Stikkordarkiv: skam

Frigjøring

«De slitsomme mønstrene og triggerne
som tester grensene til ditt indre kjæreste håp,

Øyeblikkene med plutselig sårbarhet og svakhet
som faktisk avslører verdien av din indre styrke.

Anledningene da du bekjenner at du ikke vet og lar
villigheten til å lære stå frem, noe som gir rom for
at visdom samler seg som ekte rikdom.

Og de uforutsatte mulighetene til å ikke bare bygge bro til kjærligheten,
men å realisere ditt hjertes ambisjoner
gjennom godhet og ikke overlegenhet eller grådighet.

Selv om vi ikke alltid ønsker velkommen disse anledningene
med full åpenhet,
vil de komme tilbake enda en gang for å nå oss
og insistere på at vi prøver igjen.

For i livet er de alkymistens hender
som oppdager og informerer oss,
omformer og forfiner oss,
for så å forvandle oss mirakuløst.

Gammel og utslitt atferd visner inn i natten
mens vi daglig blir kalt til å bli nye kreasjoner av ekthet
og empatiske vesener av ren intensjon,
fullstendig plassert ved siden av fred.

Våre utfordringer forvandler seg til mestring,
glødende og – å så mange
reflekterende som ærbødighet og gyldent stjernelys,

å bli sett på
med et evig opplysende syn.»

Susan Frybort

Tanken om at vi ikke har verdi, fordi noen andre ikke verdsetter oss, er en av hovedgrunnene i å føle selvhat og skam. I det øyeblikket vi tror at noe eller noen utenfor oss bestemmer verdien vår, har de oss fanget. Omgivelsene intensiverer så vårt selvhat og skam. De finner stadig grunner til å minner oss om alt vi må gjøre for å være verdt noe.

«Sinne, anger, angst, sjalusi, skam og  selvhat endrer ikke andres hjerte – det endrer bare vårt eget. «

Vi venter, noen ganger hele livet, for endelig å få godkjenningen vi tror vi trenger. Men den kommer sjelden fra de som har holdt den tilbake. Og selv om det skulle skje, helbreder det ikke årsaken – vår manglende evne til å verdsette oss selv.

Det er et viktig arbeid  for de fleste, å bryte gjennom selvhatet, og skammen og finne verdi i egen eksistens, uavhengig av andres meninger.

«Forsøket på å tvinge mennesker til å foragte seg selv er det jeg kaller helvete.»
André Malraux

Det er så lett å elske den som kom til verden  uskyldig og sann.

Å elske den vi er blitt, vi som ikke ønsker mer enn å finne litt lykke og mening i hverdagen, er dessverre en større oppgave.

La oss finne litt mer egenkjærlighet. La oss fjerne litt, og litt av muren av selvhat og skam som omgir oss. Den som har  fanget vår bevissthet og hindret vår lykke. Den har ikke tjent de som kom før oss, og den tjener så absolutt ikke oss.

Vi er ment for så mye mer …

“Du er større enn du kan forestille deg, hvis du bare vil frigjøre deg nok til å forestille deg det.”
Craig D. Lounbrough

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Å være god nok …..

«Jeg er nok. Jeg er full av gnist og medfølelse. Jeg virkelig ønsker å gjøre verden til et bedre sted. Jeg elsker hardt. Jeg praktiserer vennlighet. Jeg er ikke redd for sannheten. Jeg er lojal, eventyrlysten, støttende, og overraskende. Jeg er et menneske. Jeg er nok. Jeg gjør feil, men jeg eier dem, og jeg lærer av dem. Og noen ganger gjør jeg mange feil. Men jeg er nok. «

Molly Mahar

Denne bloggen skrev jeg for flere år siden. For meg gjorde det godt å lese den på nytt og oppleve hvor langt jeg har kommet siden jeg slet med all verdens problemer. Jeg kjente meg så visst ikke  «enough» eller god nok.

Kanskje det jeg skrev kan være litt til hjelp for deg i dag, hvem vet ….

Her er det jeg skrev:

«Selvfølelse handler om en opplevelse av å være verdt noe.  Det er gjennom andre barnet forstår seg selv. I forlengelse av dette vil jeg påstå at det er avgjørende å bli likt av viktige personer i oppveksten for å lære å like meg selv og derigjennom etablere en god selvfølelse. Dessverre opplever ikke alle den omsorgen og anerkjennelsen de fortjener, og så går det  utover selvfølelsen. Har jeg  skader på selvfølelsen, lider jeg  ofte under en opplevelse av å være  defekt eller ha skam.

God selvfølelse er fornemmelsen av å være verdt noe i mitt personlige, sosiale og profesjonelle liv. Det stammer fra en følelse av at jeg har blitt elsket og respektert som barn av familie, venner og på skolen. En oppvekst preget av respekt, aksept og suksess fostrer en god selvfølelse.

Motsatt vil en oppvekst preget av kritikk og avvisning fostre en følelse av at det jeg foretar meg ikke er akseptabelt og videre at det ikke går an å beundre, like og anerkjenne meg som person. Som voksen kan det hende jeg føler meg usikker på en eller flere av områdene; intime forhold, sosiale situasjoner eller arbeid som følge av negative og sviktende tilbakemeldinger i oppveksten.»

Fritt etter Young og Klosko

I dag våknet jeg tidlig og bare visste at jeg skulle skrive om det å ikke oppleve meg selv som god nok. Det er et vanskelig tema fordi det tilkjennegir så tydelig min egen sårbarhet.

Følelsen er velkjent og har fulgt meg i alle år.

Heldigvis er det ikke slik lenger. I dag har jeg en annen opplevelse av hvem jeg er, selv om jeg også i dag kan kjenne på den vonde følelsen av utilstrekkelighet. Særlig når jeg blir utfordret på hvem jeg er og mitt eget verd som menneske. Da er det lett å gå tilbake til de gamle tankemønstrene igjen og kjenne på at ingen liker meg, ingen bryr seg om meg – jeg er ikke god nok.

