Gresset er ikke grønnere

«Min bønn for i dag er å velsigne alle jeg ser med mengder av glede. Verden har blitt gledesløs, fylt med frykt og bekymring. Glede er en gave fra hjertet. Det er en fantastisk gave som løfter sorg og mørke bort og får oss til å kjenne  letthet, håp og optimisme. Minn meg på i dag, Gud, å velsigne alle med en gave fra hjertet.  La de himmelske kreftene gjøre resten.»
Caroline Myss

Denne bloggen skrev jeg for flere år siden. Den kan være like aktuell i dag. Derfor deler jeg den på nytt:

Jeg er en forunderlig og kanskje litt merkelig kvinne. Det har jeg oppfattet at noen tenker om meg. Ja, vel, så er jeg det da. Uansett er jeg meg selv, en kvinne i stadig forandring og utvikling med en fast kjerne. Jeg arbeider mot at denne kjernen skal være mer og mer sann, ekte og fylt av kjærlighet.

Ikke alt i livet viser seg når jeg vil at det skal gi seg til kjenne.

Jeg trenger å slutte å lete etter svarene, slappe av og nyte turen inn i det ukjente. Det som skal bli kjent for meg, vil komme til meg i riktig tid og på rett sted. Er ikke det godt og magisk å vite?

Men det er så vanskelig å forholde meg til. Det er så slitsomt å leve i usikkerhet. Å håpe, tro, men ikke vite. Det kunne jo være at alt jeg tror på er feil. At jeg har lurt meg selv fordi jeg så gjerne skulle ønske at det var sant. Jeg kan ikke vite det. Og kanskje får jeg aldri vite det.

Kjærlighet eller frykt er alltid et valg jeg har. Når jeg velger frykt, stenger jeg ute muligheter og forbindelsene med mitt eget hjerte, og når jeg velger kjærlighet  er det uendelige muligheter som ligger foran meg.  Jeg velger å puste inn kjærlighet og puste ut frykten som holder på å overmanne meg … Og lar Gud gjøre resten!

I dag har vært en sjelden tøff dag. Alt har gått galt. Det har ikke vært noe jeg har kunnet gjøre noe med. Hendelser utenfor det jeg rår over har hjemsøkt meg og rippet opp i gamle sår som jeg trodde var leget for lengst. Jeg vet også at  det i hovedsak komme av at jeg ikke er mitt vanlige selv. Jeg er dødssliten og kjenner meg utenfor meg selv, på grunn av rett og slett den fysiske helsetilstanden min.

Det er vanskelig å erkjenne. Jeg skulle så gjerne maktet alt jeg ønsker å gjøre. Nå innser jeg at jeg har begrenset med krefter og må innrette meg deretter. Det kjennes som et enormt nederlag. Jeg har så mye ugjort. Det er så mye jeg ville ha gjord hver dag.

Heldigvis er jeg overbevist om at det vil bli bedre og at kreftene mine kommer tilbake om litt, dersom jeg er fornuftig og ikke brenner lyset mitt i begge ender.

Alt det uheldige som har skjedd av tristhet og  opprivende hendelser, i tillegg til at det jeg ønsket skulle skje, men som ikke har skjedd, har blitt for mye for meg.

Derfor tilegner jeg dette  lille trøste eposet til meg selv, og selvsagt til deg om du også føler det slik i dag:

«Kjære venn, jeg vet at ditt hjerte er lei seg. Jeg vet at fremtiden virker uklar for deg. Jeg vet du føler fravær av svar og mening akkurat nå.  Jeg vet at du føler en forferdelig lengsel etter noe du ikke kan sette ord på, men jeg er her sammen med deg. Begynn der du er. Ikke fokuser på de tusenvis av steg på veien som vil komme senere, men på stedet der du står akkurat nå. Vit at mange andre har gått gjennom det du går gjennom. Vit at noen ganger virker det mørkest før daggry. Men i stedet for lengsel etter daggry, og avvise mørket, berør de mørke delene med mildhet og lys. Møt det som er her, og ikke skynd deg mot det som enda ikke er her. For selv de mørkeste steder kan inneholde skatter, og selv de mest intense og ubehagelige følelsene kan faktisk inneholde usigelige gleder. Gå videre på  veien og vær modig, venn, og vit at din kjære går med deg. Jeg, din kjære, er den evige kjærligheten!

Gresset er ikke grønnere på den andre siden … Det er en sannhet som jeg som er glad i hagearbeid kan gå god for. Det er grønnere der jeg vanner det.

«Hver sannhet går gjennom tre stadier før den er anerkjent.  I det første stadiet, blir den latterliggjort. I det andre stadiet, er det motsatt. I det tredje stadiet, anses den som en selvfølge.»
Arthur Schopenhauer

Jeg har rett og slett lurt meg selv inn i en luftspeiling eller illusjon om at noe vil forandre seg rask til det jeg drømmer om.

Jeg suges inn i en fantasi som holder meg fra å fokusere på det som er virkelig , og hva som ligger foran meg akkurat nå av goder og gleder.
Når jeg bruker for mye tankevirksomhet på fantasiene mine, gir jeg for liten oppmerksomhet på det som er. Selvsagt skal jeg drømme og gå etter det livet jeg ønsker og tror at jeg kan oppnå.

Like viktig er det å ikke glemme dagen i dag og alt den kan gi meg av gleder og velsignelser. For  uansett hva som skjer, så er dagen i dag den dagen som er virkelig. Den er også grunnlaget for en ønsket fremtid.

Det er nødvendig å være tilstede sammen med de menneskene som er i livet mitt. Det vil gå helt galt om jeg følelsesmessig allerede har flyttet til den andre siden av gjerdet, og neglisjerer det som er virkelig.

Det er ofte så altfor lett å gå til den andre siden av gjerdet, bare for å oppdage at det  ikke på langt nær er så  glamorøst som den ideen jeg hadde om det i tankene mine..

Jeg innser at jeg rett og slett må begynne å vanne gresset på min side av gjerdet. Da er jeg sikker på at min hage vil  være uendelig vakker og gi meg stor glede i lang tid.

Jeg trenger bare å være takknemlig for det jeg har og ta vare på det jeg har blitt betrodd.
Det jeg vanner vil vokse. Er det ikke magisk. Og det forhindrer ikke at jeg fortsatt kan drømme om det jeg aller helst ønsker meg. Det som er viktig er at jeg ikke glemmer å leve her og nå i kjærlighet.

Det jeg fokusere på vil vokse.
Det jeg søker vil jeg finne om ikke i dag, så …..


Takknemlighet er en følelse inne i meg og den fører ofte til at jeg får  behov for å vise meg takknemlig i praksis. Det er å gi tilbake  noe av den godheten som er gitt meg med et oppriktig hjerte. Det er noe jeg øver på for det skjer ikke automatisk. Mange dager ser jeg bare elendighet og glemmer og se etter det som kan fylle meg med glede. Det er ofte små og unnselige hendelser som er lett å overse, om jeg ikke er oppmerksom og ser etter dem. Har jeg dette fokuset blir jeg  full av takknemlighet, og finner takknemligheten i både de store og små hendelsene som møter meg både ute mellom mennesker, og  i stillheten inne eller ute i naturen.

Selv det negative som i første omgang bare kjennes tungt og vanskelig gir meg ofte mye å takke for. Det åpner øynene mine, og gir meg erfaringer som fremmer min egen innsikt og vekst som menneske. Det handler ofte om å gi anerkjennelse til menneskene rundt meg og ikke minst en anerkjennelse til meg selv, og det jeg utretter og står for. Det er nøkkelen til alt godt, følelsesmessig, materielt og økonomisk.

«. . . en grunnleggende lov: Jo mer du praktiserer kunsten takknemlighet, jo mer har du å være takknemlig for. Dette er selvfølgelig et faktum. Takknemlighet har en tendens til å formere seg på en måte. Holdningen av takknemlighet revitaliserer hele den mentale prosessen ved å aktivere alle andre holdninger, og dermed stimulere kreativitet.»
Norman Vincent Peale

Jeg gir alt for å kjenne kjærlighet, og se at den er akkurat her, og akkurat nå . Kjærligheten vises foran øynene mine  gjennom den jeg er og det jeg tenker fordi jeg har valgt å slippe den frem. Jeg  snur meg ikke lenger bort fra den. Jeg graver meg ikke ned i alt det vonde og negative som til tider skjer rundt meg. Jeg rett og slett lar det ikke få makten over meg.

Min gamle følgesvenn vil fortsette å søke etter meg, og vil fremstå som min venn, og farge himlen rødt og lilla ved soleglad. Han tar form som solen og månen og stjernene, og vil aldri, aldri gi meg opp. Hvorfor? Fordi han er kjærligheten som springer ut fra mitt indre.

Jeg ser nøye på mitt ulevde liv som alltid er i nærheten, som vises som en lysende portal som inviterer meg inn til sentrum av mitt eget hjerte. La oss møtes der du og jeg, og glemme sorgene som har vært så utålelige for en stund i dag. Hvorfor har det vært slik? Fordi jeg, og kanskje du har glemt å ta med kjærligheten og slik faller tilbake til det som ikke er …. godt.

Affirmasjoner som passer i dag:

Jeg strekker meg bare litt utover hva som er behagelig.

Når jeg gjør det, støttes jeg av universet

Livet er bare risikabelt hvis jeg ikke risikerer. I dag velger jeg å ta en risiko.

«Suksess er på grunn av at vi strekker oss i forhold til livets utfordringer. Feil kommer når vi rømmer fra dem.»
John C. Maxwell

Jeg er skaperen av den verdenen jeg lever i.

Når jeg våkner vil jeg huske at jeg er skaperen til drømmene mine, ikke bare et offer eller en ensom skikkelse i drømmene. Det våkne sinnet mitt innser at tegnene i drømmene er en forlengelse og et uttrykk for den jeg er. Når jeg har et fredelig sinn, vil jeg se og samhandle med mer fredelige tegn. Når jeg har et kaotisk sinn, vil tegnene i drømmene vises mer kaotiske og ofte angstfylte.

All smerte, lidelse, stress og angst i sinnet mitt er forårsaket av reaksjonene mine på disse tegnene i drømmene mine. Tegn som jeg bidrar til å definere og har skapt. Når jeg forstår at jeg rett og slett reagerer på disse tegnene, vil jeg tilgi og gi slipp på alt jeg trodde disse tegnede gjorde mot meg. Tegnene er bare en påminnelse om at jeg har ubearbeidet materiale som jeg må gjøre noe med.

Jeg erkjenner at jeg har  makt til å endre på det jeg har gjort. Det som skapte tegnene i drømmene. I dag har jeg bestemt meg for å våkne opp og bruke makten min ved å huske at jeg er skaperen av drømmene mine.  Jeg  har den ultimate råderetten til  hvordan jeg velger å handle, reagere, samhandle og delta i mitt eget liv. Drømmer hjelper meg til å finne veien, fordi de setter lyset på det jeg trenger å gripe fatt i for å skape mer glede og kjærlighet rundt meg. Jeg trenger å vanne gresset i hagen min.

Jeg slipper den følelsesmessige uroen, og klargjør veien jeg har tenkt meg. Følelsene mine er ingen illusjon. De er venner som forteller meg at noe er galt, at jeg har et arbeid å gjøre i meg selv.  Avviser jeg følelsene og  fortrenger dem, vil de ofte slå  tilbake mot meg. Jeg blir som en tidsinnstilte bombe og følelsene blokkerer synet mitt. Jo mer jeg hedrer følelsene mine ved å uttrykke dem, jo mer plass har jeg inne i meg  til å la klarhet og kjærligheten fylle meg.

Kjærligheten trenger et sted å komme frem og ut. Når jeg emosjonelt sperrer veien med uløst og ubearbeide materialer, er det ingen vei for kjærligheten å gå. Jo mer jeg  rydder opp og vanner, får kjærligheten mer plass til å blomstre. Når jeg healer hjertet mitt, gir jeg kjærligheten et sted å være og vokse.

» Kraften til å skape en bedre fremtid finnes i øyeblikket. Du skape en god fremtid ved å skape en god dag.»
Eckhart Tolle

Vet du jeg kjenner meg ikke så sliten og utenfor lenger. Å reflektere og sette det jeg strever med  i riktig sammenheng gir meg fred. Jeg trenger ikke fokusere på alt som jeg ikke kan styre. Min oppgave er å ta vare på meg selv, og pleie kjærligheten slik at den vokser seg stor og sterk i hjertet mitt. Da kan ingenting gjøre meg vondt, fordi kjærligheten forvandler at til magi gjennom takknemlighetens alkymi. Liver er rikt og kjennes godt.

Å leve i usikkerhet og å ikke vite, er noe jeg må lære meg til å leve med. Gjennom det blir jeg styrket i tåmodighetens gave, og jeg lærer å finne gleden i alle de små og store hendelsene som kommer min vei, hver dag og hvert øyeblikk.

Kjærligheten er svaret på alt!!!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.