er redd for å mislykkes. Logisk, er det lett å tenke at hvis du var så bekymret for å mislykkes, ville du gi deg selv nok tid til å fullføre arbeidet, men det fungerer ikke alltid slik. Ofte kan frykten for å mislykkes være så ødeleggende at du ikke kan utrette noe. Så, om du utsetter og roter det til, kan du skylde på at du var stresset. På den måten, tror ingen at resultatene er en refleksjon av det du egentlig evner.
Jeg kjenner deg som over år har snakket om noe du virkelig ønsker. Men når det kommer til stykket, vegrer du deg og utsetter. Eller du kommer opp med et nytt prosjekt som du er like entusiastisk overfor. Jeg har forlengst innsett at alle dine luftige planer, rett og slett er redselen for å gripe fatt i det i deg som kjennes så tungt å erkjenne. Derfor utsetter du og bruker en plausibel, tror du, unskyldning for å ikke gjøre det.
For å hjelpe deg med å overvinne frykten for å mislykkes, råder entreprenør Jonathan Fields deg til å spørre deg selv rett ut: «Hva om jeg mislykkes – hvordan skal jeg komme meg ut av det?» Med andre ord, se for deg akkurat hvordan du vil gjøre det og prøve på nytt igjen.
«Kan du forestille deg glede, fred, en komplett følelse av tilfredshet? Harmoni, kjærlighet, og lyden av latter? Kan du forestille deg hva det betyr?!
Bra, fordi ingenting annet former fjell, folk, og drømmer helt som fantasien.
Gå!»
Ukjent
Du ønsker ikke å erkjenne svakhetene dine og unngår dem som best du kan. En bedre måte er å konfrontere problemene og søke profesjonell hjelp om du ikke er i stand til å takle dem selv. Da kan du få hjelp i en setting der ingen vil latterliggjøre deg.
Du har en «alt eller ingenting» tenkemåte.
Å slanke deg 20 kilo kan virke som en enorm oppgave, så det er fristende å utsette det i det uendelige. Jeg har en tendens til å tenke slik. En måte å bekjempe denne typen tenkning er å bryte dem opp i mindre oppgaver. Som å spise litt mindre hver dag får målet til å virke mer håndterlig.
Jeg kjenner deg som har lidd nederlag i kjærlighet. Derfor utsetter du å gripe nye muligheter i redsel for å mislykkes. Du orker ikke kjenne på smerten over enda et nederlag. Dermed går du glipp av alt en ny relasjon kunne ha gitt deg. Du vet hva du har, men ikke hva du får, tenker du. Kanskje en gang i fremtiden når alt ligger tilrette …. Merkelig nok påfører denne vegringen og utsettelsen deg enda større smerte. Men du innser det ikke fordi den er tross alt kjent. Det du ønsker deg så sterkt er ukjent og farlig. Noe du er dømt til å tape, så hvorfor forsøke? Du er da ingen selvpiner. Dermed blir du værende i ditt eget lille trygge rede og synes synd på deg selv.
Kanskje det er som dette diktet beskriver du føler deg. Det er så trist og depressivt. Jeg kan kjenne langt inn i sjela hvordan du må ha det, i så fall:
«En oppramsing for overlevelse
For de av oss som lever i strandlinjen
stående konstant på kanten av livsnødvendige
avgjørelser og er alene
For de av oss som ikke kan hengi seg til
forbigående drømmer av valg
som elsker i døråpninger som kommer og går
i timene mellom morgener
ser innover og utover
på en gang før og etter
søker et nå som kan avle
fremtiden
som brød i våre barns munn
slik at deres drømmer ikke vil reflektere
døden av våre drømmer:
For de av oss
som ble innprentet med frykt
som en svak linje i midten av pannen
lærte å være redde fra vår morsmelks tid
for ved dette våpenet
denne illusjonen av at en trygghet vil bli funnet
er det tunge håpet som roer oss
For alle oss
dette øyeblikket og denne triumfen
var vi aldri ment å overleve.
Og når solen står opp er vi redde
den kan forsvinne
når solen går ned er vi redde
den stiger kanskje ikke opp igjen i morgen
når våre mager er fulle er vi redde
av forstoppelse
når våre mager er tomme er vi redde
for at vi aldri får mat igjen
når vi elsket er vi redde
kjærligheten vil forsvinne
når vi er alene er vi redde
kjærlighet vil aldri komme tilbake
og når vi snakker er vi redde
våre ord blir ikke hørt
heller ikke er de velkomne
men når vi er tause
er vi fortsatt redde
Så det er bedre å snakke
huske
at vi var aldri ment å overleve. »
Audre Lorde
Minn deg selv på at du lever. At du lever tross alle odds og at livet er magisk!
Det eneste og beste botemiddelet for deg er å våge deg ut av komfortsonen og ta sjansen. Oddsene er tross alt større for at du skal lykkes, enn for at du skal stå igjen tomhent og enda mer skadeskutt. Uansett, har du gleden og stoltheten over å ha forsøkt.
De som utsetter har en tendens til å være mer stresset enn andre, selv før de begynner å utsette. I følge en fersk undersøkelse, er det muligens fordi de har selvødeleggende tanker som «Jeg er rett og slett for dum.» På den annen side, de som er snille mot seg selv i vanskelige tider, er bedre på selvregulering. Det innebærer evne til å kontrollere slike negative tanker.
Du kan også tenke at du må vente med det du helst ønsker å gjøre. Du er ikke klar for det enda. Det er så mye du skal gjøre først eller lære først. Tiden går og kanskje det blir for sent før du innser at du har vært klar hele tiden. At tiden alltid er den rette. Det blir aldri en bedre anledning enn den du har nå. Tenk etter om det ikke er frykten som holder deg tilbake.
«Har du noen gang lagt merke til, at det egentlig bare er en ting du kan gjøre for å utvilsomt endre landskapet i livet ditt?
Fysisk gå gjennom det.
Til forbikjøringsfeltet.»
Ukjent
For å ta tilbake livet, trenger du en plan for å møte smerte og bevege deg gjennom den. Smerte kan faktisk bli en guide til et bedre liv når du kjenner dens hemmelig. Smerte er aldri absolutt. Når du beveger deg bort fra smerte, øker den. Og den blir som et monster som forfølge deg lik i en drøm. Men hvis du snur og vender deg mot smerten, krymper den.
Psykoterapeutene Phil Stutz og Barry Michels har en øvelse som er svært nyttig når du har en tendens til å utsette. Les bare:
Stikkord for når du kan bruke øvelsen:
- Når du må gjøre noe ubehagelig og føler frykt eller motstand. Du bruker det like før du handler.
- Du bruker det hver gang du tenker på å gjøre noe vanskelig. Da bygger du opp en styrke som lar deg handle når den tid kommer.
Kort beskrivelse av øvelsen:
- Du fokuserer på den smerten du vil unngå, se den vise seg som en sky. Skrik taust: «La den komme» for å påkalle smerten; du vil ha den fordi den har stor verdi.
- Skrik taust: «Jeg elsker smerte» mens du stadig beveger deg fremover. Du går så dypt inn i smerten at du blir ett med den.
- Du kjenner at skyen spytter deg ut og lukker seg bak deg. Si: «Smerte gjør meg fri». I det du forlater skyen føler du at du er forvandlet til rent lys som beveger seg fremover med stor målbevissthet.
Den høyere kraften du bruker:
Den eneste måten å komme i forbindelse med denne kraften som driver alt fremover, er å være i bevegelse fremover selv. Da må du trosse smerte og klare å bevege deg forbi den. Når øvelsen forbinder deg med drivkraften fremover, blir verden mindre skremmende, energien din blir større, og fremtiden virker lysere.
Hvis du bruker denne øvelsen hver gang du føler for å unngå noe, forandres livet dypt. Du får for vane å gå mot smerte hele tiden. Du kan ta emosjonell og kreativ risiko fordi du nå har en måte å håndtere smerten av feil. Dette gir deg tillit til at ingenting kan stoppe deg.
Det har en utrolig effekt på livet ditt om du følger rådene ovenfor, som om universet har blitt en alliert.. Ut av det blå, kommer nye muligheter og relasjoner. Den skotske oppdageren W. H. Murray beskrev det best:
«I det øyeblikket han definitivt forplikter seg, så beveger forsynet seg også … finner i hans favør alle slags uforutsette hendelser, og møter og materiell hjelp, som ingen kunne ha drømt om kommer hans vei.«
Jeg opplever det ofte. Når jeg er aller lengst nede så bærer det mot morgengry, fordi jeg våger meg ut i livet og gjør mitt beste med det jeg har og er. Dette er ikke et mysterium. Det er resultatet av en nyvunnet harmoni med universet. Universet er i konstant bevegelse fremover. Det har aldri vært to øyeblikk helt like i hele dets historie. Ved å sette deg selv i bevegelse fremover, harmoniserer du deg med de universelle prosessene. Universet leder deg deretter til mennesker, steder og muligheter som du aldri kunne ha funnet på egen hånd.
Jeg har vagt å gå fremover og legge drømmen min bort. Jeg har gjemt den dypt inne i hjertet mitt og jeg vet at den vil gå i oppfyllelse når den er ment å manifestere seg. Lenge utsatte jeg å ta grep. Jeg så hver dag for meg at drømmen ville gå i oppfyllelse, og skuffelsen var stor når kvelden kom og den fortsatt ikke var virkelighet.
«Livet er en gave. Aldri glem å glede deg over og sole deg i hvert eneste øyeblikk du er i.»
Ukjent
Da jeg endelig ikke utsatte det lenger, men la den bort, har jeg fått mer glede og et større pågangsmot på mange andre områder av livet mitt. Jeg hadde utallige unnskyldninger over lang, lang tid for ikke å legge drømmen bort. Det hadde store negative effekter på alt i livet mitt. Tenk, hvor mye krefter jeg hadde brukt for å holde på drømmen som pr. i dag ikke er klar til å manifestere seg. Jeg ville ha kontrollen og stolte ikke på at universet vet best.
Det som skal skje, det skjer når det skjal skje. Jeg kan ikke påvirke det noe mer enn jeg allerede har gjort. Jeg har gjort alt som er i min makt. Frykten for at alt var en illusjon holdt meg tilbake fra å overgi drømmen og stole på høyere makter. Jeg tenkte hele tiden at det måtte da være noe annet jeg kunne gjøre for å fremskynde det jeg drømte om, selv om jeg innerst inne visste ….. Universet må gjøre resten. Det kjennes godt å endelig ha sluppet taket.
Jeg skriver dette for å vise at utsettelse går på mange plan. Den handler i stor grad om våre indre prosesser og hvordan vi forholder oss til dem. For meg handlet det om å gi slipp og frykten for å ha tatt feil.
Å gå fremover, kan forandre livet ditt også. Så ta et øyeblikk og spør deg selv: «Hva slags liv ønsker jeg å leve?» Ønsker du å leve et lite liv, begrenset av frykten for å bevege deg fremover? Eller et godt liv der du frir deg fra fra den begrensende frykten og heller omfavner mulighetene som ligger foran deg?
Da er jeg sikker på at du har sluttet med å utsette. Hvorfor? Fordi du vet at hver dag er magisk, om du lar den få vise deg …
Det er den draumen.
«Det er den draumen
Det er den draumen me ber på
at noko vidunderlig skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.»
Olav H. Hauge – Dropar i austavind (1966)
Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden/
Synnas verden 