  • Følelsen av å bli lagt merke til og så bli avvist, fordi jeg ikke var god nok var tung å bære. Da var det best å holde meg i bakgrunnen, slik at ingen la merke til meg.
  • Jeg  var ikke pen nok.
  • Jeg var ikke flink nok.
  • Jeg var ikke verd å elske.
  • Jeg er ikke nok.
  • Skjellsord brente seg fast i hodet mitt, fordi jeg fikk  dem slengt etter meg, men mest fordi det var slik jeg beskrev meg selv.
  • Det å føle at jeg ikke strakk til, hverken for andre eller meg selv gjorde at jeg hadde mange komplekser, både for kropp, personlighet, og så klart alt jeg var og tenkte.

«Lav selvtillit er noe av det mest uattraktive ved en jente, or so i’ve heard. Selv de ganger jeg er styla og stæsja opp til det ugjenkjennelige ser jeg fortsatt den stygge andungen, og når jeg ikke klarer å føle meg som en nydelig svane er det meg som andungen alle andre vil se også. Jeg krymper sammen når venninene mine en etter en blir sjekka opp eller flørter med noen. Er dette alt jeg vil være, en grå mus som er der for at de jeg er glad i skal føle seg bedre? Jeg vil være modig.»

Pia

Hva er det som gjør at jeg og mange andre opplever  eller har opplevd oss så utilstrekkelige som mennesker? Jeg tror at det  for min del har sin bakgrunn fra barndommen. Det vil også psykologene være enig med meg i. Jeg kan blant annet henvise til Young og Klosko.  Kanskje  noen gjorde noe vont mot meg. Jeg  ble forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe – jeg fikk en skade.  Selv etter at jeg ikke opplevde det samme som da jeg var liten, fortsatte jeg å skape lignende situasjoner hvor jeg ble dårlig behandlet, ignorert, sett ned på eller overstyrt – situasjoner hvor jeg ikke var  i stand til å nå mine innerste mål. Negative grunnleggende opplevelser styrte måten jeg tenkte, følte, handlet og relaterte meg til andre på. De satte i sving sterke følelser som sinne, sorg og angst.

For mitt vedkommen kan jeg ikke huske noen spesielle situasjoner som kan ha påført meg en så lav selvfølelse.  Jeg har grunnet på dette og kommet frem til at det ikke er så viktig. Mine foreldre var gode foreldre. Jeg var eldst og jeg tror at mine foreldre,  som hadde helt forskjellig utgangspunkt da de møttes, trengte tid for å finne sin form sammen. For meg som var et sårbart og følsomt barn, ble antagelig denne prosessen dem imellom for tøff. I tillegg, hadde nok min fars, noe uforutsigbare sinne de første leveårene mine en betydning, før også han klarte å få styr på sinnet sitt.

Som voksen har jeg  gjenskapt de mest skadelige forholdene fra barndommen  – uten å være meg  det bevisst!  De ble til rigide og ureflekterte handlingsmønster.

Når selvfølelsen var skadet, følte jeg meg mislykket. Å være mislykket involverte en følelse av utilstrekkelighet overfor relasjoner, resultater og arbeid. Det var en følelse av å være mindre suksessrik, begavet eller intelligent, enn de jeg var sammen med og målte meg opp mot.

For meg har det ført til at jeg har ført en kamp mot meg selv og hele verden for å motbevise denne følelsen. Jeg har utrettet store ting for samfunnet og nådd mange mål til beste for andre. Jeg har først nå, i ettertid sett at det har vært min egen utlistrekkelighetsfølelse som menneske, som har vært drivkraften. Jeg skulle bevise for alle at jeg var god nok, mens jeg innerst inne ikke følte meg god nok i det hele tatt.

Opplevelsen av å være ”defekt” eller skamme meg, handler dypest sett om en fornemmelse av noe grunnleggende galt. Ofte opplevde jeg at jo nærmere andre kom inn på meg, desto større sjanse var det for at de ikke ville komme til å like meg. Innerst inne har jeg hatt en stilltiende ide eller stemme som fortalte meg at jeg ikke var verdt å elske. Gjennom en slik lav selvfølelse, hadde jeg levd et liv hvor jeg  skammet meg over den jeg var.

Det handler om å etablere en indre monolog eller dialog med meg selv. Jeg overførte den dialogen jeg mente å ha med menneskene i min barndom, til meg selv. En slik indre dialog er vi som mennesker helt avhengige av for å regulere følelser og forstå hvem vi er. Negative, kritiske, engstelige eller dømmende mennesker rundt meg i barndommen har vært en form  for forgiftning som jeg ble utsatt for. Som voksen slet jeg med denne giften, i form av dårlig selvfølelse og en følelse av å ikke strekke til.

Heldigvis har jeg kunnet jobbe med disse følelsene.  Det var ikke så vanskelig da jeg oppdaget og forsto dette. Jeg kunne bevisst gå inn for å endre mitt eget selvbilde. Skammen over å kjenne meg så utilstrekkelig  har vært en altoppslukende følelse som hemmet livskraft og selvutvikling i mange år.

”Skam”  refererer til mine egne private følelser av å bære på skam,  ha dårlig samvittighet og en invaderende følelse av å være utilstrekkelig. Skam er det jeg har følt når mine mangler eller defekter kommer for en dag.  Som en konsekvens har jeg gjort mye  for å holde defektene skjult.

Ofte var det ikke noe som andre kunne legge merke til umiddelbart, fordi det var inne i meg, i mitt innerste selv. Jeg  følte meg  uverdig kjærlighet. Jeg bygget opp en fasade som ingen kunne se gjennom. …  Ofte  følte jeg at det var noe galt med meg – noe hemmelig – som, hvis det ble kjent, ville gjøre meg totalt uakseptabel og føre til at andre mislikte meg. Til tross for denne følelsen, har jeg aldri klart å definere eller sette fingeren på det ”hemmelige”. Det var som om det ikke fantes ord som passet. Det var bare en diffus følelse eller grunnstemning.

Jeg har trodd at det var bare slik jeg var, og forsøkt alt jeg kunne å skjule det. Slik forsøkte jeg å utsette det uunngåelige øyeblikket da noen kom  nær nok innpå meg til å oppdage hvor ”udugelig” jeg egentlig var. Ofte følte jeg at ingen kunne like meg dersom de så den stilltiende ”skammen”.

Jeg godtok ikke at andre faktisk satte pris på meg og ønsket å være sammen med meg. Isteden forsøkte jeg å forstørre, legge merke til, og samle beviser på at andre avviste meg og ikke likte meg. Jeg våget ikke å hevde meg selv eller markere meg som den jeg var. Det å bli sett var skummelt, nettopp fordi jeg var redd for at noen skal legge merke til mine mangler og min utilstrekkelighet.

Derfor trakk jeg meg i mange år  bort fra andre. Det jeg har opplevd gjennom livet har vært med på å forsterke denne følelsen av å ikke høre til. Jeg var jo så annerledes. I jobbsammenheng klarte jeg å kompensere denne følelsen, gjennom min kamp for andres verd. Jeg forso ikke at det samtidig var mitt eget verd jeg kjempet så sterkt for. Privatlivet mitt, derimot var  preget av denne, min innerste opplevelse av at ingen likte meg, fordi jeg ikke var verd å elske.

Hvordan oppstår slike negative følelser som jeg har båret på?  Jeg har gått til litteraturen for å finne mulige forklaringer og her er hva jeg fant.

Young og Klosko sier: (Heldigvis har jeg bare opplevd litt av dette selv.)

  • Noen i familien min var ekstremt kritisk, nedsettende eller straffende overfor meg. Jeg ble ofte kritisert eller straffet for mitt utseende, oppførselen min eller uttalelsene mine.

  • Jeg ble ledet til å oppfatte meg selv som en skuffelse for en av foreldrene.

  • Jeg ble avvist eller ikke vist kjærlighet av en eller begge av foreldrene.

  • Jeg ble fysisk eller emosjonelt mishandlet av et familiemedlem eller en annen sentral person i livet ditt.

  • Jeg fikk ofte skylden for det som gikk galt i. Med andre ord fikk jeg ofte rollen som syndebukk.

  • Jeg fikk ofte høre fra omsorgspersoner at jeg var slem, verdiløs eller udugelig.

  • En av foreldrene mine forlot hjemmet, og jeg gav meg selv skylden.

Når min egenart ble undertrykt,  reagerte jeg med å gjøre det som ble forventet av meg. Her overtok jeg andres impulser og drifter, men fikk etter hvert en følelse av fremmedhet fordi det ikke var den jeg var. Jeg ble ”overkjørt” og falt inn i andres roller.

Det er viktig å være bevisst på at slike negative handlingsmønstre kan sitte dypt i personligheten, men at det er fullt mulig å endre dem.

Det er nettopp det jeg har jobbet med, meg selv for å endre meg. Det er hardt arbeid og tar tid  fordi grunnleggende tankemønstre gjennom et helt liv er så rotfestet og har preget alt jeg var og sto for i veldig lang tid.

Hvordan endret jeg slike negative tanker om meg selv. Igjen har jeg fått råd og veiledning gjennom Young og Klosko.

  • Jeg har  forståelse for barndommens opplevelser av feil og skam. Jeg føler det sårede barnet inni meg.

  • Jeg undersøker om jeg takler følelsen av skam gjennom unnvikelse eller ved å stenger andre mennesker ute, altså holde dem på avstand.

  • Jeg forsøker å stoppe atferden som får meg til å vike unna eller trekke meg tilbake for å skjule den iboende følelsen jeg har.

  • Jeg overvåker mine følelser av feil og skam og prøver å finne ut hva de inneholder.

  • Jeg vurderer hvor reelle og alvorlige mine opplevde feil  egentlig er. Hva er det jeg skammer meg for?

  • Jeg starter med å endre på de feilene  som det går an å gjøre noe med.

  • Jeg prøver å være mer oppriktig i nære forhold og våger å si litt mer om mine følelser og opplevelser.

  • Jeg aksepterer kjærlighet og omsorg fra mennesker som står meg nær.

  • Jeg tillater ikke at andre behandler meg dårlig eller ”skalter og valter” på mine vegne.

Når jeg innså at mine tolkninger av andre menneskers følelser, tanker og hensikter ofte var farget av mine egne erfaringer, eller negative opplevelser, ble det etter hvert tydelig at jeg reagerte med for eksempel uhensiktsmessig mye skam og tilbaketrekning, noe som førte til både angst og depresjon.

Opplevelsene lå dypt i meg, som en negativ stemme i dypet av mitt mentale lager. Det var sjelden jeg hørte hva denne stemmen sa helt eksakt, men da jeg slet med negative opplevelser, var det sannsynlig at denne ”stille stemmen” førte meg inn i stadig nye situasjoner som bekreftet og forsterket følelser av skam og utilstrekkelighet.

Kjenn din fiende er en viktig strategi i krigføring, og det er samtidig en viktig strategi når jeg ønsket å leve et rikere liv, og bli kvitt negative mønster og lav selvfølelse. Hvem var med på å skape eller underbygge den lave selvfølelsen jeg slet med? Da jeg klarte  å sette noen ord på dette, gjerne skrev det ned, ble jeg mer oppmerksom på meg selv.  Gjennom en slik prosess oppdaget jeg  at den dårlige selvfølelsen ikke nødvendigvis var en egenskap i meg, men noe jeg var blitt fortalt.  Motgiften var en dypere forståelse og innsikt i meg selv og hvordan psyken fungerer.

I dag vet jeg med sikkerhet at jeg er godt i gang med denne prosessen. Å sette ord på følelser har vært en viktig del av denne jobben for meg.  Gjennom bevissgjøring av hvem jeg egentlig er, har jeg klart å riste av meg noen av handlingsmønstrene fra barndommen. Jeg er fortsatt sårbar for hva andre tenker og mener om meg, men jeg lar meg ikke lenger styre av denne følelsen. Jeg vet at jeg er god nok og at jeg bare gjennom å vise meg frem som den jeg er kan motvirke alt det som har tynget meg ned, og forhindret livsutfoldelse og glede i nære relasjoner.

Jeg har hatt en inspirasjonskilde som har dyttet meg fremover, og alltid vært der for meg når jeg har trengt et oppmuntrende ord eller et råd. Uten denne støtten ville jeg fortsatt ha sittet fast i klisteret og opplevd meg selv som en som ikke hører til, men en som kan bli brukt som dørmatte for andre. For det vil jeg alltid være takknemlig for. Alle skulle hatt en slik inspirasjonskilde. Jeg er så glad for at jeg har funnet min.

Jeg har motet meg opp og satt ord på det jeg følte og tenkte både gjennom dialog med andre og i bloggen min. Det har vært både befriende og utviklende, men selvsagt ganske skremmende til tider. Gjennom skrivingen har jeg brukt tid på å sette meg inn i ulike måter å tenke på, og ulike måter jeg kan hjelpe meg selv til å bli den jeg innerst inne vet jeg er. Det har ført meg frem til uante muligheter, både som menneske og i møte med andre. Jeg har opplevd at jeg med min åpenhet har kunnet gi andre håp om, at også de kan komme seg ut av det som tynger dem.

Mange av oss bærer på ulik bagasje som vi helst skulle ha satt fra oss, og gått videre lett og ledig, klar for å oppleve livets gleder. Er vi ærlige både mot oss selv og de vi møter om våre «skavanker», vil vi oppdage at det ikke er farlig, men heller en berikelse som vil styrker samhørighet og dialogen med andre.

Jeg er overbevist om at åpenhet vil gjøre livet lettere og at vi da kan strekke ut en hånd til andre, og slik gi hverandre styrke og oppmuntring til å fortsette på veien mot livsmål og drømmer. Det er kanskje ikke det samme du sliter med som det jeg har gjort, men uansett er nøkkelen for fremskritt og glede, at vi lytter til hverandre med forståelse og kjærlighet i våre hjerter.

For vi er alle mennesker som er vel verd å elske, og dele våre tanker og drømmer med. Jeg vil veldig gjerne høre hva du tenker og drømmer om. Det du bærer på av negativ bagasje kan du kvitte deg med, med støtte fra meg eller andre. Det er i alle fall slik jeg har klart å sette fra meg mine tunge kofferter. Det kjennes så godt å reise uten all bagasjen jeg alltid har drasset på.

Kjærlig hilsen Synnøve

PS.

Det hender selvsagt fortsatt at jeg glemmer meg og plukker opp koffertene igjen. De er altfor tunge og jeg forsøker å kvitte meg med dem så raskt jeg kan. Noen ganger er jeg faktisk ikke klar over at jeg fortsatt sleper på dem. De har vært en del av meg i så lang tid.

Sammen kan vi helt sikkert klare å legge bagasjen fra oss. Det beste hadde vært å brenne den, mens vi  rastet rundt leirbålet. Herlig følelse, at det som tynget oss ned, kan gi oss både lys, varme og fellesskap. Og best av alt, vi vil aldri kunne slepe på den tunge bagasjen mer. Den er jo borte, blitt til aske.

I stedet er  den som et varmt og godt minne om byrder som førte oss sammen. Foran oss venter en fremtid uten noen form for bånd til det som har vært. Nået og fremtiden er det eneste som teller fra nå av, fri fra alt som var.

Her slutter det jeg skrev den gang.

Håper det jeg fortalte om min prosess for å bli hel, kan gi deg mot til å finne din vei ut i lyset. Nå er tiden inne  for å reise lett, åpent og ærlig, uten noe som hemmer oss fra å leve det livet vi er ment å leve. Magisk, ikke sant!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Desiderata

Jeg kom over dette uendelig vakre 90 år gamle diktet. Les det med ettertanke og lytt til dets vakre budskap nedenfor.

Desiderata
(Noe som anses nødvendig eller svært ønskelig.)

«Gå rolig midt i støy og hast, og husk hvilken fred det kan være i stillhet.
Så langt som mulig, uten å overgi deg, vær på god fot med alle personer.
Snakk sannheten din rolig og klart; og lytt til andre,
til og med til de kjedelig og uvitende; de har også sin historie.

Unngå høye og aggressive personer, de er til bekymring for ånden.
Hvis du sammenligner deg med andre, kan du bli forfengelig og bitter,
for alltid vil det være større og mindre personer enn deg selv.
Nyt dine prestasjoner, så vel som dine planer.

Hold deg interessert i din egen karriere, men ydmyk;
det er en ekte besittelse i tidens skiftende lykke.
Vær forsiktig i dine forretningsaffærer, for verden er full av lureri.
Men la ikke dette gjøre deg blind for dyd og det er;
mange personer streber etter høye idealer,
og overalt er livet fullt av heltemot.

Vær deg selv. Spesielt ikke unngå kjærlighet. Vær heller ikke kynisk om kjærlighet;
for i møte med alt ubehag og nedturer er det som staude som gress.

Ta vennlig i mot råd fra årene, yndefullt overgi det som er fra ungdommen.
Oppretthold åndens styrke for å skjerme deg for plutselig elendighet.
Men bekymre deg ikke med mørke forestillinger.
Mange redsler er født av tretthet og ensomhet. Utover en sunn disiplin, vær forsiktig med deg selv.

