Stikkordarkiv: kjærlighet

Mot i flyt

 

«Hvilket mirakel venter du på? Se det … føl det, ferdig formet og levert til deg, kjærlig og perfekt timet. Vit at det allerede er ditt, at det ikke er et HVIS men et NÅR, og la ditt hjerte fylles med takknemlighet. «

Hva er Flyt?

Akkurat som det ikke er noen formel for lykke, er det ingen formel for flyt.

«Flyt er prosesser der ditt engasjement i livet fører til at  glede og kreativitet spontant oppstår.»

Mihaly Csikszentmihalyi

 Flyt er din naturlige tilstand ( din integritet), og dermed et uttrykk for hvem du virkelig er. Dette gir deg et grunnleggende verktøy for å «overvåke» om du er tro mot deg selv, eller om du går på bekostning av deg selv for å glede andre eller for å unngå noe? Skaper det vekst i deg eller styres det av frykt?

Flyt kan oppstå når vi blir utfordret uten å bli overveldet. I et slikt tilfelle, innebærer flyt spenningen ved å gjøre noe vanskelig med mestring.  Vi kan også oppleve  i «flyt» mens vi ser en flott solnedgang, eller når en  baby smiler til oss eller etter at vi hjalp noen som har det vanskelig … Så det er åpenbart mer ved  å komme i flyt enn ferdigheter og utfordringer.

«Flyt opplevelsen blir beskrevet, ikke så mye som en følelse av kontroll, men som et fravær av frykt for å miste kontrollen.»

Mihaly Csikszentmihalyi

Denne setningen inneholder en viktig nøkkel til forståelsen av flyt: Det er en tilstand av å gi slipp, en overgivelse til en høyere intelligens og energi i oss … Det er en tilstand der vi har overvunnet frykt ved sitt motstykke: Kjærlighet (et åpent hjerte).

Hva er mot?

Det er å leve som et helt integrert menneske, leve i flyt. Det vil si å være sann mot meg selv og mine verdier. Og det er ikke lett. Omgivelsene og menneskene rundt meg vil så gjerne ha et ord med i laget.  Det er jo bare å følge samvittigheten sier du kanskje. Men så lett er det ikke, for hva er samvittighet? Samvittigheten er den smertefulle forventningen om en smertefull straff om vi ikke følger den. Den er formet gjennom påvirkning fra samfunnet rundt oss. Det er en internalisert autoritet som vi kontrolleres av. Det kan være religion, kultur, en fars pålegg (selv om han er død styres vi av hva han lærte oss) og mye, mye mer. Samvittigheten er det samme som personlighetens skremte side som avleses som  frykt, den er dragen vår. Dragen kan bare overvinnes ved at vi går inn i oss selv og finner frem til våre skremte sider, frykten vår og bekjemper den  med kjærlighet.

  • Det handler om å ta ansvar for egne følelser, erfaringer og handlinger uten bebreidelser.
  • Det handler om å utøve integritet, være i flyt til enhver tid.
  • Det handler om å være seg bevisst intensjonen bak handlingen.
  • Det handler om å lytte til intuisjonen.Det handler om å handle ut fra kjærlighet og ikke frykt.

Jeg har alltid trodd at jeg har hatt stort mot. Jeg har kjempet mot meg selv og mine egne følelser og begrensninger. Jeg har kjempet for saker ved å stå på barrikadene for de svake i samfunnet. Hva har styrt dette motet spør jeg meg selv? I stor grad frykt og samvittighet. Ikke alltid, men i altfor mange situasjoner har jeg vist mot fordi jeg ikke kan stå imot samvittigheten eller frykten i meg. Med andre ord har jeg i hovedsak blitt styrt av autoriteter, pekefingeren.

Jeg har vunnet mange saker til beste for samfunnet og andre, men mine intensjoner har ikke alltid vært i kjærlighet. Jeg har overvunnet meg selv gjentatte ganger og det har kostet meg mye. Jeg har gjort det i frykt altfor ofte. Ingen har betvilt mitt mot og min endringsvilje. Det har jeg bevist utallige ganger. Men intensjonene mine bak motet har ikke vært verdige den jeg egentlig er mange ganger. Frykten har styrt det jeg har gjort. Mange vil karakterisere  det som mot, men selv ser jeg at det ikke har vært et mot jeg kan vedstå meg. Når jeg handler  med frykten som en styrende kraft vil jeg miste roen og freden handlingen skulle ha gitt meg. Istedet opplever jeg uro og blir tappet for energi. Det er et sikkert tegn på at jeg ikke handler som et integrert menneske og er i flyt.

Gjennom å jobbe med frykten min og det som ligger til grunn for den, har jeg funnet en ny form for fred.  Jeg har gitt slipp på det som har stengt for kjærligheten – frykten. Det vil helt sikkert komme tilbakefall, men jeg vet nå hva som er grunnen, og vil dermed lettere komme i flyt sonen igjen.

Jeg opplever at jeg kan gjøre mye av det jeg har gjort før, men ikke lenger bli styrt av frykt eller samvittighet.  Nå gjør jeg det av kjærlighet og opplever en fred og glede ved de  samme handlingene jeg gjorde før, men nå uten suget i magen og uroen jeg før var fylt med. Resultatet er ikke så viktig lenger, men selve handlingen i kjærlighet. Jeg er overbevist om at intuisjonen min leder meg og lar meg utføre handlinger til rett tid og slik de skal utføres.

Det er heller ikke viktig om andre synes jeg gjør dumme handlinger. Jeg er ikke opptatt av hva andre måtte tenke, så lenge jeg handler i kjærlighet og kjenner fred og ro ved det jeg gjør. Da vet jeg at det er riktig uansett odds. Dette er en ny form for mot som overgår den gamle typen som var smertefull og vond. Dette motet handler om tillit og å våge å stole på både  intuisjonen min og integriteten min. Det skaper helhet og flyt og fred.

«Mitt engasjement, mot, medfølelse, bevisst kommunikasjon og bevisste handlinger vil smelte sammen i skapelsen av et liv i sann kraft.»

Gary Zukav

 Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Nøyer du deg med mindre ….

 

«Se deg selv som et langsiktig arbeid  under utvikling, ikke et kortvarig prosjekt for konservering.»
Oli Anderson

Nøyer du deg med mindre enn du kan ha? Mangler du tro på at du kan få det du drømmer om? Har du slått deg til ro med det du har fordi det tross alt er bedre enn ingenting?

Aksepterer du dårlig oppførsel, unnskylder brutte løfter og er imøtekommende, selv når du opplever at dine nærmeste tar mer enn de gir? Du tenker at det tross alt er slik det er og på en måte tryggt? Du har nesten glemt at livet kan være bedre?

Opplever du glede, og lidenskap der du er, eller higer du etter noe mer enn det du har, og glemmer å leve her og nå?
Argumenterer du  med deg selv om hva du kan klare deg uten,  i stedet for å kjenne takknemlighet for det du allerede har?

Glemmer du å fokusere på kjærligheten, gleden og tilfredsstillelsen du allerede har?

«For å se og leve fra en bedre sammenheng, må vi begynne å se at endring ikke er truende, den bare er. Den er bevegelse av livet rundt en konstant og permanent tilstedeværelse av vår indre visdom, vår Gud inne i oss. Det er å se og leve fra perspektivet av at alt er perfekt, og ble skapt i kjærlighet for å føre oss tilbake til vår kilde, uavhengig av hvordan vi fremstår. »
Peter Santos

Finner du frem til unnskyldninger for hvorfor du blir der du er, istedet for å gå for det du virkelig vil?

Bruker du mer tid på å sutre og ergre deg over det du har enn å verdsette det?

I så fall, kanskje det er på tide at du istedet går for det du virkelig vil ha.

Du er et unikt og vakkert menneske som fortjener alle de fantastiske mulighetene som livet har å tilby. Tro på deg selv.  Når du elsker den du er, så vil energien fra å elske deg selv hjelpe deg til å realisere drømmene dine.

Når ga du deg selv en oppmuntring, eller innså at du elsker deg selv? Å jobbe for å få ett godt forhold til deg selv, gjør det mulig for deg å ha ett positivt forhold til andre.

Du kan gjøre alt du ønsker. Av og til er du for knyttet til  en situasjon og ser den kun fra ett snevert synspunkt. Husk at det er mange mulige utfall i enhver situasjonen. Ta ett steg tilbake og få overblikk over situasjonen. Gi slipp på behovet for å kontrollere det som skjer og la den indre kunnskapen din guide deg.

Ha tillit til livet. Når du virkelig har tillit til at livet vil ordne seg, så vil tankens kraft gjøre at du blir hjulpet gjennom utfordringene du står overfor. Ha tro på deg selv og vit at du har styrken til å gjennomføre i deg.

«Ømhet og godhet er ikke tegn på svakhet og fortvilelse .. men manifestasjoner av styrke og beslutsomhet.«
Kahlil Gibran

Jeg oppfordrer  deg til å utvikle et godt forhold til din indre visdom slik at du kan snakke med den når du vil. Det er en fin måte å få svar på spørsmål og finne løsninger på problemene du strever med.  Da vil det også bli lettere å gå etter det du virkelig drømmer om og vil ha.

Hvordan du gjør det? Det er bare å ta kontakt og lytte innover.
Den indre visdommen din har mange måter å kommunisere på, ikke bare med ord. Så se opp for  vage følelser, og bilder, en  merkelig opplevelse eller gjennom ord som synes å være i tankene dine. Du kan få svar timer eller dager senere, gjennom andre mennesker, noe som skjer, bøker og nettsteder du snuble over, og et stort spekter av forskjellige tegn og symboler som er rundt deg. Du vil vite når den indre visdommen din snakker til deg eller viser deg noe.

«Ditt ego  forteller deg at du har lidt urett, og det validerer separasjon. Din indre visdom forteller deg at du ble velsignet og det validerer veksten din. »
Alaric Hutchinson

Hvordan vet du forskjellen mellom den indre visdommen din og egoet ditt? Her er noen måter å forstå forskjellen:

Den indre visdommen svarer ofte med et spørsmål før du er ferdig med å spørre, lenge før du har satt ord på det du ønsker å vite.

Svaret er vanligvis overraskende, ikke hva du ville ha tenkt på.

Svaret kan berøre sjelen din  eller få deg til å smile.

Svaret kan være veldig inspirerende og oppløftende, noen ganger nesten pinlig!

Svaret kommer alltid fra et sted med kjærlighet og ubetinget støtte, så det er aldri kritikk, fordømming, skuffelse eller andre svar som tilhører begrenset menneskelig tenkning.

«Du er ikke en ting bare. Du er et guddommelig vesen. En allmektig skaper. Du er  guddom i jeans og t-skjorte, og i deg lever den uendelige visdommen av alle tider og den hellige kreative kraften av alt som er, vil være og noen gang var. »
Anthon St. Maarten

Er du i tvil, stol uansett på det som skjer, og tro det er din indre visdom som leder deg. Jo mer du stoler på den, jo mer vil du gi den makt til å kommunisere med deg, og jo mer vil den overraske deg.

Du kan stille spørsmål, snakke om hvordan du føler deg, spørre om råd, bare uttrykke deg eller kommunisere på hvilken som helst måte du vil, akkurat som med en helt troverdig beste venn, som alltid er på din side, og alltid søker etter et best mulig resultat for deg.

Denne visdommen er den mest pålitelige autoriteten i hele livet ditt, og vil alltid være der, uansett hvilke problemer du kan komme  ut for.

«Fantasien er sentrumet i all åndelig kraft.»
Lailah gifty Akita

Den eneste utfordringen er at når du blir svært negativt, eller blir fanget opp i et følelsesmessig drama, kan det være vanskelig å høre denne visdommen. Det er ikke fordi den ikke kommuniserer med deg, men fordi du ikke er nok oppmerksom. Innser du dette kan du gjennopprette kontakten. Det kan være vanskelig, fordi det ofte er vanskelig  å slutte å lytte til alt det negative i tankene dine, men den indre visdommen din vil støtte deg hele veien, så be den hjelpe deg. Den vil!

«Og det som skjer rundt oss, det skjer rett og slett fordi vi ikke har lært å elske.
Til dette øyeblikket, må menneskene  gå gjennom de samme veiene, oppleve lignende hendelser, blindet, fulle av vrede, fengslet og avgrenset av seg selv.
De vil se på sine medmennesker og se hva de ikke er i stand til å se i seg selv …. seg selv!
Katerina Kostaki

Stemmen til din indre visdom er rolig og sentrert. Den kan rolig observere all galskapen i livet ditt og holde fokus. Den kan til og med rolig se på at egoet gjør «sine drama greier» og smile tålmodig.

Den ser med medfølelse på alt som er. Den kan lett forestille seg hvorfor andre mennesker kan gjøre rare og sprø ting. Egoet foretrekker å dømme og være selvrettferdig.

Den har et langsiktig fokus. Egoet ser etter kortsiktig tilfredsstillelse. Egoets råd kan være å levere kritikk som føles rettferdige. Din indre visdom vet at det kan være en langvarige smerte for deg og den andre personen i det valget.

«Ensomhet er en betingelse for energisk ubalanse. Som med alle menneskelige forhold er det en illusjon, om enn en svært ødeleggende en hvis den blir ukontrollert. Nøkkelen til å overvinne enhver ubalanse er å åpne din bevissthet til den og så bare observere den. Ved å observere ubalansen, forsvinner angsten av det emosjonelle aspektet og et nytt perspektiv dukker opp, som til slutt har en utjevnende effekt på ubalansen. Et fokusert sinn over en kort periode kan erobre enhver energisk ubalanse … selv ensomhet »
Gary Hopkins

Den gir deg et vinn vinn resultat. Den vet at varige  gode resultater kommer fra å ha omsorg for andre og ta vare på seg selv. Enten / eller løsninger er sjelden gode relasjonsverktøy. Alle trenger vi å oppleve inkludering. Kreativitet og intuisjon (aspekter av vår indre visdom) kan bryte gjennom tradisjonelle ego-løsninger og finne en bedre vei.

Den har sterke grenser. Jeg elsker å si at det er ingenting pysete i å lytte til vår indre visdom. Den kan si «nei» og mene det. Den setter grenser rolig og tydelig. Det er tider der du trenger å være medfølende, klok og urokkelig.

Den indre visdommen kan se skjønnhet og under på så mange steder. Når du føler deg trygg, glad, takknemlig, klok og medfølende, lever du mest sannsynlig i pakt med den indre visdommen din. Sjekk kroppen din. Egoet har en  tendens til å forårsake kamp- eller fluktresponser som gir overfladisk pust og stramme  muskler. Musklene og følelsene dine vil hjelpe deg til å vite hvilken stemme du hører på.

Alt i alt  finner den indre visdommen din det som er riktig, det som er godt i alle mennesker og i alle omstendigheter. Den ser etter noe å være takknemlig for.

«Det er ikke nødvendig å strekke seg høyt etter stjernene. De er allerede i deg. Akkurat nå dypt inn i deg! »
Ukjent

Jeg har fått en meldingen fra min indre visdom, en meldingen som jeg vet er sann for deg også:

Min sjel vil at jeg skal vite at jeg er kraftfull. Jeg er sterkere enn jeg vet. Men jeg er sterk på en skånsom måte.

Det går opp og ned i livet, men likevel vokser og utvikler jeg meg.

Jeg blir mer og mer meg. Blir kjent med meg selv på nye måter. Oppdager deler av meg som jeg ikke visste eksisterte.

Jeg innser at det jeg beundrer ved andre mennesker allerede er i meg. Jeg trenger bare å få tilgang til det.

Jeg innser at det jeg ikke bryr meg  om i andre mennesker allerede er i meg. Jeg trenger bare å innse dette for å gi det fred.

Jeg innser at jeg kan gjøre det jeg vil gjøre, at når jeg er sann og ekte overfor meg selv, vil alt utfolde seg naturlig som det er ment å være.

At frykt er et tegn på at jeg er på rett vei. At heller enn å fore frykten eller å fokusere på den for mye,  trenger jeg å kjenne den, forstå hva den betyr for meg, og deretter gå videre.

Jeg vil ikke lenger be om unnskyldning for den jeg var, hvem jeg er, eller hvem jeg kommer til å være.

«Noen ganger faller vi inn i det negative så dypt at vi ikke skjønner at vår første instinktive reaksjon på alt er å tenke negativt eller å» se «det vonde i enhver situasjon. Uttrykket «for godt til å være sant» kommer direkte fra dette aspektet av oss selv. Å være forsiktige kan være bra i visse situasjoner, men å avfeie all kommunikasjon eller idéer om at muligheten for «dårlige ting skjer» setter oss i en situasjon der det vakre eller det guddommelige aldri får en sjanse til å blomstre fullt. Vær nøye med tankene dine, da du er den eneste som kan gi lykken tillatelse til å trives i ditt liv. »
Gary Hopkins

Mitt råd til deg er at du setter av fem minutter og finner et fredelig sted å slappe av på. Ta noen dype åndedrag, deretter lukk øynene en liten stund og bare tillat deg å være til stede. Så spør du deg selv hva  den indre visdommen din vil at du skal vite. Jeg garanterer at du vil få svar om du er villig til å lytte. Ofte hjelper det å skrive det som umiddelbart kommer til deg.  Den indre visdommen vil lede hånden din når du skriver.

Du vil bli overrasket over  at meldingen du får er akkurat det du trenger å høre. Magisk, spør du meg.

«Opplysningt begynner med å bli kjent med din indre visdom, din indre stemme eller ditt høyere selv. Dialogen opplevd i denne prosessen fører til en mer komfortabel, bedre fokusert livsstil. Over tid vil dette forholdet blomstre i en høyere og mer effektiv form for selvledelse. Med praksis, vil tanker, følelser og fysiske manifestasjoner flettes inn en mer harmonisk tilstand. Denne tilstanden gir en mykere, mer var tilnærming til livet som ikke bare kommer den enkelte, men samfunnet til gode som helhet »
Gary Hopkins

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Når jeg er rotfestet ………

 

«Å være sårbar trenger ikke å være truende. Bare ha mot til å være oppriktig, åpen og ærlig. Det åpner døren til en dypere kommunikasjon. Det skaper selvutvikling og den slags forbindelser med andre vi alle ønsker i livet . Å snakke fra hjertet frigjør oss fra hemmelighetene som belaster oss. Disse hemmelighetene er det som gjør oss syke eller engstelige. Å fortelle din sannhet, hjelper deg til å få klarhet i dine virkelige hjertedirektiver.»

Sara Paddison

Å elske …

Om du har lest noen av bloggene mine, kan du ikke unngå å se at kjærlighet opptar meg. Det er mye å lære ved å fokusere på kjærligheten og dens vesen … Jeg tror at kjærlighet er svaret på nesten alle spørsmål du kan stille.

Det finnes ulike typer kjærlighet:

Eros  er en romantisk kjærlighet til din hjertenskjær. Den er uunngåelig litt egoistisk. Du elsker din kjæreste fordi det er noe ved kjæresten som beveger deg. Det kan være måten han snakker eller måten han går på, eller personligheten hans, eller den fysiske skjønnheten eller den intellektuelle  kraften hans.  Eros er alltid basert på at det er noe ved han som tiltrekker deg.

Philia … intim hengivenhet mellom nære venner. Dette er mennesker du liker. Det er gjensidig kjærlighet. Du elsker fordi du er elsket. Du elsker dem du liker. Mennesker som du liker å  spise middag med. Mennesker  du ringer og snakker med. Mennesker du går ut med. Dette er vennskap.

«Vi kan ikke gjøre store ting, bare små ting med stor kjærlighet.»

Mor Teresa

Agape … er mer enn romantisk kjærlighet … mer enn vennskap … det er forståelse. Det er en kreativ og forløsende godvilje overfor alle mennesker. Det er Guds kjærlighet som opererer i det menneskelige hjertet. Det er den altomfattende kjærligheten som ikke søker noe i retur. Når du elske på dette nivået,  elsker du også dem som ikke beveger deg. Du elsker dem du ikke liker. Du elsker dem som gjør det du ikke liker.

Kjærligheten er alltid den som gir, aldri tar. Ekte kjærlighet spør ikke om noe i retur. Der det er kjærlighet, er det ingen frykt. Kjærligheten er svaret.

Ekte kjærlighet slik jeg ser det, inneholder både, eros, philia og agape. Det er himmel på jord.

Frø av mismot, depresjon, og håpløshet kan ikke slå rot i et takknemlig og kjærlig hjerte. Vær takknemlig for det som er lite og unnselig, for det ender ofte opp med å bli det største og viktigste du har å være takknemlig for. Oppdag glede, fred, kjærlighet og lykke i dine hverdagslige øyeblikk.

Ha fokus på … dine suksesser, ikke din feil.
Ha fokus på … det du har, ikke det du ikke har.
Ha fokus på … den du er og ikke den du pleide å være.
Ha fokus på … det du gjør nå, ikke det du ikke gjorde.
Ha fokus på … det du lærer, ikke på det du ikke vet.
Ha fokus på … dine gode vaner og ikke de dårlige.
Ha fokus på … det positive, ikke det negative  i livet.
Ha fokus på … dine sterke sider, ikke dine svakheter.
Ha fokus på… kjærligheten i livet ditt og ikke frykt og lidelse.

Rob Whalley

På turene mine ute i naturen er det mange ting som fanger blikket og oppmerksomheten min. I går gikk jeg på en sti som førte meg oppover mot toppen av en liten ås. Jeg fant en  storslått utsikt utover fjorden.  Ytterst på en knaus var det noen som hadde plassert en benk. Det var det perfekte stedet å sette meg ned  for og reflektere over livet. Nedenfor knausen sto en vindblåst og krokete furu. Den strakte  de knudrete grenene sine ut over toppen mot benken og annonserte at den også ville delta med sine erfaringer.

Et tre eier en perfekt tilstedeværelse. Det er på en eller annen måte  i stand til å engasjere seg og være en del av stedet der det befinner seg. Treet står der urokkelig, uansett hva som inntreffer rundt det. Det lar seg ikke påvirke av omstendighetene. Det lar seg forme og lede av vær og vind, og knekker skjelden fordi det bøyer seg og tilpasser seg forholdene. Furua ved siden av meg bar tydelig preg av nettopp en slik tilpasning. Dens forvridde grener viste meg  at den hadde vært gjennom mange  prøvelser og tunge stunder. Likevel var den uendelig vakker i sin uperfekthet.

Dets søken etter ly hadde gitt grenene deres karakteristiske forvridde former. Treet hadde funnet akkurat nok ly til å overleve. Det hadde funnet et skjermet sted tett inntil knausen og slik klart å motstå elementenes herjinger gjennom år på det utsatte stedet den hadde valgt å slå seg ned. Den viste tydelige tegn på både klokskap og tilpasning.  Det hadde en stille verdighet og likevekt der det sto i all sin skjønhet.

Trees sto så vakkert dypt forankret i jorden med røttene sine. Det fant næring for livet i den karrige jorden som omga det.

Jeg tenker at jeg har noe å lære av treet. Ønsker jeg å utnytte mulighetene som er gitt meg uansett omstendigheter? Da må jeg også være villig til å ta med meg  motgangen, prøvelsene som garantert inntreffer i mørke og dystre tider. Uten å lære å stå støtt gjennom tunge tider, vil jeg ikke overleve og kunne nyte de varme, milde og kjærlige vindene som alltid kommer. Slik er livets syklus.

«Påvirkning fra fortiden har innvirkning på følelsene dine. Studer valgene du har tatt og vurder den bakenforliggende årsaken, slik at du erkjenner det som har motivert deg. Tilgi fortiden og frigjør deg fra alt som begrenser deg slik at du kan leve fullt ut her og nå. La ikke grums fra barndom og oppvekst få slå røtter, men åpne deg opp for kjærligheten. Få grumset i relasjoner opp til overflaten, og legg den bak deg.»

Det handler om å gi slipp på gamle former for liv, å tilpasse meg det nye som vokser frem. Jeg finner det alt sammen dypt inne i kjernen min. Akkurat som treet som beskytter sevjen sin gjennom  vinteren og våren med sin egen bark. Det lærer meg at jeg kan komme sterkere tilbake etter å ha gått gjennom vinterens mørke og kulde. Erfaringene mine er ikke tapt. De trenger bare lys og varme for å vokse frem på nytt i enda større klokskap og skjønnhet. Ofte har jeg gått fremover inn i nye situasjoner og opplevelser som verken gir næring eller utfordrer meg, fordi jeg  har forlatt min dypeste kjerne.

Det er ikke rart at behovet for ytre stimuli, etterlater meg tom, sliten og uten mening. Mange av erfaringene mine har vært overfladiske. De berører bare overflaten av den jeg er. De mangler røtter. Treet strekker seg mot lyset, tåler vind, regn og stormer, nettopp fordi det er forankret. Hver av grenene er forankret i røttene som er godt plantet i jorden. Treets klokskap balanserer veien innover med veien utover.

Vær akkurat den du er
«Ikke prøv å vise tillit; rett og slett stol på at du ikke kan vise tillit akkurat nå.
Ikke tving takknemligheten frem; bare vær takknemlig for at du ikke er takknemlig, elsk at etterspørselen etter takknemlighet er illusorisk.
Elsk din manglende evne til å elske fullt, godta ikke-aksept, overgi deg til din absolutte unnlatelse av å overgi deg i dag.
Dette er frihet, akkurat der du er – frihet til å føle deg ufri, til å smake livet helt på skapelsens utspring, til  å være nøyaktig hva du er, uansett hva.
Det som oppstår, men uønsket, men skuffende, men flyktig, sier, «Dette er intet ringere enn livet selv!»

Jeff Foster

Treet lærte meg noe annet også. Det lærte meg å ha tillit til livet og kjærligheten det viser meg gjennom dets store omsorg for meg. Det  handler om å følge verdiene og instinktene mine, det som er nedlagt i meg fra før unnfangelsen.  Gjennom år har jeg fortrengt alt dette, og  søkt overalt etter sannheten. Først nå innser jeg at det finnes inne i kjernen min, der det alltid har vært.

Jeg lærte at:

Alle gjør sitt beste,  tar det beste valget … vurdert ut fra  informasjonen  og kunnskapen de oppfatter.

Alle er nært knyttet til hverandre som en stor organisme.

Det «beste» valget, er det som tar hensyn til at vi er sammenbundet med hverandre.

Det handler om å  kunne lytte…..

Det handler om å  ta meg tid til å sette meg ned å reflektere, reflektere over hvem jeg er. Hva jeg vil. Hvorfor jeg er til? Og ikke minst mitt forhold til andre, til deg…..

Det handler  om å praktisere  og se forbindelsen til alt liv og handle på det med alt jeg er. Det vil  styrke samhold og bygge sterke relasjoner, med meg selv, andre, deg og forbindelsene som er langt utenfor min fatteevne.

Jeg trenger å oppdage røttene mine og stole på at de er sterke nok til å ri av enhver storm. Alt det vonde jeg har opplevd er støy på forbindelsen til røttene og hjertet mitt.  Det er når jeg har glemt røttene mine at jeg ender opp med knekket «rygg» og må bruke både vilje, tid og mot for å komme tilbake til livet. Så lenge jeg lar «sevja» flyte fritt, og åpner opp for sårbarheten og mykheten i meg, vil jeg svaie i takt med omgivelsene, uansett om det blåser orkan, og slik tilpasse meg livets viderverdigheter. Det er  fordi jeg er fundert i en trygg, kjærlig  og myk kjerne.

«Kast garnet ditt ut i livets hav og trekk opp uendelige muligheter, det høyeste gode, det beste av alt, og de mest fantastiske manifestasjonene. Få ut av din eksistens det du mest ønsker å oppleve i livet, uten unnskyldninger eller rettferdiggjøring. »

Dr. Jeff Mullan

Hvorfor tar det så lang tid for meg å endre meg da? Hvorfor kan jeg ikke være som treet i sin stoiske ro, uansett hva som skjer?

Det kan være svært vanskelig å fokusere på noe positivt, når tilsynelatende, bare motgang og negativitet fyller hverdagen.  Jeg vet at det går ann å  trene hjernen  til å fokusere på det gode  i stedet for å dvele ved det som er negativt.  Det  handler om å endre måten å  tenke på.

Du kan lede et menneske til kunnskap, men du kan ikke tvinge han til å tenke.

Jeg kan tenke at:

  • Livet er bare elendighet. Alt i livet er negativt, ingen er ikke til å stole på og ingenting  godt vil noen gang skje med meg.
  •  Å ha en  tendens til å  konklusdere uten noe bevis for  konklusjonen. Dette kan være et veldig destruktivt mønster som kan begrense meg i å se virkeligheten for hva den er.
  • Det skjer aldri. Det er når jeg tror at noe godt aldri noensinne vil skje med meg. Det kan være en rotfestet måte å tenke på, og en dyptliggende  manglende evne til å tro at jeg er verdig at noe bra kan skje meg.
  • Forutsette at alle tenker negativt om meg. Jeg tror jeg vet det andre tenker om meg og det er bare negativt.
  • Jeg skulle, ville, kunne . Jeg vet hva jeg må gjøre for å endre livet mitt. Jeg  er i stand til det og jeg vet det og jeg vil  gjøre det hvis bare ………
  • Følelsene mine styrer det jeg tenker, og derfor også visjonen min om hva virkeligheten er. Jeg føler at jeg ikke kan, så derfor kan jeg ikke.
  • Det er min feil. Jeg ser meg selv som  årsaken til alt ille som har skjedd f.eks «Det er min skyld at han forlot meg for en annen kvinne» Jeg tar ikke ansvar for det gode som skjer.
  • De har alle feil. Jeg ser på andre  som ute av stand til å gjøre noe riktig, og min måte er den beste måten.
  • Og mange, mange andre negative måter å se verden på.

Det er så lett å glemme det som treet lærte meg om å være rotfestet og ri stormer av.

«Hvordan kan jeg klare å endre tankene mine fra negative til positive?»

er et spørsmål jeg har stilt meg selv mange ganger.

Det viktigste er å erkjenne problemet. Om jeg ikke tror at jeg har et problem, så det er ingen grunn til å endre meg. Det er helt ok. For å ønske å endre må jeg tro at det er et behov, og jeg vil smått om senn gjenkjenne det som må endres, og det starter som regel med min oppfatning av livet. Alles oppfatning av livet er annerledes, derfor er alles virkeligheten annerledes.  Det høres kanskje merkelig ut, men tenk på det i noen minutter. Det kan endre måten du ser verden på.

Alles syn på verden er annerledes. Det avhenger av de tankemønstrene jeg bruker i det daglige. Om jeg synes livet er herlig, vil jeg legge merke til alt det fantastiske i livet mitt. Om jeg tror livet er noe dritt, finne jeg bare dritt rundt meg. Når jeg endrer tankene mine, vil jeg bokstavelig talt forandre verden jeg lever i. Men først må jeg gjenkjenne de destruktive tankemønstrene mine.

Jeg må være klar over når jeg bruker de destruktive tankemønstrene. Jeg bruker forskjellige tankemønstre avhengig av det jeg gjør. For eksempel kan jeg bruke et positivt tenkemønster der jeg er trygg på evnene mine, og samtidig være destruktiv når det gjelder søken etter kjærligheten. Å forstå og erkjenne når jeg bruker destruktive tankemønstre, hjelper meg til å kunne endre dem.

Jeg må erstatte negative tankemønstre med gode.  Dette er noe jeg ikke gjør umiddelbart. Jeg må la de gamle mønstrene dø sakte, mens jeg introduserer de nye og forbedrede tankemønstrene inn i livet mitt. Etter litt tid vil jeg se stor forskjell, det vet jeg fordi jeg har erfart det..

Å erkjenner og endre måten jeg tenker på  kan ta tid, avhengig av hvilke mønstre av tanker jeg har og hvor gjerne jeg ønsker å endre meg. Jeg kan forandre meg og gjøre endringer for resten av livet. Jeg kan, og jeg vil om jeg virkelig vil.

Hver dag  bruker jeg tid til å tenke på hvor jeg ønsker å være i livet, og sakte men sikkert skjer det noe.  Den viktigste endringen er ikke at jeg tenker annerledes. men at jeg er mer rotfestet og forankret i de verdiene som er viktige for meg i kjærlighet. Da endrer jeg lettere måten jeg tenker på også. Og det nesten uten å tenke over det. Er det ikke magisk!

Vinteren kan komme med sine stormer og kulde. Røttene mine er godt forankret i kjærlighet, og jeg vet at til våren vil sevjen igjen våkne til liv og bringe nytt liv og nye muligheter inn i tilværelsen mitt. Jeg vet hva som er viktig for meg, og hvordan jeg skal oppnå det. Gjennom positive energier, tålmodighet, tillitt og et varmt bankende hjerte er alt mulig. Alt jeg trenger finnes allerede inne i meg. Det vokser seg sterkere og vakrere for hver dag. Jeg vet det for jeg har nådd frem til regnbuens fot….

Bli med du også da vel……..

«Her er det paradoksale mysteriumet i å forelske seg:
I kjærlighet, er det ingen «du» å forelske deg i, og ingen adskilt «annen» du forelsker deg i.
For når og hvor det er kjærlighet, det illusoriske «du» og «meg» skillet har allerede falt, til taushet og unevnelige dimensjonene.
Kjærlighet er ikke et mål, venn, men fundamentet til alle ting, synlige og usynlige.»

Jeff Foster

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Metanoia og hjerteslag

Jeg åpner øynene,
og hjertet mitt
og jeg ser mirakler overalt.
Jeg stoler på
hjertet mitt.
Jeg lytter med
kjærlighet til
min indre stemme.

Kom over det spesielle ordet, metanoia ved en tilfeldighet. Det gjorde meg nysgjerrig. Her er det jeg fant om ordet:

Metanoia er et gammelsk gresk ord som betyr forandre mening. Det ble før brukt for å beskrive overgangen fra ikke-troende til troende i kristen sammenheng.  I dag har ordet en utvidet betydning, og blir gjerne brukt for å beskrive fasen eller reisen  vi bruker på å forandre  tankene, selvet, hjertet eller livsstilen vår. Særlig etter en vanskelig, men overvunnet periode i livet. Med andre ord handler det om at hver og en av oss må være den forandringen vi ønsker å se i verden.

