Alle innlegg av Synnøve Fauske Dale / Synnas verden

Jeg skriver om livet og det livet har lært meg. "Magi er hva som skjer med oss når vi tillater at livet utvikler seg i stedet for å få det til å skje hele tiden ..... Bare å se. Bare å legge merke til. Bare å være der." Joan Chittister

Gå videre i livet …

Å gi slipp og lukke dører som ikke lenger er for meg, er noe av det vanskeligste jeg gjør. Å gå videre i livet uten vonde følelser  og det som ikke tjener meg lenger, er ofte veldig vanskelig. Det er så mye som begrenser meg og min opplevelse av glede dersom jeg ikke klarer å gi slipp.

«De fleste av våre problemer skyldes vårt lidenskapelige ønske om å ha tilknytning til noe som vi misoppfatter som varig. »

Dalai Lama

Det er noe jeg har til felles med de fleste andre mennesker. Det er at jeg ønsker å føle meg lykkelig  og samtidig unngå å kjenne smerte. Likefullt utsetter jeg meg konsekvent for situasjoner som gir meg smerte.

Jeg har lett for å plassere lykken min til mennesker, omstendigheter, og til og med gjenstander. Jeg holder på dem for harde livet og stresser for ikke å miste det jeg så hardt prøver å holde fast ved når noe går galt.  Jeg fylles av sorg over det som skjer.

Jeg holder fast på følelsene som om de definerer meg, og ironisk nok , ikke bare positive følelser. Når jeg har veltet meg i anger eller skuffelse i mange år, kan det virke trygt og trøstende å lide.

Når jeg prøver å holde på det jeg kjenner, begrenser jeg evnen til å oppleve glede i nåtiden. Et øyeblikk kan umulig gi meg det det kunne av glede og magi når jeg kveler det i frykt.

Når jeg slutter å prøve å forstå, eie, eller kontrollere verden rundt meg, først da gir jeg  den frihet til å fylle meg uten makt til å ødelegge meg. Det er derfor å gi slipp er så viktig.  Å gi slipp er å slippe lykken inn.

Det er ingen enkel oppgave å gi slipp på det jeg er knyttet til. Det er ikke en engangs avgjørelse. I stedet er det en dag til dag, øyeblikk til øyeblikk forpliktelse som innebærer å endre måten jeg opplever og samhandler med alt jeg instinktivt ønsker å gripe.

Det viktigste spørsmålet for meg er :

Hva gjør jeg og hva velger jeg akkurat nå?

Men hvordan får jeg det til. Det er det vanskeligste spørsmålet jeg kan stille. For meg har det vært svært vanskelig å gi slipp på enkelte forhold og situasjoner. Noen gange går det enkelt og lett. Andre ganger strever jeg i år uten å lykkes.

Spesielt har jeg lagt merke til at det som for meg er vanskeligst å gi slipp på er behovet for å være elsket. Det er behovet for å være en del av noe som er større enn meg. Jeg niholder på drømmen eller dagens virkelighet. Ofte så lenge at drømmen eller dagen i dag blir en plage, en lidelse som hindrer meg fra å finne andre og kanskje enda bedre løsninger enn de jeg i utgangspunktet ønsket meg, eller trodde at jeg eide.

Jeg bruker kreftene på å presse gjennom en løsning som ikke er liv laga, nå. Slik glemmer jeg å leve. Jeg går glipp av alle mulighetene som gis meg. Derfor må jeg lære og velge å gi slipp på det som ikke lenger tjener meg, eller aldri har tjent meg.

Fra en god venninne fikk jeg denne oppskriften som for meg faktisk hjalp umiddelbart. Jeg deler den med deg, Håper at du som jeg, kan oppleve freden og gleden  det er ved å gi slipp. Når vi har gitt slipp finnes det så mange muligheter som før ikke en gang var synlige. Da var energien vår opphengt i å holde fast på noe som ikke var eller er liv laga. I alle fall ikke nå.

Her er det jeg lærte av min venn:

Se for deg at du går langs en korridor med mange dører. Se for deg at det du vet du må gi slipp på er innenfor den første døren. Du kan nå velge å lukke døren.  Noen gange må du holde hard på døren en stund. Det du trenger å gi slipp på, vil ofte prøve å presse opp døren som du har lukket.  Når du kjenner ro, kan du gå videre til andre dører som du kan velge å åpne.

Et annet alternativ er at du kommer til døren og opplever at døren innenfor er lukket. Det du  drømmer om og ønsker deg har lukket og låst døren for deg. Du kommer ikke inn. Nå kan du velge å la din dør stå åpen. Dersom det du ønsker deg en gang åpner døren for deg, vil din dør fortsatt være åpen.

Uansett, gå videre til nye dører og velg hvilken du skal gå  gjennom.  Det hjelper lite å stå utenfor en låst dør mens du gråter og banker på. Da ydmyker du bare deg selv, og døren vil forbli stengt. Kanskje for alltid for deg.

For meg hjelper det å snakke høyt til meg selv når jeg lukker dører. Jeg fører ofte en imaginær samtale med det eller den jeg skal gi slipp på. Da sier jeg alt som jeg ellers nesten ikke våger å tenke. Og aller minst våger å si ansikt til ansikt. Veldig virkningsfullt.

Forestill deg hva som kan tjene deg, eller finn en ny drøm nå når du har lagt det gamle bak deg. Mulighetene og dørene er utallige.

Ta deg tid til å meditere og tenke gjennom  hvilke dør du helst vil gå gjennom. Kanskje utseendet, lukten, lyset tiltrekker deg. Eller det kan vær andre egenskaper som vekker din interesse.

Dersom døren til din store drøm siden en gang blir åpnet opp for deg, er du fri til å gå inn gjennom den, eller lukke din dør og stenge drømmen ute. Kanskje du allerede har lukket den fordi du har funnet noe som er like bra eller bedre for deg.

Det som var sant i dag trenger ikke være det du trenger i morgen. Vit at all sannhet kan forandre seg. Lev uansett i sannhet, og vær tro mot dine idealer og verdier. Da kan du aldri velge feil.

Det viktigste er at vi alltid velger oss selv, at vi elsker og setter pris på den vi er. Da vil vi lettere kunne gi slipp på det som ikke tjener oss. Har vi  liten tro på oss selv, er det så altfor lett at vi velger å klamre oss til noe som er utenfor oss selv. Vi tror ikke at vi er nok i oss selv. Vi våger ikke å tro at vi fortjener kun det beste.

Har vi tro og stoler på vår egen kraft, vil vi oppleve at alt vi drømmer om kommer til oss slik vi ser det for oss, eller sågar noe som er enda bedre. Prøv så vil du finne at det er sant.

Å gi slipp på alt som ikke tjener oss  lenger, eller aldri har  tjent oss, vil frigjøre oss og gjøre oss hele og sterke.

Når vi gir slipp, vil vi stå frem som sterke og trygge. Vi vil utstråle kraften som verden trenger. Vi vil være denne kraften.

Da vil vi også kunne tjene og lindre andres smerte med den vi er.

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Fra negativ til positiv

«Livet ditt er ikke så mye  bestemt av hva livet gir deg, som av holdningen du har til livet. Ikke så mye av hva som skjer med deg, men på hvordan du ser på det som skjer.»
Khalil Gibran

Du har helt sikkert som jeg hatt slike «dager» når alt går galt, alt du rører ved faller fra hverandre og livet synes som en eneste stor jammerdal. På slike dager kan det kjennes bedre om du kunne trekke deg tilbake og ikke delta i livet i det hele tatt.

Du ønsker å komme ut  og være på ditt beste, men det er vanskelig.

Du ønsker å gjøre ditt beste , men blir stadig distrahert av trivialiteter.

Du ønsker å leve det  beste du kan, men du sitter fast i gjørma.

Slutt å streve og prøv å bare være tilstede i og med deg selv for en liten stund. Da vil du etter en stund, garantert føle deg mer trygg, bli mer inspirert og mer fornøyd med livet ditt. Det fungerer i alle fall for meg.

Jeg har erfart at det har vært nyttig å tenke over dette:

  • Omfavn øyeblikket.

Hvor ofte tillater du deg selv å bare være i øyeblikket, hvilket som helst øyeblikk. Det kan også være et øyeblikk med sinne. Gi deg selv en gave av frihet til å kjenne deg sint, og deretter la sinnet flyte bort. Ingen grunn til å holde på det og forgifte alt i og rundt deg.

“Hvilken dag er det?»
«Det er i dag,» pep Nasse Nøff.
«Min favoritt dag, «sa Ole Brumm.»
A. A. Milne

  • Omfavn øyeblikket for bare et øyeblikk.

Det kan være et øyeblikk med glede. Tillat deg selv tid til å oppleve det, virkelig oppleve det, før du går videre til neste oppgave. Hvis du  bli utslitt, ikke la det være fra å gjøre for mye, la det være fra mange øyeblikk av glede.

Livet er en storslått balanse av å bli såret, av smerte, tilgivelse, avvisning og aksept. Alt flyter i perfekt harmoni med hvem vi er og hva vi forventer.

Det skjer akkurat slik det skal for at du skal lære og vokse som menneske, selv om du kanskje ikke opplever det du ønsker. Du kan oppleve en blanding av uhell og lykke, og det er helt i orden. Inne i deg er alle gavene og talentene du trenger for å utvikle deg og overskride dagens begrensninger og livserfaringer og inspirere andre til å gjøre det samme.

  • Lær en ny måte å tenke på og du vil mestre en ny måte å leve på.

Vi gjør det å skape resultater til utgangspunktet for alt. Resultatene fra i dag får oss til å tenke tanker som sammenfaller med disse resultatene. Ofte feilkobler vi detaljene.

Din fremtidige suksess er ikke bestemt av dagens resultater, men av dagens tenkning.

«La alt skje med deg
Skjønnhet og redsel
Bare hold det gående
Ingen følelse er endelig »
Rainer Maria Rilke

Slutt å la dagens resultater bestemme morgendagen din. Slutt å la tanker om frykt eller tvil stjele dagen din. Ta kontroll. Plant tusenvis av tanker av glede og suksess og ubegrensede muligheter i din frodige fantasi og la den gjøre arbeidet.

«Du er i dag hvor tankerne dine har ført deg, i morgen vil du være der tankene dine tar deg.»
James Allen

Uansett hvor lenge den gamle måten å tenke på har holdt stand, når du begynner å tenke kraftfulle tanker, vil livet støtte deg. Begynn nå, og la din indre magi renne fritt.

  • Den uanstrengte måten.

Bestem hvem du er først og du vil vite om du kommer til å trenge mer eller mindre innsats. Lever du livet som en tiger eller et esel?

Husk Ole Brumm med Tussi eselet «ve meg», fylt av undergangstanker og tungsinn, som skaper sin egen elendighet med hver tanke og ord? Selve symbolet på personlig umyndiggjøring og motløshet.

Og så er det Tigergutt, den utrolig positive tigeren med sin super spenstige positive utstråling. Han ser alltid den lyse, skinnende siden av livet, fylt med nye muligheter og anledninger.

«Du må leve i nået, starte selv på hver bølge, finne din evighet i hvert øyeblikk. Dårer står på sin øy av muligheter og ser mot et annet land. Det er ikke noe annet land, det er ikke noe annet liv, bare dette».
Henry David Thoreau

I livet kommer vi til å oppleve det vi fokuserer mest på. Hjelper eller skader dine tanker og handlinger deg fremover? Er du ute etter hva som er rett eller hva som er galt med livet? I begynnelsen krever det litt innsats før du kan leve uten problemer.

Ta frem din indre tiger … livet har utrolige muligheter for storhet. Slipp det frem.

  • Den evige optimist.

“Vær tilstede i alle ting og takknemlig for alle ting.»
Maya Angelou

Forskjellen mellom en optimist og en pessimist er holdningen, og begge vil vise seg å være rett. Alt vi sier til oss selv betyr noe. Våre tanker skaper våre handlinger og er grunnlaget for våre erfaringer, bokstavelig talt skaper de vår skjebne.

Å forvente  å se det beste er energigivende og oppløftende, og gir deg mulighet til å se mulighetene mer tydelig. Det øker din opplevelse av muligheter og fungerer som en laserstråle av tiltrekning som opererer i din verden. Hvert øyeblikk er et valg, du kommer til å velge hvordan du vil vise flyten av hendelser du opplever og hvor du skal dirigere strålen.

«Lykken, er ikke på et annet sted, men dette stedet … ikke i en annen time, men denne timen.»
Walt Whitman

Ved å lede dine tanker mot optimisme kan du fundamentalt forbedre din lykke og tilfredshet med live . Du er verdt det.

  • Problemet med pessimisme.

«Mistet, i går, et sted mellom soloppgang og solnedgang, to gylne timer, hvert sett med seksti diamant minutter. Ingen belønning tilbys for de er borte for alltid. »
Horace Mann

Bortsett fra det åpenbare, at » du får det du forventer», er pessimisme en energi som tapper og skviser energien fra alt rundt deg for å sette deg selv i gang. Slik kaster du bort tiden din fokusert på alt negativt som kan eller ikke kan skje. Kreativiteten din renner bort og dine problemløsningsferdigheter renner bort i ingenting.  Du fortjener bedre.

Trikset er ikke så mye å tenke mer positivt, trikset er å håndtere de negative tankene og følelsene på en annen måte. Det er bare en person som har ansvar for dette, og det er deg. Du kommer til å velge hvordan du vil se på hendelsene som skjer og tolke omstendighetene.

«Se på alt som om du ser det enten for første eller siste gang. Slik vil din tid på jorden bli fylt med herlighet. »
Betty Smith

Fokuser på velsignelser ikke ulemper. Fremhev muligheter ikke hindringer. Lær å tolke hendelser på en måte som forstørrer det gode … Da vil du forbedre kvaliteten på livet ditt, og gi verden en ekstraordinær gave. Ditt beste deg. Inspirert, trygg og fornøyd.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Drømmen

DSCN4776.JPG

«Noen ganger er det verste som skjer med deg, det du tror du ikke kan overleve … det som gjør deg bedre enn du pleide å være.»
Jennifer Weiner

 

For flere netter siden haddde jeg en merkelig drøm. En drøm som jeg ikke helt forstår, men som jeg ikke kan glemme. Jeg drømte den etter en travel dag med mange inntrykk. Sovnet momentant da jeg la hodet på puten og våknet etter mange timer av drømmen. Jeg hadde på ingen måte hatt den jeg drømte om i tankene. Derfor var det ekstra merkelig at jeg drømte slik jeg gjorde.

Drømmen handlet rett og slett om deg. Vanligvis skaper det jeg drømmer om deg, glede og håp. Denne drømmen var annerledes. Jeg våknet med en vond følelse. Samtidig undret jeg meg over hva alt det merkelige jeg drømte handlet om.

I drømmen satt jeg ute på terassen min. Av en eller annen grunn holdt du til rett under meg. Du strevet med å sette opp en flaggstang. Jeg forsto ikke noe av det. Du prøvde å feste flaggstangen til rekkverket på terassen min. Jeg bor i 2. etasje. Du sto rett utenfor rekkverket på en stige. Antrekket ditt var svært gammelmodig. Det var en vid blåfarget bomullsbukse som var flere størrelser for stor for deg. Den ble holdt oppe av et par bukseseler.

Plutselig oppdaget jeg at jeg hadde tatt feil. Jeg satt på din terrasse og du holdt på utenfor den. Det neste jeg drømte var at du var kommet inn på terrassen og strevde med noe som lignet på en gassvarmelampe. Du pusset og gned på det blanke metallet og prøvde å sette hva det nå enn var sammen riktig. Det så ikke ut som du var særlig dyktig på det du gjorde. Men du ga ikke opp.

Jeg våknet og følte på tristhet. Det var vondt å se hvordan du strevde og ikke mestret.

Jeg klarer ikke å legge drømmen fra meg. Det er noe viktig den vil fortelle meg. Ja, deg også. Men hva…..?

Etter å ha reflektert og tenkt i noen dager, er jeg klar til å sette ord på det jeg tror budskapet fra drømmen er.

Faktisk handler det om å reise deg som fugl Phønix.

Jeg vet at du lenge, lenge har vært i din egen  verden. En verden full av nederlag og vonde minner. Du har ikke sett noen utvei, og derfor har du begravd deg i fortidens nederlag og vonde minner. Du har lenge trukket deg tilbake og inn i ditt eget mørke, redd for å vise deg frem i lyset.

Det gammelmodige og avlegse antrekket ditt forteller meg at du har sakket akterut. Du har ikke fulgt med i utviklingen omverdenen har gjennomgått. Du tror det kanskje, men om du skal være ærlig har du ikke klart å fange opp de nye «tonene» fra verden rundt deg. Det ble veldig tydelig for meg da jeg så deg på toppen av stigen.

En av de farligste mytene  du har trodd  i årevis, er at livet alltid skal «kjennes godt». Du har ikke innsett at for å komme videre må du møte mørket i deg og kjenne på smerten i det. Du har vært redd for smerten, vært litt feig kanskje og trukket deg bort fra det som gjør vondt.

 Noen ganger øker ubehaget når mørket  treffer lyset, fordi ubevisst materiale finner veien til bevissthet, slik at gamle illusjoner brenner opp i en feber av helbredelse.

Faktisk er jeg overbevist om at det er nettopp det du holder på med. Du våger deg endelig ut i lyset, selv om det smerter og du kjenner deg som en fremmed i verden slik du opplever den nå.

Ubehaget ved å oppleve det du opplever er ikke feil, eller et tegn på at du har mistet  evnen til helbredelse. Husk at tilstedeværelse av smerte faktisk kan indikere at   helbredelsesprosessen er intensiverende og ikke stagnerende; at  du faktisk er mer våken og følsom  enn noensinne, mindre nummen, mindre villig til å snu deg bort, mer i kontakt med sårbarheten din.

Det var dette jeg oppdaget i blikket ditt. Du var villig til å komme ut, til å forsøke, til å møte demonene dine. Du har tatt opp kampen. La gå at du famler og enda ikke helt har funnet ut av de nye kodene for samhandling.

Før trakk du deg bort, gikk inn i ditt eget «trygge» mørke. Ja sågar medisinerer det bort. Mye av den vestlige medisinen er rettet mot fjerning av symptomer,  stenge forstyrrelser ute. Du har kjent deg numme av kaoset  og sviket rundt deg. Du har faket for alle hvordan du har det og vist noe som du mener er sosialt akseptabelt «normalt».

Du har ikke godt av å komme tilbake til det «normale»! Det «normale» er problemet, ikke løsningen! Status quo trenger å endre seg. Det er ustabilt og falskt. Din gamle oppfatning av virkeligheten, av å være fanget  kjennes ikke godt og behovet for å bryte  fri, har vokst frem fra dypt inne i deg!

Derfor prøver du å forstå. Du prøver igjen og igjen. Metallet du pusser på blir blankere og blankere. Det kaster tilbake til deg et speilbilde av en som forsøker, en som vil, en som ikke gir opp, en som våger å møte mørket i deg med lys. Jeg ser det, du er underveis og våger endelig …… forsøke.

Jeg tror at det var derfor jeg plutselig befant meg innenfor rekkverket ditt. Du var ikke lenger utenfor det som omga meg og ikke våget deg inn. Flagget du satte opp ba om fred, om en ny start. Det handler om at du nå tror på at friheten, også er tiltenkt deg. Du holder på å bryte deg løs fra gamle, inngrodde vaner. Snart vil du reise deg som fugl Phønix. Sann mine ord.

Noen ganger må en dødelig og ødeleggende «normalitet» knuses i kaos og krise. Smerte og sorg, frustrasjon, utmattelse, frykt og tvil føles mer fullstendig enn noen gang før, og hjertet brytes åpent helt og holdent. Klart at det smerter.

Så la vindene blåse, la stormene rase, la alt det som er falskt bli renset, la det som er dødt, forbli dødt, la livet eksplodere der du er! Du blir rett og slett invitert til en dypere healing, selv om det føles som om om du blir «verre», selv om hjertet er ømt og rått, selv om du ennå ikke kan føle morgendagene dine! Det står respekt av det du forsøker på nå. Ikke gi deg, jeg vet at du vil lykkes …. snart!

«For at en stjerne skal bli født, er det en ting som må skje: En gassformet nebula må kollapse. Så kollaps. Forvitre. Dette er ikke din ødeleggelse. Dette er din fødsel. «
Zoe Skylar

Snart vil du stige som en Phoenix!

Jeg vet det. Det var det drømmen bar bud om. Du har våknet fra dvalen og kjemper deg frem i lyset. Jeg vet at du snart vil finne den riktige koden til det nye livet. Så lenge du ikke gir opp. Nå vet jeg at du ikke vil gi deg. Du har fått smaken på alt livet kan gi deg. Akkurat som fugl Phønix vil du stige opp fra dypet.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

 

 

 

Forholdet til deg selv

 

Forholdet til deg selv er den grunnvollen som alle andre forhold bygger på. Det forholdet du har til deg selv er livets mest sentrale forhold. Mange mennesker er selvkritiske og overser egne behov. De tar sine positive egenskaper og gode resultater for gitt. Som regel spanderer de ikke mye tid eller oppmerksomhet på å komme i kontakt med sitt eget hjerte og sinn. De samme menneskene som leter etter den store kjærligheten aner lite om hvordan de skal vise kjærlighet mot seg selv.

Kjærligheten til deg selv og kjærligheten du vekker hos andre, har sitt opphav i samme punkt inni deg og kommer fra samme kilde. Hvis kilden er tilgrumset, går det ut over evnen til å lokke fram et parforhold der kjærlighetens magiske gnist gløder.

I bunn og grunn er det å elske seg selv å ha troen på sin egen grunnleggende verdi. Når du elsker deg selv lytter du deg fram til dine egne ønsker og behov og verdsetter dem akkurat på samme måte som du ønsker at din partner skal gjøre overfor deg.

Det er ikke alle gitt å vokse opp med naturlig selvaktelse eller med en følelse av å være verdifull. De aller fleste må arbeide med det gjennom hele livet. Alle føler seg utilstrekkelige på et eller annet område, enten fysisk, intellektuelt, økonomisk, i samhandling med mennesker, når det gjelder følelsesmessig modenhet eller åndelig vekst. Ikke desto mindre er det din rett som menneske å gi omsorg til, respektere, utvikle og verdsette deg selv, og dessuten er det noe du kan lære.

Å elske deg selv er den beste måten å lære hvordan du skal elske. Kjærlighet er handling som krever en viss forståelse, ferdighet og evne. Når du praktiserer kjærlighet overfor deg selv, oppøver du noe som bringer deg til neste nivå – å elske en annen. Det er bare når du mestrer kunsten å ta vare på dine egne behov at du kan vite hvordan du skal tilfredsstille andres. Når du respekterer retten til egne tanker og følelser, kan du vise andre den samme respekt. Når du helt oppriktig synes at du er verdifull, da først kan du virkelig vise hvor glad du er i partneren din.

Kjærligheten kan gjøre mye: Den kan gi deg glede, bidra til at du utvikler deg og vokser på en måte du aldri ville ha trodd var mulig.

Men en ting kan kjærligheten ikke gjøre, den kan ikke gjøre deg hel. Du er den eneste som kan fullende deg selv. Mange har kjøpt myten om at det finnes noen der ute som kan gå inn som vår «bedre halvdel». Bildet forutsetter at vi er ufullstendige individer og trenger en partner som kan gjøre oss hele. Det passer inn i «hull i sjelen»-syndromet – en grunnleggende følelse av å komme til kort, som igjen leder til at man føleler seg tom, utilstrekkelig og full av selvbebreidelser. Slike følelser er årsaken til at vi leter etter en partner som kan fylle hullene våre. «Jeg trenger» skaper et vakuum som tvinger deg til å gripe tak, klynge deg fast og forbruke. «Jeg ønsker» skaper åpenhet som gjør deg i stand til å utforske, tenke deg om og skape det forholdet du vil ha. Det er bare når du er et helt menneske at du kan finne kjærlighet som er bygget på å ønske og ikke på å trenge.

Hemmeligheten med å finne ekte kjærlighet ligger i din egen bevissthet, ditt valg. Kjærligheten er ikke noe som «bare skjer». Den må skapes av fantasi, målbevissthet og hvordan du bruker ressursene dine. Mange tar feil og tror at å ønske seg kjærlighet er det samme som å søke den.

Den egentlige meningen med et ekte parforhold er å skape glede, nytelse og muligheter for vekst. Gripes sjansene, kan begge lære om seg selv – om styrken sin, begrensningene sine, de sidene ved seg de trenger å forbedre og arbeide med, og om det som gjør livet rikere.

Det viktigste verktøyet for samhandling mellom to personer er kommunikasjonen. I samtalen strekker de seg mot hverandre og utveksler kunnskap om hvem de er, hva de trenger og begjærer, og hva de føler. Slik gir de hverandre informasjon, oppdrar og støtter hverandre og forhandler seg fram til kompromisser. Kommunikasjon er ikke annet enn den mest vitale energien i kjærlighetsforholdet, en energi som bevarer forholdet levende. Selv om det absolutt er viktig å kunne tale og lytte, er virkelig kommunikasjon mer enn bare det. Kommunikasjonen dreier seg om å skape åpne kanaler for informasjon om tanker og følelser slik at samtalen flyter uanstrengt og uten at det oppstår motreaksjoner. Den baseres på gjensidig respekt og forståelse, samt en vilje til å være ærlig og legge fram sannheten, uansett hvor alvorlig den måtte være. En slik samtale er helt vesentlig for å kunne skap et ekte og varig forhold. For uten god kommunikasjon uthules forholdet, og kommunikasjonen  kommer lett inn i en malstrøm av uklarheter, urettferdige beskyldninger og misforståelser.

Uten klar kommunikasjon finnes det ingen måter å bygge bro på mellom to parters subjektive virkelighetsoppfatninger. De vil forbli to adskilte personer, delaktige i noe som fra utsiden likner på et parforhold, men som mangler de usynlige vevtrådene som skaper forbindelse mellom to sjeler og to hjerter. De vil kanskje oppleve seg som isolerte og ensomme, til tross for at det står en ved siden av dem. Ikke noe smerter så mye som fysisk nærhet uten følelsesmessig kontakt.

Du må elske deg selv først. Føler du deg helt og fullt elsket av deg selv, vil du aldri falle for fristelsen til å fortape deg selv i en annen. Er du hel og fullstendig innerst inne, vil du forsette med å være deg selv. Har du en målestokk for hvordan du vil bli behandlet, har du en ballast som kan holde deg på rett kurs. Krever du respekt, vennlighet, omsorg og integritet, vil enhver annen oppførsel som ikke stemmer med det, blir åpenbar. Aksepterer du deg selv for den og det du er, vil du gjenkjenne alle som ikke gjør det. Har du en grunnfestet oppfatning om hvem du er, kommer du aldri til å befinne deg i et forhold som setter deg i fare. Selv om du vil glemme alt dette når du blir forelsket, kan du kalle det fram igjen og våkne opp fra din drømmeliknende tilstand ved å huske hvem du er.

Fritt fra boken til Chérie Carter-Scot

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

En magisk gulrot

««Jeg elsker deg, helt til …»
«Jeg elsker deg, med mindre …»
«Jeg elsker deg, på følgende vilkår …»«Så lenge du tenker, handler, snakker i henhold til disse reglene, elsker jeg deg …»

Er det en kjærlighet som ikke kjenner motsetning eller motstand? En kjærlighet utover livsvilkår, utover gevinst og tap? En kjærlighet som aldri sier «mitt»? En kjærlighet som ikke forventer noe i retur, men gleder seg i stedet? En kjærlighet bortenfor døden, utover selve tiden? En mektig kjærlighet som brenner opp alle menneskelige forestillinger om kjærlighet? En kjærlighet som for alltid gir slipp?

Oppdag at du er kjærlighet – for alltid helhet, ubetinget, uuttømmelig – og som ordets bokstaver kun er en blek skygge av.»

Jeff Foster

Hva er det som motiverer meg? Hva er min magiske gulrot? Det er et spørsmål jeg stiller meg ofte. Hva er det jeg drømmer om langt der fremme et sted som kan gi meg alt jeg ønsker meg. Som kan fylle meg med glede og alt jeg trenger for et godt liv?

«Tar jeg feil av drømmen?
Besluttsomhet er oppvekkeren av den menneskelige vilje.»

Anthony Robbins

Jeg kjenner ikke glede ved den lenger. Hva er det som gjør meg så usikker og ulykkelig?

Motivasjonen er ekte og lystbetont. Jeg kjenner meg sterk og klar.  Jeg vet at det kommer til å være både spennende og glederikt når jeg har nådd drømmen min.

Så stiller jeg  meg det avgjørende spørsmålet.

Hvordan vil reisen mot det jeg drømmer om påvirke livet mitt nå?

Jeg oppdaget at livet mitt handler om sammenhenger, i forhold til personlig vekst og utvikling. Det handler om de konsekvensene eller ringvirkningene handlingene mine får når jeg går etter drømmen eller målet mitt. Ringvirkningene som uvegerlig skjer både for meg, og for menneskene og prosessene rundt meg.

Hvordan påvirker drømmen min de ulike prosessene som finnes rundt meg?

Hva er ringvirkningene som valgene, handlingene og adferden min gir?

Hvor bevisst har jeg vært på å sjekke ut disse faktorene før jeg satte i gang med å gå etter drømmen min?

Er jeg villig til å ta konsekvensene av valget mitt?

Jeg minnes ordene i sitatet fra Jeff Foster:

«En kjærlighet som for alltid gir slipp.»

Hva betyr det? Er det ikke nok å ha et mål eller en drøm, og så jobbe for det jeg har satt meg fore helt og fullt?

Nei! Nei! Nei!

Hensikten helliger ikke middelet. Det burde jeg så klart ha visst om jeg hadde brukt forstanden min. Da hadde jeg ikke bare brukt egoet som kun tenker på gevinsten som kan bli min en gang i fremtiden.

Det er nettopp derfor jeg ikke har glede ved å forfølge drømmen min lenger. Jeg er blitt for opptatt av den, og ved det glemmer jeg resten av livet mitt. Jeg har tatt avgjørelser for å komme dit jeg ønsker uten å tenke på om virkemidlene er de jeg ønsker. Uten å tenke på om virkemidlene tjerner meg som person og menneskene rundt meg.

Jeg ønsket kun å komme raskets frem til drømmen.

Jeg forsto ikke at ved å glemme dagen i dag og fokusere på drømmen, er jeg blitt tappet for all energi. Jeg har skapt uro og ufred for omgivelsene mine.

Livet skal leves mens det leves. Ikke en gang i det blå. Min største force har blitt min største fiende. Det betyr at min evne til å gå for drømmen betingelsesløst, har utløst negative krefter.

Jeg skulle ha gått etter drømmen min i fullkommen kjærlighet. Ved å gi slipp på drømmen, ville den ha kommet meg i møte. Den kunne allerede ha vært min. I stedet har det blitt et kappløp om å komme først frem. Det har blitt en tautrekning med livet og drømmen som innsats.

Jeg har klamret meg til den og skapt ulyst og negative krefter rundt alt jeg gjør for å nå frem til den store drømmen min. Slik har jeg skapt energier som fjerner meg bort fra kjærligheten og livet. Uten å ville det har jeg nesten ødelagt drømmen.

Hvor vanskelig er det ikke å betingelsesløst gi slipp på det jeg vil ha. I alle fall for en som er så handlingsorientert som jeg er. Jeg griper etter det jeg vil ha, og krever retten til det. Hva har jeg glemt:

«Kjærligheten som gir slipp.»

Det er den ultimate kjærligheten. Den søker ikke sitt egen. Kun andres beste.

Hensikten helliger såvisst ikke midlet.

Jeg gir slipp på drømmen. Jeg gir slipp på den magiske gulroten som lyser så  varmt og lokker og kaller meg mot seg.

I stedet lever jeg ut drømmen, og viser den frem i alt jeg er og gjør. Jeg lever den ut der jeg er, her og nå. Slik kommer drømmen til meg. Den kommer til meg gjennom kjærligheten til det jeg har gitt slipp på.

Er det ikke vakkert.

Og jeg forsto det ikke, før ….

Bare det ikke er for sent.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

 

Gjennopprette forbindelsen

«Dersom du heller vil leve enn å dø, er det  i stor grad opp til deg. Livet er ikke mistet ved å dø; livet er mistet minutt for minutt, dag etter dag, i alle de tusen små ufølsomme  og ubevisste handlingene vi foretar oss uten kjærlighet..»

Jeg leste akkurat et visdomsord som sier noe slikt som at all motgangen jeg opplever i livet, kommer ikke for å ødelegge meg, men for at jeg skal lære og vokse som menneske. At jeg rett og slett skal oppdage det skjulte potensialet som finnes inne i meg.

«Mat din frykt og din tro vil sulte. Mat din tro, og din frykt vil forsvinne. »

Max Lucado

Dette har jeg erfart tydelig gjennom ulike hendelser i det siste. Retter jeg blikket mot alt som kan gå galt, så fylles jeg med frykt og uro. Jeg klarer ikke å konsentrere meg og depresjonens vonde følelser er nær ved å ta over styringen. «Det nytter jo ikke uansett», sier jeg til meg selv mens jeg vandrer hvileløst rundt. Jeg klarer ikke å konsentrere meg eller gjøre noe fornuftig. Frykten for fremtiden har overtatt hele styringen.

Når jeg har det slik, er det en kraft inne i meg som protesterer. «Det er ikke sant», sier den. Du kan få og gjøre alt du setter deg fore i kjærlighet. Er det kjærligheten jeg har glemt fordi frykten overtar hele meg?. Sannsynligvis. De to, frykten og kjærligheten kan ikke fungere sammen. Hvordan slipper jeg kjærligheten tilbake slik at frykten må vike? Det er jo det jeg vil, men ikke får til.

«Vi kan alltid velge å oppfatte noe annerledes. Vi kan fokusere på det som er galt i livet vårt, eller vi kan fokusere på det som er rett.»

Marianne Williamson

Det aller viktigste er å finne roen. Når jeg stresser rundt og prøver alt jeg kan komme på for å jage bort frykten, blir den bare mer og mer sikker på at den har makten over meg. Og den triumferer med å virkelig gi meg en stor dose frykt uansett hva jeg forsøker å gjøre eller tenke.

Jeg har en opplevelse av at frykten i slike situasjoner virkelig godter seg over makten den har over meg. Ganske ondskapsfullt, spør du meg.

I slike situasjoner har jeg begynt å le av denne frykten, og fortelle den at det er ok at den er hos meg. Det er fordi den viser meg det som betyr noe for meg. Hadde det ikke betydd noe, ville jeg ikke opplevd en slik angst rundt situasjonen, uansett om det som skjer er kun fysisk eller bare mentalt, eller hele pakken både – og.

For meg hjelper det å gå en tur og bruke kroppen. Da får jeg ofte et annet syn på det som plager meg. Jeg finner løsninger som jeg før ikke så, eller jeg ser det hele som en bagatell som ikke behøver en så stor oppmerksomhet som jeg har gitt det.

Når jeg er stresset og full av frykt glemmer jeg å lytte til kroppen min, til intuisjonen min. Den overdøves av støyen fra frykten.

Skal jeg ha en god forbindelse til intuisjonen og de løsningene som er gode og rett for meg, må jeg være rolig. Jeg trenger tid for meg selv og bare være. Jeg må gi kroppen det den ber om. Tar jeg meg tid til å lytte til den? Nei, som regel ikke. Den ber meg hvile, få nok søvn og spise et godt og sunt kosthold. Den vil ha bevegelse, den vil at jeg skal være glad, at jeg skal le og smile og se humoren i ulike situasjoner.

Jeg puster dypt, helt ned i magen og slipper den ut igjen som et langt aaaaah.

Merkelig men slik er det. Når jeg slapper av og lytter til kroppen min, kommer løsningen og roen til meg som på englevinger.

«Jeg tror at det viktigste sannsynligvis  er at en kjærlig person er en person som elsker seg selv. Nå andre  lener seg mot deg og sier: «Oh, oh, hva mener han med det?» Jeg snakker ikke om en ego tur. Jeg snakker ikke om å stå  foran et speil og si: «Speil, speil, på veggen der, hvem er den vakreste av dem alle?  Du har så rett, speil.»

Du vet at det ikke er det jeg snakker om når jeg snakker om å elske seg selv. Jeg snakker om en  som elsker seg selv og som innser at han bare kan gi bort det han har, så han kan likså godt arbeide på å få noe. Han ønsker å være best utdannet, mest genial, mest spennende, mest allsidig,  mest kreativ  i verden, fordi  han da  kan gi det bort; og den eneste grunnen til at han har noe, er å gi det bort.»

Leo Buscaglia

Er det ikke fantastisk når roen senker seg og forbindelsen til mitt indre, til kjærligheten er gjenopprettet. Intuisjonen viser meg på så mange måter det som er rett for meg. Den får meg til å slappe av og nyte livet.

Jeg takker for at den er med meg alltid, at jeg har tilgang til en slik stor visdom i livet mitt. Det er ikke vanskelig, når jeg  velger å ta vare på meg selv og lytte til det den formidler så raust. Jeg elsker kjærligheten som bor i meg og derfor også meg selv. Tenk så magisk enkelt.

«Din godhet forårsaker bølger som kjennes over hele verden.
Vær en av det  slaget.
Snakk vennlig til alle du møter.
Se vennlig på dem som sliter med seg selv.
Tenk vennlig om deg selv og alt du har opplevd.
Vær takknemlig for at du har vekket godheten i deg selv. »

Dr. Jeff Mullan

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Hva kan forene oss?

i dag vil jeg feire mangfoldet!

Synnas verden

«Jeg tror … hvis det er sant at
det er så mange sinn som det
er hoder, så er det så mange
former for kjærlighet som det er hjerter. »
Leo Tolstoy

Jeg har lenge reflektert og fundert over hvorfor ulike mennesker har så ulik oppfatning og vinkling på livets utfordringer. Jeg er ingen filosof. Ei heller har jeg alle de rette svarene. Det som er viktig for meg er å kunne reflektere så fordomsfritt som mulig over ulike spørsmål. Jeg vil ikke værte forutinntatt eller sette mennesker i bås. For meg er alle mennesker unike og verdifulle. Det finnes ingen kopi av noen av oss.

Hver dag møter jeg synspunkter om ulikheter mellom mennesker. For meg fortoner det seg som at vi domineres av frykt og en holdning av å være overlegen alt som ikke er slik vi er vant til. Merkelig egentlig, fordi vi elsker å reise og…

Vis opprinnelig innlegg 3 692 ord igjen

For deg ….

Synnas verden

DSCN9042

«Jeg ønsker for deg hva du ønsker for deg .»

Janet Bray Attwood har skrevet denne vakre setningen Det er et uttrykk for ubetinget kjærlighet.

Problemet er at jeg ofte fokuserer på mine egne bekymringer og omsorg for andre som et uttrykk for kjærligheten jeg har for dem.  Noen ganger tror jeg at bekymringene mine, smerten jeg opplever, og frustrasjonen og sinnet overfor en elsket, er et bevis på min store betingelsesløse kjærlighet.

Sannheten er noe annerledes. Når jeg tenker slik, er det på ingen måte en ubetinget kjærlighet. Jeg oppdager at jeg trenger å utforske hva ubetinget kjærlighet er, og hvordan jeg kan uttrykke den i relasjonene mine.

«Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.»

Dette visdomsordet er hentet fra Bibelen og blir kalt den gylne regel.

Hva er det jeg vil at andre skal gjøre mot meg:

Jeg er sikker på at både du og jeg vil at andre skal forstå oss.  Det betyr å…

Vis opprinnelig innlegg 1 264 ord igjen

Smile meg i søvn

 

«Livet er en sang … syng det.
Livet er et spill … spill det.
Livet er en utfordring … møt det.
Livet er en drøm … realiser det.
Livet er et offer … tilby det.
Livet er kjærlighet … nyt det.»

Sai Baba

I dag har vært en merkelig dag. Egentlig hadde jeg lagt meg, men måtte stå opp igjen. Behovet for å få  tankene mine ført i «pennen» ble for stort. Så her sitter jeg i morgenkåpe, mitt på natten og skriver.

Det kjennes som om jeg er på nippen til å forstå noe. Så glir det unna og jeg sitter igjen med en følelse av tap. Samtidig kjenner jeg fred og aksept for at tiden ikke er moden. Jeg skal lære meg å gi slipp, og leve uten  å forvente, men samtidig vite. Det høres selvmotsigende ut, og på en måte er det det.

«Hvis du ikke husker noe annet,  husk alltid dette som en stor hemmelighet for åndelig praksis:..

Du trenger ikke å føle på noen spesiell måte, Du trenger ikke å ha spesielle opplevelser. Du trenger heller ikke å være på noen spesiell måte med det som oppstår, enten det er behagelig eller ikke. Prøv å huske at alt du gjør er erfaring. Arbeid og konsentrer deg om hva livet er akkurat nå.

Uansett hva livet er, og uansett hvordan du føler for det, er alt som betyr noe i praksis, om du ærlig kan erkjenne hva som skjer, og deretter være til stede med den fysiske opplevelsen av øyeblikket. »

Ezra Bayda

«La det være. Det vil være et svar, la det være.» Jeg hører ekkoet av disse ordene i mitt indre.

Saken er at jeg skal ha tillit til livet og at svarene på spørsmålene mine vil bli gitt meg når tiden er moden. Det er som jeg blir dratt i to retninger. Det trygge og konforme, i motsetning til  det ukjente som jeg enda ikke helt forstår. Jeg tillater meg å kjenne på de vonde følelsene som samtidig er gode. De forteller meg med tydelig røst at jeg er levende og i stand til å føle.

«Tenk deg en ny historie for livet ditt og begynn å leve det.»

Paulo Coelho

 I dag har jeg kjent meg så bristeferdig og nær med følelsene mine. Så nær at det gjør vondt. Jeg syntes at det ble nesten for mye. Hvorfor lot ikke denne nærhetsfølelsen meg i fred. Jeg ville ha fred og ro og ikke kjenne så sterke følelser. De forstyrret meg. Så forsto jeg at det ikke var jeg som overreagerte, men at det var en gjennsidig nærhet som jeg ikke kunne flykte bort fra.

Jeg flyktet uansett. Det ble for vanskelig for meg. Tanken slo meg; «Er jeg blitt gal, eller …» Jeg flyktet ut. For meg er den beste medisin for alt,; «Å gå meg en tur.» Jeg visste ikke hvor, men beina ledet meg sikkert mot et av yndlingsstedene mine. Det er en liten kunstig dam midt på et jorde. Den er laget for  å holde vannet borte fra jordene rundt. I dammen er der fugler og insekter tett omkranset av ulik vegetasjon. Det er ikke langt. Bare et steinkast fra flere store veier. Likevel så fredelig. Den gir en opplevelse av alenehet og nærhet til naturen.

I dag var det ekstra godt å komme dit. Solen ga alt rundt meg en varm glød med sine gylne stråler. Jeg kjente meg omsluttet av kjærlige energier og varmen fra sola. En svak motordur fra en traktor i nærheten overdøvet insektenes summing et øyeblikk, før den forsvant med sitt dyrebare lass med markens grøde godt stablet på tilhengeren. Stillheten senket seg.

«I det øyeblikket du vender deg innover, trykker du deg inn i stillheten som besvarer bønner, som tilbyr ro midt i kaos, som tilbyr veiledning når verden ser ut til å være opp ned ..»

Marilise Karlin

Uroen jeg hadde kjent forsvant og jeg ble oppmerksom på øyenstikkere som fløy hvirvlende i rasende fart rundt meg. Det var en parringslek av dimensjoner jeg ble vitne til. Flere par fløy  og ble mer og mer nærgående etter som jeg satt musestille og bare observerte og deltok som tilskuer til leken deres. Varmen fra sola hadde tydelig fått hannene interessert i artens videre eksistens. Jeg leste nettopp at egg fra øyenstikkere kan overleve vinteren. Så kanskje det var begynnelsen til neste års øyenstikkere jeg var vitne til. Uansett var det vakkert og fredfylt. Livet gikk sin naturlige gang og jeg kjente meg så i ett med alt som lever. Tiden sto stille. Jeg bare var der, tilstede jeg og øyenstikkerne.

Jeg drømte meg bort mens jeg satt der. Tanken kretset rundt alt det merkelige og ukjente som hender meg. Stadig får jeg tegn som sier meg at jeg er på riktig vei mot dette nye ukjente. Jeg vet at jeg har en oppgave og at jeg ikke skal gjøre den alene. Alt som skjer er som om jeg forberedes for oppgaven. Stadig nye erfaringer og erkjennelser kommer til meg på uforklarlig vis.

Jeg oppdager egenskaper og evner som jeg ikke trodde at jeg har, eller kunne være i stand til å utføre. Livet er raust, og hver gang jeg tror at dette går ikke, inntreffer noe …. og det går likevel.

«Hemmeligheten til å ha det hele … er å innse at du allerede har det.»

Ukjent

Jeg forstår ikke alltid det som er best for meg. Uten å reflektere handler jeg etter gamle innlærte mønstre. Da går det galt, og jeg får en ny lekse å lære. Livet repeterer og repeterer, igjen og igjen, det jeg ikke vil eller ikke kan forstå.

For meg handler det om å gi slipp på kontrollen. Jeg vil så gjerne at alt skal gå min vei, Akkurat slik jeg har tenkt meg det. Tålmodighet, og å vente til tiden er moden ligger ikke for meg. Derfor må jeg lære det på mange ulike måter. Helt til det sitter klistret fast.

Jeg presser ikke livet, men lar meg lede av livstrømmen på livets mektige og brusende elv. Da blir jeg ledet sikkert i havn akkurat der jeg er tenkt å skulle være. Kjemper jeg i mot og kaver mot strømmen og elvens frådende vannmasser, er jeg garantert  å dukke under. Jeg drukner i livets mange fallgruver og kjemper en håpløs kamp mot overmakten.

Alt dette vet jeg. Hvorfor klarer jeg ikke å gi slipp og la meg flyte med. Slik som i dag. Jeg kjempet mot følelsene og ønsket dem langt bort, samtidig som jeg så gjerne ville kjenne på dem og ha dem enda nærmere.

«Som svar til dem som sier at jeg skal slutte å drømme og møte virkeligheten … Jeg sier fortsett å drømme og gjør drømmen til virkelighet.»

Kristian Kan

Jeg erkjenner for meg selv at det nytter ikke  å kjempe mot. Akkurat som øyenstikkerne som ble drevet mot hverandre og klamret seg til hverandre i ren glede og livsutfoldelse, lar jeg meg flyte med følelsenes rike repertoar.

Endelig erkjenner jeg at jeg er fortapt, om jeg kjemper og gjør motstand mot det uungåelige. Jeg lar meg rive med. i følelsenes malmstrøm,  Det kjennes godt og tryggt og nært. Jeg er ivaretatt lyder ropet fra mitt indre. Jeg kan kjenne hjertet mitt banke hardt og varmt. Jeg kan slippe det løs i trygg forvisning om at det ikke vil skade meg, Det banker i takt med oppgaven min, nært og tett omslynget med alt som er godt. Jeg kjenner felleskapet og opplevelsen av støtte, og å bli ivaretatt. Jeg er innenfor den» inste grinda» og det er magisk.

«Og plutselig vet du … Det er på tide å starte noe nytt og stole på magien ved begynnelser.»

Meister Eckhart

så skjer det …. Jeg har ikke forutsett det……Det bare er der, tydelig og klart som om det var skrevet i gullskrift.

Jeg har fått et tegn. Jeg vet at snart vil det jeg vet skal skje, skje. Men hva er snart? Det er ikke opp til meg å forutsi. Jeg bare vet.

«I stedet for å ta dine bekymringer til sengs med deg, ta dine drømmer med deg. I stedet for frykten din, ta dine håp med deg. I stedet for å minnes dine nederlag eller feil, husk de gode menneskene i livet ditt ved å se for deg deres vennlige ansikter. Deretter, bare smil deg i søvn.»

Paul Boynton

Så jeg smiler meg i søvn i forvisning om at snart, snart er tiden moden.

«Når jeg først så deg
stoppet hjertet mitt
så vill og fri
og fylt med lidenskap
brusende nedover
over steiner og klipper
med en kraft så sterk
det var som om Guds hånd
drev deg
rett inn i mitt hjerte»

Michael Traveler

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Mot

«Du må ikke kunne for å begynne, men du må begynne for å kunne.»

Ukjent

De fleste av oss tenker ikke på oss selv som modige mennesker. Men det er faktisk det vi er. Reflekter over livet ditt, ett tiår av gangen, og skriv ned alt du har våget. Jeg er sikker på at du vil bli overrasket. Det ble jeg da jeg gjorde denne øvelsen.

Jeg tror hver modige handling, uansett hvor liten den er betyr noe. Det er på tide at jeg hevder meg som den modige og dristige skapningen jeg er. Faktisk er det på høy tid.

Det er på tide å innrømme  for meg selv at jeg er fryktløs. Når jeg gjør det, kan jeg  begynne å tenke på meg selv som et  modig menneske som noen ganger er fylt av frykt, i stedet for å være fylt av frykt og  av og til prøve å være modig. Det betyr at jeg reiser meg mer enn jeg faller. Når jeg prøver noe nytt og frykter at jeg vil mislykkes, husker jeg på at gjennom utholdenhet og fryktløshet vil jeg alltid oppnå det jeg har bestemt meg for.

Jeg har for eksempel tenkt gjennom noen handlinger som jeg velger å karakterisere meg selv med. Det er ikke i enhver situasjon at jeg klarer å være slik jeg beskriver meg selv, men ved å tillegge meg selv slike egenskaper, hjelper de meg til å og skape og bringe dem inn i livet mitt.

For meg fungerer det.

  • Jeg ber om unnskyldning.

Det krever mot å innrømme når jeg tar feil. Det er ofte en dristig handling å innrømme at jeg har gjort en feil. Unnskyldninger tar meg ut av komfortsonen min og forbedrer relasjonene mine. Det er stort. Tenk at noe som gjør så godt, ofte er så vanskelig å uttrykke.

  • Jeg er meg selv.

Jeg hermer ikke etter noen. Jeg tar av meg masken selv om det ofte er krevende fordi jeg  da gir til kjenne all min sårbarhet. Jeg tillater meg selv å bli utsatt. Jeg deler mine svakheter med andre. Faktisk ser jeg perfeksjon i feilene mine. Den jeg er, er en gave til verden. Jeg tillater meg selv å skinne. og det kjennes magisk.

  • Jeg tar ansvar.

Jeg er der jeg er i livet på grunn av de valgene jeg har tatt. Når jeg til tider ikke liker det jeg ser, kan jeg endre det. Et spørsmål jeg stiller meg ofte er: » Er dette det livet jeg ønsker å skape? » Når jeg ikke beveger meg nok, gjør jeg en endring . Når jeg trenger å komme meg ut av gjeld, bruker jeg mindre . Ansvar gir frihet. Det høres så enkelt og logisk ut. I virkeligheten krever det stort mot fra min side. Du har kanskje andre områder som krever at du tar ansvar? Tenk etter.

