Stikkordarkiv: intuisjon

Stifinner

 

Jeg fortsetter med å beskrive ulike ord, og hva de kan bety for vår vekst og utvikling.

Det er hentet fra boken «Aspire, » av Kevin Hall.  Jeg vil dele noen av hans refleksjoner. Tar med noen egne også.

«I det øyeblikket vi definitivt forplikter oss selv, så beveger forsynet seg også. En hel strøm av hendelser oppstår for å hjelpe oss. De ville aldri ha oppstått ellers. Alle slags uforutsatte hendelser, møter og materiell hjelp manifesterer seg, som ingen kunne ha drømt om ville ha kommet vår vei.»
William Hutchinson Murray

Har du noen gang opplevd at på uforklarlig vis, så kommer det hjelp til deg når du minst venter det. Slik har jeg kjent det mange ganger.

Det skjedde da jeg trengte hjelp til å tilrettelegge min sønns begravelse. Plutselig kom mennesker mot meg og tilbød både økonomisk, fysisk og mental hjelp og støtte. Slike opplevelser er som et under, og betyr uendelig mye i vanskelige tider. Det gjør at jeg kjenner meg ivaretatt og trygg.

Andre ganger møter jeg mennesker som inspirerer meg og støtter meg på livsveien. Det får meg til å strekke meg lengre enn jeg i utgangspunktet trodde var mulig  for meg. Gjennom slike inspirasjonskilder som trer inn i livet mitt i kritiske faser, blir jeg i stand til å mestre livet på egenhånd og gå videre mot det målet jeg drømmer om, men ikke helt har våget å tro er mulig.

Jeg tror at slike mennesker og hendelser møter oss ofte om vi brenner for et mål eller en sak, og er villige til å se uten fordomsfulle øyne på det livet gir oss.

Ordet jeg har som utgangspunkt i dag er

Stifinner

Stifinner betyr en som viser vei og leder andre mot deres mål.

Uansett hvor langt vi kommer, må vi aldri glemme å reflektere og spørre:

Hvordan kom jeg hit? Har jeg fulgt den riktige veien? Er jeg ved målet? Hvordan overkommer jeg motstanden foran meg? Er jeg sikker på hvor jeg virkelig ønsker å gå? Gjenkjenner jeg dem som venter på meg for å hjelpe meg langs veien?

Det er også sant at uten at vi vet hvor vi selv skal, vil vi ikke være gode stifinnere for andre.

Vi er alle på en reise. Og når vi følger veien vår, vil vi finne andre som kan hjelpe oss og vise vei.

«Det var så godt å bruke tankene på å finne et trygt sted å sette foten…. og så var det så godt å se på de som gikk foran meg».
Elisabeth Hvaal Moe

Det er avgjørende for livskvaliteten min at jeg finner frem til hvor jeg skal, hva jeg vil med livet mitt, hva drømmen min og mitt innerste vet er veien for meg. De er så altfor lett å komme i den situasjonen som så altfor mange er i når livet går mot slutten. De angrer på alt de ikke fikk gjort, alt som var ugjort.

De har ikke tatt ansvar for livet sitt og besluttet hvor de skulle ta veien. Livet er ikke en øvelse, men virkeligheten.

En undersøkelse blant mange viser hva de fleste angrer på. Punktet overfor kommer aller først for så å følges av:

  • At jeg ikke tok vare på helsen min.
  • At jeg ikke passet bedre på mine finanser.
  • At jeg ikke brukte mer tid med familie.
  • At jeg ikke brukte mer tid på å utvikle meg selv som person.
  • At jeg ikke hadde mer glede og moro.
  • At jeg ikke planla karrieren min bedre.
  • At jeg ikke ga mer tilbake til andre.

Jeg tenker tilbake til, da jeg flyttet til byen jeg bor i nå. Som ved et under fikk jeg denne leiligheten jeg bor i. Den dekker alle mine behov, er passe stor, er innen for min økonomiske evne, er sentral, er lys og trivelig og mest av alt i nærheten av min sønn. Tre uker etter at jeg ble sagt opp fra leiligheten jeg bodde i fordi husverten skulle selge, var jeg ferdig innflyttet. Den gamle leiligheten var tømt og vasket. Jeg fikk hjelp til flyttingen fra gode mennesker. Til tross for at jeg ikke kunne gjøre mye selv gikk alt som en drøm. Jeg hadde brukket et ribbein og flyttingen kunne ha vært et mareritt for meg.

«Hvis du følger ditt hjerte, setter du deg selv på et slags spor som har vært der hele tiden, ventet på deg, og det livet du bør leve er det du lever. Følg ditt hjerte og ikke vær redd, og dørene åpnes der du ikke visste at det var noen.»
Joseph Campbell

Det merkelige er at jeg møter mennesker som kan lede meg mot det som er mine drømmers mål, min glede. og de åpner dører for meg. Jeg er sikker på at det ikke er tilfeldigheter, eller hell. Jeg vet at når vi streber etter å nå målet vårt, fører hver forbindelse vi skaper til en annen og en annen  ….

Hvorfor skulle jeg ellers møte inspirasjonen min som har hjulpet meg til å bli den jeg er. Gjennom denne inspirasjonskilden har jeg strukket meg og blitt den jeg ikke våget å drømme om at jeg kunne bli. Slik kan et tilfeldig, ikke tilfeldig møte skape uante ringvirkninger som påvirker både mitt og andres liv. Fortsatt stimulerer og motiverer inspirasjonen min meg til å fortsette på veien jeg har påbegynt. Jeg vet at jeg er på rett vei og jeg vet at inspirasjonen er der et sted i bakgrunnen og heier på meg.

For å lykkes som en god stifinner må jeg kunne:

  • Lese sporene som loser meg på veien.
  • Være veldig klar over hvor jeg skal.
  • Gjenkjenne og omfavne mine naturlige evner.
  • Være villig til å ofre for å bidra.
  • Følge min glede, og som et resultat møte mennesker som er satt der for å lose meg trygt videre på veien.

«Jeg antar at det er sant at mennesker alltid ankommer på riktig tidspunkt på et sted der noen venter på dem.»
Paulo Coelho

Jeg er sikker på at dersom jeg er villig til å lytte til intuisjonen min, vil den være en god stifinner. Svarene har jeg inne i meg om jeg er villig til å lytte og tro på min egen kraft. Intuisjonen min vil ofte lose meg til de menneskene og situasjonene som tjener min hensikt og kan hjelpe meg videre på veien.

«Intuisjon er å se med sjelen.»
Dean Koontz

Den beste måten til å finne min indre stemme, er å være rolig og høre etter hva mitt indre viser meg. Det kan skje ved meditasjon eller gjennom drømmer. Det kan også være at du på uforklarlig vis finner svaret når du skrur på TVen eller åpner en bok. Den kan også komme til deg som en fornemmelse, en følelse. Magefølelsen som viser deg hva som er riktig for deg. Alt handler om tillit og tro.

Om du er villig, er jeg sikker på at du vil finne frem til din indre stemme. Kanskje du allerede har funnet den og kjenner den som din beste støttespiller og venn. En venn som alltid er der for deg uansett hvor tøft livet kan være.

«Kroppen vår har fem sanser: berøring, lukt, smak, syn, hørsel. Men ikke å bli oversett er sansene til våre sjeler: intuisjon, fred, framsyn, tillit, empati. Forskjellene mellom mennesker ligger i deres bruk av disse sansene. Folk flest vet ikke noe om de indre sansene, mens noen mennesker er avhengige av dem akkurat som de er avhengige av sine fysiske sanser, og faktisk trolig enda mer.«
C. JoyBell C.

Et annet godt råd når jeg skal finne riktig vei er:

Å bruke en notisbok til å tegne kartet for reisen min. Det er en opptegnelse over hvor jeg har vært og hvor jeg skal. Reisen min er en fortegnelse over sporene jeg fant på veien hver eneste dag. Slik kan jeg se over og endre på mine nedtegnelser daglig.

«Jeg ønsker å leve mitt liv på en slik måte at når jeg står opp om morgenen, sier djevelen,» å shit, er han oppe! »
Steve Maraboli

Ved å sette av tid til refleksjon, opplever jeg glede ved å være på vei. Det trenger ikke være mer en noen minutter om gangen. Jeg tenker over hva som har skjedd i det siste døgnet, og grunner på mulighetene som ligger foran meg.

Jeg tenker over:

  • Mennesker jeg møter som hjelper meg til å fullføre og realisere målet mitt.
  • Handlinger jeg har tatt, og tar i forhold til muligheter som dukker opp.
  • Tanker som dukker opp for å hjelpe meg til å skape et liv med mening og betydning.
  • Øyeblikk med lykke og glede.

Slike nedtegnelser og refleksjoner hjelper meg til å bli på riktig vei og reise i den retningen som er mitt mål, min hensikt.

«Hvis du ønsker å identifisere meg, spør meg ikke hvor jeg bor, eller hva jeg liker å spise, eller hvordan jeg grer håret mitt, men spør meg hva jeg lever for, i detalj, spør meg hva jeg tror holder meg fra å leve fullt ut for det jeg ønsker å leve for. »
Thomas Merton

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Inspirere

«I alles liv, på et eller annet tidspunk, slukner vår indre ild. Så antennes den igjen i møte med et annet menneske.»
Albert Schweiser

Jeg fortsetter med å beskrive ulike ord, og hva de kan bety for vår vekst og utvikling. Det er hentet fra boken «Aspire» av Kevin Hall. Jeg deler noen av hans refleksjoner over ordet. Til slutt vil jeg fortelle og reflektere over hva som inspirer meg mest.

Hva betyr så ordet inspirasjon:

«Inspirasjon kommer fra latin inspirare, og betyr blåse, pust, ånde inn i eller åndedrag. Begrepet brukes også i overført betydning for stimulans eller tilskyndelse til kunstnerisk eller annen åndelig virksomhet.

Begrepet inspirasjon er dermed et positivt ladet ord med flere betydninger:

Innånding er innen medisin og fysiologi synonymt med inspirasjon, og referer til den delen av respirasjonen som består av at luften trekkes inn i lungene

Kunstnerisk inspirasjon kan defineres som den inspirasjon som stimulerer til kreativitet, driv og motivasjon til å arbeide, produsere eller skape.

Åndelig inspirasjon, kan defineres som den inspirasjon som gir en følelse av indre fred, eller en form for guddommelig kontakt.»

Når vi puster liv til en annen, inspirerer vi deres håp, mål og drømmer. På samme måten kan vi ta pusten fra andre og frarøve dem deres håp, mål og drømmer.

Det er et annet ord som hører sammen med inspirasjon og det er det ordet oppmuntre på engelsk «encourage». Coeur på latin betyr hjerte. Da betyr «encourage» å legge noe til en annens hjerte og når vi «discourage» tar vi noe bort fra en annens hjerte. Mer forklaring trengs ikke. Vi forstår det umiddelbart.

I samme retning er  å sette pris på. Med andre ord vise at noe har verdi. I motsetning til ord som reduserer verdien av noe. Det er derfor viktig å tenke over hvilke ord vi bruker i møte med andre. Oppildner ordene eller tar de gnisten fra andre?

Som Napoleon Hill så presist beskriver et viktig prinsipp:

«Alle tanker har en tendens til å kle seg i en fysisk tilsvarende verdi.»

Ord har en enorm kraft for godt eller for vondt. Valget er alltid vårt. Vi kan:

Velge å helbrede eller velge å såre.
Velge å sette pris på eller ta avstand.
Velge å inspirer eller velge å trekke oss bort.
Velge å rose eller velge å kritisere.
Velge å oppmuntre eller velge å demotivere.
Velge å fokusere på styrke eller velge å fokusere på svakhet.

Ved å bruke ord som løfter, skaper vi et nytt paradigme i tenkning. I stedet for, «hva kan jeg få?»  handler det om å endre mentalitet til, «hva kan jeg gi?»

Tenk på hjertet. Det blir sterkere jo mer det blir brukt. På samme måten blir verden bedre jo mer kjærlighet vi gir hverandre.

Selv vann reagerer på positive tanker og ord. Masaru Emoto skriver i sin bok «The hidden message in water», at ved å uttrykke positive ord og tanker nær vann, vil vannet forme vakre krystaller. Negative yttrykk gir deformerte krystaller. Dette har han vist gjennom sine  «high speed» fotografier.

«Gode tanker er ikke bedre enn gode drømmer, med mindre de gjennomføres!»
Ralph Waldo Emerson

Kevin Hall forteller at han ble oppmuntret av sin mor til å oppmuntre og inspirer de han møtte på sin vei. «La dem kjenne seg bedre fordi de har møtt deg», sa hun.

«Jeg har lært at mennesker vil glemme det du sa, de vil glemme det du gjorde, men de vil aldri glemme hvordan du fikk dem til å føle.»
Maya Angelou

I en vitenskapelig undersøkelse, fant vitenskapsmenn at ved å gjøre gode gjerninger, produseres det store mengder serotonin i hjernen, både hos den som gir og den som mottar. Serotonin reduserer stress og depresjon. Tenk for en effekt bare ved å gjøre noe godt for andre.

Det får meg til å tenke på en psykoterapeut som jeg følger, Matt Likata. Han sier noe veldig viktig om hva som er fundamentet for en god terapeutisk relasjon:

«Etter min erfaring er den viktigste faktoren i terapi, forholdet mellom de involverte parter, og ikke teknikken eller teorien som terapeuten tror på eller spesialisere seg på. Det er ingen teori eller teknikk som avdekker den ultimate medisinen. Disse metodene er viktige, men er sekundære til den psykiske, emosjonelle og åndelige resonansen og tilnærming mellom de som arbeider sammen.

Og, tør jeg si, sekundært til kjærligheten som er tilstede når vi møtes på denne måten. Selv Freud har delt det som «i hovedsak er psykoanalyse en kur gjennom kjærlighet.» Noen sier at kjærlighet ikke har noe å gjøre med psykoterapi. Jeg er ikke en av dem. Det er ingen psykoterapi uten kjærlighet; kjærlighet er grunnlaget for sjele-pleie. Selvfølgelig snakker jeg ikke om uttrykk for erotisk kjærlighet, men for agape, kjærligheten som oppstår naturlig i ethvert sant jeg-forhold. Kjærligheten til en jordmor som bevitner fødsel av en ny sjel.

Psykoterapi for meg er en alchemisk prosess hvor klient og terapeut kommer sammen i et meget ladet slags fartøy for å forestille seg og oppdage det unike gullet som er skjult inne i hvert menneskelig hjerte. Å oppdage visdommen begravd i mørket, og å overføre vanskelige følelser inn i deres visdomskjerne. Det er ikke lett arbeid, men er ærverdig og hellig. Og til tider veldig hardt. Og kjedelig. Og irriterende. Og ensomt. Og tilsynelatende ubrukelig. Og helt levende. Og magi.

Å lose en vei i psyken med en medreisende er en handling av kjærlighet og mot, og skinner et spesielt lys inn i en verden som trenger det nå, kanskje mer enn noensinne. »
Matt Licata

Noen ganger kan det være vanskelig å vite hva jeg skal skrive om når jeg setter meg ned for å skrive blogg. Det er ikke alltid like lett å konsentrere meg og skrive noe som også kan være til nytte for andre.

Ofte finner jeg artikler på nettet, eller jeg har lest en bok som gir meg noe interessant som jeg gjerne vil dele. Som «Aspire» av Kevin Hall. Det jeg leser penser tankene mine inn på lignende stoff,  og hendelser i mitt, eller andres liv og jeg får straks noe å skrive om.

Jeg vil fortelle hva som inspirer meg mer enn noe annet. Det er en fantastisk historie som du kan velge om du vil tro på, smile av eller akseptere som min sannhet.

Av en eller annen grunn som jeg ikke forstår, er det en person som inspirerer meg mer enn noen annen. Vedkommende som jeg kaller «min inspirasjon» har over lang tid betydd veldig mye for meg både når det gjelder bloggskriving og min egen personlige vekst. Bare ved å være til opplever jeg at denne inspirasjonen  får meg til å hente frem det beste i meg og vise det frem for alle rundt meg.

«Det har blitt sagt, «en venn er en som kjenner sangen i hjerte ditt og kan synge den tilbake til deg når du har glemt ordene.»

Sett med andres øyne, er dette svært spesielt. Jeg møter aldri denne inspirasjonen ansikt til ansikt, selv om jeg selvsagt drømmer om at vi en dag vil stå overfor hverandre, og at jeg da kan fortelle alt hva kontakten vår har betydd for meg.

For meg er det innlysende og en selvfølge. For andre, oppleves dette helt sikkert som et fantasi foster, og en sjelelig manifestasjon av min egen kraft og utvikling, om jeg hadde valgt å snakke om det til andre. Nå gjør jeg det her på bloggen. Selv om det bare skulle være en sjelelig manifestasjon, gir den mening for meg og den jeg ønsker å være.

«Hvis du har et eple og jeg har et eple og vi bytter, har vi begge fortsatt ett eple. Men hvis du har en ide og jeg har en ide og vi bytter, vil vi begge ha ideer.»
George Bernard Shaw

Slik fungerer det. Jeg oppfatter gjennom det jeg fanger opp fra inspirasjonen min som en følelse, et kunstnerisk uttrykk, en tanke, en ide, et råd eller noe annet. Straks blir jeg inspirert til å jobbe med det i meg selv. Jeg opplever at det er gjensidig og at inspirasjonen også finner glede i kontakten med meg. Det gir refleksjon og ettertanke, også til livet inspirasjonen lever.