Du er et universets barn, ikke mindre enn trærne og stjernene;
Du har rett til å være her. Og hvorvidt det er klart for deg,
er det ingen tvil om at universet utfolder seg som det burde.

Vær derfor i fred med Gud, uansett hva du forestiller deg at han er.
Og uansett hva ditt arbeid og ambisjoner er, i den støyende forvirringen av livet, hold fred med sjelen din.

Med all sin skam, slit og brutte drømmer,
er det fortsatt en vakker verden.

Vær munter.
Forsøk å være lykkelig.»

Max Ehrmann 1927 (Amerikansk poet, 1872 – 1945)

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Tillit til livet

Jeg  nyter livet, det å kunne være meg selv uten å skjemmes, uten å kjenne meg mindreverdig eller feilslått. Det har ikke alltid vært slik. For meg har det tatt mange år å kunne kjenne slik indre fred. Det handler om å ha et åpent hjerte og være lydhør og villig til å følge det hjertet viser meg. Jeg må være lydhør overfor mitt hjertes stemme, akkurat som du må lytte til ditt hjerte.

Følsomhet er et tegn på livet.
Det er bedre å være såret enn hard.
Jeg gleder meg over å kunne holde hjertet
åpent når jeg har det vanskelig, jeg
nekter å beholde rustningen på
lenger
enn jeg
må,
jeg vil vise
mot
midt i
min dypeste sårbarhet.

Det er jeg, slik jeg vil være
med et åpent hjertet.

Jeg har forstått at det er ingen andre enn meg som kan redde meg fra de indre demonene mine, fra angsten og utryggheten min. Du kan være sammen med meg, tilby din trygghet, din ro og din fred. Du kan til og med dele veien med meg, gi meg ditt perspektiv. Men du kan ikke ta bort smerten min. Du kan ikke gå veien for meg. Du kan ikke gi svar som passer for meg, eller til og med svar som jeg kunne trenge akkurat nå. Jeg må finne mine egne svar, stille mine egne spørsmål, bli venner med min egen usikkerhet. Jeg må gjøre mine egne feil, føle mine egne sorger, lære mine egne lekser. Ønsker jeg virkelig å ha fred, må jeg stole på helbredelsesveien, som et åpent hjerte viser meg. Ofte ikke så raskt som jeg skulle ønske, men det vil lede meg på rett vei. Det er det det har gjort og jeg kjenner dyp indre fred.

Jeg kan ikke helbrede deg.  Jeg kan ikke fjerne frykten din, sinnet eller følelsene dine av maktesløshet. Jeg kan ikke redde deg, eller gjøre noe riktig for deg. Hvis jeg presser for hardt, kan du miste din egen unike vei. Min vei trenger ikke være din vei. Jeg vil så gjerne, men jeg kan ikke …. men vi kan støtte og hjelpe hverandre, bare vi ikke fratar hverandre ansvaret for eget liv.

For meg er det vakreste
i varig kjærlighet
hvordan vi lærer
å tro på hverandre.
Vi vet at det aldri handler om å prøve
å gjøre den andre lykkelig.
Vi forstår at det ikke handler om å trenge
å være attraktiv ut fra en kulturell standard.
Og vi skjønner at det aldri
handler om å bli forført av tilfeldigheter.
Slike omstendigheter vil uunngåelig visne bort.

Jeg skapte ikke  smerten din. Jeg har kanskje gjort eller ikke gjort noe, sagt eller ikke sagt noe, utløst smerten som allerede var inne i deg. Men jeg skapte den ikke, og jeg er ikke skyldig, selv om du noen ganger mener det. Jeg kan ta ansvar for mine ord og gjerninger, ja, jeg kan sørge over  fortiden, men jeg kan ikke slette eller endre det som skjedde, og jeg kan ikke kontrollere fremtiden. Jeg kan bare møte deg her og nå, det eneste stedet for makt og sameksistens. Jeg er ikke ansvarlig for din lykke, og du er ikke ansvarlige for min. Slik kan vi møtes som likeverdige, uansett ståsted.

Min lykke kommer aldri utenfra. Hvis den gjør det, er det en avhengig lykke, en skjør lykke som fort vil bli til sorg. Og da vil jeg bli fanget opp i et nett av skyld og skam, anger og forfølgelse. Min lykke er direkte relatert til min egen tilstedeværelse, min forbindelse med pusten min, kroppen min, jorden. Min lykke er ikke liten, og kan ikke fjernes av frykt, eller sinne, eller den mest intense skam. Min lykke er ikke en tilstand, eller en flyktig opplevelse, eller til og med en følelse som du gir meg. Min lykke er enorm, alltid tilstede, hvor glede og sorg, kjedsomhet, sikkerhet og tvil, ensomhet og  tilknytning, selv frykt og lengsel, kan bevege seg som regnet og solskinnet, alt holdt av kjærlighetens magiske tilstedeværelse i mitt åpne hjerte.

Jeg vil minne deg på at du også kan finne inn til din indre fred og lykke.

Vi vokser oss sammen,
deler opplevelser,
tar i mot ærlighet og oppriktighet

som stråler fra øyne
som ser hverandre uten stengsler.
Slik avdekker vi hverandres sannhet.
Vi utforsker hverandre med åpne hjerter
for å komme til et sted med
lysende tro og tillit,
som om vi for lenge siden bandt sjelene våre sammen
i dedikasjon til å leve i ekthet
og kjærlighet, og ble viet
til å oppdage magien av hverandres sannhet.
Vi er knyttet sammen.

Jeg kan ikke redde deg, og du kan ikke bli reddet hvis du ønsker å bli reddet. Det er ikke noe å redde, ingenting å miste, ingenting å forsvare, ikke noe å gjøre perfekt eller helt lykkelig. Gi slipp på alt umulig ideal. Du er vakker i din ufullkommenhet, helt perfekt i din tvil, elskbar selv i dine følelser av å være uelsket. Alt er gitt deg, alt er deler av det hele, og du var aldri mindre enn hel. Det er sannheten jeg har funnet. Jeg håper du også kan gjøre den til din sannhet.

Du puster. Du vet at du er i live. Du har rett til å eksistere, føle det du føler, tenke det du tenker. Du har rett til gleden og rett til sorgen du føler. Du har også rett til å tvile. Du har rett til å gå din vei. Du har rett til å ha rett og rett til å ta feil, en rett til lykken som du kjente en gang …. Du puster, og du er uadskillelig fra livskraften som skapte alle ting, som kjenner  deg og ser deg hvert eneste øyeblikk.

Er det ikke magisk.

Vår egenverdi er ikke knyttet til hva andre tenker om oss. Den er bundet til månen og solen,  tidens uendelighet og kjærlighetens grenseløshet og en uendelig takknemlighet for hver ny morgen som gis oss.

Vi er fri.

Det vil fortsatt være stormer,
Men vi kan ri dem av
til morgengryet bryter lyset,
fordi vi virkelig har lært
å tro på hverandre.
– Vi tror. –

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Følelser

«Eventyr er mer enn sannet: ikke fordi de forteller oss at drager finnes, men fordi de forteller oss at drager kan bli slått.»
Neil Gaiman

lsqu8qcp7nkg4w5xz7qy

Det er ikke alltid like lett å finne det rette ordet for følelser eller emosjoner. Jeg kom over noen spennende verktøy som hjelper meg til å sortere egne følelelser og bevisstgjøre meg på hva jeg egentlig føler. Faktisk har denne bevisstheten ført til at jeg er mer glad og positiv enn før. Hvorfor? Fordi når jeg forstår hva jeg føler og hva det innebærer er det lettere å bevisst endre fokuset mitt og dermed ha mer styring på livet mitt.

«Gi slipp sikkerhet. Det motsatte er ikke usikkerhet. Det er åpenhet, nysgjerrighet og vilje til å omfavne paradoks, snarere enn å velge side. Den ultimate utfordringen er å akseptere oss selv akkurat slik vi er, men aldri slutt å prøve å lære og vokse.»
Tony Schwartz

Enten jeg skriver eller snakker om en tenkt karakter, et annet menneske, eller meg selv, kan det være lett å bruke de samme ordene om og om igjen. Hjulet  over fra Kaitlin Robbs hjelper meg til å finne det rette ordet for den rette følelsen fra innsiden og ut. Jeg begynner med en grunnleggende følelse og deretter går jeg utover til jeg har det beste synonymet for det jeg ønsker å uttrykke. Selve hjulet er ikke akkurat banebrytende, men det er en fin referanse når jeg skal være konkret om hvordan jeg eller andre føler.

Kategoriseringen av de ulike følesene hjelper meg til å forstå  og nyansere følelsene mine. Slik er det også lettere å identifisere dem. Når jeg har en generell trist følelse, kan jeg lete meg frem til hvilke konkrete nyanser av tristhet jeg føler, for eksempel kan det jeg egentlig føler  være avvisning. Eller omvendt, jeg skjønner ikke umiddelbart at en følelse av utilstrekkelighet kan være forankret i  avvisning og / eller frykt på et dypere nivå.


10710429_10204839577845819_2704307426948082957_o-kopi

«Forskjellen mellom det rette ordet, og det nesten rette ordet er som forskjellen mellom lyn og en ildflue.»
Mark Twain

En emosjon er en følelse, og betegner den subjektive reaksjonen min på opplevelser som angår meg.

Emosjoner defineres som noe som oppstår når en begivenhet berører verdisystemet mitt.

Jeg har mange ulike følelser, og disse har også betydning for det jeg gjør.

Kommer det hindringer i veien som skaper frustrasjon eller truer med smerte og fare, svarer kroppen med følelser (emosjoner) av forskjellig slag – fryd, sinne, frykt, osv.

Jeg reagerer  med forskjellige former for oppførsel ved ulike emosjonelle inntrykk. Eksempelvis holder jeg fast ved det som gir meg tilfredsstillelse (kjærlighet), og unngår (frykt) og tilintetgjør hindringer (sinne).

«Ikke skam deg over å gråte. Du har rett til å sørge. Tårer er bare vann, og blomster, trær og frukt kan ikke vokse uten vann. Men det må være sollys også. Et såret hjerte vil helbredes med  tiden, og når det gjør det, er minnet og kjærlighet til det vi har mistet forseglet inne i oss for å trøste oss. »
Brian Jacques

650_feelings-wheel-color

Det kan ofte være vanskelig å få kontakt med emosjonene og følelsene mine. Følelseshjulet utviklet av Dr. Gloria Willcox, vist ovenfor kan hjelpe meg til å identifisere den opprinnelige hovedfølelsen jeg opplever og koble den til andre tilknyttede grupper av følelser, som forgrener seg fra den sentrale sirkelen. Dette hjelper meg til å identifisere roten til følelsene ved å spore tilbake til en av de viktigste følelsene i sentrum av kartet.

 I sentrum av sirkelen er de viktigste følelsene identifisert som: Trist, gal, redd, glad, sterk og fredelig.

Fra disse kan jeg utlede mer spesifikke følelser. Jeg kan enten jobbe fra den indre sirkelen og utover f.eks: gal – såret- distansert, eller fra den ytre sirkelen mot sentrum f.eks: avslappet – tilfreds – fredelig.


«Man bør holde på ens hjerte; for hvis man lar det gå, mister man fort kontrollen over hodet også.»
Friedrich Nietzsche

Det er ganske spennende å identifisere følelsene til forskjellige tider, ved ulike sinnstemninger. Det er ofte overraskende  å finne ut hva jeg virkelig føler.

 Det er lett å være generell med de følelsesmessige uttrykkene mine. Når jeg er generell, er livet ganske fargeløst. Klart beskrivende ord gir mer glød inn i livet, inkludert det emosjonelle livet. Magisk, spør du meg.

dscn9563

Emosjoner og følelser er et litt komplisert begrep, og det er vanlig å dele det inn i flere deler:

  • En følelsesmessig opplevelse som glede, sorg, opphisselse, sinne eller frykt.
  • Fysiske endringer i kroppen som høy puls, skjelving, svetting eller rødming.
  • Ytre reaksjoner som latter eller voldelig atferd.

«Kan du forestille deg at  universet er opphisset? Gå inn i ørkenen om natten og se på stjernene. Denne praksisen bør svare på spørsmålet.»
Lao Tzu

Den følelsesmessige opplevelsen er den subjektive og personlige delen. Jeg kan ikke se de følelsesemessige opplevelsene til andre mennesker, så jeg må bare tro på det de forteller at de føler. Samtidig er det ofte vanskelig å beskrive følelsene mine.

Noen mener at de fysiske endringene i kroppen forteller mer om den følelsesmessige opplevelsen enn det jeg selv sier at jeg føler, for disse kan jeg ikke selv kontrollere. Viser her til løgndetektortester.

«Det er ikke tid eller mulighet som er grunnlaget for fortrolighet, – det er gemytt alene. Syv år vil være utilstrekkelig for å gjøre noen mennesker kjent med hverandre, og syv dager er mer enn nok for andre.«
Jane Austen

Det kan skilles mellom primære og sekundære følelser.

Primære følelser er medfødte og viser seg fort etter fødselen. Det er ikke mange følelser som kan regnes som primærfølelser, da dette er følelser som fungerer på samme måte uansett hvor i verden jeg er, og uansett hva slags demografi mottakeren har.

dscn7692

«Hvordan du reagerer følelsesmessig er et valg i enhver situasjon.»
Judith Orloff

Noen forskere har denne inndelingen på primærfølelser:

Negative primærfølelser:

  • Sinne.
  • Frykt.
  • Sorg.

Positive primærfølelser:

  • Lykke.
  • Kjærlighet.

Som du vil se av det jeg skriver er det brukt forskjellige ord på følelser og hva som er primær-  og sekundærfølelser ut fra ulike forskeres synspunkt. For meg gir det en større forståelse over kompleksiteten og at ingenting er eksakt. Det er bare ulike måter å sette ord på og kategorisere følelsene på.

Sekundære følelser, er alle andre følelser. Slike følelser kalles også for «blandede følelser, da de er en miks av primærfølelsene som skaper en ny følelse. Eksempler på slike følelser er skam, skyld og misunnelse, og er følelser jeg har lært meg gjennom sosialisering.

Disse sekundære følelsene er avhengige av at jeg kan vurdere mine egne handlinger. Et eksempel: Et veldig lite barn kan ikke føle skyld hvis det ikke vet at det har gjort noe galt.

6776909

«For å gå videre, må du forstå hvorfor du følte det du gjorde og hvorfor du ikke lenger trenger å føle det.»
Mitch Albom


Ingen kan argumentere med  følelsene. Det  er fordi det ikke er noen «feile» følelser.  Det betyr ganske enkelt at jeg aldri trenger å rettferdiggjøre følelsene mine. 

Jeg kan være sint, glad og fredfull alt på samme tid. Hvordan er det mulig å føle slike «motstridende» følelser? Sannheten er, at det ikke  er en konflikt å føle tilsynelatende motsetningsfulle følelser. Faktisk kan det bety at jeg er mer i harmoni med meg selv enn jeg vet.

Når jeg velger å ikke uttrykke følelsene mine på en sunn måte, kommer de gjerne ut i alle slags stygge varianter. De kan komme ut ved at jeg svarer irritert til en god venn, eller de  kan utvikle seg til en sint ordveksling eller gjøre slutt på vennskapet.

Intimiteten som naturlig kommer fra å dele følelsene mine er uslåelig. Ikke bare åpner de døren for kommunikasjon, men de tillater meg å forstå andre på måter som jeg ikke har gjort før.

«I min stillhet var et bankende hjerte.»
Shannon A. Thompson

parrotts-chart-of-emotions

W. Gerrod Parrott utviklet en teori som består av et tre typer strukturerte lister som fører til klassifisering av dypere følelser. Denne inndelingen  inneholder over 100 følelser – klassifisert som vist i figuren overfor.


5-emotional-masks

«Jeg ønsker ikke å være prisgitt mine følelser. Jeg ønsker å bruke dem, for å nyte dem, og å dominere dem.»
Oscar Wilde

De ytre reaksjonene som de ulike følelsene fører til varierer for hver enkelt og fra situasjon til situasjon. Slike reaksjoner kan  jeg delvis styre og lære gjennom sosialisering. Det  kalles emosjonell modenhet. Det at gutter ikke skal gråte, mens det er greit at jenter gjør det, kan være et eksempel på en slik tillært reaksjon.  Derfor er det så viktig å være meg bevisst verdiene og normene som ligger bak følelse jeg har.  Altså, fordi jeg endrer det som trigger følelser i meg, endres også følesesuttrykket.

Av og til havner jeg i situasjoner der jeg nærmest får et valg om hvordan jeg skal reagere. Jeg kan også uten å tenke meg om reagerer «feil», for eksempel dersom jeg er den eneste som ler av en vits.  Da er det stor sjanse for at jeg reagerer annerledes neste gang jeg havner i en liknende situasjon. I andre situasjoner kan det å reagere ut i fra følelsen være riktig, for eksempel når jeg blir redd fordi føreren av bilen jeg sitter i kjører for fort.

«Vi begraver ting så dypt at vi ikke husker lenger at det var noe å begrave. Kroppene våre husker. Våre nevrotiske tilstander husker. Men vi gjør ikke det.»
Jeanette Winterson

De ytre reaksjonene mine knyttet til følelser har også med begrepet «å være seg selv» å gjøre. Om jeg aldri viser de ekte følelsene mine får jeg  heller ikke vist hvem jeg egentlig er. Jeg gjemmer meg. Derfor er det viktig at jeg  til en viss grad reagerer i samsvar med de følelsesmessige opplevelsene jeg har.

737448_4861884861553_905248437_o

For å forstå meg selv bedre, er emosjoner og følelser  et godt sted å begynne. Når jeg er i stand til å identifisere følelsene jeg føler på et bestemt tidspunkt, er jeg i en bedre posisjon til å kontrollere og håndtere hvordan jeg oppfører meg. Selv om jeg ikke har total kontroll over  følelsene, har jeg gradvis utviklet evnen til å gjenkjenne og håndtere dem på best mulig måte.

Når jeg opplever en negativ følelse kan  jeg identifisere den og gå til roten av problemet, som er tenkemåten min. Måten jeg tenker påvirker måten jeg føler. Disse emosjonelle følelsene påvirker senere hvordan jeg oppfører meg. For eksempel når jeg føler meg elendig, er sjansen  stor for at jeg oppfører meg negativt. Likeledes, når jeg er i godt humør, føler jeg at jeg kan overvinne nesten enhver hindring. Med andre ord har jeg et fargerik sett av emosjoner og følelser, og kan påvirke måten jeg føler ved å  konsentrere meg om de tankene jeg ønsker å ha.

Å være lykkelig er et ideelt sted. Mange tilbringer livet med å jakte  på lykke. Men selv lykke har ingen verdi uten kontrasten av tristhet. 

Å håndtere vanskelige følelser er den vanskeligste delen av alt.  Vår kultur oppfordrer meg ikke  til å vise  negative følelser  offentlig. Som et resultat, ved å skjule disse følelsene,  lider jeg ofte inne i meg.  Jeg trenger å finne sunne utløp for de negative følelsene som kan bygge seg opp i meg.

«En ting kan du ikke skjule – det er når du er lammet innvendig.»
John Lennon

Robert Plutchik har gjennomført detaljerte undersøkelser i felten av følelser. Plutchik viser sin forskning på en visuell måte ved å lage en fargerik blomstersirkel av følelser som vist nedenfor.

plutchiks-wheel-of-emotions

slide_6 smo370fa

«Vennligst ikke gi meg ord; gi meg en klem. Ikke fortell meg at jeg holder meg oppreist så godt; bryt sammen med meg og innrøm vår felles elendighet. Ikke lat som det er en lys fjelltopp; gå med meg gjennom den mørke dalen der ingen av oss kan si et ord.»
Robert Dykstra


Plutchik forskning inneholder en detaljert liste over åtte opposisjonelle primære følelser som vist nedenfor.

Glede –  Tristhet
Tillit – Avsky
Frykt – Sinne
Overraskelse – Forventning


Variasjoner i fargeintensitet  svarer til variasjoner i emosjonell intensitet. Dermed okkuperer de åtte primære følelsene den indre ringen  med mer intense former i sentrum (merk dristigere farger) og mildere eller blekere former (farger) lenger ute . For eksempel «raseri» er en sterkere form for «sinne» mens «irritasjon» er svakere.

Den to-dimensjonale blomstersirkelen kan folde seg ut i en roterende toppform som vist i en av figurene. Tuppen på toppen og midten av blomsten er et punkt av emosjonelt null.

Plutchik’s tilnærming tilfredstiller våre behov ved:

et semantisk-konsistent sett av distinkte følelser
en organisasjonsstruktur
standardiserte navn

Plutchik’s tilnærming tilfredstiller vår forventning ved:

nivåer av intensitet i følelser
blande primære følelser for å forme nye
begrepet emosjonell «motsetninger» som gjensidig utelukkende par
en blank, ikke-emosjonell  tilstand

«I dag, vil mange velge å leve uten betingelser og regler for sin egen lykke. Hvorfor ikke du? Ikke la en ny dag gå hvor din dedikasjon til andres meninger er større enn din dedikasjon til dine egne følelser! I dag er en ny dag! »
Steve Maraboli

slide_7

«Aldri, aldri undervurder kraften av kjærlighet. Selv bare et øyeblikk av empatisk, samstemt kontakt kan endre et menneske for alltid. Vennligst ikke glem at for mange, har de aldri kjent kraften i å bli betingelsesløst holdt.

Du kan ha behov for å snakke en sliten venn bort fra erfaringene sine og du er full av løsninger, teknikker og hemmelige åndelige prosesser. Bli samstemt … For dette kan ikke være det dere lengter etter. Lytt nøye, ikke bare til ordene, men til det som strømmer ut fra sentrum av hans hjerte.

Gjennom din tilstedeværelse, øyne, berøring, og språket ditt, hold han slik at han blir minnet om at fosser av sårbarhet, hjertesorg, forvirring og usikkerhet ikke er bevis for at noe er galt med han. Det er en påminnelse om hvor levende han er, og viser realiteten av å være et følsomt, åpent, nakent menneske på en stjerne der kjærligheten er til stede.

En av de største gavene du kan gi til en annen er å være rolig og beroligende. Gi han et sted der han kan komme til hvile, akkurat som  han er, uten at han trenger å være noe annerledes for at du skal være nær.

Sammen, vil dere være frigjørere for integrering, skape et sted for utfoldelsen av det som lengter etter å bli oppfylt inne i dere. Veien er overalt.»
Matt Licata

10830951_10204814433617229_2168443549291694872_o

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden