Stikkordarkiv: forstå

Kjenne meg sterk

21. desember 2017 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

«Jeg trenger ikke gå noe sted for å finne meningen med livet. Jeg må selv skape mening til livet mitt.
Meningen er ikke noe jeg skal oppdage. Meningen med livet er det jeg tilfører det – skjønnhet eller heslighet, lykke eller sorg. Det er helt mitt valg fordi jeg har fått en fri vilje.»

Hver av oss kommer inn i denne verden som et helt, integrert menneske. Vi er født med medfødte personlighetstrekk, naturlige styrker og evner, og et enormt potensiale. Når vi vokser opp, reagerer vi på forholdene ved å innta faste roller, holdninger og atferd som ofte svekker oss. Disse mønstrene følger oss inn i voksenlivet, og de former følelsene vi har om oss selv, det personlige livet, relasjonene og karrierene våre.

Oppfatningen, bevisstheten og meningen min om mangler, feil beslutninger, og problemer i livet, vil enten gjøre meg lykkelig og glad eller deprimert og sint. Hvordan jeg tenker, føler og mener, avgjør om jeg har en sunn eller en usunn livs-opplevelse.

Problemene i livet mitt, definerer meg ikke. I stedet vil svarene mine på livets utfordringer bestemme hvem jeg er, og hvem jeg blir i dag, i morgen, og for resten av livet mitt.

Når jeg kjenner meg verdiløs, stammer det som regel fra tidlige barneår. Jeg tror det kommer fra at jeg ofte opplevde kritikk. Kritikk som var rettet mot det jeg gjorde og den jeg var. Samtidig var jeg sammen med voksne som var kritiske til seg selv. Slik lærte jeg å gjøre det samme mot meg selv.

Ofte lengtet jeg etter å være en annen enn den jeg var. Jeg snakket ondskapsfulle ord til meg selv. I mange år unngikk jeg å reflektere over slike negative følelser fordi det gjorde for vondt.

Heldigvis går det an å skape et positivt egenverd. Hjernen min og hvordan jeg tenker er svært fleksibel.

Jeg minner meg ofte på noen sannheter som er altfor lett å glemme. Jeg som før ikke hadde stor tro på at jeg kunne prestere noe som helst.

«Du er utrolig bare fordi du er et menneske, bare fordi du tilhører denne arten som er i stand til språk, latter, kreativitet og kjærlighet. Og hjernen din er universets største oppfinnelse.»

For å skjule sårbarheten min, var jeg nøye på hva jeg tillot andre å se og vite om meg. Derfor skjulte jeg meg ofte bak en maske. Det ble ganske tomt etter hvert. Fordi jeg brukte for mye tid til å konsentrere meg om alle andres oppfatninger, eller om det jeg trodde andre ville at jeg skulle være, glemte jeg nesten hvem jeg egentlig var. Langsomt klarte jeg å slutte å være redd for andres mening og hva de syntes om meg. Jeg visste i hjertet hvem jeg var og hva som var sant for meg. Jeg trengte ikke å være perfekt for å imponere og inspirere andre. Jeg lot dem heller bli imponert og inspirert av hvordan jeg håndterte feilene mine.

Det høres så enkelt ut, men det var det på ingen måte. Og det er vanskelig fortsatt. For meg ligger mye av de vonde følelsene i vekten min. Når jeg legger på meg, kjenner jeg meg uverdig og lite elskelig. «Hvem kan vel elske en bomse som meg», er et utsagn jeg har sagt og tenkt altfor ofte når jeg har mistet kontrollen over vekten.

Jeg forstår at det handler om den grunnleggende oppfatningen om meg selv som verdig. En verdighet som kommer fra den jeg er og ikke hvordan jeg ser ut. Selvsagt handler et vektproblem om å miste kontroll, å trøste seg selv. Eller kanskje det handler om å forsøke å gjennvinne kontrollen, så merkelig det enn kan høres ut. Det handler, tror jeg i stor grad om å skjule meg bak et polstret ytre fordi verden er for tøff. Jeg vet at dypt inne handler mitt lille spiseproblem om nettopp dette.

«Ikke lev livet ved å gjemmer deg bak fortiden, lev for akkurat nå.»

Nichole William

Den største utfordringen i livet er å oppdage hvem jeg er. Den nest største er å være fornøyd med det jeg finner. En stor del av dette handler om å være tro mot egne mål og drømmer. Det er altfor lett å la meg påvirke av andres meninger om hva som passer seg. Jeg har over år latt meg styre av det konforme, slik god takt og tone har krevd av meg. Og ikke minst av slik jeg er oppdratt. Med andre ord rammene, innholdet og verdiene oppdragelsen har gitt livet mitt. Det har ikke vært lett å gå min egen vei.

Redselen for hva andre måtte mene om meg, holdt meg lenge borte fra å utvikle sider ved meg selv. Det betyr lite eller ingenting for meg i dag. Når jeg lever slik hjertet mitt forteller meg, og jeg tar meg selv i å bli så oppslukt av det jeg gjør, at tid og sted ikke betyr noe, da vet jeg at jeg gjør det som er riktig for meg. Så for andre fordømme eller aplaudere. Det er ikke viktig lenger.

«Verden er et fantastisk sted, og alle bør holde kjeft og nyte det en gang i blant. «

Sarah, 12 år

Jeg har alltid et valg, men ingen forpliktelse overfor andre er en sannhet som ikke alltid har vært tydelig i mitt liv. Etter at jeg forsto det, har det åpnet meg opp. Det gjør at jeg lettere kan vise medfølelse i stedet for sinne, raushet i stedet for grådighet og tålmodighet i stedet for frustrasjon. Før opplevde jeg alt som en plikt og uten glede. Nå er livet fylt med magi, og gleden finnes overalt uten tvang og forpliktelser.

Et liv fylt med kjærlige gjerninger er det beste livet jeg kan leve. De jeg inspirerer og deler kjærligheten til livet med vil huske hvordan det føltes. Jeg håper at det også vil inspirere dem til positiv endring i sine liv.

«Altfor mange mennesker undervurderer hvem de er og overvurderer hvem de ikke er.»

Ukjent

Det er viktig å ikke bli motløs eller gi opp, selv om livet butter imot. Det som er viktig, er å lære av det og gå videre. Det er ikke alltid lett når alt jeg gjør kjennes feil. Nederlagsfølelsen fyller meg med mismot og manglende tro på at jeg noensinne vil lykkes. I slike situasjoner minner jeg meg på at øvelse gjør mester. At det som jeg gråt for en gang kan bli min største seier.

«Stedet å være lykkelig er her. Tid til å være lykkelig er NÅ.»

Robert Ingersoll

Jeg har brukt altfor lang tid på å komme i gang med å leve det livet jeg ønsker. Men bedre sent enn aldri. En liste med unnskyldninger for hvorfor jeg ikke har kommet lenger er det siste jeg ønsker å se. Derfor er det så viktig å se mulighetene rundt meg.

I mulighetenes verden er alt mulig, så lenge jeg tar tiden til hjelp og arbeider flittig mot målet. Å ha en slik lærings- og vekst tilnærming gir meg muligheter som jeg før ikke så. Jeg oppdager at det gir selvtillit å fokusere på, at uansett hva som utfordrer meg kan jeg lære av det og vokse på det. Til slutt vil jeg klare å håndtere det på en slik måte at det gjør meg sterkere.

Noen ganger må jeg la livet skje uten å konsentrere meg om alt som kan gå galt. Jeg trenger å gi slipp før jeg dreper både lyst og livsglede, både i meg og rundt meg.

Alt i livet er i sin skjønneste orden, enten jeg forstår det eller ikke. Det tar bare litt tid å koble sammen alle bitene. Så enkelt å si, men så vanskelig å leve etter for en utålmodig sjel som min.

«Den beste bruken av livet er kjærlighet. Det beste uttrykk for kjærlighet er tid. Den beste tiden å elske er nå.»

Rick Warren

Det kan til tider være vanskelig å gi slipp på det som er. Noen ganger må jeg synke til bunns for å kunne reise meg igjen. Mange erfaringer er dyrekjøpte, og har kostet meg mye smerte, sorg og ensomhet. Jeg tok det som skjedde meg som personlige nederlag, og bevis på egen utilstrekkelighet og manglende verdighet. Med andre ord som en straff.

Det tok meg lang tid å se at livet straffer ikke slik. Det ga meg innsikt og kunnskap om hvor sårbare vi er som mennesker. Kunnskap som jeg kan bruke for å hjelpe og støtte andre gjennom noen av deres livskriser. I dag fylle jeg med takknemlighet for alt jeg har lært og forstått, gjennom å ha vandret på smertens og nederlagets vei. Men heldigvis også en vei med seier og masse glede.

«En dag vil du våkne opp og det vil ikke være noe mer tid til å gjøre de tingene du alltid har ønsket. Gjør det nå.»

Paul Coelho

For meg er det viktig å finne frem til den delen av meg som er stolt over å være meg. Det har gitt meg en følelse av formål og forbindelse til andre.

Jeg øver meg på å vise takknemlighet. Ved å fokusere på de positive sidene ved dagen, fokuserer jeg på noe verdifullt. Hver dag finner jeg frem til noe jeg kan være takknemlig for. Jo mer spesifikt jo bedre.

Samtidig trenger jeg å anerkjenne meg selv, og det jeg gjør og presterer. Hjernen endrer seg sakte, men sikkert og skifter fokus fra en» jeg er verdiløs» opplevelse til «jeg har verdi.»

Måten jeg gjør dette på er å finne frem til noe som er verdifullt for meg, noe jeg kan glede meg over, noe jeg er god på.

Jeg øver hele tiden på å ha en positive selvfølelse.

Det er ikke alltid så lett fordi jeg i perioder ikke fant noe som var positivt ved meg selv. Derfor begynte jeg å finne frem til inspirerende sitater som kunne inspirere meg .

«Inspirer. . . deg selv til å heve deg over problemene og smålighetene i livet til et sted med klarhet.
Drøm. . . fantastiske løsninger som lar deg skape den virkeligheten du ønsker å leve.
Tro. . . det er nok kraft i universet til å få det til å skje i din verden. «

Dr Jeff Mullan

I dag er det godt å tenke tilbake på livet mitt med kjærlighet og takknemlighet.

Da jeg var ung, var det en forestilling om perfeksjon som var viktig. Men, som jeg ble eldre, er det menneskeligheten min som opptar meg, med min historie om å overkomme hindringer, den dypfølte sårbarheten og kampene for å vokse som menneske. Jeg har møtt de skiftende omstendighetene gjennom år av levd liv. Hvor før sårene slo meg ut, ser jeg nå på dem som et bevis på vekst. Der jeg en gang så ufullkomne arr, ser jeg nå bevis på et liv levd fullt og helt. Er det ikke magisk å leve.

Det er ikke tid for å dagdrømme. Handling må til. Derfor må jeg, og jeg alene ta fullt ansvar for livet mitt – ta kontroll. Jeg kan ikke vente til det passer bedre, eller at noen kommer og hjelper meg. Det er bare å sette i gang å jobbe med meg selv og bli den beste utgaven av den jeg kan være. Jeg trenger det. Verden trenger det.

«Nyt livet nå. Dette er ikke en øvelse.»

Ukjent

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Empati

11. desember 2017 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden 1 kommentar

I tidligere blogger har jeg beskrevet noen ord, og hva de kan bety for vår vekst og utvikling. Sammen med ordet for i dag, er de hentet fra boken “Aspire,” av Kevin Hall. Mine egne refleksjoner over ordene inngår i det jeg skriver …

«Å være i stand til å sette seg selv i en annens situasjon.
Å være i stand til å se og føle det samme som en annen person gjør.
Det er en sjelden gave.»
Mata Amritanandamayi

I dag skriver jeg om et nytt ord. Ordet er:

Empati – Som for meg er nøkkelen til godhet og medfølelse.

Det betyr å gå på den samme veien som en annen.

Uten selv å ha gått denne veien, kan du ikke fullstendig forstå hva den andre opplever.

Med andre ord er empati kraften til å forstå, og evne til å gå inn i en annens personlighet og oppleve dennes følelser i sitt hjerte.

Det går utover sympati, som er en følelse av omsorg og forståelse for andres lidelser. Begge ordene har tilsvarende bruk, men varierer i sin emosjonelle betydning.

«Så lenge man kan lindre en annens smerte, er ikke livet meningsløst.»
Helen Keller

Hun forsto hva følelsesmessig smerte er. Da hun var 19 måneder gammel, ble hun blind og døv som følge av en sykdom. Men en empatisk lærer, lærte Helen å lese og skrive blindeskrift og senere også å snakke.

Helen Kellers lærer, Ann Sullivan, visste hvor frustrerende det er å kjempe med en fysisk funksjonshemning. Hun var selv nesten blind. Ann tenkte ut en måte hun kunne kommunisere med Helen på. Hun «stavet» ord i Helens hånd. Helen ble motivert av empatien læreren viste henne, og bestemte seg for å vie livet sitt til å hjelpe blinde og døve. Hun gjorde store anstrengelser og overvant sin egen funksjonshemning. Hun følte med dem som var i en lignende situasjon og ønsket å hjelpe dem.

Det er lett å stenge av og overse andres behov. Ofte overser vi mulighetene til å lindre andres smerte. Det kan rett og slett være at vi ikke er oppmerksom på deres behov. Empati er den nøkkelen som kan åpne opp for vår godhet og medfølelse.

De fleste er fra naturens side utstyrt med evnen til å vise empati. Hvem er ikke blitt grepet når de har sett hjerteskjærende bilder av sultende barn eller fortvilte flyktninger? Hvilken kjærlig mor er det som ikke bryr seg om at barnet hennes gråter? Men ikke alle lidelser er like tydelige. Det kan være vanskelig å forstå følelsene til en som er deprimert, til en som har en skjult funksjonshemning, eller til en som har spiseforstyrrelser, dersom vi aldri har hatt slike problemer selv.

En gjennomsnittlig selger, selger funksjon. En god selger, selger fordeler. Skal vi kunne være en god selger må vi vite hva kunden liker, hans verdier og det han vil ha nytte av. For å kunne vite slike detaljer om en kunde, må selgeren først og fremst være en god kommunikator. Han må kunne samtale med kunden, slik at han finner frem til det som er viktig og avgjørende for kunden. Med andre ord må han kunne gå veien sammen med kunden.

For å kunne vise empati er det nødvendig at vi forstår et annet menneskes omstendigheter, og at vi setter oss inn i de følelsene disse omstendighetene vekker hos vedkommende. For å være en god selger må vi ha slike egenskaper, og samtidig være villig til å sette oss inn i kundens sted.

«Problemet med kommunikasjon er illusjonen om at den har funnet sted.»
Georg Bernard Shaw

Det er så lett å misforstå, og tillegge andre meninger de ikke har fordi kommunikasjonen er for dårlig. Ofte gjelder det begge parter.

Som da mitt lille barnebarn trodde at hennes beste venninne ikke ville være venn med henne lenger. Det gikk så inn på henne at hun ikke ville gå i barnehagen lenger. Min sønn tok opp problemet md barnehagen og de fant ut at alt bunnet i en stor misforståelse. Det var ikke det at venninnen ikke ville være venn med henne. Saken var at hun skulle flytte til et annet land, og dermed ikke kunne være sammen med barnebarnet mitt lenger. En ukes sorg forsvant brått når misforståelsen ble oppklart.

Det er flere måter vi kan bli mer våken for andres behov og følelser på og utvikle en empatisk holdning:

Lytte

Når vi lytter oppmerksomt, blir vi klar over hvilke problemer andre møter. Og jo flinkere vi er til å lytte, jo mer sannsynlig er det at de åpner sitt hjerte og forteller om følelsene sine.

Jeg kan snakke med andre om det som opptar meg når jeg føler meg trygg på at de vil høre på meg. Jeg vil vite om den jeg snakker med virkelig forstår problemene mine. Min tillit vokser når jeg blir stilt spørsmål som viser at den andre lytter nøye til det jeg har fortalt.

Lytt til hele meldingen som den andre personen prøver å kommunisere.

Hør med ørene det som blir sagt, og hvilke tonefall som blir brukt? Lytt med øynene og se hva den andre gjør med kroppen sin mens du snakker?

Hør med dine instinkter. Kjenner du at den andre kommuniserer noe viktig?

Lytt med hjertet. Hva tror du den andre føler?

Å lytte har kraften til å ta oss til et annet nivå av menneskelig mestring og til et elite nivå av lederskap.

«Jeg har lært mye fra å lytte nøye. De fleste mennesker lytter aldri.»
Ernest Hemingway

Tenk over følgende spørsmål. De vil gjøre deg mer bevisst din egen empatiske holdning.

Hva er karakteristikken for empatiske lyttere?
Hva gjør de når de kommuniserer?
Hva gjør andre som et resultat av å være i deres mitte?
Hvordan kan jeg lytte mer empatisk?

Iaktta.

Det er ikke alle som åpent vil fortelle hva de føler, eller hva de gjennomgår. Men en våken iakttaker vil legge merke til det når noen virker deprimert, når en tenåring blir taus og innesluttet, eller når noen mister sin begeistring over det han eller hun brenner for. Det er viktig at foreldre har denne evnen til å oppdage et problem på et tidlig stadium. «På en eller annen måte vet moren min om hvordan jeg føler det, før jeg snakker med henne,» sier Helene, «så det er lett for meg å snakke åpent med henne om problemene mine.»

Bruke vår forestillingsevne.

Den mest virkningsfulle måten vi kan framelske empati på, er å spørre oss selv: Hvordan ville jeg føle det hvis jeg var i den situasjonen? Hvordan ville jeg reagere?

Noen mennesker har ofte lettere for å kritisere andres feil enn å forstå deres følelser. Dersom vi går inn for å forestille oss hva som bekymrer den som har det vanskelig, vil det hjelpe oss til å vise medfølelse framfor å fordømme.

I ethvert møte med en annen kan jeg velge å vise forståelse og empati, eller jeg kan velge å være kritisk og dømmende. Det første valget fører til meningsfulle relasjoner, det andre fører til et liv med tomme antagelser og frustrasjoner

Når jeg «ser» hvorfor andre mennesker mener som de gjør, erkjenner jeg det. Jeg husker at anerkjennelse ikke alltid er lik enighet. Jeg kan godta at fde har andre meninger enn det jeg har, og at de kan ha gode grunner for å ha disse meningene.

Jeg legger til side mitt synspunkt , og prøver å se situasjonen fra den andres synspunkt. Når jeg gjør dette, innser jeg at den jeg snakker med, mest sannsynlig ikke er ond, slem, sta, eller urimelig. Vedkommende reagerer sannsynligvis på situasjonen med den kunnskapen han eller hun har.

Er jeg mer opptatt av å få frem mitt syn på saken, vinne, eller å ha rett? Eller er min prioritet å finne en løsning, bygge relasjoner, og godta andre? Uten et åpent sinn og holdning, har jeg sannsynligvis ikke plass til empati.

Jeg gir mye bedre veiledning når jeg lytter oppmerksomt og prøver å forstå hele situasjonen før jeg kommer med innspill og synspunkter.

Jeg velger å hente frem min ubegrensede kapasitet til å leve meg inn i og føle for andre. Det gjør jeg fordi jeg vet at skal veien min være formålsrik, kan jeg ikke reise alene.

Still spørsmål:

Spør hva den andre vil gjøre. Når du er i tvil, be vedkommende om å forklare hans eller hennes ståsted. Det er den enkleste og mest direkte måten å forstå den andre personen på. Men det er trolig den minst brukte måten å utvikle empati. Det er greit hvis du spør hva den andre ønsker. Du trenger ikke tjene noen » bonuspoeng » for å finne det ut på egen hånd.

For eksempel; Sjefen som gir sin unge medarbeider billetter til operaen, når vedkommende medarbeider hater opera. Det er sjefens ide om en flott gave, ikke medarbeiderens.

Framelsk samfølelse

Det er kanskje ikke så naturlig for oss å vise empati, men vi kan likevel framelske samfølelse. Når vi lytter mer oppmerksomt, legger vi bedre merke til hvordan andre har det. Slik ser vi oss selv oftere i andres situasjon, og vil utvikle større empati. Som følge av det vil vi bli motivert til å vise større kjærlighet, godhet og medfølelse overfor de vi er glade i og de vi møter på vår vei.

For å være empatisk, må vi tenke utover oss selv og våre egne bekymringer. Når vi ser utover vår egen verden, innser vi at det er så mye å oppdage og sette pris på.

Mennesker som er anklaget for å være selvopptatte og egoistiske, eller mangler perspektiv, har ofte gått glipp av det store bildet. At de er bare en person i en verden med milliarder av andre mennesker.

Minn deg selv på at verden er full av andre mennesker, og du kan ikke unnslippe innflytelsen en slik tanke har på livet ditt. Det er langt bedre å akseptere dette, og å bestemme deg for å bygge relasjoner og forståelse, heller enn å prøve å stå alene.

Her er noen flere tips for en empatisk samtale :

Praktiser disse ferdighetene når du samhandler med andre. Du vil sannsynligvis være mye mer omsorgsfull og imøtekommende fordi du øker din interesse i hva andre tenker, føler, og erfarer. Det er en stor gave å være villig og i stand til å se verden fra ulike ståsted. Det er en gave som du kan bruke i alle situasjoner.

Ta hensyn, både fysisk og mentalt, til hva som skjer.
Lytt nøye, og legg merke til viktige ord og uttrykk som brukes. Svar oppmuntrende til det sentrale budskapet.
Vær fleksibel. Forbered deg til å endre retning når den andre personens tanker og følelser endres.
Se etter signaler om du er på vei mot målet.

Stephen R. Covey har et viktig budskap. Han sier at ingenting er mer verdsettende og bekreftende enn å føle seg forstått.

«Når et menneske begynner å føle seg forstått, blir vedkommende mye mer åpen for påvirkning og forandring. Enpati er for hjertet, hva luft er for kroppen.»

Det er ikke alltid lett å bli forstått. Skal vi forstå må vi stå ved siden av den vi skal forstå. Vi må være aktive lyttere og kloke observatører. Det vil si at vi må være gode stifinnere. Vi må være på veien, øye ved øye, skulder ved skulder med våre medreisende. Da kan vi være guider som viser vei.

«Med kjærlighet vil jeg rive ned veggen av mistenksomhet og hat som de har bygget rundt deres hjerter. I stedet vil jeg bygge broer slik at min kjærlighet kan komme inn til deres sjeler.»
Og Mandino

Å utvikle en empatisk tilnærming er kanskje den mest betydningsfulle innsats vi kan gjøre når det gjelder å forbedre oss selv og menneskene vi omgir oss med, enten det er privat eller i jobbsammenheng. Når vi forstår andre, vil de sannsynligvis forstå oss. Slik kan vi begynne å bygge samarbeid, samhandling og utvikle et godt teamarbeid.

Slik beskriver Dave Blanchard det:

«Vår karakter har blitt smidd i smelteovnen med motgang. Vi vet hvordan smerten føles. Vi kan ikke forandre fortiden. Men vi kan velge å bruke disse referansepunktene som en rik ressurs, som hjelper oss til bedre forståelse og kontakt med andre mennesker. Når vi bruker våre livserfaringer i tjeneste for andre, vil vi til slutt finne mål med vår lidelse, glede på vår reise og sårt tiltrengt healing for våre sjeler.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

Si fra

14. juni 2017 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden Legg igjen en kommentar

«Å forstå og gå ut i troen på
at livet har mer på lager utover
gjengjeldelses plager
pålagt av en selv.

Det som drukner i en ubarmhjertig
malstrøm av sinne, angst
og selvhat
var ikke ment å bli
den daglige kampen som
omslutter deg.

Ved ikke å akseptere det som er sant,
holder du tilbake
neste fase ved å
tvile elle koble deg fra.

Og gjennom prosessen med
bekreftelse og frigjøring,
inviterer du helbredelse til å gå
inn, å så mye nærmere.

Tenk ikke på det som er umulig.
Tenk ikke på å løpe fra smerte.
Tenk på hvor mye du fortjener
av kjærlighet og anerkjennelse. Tenk på det …»

Susan Frybort

Har du vanskelig med å si fra til andre om noe som du opplever feil. Jeg har hatt det slik lenge overfor en som jeg er glad i. Fordi jeg er glad i henne er det vanskelig å si det jeg føler er rett. Det er vanskelig fordi jeg ikke vil såre eller legge sten til byrde. Og strengt tatt er det ikke min sak.

Det er bare det at når jeg bryr meg om noen, så blir det min sak. Ikke fordi jeg kan kreve forandring. Ikke fordi jeg vil slutte å være glad i henne om det ikke skjer forandringer. Jeg kan kjenne på min egen kropp hvordan hun lider. Det er heller ikke derfor jeg må si fra. Jeg sier fra fordi jeg ikke kan leve med å se på det som skjer uten at jeg har sagt klart, og tydelig fra om hva jeg føler og tenker om det. Jeg må si fra for min egen del. For sier jeg ikke fra, aksepterer jeg hennes lidelse og min egen deltagelse i den som noe som ikke kan endres. Jeg må si fra i kjærlighet.

«Å elske uten å vite hvordan å elske sårer den vi elsker.»
Thich Nhat Hanh

For hva er kjærlighet?

Er det en følelse? Et tiltak? Eller er det noe som ikke lar seg definere?

For meg er det rett og slett en måte å være på.

Sannheten slik jeg ser den, er at kjærlighetsveien er en kompleks, men givende menneskelige erfaring.

«Forståelse er kjærlighetens andre navn».

Med andre ord, å elske en annen er å forstå hans eller hennes lidelse fullt ut. Forståelse er jo det vi alle trenger.

Ofte kan det være vanskelig å forstå.

«Hvis du fyller en håndfull salt i en kopp vann, blir vannet ubrukelig. Men hvis du heller saltet i en elv, kan vi fortsette å bruke vannet til å lage mat, vaske og drikke. Elven er enorm, og den har kapasitet til å motta, omfavne og forvandle. Når våre hjerter er små, er vår forståelse og medfølelse begrenset, og vi lider. Vi kan ikke akseptere eller tolerere andre og deres mangler, og vi krever at de endres. Men når våre hjerter utvides får vi forståelse og medfølelse og kan omfavne andre. Vi aksepterer andre som de er, slik at de kan forandre seg av egen fri vilje.»

Thich Nhat Hanh

Å forstå en annens lidelse er den beste gaven jeg kan gi. Forståelse er kjærlighetens andre navn. Om jeg ikke forstår, kan jeg ikke elske. Likevel, noen ganger må jeg kaste en håndfull salt i den store elven. Men aldri i den lille koppen. Da gjør jeg alt bare verre, og blir en som overkjører og knuser …

Spørsmålet er: Hvordan kan jeg forplikte meg til å forstå en annens lidelse?

Alt starter med min egen lykke.

Når jeg pleier og støtter min egen lykke, nærer jeg evnen min til å elske. For å elske betyr å lære kunsten å nære egen lykke.

Det handler i stor grad om hvordan jeg ser på meg selv. Hvordan jeg behandler meg selv. Å utslette meg selv for en annen er ikke kjærlighet. Kjærlighet er å ta vare på meg selv. Uten det har jeg heller ikke noe å gi til andre.

Ved å si fra tar jeg vare på min egen integritet. Jeg er ekte og sann mot meg selv. Bare slik får jeg overskudd og evne til å gi til andre.

Kjærlighetskilden inne i meg blir aldri tom, men tar jeg ikke vare på meg selv vil den bli vanskeligere å nå inn til. Jeg får ikke fatt i kraften i dens kjerne, misoppfatter lett, lar meg rive med av negative, egoistiske, fryktbaserte, vage eller sterke følelser som samler seg ved inngangen til kilden. Først når jeg erkjenner og forstår at egenomsorg og egenkjærlighet er redskapet jeg må ha for å komme til kilden, vil jeg kunne gi og øse fritt fra kjærlighetes magiske kilde, uten å bli forledet av de mange stemmene som så gjerne vil lede meg vill. Stemmer som: jeg er ikke god nok, jeg kan klare meg med mindre, jeg fortjener det ikke, jeg finner meg ikke i, jeg er ikke …… osv. i det uendelige.

Derfor har jeg sagt fra i kjærlighet. Sagt fra med en kjærlighet som forstår og omfavner. Jeg er tilstede og støtter og heier henne fremover om hun lar meg få lov. Men, og dette er viktig, uten å bli en del av alt det som er ved å ødelegge henne.

«Det som har skjedd, har allerede skjedd.
Det er umulig å gå tilbake.
Selv om du ikke kan reise baklengst
for å fastslå nøyaktig begynnelsen
og gjøre alt annerledes,
er du heller ikke tvunget til å gå
de samme gamle slagne sporene.
Og du trenger ikke å slite deg ut
i arbeidet med å gjøre et smertefullt comeback.
Du trenger ikke å søke febrilsk
for at akkurat den rette innstillingen skal dukke opp igjen.
For det er en åpning som skiller deg
fra ~ det som var ~ og ~det som kommer ~.
Det er et tilbud gitt til deg
ved hvert nåtidspunkt, kalt nå.
Nå er når og hvor begynnelsen
av din autentiske oppvåkning kan begynne.
Nå er der ditt forvirrede og skremte selv
kan stige til å gå med bestemte skritt.
Nå er når du kan ta
et steg høyere opp i tenkningen din
i det du åpner for å se omgivelsene dine
med en mye klarere og forsterkende linse.
Du kan gjøre det bedre nå.
Fordi nå er opprinnelsen til din forvandling,
topppunktet hvor alle de sannferdige stedene i deg
skinner lysere enn noen gang før
og fortsetter å vokse inne i deg
enda mer.
Starter akkurat nå.»

Susan Frybort

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livsvisdom

For deg ….

24. august 2016 Synnøve Fauske Dale / Synnas verden 1 kommentar

DSCN7423

«Jeg ønsker for deg hva du ønsker for deg .»

Janet Bray Attwood har skrevet denne vakre setningen Det er et uttrykk for ubetinget kjærlighet.

Problemet er at jeg ofte fokuserer på mine egne bekymringer og omsorg for andre som et uttrykk for kjærligheten jeg har for dem. Noen ganger tror jeg at bekymringene mine, smerten jeg opplever, og frustrasjonen og sinnet overfor en elsket, er et bevis på min store betingelsesløse kjærlighet.

Sannheten er noe annerledes. Når jeg tenker slik, er det på ingen måte en ubetinget kjærlighet. Jeg oppdager at jeg trenger å utforske hva ubetinget kjærlighet er, og hvordan jeg kan uttrykke den i relasjonene mine.

«Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.»

Dette visdomsordet er hentet fra Bibelen og blir kalt den gylne regel.

Hva er det jeg vil at andre skal gjøre mot meg:

Jeg er sikker på at både du og jeg vil at andre skal forstå oss. Det betyr å kunne bli forstått på et dypt nivå, å kunne bli elsket som den jeg er, å få oppmerksomhet for det jeg tenker. Det betyr også at den andre må ha vilje til å se bak alle feilene mine og støtte meg i det jeg ønsker for meg selv. Jeg har gode hensikter, selv når jeg kanskje ikke klarer å uttrykke den perfekte og ideelle hensikten bak det jeg gjør og sier, og jeg trenger at det blir sett.

Dette er sannheten om hva i alle fall jeg ønsker for meg selv.

» Hvis jeg ønsker å kjenne min beste side, må jeg se ut i den ytre verden og se etter hvem jeg elsker, hva som tenner meg, hva som interesserer meg og finne de kvalitetene jeg ser i dem, og i å gjøre det vil jeg finne det beste uttrykket for meg selv.»

Debbie Ford

Jeg ønsker ikke å bli dømt. Jeg vil ikke at andre skal vite bedre enn jeg hva som er best for meg. Jeg vil ikke høre andres meninger om livet mitt uten at de engang å prøver å forstå hva som ligger bak handlingene mine. Jeg ønsker å bli forstått fremfor å bli påtvunget andres tanker om livsstilen min. Jeg vil ikke at noen skal forsøke å forandre meg.

Jeg trenger å bli minnet på denne gylne regelen. Hva er det jeg virkelig ønsker fra og for andre? Bare da kan jeg uttrykke den gylne regelen.

Egoet mitt føler oftest at det vet best om det som er best for andre. Så jeg ønsker for dem det jeg ønsker for dem. Jeg rasjonaliserer atferden min ved å fortelle meg selv at jeg har mer erfaring eller et bedre perspektiv på det det gjelder. Fordi jeg trodde at jeg visste hva sannheten var, eller jeg trodde at jeg hadde en dypere innsikt, har jeg noen ganger også prøvd å endre andre. Jeg trodde det var kjærlighet.

Sannheten er at dette er betinget kjærlighet. Og da er det ikke kjærlighet i det hele tatt. Det er et behov. Og når mine forventninger, mine ønsker eller selv mine forhåpninger ikke skjer som jeg vil ha dem til, da blir jeg skuffet og bekymret. Da er ikke kjærligheten min ubetinget.

«Naturlig talenter begynner å blomstre tidlig, men de blir kvalt i fødselen ved det jeg kaller «den overordnede, sammenligningsgruppen og lærere»som forteller oss at vi bør konsentrere oss om noe slikt som datamaskiner som vil gi oss penger, i stedet for å jage denne vanvittige lidenskapen vår, og talentet i den lidenskapen som kan være nøkkelen til uendelig rikdom.»
Denis Waitley

Hvordan kan jeg uttrykke en betingelsesløs kjærlighet. Hvordan kan jeg være en slik kjærlighet? Hvordan kan jeg uttrykke denne kjærligheten?
Jeg må først og fremst innse at jeg aldri vet hva som er bedre for andre. Jeg må stole på at sjelen deres vet det.

Vår menneskelige hjerne kan bare komme opp med et fem sansers perspektiv. Når jeg tror at jeg vet sannheten eller hensikten med livet for andre, er det alltid bare en oppfatning skapt av mine egne anslag.

Her kommer det vanskelige for meg: Tillit. Når alt ser dårlig ut og fortsatt ha tillit. Å vite at den jeg bryr meg om, har en vakker evig sjel og at jeg ikke skal prøve å forandre ham eller henne. Bare prøve å se, å forstå, for å oppmuntre og støtte. Bare være tilstede for …. med en kjærlighet uten forbehold.

Tanker omkring hva jeg kan lære av situasjonen og forholdet er viktig for meg. Derfor trenger jeg å ha et åpent sinn.
Jeg trenger å forstå meg selv. Jeg trenger å stille meg selv spørsmål. Betinget kjærlighet er alltid et symptom på mangel på å stille meg selv spørsmål. Jeg må gå til de aller dypeste og mørkeste stedene inne i meg og trenge gjennom dette mørket med ubetinget kjærlighet. Da kan jeg også holde fast ved andre og alt de inneholder av lys og mørke i hjertet mitt.

«Lidenskap oppstår fra hjertet, og ditt hjertes impulser er mer sannsynlig å være nærmere sannheten enn din indre analyse.»
Janet Bray Attwood

Jeg trenger å forstå bekymringene mine, at bekymring og tristhet ikke er et uttrykk for kjærlighet. Medfølelse er.

Medfølelse gjør fri. Medfølelse er et uttrykk for guddommelig kjærlighet. Medfølelse er ikke usikkerhet gjennom bekymring. Medfølelse er det stedet, den kraften som kan holde alt i kjærlighet.

Jeg vil det beste for relasjonene mine, vennene mine, sønnen min og familien min. Hvordan kan jeg vite hva som er rett?

Bekymring er ikke dårlig. Det er en vakker, nyttig og god erfaring. Men når jeg har tillit til et høyere formål, så gjør det meg i stand til å uttrykke ubetinget kjærlighet. Kjærligheten erstatter de velmente fem sansene av bekymring og omsorg. Den gir meg et perspektiv som går utover de fem sansene, og jeg vil være i stand til å se med et annet perspektiv .

Jeg har en vakker GPS i meg som hjelper meg til å vite hvor jeg skal gå. Det er intuisjonen min, den indre stemmen, mitt høyere selv, min sjel. Kjært barn har som kjent mange navn og jeg kan ikke klare meg uten denne GPSen. Når jeg vil ha noe for andre, stiller jeg dette spørsmålet :

Føler jeg meg oppløftet eller nedtrykt?

Jeg spør meg selv: «Hva ville kjærligheten ha gjort?». Og kjærligheten vil sikkert svare. «Du vet, fordi du vil kjenne deg oppløftet.» La kjærligheten ha det siste ordet i enhver avgjørelse.

«Eksempel kommer først, deretter relasjonen, for så å lære, fordi eksempelet er sett, forholdet er følt, undervisning blir hørt. Folk har en tendens til ikke å høre før de ser og føler, og det er det som skjedde med meg. Jeg så og jeg følte hjemme. Deretter, det gjorde meg i stand til å høre, på grunn av hva jeg ser og føler.»
Stephen M. R. Covey

Hva om noen jeg bryr meg om tar et negativt eller destruktivt valg og jeg kan forhindre det?

Da må jeg gi dem ubetinget kjærlighet. Holde dem, uten forventninger og uten krav . Ha tillit, selv når de følger et spor som gir dem smerte. Slik kan jeg gjøre livet lettere for dem. Jeg påkaller sjelens makt. Deres sjel vet enda bedre enn jeg.

Kanskje denne prosessen er noe som deres sjel har ført dem inn i for å gi dem en lærerik lekse. Når de våkner opp til et bevisst liv, vil de forstå hensikten og begynne å lære gjennom visdom i stedet for gjennom smerte.

Hva når det er barnet mitt? Det er er smertefullt tema for meg fordi den yngste sønnen min valgte å forlate livet så altfor tidlig. Selvbebreidelser og tilkortkommenhet har fylt meg, og fått meg til å kjenne meg som en taper fordi jeg ikke klarte å hjelpe han. Likefullt stemmer det med hjertefølelsen min det jeg skriver nå:

Barnet mitt kan «ønske» noe som vil gi smerte. Men det virkelige barnet, som er sjelen bak barnets utvikling av personlighet, ønsker også noe. Og det er det «vil» som jeg trenger å ønske. Jeg vet ikke nøyaktig hva, og barnet vet det ikke heller, ikke nå, ikke enda. Jeg trenger å ha tålmodighet og samtidig vite at sjelen vet, og at alt utspiller seg i den skjønneste orden.

I et slikt perspektivet kan jeg ikke gjøre noe galt, fordi alt jeg gjør i betingelsesløs kjærlighet er visdom. Hva ville kjærligheten gjøre? Kjærlighetens vilje «vil» alltid gi meg fred og harmoni. Min vilje, vil alltid ha en grad av bekymring og usikkerhet i seg.

Jeg velger kjærlighet. Jeg kjenner at hjertet mitt er oppløftet når jeg lever ut denne sannheten.

Jeg ønsker for deg hva du ønsker for deg .

«Hvis du ikke er lidenskapelig i forhold til en aktivitet, betyr det at aktiviteten ikke vil gi deg vekst, trivsel, glede og ekspansjon.»
John Hagelin

For en tid tilbake fulgte jeg Janet Bray Attwood gjennom hennes 21 gratis meditasjoner om kjærlighet. Det var en berikelse og ga meg mye visdom og innsikt og ikke minst fred. På nettiden hennes får du kjøpt disse meditasjonene. På Youtube fant jeg en av dem lastet opp med et litt annet bildelig uttrykk. Uansett lytt og mediter. Det er verdt det.

Inspirasjonen er hentet fra Steinar Ditlefsens tanker rundt samme tema.

Besøk siden min på FB, synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

"Magi er hva som skjer med oss når vi tillater at livet utvikler seg i stedet for å få det til å skje hele tiden ….. Bare å se. Bare å legge merke til. Bare å være der."