Alle innlegg av Synnøve Fauske Dale / Synnas verden

Jeg skriver om livet og det livet har lært meg. "Magi er hva som skjer med oss når vi tillater at livet utvikler seg i stedet for å få det til å skje hele tiden ..... Bare å se. Bare å legge merke til. Bare å være der." Joan Chittister

Forskjellig syn

«Det krever mye mot å vise drømmene dine til noen andre.»
Erma Bombeck

I går leste jeg noen kloke ord skrevet av den nylig avdøde kultursosiologen Erik Fossaskaret.

Han oppfordret alltid til «å samspela i motspel». Det høres så enkelt ut, men når argumentasjonen blir høylydt, og noen ganger også både sårende og usaklig, er det i alle fall for meg vanskelig å forbli saklig og lyttende. Det er så lett å gjøre alt for å få frem mitt eget standpunk. Jeg glemmer å lytte til det den andre fremfører av argumenter. I slike situasjoner kan jeg falle for fristelsen til å slå under beltestedet for å fremme det jeg mener og står for.

Det som da skjer er at argumentasjonen utarter seg. Målet blir å vinne diskusjonen, ikke å få frem en konstruktiv samtale om en problemstilling eller om ulike synspunkter. Målet blir ikke å skape noe felles forent, men å vinne frem med egne meninger. Det andre sier betyr lite, og blir sett på av mange som dumskap eller dårlig skjønn.

“Det handler ikke om hvorvidt noen er en fanatiker, men om argumentet som noen hevder er verdt å være en fanatiker over eller ikke.”
Criss Jami

Jeg ser det så tydelig i flyktningedebatten, og i det som skrives om kjæresten til prinsesse Martha Louise og deres relasjon. Ja, i et utall av meningsytringer. Standpunktene blir stadig mer ytterligående på begge sider, det blir en tydelig og økende polarisering mellom oss.

Å dempe motspill er et ideal å strekke oss mot. Avstanden vokser seg større og større, som en dyp og uoverstigelig kløft mellom oss. Det er da Erik Fossaskarets kloke ord blir så viktig å tenke over:

«For kvart argument vi formulerer for eit standpunkt, bør vi leita etter minst eitt argument imot same standpunktet. Kjenner vi snev av å mislika motdebattanten, bør vi gå nærare inntil. Vi kan spela saman om ikkje å lata motspelet ta til å leva etter sine eigne krefter fram mot konflikten.»

Erik Fossaskaret

Jeg vil ikke utdype mine standpunkter på ulike områder her. Det er ikke det som er viktig akkurt nå. Budskapet er likevel krystallklart. Lytt, lytt og atter lytt til det andre sier. Kanskje vi også kan klare å fange opp hva som ligger bak standpunktene som signaliseres så sterkt og uforsonlig. Noen ganger fremføres ytringen også med inderlighet og ekte overbevisning.

Så rause kan vi være at vi virkelig lytter til det som blir sagt. Ikke ha bestemt på forhånd, hva vi skal mene og tro før vi har hørt andres synspunkter. Hvorfor skal vi ha enerett på å ha rett? Det er også ved å lytte at vi kan bevege andre til å endre syn. Kanskje vi til og med kan bevege oss et lite stykke mot hverandre slik at kløften blir litt mindre.

«Det er ikke nødvendig å overbevise noen om noe ….. og ordene spiller ingen stor rolle. Det er kunnskap og erfaring som er overskridende.”
Leland Lewis

Ofte kommer uenighet av mangel på kunnskap. Noen ganger er det vi hevder så sterkt, et resultat av det vi opplevde og erfarte på godt og vondt i tidlige år. Vokser vi opp uten å få tilstrekkelig varme og å bli sett, er det lett å fremme bitterhet og bli kravstor på egne vegne. Hvorfor skal vi gi noe til andre når vi har så «lite» selv. Empati og evne til å dele av det vi har, sitter langt inne. En slik tenkning kan gjøre seg gjeldene på nesten alle livsområder. Å bevege slike motstandere kan bare gjøres med empati og å lytte til det underliggende budskapet.

“Det kommer et punkt i noen samtaler hvor jeg bare avslutter og lar virkeligheten snakke for meg.”
Dave Pryor

Selvsagt kan uenighet rett og slett bare være at vi har helt forskjellige verdisett og vektlegger ulikt. Det må selvsagt være lov. Vi trenger ikke bli uvenner for det, eller prøve å slå meningsmotstanderne våre i hjel med en tirade av ukvemsord, slik det så ofte gjøres på sosiale medier. Det blir skutt med tung skyts, uten respekt, og med hån og latterliggjøring av de som mener noe annet. Det er derfor påminnelsen fra Erik Fossaskaret sine ord er så viktige akkurat nå.

Det handler om gjensidig respekt for hverandre. Ikke komme med pekefingeren. Bare ved aktiv lytting og villighet til å forstå hverandre, kan vi skape noe godt sammen til tross for ulikheter. Er det ikke spennende? I et slikt klima kan en meningsutveksling bli både konstruktivt og utviklende for alle parter.

«Et dypt åndedrag er en teknikk som får oss til å minimerer antall forekomster av at vi sier det vi ikke mener … eller det vi egentlig tenker.»
Mokokoma Mokhonoana

Jeg ser frem til å dele synspunkter med deg!!!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

To vakre blomster

«Du burde tilgi andre. Noen ganger er andres mørke gjerninger på grunn av indre kamp og frykt. Med ditt skinnende lys og gode gjerninger hjelper du dem til å vende seg til lyset. «
Lailah Gifty

For noen år siden kom jeg over en vakker historie om hvordan blomsten forklemmegei fikk sitt navn. Tror til og med at jeg delte den på FB siden min. For meg symboliserer den takknemlighet og beskjedenhet. Den er så vakker og gleder mange hjerter med sin tilstedeværelse.

Den kommer med et budskap om at selv om jeg er lite synlig for andre er jeg verd å elske. Selv om jeg ikke kan konkurrere med andres storslagne ytre skjønnhet, har jeg noe å bidra med fra mitt indre skattkammer. Noe nedtonet, men likevel vakkert. Den gir trøst og håp.

«Tilgi meg hvis jeg, på en vennskapelig måte, gir deg en krans av mai …. Næret av himmelens dugg …. Så jeg har plassert eføy i mellom, for å bevise verdien av evig grønt. Den lille blå forglem meg-ei … Vårens budbringer alle steder. Smiler på alt – «Husk meg»!»
John Clare

Den gir trøst når mennesker jeg bryr meg om holder seg borte og ikke lenger responderer på min vennlige tilnærming. Noen ganger forstår jeg hvorfor. Andre ganger er det mer uforståelig.

Det er i slike situasjoner jeg kjenner meg som en liten unnselig forglemmegei. Da er det godt å vite at jeg er god nok og vakker nok som jeg er. Det handler ikke om å konkurrere med andre, men å være meg, være ekte og åpen i alt jeg er og gjør. For så være at ikke alle liker det.

«Stille, en etter en, i de uendelige engene i himmelen, blomstret de vakre stjernene, forglem-meg-ei av engler.»
Henry Wadsworth Longfellow

Her er historien jeg kom over. Er den ikke vakker:

«Når våren kommer, flyr en engel gjennom verden og kaller på alt som skal opp av jorden

Først sier engelen: Vesle snøklokker, våkn opp! Så kommer snøklokkene fram. Så sier engeen: Min skjønne hestehov, våkn opp! Og hestehoven titter frem. Deretter blåveis og hvitveis – alle vårblomstene, en etter en. Og alt sammen kommer: gresset, løvet på trærne, og hele sommeren kommer.

Men så var det en liten blomst som ventet og ventet. Er det ikke snart min tur, tenkte blomsten, for den ville så gjerne hilse på solen og sommeren. Men ennå hadde ikke engelen kallet på den.

«For – glem – meg ei» hvisket blomsten. «Ja, det er sant» svarte engelen. For han hører hva alle blomster hvisker.

Forglemmegei skal du hete fra denne dag! Og slik fikk blomsten navn. Alltid står den og ser opp i himmelen – liksom den hele tiden takker for at den ikke ble glemt.»

«Jeg var et løvetannpust … Noen så skjønnheten i meg og bøyde seg stille for å beundre min uskyld. Andre så potensialet for det jeg kunne gjøre for dem, så de plantet meg om og forsøkte å forme meg etter deres behov. De blåste på hodet mitt, spredte håret mitt fra røttene, forandret meg for å passe dem. Likevel så andre meg som noe som var uverdig og måtte ødelegges»
Nicole bailey-williams

Denne historien fikk meg også til å tenke på løvetanna. Den klarer seg, uansett motstand.

Til tross for hvor vakker den er, er det mange som ikke vil ha den. Den ødelegger deres velpleide ytre, sier de. Den skjemmer ut plenene og hagene deres. Derfor river de den opp med rot og kaller den et ugress.

«Jeg er ikke en elsker av plener.
Jeg vil heller se tusenfryd i tusenvis, på bakken som elver,
og løvetann med flotte blomster
som gylne tepper, enn den altfor velstelte plenen.»
W.H. Hudson

Den er ikke lett å bli kvitt når den har funnet frem til et sted den vil være. Kanskje det er derfor den er så hatet, fordi den ankommer uten samtykke og bare blir. Forargelsen over dette gjør at den ikke blir skattet for det den er og hvor vakker den er.

«Jeg er født som sola,
men blir så forvandlet til månen,
i det mine blonde hår forandrer seg
til gråhvite og faller til jorden,
bare for å bli begravet igjen,
så for å bli født igjen,
til tusen soler
og tusen måner.»
Suzy Kassem

Løvetann som et symbol, gir en melding som sier noe slikt som: «Jeg kaster lys over det som ellers er skjult.» Det er ganske sterkt både følelsesmessig og mentalt. Så, når du ser de blanke gyldne blomstene til en løvetann, ta et øyeblikk å vurder om det er områder i livet ditt som trenger litt varme, foryngelse, kraft eller healing.

Løvetann symboliserer også positivitet, fremgang og overlevelse.

Kanskje har du hørt uttrykket «løvetannbarn». Det er en betegnelse på barn som klarer seg til tross for en vanskelig start på livet. En start der de blir misbrukt, utnyttet, tilsidesatt, eller er uesket, ja til og med hatet. Ganske betegnende at de blir kalt løvetannbarn.

«Ingen elsker hodet til en løvetann. Kanskje fordi de er så mange, sterke og tidlige.»
Toni Morrison

Jeg beundrer løvetanna og vil gjerne være som den. Sterk i min egen kraft og godt synlig.

«For honningbier er en løvetann det første tegn på våren!»
Juni Stoyer

Dersom en blomst skulle være mitt forbilde, så er jeg overbevist om at løvetann kommer langt opp i rekken av mine favoritter sammen med forglemmmegei. De utfyller hverandre på et mystisk vis, spør du meg.

«Se på løvetannen!
Med ukuelig livskraft sprenger den seg fram
gjennom asfalt og vokser seg sterk på tross av skrinne kår
Se på løvetannen!

Med stolthet lyser den med sin gule farge
står oppreist og selvbevisst
Se – jeg lever liv midt i blant livet
Se på løvetannen!

Hemmeligheten bak denne livskraften
er dens røtter dypt og trygt forankret i moder jord
Du som vil gjøre det gode og handle ansvarlig, rett og rettferdig

Du som vil kjempe mot fremmedgjøring og for menneskets verdighet
Du som vil reise deg for den andres uerstattelighet og livets ukrenkelighet
Du som modig og utrettelig stiller brysomme spørsmål om humane verdier som ikke kan tallfestes
Du som vil holde av og holde ut til tross for hverdagens stress og krav
Du som vil lindre lidelse.vise barmhjertighet og nærhet for å gjøre livet levelig for de svakeste svake

Du som blir motløs når budsjettenes kolonner skaper trange kår for medmenneskelighet og omsorg
Du som er begeistret og engasjert og stolt av ditt arbeid
Se på løvetannen:

Vit! – Hver gang ett av disse ørsmå frø av godhet og omtanke finner veien til menneskehjertet slår det rot, modnes og
utfolder all sin livskraft, et under vil skje»
Gerhard Heilmann

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Hvor egoistisk er du?

Jeg vil dele en nydelig liten historie med deg. Den er forfattet av en ukjent. Jeg har bare oversatt  den fra engelsk.

En mann og hunden hans kom gående langs en vei. Mannen nøt  naturen, da det plutselig gikk opp for ham at han var død. Han husket når han døde, og at hans trofaste hund hadde vært død i mange år. Han lurte på hvor veien ledet dem. Etter en stund kom de til en høy, hvit mur langs den ene siden av veien. Det så ut som fin marmor. Da han nådde … muren, så han en fantastisk buet portal, og gaten som førte til porten var laget av rent gull. Han og hunden gikk mot porten, og da han kom nærmere, så han en mann ved et skrivebord som var plassert ved siden av porten.

Da han var nær nok, ropte han ut: «Unnskyld, hvor er vi?»

«Dette er Himmelen, sir,» svarte mannen.

«Wow! Du har ikke  tilfeldigvis  litt vann? Vi har reist langt,» sa mannen.

«Selvfølgelig, sir. Kom rett inn, og jeg vil gi deg litt isvann.»

Mannen gjorde en håndbevegelse og porten begynte å åpne seg.

«Kan min venn,»  mannen gestikulerer mot hunden sin, «komme inn, også?»

«Jeg beklager, sir, men vi godtar ikke kjæledyr.»

Mannen tenkte en stund, husker alle de årene denne hunden forble lojal mot ham. Han kunne ikke forlate hunden så han snudde  og gikk tilbake mot veien og fortsatte der han hadde gått. Etter en lang gåtur kom han til en vanlig grusvei. Den førte via en gårdsport som så ut som om den aldri hadde vært lukket. Det var ikke noe  gjerde. Da han nærmet seg porten så han en mann innenfor, lent mot et tre mens han  leste en bok.

«Unnskyld!» ropte han til han som leste. «Har du noe vann? Vi har reist langt.»

«Ja, selvfølgelig, det er en kran der borte.» Mannen pekte på et sted som ikke kunne sees fra utsiden av porten. «Kom inn og hjelpe deg selv.»

«Hva med min venn her?» sa mannen og klappet hunden sin.

«Det bør være en skål ved kranen, han er velkommen til å dele.»

De gikk gjennom porten, og ganske riktig, det var en gammeldags kran med en skål ved siden av. Mannen fylte bollen og tok en stor slurk selv, deretter ga han vann til hunden. Da de var utørste, gikk han og hunden tilbake til mannen som stod ved treet og ventet på dem.

«Hva kaller du denne plassen?» spurte den reisende.

«Dette er Himmelen,» var svaret.

«Vel, det er forvirrende,» sa den reisende. «Mannen nede i veien sa at det var himmelen, også.»

«Å, du mener den plassen med gullgaten? Nei. Det er helvete.»

«Er det ikke galt av dem å bruke  himmel navnet på den måten?»

«Nei, vi er bare glade for at de siler ut de egoistiske menneskene som bare forlater sine kjære og beste venner  i bytte for materielle verdier.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Det som ødelegger oss

«Å leve
er ikkje akkurat det lettaste
som finst
ikkje alltid vakre roser
og fin musikk
men sidan no
dette orgelet likevel står her
kan vi vel spele litt på det»

Arne Ruset

For noen netter siden hadde jeg en grufull drøm. Faktisk var den så ekkel at jeg ikke klarte å legge meg til å sove igjen. Jeg sto opp og surfet litt på nettet før jeg sovnet på sofaen. Der lå jeg frem til morgengry. Faktisk har noe slikt aldri hendt meg før.

Jeg er heldig som ikke er plaget med vonde drømmer og mareritt. Drømmene mine bruker å være positive og har alltid et budskap.

Denne morgenen orket jeg ikke en gang tenke på hva drømmen kunne bety. Til det var den for ekkel og vekket bare avsky i meg. Jeg lot den ligge. Først i dag, flere dager senere, orker jeg ta den opp igjen for å finne frem til budskapet den formidlet.

Jeg våknet av at jeg kjente meg veldig uvell. Jeg var ikke redd, men jeg var på en måte skremt av drømmen jeg nettopp hadde hatt. Det den handlet om, husket jeg klart og tydelig.

Jeg var sammen med en jeg kjente. Er ikke sikker på hvem det var, men det var en med autoritet. Kanskje det var en engel? På en måte opplevdes det slik.

Opp i munnen min kom det ett stort og buktende, blodfylt, bredt bånd. Jeg fikk grepet det, parasitten, og kastet den fra meg langt bort før det krøp ned i halsen min igjen. For en parasitt var det. Den var i ferd med å spise meg opp innvendig fra. Den var selvklebende med sugeføtter og jeg måtte ta godt tak og riste den for å bli kvitt den.

Godt du fikk det ut, sa den som var med meg i bakgrunnen. Jeg så ikke ansiktet, men det kjentes godt å ha vedkommende der. Denne parasittet er veldig ondskapsfull og vanskelig å bli kvitt. Du var heldig som klarte å få tak i den og kaste den bort.

Så ble jeg var at den hadde funnet veien til en liten søt katt som sto nyskjerrig i nærheten. Parasitten prøvd å feste seg til katten og komme inn i den. Aldri i livet, tenkte jeg og grep fatt i den, med blod, sugeføtter og alt. Med litt lirking og i fare for at den angrep meg igjen, fikk jeg fjernet den fra katten og kastet den langt bort. Slik at den forsvant ut i det store intet.

Så våknet jeg.

«Hold deg unna late parasitter, som snylter på deg bare for å tilfredsstille sine behov, de kommer ikke for å lette dine byrder, dermed er deres oppdrag å distrahere, forringe og trekke ut, og få deg til å leve i ekstrem fattigdom.»
Michael Bassey Johnson

Du kan vel skjønne at jeg kjente meg uvell. Det hele var rett og slett avskyelig.

Nå, i dag når jeg har fått drømmen på avstand, er det ikke vanskelig å forstå hva den betyr.

Det vi tar til oss, fester seg til oss og spiser oss opp innenfra.

Akkurat som denne parasitten. Den lever av det indre livet vårt og er vanskelig å kvitte oss med. Ikke rart at vi strever med å legge fra oss det som minner oss om tap eller feil begått for lenge siden. Parasitten låser seg til det og vil på ingen måte gi slipp. Vi klarer ikke å frigi oss fra det som en gang var, enten det var gledelig, vondt eller tyngende. For, uansett hva det er som fyller oss, spiser og lever denne parasitten godt på det. Den fester seg til det og lar oss ikke slippe unna. Selv det som skulle ha vært gode, nye opplevelser, frarøver den oss, ved sin ondskapsfulle, dominante, fordømmende og altoppslukende væremåte.

Derfor må vi løsrive oss og bekjempe dem med alt vi er.

Det jeg opplevde i drømmen var parasittens siste krampetrekninger. Jeg har klart å gi slipp på fortiden og det som har tynget meg over år. Dermed var det ikke mye igjen innvendig som parasitten kunne feste seg til. Det var derfor den kom opp i munnen på jakt etter de siste restene av ballasten min.

For min del er det skyldfølelsen over at jeg ikke klarte å ta meg godt nok av barna mine. Ved min tankeløse og egoistiske oppførsel, ga jeg dem en dårlig start på livet.

Også det at jeg ikke alltid har vært redelig og ærlig i min «gjøren og laden.»

I tillegg er det, at jeg har hatt et overdrevent ansvar for andres ve og vel. Selvsagt skal jeg bry meg om andre, men ikke på bekostning av min egen helse. Der er jeg på bedringens vei, selv om jeg ikke helt klarer å gi slipp enda. Uansett, så har vi alle ansvar for oss selv i første rekke. Det er en viktig sannhet, som for meg ikke alltid er lett å leve opp til.


«At fuglene med bekymring og omsorg flyr over hodet ditt, det kan du ikke forandre, men at de bygger rede i håret ditt, det kan du forhindre.»
Kinesisk ordtak

Selvsagt skal jeg hjelpe og støtte andre. Det symboliseres i drømmen ved at jeg hadde omsorg for katten og hjalp den fri fra ulumskheten. Likevel, må jeg bare passe på at jeg ikke lar parasitten få fritt leide tilbake inn i mitt indre. Denne gangen, da jeg hjalp katten, klarte jeg det fint. Jeg fikk avverget at den ble invadert uten selv å ta skade.

Mens jeg sitter her og skriver, tenker jeg på deg. Jeg vet at du enda strever med å slippe løs fra din parasitts sterke grep. Den er ved å spise deg opp innenfra.


“Skjuler du deg i et hull og våget ikke å belaste noen med ditt alvorlige vennskap? Jeg vil ha venner. Jeg vil ha et liv, selv om jeg bærer denne byrden.»
Kristine Cashore

Jeg vil så gjerne at du skal forstå hva som skjer med deg og i deg. Så lenge du ikke legger fortidens smerte bak deg vil du aldri få det bedre. Parasitten ernærer seg på smerten din, og vokser seg større og sterkere for hver dag som går. Til slutt vil den ta over hele livet ditt. Den forhindrer deg fra å gripe muligheten som gis deg. Du våger ikke, så lenge denne ondskapsfulle skapelsen styrer livet ditt. For det er det den gjør, styrer ditt og andres liv. Det var derfor jeg opplevde den så ekkel og frastøtende. Den er dekket av blodet ditt, blir feitere, og feitere og den nyter det.

“Vår tretthet er ofte forårsaket ikke av arbeid, men av bekymring, frustrasjon og harme.”
Dale Carnegie

Kjære deg. Jeg vet at du vet hvordan du skal bli kvitt den. Så hvorfor tar du ikke et knipetanggrep i den, drar den ut og kaster den langt, langt bort fra deg. Kast den til et sted der den ikke kan komme tilbake, eller gripe fatt i andre for igjen å vokse seg feit på din og andres smerte.

Når du har en byrde i hjertet, må du dele den med de menneskene du stoler på. Det får deg til å føle deg bedre. «
Jayson Engay

Når jeg har sett, og vist deg hvordan den ser ut og hvor ondskapsfull den er, forstår du vel hvorfor det er så viktig at du kaster fortidens skygger på dør. Og med fortidens mørke, forsvinner også parasitten. Den tåler ikke dagens lys. Den lever bare i sinnets mørke.

«Hver morgen har to håndtak. Vi kan ta tak i den med håndtaket av angst eller den med håndtaket av tro. «
Henry Ward Beecher

Du trenger ikke å dvele ved det som har vært, nå som det er så mye som vil fylle livet ditt med glede og magiske opplevelser. Ta valget i dag. Ikke nøl lenger, men dra parasitten ut og kvitt deg med den for alltid. Gi slipp på den og dermed også fortidens begredelige opplevelser. Du er ikke fortiden din. Du er unik, helt spesiell og verd å elske for det vakre menneske du er.

«Vi kan lett håndtere om vi bare tar, hver dag, byrden som er utnevnt til denne dagen. Men belastningen blir for tung for oss hvis vi bærer gårsdagens byrde om igjen i dag, og deretter legger til byrden av morgendagen, før vi blir pålagt å bære den.”
John Newton

Var dette merkelig. Den synes jeg også. Likevel vet jeg at drømmen skal deles.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Hvem er du?

«Jo nærmere du kommer til å vite at du alene skaper verden av din erfaring, desto viktigere blir det for deg å oppdage hvem som skaper.»
Eric Michael Leventhal

Har du noen gang tenkt på hvem du er? Hva du står for?

Jeg snakker ikke om rollerne dine eller de sosiale identitetene dine. De representerer ikke hvem du fundamentalt er inne i deg. Du er den du egentlig er på innsiden.

Du trenger ikke å konkurrere med noen. Søk å overgå din egen ytelse. Du vil du alltid være glad.»
Lailah Gifty Akita


Å kjenne ditt indre er å kjenne hensikten, verdiene, visjonene, det som motiverer deg, målene og det du tror på. Ikke som det du har blitt fortalt av andre, men det du har oppdaget for deg selv. Å kjenne ditt indre krever et høyt nivå av introspeksjon og selvbevissthet. Oppdagelsesprosessen for å finne ut mer om hvem du er slutter aldri. Det er en livslang reise.

Å prøve å avdekke hvem du er kan være en vanskelig prosess. For det første, har du flere identiteter i livet ditt, hver med sine egne sett med sosialt definerte verdier, visjoner, forventninger, osv. De ulike identitetene dine er ikke helt det samme som den du egentlig er.

Ditt indre er som en prestekrage. Dine identiteter og roller er som kronbladene rundt ditt indre. Mens kronbladene er forlengelser av den gule kjernen i mitten, er de ikke kjernen. Tilsvarende er identitetene og rollene dine en del av deg, men de representerer ikke helt hvem du er.

Noen bruker hele livet til å skape roller og identiteter i ulike settinger. Blir de borte, mister de fotfeste, fordi de har lav bevissthet om hvem de er på innsiden. De er ikke i stand til å artikulere sine egne visjoner, mål og drømmer utover det som er blitt pålagt dem av rollene og identitenene de har blitt gitt.

Selv om du ikke har full klarhet i hvem du er, er det sannsynlig at enkelte aspekter av deg allerede viser seg daglig gjennom hvordan du antar at du er i kraft av rollene og identitetene dine. Det er helt greit hvis du ikke helt vet hvem du er. Å oppdage og avdekke det er en livslang prosess.

Det er likevel viktig å finne ut hvem du virkelig er. Du er eieren av ditt eget liv, og du lever livet ditt selv. Dette livet er definert av deg, ikke av dine roller eller identiteter. Hvis du ikke er i kontakt med den du virkelig er, lever du sannsynligvis bare livet ditt for andre. Forfølger andres mål, lever opp til andres forventninger, i stedet for det du virkelig vil. Å kjenne ditt indre er det første skrittet mot å leve et bevisst liv.

Jeg gir deg en øvelse som kan hjelpe deg med å finne ut hvem du er. Jeg brukte den da jeg ble syk og måtte slutte i jobb, mistet økonomisk frihet og en nær kjær.

Begynn med å mentalt fjerne alle de forskjellige identitetene du har lagret. Dette betyr at du ikke tenker på deg selv som en far/mor, sønn/datter, en kollega, en venn eller en hvilken som helst identitet du vanligvis knytter deg til. Tenk bare på deg selv.

“I det øyeblikket følte jeg meg annerledes, men essensen av hvem jeg egentlig var.
Som en perfekt balanse.»
Tim Relf

Hva er ditt livsformål? Hva er formålet du ser for live ditt?
 Hva er dine visjoner for deg , uavhengig av andre? Hvilke mål og drømmer har du for de neste årene, om 1 år, 3 år, 5 år eller 10 år?
Hva er dine motivasjoner i livet? Hva vil du kjempe for? Hva er du lidenskapelig i forhold til?
 Hva er dine verdier? Hvilke kvaliteter er viktige for deg?
Hvordan tenker du om verden?

Hvis dette er første gang du noen gang gjør en slik øvelse, kommer du sannsynligvis til å bli litt frustrert. Noen av svarene vil mest sansynlig komme fra dine sosiale identiteter. Hvis du er veldig familieorientert, kan du finne svarene dine helt sentrert når du tar vare på familien din. Det er helt greit å ha et slikt svar, men det burde ikke være det eneste svaret du finner. Begynn å tenke utover familien din. Hva er dine visjoner for deg, utenfor familien? Hva er dine personlige motivasjoner i livet?

«Ikke like meg for det jeg er.
Baresom meg ,for den jeg er.»
Anthony T Hincks

Ikke bekymre deg hvis du har problemer med å sette ord på det. Selv om det kan virke som om du ikke finner inn til den virkelige deg, er det den ekte deg som finnes under alle de sosiale identitetene og venter på å bli avdekket.

Her er noen trinn som jeg syntes var nyttige for å avdekke mitt indre :

Å kontinuerlig lære og vokse. Setter meg i ukjente sammenhenger for å vokse som menneske.
Konstant introspeksjon.
Ser utover det jeg blir fortalt om hva jeg trenger og er, for å finne ut det jeg vil ha.
Lytter til magefølelsen min når den oppstår.

Jeg fant også at jeg vil ha:


Ha en positiv og takknemlig livsholdning der jeg aksepterer det som er.
Respektere andres livsholdning og verdier.
Lære å leve her og nå.
Gjennom den jeg er, kan jeg påvirke andre til å finne ut hvem de er.

Og mest av alt at jeg er god nok som jeg er. Jeg har alt jeg trenger inne i meg. Det er bare å hente det frem. Jeg kan legge det som er tungt og vanskelig bak meg og samtidig bruke lærdommen som et springbrett videre.

Ved å gjøre denne øvelsen har du allerede utløst søkeprosessen. Uansett hvor dypt gjemt ditt indre er for øyeblikket, vil denne øvelsen, sakte men sikkert røre ved det dypeste i deg. Du vil begynne å bli mer oppmerksom på tankene og handlingene dine. Snart vil du kunne gi et inntrykk av hvem du virkelig er på innsiden. Til slutt kommer du til et stadium hvor du har sterk klarhet over hvem du er som person.

«Jeg lever et enkelt liv med et komplisert sinn, og jeg har ennå ikke funnet en sinnstilstand der jeg føler meg trygg med hvem jeg er, hvor jeg er, med det jeg gjør.»
Charlotte Eriksson

Hver handling du tar bør flytte deg nærmere ditt indre. Når du avdekker mer av ditt indre, vil du trolig finne at identitetene dine ikke alltid samsvarer med ditt indre. Det er en konflikt mellom hvem du egentlig er og hvem du forventes å være. Hvis det er tilfelle, er det greit. Det er et første skritt på veien til å ha oppdaget hvem du er. Det neste skrittet er å være så mye som mulig i samsvar med ditt indre i ulike situasjoner. Samtidig, planlegg mot å leve i full harmoni med ditt indre.

Hvis det finnes identiteter som ikke passer til hvem ditt indre representerer, er det to mulige alternativer du kan ta. For det første, prøv å finne felles grunn mellom disse identitetene og ditt indre. Dette kan innebære å forme identitetene slik at de passer til hvem du er. Hvis det ikke virker, vil det andre og mer drastiske alternativet være, å fjerne eller endre identiteten din helt.

«Mine tanker og handlinger gjorde meg til den jeg er.»
Debasish Mridha


Og alt dette skjer ikke ved en tilfeldighet. Det er et resultat av bevisst innsats.


Fokuser på å finne ditt indre, for så å leve i takt med det. Det er da du begynner å leve et bevisst liv.

Jeg for min del takker for at jeg ble stoppet i streben etter ytre roller og identitet. De var ikke rotfestet i den jeg var på innsiden. Først da jeg ble syk og måtte trekke meg tilbake, fant jeg veien inn til alle skattene jeg hadde gjemt inne i meg. Etter det har livet mitt blitt både rikere og bedre. Kanskje ikke i andres øyne, men i forhold til mine verdier og normer.

Derfor, om du har mistet noen av dine ytre roller og identiteter, ikke mist motet. Jeg er sikker på at du vil finne alt du trenger og mer til inne i deg. Se etter da vel.

Er det noen ganger slik som Raza skriver nedenfor du opplever det? Ikke gi opp, alt vil bli bedre, det vet jeg!

«Har du noen ganger følt seg trøtt? Som eksistensielt trøtt? Hvor du mister følelsen av identitet, strukturer, språk, formål, vesen og tid. Hvor du ikke kan se en destinasjon, og du ikke kan finne en retur, hvor selv når du returnerer er det ikke en retur til deg selv, det er en retur til en realisering av at du har mistet deg et sted mellom «deg» og «det virkelige deg» og denne motsetningen av det du kaller’ «deg» ‘kan ikke få deg til å føle deg hjemme lenger. Du løper og du fortsetter å løpe, ikke mot noe annet enn bort fra alt; fra folk, fra regler, fra guder, fra ord, fra kjærlighet og fra å være deg, for alltid. Så, føler du deg aldri trøtt?»
Huseyn Raza

Jeg har lest en artikkel, skrevet av forfatteren Lauren Mackler. Hun ber oss tenke oss at vi har omsorg for et lite barn. Vi vil gjøre alt for å holde barnet sunt og trygt. Å elske og støtte barnet er å tilgi dets feil og å la det få vite hvor verdifullt og viktig det er. Det er det kjærlige foreldre gjør. Bare at i dette tilfellet er vi både foreldre og barn.


Vi bryter løfter til oss selv, spiser dårlig, får ikke nok søvn, er selvkritiske eller klarer ikke å ta vare på kroppene våre. Hvis vi behandlet andre slik vi behandler oss selv, ville vi ikke ha mange venner! I alle fall ikke jeg til tider.

Derfor:

Send kjærlige meldinger til deg selv. Fortell deg selv, «Jeg elsker deg og setter pris på hvem du er.» Når du gjør noe godt, gi deg en klapp påskulderen. Si, «Flott jobba! Jeg er så stolt av deg.» Når du sliter eller føler deg nedfor, vær støttende ved å si: «Jeg er her for deg. Du er ikke alene.»

Ta godt vare på deg selv. Kjærlige foreldrer vil sørge for at du spiser riktig og får rikelig med hvile, søvn, frisk luft og mosjon. Holde deg frisk og passe deg. Å behandle deg selv godt er en viktig del av denne prosessen.

Gjør noe godt for deg selv. Bli vant til å gjøre spesielle ting for deg selv. Unn deg selv det som kjærlige foreldre ville gitt deg.

Sett sunne grenser til andre. La de få vite hva du vil og ikke vil ha. Fortell dem hva som er bra for deg og hva som ikke er det. Gode foreldre ville ikke la noen behandle deg dårlig.De sørger for at barnets behov oppfylles.

Bli din egen advokat. Hvis noen er respektløse eller sårer deg, snakker du opp fordeg selv. Fortell dem at du ikke vil bli snakket til på den måten. Hvis noen var ukjente, fiendtlige eller verbalt fornærmende mot barnet ditt, ville du stå opp for det. Beskytt deg selv som gode foreldre ville ha beskyttet deg.

Tro på deg selv. Kjærlige foreldre vil fremheve din unikhet, fortelle deg hvor spesiell du er, oppfordre deg til å bygge på dine styrker og støtte deg på en kjærlig og ikke fordømmende måte. De sier, «Du kan gjøre det.» «Jeg tror på deg.» Bli din sterkeste supporter, trener og heiagjeng.

Og til slutt og viktigst: Vær medfølende med deg selv. Ha medfølelse for din menneskelighet og dine feil. Du er menneskelig, og du vil gjøre feil. Se på deg selv gjennom kjærlige foreldres øyne. Ikke straff eller kritiser deg selv. Berolig deg selv. Vær rolig. Godta deg selv betingelsesløst. Og vis samme medfølelse for dine egne foreldre og andre, fordi de også er menneskelige.

ikke vær redd for å åpne deg opp for en du stoler på. Fortell vedkommende hvordan du har det. Hva du strever med. Noen ganger trenger du hjelp og å bli ivaretatt for å finne veien hjem til den du er. Jeg fikk slik hjelp da jeg trengte den som mest. Jeg vet at du også vil få hjelp om du ber om det.

Noen ganger kan det hjelpe å ha en som lytter. Gjennom å sette ord på det som er vanskelig, finner du selv veien inn til ditt eget indre. Og du vet at det er der løsningene du trenger finnes.

Sist jeg brukte denne formelen, var da jeg fortalte en jeg har stor tiltro til hvor vanskelig det var å slanke meg. Jeg falt stadig for fristelsen … til å spise mer enn jeg burde. Ved å sette ord på problemet, fant jeg inn til styrken min. Etter det går vektpila i riktig retning. Magisk, ikke sant.

«Dette er meg i dag, men vær oppmerksom; det er ikke det samme meg som i går, og det vil ikke være det samme meg i morgen.»
Richelle E. Goodrich

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Akseptere det som er

«Panikk forårsaker tunnelsyn. Rolig aksept av fare får oss lettere til å vurdere situasjonen og se alternativene.»
Simon Sinek

Denne bloggen er en fortsettelse fra en annen blogg om å aksepere, men kan leses uavhengig av den:

https://synnasverden.net/2019/05/10/lykke-er-a-aksetere-det-som-er-del-1/

Jeg opplever ofte noe som kjennes verre på grunn av svakhetene og begrensningene mine. Denne opplevelsen kan også komme fra omgivelsene mine. Når jeg aksepterer at det er slik, støtter jeg denne opplevelsen, fremfor et bedre alternativ på hvordan det kan være, hevder mange. Slik er det ikke.

Aksept er ikke en erklæring om etisk godkjennelse eller noe jeg foretrekker. Når jeg aksepterer noe, sier jeg ikke at det ikke kunne vært bedre, eller at jeg ikke ville endre det hvis jeg hadde mulighet til det.

Å akseptere handler ikke om for, mot eller til og med en nøytral innstilling til hvordan noe burde ha vært. Jeg lar det bare være som det allerede er, uten å forestille meg at jeg har rett eller ansvar for å endre, kontrollere eller kreve at det var annerledes.

Selvsagt skal jeg engasjere meg i samfunnet og gjøre det jeg kan for å skape en bedre verden. Dette kan synes paradoksalt, men utgangspunktet er alltid aksept av det som er.

Blir jeg irritert, sint, engstelig eller lei meg når jeg oppdager at noe er utenfor min innflytelse? I så fall er det en god sjanse for at jeg ikke har blitt vant til at det er slik, har akseptert det som et livsfaktum eller et aspekt av å leve.

«Mye slutter å være forferdelige når jeg blir vant til det og lærer å håndtere det.»

Jeg har en iboende evne til gradvis å desensibilisere meg og vokse i forhold til alle slags utfordringer. Tenk bare på hvordan mange klarte å tilpasse seg forholdene i konsentrasjonsleirene under krigen. En dyd av nødvendighet om de ville overleve.

Ingen kan tvinge meg til å normalisere det som har såret meg. Men jeg kan begynne å tenke på det som mindre rart eller mindre usannsynlig, enn det jeg først tenkte. Jeg kan bli mer komfortabel med at det skjedde.


«Aksept ser ut som en passiv tilstand, men i virkeligheten bringer det noe helt nytt inn i denne verden. Den freden, en subtil energivibrasjon, er bevissthet.»
Eckhart Tolle

Aksept betyr egentlig ro i forhold til det som er og uansett måten det er på. For å være lykkelig, treger jeg som oftest å leve i fredelig sameksistens med det, til tross for at det er feil eller forskjellig fra det jeg forventer.

«Det er ikke bra, men jeg kan fortsatt være ok.»

Det er mulig å ha fred med noe, selv når jeg er i stand til å erkjenne at det ikke er bra for meg på mange måter.

Det betyr:

Ikke straffe meg selv over hvor ille det er.
Gi slipp på vanen med å reagere på det.
Ikke være så interessert i hvor ille det er.
Ikke forvente eller trenge noe fra det.
Ikke fokusere på å godta eller være uenig med det.
Føle meg rolig og komfortabel rundt det.
Bare la det være slik det allerede er.

«Disse årene i stillhet og refleksjon gjorde meg sterkere og minnet meg på at aksept skal komme innenfra og at denne typen sannhet gir meg makt til å erobre følelser jeg ikke engang visste eksisterte.»
Ricky Martin

Det krever øvelse å slappe av rundt noe som ikke er bra for meg, men det er verdt å gjøre det fordi det er en form for selvkontroll som lar meg håndtere det uten å kave meg opp.

«Jeg kan være glad, ikke for dette eller på grunn av dette, men til tross for dette».

Det kan hjelpe meg til å identifisere bestemte utløsere som utfordrer sjelefreden min, slik at jeg kan jobbe med å bli mer aksepterende. Hvis jeg for eksempel får panikk i visse situasjoner, kan jeg øve på å se det som, «det er ikke så ille».

Når jeg aksepterer noe, tillater jeg å kjenne meg vel i stedet for å ha en negativ reaksjon på det som er dårlig ved det. Min aksept er en forpliktelse overfor mitt eget forgodtbefinnende. Jeg gjør det også for å unngå å straffe meg, som svar på måten det er på.

«Man må akseptere smerte som en tilstand av eksistens. Man må se tvil og mørke som kostnader for å vite. Man trenger en sta vilje i konflikt, men tilstrev alltid til total aksept av enhver konsekvens av å leve og dø.»
Morris West

Derfor er det vel verdt å lære å akseptere. Det jeg gjør har svært lite å gjøre med det jeg faktisk godtar.

Alt jeg gjør er å nekte å straffe meg med det. Jeg unngår en tilstand av indre motstand. Motstand tapper meg for energi ved å skape stress og negative følelser. Følelser som vil gjøre livet mitt mer ubehagelig.

Aksept er evnen til å trene på å ikke være sint på noe jeg ikke kan endre. Det er noe jeg gjør for min egen sjelefred, selv om jeg selvsagt også er interessert i å påvirke verden rundt meg positivt.

«Det første skrittet mot forandring er bevissthet. Det andre skrittet er aksept.»
Nathaniel Branden

Når jeg slutter å bekjempe livet som det er og begynner å bli mer avslappet i forhold til det, vil jeg ofte oppleve positive overraskelser, for eksempel å se hvordan noe virkelig fungerer eller få bedre evne til å reagere konstruktivt.

«Bak skyene er himlen alltid blå»

For eksempel kan jeg jobbe med å bli venn med en gammel venn igjen. Likevel blir jeg avvist. Men en dag begynner jeg å tenke, «kanskje trenger det ikke å være så ille at det, skjedde?»

Jeg innser at en god venn aldri ville ha behandlet meg slik. Jeg har det faktisk bedre uten denne vennen. Det trenger ikke å være en tragedie i det hele tatt. Jeg lærer at å miste falske venner er som å miste vekt.

Ofte når jeg aksepterer det som er vanskelig, tar jeg meg i å si til meg selv, «på en merkelig måte måtte jeg ha den erfaringen for å lære den positive lærdommen jeg nå har fått fra livet». Jo mer jeg aksepterer, jo mer lærer jeg om meg selv og om livets mysterier.

Jeg kan lære å akseptere, selv om det er dårlig eller galt, ved å se på det som en del av den fasinerende historien om livet mitt. Min rolle i historien kan være en utfordrer, en overlevende, en student, en tilskuer, en frittstående observatør eller en helt, i stedet for det hjelpeløse offeret.

«Min lykke vokser i direkte forhold til min aksept, og i motsetning til mine forventninger.»
Michael J. Fox

Når noe går galt tenker jeg ofte på en historie som får en trist slutt. Men en bedre måte å se på slike situasjoner, er som en ny og helt annen historie som ennå ikke er skrevet. Det jeg tenkte på som historien, var bare et forspill til en annen historie som ikke trenger å være trist. Da skaper jeg magi!!!

Mange menneskers oppførsel kan aksepteres som en del av deres begrensede natur. Det er ingen grunn til at de skal gjøre noe som ikke er karakteristisk for dem. Det er ofte bedre å la dem å være slik de er og gjøre det de pleier å gjøre, selv om noe av det verken konstruktivt eller godt.


«Det jeg prøver å gjøre er å få en forandring i tankegangen slik at folk beveger seg fra et nivå av bare toleranse mot total aksept og til slutt å feire mangfold. Hvis dere kjenner dere komfortable med hverandre, spiller det ingen rolle hvilket nabolag vi bor i, vi kan fritt samhandle med hverandre. Det er en måte å¨tenke på.»
Najib Razak

Noen mennesker bjeffer, men de biter sjelden.

Åh, det er greit, det er bare han/ henne!»

Å godta andres feil, svakheter og begrensninger som en del av deres natur er mer realistisk enn å håpe på at de endrer personlighet. Alle karakterene i en film skal være som de er. Det er det som gjør historien om livet så interessant.

«Aksept er forskjellig fra apati. Det er viktig å streve for å være ditt beste selv, ditt sunneste og mest produktive, gledelige selv. Men det kommer til å være forskjellige svar for alle.»
Teri Hatcher

Utfordringen er å finne ut hva slags karakter de har og håndtere den. Jeg kan lære om andres natur ved å observere hvordan de reagerer, hva de er gode til og håpløse på, hva jeg sannsynligvis ikke kan forvente og hvordan jeg får det beste ut av dem. Det gjør jeg ikke ved å kreve noe fra dem.

Det samme gjelder for forhold. Jeg kan ofte akseptere det som skjer som en del av en bestemt situasjon jeg er inne i. Det som kan være galt, er likevel fornuftig når det ses som noe som kan skje i den typen setting.

Når jeg sliter med å akseptere, lider jeg kanskje av et slags «tunnelsyn» som fokuserer på det jeg ikke liker. Jeg må kanskje zoome ut og se det jeg ikke kan akseptere som en del av en mye større sammenheng. En sammenheng som jeg stort sett kan akseptere, til tross for feilen jeg har hengt meg opp i.

«Alt kommer med en pris»

Jeg kan ofte godta negative opplevelser i livet som prisen jeg betaler for å nyte de gode opplevelsene livet har å tilby, samt prisen for å lære. Og jeg kan ofte godta en annens feil som prisen jeg betaler for vedkommendes gode egenskaper eller en annen fordel vedkommende gir meg.

«Aksept av ens liv har ingenting å gjøre med resignasjon; det betyr ikke å løpe bort fra strevet. Tvert imot, det betyr å akseptere det som det kommer, med alle handicap av arvelighet, med lidelse, med psykologiske komplekser og urettferdighet.»
Paul Tournier

Jeg lever i en kultur der jeg stadig sammenligner meg med andre, viser meg på sosiale medier og blir utsatt for reklame som vil hameg til å tro at jeg trenger noe for å kjenne meg vel.

Det er alltid lett å tenke på det jeg ikke har, det jeg kunne ha hatt, det jeg burde ha hatt og så videre. Da vurderer jeg ikke hvor mye verre jeg kunne hatt det og å takker for vanskelighetene jeg ikke har opplevd.

«Å fokusere på det du ikke har, gjør at du føler deg trengende.»

Noen ville ha elsket å bytte plass med meg i dette øyeblikk, og å ha muligheten til å gripe de fremtidige mulighetene jeg har.

Det betyr ikke at mine problemer ikke eksisterer. Problemene er likevel ofte et resultat av en holdning, der jeg tar mer for gitt enn jeg kanskje har innsett. Det er verdt å huske på at mange har gjort det beste ut av verre situasjoner.

Det som skjer kan være sørgelig, men det betyr ikke at jeg alltid må være trist rundt det. På et tidspunkt kan jeg til og med se det i lys av følgende perspektiv.

«Livet er en komedie, feilfortolket som en tragedie»

Hemmeligheten ved å le av noe, er en måte å unngå å være redd eller la det få makt over meg. En god måte å ta noe lett på, er å endre språket jeg bruker når jeg beskriver det. Målet er ikke å forestille meg å være høyt hevet over alt, men å unngå å ta alt for alvorlig.

Jeg kan tenke på andres oppførsel som uhøflig, ekkel, forferdelig eller ondskapsfull, men jeg foretrekker ord som stygg, frekk eller desperat. Og hvis noen oppfører seg som en mobber, så foretrekker jeg heller ord som tosk, klovn, eller barn, heller enn å tenke på dem som «fiender».

Denne typen tenkning forvandler meg fra et hjelpeløst offer til en underholdt tilskuer som er i stand til å være løsrevet og i kontroll av hvordan jeg føler meg. Jo mer jeg kan le av ting, desto lettere er det å håndtere den måten andre allerede er, enn å forårsake frustrasjon ved å prøve å få dem til å forandre seg.

«Ethvert naturlig, normalt menneske, når det står overfor en form for tap, vil gå fra sjokk hele veien gjennom aksept.»
Elisabeth Kubler-Ross

En del av det å lære å ha et mer harmonisk forhold til tankene mine, er å øve på å se hver tanke som en interessant måte å se på det som er rundt meg. Dette gjør det mulig å unngå å bli trukket inn i tanker som sluker meg, omringer meg og kan bli hele virkeligheten min.

På en måte er sinnet som en filmregissør, hvis jobb er å komme opp med forskjellige ideer. Noen av disse ideene er som en film jeg blir sugd inn i av det som fortelles eller av atmosfæren filmen skaper. Men når en tanke ligner en skrekk film, så er det godt å minne meg på at det er bare en tanke.

En tanke kan skildre det som er sant, men som i film er det likevel bare noen som viser et kunstverk. Den gjør vanligvis mer enn å si sannheten. Den maler et bilde som spiller på følelsene mine.

«Bekymrende tanker er ofte propagandiserte versjoner av en viss sannhet»

En film viser vanligvis bare visse deler av hele historien, og vil ofte legge til funksjoner som mørke skyer som samler seg eller underbyggende musikk. Det jeg opplever er ikke bare et selektivt syn på fakta, men en pålagt følelsesmessig fortolkning. Tanker gjør noe lignende.

For eksempel er det lett å bli fortapt i en tanke som innebærer en unødvendig tragisk skildring og projeksjon av livshistorien min. Men så våkner jeg fra den nattsvarte forestillingen og legger merke til at virkelighet bare innebærer at jeg sitter i en stol, som ikke må være iboende tragisk.

«Aksept og toleranse og tilgivelse, det er livsendrende lærdom.»
Jessica Lange

En pause fra tenkning kan ofte hjelpe meg med å løsne opp og bli mer jordet, for eksempel:

Å fokusere på noe som skjer rundt meg nå.
Gå inn i en tilstand med fysisk fokus og observasjon.
 Gjøre en enkel oppgave uten at tankene mine går bort fra den.
 Distrahere fokuset mitt ved å gå en rask spasertur eller ta en dusj.
Puste roligt og dypt, med fokus på all luft i magen.
Fokusere på fysisk å føle bakken under føttene.
 Sense hvert større område av kroppen min, den ene etter det andre.

Det er ikke meningen å fjerne meg totalt fra tankene, da de ofte peker på virkelige bekymringer som er verdt å ta opp.

Jeg kan overleve en hvilken som helst reise så lenge jeg er villig til å ta den ett steg om gangen. Det er ofte bedre å roe meg, enn å fokusere på sinnets endeløse tanker om det jeg burde gjøre..

Tenker jeg for mye på det jeg vil gjøre i fremtiden, det jeg vil ha som jeg ikke har, eller hva som må byttes ut, forstyrrer det opplevelsen av her og nå.

«Jeg pleide å elske folk for hva de kunne være. Jeg trodde at kjærlighet var hvor vanskelig du prøvde og hvor mye du ofret og led. Det er ikke kjærlighet. Aksept er.»
Michael Learned

Det er ofte mulig å roe ned til det øyeblikket jeg er i, uten å bedømme det eller tenke på det som en del av livshistorien min. Det hjelper meg til å sette pris på livet på en mer spontan måte.

«Jeg er ankommet, jeg er hjemme.»

Thịch Nhất Hạnh

Dettte utsagnet er en måte å oppleve virkeligheten på som er mye mer rå og ufiltrert, enn det sinnet fortsetter å fortelle meg at livet handler om. Noen ganger kan jeg oppleve øyeblikket som en ren fysisk følelse og bli fornøyd med det, heller enn å fokusere på sinnets assosiasjoner.

Å praktisere en livsstil som er mindre mentalt reaktiv og mer jordet i den rolige opplevelsen av hvert øyeblikk, er en god måte å bli mer aksepterende. Det er også lykkefremkallende. Å leve her og nå er en viktig del av en sunn og balansert tilnærming til å leve. Utfordringen er å gi slipp på mange av mine indre reaksjoner.

Jeg kan se på livet som en film, med et våkent fokus på hva som skjer og også være oppmerksom på tankene mine i forhold til det, men uten å bli feid bort av disse tankene. Når jeg ikke lenger føler meg fanget av gamle reaksjoner, skaper jeg plass til noe nytt som kan vokse.

«Innstilling er at du aksepterer de naturlige lovene, eller din avvisning av de naturlige lovene.»
Stuart Chase

Når jeg sliter med å takle en situasjon, er det godt å minne meg på at det bare er midlertidig. Så smertefullt som det kan være, det jeg går gjennom nå er bare en flyktig følelse. Like umulig som det kan virke, vil det en dag bli et fjernt minne som jeg vil tillegge liten betydning.

«Dette skal også passere»

Alt kommer og går, og det jeg tenker på som viktig nå, vil jeg kanskje ha glemt i morgen.

Smerte vil alltid til slutt passere. Gleder er også midlertidige, noe som er en grunn til å glede meg over dem mens jeg kan, i stedet for å ta dem for gitt.

En dag kommer jeg til et sted hvor jeg ikke lenger trenger noe fra det som er nå. Jeg vil nesten ikke huske den jeg pleide å være, og kan til og med glemme hvorfor det var så vanskelig å akseptere.

Det er ikke alltid lett å tilpasse meg det som er negativt eller feil. Men det er fortsatt mulig å bli mer avslappet rundt det og utvikle en mer positiv holdning til tross for hvordan det er.

Jo mer jeg sliter med å akseptere en situasjon, jo verre ser den ut til å bli. Noen ganger må jeg bare legge den til på listen over det som kan aksepteres. Det kan ta tid, men det er fortsatt verdt å gradvis akseptere den for min egen lykke og ro i sinnet.

«Aksept av personlig ansvar kan ikke overvinne fristelsen til å tro at nå ikke tiden til å endre seg. «Nå» kan virke så vanskelig, og «senere» virker så mye lettere. Sannheten er at i dag er det alltid en bedre dag for endring enn noen morgendag.»
Henry B. Eyring

Besøk siden min på FB; Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Lykke er å akseptere det som er


«Instruksjoner for å leve et liv.
Hold plass i hjertet ditt for det du bare kan drømme om, det utenkelige, det ufattelige.
La deg overraske.
Vær oppmerksom.
Fortell om det.»

Mary Oliver

Jeg er overbevist om at det er viktig å ha et ønske om å si ja til det som skjer, at det skjer, i stedet for et nei og fornekte det. Å si nei betyr at jeg lukker døren inn til mitt indre, og kjemper imot og mister energi. Når jeg sier ja, åpner jeg opp for å våge å se og handle basert på det som skjer. For meg er det å akseptere virkeligheten slik den er. Uten en slik aksept kan jeg heller ikke være lykkelig.

Det kan høres ganske lett ut, men tro meg, det er det ikke.

«Lykke kan bare eksistere gjennom aksept.»

George Orwell

Det er lett å tro at jeg vil klare å kontrollere de uopprettelige delene av livet mitt, så vil jeg være lykkelig. Men slik er det ikke. Lykke er å godta det som er og gi slipp på det jeg ikke kan kontrollere.


«Vi kan ikke forandre noe før vi aksepterer det. Fordømmelse frigjør ikke, den undertrykker.»

Carl Jung

Så hvorfor er det så vanskelig å være lykkelig?

Fordi det ser lett ut, er det ofte vanskelig å lete i virkeligheten. Jeg ønsker at lykke skal fylle et tomrom i livet mitt, men vil ikke ta kampen og vanskelighetene som følger med det. Likevel fungerer smerte og kamp som en påminnelse om å slutte å påvirke omstendigheter utenfor min kontroll.

Det er selvfølgelig ingen vits i å prøve å påvirke noe som er utenfor min kontroll. Livet går sin gang, uansettt hvor mye jeg strever med å kontrollere det.

«Hvis du tror at den ytre omstendigheten er uunngåelig for historien din om livet ditt, så vil du sikkert leve på nåde fra det som skjer i livet ditt.»

Jan Frazier

Jeg er av den oppfatning at lykke er tilgjengelig for meg når tankene mine er i harmoni.

Det er hvordan jeg tenker som kommer i veien for å oppnå lykke. Alt annet er meningsløst dersom jeg ikke finner fred og tilfredshet i meg selv.

«Vi må gi slipp på livet vi har planlagt, for å akseptere det som venter på oss.»

Joseph Campbell

 Jeg er ansvarlig for problemene mine fordi jeg skaper dem gjennom det jeg tenker. Ingenting utenfor meg har betydning, utenom meningen jeg gir tankene.

«Betydningen du gir dine erfaringer vil alltid forandre hvordan du føler – og følelsene du føler, blir alltid kvaliteten på livet ditt.»

Tony Robbins

Men meningen kan være unøyaktig om jeg ser på den gjennom en forvrengt linse. For eksempel, om jeg har opplevd utroskap i en nær relasjon, kan den meningen jeg tilskriver fremtidige relasjoner, være basert på mangel på tillit. Dette er verken rett eller galt, men et aspekt av bildet jeg har dannet meg.

» Hjelper eller skader mønstrene dine deg? Det er viktig å huske at våre oppfatninger er kreative fra naturen – hvis vi definerer noe som negativt, er det budskapet hjernen mottar og reagerer på ved å skape en følelsesmessig tilstand for å styrke den virkeligheten.»

Tony Robbins

For å oppnå lykke må jeg se med nye øyne på det som skjer.

Psykoterapeut David Richo skriver om det vi ikke kan endre og lykken vi finner ved å omfavne det:

«Vi kan lære å akseptere livet på egne betingelser. Vi kan til og med finne dets vilkår tilfredsstillende. Vi trenger ikke å rette knyttnevene mot himmelen. Vi trenger ikke å kreve et fritak eller ta tilfluktssted i et trossystem som demper de kraftige slagene av virkeligheten ved å love et paradis uten dem. Vi kan lage et sunt og autentisk liv ved å si ja til livet akkurat som det er. Faktisk er veien vår «det som er.»

Kontrasten mellom gamle erfaringer og det jeg velger for fremtiden bidrar til å kaste lys over det jeg verdsetter mest og som vil være viktig for meg. Med andre ord vil jeg se etter pålitelighet i relasjoner ut fra den tenkte opplevelsen min. Faktisk kan jeg ha vært med på å skape en ubalansert relasjon. Jeg må aldri glemme at jeg har et eget ansvar for det som skjedde i fortiden.

Derfor er lærdommen at jeg må godta det som har vært og gi slipp på fordømming, sinne og hat ved å helbrede og tilgi meg selv og den andre i den tenkte relasjonen som gikk galt.

«Selvfølgelig er det ingen formel for suksess bortsett fra kanskje en ubetinget aksept av livet og hva det bringer.»

Arthur Rubinstein

Aksept kan være et forvirrende ord. Noe blir kalt «uakseptabelt» fordi det er klart dårlig på en eller annen måte.

Hvordan kan jeg akseptere noe som kan betraktes som «uakseptabelt»? Jeg tror svaret er å se på aksept som evnen til å utvikle en mer positiv eller mindre negativ holdning til noe, selv om det ikke er bra for meg eller ikke er etisk akseptabelt.

«Endre det foranderlige, aksepter det uforanderlige, og fjern deg fra det uakseptable.»

Denis Waitley

Med et bakteppe av aksept får jeg invitasjonen om å gi slipp på det jeg ikke kan kontrollere.

«Å endre rammen rundt det som har skjedd er forskjellen mellom å bli stadig skuffet og å være konsekvent fornøyd.»

Tony Robbins

I eksemplet om svik i en relasjon kan jeg ikke kontrollere andres handlinger.
Jeg kan ikke kontrollere om den andre vil returnere mine positive følelser.
Jeg kan ikke kontrollere om den andre vil være trofast mot meg.
Jeg kan imidlertid kontrollere mitt svar på det som skjer.
Jeg kan kontrollere meningen jeg gir til opplevelsen.
Jeg kan kontrollere erfaringene fra opplevelsen og bære dem inn i den neste relasjonen.
Jeg kan kontrollere om jeg er et offer eller en ambassadør for indre fred og harmoni.

Dette er kraftfull lærdom, likevel er det så lett å feste meg ved det som gikk galt i fortiden, snarere enn hvordan å ta med meg en slik lærdom inn i fremtiden.

«Vi er gjort kloke, ikke ved tilbakekallingen av vår fortid, men av ansvaret for vår fremtid.»

George Bernard Shaw


Jeg sier ikke at det er enkelt. Det kan ta år å oppnå. Men det er en bedre vei enn å være offer for forholdene mine.

«Ved å nærme oss smertefulle indre erfaringer med en holdning av aksept, i motsetning til at vi aksepterer at vi noen ganger er svake – kan det paradoksalt være nøkkelen til at vi blir sterke.”

Dr Alex Lickerman

Det er nødvendig å ha empati med meg selv når jeg jobber med å akseptere det som er. Det er ikke en forbrytelse å finne det utfordrende.


«Når du påberoper deg forandringsagenten kalt aksept, må du akseptere alt du er, alt du har vært, og alt det du vil være i fremtiden.»

Debbie Ford

Aksept er ikke noe som kan bli tvunget på meg. Jeg må kanskje nærme meg det i flere stadier, og det er normalt å kjenne meg overveldet. Historien om å lære å akseptere, begynner alltid med å ikke være i stand til å akseptere og deretter finne måter å gjøre det på.

«Det er som det er.»

Jeg opplever ofte at prosessen med å akseptere går «to skritt fremover, for så å ta ett skritt tilbake». Da kan det da være lurt å ta en pause og fokusere på noe annet en stund.

Det neste trinnet er å erkjenne det jeg egentlig arbeider med.

Det er altfor lett å miste kontakten med virkeligheten. Jeg investerer så mye håp og energi i situasjoner og blir båret av det jeg forestiller meg, idealiserer eller forventer. Jeg skaper en boble av selvtillit som bare venter på å briste. Det er da det hjelper å se situasjonen som den egentlig er.

«Det er det det er, ingenting mer og ingenting mindre.»

Situasjonen jeg er i, er det som allerede er. Det er den eneste måten den kan være akkurat nå i dette øyeblikket. De fleste situasjoner er en blanding av gode, dårlige og rare. Noen ganger er det verdt å minne meg på alt som fortsatt er godt ved situasjonen, samt å innrømme det jeg ikke kan tro er sant.

«Nøklene til tålmodighet er aksept og tro. Godta ting som de er, og se realistisk på verden rundt deg. Ha tro på deg selv og i den retningen du har valgt.»

Ralph Marston

Det er viktig å se hver situasjon for nøyaktig det den er i stedet for å motstå fakta. Jeg trenger å finne ut hva det er jeg sliter med å akseptere, i stedet for å henge meg opp i måten det var eller hvordan jeg trodde det var ment å være.

Det er noen ganger fristende å reagere som om jeg er offer for forhold som aldri kan skje med noen andre. I slike situasjoner er det viktig å tenke over at ingenting er så personlig som det ser ut til. Det som skjer har lite å gjøre med meg eller hvordan jeg føler det. Måten mennesker oppfører seg på, har mer å gjøre med det som skjer i dem, enn i meg.

«Jeg kunne ta dette personlig, men det er bare ikke verdt det! Så jeg velger å akseptere det som en annens ytring.»

Om du vil kan du lese mer om akseptering her:

https://synnasverden.net/2019/05/11/lykke-er-a-akseptere-det-som-er-del-2/

Besøk siden min på FB; Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/


Motstand


«Forskjellen mellom den du er og den du ønsker å være er hva du gjør.»
Kushand

Noen ganger bekjemper vi alt som er positivt i livet vår, det som kan tjene oss – så som motstand mot kjærlighet, suksess, fred, glede eller healing.

Hvorfor gjør vi det?

Årsakene er ikke alltid lette å forstå og de kan være mange og komplekse.

Ta suksess som et eksempel.

Det kan være at vi har en enda større frykt for suksess enn fiasko, spesielt dersom vi ikke har opplevd suksess. Denne frykten kan inkludere frykt for ansvar, endring, for andres sjalusi, for synlighet, for makt, for å miste suksess etter å ha hatt den.

Eller som Murphy uttrykker det i en av sine lover: «Det som kan gå galt, vil gå galt, og går det ikke galt, så vil det i det lange løp vise seg at det hadde vært best om det hadde gått galt. «

Ut av kjærlighet og lojalitet til andre kan vi motstå å lykkes for ikke å overgå dem om de ikke lykkes selv. Mønsteret med nederlag fortsetter ut fra en underbevisst  lojalitet.

Motsatt kan vi unngå suksess ut fra et underbevisst ønske om å straffe en vi bryr oss om. «Hvis du hadde elsket meg mer / vært der for meg, så ville jeg ha blitt en suksess / jeg vil gjerne», osv. Denne dynamikken er kanskje ikke bevisst, men kan eksistere under nederlagsmønstre likevel.

«Jeg tror på motstand, akkurat som jeg tror at det ikke kan være noe lys uten skygge; eller heller, ingen skygge med mindre det også er lys. »
Margaret Atwood

Ta kjærlighet som et annet eksempel.

«Du kan bygge vegger hele veien til himmelen, og jeg vil finne en måte å fly over dem på. Du kan prøve å dra meg ned med hundre tusen armer, men jeg vil finne en måte å motstå det på. Og det er mange av oss der ute, flere enn du tror. Mennesker som nekter å slutte å tro. Mennesker som nekter å la seg knekke. Mennesker som elsker i en verden uten vegger, uten frykt og som elsker selv om andre hater, sier nei eller nekter å håpe.

«Jeg elsker deg. Husk. Du kan ikke ta det fra meg.»
Lauren Oliver

Manges motstand mot å elske stammer fra myter og feilaktige oppfatninger om kjærlighet, og  de fryktet  konsekvensene som kan komme ved å elske og vise sin sårbarhet. De frykter smerten, avvisningen, sviket, engasjementet, bli sett, behovet / avhengigheten, ydmykelsen, sjalusien, tapet, osv.

Vi kan føle at vi ikke fortjener kjærlighet, eller vi frykter intimiteten, sårbarheten eller synligheten som kommer med kjærligheten. Vi kan tro «kjærlighet gjør vondt» heller enn «kjærlighet helbreder» og så unngå den, og så videre.

Motstanden kan komme fra skremte deler av oss, skjulte og sårede områder i oss, deler av oss som forsøker å bli trygg og unngå smerten.

«Når du ser et skilt  med» inntrengere vil bli anmeldt, «treng deg inn med en gang.»
Virginia Woolf

Så er det han/ hun som vil motstå alt og alle positive innspill som truer med  å overta hovedpersonrollen i vedkommendes liv. Kjærlighet, glede, lykke og suksess bidrar ikke til det negative egoet, som trives med frykt, separasjon, kontroll, skyld, dom av seg selv eller andre, offerrolle, «bedre enn» eller «mindre enn», osv.

Egoet kan ikke eksistere i resonans med kjærlighet. Når vi er i en tilstand der kjærligheten er fraværende, da har egoet klart å skape motstand mot  den i vårt indre.


«Vi bør gjøre all åndelig diskusjon
enkel i dag:

Gud prøver å selge deg noe,
Men du  ønsker ikke å kjøpe.

Det er hva din lidelse er:
Din fantastiske pruting,
Dine maniske rop over prisen! »

Ukjent

Hvordan vet vi om vi motstår noe?

Det faktum at noe ikke er i livet vårt kan  bety at vi har  motstand mot det. Selvfølgelig kan det være en annen grunn til at noe ikke er i livet vårt. Det kan være fordi vi ikke bidrar med tro, begjær, fantasi, egenverd eller en positiv forventning til å støtte endringen som kreves. Det  tjener oss kanskje ikke foreløpig sett fra et utenforliggende perspektiv.

Tegn på motstand kan være nøling, lage unnskyldninger, aldri å få tatt initiativ til tross  for bevisste intensjoner, ambivalens, ting «går galt» osv.  Det er i områder som gjenspeiler underbevissthetens sabotasje, distraksjoner,  drama og omveier som tar oss bort fra å oppnå det vi ønsker.

Det er også rytmer og mønstre i livet, som årstider. Det kan være tider med ensomhet, for helbredelse, for å drømme og planlegge, eller å flytte frem, og være aktiv og engasjert, eller reflektere i ensomhet, osv.

Det er tider når det kan være best for et frø, å  bli sådd, å vokse eller høstes avhengig av hver enkelts reiserute.

Intuisjonen kan  svare på denne følelsen av livets  rytmer, enten vi er bevisst klar over det eller ikke.

«Hvis du er lammet av frykt er det et godt tegn. Den viser deg hva du har å gjøre.»
Steven Pressfield

Tro, valg, engasjement, etablert på tross av frykt, tillit og hvorfor vi gjør noe – de positive intensjonene, det store bildet og vårt hjertes ønsker, kan alle hjelpe oss til å bevege oss gjennom motstand. Å være villig, bekrefte valget og følge det fremover med handling er viktig. Det  gir oss selv og livet tillatelse til at det vi ønsker skal skje. Det gir hjelp, og åpner døren til det vårt hjerte til tross for frykt eller motstand drømmer om.  Slik  tillates det gode livet å oppstå til vår fordel.

Bare det å være bevisst på motstand bidrar til å fjerne den, som et lys som skinner i mørke. Det gir oss større kraft og bevissthet til å bekrefte valget og gå gjennom motstanden mot vårt hjertes ønsker.»

«Vil ikke
sove bort dagen
Våkner ikke.

Vil møte
utfordringer
Trekker deg

Vil gå videre
i livet
Står på stedet hvil

Må søke svar
tilbake i tid
Ser rett frem

Må gjøre
viktige valg
Lar dem bero

Så mangt
virker låst
Beholder håpet.

Nøkkelen
ikke lett å finne
Tar vare på troen

Livet ikke alltid
som ønsket
Får kun det ene.»

Den indre motstanden vårkan faktisk være
vår viktigste medspiller dersom vi bruker den med klokskap. Spennende, ikke sant!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Påskeliljer

«Påskeliljene

Jeg vandret ensom som en sky
som svever høyt over fjell og åser.
Så plutselig ser jeg en mengde,
en rekke, av gylne påskeliljer.
ved siden av innsjøen, under trærne,
flagrende og dansende i vinden.

Vedvarende som stjerner som skinner
og blinker på Melkeveien,
strakte de seg i en endeløs rekke
langs med grensen til en bukt.
Ti tusen så jeg på et øyeblikk.
De kastet med hodet i struttende dans.

Bølgene ved siden av danset med, men de
overgikk de glitrende bølgene i fryd.
En dikter kan ikke annet enn å være glad,
i et slikt glederikt selskap.
Jeg stirret og stirret – men tenkte lite på
hvilken rikdom dette synet hadde brakt meg.

For ofte, når jeg ligger på min seng
I adspredt eller tankefull stemning,
de lyser for mitt indre øye.
Hvilket er lykken i ensomheten.
Så fylles mitt hjerte med glede,
og danser med påskeliljene.»

William Wordsworth

Jeg skrev denne bloggen en vår for flere år siden. Kjenner at den skal deles igjen i dag.

Så her er den:

Jeg så et syn for mitt indre øye her forleden ….. Stedet var kjent, selv om jeg ikke kan huske eller vet hvor det var. Uansett betyr det noe, for jeg har sett samme stedet tre ganger, men ved ulike årstider og ulike sinnstemninger.

Første gangen jeg så dette stedet var det  sommer. Det var en vakker grønn egn omgitt av store trær. Budskapet var tydelig. Det vil komme en sommer. Det som har vært av sorger og vanskelige tider er bak oss og fremtiden vinker løfterik og vakker.

Ikke vær sjalu på fortiden. Den har formet livet vårt gjennom tøffe år med nederlag og  heldigvis noen seire. Den har gitt oss nærhet til andre mennesker og lært oss å elske.  Den har gitt oss nære gode vennskap. Dessverre går noen så altfor tidlig bort, og lar oss bli igjen og kjempe med sorgen og det som var.

Fortiden er forbi. Den er likevel alltid med oss gjennom erfaringene og opplevelsene den ga oss. Takk for alt den har gitt. Uten den hadde vi ikke vært der vi er i dag. En fortid uten både gode og negative opplevelser, er en fortid uten konsistens. Det er gjennom de tøffe tidene at vi vokser og blir lutret som mennesker.

«Hva du enn fokuserer på vil vokse. Fokuser på negativitet og problemene og utfordringene dine vil øke. Fokuser på takknemlighet og muligheter og nye dører vil åpne seg.»

Lynda Field

Så så jeg samme eng igjen mange måneder senere. Denne gangen var den i sort hvitt. Solens stråler klarte såvidt  å komme gjennom og lagde lysstriper i søledammene på stien som gikk gjennom engen eller lysningen. Trærne var mørke og som en mur rundt  engen. Langt borte så jeg noen stokker som var lagt pent i en haug, for siden å bli hentet og brukt til ved, eller kanskje det var som et stengsel inn mot skogen bak. Jeg tror at det var høst eller tidlig vinter.

«Du kan ikke hate, argumentere, forhandle, slåss, klage eller kjefte på et mørkt rom slik at det blir lyst. Bare ved å tenne et lys eller åpne opp for lyset er mørket overvunnet.  Vær det lyset.»

Ukjent

Selv om solen ikke varmet, opplevde jeg strålene som ga gjenskinn i vannet som et bud om lysere tider. Alt liv trenger hvile før det igjen kan utfolde seg og vise frem sitt vakre selv. Noen ganger trenger vi å trekke oss tilbake for å reflektere over livets viderverdigheter, over alt vi har møtt av både gode og mindre gode opplevelser.

Livet er ikke alltid som fortjent. Jeg tenker at store prøvelser vitner om at vi blir gjort i stand til, og er tiltenkt store oppgaver. Gjennom livets prøvelser har vi fått erfaringer som vil hjelpe, også andre frem i lyset. Derfor takker jeg for motgangen og gleder meg til å bruke erfaringene i tjeneste for andre.

«Hva noen andre har eller ikke har, har ingenting å gjøre med deg. Det eneste som påvirker din opplevelse,  er måten du bruker den ikke-fysiske energien med  tankene dine. Din erfaring med overflod eller mangel på  overflod, har ingenting å gjøre med hva noen andre gjør eller har. Det har kun å gjøre med perspektivet du inntar. Det har kun å gjøre med tankene du tilbyr. Hvis du vil at lykken skal endre seg,  må du begynne å fortelle en annen historie.»

Esther Abraham-Hicks

Synet jeg så denne gangen, for noen dager siden, var den samme engen. Nå var den grønn, og spredt over den vokste små klaser med påskeliljer. Bildet var fredfylt og jeg opplevde en ro over bildet som ga meg glede og gjorde meg varm om hjertet.

Men hva betyr dette synet mon tro. Jeg så den som et svar på et direkte spørsmål, om det jeg drømmer om skal materialisere seg. Det samme spørsmålet stilte jeg de to andre gangene jeg så denne enga også. Forskjellen var perspektivet den fremkom i, og at det var ulike vær og årstider på alle bildene. Opplevelsen min var også svært forskjellig med unntak av roen og håpet bildene ga meg.

Bildene representerer åpenhet og sikkerhet på den jeg er. Jeg nyter synet og gleder meg over at jeg er i stand til å få slike bilder.

Jeg har stor glede av å forske litt og undersøke betydningen av det jeg ser. For meg er det nødvendig for å få med meg hele budskapet. Jeg vet også at jeg skal skrive om det her på bloggen min.  Selv om budskapet er til meg, eller direkte til en annen, har jeg oppdaget at det jeg får er universelt og gjelder for mange, mange andre. Det er spennende og det gjør meg ydmyk å ha fått en slik gave. Den er ny for meg og det er litt skremmende å skulle være en formidler. Så lenge jeg opplever at budskapet er gitt i kjærlighet og bygger opp under de positive verdiene jeg har, opplever jeg det som etisk rett og forsvarlig. Derfor  formidler jeg videre med stor ydmykhet og glede.

«Hvis du elsker en blomst, ikke plukk den.
Fordi hvis du plukker den dør den, og den opphører å være det du elsker.
Så hvis du elsker en blomst, la den være.
Kjærlighet handler ikke om besittelse.
Kjærlighet handler om takknemlighet. »

Osho

Tilbake til denne engen full av påskeliljer.

Det første som slår meg er symbolverdien av påskeliljer. Hva er den?

Påskelilje er et sikkert kjennetegn på våren fordi det er en av de første flerårige blomstene vi ser komme opp av jorden.  Den bærer bud om våren på en lys, trompetaktig måte fordi den har trompetformede blomster og lange, smale blader. Blomstene er karakteristiske med sin solgule farge og milde duft. De vanlige påskeliljene er gule, men det finnes en stor mengde ulike sorter og hybrider i gult, hvitt, oransje og lakserosa.  Det var de gule jeg så på engen. Kjenn etter hvordan energien og smilet automatisk følger med synet av påskeliljer!

Påskeliljer trives best ved temperaturer under 12 °C. De tåler lav temperatur ned til – 5 °C.  De blomstrer i april- mai om de ikke er drevet kunstig frem.

Påskeliljeblomsten symboliserer gjenfødelse og nye begynnelser. Den er ofte forbundet med den kommende våren og påsken. Påskeliljer er et symbol på vårens perfeksjon. Den vakre blomsten betyr også returnert hengivenhet (kjærlighet), sympati, ridderlighet, begjær, respekt, hensyn og  egenkjærlighet.

Påskeliljer symboliserer også fornyelse, indre vekst, optimisme, inspirasjon og håp.

Påskeliljer er ikke  bare et tegn på vinterens slutt, men et  emblem på fremtidig velstand.  I noen land er påskeliljen, blomsten som symbolisere måneden mars og representerer  lykke og vennskap. En annen betydning er selvfølelse  og kvinnelige ambisjoner.

Påskeliljer er  10-års bryllupsdag sin blomst.  Den symboliserer  enkel glede og fornyelse.

Påskeliljer er assosiert med å ta hensyn, men den har også en symbolsk betydningen der en enkelt påskelilje assosieres med usikkerhet. En gave med mange påskeliljer antas å sikre lykke og glede. Som en enkelt blomst, kan den forutsi ulykke.

De gamle grekerne trodde påskeliljen ( Narcissus blomst ) stammer fra den  greske guden Narcissus. Han ble forelsket i sitt eget bilde i et basseng med vann. Han var så begeistret at han falt i vannet og druknet. Grekerne sier at han ble forvandlet til en påskelilje. Dette førte til at påskeliljer er et symbol på gjengjeldt kjærlighet. Den passer derfor godt på gjengjeld kjærlighet mellom tvilling sjeler. Tvillingsjeler er som kjent smidd ut av samme lest, og utfyller hverandre som Yin og Yang.

Den åndelige betydningen av påskeliljer sies å være:

Påskeliljer har betydninger av tro, ærlighet, sannhet, tilgivelse, og av likefremhet. De returnerer trofast hver vår, og med sin fruktbarhet blir vi minnet om at deres skjønnhet er i stand til å overleve selv de tøffeste vintrene eller prøvelsene.

Påskeliljer er symbolsk for kraften i indre skjønnhet og klarhet i tanken. Det minner oss om at klarhet i tanken gjør at hele verden endrer seg for oss,  og at  mange beslutninger derfor er lettere å ta når de ikke er over analysert, men i stedet avklart og forsvarlig løst.

I Kina, er påskeliljer forbundet med lykke, og i Japan, munterhet og glede. I Frankrike er de symbolet på håp.

Visste du at påskeliljer er giftige planter? Det er løken som er den giftigste delen, men også knopper, blomstene og bladene inneholder gift. Til og med pollen fra påskeliljer er giftig.

Katten/hunden kan i verste fall dø etter å ha spist en eller to biter av blomsten.

Påskeliljens ulike deler har ulik betydning:

Blad :

Det finnes ulike typer, men tradisjonelle påskeliljer har seks kronblader. Seks er et harmonisk tall. Faktisk, er Venus sjefen for tallet seks , og formidler følelsen av kjærlighet. Den numeriske energien av seks uttrykker også, måtehold, ro, sannhet og balanse.

Farge :

Påskeliljens tradisjonelle fargetone er gul. Gult er knyttet til solar plexus chakraet, og derfor taler til oss om utstråling, vitalitet, energi, og liv. Gul er også en solforbundet farge, som minner oss om livgivende egenskaper.

Fasong:

Som nevnt, ser påskelilje ut som en trompet. Symbolsk oppfordrer denne formen oss til å tute i våre egne horn,  så å si. Våren er en tid når påskeliljene kunngjør våre sjelers vekst etter en lang søvn. Vi oppfordres til å la musikken fra sjelene våre ringe sant gjennom eteren, rope med fryd for verden, og la det  indre orkesteret vårt ljome klart i glede ut over verdener av bevissthet.

Duft :

I antikken, ble lukten av påskeliljer brukt som et slags rusmiddel. Duften er helt fortryllende, og avslappende. For de med overaktive sinn, eller angstlidelser, sies det at lukten av påskeliljer demper sinnet. Den tillater en å slappe av litt etter en stressende opplevelse.

«Kjærligheten har ingen motsats. Kjærlighet er total aksept av det som er.»

Mastin Kipp

Det er en god grunn til at det kan føles nesten umulig å la være å smile av en bukett med lyse påskeliljer. Gulfarven fremkaller følelser av glede og tilfredshet.Gul er også et symbol på vennskap. En bukett full av gule blomster sender et budskap om nye muligheter og lykke.

Det er derfor ikke rart at jeg ble glad av å se en hel eng med gule påskeliljer. De dekket den grønne gresskledde bakken med små gule blomstersamlinger.

Gulfargen i påskeliljener er solfargen og symboliserer intellektet, intuisjon, tro,  godhet, lys, liv, sannhet, udødelighet, skjønnhet, hellighet, guddommelig kraft, opplysningens stråleglans,  Gud som uskapt lys, den høyeste verdi, livets materie, ild, glans, ære, utholdenhet, og det maskuline prinsipp.

I alkymien er gult solens «essens» (innerste vesen), den jordiske solen, størknet lys, varighet, likevekten av alle metall- egenskaper. Å gjøre mindreverdig metall om til gull er sjelens forvandling, å vinne tilbake menneskenaturens opprinnelige renhet.

Mens derimot mørkegult betegner svik, forræderi, sjalusi, ærgjerrighet.  grådighet, hemmelighetskremmeri, bedrag og troløshet.

«De fleste skyggene i dette livet er forårsaket av å stå i ens eget solskinn.»

Ralph Waldo Emerson

Men hva betyr alt dette for meg. Det kan bety at det jeg drømmer om vil skje mens påskeliljene blomster.  Jeg håper det. Uansett er det noe som er gledelig, siden det var så mange påskeliljer jeg så.

Det kan like gjerne bety at det er håp og at kjærligheten vil vinne. Det handler om å jobbe med det som tynger og kjennes vanskelig slik at alkymiens magi kan forvandle smerten vår til glede og harmoni.

Selv gjennom den kalde og lange vinteren da blomsten lå begravd under bakken fantes det liv. Det er når våren og solens livgivende stråler får varme opp dens frosne kjerne at den utvikler seg og tilbyr glede til omgivelsene sine gjennom sitt vakre solfylte utseende. Den roper ut til hele verden at den er kommet ut av dvalen. At den har funnet frem til sin sannhet, at den har lagt fortiden bak seg og møter dagen og våren med brennende iver og lover evig troskap til sin hjertens kjær, sin tvillingsjel.

«Det finnes ingen feil. Hendelsene vi bringer på oss selv, uansett hvor ubehagelige, er nødvendige for å lære hva vi trenger å lære. De skritt vi tar, er nødvendige for å nå de stedene vi har valgt å gå.»

Richard Bach

Den sier også at tar jeg meg til rette og krever mer enn den er villig til å gi, vil den forgifte meg med sine farlige safter. Det er et forsvar som den nødig vil gi fra seg. Uten sannhet og ydmykhet rundt løftene den gir, kan vi bli latt alene. Men det er bare dersom jeg tar uhederlige skritt for å fange den og eie den. Påskeliljen er hardfør og trives best uten for mye dulling, fordi den nødig gir fra seg sin individuelle og særegne personlighet. Den krever kun varme og kjærlighet. Da gir den til gjengjeld fred og lindring gjennom sin magiske duft, og vil sverge meg evig troskap.

«Når du er lykkelig uten grunn, bringer du lykke til dine ytre opplevelser snarere enn å prøve å trekke lykke fra dem. Du trenger ikke å manipulere verden rundt deg for å prøve å gjøre deg lykkelig. Du lever fra lykke, heller enn for lykke. »

Marci Shimoff


Jeg kjenner stor trygghet etter å ha sett den vakre engen i ulike settinger. Hver gang ga den meg en opplevelse av glede, av nærhet. Jeg har aldri vært personlig tilstede på denne engen.  Likevel opplever jeg at jeg kjenner den ut og inn og vil vite det når jeg går meg på den. Jeg håper at jeg en dag vil finne den, og oppleve magien den utstråler og freden den gir meg. Kanskje den ikke finnes. I stedet symboliserer den en indre fred. En trygghet om at det kun er inne i meg at jeg finner det jeg søker. Det er der jeg finner kraften i indre skjønnhet og klarhet i tanken. Da vil  hele verden endre seg for meg. Gjennom denne indre roen, vil jeg bli i stand til å  ta beslutninger på en avklart og forsvarlig måte uten å utsette og nøle i redsel for å trå feil.

»Hun snudde seg mot sollyset
og ristet på sitt gylne hode,
og hvisket til sin nabo:
«vinteren er død.»

A.A. Milne

Til slutt vil jeg ønske deg en vakker vår. Håper du har anledning til å nyte vårluften og solens milde stråler i dagene og ukene fremover. Jeg håper at det som plager deg vil løse seg opp og gi deg den freden du trenger gjennom vårens vakre solgule gull blomster, og det budskapet den gir oss gjennom sitt tydelige bud om bedre tider. Slå deg løs og bruk trompeten din til det du aller helst vil bruke den til. Den er gitt deg for at du skal rope ut din glede for all verden.

» En påskeliljeknoll vil dele seg og redeles i det uendelige . Det er derfor, den er som peonen,  en av de få blomstene du kan finne rundt forlatte gårder, fortsatt blomstre og øke i antall femti år etter at bonden og hans kone har flyttet til himmelen, eller et annet sted. Hvis du graver opp en klump når ingen er i nærheten, er det ingen fare for å bli skutt, du vil finne at det er tegn til små knoller i hver klump, avkommet av et dusin eller så plantet av bondens kone i 1942.

Hvis du tar disse hjem, skiller dem, og planter dem i din egen hage, innen et par år, vil du ha hundre påskeliljer for bare prisen av en adgang forbudt bot, eller fengsel eller begge deler. Jeg hadde dette eventyret en gang, og jeg anser det som et av de største  og billigste spennings opplevelsene i min hage karriere. Jeg forsvarer ikke å bryte et adgang forbudt skilt, spesielt på min eiendom, men det er ingen lov mot å ha en spade i bagasjerommet på bilen din.»

Cassandra Danz

Besøk siden min på FB, Synnas verden
https://www.facebook.com/Synnasverden

Over regnbuen

Synnas verden

I dag våknet jeg tidlig. Ute er himmelen farget rosa nå rett før solen står opp. Luften kjennes klar og ren. Det kommer garantert til å bli en vakker dag.

I natt har jeg sovet godt, og da jeg våknet, husket jeg denne vakre drømmen som jeg vil dele med deg.

Jeg drømte at jeg hadde en drøm, en stor vakker drøm. Over lang tid hadde jeg brukt alle mine krefter på å realisere drømmen, men jeg fant den ikke og skuffelsene tårnet seg opp. Drømmen syntes uoppnåelig.

Så kom jeg på at jeg hadde mange skatter som sikkert kunne hjelpe meg til å realisere den vakre drømmen min, men hvor var disse skattene? «Langt inne i deg,» hørte jeg en stemme som minnet meg på det jeg hadde glemt. Jeg hadde gjemt dem  godt bort, men de var der. Det var bare å hente dem frem. «De var den…

Vis opprinnelig innlegg 1 265 ord igjen

Takknemlighet



Når jeg våkner

«Jeg takker for å ha ankommet
trygt i en ny daggry,
for øynenes gave
til å se verden,
for gaven av tanker
til å kjenne meg hjemme
I mitt liv.
Bølgene av muligheter
som slår mot bredden ved daggry,
høstingen av fortiden
som stiller min sult,
Og alle fremskrittene
denne nye dagen vil bringe.»

John O’Donohue

Dette lille diktet kjennes så sant. Tenk at jeg får våkne opp til en ny dag. En dag som enda ikke har utfoldet seg. Jeg står ved dens begynnelse og har fått en gave av uante muligheter.

Hvordan den skal bli, handler i stor grad om min egen innstilling. Jeg kan finne glede og magi i det som er rundt meg, eller jeg kan gremmes over det som ikke er der eller ikke er slik jeg helst ønsket at det skulle være.

Utenfor vinduet mitt kan jeg høre fuglene som er våknet til liv og priser dagen. Et trostepar har bygget rede under taksteinene og holder meg med selskap hele dagen med vakker kvitring.

Et skjærepar har rede i en stor gran, også tett ved huset. For litt siden satte en av dem seg i vinduskarmen min og hakket på ruta. Jeg tar det som et tegn på at den ønsker meg en god dag.

For meg er det viktig å tenke positivt, å finne glede i det lille og unnselige. Klarer jeg det, vil selv en grå, begivenhetsløs og trist dag bli til noe spesielt.

I dag tror jeg blir en slik dag. Jeg forventer ikke at det skal skje så mye. Likevel vet jeg at den helt sikkert bringer med seg mange skatter. Skatter som jeg kan velge å se eller la være.

Jeg henter frem skattene fra hjertet mitt eller jeg finner dem rundt meg, i det jeg ser eller i mennesker jeg møter.

Kanskje mest av alt i undringen og gleden over hva som er i dette øyeblikket. At jeg finner alt som er, akkurat her og nå. Det handler om tilstedeværelse, å gi øyeblikket min fulle oppmerksomhet.

Ofte lever jeg i fortiden eller langt inne i en tenkt fremtid. Det som er, overser jeg og dermed går jeg glipp av noe vesentlig, noe eksistensielt, noe vart, av opplevelsen av tilhørighet og mest av alt, av takknemlighet over å være til.


“Jeg vil hevde at takk er den høyeste form for tanke, og at takknemlighet er lykke doblet av undring.”

Gilbert K. Chesterton

I går hadde jeg en lang samtale med en venninne om det å være takknemlig. Hun var spesielt opptatt av takknemlighet i relasjoner med andre mennesker. Er det å være takknemlig alltid positivt, undret hun? Kan det ikke stagnere oss fra å bidra selv?

For meg er takknemlighet en livsholdning.


Kultiver vanen med å være takknemlig for alle gode ting som kommer til deg, og å takke kontinuerlig. Og fordi alle ting har bidratt til din fremgang, bør du inkludere alle ting i takknemlighet. «

 Ralph Waldo Emerson

Ut fra samtalen vår og min egen nyskjerrighet, har jeg lest meg litt opp på hva takknemlighet egentlig er, sett fra et forskningssynspunkt. Jeg har tidligere skrevet flere blogge om takknemlighet, men ikke med en vitenskapelig vinkling.

Her er hva jeg har funnet frem til om takknemlighet:

De fleste av oss forbinder takknemlighet med å si «takk» til noen som har hjulpet oss eller gitt oss en gave. Men takknemlighet er ikke bare en handling. Takknemlighet er en positiv følelse, som er veldig viktig fordi den tjener en hensikt

Takknemlighet er mer enn å føle meg takknemlig for noe, den er mer som en dypere takknemlighet for noen eller noe som gir langvarig positivitet.

Definisjoner

Harvard Medical School, sier at takknemlighet er:

 «En takknemlig verdsettelse for hva et individ mottar, enten det er materielt eller immaterielt. Med takknemlighet, anerkjenner mennesker godheten i deres liv … Som et resultat hjelper takknemlighet også mennesker til å koble seg til noe større enn seg selv som enkeltpersoner – enten det er for andre mennesker, naturen eller en høyere makt »

Det gir meg en ide om hva takknemlighet betyr i psykologisk sammenheng, men forståelsen kan fordypes med andre definisjoner. En definisjon kommer fra psykiatriske forskere, som definerer takknemlighet som:

 «Forståelsen av hva som er verdifullt og meningsfylt for seg selv og representerer en generell tilstand av takknemlighet og / eller verdsetting»

Sansone & Sansone, 2010

En annen enkel definisjon av takknemlighet som kommer fra psykologiforskningen er:

«En sosial følelse som signalerer vår anerkjennelse av det andre har gjort for oss»

Fox, 2015

Denne definisjonen bringer et sosialt element inn i definisjonen av takknemlighet.

Robert Emmons, en ledende forsker på takknemlighet i psykologi sier at takknemlighet er:


“Takknemlighet har blitt begrepsfestet som en følelse, en dyd, en moralsk følelse, et motiv, en mestrings respons, en ferdighet, og en holdning. Det er alle disse og mer. Minst er takknemlighet et følelsesmessig svar på en gave. Det er forståelsen følt etter at man har vært mottaker av en uselvisk handling «

Dr. Robert Emmons hevder at følelsen av takknemlighet har to stadier. Det er slik han beskriver hvordan jeg opplever at takknemlighet er. En beskrivelse som jeg kan kjenne meg igjen i.

Først kommer anerkjennelsen av godhet i livet mitt. I en tilstand av takknemlighet sier jeg ja til livet. Jeg bekrefter at alt i alt er livet bra, og har elementer som gjør det ikke bare verdt å leve, men rikt på konsisitens og detaljer. Erkjennelsen av at jeg har mottatt noe, tilfredsstiller meg, både ved sin tilstedeværelse og ved innsatsen til giveren ved å velge å gi meg det.

For det andre er takknemlighet å innse at noen av kildene til denne godheten finnes utenfor meg. Oppmerksomheten for takknemlighet er rettet et annet sted. Jeg kan være takknemlig overfor andre mennesker, dyr og til verden, men ikke til meg selv. Jeg anerkjenner ikke bare godheten i livet mitt, men hvem jeg kan takke for den, og hvem som har gjort ofre for at jeg kunne være lykkelig.

I denne prosessen gjenkjenner jeg alt og alle som gjør meg til den jeg er i mine beste øyeblikk.

Gjennom takknemlighet styrker jeg relasjonene mine og skaper nye.


Handlinger av takknemlighet kan brukes til å be om unnskyldning, gjøre det godt igjen, eller bidra til å løse problemer.

Jeg er ofte takknemlig, fordi det å kjenne meg takknemlig er en givende prosess. Bare å være takknemlig for å være i live er en god måte å motivere meg til å gripe dagen. Tanken på at i morgen ikke er garantert, motiverer meg til å gjøre det beste ut av dagen i dag.

Takknemlighet kan skape gjensidighet ved utveksling av positive følelser. Jeg viser takknemlighet overfor deg, og i sin tur kan du være motivert til å gjøre noe godt for meg eller fortsette favøren, «paying it forward».

Takknemlighet er å anse som, enten en egenskap, disposjon eller en tilstand. En tilstand er de følelsene jeg opplever fra et annet menneskes uttrykk for takknemlighet.

Som en egenskap utøver jeg takknemlighet som en del av mitt daglige liv, sier forskerne McCullough, Emmons, & Tsang.

Takknemlighet er en karakterstyrke som kan utvikles.

Jeg vil gjerne utvikle denne egenskapen enda mer. For å få til det, trener jeg hver dag.

Her er en oversikt over noe av det jeg har funnet om forskningsresultater knyttet til studiet av takknemlighet:

Trivsel

Å uttrykke min takknemlighet kan virkelig forbedre min generelle følelse av velvære. Studier viser at takknemlige mennesker er mer omgjengelige, mer åpne og mindre nevrotiske som mennesker. (McCullough et al., 2002). Videre er takknemlighet knyttet negativt til depresjon og positivt til livstilfredshet. (Wood, Joseph, & Maltby, 2008).

Relasjoner

Takknemlighet er et kraftig verktøy for å styrke mellommenneskelige forhold. De som uttrykker sin takknemlighet, pleier å være mer villige til å tilgi andre og mindre selvopptatte. (DeShea, 2003; Farwell & Wohlwend-Lloyd, 1998). Å takke dem som har hjulpet meg, styrker tilfredshet i relasjoner og fremmer dannelse av nye. (Algoe, 2008; Algoe, Gable, & Maisel, 2010)

Optimisme

Dr. Emmons og Dr. McCullough har gjort omfattende undersøkelser av effekten av takknemlighet. I en studie i 2003 fant de at etter 10 uker viste de som hadde fokusert på takknemlighet i deres liv, betydelig mer optimisme på mange områder, inkludert helse og trening.


«Å føle takknemlighet og ikke uttrykke det er som å pakke inn en gave og ikke gi den.»

William Arthur Ward

Lykke

Toepfer, Cichy og Peters (2011) gjennomførte en studie hvor mennesker ble bedt om å skrive og levere et brev til noen som de var takknemlige overfor. Like etter denne oppgaven ble deres lykke og livsstil dramatisk påvirket selv uker senere. I jakten på lykke og livstilfredshet viser takknemlighet en direkte og langvarig effekt, og jo mer takknemlighet vi opplever, desto lykkeligere blir våre liv.

Sterkere selvkontroll

Sevkontroll hjelper meg til å være disiplinert og fokusert og å fortsette med det som er subjektivt det viktigste for min langsiktige velvære. På et tidspunkt lærte jeg at selv om jeg kanskje vil ha det store stykket sjokoladekake med sukkerholdig glasur klokken 22.00, får dette valget konsekvenser for meg.

Selvkontroll gjør seg gjeldende i disse øyeblikkene, og forhåpentligvis tar jeg det beste valget for langsiktige helse, økonomiske fremtid og trivsel.

En studie i 2014 viste at selvkontrollen økte betydelig når noen valgte takknemlighet fremfor lykke og følelsen av å være nøytral. En av studiens forfattere, professor Ye Li, sa:

 «Å vise takknemlighet kan fremme selvkontroll og vise en måte å redusere utålmodighet. Med enkle øvelser i takknemlighet, åpnes det opp for store muligheter for å redusere et bredt spekter av samfunnssykdommer, fra impulskjøp og pengesløsing til fedme og røyking.»


Tenk at potensialet for en lykkeligere og sunnere verden kan ligge i en positiv følelse, så enkelt som takknemlighet. Å være takknemlig kan gi løsningen jeg trenger for å ta bedre valg i livet mitt og for de jeg elsker på de mest vesentlige måtene.

Faktisk, så har jeg erfart dette ofte. Nå sist, da jeg opplevde at livet gikk meg hus forbi. Det gjorde seg gjeldende med tungsinn og vektøkning. I mitt tilfelle fikk jeg uventet svar på noe jeg undret meg over. Det gjorde at jeg gjenfant optimismen og gleden over livet. Dermed klarer jeg nå å gå ned i vekt. Kun ved å vise takknemlighet over en slik positiv hendelse i livet mitt. Selv om jeg i fortsettelsen kanskje ikke vil få flere slike svar på mine undringer, har jeg endret holdning fra negativ til positiv, med takknemlighet som hovedingrediens.

«Ingen er mer fattig enn den som ikke har takknemlighet. Takknemlighet er en valuta som vi kan mynte for oss selv, og bruke uten frykt for konkurs.”

Fred De Witt Van Amburgh

Bedre fysisk og psykisk helse

Takknemlighet gir meg en bedre fysisk og mental helse slik at jeg kan nyte bedre det livet tilbyr meg.

Forskning som ble utført i 2015 viste at pasienter med hjertesvikt, som praktiserte takknemlighet, viste redusert betennelse, bedre søvn og bedre humør, og reduserte dermed symptomene på hjertesvikt etter bare 8 uker.

Det er en sammenheng mellom sinn og kropp, og her har takknemlighet en dobbel fordel! Følelsen av takknemlighet når jeg er takknemlig, hjelper meg med å få et sunnere sinn og med det en friskere kropp.

«… voksne som føler seg takknemlige, har mer energi, mer optimisme, mer sosiale sammenhenger og mer lykke enn de som ikke gjør det, ifølge studier gjennomført det siste tiåret. De er også mindre sannsynlig deprimerte, misunnelige, grådige eller alkoholikere.»

Melinda Beck


Bortsett fra økt trivsel har psykologiforskning identifisert flere andre positive resultater som er et resultat av å praktisere takknemlighet. Et av disse positive resultatene er at å praktiserende takknemlighet, spesielt takknemlighet mot en høyere kraft kan redusere stressnivået (Krause, 2006).

Ved å praktisere takknemlighet kan jeg redusere nivåer av depresjon og angst (Kashdan & Breen, 2007) og dermed oppleve bedre velvære.

Takknemlighet og nevrovitenskap

Forskning på takknemlighet er blitt modernisert ved å inkorporere forskningsmetoder fra nevrovitenskap. En slik studie måler hjernens respons på takknemlighet med funksjonell magnetisk resonansbilder (fMRI) (Fox, 2015).

Disse forskerne opplevde takknemlighet hos deltakerne og fant at takknemlighet var knyttet til aktivitet i hjernen som handler om moral, belønning og verdivurdering. Forskerne hevder også at deres funn viser at takknemlighet er en sosial følelse.

Disse nevrale funnene er interessante av flere grunner. Det faktum at takknemlighet er knyttet til moral og verdibedømmelse, viser hvorfor filosofiske og religiøse tenkere har vært og fortsetter å være så interesserte i takknemlighet opp gjennom historien.

Tanken om at takknemlighet er en viktig sosial følelse, bekrefter også at takknemligheten gir et viktig bånd mellom kristendommens og andre religioners følgere, samt den gamle filosofiske ideen om at takknemlighet er en grunnleggende følelse for suksessen til samfunnet.

Effekter av takknemlighet

I en studie av McCraty og kollegaer (1998) ble 45 voksne lært å «praktisere takknemlighet og andre positive følelser». Resultatene av denne studien viste at det var en gjennomsnittlig 23% reduksjon i stresshormonet kortisol etter intervensjonsperioden.

Videre viste 80% av deltakerne ved bruk av teknikkene økt sammenheng i hjertefrekvensvariabilitetsmønstre, noe som indikerer redusert stress. Med andre ord, disse funnene tyder på at mennesker med en «holdning av takknemlighet» opplever lavere nivåer av stress.

Jeg viser også til det jeg skrev tidligere om å skrive takkebrev til noen for det jeg er takknemlig for ved dem.

Denne forskningen viser at å bygge sosiale nettverk, skaper bedre sosial støtte. Effektiv takknemlighet kan derfor skape et sosialt nettverk som kan hjelpe enkeltpersoner både på forhånd, karriere, mål og til bedre å takle livet.


«Reflekter over dine nåværende velsignelser, som hver mann har rikelig med; ikke på dine tidligere ulykker, hvorav alle mennesker har noen.”

Charles Dickens

Sosiale effekter av takknemlighet

Takknemlighet kan observeres på individuelt nivå, med senere virkninger, eller på et større sosialt nivå.

Forskning har vist at praktiseringen av takknemlighet kan skape en større sosial sirkel av godhet.

Mottakeren av takknemlighet kan ikke gjengis direkte tilbake, men kan i sin tur gi en tjeneste til en tredjepart, effektivt utvide et godt nettverk (Chang, Lin, & Chen, 2011).

Denne forskningen støtter viktigheten av sosiale nettverk, for å bygge bedre sosial støtte. Effektiv takknemlighet kan skape et sosialt nettverk som kan hjelpe enkeltpersoner både med (karriere og mål, samt å bedre takle livet.


Takknemlighet i mellommenneskelige forhold

I et romantisk forhold gjør begge parter tiltak for å behage den andre. Dette kan fremkalle flere følelser som takknemlighet og gjeld.

Algoe (2010) så inn i disse to følelsene som er karakterisert som en emosjonell reaksjon på en skattet og med hensikt gitt fordel.

Også takknemlighet og gjeld er knyttet til intensjonen om å tilbakebetale for den mottatte fordelen. Takknemlighet fører til en intern motivasjon og gjeld til en ekstern motivasjon til gjengjeldelse. I et romantisk forhold gjør begge parter tiltak for å behage den andre. Dette kan fremkalle flere følelser som takknemlighet og gjeld.

Algoe (2010) ba syttisju par om å skrive dagbok i to uker. Deltakerne måtte registrere sin egen og partnernes gjennomtenkte handlinger, deres følelser og opplevelse av velvære i relasjonen.

Ved å koble dataene til de to partnerne, kunne de se om en gjennomtenkt handling fra deltakerne ble anerkjent av partneren, og om han eller hun anerkjente handlingen tilsvarende.

Algoe (2010) fant at en partners gjennomtenkte handling ga en økning i følelser av takknemlighet og gjeld.

Men bare følelsen takknemlighet, ikke gjeld, på en dag ga en økning i forholdets velvære til deltakeren neste dag.

Når disse følelsene av takknemlighet blir lagt merke til av partneren, øker partnerens følelse av velvære også.

Det er mulig å utføre samme øvelse fra forskningen med par som ønsker å forbedre forholdet sitt.

Begge partnerne skriver dagbok for en uke eller to og diskuter svarene deretter. Mottok de og anerkjente de hva deres partner gjorde for dem? Hvordan fikk det dem til å føle seg?

Ved å praktisere dette, kan de bli mer oppmerksomme på den andres gjennomtenkte handlinger og svare på dem med takknemlighet. Denne øvelsen kan gi en oppadgående spiral og forbedre forholdets velvære.

Bruk det på livet ditt

Denne kvelden, før du går til sengs, tenk på det positive som skjedde i løpet av dagen. noe du er takknemlig for. Bruk et øyeblikk til å gjøre dette hver kveld.


«Det er bare to måter å leve livet på. Den ene er som om ingenting er et mirakel. Den andre er som om alt er et mirakel. «
Albert Einstein

Budskapet

Takknemlighet er en menneskelig følelse som helt enkelt kan defineres som takknemlighet eller anerkjennelse av en uegennyttig handling.

Historisk har filosofer foreslått at takknemlighet er en av de viktigste menneskelige følelsene for samfunnets suksess, og religiøse og åndelige tenkere har antydet at den er et viktig aspekt ved det religiøse og åndelige livet.

Takknemlighet er et kraftig verktøy for å øke trivsel i alle slags forhold. Fordelene ved å praktisere takknemlighet er heller ikke knyttet til noen form for spesifikk patologi.

Det mest spennende aspektet av alle disse fordelene med takknemlighet er at takknemlighet koster absolutt ingenting å praktisere og at det er lett å finne noe å være takknemlig for. Det finnes alle mulige måter å praktisere takknemlighet på, og den kan praktiseres i enhver form for dagligliv.

Neste gang du har et ledig øyeblikk, prøv å praktisere takknemlighet. Du vil bli overrasket over fordelene det gir deg.


«Takknemlighet er den sunneste av alle menneskelige følelser. Jo mer du uttrykker takknemlighet for det du har, desto mer sannsynlig vil du ha enda mer å uttrykke takknemlighet for. «

Zig Ziglar

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Overvekt, eller


Jeg  gjorde det beste jeg kunne.
Jeg gjorde alt jeg var i stand til å gjøre.
Jeg gjorde så godt jeg kunne ut fra omstendighetene.


Som noen  kanskje har fått med seg har jeg et spiseproblem. Det kunne vært større, men for meg har det vært en belastning. Det har fått meg til å tvile på meg selv og min egen styrke. Vekten har gått både opp og ned. På det verste veide jeg 30 kilo mer enn idealvekten skulle tilsi. Pr. i dag er dette gapet 15 kilo. Jeg har lest mange bøker om emnet og prøvd mange forskjellige dietter for å bli slankere. I lange perioder, ja år greier jeg det, men så mister jeg grepet og vekten siger langsomt oppover igjen.

Akkurat nå er jeg i en periode der jeg har klart å snu vektpila nedover igjen. Det kjennes magisk.

Jeg vet at det handler om livsstilsendring og om å like meg selv slik jeg er uansett overvekt eller ikke. Mange av bloggene mine handler om nettopp dette temaet. Jeg bruker kroppen min og trimmer ved å gå tur hver dag. Jeg har fokus på et riktig kosthold, men så plutselig faller jeg for fristelsen og gafler i meg…..  Når skjer det? Når jeg er sliten og kanskje litt lei meg for noe. Det er denne kombinasjonen som gjør at jeg ikke klarer å holde fokus. Det er da jeg trøster meg med feil og for mye mat.

Jeg vet at det handler om hvilke kraftige eller underliggende følelser som er i bevegelse gjennom meg, hvor koblet jeg er til pusten min, kroppen min, sannheten min, veien min, hvor rotfestet jeg er i øyeblikket, hvor tydelig jeg ser det som er viktig for meg, hvor mye smerte jeg er i, hvor åpne og rå sårene mine er, hvor mye motstand jeg føler, hvor snevert eller bredt perspektivet mitt er og hvor fanget jeg er i min egen historie.

Jeg har hatt en liten stemme inni meg som stadig rakker ned på det meste ved meg. Den har klaget over hvor udugelig, tjukk, og ubrukelig jeg er. Stemmen fortalte meg at jeg burde skamme meg.

Jeg har følt meg liten, stygg, tjukk, dum og kritisert meg selv i det uendelige. Jeg har følt meg ensom, hatt dårlig råd, og trodd at jeg ikke fortjente kjærlighet, og at jeg var mindre verdt enn andre fordi jeg mislyktes så ofte.

Er dette en unnskyldning? Nei, det handler om å ta fullt ansvar for det som skjedde. Likevel gi slipp på skyldfølelsen. Det handler om å tilgi meg selv. Å gi slipp på «det som kunne eller burde ha vært», og samkjøre det med «det som er», rotfeste meg selv i nået, det eneste stedet der virkelig forandring kan skje, nye svar kan vises, healing kan begynne.

Heldigvis verdsettes jeg ikke i hvor mye jeg veier, at jeg ikke får til alt, eller om jeg misslykkes i noe. Jeg vet at jeg alltid har gjort mitt beste ut fra det bevissthetsnivået jeg handlet ut fra.

I dag våger jeg å ta sjanser som gjør vondt, men som fører til at jeg vokser meg sterkere. Jeg våger å gå inn i meg selv og jobbe med alt som er vanskelig. Slik bryter jeg mine egne destruktive mønstre og møter min egen skam til den slipper taket på meg.

Så lenge jeg lytter til hjertet mitt, tar på alvor hvor grensene mine går og er tro mot meg selv vil jeg vokse som menneske. Jeg vil lytte til andre når de deler sin smerte. Sier unnskyld, hvis det er hensiktsmessig. Men ikke for et øyeblikk tror jeg at fortiden kunne ha vært noe annerledes. Jeg er der jeg er, nå. Det er en ny dag, en ny begynnelse. Jeg er full av ny innsikt, med et nytt perspektiv. Jeg er mer ydmyk og har et mer tilgivende hjerte enn før. Jeg har en mer nysgjerrig holdning og jeg går inn i fremtiden, forankret i et kjærlig nærvær, åpen for nye muligheter.

Jeg trenger ikke sammenligne meg med andre. Jeg er takknemlig for alt jeg har, i stedet for å fokusere på det jeg har mistet eller ikke fikk. Jeg våger å følge hjertet mitt mer enn noensinne.

Jeg erfarer at slagene livet ga, styrker meg. Det er ikke farlig å være ekte i den jeg er,  å være redd, eller skamfull. Jeg takker for utfordringer som har gitt meg mange sommerfugler og klumper i magen. Det er gjennom dem jeg utvikler meg.

Er det så farlig om jeg ikke er perfekt og at kroppen min noen ganger tar over styringen. Jeg går ikke lenger i kjelleren når badevekta viser for mange kilo. I alle fall ikke lenge.

Jeg krever ikke noe av meg selv med ord som måtte, burde eller skulle lenger.  Jeg er den jeg er og vet at all endring kommer innenfra. Jeg er god nok. Jeg kan  si nei, selv om ikke alle liker meg eller er enige i valgene mine.

Hva gjør jeg?

Hvordan?

Noen ganger er det bare å gi slipp.

Jeg prøver å se overvekten min i et større perspektiv. Få litt avstand til den, som om jeg sitter rolig på et solrikt fjell og ser ned på en dal som inneholder overvekten min. Jeg puster ut og slapper av og lytter til hjertet mitt: Hvordan er tilknytningen til de ekstra kiloene? Vil jeg virkelig kvitte meg med dem? Jeg er tilstede i disse refleksjonene  og lar svarene synke inn.

Det er nyttig å gjøre det konkret.  For eksempel ved å legge en liten stein i hånden og tenke på det jeg er så knyttet til. Holde på det vanskelige, la mine ønsker og tanker om det renne gjennom bevisstheten min, føle på kostnadene knyttet til det, og når jeg er klar, åpne hånden og slippe den. Jeg åpner opp til følelser av lettelse, frihet og innsikt. Jeg kan også  bruke min egen form for bønn, og utforske tilknytningen til spiseproblemet mitt,  kommunisere intensjonene mine om å gå videre, og så gi slipp på det.

Jeg har fortsatt et ønske om å gå ned i vekt, men jeg føler meg ikke lenger drevet, tvunget, fanget, identifisert med det. Jeg godtar meg selv slik jeg er. Jeg har overgitt meg og  på en sunn måte har jeg gitt opp. Jeg gjør plass for skuffelse eller sorg som er naturlig når jeg gir slipp på det som har vært viktig for meg. Det er normalt å føle meg trist etter et tap. Etter en stund, blir det mindre og mindre i bevisstheten min og jeg går videre til det spennende livet som venter meg.

Mye godt vil fylle den plassen som er blitt åpnet opp av det jeg har gitt slipp på.  Det kan være mer tid, frihet, energi, fred, kreativitet, eller kjærlighet. Selvfølgelig, det er mange ting verdt å forfølge, inkludert neste åndedrag, men jeg kan skape en sunn innsats samtidig som jeg gir slipp på tilknytningen min til resultatet. Jeg lar meg overraske,  både av det som erstatter det jeg har gitt opp, og av kraften i å gi slipp generelt.

Vet du jeg tror faktisk at ved å gi slipp på behovet for å bli slankere, vil kiloene forlate meg i sitt eget tempo uten å ha min oppmerksomhet. Det kjennes godt. Jeg er ikke kiloene mine, men det bankende  og varme hjertet som strekker seg ut og omfavner livet i ren og ekte kjærlighet. Livet kjennes igjen magisk og jeg fylles med håp og forventning til fremtiden.

«Hvis du gir litt slipp, vil du ha litt lykke.
Hvis du gir mye slipp, vil du ha mye glede.
Hvis du gir helt slipp, vil du være helt fornøyd.»
Ajahn Chah

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Modig

«Jeg utfordrer deg til å gjøre livet ditt til et mesterverk. Jeg utfordrer deg til å slutte deg til rekkene av dem som lever det de lærer, som gjør de de sier.»
Tony Robbins

Vet du hva som er fantastisk? Det er at alt kan endre seg for deg. Du kan endre deg. Livet ditt kan endre seg. Alt kan endres. Det som er tungt og vanskelig kan endre seg til å bli det du takker for. Merkelig, men slik er det. I alle fall etter min erfaring.

Det var gjennom de tunge stundene livet ga meg, at jeg måtte hente frem mine innerste krefter og vise hva jeg er laget av. Akkurat som sommerfuglen som forvandles gjennom å gå fra en tilstand til en annen. De tunge stundene signaliserer ikke slutten på livet, men begynnelsen på et nytt og bedre liv.

Hver gang jeg slet og tenkte at alt var over, hver gang jeg kjempet meg tilbake til livet etter et nederlag,  hver gang jeg trodde at jeg hadde mistet grepet på livet mitt, oppdaget jeg at livet var verdt å kjempe for, verdt de utfordringene jeg sto overfor. Det finnes alltid en spire til noe godt i selv det dypeste nederlag og smerte.

Jeg oppdaget at jeg er mye modigere enn jeg trodde at jeg var. Jeg som var redd for alt nytt, kastet meg ut i det fordi den indre stemmen min viste vei gjennom alt som var tungt og vanskelig. Det indre lyset mitt var som en fyrlykt som alltid ga meg riktig retning for den beste veien videre. Kjærlighetens lys ga meg håp  og  mot til å fortsette videre fremover.

Da jeg  innså at alt jeg trengte, hadde jeg allerede inne i meg, ble jeg i stand til å håndtere virkeligheten som omga meg.  Du klarer det samme? Du er minst like sterk som jeg er? Om du ikke allerede har erfart det, så hent frem styrken som lever inne i deg og kast deg ut i livet igjen. Ikke la noe trekke deg ned. Ikke la utfordringer få tynge deg ned. Ikke la andre ødelegge for deg.

Når du ikke får noe til med første forsøk, er det bare å prøve på nytt.  Feilslåtte valg, tap eller motgang av hvilket som helst slag trenger ikke holde deg tilbake. Det er ikke nødvendig å ta de tøffeste, de vanskeligste og mest farefylle skrittene som det første du gjør. Et lite skritt om ganger, er mer enn nok. Når du blir mer trygg på at du kan, går det neste skrittet lettere. Helt til du ikke en gang legger merke til at  du går fremover. Jeg bruker å si til meg selv: «Noe fantastisk og magisk venter meg.» Det venter garantert på deg også.

«Ikke prøv å forstå med sinnet ditt. Ditt sinn er svært begrenset. Bruk din intuisjon.»
Madeleine L’Engle

Ikke gjør livet vanskeligere enn det trenger å være.

Det du gjentatte ganger gjør, uten å reflektere over det, skaper grunnlaget for livet ditt.

Hvor mange ganger har jeg ikke tatt meg selv i å tenke negative tanker  og mangle tro på at det jeg drømmer om er mulig. Og det var ikke mulig fordi jeg stoppet det i å utvikle seg gjennom de negative tankemønstrene mine.  For meg hjalp det når jeg ble klar over hvor negativ jeg var. Jeg som trodde at jeg var en positiv person, oppdaget at jeg ikke trodde at noe godt kunne skje for meg. Etter at jeg begynte å legge merke til hva jeg egentlig tenkte, ble det lettere. Gjennom bevisst å endre tankene mine, endret jeg gradvis også livet mitt.

Å spraktisere vaner som ikke fungerer fører til en dag som ikke fungerer, som til slutt blir et liv som ikke fungerer. Både du og jeg er mer verdt enn et slik liv.

Vi er alle ansvarlig for livet vi lever. Det er ikke andres skyld at livet ikke er slik du ønsker at det skal være.  Det kan aldri endre seg før du endrer noe av det du gjør.  Vanene, som du ofte ikke engang tenker over at du har, eller tankene som med sin dynamikk kan lede deg til seier eller nederlag. Det er helt opp til deg hvilken retning livet ditt skal ta.

Uansett erfaringer, hjelper mentale bilder deg til finne frem til kreative løsninger på enhver situasjon. Det er alltid en måte. Er det ikke fantastisk å vite?

«Vær fra hjertet, det sanne hjertet, ikke hodet. Når du er i tvil, velg hjertet. Dette betyr ikke å nekte dine egne erfaringer og det som du empirisk har lært gjennom årene. Det betyr å stole på deg selv ved å integrere intuisjon og erfaring. Det er en balanse, en harmoni som skal pleies, mellom hodet og hjertet. Når intuisjonen lyder klar og sann, er kjærlige impulser favorisert. »
Brian L. Weiss

Å forestille deg noe er den kreative kraften som får deg fra der du er til dit du ønsker å være. Å lage bilder i hodet av hvordan du vil at dagen skal være, hvordan du vil at en situasjon skal ende, og på måter som du aldri tenkte var mulig, er hvordan jeg gjør det i mitt liv.  Slik blir de  usynlige bildene i tankene til slutt virkeligheten. Har du prøvd det? Det funker!

Fantasien er kraften som skaper drømmer om til liv.

«Det er forhåndsvisningen av livets kommende attraksjoner.»

Du kan bruke fantasien til å skape bekymring eller undring. Ingenting er for stort til å forestille seg, det er utgangspunktet for all fremgang.

Fantasien skaper fred der det gjør vondt, og hvile der det er problemer. Så hvorfor ikke ta utfordringen. Du eier en fantastisk kraft som kan forvandle drømmer til virkelighet. Tenk at det umulige er mulig. Magisk!

Det er sant at du ikke alltid vil vinne. Det er sant at ikke alt, alltid vil gå din vei. Men det er også sant at i morgen er mer enn bare en ny dag. Den er en ny begynnelse, en ny mulighet, en ny sjanse. Er det ikke fantastisk?

Når du bekymrer deg for noe, eller har et problem som er vanskelig å løse, så kan du for eksempel si til deg selv at svaret vil komme etter at du har sovet på det! For meg fungerer det. Jeg får ikke alltid det svaret jeg helst vil ha, men det jeg trenger og som er til mitt eget beste.

Du kan ikke løse problemer fra samme mentale tilstand som du skapte dem. Noen ganger er du bare nødt til å stoppe all tenkning og bekymring rundt et problem, roe ned, ta et dypt åndedrag og la din indre viten lede an. Å holde tankene ute av veien er lettere når du sover.

Slik kan du gjøre det:

Lukk øynene og fortell deg selv at du har det du trenger i morgen. At du har tenkt å få det, og sov i trygg forvissing om at det underbevisste sinnet arbeider på dine vegne, kobler ideer og konsepter som det våkne sinnet ennå ikke har funnet ut.

En av de viktigste årsakene til bekymring, angst og stress er vanen med å føle at alt må gjøres akkurat nå. For meg er det viktig å slutte å fokusere på alt jeg tror jeg må gjøre. I stedet aksepterer jeg at uansett hvor god jeg er på å få ting gjort, så er sannheten at jeg bare får gjort en  ting om gangen.

«Reisende, det finnes ingen vei, veien blir til ved å gå.»
Antonio Machado

Når du klarer å innta en slik avslappede, bekymringsløs sinnstilstand til livets «krav», stiller du deg inn på ditt beste selv, et selv som forstår at alt er enkelt og det blir det, nettopp enkelt.

Vi kan ikke alle være kunstnere eller diktere, men vi kan alle forme våre liv og forme det til det som er perfekt for oss.

Det er godt å se livet som en kunstform. Noe vidunderlig og fantastisk og strålende, noe som er virkelig, unikt. Å endre perspektivet på livet fra noe som bare skjer, til noe som skapes nytt hver dag.

Være villig til å grave dypt fordi et sted inne i deg er kraften fra alt som er.

I alle kreative bestrebelser, risikerer du at frykten for å mislykkes tar overhånd.

«Hva vil skje med meg hvis jeg mislykkes?»

«Hva vil folk tro?»

«Hva om jeg ikke liker den nye virkeligheten som utfolder seg?»

I møte med alle disse truslene,  kan du fortsette videre, og ta risiko, fordi innerst inne vet du at risikoen baner vei til det sunneste og beste i deg.

Jeg minner meg selv på hver eneste dag at jeg ikke ble skapt for å være vanlig, men for å koble til og frigjøre de magiske evnene mine. Jeg har blitt designet for å lykkes, og alt jeg trenger å gjøre er å fortsette å bevege meg mot det jeg er skapt for å utrette og være.  Når jeg gjør det, vil kjærlighetens magi støtte meg hvert steg på veien.

Akkurat på samme måten som den vil støtte deg på din vei.

«Kroppen vår har fem sanser: berøring, lukt, smak, syn, hørsel. Men ikke å bli oversett er sansene til vår sjel: intuisjon, fred, framsyn, tillit, empati. Forskjellen mellom folk ligger i deres bruk av disse sansene. Folk flest vet ikke noe om de indre sansene mens noen mennesker er avhengige av dem akkurat som de er avhengige av sine fysiske sanser, og faktisk sannsynligvis enda mer.»
C. JoyBell C

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Erfaringslæring



» Hele livet ditt, fra det øyeblikket du er født til det øyeblikket du dør, er en læringsprosess.

Jiddu Krishnamurti (1895-1986)



«Det er tre typer menn, de som lærer
ved å lese, noen som lærer ved observasjon, og resten av dem må tisse på det elektriske gjerdet og finner det ut selv.»

Will Rogers

Det er godt å kjenne at jeg lever, at jeg er i stand til å tilegne meg ny kunnskap og erfaring.

Jeg jobbet med  rusmisbrukere for mange år siden. De brukte å si at

” Vi lærer så lenge vi har lever.”

Det er ikke nødvendigvis slik. Ofte graver vi oss ned i sedvane og gjør det vi alltid har gjort. Vi har mistet, eller glemt å lære av livet, av de erfaringene vi gjør. Vår erfaringslæring og alder samsvarer ikke med antall år vi har levd. Det kan være så mange grunner til at vi ikke lærer.


«Hvis dere vil erverve kunnskap må dere delta i praksis for å forandre virkeligheten. Hvis dere vil vite hvordan en pære smaker, må dere forandre pæren gjennom det å spise den … All ekte kunnskap har sitt utspring i erfaringen.»

Mao Tse-Tung

Livet går på skinner og alt synes perfekt. Det er ingenting som utfordrer oss.

Vi er redd for det ukjente. Det er bra nok som det er. Alt utenfor vår egen komfortsone er fremmed og skremmende. Vi holder oss til det kjente.

Selv har jeg vært redd for det meste, og fryktet endring. Jeg har sagt til meg selv at dette klarer jeg ikke. Uten den eller den forutsetningen får jeg det ikke til, mestrer jeg ikke livet eller jobben. Likevel, det har vært så ubehagelig å ha det slik at jeg har utfordret meg selv, og til min forbauselse har det gått bra. Jeg har mestret det umulige. I alle fall det jeg opplevde som umulig.

De fleste mennesker synes at forandring er vanskelig. For noen er det verre enn for andre. Det utfordrer dem og deres trygge tilværelse, slik at de faktisk blir fysisk syke. Jeg glemmer aldri en mann som ikke kunne akseptere å flytte fra et 3 vindus kontor til et to vindus kontor. Vi hadde foretatt en organisasjonsendring og på grunn av det måtte vi omrokkere på kontorene. Han følte at hans status var truet og kjente seg derfor tilsidesatt selv om arbeidsoppgavene var de samme.

Skal vi kunne ta til oss nye erfaringer eller kunnskap er læringsmiljøet svært viktig. Det må kjennes tryggt å  bli utfordret på nye erfaringer og opplevelser, ny lærdom. Det handler i stor grad om å bli sett, å bli møtt slik som vi er, ikke slik vi burde være. Vi er gode nok som vi er. Vi besitter evner og egenskaper som er unike, som bare vi har. Blir vi gitt gode vekstvilkår vil vi kunne vokse og utvikle oss slik eikenøtta som til slutt ble et stort eiketre. Forutsentningen er at omgivelsene oppmuntrer og støtter oss.

Selvsagt kan vi utvikle oss også i vanskelige tider med lite støtte fra andre. Da er den indre drivkraften til å lære, komme oss videre i livet, større enn  å forbli der vi er. Eller det rett og slett er så ubehagelig å være der vi er, at vi må komme oss et annet sted som er bedre for oss.

Historiefortelling er vanlig i endringsprosesser. Det fortelles historier med eksempler fra vellykkede endringer om fortreffeligheten til målet som ønskes nådd. I historien inngår ofte også hvordan  og hvorfor det ble vellykket.

Vår indre motstand og utrygghet kan være stor. Hva som skremmer oss kan være så mangt. Jeg glemmer ikke en eldre dame som ikke lenger skulle jobbe på en sykehjemsavdeling. Hun skulle jobbe i hjemmetjenesten. Hennes angst var hvordan hun skulle oppføre seg hjemme hos brukerne. Måtte hun ta av seg skoene når hun kom inn til en bruker, eller….. Hun tenkte ikke på at hun skulle oppføre seg nøyaktig slik hun ville ha gjort når hun kom på besøk ellers. Hun var engstelig for alle de nye kravene hun følte ble stilt til henne. Det med skoene var det hun kunne sette ord på. Hennes komfort sone var utfordret og hun viste tydelig at hun var redd for å ikke mestre alt det nye.

For mange år siden arbeidet jeg på en institusjon med få ansatte. Alle var ansatt som assistenter og de vasket og ordnet rundt beboerne. Beboerne selv gjorde ingenting. Noen få arbeidet på et lite verksted inne på området.

Jeg vil si litt om hvordan vi endret situasjonen totalt. Beboerne tok selv ansvar for eget liv, med støtte fra de tidligere assistentene. Assistentene var blitt miljøarbeidere.

For medarbeiderne var det en vanskelig tid. Mange forsto ikke hensikten. Det var derfor nødvendig å fokusere på holdninger, menneskeverd og menneskets iboende muligheter. Sulle vi lykkes, måtte alle forstå og stille seg bak det vi ønsket å få til. Det var ikke lett. Gjennom mange år var det blitt en sedvane å ikke stille krav til beboerne. De hadde riktignok mange og til dels store handicap, men så en etter, hadde de alle mulighet til å vokse, til å bli et” eiketre.”

Hver morgen på morgenmøtet leste jeg dikt. Jeg fant frem til dikt som beskrev noe av det som hadde skjedd dagen før, eller skulle skje samme dag. Deretter samtalte vi rundt diktet og  snakket om hva det kunne lære oss i arbeidet med beboerne. Jeg tror at disse morgenstundene var svært viktig i medarbeidernes bevisstgjøring i forhold til beboernes muligheter og evner. Vi snakket også om hva som hadde skjedd dagen før, om hva vi kunne lære av det. Hvorfor en handling førte til et nettopp det resultatet, ofte uventet….før vi fikk analysert det.

Vi hadde selvsagt opplæring i miljøarbeid. Jeg tror likevel at de daglige møtene der vi samtalte rundt faktiske problemstillinger var den beste læringsarenaen.

Vi tok opp feil som var begått og viste hva feilene hadde ført til. Jeg brukte meg selv som eksempel når jeg hadde gjort noe som ikke ga den beste løsningen. Slik ble det lov å gjøre feil og snakke om dem. Langsomt endret vi oss til det vi måtte være for å gi beboerne de beste vilkårene for et godt liv.

Sakte, men sikkert, ble medarbeiderne trygg i sin nye rolle, og opplevde den som meningsfylt og utfordrende. Beboerne tok de nye oppgave forbausende lett og de vokste  for hver dag . De ble deltakere i eget liv istedet for å være en brikke i andres velgjørenhet.

Jeg så hvor viktig endring er for å skape vekst og utvikling. Hvor stort ubrukt potensiale vi alle har. Får vi muligheten kan vi nå så langt som…

” the sky is the limit.”

Jeg er ansvarlig for min egen læring og du for din. Likevel vil jeg påstå at støtter og hjelper vi hverandre , vil vi nå lengre i vår egen utvikling og læring, og samtidig lære hvor viktig  støtte og lagspill er.

«Nøkkelen er ikke hva du gjør.
Det er hvordan du gjør det som skaper forskjellen.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Naturens magi


Når du gjenvinne en følelse av at livet ditt er en oppdagelsesreise, går du tilbake til den indre rytmen din. Når du tar deg tid til å reise med dyp respekt for livet, utfolder det seg et rikere liv rundt deg. Øyeblikk av skjønnhet begynner å fylle dine dager. Når ditt sinn blir mer kjent med ærefrykt, finner du oftere lys, glede og eleganse i skjønnhet. Når målet blir glede og takknemlighet, blir reisen et eventyr av skjønnhet.

John O’Donohue

I går morges vandret jeg inn i et eventyrrike. Bare et skritt fra en trafikkert rundkjøring åpenbarte det seg, eventyrriket. En verden i lysegrønn, vårlig magi. Bakken var fuktig etter regnet dagen før. Morgensolen kjempet for å finne små åpninger i det tette grønne og ga skogen ekstra liv. Duggdråper glitret som små edelstener i gresset. Hvitveien sto med bøyd hode, som om den enda ikke hadde våknet fra nattens hvile. Snart ville den åpne seg villig mot solens kurtise og varme.

Jeg kjente den samme varmen, der jeg sto. Jeg bare var tilstede i alt dette vakre. Hjertet mitt fyltes med et vell av følelser. Mest av alt glede og takknemlighet. Tenk at jeg hadde funnet frem til denne idyllen, akkurat denne dagen.

En dag som jeg trodde ville bi begivenhetsløs og tom for energi. Mest fordi jeg kjente meg sliten og oppgitt over livets tildragelser. Men her sto jeg, mens jeg ble ladet full av energi og glede fra dette paradiset bak vegger i grønne nyanser. Et grønt paradis ispedd gylne nyanser fra solen.

Nå kunne dagen begynne. Jeg var klar for hva det skulle være.

Har du opplevd naturen slik? Har du kjent på dens livgivende energi, når den omslutter deg med skjønnhet og varme? Det vet jeg at du har.

Min oppfordring til deg i dag. Ikke forbli inne i godstolen. Gå ut og opplev det samme som jeg gjorde i går og mange andre dager. Opplev naturens magiske tiltrekning og omsluttende, kjærlige nærvær.

Du finner den overalt, når du åpner hjertet og øynene dine for dens magiske krefter.

Jeg skal ut og oppleve det på nytt et annet sted. Naturen er vakker, uansett hvor du går. Alt handler om innstilling og at du åpner deg for det den så raust tilbyr deg.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Regler for livet

For lenge siden leste jeg boken, «De Fire Leveregler» skrevet av Don Miguel Ruiz.

Det er en bok full av livsvisdom. Han tar opp fire viktige leveregler som vi trenger å følge for å ha et godt liv. Det dreier seg i stor grad om hvor viktig det er å være ekte og sanne mot hvem vi er.

Her gjenngir jeg disse levereglene og noen refleksjoner rundt dem:

Den første leveregelen:
«Vær ren i ord». Snakk med integritet. Si bare det du mener. Unngå å misbruke ord til å snakke stygt om deg selv eller å sladre om andre.»

Ordene våre har stor kraft og hvordan vi bruker dem er av stor betydning. Har du noen gang vært i en situasjon hvor noen har sagt noe kritisk til deg helt uten grunn? Eller har du sagt noe du gjerne skulle ha tatt tilbake etterpå? Da har du kjent hvordan det oppleves. Da har du kjent på energien i ordene du bruker.

Du trenger ikke være enig med det andre sier, men du kan formulere deg med ord som har integritet. Formidle hvordan det føles og oppleves for deg, når noe blir sagt fra en kjærlighetsfullt synsvinkel og ikke ut fra frykt og sinne. Dette gjelder i møte med andre og  hvordan du «snakker» til deg selv. Hva sier du til deg selv? 

Bruk litt tid og bli oppmerksom på hva som skjer i slike møter og hva det gjør med deg. Når du forstår hva som skjer, har du en unik mulighet til å endre det.

Den andre leveregelen:
«Ta ikke noe personlig». Ikke noe av det andre gjør, er på grunn av deg. Det andre sier og gjør, er en projeksjon av deres egen virkelighet, deres egen drøm. Når du er immun mot andres meninger og handlinger, vil du ikke bli utsatt for unødig lidelse.»

Denne leveregelen er av stor betydning. Du ser gjennom dine ofte forutinntatte øyne, akkurat slik andre ser gjennom sine. Det vi ofte glemmer er at andre sier og dømmer ut fra sine erfaringer og de kan være helt annerledes enn erfaringene vi har.  Erfaringene kommer energimessig ut i form av det vi sier. Når du klarer å se bakenfor ordene vil du oppleve noe spesielt.

Du tar det ikke så personlig lenger, når du vet at det som blir sagt er en projeksjon fra andres smerte og frustrasjon. Det kan være mye som ligger under hvorfor andre sier det de gjør. Det trenger ikke å ha noen sammenheng med deg. De er fastlåst i sin illusjon, og du kan være  nøytral og ikke la ordene treffer deg.

Den tredje leveregelen:
«La være å forutsette ting». Våg å stille spørsmål og uttrykke det du virkelig ønsker. Kommuniser med andre så klart du kan for å unngå misforståelser. Denne ene leveregelen er nok til at du kan omskape hele livet ditt.»

Kommunikasjon er komplisert for de fleste. Vi har lett for å trekke slutninger ut i fra våre egne erfaringer. De kan være helt annerledes enn den du snakker med har. I stedet for å våge å stille spørsmål,  tenker du på hvorfor og hvordan den andre uttrykte seg. I denne filmen kommer mange scenarier opp i deg og du kan forville deg inn i et destruktivt  område.

Våg å stille spørsmål, våg å ta en realitetssjekk over det som egentlig foregår. Du vil som oftest bli forbauset over hvor liten betydning det har i forhold til det du trodde om det som skjedde eller ble sagt.

Den fjerde leveregelen:
«Gjør alltid ditt beste». Ditt beste vil forandre seg fra øyeblikk til øyeblikk. Det vil være annerledes når du er frisk enn når du er syk. Gjør ditt beste under alle omstendigheter, så vil du unngå å dømme deg selv og angre.»

Hvis du følger denne fjerde leveregelen vil du oppleve noe magisk. Du blir mye kjærligere mot deg selv når du gjør så godt du kan. Vi mennesker er i utvikling hele tiden og den du var for år tilbake, er ikke den du er i dag.

Når du gjør så godt du kan er det som om du flytter en linje hele tiden, en linje av utvikling. Ville du krevd av noen i barnehagen at de skulle kunne det samme som en på ungdomsskolen? Nei, selvsagt ikke. Slik er det med oss i livets skole også, når vi forsøker å være den beste utgaven av oss selv og gjøre så godt vi kan, da er vi på en fantastisk reise.

Min opplevelse er at disse reglene er gode å ha med meg. Det er fordi det alltid vil være noe som  ønsker å dra meg tilbake til der jeg var.

Du kan velge å stoppe opp, og kjenne etter hva det er som skjer og  dermed bli i stand til å respondere annerledes.

Det starter med deg og meg. Sammen kan vi gjøre store endringer hos oss selv og i omgivelsene våre.

Magisk, ikke sant!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Tanker i dag

Det er så mye som berører meg i dag. Så mye vondt og uforståelig som skjer. Klumpen i halsen vokser og vokser mens jeg tenker på alt det vonde rundt meg.

Jeg tenker på terror, på krig, på uvennskap, på sorg, på sykdom, på ensomhet, på ….. i det uendelige. og det gjør meg både bekymret og urolig.

Det er ingen selvfølge at jeg skal ha det godt og kjenne på gleden over livet. Burde jeg ha skyldfølelse for at jeg stort sett opplever livet som både godt og magisk?

Nei og atter nei!

For midt oppe i alt dette vonde av tap og frykt som utspiller seg rundt meg, hører jeg hjertets stemme sterkt og tydelig si:

“Lev, og gjør det beste ut av det livet du har. Ikke fokuser på det du ikke har. Fokuser på gleden over å være til. Spre glede til andre og del av det hjertet ditt er fylt av. Slik kan du være med på å gjøre verden til et litt bedre sted å være for menneskene rundt deg.»

For meg gir det mening og klumpen i halsen avtar. Det er godt å kjenne at jeg ikke er et hjelpeløst offer for verdens ondskap. Jeg kan bekjempe det vonde med å åpne hjertet mitt og by på meg selv. Mitt bidrag er ikke for lite eller ikke noe verdt, så lenge jeg deler i kjærlighet.

Kjærlighetsbudskapet vil spre seg som ringer i vannet og skape en kjærlighetsrevolusjon. Er det for optimistisk, sier du? Om jeg ikke forsøker, vil jeg i alle fall ikke lykkes, så derfor vil jeg forsøke. Det gjør i alle fall ingen skade, uansett hva andre tenker. ….

Åpne hjertet ditt og gjør det samme, så bekjemper vi det vonde sammen. Og sammen er vi sterke, sterkere enn all verdens ondskap.

Her er et godt råd jeg en gang fikk. Nå deler jeg det med deg.

«Du tror kanskje at du har problemer, men du har også mange velsignelser. Noen ganger tar det bare et øyeblikk av bevisst innsats å gjenkjenne disse velsignelsene. Når du fokuserer på gaver i stedet for problemer, vil hele perspektivet ditt endres, og du vil se velsignelser overalt.»

Er det ikke magisk at det er slik? Dagen blir det vi gjør den til. Selvsagt kan vi ikke kontrollere og påvirke alt rundt oss, men innstillingen vår former oss og påvirker hvordan vi reagerer på det som skjer, selv det som er vondt og uønsket.

Derfor har jeg allerede begynt dagen på stranden i den blå timen. Selv om ikke solen fant veien gjennom skydekket, vet jeg at den er der. Faktisk så jeg lyset fra den speile seg i vannet. Og tenk, jeg så månen.


«Fordi den blå timen kommer og den er tiden da alt blir avslørt.»
John Rechy

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Hvilken hest velger jeg



«Ingenting kan stoppe mannen med rett mental innstilling fra å oppnå målet sitt. Ingenting på jorden kan hjelpe mannen med feil mental innstilling.»

W. W. Ziege

Er jeg der jeg ønsker å være? Går jeg nærmere mot der jeg ønsker å være? Beveger jeg meg vekk fra der jeg ikke ønsker å være? Og nøyaktig hvor langt er jeg  fra der jeg ønsker å være?  Hvor langt borte fra der jeg  ikke ønsker å være er jeg? Det er virkelig gode spørsmål dersom jeg ikke er fornøyd med der jeg er i dag.

Og her er et annet spørsmål: Har jeg noen gang virkelig visst nøyaktig hvor langt jeg er fra der jeg ønsker å være?  Når jeg tenker at jeg fortsatt er langt unna der jeg ønsker å være, oppleves det både overveldende, skremmende og nedslående. Så jeg kan velge å tro at jeg er mye nærmere enn jeg tror at jeg er.

Jeg vil ikke være en av dem som gir opp rett før målstreken.

Jeg kan bestemme meg for akkurat nå å komme bort fra der jeg var, eller er, et sted i livet som jeg ikke ønsker å være. Og det er å  gå mentalt bort, Jo lengre, jo bedre fra der jeg pleide å være. Men hvordan skal jeg gjøre dette?

Å endre hvor jeg er fysisk kan være godt og nyttig, men å endre tankene mine er enda bedre. Å komme fysisk til der jeg ønsker å være, vil ikke gjøre meg mye godt dersom jeg fremdeles sitter fast mentalt og følelsesmessig i min uønskede fortid, eller sågar i min nåværende situasjon.

Nissen flytter som regel med på lasset om jeg ikke gjør noe for å holde han unna. Det er en erfaring og erkjennelse som smerter, men som uvegerlig er sann.

«Vær oppmerksom på budbringere. Vær oppmerksom på budskapene.
Hvem har vært dine budbringere i det siste?»

Jennifer Pastiloff

Jeg forbereder hjernen min først. Kroppen vil være mer klar til å følge når tankene går foran. Jeg kan være rett rundt hjørnet fra akkurat der jeg ønsker å være. Jeg  trenger bare å bestemme meg for å gå rundt hjørnet for å være der..

Men hvordan kan jeg vite at jeg ikke har valgt å satse på feil hest på livets reise. Hvordan kan jeg vite at jeg har satsen på den gode hesten som er sendt meg av en god konge i stedet for den onde trollmannen.

Jeg har funnet frem til noen tegn som hjelper meg til å vite om jeg er der jeg helst ikke bør være:

• Jeg har mistet kontrollen.
• Jeg er skremt av det jeg ser.
• Jeg er sint på meg selv eller en annen.
• Jeg er forvirret eller engstelig over hvor jeg  er på vei.
• Det gjør vondt å være der jeg er.
• Jeg kjenner hat eller bitterhet mot andre.
• Jeg beklager at jeg noensinne ble født.
• Jeg er misunnelig på noen.
• Jeg er desperat etter en løsning.
• Når jeg kjenner at ingenting annet teller, foruten å fikse hvordan jeg føler meg.

Kjenner jeg det slik er det på tide å endre kurs.

Det er viktig å ha en visjon for meg selv og livet mitt. Min visjon er det jeg ønsker skal skje hver dag jeg lever. Min visjon er å leve i en verden der kjærligheten råder, og at vi som mennesker kan akseptere og respektere hverandre. Det begynner med meg, at jeg klarer å leve i kjærlighet innover mot meg selv og ut mot andre.

«Hvis du ikke liker hvordan livet er, endre det! Du er ikke et tre.»

Jin Roth


Makten til å skjelne mørke hester fra riktige er min.  Å bruke denne makten er nøkkelen, det hemmelige skrittet som må tas. Jeg har en indre makt til å velge det som vil bære meg eller det som ikke vil. Den er like sterk som viljen min til å stoppe opp og ta en mental, indre pause. Å forankre meg fullt i øyeblikket, er å speile tanker og følelser i bevissthetens lys for å se dem for det de er.

Testen er ganske enkel. I det øyeblikket, handler det ikke så mye om å velge det som  «føles riktig» som det er å basere valget mitt på å se det som er virkelig for meg.


«Du vil finne når du ser tilbake på livet ditt, at de øyeblikkene når du har virkelig levd er det øyeblikkene når det du har gjort er i kjærlighetens ånd.»

Henry Drummond


Øvelsen med å ta en slik pause kan høres ut som om det er enkelt, men det krever øvelse og vedvarende innsats. Det er veldig fristende å bare la meg bli revet med. Faktisk, er det det dummeste jeg kan gjøre!  Om jeg gjør det, vil jeg måtte bruke lang tid på å prøve å rette opp de dårlige rittene jeg har tatt. Alt dette vil ikke bare stjele energi.

«I stedet for å leve livet på kanten av desperasjon og nummenhet, lev livet i sentrum av inspirasjon og levende livsenergi – ved å endre tankesett fra å fokusere på  tragedie og negativitet til å verdsette den positive fullkommenheten i dette øyeblikket.»

Dr Jeff Mullan

Så jeg tar en pause. Jeg må lære å holde meg våken. Og denne våkne tilstanden er avgjørende, fordi den onde trollmannen er smart. Han har triks som kan forvandle en negativ hest slik at den ser god ut. For eksempel, har jeg opplevd mange dårlige opplevelser gjennom min egen falske følelse av oppstemthet eller overmot. Og en følelse av triumf over nederlaget til andre kan være like straffende som en tilstand av ødeleggelse eller sinne. Med tiden har jeg lært å ikke ta en hest for utseendet. Når jeg er i tvil, prøver jeg å huske på dette postulatet:

Beviset for hesten er rittet. Hvis turen er straffende eller svingete, er jeg på feil hest.


Den eneste veien ut er for meg å velge å være lys våken. Dette bevisste valget forvandler meg fra en som er helt identifisert med den løpske hesten til en som er klar over hvor jeg er. Gjennom denne bevisstheten hopper jeg av den negative hesten og tilbake i sikkerhet, i balanse, og på solid grunn.

Å hoppe klar av min eget forvirring krever spesielle ferdigheter, men disse kommer til meg når jeg ser behovet for dem. Så, jeg er ikke motløs. Jeg holder meg unna den negative hesten!Jeg kan mislykkes mange ganger før jeg hopper av på en vellykket måte. Det er viktig å fokusere på den fremgangen jeg har gjort allerede. Jeg vet at jeg har en tendens til å velge gale hester. Det er det slutt med nå.

» De belønninger du får i dette livet, vil ikke komme til deg på grunn av ditt potensiale, men snarere på grunn av prestasjonene dine.»

Bob Proctor

Tankene og følelsene mine når jeg velger feil er ikke den jeg virkelig er. Mitt mål er å prøve å være klar og vite hva som skjer, så jeg ikke går i samme feil igjen og igjen. Når jeg leter etter en reaksjon og setter lys i vinduet mitt, vet jeg at det er en stor mulighet for at feil hest kommer. Derfor gjør jeg et forsøk på å fastslå kvaliteten på «hjelpen» som kommer, ved først å trekke meg tilbake fra mitt egen behov og hastverk etter å bli reddet.

Å stå alene på denne måten er den eneste måten å se om løsningen som kommer til meg, i øyeblikket, er sann eller usann for meg.

«Alt som skjer i livet ditt er i respons til den personen du blir.
Alle som kommer inn i livet ditt er en refleksjon av den personen du blir.
Hver hendelse minner deg om din personlige søken til å bli hvem du egentlig er.
Så bli den aller beste personen du er i stand til å være. »

Dr Jeff Mullan



Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Ditt livs drama

«Noen spurte meg en gang om hvordan jeg kan holde hodet mitt så høyt etter alt jeg har vært gjennom. Jeg sa, det er fordi uansett hva, er jeg en overlevende. Ikke et offer.»
Patricia Buckley

Din store feil er å leve ut ditt livs drama som om du var alene. Som om livet var en progressiv og utspekulert kriminell handling uten vitner til de små overtredelsene du gjør i all hemmelighet. Å føle deg forlatt er å fornekte nærheten og kjærligheten fra dine omgivelser. Du har vært for opptatt med å avdekke det vonde og de skjulte fellene som du tror er lagt for deg. De som du så tankeløst har gått inn i. Du kan rett og slett ikke tilgi deg selv for en slik dumhet.

Likevel har du i det siste følt et voksende nærvær og kjærlighet til livet. Det skremmer deg fordi du er redd for å gå i den samme fella en gang til.

Du må forstå at et åpent sinn gir deg  frihet. Skrittene du har gått har vært og er dine beste læremestre. Dørene har alltid vært der for å skremme deg, og samtidig lokke og invitere deg med sine mystiske løfter.  Til nå har du ikke våget å gå gjennom dem. Du forventer ikke at noe positivt skal skje deg. Til det har du  fått for mange slag i trynet av det som syntes å være alt du ønsket deg.  Du er knyttet til den usynlige «skyggen» din uten at du helt forstår det.

Legg fra deg vekten av ensomheten som tynger deg og delta i livet igjen. Skyggen din er i ferd med å trekke seg bort fra sin arrogante tilbaketrukkethet. Den har endelig sett det gode i deg.  Alt som venter på deg i kjærlighet. Er det ikke herlig å kunne være trygg på at livet alltid er på din side?

«Nitrogenet i DNAet vårt, kalsiumet i tennene våre, jernet i blodet vårt og karbonet i eplekakene våre ble skapt av innholdet fra kolapsende stjerner. Vi er laget av stjernestøv. »
Carl Sagan

Hva betyr det at du har en  «skygge»? Hva er disse «uønskede» delene som du har brukt så mye av livet ditt til å unngå, til aldri å ha kontakt med og aldri sluppet inn i lyset av bevisst oppmerksomhet?

For meg er ordene «skygge», «uønskede» eller «forlatte», følelser og kvaliteter som vi som små barn svært intelligent fjernet oss fra. Vi distanserte oss fra dem for å opprettholde tilknytningen til omsorgspersonene våre.

Med andre ord, var det visse følelser og væremåter du uttrykte, som førte til tilbaketrekking av en anerkjennende speiling, kontakt og tilpasning fra viktige nærpersoner rundt deg. Som et resultat, ble du overveldet av noe du ikke hadde utviklings- kapasitet til å forstå.

Som svar, tok du frem ulike strategier for å forsvare deg fra følelsene dette skapte i deg. Alt i forsøket på å ta vare på deg selv. Det krevde en enorm mengde intelligens og kreativitet å fjerne deg fra de vonde opplevelsene. Strategiene du brukte gjorde det vanskelig for deg å bevare  en følese av  egenverd. Alt det vonde ble skjøvet inn i bevisstløshet, til ulike  kropslige uttrykk og omformet til  «skyggen» din.

Dette ufordøyde materialet ble på nytt utløst i de nære relasjonene dine som voksen, særlig da du tillot andre å bety noe for deg, da du slapp dem inn i hjertet ditt. Der eksponerte du sårbarheten din slik nærhet krever. Ofte  ble sårene du var påført fra tidlige år og relasjoner, aktivert og noen ganger løst.  Dessverre også forsterket i de nye nære relasjonene. Det er derfor du nå er så redd for å komme nær andre, er det ikke?

«Om du vil finne ro i dette livet
og i det kommende,
skal du ved hver handling si
«hvem er jeg»
og ikke dømme noen.»
Abba Josef

Som den «uønskede», som du innerst inne ofte betegner deg som, oppstår det ofte følelser her og nå, som utløser en slags panikk og en følelse av at det haster. Du føler deg bare ikke trygg. Som et resultat, går du tilbake til strategiene fra barndommen, og kobler ut de umiddelbare erfaringene dine gjennom en rekke unnvikende atferder, skapt for å ta deg bort fra panikken og tilbake til sikker grunn.

Utfordringen du sliter med er at ved å ikke jobbe med dette materialet, og aldri gi det en trygg vei inn i bevissten din, til en kjærlig bevissthet. I stedet fortsetter du å holde det i live, og det blir uunngåelig utløst igjen og igjen. Det er denne konstante følelsen av å gi opp deg selv, som til tider har gitt deg følelelser av angst og depresjon. Du trekker deg tilbake, og slikker dine sår, fordi i egne øyne er du uønsket og uverdig.

Se nøye inn i det du har opplevd og se hva det er som, fremfor alt annet, du ikke ønsker å føle og vil gjøre omtrent alt for å unngå.  Du får for eksempel kjeft når du vil  gi en håndstrekning, du får ikke tilbakemeldinger på prestasjonene dine, hun ser deg ikke slik du ønsker å bli sett, hun roper under en krangel, han trekker seg for å slippe å stå i en vanskelig situasjon, osv i det uendelige. Plutselig er det som om du er 4, 5 eller 6 år gammel igjen, tilbake i familien,  og haster inn i kamp, flukt eller kald respons.  Alt for å unnslippe panikk, usikkerhet og følelsen av overhengende fare.

Hvor mange elver møtes
«Alt vannet under meg kom ovenfra.
Alle skyene som lever i fjellene
ga det til elvene,
som ga det til havet, som ble deres død.
Og så flyter jeg på skyer som blir til vann,
sentralt hav omgitt av hvite fjell,
vannet  er salt, en gang friskt,
skyene faller og elvene bruser, treet roter seg og tidevannet går mot land,
leder til elvenes munning
og munningene fra elvene synger ut i havet,
historiene begravd i fjellet
gis ut i havet
og havet husker
og synger tilbake,
fra dypet,
hvor ingenting er glemt.
Hvor mange elver møtes.»
David Whyte

Løsningen har du selv. Det er å gradvis, sakte, og forsiktig invitere disse forlatte kvalitetene tilbake inn i bevisst erfaring og omsette dem med den voksne innsikten som du ikke hadde da du var et lite barn. Det er verken lett eller morsomt, og vil utløse alle slags  følelser av utrygghet og frykt i deg. Men du kan gjøre det.  Du kan leve med det som en gang ikke var mulig å fordøye, og innlemme det i storheten av den du er i dag. Det er et vanskelig arbeid å gjøre, spesielt på egen hånd. Uansett prøv, og be heller om hjelp fra en du stoler på om du ikke får det til.

Du trenger ikke forlate deg selv lenger. Du er verdig omsorg, du er verdig å bli holdt, verdig å være den du. Den som du ikke fikk lov til å være da du var liten. Du vil oppdage at «skyggen» eller det uønskede på en merkelig måte bare er kjærlighet i forkledning. Den er kommet for å reintrodusere deg til ditt eget rom, godhet og varme. Den inneholder alt du er.

Jesus sier i Khalid Gibrans drømmesyn:
”Jeg tilgir synderne legemets skrøpelighet og åndens svakhet, for deres synder er blitt dem påført av forfedrene. Men jeg tolererer ikke hykleren, for han legger selv et åk på de svake. De skrøpelige, som dere kaller syndere, er som en fjærløs fugleunge som faller fra reiret. Hykleren er gribben som venter på en sten på at byttet skal dø. De skrøpelige er som noen som har gått seg vill i en ørken, men hykleren kan veien, likevel ler han mellom sanden og vinden. Derfor kan jeg ikke ta i mot ham.”

Når du gjør dette arbeidet, er det en sterk handling av godhet, både mot deg selv og andre. For når du gjennerobrer det uønskede, trenger du ikke lenger plassere byrden av det som er ditt på andre. Når du fjerner denne byrden fra dem, er du i stand til virkelig å elske dem, og trenger dem ikke lenger til å bearbeide det ulevde livet ditt for deg. På denne måten, er kjærlighet ikke noe du søker mer av, eller noe du vil «gi» til en annen. Du blir heller aktiviteten til selve kjærligheten i samhandling med alle som er i livet ditt.

Du har sikkert oppdaget at det er en  lengsel  i deg om å bli sett, å bli følt, og at følelsesverdenen din  skal bli verdsatt av andre. Hva er kjærlighet, egentlig, annet enn å tillate fullt ut andre å være seg selv, deres opplevelse av å være seg selv og å tilby din gave av nærvær til  deres helt spesielle  tilstedeværelse. I en slik forstand, betyr:

«Jeg elsker deg = Jeg samtykker.»

Du bærer såret ditt med deg. Fordi du er så bevisst på det, er du hele tiden på vakt for å se om det er noen som vil såre deg igjen. Har du tenkt over at det ikke er noen som er ute etter deg? De har nok med å beskytte seg selv og sine sår.

Det ideelle rommet der du kan vokse og utvikle deg, trenger  kontakt og plass. Det skjer gjennom å ha kontakt med andre som de er. Når du tilbyr et åpent, varmt rom  der erfaringer kan utfolde seg og belyses, blir du  kjærlighet i aksjon.

«Jeg er ikke i konkurranse med noen. Jeg kjører mitt eget løp. Jeg har ikke noe ønske om å spille spillet for å være bedre enn noen, på noen måte. Jeg bare tar sikte på å forbedre meg, for å være bedre enn jeg var før. Det er meg, og jeg er fri. »
Jenny G. P

Samtidig, ved å tilby  et åpent rom som gave, forstyrrer du ikke utfoldelsen av andres indre prosesser. Du vil aldri sykeligjøre andres erfaringer eller kreve at de skal være annerledes, forandre seg,  eller helbredes for å elske dem. Når dine nærmeste opplever tristhet, frykt, fortvilelse, skam, depresjon, eller dyp sorg, fyller du deres indre med bekreftelse  og tilstedeværelse. Du er der for dem, men bare hvis de trenger deg. Du sluker dem ikke med projeksjoner av ditt eget ulevde liv, og du lesser ikke på dem dine egne krav og agendaer, som følge av din egen ufordøyde psyke. I stedet vil du fylle rommet mellom dere med øm plass.

Jeg vet at du er et slikt menneske!

Det er ikke lett, men i kjærlig bevissthet vil du klare å møte menneskene i livet ditt på en helt annen måte enn før. Hvorfor? Fordi du har forstått og erkjent din egen «skygge».

Du har ikke lenger noen spesiell form. Du er som  en sky, som snart kan forvandles til regn eller snø. Er det ikke magisk å være i utvikling og i forandring?!

 «Vi har 3 gaver som mennesker:
Evnen til å tenke.
Evnen til å føle.
Evnen til å ville, til å handle.»
Evelyn Underhill

Du  trenger å  gi den samme kontakten og plassen til deg selv. Din natur som bevissthet i seg selv, er det ultimate rommet du trenger. Du hviler alltid, i tilstedeværelse, og er alltid, holdt av kjærlighetskraften som er ingen ringere enn ditt eget helt unike indre.

Du forstår ikke alltid erfaringene dine. De vil kanskje aldri passe inn i ideene, håpet, drømmene og fantasiene dine om det livet du var «ment å leve», ​​men du kan stole på at de utspiller seg i henhold til en unik plan fra en usynlige kjærlig hånd. Du inviteres til å praktisere nærhet til dine egne erfaringer, være nær det ømme hjertet ditt, men ikke så nær at du smelter eller altfor sterkt identifisere deg med det. Hvil i nærheten, og bli forbauset over hva som blir skapt av det ukjente i hvert øyeblikk.

Gi slipp på undertonen av aggresjon mot deg selv, selvforakt, uutforsket skam og forlegenhet, og en svært levende, om ikke bevisst  tro på at du er feil og har mislyktes. Hver gang du faller tilbake til slike forestillinger går du bort fra det unike og kraftfulle i deg. I en slik avvisning av deg selv, holder du i live troen på at dine umiddelbare opplevelser ikke er gyldige, at de ikke er gjennomførbare, at de ikke danner vei for helbredelse, akkurat som de er.

Ta deg en pause og fra et sted med kjærlighet visualiser et rom for deg selv, hvor du gir ubetinget tillatelse til å ha nær og direkte kontakt med all din sårbarhet, med ditt sårede hjerte. Med dine ubearbeidede utfordringer fra fortiden, og med dine mindre vekkede tanker, følelser og atferd.

«Å kjempe for en ide
uten å vite hvem du  er,
er det farligste du kan gjøre.»
Susanna Tamaro

Forplikt deg til ikke lenger til å rømme fra deg selv, å rømme inn i dine historier og selvkritiske bedømmelser. Still i stedet med  kjærlighet i troen på at det ikke er noe galt med deg. Når du åpner øynene og hjertet ditt til det alltid, allerede eksisterende rommet som er din  sanne natur, ser du kjærligheten som strømmer gjennom øynene til alle du møter, herunder den ukjente, dyrebare som du ser når du ser i speilet. Da er alt en urokkelig tro på kjærlighetens fullkommenhet.

Jeg ser at fortidens dype sår er kommet til overflaten. De er ikke lenger fulle av verk og puss fra uoppgjorte historier lang tilbake i tid. De er klare og åpne for å bli helet. Du gjemmer deg ikke lenger, verken for deg selv eller andre. Du står naken, som du er frem i lyset, og lar kjærligheten fylle deg  og omslutte sårbarheten din. Slik kan du hjelpe både deg selv og andre.

«Suksess er noe du tiltrekker fra den personen du blir.»
Jim Rohn

Husk at livet alltid er som bølgen på sin vei fremover. Noen ganger høyt på topp med oversikt og blikk for alt rundt seg. Så faller den ned og ser ikke annet enn vegger fra andre bølger rundt seg. Slik er det med oss som mennesker også. Det er viktig å ri på bølgen og følge med i dens oppturer og nedturer. Ellers vil det gå riktig ille. Gi avkall på kampen. Bli som en duggdråpe på et vakkert blad, den flyter ut som en del av det uendelige, som slukes  av havet. Som en bølge som ikke har ide om å fremme seg selv.

Ikke strev så mye. Ikke bruk så mye tid på å mestre livet. Prøv heller å være totalt tilstede i alt du er og gjør. Da vil du finne inn til kjernen av hvem du er og livet blir magisk. Fylt av ro, kjærlighet og tilstedeværelse.

Ikke vær redd for å vise hvem du er. Du er mer enn god nok som du er. Legg bort all skammen og litenheten fra tidligere vonde opplevelser. Stå frem i all din sårbarhet og lev. Takk for feilene du har gjort, og hva de har lært deg om livet og om andre.


Du trenger å kunne si nei til det som ikke tjener deg. Det er faktisk mulig og nødvendig å si «nei», og samtidig holde hjertet ditt åpent. Ta et dypt åndedrag, stå støtt, og rett og slett hold plassen mens du ærer «neiet» du føler inne i deg. Ikke «berør» …. ikke tigg om noe, og forvent ingenting i retur mens du står i dette neiet. Stå støtt, og rett og slett hold plassen.


Det er der praksisen med ubetinget kjærlighet skjer …… fordi, det er vanskelig å være betingelsesløs kjærlighet når du  lar andre plage deg …. det er ikke mulig.


Ubetinget kjærlighet omfatter alle, inkludert deg. Ubetinget kjærlighet tjener alle .. .og det starter virkelig  med å si ja, til deg selv, først.

Khalid Gibran skriver så vakkert om hva livet handler om. For meg gir det gjenklang og viser meg hvor viktig det er å finne meg selv, og leve som et helt og sant menneske.  Da blir livet magisk og fullt av undring og  spennende opplevelser. Hør bare:

”Og en gammel prest sa, snakk til oss om religion. Og han sa:
Har jeg snakket om noe annet?
Er ikke religion alle handlinger og alle tanker, og noe som verken er handling eller tanke, men et under og en overraskelse som alltid bryter frem i sjelen, selv når hendene løfter sten eller passer vevstolen?
Hvem kan skille sin tro fra sine handlinger eller fra sitt arbeide?
Hvem kan spre sine timer ut foran seg og si ”Denne er for Gud og denne for meg selv; denne er for min sjel og den andre for min kropp”.
Den som bærer sin moral som han bærer sin beste drakt, burde heller gå naken.
Ditt daglige liv er ditt tempel og din religion.
Når du går inn i det, skal du ta med deg alt du har.
Ta plogen og essen og hammeren og lutten, alt du har formet for nødvendighet eller for glede.
Og hvis du vil kjenne Gud, skal du derfor ikke løse gåter.
Se deg heller omkring og du vil se Ham leke med dine barn.”

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Ditt nærvær


Dette vakre diktet fant jeg på hjemmesiden til Torkild Skøld. Jeg oversatte det til norsk.

Det er så viktig å minne hverandre på hvor spesielle vi er. Tenk det finnes bare en av hver av oss …. Det er bare du  og jeg som kan gjøre det vi er satt til å  gjøre for at verden skal kunne bli litt bedre.

Så ikke glem det – «Du er spesiell»

  • Hva er din oppgave?
  • Hva er dine drømmer?

Ditt nærvær er en gave til verden.

Du er unik, og det er bare én som deg.
Ditt liv er hva du gjør det til.
Ta en dag av gangen.

Skap din lykke, ikke dine problemer.
Du kan gjøre alt. I deg er så mange svar.
Vær fornuftig, modig og sterk.
Sett ingen grenser for deg selv.

Mange drømmer venter på å bli realisert.
Avgjørelser er for viktige til å bli kompromittert.
Streb etter høydepunkter, mål og belønninger.
Ingenting tar så mye energi som bekymring.
Jo lengre vi bærer en bekymring, desto tyngre er den å bære.
Ikke ta noe for alvorlig.

Lev et fredelig liv, ikke et liv i anger.
Husk at litt kjærlighet når langt.
Husk,  mye kjærlighet varer for alltid.
Husk at vennskap er en klok investering.
Livets skatter er mennesker. . . sammen.
Forstå at det aldri er for sent.

Gjør vanlige ting på en uvanlig måte.
Kjenn deg bra, ha håp og føl glede.
Bruk din tid til å sikte mot stjernene.
Og glem aldri,
ikke for en eneste dag. . .
hvor spesiell du er!

Ukjent forfatter

Besøk siden min, Synnas verden på FB

https://www.facebook.com/Synnasverden

Se med hjertet

Når hendelser skjer som synes uforklarlige og vanskelige, er det ikke bare mulig, men svært viktig for meg å tillate meg selv å finne ro inne i meg.


Panikk tjener ingen – ikke meg, ikke de menneskene som er rundt meg, og heller ikke verden for øvrig. Jeg tillater meg å stole på at det som skjer tjener et større formål, og at det ikke er nødvendig for meg å vite hensikten med det som skjer akkurat nå. Jeg tillater meg å ha tro på at til syvende og sist, vil alt bli bra, slik det er ment å være.

I dag er det så vanskelig å skrive. Jeg klarer ikke å roe meg ned. Følelsene mine kjennes ganske kaotiske ut. Og jeg forstår ikke hvorfor. Ingenting har skjedd. I alle fall ikke på det ytre planet. Hva kan det da være.

Ofte kan jeg kjenne når mennesker som jeg er glad i har det vondt. Jeg kjenner angsten og frykten de har. Det er en vanskelig følelse fordi jeg vil så gjerne hjelpe. Og så kan jeg ikke.

Denne følelsen er annerledes. Jeg vet at den går på meg. Det er noe som jeg skal lære i dag, men hva …..

» Uten at vi klarer å se med hjertet, går vi glipp av mange viktige øyeblikk. Det er mye vi kan se med hjertet som er usynlig for øynene og fornuften vår. Så i dag vil jeg se på alt jeg møter med hjertet.»

Synnøve

Dette skrev jeg for en stund siden. Det treffer meg ekstra sterkt i dag. Jeg  kjenner at jeg ikke vil skrive det, men jeg må. Jeg har for lett for å tenke negativt og kritisk om andre. I tillegg kjenner jeg at jeg blir misunnelig på de som har oppnådd det som jeg drømmer om å oppnå. I dag har jeg faktisk flere ganger tenkt negative tanker om dem for å forherlige meg selv.

Tydeligere går det ikke å få sagt det. Om igjen og om igjen i dag, blir jeg møtt med ord om å ikke være kritisk overfor andre. Jeg leser det på blogger. Jeg leser det på FB. Det kommer meg i møte hvor jeg enn snur meg.

«Følelser er det som gjør meg menneskelig. Gjør meg virkelig. Ordet følelse står for energi i bevegelse. Jeg må være sann mot følelsene mine, og bruke tankene og følelsene til min fordel, ikke mot meg selv.»

Robert T. Kiyosaki

Alt er energi. Tankene mine starter det, følelsene forsterker dem og handlingene mine øker fremdriften Hvilke energier fyller jeg meg med. Hva avgir de og hva gjør de med meg?

«Drømmer er laget av kjærlighet. Hold dem i live.»
Paulo Coelho

Det er greit å være frustrert til tider, når jeg opplever at livet ikke går slik som jeg tenker meg det og i det tempoet som jeg skulle ønske. Det er faktisk godt å bli minnet på at forsinkelser og tilbakeslag er gaver. De signaliserer at det er noe som ennå ikke er gjort, enten av meg eller av de usynlige kreftene som arbeider på mine vegne, før jeg kan gå videre. Jeg trenger å være tålmodig, å ikke gi opp.  Jeg trenger å være stille, så jeg kan ta til meg lærdommen som så gavmildt blir gitt meg gjennom hindringene som møter meg gjennom tankene og følelsene mine. Og noen ganger gjennom situasjoner og hendelser som jeg ikke har kunnet styre.

Jeg vet at alt vil bli avslørt i rett tid slik det er ment å skje. Akkurat som i dag med uroen min. Den fikk meg til å stoppe opp og bruke intuisjonen min til å sette ord på det som plaget meg uten at jeg ytre sett var klar over det..

Faktisk er uroen borte nå når jeg har fått satt ord på det. Jeg vil ikke være slik. Og jeg er vanligvis ikke slik, men i dag har jeg tenkt slik opp til flere ganger. Jeg har da ikke eneretten på å ha rett. Vi er alle forskjellige med hvert vårt ståsted. Hvem er vel jeg til å dømme og sette meg til dommer over det andre tenker, føler og gjør.

Jeg er skapt til å føre an i livet mitt og ikke en som henger etter. Om jeg lytter til intuisjonen min og følger det den sier til meg, vil jeg alltid være på topp og aldri på bunnen slik jeg har følt meg i dag.

» Vi skaper vennskap og har mange ting å lære . »

Den lille prinsen

Jeg har lest » Den lille prinsen » av Antoine de Saint – Exupery. I denne fabelen, reiser den lille prinsen til flere planeter og samler visdom på hver av dem.

Min favoritt linje er :

«Adjø,» sa reven. «Her er min hemmelighet. Det er ganske enkelt: Man ser helt klart bare med hjertet. Noe vesentlig er usynlig for øyet.

I dag har jeg sett med hjertet – og nettopp blitt formidlet en hilsen fra mitt høyere selv. Et høyere selv som også så, som hørte mitt hjertesukk – og ga håp, gjennom alt jeg ble møtt med i dag, mennesker som har vært der jeg er… og som i dag har vært budbærere for det jeg trenger å bli minnet på….

Vi trenger å bli sett. Vi trenger støtte, oppmuntring, godhet, kjærlighet, å bli løftet opp. Vi trenger ikke fordømmelse, baktalelse, ensomhet, fortvilelse, å bli tråkket på. Vi trenger ikke at noen spytter, tråkker eller gnir det  inn.

Jeg ser rundt meg og kjenner etter med hjertet.  Det kan læres, om jeg er villig…

Jeg trenger å ikke bare se forbi eller til min egen nesetipp. Det finnes noen som trenger at jeg  ser dem i dag. Er det en der ute som jeg vet blir dømt av andre,  som jeg kan nå frem til? Er det noen jeg kan trøste? Er det noen jeg kan glede? Er det noen jeg kan rekke ut en hånd til, og si at «jeg vil gå sammen med deg!»? Kanskje er jeg den som trenger å bli sett – i dag?

Akkurat slik som jeg er!

»Som mennesker ønsker vi alle å være lykkelig og fri fra elendighet … vi har lært at nøkkelen til lykke er indre fred. De største hindringene for indre fred er urovekkende følelser som sinne, tilknytning, frykt og mistenksomhet, mens kjærlighet og medfølelse og et universelt ansvar er kildene til fred og lykke.»

Dalai Lam

Vi blir så knyttet til alt vi har og alt vi gjør. Vi blir knyttet til våre ideer, vår måte å handle på, steder, ting og å ha mange mennesker til stede rundt oss, uten å vite at alt vi knytter oss til kan gi  oss angst, sorg og lidelse.

Det vil bli så mye enklere om vi kunne sette pris på det vi har, hvis vi kunne sette pris på våre venner, vår familie  og elske dem uten å  ha behov for kontrollere dem, å eie dem.

Problemet er at de fleste av oss blir så knyttet til  alt dette. Når vi mister det, da vil hjertet vårt være knust, ødelagt, og smerten vil være så vanskelig å bære.

For meg er dette en veldig farlig tilnærming til livet.

Noen klarer ikke å håndtere all den smerten som kommer fra å miste det de har satt slik pris på og bygget livet sitt på. De kan ende opp med å bli syke, mens andre, også kan ende opp med å ta livet sitt. Dette er grunnen til at vi trenger å forstå at ingenting varer evig, at mennesker kommer og går, at ting kommer og går, og at det er dager da vi har mer og andre dager da vi har mindre. Noen dager vil vi være friske , mens andre dager er vi syke. Noen dager kan vi være trygge og noen dager er vi i fare.

Hvorfor setter vi så ofte merkelapper på andre, ting, steder eller ideer? Jeg ønsker  å styre livet mitt basert på at måten jeg behandler andre vil avgjøre hvordan andre vil behandle meg. Måten jeg behandler livet mitt vil avgjøre hvordan livet vil behandle meg. Jeg prøver å føle med andre, og jeg prøver å hjelpe så mye som jeg kan, når jeg kan. Jeg prøver å holde meg åpen og la nye mennesker, nye ideer komme inn i livet mitt, for jeg tror at de er lærerne mine.

Jeg vet at vi alle er født like, vi er alle ett. Likevel handler og oppfører vi som om dette ikke var tilfelle. Vi konkurrerer og misunner hverandre så altfor ofte. Vi prøver å være bedre enn andre, vi  prøver å tjene mer penger, ha større hus, større biler slik at vi kan skille oss  ut fra de som  ikke er så spesielle. Mer, mer, mer!


«Lik det du har. Og så gå for det du ønsker.»

Robin Sharm

Jeg jobber med å være fornøyd med den jeg er i øyeblikket, med hva jeg gjør og hva jeg har. Å bli minnet på denne sannheten slik jeg ble vekket i dag, rev meg ut av likegyldigheten og de farlige selvgode tankene som jeg ikke en gang visste at jeg hadde.

«Hvorfor ser du flisen i din bror øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var?»

Bibelen

Jeg vil uttrykke takknemlighet for alt jeg har oppnådd så langt, for de fantastiske menneskene som er til stede i livet mitt og for de fantastiske menneskene som holder på å dukke opp og for at jeg er meg.

Jeg vil prøve å elske meg selv,  jeg vil prøve å elske menneskene som er til stede og ikke fullt så til stede i  livet mitt.

«Ting oppstår og hun lar dem komme, ting forsvinner og hun lar dem gå. Hun har, men besitter ikke, handler, men forventer ikke.»

Lao Tzu

Det er opp til deg å bestemme det du tror er best for deg, akkurat som jeg må bestemme det jeg tror er best for meg. Jeg er glad for at jeg kan be om råd fra deg, og er fri til å ta rådet ditt med i vurderingen min før jeg bestemmer meg.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Du utfordres


«Målet på hvem vi er, er hva vi gjør med det vi har.»
Vince Lombardi


Er du en av dem som frykter så mye at du løper fra det beste i livet, nemlig kjærligheten. Da vil jeg minne deg på at en sommerfugl må tillitsfullt gå gjennom flere stadier for å bli en vakker sommerfugl. Tenk på den stygge åmen som bare fremkaller vemmelse når den blir sett. Hvem skulle trodd at i den fantes så mye vakkert. Uten å ta til seg næring, og vokse seg stor har den ingen mulighet til å overleve.

Det er slik med deg også. Uten å ta til deg all kjærligheten som gis deg, og som finnes rundt deg, vil du langsomt dø innvendig. Du er skapt for store opplevelser. Ikke for å skjule deg bak mørke gardiner. Er du redd for at lyset skal  trenge inn og friste deg …. til noe du så gjerne ønsker, men ikke våger, fordi …….?

Innerst inne liker du ikke den du har blitt og du løper bort fra deg selv. Derfor føler du deg usikker på at andre vil gi deg kjærlighet. Du avviser dem, før de får anledning til å avvise deg. Din  største frykt er ikke å høre til, den er å ikke bli akseptert.


«Spre kjærlighet uansett hvor du går. La ingen noensinne kommer til deg uten å forlate deg lykkeligere.»
Mor Teresa


På dager da du ikke ønsker å gå ut av sengen og møte verden, bruk den negative energien til drivstoff for kreativitet og bryt ut av de gamle rutinene dine. Hver dag er en gave. Hvorfor bruke energi på å trekke deg selv ned når du har makt til å forbedre både ditt, og andres liv med dine ord og handlinger? Livet er for kort til å bli kastet bort med øyeblikk som ikke bringer lykke til deg eller de rundt deg.

Tror du at kjærligheten du føler er et triks for å teste deg, for å friste deg, for å se om du er egoistisk eller dum nok til å tro at du fortjener kjærlighet? Du dømmer deg selv så hardt, og er overbevist om at du vil bli straffet om  du er «egoistisk» nok til å strekke deg etter denne kjærligheten.

Du er lært opp til å holde deg tilbake. Du er overmodig og et dårlig menneske, om du går for det du ønsker deg. Å oppfylle dine egne behov er egoistisk, og er noe du har hørt ofte. Du har lært å være uselvisk, og ignorere dine egne behov for  å være snill og et godt menneske. Derfor føler du at det er egoistisk å ha alt du ønsker av kjærlighet i livet. Det virker for godt til å være sant, i en verden der du straffes for alt du har gjort galt.

Du er programmert til å tro at du ikke er god nok akkurat som du er, og at du må straffes og velge å leve i mangel for å jobbe mot å være mer akseptabel.  Du er lært opp til å se ned på deg selv og være nest best hele tiden.


«Noen ganger vil du aldri forstå verdien av et øyeblikk før det blir et minne.»
Dr. Seuss

Mange ganger glemmer du å leve i øyeblikket, spesielt i tider med stress. Men det er disse øyeblikkene  som lærer deg den mest verdifulle livsvisdommen. Den virkelige tragedien skjer når du ikke klarer å se verdien i både gode og dårlige erfaringer. Ikke gå blindt gjennom livet uten å anerkjenne, og lære av feilene og triumfene dine. Ta deg tid til å reflektere over slike situasjoner, men glem aldri å leve i øyeblikket.

Tonnevis av følelser kommer opp, både gode og vonde, fordi de delene av deg som trenger  å helbredes kommer frem og opp i lyset. Men du har ikke lært hvordan du effektivt behandler og håndterer følelsene dine. Slike intense følelser er slitsomme for deg, og derfor er den eneste måten du kan håndtere dem på å stenge dem av. Det betyr å stenge andre ute også.

Du ønsker å få et grep på følelsene dine fordi du føler deg slukt av dem, og ikke kan konsentrere deg i det hele tatt. Derfor prøver du å stenge dem helt av. Noen ganger blir de for sterke for deg, og du  ønsker å føle dem. Det er da du opptrer varmt. Men så blir det for mye for deg igjen, så du går tilbake til å være kaldt. Er det ikke slik det ofte er for deg?

Du prøver å beskytte deg, ikke tillate deg å elske for mye, fordi du føler at du ikke vil være i stand til å takle tapet av kjærligheten. Er tap som du er sikker på vil komme.


«Ikke døm meg ut fra mine suksesser, døm meg etter hvor mange ganger jeg falt ned og reiste meg  opp igjen.»
Nelson Mandela

Du vil møte utfordringer som tester din indre styrke og tro på menneskeheten. Det er disse øyeblikkene som vil definere deg. Ikke trekk deg tilbake fra dem.

Det beste rådet jeg noen gang fikk var å stole på intuisjonen min og aldri gi opp. Når det føles som arbeidet fører deg i sirkler eller det du bidrar med blir ignorert, fortsett fremover. Selv om ingen ser deg, vil du oppnå glede og tilfredshet, og det alene er verdt kampen. Tenk hva som vil skje om du alltid forsto og levde ut fra tanken om at vanskeligheter i livet, rett og slett avslører din indre styrke.

Du prøver å trekke deg og late som kjærligheten ikke betyr noe, i et forsøk på å beskytte deg selv fra smerten ved tapene, som du mener er uunngåelige. Du tenker, «Hvorfor en gang gidde å prøve, fordi det betyr å  håpe, og det vil skade meg enda mer når det ikke fungerer.»  Du ønsker bare å rømme og gå tilbake til det normale. Du tror du er ment å bekjempe kjærligheten. Den er bare en elendig fristelse.


«Å være den rikeste mannen på kirkegården spiller ingen rolle for meg. … Å gå til sengs om kvelden å kunne si vi har gjort noe fantastisk … det er det som betyr noe for meg. »
Steve Jobs

Du tror at du er tankene dine og det som skjer med deg. Du har gått deg vill i dem, og gjemmer deg, for det i deg som du ikke elsker eller kan akseptere. Du har et indre behov for å lære egenkjærlighet, men du vet ikke hvor du skal begynne, eller om du kan oppnå en slik kjærlighet, så du prøver å løpe vekk fra hele greia og leve i fornektelse for å få et «lettere» liv.

Du føler deg så alene, vel vitende om at du allerede har endret deg mye på grunn av den nye «dypere bevisstheten som kalles kjærlighet. Du frykter at hvis du følger kjærligheten vil det endre enda mer, og du vil bli avvist. Igjen er det frykten for avvisning som dominerer deg.

Du frykter at ingen forstår deg, og at du vil bli enda mer alene for alltid, dersom du tillater deg å gå med flyten og endre deg for kjærligheten.


«Den mest modige handling er fortsatt å tenke selv. Høyt. »
Coco Chanel

Det er befriende å gi uttrykk for meninger og oppfatninger. Du trenger ikke frykte uenighet med noen. Å teste og utfordre meninger og holdninger, egne og andres, viser deg nye perspektiver, både i deg og rundt deg.

Du føler at du ikke kan miste eller rote til  noe du ikke velger. Så du prøver å fornekte hvor viktig kjærligheten er. Du mener ubevisst at hvis du kan bli overbevist om at kjærlighet ikke er viktig, så vil det ikke gjøre vondt når du trekker deg bort fra den. Dette er din måte å prøve og unngå å innrømme at du har frykt.

Du er ikke engang sikker på om det du innerst inne ønsker deg, er reelt eller bare en drøm. Det betyr så mye for deg at du flykter bort for å forsøke å beskytte deg selv.  Du føler at du ikke vil være i stand til å håndtere det hvis ønsket gikk i oppfylllelse, for så å bli tatt fra deg.  Derfor flykter du før det innhenter og omslutter deg fullstendig.

Det tar tid og krever tålmodighet å skulle klare å sette alle bitene i livets puslespill sammen. Gir du opp får du aldri sett det flotte bildet, satt sammen til et kunstverk. Slik er også kjærligheten. Så gi den en sjanse. Vær tålmodig og bitene vil falle på plass. Kjærligheten vil fylle livet ditt med magiske opplevelser.


«Den eneste personen du er skjebnebestemt til å bli, er den personen du velger å være.»
Ralph Waldo Emerson

Å leve et liv med hensikt, vil motivere og oppmuntre deg til å våkne opp hver dag og møte alle de daglige hindringene. Det har en dominoeffekt. Så lenge du gjør det du elsker, vil resten falle på plass.

Det tok en stund før jeg forsto at det finnes ingen «rett tid» til å gjøre noe. Så hvorfor ikke gjøre det nå. Det er slik for deg også. Grip muligheten og strekk deg etter lykken. Den er din til odel og eie om du våger…..


Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Akseptere og endre meg selv

«Det gjør ikke alltid vondt når knopper brister.
I blant bringer det bare glede over det nye som blir til.
Følg med i det som skjer uten motstand.
La deg fylle av forventning til det som kommer.»
Geir Ålien

Har du tenkt over hvor ofte du vurderer og dømmer deg selv og andre?  Jeg ble forskrekket da jeg ble oppmerksom på hvor ofte jeg hadde en negativ holdning til omgivelsene mine og ikke minst meg selv. Det er så lett å se feil, det ufullkomne. Det som er godt og positivt er vanskeliger å akseptere. Kanskje fordi vi ikke tror at vi kan få det til, men altfor ofte fordi vi  helst ikke vil at andre skal lykkes på områder vi ikke mestrer eller mener vi har et eierskap til.

Etter at jeg ble bevisst slike negative holdninger har jeg fokusert på å endre meg. Ikke være så kritisk verken til meg selv eller andre. Men se mulighetene og alt som er positivt, tross alt.

Når jeg tar meg i å kritisere meg selv, spør jeg heller om hva jeg kan lære av det som ikke var godt nok, det jeg ikke mestret, det jeg trakk meg bort fra, det jeg unnlot å gjøre eller det jeg gjorde galt. Utrolig hvor annerledes og spennende livet blir da. Jeg merker at jeg slapper mer av og møter livets utfordringer lettere uten så stor redsel for å gjøre noe galt som før. Pusten går lettere og alt kjennes mye bedre.

Det samme skjer når jeg møter andre. Jeg aksepterer dem som de er, verken mer eller mindre. Når de gjør noe som jeg kan beundre, beundrer jeg dem uten misunnelse eller en følelse av at jeg er mindreverdig fordi jeg ikke får det til like godt som dem. I stedet ansporer de meg til å lære og gjøre mitt beste. Eller de vekker stum beundring i meg og en anerkjennelse helt uten negative følelser.

«Endringen vil ikke komme hvis vi venter på en annen person, eller hvis vi venter på en annen gang. Vi er de vi har ventet på. Vi er den endringen som vi søker.»
Barack Obama


Denne holdningsendringen skjedde spontant etter at jeg aksepterte meg selv som jeg er, og at jeg er god nok, uansett hva andre klarer å gjøre mer og bedre enn meg. Jeg gjør det beste jeg kan og det er absolutt godt nok. Da blir det heller ikke viktig å kritisere andres måter å leve og møte livets utfordringer på. Jeg kan se dem i kjærlighetens lys, og om de tillater det, støtte dem videre på veien mot endring og et bedre liv.

Det har gått opp for meg at det er viktig å ha tålmodighet med meg selv og selvsagt også andre. Før tok jeg ikke tid til å kjenne etter, til å finne ut hvordan jeg hadde det, til å …. i det uendelige. Om ikke fysisk, så mentalt,  var jeg på vei til noe jeg trodde var bedre, til et annet øyeblikk … . Slik glemte jeg å være tilstede der jeg var, fordi tankene  mine allerede var et helt annet sted. Hva det førte til? Stress i bøtter og spann. Jeg hadde liten aksept for meg selv og min egen utilstrekkelighet. Helst ville jeg ha fått til alt med første forsøk, eller vært et helt annet sted enn jeg var. Når noe ikke gikk slik jeg ønsket, ble jeg ganske irritert, og utålmodig med meg selv og det som eventuelt hindret meg.

«Verden slik vi har skapt den er en prosess av vår tenkning. Den kan ikke endres uten å endre vår tenkning. »
Albert Einstein


Jeg måtte innse at jeg ikke hadde kontroll over alt. Derfor måtte jeg trene på tålmodighet. Jeg trente på å nyte reisen mens jeg var undeveis. For meg var det ganske vanskelig. Ja, er vanskelig også i dag når jeg møter følelser som er tunge og avdekker sårbarheten min

Hvorfor er det så vanskelig å bli i øyeblikket. Jeg har reflektert mye over det i det siste. Jeg merker at jeg ofte oppholder meg i fremtiden, en fremtid jeg drømmer om. Det fører til at jeg blir misfornøyd meg livet slik det er akkurat nå. Det er så vanskelig å utsette behov. Det er så altfor lett å finne måter å tilfredstille lengslene gjennom noe som der, og da synes å lette trykket og lengselen mot en ønsket fremtid. Hva det er. Det kan være alt mulig, forskjellig for hver og en av oss. Tenk etter hva det er du griper til når du er utilfreds med hverdagen. Jeg vet at for meg er det å spise litt mer enn jeg har godt av. For andre kan det være røyking, shopping, alkohol, sex, filmer osv. Mulighetene for virkelighetsflukt er uendelige.

«Hvis folk nekter å se på deg i et nytt lys, og de kan bare se deg for hva du var, bare se deg for de feilene du har gjort, hvis de ikke skjønner at du ikke er dine feil, da må de gå.»
Steve Maraboli


Det er så mye vakkert og magisk som skjer rundt meg hver eneste dag, om jeg bare er villig til å legge merke til det. Det handler rett og slett om øyet som ser og hvor mottakelig jeg er. Med andre ord, rette blikket et annet sted enn min egen utålmodighet.  Jeg kobler meg til med kropp og pust og utforsker hva som skjer inne i meg. Det er er en vidunderlig kur for tristhet og følelsen av å være lei.

Det er som vann når jeg rører i det. Det blir grumsete fordi all grumsen som ligger på bunnen virvles opp og gjør vannet uklart. Tar jeg meg tid til å vente til grumsen har sunket til bunns, vil jeg igjen kunne se det klare vannet. Etter at jeg våget å lytte til mitt eget indre, kjenne på både de gode og de vonde følelsene, merker jeg at jeg faller til ro og opplever livet på en helt annen og mer positiv måte. Det er en magisk følelse.

Det handler om å ta meg tid til å utforske situasjonen med nysgjerrighet, åpenhet og medfølelse. Jeg trenger ikke å endre noe, annet enn min egen bevissthet. Endringen kommer fra bevisstheten når jeg oppdager hva utålmodighet og kjedsomhet gjør med meg mens jeg opplever  situasjoner som er utfordrende. Det hjelper ikke å tvinge meg selv å ta det med ro. Det vil bare gi meg en opplevelse av ​​at det er noe galt med meg. Jeg lytter i stedet til kroppen og finner svaret når jeg har roet meg ned.  Alt handler om bevissthet. Magisk!

«Hvor lenge et minutt er, avhenger av hvilken side av baderomsdøren du er.»
Zalls andre lov


Tålmodighet hjelper meg med å se mer tydelig hva som skjer i hvert øyeblikk. Når jeg hele tiden er et annet sted, vil jeg gå glipp av disse øyeblikkene.  Det handler ikke om at jeg skal finne meg tilrette i situasjoner som jeg kan endre. Når noe går meg imot, må jeg ha mot til å sette sunne grenser, til å holde ut, men også til å si nei og uttrykke det jeg trenger i øyeblikket. Jeg kan ikke helt ut si ja til noe dersom jeg ikke fullt ut kan si nei til noe annet.

Alt som skjer akkurat nå er nytt. Selv om jeg har gjort noe hundre ganger, er det ikke det samme noen gang. Utfordringen er å se hver situasjon og hendelse med nye øyne … å  oppdage nye sider og muligheter. Det er viktig å bruke alle sansene mine. Sier jeg, «Hvis jeg har sett en, har jeg sett dem alle» vil jeg fort bli lei.

«Livet er en serie med naturlige og spontane forandringer. Ikke motstå dem; det skaper bare sorg. La virkeligheten være virkelighet. La ting flyte naturlig fremover på den måten de vil.»
Lao Tzu

Husker en vakker solnedgang. Jeg var helt fortryllet av synet. En mann sto ved siden av meg og så en annen vei. Da jeg gjorde han oppmerksom på hvor vakker himmelen var, kommenterte han tørt. «Jeg er her ofte og har sett den før.» Så tragisk. Tenk, hva han gikk glipp av med en slik holdning.

Når jeg våger å utforske årsakene til det som er  vanskelig med nysgjerrighet og ikke rømme unna får jeg en mulighet til å lære noe nytt om meg selv. Ofte fører det til at jeg ser meg selv med nye øyne. Jeg finne sider ved meg som jeg ikke hadde lagt så mye merke til før, som lekenhet, sårbarhet eller kanskje et sint aspekt.

En zen-mester har sagt:

«I hodet på nybegynnere er det endeløse muligheter, i sinnet til eksperten er det få.»


Det er det som skjer når jeg mediterer. Hvert øyeblikk er nytt og jeg har ikke sett det før. Ideer, synspunkter, meninger og kompetanse er ofte i veien fordi jeg vet hvordan det er, og glemmer å møte livet med et åpent sinn. Bare med et nybegynnersinn kan jeg se at hvert øyeblikk er nytt, friskt og ikke det samme som gårsdagens opplevelse.

«Det første problemet for oss alle, er ikke å lære, men å avlære. »
Gloria Steinen


Det er spennende å prøve å se menneskene jeg kjenner på en ny måte. Ha et nyskjerrig sinn på det jeg tror at jeg vet alt om. Ikke minst på meg selv.

Hvor mye tillit har jeg til meg selv? Hva er det jeg kan stole på? Kan jeg stole på tankene mine? Følelsene? Kroppen min? Skader fra barndommen kan henge lenge igjen fordi det som barn var nødvendig å utvikle forsvar for å overleve. Forsvar som ikke slipper andre mennesker inn i livet og fører til lite kontakt med kroppen og følelsene. Det kan være ubevisste programmer som sier: Jeg er ikke verdig kjærlighet, jeg kan være bare litt av den jeg er, jeg vet at jeg ikke hører hjemme i denne verden, jeg vil aldri vise meg svak.

«Veggene vi bygger rundt oss for å holde tristhet ute, holder også ute gleden.»
Jim Rohn


Jeg trenger ikke ha en fullstendig tro, men en viss tillit mens jeg trener på å få bedre kontakt med meg ​​selv. Jeg trenger å trene på å lytte til det som er hinsides intellektet. Mange ganger trodde jeg det jeg tenkte meg frem til, mer enn det kroppen fortalte meg.  Jeg måtte øve på å tillate meg å være i «ikke å vite» modus. Intellekt har mange ideer som ikke alltid er enig med det kroppen kommuniserer. Å lytte til kroppen og sette lit til den, er nødvendig for å komme videre. Det forstår jeg mer og mer. Kroppen er min viktigste kilde til informasjon om hvordan det står til med hjertet mitt

Hvor mye tillit har jeg til kroppen min? Hvor mye tillit har jeg til meg selv?  Hvor mye stoler jeg på meg selv og andre? Hvor mye stoler jeg på livet? Hvor mye stoler jeg på hva kroppen min kommuniserer? Kanskje sinnet har en ide om hva som er sant, og kroppen noe annet? Må jeg prestere for å være ok? Hva skjer om jeg gjør noe galt, hvor ok er jeg i slike situasjoner? Hvor kritisk er jeg med meg selv? 

Det handler om å lytte til kroppen min. Den vet bedre enn intellektet. Den kommuniserer fra hjertet.

Er det ikke spennende å leve å være bevisst det som påvirker og former oss? Og samtidig forstå at alt er mulig om vi tar oss tid til å lytte innover mer enn utover.

«Når vi minst venter det, gir livet oss en utfordring for å teste vårt mot og vilje til å endre oss; i et slikt øyeblikk, det er ingen vits i å late som om ingenting har skjedd, eller i å si at vi ennå ikke er klar. Utfordringen vil ikke vente. Livet ser seg ikke tilbake. En uke er mer enn nok tid for oss til å avgjøre om vi aksepterer vår skjebne eller ikke. »
Paulo Coelho

Mange av tankene i denne bloggen er hentet fra Mikael Lundahl. Hans kloke betraktninger om livet har fått meg til å reflektere rundt ulike sider av tilstedeværelse i eget liv. Han holder kurs i mindfulness.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Sjele venn

Alle drømmer vi vel om hvor fantastisk det må være å ha en sjele venn.  Tenk så godt å være sammen med en som forstår meg og godtar meg som den jeg er og vice versa. Kanskje du er så heldig at du har funnet din sjele venn.

Jeg har funnet frem til bakgrunnen for begrepet «sjele venn» og hva som egentlig ligger i betegnelsen.

Sjele venn – Anam Cara

I den keltiske tradisjonen, er det en vakker forståelse av kjærlighet og vennskap. En av de fascinerende tankene her er ideen om  kjærlighet mellom sjeler. «anam cara» kan høres ut som en  ny fransk parfyme, men det refererer til keltisk åndelig tro  om sjelers tilkobling og tilhørighet.

Det er antatt at sjelen stråler rundt den fysiske kroppen, hva noen refererer til som en aura. Når du kobler til en annen person og bli helt åpent og tillitsfullt med hverandre,  begynner de to sjelene  å flyte sammen. Blir en slik dyp forening skapt, er det sagt at du har funnet din anam cara eller sjele venn.

Din «anam cara» aksepterer deg alltid som den du virkelig er, holder deg i skjønnhet og lys. For å sette pris på denne sammenhengen, må du først erkjenne ditt eget indre lys og skjønnhet. Dette er ikke alltid lett å gjøre. Kelterne trodde at å danne et «Anam Cara» vennskap vil hjelpe deg til å vekke din bevissthet om din egen natur og oppleve gleden ved  andre.

«Anam cara» var opprinnelig en som du fortalte, avslører de skjulte intimiteter i livet ditt med. Med «anam cara», kan du dele ditt innerste selv, ditt sinn og hjerte. Dette vennskapet var en handling av anerkjennelse og tilhørighet. Når du hadde en «anam cara», var  vennskapet ofte på tvers av alle konvensjoner, moral og kategori. Du ble forent  på en gammel og evig måte med «venn av din sjel». Den keltiske forståelse  satte ikke begrensninger av plass eller tid for sjelen.  Sjelen er et guddommelig lys som strømmer inn i deg og inn i din andre.

Å tilhøre  hverandre vekker og fostrer et dypt og spesielt fellesskap. Når du elsker, åpner du ditt liv til en annen. Alle dine barrierer er nede. Beskyttende avstander kollapser. Denne personen som du elsker er gitt absolutt tillatelse til å komme inn i din dypeste ånds tempel. Din tilstedeværelse og liv kan bli denne personens også . Det tar stort mot å la noen komme så nært. Hvor et vennskap gjenkjennes som en gave, vil det  forbli en velsignelse ….. Når du er velsignet med en «anam cara»,  tror irene, at du har kommet til det mest hellige stedet: hjemme. Denne bindingen er uoppløselig:

«Dette, sier jeg, er det som ikke under noen omstendigheter blir ødelagt, ingen tids- eller romintervall kan bryte eller ødelegge, og selv døden ikke kan skille».

Ifølge John O’Donohue, en dyktig irsk poet, filosof og katolsk prest:

«… Du deltar i en gammel og evig forening med menneskeheten som skjærer på tvers av alle barrierer  av tid, referanserammer, filosofi og definisjon. Når du er velsignet med en Anam Cara, tror de irske at du har kommet til det helligste stedet:. hjem «

«Hver vennskap reiser  gjennom den svarte dalen av fortvilelse. Dette tester alle aspekter av hengivenhet. Du mister tiltrekning og magi. Din følelse av hverandre mørkner og din tilstedeværelse er sår. Hvis du kan komme gjennom denne tiden, kan det renses med din kjærlighet, og falskhet og behov vil falle bort. Det vil bringe deg inn i nye omgivelser der hengivenhet kan vokse igjen.»

Her er noen sitater fra Jon O’Donohues bok Anam Cara:

  • «Din elskede og dine venner var en gang fremmede. På en eller annen måte på et bestemt tidspunkt, kom de inn i livet ditt. Deres ankomst virket så tilfeldig og betinget. Nå er livet ditt ufattelig uten dem. Tilsvarende er din identitet og visjon blitt en viss sammenheng av ideer og følelser som dukket opp fra dypet av avstanden i dere. Å miste disse nå ville være å miste deg selv.«
  • «Ekte vennskap eller kjærlighet er ikke produsert eller oppnådd ved en handling av vilje eller hensikt. Vennskap er alltid en handling av anerkjennelse.«
  • “Når kjærligheten våkner i livet mitt, i mitt hjertes natt, er det som daggry bryter ut inne i meg. Der det før var anonymitet, er det nå intimitet, der det før var frykt, er det nå mot, hvor det før var forlegenhet, nå er det en rytme av nåde og stille ro; der jeg før pleide å være ute av balanse, er jeg nå harmonisk og i takt med meg selv. Når kjærligheten våkner i livet mitt, er det som en gjenfødelse, en ny begynnelse.“
  • «Vi trenger ikke å gå ut og finne kjærligheten, snarere må vi være stille og la kjærligheten oppdage oss.»
  • «Kjærlighet er en forståelse av daggry, og forståelsen er dyrebar. Hvor du blir forstått, er du hjemme. Forståelse nærer tilhørighet. Når du virkelig føler deg forstått, føler du deg fri til å gå  inn i tillit og ly av den andre personens sjel.«
  • «Din noble venn vil ikke akseptere at du forestiller deg, men vil forsiktig konfrontere deg med din egen blindhet. Slikt vennskap er kreativt og kritisk, det er villig til å forhandle i vanskelig og ulendt territorium, motsigelser og sårbarhet».
  • «Det kan være et møte på gaten, eller en fest eller et foredrag, eller bare en enkel, banal introduksjon, så plutselig er det et glimt av gjenkjennelse og glør av slektskapets glød. Det er en oppvåkning mellom dere, en følelse av gammel viten.»
  • «Inspirasjon er alltid en overraskende besøkende.»
  • «Alle mulighetene for den menneskelige skjebne sover i din sjel. Du er her for å innse og respektere disse mulighetene. Når kjærligheten kommer inn i livet ditt, vil ukjente dimensjoner av din skjebne vekkes og blomstre og vokse. Muligheter er det hemmelig hjertet av tid. «Hjertet er innersiden av livet ditt. Den menneskelige reisen arbeider for å gjøre dette indre ansiktet vakkert. Det er her at kjærlighet samles i deg. Kjærlighet er helt avgjørende for et menneskeliv. For kjærlighet alene kan vekke hva som er guddommelig i dere. I kjærlighet, vokser du og komme hjem til deg selv. Når du lærer å elske og la deg bli elsket, kommer du hjem til hjertet av din egen ånd. Du er varm og lun. «Virkeligl intimitet er en hellig opplevelse. Det avslører aldri sin hemmelige tillit og tilhørighet til øyet av en neon kultur. Ekte intimitet er av sjelen, og sjelen er reservert.«
  • «Kjærlighet avslører den spesielle og hellige identiteten til den andre personen. Kjærlighet er det eneste lyset som virkelig kan lese den hemmelige signaturen til den andre personens individualitet og sjel. Kjærlighet alene er literate i verden av opprinnelse, den kan tyde identitet og skjebne«


«En sjelevenn er en som har låser som passer til våre nøkler, og nøkler som passer til våre låser. Når vi føler oss trygge nok til å åpne låsen, kommer vårt ekte selv ut og vi kan være helt og ærlig være hvem vi er; vi kan bli elsket for hvem vi er og ikke for hvem vi leter etter å være. Hver avdekker den beste delen av den andre. Uansett hva som går galt rundt oss, med den ene er vi trygge i vårt eget paradis. Våre sjelevenner er noen som deler våre dypeste lengsler, vår retningssans. Når vi er to ballonger, og sammen er vår retning opp, har vi trolig funnet den rette. Vår sjelevenn er den som lar livet kommer til liv. ”

Richard Bach


Besøk siden min påp FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Hjertets visdom

«Det er bare mirakler … Og på en eller annen måte er de alle beroligende, skjemmer deg bort, og beriker deg. Men for å unngå å gjøre for mye på en gang, er noen kamuflert som ubehagelige overraskelser, mislykkede forhold, og merkelige bekjentskaper som sjelden kan sees for hvem eller hva de virkelig er, til pendelen har svingt helt rundt. Ja, Livet har tenkt på alt … Dukk!»
Ukjent


Jeg har alltid trodd at jeg var full av lidenskap for livet og det jeg brenner for. Men det var før jeg våget å drømme store drømmer. Gradvis har jeg forstått at lidenskapen jeg har følt, kun er overflaten av det jeg kan føle og oppleve. Ettersom jeg ble mer og mer sikker på hensikten med hvorfor jeg er her, ble hjertet mitt mer og mer levende og brennende. Jeg våget å åpne meg opp for magien som omga meg og fylle hjertet mitt med håp og forventning til livet selv. Jeg forsto endelig at jeg eide kraften til å skape  mitt eget liv ut fra hjertets brennnende tro på at alt er mulig om jeg våger følge dets anvisning.

Jeg sitter i mørket med øynene lukket mens jeg inhalerer dypt og utånder langsomt. Stillhet kombinert med ro fyller rommet mens jeg kobler meg til hjertet mitt og opplever et øyeblikk av lykke. Midt i mørket, bryter lyden av en gnist stillheten da jeg tenner et lys, og den lille flammen vokser seg kraftigere og større. Rommet er ikke lenger så mørk som himmelen om natten bak stjernene bortenfor månens lys. Jeg uttrykker takknemlighet for lyset som lever i hjertet mitt. Jeg ser at flammens flimrende glød lyser opp rommet med sin kraftfulle kjærlige energi … Alt er vel i min verden.

Hjertets visdom viser seg for meg når jeg er stille og lytter til visdommen som åpenbarer seg i stillheten. Da kan jeg tydelig høre hjertets stemme og kloke anvisning. Hele meg fylles med en grenseløs takknemlighet for det jeg endelig forstår. Det er som jeg flyter i gyllent vann og renses gjennom vannets livgivende kraft. Det skyller bort alt som har såret meg, skitnet til livet mitt, og hindret meg fra å se hvor vakker og fullkommen jeg er. Jeg bryr meg ikke om fortjeneste eller ære.

«Livet handler ikke om forventninger, håp og ønsker, det handler om å gjøre, være og bli. Det handler om de valgene du nettopp har gjort, og de du er i ferd med å ta, det handler om det du velger å si – i dag.»
Ukjent


Min egen sårbarhet, følsomhet, medfølelse for deg som har det vondt og min intuitive forståelse av hva du trenger, er i ferd med å fylle meg helt opp, og bryte skillene som har holdt oss fra hverandre så lenge. Det gylne livgivende vannet renner fra meg til deg, og lager en stille mektig elv av ren magi. En magi som fortryller oss og lar oss flyte inn i hverandre og bli ett, men samtidig beholde vårt unike jeg. En forvandlende kraft som øker vår lidenskap, og skaper bølger av glede og livsutføldelse.

Men først må vi tillate smerte, sorg og vanskeligteter, for så å aldri gi slipp på gledens magi. Erklære død over de negative vonde følelsene. Gjennom denne vandringen i mørkets rike, for så å kunne gi slipp på dem, åpnes veien mot lyset og det rike magiske livet. Det handler om å legge bort all tvil, mistro, tro, logikk og tanker, og våge oss inn i vår egen grenseløse indre magiske verden. En verden av lys og tilstedeværelse. En forandringens alkymi, fra urent metall til rent gyllent skinnende gull. Alt som før syntes umulig og skjult viser seg i all sin stråleglans gjennom vårt indre lys.

«Jeg tror ikke jeg noen gang fortalt deg at mens du  jakter på en stor og fantastisk drøm, kan du plutselig rundt en sving se for deg et enorm uutforsket fjell med høye klipper, forrevne utspring, og tilsynelatende ugjennomtrengelige vegger. Bare vurder det som et tegn på at drømmen din er vesentlig mer verdt enn du tidligere hadde trodd, og at du er akkurat der du er ment å være.»
Ukjent


Det vi opplever, vil være til hjelp for andre som fortsatt er fanget i fryktens mørke verden. Derfor takker vi for alt vi har fått oppleve både på godt og vondt. Det hjelper oss til å forstå andres smertefulle opplevelser. Å vise vei for andre blir vår oppgave og ledestjerne. Ikke for å fremme oss sev og vår fortreffelighet, men i ydmykhet fortelle vår historie og vårt budskap fra hjertet.

Det handler om å tilgi oss selv og andre.

Å tilgi er å nærme oss opprinnelsen til såret vi er påført. Når vi nærmer oss dets rå sentrum, gjennskaper vi  det vi opplevde da vi ble såret. Det kan være at den delen i oss som ble truffet og såret aldri kan tilgi, og det merkelige, er at tilgivelse aldri oppstår fra den delen av oss som faktisk ble såret. Vi blir trukket nærmere kilden i stedet, og tilgir fra sentrum av hjertet vårt.

«Det er alltid noe å være glad for. Virkelig lykkelig. Og hvis du har  frekkhet nok til å finne det og mot til å gjøre det  til ditt fokus, på tross av de utallige fristelsene til å dvele ved problemer som ikke egentlig eksisterer, vil du ha lært godt. Livet ditt vil bli forvandlet, og alt vil bli gitt deg.»
Ukjent

Det som er såret er ofte noe i oss som vi ikke er i stand til å glemme, og kanskje, faktisk ikke ment å skulle glemme. Tross alt, identiteten vår når vi tilgir, er grunnlagt på sannheten om at vi er blitt såret.

Tilgivelse er mer en handling av medfølelse, snarere enn en av å glemme. Å tilgi er å være større enn den vi var da vi ble såret. Vi modnes, og klarer å legge armene rundt den eller dem som såret oss, men også rundt minnene som brennemerket og såret oss. Vi utvikler en dypere forståelse for det som skjedde.

Tilgivelse er en ferdighet, en måte å bevare klarhet, sunn fornuft og generøsitet, en vakker måte å forme fremtiden vi ønsker for oss selv.

På slutten av livet, er ønsket om å bli tilgitt, hovedønsket til nesten hvert eneste menneske. Ved å nekte å vente, ved å tilgi andre nå, begynner vi reisen mot å bli den som vil være stor nok, kunne nok og raus nok til å motta, helt på slutten, tilgivelse. Frigjøringen fra skyld, plikt, eller straff. Det handler mest om å kunne tilgi oss selv.

«Styrke er av to typer. En er innhentet av frykt for straff og den andre ved handlinger av kjærlighet. Styrke basert på kjærlighet er tusen ganger mer effektiv og varig enn den ene avledet fra frykt for straff. »
Mahatma Gandhi


Vi lar osss ikke skremme av andres avvisning. Ofte er en slik avvisning et tegn på stor smerte og redsel for livet, for å bli enda mer såret. Klarer vi å formidle tilgivelsens forklarende sannhet vil vi lettere nå inn og lege de gamle sårene i sårede hjerter. Da kan vi bli flere som lyser opp verden, og frir den fra mistillit og vonde følelser.

Jeg vet at du har lidd, at du har hatt det vondt. Det synes lettere å synke, enn å løfte deg opp over alt som forsøker å holde deg nede. Du ønsker jo å fly, men …. så mye hindrer deg. Legg bort alt som ikke tjener deg lenger. Ser du ikke fullmånens gylne skinn. Den viser deg veien ut av det vonde mot lyset, mot solen som snart varmer ditt kalde og frosne hjerte.  Sommeren er her snart. Ikke steng verden ute. Ikke la gammel mistro og vonde opplevelser få holde deg under. Du trenger å nå overflaten til lyset. Det gylne lyset.

«Du er den rette personen, dette er rett tid, du har betalt kontingent, du tenker rett tanker, du gjør de riktige tingene, og i dette øyeblikket, er du nøyaktig hvor du er ment å være … klar for den lykkeligste tiden i livet ditt. Så hva om du ikke har det ennå? Det kommer. Du skal få det. Du kommer til å elske det. Og så skal du glemme at det noen gang var en tid da du ikke hadde det.»
Ukjent

Ta i mot lyset og kjærligheten som kan bli din om du våger å strekke deg mot redningen. Det åpne hjertet som lar deg flyte med strømmen og renser deg for alt vondt. Det handler om å legge bort de gamle tenkemønstrere, de begrensende holdningene og åpne deg opp for magi.

Ikke utsett det lenger. Det er bare her og nå du lever. I morgen kommer kanskje aldri. Du har ingen garanti for det.

Så lev nå. Åpne hjertet ditt og slipp lyset inn.

«Det som alle kjente forfattere, verdensklasse idrettsutøvere, forretningsmenn, sangere, skuespillere, og celebre utøvere på alle områder har til felles, er at de begynte sine reiser når de var ingenting av dette.

Likevel, de begynte sine reiser.»

Jeg tror at det viktigste  jeg noensinne kan dele med deg, kan summeres opp i tre ord: «Elsk deg selv.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Være til stede

«Du kan høre dine kjære uansett hvor dårlig ørene arbeider. Jeg kjenner døve mennesker som er i stand til å høre med hjertene sine. Og jeg kjenner mennesker med perfekte ører som driver familiene sine gale med sin  mangel på å høre. Jeg kjenner til dette førstehånds fordi våre barn pleide å bli opprørt når jeg leste avisen og så på TV mens de snakket med meg.

De sa: «Pappa, du lytter ikke.» Jeg gjentok alt de sa for å bevise at jeg lyttet, men de fortalte meg at det å være i stand til å gjenta  ordene de sa, ikke var det samme som å høre dem. Å høre betyr å lytte oppmerksomt til hva de har å si.

I dag når et av barna ønsker å snakke med meg, legger jeg fra meg avisen, slår av TV og lytter til hva han har å fortelle meg…. Jeg har også lært å si «mmm» på mange måter, og å slutte å prøve å løse alles problemer. De takker meg for å lytte. Det hjelper dem til å avklare og løse sine egne problemer.»
Bernie Siegel

Hvor ofte hører jeg på deg når du prøver å fortelle meg noe? Hører jeg virkelig etter, eller er jeg mer opptatt av å fortelle deg noe jeg bare må fortelle. Slik er det lett å ikke høre etter, og svare uten engasjement og innlevelse. I stedet ligger all min oppmerksomhet i det jeg  er opptatt av, det jeg brenner etter å fortelle deg.

Det handler om hvilke relasjoner jeg skaper til deg. Det er faktisk ganske mye opp til meg.

En spennende måte å bevisstgjøre meg  i forhold til deg er å tenke over ulike situasjoner, og hvordan jeg responderer på dem.  Jeg leste en artikkel  om dette temaet av Shelly Gable, professor i psykologi ved Universitetet i California. Hun har beskrevet en metode som kalles ACR. Hun sier:

«Måten vi svarer på når andre deler stolte øyeblikk eller gode nyheter, er avgjørende for relasjonene våre. Vi vil enten undergrave eller styrke dem, avhengig av om vi reagerer destruktivt eller konstruktivt.»

Alle vet at det er viktig å støtte deg når livet er tøft, men Gable fant noe som ikke er like selvsagt. Hun mener at det er like viktig å støtte deg når du har opplevd noe godt. Hun hevder at de som deler og feirer hverandres små og store seirer vil ha størst mulighet til å lykkes i relasjonen de har sammen. Slik bygges solide, robuste relasjoner.

Hvordan responderer jeg positivt på deg? Hva gjør jeg i praksis? Sett at du forteller meg at du har fått et tilbud angående noe du har ønsket deg lenge. Hva sier og gjør jeg da?

«Å lære gjennom å lytte, praktisere det naivt og aktivt. Naivt betyr at du lytter åpent, klar til å lære noe, i motsetning til å lytte defensivt, klar til å tilbakevise. Lytte aktivt betyr at du erkjenner hva du hørte og handler deretter.»
Betsy Sanders

Jeg kan snakke til deg på fire ulike måter:

Aktiv og konstruktiv respons:
«Gratulerer. Du må være skikkelig glad, du har jo hatt lyst på dette lenge. Fortell! Hva skjedde? Når skal det skje? Dette må vi feire.» Nonverbalt ser jeg på deg, smiler, gir deg kanskje en klem og spanderer en kopp kaffe.

Passiv og konstruktiv respons:
«Supert. Gratulerer!» uten å oppmuntre til å fortelle mer. Nonverbalt viser jeg få positive følelser.

Aktiv og destruktiv:
«Innebærer ikke dette at du må være mye borte? Hvordan skal du få det til?» Nonverbalt trekker jeg på skuldrene, og viser andre tegn på negative følelser.

Passiv og destruktiv:
«Hvor skal du i kveld?» Nonverbalt viser jeg at jeg overhodet ikke er interessert og skifter tema, ser kanskje en annen vei eller går ut av rommet.

Det ser lett ut å være aktiv og positiv, men jeg har erfart at det ikke alltid er like naturlig, og at jeg i stedet må øve og øve på nytt til det blir en vane. Jeg trenger å lytte nøye når du forteller om noe som har hendt deg. Men jeg trenger å gjøre mer enn å lytte og være interessert. Jeg må gi aktive, positive responser så ofte jeg kan og oppmuntrer deg til å fortelle mer. Jeg trenger også  å legge merke til  reaksjonene dine, og hvordan det å dele gledene dine påvirker relasjonen vår.

Jeg kan overdrive en positiv, aktiv respons. Du blir kanskje brydd, eller føler at jeg behandler deg nedlatende. Det må komme naturlig, Falsk eller overdreven ros gagner ingen. Poenget er å få deg til å dele, fortelle, og utdype det du er stolt av eller glad for.

«Å lytte har kvaliteten til trollmannens alkymi. Det har makt til å smelte rustninger og å produsere skjønnhet midt i hat.»
Brian Muldoon

Hvorfor er det så vanskelig å ha denne positive og aktive responsen som en naturlig reaksjon? Det kan være mange årsaker til at jeg ikke deler dine opplevelser på en aktiv og positiv måte. Kanskje jeg tar på meg rollen som djevelens advokat. Kanskje jeg er en anelse misunnelig, kanskje negative følelser har tæret på forholdet vårt. Kanskje jeg har problemer med å forstå hvorfor du er så stolt, fordi jeg har helt andre mål i livet.

Hvorfor er det så vanskelig å ha en positiv og aktiv respons som en naturlig reaksjon?

«Til tross for hva du kanskje tror, kan du skuffe andre og fortsatt være god nok. Du kan gjøre feil og fremdeles være dyktig og talentfull. Du kan svikte andre og fortsatt være verdifull og fortjene kjærlighet.

Alle har skuffet noen de bryr seg om. Alle roter det til, svikter noen, og gjør feil. Ikke fordi vi er utilstrekkelige eller fundamentalt udugelige, men fordi vi er ufullkomne og fundamentalt menneskelige. Forventer du noe annet vil denne innstillingen få deg til å feile.»
Danielle Koepke


Noen hevder at relasjoner aldri står stille. At vi enten er på vei mot hverandre eller fra hverandre. Det som er sikkert, ifølge Gable, er at interessen for gledene og seirene til de vi bryr oss om er av avgjørende betydning.

Jeg vet jeg vil få nye sjanser. Jeg skal forsøke å gripe dem så godt jeg kan. Det er som  å være på skattejakt. Noen ganger er kartet jeg følger vanskelig å lese og jeg klarer ikke å tyde sporene i kartet. Det er da jeg ofte kommer ut på ville veier. Jeg leter alle andre steder enn inne i meg etter skatten som jeg vet finnes. Min egen positive respons på deg lar vente  på seg fordi jeg er for engstelig, eller selvopptatt til å åpne opp, og hente frem de riktige ordene.

Det er så lett å overse skatten fordi jeg har pakket den inn i min egen utilstrekkelighet, og selvbebreidelser og derfor overser den. Frykten gjør meg selvopptatt, og ikke lydhør for dine behov og interesser. Frykten for å mislykkes har vunnet over troen på egne muligheter og at det jeg sier til deg har noen som helst betydning. Ikke god nok, sier jeg og gjemmer skatten min slik at jeg ikke behøver å vise den frem til deg.

Jeg har grenseløse muligheter. Akkurat som et lite frø kan bli et gigantisk eike tre, har jeg bare skrapet overflaten av mine egne muligheter.  Jeg vet at jeg har skaperen av alt som er på laget mitt, og jeg har fått ballen. Det er bare for meg å løpe med den. Ikke drible meg bort, men løpe og sette skuddet rett i mål, eller sende pasningen videre til deg, slik at du kan skåre målet. Det er bare å løpe og vite at jeg har grenseløse muligheter.

Utsikten er best på kanten av stupet. Det oppdager jeg når jeg våger å ta min egen utfordring, og gleder meg over følelsen av å våge.

Fra mitt indre som er stappfullt av positive verdier og potensiale, renner mulighetene bort hver eneste dag. Utallige ubrukte sjanser, alle mine nei som burde vært ja, og frykten som gjør at jeg gir meg på halvveien, fordi alle andre synes å ha mer å tilby. Det skulle da ikke være så vanskelig å lytte til det du har å si og gi deg en ærlig respons.

«Verden hviler om natta. Trær, fjell, åkrer og ansikter er løslatt fra fengselet av form og byrden av eksponering. Hver ting kryper tilbake til sin egen natur i ly av mørket. Mørket er den gamle livmoren. Natta er livmor-tid. Våre sjeler kommer ut for å leke. Mørket frikjenner alt; kampen for identitet og inntrykk faller bort. Vi hviler om natta.»

John O’Donohue

Denne vakre teksten rører ved noe vart og nært i meg. Tenk å kunne bruke natten som en stabilisator, til å samle krefter, til å krype tilbake til den jeg er innerst inne, bak alle maskene, frykten og det jeg later som jeg er. Hver natt kommer jeg nærmere mitt eget selv.  Da kan jeg leke og være meg selv, og samle mot og styrke til å gå ut i dagen som den jeg er.  Og om dagen vil du kunne se hvor vakker skatten min er.

Det er med det som er gjemt i meg som med den skjulte skatten.  En gjemt skatt er en dårlig løsning.

Så hvorfor saboterer jeg  min egen skattejakt? Tror det mest er fordi jeg  strever med gamle sannheter som noen ganger gjør meg til en svært dårlig kartleser. Opplevelser som har fått for stor plass underveis, og berører spørsmålene og problemstillingene jeg forholder meg til. Hvem er jeg, og hva er jeg verd? Selvfølelsen min, eller mangelen på den bestemmer svaret mitt.

Å se etter skatter hos deg er enklere enn å se meg selv i speilet. Jeg tviler ofte, både på kartet og terrenget og trenger at du heier meg frem, og utfordrer det jeg selv ikke ser og våger. Det hjelper når du  tar deg tid til å lytte til meg.

Det er det godt å tenke på at øvelse gjør mester. Skal jeg lykkes med å finne mine egne skatter eller støtte og bygge opp under deg må jeg øve. Og jeg vil garantert feile, ikke en gang, men mange, mange ganger. Og det er ok. For det er å være menneske.

Med et godt overblikk, og sikker på seg selv, med naturlig ynde, inntar sommerfuglen naturen med sine praktfulle vinger. Ikke overmodig, men ydmyk og med all verdens visdom om selve livet, svever den fra blomst til blomst, og strør om seg med kjærlighetskraftens håp og magi.

Fly du også, sier jeg til meg selv! Jeg har min egen skatt. Den er gjemt inne i meg. Men hvem kan se skatten min om jeg ikke våger å vise den frem og slik hindrer den i å skinne? Så jeg øver ……… og øver. Og jeg lytter … til deg …. til meg …..

«Du vet, jeg har begynt  å tenke at lytting er kjærlighet, det er hva det egentlig er.»
Brenda Ueland


Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Å ha det godt

«Å leve er å føle,
ikke å observere,
men å engasjere deg varm i det
som du tror er riktig og bra.

Å leve er å bryte fri
fra jaghetens grå kokong
og tenne din lengsel i dårlig lys
i en verden som er mørkt og trangt.

Lykken er aldri på sidelinjen
i de kalde konstanterende rekkene.
For å se på livet er ganske behagelig,
det gjør vondt å leve med seg selv.

I sirkelens midtpunkt er en tagg bevinget storm
og rolig i sin periferi.
Men lykken er aldri utenfor.
Lykken er innenfor.»

Torborg Thyselius

Jeg trenger en pause. Slutte å plage meg selv. Alle gjør feil, har tilbakeslag og nederlag. Jeg kom ikke til verden med en oppskrift på hvordan jeg kan gjøre alt rett hele tiden. Jeg vet at jeg  vil mislykkes noen ganger, ikke fordi jeg har planlagt det, men rett og slett fordi jeg er et menneske. Å gjøre feil er en del av å skape et godt liv. Selvsagt, bare dersom jeg kan lære av feilgrepene mine. Det vet jeg at jeg kan.

Derfor går jeg videre med  optimisme og en positiv forventning om at jeg vil komme gjennom det jeg står overfor, uansett hva det måtte være. Jeg ser på det som møter meg som mentorer som gjør det mulig for meg å få kunnskap om hvem jeg trenger å være for å skape den jeg kan bli.

«Alle gjør feil i livet. Men det betyr ikke at de må betale for det resten av livet. Noen ganger, gjør gode mennesker dårlige valg. Men det betyr ikke at de er dårlige. Det betyr bare at de er mennesker.

I dag morges leste jeg om «power friends» på bloggen til Kristin A. Norenberg.

«Hvem er det som støtter deg, inspirerer deg og heier på deg i motbakken?
Som har en større tro på deg enn du kanskje har selv.
Som gjør at du finner tilbake til kraften din og står støtt på egne ben.
Som gjør at du kan være deg selv, ikke slik som andre forventer.
Som du ganske enkelt får energi og overskudd av å være sammen med.»

Jeg har vært heldig og hatt mennesker rundt meg som har gitt meg tilbakemeldinger og heiet meg fremover.

» Hver morgen når jeg åpner øynene mine sier jeg til meg selv : Jeg og ikke hendelser, har makt til å gjøre meg lykkelig eller ulykkelig i dag. Jeg kan velge hvilke det skal være. I går er død, i morgen har ikke kommet ennå.  Jeg har. . . bare én dag, i dag, og jeg kommer til å være glad i den.»

Groucho Marx


Livet krever innsats fra min side …..

Jeg innser at det krever innsats å bevege meg gjennom livet.

Det krever innsats å sikre relasjonene til  menneskene jeg er glad i.

Det krever innsats å gjøre noe som er bra for meg.

Det krever enda mer innsats  å være den beste utgaven av meg selv.

Når jeg venter på at noe skal endre seg, venter på at en ny følelse skal falle på plass, eller venter på at andre mennesker skal endre seg, kan jeg oppleve at jeg venter, og venter, og venter og at ikke mye skjer.

Jeg lister opp for meg selv alle unnskyldningene for hvorfor jeg ikke kan gjøre, ha eller være det jeg ønsker. Med andre ord det som stopper meg? Så ser jeg på hver unnskyldning og spør meg selv: «Er dette virkelig sant?» Så spør jeg om jeg virkelig ønsker å gjøre det jeg sier at jeg ønsker. Det gjør jeg fordi noen ganger tror jeg at jeg vil ha noe som jeg egentlig ikke ønsker.

Jeg vet at noen ganger, er den virkelige grunnen til at jeg ikke vil ta affære, begrunnet i frykten min for å gjøre det. Jeg sjekker ut om jeg er fornøyd med å gjøre frykten til herre i livet mitt. Er jeg villig til å leve et liv som jeg egentlig ikke liker, fordi det er lettere enn å gå utover frykten?

Jeg reflekterer over hvor mye krefter jeg bruker på livet mitt i dag. Kan jeg gjøre enda litt mer innsats? Eller er jeg komfortabel med den innsatsen jeg gjør?

Det største hinderet når det gjelder innsats er de snikende negative tankene av tvil, frykt, sommel, utålmodighet osv. ..

Jeg kan gjøre endringene ved å:

Si høyt til de endringer jeg trenger å gjøre. Om jeg ikke vet svaret, roer jeg ned, tar noen dype åndedrag. Så spør jeg: «Hva om jeg visste svaret på det spørsmålet? Hva ville det være?» Så venter jeg litt og svaret kommer nesten alltid til meg.

Det er innsatsen jeg bruker som kan flytte fjell, få meg dit jeg ønsker å være, føre meg dit til rett tid, rett sted og forene meg med fantastiske mennesker.

Hvordan jeg opplever livet kommer utelukkende av hvordan jeg klarer  å forholde meg til meg selv og til andre mennesker.

Først og fremst handler det om hvordan jeg klarer å dyrke frem glede og trygghet fra mitt eget indre, min egen kilde.

Jeg fokuserer på det som finnes i  livet mitt, i stedet for alt jeg ikke har. Jeg har behov for takknemlighet, kjærlighet, andre mennesker, ærbødighet for livet og en måte å uttrykke meg kreativt. Når disse behovene blir oppfylt, har jeg alt jeg trenger.

«Det er lurt å ikke gi opp dine drømmer og ambisjoner nettopp på grunn av tiden det tar å oppnå dem. Tiden vil gå og de ​​mange utfordringene vil bli erobret eller visne mens dine ambisjoner vokser seg sterkere for hver dag. Store ting kommer til den som er tålmodig og dristig, og som er villige til urokkelig å følge sin vei. Din utholdenhet etterlater en arv som vil vare.»

Dr. Demartini

Å være positiv er det viktigste av alt, uansett hvor ille situasjonen oppleves der og da. Det er alltid noe jeg kan lære fra det som er negativt og vondt. Kanskje vil jeg senere i livet takke for akkurat denne nedturen.

» Jo lenger jeg lever, jo mer innser jeg effekten av holdningen min til livet. Holdning, for meg, er viktigere enn fakta. Det er viktigere enn fortiden, utdanning, penger, enn omstendigheter, enn feilgrep, enn suksesser, enn hva andre mennesker tror eller sier eller gjør. Det er viktigere enn utseende, talenter eller ferdigheter. Den vil skape eller ødelegge et selskap … en kirke … et hjem.

Det merkelige er at vi har et valg hver dag for hvilken holdning vi vil omfavne for den dagen. Vi kan ikke endre vår fortid. Vi kan ikke endre det faktum at mennesker vil handle på en bestemt måte. Vi kan ikke endre det uunngåelige. Det eneste vi kan gjøre er å spille på den ene strengen vi har, og det er vår holdning. Jeg er overbevist om at livet er 10 % hva som skjer med meg og 90 % av hvordan jeg reagerer på det. Og slik er det med deg  også ….. vi er ansvarlige for våre holdninger. »

Charles R Swindoll

Jeg  vet at lidenskap  ikke er noe jeg har oppfunnet. Den finnes allerede i meg. Jeg trenger bare  å slippe den fri. Det er min jobb å bringe den til overflaten slik at den kan fylle alt jeg gjør.

Jeg gjør det som får meg til å føle meg levende og koblet til verden. For meg er det å leve i kjærlighetens lys.

Å ha det godt med meg selv er i stor grad forårsaket av å ikke leve i fortiden eller fremtiden, men å være til stede i øyeblikket. Derfor prøver jeg alltid å gi min udelte oppmerksomhet til det jeg gjør og til menneskene som jeg er sammen med.

Jeg oppdager at å ha det godt, utelukkende er avhengig av meg.

Når jeg ikke forventer noe, få jeg alltid mye.Uansett hvor mye jeg får, dersom jeg forventer enda mer, vil jeg bli skuffet. Uansett hvor lite jeg får, om jeg forventer enda mindre, vil jeg være fornøyd. Med andre ord handler det om å være fornøyd med dagen som den er, uansett…..

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Tillit til livet

Nytt liv vokser frem.


Til deg!
Husk, at når du har det som aller verst, så bær det mot morgengry. Isen vil smelte og livets under vil på ny åpenbare se for deg. Så tap ikke motet. Det finnes alltid en løsning selv i de vanskeligste situasjoner. Vær stille – så vil du se …..

Noen ganger er det vanskelig å ha tillit til livet. Det er lett å snakke og skrive om hvor sterk jeg er i troen på at livet er på min side. Men å praktisere det daglig er en annen sak.

I det siste har jeg virkelig blitt utfordret på denne tilliten. Ingenting synes å gå min vei. Jeg opplever tilbakeslag på mange av livets områder. Lysten til å gi meg over og anklage livet for ikke å være på min side er stor.

Hvorfor skjer ikke det jeg drømmer om? Det som jeg var så sikker på ville skje? Hvorfor tar det så lang tid?

Hvorfor klarer jeg ikke å ta av noen kilo?

Hvorfor blir ikke den forstuede ankelen min bedre, slik at jeg kan gå på tur som før?

Spørsmålene er mange og nederlagene synes å stå i kø. Jeg har da kommet over langt større nederlag før. Så hvorfor tar jeg slik på vei nå?

Noe holder meg tilbake fra å fortvile. Egentlig er det bagateller jeg viser til. Livet har alltid store og små, oppturer og nederlag. Slik er det bare. Det handler i stor grad om hvordan jeg forholder meg til det som skjer. Klarer jeg å lære av det? Klarer jeg å hente frem styrken som finnes i mitt indre til å gå videre med livet mitt?

Jeg vet at jeg klarer å endre innstilling. Bare ved å skrive dette, kjenner jeg at det som smerter avtar og jeg er mitt vanlige, glade meg igjen.

For meg hjelper det å sette ord på det som gjør vondt. Når jeg har uttrykt det, kan jeg se på situasjonen fra et sted utenfor meg, og lettere forstå og se at det egentlig er bagateller i forhold til hva andre må gå gjennom. Det blir også mer tydelig hva det hele dreier seg om. Jeg klarer å se det fra avstand og ikke så følelsesmessig invalidiserende, som det blir når jeg holder det tett og ikke vil gi slipp.

Faktisk er det slik jeg har kommet meg gjennom de største og vondeste opplevelsene livet har påført meg. Jeg har klart å gå beriket bort fra det, som i første omgang syntes uoverkommelig.

Noen sier at livet er som en kommode, skuff på skuff, på skuff. Den uttalelsen provoserer meg. Slik er det på ingen måte. Opplever du det slik, bør du vurdere om det ikke er på tide å gjøre noe med livet ditt.

Tenker du at glede ikke er noe for deg? Du er ikke verdig å oppleve noe som er godt? Du synes synd på deg selv og din sjebne i livet og trekker deg tilbake for å slikke dine sår? Selv ikke det gode som bys deg, våger du å gripe? Kanskje det besitter en skjult agenda som du ikke ser? Du vet hva du har og vil ikke bli såret enda en gang? Derfor forblir du passiv? Så du velter deg i selvmedlidenhet og trekker deg tilbake til godstolen? Apatien lenge leve!!!

Jeg vet at du kan lære å stole på livet igjen og finne frem til et sted med indre fred, kjærlighet og trygghet.

Du vil kanskje ha nytte av å lese disse to bloggene jeg nettopp har skrevet. Som du forstår er jeg opptatt av temaet:

https://synnasverden.net/2019/04/07/uenighet/

https://synnasverden.net/2019/04/06/stemmene-i-hodet/

Husk at alle har vonde, negative og bekymringsfulle tanker iblant.

Det er normalt.

Forhåpentligvis er det sjeldnere enn hele tiden.

Noen sier at 60 til 80 prosent av våre tanker er negative. Og hvis det ikke var dårlig nok, er de fleste av tankene repeterende. Jeg har lest så høyt som 98 prosent. Det er mye negativitet.

Hjernen er naturlig negativ. Denne egenskapen, begynte som en evolusjonær fordel. Hjernens topprioritet er alltid din overlevelse, ikke din lykke. Den skanner kontinuerlig miljøet og ser etter tegn på fare, klar til å aktivere reflekser og utsette hormoner og nevrokjemikalier som forbereder deg til å kjempe eller flykte. Hjernen din lærer av, og holder på hva som helst som den anser for fare, eller tap med mye mer iver enn det som er nøytralt eller behagelig. Dårlige minner blir enda til lagret annerledes.

Problemet er ikke at du har negative tanker. Problemet er at du tror på dem.


Så, hvordan stopper du den konstante negative snakket og finner litt fred og lykke, når selv hjernen din jobber mot deg? Du må bevisst bli oppmerksom på og jobbe med tankene dine.

Du kan ikke kontrollere de tilfeldige tankene som dukker opp i hodet. Det er umulig. Du har imidlertid kontroll over hvordan du svarer på disse tankene. I stedet for ubevisst å gå hvor ditt sinn ønsker å ta deg, vanligvis ned i det mørkeste mørke, kan du bevisst ta kontroll over og lede tankene dine i en annen retning.

Det er mange måter du kan gjøre det på. Jeg vil vise deg noen:


Byron Katie har en metode som jeg bruker ofte. Hun har beskrevet den i boken sin, «The Work»


Metoden hjelper deg til å avbryte og analysere tankene dine. Den består av fire spørsmål og en snuoperasjon. Spørsmålene er:

Er det sant?
Kan du absolutt vite at det er sant?
Hvordan reagerer du, hva skjer når du tror på tanken?
Hvem ville du være uten tanken?

Etter at du har analysert en situasjon med de fire spørsmålene, snur du spørsmålene på hodet. Det gir en mulighet for å vurdere og oppleve det motsatte av det opprinnelige utsagnet. For meg har det blitt en resept for lykke. Det gir alltid lettelse og hjelper meg til å forstå hvordan «misforståelser og feil» i tenkning forårsaker smerte


«Bare la det være» er en teknikk som Debbie Hampton beskriver i sin bok: «Beat Depression And Anxiety By Changing Your Brain: With Simple Practices That Will Improve Your Life.»

Du trenger ikke å kjempe med tankene dine, for å få dem til å gå bort, eller gjøre noe med dem i det hele tatt hvis du ikke vil. En strategi for å effektivt jobbe med dem, er bare å la dem være. Godta dem, og gi dem ikke mer oppmerksomhet enn nødvendig.

Å godta tankene er ikke det samme som å godta eller tro på dem. Å akseptere dem betyr bare at du lar dem eksistere uten å investere mening eller betydning i dem, eller dømme dem eller deg selv for å ha tankene. Observer nøye tankene og innse at de egentlig ikke har noe å gjøre med hvem du er. De er bare tanker, noen elektriske impulser i hjernen din. De har bare så mye kraft som du gir dem.

Når du prøver å gi slipp på tankene, snur du oppmerksomheten og energien til det som irriterer deg. I hjernen din, på grunn av nevroloplasticitet, vil det som du gjenntatt fokuserer på, endre hjernen din og forårsaker at nye nevronbaner dannes og styrkes. Jo sterkere forbindelsene er i hjernen din, jo mer engasjerer du deg i tankene du prøver å «gi slipp på.» Og jo mer du engasjerer deg i tankemønsteret, jo mer blir tankene meislet inn i hjernen din.

Det er en tilbakemeldingsloop. Med andre ord:

Ved å fokusere på tanker for å prøve å gi slipp på dem, så forsterker du dem i hjernen din. Eller sagt på en annen måte: Det du fokuserer på ,får du mer av.

Noen sier at for å gi slipp på tankene dine, må du aktivt gjøre noe med dem. Denne typen tenkning fører alltid til kamp og smerte. Det er det motsatte av aksept og oppriktig å jobbe med «det som er.»

Det kan forklares slik. Tenk deg at tankene er uønskede gjester som dukker opp i huset ditt en natt når du har selskap. Som enhver god vert, åpner du døren når dørklokken ringer. Du trenger ikke å være stygg, slamre døren, og lage en scene. Det ville forstyrret selskapet og humøret ditt. De er allerede der. La dem komme inn. Men du trenger ikke å bruke tid og energi med å sørge for at de har det bra. De er bare der. De er ikke interessante eller verdig din oppmerksomhet.

Jeffrey Schwartz ‘fire-trinns behandling kan endre noen tankemønstre. Han beskriver det i sin bok: «Brain Lock».

De fire trinnene, som egentlig bare er en formel for anvendt oppmerksomhet, handler om å lære å fokusere oppmerksomheten og endre tenkningen din på måter som støtter og styrker deg. Over tid og med repetisjon, forandrer prosessen hjernen din fysisk og operasjonelt gjennom nevroloplastisitet.

De fire trinnene er:

Gi nytt navn
Bli oppmerksom på og identifiser villedende meldinger fra hjernen og ubehagelige fornemmelser.
Omformuler
Endre oppfatningen av betydningen av de misvisende meldingene fra hjernen.
Endre fokus
I de to første trinnene kvitter du deg med det du har tenkt. Deretter fokuserer du oppmerksomheten i øyeblikket i retningen du vil gå og bevisstgjør noe konstruktivt.
Revurdere
Når du fullfører de tre første trinnene regelmessig, begynner det fjerde trinnet å skje nesten automatisk som følge av nye tankemønstre. Det er her du vurderer verdien av tanken.

Abraham-Hicks har en følelsesmessig veiledningsskala. Den er beskrevet i boken: » Ask and It Is Given,» av Ester og Jerry Hicks.

Ideen er å avgjøre hvor du er på den følelsesmessig skalaen i forhold til noe, og velg deretter en tanke som er høyere på skalaen, som fremmer bedre følelser og en større følelse av fred. Det hjelper ikke å prøve å gå fra bunnen og hele veien til toppen umiddelbart. Det føles ikke troverdig. Tanken er å velge noe som er troverdig, noe som gjør at du føler deg litt bedre i forhold til en situasjon, som kan ta deg noen hakk oppover skalaen. Derfra får du flere bedre tanker og følelser og fortsetter å bevege deg oppover i skalaen.

For eksempel:

Si at du føler deg motløs, som er nummer seksten på skalaen, og du tenker «Jeg ble avvvist for tre måneder siden. Jeg har ikke fått tilbakemelding fra noen av jobbene jeg har søkt på. Jeg vil aldri finne en jobb.»
Du kan finne en tanke med en følelse litt høyere oppe på skalaen: kanskje frustrasjon på nummer ti med tanken «Jeg trenger bare en, en som vil gi meg en sjanse.»
Da, etter at du har hatt den tanken for en stund, kan du oppleve en bedre følelse, for eksempel å være håpefull som er nummer seks med tanken, «Jeg trenger bare en person og en mulighet til å snu dette rundt.»


Knytt positivt med negativt. I boken «Buddha’s Brain: The Practical Neuroscience of Happiness, Love, and Wisdom,» beskriver Rick Hanson tenkningen sin.

Han viser at en annen måte å arbeide med en plagsom tanke, er å knytte en bedre følt tanke til den.

Ditt sinn er som en hage. Hvis du ikke luker hagen din regelmessig, vil ugress spire opp. Uten vedlikehold, vil ugresset overta og kvele de friske plantene og blomstene. Med regelmessig øvelse kan du lære å luke bort ugresset og plante vakre blomster i hagen i stedet.

«Stopp negative tanker ved å gradvis erstatte negative implisitte minner med positive, bare gjør de positive aspektene fremtredende og relativt intense i forgrunnen av bevisstheten din samtidig som du plasserer det negative materialet i bakgrunnen. Forestill deg at det positive innholdet av bevisstheten din synker ned i gamle sår, beroliger sårede og knuste steder som en varm gyllen salve, fyller huller, sakte erstatter negative følelser og tro med positive.»
Rick Hanson


Hanson foreslår at vi blir oppmerksomme på og kjent med de gjentatte tankene som forårsaker opprør og problemer for oss. For å fortsette med hageanalogien, må du finne roten til ugresset. Når du gjør det, må du fylle på med positivt materiale, noe som dreper ugresset på sikt. Du ønsker ikke å motstå smertefulle minner og negative tanker, fordi det fører til en egen form for kamp. Målet er å sammenbinde og til slutt erstatte det mørke materialet med mer positive minner og tenkning,

Jo mer positive tanker som blir lagret sammen med de negative, vil det for hver gang du husker et minne, endre tankemønsteret i hjernen. Over tid, vil denne øvelsen faktisk forandre hjernen din til å bygge nye veier – og vakre, sunne hager.


Jeg er sikker på at det også er viktig å la fortiden ligge i fortiden.

Jeg vet at det kan være ganske utfordrende å slutte å se tilbake på alt som skjedde den gang, da…., og alt som kunne ha skjedd. Men for at du skal gå videre, må du slutte å se tilbake.

Ta fokuset tilbake til hvor livet er, her og nå og la fortiden være i fortiden. Gi slipp og lær å stole på livet igjen.

Du, som jeg har øyeblikk når vi føler oss skuffet, forrådt og forlatt av livet. Øyeblikk når vi føler at livet ikke lenger bryr seg om oss. Men sannheten er at livet elsker oss. Og gjennom alle erfaringer og hver interaksjon det sender vår vei, uansett hvor mørkt, smertefullt og vanskelig det kjennes, vil det at vi skal finne tilbake til styrken vår. Det vil at vi skal gjennvinne vår rett til å være alt som vi ble skapt til å være.

Livet er en god venn og en sterk alliert. Når du gjør en «innsats» for å tilgi livet for alt det vonde du tror det har gjort mot deg, vil du åpne hjertet ditt for dets kjærlighet. Da vil du være i stand til ønske velkommen med et åpent hjerte, de mange gaver og velsignelser livet har å tilby deg.

Ikke motstå livet. Tilgi. Frigi. Gi slipp.

I stedet for å bære nag, velg å velsigne alle som kommer din vei, inkludert de som gir deg en vanskelig tid. Ikke hold fast ved sinne. Tilgi alle og la dem være fri. Sett deg selv fri 

«Jeg har lært stillhet fra de snakkesalige, toleranse fra intoleranse og vennlighet fra det ukjente; ennå merkeligere er at jeg er utaknemmelig for de lærerne. «
Khalil Gibran


Hvis du lærer av alt som skjer med deg, og hvis vi blir vant til å si «takk» for alle de smertefulle og ikke så smertefulle opplevelsene som livet sender deg, vil du snart innse at det ikke er noe som er feil, kun lærdom som skal læres og ferdigheter som skal mestres.

Alt i livet skjer for deg, ikke motdeg.

Kjære deg. Du har ikke gjort noe galt. Og det er på tide å tilgi deg selv og fortsette med livet ditt. Det er på tide å stole på livet igjen.

Du er menneskelig som alle andre, og så lenge du skal leve og puste, vil du falle og du vil snuble. Men, betyr det at du er en fryktelig person?

Selvfølgelig ikke!

Så slutt å vær så streng med deg selv. Begynn å behandle deg med den vennligheten, respekten, godheten og medfølelsen du trenger og fortjener.

Vær mot deg selv slik du ville behandlet en liten baby som lærer å gå. Fordi å lære å stole på livet igjen, er som å lære å gå for første gang.

For de av oss som er fiksert på hvordan livet skal utfolde seg, kan det bli ganske utfordrende til tider. Og du vet hvorfor? Fordi vi ikke vil gi slipp.

Vi er så sta og så knyttet til planer, mål, drømmer og ønsker. Vi vil ikke gi slipp på dem. Vi ønsker ikke å tro og stole på noe annet enn oss selv. Men vi må!

Hvis du vil lære å stole på livet igjen, må du lære å gi slipp. Og du må lære å overgi deg til livet, til dets ofte uforutsigelige magi … og visdom.


Vær klok nok til å lytte til ditt eget hjerte. Ikke stol utelukkende på tankene, og fornuften når du planlegger livet ditt for å få noe nytt til å skje. Overgi deg til livets visdom. Vit at:

«Med ydmykhet kommer villigheten til å slutte å prøve å kontrollere, eller forandre andre mennesker, eller livssituasjoner eller hendelser som du mener er» for deres eget beste «. For å være en engasjert åndelig søkende, er det nødvendig å avstå ønsket om å ha «rett» eller at ønsket ditt skal ha en itenkt verdi for samfunnet. Faktisk er ingens ego- eller trossystem av noe verdi for samfunnet i det hele tatt. Verden er verken god, eller dårlig eller defekt, og det har heller ikke behov for hjelp eller modifikasjon fordi hvordan den oppleves er bare en projeksjon av ditt eget sinn. Ingen slik verden eksisterer. «
David Hawkins

Fokuserer du for mye på sluttresultatet og hvordan du vil at livet ditt skal være, kan det få deg til å bli både redd og overveldet. Du ser på hvor du er, og hvor du vil være. Avstanden virker så lang og som følge vil du gi opp.

Men du må være tålmodig.

«Ha det aldri travelt; Gjør alt rolig og i en rolig atmosphære. Ikke mist din indre fred for noe overhodet, selv om hele verden virker opprørt. «
Saint Francis de Sales

Poenget med det jeg har skrevet er å gi deg noen tips om hvordan du kan jobbe med tankene dine og deretter bevisst velge hvordan du vil føle, tenke, oppføre deg og fortsette med livet ditt. Å arbeide med tankene, gir deg kontroll over livet. Du har aldri full kontroll over hva som skjer rundt deg og vil aldri få en slik kontroll, men du kan kontrollere og velge hva du sier til deg selv om det som skjer.

Over tid og med repetisjon, vil du faktisk fysisk forandre hjernen din, slik at en mer positiv tenkning, og reaksjon blir lettere og til og med standardmodus for deg. Magisk, ikke sant.

«Detaljene er komplekse, men nøkkelpunktet er enkelt: Hvordan du bruker tankene dine, forandrer hjernen din.»
Rick Hanson

Jeg ønsker deg lykke til med å forandre hjernen din. Vi er på samme vei og ingen av oss er utlært. Så derfor trenger vi et åpent sinn, der vi strekker ut en hjelpende hånd til hverandre. Takk for at du vil gå veien sammen med meg.

Må bare dele denne vakre sangen av Bjørn Eidsvåg med deg:

«Eg ser at du e trøtt
Men eg kan ikkje gå
Alle skrittå for deg
Du må gå de sjøl
Men eg vil gå de med deg
Eg vil gå de med deg

Eg ser du har det vondt
Men eg kan ikkje grina
Alle tårene for deg
Du må grina de sjøl
Men eg vil grina med deg
Eg vil grina med deg

Eg ser du vil gi opp
Men eg kan ikkje leva
Livet for deg
Du må leva det sjøl
Men eg vil leva med deg
Eg vil leva med deg

Ser at du er redd
Men eg kan ikkje gå
I døden for deg
Du må smaka han sjøl
Men eg gjer død til liv, for deg
Eg gjer død til liv for deg
Eg gjer død til liv for deg «

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Uenighet




«Leve ut sannheten din. Uttrykk din kjærlighet. Del din entusiasme. Iverksett tiltak for å oppnå drømmene dine. Gå dit du sier du vil gå. Dans og syng til musikken din. Omfavn dine velsignelser. Gjør i dag verdt å huske.»
Steve Maraboli

Det hender ofte at jeg er uenig med andres synspunkter, enten det er noe jeg leser eller noe mennesker i min nærhet uttrykker.

Det betyr ikke at jeg ikke respekterer deres meninger eller tro. Tvert i mot er jeg glad for at de har funnet det som virker for dem i deres liv. Det er «riktig» for dem. Noe annet er «riktig» for meg.

Selvsagt er det lov å påvirke og prøve å selge våre respektive overbeisninger til andre. Jeg for min del, har både forandret syn og fått mange aha opplevelser gjennom dialog med andre. Tror til og med at noen har opplevd det samme, gjennom det jeg har meddelt i slike sammenhenger. For meg handler det om tonen i en slik dialog. Den må være tuftet på gjensidig respekt.

Kanskje jeg er naiv, men jeg er virkelig lei meg for hvor mange som ønsker å tvinge sin «rette» tro på meg. Jeg finner det trist at mange hevder at deres subjektive tro er den absolutte sannhet.

«Det jeg vet sikkert er at du føler ekte glede i direkte forhold til hvordan du er forbundet med å leve ut sannheten din.»
Oprah Winfrey

Tro er definert som: «En mer eller mindre aktiv overbevisning om at sannheten til en uttalelse eller et premiss er riktig uten å ha sikkerhet. Begrepet brukes som et uttrykk for enten overbevisning eller tillit. «

Det er svært lite som er harde, sanne, og ubestridte fakta i denne verden. Som at jorden er rundt, for eksempel. Dette er et bevislig faktum, ikke sant? Men, for år tilbake trodde alle at jorden var flat og at skipene kunne seile rett utfor jordens ende. En trodde også at hjernen etter en perioder i tidlig barndom var ferdig utviklet og at vi som mennesker ikke kunne forandre oss. Det sto til og med skrevet i medisinske lærebøker. Vi vet nå at dette ikke er tilfelle i det hele tatt og at hjernen er i stand til å forandre seg til den dagen vi dør.

Så, selv fakta kan endres. De er bare «riktige» til de ikke er «rett» lenger. Hva som er «riktig» avhenger av informasjonen som er tilgjengelig.

Informasjonen vi har tilgjengelig, på det mest grunnleggende nivået, er bare vår hjernes tolkning av noen elektriske signaler.

«Jeg kommer til å fortelle min sannhet. Jeg kommer til å søke mening og realisering. Jeg kommer til å leve fullt, vilt, ufullkomment. Derfor er jeg i live. Og alt jeg egentlig har å tilby som forfatter, er min versjon av livet. Hver eneste ting som har skjedd med meg er mitt.»
Anne Lamott

Farge er ikke mer enn celler i netthinnen som stimuleres av lysbølger innenfor en bestemt spektervidde. Fordi vi er forskjellige, er våre oppfatninger av farge forskjellig. Himmelen er blå, ikke sant? Selvfølgelig. Men det blå er forskjellig fra det blå. Kanskje selv veldig annerledes. Verken riktig eller feil. Begge er blå. Begge er «riktig». Ditt blå er like blå for deg som mitt blå er for meg. Begge er bare vår individuelle hjernes tolkning av de samme signalene.

«Ha mot til å følge ditt hjerte og intuisjon. De vet på en eller annen måte hva du virkelig vil bli.»
Steve Jobs

På samme måte er det ikke noe annet enn hjernens individuelle tolkninger av mottatte signaler som påvirker omgivelsene våre. Når vi gir mening til disse signalene, legger hjernen til minner, tro og holdninger om oss selv, andre og verden. Det er påvirket av familie, religion, skole, kultur og livserfaringer. Hvert talespråk vi hører, hvert skriftlig ord vi leser, hver opplevelse vi har, absolutt alt, er alltid, alltid produktet av hjernens subjektive fortolkning av stimuli.

Tenk over dette og spesielt reflekter over hva som påvirket deg som barn. Du kan gjerne lese bloggen min, «Stemmene i hodet».

https://synnasverden.net/2019/04/06/stemmene-i-hodet/

Kanskje noen av dine synspunkter stammer fra påvirkning og opplevelser i barndommen.

Derfor lever vi alle i vår egen verden, som er vår individuelle hjernes unike tolkning av det den mottar. Det er ingen ensartet, enhetlig virkelighet som er konsistent blant oss alle. Virkeligheten avhenger av hva som faktisk skjer (objektiv) og hvordan hjernene våre gir mening om hva som skjer (subjektiv). Begge er nødvendige komponenter av virkeligheten, og virkeligheten er et subjektivt konsept, unikt for hver enkelt av oss. Selv om det er mange likheter i våre virkeligheter, kan virkeligheten fortone seg ganske annerledes for hver og en av oss.

Tenk bare på hvor forskjellig en som ser positivt på livet vil vurdere virkeligheten, fremfor en som er negativ og frykter forandring.

Hjerneforskning viser dette uten tvil. Hver av oss opplever verden unikt påvirket av vår fysiske hjernefunksjon, våre tidligere minner og erfaringer, samt dagens forhold. Vi ser hva vi forventer å se og husker hva vi forventer å huske på grunn av hjernens perseptuelle partiskhet.

«Å være sammen med de jeg elsker får meg til å føle seg sårbar. Å uttrykke min sannhet og så leve den ut i handling. Å forlate komfortsonen min, men vite at risikoen kommer til å skape noe vakkert. Jeg tror jeg har kommet godt overens med min sårbarhet. Jeg gleder meg over den nå, noe jeg ikke gjorde før.»
Dash Mihok

Selv om du ser noe med dine egne øyne, er det ikke nødvendigvis «sannheten.» Hvis tre forskjellige mennesker er vitne til en enkelt hendelse, vil det mest trolig være tre versjoner som blir gjenfortalt. Forskning viser at våre minner ikke er pålitelige opptak av hva som faktisk skjedde. Våre minner er ufullkomne kopier av fortiden, farget av hjernens oppfatning. Et minne er bare like nøyaktig som forrige gang det ble husket.

Kvantefysikk bekrefter ideen om at det ikke er en konsekvent realitet. Eksperimenter har funnet ut at subatomære partikler, som omfatter all materie, ikke engang er faste, stabile objekter. De er vibrerende, ubestemte energipakker som ikke kan forstås eller defineres i isolasjon. De er schizofrene, noen ganger oppfører de seg som en bølge og noen ganger som en partikkel og noen ganger oppfører de seg som begge på samme tid. De «kollapser» bare inn i en bestemt tilstand når de blir observert.

Ut fra ovenstående informasjon har jeg vanskelig for å forstå hvordan noen kan fortelle meg hva jeg skal tro eller hva som er riktig. Vi har ikke engang de samme realitetene. «Rett» er det som er riktig basert på den enkeltes unike hjerne. Selvfølgelig, for å leve i et sivilisert samfunn, har vi lover som egentlig bare er basert på flertallets tro. Derfor varierer også lovene i forskjellige kulturer.

Behovet for å ha rett betegner en ubøyelig og begrenset tenkning. Å mene at jeg har rett, viser bare at jeg tror at jeg er overlegen alle andre og dømmer andre for deres synspunkter. For at jeg skal ha rett, må andre ta feil. Å ha behov for å ha rett, er alltid en invitasjon til konflikt og misbruk av innsats, tror jeg. Energien vi bruker til å bevise vår «rett» og å «indoktrinere» andre kan bli bedre og mer positiv brukt.

«Jeg kan ikke klassifisere den andre, for den andre er, nettopp, unik, det unike bildet som mirakuløst tilsvarer mitt spesielle ønske. Den andre er figuren av min sannhet, og kan ikke bli fengslet i noen stereotypi (som er andres sannhet). «
Roland Barthes

Å gi opp behovet for å ha rett og være mer lydhør overfor andre kan føre til et lykkeligere, og mer fredelig liv, og gi mange muligheter for vekst og læring. Å ikke trenge å ha rett kan gjøre oss mer ydmyke og til bedre lyttere. En som ikke har en identitet eller verdi som er investert i å ha rett, kan leve livet, ikke være redd for å gjøre feil og kan le le av seg selv. Når jeg er trygg med en sterk følelse av egenverd, har jeg ikke behov for å ha rett, fordi et forskjellig synspunkt ikke er en trussel for meg.

«Det er ikke det du ser på som betyr noe, det er det du ser.»

Thoreau

Når som helst, kan jeg uttrykke og bestemme meg for hva som er riktig for meg i min virkelighet.

Faktisk vet jeg at noen hevder at jeg ikke lever i den «virkelige» verden fordi jeg tror noe annet enn dem. Det er utsagn jeg har hørt fra mange, de rister på hodet over min måte å se verden på.

De tror ikke at jeg kan vite uten å vite. De tror ikke at jeg kan merke andres nærvær. De tror ikke at jeg har et budskap som skal formidles til deg. Ok det. Jeg vil bare si, at min verden er like ekte for meg som deres er for dem. Verken rett eller galt – bare forskjellig.

«No better, no worse, just different.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Stemmene i hodet


«Livet er ti prosent hva du opplever og nitti prosent hvordan du reagerer på det.»
Dorothy M. Neddermeyer


Når du trekker en konklusjon om deg selv, vil du sannsynligvis gjøre to ting, se etter bevis som forsterker det du tror og trekke fra alt som er i strid med det.

Utvikler du troen på at du er en fiasko, vil du se hver feil som bevis på at du ikke er god nok. Når du lykkes med noe, vil du forklare det med flaks.

Tenk for et øyeblikk at det kanskje ikke er mangel på evner, personlighet eller mangel på ferdigheter som holder deg tilbake. I stedet kan det være det du tror om deg selv som holder deg fra å oppnå det du vil ha.

Å skape et mer positivt syn kan gi deg et bedre liv. Det er ikke å si positive tanker som har magiske krefter. Men positive tanker fører til produktiv oppførsel, noe som øker sjansene for et vellykket resultat.

Du trenger å utfordre konklusjonene dine om hvem du er.

Ta en titt på merkelappene du har satt på deg selv. Kanskje du har erklært deg inkompetent. Eller kanskje du har bestemt deg for at du er en som ingen ønsker å ha i sin nærhet.

Minn deg selv om at du ikke trenger å tillate at slike tanker eller stemmer i hodet skal begrense potensialet ditt. Bare fordi du tenker på noe, er det ikke sant.

Hvor kommer disse stemmene fra som plager deg slik? Hvorfor er det så vanskelig å få dem til å være stille? Har du tenkt over at stemmene i hodet ditt er svært kritiske og har lett for å dømme deg?

Nedenfor har jeg forsøkt å vise deg hva som rører seg i sinnet ditt, når du lar negative stemmer og tanker om deg selv få styre livet ditt..

Sinnet ditt er travelt opptatt med å beskrive, sammenligne og dømme. Kanskje du ikke har lagt merke til hvor opptatt det er hele tiden? Kanskje du bare har tenkt at det er du som tenker? Din tenkning er da ikke dømmende, tenker du. Du trodde bare at dine meninger var de riktige. Du har vært komfortabel med meningene dine i lang tid, så derfor aksepterte du dem. Men så i stressede tider da stemmen i hodet ditt hold deg våken om natten, begynte du å legge merke til at ting var ute av balanse.

De fleste har denne typen tanker i varierende grad. Forskjellen er at noen identifiserer seg med tankene, og føler at det er dem. Andre innser at tankene har skapt sitt eget liv og bestemmer seg for å gjøre noe med det.

For å kunne gjøre noe med disse stemmene må du finne ut hvor de kommer fra og hvorfor de er der. Å forstå opprinnelsen til stemmene vil hjelpe deg med å gi slipp på dømmende reaksjoner under denne prosessen.

En av de første skrittene for å eliminere selvfordømmende stemmer er å innse at stemmene i hodet ditt aldri betyr noe for deg. De kan være kilden til selvkritikk og ukjente kommentarer, men det var aldri deres hensikt. Tro det eller ei, de ble opprinnelig utviklet for å hjelpe deg til å føle deg følelsesmessig trygg og glad. Dette fungerte under forutsetningen om at de prøver å beskytte deg.

Den indre stemmen til selvfordømmelse utviklet seg i det unge sinnet ditt med sammensmelting av minne og logikk. Før minne og logikk ble utviklet, levde du i nåtid hvor det bare var lyst og handling du uttrykte deg med. Hvis du ønsket å gå ut og leke, ville du løpe ut og leke. Senere ba mamma deg om å plukke opp lekene dine, og du kunne fortsatt løpe ut og leke. Men i det du utviklet minne, husket du at mor kjeftet på deg for at du ikke hadde ryddet opp etter deg.


«Hver gang vi møter vår frykt, får vi styrke, mot og tillit til i det vi gjør.»
Theodore Roosevelt

Med logikk ville tankene dine ha knyttet årsaken og den smertefulle effekten av å bli straffet. Så med en gang du løp ut for å leke ville du se lekene dine og en liten stemme i hodet ville minne deg på: «Jeg burde plukke dem opp.» Stemmen var et ekko fra minnet som forsøkte å fortelle deg hvordan du logisk kunne unngå følelsesmessig smerte fra avstraffelse.

Noen ganger etter å ha blitt straffet eller følt noe ubehagelig, blir det lagret i minnet også. Stemmene var tilstede for å minne deg om hva du skal gjøre for å være lykkelig. Minnet ditt lagret også alle forslagene fra stemmene. De ble fortalt deg som en påminning senere når du trengte dem. Du lærte å følge stemmene for å unngå å bryte andres regler, som ville ha straffet deg om du ikke lystret. Stemmene kjente ikke fremtiden, men de viste til en regel fra fortiden om hva som ville føre til smerte. På den måten lever stemmene i hodet alltid i fortiden og projiserer forutsetninger for fremtiden. Det holder deg fra å oppleve det nåværende øyeblikket.

Stemmene fortalte deg også hva du skulle gjøre for å bli belønnet med oppmerksomhet og kjærlighet, «Jeg burde … rydde på rommet mitt, spise grønnsakene mine, være stille, vent på tur og være pliktoppfyllende» Gjør dette og du blir likt, akseptert og elsket. Gjør dette og du vil bli lykkelig. Stemmene gjenngir alle de riktige reglene basert på straff og belønninger lagret i minnet.

Som lite barn så du på voksne som svært uforutsigbare, så du begynte å stole på stemmene i hodet mer enn noen andre. Kanskje ble du klandret og straffet for det søstrene dine gjorde, og dermed konkluderte du med at du ikke kunne stole på noen med sannheten. Stemmene i hodet var veiledningen til følelsesmessig sikkerhet i en verden av voksne som hadde makt til å straffe deg og ta belønninger fra deg.

Du skapte stemmene i hodet ved å bygge minner med regler. Du forholdt deg til stemmene som du trodde du kunne stole på i en usikker verden. De ble som foresatte som snakket inne i deg og fortalte deg hva du skulle gjøre. Du ga dem stor autoritet og makt over valgene dine og stolte på at det var riktig.

Stemmene vokste og lærte å se på forhold i fortiden din og ga tolkninger av hva du «burde ha gjort» og «ikke burde ha gjort.» De ga deg råd om fremtiden og hva du «burde gjøre» og «burde være. «Deres meninger ble bygget med intelligens fra din egen logikk.

De brukte hvert minne som bevis. Senere i livet lyder stemmene som om du snakker og tenker, når det bare er gjenklangen fra minnet som har blitt levende. Noen ganger stoler du på stemmene fra minnet og tror du stoler på deg selv. Du mister identitet og følger reglene fra, «bør og bør ikke» gjenklangen fra fortiden i stedet for å være i øyeblikket.


«Ikke vent til alt er helt riktig, det vil aldri være perfekt. Det vil alltid være utfordringer, hindringer og mindre enn perfekte forhold.» Så hva. Kom i gang nå. Med hvert steg du tar, vil du bli sterkere og sterkere, mer og mer dyktig, mer og mer selvsikker og mer og mer vellykket. «
Mark Victor Hansen

Når du fortsetter med denne tilnærmingen til livet, skaper du problemer etter hvert som du blir eldre. Da du var ung, var din følelsesmessige velvære basert på hvordan andre reagerte på deg. De logiske reglene du skapte var basert på belønninger og straff gitt av andre.

Ingen vil legge merke til deg for innsatsen du gjør, og ingen vil belønne deg, tenker du. Samtidig kan du føle en frykt eller nervøsitet for at noen vil «straffe» deg hvis du ikke gleder dem. Du lurer på hva andre mennesker tenker om deg og du prøver å tilfredsstille andre med dine regler om «burde» fra fortiden.

Det oppstår også problemer fordi mange regler i sinnet ditt er basert på feilaktige forutsetninger. Kanskje moren din var lei seg over noe annet i livet sitt, men tok det ut på deg når du ba om noe. Tolkningen fra stemmene vil si, «Jeg burde ikke be om det jeg vil ha.» Du antor feilaktig at du var skyldig og lagret den falske troen i minnet.

Kanskje mor var snill og ønsker å si ja, men har god forstand. Derfor ga hun deg ikke det du ønsket deg. Skuffelsen var smertefull og logikken ble forvrengt i minnet, «Å be om hva jeg vil fører bare til smerte.»


«Hvis du virkelig legger en liten verdi på deg selv, vær trygg på at verden ikke vil øke prisen.»

Sinnet tok feil ut fra at spørsmålet var årsaken. Det var ikke klar over de følelsesmessige konsekvensene, forventningene eller de praktiske aspektene ved det du ba om. Stemmene ville ikke inkludere disse forståelsene. De antok at alt handlet om deg, og la bare merke til at du spurte. Selv om stemmene gjorde det til noe annet, «Hun burde ikke være på den måten», ble det lagret i minnet ditt som styrer det du skal lystre.

Da noen knuste hjertet ditt, lagde stemmene regler slik at du ikke skulle bli såret igjen. De deklarerte, «Alle menn er …» eller «alle kvinner er de samme.» De vil avskrive et helt kjønn som en løsning for ikke å føle seg følelsesmessig skade. «Å bli forelsket fører bare til hjertesorg.» De laget erklæringer som ikke er basert i sannhet. Senere i livet gjorde reglene deg redd for å uttrykke din kjærlighet og be om det du vil ha.

Det var ingen annen del av sinnet ditt som overvåket stemmene for overdrivelser og sunn fornuft i disse øyeblikkene. Du hadde stolt på deres logikk i så mange år at du ikke hadde spørsmål om overdrivelsene eller feillogikken. Reglene ble laget uten hensyn til hvordan de kan begrense lykke og valg for resten av livet ditt.

Kanskje et annet nederlag i kjærlighet frembrakte hard kritikk som, «Jeg visste bedre, og jeg hørte ikke på meg selv.» «Jeg er en slik idiot.» Da du ble eldre lærte du å godta tøffere og tøffere kommentarer fra stemmene. Hårdheten ble akseptert under antagelsen om at kritikken kan få deg til å følge reglene slik at du ikke blir såret lenger. Er det ikke slik det er?

Du har kjøpt logikken om å følge reglene fra de straffende stemmene, som en vei til følelsesmessig sikkerhet og lykke. Noen ganger som voksen har du blitt så opptatt av å følge reglene at du aldri lurer på om de er sanne. Ingen annen del av sinnet ditt er blitt tilkalt for å begrense selvkritikk. Du fortsetter å leve i paradigmet om at stemmene i hodet ditt er der for å hjelpe deg til å være lykkelig, selv når det ikke er sant lenger.

Du investerer din personlige kraft i troen på stemmene så lenge at de fikk sitt eget liv. De repeterer gjentatte ganger selvfordømming og snakket helt adskilt fra deg. De er ikke lenger nyttig beskyttere. Fordi de i stor grad er din egen stemme programmert i minnet ditt, gjenkjenner du dem ikke som en separate enheter. Du ser vanligvis ikke på dem som egne vesener inntil du er stresset og ikke kan sove om natten på grunn av deres måte å snakke deg ned på.

Du bruker din egen energi på å forsøke å tilfredsstille reglene og merker knapt at mange av disse reglene er i motsetning til hverandre. «Du bør jobbe mer» står i konflikt med «Jeg burde bruke mer tid med mine kjære.» «Jeg vil spørre henne,» står i konflikt med frykten for at hun sier nei. Midt i dette kaoset i tankene glemmer du at alle reglene var ment for å gi deg lykke i livet ditt. Likevel har følelser som kjærlighet og glede ikke noe rom til å føle midt i stemmenens uopphørlige snakk om hva du «burde» gjøre og «ikke burde gjøre.»


«Ærlig og stor. Modig og bestemt. Trofast og fryktløs. Det er hvem du er og hvem du alltid har vært. Og forståelse for det kan forandre livet ditt, fordi denne kunnskapen gir en tillit som ikke kan dupliseres på noen annen måte.»
Sheri L. Dew


Jeg fornemmer at livskrisen din kom da du fant ut at du fulgte alle reglene i tankene dine og ikke en gang var glad for det. Livskrisen har gjort deg desillusjonert. Du strever likevel med å utfordre de falske reglene.

Reflekter over hva du nå gjør. Ikke bare lag nye regler og velg nye leker eller en ny venn i stedet.

Du trenger virkelig å akseptere at stemmene i hodet ditt ikke vet hvordan du skal være lykkelig. De vet bare hva de lagret i minnet fra fortiden om hvordan andre ville reagere. De vet hvordan du burde ha oppført deg i det siste for å få den beste reaksjonen fra mennesker fra fortiden. De har kunnskap om hva du må gjøre for å få andre til å akseptere deg, men ikke om hvordan du aksepterer deg selv. Stemmene vet ikke hvordan du skal uttrykke kjærlighet eller glede, eller å le.


«Ville det ikke være kraftifult hvis du ble forelsket i deg selv så dypt at du ville gjøre omtrent alt om du visste at det ville gjøre deg glad? Dette er nettopp hvor mye livet elsker deg og vil at du skal pleie deg selv. Jo dypere du elsker deg selv, jo mer vil universet bekrefte din verdi. Da kan du nyte en livslang kjærlighetsaffære som gir deg den rikeste oppfyllelsen fra innsiden ut. «
Alan Cohen

Du kan frigjøre deg fra den feilaktige logikken i sinnet ved å velge å ikke tro på reglene lenger. Men stemmene vil ikke gå så lett. Bare tanken på å være uten stemmene kan gi deg frykt. Du er en sterk skaper og har gjort det godt ved å tro på stemmene i mange år. Selv om du ikke synes at de viker fra deg til tider, er de ikke sterkere enn deg. De er som store tre i hagen din som har vært der i mange år og satt store og dype røtter. Du kan ikke være i stand til å trekke dem ut med hendene på en dag, men med godt redskap og tid kan du rydde dem bort. De kan virke sterkere for øyeblikket, men du har tid, hensikt og tro på din side. Alt du trenger å legge til, er redskap for å gjøre jobben.


«Å elske deg selv akkurat nå, akkurat som du er, er å gi deg himmelen. Ikke vent til du dør.» Hvis du venter, dør du nå. «Hvis du elsker, lever du nå.»
Alan Cohen

Du vil utfordre reglene når du er lei av å være ulykkelig. Du vil gi slipp på tankene når du ikke lenger godtar illusjonen av følelsesmessig sikkerhet som stemmene tilbyr. Du vil utfordre stemmene i hodet ditt når frykten for å lide under deres feilaktige logikk er større enn frykten for å være uten deres illusjon av beskyttelse. Du vil se at det er en feilaktige logikk når du innser at den er basert på frykt, og du ønsker ikke å være redd lenger. Ditt ønske om å være lykkelig er den kraften som vil drive deg til personlig frihet fra stemmene i hodet ditt.

Veien til følelsesmessig integritet og harmoni med sinnet ditt er gjennom bevissthet, aksept og tilgivelse, noe stemmen i hodet ditt ikke vet noe om. Du begynner å oppdage for første gang at lykke i livet har lite å gjøre med andres reaksjoner og mer med å uttrykke dine egne følelser av kjærlighet. Reglene som stemmen i hodet ditt følger, pleier ikke vanligvis å følge deg med hjertet og gjøre det du elsker. Heldigvis er det mye mer i deg enn bare de stemmene. Du har mange andre dimensjoner som du kan se etter for veiledning for å overvinne stemmene i hodet og skape lykke i livet ditt.


Enten du skjønner det eller ikke, har stemmene i hodet ditt gjort det aller beste de kunne for å veilede deg til å være lykkelig og vellykket. Men de har vært driftet på en utdatert måte med retningslinjer som ikke lenger gjelder. De har hatt som intensjone å gi deg lykke, men har brukt metoder som har blitt overdrevet til å bli misbrukende.

Å forstå dette er et stort skritt mot å stanse stemmene. Det vil tillate deg å gi slipp på dine klager og fordømming av deg selv. Å erkjenne at stemmene gjorde det aller beste som de kunne, vil bidra til å bryte forbannelsen du har følt overfor stemmene. Med en forståelse om at de aldri har villet påføre deg noen skade, kommer muligheten til aksept og medfølelse. Godkjennelse og medfølelse for deg selv er et viktig første skritt mot en ny måte å se livet på.


«Vi er avhengige av våre tanker. Vi kan ikke forandre noe hvis vi ikke kan endre vår tenkning. «
Santosh Kalwar


Som sagt kan du endre oppfatning og forandre livet ditt. Her er enda noen måter å utfordre stemmene dine på:

Se etter bevis for det motsatte av det stemmene sier. Legg merke til når stemmene ikke ble forsterket. Godta at unntak fra regelen vil minne deg på at stemmene ikke alltid er sanne.

Utfordre stemmene dine. Utfør eksperimenter som tester hvor sanne de er. Hvis du tror du ikke er god nok, gjør noe som hjelper deg til å føle deg verdig. Hvis du mener at du ikke er klar for å gå utenfor komfortsonen din, tving deg til å gjøre noe som føles litt ubehagelig.

Med praksis kan du trene hjernen din til å tenke annerledes og gi avkall på de fordømmende stemmene. Når du slutter å forholde deg til de selvbegrensende stemmene, er du bedre rustet til å nå ditt største potensial på alle områder av livet ditt.

Takk stemmene for at de har villet beskytte deg. Slipp dem fri og fortell dem at du nå klarer å styre livet ditt i egen kraft med kjærlighet.


«Mine tanker er mine egne – jeg vil ikke endre dem for å motta godkjennelse fra andre. Mine følelser er mine egne – jeg vil ikke stille dem for å gjøre andre komfortable. Mitt liv er mitt eget – jeg vil ikke forme det i henhold til andres forventninger. Jeg lever i harmoni med mine naturlige sykluser, dypeste visdom og sanneste selv. Og slik er det.”
Patricia Lynn Reilly

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Et åpent hjerte

Å ha et åpent hjerte er en av de lettest gjenkjennelige tegnene på indre kunnskap. Hjertet er et svært følsomt senter når det gjelder å føle og vite. Det har mange nivåer og en bemerkelsesverdig dybde. Det er mitt mest intime området som jeg ofte prøver å beskytte. Når hjertet er åpent, opplever jeg en ubeskrivelig følelse av varme, ekspansjon, nærhet og å være levende. Jeg føler meg elsket og hel. Det åpne hjertet gir meg en kunnskap som er spontan, direkte og uten bekymring for utfallet.

Viljen til ikke å vite, ikke bruke tankene som veiledning, men la oppmerksomheten hvile i hjertet, åpner en dør til en annen type kunnskap og tillit. Når jeg åpner hjertet, blir jeg mye mer aksepterende og medfølende med meg ​​selv og andre.

Når hjertet mitt begynte å åpne seg, oppdaget jeg hvorfor den opprinnelige medfødte følsomheten min stanset. Gamle følelsesmessige sår kom til overflaten og ba om oppmerksomhet. Vanskelige følelser som sorg, skam, troen på meg selv, personlige mangler, fortvilelse og frykt kom frem i dagen. De fleste av disse følelsesmessig smertefulle lagene er personlige og relasjonelle i opprinnelse, resultater av gammelt forræderi, skuffelser, overgivelser og maktbruk. Noen er eksistensielle, delt av alle mennesker, som frykt for å dø, og å være ubetydelig og usett av andre.

Å åpne opp og stole på hjertet krever at jeg viser mot, engasjement og en vilje til å være dypt sårbar. Når denne åpningen skjedde, var det helt nødvendig at jeg møtte gamle sår med forståelse og medfølelse.

«Hjertet er et annet navn for virkelighet, og det er verken innenfor eller utenfor kroppen.»
Ramana Maharshi

Det handler om å komme ut av hodet og stole på hjertet. Når oppmerksomheten naturlig hviler i hjertesenteret, kjenner jeg meg hjemme i meg selv og i verden. Jeg har lett tilgang til hjertets visdom.

Jeg har ofte blitt oppfordret til å «følge hjertet», men hva betyr dette egentlig? Hvordan kan jeg vite om jeg har hengitt meg til en illusjon og følger en følelsesmessig fantasi eller lytter til ekte indre veiledning?

Den indre kjennskapen til hjertet blir ofte skjult av frykt, begjær og begrensende tro. Hvordan går jeg frem med tillit? Det virker som om jeg må føle meg frem på veien fremover, trinnvis, ved å kontinuerlig lytte og justere retning når jeg går, og slik lære å stole på hjertet fullt ut.

Legg hånden over midten av brystet og forestill deg at du puster direkte inn i og fra dypet av ditt hjerteområde.


Å følge veien til hjertet krever dømmekraft. Kjærlighet trenger å bli avstemt av visdom. Hjertevisdom er en kombinasjon av kjærlighet og klar forståelse.

Når jeg følger og stoler på hjertets visdom og noe ikke fungere som jeg forventet, betyr det ikke nødvendigvis at jeg har gjort feil. Det kan være en viktig lekse som jeg trengte å lære. Faktisk er det ingen objektiv måte å avgjøre om jeg har gjort «riktig». Livet utfolder seg mer som slyngende elver enn motorveier. En ting er klart: Genererer jeg flere lidelser for meg selv og andre, er det viktig å bremse opp og ta et ærlig og nærgående blikk på hvordan jeg fungerer.

Jeg trenger alltid å sjekke hjertet for å føle hva som er sant for meg. På et tidspunkt må jeg stole på den indre følelse av balanse. Jeg har stolt på denne indre veiledningen med alle mine store beslutninger lenge nå. Jeg er takknemlig for at jeg har gjort det, selv om denne prosessen har ført til noen svært usannsynlige vendinger. Jeg ville aldri ha gjettet at livet mitt ville utfolde seg som det har.

Det var noen kritiske sammenhenger i mitt liv hvor hjertets visdom avslørte seg selv, og jeg bestemte meg for å handle på det. Noen ganger kom det som en stille kjennskap og tillit i hjertet, andre ganger i en visjon eller drøm. Når jeg reflekterer tilbake i livet mitt, kan jeg se at jeg vanligvis trengte å innrømme forvirringen jeg opplevde og be om veiledning før jeg var i kontakt med den indre visdommen. Ydmykhet var viktig.

Undersøk enhver tro som hindrer kjærlighet og aksept av deg selv og andre.

En av de mest inspirerende historiene om å stole på hjertet og å følge indre veiledning finnes i franske Jacques Lusseyrans selvbiografi, «Og det var lys.» Lusseyran, mistet synet i en ulykke på skolen da han var åtte år gammel. Først følte han angst og fortvilelse, men han skjønte snart at han så på sin situasjon på feil måte. Det var mer enn en enkel innsikt – det var en åpenbaring:

«På dette punktet var en instinkt – jeg er nesten i ferd med å si en hånd ble lagt på meg – fikk meg til å endre kurs. Jeg begynte å se nærmere, ikke på ting, men på en verden nærmere meg selv, sett fra et indre sted til et enda dypere inne i meg, i stedet for å klamre meg til bevegelsen av synet mot verden utenfor. Umiddelbart trakk universets substans seg sammen, omdefinerte seg og opplevde seg på nytt. Jeg var klar over en utstråling som stammer fra et sted jeg ikke visste noe om, et sted som også kunne ha vært utenfor meg, likesåvel som innenfor. Men stråling var der, eller for å si det mer presist, lys. Det var et faktum, for lys var der. Jeg følte utrolig lettelse. Tillit og takknemlighet kom som om en bønn var blitt besvart. Jeg fant lys og glede i samme øyeblikk, og jeg kan si uten å nøle at fra den tiden er lys og glede aldri blitt skilt i min erfaring. Jeg har hatt dem eller mistet dem sammen.»

Lusseyrans historie er enda mer bemerkelsesverdig. Han ble en stor leder i motstanden mot nazismen. Han organiserte en gruppe på over seks hundre unge menn for å produsere og distribuere en anti-nazistisk avis i hele Frankrike, og for å hjelpe flyktninger til å finne en trygg vei til Spania.

Lusseyran, kjent som «den blinde», kunne lese andre med stor nøyaktighet og fikk et rykte for å være ufeilbarlig. Han tok dessverre feil når det gjalt en person. Denne mannen forrådte ham. Lusseyran ble arrestert av Gestapo, forhørt, og sendt til Buchenwald. Etter nesten å dø der ble han en uformell åndelig rådgiver for mange på grunn av sin indre utstråling. Han var en av de få som overleve.

Vi er alle blinde på en måte, som Lusseyran. Det er en ting å oppdage vårt indre lys, men det er noe annet å la det lede oss i vårt daglige liv . For Lusseyran tok denne veiledningen form av stor innsikt, mot og medfølelse i de mest krevende forhold som er tenkelige. Selv om han nesten mistet livet, mistet han aldri sitt «syn», selv i nazistens helvete.

Å elske og akseptere meg selv som jeg er, tillater meg å gå bort fra den indre slagmarken min, og slappe av og slik vokse som menneske.

Koble deg til det dype stedet i hjertet som elsker og aksepterer alt akkurat som det er.

Visualisere omfavne deler av deg selv som trenger denne kjærligheten. Hold dem i hjertet ditt.

Gjør det samme for andre – velsigne dem og ønsk dem godt.

Vær sjenerøs når du uttrykker din kjærlighet i det daglige livet.

Å være selvopptatt er forskjellig fra egenomsorg. Selvopptatt gir følelsen av å være et eget selv. Når jeg blir selvopptatt, handler livet mitt om lille meg. Jeg bryr meg ikke om andre eller hele livet.

Egenomsorg betyr at jeg lytter til mine kjernebehov, setter rimelige grenser mot andre og lever i balanse. Det betyr også at jeg stiller spørsmål om alle de begrensende overbevisningene som skaper lidelse for meg og andre. Og det betyr at jeg lever i voksende integritet med en dypere sannhet om at jeg ikke er adskilt fra noen.

De grunnleggende behovene mine er ganske enkle – mat, ly, hvile, helse, menneskelig forbindelse og meningsfylt aktivitet. Om jeg ikke ivaretar grunnleggende omsorg for meg selv, kan jeg ikke hjelpe andre, i alle fall ikke for lenge. Utbrenthet – bli utmattet, syk og elendig – er meningsløst. Jeg vet det, for jeg har vært der.

Det er tider når jeg må strekke meg utover de normale grensene mine, for å være der for andre eller å møte en forpliktelse. Men på et tidspunkt må jeg imidlertid hvile og fylle på. Hjertets visdom hjelper meg med å navigere disse tilsynelatende dilemmaene av når jeg skal si ja, eller nei til forespørsler eller krav fra andre. Noen ganger vil et nei være det mest kloke og kjærlige svaret i det lange løp, selv om det midlertidig skuffer noen. Et nei til noen andre kan være et ja til min indre sannhet.

«Hjertets visdom hjelper oss med å navigere disse tilsynelatende dilemmaene når vi skal si ja eller nei til forespørsler eller krav fra andre.»


Så å elske og akseptere meg selv, kan lett begynne som mentale prinsipper som overføres til idealer som jeg dømmer meg selv for. For eksempel kan jeg tenke, «Jeg burde ha mer tillit til meg selv.» Et dømmende sinn er så vanskelig. Det vil bruke hva som helst for å påpeke hva som er galt eller mangler og dermed styrke en begrensende tro. Derfor er det noen ganger ikke så nyttig å oppmuntre andre til å akseptere seg selv. Når jeg har vanskelig for å akseptere hvordan jeg er, føler jeg meg ofte som feil.

Det kan føre til forhandlinger i tråd med «Hvis jeg aksepterer dette, kan jeg kanskje kvitte seg med det.»

Da trenger jeg heller å finne bevisstheten i hjertet som allerede elsker og aksepterer meg som jeg er.

Her er en fin øvelse som jeg bruker ofte:

Finn et stille sted, sett deg komfortabelt og lukk øynene dine. Vær oppmerksom på hjertesenteret ditt. Ta flere sakte, dype åndedrag og la oppmerksomheten slå seg til ro og innover. Spør deg selv: Er det noe i meg som elsker og aksepterer meg akkurat som jeg er? Gi slipp på spørsmålet og vær stille. Legg merke til hva som skjer i ditt hjerteområde. Hvis du kan fornemme dette stedet for egenkjærlighet og aksept, knytt deg til det og slipp det inn. Legg merke til virkningen som det gir. Tenk så at du omfavner den delen av deg som føles uakseptabel og uelsket midt i hjertet ditt. Hvil og pust. La kjærligheten fylle denne delen i flere minutter. (Hvis du ikke klarer å føle dette stedet, spør deg selv om det er en grunnleggende tro på om du er elskelig og akseptabel som du er. )

Jeg finner ubetinget aksept i hjertet. Jo dypere oppmerksomheten går, jo mer medfølelse og forståelse oppdager jeg. Det er som om det er en hemmelig vår i hjertet.

Den spanske poeten Antonio Machado skriver om dette i sitt dikt, «I går kveld da jeg sov»:

«I går kveld da jeg sov,
drømte jeg, fantastisk feil!
at en vår brøt
ut i hjertet mitt.
Jeg sa: Sammen med hvilken hemmelig akvedukt,
å vann, kommer du til meg,
vann av et nytt liv
som jeg aldri har drukket?

I går kveld da jeg sov,
drømte jeg, fantastisk feil!
at jeg hadde en bikube
her inne i hjertet mitt.
Og de gylne biene
laget hvite kammer
og søt honning
fra mine gamle feil.

I går kveld da jeg sov,
drømte jeg, fantastisk feil!
at en brennende sol gav
lys inn til hjertet mitt.
Det var brennende fordi jeg følte meg
varm som fra et ildsted,
og sol fordi det ga lys
og brakte tårer i øynene mine.

I går kveld da jeg sov,
drømte jeg, fantastisk feil!
at det var Gud jeg hadde
her inne i hjertet mitt.

Jeg er opptatt av selvbilde mitt og dets relaterte følelser av stolthet, skam og selvtillit. Det går veldig dypt, og mye av oppmerksomheten min blir vanligvis brukt til å opprettholde et bilde som er akseptabelt for meg og andre. Spørsmålene som : Ser du meg? Er jeg ok? Liker du meg? Det er naturlige ønsker og jeg trenger å bli sett og bli speilet tilbake. En viss grad av speiling er nødvendig for å bevege meg utover selvbildet og historien jeg forteller om meg selv. Å motta en slik speilings- tilbakemelding støtter troen på meg selv og evnen til å stå på egne ben.

Jeg er på en reise gjennom stadig mer dype lag i hjertet. Jeg oppdager hvorfor jeg lukket hjertet mitt og satte opp en rekke barrikader i utgangspunktet. Hver vegg var forbundet med en gammel følelsesmessig skade – en dyp skade på grunn av maktbruk eller forsømmelse som var for mye å bære på den tiden. Noen ganger oppstod disse veggene plutselig, og andre ganger oppsto de trinnvis. De oppsto ofte uten mitt bevisste vitende, spesielt når dette skjedde i tidlig barndom. Det var lettere og sikrere å stenge og ruste hjertet, enn å være åpen og føle.

«Sår i hjertet er vanligvis relasjonelle i opprinnelse, så helbredelsen vil ofte komme gjennom den kjærlige aksept og tilnærming til en annen person.

Det krever mot og sårbarhet å gjenåpne disse følsomme dybdene i hjertet. Sår i hjertet er vanligvis relasjonelle i opprinnelse, så helbredelse vil ofte komme gjennom kjærlig aksept og tilnærming til en annen, enten det er familiemedlem, venn, partner eller terapeut. Denne prosessen med helbredelse tar tid.

I det hjertet helbreder og rydder, utvikles større dybder. På et tidspunkt støter jeg på det som føles som en hellig kjerne. Det er stedet for den største relasjonelle intimitet. Her er hjertet ubemannet, uskyldig og åpent. Hvert individ tilbyr full tilgang til den andre. Det er et sted for kjærlighet, takknemlighet for livet, medfølelse, takknemlighet og glede.

Sans inn i de ulike lagene i hjertet ditt, inkludert den indre hukommelsen på baksiden av hjertet.

Sans inn i åpningen bak hjertet i det uendelige eller store hjertet.

Mye av Rumi’s poesi beskriver denne dybden av intimitet.

«Hvis du vil kjenne Gud,
så snu ansiktet mot vennen din,
Og ikke se bort.»


Jeg har opplevd at meditativ stirring inn i øynene til en venn eller partner har en tendens til å fremkalle denne sjelfulle kontakten. En dyp lengsel fra hjertet er oppfylt når dette nivået av relasjonell intimitet berøres.

Det er best å ikke ha en agenda og bare være åpen for det som utfolder seg i øyeblikket. Det er aldri den samme opplevelsen fra økt til økt. Intensjonen med denne praksisen er rett og slett å være åpen for det som utfolder seg i meg og mellom meg og den andre. S

Forplikt deg til å leve åpenhjertig. Deretter jobber du jevnt og medfølende mot å holde det.

Hvil i og som et åpent hjerte.

«Stirr inn i øynene» til en venn.

Jeg vet ikke hvordan, men jeg forstår plutselig at all smerte trenger å gå til hjertet for å begynne å helbredes. Ingenting kan være utenfor. Ikke engang det minste fragmentet kan skilles fra hjertet.

I det øyeblikket, ser jeg at det er bare ett hjerte i hele verden. Det er så opplagt, det er ingen separate hjerter noe sted. Det ene hjertet kaller hver av oss til seg. Jeg kan høre det nå, og det er magisk.

«Menneskets hjerte er et svært følsomt område og en portal til vårt dypeste selv. Hjerte visdom er en blanding av dyp følelse og forståelse. »


Jeg har funnet stoff til denne bloggen i boken: «In Touch: How to Tune In to the Inner Guidance of Your Body and Trust Yourself» av John J. Prendergast.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Gjør det umulige mulig

«Gjør det umulige mulig»

Denne setningen brukes i mange sammenhenger; ofte som et ledd i ledertrening eller personlig utvikling for å motivere den enkelte til å strekke seg mot «nye horisonter».

Jeg la merke til den gjennom en undertittel til en bok om utvelgelse av medarbeidere. En bok som jeg leste med interesse.

Setningen grep meg og jeg klarer ikke legge den bort. Tenk så fantastisk å kunne gjøre det umulige mulig. Jeg tenker på alle gangene jeg har mislyktes. Kunne jeg ha oppnådd det jeg drømte om? Hvorfor lyktes jeg ikke med det? Lot jeg meg distrahere av noe annet som syntes fint der og da, slik at det umulige som jeg ønsket meg ble borte for meg? Spørsmålene er mange.

Har jeg noen gang oppnådd noe som var umulig? Nei, eller har jeg det? Mange ganger faktisk. Jeg har overvunnet flere av mine mange begrensinger. Den lille jenta som sto i en krok i skolegården, ble mobbet og våget seg ikke ut sammen med skolekameratene. Det er den samme jenta som senere sto  foran forsamlinger og inspirert dem med sitt vidd. Hvem skulle trodd det den gang. Hvem hadde trodd at hun ville klare å skape nære relasjoner. Men hun klarte det. Og det finnes flere eksempler ……

Merkelig at jeg sitter å skriver om et slikt tema i dag. Formen er dårlig og jeg kjenner på alle skavankene mine. Jeg kunne ha gjemt meg langt under dynen og gitt opp skrivingen. …. I stedet har jeg tatt meg flere pauser enn vanlig. Ordene kommer til meg slik de skal. Jeg beviser igjen at det jeg ikke trodde var mulig, er mulig…..

«Jeg vil ikke si at noe er umulig. Jeg tror at alt er mulig så lenge du setter ditt sinn til det og setter arbeid og tid inn i den.»
Michael Phelps


For meg er Michael Phelps et godt eksempel. Han lyktes som svømmer gjennom hard disiplin og trening. Han hadde alt sitt fokus på å bli verdens beste svømmer. Og han lyktes. Så mistet han fokuset, suksessen hadde gjort han «mett», han ble rusavhengig og falt tilbake til glemselen. Men noe i hans indre drev han, og han klarte å kvitte seg med rusavhengigheten gjennom hard trening og et ønske om å være blant de beste svømmerne i verden igjen. Da VM ble arrangert på forsommeren for noen år siden, fikk han ikke delta. Han var utestengt på grunn av sitt tidligere rusbruk. Hans revansj var at han samtidig svømte bedre enn de som vant VM på flere distanser. Han var tilbake i toppen. Hvorfor, fordi han gjorde det umulige mulig gjennom hard arbeid og en vilje til å lykkes.

Det handler om å sette oss fri fra alle bindinger som holder oss tilbake, både på det indre og ytre plan.

«Alle bragder starter med viljen til å forsøke.»

Selv om vi ikke kan kontrollere hendelser som skjer i livet, kan vi kontrollere hvordan vi reagerer på dem. Det er disse valgene, som spesielt i utfordrende tider definerer oss og som får det umulige til å skje.

«Det eneste stedet hvor drømmer blir umulige er i din egen tenkning.»
Robert Schuller


I motsatt fall bruker vi tiden til å forklare hvorfor vi ikke lyktes. Det finnes uendelig mange grunner og unnskyldninger for hvorfor vi ikke lyktes, hvorfor vi ikke en gang prøvde. Et slikt ettermæle vil ikke jeg ha.

Om kjemien i all forandring beskriver Tony Robbins slik:

+ Metningsfølelse
Den første som trengs er metning. Rett og slett, du har fått nok. Nok av dine økonomiske problemer, nok av en uinspirerende karriere, nok av å kjenne deg mindreverdig, nok av å ha ekstra 20 kilo å bære rundt på, osv.

+ Utilfredshet
Den andre er misnøye. Uansett hva du gjør fungerer det ikke for deg lenger. Kanskje er det ulønnsomt, og kanskje er det ikke morsomt. Kanskje er du lei av ikke å ha den energien du vet at du trenger for å oppnå et ønsket resultat. Tilnærmingen din kan ha vært vellykket før, men du har ikke tilpasset seg dagens forhold.

+ Dørstokk
Det tredje er at du kommer til en terskel der endring blir et «må». Du står overfor et nederlag som rett og slett ikke er et alternativ, eller du har en helseutfordring.

+ Innsikt
For det fjerde, du skaffer deg en innsikt som skaper en åpning. Å skaffe en slik innsikt kan kreve hard arbeid. Det handler om å ikke gi etter for mismot. Jeg har ofte treng å arbeide med meg selv og mitt eget begrensende syn for å komme videre. Utfordrende, men spennende.

+ Åpning
Til slutt, i den femte fasen, og dette er det viktigste, går du gjennom åpningen. Du våger ……

= Gjennombrudd
Gjennombrudd er årsaken til at du lyktes og trives, uansett hva som skjer rundt deg. Så hvordan kan du skape ditt eget gjennombrudd? Det krever en viss kjemi: Alt som trengs er en innsikt, en samtale, en avgjørelse, en ide, ett steg.

«Det er en kraftig kraft inne i hvert menneske som, når den blir sluppet løs, kan skape en visjon, en drøm eller et ønske om til en realitet.»
Anthony Robbins


Jeg er overbevist om at skal jeg klare å gjøre det umulige mulig, trenger jeg å ha en positiv holdning til utfordringene mine. Jeg må være villig til å betale prisen.

Jeg må fornekte hjelpeløsheten jeg ofte føler på, og bestemt forfølge løsninger, og i prosessen, avdekke kreative løsninger andre aldri ville prøve eller tenke på å finne. Snarere enn å slite i hjelpeløshet, trenger jeg å arbeide flittig for å overvinne hindringene foran meg.

«For å oppnå det umulige, må man forsøke det absurde.»
Miguel de Cervantes


Jeg trenger å ta tyren ved hornene og jage frykten på dør.  Å gå rett til kilden inne i meg for å finne en løsning. Det er nødvendig å gjøre en innsats, som krever all min oppmerksomhet når jeg bekjemper et problem. Jeg må gjøre det uten å vente; bare setter i gang.

«Utsett deg selv for din dypeste frykt. Etter det, har frykt ingen makt; du er fri»
Jim Morrison


Jeg må rett og slett slutte å klage. Slutte  å si at det er nytteløst. Jeg må passe meg, forå  kaste bort tiden med slike aktivitet.

«Du har din måte. Jeg har min måte. Den rette måten, den riktige måten, og den eneste måten, eksisterer ikke.»
Nietzsche

Mer enn noe annet er det viktig  å pleie lidenskapen. Den gjør meg immun mot utbrenthet. Jeg har oppdaget viktigheten av å elske det jeg gjør. Jeg har lært hvordan jeg skal holde lidenskapen intakt, den som holder meg i bevegelse. Belønningen er ikke gitt til den som er den smarteste, og heller ikke til den med fordelene i ressurser og posisjon, men til den med lidenskap. Jeg bevarer min lidenskap gjennom å bruke naturen og delta i aktiviteter som gir energi. For meg er det blant annet å gå tur med kameraet mitt.

Det er viktig å gå den andre milen, å overgå forventningene både mine og andres. Mens andre ender opp med en akseptabel løsning, er jeg ikke fornøyd før jeg har oppnådd det utenkelige. Jeg setter forventningene til meg selv høyere enn de som er diktert av mennesker eller situasjoner rundt meg.


Du må ha kaos inne i deg for å føde en dansende stjerne.»
Nietzsche


Jeg må rett og slett begynne å ta affære. Mens andre ofte er fulle av bekymring, frykt og angst, henter jeg frem motet mitt. Det perfekte øyeblikket når alt er trygt og sikkert kommer kanskje aldri, så hvorfor vente på det?

Jeg går med strømmen. Jeg tilpasser meg endringer. Jeg trenger ikke å bli fanget av en uventet dump i veien. Jeg godtar overganger med et optimistisk syn. Det er jo det som gjør livet spennende og magisk.


«Det finnes ingen fakta, bare tolkninger.»
Nietzsche


Det er nødvendig å fortsette helt til slutt. Jeg kan ikke bare sette i gang, jeg må gjøre det  jeg har startet ferdig. Det handler om å være en selvstarter med kapasitet til å ferdigstille det jeg har satt meg fore.

«Hver intensjon er en trigger for transformasjon.»
Deepak Chopra

Tro er det kraftigste verktøyet jeg har. Når jeg tror at noe er umulig, vil troen bryte ned selvtilliten min og snu troen til en selvoppfyllende profeti. Hvis en  med autoritet forteller meg at jeg «ikke kan» gjøre noe, vil jeg ofte  tro det, selv om vedkommendes spådommer ikke er nøyaktige. Og når jeg tror det, vil jeg oppføre meg som om spådommen er sann, og det gjør den til virkelighet. For eksempel, hvis jeg fortalte en annen at: «Det finnes ikke håp for deg,» kan det føre til at vedkommende slutter å prøve, selv om det virkelig er håp.

«Og de som ble sett dansende ble antatt å være gale av de som ikke kunne høre musikken.»
Nietzsche


Tilsvarende positive oppfatninger er like kraftige. Når jeg tror at jeg kan og vil gjøre noe, vil jeg finne måter til å gjøre det umulige mulig.

Som bevis, se bare på historien. Alle mente at det var umulig å reise til månen. Hva om Martin Luther King Jr hadde trodd det var umulig å oppnå borgerrettigheter i USA eller om Gandhi hadde trodd det var umulig å styrte den britiske okkupasjonen av India uten vold?

«Den enkelte har alltid måtte slite for ikke bli overveldet av samfunnets syn. Hvis du prøver det, vil du være ensom ofte, og noen ganger skremt. Men ingen pris er for høy å betale for privilegiet av å eie seg selv. »
Nietzsche


Å tro at noe er mulig, er det første skrittet mot fryktløst å nå målene mine. Fryktløshet er en sinnstilstand, ikke en genetisk egenskap. Jeg kan hente den frem, og styrke den. Det gjør jeg ved å  minne meg selv på alt jeg allerede har oppnådd i livet mitt. Jeg vet at jeg allerede har gjort det umulige mulig flere ganger. Jeg minner meg selv på det hver dag.

«Vi vil gjøre mange flere ting hvis vi ikke tenker på dem som umulige.»
Vince Lombardi

Vi har alle uante krefter i oss, men ofte holder vi dem tilbake i frykt for å ta ansvar for dem og derved miste kontrollen. Vi har alle en healende kraft som kan rette opp ubalanser vi oppdager i oss og rundt oss. Vi mangler ofte tillit til at dette skjer. Vi presser det inn i såkalte etablerte systemer og glemmer vår egen kraft. Det er et dypt og inderlig potensiale i vår menneskelige natur. Et potensiale som vi bare så vidt har begynt å  forstå.

«Hver eneste dag foretar jeg et valg. Et valg som leder meg fremover mot glede og oppfyllelse av drømmer, eller tilbake inn i håpløshet og mismot.»


For meg har det umulige blitt mulig mest ved å lytte til min indre stemme, til intuisjonen min. Jeg merker at jeg blir veiledet på uante måter hver eneste dag. Når jeg våger å stole på denne indre kraften og handle på den, finner jeg alltid frem og det umulige blir mulig. Det er magisk og et løfte jeg har vent meg til å stole på. Det er en kraft gitt meg i kjærlighet. En kraft som vil meg vel, og viser meg vei gjennom de farligste forhold og den mørkeste natt.

Det er gjennom denne kraften, selv det mest umulige blir mulig. Det handler om min villighet til å følge hjertets stemme, uansett hvor umulig det kan synes…..

Jeg våger, og går fremover mot det umulige, i tillit til at kjærlighetskraften som lever i meg og rundt meg, viser meg vei. Magisk.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Lettelse- og tapsfølelse samtidig

Til deg som er i sorgens forgård. Som kjenner lettelse, men også et uendelig tap.

Denne bloggen skrev jeg for lenge siden. Kjenner at jeg skal dele den igjen  i dag. Så her er den.

Jeg skriver til deg her, selv om ikke alle opplever det samme. For meg må budskapet ut. Jeg tror at andre enn deg vil oppleve det jeg skriver som sant. Det handler om hvor viktig det er å ha et avklart forhold til livet. Et forhold som bør avklares jo før jo heller. Ingen vet dagen…..

Et liv er snart over.

Et liv fullt av håp og drømmer.
Drømmer som ikke ble innfridd.
Et liv i bitterhet.
Et liv som tilsynelatende ikke tok noe inn over seg.
Et liv som prøvde å gjøre deg og andre til syndebukker.

Et liv som har gitt deg sorg.
Et liv byggget på livsløgn.
Løgner som holdt hodet løftet uten ydmykhet.

Nå er det for sent å skjønne det.
Det er for sent å forstå.
Det er for sent å be om forsoning.
Det er for sent, og alle rundt vet det.
Et liv godt ment, men levd uten trygghet og nærhet.
Et liv som krevde noe tilbake for å gi.
Et liv som mislyktes fordi døren til kjærlighet og raushet var stengt og forseglet av brutte drømmer, og frykt for ikke å være god nok.

Et liv i angst og skjult sårbarhet.
Et liv med en maske av arroganse og selvsikkerhet.
Men også et liv som gjorde sitt beste ut fra kortene det hadde fått utdelt.
Et liv som ikke klarte å finne formelen for nærhet og lykke.

Et liv med indre uro og savn.
Et liv levd uten å finne veien inn til dypet av sjelen.
Et liv uten å være forankret i kjærlighet, men i en opplevelse av krav og forventninger som ikke ble innfridd verken av seg selv eller andre.

Heldigvis – et liv ikke levd fullstendig uten glede.
Men dessverre et liv med betinget nærhet og kjærlighet.

Hvorfor skriver jeg dette? Det er fordi jeg opplever så sterkt at du kjenner en som har det slik. En som ikke har hatt et godt liv. Ikke har utnyttet mulighetene sine til å leve i kjærlighet. Det har vært så mye som har holdt vedkommende tilbake fra å utfolde seg. Jeg vil at du skal forstå at det ikke er vond vilje, men manglende innsikt og forståelse for livets mysterier som er årsaken, og har gjort deg så vondt. Det har vært ubearbeidede hendelser fra et langt liv som stengte for sannheten. Det gjorde vedkommende bitter og uimottakelig for nærhetens vare og milde omfavnelse.

«Helbredelse er ikke gjort over natten, det er en daglig rensing av smerte, det er en daglig healing av livet ditt.»
Leon Brown


Avstand ble inntatt for å beskytte seg selv, ikke for å holde deg unna. Krav ble løsningen for å kunne holde deg nær. Kjærlighet skjult bak en maske og mur av fordømming og krav. Slik ble du holdt fanget i et grep sterkere enn du kunne klare å frigjøre deg fra. Vit at du var elsket. Vit at det var ukjent territorium, og for vanskelig å uttrykke overfor deg.

Vit at kjærligheten alltid har vært der. Riktignok ikke en uselvisk kjærlighet. Vit at det var kun på denne måten at vedkommende var i stand til å vise deg sitt varme hjerte. Dere har alltid vært knyttet sammen. Mer enn du syntes om. Det har vært ditt lodd å dekke de tapte drømmene og håpet om et godt liv. En altfor stor byrde på dine skuldre.

«Å være den «beste du kan være» er egentlig bare mulig når du er dypt koblet til en annen. Ærefull isolasjon er for planeter, ikke mennesker.»
Sue Johnson


Vit at du har gjort en god jobb. Selv om du er trett og sliten og nesten ikke orker mer, har du vært der og lindret og gjort en annnens endeligt til noe godt og vakkert.

Ikke bebreid deg selv. Ingen kunne gjort det bedre enn deg. Du har gjort ditt beste og det er mer enn godt nok.Forstår du det? Ta det til deg, og hvil i vissheten om at du har vært tilstede ikke bare nå, men gjennom tunge dager og år.

«Gud hører det som ikke er sagt og forstår det som ikke er forklart, for hans kjærlighet virker ikke fra leppene eller fra tankene, men fra hjertet»


Tiden som kommer kan bli tung om du ikke legger fra deg alle bebreidelsene og anklagene. Anklagene du har funnet deg i å få slengt mot deg. «Hva annet kunne jeg ha gjort», har du tenkt så ofte. Vit at du kunne ha gått din vei. Latt vedkommende seile sin egen sjø. Vedkommende som har gjort deg så mye vondt uten selv å forstå det helt ut.

Våg å kjenne på lettelsen. Det er lov og svært forståelig etter alt du har vært gjennom. Tillat deg å kjenne på sorgen, på en tapt drøm, ikke bare for deg, men også for livet som er i ferd med å ebbe ut.

Tillat deg å kjenne på gleden over livet. Gleden over at du ikke har båret hat i hjertet ditt, men et ærlig og oppriktig ønske om å være til hjelp og støtte. Det har du klart, og gjort den siste tiden så god som overhode mulig både for deg, den det gjelder og alle andre som er i nærheten.

«Du kan ikke utvikle deg med mindre du er villig til å endre deg. Du vil aldri forbedre deg, hvis du alltid klamrer deg til det som var.»
Leon Brown


Hvil deg litt.

Så kan du våge deg ut i livet igjen. Gled deg over livet magiske muligheter som står klar for deg.Takk for at du har fått være en så sterk og tydelig omsorgsperson for en du bryr deg om. Du har med overmål bevist hvor store omsorgsevner du har. Jeg vet at mange har lagt merke til det. Mange beundrer deg for det.

Jeg vet også at selv om du er trett, ville du ikke ha vært det foruten. Du har vokst som menneske, og funnet inn til mange sannheter om deg selv som du før ikke så, eller ikke tillot deg å se. Din indre opprydding gjennom denne vanskelige tiden har båret frukter. Sårbarheten som du var så redd noen skulle se, viser du frem oftere enn før.

Du er i ferd med å finne din sannhet, og våge å vise den frem mer og mer. Det gjør deg godt. Du kjenner at du vokser i kraft og innsikt.

Ditt hjertes skjulte skatter kommer frem fra sine lønnkamre og forgyller dagen din. Og mest av alt, oppdager du at det ikke er farlig å være den du er. Du er mer enn god nok som deg selv.

«Kjærlighet er en konstant prosess av tilpasning, koble til, gå glipp av og feiltolke signaler, frakobling, reparasjon, og finne en dypere forbindelse.
Det er en dans av møter og avskjeder og å finne hverandre igjen. Minutt for minutt og dag for dag.»
SueJohnson


Livet er en dans, en dans i stadig endring. Med prøving og feilig, og prøving og feiling igjen. En dans som blir bedre og mer fullendt med øvelse. En dans som ekspanderer og blir magisk når du har tillit til livet.

Du holder på å avslutte et tema i dansen som har fulgt deg lenge, altfor lenge. Et nytt tema fyller dansen. Et tema fylt av tillit til livet og kjærligheten. Jeg vet det. For jeg ser det.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/SynnasverdenS

Til deg igjen

Kjære deg. I dag skriver jeg til deg igjen.

Slutt!Slutt å plante fortvilelsens frø.

Enten håper du  eller så fortviler du. Det er så enkelt, og hvilke frø som vil blomstre er helt avhengig av  hvilke frø du velger å plante og pleie.

Hvordan kan jeg hjelpe deg med det jeg skriver i bloggen min, undrer jeg?

Noen svar fant jeg blant annet hos forfatteren Guy Finley. Atter andre svar, bare finnes inne i meg. Merkelig, men slik opplever jeg det.

Så nå er jeg klar for å skrive det jeg vet du trenger i dag.

Av og til vet du i hjertet ditt at du må holde det gående, men kroppen din får bare ikke meldingen. Du strever og sliter deg ut uten glede, og du kjenner deg mer og mer sliten og utenfor deg selv.

Når du har det slik, kan en bedre selvforståelse åpne opp og bære deg gjennom de lukkede dørene i sinnet ditt. Nøkkelen er å gi fra deg din selvlagde og selvbegrensende verden. Du trenger å gi deg over til en vilje om å holde det gående, selv når det «føles» som alt er negativt rundt deg eller at du opplever deg «på stedet hvil». Tanken på å trekke deg tilbake er et uheldig alternativ som oppstår bare når du har en mangelfull  forståelse av en gitt situasjon. Det er her en bedre selvinnsikt blir så viktig for din virkelige indre fremgang.

Hver innsats du gjør over tid for å vokse og hjelpe frem en reell endring i deg, tvinger frem en rekke negative tanker og følelser. Disse tankene og følelsene kan ikke vente med å påpeke hvorfor livet ditt er så negativt og vondt og at du like godt kan gi deg over.

Jeg vet at du som jeg, ofte har hørt slike negative stemmer som forteller deg at «det går ikke an». De roper, «gi deg», «hvorfor prøve?» «det er for tøft», om igjen og om igjen som en evig runddans av repetisjoner. I første omgang opplever du kanskje at disse indre stemmene har dine beste interesser i tankene. Men de lyver. Å se sannheten i dette bedraget er viktig når du ønsker å vinne over alt det du opplever som negativt i deg selv og som du ikke klarer å få bukt med.

Du trenger bare å fortsette med ditt ønske om å våkne opp, gi slipp og kjenne sannheten som er der på tross av dine sterke protester.

«Du vil oppdage at alt det negative som du tenkte og følte om deg selv, bare er klagende stemmer av frykt. Det  har de alltid vært! De er ikke vennene dine. Faktisk er deres eneste  oppgave å se til at du slår tilbake. Disse voldsomme, men falske demonene utfører sin oppgave ved  at de får deg til å  oppdage at du ikke kan gå videre når  de  blokkerer veien.»
Gay Finley

Her er den magiske og hemmelige måten bedre selvinnsikt «redder» deg  når du oppdager den. Du trenger ikke å «gjøre» noe annet. Din del i prosessen er ferdig. Alt du trenger å gjøre er å lytte til stemmen til sannheten  i deg, og gjøre det den ber deg om å gjøre. Du trenger ikke å gjøre noe med det som forsøker å forstyrre deg. Du er trygg i ditt bevisste forhold til  frykten din. Du vet  bedre enn å løpe fra den ene skremmende tvilen og rett i armene på en annen.

Øv deg på å praktisere tålmodighet nå når du opplever tøffe øyeblikk i livet. Husk at indre fremgang ikke blir målt etter hva du gjør med alle de skremmende tankene eller følelsene dine, men etter hvor godt du forstår at det er ingenting som må gjøres med den vanskelige og mørke situasjonen du er inne i, foruten å holde deg våken og på vakt. Uansett hva som prøver å skremme deg eller gjøre deg fortvilet, vil etter hvert forsvinne ut i intet fra der det kom fra. La verden inne i deg fortsette å leve. Alt du trenger å gjøre, er å handle fra det du kan se er sant. Så, akkurat som sollys, kommer seieren til deg.

Jeg vet at du gjenopplever utryggheten fra barndommen din. Jeg vet at du følte deg forlatt og alene. De som skulle ha vært der for deg, hadde mer enn nok med seg selv. De glemte at du trang nærhet og varme. De var selv på leting etter den samme tryggheten.

Så ble også den lille tryggheten du tross alt hadde, borte. Den eneste tryggheten du følte du hadde ble tatt fra deg. Det kjentes som et stort svik. Hvordan kunne du forstå livets gåter, sykluser og hendelser når du bare var et lite barn.

Du løste alt med å bli en som ga, en som ga til andre. Alltid satte du deg selv i siste rekke. Du fortjente ikke noe annet, var din konklusjon. Ved å gi, kunne du stilne noe av din egen smerte og frykt for å bli etterlatt alene. Samtidig, ga det å gi  stor glede, og livet kjentes meningsfylt i og rundt deg.

Det fungerte, men bare til en viss grad. Om igjen og om igjen ble du latt alene på ulike nivåer og i ulike situasjoner. Den indre ensomheten din vokste seg stor og ble som en mørk sky som omga deg. Den ble en selvoppfyllende profeti.

Heldigvis fant du en indre styrke som bar deg gjennom livets mange nederlag og også en god del seire. Glem ikke det, kjære deg.

Nå holder du igjen på å miste det som lenge har vært både tryggheten og akilleshælen din. Du står ved et veiskille. En epoke er ugjenkallelig over. Du kan velge hvilken retning du vil fortsette på. Friheten lokker, men våger du?

Se innover i deg selv. Se at du har alt du trenger der inne. Du er god nok som du er. Ikke la deg skremme av de negative stemmene og følelsene som vil begrense deg. Gleden er der lang bak all smerten du kjenner på. Kjærligheten du bærer i hjertet ditt vil gi deg svaret. Grip den. Jeg vet at når du har valgt, vil livet ditt bli magisk. En ny verden åpner seg for deg uten de gamle begrensningene som har holdt deg tilbake fra å glede deg over livet.

«Begrensninger i deg selv vil begrense mulighetene dine. Se inn i den indre dialogen din, og om nødvendig, endre den.»


Alle de vonde minnene og stemmene som har holdt deg tilbake fra å leve et liv uten frykt, blir som ved et trylleslag dekket av tåke. Ut fra tåken ser du at de faller til jorden, omgjort til magisk glitrende stjernestøv. Det er solen som sender sine gylne stråler, og forgyller og opplyser dem. Tåken letner og lar deg stå trygg og vakker i lyset, omgitt av solens magiske og  gylne stråler.

Det som har vært din svakhet, er omgjort til visdom og styrke. Livet er ditt. Du eier det. Grip det og del det av hele ditt herte med verden rundt deg.

Sorgen legger seg snart. Da ser du stjernestøvet som glitrer rundt deg i solskinnet. Du er ivaretatt. Tro det, alltid.

Jeg ønsker deg en flott dag. Bruk den gjerne til litt meditasjon og gode tanker.

Ikke la noe vippe deg av pinnen. Lytt til deg selv i stillhet. Se din innvendige skjønnhet og fortsett med det du holder på med.

Namaste!

Lytt til denne vakre vokalen Adiemus og se alle de vakre bildene.

Adiemus betyr:

«Vi vil holde oss nær, vi vil nærme oss»eller» vi vil ta i besittelse. »

Det passer godt til budskapet mitt:»Jeg ser deg og jeg bryr meg om deg.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Til deg

«Det bare du ser, er ikke tilfeldig, gi det stor oppmerksomhet.»
Kim Bayne


I dag er en av de dagene da jeg skal skrive til deg. Jeg forsto det her om dagen da jeg så for meg alt kaoset som er rundt deg. Siden har jeg ikke kunnet slippe taket i det jeg vet at du opplever.

Hvordan jeg vet det. Aner ikke.  Jeg så det bare.

«Ingen port er bredere enn selvfrelsen.
Ingen er trangere enn selverkjennelsen.»
Peter Halldorf


Å be om råd og selverkjennelse går hånd i hånd. Det betyr at jeg må være ærlig. Hva er det som  opptar meg? Hvor er tankene mine? Hvilke fordommer har jeg? Er jeg sint på høyere makter? På meg selv? På noen andre? Hvilke spørsmål har jeg? Er det noe jeg ikke tør å snakke og be om?

Jeg blir mer og mer klar over at jeg er elsket. Elsket av en kraft som ser alt jeg er, alt jeg kunne vært, og alt jeg ikke er. Det samme vil du forstå og oppdage. Kanskje ikke akkurat i dag, men ….snart.

I åndelig forstand er det ingen avstand mellom oss, selv om du er langt borte. En tanke når deg like raskt som om du var rett ved siden av meg. Tanken bærer ropet fra hjertet, rent og umiddelbart over store avstander. Den blir båret fra mitt til ditt hjerte på en stjernebro. En stjernebro som  på himmelen blir til et morgengry malt gjennom et magisk, vakker, fargesprakende lys.  Tenk deg at himmelen er  pakket godt rundt oss og holder oss tett inntil seg, mens solens varme stråler tiner isen rundt hjertene våre.

«Bare når vi erkjenner vår tilknytning til naturen kan reell endring begynne.»
Thich Nhat Hanh

Jeg opplever en følelse av dyp beundring og kjærlighet når jeg ser hvor harmonisk og vakkert det er i naturen. En enkel gren med epeblomster, et sneglehus, en vakker og spesielt utformet stein,  eller vingen til en sommerfugl vitner om naturens  utrolige kreativitet.

Når jeg virkelig ser og forstår naturen, fødes kjærligheten i hjertet mitt. Jeg føler meg  tilkoblet. Det er hva kjærlighet handler om,  å være ett, å kunne samhandle og nyte.

Jeg vet at du føler deg isolert og ensom. Du har arbeidet for hardt, er rastløs og distrahert, og mister deg selv i bekymring og konflikter med dine nærmeste. Men naturen er alltid der, gir alt du trenger,  livgivende frø og næring, forfriskende elver og bekker, vakre skoger, majestetiske snødekte fjelltopper, gledefylt fuglesang ved daggry og mye, mye mer.

Den holder deg tett inntil hjertet sitt.

Jeg tar det jeg så om situasjonen din alvorlig. Jeg vet at det har betydning og jeg vil så gjerne gi deg noen lindrende ord som kan hjelpe deg i situasjonen du er oppe i.

Jeg tror at en  sterk tilknytning til et annet menneske  har avdekket uløste emosjonelle sider i deg. Et sterkt lys skinner på de mørke stedene inne i deg akkurat nå. Dette lyset kan fremme  og gi grobunn til personlig vekst om du velger å bruke det som en oppvekker. Tiknytningen har lenge vært en giftig forbindelse maskert som noe positivt. Den har etterlatt deg på en destruktiv slagmark med liten mulighet for utvikling og gitt deg mange problemer. Er det ikke slik det er, eller ….?

Du trenger å gå der hvor du kan vokse …

Du har kledd deg i rustning fordi du er redd for hjertet ditt, du er redd for å styrke det feminine i deg, du er redd for å overgi ditt egoskjold til noe dypere, sannere, mer dyptfølt. Det du ikke vet er at det mannlige og feminine er uløselig knyttet sammen, så knyttet sammen at når du benekter noe av dette så fengsler og rakker du ned på din egen bevissthet.

Det er tid for et nytt paradigme i livet ditt, et som ærer visdommen av både det feminine og det maskuline, et som feirer en modig vilje til å skape gode kjærlige relasjoner og medfølelse med andre.

«Gjenskap livet ditt, alltid, alltid. Fjern steinene, plant rosebusker og lag søtsaker. Begynn på nytt.»
Cora Coraline


Du har alltid et valg og nye muligheter. Det er alltid en dør du kan åpne. Nye muligheter finnes …. alltid. Åpne deg opp. Gå videre. Lukk igjen.

Jeg tror at du trenger en liten vekker på at du alltid har muligheten til å åpne en dør, lukke en annen. Og gå videre. Uansett hva, så har du et valg. Og det tror jeg at du har glemt akkurat nå. Det er du som har valget og som må ta ansvaret ut fra det livet du lever. Du kunne ønsket deg et annet sted kanskje, at alt var annerledes. Valgene må uansett tas fra det stedet du er på nå.

Jeg vet at du har hengt deg opp i de stengte dørene. Det som ikke fungerer, det som ikke går som du har tenkt og trodd. Og da ser du ikke de dørene som åpner seg og gir nye muligheter. Noen ganger trenger du hjelp fra andre til å se mulighetene som faktisk er der. Jeg vet at de finnes og at du kjenner mennesker, som mer enn noe annet vil støtte og hjelpe deg, om du strekker ut en hånd ……

Det krever mot, jeg vet det. Jeg vet også at du har mot. Ta det første skrittet og strekk ut en hånd. Du vil ikke angre på det.

«En stjerne faller fra himmelen og inn i hendene dine. Så siver den gjennom årene dine og svømmer inni  blodet ditt og blir en del av deg. Og så må du plassere den tilbake på himmelen. Og det er det mest smertefulle du noensinne har måttet gjøre og som du noensinne har gjort. Men det som er ditt er ditt. Enten den er oppe i himmelen eller her i dine hender. Og en dag, vil den falle ned fra himmelen og treffer deg i hodet virkelig hardt og da, vil du ikke trenge å plassere den tilbake på himmelen igjen.»
C. JoyBell C


Du opplever noen triste, blå dager akkurat nå.  Livets byrder har hopet seg opp rundt deg og du er oppbrukt fra å håndtere en krise som tilsynelatende aldri går over.

Gjør noe bare en liten smule annerledes, en liten smule mer selvelskende, en liten smule med mer omsorg for deg selv. Ta noen ekstra minutter i en varm dusj. Ta en tur ut selv om du ikke har lyst. Lag deg en kopp te. Kjøp deg en bukett med påskeliljer eller forglemmegei. Bruk noen minutter på å lese en bok som bygger deg opp, eller ring en venn.

Ta noen dype åndedrag og innse at ingenting noensinne forblir det samme. Du ønsker at det gode i livet skal vare evig, og at det vonde skal gå bort  eller ikke skje i det hele tatt. Den eneste virkelige garantien er at alt er i endring rundt deg.

Nå ut til noen andre.  Å vise medfølelse overfor andre er en fantastisk måte for å løfte din egen stemning. Jeg har ingen anelse om hvorfor dette fungerer, men det gjør det.

Gjør noe annerledes. Bryt din egen rutine. Hvorfor dette fungerer er fasinerende. Når du bryter rutinene dine, blir sporene i hjernen din ristet litt opp. De får litt panikk, som «Hei! Hva skjer her? «Og dette skiftet i fokus kan være akkurat nok til at du bokstavelig talt glemmer at du føler deg blå.

Tenk på noe du er takknemlig for i livet ditt akkurat nå. Selv om det er enkle ting. Luft, vann, mat, solskinn, et hjem, en bil. Spiller ingen rolle. Gjør dem til noe du virkelig kan være fornøyd med, selv for et mikrosekund.

«Jeg elsker stjernene.
Fordi de ikke kan si noe.
Jeg elsker stjernene.
Fordi de ikke dømmer noen.»
Natsuki Takaya


Livet er ofte vanskelig.

Fortvilelse. Problemer uten  enkle svar. Hjerteskjærende tap.

Jeg vet hvordan det er å føle seg hjelpeløs i møte med katastrofale problemer, ødeleggende sykdom, uventede avskjeder eller uutholdelige tap.

Det er ikke alltid lett å ta deg sammen når du føler deg knust og fortapt eller når det føles som du ikke orker å ta beslutningen som du vet du trenger, men som du ikke føler at du makter å ta.

Og uansett hvor sterk du normalt er, kan uventede utfordringer, og tøffe tider gjøre deg usikker, hjelpeløs, lammet.

Husk alltid …

De gangene du har vært redd og engstelig før. De gangene du var så overveldet at det var vanskelig å komme deg ut av sengen, men du gjorde det likevel.

Livet vil gå videre. Livet stopper ikke og er uavhengig av hva som skjer med deg.

Stol på at du vil overleve dette også.

Ha dette i tankene … du vil klare det. Hvis du ikke kan tro det akkurat nå. Tro på min tro.

Innrøm at du lider.

Du trenger ikke å fortelle noen at du lider når du er fylt med sorg over tapet av en kjær. Det er klart for alle.

Det som er mindre klart for andre er at du lider fordi du satte ditt hjerte og sjel inn i noe, og det gikk rett vest. Du har følt deg syk, deprimert, og arbeidet med å håndtere det vanskelige  som nær har revet deg i filler.

Du trenger andre.

Du trenger en hånd å holde i, spesielt i mørket. Du trenger å vite at du ikke er alene. Det er sannhet i det gamle ordtaket at:

«Et problem delt er en bekymring halvert.»


Når du strekker deg ut, har andre en tendens til å strekke seg mot deg også.  Prøv det. Du vil bli overrasket over nivået på støtten som kommer din vei.

Å presse deg gjennom motgangen du opplever er ikke svaret. Du har presser deg selv så altfor lenge. Presset for å komme over det vonde, presset for å komme gjennom det vonde, presset deg selv til et punkt av fysisk, følelsesmessig og åndelig utmattelse.

Du har brukt opp livskraften og energien din uten å bli fornyet eller fått ny kraft.

«Jeg liker natten. Uten mørket, ville vi aldri se stjernene.«
Stephenie Meyer


Hver tanke, hver følelse du hadde i håndteringen av utfordringene dine, har en energi og en effekt på deg. Om du fortsetter å presse på, skaper du mer stress, og gjør kampen enda verre.

Det trenger du ikke.

Gi deg selv en sjanse. Gi deg selv tid til å oppdatere og fornye livskraften og energien din.

Bruk naturen. Den har en livgivende kraft og energi som vil gjøre deg godt. Ta deg tid til stille stunder for deg selv.

Uansett  problemet ditt, behold troen. Dine mest vanskelige stunder kan føre til dine beste opplevelser. Jeg vet at det høres klisjeaktig ut, men det er sant uansett. Jeg har opplevd det mange ganger i mitt liv.

Du er inne i en vanskelig tid. Vær tålmodig og medfølende med deg selv.

Snart er du klar til å plukke opp bitene, og klar til å si: «Uansett hvor vanskelig dette er, kommer jeg til å gå videre.»

Og du vil gå videre.

«Det er på tide å lytte til dem som tror på deg når du ikke tror på deg selv. Noen ganger ser du i speilet, og det er tåkelagt. Du får tilbake et uskarpt bilde, men de  som kjenner deg og elsker deg ser den virkelige deg. Noen ganger må du stole på dem som er der for deg i dine mørkeste stunder for å finne ut hvor mye lys som finnes i deg.»
Lee Goff


Nøkkelen til fremdrift er en dag av gangen. Gjennom et øyeblikk av gangen kan du bygge deg opp igjen. Gjør det som må gjøres i dag, ikke fokuser på i morgen eller neste uke.

Fremtiden vil ikke kommer på en gang, men stadig en dag om gangen. Og for nå, bare å komme gjennom dagen er alt du trenger å fokusere på.

Sannheten er at ingenting varer evig, inkludert smerte.

Selv dine mørkeste øyeblikk varer ikke for evig. Det er viktig at du ikke bruker all din energi på å fokusere på fortiden. Ikke mist håpet som sier at du vil klare deg gjennom dette også.

Det er vanskelig å tro på noe bedre. Det er vanskelig å tro at livet vil bli enklere fordi du ser  verden gjennom det du mangler, gjennom tapet ditt, gjennom begrensningene dine og naturligvis fra det perspektivet, virker det umulig.

Men du er mer enn et fysisk vesen, du er et åndelig vesen også.

Hemmeligheten er å fjerne oppmerksomheten fra din nåværende virkelighet.

Hvordan?

Hver dag rett oppmerksomheten din fra den ytre verdens virkelighet, og ved hjelp av kraften i fantasien din, se deg selv oppleve det du mest av alt ønsker å oppleve.

Pust dypt. Pust inn frisk livgivende energi.

For en liten stund er du og ditt ideal ett. For en liten stund, vet  du at du har noe som er uendelig mer kraftfullt enn noe problem eller hjertesorg.

Våg å tro, og du vil bli en magnet for mirakler, for en ny sinnstilstand som, akkurat nå, eksisterer bare i fantasien din.

Det handler om å begynne på nytt et steg om gangen, og til slutt, når du ser deg tilbake, vil du se at du har klatret  opp og over et fjell smerte og vonde minner.

Du vet at du har tatt den riktige avgjørelsen når det er fred i hjertet ditt. Når du har sluttet å lytte til det andre sier at du bør gjøre. Når du lytter til ditt eget hjerte. Det er bare noen få mennesker i denne verden som er helt sanne overfor deg, og du vil være en av dem. Du vil lytte til din egen stemme, din egen sjel, og ikke lytte til formanende råd fra andre. Innerst inne, vet du hva du vil, og du lar ingen andre bestemme det for deg.

Jeg vet at du vil bevege deg ut på stjernebroen snart. Jeg vet at du vil oppleve livets magi igjen. Jeg vet at himmelen hvelver seg over deg og gir deg trøst og støtte. Gjennom sitt fargesprakende fyrverkeri når solen stiger opp, eller går ned i horisonten, bekrefter den sin omsorg for deg. Er ikke livet magisk og vakkert? Jeg har sett det alt sammen. Og det samme vil du.

«Magi eksisterer. Hvem kan tvile på det, når det er regnbuer og ville blomster, musikk av vinden og stillheten fra stjernene? Alle som har elsket har blitt berørt av magi. Det er en så enkel og en slik ekstraordinær del av livene vi lever.«
Nora Roberts


Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Det hjertet utstråler

«Hjertet er kompasset ditt.
Sett kursen i den retningen hjertet viser deg. Det vil lede deg dit du er ment å gå.»


For meg har det vært en merkelig opplevelse å få en oversikt over det som opptok meg samme dato de foregående årene. FB gir meg en slik oppdatering hver dag. I tillegg tar jeg en titt på hvilke blogger jeg skrev. Jeg har oppdaget en slags synkronitet. Det som opptok meg for nøyaktig et år siden, to år siden osv. er det samme som opptar meg akkurat nå. Det skjer ikke hver dag, men så ofte at jeg undres.

Samtidig kan jeg se en utvikling i måten jeg tenker, og håndterer det som opptar og utfordrer meg. Jeg har ofte forstått og delvis fulgt retningen jeg trenger å gå, men løsningen og å våge å leve den ut, har kommet langsomt og utviklet seg gjennom år.  Det spesielle er at syklussene er så tydelige. Det går mer og mer opp for meg at tidsaspektet ikke er lineært. Det er som en spiral som kommer tilbake til samme sted med visse mellomrom, men på et dypere nivå. Jeg oppdager at også du, du forstår det om det er deg jeg mener,  følger tilnærmet den samme syklusen. Ikke alltid i samme spiralrunde, men alltid ganske sammenfallende. Spennende og nesten utrolig.

Jeg merker det på flere livsområder. For eksempel kan jeg få et bilde, ha en drøm, få et varsel i en eller annen form som jeg tolker. Det gir mening for meg, og jeg jobber med meg selv ut fra det jeg har fått og forstått. Så neste år, to eller tre år etter, opplever jeg det samme, men i et annet og mer utdypet perspektiv. Det jeg først så og forsto, var så langt jeg kunne forstå der og da. Nå når jeg er kommet lenger i min egen utvikling, klarer jeg å se alt i et litt annet perspektiv. For meg kan det sammenlignes med å åpne en Matrjosjkadukke. For hvert lag kommer jeg litt lenger inn. Jeg blir mer og mer spent på den innerste minste dukken, hva den vil avdekke og når vil jeg være fremme, når jeg når regnbuens fot?

«Det er ikke det som skjer med deg, men hvordan du reagerer på det som teller.»
Epiktet


Skal jeg være ærlig tror jeg at livet alltid vil være underveis. Det er slik livets magi er. Det opererer i sykluser og avdekker stadig flere, og dypere hemmeligheter, som gir trygghet og visdom i kjærlighet.

Jeg har noe å feire hver dag!

«Vår frihet ligger i å være åpne kontinuerlig, ikke bare til livets endringer, men også til det guddommelige lyset i oss og andre.»
Peter Santos


Livet blir rikere og er i stadig utvikling og endring Jeg merker at perspektivet mitt endrer seg i samme takt. Hver dag inneholder ny magi, nye muligheter, og holder meg i spenning og undring over  å være til. Jeg vil så gjerne feire at når jeg er sann mot meg selv, mottar jeg konstant kjærlighet og støtte. Jeg oppdager at denne kjernen i meg er frihet, kjærlighet og glede. Dette er den mest oppløftende sannheten jeg kan følge.

«Frykt ikke for å være eksentrisk i mening,
for hver mening som nå er akseptert, var en gang eksentrisk. »
Bertrand Russell


Nesten hver dag får jeg en uventet overraskelse eller to. Så, hvorfor er jeg stadig overrasket, når noe jeg i første omgang opplever som negativt skjer? Utrolig nok er jeg ofte like overrasket når noe positivt og magisk skjer? Merkelig

Mens jeg reflekterer over dette, faller blikket mitt på noe som Debbie Hampton har skrevet. Det passer godt inn i tankerekken min, og derfor bruker jeg noe av hennes visdom i de følgende refleksjonene sammen med mine egne erfaringer. Igjen et synkront sammentreff som forsterker, og understreker min egen tanke og utvikling.

Jeg har innsett at livet i dag, ikke alltid er slik jeg drømmer om at det skal være. Det bare er slik det er. Jeg kan lindre nesten all smerte og lidelse ved å  bevisst akseptere og åpne meg for det som utfolder seg her og nå. Mange filosofier sier, og jeg har begynt å forstå, at emosjonell smerte og lidelse kommer fra å ha en tilknytning til tanker om hva som kan skje, ikke hva som faktisk skjer. Smerter oppstår i rommet mellom tanker og virkelighet.

«Tro, ikke på mørket når lyset går ned i skumringens fang…
Alltid er det på jorden et sted . . . soloppgang.»
Andrè Bjerke

Det hjelper å minne meg selv på, at  det som skjer ikke er negativt, med mindre jeg får det til å bli negativt.

Jeg husker på å ta et dypt innpust med et påfølgende like dypt utpust, for så å ta en pause. Så endrer jeg min første antakelse og reaksjon, og lar hendelsene utfolder seg. Da er jeg åpen for muligheter og goder,  og endrer dramatisk hvordan jeg opplever omstendighetene. Bare ved å endre tenkning, kan jeg forvandle et problem til noe annet. Og det er helt opp til meg.

Uønskede ting skjer, uansett hvilken merkelapp  jeg setter på dem. Men jeg kan drastisk redusere  både smerte og stress, mens jeg går gjennom slike situasjoner, ved å jobbe med perspektivet og tankene mine i forhold til det jeg opplever.

«Problemet er å forvente noe annet og tenke at det å ha problemer er et problem.»
Theodore Isaac Rubin


For min egen sikkerhet, er hjernen stadig på utkikk etter noe som kan utgjøre en trussel. Den har også et innebygd negativt modus som sier at det er bedre å feile på grunn av forsiktighet enn å bli spist opp. Det er hjernens naturlige tendens til å reagere, heller enn å svare rolig. Den kan heldigvis trenes til å reagere annerledes.

Det er nødvendig å lære å observere tanker og bekymringer, distansere meg fra dem, og ikke la dem overvelde meg. Med andre ord snu tanker og oppfatninger rundt og se på dem objektivt fra alle vinkler. Er dette virkelig et problem, eller er det bare noe nytt og ukjent?

Når et problem oppstår, endrer jeg bevisst perspektiv ved å se etter det gode i situasjonen, undres, og ser etter mulige positive resultater, og lar være å fylle på med negative tanker eller spådommer. Jeg vet at det er vanskelig, men med øvelse går det, faktisk.

«Mirakler finnes alle steder rundt oss, tegn fra Gud viser oss veien, engler trygler om å bli hørt, men vi gir lite oppmerksomhet til dem fordi vi har lært at vi må følge visse formler og regler hvis vi ønsker å finne Gud. Vi anerkjenner ikke at Gud er overalt hvor vi tillater ham å gå inn.»
Paulo Coelho


I stedet for å la tankene løpe løpsk, konsentrerer jeg meg om her og nå. Når tankene vandrer, henter jeg dem tilbake, en praksis i mindfulness som roer hjernen. Jeg erkjenner at uansett hva som skjer, er jeg ok i dette øyeblikket

Hjernen krever kontroll, og føles gladere og roligere når den oppfatter at den har mer kontroll, selv om det bare er en illusjon. Derfor unngår jeg mest mulig å forestille meg det verst tenkelige, og gir oppmerksomhet til det jeg har kontroll over. Når jeg slutter å kaste bort energi på å bekymre meg, vil jeg føle meg bedre og dermed frigjøre energi til å se muligheter.

«Begrensninger kan bare være sanne så lenge vi tror på dem. Tro på deg selv i stedet. Utrolige ting vil skje.»
Doe Zantamata


Det er stor makt som følger med å si jeg elsker livet. Fordi i retur, elsker livet meg. Derfor er det så viktig å skape et liv jeg elsker med lidenskap, tillit og hensikt.

I stedet for å kjempe i mot, er det nødvendig å unngå å prøve å kontrollere, eller kjenne meg nedstemt over det jeg vanligvis ser på som problemer, men heller prøve å se dem som en del av livet. Når jeg slutter å tenke på dem som et problem, er de ikke et problem lenger.

Ofte opplever jeg at det jeg ser på som verdens undergang, faktisk var ganske kult, et lykketreff.

«Håp er som lyktestolper
på høstgrå veistrekninger.

Håp er som stjerneskudd
i kalde vinernetter.

Håp er som blomsterknopper – blåveisknopper
etter smeltet vårsnø.

Håp er som roseportaler
over helt vanlige hverdager.

Håp er som hvite madonnaliljer
på menneskenes krigsstier.

Håp er vår herres mektige hender
som skaper broer over stygge stup.

Håp er.»
Ragnhild Bakke Waale

Av erfaring har jeg lært, å ikke engang anta at jeg vet hva som kommer til å bli et problem … eller en mulighet. Det jeg liker, ønsker og tror at jeg trenger, kommer ikke alltid til å gi vekst, eller få meg til å komme meg videre mot målet jeg drømmer om.

Et problem er faktisk bare en del av livet. Når jeg har fått det under hunden, slutter det å være et problem. Det blir på magisk vis en mulighet.

«Jeg opplever ofte at mennesker forveksler indre fred med en følelse av følelsesløshet når noe går galt. I slike tilfeller er indre fred en tillatelse for ødeleggelse: Den urokkelige optimisten vil late som at skogen ikke brenner, enten fordi han er for lat eller for redd til å gå og slukke ilden.»
Criss Jami

I forlengelsen av refleksjonene ovenfor, ser jeg på frykt, ikke bare som en negativ følelse. Den er et verktøy jeg kan bruke for å lære mer om meg selv. Den er her for en grunn. Den er tilstede i livet mitt for at jeg skal vokse som menneske. Den er drivstoffet som fører meg stadig lenger inn til den siste dukken, der kjærlighetens klare og rene kilde finnes.

«Det virker alltid umulig før det er gjort.»
Nelson Mandela


Ved å anerkjenne frykten, redusere jeg makten den har hatt over meg. Frykt kan ikke leve der det er kjærlighet. Så ved å omfavne frykten og omfavne den med kjærlige energier, gjør jeg det umulig for den å eksistere. De kjærlige energiene i hjertet mitt gjør det mulig for meg å gå gjennom  frykten. Jeg gjør det mulig å leve det livet jeg var ment å leve, i stedet for det livet jeg lever, fordi jeg har vært redd for å leve.

«Grip mulighetene
Så du sommerfuglen?

Den danset forbi vinduet ditt,
Flagret florlett som solgangsbrisen,
Smilte litt med fargene sine,
Vippet varsomt på fredsrosen
Og virvlet videre i sommerkvelden.

Lukk opp dørene dine
Og løp ut til sommerfuglene!»
Ragnhild Bakke Waale

Følgende øvelsen har hjulpet meg til å omfavne og gi slipp på frykten jeg opplever i ulike situasjoner. Den hjelper meg til å visualisere frykt og omdanne den til kjærlighet. Slik griper jeg mulighetene som alltid finnes rundt meg.

Ta noen dype åndedrag. Inn og ut. Inn og ut. Og gjenta til du føler deg avslappet og sentrert.

Og nå, lukk øynene og forestill deg at du er i en boble som er fylt med lys – et hvitt lys som er varm og utstråler kjærlighet. Du er i sentrum, og dette lyset er rundt deg. Du flyter inni denne vakre hvite boblen,  fredelig og rolig.

Forestill deg nå at du skanner gjennom hele kroppen din, på jakt etter  frykten din. Du starter med tærne og jobber deg oppover – samler opp frykten og flytter alt til toppen av hodet. Og så forestill deg at kronen av hodet ditt åpner seg og du tillater  frykten å komme inn i boblen.

Du ser ordene som beskriver frykten flyte rundt. For eksempel, hvis du er redd for å snakke offentlig, vil du se disse ordene, osv.

Og nå tenk deg at du tillater denne boblens kjærlige energi å suge opp og omfavne denne frykten. Tenk deg at denne frykten ikke kan eksistere på en slik kjærlig plass, den er rett og slett blitt absorbert av lyset som er rundt deg.

Og du gjør dette med all frykten din, en etter en, til all frykten absorberes – til all frykt blir lys. Inntil all frykt blir kjærlighet.

Og så ta flere dype åndedrag. Og bare vær på dette kjærlige stedet litt til. Og når du er klar, åpne øynene og nyt følelsen av letthet som har kommet over deg!

Jeg gjentar denne øvelsen hver gang jeg føler at  frykten er i ferd med å ta over. Jeg omfavner den og deretter lar den oppløses i kjærlighet.

«Troen skaper håp og med håpet kommer smil, og gleden gjør det lett å la tvilen få en hvil.»
Ann-Heidrun Skår


Livet kjennes som en stor og mektig spiral. Som Matrjosjkadukken, åpner jeg meg for nye innsikter og visdom. Jeg innser at jeg må legge bort en stor drøm. Den er ikke klar for dagens lys enda. Det er ikke dermed sagt at den ikke vil bli til virkelighet, ja kanskje snart. Men tid er ikke linjeær for universet, og dermed umulig å spå om.

Jeg har kjent på en motløshet, en manglende tro på prosessen som skal lede meg frem til drømmen min og en følelse av  å ha mislykket. Jeg holdes tilbake av gamle mønstre, som får meg til å tvile på meg selv, min egen verdi og hva jeg er i stand til å utrette. Jeg vet innerst inne at jeg må gjøre de endringene som hjertet mitt krever av meg.

Jeg vil ikke bruke tankemessig energi på å grave meg ned i detaljer som hindrer meg i å se det store bildet.  Bildet som jeg trenger å se for å gjenvinne troen på meg selv og prosessen min. Jeg ønsker å være i flyt, og bli ledet i tillit til at  magi fyller livet mitt. I stedet for å se begrensningene for å nå drømmen min, gjør jeg mitt beste for å se mulighetene som kan åpne nye og konstruktive veier for meg.

Jeg trenger å ha tillit til den jeg er, hvor jeg står og prosessen min. Jeg må finne en løsning på det jeg sliter så med. Da vil jeg stå mye sterkere i egen kraft. Jeg vet at det vil bli til velsignelse, og en åpning inn til mitt eget unike skattekammer, om jeg bare har tillit og mot til å velge det jeg vet at jeg må velge.

Å ikke ha full oversikt over hvordan drømmen min kan realiseres, har tært på både humøret og kreftene mine. Jeg vet at noe må gjøres, for slik kan jeg ikke ha det lenger. Det er ikke lett å innrømme det, men slik er det dessverre. Derfor legger jeg drømmen bort, og gjemmer den dypt inne i hjertet mitt, omgitt av en vakker og gjennomskinnelig boble. Inne i boblen, vil den kjenne varmen fra hjertet mitt og merke solens varme stråler. Jeg, derimot går frimodig videre med livet mitt, inntil  drømmen er moden og boblen brister. Ganske magisk, egentlig!

Jeg er sikker på at jo mer jeg klarer å gi slipp, jo rasker vil drømmen manifestere seg. Det er slik magi fungerer. Det handler om å ha tillit og tro på at jeg alltid er ivaretatt, og at jeg kan stole på at det som skal skje, vil skje når tiden er moden, ikke et sekund før eller senere. Magisk, ikke sant!

«Ha tålmodighet med alt som ikke blir løst i ditt hjerte.
… Lev i spørsmålet. »
Rainer Maria Rilke

Fred senker seg over meg ved denne beslutningen. Livet er rikt og har uendelig mange vidunderlige gaver å by på. Jeg vil helt sikkert skrive blogger som berører drømmen min i fortsettelsen også. Blogger som er nødvendige for å vokse videre som menneske.

Jeg har fått mange innsikter som tyder på at min prosess ofte er sammenfallende med din. Du vet med deg selv, som jeg skrev lenger oppe, om det er deg jeg sikter til når jeg hevder dette. Kanskje vi ikke er i samme spiralrunde, men like nok til at det jeg formidler, gir utbytte og vekst, uansett hvor du er i ditt liv og i din prosess, mot dine drømmers mål.

«Hver og en må finne sin fred innenfra. Og fred for å klare å være ekte, må være upåvirket av ytre omstendigheter.»
Mahatma Gandhi»


Jeg vil til og med kunne jobbe med  energiene som omfatter drømmen min, uten at jeg knytter meg til noe resultat eller forhåpninger. Jeg vil rett og slett akseptere livet som det er, ikke mer, ikke mindre. Kontakten med drømmen vil ikke brytes. Den er som den er. Jeg aksepterer den, uansett form. Energiene som flyter mellom meg og drømmen  min, vil fortsatt leve som en kilde til glede og innsikt. Men uten  det samme  behovet for å styre hvordan, når eller hvor. Da klarer jeg også bedre å nyte øyeblikekt som det er. Det eneste jeg vet, er at drømmen min vil bli virkelighet en dag …..

Jeg minner meg selv på at hver dag har nok med sin egen plage. Det handler om å nyte hvert øyeblikk og la fortid være fortid og fremtid være fremtid. Det er nå jeg lever. Jeg skal  leve  her og nå med innsikt og glede i kjærlighet. Så vidunderlig å slippe å bekymre meg om  hva fremtiden bringer. Et visdomsord kommer til meg. Deler det med deg i glede og takknemlighet.

«Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. »
Matteus 6, 27 -29


Kan det være mulig? Er ikke det ren utopi? Jeg vet det er mulig om jeg klarer å formidle ren uselvisk kjærlighet. Alt avhenger av om jeg er villig, og evner å slippe taket, og styringen over utfallet og tidsperspektivet.  Ved å gå inn i mitt indre, finne inn til stillheten og kjærligheten i hjertet mitt,  og ved å bruke teknikkene jeg har beskrevet ovenfor, vil jeg helt sikkert klare det med litt øvelse.

«Du er skaperen av livet ditt og du har alltid tilgang til din indre stillhet, pust og overgi deg til stillheten.»


Om jeg skulle feile,  og glemme meg noen ganger, vil jeg raskt kunne finne veien tilbake til  der jeg ønsker å være. Øvelse gjør mester, er en evig sannhet som gir håp og trøst når jeg feiler!

For meg er det en av de største utfordringene jeg noensinne har stått overfor. Kontrollbehovet mitt har alltid vært stort, og når jeg nå skal gi slipp på det som betyr mest for meg, kjenner jeg hvordan jeg stritter i mot. Men jeg både vil og våger.

For livets magi kommer til den som overgir seg i tro og tillit. Magisk, ikke sant!

Vet du hva som kommer til meg nå? En vidunderlig ro og et hjerte som nesten renner over av takknemlighet. Tenk at jeg kan få oppleve noe så stort. Og bare fordi jeg  åpner meg opp for livets vidunderlige overraskelser og under. Jeg finner ikke ord … Magisk fortryllelse er ordene som faller meg i hu.

«Bare en påminnelse, til deg, i tilfelle du har glemt, i tilfelle du har tenkt noe annet, eller i tilfelle du ikke visste …
Det er ingenting du ikke kan ha.
Det er ingenting du ikke kan gjøre.
Det er ingenting du ikke kan være.
Greit?»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Skap din egen skjebne


«Den eneste personen du er skjebnebestemt til å bli er den personen du velger å være.»
Ralph Waldo Emerson


Hver dag, skaper du din egen skjebne.

Begynn å handle som den du ønsker å bli. Hvis du noen gang føler deg fastlåst i et bestemt liv eller posisjon, husk at du har full kontroll over den du er hver dag, og kraft til å stoppe og endre retninger når som helst.

Så lenge du gjør det du elsker, sprer glede, og tar kontroll over frykten din og skjebnen din, vil du begynne å gjøre mest mulig ut av hvert øyeblikk. Du vil oppdage hva sann lykke og kjærlighet  handler om.


«Hvis du ikke liker noe, endre det. Hvis du ikke kan endre det, endre holdning til det.»
Maya Angelou


Finn en måte å endre situasjonen din på. Og hvis det ikke er mulig, lær å gjøre det beste ut av det du har. Hvis du kan oppfatte enhver uventet situasjon som en mulighet snarere enn et tilbakeslag, vil du begynne å kvitte deg med negativitet og redsel for å mislykkes. Og uten denne vekten som holder deg nede, kan du begynne å nyte livet og se potensialet og kjærligheten som omgir deg i stedet for å klage på den.


«La ingen noensinne kommer til deg uten å forlate deg lykkeligere.»
Mor Teresa


Du utfordres til å tenke  og handle slik:

Du blir respektert og verdsatt for nøyaktig hvem du er. Du trenger ikke å skjule dine sanne følelser, eller tanker av frykt for at du ikke vil bli akseptert. Du føler aldri at du må imponere  eller vinne noe, fordi du settes pris på slik du er.

Du kom inn i dette livet for å oppleve vekst og forandring. Det vil føre deg mot dine drømmer, og oppfordrer deg til å bevege deg utenfor din komfortsone for å oppnå dem. lkke hold deg tilbake, eller la deg bli selvtilfreds.


«Du har alltid hatt makt … du måtte bare lære det av deg selv.»
Glinda fra «Trollmannen fra Oz»


Det finnes ingen større kritiker enn deg, og ofte er det din egen tvil, frykt og mangel på selvtillit som holder deg tilbake. Du har så mange evner som du aldri har realisert. Bare gjennom å leve, vil du lære å finne inn til ditt sanne potensiale, og avdekke de skjulte styrkene og kjærlighetsevnen din.

Ikke lev i fortiden. Tro på deg selv. Ellers vil du gå glipp av muligheter fulle av glede, kjærlighet og magi.


«Hvis du virkelig ønsker å være fri, vil du være fri.
Frigjøring begynner med en hunger. En bestemthet, på å vite.
Å vite hva?
Ikke bare informasjon fra sinnet. Ikke bare å bli fortalt hva du er.
Å vite er en legemliggjøring av frihet.
Gjennom hele deg innenfra.
Tørste etter å vite.
utvikle sjelens hjerte.
Fra innsiden.
Hvordan?
Hvordan starte innenfra. Bare du vet.
Begynn med å stille spørsmål.
Velg å ønske å vite.
Spør.
Kommunisere med deg selv.
Delta med hele deg … Spør, og du skal få svar .. Å Kjenne din indre styrke, ditt hjerte. Ikke annet enn deg.
Integrer.
Legemliggjør.
Din sjels hjerte.
Du er evig kjærlighet.»


Du vet at du har utsatt å ta stilling til livets viktigste spørsmål. Nå er riktig tidspunktet til å ta det. Husk … hvis du opptrer som nå er all den tiden du har, vil du alltid ha all tid i verden. Er det ikke magisk? Jeg vet du velger kjærligheten.


«Fortell meg hva du vil jeg skal være… Og før du sier ordene, vet jeg at det ikke er slik.  Jeg kan bare være meg selv. La meg fortelle deg hva jeg vil du skal være… Og før jeg sier ordene, skjønner jeg at du bare kan være deg selv. Det er slik det er ment å være.  Og det er mer enn godt nok. Så vi er oss selv uten forbehold, uten å late som vi er noe annet enn det vi er i frykt for ikke å være gode nok. Kjærlighet er mer enn godt nok.»

Jeg vet at akkurat nå er en helt spesiel tid for deg. Den har så sterke følelser, stor sorg, glede, takknemlighet og minner i seg. Gi slipp på dem og kjenn at du er fri. Du er en sommerfugl nå, og kan fly bort fra de vonde tankene, og minnene som har  gjort deg så vondt og latt deg lide unødig så lenge. Tenk heller på alt som har vært godt og gitt deg gode opplevelser. Du trenger ikke å ta hensyn til alle andre lenger. Velg hjertets stemme. Det er aldri for sent å endre kurs og velge det du aller helst drømmer om. La ikke andres og dine egne vonde opplevelser få trekke deg bort fra det beste i livet … Ikke nå lenger.

Ikke forbli i de usynlige lenkene dine lenger. De har aldri vært der, annet enn i ditt eget sinn og andres tette bindinger til deg. Nå ser du det. Er det ikke herlig? Du er fri. Ha ikke dårlig samvittighet. Gled deg over livet og nyt frihetens magiske verden. Bruk vingene dine. De bærer deg dit du vil. Garantert. Og du vil alltid bli godt mottatt i kjærlighet.

I kveld, tilbring litt tid og erkjenn ethvert ønske du har om å være perfekt og elsket. Hvordan trangen etter å være perfekt  og elsket får deg til å føle deg? Hvis du venter til du blir fullkommen før du elsker deg selv og tillater å bli elsket, vil du kaste bort hele livet ditt. Streb etter å være nok, snarere enn å være perfekt. Pust rolig, og vit at du er nok akkurat her, og akkurat nå. La denne milde tanken hvile i hjertet ditt mens du sover. Og kjærligheten vil finne deg.


«Målet på hvem vi er, er hva vi gjør med det vi har.»
Vince Lombardi



Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Skape rom for …..

«Jeg velger lykke over lidelse. Jeg vet at jeg gjør. Jeg lager plass til fremtiden for å fylle opp mitt liv med fortsatte overraskelser.»
Elizabeth Gilbert

Dette skriver jeg for å nå deg. Det er så mye jeg skulle ønske for deg. Jeg vil så gjerne gi deg det rommet du trenger. Det er så lett å trå feil og såre deg i stedet for å støtte deg i den prosessen du er i.

Jeg kan bli for ivrig i min streben etter å nå inn til deg. For en tid tilbake var jeg sikker på at jeg hade gått over streken og invadert din komfortsone utilbørlig. Følelsene vellet opp i meg og jeg kjente meg elendig. For mitt indre øye så jeg for meg hvordan jeg skulle uttrykke min beklagelse og be om unnskyldning for å ha tråkket over grensene dine.

Men så, så jeg for mitt indre øye en stor mørk fjellkløft. Det var mørkt der, noe som skapte en ganske dyster stemning. Så plutselig så jeg, at mellom fjellveggene i kløften, strålte det frem et vakkert lys. Et lys i de vakreste farger, som en soloppgang. Jeg blunket med øynene og ristet på hodet, mens jeg lurte på hva det var jeg så. Dette gjenntok seg flere ganger og synet var det samme.

Den tunge sinnstilstanden min forsvant og ble erstattet med glede. Uten et snev av tvil forsto jeg at synet var svar på min usikkerhet. Du satte pris på kommunikasjonen med meg. Den var som et lysglimt i en ellers tung hverdag.

Det ble ikke gitt noen beklagelse fra min side. Utspillet er ditt. Jeg er her for deg og gir deg det rommet du trenger.

«Jeg lover deg at det samme stoffet som galakser er laget av, er du også laget av. Den samme energien som dreier planeter rundt stjerner gjør at elektroner danser i hjertet ditt. Det er i deg, utenfor deg, du er det. Det er vakkert. Stol på dette. Og livet ditt vil bli godt. «
Kamal Ravikant

Hva betyr det så å «gi rom» for deg?

Det betyr at jeg er villige til å gå sammen med deg uansett hvilken reise du er på, uten å dømme deg, få deg til å føle deg utilstrekkelig, forsøke å fikse deg eller forsøke å påvirke utfallet. Når jeg gir rom for deg, åpner jeg hjertet mitt, gir ubetinget støtte, og gir slipp på å dømme eller kontrollere deg.

Noen ganger gir jeg rom for deg mens du gir rom for andre eller for meg. Det er nesten umulig å være sterk uten at vi har noen som vil gi rom for oss. Det er godt å vite at det finnes mennesker som jeg kan være sårbar og svak overfor uten frykt for å bli dømt. Du er en av dem.

Å skape et slikt rom er noe som vi alle kan gjøre for hverandre, enden vi er nære venner eller fremmede for hverandre.

«Utover kanten av verden er det et rom hvor tomhet og substans overlapper pent, hvor fortid og fremtid former en kontinuerlig endeløs sløyfe. Og svever rundt, der er tegn som ingen noensinne har lest, akkorder som ingen noensinne har hørt. «
Haruki Murakami

Det er ikke alltid lett å gi rom til andre, selv deg som jeg bryr meg om. Det er fordi jeg har en tendens til å rette på, gi deg råd eller dømme deg for ikke å være kommet lenger langs veien enn du er, men jeg fortsetter å prøve fordi jeg vet at det er viktig.

Samtidig vet jeg at jeg kan stole på at du gir rom for meg når jeg trenger det. Det finnes også andre mennesker i livet mitt som jeg stoler på vil gi rom for meg.

For å virkelig støtte deg i din egen vekst, transformasjon, sorg eller noe annet, kan jeg ikke gjøre det ved å ta fra deg kraften din. Det vil si å forsøke å løse problemene dine, klandre deg ved å si at du burde vite mer enn du gjør, eller overvelde deg med å gi deg mer informasjon enn du er klar for. Jeg må være forberedt på å gå til side slik at du kan ta dine egne valg. Slik kan jeg gi deg ubetinget kjærlighet og støtte, gi mild veiledning når det trengs, og få deg til å føle deg trygg selv når du gjør feil.

«I det øyeblikket som fordømming stopper gjennom aksept av hva som er, er du fri i sinn. Du har skapt rom for kjærlighet, for glede, for fred.»
Eckhart Tolle

Det handler om å gi deg tillatelse til å stole på din egen intuisjon og visdom. Selv uten mye erfaring å stole på, vet du likevel intuitivt hva som er nødvendig. Du vet hvordan å elske. Du trenger bare å stole på intuisjonen og den akkumulerte visdommen fra det du har opplevd tidligere.

Det handler om å ikke gi deg mer informasjon enn du kan håndtere. For mye informasjon kan lett få deg til å kjenne deg inkompetent og uverdig

Det handler også om å ikke ta fra deg styrken din. Tar jeg beslutningskraften bort fra deg, lar jeg deg føle deg ubrukelig og inkompetent. I de fleste tilfeller, trenger mennesker å ta sine egne valg, også du.

Det handler om å holde mitt eget ego ute av det. Jeg blir fanget i den fellen av og til – når jeg begynner å tro at din suksess er avhengig av min intervensjon, eller når jeg tror at feilene dine reflekteres negativt på meg, eller når jeg er overbevist om at uansett følelsene du velger å dytte på meg, handler det om meg i stedet for deg. Det er en felle jeg noen ganger har gått i. Jeg kan bli mer opptatt av min egen suksess. Da bekymrer jeg meg over om du tror på meg? Eller om din suksess reflekterter mine evner til å gi deg gode råd? Men dette tjener ikke deg – ikke en gang meg. For virkelig å støtte din vekst, må jeg holde egoet mitt borte og skape rom der du har mulighet til å vokse og lære.

«Rilke skrev:» Disse trærne er fantastiske, men enda mer fantastisk er det opphøyde og bevegelige rommet mellom dem, som med deres vekst også øker .»
Gaston Bachelard

Det handler om å gjøre deg trygg nok til å mislykkes. Når du lærer, vokser, eller går gjennom sorg, eller fra en tilstand til en annen, er du uvegerlig dømt til å gjøre noen feil underveis. Når jeg, holder tilbake fordømming, gir jeg deg muligheten til å finne veien inn til din egen styrke for å finne motet til å ta risiko og styrken til å fortsette, selv når du svikter. Når jeg forteller deg at feil bare er en del av reisen og ikke verdens undergang, vil du bruke mindre tid på å klandre deg selv for det og mer tid på å lære av feilene dine.

Det handler om å gi veiledning og hjelp med ydmykhet og at hjelpen er gjennomtenk. Er jeg klok, vet jeg når jeg skal holde tilbake veiledning. Det vil si når den får deg til å føle deg dum og utilstrekkelig, og når den skal serveres forsiktig. Det vil si når du ber om det eller er for bortkommen til å vite hva du skal be om.

Dette er en forsiktig dans jeg trener på for å gi deg det rommet du trenger. Å anerkjenne områdene der du føler deg mest sårbar og utilgjengelig, samt tilby den riktige typen hjelp uten å klandre deg, krever øvelse og ydmykhet.

Det handler om å skape en beholder for komplekse følelser, som blant annet frykt og traumer. Når du kan føle at du holdes på en dypere måte enn du er vant til, føler du deg trygg nok til å tillate de komplekse følelsene dine å komme til overflaten. De som normalt forblir skjult. Jeg er forberedt på å holde det du viser frem på en mild, støttende og ikke fordømmende måte.

Slik skapes et rom hvor du føler deg trygg nok til å falle fra hverandre uten å frykte at dette vil gi deg permanent ødeleggelse eller at du vil bli gjort narr av. Jeg er alltid der for å tilby deg styrke og mot.

Dette er ikke lett, og det er noe jeg trenger å lære mer om. Jeg kan ikke gjøre det hvis jeg er altfor emosjonell, hvis jeg ikke har gjort det harde arbeidet med å se på min egen skygge, eller hvis jeg ikke stoler på deg som jeg gir rom til. Jeg trenger å vise ømhet, medfølelse og selvtillit. Hvis jeg viser meg på en måte som ikke gir deg forsikring om at jeg kan takle vanskelige situasjoner, vil du ikke stole på meg.

«Et forhold oppstår mellom to personer og krysser rom og tid, og plutselig virker ingen som en fremmed.»
Vatsal Surti

Det handler om å tillate deg å ta forskjellige beslutninger og å ha forskjellige opplevelser enn jeg ville hatt. Å gi rom for deg, handler om å respektere våre forskjeller og innse at disse forskjellene kan føre til at du tar valg som jeg ikke ville tatt. Noen ganger, kan du for eksempel ta valg basert på kulturelle normer som jeg ikke kan forstå fra min egen erfaring. Når jeg gir rom for deg, gir jeg slipp på kontroll og respekterer forskjellene oss i mellom.

For meg er dette magisk og jeg takker for å ha møtt deg. Jeg vil alltid gi deg det romemt du trenger.


«Jeg ser deg, blomstre, halvåpen bok
fylt med så mange sider
av den detaljerte lykken
som vi aldri vil lese. Magiker-boken,

åpnet av vinden og leser
med våre øyne lukket …
sommerfugler flyr ut av deg, overrasket over
å ha hatt den samme ideen. «
Rainer Maria Rilke

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Paradigmeskifte

«Hvis du kan se det i tankene dine, kan du holde det i hånden. »
Bob Proctor

Ingen ord har noen gang vært mer sanne selv om jeg så ofte tviler på dem.

Noen ganger har jeg hatt øyeblikk der jeg nesten har gitt opp. I stedet var det noen, eller noe som gjorde meg i stand til å gå videre, og stå på og ha håp.

Det er øyeblikk når jeg trenger å være slik tilstede for en annen. Den som står ved siden av for å oppfordre til, som har tro på at et sted der inne hos den andre, finnes en som bare trenger at jeg sier:

«Jeg tror på deg».


Håp er en vakker gave!

«Tanker er ting.

Jeg holder det sant at tanker er ting;
De er utstyrt med organer og pusten og har vinger,
og vi sender dem ut for å fylle
verden med gode eller dårlige resultater.


Det som vi kaller våre hemmelige tanker
haster videre til jordens fjerneste steder,
forlater sine velsignelser eller besvergelser
som spor bak seg mens de går.


Vi bygger vår fremtid tanke for tanke,
på godt og vondt, men vet det ikke.
Imidlertid, slik ble universet skapt.
Tanke er et annet navn for skjebne.
Velg da, din skjebne og vent,
for kjærlighet bringer kjærlighet og hat bringer hat. «

Så hva betyr det, tanker er ting?

Før Vincent Van Gogh malte sine store malerier og festet dem til lerretet, så han dem først i sinnet … det var en tanke og tanker er ting.

Da George Friedrich Händel skrev musikken sin, hørte han den først i  tankene … det var en tanke og tanker er ting.


Når Frank Lloyd Wright designet sine praktfulle byggverk, så han dem første i sinnet  … det var en tanke og tanker er ting.


Så hva sier det meg? At hvis jeg bare tenker på noe vil det manifestere seg? Om det bare var så enkelt. Hva var annerledes med  menneskene jeg nevnte? Hvorfor var de i stand til å manifestere tankene sine? Hva er galt med meg når jeg ikke får det til?

INGENTING!

Den enkle grunnen til at disse menneskene var i stand til å omgjøre tanker til ting var at  …. de trodde at de kunne. Uten tro, vil det bare ikke skje.

» Intuisjon er oppfatningen via det ubevisste»
Carl Gustav Jung

Her er min påstand:

Vårt største problem er å tro at våre problemer er problemer .

Vår største mulighet ligger i å se våre problemer som muligheter.

Det er så mangt som holder meg tilbake fra å ha tro på meg selv og at jeg vil lykkes med det jeg har satt meg fore.

Jeg er ikke alltid helt ærlig med meg selv. Jeg setter opp murer rundt meg for å slippe å ta stilling til det jeg frykter.

Enda jeg skulle vite bedre. Livet fører meg hver dag på stier der jeg aldri har vært før, så hvorfor går jeg ikke på de stiene som jeg drømmer om å gå på.

Jeg er født inn i denne verden med ubegrensede muligheter. Mitt bevisste og ubevisste sinn var ett og kjente ingen begrensninger. Jeg var et dynamisk kraftsenter.  Hadde jeg bodd i en kultur med flere språk ville jeg uten tvil ha lært dem alle samtidig. Det er et eksempel som er lett å forstår.

» Vi har i oss evnen til å produsere selve  kvaliteten vi konstant jakter på.»
Daniel Gilber

Jeg blir konstant påvirket av holdningene og tenkningen til omgivelsene mine. Mitt ubevisste sinn tilpasser seg og jeg tar til meg det som rører seg i mine omgivelser.

Men så gradvis ble mitt bevisste og ubevisste sinn adskilt. Holdningene og oppfatningene til mine nærmeste ble det paradigmet som dannet grunnlaget for min personlige vekst og troen jeg har på meg selv senere i livet.

Et paradigme er min holdning til eksisterende kunnskap. Det jeg har blitt påvirket fra omgivelsene mine til å tro.

Ofte behandler vi symptomene og  ikke det som egentlig er feil. Som tenåring hadde jeg mye hodepine og jeg ble behandlet med smertestillende. I stedet burde legene gått dypere til verks, og funnet ut at hodepinen min stammet fra min egen manglende tro på meg selv, innlært gjennom ytre påvirkning fra barndommen av.

En annen historie jeg vil nevne som eksempel, handler om en gutt som alltid var en rebell, og som ikke ble likt av læreren sin. I klassen hans gikk det en annen gutt med samme navn som var en mønsterelev. På et foreldremøte kom foreldrene til den negative gutten.

Foreldrene til den positive gutten kom ikke. Læreren forvekslet de to guttenes foreldre og fortalte dem hvor dyktig han var, hvor godt hun likte og satte pris på han.

Neste dag kon den negative gutten på skolen og var helt forandret. Han fulgte med i klassen og hjalp til og med de andre elevene. Læreren forsto ingenting. Da hun spurte han, kunne han fortelle at han ble så glad for lærerens tilbakemelding som foreldrene fikk dagen før.  Han kunne ikke skuffe henne med å oppføre seg som en rebell lenger.

Et paradigmeskifte er et systematisk skifte i måten å tenke på som er av betydelig størrelse og rekkevidde.

Hos denne gutten hadde det skjedd et paradigmeskifte i måten han så på seg selv og sine omgivelser på.

«Jo mer informasjon man må vurdere, jo mindre vet en. Spesialisering kan ikke eksistere på lysets hastighet.»
Marshall McLuha

I mange tilfeller er jeg bundet til min egen oppfatning av meg selv. Jeg får ideer og jeg har drømmer som jeg så gjerne skulle gått etter. Det skaper  bekymring i mitt bevisste sinn og fører til at det ubevisste kjenner frykt. Det har tilpasset seg det paradigmet jeg lever i. Det gjør opprør mot drømmen min. Du kan da ikke klare det forteller det meg med tydelig og klar stemme.

Kroppen min reagerer med angst og jeg forblir sittende fast i det jeg alltid har gjort og tenkt. Dermed får jeg bare det jeg alltid har fått.

«Grotten som du frykter å gå inn i, holder skatten som du søker.»
Joseph Cambelll

Skal jeg finne frem til kraftsenteret som finnes i meg, må jeg være villig til å endre oppfatning jeg har om meg selv. Jeg må foreta et paradigmeskifte i min egen selvoppfatning.

«Frihet er ikke gratis. Den koster.»
Ukjent

Jeg må utfordre frykten min og omprogrammere det ubevisste sinnet mitt. Jeg må våge meg ut av komfortsonen min.

Jeg må endre måten jeg tenker om meg selv og mine egne muligheter på.

«Målet med livet mitt:
Vokse inn i  det nye, forbedrede «jeg,» med mer av det «beste jeg» enn noen gang før.»
Karen Salmansoh

For meg har den lille listen nedenfor vært til hjelp. Den har hjulpet meg til å fokusere på  det som er viktig og synliggjøre at jeg er i utvikling og på vei mot den beste utgaven av meg selv. Den jeg vet skjuler seg der inne i kraftsenteret mitt. Jeg må bare våge å ta et oppgjør med alle de begrensende tankene og forestillingen som fortsatt finnes der. Jeg vil ikke lenger være bundet av gammel frykt og gamle forestillinger.

Jeg vender meg mot lyset og foretar et paradigmeskifte i meg selv. Det bevisste og det ubevisste sinnet mitt kan igjen spille på lag uten å motarbeide hverandre slik det har gjort i så mange år. Jeg velger et nytt positivt og optimistisk syn på egne muligheter og går etter drømmene mine.

Her er punktene som hjelper meg til å være bevisst og jobbe med min egen utvikling hver dag:

  • Hva lærte jeg i dag?
  • Hva fikk meg til å le i dag?
  • Hva overrasket meg i dag?
  • Hva fikk meg stolt i dag?
  • Hvilken kjærlig handling gjorde jeg for noen i dag?
  • Hvilken kjærlig handling gjorde noen  for meg i dag?
  • Hva er jeg spesielt takknemlig for i dag?
  • Hva gjorde jeg i dag for å flytte meg litt nærmere målet / drømmen min?
  • Hvordan strakk jeg meg  litt lenger i dag?
  • Hva gjorde jeg som fikk meg til å føle meg opphisset / inspirert i dag?
  • Har jeg vist at jeg satte pris på/ verdsatta noen i dag?
  • Har jeg vært utenfor komfortsona mi i dag, og i så fall hvordan?

«For å oppnå kontakt, må vi tillate oss selv å bli sett -. Virkelig sett.»
Brene Brown

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Dørene

Hvis du åpner døren til visdom, vil alle andre dører åpnes!”
Mehmet Murat ildan

Mørket har senket seg og jeg sitter i sofaen med tente, levende lys og skriver. Lysene i nabohusene slukkes ett etter ett. De som bor der er i ferd med å gå til ro for natten.

Jeg nyter nattens ro og bruker stillheten rundt meg til å skrive. Blikket mitt faller på tre akvareller på veggen foran meg.

For mange år siden kjøpte jeg disse bildene som forestiller ulike dører. På den ene akvarellen er det en lukket dør, på den andre en åpen dør og på den tredje står døren på gløtt.

For meg har bildene stor symbolverdi.

«Vi mister nøkler og vi finner nøkler og vi får nye nøkler. Vi må bare finne de som låser opp de riktige dørene. Noen ganger har vi nøkler, men vi vet ikke hvilken dør de passer til. Det kan være den vanskeligste delen, og sette den rette nøkkelen i rett dør. «
Dan Groat

Er det ikke slik livet er? Noen ganger kjennes alt stengt og jeg finner ingen mulige løsninger på det jeg ønsker meg. Andre gange åpner livet seg opp foran meg. Det er som det smiler til meg og ønsker meg velkommen inn. Eller livet står litt på vent, men jeg kan øyne mulige løsninger. Jeg blir dratt mot det som enda ikke er, men som innbytende ber meg om å prøve ut det som lokker og drar i meg. Skal, skal ikke?

Bildene er en viktig påminner om livets ulike tilskikkelser.

Å reflektere over livet og hvordan jeg skal gripe det an, er nødvendig for å ta de beste valgene. Uansett hvor tøft livet kan kjennes ut, finnes det alltid en mulig løsning som kan lede meg videre på livsveien.

«De fleste dørene forblir stengt bare fordi de ikke har blitt prøvd å bli åpnet!»
Mehmet Murat ildan

For meg er det godt å tenke på at det alltid finnes nye muligheter, når dører lukker seg foran meg. Det handler om å snu meg rundt og finne frem til dørene som ønsker meg velkommen med en innbydende åpenhet.

Faktisk er det de halvåpne dørene som lokker meg mest. Jeg vil så gjerne finne ut hva de enda ikke har vist meg av skatter og magiske opplevelser.

«En liten nøkkel vil åpne en veldig tung dør.»
Charles Dickens

Noen ganger kan det være enklest å velge dørene som er åpne, til tross for at jeg står med nøkkelen til døren som skjuler de aller vakreste skattene. Hva er det som hindrer meg i å sette nøkkelen i låsen og vri om så døren åpner seg?

Jeg vil ikke stå utenfor en låst dør og banke på uten at den åpner seg for meg. Jeg har ikke den riktige nøkkelen. Enten må jeg finne den eller så må jeg gå videre til neste dør. Jeg kan ikke forvente at det skal være noen på innsiden som vil åpne opp for meg. Noen dører er ikke for meg, de forblir lukket. Kanskje det er døren som vil åpne seg for deg. Prøv da vel!!!

«Når en dør lukkes, åpnes en annen, men vi ser ofte så lenge og så beklagende på den lukkede døren at vi ikke ser den som har åpnet seg for oss.»
Alexander Graham Bell

Andre ganger stenger jeg meg inne, slukker lyset og låser døren etter meg. Ingen får komme inn. Jeg blir værende der jeg er for å pleie mitt sårede hjerte.

Redselen for å prøve en annen dør sitter i meg. Tenk om det som befinner seg innenfor dørterskelen, ikke er som jeg håpte, og vil skade og såre meg. Stakkars meg!

Heldigvis har jeg erfart at det handler om å gå med frimodighet og stole på at livet vil meg vel. Å leve i tillit handler om å følge hjertet og våge meg ut på veien, til tross for at den kan være både smal, svingete, og omgitt av tåke og dis. Det hjelper å forholde meg til her og nå, ikke hengi meg til det som kan bli eller det som var.

Mens jeg går kan jeg skimte døren i det fjerne, tåken letter og jeg begynner å se og forstå. Alle de små tegnene jeg fikk, brikkerne som jeg hadde forlagt og budskaperne som jeg ikke helt kunne finne ut av. Pludselig ser jeg. Det skjer gradvist og underveis støter jeg på mange steder, hvor jeg er nødt til å ferdes i usikkerhet, uvisshet og i tvil.

«Hvis det er en ting som vil stoppe mennesker fra å nå sine mål, er det en vegg. Men som jeg ser det, uten vegger er det ikke noe sted å bygge en dør. «
Craig D. Lounsbrough

Men pludselig en morgen er den der, døren i det aller første morgenlyset. Kan du se din dør gjennom morgendisen? Tåken er ved å lette også for deg.

Jeg vet du har nøkkelen som kan åpne dører for deg. Du må bare våge å bruke den. Hjertet vil vise deg vei inn til det innerste indre. Kjærlighetens flamme lyser opp veien foran deg. Følg den i frimodighet. Den vil aldri, aldri skuffe deg.

«Hvis du føler at du må åpne en bestemt dør, åpne den, ellers vil den døren hjemsøke ditt sinn hele livet!»
Mehmet Murat ildan

Ikke forbli lenket til fortiden og all smerten den har påført deg. Gi slipp på den og lås opp døren som kaller på deg. Jeg vet at du skimter den midt mellom tvilen og «skammen» din. Det er ikke mer du trenger å gjøre, enn å våge spranget. Våge å ta frem nøkkelen og bruke den.

Har du mistet nøkkelen, sier du? Ikke fortvil. Du kan gå frem til døren og banke på. Da vil den garantert åpne seg og du kan gå inn.

Jeg forstår at det er et tøft skritt å ta. Du trives ikke noe særlig der du har låst deg inne. Kanskje du til og med har mistet nøkkelen. Bruk vinduet i stedet, da vel. Du kan klatre ut og hoppe ned på bakken. Det er ikke så høyt ned. Så feig er du ikke. Bakken er myk og det er mange som gjerne vil ta i mot deg.

«Hva knuste ditt hjerte så ille
At du måtte lukke hver dør,
At du sier at du har en mørk sjel
Og ikke kan si ordet «kjærlighet» lenger?
Sanhita Baruah

Problemet er at du ikke helt vet om du orker. Tiltakslysten og troen på egne evner er heller laber. Selv om du er fristet, vet du ikke om livet utenfor forskansningen din, vil ta i mot deg. Tvilen holder deg tilbake. Skal, skal ikke. Du vurderer for og i mot. Lenge har du endt opp med å utsette beslutningen. Det er et godt tegn. Du har ikke helt og hodent avskåret deg fra et nytt og forlokkende liv.

«Ikke bli lurt av utseendet på dørene! Du kan møte ekstraordinære skjønnheter bak en loslitt dør, og en fantastisk dør kan åpnes til en søppelfylling! «
Mehmet Murat ildan

Hva er det som er så skremmende og holder deg tilbake der du er? Mangler du tro på egne evner? Eller er det troen på at det du drømmer om vil trekke seg unna når du åpner opp og toner flagg? Kanskje du ikke orker jobben med å finne frem nøkkelen? Så satt er du vel ikke, eller ….? I så fall trenger du en skikkelig vårrengjøring. Det vårlige regnet vil vaske deg fri for motløshet og solen lokke smilet frem. En liten tur ut i regnet og solen, klarer du vel, eller …

«Bare fordi en dør vises lukket, betyr det ikke at den er låst – heller ikke at den ikke åpner seg med det rette hjertet, ord eller berøring»
Rasheed Ogunlaru

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Det beste som kan skje

«Kjærlighet er en vakker gave som det aldri blir for lite av selv om jeg prøver å gi bort alt.»

Disse kloke ordene, sagt av Robert Clancy blir mer og mer sanne jo dypere jeg går inn i dem. Det er alltid kjærlighet igjen. Selv når jeg har satset og tilsynelatende har tapt alt sammen. Jeg står aldri tom tilbake. Det handler om å våge å holde hjertet mitt åpent. Det er bare når jeg lukker det at kjærligheten ikke får rom og plass til å vokse seg sterk igjen. Lukker jeg det, vil kjærligheten fortsatt være der, men gå i dvale inntil jeg igjen åpner hjertet mitt.

«Det er umulig, sa tvilen.
Det er farlig, sa redselen.
Det er unødvendig, sa fornuften.
Jeg gjør det likevel, sa hjertet».

Det har tatt meg lang tid å fatte og forstå visdommen i kjærligheten. Så lenge jeg var fylt av bitterhet og angst gikk jeg glipp av den. Først da jeg våget å gi slipp, og åpne meg opp for alt det nye, og vakre som fantes både i meg og rundt meg, stilnet den indre stormen og etterlot meg med en ny indre fred. En fred som rommer hele livet, uansett hvordan det ytre sett utspiller seg.

Den nyvundne indre freden forblir i meg, så lenge jeg selv vil og holder hjertedøren åpen. Magisk, er det eneste ordet som kan beskrive denne tilstanden.

Du vil oppleve den selv og forstå hva jeg prøver å fortelle deg, når du også velger å gå den samme veien som jeg går. Kanskje du allerede går på den, og da forstår du hva jeg mener …..  Vi kan gjerne holde følge  ….. I kjærlighet og takknemlig til livet!

«Når vi mister våre kjære lever de ikke lenger med oss, men i oss.»
Marit T. Hardeberg Svendsen

Jeg som før var redd og engstelig, uten tro på egne krefter, har innsett at jeg eier all styrken jeg trenger. Den finnes inne i hjertet mitt.

Kjærligheten som lever der, løfter meg opp, gir meg tro, krefter og selvtillit til å våge meg ut i verden. Jeg kjenner meg tilfreds og lykkelig til tross for at så mye av det verste som kunne skje har skjedd meg.

«Tilfredshet er ikke alltid oppfyllelsen av det jeg vil ha. Det er oppdagelsen av hvor velsignet jeg er for det jeg har.»

«Hvordan kan det gå til?» spør du kanskje. «Er hun ikke litt selvtilfreds nå?» Absolutt ikke. Det har vært en lang vei å komme dit jeg er i dag. Og for å være helt ærlig, hender det at jeg faller tilbake til slik jeg hadde det før, full av angst og redsel for alt som kan skje meg og har skjedd meg. Det er heldigvis ganske sjelden.

«Hver morgen har to håndtak. Vi kan ta tak i den med håndtaket av angst eller håndtaket av tro.»
Henry Ward Beecher

For meg har det handlet om valg. Det er opp til meg å velge hvordan jeg skal se på livet. Jeg velger å se på det som et stort eventyr. Ikke som det verste som kan skje. Jeg tror faktisk at det er derfor jeg ikke lenger opplever så mye av «det verste». Jeg fokuserer ikke på det lenger. Jeg forholder meg til livet slik det kommer til meg hver eneste dag. Det gir meg muligheter og nye opplevelser. De gode kan jeg glede meg over. De mindre gode kan jeg lære noe av. Da blir alt, uansett valør omgjort til positive energier.

Og med positive energier kommer kjærligheten farende og fyller rommet rundt meg, og inngir trygghet og en følelse av å være ivaretatt og elsket, uansett hvordan jeg håndterer utfordringene og hendelsene som møter meg. Det positive vokser, sprenger alle grenser og fortrenger det vonde til en liten mørk krok. Selvsagt gjør det som sårer og smerter meg fortsatt vondt, men på en annen måte enn før. Jeg klarer å se at jeg er ivaretatt, selv i den dypeste nød og smerte. Det kommer ikke som en straff.

Det er hendelser som jeg ikke kan forklare og ofte ikke skal forstå. Bare akseptere som en del av mitt livsløp. Når jeg tenker slik, blir det også lettere å forstå, og akseptere det som smerter og gjør vondt.

Lever jeg i kjærlige energier og har tillit til livet, unngår jeg også noen av de tøffeste nederlagene. Hvorfor? Fordi jeg klarer å ta valg som tjener meg og kjærlighetskraften som omgir meg. Det betyr ikke at jeg har feilet om jeg likevel opplever tilbakeslag og motgang. Livet vil alltid forbli en gåte, og det er ikke oss mennesker gitt å forklare, langt heller forstå alt som skjer. Jeg lever i tillit til at uansett hva som skjer, så vil det tjene meg i det lange løp. Slik er det, uansett om jeg forstår det eller ikke.

Det som kan synest tungt og vanskelig for meg, kan være det beste som har skjedd. Slik er livets paradoks.

Jeg velger å hvile i kjærlighetskraften. Den som alltid løfter meg opp og viser meg veien jeg skal fortsette på. Jeg trenger ikke starte dagen med alt som gikk feil i går. Hver dag har en ny start, en ny begynnelse. Den minner meg på at dagen i dag er den første dagen av det nye livet mitt. Magisk, ikke sant.

Jeg tror ikke lenger at jeg er mindre verdt enn andre, at jeg er en taper og at jeg ikke fortjener bedre. Jeg fortjener bare det beste. Det samme gjør du!

Tenk så magisk, livet blir ikke fylt av det verste som kan skje, men det beste som kan skje.

«I det øyeblikket du ser på noen og kaller dem «mindre enn deg» eller «mindre tilpasset» har du forlatt din egen vei.»
A. Hicks

For noen dager siden leste jeg et lite visdomsord av ukjent herkomst. Det sa at det var uklokt å love noe når jeg var lykkelig. Jeg har ikke klart å gi slipp på dette utsagnet. For meg henger det sammen med å se etter det verste som kan skje.

Det lyder som et dårlig råd å ikke kunne love noe når jeg er lykkelig. Det bygger lett opp under det vonde, og det som  hindrer fremgang og livsutfoldelse. Å være lykkelig er den tilstanden som vi er skapt til å eie som mennesker. Så hvorfor skal vi ikke også kunne ta avgjørelser i en slik tilstand. Jeg vil heller si at det beste er å love når jeg er lykkelig. Da vet jeg at avgjørelsene blir positive og fremmer livslyst og glede, og ikke er fylt av negative følelser og det som muligens kan gå galt.

Lykke er ikke en flyktig tilstand som gjør meg ute av stand til å ta veloverveide og kloke avgjørelser. Den er rotfestet og en integrert del av den jeg er. Den fjerner meg ikke dermed fra fornuft og å ha tenkt nøye gjennom det jeg lover.  Lykke er ikke en tilstand av virkelighetsflukt eller impulsive handlinger. Den er et rop fra mitt innerste indre, som viser meg positive sider ved meg selv som før kan ha vært skjult. Den åpner øynene mine til det som er viktig og betyr noe, selv om den noen ganger kan oppleves flyktig og som en rus.

«Lykke er når det du tenker, det du sier, og det du er, er i harmoni.»
Mahatma Gandhi

Om jeg ikke alltid klarer å være lykkelig og se livets magiske sider, må jeg uansett holde lovnadene mine som ble gitt under lykkeligere omstendigheter. Lovnader som kan føre meg tilbake inn på en bedre, mer meningsfull og glederik vei. En vei som er fylt av positiv energi, full av kjærlighet og varme. Så hvordan skulle det noensinne være galt å følge lovnader gitt i lykkelige og kjærlige omstendigheter. De fører meg bare fremover mot det beste som kan skje. Løfter gitt under negative energier kan lett lede meg på villspor. Dessuten, når jeg er lykkelig mesteparten av tiden, når skal jeg da gi løfter?

Når skal jeg da svare ja til deg eller love evig troskap til det hjertet mitt brenner for?

Derimot, resten av rådene i visdomsordet kan jeg gjerne være enig i. De gikk ut på at det ikke er lurt å svare når vi er sinte eller avgjøre noe når vi er triste. Selv om det noen ganger kreves av oss at vi tar avgjørelser, også når vi er triste. I så fall må vi ta dem med et rent og åpent hjerte. Da vil avgjørelsene garantert bli slik de er ment å være.

Det handler om å ha fokus på det beste som kan skje!!!

«Din innvirkning på verden er betydelig, uavhengig av om du ønsker det eller er klar over det.»
Gary Zukav

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Ut i det ukjente


«Den eneste som kan trekke meg ned er meg selv, og jeg har ikke tenkt å la meg selv trekke meg ned lenger.»
C.JoyBell C.


Jeg ønsker å leve et best mulig liv …

Likevel er det så lett å forbli der jeg er uten å strekke meg etter det som kan fylle livet med noe positivt, noe som fremmer vekst, og ikke minst fyller dagen min med magi og glede.

Det går mer og mer opp for meg at jeg har stagnert, at jeg mangler tillit til at livet er på min side. Jeg bekymrer meg og lengter etter det jeg ikke har. Slik glemmer jeg å sette pris på det som er et viktig fundament for videre vekst, nemlig min egen integritet og tro på meg selv som et skapende, kreativt menneske.  Jeg må innse at jeg aldri vil komme meg videre dersom jeg ikke er villig til å strekke med langt utover komfortsonen min. Viktigst av alt er å våge å gå inn i meg selv, og ikke vike unna min egen sannhet. Jeg må akseptere livet slik det er. Først når jeg kan godta det, blir jeg istand til å vokse nærmere dit jeg ønsker å være.

Det handler om å gi rom for og akseptere det jeg føler. Ved å uttrykke det jeg føler og vedkjenne meg lengselen min, gjør jeg det lettere å fylle de tomme rommene i meg. Det er rom som jeg må fylle selv, ikke slik jeg har sett for meg, at andre skal fylle dem for meg. Først da kan den indre kreative kraften min, om den får slippe til, hjelpe meg fremover dit jeg skal. Det handler om å være tro mot meg selv slik at jeg kan klare å realisere den jeg er.

«Vi motsetter oss ofte forandring, men sommerfuglen viser oss hva som skjer om vi våger å omfavne den. Skjul aldri vingene dine i redsel for…..»


Nye ideer  vil vokse frem og skape grobunn for en bedre tilværelse. For at det skal kunne skje, må jeg ta grep og avslutte det som ikke tjener meg lenger. Jeg trenger både styrke, og besluttsomheten for en slik endring og ikke minst være villig til å endre meg. Uten det er ikke en ny begynnelse mulig. Å utsette vil absolutt ikke tjene meg.

Altfor lenge har jeg vegret meg for å ta det første skrittet ut i det nye ukjente. Det betyr at jeg må akseptere forandringene som følger med, og stille meg åpen. Slik kan frø av nye muligheter slå rot og vokse frem. Men uten tillit til at jeg er på rett vei, og at alt vil bli slik det er ment å bli, tror jeg at mulighetene vil dø av mangel på næring, før de får spire og vise frem de vakre blomstene de bærer inne i seg.

«Hvem ville du være, hva ville du gjøre og hvor mye mer vil du elske livet ditt, hvis du ikke gikk i veien for deg selv?»


Jeg trenger å revurdere alle de gamle sannhetene mine. Jeg må stå til ansvar for min egen vekstprosess. Med andre ord står jeg foran en endring av kurs. Heldigvis har jeg vokst i modenhet og innsikt gjennom prosessene jeg har vært gjennom de siste årene, slik at jeg vet hva som må til. De gamle sannhetene har gått ut på dato og jeg må finne nye, skal jeg klare å skape meg et bedre liv. Derfor trenger jeg å slippe taket i det som var viktig for meg i en periode, men som jeg ikke lenger trenger å ha som en livbøye.

Ved å våge meg ut i det ukjente finner jeg livsenergi til å gjenvinne helheten i meg. Jeg er trygg på at det alltid finnes en kilde som gir meg det jeg trenger, selv om jeg ikke får akkurat det jeg ønsker meg. Det finnes alltid løsninger på problemene mine. Det avhenger bare av min vilje til å søke, og hvert øyeblikk yte det som er nødvendig.

Jeg må rett og slett gi opp forsøket på å få noe til å skje, slik at det som skal bli, kan vise seg.


«Føl det du føler, og la det flyte gjennom deg i stedet for å la det bli sittende fast i deg.»
Panache Desai

Det handler blant annet om å være bevisst. Om å ta en titt på hvordan mangel på tillit har formet livet mitt. Hva har jeg ugjort fordi jeg ikke tror at jeg kan gjøre det? Hvilke «mindre enn» tanker og valg har jeg hatt og tatt, og fortsatt har og tar. Hvor har jeg lært å føle meg uverdig?

Å bli selvbevisst er det første skrittet mot å foreta endringer. Begynne å legge merke til hva jeg sier til meg selv, hvilke begrensninger jeg tror at jeg har, og sjekke ut om de er ekte eller bare begrensninger jeg har akseptert som sanne.

En del av problemet med mangel på tillit er å leve hver dag uten noen planer om hvordan jeg kan komme meg dit jeg ønsker å gå. Det handler om å ha tro på at jeg kan få det til. Jeg trenger å lage meg et mentalt bilde av drømmene mine. Jeg ønsker meg jo et fantastisk, spennende og givende liv … fylt av magi, og glede. Jeg vet at det er opp til meg å skape det. Å gi slipp på det som ikke lenger er en del av min reise og personlige vekst, er en del av en slik prosess. For meg har og er det, det som er aller mest vanskelig. Jeg vil så gjerne beholde det.

Når jeg har gjort noe som kjennes godt for meg, trenger jeg ikke godkjenning fra andre før jeg gir meg selv et anerkjennende ord. Å tro på meg selv, uavhengig av hva andre måtte mene, gjør noe med både meg og omgivelsene mine. Jeg merker at det blir færre, og færre som har innvendinger mot det jeg gjør og er. Hvorfor? Fordi jeg utstråler tro på det jeg er og gjør. Det gir respekt og anerkjennelse.

«La fortiden tilby deg velsignelser, ikke byrder. Og fyll fremtiden din med muligheter, ikke bekymringer. Det, vakre deg, er hvordan du kan gi deg selv en gave av tilstedeværelse.»

Faktisk trenger jeg ikke å bli motløs selv om jeg sikter mot månen, men lander på stjernene. Det er lov å endre kurs og øvelse gjør mester. Et lite steg om gangen er ofte det som trengs for å nå dit jeg skal. Å prøve for hardt fører bare til mismot og manglende tro på at jeg er på rett vei.

Det er noe med entusiasme som får frem lyset i meg. Når jeg er lidenskapelig i det jeg gjør, gir det en smittsom, brennende energi rundt meg. Den er vakker, fantastisk, og fylt med hensikt som fyller livet med skjønnhet og mening. Tilliten øker. Derfor er det så viktig at jeg våger å slippe løs lidenskapen min. Våger jeg det, vil jeg alltid ha et beredskapslager av tillit  å trekke på i perioder der livet kjennes tungt.

«Du vil aldri klare å rømme fra hjertet ditt. Så det er på tide at du begynner å lytte til det.»


Jeg kan aldri bli bedre enn det bildet jeg har dannet av meg selv. Ser jeg på meg selv som uverdig, eller en som ingen kan elske … vil relasjonene mine, uansett hvor godt de starter, snart falle fra hverandre. Mine livserfaringer er en refleksjon av hvem jeg tror jeg er i  enhver livssituasjon.

Jeg velger å ta oppmerksomheten min bort fra den begrensende troen jeg har på meg selv, uansett hva det er, og i stedet rette den mot meg slik jeg ønsker å være. Den delen av meg som frem til nå ikke er trygg nok, men som med et annet fokus blir meg. Når jeg gjør dette konsekvent, vil begrensningene mine visne bort, for å bli erstattet av et nytt nivå av tillit og tro på meg selv.

Jeg er kommet til veis ende i en syklus. Det som kan holde meg tilbake, er om jeg ikke klarer å  gi slipp på det jeg har vokst fra. Det som utgjør et hinder for helhet og vekst. Å stå fast i det som har vært, fører meg ikke fremover på den vidunderlige og kjærlighetsfylte veien, der alt er mulig. Derfor er det så viktig at jeg ikke frykter det som skjer i meg og rundt meg. Først da kan jeg frigjøre og lege det som holder meg fast. Min egen endring, og vekst vil gå lettere om jeg jobber sammen med energiene rundt meg, heller enn å yte motstand.

«Hvem du er betyr noe. Hva du føler betyr noe. Hva du gjør betyr noe. Så lev som om du betyr noe…. fordi det er sant»


Lenge har jeg kjent på noe som ikke trekker meg opp. Det hindrer meg i å se utover og oppdage nye muligheter. Jeg klamrer meg til det som har vært sant i livet mitt, men som ikke lenger er en del av det. Det kveler livsgnist og vekst.

Jeg ønsker ikke å se det slik, og  gjør alt for å fortsette å rettferdiggjøre og bevare det jeg har vært sikker på er min vei. Men uansett hvordan jeg vrir og vender på det, så må det bort dersom jeg skal kunne bli i stand til å ta imot den nye begynnelsen som roper på meg.

Jeg vegrer meg for å se den nye begynnelsen som ligger foran meg. Jeg har fokusert på det som kunne ha vært, og sørger over det som jeg innerst inne vet at jeg må legge bak meg. Et kapittel i livet er over, og jeg trenger å rette blikket framover mot det nye i tro på at noe vidunderlig vil komme ut av en slik frigjøring. Jeg trenger å ha tillit til at livet vil føre meg dit jeg er ment å være. Når jeg våger å slippe taket i det som holder meg fast, vet jeg at det vil skje.

«Sjelen din snakker til deg gjennom lidenskapen din. Hører du etter hva den sier?»


I stedet for å leve et liv som bare delvis innfrir ønsket om lidenskap og livsglede, så merker jeg at jeg ved å ta det nye skrittet ut i det ukjente blir fylt med en uendelig kjærlighet og hengivenhet til alt som venter meg. Jeg opplever allerede at jeg er rikt velsignet.

Om noe av det jeg har gitt slipp på kommer tilbake i livet mitt senere, er ikke opp til meg. Jeg gir slipp i tillit til at å gi slipp er best for meg og min utvikling. Å bli værende i fortiden, skaper bare sorg og et liv levd baklengs. Det handler ikke om rett eller galt, men hva som er mulig nå. Og alt er mulig når jeg overgir meg til livet i tillit til at det vil meg vel. Selv uoppfylte drømmer kan bli virkelighet om jeg kaster meg ut i det ukjente uten forventninger til et bestemt resultat, men i full tillit til at det som skjer alltid er til mitt eget og andres beste. Merkelig hvordan alt ender med og handler om tillit.

«Forvent å finne en vei fremover gjennom usikkerhet.
Regn med at det er en åpning mellom hindringene som blokkerer deg.
Visualiser midler til å overvinne utfordringene.
Vent på den riktige åpningen til å bevege deg fremover.
En vei vil åpne for deg slik at du kan krysse vannet ved lavvann.
Tro at guddommelig veiledning vil lede deg mot din skjebne.
Bestemmelsesstedet er klart og venter deg. Det ønsker deg velkommen. »
Dr Jeff Mullan


Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Sannheter

«No better, no worse, just different.»

Når livet blir vanskelig, er det lett å legge skylden på andre, og søke trygghet hos meningsfeller – å dyrke felles synspunkter og le av annerledes tenkende. Å bli kritisert er utålelig. Dermed er det enkelt å bidra til polarisering ved å snakke om ”de” som har andre synspunkter. Å se likheter som kan forene er dermed ikke en aktuell problemstilling. De gode løsningene finnes ikke hos noen utenfor den snevre sirkelen av egne meningsfeller.

Alt dette kan høres fryktelig negativt ut, men dessverre er det slik livet leves for altfor mange.


«På gode dager – da klarer jeg å lytte. Da makter jeg å stille spørsmål i stedet for å dømme. Da ler jeg av mine egne fordommer og danser tango med «Styggen på ryggen».

Jeg makter å stå på det usikre stedet mellom kamp og flukt når hjernen kuppes av frykt, misunnelse eller irritasjon. Dette er høy emosjonell intelligens for meg, og det er god måte å leve på.

Kathrine Aspaas

For meg har disse ordene blitt en tankevekker. Hvordan uttrykker jeg meg om noe jeg er dypt uening i? Hva sier jeg til andre når jeg har lyst til å slå dem i hodet med noe tungt, fordi de sier så mye «dumt» i mine ører? Klarer jeg å være diplomasisk og lytte?

Nei, ikke alltid, men jeg øver på det.!!!

Det er lett å overse, at i ord er det sterke krefter som kan løfte oss opp eller bryte oss ned. I opphetede diskusjoner, der jeg er dypt uening med motparten, har ikke ordene mine alltid falt på en god måte. Jeg tar personen og ikke det han sier. Jeg skaper på ingen måte et klima som gjør at motparten ønsker å lytte til argumentene mine. Dermed ender vi opp i munnhuggeri og ikke en saklig ordveksling for å belyse saken.

Andre ganger kan ord, sagt for å såre eller i ubetenksomhet skape stor smerte og noen ganger også traumer hos den ordene er rettet mot.

Tenk om jeg oftere kunne vise i gjerning, det jeg så sterkt hevder i opphetede diskusjoner. Eksempelets makt har større kraft, enn ord sagt i sinne eller for å vinne en ordveksling.

Tenk om jeg i stedet kan bli husket som hun som sprer håp og glede. Hun som innbyr til vennskap og nærhet. Hun som lever ut fra et kjærlig og åpent hjerte.

Å være tilstede for andre, er langt viktigere enn å vinne en diskusjon. Klarer jeg dette, så tror jeg bestemt at ordene mine også blir varmere og mer presise. Dermed vil det jeg sier få større tyngde, og kanskje det også kan påvirke andre på en annerledes og bedre måte enn før.

Min erfaring er at det ofte er viktigere å tie, fremfor å snakke. Jeg trenger ikke dele alle mine synspunkter i enhver situasjon.

Likevel må jeg bruke stemmen min.

Å ha en mening betyr ikke at jeg vet alt. Det betyr bare at jeg har noe å si. Selvsagt kan jeg ha feil.

Er fakta også sannheten? Svaret er nei. Forvirrende, ikke sant? Det er akkurat som livet.

Friedrich Nietzsche, den tyske filosofen som hadde en dyp innvirkning på vestlig filosofi, sa:

«Det er ingen fakta, bare tolkninger.»

Nietzsche var en veldig analytisk tenker, spesielt når det gjaldt sine egne tanker. Når Nietzsche sa at det ikke var noen fakta, mente han at vi som mennesker, i siste instans stoler på våre fortolkninger av virkeligheten. Det er ingen måte å bekrefte virkeligheten objektivt.

Det betyr ikke at ingenting er ekte, og at vi alle lever i en stor drøm. Vi må bare innse at fakta ikke er det samme som sannheten.

Denne tankerekken sparer meg for mye energi fordi det betyr at ingen har helt rett eller galt.

Men, det er viktig å ikke være unnskyldende. Det handler om å eie sannhetene mine.

«Mannen er sky og unnskyldende; han er ikke lenger oppreist; han våger ikke å si «jeg tror,» «jeg er», men siterer en helgen eller en vis mann. »

Ralph Waldo Emerson

Jeg kan si og tenke hva jeg vil.

Det er likevel en betingelse. Den er at jeg tar eierskap over ordene mine. Hvis jeg har feil, behøver jeg å innrømme det åpent. Samtidig er det viktig å være respektfull overfor andre og deres meninger.

Dette øker selvtilliten min. Jeg har prøvd det.

Hva tror du?

Jeg tror at det er viktig å være koblet til en intelligens, hjertets intelligens som for meg er den sanne kilden til viten, til inspirasjon, motivasjon og kreativitet.

Det handler om å lytte innover og ikke bare være opptatt av å analysere enhver situasjon. Det jeg før følte var tungt, kjedelig eller krevende, opplever jeg nå mer motiverende og mer inspirerende. Faktisk opplever jeg ofte at nye kreative løsninger på utfordringer jeg står overfor kommer til meg.

Hjertet, intuisjonen min serverer meg de tankene jeg trenger til enhver tid. Tanker som er responsive til det jeg skal utføre eller det jeg står ovenfor.

Dette betyr ikke at jeg skal forkaste intellektet, for jeg er helt avhengig av det. Intellektet er et viktig verktøy som hjelper meg.

«De som har funnet en balanse mellom deres intelligens og deres medfødte visdom er de heldige.»

Sydney Banks

Jeg lever ikke livet mitt så mye ut fra mentale krefter, strev og stress lenger. Bortsett fra når jeg mister det av syne. Heldigvis skjer ikke dette ofte og det varer ikke lenge. Jeg lever mer og mer ut fra inspirasjon, motivasjon og kreativitet. Jeg nyter livet, for det er slik det oppleves. Det er min sannhet.

«Kreativitet er intelligens som har det gøy.

Albert Einstein

«Når du plantes salat, hvis det ikke blir bra, klander du ikke salaten. Du ser etter grunner til at det ikke går bra. Det kan trenge gjødsel, eller mer vann, eller mindre sol. Du klander aldri salaten. Men hvis vi har problemer med våre venner eller familie, klandrer vi den andre personen. Men hvis vi vet hvordan vi skal ta vare på dem, vil de vokse godt, som salat. Klandring har ingen positiv effekt i det hele tatt, og å prøve å overtale ved å bruke fornuft og argumenter har heller ingen effekt. Det er min erfaring. Ingen klandring, ingen resonnement eller argument, bare forståelse. Hvis du forstår, og du viser at du forstår, kan du elske, og situasjonen vil forandre seg.

Thich Nhat Hanh

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Sårbarhet


«Hvis du har tilbrakt mesteparten av livet ditt med å prøver å få andre til å like deg, bør du vurdere å tilbringe resten, med å la dem få kjenne deg.»


Paul S Boynton

Over en periode nå har jeg våget å vise frem sårbarheten min til menneskene rundt meg. Jeg har våget å vise frem sider ved meg selv som jeg  før ikke en gang  våget å sette ord på for meg selv. I starten opplevdes det skremmende og jeg var redd for hva andre ville tenke og mene om meg.

Og vet du – det har bare kommet godt  ut av denne min nye åpenhet. Jeg fremstår som et mer helt menneske, mer åpen og langt varmere. Og det beste menneskener kommer meg i møte fordi de gjennkjenner sårbarheten i meg og dermed våger  også de  å vise hvem de er.

En herlig win – win situasjon.

Har du noen gang følt deg virkelig, virkelig sårbar i livet?

Det er en skremmende følelse ikke sant?

Hva gjorde du da du opplevde disse følelsene av sårbarhet? Visste du at de var dine, eller pakket du dem inn i en fasade av falsk optimisme?

Hvor mange ganger har du sagt «Jeg har det bra!», Når  du virkelig innerst inne  ønsket å være ærlig og innrømme at alt i virkeligheten ikke er OK.

Vi har lært at det ikke er kult å være sårbare. Det viser svakhet og svake skal vi jo ikke være. I stedet later vi som alt er OK.

Hva vi sjelden blir fortalt er at det faktisk er en dyp indre styrke i sårbarhet. Dette kan høres selvmotsigende ut først – men sårbarhet er faktisk styrke i forkledning. Vet du hvorfor? Fordi når du er sårbar så  må  du være ærlig. Du må være den virkelige deg.

Til tider kan det føles  som et tryggere alternativ  å skjule dine indre følelser til fordel for et uautentisk, mer selvsikkert ytre, men sannheten er,  mennesker respekterer sårbarhet mye mer enn falsk selvsikkerhet. I tillegg,  innse at – å  late som, får deg  ikke  til  å  føle deg stor  innvendig. Det bare etterlater deg med en følelse av å ikke være ælig og ekte.

Poenget er, ingen liker et perfekt menneske. I virkeligheten er de ganske irriterende? Du vet, den personen som alltid er glad, uansett hva som skjer, og aldri synes å ha noen problemer, han er rett og slett irriterende. Hvis du noen gang har lurt på hvorfor, er det fordi på et underbevisst nivå, stoler vi ikke på mennesker som synes å være perfekte, fordi perfeksjon faktisk ikke eksisterer.

I det øyeblikket vi begynner å vise oss frem med alle våre feil  for alle å se, i det øyeblikket er vi virkelig levende.  

«Du er allerede naken. Det er ingen grunn til ikke å følge hjertet ditt. »

Steve Jobs


Det er sant: enten vi liker det eller ikke, er vi allerede nakne og jo raskere vi lærer å akseptere hvem vi er og gir oss selv tillatelse til å være sårbare, jo raskere vil vi frigjøre oss fra lenkene fra å late som-perfeksjonisme.

Etter min mening, de største, mest effektive lederne ikke redde for å være sårbare. Faktum er at de bruker sårbarhet som en skjult styrke. Ta Mahatma Gandhi som et eksempel. Han kjempet for en hel nasjon med tankene sines alene. Gandhi valgte å praktisere ikke-vold og sannhet i alle situasjoner og brukt disse ukonvensjonelle metoder for å aktivere enorme endringen i India. Mens den indiske regjeringen forsøkte å bruke brutal makt,  fastet han ganske enkelt for å få budskapet frem. Det var denne sårbarheten, denne milde tilnærmingen som førte India til uavhengighet.

“ På en mild måte kan du riste verden.”

Mahatma Gandhi


Fra «Simple Life Strategi» har jeg funnet 7 grunner til å være sårbar:

Vokse som person.

Hvis du ikke tillate deg selv å være sårbar, hvordan vil du noensinne vokse og utvikle seg som person? Sårbarhet er en viktig del av selvutvikling.


Gi slipp på perfeksjon.

Ville det ikke vært fint å slippe å være perfekt hele tiden? Når du er sårbar, er det greit å være ufullkommen.


Legg det uekte bak deg.

I stedet for å stadig ha  følelsen av å være en bedrager, åpent uttrykk din sårbarhet og si farvel til disse følelsene av å være uautentisk.


Kommuniser med andre.

Det er noe avvæpnende med sårbarhet. Når du er sårbar er det lettere å få kontakt med andre fordi du kommer fra et sted av sannhet. Hvorfor ikke selv be om hjelp? Du vil bli overrasket over hvor verdifulle menneskene føler seg når de blir spurt om hjelp.


Øk din emosjonelle intelligens.

Hvis du stadig begraver følelsene dine, vil du ikke vokse følelsesmessig. Ved å vise din sårbarhet, vil du naturlig øke din egen emosjonelle intelligens.


Hold deg i godt selskap.

Bli som de globale lederne  Gandhi og Steve Jobs ved å omfavne din sårbarhet med åpne armer.


Vær deg selv!


«Din tid er begrenset. Ikke kast den bort ved å leve andres liv. »

Steve Jobs


Ta dette øyeblikket  og vær tro mot hvem du er og la masken  din være igjen bak deg.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Ærefrykt

«La ditt håp, ikke din smerte, forme din fremtid.»
Robert H. Schuller

Ærefrykt hva er det, undrer jeg?

Kanskje du har følt det når du står på toppen av et fjell og skuer ut over verden. Kanskje det skjer det når du tenker på storheten i universet på en stjerneklar natt, eller du retter blikket mot himmelen og beundrer fullmånen. Kanskje du føler det når du møter blikket til en du har kjær. Og mest av alt når du oppdager alt som bor inne i deg.

I leksikon står det ærefrykt er en følelse av dyp ærbødig respekt, med fryktblandet beundring eller undring.


Psykologer sier at følelsen av ærefrykt spiller en stor rolle for helse, lykke og velvære.
Det spiller en rolle i hvordan og hvorfor mennesker kommer sammen og i fellesskap samarbeider med hverandre.

Ærefrykt, defineres også som følelsene vi føler som svar på noe stort som går utover vår eksisterende referanseramme på ett eller annet område, og får oss til å forandre vår oppfatning av denne referansen.

«Det er hvordan vi reagerer når vi ser noe nytt eller uvanlig på en interessant måte som ikke passer med vår forståelse av verden,»

Amie Gordon, PhD, forsker i Emosjoner

Og det endrer oss.

Et viktig skille mellom ærefrykt og andre følelser, som inspirasjon eller overraskelse er at ærefrykt får oss til å føle oss små. Og det er bra for oss, sier forskere. Vi bruker mye tid på å tenke på hva som skjer i vår verden og hva som påvirker oss direkte. Ærefrykt endrer det, noe som får oss til å se på oss selv som et lite stykke av noe større.

Det er ingen perfekt formel for hva som kan fremkalle ærefrykt, fordi det er forskjellig for hver enkelt av oss.

Det er noe du kan gjøre for at du kan oppleve ærefrykt oftere:

  • Gå ut i naturen.
  • Gå ut av komfortsonen din.
  • Se opp. Ta inn steder og lyder rundt deg. Og se bort fra distraksjoner som forstyrrer deg.
  • Ha et åpent sinn.
  • Se innover i deg selv.

En del av opplevelsen av ærefrykt er følelsen av litenhet som gjør at vi kan forandre syn på hvem vi er, eller se oss fra en annen innfallsvinkel.

Det er funn som tyder på at opplevelser av ærefrykt fører til endringer i hjernevirksomhetens mønstre. Mønstre som er nyttet til å være mer villig til å ta risiko og være mer komfortabel med usikkerhet.

For å føle mer ærefrykt, vil jeg engasje meg i verden med et åpent sinn, se etter muligheter, stille spørsmål og ikke minst se etter det umulige.

For meg har livet endret seg etter at jeg begynte å oppsøke situasjoner som kan gi meg en følelse av ærefrykt. Det merkelig er at jeg har funnet følelsen på de mest utenkelige steder.


I natt fant jeg følelsen av ærefrykt i mørket.

«Hvorfor mørke? Mørket beskytter meg. Det lar meg skjule deler av meg som jeg er for redd til å se. Det skjuler dem til jeg er klar til å møte det som kjennes så uovervinnelig. Jeg trenger aldri å bære det jeg ennå ikke kan bære, eller føle det jeg ennå ikke er klar til å føle. Jeg forstår at det som skjuler seg i mørket, er bare skapt av forlatte deler av meg.

Disse tapte og skremte delene vil alltid komme tilbake til meg. Mørket søker meg! Det vil hjemsøke meg, følge meg uansett hvor jeg går. Jeg kan ikke løpe fra det, for det er alt i meg, alle de forlatte delene av mitt store hjerte, de som trenger hjelp, lengter etter tilhørighet, gråter etter inkludering i et større meg.

Når jeg stopper og snur meg mot mørket, og bare ser hardt nok når jeg er klar, og ikke et øyeblikk før, når jeg bare ser hardt nok, og gjennom kjærlighetens øyne, ser jeg … meg selv. Ikke mørke, men livet. Ikke ødeleggelse, men absolutt trygghet.

Jeg ser mine egne vennlige øyne som smiler tilbake til meg, et trygt sted midt i det som sårer og smerter. Redningen er i mørket, likevel ser jeg og redningen er i meg! Jeg er hel, jeg har alltid vært hel. Ingenting å frykte.

Jeg overgir meg til mørket, puster det inn og jeg kjenner den mest ekstraordinære kraften, kjenner det mest blendende lyset! Hvorfor mørke? Så jeg er beskyttet mot min egen enorme kraft. Til jeg er klar …

Magisk, ikke sant og alt jeg kjenner er ærefrykt over livets utrolige tilskikkelser. Tenk at mørke kan vær en slik velsignelse og gi meg så mye kjærlighet. Derfor elsker jeg mørket. Det rommer alt jeg er. For dette kjenner jeg stor ærefrykt.

Det indre livet mitt er bare mitt. Det gir glede og nytt mot til triste dager. Fantasien gjør alt mulig. Det er det som er så fint med drømmer. De fører meg langt avsted, bort fra hverdagens tunge bører, til stedet der alt er mulig. Der skatten under regnbuens fot er gjemt. Jeg jubler av glede. Så lenge jeg kan drømme er det alltid et håp. Jeg kjenner slik ærefrykt for livet.

Ofte skjer det mest forunderlige og magiske eventyr. Det jeg ikke trodde var mulig. Det fyller meg med ærefrykt og undring. Dette vakre diktet som jeg kom over ved en tilfeldighet, sier alt som skal sies i så henseeelse.

«Sen vår
Komme inn etter år,
etter hav, og skygger av åser og lyder av løgner,
etter tap og føtter på trapper,
etter å ha lett, feilet og glemt,
snudde jeg der og tenke å finne
ingen unntatt de jeg kjente.
Til slutt så jeg deg
sitte i lyset,
ventende allerede,
du som jeg hadde hørt og drømt om
siden begynnelsen,
for hvem mer enn en gang
jeg hadde åpnet døren for
og trodd at du ikke var langt unna.»
W.S. Merwin

Noen ganger, midt i vanskelige tanker og følelser, går jeg tilbake, blir bevisst hva som skjer i meg, ved at jeg skaper rom og observerer de vanskelige tankene og følelsene mine. Fra mitt innerste indre, vet jeg at jeg ikke er disse tankene og følelsene. Det kjennes godt og fyller meg med ærefrykt til livet.

Noen ganger, midt i vanskelige tanker og følelser, ser jeg på tankene og følelsene mine med nysgjerrighet. Jeg trenger å føle mer, ikke mindre. Det er så lett å bli følelseskald. For å føle meg levende igjen, går jeg nærmere. Jeg trenger inn i sorg, frykt, glede, ønsker og lengsler. Jeg omfavner dem alle med pusten min, med oppmerksomhet, med hjertet.

«Noen ganger trekker jeg pusten, noen ganger puster jeg ut.
Tar det rolig. Øker farten.
Reiser meg, faller.
Mislykkes. Kommer meg opp igjen.
Vet ikke hva i all verden jeg skal gjøre.
Stopper. Begynner igjen.
Smiler av mine feil.
Er her. «

I dag morges våknet jeg til en magisk vakker himmel rett før soleglad. Det gjorde meg glad, og full av undring og ærefrykt for livet. Tenk at himmelen kan være så vakker et lite kort øyeblikk, før den igjen blir sitt rolige beskjedne og avstemste seg igjen. Slik er også jeg og du, fulle av spennende vakre fasetter. Det handler om å fange det rette øyeblikket.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/


Er du lat, tiltaksløs, umotivert eller utsetter du

Mennesker er ikke late. De har rett og slett impotente mål – det vil si mål som ikke inspirerer dem.»
Tony Robbins

Har du noen gang kjent deg tiltaksløs med manglene lyst og motivasjon til å gjøre noe som helst? Da er du ikke alene.

Personlig har jeg opplevd tider hvor tiltaksløshet får meg til å føle seg fanget. Uansett hva jeg gjør, synes jeg ikke å riste den av meg. Jeg føler meg trøtt, sitter mye og føler meg ute av stand til å være aktiv, unngår å gjøre noe produktivt og setter på vent det jeg vil oppnå. Ofte undrer jeg meg over hvorfor jeg har det slik av og til. Heldigvis skjer det ikke ofte.

Jeg tror det er to slags tiltaksløshet. Noen kaller det latskap. Først er det den typen der jeg har jobbet mye i uker, og til slutt, etter alt det harde arbeidet, vil jeg ikke gjøre noe. Jeg hviler på laurbærene og fortjener virkelig å gjøre ingenting.

Men så er det den slags tiltaksløshet hvor jeg sliter med å finne motivasjon. Hver gang jeg tenker på noe jeg vil gjøre eller oppnå, kan jeg ikke finne energien eller drivkraften til å jobbe mot det.

Å være tiltaksløs er faktisk ganske tappende og deprimerende. Jeg vet det, fordi jeg vet hvordan det kjennes at selv den enkleste oppgaven virker som en utfordring. Jeg er sikker på at jeg ikke er alene i så henseelse.

«Latskap eksisterer ikke,
men usynlige barrierer gjør.»
Devon Price


Det er ikke noe slikt som latskap. I alle fall er det ingen legitim psykologisk konstruksjon kjent som «latskap». For meg kjennes det godt å ha slått fast en slik sannhet.

Men selv om latskap eksisterte, beskriver den symptomene. Den beskriver ikke eller forklarer årsaken til såkalt latskap eller tiltakløshet.

Atferdene som ofte beskrives som «latskap», kan være utsettelse, unngåelse eller fraskriving av ansvar. Faktisk er en slik «latskap» forårsaket av en av to situasjoner.

Den første årsaken til «latskap» er ganske enkelt lav motivasjon. Enkel kur – øk motivasjonen. Det kan også være en form for «å trekke seg tilbake» fra ytre press.

Motivasjonen i den andre typen av «latskap» kan være høy og fører ofte til at vi utsetter det vi ønsker eller burde gjøre. Det vil si å utsette å handle på grunn av frykt.

Spesielt frykt for feil, kritikk, og – fundamentalt – frykt for avvisning fører til utsetting eller mangel på handling. Ikke mins frykt for å bli latt alene.

Det er derfor, så mange av oss, trenger hjelp med å optimalisere motivasjonen vår. Det innebærer å arbeide med å redusere frykt.

Det er dette som kurerer «latskap». Det er fordi det er mye lettere å lykkes når vi ikke er redde for kritikk, fiasko eller avvisning.

Hva er situasjonsfaktorene som holder meg eller deg tilbake? Hvilke behov oppfylles for tiden ikke? Og når det gjelder atferdsmessig «latskap», kan det være nyttig å spørre: Hva er hindringene for handling som andre ikke ser?

Det er alltid barrierer. Å gjenkjenne disse barrierene – og se dem som legitime – er ofte det første skrittet vi må ta for å klare å bryte «dovne» oppførselsmønstre.

Det kan hjelpe å se på en ineffektiv oppførsel med nysgjerrighet i stedet for dømmende. Når jeg sliter med min egen mangel på handling, hjelper det å se på meg selv med en slik nyskjerrighet. Jeg har så altfor lett for å dømme meg selv.

Akkurat nå sliter jeg med vekta. Jeg utsetter å slanke meg, eller jeg velger å avslutte slankekuren. Er det fordi jeg er lat eller umotivert? Nei så absolutt ikke. Skal jeg være ærlig tror jeg at mat blir en erstatning for fellesskap med andre, i tider der livet er tøft og ikke går min vei. Derfor blir det umulig å klare å følge opp det jeg så sterkt ønsker meg, nemlig en slankere kropp.

Når jeg ikke forstår dine omstendigheter eller handlingsrom fullt ut, hvordan det føles å være deg hver dag, alle de små irritasjonene og store traumer som definerer livet ditt, er det lett å ha rigide forventninger til hvordan du skal oppføre deg. For deg er det ikke så enkelt.

Det er så lett å klandre andre og meg selv for å utsette handling. Jeg vet og forstår at både du og jeg allerede gjør det beste vi kan.

Når det du gjør, ikke gir mening for meg, er det fordi jeg ikke kjenner en del av ditt handlingsrom eller kontekst. Det er så enkelt.

Jeg har ennå ikke funnet noe som ikke kan forklares og som jeg ikke kan ha empati med.

Har du tenkt slik om andre, ja sågar om deg selv:

» Du burde gjøre noe, men du gjør det ikke og det er en moralsk feil? Det betyr at du har svak vilje, er umotivert og lat, ikke sant?»

Bare så det er klart. Det stemmer ikke.

I flere tiår har psykologisk forskning vært i stand til å forklare det å utsette som et problem, ikke en konsekvens av latskap. Når noen ikke gjør noe de bryr seg om, skyldes det vanligvis enten, angst for at deres forsøk ikke skal være «godt nok», at det vil få konsekvenser som de ikke vil mestre, eller forvirring om hva de første trinnene i det de skal gjøre er. Ikke latskap. Faktisk er utsettelse mer sannsynlig når det de skal gjøre er meningsfylt og de bryr seg om å gjøre det bra.

Når du er lammet med frykt for fiasko, eller du ikke engang vet hvordan du skal begynne, er det vanskelig å få noe som helst gjort. Det har ingenting å gjøre med ønsker, motivasjon eller moralske faktorer. En som utsetter kan arbeide i timer. De kan for eksempel sitte foran tastaturet, ikke gjøre noe annet, og torturere seg selv. De kan ha andre som maser på dem. Ikke noe av dette gjør det enklere å begynne. Faktisk, deres ønske om å få det som er vanskelig gjort, kan forverre stress og gjøre det vanskeligere å starte.

Løsningen, i stedet, er å se etter hva som holder deg tilbake. Hvis angst er hovedbarrieren, må du faktisk gå bort fra datamaskinen eller det du holder på med og engasjere deg i en avslappende aktivitet. Å være merket som «lat» av andre mennesker, vil trolig føre til nøyaktig motsatt oppførsel.

Akkurat som jeg vet at «lat» atferd ikke er et aktivt valg, vet jeg at dømmende holdninger vanligvis kommer fra uvitenhet om den andres situasjon.

Det er nødvendig at vi har en nysgjerrig og empatisk tilnærming til de som vi i utgangspunktet vil dømme som «late» eller uansvarlige.

Selv om du aktivt velger å selvsabotere, er det en grunn til det, enten det er frykt for det du skal jobbe deg gjennom, redsel for ikke å bli møtt, eller du mangler selvtillit.

Ingen velger å mislykkes eller skuffe. Ingen ønsker å føle seg utilgjengelig, apatisk eller ineffektiv. Hvis du ser på en annens handling, eller passivitet og ser bare latskap, mangler du nøkkeldetaljer. Det er alltid en forklaring. Det er alltid barrierer. Bare fordi du ikke kan se dem, eller ikke ser dem som legitime, betyr det ikke at de ikke er der. Se hardere.

Kanskje du ikke alltid har kunnet se menneskelig atferd på denne måten. Det er ok. Nå kan du. Gi det et forsøk.

«Handlingen kan ikke alltid bringe lykke; men det er ingen lykke uten handling. «
Benjamin Disraeli

Vår interne dialog, måten vi snakker med oss ​​selv, har stor innvirkning på hvordan vi føler og hva vi gjør.

Anthony Robins, en verdensberømt motivator, forklarer at hvis vi ønsker å føle noe spesielt, er alt vi trenger å gjøre, å adoptere et synspunkt som skaper den følelsen.

For eksempel kan du i tankene se for deg det som får deg til å føle på den måten, endre tone og innhold i den interne dialogen, og endre stillingen og pusten din for å skape den tilstanden du ønsker i kroppen din.

Dette har blitt viktig for meg og jeg er virkelig overrasket over hvor mye mer positiv jeg føler meg, bare ved å velge å ha et positivt syn på livet mitt.

Hver gang jeg har en negativ tanke, som for eksempel «i dag blir en lang, hard dag», utfordrer jeg umiddelbart den tanken ved å fortelle meg noe slikt som: «Jeg har så mye å være takknemlig for, og i dag blir både spennende og hyggelig!»

Jeg tar da et valg for å kvitte meg med den negative holdningen og samtidig forteller jeg meg selv at jeg har mye energi.

Bare å tenke på den måten får meg til å føle meg spent og gir meg et stort løft av energi.

Jeg leste en gang at vi har over 50 000 tanker om dagen. Selv om bare 10 prosent av dem er negative, tilsvarer det totalt 5000 negative tanker. Vi har alt for mange negative tanker, og det hjelper meg til å forstå hvorfor mange kjemper for å føle seg motiverte.

Å være oppmerksom på og overvåke din interne dialog er viktig, og vil uunngåelig påvirke hvordan du føler deg og hvor lett det vil være for deg å overvinne å utsettte det du vet at du burde ha gjort.

«Du kan velge å gå, gjøre, være og ha, og til slutt vil du utrope, sjokkert og forvirret, at på grunn av alle synkroniteter i livet ditt, alle «klikk» og «tilfeldigheter» og de mange glade «ulykker», din lykke må ha vært din skjebne.

Eller kanskje du velger å vente på et mirakel, en frelser eller en guddommelig inngrep, og til slutt vil du utrope, sjokkert og forvirret, at på grunn av alle synkroniteter i livet ditt, alle ubesvarte sjanser og skuffelser, og mange ulykkelige ulykker, dine mangler og ulykke må ha vært din skjebne.

Ser du hva forskjellen er? «

Til ettertanke:

Hvordan føler du deg når noen prøver å kontrollere deg?

Går du rolig med eller stritter du i mot?

Det avhenger av, tror jeg, hvor mye makt den som prøver å kontrollere meg har og hvor mye jeg trenger det som tilbys meg. Men ingen liker ytre press.

Får jeg noen til å føle seg maktesløse, vil de
handle som om de er maktesløse. Men husk at den maktløse vil gjøre motstand, til slutt.

«Måter å motivere den umotiverte:

Avvis tanken om at motivasjon er noe du skaper i andre.

Gi kraft, ikke ta den. Kraft muliggjør kontroll. Å ha kontroll involverer. Skap en følelseskontrollert løsrivelse.

Sett inn mer hvis du vil ha mer ut. Tren, utvikle og gi slipp. Ferdigheter aktiverer handling. Inkompetanse blokkerer handling.

Trykk på andres interesser. Du trenger ikke å presse noen til å gjøre det som interesserer dem.

Koble til, ikke koble fra. Bygg relasjoner.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/


Gresset er ikke grønnere

«Min bønn for i dag er å velsigne alle jeg ser med mengder av glede. Verden har blitt gledesløs, fylt med frykt og bekymring. Glede er en gave fra hjertet. Det er en fantastisk gave som løfter sorg og mørke bort og får oss til å kjenne  letthet, håp og optimisme. Minn meg på i dag, Gud, å velsigne alle med en gave fra hjertet.  La de himmelske kreftene gjøre resten.»
Caroline Myss

Denne bloggen skrev jeg for flere år siden. Den kan være like aktuell i dag. Derfor deler jeg den på nytt:

Jeg er en forunderlig og kanskje litt merkelig kvinne. Det har jeg oppfattet at noen tenker om meg. Ja, vel, så er jeg det da. Uansett er jeg meg selv, en kvinne i stadig forandring og utvikling med en fast kjerne. Jeg arbeider mot at denne kjernen skal være mer og mer sann, ekte og fylt av kjærlighet.

Ikke alt i livet viser seg når jeg vil at det skal gi seg til kjenne.

Jeg trenger å slutte å lete etter svarene, slappe av og nyte turen inn i det ukjente. Det som skal bli kjent for meg, vil komme til meg i riktig tid og på rett sted. Er ikke det godt og magisk å vite?

Men det er så vanskelig å forholde meg til. Det er så slitsomt å leve i usikkerhet. Å håpe, tro, men ikke vite. Det kunne jo være at alt jeg tror på er feil. At jeg har lurt meg selv fordi jeg så gjerne skulle ønske at det var sant. Jeg kan ikke vite det. Og kanskje får jeg aldri vite det.

Kjærlighet eller frykt er alltid et valg jeg har. Når jeg velger frykt, stenger jeg ute muligheter og forbindelsene med mitt eget hjerte, og når jeg velger kjærlighet  er det uendelige muligheter som ligger foran meg.  Jeg velger å puste inn kjærlighet og puste ut frykten som holder på å overmanne meg … Og lar Gud gjøre resten!

I dag har vært en sjelden tøff dag. Alt har gått galt. Det har ikke vært noe jeg har kunnet gjøre noe med. Hendelser utenfor det jeg rår over har hjemsøkt meg og rippet opp i gamle sår som jeg trodde var leget for lengst. Jeg vet også at  det i hovedsak komme av at jeg ikke er mitt vanlige selv. Jeg er dødssliten og kjenner meg utenfor meg selv, på grunn av rett og slett den fysiske helsetilstanden min.

Det er vanskelig å erkjenne. Jeg skulle så gjerne maktet alt jeg ønsker å gjøre. Nå innser jeg at jeg har begrenset med krefter og må innrette meg deretter. Det kjennes som et enormt nederlag. Jeg har så mye ugjort. Det er så mye jeg ville ha gjord hver dag.

Heldigvis er jeg overbevist om at det vil bli bedre og at kreftene mine kommer tilbake om litt, dersom jeg er fornuftig og ikke brenner lyset mitt i begge ender.

Alt det uheldige som har skjedd av tristhet og  opprivende hendelser, i tillegg til at det jeg ønsket skulle skje, men som ikke har skjedd, har blitt for mye for meg.

Derfor tilegner jeg dette  lille trøste eposet til meg selv, og selvsagt til deg om du også føler det slik i dag:

«Kjære venn, jeg vet at ditt hjerte er lei seg. Jeg vet at fremtiden virker uklar for deg. Jeg vet du føler fravær av svar og mening akkurat nå.  Jeg vet at du føler en forferdelig lengsel etter noe du ikke kan sette ord på, men jeg er her sammen med deg. Begynn der du er. Ikke fokuser på de tusenvis av steg på veien som vil komme senere, men på stedet der du står akkurat nå. Vit at mange andre har gått gjennom det du går gjennom. Vit at noen ganger virker det mørkest før daggry. Men i stedet for lengsel etter daggry, og avvise mørket, berør de mørke delene med mildhet og lys. Møt det som er her, og ikke skynd deg mot det som enda ikke er her. For selv de mørkeste steder kan inneholde skatter, og selv de mest intense og ubehagelige følelsene kan faktisk inneholde usigelige gleder. Gå videre på  veien og vær modig, venn, og vit at din kjære går med deg. Jeg, din kjære, er den evige kjærligheten!

Gresset er ikke grønnere på den andre siden … Det er en sannhet som jeg som er glad i hagearbeid kan gå god for. Det er grønnere der jeg vanner det.

«Hver sannhet går gjennom tre stadier før den er anerkjent.  I det første stadiet, blir den latterliggjort. I det andre stadiet, er det motsatt. I det tredje stadiet, anses den som en selvfølge.»
Arthur Schopenhauer

Jeg har rett og slett lurt meg selv inn i en luftspeiling eller illusjon om at noe vil forandre seg rask til det jeg drømmer om.

Jeg suges inn i en fantasi som holder meg fra å fokusere på det som er virkelig , og hva som ligger foran meg akkurat nå av goder og gleder.
Når jeg bruker for mye tankevirksomhet på fantasiene mine, gir jeg for liten oppmerksomhet på det som er. Selvsagt skal jeg drømme og gå etter det livet jeg ønsker og tror at jeg kan oppnå.

Like viktig er det å ikke glemme dagen i dag og alt den kan gi meg av gleder og velsignelser. For  uansett hva som skjer, så er dagen i dag den dagen som er virkelig. Den er også grunnlaget for en ønsket fremtid.

Det er nødvendig å være tilstede sammen med de menneskene som er i livet mitt. Det vil gå helt galt om jeg følelsesmessig allerede har flyttet til den andre siden av gjerdet, og neglisjerer det som er virkelig.

Det er ofte så altfor lett å gå til den andre siden av gjerdet, bare for å oppdage at det  ikke på langt nær er så  glamorøst som den ideen jeg hadde om det i tankene mine..

Jeg innser at jeg rett og slett må begynne å vanne gresset på min side av gjerdet. Da er jeg sikker på at min hage vil  være uendelig vakker og gi meg stor glede i lang tid.

Jeg trenger bare å være takknemlig for det jeg har og ta vare på det jeg har blitt betrodd.
Det jeg vanner vil vokse. Er det ikke magisk. Og det forhindrer ikke at jeg fortsatt kan drømme om det jeg aller helst ønsker meg. Det som er viktig er at jeg ikke glemmer å leve her og nå i kjærlighet.

Det jeg fokusere på vil vokse.
Det jeg søker vil jeg finne om ikke i dag, så …..


Takknemlighet er en følelse inne i meg og den fører ofte til at jeg får  behov for å vise meg takknemlig i praksis. Det er å gi tilbake  noe av den godheten som er gitt meg med et oppriktig hjerte. Det er noe jeg øver på for det skjer ikke automatisk. Mange dager ser jeg bare elendighet og glemmer og se etter det som kan fylle meg med glede. Det er ofte små og unnselige hendelser som er lett å overse, om jeg ikke er oppmerksom og ser etter dem. Har jeg dette fokuset blir jeg  full av takknemlighet, og finner takknemligheten i både de store og små hendelsene som møter meg både ute mellom mennesker, og  i stillheten inne eller ute i naturen.

Selv det negative som i første omgang bare kjennes tungt og vanskelig gir meg ofte mye å takke for. Det åpner øynene mine, og gir meg erfaringer som fremmer min egen innsikt og vekst som menneske. Det handler ofte om å gi anerkjennelse til menneskene rundt meg og ikke minst en anerkjennelse til meg selv, og det jeg utretter og står for. Det er nøkkelen til alt godt, følelsesmessig, materielt og økonomisk.

«. . . en grunnleggende lov: Jo mer du praktiserer kunsten takknemlighet, jo mer har du å være takknemlig for. Dette er selvfølgelig et faktum. Takknemlighet har en tendens til å formere seg på en måte. Holdningen av takknemlighet revitaliserer hele den mentale prosessen ved å aktivere alle andre holdninger, og dermed stimulere kreativitet.»
Norman Vincent Peale

Jeg gir alt for å kjenne kjærlighet, og se at den er akkurat her, og akkurat nå . Kjærligheten vises foran øynene mine  gjennom den jeg er og det jeg tenker fordi jeg har valgt å slippe den frem. Jeg  snur meg ikke lenger bort fra den. Jeg graver meg ikke ned i alt det vonde og negative som til tider skjer rundt meg. Jeg rett og slett lar det ikke få makten over meg.

Min gamle følgesvenn vil fortsette å søke etter meg, og vil fremstå som min venn, og farge himlen rødt og lilla ved soleglad. Han tar form som solen og månen og stjernene, og vil aldri, aldri gi meg opp. Hvorfor? Fordi han er kjærligheten som springer ut fra mitt indre.

Jeg ser nøye på mitt ulevde liv som alltid er i nærheten, som vises som en lysende portal som inviterer meg inn til sentrum av mitt eget hjerte. La oss møtes der du og jeg, og glemme sorgene som har vært så utålelige for en stund i dag. Hvorfor har det vært slik? Fordi jeg, og kanskje du har glemt å ta med kjærligheten og slik faller tilbake til det som ikke er …. godt.

Affirmasjoner som passer i dag:

Jeg strekker meg bare litt utover hva som er behagelig.

Når jeg gjør det, støttes jeg av universet

Livet er bare risikabelt hvis jeg ikke risikerer. I dag velger jeg å ta en risiko.

«Suksess er på grunn av at vi strekker oss i forhold til livets utfordringer. Feil kommer når vi rømmer fra dem.»
John C. Maxwell

Jeg er skaperen av den verdenen jeg lever i.

Når jeg våkner vil jeg huske at jeg er skaperen til drømmene mine, ikke bare et offer eller en ensom skikkelse i drømmene. Det våkne sinnet mitt innser at tegnene i drømmene er en forlengelse og et uttrykk for den jeg er. Når jeg har et fredelig sinn, vil jeg se og samhandle med mer fredelige tegn. Når jeg har et kaotisk sinn, vil tegnene i drømmene vises mer kaotiske og ofte angstfylte.

All smerte, lidelse, stress og angst i sinnet mitt er forårsaket av reaksjonene mine på disse tegnene i drømmene mine. Tegn som jeg bidrar til å definere og har skapt. Når jeg forstår at jeg rett og slett reagerer på disse tegnene, vil jeg tilgi og gi slipp på alt jeg trodde disse tegnede gjorde mot meg. Tegnene er bare en påminnelse om at jeg har ubearbeidet materiale som jeg må gjøre noe med.

Jeg erkjenner at jeg har  makt til å endre på det jeg har gjort. Det som skapte tegnene i drømmene. I dag har jeg bestemt meg for å våkne opp og bruke makten min ved å huske at jeg er skaperen av drømmene mine.  Jeg  har den ultimate råderetten til  hvordan jeg velger å handle, reagere, samhandle og delta i mitt eget liv. Drømmer hjelper meg til å finne veien, fordi de setter lyset på det jeg trenger å gripe fatt i for å skape mer glede og kjærlighet rundt meg. Jeg trenger å vanne gresset i hagen min.

Jeg slipper den følelsesmessige uroen, og klargjør veien jeg har tenkt meg. Følelsene mine er ingen illusjon. De er venner som forteller meg at noe er galt, at jeg har et arbeid å gjøre i meg selv.  Avviser jeg følelsene og  fortrenger dem, vil de ofte slå  tilbake mot meg. Jeg blir som en tidsinnstilte bombe og følelsene blokkerer synet mitt. Jo mer jeg hedrer følelsene mine ved å uttrykke dem, jo mer plass har jeg inne i meg  til å la klarhet og kjærligheten fylle meg.

Kjærligheten trenger et sted å komme frem og ut. Når jeg emosjonelt sperrer veien med uløst og ubearbeide materialer, er det ingen vei for kjærligheten å gå. Jo mer jeg  rydder opp og vanner, får kjærligheten mer plass til å blomstre. Når jeg healer hjertet mitt, gir jeg kjærligheten et sted å være og vokse.

» Kraften til å skape en bedre fremtid finnes i øyeblikket. Du skape en god fremtid ved å skape en god dag.»
Eckhart Tolle

Vet du jeg kjenner meg ikke så sliten og utenfor lenger. Å reflektere og sette det jeg strever med  i riktig sammenheng gir meg fred. Jeg trenger ikke fokusere på alt som jeg ikke kan styre. Min oppgave er å ta vare på meg selv, og pleie kjærligheten slik at den vokser seg stor og sterk i hjertet mitt. Da kan ingenting gjøre meg vondt, fordi kjærligheten forvandler at til magi gjennom takknemlighetens alkymi. Liver er rikt og kjennes godt.

Å leve i usikkerhet og å ikke vite, er noe jeg må lære meg til å leve med. Gjennom det blir jeg styrket i tåmodighetens gave, og jeg lærer å finne gleden i alle de små og store hendelsene som kommer min vei, hver dag og hvert øyeblikk.

Kjærligheten er svaret på alt!!!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Hjertets integritet

«Ikke en dag går uten at jeg føler meg utfordret og distrahert av et gammelt mønster, en eller annen test, en falsk vei som holder på fristelse. Jeg tror ikke det er et enkelt spørsmål å finne det formålet vårt og eie det hvert øyeblikk. Jeg tror at vi alltid blir trukket ut av det, og må huske. Glemme, huske, glemme, huske. Det er bare det at det å huske blir lettere over tid.»
Jeff Brown

Jeg vet at jeg bare kan helbrede hjertet mitt med mitt eget hjerte. For å være i stand til  det må jeg våge å åpne hjertet bredt nok til at en helbredende vind får komme inn og lindre smerten jeg føler. Hvorfor holder jeg så ofte tilbake tårene som helbreder meg? Hvorfor dytter jeg unna de følelsene som kunne ha løst opp klumpen i magen. min?

Å slippe ut og frem følelsene jeg bærer på gir meg en indre lettelse som får meg igjen til å  oppleve magien i øyeblikket. Tårene mine er som et  varmt fuktig kyss. De fjerner alt det vonde i hjertet mitt, slik at jeg kan se klart igjen. Jeg vet at skal jeg kunne være ekte og hel som menneske, må jeg være villig til å åpne hjertet mitt og vise det frem. Jeg må være villig til å leve et åpent og ærlig liv og slippe andre inn. Da finnes det ikke lenger noe å gjemme og heller ikke et sted å gjemme det bort.

Jeg vet at jeg trenger å omfavne alle mulighetene jeg har til å gå utover de problemene jeg opplever akkurat nå, det jeg angrer fra i går og bekymrer meg over for i morgen. Jeg har mer enn nok med det som kan gjøres akkurat nå. Jeg vil legge bort alle bekymringene mine, riste av meg skuffelsene og tilbakeslagene, tømme tankene og forholde meg til akkurat her og nå.

Jeg vil åpne hjertet mitt på vidt gap og bruke fantasien til å finne frem til alt jeg kan gjøre.  Jeg vil arbeide med meg selv, ferdighetene, kunnskapen og strategien for å komme videre. Jeg vil forplikte meg til å skape et liv som viser frem lidenskapen for alt som bor i hjertet mitt, og alt jeg vet er formålet med livet mitt.

«Det er lett å leve for andre, alle gjør det. Jeg kaller på deg til å leve for deg selv. »
Ralph Waldo Emerson


Hver dag, blir mitt hjertes integritet testet, og hver dag, har jeg et valg.

«Hvorfor selger jeg meg så ofte ut når jeg vet alt dette?» spør jeg meg selv. Jeg finner argumenter for hvorfor jeg ikke alltid følger opp. Rasjonaliserer bort alt det jeg vet jeg burde gjøre og si til meg selv at jeg trenger sikkerhet og aksept. Jeg er redd for å vise frem den største frykten min, oppleve tap av status, tap av venner eller ikke bli godtatt som den jeg er. Det er altfor fristende å kompromisse på det hjertet mitt vet. Når jeg forråder hjertet mitt på denne måten får jeg trygghet og kanskje også litt popularitet, men til hvilken pris?

Når jeg  selger ut hjertet mitt dag etter dag, selv om jeg knapt er klar over hva  jeg gjør, blir hjertets stemme mer og mer utydelig for meg. Det er vanskeligere å høre denne stemmen når jeg ikke har dyrket et personlig forhold til denne delen av meg. Hver gang jeg forråder sannheten i hjertet mitt, skiller det meg fra mitt sanne selv, og hver gang jeg gjør dette, visner en liten bit av meg bort, og det går ut over helsen og vitaliteten min.

«Jeg kan ikke og vil ikke kutte min samvittighet til å passe årets moter.»
Lillian Hellman


Å følge hjertets integritet er vanskelig. Det vil ikke nødvendigvis gjøre meg populær eller sette meg fremst i køen. Det er ikke for sarte sjeler. Noen ganger er det skummelt. Jeg må velge å følge den indre stemmen og ikke det som andre mener jeg burde gjøre. Jeg merker hvor skeptiske andre er. Jeg blir et speil for de som selger seg ut, og som derfor ikke vil være nær meg.

Heldigvis vil de forandrede vibrasjonene min tiltrekke seg andre som jeg kan dele tankene mine med og utvikle meg videre sammen med.

Jeg kjenner at  når jeg lever i tråd med hjertets stemme, tiltrekker det seg sanne gleder, betingelsesløs kjærlighet, en følelse av forbindelse med alt det som er godt, en indre vitalitet og jeg opplever å ha en bedre helse. Mirakler begynner å skje rundt meg. Livet som før var grått og trist begynner å vibrere med magiske opplevelser som treffer og fyller alle sansene mine.

Det er så lett å la frykten overta. Den prøve å få meg til å  dømme andre. Jeg vet hvor lett det er å falle for argumentasjonen frykten så  overbevisende lirer ut av seg. Det er ikke poenget. Å følge sitt hjertets integritet gjør ikke en overlegen og en annen mindreverdig. Det er en personlig beslutning, en beslutning hver og en av oss må gjøre for oss selv. Vi er alle på ulike veier, og gjør det beste vi kan. Jeg har ingen rett til å dømme om andre ikke er samkjørte med sitt hjertes integritet.

«Å leve med integritet betyr: Ikke å slå meg til ro med mindre enn det du vet du fortjener i relasjonene dine. Be om det du ønsker og trenger fra andre. Snakke din sannhet, selv om det kan skape konflikt eller spenning. Oppføre deg på måter som er i harmoni med dine personlige verdier. Å ta valg basert på det du tror, og ikke på det andre mener. »
Barbara De Angelis

Jeg vet at jeg er villig til å gå utenfor komfortsonen min  for å stå for det som er sant for meg. Det betyr at jeg vil la hjertet mitt ta førersetet i beslutningsprosessene mine.

Ofte lurer jeg på hva morgendagen vil bringe. Blir det en fin dag? Hva skal jeg utsettes for i dag? Ofte tar jeg sorgene på forskudd, men mer og mer snur jeg tankegangen og bestemmer meg for at dagen skal bli fin?

Jeg starter dagen med takknemlighet. Jeg er takknemlig for alt det jeg har, istedenfor å bry meg om det jeg ikke har. Jeg er takknemlig for alt det jeg har prestert i livet så langt, og dveler ikke med det jeg ikke har fått gjort eller det jeg gjerne skulle hatt.

«Din situasjon er bare så bra eller så dårlig som du har bestemt deg for å tenke og føle at den er! Livet blir umiddelbart bedre når du sier til deg selv: «Livet er bra og blir bedre.» Det er alt etter hvordan du velger å se på ting. Før du merker at  noe er utmerket eller forferdelig, ta en titt på situasjonen og se at det ikke «bare er» himmel eller helvete, lykke eller elendighet, den samme tasten åpner opp begge dørene!»
Rob Whalley

Jeg vil nyte og  beundre den vakre naturen rundt meg. Alt fra soloppgang, morgendugg, fjellformasjoner, de vakre svabergene til de fargesprakende blomstene og alt annet levende. Jeg vil dele min begeistring for livet med alle som vil høre. Jeg vil fortelle dem at jeg er glad i dem og hvor mye jeg setter pris på dem. Jeg vil dedikerer dagen til takknemlighet, og legge til side trivielle problemer og kjenne hvor godt det gjør.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Det du ikke sier


«Våg å leve det livet du har drømt for deg selv. Gå fremover og få dine drømmer til å gå i oppfyllelse.»
Ralph Waldo Emerson

Jeg vet at det er noe du ønsker å si meg. Så hvorfor gjør du det ikke? Er det fordi du er redd for hva jeg vil komme til å tenke om deg? På hvordan jeg vil reagere på det du ønsker å si? Faktisk tror jeg ikke det er derfor du vegrer deg. For du kjenner meg så godt at du vet at jeg vil høre på deg, uansett hva det er du føler for å si. Du vet også at det du vil si meg, ikke vil få meg til å trekke meg bort fra deg, heller det motsatte.

Hva er det du er så redd for da, da?

Er det deg selv du er redd for? Er du redd for hva som vil skje med deg om du forteller det du så lenge har ønsket å si meg?

Slik er det. Jeg vet det. Det handler om din egen frykt for å åpne døren inn til ditt indre rom. Du er uendelig sårbar for det som lever inne i deg. Ingen har fått komme inn og tatt del i ditt indre liv. Det er for privat, for utleverende, og du har stengt døren inn, og boltet den fast. Da er du garantert at den ikke skal kunne åpnes på en innskytelse eller ved vanvare. Du vokter hemmelighetene dine og spesielt følelsene dine.

Har du tenkt over at følelser er en gave. Følelsene dine er budbærere som forteller deg hva som er viktig for deg.

Hver følelse har sin egen unike farge, signatur, og duft. De er ambassadører for din tilstedeværelse, og de kommer med en hemmelig lengsel. De sier: «Se meg, kjenn meg, hold meg, ta imot meg med vennlighet, ikke snu deg bort fra meg.»

Disse vennene er ikke fiender, selv om du ofte får en følelse av at de invaderer deg og presser deg inn i et hjørne. Noen ganger beveger de seg mot deg, andre ganger beveger de seg bort. Bli ett med dem, lev deg inn i deres verden, og slipp dem helt og holdent inn i din.


Selv om de kommer med rå tristhet, øm glede, naken sårbarhet, verkende sorg, eller uutholdelig ensomhet, så ta imot dem som de mest velkomne venner. Åpne døren til hjertet ditt og invitere dem inn, for de har noe veldig viktig å dele med deg.

Du våger ikke helt å bli venn med følelsene dine. Til det kjennes de for vonde og avdekker sider ved deg som du ikke vil vedkjenne deg. Mest av alt kan du ikke tilgi deg selv for å ha dem.


«Hvis du gjør det du alltid har gjort, vil du få det du alltid har fått.»
Tony Robbins


Selv om du har hatt de beste intensjoner og arbeidet hardt, har ikke livet ditt blitt slik du hadde håpet, planlagt eller drømt om at det skulle bli. Hjertet ditt er knust. Du gråter usynlige tårer av skuffelse. Det kjennes som en rå, vaklende følelse i magen.

Gamle følelser av frykt oppsøker deg igjen og igjen. Det kjennes uutholdelig og du klarer ikke ta dem bort. «Jeg dreit meg ut», tenker du med sann forakt for deg selv, og det du ikke fikk til eller unnlot å gjøre.

Smerten er intens og du vender deg mot deg selv. Ikke et øyeblikk forsøker du å anklage andre. Før gjorde du det, men det var før du tok alt ansvaret og la det på dine egne skuldre. Du er ferdig med å klandre noen, angripe noen, søke hevn, gjengjeldelse. I stedet angriper du deg selv med vanedannende atferd. Du vil døyve den numme smerten. Drikke noe, spise noe, kjøpe noe, se på tv eller lese noe som får deg til å koble bort virkeligheten. Med andre ord gjør du alt for ikke å føle. Mest av alt stenger du deg inne i ditt eget fengsel og gjør ingenting.

Du kaller deg selv med alle de vonde, og selvødeleggende ordene som du lærte da du var yngre. Alle de vonde tankene kretser rundt en håpløs fremtid. En fremtid, der du i egne tanker, er dømt til å leve alene uten nære relasjoner. Ikke bare mislyktes du i går og i dag, men også i alle årene som ligger foran deg vil du mislykkes. Du regner med at  du vil bli forrådt, om du åpner deg for en annen. Slik har det alltid vært og slik vil det alltid være.


«Livet er risikabelt. Det er bare en stor risiko du bør unngå for enhver pris, og det er risiko for å gjøre ingenting.»
Denis Waitley

Alt sirkler rundt tanker om rett og galt, fortid og fremtid, godt og ondt. Øyeblikket har du glemt og det eksisterer ikke for deg. Til det er smerten over alt som har skjedd og vil skje en gang i fremtiden for stor.

Som jeg påpekte, er du i ferd med å ødelegge deg selv, fordi du ikke kan tilgi deg selv. Du er ikke fortiden din. Vet du at det å ikke kunne tilgi, er listet som en alvorlig sykdom. En sykdom som tar fra deg livsgnisten, og håpet for en bedre fremtid. Den hindrer deg fra å gå der lengselen din ønsker å føre deg. Du sitter fast i en hengemyr av manglende selvtilgivelse.

Du er altfor streng med deg selv. Du er ikke så ille som du dømmer deg selv til å være.

Jeg vil så gjerne si til deg: «Ro ned. Bli nysgjerrig på livet. Tilgi deg selv for alt det negative du tenker om deg selv. Inviter inn en åpen, nysgjerrig følelse. Slipp den inn i øyeblikket akkurat nå. Tenk på alt du ikke kan tilgi deg selv for. Hvordan vet du at du har gjort feil? Hvor i kroppen føler du det? Kjenn på alle disse forbudte følelsene og ønsk dem velkommen. Hva er det de vil deg?  Gi dem plass og la dem danse, bevege seg inne i deg uten at du tyr til alle de gamle, vanedannende- og avlednings- mønstrene dine.  Ikke trekk deg bort fra dem. De er  viktige budbærere og vil deg bare vel. De ønsker å fortelle deg noe, vise deg noe viktig om deg selv. Ikke slik du har trodd, at de er en påminnelse om at du ikke duger, at du ikke er noe verdt.

De lengter etter din kjærlige oppmerksomhet akkurat nå, ikke fordømmingen din.
Gi slipp på at du «dreit deg ut og at det er din feil». Du står opp for dit eget liv, og finner deg selv, når du kan gi deg selv ømhet og forståelse, istedet for fordømming.

Og ut av ruinene av knuste forventninger, kan et nytt og annerledes liv vokse frem. Hjertet ditt vil føles ømt og rått, de gamle sannhetene dine smuldrer til støv. Du er i live, og villig til å føle det som må føles.


«Det kan ikke være sårbarhet uten risiko. Det kan ikke være et samfunn uten sårbarhet. Det kan ikke bli fred, og til slutt ikke noe liv, uten samfunnet.»
M. Scott Peck

Og dine største feil og mangler kan vise seg å være din beste og mest magiske begynnelse. Den tiden da du lærte mer om deg selv og andre, enn noen gang før. Det er da du oppdager ydmykhet, mot og egenkjærlighet. Så lenge du er tro mot ditt eget hjerte, kan du ikke mislykkes. Da er du også klar for å åpne opp døren og slippe andre inn.

Alt det jeg skriver vet du fra før. Du har til og med gitt andre råd om det. Men det er ikke for deg, tenker du. I alle fall har du tenkt det. Nå er du ikke så sikker lenger. Det er som en indre kraft trekker i deg, og vil at du skal åpne opp den stengte døren inn til ditt indre. Du er begynt å kjenne på de vonde følelsene. Ikke fortrenge dem slik du så lenge har praktisert. Gjennom et helt liv har du gjort det. Nå vil du så gjerne åpne opp, men våger du? Er det for risikabelt?

Du har begynt å tenke på hva du går glipp av. Hvordan livet ville være om du våget. Du har begynt å se din egen storhet. Det du for kun kort tid tilbake, avviste som sannhet, nå er det ikke så utenkelig lenger. Du har fått et glimt av din egen, vakre sjel og det rører deg. At andre kan sette pris på deg og det du kan bidra med på et dypere plan, er ikke så utenkelig lenger.

Kjære deg. Åpne opp den stengte døren og kom ut i lyset. Jeg vet at det krever både styrke og vilje, for å kunne låse opp døren som har vært lukket så lenge. Den  har rustet fast både i hengslene og i låsen. Foran den har det grodd uendelig mye ugress, gjennom år uten stell og vedlikehold. Du vet at tiden er inne, at du har  det som skal til for å åpne døren og rydde plass foran den.


«Det er umulig å leve uten å mislykkes i noe, med mindre du lever så forsiktig at du like godt ikke kunne ha levd i det hele tatt. I så fall  har du mislyktes ved å misligholde livet ditt.»
J.K. Rowling


Vis deg frem, akkurat som du er. Du vil se at du vil bli møtt med glede og en inderlig takknemlighet, fordi du endelig står frem uten rustningen som har tynget deg så lenge. Kjenn hvor herlig det kjennes å være fri fra det negative åket fra en forlengst utdatert fortid. Lev her og nå, og nyt øyeblikket. Fremtiden skapes nå, ikke gjennom fortidens feil. Du har lært av fortiden og vil garantert ta bedre valg for fremtiden. Men i dag er det nok at du lever og uttrykker din glede over livet. Kast av deg de tunge følelsene og kom ut i dagen. Fortell meg det du så sterkt ønsker å formidle til meg. Jeg vil ta imot det som den største og mest verdifulle skatt. Prøv og du vil se at det er sant. Jeg lover deg at du vil kjenne deg som en som har vunnet i livets store lotteri, en som har vunnet friheten og gleden over å være til. Så ikke nøl lenger. Du har ingen tid å miste.


«Risk mer enn andre tror er trygt. Bry deg mer enn andre tror er lurt. Drøm mer enn andre synes er praktisk. Forvent mer enn andre tror er mulig.»
Cadet maxim


Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Vise vei

Tenk å kunne begynne hver dag med blanke ark. Uten å være knyttet til noe, verken godt eller dårlig. Bare være til og myte livet slik det kommer mot meg.

I går klarte jeg det ikke. Jeg bekymret meg over nær sagt alt. Kan ikke huske noen dag som i utgangspunktet var ganske grei, og likevel  lot meg  bli revet med i bekymringens uendelige spiral.

Jeg klarte ikke gjøre noe, bare så for meg det verst tenkelige resultatet på alt jeg var i ferd med å ta meg til. «Hvorfor skulle noe gå min vei?», tenkte jeg. Det er alltid noe som skjer som gjør at livet blir snudd opp ned, og helst på den verst tenkelige måten. «Hvorfor skal jeg fortjene å kjenne på hell, og at livet ikke har noe negativt bak neste sving for meg?»

«Du vil føle deg bedre hvis du legger merke til alt det gode i livet.
Legg merke til smilene til barna, sangene fra fuglene, kjærtegnene fra varmen fra solen, osv.. Disse godene er for deg. La dem berolige sjelen din og hente frem smilet ditt.»

Noe så tullete, men slik hadde jeg det. Det hjalp ikke hvor mye jeg sa til meg selv at det alltid ender godt på en eller annen måte. Jeg trenger bare ha tro på at livet vil meg vel, og så ordner det meste seg for meg. Ikke nødvendigvis slik jeg helst ville ha det, men merkelig nok slik det blir best for meg i det lange løp.

Men hvordan få og beholde en slik klokkertro og tillit til livet? Jeg er så utålmodig og forventer svar og løsning med en gang. Å leve uten å vite er tøffere enn tøffest. I alle fall i går.

Hva var det som var så vanskelig mer enn andre dager, lurer du gjerne på. Faktisk burde jeg ha vært glad og lykkelig fordi en tøff periode av livet mitt er i ferd med å ta slutt. Et nytt liv står for døren.

Det var det som overrasket meg. Jeg taklet ikke den nye friheten. Jeg så bare for meg alt som kunne gå galt slik at jeg falt tilbake til det som hadde vært.

For meg har det vært en stor tankevekker.

«Uansett hva som skjer med deg, har du alltid frihet i sinnet.
Det betyr at du alltid har frihet til å velge veien til kraft over veien med lidelse, å velge å være ett med alt som er heller enn å være alene.»

Jeg trodde at alt ville bli bedre, at jeg ville nyte friheten. Men jeg klarte ikke å nyte den.. Over lang tid hadde jeg vært nødt til å leve innenfor trange rammer. Forstanden gledet seg over det nye livet, men følelsene hang etter.  De klarte ikke å forstå at det var sant. De var redde for at jeg ikke ville takle  situasjonen og gli tilbake til det som hadde vært. Jeg var rett og slett skrekkslagen.

Det fikk meg til å assosiere to dikt som begge handler om en fri fugl og en som er innestengt i  et bur. På en måte har jeg vært innestengt i et bur over lang tid i deler av livet mitt. Nå er burdøren åpen og jeg skal prøve vingene mine. Jeg forstår godt burfuglen som ikke helt vet hvordan han skal te se ute i det fri, og derfor velger å forbli i buret.

Les de to vakre og rørende diktene og tenk over hvordan livet ditt kjennes. Er du i bur? Er du fri, men holder fortsatt på lenkene dine i redsel for alt det som venter deg om du våger å spre vingene dine? Tenker du på hva som kan skje om de ikke holder deg oppe? Eller tar du sjansen og oppdager at vingene bærer deg og fører deg ut i det frie livet?

Burfugl

«En fri fugl hopper
på baksiden av vinden
og flyter nedstrøms
til strømmen ender
og dypper sin vinge
i de oransje solstrålene
og våger å kreve himmelen.

Men en fugl som prøver
fra sitt trange bur
kan sjelden se gjennom
sine sprinkler av raseri
hans vinger er klippet og
føttene er bundet
så han åpner halsen for å synge.

Burfuglen synger
med en engstelig trille
om ukjente steder
men lengter likevel
og hans melodi blir hørt
på den fjerne åsen
for den innestengte fuglen
synger om frihet.

Den frie fuglen tenker på en annen vind
om myke passatvinder gjennom sukkende trær
om fete marker som venter på en daggrylys plen
og han kaller himmelen sin
Men en burfugl står på en grav av drømmer
hans skygge roper med et mareritt skrik
hans vinger er klippet og føttene er bundet
så han åpner halsen for å synge.

Burfuglen synger
med en engstelig trille
om ukjente steder
men lengtet likevel
og hans melodi blir hørt
på den fjerne åsen
for den innestengte fuglen
synger om frihet.»
Maya Angelou

«Den tamme fuglen var i et bur, den frie fuglen var i skogen.
De møttes når den tid kom, det var et dekret av skjebnen.
Den frie fuglen roper, «O min elskede, la oss fly til skogs.»
Burfuglen hvisker: «Kom hit, la oss begge bo i buret.»
Den frie fuglen sier, «Bak gitteret, er det plass til å spre ens vinger?»
«Akk,» roper burfuglen, «Jeg vet ikke  hvor jeg skulle sitte plassert på himmelen.»

Den frie fuglen roper, » Min elskede , syng sanger om skogsområder.»
Burfuglen synger, » Sitt ved min side, jeg skal lære deg talen til den lærde.»
Skogen fugl roper, «Nei , ah nei ! Sanger kan aldri bli undervist,»
Burfuglen sier: » Ve meg , jeg vet ikke sanger om skogsområder. »

Deres kjærlighet er intens med lengsel, men de kan aldri fly vinge mot vinge .
Gjennom sprinklene i buret ser de, og forgjeves er deres ønske om å bli kjent med hverandre.
De flagrer med vingene i lengsel , og synger «Kom nærmere, min elskede!»
Den frie fuglen roper : «Det kan ikke bli, jeg frykter de lukkede dørene i buret .»
Burfuglen hvisker, «Akk, mine vinger er maktesløse og døde .»
Rabindranath Tagore

Hvor mange er det ikke som har blitt såret av livet og velger å trekke seg bort fra det som kunne gitt glede og fellesskap. Men nei, de velger å forbli ensomme og i buret sitt. De tror ikke på at vingene vil holde gjennom neste storm. Det er lettere å forbli i de trygge, men du så kjedelige omgivelsene. De tror at de dermed ikke vil bli såret slik de ble før de stengte seg inne i buret sitt.

Hva er det som skjer når vi ikke våger å strekke oss etter gledene som tilbys oss? For meg er det klinkende klart. Vi sårer selvsagt de som strekker ut hånden og vil dele livets goder med oss. Men mest av alt sårer vi oss selv. Det er ikke lett å stå på terskelen til noe og så ikke våge spranget. Så sitter vi der full av vonde følelser og/ eller et liv fylt med aktiviteter og ikke med liv.

Det er den følelsen jeg kjente så sterkt på i går Jeg har våget, men bærer vingene mine? Jeg har vært helt åpen og ærlig om livet mitt i buret. Jeg er blitt forsikret at det er ok og at det ikke betyr noe for fremtiden min. Jeg kjenner på klumpen i magen og suget i brystet. Tenk om det ikke bærer …. Tenk om jeg aldri klarer å forlate buret. Det var så enkelt å være der. Valgene var tatt for meg og jeg måtte bare tilpasse meg de trange rammene. Det klarte jeg lett som ….

Men nå!

Klarer jeg å forholde meg til alt jeg må ta stilling til i det nye livet. Klarer jeg å holde meg unna fallgruvene? Klarer jeg å tilpasse meg og stole på meg selv og la livet møte meg slik det er uten rammene i buret? Alle disse spørsmålene kom uventet over meg i går. Jeg var ikke forberedt.

Hvorfor stoler jeg ikke på forsikringene om at alt er ok? At jeg ikke har noe å frykte? For meg er denne følelsen helt uforståelig, men likefullt var det den som fylte hele meg.

Hva er det verste som kan skje? Det er lett å svare på. At jeg mister det nye, at jeg må vente  og leve litt annerledes enn jeg la opp til. Det er da ikke farlig.

Jeg forsto at det er redselen for å miste kontrollen som tok meg. Jeg kjenner ikke resultatet på det jeg har satt i gang. Det bedrevitende og fordømmende egoet fortelta meg at jeg vil tape, at det ikke vil skje noe positivt. At jeg ikke skal stole på livet. Listen er uendelig over alt det jeg ikke ønsker som kan skje, om jeg våger.

Sønnen min ler av meg og sier; «Ja, men mamma, er det så farlig da. Det er ikke verdens undergang.» Det kjennes godt å lytte til en som ikke er  følelsesmessig engasjert. Det får meg til å reflektere og tenke over denne frykten som truer meg å lamme meg helt.

«Du må gjøre det som er riktig for deg.
Du må følge din egen veiledning
Du må lytte til din indre stemme.
Du må respektere dine egne behov.
Du må gå din egen vei. »
Dr Jeff Mullan

Det er det jeg må gjøre. Lytte til den indre stemmen min og våge å følge den. Egoet med alle sine formaninger kan ikke true meg tilbake til buret. Jeg vil være fri og våge å leve. Om jeg taper og blir satt litt tilbake, hva betyr vel det. Med øvelse vil vingene mine bli sterkere og klare selv de farligste stormer

Derfor tar jeg mot til meg og kaster meg ut i livet igjen. Live er magisk og jeg vet at det er på min side om jeg velger å stole på det.

Alt handler om tillit og tro på at de gode kreften som omgir meg er sterke nok tll å holde frykten og egoets nedlatenhet unna.

Om du har det slik noen ganger, er min oppfordring til deg. Ta mot til deg og lev det livet du kjenner er det du drømmer om å leve. Ikke hold deg selv tilbake på grunn av frykt for en ukjent fiende som forsøker å lamme deg. Den er bare en illusjon, det er egoet som prøver å beholde makten over deg. Velg med hjertet, velg magien, og la kjærligheten fylle deg. Da vil ikke frykten finne fotfeste og må gå sin vei.

Kom igjen. Vi kan gå sammen ut i det magiske livet. Kjærligheten vil vise oss veien.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/