Stikkordarkiv: empati

Livsvisdom

Ærlighet

Legg igjen en kommentar

«I et øyeblikk … et pust, et skritt, en tanke, kan livet forandres fra bedre eller fra verre. Takknemlighet er loven om å sette pris på for alt jeg har i  livet mitt … akkurat nå. Ikke det jeg hadde tidligere, ikke det jeg vil motta i fremtiden. Alle mine rikdommer er i  gaven av å leve «her og nå». »

Rob Whalley

I dag er det vanskelig å samle tankene min om det jeg skal skrive. De sirkler i ring rundt  egne opplevelser, det jeg hører og det jeg leser.

Utgangspunktet er «Me too» og  min egen opplevelse  av det jeg assosierer med ordet. Jeg skrev en blogg om det for noen dager siden  «Ubalanse».

Det handler om makt, ubalanse i makt, vanskeligheter med å sette grenser, utslette seg selv, behovtilfredstillelse, lengsel, ubevisst rop om å bli elsket, rusmisbruk, ikke forstå andres nei, fornekting og sikkert mye mer.

Empati og innlevelse i andres situasjon er ofte mangelvare. Egne behov kommer først. Den etiske og moralske bevisstheten blir lagt bort eller er ikke tilstede. Fokuset er på seg selv og sine egne behov. Ofte overføres egne behov  på andre og kan dermed rettferdiggjøres. Det er tankegangen eller den ubevisste intensjonen. Det er jo til vårt felles gode, tenker og sågar sier «maktutøveren», om situasjonen som har oppstått.

For meg blir det mer og mer klart at det handler om hvor bevisste og empatiske vi er. En sak har alltid mer enn en side og det handler om å være oss bevisst hvordan det vi sier og gjør virker inn på omgivelsene våre.

Akkurat nå er det politikken som får gjennomgå i media.  Det kommer frem hvor  mange som har handlet ut fra egne behov, der og da. Hensynet til alt annet må vike. Det handler om intriger, lekkasjer og indre maktkamp. Hvem  får målbære «sannheten». Argumentasjonen er hard og mangler helt og holdent respekt for motdebatanter. Noen ledere tar ikke ansvar og slipper frem i media stemmer som ikke er forberedt på hvor stor makt ord har. De har ikke forstått eller har ikke grunnleggende etiske ferdigheter.

For meg skaper det kaos. Jeg vet ikke lenger hvem jeg kan ha tiltro til. Det er som isfjellet. Bare litt av sannheten vises. Det meste er skjult i avgrunnen under overflaten.

Noen lover mye, men når de får sjansen til makt, skifter de farge og griper muligheten. Tilbake står alle de som trodde de visste hvem de ga sin tilslutning til.

«Å kjenne det gode fra de dårlige, studer en mann eller kvinnes handlingshistorie, ikke deres oversikt over sine intensjoner.»
Suzy Kassem

Løgn og usannheter florer for å dekke over egen unnfallenhet. Heldigvis er det lett å gjennomskue om vi vil. Men hva med alt  vi ikke klarer å se, det som kan rive alt vi tror på i stykker? Vi velger en ny hest, drevet av et sterkt ønske om endring.  Hva om vi ikke forstår at denne hesten først og fremst arbeider for seg selv, og sin egen fortreffelighet og rikdom? Er det ikke det som skjer i  andre land, så hvorfor ikke i vårt land også.

Så kom jeg over dette lille verset:

 «Kjærlighets kunsten avslører din spesielle og hellige identitet. Kjærlighet er det eneste lyset som virkelig kan lese din  individualitet og sjel. Kjærlighet  alene er språket fra verdens opprinnelse, den kan dechiffrere identitet og skjebne »

John O’Donahue

Så enkelt, men så vanskelig. Det kjennes så godt. Så lenge jeg lytter til hjertets stemme vil jeg klare å skille sannhet fra løgn. Jeg vil vite hvem jeg kan gi min tillit. Det handler ikke om å finne det perfekte, men å finne det som  jeg kan gi min tilslutning til, uten å kompromitere hjertet mitt.

«…………..  Alle lider av fraværet av fortiden sin. Det er helt forbløffende hvordan kraften og fiberen i hver dag løser seg opp i den ledige luften fra i går. Du ser bak deg og du ser ingenting av dagene dine her. Våre forsvunnede dager øker vår erfaring med fravær. Men vår fortid fjernes ikke som om den aldri var. Minner er stedet hvor våre forsvunnne dagers hemmeligheter samles. Minner redder erfaring fra total forsvinning. Minnenes kongerike er fullt av ruiner av tilstedeværelse. Det er forbausende hvor trofast opplevelser faktisk er; hvordan de  aldri forsvinner helt. Erfaring etterlater dype spor i oss. Det er overraskende at år, etter at noe har skjedd med deg, kan tankenålen treffe spor i sinnet, og musikken til en lang forsvunnet hendelse kan stige i din sjel så frisk og vital som  kvelden det skjedde.»

John O’Donohue
Eternal echoes

Husker for mange år siden, da jeg var på ledersamlig med ledere på samme nivå som meg.  Alle kom vi fra samme organisasjon. Vi hadde det veldig hyggelig om kvelden og det ble sent. En av de mannlige lederne fulgte meg til rommet. Han ville komme inn, men jeg avslo.  Tenkte ikke mer over det. Ikke før neste morgen ved frokostbordet, da de andre mannlige lederne lo og  sa til han som ville inn til meg, «Det ble ikke noe på deg i går kveld!» Da forsto jeg. De hadde veddet på om han fikk slippe inn til meg. Først da kjennte jeg forsøket som krenkende, ikke selve handlingen i seg selv.  Det var krenkende, fordi det handler om respekt, trygghet, og likeverd i en felles  ledergruppe. De burde visst at jeg ikke var av typen lett på tråden. Dessuten gjør en ikke slik i en ledergruppe som skal stå sammen og arbeide for en organisasjons beste. Det er sårende og i egentlig forstand en hersketeknikk. En samlende gruppe ler ikke på et av medlemmenes bekostning bak ens rygg.

Jeg satt på med den samme lederen hjem igjen fra samlingen. I en rundkjøring hoppet han ut av bilen og skjeldte ut en annen bilist som hadde kjørt feil. Det fortalte meg at han var nærtagende, oppfarende og ute av balanse. Kanskje episoden fra kvelden før ikke var så lett for stoltheten hans? Hva vet jeg.

Jeg vender blikket innover i meg selv. Har jeg den stødigheten og forankringen, som  jeg hevder jeg har når noe skjer  eller når jeg  tar valg som vises i handlingene mine?

Fortiden min er ikke plettfri. Jeg vet at jeg har sagt og gjort mye som jeg i ettertid ikke er stolt av. Mine egne behov og synspunkter kom i første rekke. Jeg evnet ikke å se hvordan det jeg sa og gjorde   påvirket andre. Eller er sannheten at jeg ikke ville se eller forstå? Hensikten helliget middelet?

Dessverre kan jeg huske flere slike episoder, der jeg ikke var «snill» mot andre. Hendelser som har satt dype vonde spor hos andre. Det har skjedd i jobbsammenheng og det har skjedd  privat.

I ettertid kan jeg se at jeg var ikke moden nok, Jeg var ikke bevisst min egen makt eller innflytelse. Jeg var ikke nok grunnfastet i etiske verdier.

Andre ganger ønsket jeg bare å oppleve nærhet og kjærlighet. Behovet mitt var så stort at jeg overså signalen fra  den andre som ikke var klar for det jeg så sterkt ønsket. Jeg gremmes og skammer meg. Det vil ikke hjelpe stort å be om unnskyldning nå i ettertid, lenge etter. Da vil  det bare se ut som enda et fremstøt for å få oppmerksomhet. Noe må jeg  faktisk leve med og i beste fall lære av.

All kommunikasjon må være toveis. Det fører ingen steder hen å tvinge seg innpå andre som ikke vil eller som har andre preferanser.

Jeg har vært stolt over motet mitt. Det er jeg fortsatt, men det er viktig at motet mitt ikke blir det godes fiende. Har jeg tenkt nok over hvordan mine fremstøt virker på andre? Kanskje jeg har rippet opp i vonde minner? Kanskje, kanskje …. jeg vet ikke.

Jeg ser tilbake og vet med meg selv at noen ganger, klarte ikke den andre å si tydelig i fra at jeg hadde gått over en grense som jeg ikke  burde ha overtrått. Det  gjør fortsatt vondt å tenke på, selv om de fleste tilfellene skjedde for mange, mange år siden.

«Karakter kan ikke utvikles i stillhet og ro. Kun gjennom erfaring med prøving og lidelse kan sjelen bli styrket,  inspirere ambisjoner og oppnå suksess.»

Helen Keller

Jeg husker spesielt et tilfelle da jeg gikk over en annens grenser. Først etter lang tid sa vedkommende fra til meg. Jeg endret tilnærming, men fortsatt bare på en litt mindre «ufin» måte. I dag tenker jeg med gremmelse på hvordan mine handlinger, gjort med de beste intensjoner, kanskje har  ødelagt for en annen.Jeg handlet ut fra egne behov og glemte at den andre kanskje hadde andre behov som måtte komme først. Hvor var enpatien min, som jeg var så stolt av? Lot jeg som jeg ikke forsto? Nei jeg bare trodde at jeg visste best og gjorde alt som sto i min makt for å overbevise. Det er bare ikke slik livet fungerer. Det må to til å danse tango. Jeg er ingen danser uansett…

Overbevisning må komme innenfra. Mine  argumenter, mottatt ufrivillig, falt døde til jorden. Hvorfor? Fordi  tiden ikke var moden for samhandling oss i mellom. Heldigvis forsto jeg det til slutt …..

«Det er bemerkelsesverdig hvor frigjørende det føles å være i stand til å se at tankene mine kun er tanker og at de er verken meg eller virkeligheten»

J.K-Zinn

Alt det jeg skriver om her er tanker. Noen er klare, andre er mer usammenhengene og vage. Noen er sanne også i virkeligheten. Andre er mine indre refleksjoner og mardrømmer om handlinger som jeg selv  opplever som negative. I alle fall ble de oppfattet negativt selv om min intensjon ikke alltid var negativ.

Kanskje det jeg selv opplever som  vondt i dag har hjulpet en annen til å stå opp for seg selv? Kanskje det jeg sa gjorde godt tross alt? Hva vet jeg.

Det jeg mer og mer forstår er at vi som mennesker må trø varlig overfor hverandre.

Du ska itte trø i graset

Du ska itte trø i graset.
Spede spira lyt få stå.
Mållaust liv har og e mening
du lyt sjå og tenkje på.
På Guds jord og i hass hage
er du sjøl et lite strå.

Du skal itte røre reiret,
reiret er e lita seng.
Over tynne bån brer erla
ut sin vâre varme veng.
Pipet i den minste strupe
ska bli kvitring over eng.

Du ska itte sette snuru
Når du ser et hara-spor.
Du ska sjå deg for og akte
alt som flyg og spring og gror.
Du er sjøl en liten vek en,
du treng sjøl en storebror.

Einar Skjæraasen

Dette er ord som kom mens jeg sitter her og skriver. Usammenhengende, ja. Men er ikke livet ofte slik ….usammenhengende og vanskelig å forstå seg på.

Noe skjer i oss og rundt oss som vekker minner, gode eller dårlige.

«Jeg har rett og galt, er moralsk og umoralsk, god og dårlig, en helt og en skurk, og jeg har vært like så mye  i stand til sannhet som jeg har vært til å fortelle løgner.»

Katie McGarry

Hva gjør jeg med minnene mine?  Bygger jeg videre på de gode minnene, eller lar jeg de som er negative prege meg for alltid?  Det  kan bare jeg svare på for meg og du for deg. Helst trenger vi å bruke dem som et springbrett mot et bedre og mer kjærlighetsfylt liv.

Det handler om vår villighet til å  åpne oss for det som ligger skjult i oss og få det frem i lyset.  Først da kan det gi  håp om en bedre hverdag.

«Lykke kan ikke reises til, eies, være fortjent, bli utslitt eller brukt opp. Lykke er den åndelige opplevelsen av å leve hvert minutt med kjærlighet, nåde og takknemlighet.»

Denis Waitley

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Ubalanse

Legg igjen en kommentar

Jeg har tenkt mye på ordet makt og hva det kan gjøre med oss mennesker. Særlig når makten ikke er symmetrisk eller i balanse.

Derfor har jeg lest meg opp på hva makt betyr for hvordan vi handler i ulike situasjoner, og hva det er som styrer ubalanse eller asymmetri i våre relasjoner.

Symmetri er et viktig prinsipp som gjentas i naturen, inkludert i sosiale samhandlinger. Ordet er avledet fra  gresk symmetria som betyr “felles mål”.  Det omfatte harmoni, balanse, behagelige proporsjoner, rytme, harmoni og likevekt. Symmetri er ofte relatert til skjønnhet, sannhet og goder som representerer positive verdier i henholdsvis kunst, vitenskap og etikk. Ulike følelser og sosiale samhandlinger er forsøk på å oppnå, eller gjenopprette symmetri eller dens motsatte, asymmetri.

«Når makt fører mennesket mot arroganse, minner poesi han om hans begrensninger. Når makt begrenser området for menneskets bekymring, minner poesi om eksistensens rikdom og mangfold. Når makt ødelegger, renser poesien.»
John F. Kennedy

Symmetri og balanse inkluderer gjensidighet, empati, unnskyldning, dialog, respekt, rettferdighet og hevn. Symmetriske handlinger sender meldingen «Vi er alle like» mens de som er asymmetriske  sender meldingen «Jeg er spesiell, bedre enn deg eller dårligere enn deg». Likesinnede relasjoner er basert på symmetri/ balanse. Makt relasjoner er basert på asymmetri.

 «Makt har en tendens til å korruptere og absolutt makt korrupterer helt. Store menn ( også kvinner) er nesten alltid dårlige menn, selv når de utøver innflytelse og ikke autoritet. Enda mer når du overstyrer tendensen eller overbevisningen om korrupsjon med autoritet».
Lord Acton

«Det sies at makt ødelegger, men faktisk er det mer sant at makt tiltrekker seg det korrupte. Den tilregnelige er vanligvis tiltrukket av andre ting enn makt.»
David Brin

Gjensidig  og rettferdig likeverdighet er basert på symmetri. Det er å ta hensyn til nyttige og sårbare handlinger, inkludert egne og andres. Det handeler om å vurdere balansen. En enkel test for symmetri er å spørre: «Ville du være villig til å bytte plass.» Hvis byttet er symmetrisk, er det en god avtale, sett fra hver side.

Når vi setter pris på andres situasjon og synspunkter, gjenkjenner vi likhetene vi har som mennesker.

 Den gylne regelen:  «Behandle andre som du vil bli behandlet» er en direkte appell til symmetri i relasjoner. Den uttrykker betydningen av gjensidighet og empati.

Empati skaper gjensidige forhold hvor hver handling gir noe til alle i forholdet.

Unnskyldning  aksepteres når et konkret tap ikke kan endres. En usymmetrisk balanse er etablert der  den som gjorde «feilen»   kompenserer for tapet til den skadede. Det kan også være nødvendig med reparasjoner for å få en bedre balanse.

Dialog  er den symmetriske utvekslingen av ideer mellom likesinnede. Andre former for kommunikasjon er asymmetrisk.

Når vi behandler andre som vi ønsker å bli behandlet, skaper vi et symmetrisk forhold. Respekt er å anerkjenne balansen i denne menneskelige forbindelsen.

En rettferdig behandling anerkjenner balansen mellom rettferdig fordeling og målet om likeverdig behandling.  Makt, definert av asymmetri, skaper urettferdighet.

 Uærlighet, ubalanse og urettferdig behandling utløser ofte sinne fordi sinne er en presserende bønn om rettferdighet og handling.

Hevn er et forsøk på å  gjenopprette balanse. Hevn er den ødeleggende siden av gjensidighet. «Å slå tilbake på samme nivå, likeverdighet» – kampens hevn – er et middel til å forårsake symmetrisk skade eller tap.

 Asymmetri  er ubalansert, ujevnt, skjevt, ulikt eller ensidig. Det er tydelig i hierarkier og danner grunnlag for makt og nærer hat. Den grunnleggende asymmetrien fra  den sterkestes synspunkt, bidrar til ydmykelse, misunnelse, sjalusi og ubesvart kjærlighet.

Hierarkier er fundamentalt asymmetriske. Sjefen bestemmer, læreren har størst kunnskap, og legens venterom er fylt med pasienter. Hierarkier etablerer og distribuerer makt.

Asymmetri er egenskapen til makt. Den med makt forventes å vise sinne, bestemme og ta mest hensyn til sine egne interesser. Den eller de andre forventes å underkaste seg, adlyde og undertrykke sitt uttrykk.

Å se noe fra sitt eget synspunkt er alltid lettere, og egne opplevelser virker mer virkelige, enn å forstå andres synspunkter. Denne  egenopplevelsen skaper en dyp asymmetri som bidrar til mange andre skjevheter. Den bidrar også til asymmetrien i egoisme, narsissisme, grådighet og maktforskjeller. Vårt eget synspunkt, slik vi ser det, er unikt. Vi har et stort behov for selvretferdiggjøring. Den gylne regelen og vår empati strever med å overvinne denne grunnleggende ubalansen.

Hat er basert på å understreke og overdrive forskjellene mellom fiender. Vi er ikke som den onde andre, og må derfor eliminere eller ødelegge han. Partiskhet refererer til ubalanserte oppfatninger som fører til hat.

Fornedring er den asymmetriske meldingen: «Du er ikke så god som meg». Våre størrelser  er ikke symmetriske. Det avhenger av det som er tilstede av urettferdighet, respektløshet og forskjeller i styrke.

Misunnelse er et forsøk på å oppnå likhet, eller etablere en asymmetri med seg selv på toppen.

Sjalusi er bekymringen for at «du elsker noen andre, like mye som du elsker meg». Det er klagen over at kjærligheten din ikke er asymmetrisk nok. «Jeg er ikke spesiell nok for deg.» Kjærlighet må være tydelig asymmetrisk for å unngå sjalusi. «Du elsker meg ikke så mye som jeg elsker deg» uttrykker asymmetrien som definerer ubesvart kjærlighet.

Virkeligheten er her og nå. Fremtiden er abstrakt, fjern  og spekulativt. Umiddelbar tilfredstillelse virker mer verdifull enn løftet om fremtidig tilfredshet. Evaluering av umiddelbar gevinst mot en fremtidig fordel er iboende asymmetrisk. Bare en sterk advokat for fremtidige gevinster kan overvinne denne asymmetrien.

Jeg tror at det er derfor så mange lar være å varsle om misbrukt makt. De er redde for å miste sin egen posisjon og makt.

«Det har ofte blitt sagt at makt ødelegger. Men det er kanskje like viktig å innse at svakhet også korrumperer. Makt korrumperer de få, mens svakhet korrumperer de mange. Hat, ondskap, uhøflighet, intoleranse og mistanke er svakhetens feil. Den svakes vrede kommer ikke fra  urettferdighet som er gjort mot dem, men av deres følelse av utilstrekkelighet og impotens. Vi kan ikke vinne de svake ved å dele vår rikdom med dem. De føler vår generøsitet som undertrykkelse.»
Eric Hoffer

Er det også en beskrivelse av netttroll?

«Det er likheter mellom absolutt makt og absolutt tro: En etterspørsel etter absolutt lydighet, en vilje til å forsøke det umulige, en  higen etter enkle løsninger for å kutte knuten i stedet for å løse den opp og å se på kompromiss som overgivelse. Både absolutt makt og absolutt tro er dehumaniseringsinstrumenter. Derfor forstyrrer absolutt tro, like mye som absolutt makt.»
Eric Hoffer

Asymmetri er essensen i hykleri. Den definerer styrkeforskjeller og avviser empati. Å behandle andre slik du nekter å bli behandlet, spotter den gylne regelen. Det finnes mange andre eksempler, inkludert: «Gjør det jeg sier, ikke det jeg gjør» og de mange tilfellene der «det som er godt nok for deg,  ikke er godt nok for meg».

«Egne synspunkt er menneskets grunnleggende asymmetri.»
Leland R. Beaumont

Det er ikke vanskelig å forstå  asymmetrien i  «Metoo» varslene som vi  leser og hører om.  De har ulik valør, men for alle gjelder det at det er en som misbruker makt. Misbrukerne har ikke innebygd, eller de døyver mekanismene som gjør at de stopper før de følger «lystene» sine. Empati og evnen til å se den andres smerte  er fraværende eller undertrykt. De følger så absolutt ikke den gylne regel. I noen tilfeller tror jeg faktisk at de er så fulle av selvopphøyende narsissistiske tanker,  at de mener oppriktig at andre skal kjenne seg beæret, uansett hva de føler for å gjøre eller si.

«Fordi makt korrupter, øker samfunnets krav til moralsk autoritet og karakter like mye som betydningen av stillingen øker.»
John Adams

Det er denne etiske og moralske bevisstheten som har manglet hos mange som har makt.

«Vi lærer Lord Acton’s aksiom: all makt korrumperer, absolutt makt ødelegger absolutt. Jeg  tror ikke det alltid er sant lenger. Makt korrumperer ikke alltid. Makt kan rense. Det jeg tror alltid er sant om makt, er at makt alltid avslører.»
Robert Caro

Demninger har bristet og stadig flere står frem og avdekker det som har skjedd i det skjulte. Det som i noen tilfeller har blitt sett på som  noe som er uungåelig og umulig å stoppe. Mange har snudd seg bort fordi de har vært redde for hevn, tap av egen makt og redsel for å miste den dyktige maktpersonen  ved sin side, som de er så avhengige av. Defor lar de være å avsløre  maktmisbruket. Egeninteressen kommer først, dessverre.

Selv har jeg sett dette på mange arbeidsplasser. Det være seg seksuell makt, definisjonsmakt eller annen makt utøvelse. Det er like ødeleggende uansett form.

«Det er ikke makt som korrupter men frykt. Frykt for å miste makt korrumperer de som har den og frykt  for maktens plage korrumperer de som er utsatt for den.»
Aung San Suu Kyi

Med alt dette i hodet våknet jeg i dag morges og så deg. Vi satt i dyp samtale i en bil. Bilen hadde stoppet ved et utsiktspunkt og vi kunne se ut over det vakre landskapet om vi løftet blikket.

Ord over grind

Du går fram til mi inste grind,
og eg går óg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som galdt oss to.
Anten vi møttes tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt at der bur du.

Så lenge eg veit du vil koma iblant
som no over knatrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

Haldis Moren Vesaas

Jeg forsto at du så gjerne ville fortelle meg noe, men du klarte det ikke. En varm og nær stillhet fylte rommet mellom oss.  Vi bare satt der, mens varme energier omsluttet oss. Omsider snudde du deg mot meg og sa ….»Jeg hadde en storebror som døde da han var teenåring. Han døde i en ulykke. Han var mitt store forbilde og beskytter. Da det skjedde var jeg bare 11 år.»

Over år hadde han tatt i mot utilbørlig oppførsel fra en som sto dere nær.  Heldigvis ikke så nær som mor eller far. Da broren din døde ble det svært vanskelig for deg. Du savnet han, samtidig som du fikk kjenne vreden fra en som burde visst bedre, selv om du slapp unna de verste overgrepene som broren din hadde måttet tåle.

Du hadde aldri snakket om dette til noen før og nå fosset ordene ut. Du fortalte om hvor vondt det  hadde vært, ja fortsatt er, selv om den som gjorde dere vondt ikke lenger var i live. Hvordan voksne hadde sett en annen vei eller ikke villet se.

Jeg lyttet. Ord var ikke nødvendige. Behovet ditt for å sette ord på alt det vonde var eksistensielt.  For meg kjentes det som en stor tillit at det var nettopp jeg som fikk høre historien din.  Hånden din fant min utstrakte  og vi satt der, lenge ….. . Det var en stillhet mellom oss som var fylt med varme og løfter om en ny begynnelse. En begynnelse som før var umulig fordi det som skilte oss  var en avgrunn med  destruktive energier. En fremtid  som før var udefinert, ble der i stillheten staket ut for oss  med ærlighetens, respektens, empatiens og åpenhetens stemme. Den skapte balanse og symmetri mellom oss. Magi, spør du meg.

Det var det hele. Så var synet borte, men jeg forsto at det jeg så var viktig og måtte belyses. Det er det jeg har forsøkt å gjøre nå.

Å vera i livet

Dette å vera i livet,
open for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik

Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og aukar den rikdom som finst der før
med alt det dei sjølva er.

Fattig var du som aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.

Haldis Moren Vesaas

For meg viser det med all tydelighet hvor viktig det er å ta avstand fra maktovergrep. Hvor viktig det er å  være forankret i gode verdier og handle deretter.  Samtidig forstå hvor viktig det er å si fra, slik at  maktutøvelsen kan ta slutt før konsekvensene blir for store.

Arnulf Øverland sine ord kommer til meg mens jeg sitter her.

«Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv, «

Hvor ofte er det ikke den letteste utveien å se en annen vei. Omkostningene ved å si fra er for store, er tanker som er lett å ty til. Derfor ties det ……

Det får meg til å tenke på det vakre diktet om treet skrevet av Haldis Moren Vesaas. Til tross for  at mange opplever uendelig motgang og maktovergrep, kan vi som treet reise oss og bli til staselige mennesker, fulle av innsikt og empati for andre.

Treet er et godt symbol på oss mennesker. Et lite, sart tre, plantet i kjærlighet, som forsiktig roter seg. Suger til seg næring og solskinn. Bøyer seg for stormen, og reiser seg igjen. Sterkere for hver gang.

Noen trær vokser opp under karrige forhold, mens andre utfolder seg i jordsmonn som gjør dem sterke og trygge. Noen blir frarøvet næring av andre trær som bruker røttene sine til å stjele fra andre. Andre står tett sammen, og søker ly hos hverandre. Beskytter hverandre når vinden rusker tak, og vet at de har støtte. Det finnes trær som står alene. Til tross for at vi kan undre oss over hvor de henter næringen fra, så kneiser de stolt mot himmelen. Noen er vindskjeive, men står der likevel. De lar seg ikke knekke, til tross for ubalansen i omgivelsene og viser stolt frem hvem de har blitt.

Du er et slikt tre.

Sjå treet.
Einsamt står det, nakent
i kaldt, gullbleikt mars-gry
med skarp kant av skaresnø
kring foten.

Dei andre tre her på sletta
står samansigne i stivt bar
og søv trygt i sin vinter.
Men dette er annleis enn dei.

For dette aleine er nakent
og ventar lauv.
Knuppane ligg alt som dropar
tett etter kvar ein kvist.
Varsamt og vàkt, urørleg
står treet og ber sin skatt
med veikt skin som av perler
kring seg frå rot til topp.

Gå ikkje nærare.
Stilt skal det vere her enno,
ingen må vakne her enno,
men snart, snart – –
derfor ligg dette mjuke skimmer
vàrt som ein lykkeleg draum
over det sovande liv.

Alt på vår jord som ber knuppar
og veit si fullbyrding nær,
har dette skimmeret kring seg
av venting og togn og draum.

Så rart å ha sett det treet.
Så godt å ha vore det treet
– og vere det, enno ein morgon.

Halldis Moren Vesaas

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Livsvisdom

Energier

Legg igjen en kommentar

 

«Du vil møte mange mennesker som prøver å skade deg, trekke deg ned eller dolke deg i ryggen. Ikke fortvil! De kan virkelig ikke lykkes med mindre du tillater dem. Fyll auraen din med så mye kjærlighet og energi  at den vil forby ethvert forsøk på å skade deg! »
Neelam Saxena Chandra

I det siste har jeg vært svært opptatt av energiene som omgir meg. Det være seg mine egne energier eller de jeg plukker opp fra andre.

Det er uunngåelig å komme i kontakt med andre menneskers energier. Noen av dem tynger meg ned og tar fra meg både overskudd og livsglede. Heldigvis er det mange som løfter meg opp og gir glede og mot.

 

Jeg  skjelner mellom empati og sympati. Empati er når jeg føler meg inn i andre menneskers følelser. Sympati er der jeg bare har medfølelse. Å ha en masse empati betyr at jeg begynner å kroppsliggjøre andre menneskers følelser og hva de går gjennom.


«Gi deg selv tillatelse til å la det såre deg, men tillat også deg selv å la det gro.»
Nikki Rowe

Så hvordan kan jeg slutte å absorbere andres negative energi? Jeg vil jo så gjerne kjenne empati for andre. Så hvordan kan jeg fjerne negativ energi?

 

 Jeg har lært mange teknikker som beskytter meg for negativ energi fra andre. Jeg kan for eksempel se for meg at jeg lukker meg som en blomst eller omgir meg av en gjennomskinnelig lysboble. Slike teknikker virker og jeg har fått et bedre liv gjennom å bruke slike metoder. Likevel er jeg nyskjerrig på hva det er som skjer og hva det er i meg som tillater negative energier å få ødelegge for meg.

Jeg trenger ikke å fokusere så mye på hva andre mennesker gjør. Jeg må fokusere på det  jeg må reparere i meg selv. Ofte er det i møte med andre mennesker at jeg blir oppmerksom på hva jeg trenger å gripe fatt i i meg selv.  Det kan også være gjennom  ulike omstendigheter som møter meg i livet.

Hva skjer når jeg i en samtale med noen føler meg krenket? Når de har truffet en nerve som gjør at jeg ønsker å gi tilbake med samme mynt?

De fungerer som en katalysator. Det er ikke så mye den andre personen som det er mine uløste problemer.

 

Det er lett å leve fra utsiden og inn og la andre mennesker bli mitt problem. Når jeg begynner å leve fra innsiden og ut begynner jeg å få mer klarhet.

For mange mennesker er det vanskelig å snakke om uløste problemer fordi de ikke ønsker å ta ansvar. For min egen del forsto jeg lenge ikke hvordan jeg skulle klare det.

«For å leve et sunt og lykkelig og meningsfylt liv, og oppfylle grunnen til at vi alle er  her – vår misjon og formål – må vi vende  tilbake til vår naturlige tilstand av å være sentrert i og identifisert med hjertets stemme.»
Heidi Dupree

Alle andre var mitt problem til jeg begynte å ta en titt inn i meg selv og tok utfordringen med å reparere de uløste problemene mine. Først da kunne jeg begynne å helbrede sårene mine og ta tilbake det i meg som jeg hadde skjøvet ut i mørke. Bare slik blir jeg hel.

Hva skjer når noen snakker til meg i timevis og jeg ønsker å si noe, men ønsker ikke å være uhøflig? Jeg tier. Jeg blir en svamp. Jeg absorbere all deres energi.

 

Ved å opptre slik forsømmer jeg mitt sanne jeg og slutter å føle godt om meg selv. Når jeg virkelig kan uttrykke meg ekte og fjerne skyldfølelsen for å si det jeg mener, utvikler jeg en større åpenhet som lar meg bli min beste versjonen.

«Takknemlighet er inngangsporten til et positivt liv.»
E.Kr. Posey

Mange ganger er grunnen til at jeg ikke uttrykker hvordan jeg egentlig føler, at jeg har blitt fortalt eller tror at mine sanne følelser ikke betyr noe.

Jeg ble oppdratt etter belønnings-  og straffprinsipper. Når jeg gjorde ting riktig, eller når jeg gjorde det de voksne ville, ble jeg belønnet, selv om jeg ikke følte at dette var det jeg ønsket å gjøre.

 «Ditt indre landskap avgjør ditt ytre liv.»
Heidi Dupree

Alle har vi undertrykte følelser. Undertrykkelse er depresjon, og når jeg kan uttrykke meg selv godt, begynner jeg å redusere angst.

Jeg er virkelig ikke ansvarlig for andre.

 

Jeg har ingen kontroll over hvordan andre reagerer på meg, hvordan de oppfører seg mot meg og hva de føler for meg.

Ved å forstå at de ikke er mitt ansvar, frigjør jeg meg selv for byrden av å bære deres oppførsel på mine skuldre. Jeg trenger ikke å absorbere energiene de sender ut. De er ikke noe personlig som angår meg. De er helt og fullt avsenderens ansvar.


«Energiarbeid er uvurderlig. Det gjør hver dag ekstraordinært og forvandler det ordinære til noe hellig.»
Silvia Hartmann

Det handler ikke om det ytre miljøet. Det handler om det indre miljøet. Det handler aldri om hvor jeg er. Det handler om hvor jeg føler at jeg er.

Omgivelsene endrer DNAet mitt, men i særdeleshet, er det oppfatningen min som endrer det.

«Tiltrekning handler ikke om utseende. Det handler om energi. »
Heidi Dupree

Omgivelsene endrer humøret mitt. Hvordan jeg ser meg selv styrer det jeg blir. Derfor trenger jeg å ta ansvar for hvor jeg plasserer meg selv. Når jeg plasserer meg selv i omgivelser som utfyller min egen energi, begynner magi å skje.

 

Det jeg ser med  øynene og det jeg har inne i meg blir en refleksjon av hvordan jeg føler meg. Når jeg har harmoni inne i meg, slutter jeg å absorbere andres energi og jeg begynner overføre min energi på verden rundt meg. Det er magi det!

«Når vi tar ansvar for andre, eller får dem til å kjenne seg feil, slik at vi kan føle oss vell, står vi i veien for hjertets stemme.»
Heidi Dupree

Jeg trenger ikke ytre godkjennelse. Jeg trenger bare støtte. Mange ganger  har jeg søkt etter ytre godkjenning. Det er grunnen til at jeg har absorbert andres energi. Fordi jeg følte meg frustrert om jeg ikke fikk godkjenning fra dem.

Når jeg elsker meg selv, når jeg stoler på meg selv, når jeg har tillit til meg selv, begynner jeg å verdsette meg selv.

«Vi har alle evnen til å helbrede oss selv; Jeg vet, jeg har gjort det …
I morgen, vit at du er elsket, du er kjærlighet og du elsker.»
Lisa BelliniSilvia Hartmann

 

For å slutte å absorbere andres energi, må jeg være tro mot meg selv, la ektheten få blomstre og blomstre uten andres meninger. Hva andre har å si  har ingenting med  saken å gjøre. Samtidig må jeg bli bevisst på hvordan jeg reagerer på andres synspunkter. Jeg kan lytte til dem, men tar selv avgjørelsen og ansvaret for hvilken vei jeg velger å gå.

Når jeg begynner å ta initiativet og holde fokus på det jeg velger å gjøre, selv om andre sier «sårende» ting om meg eller det jeg gjør, er jeg ikke engang bekymret. Hvorfor? Fordi jeg elsker det jeg gjør.

«For virkelig å fornye oss, for å finne det vi søker, må vi endre oss innenfra.»
Heidi Dupree

Verden handler om kontrast. Kontrast er viktig. Når jeg overgir meg til kontrastene og forstår at jeg trenger friksjon, forstår jeg også at det alltid kommer til å være mennesker som vil gå meg på nervene, med mindre jeg begynner å endre perspektivet og innse at disse menneskene velger sin vei i verden.De har tatt sine valg og jeg velger min vei. Så enkelt ….., men samtidig vanskelig.

 

Jeg trenger å fokusere på å få kontakt med dem som minner meg på hvem jeg er. Det  hjelper meg til å slutte å absorbere skadelig energi og å begynne å absorbere mer positiv energi.

«Å samskape våre liv fra et hjerte-sentrert og ånd-tilkoblet sted er rett og slett mer effektivt og sunt.»
Heidi Dupree

Ingen kan komme inn på mitt område uten en invitasjon. Jeg tiltrekker meg hver eneste person i livet mitt. Jeg  inviterer dem bevisst eller ubevisst inn.

For ikke å absorbere andres uønskede energi, minner jeg meg selv på dette hver eneste dag. Jeg har kraft til å velge hvorvidt jeg ønsker å invitere en bestemt person inn i mitt liv. Et liv som i hovedsak er inne i meg selv.

Når jeg våkner opp om morgenen, har jeg bare så mye energi. Gjennom dagen  bruker jeg denne energien ved å gi den til andre og ting rundt meg. På slutten av dagen er det nesten ingenting igjen, og jeg føler meg sliten. Det jeg må forstå er at noen mennesker fyller meg med energi og noen mennesker tapper meg for energi.

 

«Når vi opplever tapet av vårt ytre liv, er veien til vårt indre lys klargjort.»
Heidi Dupree

Personene som tapper meg for energi er også kalt «energivampyrer». En energivampyr er en som bruker energi for å overleve.

Det er viktig å finne ut om de er midlertidige energivampyrer eller iboende energivampyrer.

«Å gi myndighet til andre for å kontrollere dine lavere selv impulser, tjener bare til å holde deg i ditt lavere selv!»
Heidi Dupree

En midlertidig energivampyr er en som går gjennom en vanskelig tid i livet sitt, eller at en han/hun bryr seg om har dødd, og for en periode er energimessig tappet. Hvis en er i seg selv en energivampyr,  er det veldig viktig å legge merke til det. Det er et personlighetstrekk som ikke kommer til å endre seg med mindre vedkommende aktivt jobber med saken.

 

De fleste energivampyrer ønsker ikke å jobbe med seg selv. En måte å  finne frem til hvem de er, er å spørre meg selv etter at jeg har brukt tid med dem: «Føler jeg meg oppløftet eller føler jeg meg tappet?»   Selv om det er en nær venn eller et familiemedlem, er det ok å gå bort fra mennesker som trekker meg ned fordi  jeg må ta vare på meg selv.  Ved ta vare på meg selv, løfter jeg også de rundt meg opp. Når jeg tillater noen å trekke meg ned, gjør jeg dem og alle andre en bjørnetjeneste. 

Det er ved å ta vare på meg selv at jeg kan løfte andre.


«Fra en ubegrenset oppkomme av energi som strømmer fra vårt senter, slutter livssituasjoner  å være» for mye «eller» ikke nok. »
Heidi Dupree

Når jeg gir noen oppmerksomhet, gir jeg dem energi. Jeg må endre fokus for å slutte å absorbere andres negative energi. Uansett hva jeg fokuserer på vokser. Er jeg fokusere på det jeg vil, eller er jeg fokuserer på det jeg frykter?

 

 

Jeg skaper min egen virkelighet basert på tanker og følelser. Derfor er det så viktig å huske hvordan jeg kan beskytte meg selv mot skadelig energi. Huske å smile og glede meg over livet. 

«Transformasjon er alltid en innside-ut-prosess.»
Heidi Dupree

I dag er en herlig dag. Jeg velger å lukke meg som en vakker blomst for de negative energiene og åpner meg opp for alt som er godt og vakkert. Magisk, spør du meg.

«Å gi og hjelpe fra hjertet blir som en magnet, forsterker energien til alle som er involvert i utvekslingen.»
Heidi Dupree

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Sette meg selv først – hva betyr det?

Legg igjen en kommentar

DSCN7966.jpg

«Elsk deg selv. Tilgi deg selv. Vær sann mot deg selv. Hvordan du behandler deg selv setter standarden for hvordan andre vil behandle deg.»
Steve Maraboli

Det er viktig å elske seg selv, sies det. Og det er jeg selvsagt enig i. Det sier også at det er like viktig å sette seg selv først. Faktisk er det en del av det å elske seg selv. Jeg er ikke uenig i det heller.

Det kan selvsagt bli sett på som egoistisk av menneskene rundt meg, når jeg  velger å ta hensyn til meg selv og mine egne behov før andres.

Jeg har ofte hatt en ubevisst mentalitet som forteller meg at jeg er her for å tjene. Denne holdningen former mye av tankene mine.  Den legger grunnlaget for hva jeg føler at jeg fortjener, og hvor mye jeg kan tillate meg å være den jeg er, i motsetning til hvem jeg føler jeg må være for andre.

Å sette meg selv først betyr ikke at jeg bare skal bry meg om meg selv. Det betyr å ha en jordet og realistisk forståelse av at det er jeg som styrer livet mitt.

Å sette meg selv først kan sammenlignes med rådet vi får om noe skulle inntreffe  mens vi er ombord i et fly:

«Sett på din egen surstoffmaske før du hjelper andre.»

 

Gjør jeg ikke det, vil jeg heller ikke kunne være til hjelp for andre. Her er enda et  betegnende visdomsord:

«Du kan ikke helle fra en tom kopp.»

Karen Salmansohn

For meg er denne sammenligningen vesentlig. Den forteller at det er nødvendig å ta vare på meg selv. Om jeg ikke gjør det, vil jeg ikke ha overskudd for verken meg selv eller andre.

Men for all del, de som krever sin rett, legger all skyld på andre og lever bare for seg selv, har ikke forstått hva det betyr.  Vi skal selvsagt leve både med empati og omsorg for andre. Og ikke minst leve med et takknemlig og kjærlig hjerte ikke bare for oss selv, men også for andre. Derfor er det så  viktig å klare å fange opp nyansene slik at vi unngår  å havne  i en misforstått  og egoistisk selvopptatthet, som vi feiltolker til å bety å elske oss selv.

«Sinnet er et ypperlig instrument hvis det brukes riktig. Brukt feilaktig, derimot, blir det svært ødeleggende.
Eckhart Tolle

Faktisk kan det  å utslette seg selv for andre være den farligste grøfta å falle i. En slik holdning fører oss  så  lett inn i offerrollen. En rolle som både er negativ og selvødeleggende.

Jeg trenger ikke andres godkjenning. Så hvorfor skal jeg da søke en slik godkjenning når jeg ikke trenger den? Likevell er det ofte det jeg gjør, i alle fall har jeg gjort det ofte,  inntil jeg ble bevisst hva jeg gjorde og kunne handle annerledes.

 

Dette vakre og kloke diktet, skrevet av Charlie Chaplin illustrer hvor viktig det er å elske seg selv og dermed også settte seg selv først.

«Da jeg begynte å elske meg selv fant jeg ut at angst og emosjonelle lidelser
bare var advarsels-tegn på at jeg levde mot min egen sannhet.
I dag, vet jeg , dette er «EKTHET».

Da jeg begynte å elske meg selv forsto jeg hvor mye det kan støte noen
Mens jeg prøver å tvinge mine ønsker på denne personen, selv om jeg visste at tiden
ikke var riktig, og personen ikke var klar for det, selv om denne
person var meg. I dag kaller jeg det «RESPEKT » .

Da jeg begynte å elske meg selv stoppet jeg å streve for et annet liv,
og jeg kunne se at alt som omringet meg inviterte meg til å vokse
I dag kaller jeg det «MODENHET».

Da jeg begynte å elske meg selv forsto jeg at under enhver omstendighet,
er jeg på rett sted til rett tid, og alt skjer
i det nøyaktig riktige øyeblikket. Så jeg kunne være rolig.
I dag kaller jeg det » SELVTILLIT «.

Da jeg begynte å elske meg selv sluttet jeg å stjele min egen tid,
og jeg sluttet å designe store prosjekter for fremtiden.
I dag, bare gjør jeg det som gir meg glede og lykke, ting jeg elsker å gjøre
og som gir mitt hjerte hurrarop, og jeg gjør dem på min egen måte og i
min egen rytme. I dag kaller jeg det » ENKELHET».

Da jeg begynte å elske meg selv frigjorde jeg meg selv for noe som ikke er bra for
min helse – mat, mennesker, ting, situasjoner, og alt som trakk
meg ned og bort fra meg selv. Først kalte jeg denne holdningen
en sunn egoisme. I dag vet jeg at det er » Å ELSKE MEG SELV».

Da jeg begynte å elske meg selv har jeg sluttet å prøve å alltid ha rett, og siden den gang
har jeg  hatt urett en mindre del av tiden. I dag oppdaget jeg at det er » BESKJEDENHET» .

Da jeg begynte å elske meg selv nektet jeg å fortsette å leve i fortiden og bekymre
meg om fremtiden. Nå, lever jeg bare for øyeblikket, hvor alt
skjer. I dag lever jeg hver dag, dag etter dag, og jeg kaller det «OPPFYLLELSE» .

Da jeg begynte å elske meg selv innså jeg at sinnet mitt kan forstyrre meg
og det kan gjøre meg syk . Men som jeg koblet det til mitt hjerte, ble
tankene mine en verdifull alliert. I dag kaller jeg dette
tilkobling til » HJERTETS VISDOM».

Vi trenger ikke lenger å frykte argumenter, konfrontasjoner eller noen form for problemer
med oss selv eller andre. Selv stjerner kolliderer, og ut av deres krasj
blir nye verdener født. I dag vet jeg at DET ER «LIVET»!»
Charlie Chaplin

 

Det er faktisk noen bemerkelsesverdige sannheter som forteller hvor vesentlig det er  å behandle seg selv godt. Jeg har reflektert over noen av dem og gjenngir litt av tankene mine med deg her:

Jeg lærer andre hvordan de skal behandle meg gjennom hvordan jeg behandler meg selv. Når jeg prioriterer mitt eget velvære vil det smitte over på andre, slik at de gjør det samme for seg selv.  Klarer jeg ikke å sette grenser rundt meg, vil det gå ut over meg selv til  slutt. Ofte blir jeg da tatt for gitt og det jeg gir blir et krav. I slike situasjonert kan det lett skje, at jeg ikke orker mer og i frustrason setter grenser på en ufin måte. Mange vennskap kan gå tapt i slike situasjoner.

Det er sjelden jeg ser noen som er respektløse mot en som ikke tolererer å bli hundset med. Deet er en sannhet som har fått meg til å tenke over ulike situasjoner i mitt liv og hvordan andre har respondert mot det jeg sa eller gjorde. Kan jeg noen ganger ha latt andre hundse meg fordi jeg ikke respekterte meg selv nok? Hva var det jeg signaliserte ut, som fikk andre til å reagere som de gjorde?

Når jeg er følelsesmessig i ubalanse er det vanskelig å sitte og lytte til en venns eksistensielle kriser. Jeg er en bedre lytter når jeg selv er i balanse og trygg på hvem jeg er.

Gir jeg fra meg noe jeg trenger selv, kan det være ødeleggende for meg. Likevel kan det være riktig,  både etisk og medmenneskelig, avhengig av situasjonen eller om den jeg tilbyr hjelp betyr veldig mye for meg. Jeg strekker meg i alle fall lengre for noen jeg er glad i.

 

Når jeg er følelsesmessig stabil trenger jeg ikke å angripe forventninger som rettes mot meg. I det øyeblikket jeg trenger at noen eller noe skal være på en spesiell måte for at det er ok, slipper jeg kontrollen over livet mitt. Jeg kan bare kontrollere hvordan jeg handler og reagerer, ikke hvordan andre oppfører seg. 

Det handler om å bry meg mer om mine egne meninger enn andres. Mer om hvordan jeg føler enn hvordan jeg ser ut, og hvem jeg er, i stedet for hvem jeg «bør» være. Når jeg opprettholder et bilde, prøver å passe inn i en standard, følger en forventning, da selger jeg meg billig.  Jeg former meg selv til en jeg ikke er og andres forventninger blir viktigere enn mine egne.

«Oppmuntre deg selv, tro på deg selv, og elsk deg selv. Aldri tvil på hvem du er. »
Stephanie Lahart

Det blir mer og mer viktig jo eldre jeg blir , å tenke over hvordan jeg lever. Finne tid til meg selv. For meg er noe av det som er viktig for å leve godt: Å ha tid til meditasjon, være ute i naturen, ta bilder, være sammen med familie og selvsagt skrive blogg.

Det er ikke min jobb å gjøre alle glade. Det er min jobb å velge hvem jeg vil ha i livet mitt, hva jeg ønsker i livet mitt, og deretter  gjøre mitt beste for å få det til.

Jeg tiltrekker de riktige menneskene, relasjonene og det jeg trenger inn i livet mitt når jeg er meg selv.  Jo mer ekte jeg er, jo mer kan jeg finne det som passer meg.

Jeg vet når noe ikke er riktig for meg, og jeg respekterer meg selv nok til å forlate relasjoner, jobber, vennskap, osv. når de ikke er sunne lenger. Når jeg bryr meg mer om min egen trivsel, trenger jeg ikke finne meg i det som ikke er positivt. Jeg trenger ikke bli værende fordi jeg føler at alt skal være ok. Jeg trenger ikke å gå på akkord med mitt eget sinn, hjerte og emosjonelle helse på grunn av noen andre.

 

Mens jeg skriver dette kom jeg over noe som Gerald Roger skrev på sin FB side i dag. Det passer veldig godt til det jeg vil formidle, så her er det han skrev:

«Hva er sunne grenser? Hvordan kan du ubetinget elske noen som benytter seg av deg, eller manipulerer eller sårer deg?

Husk det er ingenting noen kan gjøre for å «utnytte deg». Ingen kan «manipulere» deg. Ingen kan  «skade» deg … Det kan bare skje for ofre, og du min venn, er altfor sterk til å være et offer. Du har alltid et valg, alltid.

Fra dette rommet innser du at dette er din relasjon, og du er alltid i stand til å velge å være i eller ute av  relasjonen. Det er ingen sammenheng, inkludert et ekteskap eller en familie som du blir «tvunget» til å være i … Og hvis du velger å være i det, har du også muligheten til å velge å skape det du ønsker å oppleve. Men dessverre, dette betyr ikke at du kommer til å styre valgene andre gjør …

La oss innse det, noen ganger kan den andre personen handle ubevisst, eller fra deres sårede selv eller begrensende tro, men er det mulig at vi kan elske dem helt, selv når de opptrer ufullkommen? Kan vi velge å være lykkelig selv når de tar valg som vi ikke liker? Selvfølgelig.

Relasjoner er der vi øver på å bli lik Gud. Det er der vi praktiserer  ubetinget kjærlighet. Øver på å se alle og enhver situasjon gjennom Guds øyne. Det vil forandre alt.

Betyr dette at vi skal tolerere giftig og fornærmende oppførsel? Absolutt ikke.

Jeg vil aldri la noen misbruke meg verbalt eller fysisk, snakke til meg uvennlig eller handle mot meg på en giftig måte. Jeg elsker meg selv altfor mye til å tillate det.

Sunne klare grenser er hvordan vi lærer andre hvordan vi vil bli behandlet. Men de må komme fra kjærlighet og ikke fra frykt, ellers blir grenser vegger som holder oss fra å elske og å oppleve den kjærligheten vi virkelig ønsker.

Husk, vi har alltid et valg.

Alltid, velg kjærlighet.»
Gerald Rogers

 

Jeg blir snillere mot andre mennesker når jeg er snill mot meg selv. Lange ut mot andre mennesker, inkludert å snakke stygt om dem, sladre, dømme, osv., har å gjøre med en ting og en ting alene: Å plassere noen mentalt under meg,  for å fylle et hull der jeg føler meg mindreverdig. Når jeg er snill mot meg selv, kan jeg også vise vennlighet mot andre, fordi jeg ikke trenger å gjøre dem minde for å kunne kjenne meg vell.

Jeg får gjort mer når jeg tar vare på meg selv først. Da drar jeg meg ikke gjennom dagen fordi jeg er trøtt eller distrahert av en negativ sammenheng. Jeg bryr meg mer om å gjøre ferdig noe som betyr noe for meg enn  å bekymre meg om noe som for meg betyr  mindre.

Sannheten i begrepet:

«Å forandre verden starter med å endre deg selv,» 

blir mer og mer klart for meg. Å arbeide med meg selv er det edleste og viktigste jeg kan gjøre. Det er lett å ønske å forandre samfunnet, men hvor villig er jeg til å endre meg selv? Dessverre er det et faktum at mange kjærlige handlinger, til og med de fleste handlinger er gjort fra et egoistisk ståsted. Det er hardt arbeid å kunne se meg i speilet, avdekke alle feilene mine, for så å endre meg selv først, før jeg prøver å forandre alle andre.

«Ekte kjærlighet er sunn, respektfull og nærende, enten den er for oss selv eller for en annen person. Den er positiv, oppløftende, konstruktiv, og helbredende for de i vår innflytelsessfære , inkludert den personen vi ser på i speilet hver eneste morgen-oss selv. »
Laurie Buchanan, PhD

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/