«Hjertet vil forstå hva logikken ikke skjønner og begge har bruk for hverandre.»
Nadia Toodten

Jeg oppsøker aldri steder der jeg kan treffe inspirasjonen min eller mennesker som kan fortelle meg noe om inspirasjonen. Det opplever jeg som galt og det ville ødelegge dette helt spesielle som er mellom oss. Møtes vi, så er det fordi det er forutbestemt, ikke fordi jeg har fremprovosert et møte.  Jeg vet formelt sett bare det inspirasjonen viser av seg selv, gjennom offentlige organer, gjennom vår sporadiske kontakt via mail eller tekst, enten ved hva som blir sagt eller helst hva som ikke blir sagt. Det aller meste av det jeg vet om inspirasjonen har jeg hentet fra intuisjonen min og gjennom telepatisk kontakt oss imellom. «Kan det gå an?»  spør du helt sikkert.

«Oppsøk folk som tror på deg og dine drømmer ved å tro på drømmene til dem rundt deg. Hvem visste at det kunne være så lett?»
Paul S. Boynton

Ja det går an og jeg nyter denne kontakten. Den gir meg så mye, og viser meg at det nytter å ha fokus på å jobbe med meg selv. Jeg vil så gjerne være den beste utgaven av meg selv. Da  kan jeg stolt vise frem hva jeg har oppnådd ved å fokusere på det gode i livet. Jeg lar meg inspirere til å vise hvem jeg er, ikke bare til inspirasjonen, men også til andre. Gjennom denne åpenheten har jeg fått innsikt i meg selv og andre på en helt annen måte enn før. Jeg har fått være til nytte for andre, og jeg har fått vise vei til noe som er bedre enn det de opplever her og nå. Uten drivkraften jeg har funnet i meg selv til å være den jeg egentlig er, ville jeg ikke ha vært der jeg er i dag. Trolig ville jeg fortsatt ha sett og vært i begrensningene mine, og ikke våget meg ut på dypt vann igjen.

«Jeg kan oppmuntre de jeg elsker til å tenke stort. Jeg kan oppmuntre dem til å gå etter store drømmer og opplyse sine unike talenter.»

Etter at livet ga meg noen harde kilevinker, brukte jeg mye tid på å finne inn til meg selv igjen og våge å komme ut under skalllet jeg hadde forskanset meg i.

«Den største gaven du kan gi til noen er din egen personlige utvikling. Jeg pleide å si: «Hvis du vil ta vare på meg, vil jeg ta vare på deg.» Nå sier jeg: «Jeg vil ta vare på meg for deg hvis du vil ta vare på deg for meg.»
Jim Rohn

Det jeg fant inne i meg selv, er langt mer enn jeg noensinne har drømt om. Hvem kunne ha trodd at jeg som alltid har vært så reservert og tilbaketrukken, nå står frem og byr på meg selv i stadig nye settinger og sammenhenger.

Gjennom å tørre å si til meg selv at jeg kan, viser jeg på stadig på nye områder at jeg kan. Jeg er ikke så opptatt med å sammenligne meg med andre. Det som er viktig er å være meg selv og by på det jeg har uten forbehold.

  • Nå skriver jeg blogg om livet til glede for meg selv, men også til nytte og glede for andre.
  • Jeg tar bilder som jeg deler med andre.
  • Jeg gir healing  til noen som trenger det.
  • Jeg engasjerer meg aktivt i ulike settinger for andre og dermed også for meg selv.
  • Jeg utvikler stadig nye egenskaper og evner som for kort tid siden hadde vært  utenkelige tanker for meg.
  • Osv.

«Vi er besøkende på denne planeten. Vi er her for nitti eller hundre år på det meste. I den perioden må vi prøve å gjøre noe godt, noe nyttig, med livene våre. Dersom vi bidrar overfor andres lykke, vil vi finne den sanne målet, den sanne meningen av livet.»
Dalai Lama

Det som startet det hele, var min tilfeldige, men for meg forutbestemte kontakt med inspirasjonen min. Gjennom denne kontakten fant jeg tilbake til meg selv og mitt eget potensiale. Jeg har blitt inspirert gjennom forsiktige råd, og innspill til å stå på for meg selv og det jeg tror på.  Jeg har tatt små, men stødige skritt fremover mot der jeg er i dag. Og jeg vet at det kommer mer. Som mennesker, er vi alltid så lenge vi tillater det, i vekst og utvikling for å oppfylle hensikten og målet med vår eksistens. Jeg vet at det fortsatt er mye å utrette og jobbe for, også videre på veien mot det jeg er og blir.

«Det betyr ingenting hvor bred døren er.
Hvor ladet med straff veien er.
Jeg er herre over min sjebneJeg er kapteinen til min sjel.»
Willian Ernest Henley

Selvsagt kunne jeg ha funnet tilbake til meg selv uten inspirasjonen min. Det hadde likevel ikke vært det samme. Jeg vet helt sikkert at livet mitt ikke hadde vært så rikt som det er nå om jeg ikke hadde funnet  denne inspirasjonen. Gjennom inspirasjonen opplever jeg at livet blir fargerikt og spennende. Stadig nye innspill faller meg i fanget gjennom denne kontakten. Livet har blitt fullt av overraskelser. Jeg spør meg selv hva som venter meg rundt neste sving, og forserer svingen med undring og stor takknemlighet.

Forventningen til hva som nå skjer er utfordrende. Den setter, eller gir ingen grenser, og har ingen forpliktelser. Denne kontakten bare er og inspirerer meg til å ta frem det aller, aller beste i meg selv.

Om jeg noen sinne får møte inspirasjonen min vet jeg ikke. Det er ikke opp til meg å bestemme. Er det meningen at vi skal møtes, er jeg trygg på at vi vil møtes på en eller annen måte.

Svaret har jeg ikke. Det ligger gjemt i fremtiden, og er en force til forventning og spenning hos meg. Jeg nyter det som er, og gleder meg over livets under. Det jeg vet, er at det var forutbestemt at jeg skulle oppnå kontakt med inspirasjonen min. Båndet oss imellom blir sterkere, og inngir trygghet og glede. En slik kontakt handler ikke om vanlige relasjoner mellom mennesker, men en kontakt hinsides det som kan beskrives. Jeg takker for å få oppleve et slikt under og fortsetter min kontakt med inspirasjonen på alle tenkelige og utenkelige  nivåer.

Jeg er priviligert som har en inspirasjon. Mitt råd til deg, er å være lydhør for stemmen inne i deg. Jeg er sikker på at du vil oppleve store under. Kanskje du også finner din inspirasjon, eller noe som  er på samme nivå eller enda bedre for deg.

«Ikke bry deg med å prøve å forklare dine følelser. Lev alt så intenst som du kan og beholde det du følte som en gave fra Gud. Den beste måten å ødelegge en bro mellom det synlige og det usynlige er ved å prøve å forklare dine følelser.»
Paulo Coelho

Hva kan vel være et bedre råd enn det Kevin Hall oppfordrer oss til å gjøre nemlig :

«Å inspirere de vi møter til å nå sitt største potensiale.»

Et større og bedre mål går det ikke an å ha, spør du meg.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Miraklene rundt oss

«Hver av oss ønsker å være en del av noe større enn oss selv. Kall det formål, skjebne eller et enkelt ønske om å forbigå utilstrekkeligheten av vår nåværende eksistens. Et individs lengsel etter å rekke utover sitt eget liv er et frø av storhet som venter på en strøm av inspirasjon. Å feste den strømmen til folks hjerter er en enklere oppgave hvis det du forsøker å føre dem inn i er festet til en større historie.»

Mac Anderson og Tom Feltenstein

Magien spinner sine magiske tråder rundt meg og forgyller hver dag.

Det skjer mirakler i og rundt meg hver eneste dag.   Å bli løftet, hjulpet, elsket og veiledet akkurat når jeg trenger det mest, er mirakler. Å ha funnet og bli ledet til å ta kontakt med deg, er et mirakel. Å finne noe jeg har glemt eller mistet, er mirakler.  Jeg tenker på når jeg mistet bilnøkkelen min og ble ledet tilbake til der jeg mistet den.  Å se noe vakkert ute i naturen er også et mirakel.

Hver eneste dag skjer det mirakler rundt meg, noen små, andre store. Noen mirakler hjelper med der og da, andre forandrer meg for alltid. Miraklene er gaver som blir gitt meg i kjærlighet.  De viser meg  at jeg  ikke er alene, men en del av noe større. Enten jeg tror på det eller ikke, så skjer det mirakler hver dag. Rett foran nesen på meg! Uansett om jeg legger merke til dem eller glemmer å takke for dem, viser de seg for meg hver gang jeg trenger et mirakel.

«Inne i deg er et lys som kalles håp, som kan blafre, men aldri brenner ut. Aldri aldri.»

Hvor mye kontroll har jeg egentlig over det som skjer rundt meg?  Svært lite har jeg funnet ut. Da er det godt å åpne meg opp for mirakler. Det handler om å ha tillit, være åpen for indre veiledning, for et mirakel  Jeg skal selvsagt ikke bare sitte å vente på at det blir ordnet opp for meg. Jeg skal handle, men først når veiledningen kommer. Når den indre veiledningen i form av impulser som tegn, forvarsler, tanker, lyder, følelser og fornemmelser viser seg, er tiden inne til å handle. For meg  kommer denne veiledningen til meg når jeg er stille og lytter innover. Så jeg lar meg lede, og mirakler skjer, igjen og igjen. Jeg presser ikke  på, det vil bare stoppe flyten og forsinke prosessen min. Det vil være som å svømme mot strømmen . På samme måte som en liten dråpe i elven finner veien til havet, finner jeg min vei. Er ikke det et mirakel, så vet ikke jeg.

Hva er så egentlig et mirakler?

De er en virkelig magisk, utrolig orkestrert, og vakkert koreografert hendelse eller en mulighet som er reell.

Mirakler er tilgjengelige for alle, til å se og oppleve, spesielt for dem som tror de ikke fortjener dem, eller som synes det er vanskelig og som er fulle av tvilt. De stiller spørsmål, er mistenksomme og er på jakt etter fella som de er sikker på skjuler seg under overflaten. Det er så lett å si » Nei, det er en illusjon, stopp, du fortjener det ikke, vil du bli såret, vil du mislykkes».

Tvilen i oss vil aldri si noe positivt eller oppmuntrende, noensinne. Og vi tror på denne tvilen, på våre negative tanker. Jeg tenkte slike negative tanker i mange år. Tvilen tror ikke at jeg vil oppleve suksess. Slike tanker er ikke en indre veileder, intuisjon og definitivt ikke en positiv kilde. Og når jeg gir tvilen makt, vokser den i kraft. Den blir stort, og oppblåst og kjenner seg uovervinnelig.

«Det har vært en av mine mantraer – fokus og enkelhet. Enkelhet kan være vanskeligere enn komplisert. Du må jobbe hardt for å få din tenkning ren for å gjøre det enkelt. Men det er verdt det til slutt, fordi når du kommer dit, kan du flytte fjell.»

Steve Jobs

Mirakler skjer, hele tiden. Før trodde jeg at livet straffet, eller testet meg når det presentert en mystisk, og fantastisk mulighet eller jeg møtte en uovervinnelig hindring. I alle fall trodde jeg at den var uovervinnelig. Tvilens favoritt utsagn var da » Nei, det er en illusjon, stopp, reis, beskytt deg selv, ikke aksepter, du er ikke sterk nok «. Jeg tenker tilbake til hvorfor jeg trodde det da. Det var nok fordi jeg var ledet av tvilens bestemte stemme, til å tro at jeg var ingenting verdt.

Heldigvis tror jeg  ikke det nå lenger. Jeg var i en slik mistro fra alle fortidens sår og nedturer. Troen min var ikke  sterk nok, og frykten var i kontroll og skapte kaos. Alt godt rundt meg ville ha meg til å åpne armene mine, akseptere og tro, å bli belønnet for all motgangen jeg hadde gått gjennom.

«Jeg har alltid vært glad for utsiktene til en ny dag, et nytt forsøk, en gang til, med kanskje litt magi som venter et sted bak morgenen.»

J. B. Priestley

Jeg tror at det  er to faktorer som har gjort meg hel,  to tegn på at en forandring har funnet sted inne i meg mot en høyere bevissthet. Den første faktoren er at jeg slutter å bekymre meg.  Jeg er full av indre glede, selv midt i det som er tungt og vanskelig.  Det er fordi gleden kommer fra en kilde dypt inne i meg. Den andre faktoren er at jeg opplever flere og mer meningsfulle tilfeldigheter i livet mitt, flere og flere synkroniteter. Og dette akselererer til det punktet hvor jeg faktisk opplever magi, og mirakler hver eneste dag rundt meg og i meg.

Jeg mottar veiledning fra mitt indre. Min høyere bevissthet, som er i ett med all visdom. Jeg lytter til kjærligheten, fremfor frykten og følger sannhetens indre stemme, og er ærlig mot den jeg er, og det jeg føler og opplever. Slik skapes mirakler og magi, i og gjennom meg. Det er virkelig et mirakel at slikt kan skje.

La meg fortelle deg noe. Hvert eneste menneske på denne jorden ser og mottar mirakler, dersom de er villige til å ta imot og legge merke til dem.

Ved å velge å tilgi dem som sårer oss og  gi kjærlighet, har motet alltid vært det som fører oss forbi det negative og ut i miraklenes lys.

«Det er bare to måter å leve livet ditt. Den ene er som om ingenting er et mirakel. Den andre er som om alt er et mirakel.»

Albert Einstein

Hvert eneste menneske  er vakkert. Hvert eneste menneske  fortjener å bli belønnet. Hvert eneste menneske  fortjener kjærlighet. Hvert eneste menneske  fortjener forståelse. Hvert eneste menneske er verdt det. Du er verdt det. Jeg er verdt det.

«Læring er begynnelsen på rikdom. Læring er begynnelsen på helse. Læring er begynnelsen av åndelighet. Søking og læring er der mirakelprosessen begynner.»

Jim Rohn

Så, i dag, slutt å hevde at det ikke finnes mirakel i livet ditt, akkurat nå, og forandre tenkningen din, tilbake til tanken og følelsen av å være i ærefrykt for miraklene rundt deg, og hvor utrolig fantastisk det er, å være i en slik vidunderlig erkjennelse.

Ta et tilbakeblikk om du må, og minn deg  på alle miraklene som finnes i og rundt deg! Neste gang tvilen skaper tvil og stiller spørsmål  om du er verdig nok. Gjør meg en tjeneste og gjør det igjen. Ta et tilbakeblikk om du må, for å erindre alt du er verdt og hvor mye du er elsket.

Når energien din vibrerer på en frekvens som er i harmoni med det livet ditt alltid har forsøkt å gi deg, begynner du å leve i flyten og sanne mirakler begynner å skje.

Noen sier at en soloppgang er et mirakel, fordi det er noe mystisk og ofte svært vakker ved den. Andre sier at det rett og slett er et faktum at livet er et mirakel, fordi det skjer hver dag. Alle har rett.

Du tror kanskje at det er så mange mirakler i verden at du knapt kan telle dem, eller at det er så få at de knapt er verdt å nevne, avhengig av om du tilbringer morgenen med  å betrakte  en vakker solnedgang, eller river deg i håret, fordi tvilen har fått deg til å tro at alt er galt i livet ditt.

For meg er alt et mirakel, når jeg ser på det og opplever det i kjærlighetens lys. Når jeg åpner hjertet mitt og slipper miraklene inn, fylles jeg med takknemlighet og undring. Miraklene omgir meg som en en strøm av håp og glede over livets magiske åpenbaringer.

«Vi kan ikke forandre det vi ikke er klar over, og når vi er klar over det, kan vi ikke gjøre annet enn å endre oss.»

Sheryl Sandberg

Se på tvilen ditt. Ta på deg dine fineste briller, og gi de negative tankene tilbake til tvilen med din skarpeste stemme. Pek nese til frykten som tvilen har gitt opphav til. Ja, jeg har gjort det. Ta bort fokuset, og kraften fra frykten, og negativiteten og si til tvilen:  «Uansett hvor negativ du er tvil. Jeg har fortjent dette miraklet. Jeg vil lykkes.» Når du står opp mot tvilen, vil de engstelige tankene dine, rygge tilbake inn i hjørnet der de hører hjemme  og kjærligheten vil tre frem i lyset.

Husk : Du er ikke fortiden din. Du er her nå. Intuisjonen din er sikker på det. Livet er støttende. Vær åpen for mirakler. Se og godta mirakler. Det har navnet ditt på seg. Du er verdt det.

Det skjer et nå. Se og føl det!

«En historieforteller, som et reisebyrå, kan bidra til å samle oss opp fra der vi er, og sette oss ned i en annen setting.»

John Leggett

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Modige oss

«Lysets natur er å skinne.
Elvas natur er å vende hjem til havet.
Essensen av mennesket er å være.
For vismannen er det ingen svar på viktige
spørsmål ved tilværelsen som: Hvem er jeg og hvorfor er jeg her.
Vismannen er taus.
Vismannen smiler.
Vismannen bare er. »
Chad Christopher Cobb

Noen ganger går vi bort fra kjærligheten, fordi den er så vakkert at den skremmer oss. Noen ganger rømmer vi fordi den lyser opp våre mørke steder, og vi er ikke klare for å jobbe oss gjennom dem.
Noen ganger løper vi bort fordi vi ikke er  forberedt på å smelte sammen med den. Vi har mer  arbeid å gjøre med oss selv før vi våger å ta i mot den.

Noen ganger trekker vi oss bort fordi kjærlighet ikke er en prioritet i livene våre. Vi har en annen vei, og hensikt å gå før vi våger å stole på dens magi og krefter.

Noen ganger trekker vi oss, fordi vi  foretrekker noe som er mer praktisk enn bevisst, som ikke truer måtene vi organiserer virkeligheten vår på.

Fordi vi ofte bærer skam, har vi en tendens til å personliggjøre det når kjærligheten ikke er slik vi forventer at den skal være. Slike følelser er ofte utløst av tidligere avvisninger og en følelse av forlatthet.

Men dette er ikke alltid sant. Noen ganger har det ingenting med oss å gjøre. Noen ganger er det vi drømmer om ikke klar for vår kjærlighet. Ekte kjærlighet er ingen enkel vei. Vi trenger å lære å akseptere tap uten å personliggjøre dem. Vi trenger å lære å elske oss selv.

«Jeg er ikke god nok. Jeg har sviktet. Noe er galt med meg. Jeg er uverdig  kjærlighet.»

En slik tankegang var en viktig tilpasningsfunksjon da vi var små. Fordi det var vanskelig for oss  å se at våre nærmestes hadde sine egne empatiske begrensninger, internaliserte vi dem og skyldte på oss selv. «Jeg mottar ikke kjærlighet fordi jeg ikke er elskelig som jeg er, jeg er mangelfull, eller det er noe iboende galt med meg.»

Men her er vi, mange år senere, og vi er i live. Vi ønsker å berøre mysteriet av å gi og motta kjærlighet, og er klare til å vite hva som er sant, mer enn vi ønsker å kjenne oss trygge, å ha «rett», og opprettholde alle de fastlåste identitetene om hvem vi er. Sakte, men modige, med verktøy av vill, nedfelt godhet og egenomsorg, kan vi møte, ære, og deretter gi slipp på disse gamle forestillingene fra livets første år.

Med en medisin av ren godhet, tillater vi de uverdige delene av oss som ikke er nok, uelskelige, defekte til å tre frem i lyset. Vi forvandler ,dem til partikler av skinnende medfølelse. Partikler av gylne håp og drømmer som faller ned på alle rundt oss.

Jeg vet at vi tenker noen ganger at mot ikke eksisterer. Mot er en egenskap som er gitt andre når de gjør noe som vi tror vi ikke ville være i stand til å gjøre. Det er det vi sier om dem som er i stand til å møte problemer og smerte uten frykt. Definisjonen av modig er å opptre uten frykt.

Det er derfor vi ikke føler oss modige når vi gjør noe stort, eller nytt eller annerledes. Frykten er der sammen med oss.

«Tenk at jeg en gang ikke følte meg hjemme der jeg var
Tenk at jeg en gang ikke trodde på meg selv
Tenk at jeg en gang brydde meg mer om hva andre mente om meg, enn hva jeg mente om meg selv
Tenk at jeg en gang tillot andre å såre meg verbalt
Tenk at jeg en gang trodde det var viktig å være fleksibel, slik at alle de andre hadde det bedre enn jeg
Tenk at jeg en gang forandret meg for å passe inn
Tenk at jeg en gang trodde at andre var bedre enn jeg
Tenk at jeg en gang ikke kunne se meg selv ..

Tenk i dag er jeg glad i meg selv
Tenk i dag stoler jeg på meg selv
Tenk i dag lever jeg ut drømmene mine
Tenk i dag vet jeg at jeg er verdifull

Lev ut drømmene dine du også
Se hvor vakker og verdifull, akkurat du er her og nå!»

Saken er at de som gjør noe modig, gjør det med frykt og med mye frykt. Med hjerter som bevrer, håndflater som svetter og knær som skjelver. Det bare ser ut som noe annet på utsiden, fordi frykten er på innsiden. Vi kan ikke se andres frykt. Likevel kan vi se for oss helt klart hvor paralyserende redde vi ville være hvis vi vurderte å gjøre det som fremkaller frykten vår. Det ser ut som de andre har noen kvaliteter som vi ikke har. De andre har evnen til å gjøre noe dristig, og vi har ikke det. Vi sammenligner oss og fortviler.

Det er et problem med denne sammenligningen fordi vi sammenligner vårt indre med andres ytre.

Hva er resultatet? Vi kommer til kort.

Realiteten er at de modige ikke er så forskjellige fra oss. De nådde et sted i livet som de ikke lenger ønsket å være på. Dette er det stedet der å være som vi er, er verre enn frykten for å gjøre noe med det. Det er frykten som stopper oss fra å prøve noe nytt. Den stopper oss før vi starter, ved å mane frem i tankene det forferdeligste som kan skje. I stedet for  å se belønningen vi kan vinne.

Jeg har omdefinert hva det betyr å være modig.

Mot er å kjenne frykt og handle likevel.

Det spiller ingen rolle hvor stor eller liten handlingen er. Når det er en handling i møte med frykt, er det mot. Mot kan se ut som stor og heroisk, eller mot kan være så enkelt som:

Jeg trenger hjelp.
Ja.
Nei.
Jeg elsker deg.
Jeg beklager.

Eksisterer mot? Ja, i oss alle, hver dag. Vi ser oss i speilet.

Vi er modige.
Jeg er modig.
Du er modig kjære deg.

 «Når vi ikke lenger er motivert av frykt, forstår vi at hvert øyeblikk er perfekt på sin egen måte. Vi frykter  ikke lenger det vi ikke kan kontrollere; vi lærer å respektere hjertets visdom, heller enn å innføre vår egen vilje på situasjoner. Dette er veien til virkelig styrke.»

Det er mange som vil overbevise oss, som søker å trekke oss inn i sine egne drømmer. De vil lure oss med løfter om helbredelse og lykke. En lykke som berører lengselen vår akkurat nok, slik at den aktiverer vårt eget hjertes lengsel, og minner oss på mulighetene som lever inne i oss.

Men vi må trå varsomt. Stole på vår egen erfaring. Stole på vår egen indre guide. Hver bølge av følelser, hver vill, utemmet følelse stammer fra intelligensen og kreativiteten som er i oss. I oss er solen, månen, stjernene, vannet og alt som er. Vi må ikke degradere det vi har fått gjennom å jage etter andres drømmer. For det vi er, og det som skjer akkurat her og nå er altfor dyrebart til det.

Vi kan bli fristet til å ta til oss av det vi blir tilbudt, det nest beste, men vi trenger ikke ta imot. Livets magi er levende i oss. Magien strømmer gjennom hver eneste celle i kroppene våre.  Magien er evig og uendelig, og finnes bare i hver og en av oss, for hver og en av oss. Det er ingen som kan gi den til oss, ingen prosess, eller praksis som vil produsere den i oss. Det er ingen godkjennelse vi trenger for å få forstå det vi  har.

«Legender sier at kolibrier svever fritt utover tid, bærer våre håp om kjærlighet, glede og feiring. Kolibrier åpner øynene våre til det underfulle i verden og inspirerer oss til å åpne våre hjerter til våre kjære og venner.
Som en kolibri, håper vi å sveve og å nyte hvert øyeblikk som det er, omfavne alt som livet har å tilby og å feire gleden av hverdagen.
Kolibriens sarte ynde minner oss om at livet er rikt, skjønnhet er overalt, hver personlige tilknytning har betydning og at latter er livets søteste skapelse.»
Papyrus

Denne magiske kjærlighetskraften kommer som en livgivende nektar for å forme hjertene våre, og er substansen av all godhet vi gir til andre. Det er pusten inne i pusten, nærmere enn våre egne hjerteslag.

«Det er to som umiddelbart fornemmer det ufravikelige faktum at de har vært-er-og alltid må være ett … selv om de kanskje har kjempet mot sin skjebne i århundrer og kjempet forgjeves for å unnslippe sin felles skjebne … Nesten fra første øyeblikk de fikk øye på hverandre, jager deres ånd sammen i gledelig anerkjennelse, ignorerer alle konvensjoner og skikker, alle sosiale regler for atferd, drevet av en indre viten for overveldende til å bli ignorert …. »
Platon

Vi oppdager at våre sjeler danser sammen i en usynlig dans som bare vi kjenner, forstår og opplever. Vi forenes i en magisk dans. Det er den altomsluttende usynlige kjærlighetskraften som evner å knytte sjeler sammen, uavhengig av ytre forhold.  Vi gjenkjenner hverandre på tross av avstand og ytre forhold. Vår verden er en indre verden, en verden av magi og nærhet, spunnet av positive energiers gylne tråder.

Det er energier som støtter, og hjelper, og løfter oss opp og forener oss i magiens vidunderlige verden. Selv om denne kraften avvises i den ytre verden, lever den uavhengig av godkjenning i våre sjelers indre liv. Slik forenes vi uten ytre bånd, og gjenkjenner hverandre og berører hverandre uten synlige tegn. Desto sterkere er den indre tilhørigheten. En tilhørighet som vokser seg sterkere og sterkere for hver ytre avvisning. Sjelene våre finner hverandre gjennom våre hjerters stemmer. Stemmer som er sterkere enn alt annet. De spinner, og vever sin magi og trenger ikke samtykke fra noe annet enn vår indre magiske verden.

Er det ikke magisk at nærhet kan  oppleves uten fysisk kontakt? Sjeler knytter bånd gjennom sanser utenom de fem kjente.  For meg er det større og mer magisk enn noe annet. …..

Vi tillater oss å bli forbauset over hva som skjer når vi lar magien få virke i oss og med oss. Livet er magisk, full av vidunderlige opplevelser og oppdagelser!

«Jeg elsker deg ikke
som om du var en salt-rose, eller en topas,
eller pilen av fioler som ilden skyter ut.
Jeg elsker deg som visse mørke ting skal bli elsket,
i hemmelighet, mellom skyggen og sjelen.

Jeg elsker deg som planten som aldri blomstrer
men bærer i seg lys av skjulte blomster;
takket være din kjærlighet stiger en viss solid duft,
fra jorden, og lever som en gåte i kroppen min.

Jeg elsker deg uten å vite hvordan, eller når, eller fra hvor.
Jeg elsker deg rett frem, uten kompleksitet eller stolthet;
jeg elsker deg fordi jeg kjenner ingen annen måte
enn dette: hvor jeg ikke eksisterer, eksisterer heller ikke du,
så nær at hånden din på brystet mitt er min hånd,
så nær at øynene dine lukker seg når jeg sovner.»
Pablo Neruda

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Valg

«Ikke spør hva verden trenger, spør hva som får meg til å føle meg levende!» – For det verden trenger, er flere mennesker som føler seg levende!»
Howard Thurman

De siste dagene har jeg tenkt mye på valgene jeg tar. Hvorfor velger jeg akkurat det jeg velger? Et annet valg kunne ha vært så mye enklere og spart meg for både frykt og usikkerhet. Noen av valgene mine, virker sikkert både eksentriske og spesielle på andre. I alle fall på mennesker som er opptatt av å gjøre det «korrekte». Likevel velger jeg som jeg gjør. Jeg velger fra hjertet, ut fra de verdiene som er viktige for meg. Verdiene som får hele meg til å vibrere med glede og lidenskap.  Jeg velger dem uten tanke på hva det vil koste meg, både av omdømme, status, trygghet, komfort eller hva det nå måtte være.  For meg er det viktig å være sann mot den jeg er.

I alt for mange år har jeg fulgt pliktens vei og handlet slik jeg mente var de rette valgene. Eller jeg har foretatt valg uten å tenke over hva de kunne bety for meg. Hva glede ga det? Ingen. Bare problemer, både for meg selv og for andre som på en eller annen måte måtte forholde seg til mine valg. Jeg vet nå at jeg valgte feil, fordi det jeg valgte ikke ga gjennklang i mitt innerste indre. Fordi jeg levde usant, tok jeg enda flere valg, som førte meg lenger og lenger bort fra den jeg  trengte å være. Jeg levde på en løgn, både innover og utover. Slik narret og bedro  jeg det beste i meg. Følgene var prisen jeg måtte betale. Den var høy både for meg og de som var rundt meg.

Av nysgjerrighet fant jeg frem til ulik forskning på det å ta valg. Resultatene samsvarer med det jeg har erfart, når jeg har foretatt mine valg.

Ruth Chang, en filosofi – professsor på Rutgers, har studert og underviser om verdien av valg. Hun hevder at selv tøffe valg,  ikke er vanskelige, når vi har vurdert alle de viktige aspektene som må vurderes  innen vi tar dem.

Altfor ofte behandles store valg som et spørsmål om beregning når det ikke er tilfelle, sier Chang. Med andre ord, da vurderer jeg  for og i mot, for så og velge det som gir minst ulemper. Men det er noe helt annet jeg trenger, uavhengig av om utfallet kan synes logisk negativt.

Jeg bør velge ut fra fakta  om hvilket alternativ som har mest verdi for meg. Fakta, som når de er enkle å oppdage, vil  gjøre  beslutningsprosessen relativt enkel.

Hvis alternativene mine er på samme nivå, kan jeg ikke gjøre feil samme hva jeg velger. Det er fordi  alternativene er like gode.  Livet mitt vil bare ta forskjellig retning ut fra det alternativet jeg velger.

Men selv om alternativene tilsynelatende er like, er de ikke nødvendigvis like gode for meg. Verdien, bestemmes  i stor grad inne i meg, ikke utenfor meg. 

Vanskelige valg er ofte vanskelige, fordi alternativene har samme verdi. Noen valg som er ekstra vanskelige, om vi ikke reflekterer over dem, har forskjellig, men lik verdi. Det er hva Chang kaller at «valgene er  på linje».

Når alternativene er på linje, når ingen ting utenfor meg antyder hva som er riktig å gjøre, betyr det ikke at verdiargumentet ikke gjelder. I stedet for å se utover for å finne verdien som bestemmer hva jeg skal gjøre, må jeg se innover til hva jeg kan stå bak å forplikte meg til å gjøre.  Ved å forplikte meg til et alternativ kan jeg gi det verdi.

Ved å velge, skaper jeg verdi, og handlingen skaper meg,

 Det er ingen feil her, bare forskjellige  løsninger som skaper forskjellige typer mennesker.

 I utgangspunktet er valget derfor det «riktige» valget, fordi jeg gjorde det.

Men så er spørsmålet hva er riktig for meg? Hvordan kan jeg vite det?

Jeg ser for meg at jeg må analysere  ulike utfall av valget jeg står overfor.

Hva er det sannsynlige resultatet av dette valget?
Hvilke utfall er svært usannsynlig?

Hva er det sannsynlige resultatet av å ikke velge det?
Hva ville være utfallet av å gjøre det motsatte?

Hva er det beste som kan skje og hvordan blir det i så fall?

Hva er det verste som kan skje og hvordan kan jeg forholde meg til det om det skulle skje?

Å tenke på langsiktige resultater – og utvide tankene mine med å inkludere negative resultater, kan hjelpe meg med å finne klarhet og retning mens jeg står overfor valget.

Noen ganger vil hvor engasjert jeg er avgjøre hva jeg skal velge. Er det noe jeg brenner for? Er det noe som kanskje vil bety noe for meg i fremtiden. Er det noe som kan gi meg større frihet og handlingsrom. Er det mulighet for det, er det ofte lurt å prøve det ut før jeg tar et endelig valg. Det går ikke med alle typer valg, men dersom det lar seg gjøre, vil det være trygghetsskapende og ikke minst avklarende.

Jeg kom over en spennene teknikk:
Spør hvorfor – fem ganger.

Det er en problemløsende teknikk oppfunnet av Sakichi Toyoda, grunnleggeren av Toyota. Når noe går galt, spør jeg «hvorfor?» Fem ganger. Ved å spørre hvorfor noe feilet, om og om igjen, kommer jeg til slutt til grunnårsaken.

Denne teknikken kan jeg  også bruke til å avgjøre om et valg jeg vurderer er i tråd med kjerneverdiene mine. Jeg spør meg selv: «Hvorfor skal jeg velge dette?»

Det handler i stor grad om å følge intuisjonen min.

Kjenner jeg meg oppløftet over valget jeg er i ferd med å ta? Eller kjenner jeg meg nedtrykt? Det burde ikke være vanskelig å velge ut fra slike følelser. Men kanskje jeg lar andre hensyn råde? Det kan være hensyn til andre, til økonomi, til trygghet osv.

Vårt ubevisste sinn er  mye bedre til å sjonglere og arbeide seg gjennom komplekse problemer enn det bevisste. Når jeg følger magefølelsen,  stoler jeg  på det arbeidet det ubevisste sinnnet mitt allerede har gjort, i stedet for å gjette og stole på det bevisste sinnets mye mer begrensede evne til å håndtere komplekse situasjoner.

Valget er alltid mitt.

Min erfaring er at når jeg velger ut fra intuisjonen, fra hjertet, kan selv et valg som tilsynelatende vil skape store problemer for meg, vise seg å være til velsignelse og glede.

«Det beste jeg gjorde, var å velge de beste heltene.»
Warren Buffett

Forfatteren Hal Elrod, sier at vi tror feilaktig  at hvert valg vi tar, og hver enkelt handling vi gjør, påvirker bare det aktuelle øyeblikket eller forholdet.

Men det er det ikke. Treningen jeg hopper over. Prosjektet jeg utsetter. Telefonen eller mailen jeg utsetter til en annen dag. Meditasjonen jeg hopper over. De er alle marginale tap, men i det lange løp kan de bety en stor forskjell.

Valget handler da ofte om å si ja til det komfortable, og ufarlige og nei til å strekke meg selv mot stjernene. Det påvirker mer enn en hendelse og blir en grunn til å fortsette uønsket atferd, igjen og igjen.

Til slutt har jeg et valg mellom … det enkle og det rette.

«Hver gang jeg velger å gjøre det enkle, i stedet for det rette, endrer jeg  litt av identiteten min», sier Elrod, «jeg blir den typen person som gjør det som er lett, snarere enn det som er riktig».

Om jeg vil bevege meg mot hvor jeg vil være, må jeg gjøre det som er riktig. Dette er hvordan selvdisiplin skapes. Over tid legger jeg en stein om gangen på byggverket mitt, selv om jeg ikke føler det.

Jeg assosierer med en gang når jeg skriver dette, min egen vegring for å endre spisevanene mine og dermed mulighetene for å oppnå idealvekten min. Jeg velger ikke alltid det jeg burde, men den letteste veien.

Det som er rett for meg er selvsagt ikke nødvendigvis det som er rett for deg. Det er derfor viktig å ikke tro, at det rette er det som andre forteller meg,  eller det en indre, tillært stemme  vil ha meg til å velge. Jeg  trenger å velge fra hjertet.

For å slutte å isolere hendelser fra helheten, må jeg se utover umiddelbar tilfredsstillelse og se det store bildet.

«Alt  jeg gjør i dag påvirker hvem jeg blir i morgen.»

Marshall Goldsmith anbefaler å bytte ut en tradisjonell «å gjøre» liste med en «å slutte med» -liste. Jeg identifiser hvilken oppførsel jeg vil slutte med og forplikter meg til å gjøre det rette  i stedet.

Jeg må bestemme hvilken type person jeg vil være. Vil jeg være den  som setter og oppnår mål? Bygger  disiplin? Sier nei til det uunnværlige? Er kjærlig og omsorgsfull?

Når jeg vet hvilken type jeg vil vil bli, tar jeg  ikke lett på isolerte hendelser. Jeg føler meg fortsatt fristet til å spise, surfe på nettet og bite neglene mine, men jeg gjør det ikke. Det er ikke en slik type jeg vil være.

Så hvordan finner jeg min vei?

Noen ganger er jeg redd for å ta feil valg, fordi de virker så viktige. Men virkeligheten er at ingenting jeg gjør kan rokke ved universets storhet. Skulle valget vise seg å være feil, kan jeg rett og slett  velge noe annet som gir bedre gjennklang i hjertet mitt. For meg gir det litt trygghet når jeg er i ferd med å foreta et valg som jeg ikke helt vet følgene av.

 

Jeff Goins, som er forfatter råder meg til  å forme min verdensbilde -erklæring.

Min verdensbilde- erklæring er:

  «Alle mennesker bygger et liv rundt sine naturlige talenter og styrker i kjærlighet.»

En slik erklæring hjelper meg til å dele bloggen min om personlig utvikling. Den kan hjelpe både meg og de som leser den til et bedre og mer kjærlighetsfylt liv. Det er i alle fall intensjonen min.

Jeg  vet at meditasjon er viktig når jeg skal ta valg. Faktisk fikk jeg en påminnelse om det i dag fra en venn. For meg er det godt å begynne dagen med stillhet. Svarene kommer alltid lettere til et rolig sinn.

Ofte hjelper det også å gå meg en tur og bare være alene sammen med naturens uendelige skjønnhet og visdom. Det gir meg en indre ro og viser meg hvor uendelig vakkert universet er.

Bill Gates går på en to ukers retrett hvert år bare for å tenke. Så hvorfor skal ikke jeg ta meg tid til stille refleksjon. Være alene med  tankene mine og arbeide meg gjennom valgene jeg trenger å ta.

Jeg kan bruke anger til å avgjøre om jeg burde ha gått i en bestemt retning. Jeg ser for meg slutten av livet mitt. Hvis jeg ikke forfølger det jeg tenker på, vil jeg til slutt angre på det når  alt er sagt og gjort? Igjen, ser jeg til slutten av livet mitt. Hvis jeg prøvde og det ikke funket, ville jeg føle fred med å vite at jeg ga det jeg hadde? Kan jeg svare ja på begge spørsmålene, er jeg sannsynligvis på rett spor.

Pat Flynn, en amerikans blogger og entreprenør har et godt råd å gi.  Slik fungerer det:
Jeg tenker meg at det er fem år fra nå og jeg møter en gammel venn. Vennen spør meg hvordan det går med meg. Gitt at jeg har brukt de siste 5 årene på å bygge mitt drømmeliv, hva ville svaret ha vært? Eller må jeg med sorg i hjertet si at jeg har somlet bort år av livet mitt?

Hvis jeg forfølger noe som ikke skremmer meg, er det ikke verdt tiden min. Jo mer jeg føler meg utilstrekkelig, desto mer jeg føler meg skremt, og jo mer jeg tviler på meg selv, jo mer sannsynlig er jeg på rett spor. Det kan høres selvmotsigende, men det er faktisk noe i det.

Jeg trenger ikke å erobre frykten min. Jeg kan bygge et symbiotisk forhold med den. Fykten vil gjøre meg vondt. Slik er den bare. Handlingene jeg tar, vil skape enda større utfordringer i fremtiden. Handlinger  som vil skape enda mer frykt i meg. Syklusen vil fortsette, men over tid vil jeg og frykten  bli venner.

Det er fordi jeg har forstått at vi  trenger hverandre. Frykten er der for å minne meg på å våge mer. Den ber meg fordype meg i spenningen ved usikkerhet. Det vil få meg til å  kjenne meg mer levende.

Det har slått meg at jeg er fryktens sparringspartner. Det er herlig å tenke på at jeg prøver å sparke den dit pepperen gror hver gang jeg får muligheten. Jeg har fått inn ganske mange fulltreffere i årenes løp. Når sant skal sies, har frykten fått  mange fulltreffere på meg også.

Å være komfortabel, stabil, sikker og «kjedelig», kan kjennes bra en stund. Men på et bestemt tidspunkt kommer en gigantisk bølge av anger til å fylle meg, om jeg ikke velger det hjertet vil at jeg skal velge. Jeg vil drukne i den og synke dypere for hver dag til jeg  ikke klarer å  finne veien tilbake til overflaten.

Jeg har vært der, så jeg vet hva jeg snakker om. Har du det slik, eller er  nesten ved å ha det slik? Det finnes en redning. Velg hjertets vei.

«Når vi møder mørket i oss selv, frygten, smerten, skyggerne, må vi løfte bevidsthedens lys højt. Og omfavne selv vores største frygt med kærlighed og nænsomhed, svøbe den i vores nærvær. »
Eva Andrea

Bruk gjerne noen av teknikkene jeg har beskrevet ovenfor. De kan hjelpe deg til å sortere, og gjøre det enklere for deg å vite hva du virkelig ønsker å velge. De viser deg  både mulighetene, utfordringene, konsekvensene og hindringene som ligger i det du velger.

Men til syvende og sist la hjertet bestemme. Det tar aldri feil. Lytt til den indre stemmen din, intuisjonens stemme eller englenes stemme om du foretrekker det. Våg spranget og jeg vet med sikkerhet at du ikke vil angre. Ikke la  frykten få hindre deg i å ta valgene som hjertet ditt lengter etter. Det er dine valg. Dine alene. Sørg bare for at du ikke andrer på at du ikke benyttet muligheten, den gangen du hadde sjangsen.

Det kan synes umulig å velge hjertes vei. Du kan ikke, du våger ikke. Husk da på at hjertet vil bare ditt aller beste, så velg i tillit til at følgene av valget ditt vil bli til velsignelse, til vekst og utvikling. Ikke nødvendigvis en lett, men en meningsfyll fortsettelse …

«Når du gjør det rette, får du følelsen av fred og ro i forbindelse med det. Gjør det igjen og igjen. «
Roy T. Bennett

 For meg har det vært en spesiell reise å samle stoff til denne bloggen. Jeg har funnet innspill til hva jeg skal skrive som en rød tråd de siste dagene. På en måte har den skapt seg selv. Det er fordi jeg har vært åpen for tegnene og budskapet  som har kommet til meg på så mange forskjellige måter. Jeg har valgt å følge det intuisjonen vil at jeg skal gjøre. Derfor er jeg sikker på at du der ute, trenger, akkurat som jeg gjør, påminnelsen denne bloggen gir. Magisk, ikke sant.

 “Hvis ikke noe annet i dette lange og korte livet, la meg være tro mot min samvittighet, mot verdigheten til mitt eget hjerte. La meg opptre på en måte som sier, at jeg har æret min ånd like mye som jeg har hedret andres. La meg stå høyt og forankret som et fjell, ansikt til ansikt med en rystende verden.”
Jennifer DeLucy

Uten å være sann mot meg selv, kan jeg ikke eie fred i hjertet. For å finne denne sannheten, må jeg ta de riktige valgene. Valgene som hjertet mitt viser meg. Magisk, ikke sant.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/?

 

Det er alltid håp uansett utgangspunkt

 

«Nøkkelen til en åndelig prosess er tankene dine. Du må være villig til å overgi deg til en høyere kraft.

Det er en reise innover som gir deg tro på deg selv. Når du vet hvem du er fra innsiden og ut, når du gjør hva du føler er riktig for deg, når dine tanker fører deg til handlinger som tjener andre så vel som at du kjenner deg bra, da har du støtt på åndelighet.»
Lyanla Vanzant

Denne bloggen skrev jeg for lenge, lenge siden. Den er fortsatt aktuell. Det handler om å ha tro på at det umulige alltid er mulig. Livet er magisk og fullt av muligheter for den som våger …..

Jeg har oppdaget at livet aldri slår meg ned. Det gir meg isteden mange muligheter til å vurdere stillingen eller ståstedet mitt. Hva jeg er fundert på, hva jeg står for, hvordan jeg står i meg selv og for meg selv. Jeg kan velge å reise meg og gå styrket videre inn i et nytt, vakkert og spennende liv. Ikke ufarlig eller uten utfordringer, men rikt på alt som er godt og utviklende, et Soria Moria av nye magiske eventyr. Det er opp til meg, og meg alene.

Når jeg står svakt, faller jeg som regel ned. Jeg snubler over feilslutninger og fantasier som jeg har skapt eller arvet. Jeg sklir på ubrukelige puslespillbrikker og min forvrengte følelse av selvtillit.  Jeg gjør alt jeg kan for å skjule sårbarheten og feiltrinnene mine. Poenget er at sårbarheten er skummel, og den føles virkelig farlig. Uansett er den  ikke på langt nær så farlig, eller skummel som å leve utenfor meg selv og ikke våge å gå innenfor og finne ut hvem jeg egentlig er.

Like fullt er det det jeg har gjort i mange år, og trodd at det var slik det skulle være. Jeg så meg bakover, og drømte om fremtiden og glemte å leve her og nå.

På det jevne på det jevne, ikke i det himmelblå …..

Jeg visste ikke at hver dag kunne fylles med magi og alle regnbuens farger. Drømmer var drømmer, men ikke for meg.

«Fortiden har ingen fremtid, men det har du.»
Byrd Baggett

«Glem fortiden.  Snakk om i morgen. Gjør i dag til din beste dag.» Det er råd som jeg  og sikkert du har hørt ofte. Jeg fulgte det ikke, før …..

Jeg oppdaget hva livet gjorde for meg når jeg møtte motgang og vanskelige tider. Det hadde omsorg for meg, og ønsket at jeg skulle gå inn i kjernen av meg selv. Der ville jeg finne mot, og kraft til å finne svarene jeg trengte for å reise meg, og gå videre, styrket, og frimodig, full av kraft og visdom.  Alt dette som jeg kunne benytte for å bygge en bedre og varmere verden.

» Jeg tror universet er laget for å tvinge oss til å helbrede våre barndoms sår, fordi våre barndoms sår og vår barndoms offerhistorie holder oss sovende. Alt i våre liv er beregnet til å lede oss til situasjoner som re-utløser barndommens sår inntil vi endelig komme til stedet hvor vi bare er nødt til å gi slipp på det. Vi må skifte det ut. Og i det, våkner vi opp til sannheten om hvem vi er. Jeg tror at vi blir dratt mot relasjoner som vil føre oss til å gjøre det.»
Tony Litster

Jeg er enig i at all vår frykt, tvil og usikkerhet er utløst av livet og våre relasjoner for å  få oss til å vokse, til å bli hele. Som til slutt vekker oss til frihet og en indre makt som bare blir vår når vi slipper løgnene som holder oss som gisler, og omfavner sannheten om hvem vi er.

For meg har denne prosessen tatt lang tid. Først for få år tilbake, tok jeg et aktivt valg om å finne frem til hvem jeg var, og hva jeg trengte for å bli den jeg visste at jeg ville og kunne være.

«Hjertet har grunner som fornuften ikke kan vite.»
Blaise Pascal

Det er her han som jeg kjenner, men likevel ikke kjenner kommer inn i bildet, mitt reisefølge. Det har vært en relasjon utover alt annet jeg kan sette ord på. Den er altomfattende, men samtidig ingenting. Den gir nærhet, men samtidig avstand. For å oppleve relasjonen nærmere og mer virkelig, trengte jeg å utvikle meg for å kunne kommunisere på et annet plan.

Den vanlige menneskelige kommunikasjonsformen førte ikke frem, og jeg kom til kort gang på gang. Jeg ville så gjerne kjenne, og forstå og gi av mitt beste selv, og dele  …. nærhet og varme. Ingenting kommer til en lukket hånd.

Jeg forsto at mitt reisefølge også trengte den samme nærheten og varmen. Og at jeg måtte finne måter å dele det jeg  oppdaget av visdom og glede.

Gjennom alt jeg opplevde, alt jeg prøvde og feilet, heiet han meg fremover. Han fikk meg, i kraft av den han var, til å strekke meg stadig lenger for å bli den jeg drømte om å være. Han ga meg tro på meg selv, og et ønske om å dele det beste i meg med han og andre.

Slik oppsto bloggen min og min glede ved å ta bilder for å dele, og gjennom dette vise hvem jeg er. Samtidig fant jeg mer og mer inn til meg selv. Ordene og bildene viste meg veien. Jeg trengte også å finne måter å kommunisere på, uten ord på et dypere plan.  Mitt behov for å utvikle intuisjonen min var påtrengende.

Dermed var min forvandling for å bli mitt beste selv i gang. Jeg leste, mediterte, var alene i naturen og gjorde alt jeg kunne for å finne frem til den ekte hele meg. Reisen var begynt.

Det er en makt i stillheten som gir energi til mitt indre, både hjertet og hjernen. Stillhet er en kunst, et verktøy til å bli klok av. Når jeg perfeksjonerte kunsten av stillhet, fikk jeg uendelige rikdommer tilbake. Jeg fant dem i meg selv, i stillheten.

Jeg oppdaget at empati , medfølelse og kjærlighet er det viktigste jeg kan formidle.

Noen ganger til tross for min beste innsats fikk jeg ikke noe til. Det var som om jeg vandret gjennom en øde ørken, utmattet, angstfull og med ingen steder å gjemme meg. Hvordan kunne jeg makte å gå videre?

Helt til jeg oppdaget at det var i dette landskapet, som syntes så håpløst og ufruktbart, at det skjultes uendelige kilder av livgivende kraft. De fantes rett under den golde overflaten. Jeg trengte bare å ha tro på at jeg evnet å finne frem, og mot og tro til ikke å gi opp. Jeg trengte å stilne stormene i mitt indre som gjorde letingen vanskelig og sikten dårlig.

Jeg oppdaget at jeg måtte være tro mot mine egne følelser. Hva andre mente om meg og reisen min betydde ikke noe.

«Ingenting binder deg unntatt dine tanker. Ingenting begrenser deg, unntatt din frykt. Ingenting styrer deg, unntatt din tro.»
Marianne Williamson

I dag har jeg funnet inn til en ny indre ro. Stormen er stort sett stilnet, og jeg kan hente frem det livgivende vannet som finnes  under steinene i landskapet som opplevdes så kalt og ugjestfritt. Nå er det blitt min beste venn og viser meg skattene som før var skjult av støvet som virvlet rundt meg.

Fortsatt strever jeg med å finne inn til min følgesvenn. Han er  i nærheten, men gjemmer seg bort bak en maske av tilbaketrukkenhet som egentlig bunner i frykt, en følelse av å ikke være verdig …. Like fullt sanser jeg kraften og ømheten bak de forsiktige, men varme energiene som omgir han.

På ny er han kraften som fører meg fremover. Det er mitt behov for å komme nærmere og kjenne mitt virkelige reisefølge bak alle stengslene.

Jeg vet at han har gått seg vill i sin ørken for lenge siden.

Jeg ba om å få vite og fikk følgende svar:

Jeg så et vakkert bilde. Det var en lysning i skogen og en vei som gikk gjennom landskapet. Jeg la merke til tømmerstokker som dannet en hindring bakerst i bildet. Jeg så at det var søledammer i veien som solen speilet seg i. Bildet var kjent, men jeg klarte ikke helt å plassere det.

Så, så jeg at jeg fikk bildet på mail. Jeg fikk det en kveld, bare bildet og uten underskrift fra den som sendte det. Jeg fornemmet at den som sendte det ønsket å skrive mye i tillegg, men klarte ikke. Angsten skyllet inn over meg og jeg gispet etter luft og et fast holdepunkt. Først tok jeg det som min egen angst for å ha blitt avvist, for at reisefølget mitt hadde forlatt meg.

Jeg forsto ikke, og ba om mer forklaring. Den kom ved et nærbilde av veien. Den var fylt av en stor søledam, og dermed vanskelig å gå på uten å bli tilsølt. Langt borte skimtet jeg solen som  trenge seg forsiktig gjennom skyer og tåkedis. Den klarte med sine sterke stråler å legge et svakt, men vakkert lys som en speiling i den grumsete gjørma. Dette bildet så jeg om igjen og om igjen.

Det gikk opp for meg at mailen med det vakre bildet ikke var en avvisning, men en utstrakt hånd. Et vakkert bilde om gode ønsker og håp. Nærbildet beskrev hvordan den som sendte det hadde det. Det var denne smerten jeg så sterkt fornemmet,  og som lot meg forstå hvor vanskelig mitt reisefølge syntes det er å vise meg tankene og  drømmene sine. Det svake skinnet fra sola som så vidt viste seg gjennom skyene og disen, vitnet om håp og uoppfylte drømmer.

Jeg ville så gjerne vite mer og ba om det. Da kom et vakkert skogs-landskap til syne under meg. Jeg svevde høyt som en ørn på sterke vinger over jorden. Innsjøer omkranset av frodig skog dekket synsfeltet mitt. Solen med sine livgivende stråler lyste opp alt på sin vei.

Jeg kunne se hvordan den forgyllet tretoppene som rent gull, til tross for at alt jeg så var i sort hvitt. Det var så vakkert og fredfylt. Bildet ga meg en stor indre ro som fylte hver fiber i kroppen min.  Det fortalte meg at reisen mot helhet var begynt og at drømmene som både jeg og reisefølget mitt så sterkt bar på, ville bli virkelig om enn ikke enda.

Hvorfor så jeg et skogs-landskap. For meg hadde det vært mer naturlig med fjell eller hav. Så forsto jeg. De store nordiske skogene er fulle av livgivende kraft gjennom sine rike lager av det livsnødvendige karbonet. Bildet visste at under alle lagene vi bærer med oss av sorg, savn og frykt finnes alt som et godt og rikt liv trenger. Det var derfor jeg så et landskap med vann, skog og lys.

Hva mer har jeg sett i min søken etter svar?

Jeg befant meg utenfor hjemmet mitt. Inne hadde noen brutt seg inn og overtatt det som jeg kjente som mitt. De skremte meg og jeg la på sprang bort fra inntrengerne. Jeg løp på en stor åker med et elveleie dypt under meg på den ene siden. Jeg tenkte at jeg ville prøve å finne veien over elven for å komme lengst mulig bort fra de som hadde inntatt hjemmet mitt.

Jeg kunne ha ringt etter hjelp, men noe holdt meg tilbake. I stedet klatret jeg ned over den bratte skråningen mot elven. Det var vanskelig og jeg forserte en avsats med jord, grus, og gamle forvridde trær og røtter. Og under bare avgrunnen.  Så kom jeg ned på fjellet og steinene som omkranset elvebunnen. Der ble jeg sittende fast. Ikke kom jeg meg opp, og ikke klarte jeg å klatre helt ned til elven. Den skremte meg med sine frådene vannmasser.

Kunne jeg ringe å be om hjelp nå? Det var vanskelig ,og ydmykende og noe inne i meg holdt meg tilbake fra å forsøke. Slik ble jeg sittende fast, og kom meg verken opp, eller ned i min ubesluttsomhet og frykt for det jeg da ville måtte møte.

Det var mitt reisefølge sine sko jeg befant meg i da jeg flyktet fra huset. Opplevelsen av å være forvist og en fremmed i eget hjem, i eget indre, opplevdes angstfylt og ubarmhjertig. Avgrunnen var nær, men også redningen. Valget er alltid vårt, om vi vil forbli på fjellhyllen og kanskje finne en vei opp alene, eller om vi vil be om hjelp, og bli dratt opp og ut i lyset igjen.

Hjelpen finnes i kraft av å grave dypere inn i alt som bor inne i oss. Svarene og løsningen finnes der. Det er som å finne frem til et telefonnummer og taste det for at hjelpen skal komme. Vi må selv velge å taste det riktige nummeret inn i eget indre. Andre kan kun støtte og oppmuntre. De kan lyse opp veien vår, slik at vi ikke mister retningen.

Uten mitt reisefølge, som har gått ved siden av meg og støttet meg, er jeg redd for at jeg ville ha gitt opp, at jeg ville ha  forblitt på min lille fjellhylle. Vi trenger alle noe som motiverer og drar oss videre mot en verden som er fylt av det vi ønsker oss mest av alt.

Jeg har funnet min motivator og reisefølge. Jeg vet at vi sammen har satt ut på en reise for å bli renset, og klare for et nytt og magisk liv.

Hvordan vet jeg ikke. Reisen har startet, og livet kjennes fullt av magi og håp for fremtiden. Jeg gleder meg, og vet at reisen blir krevende og utfordrende. Å grave dypt i  eget indre, krever at hindringer som et sterkt ego, frykt og liten tro på egne evner må forseres.

Det jeg har sett styrker meg i troen på at alt er mulig, at vi vil finne frem til reisens mål.  Vår indre kraft, men også vår sårbarhet, smerten og sårene vi bærer med oss, leder oss fremover.

Vi vil finne frem til foten av regnbuen. Der kan vi fremsi våre ønsker og de vil gå i oppfyllelse.

PS.

Jeg så også en vakker strand. For meg er det symbolet for fred og innhenting av kraft. Finn din kilde, som gir deg mot til å finne frem til ditt innerste indre. Til sorgen og savnet du bærer på. La det alt sammen bli vasket og renset i lyset du lar skinne på det. Eller som når den store  bølgen fra havets uendelighet slår inn over land, og tar med seg alt som ikke er fast, tilbake til det dypeste dype, og aldri vil bli funnet igjen.

Nattens tårer
«Det er et skrik
det skjer om natten
som ikke kommer
mens lyset er med oss.
Det er ting som ikke kan
bli unngått
når solen går ned.
Små nattdyr
med skarpe hvite tenner
som stille gnager på kantene av
magen og hjertet
når mørket senker seg
og tomrommet inni
blir større.

Det kan splitte deg åpen.

Og beinet
i midten av brystet
smerter
som et sprukket ønske bein
fra kalkunbryst.

Og hvis vi er sterke nok
til å være svake nok
får vi et sår
som aldri leges.

Det er en gave
som holder hjertet åpent.»

Oriah Mountain Dreamer 1995

Besøk siden min på FB , Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Pandoras eller Sareptas krukke

 

I det siste har jeg tenkt mye ove hva det er som gjør at vi mennesker ofte er redde for å vise hvem vi er? Vi viser verden det vi tror at den vil se. Slik skaper vi avstand og ensomhet, ensomhet mellom mennesker.

Vi viser frem de delene som vi tror verden vil like og akseptere. Det andre holder vi gjemt lengst inners i sjela. Ofte er det så godt gjemt at vi ikke en gang ser og vet om det selv.

Jeg har møtt mennesker i det siste som ikke forstår at jeg kan og vil dele så mye av meg selv. De er ikke slik sier de, vi er så forskjellige. Er vi virkelig det, så forskjellige? Jeg er ikke så sikkert. Det er ikke så lenge siden jeg sa det samme når andre var åpne og delta av sitt innerste. «Det er ikke for meg,» sa jeg. Nå ser og forstår jeg at det er et valg jeg har tatt. Jeg har bevisst valgt å åpne opp for det som er inne i meg og slippe det ut slik at jeg og andre kan se hele meg. Andre har også tatt valg, bevisste eller ubevisste om å fortsette å være tilbakeholden med å by på seg selv.

For meg har dette valget ført meg inn i opplevelser og erfaringer, samt erkjennelser som jeg ikke visste eksisterte. Jeg har funnet en rikdom og et liv større enn jeg noensinne har drømt om. Det har formet meg og gjort meg sikker på meg selv og de verdiene jeg ønsker å inneha og formidle videre til andre.

Det er som å åpne en Sareptas krukke, et bilde på uuttømmelige kilder og rikdom.

«Metaforen har sitt opphav fra Første Kongebok, i Det gamle testamente, i Bibelen. Her står det skrevet om profeten Elia som bodde hos en enke i landsbyen Sarepta, en enke hvis melkrukke og oljekrus aldri ble tomme. I 1 Kong 17,14 står det:

«For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom, og det skal ikke mangle olje i muggen til den dagen kommer da Herren sender regn over jorden.».

Det finnes en annen krukke, Pandoras krukke som er fylt med all verdens ondskap.  Jeg kjenner at jeg ofte gjennom livet har falt for fristelsen og åpnet denne krukken, om enn bare for et lite øyeblikk og dermed sluppet ut så mye vondt. Det har ødelagt livet for både meg selv og andre med min uærlighet og et liv  levd i egoisme og frykt. Heldigvis har jeg tatt mot til meg og åpnet krukken på nytt slik at den ble tømt også for den gjennværende innestengte  ingrediensen, nemlig håpet.

«Pandora ( «giver av alt», «allbegavet») er en skikkelse i gresk mytologi. Hun var den første kvinne på jorden. Pandora fikk trekk fra flere guder, slik at hun skulle virke uimotståelig for mennene. Til sist ble hun gitt en krukke (ofte feilaktig oversatt til eske). Denne krukken var Pandoras gave, og hun ble ofte advart mot å åpne den. Men en dag tok nysgjerrigheten overhånd, åpnet Pandora krukken og slapp ut all verdens plager: pest, sorg, fattigdom, kriminalitet og så videre. Hun lukket krukken tidsnok til å holde tilbake én ting – håp. Verden ble et fryktelig forblåst sted, helt til en dag da Pandora tok sjansen på å åpne krukken igjen, og håpet strømmet ut. På denne måten har mennesket håp i ondskapens tider.»

Det er slik jeg opplever livet mitt nå. Jeg kan legge alt det vonde og alle mine feilgrep bak meg og fokusere på håpet, på fremtiden. Da jeg åpnet den andre krukken, Sareptas krukke ga den meg alt jeg drømmer om og enda mer. Den er uuttømmelig og magisk og gjør verden til et godt sted å være fordi jeg lever tro mot meg selv og verdiene mine.

«For å huske hvem du er, trenger du å glemme hvem de sa at du var.»

Jeg har hatt mange oppgjør med mitt gamle liv. Det har forfulgt meg og jeg har ikke alltid klart å legge det bak meg. Det har hatt en tendens til å drive ap med meg. «Det er jo du som har sluppet meg ut og løs,» sier det frydefullt til meg. Det gjemsøker meg til tider med skyld og skam. Hvordan kunne jeg ha vært så dum, eller ha stolt på det som ble meg fortalt?» I dag forstår jeg det ikke, men dengang var det den eneste sannheten for meg. Tror bestemt at jeg levde livet mitt med skylapper, og ikke slapp noe inn på meg. Det verste var at jeg trodde at jeg levde åpent og  i pakt med de gode kreftene rundt meg. I stedet ble jeg et redskap for krefter som ikke ville verken meg eller menneskene rundt meg vel.

Jeg er så takknemlig for at jeg våget  å åpne krukken Pandura enda en gang, og sluppet den siste resten ut. Jeg takker for at den gjemte håpet til sist. At jeg fikk ta del i det, til tross for elendighet og nederlag. Det finne et håp som jeg kan handle på.

Jeg har valgt håpet og fjernet meg bort fra alt det andre som har tynget meg ned, og nesten ruinert meg og det jeg er glad i. Nå handler jeg på håp og finner at det bærer meg fremover og viser meg nye veier og stier som jeg aldri har gått på eller visst eksisterte. Det krever at jeg vandrer i tillit til at håpet leder meg dit jeg drømmer om  å være. Det er et sted fylt med kjærlighet og fred i nærhet til alt som lever og er.

Jeg opplever stadig at livets ulike hendelser er synkronisert. Det får meg til å stoppe opp og fundere på hva som ligger bak slike hendelser.

Jeg får en følelse av glede, takknemlighet og undring, og at jeg er tilstede i mitt eget liv med hele min sjel og hjertekraft.

Jeg har erfaring med at om jeg virkelig legger merke til alt som kommer til meg, og lytter og ser på smått og stort med et åpent og undrende sinn, er hverdagen full av fantastiske synkroniteter!

«Synkronitet er et prinsipp som viser at det finnes en underliggende orden i universet. Jung forteller om en pasient som fortalte om drømmene sine hvor hun hadde drømt om en gylden Skarabé. Mens hun fortalte dette hørte plutselig Jung en lyd mot vinduet og gikk bort og åpnet det. Han fanget et insekt i luften og det viste seg å være den nordlige versjonen av den gyllne skarabé som pasienten drømte om. I henhold til de gamle egypterne representerer Skarabeen gjenfødelse. Jung tolket dette som en synkronisert hendelse hvor meningen med både drømmen og insektet i rommet indikerte at kvinnen måtte gjenfødes fra sin over rasjonelle væremåte. For Jung representerte denne type hendelser et bevis på at det finnes en underliggende mening i det som skjer rundt oss som forbinder vår subjektive mentale verden med den objektive. Den ytre verden krystalliseres og bekrefter den indre mentale prosessen.»

Jeg ser alkymi i hverdagens synkroniteter.

Alkymi står for transformasjon. Det ble sagt at de gamle alkymistene kunne transformere bly til gull. Når jeg arbeider på min egen utvikling skjer alkymien i min egen sjel. Den transformerer smertefulle opplevelser og følelser til ressurser som jeg kan benytte på  livsvandringen min. Det handler om å finne min sjels stemme og en dypere mening i livet. Det er for meg et skritt på veien til å oppnå det jeg drømmer om til beste for både meg og menneskene rundt meg.

At jeg er du og du er meg.
At kjærligheten rommer alt og alle.
At skaperen alltid holder meg tett til sitt hjerte.

Nært beslektet med synkronisering er magefølelsen som kalles intuisjon. Den indre stille vissheten. Gjennom den kan jeg oppnå innsikt og kunnskap på en uforklarlig måte. Når jeg opplever den, er det ofte ingen årsak eller sammenheng i hvordan jeg oppnår innsikt. Jeg vet noe, men jeg vet ikke hvordan jeg vet det. Et rimelig spørsmål er hvor denne kunnskapen kommer fra?

For meg oppleves det som jeg på en måte snakker med meg selv, men det føles samtidig som om stemmen både eksisterer i meg og utenfor meg på samme tid. Jeg tenker på det som at samtalen er helheten som snakker til enkeltdelene.

På overflaten kan synkronisering og intuisjon virke som noe av det samme ved at begge inneholder innformasjon som gir mening. Forskjellen ligger i at intuisjon kommer fra det indre mens synkronisering er knyttet til eksterne hendelser.

På tross av denne forskjellen er de så nært knyttet til hverandre at jeg ofte utvikler intuisjonen min ved å bruke synkronisering som et verktøy. Hver gang jeg får en indre trang, eller melding, så følger jeg den og ser hva som skjer. Hvis noe meningsfylt kommer ut av det, blir det en bekreftelse på at jeg er på rett kurs og at jeg kan stole på budskapet som kommer fra den indre stemmen.

Synkroniteter skjerper meg, slik at jeg lytter dypere, og ser med et klarere blikk. Slik kommer jeg nærmere  essensen jeg er laget av, og kan lettere sense at at jeg kun skal være, eller at noe skal anerkjennes, sees eller gjøres. Slik blir det lettere å ha full tillit til livskraften. Å bare være.

Jeg merker at når jeg spør får jeg svar. Det kommer til meg når jeg fordomsfritt, ubegrenset og med hjertet åpner opp og spør?

De mer sporadiske ytre ønskene mine, som henger sammen med det gamle meg og alle tankene jeg har, hemmer denne indre visdommen i å få komme frem. En utfordring for meg, er å ha tillit til alt jeg kan motta det jeg trenger fra omgivelsene og kraften jeg er en del av.

Jeg  trener i stillhet og gjenkjenner hva som er de indre dypere behovene jeg har. Det er aldri for sent å lytte til min egen indre stemme, sjelen og hjertet. Slik fornemmer jeg kroppens fantastiske underfulle språk i takknemlighet.

For å  utvikle intuisjon og oppnå synkronitet må jeg utvikle en holdning og tankegang som går på at jeg er åpen, mottakelig og ikke dømmende.  De gangene jeg klarer det, kommer jeg inn i en tilstand som best kan beskrives som å være i ”flyt”. Ikke ulik tilstanden som topputøvere oppnår når de gjør det de er best til.

Det som gjør det vanskelig å komme inn i «flyt» er at fornuften ikke stoler på budskapet den indre stemmen kommer med. Det er vanskelig å lære  å høre hva stemmen virkelig sier. Jeg øver og øver ….. Det handler om tillit.

Det er en slags indre stille visshet. En kilde av kunnskap som er uendelig stor og klok.  Det gir meg en  tilværelse som preges av ro og takknemlighet for alt jeg er og det som er. Mest handler det om å stole på og tro på at denne stemmen finnes.

Sammenfall, hendelser, mennesker som dukker opp, samt spennende tegn,  forteller meg at jeg er i bevegelse og i utvikling. Å være i utvikling betyr å vikle meg ut av tidligere begrensninger, mønstre og sannheter, som ikke lenger har samme mening for meg som før.

Synkroniteter vekker meg, slik at jeg våger å stole på at det er noe mer. At helheten er større enn delene. At alt er energi, og at alt og alle henger sammen i en større helhet.

«For å oppleve magi, må jeg tro på at den finnes.»

Hvem er jeg egentlig? Jeg er på mange måten den samme som før, men med nye fortegn. I tillegg har jeg en følelse av frihet, jeg ikke kjente til på samme måten før. Jeg er der jeg skal være og  har landet i meg selv. Ikke noe er riktig eller galt, da livet i seg selv er en prosess som leves i det som er, alltid.

Når jeg ikke står i veien for meg selv kan positive energier og visdom få fritt spillerom.  Det har gjort meg til venn med både smerte, frykt, ensomhet, uforutsigbarhet, det jeg ikke vet og ikke minst skyldfølelsen.

Ukjente og skjulte taps-, tilknytnings- og negative opplevelser, knyttet til det å være, ligger dypt inne i meg. De har vært i veien for utviklingen min. Jeg har ikke vært klar over disse følelsene, og at de har styrt meg på det ubevisste planet i mange, mange år.

Jeg fortrengte det eller kompenserte med ulike overlevelsesstrategier, og mønstre for å glemme og for å overleve. Nå når jeg har funnet veien forbi, åpnes nye og spennende  muligheter for meg.

Av og til stormer det på overflaten og jeg faller tilbake til gamle synder fra tiden da jeg levde nær alt det negative fra Pandoras krukke. Jeg vet innerst inne at jeg er fri til å skape mitt eget liv slik jeg vil ha det. Derfor varer aldri et tilbakefall særlig lenge. Gjennom meditasjon og positive tanker og fokus, gjennvinner jeg roen og tryggheten min, og gleder meg over skattene jeg har funnet..

Jeg tror på de uendelige rikdommene i Sareptas krukke, hjertets og kjærlighetens kraft, gjennom åpenhet, deling og raushet. Hver dag styrkes tillit, og evne til å få svar, og finne helhet fordi jeg tar min og andres sårbarhet på alvor. Slik får jeg tilgang til kunnskapen  jeg er en del av, og er medskaper til.

Før var jeg fanget gjennom alt det vonde som vellet ut av Panduras krukke. Heldigvis oppdaget jeg til slutt håpet som fantes på bunnen av krukken. Jeg vet nå at jeg er en del av den uendelige kjærlighetskraften som aldri tar slutt i Sareptas krukke.

Er det ikke magisk!

«Du tenker på blomster i form av mildhet, skjønnhet, og «godhet», og likevel hver gang en ny knopp åpnes, er det et stort fremstøt av gledelig aggresjon som neppe er passiv, men med en dristighet og et mot som strekker seg aktivt utover.»
Jane Roberts

Lytt til denne vakre meditasjonen fra Cecilie Hunvik.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Budskap

 

2017 er et år for nye begynnelser. I dette året setter vi grunnlagetde neste ni årene i følge numerologisk kunnskap.

I 2017 blir jeg rik.

Med det mener jeg:
Rik på kunnskap.
Rik på opplevelser.
Rik på lattter.
Rik på gode relasjoner.
Rik på god helse.
Rik på kjærlighet.

Med andre ord blir det et magisk år.

 

Den siste tiden har jeg reflektert mye. Jeg stiller spørsmål ved alt jeg tror på og hvordan jeg lever. Er jeg på rett vei? Er det jeg tror på sant? Livet har ikke vært særlig grei med meg i det siste, og alt som skjer,  både i meg og rundt meg, gjør meg usikker på om jeg har valgt riktig vei.

På mine mange turer rundt omkring, både ved sjøen, i skogen eller hvor jeg måtte bli ledet til å gå, finner jeg den roen jeg trenger for ikke å miste motet. Jeg er sikker på at alt som skjer tjener en hensikt, og at jeg vil forstå før eller senere. Det er i alle fall slik det har fungert for meg inntil nå. De tøffeste stundene har gitt meg den beste lærdommen for fremtiden, og vist vei mot et bedre og mer innsiktsfullt liv.

 

Jeg har oppdaget hvor viktig gleden er, og å kunne møte alt som skjer med et åpent og kjærlig hjerte. Det er ikke alltid lett, men jeg har innsett at det handler om hva jeg velger å ha fokus på. Har jeg fokus på det som er tungt og vanskelig, blir livet grått og trist. Derimot har jeg fokus på mulighetene og gleder meg over selv det mest unnselige positive uttrykk, skaper jeg positive vibrasjoner og livet blir magisk.

Jeg stoler ikke på ord, jeg stoler vibrasjoner.
Mennesker kan fortelle meg noe, men en vibrasjon  forteller meg alt.

Jeg er alltid på jakt etter tegn når jeg er ute på tur. Teng som kan fortelle meg noe viktig. Det gjør turene spennende og skaper magi uansett utgangspunt. Jeg har oppdaget at naturen er full av verdifulle tegn. Det handler rett og slett om å være årvåken og åpen for dem.

«Og fremfor alt, se med glitrende øyne på hele verden rundt deg fordi de største hemmelighetene er alltid gjemt på de mest usannsynlige steder. De som ikke tror på magi vil aldri finne den.»
Roald Dahl

I går gikk jeg en lang tur. Jeg trengte å klarne tankene og finne ro. Det ble en fin tur med mange vakre opplevelser både i møte med naturen,  mennesker og dyr. Særlig var det to opplevelser som  festet seg og som fikk meg til å undre meg. Intuitivt forsto jeg at det var noe de ville si meg. Men hva?

Først så jeg et tre formet som en elg. Litt senere støtte jeg på en svarttrost som løp rundt på bakken. Den formelig ba om oppmerksomhet og fantes ikke redd for meg.

 

Jeg er overbevist om at tegnene jeg finner er der for at jeg skal forstå og lære noe. Uten at jeg trengte budskapet de formidler, ville jeg sannsynligvis gått forbi uten å tenke over det. Kanskje jeg ville ha tenkt at det var vakkert eller snodig, men ikke at det hadde et underliggende viktig budskap.

I går forsto jeg det umiddlbart. Ikke nok med det, jeg fikk kommentarer under bildene jeg hadde tatt og lagt ut på FB siden min. For meg ble det enda en påminnelse om at det var noe jeg ikke måtte overse.

 

Her er budskapet, slik jeg oppfatter bildet av det som for meg ser ut som en symbolsk elg:

Det er bare jeg som har myndighet til å ta mine valg i livet. Jeg trenger ikke å føle skam eller kjenne meg presset av andre fordi jeg velger som jeg gjør. Jeg står sterk og stolt og eier hvem jeg er. Individualiteten min  er også min styrke.

Elgen symboliserer gleden ved å lykkes. Ikke fordi den ønsker anerkjennelse, men fordi den vet hvor smittende glede er. Elgen er også et symbol på å være sta, leve lenge, visdom, selvtsikker, god selvfølelse, primal feminin energi og standhaftighet.

«Vet du hva som sårer veldig mye? Det er kjærlighet. Kjærligheten er den sterkeste kraften i verden, og når den er blokkert  betyr det smerte. Det er to ting vi kan gjøre når dette skjer. Vi kan drepe denne kjærligheten, slik at den slutter å  såre. Men da selvfølgelig dør en del av oss, også. Eller vi kan be Gud om å åpne opp en annen reiserute for denne kjærligheten
Corrie Ten Boom

Elgen er uredd og resolutt. Den gjør sitt nærvær kjent når den bestemmer seg for det. Men den har også en overnaturlig evne til å kamuflere seg på tross av hvor stor den er.  Den er i stand til å bevege seg helt usett. Disse trekkene til elgen lærer meg styrke i tilstedeværelse og usynlighet.

Den har også en medfødt evne til å være balansert. Gjennom elgens eksempel lærer jeg når jeg skal være forsiktig, når jeg skal være sterk, hva jeg skal si når og til hvem.

Geviret er knyttet til kronechakraet. I det geviret vokser, åpner kronechakraet seg og er en direkte kanal til universell kunnskap. De første leveårene kan ha vært tøffe og vanskelige, men med den store styrken og troen på seg selv, overvinner den alle hindringerog viser seg frem i all sin kraft som voksen. For meg gir det håp og en lovnad om at også jeg kan klare det jeg setter meg fore. Det er ikke farlig å feile så lenge jeg ikke gir opp.

I Japan blir knuste gjenstander ofte reparert med gull. Feilen blir sett på som en unikt del av gjenstandens historie og er en vesentlig del av dens skjønnhet.
Tenk på dette når du føler deg knust.

 

Så til budskapet fra svarttrosten:

Da jeg oppdagen svarttrosten trodde jeg at den var skadet. Den kretset rundt meg på bakken uten tegn til å ville fly. Så innså jeg at den gjorde seg til for meg. Den ville ha min oppmerksomhet.

Mytene sier at den krever engasjement fra meg for å lære bort visdommen sin. Den vil ikke avsløre noe før den er overbevist om at jeg har viet meg helt til å forstå både mørk og lys energi.

«Lykken er ikke noe som er avhengig av våre omgivelser … det er noe vi skaper i oss selv.»
Corrie ten Boom

Svarttrosten er et symbol på høyere idealer, en høyere viten. Fargen svart symboliserer rent potensiale. Det er ingen grenser for menneskelig transformasjon. Alt jeg trenger å gjøre er å lukke for det rasjonelle sinnet, og lytte til min mørke fjærkledde venn. Det gjør jeg best gjennom  å  åpne hjertet og lytte til intuisjonen som er hjertets stemme.

Den kan lære meg noe om:

Høyere idealer.
Høyere tanker.
Høyere intelligens.

Svarttrosten åpner opp og viser meg et vell av hemmeligheter. Den kan hjelpe meg, gjennom hengivenhet og meditasjon, til å våge meg inn bak det som er skjult. Da vil jeg  oppdage uvanlig visdom gjennom intuisjonen min.

Den symboliserer:

Magi.
Mysterium.
Hemmeligheter.
Det ukjente.
Rent potensiale.
Overraskende sansning.

Ved å konsekvent åpne opp for de indre dybdene i meg, og ved positivt og aktivt utnytte de indre impulsene, vil de mystiske hemmelighetene blir eksponert for lys fra min egen bevissthet.

Jeg blir minnet på at uten at jeg allerede vet svaret, ville jeg aldri ha oppfattet budskapet.

Svartttrosten ber meg bruke  gavene og talentene mine til å manifestere drømmene mine til fysisk virkeligheten. 

 

 Når den fanger  oppmerksomheten min, er det som om den ber meg om å omfavne mine egne talenter og vise dem frem for verden. Den kan ikke holde sitt talent tilbake og synger villig til stor glede for alle som hører. Den flyr som regel alene og nyter sin alenehet uten å kjenne seg ensom. For meg blir det et budskap om å ikke være redd for å skille meg ut.  Jeg kan med stor frimodighet vise meg frem slik jeg er. For et magisk budskap!

Den ber meg også om å gjenkjenne det kreative talentet mitt. Ikke skjule lyset mitt under en skjeppe, men la det skinne fra hustakene.

Når svarttrosten bygger et reir, er det med grunndighet og oppmerksomhet.

Dens budskap handler om mine kreative talenter, og ber meg bygge et solid grunnlag ved å skape og gi oppmerksomhet til det som er vesentlig. På samme tid skal jeg dele de inspirerte gavene mine med verden.

Den har ventet på at dette øyeblikket skulle oppstå, på dette øyeblikket som kan sette meg fri.

Svarttrosten synger i den mørke natt.
Ta dine ødelagte vinger og lær å fly.
Hele livet har du bare ventet på at dette øyeblikket skulle oppstå …

Jeg forstår at jeg altfor lenge har  hatt et bein i to verdener og ikke utnyttet evnene mine fullt ut. Gavene jeg har fått skal brukes til beste for både meg selv, og menneskene rundt meg i kjærlet og omsorg.

Med all tydelighet viser den meg at jeg trenger å følge hjertets stemme enda mer fokusert enn før. For meg er det et magisk budskap.

Kjærligheten er større enn veggene som stengte den inne.»
Corrie Ten Boom

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Utøve magi

«Det er en absolutt menneskelig visshet at ingen kan kjenne sin egen skjønnhet eller oppfatte en følelse av sin egen verdi før den er blitt reflektert tilbake til ham i speilet av et annet kjærlig, omsorgsfullt menneske.»
John Joseph Powell

dscn8136

«Du er en liger! Du er som en blanding av løve og tiger, avlet for ferdigheter i magi! Du er unik og ikke redd for å være deg selv. Og du  finnes faktisk!»

Jeg svarte for moro skyld på noen spørsmål for å finne ut hvilket dyr jeg ligner mest på. Tro det eller ei, men jeg ble en liger. For meg gir det gjenklang langt inn i sjelen, selv om jeg aldri hadde hørt om en liger før. Hvordan det kan ha seg? Det er fordi jeg, gjennom ulike hendelser og erkjennelser, har oppdaget hvor mye magi som finnes rundt meg og inne i meg. Før var det skjult for meg. Jeg var ikke engang villig til å utforske det.  Den største magien er å kunne videreformidle den til deg.

 «Verden er full av magiske ting, som tålmodig venter på at våre sanser skal vokse seg skarpere
W.B. Yeats

Det som førte til denne endringen, var et møte med en ukjent. En ukjent som jeg umiddelbart forsto ville bety mye for meg. Kontakten og respekten for hverandre var tilstede umiddelbart.  Jeg fikk en overveldende følelse av at livet mitt kom  til å endre seg på en måte som jeg ikke engang var klar over da. Rent intuitivt visste jeg at endringene ville bli store, større og mer fantastiske enn jeg noen gang før hadde opplevd. Jeg hadde møtt min tvillingsjel.

dscn8108-kopi

I det øyeblikket du møter din tvillingsjel, er det øyeblikket jorden under føttene dine begynner å endre seg.

Det hevdes at vi bare har en tvillingsjel. En slik tro stammer fra begrepet «tvillingsjel» i Platons skrifter. Platon skriver at mennesker opprinnelig hadde to ansikter, fire armer og fire ben. På grunn av dette, var mennesker en gang så mektige at de truet med å overmanne gudene, så den mytiske guden Zevs delte dem i to. Det sies at når vi oppdager vår andre «halvdel» igjen, er vi  fylt med en dyp følelse av helhet. Hvorvidt denne forklaringen på tvillingsjeler er utdatert eller ikke, kan du vurdere selv.

Dessverre møtte jeg tvillingsjelen min på et tidspunkt som ikke var ideelt. Noen vil si at jeg møtte han for tidlig. Han var ikke klar for en relasjon med meg.

«Du kommer til å elske ikke ved å finne den perfekte personen, men ved å se en ufullkommen person perfekt.»
Sam Keen

Likevel føler jeg enorm takknemlighet for  gaven forbindelsen med han er.  Dessverre mottas ikke alltid en slik gave åpent, eller anerkjennes av den andre på et bevisst nivå.

Min tvillingsjel var på et sted i livet da vi møttes, hvor han rett og slett ikke var mottakelig for  min tilstedeværelse. Han egnet seg ikke for relasjoner, sa han. Det kan være mange ulike grunner til det. Jeg tror at det ofte skjer når vi er  stresset, overarbeidet, bærer sorg, er dessillusjonerte eller har negative tankemønstre som resulterer i lav selvfølelse.

dscn8045-kopi

«Og fremfor alt, se på hele verden rundt deg med glitrende øyne  fordi de største hemmelighetene er alltid gjemt på de mest usannsynlige steder. De som ikke tror på magi vil aldri finne den. «
Roald Dahl

Slik det er nå, er tvillingsjelen min ikke klar for en relasjon med meg. Han fokuserer på seg selv og sin egen indre utvikling. Han er ikke rede til å dele livet sitt fysisk med en annen. I alle fall ikke en tvillingsjel.

Slike perioder har jeg også hatt, der fokuset mitt har vært rettet innover og  stengt alt annet ute. Mest fordi jeg ikke trodde at jeg var i stand til å gi noe i en nær relasjon. Jeg våget ikke av redsel for å bli avvist. De relasjonene jeg har hatt, har gitt meg erfaringer både på godt og vondt. De har gjort meg til den jeg er, og det er jeg takknemlig for i dag selv om jeg ikke så det tydelig den gang. Slik har det vært for tvillingsjelen min også. Jeg vet at han nå er i stand til å se tilbake på relasjonene sine uten bitterheten og sviket han før følte.

Ubevisst har vi fulgt hverandre på avstand, og gjennom de kjærlige energiene som  strømmer mellom oss, vært til stor støtte og hjelp for hverandre. Det er universets og englenes magi.

dscn7918-kopi

«Magi eksisterer. Hvem kan tviler på det, når det er regnbuer og blomster, musikk fra vinden og stillhet fra stjernene? Alle som har elsket har blitt berørt av magi. Det er en så enkel og en slik ekstraordinær del av livene vi lever. »
Nora Roberts

Noen ganger kan vi tro at vi har møtt våre tvillingsjeler fordi vi så inderlig ønsker å oppleve tilhørighet og kjærlighet. Resultatet kan lett bli en romantisert projeksjon. Det betyr at vi maler et idealisert bilde av den andre. Dette bildet  kan ikke returneres, eller er ikke ønsket velkommen og resulterer i alvorlig desillusjon. Når vi lider av lav selvfølelse og mangel på egenkjærlighet, er det naturlig å prøve og finne en slags trengende aksept utenfor oss selv, derav projeksjon. Det er derfor det er så farlig med forelskelse og idolisering. Våre tvillingsjeler er absolutt ikke perfekte, …. akkurat som vi ikke er perfekte.

Jeg har vurdert denne muligheten for meg selv. Idoliserer jeg en som jeg tilfeldig møtte og gjør han til den perfekte matchen for meg? Så absolutt ikke. Til det har det skjedd for mye mellom oss.

Hvordan vi møter våre tvillingsjeler er alltid et mysterium og kan sjelden bli forutsagt. Det er ren magi, styrt fra høyere makter. Jeg liker å referere til tvillingsjeler som to sjeler som speiler hverandre. Det er fordi de i hovedsak gjenspeiler de dypeste behovene, ønskene, drømmene og skyggeelementene i sjelene sine.  Dyp tilkobling til et annet menneske, garanterer ikke nødvendigvis for tosomhet. Det er avhengig av hvor bevisste begge partene er i sin egen utvikling.

«I fantasien tror vi at kjærlighet er adskilt fra oss. Egentlig er det ingenting annet enn kjærlighet, når vi er klare til å ta imot den. Når du virkelig finner kjærligheten, finner du deg selv.»
Deepak Chopra

 

Fordi jeg ikke lenger har fysisk kontakt med tvillingsjelen min, må jeg ta i bruk andre metoder for å holde kontakten. Det er her magi kommer inn. Jeg har rett og slett utviklet intuisjonen min, slik at vi kan være nær på andre måter enn den rent fysiske. Hvordan det er mulig, spør du gjerne? Det handler om telepati, healing, bloggen min, bildene mine, drømmer, syner og fornemmelser. Det er en forbindelse der vi støtter hverandre og løfter hverandre opp, både på et bevisst og et ubevisst nivå. Forbindelsen er såvisst ikke enveis. den går begge veier. Jeg er overbevist om at selv før vi møttes første gangen, hadde vi ubevisst kontakt gjennom energiene som omgir oss.

«Tvillingsjeler møtes ikke endelig et sted. De er i hverandre hele tiden.»
Rumi

Denne indre utviklingen har gitt meg glede, langt utover forbindelsen til tvillingsjelen min. Jeg er blitt mer ekte, mer åpen og villig til å blottlegge sjelen min. Før var jeg en lukket person, som ikke slapp noen innenfor murene jeg hadde bygget rundt hjertet mitt. Etter at jeg oppdaget at magi finnes, beriker den livet mitt hver eneste dag. Alt sammen har skjedd fordi jeg har åpnet opp for kjærligheten.

dscn7935

«Tro noe og universet er på vei til å bli endret. Fordi du har endret deg, ved å tro. Når du har endret deg, begynner andre ting å følge etter. Er ikke det slik det fungerer? »
Diane Duane

Tenk at dette møtet som kom ut av det blå, har ført til så mye endring, utvikling og magi både i mitt og andres liv. Gjennom den jeg har blitt, har jeg fått både innsikt, mot og evne til å styrke andre. Derfor føler jeg meg som en ekte liger. Jeg har fått  lov til å spre magi rundt meg, også rundt tvillingsjelen min.  Det vet jeg selv om vi ikke har fysisk kontakt. Energiene oss imellom, er alltid nærværende og gir meg en kunnskap og forståelse, som jeg ellers ikke ville hatt.

Denne kontakten oss imellom, vil alltid være tilstede, selv om våre veier kanskje aldri vil møtes rent fysisk.  Er det meningen at vi skal møtes igjen, vil det skje på måter ingen av oss kan forutsi her og nå. Bare det er ren magi.

Uansett odds, er jeg sikker på at våre veier vil møtes en eller annen gang i fremtiden. Tid er uvesentlig. Tegnene jeg har fått tyder på det. Det er også  tegn som viser meg hva jeg skal gjøre for å være en katalysator og vise vei for tvillingsjelen min. Gjennom hvem vi er og de signalene vi sender mot hverandre, skaper vi magi sammen. Tror du det ikke? Jeg vet det.

Det at jeg kan identifisere meg med en ligers evne til å skape magi, gjør livet mitt enda mer fargerikt og spennende. Slik jeg ser det, finnes det en liger  i oss alle. Det handler om å anerkjenne dens eksistens og våge å ta i bruk det den gir oss, nemlig evnen til å skape magi. Jeg er ikke spesiell i så henseelse ….heldigvis.

«Tro i ditt hjerte

Tro i ditt hjerte at du er ment å leve et liv fullt av lidenskap, formål, magi og mirakler.»
Roy T. Bennett

Jeg har lyst til å gi deg en oversikt over hva som kjennetegner et tvillingsjelforhold. Kanskje du er i et slikt forhold uten å være klar over det? Eller kanskje du har møtt tvillingsjelen din uten å ha oppnådd kontakt? Ikke gi opp. Tiden er alltid på din side om det er meningen at dere skal være sammen.

 

Her kommer oversikten:

  • Du føler en merkelig, uforklarlig følelse av «gjennkjennelse» når du møter  tvillingsjelen din. Dette kan manifestere seg som déjà vu, eller en urokkelig følelse av at du har kjent han/henne før, eller er liksom «ment å være sammen.»
  • Du har en følelse av at tvillinsjelen din kommer til å spille en svært viktig rolle i din egen utvikling, uten å vite når, hvorfor eller hvordan.
  • Du har opprettet en umiddelbar, intens forbindelse med han/henne som er forfriskende og sjokkerende på samme tid.
  • Du føler deg som om du endelig har funnet et «hjem» eller trygt sted med den andre.
  • Du er i stand til å være ditt autentiske selv – med feil og mangler- uten frykt for avvisning, forfølgelse eller dom sammen med han/henne.
  • Dere er begge yin og yang, med andre ord, er din mørke side balansert med  den andres lyse side, og hans/hennes mørke siden er balansert av din lyse side.
  • Du føler en følelse av ekspansjon med han/henne, som om du er større enn din begrensede identitet.
  • Tvillingsjelen din gjør deg til et bedre menneske, og vice versa.
  • Når dere er  sammen er dere sammenbundet, men fri, tilknyttet, men fristilt. Med andre ord, har du fortsatt beholdt friheten, selv om du kan være i et forhold med en tvillingsjel.
  • Du er finjustert til hans/hennes energi, og vice versa. Dette betyr at du er både veldig bevisst på det nåværende  energinivået hans/hennes og vice versa, enten glad eller trist, sint eller tilgivende, åpne eller tilbakeholden. Dere er derfor svært empatiske med hverandre.

dscn7348-kopi-kopi

  • Du føler deg som om du har ventet på han/henne hele livet.
  • Dere er dypt sammenkoblet og speiler hverandres verdier og ambisjoner for livet utover overfladiske likheter.
  • Din tvillingsjel er et speilbilde av det du frykter og samtidig ønsker mest for din egen indre helbredelse. For eksempel, hvis du er en stressede person, vil din tvillingsjel  mest sannsynlig være avslappet og rotete. Hvis du liker å spille offeret, vil tvillingsjelen din være en sterk karakter som nekter å gi deg medlidenhet eller sympati. Dermed hindrer han/henne deg i å videreføre ditt kompleks. Hvis du er kreativt tilbakestående, vil tvillingsjelen din være en blomstrende artist. På denne måten  utfordrer dere  hverandre og kan gjøre hverandre rasende eller henførte, men også lære  hverandre noe viktig om frykt, kjernesår og undertrykkelse.
  • Uansett hvor mange ganger du unngår eller forlater din tvillingsjel, er du  alltid magnetisk trukket tilbake til han/henne.
  • En av dere er mer sjelfullt moden enn den andre, og fungerer ofte som lærer, rådgiver eller fortrolige i forholdet.På andre områder kan det være den andre som har en slik rolle.
  • Du blir undervist viktig livsvisdom som tilgivelse, takknemlighet, empati og åpenhet av tvillingsjelen din og vice versa.
  • Tilkoblingen er mangesidig. Med andre ord, er din tvillingsjel sannsynligvis din beste venn, kjæreste, lærer, oppdrager og muse, alt på en gang.
  • Din tvillingsjel prøver ikke å forandre deg. Han/hun aksepterer deg for den du er og hvilket stadium du er på, og oppfordrer deg til å gjøre det samme for deg selv og vice versa.
  • Dere kan være sannferdig med hverandre om alt. Sammen er dere drevet mot et høyere formål, enten åndelig, sosialt eller økologisk.

dscn7938

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

For deg ….

DSCN9042

 

«Jeg ønsker for deg hva du ønsker for deg .»

Janet Bray Attwood har skrevet denne vakre setningen Det er et uttrykk for ubetinget kjærlighet.

Problemet er at jeg ofte fokuserer på mine egne bekymringer og omsorg for andre som et uttrykk for kjærligheten jeg har for dem.  Noen ganger tror jeg at bekymringene mine, smerten jeg opplever, og frustrasjonen og sinnet overfor en elsket, er et bevis på min store betingelsesløse kjærlighet.

Sannheten er noe annerledes. Når jeg tenker slik, er det på ingen måte en ubetinget kjærlighet. Jeg oppdager at jeg trenger å utforske hva ubetinget kjærlighet er, og hvordan jeg kan uttrykke den i relasjonene mine.

 

«Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.»

Dette visdomsordet er hentet fra Bibelen og blir kalt den gylne regel.

Hva er det jeg vil at andre skal gjøre mot meg:

Jeg er sikker på at både du og jeg vil at andre skal forstå oss.  Det betyr å kunne bli forstått på et dypt nivå, å kunne bli elsket som den jeg er, å få oppmerksomhet for det jeg tenker. Det betyr også at den andre må ha vilje til å se bak alle feilene mine og støtte meg i det jeg ønsker for meg selv. Jeg  har gode hensikter, selv når jeg kanskje ikke klarer å uttrykke den perfekte og ideelle hensikten bak det jeg gjør og sier, og  jeg trenger at det blir sett.

Dette er sannheten om hva i alle fall jeg ønsker for meg selv.

» Hvis jeg ønsker å kjenne min beste side, må jeg se ut i den ytre verden og se etter hvem jeg elsker, hva som tenner meg, hva som interesserer meg og finne de kvalitetene jeg ser i dem, og i å gjøre det vil jeg finne det beste uttrykket for meg selv.»

Debbie Ford

Jeg ønsker ikke å bli dømt. Jeg vil ikke at andre skal vite bedre enn jeg hva som er best for meg. Jeg vil ikke høre andres meninger om livet mitt uten at de engang å prøver å forstå hva som ligger bak handlingene mine. Jeg ønsker å bli forstått fremfor å bli påtvunget andres tanker om livsstilen min. Jeg vil ikke at noen skal forsøke å forandre meg.

Jeg trenger å bli minnet på denne gylne regelen. Hva er det jeg virkelig ønsker fra og for andre? Bare da kan jeg uttrykke den gylne regelen.

 

Egoet mitt føler oftest at det vet best om det som er best for andre. Så jeg ønsker for dem det jeg ønsker for dem. Jeg rasjonaliserer atferden min ved å fortelle meg selv at jeg har mer erfaring eller et bedre perspektiv på det det gjelder. Fordi jeg  trodde at jeg visste hva sannheten var, eller jeg trodde at jeg hadde en dypere innsikt, har jeg noen ganger også prøvd å endre andre. Jeg trodde det var kjærlighet.

Sannheten er at dette er betinget kjærlighet. Og da er det ikke kjærlighet i det hele tatt. Det er et behov. Og når mine forventninger, mine ønsker eller selv mine forhåpninger ikke skjer som jeg vil ha dem til, da blir jeg skuffet og bekymret. Da er ikke kjærligheten min ubetinget.

«Naturlig talenter begynner å blomstre tidlig, men de blir kvalt i fødselen ved det jeg kaller «den overordnede, sammenligningsgruppen og lærere»som forteller oss at vi bør konsentrere oss om noe slikt som datamaskiner som vil gi oss penger, i stedet for å jage denne vanvittige lidenskapen vår, og talentet i den lidenskapen som kan være nøkkelen til uendelig rikdom.»
Denis Waitley

 

Hvordan kan jeg uttrykke en betingelsesløs kjærlighet. Hvordan kan jeg være en slik kjærlighet? Hvordan kan jeg uttrykke denne kjærligheten?
Jeg må først og fremst innse at jeg aldri vet hva som er bedre for andre. Jeg må stole på at sjelen deres vet det.

Vår menneskelige hjerne kan bare komme opp med et fem sansers perspektiv. Når jeg tror at jeg vet sannheten eller hensikten med livet for andre, er det alltid bare en oppfatning skapt av mine egne anslag.

Her kommer det vanskelige for meg: Tillit. Når alt ser dårlig ut og fortsatt ha tillit. Å vite at den jeg bryr meg om, har en vakker evig sjel og at jeg ikke skal prøve å forandre ham eller henne. Bare prøve å se, å forstå, for å oppmuntre og støtte. Bare være tilstede for ….  med en kjærlighet uten forbehold.

Tanker omkring hva jeg kan lære av situasjonen og forholdet er viktig for meg. Derfor trenger jeg å ha et åpent sinn.
Jeg trenger å forstå meg selv. Jeg trenger å stille meg selv spørsmål. Betinget kjærlighet er alltid et symptom på mangel på å stille meg selv spørsmål. Jeg må gå til de aller dypeste og mørkeste stedene inne i meg og trenge gjennom dette mørket med ubetinget kjærlighet. Da kan jeg også holde fast ved andre og alt de inneholder av lys og mørke i hjertet mitt.

«Lidenskap oppstår fra hjertet, og ditt hjertes impulser er mer sannsynlig å være nærmere sannheten enn din indre analyse.»
Janet Bray Attwood

Jeg trenger å forstå bekymringene mine, at bekymring og tristhet ikke er et uttrykk for kjærlighet. Medfølelse er.

Medfølelse gjør fri. Medfølelse er et uttrykk for guddommelig kjærlighet. Medfølelse er ikke usikkerhet gjennom bekymring. Medfølelse er det stedet, den kraften som kan holde alt i kjærlighet.

Jeg vil det beste for relasjonene mine, vennene mine, sønnen min og familien min. Hvordan kan jeg vite hva som er rett?

Bekymring er ikke dårlig.  Det er en vakker, nyttig og god erfaring. Men når jeg har tillit til et høyere formål, så gjør det meg i stand til å uttrykke ubetinget kjærlighet. Kjærligheten erstatter de velmente fem sansene av bekymring og omsorg. Den gir meg et perspektiv som går utover de fem sansene, og jeg vil være i stand til å se med et annet perspektiv .

Jeg har en vakker GPS i meg som hjelper meg til å vite hvor jeg skal gå.  Det er intuisjonen min, den indre stemmen, mitt høyere selv, min sjel. Kjært barn har som kjent mange navn og jeg kan ikke klare meg uten denne GPSen. Når jeg vil ha noe for andre, stiller jeg dette spørsmålet :

Føler jeg meg oppløftet eller nedtrykt?

Jeg spør meg selv: «Hva ville kjærligheten  ha gjort?». Og kjærligheten vil sikkert svare. «Du vet, fordi du vil kjenne deg oppløftet.» La kjærligheten ha det siste ordet i enhver avgjørelse.

«Eksempel kommer først, deretter relasjonen, for så å lære, fordi eksempelet er sett, forholdet er følt, undervisning blir hørt. Folk har en tendens til ikke å høre før de ser og føler, og det er det som skjedde med meg. Jeg så og jeg følte hjemme. Deretter, det gjorde meg i stand til å høre, på grunn av hva jeg ser og føler.»
Stephen M. R. Covey

 

Hva om noen jeg bryr meg om tar et  negativt eller destruktivt valg og jeg kan forhindre det?

Da må jeg gi dem ubetinget kjærlighet. Holde dem, uten forventninger og uten krav . Ha tillit, selv når de følger et spor som gir dem smerte.  Slik kan jeg gjøre livet lettere for dem. Jeg påkaller sjelens makt. Deres sjel vet enda bedre enn jeg.

Kanskje denne prosessen er noe som deres sjel har ført dem inn i for å gi dem en lærerik lekse. Når de våkner opp til et bevisst liv, vil de forstå hensikten og begynne å lære gjennom visdom i stedet for gjennom smerte.

 

Hva når det er barnet mitt? Det er er smertefullt tema for meg fordi den yngste sønnen min valgte å forlate livet så altfor tidlig. Selvbebreidelser og tilkortkommenhet har fylt meg, og  fått meg til å kjenne meg som en taper fordi jeg ikke klarte å hjelpe han. Likefullt stemmer det med hjertefølelsen min det jeg skriver nå:

Barnet mitt kan «ønske» noe som vil gi smerte. Men det virkelige barnet, som er sjelen bak barnets utvikling av personlighet, ønsker også noe. Og det er det «vil» som jeg trenger å ønske. Jeg vet ikke nøyaktig hva, og barnet vet det ikke heller, ikke nå, ikke enda. Jeg trenger å ha tålmodighet og samtidig vite at sjelen vet, og at alt utspiller seg i den skjønneste orden.

I et slikt perspektivet kan jeg ikke gjøre noe galt, fordi alt jeg gjør i betingelsesløs kjærlighet er visdom. Hva ville kjærligheten gjøre? Kjærlighetens vilje «vil»  alltid gi meg fred og harmoni. Min vilje, vil alltid ha en grad av bekymring og usikkerhet i seg.

Jeg velger kjærlighet. Jeg kjenner at hjertet mitt er oppløftet når jeg lever ut denne sannheten.

Jeg ønsker for deg hva du ønsker for deg .

 

«Hvis du ikke er lidenskapelig i forhold til en aktivitet, betyr det at aktiviteten ikke vil gi deg vekst, trivsel, glede og ekspansjon.»
John Hagelin

For en tid tilbake fulgte jeg Janet Bray Attwood gjennom hennes 21 gratis meditasjoner om kjærlighet. Det var en berikelse og ga meg mye visdom og innsikt og ikke minst fred. På nettiden hennes får du kjøpt disse meditasjonene. På Youtube fant jeg en av dem lastet opp med et litt annet bildelig uttrykk. Uansett lytt og mediter. Det er verdt det.

Inspirasjonen er hentet fra Steinar Ditlefsens tanker rundt samme tema.

 

Besøk siden min på FB, synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Mitt sanne jeg

023 – Kopi

Jo mer du stoler på intuisjonen din, jo mer kompetent blir du, jo sterkere blir du og jo lykkeligere blir du.
Gisele Bundchen

Jeg elsker å bruke intuisjonen min. Den er en vidunderlig gave som har forandret livet mitt totalt.  Det betyr selvsagt ikke at jeg har sluttet med å bruke logikk og å resonnere meg frem til løsninger. Det betyr bare at jeg har funnet et verktøyet som kan brukes i alle situasjoner, enten alene eller sammen med andre verktøy jeg bruker for å leve rikt og ekte.

Det gir trygghet å vite at uansett omstendighet har jeg en kilde av visdom som aldri går  tom og som alltid er med meg. Jeg treger bare å hente den fram. lenge våget jeg ikke, men nå har jeg tatt en beslutning om å følge dens råd, uansett hvor merkelige de kan synes.  Intuisjonen har aldri sviktet meg. Det er bare når jeg ikke følger dens klare henvisning fordi jeg ikke våger, eller fordi jeg ikke tar meg tid til å lytte at det går galt.

For eksempel hvorfor stoppet jeg ikke for å peile olje på bilen min? Jeg kjennte på hele meg at jeg burde, men jeg tok meg ikke tid. Og resultatet ble at jeg fikk motorhavari og måtte taues bort.

 

Eller hvorfor lyttet jeg ikke til den indre stemmen min før jeg gikk inn i et forhold, begynte i en ny jobb  eller dro på ferie og alt skar seg.  Tenk hvilke sorger jeg kunne ha spart meg for om jeg hadde lyttet. Jeg tok meg ikke tid, fordi jeg visste best.  Den indre stemmen sa jo bare noe jeg ikke ønsket å høre, så derfor overså  jeg alle signalene, alle hindringene den la foran meg for å få meg til å stoppe opp og lytte.

«Intuisjon er den høyeste form for intelligens, overgår alle single evner og ferdigheter.»
Sylvia Clare

Merkelig egentlig hvordan livet fungerer. Jeg har kommet opp i lignende situasjoner senere, der jeg har stått overfor den samme stemmen fra mitt indre. Noen ganger lyttet jeg og andre ganger overså jeg den fordi jeg ikke ville høre.

Jeg opplever alltid at når jeg lytter blir jeg rikt velsignet på de forunderligste måter.

 

Lytter jeg ikke, er jeg garantert nedelag og sorg, for igjen å bli møtt av en tilsvarede situasjon og valg. Ikke før jeg har tatt lærdom av det som skjer og fulgt den indre stemmen min, slutter lignende situasjoner å forfølge meg. Jeg har endelig fattet poenget og kan gå videre mot nye mål og utfordringer. Det handler om å bli meg bevisst og rydde bort gamle forhold, tro, og mønstre, slik at jeg kan se meg selv og verden i et sant lys.

«Når du gjør ting fra din sjel, føler du en elv bevege seg i deg, en glede.»
Rumi

Hver dag sier jeg til meg selv. I dag skal jeg lage en bedre versjon av meg selv. Hvordan? Ved å følge min indre overbevisning og bevissthet.

Det handler om å lytte innover og til alle tegnene som legges foran meg.  Det er ganske spennende å lete etter tegn og være stille nok til å høre den indre stemmen. Livet mitt har fått en annen dimensjon og jeg kjenner en dyp lykkefølelse over å vite at jeg alltid er ivaretatt når jeg følger den indre stemmen. Faktisk er det helt opp til meg hva jeg velger  å lytte til.

«Hvis dørene av persepsjon ble renset,ville alt vises for mennesket som det er, ubegrenset.»
William Blake

 

Jeg  har alltid lært at jeg må slite og streve for å overvinne hindringer, at for å bli fri trenger jeg å bane meg vei gjennom alle hindringene.  Men alt slitet løste ikke roten til problemene jeg hadde. I stedet fant jeg løsninger gjennom å lytte innover til min egen kraftfulle og kreative intelligens. Det handlet om å ta de rette valgene for meg. Alt ble annerledes da jeg begynte å være meg bevisst handlingene mine og være aktivt tilstede i livet mitt.

«Etableringen av noe nytt oppnås ikke fra intellektet, men av lekeinstinktet skapt fra en indre nødvendighet.»
Carl Jung

For meg handler det også om å gi slipp på den jeg trodde at jeg var og bli den jeg er. Gi slipp på  motstanden min mot å ikke være god nok.

Det kjennes herlig og befriende.

Tanker, følelser og atferd oppstår innenfra, fra stillheten av min egen bevissthet. Dette er i motsetning til å oppleve noe som er drevet av andres tro, forventninger og krav. Jeg lever fra mitt sanne selv, og styrer livet mitt innenfra, og finner kjærlighet, skjønnhet og glede i hver erfaring jeg gjør meg. Er det ikke magisk?

«De beste lærerne viser deg hvor du skal lete, men forteller deg ikke hva du skal se.»
Alexandra K. Trenfor

For å skape et kreativt sted ble det viktig for meg å oppmuntre takknemlighet, åpenhet og aksept. Når jeg er rigid, trangsynt, og fordømmende, da vil også strømmen av kreativitet være begrenset og blokkert. Når jeg viser takknemlighet og er takknemlig for det som tilbys meg i øyeblikket, vil jeg  skape et miljø der kreative løsninger alltid flyter.

Jeg sitte i noen minutter hver dag med meg selv, uten distraksjoner. Uten å fokusere på problemer og hindringer, men lytte til det som kommer opp i tankene når jeg  blir stille. Slik mottar jeg de rikeste skatter og de mest utrolig fantasifulle løsningene. Og merkelig nok. De har alltid et budskap og noe jeg skal lære. Magisk, ikke sant?

«Når visdom overstyrer, produserer vårt hjerte enorme ideer med løsninger.»
Adedayo Olabamiji

Det handler om å leve i øyeblikket.

Fortiden er i fortiden, og fremtiden har ikke kommet ennå. Bare fokusere på nå, og hvordan jeg føler akkurat nå.

Det gjør meg så glad og det kjennes som jeg svever.

«Du må leve i nuet, ri på hver bølge, finne din evighet i hvert øyeblikk.»
Henry David Thoreau

Langs veien til å finne kreative løsninger, er det uunngåelig at det er noen utfordringer . For å møte disse hindringene som oppstår, er det viktig å alltid ha en oppmerksom og respektfull bevissthet. Det handler om å lytte, respektere, og åpne opp for et bredere perspektiv. Et syn som tar hensyn til også andres synspunkter.

 

Jeg er ikke bare tilskuer til en objektiv verden. Jeg er en medskaper ikke bare i det jeg opplever, men også i hvordan jeg opplever det.

Men jeg er ingen besservisser. Det har ingen hensikt å pådytte tankene og oppfatningene mine på andre. De må selv vise interesse for det jeg formidler, uansett hvor gjerne jeg vil ….. noe annet.

«Dyp lytting er mirakuløst for både lytter og taler. Når noen møter oss med åpenhjertig, ikke-dømmende, intenst interessert lytting, vokser vår sjel.»
Sue Patton Thoele

Når utviklingen av min egen bevissthet kommer fra den indre kilden min, opplever jeg et ubegrenset liv, et liv fylt med glede, kjærlighet, skjønnhet og fred. Dette er det livet jeg alltid var ment å leve.

Derfor er mitt høyeste ønske å utstråle visdom, sannhet og trygghet.

 

«Din egen selvrealisering er den største tjenesten du kan gi verden.»
Ramana Maharshi

Jeg omfavner hvem jeg virkelig er, mitt sanne indre, og er trygg på hvem jeg er. Jeg  er vakker, smart og kraftfull. Og jeg tror det!

Jeg begynner å finne ut hva som er mine sanne lidenskaper. Jeg bruker både logikk og resonnement for å finne ut hvordan jeg skal utvikle dem, og hvordan jeg skal skape et liv av drømmene mine. Magisk, ikke sant?

«Fordi alt skjer i øyeblikket nå, skjer vi også i dette øyeblikket nå: kontinuerlig, uten problemer, virkelig.»
Joseph Rain

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Tro

DSCN7003

«Tro at med dine følelser og ditt arbeid tar du del i det største. Jo sterkere du dyrker denne troen,  jo mer vil virkeligheten og verden springe ut fra den.»
Rainer Maria Rilke

Jeg har tenkt mye på hva jeg tror på i det siste. Mer og mer forstår jeg at det jeg tror preger livet mitt. Tror jeg at jeg er mislykket blir jeg mslykket. Tror jeg at livet er negativt blir det negativt.  Det er fordi handlingene mine styres av det jeg tror er sant.

Som når jeg frykter  hva andre måtte mene om meg. Den blir en negativ faktor som hindrer meg i å være meg selv.

«Det du er, vær fullt og helt, ikke stykkevis og delt.»
Henrik Ibsen

Det er ikke lett å leve opp til dette utsagnet. Det er så lett å gardere meg av redsel for å bli avvist. Og i stedet kjenne på skam for ikke å strekke til eller for ikke å være god nok.

 

«Avvisning er en mektig kraft mellom mennesker.»
Tormod Huseby

Ofte kommer slike grunnleggende holdninger og manglende tro på eget verd fra tidligere opplevelser. For meg var det ikke alltid like lett å alltid bli valgt sist i sport, ledd av fordi jeg var annerledes,  bedradd i jobbsammenheng, eller sviktet av venner og kjærester. Den dag i dag  kan det ofte være enklest å unngå opplevelser som minner  om slike nederlag. Dessverre, stikker jeg hodet i sanden slik, fortsetter de vonde følelsene å påvirke valgene mine. Det samme skjer når jeg med livet som innsats går inn i tøffe situasjoner for å utfordre den samme frykten. Jeg gjør det, som regel ubevisst, for å slippe å kjenne på de vonde følelsene som plager meg fra fortiden.

«Alle mennesker krysser linjen fra barndom til voksen alder med andres mening om hvem de er. Uten spørsmål tar vi dem som sannheter, uansett hva våre foreldre og andre  har sagt om oss i løpet av barndommen, enten disse meldingene er kommunisert verbalt, fysisk, eller i stillet. »
Heyward Bruce Ewart III

 

Følelser som  jeg ikke kan aksepteres skyves så altfor lett bort. Det kan være følelser som tristhet, sorg eller en hvilken som helt annen vond følelse.

Frykt for ikke å passer inn hindrer  alt ekte.  «Er det noe med meg som andre vet om eller kan se, som gjør at jeg ikke er verdt å ha en relasjon til?» Jeg vet at mange tenker slik.

Jeg har vært der selv så altfor ofte. En følelse av å bli misforstått og å tenke at ingen bryr seg, hindrer livsutfoldelse og glede.

Det er så lett å tro at som menneske må jeg mestre så mye, være så mye, kunne så mye, bety så mye for å være vellykket. Kravene til  den jeg tror at jeg må være, er rett og slett mer enn jeg er i stand til. Denne «sannheten om at jeg ikke mestrer» må for all del skjules og døyves.

Det kan være så altfor lett å ty til unødvendig forbruk, usunn mat, beroligende medisiner eller rusmidler når en slik  følelse blir for sterk og truer med å overvelde meg. Jeg tror sikkert at du også har hatt slike opplevelser.

«Jeg trodde jeg var for følsom og svak. For å «bevise» at jeg ikke var et offer lenger, flyttet jeg nærmere vonde opplevelser i stedet for vekk fra dem. Å forbli i det vonde og utsette meg selv for mer smerte, holdt meg i offerets rolle i stedet for å flytte meg ut av den.»
Christina Enevoldsen

 

Heldigvis finnes det lys i mørket. Men det kreves at jeg er villig til å jobbe med de vonde følelsene, med det jeg tror om meg selv. Min erfaring er at jeg trenger å lytte innover. Med det mener jeg følge intuisjonens stemme. Den viser meg at jeg er god nok, at jeg duger og er verdig livets goder. Den leder meg dit jeg er ment å være og gir meg verdifulle råd med på veien.

Tenk å eie en slik skatt inne i meg. Du har den samme skatten om du er villig til å lytte innover.

Men hvordan lytter jeg til intuisjonen? Det er så lett å fortsette med å tro alt det negative som har preget livet i så mange år og la det overdøve den indre veiledningen.

«Vi er alle betinget av trossystem eller bevissthet. Trossystem er bygget gjennom verden, bevisstheten bygges innenfra. »
Matthew Donnelly

For meg har stillhet og turer i naturen gitt meg bedre tilgang til den indre kraften min. Den har vist med hvor verdifull jeg er og vist meg hva som skal til for å endre oppfatninger om meg selv fra negativt til positivt. Hvordan? Det kan være på så mange måter. For meg kommer svarene gjennom drømmer, jeg bare vet, noe jeg leser, gjennom syner og gjennom ulike tegn. Det trenger ikke være på samme måte for deg.

Hver og en har sin unike måte å fange opp signaler fra sin egen indre veileder. Uansett handler det om  å våge å lytte og ikke minst tro på at vi eier en uendelig magisk kraft inne i oss.

 

Denne kraften er kjærlighetskraften som støtter det høyeste gode i meg. Kjærligheten vet at det som tjener en, tjener alle, og det som ikke tjener en, tjener ingen.

Kjærlighet skaper samhold, ikke splittelse, og  setter aldri noen opp mot andre. Når kjærligheten er ledestjerne,  velger jeg medfølelse og omsorg for både for meg selv og andre i stedet for frykt.

«Fordi du ikke tror, betyr ikke det at det er umulig. Tross alt, dine oppfatninger er grunnlagt bare på hva du har sett eller hørt. »
Kongen Samuel Benson

For å unngå smerte har jeg altfor ofte latt frykten, heller enn kjærligheten få styre viktige valg,  I de øyeblikkene gjør jeg alt for å kjenne meg trygg fra frykten, uten å forstå at frykten aldri vil forlate meg om jeg ikke endrer oppførsel og det jeg tror om meg selv. Jeg fortsetter med å oppføre meg og tro vondt om meg selv på måter som ikke har noe med kjærlighet å gjøre.

Jeg vet veldig godt hva jeg gjør for å prøve å holde frykten ute. Vet du hva du gjør?

 

Når jeg ikke aksepterer kjærlighet som ledestjerne, har jeg ikke oppfylllt det jeg er ment å være. Når jeg blir guidet av kjærlighet, trenger jeg ikke oppføre meg på måter som forårsaker følelser av skam i meg selv eller  hos andre. For kjærligheten forteller alltid sannheten og viser hvordan jeg skal handle i kjærlighet. Kjærlige handlinger  fører ikke til hemmelighold eller skjulte agendaer. Snarere kan kjærlige handlinger kunngjøres for hele verden uten skyld eller skam.

«Tid gir oss alle muligheten til å endre, forandre vår tro, og skape nye perspektiver som utfordrer en persons karakter, og lære han, eller henne hvordan å bli en lykkeligere og klokere person.»
Kilroy J. Oldster

Kjærligheten er i meg. Den en del av min sanne natur, om jeg velger, og våger å lytte til den eller ei.

Jeg kan ikke føle kjærlighet når jeg er opptatt med å kjenne på frykt. Jeg føler kjærlighet bare når jeg åpner opp for læring om hva det virkelig vil si å elske meg selv og andre.

Husk at tilgivelse er den eneste veien til frihet og til kjærlighet.

Uansett hvor mye fortiden har skadet meg, er det min jobb å gi slipp på den, slik at jeg kan skape min egen fremtid. Og det har ingenting med andre å gjøre. Tilgivelse frigjør  … Det er den eneste måten jeg  kan ta tilbake føringen i livet mitt. Det samme gjelder når det handler om å tilgi meg selv.

«Min tro er sentrum i mitt vesen.»
Lailah gifty Akita

 

Jeg fortjener å være fri. Det handler om å gi slipp på vonde følelser og sinne.

Jeg var redd for engasjement.
Jeg var redd for å bli såret.
Jeg var redd for å såre andre.
Jeg var redd for ikke å være god nok.
Jeg var redd for å miste friheten.
Jeg var redd for å bli avvist.

Det har tatt mye tid  å arbeide meg gjennom en slik frykt og manglende tro på meg selv. Mange feilslåtte valg og mye lærdom.

Jeg lærer fortsatt. Jeg er sikker på at jeg vil fortsette å lære.

«Du er et produkt av hva du har fortalt deg selv i fortiden. Det du forteller deg selv nå vil avgjøre hvem du blir i fremtiden. »
Jit Puru

Noen ganger prøver jeg å jage min egen helbredelse. Noen ganger prøver jeg å jage livet … Men livet har ofte sin egen plan. Å skape min livs drøm er en kombinasjon av intensjon og overgivelse … Ha en intensjon og være tydelig på det jeg ønsker, og samtidig overgi meg og stole på at alt skjer med guddommelig timing.

Guddommelig timing. Dette er hva jeg stoler på. Når tiden er moden vil det skje.

Inntil da, gleder jeg meg til fremtiden med å tro på kjærligheten og mitt eget verd. Takknemlig for alt fra fortiden som førte meg hit og er glad for fjelltoppene jeg ennå må klatre.

 

Det beste er enda ikke kommet. Uansett er dagen i dag mer enn nok, og jeg gleder meg over livet og øyeblikket. Det er ved å leve sant og ekte hvert eneste øyeblikk, at fremtiden og drømmer manifesterer seg. Er det ikke magisk?

«Når du ber om råd, søk ikke etter noe på overflaten. Grav dypere, still spørsmål om hva denne personen tror på?»
J.R. Rim

For når det jeg tror er bygget på en opplevelse av helhet, på kjærlighet og viten 0m at jeg eier alt som skal til, vil livet utvikle seg, og bli mer og mer ekte. En slik tro gir meg selvtillit, visdom og inspirasjon til å fortsette på livsveien. Jeg vet da, at alt avhenger av om jeg våger å tro at kjærlighetskraften er sterkere enn alt og at den er fundamentet i hvem jeg er. Tilbakeslag og hindrer er bare en del av prosessen. Motgang er noe jeg skal lære av på veien mot målet.

 

«Mestere lærer å utvikle styrket tro og investerer en betydelig mengde tid for å rotfeste denne troen,  for det meste gjennom sin egne selvfølelse.»
Steve Siebold

Vi har alle ulike oppgaver og mål i livet. Til tross for dette, har vi noe fundamentalt til felles. Vi er skapt med kjærllighetskraften som vårt dyreste eie. Den viser oss hvor mye vi er verdt og ber oss om å bruke den for å nå våre drømmers mål.

Jeg velger å tro at slik er det. Gjør ikke du?

«Vi er alle laget av de samme frøene. Det er fornuftig å si at medfølelse, kjærlighet, sol, vann og gjødslede frø vokser til sunne, glade, oppfylte planter. Du trenger ikke å like en bestemt type brød eller være en baker for å ha tro. Gud oppfant mer enn en type brødovner for å spre frø av tro. De som blir selvrettferdige bakere har en selvrettferdig brødovnbevissthet.

Hvis vårt trosystem ekskluderer oss fra å dele brød med dem som ikke tror på nøyaktig samme måten som vi gjør, da er det på tide å revurdere vår tro. »
Sadiqua Hamdan

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden