Noen ganger må du skape ditt eget solskinn

«LEV! Vær ikke redd! Det gode sprenger seg frem!»
Anne Grete Preus og Elisabeth Thorsen

Tenk at dager kan være så forskjellige. I dag morges våknet jeg jublende glad. Bekymringene som fylte meg for noen dager siden er borte. Jeg har bestemt meg for å ha tillit til livet selv om utfordringene er mange. Det er jo nettopp gjennom ulike utfordringer at jeg får verdifull innsikt. En innsikt som jeg ellers ikke ville ha hatt. Jeg innser at det er noe å takke for. .. alle utfordringene som noen ganger er ved å overvelde meg. Inntil i dag har de ikke klart å lede meg inn i totalt mørke. Det er alltid et lite gløtt av lys som trenger seg inn, selv i det mørkeste mørke. For meg gir det håp og mot til å fortsette å se etter, ja faktisk skape lyspunkter i livet mitt. For

«… noen ganger må du skape ditt eget solskinn«

Ordene leste jeg for lenge siden på en FB side. De gjorde noe med meg. De fikk meg til å reflektere over livet og se etter lyset inne i meg. Uansett hvor tøft og vanskelig jeg kan ha det, er det opp til meg å skape lys og glede i livet mitt. Faktisk er det ganske befriende å tenke på. Jeg trenger ikke være avhengig av andre. Gleden og håpet finnes inne i meg, i hjertet mitt. De er der til full benyttelse, når som helst, uansett omstendigheter. På tunge dager, da alt synes håpløst og jeg leter etter mening, har jeg oppdaget hvor viktig det er og hvor godt det gjør, å være meg bevisst de små tingene som allerede er der. Med andre ord løfte fram det jeg så lett tar som en selvfølge.

«Det gode sprenger seg frem!»
Arne Næss

Det er viktig for meg å se det gode som en livskraft. En livskraft som sprenger seg vei, uansett hvordan livet møter meg. Det gode er alltid rundt meg. Det bygger meg opp, om jeg er villig til å  slippe det inn i hjertet mitt. Se det i livets små og store øyeblikk. Øyeblikkene som former meg til den jeg er.

«Slutt å lete her og der. Juvelene er inne i deg.Vi har «usynleg gull i bagasjen»
Åse Marie Nesse

Ordene får meg til å tenke på hvor viktig det er… å stoppe opp litt og se mitt eget verd og andres.  Å lete etter det gode både i meg og i andre.  Å ha fokus på juvelene, på gullet, i stedet for på det som ikke fungerer eller ikke er så bra. Med en slik holdning vil livet mitt, uansett prøvelser, bevare i meg, både optimisme og glede over å være til.

«Livet er som et speil. Hvis du smiler til det får du et smil tilbake.»

Det er så viktig å leve her og nå. Ikke i fortiden eller i fremtiden. Jeg kan ikke endre på noe som har vært eller forutsi fremtiden. Jeg kan bare leve livet slik det er i øyeblikket og jeg har en oppgave! Det vil si at jeg skal bruke gaven min, med det mener jeg livet mitt til å løfte opp, ikke trekke ned. Leve med inderlighet og  med ansvarlighet.

Det er ren magi at jeg kan leve hvert eneste øyeblikk med hele meg og glede meg over alt det gode som kommer min vei. Det mindre gode er lærdom som blir gitt meg, for at jeg skal finne skattene som er gjemt innerst inne i hjertet mitt. Magisk, ja magisk er ordet. Slik er det. Jeg bare vet det.

«Livet er ikke en generalprøve du kan gjøre om på.»
Vigdis Hjort

For livet leves når det leves. Jeg kan ikke leve det på forskudd. Ei heller på etterskudd. Alt handler om hva jeg gjør ut av de små glitrende, ofte unnselige øyeblikkene som så lett glir over i glemselen. Når jeg legger merke til dem blir de som fyrtårn som lyser opp veien jeg går på. Jeg har hatt flere slike i dag allerede. Se etter, så er jeg sikker på at du  har noen du også. For meg viser de seg oftest når jeg er stille og lytter innover. Det handler om hvordan jeg  sanser det som møter meg, og hvordan jeg gjør det til mitt gjennom et åpent, vart, og lyttende hjerte. Det er i dette møtet at magi oppstår og skapes.

«Stillhet er en ressurs, og den er tilgjengelig for alle.»
Kristin Flood

Det passer fint å avslutte bloggen min i dag med et vakkert dikt som heter: «Forlovet med det ukjente»

Vi legger sjelden merke til hvordan hver dag er et hellig sted
hvor forvandlingen av det vanlige skjer,
forandrer det som er ødelagt i oss
inn i en evig kontinuitet som holder oss.

Et sted i oss  finnes en verdighet
den er større enn det smålige
som forer oss med frykt og makt,
en verdighet som har tillit til formen dagen tar.

Så på slutten av denne dagen, takker vi
for å være forlovet med det ukjente
og for det hemmelige arbeidet,
der innhold fra dagen
og visdom fra hjertet blir ett.
Fritt etter John O’Donohue

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..