Stikkordarkiv: mørke

Livsvisdom

Bare en drøm, eller ….

Legg igjen en kommentar

 

«Ikke la komfortsonen din bli fengselet ditt.»
Cheryl Richardson

Noen ganger står jeg overfor utfordringer som kan kjennes overveldende. Da er det godt å tenke slik:

Jeg vil alltid finne en vei, og en vei vil alltid finne meg.

Jeg har som regel et positivt syn på livet og det som skjer meg. I det siste er denne følelsen ved å bli borte. Jeg kjenner meg trist og lei. Har det jeg fyller livet mitt med, drømmen min, kun vært en illusjon. Har jeg lurt meg selv til å håpe, tro og forvente at den skulle bli virkelighet? Hver dag har jeg sagt til meg selv at når tiden er moden, vil det jeg drømmer om, gå i oppfyllelse. Men hvor lenge skal jeg drømme og forvente? Akkurat nå kjenner jeg med så dum. Hadde andre visst, ville de ha ledd av meg og den store drømmen min. Jeg trøster meg med at det er ingen som vet. Jeg jages av nederlagsfølelser og av skyld for å forvente mer enn jeg fortjener. Ja, alle slags vonde følelser fyller meg mer og mer.

Skal jeg være ærlig har denne følelsen tatt bolig i meg oftere og oftere. Selv om jeg vanligvis er optimistisk og ser lyst på fremtiden, vet jeg med meg selv at de negative og defensive følelsene nesten har dyttet meg overende. Hvordan jeg vet det? Alt er som normalt, jeg er glad og aktiv og hver dag bringer med seg små og store undre. Det er sant, men under alt det magiske lever denne grunntonen av mislykkethet og brutte drømmer. Jeg vil ikke gi det oppmerksomhet. Da vet jeg at det vokser seg større, og lett kan overta plassen for kreativitet og glede.

Uansett har jeg oppdaget små tegn på at alt ikke er som det skal være i følelseslivet mitt. Jeg dytter følelsene unna, igjen og igjen. Jeg jubler fordi jeg tror at nå er de vonde tankene og følelsene borte for alltid. Bare for å oppdage at de dukker opp et annet sted, på en litt annen måte og peker nese til meg. Vi er her, roper følelsene og ler mot meg i skadefryd over å kunne såre meg.

Jeg kjemper imot og dytter dem tilbake inn i mørket der de hører hjemme, eller ….

De trenger å komme frem i lyset. Det er derfor de ikke vil gå sin vei. Så lenge jeg kjemper mot dem med alt jeg er, har de vunnet. Jeg må akseptere at de er der, at de har sin rettmessige plass i livet min. Da trenger jeg ikke å døyve smerten på måter jeg alltid har gjort, ved å overkompensere og vise verden en strålende ansikt, eller fylle meg med altfor mye tomhet til trøst og fortrengning av det som kjennes vondt.

Hvordan jeg trøster meg kan være så mangt. Alt fra sjokoladespising til å lese eller se en film, eller gjøre noe som gir virkelighetsflukt. Uansett er det noe som tar meg bort fra øyeblikket slik det er, og gir meg en illusjon av noe som ikke er.

Jeg våger endelig å kjenne på de vonde følelsene mine. Jeg våger å se for meg at drømmen min ikke er virkelig.

Det kjennes godt og befriende å se for meg det verste av det verste. Jeg sier til meg selv med kjærlighet i hjertet:

«Jeg kjenner på alle følelsene mine.
Når jeg går gjennom tøffe tider, setter jeg pris på følelsene mine.
Når jeg kjenner meg nedtrykt, ærer jeg følelsene mine.
Når jeg er forvirret og ikke vet hvilken vei jeg skal gå, ærer jeg følelsene mine.
Det er ingen feil eller riktig måte å være på.

Livet er en blanding av gode og triste situasjoner.
Jeg respekterer spekteret av følelsene som dukker opp.
Jeg er ment å føle det alt sammen.

Jeg husker på at ingen følelse varer evig.»

Det gir meg ro å våge å kjenne  på og akseptere at jeg ikke er perfekt, at jeg har følelser som jeg helst ikke ønsker. Det er jo det som er å være menneske, ikke sant!

Livet er som en symfoni, og jeg har en viktige rolle å spille. Selv om jeg ikke får oppmerksomhet, eller livet ikke alltid går min vei, betyr ikke det at jeg gjør en dårlig jobb. Ikke alle kan være solister i orkesteret samtidig. Alt jeg bidrag med er verdifullt og en integrert del av helheten. Jeg skal kun gjøre jobben min og følge dirigentens ledelse. Dirigenten som er intuisjonen min, den evige stemmen som holder meg tett til seg i kjærlighet og kun vil meg vel. Hvorfor skulle det være så vanskelig å lytte til og følge dens anvisning.

Det er det jeg glemmer så altfor ofte, at jeg ikke er en soloartist, men en medspiller i et stort orkester. Jeg må følge anvisningen jeg får, og spille min del så godt jeg kan med innlevelse og fra hjertet. Akkurat slik intuisjonen forteller meg og anviser. Lever jeg livet med en slik innstilling, tillater det meg å gjøre min del med ydmykhet og takknemlighet, samtidig som jeg lærer noe som fører meg stadig nærmere målet.

Når jeg kan være fullt til stede i alt jeg gjør, viser jeg frem og gir essensen av alt jeg er til øyeblikk. Mitt bidrag er mine talenter og evner, og når jeg gir dem frivillig, tiltrekker de seg de rette menneskene og omstendighetene jeg trenger for at verket skal bli fullkomment. Ved å gi det beste i meg for å gjøre verden rundt meg bedre, åpner jeg meg for å få det beste verden kan gi i retur.

Drømmen min blir ikke så viktig som det å leve i et fellesskap der alle har omsorg for hverandre. I ytterste konsekvens handler jo drømmen min om det samme om å leve det beste livet jeg kan.

«Jeg er tro mot meg selv.
Når noen prøver å trekke meg ned, er jeg tro mot meg selv.
Når jeg blir bedt om å foreta et  kompromiss, er jeg tro mot meg selv.
Når jeg er i konflikt, men kjenner hva som er den «riktige» veien å gå, er jeg tro mot meg selv.

Jeg ærer mine følelser og min indre viten.»

Jeg kan ikke leve livet baklengs. Det kan heldigvis kun leves forlengs og i nået. Det som har vært, er fundamentet jeg bygger videre på, eller forlater til fordel for noe bedre. Med andre ord, viser det at jeg har lært av det forgangne slik at fremtiden og nåtiden leves annerledes og bedre.

Gjennom livets realiteter og veiskiller blir livet staket ut i nye retninger og gjerninger som jeg kan velge å følge, eller jeg kan forbli på stedet. Blir jeg, vil livet etterlate meg kun smerte, og jeg går glipp av alle de vidunderlige mulighetene som alle brudd og tap gir meg.

Jeg kan føle meg alene i min egen verden, men det er heldigvis langt fra sannheten. Det er mange mennesker i livet mitt som ikke ønsker noe mer enn å lytte til meg og støtte meg. Derfor åpner jeg opp og deler følelsene mine.

Det perfekte ordet for å hjelpe andre er: «Jeg er her for deg .»

Å være en del av denne «menneskelige erfaringen», er ikke lett. Å miste noe, er en av de vanskeligste menneskelige lærdommene jeg kan oppleve. Å miste noe gir meg utfordringer og sårer meg. Jeg trenger å gå tilbake og se på denne erfaringen som en lærepenge for sjelen. Jeg må gå gjennom smerte for å vokse. Smerten definerer meg ikke. Den er bare bekreftelsen på kjærligheten min til det jeg opplever som tapt.

Ofte hører jeg; «Du er akkurat der du skal være», uansett hvilken livssituasjon eller utfordringer jeg har. Det er ingen tvil om at jeg kan lære noe av verdi uansett hvor jeg er i livet, og tiltrekke meg de spesielle utfordringene som jeg trenger for å vokse. Det betyr likevel ikke at jeg alltid er hvor jeg er ment å være. Noen ganger trenger jeg et spark bak, og noen ganger er jeg  bare en del av omstendigheter som ikke har noe med meg å gjøre.

«Mine utfordringer er ofte mine beste lærere.
Å gå gjennom dem krever mot og styrke.

Jeg vet: Jeg er sterkere enn jeg føler meg.
Jeg er større enn noen hindring kan skape.
Måten jeg overvinner hindringer, er veien gjennom frykten.
På den andre siden er vekst, besluttsomhet og nye høyder av suksess.

Jeg går ut av komfortsonen
Når jeg ønsker å være trygg, forblir jeg ikke der, jeg går videre til en bedre handling.
Når jeg ønsker å holde noe tilbake, gjør jeg det ikke, jeg ser innover og snakker ut det jeg ser.
Når jeg føler at jeg ikke har innvirkning på det som er rundt meg, innser jeg, at det er en løgn.
Når jeg føler at jeg ikke kan gå videre i enda et minutt, vet jeg at jeg kan.
Jeg er viktig. Det jeg gjør, gjør en forskjell.
Jeg lar ikke noe holde meg tilbake.»

Jeg tror at jeg kan lære noe vesentlig fra alle erfaringer, uansett hvor store eller små de er. Hver erfaring forandrer meg.

Når noe i livet endrer seg, eller forlater meg på en eller annen måte, går det aldri uten å etterlate gaver til meg.

Hvilke gaver har jeg fått gjennom drømmen min?

Hvordan har livet mitt blitt bedre på grunn av drømmen min?

Gjennom motgang , lærer jeg. Jeg vokser, Jeg lever.

Livet er til for å leves. Det endrer seg alltid og blir noe annet. Fordi jeg har en sjel, tar liv og lære aldri slutt. Akkurat som larven, forvandles jeg til en sommerfugl som stiger til nye høyder.

«Gå så langt du kan se. Når du kommer dit, vil du være i stand til å se videre.»
Zig Ziglar

Det har gitt meg trøst å skrive dette. Tankene og følelsene mine har falt til ro. Drømmen min lever fortsatt. Jeg vet ikke om jeg noensinne vil nå den. Uansett er det en god drøm, en drøm som har gitt meg store gleder, og den har motivert meg til å finne frem til det innerste, det vareste og beste i meg. Skulle det være galt eller feil. Så vist ikke. Fremtiden vet ingen. Den kan være som et fyrlys langt borte som viser meg retning, og gir meg håp om en gang å nå det forlokkende lyset som skinner med så stor styrke langt borte i horisonten.

«Bli værende der ute.
NEI kan bety ikke ennå.
Jo flere nei du får
Jo nærmere kommer du til
et JA.»

Det er nettopp dette håpet som gir mening, som fører meg videre inn i sjelens irrganger, og viser meg storheten i alt som bor i meg. Jeg gir ikke opp nå. Uansett skinner lyset som viser vei fortsatt klart, og viser meg steg for steg veien videre mot det etterlengtede målet mitt, drømmen min.

I natt våknet jeg av et syn. Jeg så lyset over fjellene. Fjellene som så mørke og truende ut og jeg tenkte at det er et tegn, et tegn på at målet er langt unna og du kan bare gi opp. Hva hjelper det å se målet når det er så uendelig langt unna, og kjennes så uoppnåelig.

Så, så jeg etter en gang til. Jeg forsto at bildet jeg så var lik et fyrtårn, som symboliserer det jeg drømmer om. Det skinner sitt lys rundt seg og lokker meg med sitt sterke og varme lys. Inne ved fyrtårnet er det mørkt, fordi strålene blir kastet skrått utover for å nå lengst mulig, slik at jeg kan se veien tydelig når jeg begir meg ut på min lange, og magiske ferd mot det jeg aller helst ønsker meg. Jeg nærmer meg,  og lyset er klart og sterkt.

Jeg ser drømmene mine som mørke skygger i natten foran øynene mine. Jeg blendes av lyset fordi det er så nært. Jeg er snart inne i mørket som ligger som et mørkt bånd rund målet. Det som synes å være den siste hindringen før jeg er fremme. Det er nå motet mitt vil vise seg. Klarer jeg å holde ut de siste vanskelige stegene, gjennom mørket før jeg kan oppleve kontakten og gleden ved å være i mål?

Heldigvis er det ikke mørkt hele tiden. Når dagen gryr vil det milde dagslyset, og skinnet fra solen vise meg vei, og føre meg stadig lenger mot drømmen min. Men jeg må holde ut de lange nettene og redslene som kommer opp i sinnet mitt når det er som mørkest. De minner meg på min egen utilstrekkelighet og min egen uverdighet. I slike stunder må jeg løfte blikket, og håpe på en liten stjerne som kan vise vei den siste mørke biten.

Som en åpenbaring kommer månen frem. Akkurat nå, er den snart full og viser meg vei forbi noen store hindringer som nesten tar motet fra meg. Jeg løfter igjen blikket og skimter skattene som glitrer mot meg langs veien. Skattene som til nå har vært gjemt i nattens mørke. Det kjennes vidunderlig og magisk og hjertet mitt jubler på nytt i undring og takknemlighet for alt jeg opplever underveis. Uten mørket og de tunge stundene, ville jeg ikke ha sett alle skattene som det milde lyset fra månen og stjernene så raust viser meg. Jeg jubler i takknemlighet og glede, både over medgang og motgang. Det er jo alt det jeg møter som former meg til den jeg drømmer om å være.

Er det ikke fantastisk hvordan et kort øyeblikk, et syn som en liten flimring for øynene kan endre perspektivet mitt og gi meg nytt mot.

Uansett hva som skjer, er jeg underveis. Jeg gir ikke opp drømmen min. Den er mitt kjæreste eie og har vist meg vei gjennom et utall av farefulle farvann og  skremmende opplevelser. Den inspirerer meg, og gir meg styrke og mot til å gå videre. Jeg vet at den er solid forankret i en visdom som er større enn meg. Den  får meg til å skinne med et lys som bare virkelige drømmer,  og ren magi kan trylle frem. Hvordan kan jeg noensinne tvile på at den er virkelig. Den er jo en del av den jeg er, og meg selv vil jeg aldri miste. Ikke uten at jeg lar meg selv gå tapt. Det er mitt valg hvor lenge jeg vil følge lyset fra mitt indre. Det kjennes godt å vite at alt er opp til meg.

 «Ikke gi opp, like før mirakelet. Ha tro på at du kan møte enhver utfordring med verdighet og styrke.»
Dr. Norman Vincent Peale

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Til deg som er utslitt

2 kommentarer

Dette vakre diktet er til deg. Til deg som strever med å ha krefter nok til det du så gjerne vil. Over år har du drevet rovdrift på overskuddet ditt. Nå orker du ikke mer. Du har trukket deg tilbake inn i et trist og håpløst mørke.

Ikke gi opp. Oppdag livets små mirakler, gjennom stillheten og roen du finner i naturen. Mirakler som ikke krever annet av deg, enn at du er tilstede og lar dem fylle deg.

Om litt vil du igjen kjenne hvordan  glede og livsgnist fyller deg. Magisk, ikke sant.

Til en som er utslitt

«Når rytmen i hjertet blir hektisk,
tar tiden på seg belastningen til den bryter sammen.
Deretter faller alt uovervåket stress inn
i tankene som en endeløs, økende vekt.

Lyset i sinnet blir svakt.
Ting du kunne ta på strak arm før
blir nå arbeidsmessige begivenheter av vilje.

Tretthet invaderer din ånd.
Tyngdekraften begynner å  gjøre sin virkning på deg,
trekker ned hvert bein.

Tidevannet du aldri har verdsatt har trukket seg tilbake.
Og du blir liggende værfast på usikker grunn.
Noe i deg har stengt seg av;
og du kan ikke presse deg tilbake til livet.

Du har blitt tvunget til å gå inn i tom tid.
Begjæret som drev deg har gitt opp.
Det er ikke noe annet å gjøre nå, enn hvile
og lære tålmodig å motta selvet
som du forlot i  dagenes hastverk.

I begynnelsen vil din tenkning bli mørkere
og tristhet tar over som dovent vær
Strømmen av ubrukte tårer vil skremme deg.

Du har reist for fort over falsk grunn;
nå har sjelen din kommet for å ta deg tilbake.

Ta tilflukt i dine sanser, åpne opp
til alle de små miraklene du hastet gjennom.

Bli vant til å se på regnets måte
når det faller sakte og fritt.

Imiter vanen til  skumring,
som tar seg  tid til å åpne vellet av farger
som fostret dagens lys.

Hold deg sammen med steinens stillhet
inntil dens ro kan nå deg.
Vær overdrevent forsiktig med deg selv …»

John O’Donohue

Det inspirerer meg til å utdype og reflektere litt mer …..

«Det er tider da de eksakte ordene
jeg vil si for å uttrykke mitt hjertes dypeste mening
plutselig blir umulig å finne.
I beste fall kan de komme til meg i siste liten,
mens jeg stotrer frem bare halvparten av det jeg virkelig føler,
eller de kan komme ut feil og ikke bli forstått.

Men når jeg endelig kobler
meg med deg, den sjeldne
som jeg er velsignet med å kunne kalle likesinnet,
blir det våre hjerter som ender opp
med å foreta det meste av snakkingen.

Varme energier, som bare kan føles,
flyter i stillhet
som et gyllent bånd mellom oss.

Og det er gjennom stillheten som omslutter oss
at vi kan høre
det som er skjult
inne i våre hjerer.

Kjenner du hvordan gleden vender tilbake!
Er det ikke magisk!»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Et utfordrende valg

2 kommentarer

«Hvis du står overfor et fjell, har du flere alternativer.
Du kan klatre opp og krysse til den andre siden.
Du kan gå rundt det.
Du kan grave deg vei under det.
Du kan fly over det.
Du kan sprenge det.
Du kan ignorere det og late som om det ikke er der.
Du kan snu deg og gå tilbake slik du kom.
Eller du kan bli på fjellet og gjøre det til ditt hjem.»
Vera Nazarian

Egentlig hadde jeg ikke tenkt å skrive noe.  Slik blir det ikke. Jeg må rett og slett ta «pennen» fatt. Det kjennes som det haster å få ut budskapet som sprenger på for å nå deg.

Faktisk tror jeg at det er flere enn deg som  kan ha nytte av det jeg ønsker å si.

Hvorfor det haster slik er jeg ikke helt sikker på, men jeg tror det handler om et valg du står overfor. Dette valget handler om en mulighet som er gitt deg. En mulighet du oppfatter som er en anerkjennelse av det du står for og er. Derfor føler du så sterkt at du ikke kan la den gå fra deg. Men er du klar for den?

«Det er viktigere å gå sakte og få lærdommen du trenger langs reisen, enn å forsere prosessen og komme til reisemålet ditt tomhendt.»
Germany Kent

Det er veldig rart å sitte her å skrive det jeg gjør nå. Som regel skriver jeg om å gripe mulighetene som  kommer vår vei og ikke la noe holde oss tilbake. Slik er det ikke i dette tilfellet.  Hvorfor? Egentlig trenger jeg ikke å fortelle deg det. Du vet innerst inne at du ikke er klar for det som blir tilbudt deg.

Jeg kjenner og ser hvordan alt velter seg i deg, hvordan du knytter deg og kjenner den vonde magefølelsen som et knyttneveslag, rett der du er mest sårbar. Du vil så gjerne, men kjenner deg på ingen måte klar. Det er bare det at du ikke har noe valg. I alle fall er det det du sier til deg selv. Du vil aldri få en slik mulighet igjen. Kan du la også denne muligheten gå fra deg? Du har utsatt så mye. Du har levd lenge i ditt eget mørke og nå ser du en mulighet til å begynne på nytt ute i lyset.

«Å sitte ned betyr å roe seg uten rush og oppstyr, stoppe og reflektere, analysere alle fordeler og ulemper, telle alle mulige fordeler og feil»
Sunday Adelaja

Kjære, kjære deg, tenk deg om enda en gang. Lytt til magefølelsen din. Lytt til stemmen som forteller deg at det ikke er verdens undergang om du takker nei. Noen ganger kan det å begynne for tidlig føre til store nederlag. Det vet du, men ……..

Du har vært i skyggenes dal lenge. For lenge til å kunne mestre det du blir tilbudt. Mørket fyller fortsatt det meste av dagen din. Dette mørket har vært som en sur jord og hindret deg i å være tilstede der du burde ha vært for å kunne prestere godt.  Det har fått deg til å sakke akterut i så mye. Mørket, som fortsatt delvis omgir deg har holdt deg tilbake fra livets impulser. Du er ikke godt nok oppdatert på det du burde for å henge med.

  «Det er ikke det vi forventer fra livet, men heller hva livet forventer av oss.»
Dr. Viktor Frankl

Du forventer visse ting fra livet, alt det burde ha vært.  Livet er ikke slik du forventer akkurat nå. Still deg derfor spørsmålet: «Hva er det livet forventer fra meg her, i denne situasjonen? »

Jeg kan se at de som ga deg muligheten begynner å trekke seg bort fra deg. De ser mer, og mer at du ikke har fått med deg endringene og de nye impulsene som du burde ha vært en del av. Utviklingen har rast forbi deg og du har ikke klart, fra mørket som omgir deg, å få  med deg alt det nye. Derfor gir du ikke svarene de vil ha. Jeg kan se at du ikke er tilstrekkelig klar over det. Du er vant til å ha de beste løsningene og de beste svarene. Nå oppleves du litt akterutseilt og til tider påståelig der du burde vært ydmyk. Og du forstår det ikke eller heller vil ikke forstå det.

«Rush ikke for å dømme noen,  med mindre hans / hennes frukt avslører sannheten. Men ikke glem; for det meste er det ikke treets skyld at det produserer bitter frukt. Noen ganger bestemmer jorda det; klandre kilden! Gjør noe med jorda! Ikke med treet!  ……… »
Israelmore Ayivor

Det er ikke din skyld. Du kan ikke noe for at mørket kom og la seg som et slør mellom deg og verden.  Du har levd for lenge i dårlig jord uten næring. Nå betaler du prisen for det.

Du trenger ikke mer motivasjon. Du trenger ikke å bli inspirert til handling. Du trenger ikke å tenke at du ikke gjør nok. Du trenger ikke tillatelse til å være der du er akkurat nå.

Du er ikke en robot. Du kan ikke bare fremkalle motivasjon når du ikke har det. Du lever i mørket og ser ikke klart. Livet har skjedd deg. Livet! Husk livet? Det gir deg både gleder og motgang. Som nå, når du blir møtt med et utrolig tøft og vanskelig valg.

 Du kan ikke kontrollere alt. Du kan våkne opp klokken 5 hver morgen til du er sliten og ødelagt, men hvis ordene eller ideene ikke vil komme, hjelper det ikke. Du kan stå opp hver dag til dine beste intensjoner, men hvis du ikke  er klar, er det rett og slett feil tidspunkt. Du må gi deg selv tillatelse til å være et menneske. Gi deg selv tid.

 «Hvis det ikke er rett tid, er det bare ikke rett tid. Du må gi deg selv tillatelse til å være et menneske. «

Historien er ikke klar til å bli skrevet fordi du ennå ikke har den inspirasjonen du trenger. Du trenger mer tid før du kan  gi noe til andre mennesker. Du har trukket deg bort fra verden fordi det du trenger å vite om deg selv, bare kan oppnås  gjennom ensomhet. Tristhet omslutter deg, men snart  vil det være den du bygger livet ditt på. Ikke ødelegg for deg selv med å gå for fort frem.

«Jeg har ingen hast: Solen og månen har heller ikke.
Ingen går raskere enn beina de har.
Dersom hvor jeg vil gå er langt unna, er jeg ikke der på et øyeblikk.»
Alberto Caeiro

 Det du trenger kan ta tid. Du prøver så hardt å manipulere og kontrollere. Det fører til at du behandler kreativitet som et spill om å vinne,  du forsøker å ta snarveien til suksess fordi  du tror at du må, og du behandler følelser og usikkerhet som om de er en lineære reise.

Du kan ikke  kontrollere alt og unngå usikkerhet og uforutsigbarhet.  Grunnlaget for nærvær, er å være der du er i dette øyeblikket og la det være nok.

«Rett timing er det eneste vi ofte glemmer å overgi  oss til.»

 Det meste av din ulykkelighet stammer fra troen på at livet skal være annerledes enn det er. Du tror at du har kontroll. Selvforakt og selvhat kommer fra tanken om at du skal være rikere, eller varmere, eller bedre eller lykkeligere enn du er.  Å ta ansvar er bemyndigelse, men det  har også gitt deg sinne og bitterhet, fordi du ikke mestrer slik du vil og krever av deg selv.

Du trenger å gi deg selv tillatelse til å la livet skje slik det skjer, og ikke føle deg så direkte og sårbart knyttet til resultatene.

Muligheter åpner seg ikke for deg slik de gjorde før. Det er dermed ikke sagt at du ikke vil oppleve nye muligheter, selv om du gir slipp på denne som du føler du må gripe. Kanskje  de beste mulighetene kommer til deg på andre områder enn de gjorde før? Tenk over det. Livet kan ikke leves baklengst, selv ikke du kan det.

En bevisst holdning  kan hjelpe deg med å takle og overleve  motgangen du nå opplever. Du kan  leve på tross av utfordringene dine.

«Mennets indre styrke kan heve ham over sin ytre skjebne.»
Dr. Viktor Frankl

Du trenger ikke mer motivasjon eller inspirasjon for å skape det livet du vil ha. Du trenger mindre skam rundt ideen om at du ikke gjør ditt beste. Du må slutte å lytte til de som  forteller deg at du  ikke gjør eller er nok.  Du må se lærdom, der du ser barrierer. Du må forstå at det som er akkurat nå, blir til inspirasjon senere. 

«Den som har et hvorfor å leve for, kan bære nesten et hvilket som helst hvordan.»
Nietzsche

En følelse av hensikt kan gi deg muligheten til å leve videre gjennom  vanskelighetene / tapene / motgangen du opplever. I sin enkleste versjon må du ha en grunn til å komme deg ut av sengen om morgenen. Du trenger den drivende kraften for å holde deg i gang, så du kan bære og takle motgang. Husk bare på at du kan ikke forsere noe som enda ikke er klart i deg.  Du må ta tiden til hjelp for å  utvikle deg til det du så gjerne vil.

«Noen ganger setter det negativesom skjer i våre liv oss direkte på veien til det beste som noen gang vil skje med oss.»

Du kan ikke alltid forutsi hvordan hendelser vil påvirke fremtiden, men husk at det vanskeligste som skjer deg forbereder deg på en ny begynnelse. Stol på prosessen. Når du har kommet deg  gjennom stormen, vil en regnbue vente på deg. Jeg er sikker på at det er noe annet og bedre som skal komme din vei.

Hva med å ta det mer rolig? Kanskje motivasjon ikke er problemet, men at du fortsetter å dytte en «Sisifos» stein oppover bakken som bare vokser i størrelse jo mer du presser på. Du må la den være og ta et  steg tilbake et øyeblikk, la livet utfolde seg. En dag vil dette øyeblikket gi mening. Stol på det. Gi deg selv tillatelse til å stole på det.

Du må jobbe med deg selv. Hvordan kan du reagere annerledes? Kan du se det som skjer gjennom en annen linse eller endre den? Kan du finne noen muligheter i utfordringen?

«Når vi ikke lenger kan endre en situasjon, blir vi utfordret til å forandre oss selv.»
Dr. Viktor Frank

Hvordan du reagerer er opp til deg. Det er et valg. Ofte er svaret ditt, det eneste du har kontroll over. Det er innenfor din makt å være reaksjonær eller responsiv. Ikke nødvendigvis lett, men når du godtar det, er det opp til deg og gjennomførbart. 

«Jeg kan ikke hjelpe for hvordan jeg svarer, fordi du la svaret i munnen min,» er et svar som ikke tjener deg. Det gjør deg til et offer, i det du gir ansvaret over til andre. Jeg kan se at det er andres forventninger du nå er i ferd med å tilfredstille. Ikke gå i fellen og bli et offer. Du fortjener så mye mer. Faktisk er det mye som står på spill her, men motsatt av det du har lagt opp til. Jeg kan se at nederlaget blirt stort om du takker ja til det du har blitt tilbudt akkurat nå.

«Alt kan tas fra en mann, men en ting: den siste av de menneskelige frihetene tas aldri fra han – å velge sin holdning i et gitt sett av omstendigheter, å velge sin egen vei.»
Dr. Viktor Frankl

Til tross for de tøffe omstendighene, må du uansett fortsette. De indre ressursene dine vil bære deg forbi det som utfordrer deg. Du vil igjen se lyset. En lekse i forandring og holdning er svaret.

«Jeg brøt nakken min; det knuste meg ikke. «
Jerry Long

Du trenger ikke å ha svar på alt akkurat nå. Bare pust, nyt reisen, og ikke ta livet så alvorlig. Husk  at situasjonen du er i ikke er ditt endelige reisemål. Det beste har enda ikke skjedd. Det er jeg sikker på. Alt handler om å gripe de riktige mulighetene. Våg å gi slipp på det du tror du må, og vent til noe annet og bedre viser seg for deg.

Du står overfor et valg og du føler deg mentalt lammet, mens du  tenker på ditt neste trekk. Fortsetter du med det du tror du må, i  frykt for å ikke lykkes?  Du kontrollerer livet ditt, så du bestemmer hvordan det skal  utfolde seg. Men pass på at du alltid lytter til hjertet ditt. Er den muligheten som gis deg nå, det du drømmer om eller er det halmstrået du føler at du må gripe? Eller er det forfengeligheten som tar overhånd? Du vil så gjerne  ha anerkjennelse for det du får til og er. 

«Mellom stimulus og respons er det et rom. I det rommet er vår makt til å velge vårt svar. I vårt svar ligger vår vekst og frihet.»
Dr. Viktor Frankl

Kjære deg ikke kast deg ut i dette uten at du er sikker på at det er det du vil, ikke fordi  du føler du må.

«Du kan ikke starte neste kapittel hvis du fortsetter å lese om det som var.»

Se deg tilbake for å se hvor langt du har kommet, ikke for å ønske at du kunne skru tiden tilbake.  Er det ikke det du gjør om du takker ja? Når du føler deg fortapt, husk på det du har lært av fortiden din,  av tiden du tilbrakte i mørket. Hold  øynene dine fokusert fremover og ha tro på at du vil oppleve mye godt også i fremtiden.

«Hvis det ikke åpnes, er det ikke døren din.»

 Det er mange veier å ta, og du må være på utkikk etter den rette for deg. Ta deg tid, og ikke forhast deg. Kanskje tiden er over for det du drev med  før? Kanskje du nå skal lene deg tilbake og la livet komme deg i møte? Ta i mot det med åpne armer.

«Noen ganger må du gå utenfor, få litt luft, og minne deg på hvem du er og hvor du vil være.»

 En tur i naturen eller til og med en kort tur unna byens kjas og mas kan gi klarheten du har søkt. Ta hensyn til det du hører i stillheten. Ro din indre verden, og du finner akkurat det du trenger. Noen ganger må du slutte å tenke så mye og bare gå hvor hjertet ditt tar deg.

For å finne veien din, følg intuisjonen og gi aldri opp. Ikke la negativ tenkning trekke deg ned.  Følg hjertet og  ikke vent på at det perfekte svaret skal vise seg. Så enkelt! Jeg kan se at du vet svaret. Våg å gå etter det.

«Aldri slutt å tro fordi mirakler skjer hver dag.»

Fremfor alt, behold troen på deg selv. Lidelse skjer bare når du trenger å lære noe. Livet har en tendens til å herde deg, og få deg til å føle deg kynisk og avstengt … som det du opplevde i mørket.  For deg var mørket nødvendig, slik at du kan se og sette pris på lyset. Du finner veien – bare fortsett og ikke la negative tanker hindre deg. Magi venter deg, sann mine ord.

«Ikke hast for å få ting gjort tidlig. Vær forberedt før du går avsted. Det er regelen. Dette betyr imidlertid ikke at du skal fortsette med å utsette tiden for begynnelse. Du må begynne for all del! Gå, bli forberedt! »
Israelmore Ayivor

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Livsvisdom

Mening

Legg igjen en kommentar

«Det er ok å ikke ha det OK.

Hvis livet ditt har eksplodert i en million små biter, trenger du ikke banaliteter. Du trenger ikke en heiagjeng. Du trenger ikke å bli fortalt at alt dette skjedde for en grunn. Du trenger absolutt ikke å bli fortalt at du trengte smerten din for å lære noe om livet.

Noe kan ikke fikses. Det kan bare bæres.»
Megan Devine

I går hørte jeg Torgeir W. Skancke snakke om tøffe år med en svært syk sønn og om sorgen da sønnen gikk bort. Han fortalte om smerten og fortvilelsen han kjennte på hver dag. Han fortalte hvor viktig det var at andre brydde seg.

Samtidig tok han et oppgjør med det han kalte «lykkekulturen». At lykke var hans eget ansvar og all ulykke skjedde fordi han ikke mestret livet sitt. Du skal se mulighetene, tenke positivt, være en vinner i ditt eget liv, er det som gjelder i dag i følge utallige selvhjelpsbøker. Ingenting av det han gjorde og forsøkte kunne gjøre sønnen hans frisk igjen. Var det hans skyld?

«Selvhjelpsbøkene tilbyr råd, løsninger og ikke minst quick fix. Det er lett å bli avhengig av rådene, og å søke stadig nye, og slik bli mindre av seg selv. Vi forvandles til konsumenten, en forbruker av den pop-psykologiske varen.»

Psykiater Finn Skårderud

Jeg forstår hva han sikter til. For mange kan en slik tilnærming skape et enda større nederlag når de ikke lykkes og forblir ensomme, syke eller  enda mer mislykkede. Alle sier jo at vi må bli bedre, sunnere og ikke minst lykkeligere.

For min egen del har jeg sett mennesker som  er fanget i en evig sirkel. De drar fra seminar til seminar. Leser bøker eller lytter til ulike foredrag om  hvordan lykkes som menneske, hvordan bli lykkelige og leve ut sitt fulle potensiale. Men kommer de videre, nei!

Det kan lett bli for selvsentrert, slik at vi glemmer menneskene som finnes rundt oss. For uten nærhet til andre mennesker mister vi noe verdifullt, tilhørighet, forståelse og aksept. Jeg tror at mange som skriver disse bøkene eller holder foredrag, ikke helt forstår hvor alene og uten erfaring med positiv, menneskelig kontakt mange er når de står midt i en personlig krise, enten det er sykdom eller en eller annen eksistensiell krise.

Jeg har sett hvor vanskelig det kan være for mange å nærme seg mennesker i krise. Det er nesten det samme hva krisen gjelder.  Det er uansett utenfor komfortsona og de trekker seg unna i redsel for å gjøre vondt verre. Dette beskrev Torgeir W. Skancke  i sitt foredrag.

Den samme opplevelsen har jeg hatt. For meg ble det lettere å selv ta kontakt og fortelle hvordan jeg hadde det. Da forsvant barrieren mellom oss, og jeg opplevde genuin medfølelse og tilstedeværelse. Men det er ikke like lett for alle å ta det første skrittet. Derfor trenger vi som mennesker å utvike de empatiske evnene våre og ta mot til oss for å bryte gjennom barrierene som skiller oss.

Balansen mellom alene og sammen er avgjørende for min menneskelige utvikling. Å være trygg alene handler i stor grad om modenheten jeg har utviklet gjennom gode relasjoner opp gjennom årene. Min egen evne til å bidra modent sammen med andre avhenger av min egen trygghet.

Glemmer jeg de andre, kan jeg bli veldig sårbar og alene. Min selvrealisering handler så klart mest om å påvirke verden og omgivelsene mine. Så hva skjer om jeg ikke kan samhandle modent med andre?

Jeg har i mange sammenhenger sagt at det er innover jeg må gå, for det er der svarene og løsningene finnes.  Det handler om det indre livet mitt: tankene, følelsene, behovene, fantasiene og selvkontrollen min. Samtidig er det sant at det finnes ikke noe indre liv uten et ytre liv. Hvordan mitt indre, evner å tolke meg selv, er avhengig av omveien via det som er utenfor.

«Jeg blir til via andres anerkjennelse.»

«Ondskap ligger i selve blikket som oppfatter ondskapen rundt seg selv.»

«Ingenting stort i verden ble oppnådd uten lidenskap.»

«Sannheten finnes hverken i tesen eller antitesen, men i en fremvoksende syntese som forener de to.»
Georg Wilhelm Friedrich Hegel

Utviklingspsykologi er en to-personers psykologi. Gener og biologi utgjør et grunnlag, men vi formes gjennom møtene med andre. Spedbarnet kaster seg følelsesmessig uregulert ut i verden, og gjennom respons, speiling, anerkjennelse og interesse blir det gradvis til seg selv.

Selvets utvikling skjer vel så mye utenfra og inn som innenfra og ut. Det er tilsvarende som voksen. Vi endres gjennom de responsene vi får. Samtidig er alt dette samlet til et hele i mitt eget indre. Derfor er jeg overbevist om at mine svar finnes  inne i meg. De er mine fordi mitt liv, min samhandling med andre er unik og gjelder bare for meg.

Dine svar kan dermed bli noe annerledes, selv om de menneskelige behovene er sammenfallende, om enn noe ulikt betont, alt er avhengig av våre livsopplevelser og grunnleggende engenskaper, som for eksempel introvert, ekstrovert osv. Det vil derfor for eksempel være stor forskjell på  hvor mye alenetid den enkelte trenger for å leve sitt beste liv.

Det trengs to hjerner for å skape et sinn, og to sinn sammen er stort sett rikere enn ett alene. Men det sosiale skal ikke  plasseres på et alter og dyrkes ukritisk. Mange får uopprettelige skader i slike relasjoner.  Likevel er det vanskelig å tenke meg at jeg kan leve godt uten i alle fall en god relasjon. God mental helse er  evnen til å interessere meg for og forstå mitt eget sinn, andres sinn og ikke minst samspillene.

Mange harselerer med selvhjelpslitteraturen og viser til det de kaller myter: Tenk positivt; det finnes ikke problemer, bare utfordringer; ditt indre barn trenger en klem; la deg ikke kue; du er langt sterkere enn du tror – og vil du nok, så kan du.

Jeg forstår godt harseleringen. Likevel vil jeg forsvare grunnholdningen. Ett problem er ikke en løgnaktig tro på selvsuggesjonens muligheter. Vilje, motivasjon og klare valg er viktig for å komme meg videre. For jeg kan selv forandre mye i livet mitt, men ikke så mye som noen ganger blir lovet. Positiv tenkning kan ikke alene ta bort all verdens sykdommer.

Det er lett å bli latt i stikken, med opplevelsen av at min egen elendighet er min egen feil. Slik kan litteraturen fremme både skyld og skam om jeg ikke er klar over dens begrensninger.

Til tross for dette skader det ikke å tenke positivt, utvikle en mindfull hverdag, leve sunt med et helsefremmende kosthold, samt ha tilstrekkelig med både hvile og aktivitet.

Jeg har brukt meditasjon og mindfull tenkning over år, for å finne indre ro. Min erfaring er at daglig meditasjon gir  lindring i en vanskelig situasjon. Det vanskelige blir lettere å bære fordi jeg har roet sinnet mitt, men den tar ikke bort smerten over det som er vanskelig. Samtidig viser det meg hvor mye som er her og nå, og lar fortid og fremtid, for i alle fall en stund smuldre bort fra bevisstheten min. Slik kan jeg lettere se alt det vakre som omgir meg til tross for …. alt det andre vonde.

Den danske psykologiprofessoren Svend Brinkman har skrevet en selvhjelpsbok om hvordan overleve selvhjelpsbøker, «Stå fast«. Han råder oss til å stå i mot det massive maset om selvutvikling og prestasjon. Stå heller stoisk rolig i stedet for rastløst å skulle videre. I stedet for å finne oss selv, bør vi avfinne oss med oss selv,» skriver han. Det kan jeg lett identifisere meg med. Utgangspunktet for all utvikling handler jo om å akseptere meg selv slik jeg er. Først da kan jeg gå videre om jeg vil. Uansett er jeg god nok som jeg er her og nå.

«Fra en psykiaters ståsted er manges problem at de så dårlig tåler å stå i problemene. Skuffelsene er viktige i våre liv. De kommer hele tiden og svikter oss aldri. Vi bør omfavne noen av dem, da de herder.

Kunsten å leve med det negative er en avgjørende mental kompetanse. God regulering av følelser handler ikke minst om realistiske forventninger til seg selv, andre og livet.»

Finn Skårderud

Hvis noen forteller meg at alt ikke er tapt, at det skjedde for en grunn, at jeg blir bedre som følge av sorgen min, hører jeg ikke på dem. Jeg kan bli bedre. Det kan være begynnelsen på en indre forandring. Men ikke nødvendigvis. Alt er avhengig av hvor mye jeg klarer å ta inn akkurat der og da. En gang i fremtiden, hvem vet. Det er ikke akkurat min bekymring når jeg står midt oppe i noe som holder på å ta knekken på meg, enten fysisk, eller følelsesmessig eller begge deler.

Jeg har sørget mange ganger i mitt liv. Jeg har blitt overveldet av skam og selvhat så sterkt at det nesten drepte meg. Sorg er ikke bare over tap av kjære ved død. Det kan være hvilket som helst tap. Det være seg sorg over tapt liv, sorg over sykdom, sorg over samlivsbrudd, sorg over tilkortkommenhet, sorg over mislevd liv osv.

De som hjalp – de eneste som hjalp – var de som var der med meg. Og som sa ingenting. I dette intet gjorde de alt.

De var tilstede i sin stillhet, i sin vilje til å lide med meg, sammen med meg og gjennom meg. Om det bare var for en time, selv bare noen få minutter. De fleste har ingen anelse om hvor kraftfullt  dette er.

Er dette måter å finne «helbredelse» midt i ødeleggelsen? Ja. Kan jeg bli «forvandret» av motgangen livet kaster på meg? Absolutt. Men det skjer ikke hvis jeg ikke har tillatelse til å sørge. Fordi sorg er ikke et hinder.

Hindringene kommer senere. Valgene til hvordan jeg skal leve, hvordan å bære det jeg har mistet, hvordan å veve en ny mosaikk for meg selv? Det kommer i kjølvannet av sorg. Det kan ikke være på noen annen måte.

Sorg er vevd inn i stoffet av min menneskelige erfaring. Hvis den ikke får lov til å utfolde seg, plyndrer den med sitt fravær alt som er. Det skjøre, sårbare skallet mitt kan lett knuses i møte med verden da.

Likevel har vår kultur behandlet sorg som et problem som skal løses, noe som skal helbredes, eller begge deler. I prosessen har vi gjort alt vi kan for å unngå, ignorere eller forandre sorg. 

 Når jeg er ødelagt av sorg, er det siste jeg trenger råd. Min verden har blitt knust. Dette betyr at handlingen med å invitere noen inn i min verden, er en handling med stor risiko. Blir jeg møtt med et forsøk på å fikse, eller rasjonalisere, forklare eller fjerne det vonde, øker bare smerten min. Det kjennes ut som terror. Dessverre er det mange som møter meg med en slik «besserwisser» holdning. «Det er fordi du ikke har nok kjærlighet eller fordi du er fylt med frykt,» er det mange som nesten hovmodig uttrykker. Jeg tror ikke at de selv forstår hvordan ordene virker. De er bare så fulle av alt dette «lykkepratet».

I stedet, det beste de kan gjøre, er å si ordene:

«Jeg anerkjenner smerten din. Jeg er her med deg.»


Det er ingen større handling enn bekreftelse. Og bekreftelse krever ingen opplæring, ingen spesielle ferdigheter, ingen kompetanse. Det krever bare villigheten til å være til stede, så lenge det er nødvendig.

Være der. Bare være der. Ikke gå når jeg føler det ubehagelig eller når jeg føler at jeg ikke gjør noe. Faktisk er det når jeg føler det ubehagelig og at jeg ikke gjør noe at jeg  må bli. Det er vanskelig og krever mot, men nødvendig om jeg vil være til hjelp.

I slike situasjoner er det mer behov for meg enn jeg noensinne vil forstå.

For å komme videre med et liv som ligger i ruiner handler det for meg  om å finne en mening, en hensikt, med andre ord et håp om noe som er bedre. Uten håp er det umulig å leve et godt liv.

Viktor Frankl sier mye om hvor viktig det er å finne  mening i tilværelsen.

Etter tre år i konsentrasjonsleirer lærte Frankl at de som hadde størst sjanse for å overleve fangenskapet var de som hadde en personlig visjon for fremtiden, ikke de som var fysisk best utrustet. Livet er meningsfylt under alle omstendigheter, og det er menneskets plikt å finne hva som gir livet mening, hevdet han. Frankl betraktet menneskets søken etter mening i tilværelsen som en avgjørende drivkraft til mental sunnhet og livskvalitet.

Frankl siterer Elie Wiesel:

«Hvorfor er vi her? er det aller viktigste spørsmålet et menneske står overfor. Jeg tror at livet har en mening, trass i den meningsløse død jeg har sett»

og Freud:

«Mennesket er sterkt så lenge det lever for en sterk idé»

Frankl hevder at den som lærer å le av seg selv, kan være på vei til selvbehandling og selvfrigjørelse. Han sier også at lykken er bare et biprodukt i et liv som leves i mening.

Jeg vet at det er mange filosofer, der i blant Jean-Paul Sartre som hevder at det ikke finnes noen mening og at vi må lære å leve med meningsløshet. Camus hevder sågar at livet er uten håp og at vi finner en frigjørende kraft i det meningsløse.

«Overleve, for hvilken grunn? Mange har i dag alt som skal til for å leve et godt liv, men de samme personer har ingenting å leve for.»

Viktor Frankl

Jeg  lener meg til Frankl og hevder at det ikke er betingelsene som avgjør, men om jeg vil gi etter eller trosse betingelsene. Jeg former og skaper mitt eget jeg, og til syvende og sist er jeg ansvarlig for det livet mitt er blitt til. Til forskjell fra mange eksistensialister er Frankl verken pessimist eller antireligiøs. Tvert imot, han har et optimistisk syn på vår evne til å heve oss over vanskelighetene våre og finne en holdbar sannhet å rette oss mot.

Frankl mener at vi som mennesker ikke er blitt som vi er, ene og alene av arv og miljø. Det finnes en iboende kraft i oss som har større kraft enn fortidens erfaringer. For meg gir det håp og mening.

Derfor blir et liv uten mening meningsløst og uten håp. Jeg tror på at jeg kan finne mening uansett omstendigheter. En løvetann som trenger seg vei gjennom den goldeste asfalt er et godt symbol på dette. Lyset finnes alltid om vi søker det. Det kan nok være skjult for oss i perioder når livet  stormer som mest. Det kan kjennes ut som en lang mørk natt. Men selv midt i natten finnes hvile, stjerner og måneskinn iblant.

Jeg har møtt mange slike stjerner i min mørke natt. Og du er min måne. For meg er det magisk.

Mitt høyeste ønske er å være en slik stjerne eller måne for deg om du trenger det.

Tenk all denne refleksjonen fikk jeg ut av et kort intervu med en sørgende far. Det viser hvor viktig menneskelig kontakt er for oss mennesker.

Besøk siden min på FB, Synnas verden.

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

 

 

Livsvisdom

Solens kjærlighetsfylte magi

Legg igjen en kommentar

«Ergre deg ikke over hvor veien tar deg. I stedet konsentrer deg om det første skrittet. Det er den vanskeligste delen, og det er det du er ansvarlig for. Når du tar det skrittet, la alt gjøre det som det naturlig gjør og resten vil følge. Ikke gå med strømmen. Bli den strømmen.»
Elif Shafak

I natt våknet jeg av at jeg for mitt indre øye, så solen lyse opp mørket rundt meg. Da visste jeg at jeg skulle skrive en blogg i dag med solen i sentrum.

«Solen er en glødende gasskule uten skarpt avgrenset fast overflate. Ved sin utstrålte energi og magnetisme er den forutsetningen for at liv kan opprettholdes og utvikles på Jorden. Alle energikilder, unntatt kjerneenergi, er lagret solenergi.»
Leksikon

I solsystemet, er solen stjernen som alle andre himmellegemer beveger seg rundt. Dens lysstyrke lyser opp  planetene og gjør liv mulig.

Som en kilde til alt lys og kosmisk kraft, har solen alltid vært et allestedsnærværende symbol i jordens historie. I alle religioner har den hatt en spesiell plass og blitt ansett som et symbol for kraft, makt, vekst, helse, lidenskap og livssykluser. Solen gir liv, kontroller, organiserer, leder og styrer. Noen mener til og med at den representerer vårt høyere selv, mens andre ser den som en gud å tilbe.

«Prøv ikke å motstå de endringene som kommer din vei. I stedet la livet leve gjennom deg. Og ikke bekymre deg for at livet ditt blir snudd opp ned. Hvordan vet du at det du er vant til, er bedre enn det som kommer?»
Elif Shafak

Jeg har reflektert mye over solens betydning og mening i livet mitt. Uten tvil symboliserer den selve livet og dermed all livgivende kraft, også kjærlighetskraften. Det er to sider av et hele.

 

Solen har alltid hatt en spesiell plass i hjertet mitt. Kanskje fordi navnet mitt, Synnøve, betyr «sol gave». Et navn som forplikter. Jeg har for ofte ikke oppfylt denne forpliktelsen. Livet mitt har til tider vært tøft og jeg har kommet ut av kurs. Livsførselen min har vært langt fra en «sol gave» verdig. Likefullt har det vært som et kompass for meg. Det har vist meg retning når jeg har trådd feil og ledet meg inn på mer farbare veier. For det er ingenting jeg vil mer enn å være en «solgave.»

«De kan være som solen, ord.
De kan gjøre for hjertet, det lyset kan for en åker. »
San Juan de la Cruz

Jeg vet at jeg har en liten bit av solen, månen og stjernene i meg. Jeg har en liten bit av alt levende i meg, av mørke og lys. Jeg er en del av jord og sjø, vind og ild, med litt salt og støv svevende i meg. Jeg har et sted inne i meg som etterligner det som er rundt meg. Jeg er  ikke bare svart eller hvit, tar aldri feil eller har aldri rett. Jeg eksisterer ikke uten polaritet. Jeg vet at jeg har både gode og dårlige krefter som arbeider i meg.

Jeg gjør mitt beste for å alltid velge de gode kreftene, velge kjærlighetskraften og la den fylle hele meg og slik fortrenge alt det andre. For da har jeg også valgt «sol gaven» i meg.

Dette er tanker som maner til refleksjon og ny handling i kjærlighet.

«Til og med
Etter
All denne tiden
Sier solen aldri til jorden,

«Du skylder meg.»

Se
Hva som skjer
Med en kjærlighet som det,
Den lyser opp hele himmelen. »
Hafiz

Ofte tar jeg med meg kameraet mitt for å oppleve det vakre blå lyset, før solen stiger opp over horisonten. Hver soloppgang er like magisk, enten den er fargerik og spektakulær eller den er dempet og nedtonet i svake pastellfarger. Det samme kan sies om solnedgangen og den påfølgende blå timen. Alle er forskjellige, men vakre på hver sin måte. På grå dager dekker skyer himmelen og jeg merker bare solens tilstedeværelse gjennom lysets skiftninger. Det kan også være magisk og stemningsfullt.

 

«Hjertearbeid

Hver dag er født med en soloppgang
og ender i en solnedgang, på samme måte som vi
åpne våre øyne for å se lyset,
og lukker dem for å høre mørket.
Du har ingen kontroll over
hvordan historien begynner eller slutter.
Men nå, bør du vite at
alle ting har en slutt.
Hver gnist går tilbake til mørket.
Hver lyd returnerer til taushet.
Og hver blomst vender tilbake til å sove
i jorden.
Reisen til solen
og månen er forutsigbar.
Men din,
er din ultimate
KUNST.»
Suzy Kassem

Livet inneholder ikke bare solfylte dager. Det kan være omskiftelig. Noen ganger er det grått og trist uten noe lyspunkt. Nettene kjennes uendelige, som om de aldri tar slutt og aldri slipper lyset inn. I slike netter er det ingenting som tenner gnisten i meg. Alt er bare mørke og elendighet. Heldigvis er det ikke ofte jeg opplever slike netter.

Andre ganger går alt av seg selv, og jeg kjenner hvordan livsglede og inspirasjon fyller hele meg. Natten gir meg hvile og omslutter meg med fred, lik i en avdempet soloppgang.  Høydepunktene er når natten kulminerer som i spektalkulære soloppganger. De hilser meg med ny viten og magiske opplevelser, gjennom drømmer, syner eller fornemmelser.

«Det er aldri for sent å spørre deg selv: «Er jeg klar for å endre livet jeg lever? Er jeg klar til å endre meg innvendig? «Selv om en eneste dag i livet ditt er det samme som dagen før,  er det synd. I hvert øyeblikk, og med hver ny pust, bør du fornyes og fornyes igjen. Det er bare en måte å bli født inn i et nytt liv: å dø før døden.»
Elif Shafak

 

For meg er det godt  å vite at det alltid kommer en ny dag, selv om  det er mørkt og kaldt rundt meg. Har jeg tålmodighet, vil mørket vike, og lyset omslutte meg med muligheter og opplevelser. Noen ganger ser jeg ikke hva som ligger foran meg på grunn av tåkeskyer, som med sin ugjenomtrengelige konsistens hindrer meg i å se skjønnheten rundt meg.

«Tålmodighet betyr ikke å passivt holde ut. Det betyr å se  slutten av en prosess. Hva betyr tålmodighet? Det betyr å se på en torn og se rosen,  å se på natten og se daggry. Utålmodighet betyr å være kortsynt, som å ikke være i stand til å se resultatet. De som elsker Gud går aldri tom for tålmodighet, for de vet at tid er nødvendig for at halvmånen skal bli full.»
Elif Shafak

I slike stunder er det godt  å vita at med litt tålmodighet og utholdenhet vil tåkeskyene  smuldre henn og la sollyset vise vei mot målet jeg har satt meg.

Underveis finnes de mest forunderlige og magiske skatter. Alt jeg trenger å gjøre, er å være årvåken og ha tro på at de finnes.

Solens stråler viser hvor jeg skal gå for å finne det jeg søker. Hvem har ikke sett en regnbue og ønsket at de var fremme ved skatten den lover. Regnbuens forlokkende fot  er bare så vanskelig å nå. Jeg tror at den bare nås gjennom magiens og kjærlighetens verden. Bli med da vel, så går vi sammen.

«Når solen medfølelse oppstår, fordamper mørke og fuglene sang kommer fra ingensteds.»
Amit Ray

 

Jeg tenker ofte på hvor fantastisk årstidene er tilpasset naturens behov. De gir et perfekt livsgrunnlag med lys og mørke, hvile og vekst for alt levende. Livet tilpasser seg forholdene, uansett hvor i verden det er. Slik kan jeg også lære å tilpasse meg og leve i harmoni med omgivelsene mine. Solen er midtpunktet fordi den har innvikning på alt, både temperatur, vind og vann. Faktisk styrer den over 99, 9 % av all naturlig energi på jorden.

Det er når jeg gjemmer meg for solen at problemer oppstår i livet mitt. Jeg stenger meg inne og benytter meg ikke av dens livgivende stråler. Det forundrer meg, at jeg så ofte ikke lever slik jeg vet at jeg burde. Jeg trenger et dytt fra en som bryr seg, akkurat som du trenger at jeg minner deg på det du trenger å høre. Sammen kan vi støtte og oppmuntre hverandre på veien. Magisk, ikke sant!

«Fortell meg historien ..
Om hvordan solen elsket månen så mye ..
At hun døde hver natt ..
Bare for å la ham puste … »
Hanako Ishii

 

Har ikke du som jeg, opplevd hvor magisk det er å bevege seg ute i naturen? Det gir  mening, fyller hjertene våre med energi fra solen, endorfinene strømmer til og løfter oss opp, mens kreativitet og livsglede blomstrer. Så om du ikke allererde benytter deg av dette, så kom deg ut. Kjenn hvordan du fylles med positiv energi og vonde tanker blir tatt av vinden. Kom, bli med meg du også!

«Et liv uten kjærlighet betyr ingenting. Ikke spør deg selv hva slags kjærlighet du bør søke, åndelig eller materiell, guddommelig eller verdslig, Øst eller Vest. Inndelig bare føre til mer adskillelse. Kjærligheten har ingen etiketter, ingen definisjoner. Den er hva den er, ren og enkel. Kjærlighet er livets vann. Og en elsker er en sjel i brann! Universet blir annerledes når ilden elsker vann.»
Elif Shafak

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livsvisdom

Lys og mørke

1 kommentar

LYSET

Kjære, alt ditt som du viser meg no
– så utenkt som mangt av det er –
kan det vel hende eg ikkje forstod
om ikkje du var meg så kjær.

Eg stansa vel uviss, utan svar,
som framfor eit ukjent land,
om ikkje min kjærleik til deg var
for meg som ei lykt i mi hand.

Den lyser meg fram, så eg kan gå inn
og gjera meg kjend i kvar krok.
Det er ikkje sant at kjærleik gjer blind.
Kjærleik gjer klok.

Halldis Moren Vesaas

Kontrasten av hvitt og svart, lys og mørke, kulde og varme, frykt og kjærlighet, dag og natt, har en lang tradisjon for metaforisk bruk, helt tilbake til oldtiden. I vår kultur symboliserer denne kontrasten det moralske forholdet  mellom godt og ondt. De står i motsetning til hverandre, men trenger ikke være like store. Det er ikke  rom for gråtoner. Med andre ord er det enten eller.

Dette blir også kalt svart-hvitt tenkning eller alt-eller-ingenting tenkning. Det er  en tenkning med å føre sammen motsetningen av både positive og negative kvaliteter til en sammenhengende, realistisk helhet. Det er en forsvarsmekanisme som brukes av mange mennesker.  De har en tendens til å tenke i ytterpunktene. Det betyr at de ser en persons handlinger og motivasjoner som gode, eller bare dårlige med ingen mellomting.

På mine ferder ute i naturen med kamera i hånden, har jeg oppdaget hvor store kontraster som finnes. Kontrast i følge leksikon betyr mosetning eller motstykke. Samtidig ser jeg hvordan min oppfatning av omgivelsene endrer seg, etter hvor  jeg er plassert i forhold til lyskilder som sol eller måne. Sågar en lyktestolpe, eller annet lys, et hinder av noe slag mellom meg og lyskilden, eller mangel på lys har innvirkning. Også tidspunkt, årstider, værforhold, og ikke minst min egen sinnsstemning betyr mye for hvordan jeg oppfatter det som er rundt meg. Det er spennende og lærerikt å være oppmerksom på dette. Det har gitt meg en filosofisk tilnærming til det jeg opplever.For meg er det tegn på endring, på livets magi.

«Mørke kan ikke drive ut mørke: bare lys kan gjøre det. Hat kan ikke drive ut hat. Bare kjærlighet kan gjøre det »
Martin Luther King Jr.

Hver eneste tur jeg tar er forskjellig fra de andre på grunn av slike forhold. Selvsagt vil hvor jeg går være viktig for opplevelsen jeg får. Liker jeg omgivelsene, naturen, fargene som treffer øyet mitt gjennom vekster og naturfenomener, eller synes jeg det er kjedelig og goldt. Ofte legger jeg merke til at min egen oppfatning, endres ut fra hvordan jeg føler meg. Selv  det som er «kjedelig» og «goldt»  har sine lyspunkter, om jeg ser etter med et positivt sinn. Hvor ofte har jeg ikke gått hjemmefra med tunge tanker, og vendt tilbake glad og lykkelig. Alle inntrykkene, og det å bevege meg ute, skaper andre vibrasjoner i hjertet mitt. Det gjør at det som tynget meg eller synes langt borte, får mindre betydning.

Turfølget mitt spiller også en viktig rolle. Distraherer han eller hun meg bort fra omgivelsene eller blir omgivelsene en forsterkning av det vi opplever sammen.  Hvor har vi fokuset vårt? På omgivelsene, hverandre eller begge deler? Omgivelsene kan være en forsterker eller avleder, enten det handler om fjernhet eller nærhet. Med andre ord nærhet eller avstand, konflikt eller harmoni, oppmerksomhet eller fjernhet.

Trenger jeg ro og ettertenksomhet, eller bearbeiding av følelser, tar jeg som regel ikke med meg turfølge. Da gjør det godt å oppleve naturens nyanser alene.

«Dansen mellom mørke og lys vil alltid forbli . Stjernene og månen vil alltid trenge mørket for å bli sett, mørket vil bare ikke være verdt å ha uten månen og stjernene.»
C. JoyBell C.

Jeg kan ikke tenke meg at noe er enten eller. Det blir så firkantet og nyanseløst. I alle fall lite reflektert. Når du sier: «Jeg feilet den gang, ja kanskje flere ganger og dermed er jeg dømt til nederlag på det området….. for alltid.» Hvordan kan du si det? Kanskje omstendighetene ikke var riktige? Kanskje stedet ikke var rett, eller kanskje det var innstillingen som ikke passet til forholdene? Hva vet jeg. Det jeg vet er at alt endrer seg. Til og med du endrer deg, selv om du ikke alltid innser det. Det handler om å bruke den riktige innstillingen og se nyansene, ikke bare kontrastene.

Med andre ord, ta mot til deg og gå inn i mørket, og oppdag stjernenes og månens vakre lys- og fargespill. Natten som smyger seg rundt deg, og gir deg trøst og hvile med sitt magiske hemmelighetsfulle uttrykk. Den fyller deg med drømmer og fører deg langt avsted til landet der alt er mulig.

Eller la deg bli eksponert av den lyse dagen og få avdekket skyggene som uvegerlig er der. Ikke la deg blende av lyset, men bruk det. Se hvor vakkert alt blir når det får solens varme stråler på seg. Kjenner du ikke varmen? Det du ser er gaven solen ønsker å gi deg. Så varm og nært, omslutter den deg med evigvarende kjærlighet.

Selv kulden innbyr til nærhet med sin skjønnhet. Den får deg til å pakke deg godt inn med beskyttende varme klær. Den viser deg isrosens vakre prakt og pusten din som sender en sky av damp ut i den blåfrosne luften. Hva er vel mer magisk en frostrøyken over vannet, i det solen bleke skinn, løfter seg sakte over horisonten en tidlig morgenstund.

Varme derimot, smelter det forfrosne hjertet ditt og  åpner deg opp for alt som er godt.  Jeg kjenner allerede duften av markblomster og ville jordbær. Magisk, intet mindre.

«Å eie vår historie kan være vanskelig, men ikke på langt nær så vanskelig som å tilbringer våre liv med  å løpe fra den. Å omfavne  vår sårbarhet er risikabelt, men ikke på langt nær så farlig som å gi opp kjærlighet og tilhørighet og glede – erfaringer som gjør oss mest sårbare. Bare når vi er modige nok til å utforske mørket vil vi oppdage den uendelige kraften av våre lys.»
Brene Brown

Kontrastene og nyansene som du oppdager i alt som er, lærer deg og gir deg visdom til å forstå det som finnes bak den ytre fasaden. De lærer deg og gir deg visdom til å skille det som tjener deg fra det som vil skade deg, så lenge du ser med et åpent hjerte. Med det mener jeg et hjerte som våger å satse uten å gardere seg,  selv om det ble såret en gang for lenge siden. Hvorfor våger det å satse enda en gang? Fordi det kjenner kraften fra ekte kjærlighet. Den kjærligheten som ikke er basert på egne behov, men på evnen, og viljen til å gi og dermed paradoksalt nok mottar mer enn noensinne.

«Uansett hva som skjer i livet ditt, uansett hvor problematisk det kan virke, ikke gå inn i området av fortvilelse. Selv når alle dører synes å forbli lukket, vil Gud åpne opp en sti ment kun for deg. Vær takknemlig!«

Elif Shafak

Jeg forstår at det er mange årsaker til at du velger å se livet i svart – hvitt. Du orker ikke mer. Livet har så langt, for det meste påført deg smerte og skuffelse. «Det har ingen hensikt», tenker du så ofte. Faktisk kjenner du deg mer eller mindre apatisk. Den ene dagen tar den andre. Bare lengselen og drømmene har du ikke gitt fra deg. Det er bare det at det er så langt fra drøm til virkelighet.

«Det er først når vi stilner den forvirrende lyden av vår daglige eksistens at vi endelig kan høre hviskingen av sannhet som livet åpenbarer for oss, når det står og  banker på terskelen til våre hjerter.»
K.T. Jong

Du tar ikke noe initiativ for ytre endring, selv om du lenge har jobbet med dine egne demoner. Du har fått dem litt mer på avstand og kjenner deg bedre, men samtidig  vet du ikke hvordan du skal orke å gå videre. Hvordan du skal klare å leve livet igjen. Nå slumrer du i ditt eget mørke. Bare av og til løfter du hodet, og finner glede i noe du ser eller fornemmer.

«Og dagen kom da risikoen ved å bli værende stramt i en knopp var mer smertefull enn risikoen han trengte for å blomstre.»
Anaïs Nin

Kjære deg. Husk at livet ikke er enten svart eller hvitt. Det er satt sammen av en mengde nyanser. Det er disse nyansene som gjør det spennende og utfordrende å leve. Men det er også de samme nyansene som gir glede og nærhet, samtidig som de kan støte oss fra seg og påføre oss uendelig smerte.

Jeg vet det. Livet er satt sammen av et utall nyanser. Jeg har erfart det ofte, gjennom det livet har påført meg, både av smerte og glede. Og jeg ser det hver dag gjennom kameraet mitt. Magisk. Ofte skjer det noe uforutsett, som gir ekstra farge til tilværelsen. Som da jeg oppdaget deg og det vi har felles. Magi i praksis. Det er du garantert enig i.

«Folk har vanskelig med å gi slipp på sin lidelse. Ut av en frykt for det ukjente, foretrekker de lidelsen som er kjent. »
Thich Nhat Hanh

Men, min venn, kan du med hånden på hjertet, si med sikkerhet, at du ikke kjenner smerte der du er. Kjenner du ikke smerten og håpløsheten, som du har pålagt deg selv ved å forbli i mørket? Jeg vet du gjør.  Kom ut i  livet og opplev alt det vakre som de ulike nyansene tilbyr deg. Jeg er sikker på at du ikke vil bli skuffet. Husk at det er mange nyanser selv i frykt og kjærlighet. Det er lov å famle seg fram, full av frykt, med et hjerte som hungrer etter å dele sin kjærlighet gjennom å gi og få.

Det er slik du lærer å elske deg selv. Du oppdager at de ulike nyansene du bærer med deg, blir uendelig vakre i samspill med andre. Og ikke minst oppdager du at det er lov å feile, reise deg opp igjen, prøve på nytt og så endelig lykkes. Jeg vet at du garantert vil ha glede av reisen.

«Det finnes to grunnleggende motiverende krefter: frykt og kjærlighet. Når vi er redde, trekker vi oss tilbake fra livet. Når vi er elsket, åpner vi for alt som livet har å tilby, med lidenskap, spenning og aksept. ….. Evolusjon og alle håp om en bedre verden hviler i fryktløshet og åpenhjertig visjon om mennesker som omfavner livet. »
John Lennon

Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Månen

Legg igjen en kommentar

IMG_7539

«Tror du det også,» sa hun, «at jeg har sovet for lenge i måneskinn?»
Jean Rhys

Om du følger bloggen min vil du se at jeg er veldig fasinert av både sol og måne.

I dag vil jeg ta for meg månen.

Månen er et symbol for det som var, og representerer vår opprinnelse og hukommelse. Den symboliserer den feminine yin-energien og forbindes med intuisjon, moderlighet, instinkt og spontane følelser.

Månen anses å være et dublikat av solen, men i forminsket form, for mens solen gir liv til hele det planetariske systemet, har månen kun innflytelsee på vår planet.  Månen er jordens eneste naturlige satelitt. Den blir opplyst, reflekterer og gjennspeiler solens lys og energi. Samtidig påvirker den flere av våre fysiske rytmer.

IMG_6592Månen bruker  27,3 dager for å fullføre sin omdreining i forhold til stjernene. Dette er også standard perioden for kvinnens eggløsningssyklus.

«Dette er hva jeg snakker om: den forheksende kraften av måneskinn. Måneskinn egger mørke lidenskaper som en kald flamme, noe som gjør at hjerter brenner med intensiteten av fosfor. »
Rampo Edogawa

Månen har en kraftig påvirkningskraft på flo og fjære – tidevannet. Det er sterkest ved ny måne når solen og månen er samstilte og begge skaper trekkende gravitasjonskrefter mot jorda, og ved fullmåne når månen og sola trekker i ulike retninger. Dette er tider med høyere tidevann. Månens gravitasjonskrefter påvirker også væskene i menneskekroppen. Hjerneblødninger og andre blødninger er vanligere ved fullmåne.

«Månen slåss ikke. Den angriper ingen. Den bekymrer seg ikke. Den prøver ikke å knuse andre. Den holder seg til sitt spor, men i sin natur, forsiktig påvirker den. Hvilken annen kropp kan trekke ethel hav fra land til land? Månen er trofast mot sin natur og dens makt er aldri blitt redusert. »
Ming-Dao Deng

Fordi månen styrer tidevannet, regnet, vann, floder og elver, samt årstidene og dermed menneskets livstid, hevdes det at den har overoppsynet med menneskets sjebne. En sjebne som også er lagt i månegudinnenes hender.

DSCN2640Når du ser opp på himmelen om kvelden og ser månen som henger der i sin bleke skjønnhet, så husk å takke den for lyset den gir oss om natten og for de mange positive måtene den påvirker livet ditt personlig og livet på jorden.

Månen symboliserer som regel den feminine kraften – modergudinnen, himmelens dronning med solen som den maskuline motpol. Det finnes unntagelser hos afrikanske stammer, nordamerikanske indianere, hos germanerne, maurerne og japanerne, der månen symboliserer den maskuline befruktningsevnen. Men uansett om månen er maskulin eller feminin, er den et universelt symbol på de sykliske periodenes rytmer – fødsel, liv, død og gjennfødelse – og dermed evig fornyelse, opplysning og gjennom dette udødelighed og evig liv.

Metallet som knyttes til månen, er sølv. Månen annsees å være en guide til naturens åndelige dimensjoner, og sees på som en symbolsk motsetning til solen, som er ansvarlig for livets skapelse og oppretholdelse i den fysiske verden. I alkymien representerer månen det flyktige eller foranderlige, men også mangfoldighet.

«Vi må strebe etter å bli som månen. En gammel mann i Kabati gjentok denne setningen ofte … ordtaket tjener til å minne folk på å alltid være i sin beste oppførsel og for å være bra for andre. Han sa at folk klager når det er for mye sol og det blir uutholdelig varmt, og også når det regner for mye, eller når det er kaldt. Men,  ingen klager når månen skinner. Alle blir glade og setter pris på månen på sin egen spesielle måte. Barn ser sine skygger og leker i dens lys, mennesker samles på torget for å fortelle historier og danse gjennom natten. Mange lykkelige ting skjer når månen skinner. Dette er noen av grunnene til at vi bør ønske å være som månen.»
Ishmael Beah

IMG_5356Et annet viktig aspekt av månen, har å gjøre med dens tette forbindelse til natten. Den symboliserer det moderlige, det omsluttende, det ubevisste og ambivalente fordi den både rommer det beskyttende og det farlige i fasen, hvor kun halvdelen av månen er opplyst. Det er grunnen til, at månen assosieres med forestillingsevnens og fantasiens bleke lys. Den fungerer som et mellomledd mellom fornektelse av det åndelige liv, og åpenbaringen av den blendende klare intuisjonen, som representeres av solen.

«Månen er refleksjon av ditt hjerte og måneskinn er funklingen av  din kjærlighet.»
Debasish Mridha

Månens dualitet, som skapes av dens ulike faser, har mest av alt påvirket det mytiske og symbolske. Underverdenen – dødens og mørkets verden – symboliseres av »den døende måne«. Oververdenen – livets og lysets verden – symboliseres i noen kulturer av dyr, som er knyttet til månen. Det er dyr som veksler mellem tilsynekomst og forsvinning, som for eksempel en snegl, som kommer frem fra sneglehuset og trekker seg tilbake til det igen – eller en bjørn, som går i hi om vinteren og viser seg igjen om våren osv.. Den tiltagende månen symboliseres av kuenes horn, som også kalles »lysets skip på nattens hav«. Alle nattedyr som for eksempel katten og reven er »månedyr«.

Fullmånen symboliserer total opplysning og dermed helhet, fullkommenhet, styrke og åndelig kraft. Halvmånen representerer begravelse. Den avtagende månen er symbol på uhell og demoniske krefter. Månesymboler anses ofte å representere en egenskap, som er passiv eller reflekterende – i stil med et speil – eller en gjenstand som kan forandre  overflate – eksempelvis en vifte.

«Hva skulle være så spesielt med en full måne? Det var bare en stor sirkel av lys. Og det mørke av månen var bare mørke. Men halvveis mellom de to, da månen var mellom verdener av lys og mørke, når selv månen levde på kanten … kanskje da en heks kunne tro på månen. »
Terry Pratchett

Nymåne egner seg best for magi som omhandler nye prosjekter, begynnelser, innvielser og lignende. Nymånen symboliserer det nye, unge og friske som har potensiale til å vokse seg større og kraftigere.

Fullmånen egner seg for utvikling av psykiske evner, selv-innsikt og all slags magisk arbeid.

Avtakende måne egner seg best for magi som omhandler det å ville bli kvitt noe, utdrivelser osv. Den symboliserer at noe avtar og forsvinner, og dette symbolet kan vi bruke i magi som går på nettopp dette.

Månen representerer ikke bare naturens mørke sider. Den symboliserer lyset i mørket, kunnskap om det indre menneske, det irrasjonelle, det intuitive og det subjektive. Månen er øyet, som ser om natten, mens solen er øyet, som ser om dagen.


«Månen er venn som ensomme kan snakke med.»
Carl Sandburg

DSCN2241 – KopiNår du ser månen i drømmene dine, representerer det noe skjult, mystisk og feminint aspektet av deg selv. Spesielt betyr fullmåne ferdigstillelse, mens en ny måne symboliserer nye begynnelser. Månen står som et symbol på forandring. På sykluser. Her er den både hel og halv, altså at ting er foranderlig. Ingen ting står stille.

Månen er et symbol på underbevisstheten. Under månen drømmer vi – og der er det illusjonene som råder. Men om solen – når lyset får slippe til kan vi kanskje nettopp her lære å kjenne oss selv. Få tak i våre skjulte evner som venter på å bli realisert. Det er alltid spennende å drømme om månen. Kanskje den viser meg noe jeg ikke visste om meg selv.

Fra tidenes morgen har månen gitt inspirasjon til et hav av myter og legender. Dens klare lys beroliger engstelige sjeler  i den mørke natten. Men månens gjenntatte tendens til å forsvinne helt og dukke opp på nytt vekker bekymring, mistro, frykt og undring. Månen kan til og med få solen til å forsvinde. Hvor uhyggeligt kan ikke det være?

Mannen i månen er kjent for de fleste. Hans blekgule spøkelsesfjes med mørke kraterøyne og munter måpemunn er tydeligst ved fulmåne.

«Månen er en lojal følgesvenn.
Den går aldri. Den er alltid der, ser, lojal, vel vitende om oss i våre lyse og mørke stunder, endres evig akkurat som vi gjør. Hver dag er den en annen versjon av seg selv. Noen ganger svak og blek, noen ganger sterk og full av lys. Månen forstår hva det vil si å være menneske.
Usikker. Alene. med kratere av feil. »
Tahereh Mafi

Færre kjenner til kvinnen i månen, selv om hun finnes i en rekke folkesagn. Våre forfedre i oldtiden, hadde god tid til å observere, alt som skjedde på nattehimmelen. At fantasien var inntakt, viser beretninger om en vrimmel af måneguder og -gudinner, fra egypternes Thoth til grekernes Selene og romernes Luna. Sidstnevnte har gitt månen sitt latinske navn og er opphavskvinne til lunatic, det engelske ordet for månesyg eller forrykt.

Din søvnløshet kan skyldes, at øynene dine er ekstra følsomme overfor fullmånens gule lys.

IMG_0437 – KopiFullmåne har mange gode sider. For børsteormene på havbunden er fullmånen tegnet på at de må komme ut av hullene sine og sverme på overflaten.

Også vi mennesker liker å sverme når den sølvhvite kulen tenner sin magiske lanterne over de elskende. Da er alt mulig.

«Jeg vil være
forelsket i deg

på den samme måten
som jeg er
forelsket i månen

med lyset
som skinner
ut av dens sjel. »
Sanober Khan

«Fortell meg historien ..
Om hvordan solen elsket månen så mye ..
At hun døde hver natt ..
Bare for å la ham puste … »
Hanako Ishii

Jeg for min del elsker å se opp på månen. Den skaper både undring og lengsel med sitt mystiske og vakre skinn.  Når jeg er lei meg gir den trøst og er jeg glad forsterker den følelsen av at magi omgir meg. Uansett sinnstilstand, gir den meg noe av seg selv som beriker livet mitt.

«Så tenk deg at den vakre månen spiller bare for deg – alt skaper musikk hvis du virkelig vil at det skal.»
Giles Andreae

IMG_6106I det siste har det blitt en vane å oppsøke fullmånen. Jeg ønsker å fange dens mystiske, men vakre skinnende lys med kameraet mitt. Utrolig nok har jeg klart det nesten hver fullmåne. Selv om det er overskyet og oddsen for at månen blir synlig er lik null, så om jeg har litt tålmodighet viser den seg for meg. Kanskje bare i et lite glimt og ofte ikke fullt ut, men jeg får et glimt av dem. For meg er det magi og et løfte om at alt er mulig.

For en stund siden så jeg for mitt indre øye en stigende måne. Det betyr at det jeg drømmer om er på vei til fullbyrdelse.  Det ga meg både håp og tro på at livet alltid er på min side. Det kan være omskiftelig, men som månen, etter mørke kommer lys.  Det er et løfte og en bekreftelse på  livets uendelig godhet. Gjennom mørke vokser, og utvikler vi oss og trekkes mot lyset lik tidevannet, av krefter større enn oss selv. Det er betryggende å vite at jeg er ivaretatt av krefter som overgår min forstand og som kan tiltrekke seg alt, ja selve det uendelige havet. Magisk, ikke sant.

Kanskje vi en gang kan vandre sammen hånd i hånd under månens gylne lys. Hvorfor ikke. Alt er mulig …..

«Hvem sier du ikke kan holde månen i hånden?

I kveld når stjernene kommer ut og månen stiger på den fløyelsblå himmelen, se utenfor vinduet ditt, så rekk opp hånden og plassere fingrene rundt strålen av lys.

Der ser du. . . Det var lett! »
Vera Nazarian

IMG_6415Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden