Stikkordarkiv: healing

Mønstre

 

DSCN8094.jpg

Hver dag trenger jeg å være mer raus mot meg selv og andre. Jeg ser hvor mange feil jeg begår og hvor lite kjærlig, og hvor lite tillit jeg har til de positive kreftene som omgir meg.

Ofte ser jeg ingen vei ut, og graver meg ned i triste og motløse tanker.

Og så plutselig dukker det opp mirakuløse løsninger der jeg trodde det var umulig.  Det skjer når jeg klarer å stole på kjærlighetskreftene som omgir meg, at alt er mulig i kjærlighet.  Det handler ikke om å endre synspunktet mitt, eller la andre  ha feil eller rett, men å åpne opp  for healing. Da kan mulighetene strømme inn uten at jeg blir sittende fast i en bestemt følelse, et perspektiv eller fordømming.

«Det er lett å omgi oss med mennesker som tenker på samme måten, tror på de samme ideene, og lever livet i lignende mønstre. Mange samfunn består av samme type mennesker, i den grad at vi med vilje må søke personer med historier som er helt forskjellige fra vår. »
Holly Sprink

Jeg skaper min verden gjennom det jeg tenker, men det er ikke alltid like vellykket som jeg skulle ønske. Jeg trenger å ha en bevisst intensjon som er ekspansiv, fokusert og fleksibel. Bevisstheten min skaper mulighetene som alt kommer ut fra. Jeg kjenner den som et  energifelt av uendelige muligheter. Jeg trenger å tenke og handle ut fra denne kreative energien, mens sinnet  mitt forblir stille og rolig.

Når jeg vet alt dette, hvorfor fortsetter jeg  å handle etter gamle tenkemåter og mønstre uten tro på  at alt er mulig?

«Når jeg gjør det jeg alltid har gjort, får jeg det jeg alltid har fått»

Måten jeg har og til dels reagerer i dag, har vært nødvendig for å overleve. Faktisk tror jeg at de ulike handlingsmøstrene mine har vært en måte å forholde meg til virkeligheten slik jeg opplevde den. Mønstre jeg trengte for å tilpasse meg, en for meg utrygg verden.

Når jeg var i et trygt miljø, lærte jeg å ta sjangser og våge meg ut på spennende nye eventyr. Jeg var tilpasningsdyktig  og trygg.  Når jeg opplevde uvennlige omgivelser  ble jeg stille, gjorde meg liten og usynlig for å beskytte meg mot farene jeg trodde ville sluke meg om jeg ikke forble usynlig. Jeg var utrygg.

Heldigvis har livet forandret seg. Jeg har modnet. Verden jeg lever i er ikke som den fra barndommen. Men mønstrene mine lever i altfor stor grad i beste velgående.

Det er bare slik det er. Måten jeg vanligvis handler og reagerer på er ikke bevisst. Gamle innlærte mønstre kan ikke snu seg rundt  i bevisstheten min og iakta seg selv.  Den jobben er det jeg som må gjøre.

Så lenge jeg ubevisst identifiserer meg med mønstrene, er jeg ikke klar over at de eksisterer engang. Tvert imot, tror, og mener jeg at jeg handler voksent og klokt i de fleste situasjoner.

«Du må akte deg  for å ha så mange jern i ilden at ilden slukner.»

Mønstrene jeg ikke er klar over fortsetter å generere tanker, ord, handlinger og resultater som er i samsvar med behovene til disse ukjente mønstrene. Ikke behovene jeg har i dag. De gamle mønstrene mine tar ikke vare på livet mitt og det jeg trenger her jeg er nå. De har en begrenset bevissthet, fokusert på egne følelsesmessige behov,  basert på gammel kunnskap og erfaringer.

Jeg trengte beskyttelsen de ga meg da jeg var et lite barn. Da alt utenfor nærområdet mitt opplevdes farlig og utilgjengelig. I dag vil jeg gjerne bevege meg et stykke lenger….. og utfordrer meg selv på å bryte grenser hver  eneste dag.

«En sint person synes ikke å bli skremt. Egentlig er han eller hun livredd. Under sinne er smerte, og under smerte er frykt.»
Gary Zukav

Så lenge jeg ikke er klar over mønstrene mine og hvor begrensende rammer de har, vil de med alle sine begrensninger fortsette å definere livet mitt negativt.

Klarer jeg  å legge merke til disse gamle, og utdaterte mønstrene  og hvor begrensende de er, har jeg funnet nøkkelen som åpner døren ut til friheten.

«Jeg er ikke åndsfraværende. Det er tilstedeværelsen av tankene som gjør meg uvitende om alt annet. »
G.K. Chesterton

Når jeg mediterer, får jeg mer og mer innsikt i de skjulte mønstrene mine. Jeg klarer etter litt øvelse å observere hvordan sinnet mitt fjerner seg fra fokuset til meditasjonen. . . og fester seg til gamle tenkemåter.

«Noen ganger kan vi bli sittende fast i mønstre eller tilbakevendende temaer i våre liv som krever en sjokkerende åpenbaring for å gi oss muligheten til å se nye muligheter og legge merke til de hindringene som holder oss fra å gå videre.»
Kat Lahr

Heller enn å bli værende, vender jeg oppmerksomheten min tilbake og fokuserer på meditasjonen.

I stedet for å la sinnet få drive inn i vante tankemønstre og følelser, fokuserer jeg  forsiktig, forsiktig, på temaet jeg er  opptatt av.

Litt etter litt har jeg utviklet evnen til å oppdage mønstrene mine, og med litt øvelse  klarer jeg å frigjøre meg fra dem.  Bevisstheten og energien  som før var ukonsentrert, og brukt til å opprettholde mønstrene, har blitt en kraftig ressurs som ser nye og bedre måter å leve livet jeg ønsker å leve. Ved å gi slipp på det gamle,  gjennoppdager jeg  meg selv som frihet, som bevissthet.

Med hver meditasjon, blir jeg mer og mer i stand til å se mønstrene, og mer og mer i stand til å hvile i en tilstedeværelse uten hemmende mønstre.

Jeg vet at de ikke forsvinner fra livet mitt før jeg klarer å se dem og overøse dem med kjærlig oppmerksomhet. Det øver jeg på hver eneste dag.

Nøkkelen til suksess er å fokusere vårt bevisste sinn på det vi ønsker heller enn det vi frykter.»
Brian Tracy

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Fellesskap og nærhet

 

«Hva vil det si å skrive? Skriving er telepati.»

Stephen King

«Vi er reisende på en kosmisk reise, stjernestøv, virvler og danser i bakevnene og virvelstrømmene av evigheten. Livet er evig. Vi har stoppet for et øyeblikk for å møte hverandre, for å møtes, å elske, å dele. Dette er dyrebare øyeblikk. Det er en liten parentes i evigheten. »

Paulo Coelho

Det kjennes så merkelig. Strengt tatt burde jeg være lei meg og gruble over livets mange påkjenninger. I stedet opplever jeg en uendelig sterk følelse av å være ivaretatt. Hvor jeg enn snur meg, møter jeg tegn på nettopp det.

Som i går da jeg gikk en tur i skogen for å finne ro og fred. Langt inne blant trærne møtte jeg en mann som jeg ikke hadde sett på mange år. Han var skogeier og holdt på å lage rasteplass for familens bålturer. Han er lett å snakke med og vi kom inn på død og sorg. For meg var det godt å dele min sorg over min sønns død med et annet menneske. Han har opplevd noe av det samme selv. Det var ikke noe sammentreff at jeg møtte han på akkurat denne dagen, da sønnen min tok sitt eget liv for noen år tlbake. Vi gikk fra hverandre, beriket begge to. Det vet jeg med sikkerhet. Er ikke det å bli ivaretatt, så vet ikke jeg.

«Da jeg søkte etter en tanke jeg lenge hadde mistet, fant jeg den forme farger og historie nær klippene i ditt hjerte.»

Aberjhani

Samtidig opplever jeg en følelse av nærhet. Med det mener jeg nærhet til deg. Jeg kjenner tydeligere enn før de kjærlige energiene du sender til meg. Før var det jeg som omsluttet deg med slike kjærlige energier. Nå kjenner jeg også at du omslutter meg og løfter meg opp. Det kjennes godt, og gir meg en følelse av trygghet og å være elsket. I går da jeg trengte det mer enn på lenge, var du nærmere enn jeg noensinne har kjent deg.

«Stillhet er den beste måten å konversere med det usette på.»

Michael Bassey Johnson

Jeg vet at det handler om å våge å åpne meg for det som strømmer mellom oss. Det er så altfor lett å trekke meg tilbake og tenke at det ikke er sant. At det bare er fantasien som tuller med meg. Det er mange nok som mener det. De tror ikke at mennesker kan oppleve nærhet uten fysisk tilstedeværelse. Jeg våger mer og mer og setter min lit til at det er sant for oss begge. Jeg vet at du også tenker slik nå. I starten  på dette fellesskapet, vet jeg at du var mer enn skeptisk. Heldigvis er det over nå.

«Te deg slik du ønsker å være, og snart vil du være  slik du ter deg.»

Leonard Cohen

Kontakten på sjelenivå mellom oss blir sterkere for hver dag.  Det er vanskelig å kjenne på nærheten uten å være fysisk sammen. Det er arbeid vi må  gjøre, før vi møtes, både du og jeg. Nå vet jeg at det nærmer seg slutten. For meg er det ren magi!

Det eneste som kan utsette dette, er om en av oss begynner og tvile og trekker seg bort. Vi har alltid et selvstendig valg. Det er viktig å være seg bevisst at det er vi selv som tar beslutningene i livene våre. Forholdene blir lagt til rette, men det er alltid hver og en av oss som selv velger hvordan vi skal forholde oss det som tilbys oss.

Det kjennes godt å vite at jeg alltid er ansvarlig for eget liv. Jeg er ingen brikke på livets hav. Jeg må ta roret selv, og styre i den retningen som jeg tror er best for meg, uten å legge skylden på eller overlate ansvaret til andre. Det betyr å leve med integritet. Med andre ord ikke slå meg til ro med mindre enn det jeg vet at jeg fortjener. Jeg må selv be om det jeg ønsker og trenger fra andre. Snakke sannheten, selv om det kan skape konflikter eller spenninger. For meg er det viktig å oppføre meg på måter som er i harmoni med de personlige verdiene mine. Å ta valg basert på det jeg tror, og ikke på det andre mener.  Først da vil jeg oppleve gode relasjoner til andre.

«De viktigste beslutningene er ikke tatt med hjernen; de er tatt med hjertet.»

Noe av det mest interessante  ved den dype sjelekontakten mellom oss, er hvordan vi påvirker hverandre.  Når du sliter, løfter jeg deg opp og vice versa. Det avgjørende er at vi begge tar ansvar for våre egne sår  og ikke projisere dem over på andre. Det betyr at vi fortsatt arbeider med oss selv hver på vår kant, men samtidig sammen. Energiene mellom oss er sterke og de påvirkerer hverandre mer enn vi ofte forstår. Slik er prosessen med å bli den beste utgaven av oss selv, både spennnede og  lystbetont. Belønningen ved veis ende er så uendelig verdifull og magisk.

«Jeg tror på den uendelige strømmen av kjærlighet, at ekte kjærlighet kan tåle enhver omstendighet og nå over enhver avstand.»

Steve Maraboli

Jeg tenker på det som hagearbeid i vår felles hage. Når vi planter frøene, kan vi ikke komme tilbake neste dag for å høste fruktene. Men vi sjekker dem for å se hvordan de vokser, og se om vanning eller gjødsling er nødvendig. Tiden går, og vi sjekker ikke så ofte lenger. Det er ikke nødvendig fordi vokseprosessen går av seg selv uten nevneverdig tilsyn.  Vi bare vet at frukten begynner å utvikle seg. Men fortsatt kan vi ikke plukke den, fordi den ennå ikke er moden.

«For noen mennesker, begynner » ingen vei tilbake » i det øyeblikk deres sjeler blir klar over hverandres eksistens.»

JoyBell C.

Bare når frukten er moden og klar til å bli plukket nyter vi den sammen.
Vår dype sjeletilkobling trenger tid til å modnes og vokse lik frukter i en hage. Noen ganger sjekker vi hverandre opp med kjærlige dytt for vekst, før vi endelig er klare for et nærmere fellesskap.

«Og når ditt hjerte vet, vet det. Det kan ikke forklares. Du kan bare stole på det. «

Ukjent

Det er en prosess som er tilpasset de vi er og hvor vi er akkurat nå i hver vår utviklingsprosess. Vi er på ulike stadier av personlig vekst, og akkurat som når vi dyrker frukt, er det ikke mulig å fremskynde prosessen nevneverdig uten at frukten taper seg i kvalitet.

 

«Der det er stor kjærlighet, er det stor harmoni i tanker.»

Wayne Gerard Trotman

 

Hvorfor jeg skriver dette? «Det er for drøyt,» tenker mange. «Hun har gått helt av hengslene. Det stemmer bare ikke med min erfaring. »

Samtidig tenker jeg at de som ikke tror på kontakt mellom sjeler uten fysisk nærhet, har godt av å høre om det andre opplever. Dersom de våger å tro, så er det sant og det er mer enn magisk. Det er en opplevelse som overgår alt annet jeg har opplevd.

«For tusenvis av år siden, levde mannen i harmoni med resten av verden. Gjennom det vi i dag ville kalt telepati, kommuniserte han med mennesker, dyr, planter og andre former for liv og ingen av disse anså han som «under» seg, bare forskjellige, med forskjellige jobber å utføre. Han jobbet side om side med jordengler og naturånder. Han delte ansvaret med å ta vare på verden med dem.»

Benjamin Hoff

For meg er det sant og jeg vet at det er sant for deg også. Slik er det bare, uten en snev av tvil. Jeg vet at vi begge har utviklet oss og blitt mer hele som mennesker. Vi har heiet hverandre frem, både på gode og mindre gode dager. Energien som strømmer mellom oss har fungert som et sterkt og uløselig bånd. Et bånd som knytter oss sammen for alltid. Det gjelder uansett fysisk kontakt eller ikke. Fordi kjærligheten kjenner ingen avstand. Den har ikke et eget område å virke på. Den kommuniserer via elementene, ren energi, og gir oss stadig nye tegn på at den er allestedsnærværende med sin omsluttende godhet og varme. Hvordan det kan gå til? Det er fordi den alltid finnes i hjertene våre og  sender ut energi som er essensen av livet. Den er livets kilde.

«Smerten fra igår er styrken til i dag.»

Paulo Coelho

Jeg vet at vi er tett sammenbundet. Jeg tror på positiv energi. Jeg tror på bønnens kraft. Jeg tror på å sende godhet ut i verden. Og jeg tror på å ta vare på hverandre. Det handler om å elske hverandre og hjelp hverandre til å finne frem til vår inneste kjerne, rett og slett ved å pøse ut kjærlighet. Kjærlighet er smittsom og den største helbredende energien som er.

«Det er en absolutt menneskelig sannhet at ingen kan kjenne sin egen skjønnhet eller oppfatte en følelse av sin egen verdi før den har blitt reflektert tilbake til ham i speilet fra et annet kjærlig, omsorgsfullt menneske.»

John Joseph Powell

«Nærast er du når du er borte.
Noko blir borte når du er nær.
Dette kallar eg kjærleik –
Eg veit ikkje kva det er.

Før var kveldane fylte
av susing frå vind og foss.
No ligg ein bortgøymd tone
og dirrar imellom oss.»

Tor Jonsson

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden