Alle innlegg av Synnøve Fauske Dale / Synnas verden

Jeg skriver om livet og det livet har lært meg. "Magi er hva som skjer med oss når vi tillater at livet utvikler seg i stedet for å få det til å skje hele tiden ..... Bare å se. Bare å legge merke til. Bare å være der." Joan Chittister

Begrensninger eller muligheter


«Hva hver enkelt av oss tror på er opp til oss, men livet er umulig uten å tro på noe.»
Kentetsu Takamori

Det jeg tror på er alltid i bevegelse og påvirker tankene og følelsene mine. Og ikke minst hvordan jeg oppfører meg. Alt jeg ubevisst tror på påvirker meg også. For å klare å forstå dette må jeg blir mer bevisst på meg selv og hva som ligger bak det jeg hevder å tro. For meg handler det om å gi kjærlighet, skape en hensikt for livet og slik gi mening til livet jeg lever.

Jeg former identiteten min rundt det jeg føler er sant om meg. Noen ganger har jeg ikke engang klart for meg hva jeg tror på, fordi den er skjult og ubevisst. Synet på meg selv kan være vagt eller lidenskapelig, og bidrar til hvem jeg er. Det jeg tror danner identiteten min. For å forstå meg selv, må jeg se det jeg tror på i lys av hvor bevisst jeg er.

«Kjærligheten til hva du gjør, kombinert med din tro på hva du gjør, vil ikke bestemme din suksess. Det avgjørende er hvor hardt du vil jobbe og hvor dedikert du vil være for å oppnå det.»
Jeffrey Gitomer

Det er viktig å få disse skjulte holdningene eller sannhetene mine frem i lyset, fordi de ellers kan være feller som skaper unødvendige begrensninger og hindringer for å leve et godt liv.

Skjult tro er begrensende, gir negative oppfatninger  om meg selv og andre. Når jeg henter dem frem i lyset begynner de å oppløse seg og miste sin makt over meg. Kjerne troen som bekrefter hvem jeg er begynner å skinne gjennom og opplyse veien jeg går.

For meg har det vært mye som har begrenset meg fordi jeg trodde at jeg ikke kunne gjøre noe med det. Det var bare slik, tenkte jeg.

For eksempel at jeg måtte være perfekt i det jeg gjør. Før ville jeg aldri våget å legge ut en blogg eller et bilde fordi jeg ikke syntes at bloggen eller bildet var godt nok. Nå gjør jeg så godt jeg kan og det får holde. Budskapet som er viktig for meg å formidle, kommer frem selv om produktet kunne vært bedre. Det er jeg sikker på. Alt kan forbedres. Skulle jeg vente til alt var perfekt, ville jeg ikke fått gjort noe. Bildene som jeg har tatt i dag er langt bedre enn de jeg tok for få år tilbake og de jeg tar om like mange år vil forhåpentligvis være tilsvarende bedre. For å stagnere i min egen utvikling i noe som er viktig for meg, nekter jeg å akseptere. Derimot ser jeg tydelig at alt går i etapper med en kurve som nesten kan flate ut for så å skyte raskt oppover igjen. Til og med midlertidige tilbakeslag kan forekomme, men alltid fremover…

«Mennesket er skapt av sin tro. Som han tror, så er han.»
Johann Wolfgang von Goethe

Det er så lett å utsette. Jeg sier at tiden ikke er klar enda. I morgen eller neste år vil passe bedre. Er det alltid sant? Nei svært sjelden. Som regel lønner det seg å handle raskt. Selvsagt skal jeg tenke meg om og se handlingen jeg tenker å foreta meg fra ulike ståsted, men å utsette er kun destruktivt og ødeleggende.

«Utsettelse er en måte å leve i fortiden i stedet for i det nåværende tidspunkt.»
Debasish Mridha

Å gå etter raske løsninger kan være ganske fristende, men jeg er overbevist om at det ikke lønner seg i lengden. Det kan være å gå raskt ned i vekt eller finne raske løsninger på et eller annet spørsmål. Det er verdt å ta seg tid til å nyte reisen. I tillegg vil jeg som oftest slik finne frem til de beste løsningene og resultatene.

«Livet skal leves, ikke kontrolleres; og menneskeheten er vunnet ved å fortsette med å møte visse nederlag. »
Ralph Ellison

Det er umulig å styre og kontrollere livet. Livet har en tendens til å vri og vende når jeg minst ventet det. Planlegging fremover er bra, men å prøver å kontrollere det som er foran meg fører bare til frustrasjon. Derimot er jeg smart om jeg jobber hardt for å nå målene mine. Hell kommer til meg om jeg oppsøker det. Jeg må ut i livet og gjøre det beste jeg kan.

Hvor ofte har jeg ikke blitt sittende fast i fortiden. Fokuserer jeg på fortiden, oppholder jeg meg også der.  Å gå fremover handler om å anerkjenne fortiden, men forsiktig gi slipp på den usynlige tilknytningen til den og gå mot en bedre fremtid. Men alltid, alltid være tilstede her og nå. For det er her og nå livet leves og skapes.

Mange av spørsmålene jeg stiller meg er: «Hvorfor skjer dette med meg, hvorfor kan ikke jeg gjøre det, hvorfor er han bedre enn meg.» De fleste hvorfor spørsmålene får meg til å fokusere på fortiden og gir hjernen en grunn til å lete etter grunner til at jeg ikke kan gjøre noe. I stedet kan jeg spørre «hvordan» spørsmål, som er resultat orientert: «Hvordan kan jeg bli bedre på det, hvordan kan jeg bli det beste jeg kan være.»

«Å la i går påvirke i dag vil bare ødelegge spenningen av i morgen.»
Michelle Cruz

Lyve for meg selv er en dårlig aktivitet.  Ærlighet med meg selv og andre er nødvendig for å bevege meg fremover i livet. Det handler om å være så ærlig som mulig om hvem jeg er, hva jeg gjør og hvor jeg skal. Når jeg ikke har villet gå inn i dypet av meg selv skapte det bare overfladiskhet og manglende fremskritt. Jeg er avhengig av å kjenne meg selv både på det bevisste og det ubevisste planet for å velge rett retning for livet mitt.

Stakkars meg holdningen er svært så destruktiv. Den skaper negative energier og mennesker som trekker seg bort fra meg fordi de ikke orker høre på klaging og syting. Det er lett å bli fanget opp i å klage og glemme alt som er positivt rundt meg.  Jeg finner aldri rett retning for livet om jeg ikke kan endre holdning og se lyset i tunnelen. Det handler kun om fokus og bevissthet.

«Selv om det ikke føles som det, legger krisen oss foran og i sentrum av begjær, som er kraften til all makt.»
S. Kelley Harrell

Har du hatt bekjente og venner som suger livskraften ut av deg? De klager og stønner over alt og alle.  Livet er det mest urettferdige de vet om. Selvsagt kan du prøve å få dem på andre tanker, men lykkes du ikke så trekk deg mest mulig bort fra dem. Jeg vet at det kan være vanskelig, men for meg har det noen ganger vært nødvendig  å trekke meg unna, for å kunne bevare min egen glede over livet. Jeg vil alltid tenke at verden er et fantastisk sted, selv om noen mennesker gjør mye for å ødelegge dette inntrykket. Det handler om å ha fokus og bevare troen på det gode i hver enkelt, men samtidig innse at det finnes brudne kar i enhver leir.

Noget om at være
«Jeg er mig der er ham der er ham der er mig
og mit jeg det er mig ikke dig.
Hvis en anden var mig ku det godt være dig
der var mig hvis jeg ikke var mig.
Det er klart det er rart jeg gik hen i en fart
og blev ental i første person.
Det er trist for enhver som har fødselsbesvær
og går rundt og slet ikke er noen.

Der er noen der er noen som har glemt hvem de var
skønt de er hvad de var da de kom,
for de kom da de blev hvad de var og de var
hvad de blev, hvis man vender det om.
Men hvis nogen er ingen og ingen er den
som er ufødt og altså fortabt,
kan han ikke så godt kræve livet igen
da han hverken er til eller skabt.

Jeg er glad jeg er mig for hvis ingen var mig
var det slet ikke mig der var glad,
og hvis ingen var glad for at være som jeg
var det trist og jeg ved ikke hvad.
Men såfremt man blir født som en brik i et spil
og Vorherre tar fat på en leg
hvor han spør hvem man syns man bør være og vil,
er det klart jeg vil helst være mig.»
Halfdan Rasmussen

Å sprenge grensene mine og komme meg ut av komfortsonen er ikke lett, men avgjørende for fremskritt og nye muligheter i livet. Ikke nødvendigvis de store og grensesprengende skrittene, men litt etter litt flytte meg utenfor det som kjennes komfortabelt. Om jeg bare gjør det jeg føler meg komfortabel med vil jeg slutte å vokse, mentalt, emosjonelt og intellektuelt.

Å si: «Jeg kan ikke gjøre det» begrenser meg uendelig. Så snart jeg uttaler denne setningen vil hjernen min ta det som at jeg ikke kan gjøre det, og gi opp forsøket på å lete etter en løsning. Når jeg bytter ut «Jeg kan ikke» med «Jeg blir bedre …. «, vil hjernen min tilpasse seg og lete etter måter å hjelpe meg med å bli bedre på noe.

«Ikke la mentale blokkeringer kontrollere deg. Sett deg selv fri. Konfronter din frykt og snu den mentale blokkeringen om til byggesteiner.»
Roopleen

Når jeg sammenligner meg selv med andre vil jeg til slutt mislykkes. Det er erfaringsmessig langt bedre å arbeider på å overgå mine egne forventninger. Da vil jeg få det mye bedre og lykkes langt bedre i livet. Uansett er det lurt å konsentrere meg om en oppgave om gangen. Hvorfor, fordi hver oppgave trenger min fulle oppmerksomhet.

For å oppnå drømmene mine, må jeg våge å gå bort fra det trygge fellesskapet i en kjent gruppe og stå på egne ben. Det handler om å finne meg selv og bryte fri fra mengden, eller i det minste finne meg selv og bestemme om jeg ønsker å bryte fri fra mengden eller ikke.

«Aldri tillat noen å definere deg! Bare vær deg!»
Chrys Phillips

Hvor mye tid har jeg egentlig tilbrakt med meg selv og virkelig elsket det? Å være fornøyd med mitt egent selskap er en god indikator på at jeg har den rette balansen i livet, så lenge jeg ikke er alene hele dagen, hver dag.

«Jeg har mye glede i å være alene
men det er også en merkelig varm glede i å ikke være alene. »
Charles Bukowski

Det er bra å ønske meg noe for livet mitt,  men hvis jeg satser på at det jeg ønsker meg skal gå i oppfyllelse, kommer jeg ikke langt. Bedre å jobbe mot det jeg ønsker meg enn å bare ønske. Ingen, ingenting eller noe skylder meg en tjeneste i livet. Jeg må ta affære mot det jeg ønsker i livet, for det kommer ikke til å banke på døren min.

Det finnes alltid noen som sårer meg, fysisk, mentalt og følelsesmessig, men å skylde på dem for ikke å gå videre med livet vil hindre at jeg vokser, følelsesmessig og mentalt. Jeg må rett og slett godta at noen mennesker har såret meg, og gi slipp på dem.

«Utrolig forandring skjer i livet ditt når du bestemmer deg for å ta kontroll over hva du har makt over i stedet for å begjære kontroll over det du ikke har.»
Steve Maraboli

Det er ikke nødvendig å være misfornøyd med det jeg gjør. Noen ganger har jeg vært misfornøyd, ikke fordi jeg ikke kan gjøre det jeg vil, men fordi jeg ikke vet hva jeg ønsker. Derfor har det vært nødvendig for meg å bruke tid på å finne ut hva jeg virkelig, og lidenskapelig, ønsker å gjøre med livet mitt og begynne å ta små skritt for å komme dit. Jeg har god grunn til å være takknemlig, selv om det ofte kan synes lite å glede meg over. Å telle mine velsignelser daglig er en stor oppgave for å forbedre kvaliteten på livet.

«Et forsøk på å oppnå noe godt med makt er som et forsøk på å gi en mann med et bildegalleri for prisen av å kutte ut øynene hans.»
Ayn Rand

Om noen virkelig ønsker å være en del av livet mitt, vil de bli en del av det fordi de ønsker det. Jeg trenger ikke å tvinge noen, eller kaste bort energi på å prøve på det. Om det er meningen at de skal være en del av livet mitt, vil de komme inn i det når de er klar for det.

«Det er fem viktige ting for å leve et vellykket og oppfylt liv: aldri slutt å drømme, aldri slutt å tro, aldri gi opp, aldri slutt å prøve, og aldri slutt å lære.»
Roy Bennett

Det handler ofte om å ikke gi opp for tidlig. Om jeg feiler på noe, lærer jeg av det og prøver igjen. Mislykkes jeg igjen, lærer jeg litt mer og prøver igjen. Om jeg mislykkes igjen, lærer jeg litt mer ……………

Livet er risikabelt, og jeg har klart meg så langt. Når jeg risikerer mer i livet, vil belønningen jeg kan oppnå, langt oppveie tanken på aldri å ha risikert i det hele tatt.

«Nei. Ikke gi opp håpet ennå. Det er den siste du skal gjøre. Når du har mistet håpet, har du mistet alt. Og når du tror alt er tapt, når alt er sårt og trist, er det alltid håp. »
Pittacus Lore

Det finnes ingen som ikke har gjort feil. Å tilgi meg selv for feilene jeg gjør og slik frigjøre emosjonell energi for det som betyr noe er nødvendig for å leve et sunt liv. Det handler om å nyte de små tingene i livet. Om noen år er det nettopp det som før syntes lite og bagatellmessig som kan bety alt.

«Ta en spasertur gjennom hagen til tilgivelse og plukk en blomst om tilgivelse for alt du noensinne har gjort. Når du kommer til den tiden som er nå, gjør en fullstendig og total tilgivelse for hele livet og smil til buketten i hendene dine fordi den er virkelig vakker.»
Stephen Richards

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Velge vårt eget fokus

«Hvis du tar ansvar for deg selv, vil du utvikle en hunger etter å oppnå drømmene dine.»
Les Brown

Vet du at vi er ganske like, du og jeg?

Uansett hvem du er, hvor du bor, hvilken utdanning du har, hvordan du lever, enten du lykkes eller strever med det du har satt deg fore, har vi noe til felles.

Vi ønsker å bli en bedre utgave av oss selv. Ikke fordi det er noe galt med oss, men fordi vi ønsker å leve på en bedre måte enn den vi har klart hittil. Vi ønsker rett og slett å leve bedre liv.

Stemmer det ikke? I så fall er du en av de få som lever ditt livs drøm, med et liv fullt av magi og spennende muligheter. Muligheter som du griper med begge hender.

Så enkelt det høres ut, men likevel så utrolig vanskelig.

Både du og jeg ønsker å leve et godt og glederikt liv.  Det triste er at vi ofte ikke forstår, våger eller tar oss tid til å gjøre det som kunne ha endret livet vårt fra noe middelmådig til noe utenom det vanlige. Det lille ekstra som handler om å skape magi i hverdagen.

Hvor ofte har jeg ikke spurt meg selv. Hvorfor, hvorfor skjer det så mye negativt  i livet mitt? Samtidig tviler jeg på at jeg kan gjøre noe med det. Det er rett og slett min skjebne i livet, eller ….

Det blir det, om jeg ikke gjør noe med alt det jeg ikke vil ha i livet mitt. Jeg må være villig til å se med nye øyne på mulighetene rundt meg. Ja, for muligheter finnes alltid. Det handler om innstilling og tro på at jeg kan endre meg. Det tristeste jeg vet er når jeg hører noen si at de ikke kan forandre seg, at de er for gamle til endring, eller en annen unnskyldning for å forbli der de er med all sin elendighet og ulykkelighet.

Når jeg tenker slik tar jeg ikke hensyn til den skapende kraften som jeg er i besittelse av. Akkurat den samme kraften som du også har.

Alt forandret seg den dagen jeg  sluttet å drømme om alt jeg skulle ønske jeg hadde i livet mitt. Jeg  sluttet med å utsette, jeg sluttet med å si at det ikke var noe for meg, at jeg ikke ville få  det til, fordi jeg ikke hadde det i meg.

Jeg våget å åpne opp for den indre styrken min og lytte til sannheten som hjertet mitt så lenge hadde forsøkt å si meg.

Jeg rett og slett spurte meg selv hva jeg trenger å endre for  å leve det livet jeg virkelig, virkelig ønsker?

Det er å  leve for en grunn … Ingen andre kan leve mitt liv, og ingen andre kan utrette akkurat det jeg kan utrette. Livet blir bare bedre når jeg velger å skape det jeg ønsker å få ut av det. Det er helt og holdent opp til meg å gjøre noe med det. Og for ditt liv er det avhengig kun av dine beslutninger, det du velger for deg…..

Det trenger ikke alltid være noe stort. Kanskje bare noe lite. Det viktige er å gjøre det og gjøre det godt. Det handler om å ikke gi oss før vi får det til.  Slik vil vi begynne å bygge selvtillit, selvinnsikt, og tillit.

«Å velge å være positiv og ha en takknemlig holdning kommer til å avgjøre hvordan du kommer til leve livet ditt.»
Joel Osteen

Ofte vet vi ikke hva vi er i stand til før vi prøver. Heller ikke andre vet det. Derfor må vi ikke la manglende tro og negativitet fra andre få dra oss ned. Uansett hva noen sier eller gjør, går livet videre. Vi kan motstå det, bekjempe det, velte oss i det, eller vi kan heve oss over det og  ikke la noe få stå i veien for drømmene våre.

Ikke tillate eller godta at noen trekker oss ned. Vi er sterkere enn vi tror.  Vi har en utrolig kraft til disposisjon. Bruker vi den kommer vi stadig nærmere der vi drømmer om å være.

Det er en enorm kapasitet for endring i oss, hvis vi ønsker det. Uansett er det bare  jeg for meg, og du for deg, som kan få til det vi ønsker og la våre drømmer bli levende.

For meg kjennes det godt  å tenke  at det er opp til meg hvordan livet mitt skal arte seg. Det inspirerer, gir meg energi og en masse nye ideer.

Sinnet vårt kan være vår største fiende eller vår beste venn. Det er stedet hvor all tvil og frykt lever. Vi må bli herre over det vi tenker, ellers vil de styre oss.

Min erfaring er at alt endrer seg til det bedre når tankene mine endres til det bedre. For det vi tenker bestemmer hvordan fremtiden skal være.  Når vi mentalt snakker med bekymring om fremtiden vil disse bekymringene styre handlingene våre.  Når vi snakker  ut fra takknemlighet og hjertets stemme, vil fremtiden garantert bli helt annerledes.

«Hvordan blir man en sommerfugl? Du må ønske å fly så mye at du er villig til å gi opp å være larve. »
Trina Paulus

Det er sant at vi ikke alltid vil ha positive tanker, vi vil ikke alltid være trygge, vi vil ikke alltid leve i tro. Men tanker om tillit, positivitet og tro kan være vårt hovedfokus.

Ingen andre tenker som deg. Du er den som tenker, du er den som velger. Slik er det i ditt liv. I mitt liv er det jeg som tenker og velger.

Det som er sikkert er at vi alltid vil ha de samme erfaringene, de samme tilbakeslagene og skuffelsene, leve på samme sted, ha samme slags karriere om vi ikke endrer oss.

Vi må rett og slett finne ut hva som er viktig for vårt liv. Det er fordi resultatene er bestemt av den vi  er i ferd med å bli. Når vi vet det,  kan vi ikke la noe eller noen komme i veien.

«Du må ta en beslutning om at du kommer til å gå videre. Det vil ikke skje automatisk. Du blir nødt til å reise deg og si:» Jeg bryr meg ikke om hvor vanskelig dette er. Jeg bryr meg ikke om hvor skuffet jeg er. Jeg har ikke tenkt å la dette ta det beste av meg. Jeg går videre med livet mitt. «»
Joel Osteen

Klager, drama og unnskyldninger kan ikke og vil ikke få oss dit vi  ønsker å være. Å finne   unnskyldninger for vegringen vår, fordi vi er redde for at vi ikke er klar for utfordringen fører ingen steder hen.

Det er lett å være mot noe. Det er lett å se på det andre gjør med hell og si «det fungerer ikke for meg». Det er lett å finne bevis som støtte vårt syn på hvorfor vi ikke er fornøyde, hvorfor kjærligheten er vanskelig å finne, hvorfor vi ikke er skapt for kjærlighet, hvorfor pengene synes å flyte i feil retning, osv.

Å være mot noe vil ikke få det til å forsvinne. Det vil ikke være slutten på det. Når sant skal sies, å være mot noe er å snu fokuset mot noe vi ikke ønsker.

«Å velge å være positiv og ha en takknemlig holdning kommer til å avgjøre hvordan du kommer til leve livet ditt.»
Joel Osteen

Mange av oss bruker ubevisst vår tro mot oss selv. Har vi pengeproblemer?  Se på våre oppfatninger om penger. Har vi problemer med helse eller kjærlighet? Se nøye på det vi tror. Det er det som holder oss tilbake.

Det er nødvendig å finne frem til det vi kan være for, i stedet for mot. Prøve ut Mor Teresas holdning. Hun ville ikke marsjere mot krig, men ville marsjere for fred.

Vi trenger å åpne oss opp, bare for de påvirkningene som er positive, oppløftende, inspirerende og oppmuntrende. Og stenge av for de som ikke er det. Ideene som dominerende tankene våre er de som tilskynder  handling. Det er derfor det er så viktig å fokusere på ideer som vi ønsker å materialisere.

 «Uansett hva du har opplevd i livet ditt er det hugget i stein. Men i dag-i dette øyeblikket har du makt til å gjøre overgangen fra der du er til dit du ønsker å være. Du er aldri fastlåst … du har alltid et valg. Du må bare gi deg selv tillatelse til å vokse, å elske, å trives.»
David Jr.

Vi må rett og slett stoppe å fokusere på begrensninger, og se muligheter i stedet. Slutte å fokusere på hva som gikk galt, og i stedet se hvordan vi vokste på det som skjedde. Ikke la oss lure av vanskeligheter og problemer. De har alle løsninger i seg.

«Ingenting er så pinlig som å se noen gjøre noe som du sa ikke kunne gjøres.»
Sam Ewing

Alt eksisterer allerede som en mulighet. Vår jobb er å utvikle og lede oppmerksomheten bort fra tanker som skader, mot de som hjelper.

Vi trenger på ingen måte slå oss til ro med et liv som er mindre enn det vi ønsker oss. Vi vil aldri finne lykke og suksess om vi fortsetter å tenke som alltid før. Vi slår oss ikke til ro med et liv som er langt, langt under det vi fortjener.

«Ingen kan gi deg klokere råd enn deg selv.»
Marcus Tullius Cicero

Hvorfor ikke elske oss selv nok til å slutte å hindre sjansene for suksess. Vår oppmerksomhet er en mektig kraft som påvirker alle aspekter av livet vårt, og det er den viktigste årsaken til suksess eller fiasko.

Alle fortjener et virkelig godt liv, og vi, og bare vi kan bestemme hvordan vi vil leve det.  Du bestemmer for deg og jeg for meg. Om det ikke fungerer slik vi  gjerne vil at det skal, har vi alltid makt til å endre det.

Jeg sier ikke at livet vil bli lett. Jeg sier ikke at det vil bli fritt for skuffelser, sykdom eller andre vonde opplevelser og tilbakeslag. Det er ikke alt vi kan endre på. Men uansett hva som skjer i og rundt oss, kan vi velge hvordan vi ser på livet og det som hender. Tar vi det som nyttig lærdom eller urettferdige slag i trynet.

Velger vi den positive veien, der vi fokuserer på kjærlighetskraften, vil vi alltid finne en vei. Kanskje ikke den vi aller helst drømte om, men en som gir oss et godt liv, fullt av magi med et rikt indre liv. For det er alltid vårt indre liv, hvordan vi kan vokse i kjærlighet og visdom som avgjør hvordan livet vårt skal arte seg.

Det indre livet er speilet som viser oss hvem vi er og hva vi trenger å fokusere mer på. For meg har dette gjort livet mitt til en magisk reise. Hver motgang viser meg noe i meg som kan utvikles og forbedres. Derfor takker jeg for både medgang og motgang. Det er alt sammen en del av reisen min mot å bli den beste utgaven av meg selv.

«En fornyelse, faktisk en komplett forandring av livet ditt, kan komme gjennom oppmerksomhet til dine sanser. Sansene er guidene som tar deg dypt inn i den indre verden av hjertet ditt. De største filosofer innrømme at all kunnskap i stor grad kommer gjennom sansene. Følelsen er våre broer til verden. Menneskelig hud er porøs; verden strømmer gjennom deg. Sansene er store porer som slipper verden inn. Gjennom å tilpasse deg til visdommen fra sansene dine, vil du aldri bli en eksil i ditt eget liv, en outsider som har gått seg vill i en ytre åndelig sted som viljen og intellektet ditt har konstruert.»
John O’Donohue

Så fortvil ikke om livet kjennes som en uendelig lang jammerdal. Du har valget. Velg den positive vinklingen. Motet og kraften til å velge denne veien, vil komme straks du åpner deg for de positive livgivende kreftene som finnes inne i deg. Gi ikke opp om du ikke lykkes første, andre eller selv den tiende gangen. Det kan ta tid å endre tankerekker som har vært ditt reisefølge i årevis.

Fokuser på kjærlighet både til deg selv og andre, og livet ditt vil gradvis bli lettere. Da vil du også oppdage takknemlighetens store vidunderlige magi og hvilken sjelefred den gir.

«Det er ingen som lever, som ikke kan gjøre mer enn han tror at han kan.»
Henry Ford

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Velger jeg trygghet

Velg godt, velg ofte, min venn. Tenk deg forskjellen.
Ukjent

Valget er et av de mektigste kreftene som finnes.

I  boken Alkymisten av Paulo Coelho, møter den unge gjeteren Santiago en gammel mann på torget . Santiago leter etter en skatt , men vet ikke hvordan han skal finne den.
Den gamle mannen innleder en samtale med ham : «Hvor mange sauer har du?»  «Nok», svarer Santiago .
«Da har vi et problem. Jeg kan ikke hjelpe hvis du tror at du har nok sauer.»

Det er et stort paradoks i livet vårt at vi ofte sier at vi har nok.  Vi leter etter noe bedre, men samtidig klarer vi ikke å gi slipp på det vi har.  Vi drømmer om store seire og opplevelser, men våger ikke ta skrittet ut i det ukjente. Derfor slår vi oss til ro med at vi har nok. Vi har så vi klarer oss. La gå med at livet vi lever er kjedelig og grått uten bortgjemte skatter. Vi er redd for å miste det vi har og kjenne på smerte og lidelse om vi kaster oss ut i noe som vi kanskje ikke mestrer.


Vi er omgitt av sannheter, og fordi vi er redd for det ukjente aksepterer vi disse sannhetene som de eneste rette. Vi avviser de nye og spennende impulsene som blir tilbudt oss. Hvis vi bare kunne innrømme at vi ikke har alt, og at vi ikke er slik som vi kunne ha vært! At vi går glipp av spenningen og magien ved å leve. Kanskje vi alle står overfor et svært alvorlig problem, nemlig at selv om vi har mulighet til å hjelpe hverandre, er sannheten at noen mennesker ikke lar seg bli hjulpet. Hvorfor er det slik? Fordi de hevdet at de har nok.

De vet alt, de har rett og de føler seg komfortable med livene sine. I alle fall er det det de hevder. Nesten alle av oss er «litt»sånn : Vi har mange ting, men få ambisjoner. Vi våger ikke  ….. Vi har mange ideer allerede sortert ut, og vi ønsker ikke å forandre på hvordan vi har valgt å leve. Livene våre er allerede organisert, og vi trenger ikke at noen prøver å gjøre endringer for oss. Vi gjør nok, praktiserer nestekjærlighet og skjøtter ansvaret som er lagt på oss.

Noe av det som gjør livet så vanskelig er den måten vi beskytter oss selv fra lidelse – fra vår egen og hverandres. Fordi vi ikke ønsker å legge vår lidelse, nederlag og frykt på andre. Vi er også redde for at dersom vi åpner  hjertene våre for langt, vil vi også måtte møte andres lidelse og nederlag.

Alle har vi noe i bagasjen som vi skjuler for andre. Vi kan møte mennesker som er smilende og har det fantastisk, fører nære og varme samtaler, mens de på innsiden kjenner en smerte og dyp frykt.  Men de har lært  seg hvordan å maskere det for andre. De er redde for at andre bare vil ha deres lykke.  Derfor sier de klart og tydelig at de har nok allerede, og unnlater å vise seg frem som den de er med sine vonde og smertefulle sider.

Jeg innser at dersom jeg skal være i stand til å forholde meg til å se andres skjønnhet, må jeg også være i stand til å erkjenne min egen skjønnhet. På en lignende måte, dersom jeg skal kunne være tilgjengelig for andres lidelse, må jeg være i stand til å erkjenne min egen lidelse og være i stand til å forstå  hva lidelse er, slik at jeg kan gjenkjenne den i andre.

Gurdjief, den russiske filosofen, sa at det er ingenting som kan oppnås uten lidelse i livet. Men samtidig, dersom jeg vil fortsette fremover, må jeg ofre lidelse. Det er en dobbel bunn i dette utsagnet. Jeg må ha lidd fordi lidelsene er hva som lutrer meg, og utdyper medfølelsen min for andre og åpner dørene inn til sjela mi.  Lidelse fører meg nærmere mysteriet. Men dersom jeg holder på lidelsen og strekker meg etter den og liksom velter meg i den, eller klamre meg til den, stopper fremgangen min.

Jeg vet at jeg til tider har veltet meg i lidelsen og ikke kommet et skritt videre med livet mitt. Har du gjort det samme?

Jeg oppfatter lidelsen slik at jeg  ikke inviterer den inn i livet mitt, men når den kommer, jobber jeg med den og omformer den til en kraft som fører meg fremover. Slik vil jeg kunne finne nye muligheter og magiske opplevelser gjemt i det som synes så tøft og vanskelig. Jeg har ikke lenger nok.

Jeg tenker meg hvor mange valg jeg har i livet mitt hver eneste dag.

Valg i seg selv er ikke flyktige. Imidlertid er aktivering av valg det, om jeg ikke våger å handle på mulighetene.

Når jeg velger, utfører jeg en handling . Enten en positiv bevegelse mot å være en bedre meg  eller å forbedre mine nåværende omstendigheter, eller bare komme videre med livet i stedet for å utsette det.

Hver eneste dag har jeg mange, mange valgmuligheter. Her er noen av de gode valgene som du og jeg har til vår disposisjon … :

Velg å gjøre noe i stedet for ingenting hver dag. Det er altfor lett å sitte inaktiv, bli aktiv i stedet. Tenk. Gjør. Nyt fordelene.

Velg positivitet heller enn negativitet. Positive mennesker får noe til å skje og trekker inn positiv energi … De er tenkende sjeler.

Velg selskap av energifremkallere, heller enn energirøvere. Finn dine energifremkaller!

Velg å gå fremover i stedet for å gå tilbake. Komfortsonen er god og behagelig. Hvis den fungerer og skaper magi i livet ditt, så hold deg til den. Om den har fanget deg, så velg å gå ut og oppleve noe annerledes … noe bedre?

Velg fantasien i stedet for tvilen. Tvil holder deg tilbake. Å forestille deg å være utenfor din nåværende sfære av tanker, driver deg fremover …. bare heng på!

Velg trening snarere enn passivitet … dette gjelder for kropp og sinn. Hold kropp og sinn aktiv for å få de beste resultatene.

Velg å være deg selv, ikke noen andres «skygge». Uttrykk hvem du virkelig er ment å være. Velg.

Velg å si ja til muligheter og ikke bare se problemer. » Altfor vanskelig» er en ofte brukt unnskyldning . Når du velger å søke muligheter, blir livet litt enklere.

Velg mål og retning i livet ditt. Vær med  i spillet. Gå med strømmen bare hvis den kommer i din retning. Ingen «plan», ingen resultater.

Velg å si nei til distraksjoner, og si ja til fokus og oppmuntring.

Velg å forstå at livet ikke har noen manual. Det har kapitler som ennå ikke er skrevet. Du er historiefortelleren  og skriver ditt neste kapittel akkurat nå. Hvorfor ikke gjøre det til en bestselger!

Velg å smile heller enn å fnyse. Velg å le i stedet for «å gråte».

Velg å være sterk i stedet for å gi etter for den «enkle måten».

Velg å stå opp for deg selv i stedet for å bli satt på plass.

Jeg har fortsatt mange valg å ta. Heldigvis for det. Valg som jeg tok for en tid tilbake har vist seg å ikke føre frem til de skattene som jeg søkte. Lenge lot jeg som at jeg ikke trengte dem. Jeg var som Santiago i Paulo Coelho sin historie. Jeg klarte ikke å gi slipp på alt jeg hadde. Jeg tillot ikke de som var i min nærhet å ta avgjørelser for seg selv .  Jeg tenkte at jeg hadde nok. Et annet valg var utenkelig.

Det er svært viktig når familiemedlemmer roter til sine liv med narkotika, alkohol eller annen destruktive atferd. Alltid «å redde» dem og ikke gi dem muligheten til å oppleve konsekvensene av sine handlinger vil lamme dem følelsesmessig.  De vil ikke lære de lærdommene som kan berike livet de lever.

Mange foreldre kveler veksten mot selvstendighet og selvhjulpenhet for sine voksne barn. Å gi slipp kan bety å forlate sønnen din i fengsel og ikke betale kausjon. Å gi slipp kan bety å kreve at din voksne datter kjøper sin egen mat og klær. Å gi slipp kan bety å kreve leie fra dine arbeidende voksne barn som bor i hjemme. Å gi slipp kan bety at du må si: «Det er tid for deg, min voksne sønn eller datter, å leve på egen hånd.»

Å gi slipp er noe av det vanskeligste jeg vet. Jeg tror ikke at det bare er meg som trenger å gi slipp. Kanskje du også trenger å gi slipp på noe i ditt liv?

Jeg har så store planer og drømmer for livet mitt. Også  drømmer om fellesskap med et annet menneske. Noen ganger ønsker jeg at situasjoner skal ende opp på en bestemt måte … og få andre til å handle som jeg ønsker at de skal.

Men det gjør de ikke. Mennesker og liv finner sin egen vei.

Noen ganger er det ikke veien inn i hjertet mitt, inn i aktiviteter eller inn i livet mitt.

Jeg leter fortsatt etter skatten min. Selv om jeg enda ikke har funnet den, er jeg litt nærmere fordi jeg klarer å se at jeg ikke har «nok». Jeg klarer å se valgmulighetene mine og jeg klarer å gi slipp …… litt mer for hver dag som går.

Når jeg klarer å gi slipp kan alt skje. Livet viser seg med nye valg og gjemte skatter hvor jeg enn velger å gå i tillit og tro på at jeg vil nå frem dit jeg er ment å være en dag ….

Til deg som jeg kjenner, men likevel ikke kjenner ….

Å gi slipp og ha tillit til livet er hardt, men hver gang jeg leser dette fantastiske diktet, minner jeg meg selv på at  jeg  vil gi litt mer slipp enn i går …. Jeg har det foran meg, og jeg leser det så ofte jeg kan.

«Å gi slipp krever kjærlighet.   

Å » gi slipp » betyr ikke å slutte å bry meg,
det betyr at jeg ikke kan gi slipp for noen andre.

Å «gi slipp» er ikke å stenge meg selv ute,
det er erkjennelsen av at jeg ikke kan kontrollere en annen.

Å «gi slipp» er ikke å aktivisere,
men  å tillate å lære av naturlige konsekvenser.

Å » gi slipp» er å innrømme maktesløshet,
hvilket betyr at resultatet ikke er i mine hender.

Å «gi slipp» er ikke å forsøke å endre eller skylde på en annen,
det er å få mest mulig ut av meg selv .

Å «gi slipp» er ikke å ta vare på,
men å bry seg om.

Å «gi slipp» er ikke å fikse,
men å være støttende.

Å «gi slipp» er ikke å dømme,
men å tillate en annen for å være et menneske.

Å «gi slipp» er ikke å være i midten, å arrangere resultatene,
men å tillate andre å påvirke sin egen skjebne,

Å «gi slipp» er ikke å være beskyttende,
men å tillate en annen å møte virkeligheten.

Å «gi slipp» er ikke å fornekte,
men å akseptere.

Å «gi slipp» er ikke å mase , skjelle , eller krangle,
men å søke ut egne svakheter og å korrigere dem.

Å «gi slipp» er ikke å justere alt etter mine ønsker,
men å ta hver dag som den kommer og å verne om meg selv i det.

Å «gi slipp» er ikke å kritisere og styre andre,
men å prøve å bli den jeg drømmer om at jeg kan være.

Å «gi slipp» er ikke å angre på fortiden,
men å vokse og leve for fremtiden.

Å «gi slipp» er å frykte mindre og elske mer.

Robert Paul Gilles

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Hånden på hjertet


«Ingen kan fortelle, når to mennesker går tett sammen, hvilken ubevisst kommunikasjon ett hjerte kan ha med et annet.

Robert Barr

Ta hånden din og legg den på hjertet ditt. Hva føler du?

Noen vil si ingenting, mens andre kan tilpasse seg energien i dette området fordi hjertet har en subtil energi. Vi er vant til å behandle tanker og tar oss sjelden tid til å oppleve stille ro i hjertene våre.

Det sies at hjertet er sjelens sete med et eget språk som ikke oppfattes gjennom tankene. Er du for eksempel klar over de følelsene som kommer fra hjertet ditt? Tar du deg tid til å fokusere  oppmerksomheten din på denne delen av kroppen, eller er du  bare opptatt  av tankene dine?

Mange spør seg om hva som er meningen med å knytte oss til hjertet, når vi skaper mening via tankene. Selv om det kan være sant, er det andre evner som ikke er tilgjengelige via tankene, som intuisjon og kjærlighet. Du blir ikke forelsket ved å bruke intellektet, men ved å bruke hjertet.

Hva er ditt overordnede syn på livet? Tror du at livet er skremmende, og du må ha hodet med deg? Har du et mer optimistisk syn? Kanskje du vil utvikle en dypere sammenheng gjennom dine relasjoner eller finne kjærlighet med en partner? Uansett hva det kan være, er det noen som mener at du trenger kun å knytte deg til hjertet ditt, siden de tror at de ikke kan stole på intellektet. 

Jeg tror at det er viktig å ha med oss både hjertet og fornuften for å skape et best mulig liv.

Hjertet avgir et av de sterkeste elektromagnetiske feltene i organene våre. Det kan strekke seg ut i alle retninger, opp til to meter utenfor kroppen. Forskning fra «Institute of HeartMath» viser at emosjonel informasjon er kodet i energifeltet vårt. Vi er kablet for å koble  oss til andre og vårt miljø.

Hvis du ønsker å forbedre kvaliteten på livet, må du lære å forstå hjertets språk. Kanskje du burde lytte mer til hva det sier, noe som er vanskelig å gjøre fordi omgivelsene hele tiden prøver å få oppmerksomheten din.  Dette  kan lett skape en konflikt med ditt innerste vesen.

Hva er ditt inntrykk av dette? Har du det vanskelig med sitte alene i stillhet? Kanskje finner du det vanskelig å koble deg fra det som skjer rundt deg av frykt for å gå glipp av noe? Uansett hva det er, er det viktig å gjøre noe med det. Distraksjoner gjør lite for å fremme en sann forbindelse med deg ​​selv.

Gi deg selv tid til å finne ut hva som skjer inne i deg. Ellers er det sannsynlig at du undergraver livets krefter og det vil hindre  deg i å realisere  din sanne natur.

«Og hver dag vil verden dra deg i hånden og rope:» Dette er viktig! Og dette er viktig! Og dette er viktig! Du trenger å bekymre deg for dette! Og dette! Og dette! «Og hver dag er det opp til deg å ta hånden din tilbake, legge den på hjertet og si:» Nei. Dette er det som er viktig.»

Ian Thomas


Dette sitatet fanger vår utilfredshet, når vi lar livet trekke oss i alle retninger, unntatt den vi ønsker. Det er viktig å finne tid til å være med oss ​​selv, så vi kan forstå hvem vi egentlig er. Det er når vi kjenner vårt sanne selv, at vi finner den dypeste kilden til lykke og forståelse. Vi vil også lettere skape meningsfulle forbindelser med mennesker og oppdage vår sanne hensikt når vi tilbringer tid med oss ​​selv.

Er du komfortabel med denne ideen om å være mindre distrahert for å forstå deg selv bedre? Jeg vet at det er vanskelig og det er hvorfor mange ikke prøver. Mange er motvillige til å gjøre jobben fordi de leter etter en rask løsning på problemene sine. De ser til andre for at de skal fortelle dem hva de skal gjøre og lede dem i riktig retning.


«Hvor det er stor kjærlighet, er det stor harmoni i tankegang.»
Wayne Gerard Trotman


Ingen kan gjøre det for oss, fordi det krever å ta reisen inn i oss selv for å få kontakt med vårt hjerte og sinn. Still deg spørsmål som: Hva skjer i livet mitt fra et følelsesmessig perspektiv? Hva er mine utfordringer akkurat nå? Hva ønsker jeg å forbedre? Hva vil jeg ha ut av livet? Når du finner svarene på disse spørsmålene, kan du begynne å gå i riktig retning mot dine håp, drømmer og høyeste ambisjoner. Ved å gjøre det, vil livet møte deg med en forpliktelse overfor det som er i hjertet og sinnet ditt.

«For å forstå hjertet og sinnet til et menneske, se ikke på det han allerede har oppnådd, men på det han streber etter.»

Kahlil Gibran

Leste en fasinerende tekst om at forståelse er grunnalget for kjærlighet. Her er det jeg fikk med meg av innholdet. Tror opprinnelsen stammer fra en buddhistisk tekst.

Forståelse er selve grunnlaget for kjærlighet. Hvis forståelse ikke er der, uansett hvor hardt du prøver, kan du ikke elske. Hvis du sier, «Jeg må prøve å elske deg,» er dette tull. Du må forstå, og ved å gjøre det, vil du elske. Uten forståelse er kjærlighet ikke mulig. Hvis en mann og en kvinne ikke forstår hverandre, kan de ikke elske hverandre. Hvis en forelder og et barn ikke forstår hverandre, vil de få hverandre til å lide. Så forståelse er nøkkelen som låser opp døra til å elske.

Forståelse er prosessen med å se dypt. Du er ikke den eneste som lider. Andre lider også. I det øyeblikket du ser lidelsene i andre, slutter du å anklage dem, og du ender lidelsen i deg selv samtidig. Hvis du lider, og hvis du tror at din lidelse er skapt av menneskene rundt deg, må du se igjen. Det meste av din lidelse kommer fra mangelen på forståelse av deg selv og andre.

Hvis du berører lidelse dypt i deg selv og i en annen, oppstår forståelse. Når forståelse oppstår, vil også kjærlighet og aksept oppstå, og de vil bringe lidelsene til en slutt.


«Ditt arbeid er å oppdage din verden, og deretter med hele ditt hjerte gi deg selv til den.»
 
Buddha


Kjærligheten er evig. En gjensidig kjærlighet som bygget på forståelse og respekt vil fortsette å vokse. Den vil ikke visne eller dø.  Nyt den. Du vil oppdage at det faller deg lett, og gir deg magiske og varme øyblikk, langt bedre enn noen drøm du har hatt.

«Verden er full av magiske ting som tålmodig venter på at våre sanser skal vokse seg skarpere.»

W. B Yeat

Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden/

Noen ganger er livet ganske tøft


Jeg er kjærlighet
«Jeg er den milde brisen som danser over alle dønningene.
Jeg er hver eneste regndråpe som fyller de levende brønner.
Du tror jeg er langt unna, men jeg er i ditt hjerte.
Jeg er alltid der ved siden av deg; ingenting kan holde oss fra hverandre.
Det er ingen grunn til å leve i frykt; det er ingenting å være bekymret over.
Det er på tide å leve utenfor skyggene; tid til å leve uten anger.
Hver kveld omfavner jeg deg; Jeg er der for å fange dine tårer.
Jeg er kjærligheten som vil trøste deg i alle dine gjenværende år.»
Robert Clancy

«En jeg elsket ga meg en boks full av mørke. Det tok meg år å forstå, at dette også var en gave.»
Mary Oliver

Vi kan ikke nyte soloppfyllingene uten å forholde oss til de tunge regnskyene. Livet er en blanding av både godt og vondt.

Selv om du tilsynelatende har alt du trenger for et godt liv, vet jeg at du gjennomgår uutholdelige perioder. Du lurer på hvorfor livet kan være så grusomt, hardt og umulig. Og du opplever en følelse av apati.

Jeg kan høre at du tenker: «Hvorfor meg? Hva har jeg gjort for å fortjene dette?»

Uansett hva du går gjennom, uansett hvor vanskelig, trist, urettferdig eller turbulent du opplever livet, har utallige andre følt den samme dybden av fortvilelse. De føler på en tilsvarende fortvilelse. Du er ikke alene om å oppleve livets mørke side.

«Et legeme som ikke er påvirket av noen krefter, er i ro eller beveger seg rettlinjet med konstant hastighet, kommer til å forbli i denne tilstanden med mindre det utsettes for eksterne påvirkninger.»
Newtons 1. lov

Denne loven kan på mange måter overføres til deg og hvordan du håndterer dine utfordringer. Hver gang du forandrer deg, foregår det en slags eksistensiell bevegelse som ofte involverer mange eksterne faktorer. Forandringer kan være ubehagelige eller krevende nettopp fordi du kastes ut av det som er nå. Ofte opplever du at forandringen er så emosjonelt utfordrende at du heller vil forbli uberørt eller likegyldig, fordi det krever langt mindre av deg.

Du anvender Newtons lov hver eneste dag. Den eksterne kraften kan komme i forskjellige former. Egne tanker, hjelp utenfra eller observasjon av andres handling og håndtering av sine hverdager, kan få deg til å forandre retning. Eller du forblir i ro, fordi du ikke møter noen ytre påvirkninger eller du lar være å handle på slike påvirkninger.

Det er ikke lett å forandre retning, og det er ikke lett å komme deg ut av et negativt tankesett. Du må rett og slett våge å bevege deg i nye retninger for å slippe ut av den ubehagelig e sinnstilstanden. Dersom du på grunn av vonde erfaringer, er livredd for forandring, blir dette en ekstra vanskelig oppgave.

«Mennesker som dypest sett tilstreber stillstand og uvirksomhet, noe man psykologisk sett kan kalle en slags apati, vil som regel oppleve mye angst og gradvis ende i depresjon fordi man febrilsk forøker å holde emosjonelle svingninger og forandringer fra livet. På sett og vis er det nettopp emosjonelle svigninger og forandringer som gir fornemmelsen av å leve. Stillstand og apati er derimot en slags psykologisk resignasjon og en unngåelse av selve livet. De menneskene som frykter for mange følelsesmessige utslag i livet, havner lett i depresjon, og deretter vil de ofte rammes av en slags “psykologisk refleks” som forsøker å beholde denne tilstanden, selv om depresjon og angst er høyst utilfredsstillende for individet. »

Sondre Risholm Liverød


Jeg tenker at du opplever et snev av apati. Det er en tilstand som gjør at du trekker deg bort fra livet og alt som kan gjøre deg godt.

«Definisjon på apati:

Apati er mangel på synlige følelser, motivasjon eller entusiasme. Apati er i psykologisk terminologi et begrep brukt på likegyldighet, der en person er passiv eller likegyldig til aspekter knyttet til følelser, det sosiale eller det sjelelige livet.»

Apati stammer nesten alltid fra frykten som sier: «Hvis jeg prøver en gang til, kan jeg mislykkes, så jeg vil ikke prøve.» I utgangspunktet er apati ikke noe annet en en gjetning om hvordan fremtiden vil bli. Og denne gjetningen er alltid negativ.

Det jeg vil legge til er at når du blir apatisk, antar du at ingenting vil forandre seg. Men det vil endrer seg.

Den gamle greske filosofen, Heraklitus sier med hensyn til forandring, at livet er som en elv. Den har topper og bølgedaler, groper og virvler, akkurat slik naturen strømmer fremover.

Hvert øyeblikk i livet er forskjellig fra det siste. Det endrer seg alltid … mye som en elv hvor du aldri går i nøyaktig samme vann.

På samme måten som en elv, er enhver situasjon i livet bare et øyeblikk. Det kan føles som om ingenting vil endre seg for deg, men det vil skje endringer. Det er opp til deg om de skal bli positive.

«Tankesett er alt.»

I utgangspunktet er å overvinne apati et skifte i tankegangen. En tankegang som tar over styringen, gir besluttsomhet og vilje til å trekke deg ut av en statisk tilstand.

Selv om ingenting kjennes bra, vil å forbli der du er bare lede deg ned i et dypt mørkt hull som kalles depresjon.

For å overvinne apati må du endre noe.

Endring skjer bare når du handler og tror endring er mulig. Handling (eller enda bedre, å være i bevegelse) hjelper deg til å fortsette å gå fremover.

Denne bevegelsen er i siste instans det som løfter deg opp og hjelper deg i ditt mål om å overvinne apatien du føler.

Sinne er ikke motsatt av glede. Det er heller ikke tristhet. Mennesker som lever liv fulle av glede, kan også oppleve negative følelser. Imidlertid er det fraværet av følelser som blokkerer gleden. Dessverre har du tillatt deg å leve i denne tilstanden en god stund nå.

Du kan riste av deg følelser med setninger som «det er hva det er». Du sprer vitser om din egen utilstrekkelighet når følelsene dine blir såret. Problemet med dette er at emosjonell apati til slutt blir normen. Det blokkerer de negative følelsene dine som kan være vanskelige å håndtere, men det gjør deg heller ikke i stand til virkelig å føle noe positivt.

Hvis du føler deg elendig, har lyst til å flykte eller ignorere det som skjer, kan dette være måten du håndterer stress, sinne eller tristhet på. Disse metodene er ikke veldig nyttige. I stedet for å fornekte eller flykte, er nøkkelen til å komme deg igjennom til et bedre sted å være, å anerkjenne og oppleve.

Det er her mindfulness kan være godt for deg. I utgangspunktet er det en type meditasjon. Men i stedet for å visualisere noe som du vil skal skje eller forestille deg at du er på et avslappet og rolig sted, fokuserer du på øyeblikket. Dette betyr å vurdere nøyaktig hva du tenker og føler uten å dømme det.

Denne teknikken er så god at den har vist seg å forårsake fysiske endringer i hjernen, som gjør at du bedre kan kontrollere følelsene dine.

Det er mange måter å øve mindfulness på. I utgangspunktet finner du tid og sted for å meditere, fokusere på pusten din og slappe av.

Dette er hvor livet ditt endres. Når du mediterer, fokuser på hvordan du føler deg fysisk og følelsesmessig. Du vil være oppmerksom på hjertefrekvensen, temperaturen på rommet og tankene i hodet ditt. Med andre ord vil du være tilstede og klar.

En annen måte å øve mindfulness på kan være «oppmerksomhet i handling». Dette kan være litt vanskeligere fordi det betyr å implementere oppmerksomhet i tider når negative følelser er sterkest. For eksempel, hvis en venn sier noe som sårer deg.

Det kan være vanskelig i det øyeblikket å leve mindfult. Tross alt er det mye lettere å riste av deg smerte og sorg ved å si eller tenke på noe avvisende, enn det er å være i øyeblikket og å oppleve det. Husk, ved å bruke mindfulnessteknikker og oppleve de negative følelsene, kan du overvinne dem og kontrollere dem lettere.

Å overvinne apati krever mer enn bare viljestyrke. Det er vanskelig å finne motivasjon til å frigjøre deg fra alt som er bak denne følelsen. Det kan være frykt, sinne, mangel på emosjonell støtte, eller til og med en sykdom, for å nevne noe.

Når du faller ned i avgrunnen av apati, endrer verden seg helt for deg. Det første som skjer er at du ikke lenger kan finne nok energi til å komme seg ut av situasjonen. Det er umulig å ha nok energi til å være positiv og finne motivasjon til å leve et meningsfylt liv. Saken er, at det er det du trenger å gjøre for å få tilbake gleden og håpet.

Å være oppmerksom på følelsene dine er ikke nok. Apati er sterkt forbundet med depresjon, men det er også andre faktorer du må vurdere. For eksempel bruker sinnet apati som en måte å takle høyt angstnivå på. Tenk på at en strømledning som blir overbelastet, slår seg av. Slik unngår den brann. Dårlig ernæring og mangel på energi kan også være årsaker. Så, å være oppmerksom på følelsene og den fysiske tilstanden din, vil gjøre det lettere for deg å identifisere kildene til apatien du opplever.

Når du har anerkjent årsaken, kan du lage en plan for å håndtere problemene du har identifisert.

Sørg for at planen din inneholder forskjellige måter og muligheter for å gjøre deg glad. Mennesker som er glade, venter ikke på at noe godt skal skje med dem, de søker det ut.

Prøv nye ting, lag planer. Prøv å gjøre noe du aldri har gjort før.

Implementering av dette kan være like enkelt som å forfølge nye (eller gamle) hobbyer, være klar over og delta i hendelser rundt deg og å bekjempe trang til å avslå invitasjoner. Ikke alt du prøver, vil være etter din smak, men med en positiv holdning finner du noe du virkelig liker.

Husk at sannsynligheten for at du har muligheter til å ha gledelige opplevelser i stor grad avhenger av relasjonene dine med andre mennesker.

De som har mange positive relasjoner pleier å være lykkeligere, uansett hva som skjer i livet. De er også mer motstandsdyktige når de opplever noe negativt.

Videre er det mye enklere å engasjere deg i samfunnet, utvikle hobbyer, og holde fast i planen din for å eliminere apati, når du har venner rundt deg.

Vennskap og romantiske forhold er definitivt viktig. Bare vær oppmerksom på at de ikke er dine eneste muligheter for å koble deg til andre mennesker.

Å bare eksistere fører til apati. Som nevnt ovenfor fører apati til at du lukker deg for alle følelser.

«Måten å unngå å bare eksistere er å erstatte eksistens med aktivt å leve. «

Ta en titt på de virkelig glade menneskene rundt deg. Hvis du spør dem hvordan de tilbringer tiden, vil du oppdage at de gjør veldig lite som innebærer å være «passive».

Her er et godt spørsmål å stille deg selv. Hva gjorde du i går?

Hvis du ærlig ikke kan huske hva du gjorde eller at det var ubetydelig, kan det være på tide å evaluere dine handlinger. Det er ikke mye glede å finne i å ikke gjøre noe glederikt. Hvis du ikke kan huske hva du gjorde eller det var ubetydelig, kan du ikke ha gjort mye som var minneverdig.

Du har et potensial til å leve et glederikt liv. Hvis du tenker på det, har mennesker med store funksjonshemminger, mennesker som har overlevd grusomheter, selv de som står overfor terminale diagnoser, funnet måter å leve aktive og lykkelige liv.

Leonard Cohen sa en gang:

«Vi opplever alltid glede eller tristhet. Men det er mange mennesker som har stengt av for mulighetene for å vinne. Det er tider i livet når vi må stenge av for å omgruppere. »

Hans ord gir mye mening, så lenge du ikke glemmer de tre siste ordene, «for å omgruppere». Er du i stand til å gjøre det, vil du ikke kjempe med følelsesmessig apati. Dette krever selvbevissthet, en vilje til å handle på det du lærer om deg selv, og en vilje til å forfølge lykke.

«Skyggene ligger under mangel på motivasjon og tretthet.»

Noe du absolutt trenger å legge igjen er å føle deg skyldbetynger for at du har det slik du har det. Du har det ikke «dårlig» fordi du vil ha det slik. Du bør unngå å se inaktivitet og mangel på interesse som karakterfeil. Dette er ikke nyttig i det hele tatt og det er heller ikke sant.

«En utmattet løper tar en pause med hendene på knærne. «

Så hvorfor skjer det med deg?

Du har ikke selvtilllit lenger. Det kan skje av flere grunner, men noen ganger slutter du å tro at du er god nok til å oppnå noe som er positivt. Du føler ikke at du kan oppnå suksess eller være nyttig i de daglige gjøremålene lenger. Dette er en ødeleggende måte å føle på. Derfør tenker du at du likegodt kan trekke deg tilbake inn i din egen verden bak lukkede gardiner.


Du har ikke emosjonell støtte. I noen tilfeller er det fordi menneskene rundt deg ikke er følelsesmessig tilgjengelige. Det er fordi du er omgitt av kulde og mangel på interesse. Uansett kan dette lett føre til apati og mangel på motivasjon.


 Frykt: Frykt for fiasko, frykt for å prøve, og frykt for å gjenta de samme feilene igjen og igjen. Frykt for å forlate komfortsonen, angst for å endre vaner, bekymre deg for nye, det ukjente … Dette kan raskt kan undergrave all energi og viljestyrke.

Du trenger støtte for å overvinne apati. Du må føle at de som støtter deg virkelig forstår og aldri prøver å trykke deg ned. Dessverre kan mangel på lyst, entusiasme og motivasjon bli verre hvis alt du hører er kritikk og forakt.

Ofte tror du at alt du trenger å gjøre for å være mer motivert, er å «forandre» tenkningen din. Men regelen om at du må ha positive tanker om å leve et positivt liv, er ikke alltid 100% sant.

William James sa for lenge siden at tanker ikke alltid fører til handlinger. Når det gjelder motivasjon, går handlinger og følelser alltid hånd og hånd.

Hjernen, tankene og kroppen din må jobbe sammen for at du skal få det du trenger. Slik finner du den indre energien for hente tilbake gleden og livet ditt igjen.

Du må du finne ut hva som virkelig står bak den apatiske stemningen.


Deretter kan du legge inn en overgangsperiode. Du har bare en jobb i denne perioden: løse problemer. Tenk på måter å håndtere misnøye, frykt og skuffelse.


Gradvis foreta endringer. Begynn med å gjøre små endringer i rutinene dine. Senere, når du har gjort mindre endringer, kan du ta på seg noen større. Dette er de som virkelig vil gi deg glede. Det er de som vil hjelpe deg med å oppnå alt du vil ha ut av livet.


Fokus på konkrete mål. Fokuser på noe du kan oppnå i ditt daglige liv, noe som gir deg glede.


Forvis apatien din. Når du har lagt nye rutiner og erobret dine daglige mål, må du lære å utfordre dette invalidiserende humøret. Når du merker at disse negative følelsene kommer opp, prøv å finne et alternativ. For eksempel tenk på noe nytt, noe som motiverer deg. Dette er den beste måten å få dem til å forsvinne.

Å overvinne apati er ikke lett, men det er heller ikke umulig. Likevel kan du ikke glemme at apati er som lurende skygger som alltid vil prøve å rote til livet ditt. Når den gjør det, må du være forberedt. Vær klar til å skyve den bort og luft ut alle dine emosjonelle rom med nye tanker og prosjekter.

Sist men ikke minst for å komme deg gjennom tøffe tider må du prøve å ha en positiv holdning og forandre perspektiv. Et av de beste rådene om hvordan du skal dyrke frem holdningsendringer, er å være takknemlig.

Det kan virke umulig å være takknemlig for noe når du går gjennom fortvilelse, men det er alltid noe å være takknemlig for. Alltid!

Tenk på det du har, i stedet for det du har mistet. Tenk på:
•Snart er det vår og solen titter frem.
• Du har ly og luft å puste i.
• Du kan nyte en dampende kopp te.
• En varm hilsen fra en venn.

Det er alltid noe å være takknemlig for.


Det er ingen enkle svar, for med vår eksistens kommer lidelse, en lidelse som ikke penger, status, berømmelse eller popularitet kan hjelpe deg med å flykte fra.

Det eneste du kan gjøre er å hvile i det faktum at du kan ta kontroll over hvordan du reagerer på det som er vondt og vanskelig.

Godta og bli dratt med flo og fjære av livet. Også det som hender deg akkurat nå skal passere, og før du vet ordet av det, har du kommet velberget gjennom den store og mektige bølgen. Så vil du ri høyt inn i den neste.


«Når alt ser ut til å gå mot deg, husk at flyet tar av mot vinden, ikke med den.»
Henry Ford

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/


Syv «dødssynder»

Dø for kjærlighet
«Riv ut hjertet mitt før jeg snur meg unna.
Riv ut øynene mine før jeg lukker dem til deg.
Drep meg før jeg vanærer tilnærmingen din.

Over kanten, endelig.
Falle ned i en avgrunn av kjærlighet.
Ingen håp om retur.

Lyset i mørket er lysere enn tusen soler.
Bare stien av dåren gir noen mening.
Knekk meg. Jeg kan ikke knekkes.

Matt Licata & Jeff Foster

Livet handler om hvordan jeg ser på det og hvilket perspektiv jeg tar.

Vi dør inne i oss når vi stilner vår måte å uttrykke oss på. Vi dør inne i oss når vi lar frykt for hva andre mener få holde det vi vet tilbake. Vi dør inne i oss når vi skammer oss over og unngår våre følelser. Vi dør inne i oss når vi velger en vei som ikke er vår vei å gå. Vi dør inne i oss når vi glemmer vår storhet, den vi var da vi ble født. Det er trist når vi velger å tråkke på oss selv. Det er langt bedre å leve sant, og heller leve uten alt annet.

Ved en tilfeldighet kom jeg over noen synspunkter som den katolske kirke kaller de syv «dødssyndene».  De viser til holdninger og krefter som ofte styrer livet vårt om vi ikke er oppmerksomme. De kan skape mye vondt rundt oss, om vi slipper dem løs.  For meg ble det spennende å finne ut hva de betyr og hvorfor akkurat disse syv blir regnet som dødssynder. Det finnes også  syv «dyder» som kan lede meg bort fra disse «dødssyndene».

Det  er egenskaper og følelser som vi alle kjenner på, og som det er viktig å ha et bevisst forhold til. For meg handler det ikke om religion, men om tilstander som alle kan kjenne seg igjen i.

«La oss alltid møte hverandre med smil, for smilet er begynnelsen på kjærlighet.»

Mor Teresa

Etter å ha gjennomgått disse «dødssyndene» og «dydene» vi trenger for å overvinne dem, finner jeg det vanskelig å komme unna kjærligheten. For meg er kjærligheten så stor at den overgår alt annet. Kjærligheten overvinner alt, tror alt og håper alt, tåler alt ….  Så størst av alt er kjærligheten. Tenker jeg slik, blir det mulig å unngå alle disse syndene, fordi kjærligheten ser på alt og alle gjennom milde og varme øyne. Da faller det vonde og vanskelige bort, og igjen står et fellesskap, fylt av nærhet, forståelse, toleranse og frihet, nemlig av kjærlighet.

«Når du elsker noen, elsker du dem ikke hele tiden, på akkurat samme måte, fra øyeblikk til øyeblikk. Det er en umulighet. Det er enda en løgn å late som. Og likevel er dette akkurat hva de fleste av oss krever. Vi har så liten tro på flo og fjære av livet, av kjærlighet, av relasjoner. Vi hopper på flyten av tidevannet og motstår i terror dens fjære. Vi er redd den aldri vil gå tilbake. Vi insisterer på bestandighet, på varighet, på kontinuitet; når den eneste kontinuitet som er mulig, i livet som i kjærlighet, er i vekst, i flyt – i frihet

Leo Buscaglia

Om du vil kan du lese om  «dødssyndene» og «dydene» her:

Jeg har stilt meg to spørsmål ved hver «dødssynd»

Hva trenger jeg for å bli kurert fra denne negative holdningen eller handlingen?

Hva er det viktig  for meg å ha fokus på?

Husk  når du leser dette, at kjærligheten overvinner alt, selv  de verste synder.

«Det er gått i arv i mange gamle og muntlige tekster; at uansett styrken til menneskets våpen, er det bare en tings om er kraftig nok til å beseire dem alle … Kraften i kjærlighet. «

Imania Margria

  • Grådighet

«Den som ikke er tilfreds med det han har, vil ikke være tilfreds med hva han ønsker å ha.

Sokrates

Grådighet er å overgi oss til det ekstreme, som mat, rus, eller drikke.
Grådighet er behovet for materielle verdier eller materiell rikdom. Hvis dette behovet er udekket, kan en som er grådig ty til hamstring,  tyveri, ran, eller skaffe seg materielle goder ved hjelp av lureri, vold, bedrag, eller manipulasjon. Grådige mennesker er vanligvis  lette å bestikke.

Vi tar alt vi kan, fordi det får oss til å føle oss større eller sterkere eller bedre enn….

Det er så lett å glemme at vi alle har egenskaper i oss som får oss til å skinne, briljant og klart, og vi trenger derfor ikke å søke  dominans over andre eller ta mer enn vår rettmessige andel. Bare skinne, med vårt klare rene lys og resten vil komme av seg selv. Solen er alltid full av livgivende varme og lys.  Likevel tror vi så ofte at andre er bedre og har mer enn det vi har. Det er nok for alle om vi er villige til å dele med hverandre.

Vi må være villige til å finne frem til vår egen sannhet og integritet. Det betyr å følge vår egen veiledning og vår egen sannhet. Vi må holde oss for gode til å overta andres ideer og tanker som blir presentert for oss om hvordan alt er,  slik det er ment å være, eller måten det er blitt til på.  Ikke kjøpe ideer som forteller oss at noe utenfor oss vil gjøre oss til noe mer enn vi er. Vi må finne frem til vår egen sannhet. Den finnes inne i oss om vi er villig til å se etter den.

Vi snakker om forbindelsen til det å være mottakelig, tilknytning til naturen, omsorg, og å stole på at alt vil bli gitt oss av det vi trenger, når og hvis det er nødvendig. VI har en følelse av overflod og komfort, vel vitende om at vi har nok, og med en følelse av å ha kommet frem og at vi er omgitt av støttende venner / familie. Styrke kommer fra våre erfaringer. Vi prøver oss selv gjennom det vi går igjennom og vet at  vi alltid blir tatt vare på.

Det som betyr mest er å gjenoppdage vår egen strålende indre sol, og å følge den til vår skjebne. Det vil være forskjellig for hver enkelt av oss, og vi trenger ikke å stjele andres solskinn. Fordi vi ikke ser solen i vårt indre, trenger vi ikke stjele det andre har. Vi trenger å være så opptatt med det vi allerede har, at alt annet blir ubetydelig.

Dyden som frir oss fra grådighet er raushet og gavmildhet. Vilje til å gi både tanker og handlinger.

«Du gir, men litt når du gir av dine eiendeler. Det er når du gir av deg selv at du virkelig gir.

Kahlil Gibran

  • Lyst – begjær

«Ikke ødelegg det du har ved å begjære hva du ikke har; Husk at det du nå har en gang var blant de tingene du bare håpet på.

Epikur

Lyst er et umettelig behov for sex eller noe av seksuell karakter. Dette inkluderer tanker, ønsker og handlinger.

Det er en forvrengning  om å ta over makten og besittelsen, spesielt over andre. Lyst er en forvrengning av begjær, fordi det forvrenger instinktet av å ville oppleve noe, til å ville  besitte noe. Vi tror kanskje at vi mangler det i oss, og at å eie det, vil gi oss den samme gleden og egenskapen. Det gjør vi ved å invadere grenser, bruker andre for vår egen tilfredsstillelse og tapper energi av andre for å tilfredsstille våre egne behov. Noen forvrengninger av behov er feilaktig normalisert for å forklare fortsatt forvrengning. Tenk over hva de kan være i ditt liv?

Det er viktig å fokusere på å ta vare på våre egne behov, og pleie kroppen vi er i. Vi er ofte lært opp til å sette våre egne behov til side for å ta vare på andre. I stedet for å være en kjærlig handling, gjør det oss og alle som  er involvert svake. Ved å se på våre egne behov først, føler vi ikke lenger behov for å ta energi eller livskraft fra en annen.

Bevissthet om våre egne behov, vår egen negative selvfølelse, vår egen smerte vil gjøre oss i stand til å slippe taket i  egenskapene, representert ved det vi begjærer. Vår feighet i møte  med det vi begjærer, er grunnen til at vi ikke klarer det. Ved å møte smerten, lytte til selvfølelsen og vurdere våre egne behov, vil vi  finne i oss det vi trodde vi ville finne gjennom å innta den andre.

Dyden som frir oss fra lyst er måteholdenhet, mot og dristighet. Ved å omfavne moralsk sunnhet og oppnå renhet i tankene gjennom utdanning og forbedring. vil vi skape et rent og vakkert indre fundert på å gi av oss selv, den vi er.

«Visdom kommer gjennom lidelse.
Sliter, med våre minner om smerte,
Drypper inn i våre hjerter når vi prøver å sove,
Så menn mot sin vilje
Lær dere å praktisere måtehold.
Fortjeneste kommer til oss fra gudene.

Aiskhylos

  • Latskap

«Så unngå å bruke ordet» veldig «fordi det er lat. En mann er ikke så veldig sliten, han er oppbrukt. Ikke bruk veldig trist, bruk gretten. Språket ble oppfunnet for en grunn, gutter – å beile til kvinner – og, i den tilstreben, vil latskap ikke gjøre seg. Det vil heller ikke gjøre seg i dine skrifter.

N.H. Kleinbaum

Latskap finnes også i betydningen av tristhet, depresjon, eller manglende evne til å føle glede.  De som har mistet eller mangler kjærlighet, faller vanligvis  inn i en dyp tilstand av latskap.

Vi har glemt å gå vår egen vei som tillitsfull, klok, uvitende om farer og potensielle fallgruver. I stedet har vi gått oss vill i frykt og  uvilje til å ta risiko, og å lære å sjonglere, balansere god og dårlig, lett og vanskelig. Alt dette har blitt satt til side til fordel for sikkerhet. En sikkerhet som vi har lært å definere som at den ikke eksisterer! Det finnes ikke i det vi eier, eller gjør eller lagrer.

Latskap har mer fokus på ideen om åndelig latskap og mindre på fysisk latskap. . Vi har gjort oss avhengige av en ekstern  kraft som vi tror har autoritet. Det betyr også at latskap er en form for stagnasjon, å forbli på ett sted, å holde seg tilbake fysisk, mentalt og åndelig.


Sannhet og integritet trengs. Det gir behov for å holde oss til vår egen sannhet, og stå sterkt i integriteten til det vi tror på.

Tillit er nøkkelen og å stole på oss selv. Å stole på at når vi går ut på eventyr blir vi ivaretatt.

Dyden som frir oss fra latskap er flid. En nidkjær og forsiktig natur i  handlinger og i arbeid. Avgjørende er arbeidsmoral, å planlegge tidsbruk  og overvåke  våre egne aktiviteter for å gardere oss mot latskap.

«Hvis det noen gang er i morgen når vi ikke er sammen … det er noe du alltid må huske. Du er modigere enn du tror, sterkere enn du synes, og smartere enn du tror. Men det viktigste er, selv om vi er fra hverandre … Jeg vil alltid være med deg.»

A.A. Milne

  • Fråtseri

«Hennes kjøp omtrent ødela hennes feriebudsjett, men hva annet er en ferie for, om ikke for fråtseri og tankeløse ekstravaganser?

Candace Schuler

Det er ikke behov for fråtsing når vi vet at vi alltid vil være tilgjengelig for nok. Det betyr at fråtsing er en forvrengning eller dysfunksjon av sikkerhet / usikkerhet. Det er en overveldende frykt for at dette kan være vårt siste måltid / lønning / osv, og at vi må sluke det i vår fortvilelse for å fylle noen behov i oss selv. Tenk på hvor ofte vi overdriver, overspiser, overkjøper osv.

Det vi trenger for å bli leget fra fråtseri, er ideen om at vi vil gå tom for …. noe. I stedet fokuserer vi på overflod av alt som eksisterer, og vet at alle våre behov blir oppfylt.

Vi baserer våre erfaringer på  tidligere generasjoner, tidligere erfaringer og alt vi husker er frykten forbundet med mangel, ikke den kjærligheten som kommer fra tillit.  Vi trenger å bli minnet om å ha fokus på overfloden som eksisterer, uansett hvor vanskelig det kan virke, og ikke plassere fokus på hva som synes å mangle.

Dyden som frir oss fra fråtseri er avholdenhet og konstant mindfulness av andres og ens egne omgivelser. Det er viktig å praktisere selvkontroll, avholdenhet, og moderasjon.

«Det er sagt om Sokrates, at han var i stand til både å avstå fra, og å nyte, de tingene som mange er for svake til å avstå fra, og ikke nyte uten å overdrive. Men for å være sterk nok til både å bære den ene og å være edru i den andre, er merket til en mann som har en perfekt og uovervinnelig sjel.

Marcus Aurelius

  • Sinne

«Jeg er veldig komfortabel med konflikt, det være seg av det juridiske eller dødelig slaget. Min far var en mellommann, en bro maker. Jeg er en grav maker.

J.R. Ward

Her er det snakk om ekstremt sinne, raseri, hat, eller et behov for hevn. Personer som lider av sinneproblemstillinger, vil ofte ty til å ta loven i egne hender dersom de føler rettssystemet har sviktet dem. Når de mater behovet for sinne, kan de selv ty til fysisk mishandling av seg selv eller andre. Sinne er vanligvis et behov for å gjøre skade på andre. Dante beskrev sinne som «Kjærlighet til rettferdighet pervertert til hevn og til tross», ifølge Wikipedia.

Ikke skyt budbringeren! Det kan være at vi baserer vår egen lykke på noe som eksisterer utenfor oss selv. Det er viktig å ikke tufte vår emosjonelle standard på  noe som er utenfor oss selv, slik at andres lykke eller talenter gir oss sinne. Å klandre andre stammer fra en uvilje mot å se på vår egen smerte eller antatte svakheter, og finne andre til å ta ansvar for hvordan vi føler.

I ikke å akseptere oss selv i helheten, dvs. følelsen av at vi er uakseptable hvis vi har feil, og derfor  gjemmer våre feil for alle rundt oss, begynner vi å undertrykke alle slags negativiteter som kan gi sinne. Tristhet begraver vi fordi vi ser oss selv som feil, spesielt sammenlignet med … Og vi kan bli bitre på vår egen underlegenhet og selvtillit. Selvhat kan uttrykkes som sinne. Det er vanskelig å føle en slik negativitet rettet mot oss selv, så vi ser oss om etter syndebukker, for å lette noe av vår egen smerte.

Vi ser alle, i enhver situasjon som et speil som reflekterer noe for oss som vi ønsker å bli anerkjent for. Uansett hvor stygg, hvor hatsk vi føler det er, godta det og send det kjærlighet. Vi trenger å arbeide for et mer balansert syn på oss selv, og være så medfølende med oss selv som vi er med andre.

Dyden som frir oss fra sinne er tålmodighet, toleranse og utholdenhet gjennom moderasjon. Å løse konflikter fredelig, i motsetning til å ty til vold. Evnen til å tilgi, å vise barmhjertighet mot de som gjør urett.

«Elvene vet dette: det er ingen hast. Vi skal komme dit en dag.

A.A. Milne

  • Misunnelse

«Misunnelse er som å drikke gift og vente på at den andre personen skal dø.

Carrie Fisher

Misunnelse er behovet for å ha mer eller være bedre enn andre. Behovet for å få varene av andre. Ønske hva andre har for oss selv. Mange ganger, kan noen med et ekstremt misunnelsesbehov bli kikkere, for å mate behovet for å se hva andre har som de kan være misunnelige på.

Konkurranse avler misunnelse. Tilfredshet kommer fra virkelig å fargelegge vår egen reise som er det eneste målet på suksess som vi trenger. Vi setter pris på luksus, men enda mer pris på prestasjoner. Vi trenger å bli minnet på  dyder som tillit, etikk og kjærlighet. Det fører oss tilbake til pave Gregor den store som foreslo at alle synder egentlig er en divergens fra kjærlighet. Det er viktig å ikke gå i en felle, et melodrama eller offerstatus. Misunnelse kan gi følelser av hvorfor meg? Eller andre offerlignende atferder.

Å finne vår egen sang, den som gjør at vårt hjerte synger! Danse i takt med vår egen tromme. Alle klisjeene passe her. Det er veldig viktig at vi er dirigenter for egne orkestre, forfatterne av egne sanger, og utøvere av egne komposisjoner. Våre unike stemmer er nødvendige i verden, og hvis vi alle var opptatt med å utføre vår egen musikk, ville livet være en symfoni i stedet for en kakofoni.

Dyden som frir oss fra misunnelse er vennlighet, veldedighet, medfølelse, vennskap og sympati uten fordommer for egen vinning.

«Vær snill, for alle du møter kjemper en hardere kamp.

Platon

  • Stolthet – hovmod

«En stolt mann ser alltid ned på ting og mennesker; og, selvfølgelig, så lenge du ser ned, kan du ikke se noe som er over deg

C.S. Lewis

Stolthet kan  bety et behov for offentlig aksept i alle handlinger. Stolthet kan være et behov for å være viktigere enn andre. De som lider med stolthetsproblemer, er  vanligvis ikke klare for å gi  komplementer til andre, men i stedet fiske etter komplementer for seg selv. De finner måter å være bedre enn de rundt seg, og vanligvis har en slik historie å fortelle om seg selv. Stolthet er sagt å være den opprinnelige og mest dødelige av de syv synder.

Å være stolt over prestasjoner og å ha overvunnet og lært av kamper, og i mellomtiden forstått at andre også har utfordringer, er å gi verdighet til å løse  problemene på vår egen måte og bruke den tiden vi trenger. Vi trenger å være bevisst og klar over våre egne positive egenskaper og  svakheter. Stolthet  kan bli forvrengt av konkurranseenergi som driver to personer til å overspille sin egen styrke i behovet for å utkonkurrere andre. Ved å flytte behovet for konkurranse og bevege oss mot et mer samarbeidende paradigme, til sunn selvtillit, kan aksept erstatte stolthet eller selvforherligelse.

Feiring av våre styrker og talenter er ikke farlig hvis det gjøres med en holdning av takknemlighet for overfloden i livet vårt. Så hvorfor ikke feire at vi har hatt  muligheter til å lykkes eller mislykkes, å feire at vi har lært så mye gjennom livet, og å feire de strålende prestasjonene og suksessene til andre. Feire andre sjeler som har hjulpet oss på reisen som essensielle for oss. Vi trenger å være sammen med våre  medreisende. Jo mer vi skinner som individer, jo sterkere vil  vi skinne som en helhet.

«Dette er de få måtene vi kan øve ydmykhet:

Å snakke så lite som mulig om ens selvbilde.
Å passe sine egne saker.
Ikke å ønske å håndtere andres saker.
Å unngå nysgjerrighet.
Å akseptere motsetninger og korrigeringer muntert.
Å overse andres feil.
Å godta fornærmelser og skader.
Å godta å bli forbigått, glemt og mislikt.
Å være snill og blid selv under provokasjon.
Aldri å holde på sin verdighet.
Å alltid velge det vanskeligste.»

Mor Teresa

Dyden som frir oss fra stolthet og hovmod er ydmykhet,modest oppførsel, uselviskhet og gi  respekt. Å gi kreditt der kreditt er fortjent, ikke urettferdig fremheve vårt eget selvbilde.

«Vår primære hensikt i dette livet er å hjelpe andre. Og hvis du ikke kan hjelpe dem, i hvert fall ikke skad dem.

Dalai Lama XIV


«Tross alt, er feil gjort. Det er umulig å stoppe og kan ikke endres. Vi har bare nåtiden og fremtiden hvorpå vi kan bevege oss fremover.»

Leo Buscaglia

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Det er vår

Vårkveld i mars

«Rør ikke ved mitt hjerte i dag.
Våren har gjort det alt.

Bølger av gammelt nederlag
kysser det, hardt og salt.

Bølger av nederlag og savn

Si ikke noe. Nevn ikke navn.
Våren har nettopp gjort det.

Noe har våknet. Det svir av seg selv,
verre enn sult og tørst.

Rør ikke ved mitt hjerte i kveld.
Våren har vært her først.»
Inger Hagerup.

Det er en herlig tid vi går i møte. Våren rasler med sin innkomst. Ja noen dager kjenner jeg dens milde klare pust i nakken. Andre dager gjør vinteren alt den kan for ikke å miste grepet over dagen. Natten har den enda oftest i sin hule hånd.

Jeg gleder meg over alle de små vårtegnene. Snøen som smelter i skråningene. Terrassen som er tom for snø. Alle de små spirene som langsomt strekker seg mot lyset. Slik er det med hjertet mitt også. Det åpner seg og tar inn alle inntrykkene av vårens magiske tilsynekomst. Mens det åpner seg, kjenner jeg en blanding av forventning, smerte og lengsel. Men mest av alt glede. Slik er det helt sikkert også for knoppene når de presser seg gjennom jordens mørke, og våger seg ut i livet etter en lang og mørk vinterdvale.

Knoppene drives av en trang like stor som livet. Ja de eier livet selv. Uten denne urkraften ville ikke våren tilsynekomst gitt oss slik glede, forventning og håp. Et håp om sommer, som med sin varme trøster, og lindrer både smerte og savn. Den som med sin frodige fargeprakt, og duft omslynger meg med varm glede og kjærlighet. Men uten våren vil jeg aldri oppleve sommerens sødme, eller høstens vakre fullbyrdelse.

Våren er håpets og forventningens tid. Den minner meg om det som har vært. Den gir meg løfter om fremtidige gleder. Den lar meg nyte  de stadig varmere solstrålene og åpner det forfrosne hjertet mitt med sin milde omfavnelse. Den drar meg frem i lyset og smelter isen fra nesten glemte sår.

Jeg blir minnet på et av de vakreste diktene jeg vet om. Det er dette:

«Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulle all vår heta längtan
bindas i det frusna bitterbleka?
Höljet var ju knoppen hela vintern.
Vad är det för nytt, som tär och spränger?
ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont för det som växer
och det som stänger.

Ja nog är det svårt när droppar faller.
Skälvande av ängslan tungt de hänger,
klamrar sig vid kvisten, sväller, glider-
tyngden drar dem neråt, hur de klänger.
Svårt att vara oviss, rädd och delad,
svårt att känna djupet dra och kalla,
ändå sitta kvar och bara darra –
svårt att vilja stanna
och vilja falla.

Då, när det är värst och inget hjälper,
Brister som i jubel trädets knoppar.
Då, när ingen rädsla längre håller,
faller i ett glitter kvistens droppar
glömmer att de skrämdes av det nya
glömmer att de ängslades för färden –
känner en sekund sin största trygghet,
vilar i den tillit
som skapar världen.»
Karin Boye

Har du det også slik? Våren slipper nesten glemte følelser frem i dagen. Den feier inn i de mest bortgjemte krokene og slipper lyset til. Lyset som åpenbarer både noe jeg så gjerne vil skjule, men også noe jeg har forlagt og glemt at jeg eier. Er det ikke magisk? Hjertet mitt fylles med forventning. Til hva vet jeg ikke. Når jeg kjenner etter, er det bare livet som viser meg hva som bor i meg og vil ut. Det er en lengsel og et håp om at drømmer vil bli virkelighet, at hjertet ditt åpner seg og slippe meg inn. Er det ikke magisk å leve i forventning om at noe er i ferd med å skje? Noe større enn oss alle. Det er kjærlighetskraftens magiske omfavnelse.

Ønsker deg en magisk vår. Nyt den.

Besøk siden min på FB, Synna sverden.

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Ikke gi opp


«Hvis du ikke kan tro på mirakler, så tro på deg selv. Når du vil ha noe sterkt nok, la ddin indre drivkraft dytte deg videre for å få det til å skje. Noen ganger vil du løpe inn i murvegger som er satt der for å teste deg. Finn en vei rundt dem og vær fokusert på drømmen din. Der det er vilje er det en vei.»
Isabel Lopez

Denne bloggen skrev jeg for flere år siden. I dag trenger jeg å dele den igjen, både for min egen del og kanskje også for din …..

Har du noensinne gitt opp rett før du krysset målstreken?

Når jeg tenker etter har jeg gjort det opp til flere ganger. Ikke i viktige saker, men jeg kunne ha fullført om jeg satte inn litt vilje og krefter. Men jeg gjorde det ikke. Hva er det undrer jeg som har vært årsaken til disse tilbaketrekningene i siste liten. Rett før mållinjen? Heldigvis skjer det skjelden nå, men før, da……..


«Lytt, puster du bare litt, og kaller det et liv?»
Mary Oliver

Det handler ikke om noe annet enn min egen frykt for livet, og at jeg ikke er god nok eller fortjener alt det vil gi meg. Det er så mye enklere å trekke meg tilbake og fortelle meg selv at det ikke var for meg. Jeg må nøye meg med det nest beste, eller det andre ikke vil ha.

Da trenger jeg sjekke pusten min for å være sikker på at jeg lever. Det er når jeg forsøker alt jeg kan å gjøre meg mindre enn jeg er, fordi jeg er redd for at noen skal legge merke til meg. Da tror jeg at jeg er tryggest. For noe tull. Det er jo akkurat når jeg glemmer å puste at livet er på det farligste. Det burde jeg vite, men likefullt glemmer jeg det litt for ofte.

Det er selvfølgelig når jeg er på mitt mest sårbare at  jeg  puster så stille og overfladisk som mulig. Tenk om noen skulle komme til å høre meg?

Men livet er ikke et tryggt sted uten utfordringer, uventede situasjoner eller smertefulle opplevelser. Det kan være ganske utfordrende til tider. Da trenger jeg å ta dype åndedrag slik at jeg kan stå støtt som den jeg er. Tenk hva jeg går glipp av når jeg gjemmer meg for alt livet så raust gir meg, all den livreddende skjønnheten og gleden som omgir meg. Om jeg bare hadde våget å strekke meg etter det.


«Vi er helt alene
Unike uttrykk av livet
Aldri gjentatte bølger av bevissthetens hav
Intim med vår egen førstehånds erfaring
Når vi avviser vår ensomhet
Når vi vender oss bort fra vårt unike perspektiv
Føler vi oss ensomme
Selv i en folkemengde
Selv på en fest
Selv når vi er omgitt av en milliard bølger eller flere
Men når vi omfavner vår ensomhet
Når vi verner nærhet av vår egen pust
Føler vi oss ikke lenger ensom
Eller isolert, frakoblet, adskilt
For vi husker vår oseaniske natur
Vårt udelte nærvær
Jeg er hva du er
Du er hva jeg er
Og det er kjærlighet
Og det er uforklarlig nærhet
Selv på avstand
Og så vi er alene, sammen
Sammen, alene
Bølger av samme havet
Vi beveger oss  som ett
Man kan være den mest ensomme
Men det kan også være
det mest befriende»
Jeff Foster

Derfor puster jeg dypt, et langt pust ut før jeg trekker pusten inn med ny frisk og livgivende luft. Slik åpner jeg opp mot det magiske livet jeg har fått.

Og så endrer alt seg, i meg og rundt meg. Livet kjennes magisk og vidunderlig igjen.

Hvorfor endrer det seg? Det er fordi jeg våger å stole på hjertets stemme,  og er villig til å endre og justere meg etter det jeg hører.  Da kommer gleden og kjærligheten tilbake til livet mitt umiddelbart.For litt siden hadde jeg noen timer der jeg syntes alt var galt. Jeg tvilte på meg selv og alt jeg står for. For å være ærlig kjente jeg meg både ensom og som en taper. Jeg spiste det ene kjekset etter det andre og syntes at det kunne jeg i alle fall unne meg når alt annet var mot meg.

Du kjenner sikkert til følelsen. Stakkars, stakkars meg. Og bedre ble det ikke da jeg gikk på vekta. Kjeksene ga tydelige spor der…..

Det er ingen god følelse og jeg var klar over at den var destruktiv, og at jeg ikke ville ha det slik. Bak all smerten var jeg likevel klar over, at det jeg følte ikke var sant. Det var en slags selvmedlidenhet for å trøste meg selv, fordi livet ikke gikk min vei. I alle fall ikke i det tempoet som jeg hadde sett for meg.

Jeg begynte å tvile på alt. På alt jeg hadde tilegnet meg av kunnskap og evner den siste tiden. Tenk om alt var en illusjon. Tenk om jeg lurte meg selv fordi jeg ikke hadde noe annet å konsentrere meg om.

«Nei og atter nei», sa jeg til meg selv. Men det hjalp bare litt. Jeg tvilte…..

Når jeg er lei meg, eller trenger å tenke over et eller annet problem går jeg alltid ut. Det gjorde jeg denne gangen også. Og hva fikk jeg oppleve. Den mest magiske morgenstunden jeg noensinne hadde opplevd. Himmelen var vakkert farget rød, og speilte seg i vannet langs stranden jeg gikk på.  Det var mer enn magisk. Jeg  kjente en dyp lykkefølelse og fred. Jeg løp rundt, og jublet og snakket høyt med meg selv. Full av takknemlighet og glede over hvor vakker verden var.

For meg ble opplevelsen et svar, og ga meg en visshet om at jeg alltid er ivaretatt.

Alt det triste og leie forsvant momentant. Hvem kunne vel være lei seg når skaperverket viste meg noe så vakkert. Plutselig forsto jeg at det ikke handlet om å leve med tankene i fremtiden, men nyte hvert øyeblikk her og nå. Fremtiden kommer med alt den har å by på, uansett hvor mye jeg bekymrer meg over den. For meg burde øyeblikket være mer enn nok. Lykken handler om nå, ikke en tenkt eller ønsket fremtid. Blir jeg for opptatt med fremtiden vil jeg ikke se all skjønheten som finnes rundt meg overalt. Da  blir jeg så fanget i det som ikke er, at jeg glemmer det som er. Og jeg vil være her med hele meg.

Jeg fikk tatt noen vidunderlige bilder med isfigurer mens solen skinte sitt varme lys på dem. En magisk morgenstund. Selvtilliten kom tilbake som om jeg hadde skrudd den på med en bryter. Tenk at solens og naturens skjønnhet kan skape slik magi og forandring i oss mennesker. Det er et under større enn noe.

«Finn tilbake til motet ditt. Gå for det du tror på og som du vet du må gjøre nå, uten å la tvilen din få stoppe deg. Det vil bli til  velsignelse.»

Det var tanker som dukket opp i sinnet mitt og jeg forsto at de inneholdt  et viktig budskap til meg.

 Er det ikke fantastisk at jeg skulle få et slikt budskap akkurat da jeg trengte det som mest. Alt det vonde handlet rett og slett om at jeg var redd. Jeg hadde mistet motet og var redd for at jeg dummet meg ut i forhold til det jeg formidler til andre. Men livet kommer ikke med sikkerhetsnett om vi vil oppleve det til fulle. Trekker jeg meg tilbake og tviler, går jeg glipp av all magien. Da hadde jeg ikke dratt til stranden og opplevd den vidunderlige morgenhimmelen. Da ville jeg ha vært inne, bak tett sammentrukne gardiner og tenkt negative tanker.

Hvor bortkastet ville ikke det ha vært. Det eneste som ville ha skjedd var at jeg fikk bekreftet hvor dum jeg var, og dermed gravd meg enda lenger ned i selvmedlidenhet og frykt. For det jeg fokuserer på, det blir jeg.

Det handler om å ta frem motet, og våge å kaste meg utfor stupet uten sikkerhetsnett. Livet vil ta imot meg. Det vet jeg jo.

Alternativet er så mye verre. Hvor ille er det ikke å stenge meg inne og tenke negative tanker. Det skaper bare enda mer fortvilelse, og fjerner meg mer og mer fra det jeg drømmer om.

Heldigvis er det svært sjelden jeg har det slik, at jeg synes dørstokken ligger på tvers og alt er mot meg. Så lenge jeg stoler på hjertets kraft, og at det vil lede meg på riktig vei, har jeg ingenting å frykte. Jeg kan gå frimodig ut i livet og nyte alt det så raust sjenker meg.

Jeg skriver dette i dag fordi jeg vet at du også har det slik noen ganger. Husk på hvor verdifull du er. Du trenger ikke tvile på deg selv og din egen kraft. Du er mer enn god nok som du er. Nyt livet, og lev hver dag i hvert eneste magiske øyeblikk. Du vil garantert finne dem.  Det er bare å åpne opp hjertet ditt for all skjønnheten som omgir deg. Husk at det du fokuserer på, det blir du. Du har både mot og vilje til å leve det livet du drømmer om. Det er helt og holdent opp til deg.

Så våg, og hopp.

Livet tar imot deg med åpne armer!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

ikke gjem deg for deg selv.


«Bevistroen er ikke avhengig av intellektets styrke, men av hjertets overbevisning.»
Wayne Gerard Trotman


Å elske er ikke alltid lett. Det kan være det mest smertefulle som finnes. Ikke kjærligheten i seg selv, men usikkerheten og frykten for å ikke strekke til, ikke være god nok, at kjærligheten skal ta slutt eller for å bli latt alene etter å ha blottlagt sitt innerste, innerste …..

Diktet nedenfor forteller mye om hvordan en slik kjærlighet kan oppleves når det ikke er mot nok til våge seg ut i det ukjente territoriet som kjærligheten er.

«Jeg velger å elske deg i stillhet …
For i stillhet finner jeg ingen avvisning,
Jeg velger å elske deg i ensomhet …
For i ensomhet eier ingen andre deg enn meg,
Jeg velger å elske deg fra en avstand …
For avstanden vil skjerme meg fra smerte,
Jeg velger å kysse deg i vinden …
For vinden er mildere enn mine lepper,
Jeg velger å holde deg i drømmene mine …
For i mine drømmer har du ingen ende …»
Rumi

Det er noe sørgelig over en slik holdning. Jeg tenker på alle de gode fellelskapsopplevelsene som går tapt, fordi det er for vanskelig å ta spranget ut i den magiske kjærlighetsverdenen. Frykten for alt som kan gå galt er størrre en lysten til å oppleve de ulike fasettene i kjærlighetens omsluttende varme. Det er langt enklere å leve ut kjærligheten i en drømmeverden, der alt er mulig og aldri vil ta slutt.


«Dersom du vil ha månen, ikke gjem deg for natten. Dersom du vil ha en rose, ikke løp fra tornene. Dersom du vil ha kjærlighet, ikke gjem deg for deg selv.»
Rumi

Til tross for frykten som skaper avstand kan det oppstå nærhet likevel.

«Psi bølger reiser langt og bredt
Raskere enn lysets hastighet
Ubegrenset er deres domene
Tiden tar ikke hensyn til deres hastighet.»
Marcha A. Fox

Jeg vet hva jeg snakker om fordi jeg opplever det. C. JoyBell C. har skrevet en betraktning over temaet. For meg er det ganske klart at kontakt mellom mennesker kan skje på de mest forunderlige måter. Ler du av meg. Ok det, men for meg er det en sannhet.

«Vi lever i en verden som verdsetter ord over tanker. Dette er nettopp hvorfor mange snakker hele tiden og ikke tenker! Hva er mest verdifullt? Tanker eller ord? Vi kan snakke om å gjøre noe, hver dag, og ende opp med å aldri gjøre det fordi det ikke er i våre tanker! På den annen side kan du tenke på å gjøre noe hver dag uten å snakke om det, og på slutten av dagen er jobben gjort. Energien blir lagret slik den utføres i det endelige utfallet. Så hva er mer verdifullt? Tankene til en mann eller en manns ord? En manns tanker er mer verdifulle enn hans ord, fordi en manns tanker er innholdet i hans sinn! Og det er menneskets sinn som skaper en mann og styrer en mann! Og så, hvorfor verdsetter vi ord over mental telepati? Hvorfor skyr vi begrepet sinnes kommunikasjon? Hvorfor verdsetter vi kommunikasjonen av ord over kommunikasjon av sinn? Er det fordi de fleste av dere ikke forstår det? Vel, du forstår det ikke fordi du er for opptatt til å snakke og ikke tenke. Ikke tenker på noe. Her er det store spørsmålet: Skal en tankeleser verdsette menneskets ord over sine tanker? Er ordene som er sagt sannheten eller er tankene i sinnet, sannheten? Du tenker over det. Du bestemmer.»
C. JoyBell C.

For meg gir det mening. Det gir mening, fordi jeg kjenner på kontakt mellom mennesker. Særlig med den jeg er glad i, på en annen frekvens gjennom intuisjonen min. En frekvens jeg kaller hjertets stemme.


«Hvis telepati radikalt ville endre måten menneskene kommuniserer på, ville «telepati» revolusjonert menneskers følsomme verden.»
Jose Luis Rodriguez Jimenez

Lytter vi til hjertets stemme og følger den, faller frykten bort og vi kan våge å åpne opp for kjærlighetens magiske verden.

Derfor vil jeg bruke resten av denne bloggen til å vise deg hvordan du kan lytte til hjertets stemme.


«Det eneste virkelige verdifulle er intuisjon»
Albert Einstein

Hjertet, intuisjon eller magefølelse – uansett hvordan du foretrekker å kalle det, så er det mye mer enn bare et organ eller en ren følelse. Det er universets kreativitet som snakker rett gjennom deg. Det er essensen av mange menneskers åndelige og følelsesmessige visdom og en verdifull veiledning fra ditt eget indre.

«Ditt sanne hjerte er ikke utsatt for kaos eller begrenset av smerte, frykt og neuroser, men er glad, kreativ og kjærlig. Noen tror at hjertet kan være for usikkert og til og med misforstått, men da er det hodet som snakker! Det er faktisk en kilde til stor rikdom, og denne rikdommen er en som ikke kan bli slettet eller tapt. Det er kjernen, essensen av ditt vesen, et reservoar av glede, kraftfull kjærlighet og uendelig medfølelse som ligger i deg.

Ed og Deb Shapiro, i «Listen Up! Why Being in Your Heart is Better Than In Your Head»

Det handler om å roe ned sinnet. Det rasjonelle sinnet kan ses som en frekvens som forstyrrer prosessen med å stille deg inn på intuisjonen din. Det forvrenger, kaprer og – viktigst av alt – dømmer budskapene som kommer fra hjertet, da det ofte har en sterk motstand mot disse rådene, merker dem som irrasjonelle og ulogiske. For å stille inn på frekvensen til hjertet ditt, må du gi det rasjonelle sinnet sin velfortjente pause, spesielt i de første fasene av å lære å lytte til intuisjonen. Når du er vant til måten hjertet gjør seg gjeldende, blir det lettere for deg å skille mellom rasjonell tenkning og intuisjon, og dermed er det ikke lenger nødvendig å roe det rasjonelle sinnet for å lytte til hjertet.


Det er mange måter å roe ned sinnet, og dermed tillate deg å redusere innflytelsen fra rasjonell og kritisk tenkning.

Generelt, er det positivt med alt som hjelper deg til å bli avslappet og rolig, slik at du kan tenke over eller la tankene dine vandre. Kanskje en lang gåtur eller en sykkeltur i naturen er en slik aktivitet for deg. Andre foretrekker å lytte til vakker musikk.

«Bare da du var omgitt av stillhet og ro, ble tankene dine innblandet i stillhet, uten å forvente noe, vil intuisjon få stemmen sin hørt. Det kan være en plutselig tanke som gjennomsyrer ditt sinn eller en magefølelse som utvikler seg fra innsiden.»

En annen god måte å roe deg på er meditasjon.


Meditasjon er en fantastisk måte å bli bedre kjent med deg selv.

Det finnes utallige måter å praktisere meditasjon. Du vil garantert finne mye stoff om dette om du søker på nettet.

Å praktisere meditasjon hjelper deg med å gjenkjenne og styrke intuisjonen, slik at du får tilgang til strømmen av indre kunnskap som utgår fra dypt inne i deg. For å få tilgang til denne strømmen, er det viktig å ikke tvinge noe frem mens du mediterer. Budskapet du trenger, vil komme til deg når det er klart.


Det handler også om å «flyte med strømmen».

Det er viktig å ikke tvinge frem intuisjonen. I stedet la det som skjer utfolde seg i en naturlig strøm, akkurat som du vil tillate en blomst å utfolde seg uten å gjøre forsøk på å presse den til å åpne seg. Det er ikke nødvendig å tvinge noe til å skje. Å tvinge noe frem har ingen hensikt, da det mest sannsynlig vil forårsake mentale barrierer mer, enn det vil oppmuntre hjertet til å snakke ut.

Du bør heller ikke forvente at intuisjonen din plutselig skal snakke med en krystallklar stemme, begynne å lede deg gjennom livet fra en dag til den andre. Det er ikke slik det fungerer. Å ha for høye forventninger vil bare få deg til å bli skuffet om ingenting «signifikant» skjer når du prøver å lytte til hjertet ditt. Forvent ingenting, men vær åpen for alt.

«Det er bare med hjertet man kan se med rette. Det som er viktig er usynlig for øyet.»
Antoine de Saint-Exupery

Intuisjon vil la seg bli følt, men det trenger ikke være slik du forventet at det skulle skje. Den vil kommunisere på en subtil og stille måte, noen ganger i form av en uventet tanke eller ide. Meldinger fra hjertet kan også være dype erkjennelser som kommer med en følelse av fred og ro.


Det handler om å legge merke til meldingene fra hjertet.

Ditt hjerte har snakket til deg hele livet, og det vil fortsette å gjøre det i fremtiden. Men hvis du ikke reflekterer over rådene det gir deg og hvilke positive fordeler som kom av å følge veiledningen, vil du bare overse at du ble veiledet. Derfor er det så viktig å legge merke til hver gang du har fulgt veiledningen fra hjertet ditt, og det viste seg å være en forbedring, eller når intuisjonen hadde rett i noe. Når du gjør det, kan du oppdage et mønster som alle meldingene innenfra har til felles, den unike måten ditt hjerte gir seg til kjenne for deg.

Da jeg begynte å ta imot visdom som stammer fra innsiden, begynte jeg – sakte men sikkert – å følge hjertets veiledning uten å innse det. Det var en plutselig tanke om å gjøre noe spesielt her og en fornemmelse om en annnens intensjon der. Alt i alt, ikke noe stort, men til slutt viste det seg alltid å være en forbedring da jeg fulgte magefølelsen min.


  «De beste og vakreste i verden kan ikke ses eller berøres, men er følte i hjertet.»
    Helen Keller


Det handler om å stole på intuisjonen

Intuisjon kan best beskrives som å vite noe, uten å vite hvordan du kom til å vite det. Du bare vet. Intuisjonen kan være en magefølelse som advarer deg om et tilsynelatende vennlig mennesker (som viser seg å være farlig), en fornemmelse om en kommende hendelse, eller til og med nøyaktig kunnskap om hva klokken er, før du ser på klokken. Det er ikke så viktig å vite eller forstå hvor disse (og lignende) kunnskaper kommer fra, men det er viktig å anerkjenne gyldigheten av dem og å stole på denne informasjonskilden.

Gå, finn ut av det selv, ikke bare hør på meg!

Jeg oppfordrer deg til å utfordre intuisjonen din for å oppdage dens underliggende styrke for deg selv. Å utfordre intuisjonenen er enkelt og krever ikke engang at du skal snu livet ditt opp ned. Bare ta en beslutning som vanlig (ved å bruke logikk) og sammenlign – på et senere tidspunkt – hvor intuisjonen ville ha ført deg.

Eksperimenter med dette og oppdag for et forbløffende resultat du kan oppnå når du møter en beslutning ved å bruke både, veiledningen fra hjertet og intellektet.

Så for all del, ikke se bort fra intellektet.

Hvis du fikk to kraftige verktøy ( intellekt og intuisjon) ville du selvsagt ikke gi slipp på ett av dem. Uten intellektet, kunne du ikke forstå budskapene som kommer fra hjertet, uten intuisjonen (eller følelsesmessige aspekt av sinnet), kan du ikke utnytte intellektets fulle potensial. Likevel, er det tydelig at mange har en tendens til å polarisere til det ekstreme, som enten er logikk eller intuisjon.

Antallet forskere vokser og med det vokser antall mennesker som bare stoler på logikk, fornuft og bevis. Også tallet på de som bare er avhengige av følelsene og tror på hjertets veiledning vokser. Dessverre er begge sider ekstremer som forsømmer den ene eller den andre. Jeg foretrekker noe midt i mellom.


Det handler også om å være kreativ.

Mange sier at kreativitet er sjelens uttrykk, og jeg er helhjertet enig i det. Du kan tenke på kreativitet som inngangsporten til en del av livet som ligger langt bortenfor intellektet. Fantasi, kreativitet, inspirasjon og sensualitet er alle trekk som kan tilskrives hjertet, figurativt sett. Derfor er en av de enkleste måtene å oppmuntre hjertet til å snakke, rett og slett å engasjere det på en kreativ måte.

Det er et faktum at kreativitet ikke kommer fra intellektet. De store malere som van Gogh, inspirerende komponister som van Beethoven, er fantastiske musikere og kunstnere som gjør deg målløs med sine fantastiske skaperverk, har brukt mange verktøy som spenner fra kreativitet og fantasi. Rasjonalitet, logikk og fornuft er ingen av dem.

Ved å engasjere deg i kreative aktiviteter, uansett om du tegner et kunstverk, tar bilder, lager musikk eller skriver, vil hjertet ditt snakke gjennom deg. Kreative arbeider vil styrke forbindelsen med hjertet og vil tillate deg å oppdage det som kan fylle livet ditt med lidenskap.


Kroppsspråket er viktig for at du skal fange opp hjertets stemme.

Hjertet ditt kan gi seg til kjenne som en plutselig tanke som tilsynelatende kommer ut av ingensteds, men for mange manifesterer intuisjonen også kroppssignaler. Bare husk sist magen knyttet seg uten grunn før en ulykke skjedde. Eller følelsen av fred og glede, da du skulle ta en beslutning du visste – fra dypt i ditt hjerte – var riktig for deg. Følelsen av ro uten behov for rettferdiggjørelse og uten tanke på konsekvensene, visste du bare at det var det beste for deg.

Kroppen din er i stand til å oversette de intuitive meldingene som sendes til deg fra hjertet. Det gir intuisjonen en stemme å snakke med, på en grunnleggende måte som er lett å forstå. Når intuisjonen, som snakker gjennom kroppen din, vil fortelle deg at «noe ikke er riktig», vil det manifestere seg som «knuten i magen», en følelse av sykdom, indre nød eller smerte i brystet, men kan også kjennes ut som som du har en klump i halsen.

På den annen side, når du følger intuisjonen og når det du gjør er riktig for deg, vil kroppen din signalere det også. For meg er det følelsen av fredfullhet jeg legger merke til når jeg endelig tar en vanskelig beslutning, eller har en indre kunnskap om at jeg gjør det rette – uten tvil. Det manifesterer seg også som glede, en økning i motivasjon og energi, forbedret kreativitet, synkroniteter i livet mitt eller – det som mange beskriver som – følelsen av å ri på en positiv bølge.

Å lytte til kroppen og dermed forbinde deg med en «talsmann» fra intuisjonen din, gir deg tilgang til en kraftig kilde for informasjon som du ellers ville se bort fra som «bare en annen irriterende kroppslig følelse». Spesielt når du mottar «noe som er feil» meldinger, bør du virkelig være oppmerksom på hva hjertet ditt har å fortelle deg.

Følg spontane og intuitive tanker

Jeg er sikker på at hver og en av oss kjenner følelsen når en spontan tanke dukker opp, og gjør oss begeistret og fulle av energi for en bestemt ide. Men et par minutter senere begynner tvilen å komme til overflaten, og fra et øyeblikk til det andre har det rasjonelle sinnet fått kontroll over situasjonen ved å gi deg et dusin grunner til at du ikke bør følge hvor den intuitive tanken ville ha ført deg.

Jeg sier, ha mot til å følge dine intuitive ideer. Se hvor de leder deg. Vær spontan – ikke alle handlinger må tenkes gjennom. Hvis du får følelsen av å ta en annen vei enn du hadde planlagt, gjør det! Hvis du føler at du skal ringe en venn, gjør det! La intuisjonen snakke gjennom din spontanitet.


Det handler også om å stille deg selv et spørsmål og så lytte …

Du kan stille deg selv et spørsmål og lytte til svarene som kommer inn i tankene dine. Du vil legge merke til det – med en gang spørsmålet blir stilt – at et dusin tanker, ideer og svar kommer til deg, men dette er ikke det du skal lytte etter. I stedet, søk etter den indre viten så snart spørsmålet blir stilt. Hvis du er veldig erfaren med dette, vil den indre kunnskapen indikere, i et splittet sekund, svaret på spørsmålet ditt, før egoet svarer med tvil, ledsaget av ditt rasjonelle sinn.

Ha mot til å gå der ditt hjerte fører deg! Hvis dine følelser indikerer at noe ikke føles riktig, må du høre på dem. Ikke la press fra andre ta kontroll over livet ditt, og tvinge deg langs en sti som ikke er ment for deg. Ikke vær redd for å høre på følelsene dine. Lytt til hjertet ditt, og du vil alltid vite hva som er riktig for deg og hva som ikke er det. Stol på intuisjonen, din indre stemme og kroppens signaler.

Hjertets veiledning er tilgjengelig for deg, hvor og når du trenger det. Forsinkelsen av dialogen med hjertet ditt kan skje til tider, men jo mer erfaring du får, desto dypere vil forbindelsen til intuisjonen din bli.


   «Alle har intuisjon. Jo mer du anerkjenner den, desto sterkere og mer nøyaktig blir den, «
    Marla Mitchell


Begynn å se innover i deg for svar på spørsmålene du har stilt deg selv hele livet. Det er noen spørsmål om livet ditt som bare du kan svare på .

Der vil du også få svar på om du skal våge …. Våge å ikke gjemme deg for deg selv lenger. …. Få svaret på om kjærligheten er verd å kjempe for.

Lytt, lytt innover!!! Det du finner er ren magi, garantert!


  «Den eneste måten å få det du virkelig vil, er å vite hva du virkelig vil. Og den eneste måten å vite hva du virkelig vil, er å kjenne deg selv. Og den eneste måten å kjenne deg selv, er å være deg selv. Og den eneste måten å være deg selv er å lytte til ditt hjerte. «
    Mike Dooley

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/


Ikke vent for lenge

«Det er de mennesker, hvis liv har tatt plutselige og nye vendinger … mennesker som har lært å omfavne de kreative mulighetene for endring … som har best sjanse til å trenge inn i livets mysterier.»
Hugh Mackay

I dag vil jeg dele en gammel blogg som jeg skrev for flere år siden. Kjenner på meg at den skal deles igjen. Kanskje den er til deg?

I natt kjente jeg en stor angst. Spør meg ikke hvorfor, men jeg visste at grunnen var at jeg skulle skrive denne bloggen til deg. Jeg forsto at du sliter med et problem som du ikke aner hvordan du skal løse.

Jeg vet ikke hva det er som plager deg, men jeg vet at du er i stand til å overkomme det.
Du lever helt uvitende om styrken og kraften som finnes inne i deg.

Ikke alle tunge øyeblikk gir et dårlig liv. Noen ganger kan et slikt øyeblikk rett og slett skape vekst og utvikling i deg. Alt det du opplever som byrdefullt kan være en påminnelse om at du ikke har vært helt ærlig overfor deg selv i det siste.

Det er derfor du kjenner slik angst. Usikkerheten hjemsøker deg og gjør deg handlingslammet. Straks du finner et svar, vil du kjenne deg langt bedre. Da kan du  gå i gang med å gjøre de endringenes som er nødvendig for å skape balanse, glede og magi i livet ditt. Jeg vet at det er det du ønsker mer enn noe annet.

Det er bare det at akkurat nå har motgang og vonde tanker fra fortiden tatt over styringen og skapt frykt for at livet aldri vil gi deg positive opplevelser mer. Om du bare visste hvor mye glede som ligger foran deg. Det er bare å strekke deg litt lenger, så er det ditt …. og mye mer enn du noensinne engang har drømt om.

«Såret er der lyset kommer inn.
Lidelsene stopper når leksen er lært.
Helbredelsen skjer når sjelen forstår.
Den nye begynnelsen starter når kjærligheten erstatter smerte. »
Dr Jeff Mullan


Har du glemt at du alltid har et valg?

Kjenner du at det livet du lever nå er nok? At du ikke kan klare mer av det? Noen ganger er det viktig at du innser at du trenger å slutte med å slå hodet mot veggenog i stedet gå videre i livet. Du trenger ikke å fortsette å leve slik du har gjort i det siste. Jeg vet at du kjenner det slik, og at du vegrer deg. Jeg vet også at du har mot …….

Tillat deg å gi slipp på det som ikke tjener deg lenger. Det være seg ideer og følelser som ikke bidrar til noe positivt,  mennesker eller situasjoner som holder deg tilbake fra å leve det livet du vil ha, som ikke gir rom for det hjertet ditt så gjerne vil at du skal velge.  Gi slipp. Gi slipp nå.

Forplikt deg til å gjøre valg som gir grobunn for personlig vekst. Gi deg selv tillatelse til å starte et nytt kapittel i livet ditt og ta valg som frigjør deg fra å følge den gale veien, og følg i stedet formålet som er tiltenkt deg.

Jeg vet at du føler at du ikke kan frigjøre deg. Du har så mange forpliktelser. Hvem har sagt at du skal forlate alt som er. Det er nok at du gjør andre prioriteringer, at du prioriterer deg selv og ditt beste foran noe annet. Stol på at menneskene som du er så redd for å svikte, vil oppleve et lykkeligere deg, og et deg som har mer overskudd, og som ser dem på en ny og mer positiv måte. Er de verdige til å få være en del av livet ditt, vil de sette pris på ditt nye jeg.

Jeg oppfordrer deg, velg deg selv …. og du vil få alt det andre i tillegg.

Elsk deg selv nok til å velge frihet fra alt som suger livet ut av deg.

«Hver jobb fra hjertet, er til syvende og sist av lik verdi. Sykepleieren injiserer sprøyten, forfatteren fører pennen, bonden pløyer jorden, komikeren skaper latter. »
Criss Jami

Du fortjener kun det beste.

Ikke alle ser deg gjennom positive øyne.  Men du fortjener å ha noen som ser deg akkurat som du er. Følelser av verdi vil aldri blomstre i en atmosfære av kritikk, hvor feil ikke blir tolerert, og forskjellene blir nedvurdert.

Finn  deg et annet sted å være, et sted der du kan bevare gnisten og inspirasjonen du bærer på i ditt indre. Ikke tillat at ditt dypeste potensiale blir knust av andre menneskers uforstand.

Du er et vakkert menneske med mye varme og godhet i deg. Ikke lytt til stemmene som trekker deg ned. Vit at kun du er du, og at det bare er du som kan gjøre det du er satt til verden for å gjøre.

Vit også at det er mange som ser deg og heier deg fremover. Lytt til dem og legg de negative røstene bak deg.

Gjør det i dag . Du er verdt det .

«Hensikten med livet er å leve det, å smake erfaringen til det ytterste, for å strekke deg ut ivrig og uten frykt for nyere og rikere opplevelser.»
Eleanor Roosevelt


Ikke la små bagateller bli til store hindringer.

Er det mye som irriterer deg i dag? Er det noe du ergrer deg over lot skje?» Tenk at jeg var så dum», sier du til deg selv, og lar det skape negative følelser i deg.  Husk kjære deg at du kan velge hva du skal ha fokus på. Le av alle  disse dumme bagatellene. Le og rist på hodet av deg selv. Du lærte da noe av alt tullet, ikke sant? Du er fri til å føle det du velger å føle. Du er fri til å ta kontroll og nekte å reagere på den gamle måten.

Livet gir deg alltid nye utfordringer. Hvordan du reagerer eller svarer … er helt i opp til deg.

Øv deg på å ta kontroll over de små bagatellene som har irritert deg så. Det er da ikke dødelig om ikke alt er på stell og i skjønneste orden. Litt rot og uorden holder du ut og lærer deg til å leve med.  Som en ekstra bonus finner du kanskje ut at du har frigjort deg selv fra alt det ubetydelige som omgir deg. Det gir deg garantert  enda bedre kontroll over det som betyr noe i den store sammenhengen . Hvis du ønsker en større forståelse for å gi slipp, kan du finne den her.

Klarer du ikke å slutte å rette blikket mot det som var og kunne ha vært?

«For å skape de nye resultatene vi ønsker i livene våre, må vi være villige til å overgi den gamle måten vår å tenke på … Vi må være åpne for muligheten for at alt vi mente var galt.»
Gerald Rogers

Livet gir deg oppturer og nedturer, tap og gevinster, sjanser til å omfavne glede, opplevelser av håp og kjærlighet, og noen oppfylte drømmer.

Det negative skjer. Ingen er så opplyst at de er fri fra smerten fra fortiden.

Du kan velge å bli passivisert, stivnet i deg selv og fokusert på en evigvarende følelse av tristhet for alt som har gått galt i livet ditt, eller du kan rette blikket mot den mest verdifulle gaven du har fått,  … nemlig livet.

«Einsam flygar

Barn, ikkje le av den fuglen
som flaksar så hjelpelaust av stad.
Vinden har skilt han frå dei andre
som flyg over havet i ei jamn, tett rad.

Vinden valde ut denne eine
og kasta han ut av den usynlege lei
som fuglar av hans slag plar følgje.
Han er ikkje lenger ein av dei.

Sin eigen veg må han finne,
eller – om han trøytnar om litt –
gi tapt, la seg falle, gå under,
slik går det desse einsame titt.

Det mørknar vidt over havet.
Ei frostnatt kvesser sine jarn.
Ein fugl flyg einsam under stjerner.
Ikkje gråt for den fuglen, barn.»
Haldis Moren Vesaas

Dette diktet er så trist. Samtidig viser det oss med all tydelighet at vi må finne vår egen styrke når vi er kommet bort fra veien, bort fra de rike opplevelsene i fellesskap med andre. Ellers vil vi kunne gå til grunne. Uansett er det bedre å dø kjempende, enn sittende i en krok redd for mørket og demonene som du tror gjemmer seg der.

Bruk lyset ditt og du vil finne at de kun er spøkelser som prøver å kontrollere deg. Du er ikke den du var før. Du er en vakker skapning som har forandret deg, og som møter livet med mer klokskap og mer varme enn du gjorde den gang. Du vet det. Jeg vet det!

Tilby deg selv litt kjærlig godhet. Du trenger all din kjærlighet for å finne veien bort fra mørket i deg. Ikke bli værende i bitterheten, i skuffelsen og sviket. Du er et lysets barn som finner veien ut, uansett motgang.  Vend oppmerksomheten bort fra det som var, og plasser den på det som er og det som er i ferd med å bli, om du velger å gripe det.

Alt som trengs er ett lite skritt av gangen. En liten endring av fokuset ditt  i dag vil gi lys for i morgen. Husk at du alltid har gjort det beste du kan med det du visste den gang. Feir denne bevisstheten. Den kommer til å sette deg fri.

Bruker du feil spørsmål?

Stiller du deg selv spørsmål som hvorfor meg? Prøv å endre spørsmålsstillingen til hva kommer nå?

Det er definitivt på tide med en forandring  dersom du ikke klarer å frigjøre deg fra det negative som har rammet deg. Jeg vet hva jeg snakker om. I mange år stilte jeg meg det samme spørsmålet: «Hvorfor meg?» Og jeg levde som et offer for de historiene jeg fortalte meg selv. Slik kom jeg ikke videre med livet mitt, men ble værende i en hengemyr av vonde og uforløste håp og drømmer.

Gi slipp på slike spørsmål. Jeg vet at du, som jeg har evnen og makten til  å endre det, å gjøre det som må gjøres for å oppnå de resultatene du ønsker.

Vær villig til å stille deg selv spørsmål som: «Hva mente jeg her? Hva tenkte jeg på ? Hvordan tenker jeg om det?» Alt som betyr noe er at du velger å være fokusert på de riktige spørsmålene, de riktige ideene, på følelsen av at det alltid er et annet alternativ, en annen måte .

Andre resultater vil kun være tilgjengelig for deg når du foretar valg som fører deg mot å forstå at du er større enn noen av de aktuelle problemene dine.

Det fungerte for meg og det vil fungere for deg også.

Åpne øynene og hjertet ditt. Våg å stille deg selv de riktige spørsmålene.

“Noen ganger er spørsmålene viktigere enn svarene.»
Nancy Willard

Finner du ikke inn til  lidenskapen som bor i deg?

«Det eneste som du har som ingen andre har er deg. Din stemme, ditt sinn, din historie, din visjon. Så skriv, og tegn, og bygg, og lek, og dans og lev som bare du kan.»
Neil Gaiman

Har du en livstil som ikke lenger passer den personen du har blitt? Du mangler vårstemning? Det er ingen glede i hjertet ditt?  Livet er bare en mengde dager etter hverandre. Har du glemt da du hoppet ut av sengen med smil i hjertet hver morgen?

Ytre motivasjon varer ikke lenge. Materielle eiendeler og penger har alle sin plass …  Så hvorfor arbeider du så mye uten å unne deg pauser? Er du redd for tankene dine, for at du skal måtte kjenne på de vonde og negative følelsen du sliter så med?

Dersom du ønsker å leve et lidenskapelig liv, er det den indre motivasjonen din som vil viser deg veien dit. Når du følger lidenskapen i hjertet ditt føres du fremover av en indre trang som aldri blir trett. Den leder deg sikkert frem til foten av regnbuen, til der magien av oppfylte drømmer finnes.

Å finne noe å være begeistret for, er den viktigste oppskriften for et lykkelig og oppfylt liv. Et strålende og  magisk liv blir ditt når du er involvert i, eller aktivt søker lidenskapen hver eneste dag som finnes inne i deg.

Hva er det som holder deg tilbake? Hvorfor nøler du? Er det ikke rett tid, sier du? Så gjør i dag til rett tid. Ikke nøl og la det bli for sent da du skjønte det!

«Bare ikke gi opp å prøve å gjøre det du egentlig ønsker å gjøre. Der det er kjærlighet og inspirasjon, tror jeg ikke du kan gå galt.»
Ella Fitzgerald

Når du er involvert i det du tror på, på det du liker, blir du en som skaper magi og interesse rundt deg. Det er vanskelig ikke å oppleve et meningsfylt liv når du er en som inspirerer resten av oss .

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Vonde følelser, eller ….


«Når det var mørkt, bar du alltid solen i hånden for meg.»
Sean O’casey


I dag kjenner jeg på mange ulike følelser. Noen er gode.

Andre er vonde og plager meg. Plutselig som et lite glimt gjennopplever jeg noe jeg følte, sa eller gjorde for lenge, lenge siden. «Hvorfor», spør jeg meg selv. «Det er jo for lengst fortid og noe som jeg ikke har tenkt på, på mange, mange år. Hvorfor dukker de opp nå?»

De vonde minnene kjennes tunge og jeg gjennopplever angsten og frykten jeg følte den gang. Rundt hjertet mitt kjennes det som det er plassert en stor knipetang som kniper til det den kan. Den vil skvise livsgleden ut og bort fra meg. Antagelig synes den at jeg har hatt det for godt, at jeg har vært for opptatt av gode følelser.

Knipetangen krever sin rett. Har den ikke påført meg mye smerte tidligere? Den krever at jeg ikke skal glemme. Den krever at jeg skal være lei meg og trekke meg bort fra de sterke kjærlighetsenergiene som omgir meg. Den minner meg på alle nederlagene mine, gjennom det kraftige grepet den har rundt hjertet mitt. Den sier at jeg ikke har noe å være stolt over. Jeg som har gjort og tenkt så mye negativt om både meg selv og andre.

«De kan være som solen, ord. De kan gjøre for hjertet hva lys kan for en åker. »
Juan de la Cruz

Hvordan kan vel jeg innbille meg at jeg skal få oppleve glede og et rikt liv. Hold deg nede sier den. Du må bare ikke tro at du er noe. Jeg kjenner at den gjør inntrykk. Dens jantelovmessige innstilling og påbud, griper meg og ønsker å trekke meg ned. Bort fra all gleden jeg har kjent og opplevd i det siste. Den vil at jeg skal bøye hodet i bot og aldri vise at jeg er glad. Den er rasende for at jeg har glemt hvor stor makt den har. Den kjenner seg neglisjert og tilsidesatt uten makten den hadde over meg før. Nå skal den virkelig minne meg på det.

“Solen skinner alltid over skyene»
Paul F. Davis

Klarer den det? Ja, så absolutt. Men vet du at jeg takker for disse små påminnelsene. De viser meg at det er mulig å forlate det som er vondt, det som holder meg nede.

Før ville jeg kjenne på det vonde og bli påminnet om alt jeg aldri ville få muligheten til å oppleve. «Jeg ville ikke få oppleve et liv fult av glede», sa den. Til det hadde jeg for mye tung bagasje med meg.

Jeg har vært en mester i å pakke tungt. Jeg måtte ha med meg både det ene og det andre i tilfelle jeg skulle trenge det. Dermed snek også alt det vonde og negative seg med i bagasjen, inn imellom det som var godt og ga glede.

Faktisk, hadde jeg glemt dette. Jeg pakker ikke tungt lenger. Nå tar jeg kun med meg det jeg trenger for dagen. Alt det andre, kan jeg om nødvendig skaffe meg når jeg trenger det. Det gjør alt mye lettere. Jeg har opplevd friheten ved å kunne gå dit jeg vil, der jeg ønsker å gå. Før måtte jeg kalkulere og beregne hvor mye krefter jeg hadde. «Ville jeg kunne gå på den veien? Var den ikke for smal og ufremkommelig for den tunge bagasjen min?» Slik gikk jeg glipp av mye glede og spennende opplevelser.

Å kun gå der det var trygt, der jeg kunne skaffe meg en taxi om jeg ble for sliten, var egentlig ganske kjedelig. Men hva ville skje når jeg brøt sammen og det ikke var noen til å hjelpe meg opp. Jeg forsto ikke at det bare var å legge bagasjen fra meg, og komme meg videre dit jeg stevnet. Bagasjen satt som klistret fast til meg som en knipetang som hadde gått i vranglås, og ikke ville eller klarte å gi slipp.

“Jeg vil være den gladeste skapning under solen! Jeg vil berøre hundre blomster og ikke plukke en.”
Edna St. Vincent Millay


i dag da jeg kjente disse negative vonde følelsene i hjertet mitt ble jeg først litt i villrede. «Hei, hvorfor er dere her», tenkte jeg. Så forsto jeg. De kom for at jeg skulle forstå hvor annerledes livet mitt er nå. De kommer en og en, slik at jeg ikke skal la meg overvelde og falle tilbake til alt som opplevdes tungt og vanskelig. De kommer for at jeg skal kunne ta farvel med dem og legge dem bak meg for alltid. Derfor takker jeg for at de viser seg. Jeg tenker med kjærlighet på dem og alt de lærte meg om livet, om meg selv og andre. Så gir jeg slipp på dem for alltid.

I morgen vil det kanskje dukke opp et annet vondt minne. Jeg vil ta imot det på samme måten med kjærlighet. For så å gi slipp på det. Slik kan jeg hver dag lette byrdene som har fulgt med som blindpassasjerer i bagasjen min. Jeg kjenner at bagasjen blir lettere og lettere å ha med meg. Nå kan jeg gå hvor det skal være, der hjertet fører meg.

«Han tok et sprang, og bygget sine vinger på vei ned.»
Anon

For litt siden så jeg enda et syn. Jeg så reisefølget mitt måke snø. Det var en tung jobb. Det var mørkt og tungt til tross for at han var kommet helt opp på taket. Heldigvis skinte solen og lyste litt opp rundt han, slik at han kunne se hva han gjorde. For et herlig syn. Når vi slipper solen inn, vil den hjelpe oss og smelte bort snøen som ligger rundt oss. Da blir det lettere å kvitte oss med noe av bagasjen, og livet vil kjennes bedre og friere. Snart er det vår og da vil bagasjen kjennes enda lettere. Kanskje den er borte for reisefølget mitt også. Isen rundt hjertet har for alltid smeltet.

«Ser du fjellet der borte
Jeg vet hvor mange dagers gange det er unna
og da vil du merke det
at du ikke er alene
Merker du at det ikke finnes skiller
Det som du kjenner
det du merker
det du ser
Over fjellet
rundt eller igjennom
Det vil være en vei
i all slags uvisshet
Det vil være en vei som du finner»
Elisabeth Hvaal Moe


Det kjennes godt å vite at vi aldri er alene. At det alltid finne gode krefter som følger oss og viser vei selv i det dypeste mørke. For oss er det bare å våge å ta strittet ut i livet. Så vil livet selv ta vare på oss. Når vi bare våger å legge fra oss bagasjen.

«Når smerten fører deg ned, ikke vær lei deg, ikke lukk øynene dine og gråt, du kan bare være i den beste posisjonen til å se solen skinne.»
Alanis Morissette

Her er en nydelig vakker sang om å ha en god følelse og oppleve alt det vakre rundt oss. Slik kjenner jeg meg akkurat nå. Det, til tross for at det er en snøtung og grå dag. Det betyr ingenting når hjertet mitt er fylt av solskinn og takknemlighet for livet.

Kjenne den gode følelsen inne i meg.


«Det er enkelt. Livet er rotete. Dine drømmer er reelle. Bare du må tro det. Unnskyldninger finnes ikke. Du er alltid tatt vare på. Dine tanker skaper ditt liv. Hva skjer med andre har ingenting å gjøre med deg. Fremtiden er ikke fortiden. Frykt er en illusjon. Sann kjærlighet kommer innenfra. Tidspunktet er nå. Hva venter du på? »
Jackson Kiddard


Livet er herlig. Jeg har lagt bagasjen bak meg, og våger å vise meg frem som den jeg er. Jeg våger å skinne i solskinnet. Jeg vet at de varme livgivende strålene evner å lyse opp alle de mørke krokene som jeg før var så redd for å gå inn i. Når lyset slipper til, ser jeg at det bare er min egen redsel for ikke å være god nok. Jeg og du er vakre strålende vesener, skapt til å skinne for hverandre i kjærlighet.

«Hopp, og nettet vil vise seg.»
Julia Cameron

Derfor passer det å slutte bloggen min i dag med denne vakre sangen «I am what I am». sunget av Gloria Gaynor. Og det er mer enn godt nok.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Være forrådt

«Hvis du ikke slutter fred med fortiden din, vil den fortsette å dukke opp i det livet du lever nå.»
Wayne Dyer


I dag har jeg tenkt mye på deg. Jeg har tenk på hvor tøft  og vanskelig du har det. På hvor mye du har funnet deg i på grunn av kjærligheten til en som står deg nær.

Du kjenner på smerten over aldri å være god nok. Det er alltid noe galt med deg, får du høre.  Selv om du har ofret så mye. Likevel stiller du alltid opp. Det har gått ut over ditt eget liv, og dine nærmeste forhold. Jeg vet at du har vanskelig for å innrømme det, ja sågar se det. Når du i dine mest ensomme og mørkeste stunder går inn i ditt innerste rom, og våger å være ærlig, vet du at det er sant.

Du får høre at ditt velvære er viktig. At det er det som betyr noe. At å skade deg aldri har vært på tale, selv om det er det som skjer uten at det blir forstått av noen. Men du vet og finner deg i det. Du er jo glad i …….. og forstår at det  betyr mye for  …….. å ha kontroll og styring på alt som er.

«Når du ikke har ærlighet i kjærlighet så er det ingen kommunikasjon. Ærlighet er hjertets improvisasjon ; alt annet er et godt gjennomtenkt og innøvd script. »
Shannon L. Alder

Jeg fant en artikkel for litt siden om et tema som er relevant til det du er oppe i akkurat nå. Den har jeg brukt som bakgrunn for det jeg vil si deg i dag. De faglige argumentene i bloggen min er hentet fra denne artikkelen, skrevet av Steven Stosny, Ph.D.

Nære relasjoner er som et speil av vårt indre. Vi lærer hvor  elskelige vi er og hvor verdifull vår kjærlighet er til andre, bare ved å samhandle med mennesker vi elsker. Små barn tviler aldri på  inntrykkene de får av seg selv, reflektert fra deres nærmeste omsorgspersoner og jevnaldrende. De tror ikke at deres kritiske, stressede mødre eller deres rasende fedre bare har en dårlig dag, eller prøver å skape balanse med bakgrunn i  sin egen vanskelige oppvekst. Små barn tilskriver negative refleksjoner av seg selv, fra signifikante andre til sin egen utilstrekkelighet og uverdighet.

Jeg vet at det er det som har skjedd med deg. Helt fra du var liten har du hatt en særstiling hos ….. Det ble et nært og godt forhold på en måte. Samtidig ga det deg en indre konflikt, fordi du ikke klarte å leve opp til alle forventningene som du følte var lagt på deg. Du var jo den utvalgte.

«Noen ganger er terror og smerte  ikke de beste midlene; bedrag, når den fungerer, er den mest elegante og den minst kostbare manipulasjon av alt. »
Vernor Vinge

Det finnes  ingen refleksjon av kjærlighet, annet enn den vi får fra mennesker vi elsker. Når du bedømme hvor elskelig du er basert på refleksjoner fra en som ikke kan elske uten å skade deg, vil du nødvendigvis ha et forvrengt og feilaktig syn på deg selv.

Tenk etter. Hvordan opplevde du det som barn? Ble ikke kjærligheten gitt deg som en belønning når du hadde gjort deg fortjent til den?

Tendensen til å tro at kunnskapen om hvem vi er, reflekteres gjennom våre kjære, svekkes noe når vi blir eldre, men den er fortsatt aktivt gjennom hele livet.

Jeg vet at du svelger sinnet ditt og kjenner en stor bitterhet i hjertet ditt. Livet har vært så urettferdig mot deg, slik du ser det. Du har vært lite villig til å innse at du har vært med på å plassere deg i offerrollen. Nå begynner det å demre for deg, og du kjenner på enda mer smerte over et bortkastet liv.

Kjære deg. Ikke gi opp. Du er så verdifull og er slik en vakker sjel. Alt det vonde du har opplevd har lutret deg.  Alle erfaringene dine vil bli til velsignelser for både deg og andre.

«Alle opplever minst et dårlig svik i sin levetid. Det er det som forener oss. Trikset er å ikke la det ødelegge din tillit til andre når det skjer. Ikke la dem ta det fra deg. »
Sherrilyn Kenyon


Uansett hvor mye du argumenterer med din kjære, mot kritikk og fornærmelser av deg, vil du sannsynlig tro på det som blir fortalt deg, i alle fall ubevisst. Du er kanskje ikke enig i den aktuelle feilen som påpekes, men på et dypt nivå, oppfatter du en feil som noe du må forsvare. En del av deg tror på «skavanken» som reflekteres i  kjærlighetens speil, selv når du vet intellektuelt at din kjære forvrenger hvem du er. Dette skjulte presset forklarer hvorfor selv du, er like sårbar som alle andre til de mange formene for svik fra en du elsker.

Selvfølgelig, speilet av kjærlighet kan også gjenspeile gode nyheter. Når du lærer hvor elskelig du er og hvor verdifullt din kjærlighet er fra medfølende andre, vil du naturligvis ha et mer realistisk syn på deg selv i nære relasjoner. Du vil bli skuffet og lei deg noen ganger, men du vil neppe føle deg utilstrekkelig, uverdig, eller uelskelig. Like viktig, når du føler deg trist eller skuffet, vet du at du kan gjøre noe for å forbedre din følelsesmessige tilstand, om ikke situasjonen din. Sorgen din er kortvarig, fordi du kan føle deg dårlig for en stund, men så omgrupperer og gjør du noe som får deg til å føle deg verdifull igjen.

Speilet av kjærlighet genererer energi når det gjenspeiler verdi, og tapper energi når det ikke gjør det.

«Halvparten av menneskene lyver med sine lepper; den andre halvparten med sine tårer »
Nassim Nicholas Taleb

Forræderen rasjonaliserer og  skylder på speilet.

Et fortvilet eller uskikkelig barn kan få  oss til  å føle oss som mislykkede foreldre og grundig utilstrekkelige.  En rasende eller avvisende forelder kan få  et barn til å føle seg maktesløs, utilstrekkelig, og uelsket En distrahert, krevende, eller fiendtlig nær relasjon kan få oss til føle oss tilsidesatt, devaluert, og avvist. Jeg er overbevist om at vi bruker harme og sinne for å straffe kjære, ikke så mye for deres  oppførsel som for vår smertefulle refleksjon i speilet av kjærlighet. Vi ønsker å angripe speilet fordi vi ikke liker refleksjonen.

Jeg tenker meg at det er det du opplever. Din kjære reflekterer sitt eget fortapte og redde sinn på deg. Det handler ikke så mye om deg som om din kjære … «Komfort er din største felle og kommer ut av komfortsonen din største utfordring.»
Manoj Arora

Den eneste veien ut av dette uføret er å slutte å se på den følelsesmessige smerten som straff påført deg av andre, og lære å handle på den som en indre motivasjon til å helbrede, korrigere og forbedre deg.  Dette vil føre til en dypere medfølelse med deg selv, og sette deg mer i kontakt med dine dypeste verdier, som i sin tur vil inspirere mer medfølelse for andre. Du kan elske uten smerte, men bare hvis du bruker smerten som et signal for å helbrede og forbedre, heller enn å straffen.

«Og så, en underlig trøstende tanke sildret gjennom meg. Jeg hadde ingenting, så jeg kunne gjøre noe nå. Alt jeg ønsket. Jeg hadde ingenting å tape. »
Rachel Ward, Numbers


Alle former for svik i nære relasjoner deler en felles grunnleggende motivasjon, enten forræderen bedrar, lyver, forgriper seg, stjeler, setter opp murer, roper, eller kritiserer. Motivasjonen, vanligvis ubevisst, er å skaffe seg en kortvarig følelse av makt. Det gjøres ved  å skade dypere følelsesmessige verdier hos sine kjære gjennom et adrenalinkikk. Dette kikket får dem til å føle seg mer levende, men bare så lenge adrenalinet varer. Når kikket avtar, dukker tvil og depresjon opp, noe som skaper en trang for mer av det samme. Som alle former for stimulering, mer og mer av det er nødvendig for å gi samme effekt. Svik, uansett hvilken form den tar, vil trolig øke i hyppighet og intensitet over tid.

«Bare fordi noe ikke er en løgn betyr ikke det at det ikke er villedende. En løgner vet at han er en løgner, men en som snakker bare deler av sannheten for å bedra er en håndverker i ødeleggelse. »
Criss Jami


Jeg vet at du har opplevd en slik maktutfoldelse på kroppen. Din kjære forstår det ikke. Behovet for kontroll er for stort. Kontrollen døyver smerten over eget svik som er for tungt å erkjenne selv i de mest private stunder. Når du tenker etter, er jeg sikker på at du forstår, og ser at det er nettopp slik det er.

«Det er slik det er med løgner. Hvis du kan få nok folk til å tro på løgnen din, før du vet ordet av det, vil selv den du har løyet om bli forvirret. Løgnen vil kjenne  seg hjemme og sannheten må banke på utenfor sin egen dør.»
Yvette Christiansën

Veien ut for forræderen og den forrådte er den samme. Det handler om å skape mer verdi og mening i livet. Dette er helt nødvendig, enten relasjonen er liv laga eller ikke. Når du føler deg forrådt, begynner healing og vekst med at du innser at du ikke er ødelagt, men et verdifullt og helt menneske.

Fokuser all din følelsesmessige innsats på healing og vekst. Så vil sunne relasjoner  følge av seg selv, og du vil kunne elske og leve fullt ut som aldri før.

Du har lenge vært i en prosess, der healing og vekst har vært fokuset ditt. I det siste opplever du at alt står stille. Du kommer ikke videre. Smerten og mismotet siger inn over deg. Du vet ikke om du orker å fortsette på veien du har begynt ….

Kjære deg. Om litt vil du kjenne deg bedre. Kreftene vil komme tilbake. Situasjonen du er i akkurat nå, kan ikke vare stort lenger. Den vil løse seg selv til beste for alle parter. Du vet det også. Ikke sant?

Våg deg ut i livet igjen når du er klar for det. Inntil da, hvil deg og samle krefter og mot til å danse i regnet som bare du kan.

«Noen ganger er den beste måten å hjelpe noen, bare å være i nærheten av dem.»
Veronica Roth

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Det er noe du vil si meg

«Å tørre er å miste bakkekontakten for et øyeblikk. Å ikke tørre er å miste kontakten med livet.»

For mange år siden kom ordføreren i kommunen jeg jobbet i bort til meg. Jeg hadde holdt et innlegg om ledelse for formannskapet. Han stilte meg følgende spørsmål: «Hva er det du prøver å fortelle oss?»

Dette spørsmålet har jeg aldri glemt. Det handler om å være tydelig i budskapet. Det handler om å våge å være direkte, ikke pakke budskapet inn for å gjøre det mest mulig spiselig. Det handler om å tilpasse det til tilhørernes ståsted, slik at det blir forstått.

Mest av alt handler det om å eie budskapet selv. Er det en integrert del av hvem jeg er, er det også lettere å formidle det til andre. Noen ganger krever det stort mot å formidle det jeg har på hjertet. Andre ganger er jeg ikke sikker på hva det er jeg føler omkring det jeg ønsker å si og klarer derfor ikke å å ordlegge meg slik at andre oppfatter det. Kanskje jeg ikke forstår det selv en gang.

«Tro at livet er verdt å leve og din tro vil bidra til å skape det til et faktum.»

William James

Noen ganger forstår andre hva det er jeg vil formidler, bedre enn jeg gjør selv. De «leser meg mellom linjene».

De oppfatter energiene jeg sender ubevisst fra meg. Budskapet blir forstått selv om jeg ikke klarer å uttrykke det med ord. Signalene er ofte sterke og tydelige, selv om jeg ikke er klar over det selv.

Dette skjer også når jeg ikke har klart å bearbeide kjernen i budskapet mitt. Jeg sier noe annet enn det jeg innerst inne mener, eller lar være å si noe, mens energiene jeg sender ut er mer enn tydelige.

Jeg tror nok at ordføreren, i eksempelet overfor oppfattet det jeg nesten ikke var klar over selv. Hva det var, får bli en annen historie.


«I hver av oss ligger godt og dårlig, lys og mørke, glede og smerte, valg og anger, grusomhet og offer… Ingen kan leve i lyset hele tiden.»

Libba Bray

Jeg vet at du har ordene i hjertet ditt, men du får dem ikke frem. Du mangler ord for det du så gjerne skulle ha sagt til meg. Av og til renner følelsene over og det kjennes som du er ved å kveles. Men ordene vil bare ikke ut. Du verner om dem som de mest dyrebare skatter og finner det vanskelig å vise dem frem. Du er redd for at de skal kjennes små og ubetydelige når de kommer ut i dagen. At jeg skal avvise dem. Eller mest av alt at du viser for all verden hvor sårbar du er og ved å tone flagg, risikerer du å bli skikkelig brent. Du vet mer enn mange hvor sant ordtaket, «brent barn skyr ilden» er.


«Smertens kunst: Handler om hvorfor de mørke tidene gjør livet vakkert.»

Melisa Wandrei

Du rører i et hav av følelser, og henter frem noen få av dem. De du tror tåler dagens lys. De andre som du ikke vil vedkjenne deg kaster du tilbake uten å legge merke til hvor utrolig vakre de er på sine merkelige, forvirrende måter.

Du vil kalle deg modig, så å innrømme at du er redd sitter langt inne. Mørket er ved å sluke deg.

Jeg tror at ved å undertrykke følelser du ikke liker, for eksempel frykt, usikkerhet og smerte, tar du bort skyggen av ditt eget bilde. Du nekter deg det vakre bildet som trenger kontraster og skygger for å være komplett.

«I stedet for å leve livet på kanten av desperasjon og nummenhet, lev livet i sentrum av inspirasjon og levende livsenergi – ved å endre tankesett fra å fokusere på  tragedie og negativitet til å verdsette den positive fullkommenheten i dette øyeblikket.»


Det handler om å ta frem motet ditt, og våge å kaste deg utfor stupet uten sikkerhetsnett. Livet vil ta imot deg. Det vet du jo.

Alternativet er så mye verre. Hvor ille er det ikke å stenge deg inne og tenke negative tanker. Det skaper bare enda mer fortvilelse, og fjerner deg mer og mer fra det du drømmer om.


«Bare ikke gi opp å prøve å gjøre det du virkelig vil gjøre. Hvor det er kjærlighet og inspirasjon, tror jeg ikke du kan gå feil.»

Ella Fitzgerald

Du ser og tolker gjennom «øynene og  din valgte virkelighet». Mørket inne i deg kan ødelegge alt du ser og få alt til å se mørkt ut for deg, mens andre kan se lysglimtene gjennom tåkedisen som omgir deg.

Velger du å gjøre din personlige verden og synspunkt mørkt, kan ingen stoppe deg. På samme måte, hvis du ønsker å se det som er rundt deg som håp og muligheter for forbedring, kan du også gjøre det. 

Kanskje du og jeg ikke er så mye forskjellige. Vi  velger vår personlige himmel eller helvete her på jorden og ser verden gjennom disse øynene.


«Vi genererer frykt mens vi sitter. Vi overvinne dem ved handling.»

Dr. Henry Link

Noen ganger kan to tilsynelatende motstridende følelser passe sammen og sameksistere. Har du noen gang følt det? Kanskje du har smerte inne i deg som du undertrykker, og så har ordene mine dratt den opp til overflaten.

Det har brakt varme til hjertet ditt, selv om smerten er der.

Lykke fyller brystet ditt, og tristhet ses i øynene dine til de er sammenfiltret i en vakker og gripende harmoni. Det er som chiaroscuro, det er slikt et vakkert og velklingende ord, en veksling mellom lys og mørke i sin vakreste form – skygger i kontrast til strålende lys, og skaper en dybde og fylde som ikke kan nås på annen måte.

Jeg tenker at du er mest redd for det du ikke forstår. Din manglende evne til å forstå er ikke det som forvirrer deg, men det er din manglende evne til å forklare det, som forårsaker den største fortvilelsen i deg.


Det vil aldri være «riktig tid «i livet ditt for å gjøre det bra. Du må skape den tiden og storheten vil følge.»

John A. Passaro

Du trenger ikke føle deg lammet av frykt for hvordan du skal ta neste skritt, eller føle deg sint, forrådt, fortvilet mens hjertet ditt er ved å revne, eller føle deg ensom, forvirret, usikker, eller hva du nå føler er feil eller ikke godt nok.

Det er din skyggelegging, dine skygger, som utgjør det komplette, vakre utsøkte bildet av din sjel og ditt liv. Det er magisk vakkert. Det kan jeg tydelig se, så kom ut i lyset. Du har ingen ting å frykte.

Du er uendelig sårbar i din indre usikkerhet og våger ikke risikoen det er å følelsesmessig eksponere deg. For det skremmer deg å overgi ditt indre betingelsesløst til kjærligheten. Det handler om å våkne opp hver dag og elske en som kanskje eller kanskje ikke elsker deg, vil bli i livet ditt eller gå uten varsel, er lojal til dagen du dør eller forråder deg i morgen. Det er denne sårbarheten du ikke våger å eksponere.

«Det er verken lykke eller ulykke i denne verden. Det er bare en sammenligning fra en tilstand til en annen. Bare en mann som har følt ultimat fortvilelse er i stand til å føle ultimat lykke.»

Alexandre Dumas

Ja, du har blitt skuffet. Likevel har du kapasitet til å reise deg fra disse tilbakeslagene. Det er ikke hvor ofte eller hvor mye du snubler som betyr noe i det lange løp, men hvordan du forholder deg til det som hender deg og hvordan du klarer å gå videre derfra.

Det jeg vet er dette: Når du er skuffet, varer det ikke. Det vil si, det vil ikke vare hvis du gjør noe med det. Du må velge å ta et bevisst valg for å lære av feilene dine. De er ikke verdens undergang og du er ikke dømt til å leve i mørke resten av livet.


«Det er en helbredende kraft i uendelig håp . Vi må akseptere stor skuffelse, men mist aldri det uendelige håpet.»


Martin Luther King

Hvor kommer det uendelige håpet inn?

For alt det negative og vonde som skjer deg, vet jeg at det er et enda større potensial for at gode ting skal skje deg. Se aktivt etter dem, for da har negativiteten knyttet til det negative tilbakegang. Det negative vil bli erstattet av oppdrift og oppløftende godhet av alt som er positivt.

Det er heller ikke noe mørke som tåler lyset. Når lyset skinner inn i mørke hjørner, lyser det opp alt som ville forblitt skjult. Noen ganger betyr dette at du må ta en nærmere titt på egne holdninger og bestemme deg for å endre det du trodde var sant.

Dette åpner deg for den helbredende kraften til forandring. Forandringen kommer ikke uten anstrengelse. Husk at forandring er ikke nødvendigvis uten smerte. For at vekst skal oppstå trenger du både forandring og forholde deg til den forbigående fødselssmerten mens det nye blir født. Deri ligger den helbredende kraften til uendelig håp. Så lenge du lever, lever håpet. Sett pris på det og omfavn håpet når skuffelse mørkner dagen din, for bare håp vil lede deg inn på veien fylt med godhet og magi.

«Alt du kan forestille deg er ekte.»

Pablo Picasso

Du trenger noe å tro på. Du vil tro på deg selv. Du vil tro på dine iboende kjærlighetsevner, din kjærlighetskraft. Du vil også bli inspirert, fortsette å være modig, ta del i erfaringer som utvider ditt perspektiv og utvide horisonter. Men hvor er inspirasjonen? Hvor kan du gå for å finne den eller oppdage den?

Svaret finnes i dypet av ditt indre!!!

Disse spørsmålene er gyldige, og svarene er nødvendige for å komme videre og få deg til å føle deg vel. Så, hvor er inspirasjonen? Er det i naturen, i en melodi, det skrevne ordet, din elskedes berøring, et barns latter, eller aromaen og smaken av mat? I sannhet kan inspirasjon finnes i nesten alt. Det du ser på en dag, kan endres neste dag ved å la deg se og oppleve noe nytt i det.


«Ikke gå for langt unna barnet i deg, og aldri forlat følelsen av undring som forstørrer det minste til fjell av glede. For en dag, når du mister fotfestet, kan det barnet hjelpe deg tilbake til det som en gang næret hjertet ditt.»

Dodinsky

Når du er virkelig til stede i livet ditt med hele deg, vil du legge merke til hva det tilbyr deg av glede – og kjærlighetsgaver.

Det er nødvendig å være helt til stede for å se hva som er rett foran deg.

Det kan være vennlighet, kjærlighet, bevegelse og/ eller endring. Hvis du blir sittende fast i fortidens tanker, er bekymret for fremtiden, eller er så absorbert i dine egne problemer at du ikke kan tenke på noe annet, vil inspirasjon være vanskelig å finne.

På den annen side, når du tenker på mulighetene du ønsker var dine, drømmen din om å gjøre noe du aldri har gjort før, eller forestiller deg hva ulike scenarier livet ditt kan innebære, er inspirasjonen i arbeid.

Dyrk kunsten å drømme.

Faktisk, la deg selv drømme.

Stram fantasimuskelen din, den er der for en god grunn. Du har den unike muligheten til å drømme om det som ennå ikke er virkelighet, å konstruere en realitet innenfor dine tanker og utforme planer for å få de imaginære målene til å bli oppfylt.

Hvis du premierer fantasi, gir du det som inspirerer deg rom til å vokse. Da kan du også velge å kutte ut drømmeverdenen og gjøre drømmene dine virkelige i stedet.

Alt er mulig med fantasi og inspirasjon, og selvfølgelig med vilje til å jobbe hardt og utholde, til tross for alle hindringene du møter underveis.

Jeg har en fornemmelse av at det er kjærligheten som inspirerer deg. Den vil føre deg fremover og snart ut i lyset igjen. Mørket må gi slipp på deg. Det har omsluttet deg altfor lenge. Heldigvis står døren til hjertet ditt på gløtt og du skimter lyset gjennom dørsprekken. Kjærligheten er allerede på vei inn.

«Det er ikke kritikken som teller; ikke mannen som peker på hvordan den sterke mannen snubler, eller hvor gode gjerninger kunne ha blitt gjort bedre. Kreditten tilhører mannen som faktisk er i arenaen, hvis ansikt er ødelagt av støv og svette og blod; som strever tappert, som feiler, som kommer til kort igjen og igjen, fordi det er ingen innsats uten feil og brister; men som faktisk forsøker å gjøre gjerningene; som kjenner stor entusiasme, har stor hengivenhet; som overgir seg til en verdig sak; som i beste fall til slutt opplever triumf av høy prestasjon, og som i verste fall, hvis han feiler, i det minste feiler mens han våger sterkt.»

Franklin D. Roosevelt

Jeg vet at du vil finne ordene du så gjerne vil si meg. De vil vokse frem fra ditt innerste hjemme når du er klar for det. Ikke vær engstelig, de vil bli godt mottatt.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Jeg og Emil

«Hvorfor ikke gripe gleden med en gang? – Hvor ofte er ikke lykke ødelagt av forberedelser, tåpelige forberedelser «!

Jane Austen

Husker du Emil og hans meritter i boken av Astrid Lindgren, «Emil fra Lønneberget? «

Jeg var og er ikke ikke noe bedre enn han.
En fellesnevner jeg har med Emil, er at alt er gjort i beste mening…

Emil er ikke obsternasig. «Han har bare mange gode ideer, og gjør sine hyss utav sitt hjärtas godhet.» står det i boken.

”Og slem var ikke Emil… …og katten jaget han i all vennskapelighet bare for å se om han kunne løpe like fort som en katt. Men det skjønte jo ikke katten”.  Dette minner oss på hvor viktige faktorer som sammenheng og perspektiv er, når vi søker å forstå andres intensjoner og handlinger. At det å ha funnet en sannhet, behøver ikke å bety at vi har funnet sannheten….

«Han mente det jo ikke vondt”. For Emil ble det ikke alltid slik han tenkte at det skulle bli.  Han måtte derfor av og til be om unnskyldning, selv om handlingen i seg selv ikke var ondskapsfull eller vondt ment.

Der vi først og fremst tenker er at Emil handlet direkte ut fra viljen. Det kommer frem når Emil resolutt imøtekommer Ida, søsterens  ønskedrøm om å se helt til Mariannelund. Han handler sporenstreks utfra vilje om å hjelpe henne. Emil retter oppmerksomheten mot Idas ønske først, og ikke mot risikoen og faren som ligger i det å heise henne til topps i flaggstanga. Heller ikke mot  straffen som kan ramme han. De fleste ville sannsynligvis tenke, og så resonnere før han/hun handlet.

Forskjellen i tankesettet fører til at faren Anton tar Emil i armen, rister han, før han tar Emil med til snekkerbua. Der inne blir Emil sittende å tenke på hvor urettferdig det hele ble, for ”Ingen hadde noen gang sagt til Emil at han ikke måtte vise vesle Ida Mariannelund”.

Logikk kan ha flere sider, og at perspektivet vi tar er vesentlig for hvordan vi handler rent praktisk, og for hvem vi får sympati eller har  antipati for. Livet og verden er ikke svart eller hvit, men er varierende og mangfoldig. Vi må se med respekt på hverandre og søke å oppnå forståelse i alle  situasjoner, fordi det som oftest finnes en grunn til hvorfor det ble gjort og oppsto.

Emil ender igjen og igjen opp i et misforhold mellom intensjonen og konsekvensene av  handlingene han gjør. Vi kan se relasjonen mellom Emil og faren Anton i et etisk perspektiv, Vi har en plikt til å ivareta og å se det genuine i hvert enkelt medmenneske.  Det tvinger oss til å se egne handlinger og eventuelle handlingsalternativer i et klart, åpent og tolerant lys.

«Humor er en spontan, fantastisk del av et utbrudd som bare kommer. Det er utemmet, ikke planlagt, det er fullt av overraskelser. »

Erma Bombeck

Jeg har alltid vært impulsiv. Noen ganger har denne egenskapen ledet meg på farlige veier. Andre ganger har det gitt meg spennende og nye muligheter.

«Det er slik et dumt spørsmål, etter min mening. Jeg mener, hvordan vet du hva du skal gjøre før du gjør det? Svaret er, det gjør du ikke. Jeg tror jeg gjør, men hvordan vet jeg det? Jeg sverger det er et dumt spørsmål. »

J. D Salinger


Det har fått meg til å tenke over hva det vil si å være impulsiv contra det å være spontan. Finnes det noen forskjell.

Er det noen forskjell i betydning? Er det noen forskjell i verdsettelsen av ordene? Jeg svarer ja på begge disse spørsmålene. Jeg bestreber meg på å kommunisere med andre, og bruker ofte ord som et verktøy for kommunikasjon. Jeg antar for ofte at den jeg snakker med mener det samme med ordene som jeg gjør.

Flere ganger har jeg og andre brukt ordene impulsiv og spontan synonymt. Men det er vesentlige forskjeller. Det er i verdsettelsen av ordene. Spontan har en positiv valør, mens impulsiv har en mer negativ klang i de fleste sammenhenger når jeg leser ulik litteratur.

Jeg gjengir noen definisjoner og betraktninger på og over ordet,» Impulsiv»:

  • Impulsivitet skjer eller oppstår uten åpenbar ytre årsak; Den er egenprodusert.  Som følge av en naturlig tilbøyelighet eller impuls og ikke fra ekstern oppfordring eller begrensning.  Ubegrenset og uten baktanker i måte eller atferd.
  • Å være impulsiv er noe uberegnelig (fra det latinsk ordet).
  • En impulsiv handling er noe vi gjør uten å tenke.
  • Impulsivitet innebærer en tendens til å handle på et innfall, vise atferd preget av liten eller ingen omtanke, refleksjon, eller vurdering av konsekvenser.
  • Impulsivitet inneholder minst to uavhengige komponenter:  å handle uten en passende mengde diskusjoner,  som kanskje eller kanskje ikke er funksjonelle, og  å velge kortsiktig heller enn langsiktige gevinster
  • Impulsivitet er både en fasett av normal personlighet så vel som å være en viktig komponent av ulike lidelser.
  • Impulsiv inspirasjon. … kunst skapes intuitivt og gjerne på impuls.
  • Impulsive handlinger er vanligvis  «lite gjennomtenkt, for tidlig uttrykte, unødig risikabelt eller upassende i situasjonen som ofte resulterer i uønskede konsekvenser, som krever langsiktige mål og strategier for å lykkes. Når slike handlinger har positive resultater, har de en tendens til ikke å bli sett på som tegn på impulsivitet, men som indikatorer på dristighet, hurtighet, spontanitet, mot, eller å være ukonvensjonell»

«For meg betyr impulsiv tåpelig. Men hvis en person ikke er litt impulsiv, har han ingen puls. »

Jarod Kintz

Her er noen tanker og definisjoner rundt ordet «Spontan».

  • Spontanitet inkluderer noe som er bevisst. Jeg får en impuls / idé, men blir oppmerksom på den og avgjør om jeg skal droppe den eller ikke.
  • Spontan er ofte forklart som plutselig (høres nøytralt) uten ytre påvirkning.
  • En spontan handling er en umiddelbar handling som er basert på følelser mer enn på veloverveid forstand. Dette betyr ikke nødvendigvis at den spontane handlingen er upassende fordi talent og erfaring kan ha gjort den «instinktivt» i stand til å gjøre det rette uten å tenke noe på det igjen.
  • Spontanitet er til en viss grad en iboende egenskap, som vi er mer eller mindre født med. Hos noen er den med alderen erstattet av moden overveielse. Vi er alle født 100% spontane,. Spontanitet er noe av sjarmen til små barn, og som noen ganger kan være irriterende i de litt eldre.
  • Spontan er «det gikk inn i ryggmargen.»
  • I emosjonelt liv, er det viktig at vi er i stand til å være spontane og  vise kjærlighet og ømhet til våre nærmeste, uten at det blir forvekslet  med en beregning på om det kan  «betale seg» eller ikke.
  • For kunstnere av alle slag er spontanitet et must. Det er rett og slett umulig med tankene våre å  oppnå et resultat som  en talentfull artist med sin kunstneriske intuisjon til å hjelpe seg er i stand til å levere.
  • Rett fra hjertet.
  • Mot til å gi slipp på kontrollen og nyte et spontant innfall av fri vilje uten å såre.

«Å være spontan er å være i stand til å svare med selvtillit, rolig å stole på at, uansett utfall, vil du ha en positiv om enn utfordrende erfaring som vil føre til større selvinnsikt og suksess.»

Sylvia Clare

Etter å ha reflektert over Emil og hans meritter og de to ordene impulsiv og spontan har jeg fått en større forståelse for hvem jeg er og hvorfor jeg er som jeg er.

«I dag er en gave, det er derfor det kalles nå.»

Hele livet har jeg sett på meg selv som impulsiv eller spontan og vært stolt av det. Jeg har ofte handlet uten å tenke. Aldri i ond hensikt, men fordi jeg har handlet uten å ha tenkt over følgene av mine handlinger, har jeg ikke rent sjelden opplevd andres negative dom. Ofte har jeg såret andre fordi jeg ikke har sett situasjonen fra deres ståsted. Heldigvis har spontaniteten min også ført til gode opplevelser som har beriket både meg og de jeg omgås med. Resultatet eller konsekvensen for meg og andre handler i stor gad om stuasjonen, og når jeg velger å bruke denne egenskapen jeg har.

«Du kan tenke ut alle planene i verden, men hvis du ikke ønsker velkommen spontanitet, vil du bare skuffe deg selv.»

Abigail Biddinger

Når jeg ser tilbake på opplevelsene mine, ler jeg eller rister på hodet alt etter som ….  Uansett er det en del av den jeg er, men ikke nødvendigvis den jeg alltid ønsker å være.

Jeg lever livet i stor grad gjennom følelsene mine. Jeg oppfatter verden gjennom følelsene, og reagerer ofte emosjonelt og med personlig innlevelse selv om jeg ikke bærer følelsene på utsiden alltid. Når jeg har det vanskelig viser jeg det tydelig, lever følelsene ut, for deretter  som oftest å komme fram til en mer objektiv synsvinkel. Underveis tar jeg i bruk alt jeg har lært for å finne igjen min indre balanse. I motsetning til andre som trenger større trygghet og dermed skaper en mer passiv tilværelse for seg selv når de er i ubalanse. De må bruke andre metoder for å finne frem til sin balense enn det jeg gjør.

«No better, no worse, just different.»

Ukjent

Det er nødvendig å forstå at andre reagerer annerledes enn jeg gjør. Når jeg handler impulsivt eller spontant, trenger andre å reflektere og se konsekvensene av det de gjør før de handler. Når jeg klarer å se andres behov, vil jeg kunne møte dem med langt større innlevelse og aksept og dermed klare å styre min egen raske og ofte uoverveide gjerning.

Når vi kan møtes i fellesskap gjennom ulike aktiviteter som naturopplevelser  eller samtaler om livets viderverdigheter, vil vi kunne forene ulike verdener til berikelse for oss alle.

«Impulsivitet kan være sjarmerende, men diskusjoner kan ha en appell, så vel.»

Sarah Dessen

Foretar jeg mine valg i kjærlighet eller i avmakt? Velger jeg av bekvemmelighets hensyn, ut fra helhet eller øyeblikket?  Å tørre å ikke velge meg selv, er å flykte fra min egen sjel. Det handler om å skape balanse mellom meg selv og den ytre verden.

”Hvordan reagerer jeg på andres grensesetting?. Først  å forstå meg selv, deretter å forstå meg selv i forhold til den andre, og til sist; å forstå den andre som den er i sitt vesen.

«Ikke alle følelser som synes gode skal umiddelbart følges. Det er heller ikke hver motsatt følelse som umiddelbart bør unngås. Noen ganger er det hensiktsmessig å bruke tilbakeholdenhet selv i gode ønsker og begjær, i det minste gjennom viktige hendelser som kommer som en distraksjon i sinnet, eller gjennom mangel på disiplin blir du en snublestein for andre. »

Thomas à Kempis

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Nøkkelen er å Ikke gi opp kjærligheten og livet


«Den virkelige testen på at du er en kriger er hvordan din» holdning » er etter en hvilken som helst «omstendighet». Det betyr at, selv etter stormfullt vær, vil en ekte kriger fortsatt gjenspeile de strålende stråler av den flotte sola gjennom begge hans eller hennes øyne. Du kan bli rammet av plutselige lyn eller bli alvorlig mishandlet av den grusomme vinden, men du vil alltid komme tilbake opp og stå sterkt på føttene igjen, suge inn sollys, og være forberedt på å bli truffet av, selv de mest nådeløse hagl igjen og igjen.»
Suzy Kassem

Den beste utgaven av meg selv er å være kjærlighet. Det er å være meg selv fullt og helt, for da er jeg kjærlighet. Å være kjærlighet betyr at jeg er nær mitt eget hjerte, tar vare på mine egne behov og ikke alltid plasserer meg selv sist. Å være tro mot meg selv handler om å behandle meg selv med respekt og vennlighet.

Å tilgi meg selv og være kjærlighet kan være vanskelig når jeg gjør noe som jeg i utgangspunktet vet at jeg ikke burde ha gjort. Da er det lett å fordømme meg selv og gi opp troen på at jeg noensinne vil bli den jeg ønsker å være.


«Egenkjærlighet er et hav
og ditt hjerte er et fartøy. Gjør det fult,
og det som er til overs vil smitte over
inn i livene til mennesker du har kjær. Men du må alltid komme først.»
Beau Taplin

Over tid har jeg ikke hatt fokus på det som er godt for meg. Derfor må jeg ta de helsemessige konsekvensene av valgene mine. Det har absolutt ikke vært en særlig fornuftig strategi jeg har fulgt. Hvordan skal jeg klare å ha medfølelse for meg selv når jeg føler at jeg «burde» ha visst bedre? Det handler om å akseptere at jeg ikke er perfekt og noen ganger handler uten tanke på konsekvensene av handlingene mine. Nå må jeg plukke opp bitene av smerten jeg har påført meg selv. Rett og slett snakke med meg selv som jeg ville ha gjort til en jeg elsker. Jeg sier:

«Det er greit. Ta et dypt åndedrag og gi slipp på smerten du har påført deg selv. Noen ganger er det ikke så lett å holde fokus. Ta deg litt tid til å komme deg, nyt å bare være til, vær øm mot deg selv.»

Og det får meg til å smile, og starte på nytt. Er det ikke vidunderlig å kunne starte på nytt uten fordømming og tanker om å ikke strekke til? For meg er det magisk og en sannhet som blir mer og mer tydelig og virkelig. Før var det bare en uvirkelig drøm.

Apropos drøm, jeg hadde en rar drøm som jeg vil fortelle deg om. Den har på en eller annen merkelig måte forbindelse til det jeg skriver om i dag.

Jeg våknet av at det var fugler på soverommet mitt. De hadde kommet seg inn gjennom vinduet som sto åpent. Men de var fanget bak hvite, lette gjennomsiktige gardiner. Vinduet hadde blåst igjen av vinden en eller anen gang i løpet av natten. Da jeg åpnet vinduet for dem, fløy den ene fuglen ut med en gang. De to andre ble værende. De forsto ikke hvordan de skulle komme seg ut og satt forskremte og rådville i vinduskarmen. De så seg blinde på den store glassflaten og fattet ikke at de måtte finne åpningen nederst der jeg hadde dyttet vinduet utover og opp. Det var vakre fugler, like bortsett fra at mønstrene var omvendt i fargevalg. Gult, sort og hvitt. Derfor så den ene fuglen mørkere ut enn den andre. De kom seg ut til slutt etter at jeg hadde loset dem forsiktig mot åpningen og friheten bak gardinene. Glade fløy de sin vei.


«Noen av livets beste lærdommer er lært gjennom de verste tider.»
Ani DiFranco

Så drømte jeg at det var katter tilstede. Den ene gjenkjente jeg som en jeg hadde hatt for mange år siden. Den elsket å jakte. Det var dens natur og selvoppholdelsesdrift. Før jeg fikk summet meg hadde den hoppet ut av vinduet etter fuglene, og det var langt ned. Jeg ble engstelig for at den ikke ville klare hoppet. Men nei den landet på beina og så seg rundt etter de forlengst fløyne fuglene.  Jeg ble så glad for at den ikke hadde skadet seg. Heldigvis, tenkte jeg at de kan fly og ikke katten. Så våknet jeg.


«Ingen kan få deg til å» føle bedre «følelsesmessig, mentalt, åndelig eller fysisk. Du må finne dette selv. Du må smake det brutale øyeblikket når du gråter i et hjørne av rommet, krøllet opp på gulvet, og du tror dette er slutten. Du må kjempe for å stå opp, bokstavelig talt. Og du må gå over til refleksjon og skrike, skrike det ut. Da må du plukke opp sverdet og kjempe og aldri gi opp. Dette er ditt liv. Ikke la disse svina vinne. »
Crystal Woods

Drømmen minnet meg på at jeg trenger å spre vingene mine, ta sats, og gå for det som instinktene og drømmene forteller meg, i stedet for å holde fast i der jeg er. Det vil ikke føre noe nytt med seg eller lede meg dit jeg skal. Jeg trenger ikke noe sikkerhetsnett for å våge å fly. Jeg trenger bare å ta sjansen og se mulighetene. For gjennom å våge, vinner jeg noe viktig som kan forandre livet mitt. Ikke falle tilbake i gamle fryktmønstre som for meg til å motarbeide prosessen jeg står i, akkurat som de to fuglene som brukte tid på å finne veien ut. Tilliten til mine egne flyegenskaper og det jeg ønsker å oppnå, vil være avgjørende for om jeg vil oppnå belønningen og suksessen som kommer av å våge å fly.

Istedenfor å fokusere på egne begrensninger og feil, hvorfor ikke se skjønnheten og verdien av alt det jeg er. Verdsette alle erfaringene gjennom livet, både de positive og de negative. Huske på at de lyse fargene, så vel som de mørke, er helt nødvendig for å skape det vakre mønsteret som er unikt for meg. For uten kontraster, intet mønster. Begge de to fuglene jeg så var vakre, selv om jeg klart så at de hadde forskjellig bagasje, den ene hadde mer lyse farger i seg enn den andre. Men helheten var vakker, uansett grunntone eller farge.

«Det er godt å vite at hver tåre, hver hindring er faktisk en sjanse til å gå høyere. Å velge bedre. Å ha det bedre. Å male over smerte som aldri før. «Kjærligheten bruker alt for å gjøre godt» er selve essensen! Det er ikke kjærligheten som ønsker disse tapte øyeblikkene, disse stundene med skade og forvirring, men det er kjærligheten som vever kreasjonene våre, det gode og stygge, inn i et vidunderlig vakkert veggteppe for oss, og lar oss leve i dens magiske og vidunderlige nærvær. «

Jeg kan ikke, hvor mye jeg enn skulle ønske det, forandre noe som har skjedd. Det eneste jeg kan gjøre er å forsone meg med historien min og gå videre, i tillit til at alt har sin bestemte mening. Det er nemlig mitt særegne mønster som har formet meg til til den jeg er, og som har ført meg hit. Hvorfor prøve å forandre det. Jeg er nemlig helt fantastisk slik jeg er. Akkurat slik de to fuglene i drømmen min var vakre, til tross for ulikhetene seg imellom.

Det er ikke noe som er en tilfeldighet, spesielt ikke når det gjelder kjærlighet. Kraften min er enorm når jeg setter pris på den jeg er, heller enn å rakke ned på alt jeg ikke liker ved meg selv. For meg blir det mer og mer tydelig at det handler om synkronitet i alt som skjer rundt meg. Drømmen jeg hadde er et av mange bevis på det. Det er spennende å tolke den i lys av min egen prosess.

Jeg får tegn om at jeg er på rett spor, eller om jeg må endre retning. For meg er det bare å legge merke til alle disse ulike tegnene. Tegn som er der for å minne meg på hva som er viktig og for at jeg ikke skal miste motet når svar lar vente på seg. Det kan være tilfeldige møter, artikler eller sitater som synes betimelige, eller til og med tallsekvenser, initialer og mye mer som kan fange min oppmerksomhet.

Når jeg ser slike tegn, oppfordres jeg til å ta hensyn til tanker, og følelser. Gi slipp på  logiske tanker, og i stedet følge intuisjonen og hjertet mitt. Slik kan jeg «føle meg» gjennom spørsmålene mine, heller enn å tenke meg til svarene. Egentlig er det ingen måte jeg kan bruke logikk når jeg vokser inn i kjærlighet, fordi kjærlighet kan ikke måles eller forklares.

Det finnes ingen regler for å overholde den. Kjærlighet er det største mysteriet, og mens ingen kan se den, tror de fleste av oss på den. Paradokset til kjærlighet er at mens den kan være den største gaven, kan den også være den mest slitsomme reisen. For mens vi alle bruker ordet «kjærlighet»  for å uttrykke følelser, er den forskjellig for hver enkelt av oss.


«Hver dag bringer nytt liv, ny styrke, nye drømmer og nye håp. Kan du finne mot, selvtillit og håp for å nå ut til dine drømmer. »
Lailah gifty Akita

Jeg er utfordret til å leve og elske så autentisk som jeg kan. Det har vært år med prøving og feiling. Jeg har sett på alt som ikke fungerer, slik at når jeg endelig har funnet noe som fungerer, vil jeg ikke ha noen tvil.

Kjærlighet gjør ikke blind. Den ser alt og likevel velger jeg den. Men ingen kjærlighet er lett, og noen ganger når det blir hardt, prøver jeg å forklare den bort. I saker av hjertet er det lett å bruke logikk i stedet for intuisjon. Fordi noen ganger blir jeg mest redd for det jeg ikke forstår. Min manglende evne til å forstå er ikke det som forvirrer meg, men det er min manglende evne til å forklare, som ofte forårsaker den største fortvilelsen.


«Det sterkeste stål er smidd av helvetes ild. Det er banket og slått gjentatte ganger før det styrtet inn i smeltet brann. Brannen gir det kraft og fleksibilitet, og slagene gir det styrke. Begge gjør metallet smidig og i stand til å tåle hver kamp det er kalt til å kjempe. »
Sherrilyn Kenyon

Jeg vet at jeg kan ha tillit til at alt jeg har opplevd er en del av et større bilde som jeg kanskje ikke er i stand til å se betydningen av, men som likevel måtte til for at jeg skulle bli den jeg er i dag. Erfaringene som livet har gitt, er viktige nøkler i den videre prosessen min. For det er nettopp gjennom summen av det jeg har opplevd at jeg vil bli i stand til å utføre oppgaven min. Jeg har alt jeg trenger på veien videre, og det er kun å ta ressursene mine i bruk til det beste for meg og andre mennesker.

De fleste sider av livet er jeg ment å lære om, og til slutt mestre, men kjærligheten er fortsatt den ultimate gåten.  Den kan ikke forklares, bare føles, oppleves og leves ut. Derfor trenger jeg å omfavne alle sidene av livet og hjertet i kjærlighet.  Som belønning blir jeg gitt klarhet og innsikt som gave.

Jeg vil sette viktige spor når jeg står i  egen kraft og lar mitt unike livsmønster få åpne veien i kjærlighet. Var det ikke det katten gjorde da den fulgte sitt instinkt og hoppet etter fuglene. Dens tillit til egne krefter og evner lot den lande på beina, selv om den ikke lyktes i å fange fuglene. En annen gang vil den lykkes. Slik er naturlovene,  og de gjelder for meg også.



«Jeg er en vinner. Å vinne er en holdning. Du tar det gode og det dårlige. Du fortsetter å gå. Det blir hardt, du blir lei, og noen  ganger brent ut, men du fortsetter å gå uansett, fordi du kan.


Vinnere har tilbakeslag, men vinnerne lærer å stramme beltet og gå videre. Vinnere ser på hva som har gått galt og i stedet for å klage finner de måter å gjøre det bedre. Vinnere vet at Roma ble ikke bygget på en dag, og tar hver dag som den kommer.

Vinnere sutrer ikke, de brøler. »
Alexander Stone

Jeg får muligheten til å se meg selv for hvem jeg egentlig er, og livet som jeg ønsker å leve. Det handler ikke om å trekke meg bort og lage unnskyldninger, men ta meg tid til å sitte ned med meg selv og lytte. Lytte til hodet, men mest av alt til hjertet. Jeg trenger mest av alt å ta stilling til om jeg skal handle på det jeg hører. Fordi til syvende og sist, uansett hvor stor kjærligheten er, ender det alltid med det jeg veger.


«Du vil aldri være i stand til å flykte fra ditt hjerte. Så det er bedre å lytte til hva det har å si. »
Paolo Coelho

Det er så lett å bygge opp sterke, beskyttende gjerder rundt meg og hjertet mitt for å unngå bli såret eller skuffet. Men gjerdene vil ikke hjelpe meg mot den indre uroen. Det gjerdene gjør er å hindre meg i å åpne opp hjertet, og vise og ta imot kjærlighet.

Gjerdene hindrer meg også i å bruke intuisjonen, ta sjanser, ha tillit til det ukjente, foreta kraftfulle sjeleforbindelser, kaste meg ut i kjærligheten, utvikle meg åndelig, stå til tjeneste og føle meg levende og glad.


«Det er noe uvanlig med oss. Noe dypt åndelig. Måten vi faller inn i hverandre så naturlig som om vår kjærlighet oppsto fra dypet av jorden. Det er stjernesystemer som sprenger i fingertuppene når vi berører hverandre. Vi er på bølgelengde. Våre hjerter synger den samme gamle sangen. Universet har planlagt det. Jeg vet det. Jeg vet det. »
Beau Taplin

Jeg vil våge å være sårbar, kjenne og lytte til følelsene som til enhver tid viser seg for meg i kroppen min. Akseptere hele spekteret av det å være meg. Bli kjent med meg selv. Finne min indre kraft og da trenger jeg ikke lenger å bygge gjerder.

Livet kan virke som en serie med tap. Tap av kjære. Tapte muligheter. Tapte relasjoner. Tapte muligheter. Tapt arbeid. Tapt helse. Tapte følelser som aldri kommer tilbake på samme måte.


«Ikke noen gang
La dem fortelle deg
at du
også er for skadet
til å blomstre »
Nadia Hasan

Vanskelige tider kan være en test på min indre kraft og på grunn av dette kan de også være den største muligheten for å vokse inn i et større og bedre meg. Tap er en del av å være i live, og når alt synes å rase sammen rundt meg og jeg opplever de verste som kan skje meg, trenger jeg sterke vaner å falle tilbake på.

Jeg har brukt mye tid på å eksperimentere med vaner som kan hjelpe meg til å ikke helt falle fra hverandre når de verste innhenter meg. Her er noen av det jeg har lært og jeg minner meg selv på at noen av mine største kamper har vist meg en styrke som jeg ikke visste at jeg hadde.

Jeg kan miste god helse, miste jobben, miste en kjær, gå gjennom vanskeligheter med andre, være involvert i brudd, men om jeg holde kontakten med mitt indre, kan jeg bli bøyd, men aldri sønderknust.

De ytre omstendighetene i livet kan uansett, ikke ta bort den indre roen og styrken uten mitt samtykke. Når jeg forstår at lykke ligger ikke i situasjonen rundt meg, men i hjertet, har jeg oppdaget hvem jeg er på det dypeste nivået. Og denne indre kilden til fred og lykke vil være der for meg uansett hva som skjer.

Jeg kan koble meg til det gjennom valg, selv når jeg er omgitt av tristhet. Selvsagt ønsker jeg å  beskytte meg mot det som kan såre meg, men det er umulig.



«Hvis du har lyst til å gi opp, gi opp på den følelsen og gi deg over til oppfatningen om at det er endeløse muligheter som venter på å bli oppdaget foran deg.»
Tom Althouse

Livet er ikke perfekt, og ønsket om at det skal være slik fører bare til ulykkelighet. Glede, smerte og alle følelsene i mellom er en del av virkeligheten av å leve. Jeg kan prøve å unngå å oppleve sinne, ensomhet eller sorg, å måtte hanskes med vanskelige opplevelser eller bli behandlet dårlig. Men til slutt, har livet alltid en måte å innhente meg på med vonde opplevelser, uansett hva jeg gjør.

Bedre å være medfølende med meg selv når livet gir meg slag, og åpne armene til alt det har å by på. Det vil hjelpe meg langt på vei. Det er ikke alltid lett, jeg vet det … Men jeg lar  ikke utfordringene frarøve meg sjansen til å finne nøkkelen som låser opp døren til et større og mer tilfredsstillende liv.


«Vi sitter i stillhet og ser på stjernene, jeg antar fordi det er ingen ord, at ingen språk på jorden, kan riktig beskrive følelsen av å være forelsket. Og kanskje de små brennende lysene der ute i mørket, er det nærmeste vi kommer til noe som kan. »
Beau Taplin

Det er viktig å ikke la alt det vakre rundt meg bli usynlig fordi jeg ser det så ofte. Når jeg får lyst til å klage mer enn jeg er takknemlig, tenker jeg på all magien som livet har å tilby. Så hvorfor fokusere på skyggene, når jeg heller skulle ha vendt blikket mot soloppgangen som er rett foran meg.

Livet i seg selv er en fantastisk gave. Spørsmålet er om jeg «tar det for gitt eller tar det med takknemlighet». Det er vanskelig når jeg er redd, frustrert, ensom eller sørgende. Men jeg må ikke gi opp. Jeg kan finne mange skatter gjennom slike erfaringer.


«Din smerte kan bli din største allierte i livets søken etter kjærlighet og visdom.»
Rumi

Jeg slutter fred med meg selv og fortiden, og lar medfølelse få helbrede og velsigne meg. Slik åpner jeg opp for måter som jeg ikke er i stand til å forestille meg. Hva om jeg i stedet for å ønske at livet var på en bestemt måte, valgte å gi slipp og bare ønsker å føle meg lykkelig, å få visdom til å åpne hjertet til hele livet og omfavne alle sidene ved det med kjærlighet. Da er jeg sikker på at det vil fortsette med å være magisk.


«Dårlige ting kan skje; hvordan jeg svarer på dem definerer min karakter og kvaliteten på livet mitt. Jeg kan velge å sitte i evig sorg, immobilisert ved alvoret av mitt tap, eller jeg kan velge å stige fra smerte og sette pris på den mest verdifulle gaven jeg har. Selve livet »
Walter Anderso

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Et under – Livskraft

I dag vil jeg dele med deg et lite under. Min fetter og hans kone er gartnere. Når jeg er på besøk blir det alltid snakk om blomster. Veldig ofte får jeg også med meg hjem avleggere eller planter fra deres vakre hage.

En gang jeg var på besøk fikk jeg med meg et blad fra en vakker plante. Min fetters kone klippet noen hakk i bladet og ba meg legge det over jorda i en blomsterpotte. Jeg skulle legge en stein over bladet slik at det fikk kontakt med jorda. I tillegg måtte  jeg  huske på å vanne ofte.

Bladet levde lenge, men det visner sakte bort. I stedet vokste en helt ny plante opp på restene av det en gang så vakre bladet.


«Selv etter all denne tiden, sier
solen aldri til jorden: «Du skylder meg noe!»
Se hva som skjer med en kjærlighet som det, den lyser opp hele himmelen.»
Hafez

Så enkelt, men likevel så stort. Et lite hverdags under. I seg selv er det lite og unnselig, men for meg ble det en påminnelse om hvor fantastisk naturen er. Hver dag så jeg på bladet. Det skjedde ingenting, men det levde. Jeg forsto ikke  hvordan det etter en måned, kunne være like grønt og fint som da jeg fikk det. Og så plutselig, var den der, en ny plante med 5 blader på  hver sin stilk. Ikke som bladet som ofret  seg. Det hadde ingen stilk men hele overflaten godt festet til den fuktige livgivende jorda. Gjennom sin kraft og sine  egenskaper skapte det et nytt liv, en tro kopi av seg selv.

Det får meg til å tenke på llvskraft energien. Den er «usynlig» men til stede i alt levende.  Et tre bare er. En blomst bare er… seg selv.

  Livskraften er nøytral.  Den lar livet utfolde seg. Livskraften dømmer ikke. Den holder ikke med noen  – den gir av seg selv til alle. 

  Livskraften aksepterer alle mennesker, nøyaktig slik de er.  Alle har vi fått den frie viljen i livene våre.

  Livskraften tilgir oss i samme øyeblikk vi har gjort noe galt.  Uansett hva vi velger å gjøre, fortsetter vi å leve – om vi ikke tar vårt eget liv. 

 Hvert eneste øyeblikk er et nytt nå. Livskraften holder ikke fast ved noe.  I et hvert øyeblikk legger den bak seg det som var for et øyeblikk siden. Den bare er.

Jeg  velger å definere kraften som gir oss livet som  kjærlighetens skaperkraft. Livskraftens kjærlighet er helt uten betingelser…

Livskraften natur danner grunnlaget for  indre og ytre fred. Jo mer vi lever i pakt med livskraften, desto mer kommer vi  i balanse.

Å leve i pakt med livskraften betyr:

  •   Nøytralitet

Vi må ikke ha en mening om alt mulig. Det ligger mye klokskap i å la andre slippe til. Da gir vi rom for at andre kan se hvem de er. Ofte griper vi inn i andres liv og fratar dem ansvaret, vi umyndiggjør dem. Da er vi ikke i harmoni med livskraften.

  •   Aksept 

Det  er viktig å akseptere oss selv slik vi er. Det å finne vår egen egenart og være stolt over den, er grunnleggende for å finne vår indre styrke. Vi er alle helt unike, med forskjellig utseende, bakgrunn, «bagasje» og forskjellige egenskaper. På samme måte som vi aksepterer oss selv aksepterer vi andre.

  • Tilgivelse

Tilgivelse er døråpneren til oss selv. Når vi forstår hvor godt det er å tilgi både oss selv og andre, oppdager vi hvordan egoet holder oss fast i begrenset tenkning. Det er sårene vi bærer med oss som begrenser oss. Å tilgi (både oss selv og andre) betyr først og fremst å sette oss selv fri. Når vi velger å gå rundt med skyldfølelse, bitterhet, hat eller skam, er det bare vi som bærer dette. Ingen andre. Bare vi kan lette på børa ved å tilgi og sette oss selv fri. Når vi ber andre om tilgivelse, erkjenner vi at vi føler at vi har gjort andre vondt.

  •   Å legge bak seg

Det er den følelsesmessige bagasjen som får oss til, både å dvele ved fortiden og å bekymre oss om framtiden. Jo mer vi arbeider med å erkjenne, tilgi og gi slipp på det som er vondt, jo mer er vi i stand til å leve i nået. Bekymring for ikke å lykkes, eller ikke å ha nok, kommer av erfaringer vi har gjort der vi ikke lyktes. Det kan også være tenkemåter vi har med oss fra barndommen. Når vi lever positivt og i glede, blir vi møtt i positivitet og glede. Dette har vært en leveregel til alle tider og i alle kulturer. Det vi gir ut, kommer tilbake til oss.

  •   Kjærlighet

Den altomfattende energien som bare gir og gir liv, er den rene kjærlighetens natur. Vi har tanker og følelser som gjør livet til en utfordring. Hensikten med livet er: Å utvikle oss mot det vi egentlig er: Kjærlighet. Det aller viktigste, er å innse at vi er er livskraft-energien. Vi er  ikke skapt av den, vi  er den og den strømmer gjennom oss og er  oss. Det kan vi først og fremst oppdage ved å leve slik den er. Gjennom kjærlighet, glede og takknemlighet over livet selv. Gjennom virkelig å bli glad i den vi er.

Dette er alle menneskers valg!

Det er det som gjør livet så fantastisk. Det handler om at vi har fri vilje og eier skaperkraft. Hvordan vi velger å disponere den gaven som livet er, er opp til hver og en av oss.

«Vår dypeste frykt er ikke at vi er utilstrekkelige. Vår dypeste frykt er at vi er sterke utover alle grenser. Det er vårt lys, ikke mørket, som skremmer oss.

Vi spør oss selv: »Hvem skal jeg være, vakker, talentfull og fabelaktig?»
  Faktisk. hvem skal du ikke være? Du er et Guds barn.

At du spiller liten, tjener ikke verden.
Det er ingenting opplyst ved å skrumpe
slik at andre ikke skal føle seg usikre rundt deg.
 
Vi er født for å åpenbare Guds herlighet som er inne i oss. Den er ikke bare i noen av oss; den er i alle.

Og slik vi lar vårt eget lys skinne, gir vi uvitende, andre tillatelser til å være det samme.

Når vi befris fra vår egen frykt,
frigjør vår tilstedeværelse automatisk andre.»
 
  Marianne Williamson.


Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Forventninger til livet begynner med meg

«Vi tar alle dårlige beslutninger noen ganger, men verre enn å ta dårlige beslutninger er å straffe deg selv for dem. Suksess er ikke noe som skjer over natten, og noen ganger er det å falle, ment å være en del av læringsprosessen. Ha tålmodighet og tillit i prosessen.»