«Du kan bare tape det du klamrer deg til.»

Buddha

  • Jeg holder mine forpliktelser.

Jeg noterer ned alt jeg lover og sier at jeg skal gjøre. Spesielt løftene jeg gir til andre. Når jeg holder løftene mine, bygger jeg selvrespekt . Andre respekterer meg også.

  • Jeg sier fra.

Jeg sier fra og gjør en forskjell. Jeg deler følelsene mine når jeg er vitne til en urettferdighet. Jeg trener på å dele meningene mine med andre på en positiv måte. Jeg lar ikke noen  få lov til å utnytte meg.. Jeg har endelig lært å si » nei». Jeg nekter å holde  noe tilbake når magefølelsen min sier at jeg skal bevege meg fremover og handle. Det er noe av det vanskeligste jeg noensinne har gjort. Uansett hvor vanskelig det kjennes, gir det fred i sinnet fordi jeg handler ut fra den jeg er uten å ta hensyn til andres dom over meg.

  • Jeg gir slipp på fortiden.

Jeg slutter å fråtse i hva som kunne ha vært. Jeg tilgir meg selv.  For meg har det vært det aller vanskeligste. Jeg ser så altfor godt alt det vonde jeg uten å forstå har gjort mot andre. Sørlig mine aller nærmeste. Jeg tilgir foreldrene mine.  Jeg tilgir alle. Det som skjedde er over, med mindre jeg holder det i live ved å gjenoppleve det i tankene mine. Når jeg vet bedre, gjør jeg det bedre. Det krever stort mot å gå videre.

«I prosessen med å gi slipp, vil du miste mange ting fra fortiden, men du vil finne deg selv.»

Deepak Chopra

  • Jeg vokser som menneske.

Jeg prøver å lære noe nytt hver dag. Jeg går inn i det ukjente. Jeg forsøker å endre måten jeg gjør ting på. Det spiller ingen rolle om jeg får det til første gangen . Da prøver jeg bare på nytt. Jeg gir meg selv tillatelse til å være en nybegynner og griper den nye muligheten. Vekst henter nye muligheter inn i livet mitt. Det er utrolig hvor mye spennende det er å lære. For meg har en ny verden åpnet seg gjennom kunnskapen som flyter mot meg. Det kjennes vidunderlig og magisk. Jeg vet at ordet magisk er et ord jeg bruker mye. Kanskje ler du av det. For meg er det akkurat slik det oppleves, nemlig magisk.

  • Jeg lytter.

Jeg lytter til alle som er uenige med meg. Jeg lytter til dem  som tror jeg tar feil. Jeg lytter til den eldre personen på gata.Jeg lytter når jeg bare ønsker å snakke og gi råd.  Det er veldig vanskelig for meg. Helst ville jeg ha hatt ordet alene. For meg har det krevd en stor omstilling og mot å stoppe meg selv og ta meg tid til å lytte. Det er flaut å innrømme at jeg  i mange år har trodd at jeg lyttet, men så har jeg bare formidlet mitt budskap uten interesse for mottakeren. Jeg var verdensmester i å avbryte. Uff, det krever faktisk mot å innrømme det. Nå lytter og takker jeg den andre personen for å dele av seg selv med meg..

  • Jeg hjelper andre.

Jeg prøver å hjelpe noen som ikke hjelper meg. Jeg hjelper andre når jeg egentlig ikke har tid, eller direkte lyst. Jeg hjelper noen som ikke kan betale meg tilbake. Jeg hjelper noen når jeg egentlig trenger hjelp selv. Slik lærer jeg å stå til tjeneste . Det er derfor vi er her. Det kjennes godt og gir meg mye mer enn jeg ga tilbake. Det handler om å vite at jeg har gjort andre glade, eller at jeg har kunnet bidra til at noen får et bedre liv.

«Å gi slipp hjelper oss til å leve i en mer fredelig sinnstilstand og bidrar til å gjenopprette balansen vår. Den lar andre  være ansvarlig for seg selv og det  hjelper oss til å gå bort fra   situasjoner som ikke tilhører oss. Dette frigjør oss fra unødvendig stress. »

Melody Beattie

  • Jeg er fylt av kjærlighet.

Jeg prøver å snu det andre kinnet til og overse irritasjonsmomenter. Jeg gjør det jeg kan for å møte andre i vennlighet.  Jeg er sannferdig. hvite løgner hører ikke hjemme hos meg lenger. Jeg aksepterer at andre er forskjellig fra meg . Kjærlighet er et verb . Derfor tilbringer jeg tid  sammen med de jeg er gald i og prøver å opptre som en kjærlig person. Jeg elsker mennesker selv om de kan såre meg. Jeg kan tilgi dem og ønske dem det beste. Det er nødvendig å kunne slippe taket i negative situasjoner og mennesker som ikke gjør meg godt, i kjærlighet.

  • Jeg praktiserer takknemlig.

Jeg teller mine velsignelser og sier takk til menneskene i livet mitt. Jeg er takknemlig for de menneskene jeg er glad i og for de som elsker meg. Jeg er takknemlig for hver ny dag og alt den gir meg av gleder, kunnskap og utfordringer. Til og med det som gjør vondt og sårer er jeg takknemlig for. Det setter meg i stand til å forstå og anerkjenne det som er godt i livet mitt. Kontraster er viktig.

  • Jeg velger å være lykkelig.

Jeg tar en beslutning om at jeg vil tenke glade tanker, snakke i  kjærlighet , og bruke tid på å gjøre det som gir meg glede. Jeg velger å ha en positiv holdning og alltid se glasset som halvfullt heller enn noe dårligere. Jeg ser på den lyse siden av livet. Jeg forventer det beste. Slik velger jeg å fokusere på det som er godt.

  • Jeg lærer av mine feil.

Jeg reflekterer over det som gikk galt og om jeg kunne ha gjort  noe bedre. Slik ser jeg etter om det er noe jeg kan lære og vokse som menneske. Jeg prøver å være forsiktig med meg selv ved å lage en ny plan ved å prøve på nytt. Jeg. nekter å gi opp . Noen ganger kjennes det helt forferdelig og jeg har mest lyst til å gå å hjemme meg og aldri vise meg mer. Men ikke jeg, nei …

«Hver positiv tanke er en stille bønn som vil forandre livet ditt».

Bryant McGill

  • Jeg kan slappe helt av.

I vår intense og hektiske verden, er det lett å føle at jeg mangler noe eller blir liggende etter. Jeg har skapt for store behov, jobbet for mye og savnet gleden i hverdagen. Det har vært dristig å gå tilbake, å ta en pause og slappe av. når alt roper stå på. Men nå klarer jeg det. Hurra.

  • Jeg følger drømmene mine.

Hver dag gjør jeg noe for å nå målene mine. Ofte må jeg  be om hjelp.  Da jeg var yrkesaktiv bygget jeg meg nettverk , brukte forskning og planla. Det samme kan jeg gjøre nå. Jeg tar grep om det jeg vil oppnå og justerer planene mine etter som hva som skjer rundt meg og hvordan jeg selv utvikler meg. Jeg får alltid noe som er enda bedre.  Det er utrolig hvordan det som før var umulig, nå er mulig og har flyttet seg nærmere meg. Jeg tror på mirakler og under. Jeg ser og opplever det hver dag. Derfor gir jeg aldri opp. Jeg bare justerer kursen og fortsetter fremover.

  • Jeg nyter det som er lite og ubetydelig..

Jeg tar meg alltid til å fråtse i duften av en blomst, smaken av et glass kaldt vann , de ulike nyansene av grønt, et barns smil eller noens slitte hender. Jeg nyter lukten av rene klær og smaken av en fersk brødskive . Nam, nam. Jeg nyter en rask spasertur, en rolig morgen, en solnedgang eller en stjernefylt natt. Det er på ingen måte lite og ubetydelig. For meg er det selve essensen av livet og hvem jeg er.

  • Jeg går en ekstra mil.

Jeg lar ofte noen få gå foran meg i køen på bussen eller på matbutikken. Jeg gjør alltid mer enn det som kreves av meg. Slik holder jeg en dør åpen. Jeg kan overraske noen uten å kreve noe tilbake. Når jeg har muligheter, gir jeg generøst av det jeg har og hjelper noen slik at de opplever at  verden er et sjenerøst sted å være.

  • Jeg ber om hjelp.

Når jeg står fast, av en eller annen grunn, søker jeg hjelp. Jeg ber om hjelp . Når jeg ikke forstår noe, ber jeg om en forklaring. Kan du forstå at det skal være så vanskelig. For meg var og er det ….

  • Jeg setter familie og venner før ting.

Fordi jeg verdsetter mine kjære, gjør jeg dem til en prioritet i livet mitt. Jeg vet at det er viktig å le sammen og skape hygge gjennom ritualer og tradisjoner. I år gleder jeg meg til den sedvanlige ferie uken sammen med sønnen min og familen hans. Det er et høydepunkt som jeg ser frem.

«Hvis du ønsker det, kan selv de uventede tilbakeslag bringe nye og positive muligheter. Hvis du ønsker det, kan du finne verdi og tilfredsstillelse i alle situasjoner.»

Ralph Marston

  • Jeg elsker meg selv.

Jeg har lært å akseptere at jeg gjør og har feil iblant. Slik kan jeg være min egen beste venn . Jeg viser medfølelse, forståelse og respekt til meg selv. Dette er den mest modig handlingen av alt jeg gjør.

Selvsagt går jeg i baret og glemmer alt jeg har lovet meg selv å gjøre. Å være modig og fokusert er ikke alltid like lett. Det er derfor så viktig å tilgi meg selv og ikke miste motet. Av skade blir en klok heter det. Og det gjelder så absolutt i mitt prosjekt om å vise mot gjennom hverdagene mine. Det er ikke noe jeg tar frem ved en og annen passende anledning. Det skal bli og holder på å bli en del av hvem jeg er. Utrolig og en herlig følelse. Den er rett og slett magisk.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Myter om livet

 

I dag har jeg oversatt en artikkel fra Huffpost skrevet av Anita Moorjani. Hun er foredragsholder og en bestselgende forfatter av «Dying to Be Me». Boken finnes også på norsk med tittelen «Døden ga meg livet. »

Anita Moorjani er et bemerkelsesverdig menneske. Så full av livslyst og kjærlighet til tross for alt hun har gått igjennom.

Jeg har lært mye av henne. Selv om det ikke alltid er så lett å finne frem til å elske meg selv, er jeg underveis. Hver dag opplever jeg at det å elske meg selv løfter meg opp og smitter over på andre. Noen ganger får jeg det ikke til. Da minner jeg meg selv på hvor verdifull jeg er selv om jeg ikke er perfekt. Det hjelper meg videre, og er til stor trøst når jeg ikke klarer å leve slik jeg tror at jeg skal.

«Når jeg er kjærlighet, blir jeg ikke utslitt, og jeg trenger ikke at andre skal oppføre seg på en bestemt måte for å få meg til å føle meg ivaretatt, eller å ha et behov for å dele min storhet med dem. De får automatisk min kjærlighet som et resultat av at jeg er mitt sanne jeg. Og når jeg ikke dømmer meg selv, føler jeg på samme måten overfor andre.»
Anita Moorjani

Her er hva hun skriver. Håper du får like stor glede av det som jeg har:

4 myter som holder deg borte fra å leve fullt og fryktløst.

Noe av det viktigste jeg lærte ved nesten å dø av kreft, er viktigheten av å elske meg selv betingelsesløst. Faktisk, lære å elske og akseptere meg selv betingelsesløst er det som helbredet meg og brakte meg tilbake fra dødens rand. I løpet av mine seminarer og foredrag, sier jeg ofte til tilhørerne:

«Elsk deg selv som om livet ditt avhenger av det, fordi det gjør det!»

Å være på randen av døden lærte meg at mitt mål i livet er å være den jeg er, og uttrykke mitt autentiske selv uten frykt. Men jeg lærte også at jeg aldri fullt ut kunne uttrykke meg med mindre jeg var i stand til å akseptere og elske meg selv betingelsesløst. I hvilken grad jeg ikke er redd for å uttrykke mitt autentiske selv er i direkte sammenheng med hvor mye jeg elsker og aksepterer meg selv.

Hvis du er som meg, vil du føle at det er en ting å kjenne betydningen av å elske seg selv i teorien, men en helt annen ting å effektivt sette egenkjærlighet ut i praksis. De fleste av oss kommer fra kulturer og samfunn som ikke fremmer, eller støtter egenkjærlighet, og vi føler oss ofte dømt hvis vi elsker oss selv, verdsetter oss selv, eller setter oss selv først.

Det føles nesten som om vi lever i en opp ned verden der vi har lært det motsatte av hva som virkelig vil hjelpe oss i livet. Når vi faktisk snubler over sannheten om hvordan vi skal leve våre liv med glede, blir vi dømt for å praktisere det.

Kanskje dette er grunnen til at så mange av oss sliter gjennom livet. Vi læres opp til å tro på det motsatte av hva som virkelig vil hjelpe oss, og når vi uforvarende snubler over sannheten om hvordan vi skal leve våre liv med glede, blir vi dømt for å praktisere det.

«Når vi er tro mot oss selv, blir vi redskap for sannhet. Fordi vi alle er tilkoblet, berører vi livene til alle rundt oss, som deretter påvirker andre. Vår eneste forpliktelse er å være den kjærligheten vi er og forstå at alle våre svar komme innenfra på den måten som er mest hensiktsmessig for oss.»

Nedenfor har jeg listet opp noen vanlige myter som folk ser ut til å ta som sannheter, og som jeg tror holder oss tilbake fra å leve livet vårt fullt.

  • Myte 1: Det er egoistisk å elske meg selv.

«Jeg har lært at det er viktig å ikke være for hard mot meg selv … Når jeg slutte å være min egen verste fiende og begynne å elske meg selv mer, har jeg automatisk kjærlighet.»

For å fjerne denne myten, bare se på det motsatte. Hvordan ser det ut dersom vi ikke elsker eller verdsetter oss selv? Vi føler oss uverdige, at vi ikke fortjener, og uelsket, og den vi blir er en som er trengende med et tomrom som vi tror må fylles av andre fordi vi tror at det er egoistisk å fylle det selv.

Dette er den personen jeg pleide å være. Jeg var trengende – og en menneske pleaser – fordi jeg trengte verdsetting fra andre for å kjenne meg verdig. Nå har jeg lagt merke til at når vi elsker oss selv, trenger vi ikke godkjenning av andre for å være hvem vi er. I stedet er vi i stand til å føre vårt fullt realiserte, vakre selv ut i verden – noen som andre ønsker å være rundt – i stedet for en som selv er trengende, med et hull som må fylles fra utsiden.

«Da jeg var villig til å gi slipp på hva jeg ønsket, fikk jeg hva som i sannhet var mitt. Jeg har innsett at det sistnevnte alltid er den største gaven.»

  • Myte 2: Å elske meg selv betyr å trenge konstant egenomsorg, noe som kan påføre meg høye vedlikeholdskostnader.

Mange har uttrykt til meg at de tror at å elske og hedre oss selv ganske enkelt betyr å bruke tid i vår travle timeplan til å ta vare på oss selv – for eksempel, ta oss tid til å meditere, lukte på blomstene, få en manikyr, få håret vårt gjort, eller få en massasje – i utgangspunktet, bruke penger på oss selv og gi oss selv en godbit. Folk forteller meg «Jeg må allerede virkelig elske meg selv, fordi jeg gjør denne typen ting for meg selv hele tiden. Men livet mitt virker fortsatt ikke!»

Selv om jeg tror det er viktig å ta seg tid til å gjøre dette for oss selv dersom det gir oss glede, her er hva egenkjærlighet betyr for meg: Det betyr å elske meg selv også når jeg mislykkes. Selv når jeg føler meg nede, og det føles som om jeg har ingenting igjen. Selv når jeg føler at alle er mot meg og ikke forstår meg. Jeg må være i stand til å se meg selv i øynene og si: «Uansett hva andre mener, vil jeg ikke gjøre meg selv mindre, eller svikte meg selv. Jeg vil være min egen beste støtte!»

«Jeg visste at det var den egentlige og eneste hensikten med livet: Å være oss selv, leve vår sannhet, og bli den kjærligheten som vi er.»

  • Myte 3: Å elske meg selv betyr å fornekte mine svakheter

Mange tror at å elske oss selv betyr å være i fornektelse av våre tilsynelatende feil, og bare snakker med affirmasjoner om den vi er. Dette er imidlertid ikke tilfelle. Det handler ikke bare om stadig å rose oss selv,eller å oppmuntre oss med å fortelle hvor fantastiske vi er. Det handler om å elske den vi virkelig er! Det handler om å elske det menneskelige «oss.» Det «oss» som har leirføtter, er «oss» som angrer når vi blir kritisert, det «oss» som noen ganger svikter og skuffer de rundt oss. Det handler om å skape en forpliktelse til oss selv slik at vil vil være tro mot «oss selv», selv om ingen andre er det! Det er det kjærlig til den vi er betyr!

«Jeg løsriver meg fra forutinntatte resultater og stoler på at alt er bra. Å være meg selv gjør at helheten av min unike perfeksjon trekker meg i de retninger som er mest gunstig for meg og for alle andre. Dette er egentlig det eneste jeg har å gjøre. Innenfor denne rammen, alt som er i sannhet mitt kommer inn i livet mitt uten problemer, på de mest utenkelige, magiske og uventede måter, demonstrerer de hver dag kraften og kjærligheten av hvem jeg virkelig er.»

  • Myte 4: Det er viktig å alltid holde meg positiv, uavhengig av ytre omstendigheter.

Selv om det ikke er negativt å ha en positiv holdning i livet, har jeg funnet ut at som en som leser bøker som fremmer positiv tenkning, og hvordan våre tanker skaper vår virkelighet, begynte jeg å bli redd for å ha «negative» tanker. Hver gang jeg hadde en redd, eller usikker eller negativ tanke, ville jeg fornekte den, undertrykke den, og skyve den bort. Jeg trodde at de negative tankene ville bidra til at jeg manifesterte negativisme inn i den fysiske virkeligheten min.

Det var først etter at jeg nesten døde av kreft, at jeg innså at jeg hadde undertrykket mange av tankene og følelsene mine, i frykt for å bli negativ, og skape «negative tanker» der ute. Og denne undertrykkelsen bidro til sykdommen min. Jeg innså at det ikke er tankene mine som skaper virkeligheten min; det er følelsene mine overfor meg selv. Det vil si at jo mer jeg elsker meg selv, jo bedre er min ytre verden. Jo mer jeg elsker og verdsetter meg selv, jo mer tillater jeg det positive å komme inn i livet mitt. Jo mindre jeg elsker meg selv, jo mindre føler jeg meg verdig til å la noe positivt få komme inn i livet mitt.

«Jeg tror at de største sannheter i universet ikke ligge utenfor, i studiet av stjernene og planetene. De ligger dypt inne i oss, i storheten av vårt hjerte, sinn og sjel. Inntil vi forstå hva som er innenfor, kan vi ikke forstå hva som er utenfor.»

Hvis jeg hele tiden undertrykker visse følelser i meg selv, dømmer dem som «negative» og tvinger meg selv til å ha mer positive tanker, er meldingen jeg sender til min egen selvrespekt at «mine tanker er feil. Jeg burde ikke ha disse tankene! » I utgangspunktet nekter jeg hvem jeg er, og hva jeg føler. Dette er ikke en kjærlig måte å være overfor meg selv, og det er heller ikke sunt å ha alle disse følelsene stengt inne i meg. Jeg har innsett at det er viktigere å være meg selv enn det er å være positiv. Og som et resultat, når jeg er positiv, er det ekte og sant.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Mot i flyt

 

«Hvilket mirakel venter du på? Se det … føl det, ferdig formet og levert til deg, kjærlig og perfekt timet. Vit at det allerede er ditt, at det ikke er et HVIS men et NÅR, og la ditt hjerte fylles med takknemlighet. «

Hva er Flyt?

Akkurat som det ikke er noen formel for lykke, er det ingen formel for flyt.

«Flyt er prosesser der ditt engasjement i livet fører til at  glede og kreativitet spontant oppstår.»

Mihaly Csikszentmihalyi

 Flyt er din naturlige tilstand ( din integritet), og dermed et uttrykk for hvem du virkelig er. Dette gir deg et grunnleggende verktøy for å «overvåke» om du er tro mot deg selv, eller om du går på bekostning av deg selv for å glede andre eller for å unngå noe? Skaper det vekst i deg eller styres det av frykt?

Flyt kan oppstå når vi blir utfordret uten å bli overveldet. I et slikt tilfelle, innebærer flyt spenningen ved å gjøre noe vanskelig med mestring.  Vi kan også oppleve  i «flyt» mens vi ser en flott solnedgang, eller når en  baby smiler til oss eller etter at vi hjalp noen som har det vanskelig … Så det er åpenbart mer ved  å komme i flyt enn ferdigheter og utfordringer.

«Flyt opplevelsen blir beskrevet, ikke så mye som en følelse av kontroll, men som et fravær av frykt for å miste kontrollen.»

Mihaly Csikszentmihalyi

Denne setningen inneholder en viktig nøkkel til forståelsen av flyt: Det er en tilstand av å gi slipp, en overgivelse til en høyere intelligens og energi i oss … Det er en tilstand der vi har overvunnet frykt ved sitt motstykke: Kjærlighet (et åpent hjerte).

Hva er mot?

Det er å leve som et helt integrert menneske, leve i flyt. Det vil si å være sann mot meg selv og mine verdier. Og det er ikke lett. Omgivelsene og menneskene rundt meg vil så gjerne ha et ord med i laget.  Det er jo bare å følge samvittigheten sier du kanskje. Men så lett er det ikke, for hva er samvittighet? Samvittigheten er den smertefulle forventningen om en smertefull straff om vi ikke følger den. Den er formet gjennom påvirkning fra samfunnet rundt oss. Det er en internalisert autoritet som vi kontrolleres av. Det kan være religion, kultur, en fars pålegg (selv om han er død styres vi av hva han lærte oss) og mye, mye mer. Samvittigheten er det samme som personlighetens skremte side som avleses som  frykt, den er dragen vår. Dragen kan bare overvinnes ved at vi går inn i oss selv og finner frem til våre skremte sider, frykten vår og bekjemper den  med kjærlighet.

  • Det handler om å ta ansvar for egne følelser, erfaringer og handlinger uten bebreidelser.
  • Det handler om å utøve integritet, være i flyt til enhver tid.
  • Det handler om å være seg bevisst intensjonen bak handlingen.
  • Det handler om å lytte til intuisjonen.Det handler om å handle ut fra kjærlighet og ikke frykt.

Jeg har alltid trodd at jeg har hatt stort mot. Jeg har kjempet mot meg selv og mine egne følelser og begrensninger. Jeg har kjempet for saker ved å stå på barrikadene for de svake i samfunnet. Hva har styrt dette motet spør jeg meg selv? I stor grad frykt og samvittighet. Ikke alltid, men i altfor mange situasjoner har jeg vist mot fordi jeg ikke kan stå imot samvittigheten eller frykten i meg. Med andre ord har jeg i hovedsak blitt styrt av autoriteter, pekefingeren.

Jeg har vunnet mange saker til beste for samfunnet og andre, men mine intensjoner har ikke alltid vært i kjærlighet. Jeg har overvunnet meg selv gjentatte ganger og det har kostet meg mye. Jeg har gjort det i frykt altfor ofte. Ingen har betvilt mitt mot og min endringsvilje. Det har jeg bevist utallige ganger. Men intensjonene mine bak motet har ikke vært verdige den jeg egentlig er mange ganger. Frykten har styrt det jeg har gjort. Mange vil karakterisere  det som mot, men selv ser jeg at det ikke har vært et mot jeg kan vedstå meg. Når jeg handler  med frykten som en styrende kraft vil jeg miste roen og freden handlingen skulle ha gitt meg. Istedet opplever jeg uro og blir tappet for energi. Det er et sikkert tegn på at jeg ikke handler som et integrert menneske og er i flyt.

Gjennom å jobbe med frykten min og det som ligger til grunn for den, har jeg funnet en ny form for fred.  Jeg har gitt slipp på det som har stengt for kjærligheten – frykten. Det vil helt sikkert komme tilbakefall, men jeg vet nå hva som er grunnen, og vil dermed lettere komme i flyt sonen igjen.

Jeg opplever at jeg kan gjøre mye av det jeg har gjort før, men ikke lenger bli styrt av frykt eller samvittighet.  Nå gjør jeg det av kjærlighet og opplever en fred og glede ved de  samme handlingene jeg gjorde før, men nå uten suget i magen og uroen jeg før var fylt med. Resultatet er ikke så viktig lenger, men selve handlingen i kjærlighet. Jeg er overbevist om at intuisjonen min leder meg og lar meg utføre handlinger til rett tid og slik de skal utføres.

Det er heller ikke viktig om andre synes jeg gjør dumme handlinger. Jeg er ikke opptatt av hva andre måtte tenke, så lenge jeg handler i kjærlighet og kjenner fred og ro ved det jeg gjør. Da vet jeg at det er riktig uansett odds. Dette er en ny form for mot som overgår den gamle typen som var smertefull og vond. Dette motet handler om tillit og å våge å stole på både  intuisjonen min og integriteten min. Det skaper helhet og flyt og fred.

«Mitt engasjement, mot, medfølelse, bevisst kommunikasjon og bevisste handlinger vil smelte sammen i skapelsen av et liv i sann kraft.»

Gary Zukav

 Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Spørsmål om livet

 

Jeg deler her et utdrag fra et intervju med Anita Moorjani gjort av «Near Death Experience Research Foundation (Forskningsstiftelse for nær døden opplevelser )» Det er vel verdt å lese og kan lære oss mye om det å leve et godt liv.

  • Spørsmål: Så hvis noens liv ikke fungerer for dem, hvordan vil du foreslå at de endrer det?

Jeg elsker dette spørsmålet. Det gir meg muligheten til å snakke om viktigheten av betingelsesløs kjærlighet til seg selv. Jeg ønsker sterkt å praktisere betingelsesløs kjærlighet til meg selv.

Husk, jeg sier at universet bare er en refleksjon av meg. Hvis jeg er frustrert med måten livet jobber for meg, er det nytteløst å endre eksterne elementer uten å se på hva som skjer inne i meg. Mange av oss er veldig negative til oss selv. Vi er våre egne verste fiender.

Det første jeg vil si er å slutte å dømme deg selv og slutte å straffe deg selv for hvor du er i livet ditt akkurat nå. Hvis jeg opplever at jeg stadig er frustrert på noen, og dømme dem, er det fordi det er slik jeg inne i meg behandle meg selv hele tiden. Jeg bare uttrykker utover min egen indre dialog med meg selv. Jo mer jeg elsker meg selv betingelsesløst, jo lettere er det for meg å se skjønnheten i denne verden, og skjønnheten i andre.

Hvis jeg kan elske meg selv og ikke dømme meg selv, og se min egen perfeksjon, så vil jeg automatisk se alt dette i andre! Og jo mer jeg elsker meg selv, jo mer kjærlighet jeg vil ha for andre. Det er ikke mulig å elske en annen mer enn du elsker deg selv. I motsetning til det mange tror, at det er egoistisk å elske seg selv, så er dette bare ikke sant. Vi kan ikke gi det vi ikke har.

«Jeg skjønte at jeg ikke trengte å gå ut og søke etter hva jeg var ment å gjøre. Det ville utfolde seg foran meg.»

Uansett hvor du er, er det bare kulminasjonen av dine tanker og din tro opp til det punktet.

Og du kan endre det. Husk, at jeg reverserte min kreft i ellevte time. Selv når legene sa det var for sent, var det fortsatt ikke for sent. Så det første er å innse at det aldri er for sent å gjøre noe, eller endre noe. Det er viktig å se kraften som det nåværende øyeblikket holder som kan snu livet vårt rundt.

Hvis du tror på «likt tiltrekker likt» er det den absolutt beste måten å tiltrekke seg hva som er best for deg, å elske deg selv til et punkt der du er fylt med kjærlighet, og slik bare vil tiltrekke til livet ditt alt som bekrefter denne troen om deg selv. Det er faktisk veldig enkelt, egentlig.

  • Spørsmål: Kan du fortelle meg, hvordan en kan bli betingelsesløst kjærlig i en verden som ikke alltid er kjærlig?

Først av alt, husk at jeg føler at universet bare er en refleksjon av meg. Så betingelsesløs kjærlighet utvider seg ikke ut til verden (eller universet), men det er ubetinget kjærlighet som jeg utvider innover, mot meg selv! Hver dag, lærer jeg å elske meg selv betingelsesløst.

La meg forklare at det er en forskjell mellom «å være kjærlig» og «å være kjærlighet».

Å være kjærlig betyr å gi kjærlighet til en annen uansett om du har en slik kjærlighet for deg selv eller ikke. Det betyr å gi hva du selv kan eller ikke engang har å gi. Denne typen å gi av kjærlighet kan til slutt tappe deg, fordi vi ikke alltid har en ubegrenset tilførsel. Og så ser vi til andre for å etterfylle våre lagre av kjærlighet, og hvis det ikke skjer, slutter vi å være kjærlig selv, fordi vi er oppbrukt.

Mens kjærlighet på den annen side betyr å elske meg selv ubetinget slik at den flyter over, og enhver og alle rundt meg bare blir en automatisk mottaker av min kjærlighet. Jo mer jeg elsker meg selv, jo mer flyter den ut til andre. Det føles nesten som å være et fartøy som kjærligheten flyter gjennom. Når jeg blir kjærlighet, trenger jeg ikke at den jeg elsker skal oppføre seg på en bestemt måte for å få han til være en mottaker av min kjærlighet. Han får automatisk min kjærlighet som et resultat av at jeg elsker meg selv.

Så for å slutte å være kjærlighet, for meg, betyr å slutte å elske meg selv. Derfor vil jeg ikke slutte å være kjærlighet på grunn av en annen.

«Når vi lever helt fra sinnet … mister vi kontakten med det uendelige selv, og da begynner vi å føle tap. Dette skjer når vi er i «å gjøre» modus hele tiden, heller enn å være. Det sistnevnte
betyr å leve fra sjelen og er en tilstand av å tillate …»

  • Spørsmål: Hvordan kan noen heve sin egen kjærlighetsenergi?

Jeg føler det er min egen dialog som enten hever eller minsker den energien jeg utstråler utover. Når min indre dialog vendte seg mot meg, over tid, brukte det opp energien min, og forårsaket en nedadgående spiral i mine ytre omstendigheter.Jeg var alltid veldig, veldig positivt på utsiden, sprudlende, kjærlig, osv., og likevel smuldret verden rundt meg, og jeg ble oppbrukt, og sykere og sykere.

Noen ganger, når vi ser noen som er veldig positive og sprudlende og snille, men deres liv smuldrer rundt dem tror vi kanskje at «det betyr at å være positiv ikke fungerer». Men se, her er tingen. Vi vet ikke noe om den personens egen indre dialog. Vi vet ikke hva de forteller seg selv, i sine egne hoder, dag inn og dag ut.

Husk, jeg er ikke talsmann for «å tenke positivt» på en Pollyanna slags måte. «Tenke positivt «kan være anstrengende, og for noen mennesker kan det bety «å undertrykke» det negative som skjer. Og det ender opp med at de blir mer tappet for krefter.

Jeg snakker om min egen mentale dialog til meg selv. Hva er det jeg forteller meg selv, dag inn og dag ut inne i hodet mitt. Jeg føler at det er viktig å ikke ha dom og frykt i min egen mentale dialoger til meg selv. Når vår egen indre dialog forteller oss at vi er trygge, betingelsesløst elsket og akseptert, vil vi utstråle denne energien utover, og endre vår ytre verden deretter.

Jeg tror også det er veldig viktig å se det perfekte i øyeblikket. Det nåværende tidspunkt er svært kraftig. Hvert øyeblikk holder løfter, og hvert øyeblikk kan være et vendepunkt for resten av livet ditt.

Jeg blir ofte misforstått når jeg sier at hvert øyeblikk er perfekt. Og at alt er perfekt.

Folk er redd for å se perfeksjon i en situasjon som ikke er i deres smak. De tenker at det å se perfeksjon betyr å ikke endre den. For meg betyr å se perfeksjon å ikke holde situasjonen statisk. Det betyr å se perfeksjon i nøyaktig hvor du er på din reise akkurat nå, uansett hvor det kan være. Å se perfeksjon i reisen. Å se perfeksjon i ferd med å bli. Å se perfeksjon i verdien av de feilene som du gjør. Å se perfeksjon i øyeblikket, uansett hvor i reisen det øyeblikket kan være. Det er å se perfeksjon.

  • Spørsmål: Det er veldig kraftig – å kunne endre det ytre på en svært positiv måte, bare ved å endre vår indre verden med en positiv, selvelskende, indre dialog. Det er en meget tydelig forklaring på at «Universet bare er en refleksjon av meg». Det forklarer også hvorfor det er så mye negativitet i verden. Det må være en refleksjon av andres negative indre dialoger, som projiseres utover. Er det det du føler?

Ja, det er akkurat det jeg føler. Du ønsker å kjenne det beste av å føle en slik positiv energi om deg selv? Jeg føler ikke at jeg engang trenger å si noe til noen for å løfte dem, men bare på grunn av min egen kjærlighet til meg, får jeg menneskene rundt meg til å føle min positiv tilstedeværelse.

Uten selv å måtte si noe, vil du begynne å legge merke til folk som blir tiltrukket av din positive tilstedeværelse, og bli aktivisert av din energi. Din positive indre dialog hjelper til med å heve andre rundt deg, selv når du ikke sier noe til dem, bare tenker positive tanker om deg selv !!!! Fordi energi stråler og renner ut og berører andre !! Dette er grunnen til at denne egen- kjærlighetens indre dialog er så veldig viktig for å skape en bedre verden.

Har du lagt merke til at det er mennesker som bare ser ut til å lyse opp et rom når de går inn i det? Eller mennesker som du legger merke til, selv i en stor folkemengde fordi de utstråler energi? Du kan være sikker på at de har et veldig positivt og sterkt selvbilde og bruker noen veldig positive interne selv dialogprogrammer.

Hva er det vi inne i oss fortelle oss selv hver eneste dag? Straffer vi oss selv og dømmer oss selv? Er vi for harde mot oss selv og er vi vår egen verste fiende? Det er det virkelige arbeidet !! Jeg føler vi må begynne med å endre den indre dialogen, ved å elske oss selv mer og mer, og da, selv uten å si eller gjøre noe til noen, vil hele den ytre verden endre seg for å reflektere vår indre verden. Jeg har virkelig lagt merke til min fysiske verden og andre rundt meg gjenspeiler dette.

«Jeg har oppdaget at for å finne ut om mine handlinger stammer fra» å gjøre «eller» å være», trenger jeg bare å se på følelsene bak de dagligdagse avgjørelsene mine. Er det frykt, eller er det lidenskap? Hvis alt jeg gjør hver dag er drevet av lidenskap og en apetitt på livet, da er jeg i «å være», men hvis mine handlinger er et resultat av frykt, da er jeg i «å gjøre» modus.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Mot og vilje til å fortsette

DSCN3010

 

I dag har jeg vært slik i tvil. Skal jeg legge bort drømmene mine som urealistiske og vende meg mot andre mål. Jeg vil det ikke, men selv jeg må noen ganger trekke meg bort fra det jeg drømmer om og vende meg mot noe som kan være mer realistisk og oppnåelig. Slik tenker i alle fall den fornuftige og analytiske siden av meg.

Jeg vet at jeg må foreta et valg. Det må være et bevisst valg. Uten å reflektere over situasjonen jeg er i og bevisst velge kursen videre, er jeg kun et offer for meg selv og det som synes å være uoppnåelig.

«Det er noe barnslig i antakelsen om at noen andre har et ansvar for å gi livet mening og peker … Det virkelig voksne synspunktet, derimot, er at våre liv er så meningsfylte, så fulle og så flotte som vi velger å gjøre dem.»

Richard Dawkins

Jeg tenker at det handler om å være opptatt av det jeg allerede har fått. Har jeg for mye fokus på drømmen min, glemmer jeg lett alt det positive som allerede har kommet ut av den gjennom det jeg opplever langs veien.

Jeg trenger å holde kontakten med mitt indre barn og fange følelse av renhet og undring igjen og igjen. Ikke en frustrasjon over at det jeg ønsker ikke kommer når jeg vil ha det.

Jeg er en utålmodig sjel og trenger å utvikle tålmodighet og ikke gi opp når tiden synes å gå fra meg. I slike stunder er det lett å bli mismodig og tenke at jeg tok feil og vende meg bort fra den store drømmen.

«Folk som mangler klarhet, mot, eller vilje til å følge sine egne drømmer vil ofte finne måter å motvirke dine drømmer. Lev din sannhet og ikke stopp noensinne! »

Steve Maraboli

Det som er spennende ved å være underveis, er min opplevelse av forandring. Livet skifter og jeg med det. Det som for kort tid siden syntes umulig, er nå slik det skal være. Jeg har satt ut på en reise i  meg selv. Jeg oppdager og blir bevisst, og ser stadig tydeligere mine indre verdier og muligheter. Verden ekspanderer og kjennes større en noen gang fordi jeg oppdager disse små magiske undrene gjennom min endrede indre bevissthet.

Jeg vet at drømmen min vil realisere seg, når eller i hvilken form kan jeg ikke se. Det jeg vet er at denne drømmen er hensikten med livet mitt. Det er denne drømmen som vil gjøre meg komplett og i stand til å nå nye høyder av både indre og ytre liv. Hvorfor kan  den ikke manifestere seg nå, i dag? Svaret er helt enkelt at forholdene og det jeg skal lære enda ikke er slik det skal være. Hver dag oppdager jeg nye sider ved meg selv som enten begeistrer meg eller gjør meg skamfull.

Hvordan tenker jeg om andre? Hva sier jeg i møte med mennesker som ikke er som meg?  Klarer jeg å gi dem noe positivt med på veien, eller snur jeg meg bort og tenker at de får ordne opp selv uten min støtte.

Akkurat nå er jeg opptatt av ord og uttrykk som jeg og andre sier uten å være oss bevisst hva det vi sier innebærer. Som når en jeg kjenner stadig sier «stakkar» om de hun omtaler.  Det er ment som en støtteerklæring, men oppleves nedlatende.

«Vi kan plassere skylden, begrunne, og til og med ha unnskyldninger, men til slutt, er det en handling av feighet å ikke følge drømmene sine.»

Steve Maraboli

Eller enda verre, da jeg kom i skade for å omtale en annen person som skadet. Jeg ville bare forklare hvorfor vedkommende sin oppførsel var slik den var. Det jeg signaliserte, var noe som var ødelagt. I stedet burde jeg ha sagt at vedkommende sliter eller har et problem som er slik og slik. Som menneske er vi aldri ødelagt. Vi er hele og fullkomne mennesker, alltid.

For det tredje trenger vi ikke omtale andre med et negativt fortegn selv om vi bare skal forklare. Det går an å kun trekke frem det som er udelt positivt dersom vi på død og liv skal snakke om en annen.

Det jeg sier kommer fra tankene mine,  og dermed har jeg tenkt negative tanger ved å vise frem slike uttalelser. Vanskelig, men veldig spennende når jeg er blitt oppmerksom på det.

Det er som det jeg skrev i bloggen min om viktigheten med å være underveis og ha fokus på reisen, akkurat slik Jeff Foster beskriver det. Jeg legger disse kloke ordene hans med i dag også. De er så viktige, og trenger å bli gjentatt igjen og igjen.

Reisen er MÅLET

«Plutselig, uansett grunn, mens du går ned en kjent sti, merker du at målet har blitt viktigere enn selve reisen. Ditt hastverk for å nå målet har skjøvet hvert dyrebare skritt ut av fokus. Du har gått ubevisst, egentlig ikke til stede på turen din, hypnotisert av fremtiden, frakoblet og alene, går du ned en kjent sti.

Fokuset skifter da, fra den forestilte fremtidige scenen av filmen av ditt liv, til dagens scene, her, nå. Fra det som ikke er til stede, til hva som er til stede. Du føler deg levende i kroppen igjen, dunkingen av ditt hjerte, pusten går inn og ut, mykheten på bakken under føttene, lett bris på ansiktet ditt, du hører rasling av trær rundt deg og bjeffingen fra hunder på avstand. Du kjenner deg ivaretatt, igjen.

Livet har eksplodert overalt, men du fokusert andre steder, i en annen tid og sted. Du legger merke til spenninger og tretthet over hele kroppen, tettheten i skuldrene og i brystet. Du tilgir deg selv for å forsømme deg selv. Du gir varmt, kjærlig nærvær til disse forsømte delene, og dette tillater spenningen å slappe av og oppløse seg. Du er lettet over å være hjemme igjen, til stede mens du går.

Du vil komme til din destinasjon, kanskje. Men akkurat nå, er reisen alt. Hvert trinn er å minne deg på hvordan du skal leve.»

Jeff Foster

Det er så lett å sette livet på vent i stedet for å nyte reisen. Det er så klart de små opplevelsene underveis som forandrer meg og gjør meg enda mer levende og bevisst den jeg er. Og ikke minst blir jeg bevisst alt det vakre som finnes i skaperverkets små og store detaljer.

Jeg kan røres av en vakker solnedgang, et lite brukket blad, en iskrystall eller bare lysets lek med skygger. Alt er det en del av rikdommen og gavene jeg får ved å være oppmerksom og tilstede akkurat der jeg er.

Leste for litt siden om en dame som dro til et annet land for å finne seg selv. Hun ville bryte mønstrene og rutinene hun var glidd inn i. Jeg kan forstå poenget.

Uansett handler det ikke om å forandre de ytre omgivelsene, men om å forandre de indre omstendighetene.

For henne fungerte det med å flytte til et annet land. For meg  har jeg funnet det samme gjennom mine lange turer alene med kameraet. Der opplever jeg alltid noe nytt, og oppmerksomheten og bevisstheten min utvides.

«Hvis du ikke kan tro på mirakler, så tro på deg selv. Når du vil ha noe sterkt nok, la kraften i det presse deg til å få det til. Noen ganger vil du kjøre inn i murvegger som er satt der for å teste deg. Finn en vei rundt dem og holde fokus på drømmen din. Der det er vilje, finnes det alltid en måte. »

Isabel Lopez

Jeg ser at alt forandres ut fra innstillingen og fokuset jeg går inn i situasjonen med. Det er jeg som velger om jeg vil se de stygge bygningene eller de vakre skyformasjonene på himmelen. Dessuten kan selv en stygg bygning inneholde noe vakkert om jeg er villig til å se på den med nye øyne. Den kan fortelle historier om  menneskers slit og pågangsmot. Den kan vise frem hvordan det har stått ut mot elementenes herjinger, osv. Det kommer an på øyet som ser.

For meg har fokuset forandret seg fra da jeg hadde god råd til nå, når jeg må vurdere hvert lite innkjøp. Det som fasinerer meg er at jeg har tilpasset meg. Jeg har funnet at det som betyr noe i livet ikke kommer av hva jeg kan kjøpe for penger. Det som er viktig er de menneskelige relasjonene og det jeg kan gi av meg selv til dem.

Det materielle kommer i andre rekke. Jeg har funnet ut hvem som er mine sanne venner. De som holder fast ved meg til tross for at jeg ikke kan bidra med noe økonomisk. Lykken kommer så klart innenfra og har lite med det som kan kjøpes for penger.

Selvsagt er penger viktig, men det er ikke det jeg kan bruke dem til som gjør meg lykkelig. Penger kan gjøre livet lettere om jeg håndterer dem riktig. Ellers kan penger faktisk være en forbannelse som fanger meg i et behov for det som kan kjøpes, enten det er klær, eiendom, alkohol, plastiske operasjoner eller dyre ferier, osv.

«Det er ingen grunn for oss alle å være like, og tenke på samme måte, det betyr heller ikke vi trenger en felles fiende til å tvinge oss til å komme sammen og nå ut til hverandre. Hvis vi tillater oss selv og alle andre frihet til å fullt ut væte individuelle som åndelige vesener i menneskelig form, vil det ikke være behov for oss til å bli tvunget av verdslige omstendigheter til  å ta hverandres hender og stå sammen. Våre sjeler vil automatisk ønske å flokke seg sammen, som møll til flammen av vår felles guddommelighet, men hver med vinger dekket i skinnende farger og unike mønstre av vårt individuelle menneskelige uttrykk. »

Anthon St. Maarten

Det går mer og mer opp for meg at alt jeg møter er en del av en større plan. Det er noe jeg skal lære. Er jeg uoppmerksom vil jeg gå glipp av lærdommen og måtte ta enda en runde langs veien for å møte en lignende situasjon. Det handler derfor om å følge med og være villig til å se ethvert hinder, eller glede for den sakens skyld som læremestre i livskunst.

Fordi jeg er treg og til tider lite lærevillig, må jeg være underveis lengre enn det jeg liker. Her er det helt sikkert mitt utålmodige sinn som skal temmes. For ikke å nevne tilliten til at jeg er på rett vei, og ikke er kommet inn i et blindspor som vil ødelegge meg. Jeg må stole på at mitt indre kompass er intakt og leder meg trygt forbi de farligste hindringene og fristelsene til å gripe etter lettvinte løsninger.

Å følge drømmen min, mitt «bliss» handler om å være helt meg selv. Å være den beste utgaven av meg selv,  selv om andre ikke liker det de ser. Det handler om å våge å være tro mot det hjertet forteller meg at jeg skal gjøre.

Noen ganger er det vanskelig fordi det leder meg på veier som for fornuften synes helt uten mål og mening. Det som for andre kan oppleves som en fiksering, en drøm uten realisme, er for meg virkelig og en del av en større plan.

Jeg vet at jeg skal vise vei og åpne opp stengte dører for andre med den jeg er. La gå da at noen opplever det som fullstendig utenfor alfarvei. Jeg trives jo der ingen andre har vært før.

Kanskje det er det som er årsaken til at jeg kan ta på meg et slikt oppdrag. Livet er spennende og interessant når jeg får utforske det som er, men samtidig er utenfor de fleste sin nåværende virkelighet.

«Hvis du følger din lykksalighet («bliss) plasserer du deg på et slags spor som har vært der hele tiden, ventet på deg, og det livet som du bør leve er det du lever. Følg ditt «bliss», og ikke vær redd, og dører åpnes der du ikke visste at det skulle være noen dør. »

Joseph Cambell

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Realisere drømmer

Ekte respekt for en annen kommer fra selvrespekt.
Ekte kjærlighet for en annen kommer fra å elske seg selv.
Ekte tilgivelse for en annen kommer fra å tilgi seg selv.
Slik du behandler andre, behandler du deg selv.

Det er et faktum at jeg er et mirakel. Det er et faktum at jeg har pust til å fortsette å gå etter drømmene mine. Det er et faktum at jeg har nok liv til  å leve en dag til, uansett hvor tøffe dager jeg har hatt. Det er bevis nok til at jeg ikke ønsker dagen i dag bort. Jeg lener meg ikke tilbake mens jeg venter på en  bedre dag. I stedet for å vente, fortsetter jeg med å realisere drømmene mine. magisk, ikke sant?

Jeg  kan noen ganger være redd for vonde følelser og smerten de medfører når livet møter meg med vrangsida ut. Jeg er redd for motgangen jeg kanskje kan stå overfor.

Det er på tide å gjøre mitt beste for at det jeg ønsker skal skje uten å se meg tilbake, uten å nøle.  Jeg tar i bruk alt jeg har fått av innsikt og mot, og griper dagen som den kommer til meg.

«Jeg tror det er et kall for oss alle. Jeg vet at hvert menneske har verdi og en hensikt. Det virkelige arbeidet med våre liv er å bli klar. Og vekket. For å svare på anropet.»

Oprah Winfrey

Som du helt sikkert har lagt merke til i bloggene mine, er jeg opptatt av hensikten med livet mitt. Hva godt kan jeg gjøre for de som kommer min vei?

Hva drømte jeg om som barn og ung?

Jeg hadde en rik fantasi og sterke meninger om hva jeg ville. Fra hjertet visste jeg min indre sannhet og jeg uttrykte store drømmer for fremtiden. Jeg mistet noe av denne forbindelsen da jeg ble voksen og hverdagen med sine mange utfordringer overtok fokuset i livet mitt. Drømmene mine ble glemt i stor grad da jeg måtte fungere i den «virkelige» verden.

Jeg hadde et brennende ønske om å hjelpe alle som hadde det vanskelig og som opplevde seg satt til side fordi de var annerledes enn andre.

Jeg eksisterer ikke alene. Jeg trenger andre, uansett hvor mye vår kultur kan hevde noe annet. Mange mennesker lever i isolasjon med frykt og ensomhet, lengsel etter noe udefinert og menneskelig kontakt. For meg blir det en oppgave å se andre slik at vi sammen kan slippe ut av isolasjonen vår.  Jeg finner min sanneste hensikt når jeg bringer glede og healing til andre.

Noen ganger oppleves verden som ganske overveldende full av problemer. Men så husker jeg at all endring starter der jeg er. Så jeg fokuserer på å gi lys og kjærlighet til meg selv, til mine nærmeste, de som er rundt meg. Jeg tenker at dersom alle kan nå ut til en annen, vil hele verden raskt endre seg, og skape samhørighet og kjærlighet.

Jeg har oppdaget nye evner, som jeg stadig utvikler for å styrke meg selv og for å bringe noe positivt til andre.

Du har en unik gave å tilby denne verden. Vær tro mot deg selv, vær snill mot deg selv, les og lær om alt som interesserer deg, og hold deg unna folk som trekker deg ned. Når du behandler deg selv vennlig og respekterer det unike ved alle rundt deg, gir du denne verden en fantastisk gave … Deg!

Steve Maraboli

Hver dag opplever jeg nye undre, og dagene er fylt med glede og nye opplevelser. Selvsagt møter jeg vanskeligheter, men de takler jeg fordi jeg har et positivt fokus. Noen ganger opplever jeg meg likevel lammet av fortidens smerte eller anger og finne meg selv  fanget i frykt for fremtiden.  Da husker jeg på at min hensikt er akkurat her, akkurat nå. Hva kan jeg gjøre i dag, i dette øyeblikket for å gjøre livet bedre for meg selv og andre?

Er  det noe som holder meg tilbake fra dette øyeblikket?  Da trenger jeg å gi slipp, la kjærligheten og freden flyte, og huske på at jeg er ivaretatt mens jeg  fryktløst  lever ut mitt beste potensiale.

Jeg opplevde det så sterkt i går kveld. Da hadde jeg meldt meg på et nettbasert  gratis kurs for å bli enda bedre kjent med meg selv og mitt formål i livet.  Det syntes spennende, og utviklende og jeg gledet meg til å ta fatt.

Så fikk jeg ikke  sove. Denne beslutningen kjentes feil. Jeg hadde en nagende uro i magen og den ga meg ikke fred. I dag morges fant jeg ut at dette kurset var en spesiell sekt sin måte å fange mye sjeler og innlemme dem i sine sekteriske anskuelser på. Jeg kunne ikke ha visst det. Likevel ble jeg rådet gjennom intuisjonen min til å trekke meg ut. Det fikk meg til å kjenne meg ivaretatt og trygg. Uansett, så lenge jeg er villig til å lytte til den indre stemmen min, vil jeg aldri tråkke feil.

Innse med hele deg at det nåværende tidspunkt er alt du har. Gjør «nået» til det primære fokuset i livet ditt.

EckhartTolle

Jeg pleide å ha frykt for det ukjente. Det kreves mot til å omfavne usikkerheten. Nå går jeg tryggt inn i oppgavene og vet at jeg vil bli ledet dit jeg skal, og få kraft og evner til å utføre dem.

Jeg har måttet rydde opp i alt som hindret meg fra å følge hjertets stemme. Det har til tider vært tøft, fordi jeg har måttet erkjenne at jeg trenger hjelp, at jeg er avhengig av hjelp fra en kraft som er større enn meg selv. For meg har det vært viktig å forsone meg med fortiden, og gjøre opp for meg der jeg har gjort urett eller skapt uvennskap. Nå er det ingen stengsler rundt meg lenger, og jeg kan leve åpent og tryggt i vissheten om at jeg ikke har noe å skjule.

Når du går til kanten av alt lyset du har, og tar det første skrittet inn i det ukjente mørket,  da må du tro at én av to ting vil skje. Det vil være noe solid som du kan stå på, eller du vil bli lært opp til å fly.

Patrick Overton

Jeg setter pris på mine unike gaver, talenter, lidenskaper og verdier. Jeg  bruker dem til å gjøre en forskjell der jeg kan. For meg har det gitt uendelige velsignelser og  et rikt liv.

«Tid er ikke kostbar i det hele tatt, fordi den er en illusjon. Hva du oppfatter som verdifull er ikke tid, men ett punkt som er ute av tid: nået. Det er virkelig verdifullt. Jo mer du er fokusert på fortiden og fremtiden,  jo mer går du glipp av nå, det mest verdifulle som finnes.»

Eckhart Tolle

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Tøye strikken

«Det er et usynlig liv som er i våre drømmer; det vet vår sanne retning og skjebne. Vi kan stole på oss selv mer enn vi er klar over, og vi trenger ikke frykte for forandring.»
John O’Donohue

En blogg jeg skrev for tre år siden.

Over tid har jeg vært veldig trett. Det kan være mange grunner til det. Fatigue fra den kroniske sykdommen min. Smerter etter at jeg fikk et sammenfallsbrudd i ryggen og dertil litt for lite søvn.

Jeg tror det bare er noe av årsaken, en bitte liten del av årsaken. Det er så lett å sykeliggjøre tretthet eller skyve den bort som uvesentlig eller ikke eksisterende.  Har du det også slik? Du er så usigelig trett og orker nesten ikke gjøre det du må, langt midre noe som ikke er helt påkrevet. Livet ditt er fullt av krav og forventninger fra både deg selv og andre.

Ta deg en liten pause og reflekter over trettheten som kjennes som en uendelig tung byrde lagt på deg. Hva er det den vil fortelle deg?

Tretthet kan være en stor kilde til forståelse og verdighet. Den kan inneholde stor innsikt, ja selv medisin.

Du har vært på en lang reise gjennom livet. Alt har ikke gått din vei. Men du har ikke gitt opp, selv om du har mistet mye av undringen og den positive innstillingen din til livets mysterier. Livsmotet som før var en av dine beste egenskaper er i ferd med  å svinne hen. Du kaver deg videre med krum rygg. For hva annet kan du gjøre?

Du trodde at livet skulle være fylt av latter og livsglede i fellesskap med mennesker du bryr deg om. Slik er det ikke nå. Du sitter alene bak sammentrukne gardiner og kjenner at gleden er ved å forlate deg. Du er bare så uendelig, uendelig sliten.

Du later som ingenting selv om gråten er i ferd med å sprenge brystet ditt og presse seg ut gjennom den hart lukkede munnen din. Du holder igjen og igjen…….og igjen. Kjære deg ……slipp den ut! Kjenner du hvor godt det gjør? Lettelse og fred. De salte tårene renser og lindrer all smerten, nederlagene og trettheten som er blitt som en del av deg i det siste.

Bøy deg for trettheten nå. Ikke kjemp imot den lenger.

Jeg har endelig forstått i mitt liv, at tretthet ofte er et tegn på psykisk og åndelig utmattelse. Jeg har over tid strukket strikken for langt. Det er alltid noe jeg så sterkt ønsker å gjøre, eller noe jeg må tenke over eller gruble på. Noe jeg må ha ferdig eller begynne på. For min egen del har jeg ingen ytre krav på meg, men kravene som er selvpålagte er mer en store nok.

Jeg har ikke tatt nok hensyn til behovet for stillhet og ro. Behovet for bare å være. I stedet har jeg grublet ove mange av livets mysterier og fundert over valgene jeg har tatt og alle mine ubesvarte hvorfor.

Er det slik for deg også?

Udefinert
«La alt være udefinert,
inkludert deg selv.
Bli venn med usikkerhet.
Forelsk deg i mysteriet.
Knel ved alteret
for ikke å vite.
Gi dine spørsmål
tid til å puste
og svarene
vil finne deg.»
Jeff Foster

Har du glemt  å ta hensyn til deg selv og det sjelen din prøver å fortelle deg? At du er trett og sliten, er måten den viser deg hva du trenger. Det er den eneste måten den kan nå inn til hjertet ditt fordi du har pansret det inne. Den sier høyt og tydelig at du trenger hvile. Kjære deg, lytt til denne stemmen.

Som jeg sa, har jeg forstått at det gjelder meg også. Det nytter ikke å presse meg mer enn jeg tåler.

Det er ingen skam i å innrømme at vi  ikke kan presse oss over tid. Vi trenger alle ro og tid til refleksjon over livene våre. Noen ganger rett og slett bare ved å være. Selv de modigste  og mest energiske har behov for å hvile.

Driver vi oss selv for langt inn i trettheten, mister vi kontakten med vårt inneste hjerte.

Jeg finner fred og tilbake til mitt innerste hjerte ved å bruke naturen. Hvor herlig er det ikke å se solen når den baner seg vei over horisonten. Hvordan himmelen skifter farge fra den blå timens blå nyanser, til en mer intens orange når solen får mer og mer tak på dagen. Senere er det bare et klart gyllent lys som opplyser alt og alle på dens vei. Jeg blir aldri lei av å følge med på dette magiske underet. Hver morgen er forskjellig. Sammenligninger er umulig. Hver morgen har sitt spesielle cenario.

Eller når jeg følger bølgene fra en steinsatt strand og hører bruset fra dønningene slå mot land, og skyver rullesteinene mot hverandre slik at de jamrer høyt, mens de slipes til de vakreste runde former av de kraftfulle vannmassene. En og annen sjøfugl roper ut sin glede og flyr lavt over bølgene.

Eller når isen løsner og knekkes i tusen biter av opprørt vann. Det lyder som en hærskare av klokker som synger unisont og lager det vakreste klokkespill.

Eller den første vårblomsten som nesten er usynlig, der den baner seg vi opp gjennom det siste laget av gamle gulnende blader fra forrige året. Jeg jubler i ren fryd når jeg får øye på den første varme, gul- eller blåfargen fra en blomst i knopp. For en tid den bærer bud om. Et liv som vil springe ut i full blomst og glede alle med sitt nærvær.

Om vi tar oss tid.

«Måtte vi ha mot til å være fullt og helt tro mot oss selv.»

Det er  en flott reise som ligger foran oss. Det handler om resten av våre liv. Og vi vil trenge alle våre ressurser.

Vi har alle magi i oss, vi har alle gnisten som sier:

«Jeg har ikke tenkt å slå meg til ro med et kjedelig liv. Jeg ønsker å oppleve livet til det fulle, jeg ønsker å leve, jeg ønsker å danse, jeg ønsker å gjøre noe jeg elsker og føle meg helt i live.»

Trikset til livet er å finne vår magi, finne betydningen som vil drive oss fremover hver eneste dag. Så mange av oss har gitt opp. De kjenner bare på trettheten. Deres kamp for livsmening har forlatt dem, de har ikke funnet det magiske hjertet i seg.

Vårt mål i livet er å finne i det magiske hjertet vår, finne det og dra mot det hver eneste dag. Vi er virkelig magiske. Vi er kanskje ikke klar over det, men magien er der.

«De mest betydningsfulle samtaler av våre liv oppstå i stillhet.»
Simon Van Booy

Når vi har funnet det magiske, er det bare ett å gjøre med det ……………. leve det ut!

Kom, sett deg ned ved tilstedeværelsens kilde. La kroppen slappe av. Lytt til stillheten. Glem i morgen, gi slipp på dagene som kommer, og synk ned i den varme kilden.

Hver stort magiske øyeblikk er drevet av å ha funnet veien inn til  ditt eget hjerte. Tretthet er en god venn,  og inneholder helbredende kraft … hvis du bare vil lytte … Det er der du finner magien.  Den som kan drive deg fremover …… og meg.

Bruk sommeren til å hvile deg og finn din magiske gnist igjen.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Tilbake til livet

«Du begynner å dø sakte
hvis du ikke ser noe nytt,
hvis du ikke leser,
hvis du ikke lytter til lydene av livet,
hvis du ikke setter pris på deg selv.

Du begynner å dø sakte
når du dreper selvtilliten din;
når du ikke lar andre hjelpe deg.

Du begynner å dø sakte
hvis du blir en slave av  vanene dine,
vandrer hver dag på de samme stiene …
hvis du ikke endrer rutinene dine,
hvis du ikke bruker forskjellige farger
eller du ikke snakker til dem du ikke kjenner.

Du begynner å dø sakte
hvis du unngår å føle lidenskap
og deres turbulente følelser;
de som gjør at øynene dine glitrer
og hjertet ditt slår raskt.

Du begynner å dø sakte
hvis du ikke endrer livet ditt når du ikke er fornøyd med jobben din, eller med kjærligheten,
hvis du ikke risikerer det som er trygt for det usikre,
hvis du ikke går etter en drøm,
hvis du ikke tillater deg selv,
minst en gang i livet,
å løpe vekk fra fornuftige råd …»

Pablo Neruda

Jeg har tenkt mye på dette diktet i det siste. Det er så lett å slå seg til ro med livet slik det er. Ikke våge å gå utenfor komfortsona vår. Og før vi vet ordet av det har livet passert oss uten at vi har fått realisert det vi drømte om.

Vi trekker oss unna alt som er vanskelig eller som avslører livsløgnen vår. Livet er trygt, men kjedelig og fremfor alt forutsigbart. Hva skjer når noe rokker denne tryggheten?

Ikke godt å si fordi kriser har en egenskap i seg som gjør at vi mobiliserer. Vi mobiliserer styrke og evne til å takle det som kan synes så uvirkelig og skremmende. Jeg slutter aldri å undes over hvilke ressurser som ligger gjemt i hver enkelt av oss.

Av og til kan det være både tøft og nesten umulig å hente frem disse egenskapene. Det er da vi trekker oss tilbake og graver oss ned i selvmedlidenhet, depresjoner, inntar offerrrollen eller tyr til virkelighetsflukt gjennom ulike typer avhengighetsskapende aktiviteter.

Jeg tror at noen ganger trenger vi en pause. En pause for å finne tilbake til alt vi har fortrengt  og stengt ute. Det kan ta tid å roe ned alt det kritiske, og destruktive selvsnakket som forgifter oss med sine negative budskap. Å  fornekte seg selv over tid, uavhengig av årsak, gjør noe med oss. Det tapper oss for energi, og glede, og skaper ofte sykdom og mistrivsel.

Kjære deg som kjenner deg igjen i det jeg beskriver, vær god mot deg selv. Ikke fyll dagen din med bebreidelser og negativt selvsnakk. Ikke nå lenger. Legg det bak deg. Ja, jeg vet at det er vanskelig og at du mest sansynlig vil falle tilbake til gamle vaner. Husk da at øvelse gjør mester. Så ikke gi opp.

Vend tankene dine innover mot hjertet ditt. Kjenn etter og føl hva det vil fortelle deg. Det vil deg bare vel og elsker deg betingelsesløst. Lytt til det, og følg dets varme og kjærlige budskap. Øv deg på å være god mot deg selv. Gjør noe som kan glede deg. Finn frem til det som kan vekke lidenskapen din på nytt og lev den ut.

«Noen ganger når du mister veien, finner du deg selv.»
Mandy Hale

Finn et stille sted, enten det er i din egen stue, eller det er ute i naturen, og vær stille. Pust dypt og la roen senke seg over deg. Kjenn hvor godt det gjør og hvor elsket du er av ditt eget hjerte.

I mange år levde jeg uten kontakt med mitt eget indre. Livet var fylt av ansvar og gjøremål. Frykt fylte meg, en frykt som jeg ikke en gang forsto at jeg eide. Det var bare slik, tenkte jeg. Nærhet skremte meg og jeg trakk meg bort fra andre og begravde meg i upersonlige gjøremål. Gjøremål som kunne være utfordrende,  og krevende nok, men som lot meg fjerne meg mer og mer fra mitt eget hjerte.

Heldigvis ble jeg stoppet. Selv var jeg ikke i stand til det. Det måtte sykdom til for at jeg skulle finne veien tilbake til mitt eget indre og åpne opp det hardfrosne hjertet mitt. Sykdommen ble muligheten som tvang med til å roe ned. Selv det tok tid. Det var ikke lett å rette blikket innover. Jeg som hadde fortrengt de vareste og mest sårbare sidene mine gjennom år. Jeg hadde mistet kontakten med min egen kjerne.  Langsom gikk det opp for meg at jeg hadde vært levende død. Jeg hadde stengt meg selv ute fra livet. Slik blir det når jeg fornekter meg selv og stenger av for flyten ved å leve sant og ekte.

«Noe av de mest tragiske jeg vet om menneskets natur er at vi alle har en tendens til å utsette å leve. Vi drømmer alle om en magisk rosehage over horisonten, i stedet for å nyte rosene som blomstrer utenfor vinduene våre i dag.»
Dale Carnegie

Jeg ble avstengt fra min egen sannhet, og levde gjennom andre og deres smerte. Jeg trodde at det var slik livet skulle være, og at jeg var modig og uselvisk som lot det skje.En større løgn fantes ikke i min verden.

Trolig lot jeg det skje fordi jeg ikke visste hvordan jeg ellers skulle leve. Min egen evne til  å uttrykke egne behov var begrenset. Hvorfor? Fordi jeg ikke kjennte mitt eget indre. Det var ukjent territorium. Det eneste jeg oppfattet var min egen smerte, men forsto ikke hvor den kom fra.

«Jeg er lei av å gjemme meg, lei av misbrukte og knyttede energier, lei av hykleri, og lei av å opptre som om jeg har noe å skjule.»
Kay Redfield Jamison

Gjennom å leve andres liv, fremfor mitt eget, ødela jeg for oss alle. Jeg kan ikke leve andres liv, like lite som andre kan leve mitt. Vi har alle ansvar for egne valg og eget liv. Selvsagt kan vi støtte hverandre og gi hverandre en hjelpende hånd, men aldri, aldri overta. Det skaper ubalanse, negative handlingsmønstre, og hindrer vekst og utvikling hos alle parter.

«Du sa at du visste om det perfekte stedet å dra til. Et sted som var tomt for folk og bygninger, og langt, langt borte. Et sted dekket i blod-rød jord og et sovende liv. Et sted der lengsel kan livne til igjen. Det er et sted for å forsvinne, sa du, et sted for å bli mistet … og for å bli funnet.
Jeg skal ta deg dit, sa du.
Og jeg kan si at jeg er enig. »
Lucy Christopher

Alt dette forsto jeg når jeg endelig tillot meg selv å finne veien tilbake til mitt eget indre. Det tok tid. Forståelsen og erkjennelsen kom ikke med en gang. For meg var det en lengre, trinnvis prosess som ledet meg frem til en større innsikt og forståelse for hvorfor livet mitt hadde blitt som det ble.

Enda lengre tid tok det å ikke brebreide meg selv for det, og våge å gå videre med livet mitt, mens jeg langsom endret innstilling og retning. Uten at jeg fant veien inn til hjertet mitt og våget å tro på dets kjærlige omsorg, ville jeg aldri ha kommet videre. Da ville jeg ha forblitt i selvbebreidelsen og fortsatt med å anklage meg selv for alt som hadde gått galt.

«Det du mest kan angre i livet er å være hva andre ønsker at du skal være, heller enn å være deg selv.»
Shannon L. Alder

For hva hjelper selvbebreidelser. Ingenting. Jeg må tilgi meg selv, velge ny kurs og begynne å gå den skritt for skritt. Denne gangen med hjertet som kompass og veiviser. For meg har denne oppdagelsen endret alt. Livet som før var en byrde, er blitt en magisk og spennende reise. En reise full av glede og forventning. Alt fordi jeg har lagt fortiden bak meg, og kan møte fremtiden uten frykt og med forventning. Men mest av alt fordi jeg klarer å leve her, og nå og nyte alle de småøyeblikkene.

Jeg trenger ikke de store skjellsettende opplevelsene for å kjenne at jeg lever. Jeg har oppdaget det fantastiske, det magiske som stråler ut fra selv det mest unnselige. Alt fordi jeg velger å oppleve og se med hjertet.

Forstår du hva jeg prøver å si deg? Det vet jeg at du gjør. Det er ikke for sent. Livet ditt er ikke over enda. Sett deg ned, ro deg ned og finn tilbake til det vakre hjertet ditt. Da vil livet ditt endre seg som ved et magisk trylleslag. Tror du det ikke? Så prøv.

«En vei kan læres ved å begynne å se magien i alt. Noen ganger virker det som det er skjult, men det er alltid der. Jo mer vi kan se magien i en ting, en liten blomst, en mango, noen vi er glad i, jo mer er vi i stand til å se det magiske i alt og i alle. Hvor stopper mangoen og himmelen begynner?»
Joshua Kadison

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

For å endre en situasjon, må du endre deg selv først ……

«Å tilgi er som balsam for sjelen. Å forstå at det ikke er noe å tilgi er en kur for all lidelse.»

Aaron Paquette

Dette utsagnet er vanskelig å fatte og akseptere. Det er og har vært så mye smerte i forbindelse med det som hendte ….. sier og tenker vi så altfor ofte.

Det gjør vondt, og det er en grunn til hvorfor!

Selvfølgelig er det en grunn til det.

Selv om årsaken er handlingene til andre, det er noe annet som foregår også:

Hvordan vi tolker det som skjer eller skjedde.

Dersom du noen gang har vært prisgitt andres makt, det være seg fysisk, følelsesmessig, økonomisk, osv., så vet du hvor begrensende det kan gjøre livet ditt. Hvor skremt, hvor liten du kjenner deg.

Om du noen gang har reist deg og forlot situasjonen, gått ut av den ved egen innsats, da vet du noe som er veldig viktig:

For å endre situasjonen, måtte du forandre deg selv først.

Du måtte finne et sted inne i deg som var uendelig mye sterkere enn de kreftene som prøvde å holde deg nede.

Tilgivelse er et av de viktigste verktøyene for sann frihet.

Faktisk, når vi lære å tilgi oppdager vi  at hjertet åpner seg til kunnskapen om at det aldri var noen å virkelig klandre. Vi er alle ansvarlige for tilstanden vi lever i.

Vi kan skylde på den menneskelige rase, men hva hjelper vel det. Vi kan like godt skylde på selve begrepet liv for personlig lidelse.

Og når vi går den veien, kan alt bli veldig mørkt.

Vi har blitt født inn i en gal verden full av frykt og tomhet.

Men vi har også blitt født inn i en verden av utrolig godhet og kjærlighet. Vi er alltid omgitt av denne kjærligheten om vi bare velger å se etter.

«Godhet smelter forsvar. Godhet mykner kanter.
Godhet gjennomborer rustninger. Godhet kompenserer skam. Godhet letter belastninger. Godhet vekker håp.
Godhet fjerner vrakgods. Godhet inviterer til tilknytning.
Godhet åpner hjerter. Godhet bygger bro mellom sjeler.
Godhet inspirerer godhet. La oss alltid være gode.»

Jeff Brown

Men det er de som har mistet noe eller som har en bit som mangler, som ikke er blitt tatt vare på av samfunnet rundt seg.

Kan vi klandre samfunnet, da?

Nei.

Igjen, det er ingen å skylde på.

Det er bare tilgivelse.

Og utover tilgivelse finnes bare aksept.

Aksept for at vi er på en vei sammen. Aksept for at noe må bli bedre for å få til det som ennå ikke er. Aksept for at all lidelse, og alle seirene i denne verden, har ført direkte til deg, meg og alle vi kjenner.

Vår jobb, hvis vi noen gang har hatt en, er å gjøre verden bedre.

Å skape bånd av kjærlighet i samfunnet. For å nå ut, må vi være sårbare. For når vi er sårbare, er vi en ubrytelig styrke.

Det er ingen å tilgi fordi det er ingen å skylde på.

Det er ubegrensede muligheter å fostre, gi næring til og slippe frem.

Dette er ganske spennende og utfordrende, men det er også den mest praktiske måten å skape en bedre verden på.

Tilgivelse frigjør giften som har hopet seg opp inne i sjelene våre.  Å praktisere tilgivelse, frigjør potensialet som finnes i alle sjeler.

Det er et sted du kan reise til i ditt hjertes hjerte: et rike mellom våkenhet og drømmer. I det stedet er det ikke noe godt eller dårlig, ikke mørke eller lys. Det er et sted hvor alle motsetninger møtes.

Rett og galt er måter vi følger for å forstå hvordan å leve mer fullt. De er veivisere langs veien. Og ja, det er mørke, og lys og vi velger.

«Din tro blir dine tanker
Dine tanker blir dine ord
Dine ord blir dine handlinger
Dine handlinger blir dine vaner
Dine vaner blir dine verdier
Dine verdier bli din skjebne »

Mahatma Gandi

Men når du velger nok lys, ser du at mørket aldri faktisk eksisterte.

Det var bare tomhet som ventet på lyset.

Gå lenger enn din bekymring for dem som utøver makt over deg. Fordi de gjør ikke det. De utøver makt over skygger, som til slutt er ingenting.

Du er lyset.

Du har all makt til din disposisjon.

Så lenge du elsker mye, uten frykt og med absolutt, bekymringsløs overgivelse og glede, vil du bruke makten din til å lyse opp andres liv og slik hjelpe hele menneskeheten på vår vei sammen.

«Tilgivelse er en prosess for å gi opp det gamle for noe nytt. Gamle opplevelser og minner som vi holder på å i sinne, bitterhet, skam, eller skyld skyr vårt sinns ånd. Sannheten er, alt som har skjedd måtte skje. Det var en økning av erfaring. Det var noe du trengte å vite eller lære. Hvis du lever sint, såret, redd, skamfull, eller skyldig, går du glipp av lærdommen. Du vil bli sittende fast i en sky av smerte. »

Iyanla Vanzant

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Elvens flyt

Ansiktet av elven ble med tiden en fantastisk bok. . .som ba oss  om å bry oss om den uten forbehold. Den leverte sine mest elskede hemmeligheter så tydelig som om den hadde uttalt dem med en stemme. Og det var ikke en bok som skulle leses en gang og kastes til side, for den hadde en ny historie å fortelle hver dag.»
Mark Twain

Elver fasinerer meg. Derfor har jeg skrevet flere blogger som dreier seg om elver. Om du vil, kan du lese dem her.

https://synnasverden.net/2017/04/18/elvenes-magisk-lop/

https://synnasverden.net/2017/04/27/en-elv-av-flytende-energi-3/

https://synnasverden.net/2017/12/16/elver-av-uanstrengthet/

«Elven er en av mine favoritt metaforer, symbolet på den store strømmen av livet selv. Elven begynner ved kilden, og vender tilbake til kilden, ufortjent. Dette skjer hver gang uten unntak. Vi er ikke annerledes.»
Jeffrey R. Anderson

En elv er en herlig metafor på  livet, på mitt liv og på ditt liv.  Våre personlige elver er forskjellige. Noen er store og mektige, der de bukter seg gjennom landskapet, eller kaster seg utfor stup med bulder og brak. Andre er små og nesten ikke synlige, der de renner dypt nede i  dalbunnen, nesten skjult av vegetasjon og steinblokker. Uansett uttrykk, har de den samme indre trangen som ikke lar seg utslette. De er forutbestemt til å  flyte nedover, følge terrenget eller sprenge seg vei gjennom det på sin vandring mot havet, kort eller lang.

For meg gir det mening å tenke slik, at jeg er en elv i stadig flyt. En magisk, bevegelig, levende del av jorden selv.

«Elven selv skildrer nøyaktig menneskeheten, med sine kronglede viklinger, dens opphopning av drivved, dets uante dyp og dens krystallinske grunner, syngende i sommersolen. Barrierer kan bygges på tvers av veien, men de gir bare makt, som erobring av et hinder alltid vil gjøre. Noen ganger når fjell og steinkledde åser truer langt der fremme, og en evighet ville være nødvendig for å skjære en passasje, er det en enkel vei rundt. Oppdagelsen av det gjør at elven synger med glede og gjør de dunkle dypene om til levende vann, klart med krusninger og skum. »
Myrtle Reed

Jeg har alltid beundret elver, særlig de på Vestlandet som kaster seg uredd utfor fjellsider uten å ane hvor de lander. De finnes overalt og fører vann gjennom  vakre daler, trange kløfter, eller som  stille sildrende bekker før de ender opp i havet eller en eller annen fjordarm.  Uansett hvordan forløpet er, vil de bringe livgivende vann til sine omgivelser.

En elv er en elv, alltid der, og likevel er vannet som strømmer gjennom den aldri det samme vannet og er sjelden stille. Den forandrer seg ofte og er alltid på farten til tross for hindringene den møter på sin vei..

Over tid endres elven. Den utvider seg og blir dypere når den gnikker, gnager og borer seg vei gjennom landet. Selv de største elvene har ikke vært mer enn små sildrende bekker før de vokste og ble til store mektige elver.

«En elv er vann i sin vakreste form; elver har liv, og lyd, og bevegelse og uendelig variasjon. Elver er jordens årer hvorigjennom livsnerven kommer tilbake til hjertet.»
Roderick Haig-Brown

Er jeg slik? Jeg undres. Alltid som selve elven, som flyter, men alltid på en ny måte? Som vannet som strømmer i elven, endres jeg? Jeg forserer hindringer som kommer i min vei? 

Noen ganger trenger jeg tid for å tilpasse meg og er knapt synlig. Andre ganger flyter jeg fremover i glede og jubel. Da skinner jeg som tusen diamanter i solen.  Jeg er som en vakker symfoni med mange tonearter og instrumenter å spille på, både med sinne, utålmodighet, glede, latter og stille takknemlighet.  Mest av alt ønsker jeg å smelte sammen med en annen elv, og kjenne at vi begge er omsluttet og samenvevd  i gjennsidig tillit over å være underveis ….. Men likevel selvstendige i all vår ferd.

 «Spør elven, hvor den kommer fra? Du får ikke svar. Spør elven, hvor den går? Du vil ikke få noe svar, fordi elven lever i dette øyeblikket; verken i fortiden eller i fremtiden, bare i dette øyeblikket! »
Mehmet Murat Iodan

Endres jeg som en elv, utvider jeg mine horisonter og blir dypere? Stagnerer jeg og trekker meg tilbake til et tørt elveleie? Noen ganger når det er for mye vann, for mye liv i meg går jeg ut over mine bredder? Noen ganger tørker jeg opp fra mangel på regn?  Vil jeg tillate at andre demmer meg opp og begrenser meg til trange rammer slik at jeg bare flyter der de vil? Vil jeg tillate dem å lede meg inn i en kanal for å bruke meg til eget formål? Eller vil jeg sørge for at jeg flyter fritt, renner min egen vei gjennom landet og skaper en egen og grøderik dal? 

«Våre liv kan sammenlignes med vakre bekker, som er bestemt til å flyte, vokse i majestet for å skape fantastiske egenskaper som for eksempel fosser, og gi næring og liv til det den møter på sin vei. «
Inshan Meahjohn

Det er ikke alltid jeg kan styre hvor mye vann som skal renne  gjennom meg. Ytre omstendigheter som naturkatastrofer, det være seg jordskjelv, ras, store regnmengder, tørke og varme påvirker meg og  gir meg lite handlingsrom. Ikke minst menneskers innblanding påvirker hvor stor jeg blir og er. For ikke å snakke om kulden som kan gjøre meg stille og fastfrosset i de forunderligste former, der jeg før var et rennende fossefall. I slike perioder renner jeg over mine bredder, eller trekker meg tilbake og venter på bedre tider.

«Det som gjør en elv så avslappet mot mennesker er at den ikke er i tvil om at den er sikkert på å komme dit den går, og den vil ikke gå noe annet sted.»
Hal Boyle

Men aldri vil jeg miste livsgnisten. Den forlater meg aldri. Jeg vet at det vil komme bedre tider. Vannet fra oven kan utebli, men aldri for alltid og dermed er det opp til meg å vente tålmodig på at omstendighetene skal endre seg. Som elven lever jeg alltid her og nå.

 “Med kraftig regn, vil elva renne over sine bredder.
Dette er takknemlighet; Jo mer takknemlig du er, desto mer renner livet ditt over med overflod. »
Lailah Gifty Akita

Sinnet mitt er som en elv og tankene mine er som drivved, små greiner eller som store tømmerstokker i elven. Det hjelper ikke å bekymre meg over det som møter meg lenger fremme.  Kanskje vil tankene mine hindre meg i å se fremmover og danne store hindringer, demninger foran meg uten at jeg vil det.

Da er det godt å tenke på at elvens natur er styrke.

Elven er ikke berørt av det som kommer flytende nedover, den bare er i flyt og alt som havner i elven føres nedover strømmen. Så det er ikke noe problem for elven hvor mye drivved som kommer flytende. Den vil alltid, alltid finne sin vei. Slik er dens natur. Men selvsagt kan for mye tankespinn og drivved forsinke dens ferd noe. Til slutt vil den finne en vei, under, over, gjennom eller rundt.

Det er lett å være mer opptatt av tanker og innhold i tanker, enn hva jeg opplever. Dermed går jeg glipp av at opplevelsene mine kommer innenfra, fra elvens indre. Jeg tror så altfor lett at de kommer utenfra et sted.

«Sinnet fungerer ikke som et kamera – det fungerer som en projektor»
Michael Neill

Jeg har trodd at opplevelsene mine skapes fra noe i  fortiden, fremtiden eller det som skjer i nåtid. De kommer til meg fra omgivelsene, andre personer, identitet osv. Og ut fra denne forståelsen, er hvordan jeg har det. Hvordan jeg håndterer det jeg  kaller livet.

Men alle opplevelsene mine er skapt fra innsiden og ut. Da spiller det ingen rolle hvor mange hindringer i form av drivved, greiner eller store tømmerstokker, hvor mye vondt som har skjedd i fortiden, eller som kan skje en eller annen gang og oppta tankene mine.  Tankene ødelegger bare for den virkelige og sanne opplevelsen.

Derfor manøvrerer jeg glatt forbi eller rundt slike hindringer. Opplevelsen skapes gjennom hvor bevisst jeg er på  det som  er her og nå, og hva det forteller meg, enten det er glede eller sorg.

Det er, i motsetning til hvordan jeg har trodd at det er, den eneste måten opplevelsene mine kan utfolde seg fritt på. Nemlig innenfra og ut, uten unntak. Hvor klar jeg er på at det fungerer på denne måten, styrer hvordan jeg håndterer absolutt hver situasjon i livet.

Når jeg tenker slik trenger jeg ikke å bekymre meg over alt grumset i elven. Jeg er elven som flyter fritt på vei mot havet. Jeg nyter reisen, og alt jeg opplever tar jeg i mot med et åpent sinn og hjerte. Slik vil jeg alltid oppleve livets tilstedeværelse både i medgang og i motgang.

Livskraft+bevisshet+tanke= Opplevelse

Livskraft:

Det  er et faktum at jeg er i live med en universell egenskap som gir liv til vissheten om at jeg kan tenke og være bevisst det jeg tenker. Det er energien og intelligensen bak livet, som gjør at det vokser plommer på plommetrær og  jordbær på jordbærplanter.

Livskraften er min elv som aldri forlater meg. Ikke før jeg har nådd destinasjonen min, selve havet.

«Elver flyter ikke forbi, men gjennom oss; prikkende, vibrerende,  oppildner hver celle og fiber i kroppene våre, slik at de synger og glir.»
John Muir

Bevissthet:

Det faktum at jeg kan være bevisst opplevelsen min er en universell egenskap. Mitt bevissthetsnivå på et gitt tidspunkt bestemmer kvaliteten på opplevelsen min.

Derfor nyter jeg livet og alt det byr meg. Selv de minste opplevelsene, både gode og midre gode, gir meg noe jeg kan glede meg over eller lære av. De viser meg livets under og magi. Og tenk hvor mye jeg vil oppleve på min vei mot havet når jeg lytter og fornemmer med et åpent sinn.

«Elven bukter seg frem, og du vet aldri hvor den skal gå, og hvor du kommer. Følger du buktningene til elven og forblir på din egen vei, betyr det at du er på rett spor. Ikke la noen avskrekke deg fra det.»
Eartha Kitt

Tanker:

Det faktum at jeg kan tenke er en universell egenskap. Det jeg tenker er et personlig resultat, fordi alle lever i separate realiteter.

Derfor takker jeg for at jeg kan tenke, men samtidig vet jeg at tanker kan lede meg vill om jeg ikke forstår at tanker kun er tanker. De er ikke hvem jeg er eller hvordan virkeligheten er. De fester seg ofte opp i det jeg er blitt  fortalt eller det andre mener. Ikke det hjertet mitt synger om. De kan lett bli til store hindringer i elven. Men ikke vær redd, elven ved råd.

«Til slutt, flettes alle ting til ett, og en elv renner gjennom det. Elven ble avskjært av verdens store flommer og løper over steiner fra tidenes morgen. På noen av bergartene er tidløse regndråper. Under bergartene er ordene, og noen av ordene er deres. Jeg er hjemsøkt av vann.»
Norman Maclean

Forståelsen av at opplevelser ikke kommer utenfra, men skapes innenfra fullt ut er viktig. Når jeg forstår det, faller frykt, usikkerhet og bekymringer bort. Jeg oppdager at jeg har en indre kraft nfordi jeg forstår at sinnet mitt fungerer fra innsiden og ut. Mitt psykologiske immunforsvar avdekkes. Det som ikke lot seg avdekke så lenge jeg trodde at opplevelser blir påført meg fra utsiden.

«Hvis det eneste folk lærte var å ikke være redd for sin egen erfaring, ville det alene forandre verden.»
Sydney Banks

Det er ikke noe jeg kan gjøre eller ferdigheter som skal til for at jeg skal forstå at jeg er som elven. Det vil først vise seg for meg når jeg åpner meg opp for opplevelsen her og nå, mens jeg gir slipp på tankene mine. De som så lett vil hindre meg fra å oppleve det som er. Jeg vet nå at elven alltid er nær meg. Den er meg.

Elven …  er min verden, og jeg vil ikke ha noen annen. Det den ikke har, er ikke verdt å ha og det den ikke vet er ikke verdt å vite. For noen  magiske opplevelser vi har hatt sammen, jeg og elven.

«I det elven overgir seg til havet, vil det som er inni meg også bevege seg inni deg. Vi er ett.

Vær som en elv. Vær åpen. Flyt.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Skadedyr

 

Så mange liv lider av denne lite kjente sykdommen «perfeksjon»  Den stjeler drømmene, forårsaker strid, skaper ulykkelighet, ødelegger selvtilliten, saboterer mål …

Her er virkeligheten … Perfeksjon er en luftspeiling. Det er en løgn. Det finnes ingen perfekt kropp, ikke noe perfekt ekteskap, ingen perfekt bedrift, ikke noe perfekt forhold, ingen perfekt plan ….

Det er et umulig spill som vi skaper,  og som gjør oss redde for å handle, og misfornøyde med det vi har …

Perfeksjon finnes ikke … MED MINDRE … du lærer å elsker det som er ufullkomment.  Når du elsker det som er, vil du se at kroppen er perfekt, din ektefelle er perfekt, din bedrift er perfekt, dine relasjoner er perfekte …

Livet er perfekt akkurat slik det er akkurat nå i alt dets rotete ufullkommenhet. OG det blir mer perfekt hele tiden.  Takknemlighet er motgift for denne forferdelige sykdommen. Når du ser dette, vil hele livet bli fylt av en endeløs strøm av perfekte øyeblikk.

Gerald Rogers

Jeg hadde en drøm for noen netter siden som var ubehagelig og som jeg ikke forsto. Hvorfor drømte jeg akkurat denne drømmen som var så lite delikat og så uforståelig.

Jeg drømte at jeg var på et lite ukoselig rom. Det var mørkt og ved siden av en smal seng sto det en kokeplate med en stekepanne på. Jeg skrudde på varmen og helte en halvtint middagsporsjon i panna for å varme den opp slik at jeg kunne få i meg noe mat.

Så hendte det noe. Middagsporsjonen begynte å bevege på seg. Det så ut som noen mørke flekker i panna plutselig sprengte seg vei over kanten i en flytende massse, og fløt ut over gulvet og over i senga. Først trodde jeg at maten var svidd fordi jeg så at innholde ble mørkt. Så da det este seg utover  pannekanten, og  kom som en flytende strøm mens det banet seg vei over alt, mistet jeg både munn og mæle.

Så tente jeg lyset, og hva så jeg. Det mørke, det jeg trodde var brent var en mengde biller og annet kryp. Etter å ha blitt varmet opp, våknet de fra den dypfryste tilstanden sin og spredte seg som en arme utover kanten, og fløt i all sin gru over gulvet og senga.

Så våknet jeg …..

Jeg har grublet over hva betydningen kunne være. For jeg har erfart at ingenting skjer uten en grunn. Ikke denne fæle drømmen heller.

«Gå i deg selv når du på grunn av din tidligere historie  unnlater å handle i dag, og i stedet si: «Jeg er fri nå til å løsriver meg fra det jeg pleide å være.»

Dr. Wayne W. Dyer

Nå vet jeg det. Drømmen skulle minne meg på hvor mye sorg og savn vi samler opp inne i oss. Vi blir fattige som mennesker fordi alt det vonde fra fortiden har tatt så stor plass i vårt indre. Det gjør oss distanserte og kalde for omgivelsene våre fordi vi trenger å beskytte oss. Vi trekker oss bort og inn i oss selv for å unngå å kjenne på smerten fra fortiden.

Denne balansen blir rokket ved som i dette tilfellet med varme, en uventet opplevelse eller noe annet som kjennes ubehagelig og ryster oss i vårt eget selvbilde. Da renner det vonde ut og sprenger seg vei i alle retninger. Vi slår om oss i selvforsvar for å beskytte oss selv og tar enhver tilnærming ille opp.

Det gode er at når det vonde har kommet frem i lyset, kan vi se hva det er, og ta grep om situasjonen. I drømmen måtte jeg rydde opp, og kanskje sågar tilkalle et firma som driver med  å utrydde skadedyr for å bli kvitt de ubehagelige «krypdyrene».

Jeg ser tydelig at for å komme videre med livene våre, må vi våge å ta et oppgjør med all smerten og sorgen vi bærer på. Det er ofte vanskelig fordi vi ikke alltid forstår hva som bor inne i oss av negative følelser. Først når de koker over, og  ikke lar seg  bli holdt innestengt lenger, forstår vi det kanskje. Det oppleves som de er i ferd med å  forpeste alt i oss og rundt oss. Da kan vi ta affære. Da kan vi rydde opp selv, eller be om hjelp for å rense og helbrede.

Uten å foreta en slik opprydding, vil livene våre være kummerlige uten glede og trygghet. Akkurat slik jeg opplevde rommet mitt i drømmen; En enkel kokeplate tett inntil  en smal seng, mørkt og trist. Og ellers intet annet.

Vær tålmodig, noen ganger må du gå gjennom det verste for å få til de beste.

«Vær tålmodig, men  vær utholdende i å bygge eller gjenoppbygge egenverd. Veien til egenverd kan bare nås når du elske og akseptere deg selv.  Ikke bare «når du er perfekt», men akkurat nå, i dag, akkurat som du er. Å akseptere deg selv betyr ikke at du skal miste troen på at du kan bli bedre. Det er det motsatte. Du må tro på deg selv for å tro at du kan bli mer enn den du synes å være i dag. Ellers ville det virke som bortkastet innsats.»

Doe Zantamata

Hva kan føre meg og deg opp i en slik ubehagelig situasjon tro?

Jeg har grublet litt over dette og kommet frem til noen områder som kan virke hemmende på hvordan vi ser på oss selv som verdifulle mennesker. Jeg tror det handler om selvrespekt.

Jeg ber ikke andre om kjærlighet, respekt og oppmerksomhet som jeg burde vise meg selv. Jeg stoler på min indre stemme og følger instinktene mine. Jeg aksepterer hvem jeg er, både det gode og det dårlige, og gjør endringer i livet mitt som jeg vil. Ikke fordi jeg tror noen andre vil at jeg skal være annerledes, men fordi jeg vet at det er rett å gjøre, for MEG.

Jeg jobber for å bli en  jeg vil være fornøyd med å leve med resten av livet.  Lykken og egenverdet mitt er ikke avhengig av andre. Min første og siste kjærlighet er alltid egen-kjærlighet. Dersom jeg ikke kan elske og respektere meg selv, vil ingen andre kunne det heller.

Straks jeg slutter å overbelaste hjernen min med å bry meg om hva alle andre mener, og begynner å gjøre hva jeg føler i hjertet er rett, vil jeg til slutt oppleve frihet og fred i sinnet. Jeg kan ende mange av mine problemer umiddelbart ved å ikke tillate at noen forteller meg hva jeg skal gjøre.

Jeg må ta livet mitt i mine egne hender. Andre kan være i stand til å holde lykken min som gissel midlertidig, men bare jeg kan gjøre det permanent.

Jeg vil aldri finne fred før jeg lærer å gi slipp på hat og det vonde som bor i hjertet mitt. Livet er altfor kort til å bli brukt til å pleie bitterhet og registrere urett. Nag er når jeg insisterer på at noen skylder meg noe. Tilgivelse, er når jeg er sikker nok til å stå på egne ben og gå videre.

For å gå videre, må jeg vite hvorfor jeg følte slik jeg gjorde, og hvorfor jeg ikke lenger trenger å føle det slik. Det handler om å akseptere fortiden, la den være, og gå videre fremover med gode intensjoner. Ingenting styrker min evne til å helbrede meg selv og vokse så mye som min egen kjærlighet og tilgivelse.

Jeg minner meg selv på at måten jeg alltid har gjort noe på, ikke er den eneste måten.  Å måttte beklage mine tapte muligheter, er en ekte, vond følelse.

Det er på tide å finne andre måter. Hvert hjørne jeg runder eller vei jeg slår inn på, har en ny opplevelse som venter på meg . Jeg trenger bare å se muligheten og være eventyrlysten nok til å gå veien eller runde hjørnet.

Livet er ofte uforutsigbart. Noen av de store øyeblikkene i livet mitt er ikke nødvendigvis det jeg gjør.  De vil være noe som skjer med meg. Det betyr ikke at jeg ikke kan iverksette tiltak for å påvirke utfallet av livet mitt. Jeg må ta affære. Men jeg glemmer ikke at en dag , kan jeg gå ut døra og hele livet mitt kan endres på et øyeblikk – på godt og vondt.

Til en viss grad, har universet en plan som alltid er i bevegelse.  Noen ganger tvinges jeg til å slite, og andre ganger ender jeg opp akkurat på rett sted til rett tid.

»Lammelse» er enhver aktivitet som jeg bruker til å bortforklare følelsene mine slik at jeg ikke opplever min egen sårbarhet eller blir såret. Når jeg lammer meg selv fra å føle sårbarhet, lammer jeg også meg selv fra å elske, å kjenne tilhørighet, empati, kreativitet, eventyrlyst og livets godhet.

Jeg  må ikke glemme at hver hendelse som er verd noe i livet, kan være skummel.  Som intim kjærlighet, vennskap, en ny aktivitet, osv.. Livet er risikabelt. Det er usikkert. Det er ikke for sarte sjeler. Det krever motet mitt. Og viktigst av alt, det kan ikke eksistere sammen med frykt. Når jeg åpner opp for livets største muligheter og gleder, betyr det at jeg  også gir livet muligheten til å knuse hjertet mitt.

Jeg må velge å stole på at det ikke vil bli knust …  og at risikoen er vel verdt belønning.

Avhengighet av å rømme fra virkeligheten er noe jeg og sikkert også du sliter med noen ganger.

Det er årsaken til nesten all vår ulykkelighet. En av de vanskeligste utfordringene vi står overfor i livet er å leve i vår egen kraft, å bare være her, akkurat nå , uansett hvor vi er. Altfor ofte er vi unødvendig distrahert med alt og ingenting: mat, alkohol , shopping , tv, tabloid nyheter, online sosiale nettverk, videospill , mobiltelefoner, osv..  I utgangspunktet holder det oss fra å være fullt tilstede i det aktuelle øyeblikket.

Vi bruker tvangsmessig arbeid, tvangsmessig trening, berg -og dalbane kjærlighetsforhold , og lignende, for å flykte fra oss selv og realitetene ved å leve. Faktisk vil mange gå langt for å unngå følelsen av å være alene.. Å være alene betyr å håndtere våre sanne følelser : frykt, angst, glede, sinne, harme, skuffelse, forventning, sorg, spenning, fortvilelse, og så videre og så videre.

Og det spiller ingen rolle om følelsene våre er positive eller negative. De kan være overveldende og utmattende, og derfor fjerner vi oss fra dem. Vi lammer oss selv . Vi gjør oss avhengige av å unngå oss selv . Erkjennelsen av denne avhengigheten er det første skrittet til å helbrede den.

Legg merke til med nysgjerrighet, og uten dom, alle de måtene vi unngår å være i vår egen kropp, akkurat her, akkurat nå, i dette øyeblikket som vi kaller livet.

Noen ganger føler jeg meg engstelig fordi jeg hele tiden føler at jeg går glipp av noe som skjer et annet sted,  Men slik er det ikke.  Jeg vil alltid mangle noe, og dermed vil det alltid virke som noe fantastisk kan skje andre steder.

Så jeg gir slipp på det, og innser at jeg har alt akkurat nå. Det beste i livet er ikke et annet sted, det er akkurat der jeg er, i dette øyeblikket. Jeg feirer det faktum at jeg er i live akkurat nå. Dette øyeblikket, og hvem jeg er, er helt perfekt . Jeg puster dypt, smiler, og legger merke til det grønne gresset jeg står på.

Det er nødvendig å se andre. Det er nødvendig å se hva mine tanker og ord kan gjøre med andres selvfølelse. Det vises ikke alltid utenpå alt det vonde vi bærer på. Derfor  må jeg tenke meg om, og tenke over hva jeg kaster ut av meg. Uten at jeg har ment det negativt, kan det bli oppfattet av en som sliter med  å tro på sitt eget verd som et angrep.

Ansvaret for hvordan den andre velger å oppfatte mine negative tankeløse ord, er ikke mitt. Det er helt og holdent vedkommendes eget ansvar.

Likefullt kan jeg bruke hjertet og være bevisst på min egen oppførsel. Klarer vi å være rause mot hverandre og behandle hverandre med respekt og forståelse kan mye være gjort.

Kanskje det onde, symbolisert med alle skadedyrene, kommer ut av seg selv. Da kan de bli fanget opp i kontrollerte former, slik at de ikke sprer seg ut over alt og alle.

Så i dag er min oppfordring:

Se hverandre.
Ikke ta alt opp i verste mening.
Vær rause mot hverandre.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Sterke følelser

 

«Dans til musikken fra livet ditt….. selv om du ikke valgte tonen.»

Ukjent

I mange år opplevde jeg at livet nesten var for tøft  å bære. Det var en endeløs rekke med plikter og ansvar som jeg ikke mestret slik jeg ville. Til tross for de vonde og sterke følelsene om utilstrekkelighet mistet jeg aldri  troen på at livet hadde noe langt bedre i ermet for meg. Jeg skjønte bare ikke hvordan det skulle gå til.

Jeg ønsket så inderlig å slippe bort fra det overaktive sinnet mitt. Jeg ønsket å flykte fra vonde og nesten uutholdelig intense følelser av sorg, skam og fortvilelse. Mer enn noe annet ønsket jeg å leve, virkelig leve, vill og fri! Men hvordan forsto jeg ikke.

Fra dypt i mitt indre hørte jeg en mild stemme som hvisket til meg , om igjen og om igjen de samme ordene.

«Når du gjør det du alltid har gjort, vil du få det du alltid har fått.»

Ukjent

Hva var det jeg alltid hadde gjort? Hva kunne det være som jeg alltid hadde gjort «feil»? Det forsto jeg ikke. Jeg som roste meg over fleksibiliteten og endrings-viljen min.

I årevis grublet jeg på dette utsagnet. Hva trengte jeg å endre, og hvordan få det til?Slike spørsmål kvernet rundt i hodet mitt natt og dag. Stadig endret jeg på ulike forhold. Mange av endringene var tøffe og krevde stort mot. Uansett hva jeg gjorde ble resultatet ikke slik jeg hadde drømt om.

Fortsatt bar jeg på denne uroen, denne sårheten. Skulle den alltid følge meg? Dette spørsmålet ble ekstra sterkt om kvelden når jeg hadde lagt meg for å sove. Da kjente jeg på alt dette vonde, ubeskrivelige som ikke hadde noe navn, men som fylte livet mitt med intense og vonde følelser av avmakt og forlatthet.

«Hvis du har gode tanker, vil de skinne fra ansiktet ditt som solstråler, og du vil alltid se vakker ut.»

Roald Dahl

Nå vet jeg det. Endelig har jeg forstått hvorfor alt var som det var for meg så lenge.

Hvordan vet jeg ikke. Det bare kom til meg en dag mens jeg mediterte. Alt jeg ikke før forsto falt på plass, og jeg så sammenhengene og hva det var som hadde gjort meg så full av negative opplevelser, og hvorfor jeg manglet tro på at jeg noensinne ville få et godt liv.

Jeg hadde sagt nei til livet. Jeg straffet meg selv fordi jeg kjente meg uverdig og uelsket. Det jeg alltid hadde gjort var å tenke vondt om meg selv, og rakke ned på den jeg var.

Gjennom et gigantisk JA til livet; ikke ved å forvandle meg til noe jeg «burde» være, men gjennom en dyp aksept av meg selv som jeg faktisk er, skjedde forandringen, innefra, fra dypet i meg.

Den etterlengtede forandringen kom når jeg sluttet å krige mot den jeg trodde at jeg var, og åpnet meg opp for  livet og  det som var autentisk og vakkert inne i meg. Det som før var hardt og fordømmende ble raust, kjærlig og mildt. Fullt av lidenskap til det magiske livet som viste seg for meg, fyltes jeg med takknemlighet..

«Takknemlighet er hvordan miste kontrollen og elske mer.»

Eric Klein

Jeg ble mer mottakelig og bevisst på alt jeg kan være takknemlig for. Det ble som en døråpner til de myke gode og varme følelsene mine. Steder som var harde, anspente, og som kjentes som tornefulle barrierer begynte sakte å løsne og slappe av og åpne seg  for å motta uendeligheten av livets goder.

«Fred er dette øyeblikket uten dom
Tror du fred krever en slutt på krigen?
Eller at tigere spiser bare grønnsaker?
Krever fred et fravær fra
sjefen din, din ektefelle, deg selv? …
Tror du fred vil komme et annet sted enn her?
En annen gang enn nå?
I enkelte andre hjerter enn ditt?
Fred er dette øyeblikket uten dom.
Det er alt. Dette øyeblikket i hjerte-rommet
der alt som er, er velkomment.
Fred er dette øyeblikket uten å tenke
at det skulle ha vært på en annen måte,
at du burde føle noen andre ting,
at livet ditt må utfolde seg i henhold til planene.
Fred er dette øyeblikket uten dom,
dette øyeblikket i hjerte-rommet der
alt som er, er velkomment.»

Dorothy Hunt

Når jeg opplever følelsen av takknemlighet, blir det så tydelig at jeg er omfavnet og omgitt av skjønnhet, gavmildhet, og  livets grenseløse muligheter. Jeg er som en stjerne på himmelen, midt i et univers av å være, et uendelig rom av bevissthet.

Kjærlighet. Helse. Visdom. Alt. Alt er tilgjengelig når jeg åpner og slipper det inn. Livet er absolutt på tilbudssiden i denne forbindelsen, og vil aldri trenge seg på. Livet vil aldri tvinge meg til å ha mer lykke enn jeg er villig til å nyte.

Det er som om alle de store vismenn står ved døren til huset mitt. De har tatt med seg gaver av visdom, medfølelse, kjærlig godhet og frihet. Men med mindre jeg åpner døren og slipper dem inn, forblir de utenfor.

«Vi er musikk -beslutningstakere, og vi er drømmere av drømmer.»

Roald Dahl

På samme måte, befinner livets gaver seg på terskelen til min bevissthet. Det er en dør mellom hvordan jeg kjenner meg, min bevissthet og de grenseløse mulighetene som livet tilbyr meg. Men livet vil ikke styrte inn uoppfordret.

Livet kan sende meg beskjeder under døren.

«Jeg er her. Vennligst slipp meg inn. Det vil bli så moro !!»

«Litt tull nå og da, er elsket av de klokeste menn.»

Roald Dahl

Livet kan vinke til meg fra utenfor vinduet mitt, «Se jeg smiler. Åpne opp.»

Livet sender meg påminnelser om mulighetene og rikdommene som er tilgjengelige. Men døren åpnes fra innsiden. Og i hvilken grad den åpnes er mitt valg.

Det er en viss trygghet i å leve bak en lukket dør eller bare åpne den på gløtt. Det er en følelse av å ha kontroll og styre livet på min måte.

Men det er også en uløst lengsel. Ved å beskytte meg mot det jeg ikke kan kontrollere, fornekter jeg det jeg dypest sett lengter etter. Å åpne døren trekker meg mer fullstendig ut i livet. Det er det sjelen min alltid har ønsket.

Likevel, det var noe i meg som holdt meg tilbake. Jeg  våget lenge bare å slippe inn de erfaringene som var i samsvar med fortiden. Det var fristende å fortsatt barrikadere meg inne i rommene til den personlige historien min. Så hvordan kunne jeg åpne døren og begynne å leve mer fullstendig og mer kreativt? uten frykten?

Jeg kunne rett og slett forholde meg til takknemlighet. Det var tøft å åpne døren og gjøre meg selv sårbar for det ukjente. Jeg kunne rett og slett bare forholde meg til følelsen av takknemlighet og la følelsen gjøre alt arbeidet.

«Fremfor alt se med glitrende øyne på hele verden rundt deg fordi de største hemmelighetene er alltid gjemt på de mest usannsynlige steder.»

Roald Dahl

I historien min er det opplevelser som kobler meg med følelsen av takknemlighet. Jeg startet der. Husket nærheten til en kjær, et kjæledyr, et smil, en soloppgang, og tillot meg å føle takknemlig for alt dette. Jeg pustet inn syn, lyd, og energi, alt som var godt i disse minnene. Jeg pustet det hele inn i hjertet mitt og lot minnene om alt dette vakre åpne hjertet mitt.

Minner om skjønnhet og gode opplevelser rettet oppmerksomheten min mot takknemlighet. Derfor trengte jeg å begynne med det kjente. Med det som allerede var inne i huset fra min historie. Godhet, de velsignelsene som jeg har kjent aktiverte sinnet med takknemlighet.

«Litt magi kan ta deg en lang vei.»

Roald Dahl

I det oppmerksomheten min ble mer og mer oppslukt av skjønnheten i minnet, tillot hjernen meg å skifte fokus fra innholdet til  å hvile i en følelse av takknemlighet. Jeg ga slipp på syn, lyder og enkeltheter. Bare pustet inn følelsen av takknemlighet.

Jeg lot oppmerksomheten min bli mer og mer oppslukt av følelsen av takknemlighet. Jeg lot den gjennomsyre kroppen, sinnet og hjertet mitt. Jeg hvilte i opplevelsen av takknemlighet. Det åpnet døren til bevisstheten min.

«Kom tett inntil meg, og jeg vil vise deg noe fantastisk.»

Roald Dahl

Det takknemlig sinnet mitt åpner seg  villig for å utforske, omfavne, og opplever stadig dypere. Jeg trenger ikke å tvinge frem åpenhet. Som om det noengang er mulig! Alt jeg trenger å gjøre, er å dyrke en følelse av takknemlighet.

Når jeg tilpasser meg et liv i takknemlighet, vi de defensive og  negative holdningene mine slappe av. Kroppen min åpner seg til skjønnheten og magien et godt levd liv skaper. Sinnet mitt folder seg ut som når en knopp brister, og blir til den vakreste blomst,  for å motta de alltid tilstedeværende velsignelsene fra livet.

«For en heldig kar jeg er, fortsetter jeg å fortelle meg selv. Ingen har noensinne hatt en så flott tid som dette!»

Roald Dahl

Uten at jeg har forstått det har jeg endret meg. Jeg er ikke full av frykt lenger. Jeg har gjennom å åpne opp for takknemlighetens krefter, funnet veien forbi alle barrierene  inne i meg, og funnet frem til juvelen, til den jeg innerst inne alltid har visst at jeg er. Jeg har funnet veien ut i det magiske livet med uendelige muligheter.

Sommerfuglen har gått fra sin puppetilværelse og viser nå sine sanne farger. Er det ikke fantastisk vakker, og så mye å være takknemlig for.

Om du enda ikke har funnet frem til alt dette magiske, så gi ikke opp. Vær takknemlig og du vil finne veien, garantert, basta, bom!!!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Forventninger

 

«Å våkne opp til hvem du er, krever å gi slipp på hvem du tenke at du var.»
Alan Watts

Hva er det jeg forventer meg av fremtiden? Ordet forventning fyller bevisstheten min og jeg grubler over hva ordet egentlig betyr for meg.

Faktisk er jeg overbevist om at hvilke forventninger jeg har til meg selv, omgivelsene mine og fremtiden gjør meg til den jeg er. Forventninger får meg til å strekke meg langt utover det ståstedet jeg er på, eller de kan få meg til å resignere og se på livet som håpløst.

Det samme gjelder andres forventninger til meg. Tenker de at hun der, hun får ikke noe til? Eller ser de på meg som hun som kan lykkes i det meste? Jeg tror det har avgjørende betydning at jeg omgås mennesker som vil meg vel og som oppmuntrer meg til å fortsette, til å strekke meg litt lenger. Det er slik jeg kan finne frem til det aller beste i meg. Det som har vært gjemt og sett på i egne øyne som en utopi.

«Du har makt over sinnet ditt – ikke ytre hendelser. Innse dette, og du vil finne styrke..»
Marcus Aurelius

Kanskje viktigst av alt, hvordan kan jeg balansere ambisjoner om å bli bedre med å være lykkelig? For dersom livet blir en eneste stor streben etter noe foran meg slik at jeg glemmer å leve her og nå, da har jeg feilet.

«Å leve livet ditt uten forventninger-uten behov for konkrete resultater, det vil si frihet. Det er Gudfryktighet.  Takknemlighet åpner opp for fylden av livet. Det får det vi har til å bli nok, og mer. Det snur fornektelse til aksept, kaos til orden, forvirring til klarhet. Det få et måltid til å bli en fest, et hus til et hjem, en fremmed til en venn. »
Melody Beattie

Forskere har oppdaget at når en lærer behandlet studenter som om de var forutbestemt til å bli flinke, selv om de var gjennomsnittlige til å begynne med, ble studentene flinke. Omgås jeg mennesker som forventes å være flinke, vil noe av det smitte over på meg og jeg vil strekke meg litt lenger enn jeg ellers ville ha gjort..

Alt dette leder til  spørsmålet: «Hva forventer jeg av og for  meg selv?»

«Når vi behandler mannen som han er, gjør vi ham verre enn han er; når vi behandler ham som om han allerede var hva han potensielt kunne være, gjør vi ham til hva han burde være.»
Johann Wolfgang von Goethe

Mitt fulle potensiale er ikke noe som skjer ved en ren tilfeldighet, det er heller et resultat av veien mot et mål som er større enn jeg vanligvis prøver å oppnå.

Positive forventninger fører med seg noe godt til livet mitt. De er som en gigantisk magnet som tiltrekker seg en positiv fremtid. Forventningene hjelper meg å leve lenger og bedre. Medisinsk forskning har vist at optimister med positive forventninger lever lenger enn pessimistene. De har mindre sykdom, og når de blir syke, komme de seg raskere.

Positive forventninger er en selvoppfyllende profeti. Når jeg har positive forventninger, forventer jeg at noe godt vil skje. Jeg begynner å tenke positive tanker og ta positive avgjørelser som fører til et positivt liv.

Negative forventninger er også en selvoppfyllende profeti. De er manus til en negativ fremtid. Når jeg har negative forventninger, forventer jeg at noe negativt vil skje. Jeg begynner å tenke negative tanker og ta negative beslutninger som resulterer i et negativ liv.

Jeg vil gjerne sette meg mål som betyr noe, mål som kan forandre verden. Uansett om jeg velger vanskelige eller lette mål, må jeg begynne i det små.

Heldigvis, å mislykkes er ikke en fiasko.

«Jeg ser oppfyllelsen som en kombinasjon av prestasjon og takknemlighet.»
Tim Ferriss

Når jeg forfølger et mål, uansett hvor stort eller lite det er, må jeg huske å sette pris på hvor langt jeg har kommet. Som når forventningene styrer livet mitt, vil det garantert oppstå skuffelser og gjett hva? Jeg dømmer meg selv hardt for det.

Biler som ikke blir vedlikeholdt blir til slutt til vrak. Det samme gjelder for meg. Det er viktig å ha gode tanker og kjærlige følelser overfor meg selv. Det er fordi ord og tanker har makt til å bygge meg opp eller rive meg ned.

Jeg lar ikke den kritiske stemmen i tankene få lov til å styre livet mitt. Når jeg holde tankene fokusert på fred og harmoni, stilner som regel den indre kritikeren.

Jeg gir meg selv tillatelse til å ignorere stemmen i hodet når den ikke snakker vennlig. Jeg gir meg selv tillatelse til å trosse den indre kritikeren og drømme stort, risikere nye måter å leve på, gå etter det jeg ønsker og bli ustoppelig.

Tanker prøver alltid å manifestere seg så neste gang negative tanker oppstår, omformer jeg hva de har å si til noe som er positivt. Når jeg hører at noe av det jeg har satt meg fore ikke kan gjøres, i hvert fall ikke av meg, minner jeg meg på at det er bare den indre kritiker som ønsker kontroll. Jeg tenker tilbake til når noe gikk bra og gir meg selv ros for det.

Når jeg har gjort noe jeg angrer på, bør jeg ikke kaste bort et minutt i anger. Uansett hva jeg gjorde er gjort. Alle gjør noe de virkelig ønsket at de ikke hadde. Jeg tilgir meg selv.

Det viktigste jeg har lært er å gi slipp på forventninger om hvordan jeg tror livet mitt skal gå. Dette åpner opp for å oppleve noe som er hinsides de villeste drømmene mine. Det er greit å ha mål, men jeg må alltid sørge for å gi rom for noe som er enda større.

Kanskje den mest fredelige og raskeste måten å oppnå noe, er en måte jeg ikke har tenkt på ennå. Det handler om å være villig til å gå med strømmen.

«Det er hva du ikke forventer … som de fleste behov er på jakt etter.»
Neal Stephenson

Dette krever tillit. Jeg lærer at når jeg gir slipp og  har tillit til at jeg får alt jeg trenger,  får jeg det alltid. Jeg tar ofte meg selv i å si på slutten av dagen, «Denne dagen var fantastisk, og jeg hadde ingen planer, men jeg oppnådde alt jeg trengte.» Er det ikke vidunderlig å kunne ha det slik.

Innerst inne vet jeg at livet alltid guider meg til akkurat der jeg trenger å være.

Det er lett når jeg ikke klarer å nå de høye målene jeg har satt, å føle meg deprimert fordi jeg har mislyktes. Jeg sliter med dette.

Sannheten, selvfølgelig, er at selv om jeg aldri når mitt høye mål, er jeg mye bedre enn jeg var før.

Det er veldig vanskelig å mislykkes helt, hvis jeg sikter høyt nok. Men det er veldig lett å føle seg som en fiasko, selv om jeg er mye bedre enn jeg var i starten. Jeg gjør mitt beste for å bli den beste versjonen av meg selv og er takknemlig for det jeg oppnår underveis.

Jeg vet at samfunnet forventer store ting fra meg. Og godt er det. Men ingen bryr seg om hvor jeg starter fra. De bryr seg ikke hvor langt borte jeg tror jeg er fra de urimelige målene jeg har satt for meg selv.

«… Det er den største av alle feil å begynne livet med en forventning om at det kommer til å bli lett, eller med et ønske om å ha det slik.»
Lucy Larcom

Det er alltid noen som kan gjøre noe bedre enn jeg kan, men jeg lar ikke det forvrenge synet jeg har av meg selv. Det er på tide å øve litt medfølelse med meg selv.

Jeg må bare hoppe i vannet og svømme! Jeg kan bli skylt opp på stranden et sted, men i  det minste har jeg flyttet på meg.  Pluss, jeg vet aldri hvem eller hva som vil være på stranden og vente på meg. Det er bare å hoppe ut i og ikke ha for store forventninger til fremtiden. I stedet for å fokusere på hva jeg skal gjøre, hvor jeg skal gå, og hvordan jeg skulle gjøre alt jeg trodde jeg ville i livet, fokuserer jeg på hva jeg vil og kan gjøre nå. Jeg har endelig hoppet ut i.

Det er så lett å være og si noe på grunn av måten jeg tror det vil få meg til å føle. Jeg vil ha en tynnere kropp fordi jeg tror det vil gjøre meg lykkelig og elsket. Jeg ønsker en vellykket karriere fordi jeg tror jeg vil få meg til å føle meg oppfylt. Jeg ønsker et forhold fordi jeg tror det vil avlaste ensomhet. Dette kan distrahere meg fra å se inn i meg selv etter svar. Og det er ikke sant, alt det negative jeg tenker og tror om meg selv.

«Be for det du ønsker.
Forvent svaret i rett tid.
Være sterk for å vente til svaret kommer. »
Lailah gifty Akita

Når jeg ikke klarer å gjøre det jeg vil, føler jeg meg skuffet og sint. Slike skuffelser må jeg gi slipp på. De gir meg bare negative opplevelser. I stedet trenger jeg å snu tankene mine….

Når jeg ønsker å oppleve mer kjærlighet, begynne jeg å gi mer kjærlighet. Når jeg ikke ønsker å føle meg ensom, begynner jeg å endre troen på at jeg er alene. Når jeg ønsker å føle at jeg er verdt noe, begynner jeg å behandle meg selv som jeg er verdt noe, fordi jeg mest definitivt er.

Når jeg endrer troen som kjører vill i tankene mine, kan jeg fortsatt glede meg over andre, men jeg trenger ikke å prøve å få noe fra dem. Jeg vet at jeg allerede er oppfylt, glad, og fullstendig, så om forholdene skulle endre seg, kan jeg  fortsatt være glad.

Jeg har lært at den kjærlige stemmen inne i meg, også kjent som min indre guide, har en større plan for meg enn jeg har for meg selv. Akkurat nå er jeg akkurat der jeg trenger å være. Heldigvis. Det eneste jeg trenger å gjøre for å følge veien den indre veiledningen min peker ut, er å lytte til den ved å slippe tanken på hva jeg tror skjer. Jeg trenger ikke å ha svar på alt akkurat nå.

Det handler om å være stille og lytte for veiledning om det jeg skal gjøre i dette øyeblikket. Råd som kommer fra kjærlighet vil være noe jeg kan gjøre nå. Tanken på å følge rådet vil få meg til å føle meg lettere og spent.

Når jeg føler meg skuffet, er det på grunn av tanker jeg har om situasjonen. Så hvis jeg ikke ønsker å føle meg skuffet, må jeg endre tankene mine. Jeg kan ikke endre andre. Jeg kan bare endre meg selv. Så hvorfor da være skuffet over andre?

Det første jeg gjør når jeg ikke kjenner sjelfred, er å si til meg selv: «Jeg er fast bestemt på å se denne personen / situasjonen annerledes.» Dette er hvordan jeg går inn i min makt. Alt skjer for meg, ikke med meg.

«Kjærlighet sårer fordi vi tror det er hva kjærlighet er.»
Marty Rubin

Jeg vil bli overrasket over endringen i oppfatning som oppstår når jeg blir villig til å slippe frykten og se kjærlighet i stedet.

Når jeg fokuserer på å gi slipp på tanker om hvordan jeg forestiller meg at livet mitt skal være, kan mitt mest kjærlige, sannferdige selv komme frem og veilede meg. Det er ingenting å finne ut.

«Forventning skaper virkeligheten.»
Debasish Mridha

Hvor vågal er jeg?

Har jeg mentale blokkeringer for å kontrollere relasjoner, karriere, helse, fred og økonomi?

Hva tør jeg å tro om meg selv?

Om jeg visste, egentlig visste, at verden ble formet av måten jeg ser meg selv, og ved å tro at jeg for øyeblikket er god nok, hva ville jeg velge å akseptere om hvem jeg er?

Om jeg visste at ved å endre den indre holdningen jeg har mot meg selv, kan jeg endre de ytre opplevelsene i min verden, hva ville jeg velge?

Jeg velger å tro at ingenting er umulig for meg. Jeg minner meg selv på dette daglig, og jeg mener daglig, en gang nå og da vil ikke endre noe …

Jeg erkjenner hvor sterk jeg er. Tross alt har jeg har kommet så langt, jeg har klatret mange fjell, og overvunnet alle slags hindringer og jeg står fortsatt.

Når jeg velger å se meg selv i et nytt lys, slutter jeg å bry meg om alt jeg ikke kan gjøre og begynne å drømme om alt jeg kan.  Når jeg glemmer mestring. Når jeg tenker engasjement.

Er jeg villig til å ta tid hver dag og bruke den på måter som de fleste av oss ikke vil, for å leve det livet som de fleste av oss aldri vil?

Ønsker jeg å være en mester i alt jeg gjør, så skaper det stress, reduserer motivasjon og gjør meg mindre sannsynlig fornøyd med hvem jeg er og hva jeg gjør.

Men jeg har tenk å bli bedre. Fortreffelighet er tilgjengelig, perfeksjon ikke så mye og gir slipp på drømmen om perfeksjon. den vil ikke lenger tynge meg ned.

Store forandringer er mulig når jeg velger å få bedre mål, og akseptere at den eneste mestringen som kreves er å tenke positivt. Når jeg ønsker å endre hele verden begynner jeg med en eller to positive tanker i døgnet. Jeg tar hensyn til flyten av tankene mine, og har funnet at når jeg fokuserer på å være vellykket, ved å bli bedre på noe, har jeg tatt det første steget mot et nytt og bedre liv.

Jeg samkjører meg med energiene til overflod, og jeg får oppleve mer velvære, en følelse av tilfredshet og enda mer suksess. Det er noe av livets magi.

Det er ikke nødvendig å gjøre det vanskeligere enn det trenger å være … Det handler om å knuse negativitet så snart jeg blir klar over den, rett og slett ved å erstatte den med noe mer positivt. Fordi når jeg endrer tankene og følelsene mine, vil det endre skjebnen min. Det jeg har funnet ut er klokt, er å velge mer positive tanker og erstatte gamle negative holdninger når jeg blir klar over dem.

«Ikke gi en gave med en forventning om å få,
men hvis du har en gave, prøv alltid å gi. »
Debasish Mridha

Den indre bevisstheten er en mektig kraft, og det er den viktigste grunnen for suksess eller fiasko. Og selv om en eneste tanke ikke har mye makt, gjennom utholdenhet og repetisjon  forstørres tanken og da kan det bli mye lettere å handle deretter.

De lykkeligste menneskene forer sinnet og bevisstheten sin, med det som er vakkert og er en fryd for sjelen. Faktisk lar lykkelige mennesker sjelden negativitet ha for mye makt. De slutter aldri å føle at noe stort er i ferd med å skje. De smiler til livet og livet smiler tilbake. Ikke alltid selvfølgelig, men grunntonen er der som en rød tråd.

Jeg vil følge i deres fotspor.

Jeg slutter å vente på at noe skal skje og begynner å skape. Jeg husker på at bevissthet skaper virkelighet, og jeg styrer bevisstheten min.

Paradokset er ikke å slutte å prøve å bli bede, men å leve i nået og gripe muligheten som byr seg. For meg handler det ikke om å lykkes, men å være tilfreds med livet slik det er. Forventninger vil jeg alltid ha, særlig til meg selv og det jeg ønsker å oppnå. Men mest av alt har jeg forventninger til at jeg må kunne glede meg over det store i det små. Det er faktisk de små magiske hendelsene som betyr noe, ikke store banebrytende hendelser.

Selvsagt har jeg forventninger til min egen utvikling og samspillet med andre. Jeg forstår mer og mer at det ikke finnes en grense for hvor langt jeg kan gå om jeg bare våger å gå for det. Uansett det er forsøket som teller, ikke om jeg når målet. Kanskje dukker det opp noe som er langt bedre enn jeg hadde forutsetninger til å se, den gang jeg la ut på min livsreise. Livet overrasker meg med sine underfundige input og med ledetråder som jeg kun ser om jeg tar de magiske brillene på. Briller som jeg forlengst har tatt på.

Det er de som gjør forskjellen.

Jeg vil aldri slutte å tro på meg selv. Jeg vet at jeg kan, fordi jeg kjenner meg ivaretatt.

«Fred begynner
Når forventning slutter.»
Sri Chinmoy

Besøk siden min på FB, Synnas verden

Fra det ene til det andre ….

 

I dag kommer jeg seint i gang med bloggskriving.  Det er ikke alltid at inspirasjonen vil finne meg.  Noen ganger gjemmer den seg godt og nekter å vise seg.

Utrolig hvor mye glede en liten tur med kameraet gir meg. Jeg blir som barn igjen og hopper rundt for å finne noe å ta bilder av. I dag har jeg vasset gjennom  tornebusker for å komme frem til det jeg tenkte meg kunne bli et godt motiv. Jeg vasset i tjern og lå langflat på bakken. Alt for noen små bilder.  Et lite øyeblikks glede som varmer og vokser seg større jo mer jeg tenker på det. Og så når jeg endelig kan se bildene i stort format på PCen min…..

Herlig!!!

«Ta opp en idé. Gjør den idéen til ditt liv. Tenk på den, drøm om den, lev på ideen. La hjernen, musklene, nervene, hver del av kroppen din være full av den ideen, og bare la alle andres idé fare. Dette er veien til å lykkes.»
Swami Vivekananda

Jeg kan nesten ikke vente med å laste over bildene fra kameraet. For en glede. For et under. Jeg kan danse og synge og omfavne hele verden. Det er absolutt ikke noen fototeknisk gode bilder, men for meg er det opplevelsen og øyeblikket som teller. Nå kan jeg se på bildene og oppleve turens magi på nytt og på nytt så ofte jeg vil. Og kanskje også dele dem med deg.

Vi har alle et klart lys inne i oss. Følg dit
D. Wells

For litt siden så jeg den engelske krimserien «Broadchurch.» Jeg vet ikke om det er en god serie, eller om plottet er godt. For meg er det skildringene av de ulike personene som grep meg. I går kjente jeg på mange sterke følelser etter at serien var over. De ulike rollefigurene evnet å røre ved noe dypt inne i meg. Sårbarheten, angeren, fordømmingen og ensomheten som flere av skikkelsene så levende klarte å formidle. Særlig etter at serien var over og jeg kunne sette meg ned for å reflektere over det jeg hadde sett.

«Vær ikke slave av din egen fortid. Dykk ned i det opphøyde havet, dykk dypt og svøm langt, slik at du skal komme tilbake med selvrespekt, med ny kraft, med en avansert opplevelse som skal forklare og overse det gamle.»
Ralph Waldo Emerson

Det er så lett å tillegge andre mennesker egenskaper som de ikke har. Vi vurderer og bedømmer ut fra det vi ser uten å vite. Vi vet ikke hvorfor andre oppfører seg eller lever som de gjør. Mange bærer på historier over egne feiltrinn, egne svik, egen sorg uten at de viser det frem. Istedenfor tar de på seg en maske og skjuler seg for alle som kommer i kontakt med dem. De vil heller bli oppfattet som sære og ufølsomme enn å vise hvor redde og ensomme de er. Noen ganger gjelder;

«Av skade blir man klok.»

Når vi viser oss frem som vi er med sårbarheten, med den tøffe vanskelige historien og forventer forståelse, trøst og respekt.

Når vi istedet får skjellsord og fordømming og vantro tilbake. Det er ikke rart at mange trekker seg inn i seg selv og viser verden et ytre fullt av bitterhet og avvisning.

Det som slo meg, var hvordan de ulike figurene i serien forholdt seg til egne og andres handlinger.

En klarte ikke å møte de falske anklagene, hatet og avvisningen. For han ble det ingen annen utvei enn å ta sitt eget liv. Livet var over og ruinert.  Han hadde satset alt på kjærligheten og måte betale en dyr pris for det. Da gjenstår kun et alternativ slik han så det, å gjøre det slutt.

En gjorde bot for å rette opp og beskytte menneskene han elsket. Utad var han kald og kritisk. Alle varme og gode følelser lå godt skjult bak de mange lagene med nederlag og skuffelse. Den varme sarte sjela ble ikke synlig før alt var nesten over. Den personen som vi alle gjennom mange episoder hadde lært oss å mislike, fremsto plutselig som en helt annen og bedre utgave. Hvorfor? Fordi vi fikk et lite glimt inn i hans innerste.

En hadde mistet det hun var aller mest glad i. Rettferdighet og straff for den som gjorde urett mot hennes nærmeste uteble. Hun klarte ikke leve med bitterheten over dette, og ble en syk og nevrotisk skygge av seg selv.

«Uten perspektivet av å kjenne min essens vil jeg lide og i å gjøre så kan jeg ikke hjelpe, men spre lidelse i verden.»
Oriah Mountain  Dreamer

Andre mistet det kjæreste de hadde. Vi så hvordan de strevde med å tilgi hverandres feilgrep og svik. De forsøkte og vant fordi de slapp kjærligheten inn.

En annen hadde gjennomgått mange nederlag og blitt mistrodd fordi hun ikke så det hun burde ha sett. Hun ble en kald og distansert kvinne. Bare dyr og barn slapp inn til henne. Selv sitt eget kjøtt og blod ble avvist fordi hun så fortiden og ikke virkeligheten når hun betraktet den som hun kunne ha elsket. Om hun bare hadde våget. Men hun våget ikke, og avviste det beste livet hadde gitt henne.

Det er mange flere rollefigurer som jeg kunne ha beskrevet på lignende måter. Du får heller se serien om du lurer på hvordan de var.

Til min forundring ble avslutningen annerledes enn forventet. Den la vekt på å se fremover, å kunne tilgi, å ta vare på hverandre, å støtte hverandre, å legge bak seg det som før skilte og skapte strid og såre følelser.

Jeg tenker på avslutnings scenen, der innbyggerne begravde det unge offeret og møttes på stranda for å tenne bål for å minnes. Så tennes andre bål rundt om på fjelltopper og langs strender. Det er en gest iscenesatt av presten. En vilje til, og en utstrakt hånd for å bygge opp igjen det som hadde gått galt. En ny begynnelse i kjærlighet og tilgivelse og åpenhet.

«For sann suksess spør deg selv disse fire spørsmålene: Hvorfor? Hvorfor ikke? Hvorfor ikke meg? Hvorfor ikke nå?»
James Allen 

For meg ble det en sterk påminnelse om hvem jeg er. En påminnelse om at lar jeg det negative, det såre, det jeg er redd for få lov til å dominere, skaper jeg avstand og ufred. Jeg kan være med på å ødelegge både meg og relasjonene mine. Klarer jeg å åpne opp og vise hvem jeg er i all min sårbarhet, skapes gode og kjærlige relasjoner.

Gjennom en slik åpenhet kan alt forandre seg. Jeg må ikke vente på at andre skal ta det første skrittet. Det er opp til meg. Det er mitt valg om jeg velger kjærligheten eller om jeg velger å forbli i bitterheten og fortiden.

Det er et lett valg. Jeg velger kjærligheten.

 «Det er nødvendig å snu opp ned på livet ditt når du virkelig forplikter deg til å heve vibrasjonene dine. Det er ingen hemmelighet at tanker er som magneter, så det er umulig for mennesker og livssituasjoner å være de samme når du bestemmer deg og forplikter deg til en ny tro. Omfavn endringen og bare slipp inn det nye livet som jobber sin vei inn i erfaringen din, Stol på at det er til din fordel. Jeg lover deg at det er.»
Jackson Kiddard

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Nøyer du deg med mindre ….

 

«Se deg selv som et langsiktig arbeid  under utvikling, ikke et kortvarig prosjekt for konservering.»
Oli Anderson

Nøyer du deg med mindre enn du kan ha? Mangler du tro på at du kan få det du drømmer om? Har du slått deg til ro med det du har fordi det tross alt er bedre enn ingenting?

Aksepterer du dårlig oppførsel, unnskylder brutte løfter og er imøtekommende, selv når du opplever at dine nærmeste tar mer enn de gir? Du tenker at det tross alt er slik det er og på en måte tryggt? Du har nesten glemt at livet kan være bedre?

Opplever du glede, og lidenskap der du er, eller higer du etter noe mer enn det du har, og glemmer å leve her og nå?
Argumenterer du  med deg selv om hva du kan klare deg uten,  i stedet for å kjenne takknemlighet for det du allerede har?

Glemmer du å fokusere på kjærligheten, gleden og tilfredsstillelsen du allerede har?

«For å se og leve fra en bedre sammenheng, må vi begynne å se at endring ikke er truende, den bare er. Den er bevegelse av livet rundt en konstant og permanent tilstedeværelse av vår indre visdom, vår Gud inne i oss. Det er å se og leve fra perspektivet av at alt er perfekt, og ble skapt i kjærlighet for å føre oss tilbake til vår kilde, uavhengig av hvordan vi fremstår. »
Peter Santos

Finner du frem til unnskyldninger for hvorfor du blir der du er, istedet for å gå for det du virkelig vil?

Bruker du mer tid på å sutre og ergre deg over det du har enn å verdsette det?

I så fall, kanskje det er på tide at du istedet går for det du virkelig vil ha.

Du er et unikt og vakkert menneske som fortjener alle de fantastiske mulighetene som livet har å tilby. Tro på deg selv.  Når du elsker den du er, så vil energien fra å elske deg selv hjelpe deg til å realisere drømmene dine.

Når ga du deg selv en oppmuntring, eller innså at du elsker deg selv? Å jobbe for å få ett godt forhold til deg selv, gjør det mulig for deg å ha ett positivt forhold til andre.

Du kan gjøre alt du ønsker. Av og til er du for knyttet til  en situasjon og ser den kun fra ett snevert synspunkt. Husk at det er mange mulige utfall i enhver situasjonen. Ta ett steg tilbake og få overblikk over situasjonen. Gi slipp på behovet for å kontrollere det som skjer og la den indre kunnskapen din guide deg.

Ha tillit til livet. Når du virkelig har tillit til at livet vil ordne seg, så vil tankens kraft gjøre at du blir hjulpet gjennom utfordringene du står overfor. Ha tro på deg selv og vit at du har styrken til å gjennomføre i deg.

«Ømhet og godhet er ikke tegn på svakhet og fortvilelse .. men manifestasjoner av styrke og beslutsomhet.«
Kahlil Gibran

Jeg oppfordrer  deg til å utvikle et godt forhold til din indre visdom slik at du kan snakke med den når du vil. Det er en fin måte å få svar på spørsmål og finne løsninger på problemene du strever med.  Da vil det også bli lettere å gå etter det du virkelig drømmer om og vil ha.

Hvordan du gjør det? Det er bare å ta kontakt og lytte innover.
Den indre visdommen din har mange måter å kommunisere på, ikke bare med ord. Så se opp for  vage følelser, og bilder, en  merkelig opplevelse eller gjennom ord som synes å være i tankene dine. Du kan få svar timer eller dager senere, gjennom andre mennesker, noe som skjer, bøker og nettsteder du snuble over, og et stort spekter av forskjellige tegn og symboler som er rundt deg. Du vil vite når den indre visdommen din snakker til deg eller viser deg noe.

«Ditt ego  forteller deg at du har lidt urett, og det validerer separasjon. Din indre visdom forteller deg at du ble velsignet og det validerer veksten din. »
Alaric Hutchinson

Hvordan vet du forskjellen mellom den indre visdommen din og egoet ditt? Her er noen måter å forstå forskjellen:

Den indre visdommen svarer ofte med et spørsmål før du er ferdig med å spørre, lenge før du har satt ord på det du ønsker å vite.

Svaret er vanligvis overraskende, ikke hva du ville ha tenkt på.

Svaret kan berøre sjelen din  eller få deg til å smile.

Svaret kan være veldig inspirerende og oppløftende, noen ganger nesten pinlig!

Svaret kommer alltid fra et sted med kjærlighet og ubetinget støtte, så det er aldri kritikk, fordømming, skuffelse eller andre svar som tilhører begrenset menneskelig tenkning.

«Du er ikke en ting bare. Du er et guddommelig vesen. En allmektig skaper. Du er  guddom i jeans og t-skjorte, og i deg lever den uendelige visdommen av alle tider og den hellige kreative kraften av alt som er, vil være og noen gang var. »
Anthon St. Maarten

Er du i tvil, stol uansett på det som skjer, og tro det er din indre visdom som leder deg. Jo mer du stoler på den, jo mer vil du gi den makt til å kommunisere med deg, og jo mer vil den overraske deg.

Du kan stille spørsmål, snakke om hvordan du føler deg, spørre om råd, bare uttrykke deg eller kommunisere på hvilken som helst måte du vil, akkurat som med en helt troverdig beste venn, som alltid er på din side, og alltid søker etter et best mulig resultat for deg.

Denne visdommen er den mest pålitelige autoriteten i hele livet ditt, og vil alltid være der, uansett hvilke problemer du kan komme  ut for.

«Fantasien er sentrumet i all åndelig kraft.»
Lailah gifty Akita

Den eneste utfordringen er at når du blir svært negativt, eller blir fanget opp i et følelsesmessig drama, kan det være vanskelig å høre denne visdommen. Det er ikke fordi den ikke kommuniserer med deg, men fordi du ikke er nok oppmerksom. Innser du dette kan du gjennopprette kontakten. Det kan være vanskelig, fordi det ofte er vanskelig  å slutte å lytte til alt det negative i tankene dine, men den indre visdommen din vil støtte deg hele veien, så be den hjelpe deg. Den vil!

«Og det som skjer rundt oss, det skjer rett og slett fordi vi ikke har lært å elske.
Til dette øyeblikket, må menneskene  gå gjennom de samme veiene, oppleve lignende hendelser, blindet, fulle av vrede, fengslet og avgrenset av seg selv.
De vil se på sine medmennesker og se hva de ikke er i stand til å se i seg selv …. seg selv!
Katerina Kostaki

Stemmen til din indre visdom er rolig og sentrert. Den kan rolig observere all galskapen i livet ditt og holde fokus. Den kan til og med rolig se på at egoet gjør «sine drama greier» og smile tålmodig.

Den ser med medfølelse på alt som er. Den kan lett forestille seg hvorfor andre mennesker kan gjøre rare og sprø ting. Egoet foretrekker å dømme og være selvrettferdig.

Den har et langsiktig fokus. Egoet ser etter kortsiktig tilfredsstillelse. Egoets råd kan være å levere kritikk som føles rettferdige. Din indre visdom vet at det kan være en langvarige smerte for deg og den andre personen i det valget.

«Ensomhet er en betingelse for energisk ubalanse. Som med alle menneskelige forhold er det en illusjon, om enn en svært ødeleggende en hvis den blir ukontrollert. Nøkkelen til å overvinne enhver ubalanse er å åpne din bevissthet til den og så bare observere den. Ved å observere ubalansen, forsvinner angsten av det emosjonelle aspektet og et nytt perspektiv dukker opp, som til slutt har en utjevnende effekt på ubalansen. Et fokusert sinn over en kort periode kan erobre enhver energisk ubalanse … selv ensomhet »
Gary Hopkins

Den gir deg et vinn vinn resultat. Den vet at varige  gode resultater kommer fra å ha omsorg for andre og ta vare på seg selv. Enten / eller løsninger er sjelden gode relasjonsverktøy. Alle trenger vi å oppleve inkludering. Kreativitet og intuisjon (aspekter av vår indre visdom) kan bryte gjennom tradisjonelle ego-løsninger og finne en bedre vei.

Den har sterke grenser. Jeg elsker å si at det er ingenting pysete i å lytte til vår indre visdom. Den kan si «nei» og mene det. Den setter grenser rolig og tydelig. Det er tider der du trenger å være medfølende, klok og urokkelig.

Den indre visdommen kan se skjønnhet og under på så mange steder. Når du føler deg trygg, glad, takknemlig, klok og medfølende, lever du mest sannsynlig i pakt med den indre visdommen din. Sjekk kroppen din. Egoet har en  tendens til å forårsake kamp- eller fluktresponser som gir overfladisk pust og stramme  muskler. Musklene og følelsene dine vil hjelpe deg til å vite hvilken stemme du hører på.

Alt i alt  finner den indre visdommen din det som er riktig, det som er godt i alle mennesker og i alle omstendigheter. Den ser etter noe å være takknemlig for.

«Det er ikke nødvendig å strekke seg høyt etter stjernene. De er allerede i deg. Akkurat nå dypt inn i deg! »
Ukjent

Jeg har fått en meldingen fra min indre visdom, en meldingen som jeg vet er sann for deg også:

Min sjel vil at jeg skal vite at jeg er kraftfull. Jeg er sterkere enn jeg vet. Men jeg er sterk på en skånsom måte.

Det går opp og ned i livet, men likevel vokser og utvikler jeg meg.

Jeg blir mer og mer meg. Blir kjent med meg selv på nye måter. Oppdager deler av meg som jeg ikke visste eksisterte.

Jeg innser at det jeg beundrer ved andre mennesker allerede er i meg. Jeg trenger bare å få tilgang til det.

Jeg innser at det jeg ikke bryr meg  om i andre mennesker allerede er i meg. Jeg trenger bare å innse dette for å gi det fred.

Jeg innser at jeg kan gjøre det jeg vil gjøre, at når jeg er sann og ekte overfor meg selv, vil alt utfolde seg naturlig som det er ment å være.

At frykt er et tegn på at jeg er på rett vei. At heller enn å fore frykten eller å fokusere på den for mye,  trenger jeg å kjenne den, forstå hva den betyr for meg, og deretter gå videre.

Jeg vil ikke lenger be om unnskyldning for den jeg var, hvem jeg er, eller hvem jeg kommer til å være.

«Noen ganger faller vi inn i det negative så dypt at vi ikke skjønner at vår første instinktive reaksjon på alt er å tenke negativt eller å» se «det vonde i enhver situasjon. Uttrykket «for godt til å være sant» kommer direkte fra dette aspektet av oss selv. Å være forsiktige kan være bra i visse situasjoner, men å avfeie all kommunikasjon eller idéer om at muligheten for «dårlige ting skjer» setter oss i en situasjon der det vakre eller det guddommelige aldri får en sjanse til å blomstre fullt. Vær nøye med tankene dine, da du er den eneste som kan gi lykken tillatelse til å trives i ditt liv. »
Gary Hopkins

Mitt råd til deg er at du setter av fem minutter og finner et fredelig sted å slappe av på. Ta noen dype åndedrag, deretter lukk øynene en liten stund og bare tillat deg å være til stede. Så spør du deg selv hva  den indre visdommen din vil at du skal vite. Jeg garanterer at du vil få svar om du er villig til å lytte. Ofte hjelper det å skrive det som umiddelbart kommer til deg.  Den indre visdommen vil lede hånden din når du skriver.

Du vil bli overrasket over  at meldingen du får er akkurat det du trenger å høre. Magisk, spør du meg.

«Opplysningt begynner med å bli kjent med din indre visdom, din indre stemme eller ditt høyere selv. Dialogen opplevd i denne prosessen fører til en mer komfortabel, bedre fokusert livsstil. Over tid vil dette forholdet blomstre i en høyere og mer effektiv form for selvledelse. Med praksis, vil tanker, følelser og fysiske manifestasjoner flettes inn en mer harmonisk tilstand. Denne tilstanden gir en mykere, mer var tilnærming til livet som ikke bare kommer den enkelte, men samfunnet til gode som helhet »
Gary Hopkins

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Månen

 

«Tror du det også,» sa hun, «at jeg har sovet for lenge i måneskinn?»
Jean Rhys

Om du følger bloggen min vil du se at jeg er veldig fasinert av både sol og måne.

I dag vil jeg ta for meg månen.

Månen er et symbol for det som var, og representerer vår opprinnelse og hukommelse. Den symboliserer den feminine yin-energien og forbindes med intuisjon, moderlighet, instinkt og spontane følelser.

Månen anses å være et dublikat av solen, men i forminsket form, for mens solen gir liv til hele det planetariske systemet, har månen kun innflytelsee på vår planet.  Månen er jordens eneste naturlige satelitt. Den blir opplyst, reflekterer og gjennspeiler solens lys og energi. Samtidig påvirker den flere av våre fysiske rytmer.

Månen bruker  27,3 dager for å fullføre sin omdreining i forhold til stjernene. Dette er også standard perioden for kvinnens eggløsningssyklus.

«Dette er hva jeg snakker om: den forheksende kraften av måneskinn. Måneskinn egger mørke lidenskaper som en kald flamme, noe som gjør at hjerter brenner med intensiteten av fosfor.»
Rampo Edogawa

Månen har en kraftig påvirkningskraft på flo og fjære – tidevannet. Det er sterkest ved ny måne når solen og månen er samstilte og begge skaper trekkende gravitasjonskrefter mot jorda, og ved fullmåne når månen og sola trekker i ulike retninger. Dette er tider med høyere tidevann. Månens gravitasjonskrefter påvirker også væskene i menneskekroppen. Hjerneblødninger og andre blødninger er vanligere ved fullmåne.

«Månen slåss ikke. Den angriper ingen. Den bekymrer seg ikke. Den prøver ikke å knuse andre. Den holder seg til sitt spor, men i sin natur, forsiktig påvirker den. Hvilken annen kropp kan trekke ethel hav fra land til land? Månen er trofast mot sin natur og dens makt er aldri blitt redusert. »
Ming-Dao Deng

Fordi månen styrer tidevannet, regnet, vann, floder og elver, samt årstidene og dermed menneskets livstid, hevdes det at den har overoppsynet med menneskets sjebne. En sjebne som også er lagt i månegudinnenes hender.

Når du ser opp på himmelen om kvelden og ser månen som henger der i sin bleke skjønnhet, så husk å takke den for lyset den gir oss om natten og for de mange positive måtene den påvirker livet ditt personlig og livet på jorden.

Månen symboliserer som regel den feminine kraften – modergudinnen, himmelens dronning med solen som den maskuline motpol. Det finnes unntagelser hos afrikanske stammer, nordamerikanske indianere, hos germanerne, maurerne og japanerne, der månen symboliserer den maskuline befruktningsevnen. Men uansett om månen er maskulin eller feminin, er den et universelt symbol på de sykliske periodenes rytmer – fødsel, liv, død og gjennfødelse – og dermed evig fornyelse, opplysning og gjennom dette udødelighed og evig liv.

Metallet som knyttes til månen, er sølv. Månen annsees å være en guide til naturens åndelige dimensjoner, og sees på som en symbolsk motsetning til solen, som er ansvarlig for livets skapelse og oppretholdelse i den fysiske verden. I alkymien representerer månen det flyktige eller foranderlige, men også mangfoldighet.

«Vi må strebe etter å bli som månen. En gammel mann i Kabati gjentok denne setningen ofte … ordtaket tjener til å minne folk på å alltid være i sin beste oppførsel og for å være bra for andre. Han sa at folk klager når det er for mye sol og det blir uutholdelig varmt, og også når det regner for mye, eller når det er kaldt. Men,  ingen klager når månen skinner. Alle blir glade og setter pris på månen på sin egen spesielle måte. Barn ser sine skygger og leker i dens lys, mennesker samles på torget for å fortelle historier og danse gjennom natten. Mange lykkelige ting skjer når månen skinner. Dette er noen av grunnene til at vi bør ønske å være som månen.»
Ishmael Beah

Et annet viktig aspekt av månen, har å gjøre med dens tette forbindelse til natten. Den symboliserer det moderlige, det omsluttende, det ubevisste og ambivalente fordi den både rommer det beskyttende og det farlige i fasen, hvor kun halvdelen av månen er opplyst. Det er grunnen til, at månen assosieres med forestillingsevnens og fantasiens bleke lys. Den fungerer som et mellomledd mellom fornektelse av det åndelige liv, og åpenbaringen av den blendende klare intuisjonen, som representeres av solen.

«Månen er refleksjon av ditt hjerte og måneskinn er funklingen av  din kjærlighet.»
Debasish Mridha

Månens dualitet, som skapes av dens ulike faser, har mest av alt påvirket det mytiske og symbolske. Underverdenen – dødens og mørkets verden – symboliseres av »den døende måne«. Oververdenen – livets og lysets verden – symboliseres i noen kulturer av dyr, som er knyttet til månen. Det er dyr som veksler mellem tilsynekomst og forsvinning, som for eksempel en snegl, som kommer frem fra sneglehuset og trekker seg tilbake til det igen – eller en bjørn, som går i hi om vinteren og viser seg igjen om våren osv.. Den tiltagende månen symboliseres av kuenes horn, som også kalles »lysets skip på nattens hav«. Alle nattedyr som for eksempel katten og reven er »månedyr«.

Fullmånen symboliserer total opplysning og dermed helhet, fullkommenhet, styrke og åndelig kraft. Halvmånen representerer begravelse. Den avtagende månen er symbol på uhell og demoniske krefter. Månesymboler anses ofte å representere en egenskap, som er passiv eller reflekterende – i stil med et speil – eller en gjenstand som kan forandre  overflate – eksempelvis en vifte.

«Hva skulle være så spesielt med en full måne? Det var bare en stor sirkel av lys. Og det mørke av månen var bare mørke. Men halvveis mellom de to, da månen var mellom verdener av lys og mørke, når selv månen levde på kanten … kanskje da en heks kunne tro på månen. »
Terry Pratchett

Nymåne egner seg best for magi som omhandler nye prosjekter, begynnelser, innvielser og lignende. Nymånen symboliserer det nye, unge og friske som har potensiale til å vokse seg større og kraftigere.

Fullmånen egner seg for utvikling av psykiske evner, selv-innsikt og all slags magisk arbeid.

Avtakende måne egner seg best for magi som omhandler det å ville bli kvitt noe, utdrivelser osv. Den symboliserer at noe avtar og forsvinner, og dette symbolet kan vi bruke i magi som går på nettopp dette.

Månen representerer ikke bare naturens mørke sider. Den symboliserer lyset i mørket, kunnskap om det indre menneske, det irrasjonelle, det intuitive og det subjektive. Månen er øyet, som ser om natten, mens solen er øyet, som ser om dagen.

«Månen er venn som ensomme kan snakke med.»
Carl Sandburg

Når du ser månen i drømmene dine, representerer det noe skjult, mystisk og feminint aspektet av deg selv. Spesielt betyr fullmåne ferdigstillelse, mens en ny måne symboliserer nye begynnelser. Månen står som et symbol på forandring. På sykluser. Her er den både hel og halv, altså at ting er foranderlig. Ingen ting står stille.

Månen er et symbol på underbevisstheten. Under månen drømmer vi – og der er det illusjonene som råder. Men om solen – når lyset får slippe til kan vi kanskje nettopp her lære å kjenne oss selv. Få tak i våre skjulte evner som venter på å bli realisert. Det er alltid spennende å drømme om månen. Kanskje den viser meg noe jeg ikke visste om meg selv.

Fra tidenes morgen har månen gitt inspirasjon til et hav av myter og legender. Dens klare lys beroliger engstelige sjeler  i den mørke natten. Men månens gjenntatte tendens til å forsvinne helt og dukke opp på nytt vekker bekymring, mistro, frykt og undring. Månen kan til og med få solen til å forsvinde. Hvor uhyggeligt kan ikke det være?

Mannen i månen er kjent for de fleste. Hans blekgule spøkelsesfjes med mørke kraterøyne og munter måpemunn er tydeligst ved fulmåne.

«Månen er en lojal følgesvenn.
Den går aldri. Den er alltid der, ser, lojal, vel vitende om oss i våre lyse og mørke stunder, endres evig akkurat som vi gjør. Hver dag er den en annen versjon av seg selv. Noen ganger svak og blek, noen ganger sterk og full av lys. Månen forstår hva det vil si å være menneske.
Usikker. Alene. med kratere av feil. »
Tahereh Mafi

Færre kjenner til kvinnen i månen, selv om hun finnes i en rekke folkesagn. Våre forfedre i oldtiden, hadde god tid til å observere, alt som skjedde på nattehimmelen. At fantasien var inntakt, viser beretninger om en vrimmel af måneguder og -gudinner, fra egypternes Thoth til grekernes Selene og romernes Luna. Sidstnevnte har gitt månen sitt latinske navn og er opphavskvinne til lunatic, det engelske ordet for månesyg eller forrykt.

Din søvnløshet kan skyldes, at øynene dine er ekstra følsomme overfor fullmånens gule lys.

Fullmåne har mange gode sider. For børsteormene på havbunden er fullmånen tegnet på at de må komme ut av hullene sine og sverme på overflaten.

Også vi mennesker liker å sverme når den sølvhvite kulen tenner sin magiske lykt over de elskende. Da er alt mulig.

«Jeg vil være
forelsket i deg

på den samme måten
som jeg er
forelsket i månen

med lyset
som skinner
ut av dens sjel. »
Sanober Khan

«Fortell meg historien ..
Om hvordan solen elsket månen så mye ..
At hun døde hver natt ..
Bare for å la ham puste … »
Hanako Ishii

Jeg for min del elsker å se opp på månen. Den skaper både undring og lengsel med sitt mystiske og vakre skinn.  Når jeg er lei meg gir den trøst.Når jeg er glad forsterker den følelsen av at magi omgir meg. Uansett sinnstilstand, gir den meg noe av seg selv som beriker livet mitt.

«Så tenk deg at den vakre månen spiller bare for deg – alt skaper musikk hvis du virkelig vil at det skal.»
Giles Andreae

I det siste har det blitt en vane å oppsøke fullmånen. Jeg ønsker å fange dens mystiske, men vakre skinnende lys med kameraet mitt. Utrolig nok har jeg klart det nesten hver fullmåne. Selv om det er overskyet og oddsen for at månen blir synlig er lik null, så om jeg har litt tålmodighet viser den seg for meg. Kanskje bare i et lite glimt og ofte ikke fullt ut, men jeg får et glimt av dem. For meg er det magi og et løfte om at alt er mulig.

For en stund siden så jeg for mitt indre øye en stigende måne. Det betyr at det jeg drømmer om er på vei til fullbyrdelse.  Det ga meg både håp og tro på at livet alltid er på min side. Det kan være omskiftelig, men som månen, etter mørke kommer lys.  Det er et løfte og en bekreftelse på  livets uendelig godhet. Gjennom mørke vokser, og utvikler vi oss og trekkes mot lyset lik tidevannet, av krefter større enn oss selv. Det er betryggende å vite at jeg er ivaretatt av krefter som overgår min forstand og som kan tiltrekke seg alt, ja selve det uendelige havet. Magisk, ikke sant.

Kanskje vi en gang kan vandre sammen hånd i hånd under månens gylne lys. Hvorfor ikke. Alt er mulig …..

«Hvem sier du ikke kan holde månen i hånden?

I kveld når stjernene kommer ut og månen stiger på den fløyelsblå himmelen, se utenfor vinduet ditt, så rekk opp hånden og plassere fingrene rundt strålen av lys.

Der ser du. . . Det var lett! »
Vera Nazarian

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Emosjonell energi

 

Enkle trinn til mer og bedre emosjonell energi!

Denne bloggen er basert på en ebok «Emotional Intelligence Secrets»

Forfatterne Jim Loehr og Tony Schwartz skriver at energi, ikke tid, er den viktigste ressursen vi har. De nevner fire hovedtyper av energi: mental, fysisk, åndelig og følelsesmessig.

Her fokuserer jeg på det de sier om å utnytte vår emosjonelle energi og bli følelsesmessig fri.

«Hopp ut av gryta før det er for sent.»

En av de følelsene som vi opplever i livene våre er sinne. Dersom vi utnytter energien som kommer med emosjonell intensitet, kan vi unngå det som kalles «selvtilfreds frosk syndrom».

Ryktet sier at når vi plasserer en frosk i en gryte med kokende vann, vil den umiddelbart hoppe ut. Men, dersom vi plasserer den i en gryte med romtemperert vann, og sakte øker varmen, vil den bli værende til den ikke lenger kan redde seg selv.

Det er mulig å bli selvtilfreds, og ikke innse at miljøet rundt oss blir uutholdelig. Dette kan ha skjedd i fortiden, og vi har kjent oss maktesløse og ikke klart å foreta en endring og handle på egne vegne.

Å gjøre en forandring, å hoppe ut av gryta, krever energi. Ingen følelser tapper energiene våre raskere enn følelsen av håpløshet.

Vi kan bruke sinnet vårt til å nekte å slå oss til ro for mindre enn vi er verdt. Vi kan snu energien som kommer fra å være oppgitt, til en enenergi som kan bevege og endre situasjonen.

«Holdning er det lille som gjør den store forskjellen.»
Winston Churchill

«Eustress» ( finner ikke noe norsk ord) er en positiv form for stress, for eksempel når vi oppnår gode resultater i noe som vi opplever som utfordrende.

For å utnytte følelsene våre til å tjene oss  best mulig, er det viktig å ha disse tre ideene i hodet:

Den rette følelsen
Med rett grad av intensitet
For den rette mengden av tid

Selv veldig positive følelser vil gjøre oss utbrente dersom vi holder på dem i lange perioder av gangen.

Tre ressurser som vi alltid har tilgjengelig:

Våre verdier
Vår fantasi
Våre følelser

«Når vi ønsker å trekke på disse ressursene, er de klare for oss.»

Våre verdier vil veilede oss i å foreta utallige valg hver eneste dag. De vi blir, og resultatene i livene våre vil gjenspeile de valgene vi har tatt. Hvor ofte setter ikke menneskene livene sine på auto-pilot og våkner opp en dag ti år eldre, genuint overrasket over at de aldri oppnådde det de kunne ha hatt.

Våre verdier kan inneholde en forpliktelse til å være de  vi er, på vårt beste.

Albert Einstein sa en gang «Fantasi er viktigere enn kunnskap.» Han fortsatte med å si at «Fantasien er din forhåndsvisning av livets kommende attraksjoner.»

Når vi tar beslutninger i øyeblikket, er det lurt å bruke fantasien til å vurdere hvor glad vårt fremtidige selv vil være som et resultat av valget vi gjør i dag, nå.

Vi kan forestille oss «godt humør». Når vi er i en dårlig stemning og ønsker å snu den raskt, spør vi oss selv og svarer på dette spørsmålet: «Hvordan vil livet bli bedre dersom det som har fått meg i dårlig stemning ikke berører meg akkurat nå?»

Våre følelser har makt til å stimulere energi og glede. Det vil bære oss gjennom utfordringene som er uunngåelig når vi  jobber mot langsiktige mål.

Disse ressursene trenger vi å bruke hver dag. De er kraftige, de er gratis og de er ubegrenset.

«Vær følelsesmessig motstandsdyktig.»

Vi kan se for oss at hver dag får vi en full tank av emosjonell energi. Hver eneste dag, må tanken vare gjennom hele dagen. I morgen vil vi få enda en ny tank av den samme energien.

Dersom vi ser for oss at vår emosjonelle energi har grenser, vil det hjelpe oss til å gjøre mer bevisste valg.

For eksempel kan vi velge å bli rasende på noe som skjedde i fortiden. På slutten av dagen, vil det vi retter sinnet mot fremdeles være negativt og energitanken vår er helt tom.

Sinne er dyrt, likegyldighet er gratis. Hvordan bruker vi vår emosjonelle energi?

Si at vi kjører til jobb, og en aggressiv sjåfør hindrer oss på motorveien  og vi velger å være sinte. Det vil forbrenne litt emosjonell energi. Vi tenker på det hele veien til jobb, mer energi  blir borte. Vi snakker om det til flere på jobben  og trekker energi fra tanken igjen. Vi  er så opprørte over dette, at vi er tappet for energi før vi kommer hjem.

Det er en kostnad til negative følelser, uansett hva de måtte være, vil det koste oss. V i vil ikke lenger ha så mye emosjonell energireserve i tankene våre.

Negative stemninger koster, og det gjør også kjærlighet, og meningsfylt arbeid og deltagelse.

Hvor mye koster disse positive følelsene?
Hvor mye har vi?
Hva med en full tank med emosjonell energi?

«Livet gjentar seg ubevisst – med mindre du blir bevisst, vil det fortsette å gjenta seg som et hjul.»
Osho

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Brudd

 

«Avslutninger er ikke dårlige, de bare betyr at noe annet er i ferd med å begynne. Og det er mangt som ikke egentlig ender, uansett, det bare begynner på nytt på en ny måte. Avslutninger er ikke dårlige, og mange avslutninger er egentlig ikke en avslutning, noen er evigvarende. «
C. Joy Bell C.

Hvorfor er vi så redde for avslutninger. Jeg tenker på avslutninger i form av ulike typer brudd. Det være seg et jobbforhold som avsluttes villig eller uvillig, et vennskap som tar slutt, sykdom, flytting, et parforhold som går i oppløsning eller sågar døden.

«Hva trærne kan gjøre vakkert -grønnes og blomstre, falme og deretter felle sine blader – kan mennesker ikke gjøre med verdighet, enn si uten smerte.»
Martha Gellhorn

Ofte ser vi på slike avslutninger, brudd som noe negativt. Noe som bringer smerte og utrygghet inn i livene våre.

Det viser frem for hele verden at vi er sårbare, at vi mislykkes. Det viser at vi tok eller hadde feil, eller at vi ikke klarte å stå i det tunge og vanskelige.

Ikke alle forholdene jeg har listet opp kan bebreides oss, men like fullt tar vi ofte på oss all skylden for at det ikke ble slik vi i utgangspunktet hadde tenkt. Vi graver oss ned i elendighetsbeskrivelser og synes egentlig ganske synd på oss selv. Vi blir ofre for vår egen tankegang.

«Å synes synd på deg selv, og din nåværende tilstand, er ikke bare bortkastet energi, men den verste vanen du kan ha.»
Dale Carnegie

Andre ganger legger vi skylden på alle andre. «Jeg gjorde alt jeg kunne, men så sviktet du eller det ….»  sier vi. Slik kan vi stå tilbake fulle av selvrettferdighet og hånlig hovere over hvor vanskelig livet har vært mot oss. «Det er ikke rart at vi er som vi er!!!,» tenker vi fulle av selvmedynk.

«Så lenge du tror at årsaken til problemet er» der ute «, så lenge du tror at noen eller noe er ansvarlig for din lidelse, er situasjonen håpløs. Det betyr at du alltid er  i rollen som offer, at du lider i paradis. »
Byron Katie

Slik lar vi også andre behandle oss som et offer. Stakkars deg sier de, og trekker på skuldrene bak ryggen vår fordi vi ikke har større kraft og mot til å kjempe eller innse fakta eller …. noe …

Eller de kveler oss med sin medlidenhet og forsterker opplevelsen av at vi er tapere.

«Du kan enten være et offer for verden, eller en eventyrer på jakt etter skatten. Det hele avhenger av hvordan du ser livet ditt. »
Paulo Coelho

Tenk om vi i stedet kan se på brudd som en ny mulighet. En mulighet som vi noen ganger ikke klarte å ta på egen hånd. Andre ganger kommer bruddet fordi vi endelig sto opp for oss selv.

«Du kan ikke virkelig helbredes fra et tap før du tillater deg selv å virkelig føle tapet.»
Mandy Hale

Jeg velger å kjenne på bruddet og ta det inn over meg. Forstå hva det betyr, hva det gjør med meg og akseptere og ta imot følelsene det gir meg med et åpent sinn.

Jeg må våge og velge å kjenne på smerten, på nederlaget. Ikke bare akseptere den som noe uungåelig,  skjebnen, men aktivt ta stilling til den.

Først da kan jeg snu det vonde til seier og utforske nye muligheter. Hvem vet hvor de leder meg.

Spennende og løfterikt!

Jeg velger å legge mine brudd, både de gode, og de tøffe og vanskelige bak meg. Gjennom dem har jeg skaffet meg klokskap og visdom som jeg kan bruke når jeg  fortsetter min livsvandring. Erfaringene vil hjelpe meg når livet på nytt krever at jeg tar stilling, og velge om jeg skal bli eller gå videre.

Jeg vil ikke la brudd fra fortiden få bestemme livet mitt her og nå og hvordan fremtiden min skal være.

Dermed basta!!!

«Selv om ingen kan gå tilbake og få en helt ny start, kan hvem som helst starte fra nå og lage en helt ny slutt.»
Carl Bard

I kveld, vil jeg tilbringe litt tid for å reflektere over  det  som skaper livet mitt. Jeg trenger ikke å bruke gårsdagens mentale nedturer for å skape morgendagens opplevelser. Jeg skaper friske nye tanker og friskt nytt liv hver dag.  Jeg puster rolig og bekrefter til meg selv: «Jeg gir slipp med letthet, og jeg stoler på  livets prosess. Jeg lar pusten min guide meg til å gi slipp og slipper nytt liv inn. Jeg begynner nå med å skape en herlig morgen.»

Besøk siden min på FB siden min, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Rask, jeg …..

 

Jeg har alltid vært kjent som en person som tar raske beslutninger og handler ut fra det jeg har bestemt.

Det har ført meg opp i mange spennende situasjoner. Noen har sågar vært litt vel spennende.

Så, også i dag!

I de senere år har jeg vanligvis vært oppmerksom på at jeg kan virke for voldsom på noen med min kreative ukonvensjonelle selvstarter adferd. Som oftest har jeg stoppet meg selv, slik at jeg får tenkt meg om både en og to ganger før jeg handler.

Dessverre glemmer jeg dette selvpålagte direktivet når jeg blir engasjert og opptatt av en sak som jeg mener betyr noe. Selvsagt kan det bli positivt, men like ofte, ender jeg opp med å såre andre med min impulsivitet. Dette er jeg smertelig klar over.

«Kunnskap blir visdom bare etter at den er tatt i praktisk bruk«.

Merkelig at jeg må feile så mange ganger før jeg lærer. Jeg har vanligvis ikke så tungt for det når jeg skal lære noe. Antagelig er min adferd på dette området et grunnleggende trekk ved meg, som krever mye bearbeidelse for å få den riktige vekting og styrke, tilpasset sakens natur og viktighet for meg og andre.

Det er jo en styrke at jeg så mange ganger har klart å ta oppgjør med urettferdighet og maktmisbruk rundt meg. Uten min resolutte handling, ville intet ha skjedd og det negative ville ha bestått. Sågar kunne det ha utviklet seg til noe enda verre.

Kanskje jeg har vært litt for hard mot meg selv. Tross alt har det jo ikke skjedd annet enn at jeg har ytret min mening ubedt – vært en «busybody.»

Jeg får bruke erfaringen konstruktivt slik at jeg kommer meg videre forhåpentligvis noe klokere. Jeg håper samtidig at jeg ikke har ødelagt for andre ved min impulsivitet og direktehet. Det er ikke alle som takler slike fremfusende utspill. I dette tilfellet tror jeg med sikkerhet at det skal gå bra! Heldigvis.

Busybody

«I dag har jeg gjort det igjen
handlet på innskytelse uten å tenke.
Jeg mente det godt,
men vil min innblanding bli oppfattet som den var ment?
Lite trolig.
Ingen liker å bli gjenstand for gode råd når de ikke har bedt om råd.
Når skal jeg lære å la andre i fred.
Det er da ikke min sak å uttale meg.
Og hva betyr vel min mening.
Ingenting.

Hadde det stått om liv eller død så.
Nå er jeg bare en «busybody»
Når skal jeg lære?
Lære å holde meg tilbake når det ikke angår meg.

Utallige ganger har jeg sagt fra om
urettferdighet og maktmisbruk rundt meg.
Da har det vært berettiget,
men ikke i dag.
Da var jeg modig.
I dag kan jeg oppfattes som
en som vil hevde meg.
Hevde meg på andres bekostning.
Hjelper ikke at jeg bare ville hjelpe.
I dag var jeg dum.

Ikke er det sikkert at jeg har rett heller.
Jeg vet ingenting om det jeg uttalte meg om.
Det var bare en meningsytring.
Min personlige oppfatning.
Helt personlige sådan.
Tilgi meg for å være en plage med mine meninger,
men
takk meg for at jeg oppriktig bryr meg.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Når jeg er rotfestet ………

 

«Å være sårbar trenger ikke å være truende. Bare ha mot til å være oppriktig, åpen og ærlig. Det åpner døren til en dypere kommunikasjon. Det skaper selvutvikling og den slags forbindelser med andre vi alle ønsker i livet . Å snakke fra hjertet frigjør oss fra hemmelighetene som belaster oss. Disse hemmelighetene er det som gjør oss syke eller engstelige. Å fortelle din sannhet, hjelper deg til å få klarhet i dine virkelige hjertedirektiver.»

Sara Paddison

Å elske …

Om du har lest noen av bloggene mine, kan du ikke unngå å se at kjærlighet opptar meg. Det er mye å lære ved å fokusere på kjærligheten og dens vesen … Jeg tror at kjærlighet er svaret på nesten alle spørsmål du kan stille.

Det finnes ulike typer kjærlighet:

Eros  er en romantisk kjærlighet til din hjertenskjær. Den er uunngåelig litt egoistisk. Du elsker din kjæreste fordi det er noe ved kjæresten som beveger deg. Det kan være måten han snakker eller måten han går på, eller personligheten hans, eller den fysiske skjønnheten eller den intellektuelle  kraften hans.  Eros er alltid basert på at det er noe ved han som tiltrekker deg.

Philia … intim hengivenhet mellom nære venner. Dette er mennesker du liker. Det er gjensidig kjærlighet. Du elsker fordi du er elsket. Du elsker dem du liker. Mennesker som du liker å  spise middag med. Mennesker  du ringer og snakker med. Mennesker du går ut med. Dette er vennskap.

«Vi kan ikke gjøre store ting, bare små ting med stor kjærlighet.»

Mor Teresa

Agape … er mer enn romantisk kjærlighet … mer enn vennskap … det er forståelse. Det er en kreativ og forløsende godvilje overfor alle mennesker. Det er Guds kjærlighet som opererer i det menneskelige hjertet. Det er den altomfattende kjærligheten som ikke søker noe i retur. Når du elske på dette nivået,  elsker du også dem som ikke beveger deg. Du elsker dem du ikke liker. Du elsker dem som gjør det du ikke liker.

Kjærligheten er alltid den som gir, aldri tar. Ekte kjærlighet spør ikke om noe i retur. Der det er kjærlighet, er det ingen frykt. Kjærligheten er svaret.

Ekte kjærlighet slik jeg ser det, inneholder både, eros, philia og agape. Det er himmel på jord.

Frø av mismot, depresjon, og håpløshet kan ikke slå rot i et takknemlig og kjærlig hjerte. Vær takknemlig for det som er lite og unnselig, for det ender ofte opp med å bli det største og viktigste du har å være takknemlig for. Oppdag glede, fred, kjærlighet og lykke i dine hverdagslige øyeblikk.

Ha fokus på … dine suksesser, ikke din feil.
Ha fokus på … det du har, ikke det du ikke har.
Ha fokus på … den du er og ikke den du pleide å være.
Ha fokus på … det du gjør nå, ikke det du ikke gjorde.
Ha fokus på … det du lærer, ikke på det du ikke vet.
Ha fokus på … dine gode vaner og ikke de dårlige.
Ha fokus på … det positive, ikke det negative  i livet.
Ha fokus på … dine sterke sider, ikke dine svakheter.
Ha fokus på… kjærligheten i livet ditt og ikke frykt og lidelse.

Rob Whalley

På turene mine ute i naturen er det mange ting som fanger blikket og oppmerksomheten min. I går gikk jeg på en sti som førte meg oppover mot toppen av en liten ås. Jeg fant en  storslått utsikt utover fjorden.  Ytterst på en knaus var det noen som hadde plassert en benk. Det var det perfekte stedet å sette meg ned  for og reflektere over livet. Nedenfor knausen sto en vindblåst og krokete furu. Den strakte  de knudrete grenene sine ut over toppen mot benken og annonserte at den også ville delta med sine erfaringer.

Et tre eier en perfekt tilstedeværelse. Det er på en eller annen måte  i stand til å engasjere seg og være en del av stedet der det befinner seg. Treet står der urokkelig, uansett hva som inntreffer rundt det. Det lar seg ikke påvirke av omstendighetene. Det lar seg forme og lede av vær og vind, og knekker skjelden fordi det bøyer seg og tilpasser seg forholdene. Furua ved siden av meg bar tydelig preg av nettopp en slik tilpasning. Dens forvridde grener viste meg  at den hadde vært gjennom mange  prøvelser og tunge stunder. Likevel var den uendelig vakker i sin uperfekthet.

Dets søken etter ly hadde gitt grenene deres karakteristiske forvridde former. Treet hadde funnet akkurat nok ly til å overleve. Det hadde funnet et skjermet sted tett inntil knausen og slik klart å motstå elementenes herjinger gjennom år på det utsatte stedet den hadde valgt å slå seg ned. Den viste tydelige tegn på både klokskap og tilpasning.  Det hadde en stille verdighet og likevekt der det sto i all sin skjønhet.

Trees sto så vakkert dypt forankret i jorden med røttene sine. Det fant næring for livet i den karrige jorden som omga det.

Jeg tenker at jeg har noe å lære av treet. Ønsker jeg å utnytte mulighetene som er gitt meg uansett omstendigheter? Da må jeg også være villig til å ta med meg  motgangen, prøvelsene som garantert inntreffer i mørke og dystre tider. Uten å lære å stå støtt gjennom tunge tider, vil jeg ikke overleve og kunne nyte de varme, milde og kjærlige vindene som alltid kommer. Slik er livets syklus.

«Påvirkning fra fortiden har innvirkning på følelsene dine. Studer valgene du har tatt og vurder den bakenforliggende årsaken, slik at du erkjenner det som har motivert deg. Tilgi fortiden og frigjør deg fra alt som begrenser deg slik at du kan leve fullt ut her og nå. La ikke grums fra barndom og oppvekst få slå røtter, men åpne deg opp for kjærligheten. Få grumset i relasjoner opp til overflaten, og legg den bak deg.»

Det handler om å gi slipp på gamle former for liv, å tilpasse meg det nye som vokser frem. Jeg finner det alt sammen dypt inne i kjernen min. Akkurat som treet som beskytter sevjen sin gjennom  vinteren og våren med sin egen bark. Det lærer meg at jeg kan komme sterkere tilbake etter å ha gått gjennom vinterens mørke og kulde. Erfaringene mine er ikke tapt. De trenger bare lys og varme for å vokse frem på nytt i enda større klokskap og skjønnhet. Ofte har jeg gått fremover inn i nye situasjoner og opplevelser som verken gir næring eller utfordrer meg, fordi jeg  har forlatt min dypeste kjerne.

Det er ikke rart at behovet for ytre stimuli, etterlater meg tom, sliten og uten mening. Mange av erfaringene mine har vært overfladiske. De berører bare overflaten av den jeg er. De mangler røtter. Treet strekker seg mot lyset, tåler vind, regn og stormer, nettopp fordi det er forankret. Hver av grenene er forankret i røttene som er godt plantet i jorden. Treets klokskap balanserer veien innover med veien utover.

Vær akkurat den du er
«Ikke prøv å vise tillit; rett og slett stol på at du ikke kan vise tillit akkurat nå.
Ikke tving takknemligheten frem; bare vær takknemlig for at du ikke er takknemlig, elsk at etterspørselen etter takknemlighet er illusorisk.
Elsk din manglende evne til å elske fullt, godta ikke-aksept, overgi deg til din absolutte unnlatelse av å overgi deg i dag.
Dette er frihet, akkurat der du er – frihet til å føle deg ufri, til å smake livet helt på skapelsens utspring, til  å være nøyaktig hva du er, uansett hva.
Det som oppstår, men uønsket, men skuffende, men flyktig, sier, «Dette er intet ringere enn livet selv!»

Jeff Foster

Treet lærte meg noe annet også. Det lærte meg å ha tillit til livet og kjærligheten det viser meg gjennom dets store omsorg for meg. Det  handler om å følge verdiene og instinktene mine, det som er nedlagt i meg fra før unnfangelsen.  Gjennom år har jeg fortrengt alt dette, og  søkt overalt etter sannheten. Først nå innser jeg at det finnes inne i kjernen min, der det alltid har vært.

Jeg lærte at:

Alle gjør sitt beste,  tar det beste valget … vurdert ut fra  informasjonen  og kunnskapen de oppfatter.

Alle er nært knyttet til hverandre som en stor organisme.

Det «beste» valget, er det som tar hensyn til at vi er sammenbundet med hverandre.

Det handler om å  kunne lytte…..

Det handler om å  ta meg tid til å sette meg ned å reflektere, reflektere over hvem jeg er. Hva jeg vil. Hvorfor jeg er til? Og ikke minst mitt forhold til andre, til deg…..

Det handler  om å praktisere  og se forbindelsen til alt liv og handle på det med alt jeg er. Det vil  styrke samhold og bygge sterke relasjoner, med meg selv, andre, deg og forbindelsene som er langt utenfor min fatteevne.

Jeg trenger å oppdage røttene mine og stole på at de er sterke nok til å ri av enhver storm. Alt det vonde jeg har opplevd er støy på forbindelsen til røttene og hjertet mitt.  Det er når jeg har glemt røttene mine at jeg ender opp med knekket «rygg» og må bruke både vilje, tid og mot for å komme tilbake til livet. Så lenge jeg lar «sevja» flyte fritt, og åpner opp for sårbarheten og mykheten i meg, vil jeg svaie i takt med omgivelsene, uansett om det blåser orkan, og slik tilpasse meg livets viderverdigheter. Det er  fordi jeg er fundert i en trygg, kjærlig  og myk kjerne.

«Kast garnet ditt ut i livets hav og trekk opp uendelige muligheter, det høyeste gode, det beste av alt, og de mest fantastiske manifestasjonene. Få ut av din eksistens det du mest ønsker å oppleve i livet, uten unnskyldninger eller rettferdiggjøring. »

Dr. Jeff Mullan

Hvorfor tar det så lang tid for meg å endre meg da? Hvorfor kan jeg ikke være som treet i sin stoiske ro, uansett hva som skjer?

Det kan være svært vanskelig å fokusere på noe positivt, når tilsynelatende, bare motgang og negativitet fyller hverdagen.  Jeg vet at det går ann å  trene hjernen  til å fokusere på det gode  i stedet for å dvele ved det som er negativt.  Det  handler om å endre måten å  tenke på.

Du kan lede et menneske til kunnskap, men du kan ikke tvinge han til å tenke.

Jeg kan tenke at:

  • Livet er bare elendighet. Alt i livet er negativt, ingen er ikke til å stole på og ingenting  godt vil noen gang skje med meg.
  •  Å ha en  tendens til å  konklusdere uten noe bevis for  konklusjonen. Dette kan være et veldig destruktivt mønster som kan begrense meg i å se virkeligheten for hva den er.
  • Det skjer aldri. Det er når jeg tror at noe godt aldri noensinne vil skje med meg. Det kan være en rotfestet måte å tenke på, og en dyptliggende  manglende evne til å tro at jeg er verdig at noe bra kan skje meg.
  • Forutsette at alle tenker negativt om meg. Jeg tror jeg vet det andre tenker om meg og det er bare negativt.
  • Jeg skulle, ville, kunne . Jeg vet hva jeg må gjøre for å endre livet mitt. Jeg  er i stand til det og jeg vet det og jeg vil  gjøre det hvis bare ………
  • Følelsene mine styrer det jeg tenker, og derfor også visjonen min om hva virkeligheten er. Jeg føler at jeg ikke kan, så derfor kan jeg ikke.
  • Det er min feil. Jeg ser meg selv som  årsaken til alt ille som har skjedd f.eks «Det er min skyld at han forlot meg for en annen kvinne» Jeg tar ikke ansvar for det gode som skjer.
  • De har alle feil. Jeg ser på andre  som ute av stand til å gjøre noe riktig, og min måte er den beste måten.
  • Og mange, mange andre negative måter å se verden på.

Det er så lett å glemme det som treet lærte meg om å være rotfestet og ri stormer av.

«Hvordan kan jeg klare å endre tankene mine fra negative til positive?»

er et spørsmål jeg har stilt meg selv mange ganger.

Det viktigste er å erkjenne problemet. Om jeg ikke tror at jeg har et problem, så det er ingen grunn til å endre meg. Det er helt ok. For å ønske å endre må jeg tro at det er et behov, og jeg vil smått om senn gjenkjenne det som må endres, og det starter som regel med min oppfatning av livet. Alles oppfatning av livet er annerledes, derfor er alles virkeligheten annerledes.  Det høres kanskje merkelig ut, men tenk på det i noen minutter. Det kan endre måten du ser verden på.

Alles syn på verden er annerledes. Det avhenger av de tankemønstrene jeg bruker i det daglige. Om jeg synes livet er herlig, vil jeg legge merke til alt det fantastiske i livet mitt. Om jeg tror livet er noe dritt, finne jeg bare dritt rundt meg. Når jeg endrer tankene mine, vil jeg bokstavelig talt forandre verden jeg lever i. Men først må jeg gjenkjenne de destruktive tankemønstrene mine.

Jeg må være klar over når jeg bruker de destruktive tankemønstrene. Jeg bruker forskjellige tankemønstre avhengig av det jeg gjør. For eksempel kan jeg bruke et positivt tenkemønster der jeg er trygg på evnene mine, og samtidig være destruktiv når det gjelder søken etter kjærligheten. Å forstå og erkjenne når jeg bruker destruktive tankemønstre, hjelper meg til å kunne endre dem.

Jeg må erstatte negative tankemønstre med gode.  Dette er noe jeg ikke gjør umiddelbart. Jeg må la de gamle mønstrene dø sakte, mens jeg introduserer de nye og forbedrede tankemønstrene inn i livet mitt. Etter litt tid vil jeg se stor forskjell, det vet jeg fordi jeg har erfart det..

Å erkjenner og endre måten jeg tenker på  kan ta tid, avhengig av hvilke mønstre av tanker jeg har og hvor gjerne jeg ønsker å endre meg. Jeg kan forandre meg og gjøre endringer for resten av livet. Jeg kan, og jeg vil om jeg virkelig vil.

Hver dag  bruker jeg tid til å tenke på hvor jeg ønsker å være i livet, og sakte men sikkert skjer det noe.  Den viktigste endringen er ikke at jeg tenker annerledes. men at jeg er mer rotfestet og forankret i de verdiene som er viktige for meg i kjærlighet. Da endrer jeg lettere måten jeg tenker på også. Og det nesten uten å tenke over det. Er det ikke magisk!

Vinteren kan komme med sine stormer og kulde. Røttene mine er godt forankret i kjærlighet, og jeg vet at til våren vil sevjen igjen våkne til liv og bringe nytt liv og nye muligheter inn i tilværelsen mitt. Jeg vet hva som er viktig for meg, og hvordan jeg skal oppnå det. Gjennom positive energier, tålmodighet, tillitt og et varmt bankende hjerte er alt mulig. Alt jeg trenger finnes allerede inne i meg. Det vokser seg sterkere og vakrere for hver dag. Jeg vet det for jeg har nådd frem til regnbuens fot….

Bli med du også da vel……..

«Her er det paradoksale mysteriumet i å forelske seg:
I kjærlighet, er det ingen «du» å forelske deg i, og ingen adskilt «annen» du forelsker deg i.
For når og hvor det er kjærlighet, det illusoriske «du» og «meg» skillet har allerede falt, til taushet og unevnelige dimensjonene.
Kjærlighet er ikke et mål, venn, men fundamentet til alle ting, synlige og usynlige.»

Jeff Foster

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Fortidens skygger

 

Ikke gråt over fortiden, gråt for å komme deg over fortiden. Ikke smil for å skjule smerten, smil for å helbrede smerten.«

Ukjent

Ingenting hindrer personlig vekst så mye som  å leve et liv i tilfredshet. Denne tilfredsheten eller vellykketheten overtaler oss til å forbli der vi er, ikke gå inn i nye relasjoner eller til å forbli i en relasjon. Tilfredshet er uten tvil en av de mest maktstjelende kreftene vi kan ha. Det får oss til å  utsette drømmer, ikke ta risikoer og  utforske livet. Hvorfor? Fordi vi tenker at det er godt nok som det er.

«Du kan godta eller avvise den måten du blir behandlet av andre mennesker, men inntil du helbreder sårene fra fortiden din, vil du fortsette å blø. Du kan bandasjere blødningen med mat, med alkohol, med narkotika, med arbeid, med sigaretter, med sex, men til slutt, vil alt sive gjennom og grise til livet ditt. Du må finne styrke til å åpne sårene, stikke hendene inni, trekke ut kjernen av smerten som holder deg i fortiden, minnene, og slutte fred med dem.»

Lyanla Vanzant

Å kjenne ubehaget ved å gå ut av komfortsonen min er ikke lett. Det er ukjent og kan være smertefullt. Men det er ofte ledsaget av muligheter til oppdagelse av alt det gode  som ellers ville ha gått meg hus forbi i en tilstand av vanlig komfort.

  • Når jeg er komfortabel i en jobb, vil jeg sannsynligvis ikke ta hensyn til eller oppsøke andre ledige stillinger.
  • Når jeg er komfortabel på et nytt sted og kjent med landskapet, vil jeg vanligvis ikke vurdere å flytte.
  • Når jeg er komfortable i et forhold, selv om det er usunt eller stillestående, vil jeg  vanligvis ikke haste med å komme ut av det.
  • Når jeg er komfortabel alene, vil jeg sannsynligvis ikke strebe etter å gå inn i et nytt forhold.

Jeg vet hva jeg har, men ikke hva jeg får er regelen for alle disse eksemplene. Jeg glemmer at ved å ikke strekke meg etter det jeg innerst inne drømmer om, vil jeg ikke oppleve alt det livet kan by på av magi og lykke. Jeg velger å ta til takke med det middelmådige og trygge komfortable.

Når jeg trenger å bevege meg fremover, derimot, vil det  trolig kreve at jeg opplever ubehag. Jeg vil bli tvunget til å gå utenfor komfort sona mi for å søke sannhet og oppdage meg selv. Og når jeg gjør  nye oppdagelser og sannheter om meg selv, vil tiden trolig føre meg  til et nytt sted av komfort. Siden kan det hende at jeg igjen vil befinne meg på et sted med ubehag for å komme videre med livet mitt. Ubestandighet av disse forholdene er nødvendig for vekst, Når jeg er et sted for lenge uten å oppleve det jeg innerst inne drømmer om, kan det ofte forsinke eller hindre meg i å utvikle meg til den jeg ønsker å være eller til å nå dit jeg  egentlig ønsker å være.

Å se inn i meg selv kan være en fin måte å hjelpe meg  med å identifisere hvor jeg er og forstå om endring er nødvendig. Det første trinnet innebærer å ta evaluere livet mitt ved å stille relevante spørsmål og svare ærlig.

  • Jeg vokser i min karriere?
  • Styrker forholdet mitt meg eller tar det  bort freden i sinnet?
  • Jeg utfordrer meg selv der jeg er i livet?
  • Jeg jobber mot målene mine?
  • Har jeg mål?
  • Jeg er redd for forandring?

Denne øvelsen, får meg til å tenke etter og den bør gi meg flere opplysninger knyttet til hvor jeg  er og hvor jeg ønsker å være. Så, er neste skrittet å bruke denne informasjonen til å begynne å gjøre justeringer om nødvendig. Ikke å gjøre endringer etter å ha erkjent at endringer må gjøres, bare viderefører min nåværende komfort og forsinker oppdagelsen av sannheten. Derfor er det viktig å komme i bevegelse når jeg avdekke bestemte områder av utvikling som krever oppmerksomhet.

«Det er bemerkelsesverdig hvor frigjørende det føles å være i stand til å se at tankene dine kun er tanker og at de er verken deg eller virkeligheten»

j.k-zinn

Det er lett å gå seg vill i tanker og tro at de er alt jeg er. Noen ganger kan de være ganske mørke og skremmende.  De har en tendens til å feste seg og definere seg selv som sannheten. Klarer jeg å observere dem og distansere meg litt så blir de ikke farlige og vips så ser jeg meg selv og situasjonen i et helt annet lys. Det er den beste medisin for sjelen.

Tanker er kun det, tanker. Tanker kommer og går.. Tanken i selv gjør den ikke sann før vi selv gjør den til en sannhet for oss selv. Hvorfor er det så mye snakk om tankens makt? Fordi tanker gir følelser og følelser bestemmer hvordan vi handler. Og når vi handler da skjer det faktisk noe. Handling gir forvandling. Og det begynner med tankene våre. Så vær forsiktig med hva du går rundt og sier til deg selv hele dagen, noen (du) hører hva du sier.»

Anne  Ma

Tankene forteller meg ofte det jeg vil høre for at jeg skal slippe å gå utenfor komfortsonen min. De forteller meg at jeg har det godt nok som jeg har det. De ber meg om å snu meg rundt og se hva jeg risikerer ved å velge det nye, det utrygge, eller de ber meg om å  søke noe annet som ikke er like skremmende og ukjent. Dette sier de til tross for at jeg vet at jeg har funnet det jeg higer etter rett der ute bak frykten. Dette tankerådet kan fortone seg lettere i øyeblikket og jeg kan lett forbli der jeg er, utilfreds men komfortabel. Ut fra et slikt tankeråd har jeg handlet store deler av livet. Og hvor har det ført meg. Akkurat. Der jeg er nå og er det her jeg vil være for resten av livet? NEI!!!

«Mange av oss søker det som vi vil flykte fra hvis vi finner det. Jeg har sett dette igjen og igjen, både i meg selv og i andre. Vi søker, vi leter, og så finner vi et kall eller et forhold som er en perfekt refleksjon av vår lengsel … Vi vender oss bort og går tilbake til å søke, nesten som om lyset av vår sanne sti var for lyst for oss, for sårbar for oss, for ekte for oss. Dette er et mønster som vi må gjenkjenne og helbrede, ellers vil vi aldri slutte å lete etter det som allerede er der. Den sanne stien er ikke alltid rundt neste hjørne. Noen ganger er den her.»

Jeff Brown

Derfor lar jeg meg ikke bli styrt av tankene mine.

Jeg river meg løs og kaster loss mot nye horisonter og  søker utfordringen i det å være til. Jeg velger tanker som fører meg fremover mot mine drømmers mål. Det er ikke dermed sagt at jeg ikke skal nyte dagen i dag og alt den bringer med seg av glede og utfordringer. Det er akkurat denne dagen og de valgene jeg tar her og nå i øyeblikket som setter kurset for hva jeg skal oppleve i fremtiden. Hvor jeg retter blikket mitt og går er helt opp til meg, enten det er til der mine drømmer er, rundt i ring eller sågar forblir på stedet hvil.

Jeg vil videre fremover og ikke for resten av livet se meg tilbake og angre på at jeg ikke grep sjangsen og vinden som kunne ledet meg helt frem dit jeg ønket å være.. Så derfor styrer jeg tankene mine bevisst  fremover …. mot det bare jeg vet ….. og kanskje du …..

Koma ein kveld ?

«Ein kveld skal du leite
fram til ein stad
du aldri har vore før.
Fumle deg fram til huset,
opne ei dør –

Stå der og stryke
med blinde fingrar
over ting
som du ikkje kann sjå.
Veta dette:
Det er i kring deg
og til å nå.

Koma frå alt du veit,
inn i eit ukjent rom.
Sitja ei anings stund
og vente.
Og vera tom.

Koma ein kveld
til eit framandt hus,
når vegen er gått til ende.
Fumle med hendene –

ane det usedde
som ei kviskring.
Finne eit ljos
– og tende.»

Jan Magnus Bruheim

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Metanoia og hjerteslag

Jeg åpner øynene,
og hjertet mitt
og jeg ser mirakler overalt.
Jeg stoler på
hjertet mitt.
Jeg lytter med
kjærlighet til
min indre stemme.

Kom over det spesielle ordet, metanoia ved en tilfeldighet. Det gjorde meg nysgjerrig. Her er det jeg fant om ordet:

Metanoia er et gammelsk gresk ord som betyr forandre mening. Det ble før brukt for å beskrive overgangen fra ikke-troende til troende i kristen sammenheng.  I dag har ordet en utvidet betydning, og blir gjerne brukt for å beskrive fasen eller reisen  vi bruker på å forandre  tankene, selvet, hjertet eller livsstilen vår. Særlig etter en vanskelig, men overvunnet periode i livet. Med andre ord handler det om at hver og en av oss må være den forandringen vi ønsker å se i verden.

«Vær takknemlig for motgang for uten den ville du ikke ha oppdaget styrken din.
Lytt til din egen stemme, til din egen sjel. Altfor mange i dag lytter til støyen fra verden i stedet for sin egen intuisjon. Stol på deg selv.
Plasser hendene dine på jorden for å kjenne deg jordet. Vass i vann for å kjenne deg emosjonelt healet. Fyll lungene dine meg luft for å kjenne deg mentalt klar. Løft hodet ditt mot varmen fra solen og forbind deg med dens varme for å kjenne din egen uendelige kraft.»
Victoria Erickson

Men hva har dette vanskelige og uforståelige ordet, metanoia med hjerteslag å gjøre? Egentlig ingenting. For meg er disse to ordene blitt et slags mantra som leder meg  videre på livsveien, og motiverer meg til å fortsette selv om veien kjennes både tung og ofte lite forlokkende.

Det krever en forklaring skal du forstå hvorfor det er blitt så viktig for meg.

Hjertets hovedfunksjon er å pumpe blod ut i kroppen. Det vil si til lungene, der oksygen tas opp og karbondioksid skilles ut, og så til kroppens øvrige organer, der oksygen avgis. Hjertet har  også en annen funksjon. Det produserer nemlig hormoner som har med væskebalansen i kroppen å gjøre.

Når hjertet slår, er det fordi de mange millionene hjerteceller trekker seg sammen. Jeg skal ikke gå inn på hvordan og årsaken her.

Når vi blir redde, utløser det en nervøs og hormonell reaksjon i kroppen, der det blant annet sprøytes ut adrenalin. Adrenalinet har mange effekter. Hjertet slår fortere, huden blir kald og blodårene trekker seg sammen. Poenget er at vi skal bli bedre rustet til å løpe fort og klare oss i kamp. Det er en overlevning fra den gang vi måtte slåss for å overleve. Den samme reaksjonen skjer hos dyr.

Det samme skjer i mindre målestokk når vi  er sinte, urolige, ulykkelige, mistrives eller er negative i en aller annen form. Og selvsagt også når vi positivt engasjerer oss, når noe gir oss glede eller forventning. Eller vi rett, og slett har bestemt oss for å være positive og optimistiske. Virkningen blir vidt forskjellig og det er det som er avgjørende for hvordan vi klarer å endre oss på vår metanoia reise.

Sang er en fantastisk måte å kommunisere på. Det beroliger, gir glede og kjærlighet. Sosiologen Tone Schou Wetlesen ved Universitetet i Oslo forsker på barn og sang. Hun hevder at sang står i en særstilling i samværet mellom foreldre og barn fordi det er et førverbalt kommunikasjonsmiddel

Eksperimenter viser at den kan nå fram allerede til fosteret i mors liv og når barnet er nyfødt. Flere mener at sang virker beroligende fordi barn gjenkjenner mors hjerteslag fra fostertiden i musikkens rytme.

Det er med andre ord  avgjørende for barnet at mors hjereslag er harmoniske og ikke raser avgårde.

Alle som synger i kor, vet at det er bra for helsa.  Det er sunt å synge, særlig sammen med andre.

Uansett om det låter pent eller ikke, skjer det noe med oss når vi synger. En forskningsgruppe ved Center for brain repair på Sahlgrenska i Göteborg har funnet ut at når vi synger, slår hjertene i samme takt.

Gjennom menneskets evolusjon har samarbeid vært viktig for å overleve. Når vi samarbeider, kan vi løse større og mer komplekse oppgaver, for eksempel å fange et bytte, bygge et hus eller dyrke jorden.

Nå antyder en ny dansk studie,  at når to mennesker med tillit til hverandre samarbeider, begynner hjertene deres å banke synkront.

Tillit mellom to mennesker slår ut på hjerterytmen. Vi vet at når to mennesker liker hverandre, så etterligner de hverandres kroppsspråk og stemmeføring. Kanskje denne etterligningen også skjer i det autonome nervesystemet som styrer hjertet, sier Panagiotis Mitkidis, forsker ved Centre for Interacting Minds ved Aarhus Universitet.

Det kan avspeile at det tillitsfulle samarbeidet skaper en emosjonell opphisselse hos deltakerne.

Stigningen i puls kan henge sammen med at de har en forventning om å få suksess sammen, og det får hjernen til å skille ut dopamin, som øker opphisselsen og hjerterytmen, sier Gjedde, en annen forsker ved samme universitet..

Vi mottar hele tiden inntrykk fra de menneskene vi bruker tid sammen med og koordinerer atferden vår innbyrdes. Det gjør også at gode venner eller et gammelt ektepar kan avslutte hverandres setninger. Det skjer en slags kognitiv synkronisering, hvor tankegang og reaksjonsmønstre blir mer like, og det kan godt avspeile seg i det autonome nervesystemet som blant annet styrer hjertet.

Så fra mennesker til trær.

Forskere har oppdaget at trær har  «hjerteslag». De er bare så sakte at vi aldri har lagt merke til dem før.

 Stammene og grener av trær er faktisk kontraherende og utviderseg ved å «pumpe» vann opp fra røttene til bladene. Det ligner hvordan hjertet vårt pumper blod gjennom kroppene våre.

Den eneste forskjellen mellom vår puls og et tre er at et tre er mye tregere, «slår» en gang hver 2. time eller så, og i stedet for å regulere blodtrykket, hjerterytmen til et tre, regulerer det vanntrykket.

Bjørketrær  «sovner» om natten og treets «hjertesslag» slår saktere. Slik sparer treet energi ved å slappe av i grenene som ellers ville være vinklet mot solen.

Trær suger til seg enorme mengder vann hver dag. De mest trengende inntil 1000 liter og mer, mens et eiketre kan klare seg med 10 liter i hvileperioder.

Vann reagerer på positive impulser og kjærlighet fra omgivelsene sine.

  Dr. Masaru Emoto oppdaget at krystaller dannet i frosset vann avslører endringer når bestemte, konsentrerte tanker er rettet mot dem. Han fant at vann fra klare kilder og vann som har blitt utsatt for kjærlige ord, viser strålende, komplekse og fargerike snøfnuggsmønstre. I kontrast danner forurenset vann, eller vann som er utsatt for negative tanker, ufullstendige, asymmetriske mønstre med kjedelige farger. Konsekvensene av denne forskningen skaper en ny bevissthet om hvordan vi kan påvirke jorden og vår personlige helse positivt. Jordens jord er vann; kroppen vår er tre fjerdedeler vann. Vann representerer grensesnittet mellom den fjerde dimensjonen vi lever i og vår femdimensjonale sfære i vår sjel.

Hvorfor er vann så viktig?  Vann er viktig fordi det utgjør hele 95 prosent av blodet vårt, sånn vektmessig, og er avgjørende for blodets flytbarhet. Dette gir sirkulasjon av næringsstoffer, oksygen, hormoner og mye mye mer.  Vannmolekylene binder seg til overflaten til alle kroppens byggeklosser og gir hver og en av dem sin konkrete form. Vann er altså ikke bare et transportmiddel, det er også hammeren og meiselen som banker ut kroppens mikrostrukturer.

Vannet er formen som gir kroppens proteiner sine spesielle former.

I naturen er form avgjørende for funksjon. Det er altså vannet som sørger for at vi fungerer som vi skal.

Hva har satt Dr. Emoto i forkant av studiet av vann, er hans bevis på at tanker og følelser påvirker den fysiske virkeligheten. Ved å produsere forskjellige fokuserte intensjoner gjennom skriftlig og muntlig ord og musikk og bokstavelig presentere det til de samme vannprøvene, ser vannet ut til å «endre uttrykket».

 

«Når ting går galt, som de noen ganger gjør,
når veien du trasker virker bare oppoverbakke,
når midlene er små og gjelden er høy,
og du vil smile, men du må sukke,
når det å bry seg, trykker deg litt ned.
Hvil hvis du må, men ikke slutt.

Livet er merkelig med sine vendinger,
som hver og en av oss lærer noen ganger,
og mang  en fyr vender om
da han kanskje hadde vunnet, hadde han holdt ut litt lenger.
Ikke gi opp selv om tempoet virker sakte.
Du kan lykkes med en annet måte.

Ofte er målet nærmere enn
det virker for en svak og vaklende mann.
Ofte har kjemperen gitt opp
Han kunne ha fanget seierens kopp,
og han lærte for sent da natten kom ned,
hvor nær han var til den gyldne kronen.

Suksess er å feile vendt fra innsiden og ut,
sølvfargen i tvilens skyer,
og du kan aldri fortelle hvor nær du er,
Det kan være nær når det virker langt.
Så hold deg til kampen når du er hardest rammet.
Det er når ting virker verst at du ikke må slutte.»
John Greenleaf Whittier

Ved bevissthetens energi kan tanker  forandre kroppen vår og verden rundt oss. For meg er det ren magi. Tenk at jeg bare ved å være til kan forandre alt som er. Det er samtidig ganske skremmende og gjør meg ydmyk. Denne  kunnskapen er en viktig påminnelse om hvor viktig det er å finne det som gir meg ro, fred, og  skape harmoni i meg og rundt meg. Med andre ord være underveis på min egen metanoia og skape positive ringvirkninger rundt meg.

Jeg ønsker så sterkt at mitt hjerte skal slå i takt med ditt hjerte. At vi sammen skal utvikler nærhet, tillit og trygghet oss imellom. Det er et stort ansvar vi som mennesker har fått. Tenk at det hver, og en av oss tenker av positive eller negative tanker kan virke inn på alt liv.

Fra å vite til å være i nået

Hva skjer når
vi slutter å prøve å endre, fikse
eller til og med helbrede oss selv,
og radikalt omfavner oss selv
akkurat som vi er i dag –
med feil, frykt, smerter, tvil og alt?

Hva skjer når,
til tross for våre sorger og frustrasjoner,
til tross for at så mye i våre liv
er ukontrollerbart og uløselig,
bare for et øyeblikk
overgir vi vårt behov for å vite,
vi slipper vårt søk etter løsninger …

… og gir et gigantisk «JA!»
til nået?
Jeff Foster

Jeg er overbevist om at  godhet er den mest kraftfulle medisinen vi kan tilby for hvilken som helst form for lidelse.

Jeg vil være et eksempel på kjærlighet ………

Vite hva som er min hensikt. Er jeg på vei til hvor jeg vil gå? Eller lar jeg livet ta meg med i hvilken som helst retning sinnet mitt går? Velger jeg, eller driver jeg bare av sted. Gir jeg slipp  på fortiden og lar hjertet lede meg inn i fremtiden?

Er jeg virkelig bevisst, og våken eller sover jeg med minner som gjenntar seg kontinuerlig i livet mitt? Kan jeg vekkes fra mine feiltagelser og bli klar over sannheten? Eller er det lettere å være prisgitt andre i alt og si at jeg ikke valgte dette. Jeg ville ikke velge dette, det valgte meg! Er jeg et offer eller skaperen av livet mitt?

Kan jeg samarbeide med livets «vannkilde» og samskape livet mitt på nytt hvert øyeblikk? Kan jeg stole på og la hjertet lede meg ut av illusjonene jeg har klamret meg til? Kan jeg se lyset som skinner overalt, som opplyser sannheten? Kan jeg høre lyden som nynner inne i meg?

Hvis jeg kan rette fokus mot lyset inne i meg, kan jeg høre hvisket som fører meg til det som er perfekt og riktig for meg. Jeg kan rett og slett tillate alt å være og alt å flyte akkurat slik det er. Alle kan være som de er, uten fordømming eller negativitet, bare ren kjærlighet. Våre hjerteslag slår synkront.

«Hver gang du blir fristet til å reagere på samme gamle måte, spør deg om du vil være en tidligere fanger eller en fremtidspioner.»
Deepak Chopra

Alt liv har hjerteslag som reagerer på godhet og kjærlighet. Jeg vil at min reise, min  metanoia skal gjennspeile dette. Det er min livsreise, min forandring. Og alt endrer seg gjennom mine holninger og intensjoner overfor omgivelsene mine.  De påvirkes gjennom vannets følsomhet. Det livgivende vannet som er i meg og alt levende rundt meg, også deg.  Slik synkroniseres hjerteslagene våre  og fremmer metanoia  i oss begge.

Magi, intet annet.

Sakte er jeg på vei til å komme dit jeg skal
Jeg fant en kraft inne i meg som tar
små skritt om gangen
Jeg kjemper med de store snublesteinene
Lærer av tålmodighet og aksept
og takknemlighet og tilgivelse.

Jeg øver på å puste dypere inn i hjertet mitt
og berøre hver tøddel av  tristhet
Setter pris på tap som et perspektiv
på det som var, elsket eller uønsket,
og forstår tilknyttingen mitt til alt dette.

Bevissthet
ligge åpen som en havstille
og bli dynket av de uforutsigbare bølgene
av følelser som farer gjennom meg.

Det gjør meg takknemlig!
Jeg kjenner de sterke hjerteslagene mine
som slår i takt med dine.
Nå vet jeg at jeg lever.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Et modig hjerte

Livet er ikke et angrep på deg. Ikke bli såret av det som skjer rundt deg. Tenk heller på hvordan du kan reagere på en positiv og kreativ måte. Lag deg prioriteringer på de ulike områdene av livet, som helse, relasjoner, osv. Velg det som gjør deg glad, det som er viktig for deg, ikke det du tror blir krevd av deg. Er fred viktig, ikke begynn en krangel, men snu deg bort fra det som provoserer deg.  Ta deg tid til å leve åpent og sant.

«Når du lar dine veier være lys går du høyt.»
Raphael Zernoff

Hvordan kan du forvandle det som sliter deg ut i livet til en naturlige tilstand av glede. Det som trykker deg ned kommer fra  tilknytningen din til tidligere smerte og traumer, samt angst og frykt for fremtiden. Når du lever bevisst i øyeblikket, finner du at du ikke trenger å gjøre noe for å gi slipp på  smerte og frykt. De gir slipp på deg. Din naturlige tilstand av balanse i livet er glede og ro.

«Lykken er ikke et spørsmål om intensitet, men om balanse, orden, rytme og harmoni.»
Thomas Merton

Når du handler fra en følelse av mangel, er du ute av balanse og  sitter fast i de gamle  vanene dine. Vaner som har gitt deg mye smerte. Men følelser er ment å flyte fritt, å stige og falle uten å bli holdt. I stillhet faller du til ro, gir slipp på negative vaner, gamle minner og  emosjonell bagasje. Det skjer naturlig.

Ta gjerne avstand fra handlingene, men ikke den som utfører dem, deg selv inkludert.

Du finner mer og mer frem til ditt eget kloke hjerte. Det er ditt eget opprinnelige deg. Du finner det gjennom stillhet. Det handler om å ta avgjørelser fundert på det som kjennes rett for deg, vise toleranse og forstå, men ikke nødvendigvis akseptere.

Livet går opp og ned. Slik er det bare, uten at du trenger å se på det som skjer som en straff eller en belønning.  Husk på  det gode, men glem det vonde. Minn deg på at ikke noe er galt eller rett, bare forskjellig. Alt handler om prioriteringer og de verdiene du vil bygge livet ditt på. Fokuser  på det som gir deg mest kjærlighet og velg det. Og aldri, aldri glem å tilgi både deg selv og andre, uansett hva det er.

«Vi vandrer for distraksjon, men vi reiser for oppfyllelse.»
Hilaire Belloc

Du kan føle forskjellen mellom tomhet og helhet, og det er denne erfaringen som tillater deg å bli klar over og bevisst de ulike livsstilsvalgene dine. Det finnes mange typer sult, men bare en tilstand av tilfredshet. Når du gir deg selv det du virkelig ønsker og trenger, opphører usunne vaner å være et problem. Usunne vaner kan være så mangt, overspising, shopping, sex, syting, spilling, tilbaketrukkethet, arbeidsnarkomani osv. i det uendelige.
I stedet for å kjempe mot en vane som alltid kjemper tilbake, spør deg selv: «Hva er jeg sulten på akkurat nå?» Og deretter søk å tilfredsstille  sulten direkte.

«Når du trenger å repareres, er ofte reparasjonen i deg.»
Ashok Kallarakkal

Det er fordi du er kilden til din egen indre helbredelse. Når et behov ikke blir oppfylt, ber kroppen om tilfredstillelse. Når du ikke er deg behovet bevisst, tyr du gjerne til andre måter å tilfredstille deg på. Mentalt er du sulten på nærende opplevelser. Hvis du er følelsesmessig i balanse, stopper de fysiske behovene også. Du kan imidlertid ikke endre det du ikke er klar over. Dette betyr at du må koble deg til et reelt behov som faktisk kan gjøre deg fornøyd.

Når du bruker egenomsorg på dine virkelige behov, blir livet mye lettere.

Du forbrenner alt du møter, både fysisk og følelsesmessig, så hver erfaring blir en del av sinnet og kroppen din.

Negative erfaringer metaboliseres annerledes enn positive erfaringer. Hvis du overbelaster systemet ditt med negative innspill, går det ut av balanse. Slik det har gjort for deg over lang, lang tid.

«Veien til helse for alle går gjennom moderasjon, harmoni, og en sunn sjel i et sunt legeme.»
Jostein Gaarder

Hvis du i stedet ser positive muligheter, blir de et springbrett til velvære, et høyere energinivå og bedre helse. Noen erfaringer gjør at du føler deg lettere fysisk og følelsesmessig. Slike positive erfaringer kan være latter, samvær med en du er glad i, lytte til musikk, lese en bok eller  skjønnheten i naturen. Eller kanskje det er noe helt annet for deg. Hva vet jeg.

Positive innspill styrker deg på alle nivåer, noe som gjør det mye lettere å bli kvitt det negative som tynger deg ned.

Selv om du forstår at balanse er nødvendig, vil den unnvike deg hvis du nærmer deg balanse med ulike deler av  livet ditt hver for seg.

Det handler om å finne frem til det modige hjertet ditt. Det hele hjertet ditt.

«Å få hvert øyeblikk til å telle positivt er alt livet krever fra deg.»
Edmond Mbiaka

Fordi alle bitene henger sammen. Det eneste som kan føre deg fremover er å se på deg selv som et hele.  Målet er balanse i sinn, kropp og sjel. Du kan ikke oppnå det ved å kjempe, med stor innsats, disiplin, bekymring  eller slåss mot deg selv. Total balanse er kun oppnåelig ved å gå til stedet for total balanse, som er den du er bak alle maskene.

I stillheten, finner du det du søker, og i det du praktiserer det, vil du identifisere deg med det mer og mer.

Husk at du har mer enn fem sanser. Bruk også den 6. sansen din. Du har den om du lytter til hjertet ditt. Ha mot til å følge det uansett hva. Motet ditt forandrer vibrasjonene rundt deg og du blir ikke møtt med så mye motstand når du våger å gå der hjertet leder deg. Ikke trekk  deg tilbake når du blir utfordret. Hold fokus på målet, ikke la deg bli forstyrret. Du er beskyttet. Gled deg over å ha et slikt hjerte, pust dypt inn når du blir redd og si aaaaa. Kjenner du hvordan stresset og nedstemtheten fordufter og går i oppløsning?

Etter hvert oppdager du at du var hel hele tiden. Du åpner hjertet ditt, og finner magien som finnes i å overgi deg til kjærligheten.

Magi, magi, magi …..

Besøk siden min påFB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Den indre stemmen

 

I dag har jeg ikke ro  på meg før jeg har fått tankene mine ned på papiret. Vet ikke hvorfor det haster slik, men jeg har lært meg til å lytte til den inde stemmen når den blir så tydelig som i dag.

For meg handler det om å være villig til å følge denne stemmen uansett hvor merkelig ordren kan synest.

Stemmen
«Det er en stemme inne i deg
Som hvisker hele dagen lang,
«Jeg føler at dette er riktig for meg,
Jeg vet at dette er galt. »
Ingen lærer, forkynner, forelder, venn
eller klok mann kan bestemme
hva som er riktig for deg – bare lytt til
stemmen som snakker inne i deg.»
Shel Silverstein

Jeg håper at ordene mine kan virke healende på deg. Jeg vet at du bærer sårheten din med deg, og at du er redd for å bli enda mer ydmyket og såret. På mange måter tror jeg at du fokuserer for mye på det som såret deg slik, en gang for lenge siden.  Men det er ikke nå.  Hvem bryr seg vel om å bruke tiden sin på å såre deg?  Fordi du er så på vakt  for å bli såret, ser du mulighetene for nettopp det, hvor du enn går eller vender blikket.

«Det finnes mange som kan hjelpe deg med å navigere deg gjennom verden. De kan hjelpe deg i din helbredelse og vekst. Oppsøk mennesker som er støttende, kloke, kjærlige og ærlige. De vil hjelpe deg på reisen inn i ditt eget indre.»

Du er healet og trenger ikke  bekymre deg lenger. Å være healet betyr at du er hel, og har nådd helt inn eller ned til røttene dine. Du er god nok akkurat som du er. Aksepter det som din sannhet, og livet vil snart bære frukt rundt deg.  Om noen prøver å få deg ut av balanse, bare aksepter det som deres sannhet. Du vil merke at nye positive energier fyller deg, og gir deg kraft og nytt mot.

«Følelsen som kan knuse hjertet ditt er noen ganger den samme som helbreder det …»
Nicholas Sparks

En ny verden åpner seg for deg fordi du har funnet inn til din egen sannhet, kjærligheten som bor i hjertet ditt. Forholdet ditt til andre vil mirakuløst forbedre seg og alt forandrer seg for deg.

Bre ut vingene dine og fly. Det finnes ingen grenser på himmelen, bare muligheter. Ikke slå deg til ro med middelmådighet. Du har et ubegrenset potensiale.

Glem at du så lenge har levd og hold tilbake ditt eget potensiale. Slipp alt som bor i deg fri. Husk at stenger du det inne lenger nå, vil det kunne føre deg på avveier. Alt det oppdemmede sinnet og frykten din må ut. Faren er om det skjer ukontrollert. Da er det lett for at du skader både deg selv og andre gjennom ubetenksomme ord, eller handlinger utført i frustrasjon og sinne. Gjør det du må for å få energien din til å flyte fritt igjen. Ta deg en tur, riv en vegg, eller rett og slett skrik din oppdemmede frustrasjon ut over havet.

«Hver mann har sine egne hemmelige sorger som verden ikke kjenner; og ofte kaller vi en mann kald når han bare er trist. »
Henry Wadsworth Longfellow

Jeg vet at du kjenner på en stor sorg. Husk bare at smerten er der ikke for å gjøre deg trist. Ofte må du kjenne på smerten før du kan våkne opp og gi livet en ny sjanse. Slipp smerten ut. Gråt. Og smerten vil gradvis  forsvinne.

«Ikke be om unnskyldning for å gråte. Uten denne følelsen, er vi bare roboter.»
Elizabeth Gilbert

Vær ikke redd for å gjøre noe som strider imot det du har gjort før. Bry deg ikke om hva andre sier. Så lenge du handler ut fra din indre bevissthet, kan du ikke feile. Faktisk er det ofte det beste du kan gjøre, å glemme det du før så på som riktig. Forhold deg kun til det hjertet, og den indre bevisstheten din sier. Da vil du aldri gå deg vill, og livet blir vakkert og riktig.

«Livet er ønskebrønnen. Du foretar et ønske hver dag på måten du lever livet ditt.»
Bryant McGill

Vær ikke redd for å gjøre feil. Det er da ikke verdens undergang, i så fall. Du kan uansett ikke styre alt. Prøver du, vil du binde deg selv opp i utallige gjøremål, eller hindre deg selv i å leve slik du innerst inne ønsker. La det fortrengte komme opp til overflaten.

Gjør du ikke det vil du fort bli kald. Da rører du ved andre uten å røre dem og ser andre uten egentlig å se dem. Det er et tegn på at du unngår andre for å slippe å se det ekte mennesket bak masken. Og mest av alt, slipper du å vise frem dine sanne farger. Du  lever i angst som i en tvangstrøye. Egentlig kunne du like gjerne ha vært død. La livsenergien få flyte gjennom kroppen din og vekke deg til liv igjen.

«Suksess er ikke endelig, å gjøre feil er ikke dødelig: Det er motet til å fortsette som teller.»
Winston S. Churchill

Ta frem motet ditt og gå ut i verden. Husk at frøet aldri har sett sin egen blomst,  og det kan leve i dypet i årtusener. Velger det å vokse seg stor gjennom lag på lag før det treffer solen og lyset, må det våge å være sårbar. Som frø kan du overleve, men spiren din utsetter seg for stor fare der den presser seg frem. Vær bevisst og årvåken og du vil finne veien dit du skal. Bruk motet ditt.

«Det krever mot å vokse opp og bli hvem du virkelig er.»
E.E. Cummings

Jeg vet at du kjenner deg alene. Det er ikke det samme som å være ensom. Å være alene kan ha stor verdi. Da  får du muligheten til å finne inn til ditt innerste. Der sannheten bor. Vær stille og lytt…..

«Å være uten et referansepunkt er den ultimate ensomhet. Det er også kalt opplysning.
Vanligvis betrakter vi ensomhet som en fiende. Hjertesorg er ikke noe vi velger å invitere inn. Den er rastløs og gravid. Den er varm med ønske om å rømme, og finne noe eller noen som kan holde oss med selskap. Når vi kan hvile i midten, begynner vi å ha et ikke skremmende forhold med ensomheten, en avslappende og kjøling ensomhet som helt snur våre vanlige engstelige mønstre opp ned. »
Pema Chodron

Den indre stemmen din vil aldri lede deg feil. Den viser deg kanskje ikke dit du helst skulle ha vært. Men det er aldri feil dit den leder deg. Ser du etter, er det alltid for en grunn, noe du skal lære eller noen du skal hjelpe.

Følg drømmene dine.

Snar vil du se alt i et annet perspektiv og glede deg over livet og alle gavene det har gitt deg.

Utsett ikke til i morgen det du kan gjøre i dag. Dørstokken vil alltid ligge på tvers. Det blir aldri en bedre anledning til å sette drømmene ut i livet enn nå. Du har gjort alt du kan gjøre der du er. Så, gi slipp på alt som holder deg tilbake.

Gi slipp på det alt sammen, og uendelige muligheter ligger foran deg. Livet har så mye magi å tilby deg.  Forandring skjer på samme måten som døden, når tiden er riktig. Og som døden tar den deg fra en dimensjon til en annen. Det skjer ikke med en logisk tankegang. Det skjer ved at du lytter. Bekymre deg ikke over  hva som er sant eller usant. Bare vær stille og lytt til ditt indre. Da kommer øyeblikket som har vært skjult for deg. Og du vil vite hvordan du skal handle. Handle i tråd med hjertets stemme.

«Lytt til ditt hjerte.
Lytt til dine instinkter.
Lytt til din indre stemme.
Det er ditt sanne jeg.
Det vil lede deg til å ta de rette valgene.»
Lailah gifty Akita

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Hjertets stemme

«Vær aldri redd for stillheten. Det er den som viser deg hvem du er.

Vær heller den som søker inn mot stillheten når du føler sorg. Det er da du kan bli fri fra sorgen.

Vær heller den som søker inn mot stillheten når du føler sinne. Det er da du kan se bakenfor sinnet, og se hva som trigger frem sinnet i deg.

Vær heller den som søker inn mot stillheten når du føler deg som et offer. Det er da du kan bli fri fra offeret, og finne kraften din bak din følelse.

Vær ikke redd for stillheten, for den vil gjerne snakke høyt til deg i form av følelser, ord og bilder. Det er da du blir fri, og går mot å være den du er ment å være.

Tillat at du søker inn mot stillheten når du opplever tøffe ting i livet ditt, for det er da du kan komme gjennom perioden med en følelse av trygghet og vekst.

Tillat at du søker inn mot stillheten når du føler rastløshet og uro, for det er da kroppen din trenger å bli sett og hørt.

Tillat at du lytter til din indre dialog, for det er da sjelen din får vise deg visdommen som du alltid har bært på i skjul.

La stillheten vise deg veien mot den du er ment å være.

La stillheten vise deg veien inn mot kraften som du har gjemt godt under dine lag av offer, sinne, fortvilelse, frykt og sorg.

Vær den som elsker stillheten, og gjør deg klar til å åpne for nye dimensjoner av det å se, føle og vite.

Vær den som elsker stillheten, og gjør deg klar til å elske sannheten som lyser mot deg.

Vær den som våger å la stillheten og sannheten omsvøpe deg, og la livet ditt stadig vise deg ny visdom og kjærlighet.

Ta neste steg i din utvikling, og la stillheten og sannheten ta plass i livet ditt. Gjør det i kjærlighet til deg selv og livet.»

Sissel Rønnestad

Det smarteste og klokeste jeg kan gjøre i livet  både for meg selv og andre er å være tro mot meg selv. Å  være tro mot hvem jeg er innerst inne, den indre stemmen min, hjertet mitt og intuisjonen min. Hvis jeg ignorere hva hjertet prøver å formidle til meg, vil jeg erfare en masse trøbbel.

«Hjertet har årsaker som fornuft ikke forstår.»

Jacques Bénigne Bossuel

Å følge hjertet mitt er ofte noe av det vanskeligste jeg kan gjøre. Det hadde vært så mye lettere å følge fornuften. Ofte viser hjertet vei mot  steder jeg aldri ellers ville ha gått. Det er ikke den letteste veien, så vist ikke. Det krever både mot og styrke å  være villig til å følge hjertets stemme. Mange ganger  har jeg blitt ledd av, ristet på hodet av eller bare snudd ryggen til fordi jeg valgte hjertet mitt. Ytre sett har det ført meg på avveier. Livet har blitt tungt og vanskelig i perioder fordi jeg valgte hjertet og ikke den brede fornuftens vei. I ettertid er jeg glad for at jeg har hatt styrke til å velge det som for meg kjentes rett uansett omkostninger. Alltid, alltid har det vært verdt det.

«Et liv levd etter  å ha tatt valg er et liv i bevisst handling. Et liv levd ved en tilfeldighet er et liv i ubevisst reaksjon.»

Neale Donald Walsch

For å være hel som menneske må jeg følge det som dypest sett gir gjennklang i mitt innerste. Det jeg vet er rett for meg. Selvfølgelig går ikke alt min vei selv om jeg følger hjertet mitt. Jeg møter både smerte, motgang, stillstand og gleder på veien hjertet leder meg på. Uansett det har vært verdt det. Følger jeg hjertet vil jeg få oppleve spennvidden og dypet  av hva mitt indre  kan gi meg, mine følelsers repertoar.

«Når fremtiden henger seg på de neste ordene som blir sagt, ikke la logikken forstyrre, stol på ditt hjerte i stedet.»

Philip Robison

Det kan handle om veivalg, noe jeg brenner for. Jeg har til tross for motgang og hoderystninger fra andre klart å oppnå det hjertet mitt har sagt er mulig. Det har vært gjennom store personlige omkostninger, men alltid til beste for de jeg var satt til å tjene.

Det kan være troen på og viljen til å stille opp for de jeg bryr meg om til tross for at det tilsynelatende ikke nytter. Det nytter alltid, selv om resultatet ikke blir slik jeg innerst inne ønsket.

Det kan være å elske en annen til tross for at den andre ikke viser at han bryr seg på samme måte. Kjærlighet fra hjertet gis alltid betingelsesløst. Den er ikke avhengig av mottakerens evne eller vilje til å ta imot. Den er uselvisk og ønsker kun den andres beste. Det er sant at det er ved å gi at vi får.

«Lykke er når det du mener,
det du sier,
og det du gjør
er i harmoni.»

Mahatma Gandhi

Det kan også være å finne fred med mitt eget indre til tross for all ytre motstand og forhold. Hjertet er ikke avhengig av prestisje eller ytre status. Det finner veien inn til kjernen i det som er viktig for oss alle, nemlig  vårt eget autentiske selv

«Uansett hva som fyller ditt hjerte med glede er en god ting.
La deg bli fylt. Det er mye glede og skjønnhet i verden hvis du bare åpner deg for det.»

Det kan handle om å gi slipp på det vi trodde vi trengte når hjertet sier at det er på tide å gå videre mot nye horisonter. Det er ofte nesten umulig, men når jeg har tatt valget faller jeg alltid til ro.

«Noen ganger i livet er det disse øyeblikkene av ubeskrivelig oppfyllelse som ikke kan helt forklares med symbolene som kalles ord. Deres betydninger kan bare være formulert av det uhørbare hjertets språk.!

Martin Luther King, Jr

Det vil være  noen ganger når mulighetene jeg bli tilbudt  er noe fornuften ønsker, men  ikke hva hjertet trenger.

Det er så viktig å lytte til min egen indre stemme og å stadig gjøre hva jeg vet innerst inne er best for meg uten frykt for å bli dømt eller stemplet som  et eller annet ….. Hvis menneskene rundt meg virkelig  bryr seg om meg, vil de forstå, og de vil tillate meg å gjøre det jeg vet er best for meg.

«I livet, når du får problemer, ikke bli nervøs. Bare lukk øynene og lytt til hjertet ditt. Fordi hjertet kan være på venstre  side… men det har alltid rett.»

Ukjent

Å ha et hjerte som er samstemt med hjernen vil gi en  helhjertet kommunikasjon. Tenk om vi klarte det når vi møter hverandre.

Det er å lytte like mye inni meg som til den jeg snakker med, om å anerkjenne det som er her og nå uten å dømme eller vurdere, og om å møte den andre hjerte til hjerte. Det skaper nærhet, tillit og vekst hos oss begge i kommunikasjonen. På den måten frigjøres også energiblokkeringer og spenninger  oss imellom, og kreativitet og nye løsninger får utfolde seg.

«Du har i deg mer kjærlighet enn du noensinne kan forstå.»

Rumi

Her er noen forslag for å opplever mer glede og kjærlighet:

  • Begynn med å rette oppmerksomheten mot pusten – ofte.
  • Finn din form for meditasjon (praksis for å være oppmerksom her og nå).
  • Øv opp din oppmerksomhet på det som skjer inni deg her og nå. Det som skjer utenfor deg kan også være viktig, men ofte er det som skjer inni deg enda viktigere.
  • Oppserver tankene dine.
  • Observer følelsene dine og ta ut informasjonen i dem.
  • Kjenn etter hvilke behov du egentlig har.
  • Uttrykk både dine fortolkninger, følelser og behov tydelig.
  • Tillat deg selv å slippe  følelsen..

Gled deg og smil.
Du lever nå fra hjertet.

Hjertets stemme

«Et brennende ønske om en solskinnsdag
skaper gjenklang i hennes hjerte
men kroppen bærer enda nag
spor etter fysisk smerte

Men hjertet vet at sannhet gir ro
sjelens musikk jubler stille
Minner om en tid der verden var god
En verden der en ble til to

En utstrakt hånd
Et lindrende smil
En nærhet med dypere mening
En nærhet uten krav og tvil
uten spørsmål, uten savn, uten streving

Et ønske om å høre til
kunne gi uten forbehold og frykt
kunne motta en klem, et vennlig ord
kunne skinne fra hjertets lykt

Men avvisning gjorde gavmildhet vondt
En smerte som ga sår i det gode
Sangen stilnet, håpet forsvant
Håpet om å finne kjærlighetens kraft i noe

En utstrakt hånd
et lindrende smil
En nærhet med dypere mening
En nærhet uten krav og tvil
uten spørsmål, uten savn, uten streving

Men dypt i hjertet er det fortsatt håp
om at det vakre fremdeles kan leve
At en dag kan styrken fjerne all gråt
og hjertet få mot til å sveve…..»

Hanna Camilla Kullander.

Deler av denne bloggen har jeg skrevet tidligere i en annen blogg. Om du kjenner igjen innholdet er det derfor ….

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Alltid nye muligheter når jeg er villig til å se dem

«Se dypt inn i naturen, og da vil du forstå alt bedre.»
Albert Einstein

Vet ikke helt hvorfor, men jeg har slik fred  og ro i sjela av å vandre rundt i naturen med kameraet mitt. Det er ofte noen å slå av en liten prat med, Det er alltid noe å undre meg over, noe å ta bilder av. Jeg oppdager så mye vakkert og så mange særegne figurer og landskapsdetaljer når jeg vandrer rundt med kameraet i hånden.

Som regel glemmer jeg tida og bare er tilstede i øyeblikket, og nyter inntrykkene som kommer til meg, og fyller meg med både glede og takknemlighet. Ikke et øyeblikk opplever jeg det å være alene som noe ensomt. Faktisk setter jeg pris på turene mine alene med kameraet som reisefølge. Jeg kan stoppe når jeg ser noe som fanger interessen. Jeg kan kravle og klatre i urer, trær og ulendt terreng utenfor stien uten å måtte ta hensyn til andres ønsker og behov.  Jeg kan hoppe fra stein til stein  på strada og plumpe uti uten at noen bryr seg. Det er kun meg, kameraet og naturen. Det gir meg en enorm frihetsfølelse som jeg tidligere aldri har opplevd.

Det henger helt sikkert sammen med at jeg for noen år siden ikke kunne gå mer enn noen få meter uten at det gjorde vondt. Jeg måtte bruke stokk for å støtte meg. Jeg var svimmel og var redd for å falle hele tiden mens jeg gikk. Nå, takket være medisinens underverk, kan jeg bevege meg nesten like godt som før. Faktisk har jeg blitt så bra at medisiner ikke lenger er nødvendig. Ingen som ser meg i dag vil tro at jeg har hatt problemer med motorikken. At jeg holder meg i bevegelse og presser kroppen, og sinnet hele tiden litt mer, og litt mer, hjelper meg til å holde meg ung i kropp og sinn.

«Det er naturens språk som vi må lytte til.»
Vincent van Gogh

Jeg blir som barn igjen der jeg løper  og kravler rundt med kameraet, mens jeg ler og synger høyt for meg selv. Mange vil sikkert kalle meg barnslig og klin gal. Helt i orden for meg. Jeg nyter livet og opplever at livet mitt gir mening og er fylt av et reelt innhold som styrker meg, og gir meg overskudd til alt annet av utfordringer og hendelser som skjer meg, eller møter meg.  Jeg kjenner meg hel og i live med hele meg. Intuisjonen og evnen min til å oppfange nyanser i farger, lukt, konsistens, former,  og abstrakter blir stadig mer utviklet og jeg kjenner at jeg vokser som menneske gjennom opplevelsene naturen gir meg.

«Naturen lærer mer enn hun forkynner. Det er ingen prekener i steiner. Det er lettere å få en gnist ut av en stein enn en moral.»
John Burroughs

Det forundrer meg hver dag at etter at jeg måtte legge inn årene når det gjaldt yrkeskarriere, så har jeg vokst og funnet frem til helt andre sider ved meg selv. Sider som jeg for få år siden ikke trodde at jeg kunne inneha eller utvikle. Det var bare noe jeg drømte om og lengtet etter å være. At jeg skulle kunne utvikle meg på helt nye områder, slik jeg har gjort, både på det spirituelle og det kreative området  trodde jeg ikke var mulig.

Nå er jeg ikke redd for å eksponere meg, og det jeg tror på og kjenner er rett for meg. Tull og fantasier kan du si. Nei det er det ikke. Det er min sannhet som er viktig for meg, og som jeg har fått i oppdrag å formidle videre. Hvorfor og i hvilken hensikt vet jeg ikke alltid. Jeg vet bare at det er sant for meg, og at det har en mening og en hensikt at jeg er akkurat der jeg er. Naturen viser meg stadig at jeg er på riktig vei gjennom tegnene og bildene som jeg fanger opp, mer og mer av.

Magefølelsen er som et kompass. Så lenge den sier ja, er det helt ok for meg. Jeg er ikke lenger redd for å eksponere meg gjennom det jeg opplever som riktig.

Det er ganske merkelig. Jeg som før var så redd for nettopp å vise frem min innerste kjerne. Den har jeg voktet på som en stor skatt.

Jeg så ikke at det først ble en skatt når jeg våget å ta den frem og la solen og lyset skinne på den. Lot regnet vaske bort all skitten og støvet som hadde lagt seg som en grå hinne over den. Nå kan jeg vise den fram i all sin prakt til glede for alt, og alle som vil ta imot det den skjuler av rikdom og visdom.

«Naturen maler for oss hver dag, bilder av uendelig skjønnhet hvis vi bare har øynene til å se dem.»
John Ruskin

Jeg er ikke i tvil om at naturen er en stor inspirasjonskilde for meg. Den bærer meg fremover  når jeg ellers helt sikkert ville ha gitt opp. Nå gleder jeg meg over alt som skjer, og undrer meg over når jeg vil få vite hensikten med det uforståelige som jeg opplever og det jeg formidler videre.

Livet er rikt og spennende. Kall meg gjerne gal. Det er fordi du ikke ser livet fra min synsvinkel. Kanskje du en dag vil se det dersom det er en del av ditt oppdrag.

Livet er som en løk, lag på lag, på lag. Når er jeg helt innerst ved kjernen, tro?

Den som lever får se ……..

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Møte

Slik vil jeg at det skal være:

Hvor mange hindringer jeg har møtt definerer meg på ingen måte. Derimot, motet og viljen jeg har til å finne nye veier definere meg.
Hvor mange skuffelser jeg har møtt definerer meg helller ikke.  Det er tilgivelsen og troen jeg finner ved å begynne på nytt som viser mitt sanne jeg.
Hvor lenge et forhold varer har aldri definert meg. Det er hvor mye jeg har elsket og vært villig til å elske igjen som forteller hvem jeg. For meg er det det viktigste.
Hvor mange ganger jeg har lidd nederlag definerer meg heldigvis ikke. Jeg vil at det som viser hvem jeg er, skal være hvor mange ganger jeg har kjempet meg på føttene igjen.
Jeg er ikke smerten min.
Jeg er ikke fortiden min.
Jeg er den som har kommet ut av ilden.

Jeg er magi.

Det er lett å skrive det som står ovenfor, men ikke så lett å leve etter det. Over lang tid har jeg fokusert på å se på meg selv på en ny, og mer omsluttende og inkluderende måte. Jeg trenger ikke alltid å finne frem til det som trekker meg ned eller viser hvor lite verdig jeg er.  Det har gjort mitt forhold til andre bedre og jeg har lettere for å gi av meg selv til de jeg møter på min vei.

Det gjelder deg også. Det er nettopp slike negative og vonde tanker som hindrer deg fra å strekke ut en hånd  ….. til det som  tilbys deg. I stedet trekker du deg tilbake  og uttrykker at det ikke er for deg … Du egner deg ikke, du er ikke god nok, du har lidd så mange nederlag, osv. i det uendelige. Du passer best alene i ensomheten.

«Fortell dem om hvordan du aldri helt er en hel person hvis du er stille, for det er alltid det ene lille stykket i deg som vil bli uttalt, og hvis du fortsetter å ignorere det, blir det sintere og sintere og varmere og varmere , og hvis du ikke får det ut en dag, vil det bare komme opp og slå deg i munnen fra innsiden. »
Audre Lorde

Du har så mange gode kvaliter og egenskaper i deg!

Derfor vil jeg fortelle deg litt om det jeg har kommet frem til gjennom min egen indre prosess. Lytt med hjerte for det er et budskap fra mitt til ditt hjerte.

Jo mer jeg kan være til stede i meg selv med mine egne indre prosesser, mine egne ubehagelige kroppslige følelser, impulser og utfordringer, begjær og lengsler. Jo mer kan jeg være til stede med deg og gi deg friheten til å være alt du kan være.

Jo mer kjærlighet og forståelse jeg har, jo mer kan jeg elske sorgen, smerten og hjertesorgen din, gi rom for den, la den bevege seg, la den uttrykke seg, bli eller gå videre.

«Gjennom fravær av det vi tror vi må ha, kan vi oppdage vår helhet»
Renae A.Sauter

Jo mer jeg kan eie min egen glede, min egen lykke, min egen styrke, min egen kraft, mitt eget potensiale, jo mer kan jeg anerkjenne styrken din uten sjalusi, uten sammenligning, uten å gjøre meg mindre enn eller mer enn.

Jo mer jeg kan erstatte min egen frykt, sinne og tvil med medfølelse,
jo mer er jeg i stand til å være tilstede med deg midt i smerten din, og ikke prøve å redde deg eller endre deg.

Da gjør jeg ikke lykken min, avhengig av din og ikke mitt egenverd  avhengig av ditt. Heller ikke påfører jeg  deg skam, eller skyld  for det du tenker og føler. Bare er med deg, slik jeg er med meg selv. I stillhet. I ydmykhet. I hjertets stillhet.

«Integritet er den faktoren som bestemmer hvilken mann som vil seire. Vi kjemper daglig med situasjoner som krever avgjørelser mellom det vi vil gjøre og hva vi burde gjøre. Integritet etablerer grunnregler for å løse disse spenningene. Det bestemmer hvem vi er og hvordan vi skal reagere før konflikten kommer til syne. Integritet sveiser det vi sier, tenker og gjør, til et helt menneske, slik at tillatelse aldri gis for at en av disse ikke er synkronisert.»
John C. Maxwell

I det jeg lærer å slutte å fikse og bekjempe meg selv, lærer jeg å slutte å fikse og bekjempe deg. I det jeg lærer å lytte til mine egne indre opplevelse, gir jeg slipp på alt ubehaget og smerten jeg føler. Jeg tar dermed ansvar for sinnet, skammen og skylden min, til og med følelsen av å være et offer. Konsekvensen er at jeg dermed overfører mindre av det som er vondt og negativt på deg.

«Vi er ikke bare opptatt av vårt lys og lykke, men også av mørke og sorg. Å fornekte mørket i deg, er å nekte halvparten av hvem du er, og når du elsker, virkelig elsker, må du elske hele mennesket, ikke bare den delen som smiler og vinker, men den delen som tenker morderiske tanker og vet at smerte er både glede og fristelse, men synes fortsatt valper er veldig søte. »
Laurell K. Hamilton

Når jeg frigjør meg fra fortiden, blir jeg i stand til å skape et her og nå med deg. Da kan jeg:

Være nær meg selv i nærvær av deg! Selv når hjertet ditt er knust og  fullt av smerte. Selv når jeg ser at du sliter. Lytte dypt, uten å prøve å redde eller fikse deg, være lærer, eller terapeut, eller healer. Uten å gi deg uønskede råd og umyndiggjøre deg ved å tvinge deg til å forholde deg til gamle,  gjentatte svar fra foreldede sannheter.

Jeg gjør plass til deg mens jeg tar vare på meg selv! 

Jeg forlater ikke meg for deg i medavhengighet. Samtidig, forlater jeg ikke deg for å kunne dyrke meg selv, men finner et kjærlig sentrum. Hvor dyp lytting kan skje. Der smertefulle sannheter kan bli fortalt. Hvor sann forbindelse kan vokse. Der traumer kan vises fram for å holde hverandre oppe. Hvor vi kan  komme og kjærlighet kan blomstre uten å prøve å helbrede eller prøve å elske. Der jeg kan møte meg selv og deg i et uendelig rom av nærvær.

Det jeg skriver er mitt livs formål. Det er mitt hjertes eventyr. Det er mitt kall å møte deg  på en slik måte. Er det ikke magisk og vidunderlig! Intuisjonen min forteller meg det. Magi, magi!

«Intuisjon kommer fra hele menensket, fra et sted som inkluderer det bevisste og det ubevisste. Det totale resultatet av alle følelser og oppfatninger manifesterer seg spontant gjennom intuisjon. Intuisjon gir uttrykk for følelsene, det uttrykket er unikt og perfekt tilpasset behovene  i øyeblikket. »
Michele Cassou

Kanskje jeg ikke møter deg på en fysisk måte, men gjennom våre hjerters tilkobling.  Uansett er vi evig forbundet i kjærlighet og våre hjerters nærhet. Jeg vet at du vet og at du kjenner det.

Det handler om å løfte hverandre opp i kjærlighet. Heri finnes magien mellom oss.

Jeg har møtt deg ……. ved å møte meg selv.

«Jeg vil at kjærlighet skal være enkel. Jeg vil stole på den uten å tenke. Jeg vil være sjenerøs med min kjærlighet og tålmodighet og elske ubetinget. Det er lettere å elske et menneske med dets feil enn å luke bort det jeg ikke liker. Hele mennesket, ikke deler, og slik vil jeg bli elsket.»
Juvel

 Deler av bloggen er fri gjenndiktning etter tanker fra Jeff Foster.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Rett og vrangt

Disse to små diktene fikk meg til å tenke på et amerikans visdomsord som har satt seg fast i tankene mine.

«No better, no worse, just different.»

Hvem har vel sagt at jeg kjenner sannheten. Det er så viktig å være ydmyk over for livet og stoppe opp og undre meg over det.

Det som passer meg, passer kanskje ikke deg i det hele tatt.

Og det er ok. Så kjedelig om vi alle var like.

Jeg tusler bortover stien

«Jeg tusler bortover stien-
Det er stritt men jeg klarer det vel
Og får jeg en stein under skoen min
Så halter jeg videre lell…..

Det er bedre å bli bakerst i flokken
Og kalles puslete og sein-
Enn å være så hard under beina-
At man ikke kjenner en stein-«

Margaret Skjelbred

Rett og vrangt

«Gråsten kan óg sprute gnister,
ura skinne klart som eld
om ho range stråla’n mister
og de rette slepper tel.

Det du aller mest forkynne,
det du minst har aktet på,
brått kan skifte liv og lynne
og ei anna meining få.

Rette verd tør ikke være
bare det som slik seg tér,
stundom må en omatt lære
når ein alt i sanning ser.

Ikke vær for snar å sette
stempel du kan angre på.
Ikke tru det eine rette
før du ranga og får sjå.

Under lag av åsynt lyte
dyre malmen ofte brenn.
Harde hámen må en bryte
for å finne veg åt den.»

Einar Vaagan

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Magi igjen

«Det er to måter å nå meg: i form av kyss eller ved hjelp av magi, men det er et hierarki:.. Kyssene alene virker ikke.»
Anais Nin


Jeg vil la «fantasien» min lede meg og hvem vet hvor den kan føre meg?

 Magi  er ikke en tro, og det er heller ikke et prinsipp eller et dogme. Det er å ha et visst perspektiv på livet. 

Det handler om å se at alle impulser har en magisk betydning. I hver impuls ser jeg en magisk retning. Jeg ser en plan, og jeg arbeider og går mot det jeg ser for mitt indre øye. Alle jeg møter, enten villige eller uvillige, bidrar de til denne planen. Når jeg føler: «Dette er min impuls, dette er min ide, dette må jeg ta i bruk,» kjenner jeg kun ideen fra det øyeblikket den kom inn i min bevissthet. Hvorfra kom ideen til meg? Hvor kommer impulser fra? De  kommer, direkte eller indirekte, fra inne i meg. Noen ganger kan de synes å komme fra noe utenfor meg, men de starter alltid fra innsiden, og dermed er enhver impuls en magisk impuls.

Du kan spørre, hvorfor er ikke hver impuls magisk for alle, siden hver impuls har sin opprinnelse innenfra? Det er fordi ikke alle vet at det er slik. Den magiske delen av impulsen er i å innse at den er magisk. I det øyeblikket du er bevisst på impulsens magiske opprinnelse, fra det øyeblikket er den magisk. Selv om den gjennom hele livet er kommet fra innsiden, er det å vite dette som gjør den magisk.

«Og fremfor alt, se med glitrende øyne på verden rundt deg, fordi de største hemmelighetene alltid er skjult på de mest usannsynlige stedene. De som ikke tror på magi, vil aldri finne den.»
Roald Dahl

Jeg fjerner barrierene som står mellom meg  og en annen ved å prøve å se på livet hans, ikke bare fra mitt synspunkt, men også fra hans synspunkt. Alle tvister og uenigheter stammer fra misforståelser oss i mellom, og for det meste misforstår vi hverandre fordi vi har våre egne bestemte oppfatninger og synspunker som vi ikke er villige til å bevege oss bort fra. 

Ved å se det fra et annet synspunkt, tror mange at de mister sitt eget synspunkt. Jeg vil heller miste mitt synspunkt om det er feil. Hvorfor må jeg holde meg til et synspunkt bare fordi det er mitt? Og hvorfor skulle det være et eget synspunkt og ikke mange synspunkter på en og samme sak? To øyne er nødvendig for å gjøre synet fullstendig og to ører er nødvendige for å gjøre høringen fullstendig. Derfor vil to synspunkter, de motsatte synspunktene,  gi et mer vidsynt innblikk i livet.

Det er avlæring. Læring, er å feste ideer til  sinnet. Det  kan lett begrense meg. Dette betyr ikke at læringen ikke har en viktig plass, men den er ikke alt som trengs. Det er noe i tillegg, det er noe utover læring, og dette kan jeg bare oppnå ved avlæring. Læring er som å lage knuter av ideer, og tauet er ikke glatt så lenge knutene er der. De må knyttes opp og når tauet er glatt kan jeg igjen behandle det på en måte  jeg liker. Et sinn med knuter kan ikke ha en jevn sirkulasjon av sannhet. Ideene som er festet til sinnet blokkerer den. Jeg  prøver derfor å være villig til å se fra alle synspunkter for å klargjøre situasjonen. Det er den viljen som for meg er avlæring.

Forståelsen er den samme i  alle, og  når jeg er villig til å forstå, er forståelse innenfor rekkevidde. Svært ofte er jeg ikke villig til å forstå, og det er derfor jeg ikke forstår. Kan gjerne si at jeg lider av en slags stahet. Jeg kan gå for det jeg mener kommer fra en annen. Og alt jeg har lært, er kommet fra andre. Jeg har ikke lært ett ord fra meg selv. Allikevel kaller jeg det mitt argument, min ide og mitt syn, selv om det ikke er tilfelle. Jeg har alltid tatt det fra et sted. Det er ved å akseptere dette faktum at jeg kan forstå alt og det er dette som gjør meg til en venn av alle.

Årsaken til det jeg ser kommer fra sinnet og den er bare et deksel over en annen årsak som er skjult bak den. Jeg trenger derfor tålmodighet til å vente til jeg har løftet sløret fra den første årsaken, slk at jeg kan se årsaken bak den. Da ser jeg igjen at det som var skjult bak den første årsaken, er sterkere, men at det er en enda større årsak bak den igjen. Og så går jeg fra en årsak til en annen, og ser i grunnen ingenting annet enn et slør som dekker virkeligheten. Og når jeg går videre, gjennomborer jeg slørene av årsaker og når til slutt essensen av årsakene. Ved å berøre essensen ser jeg hensikten i alt, entet den er god eller dårlig.

«Verden er full av magiske ting, som tålmodig vente på at våre sanser skal bli skarpere.»
W.B. Yeats

Det er så altfor lett å argumenterer og skape splid og kjempe over den første årsaken, noe som bare er et deksel.  Jeg er klar til å danne meg  en mening, å rose eller fordømme, mens jeg heller burde vente tålmodig til virkeligheten gradvis utfolder seg selv. Det handler om å tro på det ukjente og usynlige, ikke bare i form av en Gud, men det ukjente som kommer, det usynlige som ikke er sett ennå. Det hjelper ikke å miste tålmodigheten med å vente til jeg kjenner det ukjente, til jeg  ser det usynlige. For eksempel, når jeg får en impuls om å gå ut og gå mot vest, er det for meg et formål i det. Jeg tror ikke at det  bare var et innfall, en tåpelig fantasi, selv om jeg ikke vet årsaken til det. Men jeg vil gå mot vest, og jeg vil prøve å finne formålet med å gå der. Jeg finner det i resultatet som kommer fra at jeg gikk i denne retningen.

Mens andre er forberedt på å forklare hvorfor de gjør noe eller går et eller annet sted, kan jeg ikke forklare det, fordi jeg ikke selv vet. Likevel vet jeg mer enn de som er klar til å svare på hvorfor de går og hva de skal gjøre, for hva vet de om hva som vil skje med dem? De lager sitt program og planer, men de vet ikke.

Mennesket foreslår og Gud rår. Mange sier dette hver dag, men samtidig gjør de  de de har satt seg fore og legger ut om planene sine.  Jeg jobber med planen som allerede er lagt ut og jeg vet at det er en plan. Jeg kjenner ikke planen i detalj. Det er i denne vissheten magien finnes. Dette forteller meg noe viktig, at den som vet lite, vet mest, og de som synes å vite mer, vet minst.

Det er som om jeg står på fjellet og ser på verden fra høyt oppe. Alle ser omtrent like ut.  Sannheten er enorm og favner det meste fra toppen av fjellet.

 Sannheten er skremmende, men sannheten er virkelighet.  Når noen vekker meg midt i en interessant drøm, vil jeg si: «La meg sove!» Jeg liker å være i drømmen, jeg ønsker ikke å våkne opp til virkeligheten fordi virkeligheten ikke er like interessant som drømmen.

Blant de som leter etter sannhet finnes det få som er modige nok til å se på sannhetens uendelighet. Men det er mange som er interessert i illusjoner, og de er tilbøyelige, ut av nysgjerrighet, til å se på mentale illusjoner, fordi disse er forskjellige fra illusjoner i det fysiske livet. De  kaller det magi, men det er ikke magi.

Magi er noe som sletter fra sinnet hele ideen om separasjon.

En som tror på magi er en som drømmer og som lever i skyene, sier mange. Mitt svar på dette er at den som tror på magi står på jorden, men hodet er i himmelen. 

«Det er tingen om magi; du må vite at den fortsatt er her, rundt oss, ellers forblir den bare usynlig for deg. «
Charles de Lint

Mange tror at det å se farger, eller kjenne nærvær eller visjoner er magi. Det er det, men magien blir borte om jeg blir selvgod. Det handler om ydmykhet.

En annens ansikt forteler hvordan han har det. Jeg vil vite mest mulig, men ikke bruke det jeg vet. Det er de som vet lite som gjør oppstyr om det de kan. Jo mer jeg  vet, desto mindre viser jeg det til andre. Det er ikke mitt ansvar å dømme andre for deres feil, eller å anklage dem for dumhet. Det er jo bare livet i sine forskjellige aspekter, og slik forstår jeg prosessen som den det gjelder går gjennom i livet.

Det er ved feil og atter feil vi lærer til slutt. Så hvordan kan jeg fordømme andre for deres feil. Noen beveger seg raskt, andre går sakte. Dårskap er akkurat som lys og mørke. Det er gjennom mørket at solen stiger, og med uvitenhet vil visdom stige en dag. Jeg lærer tålmodighet av livet fra begynnelsen til slutten. Jeg lære toleranse av det jeg ser. Jeg trenger ikke å lære tilgivelse fordi jeg  ikke kan gjøre noe annet enn å tilgi.

Det er lett å elske kompleksitet og mystikk. De kaller det kunnskap mens de dekker over sannheten for å gjøre den mer interessant. Det er akkurat som skikkene som ble fulgt for mange år siden, da folk kom for å tilbe og spurte presten hvordan de skulle gjøre det, og han sa: «Hvor langt bor du fra helligdommen?» Og da de sa: «To mil», svarte han, «du må komme til fots til helligdommen og gå rundt den hundre ganger før du kan komme inn i den.» Han ga dem en  øvelse før de fikk lov til å komme inn. I dag gjøres det samme, men kanskje litt annerledes.. Når jeg sier «Jeg vil se sannheten», men velger å se etter sannhet i kompleksitet og mystikk, dekkes sannheten under tusen dekker, og jeg får problemer å løse.  Hva handler det om? Det er en illusorisk kjærlighet til kompleksitet, mystikk, rare forestillinger og merkelige ideer som ikke fører noen steder hen.

“Jeg er sikker på at det er magi i alt, bare at vi ikke har forstand nok til å få tak i den og få den til å gjøre ting for oss”
Frances Hodgson Burnett

Jeg vil uttrykke sannheten i et enkelt språk og i enkle ideer. Men fordi mange verdsetter kompleksitet og mystikk, tror de at det jeg sier er for enkelt og at det er noe de alltid har kjent, at det ikke er noe nytt. Men som Salomo sa: «Det er ikke noe nytt under solen.»

Sannheten tilhører hjertet, og hjertet kjenner den, og så snart sannheten er snakket, kjenner hjertet den. Det er ikke noe nytt, ikke noe fremmed for det. Når jeg sier, «Dette er noe jeg allerede vet», selv om hjerte mitt har kjent det, kan det aldri gjentas for ofte for meg. Årsaken er at det aldri er nok.

Vi lever midt i illusjoner fra morgen til kveld fordi vi går i dvale. Vi kjenner ikke illusjonen der vi er, fordi vi tror vi kjenner sannheten

Magi, derimot, i stedet for å lære om sannhet, søker den sannhet og opprettholder sannhet. Den holder fast ved ideen om sannhet, for å beholde visjonen om virkeligheten i meg, for at den ikke skal bli dekket av tusen slør av illusjoner.

 Dyrene og fuglene trenger ikke magi. De er glade, de er fredelige, de er uskyldige, de er åndelige, virkelig åndelige. De lever i naturen, deres liv er naturlig. Vi lever langt borte fra naturen, vi har skapt en kunstig verden å leve i. Det er derfor vi krever magi for å frigjøre oss fra den. Jeg mener ikke å si at vi må forlate livet, eller at vi ikke må ha noe å gjøre med livet for å oppleve magi, men vi må øve på kunsten  som gjør at vi kan komme i kontakt med virkeligheten.

Den kunsten er i utgangspunktet konsentrasjon. Konsentrasjon betyr ikke at jeg lukker øynene og sitter i kirken på søndag. Det er enkelt å lukke øynene og sitte der, men sinnet vandrer omkring, spesielt når øynene er lukket. Konsentrasjon betyr at hvert atom av kropp og sinn er sentrert på ett sted.

Det neste trinnet er fordypning. Det er å kunne beholde en ide som fjerner bevissthet bort fra det som skjer rundt meg. Den tredje fasen er meditasjon, og det er å rense meg, frigjøre meg og åpne meg for sannhetslyset, for at det kan fylle hjertet. Og det fjerde trinnet er realisering. Da er jeg ikke lenger sannhetens kjenner, men sannheten selv.

«Noen mennesker er magiske, og andre er bare en illusjon av det.»
Beau Taplin

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Ro

 

«Stillhet er fred. Ro. Stillhet er å skru ned volumknappen på livet. Stillhet er å trykke på av knappen. Slå den av. Alt sammen.»
Khaled Hosseini

Så nettopp et bilde med tittelen ro. Det kunne like gjerne blitt kalt stillhet eller fredfylt. Bildet viste en kvinne som satt og så utover en speilblank sjø i det solen gikk ned. Lyset var magisk oransje, og hele atmosfæren utåndet harmoni og fred.

Jeg tror det er viktig å finne frem til det som kan gi ro i sjela. Det kan være så mangt alt avhengig av livssituasjon og personlighet. Uansett handler det om å tillate meg å kjenne at jeg lever, at livet kan være godt til tross for alle feilslag og mangler. Noen ganger er det tøffe opplevelse, og sorg som kan frembringe en slik ro, ved at jeg tillater meg å kjenne på smerten og la den få slippe frem i bevisstheten min og ut.

«Elva er et rolig sted, et sted å sitte og tenke på romantikk og skjønnheten i naturen, for å nyte elegansen av svaner og sjansen for et glimt av en isfugl.»
Jane Wilson-Howarth

Så ofte holdes alt som er vondt tilbake, lang borte fra overflaten. Det blir som et åpent indre sår som aldri får gro. Sårskorpen får aldri fred og ro til å leges.  Jeg river den stadig opp igjen med selvbebreidelser og tanker om hvorfor livet ble slik det er blitt for meg. Fortjente jeg ikke noe bedre? Hvorfor, hvorfor i det uendelig, ropes ut fra mitt innerste indre og river opp såret som aldri får gro.

I slike stunder får jeg trøst og lindring ved å finne meg et stille sted i naturen, eller rusle rundt uten mål, eller mening, mens naturens mange inntrykk fyller meg med undring og etterhvert glede. Det hjelper å slippe tårene ut og frem. Ikke holde dem tilbake dersom de presser på og vil ut. Det hjelper å puste dypt inn, dra luften helt ned i magen. Kjenne hvordan luften fyller meg før jeg slipper den ut i et langt ut-pust. Igjen og igjen. Slik senker roen seg over meg og jeg merker at trykket i brystet lindres, og jeg fylles med en enorm glede og frihet.

«Inviter ro

Sjøen,–
Noe å se på
Når vi er sinte.»
Reiko Chiba

Eller når jeg utfordrer meg selv til å yte mer enn jeg trodde jeg var i stand til. Eller når jeg går ut over komfort-sonen min og oppdager at jeg mestrer noe jeg ikke trodde at jeg kunne, til tross for angsten som fyller meg. I slike stunder opplever jeg en indre ro og tilfredshet. Den er magisk og kan bare erfares. Å beskrive følelsen ligger utenfor mitt ordforråd. Det kjennes bare herlig, og dypt tilfredsstillende, og ikke minst en begeistring, og takknemlighet over at jeg våget og mestret….

Andre gange er det som alt stress og uro forlater meg på min vandring langs gjengrodde stier. Uten at jeg vet det senkes skuldrene, og jeg kjenner meg fri og trygg. Merkelig hvordan alt kan endre seg ved å tillate kroppen å slappe av og bli opptatt kun med å bære meg fremover. Da jeg gikk ut var jeg full av uro og udefinert savn. Og så … plutselig bare fred ….

Andre ganger kan jeg finne den samme roen blant mange mennesker, eller på en uterestaurant med kaffekoppen eller et glass vin, stille reflekterende over livet, mens mennesker haster forbi. Noen travle, noen glade, noen med triste uttrykk eller i livlig samtale med en annen. En herlig blanding av ulike uttrykk for livets gleder og sorger.

«Lykke er den indre oppfatning av ro, fred og glede.»
Debasish Mridha

Når jeg har funnet den indre roen, betyr det at jeg har sluttet fred med det som før slet meg i fillebiter. Jeg har innsett at det som har vært er over. Jeg kan ikke påvirke det på noen måte. Derfor må jeg akseptere det og gå videre. Når jeg finner denne roen, spiller det ingen rolle hvor jeg er, eller hvem jeg er sammen med, den fyller meg innenfra. Den er som en uendelig kilde av stille flyt.

Noen ganger må jeg åpne litt opp for å slippe ut puss og skitt som har samlet seg innenfra. Så befriende og helende å kunne lette på trykket. Oftest skjer det for meg alene ute i naturen. Andre ganger skjer det sammen med mennesker som bryr seg om meg, og er villige til å lytte til mine innerste sårbare tanker….

«Bare utvikling av medfølelse og forståelse for andre kan gi oss roen og lykken vi alle søker.»
Dalai Lama XIV

Jeg har lenge prøvd å overbevise meg selv om at å være alene er noe godt, at det er å nyte ro alene er en ideell tilstanden for refleksjon, en slags frihet. Det er det ofte, men ikke alltid. Jeg må våge å åpne døren og slippe noen inn, kanskje ikke hele veien inn, men et stykke på vei. Jeg risikerer en hardt tilkjempet likevekt, roen som jeg opplever som fredfylt. Det jeg oppdager er at jeg ved å våge å slippe andre inn, finner en ny verden. En verden i fellesskap og deling. En verden sammen med andre som er til for meg og jeg for dem.  En ny og berikende opplevelse som fyller hjertet mitt med en indre fred, større enn jeg noensinne har opplevd.

«Vi kommer ikke til å forandre hele verden, men vi kan forandre oss selv og kjenne oss fri som fugler. Vi kan være rolige selv midt i ulykker, og ved vår ro, gjøre andre mer rolige. Sinnsro er smittsomt. Hvis vi smiler til noen, vil han eller hun smile tilbake. Og et smil koster ingenting. Vi skal plage alle med glede. Hvis vi skal dø om et minutt, hvorfor ikke dø lykkelig, leende?»
Swami Satchidananda

I dag kjente jeg meg litt urolig og i tvil om jeg orket noe særlig. Formen var ikke helt på topp. Jeg tenkte at en dag på sofaen kunne være tingen. Det gikk bare ikke. Noe rev og slet i meg, og lokket meg opp og ut. Jeg både ville og ikke ville. Det endte med at jeg ringte til en venninne for å få selskap på en liten rusletur ut. Slik ble det lettere å overkomme motstanden min. Og vet du, turen ble herlig fylt av fellesskap, glede og mye latter.  Ved å overvinne min egen motstand, fant jeg uendelig fred og glede. Vi påvirket hverandre positivt, og fant tonen i felles nytelse over dagen og livet.

«Det er i din makt å trekke deg selv når du ønsker. Perfekt ro inne i deg består i god styring av sinnet, ditt eget rike. »
Marcus Aurelius

Det handler om å  finne lykke i det  å akseptere livet som det er. Ikke som jeg skulle ønske at det var. Ved å akseptere både medgang og motgang, finne jeg lettere inn til min sjels ro. Det fyller meg med fred og stilner stormene i mitt indre. Jeg oppdager igjen, og igjen hvor berikende det er å puste inn naturens livgivende ro og omsluttende kjærlighet. Det betyr å akseptere det enestående og vanskelige faktum at jeg må forholde meg til det uunngåelige livet som det er.

Hør bare hvor vakkert Alberto Caeiro sier det i dette diktet:

«Jeg tenker på dette, ikke som noen som tenker, men som noen som puster,
Og jeg ser på blomster og jeg smiler …
Jeg vet ikke om de forstår meg
Eller om jeg forstår dem,
men jeg vet at sannheten er i dem og i meg
Og i vår felles guddommelighet
for å la oss gå og leve på jorden
De bærer oss i sine armer gjennom tilfredse årstider
og lar vinden synge oss i søvn
og lar ikke drømmene våre sovne. »

Mest av alt handler det om dette:

«Vi trenger mer kjærlighet, for å avløse hat, –
Vi trenger mer styrke,
for å motstå våre svakheter,
-Vi trenger mer inspirasjon,
for å lette vårt indre.
-Vi trenger mer læring,
for å slette vår uvitenhet,
-Vi trenger mer visdom,
for å leve lengre og lykkeligere,
-Vi trenger flere sannheter, for å undertrykke bedrag,
-Vi trenger mer helse,
for å nyte vår rikdom,
-Vi trenger mer fred, for å leve i harmoni med våre brødre
-Vi trenger flere smil,
for å lyse opp vår dag,
-Vi trenger mer helter, og ikke null-tallet,
-Vi trenger mer endring av oss selv, for å endre andres liv,
-Vi trenger mer forståelse,
for å takle vår misforståelse,
-Vi trenger mer sympati,
ikke apati,
-Vi trenger mer tilgivelse,
ikke hevn,
-Vi trenger mer ydmykhet for å bli løftet opp,
-Vi trenger mer tålmodighet og ikke unødig iver,
-Vi trenger mer fokus, for å unngå distraksjon,
-Vi trenger mer optimisme,
ikke pessimisme
-Vi trenger mer rettferdighet,
ikke urettferdighet,
-Vi trenger flere fakta, ikke fiksjon,
-Vi trenger mer utdanning,
for å dempe analfabetisme,
-Vi trenger mer kompetanse, ikke inkompetanse,
-Vi trenger flere utfordringer,
for å gjøre forsøk,
-Vi trenger flere talenter,
for å skape noe ekstraordinært,
-Vi trenger mer hjelpende hender,
ikke gjerrige folk,
-Vi trenger mer innsats,
ikke latskap,
-Vi trenger flere vitser, å glemme våre bekymringer,
-Vi trenger mer åndelighet,
ikke mer religion,
-Vi trenger mer frihet,
ikke slaveri,
-Vi trenger flere som skaper fred,
ikke revolusjonære … med disse, skaper vi en himmel på jorden.»
Michael Bassey Johnson

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

På flukt fra…..

«Hver og en av oss er alene i verden. Det kreves stort mot til å møte kraften i  ensomheten. Mesteparten av aktiviteten i samfunnet er ubevisst konstruert for å dempe stemmen som roper i ørkenen inne i oss.

Mystikeren Thomas a Kempis sa at når du går ut i verden, kommer du tilbake etter å ha mistet noe av deg selv. Inntil du lærer å møte ensomheten din, vil distraksjonen og støyen fra samfunnet forføre deg til en falsk tilhørighet som du bare vil bli tom og trett av.

«Når du møter din ensomhet, begynner noe å skje. Gradvis, vil følelsen av tristhet endres til en følelse av ekte tilhørighet. Dette er tidkrevende og åpen overgang, men den er helt avgjørende for å komme i harmoni med din egen individualitet. På en måte er dette den endeløse oppgaven med å finne ditt egentlige hjem i livet ditt. Det er ikke narsissistisk, for så snart du hviler i huset til ditt eget hjerte, begynner dører og vinduer å åpne seg utover til verden.

Når du ikke lenger er på flukt fra ensomheten din, blir dine forbindelser med andre reelle og kreative. Du trenger ikke lenger i det skjulte å trygle om bekreftelse fra andre eller fra prosjekter utenfor deg selv. Dette er tregt arbeid. Det tar år å føre sinnet ditt hjem.»
John O’Donohue

Er det ikke vakkert sagt. Jeg elsker ordene til John O’Donohue. Han setter ord på sannheter som er vanskelige å fatte og forstå. Han gjør det så enkelt, men samtidig så vanskelig å oppnå.

Jeg tror at jeg er på rett vei. At jeg snart har funnet frem til det egentlige hjemmet i hjertet mitt. For hver dag merker jeg hvordan hjertet åpner seg opp, folder seg ut og innbyr til kreativt felleskap med andre. Det handler om å se på verden med varme, forståelse og aksept i kjærlighet.  Se det virkelige mennesket bak alt det som skjuler seg bak.

Jeg trenger ikke like eller akseptere det andre gjør eller synspunktene deres. For meg er det viktig å være oppmerksom på mennesket bak det som frontes og vises frem. Uansett ytre omstendigheter er det det jeg finner i hver enkelt bak påtatte masker, preging, trossystem, påtvungne roller, utilstrekkelighet eller løgner som viser meg hvem de er.

Alle viser vi verden den delen av oss som vi mener er hensiktsmessig i situasjonene vi kommer opp i. Det tok meg lang tid å våge å vise hvem jeg er. Jeg var redd for ikke å være god nok. Redd for at om andre visste, så ville jeg ikke bli akseptert….

Dette er bare noen av årsakene til at jeg lenge ikke åpnet meg opp  og sto frem med sårbarheten min. For det er sårbart å våge å vise meg frem. Det er tøft å stå frem uten masker eller komforme meninger. Det er tøft å bli avvvist som den virkelige meg. Å bli avvist  når jeg har inntatt en rolle er langt mindre skremmende. Da er det ikke den virkelige meg som blir avvist, men det jeg har valgt å vise meg frem som.

For meg har alt det vonde som skjer rundt meg, fått meg til å reflektere over hvordan vi forholder oss til hverandre som mennesker. Hvor lett vi føler oss støtt og lar oss fornærme av synspunktene og ytringene til andre. Hvor lett vi lar oss påvirke av andre som fremstår som rollefigurer, enten de er religiøse ledere, fagpersoner eller fremmer bestemte ideologier. Ja, sågar idrettstjerner, filmstjerner osv. kan være slike rollemodeller. Eller barnebarnet mitt som vil bli som pappa når han blir stor.

Vi er ikke alle like heldige og har gode rollemodeller. Noen er vokst opp med svik og hat med lite kjærlighet. Vi lærer hva hat, ensomhet og avvisning er. Nærhet og omsorg er mangelvare. Selv de av oss som tilsynelatende har vokst opp i trygge forhold, kan mangle den livgivende vissheten om at de er verdifulle og gode nok i kraft av den de er. Ikke bare gode nok for det de gjør, eller hvor de kommer fra, men for det som skjuler seg dypt inne i hjertet et sted.

«Bak alt vakkert, er det en form for smerte.»
Bob Dylan

Så noen ord til deg. Til deg som føler at ordene er til deg:

Jeg  ser frem til at du slutter med å være på flukt fra ensomheten din. At du ikke lenger trenger  bekreftelse fra andre  utenfor deg selv for å vite og forstå hvem du egentlig er.  Du vet det så inderlig vel, dypt, dypt der inne i hjertet et sted. Når du våger å se etter og tro på det du finner så vet du. Da vet du hvor en uendelig vakker sjel du har.

Når du gråter
«Glem hvorfor du gråter,
la tårene strømme.
Når du ler,
glem årsaken til latter
og le uansett.
Når du er sint,
bare for et øyeblikk
glem hva som gjorde deg sint
og hedre de rå, brennende, bankende fornemmelsene i kroppen din.
Kom nærmere.
Vær til stede.
Ær det som er levende i deg.
La kraftige energier bevege seg uten en historie, uten skyld, uten dom, uten motstand.
(Likevel, tillat motstand også hvis det er det som er levende i deg.)
Kjenn deg selv som livet –
Det betinelsesløse rommet for alt.»
Jeff Foster

Jeg hadde en vakker drøm i natt.

Jeg drømte at du oppsøkte meg mens det var natt, mens det var  mørkt. Jeg så deg ikke, men visste uten tvil at det var deg. Sjeler kjenner hverandre alltid igjen gjennom energiene som omgir dem. De er som et avtrykk av den de er. Slik vil jeg alltid kjenne deg igjen selv i det mørkeste mørke. Akkurat som du vil kjenne meg på samme måten. Vi holdt rundt hverandre og jeg merket at nærheten vår gjorde deg lysere til sinns og at det ga deg styrke.

Litt senere da det var blitt lyst, var du rundt meg fortsatt. Forskjellen var at du hadde satt deg rett overfor meg. Du hadde et litt forlegent uttrykk som om du ikke helt visste hvordan du skulle takle at vi hadde vært så nær hverandre i mørket.

Mellom oss på siden satt et barn. Et barn som bar dine trekk. Et vakkert barn. Et barn som var spill levende og full av liv. Men det så trist ut. Som om det ikke forsto hvordan det skulle håndtere livet og det som skjedde rundt seg.

Jeg forsto uten skygge av tvil at det var barnet i deg jeg så foran meg. Barnet som du ikke ville vise frem. Sårbarheten din. Alt det vonde som du hadde fortrengt. Alt det vonde som kom til overflaten fordi livet akkurat nå gir deg nederlag og tap. Tap og nederlag som du ikke helt vet hvordan du skal mestre og klare å leve med. Du vet at du må være sterk. Du vet at du ikke kan gi etter for følelsene dine. Du vet, du vet ….  Du vet at andre trenger deg!

Men så kom du til meg som en tyv om natten fordi du trengte sårt til trøst. Du trengte at noen så deg, at noen holdt rundt deg. Du hadde ikke noe valg. Du måtte komme å holde rundt når det var mørkt. Da trodde du at jeg ikke ville forstå. At jeg ikke ville forstå at det var deg som kom.

Du klarte ikke å gå, selv om det var blitt lyst. Du ble, og gjennom blikket ditt så jeg smerten og sårbarheten som du ikke lenger klarte å skjule. Til tross for avstanden du hadde inntatt klarte du ikke skjule ditt egentlige vakre og sårbare deg. Du ga meg et blikk uten den sedvanlige masken. Du viste meg det sårbare barnet i deg.

 Å våge
«I dag …
Våg å tillate deg selv å bli sett.
Våg å fortelle sannheten.
Våg å slutte å late som.
Våg å være til stede
i den hemmelige ilden som brenner inne i deg.
Våg å være inkonsekvent.
Våg å slippe en annen inn.
Våg å gi slipp på bildet av deg selv som du har skapt.
Våg å aldri være forberedt.
Våg å gi alt
for oppvåkning av kjærlighet.
Våg å mislykkes.
Våg å rote alt til.
Våg å falle til bakken,
være ydmyket igjen, men le.
Våg å drømme og la drømmene dø.
Våg å hedre fortiden,
men ikke klamre deg til den.
Våg å gi et ærlig ja
og et ærlig nei.
Våg å ta feil.
Våg å ha rett.
Våg å være ekte.
Våg å være her.
I dag.»
Jeff Foster

For meg var det uendelig vakkert og en nærhet større og mer magisk enn jeg noen sinne hadde opplevd.

Styrken din kjenner jeg, så den trenger du ikke å vise frem overfor meg. Tilliten du viste meg ved å åpne opp døren til hjertet ditt, og slippe meg inn en liten stund er mer verdt enn all verdens gods og gull.

Takk for at du visste meg litt av hvem du er!

Som ordene jeg siterer først i bloggen, skrevet av John O’Donohue om å finne inn til sitt eget hjerte ut av ensomheten, så fant jeg flere kloke ord. Ord som kunne vært skrevet til oss. Ord som er skrevet til oss. Ord skrevet av Jeff Foster. Kloke ord fulle av visdom. Visdom som jeg kjenner taler til meg og deg akkurat nå. Les og ta dem til deg som de vakreste skatter. Det vil jeg gjøre.

Hellig utmattelse
«Trettheten din har verdighet i seg! Ikke skynd deg med å sykeliggjøre den, eller skyv den bort, for den kan inneholde stor intelligens, selv medisin.
Du har vært på en lang reise fra stjerner, venn. Bøy deg foran trettheten nå. Ikke kjemp i mot lenger.
Det er ingen skam i å innrømme at du ikke kan fortsette. Selv den modigste har behov for å hvile.
For en flott reise ligger foran oss. Og du vil trenge alle dine ressurser.
Kom, sitt ved bålet av tilstedeværelse. La kroppen slappe av. Glid inn i stillhet her. Glem i morgen, gi slipp på reisen som kommer, og synk ned i kveldens varme.
Ethvert stort eventyr får krefter fra å hvile ved sitt hjerte.

Tretthet er edel, venn, og inneholder helbredende kraft … hvis du bare vil lytte …»
Jeff Foster

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Invitasjon

 

«Overfladiskhet på den ene siden og glød, inderlighet på den andre siden trenger ikke være selvmotsigende.»

Coach Niclas Hagman

Alle er som de er, av ulike årsaker. At vi er forskjellige betyr at vi kan samarbeide og bygge verdier – gjennom våre forskjeller.

Hvordan får jeg min personlighet og er det mulig at jeg kan påvirke den?

Jeg er sikker på at jeg kan påvirke min personlighet – i alt.

Da jeg var barn  prøvde jeg å forstå verden, hvordan jeg skulle forholde meg til det som skjer rundt meg. I ungdomsårene, ble jeg mer og mer klar over hvem jeg var og ville være. Jeg begynte å etterligne andre og  fikk min egen personlighet.

Hva jeg gjør avhenger av  evnene mine, hvor sterk jeg er. Vokser jeg opp i en trygg og positiv atmosfære, tillates det at jeg får velge å leve  mitt eget liv i mye større grad enn hvis jeg vokser opp i et kontrollerende miljø som er basert på frykt og utrygghet.

Når jeg ble «voksen» og kunne ta vare på meg selv, kunne jeg begynne å velge selv, uten å ta hensyn til miljøet jeg vokste opp i. Jeg trengte likevel å vise andre respekt og la andre være den de var.

Avhengig av miljøet i oppveksten og hvor bevisst jeg er i meg selv, bidrar jeg  til min egen personlighet, om  jeg er overfladisk, eller   oppriktig, styrt utenfra eller drevet innenfra.

Jeg kan  bli en som er styrt ved å etterligne omgivelsene, eller en som styres fra innsiden,  og lytter til mitt indre og handler deretter.

Lar jeg meg  kontrollere av omgivelsene vil livet  mitt bli ett i mengden. Derimot, lar jeg mine egne behov få styre, vil jeg bli  en unik personlighet. Det er ikke noe rett eller galt i dette, alle lever sine liv etter beste evne. Jeg er mer eller mindre overfladisk, eller så er jeg mer, eller mindre glødende eller inderlige.

For å påvirke  livskvaliteten min er  det svært viktig å forstå at jeg kan påvirke min egen personlighet – forholdet til meg selv og mine omgivelser gjennom hele livet. Det handler om å lytte til behovene og ønskene mine – og følge dem, lytte til egne følelser.

Når jeg er rolig og sikker, er følelsene mine ekte. Er jeg stresset og midt i noe som kjennes vanskelig, vil følelsene  fortelle meg løgner. Derfor  bør jeg alltid ta store og viktige beslutninger når det er fred, og ro rundt meg og i meg.

Er jeg overfladisk, sammenligner jeg meg med andre. Jeg verdsetter det som er utenfor meg selv, slikt som jeg kan se og ta på. Når jeg er oppriktig, verdsetter jeg meg selv som jeg er på innsiden, med ekte og naturlige følelser.

Hva er virkelig viktig?  Det jeg har og gjør eller hvordan jeg føler?

For å kjenne meg vel, må jeg lytte til den indre stemmen min og tilfredsstille de naturlige behovene mine som menneske.

Når jeg føler at jeg verdsetter det som er utenfor meg mer enn det som kommer innenfra i meg, kan jeg trene selvfølelsen min. Det vil si dialogen med meg selv.

Hvorfor ikke begynne å behandle meg selv som min egen beste venn?

Behandler jeg meg med respekt, forståelse, tilgivelse, ydmykhet – ja, med kjærlighet!?

Når jeg behandler meg godt, føler og kjenner jeg meg vel,  jeg deler en overflod av gode følelser med andre. Jeg kan bare gi og dele det jeg har, og jeg deler og gir det jeg har – enten det er bra eller dårlige følelser.

Det er hvordan jeg føler meg som er  saker – ikke hva jeg  gjør eller eier!

Opplever at dette vakre diktet av Oriah Mountain Dreamer passer godt til refleksjonene overfor. De har forskjellig innfallsvinkel. For meg gir det en viktig kontrast som får meg til å reflektere over mine valg i livet, og hvem jeg er. Faktisk er det et av de vakreste og mest meningsfulle diktene jeg vet om.

Invitasjon

«Det interesserer meg ikke hva du har for yrket.

Jeg vil vite hva du brenner for, og om du tør å drømme om å møte ditt hjertes lengsel.

Det interesserer meg ikke hvor gammel du er.

Jeg vil vite om du vil ta sjansen på å fremstå som en tosk for kjærlighetens skyld, for dine drømmer, for eventyret det er å leve.

Det interesserer meg ikke hvor planetene sto da du ble født.

Jeg vil vite om du har berørt kjernen av din egen sorg,

om livets svik har åpnet deg opp, eller om du har krøpet sammen og lukket deg  i frykt for mer smerte.

Jeg vil vite om du kan leve med smerten, min eller din egen

uten å prøve å skjule den, redusere den eller gjøre noe med den.

Jeg vil vite om du kan leve med gleden, min eller din egen;

om du kan danse med villskap og la ekstasen oppfylle deg helt ut til fingerspissene og tærne uten å mane oss til å være forsiktige, realistiske, eller  å ha de menneskelige begrensningene i minnet.

Det interesserer meg ikke om den historien du forteller meg er sann.

Jeg vil vite om du kan skuffe en annen for å være tro mot deg selv – om du kan bære beskyldningen om svik og ikke svikte din egen sjel.

Jeg vil vite om du kan være sann, og derfor pålitelig.

Jeg vil vite om du kan se skjønnheten, selv om ikke hver dag synes fantastisk, og om du kan la skjønnheten være ditt liv kilde.

Jeg vil vite om du kan leve med fiasko, din eller min, og likevel stå ved bredden av innsjøen når fullmånen skinner sølvglans og rope, JA!

Det interesserer meg ikke hvor du bor eller hvor mye penger du har.

Jeg vil vite om du kan stå opp etter en natt med sorg og fortvilelse, sønderslagen inntil benet og fortsatt gjøre det som må gjøres for barna.

Det interesserer meg ikke hvem du kjenner eller hvordan du kom hit.

Jeg vil vite om du vil stå midt i ilden sammen med meg uten å rygge tilbake.

Det interesserer ikke meg hvor, hva eller hvem du har studert.

Jeg vil vite det som holder deg oppe fra innsiden når alt annet faller bort.

Jeg vil vite om du kan være alene med deg selv og om du virkelig nyter ditt eget selskap i de tomme øyeblikkene.»

Oriah Mountain Dreamer

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

 

Lengsel i hjertet

 

«Det er den draumen

Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg
at hjarta skal opna seg
at dører skal opna seg
at berget skal opna seg
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.»

Olav H. Hauge

Hvor ofte har jeg ikke kjent på en lengsel, en lengsel etter noe jeg ikke helt vet hva er. Det er en lengsel etter noe som er vakkert og langt større enn meg selv, noe som kan gi livet større mening og fylle meg opp til noe magisk og vidunderlig, noe som ord ikke kan beskrive. Det kommer fra hjertet et sted og rommer alt jeg er og alt jeg enda ikke har oppdaget om meg selv. Det er en lengsel etter å oppfylle og leve i pakt med alt som verdifullt og vakkert.

«Bøkene eller musikken der vi trodde skjønnheten lå vil forråde oss hvis vi stoler på dem, det var ikke i dem, det bare kom gjennom dem, og hva som kom gjennom dem var lengsel. … For de er ikke det vi søker i seg selv;. De er bare lukten av en blomst vi  ikke har funnet, ekkoet av en låt vi ikke har hørt, nyheter fra et land vi ennå aldri har besøkt »

C.S. Lewis

Ofte merker jeg en lengselen som aldri helt forstummer. Alt i livet varierer, sol eller regn, lykke eller ulykke. Lengselen hvisker  til meg. Jeg spør meg hva det betyr og hva den gjør med meg. Hvorfor den ikke kan bli stille og la meg i fred. Lengselen skaper så altfor ofte et liv uten glede. Heldigvis kan den også skape en lykkelig forventning til det som enda ikke er …

 «Jeg tror at ………..  vår sanne natur ikke er raseri eller svik eller terror eller logikk eller fag-eller til og med sorg. Det er lengsel. »

Cormac McCarthy

Som menneske leter jeg etter forankringer, fotfeste, holdepunkter. Det kan være vanskelig for å slå meg til ro med det som er….

Det finnes ingen sikre kart jeg kan følge, ingenting solid å holde meg fast i og klamre meg til. Jeg befinner meg på en tynn line i livet. Som en linedanser må jeg bevege meg framover ved å finne og forme min egen balanse eller falle ned i mørket.

Det er bare så altfor lett å trå feil, å miste balansen. Å komme skjevt ut.

Jeg må ha en  indre årvåkenhet slik at jeg kan ta stilling til hva som er viktig og vesentlig for meg, hva jeg skal legge mest vekt på, og gå mot og hva jeg kan skyve bort fra meg. Jeg trenger å ta stilling til hvem jeg er  og hvilke opplevelser jeg skal bruke å bygge på for å være helt den jeg er  og ønsker å være.

«Fortell meg hvordan du søker, og jeg vil fortelle deg hva du søker.»

Ludwig Wittgenstein

Lengsel er en lavmælt og ordknapp følelse. Den vil heller uttrykke seg indirekte, gjennom poesi og sang enn gjennom taler, foredrag eller avhandlinger. Lengsel handler om den delen av meg som ikke er synlig. Den vokser frem og tar meg i besittelse fra innsiden  uten å si fra om det. Den er tilstede midt inne i og blant det hverdagslige og normale som en skygge, et fravær eller en fjernhet, en liten uregelmessighet eller nyanse i bildet, uten at jeg legger  merke til den.

«Hvordan kunne et idiotisk univers ha produsert skapninger hvis drømmer er så mye sterkere, bedre, subtilere enn seg selv? . . . Har fisk klaget over sjøen fordi den blir våt ? Eller hvis de gjorde det, ville ikke  det faktum i seg selv sterkt fortelle at de ikke alltid hadde vært, eller ikke alltid vil være, rent vannlevende skapninger? Hvis du er virkelig et produkt av et materialistisk univers, hvordan har det seg at du ikke føler deg hjemme der? »

C.S. Lewis

Lengselen  forandrer tilværelsen og virkeligheten nesten umerkelig. Jeg lengter hver eneste dag uten å vite om det. Kun i kortere glimt av hjemlengsel, undring, savn eller drømmer, kjenner jeg denne merkverdige følelsen som ikke gir seg skikkelig til kjenne. Jeg lengter uten å tenke nærmere over hvorfor, hva denne lengselen kommer av eller hva slags rolle den spiller.  Andre følelser som er tydeligere og har en mer fremtredende plass kan virke viktigere for meg enn lengsel. Begjær, forelskelse, sjalusi, misunnelse, kjedsomhet, ambisjoner, osv. Det finnes et utall av stemninger og følelser som må være viktigere  enn den hviskende lengselen. Eller er lengselen følelsen som holder meg oppe, som er kjernen i meg? Er det den som leder meg fremover, stadig fremover?

Jeg tror at lengsel er  den glemte følelsen.

“Kjenn deg selv!”

Orakelet i Delfi

 Jeg strever så sterkt og det er så vanskelig å holde balansen i alle disse følelsene som truer med å overvelde meg.

Følelsene kan ikke forklares med fornuft. For meg er de langt større enn fornuft, nemlig hjertets fornuft. Det er så mye som ligger langt utenfor fornuftens kalde virkelighet, men springer ut fra en magisk kilde som befinner seg i hjertet mitt, sjelen min. Jeg er sikker på at jeg føler før jeg tenker.

«Fornuftens siste skritt er erkjennelsen av at det finnes et uendelig mye som ligger utenfor dens område.»

Blaise Pascal 

Denne vidunderlige hjertets fornuft  handler om noe så umulig og motsetningsfyllt som følelsesmessig fornuft. Jeg er vant til å tenke at følelser og fornuft er noe som står i motsetning til hverandre. For å forstå hva som er i følelsenes egen fonuft, måtte jeg begynne å betrakte følelsene mine på en annen måte enn jeg var vant til. Som et levende mennesker er jeg først og fremst et følelsesvesen.  Følelsene, intuisjonen og andre glemte naturlige og ikke-rasjonelle sider ved  tilværelsen, er minst like viktige som de saklige, rasjonelle og seriøse sidene.

Er det ikke magisk og vidunderlig at et menneske  kan ha så mange lag og spennende sider i seg!

«Hvis jeg finner i meg selv et ønske som ingen erfaring i denne verden kan tilfredsstille, er det en  sannsynlig forklaring på at jeg ble skapt for en annen verden.»

C.S. Lewis

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Hvem gjør meg hel?

 

«Jeg kan ikke leve uten deg».
«Du gjør meg hel».
«Uten deg er jeg ingenting».
«Forlat meg aldri».

Jeg har  fritt oversattt disse vakre tankene fra Jeff Foster sine tekster... :

Jeg er sikker på at du har hørt dette før. Kanskje mener du også at det er slik det er. Det er bare ikke slik kjærlighet er.

 Kanskje du i din uskyld, kjøpte løgnen og tok den som sannhet. Du var så redd for å være alene. Hvorfor så redd for å være alene? Jeg  tenker at det er fordi du aldri har funnet glede i din egen alenehet og funnet trygghet der.

Jeg kan garantere deg at ingen kommer for å redde deg bort fra tomrommet inne i deg. Ingen prins på hesteryggen. Ingen Julie. Ingen «spesiell person». Ingen som vil ta bort smerten din,  følelsene dine  av tomhet, følelsene av separasjon og forlatthet som har vært med deg siden du var ung. Ingen vil kunne føle og bearbeide følelsene dine for deg. Ingen kan leve og dø for deg. Ingen har muligheten til å holde deg i ånde permanent. Ingen kan eie deg eller eies.

Din andre halvdel, som gjør deg hel finnes ikke utenfor deg, men dypt inne i deg. Den lever som ditt eget tilstedeværen, brenner som solen inne i deg.

Mange ser etter kjærlighet. Eller de prøver å holde fast på en kjærlighet som ser ut til å unnvike dem. Eller de føler at de har mistet kjærligheten, og prøver å få kjærlighet tilbake, løper fra ubehagelige følelser av tilbaketrekning, finner seg med flere drømmer, løper lenger og lenger bort fra seg selv, i jakten på noe de aldri vil nå. De drømmer fortsatt om deres «ene spesielle person» som vil gjøre dem hele, gi dem et liv med psykologisk sikkerhet, som er den perfekte moren eller faren de aldri hadde.

Selvfølgelig er det ikke kjærlighet. Det er frykt, en presserende flukt bort fra ensomhet.

Hvis du kan finne eller miste  det,
hvis du kan være «i» det eller «ute» av det,
hvis det kan bli gitt til deg eller tatt bort,
hvis du må kjempe for det, be om det, manipulere deg selv eller andre for å få det,
hvis du føler at du må bli verdig til det,
hvis det gjør vondt, så er det sinnets versjon av kjærligheten.
Det er løgnen.
For hvis du elsker, er du til stede. Det er det.

Hvis du elsker noen, er du til stede med dem. Like tilstede med dem som du er med deg selv. Like tilstede som solen på himmelen, til tross for skyene, stormene, det stadig skiftende været.

Ikke forveksle kjærlighet med ønsker. Ønsket kommer og går. Det brenner sterkt, eller flammen slukner. Men ønsket er ikke konsistent, som kjærlighet.

Ikke forveksle kjærlighet med tiltrekning. Tiltrekning er vakker, men den ebber ut, og stiger og faller som havbølgene. Den endres med årstider, dager, timer, øyeblikk. Den er ikke alltid tilstede, som kjærlighet.

Ikke forveksle kjærlighet med varme, behagelige følelser, selv om du har følelser av å være «forelsket». Behagelige følelser blir smertefulle. Kjærlighet er ikke nytelse eller smerte, det er ikke ekstase eller å ha det vondt; Den varer, til og med når lykken blir til fortvilelse.

Ikke forveksle kjærlighet med at det haster å eie noen eller bli besatt. Kjærlighet er ikke forelskelse. Kjærlighet er ikke eiertrang eller er tvangsmessig. Kjærlighet klamrer ikke. Kjærlighet eier ikke noe; den er vektløs, formløs. Kjærlighet sier ikke, «jeg trenger deg for min lykke, min tilfredshet, mitt liv». Nei, kjærlighet er synonymt med frihet, med et vidt åpent hjerte, med viljen til å føle hver følelse, tenke hver tanke.

Den farligste myten er at en annen kan «gjøre» deg lykkelig. Nei nei. Lykke, sann lykke, den slags lykke som ikke kan kjøpes eller selges eller pakkes inn, er identisk med din egen tilstedeværelse, som ingen kan gi deg, og ingen kan ta bort. Hvis du ser etter en annen for lykke, vil du alltid være avhengig dem, alltid være redd for å miste dem, og frykt og vrede vil være under din «kjærlighet». Du vil tilpasse deg for å tilfredsstille dem, undertrykke dine tanker og følelser, lukke øynene for sannheten og leve i fantasi og håp. Du vil gjøre deg selv ulykkelig for å vinne deres kjærlighet, holde dem, kontrollere dem. Du vil gjøre deg ulykkelig og prøve å gjøre dem lykkelige … eller tvinge deg til å være lykkelig. Det er ikke kjærlighet, det er  avhengighet til en person. Det er frykt maskert som «romantikk». Det er løgnen.

Men under hver avhengighet er lengten etter å komme hjem. Finn den dypeste følelsen av å være hjemme i deg selv. Gjør kroppen din til ditt hjem, pusten din, magen din når den stiger og faller akkurat nå. Finn din jording i følelsen av å være i live. Tilbring tid med andre som nærer deg, som hjelper deg til å føle deg levende, som viser empati med deg og kan  verdsette dine dyrebare følelser. Når du ikke prøver å vinne kjærlighet, når du ikke drar fra dine egne ubehagelige følelser, har du råd til virkelig elske og bli elsket.

Inviter andre inn i din kjærlighet, la dem bli, la dem gå, bøy  deg for deres vei og gå med eget mot. Men tro ikke et øyeblikk på løgnen om at frelse ligger hvor som helst, bortsett fra i hjertet av ditt utsøkte nærvær, stedet som du ikke trenger å bli reddet fra. Stedet der du berører livet og blir berørt i retur, øyeblikk for øyeblikket …

For du er den ene, din egen største elsker, partner, venn, guru og mor.

Og så kan du si til deg selv:

«Jeg kan ikke leve uten deg».
«Du gjør meg hel».
«Uten deg er jeg ingenting».
«Forlat meg aldri».

For meg  gir det mening å  identifisere meg med det Jeff beskriver. Mitt forhold til andre blir mer ekte og nært. Hvorfor? Fordi vi møtes som likeverdige i egen kraft. Slik kan vi elske og sette pris på hverandre slik vi er, uten å  kjenne på et ytre eller indre krav om endring for å bli verdsatt. Faktisk tror jeg at jeg vil endre meg langt raskere i en slik setting, fordi  det ikke handler om å tilfredstille andres krav, men et  indre  ønske om å finne frem til den beste versjonen av meg.

Magisk, spør du meg.

Vårt eneste virkelige ønske

«Vi forestiller oss at vi ønsker …
et objekt, et stoff, en tilstand,
en aktivitet, en opplevelse, en person,
et «mål».

Det vi virkelig ønsker
er følelsen av hvile
som kommer fra «å være der».

Det vi ønsker
er lettelse fra ønsket selv!

Vi søker å avslutte vår søken,
lengter etter å avslutte vår lengsel,
venter på å avslutte vår venting.

Lider skuffelse etter skuffelse og innser at ikke noen ytre «ting»  noen gang virkelig kan avslutte syklusen med å søke.

Ingenting utenfor oss selv
kan gjøre oss lykkelige.

Disillusjonert, utmattet fra søket, synker vi tilbake til vår nåværende opplevelse, hviler dypt i dens varme omfavnelse.

Og vi innser endelig –
det er alt vi noen gang ønsket
i utgangspunktet!
Oss. Her nå.

Vi var alltid så nær.

Vi så bare
i feil retning,
det er alt.»

Jeff Foster

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Lengselen driver meg

«Vill gjess»

«Du trenger ikke å være god.
Du trenger ikke å gå angrende på knærne
hundre mil gjennom ørkenen .
Du må bare la det myke dyret i kroppen din
elske det det elsker.
Fortell meg om fortvilelsen din, og jeg vil fortelle deg om min.
I mellomtiden fortsetter verden.
I mellomtiden beveger solen og de  klare dråpene fra regnet
seg over landskapet,
over præriene og de dype trærne,
fjellene og elvene.
I mellomtiden er gjessene, høyt i den rene, blå luften,
på vei hjem igjen.
Den du er, uansett hvor ensom,
verden gir seg til fantasien din,
roper til deg som villgjessene, hard  og spennende –
om og om igjen og annonserer din plass
i familien av ting. »

Mary Oliver

Det greske ordet for den dypeste lengselen og det som driver meg som mennesker er «thumos»Thumos betyr selve livsenergien. Det er den rå tilstedeværelsen av sansning og følelse, hele den samlende kraften i mitt emosjonelle væren. Fremfor alt er det energien av lidenskap, appetitt, søking og lengsel som fører meg dit jeg trenger å dra.

Lengselen kommer først, det nytter lite å argumentere med meg selv om lengselen jeg kjenner. I lengselen som driver meg, finnes det en egen fornuft eller en intelligens som  er «hjertets fornuft». Den fornuften jeg velger å følge.

«Hva er denne lengselen som driver menn og kvinner til galskap og fratar dem søvn, hvile og fred, denne lengselen som kommer opp til overflaten gjennom historien i litteraturen, til mennesker så langt fra hverandre som det gamle Hellas, Anatolia, Iran, og avsidesliggende steder knapt noen av oss kjenner? (-) Og likevel, som en hjertesorg som hardnakket vedvarer på tross av at vi gjør vårt ytterste for å ignorere den,  følger denne lengselen også oss. Den driver oss fra ett sted til et annet,  fra ett begjær til noe som er annerledes, og deretter til nok et annet, mens vi fortsetter å søke for å oppfylle noe i oss selv og til slutt slå av den indre stemmen som aldri virker fornøyd med noe. Men uansett hva vi gjør, og uansett hvor hardt hver av oss forsøker aner vi likevel at det er noe som mangler.»

Peter Kingsley

Lengsel er en merkelig følelse. Den løfter meg opp  og bort fra alt det jeg strever med, både i mitt indre og  runt meg.  Lengselen er gitt meg, den bærer meg fremover for at jeg skal gjenoppdage at livet er et eventyr.  Når lengselen forsvinner, svinner jeg hen i tomhet eller gråhet. Eller grådighet. Rikdom hjelper ikke mot tap av lengsel. Heller ikke fattigdom. Uten lengselens kraft ville jeg være fortapt. Lengsel ligner mest på et følelsesmessig drivstoff, så lenge jeg fortsetter å lengte kommer jeg meg litt lenger på  veien som kalles livet. En dose lengsel er det som skal til. Jeg vet at alt kan forandre seg på sekunder. Hvor lite som mange ganger skal til. Og hvor vanskelig det er å se det på forhånd. Jeg må bare fortsette å lengte, litt til, så skjer det alltid noe som gjør at jeg kommer meg litt videre.

«Det er det jeg har søkt etter hele mitt liv.»

C.S. Lewis

Denne ene setningen oppsummerer kjernen i den følelsen eller stemningen i lengsel.  Det er magien i følelsen, i ordet. Det jeg søker, men ikke vet helt hva er.

“I vår insistering på å trosse naturen, er vi besatt av ideen om at alt må holdes i gang – og stadig spør vi oss selv om hvordan kommer vi videre? Hva om  det ikke er rett spørsmål? Hva om selve våre anstrengelser etter å gjøre det gode, eller få til forandring, eller hjelpe eller helbrede, uten at vi vet det, er subtile former for vold? Hva om vi faktisk er nødt til ikke å gjør noe, bare gå dypere, vente?

Hva om all den vanvittige travelheten og hyperaktiviteten i den vestlige sivilisasjonen som vi opplever i dag er som en auto-immun sykdom? Dersom det autoimmune systemet i kroppen stopper å fungere har det en tendens til å bli hyperaktivt. Hva om vi ikke lenger trenger å fortsette med å skape fantasier om en bedre fremtid, men å falle til ro, å vende tilbake til den mystiske fruktbare tilstanden med hjelpeløshet som de gamle grekerne kjente som aporia eller “veiløshet”? Hva om vi kunne våge å si: vi har nådd punktet der vi ikke lenger vet hvor vi skal videre? Den enkle sannhet er at vi hører hjemme i nåtiden, ikke i fremtiden, og at på tross av alle våre pretensjoner har vi ikke engang visdom til å vite hva vi trenger nå, enn si i årene som kommer.”

Peter Kingsley

Den negative siden av lengsel skjer når lengselen blir for intens og kommer ut av kontroll. Lengselen kan bli en erstatning for å leve og gi  følelser som ulykkelighet, og kronisk tap eller uoppnåelighet. Jeg har møtt mange som glemmer å leve fordi lengselen  har tatt all plass og skjøvet alt annet ut i mørke. Det minner meg på, og er en sterk oppvekker om at jeg aldri, aldri må glemme å leve her og nå. Lengselen er kraften min, den som driver meg fremover, ikke den som lar meg forkomme i nederlag og sorg.

«Vår livslange nostalgi , vår lengsel etter å bli gjenforent med noe i universet som vi nå føler oss avskåret fra, for å være på innsiden av en dør som vi alltid har sett fra utsiden, er ikke bare nevrotisk fantasi, men den sanneste indeksen på vår virkelige situasjonen.»

C.S. Lewis

Det er likevel denne følelsen av fremmedhet og hjemløshet som skaper sorg og samtidig et håp om noe annet. Det følger meg  overalt som er lengselens kilde. Lengsel springer ut av det som ikke er som jeg ønsker, en mangel, et brudd, et fravær som ber om å bli healet og reparert. Jeg ser meg omkring, jeg utforsker fortiden og ser inn i fremtiden, hele tiden leter jeg etter det jeg etter dette noe. Om jeg klarer å forstå hva denne lengselen er, klarer jeg å leve med den  på en bedre måte.

«Hvis vi orker å møte lengselen vår istedenfor å finne uendelig mange måter å tilfredsstille den på og prøver å flykte vekk fra den, så vil det åpne opp for og gi oss et glimt av det som ligger bak kulissene i denne verden som vi tror vi lever i. Det vil åpne for et perspektiv hvor alt blir snudd opp ned på hodet: hvor oppfyllelse er en begrensning og det vi har oppnådd vendes om til en felle. Og det gjør dette med en intensitet som floker til våre tanker og tvinger oss tilbake til det som er nærværende.
Lengsel er en bevegelse i og et kall fra det dypeste i vår natur. Det er ulvens hyl, løvens styrke,og vingeslagene til alle fuglene inne i oss. Og hvis vi kan finne mot til å gå den i møte, vil den ta oss med tilbake til der vi hører hjemme. Men akkurat som med dyrene, er denne lengselen farlig, så vel som vakker. Lengselen er kraftkilden i vårt vesen, og på denne veien tilbake knuser den alt unntatt det som er uknuselig. Den knuser alle de menneskeskapte strukturer som vi prøver å bygge opp rundt den og får til å overta dens plass. Den vasker bort fremtid og fortid, og lar oss stå igjen med ingenting annet enn evigheten. For lengselen er skaperen av tid, og tiden kan aldri ta den opp i seg.»

Peter Kingsley

Jeg har mye å miste meg selv i.  Det er bare jeg som vet å rette oppmerksomheten min mot de stedene lengselen min trenger å rettes.

“Skjønt det ofte kanskje ikke ser slik ut, er hver enkelt av oss allerede midt inne i et lidenskapelig og søkende liv. Selv om disse søkende bestrebelsene bare kan uttrykkes på en rudimentær måte, så inspirerer de ikke desto mindre våre indre liv: dersom du ønsker noe sterkt nok, gjør du det bare og tar bekymringene senere.”

Gemma Corradi Fiumara

Jeg har derfor brukt mye tid på å bli kjent med den jeg er og den jeg ønsker å være. Jeg har brukt tid i naturen og lært meg til å fange opp ulike sinnstemninger og nyanser naturen viser meg. Jeg har lært å lytte til intuisjonen min. Med hånden på hjertet kan jeg si at jeg har et godt liv. Jeg kan si at jeg har funnet frem til det som er viktig for meg og den jeg ønsker å være. Jeg ønsker å formidle kjærlighetskraften til alle som trenger å høre og vite at den er allestedsværende i oss og rundt oss. Hver dag opplever jeg livets magi på uendelig små og store måter.

Hvordan kan noen beskrive lengsel bedre enn i  dette vakre diktet om adskillelse. Lengselen er om noe jeg har, men samtidig ikke har. Den lever sitt eget liv og skaper den uutholdelig adskillelsen om til det vakreste jeg eier. Lengselen er tonen som alltid er. Den bygger bro mellom det jeg har og det jeg ønsker meg. Den er håp i dets mest lutrede form.

«NÅR DU ER BORTE

Nærast er du når du er borte.
Noko blir borte når du er nær.
Dette kallar eg kjærleik –
Eg veit ikkje kva det er.

Før var kveldane fylte
Av susing frå vind og foss
No ligg ein bortgøymt tone
Og dirrar mellom oss»

Tor Jonnson

Likefullt eier jeg en lengsel, en lengsel etter noe jeg har, men samtidig ikke har. Jeg lengter etter det ene som forener meg med meg selv, med den andre, med altet, med total kjærlighet og magi. Så stort, intet mindre. Jeg har det innen rekkevidde om jeg er villig til å stole på lengselens gylne vinger og la meg føre inn i en verden jeg kjenner, men samtidig ikke kjenner, magiens verden. Håpets og lengselen vidunderlige verden der fantasi og virkelig er ett og det samme. Der jeg er i kjærlighet. Der frykten må vike, der fortid og fremtid tar slutt og jeg bare er sammen med alt jeg lengter etter og ikke engang vet at jeg lengter etter. Jeg lever i tålmodighet og tro på at min lengsel vi føre meg hele veien hjem.

«Jeg vet ikke hva de heter, mellomrommene mellom sekunder, men jeg tenker på deg alltid i disse intervallene.»