«Vær takknemlig for motgang for uten den ville du ikke ha oppdaget styrken din.
Lytt til din egen stemme, til din egen sjel. Altfor mange i dag lytter til støyen fra verden i stedet for sin egen intuisjon. Stol på deg selv.
Plasser hendene dine på jorden for å kjenne deg jordet. Vass i vann for å kjenne deg emosjonelt healet. Fyll lungene dine meg luft for å kjenne deg mentalt klar. Løft hodet ditt mot varmen fra solen og forbind deg med dens varme for å kjenne din egen uendelige kraft.»
Victoria Erickson

Men hva har dette vanskelige og uforståelige ordet, metanoia med hjerteslag å gjøre? Egentlig ingenting. For meg er disse to ordene blitt et slags mantra som leder meg  videre på livsveien, og motiverer meg til å fortsette selv om veien kjennes både tung og ofte lite forlokkende.

Det krever en forklaring skal du forstå hvorfor det er blitt så viktig for meg.

Hjertets hovedfunksjon er å pumpe blod ut i kroppen. Det vil si til lungene, der oksygen tas opp og karbondioksid skilles ut, og så til kroppens øvrige organer, der oksygen avgis. Hjertet har  også en annen funksjon. Det produserer nemlig hormoner som har med væskebalansen i kroppen å gjøre.

Når hjertet slår, er det fordi de mange millionene hjerteceller trekker seg sammen. Jeg skal ikke gå inn på hvordan og årsaken her.

Når vi blir redde, utløser det en nervøs og hormonell reaksjon i kroppen, der det blant annet sprøytes ut adrenalin. Adrenalinet har mange effekter. Hjertet slår fortere, huden blir kald og blodårene trekker seg sammen. Poenget er at vi skal bli bedre rustet til å løpe fort og klare oss i kamp. Det er en overlevning fra den gang vi måtte slåss for å overleve. Den samme reaksjonen skjer hos dyr.

Det samme skjer i mindre målestokk når vi  er sinte, urolige, ulykkelige, mistrives eller er negative i en aller annen form. Og selvsagt også når vi positivt engasjerer oss, når noe gir oss glede eller forventning. Eller vi rett, og slett har bestemt oss for å være positive og optimistiske. Virkningen blir vidt forskjellig og det er det som er avgjørende for hvordan vi klarer å endre oss på vår metanoia reise.

Sang er en fantastisk måte å kommunisere på. Det beroliger, gir glede og kjærlighet. Sosiologen Tone Schou Wetlesen ved Universitetet i Oslo forsker på barn og sang. Hun hevder at sang står i en særstilling i samværet mellom foreldre og barn fordi det er et førverbalt kommunikasjonsmiddel

Eksperimenter viser at den kan nå fram allerede til fosteret i mors liv og når barnet er nyfødt. Flere mener at sang virker beroligende fordi barn gjenkjenner mors hjerteslag fra fostertiden i musikkens rytme.

Det er med andre ord  avgjørende for barnet at mors hjereslag er harmoniske og ikke raser avgårde.

Alle som synger i kor, vet at det er bra for helsa.  Det er sunt å synge, særlig sammen med andre.

Uansett om det låter pent eller ikke, skjer det noe med oss når vi synger. En forskningsgruppe ved Center for brain repair på Sahlgrenska i Göteborg har funnet ut at når vi synger, slår hjertene i samme takt.

Gjennom menneskets evolusjon har samarbeid vært viktig for å overleve. Når vi samarbeider, kan vi løse større og mer komplekse oppgaver, for eksempel å fange et bytte, bygge et hus eller dyrke jorden.

Nå antyder en ny dansk studie,  at når to mennesker med tillit til hverandre samarbeider, begynner hjertene deres å banke synkront.

Tillit mellom to mennesker slår ut på hjerterytmen. Vi vet at når to mennesker liker hverandre, så etterligner de hverandres kroppsspråk og stemmeføring. Kanskje denne etterligningen også skjer i det autonome nervesystemet som styrer hjertet, sier Panagiotis Mitkidis, forsker ved Centre for Interacting Minds ved Aarhus Universitet.

Det kan avspeile at det tillitsfulle samarbeidet skaper en emosjonell opphisselse hos deltakerne.

Stigningen i puls kan henge sammen med at de har en forventning om å få suksess sammen, og det får hjernen til å skille ut dopamin, som øker opphisselsen og hjerterytmen, sier Gjedde, en annen forsker ved samme universitet..

Vi mottar hele tiden inntrykk fra de menneskene vi bruker tid sammen med og koordinerer atferden vår innbyrdes. Det gjør også at gode venner eller et gammelt ektepar kan avslutte hverandres setninger. Det skjer en slags kognitiv synkronisering, hvor tankegang og reaksjonsmønstre blir mer like, og det kan godt avspeile seg i det autonome nervesystemet som blant annet styrer hjertet.

Så fra mennesker til trær.

Forskere har oppdaget at trær har  «hjerteslag». De er bare så sakte at vi aldri har lagt merke til dem før.

 Stammene og grener av trær er faktisk kontraherende og utviderseg ved å «pumpe» vann opp fra røttene til bladene. Det ligner hvordan hjertet vårt pumper blod gjennom kroppene våre.

Den eneste forskjellen mellom vår puls og et tre er at et tre er mye tregere, «slår» en gang hver 2. time eller så, og i stedet for å regulere blodtrykket, hjerterytmen til et tre, regulerer det vanntrykket.

Bjørketrær  «sovner» om natten og treets «hjertesslag» slår saktere. Slik sparer treet energi ved å slappe av i grenene som ellers ville være vinklet mot solen.

Trær suger til seg enorme mengder vann hver dag. De mest trengende inntil 1000 liter og mer, mens et eiketre kan klare seg med 10 liter i hvileperioder.

Vann reagerer på positive impulser og kjærlighet fra omgivelsene sine.

  Dr. Masaru Emoto oppdaget at krystaller dannet i frosset vann avslører endringer når bestemte, konsentrerte tanker er rettet mot dem. Han fant at vann fra klare kilder og vann som har blitt utsatt for kjærlige ord, viser strålende, komplekse og fargerike snøfnuggsmønstre. I kontrast danner forurenset vann, eller vann som er utsatt for negative tanker, ufullstendige, asymmetriske mønstre med kjedelige farger. Konsekvensene av denne forskningen skaper en ny bevissthet om hvordan vi kan påvirke jorden og vår personlige helse positivt. Jordens jord er vann; kroppen vår er tre fjerdedeler vann. Vann representerer grensesnittet mellom den fjerde dimensjonen vi lever i og vår femdimensjonale sfære i vår sjel.

Hvorfor er vann så viktig?  Vann er viktig fordi det utgjør hele 95 prosent av blodet vårt, sånn vektmessig, og er avgjørende for blodets flytbarhet. Dette gir sirkulasjon av næringsstoffer, oksygen, hormoner og mye mye mer.  Vannmolekylene binder seg til overflaten til alle kroppens byggeklosser og gir hver og en av dem sin konkrete form. Vann er altså ikke bare et transportmiddel, det er også hammeren og meiselen som banker ut kroppens mikrostrukturer.

Vannet er formen som gir kroppens proteiner sine spesielle former.

I naturen er form avgjørende for funksjon. Det er altså vannet som sørger for at vi fungerer som vi skal.

Hva har satt Dr. Emoto i forkant av studiet av vann, er hans bevis på at tanker og følelser påvirker den fysiske virkeligheten. Ved å produsere forskjellige fokuserte intensjoner gjennom skriftlig og muntlig ord og musikk og bokstavelig presentere det til de samme vannprøvene, ser vannet ut til å «endre uttrykket».

 

«Når ting går galt, som de noen ganger gjør,
når veien du trasker virker bare oppoverbakke,
når midlene er små og gjelden er høy,
og du vil smile, men du må sukke,
når det å bry seg, trykker deg litt ned.
Hvil hvis du må, men ikke slutt.

Livet er merkelig med sine vendinger,
som hver og en av oss lærer noen ganger,
og mang  en fyr vender om
da han kanskje hadde vunnet, hadde han holdt ut litt lenger.
Ikke gi opp selv om tempoet virker sakte.
Du kan lykkes med en annet måte.

Ofte er målet nærmere enn
det virker for en svak og vaklende mann.
Ofte har kjemperen gitt opp
Han kunne ha fanget seierens kopp,
og han lærte for sent da natten kom ned,
hvor nær han var til den gyldne kronen.

Suksess er å feile vendt fra innsiden og ut,
sølvfargen i tvilens skyer,
og du kan aldri fortelle hvor nær du er,
Det kan være nær når det virker langt.
Så hold deg til kampen når du er hardest rammet.
Det er når ting virker verst at du ikke må slutte.»
John Greenleaf Whittier

Ved bevissthetens energi kan tanker  forandre kroppen vår og verden rundt oss. For meg er det ren magi. Tenk at jeg bare ved å være til kan forandre alt som er. Det er samtidig ganske skremmende og gjør meg ydmyk. Denne  kunnskapen er en viktig påminnelse om hvor viktig det er å finne det som gir meg ro, fred, og  skape harmoni i meg og rundt meg. Med andre ord være underveis på min egen metanoia og skape positive ringvirkninger rundt meg.

Jeg ønsker så sterkt at mitt hjerte skal slå i takt med ditt hjerte. At vi sammen skal utvikler nærhet, tillit og trygghet oss imellom. Det er et stort ansvar vi som mennesker har fått. Tenk at det hver, og en av oss tenker av positive eller negative tanker kan virke inn på alt liv.

Fra å vite til å være i nået

Hva skjer når
vi slutter å prøve å endre, fikse
eller til og med helbrede oss selv,
og radikalt omfavner oss selv
akkurat som vi er i dag –
med feil, frykt, smerter, tvil og alt?

Hva skjer når,
til tross for våre sorger og frustrasjoner,
til tross for at så mye i våre liv
er ukontrollerbart og uløselig,
bare for et øyeblikk
overgir vi vårt behov for å vite,
vi slipper vårt søk etter løsninger …

… og gir et gigantisk «JA!»
til nået?
Jeff Foster

Jeg er overbevist om at  godhet er den mest kraftfulle medisinen vi kan tilby for hvilken som helst form for lidelse.

Jeg vil være et eksempel på kjærlighet ………

Vite hva som er min hensikt. Er jeg på vei til hvor jeg vil gå? Eller lar jeg livet ta meg med i hvilken som helst retning sinnet mitt går? Velger jeg, eller driver jeg bare av sted. Gir jeg slipp  på fortiden og lar hjertet lede meg inn i fremtiden?

Er jeg virkelig bevisst, og våken eller sover jeg med minner som gjenntar seg kontinuerlig i livet mitt? Kan jeg vekkes fra mine feiltagelser og bli klar over sannheten? Eller er det lettere å være prisgitt andre i alt og si at jeg ikke valgte dette. Jeg ville ikke velge dette, det valgte meg! Er jeg et offer eller skaperen av livet mitt?

Kan jeg samarbeide med livets «vannkilde» og samskape livet mitt på nytt hvert øyeblikk? Kan jeg stole på og la hjertet lede meg ut av illusjonene jeg har klamret meg til? Kan jeg se lyset som skinner overalt, som opplyser sannheten? Kan jeg høre lyden som nynner inne i meg?

Hvis jeg kan rette fokus mot lyset inne i meg, kan jeg høre hvisket som fører meg til det som er perfekt og riktig for meg. Jeg kan rett og slett tillate alt å være og alt å flyte akkurat slik det er. Alle kan være som de er, uten fordømming eller negativitet, bare ren kjærlighet. Våre hjerteslag slår synkront.

«Hver gang du blir fristet til å reagere på samme gamle måte, spør deg om du vil være en tidligere fanger eller en fremtidspioner.»
Deepak Chopra

Alt liv har hjerteslag som reagerer på godhet og kjærlighet. Jeg vil at min reise, min  metanoia skal gjennspeile dette. Det er min livsreise, min forandring. Og alt endrer seg gjennom mine holninger og intensjoner overfor omgivelsene mine.  De påvirkes gjennom vannets følsomhet. Det livgivende vannet som er i meg og alt levende rundt meg, også deg.  Slik synkroniseres hjerteslagene våre  og fremmer metanoia  i oss begge.

Magi, intet annet.

Sakte er jeg på vei til å komme dit jeg skal
Jeg fant en kraft inne i meg som tar
små skritt om gangen
Jeg kjemper med de store snublesteinene
Lærer av tålmodighet og aksept
og takknemlighet og tilgivelse.

Jeg øver på å puste dypere inn i hjertet mitt
og berøre hver tøddel av  tristhet
Setter pris på tap som et perspektiv
på det som var, elsket eller uønsket,
og forstår tilknyttingen mitt til alt dette.

Bevissthet
ligge åpen som en havstille
og bli dynket av de uforutsigbare bølgene
av følelser som farer gjennom meg.

Det gjør meg takknemlig!
Jeg kjenner de sterke hjerteslagene mine
som slår i takt med dine.
Nå vet jeg at jeg lever.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Den indre stemmen

 

I dag har jeg ikke ro  på meg før jeg har fått tankene mine ned på papiret. Vet ikke hvorfor det haster slik, men jeg har lært meg til å lytte til den inde stemmen når den blir så tydelig som i dag.

For meg handler det om å være villig til å følge denne stemmen uansett hvor merkelig ordren kan synest.

Stemmen
«Det er en stemme inne i deg
Som hvisker hele dagen lang,
«Jeg føler at dette er riktig for meg,
Jeg vet at dette er galt. »
Ingen lærer, forkynner, forelder, venn
eller klok mann kan bestemme
hva som er riktig for deg – bare lytt til
stemmen som snakker inne i deg.»
Shel Silverstein

Jeg håper at ordene mine kan virke healende på deg. Jeg vet at du bærer sårheten din med deg, og at du er redd for å bli enda mer ydmyket og såret. På mange måter tror jeg at du fokuserer for mye på det som såret deg slik, en gang for lenge siden.  Men det er ikke nå.  Hvem bryr seg vel om å bruke tiden sin på å såre deg?  Fordi du er så på vakt  for å bli såret, ser du mulighetene for nettopp det, hvor du enn går eller vender blikket.

«Det finnes mange som kan hjelpe deg med å navigere deg gjennom verden. De kan hjelpe deg i din helbredelse og vekst. Oppsøk mennesker som er støttende, kloke, kjærlige og ærlige. De vil hjelpe deg på reisen inn i ditt eget indre.»

Du er healet og trenger ikke  bekymre deg lenger. Å være healet betyr at du er hel, og har nådd helt inn eller ned til røttene dine. Du er god nok akkurat som du er. Aksepter det som din sannhet, og livet vil snart bære frukt rundt deg.  Om noen prøver å få deg ut av balanse, bare aksepter det som deres sannhet. Du vil merke at nye positive energier fyller deg, og gir deg kraft og nytt mot.

«Følelsen som kan knuse hjertet ditt er noen ganger den samme som helbreder det …»
Nicholas Sparks

En ny verden åpner seg for deg fordi du har funnet inn til din egen sannhet, kjærligheten som bor i hjertet ditt. Forholdet ditt til andre vil mirakuløst forbedre seg og alt forandrer seg for deg.

Bre ut vingene dine og fly. Det finnes ingen grenser på himmelen, bare muligheter. Ikke slå deg til ro med middelmådighet. Du har et ubegrenset potensiale.

Glem at du så lenge har levd og hold tilbake ditt eget potensiale. Slipp alt som bor i deg fri. Husk at stenger du det inne lenger nå, vil det kunne føre deg på avveier. Alt det oppdemmede sinnet og frykten din må ut. Faren er om det skjer ukontrollert. Da er det lett for at du skader både deg selv og andre gjennom ubetenksomme ord, eller handlinger utført i frustrasjon og sinne. Gjør det du må for å få energien din til å flyte fritt igjen. Ta deg en tur, riv en vegg, eller rett og slett skrik din oppdemmede frustrasjon ut over havet.

«Hver mann har sine egne hemmelige sorger som verden ikke kjenner; og ofte kaller vi en mann kald når han bare er trist. »
Henry Wadsworth Longfellow

Jeg vet at du kjenner på en stor sorg. Husk bare at smerten er der ikke for å gjøre deg trist. Ofte må du kjenne på smerten før du kan våkne opp og gi livet en ny sjanse. Slipp smerten ut. Gråt. Og smerten vil gradvis  forsvinne.

«Ikke be om unnskyldning for å gråte. Uten denne følelsen, er vi bare roboter.»
Elizabeth Gilbert

Vær ikke redd for å gjøre noe som strider imot det du har gjort før. Bry deg ikke om hva andre sier. Så lenge du handler ut fra din indre bevissthet, kan du ikke feile. Faktisk er det ofte det beste du kan gjøre, å glemme det du før så på som riktig. Forhold deg kun til det hjertet, og den indre bevisstheten din sier. Da vil du aldri gå deg vill, og livet blir vakkert og riktig.

«Livet er ønskebrønnen. Du foretar et ønske hver dag på måten du lever livet ditt.»
Bryant McGill

Vær ikke redd for å gjøre feil. Det er da ikke verdens undergang, i så fall. Du kan uansett ikke styre alt. Prøver du, vil du binde deg selv opp i utallige gjøremål, eller hindre deg selv i å leve slik du innerst inne ønsker. La det fortrengte komme opp til overflaten.

Gjør du ikke det vil du fort bli kald. Da rører du ved andre uten å røre dem og ser andre uten egentlig å se dem. Det er et tegn på at du unngår andre for å slippe å se det ekte mennesket bak masken. Og mest av alt, slipper du å vise frem dine sanne farger. Du  lever i angst som i en tvangstrøye. Egentlig kunne du like gjerne ha vært død. La livsenergien få flyte gjennom kroppen din og vekke deg til liv igjen.

«Suksess er ikke endelig, å gjøre feil er ikke dødelig: Det er motet til å fortsette som teller.»
Winston S. Churchill

Ta frem motet ditt og gå ut i verden. Husk at frøet aldri har sett sin egen blomst,  og det kan leve i dypet i årtusener. Velger det å vokse seg stor gjennom lag på lag før det treffer solen og lyset, må det våge å være sårbar. Som frø kan du overleve, men spiren din utsetter seg for stor fare der den presser seg frem. Vær bevisst og årvåken og du vil finne veien dit du skal. Bruk motet ditt.

«Det krever mot å vokse opp og bli hvem du virkelig er.»
E.E. Cummings

Jeg vet at du kjenner deg alene. Det er ikke det samme som å være ensom. Å være alene kan ha stor verdi. Da  får du muligheten til å finne inn til ditt innerste. Der sannheten bor. Vær stille og lytt…..

«Å være uten et referansepunkt er den ultimate ensomhet. Det er også kalt opplysning.
Vanligvis betrakter vi ensomhet som en fiende. Hjertesorg er ikke noe vi velger å invitere inn. Den er rastløs og gravid. Den er varm med ønske om å rømme, og finne noe eller noen som kan holde oss med selskap. Når vi kan hvile i midten, begynner vi å ha et ikke skremmende forhold med ensomheten, en avslappende og kjøling ensomhet som helt snur våre vanlige engstelige mønstre opp ned. »
Pema Chodron

Den indre stemmen din vil aldri lede deg feil. Den viser deg kanskje ikke dit du helst skulle ha vært. Men det er aldri feil dit den leder deg. Ser du etter, er det alltid for en grunn, noe du skal lære eller noen du skal hjelpe.

Følg drømmene dine.

Snar vil du se alt i et annet perspektiv og glede deg over livet og alle gavene det har gitt deg.

Utsett ikke til i morgen det du kan gjøre i dag. Dørstokken vil alltid ligge på tvers. Det blir aldri en bedre anledning til å sette drømmene ut i livet enn nå. Du har gjort alt du kan gjøre der du er. Så, gi slipp på alt som holder deg tilbake.

Gi slipp på det alt sammen, og uendelige muligheter ligger foran deg. Livet har så mye magi å tilby deg.  Forandring skjer på samme måten som døden, når tiden er riktig. Og som døden tar den deg fra en dimensjon til en annen. Det skjer ikke med en logisk tankegang. Det skjer ved at du lytter. Bekymre deg ikke over  hva som er sant eller usant. Bare vær stille og lytt til ditt indre. Da kommer øyeblikket som har vært skjult for deg. Og du vil vite hvordan du skal handle. Handle i tråd med hjertets stemme.

«Lytt til ditt hjerte.
Lytt til dine instinkter.
Lytt til din indre stemme.
Det er ditt sanne jeg.
Det vil lede deg til å ta de rette valgene.»
Lailah gifty Akita

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Møte

Slik vil jeg at det skal være:

Hvor mange hindringer jeg har møtt definerer meg på ingen måte. Derimot, motet og viljen jeg har til å finne nye veier definere meg.
Hvor mange skuffelser jeg har møtt definerer meg helller ikke.  Det er tilgivelsen og troen jeg finner ved å begynne på nytt som viser mitt sanne jeg.
Hvor lenge et forhold varer har aldri definert meg. Det er hvor mye jeg har elsket og vært villig til å elske igjen som forteller hvem jeg. For meg er det det viktigste.
Hvor mange ganger jeg har lidd nederlag definerer meg heldigvis ikke. Jeg vil at det som viser hvem jeg er, skal være hvor mange ganger jeg har kjempet meg på føttene igjen.
Jeg er ikke smerten min.
Jeg er ikke fortiden min.
Jeg er den som har kommet ut av ilden.

Jeg er magi.

Det er lett å skrive det som står ovenfor, men ikke så lett å leve etter det. Over lang tid har jeg fokusert på å se på meg selv på en ny, og mer omsluttende og inkluderende måte. Jeg trenger ikke alltid å finne frem til det som trekker meg ned eller viser hvor lite verdig jeg er.  Det har gjort mitt forhold til andre bedre og jeg har lettere for å gi av meg selv til de jeg møter på min vei.

Det gjelder deg også. Det er nettopp slike negative og vonde tanker som hindrer deg fra å strekke ut en hånd  ….. til det som  tilbys deg. I stedet trekker du deg tilbake  og uttrykker at det ikke er for deg … Du egner deg ikke, du er ikke god nok, du har lidd så mange nederlag, osv. i det uendelige. Du passer best alene i ensomheten.

«Fortell dem om hvordan du aldri helt er en hel person hvis du er stille, for det er alltid det ene lille stykket i deg som vil bli uttalt, og hvis du fortsetter å ignorere det, blir det sintere og sintere og varmere og varmere , og hvis du ikke får det ut en dag, vil det bare komme opp og slå deg i munnen fra innsiden. »
Audre Lorde

Du har så mange gode kvaliter og egenskaper i deg!

Derfor vil jeg fortelle deg litt om det jeg har kommet frem til gjennom min egen indre prosess. Lytt med hjerte for det er et budskap fra mitt til ditt hjerte.

Jo mer jeg kan være til stede i meg selv med mine egne indre prosesser, mine egne ubehagelige kroppslige følelser, impulser og utfordringer, begjær og lengsler. Jo mer kan jeg være til stede med deg og gi deg friheten til å være alt du kan være.

Jo mer kjærlighet og forståelse jeg har, jo mer kan jeg elske sorgen, smerten og hjertesorgen din, gi rom for den, la den bevege seg, la den uttrykke seg, bli eller gå videre.

«Gjennom fravær av det vi tror vi må ha, kan vi oppdage vår helhet»
Renae A.Sauter

Jo mer jeg kan eie min egen glede, min egen lykke, min egen styrke, min egen kraft, mitt eget potensiale, jo mer kan jeg anerkjenne styrken din uten sjalusi, uten sammenligning, uten å gjøre meg mindre enn eller mer enn.

Jo mer jeg kan erstatte min egen frykt, sinne og tvil med medfølelse,
jo mer er jeg i stand til å være tilstede med deg midt i smerten din, og ikke prøve å redde deg eller endre deg.

Da gjør jeg ikke lykken min, avhengig av din og ikke mitt egenverd  avhengig av ditt. Heller ikke påfører jeg  deg skam, eller skyld  for det du tenker og føler. Bare er med deg, slik jeg er med meg selv. I stillhet. I ydmykhet. I hjertets stillhet.

«Integritet er den faktoren som bestemmer hvilken mann som vil seire. Vi kjemper daglig med situasjoner som krever avgjørelser mellom det vi vil gjøre og hva vi burde gjøre. Integritet etablerer grunnregler for å løse disse spenningene. Det bestemmer hvem vi er og hvordan vi skal reagere før konflikten kommer til syne. Integritet sveiser det vi sier, tenker og gjør, til et helt menneske, slik at tillatelse aldri gis for at en av disse ikke er synkronisert.»
John C. Maxwell

I det jeg lærer å slutte å fikse og bekjempe meg selv, lærer jeg å slutte å fikse og bekjempe deg. I det jeg lærer å lytte til mine egne indre opplevelse, gir jeg slipp på alt ubehaget og smerten jeg føler. Jeg tar dermed ansvar for sinnet, skammen og skylden min, til og med følelsen av å være et offer. Konsekvensen er at jeg dermed overfører mindre av det som er vondt og negativt på deg.

«Vi er ikke bare opptatt av vårt lys og lykke, men også av mørke og sorg. Å fornekte mørket i deg, er å nekte halvparten av hvem du er, og når du elsker, virkelig elsker, må du elske hele mennesket, ikke bare den delen som smiler og vinker, men den delen som tenker morderiske tanker og vet at smerte er både glede og fristelse, men synes fortsatt valper er veldig søte. »
Laurell K. Hamilton

Når jeg frigjør meg fra fortiden, blir jeg i stand til å skape et her og nå med deg. Da kan jeg:

Være nær meg selv i nærvær av deg! Selv når hjertet ditt er knust og  fullt av smerte. Selv når jeg ser at du sliter. Lytte dypt, uten å prøve å redde eller fikse deg, være lærer, eller terapeut, eller healer. Uten å gi deg uønskede råd og umyndiggjøre deg ved å tvinge deg til å forholde deg til gamle,  gjentatte svar fra foreldede sannheter.

Jeg gjør plass til deg mens jeg tar vare på meg selv! 

Jeg forlater ikke meg for deg i medavhengighet. Samtidig, forlater jeg ikke deg for å kunne dyrke meg selv, men finner et kjærlig sentrum. Hvor dyp lytting kan skje. Der smertefulle sannheter kan bli fortalt. Hvor sann forbindelse kan vokse. Der traumer kan vises fram for å holde hverandre oppe. Hvor vi kan  komme og kjærlighet kan blomstre uten å prøve å helbrede eller prøve å elske. Der jeg kan møte meg selv og deg i et uendelig rom av nærvær.

Det jeg skriver er mitt livs formål. Det er mitt hjertes eventyr. Det er mitt kall å møte deg  på en slik måte. Er det ikke magisk og vidunderlig! Intuisjonen min forteller meg det. Magi, magi!

«Intuisjon kommer fra hele menensket, fra et sted som inkluderer det bevisste og det ubevisste. Det totale resultatet av alle følelser og oppfatninger manifesterer seg spontant gjennom intuisjon. Intuisjon gir uttrykk for følelsene, det uttrykket er unikt og perfekt tilpasset behovene  i øyeblikket. »
Michele Cassou

Kanskje jeg ikke møter deg på en fysisk måte, men gjennom våre hjerters tilkobling.  Uansett er vi evig forbundet i kjærlighet og våre hjerters nærhet. Jeg vet at du vet og at du kjenner det.

Det handler om å løfte hverandre opp i kjærlighet. Heri finnes magien mellom oss.

Jeg har møtt deg ……. ved å møte meg selv.

«Jeg vil at kjærlighet skal være enkel. Jeg vil stole på den uten å tenke. Jeg vil være sjenerøs med min kjærlighet og tålmodighet og elske ubetinget. Det er lettere å elske et menneske med dets feil enn å luke bort det jeg ikke liker. Hele mennesket, ikke deler, og slik vil jeg bli elsket.»
Juvel

 Deler av bloggen er fri gjenndiktning etter tanker fra Jeff Foster.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

På flukt fra…..

«Hver og en av oss er alene i verden. Det kreves stort mot til å møte kraften i  ensomheten. Mesteparten av aktiviteten i samfunnet er ubevisst konstruert for å dempe stemmen som roper i ørkenen inne i oss.

Mystikeren Thomas a Kempis sa at når du går ut i verden, kommer du tilbake etter å ha mistet noe av deg selv. Inntil du lærer å møte ensomheten din, vil distraksjonen og støyen fra samfunnet forføre deg til en falsk tilhørighet som du bare vil bli tom og trett av.

«Når du møter din ensomhet, begynner noe å skje. Gradvis, vil følelsen av tristhet endres til en følelse av ekte tilhørighet. Dette er tidkrevende og åpen overgang, men den er helt avgjørende for å komme i harmoni med din egen individualitet. På en måte er dette den endeløse oppgaven med å finne ditt egentlige hjem i livet ditt. Det er ikke narsissistisk, for så snart du hviler i huset til ditt eget hjerte, begynner dører og vinduer å åpne seg utover til verden.

Når du ikke lenger er på flukt fra ensomheten din, blir dine forbindelser med andre reelle og kreative. Du trenger ikke lenger i det skjulte å trygle om bekreftelse fra andre eller fra prosjekter utenfor deg selv. Dette er tregt arbeid. Det tar år å føre sinnet ditt hjem.»
John O’Donohue

Er det ikke vakkert sagt. Jeg elsker ordene til John O’Donohue. Han setter ord på sannheter som er vanskelige å fatte og forstå. Han gjør det så enkelt, men samtidig så vanskelig å oppnå.

Jeg tror at jeg er på rett vei. At jeg snart har funnet frem til det egentlige hjemmet i hjertet mitt. For hver dag merker jeg hvordan hjertet åpner seg opp, folder seg ut og innbyr til kreativt felleskap med andre. Det handler om å se på verden med varme, forståelse og aksept i kjærlighet.  Se det virkelige mennesket bak alt det som skjuler seg bak.

Jeg trenger ikke like eller akseptere det andre gjør eller synspunktene deres. For meg er det viktig å være oppmerksom på mennesket bak det som frontes og vises frem. Uansett ytre omstendigheter er det det jeg finner i hver enkelt bak påtatte masker, preging, trossystem, påtvungne roller, utilstrekkelighet eller løgner som viser meg hvem de er.

Alle viser vi verden den delen av oss som vi mener er hensiktsmessig i situasjonene vi kommer opp i. Det tok meg lang tid å våge å vise hvem jeg er. Jeg var redd for ikke å være god nok. Redd for at om andre visste, så ville jeg ikke bli akseptert….

Dette er bare noen av årsakene til at jeg lenge ikke åpnet meg opp  og sto frem med sårbarheten min. For det er sårbart å våge å vise meg frem. Det er tøft å stå frem uten masker eller komforme meninger. Det er tøft å bli avvvist som den virkelige meg. Å bli avvist  når jeg har inntatt en rolle er langt mindre skremmende. Da er det ikke den virkelige meg som blir avvist, men det jeg har valgt å vise meg frem som.

For meg har alt det vonde som skjer rundt meg, fått meg til å reflektere over hvordan vi forholder oss til hverandre som mennesker. Hvor lett vi føler oss støtt og lar oss fornærme av synspunktene og ytringene til andre. Hvor lett vi lar oss påvirke av andre som fremstår som rollefigurer, enten de er religiøse ledere, fagpersoner eller fremmer bestemte ideologier. Ja, sågar idrettstjerner, filmstjerner osv. kan være slike rollemodeller. Eller barnebarnet mitt som vil bli som pappa når han blir stor.

Vi er ikke alle like heldige og har gode rollemodeller. Noen er vokst opp med svik og hat med lite kjærlighet. Vi lærer hva hat, ensomhet og avvisning er. Nærhet og omsorg er mangelvare. Selv de av oss som tilsynelatende har vokst opp i trygge forhold, kan mangle den livgivende vissheten om at de er verdifulle og gode nok i kraft av den de er. Ikke bare gode nok for det de gjør, eller hvor de kommer fra, men for det som skjuler seg dypt inne i hjertet et sted.

«Bak alt vakkert, er det en form for smerte.»
Bob Dylan

Så noen ord til deg. Til deg som føler at ordene er til deg:

Jeg  ser frem til at du slutter med å være på flukt fra ensomheten din. At du ikke lenger trenger  bekreftelse fra andre  utenfor deg selv for å vite og forstå hvem du egentlig er.  Du vet det så inderlig vel, dypt, dypt der inne i hjertet et sted. Når du våger å se etter og tro på det du finner så vet du. Da vet du hvor en uendelig vakker sjel du har.

Når du gråter
«Glem hvorfor du gråter,
la tårene strømme.
Når du ler,
glem årsaken til latter
og le uansett.
Når du er sint,
bare for et øyeblikk
glem hva som gjorde deg sint
og hedre de rå, brennende, bankende fornemmelsene i kroppen din.
Kom nærmere.
Vær til stede.
Ær det som er levende i deg.
La kraftige energier bevege seg uten en historie, uten skyld, uten dom, uten motstand.
(Likevel, tillat motstand også hvis det er det som er levende i deg.)
Kjenn deg selv som livet –
Det betinelsesløse rommet for alt.»
Jeff Foster

Jeg hadde en vakker drøm i natt.

Jeg drømte at du oppsøkte meg mens det var natt, mens det var  mørkt. Jeg så deg ikke, men visste uten tvil at det var deg. Sjeler kjenner hverandre alltid igjen gjennom energiene som omgir dem. De er som et avtrykk av den de er. Slik vil jeg alltid kjenne deg igjen selv i det mørkeste mørke. Akkurat som du vil kjenne meg på samme måten. Vi holdt rundt hverandre og jeg merket at nærheten vår gjorde deg lysere til sinns og at det ga deg styrke.

Litt senere da det var blitt lyst, var du rundt meg fortsatt. Forskjellen var at du hadde satt deg rett overfor meg. Du hadde et litt forlegent uttrykk som om du ikke helt visste hvordan du skulle takle at vi hadde vært så nær hverandre i mørket.

Mellom oss på siden satt et barn. Et barn som bar dine trekk. Et vakkert barn. Et barn som var spill levende og full av liv. Men det så trist ut. Som om det ikke forsto hvordan det skulle håndtere livet og det som skjedde rundt seg.

Jeg forsto uten skygge av tvil at det var barnet i deg jeg så foran meg. Barnet som du ikke ville vise frem. Sårbarheten din. Alt det vonde som du hadde fortrengt. Alt det vonde som kom til overflaten fordi livet akkurat nå gir deg nederlag og tap. Tap og nederlag som du ikke helt vet hvordan du skal mestre og klare å leve med. Du vet at du må være sterk. Du vet at du ikke kan gi etter for følelsene dine. Du vet, du vet ….  Du vet at andre trenger deg!