Yehuda Ber

Jeg leste nettopp en tankevekkende skildring om hvordan det er å være gammel av den kjente amerikanske forfatteren Louise L. Hay. Hennes sterke syn på det å leve fullt ut, selv da hunvar blitt gammel, fikk meg til å reflektere over mitt liv.

Hvordan ser jeg på meg selv ?

Som med alle andre aspekter av livet, blir det som jeg mentalt aksepterer og tror sant for meg. Det er på tide å tenke over mine oppfatninger om meg selv.  Jeg har lært at ved å endre det jeg tenker, kan jeg forandre livet mitt. Så jeg vet at jeg alltid kan gjøre livet til en positiv, levende og sunn opplevelse. På mange måter akkurat som Louise . Hay, føler jeg meg yngre enn jeg noensinne har gjort. Det skyldes i stor grad at jeg ikke lenger føler presset med å tilpasse meg standarder pålagt av samfunnet.

Jeg er fri til å gjøre det jeg vil. Jeg trenger ikke lenger godkjenning for det jeg gjør og er. Jeg bryr meg heller ikke om hva andre sier om meg. I stedet nyter jeg livet mye oftere enn før. Gruppepress har definitivt blitt mindre viktig. Med andre ord, for første gang i mitt liv, setter jeg meg selv først. Og det kjennes godt.

Det er ikke lenge siden at jeg tillot andre å diktere hvordan jeg skulle være. Den gang var det viktig, fordi jeg ønsket å passe inn og ikke skille meg ut, eller vekke fordømmelse.

Jeg uttrykker hvem jeg er.
Jeg uttrykker hva jeg trenger.
Jeg uttrykker mine ønsker.
Jeg uttrykker min lidenskap.
Jeg uttrykker min hensikt.
Jeg uttrykker min medfølelse .

Jeg vet hvem jeg er.
Jeg vet hva jeg vil.
Jeg vet hva jeg gjør.
Jeg vet hvor jeg skal.

For jeg elsker meg.
Jeg liker meg.
Jeg er stolt av meg.
Jeg respekterer meg.
Jeg er klar over hvem jeg er.
For vi er ett.

Perennial Soul

Det har jammen vært på tide at jeg endelig har endret måten jeg betrakter meg selv på.  Jeg har tatt kontroll over  tankene mine. Stort sett lykkes jeg med det.  Jeg ser meg selv som en vital, livlig, sunn, fullt levende kvinne. Jeg har for første gang i livet, fred med den jeg er.  Jeg tenker som så, at jeg er ung og vakker … uansett alderen min. Skjønnhet kommer fra hjertet, og har lite med det ytre å gjøre. Jeg tenker nye og annerledes tanker hver dag.

Jeg har fått  muligheten til å bidra til samfunnet vårt, og  samtidig gjøre verden til et bedre sted for barnebarna mine.   Det er et stort ansvar, og jeg bidrar så godt jeg kan med hele meg. Livet mitt kjennes som en herlig opplevelse. Jeg har ingen begrensninger. Jeg tar meg tid til å leke med mitt indre barn. Jeg mediterer, går turer,  skriver blokk, tar bilder av det jeg opplever i naturen og jeg liker å tilbringe tid alene. Latter er en stor del av livet mitt. Jeg holder ikke noe tilbake. Jeg leve hver dag til det fulle. Jeg har god tid. Dagen i dag er den eneste jeg vet er min. Hva morgendagen bringer vet ingen. Uansett vet jeg at den vil gi meg magiske, gode opplevelser og oppfyllelse av mine innerste drømmer.

Selvsagt kjennes ikke hver dag like magisk ut. Jeg faller tilbake til til de gamle negative tankmønstrene mine. Heldigvis blir de sjeldnere og sjeldnere og når de kommer klarer jeg å riste dem av meg raskt. De er bare, som en påminnelse om hvor viktig det er å se positivt på livet.

 Denne bloggen er skrevet med bakgrunn i noen vakre dikt og andre innspill som har fanget min oppmerksomhet de siste dagene. Gjennom disse små innspillene har jeg blitt enda mer bevisst min egen verdi. Alt jeg er, om jeg bare våger å vise det fram.

Her er et vakkert dikt om å være sterk.

Å være sterk er ikke å aldri falle,
å alltid vite eller alltid kunne.
Å være sterk er ikke å alltid orke le.
Å hoppe høyt eller å ville mest.
Å være sterkt er ikke å løfte tyngst,
å komme lengst eller å alltid lykkes.
Å være sterk er å se livet som det er,
å akseptere sin makt og dra nytte av den.
Å falle til bunns,
å slå seg hardt, men alltid kommet tilbake.
Å være sterk er å våge å håpe
når ens tro er svakest.
Å være sterk er å se lys i mørket
og alltid kjempe for å nå dit ..

Marie Fredriksson

Det gir meg trøst og mot til å fortsette på min egen vei. Så lenge jeg har håp og mot, vil jeg finne veien ut av ethvert mørke som truer meg. Noen feiltrinn definerer meg ikke. Jeg reiser meg, og går frimodig videre. Jeg må ha tro på at det nytter.

«Tro er å kunne kjenne meg vel til mote, ha en god følelse før jeg kan se helt til slutten, før jeg kan se stien. Det er det jeg virkelig må jobbe med. Jeg må finne ut hvordan det er å kjenne meg vel, ha godfølelsen før jeg ser stien. Min bekymring er en følelse. Det er en del av veiledning som sier meg at denne tanken ikke vil hjelpe, denne tanken er ikke hjelperen, denne tanken er ikke å hjelpe.

Derfor:  Jeg bør endre denne tanken, eller jeg vet at det er galt å tenke denne tanken, eller denne tanken er upassende. Denne tanken er ikke hjelperen. Dette fokuset gjør at jeg skaper en energifrekvens som holder meg borte fra å fokusere på det jeg virkelig ønsker, så det som  har inne i meg,  ikke kan flyte lett.

Det jeg har inne i meg er: Er en vibrasjonstilstand av velvære som er en forløper for alle positive bevegelse fremover av alt som er. Det er som en innkapslet, kondensert og rett frem kilde. Det er ren positiv energi. Det er lagertanken. Det er ankeret. Det er prøvesteinen. Det er stedet hvor alle drømmer og ønsker og håp holdes inntil jeg finner vibrasjonene som er rettet inn mot dem. Det er den evige brønnen av velvære som jeg har fylt rikelig opp på veien til min fysiske opplevelse.»

Abraham Hicks

Jeg har funnet et spennende dikt.

For meg vekker det fantasien, det inviterer meg til å tenke det umulige, det uventede, det som er frigjørende. Det kjennes som det inviterer meg inn i noe som til nå har vært skjult for meg. Det  inviterer meg til å huske noe jeg ikke har kjent før. Det spinner et eventyr av magi rundt meg. Livets små og store hendelser er alltid fulle av magi når jeg våger å se etter under alt det ytre.


Tenk på måter du aldri har tenkt før hvis telefonen ringer, tenk på den som om den bærer et budskap større enn noe du noen gang har hørt, større enn hundre linjer med Yeats. ( stor irsk poet)

Tenk at noen kan ta med en bjørn på døren, kanskje såret og forstyrret, eller forestill deg at en elg har steget ut av innsjøen, og han bærer på sine gevir, ditt eget barn som du aldri har sett.

Når noen banker på døren, tro at han er i ferd med å gi deg noe stort, fortelle deg at du er tilgitt, eller at det ikke er nødvendig å arbeide hele tiden, eller at det er besluttet at hvis du legger deg ned, vil ingen dø.»

Robert Bly

Hva er det som skaper meg som menneske med alt jeg er på godt og vondt? Det er mest av alt det jeg har fått med meg hjemmefra, fra den tiden jeg var liten. Mye av det jeg har med meg er godt. Andre ting er vondt, og er noe jeg ikke ønsker å minnes. Like fullt er det en del av min bagasje.

«Jeg tror at jeg aldri kan forlate hjemmet. Jeg tror at jeg bærer skyggene, drømmene, frykten og dragene i hjemmet under huden, ytterst i øyekroken og muligens i brusken ytterst i øreflippen.

Hjemme er det ungdommelige området der et barn er den eneste virkelige levende innbygger. Foreldre, søsken og naboer, er mystiske åpenbaringer, som kommer, går, og gjør merkelige ufattelige ting i og rundt barnet,  områdets eneste stemmeberettigede borger.

Jeg er overbevist om at folk flest ikke forlater barndommen uskyld. Vi finner parkeringsplasser og hedrer våre kredittkort. Vi gifter seg og våger å få barn, og kaller det å vokse opp.  Jeg tror det vi gjør er å vokse oss gamle. Vi bærer opphopningen av år i kroppene våre og på våre ansikter, men generelt er vårt virkelige selv, barna inne i oss, fortsatt uskyldige og sjenerte som magnolia.

Vi kan opptre sofistikert og verdslig, men jeg tror vi føler det tryggest når vi går i oss selv og finner hjem, et sted hvor vi hører hjemme, og kanskje det eneste stedet vi virkelig er hjemme.»

Maya Angelou

Det er kanskje derfor at det oft er så vanskelig å møte andre med et åpent sinn. Det er så mye som er skjult for andre. Alt det vi bærer på innerst i sjela vår, i hjemmet vårt. Jeg er sikker på at i den grad jeg klarer å invitere andre inn i mitt hjem, til min sjel, vil dragene og demonen forsvinne, og det finnes bare kjærlighet igjen.


» Hva forventer du i retur?

Hvis du bærer sinne og bitterhet, hva forventer  du i retur?
Hvis du er kritisk og fordømmende, hva forventer du i retur?
Hvis du gir kynisme og mistenksomhet, hva forventer du i retur?
Hvis du viser forakt og mangel på respekt, hva forventer du i retur?
Hvis du er slem og ondskapsfull, hva forventer du i retur?
Hvis du gir rom for misunnelse og sjalusi, hva forventer du i retur?
Hvis du tilbyr apati og likegyldighet, hva forventer  du i retur?
Hvis du antar knapphet og mangel, hva forventer du i retur?
Hvis du mangler retning og formål, hva forventer du i retur?

Men

Hvis du bærer kjærlighet og forståelse
Hvis du gir ros og medfølelse
Hvis du har formål og visjon
Hvis du kommer med lindring og nestekjærlighet
Hvis du viser folkeskikk og høflighet
Hvis du er omsorgsfull og rettferdig
Hvis du tilbyr støtte og pleie
Hvis du antar overflod og rikelig for alle
Hvis du omfavne livet med all kraft
Hvis du strekker deg ut til alle andre

Hva forventer du i retur?»

Allan Wilson

Jeg vet at det ofte kan være vanskelig å gi med hele meg. Ofte vil jeg gjerne holde noe tilbake, fordi om jeg skulle tape spillet, vil jeg sitte igjen med tomhet og smerte. Før jeg kaster meg ut i det ukjente, det som jeg drømmer om, men ikke våger,  finner jeg alle tenkelige grunner for at det jeg tror på, ikke vil lykkes.

Det gjelder på alle livets områder. Dette diktet som er skrevet av den kjente irske poeten William Butler Yeats (1865 – 1939) sier hvor bittert livet kan være når drømmer ikke går i oppfyllelse.



«Aldri gi hele ditt hjerte, til kjærlighet
Det er neppe verdt å tenke over
for  en lidenskapelig kvinne som synes sikker.
Hun drømmer aldri om
at den blekner fra kyss til kyss;
For alt som er herlig er ikke annet
enn en kort, drømmende, varm glede.
O, aldri gi hjertet direkte,
for hun kan si med sine glatte lepper,
at hun har gitt sitt hjerte til spillet.
Og hvem kan spille det godt nok.
hvis døv og stum og blind av kjærlighet?
Han som gjorde dette kjenner kostnadene,
For han ga hele sitt hjerte og tapte.»

W. B. Yeats

Slik vil jeg ikke ha det. Jeg velger å stole på livet. Så lenge jeg er sann mot meg selv og stoler på intuisjonen min kan jeg ikke feile. Det er når jeg kaster meg inn i noe av frykt for alternativet, eller når jeg ikke er ærlig med meg selv at det jeg trodde var sant, ofte viser seg å være feil. Livet speiler min angst tilbake til meg gjennom alle jeg møter. Derfor  har det for meg vært viktig å finne inn til den jeg er, uten gamle stengsler av falskhet og angst for ikke å strekke til.

Jeg er glad for å finne at den samme pessimistiske poeten også har skrevet et nydelig kjærlighetsdikt til sin kvinne.

Jeg føler det akkurat slik, når jeg skriver bloggene mine. Jeg gir av meg selv, og håper at det blir tatt imot med varme.


«En poet til sin elskede

Jeg gir deg med ærbødige hender
bøkene fra mine utallige drømmer;
Hvit kvinne som lidenskapen har lutret
slik tidevannet bærer den due-grå ​​sanden,
og med hjertet mer gammelt enn hornet

Det rant fra den bleke ilden av tid:
hvit kvinne med utallige drømmer,
Jeg gir deg mitt lidenskapelige rim.»

W. B. Yeats

Uansett er det vanskelig å ha tro på meg selv, og at jeg er god nok. At jeg kan klare det jeg har satt meg fore. De er så mye jeg holder igjen for å gardere meg. Jeg må ta skrittet ut i den ukjente og bryte muren jeg omgir meg med. Denne muren som er komfortsona mi. På alle tenkelige måter sier jeg til meg selv at det livet jeg lever, er det jeg ønsker meg. Det som er utenfor er forlokkende, men det er ikke gull alt som glitrer. Jeg  vet hva jeg har, men ikke hva jeg får.

Hvor mange ganger i yngre år har jeg ikke våget meg ut i livet og tapt. Jeg tapte fordi jeg ikke kjente spillereglene, og fordi jeg ikke var god nok i egne øyne.

Slik tenker jeg ikke lenger. Jeg er god nok. Jeg fortjener alt det beste som livet kan by på. Det er bare for meg å strekke meg ut etter det, og kreve min rett …. Jeg våger å ta skrittet fullt ut.

«Noen ganger føles det som om livet helt står stille, og dette som du er i, er ikke det du ønsker.

Du føler deg så svak, så fortapt og så feig …

Hvordan føles det den dagen du tør å ta et skritt.

Det åpner nye muligheter og du får perspektiv, og plutselig, kan du se hvordan du ønsker at livet skal være.

Og når du ser tilbake når du har fått en distanse, ser du at det vanskelige var kilden til en ny sjanse.»

Siv Andersson

I dag har jeg fokusert på å støtte dem som trenger en utstrakt hånd for å komme gjennom sorg og vonde opplevelser. Gjennom det jeg gir av meg selv til andre, vokser jeg i visdom og kjærlighet. Det er så sant at det er gjennom å gi at jeg får ….

«Jeg ser for meg et menneske, en venn som sitter i en mørkt brønn. Mørket symboliserer sorg og tap over alt som ikke gikk slik denne vennen hadde drømt om, og kanskje til og med hadde forventet.
Mørkt, ensomt og redd. …
Det er en stige rett ved siden av. Stigen er et symbol på håpløsheten.
Jeg klarer ikke å finne ut hvorfor denne vennen ikke vil klatre opp stigen, og gå ut i livet. Sannheten er at det er opp til meg å klatre ned stigen, så mange ganger som det tar. Sitte ned sammen med vennen min og gi slipp på alle forventninger. La han/ henne få snakke om alt som trenger å bli satt ord på, mens jeg lytter.
En dag vil min venn og jeg  klatre ut av brønnen på en stige av håp.
De av oss som lever i lyset må ikke glemme dem som ikke gjør det.
En annen gang er det du og jeg som trenger å bli hjulpet opp fra brønnen.»

Fritt etter Angie Cartwright

Det passer så fint å avslutte med denne vakre historien. Du har gjerne hørt den før. Uansett er den vel verd å lese. Den er så vakker og sier så mye om hva vi kan gjøre for hverandre. Alle har vi noe vi kan bidra med overfor andre.

Kahlil Gibran er kjent for å si …….

«Det er noen som gir med glede, og det er denne gleden som er deres belønning.


Her komme historien jeg ønsker å dele med deg:


«To menn, begge alvorlig syke, bodde på det samme sykehusrommet.

Den ene mannen fikk lov til å sitte oppe i sengen sin en time hver ettermiddag for å hjelpe til med å drenere væske fra lungene sine. Hans seng var ved siden av rommets eneste vindu.

Den andre mannen måtte tilbringe all sin tid flatt på ryggen.

Mennene snakket i timevis.

De snakket om sine koner og familier, deres boliger, deres jobb, at de hadde avtjent militærtjeneste, hvor de hadde vært på ferie.

Hver ettermiddag, når mannen i sengen ved vinduet kunne sitte oppe, fordrev han tiden med å beskrive for romkameraten sin alt han kunne se utenfor vinduet.

Mannen i den andre sengen begynte å leve for den ene timen hvor hans verden ville være utvidet og berikes av all aktiviteten og fargene fra verden utenfor.

Vinduet lå rett overfor en park med en nydelig innsjø. Ender og svaner lekte på vannet mens barn seilte sine modellbåter. Unge elskere gikk arm i arm blant blomster i alle farger og en fin utsikt over byens horisont kan bli sett i det fjerne.

Ettersom manne ved vinduet beskrevet alt dette i utsøkte detaljer, ville mannen på den andre siden av rommet lukke øynene og forestille seg dette pittoreske synet.

En varm ettermiddag , beskrev mannen ved vinduet en parade som gikk forbi. Selv om den andre mannen ikke kunne høre bandet – kunne han se det for sitt indre øye slik herremannen ved vinduet portretterte det med beskrivende ord.

Dager, uker og måneder gikk. En morgen kom sykepleieren med vann til deres bad, bare for å finne den livløse kroppen til mannen ved vinduet. Han hadde dødd fredelig i søvne.

Hun var trist og ringte sykehusets portør for å ta kroppen ut.

Så snart det virket hensiktsmessig, spurte den andre mannen om han kunne få flytte til sengen ved vinduet. Sykepleieren var glad for å gjøre overgangen lettere for han, og etter å ha sørget for at han var komfortabel, forlot hun ham alene.

Sakte, smertelig, støttet han seg opp på en albue for å ta sin første titt på den virkelige verden utenfor. Han anstrengte seg for å snu seg sakte for å se ut av vinduet ved siden av sengen.

Den sto overfor en tom vegg.

Mannen spurte sykepleieren hva som kunne ha ledet hans avdøde samboer til å beskrive slike fantastiske ting utenfor dette vinduet.

Sykepleieren svarte at mannen var blind og kunne ikke engang se veggen.

Hun sa: » Kanskje han bare ønsket å oppmuntre deg.»

Epilog :
Det er en enorm lykke i å gjøre andre glade, til tross for vår egen situasjon. Delt sorg er halv sorg, men lykke når den deles, er dobbel lykke. Hvis du ønsker å kjenne deg rik , bare tell alt du har som penger ikke kan kjøpe»


Opprinnelsen er ukjent

«I dag er en gave, det er derfor den kalles nå.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Ny begynnelse

Jeg er veldig glad i forfatteren John O’Donohue. Her er et av de vakreste:


For en ny begynnelse

«I de innerste rommene i hjertet,
hvor tankene dine aldri tenker å vandre,
har denne begynnelsen stille utviklet seg,
ventet til du var klar til å komme frem.

I lang tid har den iaktatt ditt ønske,
følt av tomheten vokser inne i deg,
lagt merke til hvordan du så gjerne vil,
fortsatt ikke i stand til å forlate det du hadde vokst ut av.

Den så på at du lekte med forførelsen av sikkerhet,
og de grå løftene fra samvittighetens hvisken,
hørte bølgene av uro stige og trekke seg tilbake,
mens du undret deg over om du alltid skulle leve slik.

Så glede, da motet ditt ble vekket,
og du gikk ut på et nye områder,
dine øyne var igjen unge med energi og drømmer,
en sti av åpenhet som åpnet seg foran deg.

Selv om reisemålet ditt ennå ikke er klart
kan du stole på løftet om denne åpningen;
åpne deg opp inn i begynnelsens nåde,
det er ett med ditt livs ønske.

Vekk opp din ånd til eventyr;
hold ingenting igjen, lær å finne fred i fare;
snart vil du være trygg i en ny rytme,
for din sjel senser verden som venter på deg.»

John O’Donohue

Det fikk meg til å tenke på deg og det du strever med. Jeg vet at du så gjerne vil starte på nytt. Saken er at du ikke helt vet hvordan. Det er så mye som holder deg tilbake, og hindrer deg fra å åpne deg for en ny og magisk fremtid.


Jeg forstår hvordan du føler. . . Med en følelse av tap i forhold til det som kunne ha vært og har vært. Samtidig har du en dyp lengsel i forhold til det du drømmer om i fremtiden. Det er en ensom følelse, kanskje den ensomste, fordi du tror at livet ditt – ditt virkelige liv -er over.

Det du har sagt til deg selv, er harde ord for selvtilliten din. Kan du tenke deg å si om andre det du sier til deg selv? Det tror jeg faktisk ikke.

Jeg forstår at du er ærlig i forhold til hvordan du føler om hvor du er i livet ditt. Men slik du har uttrykt dette for deg selv er smertefullt og trist. Jeg forstår at du tenker ut fra en depresiv holdning.

Hva skal du med en ny start? Jeg mener en virkelig ny, «helt ny» start? Ikke noe som ser nytt ut fordi du forsøker å gi det en ny glans. Ikke for å ta over noe gammelt, mens du prøver å få det til å se overbevisende nytt ut. Ikke en grundig restaurering som skal slette tidsporene og gi det gamle et nytt liv. Det jeg spør om er, vil du virkelig ha en helt ny start? Hvis du gjør det, er det lurt å seriøst vurdere noe av det jeg beskriver nedenfor.

«Lykke er når det du tenker, det du sier og det du gjør er i harmoni.»

Mahatma Ghandi

Vår tendens er å ta råmaterialet fra fortiden og omarbeide det til noe som er ment å være nytt. Uansett hva vi ender opp med når omarbeidingen er ferdig, ser det ofte påfallende og overbevisende nytt ut, mens det i virkeligheten ofte ikke er noe mer enn en kreativt endret versjon av fortiden. I alt for mange tilfeller er det vi har omarbeidet, ikke noe mer enn en annen overføring av råmaterialet som vi startet med. De er ikke noe mer enn en historisk ansiktsløftning.

Det er sant at en ny begynnelse krever en risiko.

Frykten du ikke fronter, blir din begrensning.



Noen ganger ønsker vi ikke en ny begynnelse, selv om vi tror vi gjør det. Vi finner tanken forlokkende, men vi begynner å trekke oss, når vi forstår risikoen som er involvert i å utvikle en ny fremtid. Vi gjør det, hvor vi begynner å innse at vi må dra fra fortiden for å komme til fremtiden vi har planlagt.


Hvis vi virkelig ønsker en ny begynnelse, må noe ved den være nytt. «Nytt» innebærer noe som ikke har noen av elementene som vi allerede har. Noe må legges til som ikke er lagt til før. Et sted som vi aldri har vært må være et sted vi nå er villige til å gå. Noen retninger som vi enten har unngått, eller aldri tenkt å vurdere må vurderes og påbegynnes. Noen avgjørelser som vi kanskje har unngått å ta av frykt for at de kan stenge oss ute fra den verden vi kjenner, må kanskje gjøres. Vi må gi oss selv tillatelse til å gjøre akkurat det.


«Sett ditt hjerte, sinn og sjel inn i selv dine minste handlinger. Dette er hemmeligheten for suksess. «

Swami Sivananda


Å forlate noe er en ting. Det vi ofte ikke klarer er å forlate det som var og er. Vi vil gjerne stå med et bein i fortiden og et i fremtiden. Ikke rart det blir vanskelig å være her og nå da. Vi kan komme til å forskreve oss.

For når vi legger noe bak oss, vil det, naturlig nok etterlate et hull av noe slag. Hvorvidt det hullet er stort eller lite, desorienterende eller ønsket, smertefullt eller smertefritt, så gir det en ledig plass som en gang var okkupert av det vi reiste fra. Å skape et åpent rom gir et ubehag, fordi vi ikke er vant til et hull der noe annet pleide å være. På toppen av det, må vi prøve å fylle tomrommet av det enkle faktum at det er tomt. Å forlate fortiden betyr ofte å sørge over tomrommet som har oppstått.

De fleste av oss har en samle tendens. Vi ønsker å holde på minner. Imidlertid holder vi ofte på for mange minner. Til slutt ønsker vi et museum. Dette er ikke å si at vi ikke bør bevare fortiden som en verdifull del av vår reise. Men når vi satser på å skape museer, blir oppgaven så enorm at vi ender opp med å leve i museet vi har skapt. Når vi gjør det, har fremtiden blitt et sted der vi bevarer fortiden. Vi må forstå at å ære fortiden er langt annerledes enn å leve i den.

En ny fremtid er ikke et ansiktsløft.

Jeg føler at jo eldre jeg blir, jo mer lærer jeg å håndtere livet. Etter å ha vært på søken i lang tid, vet jeg at det handler om å finne seg selv.

Ringo Starr


Jeg vet at det viktigste forholdet vi har er vårt forhold til oss selv. Kjære deg, ikke glem det. Gi livet ditt en ny sjangse ved å våge spranget ut i en ny begynnelse.

«Jeg hatet hvert minutt av trening, men jeg sa: «Ikke slutt. Lær nå og lev resten av livet som en mester. «

Muhammad Ali

Det handler om å begrense negative holdninger, det vil si, slutte å dømme deg selv og andre. Når du er kritisk, stenger du deg av, når det du trenger er å åpne deg for nye ideer eller måter å se verden på. Gjør du det, bygger du en vegg mellom deg og det som kan være gode opplevelser.

Viktigst av alt, hva er det som inspirerer lidenskapen i deg? Den som du er villig til å forplikte deg til, som kan gi livet ditt, blod, svette og tårer, men mest av alt stor glede. For lidenskapen er en kilde til glede, en dyp, dyp følelse av glede.

«Ditt hjerte vil fikse seg selv. Det er ditt sinn du trenger å bekymre deg for. Ditt sinn, der du låste inne minnene. Tankene dine, der du har beholdt deler av minnene som gjorde deg vondt, som fortsatt skjærer gjennom deg som glass. Ditt sinn vil holde deg oppe om natten, få deg til å gråte, ødelegge deg igjen og igjen. Du må overbevise ditt sinn om at det må gi slipp … fordi hjertet ditt allerede vet hvordan du skal helbredes. «
Nikita Gill

Magisk, ikke sant!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/


Bagasjen jeg bærer

«Befri deg fra byrden av å føle behovet for å holde fast på noe. Gi slipp … du er en del av alt. «
Steve Maraboli

Jeg innser det kanskje ikke, men jeg bærer litt bagasje med meg akkurat nå. Det gjør vi alle.

Denne følelsesmessige bagasjen kommer fra fortiden min. Den kommer fra opplevelsene av livets oppturer og nedturer.

På et tidspunkt ble jeg foret med tøffe tilbakemeldinger. Jeg ble vist at jeg ikke var verd å elske, og jeg lærte at jeg  ikke var god nok.

Trist, men sant!

Noe av denne bagasjen er gammel. Noe av bagasjen er helt ny og mer åpenbar.

Noe av bagasjen fortjener jeg ikke. Den er feil. Andre deler av bagasjen er riktig og kommer fra mine dårlige beslutninger og erfaringer.

Uansett hvor sår og arr kommer fra, kan jeg heldigvis fortsatt ta ansvar og gjøre noe med dem.

Min fremtidige suksess avhenger av min vilje til å pakke ut og sette bort bagasjen jeg har bært på så lenge.

Det er bagasjen min som får meg til å betrakte livet gjennom det samme smale objektivet.

Er jeg klar til å pakke ut?

Å gi slipp på bagasjen min kan være skummelt. Det vil kreve at jeg redefinere hvem jeg er og hva jeg er i stand til å bli.

«Vår dypeste frykt er ikke at vi er utilstrekkelige . Vår dypeste frykt er at vi er sterke utover all forstand. Det er vårt lys, ikke vårt mørke, som skremmer oss.»

Marianne Williamso

Jeg velger å legge fra meg det som holder meg tilbake. Det letter belastningen. Jeg slipper frem mitt potensial. Fortiden definerer meg ikke lenger.

Jeg har gjort noen feil, noen dumme valg, hatt noen vonde opplevelser. Det kommer ikke noe godt fra å holde fast ved dem. Det er et tapt spill.

Det som er viktig, er hvem jeg blir. Det som teller er hvem jeg er i dag, ikke hva jeg gjorde for tyve år siden. Mine tidligere feiltrinn kan brukes som læringsverktøy og lærere. Mine utfordringer kan avgrense og forme meg til den jeg er ment å være.

Hva er det jeg holder på fra fortiden ? Hvordan kan jeg bruke denne erfaringen til å skape det livet jeg ønsker og drømmer om?
Fremtiden min er en ren skinnende mulighet. Det vet jeg ….. for sikkert!

Mulighetene er der. Jeg tenker og bearbeider dem inntil løsninger kommer til syne for meg.

Jeg bryter gjennom barrierene og går mot visjonene mine. Jeg vokser ved å strekke meg etter drømmene mine.

Jeg finner inspirasjon og opplever et eventyr mens jeg er på vei. Jeg gir meg selv lov til å drømme.

Hvilke nye muligheter kan jeg finne og skape for livet mitt ? Jeg er oppmerksom på «historien» min, men lar den ikke hindre meg fra å gå videre.

Hvilke hendelser definere mitt liv ? Hvilke triumfer og seire kan jeg fremheve?

Jeg er oppmerksom på grensene mine, fordi det som holder meg tilbake vil være en viktig del av historien min. Nå vet jeg grenser kan brytes.

Jeg har kastet den gamle historien ut, og begynt å skrive et nytt kapittel. Når gamle begrensende fortellinger raser gjennom hodet mitt, husker jeg at jeg er medskaperen av livet mitt. Det er jeg som kommer til å definere den jeg blir. Derfor husker jeg på alt det gode som har hendt meg gjennom livet.

Jeg husker en tid da jeg ikke hadde noen grunn til bekymring. En tid full av iver og entusiasme for livet.

Så nå  setter jeg bagasjen ned for et øyeblikk og gjenopplever noen positive tidligere erfaringer.

Jeg velger å fokusere på øyeblikk fylt med kjærlighet, i stedet for øyeblikk forkullet med hat.

Jeg fokuser på de minnene som gir meg glede og takknemlighet.

Jeg tenker på noen mennesker som har betydd mye for meg. På de mest fantastiske og kjære hendelser i livet mitt ?

Disse minnene er ikke vanskelig å bære. De er faktisk forfriskende og oppkvikkende. Fortiden min har en stor innvirkning på hvordan jeg opplever øyeblikket og den jeg vil bli i fremtiden.

Det er på tide å gå videre og skape mitt nye liv fra i dag. Jeg lærer av fortiden og avdekker verdiene fra vanskelighetene jeg møtte. Jeg er sterkere nå.

Jeg er klokere og mer klar over det livet jeg ønsker å leve i dag enn jeg noensinne har vært. Erfaring er min største lærer dersom jeg tillater den å være nettopp det, min læremester.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Refleksjoner en tidlig morgenstund

«Ikke snu deg bort. Hold blikket på det sårede hjertet ditt. Det er der lyset kommer inn.»




«Alt kommer til deg til riktig tid. Vær tålmodig.»

Den ville levende kjærlighetsenergien åpenbarer seg der jeg er nå, der jeg ikke trenger å bekymre meg om ord og forstå begreper. For det er et annet språk jeg forholder meg til. Jeg vil holde meg nær til dette språket.

Det er overføringer skrevet inne i cellene i hjertet mitt som ikke er sammensatt av ordinære symboler.

Det er kjærlighetsbrev, skrevet til meg fra  kjærlighetsenergiene i mitt eget indre.

Når jeg begynner å oversette disse hemmelige meldingene, blir jeg vist at det er gjennom følsomheten, sårbarheten, og  ensomheten min at den ville levende kjærlighetsenergien åpenbarer seg.

Når jeg skaper et hjem for lyset i meg og jager mørket ut, vil hemmeligheter om atskillelse og forening strømme ut og inn, og fylle livet mitt med kjærlighet og magi.

Jeg omfavner disse hemmelighetene. Lever i spenning og griper mulighetene som gis meg. Når jeg ikke vet hva som vil skje, kan alt skje!

Det handler om å stole på prosessen. Alt utfolder seg nøyaktig slik det er ment å være, i akkurat riktig timing, på en magisk og perfekt måte. Jeg velger å tro på kraften i kjærligheten.

Det er ikke alltid jeg opplever det slik, men i dag … kjenner jeg  på hvor mektig kjærlighetskraften er. Den omfavner meg og drar meg inn i dens  magiske verden.

«Det er en stemme som ikke bruker ord …… Lytt. Bare lytt.»

Rumi

Jeg opplever at jeg har en indre fred. Det gir en helt spesiell ro. Rastløsheten har forlatt meg, og jeg sitter her en tidlig morgenstund og bare nyter livet slik det er. Solen titter frem mellom to nabohus som en stor ildkule. Bare se her:


Hver soloppgang er en ny start, en ny dag.
En helt ny blyant på en tom side.

Vanligvis ville jeg ha blitt lokket ut av et slikt syn. Fordi solen og lyset har en magnetisk kraft. Den drar meg inn i en magisk lysende verden. Jeg må bare ut og oppleve…..

Det kan jeg ikke nå. Har forstått at den forstuede ankelen min trenger mer ro enn jeg har vært villig til å gi den. Derfor må jeg nøye meg med å se solens reise over himmelen fra sofakroken.

Det kjennes faktisk godt. Nå kan jeg nyte dagen her jeg sitter, og bruke tiden til å skrive og reflektere over livet slik det utfolder seg med god samvittighet.

Livet har ikke gitt meg alt jeg drømmer om. Men det har gitt meg opplevelser og utfordringer som har styrket og beriket meg. Ofte har det som hender vært tungt å bære. Noen ganger kjennes det både urettferdig og feil.

For meg er det blitt mer og mer klart at det handler om hvordan jeg tar det som kommer min vei. Tar jeg det som en utfordring, og ser etter mulighetene og lærdommen som finnes bak hendelsene, skapes selv de gråeste dagene om til solfylte dager.

«Det handler om «attitude», om holdningen, om innstillingen til livet. Med andre ord om hvordan jeg tar det som skjer.»

Det kan høres så enkelt ut, men det er det ikke.

For meg endret holdningen til livet seg gradvis, da jeg fant inn til kjernen i meg, til kjærlighetskraften. Den kraften som bare vil meg vel. Da stilnet stormen i meg og jeg opplevde fred.

Det er ikke like lett å finne denne freden når tunge tanker fyller meg, eller hendelser som jeg ikke har kontroll over er ved å kvele meg.


«Endring er ikke lett … å endre måten du lever på betyr å endre hvordan du tror livet er. Det er vanskelig … Når vi skaper vår egen elendighet, klamrer vi oss noen ganger til den, selv om vi mer enn noe annet ønsker forandring. Det er fordi elendighet er noe vi kjenner. Elendighet er behagelig. «

Dean Koontz

Når jeg endrer oppfatning, endrer jeg følelsene og oppførselen min som kommer fra den oppfatningen. Når jeg endrer synet mitt, som består av et veggteppe av oppfatninger, endrer jeg et fantastisk konglomerat av følelser og atferd på en gang.

Endring kan være hardt arbeid som kan ta tid …. Det er langt lettere å velte meg i min egen elendighet …


«Det som definerer oss, er ikke fortiden vår, men visjonen, disiplinen, utholdenheten og hjertet vi har med oss til denne spesielle dagen.»

Brendom Burchard

For meg hjelper det å se på livet gjennom kjærlighetens forklarende lys. Jeg velger å se på alt med kjærlighet. Gradvis senker freden seg og livet blir bedre og mer fargerikt, til tross for alt det tunge og mørke.

Da kan jeg gi slipp på å ha kontroll og leve slik jeg kjenner at hjertet leder meg! Ekte kjærlighet trenger ikke bevis. Kjærligheten bare er. Den går utover ord og snakker gjennom og med hjertet mitt. Det er utrolig hva et hjerte kan få sagt til et annet hjerte.


«Vil du kjenne din fremtid?

Hvis svaret ditt er ja, tenk igjen. Ikke å vite er den største livsmotivatoren.

Så nyt, uthold, overlev hvert øyeblikk som det kommer til deg i riktig rekkefølge – en overraskelse. «


Vera Nazaria

Et nyttig verktøy å ta i bruk er intuisjonen min. Når jeg har lært den å kjenne, og stoler på dens magiske, positive kraft og sannhet, kan jeg følge den som en ledestjerne. Den blir stadig sterkere og uttrykker seg på mange vis i meg. Livet har blitt både mer spennende, trygt og magisk etter at jeg fant frem til denne indre visdommen. Den er alltid med meg, fordi den lever i hjertet mitt, og jeg vet at den gir meg sin fulle støtte og kjærlighet.

«Det er bare å lytte innover.»

Jeg vet at usikkerhet kan være ubehagelig. Det er vanskelig å finne fred når jeg ikke vet om livet blir slik jeg håper at det skal. Men tenk hvor kjedelig historien ville være hvis jeg allerede visste avslutningen etter den første setningen!

«Svaret på eksistensens mysterium er kjærligheten du delte, noen ganger så ufullkomment. Når tapet vekker deg til den dypere skjønnheten i tapet, til helheten av det, kan du ikke reise deg på en lang stund, du er tvunget i kne, ikke av tyngden av tapet, men av takknemlighet for det som var før tapet. Og smerten er alltid der, men en dag gir du slipp på tomheten, for å dyrke tomheten, å ta trøst i den, er å ikke respektere livets gave.»


Dean Koontz

For meg har disse kloke ordene fra Dean Koontz betydd mye. Jeg kan ikke sørge over tapt liv for resten av livet. Jeg vil heller takke for det som var godt og glede meg over det som var. Ganske sterkt å få høre, at ellers respekterer jeg ikke livets gave. Det føles som en mektig sannhet. En sannhet som utfordrer meg til å ta ansvar for eget liv. Den gir både visdom og håp

«Dette er alt jeg vet: Det er en tilstedeværelse som er større enn meg selv. Den har vært med meg hele livet mitt. Jeg opplever at denne tilstedeværelsen er kjærlig og på en essensiell måte  er den hvem jeg er.»

Oriah Mountain Dreamer

I ettertid kan jeg se at mye av det som har skjedd i livet mitt har vært nødvendig for å vekke meg opp. Jeg var i ganske dyp søvn og fikk ikke med meg  det jeg trengte. Eller jeg overså det, fordi jeg var for opptatt med å være vellykket.  Alt som var for vanskelig å håndtere, kastet jeg i glemselens og fortrengelsens hav.


«Når du innser at det du trenger er det du får, blir livet et paradis.»

Byron Katie

Målet for livet kan ikke være fravær av smerte og lidelse med et liv i sus og dus. Jeg er helt sikker på at målet er vekst og utvikling. Å finne inn til min kjerne, min kjærlighetskraft og bygge videre på den. Slik kan jeg bidra til å gjøre verden til et bedre sted. For kjærligheten overvinner alt, tror alt, håper alt …….


«De vakreste menneskene vi noen gang har kjent er de som har kjent nederlag, kjent lidelse, kjent kamp, kjent tap, og har trukket seg selv ut av dypet. Disse menneskene har en takknemlighet, en følsomhet, og en forståelse av livet som fyller dem med medfølelse, mildhet, og en dyp kjærlig omsorg. Vakre mennesker skjer ikke bare. »

Elisabeth Kübler-Ross

Kjærlighet, er ikke noe annet enn oppdagelsen av meg selv i en annen, og gleden ved gjenkjennelsen. For meg er det stort å oppleve at kjærligheten jeg eier, speiler seg i deg og vice versa. Så hvorfor være redd for kjærlighetskraften? Den er mitt vakreste eie og knytter oss sammen som mennesker.

«Havet han har sine perler,
under himmelen har sine stjerner,
men mitt hjerte, mitt hjerte,
mitt hjerte har sin kjærlighet.

Flott er havet, og himmelen;
Men større er mitt hjerte,
og mer rettferdig enn perler eller stjerner
blinker og skinner min kjærlighet.

Du lille, ungdommelige hjerte,
Kom til mitt store hjerte,
mitt hjerte, og havet og himmelen
smelter bort med kjærlighet!»

Henry Wadsworth Longfellow


Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Lidenskap og kjærlighet

» I går våget jeg å kjempe. I dag våger jeg å vinne.»

Bernadette Devlin

Har du tenkt over at det er når du har det som verst at du legger grunnlaget for fremtidig vekst. Det er når du opplever livets nedturer at du forstår at du rett og slett må:

» Beslutte å forandre det som er «

Livet kan ikke fortsette slik det er. Det er sannheten som står for deg som en fyrlykt langt der fremme. Du vet ikke hvordan du skal komme dit du drømmer om, men samtidig vet du at du må følge stemmen fra ditt indre.

For meg blir ofte slike nedturen en katalysator som mobiliserer krefter som jeg ikke visste at jeg hadde, evner som har vært skjult, en vilje til handling og mest av alt mot til å sette i gang.


«Å ha kjempet, å ha gjort en innsats, å ha vært tro mot visse idealer – dette alene er verdt kampen.»

William Osler

Jeg kan ikke gjøre noe annet enn mitt aller beste.

Å vite at jeg gjorde det jeg kunne, uansett hvordan resultatet ble, gir meg glede. Det er faktisk lov å mislykkes.


«Har vi glemt at vi ble født
ut av et himmelsk stjerneskudd?

Har vi glemt hvordan å danse
barfot på jorden, applaudert
av våre hjerteslag?»

Noen ganger tar jeg livet altfor alvorlig. Små feil blir til store hindringer og etterlater meg i skam og en følelse av mislykkethet.

Da kan det være lurt å minne meg på at jeg kun er stjernestøv, en liten brikke i den store sammenhengen. Mine små tabber er som et lite pust, knapt merkbart for andre.

Til tross for at jeg vet dette, kan slike små pust vokse til enorme stormer inne i meg. Tenk at jeg gjorde det, tenkt at jeg ikke sa det, tenk at jeg glemte det, tenkt at jeg i det uendelige. I dag har jeg en slik dag. Jeg gremmes over mine handlinger, fordi jeg ikke har klart å handle i pakt med den jeg vil være. Jeg har latt frykten styre tankene mine og rotet meg bort i en offerrolle.

«Mye lidelse, mye ulykkelighet oppstår, når du tar hver tanke som kommer inn i hodet ditt som en sannhet.»

Eckhart Tolle

Ved en tilfeldighet falt blikket mitt på sitatet nedenfor. Faktisk tror jeg at det var forutbestemt at jeg skulle se det. For meg ble det en fyrlykt som viste retning og lyste opp i de forvirrede tankene mine.


«Jeg er ikke interessert i lidenskap og kjærlighet for deres egen skyld – uten livets kamp, er de bare luftslott.

Mira Nair


Uttalelsen er interessant. Slik jeg oppfatter det vil lidenskapen i seg selv, ikke lede noen steder. Det er bare ved å omfavne virkeligheten i virkeligheten jeg står i, og kampen som følger med den, at lidenskap og kjærlighet blir meningsfylt.

Men hvordan kan lidenskap og kjærlighet for sin egen skyld bare være et luftslott? Kanskje er det en sterk sammenheng mellom lidenskap, kjærlighet og kamp. Først av alt må jeg gjenkjenne kampen, som er nødvendig og virkeligheten slik den er.

Deretter kan jeg bruke lidenskap og kjærlighet for å nå mine mål.

For meg blir det veldig klart at det nytter ikke å snakke om lidenskap og kjærlighet uten handling. Begge krever bevegelse. Stillstand dreper og flater ut. Det er opp til meg å kjempe meg gjennom hindringene, med både lidenskap og kjærlighet.

Ok, da at jeg har gjort en tabbe, men den ble gjort både med lidenskap og i kjærlighet. Jeg trenger å kjenne på at jeg lever nær til smerten, og kampen i mitt indre for helt ut å forstå at både lidenskap, og kjærlighet vokser seg sterkere og mektigere gjennom kampenene de uvegerlig foranlediger. Det er fordi kraften i dem er så stor at jeg kommer nær kjernen i meg underveis og avdekker sannheter om meg selv. Sannheter som ikke alltid er slik jeg vil at de skal være.

Dette roer meg og jeg forstår at reisen jeg har satt ut på, vil medføre både smerte og en indre kamp. Heldigvis har jeg lidenskapen og kjærligheten som trofaste følgere. Det er krefter som kan forandre, skape vekst, fortrylle og skape magi i livet mitt.

Alle kjemper på et tidspunkt i livet de lever. Det er uunngåelig. Men å kjempe trenger ikke å være noe negativt. Faktisk, hvis du sliter akkurat nå … betyr det bare at du vokser på en eller annen måte. Det er rett og slett et tegn på endring.

Hvis alt er glitter og gull, vil det ikke være noe å sammenligne med. Det betyr at du lett glemmer å sette pris på det du har, eller kampen og hjertesorget du måtte tåle, for å få det.

Hvis det ikke var regn, ville du aldri sette pris på solskinnet, for det ville alltid være solfylt. Hvis det alltid var en Ferrari som sto i oppkjørselen – ville du ikke tro at det fantes en Ford. Ikke at det er noe galt med en Ferrari. … Det hjelper bare å se ting fra en annen synsvinkel.

Hvorfor skjer dette meg, tenker jeg ofte? Jeg burde bare gi opp! Det finnes ingen bedre måte!

Jeg burde heller prøve å finne ut hva som ikke er slik jeg vil ha det, hva som gikk galt. Med det mener jeg å finne ut hvilken tankeprosesser som ligger bak, og hvordan de manifesterte seg i og rundt meg. Ved å få en forståelse for hvordan noe «vises» og «skjer», vil jeg ende opp med å finne måter å gjøre det negative om til noe positivt og forstå hvorfor det skjedde.

Når jeg kjemper, må jeg finne en løsning for å kvitte seg med kampen. Jeg er ikke ment å fortsette å slite for alltid! Når jeg fortsetter å kjempe med de samme problemene, har jeg ikke lært leksa mi, eller ikke forsøkt å komme meg ut av kampen for å finne hensikten. Jeg har ikke brukt lidenskapen min og kjærligheten som drivstoff, men pakket dem inn i bomull og dagdrømt rundt dem i stedet. Jeg har ikke brukt kraften min.

Alt handler om å endre tankegangen min fra problemfokusert til løsningsfukusert.
Løsningene trenger ikke å være fysiske. Som regel finnes de i måten jeg håndterer livet på.

Det er på tide å begynne å snakke med meg selv og skape en mental løsning. Bruke kraften i lidenskapen og kjærligheten som jeg eier. Vet du, nå kjenner jeg at det indre stresset har løst seg opp og jeg går frimodig videre fylt av gode krefter.

Er det ikke magi, så vet ikke jeg!!!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Stå i egen kraft


«Jeg står nå i min egen kraft. Spørsmålene om tillatelse som jeg pleide å sette i halsen ved hvert måltid har falt døde i en fallen bunke, og når de forteller meg at jeg vil falle, nikker jeg. Jeg vil falle, svarer jeg, og
mine ord er en hvisking
mine ord er et hyl
Jeg vil falle, sier jeg, og snublingen vil være min egen. De oppskrapte håndflatene og skrubbsårene på knærne er hellige sår, stigmata av mitt vesen.
Jeg vil fange mitt eget tapte blod, og ikke en dråpe vil bli bortkastet. «
Beth Morey

Denne bloggen har blitt til med en god del viderverdigheter. Jeg har skrevet en lang blogg om samme tema tidligere i dag. Av en eller annen grunn ble den ikke lagret. Vanligvis autolagrer den, men ikke denne gangen. Kanskje det var meningen at jeg skulle skrive den en gang til med en litt annen vinkling. Det er i alle fall det jeg har gjort. Her er resultatet.

Jeg har tenkt mye på hva det vil si å våge. Det er lett å våge når jeg vet resultatet og faren for å feile er minimal. Langt verre er det når resultatet kan bli en katastrofe og jeg kan miste både stolthet og håp.

Faktisk er det ikke så farlig. Det er da ikke farlig å være åpen, og ærlig og ta sjangser. Om resultatet ikke blir som ønsket, har jeg i alle fall forsøkt. For meg er det, det viktigste. Tenk om jeg lot være og gikk glipp av noe jeg virkelig ønsket meg.

Andre bryr seg som regel ikke om mine seire eller tap. De ser ikke sjelekvalen og kampen jeg har hatt for å våge meg ut på banen. De ser en som forsøker. De ser en som lykkes eller en som mislykkes. Kanskje legger de overhode ikke merke til det en gang. Eller kanskje de beundrer motet mitt, eller kanskje trekker de på skuldrene og synes at jeg er dum.

Hva så. Det handler da ikke om andre, men om mine valg. Faktisk tror jeg at det at jeg våger, kan gi ringvirkninger og føre til at også andre våger. Slik velger jeg å se på det.

Å bryte grenser i meg selv er viktig og vil føre meg videre. Det er gjennom å våge at jeg finner nye mål og oppdager magien som livet vil gi meg. Trekker jeg meg tilbake, vil jeg gå glipp av både opplevelsen og erfaringen.

Derfor fortsetter jeg å bryte mine egne grenser og våger ……

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Armageddon, eller ….

I vinterferien tok jeg barnebarna med på kino. Vi så Legofilmen 2.

Fulgte ikke særlig med på hva som skjedde på lerretet. Hadde ikke bakgrunnsinformasjonen fra den første filmen, så det var mye som gikk meg hus forbi, selv om jeg hadde fulgt med.

Faktisk var jeg mest opptatt av å følge med på mobilen og det som skjedde i VM på ski. Var ganske irritert på meg selv. Tenk at jeg hadde planlagt å se filmen samtidig som vi fikk to gull og en bronse på sprinten. Ja, ja, men der satt jeg og måtte gjøre det beste ut av det. Ungene koste seg og elsket filmen. Det var tydelig å se.

Den siste delen av filmen fikk jeg med meg. Særlig da jeg oppdaget at den hadde et ganske tydelig og sterkt budskap. Faktisk har budskapet blitt sterkere for hver dag og jeg klarer ikke å legge det bort. Derfor vil jeg bruke litt tid på å sette ord på hva som grep meg så sterkt.

Er ikke helt sikker på hva som tilhører filmen, og hva som er mine egne fantasier og refleksjoner. Kan godt hende at budskapet fra filmen er ganske annerledes enn det jeg har oppfattet. For meg er det uvesentlig. Derfor må du ikke ta det jeg skriver som referat fra filmen. Jeg var fraværende, opptatt med VM på mobilen i store deler av det som utspant seg på lerrettet og fikk ikke med meg alt. Dessuten var jeg sliten, hadde øynene lukket, og prøvde å slappe av og fortrenge smertene fra den vonde foten min. Ble imidlertid dratt inn i handlingen hver gang et av barnebarna kommenterte noe som skjedde på lerretet.

Desto merkeligere er det at jeg ikke klarer å legge bort filmen.

Det hele startet med Emmet. Han er en ung legomann som er opptatt av å være vennlig og hjelpsom overfor andre. Omgivelsene er tøffe. Landet er lagt i ruiner av en fiende. Nå er alle opptatt av å bygge sterke forsvarsverker og være klar om fienden kommer tilbake. Ingen er opptatt av hverandres ve og vell, bare å forberede seg til en eventuell ny krisesituasjon.

Filmen startet med at Emmet kom med kaffe til lederen Batman og sin egen legokjæreste Lucy. De enset han knapt . Så opptatt var de med sine forberedelser til krig. Faktisk anklaget de han for å være for snill og mobbet han fordi han ikke var noen lederskikkelse som brukte tiden sin til å bygge vern mot fienden.

Han var opptatt av å ha fred med alle og å byggge et hjem for seg og Lucy.

Så skjedde det som ikke skulle skje. De ble angrepet av fremmede fra en annen galakse. Fienden overlistet Emmet og kom seg inn bak murene som skulle beskytte dem og tok lederen Batman, Lucy og mange flere til fange. De førte dem med romskipet sitt bort fra Emmet.

Emmet tok mot til seg og dro ut for å redde dem. På ferden møtte han en type som lovet å hjelpe han. Han var slik Lucy hadde prøvd å forvandle Emmet til. Faktisk var han en annen utgave av Emmet, skapt av Lucys tanker om hvordan hun ville at han skulle være. Dette visste ikke Emmet. Han forsto ikke at den nye «vennen» var helt annerledes enn Emmet, full av selvhevdelse og opptatt av egen vinning. Dette var stikk i strid med slik Emmet var, full av omsorg og omtanke for andre.

Emmet og den nye vennen fant frem til stedet der Lucy og vennene var bortført til. Det var et sted der alle var glade og danset når de hørte musikk. Lucy kjempet imot. Hun mente det bare var en taktikk for å ha makt over dem. Batman falt for kurtisen til dronningen på stedet og de planla å gifte seg. Til slutt ga også Lucy etter og sluttet å kjempe. Hun forsto at de var kommet til et sted fullt av glede og omtanke for hverandre. Det var ingen skjult ondskap bak alt det gode som skjedde.

Emmet og den nye vennen hans satte i gang en storstilt offensive for å berge vennene. Det Emmet ikke forsto var at hans nye venn hadde andre hensikter. Han forsto det ikke før Lucy fortalte han hvem vennen var. Hun var svært lei seg for at hun hadde skapt et slikt misfoster.

Først nå forsto hun at det var slik Emmet var, god og snill, som var den beste utgaven av han. Men nå var det for sent.

Emmet klarte til slutt å beseire «vennen», den maktsyke utgave av seg selv. Men Lucy og Batman og deres nye venner var ikke til å redde. Sammen falt de ned i et stort hull. Armageddon var over dem…

Filmen tok en merkelig vending. Alle legobrikkene lå, som på en stor søppelfylling, skilt fra hverandre. Ellis og de andre forsøkte å komme seg derfra, men de var innesperret og kom seg ingen vei.

Sakte, men sikkert samlet de seg og begynte å bygge nye konstruksjoner for å prøve å finne en vei ut. De ga ikke opp og håpet om å finne en utvei levde fortsatt i dem. De forente alle krefter for å lykkes.

Så skiftet bildet. Vi så to barn som kjempet om legobrikkene. De slåss og ødela for hverandre. Til slutt ble moren så lei av all kranglingen at hun tok alle legobrikkene og plasserte dem inne i et mørkt skap til stor fortvilelse for de to unge.

Filmen endte med at barna ble venner og de lekte ute i solen med lego. De hjalp hverandre med å bygge de flotteste bygggverk. Moren sto i bakgrunnen og smilte.

Moralen er ikke vanskelig å skjønne. Når vi som mennesker går sammen, og hjelper og støtter hverandre, kan vi klare det meste. Det er når vi kjemper mot hverandre og tillegger hverandre negative hensikter at verden blir vanskelig å leve i. Da skjer armageddon.

Sakset fra Store norske leksikon:

«Armageddon, ifølge Johannes åpenbaring, kapittel 16, vers 16, stedet der det siste slaget mellom det gode og onde vil finne sted. Ordet har gått inn i vanlig språkbruk som betegnelse på et ekstra blodig, eller et svært omfattende krigersk sammenstøt.

Ordets opprinnelse er usikker. Mest sannsynlig er det at Armageddon har utgjort en fast bestanddel i den apokalyptiske tradisjonen allerede i nytestamentlig tid, og at en forklaring på ordet må søkes i mytologien.»

Jeg vil arbeide for at det gode alltid skal vinne i meg.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Oppdage meg selv

Det viktigste aspektet av kjærlighet er ikke i å gi eller motta den: «Det er i dens vesen. Når jeg trenger kjærlighet fra andre, eller trenger å gi kjærlighet til andre, er jeg fanget i en ustabil situasjon. Å være kjærlighet, heller enn å gi eller ta kjærlighet, er det eneste som gir stabilitet.»

Ram Dass

Det er ikke feil å anerkjenne de ulike følelsene som dukker opp inne i meg fra tid til annen. Før skjøv jeg dem unna i skam, men nå våger jeg å møte dem, kontra å ignorere dem. Jeg tillater meg fullt ut å bli den følelsen.

«Naturen til kjærlighet er at den fanger deg når du ikke er på vakt, utsetter deg for reglene du aldri har møtt, noen av dem motstridende.»

Ivan Doig

Jeg pleide å føle meg forfulgt av livet, som om det var innstilt på å holde meg nede. Jeg ga det skylden for alt som ikke gikk min vei. Dette forsterket troen på at jeg var et offer for omstendighetene. Heldigvis, livet sendte meg mennesker, hendelser og lærdommer som hjalp meg til å innse sannheten.

Offerstatus er en av de største hindringene for et godt liv. Det er troen på at noen eller noe annet er ansvarlig for innholdet, kvaliteten, eller opplevelse av livet. Heldigvis oppdaget jeg  hva jeg holdt på med og tok ansvar for både meg selv og erfaringene mine.

Med en slik innsikt er det lettere å kape meg et liv som jeg liker og som tjener meg.

Jeg trodde at jeg ikke følte eller oppførte meg som et offer, og at det derfor ikke gjaldt for meg. Faktisk er det ofte lettere å se offeratferd hos andre enn det er å se det i eget liv, tanker og handlinger.

På et tidspunkt, har trolig alle følt seg som et offer. Selv den mest fullverdige av oss kan ha øyeblikk av offer lignende tenkning. Jeg tror ikke det finnes noen som ikke kan ha nytte av å ta en nysgjerrig titt inn i sg selv. Det er ingenting å tape og alt å vinne om vi våger.

Da jeg trodde at jeg var et offer for livet, hadde jeg tanker og oppfatninger som ikke akkurat styrket meg som den jeg ønsket å være.

  • Jeg reagerte på ytre hendelser og personer i stedet for proaktivt å skape mine egne behov.
  • Jeg manglet retning og var som en fjær i vinden som lander der den landet.
  • Jeg tenkte ofte at andre hadde kontroll over livet mitt.
  • Jeg klandret andre for omstendighetene jeg levde under.
  • Jeg kjente meg hjelpeløs og fastlåst.
  • Jeg kjente med adskilt fra alle gode krefter.
  • Jeg dvelte ved tidligere hendelser som syntes å ha «stjålet» eller forhindret meg fra å oppleve et godt  liv,  eller som hadde skadet meg.
  • Jeg opplevde verden som et farlig og skummelt sted.

Jeg levde  i konstant frykt og ventet bare på at den neste negative hendelsen skulle skje.  Siden jeg alltid var opptatt og utmattet av å håndtere neste krise, trodde jeg at jeg var produktiv.

Innerst inne forventet jeg ikke å oppnå drømmene mine. Noen ganger tenkte jeg faktisk at andre var ansvarlige for det som skjedde rundt meg. Når alt var utenfor min innflytelse, var jeg  hinsides skyld. Jeg kjente meg sjelden ansvarlig for eventuelle negative utfall. Jeg kunne ikke tape fordi jeg aldri deltok i spillet. Selv om jeg trodde at det var en snarvei til et enklere liv, opplevde jeg håpløshet. Den kjentes som en skjebne verre enn fiasko. Ved å unngå risikoen ved å gjøre feil og miste noe jeg gjerne ville ha, kastet jeg bort alle mulighetene jeg hadde for å lykkes. Slik kunne jeg aldri vinne.

Selv om det kan virke brutalt å innrømme, er jeg ansvarlig for både det gode og dårlige i livet mitt. Alt av det. Hver beslutning jeg tar, hver oppfatning jeg har, og hver handling jeg tar eller avstår fra å ta blir en side i boken som danner livet mitt. Selv en passiv handling som å la andre ta avgjørelser for meg er mitt ansvar. Når jeg går bort fra noe negativt som et mislykket forhold,  en tøff jobbsituasjon, eller hva som enn har skjedd, så er det mitt ansvar, også.

Alt jeg opplever blir en portal for dypere oppdagelser når jeg slutter å dele erfaringer inn i kategorier av hva som er akseptabelt, og hva som ikke er det. Det er mye å finne i meg når jeg er villige til å utforske meg selv på denne måte

«Så, for å si det på en negativ måte, kan du ikke gjøre noe for å forandre deg selv, for å bli bedre, til å bli lykkeligere, til å bli mer rolig, til å bli mer mystisk. Men hvis jeg sier at du ikke kan gjøre en dritt, kan du forstå dette negative utsagn på en positiv måte. Det jeg egentlig sier er at du ikke trenger å gjøre noe, fordi når du ser deg selv på riktig måte, er du like mye et ekstraordinært naturfenomen som trær, skyer, mønstrene i rennende vann, den flammende ilden , ordningen av stjernene, og formen av en galakse. Du er bare sånn, og det er ingenting galt med deg i det hele tatt.»

Alan Watts

«Du kan godta eller avvise den måten du blir behandlet av andre mennesker, men inntil du helbreder sårene fra fortiden din, vil du fortsette å blø. Du kan bandasjere blødningen med mat, med alkohol, med narkotika, med arbeid, med sigaretter, med sex, men til slutt, vil det sive gjennom og sette flekker på livet ditt. Du må finne styrke til å åpne sårene, stikke hendene inni, trekke ut kjernen av smerten som holder deg i fortiden din, minnene, og slutte fred med dem.»

Iyanla Vanzant

Jeg tror virkelig at vi alle har vår egen indre helt eller heltinne som venter på oss, enten rett under overflaten eller dypt gjemt  et sted inne i oss. Det er den delen av oss som elsker seg selv, trygg og glad, som et lekent barn, som kjenner og liker sitt beste selv, og er sexy som bare det  – og ja selvsagt svært kreativ og villig til å ta risker. Med et godt øye og god smak … og en trang til å skape nye stiler unik for hver enkelt, engasjerende, dristig … og magisk.

Jeg er den mektigste personen i livet mitt.

Det har ikke alltid vært slik.

«Pust. Alle gangene du føler deg engstelig og  overveldet. Alle gangene du føler stor smerte. Minn deg selv på at hver gang har du kommet deg gjennom. Livet har kastet så mye på deg, og til tross for hvor vanskelig det har vært, har du overlevd. Pust og stol på at du kan overleve dette også. Stol på at denne kampen er en del av prosessen. Og stol på at så lenge du ikke gir opp og fortsetter å bevege deg fremover, uansett hvor håpløst det virker,  vil du klare det.»

Daniell Keopke

Verdien i å forstå og ta ansvar for min del er ikke å flytte skylden over på meg og få meg til å kjenne meg forferdelig, og som en taper.  Tvert imot, å ta ansvar for alle aspektene av livet mitt, både det positive og det negative, gir meg kontroll over det. Når jeg er  ansvarlig for forholdene og omstendighetene rundt meg, så kan jeg også endre dem.

Det er her et oppfylt liv begynner.

Jeg lever som en heltinne i kamp. Heltinnen sier; «Jeg vil skape mine drømmer», men snart, oppstår alle slags utfordringer.  Mørke omringer meg og det virker som om nederlaget er sikkert. Likevel holder jeg ut. Jeg graver dypere, ser etter nye metoder, og fortsetter den seige jakten. Jeg faller ofte, men jeg blir bare en fiasko dersom jeg nekter å reise meg opp igjen. Så lenge jeg holder ut, kommer suksessen til slutt.

Det er dette vi betaler for å se på kino. Det er det vi beundrer i andre. Jeg kan ikke være i stand til å kontrollere hvert møte, hendelse, eller utfall i livet mitt, men jeg kan alltid kontrollere oppfatningen og reaksjonen min på den. Når jeg velger å svare kraftfullt, er suksess uunngåelig.

Det er sant.

Derfor gir jeg ikke opp. Jeg prøver noe nytt, snakker med nye mennesker, endrer synet mitt, og tror på meg selv. Det er ingen tvil om at en løsning finnes for meg. Ingen spørsmål. Jeg trenger bare å motta eller oppdage den.

«Mirakler er ikke alltid store.
Hvis du tilbringer all tid på jakt etter store mirakler, vil du sannsynligvis gå glipp av mange av de små som å finne nøklene dine når du trenger dem, møte en gammel venn igjen, eller komme deg trygt hjem. Du blir gitt små mirakler hele tiden. Jo mer du ser etter dem, jo mer vil du se av dem.»

For å kunne helbrede offertankene mine, kreves det at jeg bevisst inntar et nytt ansvarlig perspektiv og eliminerer gamle mønstre. Jeg tenker det er som en kopp som gradvis fylles med friskt, rent vann til erstatning for det grumsete vannet som var der. På et tidspunkt, vil koppen renne over, og når jeg fortsetter å fylle på med rent vann, vil koppen snart være fylt med klart vann. Jeg fjerner meg fra offer bevisstheten ved en lignende prosess. Det grumsete vannet representerer en offer lignende tenkning. Ved konsekvent å velge å bruke sunne, selvelskende, ansvarlige tanker og praksiser, endrer jeg sinnstilstanden og livet mitt.

Hver tanke er en bekreftelse, og jeg tenker nesten hele tiden.  Jeg velger affirmasjoner som skaper livet mitt. En god affirmasjon kan føre til endring straks jeg sier den. Her er noen eksempler:

  • Jeg aksepterer og elsker meg selv akkurat som jeg er
  • Jeg vet at jeg fortjener å bli elsket, og velger å si ja til å la meg bli elsket
  • Andre mennesker liker og respekterer meg
  • Livet mitt er fullt av gode opplevelser
  • Jeg er en sterk person
  • For hver dag som går blir jeg bedre på det jeg gjør
  • Jeg er takknemlig for alt det gode jeg opplever og er en del av.
  • Jeg er flink til og liker det jeg gjør.

Å repetere eller ramse opp affirmasjoner er ikke virkningsfullt i seg selv. Det er ikke ordene, men den nye måten å tenke på som påvirker livet mitt i positiv retning.  For å oppnå det må jeg leve meg inn i affirmasjonene, jeg må visualisere og oppleve følelsene de skaper i meg. Jeg må våge å tro på dem, og være villig til å innse at jeg har kraft til å påvirke livet mitt i positiv retning.

Du kan lage affirmasjoner som føles gode for deg. Affirmasjoner som kan gi deg en ny tro på deg selv og ditt eget potensiale. Koppen din fylles på nytt med rent magisk kildevann.

«Kjærlighet er det eneste virkelige. Alt annet er en illusjon. Kjærligheten kan ikke holdes tilbake fra meg. Jeg åpner hjertet mitt, forestiller  meg at hver eneste celle i kroppen pulserende med kjærlighet. Når jeg lever i kjærlighet, vil kjærligheten komme til meg på mirakuløse måter.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Sår fra mor og far

Du vil ikke gå deg vill dersom du praktiserer ordene til William Ward:

«Gjør mer enn å høre hjemme: delta. Gjør mer enn gi omsorg: hjelp. Ha mer enn tro: praktiser. Gjør mer enn å være rettferdig: vær snill. Gjør mer enn å tilgi: glem. Gjør mer enn å drømme: arbeid. «

Jeg har  i mange år undret meg over noe som har vært et mysterium for meg. Jeg har forsøkt å finne ut hvorfor jeg mente at jeg var en sterk, selvstendig kvinne, men overfor de som sto meg nær ble jeg ofte en trengende, selvutslettende, usikker, med-avhengig, ullen dott.

Bit for bit, har jeg funnet frem til årsakene.  Det har gjort meg sterkere og tryggere på den jeg er, og jeg henfaller ikke til å gjøre meg avhengig av andre lenger. Nå føler jeg at jeg forlengst har funnet ut av det, og jeg kan se hva dette mysteriet alltid har vært.

Det er foreldre-såret.

Det er smerten til mor og far, innebygd i meg, gjennom smerten av deres mor og far, og smerten av deres mor og fars mor og far, og deres mor og far osv. Ned gjennom generasjoner, bevisst eller ikke, denne smerten har blitt overlevert i mønstrene til psyken vår. Du har gjerne slike mønstre du også, enten de er overlevert fra din mor, din far, begge to eller andre nære relasjoner fra barndommen din.

Når jeg kjenner sannheten, har jeg muligheten til å helbrede den, en gang for alle.

I dag  forstår jeg at mye av det mine foreldre slet med, var påført dem fra foreldrene deres.  Selv om de var bevisst på at de ikke ville gjøre de samme tabbene som sine foreldre, hadde de ikke verktøy og forståelse til fullstendig å lege sårene fra sin egen oppvekst.

Jeg roste meg av å være sterk, selvsikker og uavhengig og mest definitivt ikke redd. Men jeg kunne ikke unnslippe sårene fra «fortiden». Jeg begravde frykten min så dypt at jeg ikke kunne føle den lenger, akkurat som mine foreldre begravde sine følelser så dypt at de ikke kunne føle dem.

Jeg oppdaget, bit for bit, den begravde sannheten min, at så snart jeg kom nær andre, ble jeg som foreldrene mine og jeg hatet meg selv for det.

Forstå meg rett. Jeg elsket og så opp til foreldrene mine. Det er bare på noen områder at de ikke sto frem som de beste rollemodellene for meg, og min utvikling mot å bli en trygg og varm voksen.

Relasjoner, og da mener jeg ikke bare kjærlighets relasjoner, men alle typer nære relasjoner, ble den store testarenaen der skyggen min viste seg slik at jeg kunne se den i all sin (u) prakt.

Jeg vil aldri finne noen som kan møte meg gjennom styrken min, ble som et mantra for meg. Slik lot jeg andre bestemme kursen og innholdet i relasjonene mine.

Baksiden av dette er en tro på at jeg må være mindre enn jeg er for å bli elsket. Hvor kommer det fra denne negative tenkningen om meg selv? Er dette grunnen til at jeg ofte blir en svak, usikker og trengende kvinne i ulike menneskelige relasjoner? Fordi jeg er redd ingen kan håndtere mitt kraftige og sterke selv?

Bethany Webster har forsket på slike relasjoner og hva påvirkningen fra foreldre gjør med oss:

«Når vi blir sammenlignet med andre får vi lett en følelse av ikke å være gode nok.
Vi tror at det er noe galt med oss og føler skam.
Vi føler at vi må være små for å bli elsket og demper oss deretter.
Vi har en vedvarende følelse av skyld for å ville ha mer enn vi har for øyeblikket.»

Hvorfor? Hva er det med våre relasjoner, med våre foreldre som gjør dette med oss?

Det er frykt, våre foreldres frykt som havner på oss. Frykt for ikke å være gode nok, eller gjøre noe galt, eller ikke å følge reglene.

Mine foreldre følte  at de ikke var gode nok selv om de aldri sa det høyt, og selv om jeg bevisst avviser frykten, ubevisst, har den lenge fulgt meg og trykket meg ned.

Fra Websters forskning:

«Hvis en datter internaliserer morens ubevisste overbevisninger (som er en litt subtil form for» Jeg er ikke god nok «) så har hun morens godkjenning, men på en eller annen måte sviktet hun seg selv og sitt potensiale.

Men dersom hun ikke internaliserer morens bevisstløse tro i sine egne begrensninger, men snarere bekrefter sin egen kraft og potensiale, er hun klar over at hennes mor kan ubevisst se dette som en personlig avvisning. »

Arbeidet vi må gjøre som voksne for å helbrede sårene fra barndommen er ikke å klandre foreldrene våre for ikke å være gode nok, eller ønske at de var annerledes. Det handler om å komme til enighet med pregningen som vi bærer og helbrede den.

Fordi det alltid vil være pregning fra barndommen i oss. Alle har sår, i alle fall til en viss grad. De kan påvirke livene våre, eller kanskje bare være skygger vi ikke klarer å forholde oss til.

Å være forelder er en av de vanskeligste rollene et menneske kan ha. Uansett hvor gode vi er som forelder, vil vi alltid såre våre barn på en eller annen måte. Det er bare slik det fungerer.

Som voksne, er det opp til oss å møte vår psykiske pregning,  og avdekke de begrensende overbevisningene våre, for slik å kunne helbrede dem. Dette er hva det betyr å modnes.

Fra Websters forskning:

«Kostnaden for ikke å lege såret som er påført oss er å leve livet på ubestemt tid med:

En vag, vedvarende følelse av at «det er noe galt med meg.»
Aldri virkeliggjøre potensialet ditt ut av frykt for å mislykkes eller misbilligelse.
Å ha svake grenser og en uklar følelse av hvem du er.
Ikke føle deg verdig eller i stand til å skape det du virkelig ønsker.
Ikke føle deg trygg nok til å ta opp plass og si din sannhet.
Arrangere livet ditt rundt «ikke forstyr.»
Sabotere deg selv når du kommer nær et gjennombrudd.
Ubevisst vente på foreldres tillatelse eller godkjenning før du hevder ditt eget liv. »

Jeg oppdaget, med enda mer sjokk, at jeg var veldig sint på foreldrene mine. Jeg har alltid sagt at foreldrene mine var «gode forelder», og vi har hatt et «flott forhold.» Men dette var ikke hele historien. Det var langt mer kompleksitet ved vårt forhold enn bare enkel  kjærlighet, og jeg oppdaget dette for mange år siden da vi levde tett på hverandre.

Fordi følelser  ikke var akseptabelt å vise i oppveksten og heller ikke sinne, følte jeg meg skyldig og skamfull for å føle dette sinnet. Og enda mer skyldig og skamfull fordi jeg følte det mot foreldrene mine, de som hadde ofret seg for meg.

Jeg har heldigvis, lenge før foreldrene mine døde, kunne fortelle dem at jeg følte sinne mot dem uten frykt for at de ikke ville elske meg lenger. Og de sluttet ikke å elske meg. De forsto meg.

Det føles som et stort skritt mot helbredelse og opplevdes som en myndiggjøring i meg selv.

Tross alt, hvis du ikke kan kommunisere ærlig med foreldrene dine uten frykt for at sannheten om dine følelser vil bryte forholdet, hvordan i all verden kan du ha et følelsesmessig ærlig forhold med noen andre?

Du vil alltid være redd for at det å være følelsesmessig autentisk, vil bryte forholdet.

Og det er nøkkelen til å forstå hvordan våre foreldres sår påvirker de mellommenneskelige forholdene våre.

Forholdet vi har med våre foreldre som barn dikterer ofte våre forhold når vi blir eldre, enten vi innser det eller ikke. Og det er derfor, hvis du sliter med å skape gode relasjoner, det er så verdifullt å ta seg tid til å forstå ditt forhold til foreldrene dine.

Det er viktig for å fatte at når du ser på dine foreldres sår, at å lege dem, ikke har noe å gjøre med dem. Det handler ikke om hvorvidt de var bra eller dårlige foreldre, eller hvordan de sviktet deg. Det handler ikke om å skylde på dem, eller holde dem ansvarlig eller ønske at de hadde vært annerledes.

Det handler om å forstå dynamikken mellom dere og akseptere at de gjorde det beste de kunne på den tiden, og det er opp til deg å ta vare på dine egne behov nå.

Dette arbeidet gjør det mulig å omfavne deg selv som du er uten skam, og deretter kunne tilby deg og dine gaver til andre. Å lege foreldre – såret  handler til syvende og sist om å gå skikkelig inn i din egen kraft som en voksen.

Som et resultat av det arbeidet jeg har gjort på meg selv og såret fra foreldrene mine har jeg:

Lært å føle og håndtere følelsene mine.
Oppdaget at mine følelser og emosjoner er en kilde til visdom og informasjon.
Jeg har lært hvordan jeg skal utvikle sunne grenser. Jeg vet hvor jeg ender og den andre begynner, og jeg vet hvilke følelser som er mine og hvilke som tilhører den andre.
Jeg har lært at det er greit å sette mine egne behov først, at jeg betyr noe også!
Det er aspekter jeg fortsatt jobber med.

Spesielt:

Jeg trenger fortsatt å lære å ha medfølelse med meg selv. Jeg  lærer fortsatt å elske meg selv mer.
Jeg trenger å lære å ta meg selv mindre seriøst. Hvordan leke og ha det gøy!
Jeg har oppdaget at følelsen av sinne mot foreldrene mine fordi de ikke oppfylte mine behov er naturlig, men jeg ser også at jeg når jeg  ikke komme til fred med dette sinnet,  hindrer det meg fra å flytte inn i min fulle makt som kvinne.

Jeg aksepterer i dag foreldrene mine for hvem de var med begrensninger og gaver. Slik kan jeg fritt hevde mine egne indre gaver og jeg har lært å elske dem betingelsesløst akkurat som de var. Dette er det arbeidet jeg har holdt på med.

Jeg vet at jo mer jeg er i stand til å helbrede og eie mine egne foreldres sår før jeg selv fikk barn, desto mindre såret ville barna mine ha vært. Dessverre forsto jeg ikke dette til fulle før de to guttene mine ble voksne. Jeg håper at min sønn (han som lever) vil klare å gi sine barn et mer reflektert syn på det jeg nå har oppdaget.

Dette er hvordan de karmiske mønstrene brytes. Hver generasjon, har en mulighet for økt bevissthet, for større aksept, og for helbredelse og frigjøring.

«Kjernen i ditt
sanne selv
er aldri tapt.
Gi slipp på alt
å late som og
å bli
det du nettopp har gjort
for å tilhøre.
Krøll deg sammen med din
råhet og kom hjem.
Du trenger ikke å
finne deg selv;
du må bare
slippe deg selv inn.

D. Antoinette Foy

Jeg er en sterk, trygg, kraftfull kvinne. Det har jeg alltid vært. Likevel har jeg også vært svak, usikker og trengende. Alle disse karaktertrekkene har definert meg. Min fornektelse og avvisning av de delene av meg som jeg ikke liker, speiler min fornektelse og avvisning av de delene av foreldrene mine som jeg ikke likte, paradoksalt nok tillot jeg disse delene å blomstre i meg.

Det var først da jeg endelig hadde mot til å snu og se på hele meg, at jeg kunne begynne å helbrede de delene av meg, og også mitt forhold til foreldrene mine.

I mange av relasjonene jeg hadde til andre mennesker var jeg mer svak, trengende og usikker enn jeg var sterk, selvsikker og kraftig. Jeg bagatelliserte meg selv for å få den kjærligheten jeg så desperat trengte.

«Elsk deg selv. Tilgi deg selv. Vær tro mot deg selv. Hvordan du behandler deg selv setter standarden for hvordan andre vil behandle deg.»

Steve Maraboli

Nå har dette endret seg.

Nå kjenner jeg min egen kilde til kjærlighet, og det er mitt ansvar å dekke mine egne behov.

Jeg må ikke lenger oppsøke andre for å fylle det tomme hullet jeg hadde inne i meg.

Mysteriet er løst og jeg bli den kvinnen jeg alltid trodde at  jeg var, full av kjærlighetens magi.

«Ikke stå ved min grav og gråt
Jeg er ikke der; Jeg sover ikke.
Jeg er tusen vinder som blåser,
Jeg er diamanters skinn på snø,
Jeg er solen på modnet korn,
Jeg er det milde høstregnet.
Når du våkner om morgenen er stillhet
Jeg er raskt oppløftende hastverk
Av rolige fugler i sirklende flukt.
Jeg er de myke stjerner som skinner om natten.
Ikke stå på min grav og gråt,
Jeg er ikke der; Jeg døde ikke.»

Mary Elizabeth Frye

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Styrke til å møte dagen


«Du har styrken som trengs for å møte denne dagen.
Du har et lys til å skinne som vil vise deg vei.
Du har mot til å se dine drømmer gjort sanne.
Fordi, min venn, kjærligheten beveger seg med deg.
Du kan ikke mister veien. Engler er med deg, hver dag.
Velsignelser og kjærlighet og lys og fred sendes til deg nå og alltid.»

Så lenge jeg har et hjerte er jeg i faresonen for hjertesorg. Jeg trenger ikke be om unnskyldning for følsomheten eller for sårbarheten min lenger. For det er gaver som er gitt meg.

I det hjertet mitt åpner seg, kan jeg like godt forberede meg på å føle mer, ikke mindre. For kjærligheten vil aldri be meg om å overskride noen form eller grense, som jeg ikke er klar for å bryte. Jeg deler kjærligheten min med deg.

Jeg holder ikke noe tilbake lenger. For det er bare gjennom hjertet mitt at kjærligheten kan finne en trygg passasje inn til deg. På en eller annen måte har jeg funnet meg selv i prosessen.

«Du kan ikke redde alle. Noen mennesker kommer til å ødelegge seg selv, uansett hvor mye du prøver å hjelpe dem.»
Bryant McGill


Jeg ønsker å være et godt menneske og være nyttig for de som er i vanskeligheter, men det er umulig å gi til andre dersom jeg blir utnyttet av mennesker som jeg bare vil godt. Jeg må være god mot meg selv først. Jeg glemmer for lett å ta vare på meg selv. Jeg kan bare ikke redde alle.

Noen mennesker kommer til å ødelegge seg selv, uansett hvor mye jeg prøver å hjelpe dem. Deres liv er full av tomhet, kaos og dysfunksjon, og de legger gjerne fra seg elendigheten og smerten de føler i livet sitt, hos meg dersom jeg tillater det.

Andre har suksess i det ytre og er tilsynelatende ikke selvdestruktive. De ødelegger ikke seg selv, men i stedet overlever de gjennom å ødelegge andre. Jeg har altfor lenge latt slike mennesker få dominere livet mitt. Det er mitt liv har jeg innsett, og jeg har rett til og ansvar for å ta gode beslutninger for meg selv.

Å tenke slik er tøft fordi det er vanskelig å løsrive meg fra det som er og har vært. Faktisk har jeg ofte ikke klart det, og løsrivelsen har skjedd ved at mennesker fjerner seg fra meg, eller rett og slett forlater livet. I ettertid ser jeg at jeg har vært for feig til å ta beslutningen som jeg innerst inne visste var den rette for meg.

Jeg har ikke vært flink nok til å stå opp for meg selv og sette de personlige grensene mine.


«Fra bakstreberske medarbeidere til innblandingen fra en svigerinne, er du ansvarlig for hvordan du reagerer på mennesker og hendelser i livet ditt. Du kan enten gi negativiteten makt over livet ditt, eller du kan velge lykke i stedet.»
Anais Nin

Livet mitt endret seg dramatisk til det bedre da jeg lærte å fjerne meg fra slike relasjoner. Luften rundt meg kjentes friskere og mer oppkvikkende. Jeg kjente meg full av glede, energi og kjærlighet til livet. Med alt det kvelende og kontrollerende borte, var jeg klar til å leve igjen, og være den jeg alltid ønsket å være. Å leve livet på egne premisser og ikke måtte svare for andre enn meg selv. Med andre ord, styre min egen skjebne. Herlig og magisk forlokkende.


«Viljen til å vinne. Ønsket om å lykkes. Trangen til å nå ditt fulle potensiale. Dette er nøkkelen som vil låse opp døren til personlig fremragenhet.»
Confucius

Å leve et vellykket liv betyr ganske enkelt å sette sammen en rekke vellykkede dager. Det betyr å slutte å fokusere på «å komme meg gjennom dagen». Livet mitt består av dager, uker og måneder. De skal bety noe. Det betyr at jeg må ta kontroll over livet og våge å leve det ut.


Jeg bråvåknet tidlig i dag morges av en vakker og livaktig drøm. Eller var det virkelig. Jeg var lys våken og kjente en herlig ro i kroppen. Jeg visste at slik kan livet mitt være hver morgen om jeg våger gripe det som bys meg og som jeg ønsker.


«Grav dypt i din sjel for å gjenopprette den du en gang var før du ble slik noen andre ønsket.»
Anurag Prakash Ray

Altfor ofte har jeg blitt på stedet hvil fordi jeg er redd for å gjøre noe annerledes, være annerledes, eller kaste meg ut i det ukjente


Jeg trenger ikke å leve livet slik at det er tilfeldighetene som styrer det. Alternativene er alltid tilgjengelige for meg. Jeg tar tilbake kontrollen over livet og trener på å ta nye valg.


Å få det jeg ønsker fra livet er et spørsmål om å løse de problemene som står mellom der jeg er nå, og det stedet som jeg ønsker å være. Ingen er uten problemer. Det er en del av å leve.


Jeg fikk dette livet fordi jeg er sterk nok til å leve det. Det er godt å vite at det er mulig å komme ut av hvilket som helst mørkt sted, modigere, vakrere og sterkere enn før.


«Mulighetenes land er et bedre sted å gjøre til hjemmet ditt enn området for forventning noensinne vil bli»
Rasheed Ogunlaru

Altfor lenge har jeg gått glipp av min del av glede og kjærlighet. Ikke fordi det ikke har vært tilgjengelig, men fordi jeg har overlatt makten og styringen av livet mitt til andre. Uansett hvordan jeg ser på det i etterkant, da jeg levde livet etter andres forventninger, hadde jeg ikke kontroll over hvordan det ble.


Da jeg begynte å fortelle meg selv at jeg kan nå målene mine, lærte jeg å vokse. Mange ganger om dager fortalte jeg meg selv disse ordene: «Jeg lykkes med det jeg bestemmer meg for» som et mantra. Det endret livet mitt.


Hvordan blir jeg lykkelig tenkte jeg ofte før. Jeg trodde at det var opp til noen andre å gjøre meg lykkelig.

Heldigvis sluttet jeg å vente på at lykken skulle finne meg. Den er ikke en belønning som deles ut fra et eller annet fjerntliggende sted, fordi jeg har lidd så mye eller fortjener den. Lykke er ikke noe jeg passivt mottar, det er noe jeg aktivt gjør.


Det er sant at lykken er et valg jeg må ta hver dag. Det er også sant at den ofte kommer når jeg er så opptatt med å leve, at jeg knapt har tid til å tenke på om jeg er lykkelig eller ikke. Jeg velger å omfavne livet, finne samhørighet og være til nytte for mennesker som kommer min vei. Og det merkelige og magiske er at jeg oppdaget at lykke er et fantastisk biprodukt.


«Det er ikke sant at alle er spesielle. Det er sant at alle en gang var spesielle og fortsatt besitter evnen til å gjenopprette det.»
Criss Jami

Varig lykke kommer mest sannsynlig når jeg møter livet med mot og vet at jeg gjør det rette, uansett hvordan det ender opp. Jeg og bare jeg er ansvarlig for min egen lykke. Jeg griper dagen og tar kontroll.


Jeg kan ikke leve livet i frykt, famle rundt i mørket med oppmerksomheten på alt jeg ikke vil eller frykter skal hende.

Det krevde mot å ta en god titt på meg selv og oppdage at jeg har så mange fantastiske egenskaper. Egenskaper som jeg før hadde benektet, og ikke hatt tro på fantes i meg. Jeg tok en beslutning. Jeg bestemte at det ikke lenger var godt nok å vite hvor jeg ikke ønsker å gå. Jeg fant mot til endelig å ta livet i egne hender. Jeg valgte retning og valgte det jeg mest av alt ønsket.


Da jeg fant mot til å gå etter de største drømmene mine, har livet funnet en måte å få drømmene til å gå i oppfyllelse. Livet har en måte å åpne dører som jeg ikke engang kunne se. Og de mest fantastiske og utenkelige hendelser begynner å skje rundt meg. Hvem har sagt at livet er kjedelig? Ikke jeg nå lenger…..

Jeg har forlengst sluttet å bry meg om hva alle andre mener er viktig eller tenker om livet jeg har valgt å leve. Jeg bruker tiden min på å utvikle styrken min. Hver dag kommer jeg et skritt videre mot målet mitt, og jeg kjenner at en varm, magisk lykkefølelse sprer seg i meg og rundt meg. Tenk at jeg som før ikke så annet en plikt, nå kan oppleve et så spennende og godt liv.


«Du vil lære, når du blir eldre, at regler er til for å brytes. Vær modig nok til å leve livet på dine vilkår, og aldri, aldri be om unnskyldning for det. Gå mot strømmen, nekt å etterleve, ta veien som er minst brukt i stedet for den velbrukte allfarveien. Le i møte med motgang, og hopp før du ser. Dans som om alle ser på. Marsjer i takt med din egen trommeslager. Og hardnakket nekt å passe inn »
Mandy Hale


Og jeg sier på nytt:
Jeg holder ikke noe tilbake lenger. For det er bare gjennom hjertet mitt at kjærligheten kan finne en trygg passasje inn til deg. På en eller annen måte har jeg funnet meg selv i prosessen.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Positiv resonnans

.

I perioder, når livet oppleves tung er det ikke alltid lett å se lyspunktene. I stedet henger jeg meg så altfor lett opp i det som gir motstand. Det jeg tror at jeg ikke mestrer eller ikke liker. Det kan også være situasjoner som jeg opplever at jeg ikke har kontroll over.

«Ingenting er så godt, eller så ille som det først kan se ut som.»

Jeg liker dette sitatet. Det gir håp om at det tøffeste tøffe ikke er så tøft som jeg først trodde. Grunnen til at jeg ofte opplever det slik kommer av noe som hjerneforskere kaller » resonans «.

Resonans, gjenlyd, gjenklang. I fysikk brukes resonans om at et svingedyktig system vil oppta energi og komme i sterke svingninger når det blir påvirket av en periodisk kraft med samme eller nær lik frekvensen som  er systemets egen frekvens.  Fenomenet er meget utbredt i naturen i de forskjelligste former.

Holder jeg en svingende stemmegaffel i nærheten av noe annet med samme svingetall, begynner det siste å svinge.  Faktisk, kan broer komme i resonans og bryte sammen når det marsjeres i takt over dem.

Et krystallglass kan knuse når en operasangerinne tar en kraftig og høy tone. Glasset tar opp energi fra lydbølgene og beveger seg som svingninger, inntil svingningene blir så store at glasset knuser. Sangerinnen må treffe tonen som er identisk med glassets egenfrekvens og holde den, siden en liten endring i frekvensen vil føre til at glassets frekvens kommer i motfase med lydbølgene. Da vil glassets svingninger dempes og dermed unngå å knuse.

«Når mennesker med lignende frekvenser kommer sammen, er produksjonen ikke en enkel sum av individuelt arbeid, men eksponentiell. I vitenskapen kaller vi dette fenomenet resonans. Ytelse på dette stadiet er hinsides enhver logisk grense. »

Ravindra Shukla


Hjerneforskere har oppdaget at glade tanker har samme «resonans » i hjernen. Det er det samme med triste tanker. De deler også samme resonans. Når jeg tenke glade tanker, tiltrekker jeg naturlig minnene om andre glade tanker. Det gir «resonans.» Alle opptrer på den samme glade «resonansen». Det samme med de triste tankene mine. De tiltrekker tilsvarende triste «resonans» tanker.

I utgangspunktet, er tanker og minner » stilt inn på» bestemte frekvenser, basert på den informasjonen de er kodet med … som: «Dette er lavt nivå, dårlig stoff.» «Dette er høyt nivå, glad stoff.» I hvilken som helst  «resonans» mine  nåværende tanker og minner svinger på, vil de tiltrekke seg tanker og minner fra lignende tidligere informasjon.

Med andre ord, når jeg er fornøyd, oppstår en strøm av positive tanker.

Det samme skjer med negative tanker. Heldigvis, over tid, vil negativ hjerneresonanser til slutt svinge tilbake til sin normale, daglige, midt nivå  sone. Når det skjer, inntrer følelsen av «ro».

.

«Resonans skjer når sinnet og hjertet ditt blir  synkronisert.»

Ravindra Shukla

Det er godt å vite at de triste dagene alltid blir etterfulgt av bedre dager. Den indre biologien min tilsier at jeg vil svinge tilbake til normalen. Og studier har også vist at jeg kan ende opp på i enda høyere lykkeligere sone. Det er fordi etter at mye negativt har skjedd, vil jeg ende opp med å verdsette alt det gode i livet mitt enda mer.

Professor Richard Lucas har forsket på effektene av dårlige og gode tider og hvordan de virket inn på humøret. Han forsket på de som har vunnet store summer, til de som opplevde ødeleggende skader. Forskningen viste at alle mennesker i utgangspunktet reagerte sterkt på det gode eller dårlige som skjedde. Men, til slutt kom nesten alle tilbake til sitt tidligere daglige lykke nivå.

«Å lese en bok, for meg i alle fall, er som å reise i en annens verden. Hvis det er en god bok, så føler du deg komfortabel og likevel engstelig for å se hva som kommer til å skje med deg der, hva som er rundt neste hjørne. Men hvis det er en elendig bok, så er det som å gå gjennom Secaucus, New Jersey – det lukter og du skulle ønske du ikke var der, men siden du harstartet turen, ruller du opp vinduene og puster gjennom munnen din til du er ferdig.»

Jonathan Carroll

Det er godt å huske på. Det er ikke ofte at vi knuses som krystallglasset eller at fundamentet vårt, broen vår faller ned. Vi er robuste som mennesker og det må mange spesielle omstendigheter til før frekvensen vår  svinger i pakt med de negative ytre omstendighetene slik at vi bryter sammen.

Selv om vi bryter sammen, vil det alltid være håp for helbredelse. Dette er for meg en viktig grunn til at det aldri er for sent, at det alltid finnes håp, og at å gi opp eller velge å gjøre slutt på livet, er en form for å få glasset vårt knust, Det er ingen god utvei. Holder vi bare ut en stund til finnes det alltid lys i tunellen.

Studiene viste at etter posttraumatiske opplevelser, gikk mange mennesker faktisk tilbake til et høyere enn vanlig godt humør. Han tilskriver denne høyere effekten at mennesker verdsetter det gode i livet mer etter å ha opplevd tunge og vanskelige tider. Resultatet blir at mitt fornyede fokus på å verdsette alt det gode i livet mitt, henter enda mer varme positive tankeminner. . . og dermed øker humøret mitt.

For å forbli i en positiv resonans trenger jeg å se på livet med et positivt og optimistisk syn.

Psykologer finne at de som fokuserer på å være takknemlige, ender opp med følelsen av å være gladere, mer energiske, og mer optimistiske enn de som ikke gjør det. Så derfor fokuserer jeg på de menneskene, situasjonene og erfaringene som gir meg glede. Slik får jeg hjernen min til å resonnere på en lykkelig temperatur.

Hva Tror jeg på i dag?

Hva har jeg Tillit til i dag?

Hva er jeg Takknemlig for i dag?

Hva kan jeg Tilgi i dag?

Hva rommer min Tilstedeværelse i dag?

Gro-Helen Tørum

Og jeg kan tilføye. Hvilken resonans har Tankene mine i dag? Jeg lever i dag. I går er forbi og i morgen er enda ikke kommet. Derfor er det i dag som trenger min oppmerksomhet.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Forening

Det er ikke ofte jeg skriver om forhold som kan oppfattes som et politisk innlegg.

For meg er det viktige, dokumenterte fakta jeg legger frem. Det er et forsøk på å klargjøre, mest for meg selv, hva som er viktig å ha fokus på, nå og i årene som kommer.

Det er i alle fall slik jeg ser det. I dialog med andre kan jeg utdype og utvikle synspunktene mine, slik at de kan gi grunnlag for de endringene som er nødvendige for en bedre og mer rettferdig fremtid.

Det jeg skriver her er ganske forenklet og berører bare overflaten av en ganske kompleks problematikk. Selvsagt trenger vi å gå dypere inn i problematikken.


Menneskelig framgang skjer ikke automatisk og er heller ikke en selvfølge. Vi står nå overfor den kjensg jerning at i morgen er i dag. Vi står ansikt til ansikt med øyeblikkets krav om handling. I livets og historiens gåtefulle gang er det mulig å handle for sent … Vi kan rope i fortvilelse på tiden at den må ta det med ro, men tiden hører ikke på bøn­ner, den bare haster videre. Over de bleke ben og levninger av mange sivilisasjoner står de patetiske ord skrevet: For sent.”

Martin Luther King Jr. i Kaos eller fellesskap

Leste en artikkel skrevet av Helge Lurås, redaktør for Resett som sjokkerte meg. Han kalte de som mener noe annet en det han står for, for tullinger. Særlig handler det om det han kalle klimahysteriet. Han mener at det som nå sprer seg i media og hos venstresidens toneangivende krefter er godt nytt for de som står ytterst på høyrefløyen i Norge. De kan trygt stå på sitt og trekke på smilebåndet etter hvert som det ene absurde forslaget etter det andre blir frontet. Han hevder også at venstresiden, snakker og snakker, men gjør lite med problematikken de tror på. Det kan han for så vidt ha rett i, men det handler vel mest om at de til nå er i mindretall på Stortinget.

Det er mer enn tydelig at han og hans likesinnede ikke tror det er noen overhengende fare. Dette i motsetning til det som FN står for:

http://hdr.undp.org/sites/default/files/hdr2007-8-norwegian-summary.pdf

Måten verden takler klimaendringene på i dag, vil ha direkte innvirkning på utviklingsmulighetene for en stor del av menneskeheten. Dersom vi mislykkes, vil resultatet bli en framtid med reduserte muligheter for de fattigste 40 prosent av verdens befolkning – omkring 2,6 milliarder mennesker. Det vil føre til at allerede store ulikheter innenfor de enkelte land vil bli enda større, det vil undergrave arbeidet for å utvikle et mer inkluderende globaliseringsmønster, og det vil føre til enda større forskjeller mellom rike og fattige.

The United Nations Development Programme (UNDP)

FNs bærekraftsmål:

https://norad.no/om-bistand/dette-er-fns-barekraftsmal/barekraftsmalene-hovedmal-og-delmal/

For meg er det ingen tvil om utfordringene vi står overfor i verden i dag handler om klima, og utjevning mellom fattige og rike. Mest av alt handler det om å skape fred mellom mennesker, religioner, grupperinger og nasjoner. Uten dette kan det bli vanskelig, ja nesten umulig å oppnå FNs bærekraftsmål og gjøre noe med klimakrisen.

Det handler om hvordan vi fordeler og forvalter jordens ressurser mellom oss. Hvor godt vi klarer å avhjelpe nød og fattigdom, Gi nødvendig skolegang, riktig helsehjelp osv.

Det betyr at de rike må gi noe av sin rikdom til de som har minst. Med andre ord handler det om en solidarisk fordeling av jordens ressurser.

Dette er ikke noen ny problematikk. I min ungdom, som student og aktiv ungdomspolitiker og medlem i blant annet «Fremtiden i våre hender», var dette noen av de viktigste temaene vi tok opp. Selv om det har skjedd fremskritt siden den gang, har verden i mange henseelser gått fra vondt til verre. Utviklingen er skremmende på områder som klima, fordelig og fred.

Det er lett å glemme at den største urettferdigheten i verden ikke finnes mellom fattige og rike innad i Norge, men mellom oss som er blant verdens 1 prosent rikeste mennesker målt i inntekt, og de resterende 99 prosent.

De ti prosent rikeste menneskene på jorda, som vi tilhører, slipper ut over halvparten av verdens klimagasser.

Ved å ødelegge naturområder, forsøple havet med plast, og øke temperaturen på kloden, stjeler vi hver dag ressurser og trygghet fra fremtidens barn.

I dag mener mange at svaret på de globale flyktningkrisene er å stenge døra godt igjen. Riktignok mener alle de store partiene at løsningen er å «hjelpe dem der de er», men de viser ikke nok interesse for å gjøre det.

Mange er redde for vår egen velstand om vi slipper for mange flyktinger inn i landet vårt. Solidarite med andre er hos mange lite fremtredende.

En globalt solidarisk politikk er ikke bare for godhjerta idealister. Det er avgjørende for Norges egen sikkerhet. I vårt århundre kan over 500 millioner mennesker bli drevet på flukt av klimaendringer. Det kan skape konflikt, nye kriger og folkevandringer til rike trygge land. Selv ikke Norge, i Europas utkant, vil være uberørt av dette.

Det er viktig at vi fortsetter med å gi sårbare utviklingsland teknologi, kunnskap og støtte til å skape mer robuste samfunn. Vi kan gjøre det mulig for dem å leve i tøffere forhold, dyrke nye matsorter, og bygge robust infrastruktur som tåler de endringene som kommer. Dette vil ha stor betydning i arbeidet med å forebygge store folkevandringer, nye kriger, utrygghet og nød.

Grunnen til at jeg skriver dette akkurat i dag, er at jeg nettopp har hatt en samtale om utfordringene vi står overfor. Den gjorde meg urolig fordi det viser med all tydelighet at mange er villige til å gå veldig langt for å oppnå resultater i forhold til både klima- og bærekrafts utfordringene.

Jeg forsto plutselig at mennesker som jeg hadde oppfattet som moderate, gradvis var blitt radikalisert og til dels ekstreme i sine synspunkter. Hensikten helliger midlene for dem.


Ekstremist er en som har ytterliggående synspunkter på noe eller en som er villig til å bruke ekstreme metoder.

Radikalisering er prosessen der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå sine politiske, religiøse og/eller ideologiske mål. Med voldelig ekstremisme menes personer som er villige til å bruke vold for å nå slike mål.

Her kan du lese mer om radikalisering:

https://www.plattform.no/radikalisering/


Det er så mange ulike svar på hva som må gjøres for å redde verden, blant de som erkjenner at noe må gjøres. Mange er villige til å gå langt for å nå målene. Noen blir veganere. Jeg er ikke veganer, men jeg respekterer de som har en slik livsfilosofi.


«Veganisme er et etisk standpunkt, en subkultur og en levemåte basert på respekt for alt levende, dyr inkludert. Veganere har et plantebasert kosthold og unngår all mat av animalsk opprinnelse. Det vil si at dietten ekskluderer kjøtt, fisk, skalldyr, egg, meieriprodukter og honning, og andre ingredienser som stammer fra dyr. Veganere unngår også å benytte dyreprodukter som lær, pels, ull, silke, osv. og veganere unngår å støtte produksjonsformer som utnytter dyr, så langt det er mulig.
Veganere støtter ikke dyreforsøk og unngår produkter som er fremstilt ved bruk av forsøk på dyr, som kosmetikk, hudpleie- og husholdningsartikler. Veganere støtter heller ikke underholdningstjenester som baserer seg på utnytting av dyr, som sirkus, akvarier og kommersielle dyrehager. Veganere er også imot pelsdyrindustrien og alle former for jakt og fangst.
Veganisme er en undergruppe av vegetarianisme. Ulik de tidlige vegetarforeningene som ekskluderte kjøtt og fisk fra kostholdet av rent helsemessige årsaker, er veganeres fremste formål å unngå utnytting, lidelse og død for dyr. Veganere mener at samfunnets utnytting av dyr bør avskaffes og erstattes med humane alternativer.»

Fra Wikipedia

Det som skremmer meg er at noen veganere bruker voldelige metoder eller sjikanerer andre som ikke står for det samme som dem. I Sverige har voldelige veganere angrepet bønder for å få fem budskapet sitt. Det er en utvikling som grenser mot fanatisme, og vil ikke skape samhold og felles front mot utfordringene våre.

Vi må kunne leve side om side og respektere at noen spiser kjøtt og andre ikke. Kanskje løsningen er noe midt i mellom.

Det samme gjelder andre med et annet ståsted og virkemidler. Et virkemiddel kan være å kjøre el-bil. Det kan være en god løsning for noen, men igjen, ikke for alle. Jeg minner om respekt for hverandre. Andre velger å bruke offentlig transport.

Fortsatt er det mange rike som bruker privatfly. Som Al Gore, han kjemper for et bedre klima, så hvorfor bruker han privatfly og ikke rutefly når vi vet hvor skadelig fly er for klimaset. Kanskje kan el-fly være løsningen på sikt …

https://www.algore.com/

Det samme kan sies om Gunnhild Stordalen og hennes EAT kampanje. Hvorfor bruker hun privatfly?

https://eatforum.org/about/

Det er viktig å kunne vise verden at vi lever slik vi lærer. Forbilder har stor makt og det de gjør blir lagt merke til. Det handler om troverdighet.

I en opphetet diskusjon fikk jeg høre at aktiv dødshjelp når et liv ble levd uverdig, var et godt virkemiddel. Vi sparer ressurser på å forkorte et sterkt handicappet liv, og gjøre slutt på lidelse og uverdighet.

Dessuten må vi sette en annen standard når det gjelder livsforlengende medisin.

Hvem skal sette standarden? Hvem skal bestemme når et liv ikke er verdig?

Da jeg bemerket at det ofte var mangel på medisinene som jeg må ha for å opprettholde livet ( har ikke skjoldbruskkjertel), fikk jeg grei beskjed om at i mange land fikk de ikke medisiner i det hele tatt. Vi, her i Norge har ingenting å klage på om det i perioder er medisinmangel. Vi må redusere standarden vår i solidaritet med de fattige landene!!! Dermed basta!!!

Klart jeg er enig i at vi må redusere levestandarden vår for å fordele godene mer rettferdig. Det jeg ikke har tro på er å ta i bruk ekstreme virkemidler. Å redusere på livsstilen vår må gjøres på en måte som ikke vekker for mye harme og gir for mye motstand. Det handler om å fortsatt utvikle landet vårt mot noe som kan gi mer bærekraft og utgjevne skillet mellom fattige og rike.

Å provosere frem ekstreme tiltak, vil bare føre til at vi mislykkes og skape harde fronter.

Jeg tror at det handler om å informere og påvirke på en positiv måte. Vise med fakta hva som skjer om vi ikke endrer fokus.

Vi ser tydelig hvordan mange tenderer mot å ville isolere seg og ikke ta inn over seg de store globale utfordringene. De velger å ikke tro på at klimautfordringene er så store som vitenskapen har bevist.

Mange mener også at innvandring, vil redusere velstanden vår og føre til at ekstreme grupper, særlig islamister, overtar samfunnet vårt og gjøre oss til flyktninger i eget land. De sprer fremmedfrykt og det oppstår store motsetninger mellom ulike grupper.

Mange er mest opptatt av en verdig alderdom, et godt helsevesen, en god skole, utgjevne forskjellene mellom ulike grupperinger i landet vårt, osv. Det er ikke noe galt i dette, men vi må evne å se at skal vi lykkes, må vi også inkludere verden rundt oss.

Vi lever i en sammenheng som krever dialog og samhandling med verden rundt oss.

Jeg vil påstå at det er fullt mulig å leve i fred og fordragelighet med mennesker som er annerlese enn det vi er. For meg handler det mest om respekt og evne til å akseptere ulikheter.


«Det som på overflaten kan se ut som en religionskonflikt, tror jeg ofte dypest sett handler om hvilken evne man har til å tolerere forskjeller.»
Kong Harald

Klarer vi ikke det, vil vi bli møtt med mistro og skape situasjoner som fremmer ekstreme handlinger. Jeg tror at vi i stor grad er skyld i motsetningene som finnes, ved vår egen tilnærming og fremmedfrykt.

Virkemiddelet må være dialog og et åpent sinn. For å tette gapet som finnes, må vi våge å møte hverandre og innlede en åpen dialog. Vi må rett og slett lære å forstå hvorfor vi er forskjellige, men samtidig ganske like, fordi vi er mennesker på samme klode.

Samtidig må vi være bevisst på de motsetningen vi har skapt ved å vise negative holdninger og adferd overfor annerledes tenkende i fortiden. Derfor trenger vi tiltak for å rette dette opp. En god dialog kommer ikke av seg selv. Den krever innsats og evne til å se saken fra mer enn en side.

No better, no worse, just different

Ingen kan med sikkerhet ha den eneste løsningen på utfordringene vi står overfor. Derfor er det så viktig at vi respekterer våre ulike standpunkter og støtter hverandre mot felles mål. Ikke minst skape slike felles mål. Det er kanskje en av de største utfordringene i vår tid.

Den største faren, er slik jeg ser det, våpenkappløpet mellom stormaktene. De kjemper om å være størst, best og mest toneangivende.

I tillegg er det mange små og store diktatorer som hersker over sine innbyggere med despotisk makt. I mange av disse landene er gapet mellom de som styrer og den vanlige «mann» altfor stort. Et eksempel er Venezuela, der inflasjonen er skyhøy og mange mødre må prostituere seg for å kunne brødfø barna sine. Flere tonn med nødhjelp står på grensen til Venezuela, likevel får de ikke komme inn i landet.

Vi trenger dyktige statsledere som har innbyggernes velferd i fokus. Ikke personlig prestisje og egen økonomisk vinning. Og selvsagt samtidig klare å sette eget land inn i en global sammenheng.

Det er ikke få utfordringer vi står overfor i verden i dag.

Jeg er overbevist om at det beste virkemiddelet er dialog og respekt for hverandres ulike ståsted. Vi har alle et ansvar for å få til dette. Vi må bruke ord som fremmer samhandling, ikke ord som skaper avstand og fremmedfrykt.

Vi må fortsette med å yte bistand og støtte opp om utgjevning mellom land og kontinenter. Som et rikt og velfungerende land kan vi bidra positivt her. Ikke stikke hodet i sanden og benekte de store utforsdringene vi står overfor.

Vi må i fellesskap løfte blikket og gjøre noe for å gjøre verden til et godt sted å være.

De andre bloggene mine handler i stor grad om hvordan vi som mennesker kan komme nærmere hverandre. I dag har jeg løftet frem rammene rundt det jeg har skrevet så mye om.

Det er ikke lett å skape endring, men det er mulig.

Dette er bare et lite innspill om det vi må løse på verdensbasis. Det finnes mange, mange flere eksempler, jeg kunne ha trukket frem. Nøyer meg med dette.

Uansett begynner alt med vår egen innstilling. Hvor villige vi er til endring og sette oss inn i denne utfordrende problematikken med et åpent sinn.

«Ingenting er umulig for den som tror.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/


Gripe mulighetene


«Ikke la fienden prøve å holde deg bundet av frykt. Djevelen er en løgner. Hold deg fast i troen og stol på prosessen. Vær rolig. Gud har en plan! «
Germany Kent

Er det ikke godt å tenke på at livet er på din side. Du må bare stole på prosessen og gripe mulighetene som gis deg.

Kanskje.

Kanskje ting er bedre enn du tror.
Kanskje det går bedre enn du frykter.
Kanskje noe nytt skal spire frem,
noe ingen kunne ane.

Kanskje det er dette som er håp?
Det å holde muligheten åpen,
muligheten for at noe skjer,
noe godt og uventet og vakkert.

Hva kan nære håpet i vår tid,
nå som livet på vår jord er truet?
Finnes det en kraft i dette ord:
Kanskje, kanskje finnes det en redning.

Kanskje noe nytt skal spire frem,
noe ingen kunne ane,
kanskje det er dette som er håp,
det å holde muligheten åpen.

Ikke lukke øynene for mørket,
se at det som truer deg, er mektig,
åpne opp for sinnet og for sorgen,
likevel: Ha tro på det som spirer.

Sindre Skeie

Dette diktet grep meg. For meg gir det ekstra mening når jeg retter blikket innover og ser hva som skaper frykt og uro for fremtiden i meg.

I store deler av livet har jeg stått på barrikadene og kjempet for ulike «svake» grupper. Det har vært både givende, utfordrende og lærerikt. Jeg vet at det har gjort en forskjell, og gitt et bedre og mer verdig liv for mange. Jeg er rett, og slett stolt og glad over at jeg engasjerte meg så sterkt.

Til dels har det vært belastende for de som har stått meg nær. Jeg glemte i kampens hete å ta hensyn til både meg selv og mine nærmeste. Det skammer jeg meg over og skulle gjerne ha hatt mer fokus på omkostningene engasjementet mitt påførte mine nærmeste. Da ville jeg kanskje ha handlet litt annerledes.

Dersom du må velge mellom å vise en vennlig, sjenerøs og hensynsfull holdning eller å ha rett, velg da å være vennlig, sjenerøs og hensynsfull. DA VIL DU ALLTID HA RETT.

I ettertid kan jeg se klart at jeg i min iver etter å gjøre det rette, ofte ikke viste mye hensynsfullhet for andre. Saken var det viktigste. For den var jo for det gode …. for fremskrittet …. for en bedre verden.

Etter at jeg ble pensjonist og ikke har den samme kapasiteten som jeg hadde før, går blikket, og oppmerksomheten mer og mer innover i meg selv. Kan jeg fortsatt bidra og på hvilken måte? Er det noe i meg som hindrer meg i å se mulighetene? Hvordan beholder jeg positiviteten når livet ikke går på skinner?

Jeg er sikker på at det handler om å se positivt på livet. Kunne se at det alltid er nye muligheter som gis meg. Uansett om de kan synes ubetydelige for andre, kan de bety mye for meg og mitt liv. Mest av alt tror jeg at det handler om å være vennlig, generøs og hensynsfull overfor andre, ja også overfor meg selv. Med en slik innstilling vil livet aldri bli tjedelig, eller mangle innhold og glede.

En slik positiv innstilling får konsekvenser langt utover det jeg gjør. Det har en god effekt på hjernen, hjertet, immunsystemet og resten av kroppen. Alt dette er bonuseffekter i tillegg til innvirkningen den har på andre.


Vi gjør alle feil,sliter, og til og med angrer ting i vår fortid. Men du er ikke dine feil, du er ikke din kamp, ​​og du er her nå med kraften til å forme dagen og din fremtid. «
Steve Maraboli

I dag har jeg allerede møtt flere hyggelige mennesker. Jeg tenker at det i stor grad kommer av at jeg klarte å møte verden med en positiv og åpen holdning.

Først dro jeg for å handle en ny vindusvisker til bilen. Den gamle klarte jeg å brekke da det var både kaldt og snø i luften. Den gang fikk jeg hjelp til å teipe den fast av en hyggelig ung mann, slik at jeg kunne kjøre hjem og ha klar sikt mens jeg kjørte.

I dag kjøpte jeg ny vindusvisker. Da jeg skulle sette den på utenfor butikken, forsto jeg ingen ting. Spurte en mann som var i nærheten om han kunne hjelpe meg. Han prøvde, men fikk det ikke til. Vi ble enige om at jeg hadde fått feil visker. Jeg takket han og var veldig takknemlig for at han ville bruke tid på å hjelpe meg. Han trøstet meg med, at også han syntes det var vanskelig å vite hvordan. Det fantes så mange forskjellige typer vindusviskere.

Byttet viskeren og prøvde å finne ut hvordan jeg skulle få den på. Denne gangen var jeg sikker på at det var den rette typen. Den gang ei. Jeg klarte ikke å få den på plass. Spurte en annen mann om han hadde peilig. Han klarte det med en gang. Det var en del som måtte av fra den gamle viskeren, før den nye gled på plass. Når jeg skjønte det, klarte jeg det selv, så lett som bare det.

Begge mennene var smilende og blide. Faktisk tror jeg at de syntes det var hyggelig å hjelpe. Litt senere så jeg den første mannen igjen, mens jeg kjørte forbi han. Vi smilte og hilste på hverandre. For meg ga det glede.

Så var jeg en tur på apoteket. Da jeg betalte, syntes jeg at det var dyrt. Ja, ja tenkte jeg. Medisiner er dyrt. Fikk ikke helt ro for summen og tok en titt på kvitteringen. Fant ut at jeg hadde betalt 200 kr for mye. Gikk tilbake. Hun som ekspederte meg sa at summen var rett og ba meg se på kvitteringen en gang til. Jeg takket og vi skiltes med et smil. Kunne fortsatt ikke skjønne at summen jeg hadde betalt var riktig og gikk enda en gang tilbake til apoteket. Det viste seg at jeg hadde rett og jeg fikk tilbake det jeg hadde betalt for mye.

Det jeg er stolt over, er at jeg klarte å beholde den gode tonen med hun som ekspederte. Vi skiltes med et smil og et ønske om en god dag. Tror faktisk at hun oplevde seansen som noe positivt, til tross for feilen hun gjorde. Tenk hvordan situasjonen hadde blitt om jeg tok frem den sinte stemmen.


«Jeg vil helst være på bakken enn under den.
Å føle tungt regn og torden. «
Ana Claudia Antunes

Eksemplene ovenfor er bagateller og gir ikke de store banebrytende opplevelsene. Men de er viktige hverdagshendelser, fordi det handler om hvordan jeg ble møtt, da jeg ba om hjelp og hvordan jeg klarte å påpeke at det var gjort en feil, da jeg betalte for medisinene mine.

Mennene jeg ba om hjelp kunne ha trukket på skulderen, snudd seg bort og gottet seg over hvor dum en kvinne kan være. Klarer hun ikke å sette på en vindusvisker en gang!

Hun som solgte meg medisiner kunne ha blitt ganske sur og gretten. Jeg kunne ha ødelagt resten av dagen hennes.


«Hvis du vil være glad, ikke lev i fortiden, ikke bekymre deg for fremtiden, fokuser på å leve fullt ut i nåtiden.»
Roy T. Bennett

Så hvorfor skriver jeg dette? Det er for meg en påminnelse om at livet består av små, gjerne unnselige øyeblikk. Derfor handler det om å gripe øyeblikket og ikke vente til det store altoverskuende, magiske øyeblikket dukker opp. Da er jeg redd for at jeg må vente lenge, ja kanskje forgjeves.

Med en slik innstilling blir de små øyeblikkene til de store øyeblikkene. De gjør dagen og skaper magi rundt meg.

Jeg oppdager magien i bildene jeg tar. Opplever øyeblikket på nytt og på nytt. Jeg nyter gleden ved å skrive , slik jeg gjør nå. Jeg gleder meg over solen som skinner utenfor. Jeg gleder meg over å vite at du er der ute og har de samme drømmene som jeg har. For meg skaper det magi, både i meg og rundt meg.

Det er så viktig å leve her og nå. Ikke vente til i morgen og tro at alt skal bli så mye bedre da. I morgen, kanskje den ikke kommer, og jeg har gått glipp av noe vesentlig, og magisk med å vente på noe som ikke er og aldri vil være.


«Jeg har gjort det til mitt oppdrag å injisere livet inn i hvert øyeblikk, fylle disse øyeblikkene inntil de er fete og klar til å briste! Livet er kort, det burde bli levd. «
C. JoyBell C.

Kjære deg, ikke vent til alt er perfekt. Kanskje det vil være for sent når du endelig er klar, og tenk på alt du går glipp av ved å nøle. Kanskje livet aldri blir perfekt.

Kanskje….


«[…] Kjernen i oss, ganske enkelt nyter å gi oppmerksomhet og kjærlighet til det som er. Faktisk vil det å gi oppmerksomhet til alt som er til stede, resultere i glede. Egoet trives så lite fordi det gir oppmerksomhet til det som ikke er til stede og hva det ikke har, og lider over det, i stedet for å legge merke til hva som er. Den elsker sine fantasier, drømmer og ønsker, mer enn den elsker virkelighet.»
Gina Lake

Legg bort alle «kanskjene» dine, og grip mulighetene som bys deg her og nå. Det kan bli det beste du har gjort. Hvem vet. Valgte du feil, hva så. Du kan alltid trekke deg tilbake og ta et nytt valg. Kanskje det er lærdommen du trenger, det å prøve, det å ta en sjangse. Ikke feig ut. Grip det som bys deg. Jeg vet at det spirer og gror dypt inne i deg. At du har et håp om at kanskje en gang …. vil dine mest inderlige og hemmelig drømmer bli til virkelighet.

Husk, at det er opp til deg. Du må få det til å skje. Livet trenger at du lever det. Det hjelper ikke å sitte på gjerdet og vente på at tiden skal være moden eller at det du drømmer om skal komme til deg.


«Ikke legg bort å være lykkelig. Ikke vent med å være lykkelig til fremtiden. Den beste tiden å være lykkelig er alltid nå. «
Roy T. Bennett»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/


Inspirasjon

Merkelig hvor inspirert jeg blir av denne dagen. Det er valentinsdag og jeg kjenner meg oppløftet. Ikke fordi jeg får noen som helst slags oppmerksomhet, verken fra en hjertenskjær eller fra andre. Tror det kommer av de positive og varme, kjærlige energiene som jeg merker rundt meg. De fyller meg med glede og energi. Slik kommer inspirasjonens magisk kraft til meg og tvinger meg til å skrive.

Universet bare later som det er laget av materie, når det i hemmelighet er laget av kjærlighet.

Daniel Pinchbeck

Ingenting kan ta fra meg verdigheten. Selv ikke begrensningene mine eller det andre har påført meg av krenkelser. Heller ikke det jeg ønsker ugjort. Det samme gjelder for tvilen og problemene jeg sliter med.

Dette er essensen av et sitat jeg leste fra Inger Ma Bjønnes sitt virke som sykehusprest på Modum Bad. Hun hadde et varmt og inkluderende hjerte med stor respekt for andre.

Det får meg til å reflektere over hvordan jeg oppfatter meg selv.

Sannheten er, uansett hvem jeg tror jeg er, så er jeg en tråd i det større teppet vi vever sammen, du og jeg. Min tråd handler om opplevelsen av å være menneskelig. Det er mer en utforskning enn en forklaring på hvorfor jeg noen ganger er så innsiktsfull og klar, mens jeg andre ganger er ubevisst og forvirret. Når jeg utforsker dette, skjønner jeg at det er greit å være slik jeg er. Jeg trenger ikke streve etter å være mer enn det jeg er.

I dag er jeg oppløftet over at jeg har sett noe av det du vever i ditt liv. Det kom overraskende og kjennes som en stor valentinsgave. Jeg får visshet om at det jeg gjør kan påvirke deg positivt og gi deg energi til å gripe fatt i skyttelen for ditt liv. En skyttel som jeg fornemmer har vært lagt i bero og samlet støv ganske lenge nå.

Jeg får en fornemmelse av tråden du vever i drømmene vi deler. Spørsmålene du kommer tilbake til igjen og igjen. Det som inspirerer deg, uansett hvor sliten og lei du er. Det som styrker og oppmuntrer deg. Det som er drivkraften for ditt liv og danner konsistensen av tråden din i veven vår.

Det kjennes som vi er i et tomrom, og utforsker veier inn i det som skapes når vi gir slipp på gamle strategier og venter på at noe nytt skal oppstå. Noe vi kan skape sammen i veven.

Jeg for min del tiltrekkes av overganger, skumring og morgengry, vinter og vår, ebbe og tidevann. Det vil si de øyeblikkene hvor jeg ikke er det jeg var og ikke ennå er det jeg skal bli. Jeg gir slipp på det jeg har, uten å vite hva som vil skje. Det kan være ganske skremmende og krever at jeg tar frem motet mitt. Min fornemmelse er at du har det på samme måten.

Kjærlighet til det indre livet får meg til å roe ned. Jeg vil være våken, føle spenningen av ikke å vite, før jeg slipper inn det som fremdeles er usett. Når jeg klarer å gjøre dette, smaker jeg på kjærligheten til selve reisen. En reise også du er en stor del av. Magi, ikke sant?



Som Oriah Mountain Dreamer skriver så vakkert i et dikt om kjærlighet:

«Jeg vil berøre
den skarpe smaken
av øyeblikket i mellomrommet mellom
sekundet like før
stedet der
pusten fanges
i forventning.»

Egentlig  tror jeg at reisen handler om å oppleve og finne kjærligheten. Kjærlighet kan være så mangt.

Det er tusenvis av måter å bli forelsket på.
Om natten åpner jeg øynene mine i det innbydende mørket
og hører snøen mykne all lyd.
Og jeg blir forelsket i å være her.
Om morgenen smiler jeg, takknemlig for varme dusjer,
søt te og kanelbakt epler.

Det finnes tusenvis av måter å være forelsket på.
Å lytte til sangen til andres hjerte
Å holde dem med øm oppmerksomhet,
Å tilgi oss selv for alle de øyeblikkene vi har gått glipp av
i vårt hastverk etter å komme et sted
Ikke innser at det er ingen steder å gå,
Kjærligheten er allerede her.

På en god morgen,
en morgen når jeg ikke er distrahert eller glemsom,
står jeg opp og spør:
Hvordan vil jeg elske livet mitt i dag?

Oriah «Mountain Dreamer»

Eller som Jeff Foster så vakkert beskriver det:

«Vær min Valentin, verden

Kjærlighet er ikke en følelse.
Hvis kjærligheten var en følelse,
ville den komme og gå,
som i et flott drama.

Kjærlighet er ikke en tanke.
Hvis kjærlighet var en tanke,
ville den ha sin motsats.
Kjærligheten er for liten til å bli oppbevart i tanken.

Kjærlighet er ikke en tro.
Hvis kjærligheten var en tro,
ville du tvile på den.
Og hvem ville tro på det?

Kjærlighet er ikke en tilstand.
Hvis kjærligheten var en tilstand,
kunne du gå inn i den eller forlate den.
Eller falle ut av den.

Kjærlighet er ikke en opplevelse.
Hvis kjærligheten var en opplevelse,
ville den begynne og slutte,
og du ville lengte etter at den kommer tilbake.

Kjærlighet er ikke noe du finner.
Hvis kjærligheten var noe du fant,
kan du også miste den,
så du må klamre deg til den for bare livet.

Kjærlighet er enklere, snillere, nærmere, mindre dramatisk.
Mindre hastverk, mer tilstede.
Kjærlighet er plassen der alt viser seg.
Hver tanke, enhver emosjon,
hver følelse, behagelig og smertefull,
lykksalig, kjedelig, erotisk, mild og intens,
alle holdes i kjærlighetens store omfavnelse.

Ja, du er plassen for alt,
romslig intim med hvert pust,
forelsket i hvert slag i hjertet,
hver lyd, hver lukt,
hver følelse i kroppen,
hvert øyeblikk av livet.

Å føle at du er forelsket
eller ikke føler at du er forelsket,
Uansett, du er forelsket
i lykke og livets kjedsomhet,
i vissheten og tvilen om den,
i glede og smerte,
i suksess og feil,
i søken og hvile,
i hver hellig bevegelse
av denne forbløffende drømmeverdenen.

Alt som kan holdes, kan gå tapt.
Alt du kan få, kan tas bort.
Alt du kan bygge opp, kan slås til støv over natten.
Alt som kan skapes, kan også bli ødelagt.

Bare kjærlighet er igjen. Bare kjærlighet.
Ikke en følelse, ikke en tanke, ikke en tro,
ikke en tilstand, ikke en opplevelse,
ikke noe du har,
ikke noe du er «i» eller «ute» av,
ikke noe du får fra andre
(til tross for de romantiske mytene vi selges),
men den endeløse omfavnelsen av alt dette.

Kjærlighet er deg. Du, før du fikk navn,
før du ble født.
Du. Du er den ene.
Den du alltid har søkt.

Det utålmodige ropet fra hjertet.
Det gråter fra dypt inne i deg.
Den skjøre stillheten midt på natten.
Du vil aldri forlate deg selv igjen.

Vær min Valentin, verden.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden/

Stillhet og rene vinduer

«Vi har allerede måttet revurdere så mange av våre begreper om bevegelse. Vi vil også gradvis lære å innse at det som vi kaller skjebne går ut fra mennesker, ikke utenfra og inn i dem. Bare fordi så mange ikke har blitt en del av sine skjebner og forvandlet dem i seg selv, mens de levde i dem, har de ikke anerkjent det som har gått ut av dem. Det var så fremmed for dem at de i deres forvirrede frykt, trodde at det nettopp hadde kommet inn i dem, for de sverger aldri før å ha funnet noe som det i seg selv. Menneskene tok lenge feil om solens bevegelse, slik har de enda feil om bevegelsen av det som skal komme. Fremtiden står fast … men vi beveger oss i uendelig rom.»
Rainer Maria Rilke

Rilke sine ord skaper gjenkjennelse i meg og jeg reflekterer over det han uttrykker. I stillhet og ro åpner det seg en ny verden som viser meg veien inn til mitt eget indre, der livet mitt utgår fra.

Jeg nyter stillheten. Som oftest finner jeg den ute i naturen, men også i min egen stue en tidlig morgenstund.

Det får meg til å tenke på vinduene mine. I går vasket jeg dem og oppdaget hvor mye skitt som hadde lagt seg som en grå hinne gjennom vinteren. Nå skinner de med en klarhet som lar meg se ut på en annen måte enn før. Det skaper en nærthet og glede over det som er utenfor som ikke var før. Samtidig gjør det meg stolt over det som er innenfor. De skinnende, klare vinduene skjuler ikke lenger det som ikke er i orden inne i huset mitt. De er transparente og gjennomskinnelige. For meg har det blitt en påminnelse om at jeg må ha klar sikt for å skape en god kontakt med omverdenen. Da må jeg vite hva jeg skal vise frem i mitt eget hus. For å kunne det, trenger jeg stillhet.

I stillheten finner jeg tilbake til gleden jeg har glemt, sorgen jeg ikke våget å kjenne på, latteren som ga livet mitt mening, de sterke følelsene fra urettferdighet, nytelsen av å være elsket og kan legge bort frykten for ikke å være god nok som jeg er.

Noe av det jeg finner gir smerte fordi jeg så gjerne skulle vært tilbake i fortiden og den gode opplevelsen som jeg hadde da, eller fordi noe av det jeg har fortrengt kommer til overflaten og truer med å overvelde meg.


«Hva luften er for en fugl … og havet er for en fisk … Det indre rom av stillheten er til din menneskelige sjel. Gå dit ofte, min venn … Det er din naturlige omgivelse.»
Steve McSwain

Men stillheten viser meg også at sorg ikke er farlig. Den er nødvendig. Den viser meg at lengsel ikke er smerte. Den er en veiviser mot det jeg ønsker å ha i livet mitt, nå og i fremtiden.

«Det er våre vibrasjoner, ikke hvordan vi ser ut, som som får våre sjeler til å gjenkjenne hverandre.»

Det er så lett å tro at jeg ikke er noe verdt og bare et tomrom som trenger å bli fylt av andre. Det er så lett å glemme hvem jeg er, eller hvor jeg skal i livet. Det beste jeg kan gjøre er å lytte innover, og slippe alt det som ikke tjener meg ut, og gi rom til å skape noe nytt og bedre.

Jeg blir i stillheten og åpner opp for livet. Åpner for det som er rett for meg. Fordi jeg har klart å slippe det gamle fri, og ta meg selv på alvor. Fordi jeg våger å si at jeg er god nok som jeg er. Fordi jeg våger å si at jeg fortjener det aller beste i livet. Fordi jeg våger å si høyt at jeg ønsker meg selv alt det gode jeg ønsker for alle rundt meg.

Så her sitter jeg i stillheten, og smiler til livet

Jeg griper livet slik det viser seg for meg her og nå. Jeg skaper det mens jeg reiser meg og går inn i fremtiden. Her og nå i stillheten er fundamentet som åpner opp for den fremtiden jeg skaper. Fortiden er erfaringene som har gjort meg klok og gitt meg lærdommen jeg trenger for å finne riktig retning for livet mitt.

«Kapasiteten til å være alene er evnen til å elske. Det kan se paradoksalt ut for deg, men det er det ikke. Det er en eksistensiell sannhet. Bare de som er i stand til å være alene, er i stand til å elske, dele, gå inn i en annens dypeste kjerne – uten å eie den andre, uten å lene seg til den andre, uten å redusere den andre til en ting og uten å bli avhengige av den andre. De tillater den andre absolutt frihet, fordi de vet at hvis den andre forlater dem, vil de være like lykkelige som de er nå. Deres lykke kan ikke tas fra dem av den andre, fordi den ikke er gitt av den andre. «
Osho

Jeg er så glad for at jeg har vasket vinduene mine. Vinduene som gir klart innsyn til mitt dyrebareste eie. Et åpent og varmt, bankende hjerte. Nå kan jeg se ut og se ditt åpne og varme, bankende hjerte også.

Kanskje vi møtes et sted, en gang i stillheten. Hvem vet.

Faktisk har vi allerede møtt hverandre i denne magiske, fortryllede stillheten. Stillheten som åpner hjerter og river ned skiller. Magi, kaller jeg det.

Er det ikke herlig hva litt stillhet og rene vinduer kan fortelle en tidlig morgenstund? Magi, ikke sant!!!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Alle hjerters dag

Jeg inviterer mirakler inn i livet mitt.

«Ikke snu deg bort. Hold blikket på det sårede hjertet ditt. Det er der lyset kommer inn.»


Tenk i morgen er det «Alle hjerters dag» eller «valentinsdagen» om du heller vil kalle den det. Det er en dag da vi viser vår kjærlighet for hverandre.

Et anonymt kjærlighetsbrev i postkassen, en rød rose med bud eller en romantisk middag med kjæresten. De fleste av oss forbinder valentinsdagen med kjærlighet og hjerter, men sannheten er at valentinsdagen er mer enn det.

Valentinsdagen blir feiret 14. februar i store deler av verden. I USA er skikken spesielt populær, og det gjøres stadig mer spektakulære ting for å imponere sin hjertens kjær. Bare fantasien (og muligens lommeboken) setter grensen. Det viktigste er uansett at du viser litt ekstra oppmerksomhet overfor den du er glad i eller bryr deg om. Har du ikke kjæreste, kan du feire dagen sammen med gode venner.

Opprinnelsen til valentinsdagen er noe uklar, men de mest kjente historien som er knyttet opp til dagen handler om de to tidlig kristne martyrene Sankt Valentin og hans kjæreste Julia. Valentin ble fengslet av den romerske keiseren Claudius for sin tro, og ble siden dømt til døden. Før han ble drept skal han ha skrevet et brev til Julia der han ba henne holde seg til sin gud. Brevet ble undertegnet ”… fra din Valentin”, som siden har blitt en tradisjonell hilsen på kjærlighetsbrev man deler ut på valentinsdagen.

En alternativ teori, som stammer fra Hviterussland, går ut på at St. Valentine ble avvist av sin elskerinne. Han taklet ikke sorgen, og skar ut sitt eget hjerte for å gi til henne. Hjertet har siden blitt et populært motiv på postkort og brev, som et symbol på evig kjærlighet, men også lidelse.

I England var det en populær skikk at de unge trakk lodd på valentinsdagen og ”fant hverandre” på denne måten. Det er også mulig at skikken henger sammen med en middelaldersk forestilling om at fuglene begynte å parre seg på denne dagen. Hedenske fruktbarhetsriter som innledet våren har også spilt en rolle i utviklingen av valentinsdagen.


«Kan du føle magien i luften?
Pust dypt inn og ut ….

Det er en stemme som ikke bruker ord ……

Lytt. Bare lytt.»

Rumi

Hva skal vi gi?

En god regel er at på valentinesdagen gis ikke noe fornuftig. Her er det gaver som viser hvor mye vi elsker og bryr oss om hverandre som teller. Det trenger ikke å koste noe. Det viktigste er at gaven er personlig og viser hvor glad du er i han eller henne. En vakker hilsen holder lenge … Det er hjertelaget som teller ….

«Den ville levende livsenergien åpenbarer seg
der vi er nå,
vi trenger ikke å bekymre oss
om ord
og forstå begreper. For det er
et annet språk
vi forholder oss til.
Vi holder oss nær
til dette språket.

Det er overføringer
skrevet inne i ditt og mitt hjerte
som ikke er sammensatt
av ordinære symboler.

Det er som kjærlighetsbrev,
som krysser hverandre på veien
mellom hjertene våre.

Når jeg begynner å oversette
disse hemmelige meldingene,
blir jeg vist at
det er gjennom vår
følsomhet, sårbarhet,
og ensomhet
at den ville levende livsenergien
åpenbarer seg.

Når vi vever et hjem
for lyset i oss og jager mørket ut,
vil mysterier om
atskillelse og forening
strømme ut
og inn i vår verden,

og fylle den med kjærlighet og magi.»

Jeg har sendt valentinsbrev til deg, jeg er glad i to ganger. Det er en dag da det er lov å sende brev eller kort og fortelle hva jeg føler.  Det er selvsagt alltid lov, men på denne dagen blir vi oppfordret til å vise de sterke følelsene våre overfor den vi drømmer om, eller har en nær relasjon til.

Og jeg benyttet meg av muligheten. Det var en stor glede selv om responsen ikke ble slik jeg drømte om og  ønsket meg. Responsen var likevel akkurat slik jeg hadde forventet.

«Kjærlighet, er ikke noe annet enn oppdagelsen av oss selv i en annen, og gleden ved gjenkjennelsen.»

Alexander Smith

Like fullt var det viktig for meg å fortelle om følelsene mine. Å vise meg frem i all min sårbarhet, og blottstille hjertet mitt og kjærligheten jeg føler, var tøft og krevde mot. For meg har det vært en nødvendighet og jeg tenker fortsatt tilbake på de to brevene med en frydefull kribling i kroppen.

Uansett, dersom du elsker noen, så for all del vis det hver dag og ikke bare på denne dagen. Kjærligheten trenger å bli delt og vist frem. Delt kjærlighet er dobbel kjærlighet, den skaper magi og glede og under rundt seg. Blir den holdt tilbake skaper den sorg, frykt og tristhet.

«Verden trenger ikke flere vellykkede mennesker. Verden trenger desperat flere fredsskapere, healere, gjenskapere, historiefortellere og elskere av alle slag.»

Dalai Lama

I år blir det ikke sendt noe valentinsbrev fra meg. Uansett kommuniserer jeg med deg, jeg er glad i gjennom mange kanaler. Kanaler som jeg før ikke ante fantes. Nå er det en opplevelse jeg erfarer ofte og jeg nyter kontakten slik den er. Å sende et brev på vanlig måte er ikke nødvendig. Jeg bruker rett og slett andre og mer spesielle kanaler for å nå deg. Jeg opplever en sammenkobling så dyp, at jeg føler at jeg kan se inn i hjertet til deg, jeg drømmer om.

«I det vi blir eldre sammen, i det vi fortsetter å forandre oss med alderen,  er det noe som aldri vil forandre seg. . . Jeg vil alltid fortsette å forelske meg i deg.»

Karen Clodfeld

Essensen er ren kjærlighet.

«Jeg bærer ditt hjerte med meg

Jeg bærer ditt hjerte med meg Jeg bærer ditt hjerte med meg (Jeg bærer det i mitt hjerte)

Jeg er aldri uten det (overalt hvor jeg går, går du, min kjære, og det som er gjort av bare meg, er ditt verk, min kjære)

Jeg frykter ingen annen skjebne (for du er min skjebne, min kjære)

Jeg ønsker ingen verden (for vakre, du er min verden, min sannhet) og det er du uansett hva en måne alltid har ment og uansett hva en sol alltid vil synge, finnes du

Du er den dypeste hemmelighet ingen vet (du er roten til roten og knoppen av knoppen og himmelen av himmelen av et tre som kalles liv; som vokser høyere enn sjelen kan håpe eller tankene kan skjule) og dette er undring som holder stjernene fra hverandre

Jeg bærer ditt hjerte med meg (Jeg bærer det i mitt hjerte)»

E.e. Cummings

Det er et slikt forhold jeg vet at jeg vil ha .

Det er deg jeg kjenner, men ikke kjenner.

«Straks jeg hørte min første kjærlighetshistorie begynte jeg å se etter deg, uten å vite hvor tåpelig det var. Elskere møtes ikke endelig et sted. De er i hverandre hele tiden.»

Jalal ad-Din Rumi

Alt kommer til meg. I riktig tid. Det handler om å ha tålmodighet og tro på det ….

Jeg har ventet lenge på å finne deg, jeg elsker, men det kjennes ikke lenge likevel. Jeg har brukt tiden til å jobbe med meg selv for å fremstå som den beste utgaven av den jeg er. Det er meningsfylt og hver dag oppleves som et under. Livet  kjennes magisk fordi jeg opplever nærværet med deg. Dette nærværet er med meg hvor jeg enn går, eller hva jeg  enn gjør. Det er som et varmt kjærtegn som holder meg fast i sin trygge og varme favn.

«For det var ikke i mitt øre du hvisket, men i mitt hjerte. Det var ikke mine lepper du kysset, men min sjel.»

For å gjøre opplevelsen, og det jeg higer etter enda mer virkelig, har jeg laget meg en visualiseringstavle.  Jeg ser deg for meg og alt vi har sammen.

Tusen takk, du som ga meg rådet om å lage en slik tavle. Du forsto kanskje ikke hvilken gave du ga meg …..

«Der skatten min er, der er også hjertet mitt.”

Det er ingen ord som kan dekke opplevelsene jeg har rundt denne tavlen. Magi er det eneste ordet jeg kommer på som kan dekke litt av det jeg opplever. Det er som å stå ved regnbuens fot, for så å sette foten frem og ta de første forsiktige skrittene ut på den vakre fargerike buen som går helt frem til deg, mitt hjertes drøm.  Jeg løper deg i møte, omgitt av et spill av regnbuens klare vakre farger og lys.

Det har gitt meg en opplevelse, av enda større  sikkerhet og tro på at om ikke lenge, skal drømmen bli virkelig. Kanskje, kanskje …. og kanskje ikke …

«Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten tar aldri slutt.“


Livet er fullt av mirakler

«Dette er alt jeg vet: Det er en tilstedeværelse som er større enn meg selv. Den har vært med meg hele livet mitt. Jeg opplever at denne tilstedeværelsen er kjærlig og på en essensiell måte  er den hvem jeg er.»

Oriah Mountain Dreamer

Jeg klarer alt jeg setter meg fore. Jeg velger kjærlighet!

Jeg velger kjærlighet! Store opplevelser  kommer til meg i kjærlighet. Jeg gir slipp på å ha kontroll og lever slik jeg kjenner at hjertet leder meg! Ekte kjærlighet trenger ikke bevis. Kjærligheten bare er.

Jeg går utover ord, og snakker gjennom og med hjertet mitt. Det er utrolig hva et hjerte kan få sagt til et annet hjerte. Det finnes tusenvis av måter ……

Gjennom bloggen min får jeg formidlet det jeg føler og tenker. Jeg blir ledet til det jeg skriver i kjærlighet. Livet er fylt av magi og glede. Noen ganger også sorg og fortvilelse, men mest av alt håp.

Jeg lytter til intuisjonen min og følger den som en ledestjerne. Den er en kraft som stadig blir sterkere og uttrykker seg på mange vis.

Når jeg endrer en oppfatning, endrer jeg følelsene og oppførselen min som kommer fra den oppfatningen. Når jeg endrer hvordan jeg ser på noe, som består av et veggteppe av oppfatninger, endrer jeg et fantastisk konglomerat av følelser og atferd på en gang. Ingen bestrebelse tar mer energi enn en annen.

Når jeg føler meg nedtrykt, trengs bare et øyeblikk. Jeg setter på vakker musikk, og tenker på deg. Alt annet blir borte i en vidunderlig og magisk opplevelse.

Som bare du kan gi meg ….»


Havet han har sine perler,
himmelen har sine stjerner,
men mitt hjerte, mitt hjerte,
mitt hjerte har sin kjærlighet.

Flott er havet, og himmelen;
Men større er mitt hjerte,
og mer rettferdig enn perler eller stjerner
blinker og skinner min kjærlighet.

Du lille, ungdommelige hjerte,
Kom til mitt store hjerte,
mitt hjerte, og havet og himmelen
smelter bort med kjærlighet!»

Henry Wadsworth Longfellow

Usikkerhet kan være ubehagelig. Det er vanskelig å finne fred når jeg ikke vet om det kommer til å ende slik jeg håper at det skal. Men tenk hvor kjedelig historien ville være hvis jeg allerede visste avslutningen etter den første setningen!

«De vakreste menneskene vi noen gang har kjent er de som har kjent nederlag, kjent lidelse, kjent kamp, kjent tap, og har trukket seg selv ut av dypet. Disse menneskene har en takknemlighet, en følsomhet, og en forståelse av livet som fyller dem med medfølelse, mildhet, og en dyp kjærlig omsorg. Vakre mennesker skjer ikke bare.»

Elisabeth Kübler-Ross

Jeg omfavner mysteriet og er begeistret for mulighetene, fordi når jeg ikke vet hva som vil skje, kan alt skje! Jeg stoler på prosessen. Alt utfolder seg nøyaktig slik det er ment å være, i akkurat riktig timing, på en fortryllet og perfekt måte. Jeg velger å tro på kraften i kjærligheten.

«Det som definerer oss, er ikke fortiden vår, men visjonen, disiplinen, utholdenheten og hjertet vi har med oss til denne spesielle dagen.»

Brendom Burchard

I morgen kommer jeg til å tenne et lys og ære kjærligheten, nettopp fordi kjærligheten finnes.

Det er vakkert å hedre kjærligheten. Kanskje,  «Alle hjerters dag»  handler mest om akkurat det, å hedre kjærligheten for kjærlighetens skyld.

«Når du innser at det du trenger er det du får, blir livet et paradis.»

Byron Katie

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Tanker

«Det er enkelt.
Når du er trist, bare føl deg trist.
Ikke prøv å være lykkelig. Å prøve er utmattende.
Ikke dytt din tristhet bort.
Ikke gjør den følelsesløs.
Ikke prøv å komme over den.
Ikke prøv å forvandle den.
Ikke engang prøv å «helbrede» den.

Du trenger ikke engang å akseptere den.
Innse at den allerede er akseptert.
Det er allerede nok plass til tristhet i kjærligheten til ditt vesen.
Du er himmelen, tristhet er bare passerende vær.
Du er enorm; tristhet er midlertidig.
Du er evig; tristhet lengter etter et hjem.

Det er enkelt.
Når du er trist, bare føl deg trist.

Bøy deg for din tristhet.
Ær den.
La den hvile og bevege seg.
Og du vil kjenne dens hellighet.

Dens livsenergi. Dens glede.»

Jeff Foster

Det ganske sent på natta. Likevel sitter jeg her og skriver. Fikk ikke sove, så jeg sto opp igjen. Det er ikke noe drama over det. Saken er at jeg for en uke siden tok meg en morgentur på jakt etter fine motiver. Sansynligvis ble jeg for ivrig og glemte at jeg ikke er en ungdom lenger. Dermed klarte jeg å lande forkjært, da jeg skulle hoppe ned en liten skrent og fikk en kraftig forstuing i ankelen.

Det resulterte i store smerter og en ganske tjedelig tid på sofaen. I dag ble jeg overmodig og skyflet den siste snøen som har kommer over rekkverket på verandaen min.

Måtte bare ….

Det skulle jeg selvsagt ikke gjort. Ankelen har med all tydelighet gitt til kjenne at den ikke satte pris på aktiviteten min. Derfor våknet jeg etter tre timer søvn og måtte bare stå opp.

Så her sitter jeg med smertestillende innabords og skriver. Lytter til rolig musikk og selvsagt med tente lys. Faktisk ganske koselig. Smertene har avtatt og jeg begynner å falle til ro.

Det er en fin tid til ettetanke og refleksjon. Den siste uken har med all tydelighet vist meg hvor sårbar jeg er som menneske. Hvor lite som skal til for å rokke ved likevekten for livet jeg lever.

Jeg som elsker turene med kameraet mitt. Det har blitt en daglig nødvendig rutine. En rutine som jeg må avstå fra, en god stund, er jeg redd.

Har tenkt mye på hva jeg skal fylle tiden min med når jeg sitter her. Det er så lett å falle inn i likegyldighet og la dagene gå uten noen klar retning. Innrømmer gjerne at jeg har brukt mye tids foran tv’en.

Savner turene og opplevelsene de gir meg. Opplever så mye vakkert når jeg er ute. For meg, har det vært ren magi, og skapt energi og inspirasjon til resten av dagen. Håper at jeg har klart å gjennskape noe av dette, i det jeg skriver og gjennom bildene jeg tar.

Kunsten er å finne magien der jeg er, uansett hvor jeg er. Jeg vet jo at livet vil overøse meg med fantastiske, nye muligheter. Det er det jeg tror og opplever er sant innerst inne. Alt handler om å være åpen og oppmerksom. Det er altfor lett å gå glipp av det som er magisk og vakkert, fordi jeg lukker meg og stenger det ute.

«Livet har en egen evne til å vise meg hva som er mulig og dermed gjennskape et nytt håp, så fremt jeg ønsker velkommen det som er i livet mitt. Ved å frigjøre og gi slipp på det som ikke tjener meg lenger, eller ikke er tilgjengelig eller mulig akkurat nå, kan jeg bevege meg fremover og holde mulighetene åpne for de gylne nye begynnelsene som jeg vet vil bli gitt meg. Ved å anerkjenne og takke for de vakre opplevelsene som har beriket meg i fortiden, kan jeg starte reisen mot det nye og ukjente med glede, undring og forventning.»

Alt handler om omstilling. Tilpasse meg virkeligheten. Det første skrittet til endring, går gjennom aksept. Når jeg ikke lenger er i forsvarsposisjon, oppdager jeg mye lettere mulighetene som er rundt meg. Faktisk er det ganske spennende å utforske omgivelsene mine og åpne opp for alle skattene som er skjult akkurat her jeg er.

Ofte endrer livet seg raskt og kan ikke føres tilbake til slik det var før. Det skjer ved dødsfall, ulykke som gir varige men, sykdom som krever en annen livsform, skilsmisse og mye mer. Jeg for min del har bare et lite handicap som vil gå over om noen uker. Det er likevel viktig å reflektere over hvilke muligheter jeg har for å gjøre dagen magisk. Selv om det for meg gjelder for noen dager, kan det fort endre seg og gjelde for resten av livet. Det er godt å være mentalt forberedt, selv om det ikke går å forberede seg til alt. Noe vil skje, som jeg må ta når det kommer.

For meg tror jeg at å bli isolert inne, vil være det største problemet. Jeg vil savne den store åpne himmelen som møter meg når jeg er ute. Savne lukten av skog og hav. Savne å kjenne vinden ruske i håret og nesten rive meg over ende. Savne de vakre soloppgangene og solnedgangene ved sjøen. Savne å se månen stige opp av havet, stor og rød. Savne å oppdage den første blåveisen etter en lang vinter. Rekken av savn er uendelig.

Så hvordan kan jeg ta naturopplevelsene med meg inn der jeg er? Jeg tenker at jeg kan forestille meg det alt sammen. Jeg har opplevd det. Kjent på naturkreftene. Kjent på alle duftene og synsinntrykkene. De er på netthinnen og i luktesansen min. Jeg kan forestille meg det alt sammen, gjennoppleve og bygge videre på slike opplevelser med fantasien min. Da er jeg sikker på at magien fortsatt vil følge meg og gjøre hver dag spesiell.

Igjen handler det om innstilling og evne til å bruke fantasi og kreativitet. Ser for meg at jeg kan bruke tid på bildene mine. Lære mer om redigering. Organisere bildene slik at jeg finner dem lett igjen og ikke minst bruke dem i skrivingen min. Faktisk tror jeg at det kan være jobb for resten av livet, om jeg ønsker det.

Utrolig hva noen dagers inmobilitet gjør med meg. Det har gjort meg godt og vært nyttig å stoppe opp litt. Jeg trengte å ta det med ro og bruke tid på refleksjon. Altfor lett å falle inn i et mønster og stivne i det. Slike avbrekk som jeg har blitt påtvunget nå, kan være en gavepakke. I alle fall opplever jeg at jeg har trengt avbrekket.

Snart er jeg klar for nye eventyr med kameraet mitt . På tur for å fange og være i øyeblikket. Gleder meg. I mellomtiden nyter jeg innetid med god samvittighet. Trenger å lære og praktisere mer tålmodighet.

Jeg er heldig som har så mange opplevelser, både gode og mindre gode i bagasjen min. De beriker meg og lar meg lettere forstå andre, og akseptere det som er her og nå. De gjør meg i stand til å se og gripe det nye som kommer, samtidig som jeg kan leve i nået med takknemlighet. Er det ikke magisk hvor raust og spennende livet er? Det å ikke vite, skaper de største drømmene og den beste magien. Jeg nyter det.

Har funnet frem til noen fine sitater fra kloke mennesker. De skriver så vakkert om takknemlighet til livet. Les bare her:

«Takknemlighet er rikdom. Klage er fattigdom. «
Doris Day

«Takknemlighet kan forvandle vanlige dager til taksigelser, forvandle rutinemessige jobber til glede, og forandre vanlige muligheter til velsignelser.»
William Arthur Ward

«Verdsettelse kan gjøre en dag – til og med forandre et liv. Din vilje til å gjøre det om til ord er alt som er nødvendig. «
Margaret Cousins

«Takknemlighet blir det vi har til nok, og mer. Det blir fornektelse i aksept, kaos i orden, forvirring i klarhet … det gir mening til vår fortid, gir fred i dag, og skaper en visjon for i morgen. «
Melodi Beattie

«Når vi fokuserer på vår takknemlighet, går tidevannet av skuffelse ut og kjærlens tidevann rushes inn.»
Kristin Armstrong

«Hvis du er veldig takknemlig, hva gjør du? Du deler.»
W. Clement Stone

«Ingen som oppnår suksess, gjør det uten hjelp fra andre. Den vise og selvsikre anerkjenner denne hjelpen med takknemlighet. «
Alfred North Whitehead

«Det er ro for et liv levd i takknemlighet, en stille glede.»
Ralph H. Blum

«La takknemlighet være puten som du knekker på for å si din nattlige bønn.»
Maya Angelou

«Takknemlighet låser opp alt som blokkerer oss fra å føle soss ekte, føle oss autentiske og sårbare og lykkelige.»
Gabrielle Bernstein

«Når vi uttrykker vår takknemlighet, må vi aldri glemme at høyest verdsettelsen ikke er å uttale ord, men å leve etter dem.»
John F. Kennedy

«Takknemlighet endrer ikke landskapet. Det vasker bare rent glasset du ser gjennom, slik at du tydelig kan se fargene. «
Richelle E. Goodrich

«Takknemlighet åpner døren til universets kraft, visdom og kreativitet. Du åpner døren gjennom takknemlighet. «
Deepak Chopra

Ønsker deg en strålende dag. Jeg skal først sove litt, så er jeg klar ….

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/




Morsdagsbekjennelser

DSCN0742

«Se hvordan solen beveger seg i stillhet ….. Vi trenger stillhet for å være i stand til å berøre sjeler.»

Mor Theresa

Jeg ønsker så sterkt å kjenne hemmelighetene til å elske og bli elsket, å åpne portalen til sårbarheten min og våge å slippe andre inn.

I dag kjenner jeg på nederlagene mine. Jeg kjenner på hvordan det er å feile i forhold til barna mine. Det blir så sterkt i dag på morsdagen. Jeg leser om alle mødrene som blir rost og elsket av barna sine.

Hør bare:

«Om hele verden ble stillet på mitt bord, jeg valgte deg, du kjære umistelige mor.»

«Da mødre ble til
var tanken ganske klar.
For mødre har noe i seg
som ingen andre har.
De øser av sin omsorg
og deler alt de vet.
De viser deg til livet
er håp og kjærlighet.
Derfor har vi mødre,
og hvis du spør meg.
Den beste mor jeg verden,
det er nettopp DEG ». 

«Gratulerer med morsdagen alle mammaer. Og spesielt til min egen: gratulerer med dagen verdens beste mamma! Du har gjort meg til den jeg er idag.» «Gratulerer med morsdagen mamma.  Alle sier de har den beste mammaen, men det kan ikke stemme for du er jo den beste mammaen og du er jo min.  Elsker deg. » 

Jeg vet at jeg alltid gjorde mitt beste. Det var bare ikke godt nok. Jeg forsto ikke hva jeg gjorde galt. Eller skal jeg være så ærlig å si at jeg ikke ville forstå det. Hele tiden sa jeg til meg selv at jeg gjorde så godt jeg kunne. Valgmulighetene var begrenset, og innenfor de rammene som var tilgjengelig gjorde jeg alt jeg maktet for barna mine.

Det er heller ikke sant. Selvsagt kunne jeg ha tatt andre valg. Om jeg hadde forstått det …..

For den ene sønnen min ble livet tøft og vanskelig. Han kjente seg rotløs og fant aldri frem til den han var. Til slutt tok han sitt eget liv. Jeg vet at jeg kunne ha handlet annerledes. Gjort mer for han.  Gitt han mer trygghet i de første leveårene. Nå er det for sent. Og jeg får ingen kjærlighetserklæring på morsdagen fra han. Han klarte ikke å ri livets stormer av.

Det varmer hjertet mitt, når jeg ser meldingen han sendte meg på morsdagen samme året han forlot oss.

Jon Kristian til Synnøve

14. februar 2010 kl. 13:16

Gratulerer med morsdagen. Du er en fantastisk mor :)

Den andre sønnen min er tøff og har en indre styrke som holder han oppe, uansett hva livet velger å komme han i møte med. Denne drivkraften har gjort han sterk, til en som rir stormer av. Han har fått betale på sitt eget liv, med alle de skiftende omstendighetene som ble påført han, fordi broren ikke mestret sitt liv. Jeg klarte ikke å ivareta begge på en god måte, og måtte ta meg mest av den svakeste. Det kjennes tungt og som et enormt nederlag.

Til tross for alt dette stiller han opp for meg når jeg trenger det og han vil meg bare vel. «Gratulerer med dagen mamma, glad i deg» hørte jeg fra den andre enden av telefonen da han ringte meg.

Det handler ikke om at jeg ikke elsker barna mine. At jeg ikke vil dem vel. Klart jeg ville det, men jeg evnet ikke å gi dem det de trengte.  Noen ganger, men for sjelden…..

I dag skriver jeg dette fordi jeg vet at det er flere mødre som kjenner det på samme måte. Vi kjenner på alt vi skulle ha vært og gjort. Av ulike årsaker klarte vi det ikke, eller så det ikke …..

Også fedre kan kjenne på det samme. Det er jeg sikker på….

Noe vet jeg, at vi elsker barna våre. De lever i hjertene våre, alltid.

Barna våre har også tatt valg. Som mødre kan vi ikke ta ansvaret for alle valgene de har tatt. Det er både galt og urimelig. Likefullt, som mødre tar vi gjerne på oss brorparten av ansvaret. På en måte er det en form for selvstraff. Å stikke kniven dypt inn i det åpne såret og vri godt rundt. Det mestrer vi fullkomment.

Uansett hvordan livet har vært for oss i fortiden, så får vi det ikke tilbake. Det handler om å akseptere det som har vært, og gå videre uten anger og selvbebreidelser. For meg har det vært viktig å gå inn i meg selv og akseptere at det som har vært er en del av meg.

Alle erfaringene mine er virkelige og nødvendige for meg. De har gitt meg en enorm kreative visdom, og de kan vise meg veien fremover. Jeg trenger å gi slipp for å kjenne meg bedre, å kunne endre det i meg som førte til det som var. Det er ikke nødvendig å holde på de negative følelsene. Jeg velger å ta meg selv tilbake inn i varmen, til mitt eget hjerte, og se kjærligheten fylle det, og jage angeren og sorgen bort.

Jeg trenger å mykne disse erfaringene og berøre verden med ømhet. Dette er min gave til andre. Grunnen til at jeg har kommet hit er sorgen min,  feilene mine, utilstrekkeligheten min, ensomheten min , og til og med forvirringen jeg har kjent på veien mot lyset. Jeg vil skape et sted der vi kan møtes  i all vår sårbarhet, og sammen skyte knopper som kan skinne for verden og slik gi trøst til alle som sliter med å mestre …..

Jeg gir slipp på alt det vonde, og bytter det ut med godhet og viser hjertet mitt frem. Jeg tar  risikoen som er kjærlighetens krav, for når jeg gjør det, vil alt rundt meg glede seg over min nye utstråling.

Jeg våger å se at suksess og fiasko er like sterkt tilstede, at ingenting er malplassert, og at jeg lever midt i  erfaringene mine.

Jeg skaper og eier virkeligheten gjennom tankene og følelsene mine. Livet mitt er et ekko av hva som skjer inne i meg. Når jeg begynner å se livet på en ny og positiv måte, vil en ny verden og en ny måte å leve på begynne å utfolde seg for meg.

Kjærlighet er den eneste erfaringen som kan erstatte nederlag og frykt. Fred er resultatet. Kjærlighet er opplevelsen av å puste inn livet, uten frykt. Når jeg vet at jeg kan håndtere alle ting i kjærlighet, er fred resultatet.

Jeg feirer sønnene mine. Jeg er takknemlig for at jeg har fått være mor. At jeg har to skatter som jeg elsker over alt. Døden er ingen avslutning når det kommer til kjærligheten. Den lever alltid og er essensen av den jeg er.

Og jeg takker min mor for at hun var der for meg. Ikke at hun var perfekt, men at hun fødte meg og elsket meg over alt på jorden.

«Rom er mor baklengs. Kanskje en fin definisjon på en mor; ei som har rom for meg. Takknemlig.»

Funnet på FB, O.A. W.

Gratulerer med morsdagen kjære medsøstre.

Denne bloggen skrev jeg for flere år siden. Deler den på nytt, fordi jeg er sikker på at det er  et budskap i den som skal ut……

Dette: å være i livet,
åpen for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik.

Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og aukar den rikdom som finst der før
med alt det dei sjølve er.

Fattig var du om aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.

Haldis Moren Vesaas

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Trær

T

«Kjærlighet er som et tre, den vokser av seg selv og setter dype røtter i hele vårt vesen.«
Victor Hugo

Det er noe med trær. De fasinerer meg med sin stille tilstedeværelse. Hvert eneste tre har sin egen personlighet, sin egen form. Noen er rette, noen er små og krokete, andre brer seg utover, mens andre vokser i høyden. Noen er eviggrønne, mens andre har blader som får de mest spektakulære varme fargene jeg kan tenke meg om høsten. Jeg forstår instinktivt hvorfor de er som de er. Jeg forstår at noen ikke har fått lys nok, har hatt for magert livsgrunnlag, eller har vært utsatt for for mange stormer. Det er deres måte å fortelle meg hvordan og hvorfor de er som de er.

«Jeg tror at jeg aldri skal se
et dikt herlig som et tre.
Et tre som har en sulten munn som er presset
mot jordens søte rennende bryst;
Et tre som ser på Gud hele dagen
og løfter sine bladarmer for å be;
Et tre som om sommeren kan bære
et fuglereir i håret;
Ved hvis favn snøen har ligget;
Som lever nært med regn.
Dikt er laget av idioter som meg,
Men bare Gud kan lage et tre. »
Joyce Kilmer

Noen trær står samlet i klynger eller store skoger. De støtter hverandre og holder hverandre oppe gjennom skjulte underjordiske røtter.  Ofte når jeg kommer inn på et hogstfelt, der noen har felt trær, finner jeg store rotvelter, eller trær som ligger nede med brukket rygg. Den fine balansen trærne har skapt seg i mellom, er blitt endret av ytre krefter og de klarer ikke lenger å opprettholde livet slik det var. Særlig er det trærne i ytterkantene som må betale prisen når det rokkes ved den hårfine balansen trærne har utviklet for å holde hverandre oppe og sikre livsgrunnlag for hver enkelt tre. Det tar tid å gjennopprette balansen og skape et rotsystem som ivaretar fellesskapet igjen.

Når et tre er hugget ned og slik avdekker sitt indre gjennom kuttflatene, kan jeg lese hele dets historie i mønsteret snittflaten danner. I åringene ser jeg hvor gammelt det er, jeg ser arrene, hele kampen for tilværelsen, all lidelsen, all sykdommen. All lykken og velstanden ser jeg der også. Jeg ser de vanskelige årene, og de gode årene da treet motsto alle angrep og  utholdt stormer. Det hardeste og edleste treet har de smaleste årringene. Det har tilbrakt livet sitt under de mest farefulle omstendighetene som finnes, og slik blitt nesten uforgjengelig og sterkt.

«For i virkeligheten, hvis vi med rette vurderer,  er ethvert grønt tre langt mer strålende enn om det var laget av gull og sølv.»
Martin Luther

 Noe av det vakreste jeg vet er et tre som står alene. Ikke fordi det ikke kan stå sammen med andre, men fordi det trenger rom og frihet for å utvikle sitt beste potensiale. Det har ikke mistet seg selv, men bruker all sin kraft på å oppfylle seg selv etter sine egne lover. Det bygger sin egen form, det representere seg selv.  Det har lært å elske seg selv. Kun da kan det tilby noe for andre og gi ly, skygge, eller vern mot farer.

Ingenting kommer opp mot et vakker, sterkt tre.  Selv i døden gir det av sitt store hjerte. Det gir varme og lys når det blir antent, og materialer til ulike verdige eller uverdige formål. Hvem andre gir så villig av sitt store hjerte?

«Som menneske har jeg mye å lære fra trær. Vi mennesker dømmer og kritiserer. Jeg øver meg på å se på mennesker som trær. Det betyr å verdsette dem akkurat slik de er.»

Trær lærer meg å lytte. De forteller meg om livet. De forteller meg om livets gang. De  forteller så mange magiske historier, så jeg lytter i fasinasjon ….. og undring.

Treet sier til bladet når det faller fra treet om høsten: «Ikke føl deg beseiret av kulden. Dette er livets syklus. Selv om du tror du skal dø, er du ennå en del av meg. Takket være deg lever jeg og har kunnet gi skygge til slitne vandrere.

«Ser du ikke? Du skapte denne skogen! Det er din fantasi som har gitt disse trærne vannet for å vokse. Det er ditt håp som har banet vei gjennom den. Det er drømmene dine som gir den magi. Alt dette ble skapt fra inne i deg! »
Michael Delaware

Det jeg vet er at det finnes verken seier eller nederlag i naturens syklus. Alt som finnes er bevegelse.

Vinteren kjemper for å herske alene, men må til slutt godta at våren kommer og overtar, full av blomster og glede. Sommeren vil trekke ut sine varme dager i det uendelige, overbevist om at varmen gjør jorden godt, men etter hvert må den godta at høsten kommer og lar jorden hvile. Naturen veksler mellom de forskjellige årstidene, fra lys til mørke, fra dag til natt, fra frodig til bart, mellom flo og fjære.

Det handler ikke om hvem som er sterkest, men om hvordan naturen viser oss livets syklus og det vi kan lære fra den.

«Elsk trærne før bladene faller av, og deretter oppmuntre dem til å prøve igjen neste år.»
Chad Sugg

Og i denne syklusen finnes verken vinnere eller tapere, bare etapper som må fullføres. Jeg har perioder i livet mitt hvor jeg er utadvendt, og søker ut mot omgivelsene, og jeg har andre perioder hvor jeg er mer innadvendt, og søker innover til stillhet og ro.

«Frittstående trær er ikke ensomme; de har sine evige selskaper: Sanger fra fugler; skygger fra skyene; lys fra månen; hvisking fra vinden … Frittstående trær er ikke ensomme! »
Mehmet Murat ildan

Jeg veksler i min egen individuelle syklus. Avhengig av hva livet viser meg, vil jeg alltid veksle mellom motsetninger i meg selv eller i omgivelsene mine for å forsøke å skape balanse. Jeg merker denne endringen ved å lytte til  følelsene og ta hensyn til hva de sier. Ved å aldri vike fra min egen side, blir jeg klar over de ulike nyansene i det som skjer og klarer dermed å skape noe nytt.

Jeg kan være stille, være utadvendt, rolig, avventende, sprudle av livslyst og kreativitet. Når jeg blir overveldet av noe livet viser meg kan jeg sette grenser. På den måten skaper jeg balanse i eget liv.

«Eiketrær kommer fra eikenøtter, uansett hvor usannsynlig det virker. En eikenøtt er bare et tres vei tilbake til bakken. For et annet forsøk. En annen vei gjennom. Ett liv for et annet. »
Shirley Ann Grau

Det blir ofte  krevd at jeg  skal se fremover, være progressiv, produktiv og pågående. Det gir lite rom for tenketid og hvile. Men jeg trenger å bruke tid på å tenke. Slik skaper jeg ideer og lar dem vokse inne i meg til de er sterke nok til å komme frem.  Når tankene og ideene er modne, er de klare for å settes ut i livet. De  settes ut i handling, og  jeg blir produktiv og virksom. Jeg skaper magi.

For å oppleve balanse og ro, trenger jeg å veksler mellom ro og aktivitet. Jeg må lytte til min egen kropp, følelser og  grenser.

«Den beste tiden å plante et tre var for 20 år siden. Den nest beste tiden er nå.»
Kinesisk ordtak

Naturen er i endring. Det er godt å tenke på. For når jeg ser på det store treet utenfor vinduet mitt, ser jeg  at det står avkledd og rankt uten blader. Jeg vet at vinteren, hviletiden er på hell. En fase er over og noe nytt vil komme. Treet skyter nye skudd når sevjen stiger fra dets røtter og snart vil det igjen være ikledd sommerdraktens frodige kledning. Magisk, ikke sant?

Noen ganger skjer det noe som gjør at jeg føler at jeg ikke orker mer. Det er da treet snakker til meg. Det sier:

«Vær stille! Vær stille! Se på meg! Livet er ikke lett, livet er ikke vanskelig.  Slipp hjertets stemme frem i deg, og dine tanker vil vokse i stillhet og bli sterke. Du er engstelig fordi din sti fører deg bort fra det du kjenner og er trygg på. Men hvert skritt og hver dag leder deg  nærmere ditt eget kjærlige hjerte. Det er i deg alltid og vil lede deg dit du er ment å gå.»

Det forteller meg at kjernen i mitt indre, i hjertet er skjult i meg. Det vil antenne en gnist, en følelse, en tanke og vise meg at jeg er en del av alt liv. Jeg er unik akkurat som treet er unikt. Det viser seg frem i sin lekenhet, med blafrende blader fra vindens kjærlige myke pust. Det viser sitt sanne jeg når det innviterer fuglene til å synge fra grenene sine, eller når det gir ly for slitne turgåere. Vi ble begge skapt for å vise livets magi gjennom hvem vi er.

«Alene med meg selv
Trærne bøyer  seg og kjærtegner meg
Skyggen klemmer mitt hjerte »
Candy Polgar

Treets styrke er tillit. Det vet ingenting om sin historie. Det lever ut sin hemmelighet til siste slutt, og det bryr seg ikke om noe annet. Hvert år skaper det nye trær for fremtiden. Det stoler på at kjærlighetskraften finnes i sevjen som stiger opp fra røttene og renner gjennom dets sterke stamme, grener og blader. Dets arbeid tjener kjærlighetens hensikt. Ut fra denne tilliten lever det.

«Det vi gjør for skogene i verden er bare et speilbilde av det vi gjør for oss selv og hverandre.»
Mahatma Gandh

Jeg blir grepet av  metaforene som knytter seg til trær. Et av dem er betegnelsen livets tre.

Hva er så livets tre for noe? I kabbalistisk sammenheng er det et redskap til bruk, når en skal studere den spirituelle verden. Kabbala er et verktøy, som fanger opp det sansene våre ikke oppfatter, det som er skjult for oss. Denne visdommen knytter til seg livets tre som et viktig begrep.

«Dannelsen av tusen skoger er i en eikenøtt«
Ralph Waldo Emerson

Livets tre består av flere komponenter, flere lag og flere nivåer. Absolutt alt på livets tre henger sammen og påvirker hverandre. Det er nødvendig å vite hvor jeg står, hva som er selve utgangspunktet. Hvis jeg ikke kjenner det, hvordan kan jeg da være sikker på at jeg går fremover?

«Du vil finne noe mer i skogen enn i bøker. Trær og steiner vil lære deg det som du aldri kan lære av mestere. »
St. Bernard

Alle bestanddelene av livets tre er viktige, for hver og en av dem har sin plass, og alle skal  utfolde seg, som en del av et hele. Det er nesten som en rosebusk, der hver blomst har sin plass og der nye knopper stadig viser sin tilsynekomst, for så å åpne seg opp og blomstre. Akkurat slik er det med livets tre også, lag for lag, vil det utfolde seg, for den som søker.

Jeg undrer ofte over hva jeg egentlig opplever og hvor de ulike brikkene i livet mitt hører hjemme. I livets puslespill, vil hver brikke finne sin plass. Ofte må jeg la noen brikker ligge inntil jeg ser det store bildet. Først da vil også disse kunne finne sin plass.

«I en skog av hundre tusen trær, er ikke to blader like. Og ikke to reiser langs den samme veien er like. «
Paulo Coelho

Jeg kan ikke forsere noe. Jeg kan ikke ta snarveier, for da bærer det tilbake til utgangspunktet. Hver og en av livets små og store mysterier vil avdekke seg når jeg er rede.

Det viktigste er å undre meg underveis: «Hva er dette? Er det ekte eller er det en illusjon?» Livets tre vil snakke til meg i et språk jeg kan forstå, for det kommuniserer med  det indre språket, det universelle språket, energienes språk. Det viser meg meningen eller tankene bak ordene.

Livets tre er som en syntese. Det vil kunne endre seg over tid, alt ut fra hva det inneholder og ut fra utviklingen i dets eget arbeid. Det materialet jeg mottar, sporer til videre studier. Det gir meg noe verdifullt, magi og fortryllelse, mens jeg vokser i visdom og kjærlighet.

«Selv om jeg visste at i morgen ville verden gå i stykker, ville jeg fortsatt plantet mitt epletre.»
Martin Luther

Når jeg tenker slik blir trær både magiske og hemmelighetsfulle. Ofte går jeg nær inntil en trestamme og lytter i stillhet. Ofte får jeg svaret jeg trenger. Andre ganger må jeg vente før svaret kommer. Men jeg vil alltid få svar, om jeg er tålmodig og lytter med et åpent hjerte. Og mer enn noe kjenner jeg alltid, den healende kraften i treets energier.

Trær gir meg  så mye.

De er like nødvendige for å overleve som luft, rent vann og mat. De gir meg også håp, innsikt og mot til å fortsette, selv under de tøffeste forhold. Trær og måten de samhandler innenfor sitt økosystem lærer meg også mye. De inspirerer meg til å sveve til de største høyder. Jeg flyr!!!

«Fordi de er opprinnelige, fordi de overlever oss, fordi de er faste, synes trær  å inngi en følelse av varighet. Og selv forankret i jorden, synes de å berøre himmelen. Av disse grunner er det naturlig å føle at vi kan lære visdom fra dem. Å søke dem i tro på at om vi bare kan lese deres tause gåte rett, kan vi lære noen avgjørende hemmeligheter  for våre egne liv; eller enda mer spesifikt, noen avgjørende hemmeligheter, avgjørende for vår ekte, vår varige og åndelige eksistens. »
Kim Taplin

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Herlig morgenstund


“Hjertearbeid
Hver dag er født med en soloppgang
og slutter i en solnedgang, på samme måte som vi
åpner øynene for å se lyset,
og lukker dem for å høre mørket.
Du har ingen kontroll over
hvordan historien din begynner eller slutter
Men nå bør du vite at
alle ting har en slutt.
Hver gnist kommer tilbake til mørket.
Hver lyd vender tilbake til stillhet.
Og hver blomst kommer tilbake til å sove
med jorden.
Solens og månens reise
er forutsigbar.
Men din,
er din ultimate
KUNST.»

Suzy Kassem


Morgenen er den beste tiden på dagen for meg. Da har jeg mest overskudd og kjenner meg mest opplagt. Derfor er det ikke så rart at turene mine som oftest er tidlig på dagen. Det er derfor ikke få soloppganger jeg har fått med meg.

For meg gir en slik start på dagen både glede og energi. Like forskjellige hver gang. Noen ganger stillferdige, uten noen form for dramatikk. Andre ganger er de storslåtte og fargesprakende som et fyrverkeri.

Er det ikke slik livet er også?

Jeg tenkte på det her om dagen, da jeg ble vitne til en helt spesiell og vakker soloppgang. Hvor viktig det er å være i stand til å samle på gode minner, enten det er flotte soloppganger eller hendelser som har betydd noe spesielt. Slike minner kan berike meg på grå og triste dager. En soloppgang er så absolutt et slikt godt minne. Et minne som varmer og fyller hjertet mitt med takknemlighet og glede.

Leste nettopp at  forskere har funnet ut at ved å ta frem det som har vært godt  i livet vårt, får vi mindre av både depresjon og stress.

Ofte er det så altfor lett å tenke på det som er negativt og trist.

Jeg tenker meg at kontrastene i livet, er det som gir de gode  og magiske øyeblikkene. Har jeg ikke opplevd en grå regntung morgen, vil jeg ikke forstå å sette pris på en vakker soloppgang heller.

Det er for lett å ta livet som en selvfølge, og dermed miste kontrasten og storheten i livets uforutsigbarhet.

Denne morgenen var kald og full av tåkedis, eller kanskje det var frostrøyk. I allle fall ga det et trolsk  og fantasiskapende inntrykk. Ville solen klare å trenge gjennom det tynne tåkesløret? For meg ga det håp om et vakkert skue. Ja, selv før solen trengte gjennom disen og over horisonten, var landskapet badet i et vakkert blått og gyllent lys.

Det trollbant meg med sin skjønnhet. Noen steder hadde isen lagt seg som et tynt lag på vannet. Det dannet seg krakkeleringer der bølgene hadde laget krusninger i vannet under isen.Den sprakk litt opp.  Lyset fra solen skinte og dannet de vakreste pastellfarger i vannet.

Magisk. Magisk, Magisk.

«Jeg håper du skjønner at hver dag er en ny start for deg. At hver soloppgang er et nytt kapittel i livet ditt som venter på å bli skrevet.»

Juansen Dizon

I slike stunder lytter jeg til stemmen av lengsel som kommer fra dypet i meg, fra hjertets dyp. Det gjør meg ekstra oppmerksom på det uventede  og magiske som lever i forbindelsen jeg har til deg. Jeg kjenner på nærheten og på lengselen. Et sted  der ute, frem fra tåkedisen springer solen frem.   Du er i solen. Jeg vet det. Du er der, et sted midt mellom virkelighet og drøm. Mon tro om du vil vise deg når disen letter? Kanskje i dag, kanskje i morgen, kanskje ……

«Det er alltid en historie. Alt er historier, egentlig. At solen står opp hver dag er en historie. Alt har en historie i seg. Endre historien, endre verden. «

Terry Pratchett

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Du kan ogå se flere av bildene mine på tursiden min:

På tur med Synnøve

https://www.facebook.com/turmagi/

Glede

Utrolig hvor mye glede en liten tur med kameraet gir meg. Jeg blir som barn igjen og hopper rundt for å finne noe å ta bilder av. I dag har jeg vasset gjennom snøkaos for å komme frem til det jeg tenkte meg kunne bli et godt motiv. Jeg vasset i snøen og lå langflat på bakken. Alt for noen små bilder. Et lite øyeblikks glede som varmer og vokser seg større jo mer jeg tenker på det. Og så når jeg endelig kan se bildene i stort format på PCen min….. Herlig!!! .

«Hvis du virkelig elsker naturen, finner du skjønnhet overalt.»
Laura Ingalls Wilder

Jeg kan nesten ikke vente med å laste over bildene fra kameraet. For en glede. For et under. Jeg kan danse og synge og omfavne hele verden. Det er absolutt ikke noen fototeknisk gode bilder, men for meg er det opplevelsen og øyeblikket som teller. Nå kan jeg se på bildene og oppleve turens magi på nytt og på nytt så ofte jeg vil. Og kanskje også dele dem med deg.

Besøk siden min på FB, På tur med Synnøve

https://www.facebook.com/turmagi/

Ord har kraft

 «Mennesker hører deg fra det nivået du snakker til dem fra. Snakk fra hjertet, og de vil høre deg fra sitt hjerte.»
Marianne Williamson

Snakker vi negativt om våre nærmeste eller andre når de ikke er i nærheten?


Ord har makt. De er frøen som skaper fremtiden. Reflekterer ordene vi sier, fremtiden vi  ønsker å skape?

Det kan sies at ord bare er en refleksjon av dagens virkelighet og representerer den frukten som faller fra treet som eksisterer nå. Men dersom det vi opplever nå ikke er det vi vil, da er det viktig å foreta et bevisst valg ved å plante nye frø rundt oss.

Har du noen sinne tenkt slik: «Jeg er så ødelagt på grunn av fortiden min at jeg aldri vil lykkes med å oppfylle drømmene mine,» Kanskje du også har sagt det høyt når du har blitt spurt eller minnet om vanskelige tider i livet ditt?

Da lurer jeg på hvor lenge har du tenkt å holde fast ved den historien og være et offer for den?

Jeg forstår at du har opplevd mye tøft og vanskelig. Jeg spør bare hvor lenge du kommer til å holde fast ved den historien?

Sannheten er at en slik historie holder deg tilbake fra helbredelse.

I min virkelighet er å definere meg selv ut fra det vonde jeg har opplevd, faktisk å skyve andre unna. Det leder meg ingensteds.

Hvis du bærer på vonde opplevelser fra fortiden, spør jeg deg: Hvor kan de føre deg? Hvilke sjanser har du for et bedre liv? Hva kan du lære av det vonde du har opplevd?

«Når du arbeider med en vanskelig person, er alt som teller fra et åndelig ståsted, hvordan du reagerer og behandler vedkommende. Det handler ikke om å få den andre til å endre seg eller være enig med deg. Din åndelige vekst handler om måten du håndterer forholdet til vedkommende og situasjonen. Selv om situasjonen ville rettferdiggjøre at du opptrer hardt, motstå denne fristelsen. Be til himmelen for å rense og løfte dine tanker og følelser, slik at alt du gjør og sier er på linje med guddommelig kjærlighet. Dette er veien og formålet med lysarbeid. Dette er grunnen til at du er her.»
Doreen Virtue

Hver gang du holder på harme, skader du  deg selv. Mens du utad klandrer andre eller en situasjon, straffer du deg selv innvendig for å ha tillatt deg selv å være en del av dette forholdet eller erfaringen.

Enten du kjefter på deg selv for å ha blitt involvert eller bare spør deg selv hvorfor du ikke gjorde noe annerledes, skylder du fortsatt på deg selv. Du gir deg selv beskjed om at du ikke er til å stole på.

Når vi velger å ikke tilgi, enten det er oss eller andre, sitter vi fortsatt fast, uforanderlige, og ubevegelige. Det er som om vi er lenket til fortiden og menneskene som skadet oss, som hindrer oss fra å gå fremover og ut av gamle mønstre.ø

Å ikke tilgi er som å binde den ene enden av et tau rundt deg og den andre enden rundt et tre. Tauet representerer situasjonen der du ikke vil tilgi, og treet representerer den andre. Uansett hvor mange ganger du ber treet om å be om tilgivelse, er du fortsatt bundet fast med tauet.

Hvis du prøver å gå unna, kan du bare gå så langt som tauet rekker før tauet stopper deg. Hvis du har et dusin slike forhold, er det som å være knyttet til et dusin trær. Det er garantert utmattende.

Skal du forbli der og kjefte på treet eller trærne? Skal du fortsette å gå rundt treet så langt tauet rekker? Eller vil du gi slipp på  sinnet ditt og løsne tauet rundt deg?

Det tar tid, øvelse og tålmodighet, men med årene har jeg løst meg fra mine trær, inkludert barndommen. Det betyr ikke at jeg har rømt bort. Jeg har bare fjernet tauene av sinne som hold meg fast til de menneskelige trærne for å kunne skape nye relasjoner med dem. Før jeg kom så langt, var det ganske mange sannheter om livet og meg selv jeg måtte akseptere.

Jeg skaper min egen hverdag ut i fra hvilke tanker jeg velger å gi plass i sinnet mitt, og ved å tenke rausere tanker om meg selv og andre, blir livet mitt magisk.

«Livet er mange ting
deilig å smake
skjønnhet å inspirere
kjærlighet å dele
alltid i endring
aldri slutt!
Gigi Galluzzo

Jeg er fullt ut ansvarlig for mine egne følelser, og ved å slutte å gi andre skylden for hvordan jeg føler det, gir det meg en unik mulighet til å reparere alle uforløste triggere som jeg har fortrengt og stengt ute. Jeg knytter opp tauene til fortidens trær.

Jeg lytter til, og er ærlig, med mine egne følelser, og følger hjertets stemme som alltid vet mitt eget beste.

Å finne en aksept for og forståelse av alt som noensinne har skjedd meg, gjør det mye lettere å kunne gi slipp på sår og mennesker fra fortiden. Det er først da at jeg kan knytte nye og bedre bånd til dem og alle andre som kommer inn i livet mitt.

Har du tenkt å begynne  å frigjøre deg fra dine trær, et etter et? Den nyvundne friheten vil tillate deg å oppleve verden på en ny måte, være eventyrlysten og glad. Hver dag er en mulighet til å begynne på nytt. Hvert øyeblikk er en mulighet til å begynne på nytt.

«Jeg lærte at mot ikke var fravær av frykt, men seieren over den. Den modige er ikke den som ikke føler seg redd, men den som beseirer frykten.»
Nelson Mandela

Det krevdes mye arbeid å være oppmerksom og bevisst og å endre de negative tankemønstrene mine … Valget med å bare snakke positivt og om det jeg ønsker, er et av de viktigste valgene jeg noensinne har tatt … Jeg vil fortsette å ta dem hver dag.

Når jeg velger en slik vei vil jeg fort oppdage hvor mye som forvandles i og rundt meg.

Når jeg klarer å komme meg ut av negative tanker og tåken fra fortiden lenge nok, lysner det inne i meg.  Det er i slike stunder jeg beslutter å endre det som ikke tjener meg og mitt liv lenger. Jeg begynner å tro at jeg kan og bør gjøre noe jeg har ønsket å gjøre i lang tid, hvor det umulige begynner å se mulig ut. Det kan være så mangt.

«I de fleste tilfeller er negative kommentarer fra andre, deres egen frykt eller usikkerhet som blir projisert på deg. Hvis du lar dem, vil deres tvil sive inn og kaste deg bort fra din vei. Det er viktig å ha positivitet rundt deg. Bare del din drøm med mennesker som du vet vil støtte dine bestrebelser. »
Allison Maslan

Det kan være å overvinne en dårlig vane, be om tilgivelse eller gjennskape et brutt forhold. Når frigjøringen min starter opp, ser jeg plutselig mulighetene i meg, stadig bli større. Det er da jeg trenger støtte.

«Så lenge du lager en identitet for deg selv ut fra smerte, kan du ikke være fri fra den.»
Eckhart Tolle

Livet tester meg på mange måter. Heldigvis har jeg erfart at når jeg bestiger en fjelltopp vil beina mine bli sterkere. Og jeg har gått opp på mange topper til nå i livet mitt.

«Fortsett å bevege deg. Fortsett å  klatre. Fortsett å ha tro. Det handler bare om å klatre.»
Miley Cyrus

I slike øyeblikk kan jeg snu meg til venner og familie, bare for å oppdage at mennesker som har kjent meg lenge, ikke kan se de samme mulighetene eller deler troen min på endring. Muligheter er ofte  noe som bare skjer for meg, og de som elsker meg mest, kan ikke se eller tro på min begynnende tro, fordi de bare kan se i går.

Når jeg har et stort ønske om å gå videre, vet jeg  dypt i mitt innerste indre at det alltid er en vei forberedt for meg. Det er denne vissheten som får meg til å fortsette, til tross for motstand og hindringer.

«Du kan ikke virkelig begynne å sette pris på livet før det har slått deg ned et par ganger. Du kan egentlig ikke begynne å sette pris på kjærligheten før ditt hjerte har åpnet seg etter først å ha vært såret. Og du kan egentlig ikke begynne å sette pris på lykke før du har kjent tristhet. Når du har gått gjennom disse dalene, er utsikten fra fjelltoppen fantastisk. »
Susan Gale

Det er da den fremmede alltid viser seg. Den fremmede kommer når hjertet mitt har åpnet seg opp, er klart og har tro. Den fremmedes øye er skarpe og ikke farget av mine tidligere feil. Det er han som vil gi meg et tips eller uventet tilbyr meg en ny mulighet. Det er han som stopper og skifter dekk for meg på motorveien, eller gir meg et sted å bo for en stund. Det er han som lidenskapelig ser meg i øynene når de som skulle ha støttet meg, anklager meg eller snur seg bort fra meg.

Som en engel, kommer den fremmede inn i siste øyeblikk, og gir meg støtten og  rådene jeg trenger. Den fremmede kontakter en venn og utsetter seg for fare for å åpne en viktig dør for meg, fordi han ser noe godt i meg. Den fremmede er den som gir meg noe som er et mye større personlig offer enn jeg noen gang forstår, fordi han gjør det med ydmykhet, og uten forventninger. Den fremmede er den som tror på meg, når ingen andre vil tro på meg. Den fremmede løfter meg med ord av håp og optimisme når jeg er på mitt mest patetiske. Den fremmede lider stille, for å gi meg plass til å komme meg og prøve på nytt. Den fremmede møter meg halvveis på en bro som heter tro.

Den fremmede kommer til mine drømmer og lar dem gå i oppfyllelse. Den fremmedes hånd viser vei ut av ingenmannsland og redder meg rett før jeg sklir over kanten. Den fremmede kommer til perfekt tid og er et mirakel. Den fremmede er en  engel i livet mitt.

Jeg er oftest både den fremmede og engelen i mitt liv.

Hige etter kjærlighet
«Den tid vil komme
da, du med oppstemthet,
vil hilse deg selv ankommet
til din egen dør, i ditt eget speil,
og alle vil smile til dennes velkomsten,
og si, sitt her. Spis.
Du vil igjen elske den fremmede som var deg selv.
Gi vin. Gi brød. Gi tilbake ditt hjerte
til deg selv, til den fremmede som har elsket deg

hele livet, den du ignorerte
for en annen, som kjenner deg utenat.
Ta ned kjærlighetsbrevet fra bokhyllen,

fotografiene, de desperate notatene.
Riv bort ditt eget bilde fra speilet.
Sitt. Feir livet ditt.»
Derek Walcott

En av de viktigste beslutningene i mitt liv er at jeg har bestemt meg for å bare snakke ord som er i tråd med hva jeg ønsker å skape i livet mitt.

Det er derfor jeg  bestemmer meg for at du aldri vil høre meg snakke negativt om noen … Du vil aldri høre meg klage. Du vil aldri høre meg kritisere. Du vil aldri høre meg si, jeg har ikke råd til det, eller det er for hardt, eller jeg kan ikke gjøre det. Jeg prøver å se det beste i andre, selv når de møter meg på sitt verste.

Hvorfor?

Fordi det gjør livet mitt bedre. Det forsterker gleden min og beriker relasjonene mine … Dette er en av grunnene til at jeg har færre og færre negative sammenhenger i livet mitt. Snart ingen.

Det er ikke en enkel beslutning og jeg vil garantert falle tilbake til gamle vaner, men intensjonen lever i meg, og brenner som en klar flamme fylt med håp og tro. For hva kan jeg vinne med en slik beslutning? Jeg vinner tilbake mitt eget hjerte og finner igjen deler av meg som jeg trodde var gått tapt.

Mitt ytre speiler over enhver tvil, utelukkende mitt eget indre.

Hvordan er det med deg? Hvem er du? Hvem ser du i speilet?

Jeg velger å være glad nå! Hver dag gir meg en mulighet til å velge, fred eller sinne, tristhet eller glede, tilgivelse eller hevn, tillit eller mislykkethet, kjærlighet eller hat (likegyldighet). Min reaksjon på andre menneskers oppførsel, samt livets utfordringer, vil bestemme min egen lykke. Lykken er valget jeg tar hvert øyeblikk. Jeg velger å holde den i tankene mine, forfølge den med lidenskap,  skape den i meg, vise den med kroppsholdningen mi, og deretter dele den med alle på min vei.

Jeg velger lykke.

«Kjærlighet er å akseptere lys og mørke i seg selv, samtidig som man aksepterer lyset og mørke i andre. Dess mer lys du ser i deg selv, dess mindre plass blir det dermed til mørke. Essensen i kjærligheten, som møtet mellom to tvillingsjeler åpner opp for, er at den er uten krav, begrensninger, rammer og betingelser.»
Anne-Kristine Augestad

Sakte men sikkert. Sakte, men sikkert vinner du  kappløpet. Det er som  den gamle historien om haren og skilpadden. Tiden er inne for avslappede bevegelser, rolige skritt og et stødig hjerte. Du trenger å stole på at dersom livet leves i et roligere tempo, vil det gi større tilgang til drømmene dine og magi vil utfolder seg for deg og i deg. Å sette ned farten, gir lettere kontakt med de mer saftige elementene i livet og ikke minst tid til å nyte dem…

Det gir rom for å bli kjent med naturens store undre slik John O’Donohue utrykker det gjennom sine poestiske og vakre  ord:

«Naturen er den vennlige overflaten, det intime møte med en stor ukjent. Det er forbløffende å se hvor frimodige vi går på jorden, som om vi er dens eiere. Vi spankulerer avgårde, døve til stillheten i den uendelige kvelden for det ukjente som lever under bakken. Over det spinkle båndet av luft som danner himmelen rundt planeten vår, er en annen endeløs natt. Undring gjør det ukjente interessant, attraktivt og mirakuløst. En følelse av undring hjelper oss med å vekke den skjulte tilhørigheten og slektskapet som det ukjente har med oss.»

Det handler om å ikke gi opp og finne måter å roe ned på, å finne inn til ditt eget indre, din egen magi. Du blir så ofte sliten og mismodig over alle hindringene og motgangen som synes å tiltrekke deg som en magnet.  Motgangen som du så lenge ikke har forstått hvorfor alltid skal plage deg med sitt nærvær.

Endelig har du forstått. Du er i ferd med å kappe tilknytningen til gamle trær og plante nye frø for en bedre fremtid.

Du begynner å oppleve magien i hverdagen. … Du er på god vei til å finne lykken ved livet og drømmene dine vil etter hvert, garantert gå i oppfyllelse!

«Bare full aksept kan gi deg sann fred. Aksept betyr ikke resignasjon. Godta å bli venn med det som er vanskelig og forvandle det, i stedet for å prøve å bekjempe og ødelegge det.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Soloppganger

Var ute og opplevde en magisk soloppgang i går morges. Kom til å tenke på denne bloggen.

Synnas verden

10848628_10204839629807118_1890316011284789145_o-kopi-2IMG_0696DSCN1216 – Kopi – KopiIMG_2039

«Hjertearbeid

Hver dag er født med en soloppgang

og ender ien solnedgang, på samme måten som vi

åpner våre øyne til å selyset,

og lukker dem for å høremørket.

Du har ingen kontroll over

hvordan historienbegynnereller slutter.

Men nå, bør du vite at

alle ting harenslutt.

Hvergnist gårtilbake til mørket.

Hver lydreturnerertil taushet.

Og hver blomst går tilbaketil å sove

medjorden.

Reisen til solen

ogmånen erforutsigbar.

Men din,

er din ultimate

kunst.»

Suzy Kassem

På så mange måter, er naturen min største lærer. Alt forandrer seg, ingenting forblir det samme. Jeg  blir minnet på det hver dag på utallige måter. Det får meg til å tenke på soloppganger. Hver og en er så veldig forskjellige. Noen fargerike og prangende så de nesten tar pusten fra meg. Andre roligere med et svakt…

Vis opprinnelig innlegg 986 ord igjen

Kjenne kjærlighet til livet


Igjen har jeg funnet frem til noe jeg skrev for flere år siden. Kjenner at jeg vil dele det på nytt med deg i dag.

I dag har vært en merkelig dag. Jeg har kjent så sterkt på hvor takknemlig jeg er over å være til. Mange vil nok si at livet mitt er både kjedelig og monotont uten særlig variasjon. Faktisk har jeg fått mange slike kommentarer fra venner og bekjente i det siste. De kan ikke forstå at jeg trives med et slikt liv. Faktisk gjør det vondt å bli stemplet som «kjedelig».

De er på farten både her og der. De reiser mye og har et rikt sosialt liv med mange mennesker rundt seg. De forstår ikke hvorfor jeg ikke  bruker tid på  å utforske verden sammen med dem, nå som jeg er pensjonist.  Jeg forstår at de tenker slik. Jeg som alltid har satt pris på å oppleve noe nytt og se andre måter å leve på. Det er bare ikke rom for dette nå. Jeg har ett, for meg, viktig arbeid å gjøre i meg selv, som krever stillhet og ro. Fokuset mitt er på det indre livet. Alt det ytre vet jeg bestemt kommer siden …. I tillegg setter helse visse begrensninger på mine valg, men det kan selvsagt endre seg …..

Det har vært et langt og nødvendig indre arbeid å finne ut hvem jeg egentlig er. Med mange mennesker rundt meg, distraheres jeg bare og får meg til å miste fokuset på det som foregår inne i meg. Det er det viktigste akkurat for meg nå.

Motargumentet jeg ofte hører er at jeg kan da gjøre det samme på steder som Bali eller Italia også. Sikkert, men hvorfor det? Jeg trives her jeg er. Jeg har ikke noe ønske om å være et annet sted akkurat nå. Dessuten har jeg en sønn og barnebarn i nærheten som beriker livet mitt. Hva fremtiden vil bringe, er en helt annen sak. Det bekymrer meg ikke. Det som er ment for meg, vil åpne seg og vise meg vei når tiden er moden. Ser ikke bort fra at reising kan være noe av dette.

«Vi er her bare en gang. Vi kan enten gå på tå hev gjennom livet, og håpe at vi kommer til døden uten å være for mye kvestet, eller vi kan leve et fullverdig, komplett liv, nå våre mål og realisere våre villeste drømmer.»
Bob Proctor

Jeg tenker at det er her våre veier ofte skilles, fordi vi har forskjellige mål og drømmer for livene våre. For noen er det vanskelig å fatte at vi ikke liker og drømmer om det samme innerst inne. Kanskje vi gjør det, men det gir seg uttrykk på svært forskjellig vis. For drømmer handler som regel om å tilfredstille noen av våre dypeste menneskelige behov.

Du må utfordre frykten din og bevege deg utenfor komfortsonen din blir jeg fortalt, ofte litt nedlatende. Men hva er å bevege meg utenfor komfortsonen? For meg er det ikke å reise til fremmede steder, selv om det sikkert kan være utfordrende. Lærte mye om meg selv og egne grenser, da jeg tilbrakte tid i utlandet da jeg var ung.

Frykt er naturlig. Når jeg beveger meg fremover på reisen fra der jeg er til dit jeg ønsker å være, er jeg nødt til å konfrontere frykten min. Det handler om å ikke la den få stoppe meg fra å ta de nødvendige skrittene for å oppnå det jeg vil ha.

Jeg har sett mange som sier at de utfordrer frykten sin når de drar ut i verden. Så oppnår de bare en dyp rotløshet og indre uro. De glemmer å bruke tid på sin egen indre verden. De kjenner på skuffelsen over at «eventyret» ikke ble som forventet.

Det trengte ikke være slik om de var bevisst på hva de egentlig søkte. Frigjøring kommer innenfra og er ikke avhengig av ytre omstendigheter. Er du ufri der du er, vil jeg med stor sikkerhet si at du vil være like ufri et annet sted. Selvsagt kan et skifte av omgivelser virke frigjørende og løsrivende fra andres og egne forventninger. Det kan være lettere å bryte gamle mønstre når det ikke stilles forventninger til oss fra mennesker som står oss nær. Men hvordan vil det bli å komme tilbake? Klarer vi da å leve ut vårt «nye selv»?

«Ikke sammenlign deg med noen i denne verden … hvis du gjør det, fornærmer du deg selv.»?
Bill Gates

Med andre ord handler det om hvorfor vi gjør det vi gjør. Er vi oss det bevisst? Men noen ganger blir det en virkelighetsflukt bort fra de virkelige problemene våre. De vi velger å gjøre kan gi anerkjennelse og av og til sågar litt misunnelse fra noen som selv ikke våger eller har anledning til å gjøre det samme. Det ingen vet er at mens vi ytre sett soler oss i vårt mot og dristighet, gråter vi innvendig.

Jeg skriver ikke dette for å rakke ned på andres drømmer. Jeg har også mange drømmer. Det handler om hvilke prioriteringer jeg foretar. Hva er viktigst for meg akkurat nå? Eksempelet jeg bruker er bare et av mange jeg kunne ha brukt for å belyse det jeg prøver å formidle.

Hva er det i meg som gjør at jeg ikke trives med det som er her og nå? Hva er det i mitt indre som lengter etter frigjøring? Med andre ord handler det om å finne den dypere sannheten bak vår lengsel. For å finne svaret trenger vi ofte å bevege oss langt utenfor komfortsonen vår. Den kan være svært forskjellig fra menneske til menneske. Det som utfordrer deg, kan være dagligdags for meg og vice versa.

I forhold til reisedrømmen behøver den ikke være noe annet enn at vi ønsker å se andre kulturer og oppleve noe eksotisk. Eller vi vil reise for å overvinne vår egen frykt for å reise. Det kan være at vi vil dra ut i verden for å avhjelpe andres nød, osv. Men det kan like så godt være vår egen drøm om å finne et felleskap med andre, noen som kan dele vårt syn på livet. Eller kanskje vi ikke finner fotfeste der vi er, og det som er langt borte lokker oss og innbyr til utforskning.

Det jeg prøver å si er at før vi setter oss mål eller drømmer om noe, bør vi tenke grundig gjennom hva det er som er så forlokkende med det, og om det er dette vi virkelig vil, både indre og ytre sett. Gjør vi et slikt arbeid på forhånd, vil vi garantert kunne bli spart for mange tunge stunder senere.

«Nissen blir med på lasset, uansett hvor jeg drar om jeg ikke gjør nødvendige endringer i det indre livet mitt.»

Faktisk er livet mitt både fargerikt og spennende. Kanskje ikke ytre sett, men for meg er det det indre livet mitt som utfordrer meg akkurat nå. Jeg vil så gjerne bli virkelig kjent med meg selv og hva som driver meg. Hvorfor jeg tenker og handler som jeg gjør? Hvorfor noe holder meg tilbake fra å gå etter noe jeg vil ha, osv.?

Jeg trenger stillhet og ro rundt meg for å gjøre dette arbeidet. På mange måter har jeg trukket meg tilbake fra verden for å gå inn i meg selv og utforske det som bor i meg. Bloggen min er en del av dette arbeidet, samtidig som jeg så gjerne vil formidle min livsvisdom til andre. Det krever faktisk ganske mye mot å innrømme, både mine sterke og svake sider overfor meg selv. Men også å si det høyt til andre.

Turene mine, som regel alene, bare i følge med kameraet, gir meg både inspirasjon og styrker evnen min til å se og forstå. Jeg leter etter tegn som kan vise meg nye sannheter, eller åpne meg for en dypere forståelse og kjærlighet til livet. Noen  turer er ren magi. Jeg blir ledet til de utroligste steder, og finner flere bevis på livets forunderlige og uendelige omsluttende kjærlighet, enn jeg noen sinne har drømt om fantes.

Jeg opplever livets magi når jeg går slik og rusler for meg selv. Mer og mer går det opp for meg at lykken kommer innenfra. Det handler om å glede seg over å være til og nyte det jeg har. Hvorfor skal jeg strebe etter noe som er utenfor meg. Mitt indre rom er en kilde som aldri blir tom.

Jeg vet at jeg alltid har et valg. Derfor spør jeg ofte om det er dette jeg virkelig vil? Inntil jeg får et annet svar nyter jeg livet slik det er. I stor grad handler det om hvordan jeg velger å tenke. Fokuserer jeg på alt jeg mangler, forsterker jeg det og livet mitt blir begredelig.

«Den som aldri har gjort en feil har aldri prøvd noe nytt.»
Albert Einstein

Det er utrolig spennende  å utforske mine innerste hemmeligheter. Finne ut hva som har begrenset meg, og hvordan jeg løser opp fastlåste tankemønstre, slik at jeg kan åpne opp for en ny og magisk verden. I stor grad handler det om å se med kjærlige øyne på meg selv. Ikke være så fordømmende og selvkritisk som jeg alltid har vært. Jeg ser mer og mer at jeg eier en indre fred som kommer fra et varmt og omsluttende hjerte. Et hjerte som bare vil meg vel. Det hjelper meg til å se min egen storhet og glede meg over alt jeg blir vist.

Det lærer meg til å lytte og ta i bruk alle sansene mine, fange opp energier, se tegn, tolke drømmer og syn, samt oppfatte betydningen av kroppens ulike fornemmelser. Jeg blir som et finstemt instrument som reagerer på alt rundt seg. Jeg lærer å bruke energien min til å heale både meg selv og andre.  Ren magi, spør du meg.

Etter at jeg lærte å lytte til hjertets stemme forstår jeg  mer og mer hvor viktig kjærlighet er.  Jeg klarer mer og mer å gi slipp på sinnet mitt, som jeg har lært å kjenne som et av mine forsvarsmekanismer. Det er så lett å reagere med sinne når jeg egentlig blir såret eller kjenner meg maktesløs.

Tenk om jeg heller kunne reagere med kjærlighet.  Når jeg klarer å se bak sinnet mitt, kan jeg se detaljene i noe som jeg ikke har sett før. Jeg forstår at jeg må gi slipp på sinnet for å komme videre og vokse som menneske. Det betyr at jeg må jobbe med det som utløste sinnet.

«Å frigjøre sinne vil sponse vekst av kjærlighet.»

Det skal så lite til for å kjenne på gleden og undre meg over livets mysterier. Som når jeg lytter til sangen «Himlen i min favn». En sang som griper meg og får meg til å kjenne på gleden ved å være til. Faktisk har jeg nnynnet på den for meg selv i hele dag. Den er så vakker. Her er  noen strofer som særlig treffer meg ….

Hvem har tent en stjerne
Som speiles i ditt øye
Hvem tok mørket bort ….

Gi at dine dager
Får bli til andres glede
Gi at alle møter deg
med kjærlighet og tro
Aldri skal jeg glemme
De ordene jeg hørte
Hva som enn oss hender
Vil de gi oss kraft og mot

Hvem har tent den stjernen
som speiles i ditt øye
Himmeldiamanten …….

Her er selve sangen:

«Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, det er likegyldighet. Det motsatte av kunst er ikke stygghet, det er likegyldighet. Det motsatte av tro er ikke kjetteri, det er likegyldighet. Og det motsatte av liv er ikke død, det er likegyldighet.«
Elie Wiese

Jeg vet at jeg er underveis og går i riktig retning. Inntil jeg er klar for noe annet, nyter jeg min selvpålagte alenehet. Jeg kjenner meg ikke ensom, fordi jeg vet at jeg uansett hvor jeg er, og hva som skjer er omsluttet av kjærlighetens magi og nærhet.

Jeg kjenner en varm intens glede ….. aldri likegyldighet.



Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Anam Cara

Alle drømmer vi vel om hvor fantastisk det må være å ha en sjele venn. Tenk så godt å være sammen med en som forstår meg og godtar meg som den jeg er og vice versa.

Alle hjerters dag, som er den 14 februar, forsterker denne drømmen om å få oppleve samhørighet med et annet menneske, slik en sjele venn er.

Kanskje du er så heldig at du har funnet din sjele venn?

Jeg for min del har en slik sjelevenn. Kontakten oss i mellom er for det meste usynlig for andre. Uansett gir den stor glede og trygghet. Den skaper magi til livet og gir det en ekstra dimensjon, bare vi kan oppleve. En dag er jeg sikker på, at kontakten med sjelevennen min vil manifestere seg, også fysisk.

Uansett hva fremtiden bringer, takker jeg for å ha møtt og opplevd nærheten til sjelevennen min.

Her er bakgrunnen for begrepet «sjele venn» og hva som egentlig ligger i betegnelsen.

Sjele venn = Anam cara

I den keltiske tradisjonen, finnes det en vakker forståelse av kjærlighet og vennskap. En av de mest fasinerende tankene er ideen om kjærlighet mellom sjeler, «anam cara». Det kan høres ut som en dyr fransk parfyme, men refererer til keltisk åndelig tro om sjelers tilkobling og tilhørighet.

Det er antatt at sjelen stråler rundt den fysiske kroppen, som en aura. Når jeg kobler meg til et annet menneske og vi blir helt åpne og tillitsfulle med hverandre,  begynner sjelene våre å flyte sammen. Når en slik dyp forening skjer, er det sagt at jeg har funnet min «anam cara» eller sjele venn.

Min «anam cara» aksepterer meg alltid som den jeg virkelig er, holder meg i skjønnhet og lys. For å sette pris på denne sammenhengen, må jeg først erkjenne mitt eget indre lys og skjønnhet. Dette er ikke alltid lett å gjøre. Kelterne trodde at når jeg inngår et «anam cara» vennskap, vil det hjelpe meg til å vekke bevisstheten om min egen natur og oppleve gleden ved  andre.

«Anam cara» er en jeg forteller, avslører de skjulte intimitetene i livet mitt til. Med min «anam cara», kan jeg dele mitt innerste selv, mitt sinn og hjerte. Dette vennskapet er en handling av anerkjennelse og tilhørighet. Når jeg har en «anam cara», er  vennskapet ofte på tvers av alle konvensjoner, moral og kategori. Jeg blir forent med «vennen til min sjel».

Den keltiske forståelsen  setter ikke begrensninger, som sted eller tid for sjelen.  Sjelen er et guddommelig lys som strømmer inn i meg og inn i den andre.

Å tilhøre  hverandre vekker og fostrer et dypt og spesielt fellesskap. Når jeg elsker, åpner jeg livet mitt til en annen. Alle barrierer er nede. Beskyttende avstander kollapser. Den jeg elsker er gitt absolutt tillatelse til å komme inn i mitt aller helligste rom. Det krever mot å la noen komme så nær.

Der et vennskap gjenkjennes som en gave, vil det  forbli en velsignelse ….. Når jeg er velsignet med en «anam cara»,  tror irene, at jeg har kommet til det mest hellige stedet som finnes i meg. Med andre ord hjem. Denne bindingen mellom venner er uoppløselig.

I følge John O’Donohue, en irsk poet, filosof og katolsk prest:

«… du deltar i en gammel og evig forening med menneskeheten som skjærer på tvers av alle barrierer  av tid, referanserammer, filosofi og definisjoner. Når du er velsignet med en anam cara, tror de irske at du har kommet til det helligste stedet: hjem «

Alle vennskap reiser gjennom den mørke dalen av fortvilelse. Jeg har vært der og ganske sikkert du også.

Alle aspekter av hengivenhet blir testet. Jeg kan miste tiltrekning og magi. Følelsen av hverandre kan mørkne, og livet kjennes tung og meningsløst. Kommer vi gjennom denne tiden, kan relasjonen vår renses med kjærlighet. Falskhet og behov vil falle bort. Dette fører oss inn i nye omgivelser, der hengivenhet kan vokse igjen. »

Her er noen sitater fra Jon O’Donohues bok «Anam Cara», som forøvrig er en av de bøkene som står mitt hjerte nærmest. Den eier uendelig mange kloke ord og åpner opp til det magiske indre livet. Et liv som vi alle kan ta del i, om vi åpner opp for det.

«Ekte vennskap eller kjærlighet er ikke produsert eller oppnådd ved en handling av vilje eller hensikt. Vennskap er alltid en handling av anerkjennelse. «

“Når kjærligheten våkner i livet mitt, i mitt hjertes natt, er det som daggry bryter ut inne i meg. Der det før var anonymitet, er det nå intimitet, der det før var frykt, er det nå mot, hvor det før var forlegenhet, nå er det en rytme av nåde og stille ro, der jeg før pleide å være ute av balanse, er jeg nå harmonisk og i takt med meg selv. Når kjærligheten våkner i livet mitt, er det som en gjenfødelse, en ny begynnelse. “

«Vi trenger ikke å gå ut og finne kjærligheten, snarere må vi være stille og la kjærligheten oppdage oss.»

«Kjærlighet er en forståelse av daggry, og forståelsen er dyrebar. Hvor du blir forstått, er du hjemme. Forståelse nærer tilhørighet. Når du virkelig føler deg forstått, føler  du deg fri til å gå  inn i tillit og ly av den andres sjel. «

«Din noble venn vil ikke akseptere at du forestiller deg, men vil forsiktig konfrontere deg med din egen blindhet. Slikt vennskap er kreativt og kritisk, det er villig til å forhandle i vanskelig og ulendt territorium, motsigelser og sårbarhet».

«Det kan være et møte på gaten, eller en fest eller et foredrag, eller bare en enkel, banal introduksjon, så plutselig er det et glimt av gjenkjennelse og glør av slektskaps glød. Det er en oppvåkning mellom dere, en følelse av gammel viten.«

 «Inspirasjon er alltid en overraskende besøkende.»

«Alle mulighetene for den menneskelige skjebne sover i din sjel. Du er her for å innse og respektere disse mulighetene. Når kjærligheten kommer inn i livet ditt, vil ukjente dimensjoner av din skjebne vekkes og blomstre og vokse. Muligheter er det hemmelig hjertet av tid. «

«Hjertet er innersiden av livet ditt. Den menneskelige reisen arbeider for å gjøre dette indre ansiktet vakkert. Det er her at kjærlighet samles i deg. Kjærlighet er helt avgjørende for et menneskeliv. For kjærlighet alene kan vekke det som er guddommelig i deg. I kjærlighet, vokser du og komme hjem til deg selv. Når du lærer å elske og la deg bli elsket, kommer du hjem til hjertet av din egen ånd. Du er varm og lun. «

«Virkeligl intimitet er en hellig opplevelse. Det avslører aldri sin hemmelige tillit og tilhørighet til øyet av en neon kultur. Ekte intimitet er av sjelen, og sjelen er reservert. «

Kjærlighet avslører den spesielle og hellige identiteten til et annet mnneske. Kjærlighet er det eneste lyset som virkelig kan lese den hemmelige signaturen til en annens individualitet og sjel. Kjærlighet alene er literate i verden av opprinnelse, den kan tyde identitet og skjebne.»

John O’Donohue


For meg er hver dag en glede. Selv midt i tunge tider gjør kontakten med min «anam car» livet lysere og lettere. Det skaper et håp i meg som lyser og viser meg vei gjennom den mørkeste natten. Magi, ikke sant!!!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Grenser og medfølelse

«Livet er alltid i endring. Vi er alltid i endring. Vi lever i en elv av endring, og en elv av endring bor i oss hver dag vi får et valg. Vi kan slappe av og flyte i den retningen som vannet strømmer, eller vi kan svømme hardt mot det. Hvis vi motstår elva, vil vi føle oss plaget og slitne mens vi trår vannet, sittende fast på samme sted. Hvis vi flyter med elva, vil energien i tusen fjellbekker være med oss, fylle våre hjerter med mot og entusiasme. »
Elizabeth Lesser

Over tid har jeg vært opptatt av følelsen jeg får av skyld når jeg trekker meg bort fra situasjoner som ikke er godt for meg å være i.  Hvordan jeg opplever å sette grenser for meg selv.

I dag har jeg tenkt på gjerder. Jeg tar det som en metafor for grenser i livet. Det finnes mange forskjellige typer gjerder, men de har alle samme formålet, å skape en grense.

Enten det er et nydelig hvit stakittgjerde,  eller et elektrifisert nettinggjerde i et fengsel, betyr det at en linje er trukket. Dette er enten et sted for nye begynnelser eller et stopppunkt, avhengig av ståstedet vårt.

Å sette grenser har alltid vært en utfordring for meg. Inntil nå, sikkert også fremdeles, har jeg behov for å bruke tid, for å erobre grensene mine på nytt.

Det er noen anledninger hvor en beslutning om å sette grensene jeg er forpliktet til å gjøre overfor meg selv, eller overfor andre har bivirkninger.  Det jeg gjør kan skade andre, i alle fall på kort sikt. Jeg må gjøre det for å beskytte meg. Det være seg  personlig sikkerhet, interesser, grenser, integritet osv. Jeg  har i slike tilfeller blittt kilden til en annens sorg.

Jeg er omsorgsfull og hensynsfull av natur, noe som gjør at en slik beslutning uunngåelig får meg til å oppleve skyldfølelse. Denne ubehagelige følelsen stammer fra min egen medfølende respons mot andres smerte som jeg på en måte delvis er ansvarlig for.

«Den eneste grunnen til at vi ikke åpne våre hjerter og sinn til andre mennesker er at de utløser forvirring i oss, slik at vi ikke føler oss modige nok eller bra nok til å håndtere situasjonen. I den grad vi ser klart og medfølende på oss selv, føler vi oss også trygge og uredde til å se inn i andres øyne. »
Pema Chodron

Så ironisk det kan virke, ved å vise en annens ulykke, empati er det skyldfølelse jeg ofte sitter igjen med.  For til syvende og sist er det perspektivet mitt som bestemmer følelsene mine. Så hvis  jeg for eksempel følelsesmessig identifiserer meg med en annens opplevelse av tap eller avvisning, vil jeg føle medfølelse for vedkommende. Men hvis jeg deretter retter oppmerksomheten på meg selv som har tilskyndet avvisningen, kan jeg ikke  hjelpe for at jeg kjenner meg  dårlig.  Med andre ord, rett og slett, skyldig fordi jeg måtte sette en grense.

Empatien jeg opplever, nesten dikterer at jeg opplever negative følelser om meg selv, for å gjøre det jeg innser at jeg ikke har råd til ikke å gjøre.

Jeg kunne gi utallige eksempler som knytter medfølelse til skyldfølelse.   Egentlig er medfølelse en veldig sunn og naturlig følelse, enten den er rettet mot meg selv og andre. Skyldfølelse er en  usunn, selvødeleggende følelse.

Slike  negative eksempler kan inneholde relasjoner til foreldre / søsken/ barn, lærere / brudd i parforhold, osv.  Det som slår meg er at det kan hende at de varmeste, mest berørte og omsorgsfulle følelsene jeg har, ender opp med å fremkalle betydelig lidelse i meg.

«De mest vanskelige tidene for mange av oss, er de vi gir oss selv.»
Pema Chodron

Akkurat nå handler det for meg om en nær relasjon som har krevd mer enn jeg er i stand til å gi. Jeg har innsett at det jeg gir virker som en sovepute for den andre. Derfor må jeg trekke meg bort for at den andre skal vokse. Jeg må sette en grense. Det er både tøft og smertefullt. Særlig når jeg ser hvordan det sårer den andre. For min egen del må jeg holde mer avstand for å bevare meg selv.

Det er ikke  lurt å la følelser av skyld, eller rettere sagt, forsøket på å unngå dem, spille en viktig rolle i avgjørelser som  jeg trenger å ta. Som voksen har jeg all rett til å gi mitt eget velbefinnende topp prioritet når jeg skal bestemme hvordan jeg skal handle. Likevel, i å gjøre noe som jeg er fullt berettiget til å gjøre, kan jeg til tider også skade andre.  Og i den grad jeg er varm og omsorgsfull, forårsaker en slik skade at jeg sårer meg selv også.

«Noen tror at det er å holde fast som gjør dem sterke, men noen ganger er det å gi slipp.»

Ofte før, førte slike grensesettinger til at jeg brukte sinne for å klare å sette dem.

Jeg husker godt at jeg ble veldig sint på et  familiemedlem.  Sinnet mitt virket helt uforholdsmessig til gjerningen. Men jeg følte meg invadert, brukt, utnyttet. Jeg anklaget, jeg ropte. Jeg slengte med døren. Jeg bygget et veldig solid og stygt gjerde. Men effekten på kroppen min var som å hale en tung sementsekk på plass. Det tok mye krefter. For ikke å glemme effekten dette hadde på følelsene og humøret mitt.

Etter mitt » sinne gjerde » var godt på plass, ble jeg utslitt, med stive muskler, ute av stand til å sette pris på gjerdet jeg så tydelig hadde satt opp. Jeg hadde laget et veldig definert grense, men til hvilken pris, både for meg og for familien min.

Hvordan kunne jeg ha handlet annerledes uten å behøve å sette grensen i raseri. Kunne jeg ha skapt denne grensen ved  å begrunne behovet jeg hadde for å sette den. Sette grensen med respekt for mine, og andres situasjon og ikke med det brennende sinnet jeg viste.

Hvordan ville det føles å bare fortelle hva jeg trenger og har behov for, med den enkle antagelsen at det jeg sier vil bli respektert og anerkjent? Hvorfor er det så vanskelig å bare si «nei » eller «Jeg kan ikke » eller » Jeg er ikke enig med deg … » ?

Det er enkle ord, som brukes regelmessig av småbarn, og for meg, representerte de det mest komplekse fremmedspråk . Disse små ordene var noen av de mest vanskelig for meg å uttale.

«Og fremfor alt, aldri tro at du ikke er god nok. En mann skal aldri tenke slik. Min tro er at i livet vil andre ta deg for hvordan du ser på deg selv.»
Isaac Asimov

I mitt eget liv, tror jeg det handler om en følelse av  uverdighet. Fordi jeg ikke har følt at jeg hadde rett til å sette grenser, har jeg hatt behov for å skape mye sinne for å få energi  og mot til å ta vare på mine  egne behov. Jeg hadde oppdaget at sinnet mitt skjulte skyldfølelsen jeg bar på og gjorde beslutningen lettere for meg.  For meg var det blitt et nederlag å måtte sette grensene som jeg så sårt trengte for å kunne ta vare på meg selv. Jeg har ofte satt i gang de merkeligste argumenter med et formål å bygge gjerder, for slik å beskytte meg. Resultatet ble enda verre for den andre, som opplevde sinnet mitt som urimelig og som en total avvisning.

Det er heldigvis enklere måter som ikke involverer så mye smerte og skade, både for meg og de andre som er involvert. Den gamle metoden var for kostbar, for kroppen og sjela mi.

«Kjærlighet bringer deg ansikt til ansikt med deg selv. Det er umulig å elske andre hvis du ikke elsker deg selv. »
John Pierrkos

Jeg har omsider endret kurs. Det handler om  å ta et medfølende ansvar, en læring for å ta et ansvarlig valg i forhold til mine egne behov, med medfølelse, både for meg selv og for andre. Jeg er villig til å kjenne på smerten og skyldfølelsen det kan gi. For innerst inne vet jeg at disse følelsene bare er følelser, og ikke det jeg virkelig trenger, eller det den ande virkelig trenger.

Det er et nye ord, men jeg praktisere det. Og vet du, det er blitt et veldig lett språk å bruke. Jeg bruker de nye ordene i små samtaler, som et  «Nei takk» ytret med vennlighet, men med fasthet, en «Jeg beklager, men jeg kan ikke gjøre det nå.»

Og resultatet er en mykere gjerde, kanskje mer av en hekk. Fortsatt en grense, fortsatt en begrensning, men så mye enklere å vedlikeholde. Så mye bedre å ha i livet mitt.

«Å være fullt levende, fullt menneske, og helt våken er å stadig bli kastet ut av redet.»
Pema Chodron

Og en ekstra fordel  jeg har fått ved å endre måten jeg bygger gjerder rundt meg på, er at når jeg eller noen  foretar en endring, påvirker det alle. Kanskje mitt mykere, mildere gjerde vil vike for et som  du skal lage rundt deg. Kanskje vi alle møtes i et felles medfølende ansvar.

Slik er livet. For meg er det bare slik det må være. Jeg kan ikke la være å engasjere meg, selv om jeg kan såre meg selv eller andre en eller annen gang i fremtiden. Ingenting kommer med garantier. For meg er det nødvendig å handle ut fra situasjonen slik den er og utvikler seg. Derfor lever jeg i dag og lar morgendagen ta hånd om seg selv. Jeg er så takknemlig for at gjerdene mine fungerer, selv om de er lave og gir godt innsyn til den jeg er for alle som går forbi. Porten står åpen så det er bare å ta en tur. Du er hjertelig velkommen inn.

«Fantasi er nøkkelen til alle dine suksesser. Drømmer går virkelig i oppfyllelse ikke en gang, men så mange ganger som du kan forestille deg. Et sted over regnbuen begynner med meg , akkurat der jeg er.»
Gigi Galluzzo

Jeg tror at de fleste av oss opplever mange slike situasjoner som jeg har beskrevet ovenfor. Tenk over det!

Besøk siden min, Synnas verden på FB,

https://www.facebook.com/Synnasverden

Nytt mot


Selv når hjertet kjennes knust og jeg trenger nye begynnelser, kjenner kjærligheten ingen grenser, ingen avslutning. Det er så mye vakkert rundt meg, og hvem ville trodd at jeg skulle være så heldig å være vitne til det? Jeg overgir meg. Jeg overgir meg til kjærlighetens utrolige veier og magi. I dag har den bevisst på den mest vidunderlige og ettertrykkelige måte at den er reell. Utrolig og magisk. Om jeg ikke hadde opplevd det, ville jeg aldri ha trodd det. Jeg overgir meg til livets mysterier. De er langt mer magiske enn jeg noensinne hadde drømt om. Jeg vet at du er enig i det.


«Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
Den gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannheten.
Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
Kjærligheten tar aldri slutt.
For vi forstår stykkevis.
Men når det fullkomne kommer,
skal det som er stykkevis, ta slutt.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn,
forsto jeg som et barn.
Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
Nå ser vi i et speil, i en gåte,
da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis,
da skal jeg erkjenne fullt ut.
Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.
Men størst blant dem er kjærligheten.»
Fra 1. Kor. 13

Jeg må overgi meg. Fordi jeg opplever livets magi så sterkt. Det jeg trodde var slutt, har bare ikke begynt enda. Det viste du meg for litt siden. Det som har vært er bare innledningen. En innledning som bereder grunnen for det som er virkelig og ikke bare baserer seg på det som ikke kan sees. Jeg forstår det ikke. Slik er det bare. På hvilken måte og når har jeg ingen anelse om. Det spiller ingen rolle. Når tiden er moden vil det som skal skje, skje. I mellom tiden …….


«Hvis du skal gjøre noe, gjør det for kjærlighet eller ikke gjør det i det hele tatt.»
Harold Klemp


Ingen kan få livet til å bevege seg raskere enn det vil. Jeg vil veldig gjerne at det skal bevege seg rask akkurat nå, men det ligger ikke i min makt å få det til å skje. Uansett hvor vanskelig situasjonen kan synes å være, vil livet skje i sitt eget tempo. Ikke et minutt raskere. Det spiller ingen rolle hva jeg ønsker. Livet har sin egen agenda. Det handler om å være tålmodig med meg selv. Være tålmodig med deg. Være tålmodig med andre. Være tålmodig med livet. Tålmodighet lønner seg alltid. Det er jeg aldeles sikker på.

«Det er de som følger kart, og de som lager dem.»
Ukjent


Det er bare det at det finnes ingen kart jeg kan følge når jeg ønske å gå kjærlighetens vei. Det er umulig å lage kart fordi veien og terrenget endrer seg til stadighet. Det eneste som kan vise vei er hjertet. Det eier et innebygd kompass som alltid viser retningen jeg trenger å gå for å nå frem dit jeg er ment å være. Følger jeg hjertets anvisning vil jeg aldri gå meg vill. Et kart vil bare lede meg på villspor fordi veien det peker ut, ikke finnes lenger eller er endret.


«Når du ønsker å se skjønnhet og glede i hverdagen, skjer det noe magisk. Det vanlige livet blir ekstraordinært, og livet begynner å gi næring til sjelen.»
Ukjent

Tankene mine kan ikke forhindre at det skjer noe vondt og negativt rundt meg. Slik er det dessverre. Jeg kan ikke styre alt. Hver eneste dag er det heldigvis noe godt som skjer meg, såvell som noe mer utfordrende. Jeg opplever øyeblikk av lykke og kjærlighet, selv om det ofte bare er små gleder som jeg nesten ikke legger merke til mellom alt som tynger meg. Jeg opplever tap også. Slik er livet.


Når jeg forbereder meg på nye utfordringer, på noe som er vanskelig, oppfordrer jeg meg selv til å bare fokusere på det positive.
Stort sett er dette gode råd. Holdningen jeg inntar vil sikkert påvirke utfallet av det meste i livet mitt.


Jeg stopper utviklingen min ved å ikke innse sannheten, om at noen ganger vil ikke alt gå som planlagt eller som jeg håpet på.
Noen ganger vil jeg mislykkes. Jeg gjør feil. Eller andre gjør fei. Eller det var ikke modent enda.
Og det er helt greit!

Faktisk er det å gjøre feil det jeg trenger for å vokse. Det setter utviklingen min i fokus og jeg anstrenger meg for å lykkes. Jeg trenger å være sterk.


«Å være sterk er ikke å løpe fortest eller hoppe høyest.
Å være sterk er ikke å vite mest og være den fremste.
Å være sterk er å akseptere livets vilkår.
Å være sterk er å tenke om igjen når livet ikke blir som planlagt.
Å være sterk er å se mulighetene i det som virker umulig.
Å være sterk er å kjempe tross motvind og la det bli til en utfordring.
Å være sterk er å våge å være.
Å være sterk er å orke å reise seg og gå videre etter hvert nederlag.

Sann styrke finnes inne i oss, i vår følelse av egenverd. Det er den som gjør at vi våger, til tross for motstand. Orker til tross for motvind. Kan til tross for hindringer. Det er dette som er å være sterk.»

Men bare om jeg ser på å gjøre feil som et nyttig verktøy.
Om jeg beklager problemene mine, dveler ved feilene mine og velger å aldri prøve igjen, ja da har jeg virkelig feilet. Hva er poenget med å tenke slik? Kanskje jeg lærte noe av det som gikk galt, slik at det blir bedre neste gang.


Jeg har blitt såret, og var derfor redd for å prøve igjen, eller jeg fant ingen hensikt med det jeg hadde satt meg fore lenger. Målet syntest så fjernt og utopisk.


Så jeg ga opp slik jeg gjorde nå nettopp. Jeg hadde oppnådd mye, men ikke kommet så langt som jeg kunne ha ønsket. Det ble rett og slett for vanskelig for meg. Jeg kastet inn håndkleet og overga saken til høyere makter, eller skjebnen om du vil.

Men etter dager med grubling og leting etter utveier, fant jeg løsningen. Jeg trengte ikke gi opp. Jeg begynte å jobbe med meg selv og min egen utvikling på alle områder av livet. Slik kunne jeg finne frem til den beste utgaven av den jeg er og slik påvirke det jeg ønsket meg.


Jeg har mer og mer forstått at å leve, er å gi slipp på selvbeskyttelsen min . Det er å være åpen om den jeg er og vil være. Det betyr også å vise frem følelsene mine, selv om jeg føler meg sårbar, såret, trist, avvist osv. Det handler om å holde hjertet åpent og være ærlig hvert eneste øyeblikk.


I denne prosessen har jeg virkelig lært mye. Jeg lærte å følge intuisjonen min. Jeg lærte å kommunisere via andre sanser. Jeg lærte tillit. Jeg lærte tålmodighet. Jeg lærte takknemlighet. Jeg lærte hva kjærlighet handler om og betyr. Alt takket være at jeg feilet første gang jeg prøvde.


«De eneste veggene i livet mitt har jeg bygget selv. Derfor tømmer jeg tankene for feil, overbelastninger og konflikter. Slik frigjør jeg sinnet fra uproduktive, unødvendige tanker om meg selv og livet mitt.»
Ukjent

For litt siden ble det for mye for meg igjen. Jeg ga opp.
Jeg sluttet å drømme.


Det morsomme er, det varte ikke lenge. Bare noen timer.
Noe hendte inne i meg. Noe falt på plass gjennom en spesiell opplevelse i dag. Den kan ikke beskrives godt nok. Til det er den for spesiell og for dyrebar for meg til at jeg vil uttrykke den gjennom ord. Den viste meg med all tydelighet at det bare er snakk om tid, ikke om…. Jeg visste med sikkerhet at alt vil ordne seg. Ikke når, men at det vil bli alt jeg ser for meg og enda litt til.

Takk kjære feil.
Takk for at jeg er blitt jekket ned slik at jeg kan slipe kantene mine og perfeksjonere ferdighetene mine.
Takk for at du oppmuntrer meg til å utvikle evner jeg aldri ville ha utforsket.
Takk for at du viser meg nye retninger, nye tilnærminger.
Takk for du tvang meg til å utvikle styrke og en fleksibilitet som jeg aldri ellers ville ha hatt.
Takk for å ydmyke meg gjennom smerte, hjertesorg, sorg og fortvilelse. Alt jeg har strebet etter å unngå. Men det er ingen måte å unngå dem på, er det vel ? Bare lære å oppleve dem på en klok måte.


Jeg ønsker at du også kan oppleve feil og lære av dem slik jeg har gjort.

Jeg minner meg selv på at jeg vil lære mye i tiden fremover. Lære mye jeg enda ikke tror at jeg kan mestre. Det er på tide å lære dette nye som jeg bare vagt fornemmer at jeg kan lære. Å gjøre feil er nødvendig for å triumfere.


Jeg ønsker det samme for deg.


Så vær så snill, når du jobber mot noe stort, omfavn alle feilene du gjør underveis. Vær takknemlig for dem. De er byggesteinene for store prestasjoner.


Jeg feiler hele tiden. Igjen og igjen. Og jeg vil helt sikkert fortsette med å feile.


Fra utsiden, ser du kanskje bare alle feilgrepene mine, alle snubletrådene som har sendt meg hodestups overende, igjen og igjen. Og det er reelt. Men inne i meg, har jeg bygget kompetanse til å gripe mulighetene, til å vokse i medfølelse, vokse i kjærlighet og å vasse gjennom gjørme selv om den er nær ved å drukne meg.


Du kan gjøre det samme. Hvis du allerede gjør det, omformuler meldingen. La opplevelsen din bety noe større enn øyeblikket. Fordi den inneholder stor visdom og dermed nye muligheter for deg.
Det er det som har skjedd med meg. Livet slutter aldri med å overraske. Er det ikke herlig?

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Fra uro til glede


«Depresjon er et rop om kjærlighet.
Frykt er et rop om kjærlighet.
Sinne er et rop om kjærlighet.
Sorg er et rop om kjærlighet.
Sjalusi er et rop om kjærlighet.
Skyldfølelse er et rop om kjærlighet.
All ulykkelighet er et rop om kjærlighet. »
Robert Holden

Denne bloggen må jeg dele på nytt i dag. Kjenner at den er viktig akkurat i dag. Her er hva jeg skrev for noen år siden:

I går var jeg så glad, helt til ….
Merkelig egentlig hvor lite som skal til noen ganger før humøret endrer seg og verden kjennes som en fiende. En fiende som gjør alt den kan for å ta rotta på meg. Alt startet med et brev i postkassen. Det var et saklig brev som ikke sa noe annet enn at kostnadene ved noe jeg trenger, kom til å bli høyere enn jeg hadde tenkt meg. Egentlig var det helt greit. Jeg aksepterte situasjonen og tenkte at slik var det bare. Ingen fare, jeg hadde råd til det.


Noe endret seg der og da inne i meg. Jeg som hadde tenkt positive tanker og kjent på gleden over å være til, så plutselig med negative øyne på livet mitt. Jeg begynte å fokusere på alt jeg manglet. Det hjalp ikke hvor mye jeg prøvde å endre fokus og tenke på alt som var positivt rundt meg. Øynene mine falt på dette visdomsordet:


«Du tror kanskje at du har utfordringer, men du har også mange velsignelser. Noen ganger tar det bare et øyeblikk av bevisst innsats å gjenkjenne disse velsignelsene. Når du fokuserer på gaver i stedet for problemer, vil hele perspektivet ditt endres, og du vil se velsignelser overalt.»

Jeg prøvde virkelig, men tankene hadde sin egen vilje og raskt var jeg tilbake i det negative tankemønsteret. Jeg prøvde å avlede meg selv med ulike aktiviteter, men ingenting fenget og jeg fant ikke ro, samme hva jeg gjorde.


Natten ble urolig. Jeg var som en strikk som var tøyd litt for langt. Jeg kjente på avgrunnen under meg. Alt var bare uro. Søvnen innhetet meg, men det var ingen god søvn. Jeg våknet ofte. Hver gang så jeg ulike senarier for mitt indre øyne. Jeg forsto at det var noe jeg skulle forstå, men hva?


Det jeg så var fra et fugleperspektiv. Vanligvis ser jeg fra bakkenivå. Denne gangen ble jeg løftet opp og så ned på jorden. Jeg så ulike landskap, jeg så det samme steingjerdet som jeg hadde sett noen dager tidligere. Jeg så skog, et tre og en sti som buktet seg gjennom landskapet. Jeg så odden der flygelet fra et tidligere syn, i går, hadde stått. Denne gangen var ikke opplevelsen rettet mot deg og det du strever med. Den var rettet mot meg. Det forsto jeg, men ikke mer. Uroen ble mer og mer intens før jeg endelig omsider sovnet og fikk en lengre sammenhengende søvn.


Da jeg våknet var uroen fortsatt der. Tankene mine kretset rundt det jeg hadde sett og hvorfor jeg var så urolig. Var jeg så skjør, at bare litt motgang kunne vippe meg av pinnen slik. Jeg visste at det ikke var sant. Jeg har et sunt forhold til livet og vet at jeg klarer å ri enhver storm av. Hva var det jeg hadde opplevd, og hvorfor klarte jeg ikke å legge det bort og fokusere på alt som var godt og positivt.

Plutselig forsto jeg det og all uroen ble borte som ved et trylleslag. Jeg tror bestemt at denne opplevelsen er gitt meg, for at jeg skal vende blikket innover og erkjenne noe av det jeg helst ikke vil se om meg selv. Jeg vil så gjerne mestre, være sterk. Det jeg oppdaget er at jeg er svak og sårbar, som de aller fleste, som deg. Jeg måtte innrømme at jeg er begge deler, sterk og svak, som deg. Disse egenskapene danser sammen og gjør meg til meg. Akkurat som din styrke og svakhet gjør deg til unike deg.


Tankene mine falt på turen jeg gikk i går morges. Det hadde snødd og jeg ville fange vinterens siste krampetrekning i kameraet mitt. Å ta bilder av blomster og blad dekket av snø måtte bli vakkert, tenkte jeg. Derfor dro jeg til et sted, der jeg visste at det var både hvitveis, bekkeblom og blåveis. Sist jeg var der, fylte blomstene bakken med sine vakre farger omgitt av en antydning av det grønne. Det presset seg på for å dekke trær og bakken med et vakkert grønt teppe.


Alt var som jeg hadde sett for meg. Men blåveisen manglet. Den hadde gjort jobben sin for i år, og trukket seg tilbake og overlatt scenen til de andre vekstene. Stor var min glede da jeg oppdaget, den ene, blå blomsten som hadde søkt ly tett inntil en trestamme. Den skjulte seg så godt den kunne mellom gress og visne blader, for å forlenge blomstringen, om bare litt lenger. For meg ble det magisk og en historie i seg selv.

«Når du puster inn, sett pris på og ta vare på deg selv.
Når du puster ut,sett pris på og ta vare på alle vesener. »
Dalai Lama

Slik er det med oss mennesker også. Vi har ulike roller, ulike oppgaver, men sammen utfyller vi hverandre, om vi er villige til å gi plass og rom for det. Den lille blåveisen som tappert forsøkte å forlenge blomstringen ved å søke ly, viste meg at vi alle trenger noe å lene oss mot av og til. Og når den må gi tapt, blir den ikke borte for godt, selv om den ikke lenger er synlig. Neste vår står den der og hilser våren velkommen med sitt vakre blå åsyn.


Hva var det som plutselig kom til overflaten i meg. Som jeg ikke fant ly for.


«Det er den draumen
Det er den draumen me ber på
at noko vidunderlig skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.»
Olav H. Hauge

På en måte kjenner jeg meg som et av skogens trær. Et tre som står alene. Det er god plass mellom meg og de andre trærne. Det gjør at jeg står godt plantet på bakken og det er ingen fare for at stormer, særlig høst og vinterstormene skal velte meg overende. Røttene mine har forgreninger under jorden. De finner livskraft fra solen, over meg og henter livgivende vann fra utømmelige kilder i grunnen under meg.


Jeg vet at jeg står der for å oppfylle meg selv, for å bli den beste utgaven av meg selv og oppfylle det jeg er satt til å gjøre, gi kjærlighet. Det er bare ofte så ensomt…..


Når jeg en gang ikke er lenger, vil du kunne lese i årringene mine alt om meg. Du vil se arrene mine, kampene mine, lidelsen, sykdommen, lykken og velstanden finner du også. Du vil se når jeg klarte å motstå angrep og utholdt stormer.


Jeg drømmer om å eie den hardeste veden fordi det viser at jeg var sterk. Samtidig strekker jeg ut grenene mine for å nå deg. Jeg vil så gjerne stå sammen med deg og bli enda sterkere. Jeg vet at ved å vokse sammen med deg, blir jeg også prisgitt din styrke og du min. Røttene våre filtrer seg sammen og må stå sammen, for å overleve de tøffe stormene som garantert vil komme. Klarer vi ikke å stå sammen, vil vi bli et lett bytte for det som uvergerlig vil ramme oss.


«En av de dypeste lengsler i den menneskelige sjel er å bli sett.»
John O’Donohue

Jeg drømmer om at du slutter å snu deg bort, men komme meg i møte slik at vi sammen kan heles og vokse oss enda sterkere. Faktisk ser jeg at du kikker deg over skulderen av og til, ja ganske ofte….. Jeg hører det i vindens susing når den treffer grenene dine.


Gjennom å snakke sammen kan vi bedre forstå sannheten og lovene som finnes i å leve helt og fullt. En kjerne er skjult i oss, en gnist, en tanke, et liv fra evigheten. Vi er unike og ment for hverandre fra tidenes morgen. Jeg vet at du vet det, også. Vi ble skapt for å vise frem skaperverkets unike magi i alt vi er. Er det så rart at jeg drømmer om det.

Som treet, er min styrke tillit. Jeg stoler på at Gud er i meg. Jeg stoler på at det jeg gjør er det jeg er ment å gjøre. Ut fra denne tilliten lever jeg, lengter jeg. Som i går da jeg følte at jeg ikke taklet livet slik det er, lytter jeg til det treet vil fortelle meg:


«Vær stille! Vær stille! Se på meg! Livet er ikke lett, livet er ikke vanskelig. La hjertet fortelle deg sannheten og dine tanker vil bli stille. Du er engstelig fordi din sti fører bort fra tryggheten du kjenner. Men hvert skritt og hver dag leder deg tilbake til der du kom fra. Det er til ditt eget autentiske hjerte.»

En lengsel etter å fortsette der jeg stevner, fyller hjertet mitt med tårer når jeg hører hvordan vinden får treet utenfor vinduet mitt til å rasle. Lytter jeg godt og roer hjertet mitt, vil jeg høre hva det vil si meg. Det roer lengselen min og viser meg lengselens kjerne, dens mening. Det handler ikke om å trekke meg unna det som gjør vondt, selv om jeg av og til skulle ønske det var slik. Det er en lengsel etter tilhørighet, nærhet, å avdekke sårbarhet, for en kjærlighet med …. en jeg har kjær. Det er rett og slett en metafor for livet. Hvert skritt dypere inn i hvem jeg er, hvert skritt en ny oppdagelse, hvert skritt en viten om hvem du er. Hvert skritt på vei hjem sammen.


«Hvor mye trenger vi ikke en annen sjel å klamre oss til, en annen kropp som kan holde oss varme. Å slappe av med og ha tillit til. Og mest av alt, å gi min sjel i fortrolighet til. Jeg trenger dette, jeg trenger noen å hengi meg selv til».
Sylvia Plath

Uroen blir mindre uttalt. Jeg tenker på treet og finner styrke i treets vesen. Det har sterke røtter, god pust, er rolig og det har et langt liv. Det er klokere enn jeg er på så mange måter. Jeg lytter og lytter.


Så slår det meg at jeg vil ikke være et tre. Jeg vil være meg som handler raskt og overilt, som gråter, som fortviler, som danser selv om jeg ikke kan danse, som ler med hele meg, som farger håret turkist, og blir klok av utallige feil eller mangel på handling. Jeg som vokser med oppgaven og som ikke er redd for å avsløre min egen sårbarhet, og min kjærlighet til livet og til deg. Jeg vil være meg selv, om jeg ikke er perfekt. Det er i mitt eget hjerte jeg hører til, hører til sammen med lengselen min etter deg …. . Det er lykke.


«Har du savnet meg mens du var på utkikk etter deg selv der ute.»
Train, Train

Likevel er det mye treet kan lære meg. Det viser at for å overleve må jeg gå ned i dypet, det mørke som finnes under overflaten. Det er der jeg finner kraft og det er der alt nytt liv begynner. Jeg tenker på det, mens jeg sitter her og skriver. Jeg trenger å kjenne på lengselen. Det er den som på merkelig vis gjør meg hel, selv om den smerter. Uten mørket, ville jeg ikke kjenne lyset og trengt å hente frem mine mest skjulte ressurser. Ressursene er det i meg, som alltid vil fremover, oppover og ut i den lyse solfylte dagen. En dag som er full av glede og felleskap med deg. For å oppleve det, må jeg være villig til også å føle på nederlag, sorg og smerte. Det er så visst, en del av det å leve.


«Noen ganger stiller vi spørsmål, ikke for å finne svar, men for å få en stadfestelse av noe sjelen vår allerede vet. Du gjør ikke deg selv en tjeneste ved å bare høre det samme svaret fra omgivelsene eller egoet ditt om igjen og om igjen. Det er viktigere å akseptere sannheten, å foreta en bevisst endring og så gå videre. Gi sjelen en sjanse til å utforske det livet du er ment å leve. Slutt å stille de samme spørsmålene -.. på et tidspunkt må du ta en beslutning.»
Dodinsky


Det som skjedde i går var at jeg begynte å tenke depressive tanker. Tanker om hvor ille jeg hadde det. Hvor mye jeg savnet. Hvor mye galt jeg hadde gjor i livet mit. Listen var uuttømmelig. Tenk at det går ann å gjøre så mye dumt som jeg har gjort. Tenk at det er så mye jeg savner, som jeg drømmer om. Jeg ble rett og slett fanget i mitt eget garn av tenk om, tenk at …..


«Begynn å legge merke til og vær forsiktig med å holde fantasien fri for tanker som du ikke ønsker skal bli virkeliggjort. I stedet, initier en praksis med å fylle dine kreative tanker med å flomme over av ideer og ønsker som du fullt ut har tenkt å manifestere.»
Wayne Dyer


Fugleperspektivet i det jeg så for meg i natt, forteller meg at jeg må våge å se meg selv på litt avstand. Legge bort noen av følelsene som av og til vil knuse meg. Heller se hvor vakker jeg er og at jeg er en verdifull del av skaperverket. Som blåveisen trenger jeg av og til ly for stormen. Det er ikke skammelig å ønske nærhet og felleskap. Det er ikke skammelig å ha drømmer. Det er ikke skammelig å vise min egen sårbarhet. Like lite som det er feil å vise min egen styrke.

Samtidig har det ingen hensikt å trekke meg unna det jeg drømmer om. Kan jeg ikke vedkjenne meg det, hvordan skal jeg da oppnå det. Jeg er da ikke et dårlig menneske, eller mindreverdig fordi jeg ønsker meg noe jeg ikke har. Jeg har et fullverdig liv, selv om jeg ikke har akkurat dette ene, som hjeret mitt lengter etter. Det handler om å tillate livets magi å innhente meg. Når jeg åpner meg opp, kommer det alltid noe uventet, noe magisk til meg, som gir mening og som gjør meg glad.

Det var det som skjedde i dag morges, da jeg forsto mismotet mitt og det jeg hadde sett i fugleperspektiv. I stedet for uro fylles jeg med takknemlighet igjen. Og alt er som det skal være.


Noen ganger er ikke drømmer oppnåelige, uansett hva jeg gjør. For meg er det slik med det jeg ønsker meg aller mest. I alle fall akkurat nå. Det er ikke bare å holde fokus på målet. Faktisk må jeg våge å gi slipp på drømmen og overgi den til høyere makter. Det som er ment å bli, det blir. Alt som skjer er til mitt eget beste. Jeg vet at det også vil være til ditt beste ….

Det er et løfte og det forholder jeg meg til. Jeg er så glad.
«Følelsene som sårer mest, følelser som svir mest, er de som er absurde. Lengselen etter umulige ting, nettopp fordi de er umulige; nostalgi for det vi aldri var, ønsket om hva som kunne ha vær, sorg over ikke å være en annen, misnøye med verdens eksistens. Alle disse halvtoner av sjelens bevissthet skaper i oss et smertefullt landskap, en evig solnedgang over det vi er.»
Fernando Pessoa

Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden


Fremover

Noen ganger kan det kjennes som jeg lever i min egen verden. Jeg har staket ut retningen for livet mitt. Ingen skal få hindre meg fra å nå dit jeg drømmer om å komme, med mindre jeg saboterer mine egne drømmer. Det handler i stor grad om å være sann mot meg selv og det jeg står for. Det handler om å leve fullt og helt hvert øyeblikk, og ikke la meg distrahere av noe eller noen.


«Tro ikke. Du vet allerede hva du har å gjøre, og du vet hvordan du skal gjøre det. Hva er det som hindrer deg «
Tim Grover


Snarere enn å analysere og tenke, handler det om å gjøre det jeg vet er rett. Følge magefølelsen, min indre viten og det jeg instinktivt føler at jeg burde gjøre. Som Oprah Winfrey har sagt:

«Hver eneste riktige avgjørelsen jeg noensinne har tatt, har kommet fra magefølelsen min. Hver feil beslutning jeg har foretatt var et resultat av at jeg ikke lyttet til stemmen i meg selv. «


Å følge den indre stemmen min er vanskelig. For meg har det gitt mange vonde stunder der jeg har vært redd for at alt jeg føler er rett for meg, er et selvbedrag. Ofte er ikke det jeg vet inne i meg, bevist gjennom ytre forhold. Det er en viten som kommer fra hjertet mitt, fra mitt indre skattkammer. Jeg har brukt lang tid på å våge å stole på denne stemmen. Og enda lengre tid på å våge å stå frem med hvordan jeg tar avgjørelser i mitt liv. Redselen for andres dom og hva de må tenke om meg, har hemmet meg.


I det øyeblikket jeg begynner å tenke, har jeg allerede tapt. Tenker jeg for mye, begynner jeg å forholde meg til fornuften og da kommer tvilen, og angsten for at jeg tar feil farende inn over meg og lammer meg. Heldigvis skjer det stadig sjeldnere, fordi jeg oppdager at det jeg tror på og gjør gir resultater.


For meg har det vært viktig å handle umiddelbart når jeg fornemmer at noe er viktig. Som regel er det noe som skal deles.
Noen ganger skjer det noe som får meg ut av balanse. Ofte skjer det fordi jeg skal oppdage noe om meg selv som jeg skal lære å handle annerledes på. Tror du ikke at det er slik? For meg er det absolutt en sannhet. Det er når jeg har det mest vondt, at jeg har lært mest, og klart å reise meg og gå et skritt videre.

«Akkurat som yin-yang symbolet besitter en kjerne av lys i mørket og av mørke i lyset, er kreative sprang forankret i et teknisk fundament.»
Josh Waitzkin


Jeg vet at det er viktig å lære den venstre hjernens regler ut og inn, slik at den høyre hjernen kan ha ubegrenset frihet til å bryte reglene og skape. Med en slik innstilling blir tid uvesentlig. Jeg ser livet i flere bildefasetter. Det handler om å ikke bare prøve å reagere på situasjoner, men å skape situasjoner slik jeg vil ha dem. Alt handler om kreativ skaperglede med et fundament av hvordan alt henger sammen.

Jeg bryr meg ikke om anerkjennelse eller popularitet. Det jeg formidler og det jeg gjør er skapt ut fra en viten om at det har en større hensikt. En hensikt som jeg noen ganger aldri vil få vite. Andre ganger får jeg, ofte i etterkant, vite hva det jeg har gjort har betydd for en eller flere. Alt handler om å følge min indre viten.


Jeg har oppdaget at når jeg klarer å nå et eller flere av målene mine, så finnes det alltid et nytt mål jeg kan strekke meg etter. Det handler ikke om at jeg ikke er tilfreds med det som er. Jeg er ydmyk og takknemlig for alt i livet mitt.

Jeg er ikke opptatt av økonomiske goder. Selvsagt ønsker jeg å ha nok til å leve slik jeg drømmer om, men det betyr svært lite … Jeg vil alltid strebe etter å bli den beste utgaven av meg selv for et høyere gode. Det vil jeg gjøre selv om jeg rent materielt skulle tape på det.

Strever jeg med noe, så er å ha kontroll på vekta. Jeg vet at det er fordi jeg ikke har nok impulskontroll, noen ganger. Når jeg kjenner at forholdene jeg lever under, krever mer enn jeg tror at jeg kan klare, eller når målet av og til synes uoppnåelig, tyr jeg til trøsten i noe jeg kan putte i munnen. Det er en innkonsekvens som viser at jeg trenger en form for bekreftelse og trygghet som jeg ikke alltid har.

Det går mer og mer opp for meg at denne tryggheten og bekreftelsen må komme fra det samme indre rommet som gir meg så mange gaver i det jeg opplever gjennom sansene mine. Det handler om å akseptere meg selv slik jeg er og ikke bry meg om kiloene som noen ganger er litt for mange …


Det handler om å være tro mot meg selv, uansett….. Ha selvrespekt og selvtillit til å leve livet på mine vilkår. Når noe ikke er riktig i livet mitt, endrer jeg det. Med en gang. Får jeg det ikke til i første omgang, prøver jeg på nytt inntil jeg lykkes. Slik blir livet mitt magisk.

«Press kan sprenge rør, men det kan også lage diamanter.»
Tim Grover


Det er lett å håndtere press i små doser. Over tid kan det være tungt å bære. Likevel vet jeg at jeg aldri vil gi opp. Kanskje jeg trenger å trekke meg tilbake i perioder. Det er for å hente nye krefter slik at jeg kan fortsette å utvinne diamantene som jeg vet finnes både i meg og rundt meg. Magisk, ikke sant.

Jeg vil ikke begrense meg selv med å holde meg på bakkenivå der det er trygt. Faktisk skjer de fleste ulykker i hjemmet, så da …. så. Selvsagt, når jeg velger å fly høyt, kan fallet påføre meg stor skade. Jeg lever godt med det. Jeg stoler på hjertet mitt og når det viser vei, følger jeg glad etter. Noen ganger med en klump i magen, men jeg følger etter i tillit og tro…


Å konkurrerer med andre har absolutt null mening for meg. Det trekker meg bare bort fra mine egne mål og den jeg er. Alt handler om å følge hjertets stemme. Derfor begrenser jeg kontakten med alt som kan holde meg tilbake eller få meg til å tvile på min egen vei.

Uansett trenger jeg kunnskap. Derfor oppsøker jeg steder der jeg kan få tilfredstilt vitebegjæret mitt. Det kan skje på utallige måter. Er jeg oppmerksom er det alltid noe jeg kan lære.

Det er viktig å ikke bli overlegen eller belærende overfor andre fordi jeg mestrer noe som andre ikke mestrer. Det jeg kan, trenger ikke være viktig og nyttig for andre. Vi har alle vår vei i livet. Jeg vet at for meg handler det om den indre tilfredsheten og om drivkraften fra hjertet.


«Suksess kan bli en katalysator for å mislykkes.»
Greg McKeown


Ingen andre har skylden om noe går galt. Ingen bedrag eller illusjoner. Bare den kalde harde sannheten. Når jeg roter det til, er det kun meg selv å takke. Heldigvis kan jeg reise meg igjen og gå frimodig videre.

«Implementering av godt eierskap forutsetter å sjekke ut egoet og operere med en høy grad av ydmykhet. Innrømme feil, ta eierskap og utvikle en plan for å overvinne utfordringene er integrert i enhver vellykket team. «
Jocko Willink


Å snakke fører meg ingen steder. Alle kan gjøre det. Men å arbeide med meg selv og det som trengs for å komme meg videre står det respekt av. Jeg vet, at uansett om det jeg gjør er godt eller dårlig, vil det snakke for meg uten ord.


Den beste treningen jeg noensinne kan gjøre, er mental trening. Det gjør jeg best med tilstedeværelse. Tilstedeværelse gjennom å fokusere på pusten her og nå. De mest vidunderlige ideer og visjoner springer ut av hjertets kilde, som bare kan nås gjennom tilstedeværelse her og nå. Uansett hvor tankene går, følger kroppen etter. Uansett hvor tanker går, følger livet mitt etter.


Noen har sagt til meg at å løpe et maraton er langt mer psykisk enn fysisk slitsomt. Vår evne til å løpe maraton, eller gjøre noe som er vanskelig, er mer en refleksjon av av hvor stor tro vi har på oss selv, enn hvor flinke vi egentlig er.

Troen på meg selv avgjør:
Størrelsen på utfordringer / mål jeg gjennomfører
Hvor sannsynlig det er at jeg vil oppnå disse målene
Hvor godt jeg kommer meg etter å ha feilet

Om jeg ikke er trygg, vil jeg aldri ta utfordringen i første omgang. Når jeg er trygg, bryr jeg meg ikke om hvor mange ganger jeg mislykkes. Jeg bare vet at jeg en dag kommer til å lykkes. Og det spiller ingen rolle hvor stor oddsen er mot meg.


«Når hvorfor er sterk nok, vil hvordan ta vare på seg selv.»


For meg er dette en magisk sannhet. Uansett hvor håpløst og urealistisk målet mitt kan synes, finner jeg stadig nye måter å nærme meg det på. Løsningene kommer til meg på de mest utenkelige måter. For meg er det bare å følge det som blir lagt tilrette for meg i tillit og tro.

Når jeg omgir meg med mennesker som alltid minner meg på fortiden, blir det vanskelig å fatte mot og se fremover. Jeg opplevde dette ofte da jeg var barn. Når jeg kom i andre omgivelser enn hjemme, blomstret jeg og var en frimodig og vågal jente. Hjemme var jeg mer kuet og våget ikke vise hvem jeg var.


Det er viktig at jeg har mennesker rundt meg som lar meg få lov til å være meg. Ikke noen som hele tiden minner meg på hvem jeg var før. Det var da, ikke nå. Jeg er ikke lenger definert av fortiden, bare fremtiden som jeg skaper her og nå.


Svært få mennesker vil gi meg sannheten. Når jeg stiller dem et spørsmål, blir det alltid veldig komplisert. «Det er så mange variabler» eller «Det kommer an på» sier de. T. S. Eliot sa det best:


«Hvor er den visdommen vi har mistet i kunnskap? Hvor er kunnskapen vi har mistet i informasjon? «


Visdom er tidløs og enkel. Jeg håper at jeg alltid vil velge visdom. Den visdommen som jeg får fra hjertet. Mye av den kunnskapen som omgir meg, begrenser meg og holder meg tilbake. Den forteller meg hvor umulig drømmen min er. Visdommen i hjetet mitt peker på alle mulighetene.


Om jeg er sjalusi og misunnelig er det egoet mitt som opererer ut fra frykt. Andres suksess har faktisk ingenting med meg å gjøre og sjalusi fører meg ingen steder. Jeg er i kontroll over meg. Og jeg er forskjellig fra alle andre mennesker.

Det er ingen som kan gjøre akkurat det jeg kan gjøre. Jeg har min egen kraft med min egen unike evne til å bidra. Og det er det jeg vil gjøre.


«Hvis jeg feiler mer enn deg, vinner jeg.»
Seth Godin


Jeg savner hver utfordring jeg ikke tar. Men frykt for å mislykkes kan lamme meg fra å ta utfordringen. Den eneste måten er å slutte å tenke på det. Bare gjøre det. Ikke gjøre det bare når det passer, eller når jeg føler meg klar. Så kan jeg ta justeringene jeg trenger i ettertid. Og uansett er det viktig å ha fokus på det jeg skal gjøre, ikke bli distrahet av at jeg lykkes. Det kan være lett å «ri bølgen» av det jeg har fått til. Men det handler ikke om å hvile på laurbærene. Jeg må aldri glemme hvorfor jeg gjør det jeg gjør.

«Når 10X er din målestokk, ser du umiddelbart hvordan du kan forbigå hva alle andre gjør.»
Dan Sullivan


Spørsmålet er: Er jeg villig til å gå dit? Ikke bare underholde tanken i et sekund eller to, og deretter gå tilbake til vanlig tenkning. Nei. Er jeg villig til å sitte med 10X tenkning? Er jeg villig til å stille spørsmål ved mine egne tankeprosesser og åpne opp for å tro et helt annet sett av muligheter?


Kan jeg overbevise meg selv til å tro på et 10X potensiale? Er jeg villig til å påta meg mål som synes som galskap for meg og alle andre? Er jeg villig til å ta det mentale spranget, og stole på at «universet vil konspirerer for å få det til å skje»?


«Du må sikte lenger enn hva du er i stand til. Du må utvikle en fullstendig mangel på respekt for hvor dine evner slutter. Hvis du tror at du er ute av stand til å arbeide for det beste selskapet på sitt område, gjør det til ditt mål. Hvis du tror du ikke er i stand til å være på forsiden av Time Magazine, gjør det til din oppgave å være der. Gjør din visjon om hvor du ønsker å være til en realitet. Ingenting er umulig. «
Paul Arden


Hvis målene mine er logiske, vil de ikke tvinge meg til å skape lykke. Å være underveis betyr at målene mine utfordrer meg til å være noe mer enn jeg er nå. Som Jim Rohn har sagt:


«Ikke ønsk at det var enklere, ønsk at du var bedre.»

Det handler om å være 100% tilstede, uansett hvor jeg er og hva jeg gjør. Dette tillater meg ikke bare å være til stede i øyeblikket, men det gir meg den nødvendige tiden til å hvile og komme meg.


«Uansett hvor du er, sørg for at du er der.»
Dan Sullivan


Hvis jeg aldri tar en pause, vil jeg ikke være i stand til å bygge styrke og utholdenhet. Men ikke all «hvile» produserer helbredelse. Visse ting er mer beroligende enn andre. Det handler om å finne noe som kan gi meg fred i sinnet. For meg er det naturen som gir meg både avslapning og nye kreative måter å tilnærme meg livet på.


«Den beste tiden å plante et tre var for 20 år siden. Den nest beste tiden er nå. «
Kinesisk ordtak


Det er så lett å utsette det jeg har satt meg fore. Utsette til tiden ligger mer tilrette. Vente til jeg føler meg trygg. Da vil jeg aldri komme meg av flekken. Jeg må starte før jeg har alle svarene. Jeg må starte selv om ingen andre tror på meg. Selv om alle sier at jeg er gal.


Den eneste tillatelsen jeg trenger er stemmen inne i meg som ber meg om å bevege meg fremover. Og jeg går. Ingen skal få snakke meg ut av det. Jeg gjør det uansett.


Denne stemmen vil noen ganger be meg vente fordi tiden ikke er den rette. I mellomtiden kan jeg styrke meg selv, ved å leve ut visdommen som finnes i meg og slik bli en bedre utgave av meg selv. Øvelse gjør mester.

«Den som nøler har tapt.»
Cato


Det er viktig å bare gjøre det. Trene meg til å reagere umiddelbart når jeg føler at jeg bør gjøre noe. Slutte å tvile på meg selv. Ikke analysere. Ikke undre meg over om det kommer fra meg eller fra noe utenfor meg. Det handler om å bare gjøre det.


Jeg finner ut hva jeg skal gjøre etter at jeg er i gang. Inntil jeg er i gang, vil alt være hypotetisk. Men når jeg starter, blir det praktisk og på en eller annen måte får jeg det til. Ofte forstår jeg ikke hvordan, men jeg får det til fordi jeg handler i tro.

«Hvis du ikke kan forklare det enkelt, forstår du det ikke godt nok.»
Albert Einstein


Det er lett å gjøre det komplisert. Å finne inn til kjernen og finne sannheten er vanskelig, fordi det er enkelt. Som Leonardo da Vinci har sagt:


«Enkelhet er det ultimate raffinement.»


Jeg vil ikke jage etter det som virket for andre mennesker. Gjør jeg det, blir jeg bare ukomfortabel og vinglete og det er lett å gi opp for tidlig fordi det ikke gir gjenklang i mitt indre. Jeg eier beslutningen om veivalgene jeg skal ta i hjertet mitt. Derfor finner jeg sanheten inne i meg.

Ingen vil noensinne gi meg tillatelse til å leve ut drømmene mine. Den tillatelsen gir jeg meg selv. Det handler om å ikke gi opp for tidlig. Når drømmen fyller hele meg er det ikke vanskelig å strekke meg enda litt lenger. Alt jeg trenger å vite er allerede i meg. Alt jeg trenger å gjøre er å stole på meg selv og handle deretter.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Smerte og tretthet som veivisere

«Tvilen er en forræder som får oss til å gå glipp av det gode vi ellers kunne ha hatt.»
Willian Shakespear


Jeg er overbevist om at fysisk tretthet og smerte ofte er symptom på dypere psykiske problemer. De kan fortelle meg at jeg kjenner meg sliten, er overveldet, engstelig, eller deprimert. På overflaten, kan jeg tro at det er fordi jeg har for mange aktiviteter, føler ansvar for andre, nekter å sette grenser, forsøker å se perfekt ut, eller er presset for hardt. Mens alt dette kan forklare utmattelsen min, kan det være en underliggende årsak som kanskje er mye dypere.

Så, roten til trettheten og smerten kan godt være et emosjonelt sår som enda ikke er helbredet. For eksempel ved å ta på meg for mye ansvar, eller det kan være fordi jeg prøver å fortrenge ulike ubearbeidede problemer fra fortiden. Jeg kan føle behov for å bevise hvor verdifull jeg er på grunn av en dypt rotfestet usikkerhet, eller jeg kan prøve å gjøre opp for en tidligere uansvarlig oppførsel, og følelser av skam eller skyld.

Smerten og trettheten, hvorfor plager de meg så sterkt? Jeg undrer meg på hvorfor. Hvorfor er jeg fortsatt ikke leget eller forvandlet? Hvorfor så mye smerte, tretthet, forvirring, tvil, sorg, dype lengsler etter å finne ro? Hvorfor er de fortsatt tilstede i meg?

Fysiske sår er lett å få øye på fordi de vanligvis etterlater synlige bevis. Men følelsesmessige sår er mye vanskeligere å få øye på fordi bevisene ikke alltid er like tydelige. Tegn på depresjon, angst, sinne, og / eller frykt kan ofte overlappe hverandre. Vanligvis er de en god indikasjon på emosjonelle sår, men å identifisere spesifikke sår er ikke så lett.


Jeg burde ha funnet alle svarene. Trettheten og smerten som er så altomfattende burde vært borte. Jeg burde følt meg mer fredelig. Gleden burde være den naturlige tilstanden min. Akkurat nå …
Men slik er det ikke. Det er bare slik det er i dette øyeblikket.

Dersom jeg ga slipp på forventningene og håpet, ga slipp på den aggressive myten om at alt er perfekt, ga slipp på alle løgnene og bøyde meg for det som faktisk er her, hedret erfaringene mine, da ville jeg oppleve en totalt forandring, ja et paradigmeskifte i forholdet til smerte, tretthet, frustrasjon, tvil, kjedsomhet og sorg …


Følelsesmessige sår har som regel vært skjult, glemt, benektet eller undertrykt så lenge at jeg kanskje ikke engang anerkjenner at de eksisterer. Det er viktig for meg å bruke tid på å bli mer bevisst på følelsesmessige reaksjoner som ikke samsvarer med situasjonen min akkurat her og nå. Jeg trenger å reflektere over dem. For eksempel har jeg hørt en historie om en kvinne som hadde en merkelig frykt for skap, noe som førte til at hun gjennom å fokusere på denne frykten husket overgrep fra barndommen. Ved å ta frem sine glemte emosjonelle sår, reduserte hun også mye av trettheten sin.


Tenk å kunne gå fra å si at: «Tretthet og smerte, hvorfor er dere fortsatt her? Jeg vil at dere skulle ha dratt nå!» Til at: «Tretthet og smerte, er dere her. For en ære å møte dere. Dere er også en del av livet mitt. En bølge av bevissthet. Det er ingen som sier at dere ikke bør være her. Ingen lengsel etter at dere skal forsvinne. Dere er her nå, i dette øyeblikket. Og i stillheten som er i meg, i dette enorme området av tilstedeværelse, møtes vi… »

Smerten og trettheten oppstår ikke for å bli helbredet. De oppstår for å bli holdt, tett, i kjærlige armer av tilstedeværelse. Det er derfor jeg alltid føler at jeg fortsatt opplever slik nærhet og ivaretakelse. Jeg er her for kjærlighet.


«Selv om veien har vært steinete, så kjennes den god for meg.»
Bob Marley


Den største fellen jeg kan gå i er å avvise meg selv. Jeg kan begynne å tro på de negative stemmene i hodet mitt som noen ganger kaller meg verdiløs, og tanken på å gi opp kan virke som et attraktivt alternativ. Disse negative stemmene er løgn.


Så snart noen beskylder meg for noe, eller kritiserer meg, så snart jeg blir avvist, alene, eller forlatt for en kort periode, kan jeg ta meg i å tenke, «Det beviser nok en gang at jeg ikke er av betydning.» Det jeg trenger å innse da, er at slike menneskene ikke er verdige meg.


Å avvise meg selv er den største fienden av emosjonell vekst, fordi det motsier den indre stemme som kaller meg «verdig.» Og å være verdig utgjør kjernesannheten om alle menneskers eksistens.
Så jeg sier det høyt og med pondus: «Dette er min reise, og jeg er verdig turen.»

Som Hemingway så dypt sa:

«Det er godt å ha et sted å reise mot; men det er reisen som teller, til slutt.»


Jeg kan føle meg motløs. Jeg kan føle meg opprørt. Jeg kan føle meg for gammel. Jeg kan føle meg trett. Jeg kan føle meg …… osv.
Men jeg er ikke død – jeg er i live. Reisen er ikke over.
Uansett hva, er dette enkle faktum et bevis på at jeg fortsatt har noe meningsfylt å oppnå.


Er det ikke magisk?

«Hvis du ikke lærer å bevisst endre rytme, er du som en slått rekord. Du gjentar det samme om og om igjen.»
Sadhguru

Det kreves egenkjærlighet, engasjement og vilje til å leve et godt liv. Så, jeg ser innover i meg selv. Ser på alle områdene av livet mitt, og stiller meg selv disse spørsmålene: Er jeg på rett kurs? Har jeg vokst mentalt, følelsesmessig og åndelig? Alt som blokkerer og hindrer meg fra å leve ut det beste i meg, velger jeg å ta den tøffe beslutningen om å gi slipp?


Når jeg ser på meg selv og kjenner misnøye for noe av det jeg er og gjør, vil jeg fortsette å tiltrekke følelser av misnøye og tretthet, fordi loven om tiltrekning speiles tilbake til meg, nøyaktig det jeg føler inne i meg. Misnøye tiltrekker seg mer misnøye. Tretthet og smerte, mer tretthet og smerte.

Liker jeg meg selv, vil jeg tiltrekke meg flere mennesker, omstendigheter og hendelser som vil få meg til å føle meg enda bedre.


John O’Donohue snakker om terskler. Terskler som er grenser som skiller to forskjellige territorier, rytmer og stemninger. Det er faktisk vitnesbyrd om helhet, og integritet av en opplevelse, eller et stadium i livet. Den forsterkes mot slutten i en reell grense, som ikke kan krysses uten at hjertet blir lidenskapelig engasjert og våkner opp.

Jeg opplever en slik grense i meg selv akkurat nå. Trettheten jeg har kjent på er gammel smerte. Smerte som jeg forstår mer og mer av. Den er et budskap om at jeg må legge det vanskelige bak meg. At liver er til for å leves, og det skal leves her og nå. Ikke i fortiden eller langt der fremme i fremtiden. Uansett hvor mye smerte og hvor trett jeg er, så vet jeg at jeg alltid er ivaretatt og er elsket som den jeg er.

På denne terskelen er en stor mengde følelser plassert. Føleleser som forvirring, frykt, spenning, sorg eller håp. Ved å gjenkjenne og erkjenne tersklene føler jeg hvordan tilstedeværelsen endrer seg. Jeg blir oppmerksom på det som skjer akkurat nå, og lytter innover med full oppmerksomhet til jeg hører den indre stemmen min rope meg fremover. Tiden er kommet for å krysse over og bli i det evige nå.

Jeg lar Jeff Foster sine ord om det perfekte øyeblikket være mine ord også:


«Hva hvis du er akkurat der du trenger å være akkurat nå, har akkurat den erfaringen du trenger å ha for din oppvåkning? Hva om du står overfor akkurat de utfordringene du trenger å møte, føle nøyaktig den smerten, forvirringen eller usikkerheten som du trenger å føle? Hva om dine spørsmål er perfekt plassert, frykten helt riktig for dette øyeblikket? Hva hvis selv kjedsomhet er koreografert til perfeksjon?

Ja, i morgen kan være forskjellig. Ja, du kan være et annet sted i fremtiden. Ja, endring kan skje i tid, og dette er ikke en oppskrift for passivitet. Men akkurat nå, kan du føle riktigheten i dette øyeblikket? Perfeksjon i det tilsynelatende ufullkomne stedet du befinner deg på akkurat nå? Kan du se intelligensen i hvordan det er inntrådt forhold som perfekt trykker på knappene, for at du skal reagere og lide på en slik måte at du blir tvunget til å se på hva som er ekte?

Kan du se hvordan selv din tvil, vantro, desillusjon, selv motstanden du føler, faktisk kan være den perfekte opplevelsen for deg akkurat nå? Hvordan det ikke er en feil at du leser disse ordene, og blir enig eller uenig med dem, liker dem eller avviser dem?

Er det mulig at livet aldri kan gå galt, at selv om livet synes å gå galt, er livet helt. Selv i vår tilsynelatende nedbrutthet er vi aldri mindre enn hele?

Er dette det perfekte øyeblikket?»

Jeg legger fra meg «pennen». Jeg er ikke trett lenger. Livet er både magisk og herlig. Jeg fylles med takknemlighet og fred!


Tid står alene
«Lei av land, åpner vi oss til havet, lei av tid
gir vi tilbake alt det vi har tatt, lei av oss selv
åpner vi oss for oss selv til sist. Senser bølgene
og de store avgrunnene i havet utenfor. Havet strekker seg på sand og har et langsiktig perspektiv på stille sjø som fører til et annet liv.

Og vi går ut som fisken går ut, forlater smaken
av elvene vi kjenner. Bir den mørke usynlige vekten
av hva vi skulle bli, en rolig følelse av bevegelse.
Ser de andre som danner våre stimer, og hvordan dybden rundt oss blir dylt med skjelvende stjerner.

I denne dybden, returnerer vi instinktivt, månen høster
de lange årene og binder dem til kornbånd i en sirkel,
og vi kommer tilbake også. Hjem fra sjøen kommer vi til elva,
snur havets ansikt mot jorden, åpner opp for taushet
som laksen åpner det søte vannet i en saltløs strøm.»
David Whyte

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Beskjeder

«Jeg er så liten når jeg går på stranden
om natten under den store himmelen.
Den våte sanden levendegjøres under føttene mine
og bølger tordner mot kysten.
Jeg flytter meg bort fra strandpromenaden
med sine fargerike strømmer av mennesker
og hotellene med sine blinkende lys.
Vinden sukker etter hundrevis av mil.
Jeg forsvinner langt inn i mørket
Jeg har forsvunnet ut av syne.
Jeg er et lite skjell
som har hemmeligheter som drev i land
og bærer lyden av havet
fossende gjennom kroppen sin.
Jeg er så liten når ingen kan se meg.
Hvordan kan jeg bli fylt med en så stor kjærlighet?»
Edward Hirsch


I dag vil jeg skrive om noe jeg så i det jeg var i ferd med å gli inn i søvnens rike. Jeg så noe to kvelder på rad og jeg vet at det jeg så skal sees som et hele.


Den første kvelden så jeg store steiner som dannet en hindring foran meg. Til tross for at de hindret meg i å gå videre på veien, skremte de meg ikke. Selv om jeg så dem som mørke skygger mot den indigo fargede himmelen, inviterte de til kontakt og bekjentskap. Steinenes mørke ytre hadde mange åpninger opp mot det blå og dannet et vakkert mønster mot himmelens klare farge. Selv om steinene fylte veien, kunne jeg se at på den andre siden, fantes en uendelig stor himmelhvelving.


Det forundret meg hvordan steinene så tillitsfullt og rolig lå side ved side, ja til og med oppå hverandre uten å strides om den beste plassen. Hver og en var avhengig av alle de andre for å holde seg oppe, og fylle sin plass i den vakre muren. Åpningene mellom steinene bar bud om en utsøkt, perfekt balanse dem imellom. Hvordan kunne de ellers tillate så store rom og åpninger mellom seg. Det slo meg at de inviterte meg til å bevege meg inn på deres territorium. Våget jeg, ville de vise meg en åpning som var stor nok til at jeg kunne stige gjennom og ut til den store himmelhvelvingen.

Selv noe så solid som stein kan åpne opp og gi rom for passasje og utvikling. Fordi de er så sterke og ikke lar seg rokke så lett, inngir de trygghet. Derfor blir det lettere for meg å kunne stole på dem og bevege meg nærmere og forbi. Jeg vet at de forblir der de er, og vil hjelpe meg tilbake når jeg har utforsket den store himmelhvelvingen. Jeg vet at steiner har en myk kjerne som er full av empati og gode følelser når de blir påvirket av myke omfavnende verdier. Det er vannets livgivende og insisterende kjærlige kraft som har en slik virkning på steiner. Se bare på all sanden, steinenes smeltede hjerter, som føres med elven og legger seg som store deltaer langs elvens os.


Jeg har sett det, og derfor skremmer ikke deres mørke, passive, tilbaketrukne ytre meg mer. På innsiden har de bankende, varme hjerter som bare vil andre vel. Noen ganger glemmer de å ta hensyn til seg selv fordi de ser på seg selv som nødvendige for å opprettholde balanse og kontinuitet.


Går jeg nærmere vil jeg se at steiner er langt fra kjedelige. De har uendelig mange ulike sjatteringer, nyanser, hårdhet, ruhet, glatthet og former. De er så vakre i sin beskjedenhet. De gir meg slik glede ved å kjenne dem, først kjølige, så varme i hånden min.


«Vi møter hverandre i et stort område av kjærlighet, et område uten historie, uten overheng fra fortiden, der vi er omfavnet akkurat som vi er, i smerte, i vrede, i frustrasjon, med alle våre perfekte feil; hvor det ikke lenger søkes helhet gjennom andre, fordi helhet er selve området og alt det inneholder. Ingen kan ødelegge området i dag, eller en hvilken som helst annen dag. For området er kjærligheten i seg selv, en uendelig meditasjon, og i kjærligheten er det ingen «andre» i det hele tatt, bare vår egen refleksjon, briljant kamuflert.
I dette betingelsesløse området sentrert i et hjerte fylt til randen, kan vi møte hverandre her og nå, i sykdom, i helse, i skjønnhet, i forgjengelighet.
Og bøye oss for hverandre.

Hva kan den dype indigo fargen på himmelen bety for meg?
Indigo er dyp midnatt blå. Det er en kombinasjon av dyp blå og fiolett, og innehar egenskapene til begge disse fargene.


Den representerer intuisjon og gå innover i seg selv. Indigo har en sterk energi som kan åpne opp bevissthet, og la dyp kunnskap og synske evner bli styrket. Den er ideell for meditasjon. Ideer og inspirasjon kan plutselig «komme ut av det blå» med denne fargen.


Tjeneste for menneskeheten er en av styrkene til fargen indigo. Den er kraftig og verdig. Den formidler integritet og dyp oppriktighet. Den reflekterer stor hengivenhet, visdom, rettferdighet og upartiskhet. Den er en forsvarer av folks rett. Den er svært intuitiv, praktisk visjonær, trofast, hengivenhet til sannheten og uselviskhet.


«Tre enkle regler for livet:
Hvis du ikke går etter det
du ønsker deg, vil du aldri ha det.
Hvis du ikke spør, vil svaret
alltid være nei.
Hvis du ikke går fremover,
vil du alltid være på samme sted.»

Negativt betyr fargen å være fanatisk, fordømmende, upraktisk, intolerant og hensynsløs, deprimert, engstelig, selvrettferdig, konform, vanedannende, hyklersk og unngår konflikter.


«Når noen gir deg et sjeldent innblikk i deres liv, ikke betal tilbake gesten ved å forråde deres tillit.»
Dodinsky


Jeg føler ikke at det jeg så inkluderer noen av disse negative egenskapene. Likefullt er det viktig å være oppmerksom på at slike egenskaper kan dukke opp, enten i meg, eller i mennesker som jeg trodde og mente var hevet over dem. Jeg tenker at de kan dukke opp om vi undertrykker hvem vi er, og tar på oss en maske fordi vi ikke våger å stå frem som oss selv.


Indigo symboliser klarsynthet, enten den det gjelder er klar over det eller ikke. Personer med indigo aura har en dyp forståelse for livet og har en sterk åndelig intensjon.


Indigo er kilden til alt som ikke kan forklares ved alt jeg ikke ser, og alt jeg ikke kan ta på. Forskning, i motsetning til indogo egenskaper, går ut på å bryte ned alle tenkelige muligheter til det blir noe konkret, brukbart eller synlig. I alle fall noe forståelig ut av det som ikke kan forklares.

Jeg er fylt av takknemlighet. Det jeg opplever gjennom fargen indigo tolker jeg som at jeg skal utforske intuisjonen min enda mer enn jeg har gjort til nå. Det skremmer meg ikke. Det kjennes helt rett. De store steinene indikerer at jeg er ivaretatt og ikke har noe å frykte.


«Jeg kan ikke kjøpe eller selge kjærlighet
Faktisk, må jeg gi den bort for å beholde den
Det er mangel på kjærlighet, men jeg finner den overalt
Kjærlighet er sårbar; den dør i mørket av svik, løgn, grådighet og hovmod
Kjærlighet trenger sannhetens lys
Kjærlighet er sterk; den kan overvinne sykdom, ensomhet, hjertesorg, separasjon og død
Kjærlighet må tas vare på og gis næring
Og fremfor alt, aldri tas for gitt
Lyset av kjærlighet kan forandre hjertet mitt og hjertet mitt kan forandre verden

Neste kveld så jeg noe som var enda merkeligere. Jeg så Gud, engler og alle gode krefter stå midt i et strålende vakkert lys på himmelen. Lyset skinte over jorden rundt meg og avdekket et vakkert frodig landskap. Det var fredfylt og vakkert og jeg visste at jeg var ivaretatt så lenge jeg vandret i skinnet fra lyset. Lyset viste meg veien og loset meg dit jeg skulle. Alt kjentes magisk, og jeg følte meg omsluttet av kjærlighet og en uendelig fredfylt ro fylte meg.


Synet fra dagen før fikk enda større mening og jeg jublet i glede over å være omgitt av de sterkeste kjærlige kreftene som er. Hvordan kan jeg da gå meg vil med et slikt lys til å lede meg.


Da jeg våknet i dag morges var jeg fortsatt trett og ville sove litt til. En kraft utenfor meg selv dro meg ut av sengen og mot vinduet. Der fikk jeg se solen bryte seg vei gjennom skydekket og den regntunge tåka. Den skinte med et vakkert lys og skapte de merkeligste gylne figurer mot skyene på himmelen. Budskapet fra synet ble om mulig enda sterkere.

«Elsk deg selv nok til å la de som ikke er villige til å stå frem, tape. Elsk deg selv nok til ikke å selge deg selv med «godt nok». Elsk deg selv nok til ikke å gi opp på de dagene du føler deg motløs. Kjærlighet handler ikke bare om følelser, det er mer enn det … det handler om å være villig til å kjempe og fortsatt se skjønnheten i hverandres arr. Det handler om å ha et ønske om å gi, selv når du har vært lite verdsatt. Alt jeg ber om er at du respekterer min tid, min innsats, og mitt hjerte nok til ikke å spille spill. Og det er enkelt nok.»
Rob Hill Sr.


Mens jeg sitter her og skriver ser jeg for mitt indre øye en stor kraftig lys ulv. Den står på en fjellhylle og skuer ut over landskapet, trygg i sin egen kraft. Jeg kjenner meg ivaretatt fordi den synes å ville beskytte meg fra mulige farer. Med en slik mektig alliert vil jeg alltid vite når fiender står for døren og vil inn. Å være forberedt kan redde liv.


Ulver tar raske beslutninger, ofte må de stole på sine egne instinkter og skape tette emosjonelle tilknytninger. De lærer meg å gjøre det samme, å stole på instinktene mine og intuisjonen min, og ha kontroll over eget liv. Noen ganger kan det være vanskelig å akseptere ulike åndelige og fysiske aspekter i meg, og jeg strever med å tilpasse og endre meg til en virkelighet som stadig forandrer seg. I mange historier, ble ulven beskrevet som vill, destruktiv, bitende, dyster og blodtørstig, men samtidig omsorgsfull overfor sine egne. Den kan derfor symbolisere tilsvarende følelser i meg. Følelser som jeg ikke må la få makt over meg. Det er her den opprinnelige frykten og ærefrykten for ulven stammer fra.

«Ned til Gehenna eller opp til tronen,
Han reiser raskest som reiser alene. »
Rudyard Kipling

Selv om ulver normalt lever i flokk, kan en ulv noen ganger velge å forlate flokken sin og gå ut på egenhånd. Som et resultat av dette er den ensomme ulven vanligvis mye sterkere og mer utspekulert enn den gjennomsnittlige ulven. Den ensomme ulven er en arketype, en metafor, et symbol for frihet, selvstendighet og selvhjulpenhet.
Den ensomme ulven er uavhengig, og distanserer seg fra, smålig krangling, forventninger, krav, middelmådigheter og uoppfylte drømmer om andre mennesker eller grupper. Han, eller hun, har en dyp åndelig respekt for sin egen individuelle suverenitet og opplever ekte selvstendighet.


Den ensomme ulven er også en metafor for bevissthet og en selvstendig sjel. Han er en observatør av hendelser og handlinger, og forutser resultatene i god tid. Dermed er han i stand til å handle med hurtighet og sikkerhet. Den ensomme ulven symboliserer en som velger å ikke følge i fotsporene til konformitet. Han blir ofte stemplet som «opprører» som nekter å bøye seg til monotonien av konvensjonelle meninger. Og selv om den utad er latterliggjort og utstøtt er den også misunt av mange som ikke tør innrømme det. Den har valgt, og er skjebnebestemt til å oppleve, eventyr i livet i all sin enkelhet, skjønnhet, og mystikk.

«Du må aldri angre på å kjenne noen i livet ditt. Gode mennesker vil gi deg lykke, dårlige mennesker vil gi deg erfaring, mens de verste vil gi deg en lærepenge, og de beste vil gi deg minner.»
Ukjent


Når ulven viser seg for meg kan det avsløre at jeg bruker intuisjonen min for å forstå en situasjon. Det faktum at ulven dukker opp kan også være en oppfordring til å bruke denne kapasiteten til å håndtere en ny utfordring jeg har opplevd i livet mitt.


Kanskje ulven advarer meg om utfordringer med personlige grenser. Føler jeg meg truet av mine egne instinkter og følelser? Ulven reflektere mitt indre følelsesmessige landskap og bringer til bevissthet mine egne følelser om noe som er sterkt emosjonelt ladet.


«Tårene kommer til deg, og når de gjør de, kan de være hos deg for en stund … en lang stund. Fordi vi bærer så dype sår i vårt hjerte, og går gjennom slike tøffe tider i våre liv. Å huske på at en sann prosess med healing kan være det vanskeligste og mest grundige du noensinne vil gå gjennom, men du fortjener healing, og du fortjener fred og du vil finne begge deler om du bare lar ditt hjerte være. Tårene er frigjøring. De er dine frø av en ny måte å være og se deg selv på. Vær forsiktig med ditt hjerte. Ikke skynd deg fremover. Hvert trinn er viktig uansett. Og du er modig for å ta livet ditt på alvor. Du er så modig.»
S.C. Lourie

Ulven kan tolkes som et symbol på å stole mer på magefølelsen min eller uttrykke den på en balansert måte.

Her er noen spørsmål for å avdekke betydningen av ulven i mitt liv:

Trenger jeg tid for meg selv for å få kontakt med mine sanne, dype lidenskaper i livet?


Trenger jeg å finne mer tid til å «samle» meg og koble meg til min personlige, åndelige søken?

Trenger jeg tid eller hjelp til å skille hva som er sant og ekte fra løgn og bedrag i kommunikasjon med noen? I meg selv?

I likhet med ulven som hyler, trenger jeg å slippe ut noe av spenningen, og uttrykke meg klart og tydelig i nære relasjoner?


Ulven er lojal, kunnskapsrik, gavmild, intelligent, vennlig, medfølende og kommunikativ. Den forstår dybden av lidenskap og er en representant for dyp tro, og dyp forståelse.


«De menneskene som har gitt oss en bit av hjertet sitt, vil alltid være en del av vårt liv.»
Kristin Flood


Er det ikke magisk hvordan jeg blir vist at jeg kan stole på budskapene jeg får, og at jeg blir ivaretatt. Jeg takker for alt sammen, og går frimodig ut i dagen. Jeg vil leve her og nå, og nyte hvert sekund.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

Du skal ikke gi opp kjærligheten

 


«Jeg er takknemlig for stillheten av vinter morgener, for skjønnheten og glimtet av sollys i frost som smelter til dugg, for morgenfuglers fredelige ensomhet som setter en stemning av takknemlighet, håp og ro for en gryende dag.»
Terri Guillemets

Livet er ikke alltid rett frem. Ofte snirkler det seg frem på de mest ufremkommelige veiene. Stadig er det noe nytt jeg skal lære. Jeg har forlengst oppdaget at det jeg trodde var sannhet i går, ikke stemmer i dag. Jeg trodde at jeg var åpen for forandring, åpen for livet og alt som kommer min vei. Så oppdaget jeg at jeg reagerte med motstand, frykt og vegring på det som møtte meg.

Følelsene tar over og flommer i strie strømmer i og rundt meg. Hvordan skal jeg klare å håndtere det alt sammen?



Så kommer jeg på noe jeg skrev i bloggen min for en tid tilbake:


«Jeg trenger å bli venn med de uønskede følelsene mine … tillate dem å guide meg inn til mitt innerste indre. Det er så altfor lett å leve på overflaten og trekke meg bort fra det som smerter ….»

Jeg husker på hvor viktig det er å konfrontere det ubevisste i meg for å realisere meg selv. Alle de vonde og tunge følelsene som får meg til å kjenne meg fortapt kommer ikke som fiender, men som sanne, trofaste følgesvenner. De søker bare et øyeblikk av min tilstedeværelse, lydhørhet og oppmerksomhet.

Jeg trodde at når jeg var hel og ekte ville jeg føle mindre av negative følelser. Jeg ville kjenne bare de trygge og gode følelsene. De lykkelige, de som er avklart. Men jeg føler mer, kjenner på hele spekteret av følelser, jo mer jeg åpner opp for den jeg er.

Jeg trodde at når hjertet mitt åpnet seg, ville sårbarheten reduseres, utrygghet ville falle bort, ømheten ville gi meg … alt jeg trengte og mer til. Sannheten er at jeg er mer rå i følelsene nå enn noen gang før.

Jeg trodde at jeg ville være mer løsrevet, uberørt, ikke bry meg så mye om andre og dermed være tilskuer til det som skjer rundt meg. Men nå, på en eller annen måte snakker alt og alle mer enn noensinne, på spontane, uventede måter til meg. Fordi jeg er åpen, fornemmer og hører jeg alt som blir sagt både verbalt og nonverbalt. Egentlig er det helt magisk og noe å være takknemlig for. Så derfor kjenner jeg på de vonde følelsene, omfavner dem og lar dem være til de selv velger å gå ….

Gjennom de ulike følelsene oppdager jeg en dyp sannhet:

Hvis jeg ikke har gitt ly for det som ikke er møtt i meg, hvordan kan jeg da noen gang eie, og forstå helheten i hvem jeg er og kjenne trygghet sammen med andre.

 

Jeg kjenner på smerten, på avvisningen og kjenner en dyp ro. Det er lov å føle meg fortapt, avvist og fornedret. Det er lov å eie følelsene mine. Bare ved å eie dem, kan jeg gi slipp på dem og oppleve fred.

Utfordringen er i utøvingen av å være. Her. Nå. Merkelig – virkelig nesten utrolig – Jeg oppdager at jeg er takknemlig for sjansen til å se hvor raskt jeg ubevisst kan bli trukket bort fra det å være, av små og store påkjenninger, og samtidig hvordan jeg raskt, men ømt kan trekke oppmerksomheten tilbake til pusten min og nåtidet .

Og i dette øyeblikket er jeg takknemlig for å være til, takknemlig for lyden av vinden som uler rundt husnovene og fuglene som synger utenfor vinduet mitt. Takknemlig for å være her, nå.

Det er ikke så lett å lever her og nå og overgi meg til livet slik det er. Jeg har så mange drømmer som lar vente på seg. Det er så lett å kjenne på håpløsheten og tro at drømmene aldri vil bli til virkelighet. Det til tross for at jeg vet at livet er på min side, selv om det ikke alltid kjennes slik.

Som oftest ser jeg positivt på livet og tar i mot det som kommer min vei med åpne armer. Jeg er takknemlig for at jeg har oppdaget magien som finnes overalt, både i meg og rundt meg. Det er den største og mest vidunderlige oppdagelsen jeg noensinne har gjort. På en måte gjør det meg trygg. Jeg vet at jeg er der jeg skal være og at jeg er ivaretatt.

«Akkurat da jeg trodde jeg hadde lyktes i det som var ønsket av meg. Akkurat da jeg trodde at jeg lyktes i mitt forsøk på å oppnå noe, fikk jeg et tilbakefall.

Hvert håp jeg hadde gått gjennom. Hver intensjon, full av frø som vokser i meg. Akkurat da var jeg på randen til å være overbevist.

Disse plagsomme øyeblikkene vil tappe meg helt, der jeg står med tomme hender midt i forandringen. Alt, mens dette forferdelige som fikk meg til å føle meg ganske hjelpeløs, holdt frøene som var sådd i meg av kjærlighet, på alt som kunne gi meg nytt håp. I forandringens frø, under den skyfulle himmelen, skjer noe dypt inne i meg.


Alt jeg er og alt jeg noensinne forsøker å være, vil blomstre frem til rett tid og puste fornyet liv gjennom meg. Og selv om jeg ikke kan se det nå fordi det ser ut og føles som både uvesentlig og styggt, er det et smertelig vakkert arbeid på gang i hjertet av metamorfose.

Akkurat nå vokser kjærligheten seg stor i meg og strekker seg ut mot deg. Akkurat nå, kom og bli med meg inn i kjærlighetskraftens magiske lys og liv. Akkurat nå!!!»

Som i natt. Jeg våknet av at jeg hørte høyt og tydelig. «Du skal ikke gi opp kjærligheten.» Stemmen kom fra ingensteds og samtidig visste jeg at det var mitt eget hjerte som ga meg et budskap som jeg trengte akkurat her og nå.

Jeg sovnet snart igjen, bare for å våkne av den samme stemmen med det samme budskapet. «Du skal ikke gi opp kjærligheten.»

Dette gjenntok seg enda en gang. Denne gangen så jeg i tillegg til stemmen jeg hørte, et landskap dekket av snø. Mitt i alt det hvite lå et stort sort steinhjerte.Ikke vanskelig å tolke dette budskapet. Det jeg så for mitt indre øye, bare forsterket det jeg hørte.

Jeg klarte ikke helt å tolke hvorfor landskapet var dekket av snø. Selvsagt kan snøen henvise til tid på året kjærligheten viser. Det kan også bety at kjærligheten er ren som snø. Snøen omkranset hjertesteinen, men dekket den ikke. Den stakk opp og viste seg frem med sin tydelige hjerteform midt i alt det hvite. Men hvorfor var hjertesteinen sort? Enda et mysterium.

Faktisk tenker jeg meg at det er så altfor lett å lukke hjertet for alt som er godt. Jeg gjør meg hard og lukker meg i redsel for å bli såret. I stedet for å åpne hjertet for kjærlighet og nærhet, dekkes det til og skjuler alt det gode det er i besittelse av. Det slipper ikke noe inn og heller ikke kan det gi noe til andre når hjertet er lukket. Med tiden, dersom jeg ikke åpner meg for livet, lukker hjertet seg og blir hardt som stein.

Det var helt sikkert derfor jeg hørte stemmen flere ganger. «Du skal ikke gi opp kjærligheten.» Kanskje det var det jeg var i ferd med å gjøre, lukke hjertet mitt og trekke meg bort fra kjærlighetskraften. Skuffelse og nederlag hadde fått meg til å miste troen på livets raushet.

Steinen hadde hjerteform og var vasket ren av den hvite snøen. For meg ga dette bud om at det aldri er for sent å åpne opp for kjærlighet. Den kan gjøre det mest forsteinede hjerte mykt og åpent. Ren magi, spør du meg. Jo mer jeg tenker på dette, jo mer forstår jeg hvor dypt og sant budskapet jeg fikk i natt er, både i ord og i bilder.

Jeg vil ikke gi opp kjærligheten. Gjør jeg det mister jeg det som betyr noe. Det som er det viktigste i alle menneskers liv. Da mister jeg meg selv.

Og du, ikke gi opp kjærligheten du heller. Gir du opp, mister du det som i ditt liv gir mening og glede.

«Jeg kan føle meg som
den mest misforståtte i verden.
En som drukner i følelser av skyld,
utilstrekkelighet, angst og overveldelse.
Alle følelsene truer med å presse meg for langt.
Den gode nyheten er, på en
dag som i dag,

Kjærligheten kaster ut en livlinje til meg.
Jeg må kanskje løfte hodet
litt høyere bare for å se den.
Eller åpne opp hjertet mitt litt mer
for å strekke meg etter den. Jeg må kanskje
gå en kort vei forbi tåken
for å tro og se at den finnes …

Men kjærligheten er her for meg
i duggdråpene fra hver ny
morgen. I smilet fra en
forbipasserende. I den svært dyrebare
luften jeg puster inn.
Ja, kjærligheten er her og nå.
Den tilbyr magi . Den omfavner meg.
I dag. Akkurat her hvor jeg er.»

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Mer av Livets vev

«Hun omformer sitt egen mørke inn i sitt eget lys. Hun ser sine private skygger. Og elsker dem. Hun møter sitt emosjonelle dyp. Og eier det hun står overfor i sin private frykt for atskillelse. Og stiger over illusjonene. Hun er kilden til seg selv og hun er alltid i en tilstand av en større tilblivelse.»
Molly McCord

Noen setninger fra et gammelt dikt kom til meg mens jeg grunnet på hva jeg skulle skrive om i dag.  Visdommen det uttrykker har jeg alltid båret med meg dypt i hjertet mitt.  Jeg lærte det utenat i min  ungdom. I mange sammenhenger ble jeg bedt om å lese det. Faktisk elsket jeg å deklamere dikt.

Her er det jeg fortsatt husker, direkte sitert:

«Jeg sitter ved livets vevstol.
Hver dag legges tråd til tråd.
Skyttelen løper ustanselig,
og vever inn tanker og ord.
Handlinger onde og gode,
lengsler, tårer og smil,
alt det jeg sa og gjorde
vever skyttelen inn.»

Mer husker jeg ikke eksakt ord for ord. Her er noen refleksjoner over det jeg husker som essensen fra diktet og det jeg lærte gjennom det.

For hver dag vokste veven. Inntil jeg en dag rullet den ut for å se hvor fint bildet mitt var. Bildet som jeg ønsket så inderlig skulle være både vakkert og godt,  var skjemmet med de groveste feil og mangler. Jeg bøyde hodet i skam. Det var ikke slik jeg hadde tenkt at det skulle være. Kjærligheten som jeg så gjerne ville formidle var ikke synlig. I stedet så jeg alle de vonde situasjonene. Situasjonene der jeg ikke klarte å være slik jeg burde. Jeg så hvordan jeg ikke hadde maktet å veve inn det jeg mest av alt ønsket at den skulle vise. Hvordan jeg hadde mistet tråden. Resultatet var store hull og ukjennelige motiv.

Jeg oppdaget at jeg ofte hadde brukt feil tråd. Den var ikke sterk nok og ofte ga den et lite klart og glansfylt bilde. Slik ble bildet matt og ute av fokus.

Prioriteringene mine hadde vært feil. Materialvalger var uegnet fordi jeg brukte tiden og ressursene mine på alt annet som syntes mer verdifullt i øyeblikket. Nå så jeg hvor feil jeg hadde tatt. Mitt livs bildevev bar preg av hvor dårlig jeg hadde skjøttet oppgaven og ansvaret mitt.

Angeren over at jeg ikke hadde brukt mer tid og funnet ut av de vanskelige  teknikkene jeg burde ha lært meg fylte bevisstheten min. Jeg  hadde lagt tråder tilfeldig og slurvet når jeg satte opp veven. «Ingen vil legge merke til det», sa jeg til meg selv mens jeg brukte tid på noe uvesentlig og annet tidsfordriv. Et tidsfordriv som trakk meg bort fra å gjøre en helhjertet innsats i veven. Altfor ofte syntes jeg at den var både kjedelig og gammeldags. Det var så mye annet som fanget interessen og den dyrebare tiden min. Veven kunne vente til jeg ble gammel. I alle fall til jeg hadde oppnådd det jeg ønsket meg av livet.

Gråten tok meg og jeg visste ikke hvordan jeg skull rette opp feilene mine. Bildet som skulle ha vært vakkert hadde feil som syntes uopprettelige. Jeg hadde slurvet og arbeidet bar preg av hastverk og manglende entusiasme og konsentrasjon. Jeg skammet meg så. For jeg visste at veven kunne ha vært så vakker.

Den veven jeg hadde sett for meg var full av glitrende tråder. De skulle  ha dannet en bro mellom drømmene mine, og regnbuen som skulle sveve over veven. En mengde glitrende stener fra naturen  skulle  utdype dens skjønnhet og gi den dybde. Alle regnbuens farger skulle nensomt veves inn og danne livets tre og vise all verden hvor herlig livet var. Solen, månen og stjernes skulle sveve over himmelen og opplyse en magisk verden. Vinder, glitrende regndråper og snøkrystaller skulle prege de ulike sinnstemningene mine og skape liv og utvikling i veven. Og mest av alt skulle et varmt, rødt bankende hjerte ha fanget alles oppmerksomhet. Fra det skulle et uendelig vakkert lys åpenbare seg og fylle bildet med en kjærlighet større enn altet.

Og mye, mye mer magisk og vidunderlig som jeg ikke engang var i stand til å tenke meg. Og enda mindre se for meg.  Og ikke minst alle de gode gjerningene som jeg hadde planlagt så omstendelig.  Felleskap og omsorg for andre, hadde jeg sett for meg som et gjennomgående tema. Det så jeg ikke snurten av.  I alle fall ikke så lenge jeg hadde brukt så lite flid og omtanke på å veve og utvikle de ulike teknikkene som krevdes. Jeg som hadde villet at veven skulle være en lovprisning til livet og min takknemlighet for at jeg fikk leve det. I stedet var det  en stor uendelig grå og  uformelig masse. Kun noen få fargerike tråder vistes her og der.

Alt sammen var en stor fiasko. Rett og slett uferdig og styggt uten liv og sjel.

«Her er min hemmelighet,
en veldig enkel hemmelighet.
Det er bare med hjertet at vi kan se klart.
Det som er essensielt er usynlig for øyet.»
Den lille prinsen

Jeg hadde ikke forstått at det var nå jeg levde livet. Og at veven var beviset på livet jeg levde. Jeg kunne ikke skjule det for meg selv lenger, hvor lite jeg haddde hatt oppmerksomhet mot å leve et liv som ville gi et vakkert bilde.

I stedet var veven full av mørke flekker, fulle av angst og ubesluttsomhet. Veven viste med all tydelighet at jeg hadde fusket og lurt meg unna. Alt vistes og kom for en dag. Det hjalp ikke at jeg hadde trodd at det var skjult bak et slør av løgner og unnamøvreringer. Jeg hadde ikke hatt hjertet med meg. Som erstatning hadde jeg fylt veven med aktiviteter og  unyttige ting. Ting som jeg verken hadde bruk for eller likte. Fokuset var ikke på samvær med mine kjære, men på å skape meg et navn, og anerkjennelse blant mennesker som jeg ikke engang likte og langt mindre så opp til. For et liv jeg hadde vevd.

«Inntil vi har sett noens mørket vi ikke vite hvem de er.
Inntil vi har tilgitt noens mørke, vet vi ikke egentlig hva kjærlighet er.»
Marianne Williamson

Jeg som hadde trodd at jeg var  ute på en heltemodig reise.  Jeg hadde valgt et egoistisk motiv i veven min. Et motiv som ikke krevde mot og engasjement. Bare etterdilting etter idoler som ikke engang hadde noe jeg higet etter. Bare berømmelse.

Jeg ville utrette noe som kunne etterlate veven min med noe  vakkert og ekstraordinært. Å overkomme vekten av de daglige små hindrene og noen ganger store utfordringer var mer enn jeg hadde klart.  Jeg så med anger på at jeg ikke hadde gjort et forsøk engang, på å gjøre en innsats for å finner frem til hvordan jeg skulle oppnå alt jeg så inderlig ønsket skulle uttrykkes og komme til syne i veven min.  Det er bemerkelsesverdig hvor liten innsats jeg hadde gjort for å uttrykke meg gjennom veven med originalitet, bevissthet og ikke minst ekte engasjement og  glede.

«Folk er som fargede glassvinduer. De gnistrer og skinner når solen er ute, men når mørket setter inn, er deres sanne skjønnheten avslørt bare hvis det er et lys som skinner innenfra.»
Elisabeth Kubler-Ross

Jeg hadde rett og slett ikke brukt det indre lyset mitt. Og enda mindre hjertet mitt. Tenk at jeg hadde vevd meter på meter uten å legge merke til hva som manglet.

Hvorfor var jeg så opptatt med straffe meg selv og omgivelsene mine for det jeg gjorde en gang for lenge siden, eller det vonde andre gjorde mot meg da jeg var på mitt mest sårbare. Veven viste hvordan jeg hadde straffet meg selv ved å trekke meg unna, og fremstå i grå og kjedelige farger. Det indre lyset mitt var som en blek gnist som syntes under et lag av aske.

Da er det godt å vite at lyset mitt aldri helt kan dø.

Det er her og nå jeg lever, og verden har med all tydelighet vist at den elsker meg. Det er bare å legge merke til, og ta imot de vidunderlige gavene den skjenker meg. Vel og merke om jeg er villig til å se og fornemme hvor dypt elsket jeg er. Jeg må våge å tro det. Jeg har oppdaget at med en slik innstilling  eksisterer ikke frykten lenger, slik jeg opplevde den før. Da var den allestedsværende og tok fra meg fokus og glede. Jeg satt igjen i et mørke, mørkere enn natten.

Nå er det bare lys.

Min vev er ikke ferdig. Jeg har fortsatt mye å lære og hindringer å overvinne. Jeg er bare ikke redd for å ta fatt på dem.  Veven min er under utvikling, og jeg merker at jeg  får taket på teknikkene som trengst for å veve det beste bildet jeg kan drømme om.

Så lenge jeg lytter til hjertets stemme er alt mulig.  Jeg tror det er viktig alltid å huske på at jeg ikke er fastgrodd til hvor jeg er. Jeg står rett og slett bare overfor et hinder som jeg vet jeg vil  overvinne. Med hjelp av alle gode krefter som bryr seg om meg, blir jeg trygg, vel vitende om at hjelperne rundt meg, og intuisjon min vil føre meg gjennom alle problemene og de tøffeste utfordringene som måtte møte meg.  Veven min  blir mer og mer vidunderlig og vakker.

Er det ikke magisk.

Jeg vet at jeg har en verdi, og at jeg kan overleve. Jeg vet at jeg er elsket for min egen del. Hvorfor? Fordi jeg er kjærlighet og når jeg ble klar over det og lærte å elske meg selv, ble verden forandret. Jeg oppdaget magien som utspant seg rundt meg, og i meg.

Veven som var så mislykket, ble gradvis forandret. Bildet jeg så gjerne ville veve, kom til syne under skyttelen min. Hver dag åpenbarer den ny magi. Fordi livet mitt er fylt av kjærlighet, en kjærlighet som er i  stand til å dekke over all verdens vonde minner og gjerninger, så forandres veven foran øynene på meg.

Jeg er ikke lenger skamfull når noe går galt. Jeg vet at gjennom kjærlighetens vidunderlige lys vil den dekke over feilene mine, og vise meg hvordan jeg kan veve den vakreste og mest vidunderlige fremtiden jeg kan drømme om. Ja enda litt bedre.

Alt handler om å leve og veve inn hvert eneste øyeblikk’s magi  mens det leves.  Når jeg velger å se livet som et eneste magisk øyeblikk, gjennspeiles alt dette i det jeg vever.

Er det ikke magisk og vidunderlig.

«Når alt annet er tapt, forblir fremtiden fortsatt.»
Christian Nevell Bovee

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Veien ut i lyset

«Hør alltid på hjertet ditt. Ditt hjertes visdom er forbindelsen til din autentiske kraft – det sanne hjemmet til din ånd «

Angie Karan

Til deg som lever midt i et tåkehelvete, full av angst og depressive tanker. Du famler rundt i blinde på søken etter lys, men forviller deg stadig lenger og lenger bort fra veien som fører til lyset.

Stoler du ikke på seg selv, føler du deg ikke klar, føler du deg ikke god nok? Du holder deg til gamle tanker og mønstre? Vit at du har unike ferdigheter som kan skinne som stjerner når du våger å følge den indre stemmen din. Hvorfor skjuler du drømmene dine, og gjemmer deg for deg selv i år etter år, ja til og med i tiår. Det er virkelig trist.

Kroppen din forteller deg sannheten. Sannheten om tankene dine og om livet ditt. Lytt til hva den forsøker å fortelle deg.

Lytt til den indre stemmen din. Den stemmen som du så ofte neglisjerer og dytter unna.

Virkelig sannhet er når du føler at hjertet din er fylt med harmoni og glede. Det skjer når du forstår at hjertet ditt er fylt med din egen visdom og du lytter til det det forteller deg.

Jeg vet at du ofte søker etter svaret utenfor deg selv, i stedet for å lytte til ditt eget hjerte og følge dets omsorgsfulle stemmen.

Å lytte til hjertets stemme, har vært mitt beste verktøy og min aller beste venn noen år nå. Den milde og varme stemmen har gitt meg så mange meldinger, så mange muligheter til å gjøre det som er rett for meg.

I mitt eget liv har jeg for ofte vært for redd for å høre på det stemmen fra hjertet fortalte meg. Kanskje fordi det var litt skummelt å motta den rene, ærlige informasjonen. Det har vært vanskelig å lytte og gi slipp på det jeg trodde var best for meg.

Stemmen går rett på sak alltid. Den er også alltid tilgjengelig, uansett hvor eller når. Den gir svar på spørsmålene mine og viser meg hvorfor og hvordan. For eksempel hvordan åpne meg for meg selv. Den hjelpe meg til å låse opp låste dører. Men samtidig har det vært så vanskelig å stole på den.

Jeg hadde over år ikke tillit nok og var redd for hva andre måtte tenke om meg. Tenk om jeg tok feil og dummet meg ut. Jeg våget ikke følge det hjertet ba meg om.

Det var vanskelig å ha tillit til hva som var sann informasjon og hva som ikke var det. «Det er bare fantasi», tenkte jeg og snudde meg bort. Slik gikk jeg i mange år glipp av alt det gode livet så raust ville gi meg.

Fordi jeg av egen erfaring vet hvor vanskelig det er å lytte innover, og ha tillit til og våge å følge den indre stemmen, kan jeg frimodig gi deg noen råd med på veien. Ikke som bedreviter, men som en som har erfart og lært gjennom utallige feilslåtte valg og nederlag. Først da jeg våget å stole på den indre hjertestemmen min, fant jeg veien ut i lyset.

Jeg vet at hjertet ditt ønsker å lede deg ut i lyset, men du nekter å lytte eller følge dets vei. Du er så redd for å mislykkes, for å bli dømt, for ikke å være god nok. Du lytter til alle andre, men sjelden til deg selv. Redd for å miste ansikt.

Du mister mye energi, ved ikke å gi slipp på andres meninger.

Ofte klarer du ikke å velge den beste måten for livet ditt, fordi du føler deg ubekvem og redd. Redd for å miste ansikt. Hvem lider mest av at du ikke følger drømmene dine?

En drøm som lever i deg, en drøm du kjenner fra dypt inne i deg. Den fornyes hver gang du lar den komme gjennom i tankene dine. En drøm som får deg til å føle deg levende bare ved å tenke på den. Det er den virkelige sannheten, din sanne historie, ditt hjertes hensikt.


Hva eller hvem er det viktigste i livet ditt? Ved å si ja til deg selv, starter du en reise i deg selv. Begynn å se livet fra hjertet i stedet for den venstre hjernehalvdelen din. Da finner du raskt veien ut av tåka.


Vi lever ofte livet med skylapper foran øynene og vandre rundt i tåkeheimen uten mål eller mening

Merkelappen du legger på deg selv, kan gjøre deg blind, slik at du ikke kan se din egen sannhet, ikke engang føle den. Klarhet og nærvær er helt fraværende. Du lever livet med skylapper foran øynene for ofte og er ikke villig til å se det vakre potensialet som venter på å bli verdsatt.

Alt dette kan gjøre deg syk, både mentalt og fysisk. Ofte føler du deg tappet for energi uten å vite grunnen, fordi så mye ligger på et underbevisst nivå. Jo flere år du lever livet ditt uten å ta styringen, jo mer føler du deg utmattet og til slutt kan du bli syk.

Du savner så mye i livet ditt. Du prøver å være noe og gjøre alt, men får det ofte ikke til.

Det er når du ser etter ingenting, og du bare er, at du vil finne alt.

I livet står du overfor vanskeligheter. Du blir vitne til eller opplever lidelse, du mister mennesker du elsker og du har konfrontasjoner på mange nivåer. Slike vanskeligheter og erfaringer er magiske gaver. Hvis du tillater dem å være det! De er stifinnere og de er der for å vise deg de personlige sannhetene dine og lede deg inn i ditt eget hjerte. Hvis du er villig til å åpne opp for det.

Jeg vet at du har et oppdrag i livet, noe viktig å uttrykke. Det er det du nesten ikke våger å drømme om, din dypeste hemmelighet.

Du får visdom gjennom det du erfarer i livet. Erfaringene, både gode og vonde, positive og negative, er viktige verktøy som du kan bruke til å reise deg og skinne.

Kjærlighet er svaret på livet. En kjærlighet som du skal dele med andre.

Vennlighet, takknemlighet og tilfredshet er viktige faktorer for å bevare et godt og meningsfylt liv. Du kjenner ikke til andres reise, men du kjenner din egen, dypt inne i deg.

Lytt til den indre sangen din. Dø ikke med musikken fortsatt inne i deg. Du er ment å dele den med andre.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/