Salvador Plascencia

DSCN4522

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Den blå lengselen

Våkne opp til invitasjonen
«Slik nattens mørke gir etter for den lyse sangen fra daggry, så lokker din sjel deg til å vike for lyset og våkne. Lengsel er stemmen til din sjel, den kaller deg  til å være fullt tilstede i livet ditt: å leve til fulle det ene livet som er gitt deg. Rilke sa til den unge poeten, «Lev alt.» Du er her på jorden nå, men du glemmer så lett. Du reiste langt for å komme hit. Drømmen om livet ditt har blitt drømt fra evigheten. Du hører til i en stor omfavnelse som oppfordrer deg til å ha mot til å hedre uendeligheten som sover i hjertet ditt. Når du lærer å lytte til og stole på visdommen fra din sjels lengsel, vil du våkne til invitasjonen fra den gode tilhørigheten som bebor det sjenerøse dypet av din skjebne. Du vil bli klar over mirakelet av tilstedeværelse i og rundt deg.»
John O’Donohue

Lengsel er noe merkelig. Den fyller alt i meg. Igjen blir jeg bedt om å gå bakenfor …. dypere inn.

Selve lengselen er blå. Noen sier at den er mørkerød. Da er det en lengsel med stor lidenskap i seg. Men selve grunnfargen er blå.

«Verden er blå på kantene og i dypet. Dette blå er lyset som har gått tapt. Lys i den blå enden av spekteret reiser ikke hele strekningen fra solen til oss. Det spres blant molekylene i luften, sprer seg i vann. Vann er fargeløst, grunt vann synes å ha fargen til det som ligger under det, men dypt vann er fullt av spredt lys, desto renere vann jo dypere blå. Himmelen er blå av samme grunn, men det blå på horisonten, er det blå landet som synes å oppløses inn i himmelen, en dypere, drømmelignende, melankolsk blå, blå på de fjerneste delene av de stedene hvor du ser milevis, den blå avstanden. Dette lyset som ikke berører oss, ikke reiser hele strekningen, lyset som blir borte, gir oss skjønnheten i verden, alt som er i fargen blå.»
Rebecca Solnit

Jeg blir beveget av den blå horisonten, horisonten som er så langt borte som jeg kan se. Det er de blå fjellene i synsranden som skiller himmel fra landskapet. Fargen til denne avstanden er fargen på en følelse, fargen på lengsel, fargen på det som er der borte sett herfra, fargen på hvor jeg ikke er. Og fargen til der jeg aldri kan gå. For det blå finnes ikke milevis unna på horisonten, men i den atmosfæriske avstanden mellom meg og fjellene.

Slik er det med lengselen også. Den fyller et tomrom mellom det jeg lengter etter og meg. Men er det virkelig det jeg så gjerne vil ha? Er det kun en luftspeiling og forsvinner det straks jeg nærmer meg? Er det selve lengselen jeg er på jakt etter?

Kan jeg se over avstand uten å ville fylle den, kan jeg eie lengsel på samme måte som jeg eier skjønnhet, ja som det blå som jeg aldri kan eie? For noe av denne lengselen vil, som den blå avstanden, bare bli flyttet, ikke lindret ved anskaffelse og ankomst, akkurat som fjellene opphører å være blå når jeg når dem og det blå i stedet farger det som er bakenfor.  Noe er alltid langt unna.

«Lengsel», sier poeten Robert Hass, «er full av uendelige avstander.»

Blå er fargen til lengselen etter det jeg aldri når.

Er lengsel et problem som skal løses? Fokuserer jeg på det jeg lengter etter og hvordan jeg skal klare å få tilfredsstilt lengselen min? Hva med selve følelsen av lengsel, må den alltid konkretiseres? Hva om jeg ved å endre perspektiv, dyrker følelsen av lengsel på sine egne premisser, siden den er like knyttet til meg som blå er for distanse?

Den blå avstanden kom med tiden, med oppdagelsen av melankoli, av tap, det udefinerte i lengsel, av kompleksiteten i terrenget jeg forserer, og med års erfaring med å jakte på den blå horisonten. Hvis sorg og skjønnhet henger sammen, så kanskje modenhet gir meg, ikke … noe udefinerbart, men en estetisk sans. En sans som lindrer tapene livet har gitt meg. Da vil jeg på merkelig vis, også eie skjønnheten i det fjerne, og dermed også lengslene mine.

«Uten hastverk, men uten hvile.»
Johann Wolfgang Goethe

For meg handler det om å kanalisere kreftene i det jeg lengter etter til noe positivt, noe som gir meg glede og innhold i livet. En lengsel som lar meg jakte luftslott langt borte i utopia, slik at jeg glemmer å leve blant det som er nært og kjært er destruktivt, og vil bare gi meg sorg og et avstumpet liv. Livet skal leves her og nå, ikke langt der fremme som kanskje ikke engang er det det ser ut som.

«Noe har vi har bare så lenge de forblir tapt, noe er ikke tapt bare så lenge det er langt borte.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Lengsler

 

 

«Alt du ser på
har du allerede sett en gang
gjennom øynene til kjærligheten.
I dette andre synet
ikke døm.
For du vet ikke
hva som trenger din hjelp her.
Og du vet ikke
hva som har kommet for å tjene deg.
Anta at det er visdom i alle ødeleggelsene
og oppvåknings makt i alle sår.
Og hver følelsen du skyver vekk
kan inneholde medisin.
Mildhet er det eneste svaret.»
Jeff Foster

Jeg vet at du er sliten. Jeg kan se ringene rundt øynene dine av for lite søvn og for mye stress. Du prøver så sterkt å være positiv og stille opp for andre. Du får ikke mye takk tilbake, annet enn din egen tilfredstillelse over at du gjør så godt du kan for det som betyr noe for deg. Alt er grått og trist i din verden.

Jeg skulle så gjerne vært der for deg, støttet deg og gitt deg det du aller mest trenger. Det er avlastning og en som ser deg, ser deg med kjærlige øyne. Heldigvis kan jeg være rundt deg i tanker og positive energier uansett avstand. Det vet jeg hjelper deg til å holde fokus, og ikke gi deg over til håpløshet og selvmedlidenhet. Kjenn etter, så kjenner du kjærlighetens varme og livgivende krefter som omgir deg i hvert innpust du tar.

Tenk deg at du puster inn kjærlighet, og når du puster ut gir du slipp på alt stress og de vonde tankene.

Noen ganger tenker jeg at jeg er dum som fortsetter med å sende deg kjærlighet og varme tanker. Du gir ikke noe tilbake. Du  er redd for å vise frem det som lever så sterkt inne i deg. For gir du etter, kan du ikke holde tilbake. Tiden er ikke moden for deg til å komme ut, og vise hvem du er og alt du kjenner og brenner for. Slik oplever du det. Flammen din holder du skjult. Den næres kun av ditt eget brennende ønske, og den kjærligheten du merker er rundt deg.

«Hør. Vi lytter hele tiden … men lytter vi virkelig?
Lytt til ordene og utvikle en forkjærlighet for språk, ord og deres betydninger. Lytt til tonen i stemmen, og du vil forstå andre bedre.
Lytt med et åpent sinn og utvikle ny innsikt og kunnskap. Lytt med ditt hjerte som hører utover tid og rom og du vil utvikle meningsfulle forbindelser.
Lytt med ditt vesen, og du vil bli inspirert og beriket.»
Preet Kalsi

Så leste jeg dette. Det kom som et svar på mine egne spørsmål og uroen jeg kjenner.

«Livet er for kort til å kastes bort på mennesker som ikke er klar til å ta imot min kjærlighet og tid.»

Nei, nei tenkte jeg,  og hjertet mitt nektet å følge budskapet. Det kan ikke stemme. Å gi kjærlighet er aldri forgjeves. Vet du. Det jeg leste var min egen angst for å ikke nå frem med kjærligheten min. Min egen lengsel etter noe som  ikke er definert. Det bare er der. Noen ganger er det bare det jeg kan  gjøre. Gi av min kjærlighet og tid til deg som i  øyeblikket ikke er klar til å ta imot, men som virkelig trenger det, selv om du ikke er klar til å gi noe tilbake. Du  formidler det likevel gjennom det du forteller uten ord med følelsene dine.

Jeg vet at det ikke er bortkastet tid å gi kjærlighet og tid til deg som trenger det, selv om du ikke er klar for å gi noe tilbake. For meg er det viktig å vite at tiden for å gi aldri kommer tilbake. Det er aldri bortkastet tid å gi av min kjærlighet. Det finnes mange former for kjærlighet og relasjoner.

Og mer viktig enn noe annet, er relasjonen min til deg, gitt i kjærlighet.

Det har vært tider i livet mitt hvor jeg ikke har vært klar til å motta kjærligheten andre har prøvd å gi meg. Takknemligheten jeg kjenner i ettertid for dem som kunne holde på, og fortsette å gi er ubeskrivelig. Kan jeg gjøre gjengjeld for deg som trenger det, er det en stor seier for meg.

«Tro at vi skaper våre egne liv. Og vi skaper det ved vår tenkning, våre følelsesmønstre  og i vår tro på det som omgir oss. Jeg tror vi alle er født med et enormt lerret foran oss, og malekoster og maling, og vi velger hva vi skal sette på dette lerretet.»
Louise L. Hay

Om jeg ikke prøver å gi, hvordan kan jeg da vite om jeg får noe tilbake eller ikke? Det kan av og til være nødvendig å trekke meg bort av hensyn til min egen sjelefred. Jeg føler det nok om tiden noensinne er inne for det. Vet du, det bekymrer  meg ikke lenger.

Jeg kan stole på mine dypeste lengsler. Jeg vet at lengselene mine påkaller tilstedeværelsen av den mystiske og magiske uendelig kjærligheten.  Den  berøres av lengselen min. Selvfølgelig kan kjærligheten manifestere seg på  uendelige måter. Jeg er takknemlig for lengselen som hjelper meg til å overgi meg til den måten kjærligheten tar meg med til hvem og hva jeg er, til det vi alle er.

«Det interesserer meg ikke
hva du lever av.
Jeg ønsker å vite
hva du lengter etter
og om du tør å drømme
om å møte ditt hjertes lengsel.»
Oriah Mountain Dreaming

Jeg har vært gjennom mange følelsesmessige nedturer i relasjoner til andre. Det vet jeg at du også har. Hvem har ikke det.  Fortiden kan være en advarende historie, en påminnelse om at vi har opplevd smerte. Den lærte oss også at vi kom oss gjennom, og lærte av erfaringen. Ikke glem det, eller grav deg ned i selvmedlidenhet.

«Noen ganger er livet urettferdig.
Det er ingen tvil om det.
Du gjør alt du kan gjøre.
Du gjør det beste du kan, og du får fortsatt ikke det du ønsker.
Ikke bare det .. men du ser også andre som ikke har gjort jobben, ikke kan det du kan, og  ikke er så god og snill som du, og fortsatt har muligheter du aldri fikk. Og du spør deg selv … hvorfor er det slik?
Hva kunne du ha gjort annerledes?
Men uansett hvor mange ganger du spør hvorfor …. vil du aldri få det svaret du fortjener.
Eller sannheten.
Jeg har hatt det slik mange ganger.
I dag, så jeg noen få det jeg ville ha, uten engang å prøve hardt for å få det.
Jeg jobbet så hardt for det.
Og svaret var alltid nei. Men ikke for denne personen.
Og dette vil fortsette å skje.
Mot deg.
Mot meg.
Jeg er glad for alle som ser ut til å ha det enkelt.
Men nettopp fordi livet virker urettferdig noen ganger …. og andre har en vei inn gjennom forbindelser eller en sølvskje, betyr det ikke at du skal gi opp eller slutte å prøve.
Jeg  gjør aldri det.
Jeg har aldri sluttet å tro.
Og jeg stiller aldri spørsmål om mine evner, mine ferdigheter og det harde arbeidet jeg legger i alt jeg tror på.
Bare fordi andre får det de ønsker raskere og enklere, betyr ikke det at jeg skal slutte å gi alt jeg har, eller slutte gå for det jeg drømmer om.
Du bør ikke stoppe uansett oddsen for det du er opp mot. Husk stjernene vil alltid skinne uansett hvor mørk himmelen er.
Sannheten finnes alltid i kjærligheten.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Lengte mot

«Følg din glede og universet vil åpne dører hvor det før bare var vegger.»

Joseph Campbell

I dag leste jeg noe som Matt Licata har skrevet. Det handlet om våre innerste lengsler.  Her er essensen av det han formidlet:

Det er en lengsel inne i oss som handler om å bli sett og kjent av en annen, på den dypeste og mest dyptgripende måten akkurat som vi er. Som små ble vi kjent med oss selv gjennom relasjoner, og det er ved hjelp av relasjoner at kjærlighetens sår kan helbredes. Når våre subjektive erfaringer blir sett på med empati, lagt merke til og får lov til å blomstre, skaper vi et naturlig sted for hvile, harmoni og ro. Vi er i stand til å slutte å late som, slutte å slåss  for å være noe annet enn det vi er. Vi kan ta et pusterom fra den  utmattede kampen, der vi  ikke lenger har behov for å opprettholder det som er falskt.

Fra dette perspektivet, når vi elsker noen, lar vi dem få være det de er. Vi trenger ikke at de blir annerledes for å holde om og elsker dem.

De er ikke lenger bare et objekt i vår egen bevissthet, i stand til å møte våre «behov» eller ikke, eller regulere våre emosjonelle verdener for oss, men selve hovedpersonen i sin egen rett.

De er et mirakel i vår egen tilstedeværelse. Når vi ser dette, er vi i stand til å ta risikoen det er å elske og å bry oss om andres personlighet, og hvordan de organiserer sin virkelighet og skaper mening av sine  erfaringer. Det er da vi blir førere av kjærlighet i praksis.

«Vi elsker dem vi elsker for det de er.»
Robert Frost

I tillegg til å møte andre på denne måten, trenger vi å være i et miljø som tillater oss å være det vi er, i henhold til den unike skissen som ble laget av oss i stjernene. Dermed åpner vi  opp for å skape en selvopplevelse gjennom kjærlighet. Det gir oss frihet og energi til å dele våre hjerter med andre. Til å engasjere oss klokt i denne verden, guidet av en mektig godhet og uendelig medfølelse. På et intuitivt nivå, vet vi at i den grad vi tillater og elsker oss selv, er i hvor mye vi tillater å elske andre, spesielt det vi finner urovekkende, skammelig og ellers mindre enn ideelt. Da er vi villige til å gå inn i mørket, inn i skyggen, inn i hjertet, psyken, og kroppen for å finne kjærligheten og alle stedene hvor den gjemmer seg for oss.

«Kjærligheten er som vinden, du kan ikke se den, men du kan føle den.»
Nicholas Sparks

Mange har en undertone av aggresjon, selvhat, uutforsket skam, mangel på aksept, etterlengtet tilgivelse og fravær av godhet for egne erfaringer. I stedet fra et sted med kjærlighet la oss visualisere at vi gir oss selv tillatelse til å oppnå nær kontakt med våre sårbarheter, med våre ubevoktede og ubeskyttede hjerter, med våre ubearbeidede utfordringer fra fortiden, og med våre ikke vekkede tanker, følelser og atferd.

«Hver lille ting er et mirakel.
Mirakler kommer ikke med sterke lys og flotte fremtoninger. Det hører hjemme i et trylleshow. Hvis du vil ha et mirakel, kan du se det overalt – i duggdråper, i bølger, og selvfølgelig i deg selv.»
Ukjent

La oss være villige til ikke lenger å forlate oss selv, gjemme oss i våre historier, uvennlige fordommer og i stedet se med kjærlige øyne på  de gamle fordommene om at det er noe fundamentalt galt med oss​​. Så, på et øyeblikk, kan vi se flyten av forståelse som strømmer gjennom øynene til alle vi møter, inkludert den ukjente, som vi ser når vi ser i speilet. Og alt som er igjen er en urokkelig tro på kjærlighetens fullkommenhet.

«Mørke kan ikke drive ut mørke: bare lys kan gjøre det. Hat kan ikke drive ut hat:. Bare kjærlighet kan gjøre det »
Martin Luther King Jr.

Er det ikke et fantastisk flott budskap. Tenk at kjærligheten er så stor. Den dekker over alt som er vondt og ufullkomment. Den gir magi og lys til det som før var ubetydelig. Den gir ny begynnelse og håp til fremtiden. Den er evig og allestedsværende.

Det er ikke rart at jeg  har en slik lengsel etter den fullkomne kjærligheten. Budskapet er klart og tydelig. Jeg trenger ikke lengte etter den. Den er min allerede. Og jeg kan være den jeg er på samme måte som du kan være den du er. Vi er fullkomne som vi er med alle våre feil og mangler. Kjærligheten dekker over en mengde feil og mangler og skaper alt sammen  om til ren magi i kjærlighetens varme og  nærværende lys.

Når jeg fatter med hele meg en slik sannhet, er jeg ikke redd lenger for det som møter meg i felleskapet med deg og alle andre jeg møter. Vi kan hvile trygt i vissheten om at uansett hva fortiden har gitt oss, så er vi verdige og gode nok for fullkommen kjærlighet.

«En dag vil komme da du vil bli rørt av uventede hendelser. En del av deg vil dø, og du vil begynne å søke etter en eliksir for å bringe denne delen av deg tilbake til livet.
Du vil søke denne eliksiren i venner, kjærester, fiender, bøker, religioner, fremmede land, helter, sanger, ritualer, og arbeidsplasser. Men uansett hvor du ser, vil skatten unndra deg.
Alt vil synes tapt. Du vil miste alt håp om at denne magiske trylledrikken  eksisterer. Det vil være de mørkeste netter, og løftet om den visse død vil lede deg til avgrunnen av fortvilelse.
Men, når du stirrer inn i denne avgrunnen, vil du begynne å se det svake lyset fra din egen opplyste sjel. Din utstråling vil forvandle avgrunnen ​​til det flyktige livets eliksir. Og for første gang vil du innse at hele tiden. . . var det ditt eget lys du søkte etter. »
Mastin Kipp

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Lengte etter

Lengsel

Styrken min
er det alle vil ha,
beundrer og ser opp til
men
Sårbarheten min
trenger jeg å dele med den som
vil kjenne hele meg

Tenk om jeg nådde de blå fjellene for bare å finne noen enda høyere og blåere bakenfor. Hvorfor var ikke de første fjellene det jeg søkte? Hadde jeg tuftet lengselen min på en drøm og ikke på virkeligheten? Er lengsel bare en menneskelig drivkraft som gir mening og farge til ellers grå og triste dager? Med andre ord er den en virkelighetsflukt?

«Noe er alltid langt unna … Tross alt kjenner vi knapt våre egne dybder.»

Det kunne helt sikkert vært sant i min ungdom. Men nå er jeg en moden kvinne og kjenner meg selv. Jeg har endelig lært å se mine egne skygger. Før så jeg dem bare gjennom andre, fordi verden rundt meg er en refleksjon av mitt eget indre. Jeg så frykt og  en lengsel etter noe udefinert, en søken etter mening og glede i livet. En lengsel etter å være hel og trygg. En søken alle andre steder enn i eget indre. Et søken etter bekreftelse, etter kjærlighet. En altomfattende lengsel etter å bli fylt opp av noe større enn en selv.

«Jeg er ikke sikker på noe annet enn ektheten og helligheten i hjertets følelser og sannheten om fantasien.»
John Keats

Det jeg ser nå, er kjærlighetens ulike uttrykk i meg og alle jeg møter. Den uttrykkes forskjellig og noen ganger nesten umerkelig.  Frykt for avvisning, kan ofte gi motsatt uttrykk i redsel for å vise frem et sårbart hjerte. Det skaper så mange utemmede og farlig følelser i et sårbart hjerte. Derfor får lengselen de merkeligste uttrykk. Jeg er så takknemlig for at jeg endelig forstår det, og kan se drivkreftene bakenfor handling,….., og vegring og …….. Det har gitt meg innsikt, og empatisk omsorg for andre som strever like mye som jeg, og ofte mer.

Uansett om jeg går åpent, og trygt mot den blå horisonten for å finne kilden til lengselen min, eller jeg lister meg stille fremover så ingen skal se meg, eller sitter i godstolen med et brustent hjerte og sier for meg selv: «Det er ikke for meg, men jeg skulle så gjerne ha»….

Lengselen er ikke lett å kue.

Lengselen min fyller mange behov. Den fyller alt i meg, og fargen er håpets farger som en regnbue. Den fyller meg med et håp om at det jeg drømmer om skal gå i oppfyllelse. Håpet bærer meg gjennom tunge dager, og viser vei gjennom både mørke og lys. Jeg har et mål, og vet at snart vil regnbuen lede meg til skattene, som jeg vet er gjemt ved regnbuens fot.

Lengselen, og håpet går hånd i hånd og holder hverandre oppe. Gleden over å være underveis kompenserer for smerten, og frykten for at lengselens mål ikke er virkelig og kan  vise seg å være bare enda en ny blåne, bakenfor….

Håpet lar ikke det skje. Det finner alltid en ny vei, og det sier med overbevisning: «Det finnes en blåne bakenfor. Så da er det bare å gå dit, ikke sant ….» Lengselens mål skal ikke være lett å nå. Da ville det ikke behøvd min lengsel. Da ville jeg allerede ha vært der.

For meg er lengselen også det stille rommet. Rommet som jeg kan gå inn i og bare være i stillhet. En stillhet som ikke er taus, men fylt av løfter og håp. En stillhet der sjelen og hjertet møter meg, og gir meg råd og veiledning på veien. En magisk og rik stillhet som ikke kan beskrives, bare oppleves.

Jeg kom over en beskrivelse av stillhet som har fulgt meg og gir meg en måte å beskrive noe som jeg har vanskelig med å uttrykke.

Lyden av stillhet
«Fra en musikers perspektiv, er avstanden mellom notene som spilles like viktige som notene selv. Uten stillheten, eller gapet mellom tonene, ville det ikke være noe musikk. I stedet, ville det være en lang, sammenhengende meningsløs støy.»
Ukjent

Det er virkelig fantastisk å tenke på. Musikk ville ikke eksistere hvis ikke stillheten var tilstede som et bakteppe. Når jeg lytter til musikk nå, lytter jeg til stillheten som gjør det mulig … å skape musikk. Uten både stillhet og musikk ville livet være ganske trist.

«Etter stillhet, det som kommer nærmest til å uttrykke det ubeskrivelige, er musikk.»
Aldous Huxley

Kjenner du som jeg når du lytter til denne musikken at rommet fylles av lengsel. En lengsel mot hjertets storhet, mot å være et med kjærligheten, mot alt som er ubeskrivelig, som bare kan føles. Det er en smerte og en glede på samme tid. Lengselen fører meg til de dypeste avgrunnene og de høyeste toppene. Den er selve livskraften uttrykt gjennom kjærlighet til livet.

«Tenk om alt håp er ute, da nytter de ikke å sitte inne å sture over livets skjebne.»

Håpet og lengselen er lidenskapen som farger himmelen rød og lar meg kjenne alle fasettene av det å være til. Det er de to sammen som får meg til å våge, og leve med hele meg, i forvisning om at jeg alltid er ivaretatt, og at jeg blir ledet fremover mot den blå horisonten av krefter langt større enn lille meg kan fatte.

SPOR
«Du e ikkje en, du e mange
du e lag på lag på lag på lag
av glemsel og erindring
av pine og av lindring
av folk som har gått før
av dåpskjole og sørgeslør
av salve og av sår
av mange tusen år»
Kari Bremnes

Jeg velger og våger å følge lengselens utstrakte hånd. Jeg vet at sporene mine vil være veivisere for andre som kommer etter. Kommer du…. Jeg venter…..

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Lengte

“Vi har mest hjemlengsel til de stedene vi aldri har kjent.”
Carson McCullers

Vi har alle kjent på lenselen. Lengselen etter noe mer. Lengselen etter noe vi ikke helt vet hva er. Kanskje kjenner vi den uten å kunne sette eksakte ord på den, den bare er ….

Det fasinerer meg og jeg vil bruke noen blogger til å synliggjøre for meg selv, og kanskje også deg hva den er eller kan være.

«Uendelig kjærlighet»

Jeg synes å ha elsket deg i tallløse former, tallløse ganger …
I liv etter liv, i tidsalder etter tidsalder, for alltid.
Mitt trollbundne hjerte har laget og gjengitt tjedet av sanger,
som du tar som en gave, bærer det  rundt halsen i dine mange former,
I liv etter liv, i tidsalder etter tidsalder, for alltid.

Når jeg hører gamle krøniker om kjærlighet, bærer de gammel smerte,
en gammel historie om å være fra hverandre eller sammen.
Når jeg stirrer på og inn i fortiden, til slutt kommer du frem,
kledd i lys fra en polstjerne, bryter gjennom mørkets tid.
Du blir et bilde på hva som er husket for alltid.

Du og jeg har fløtt her på elven som kommer fra kilden.
I hjertet av tid, i kjærlighet for hverandre.

Vi har lekt ved siden av millioner av elskere,
Delt den samme sjenerte sødmen fra møtet, de  fortvilte tårer av farvel,
Gammel kjærlighet, men i former som fornyer og fornyer seg for alltid.
Rabindranath Tagore

Når noe skjer, trigger det meg og vekker minner. Det oppstår usikkerhet, og jeg har valget mellom å trekke meg bort eller bli værende med hele meg.

Assosiasjoner til det som har vært kan være begrensende, ja til tider direkte lammende. Det kan gi meg fysiske og mentale opplevelser som er fullstendig irrelevant for dagens omstendigheter. Kort sagt, de skiller meg fra nåtiden og kastet meg inn i en smertefull fortid.

Uansett hva triggeren kan være, så var det da. Det som er nå, innser jeg, trenger jeg ikke å se gjennom fortiden smerte.  Med denne forståelsen, kan jeg omgruppere og samle tankene mine. Jeg bearbeider min indre monolog fra «dette er et problem» til «dette var et problem.  Når jeg innse det, kan jeg gå videre.

«Hvis du går deg vill i en utløser som kaster deg inn i en smertefull hendelse, ta et dypt åndedrag og husk: vi kan ikke endre at vi har blitt såret før, men vi kan velge ikke å lide nå.»
Tiny Buddha

Speilet lyver aldri. Jeg ser meg i speilet, rolig, og sier høyt eller inni meg i fullt alvor: «Hei, hva kan jeg gjøre for deg i dag?» jeg blir alltid overrasket over hvor dønn ærlige svar jeg får. Denne øvelsen  har endret livet mitt til det bedre fordi jeg tar svaret jeg får på alvor. Prøv det du også.

Fortiden  inneholder mye livsvisdom. Tidligere usikkerhet er en påminnelse om å lære og vokse og endre meg. Tidligere erfaringer, så foruroligende de enn kan være, kan bidra til å forme hvem jeg er når jeg ser dem i et positivt lys.

Når  jeg konfronterer et gammelt sår, er jeg snill mot meg selv. Jeg bytter ut nedgraderinger av den jeg er med kjærlighet og tilgivelse. Jeg tilgir den yngre og ukloke meg.

Spøkelser fra fortiden kan dukke opp igjen og plage meg når jeg minst venter det. Når disse øyeblikkene går over, har jeg muligheten til å skape en bedre og mer moden reaksjon. Bevisstheten min skiller fortid fra nåtid. Jeg trenger ikke å tillate fortidens smerte å infiltrere nåtiden.

«Fortiden er over. Det som  skjedde, skjedde. I dag er en ny dag  og friheten kommer fra å se dagen med nye øyne. Den kommer fra å gjenkjenne hva som skjer i sinnet, og deretter velge å frigjøre tankene og følelsene våre. Vi  fortjener alle å ha fred, men ingen andre kan gjøre det for oss.»
Deschene

Å være menneske er å søke. Jeg har en brennende lengsel etter noe som kan fylle meg med noe udefinert, noe jeg lengter etter i mitt innerste vesen, noe jeg ikke kan sette ord på. Jeg leter og leter i bøker,  hos kloke hoder, i relasjoner, i å eie og alt jeg kan tenke meg inneholde noe av det jeg søker … Bare for å finne ut at svaret ikke helt var svaret. Det jeg trodde jeg trengte, var ikke det jeg trengte.

Denne delen inne i meg som alltid har det den trenger i tankene kan ikke gi meg svar fordi jeg søker på feile steder. Snarere viser den seg å være grunnlaget for misnøye. Og jeg trekker meg skuffet tilbake og forventer ingenting lenger. Det er en tilstand av  å ikke erkjenne hvem jeg er og hvor rikdommen jeg søker finnes.

Jeg tenker at du har det slik akkurat nå!

«Du vet at du er på riktig spor når du ikke lenger er interessert i å se deg tilbake.»
Ukjent

Det er enkelt å bruke unnskyldninger for å gjemme meg for livet, for intimitet, for følelser, for følsom sårbarhet, for uløste sår rundt kjærlighet, og for erfaringene som utspiller seg fra øyeblikk til øyeblikk. Det er så lett å nekte, stenge ute, undertrykke, og forlate ekte følelser av smerte, sinne, skuffelse og sjalusi fordi de synes  uakseptable, eller er et uønsket bevis på min egen uverdighet.

Andre ganger har jeg uttrykt følelsene mine ved å hengi meg, identifisere meg med og smelte meg sammen med dem i dem tro at jeg skaper kontakt, mens jeg unnviker de ødeleggende energiene som syder under overflaten.

Jeg innser mer og mer at jeg ikke finner fred, tilfredshet, glede, styrke, eller fryktløshet, alt som jeg med hjertet  ønsket jeg hadde, utenfor meg. Det er bare ikke der. Jeg har gått gjennom tusenvis av vonde opplevelser, og forstått at det  er noe i meg som ikke vet hva det ser etter, selv om det sier det vet det!

Det er bare mitt innerste vesen i kjærlighet som fører meg mot det livet jeg drømmer om. Jeg må jobbe med mitt selvverd. Jeg må jobbe med troen på meg selv.  For at jeg skal være rakrygget, være karismatisk, vise trygghet og være stolt av den jeg er, må jeg finne inn til dypet av meg selv. Jeg gir slipp på alle lag av frykt, ego og gamle mønstre som hindrer selvverdet  å vokse. Det er ikke  omstendighetene rundt meg som har skylden for livets mange tunge stunder. Det er jeg som har ansvar for å bli min egen beste venn.  Jeg gir slipp på alle oppfatningene jeg har av meg selv som liten, uverdig eller mindre enn andre.

Sårbarheten som oppsto  i oppveksten min, er en del av hvordan jeg forholder meg til andre. Det var visse følelser som ikke var trygt å vise frem. De utløste angst hos dem jeg var glad i, eller på annen måte førte til at de trakk tilbake kjærlighet, hengivenhet og tilpasning til meg. Som lite barn, var det en handling av godhet og kreativitet å unnvike og koble meg fra det jeg ikke var i stand til å fordøye. Vi er skapt til å gjøre alt som er mulig for å opprettholde bånd til våre omsorgspersoner, selv om et slikt bånd kan være mistilpasset eller ikke tar hensyn til den vi  er, eller til et felleskap til andre utenfor den nærmeste kretsen som tross alt inngir en viss form for trygghet.

Hva er det du forteller deg selv hver eneste dag som hindrer deg i å vokse  og gi støtte til de positive kreftene som bor i deg? Hvilke negative tanker tillater du deg å tenke?

Jeg er nødt til å be deg reflektere over disse spørsmålen. Du trenger, akkurat som jeg, sårt til å finne svaret. Svaret har du inne i deg om du våger å åpne opp inn til hjertet ditt.

Fred i sinnet og med meg selv finner jeg bare inne i hjertet mitt. Hjertet eier freden som stilner lengselen jeg har kjent på og ikke forstått. Det viser meg at jeg eier det alt sammen allerede. Dette udefinerbare som jeg søkte er kjærlighet. Og jeg eier kjærligheten. Den er en del av det jeg er. Akkurat som det er en del av deg.

«Ikke la la andre menneskers meninger forvrenge din virkelighet. Vær tro mot deg selv. Vær modig nok til å forfølge dine drømmer. Vær deg uten unnskyldninger!»
Dr. Steve Maraboli

Jeg trodde det var sikkerhet jeg var ute etter, for å få bekreftelse, slik at sårbarheten ville brenne ut. Men jeg innser at jeg er en lysende, enorm og  uendelighet av kjærlighet. Der kan lengselen finne en trygg vei inn.

Lenge, helt frem til i dag har jeg brukt strategier av fornektelse for å unnlate å finne inn til hjertets stemme. Det har skapt aggresjon og en følelse av forlatthet, og en følelse av å ikke kjenne meg levende, tilkoblet, og virkelig  i stand til å åpne opp og knytte meg til andre. Ingenting var slik jeg lengter etter. Jeg lurte på hvorfor jeg ikke følte meg verdig kjærlighet, hvorfor jeg ikke visste innerst inne at jeg var elsket og elskelig akkurat som jeg er.

«Din kamp er din styrke. Hvis du kan motstå å bli negativ, bitter eller kjenne på håpløshet, vil til slutt, dine kamper gi deg alt.»
Bryant McGill

Det er bare i intim og direkte kontakt med min sårbarhet, i alle dens former, at jeg  kan forstå denne livgivende kraften og sannheten, slik at jeg kan være i stand til virkelig å ta sjansen på å leve ut ekte kjærlighet. Så lenge jeg brukte bortforklaringer for å unngå intimitet og kontakt med dypet i  mitt eget væren, så lenge det var en måte jeg kunne unngå å leve livet slik det er ment å leves, opplevde jeg en ensomhet dypest inne, frakoblet, og skilt ut fra kjærligheten.

Selv om det ikke er lett, forstår jeg at det er gjennom sårbarhet, følsomhet, og total åpenhet at kjærligheten er i stand til å gjøre bruk av kroppen min, psyken min og ømheten min. Jeg ærer lengselens brann som raser i meg, for den er en link til utfoldelse av ren bevissthet og kjærlighet.

Derfor vil jeg aldri gi slipp på kjærligheten. Jeg gir ikke slipp på å sende deg varme og gode energier. Jeg vet at det gir deg styrke, håp og en livsbejaende lengsel etter kjærligheten som også brenner i deg. Du trenger ikke lete lenger  eller trekke deg unna. Den er rett der du er, inne i hjertet ditt. Det er bare å si at du er villig, og hjertet åpner seg opp i all sin magiske og blendene fullkommenhet. Og slipper kjærligheten frem.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Ulykkelig

 

Til en misantrop

av Arnulf Øverland

Den som har stengt sig inne i sitt bur
fornærmet over menneskets natur,
og der begraver sig i visdomsbøker
og mener det er sannheten han søker,

og den som mener blomster å forstå
og aldri møtte barneøines blå,
men søker dalens dyp og bjergets tinde,
han søker intet og vil intet finne.

Men vil du dele dine likes kår,
da kan det skje dig, slik som tiden går
i felles håp og savn og ydmyk møie,
at kjærligheten åpner for ditt øie.

Og du vil se at hvad din flid har skapt
med tanke på dig selv, er spilt og tapt,
og med din rikdom vil du selv bedra dig;
men hvad du gav, kan ingen ta ifra dig.

En times omhu for en ensom venn
har aldri nogen gitt forgjeves hen;
et lite ord til den som er din make,
får du i glansen av et smil tilbake.

Men også om du ingen frukt skal se
og enda hegner om det tørre tre,
vil drømmene og håpet la det grønnes
og la ditt ubetalte strev belønnes.

Ditt hus vil bli et hjem for dig påny,
om nogen kommer dit og ber om ly;
og hun som søker vern i dine arme,
vil gi dig mere makt og mere varme.

En mann er fattig som er uten sorg.
Men rik er den som tar sitt brød på borg
og enda deler det med dem som trenger.
Fattig er den som teller sine penger.

Går du i brodden for en alvorssak,
kan ingen tvil få gjort dig sen og svak;
men tankene på dem som kommer efter,
vil gi dig kallets tro og troens krefter.

Om du en aften segner mot en sten,
så husk at du ikke er bare en.
I mørket høres gråt fra alle sider,
og det er mennekenes barn som lider.

Søk ikke sorgen; la den komme selv!
Men bær den, hvis du kan det, uten sprell!
Og pynt dig ikke med en tornekrone!
Allverdens synd skal ikke du forsone!

Mon du alene harmes over svik?
Tenk om den usle var dig selv så lik,
at på den annens plass stod du til skamme!
Du eller han – det blir for oss det samme.

Og vil du nære dig av taus forakt
mot undermåler eller overmakt,
da har du funnet dig en billig føde,
og du kan rolig ete deg til døde.

Det er vår streben, smertefødt og sund,
å eie livet til den siste stund
og kjenne hjertet slå og blodet brenne,
fordi vi venter noget som skal hende.

Ja barn, du venter ved en alfarvei
og håper noget som skal hende dig;
men kan du kjenne slektens som ditt eget,
da har du livet, og der hender meget!

Hver dag skal tendes som et lengselsbål
og brenne ned før nogen når sitt mål,
og alltid vil du drages mot det fjerne.
Men husk at også Jorden er en stjerne!

Jeg  forstår at du er mer redd for lykke enn å være ulykkelig. Jeg tenker at det kanskje er fordi ulykkelighet og martyrdom har en iboende sikkerhet i seg.  Da er du ikke spesielt sårbar eller i fare for  å bli skuffet. Ulykkelighet blir et sikkerhetsteppe, en måte å ruste deg mot dype følelser.

Lykke har en tilsvarende iboende risikabel kvalitet. Når du åpner hjertet ditt til livet, er du alltid utsatt for tap, for å bli knust, for å bryte sammen. Men husk at hjertet kan også vokse og bli dypere, i det glede gjennomtrenger hver eneste del av livet ditt.

Jeg  fornemmer at du har gjort ulykkelighet til ditt skjold, din for alltid livsstil. Og det gjør meg trist. Fordi å stenge deg inne i en negativ tenkemåte, er en selvoppfyllende profeti: elendighet avler elendighet. Fordi bare gjennom å risikere noe, kan du finne et nytt perspektiv. Og mest viktig, fordi rytmen  og tidevannene i livet ditt virkelig kan skifte på et øyeblikk. Alt som trengs, er en god dag, og alt kan endre seg.

Fordi du er så redd for å involvere deg går du glipp av nærhet og menneskelig varme. En nærhet som mange ønsker å dele med deg.

 Det blir enda mer tydelig for meg  da jeg kom over en forskningsrapport fra University of Colorado om hvor viktig berøring og nærhet er.

 Når jeg tar deg i hånden, ikke bare vil pusten og hjertefrekvensen min synkronisere seg med deg, hjernebølgemønstrene våre vil også koble seg sammen.

Jo mer empati jeg føler for deg, jo mer blir våre hjernebølger synkronisert. Og jo mer disse hjernenbølgene synkroniseres, jo mer går smerten du  eller jeg kjenner på bort.

Å være i hverandres nærhet, med eller uten berøring, er forbundet med noe hjernebølge-synkronisitet.  Holder vi  hender, øker koblingen mest.

«Det ser ut til at smerte forstyrrer den mellommenneskelige synkroniseringen  og berøring bringer den tilbake.»
Goldstein.

Jo mer empatisk jeg er for din smerte,  jo mer blir vår hjerneaktivitet synkronisert. Jo mer synkronisert, jo mer blir smerten redusert.

«Du kan uttrykke empati for en annens smerte, men uten berøring kan den ikke bli fullt kommunisert.»
Goldstein

Det er godt å vite at gjennom telepatisk kontakt kan kontakten mellom oss bli som en berøring og dermed også være i stand til å lindre hverandres smerte selv på avstand. Jeg vet at det er slik, fordi jeg erfarer det. Men nærhet rent fysisk er alltid det beste. Det er derfor så synd at du vegrer deg og går glipp av så mye godhet.

Husk at det er du som er ansvarlig for din egen lykke. Du  kan ikke legge skylden på andre for din ulykkelighet. Slutt å tenke på hva andre har gjort mot deg, hvor vondt det var og hvor lite du klarte å forholde deg til det. Dermed trakk du deg unna for å slikke dine sår.  Du til og med forandret deg for å imøtekommen en annens krav. Men det var ikke godt nok! Trolig er det derfor tilbaketrekning er blitt  et stadig tilbakenvendende mønster for deg.

Du tenker hva burde du ha eller kunne ha gjort annerledes. De samme tankene fortsetter å gå gjennom hodet ditt, du spoler tilbake, og gjenntar dem igjen og igjen?

Eller kanskje, det ikke handler om andre. Det handler om hva du fikk eller ikke fikk, det du trenger, men ikke har. Det som ikke er riktig i livet ditt. Det er likevel andre involvert som du føler fortjener skylden for det som er galt.

Dette er negativ tenkning. Du vet at denne typen grubling er både følelsesmessig og fysisk skadelig for deg.

Faktisk viser studier at et grublende sinn er et ulykkelig og usunt sinn. Når sinnet er ulykkelig er det fylt med gjenntagende  argumentasjon, feil eller tap. Da skapes en kaskade av skadelige inflammatoriske stresskjemikalier og hormoner, knyttet til nesten alle sykdommer. Stresskjemikaliene som hentes inn er langt verre for deg enn det som forårsaket dem i første omgang.

Tankene dine påvirker kroppen din. Det er så viktig å være oppmerksom på  tanker.

Dessuten virker negativ tenkning bare ikke bra. Det er som å bli fanget på en  karusell som er morsom i noen runder, men så får det deg bare  til å føle deg syk.

Du vil  av. Men det kan du ikke.

Jeg ønsker så sterkt for deg at du skal finne inn til gleden i deg. Den finnes inne i deg som en livgivende sprudlende kilde. Det er bare det at du har låst veien inn og nøkkelen for å åpne døren, er du ikke sikker på hvor er.

Jeg har funnet noe som fungerer for meg og som gjør meg mer glad og åpen for andre. Det har låst opp døren til min glede. Mye er basert på lærdom fra  mindfulness psykologi og meditasjon. Kanskje noe av dette gir gjennklang hos deg også:

Si mindre.
Dette er mitt eget personlige motto. Å si mindre og la mer tid gå når  jeg møter vanskelige, reaktive mennesker  er nesten alltid et smart trekk. Det gir meg mulighet til å få avstand, gi slipp, og ta en annen vei. Ofte, med tanke på noe  jeg er irritert over, faller det bare bort.

Bare vente og se hva som skjer.
Det er ofte jeg føler behov for å svare og reagere på vanskelige mennesker eller situasjoner med en gang. Det er derfor jeg strever med hva jeg skal si eller gjøre. Ofte havner jeg i situasjoner som jeg så absolutt ikke ønsker å være i. Psykolog, Sylvia Boorstein, mener at jeg i stedet skal  gi meg selv tillatelse til å vente og se hva som skjer.

Gå bort fra  noen å skylde på spillet.
Å plukke fra hverandre hendelser fra fortiden og forsøke å overføre skylden, inkludert å skylde på meg selv er sjelden produktivt. Negative situasjoner og misforståelser skjer oftest gjennom en rekke hendelser som en dominoeffekt. Vanligvis er ingen å klandre helt  for sluttresultatet. Det er heller ikke særlig smart. Sylvia Boorstein har et ordtak som bidrar til å minne meg på denne sannheten:

«Først skjedde dette, så skjedde det, så skjedde det. Og det er slik det som skjedde skjedde.»

Prøve å ikke å overta andres sinnstilstand.
Det er igjen et klokt råd fra Sylvia Boorstein.

Ta hånd om det største problem først.
Meditasjonslærer, Norman Fischer, antyder at uansett hva som skjedde, er det største problemet jeg står overfor, mitt egen sinne. Sinnet mitt skaper en følelsesvoll som holder meg fra å svare på en overbevisende, produktiv måte. På den måten er det å være sint mitt største problem. Jeg trenger å  ordne opp i meg selv gjennom å meditere, trene, ta en lang tur, si mindre og gi det mer tid, uansett hva det tar – før jeg tar kontakt med andre.

 Når jeg er sint, gir det sinnet rynker.
Denne Sylvia Boorstein- lærdommen er på samme linje. Jeg kan ikke tenke klart eller være kreativ eller gjennomtenkt om hvordan jeg skal håndtere enhver situasjon når jeg er sint » Sinne rynker sinnet,» sier hun. Når jeg vil tenke klart, » kan jeg ikke være sur på noe eller noen.»

Ikke prøv å  bli klok på andre.
Dette er en annen av Norman Fischers visdom. Jeg spør meg selv om andre prøver å finne ut hva jeg tenker, eller hva motivasjonene mine er.  De vil sannsynligvis ikke ha en anelse om hva som virkelig går gjennom tankene mine. Så hvorfor skal jeg prøve å finne ut hva andre tenker? Sjansen er, at jeg vil ta feil, noe som betyr at all grublingen, vil være en enorm sløsing med tid.

Selvrefleksjon, og atter selvrefleksjon hjelper meg til å forstå meg selv og håndtere de største problemene mine.

Mine tanker er ikke fakta.
Derfor er det viktig å ikke behandle dem som om de er. Med andre ord, ikke tro alt jeg tenker. Jeg opplever følelser – angst, spenning, frykt og stress – skarpt i kroppen min.

Følelser er fysiske. Det er lett å ta dette som et tegn på at  tankene mine må være fakta. Hvordan kan jeg kjenne meg så elendig hvis følelsene ikke er sanne?  Tsokyni Rinpoche, sier at når jeg er følelsesmessig fanget av bekymringer, anger, frykt, angst og sinne, trenger jeg å minne meg selv på at den følelsesmessige og fysiske tilstanden jeg opplever er «ekte men ikke sann».

Hvordan kan jeg vokse fra dette?
Meditasjonslærer og psykolog, Tara Brach, antyder at når vi er opphengt i sinne og blir  fornærmet over noe som er sagt eller gjort, fordømmer eller klandrer andre for  hvordan jeg ble behandlet, legger jeg bare til mitt eget reservoar av lidelse. En hendelse + min reaksjon = lidelse.

Når jeg er i stand til å være til stede med følelsene mine og spørre hvorfor jeg opplever en så sterk reaksjon, og hva  følelsene forteller meg om meg selv, blir det en læringsmulighet. En hendelse + granskning + tilstedeværelse = vekst. Det handler om å sentrene tankene mine på vekst. 

Jeg må aldri og da mener jeg aldri ta noen bort fra hjertet mitt, ikke engang meg selv.
Et Tara Brach-utsagn som taler for seg selv.
Hjertet lengter, mens tankene brenner. Det handler om å ikke tro alt jeg tenker, ​​og holde alle i hjertet mitt.

Jeg kan ikke trylle med tid.
Når jeg grunner over tidligere hendelser, søker jeg lett etter hvordan jeg kunne ha gjort noe annerledes for å forhindre et beklagelig utfall. Men det som skjedde i går, er så mye fortid som det som skjedde for tusen  år siden. Jeg kan ikke forandre hva som skjedde  da, akkurat som jeg ikke kan endre det som skjedde for en uke siden.

Tilgi, for min egen skyld.
Psykolog og lærer Jack Cornfield sier:

«Det er ikke nødvendig å være lojal mot lidelsen din.»

Jeg kan være så lojal mot  lidelsen min og fokuserer på traumet av det som skjedde med meg.  Ja, det skjedde. Ja, det var fryktelig. Men er det det som definerer meg? «Tilgivelse er ikke noe jeg bare gjør for  andre. Jeg tilgir slik at jeg kan leve fri for den akutte lidelsen som kommer med å holde på fortiden. Kornfield lærer med andre ord å tilgi for meg selv.

Innta et annet sted i sinnet.
Mindfulness  og stress reduksjon-lærer og psykolog, Trish Magyari, lærer bort meditasjon, ledsaget av et kraftfullt bildespråk. Studier viser også at bilder hjelper med å stoppe betente, stressende tanker. Her er ett bilde som virker for meg hver gang: Jeg tenker meg at jeg er på bunnen av det dype blå havet og ser alt svømme forbi. Ser at alle  tankene mine  forsvinner også.

«Tenk deg at du er det dype, rolige, blå havet.»

Jeg slapper alltid av med dette.

Å se tankene mine svømme forbi  ved å visualisere meg selv i rolige omgivelser hjelper meg til å frigjøre meg fra stressende tanker.

Send dem kjærlig vennlighet.
Intuitiv healer, Wanda Lasseter-Lundy, foreslår at når jeg  ikke kan slutte å tenke på noen som har skadet meg eller som gjør meg «gal», så ….

«Tenk deg at du sender  dem en vakker boble med hvitt lys. Plasser dem i den lysboblen. Omgi dem med det, hold det hvite lyset rundt dem, til ditt sinne falmer. «

Prøv det, det virker virkelig.

Ta en 90-sekunders timeout.
For å frigjøre tankene mine må jeg først bryte tankemønsteret mitt. Neuropsykiater, Dan Siegel, sier at «Etter 90 sekunder vil en følelse oppstå og falle som en bølge mot kysten.» Det tar bare nitti sekunder å skifte ut av en sinnstilstand, inkludert sinne. Gir jeg meg selv nitti sekunder – ca 15 dype inn og ut pust – for ikke å tenke på den personen eller situasjonen, vil jeg oppdage at jeg har brutt den tankesyklusen, og makten  tankene mine hadde på meg.

Menneskelig interaksjon er ufullkommen. Vi har hver vår egen tro, vaner, manerer, triggere og usikkerhet, så det er uunngåelig at andre vil ta opp følelser fra meg, selv om de ikke har tenkt å gjøre det. Akkurat som jeg tar opp følelser fra andre. Men ved å bruke disse metodene for å arbeide meg gjennom vanskelige tanker og følelser, kan jeg befri meg fra den ubarmhjertige ødelagte delen  som sinnet mitt har tatt opp, og i stedet styrke forholdet til meg selv, så vel som de som er rundt meg.

 «Kunsten å ikke ta det personlig
er å vite at det handler ikke om deg,
heller er det mest sannsynlig om dem
og deres problemer,
som imidlertid kan forstyrre
når det formidles med en sint påstand.

Det krever øvelse å plassere
din egen følelsesmessige reaktivitet
bak deg
i det du fokuserer på det som ønsker
å bli hørt og møtt,
men er i stedet forvirret av
frykten for å være sårbar.

Å være rolig er nøkkelen
når en opphisset ordveksling
har tatt kontroll over ord med smerte,
og når lengsler holdes fanget som lidelse
inne i et såret hjerte.

Du må lære å være til stede
og klar til ikke å falle inn i fellene
som disse hendelsene
kan prøve å trekke deg inn i.

Og hvis de vedvarer,
og begynner å koste
din personlige fred,
er den store visdommen  å gjenkjenne når
du skal trekke deg bort med medfølelse
og gi slipp.

Du kan ikke trøste vrede
eller aggresjon.
Og du vil snart innse at du er
mer enn ok
med å kjenne at en annens
emosjonelle opprør
tilhører dem … og ikke vil ødelegge deg.»

Susan Frybort

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

"Magi er hva som skjer med oss når vi tillater at livet utvikler seg i stedet for å få det til å skje hele tiden ….. Bare å se. Bare å legge merke til. Bare å være der."