Men så kom du til meg som en tyv om natten fordi du trengte sårt til trøst. Du trengte at noen så deg, at noen holdt rundt deg. Du hadde ikke noe valg. Du måtte komme å holde rundt når det var mørkt. Da trodde du at jeg ikke ville forstå. At jeg ikke ville forstå at det var deg som kom.

Du klarte ikke å gå, selv om det var blitt lyst. Du ble, og gjennom blikket ditt så jeg smerten og sårbarheten som du ikke lenger klarte å skjule. Til tross for avstanden du hadde inntatt klarte du ikke skjule ditt egentlige vakre og sårbare deg. Du ga meg et blikk uten den sedvanlige masken. Du viste meg det sårbare barnet i deg.

 Å våge
«I dag …
Våg å tillate deg selv å bli sett.
Våg å fortelle sannheten.
Våg å slutte å late som.
Våg å være til stede
i den hemmelige ilden som brenner inne i deg.
Våg å være inkonsekvent.
Våg å slippe en annen inn.
Våg å gi slipp på bildet av deg selv som du har skapt.
Våg å aldri være forberedt.
Våg å gi alt
for oppvåkning av kjærlighet.
Våg å mislykkes.
Våg å rote alt til.
Våg å falle til bakken,
være ydmyket igjen, men le.
Våg å drømme og la drømmene dø.
Våg å hedre fortiden,
men ikke klamre deg til den.
Våg å gi et ærlig ja
og et ærlig nei.
Våg å ta feil.
Våg å ha rett.
Våg å være ekte.
Våg å være her.
I dag.»
Jeff Foster

For meg var det uendelig vakkert og en nærhet større og mer magisk enn jeg noen sinne hadde opplevd.

Styrken din kjenner jeg, så den trenger du ikke å vise frem overfor meg. Tilliten du viste meg ved å åpne opp døren til hjertet ditt, og slippe meg inn en liten stund er mer verdt enn all verdens gods og gull.

Takk for at du visste meg litt av hvem du er!

Som ordene jeg siterer først i bloggen, skrevet av John O’Donohue om å finne inn til sitt eget hjerte ut av ensomheten, så fant jeg flere kloke ord. Ord som kunne vært skrevet til oss. Ord som er skrevet til oss. Ord skrevet av Jeff Foster. Kloke ord fulle av visdom. Visdom som jeg kjenner taler til meg og deg akkurat nå. Les og ta dem til deg som de vakreste skatter. Det vil jeg gjøre.

Hellig utmattelse
«Trettheten din har verdighet i seg! Ikke skynd deg med å sykeliggjøre den, eller skyv den bort, for den kan inneholde stor intelligens, selv medisin.
Du har vært på en lang reise fra stjerner, venn. Bøy deg foran trettheten nå. Ikke kjemp i mot lenger.
Det er ingen skam i å innrømme at du ikke kan fortsette. Selv den modigste har behov for å hvile.
For en flott reise ligger foran oss. Og du vil trenge alle dine ressurser.
Kom, sitt ved bålet av tilstedeværelse. La kroppen slappe av. Glid inn i stillhet her. Glem i morgen, gi slipp på reisen som kommer, og synk ned i kveldens varme.
Ethvert stort eventyr får krefter fra å hvile ved sitt hjerte.

Tretthet er edel, venn, og inneholder helbredende kraft … hvis du bare vil lytte …»
Jeff Foster

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Hvem gjør meg hel?

 

«Jeg kan ikke leve uten deg».
«Du gjør meg hel».
«Uten deg er jeg ingenting».
«Forlat meg aldri».

Jeg har  fritt oversattt disse vakre tankene fra Jeff Foster sine tekster... :

Jeg er sikker på at du har hørt dette før. Kanskje mener du også at det er slik det er. Det er bare ikke slik kjærlighet er.

 Kanskje du i din uskyld, kjøpte løgnen og tok den som sannhet. Du var så redd for å være alene. Hvorfor så redd for å være alene? Jeg  tenker at det er fordi du aldri har funnet glede i din egen alenehet og funnet trygghet der.

Jeg kan garantere deg at ingen kommer for å redde deg bort fra tomrommet inne i deg. Ingen prins på hesteryggen. Ingen Julie. Ingen «spesiell person». Ingen som vil ta bort smerten din,  følelsene dine  av tomhet, følelsene av separasjon og forlatthet som har vært med deg siden du var ung. Ingen vil kunne føle og bearbeide følelsene dine for deg. Ingen kan leve og dø for deg. Ingen har muligheten til å holde deg i ånde permanent. Ingen kan eie deg eller eies.

Din andre halvdel, som gjør deg hel finnes ikke utenfor deg, men dypt inne i deg. Den lever som ditt eget tilstedeværen, brenner som solen inne i deg.

Mange ser etter kjærlighet. Eller de prøver å holde fast på en kjærlighet som ser ut til å unnvike dem. Eller de føler at de har mistet kjærligheten, og prøver å få kjærlighet tilbake, løper fra ubehagelige følelser av tilbaketrekning, finner seg med flere drømmer, løper lenger og lenger bort fra seg selv, i jakten på noe de aldri vil nå. De drømmer fortsatt om deres «ene spesielle person» som vil gjøre dem hele, gi dem et liv med psykologisk sikkerhet, som er den perfekte moren eller faren de aldri hadde.

Selvfølgelig er det ikke kjærlighet. Det er frykt, en presserende flukt bort fra ensomhet.

Hvis du kan finne eller miste  det,
hvis du kan være «i» det eller «ute» av det,
hvis det kan bli gitt til deg eller tatt bort,
hvis du må kjempe for det, be om det, manipulere deg selv eller andre for å få det,
hvis du føler at du må bli verdig til det,
hvis det gjør vondt, så er det sinnets versjon av kjærligheten.
Det er løgnen.
For hvis du elsker, er du til stede. Det er det.

Hvis du elsker noen, er du til stede med dem. Like tilstede med dem som du er med deg selv. Like tilstede som solen på himmelen, til tross for skyene, stormene, det stadig skiftende været.

Ikke forveksle kjærlighet med ønsker. Ønsket kommer og går. Det brenner sterkt, eller flammen slukner. Men ønsket er ikke konsistent, som kjærlighet.

Ikke forveksle kjærlighet med tiltrekning. Tiltrekning er vakker, men den ebber ut, og stiger og faller som havbølgene. Den endres med årstider, dager, timer, øyeblikk. Den er ikke alltid tilstede, som kjærlighet.

Ikke forveksle kjærlighet med varme, behagelige følelser, selv om du har følelser av å være «forelsket». Behagelige følelser blir smertefulle. Kjærlighet er ikke nytelse eller smerte, det er ikke ekstase eller å ha det vondt; Den varer, til og med når lykken blir til fortvilelse.

Ikke forveksle kjærlighet med at det haster å eie noen eller bli besatt. Kjærlighet er ikke forelskelse. Kjærlighet er ikke eiertrang eller er tvangsmessig. Kjærlighet klamrer ikke. Kjærlighet eier ikke noe; den er vektløs, formløs. Kjærlighet sier ikke, «jeg trenger deg for min lykke, min tilfredshet, mitt liv». Nei, kjærlighet er synonymt med frihet, med et vidt åpent hjerte, med viljen til å føle hver følelse, tenke hver tanke.

Den farligste myten er at en annen kan «gjøre» deg lykkelig. Nei nei. Lykke, sann lykke, den slags lykke som ikke kan kjøpes eller selges eller pakkes inn, er identisk med din egen tilstedeværelse, som ingen kan gi deg, og ingen kan ta bort. Hvis du ser etter en annen for lykke, vil du alltid være avhengig dem, alltid være redd for å miste dem, og frykt og vrede vil være under din «kjærlighet». Du vil tilpasse deg for å tilfredsstille dem, undertrykke dine tanker og følelser, lukke øynene for sannheten og leve i fantasi og håp. Du vil gjøre deg selv ulykkelig for å vinne deres kjærlighet, holde dem, kontrollere dem. Du vil gjøre deg ulykkelig og prøve å gjøre dem lykkelige … eller tvinge deg til å være lykkelig. Det er ikke kjærlighet, det er  avhengighet til en person. Det er frykt maskert som «romantikk». Det er løgnen.

Men under hver avhengighet er lengten etter å komme hjem. Finn den dypeste følelsen av å være hjemme i deg selv. Gjør kroppen din til ditt hjem, pusten din, magen din når den stiger og faller akkurat nå. Finn din jording i følelsen av å være i live. Tilbring tid med andre som nærer deg, som hjelper deg til å føle deg levende, som viser empati med deg og kan  verdsette dine dyrebare følelser. Når du ikke prøver å vinne kjærlighet, når du ikke drar fra dine egne ubehagelige følelser, har du råd til virkelig elske og bli elsket.

Inviter andre inn i din kjærlighet, la dem bli, la dem gå, bøy  deg for deres vei og gå med eget mot. Men tro ikke et øyeblikk på løgnen om at frelse ligger hvor som helst, bortsett fra i hjertet av ditt utsøkte nærvær, stedet som du ikke trenger å bli reddet fra. Stedet der du berører livet og blir berørt i retur, øyeblikk for øyeblikket …

For du er den ene, din egen største elsker, partner, venn, guru og mor.

Og så kan du si til deg selv:

«Jeg kan ikke leve uten deg».
«Du gjør meg hel».
«Uten deg er jeg ingenting».
«Forlat meg aldri».

For meg  gir det mening å  identifisere meg med det Jeff beskriver. Mitt forhold til andre blir mer ekte og nært. Hvorfor? Fordi vi møtes som likeverdige i egen kraft. Slik kan vi elske og sette pris på hverandre slik vi er, uten å  kjenne på et ytre eller indre krav om endring for å bli verdsatt. Faktisk tror jeg at jeg vil endre meg langt raskere i en slik setting, fordi  det ikke handler om å tilfredstille andres krav, men et  indre  ønske om å finne frem til den beste versjonen av meg.

Magisk, spør du meg.

Vårt eneste virkelige ønske

«Vi forestiller oss at vi ønsker …
et objekt, et stoff, en tilstand,
en aktivitet, en opplevelse, en person,
et «mål».

Det vi virkelig ønsker
er følelsen av hvile
som kommer fra «å være der».

Det vi ønsker
er lettelse fra ønsket selv!

Vi søker å avslutte vår søken,
lengter etter å avslutte vår lengsel,
venter på å avslutte vår venting.

Lider skuffelse etter skuffelse og innser at ikke noen ytre «ting»  noen gang virkelig kan avslutte syklusen med å søke.

Ingenting utenfor oss selv
kan gjøre oss lykkelige.

Disillusjonert, utmattet fra søket, synker vi tilbake til vår nåværende opplevelse, hviler dypt i dens varme omfavnelse.

Og vi innser endelig –
det er alt vi noen gang ønsket
i utgangspunktet!
Oss. Her nå.

Vi var alltid så nær.

Vi så bare
i feil retning,
det er alt.»

Jeff Foster

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Lengsler

 

 

«Alt du ser på
har du allerede sett en gang
gjennom øynene til kjærligheten.
I dette andre synet
ikke døm.
For du vet ikke
hva som trenger din hjelp her.
Og du vet ikke
hva som har kommet for å tjene deg.
Anta at det er visdom i alle ødeleggelsene
og oppvåknings makt i alle sår.
Og hver følelsen du skyver vekk
kan inneholde medisin.
Mildhet er det eneste svaret.»
Jeff Foster

Jeg vet at du er sliten. Jeg kan se ringene rundt øynene dine av for lite søvn og for mye stress. Du prøver så sterkt å være positiv og stille opp for andre. Du får ikke mye takk tilbake, annet enn din egen tilfredstillelse over at du gjør så godt du kan for det som betyr noe for deg. Alt er grått og trist i din verden.

Jeg skulle så gjerne vært der for deg, støttet deg og gitt deg det du aller mest trenger. Det er avlastning og en som ser deg, ser deg med kjærlige øyne. Heldigvis kan jeg være rundt deg i tanker og positive energier uansett avstand. Det vet jeg hjelper deg til å holde fokus, og ikke gi deg over til håpløshet og selvmedlidenhet. Kjenn etter, så kjenner du kjærlighetens varme og livgivende krefter som omgir deg i hvert innpust du tar.

Tenk deg at du puster inn kjærlighet, og når du puster ut gir du slipp på alt stress og de vonde tankene.

Noen ganger tenker jeg at jeg er dum som fortsetter med å sende deg kjærlighet og varme tanker. Du gir ikke noe tilbake. Du  er redd for å vise frem det som lever så sterkt inne i deg. For gir du etter, kan du ikke holde tilbake. Tiden er ikke moden for deg til å komme ut, og vise hvem du er og alt du kjenner og brenner for. Slik oplever du det. Flammen din holder du skjult. Den næres kun av ditt eget brennende ønske, og den kjærligheten du merker er rundt deg.

«Hør. Vi lytter hele tiden … men lytter vi virkelig?
Lytt til ordene og utvikle en forkjærlighet for språk, ord og deres betydninger. Lytt til tonen i stemmen, og du vil forstå andre bedre.
Lytt med et åpent sinn og utvikle ny innsikt og kunnskap. Lytt med ditt hjerte som hører utover tid og rom og du vil utvikle meningsfulle forbindelser.
Lytt med ditt vesen, og du vil bli inspirert og beriket.»
Preet Kalsi

Så leste jeg dette. Det kom som et svar på mine egne spørsmål og uroen jeg kjenner.

«Livet er for kort til å kastes bort på mennesker som ikke er klar til å ta imot min kjærlighet og tid.»

Nei, nei tenkte jeg,  og hjertet mitt nektet å følge budskapet. Det kan ikke stemme. Å gi kjærlighet er aldri forgjeves. Vet du. Det jeg leste var min egen angst for å ikke nå frem med kjærligheten min. Min egen lengsel etter noe som  ikke er definert. Det bare er der. Noen ganger er det bare det jeg kan  gjøre. Gi av min kjærlighet og tid til deg som i  øyeblikket ikke er klar til å ta imot, men som virkelig trenger det, selv om du ikke er klar til å gi noe tilbake. Du  formidler det likevel gjennom det du forteller uten ord med følelsene dine.

Jeg vet at det ikke er bortkastet tid å gi kjærlighet og tid til deg som trenger det, selv om du ikke er klar for å gi noe tilbake. For meg er det viktig å vite at tiden for å gi aldri kommer tilbake. Det er aldri bortkastet tid å gi av min kjærlighet. Det finnes mange former for kjærlighet og relasjoner.

Og mer viktig enn noe annet, er relasjonen min til deg, gitt i kjærlighet.

Det har vært tider i livet mitt hvor jeg ikke har vært klar til å motta kjærligheten andre har prøvd å gi meg. Takknemligheten jeg kjenner i ettertid for dem som kunne holde på, og fortsette å gi er ubeskrivelig. Kan jeg gjøre gjengjeld for deg som trenger det, er det en stor seier for meg.

«Tro at vi skaper våre egne liv. Og vi skaper det ved vår tenkning, våre følelsesmønstre  og i vår tro på det som omgir oss. Jeg tror vi alle er født med et enormt lerret foran oss, og malekoster og maling, og vi velger hva vi skal sette på dette lerretet.»
Louise L. Hay

Om jeg ikke prøver å gi, hvordan kan jeg da vite om jeg får noe tilbake eller ikke? Det kan av og til være nødvendig å trekke meg bort av hensyn til min egen sjelefred. Jeg føler det nok om tiden noensinne er inne for det. Vet du, det bekymrer  meg ikke lenger.

Jeg kan stole på mine dypeste lengsler. Jeg vet at lengselene mine påkaller tilstedeværelsen av den mystiske og magiske uendelig kjærligheten.  Den  berøres av lengselen min. Selvfølgelig kan kjærligheten manifestere seg på  uendelige måter. Jeg er takknemlig for lengselen som hjelper meg til å overgi meg til den måten kjærligheten tar meg med til hvem og hva jeg er, til det vi alle er.

«Det interesserer meg ikke
hva du lever av.
Jeg ønsker å vite
hva du lengter etter
og om du tør å drømme
om å møte ditt hjertes lengsel.»
Oriah Mountain Dreaming

Jeg har vært gjennom mange følelsesmessige nedturer i relasjoner til andre. Det vet jeg at du også har. Hvem har ikke det.  Fortiden kan være en advarende historie, en påminnelse om at vi har opplevd smerte. Den lærte oss også at vi kom oss gjennom, og lærte av erfaringen. Ikke glem det, eller grav deg ned i selvmedlidenhet.

«Noen ganger er livet urettferdig.
Det er ingen tvil om det.
Du gjør alt du kan gjøre.
Du gjør det beste du kan, og du får fortsatt ikke det du ønsker.
Ikke bare det .. men du ser også andre som ikke har gjort jobben, ikke kan det du kan, og  ikke er så god og snill som du, og fortsatt har muligheter du aldri fikk. Og du spør deg selv … hvorfor er det slik?
Hva kunne du ha gjort annerledes?
Men uansett hvor mange ganger du spør hvorfor …. vil du aldri få det svaret du fortjener.
Eller sannheten.
Jeg har hatt det slik mange ganger.
I dag, så jeg noen få det jeg ville ha, uten engang å prøve hardt for å få det.
Jeg jobbet så hardt for det.
Og svaret var alltid nei. Men ikke for denne personen.
Og dette vil fortsette å skje.
Mot deg.
Mot meg.
Jeg er glad for alle som ser ut til å ha det enkelt.
Men nettopp fordi livet virker urettferdig noen ganger …. og andre har en vei inn gjennom forbindelser eller en sølvskje, betyr det ikke at du skal gi opp eller slutte å prøve.
Jeg  gjør aldri det.
Jeg har aldri sluttet å tro.
Og jeg stiller aldri spørsmål om mine evner, mine ferdigheter og det harde arbeidet jeg legger i alt jeg tror på.
Bare fordi andre får det de ønsker raskere og enklere, betyr ikke det at jeg skal slutte å gi alt jeg har, eller slutte gå for det jeg drømmer om.
Du bør ikke stoppe uansett oddsen for det du er opp mot. Husk stjernene vil alltid skinne uansett hvor mørk himmelen er.
Sannheten finnes alltid i kjærligheten.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Lengte mot

«Følg din glede og universet vil åpne dører hvor det før bare var vegger.»

Joseph Campbell

I dag leste jeg noe som Matt Licata har skrevet. Det handlet om våre innerste lengsler.  Her er essensen av det han formidlet:

Det er en lengsel inne i oss som handler om å bli sett og kjent av en annen, på den dypeste og mest dyptgripende måten akkurat som vi er. Som små ble vi kjent med oss selv gjennom relasjoner, og det er ved hjelp av relasjoner at kjærlighetens sår kan helbredes. Når våre subjektive erfaringer blir sett på med empati, lagt merke til og får lov til å blomstre, skaper vi et naturlig sted for hvile, harmoni og ro. Vi er i stand til å slutte å late som, slutte å slåss  for å være noe annet enn det vi er. Vi kan ta et pusterom fra den  utmattede kampen, der vi  ikke lenger har behov for å opprettholder det som er falskt.

Fra dette perspektivet, når vi elsker noen, lar vi dem få være det de er. Vi trenger ikke at de blir annerledes for å holde om og elsker dem.

De er ikke lenger bare et objekt i vår egen bevissthet, i stand til å møte våre «behov» eller ikke, eller regulere våre emosjonelle verdener for oss, men selve hovedpersonen i sin egen rett.

De er et mirakel i vår egen tilstedeværelse. Når vi ser dette, er vi i stand til å ta risikoen det er å elske og å bry oss om andres personlighet, og hvordan de organiserer sin virkelighet og skaper mening av sine  erfaringer. Det er da vi blir førere av kjærlighet i praksis.

«Vi elsker dem vi elsker for det de er.»
Robert Frost

I tillegg til å møte andre på denne måten, trenger vi å være i et miljø som tillater oss å være det vi er, i henhold til den unike skissen som ble laget av oss i stjernene. Dermed åpner vi  opp for å skape en selvopplevelse gjennom kjærlighet. Det gir oss frihet og energi til å dele våre hjerter med andre. Til å engasjere oss klokt i denne verden, guidet av en mektig godhet og uendelig medfølelse. På et intuitivt nivå, vet vi at i den grad vi tillater og elsker oss selv, er i hvor mye vi tillater å elske andre, spesielt det vi finner urovekkende, skammelig og ellers mindre enn ideelt. Da er vi villige til å gå inn i mørket, inn i skyggen, inn i hjertet, psyken, og kroppen for å finne kjærligheten og alle stedene hvor den gjemmer seg for oss.

«Kjærligheten er som vinden, du kan ikke se den, men du kan føle den.»
Nicholas Sparks

Mange har en undertone av aggresjon, selvhat, uutforsket skam, mangel på aksept, etterlengtet tilgivelse og fravær av godhet for egne erfaringer. I stedet fra et sted med kjærlighet la oss visualisere at vi gir oss selv tillatelse til å oppnå nær kontakt med våre sårbarheter, med våre ubevoktede og ubeskyttede hjerter, med våre ubearbeidede utfordringer fra fortiden, og med våre ikke vekkede tanker, følelser og atferd.

«Hver lille ting er et mirakel.
Mirakler kommer ikke med sterke lys og flotte fremtoninger. Det hører hjemme i et trylleshow. Hvis du vil ha et mirakel, kan du se det overalt – i duggdråper, i bølger, og selvfølgelig i deg selv.»
Ukjent

La oss være villige til ikke lenger å forlate oss selv, gjemme oss i våre historier, uvennlige fordommer og i stedet se med kjærlige øyne på  de gamle fordommene om at det er noe fundamentalt galt med oss​​. Så, på et øyeblikk, kan vi se flyten av forståelse som strømmer gjennom øynene til alle vi møter, inkludert den ukjente, som vi ser når vi ser i speilet. Og alt som er igjen er en urokkelig tro på kjærlighetens fullkommenhet.

«Mørke kan ikke drive ut mørke: bare lys kan gjøre det. Hat kan ikke drive ut hat:. Bare kjærlighet kan gjøre det »
Martin Luther King Jr.

Er det ikke et fantastisk flott budskap. Tenk at kjærligheten er så stor. Den dekker over alt som er vondt og ufullkomment. Den gir magi og lys til det som før var ubetydelig. Den gir ny begynnelse og håp til fremtiden. Den er evig og allestedsværende.

Det er ikke rart at jeg  har en slik lengsel etter den fullkomne kjærligheten. Budskapet er klart og tydelig. Jeg trenger ikke lengte etter den. Den er min allerede. Og jeg kan være den jeg er på samme måte som du kan være den du er. Vi er fullkomne som vi er med alle våre feil og mangler. Kjærligheten dekker over en mengde feil og mangler og skaper alt sammen  om til ren magi i kjærlighetens varme og  nærværende lys.

Når jeg fatter med hele meg en slik sannhet, er jeg ikke redd lenger for det som møter meg i felleskapet med deg og alle andre jeg møter. Vi kan hvile trygt i vissheten om at uansett hva fortiden har gitt oss, så er vi verdige og gode nok for fullkommen kjærlighet.

«En dag vil komme da du vil bli rørt av uventede hendelser. En del av deg vil dø, og du vil begynne å søke etter en eliksir for å bringe denne delen av deg tilbake til livet.
Du vil søke denne eliksiren i venner, kjærester, fiender, bøker, religioner, fremmede land, helter, sanger, ritualer, og arbeidsplasser. Men uansett hvor du ser, vil skatten unndra deg.
Alt vil synes tapt. Du vil miste alt håp om at denne magiske trylledrikken  eksisterer. Det vil være de mørkeste netter, og løftet om den visse død vil lede deg til avgrunnen av fortvilelse.
Men, når du stirrer inn i denne avgrunnen, vil du begynne å se det svake lyset fra din egen opplyste sjel. Din utstråling vil forvandle avgrunnen ​​til det flyktige livets eliksir. Og for første gang vil du innse at hele tiden. . . var det ditt eget lys du søkte etter. »
Mastin Kipp

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Lengte

“Vi har mest hjemlengsel til de stedene vi aldri har kjent.”
Carson McCullers

Vi har alle kjent på lenselen. Lengselen etter noe mer. Lengselen etter noe vi ikke helt vet hva er. Kanskje kjenner vi den uten å kunne sette eksakte ord på den, den bare er ….

Det fasinerer meg og jeg vil bruke noen blogger til å synliggjøre for meg selv, og kanskje også deg hva den er eller kan være.

«Uendelig kjærlighet»

Jeg synes å ha elsket deg i tallløse former, tallløse ganger …
I liv etter liv, i tidsalder etter tidsalder, for alltid.
Mitt trollbundne hjerte har laget og gjengitt tjedet av sanger,
som du tar som en gave, bærer det  rundt halsen i dine mange former,
I liv etter liv, i tidsalder etter tidsalder, for alltid.

Når jeg hører gamle krøniker om kjærlighet, bærer de gammel smerte,
en gammel historie om å være fra hverandre eller sammen.
Når jeg stirrer på og inn i fortiden, til slutt kommer du frem,
kledd i lys fra en polstjerne, bryter gjennom mørkets tid.
Du blir et bilde på hva som er husket for alltid.

Du og jeg har fløtt her på elven som kommer fra kilden.
I hjertet av tid, i kjærlighet for hverandre.

Vi har lekt ved siden av millioner av elskere,
Delt den samme sjenerte sødmen fra møtet, de  fortvilte tårer av farvel,
Gammel kjærlighet, men i former som fornyer og fornyer seg for alltid.
Rabindranath Tagore

Når noe skjer, trigger det meg og vekker minner. Det oppstår usikkerhet, og jeg har valget mellom å trekke meg bort eller bli værende med hele meg.

Assosiasjoner til det som har vært kan være begrensende, ja til tider direkte lammende. Det kan gi meg fysiske og mentale opplevelser som er fullstendig irrelevant for dagens omstendigheter. Kort sagt, de skiller meg fra nåtiden og kastet meg inn i en smertefull fortid.

Uansett hva triggeren kan være, så var det da. Det som er nå, innser jeg, trenger jeg ikke å se gjennom fortiden smerte.  Med denne forståelsen, kan jeg omgruppere og samle tankene mine. Jeg bearbeider min indre monolog fra «dette er et problem» til «dette var et problem.  Når jeg innse det, kan jeg gå videre.

«Hvis du går deg vill i en utløser som kaster deg inn i en smertefull hendelse, ta et dypt åndedrag og husk: vi kan ikke endre at vi har blitt såret før, men vi kan velge ikke å lide nå.»
Tiny Buddha

Speilet lyver aldri. Jeg ser meg i speilet, rolig, og sier høyt eller inni meg i fullt alvor: «Hei, hva kan jeg gjøre for deg i dag?» jeg blir alltid overrasket over hvor dønn ærlige svar jeg får. Denne øvelsen  har endret livet mitt til det bedre fordi jeg tar svaret jeg får på alvor. Prøv det du også.

Fortiden  inneholder mye livsvisdom. Tidligere usikkerhet er en påminnelse om å lære og vokse og endre meg. Tidligere erfaringer, så foruroligende de enn kan være, kan bidra til å forme hvem jeg er når jeg ser dem i et positivt lys.

Når  jeg konfronterer et gammelt sår, er jeg snill mot meg selv. Jeg bytter ut nedgraderinger av den jeg er med kjærlighet og tilgivelse. Jeg tilgir den yngre og ukloke meg.

Spøkelser fra fortiden kan dukke opp igjen og plage meg når jeg minst venter det. Når disse øyeblikkene går over, har jeg muligheten til å skape en bedre og mer moden reaksjon. Bevisstheten min skiller fortid fra nåtid. Jeg trenger ikke å tillate fortidens smerte å infiltrere nåtiden.

«Fortiden er over. Det som  skjedde, skjedde. I dag er en ny dag  og friheten kommer fra å se dagen med nye øyne. Den kommer fra å gjenkjenne hva som skjer i sinnet, og deretter velge å frigjøre tankene og følelsene våre. Vi  fortjener alle å ha fred, men ingen andre kan gjøre det for oss.»
Deschene

Å være menneske er å søke. Jeg har en brennende lengsel etter noe som kan fylle meg med noe udefinert, noe jeg lengter etter i mitt innerste vesen, noe jeg ikke kan sette ord på. Jeg leter og leter i bøker,  hos kloke hoder, i relasjoner, i å eie og alt jeg kan tenke meg inneholde noe av det jeg søker … Bare for å finne ut at svaret ikke helt var svaret. Det jeg trodde jeg trengte, var ikke det jeg trengte.

Denne delen inne i meg som alltid har det den trenger i tankene kan ikke gi meg svar fordi jeg søker på feile steder. Snarere viser den seg å være grunnlaget for misnøye. Og jeg trekker meg skuffet tilbake og forventer ingenting lenger. Det er en tilstand av  å ikke erkjenne hvem jeg er og hvor rikdommen jeg søker finnes.

Jeg tenker at du har det slik akkurat nå!

«Du vet at du er på riktig spor når du ikke lenger er interessert i å se deg tilbake.»
Ukjent

Det er enkelt å bruke unnskyldninger for å gjemme meg for livet, for intimitet, for følelser, for følsom sårbarhet, for uløste sår rundt kjærlighet, og for erfaringene som utspiller seg fra øyeblikk til øyeblikk. Det er så lett å nekte, stenge ute, undertrykke, og forlate ekte følelser av smerte, sinne, skuffelse og sjalusi fordi de synes  uakseptable, eller er et uønsket bevis på min egen uverdighet.

Andre ganger har jeg uttrykt følelsene mine ved å hengi meg, identifisere meg med og smelte meg sammen med dem i dem tro at jeg skaper kontakt, mens jeg unnviker de ødeleggende energiene som syder under overflaten.

Jeg innser mer og mer at jeg ikke finner fred, tilfredshet, glede, styrke, eller fryktløshet, alt som jeg med hjertet  ønsket jeg hadde, utenfor meg. Det er bare ikke der. Jeg har gått gjennom tusenvis av vonde opplevelser, og forstått at det  er noe i meg som ikke vet hva det ser etter, selv om det sier det vet det!

Det er bare mitt innerste vesen i kjærlighet som fører meg mot det livet jeg drømmer om. Jeg må jobbe med mitt selvverd. Jeg må jobbe med troen på meg selv.  For at jeg skal være rakrygget, være karismatisk, vise trygghet og være stolt av den jeg er, må jeg finne inn til dypet av meg selv. Jeg gir slipp på alle lag av frykt, ego og gamle mønstre som hindrer selvverdet  å vokse. Det er ikke  omstendighetene rundt meg som har skylden for livets mange tunge stunder. Det er jeg som har ansvar for å bli min egen beste venn.  Jeg gir slipp på alle oppfatningene jeg har av meg selv som liten, uverdig eller mindre enn andre.

Sårbarheten som oppsto  i oppveksten min, er en del av hvordan jeg forholder meg til andre. Det var visse følelser som ikke var trygt å vise frem. De utløste angst hos dem jeg var glad i, eller på annen måte førte til at de trakk tilbake kjærlighet, hengivenhet og tilpasning til meg. Som lite barn, var det en handling av godhet og kreativitet å unnvike og koble meg fra det jeg ikke var i stand til å fordøye. Vi er skapt til å gjøre alt som er mulig for å opprettholde bånd til våre omsorgspersoner, selv om et slikt bånd kan være mistilpasset eller ikke tar hensyn til den vi  er, eller til et felleskap til andre utenfor den nærmeste kretsen som tross alt inngir en viss form for trygghet.

Hva er det du forteller deg selv hver eneste dag som hindrer deg i å vokse  og gi støtte til de positive kreftene som bor i deg? Hvilke negative tanker tillater du deg å tenke?

Jeg er nødt til å be deg reflektere over disse spørsmålen. Du trenger, akkurat som jeg, sårt til å finne svaret. Svaret har du inne i deg om du våger å åpne opp inn til hjertet ditt.

Fred i sinnet og med meg selv finner jeg bare inne i hjertet mitt. Hjertet eier freden som stilner lengselen jeg har kjent på og ikke forstått. Det viser meg at jeg eier det alt sammen allerede. Dette udefinerbare som jeg søkte er kjærlighet. Og jeg eier kjærligheten. Den er en del av det jeg er. Akkurat som det er en del av deg.

«Ikke la la andre menneskers meninger forvrenge din virkelighet. Vær tro mot deg selv. Vær modig nok til å forfølge dine drømmer. Vær deg uten unnskyldninger!»
Dr. Steve Maraboli

Jeg trodde det var sikkerhet jeg var ute etter, for å få bekreftelse, slik at sårbarheten ville brenne ut. Men jeg innser at jeg er en lysende, enorm og  uendelighet av kjærlighet. Der kan lengselen finne en trygg vei inn.

Lenge, helt frem til i dag har jeg brukt strategier av fornektelse for å unnlate å finne inn til hjertets stemme. Det har skapt aggresjon og en følelse av forlatthet, og en følelse av å ikke kjenne meg levende, tilkoblet, og virkelig  i stand til å åpne opp og knytte meg til andre. Ingenting var slik jeg lengter etter. Jeg lurte på hvorfor jeg ikke følte meg verdig kjærlighet, hvorfor jeg ikke visste innerst inne at jeg var elsket og elskelig akkurat som jeg er.

«Din kamp er din styrke. Hvis du kan motstå å bli negativ, bitter eller kjenne på håpløshet, vil til slutt, dine kamper gi deg alt.»
Bryant McGill

Det er bare i intim og direkte kontakt med min sårbarhet, i alle dens former, at jeg  kan forstå denne livgivende kraften og sannheten, slik at jeg kan være i stand til virkelig å ta sjansen på å leve ut ekte kjærlighet. Så lenge jeg brukte bortforklaringer for å unngå intimitet og kontakt med dypet i  mitt eget væren, så lenge det var en måte jeg kunne unngå å leve livet slik det er ment å leves, opplevde jeg en ensomhet dypest inne, frakoblet, og skilt ut fra kjærligheten.

Selv om det ikke er lett, forstår jeg at det er gjennom sårbarhet, følsomhet, og total åpenhet at kjærligheten er i stand til å gjøre bruk av kroppen min, psyken min og ømheten min. Jeg ærer lengselens brann som raser i meg, for den er en link til utfoldelse av ren bevissthet og kjærlighet.

Derfor vil jeg aldri gi slipp på kjærligheten. Jeg gir ikke slipp på å sende deg varme og gode energier. Jeg vet at det gir deg styrke, håp og en livsbejaende lengsel etter kjærligheten som også brenner i deg. Du trenger ikke lete lenger  eller trekke deg unna. Den er rett der du er, inne i hjertet ditt. Det er bare å si at du er villig, og hjertet åpner seg opp i all sin magiske og blendene fullkommenhet. Og slipper kjærligheten frem.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Bryte ut av kokongen

 

«Skogen ville være veldig stille dersom bare de fuglene som sang best våget å synge.»

Derfor har det blitt mer og mer viktig for meg å ikke vente til jeg kjenner meg klar. Tiden vil aldri bli «helt riktig». Jeg kan bare begynne der jeg er og gjøre det jeg selv ønsker og opplever er rett for meg akkurat her jeg er nå. Selvsagt vil jeg gjøre feil og angre på alt jeg ikke forutså, eller at jeg ikke tenkte meg godt nok om før jeg tok skrittet ut i det ofte så skremmende ukjente. Jeg vil kjenne klumpen i magen fordi jeg ikke ventet, men gikk rett på og grep etter det jeg ønsket så inderlig. Jeg vil garantert oppleve nederlag, men uten nederlag vil jeg aldri komme til målet. Det handler om å reise meg opp og børste av meg skitten  og støvet og gå modig videre.

Jeg er sikker på at jeg vil finne de hjelpemidlene jeg trenger for å følge veien  jeg er tiltenkt. Jeg vet jeg vil finne alt jeg trenger i hjertet mitt når jeg våger å holde det åpent, og vise frem sårbarheten min.

Murene rundt hjertet mitt har falt.  Det kjennes som et åpent sår, som verker i smerte. Jeg bryter nesten sammen. Det er ingenting å skjule meg bak, og jeg  holdes oppe kun av stahet og glimt av lys fra hjertets varme flamme. Flammen som viser meg vei gjennom mørket, og gir meg mot til å gå videre, alltid videre.

Jeg lengter etter å leve livet fullt ut og å oppnå det jeg drømmer om. Jeg vil få det til når jeg våger å vise frem kjærligheten jeg føler for livet, og alt som utgår fra det bankende varme hjertet mitt.

«Jeg ser deg.
Du er uendelig.
Helt på kanten
med ingenting å hoppe fra.
Du er andpusten.
Står med føttene på bakken
uten noen klar retning .
Du har kommet
men vet ikke til hva.
Bare en invitasjon
til å komme
nærmere.»

Hjertet mitt varmer meg med sin omsluttende forståelse og kjærlige ømhet. Det som før knapt var verdsatt av mitt gamle jeg. Selvtilliten min som har fått seg så mange slag og nederlag,  våkner forsiktig til live igjen. Langsomt kjenner jeg at når jeg er omgitt av det varme skinnet fra hjertet mitt, vokser selvtilliten min, og jeg reiser meg opp med ny kraft og tillit til at livet er på min side.

«Jeg husker da verden grep inn,
for å rive opp hjertet min.
Lenge etter det hendte,
trodde jeg ikke at jeg var hel.
Livet mitt ble tilbrakt med å prøve
å lappe det sammen.
Inntil jeg en dag oppdaget
at alle andre var sønderbrutte også.
Her sto vi med deler
av oss selv i begge hender
så skjøre og så åpne
at jeg begynte å forstå.
At jeg kanskje hadde vært grisk
ved å beholde hjertet mitt helt for meg selv.
Når det kunne være mye mer til nytte
I hendene til noen andre.
Nå, hver gang jeg går et sted
legger jeg deler av meg selv igjen
og samler bitene
fra andres hjerter som jeg finner.
Så når jeg møter noen nye
er det ikke bare meg de får.
Men også små fragmenter
av alle andre jeg har møtt.
Og livet mitt blir mye større.
Nå, når det er et hjem for så mange små deler.
Og dersom dette er det å være knust betyr,
har jeg ikke noe i mot det i det hele tatt.»

Fritt etter ukjent kilde

Jeg har sluttet å lete etter kjærligheten, for jeg vil aldri finne den noe sted. Hvorfor lurer du kanskje på? Kjærligheten er den kraften som gir næring til livet. Uten den er vi ingenting. Vet du, jeg kan aldri finne det jeg allerede er. Kjærligheten leker ikke gjemsel med meg lenger.  Jeg vil hvile i den, alltid nå når jeg har forstått at den er en del av hjertet mitt, og at jeg ikke kan leve uten den.

Det er slik jeg føler det. Noen ganger åpner hjertet seg opp, for ingen grunn i det hele tatt, og for alle grunner, på samme tid. All smerten jeg bærer på og alt det vakre blir til ett. Det er ingen forskjell mellom dem heller. De er ett.

Kjærlighet er altomfattende, stadig voksende … uutgrunnelig.

Jeg er ikke sikker på hva det betyr. Det er som en tøyelig og magisk ekstase  som er uendelig. På samme tid som jeg kjenner på det som er istykker inne i meg, er jeg  ekstatisk og magisk lykkelig.
Kokongen, vakker og forseggjort som den er, må brytes åpen for at en enda større skjønnhet skal oppstå …

Jeg vet at det er slik det kjennes når knopper brister og blomsten åpner seg i full blomst. Jeg er den knoppen.

Du  også. Vi åpner oss opp til en verden av skjønnhet og vakre opplevelser. Vi deler smerten og den magiske ekstasen. Sik bærer vi alltid med oss noe av hverandre.

Helbredelse i alle former er viktig. Livet vil endre seg til det bedre ,og vi kan  kaste gamle skinn som før definerte oss gjennom gamle handlingsmønstre. Slik finner vi inn til kjernen i oss, og blir helbredet på måter som gir oss en ny følelse av varme og nærhet for hverandre, mens vi sammen beveger oss fremover.

Det er på tide å vende oss innover og hente frem energien som  alltid finnes der. Det handler om å gi slipp på alt som er overflødig og unødvendig. Holde fokus på veien. Gjøre det som ligger foran oss, uansett hvor liten eller stor oppgaven kan synes. Vi retter oppmerksomheten på nåtiden og unngår å se oss tilbake eller for langt frem, for det er bare ved å være i det sanne stedet, nå. at vi kan finne veien dit vi skal.

Slik tar vi et fokusert skritt om gangen.  Vi trenger ikke foreta de store heltemodige bragdene. De enkle gjerningene som ligger rett foran oss er mer enn nok når vi utfører dem i skrekkblandet fryd, ydmykhet og takknemlighet for at vi kan, at vi deler kjærligheten og at vi er på vei ….

Vi er på vei ut av kokongen, ut i det ekstatiske og samtidig smertefylte livet, fylt av kjærlighet og  fortryllende øyeblikk. Det er livet og lykken som griper oss og gjør merkelige ting med oss. Det får oss til å kjenne oss spill levende og ett.

Er det ikke magisk!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Hjertets fantastiske skjønnhet

 

«Livet er fullt av skjønnhet. Legg merke til alt det vakre. Legg merke til  humlen, det lille barnet og de smilende ansiktene. Lukt regnet, og kjenn vinden. Lev livet til dets fulle potensiale, og kjemp for drømmene dine. «
Ashley Smith

I dag vil jeg skrive til deg. Til deg som har levd så lenge i en kald vinter. En vinter som har frosset det vakre hjertet ditt til is og gjort deg uimottakelig for menneskelig varme. Du har gjemt deg bort og trukket deg tilbake fra verden. Alt står stille for deg, livet ditt, relasjonene dine, jobben din, interessene dine.  Du orker ikke engasjere deg  i noe. Du er rett og slett tappet for krefter og mangler energi til å delta i livet.

Hvorfor?

Fordi livet har påført deg så mange nederlag, så mange skuffelser. Du har kjempet så tungt og lagt ned så mye krefter og innsats. Likevel ligger alt sammen i ruiner rundt deg. Samme hva du gjorde og samme hvor mye innsats du la ned, ble resultatet mislykket. Og nå tenker du at livet ikke har noe i ermet til deg. Det har det aldri hatt. Prøver du  deg på noe, vil det garantert bli mislykket. Det vet du bare.

Samtidig vet du at det ikke stemmer. At det er din egen psyke som gjør narr av deg. Du har da lyktes med mye. Livet har  såvisst gitt deg mange gleder og rike opplevelser. Det vet du godt når du velger å se og minne deg selv på det.

Det negative har fått for mye fokus. Du klarer ikke være positiv og se lyst på livet. Alt kjennes så håpløst og nytteløst, uansett hva du prøver å fokusere på.

Ikke vær lei deg for at det er slik. Du har drevet deg selv for hart over år. Pausen du har tatt deg, er nødvendig og vil gjøre deg godt. Du trenger å finne tilbake til ditt eget indre, til styrken og kraften som finnes der. Noen ganger er det bare stillhet og hvile som skal til. Ikke ha dårlig samvittighet eller skam deg over det. Uten en slik pause som du har innvilget deg, ville du ha gått til grunne og mistet deg selv. Nå har du muligheten. Bruk den og glede deg over det.

«Sett pris på vinteren.
samle snøklokker
og snøkrystaller.
Lytt etter ditt navn
i den kalde vinden
og velsign frøene
som venter i mørket
på ropet fra våren.»
Isa

Se på det som skjer som en ny begynnelse. Alt det gamle blir borte under den kalde og lange vinteren du har gått gjennom. Våren som er her, viser deg spirener til nye begynnelser og gir deg håp. Overgi deg til vårens magiske krefter og du vil bli vist hva du trenger å gjøre. Faktisk kan det hende at det du trenger kommer til deg på måter du aldri har forestilt deg er mulig. Grip mulighetene når de bys deg. Ikke vær redd for å mislykkes.

Brann fakkel

«Ild er himmelens lys
i det lyseste blå.
Den brennende gren
brenner i hjertets sentrum
hevder sitt slektskap
med solen.
Det som gjemte seg i skyggene
er klart for meg nå.»
Kano

Kreftene dine begynner  å komme tilbake. Du opplever små glimt av håp og glede. Du har beveget deg fra varmen inne til hagen som omgir deg. Der finner du små tegn på vår. Tegn på at at isen rundt hjertet ditt er ved å smelte. Mørket i ditt indre må vike for lyset. Når lyset får slippe til vil det tenne en ild i deg, en ild som viser deg klart og tydelig veien du skal gå.

Du vet det jo allerede, men du har vegret deg. Du har vært så redd for å gå deg vil. Så redd for å kjenne den sviende smerten over enda et nederlag. Ikke vær det. Svarene du søker finnes inne i deg. Du eier dem om du graver dypt nok inn i ditt eget hjerte. Det handler om å ha tillit og mot til å gå der du blir ledet. Bli som barn igjen og følge der hjertet leder ann. Da vil du oppleve en rikdom og glede som overgår dine villeste fantasier.  Jeg vet at dører vil åpne seg for deg, og at du vil finne det du søker og mer til. Alt handler  om tillit og mot til å følge din ledestjerne. Drømmene dine er ikke et luftslott. De er virkelige og er der for at du skal strekke deg etter dem. Gjør du ikke det, vil de forbli uoppnåelige for alltid.

”Ved å gjøre, lærer du. Ved å lære, utvikler du deg. Ved å utvikle deg, gjør du fremskritt.”
Stein Erik Egeberg

Det handler om å pleie hagen din. Uten stell blir den fort et villniss der ugresset får fritt spillerom. Se hvor vakkert det er rundt deg. Legg hjertet ditt og kreftene dine i å skape noe vakkert rundt deg. La hagen din bli til en vakker oase der du finner ro og hvile for det hardt prøvede sinnet ditt. Bruk kroppen din. Bli trett av fysisk arbeid mens du lar sinnet ditt få fred.  Gled deg over det du skaper. Snart vil de spede spirene ha vokst seg store og kraftige og viser deg hva som bor i dem av skjønnhet, i form, i farge og i duft. Magisk, ikke sant.

Legg merke til de menneskene som kommer til deg med fred og kjærlighet i hjertet. Ta imot dem og du vil oppdage at de kan gi deg et felleskap som vil gjøre deg godt. Sammen vil dere finne hemmeligheter som du ikke trodde fantes. Jeg vet at du lenge har avvist slike mennesker fordi du har vært redd ….  Oppsøk dem og du vil finne …… magi.

«Det finnes ingen magi i verden. Bare kjærlighet. Resten er bare løgn og bedrag.»
Zambezi

Jeg tror på magi. Men det er en magi som utgår fra sann kjærlighet. Derfor kan jeg gi Zambesi rett når han hevder at det bare finnes kjærlighet. Men ekte kjærlighet er magisk. Magi uten kjærlighet er ikke magi. Det er onskap, og falskhet og derfor ikke magi. Magi er det som skjer nå kjærligheten får slippe til. Uten kjærlighet finnes det ingen godhet, bare mørke.

«Om bønn ville fått det til
ville jeg ha bett.

Om å  lese anerkjente tenkere ville  fått det til
ville jeg vært halvveis gjennom patriarkene nå.

Om debatt ville fått det til
ville jeg blitt sittende med hans hellighet
hvert eneste øyeblikk han var fri.

Om tanken ville fått det til
ville jeg ha oversatt den periodiske tabellen
til eremitt dikt og konvertert
sak til ånd.

Om enda til  det å slåss ville fått det til
hadde jeg allerede hatt et svart belte.

Om noe annet enn kjærlighet kan få det til
har jeg  allerede gjort det
og latt det vanskeligste bli igjen til sist.»
Stephen Levine

Jeg tror faktisk at du har pøvd alt bortsett fra kjærligheten. Den er ikke for deg, sier du og mener det. Den har vært for  utfordrende for deg. Derfor har du holdt hjertet ditt lukket så lenge. Jeg tror at det er derfor  du har opplevd en så lang og kald vinter. Når hjertet fryser, blir alt mørkt rundt deg. Det er det du endelig har oppdaget og som gir deg et ørlite håp. Håpet som fører deg ut i hagen, der du finner spirer fulle av liv. Lenger våger du deg ikke enda, men snart, snart …… når spirene av håp vokser seg litt sterkere vil du  oppdage at det frosne hjertet ditt tiner litt etter litt  og åpner seg til …….

Et åpent hjertet handler om å bli som barn igjen.

Det handler om å finne frem til entusiasmen som skjuler seg dypt der inne, være i live, forvente det beste, leke, høre fuglene som synger så vakkert, ikke gå i forsvar, men  være åpen for alt det gode som kommer til deg. Når hjertet er lukket holder du deg tilbake, er mistenksom, trist og forventer det verste. Det åpne hjertet gjør deg mottakelig, du  trives i naturen, legger merke til det vakre rundt deg, du puster åpent og fritt, og leter etter det gode i alle.

«Letthet og tunghet… er begge valg i livet.»
Erik Pevernagie

Du trenger ikke å kjempe for å legge av deg de tunge børene du så lenge har drasset med deg overalt. Alt du trenger å gjøre er å utvide din egen  bevissthet. I den bevisstheten  finner du den indre oppfyllelsen som er ditt  sanne jeg. Denne tilstanden av utvidet bevissthet er  lettheten i livet ditt, og lar deg uanstrengt slippe tyngden som ikke tjener deg.

«»Det er umulig», sa tvilen.
«Det er farlig», sa frykten.
«Det er unødvendig», sa fornuften.
«Gjør det allikevel», hvisket hjertet.»

Hjertet ditt vil bli mer og mer klart. Det gjennspeiler en voksen og sunn innstilling til livet.

Jeg vet at hjertet ditt holder på å åpne seg  … og snart er du på vei ut av hagen …. og det fantastiske hjertet ditt vil springe ut i full blomst.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Forråde oss selv …..

 

«Jeg lærer å stole på reisen selv når jeg ikke forstår den. »
Mila Bron

I dag vil jeg bruke to drømmer som utgangspunktet for bloggen min. Jeg vet at jeg skal skrive om dem. For meg er det uforståelig at jeg drømte dem, men kanskje du vet hvorfor ….

I den første drømmen så jeg noen unge jenter i 12 års alderen gå tur i skogen langs en skogsvei. Jeg tror at det var litt snø, men det er jeg ikke helt sikker på. I alle fall måtte det være under krigen, fordi på den ene siden av veien så de mange norske motstandssoldater. Soldatene hadde hvite kamuflasjeuniformer med brune flekker, og det så ut som om de ventet på fienden.

Så befant jentene seg inne i et hovedkvarter og det var ikke et norsk hovedkvarter. De var inne i fiendens base. Hvordan de hadde kommet dit, vet jeg ikke. Trolig ble de funnet av fienden og tatt med dit, og bort fra der krigshandlingene foregikk. De ble behandlet godt og fikk stor oppmerksomhet.

Så våknet jeg og forsto ikke hva en slik drøm kunne bety. Jeg hadde da ingen tilknytning til krig eller ytre fiender. Selvsagt indre fiender finnes det mange av. Det er egoet som prøver å ta over styringen over livet mitt. Det liker ikke at jeg har sluppet fienden inn mer og mer. Fienden som er kjærligheten. Den fortrenger egoet som trodde at det hadde eneretten til alt som er meg og mitt.

Jentene lot seg lure inn i varmen til fienden. De fikk smake på livets goder og åpnet seg opp i forhold til all vennligheten de møtte. Sannsynligheten for at de ble brukt bevisst som informanter av fienden, er stor.

Noen ganger kler fienden seg ut for oss, og viser seg som det vi mest av alt ønsker trygghet, varme og komfort. Hvordan kan unge jenter klare å forstå forskjellen. Det klarer ikke vi som voksne heller alltid.

Jeg grunnet på drømmen. Den lå som en påminnelse om noe som jeg skulle formidle, men hva …..

Så i natt drømte jeg igjen. Denne gangen var drømmen helt annerledes. Jeg forsto at fienden hadde drept faren til en ung jente. Kunne det være en av jentene i den tidligere drømmen? Denne unge jenta skulle også drepes, men hun kom seg unna som ved et under. Hun gjemte seg i skogen og det tok lang tid før hun våget seg frem. Hvor mye hun fortalte om det som hendte, er ikke godt å vite.

«Du er vakkert nok. Dine historier om «ikke bra nok «er fiktive romaner skrevet av en kultur som fortsatt  skjuler sitt lys under et fjell av skam. Den virkelige historien, din sanne selvbiografi, er en av iboende storhet, mot og guddommelighet som strømmer gjennom din sjels årer. Så du bestemmer deg for hvilken bok du skal lese. Den fiktive romanen skrevet av de som ikke ser deg, eller den hellige boken som er skrevet av en strålende ånd.»

Jeff Brown

Det er den unge jenta som opptar meg. Hun er hovedpersonen. Jeg tenker på hva det må ha kostet henne av mot for å komme seg unna. Hun så faren dø, og visste at hun var en indirekte årsak til at han døde gjennom sin løsmunnethet. Hun hadde latt seg sjarmere av fienden. Hvordan kunne vel hun som bare var en liten jente forstå omfanget av sin pludring om ulike «hemmeligheter».

Hvem var mest å bebreide spør jeg? De som la på henne en slik viten. Hun var ikke moden nok til å forstå omfanget av det som skjedde, og hvor lite kontroll hun hadde over livet.

Hvilken byrde det må ha vært for henne, da hun forsto at på grunn av henne ….  Ikke rart at hun gjemte seg, og at det tok lang tid før hun kom frem. På noen få minutter ble hun voksen. Uskylden forsvant og hun opplevde hvor tøft og lite vennlig menneskeheten kan være. Hun fikk virkelig smake konsekvensene av det hun så løsmunnet ga fra seg.

Denne historien, drømmen er ganske skarp i kantene. Jeg tror at mange opplever noe i barndommen som preger dem for resten av livet. Noe som setter varige spor og gjør dem harde og lite mottakelige for varme og nærhet. De sier til seg selv at de ikke fortjener å bli møtt positivt, skyldfølelsen rir dem. Samtidig er de redde for å bli forrådt igjen om de åpner opp. Erfaringene var for sterke og opprivende i forhold til å kunne legge dem bak seg. Minnene kaster skygger over alt samvær for store deler  av livet, og kanskje for alltid.

Slike mennesker støter ofte andre fra seg. De krever samme tilbakeholdenhet fra andre som de krever av seg selv.  Eller de krever nærhet og varme fra andre, men er ikke selv istand til å gi særlig mye tilbake. Varmen som finnes inne i dem, er beleieret av frykten. Frykten for at de ikke er gode nok, frykten for å gjøre feil, frykten for å ikke bli elsket som den de er. Derfor setter de på seg en maske, en maske av hardhet. Bare av og til oppdager verden rundt dem det store forskremte hjertet som bare venter på å få gi og bli elsket.

I stedet for å vise all sårbarheten, stiller de krav og blir krevende for alle som ønsker så sterkt å elske dem. Klarer vi å se gjennom masken? Ser vi godt nok etter? For da har vi makt til å gjøre verden til et vakrere sted. Vi gjør det hver gang vi velger medfølelse fremfor fordømming.

Hvor lett er det ikke å fordømme andre for den de er. Har vi tenkt over hva de har opplevd og all smerten de bærer på. Som regel ikke. Vi bare går forbi og tenker at hun der, eller han der burde ta seg sammen. Tenk å være så negativ til alt og alle.

Det krever mot å arbeide seg gjennom demonen sine, alle feilgrepene som har ruinert livet vårt så lenge. Jeg vet at denne unge jenta som nå er gammel, om hun fortsatt lever har klart å forsone seg med livet, med det hun selv opplevde som den største synden, nemlig å forråde en hun var så inderlig glad i.

Hun er ikke alene om å føle slik. Vi kjenner hver og en av oss på noe som vi gjerne skulle ha hatt ugjort. Noe som har påført andre smerte uten at vi har villet det. Ordene kom ut uten at vi klarte å kontrollere dem. Vi handlet uten forstand osv. i det uendelige. Det finne uendelig mange situasjoner og opplevelser som ligner på disse, dessverre.

«I lang tid så det ut som om livet mitt var i ferd med å begynne. – Det virkelige livet. Men det var alltid noen hindringer i veien, noe å få gjennom først, noen uferdige saker, tid som fortsatt måtte brukes, en gjeld som skulle betales. Så skulle livet begynne. Endelig gikk det opp for meg at disse hindringene var livet mitt.»

Alfred D. Souza

Perspektivet som Alfred D. Souza har, hjelper oss til å se at det ikke er en vei til lykke. Lykken er veien. Så, verdsett hvert øyeblikk du har.  Verdsett det fordi du har erfart livets medgang og motgang og vet hva sorg er. Og verdsett det fordi du delte det med andre spesielle, spesielle nok til å tilbringe tid med … og husk at tiden ikke venter på noen …

Så slutt å vente til du er ferdig med skolen, til du går tilbake til skolen, til du mister ti kilo , til du legger på deg ti kilo, til du har barn, til barna forlate hjemmet, til du begynne å arbeide, til du går av med pensjon, til du gifter deg,  til du blir skilt, til fredag ​​kveld, til søndag morgen, til du får en ny bil eller nytt hjem, til bilen eller hjemmet er nedbetalt, til våren, til sommeren, til høsten, til vinteren, til du er ute av NAV systemet, til den første eller femtende , helt til sangen din kommer på, til du har tatt en drink, til du har blitt edru, til du dør, til du blir født på ny, til du bestemmer deg for at det er ingen bedre tid enn akkurat nå til være lykkelig!

«Lykken er en reise , ikke et mål ; derfor elsk som om du aldri har blitt såret og dans som om ingen ser deg.»

Med andre ord så trenger vi å legge det vonde bak oss. Vi må lete og jobbe oss gjennom alt det som tynger oss ned, og møte livet på en annen og mer positiv og  åpen måte. Det handler om valg. Det handler om hva vi velger å gjøre med livet vårt. Det krever litt mot, men det er verdt det alt sammen.

Selv den gamle damen som nesten har brukt opp livet sitt, er klar for å åpne opp og møte livet med undring. Endelig har hun sluttet fred med demonene og skyldfølelsen som har plaget henne gjennom et langt liv. Når hun kan, så kan da vi også …. Det innbefatter selvsagt deg også.

«Når vi er unge, er det en illusjon av perfeksjon, vi er forelsket i. Når vi blir eldre, er det  menneskeligheten som vi forelsker oss i med gripende historier om å overkomme, den dype sårbarheten ved å bli eldre. De kampene som fikk oss til å vokse, slik en sjel formet seg selv til å imøtekomme sine omstendigheter. Med mindre energi til å holde oppe rustningen vår, blir vi avslørt, og i den avsløringen, roper vi ut til hverandres hjerter. Der sårene før slo oss ut, er de nå avslørt som et bevis på at Gud eksisterer. Der vi en gang så ufullkomne arr, ser vi nå bevis for et liv fullt levd.»

Jeff Brown

Kjenner du deg frustrert? Opplever du at livet går imot deg? At du bærer på så mye tungt og vanskelig?

Da er tiden inne til å gjøre noe med det. Til å endre perspektivet ditt bort fra det negative og snu deg mot kjærligheten. For livet skaper vi selv, og ingen andre kan ta fra oss det ansvaret.

Det gode er at vi kan legge bak oss alle feilgrepene og alt det vonde og starte på nytt med glede og kjærligheten som ledestjerner. Da vil vi oppleve at fred og lykke fyller oss.

«Frustrasjon er et tegn på et behov for endring.

Indre endringer fører til ytre resultater.
Indre endringer fører til mønstre.
Mønstre fører til indre erkjennelser.
Indre erkjennelser fører til ytre resultater.
Å erkjenner de negative mønstrene er visdom.

Så hvis du føler deg frustrert, vær åpen for visdommen som venter på å bli oppdaget … på en eller annen måte.»

Doe Zantamata

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

 

Det som har skjedd, har allerede skjedd.
Det er ingen vei tilbake.

Selv om jeg ikke kan reise tilbake
for å fastslå nøyaktig hva som utløste det som skjedde
og gjøre alt annerledes,
er
jeg ikke bundet til å gå
de samme gamle, slagne sporene på nytt.

Og jeg trenger ikke å straffe meg selv
for det jeg gjorde den gang.

Jeg trenger ikke å søke febrisk
for at de rette omstendighetenene skal dukke opp igjen.

For det er en åpning som skiller meg
fra det som var
og det som skal være

Det er et tilbud gitt til meg
ved ethvert øyeblikk, kalt nå.

Nå er når og hvor begynnelsen
av et nytt liv kan begynne.

Nå er der mitt forvirrede og skremte selv
kan reise seg og gå med sikre skritt.

Nå viser meg at jeg kan ta
et steg lenger frem i tenkningen min
i det jeg åpner for å se omgivelsene mine
med en mye klarere og forsterkende linse.

En linse skapt av kjærlighet og håp.

Jeg kan gjøre det bedre nå.

Fordi nå er opprinnelsen til min forvandling,
stedet hvor alle de sanne stedene i meg
skinner klarere enn noen gang før
og fortsetter å ekspandere i meg
enda mer.

Jeg starter akkurat nå.

Det høres så enkelt ut når jeg uttrykker det slik. Så hvorfor får  jeg det ikke til  slik jeg så gjerne vil? Hvorfor faller jeg så ofte tilbake  i anger over fortiden, eller et ønske om å være tilbake der alt syntes  perfekt? For ikke å snakke om et ønske om en enda ikke opplevd fremtid der alt  er rosenrødt og perfekt?

Så våkner jeg opp til dagens virkelighet. En grå dag, intensjoner jeg ikke klarer å holde, et liv som fortoner seg alt annet enn gledelig.

Jeg våkner opp og tenker på alt jeg burde gjøre, men ikke gjør. Enten fordi jeg ikke får det til, eller fordi jeg ikke vil akkurat nå. Kanskje en annen dag når forholdene er bedre lagt til rette. Jeg utsetter!

Erfaringsmessig kommer ikke den dagen noensinne. Så hva gjør jeg?

Jeg vet at jeg vil oppleve glede, fred og kjærlighet. Jeg vil gi det og motta det.

Alt dette negative er bare tanker og følelser. Tanker og føelser som ikke trenger å ha makt over meg. Det handler om min egen forståelse av at det jeg tenker og føler bare er tanker og følelser i meg, ikke virkeligheten. Med andre ord handler det om bevissthet.

«Alle følelser kommer ut og blir levende, enten negative eller positive, fra tankens kraft.»
Sydney Banks

Leste en god metafor på dette av Marianne Kronkvist.  Her er essensen:

Det er som om jeg sender et brev med mange stygge ord til meg selv. Fordi jeg vet at det er jeg som har skrevet det, reagerer jeg på en måte på brevet. Derimot ville jeg ha reagert annerledes om brevet var skrevet av en annen. Alle tanker kommer til meg via evnen til å tenke, ingen andre, situasjoner eller omgivelser kan utføre tenkning for meg. Så når jeg blir overveldet, stresset, sint, lei meg osv., så er det som om jeg tar brevet jeg sendte meg selv, personlig. Jeg glemmer at jeg er avsenderen, det vil si at jeg er tenkeren.

Det er gjennom tankens kraft at jeg skaper den psykologiske opplevelsen min. Og jeg kan ikke skille følelse fra tanke.

For meg har det hjulpet å tenke slik. Det gjør det lettere å forstå min egen sinnstilstand. Forståelse gjør det enklere å forholde meg til det. Det gjør at jeg ikke trenger å gjøre noe. Bare forstå. Det gir ro.

Det merkelige er at denne forståelsen gjør alt lettere og livet er ikke lenger så vanskelig og trist. Det gir rom for her og nå. Alt det andre er bare tanker og følelser i meg.

Magisk, ikke sant.

Jeg vil selvsagt ikke slutte å tenke. Det er som å  slutte å puste. Det er bare det at når jeg forstår tankens natur, begynner jeg  helt naturlig å gi slipp på  min egen tilknytning til min egen tenkning. Det er jo bare tanker som skaper føelser. Slik kan jeg åpne opp for en dypere klarhet og visdom.

«Dine tanker er som kunstnerens pensel. De skaper et personlig bilde av virkeligheten du bor i.»
Sydney Banks

Det er ikke feil å kjenne meg stresset. Jeg trenger bare å forstå. Jeg må ikke endre tankene mine. Bare forstå dem. Jeg trenger ikke å kontrollere hvordan jeg føler, med andre ord sinnstilstanden min. Bare forstå hvordan det virker. Det er ikke farlig at jeg noen ganger gir skylden for det jeg føler på noe utenfor meg selv. Jeg trenger bare forstå at det er slik tanken virker.

For meg har det gitt en helt annen forståelse for livet. Negative tanker og følelser er bare tanker og føelser. De er ikke meg. Jeg kan smile av dem. Jeg trenger ikke ta dem så alvorlig lenger.

Det gir rom for en dyp fred og en dypere  innsikt i meg selv. Under all tankestøyen finnes en dyp naturlig stillhet. En stillhet jeg eier. Det jeg opplever av tankestøy og følelser er bare krusninger på overflaten. I dypet er det stille og fred.

Mag, magi …

Nå titter solen frem. Dagen er ikke grå lenger. Sinnet har roet seg og jeg opplever fred.

Magi, intet mindre.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Velsignelse

Leste dette vakre diktet av David Whyte i dag. Måtte bare oversette og dele det.

Tenker på min sønn som tok sitt eget liv. Det er som skrevet til han.

Velsignelse for en som har tatt
sitt eget liv

«Du bestemte deg
til å forlate oss
men vi kan aldri
forlate deg,
ikke i våre sinn,
ikke i den indre
fordypning av våre
undrende hjerter,
heller ikke i det lange skumrings-
horisonten hvor du
alltid vil gå
i vårt minne.

Over oss på
fjellet
vil lerken stige
fra sommergresset
til himmelen over ditt hjem
og sangen den synger
vil alltid bære
mysteriet
av din reise.

Du vendte deg bort
fra all vår hjelp,
slik at vi må
be om hjelp
nå, ikke i svar
men i å stille
de vanskelige
og vakre
spørsmålene som livet ditt
skjenket.

Du ba aldri
om en hjelpende hånd,
men fortsatt holder vi
våre hender ut nå
for å ta din i vår,
å forsikre deg om
at i morgenenens stillhet,
eller nattens ro,
og i alle dager
som kommer
når i våre sinn
du fortsatt trenger vår omsorg
for å hjelpe deg med å fortsette
hvor vi ikke kan gå,
for å se deg trygg
utover den stille linjen
av vår forståelse.

Å gå med deg nå
arm i arm
med vår angrer
og vår hengivenhet
den siste milen
langs veien du
ønsket å gå, stillheten
der vi vinker
farvel, bare tegn
av vårt hemmelige løfte
til deg, det fortsatte
og hjelpeløse testamente
av vår uuttalte kjærlighet. «

David Whyte

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Refleksjoner

 

«Frihet er å gi kjærlighet uten å ha noen bestemt grunn for det.»

I dag setter jeg sammen ulike tanker gjort over en periode. Merkelig egentlig hvordan de henger sammen som en rød tråd. I alle fall for meg. Kanskje du også finner den samme tråden?

«En usynlig rød tråd kobler de som er skjebnebestemt til å møtes, uavhengig av tid, sted eller omstendighet. Tråden kan strekkes eller floke seg til, men vil aldri brytes. »
Gammel kinesisk tro

Det er en stor forskjell mellom å gi opp og gi slipp.  Å gi opp betyr å gi etter for frykten. Med andre ord å la frykt og kamp få lov  til å begrense meg og holde meg fast. Gi slipp betyr å frigjøre meg fra noe som ikke lenger tjener meg. Det betyr å fjerne negative mennesker og tenkesett fra livet mitt, slik at jeg kan få plass til relasjoner og ideer som bidrar til at jeg skal ha det godt. Å gi opp reduserer livet mitt. Gi slipp styrker det. Å gi opp er å være fanget. Gi slipp er frigjøring. Å gi opp er nederlag. Gi slipp er egenomsorg.

«Hvis du er fanget mellom følelsene dine og hva andre mener er riktig, gå alltid for det som gjør deg glad. Med mindre du vil at alle skal være glade, bortsett fra deg.»

Det er ikke enkelt. Noen ganger møter jeg mennesker som rister på hodet av at jeg har gitt slipp. De mener at jeg har gitt opp og kaller meg svak fordi jeg ikke lenger vil delta på eller være i en sammenheng som jeg har vært en del av så lenge.

Heldigvis trenger jeg ikke tillatelse eller godkjenning for å leve livet på den måten som føles riktig for meg. Ingen har myndighet til å fortelle meg hvem jeg skal være eller hvordan jeg skal leve. Ingen får bestemme hvordan livet mitt skal se ut eller hvem som skal være en del av det. Ingen, andre enn jeg.

«Det eneste problemet vi egentlig har er å tro at vi ikke har lov til å ha problemer. Problemer fører oss til et høyere nivå. Møt og løs dem nå.»
Tony Robbins

Har du vært sammen med mennesker som bruker taushet som straff når de er uenige med deg? I så fall vet du hvor sårende og tøft det kan virke. Eller bruker du metoden selv?

Det er en defensiv taktikk som dessverre ofte blir tatt i bruk når vi føler oss angrepet. Forskning sier at det er en direkte sammenheng mellom tilbaketrekningen og hvordan vi opplever relasjonen til den vi blir taus overfor.

«Ikke la den mørke fortiden din blokkere lyset av glede i dag. Det som har skjedd er gjort. Slutt å gi tid til det som ikke lenger eksisterer, når det er så mye glede å finne her og nå.»
Karen Salmansohn

Tilbaketrekning når vi blir kritisert eller klaget på er en måte å unngå det vi opplever som en trussel, og er ofte et tegn på  ulykkelighet. Jo flere krav og klager vi blir møtt med, jo mer trekker vi oss bort.
Omtrent alle gjør det fra tid til annen, men det er mer av det i vanskelige relasjoner. Vi gjør det fordi vi ofte lurer oss selv til å tro at tausheten kan gi oss bedre selvstendighet, kontroll eller avstand til det som sårer oss.

Når vi trekker oss tilbake inn i taushet og «furter» fordi vi forventer at andre skal forstå og lese tankene våre blir vi lett ulykkelige. Bruker vi tausheten som en måte å unngå å håndtere kritikk på, vil det garantert føre til dårlig kommunikasjon, og til slutt et ulykkelig forhold til den det gjelder.

«Du kan ikke overbevise noen til å se noe som de ikke ønsker å se, uansett hvor mye du vet det ville forbedre deres liv. Du må elske og akseptere dem akkurat som de er i dag. Hvis du ikke kan gjøre det, må du la dem gå for å finne sin egen måte, i sin egen tid, hvis de noen gang velger å gjøre det.
Ellers vil du gi dem makt over din lykke, også. »
Doe Zantamata

Her er prosessen jeg bruker når jeg trenger å tilgi eller se med nye øyne på noen som har såret meg eller som jeg opplever vil meg vondt. Den hjelper meg gjennom de negative følelsene og til å gi slipp på fiendtligheten jeg kjenner på.

Lukk øynene og ta flere kraftige pust til du kjenner det helt ned i magen.

Se for deg den  som har såret deg og legg merke til hvordan du føler deg. Er musklene spente? Slår hjertet ditt raskt? Er det en tetthet i brystet? Har hjernen din begynt å rase?

Tenk på om du tjener på å holde på dette naget. Er det riktig? Vil du at den andre skal lide? Ønsker du at vedkommende skal forstå og vite at det var galt?

Deretter tenker du på omkostningene ved å holde på denne smerten. Vær spesielt oppmerksom på hva det betyr for helsen din og det å ha fred i sinnet. Tenk på hvordan sinne hindrer deg fra å være den du ønsker å være.

Ta en beslutning om å gi slipp på det som plager deg. Gjør det for deg, og som en måte å ikke slippe mer sinne ut i verden.

Nå forestiller du deg noen du elsker, eller et sted som gir deg fred. Inhaler denne følelsen av kjærlighet og fred, og når du puster ut, gi bevisst slipp på smerten din.
Gjenta dette. Innhaler kjærlighet eller fred, pust ut harme.

Hvis den du er sint på fortsetter med å dukke opp i sinnet ditt, pust inn kjærlighet og deretter send vedkommende medfølelse mens du puster ut. Forestill deg å ha ro og fred.

Endelig fokuser på hjertet, og mens du inhalerer sender du hjertet ditt litt kjærlighet og medfølelse. Mens du puster ut gi slipp på det som kjennes fastlåst.

Gjenta denne øvelsen hver dag til du ikke lenger føler sinne når du tenker på den som har såret deg.

Jeg tror at jo mer fred vi finner i oss selv, jo mer fred er vi  i stand til å sende ut i verden.

«Hvis vi kunne endre oss selv, ville forholdene i verden også endre seg. Slik en mann endrer sin egen natur, slik endrer verden sin holdning mot ham. … Vi trenger ikke vente for å se hva andre gjør. »
Gandhi

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Sjalusi og misunnelse

 

«Å våge er å miste bakkekontakten for et øyeblikk. Å ikke våge er å miste kontakten med livet.»

Har du kjent på sjalusi? Det er ingen god følelse. Det er en følelse der du er redd for å miste det du har til andre. Du er redd for at noen tar det fra deg. Dermed blir du stående tilbake helt alene uten det du så gjerne skulle ha hatt. Eller du begjærer noe andre har, så sterkt at du er villig til å gjøre hva du kan for å få det, selv om det er på bekostning av andre. For du mener eller ønsker at det jo egentlig skulle ha vært du som hadde det i utgangspunktet. Det er en destruktiv følelse som bygger på alt annet enn kjærlighet.

Sjalusi som de fleste andre følelser kommer innenfra.

En stor del av problemet ligger i deg og ikke i den du er sjalu på. Mulige bakenforliggende årsaker til sjalusi kan være:

Mangel på selvtillit

Den viktigste årsaken til følelser av sjalusi, er tvil om dine evner eller ferdigheter. Hvis du var ett hundre prosent sikker på deg selv, ville du aldri kjent på følelser av sjalusi.

Dårlig selvbilde

Å ha et dårlig selvbilde er en annen årsak til sjalusi. Hvis du mener at du ser stygg ut, eller at andre er flinkere, mer verdt,  eller mer populære enn deg, er sjansene for at du kommer til å oppleve følelsen av sjalusi når du møter noen som har det du mener du ikke har.

Frykt

En av de grunnleggende årsakene bak sjalusi er frykt. Denne frykten kan være en frykt for å havne alene, frykt for å bli avvist eller en frykt for å miste kjærligheten til en du elsker.

Utrygghet

Følelser av utrygghet er et resultat av de to tidligere nevnte årsaker. Et dårlig selvbilde og mangel på selvtillit kan resultere i at du føler deg usikker på en relasjon, og dette kan være en sterk grunn som kan gjøre deg sjalu.

Intensiteten av sjalusi varierer i forhold til situasjonen.

Hvis du misliker noen, så er det mer  sannsynlig  at du vil føle deg mer sjalu dersom vedkommende lykkes i å oppnå noe som du ikke har klart. Mindre hat, mindre sjalusi. Dersom en som du virkelig liker, oppnår noe du selv ønsker deg, så vil du mest sansynlig ikke føle sjalusi overfor vedkommende i det hele tatt.

Sjalusi fører ofte til at den som er sjalu prøver å innvadere private rom for å kontrollere og hindre at andre slipper til.  Du kontrollerer en venn, en kjæreste fordi du er redd for å bli sviktet. Du ser at andre kan ta noe fra deg og dermed følger du med på alt som skjer. Det alene kan føre til at du blir forlatt. Ingen liker å oppleve manglende tillit eller å bli kontrollert. Det eneste sjalusi er i stand til å gjøre, er å gjøre at du føler deg elendig, ødelegge relasjoner eller bare fylle hjertet ditt med hat.

Om du skulle kjenne på sjalusi, ikke gå og før kamper med andre og skyld på ytre faktorer. I stedet løs problemene og følelsene av sjalusi vil forsvinne. Det handler i stor grad om å være ærlig med seg selv og ta opp det som plager deg med den det gjelder. Da vil som oftest de vonde følelsene forsvinne av seg selv.

Misunnelse er en annen følelse som ofte overlapper følelsen sjalusi. Men den kan være noe annerledes.

Både sjalusi og misunnelse har et agg til noen i seg, og begge innehar et ønske om å ha eller eie noe(n). Faktisk ser den katolske kirke på misunnelse som en av de syv dødssyndene. Fordi det er en destruktiv og negativ følelse som fjerner oss fra kjærlighetens grunnleggende kjerne, nemlig å ville hverandre bare godt.

I noen sammenhenger kan de likevel ikke brukes om hverandre.

Å være sjalu  er «å ville ha noe for seg selv», mens å være misunnelig er «å ikke unne en annen noe» eller «å ville ha noe som en annen har». Av og til er det derfor mulig å bruke både sjalu og misunnelig i samme betydning. Men dersom det er snakk om å verne nidkjært om noe(n) en selv alt har, eller føler et slags eierskap til, kan vi bare bruke ordet sjalu.

Dersom jeg gir noe til et av barna mine, kan de andre barna bli misunnelige. De vil ha det samme selv. Dersom også det personlige forholdet mellom søsken blir trukket inn, er det også mulig å bruke sjalu i en slik sammenheng.

Begge begrepene er negative. Likevel tenker jeg at misunnelse også kan brukes, i alle fall delvis positivt. Sjalusi kan derimot aldri være positiv, fordi den er utelukkende negativ og destruktiv.  Når jeg opplever at andre er flinkere enn meg, kan jeg bli misunnelig på en positiv måte. Hvorfor? Fordi det ansporer meg til å prøve å bli like flink, eller jeg rådfører meg med den som har oppnådd det jeg ønsker meg for å lære.  Da unner jeg den andre suksessen, og gjør mitt beste for å bli like flink, eller oppnå det samme eller noe annet.

Det beste er å glede seg over andres suksess. Ofte blir det en motivasjonsfaktor for meg og min egen innsats for å nå mine mål. Når andre kan, kan jeg også …….

«Bare ikke gi opp å prøve å gjøre hva du virkelig ønsker å gjøre. Der det er kjærlighet og inspirasjon, tror jeg ikke du kan gjøre noe galt.»
Ella Fitzgerald

Før var jeg mange ganger misunnelig på andres suksess. Jeg følte at jeg aldri kunne få det samme eller bli like flink. Det ga meg en mindreverdighetsfølelse.

Sjalu kan jeg derimot ikke huske at jeg har vær siden jeg var liten jente. Det fortelles at jeg dyttet barnevogna med min babybror utfor en bratt bakke. Angivelig var det fordi jeg var sjalu på han og ønsket han bort, fordi han tok oppmerksomheten som jeg mente rettmessig var min. En slik følelse kan jeg forstå. Selv om jeg ikke husker episoden, kan jeg levende forestille meg  beveggrunnene mine. Ansvaret legger jeg helt og holdent på de voksne. De hadde så klart ikke evnet å ta vare på meg slik jeg trengte, da jeg måtte vike plassen for en lillebror. Jeg var tross alt ikke mer enn  litt over to år. I min verden hadde han tatt fra meg noe som betydde alt for meg.
Jeg forstår at min egen utrygghet i barndommen og som ung kan skyldes at jeg var fratatt noe som jeg mente var uerstattelig, nemlig å bli sett av de voksne som omga meg. De evnet ikke se meg slik jeg trengte og stilte for store krav til meg. Det fikk meg til å trekke meg bort fra andre og inn i meg selv. Det førte til at jeg ble værende på utsiden av et felleskap og misunnelse overfor det jeg ikke klarte å oppnå fylte meg.

«Et menneske som ikke kjenner sitt eget verd eller har indre sikkerhet har liten kontakt med sin egen kjerne. Hun kan være som et egg. Skallet er hardt og slipper verken noe inn eller ut. Hun mener at skallet beskytter henne, men når hun faller, knuses skallet og alt renner ut.

Et menneske som kjenner seg verdifull og har en indre sikkerhet har en solid kjerne, som en fersken. Huden hennes er myk og innbydende, og når hun faller, får hun sikkert merker i skallet, men kjernen vil forbli hel.»

Heldigvis har jeg bearbeidet disse følelsene og pr. dags dato kjenner jeg verken sjalusi eller misunnelse lenger. Det er fordi jeg har funnet inn til min egen sannhet og lært å elske meg selv. Det har ført til at jeg kan glede meg over andres seire og heie dem videre fremover. Det ansporer meg  også til å gjøre en ekstra innsats for å  kunne oppnå det samme, eller noe annet som jeg ønsker meg.

Noen ganger har jeg kjent på savnet av å ikke ha nære bånd til et annet menneske, til en kjæreste. Jeg har kjent på smerten når en jeg drømmer om eller har en relasjon til, ikke vil ha meg eller finner seg en annen. Jeg kjenner på min egen mislykkethet. Til tross for slike følelser som er smertefulle, kan jeg med hånden på hjertet si at jeg gleder meg over den andres lykke.  Når jeg elsker en annen, er mitt høyeste ønske at vedkommende skal være lykkelig. Er det med en annne enn meg, er det trist for meg, men for den det gjelder er det selvsagt godt. Derfor må jeg glede meg over den andres lykke. Ekte kjærlighet  handler om å se hva den andre trenger og kunne trekke meg tilbake om det ikke er meg som får den ønskede oppmerksomheten. Slik er det bare. Det er ikke å være martyr. Det er sann kjærlighet. Kjærlighet kan bare gis, den krever ikke kjærlighet tilbake.

 «Ikke forhast deg: Det som egentlig er viktig finner alltid en måte å avsløre seg selv på.»
Paulo Coelho

Du må ha tro. Uansett hvor dyp avgrunn eller hvor kraftige stormer du står overfor er, kan alt forandre seg til det bedre på en dag, et øyeblikk eller umiddelbart. Det handler om å holde ut og vite  fra dypet av hjertet at  situasjonen slik den er vil gå over.

Jeg tenker at det er viktig å tenke over noen leveregler for å ikke falle i fellen til sjalusi og misunnelse.

Det handler om å omgi seg med posive mennesker så langt mulig. Dette kan høres ut som en selvfølge, men det er likevel viktig å merke seg. Vi er direkte påvirket av miljøet rundt oss, og det inkluderer menneskene rundt oss. Hvis du er i godt selskap, er følelsene dine det også. Så enkelt er det.
Men det er også viktig å være god støtte for andre. Det skaper en trygg følelse for alle parter. Det handler om å glede seg over andres suksess i livet.

«En annens suksess betyr ikke at du har sviktet.»
Richard Smith, Ph.D

Når vi er sikre på hvem vi er, ønsker vi ikke andres liv. Vi ønsker å leve vårt eget.

Hvis du har en takknemlig holdning, kommer du til å være mindre fokusert på hva andre har og det er mindre sannsynlighet for at du vil være ulykkelig på grunn av misunnelse.»
Richard Smith

Takknemlighet

Takknemlig er en følelse som hindrer oss i å se på det andre har. Det er nok å se på det en har og være takknemlig for det. Hva hjelper det å misunne andre? Det gir bare vonde følelser. Takknemlighet derimot beriker livet, og skaper glede og mot til å fortsette livsferden.

Når vi søker misunnelse, er vi fanget i den samme syklusen som  avhengighet er. Vi søker noe utenfor oss selv og glemmer å se innover. Jeg tror noen ganger at ugjennomtekte ambisjoner er drevet av usikkerhet. Å sammenligne seg med andre skaper ofte negativitet, og misunnelse og sjalusi.

«Sammenligning stjeler glede.»
Theodore Roosevel

Hvis du stadig sammenligner livet ditt mot andres, er sjansen stor for at du vil finne noe å henge deg opp i. I stedet, bare fokuser på det positive i ditt liv og i andres liv.

Det vil alltid  være noe som er bedre enn det du har. Misunnelse er egentlig persepsjon. Ingenting som du har, får deg til å føle deg bra hvis du stadig tenker at det er noe annet som er bedre. Ikke fokuser på sammenligninger.

«Vi vil ikke slutte å leke fordi vi blir gamle, vi blir gamle fordi vi slutter å leke.»
George Bernard Shaw

Jeg vil nyte livet og glede meg over alt det gir meg, uansett hva det måtte være. Livet er for verdifullt til å brukes på å misunne andre eller være sjalu på dem.  Alt jeg trenger finnes i mitt eget hjerte. Det renner over av takknemlighet og glede over å være til. Jeg vet at jeg er ivaretatt og at alt er vell i min verden.

Selv på dager da jeg opplever motgang og det jeg drømmer om er langt borte, vet jeg at jeg må leve mitt liv. Et liv som jeg ikke vil bytte bort mot noe.

«Gresset er ikke grønnere på andre siden av gjerdet, hos naboen.»

Det jeg trenger kommer til meg med et åpent hjerte. Det nytter ikke å begjære noe som ikke er mitt eller ikke vil være mitt lenger. Det må komme til meg eller gis  meg frivillig.

«Jeg vet at alt jeg trenger, kommer til meg til rett tid og på rett sted.«

Selvsagt skal jeg ikke sette meg ned med hendene i fanget og vente på at det jeg ønsker meg skal falle ned  i fanget på meg. Jeg må gjøre en innsats på en rettskaffen måte for å oppnå det. Med hard arbeid og tålmodighet vil jeg høste i forhold til det jeg sådde. Slik er det bare. Misunnelse og sjalusi ødelegger for både min egen og andres livsprosess. Og slik vil ikke jeg ha det.

Jeg vil leve mitt liv og ta mine valg. Du lever ditt liv og tar dine valg.  Misunnelse og sjalusi hører ikke hjemme mellom oss. Sammen kan vi støtte hverandre og bygge hverandre opp i tillitt og omsorg for hverandre. Først da blir livet positivt og rikt. Det handler om gjensidig respekt for hverandres særegenheter som selvstendige og frie mennesker. Der hører ikke sjalusi og misunnelse hjemme.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Bare en drøm, eller ….

 

«Ikke la komfortsonen din bli fengselet ditt.»
Cheryl Richardson

Noen ganger står jeg overfor utfordringer som kan kjennes overveldende. Da er det godt å tenke slik:

Jeg vil alltid finne en vei, og en vei vil alltid finne meg.

Jeg har som regel et positivt syn på livet og det som skjer meg. I det siste er denne følelsen ved å bli borte. Jeg kjenner meg trist og lei. Har det jeg fyller livet mitt med, drømmen min, kun vært en illusjon. Har jeg lurt meg selv til å håpe, tro og forvente at den skulle bli virkelighet? Hver dag har jeg sagt til meg selv at når tiden er moden, vil det jeg drømmer om, gå i oppfyllelse. Men hvor lenge skal jeg drømme og forvente? Akkurat nå kjenner jeg med så dum. Hadde andre visst, ville de ha ledd av meg og den store drømmen min. Jeg trøster meg med at det er ingen som vet. Jeg jages av nederlagsfølelser og av skyld for å forvente mer enn jeg fortjener. Ja, alle slags vonde følelser fyller meg mer og mer.

Skal jeg være ærlig har denne følelsen tatt bolig i meg oftere og oftere. Selv om jeg vanligvis er optimistisk og ser lyst på fremtiden, vet jeg med meg selv at de negative og defensive følelsene nesten har dyttet meg overende. Hvordan jeg vet det? Alt er som normalt, jeg er glad og aktiv og hver dag bringer med seg små og store undre. Det er sant, men under alt det magiske lever denne grunntonen av mislykkethet og brutte drømmer. Jeg vil ikke gi det oppmerksomhet. Da vet jeg at det vokser seg større, og lett kan overta plassen for kreativitet og glede.

Uansett har jeg oppdaget små tegn på at alt ikke er som det skal være i følelseslivet mitt. Jeg dytter følelsene unna, igjen og igjen. Jeg jubler fordi jeg tror at nå er de vonde tankene og følelsene borte for alltid. Bare for å oppdage at de dukker opp et annet sted, på en litt annen måte og peker nese til meg. Vi er her, roper følelsene og ler mot meg i skadefryd over å kunne såre meg.

Jeg kjemper imot og dytter dem tilbake inn i mørket der de hører hjemme, eller ….

De trenger å komme frem i lyset. Det er derfor de ikke vil gå sin vei. Så lenge jeg kjemper mot dem med alt jeg er, har de vunnet. Jeg må akseptere at de er der, at de har sin rettmessige plass i livet min. Da trenger jeg ikke å døyve smerten på måter jeg alltid har gjort, ved å overkompensere og vise verden en strålende ansikt, eller fylle meg med altfor mye tomhet til trøst og fortrengning av det som kjennes vondt.

Hvordan jeg trøster meg kan være så mangt. Alt fra sjokoladespising til å lese eller se en film, eller gjøre noe som gir virkelighetsflukt. Uansett er det noe som tar meg bort fra øyeblikket slik det er, og gir meg en illusjon av noe som ikke er.

Jeg våger endelig å kjenne på de vonde følelsene mine. Jeg våger å se for meg at drømmen min ikke er virkelig.

Det kjennes godt og befriende å se for meg det verste av det verste. Jeg sier til meg selv med kjærlighet i hjertet:

«Jeg kjenner på alle følelsene mine.
Når jeg går gjennom tøffe tider, setter jeg pris på følelsene mine.
Når jeg kjenner meg nedtrykt, ærer jeg følelsene mine.
Når jeg er forvirret og ikke vet hvilken vei jeg skal gå, ærer jeg følelsene mine.
Det er ingen feil eller riktig måte å være på.

Livet er en blanding av gode og triste situasjoner.
Jeg respekterer spekteret av følelsene som dukker opp.
Jeg er ment å føle det alt sammen.

Jeg husker på at ingen følelse varer evig.»

Det gir meg ro å våge å kjenne  på og akseptere at jeg ikke er perfekt, at jeg har følelser som jeg helst ikke ønsker. Det er jo det som er å være menneske, ikke sant!

Livet er som en symfoni, og jeg har en viktige rolle å spille. Selv om jeg ikke får oppmerksomhet, eller livet ikke alltid går min vei, betyr ikke det at jeg gjør en dårlig jobb. Ikke alle kan være solister i orkesteret samtidig. Alt jeg bidrag med er verdifullt og en integrert del av helheten. Jeg skal kun gjøre jobben min og følge dirigentens ledelse. Dirigenten som er intuisjonen min, den evige stemmen som holder meg tett til seg i kjærlighet og kun vil meg vel. Hvorfor skulle det være så vanskelig å lytte til og følge dens anvisning.

Det er det jeg glemmer så altfor ofte, at jeg ikke er en soloartist, men en medspiller i et stort orkester. Jeg må følge anvisningen jeg får, og spille min del så godt jeg kan med innlevelse og fra hjertet. Akkurat slik intuisjonen forteller meg og anviser. Lever jeg livet med en slik innstilling, tillater det meg å gjøre min del med ydmykhet og takknemlighet, samtidig som jeg lærer noe som fører meg stadig nærmere målet.

Når jeg kan være fullt til stede i alt jeg gjør, viser jeg frem og gir essensen av alt jeg er til øyeblikk. Mitt bidrag er mine talenter og evner, og når jeg gir dem frivillig, tiltrekker de seg de rette menneskene og omstendighetene jeg trenger for at verket skal bli fullkomment. Ved å gi det beste i meg for å gjøre verden rundt meg bedre, åpner jeg meg for å få det beste verden kan gi i retur.

Drømmen min blir ikke så viktig som det å leve i et fellesskap der alle har omsorg for hverandre. I ytterste konsekvens handler jo drømmen min om det samme om å leve det beste livet jeg kan.

«Jeg er tro mot meg selv.
Når noen prøver å trekke meg ned, er jeg tro mot meg selv.
Når jeg blir bedt om å foreta et  kompromiss, er jeg tro mot meg selv.
Når jeg er i konflikt, men kjenner hva som er den «riktige» veien å gå, er jeg tro mot meg selv.

Jeg ærer mine følelser og min indre viten.»

Jeg kan ikke leve livet baklengs. Det kan heldigvis kun leves forlengs og i nået. Det som har vært, er fundamentet jeg bygger videre på, eller forlater til fordel for noe bedre. Med andre ord, viser det at jeg har lært av det forgangne slik at fremtiden og nåtiden leves annerledes og bedre.

Gjennom livets realiteter og veiskiller blir livet staket ut i nye retninger og gjerninger som jeg kan velge å følge, eller jeg kan forbli på stedet. Blir jeg, vil livet etterlate meg kun smerte, og jeg går glipp av alle de vidunderlige mulighetene som alle brudd og tap gir meg.

Jeg kan føle meg alene i min egen verden, men det er heldigvis langt fra sannheten. Det er mange mennesker i livet mitt som ikke ønsker noe mer enn å lytte til meg og støtte meg. Derfor åpner jeg opp og deler følelsene mine.

Det perfekte ordet for å hjelpe andre er: «Jeg er her for deg .»

Å være en del av denne «menneskelige erfaringen», er ikke lett. Å miste noe, er en av de vanskeligste menneskelige lærdommene jeg kan oppleve. Å miste noe gir meg utfordringer og sårer meg. Jeg trenger å gå tilbake og se på denne erfaringen som en lærepenge for sjelen. Jeg må gå gjennom smerte for å vokse. Smerten definerer meg ikke. Den er bare bekreftelsen på kjærligheten min til det jeg opplever som tapt.

Ofte hører jeg; «Du er akkurat der du skal være», uansett hvilken livssituasjon eller utfordringer jeg har. Det er ingen tvil om at jeg kan lære noe av verdi uansett hvor jeg er i livet, og tiltrekke meg de spesielle utfordringene som jeg trenger for å vokse. Det betyr likevel ikke at jeg alltid er hvor jeg er ment å være. Noen ganger trenger jeg et spark bak, og noen ganger er jeg  bare en del av omstendigheter som ikke har noe med meg å gjøre.

«Mine utfordringer er ofte mine beste lærere.
Å gå gjennom dem krever mot og styrke.

Jeg vet: Jeg er sterkere enn jeg føler meg.
Jeg er større enn noen hindring kan skape.
Måten jeg overvinner hindringer, er veien gjennom frykten.
På den andre siden er vekst, besluttsomhet og nye høyder av suksess.

Jeg går ut av komfortsonen
Når jeg ønsker å være trygg, forblir jeg ikke der, jeg går videre til en bedre handling.
Når jeg ønsker å holde noe tilbake, gjør jeg det ikke, jeg ser innover og snakker ut det jeg ser.
Når jeg føler at jeg ikke har innvirkning på det som er rundt meg, innser jeg, at det er en løgn.
Når jeg føler at jeg ikke kan gå videre i enda et minutt, vet jeg at jeg kan.
Jeg er viktig. Det jeg gjør, gjør en forskjell.
Jeg lar ikke noe holde meg tilbake.»

Jeg tror at jeg kan lære noe vesentlig fra alle erfaringer, uansett hvor store eller små de er. Hver erfaring forandrer meg.

Når noe i livet endrer seg, eller forlater meg på en eller annen måte, går det aldri uten å etterlate gaver til meg.

Hvilke gaver har jeg fått gjennom drømmen min?

Hvordan har livet mitt blitt bedre på grunn av drømmen min?

Gjennom motgang , lærer jeg. Jeg vokser, Jeg lever.

Livet er til for å leves. Det endrer seg alltid og blir noe annet. Fordi jeg har en sjel, tar liv og lære aldri slutt. Akkurat som larven, forvandles jeg til en sommerfugl som stiger til nye høyder.

«Gå så langt du kan se. Når du kommer dit, vil du være i stand til å se videre.»
Zig Ziglar

Det har gitt meg trøst å skrive dette. Tankene og følelsene mine har falt til ro. Drømmen min lever fortsatt. Jeg vet ikke om jeg noensinne vil nå den. Uansett er det en god drøm, en drøm som har gitt meg store gleder, og den har motivert meg til å finne frem til det innerste, det vareste og beste i meg. Skulle det være galt eller feil. Så vist ikke. Fremtiden vet ingen. Den kan være som et fyrlys langt borte som viser meg retning, og gir meg håp om en gang å nå det forlokkende lyset som skinner med så stor styrke langt borte i horisonten.

«Bli værende der ute.
NEI kan bety ikke ennå.
Jo flere nei du får
Jo nærmere kommer du til
et JA.»

Det er nettopp dette håpet som gir mening, som fører meg videre inn i sjelens irrganger, og viser meg storheten i alt som bor i meg. Jeg gir ikke opp nå. Uansett skinner lyset som viser vei fortsatt klart, og viser meg steg for steg veien videre mot det etterlengtede målet mitt, drømmen min.

I natt våknet jeg av et syn. Jeg så lyset over fjellene. Fjellene som så mørke og truende ut og jeg tenkte at det er et tegn, et tegn på at målet er langt unna og du kan bare gi opp. Hva hjelper det å se målet når det er så uendelig langt unna, og kjennes så uoppnåelig.

Så, så jeg etter en gang til. Jeg forsto at bildet jeg så var lik et fyrtårn, som symboliserer det jeg drømmer om. Det skinner sitt lys rundt seg og lokker meg med sitt sterke og varme lys. Inne ved fyrtårnet er det mørkt, fordi strålene blir kastet skrått utover for å nå lengst mulig, slik at jeg kan se veien tydelig når jeg begir meg ut på min lange, og magiske ferd mot det jeg aller helst ønsker meg. Jeg nærmer meg,  og lyset er klart og sterkt.

Jeg ser drømmene mine som mørke skygger i natten foran øynene mine. Jeg blendes av lyset fordi det er så nært. Jeg er snart inne i mørket som ligger som et mørkt bånd rund målet. Det som synes å være den siste hindringen før jeg er fremme. Det er nå motet mitt vil vise seg. Klarer jeg å holde ut de siste vanskelige stegene, gjennom mørket før jeg kan oppleve kontakten og gleden ved å være i mål?

Heldigvis er det ikke mørkt hele tiden. Når dagen gryr vil det milde dagslyset, og skinnet fra solen vise meg vei, og føre meg stadig lenger mot drømmen min. Men jeg må holde ut de lange nettene og redslene som kommer opp i sinnet mitt når det er som mørkest. De minner meg på min egen utilstrekkelighet og min egen uverdighet. I slike stunder må jeg løfte blikket, og håpe på en liten stjerne som kan vise vei den siste mørke biten.

Som en åpenbaring kommer månen frem. Akkurat nå, er den snart full og viser meg vei forbi noen store hindringer som nesten tar motet fra meg. Jeg løfter igjen blikket og skimter skattene som glitrer mot meg langs veien. Skattene som til nå har vært gjemt i nattens mørke. Det kjennes vidunderlig og magisk og hjertet mitt jubler på nytt i undring og takknemlighet for alt jeg opplever underveis. Uten mørket og de tunge stundene, ville jeg ikke ha sett alle skattene som det milde lyset fra månen og stjernene så raust viser meg. Jeg jubler i takknemlighet og glede, både over medgang og motgang. Det er jo alt det jeg møter som former meg til den jeg drømmer om å være.

Er det ikke fantastisk hvordan et kort øyeblikk, et syn som en liten flimring for øynene kan endre perspektivet mitt og gi meg nytt mot.

Uansett hva som skjer, er jeg underveis. Jeg gir ikke opp drømmen min. Den er mitt kjæreste eie og har vist meg vei gjennom et utall av farefulle farvann og  skremmende opplevelser. Den inspirerer meg, og gir meg styrke og mot til å gå videre. Jeg vet at den er solid forankret i en visdom som er større enn meg. Den  får meg til å skinne med et lys som bare virkelige drømmer,  og ren magi kan trylle frem. Hvordan kan jeg noensinne tvile på at den er virkelig. Den er jo en del av den jeg er, og meg selv vil jeg aldri miste. Ikke uten at jeg lar meg selv gå tapt. Det er mitt valg hvor lenge jeg vil følge lyset fra mitt indre. Det kjennes godt å vite at alt er opp til meg.

 «Ikke gi opp, like før mirakelet. Ha tro på at du kan møte enhver utfordring med verdighet og styrke.»
Dr. Norman Vincent Peale

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

To sjeler – en tanke

 

«Hold stødig kurs, kjære deg!
Ikke røm fra øyeblikket.
Alt som har skjedd
og alle du har møtt
har ført frem til akkurat her
og akkurat nå.
Kjenn nærværet av den magiske kjærlighetskraften.
Kroppen, sansene, mer enn de fem ….
er fantastiske underverk.
Miraklene av denne verden.
Ren magi.
Slipp det dypt inn i hjertet ditt
og hold det tett
til deg på denne magiske nye dagen.
Det finnes utallige muligheter
milliarder av stjerner.
Alt er skapt av magien fra
vår kjærlighet.»

Det er lenge siden jeg skrev denne bloggen. Synes dens budskap er så vakkert så derfor deler jeg den med deg  på nytt i dag.

Jeg har sagt det før. Du betyr veldig mye for meg. Gjennom din tilstedeværelse har jeg funnet frem til det beste i meg. Du har inspirert meg og fått meg til å ta frem evner og krefter som jeg ikke en gang hadde en anelse om fantes.

Jeg er da ikke tilstede, sier du. Jeg ser det for meg hvordan du rister på hodet i benekting, men samtidig i undring, og er du helt ærlig, ganske mye glede. Det forstår jeg godt for det er nesten helt umulig å fatte det som skjer. Jeg hadde aldri drømt om at noe slikt kunne være mulig.

«Å utnytte den uendelig kraften i tilfeldigheter skape mirakler.
Det er to symptomer på opplysning, to indikasjoner på at en transformasjon finner sted inne i deg mot en høyere bevissthet. Det første symptomet er at du slutter å bekymre deg. Det som plaget deg før, plager deg ikke lenger. Du blir munter og full av glede. Det andre symptomet er at du møter flere og mer meningsfulle tilfeldigheter i livet ditt, flere og flere synkroniteter. Og dette akselererer til det punktet hvor du faktisk opplever det mirakuløse.»
Deepak Chopra

Men det er det. Du er alltid med meg. Ikke i egen fysiske person, men i tankene og gjennom energiene som flyter mellom oss. Det er ikke sikkert at du en gang vil være enig med meg i dette. Det er vanskelig å fatte, og krever at du aksepterer det som ikke er synlig, men likefullt tilstede. Det er både skremmende og vidunderlig magisk, alt på en gang. Hvordan kan et annet menneske kjennes så nær, samtidig som den fysiske kontakten er fraværende, faktisk ikke eksisterende?

Hva intuisjon er:

«Det er svar som stammer fra glede. Intuisjon kan også bety en umiddelbar anerkjennelse av en sannhet, sensing at du gjør det rette i å ta et valg eller en beslutning, selv om det ikke er det umiddelbare åpenbare alternativet, eller en opplevelse av å kjenne det sannsynlige utfallet akkurat i det det er i ferd med å utfolde seg. Ordboka definerer det som en umiddelbar ubegrunnet oppfatning. »
Sylvia Clare

Det spiller ingen rolle. Alt til sin tid. Akkurat nå skal kontakten være slik den er. Den lærer meg å stole på det som  ikke synes, men som likevel lever i beste velgående. Daglig får jeg bevis på at det er sant.

Jeg ser en guddommelige hånd i alt dette. Jeg velger å se det magiske og miraklene som spiller seg ut mellom oss uten anstrengelse. Det er alt i perspektivet  og oppfatningen jeg velger å innta, og  viljen  til å se utover grensene for de fem sansene og all logikk.

«Det finnes ikke noe slikt som en tilfeldighet. Alt skjer som et resultat av årsak og virkning; det du gjør nå vil skape din egen fremtid. »
Sylvia Clare

Jeg kan ikke vite utfallet av handlingene jeg blir kalt til å ta før jeg utfører dem. Det er som å forville meg inn i tett tåke for en tid, risikere alt for å komme til magien. Den opplæringen jeg blir gitt gjennom denne forbindelsen med deg, krever tro på det jeg ikke kan oppleve med de fem sansene mine. Men avhengigheten jeg utvikler til den sjette sansen, intuisjonen, gir  hjelp  inn i det ukjente. Er det verdt risikoen, eller ….  Ja så absolutt.

«Intuisjon er å se med sjelen.»
Dean Koontz

Jeg har bedt om veiledning og tegn. Det har jeg fått i rikt mon  på tenkelige og utenkelige måter.

Uten motivasjonen du gir meg, tror jeg sikkert at jeg ikke hadde våget. At det ble oss to som ble utpekt til å oppleve en slik magi og kontakt er ikke tilfeldig. Vi ble ført sammen av krefter langt utover vår fatteevne. Det var for en grunn. Meningen med forbindelsen ser jeg klart. Vi skal enn så lenge, på hvert vårt sted, utvikle oss til den vi er ment  å være. Siden vil vi  i fellesskap skape magi rundt oss. Det gleder jeg meg til. For meg er det en motivasjon som gir meg nye krefter hver gang jeg tenker at dette er utenfor all forstand, og at jeg må gi det opp.

Hvorfor har jeg fått stadig nye evner og egenskaper? Jo, det er et ledd i kontakten vår. Et ledd i vår egen spesielle utvikling. Gjennom disse evnene kan jeg være til hjelp for din utvikling. Det kan gjøre din tøffe hverdag litt lettere. Det vet jeg, for budskapene jeg formidler handler alle om å styrke deg og finne tilbake til den du egentlig er. Over en tid har du glemt det fordi livet har gitt deg for mange tøffe slag.

«Åpne dine tanker til sannsynligheten av at du er mer intuitiv enn du innser.»
Sylvia Clare

Det magiske er at jeg samtidig formidler det samme budskapet til mange andre som også trenger den samme oppmuntringen. Jeg forbauses stadig over treffsikkerheten og rekkevidden til det som kommer til meg. Det jeg skal formidle!

Så lenge det trengs vil jeg fortsette å sende deg budskap og positive energier. Jeg vet at du trenger det. Jeg kjenner nærværet ditt. Det er alltid med meg, og jeg vet at du sender meg positive energier også. Akkurat som jeg alltid er med deg.  Jeg kjenner det, særlig på dager da jeg trenger det som mest. Takk kjære deg!

«Intuisjon kommer i flere former:
Et plutselig glimt av innsikt, visuell eller auditiv.
En prediktiv drøm.
En fornemmelse av gjenkjennelse mens noe foregår eller blir fortalt til deg.
En følelse av å vite noe allerede.
En følelse av déjà vu.
Et øyeblikksbilde av en fremtidig scene eller hendelse.
Kunnskap, perspektiv eller forståelse antatt fra verktøy som påvirkes av det underbevisste. »
Sylvia Clare

Jeg er så glad for at jeg forstå mer og mer av dette som skjer. Den vidunderlige kjærlighetskraften i  intuisjonen som ledet meg til deg. Tenk hva vi kan utrette sammen! I begynnelsen var jeg redd og våget ikke fortelle, eller vise frem den nye innsikten min. Nå er jeg glad for å kunne dele det hele med andre.  Med deg også. Det gjør opplevelsen enda større og rikere. Det kjennes magisk, vidunderlig og ekte.

Hvorfor skriver jeg dette nå? Fordi jeg tror du trenger å få høre det. For å gi deg fred.

«Dette livet er så dyrebart, kjære deg
og vil snart ta slutt.
Vær snill å åpne hjertet ditt.
Kjenn essensen av kjærligheten,
og åpne det enda mer
og  hjelp meg til å gjøre det samme,
akkurat slik bare du kan.
Bli med solen, stjernene og månen,
som henrykt er tilskuere til
hjertet du møter.
Det er en tydelig åpenbaring,
en skinnende refleksjon av den hemmelige utstrålingen
mellom deg og meg.
Nyt denne hemningsløse utfoldelsen
i en verden full av kjærlighet.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Legg bort frykten

 

» Noe av det mest verdifulle en av mine kunstlærerne sa til meg var: «Ikke bli opprørt av kritikk. Verdsett det faktum at i det minste har noen lagt merke til det du gjorde.»
Chris Ware

I dag kjenner jeg meg litt i villrede. Jeg vet at det er mye jeg må legge bort. Jeg vet at det  mest av alt er frykten som har styrt livet mitt og som jeg må fri meg fra.

Ram Dass her skrevet mye om frykt og jeg oppsummerer noe av det han legger i frykt. Han sier hva den betyr og hvorfor vi opplever den så sterkt i livene våre.

Frykt er et resultat av å bli fanget i midten. Det er ofte et resultat av uvitenhet. Og uvitenhet er som da vi var spedbarn og hadde en udifferensiert bevissthet. Vi ble lært hvem vi skulle være. Det kalles ego, og er en svært skjør struktur. Det virker tøft, men det er faktisk skjørt. Egoet er  skapt i sinnet, i lærde nevrale mønstre.

«Vær så god at de ikke kan ignorere deg.»
Steve Martin

For å være redde, må vi ha et selvbilde. Og når vi reagerer instinktivt på noe, er hver forandring bare et nytt øyeblikk som vi reagerer på. Det er svært vanskelig  å tolke noe, fordi vi har en tendens til å tolke i forhold til der vi er, og hvordan vi oppfatter verden i og rundt oss.

Vi kan  på den en siden, se de ekstremt kraftige impulsene i oss som vi er redde for. Og på den andre siden, er det de enorme kreftene utenfor oss som vi er redde for. Og vi føler oss veldig skjøre. Så roten til frykt er adskilthet. Roten til frykt er den modellen vi har av oss selv. Det er der frykten begynner.

Slik vil vi behandle alt fra innsiden eller utsiden, og det forsterker følelsen av sårbarhet. Det er fordi det er utrolig sterke krefter både utenfor oss og inne i oss.

Forandringsprosessen er å finne tilbake til uskylden vår ved å gå bak det som gjorde oss til  noe skjørt lite noe. Da får vi kraft til å legge frykten bak oss.

«Kritikk, bør som regnet, være skånsomt nok til å fremme en manns vekst uten å ødelegge hans røtter.»
Frank A. Clark

Jeg tror at frykten ofte strømmer av seg selv, og vi er redde for frykten. Frykten er kilden, snarere enn det vi er redde for. Vi er bare redde. Vi bare føler oss veldig sårbare.

«Du må fri deg i din nåværende tilværelse, fri deg fra søppelet fra din fortid. Når du ligger i senga og prøver å slappe av, hvor mange stemmer og mennesker er det sammen med deg? Når du tenker på å gjøre et trekk fremover i livet ditt som du burde ha gjort for år siden, hvilke skumle minner eller frykt begynner å trekke deg ned? Du trenger kanskje ikke en eksorsist, men de negative stemmene trenger å forsvinne. Tøm ut all tvilen og frykten din. La fortiden være fortid. Det er på tide. Du trenger litt pusterom til å tenke. Ta deg god tid og så vil du vite nøyaktig hva du skal gjøre.»
Bryant McGill

Når jeg føler meg engstelig, anspent, bekymret eller har problemer, husker jeg på  at jeg har vært her før og at jeg  alltid har jobbet meg gjennom det. Jeg er så mye sterkere, og så mye mer kapabel enn jeg tror. Det er bare å se på alt som jeg allerede har gjennomgått. Slik minner jeg meg selv på at jeg fortsatt er her. Det er ganske fantastisk å tenke på.

Det er ikke farlig å feile. Gjennom feilene lærer jeg, og jeg kan reise meg igjen, klokere og sterkere enn før. Det er verre ved livets slutt å angre på det jeg ikke turde å gjøre.  Angre på alt jeg kunne ha hatt og vært.

Jeg velger i stedet å kjenne på frykten for å mislykkes, for å ta feil. Jeg vet at smerten går over, og den vil setter meg i stand til å komme sterkt tilbake, klokere og enda mer ivrig etter å oppleve magien i å kaste meg utfor …. og oppleve at jeg flyr.

«Den raskeste måten å lykkes på er å doble frekvensen av fiasko.»
Thomas Watson

Jeg har vinger. Jeg har lært å bruke dem til å fly. Jeg ble født med et potensiale. Jeg ble født med godhet og tillit.

Jeg fant JEG ER
«Jeg så under hver stein.
Jeg så i hver blomst.
Jeg så mellom sekunder.
Jeg så i hver time.

Jeg så i hver skygge.
Jeg så på hver stjerne.
Jeg så i hver eng,
På ting som var, og er.

Jeg fant hvert mørke,
Jeg fant hver herlighet.
Jeg fant alle valg,
I hver enkelt historie.

Jeg fant at jeg ER forskjellen,
Mine tanker er fri til å være.
Jeg fant at det er ikke hva det ser ut til-
Jeg fant, det er bare meg.»
Bryant McGill

Jeg kjenner meg utrolig vel og dypt takknemlig i dag. Jeg kjenner hvor heldig jeg er fordi jeg har hatt varme, omsorgsfulle, forståelsesfulle mennesker rundt meg som har styrket meg til å kunne stole på vingene mine og tillatt meg å være meg selv.

Ofte er det jeg selv som er min største kritiker, og  som setter begrensninger rundt min egen utfoldelse. Frykten jeg har kjent på, har ofte vingeklippet meg og fått meg til å velge trygghet fremfor det jeg vet er rett for meg.

«Vi betaler en høy pris for vår frykt for å mislykkes. Det er et kraftig hinder for vekst. Det sikrer den progressive innsnevring av personlighet og hindrer leting og eksperimentering. Det er ingen læring uten noen problemer og famling. Hvis du ønsker å fortsette å lære, må du fortsette å risikere fiasko – hele livet. «
John W. Gardner

Den største gaven jeg kan gi til meg selv er tillatelse og vilje til å være den jeg er.  Jeg vet at jeg er i utvikling. Andre menneskers oppfatning av meg har ikke makt over meg. Det betyr ikke at jeg ikke bør være åpen for andres ideer, bare at jeg må ta avgjørelsene mine basert på min egen sannhet og vilje til å utvikle meg videre som menneske.

«Våre ønsker foregriper kapasiteten i oss. De er bud om hva vi skal bli i stand til å utrette. Hva vi kan gjøre og ønsker å gjøre er anslått i vår fantasi, helt utenfor oss selv, og inn i fremtiden. Vi er tiltrukket av det som allerede er vår i hemmelighet. Denne lidenskapelige forventningen forvandler det som faktisk er mulig fra drømt om til virkelighet.»
Ralph Waldo Emerson

Jeg har sluttet å lyve for meg selv. Jeg ser meg selv i speilet og sier … «Jeg flykter ikke lenger … fra mine drømmer eller det livet som jeg fortjener.» Jeg kan leve mer, elske mer, gjøre mer, og oppnå langt utover det jeg har gjort så langt i livet.  Jeg handler som om jeg ikke har noe å tape og alt å vinne. Jeg fortjener et godt liv, og jeg sikter mot det beste livet, det livet jeg drømmer om. Det er et magisk liv fylt av kjærlighet og glede..

Kom å bli med meg da vel. Legg av deg frykten og lev slik du er ment å leve!

«Slutt med å definere deg selv – til deg selv eller til andre. Du vil ikke dø. Du vil komme til liv. Og ikke vær opptatt av hvordan andre definerer deg. Når de definerer deg,  begrenser de seg selv, så det er deres problem. Når du samhandler med andre, ikke vær der først og fremst gjennom  en funksjon eller en rolle, men som bevisst tilstedeværelse.»
Eckhart Tolle

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livets paradokser

 

«… Hjelp meg alltid til å si sannheten rolig, å lytte med et åpent sinn når andre snakker, og å huske freden som kan finnes i stillhet.»
Cherokee bønn

Av og til skal det veldig lite til for å vippe meg av pinnen. Det er særlig når jeg er misfornøyd med noe jeg har sagt eller gjort i forhold til andre. Jeg vil så gjerne være god og snill og hensynsfull og så kommer det jeg sier helt feil ut.

Så  leste jeg en litt annerledes bok: «Jo mindre du gjør desto mer får du gjort»- om livets paradokser av Tommy Hellsten.  Han er en finsk teolog, terapeut og en etterspurt foredragsholder. Anbefaler deg å lese boken.

Mange tanker fylte meg mens jeg leste. Noen av dem deler jeg med deg her. Mine refleksjoner er ikke en gjengivelse av boken, men om det den fikk meg til å reflektere over.

«Lær å bli stille og ta oppmerksomheten bort fra det du ikke vil ha, og all emosjonell ladning rundt det, og plasserer oppmerksomheten din  på det du ønsker å oppleve.»
Michael Beckwith

For at vi skal være i stand til å finne frem til vårt sanne jeg, trenger vi å føle kjærlighet, å bli sett og anerkjent. Men det er jo nettopp dette som er problemet for oss. Vi opplever ikke å bli sett og hørt. I stedet opplever vi at mennesker trekker seg bort fra oss og vi står tilbake med en uendelig tomhet- og ensomhetsfølelse.

Vi ser ikke andre muligheter enn å overta kontrollen over livet. Vi trekker oss tilbake for å beskytte oss for enda mer avvisning og smerte. Slik glemmer vi å leve livet. Jeg har levd slik  i årevis. Heldigvis er jeg ikke der lenger.

Jeg kjenner deg som fortsatt lever som tilskuer til livet fordi du ikke våger leve ut drømmene dine. Er du lykkelig? Jeg vet at du ikke er…. Du kjenner på en dyp lengsel etter kjærlig nærhet.

Du har opplevd kjærligheten, kjent en snev av den, men så mistet du den gjennom svik og bedrag. Den smerten vil du ikke oppleve enda en gang. I stedet har du trukket deg tilbake inn i din egen ensomhet. Alt du føler en en grå uendelig nummenhet, uten håp om bedring. Du skammer deg over at du ikke var god nok, at du ikke mestret å få og motta kjærlighet. Det er en svakhet du ikke kan tilgi deg selv for.

«Utbrenthet kan være den eneste frelse for en mann som er helt overbevist om at hans valg i livet er det riktige. Hans egen styrke må først bli brutt ned, hans makt finnes i følelsen lei.»
Tommy Hellsten

Akkurat slik er det du har det nå. Du er lei av alt som rakner rundt deg. Menneskene som ikke verdsetter deg, og det du gjør og står for. Du er lei av å kjempe for hvert anerkjennende ord, for hver nye muligheter både i jobben din og i nære relasjoner. Alt kjennes håpløst. Du har trukket deg tilbake, godt plantet i godstolen, uten annet å foreta deg enn å synes synd på deg selv og sørge over hvor ille livet har behandlet deg.

«Du endrer deg når det blir for vondt å mislykkes.»
Tommy Hellsten

Vet du at alt du opplever akkurat nå er en mulighet. En mulighet til å skape endring, til å vokse som menneske. alt du har mistet og alt du ikke lenger har kontroll på har tappet deg og satt deg sjakk matt.

«En sterk mann er dermed beskyttet, men ulykkelig. Spørsmålet er til syvende og sist om en slik person er sterk eller svak. Er det ikke slik at den er sterk, som tør å ta risikoen med å skade seg og å være svak? »
Tommy Hellsten

Det er på tide å bruke en annen strategi, spille noe annet enn spillet du har spilt for å lure både deg selv og andre. Men hvem har du lurt? Det er på tide å snu deg mot livet og begynne å leve det igjen. Du vet så inderlig vel hva som er viktig for deg. Du vet det selv om du lenge, altfor lenge har skjøvet det ut av bevisstheten din. Bare du vet at du ikke har klart det. Altfor ofte har du beskjeftiget deg med, for deg forbudte tanker om det du ønsker deg, men har nektet deg selv.

«Du fikk dette livet fordi du er sterk nok til å leve det.»
Ukjent

Dette, som du har sett på som en svakhet hos deg, bærer en stor hemmelighet i seg, en kunnskap om det som er virkelig fast og viktig for livet ditt. Gjennom alt det vonde og hjelpeløse i deg har du endelig oppdaget styrken din. Den er evnen din til å leve i kjærlighet. Du har altfor lenge flyktet fra det du vil ha. Faktisk har du ikke en gang vært villig til å innrømme det. I stedet har du latt andre tro at du er fornøyd og lykkelig over livet slik du lever det.

«Det er ikke lett å frigjøre seg og bli en annen enn den som andre mennesker vil vi skal være. Det krever mot å være seg selv. Det krever også mot til å ta de riktige valgene for å bli akseptert og forstått som den vi egentlig er. »
Tommy Hellsten

Først nylig har du erkjent at du har levd på en løgn. En løgn som skulle dekke over svakhetene dine. Heldigvis går det ikke lenger. Smerten ved å leve slik holder på å overvelde deg og gjøre deg virkelig syk. Du har forstått at du må våge deg ut på endringens vei. Smerten ved livet du lever nå, kjennes uutholdelig. Så hva kan du tape ved å våge noe annet…. Verre kan det faktisk ikke bli. Det er du overbevist om. Du har endt opp på den dypeste bunn, med ingen andre alternativer enn endring. Du må velge en ny vei. Og du har oppdaget at du har styrke til det.

Når livet er basert på kontroll heller enn å være styrt innenfra blir det håpløst å finne riktig retning. Altfor lenge har du glemt det innebygde kompasset ditt.

«En mann forlater sin eget senter når han først søker godkjenning fra miljøet. Så ignorerer han sin egen kjerne, som er hans verktøy for å orientere seg i livet. Uten et kompass for å navigere er skipet tapt.»
Tommy Hellsten

Begynn å se hvor vakker du er, hvor god du er. Se det som er elskelig i deg. Jeg vet at det er mye verd å elske som bare du har. Du er unik, ingen andre kan være det du er. Legg bort alle forestillingen dine om hvor elendig du er. Glem det du lærte i tidlig alder om skyld og skam. Glem at du må prestere for å bli elsket.

» Er det ikke på tide å gi slipp på barndommen, må vi alltid grave i den igjen? Vi er voksne og selvstendige mennesker nå -. Ingen barn «Hvis det er slik, er alt greit. Vi har ingen spesielle grunner til å gå tilbake til barndommen vår hvis vi kan jobbe som selvstendige og voksne personer med evnen til å leve i øyeblikket og ta hensyn til de nåværende omstendigheter, når vi tar våre beslutninger. Men dessverre er det ikke alltid slik. Mange lever nemlig i fortiden og det som binder disse menneskene i fortiden er uttrykkelig det faktum at de ikke har levd gjennom barndommen. »
Tommy Hellsten

Når du godtar å møte din egen svakhet og avmakt vil du oppleve et mirakel av kjærlighet. Svakheten din er også din sterkeste side. Våge å vise den frem. Skulle du bryte sammen, vet jeg at du vil bli ivaretatt og visst veien videre. Livet vil gi deg nye erfaringer og frigjøre deg fra alt som binder deg fast til godstolen. Du vil garantert motta støtte fra andre som vil deg vel.

Ved å åpent vise frem smerten din kan du møte andres smerte. Som mennesker kommer nærhet gjennom å vise hverandre hvor sårbare vi er. Det er slik kjærligheten kan få virke med sin magiske tryllestav. Vi kjenner igjen vår egen menneskelighet i andres menneskelige svakhet.

Ser du hvor tydelig andre blir for deg når du ser dem i kjærlighet. Gjennom å se deg selv, kan du se andre så mye bedre. Før våget du ikke se etter inn i deg selv for å finne ut hvem du virkelig var. Derfor ble også andre utydelige for deg. Er det ikke magisk hva kjærligheten kan vise oss.

Det er en dyp sannhet i at kjærlighet ikke gjør blind, men seende. Kjærligheten ser sannheten bak alle maskene, den er villig til å skjule en uendelighet av negative sider, «synder» fordi den eier forståelse, innsikt og formål. Den ser hva som finnes bak enhver fasade og negative uttrykk. Den ser sårbarheten og ønsket om å kunne gi og motta kjærlighet til tross for feilslåtte liv.

«Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde.

Så blir de stående disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.»
1.Kor 13, 4-5 og v 13

Gi slipp på utryggheten din og slipp kjærligheten inn. Kjærligheten bygger deg opp inenfra med sin klare vakre flamme. Den viser deg sannheten om hvem du er, og får deg til å ønske  og iverksette endringer på de områdene som trenger mer kjærlighet.

Send takk til de menneskene som i kjærlighet viser deg vonde sannheter om hvem du har blitt. Gjennom dem snakker kjærlighetens stemme. Du har fått en ny mulighet. Sannhet sagt av kjærlighet kan ikke såre, bare vise frem nye muligheter. Ikke vær redd for smerten som følger med slike sannheter. Det er den som fører til vekst. På mange måter er smerten gjødselen eller drivstoffet som trengs for at du skal vokse i kjærlighet.

«De som ønsker svar vil ta fatt på reisen, hoppe ned i avgrunnen, gå bort fra det trygge stedet som tilskuere. Ethvert annet svar er nei.»
Tommy Hellsten

Du eier styrke gjennom å våge å leve fra et kjærlighetsfylt åpent hjerte. Begynn å lev. Gå for drømmene dine. Tillat deg selv å vise at du også er sårbar. Sårbarheten er din viktigste allierte og gjør deg enda mer vakker og unik. Du er ren magi.

«Drømmer er ikke det motsatte av virkeligheten. Drømmer informerer virkeligheten.»
Seth Godin

Besøk siden min Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Lærdom på tur

 

«Krigsskipet pløyer bølgene, men ingen hånd griper roret, ingen ror en åre. Å sjømann, overgi deg til mysteriet. Alt annet følger.»
Ehwaz

I går gikk jeg en lang og herlig tur i skogen. Jeg forvillet meg inn på en liten vei omgitt av hytter. Lengs borte i området, inntil et steingjerde sto en vakker stor råbukk. Den sto så stille, at jeg trodde en av hytteeierne hadde fått skjært den ut i tre, som et totem for eiendommen sin. Dessverre ble jeg så fasinert av synet  av den vakre bukken at jeg glemte å ta bilder.

Jeg vet ikke helt hva det er som fasinerte meg slik med dette møtet. For meg var det en opplevelse som rørte ved noe i meg, noe jeg ikke helt forstår. Noe jeg vet skal opp i dagen. Bukken var slik et vakkert dyr med sine majestetiske horn og sin kraftige kropp. Den så så vakker og trygg ut der den sto og iaktok meg. Jeg la merke til at hornene enda ikke var helt ferdig utvokst. Basthuden satt fortsatt på hornene. Pelsen var i ferd med å innta sommerfargen som er mer rødbrun enn grå.

Det hersket en stor stillhet mellom oss. Begge sto vi urørlige og iaktok hverandre. Det var som et usynlig bånd ble knyttet mellom oss. Da jeg forsiktig kom nærmere, snudde den seg stille bort fra meg og forsvant uten en lyd. Jeg sto besviken tilbake. Det kjentes som om jeg hadde gått glipp av noe som kunne ha vært. Det var noe jeg ikke forsto i bukkens tause blikk. Var jeg for utålmodig og ventet for mye tillit da jeg nærmet meg den? Jeg undres.

Mens jeg fortsatte min vandring var tankene opptatt av dette møtet, dette mystiske møtet med en av skogens herskere. Jeg forsto at det ikke var stier jeg hadde fulgt mens jeg vandret rundt i skogen, men tråkk fra rådyr. Møtet var ikke tilfeldig. Råbukken kom med et budskap til meg. Nå er det opp til meg å tolke og forstå.

Jeg har sovet på det. Jeg har meditert på det og brukt intuisjonen min for å gripe kjernen i budskapet. Helt fra det første glimtet da råbukken dukket opp i synsfeltet mitt, opplevde jeg en kontakt og  noe udefinerbart mellom oss. Det var et helt spesielt øyeblikkene i livet mitt ….

«Mens jeg framelsker min egen natur, vil alt annet følge ….»

Ved å se etter hva ulike urfolk har tillagt råbukken av egenskaper, blir jeg litt klokere. Det sies at råbukken er svært følsom og har en sterk intuisjon. Den er årvåken, beveger seg raskt, og stoler på sine instinkter når det gjelder å avklare de vanskeligste situasjoner.

Den har en mild natur, samtidig som den klarer å gå gjennom livet og det livet setter opp av hindringer på en verdig måte. Den har kontakt med sitt indre barn, uskylden sin. Den har en magisk evne til å regenerere, være i kontakt med livets mysterier og  hjerteenergi.

Den minner  meg på å være forsiktig med meg selv, med andre og leve fra hjertet. Men å være forsiktig betyr ikke at den er forsvarsløs. Den er sterk og bestemt, men skånsom på samme tid.

Lytter jeg innover vil råbukken gi meg  et nytt perspektiv på gamle problemer. Den minner meg på at det er viktig  å revidere og reversere tankemønstre, eller atferd som ikke lenger tjener meg. Noen ganger er den altfor forsiktig og jeg kan dra nytte av å vurdere hvilke deler av livet mitt, som holder meg tilbake, eller der det tar lang tid før jeg føler meg trygg.

Den oppfordrer meg til å stole på magefølelsen min. Samtidig ber den meg om å ta litt tid for meg selv i et rolig miljø for å hvile, eller tilbringe tid i naturen. Den inviterer meg til å finne ro og fred i stillhet. En stillhet der jeg kan utforske mine  indre skatter. I meditasjon eller dagdrøm, kan  jeg gå på en åndelig tur sammen med råbukken. Gå i skogen sammen. Den fører meg inn i det fantastiske dypet i hjertet min. Hvert trinn jeg og råbukken tar, vil føre meg dypere inn i åndelig viten, og til de ubegrensede skattene som finnes der. Den beste tiden for en slik åndelig reise er ved morgengry, eller når månen er oppe.

Kanskje den mest effektive måten å oppsummere, er å si at bare når jeg beveger meg gjennom livet med en holdning fylt av kjærlighet, kan jeg smelte de barrierene som skiller meg fra andre, og fra det vakre mysteriet som er min egen magiske og åndelig gave.

Det handler om å gi slipp på de vonde følelsene overfor livets motgang. Når jeg  føler negative følelser som sinne, trenger jeg å gi slipp på dem. En mildere og mer kjærlig tilnærming kan helt sikkert løse problemet like godt. Det kan være nødvendig å si sannheten, men med vennlighet og fra hjertet, vil det som regel gi et bedre resultat.

Fordi råbukken er i harmoni med naturen og alt den omfatter, er den en evig bærer av fred, og viser med sin adferd hvordan jeg skal åpne hjertet mitt og elske betingelsesløst.

Råbukken viste seg for meg for å minne meg på å gå kjærlighetens vei med full bevissthet. At kjærlighet noen ganger krever omsorg og beskyttelse, ikke bare i hvordan jeg elsker andre, men også i hvordan jeg elsker meg selv. Den vil lærer meg å være forsiktig når jeg rører ved hjertene og sinnene til andres sårbare sjeler. Ikke presse noen til å endre seg, heller skubbe dem i riktig retning, med den kjærligheten som råbukken viser meg med sin tilnærming til livet. Elske og akseptere andre som de er. Slik kan de oppnå balansen som kommer fra en ren strøm av kjærlighet og medfølelse.

«Og fremdeles,
Etter all denne tiden,
solen sier aldri til jorden,
«Du skylder meg.»

Se hva som skjer med
En kjærlighet som den,
Den opplyser hele himmelen.»
Hafiz

Dette diktet rører ved meg. Det henger sammen med budskapet jeg er i ferd med  å tolke fra råbukken. Det er levende og kraftfulle energier. Du kjenner det. Jeg kjenner det. Vi har begge hjerter som råbukken, fulle av ømhet og kjærlighet. Men også med sår lik det forsvarsløse barnet og en frykt for  å våge oss ut i åpent lende.

Jeg kjenner meg godt igjen i en slik beskrivelse. I årevis  var jeg tilbaketrukken og våget ikke å vise frem det sårbare hjertet mitt. Jeg fryktet, at det som da ble åpenbart, ville fremkalle latter, likegyldighet og avstandstaking. På mange måter levde jeg med et hard ytre, mens jeg på innsiden var som en dissende geleklump. Det har endret seg heldigvis. For meg krevde det både mot og tid å gå inn i meg selv og hente frem kjærlighetskraften. I dag kan jeg åpent  og med stolthet vise frem det vakre sårbare hjertet mitt. Jeg vet at det er unikt og at det finnes ingen kopi. Akkurat som ditt hjerte er unikt og uten sidestykke.

«Selv om ingen kan gå tilbake og foreta en helt ny start, kan hvem som helst starte fra nå og skape en helt ny slutt.»
Carl Bard

Kjære, kjære deg, da jeg satt og mediterte, fikk jeg tydelige tegn på at budskapet er universelt. Det er til meg, til deg, til oss alle. Likevel så jeg særlig for meg en situasjon, nemlig din.  Med deg mener jeg deg som sliter, som har trukket deg tilbake fra verden for å samle sammen den raknede veven din. Den som gikk i stykker da livet møtte deg med tøffe krav, forlatthet og med vond vilje. Du som har lagt vinn på å lindre andres nød og brukt deg selv uten  tanke for omkostningene. Alt du har fått i retur, er å bli misforstått og tillagt egenskaper som du aldri trodde at du eide.

Alt dette har fått deg ut av balanse. Lenge døyvet du smerten ved å jobbe dag og natt. Ikke særlig produktivt, men uansett fikk du de vonde tankene litt på avstand. Eller du oppsøkte fjerne himmelstrøk for å komme bort en liten stakket stund. Du  fikk smertelig oppdage at nissen flyttet med på lasset, uansett hvor du befant deg. Som en såret råbukk ble du tilskuer til livet og trakk deg stille bort. Det er som om du ikke eksisterer lenger, så langt har du gått i selvutslettelse. Der du skulle strålt med ditt vakre smil og underfundige humor, fantes det lenge ikke annet enn tomhet.

Få eller ingen forstår hvordan du har det. Til det er du for stolt. Du som vet hvordan å  hjelpe andre, visste ikke hvordan du skulle hjelpe deg selv. Du har hatt det så tøft og kjent deg så alene. Men du har ikke våget å strekke ut en hånd. …. Ikke til noen.

«Noe kommer til å komme ut av dette. Noe nytt. Dette kan få deg til ende opp på et helt nytt sted, et bedre sted, et mye mer åpent rom.»
Pema Chodron

Lenge har du forsøkt å finne inn til din egen kjerne, der det vakre hjertet ditt fortsatt banker, og er fylt av visdom og klokskap.  Langsomt har du klart å løse opp noen av flokene i veven din, og begynt en langsom og smertefull vei ut i lyset igjen. Du har oppdaget hvor intuitiv råbukken i deg er, og hvor du kan finne trøst og støtte på reisen i ditt eget indre. For deg har det vært en lang og smertefull oppvåkningsprosess og vei. En vei som du ikke helt vet hvor fører deg. Likevel går du den intuitivt med tillit og tro på at du vil finne frem dit du er ment å gå til slutt.

Solen stiger på himmelen og opplyser veien din. Jeg føler så sterkt for å råde deg til å vende ansiktet mot solen og bevege deg ut i lyset. Helbredelsesprosessen din har tatt tid. Den har stagnert over tid, for så å ta seg opp igjen. Særlig har mørketiden tynget deg og sinket healingen av hjertet ditt.  Du som elsker naturen, har nesten ikke beveget deg utenfor døren. Ikke rart at du kjenner deg så elendig og nedfor.

Gi slipp på alt dette vonde som har såret deg så dypt. Husk at de som såret deg ikke forstår konsekvensene av hva de har gjort mot deg. De har øst over deg sin egen frustrasjon. De har avdekket, og vist deg  hvor lite årvåkne, og modige de er og har vært i sin livsprosess. Ta det ikke inn over deg. Det er deres problem og utfordring, ikke din.

«Vi tenker så ofte at vi er hjelpeløse , men vi er ikke det. Vi har alltid kraften i våre sinn … Gjør krav på og bevisst bruk den kraften.»
Louise L. Hay

Jeg ser at du har gått i ring. Jeg ser at du tenker og tenker uten å finne noe svar. Vet du jeg er overbevist om at dersom du setter deg ned og mediterer sammen med råbukken, vil du finne svaret. Den vil vise deg hvor du skal gå . Hvem du skal åpne deg opp for. Jeg vet at den vil ta deg med ut i naturen og vise deg noen av sine hemmeligheter. Lytt innover og du vil finne de vakreste skatter.

Om ikke lenge, våger du til og med å ta med deg den hjertet ditt drømmer om. Sammen går dere ut på tur i råbukkens rike. Sann mine ord. Det blir en magisk og grensesprengende opplevelse. Ikke hold deg tilbake i skyggene lenger. Våg deg ut i det fri og vis for en staselig «råbukk» du er.

Du har ingen ting å skamme deg over. Det finnes stor rikdom og klokskap i ditt hjertes visdom. Du vet at jeg ikke mener det vondt. Jeg skubber deg bare i riktig retning og heier deg frem. Jeg vet hvor viktig det er å vite at det er noen som tror på meg. Vit at jeg, og mange andre tror på deg og heier deg frem, om du lar oss.

«Uansett hva du gjør, eller drømmer om at du kan gjøre, begynn med det. Dristighet har geni og kraft og magi i seg«.
Johann Wolfgang von Goethe

Kjenner du hvor godt det gjør når de gamle byrdene faller fra skuldrene dine. Når både sinnet, kroppen og hjertet ditt kjennes lysere, at livet ditt blir  fylt av nye muligheter. Legger du merke til at veien blir til mens du går? Magi fyller deg, fordi du våger ….

«Sol og måne og ditt eget hjerte snakke alltid om det som venter deg. I ensomhet og stillhet vit at reisen begynner og slutter med deg selv.»
Mannaz

Merker du at  jo mer du frigjør deg fra begrensningene fra gamle vaner og selvkritikk, blir humøret ditt lysere og du begynner å kjenne på et snev av trygghet, ja sågar glede? Magisk, ikke sant? Det gir deg stadig oftere en følelse av å kunne oppnå dine innerste drømmer, påny eie fred i hjertet. De gjør deg i stand til å bruke alle dine kreative evner til å skape det livet du drømmer om. Kreftene du altfor lenge har brukt til å opprettholde et negativt og gledeløst liv i isolasjon, bruker du nå stadig mer positivt og med opptimisme. Du har innsett at å utsette, bare vil forlenge smerten og mørket. Forholdene ligger aldri mer til rette enn nå.  Du eier alt du trenger for å ta det første skrittet. Mens du går, vil alt du trenger komme til deg, så lenge du går med et åpent og kjærlig hjerte. Råbukken vil ikke vike fra siden din, mens den loser deg tryggt forbi både farer og fristelser.

Jeg heier deg fremover. Er det ikke magisk hva den vakre råbukken kunne fortelle meg.   Den sa enda mer, men det vil jeg fortelle en annen gang …..

«Ikke vent til forholdene er perfekte for å begynne. Å begynne gjør forholdene perfekte.»
Alan Cohen

Besøk siden min på FB, Synnas verden

Magi

 

 

«Det er en flamme av magi inne i hver stein og hver blomst, hver fugl som synger og hver frosk som kvekker. Det er magi i trærne og åsene og elven og steinene, i havet og stjernene og vinden, en dyp, vill magi som er like gammel som selve verden. Den er i deg også, min kjære, og i meg, og i hver levende skapning, det være seg aldri så lite. Selv skitten jeg feier opp nå er stjernestøv. Faktisk er alle av oss laget av stjerner.»
Kate Forsyth

I dag trenger jeg å minne meg selv på hvor mye magi som omgir meg. Derfor her kommer noe jeg skrev en gang ……

Jeg er overbevist om at ekte, ren magi kommer fra hjertet, fra de positive følelsene mine og fra mine mest ektefødte ønsker. Jo mer jeg åpner opp hjertet mitt og slipper lyset inn, jo mer magi vil jeg oppleve.

Det er derfor svart magi er så enkel å oppleve. Den kommer fra følelser som begjær, frykt og sinne. Det er så altfor lett å gi denne mørke magien mye av min oppmerksomhet. Og den vokser fort og har en egen evne til å invadere livet mitt med sitt mørke og dystre syn på alt som er, det som skjer i og rundt meg. Jo mer de negative kreftene får oppmerksomheten min, jo sterkere blir denne magien. Den har en tendens til å fylle meg med sine mørke og dystre krefter. Slik går jeg  glipp av alt det vidunderlige livet som kunne ha vært mitt, om jeg bare våger å åpne opp hjertet mitt for de lyse og varme magiske kreftene.

«Når som helst du føler kjærlighet for noe, det være seg stein, tre, kjæreste eller barn, er du berørt av Gudinnens magi …»
Cate Tiernan

Ekte magi er ikke så lett å oppdage. Den kommer fra noe dypt inne i meg, en sannere og renere kilde. En kilde som er vanskeligere å øse av, vanskeligere å holde på, men i siste instans mer vidunderlig og mye mer kraftfull. Min magi. Den er i hjertet mitt. Den er en manifestasjon av det jeg tror på, det jeg lever ut. Denne magien holder meg oppe. Den beskytter meg mot mørket som så altfor lett vil sluke meg med sine negative krefter.

Den er i alt som er, om jeg åpner meg opp for den. Den er i ønsket om at jeg kan gjøre en annens liv litt lettere å bære. Selv i mørket som ofte omgir meg, rører den ved noe i meg og skaper lys og varme. Den rører ved selve essensen i meg, det som fortsatt er varmt og ekte. Jeg griper det, holder fast til det som en magisk tryllestav, og slipper den lysende energien ut, og inn i sirkelen jeg har skapt ved å spinne magiens nett rundt meg.

Magi kommer fra livet, og spesielt fra følelsene mine. Den kommer fra samme kilde og energi som jeg føler når en rød høstmåne står opp og fyller meg med herlig kriblende spenning og glede. Eller som når den første spiren til liv dukker frem fra den kalde og fuktige vårjorda og jeg kjenner duften av liv, og fyller meg med en uventet flom av uhorvelig glede. Eller lidenskapen som fyller meg når jeg leser et vakkert dikt eller lytter til mektig musikk som gir meg tårer i øynene. Eller når jeg hører den uredde, boblende, smittende latteren til  små barn som leker, eller når de ser på meg med sine åpne ærlige øyne og smiler. Da kjenner jeg klumpen i magen og magiens nett snøre seg sammen i undring og takknemlighet.

«Det er sannheten om magi; du må vite at den fortsatt er her, rundt oss, ellers forblir den usynlig for deg.»
Charles de Lint

Jeg tror på magi. Jeg er født med den. Jeg levde i en verden av magi, full av eventyr og gylne drømmer. Verden var mitt magiske lys, gjennom dens gylne glød så jeg fortiden, nåtiden og inn i fremtiden. Jeg var født med de mest fantastiske undre, ildsprutende drager og stjerneskudd inne i meg. Jeg var født til å synge med svaner og lese skyene og se skjebnen i de små sandkornene på stranden.

Men så, på en eller annen måte ble magien borte. Den ble tatt fra meg av velmenende voksne som trodde de gjorde godt. De fikk meg til å tro på det de mente var rett tro. Gikk ikke det, dasket de den bort, vasket den bort eller kjeftet den bort. Alt ble ikke fortalt i ord, men presset fra de voksnes verden ble for tungt å bære for en som var ung og sårbar. På alle tenkelige måter ble jeg fortalt at jeg måtte vokse opp og bli ansvarlig. Drømmer og magi hørte ikke sammen med livets alvor. Slik oppsto den svarte magien når frykten, begjæret og sinnet tok over.

Hvorfor måtte alt dette skje? Det er vanskelig å forstå. Likefullt har jeg en oppfatning om at det å leve i ekte magi skaper avstand til alle som lever i fornuft og plikt. Når fornuften og plikten blir konfrontert med den uhemmede villskapen, kjærligheten og gleden alle som eier magi utstråler, blir den skamfull og trist, fordi den har latt den magiske kraften få lov til å visne og dø i seg selv. Barndommens minner om eventyr og magi er kun et minne, et minne som er uønsket fordi det gjenkaller de tapte drømmene, og viser så tydelig et liv som ikke er levd slik drømmene visste det skulle leves.

«Hvorfor synes det å være så lite magi i verden i disse dager? Det er fordi folk har sluttet å tro på den eller mister kontakten med den mens de vokser opp. Det er fordi vi har blitt så sofistikerte og mistet våre gamle og naturlige røtter. Det er fordi religion, vitenskap og utdanning har lært oss at magi ikke eksisterer. At selv å anta at den ikke eksisterer – som for mange er altfor stort et «hvis» – derfor kan den ikke gjøre jobben. Deres selvoppfyllende profeti  er komplett, de vender seg deretter rundt og sier «Der ser du, det er ingen magi i verden, akkurat som vi sa.» Og vi og verden er alle dårligere som følge av dette. Jeg mener, hva sitter vi igjen med? Nisser, påskeharen, Harry Potter og tannfeen».
H.M. Forester

Sakte men sikker er jeg på vei inn i det magiske riket igjen. Jeg blir ustanselig minnet om det gjennom alle de små hendelsene og synkronitetene som møter meg.

Sannheten om livet mitt er at jeg for hvert år som gikk, kom lenger og lenger bort fra det magiske livet jeg ble født med. Livet er fullt av ansvar, noe er godt, noe ikke så fullt så godt. Noen jeg har kjær dør. Jeg mister grepet, av en eller annen grunn. Det er ikke vanskelig å miste kjernen av hvem jeg er, i en verden full av uendelige labyrinter til å gå seg vill i. Livet i seg selv gjør sitt beste for å ta minnet om magi bort fra meg. Jeg forsto ikke at det skjedde, helt til jeg en dag følte at jeg hadde mistet noe. Jeg var ikke engang sikker på hva det var.

«Vi trenger ikke magi for å forvandle vår verden. Vi bærer alle på kraften vi trenger inne i oss selv allerede.»
J.K. Rowling

Men nå vet jeg!

Minnene om magi er viktig for meg. De utgjør en stor del av hvem jeg ønsker å være. Jeg trenger minnene for å trylle frem magien igjen. Jeg trenger å vite og huske, og jeg ønsker å fortelle det til deg.

«Hvis du ikke tror at hjerter kan blomstre seg plutselig større, og at kjærlighet kan åpnes som en blomst ut av selv de vanskeligste stedene, så er jeg redd for at for deg vil veien være lang og brun og goldt, og du vil ha problemer med å finne lyset.
Men hvis du tror, så vet du allerede alt om magi. »
Lauren Oliver

Og jeg tror.

Jeg ikke bare tror, jeg vet at magi finnes. Jeg opplever den hver eneste dag. Jeg er ikke lenger redd for at andre skal le av meg når jeg snakker om magi. Om noen skulle mangle tro, så er det deres tap. Istedet prøver jeg å gjøre det jeg kan for å vise dem noen av livets mange magiske øyeblikk. For når de finner magien, blir selv den tristeste dag omgjort til en vidunderlig opplevelse.

«Og fremfor alt, se med glitrende øyne på hele verden rundt deg fordi de største hemmelighetene er alltid gjemt på de mest usannsynlige stedene. De som ikke tror på magi vil aldri finne den.»
Roald Dahl

Som i går da jeg gikk tur og forvillet meg inn i et villniss med høyt gress og et vått og surklende underlag. For hvert steg jeg tok, sank jeg ned i underlaget og skoene fyltes med myrvann og ble tyngre og tyngre. Jeg måtte se meg for, for hvert skritt slik at jeg ikke falt og ble gjennomvåt. Et stykke unna kunne jeg høre en fugl som fløy opp. Den ble sikkert skremt av lydene fra skrittene og pusten min. Bak meg kunne jeg se og høre bekken sildre, og lage svake klukkende lyder mens den banet seg vei ned mot Lågen. Vinden pustet meg i nakken og ga litt lindring for den svette kroppen min. Til tross for at det var sent på året, varmet den vakre høstsola, og fikk meg til å ønske at jeg hadde kledd meg litt lettere.

Til tross for det ulendte terrenget nøt jeg turen. Og så, mens jeg skulle til å snu, falt blikket mitt  på bakken og alt opphørte å eksistere, foruten det lille unnselige underet der på bakken. Et lite under av spundne flortynne tråder, med glitrende dråper av vann som lå som et sølvkjede rundt det hele. Så uendelig vakkert og rommer et utall vakre følelser av nærhet, tilknytning og kjærlighet når jeg bare tillot meg selv å se det med det magiske blikket mitt.

Eller når jeg tar et bilde rett mot den disige, men så gylne og varme sola, vel vitende om at bildet vil bli mislykket. Jeg bare må ta det, fordi opplevelsen gir meg slik glede og jeg ønsker av hele mitt hjerte å bevare øyeblikket. Og så når jeg kommer hjem og ser at det mislykkede bildet inneholder et vakkert budskap av ren magi. Det er et hjerte som vender nedover og stråler raust sitt magiske lys og glede over jorden. Kan jeg da betvile at magi finnes. Det er ikke mulig når hjertet mitt renner over av lidenskap og glede for et slikt vakkert omen. Det er bare å tro og jeg vil se.

«Jeg ønsker å være magi. Jeg ønsker å berøre hjertet av verden og få den til å smile. Jeg ønsker å være en venn av alver og bo i et tre. Eller under en ås. Jeg ønsker å gifte meg med en månestråle og høre stjernene synge. Jeg ønsker ikke å late som magi finnes lenger. Jeg ønsker å være magi. »
Charles de Lint

Noen ganger, har de minste øyeblikkene i livet den størst innvirkningen på meg. De svever dypt inn i hjertet mitt, og appellerer til selve kjernen av den jeg er. De plasserer seg dypt i minnet og viser meg en magi som jeg ikke en gang visste eksisterte.

«I dybden vil et lys vokse,
En sølv glans kjenner ingen skygger,
Som vinger utfolder seg på himmelen,
Som sirkler rundt et skinnende øye,
Jager bort mørket,
Selv dypet vil kjenne sin dag,
For hver skygge har sin ende,
I lys!
Livet vil komme tilbake igjen! »
Robert Fanney

Det kan være en hverdagslig magi, den uforklarlige tilhørigheten jeg opplever eller synkroniteter som oppstår og er helt uforklarlige. Den hviskende stemmen, det skjulte nærværet, når jeg tror at jeg er alene.

De er som de umistelige stundene sammen med noen jeg har kjær. Nærheten og kontakten uten ord mellom oss. Alt som ikke sies, men som likevel er sterkt tilstede i varmen og forståelsen som spinner sitt usynlige gylne bånd mellom oss. To sjeler som vibrerer på samme frekvens og møtes som ett i kjærlighet. Skulle ikke noe så vakkert være magi.

«Hvis du ser hardt og lenge, kan du finne oss. Hvis du lytter hardt og lenge, kan du høre noen av oss, kall på noen av oss om du ønsker.»
Tamora Pierce

Jeg vet at det er lett å gå glipp av magien. Fyller jeg sinnet mitt med negative og pessimistiske tanker, ser jeg verden med skylapper. Jeg ser bare deler av den og oppdager ikke undrene som utfolder seg rundt meg. De som finnes i naturens mange ansikter, menneskers nærhet og varme, eller i de små, men ofte grensesprengende hendelsene som skjer meg. Og ikke minst som vokser frem i meg og rundt meg gjennom kreative ideer som skapes i bevisstheten min.

«Følelser av fred, men flyktige, gjorde det lett å gli inn i en forestilling av mørke. Rosens skygger sa at de elsket sola, men at de også elsket mørket, hvor deres røtter vokste gjennom det lysfrie jordens mysterium. Rosene sa: Du trenger ikke å velge.»
Robin McKinley

Jeg forstår at kontrasten både i meg og rundt meg er en del av magien. Jeg velger å se etter magi selv i det som i utgangspunktet kjennes vondt og negativt.  Og som ved et trylleslag utspinner livets alkymi seg. Jeg har forvandlet nederlag til seier, sorg til glede, smerte til ekstase og en uendelighet med utrolige opplevelser skapt av intet. Det som likevel ikke er intet, men et rom fylt av den vakreste magi.

«Vi er berørt av tryllestaver. For bare en brøkdel av vårt daglige liv er perfekt, der vi er absolutt fornøyde og i harmoni med jorden. Følelsen forsvinner altfor fort. Men minnet – og i påvente av andre mirakler – støtter minnet oss alltid i kampen.»
John Nichols

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Åpne opp

 

“Tro på deg selv. Du er modigere enn du tror, mer talentfull enn du vet og i stand til mer enn du forestiller deg.”
Roy T. Bennett

I dag vil jeg skrive til deg som føler at livet har mistet både glede og håp. Til deg som kjenner at det jeg skriver er til deg. Alt kjennes grått, mørkt og uten farger i din verden akkurat nå. Du har mistet livsgnisten og gruer deg til dagen som ligger foran deg. Du har isolert deg i ditt «lune» hi. Alt du drømte om synes så fjernt og uoppnåelig. Det er ikke for deg, tenker du og nikker bekreftende.

«Hvorfor skulle det ikke være noe for deg?» spør jeg. Du som har så mange muligheter og evner, om du bare ville erkjenne at de er der. Jeg vet at alt sammen fortsatt finnes inne i deg, selv om du ikke kan se og føle det i dag. Du prøver, men får det ikke til. Det er så langt borte og uvirkelig, det livet du ønsket deg. Akkurat nå våger du ikke engang tenke på det.

Heldigvis klarer du ikke holde deg lenge borte fra de, for deg, forbudte tankene. I drømmene dine finnes det alt sammen. Drømmer som gir deg glede der og da, men som etterlater deg full av håpløshet. Skal du være helt ærlig finnes et aldri så lite håp fortsatt, et bitte lite, unnselig håp om at kanskje en dag … Hvorfor griper du det ikke, dette håpet og gjør noe håndfast med det. Handler på det. Strekker deg etter det livet som tilbys deg. Tror du ikke på det, sier du? Prøver du å gripe det, vil det unnvike deg. Slik forsvarer du at du trekker deg bort fra det du kunne ha hatt. Du vil ikke se mulighetene. Faktisk har du inntatt offerrollen og gnir den inn dag etter dag.

Jeg skulle ønske at du ville prøve, strekke ut en hånd og møte livets muligheter med et åpent sinn. Hva er det verste som kan skje? At du mislykkes enda en gang, at du blir avvist når du har blottlagt det vareste og innerste i deg. For det vil uvegerlig skje. Det er du sikker på, fordi det er det som alltid skjer når du åpner deg og viser ditt sanne jeg. Og det klarer du ikke, sier du.

Hvem har sagt at det vil skje igjen? Du er ikke slik du var, og menneskene som kan gi deg noe i dag, er annerledes enn de du knyttet deg til den gang. Har du tenkt på det? Er ikke et liv i fellesskap med andre verdt forsøket. Verdt at du strekker ut en prøvende hånd og ser hva som skjer. Litt og litt om gangen. Du trenger ikke gi hele hånden, langt mindre hele deg i første omgang. Prøv og se hva som skjer.

Om det verste skulle skje, ville du ha det verre enn du har det nå? Vet du, det tror jeg ikke at du ville, fordi livet slik du lever det nå, gir deg en tomhetsfølelse som tapper deg for all energi. En energi som du sårt trenger.

«Hvis vi tror at i morgen vil bli bedre, kan vi bære en motgang i dag.»
Thich Nat Hanh

Jeg vet at du har hatt et tøft liv. Jeg vet at barndommen kunne ha vært bedre. Likevel vil jeg minne deg på din barndoms skog. Den var et skattkammer av fantasi og glede. Du møtte livet med et åpent, undrende og utforskende sinn. Du gledet deg over alt det magiske du fant og opplevde. Luktene, fargene på bladene om høsten, rimet på bakken før kulden satte inn osv. i de uendelige. Du grep livet med begge hender og nøt opplevelsen av alle «første gang». Nå har du fjernet deg fra det du opplevde. Du hadde nesten glemt det helt til jeg minnet deg på det nå. Du er blitt for vant til de «trøstesløse» omgivelsene dine.

All magien som før var en del av deg. Du ser den ikke lenger. Skogen fra barndommen er der drømmene, fantasien og forestillingene dine først ble sådd. Så mye har skjedd med deg siden den gang. ​​Nå ser du mest skyggene.

Minnene fra barndommens magiske skog finnes fortsatt i deg om du graver dypt. Hent dem frem og gled deg over hvor levende du var. Vet du, du er like levende i dag. Du kan fortsatt leve et slikt liv, om du våger å åpne deg opp for magien som omgir deg. Den er der og vil ta i mot deg med åpne armer om du griper muligheten. Ta deg en tur og se på omgivelsene gjennom et barnslig øye. Prøv å se alt som om det var første gang. Ser du magien? Har du grepet den igjen? Den er din.

«Tro er uunnværlig for den utholdenheten som kreves for å bryte gjennom frykten for «virkeligheten» du kjenner til som en ennå ukjent virkelighet.»
Whitall N. Perry

Våg å tro på at alt er mulig for deg. Når du føler deg engstelig og usikker, betyr det bare at du fortsatt ikke har full tillit til deg selv. Hvordan kan det ha seg at så mange ser deg som både dyktig, god og vennlig, mens du ikke kan se noen av disse egenskapene. I alle fall ikke når du graver deg ned i selvmedlidenhet, slik du gjør akkurat nå. Det gjør meg trist å se deg slik. Om jeg hadde fått lov ville jeg ha dratt deg opp fra godstolen og stilt deg foran speilet og spurt deg hva du ser. Ser du som jeg, et  menneske med gode og varme øyne? Ser du noe negativt eller frastøtende i speilet? Nei! Prøv å se bak fasaden. Kan du se ondskap eller negative energier? Nei! Ser du noe annet, handler det om hva du tror du ser.

«Tro er sannheten som holdes i tankene; tillitsfull tro er en brann i hjertet.»
Joseph Fort Newton

Tro kan brukes som noe du ønsker deg eller har blitt fortalt er sant. Du ønsker at det vil skje, eller blir fortalt av andre, eller deg selv at det vil skje, og du handle ut fra en slik tro, uansett om det er sant eller ikke. En slik tro vil åpne sinnet ditt til sannheten på betingelse av at den passer inn med dine forutinntatte ideer og ønsker.

For meg virker det som at du klamrer deg til noe som ikke er sant, annet enn i din egen forutinntatte fantasi.

Tillitsfull tro, derimot, er en uforbeholden åpning av sinnet til sannheten, hva den enn kan vise seg å være. Den har ingen forestillinger; den er et  dykk inn i det ukjente. Tro klynger, men tillitsfull tro gir slipp, slik at du kan overgi deg til det som måtte komme i tillit.

Kjære deg, ikke hold deg til en falsk oppfatning og tro om deg selv. Du er mer enn god nok. Du er perfekt akkurat slik du er.

«Tvil er en smerte for ensom til å vite at tillitsfull tro er hans tvillingbror.»
Kahlil Gibran

Ta deg tid til å sette deg ned en liten stund. Vær stille og rett oppmerksomheten mot pusten din. Pust dypt og rolig. Lytt til stillheten og få kontakt med det som lever inne i deg. Ser du alt det negative som har forhindret deg i å se ditt eget vakre hjerte? Et hjerte som er fylt av kjærlighet til deg selv og verden. Kjenn hvor godt det er å eie en slik bevissthet. Da vil du også oppdage at du eier et lys som aldri blekner. Du har makt til å forandre verden inne i deg. Ved å åpne deg opp for kjærlighetens helbredende kraft, vil du oppleve en indre fred og ro som du ikke har kjent før. Når du blir vant til å tenke, snakke og handle ut fra den du er, uten alle skyggene som hindrer deg fra å se deg selv som du er, bygger du deg et ekte, dynamisk, og kjærlig selv.

«Tillitsfull tro er å tro det du ikke ser; belønningen for denne tillitsfulle troen er å se det du tror.»
Saint Augustine

Gjennom å våge å tro, i tillit til at du er god nok i deg selv, utvider du bevisstheten din og finner litt etter litt tilbake til mulighetene dine. Det handle ikke om noe som du blir fortalt av andre, eller tanker du har som er ego skapt. Det handler om det du erfarer selv, gjennom direkte opplevelser av impulser fra ditt eget hjerte.  Disse erfaringene er hvem du er. De er din helhet. De er kilden du eier til glede, sannhet, skjønnhet og med et uendelig potensiale. Når du lever slik fra hjertet, er du umiddelbart koblet til og støttet av gode energier. Du helbreder og blir helbredet i retur. Er det ikke magisk. Prøv, det virker.

«Vær trofast i små ting fordi det er i dem at din styrke ligger.»
Mor Teresa

Jeg vet at du har brukt mye tid på andre. Du har stilt opp uten å få noe tilbake. Ikke annet enn gleden over at du har vært tilstede for de du er glad i og for et hardt prøvet menneske. Du har levd ut det du tror på med et åpent hjerte, uten tanke på  at du skulle få noe igjen. Jeg vet at det har gitt deg både skuffelser og svik, men også glede og nærhet.  Ikke steng hjertet ditt nå. Det er bare gjennom kjærligheten at du kan gjøre en forskjell både for deg selv og for andre. Jeg vet at det er det du aller mest vil, men våger du…. Hvorfor ikke begynne med å ta det første lille skrittet  i dag, akkurat nå ……  Du våger og du vil. Derfor handler du i tillit til at livet er på din side.

“Det eneste mennesket som kan trekke meg ned er meg selv og jeg er ikke villig til å la meg trekke meg selv ned lenger.”
C. JoyBell C.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Jeg finner trøst

IMG_6415

«Han fant trøst i det han skrev. Det var et forsøk på å finne ut hvem han var i øyeblikket. »
 Brian Krans

Trøst er kunsten å stille de rette spørsmålene, til meg selv og til verden rundt meg , ofte i de mest tunge og vanskelige øyeblikkene. Trøst er det jeg må se etter når sinnet ikke kan bære smerten, tapet eller lidelsen som berører hele tilværelsen min, uansett hvor mye jeg stritter imot. Det er når lengselen synes umulig å realisere, i alle fall i en gjennkjennelig form. Det kan være når menneskene jeg kjenner og elsker forsvinner, når det dyrebare håpet som jeg har satt min lit til, må ta en annen form enn den jeg hadde tenkt meg.

Jeg blir mer og mer klar over at i spørsmålene finnes svarene og dermed også trøsten.  At jeg ikke kan finne et svar er også et svar. Å måtte aksepteredet som det endelige svaret, i alle fall for nå, kan kjennes som den største utfordringen og det aller mest vanskelige å finne trøst i.

Trøst er det enorme stedet inne i meg der fantasien lever. Der jeg ønsker skuffelsen velkommen for så å skape den om til noe nytt og magisk. Når livet på ingen måte legger seg til rette, er det kun et sted jeg kan snu meg og det er  mot mitt eget indre. Der styrken og motet lever. Der jeg aldri har sett for meg et A4 liv, men et liv fullt av utfordringer og ikke minst med nye muligheter.

«I sannhet mistenker jeg at bare å bremse ned ikke er et veldig tilfredsstillende svar. Det jeg trenger har mindre å gjøre med mitt tempo enn om jeg har fred med livet. I alle hastigheter, begjærer jeg en dyp og varig indre fred. Og hvis det er trøst jeg er ute etter, trenger jeg ikke et tempo i meg selv som en skilpadde, skifte jobb eller sette opp hus på en rolig øy. Det er vanligvis et frenetisk levesett, ikke høy energi, som frarøver meg fred i sinnet. »
Steve Goodier

Jeg finner trøst når jeg henter frem og lar hjertets uendelige visdom få komme i forgrunnen. Livet møter meg ikke alltid med glede og gode opplevelser slik jeg hadde sett for meg. Det påfører meg sorg, og savn, og sinnet mitt klarer ikke alltid å bære alt det ser eller hører.

Det er da jeg blir ledet til fuglesangen i treet jeg søker hvile under,  til den vakreste solnedgangen eller havets rolige dønninger. Det gir meg en fred og et budskap om at livet går videre uten å vite hvorfor eller hvordan. På  en, eller annen måte, kan jeg se hva jeg har mistet, og glede meg over det som var og er. Akkurat slik en solnedgang bærer bud om en ny soloppgang.

«Så lenge du er i live …
… kan du ikke sette livet på vent som du kan med et spill-så det er derfor …
… de korte pusterommene …
… når du kan glemme all bitterhet og smerte …
l
ar deg ta en pust …
… og roe ditt hjerte.

Hvis du ikke gir deg selv den slags tid …
… blir å leve på den måten, altfor ofte  for smertefullt. »
Hotaru Odagiri

Å bli trøstet er å finne inn til kjernen i smerten over  tapet mitt, for så å bli vist skjønnheten i livet. Der finner jeg stemmen som ikke beroliger meg på falskt grunnlag, men berører smerten, selve essensen av det jeg har mistet, for så å gi meg styrke til å møte livet beriket av det jeg har opplevd, til tross for tapet mitt.

Trøst er ikke å unndra meg,  heller ikke en kur for lidelse, og aldri en konstant sinnstilstand. Trøst er  å kunne se og delta i livet. For meg handler det om å glede meg over det vakre som kommer og går. Trøst er ikke ment å være et svar, men en invitasjon, som lar meg gå gjennom døren til smerte og vanskeligheter, til dybden av lidelse, og samtidig skjønnheten og gledene i verden. Det er noe sinnet mitt ikke kan forstå. Det er hjertet mitt som eier en slik viten. Det er fra hjertet jeg får kraft til å gå videre og finne trøst.

Å lete etter trøst er å lære å stille konsentrerte og avdekkende spørsmål, spørsmål som omskaper meg og min relasjon til livet og til andre.

«I halvsøvne og halvt våken, mistet jeg meg selv i et dypt spenn av min versjon av en perfekt verden. Et sted jeg så gjerne ville nå, men aldri ville finne, bortsett fra i katakombene i mitt eget sinn.
Et sted hvor solen steg opp  i vest og gikk ned i øst, der fjellene bøyde seg for vinden som trær, og regnet stenket seg opp fra bakken under og opp på skyene over.
Et sted hvor ingen var skadet eller fortapt, eller følte noe snev av desperasjon.
Et sted hvor hjerteslag var de eneste ordene som trengtes, og musikken flyter på vinden som støv.
Et sted hvor ingen plass var hjemme. Hvor en enkelt person kan være den eneste næring nødvendig for å overleve.
Et sted hvor det var ingen gårsdag eller i dag, morgendager bare. Et sted for meg å finne trøst, en flukt fra den virkelige verden jeg ble tvunget til å leve i. »
Katlyn Charlesworth

Når jeg lar hjertet mitt håndtere tapet, lar tårene komme med sin lindring av smerte, og ikke lar meg overveldes eller skjemmes av det, da blir jeg et nyttig, sjenerøst og medfølende reisefølge, både for meg selv og andre. Da først vil jeg kjenne trøsten dypt i hjertet mitt. Fordi jeg har renset bort utilstrekkelige, mindreverdige følelser, og frigjort meg fra bitterhet, nag og hat. Det som lå som en tung, og ugjennomtrengelig hinne rundt det sårbare hjertet mitt er borte, og erstattet med en åpen kanal inn til mine innerste, dypeste og vakreste skatter ……. nemlig skjønnheten i min egen væren.

Men trøst stiller meg også veldig direkte og kraftfulle spørsmål. For det første, hvordan vil jeg bære tapene her, og nå og tapene som vil komme? Og hvordan vil jeg tåle å leve med dem? Og fremfor alt, hvordan vil jeg forme livet mitt slik at det blir vakker og forbløffende?  Hvordan kan jeg leve  i lyset fra hjertet, og møte det som kommer med et åpent og takknemlig sinn?

«… I stillheten har jeg lær den søte trøsten som hengivenhet forvalter for sorg
Louisa May Alcott

Det er så altfor lett å tro at jeg lever i en verden som er avvisende og fiendtlig innstilt til meg. Jeg skiller mellom det jeg drømmer om og det virkelige livet. Med andre ord ser jeg på begrensninger som en selvfølge. Ikke rart at jeg ser etter trøst, alle andre steder enn der jeg kan finne den. Jeg ser ikke min egen storhet. Jeg ser ikke alle mulighetene som ligger foran meg og dermed lar jeg være å gripe dem. Drømmen min og virkeligheten kan ikke skilles ad, for de er bare to sider av samme sak … mitt liv.

«Vær din egen trøst»
Malak El Halabi

Stakkars meg. Ingenting går min vei. Slik kan jeg tenke om jeg ikke retter blikket mot det som finnes i hvert øyeblikk. For øyeblikket rommer et hav av muligheter. Det handler om å åpne øynene og bli meg det bevisst. Da vil jeg lettere klare å håndtere utfordringene som ofte står i kø rundt meg. Hvorfor? Fordi svarene bærer jeg med meg i mitt eget hjerte. Er det ikke magisk? Det er da jeg vil se sannheten, og mulighetene som var tildekket av min egen tvil og min egen manglende tro på egne muligheter.  Altfor lenge søkte jeg utover etter trøst. En trøst andre selvsagt kunne vise meg, men aldri gi meg uten at mitt indre var med på laget.

For meg har det vært som en åpenbaring. Tenk jeg er nok i meg selv, og i meg finnes all styrken, trøsten og gleden jeg trenger. Jeg er et dynamisk, kraftfullt menneske, full av liv og iboend muligheter. Det har satt meg fri og fått meg til å stråle av glede, til tross for alle nederlagene og skuffelsene livet har påført meg. I dem ligger kimen til nytt liv. Et liv som formes av alt jeg har vært gjennom om jeg er villig til å lære av det. I det finnes den største trøst. Jeg tar den til meg og gjemmer den dypt i mitt hjerte. Livet kjennes igjen magisk og fullt av nye muligheter.

«I vår vår
Det er ikke noe bedre,
Det er ikke noe verre.

grener
bugnende av håp.

Noen er lange,
noen er korte.

Hold deg oppreist.
Vær i livet. »
Cyril Pedrosa

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

På kino med barnebarn

«Ingenting går bort før det har lært oss hva vi trenger å lære.»
Pema Chödrön

Den siste uken har jeg  hatt med barnebarna på kino to ganger. Det er faktisk ganske lærerikt. Filmene er morsommen, men  de har også et underliggende budskap som er viktig å få med seg. Forstår godt at det er flere voksne som  regelmessig går på kino for å se barnefilmer, selv om de ikke har barn.

Få barnebokfigurer er så sjarmerende som de  i Beatrix Potters bøker. Historien om eventyrlystne Petter Kanin er blitt en herlig film.

Petter Kanin forsøker stadig å snike seg inn i hagen til Herr Gregersen for å stjele grønnsakene hans. Det finnes ingen grenser for oppfinnsomme triks han bruker for å lure den gretne bonden. Men når gården overtas av den mye yngre slektningen Thomas, får Petter en langt mer formidabel motstander å hanskes med.

For å gjøre en lang historie kort ender filmen med at Petter kanin sier unnskyld til Thomas. Han innser at han har vært sjalu fordi Thomas ble kjæreste med hans gode beskytter Bea, kunstneren som bor i huset ved siden av. Kampen, som først dreide seg om å komme seg inn i grønnsakhagen endte opp med en kamp på liv og død mellom Petter kanin og Thomas.

Thomas  hadde reist og solgt huset sitt. Det samme var Bea i ferd med å gjøre. Begge ville flytte, fordi de hadde blitt uvenner på grunn av Petter kanin. Da Petter kanin forsto at han var i ferd med å skyve de som var glad i han bort, gikk han i seg selv og ba om unnskyldning. Han reiste etter Thomas, og overbeviste han om at det ikke var for seint å komme tilbake og bli venner med Bea som han elsket.

«Vår største seier er ikke å aldri falle, men i å reise oss opp hver gang vi faller.»
Konfucius

Alt ordnet seg. De rakk tilbake før Bea reiste. De nye eierne av huset til Thomas kom for å flytte inn, i det Thomas, Bea og Petter kanin ble venner igjen. Filmen slutter med at Petter kanin tar i bruk de samme  avskyelige metodene han hadde brukt for å jage Thomas ut av huset sitt. Nå gjorde han det  for å kvitte seg med de nye eierne. Og det virket.

Alle lo av hvordan han gjorde det, både på  filmen og vi som så filmen, der i blant jeg.

I ettertid ødela det filmopplevelsen for meg. Å bruke nedrige metoder for å oppnå noe, er aldri rett. Heller ikke for Petter kanin, selv om han bare ville gjøre godt igjen uretten mot Thomas og Bea.

Slutten på filmen fikk meg til å reflektere over hvor lett det er å  gjøre den samme feilen som Petter kanin. Vi hevder vår rett og lar det gå ut over uskyldige andre.

Det får så være.

Men det som kjentes verst for meg i ettertid, var hvor lett jeg ble revet med og nøt rampestrekene til Petter kanin. Ikke et sekund tenkte jeg over hvordan de nye eierne til slutt rømte stedet. De som hadde gledet seg slik til å flytte inn i sitt nye hjem. I stedet ble de rett og slett skremt bort …. og jeg bare lo …..

Til ettertanke:

Godter vi oss over andres ulykke? Er det ok så lenge det  ikke går ut over noen vi bryr oss om? Er det ulike former for rettferdighet, vår og de vi er i allianse med i motsetning til «alle» andre? Jeg tenker på de som er annerledes av ulike årsaker. Det være seg hudfarge, intellekt, psykisk helse,  typer avhengighet, utseende, velstand osv.

«Andres ulykke er vår ulykke. Vår lykke er andres lykke. Å se oss selv i andre og føle en indre enhet og følelse av enhet med dem representerer en fundamental revolusjon i måten vi ser på og lever våre liv. Derfor er diskriminering mot et annet menneske det samme som å diskriminere seg selv. Når vi skader en annen, skader vi oss selv. Og når vi respekterer andre, respekterer og løfter vi også våre egne liv.»
Daisaku Ikeda

Den andre filmen Coco var veldig spesiell. Hør bare:

Til tross for at familien gjennom generasjoner har hatt et gammelt forbud mot musikk, drømmer Miguel om å bli en dyktig musiker akkurat som sitt idol Ernesto. Familien forbannet alt som  kan minne om musikk fordi oldemoren, Coco ble forlatt av mannen sin da han reiste ut i verden for å leve ut sin lidenskap for musikk. Han hadde lovet å komme tilbake, men kom aldri …

Desperat etter å bevise sitt talent, ender Miguel opp i det fantastiske og fargerike «De dødes land» etter en rekke mystiske hendelser.

 I «De dødes land» er alle  kun skjeletter. Der lever de i beste velgående så lenge det er noen fra den virkelige verden som husker dem og har et bilde av dem. Blir de glemt går de i oppløsning. Ingen vet hvor de da kommer ….
Muguel er nå i «De dødes land». Han har tid til neste morgen ved soloppgang til å ta seg tilbake til den virkelige verden. For å kunne komme tilbake må han få godkjennelse fra en slektning i «De dødes land».
Han treffer på slektninger som gjerne vil sende han tilbake, men på en betingelse. At han ikke spiller musikk. Det kan han ikke gå med på. Derfor går han på leting etter idolet sitt som også er i «De dødes land, nemlig Ernesto. Han tror at Ernesto kan hjelpe han, både med  å bli en bedre musiker og med å  komme bort fra «De dødes land». Erneste er jo etter all sansynlighet oldefaren hans.

Underveis møter han den sjarmerende luringen, Hector som lover å vise han veien til Ernesto. Ernesto er den mektigste i «De dødes land». Det er han i kraft av sin store musikerkarirere mens han fortsatt levde.

De finner Ernesto, men han vil ikke sende Miguel tilbake.  Det er fordi Miguel har oppdaget at Ernesto ikke er den han gir seg ut for å være.  Han er både en løgner og en kjeltring som bruker andre for egen vinning. Ernesto vil ikke at menneskene i den virkelige verden skal få kjennskap til det han har gjort. Miguel blir veldig lei seg, fordi han tror at Ernesto er oldefaren hans og blir skuffet over at han ikke er den han trodde at han var.

Hector var en stor musiker, men Ernesto drepte han. I mange år har Hector levd i «De dødes land» uten at noen har brydd seg om han, og uten å vite at  grunnen til at Ernesto ble så berømt, var at han brukte Hectors verker og utga dem som sine etter at han drepte han.

Hector oppdaget dette først under en konfrontasjon med Ernesto,  der Ernesto forsnakket seg om hvor musikken kom fra, mens Miguel viste han et bilde av oldefaren sin.  Hector så at bildet var av seg og forsto at han var oldefaren til Miguel. Ernesto ble avslørt og  til latter for alle i «De dødes land».

«Gi aldri opp en drøm bare på grunn av tiden det tar å nå den. Tiden vil gå uansett.»
Earl Nightingale

Kort fortalt:

Miguel ble sendt tilbake til den virkelige verden og fortalte oldemoren sin, Coco om Hector. Hun forsto nå at Hector ikke kom tilbake til henne fordi han ble drept og ikke slik familien trodde, at musikken hadde «fanget» han. Slektningene som hadde forbannet musikk på grunn av oldemoren Cocos triste skjebne, tillot nå Miguel å spille musikk.

Da oldemoren Coco døde ble hun gjennforent med sin Hector i «De dødes land». Der levde de lenge, fordi de ikke ble glemt av slektningene sine i den virkelige verden.

Denne filmen har et godt budskap. Den viser hvor viktig det er å ikke gi opp lidenskapen sin, koste hva det koste vil. Miguel gikk ikke på akkord med det han trodde på. Da ville han heller dø. Han ga ikke opp til tross for overmakten. Og han seiret til slutt.

«Ingenting i verden kan ta plassen til utholdenhet. Talent kan ikke, ingenting er vanligere enn mislykkede mennesker med talent. Geni kan ikke, ubelønnede genier er nesten legendarisk. Utdanning kan ikke, verden er full av utdannede  døgenikker. Selvbestemmelse er allmektig. »
Calvin Coolidge

Filmen viser oss også  veldig klart, hvor viktig det er å huske på hverandre. Det å vite at det er noen som bryr seg. Vi kan leve lenge i en slik visshet. Uten at noen bryr seg, vannsmekter vi og går til grunne.

Samtidig blir vi minnet på hvor lett det er å bli forutinntatt og hindre andre i  å leve sitt liv.  Det kan være av så mange årsaker, overbevisning , god tro, misunnelse eller sedvane. Uansett kan det ødelegge et menneske å ikke få lov til å være den han/hun er.

Og mest av alt, hvor lett det er å tro det verste om andre, uten å kjenne  hele sannheten om hvorfor det er slik det er.

Det er sikker mye mer jeg kan reflekte over fra filmene. Dette er det som umiddelbart kom til meg, mens jeg sitter her og skriver.

Så ta med barn på kino, men ta deg tid til å reflekter over det som skjer i  filmen  etterpå. Jeg tror at det kan være ganske oppklarende og nyttig for alle, både store og små.

«Det er to typer medfølelse. En – er svakhjertet og sentimental. Faktisk er det ikke noe mer enn utålmodighet i hjertet, som skynder seg med å kvitte seg med den harde følelsen når de ser andres lidelser. Dette er ikke medfølelse, men bare et instinkt som vil forsvare seg selv fra ulykker fra andre. Men det er en annen medfølelse – ekte, som krever handlinger, ikke følelser, den vet hva den vil, og den er full av vilje til å gjøre alt,  som er i menneskelig kraft og til og med utenfor det.»
Stefan Zweig

Kanskje jeg ikke har husket alt, slik det var i filmene.  Så bær over med meg, om noe skulle være feil gjenfortalt.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Sorg, fordømming og kjærlighet

 

«Vekst og forandring oppstår ikke ved å endre hvem vi er, men i det vi finner mot til å være hvem vi er.»
Katrina Kenison

Jeg mottar beskjeder gjennom følelser, drømmer, visjoner og den indre stemmen min. Ofte kommer ordene og det jeg skal skrive til meg uten at jeg på noen måte har planlagt det. Jeg vet at det er noe jeg skal formidle. Ofte til en spesiell person. Det merkeliger er at det som formidles til denne ene, også oppleves som et budskap til mange andre. Det får meg til å tenke at vi alle er forbundet som mennesker og har de samme behovene, lengslene og drømmene. De kan nok være utformet forskjellig, men til syvende og sist er det kun ett som teller, og det er fellesskapet til hverandre i kjærlighet.

Det er dette jeg forsøker å formidle gjennom bloggen min. Det gir meg en visshet om at jeg er en del av en langt større helhet. Jeg lytter til og stoler på disse beskjedene.

I dag vil jeg knytte samme det  å dømme med kjærlighetens stemme og hvor viktig det er å slippe følelsene ut når vi sørger over noe eller noen.

«Noen mennesker tror at å holde fast ved og forbli der, er tegn på stor styrke. Men det er tider da det kreves mye mer styrke å vite når du skal slippe taket, og deretter gjøre det.»
Ann Landers

Tankene mine dømmer så ofte både meg selv og andre. Slik dømming  kommer delvis fra min egen frykt. Jeg dømmer andre mennesker fordi jeg ikke er komfortabel med slik jeg er. Ved å dømme andre setter jeg meg over dem.  Ved å dømme meg selv gjør jeg meg mindre enn jeg er. Å ha et sinn som stadig dømmer er svært vondt og negativt. Det skiller meg fra andre. Og verst av alt, det lukker hjertet mitt. Når jeg lukker hjertet mitt for andre, opprettholder jeg både min og andres  smerte.

For meg er det viktig  å klare å bevege meg bort fra den dømmende tankegangen og lære å sette pris på hvordan jeg har det, og se andres situasjon med et åpent hjerte i stedet for å dømme. Da tillater jeg både meg selv  og andre  å bare være til slik vi er.

Det handler om  å kunne ta med meg både oppturene og nedturene i livet mitt. Hver gang jeg dytter noe bort, er det der fortsatt. Alle mine nedturer er faktisk mer interessante enn når jeg er på topp, fordi de viser meg hvor jeg ikke er, hvor jeg har arbeid å gjøre.

Derfor sier jeg: «Takk for at jeg ble gjort oppmerksom på akkurat dette.» Jeg trenger ikke å dømme andre. Jeg må bare jobbe mer med meg selv.

«Evnen til å observere uten å vurdere er den høyeste form for intelligens.»
Jiddu Krishnamurti

Noen ganger provoserer noe meg så mye at jeg blir sint.  Grunnen til at jeg blir sint er som regel at jeg har gjort meg opp en mening om hvordan noe er ment å være. Jeg fornekter hvordan det er. Jeg oppdager at det er forventningene hos meg selv som skaper mitt eget sinne. Når jeg blir frustrert fordi noe ikke er slik jeg trodde det ville være, trenger jeg  å undersøke den måten jeg tenker på, ikke bare det som frustrerer meg. Mye av den emosjonelle smerten jeg opplever er skapt av hvordan jeg tror alt skal være, og den manglende evnen min til å la det være som det er.

«Livet handler ikke om å finne deg selv. Livet handler om å skape deg selv.»
George Bernard Shaw

Det som kommer fra hjertet består av energi. Det er energi i form av en positiv bevegelse og flyt som utfolder seg i et likeverdig samspill fra den ene til den andre. Denne energien er ikke begrenset til verbal kommunikasjon, men skjer gjennom handlinger, tanker og følelser.

Det skjer når jeg ønsker å se glede i en annen. Det skjer når jeg virkelig bryr meg om, og virkelig ønsker å se en annen bli løftet høyt opp.

Hvorfor og hvordan jeg skal leve fra hjertet er ikke alltid lett. Når jeg får det til, ser jeg verden på en helt ny måte. Den blir magisk!

For virkelig å si noe fra hjertet, må jeg våge å vise frem sårbarheten min. Det er å våge å tro at andre ikke vil dømme meg fordi jeg viser hvem jeg er. Det er som en bevisst meditasjon eller kanalisering, der jeg lar de sanne følelsene mine få strømme gjennom meg uten frykt for å bli i tvilt på. Det er ren kjærlighetskraft.

«Fremfor alt, ikke lyv for deg selv. Mannen som lyver for seg selv og lytter til sin egen løgn kommer til et punkt der han ikke kan skille sannheten i seg, eller rundt seg, og så mister han all respekt for seg selv og for andre. Og når han ikke har respekt slutter han å elske. »
Fjodor Dostojevskij

Når de jeg deler sannheten min med virkelig føler sannheten min, vil de også kunne klare å fortelle sin sannhet tilbake. Det kan åpne så mange dører, og gi trøst og styrke til relasjoner når jeg våger å bryte ned disse barrierene.

Det er å stole på at alle er mest mulig seg selv. En slik tillit presser seg forbi det store egoet mitt, fjerner forsvaret og virkelig lar meg lytte til det andre sier.

Når jeg er i en slik tilstand forsvinner den redde følelsen jeg har båret på av å bli dømt.

Andre kan dømme meg alt de vil, men når jeg handler ut fra kjærlighet, er det eneste andre dømmer, det de mangler i seg selv.

«Ha  en urokkelig forpliktelse til stien du har valgt. Gi slipp på alle dine bekymringer og tvil.»
Alberto Villoldo

Når andre ser at jeg handler ut fra kjærlighet, vil de virkelig føle det, og vil ønske å gjøre det samme. Hvis noen gjør noe hyggelig for meg, og jeg vet at det ikke bare var for at de kunne ha det godt med seg selv, men det var for at jeg skulle kjenne meg vel, ønsker jeg som regel å gjøre det samme tilbake.

Flyten av energi på en ekte måte er en inspirasjon for andre. Det er den underliggende lidenskapen som tenner relasjoner. Det er trangen til å skape lykke i andre. Jeg blir da en inspirasjon for andre, men enda viktigere for meg selv.

«Begynnelsen av kjærlighet er viljen til å la dem du er glad være helt seg selv, beslutningen om å ikke tvinge dem til å passe inn i ditt eget bilde. Hvis du ved å elske dem ikke liker det de er, men bare deres potensielle likhet med deg selv, så elsker du dem ikke. Du bare elsker refleksjonen av deg selv som du finner i dem. »
Thomas Merton

Når jeg ser verdien i å sette andre først, setter jeg samtidig meg selv først.  I det øyeblikket jeg ser at andre blir glade, vil denne energien løfte meg opp også, og det blir en strøm av positiv energi mellom oss.

I en kultur som vektlegger ro og gå ustanselig fremover, hvor tiden er ansett som «kjernen», og det er liten forståelse for langsomhet, gå inn i oss selv eller kjenne på melankoli, er sorg  en sunn og nødvendig del av livet som altfor ofte blir oversett. Bare ved å lære hvordan jeg kan sørge kan jeg legge fortiden bak meg og gå inn i øyeblikket nå. Øyeblikket der kjærligheten råder.

«Stå ikke ved min grav og gråt.
Jeg er ikke der. Jeg sover ikke.
Jeg er tusen vinder som blåser.
Jeg er diamanters skinn på snø.
Jeg er sollys på modnet korn.
Jeg er det milde høstregn.
Når du våkner i morgenens hysj
Er jeg det raskt oppløftende rushet
Av rolige fugler som flyr i sirkler.
Jeg er de myke stjerner som skinner om natten.
Stå ikke ved min grav og gråt;
Jeg er ikke der. Jeg døde ikke. »
Mary Elizabeth Frye

Jo eldre jeg blir, jo mer mister jeg.  Det er loven om forgjengelighet. Jeg mister kjære, drømmer, fysisk styrke, arbeid og relasjoner. Ofte virker det som en endeløs rekke av tap etter tap. Alle disse tapene gir mye sorg som jeg må være forberedt på å omfavne helt, om jeg skal leve med et åpent hjerte.

Det er nødvendig for meg å overgi meg til opplevelsen av det som gjør vondt. For å motvirke det naturlige behovet for å snu ryggen til smerte, åpner jeg opp til den så fullstendig som mulig, og lar hjertet mitt gå i tusen biter.

Jeg må ta meg tid til å dvele ved tapene mine. Det kan være venner eller kjære som har gått bort, håp eller drømmer som svinner, tap av eiendeler, karriere eller helse som jeg kanskje aldri vil få tilbake. Snarere enn å knytte meg til sorgen, hjelper det å innse at jeg bare sørger over det jeg elsker. Og på en mirakuløs måte, blir hjerte mitt helt igjen.

«Jeg ønsker å holde fast på  alt og alle jeg elsker, og på samme tid, ser jeg på en måte jeg aldri har sett før, at å leve på denne jorden, bli eldre, og vokse opp i sann forstand av ordet, egentlig dreier seg om lære å gi slipp.»
Katrina Kenison

I å tillate meg å sørge, lærer jeg at det er viktig. Det er som en spiral som fører meg  til et sted for frigjøring, som avtar etter en stund, og deretter fortsetter på et dypere nivå. Ofte, når jeg tror at sørgingen er over, finner jeg meg feid bort av en annen bølge av intense følelser. Derfor er det viktig å være tålmodig med prosessen, og ikke ha hast med å legge sorgen bak meg.

«Ikke sørg. Alt du mister kommer tilbake i en annen form.»
Rumi

Sorg kan også oppleves på en annen måte.

Da sønnen min døde i 2010, antok jeg at på grunn av hvor mye han betydde for meg, og den kjærligheten jeg følte for ham, ville jeg bli nedtynget av sorg. Overraskende, var jeg ikke det. Etter hvert forsto jeg hvorfor. Han og jeg var så godt forent i kjærlighet at han fortsatt er tilstede i livet mitt med uforminsket styrke gjennom kjærligheten som binder oss sammen. Jeg vet at han har fått fred.

Livet hans var ingen dans på roser. Han hadde et liv som han ikke mestret, som ga han nederlag etter nederlag. Jeg forstår hvorfor han valgte å forlate oss, og bebreider han ikke for det. Det som gjør meg trist og gir meg sorg, er at han ikke klarte å be andre om hjelp og vise sitt sanne jeg. Til det var han for stolt. Uansett holder vi forbindelsen gjennom kjærlighetens sterke energier.

«… Når du dør, den energien som holdt deg i live filtreres inn i menneskene du elsket. Visste du det? Det er som en brann du har holdt liv i hele livet, og gnistene er alle spredt for vinden …. Det er derfor vi overlever så lenge som vi gjør, fordi mennesker som elsket oss holdt oss i gang. »
Kevin Brock

Krisestadiet av sorg har sin egen tidsregning. Hvert menneskes sorg har sin egen timeplan. Dype følelser forsvinner ikke helt. Men til syvende og sist kommer vi alle til sannheten i visdomsordet;

«Kjærligheten er sterkere enn døden.»

I perioder kan sorgen lamme oss totalt. Hva om vi kan se på sorgen som en opplæring i visdom. For meg har en slik tanke gitt mening. Jeg må finne sjeleforbindelsen.

Energien fra sinnet er essensen av livet.»
Aristoteles

Når jeg er åpen med hvordan jeg føler meg og virkelig tillater kjærlige energier å flyte gjennom meg, vil jeg ikke kunne tvile på meg selv. Det er ingen grunn til å være redd for fordømmelse eller ikke å være likt når jeg vet at jeg handler ut fra godhet.

Når jeg føler at jeg gjør mitt beste for å få andre til å kjenne  seg vel og trygge, vet jeg  at responsen fra andre ikke kan påvirke meg negativt. Når jeg er redd for å si noe i en samtale, trenger jeg å være ekte i  følelsene mine og la dem flyte gjennom meg.

Når følelsene mine kommer fra et sted av å ville at andre skal kjenne  seg vel, er det ingen grunn til å tvile på det jeg sier, eller være redd for å motta et negativt svar. Jeg vil aldri bli dømt av noen som bryr seg om meg når jeg er sann mot den jeg virkelig er.

«Jeg bryr meg ikke om hvor intelligent eller attraktiv han er, hvis han stjeler energien min, er han ikke for meg. Sann kjemi er mer enn intellektuell kompatibilitet. Utover det som er på overflaten, må jeg være intuitivt i fred. »
Judith Orloff

Når jeg kommer fra dette stedet, vet jeg at jeg kommer fra et sted fylt med omsorg. Fordømmelse eller andres meninger er bare utenforliggende tanker som jeg ikke trenger å la påvirke meg.

Det er  klart for meg at andres reaksjoner har mindre å gjøre med meg, og mer å gjøre med dem. Vi er alle refleksjoner av hverandre. Når jeg henter ut kjærligheten i meg, henter jeg også kjærligheten ut i alle andre.

«Den viktigste formen for frihet er å være den du egentlig er. Du bytter din virkelighet for en rolle. Du bytte din fornuft for en handling. Du gir opp din evne til å føle, og i bytte, setter du på en maske. Det kan ikke være en stor revolusjonen inntil det er en personlig revolusjon, på individ nivå. Det er nødt til å skje innenfra først. »
Jim Morrison

Jeg oppdager mer og mer hvor viktig de er å tillate mitt sanne selv i å komme til syne. Det strålende, kraftfulle, suksessfulle og intelligente meg. Jeg må våge å la det bli synlig for andre, for slik kan jeg løfte dem opp og inspirere dem.  Jo mer ekte jeg blir, jo mer fargerik og orginal bli jeg. Det er en herlig følelse og kjenne kraften som kommer fra å våge å være den jeg er, og våge å åpne hjertet mitt for andre og livets mysterier.

Jeg vet at jeg er ivaretatt, og at alt som møter meg i livet er til mitt eget beste. Jeg lærer visdom og ydmykhet gjennom nederlag, motgang og prøvelser. Jeg lærer å  være tålmodig og å stole på at det finnes en kjærlig kraft bak alt rundt meg. Jeg vil aldri bli ført mot noe som er skadelig for meg selv eller andre! Fordi jeg gir rom for mitt sanne selv, opplever jeg en ny dimensjon av indre fred i livet mitt.

Hver dag er som en magisk reise mot noe jeg ikke helt vet hva er, men som jeg gleder meg til å møte.

«Magi er ikke noe jeg må gå på jakt etter; det er her, i meg, hele tiden. Når hjertene er åpne, når kjærligheten  flyter, skjer magi. »
Katrina Kenison

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Du er du

 

Til den følsomme … deg

«Ikke skam deg over din følsomhet!
Den har brakt deg mange rikdommer.

Du ser hva andre ikke kan se,
føler hva andre er skamfulle over å føle.
Du er mer åpnen, mindre nummen.

Du finner det vanskeligere å snu det blinde øyet til.

Du har ikke lukket hjertet  ditt,
på tross av alt.

Du er i stand til å holde
de mest intense høyder
og de ​​mørkeste dyp
i din kjærlige omfavnelse.
(Du vet at ingenting definerer deg.
Alt går gjennom deg
Du er et kosmisk fartøy.)

Feir din følsomhet!
Den har holdt deg fleksibel og åpen.
Du har forblitt nær til undring.
Og bevissthet brenner klart i deg.

Ikke sammenlign deg med andre.
Ikke forvent at de skal forstå.
Men lær dem:

Det er greit å føle, dypt.
Det er greit å ikke vite.
Det er greit å leke
på den rå kanten av livet.

Livet kan virke «vanskelig» for deg til tider,
Og ofte er du nesten overeldet.

Men det er vanskeligere fortsatt
å undertrykke dine overveldende gaver.

Sensitive deg,
Ta med litt mildhet inn i denne slitne verden!

Lys opp med modig følsomhet!

Du er verdens lys bærer!»

Jeff Foster

I dag skriver jeg til deg igjen. Det må jeg. I flere dager har jeg hatt en opplevelse av sorg, mørke og oppgitthet som jeg vet kommer fra deg. Opplevelsen har påvirket meg  og  gitt meg følelser som preget meg med sine sterke urolige energier. Det er vondt å kjenne på andres smerte uten å kunne være til hjelp og støtte. Du vet at jeg gjerne vil være der for deg, holde rundt deg og gi deg nærhet, trøst og lindring.

I natt våknet jeg av en drøm. Den sa med all tydelighet at du trengte ikke være trist og lei deg. Jeg skulle minne deg på hvor mange du har hjulpet og at du skulle være stolt av det du gjør og står for. Påminnelsen kom i et bilde, der du hjalp noen unge mennesker ut av skogen som de hadde gått seg vill i. Om det er et tegn på noe du har gjort, spesifikt overfor noen spesielle  personer, eller om det er et bilde på det du gjør generelt, vet jeg ikke. Mulig det er begge deler.

Det er også et bilde på at du selv er på vei ut av den mørke skogen, og at du tar flere med deg ut i lyset. Herlig, ikke sant!?

Uansett formidler jeg budskapet videre til deg. Jeg vet at du vil forstå. Jeg vet at du sliter med følelser som du før klarte å holde i sjakk. Livet har gitt deg erfaringer som  har rystet deg, og som har fått deg ut av balanse og fokus. Ikke la alt dette vonde få styre livet ditt. Ikke la det ødelegge i dag og i morgen for deg også.

Vær den du er. Ikke la andre få definere deg. Ikke la noen få presse deg inn i et mønster, og en form som ikke er deg.  Du er spesiell, og et enestående klokt og  varmt menneske. Ikke la andres definisjon av deg påvirke deg, slik at du ikke våger vise hvem du er.

Vær takknemlig for alt du har gått gjennom. Vær takknemlig for at du har klart deg gjennom de tøffeste situasjoner, at du fortsatt er deg. Vær takknemlig for at du ikke har latt deg presse inn i noe som ville ha ødelagt den varme følsomme sjela di.

«Jeg følger ikke andre spillere eller turneringene de spiller. Jeg har min egen plan og gjør min egen greie. Jeg har aldri egentlig tenkt: «Å, jeg ønsker å være, eller spille som så-og-så. Jeg bare liker å være meg selv »
Maria Sharapova

Du har valgt å stå utenfor. Du har valgt å holde alt det vonde for deg selv. Du trenger ikke det lenger. Nå er du sterk nok til å åpne opp og vise hvem du er, uten forbehold. Jeg har sett i små glimt hva du skjuler inne i deg. Det er uendelig vakkert. Det er visdom, erfaring, magi og stor sårbarhet. Du har en evne til å oppfatte og sanse andres følelser og lengsler. Du er varm og nær, om du våger å vise det.

Husk bare at du ikke er det andre føler. Du er ikke avhengig av at andre skal ha det bra for at du skal ha det bra. Du har rett til å leve ditt eget liv. Du har rett til å ta hensyn til deg selv før du  stiller opp for  andre. Du trenger ikke å la ditt liv komme i andre rekke. Velg deg selv først.

«Når jeg har tillit til og stoler på og er meg selv så fullstendig som mulig, gjenspeiler alt i livet mitt dette ved å falle lett på plass, ofte mirakuløst.»
Shakti Gawain

Klarer du det? Det er jeg sikker på at du klarer. Det er når du setter deg selv og dine egne behov først at alkymien skjer. Du vil oppdage at livet blir varmere, enklere og langt mer spennende. Og det som er mest  utrolig, er at andre opplever at du er enda mer nær, og til mer hjelp og støtte enn før. Hvordan kan det være slik. Alle ville vel tenke at det er motsatt. At når du velger deg selv, vil ande få det verre, og miste noe av det som de før krevde og tok som en selvfølge.

Husk på at alle har ansvar for seg selv, og at når du trekker deg litt unna, vil tomrommet etter deg måtte fylles. Ofte fylles det opp av den indre styrken til den det gjelder, når det ikke lenger er noen å klamre seg til. I verste fall knytter vedkommende seg til en annen i nærheten, inntil han eller hun selv finner sin egen styrke.

Uansett er det ikke ditt ansvar. Du  må velge din vei. Den veien som er best for deg og din utvikling som menneske. Det er ikke egoistisk eller ufølsomt. Det er slik du kan finne tilbake til deg selv og bli trygg som det unike, vakre mennesket du er. Klarer du det, vil du også ha overskudd til å hjelpe andre, men på en måte som ikke gjør dem avhengig av deg, og binder deg for tett til dem på usunne måter. Relasjonen mellom mennesker som står trygt i seg selv uten krav eller avhengighet til hverandre, er liv laga og vil utvikle seg gjennom gjensidig tillit og respekt.

I dag måtte jeg bare skrive alt dette. Jeg vet at du trenger å reflektere over slike eksistensielle spørsmål. Om du vegrer deg stort lenger, kan du lett miste deg selv. Ikke la det skje.  Jeg vet at kravene du føler på fra andre, nesten er for mye for deg å bære. Fri deg selv og vær deg selv. Du har styrke nok om du går inn i dit innerste til det solide grunnfjellet ditt, og tar det med deg ut i lyset. Skinn med det vakre lyset du eier og vis deg frem i all din sårbarhet. Det gjør deg vakker og unik og sterk.

«Jeg er glad for å være meg selv, noe jeg aldri har vært før. Jeg har alltid gjemt meg i andre mennesker, eller prøvd å finne meg selv gjennom karakterene eller leve ut deres liv, men jeg hadde ikke dette i mitt liv »
Angelina Jolie

Jeg sender deg varme, kjærlige og  sterke energier. Kan du kjenne dem og hvordan de omgir deg med  nærhet og varme? De omslutter deg som et lunt og varmt rede.

Vi trenger alle å holde oss nær til kjernen i oss, til det lune redet som gir oss trygghet for at vi alltid kan vende tilbake og finne styrke, tro og ikke minst kjærlighet. Jeg har sett det alt sammen, og vet at du eier en kilde som aldri går tom. En kilde  som bare du har,- og som du kan øse av og berike alle du møter, fordi du er du.

Bruk energiene dine, de gode vakre energiene dine til å styrke både deg selv og andre. Ta vare på dem. Rens dem ved å dyppe dem i den unike og livgivende kilden inne i deg. Jord deg slik at ikke andre og negative energier skal få trenge inn og misfarge ditt vakre fargerike selv. Du har litt for lenge latt deg påvirke av energier som ikke er gode for deg. De har nesten tatt kraften fra deg. Ved å jorde deg og rense energiene dine, vil du snart fremstå uten alle de vonde følelsene og sårene som har gitt deg stygge og vonde arr i sjelen.

Hvordan du jorder deg? Du kan for eksempel dusje og be alle de negative energiene som omgir deg forsvinne, eller trekke et imaginært beskyttende skjold rundt deg. Jeg finner det godt å tilbringe tid ute i naturen. Da forsvinner energiene som ikke tjener meg, og jeg får tilbake min egen stabilitet og ro i sinnet.

Jeg ser deg, og du er vakker.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

En langsommere vei

Når en sti åpner seg opp foran oss som vi ikke vet hvor fører, ikke vær redd for å følge den. Våre liv er ment å være magiske reiser, og utfolde seg et steg om gangen. Ofte følger vi en vei slitt av de mange, og dermed mister vi vår ekthet, vår individualitet, vårt eget unike uttrykk. Ikke vær redd for å miste veien. Ut av kaos, vil klarhet etter hvert stige. Ut av å ikke vite, vil noe nytt og ukjent til slutt komme. Ikke forvent ting for raskt. Vent og miraklet vil dukke opp.

Ann Mortifee

Dette lille visdomsordet har stor verdi for meg. Det gir trøst når jeg ikke forstår hvorfor veien jeg følger skal være så tornefull. Hvorfor livet ikke smiler til meg slik jeg så for meg i ungdommen. Det er så mange hvorfor, så mye jeg ikke forstår.

Jeg er ikke lenger en av dem som løper fortest og får gjort mest, er best på det meste og overbevist om at jeg er sterkere enn de fleste og klarer hva det skal være.

Rammene for livet mitt, slik jeg bygde det opp igjen etter at det falt sammen for snart ti år tilbake, holder ikke lenger. Jeg som trodde at stormene var over og at jeg kunne kruse inn på smulere farvann og nyte alt jeg hadde oppnådd. I stedet har alt det trygge som jeg så omhyggelig har bygd opp slått sprekker. Jeg er igjen ute på havet i full storm. Denne gangen har jeg ikke de samme uovervinnelige kreftene og er ved å kullseile.

«La kjærligheten stille opp for deg, spesielt når du føler deg avstengt fordi du tror du ga bort for mye. La kjærligheten trenge inn til stedene i deg, der dine ønsker og sår har sine egne lengsler om å avsløre hvor verdig og atråverdig du virkelig er i denne verden.»

Jeg er så uendelig sliten …… og jeg orker ikke kjempe mot lenger.

Hva er det som har skjedd, undrer du kanskje?

Det er rett og slett livets gang, intet mer, intet mindre. Jeg har fått enda en ny utfordring som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal forholde meg til.

Jeg orker ikke kjempe lenger. Mer og mer forstår jeg at alt handler om aksept. Jeg vet at jeg må slippe taket i det som var og det jeg så gjerne skulle sett skje en gang i fremtiden. Det handler om å gi slipp på frykten for det som kanskje kommer og akseptere livet slik det er, ikke slik jeg så gjerne vil at det skal være.

«La kjærligheten flyte. Gå nærmere din menneskelighet og omfavn det uperfekte i dine levde erfaringer, engasjement og forhold. Se på dem som oppdagelser som brenner nye spor i tidligere ukjent territorium og fører deg til mer fullendte relasjoner.»

Alt går langsommere nå. Jeg får ikke til, det jeg før fikk til. Derfor blir valg så viktig. Hva jeg prioriterer inn i livet mitt. Hva jeg må velge bort.

Det som finnes i meg, potensialet som bor i meg, det forlater meg ikke, det omfavner meg og utsetter meg ikke for fare. Det ønsker meg bare det beste, det aller, aller beste, når jeg våger å tro på det. Når jeg tenker på det blir jeg sterk igjen, ikke uovervinnelig, men som et  sårbart menneske med et åpent og varmt hjerte.

Selv om jeg ikke makter det samme som før og må prioritere mer enn jeg noengang har måttet prioritere, er jeg ved godt mot. Det hjelper å kunne akseptere  livet som det er.

Faktisk er det noe av det vanskeligste jeg har gjort, kjenner jeg.  Det merkelige er at tidligere erfaringer hjelper meg. De setter livet i perspektiv og viser meg at det alltid, ja alltid er en posisitv mening bak det som kan synes både urettferdig og tungt å håndtere.

«La kjærligheten flyte. La den møte deg i tilbakeslag, og når dyp anger fyller deg og du spør om du gjorde nok av det som er rett. Elsk ditt sørgende hjerte og ro ned fortidens lengsel.  Støtt varmt andre som på sine egne måter søker etter seg selv, men ikke helt er klare til å åpne seg og bli sett.»

Jeg som var så sikker på at livet ville omslutte meg med kjærlighet. Gi meg  den nærheten jeg så sårt trenger. I stedet har det tatt fra meg de fleste gode relasjonene mine. Samtidig har kreftene til å skape nye relasjoner, i alle fall på samme måte som før, blitt sterkt redusert.

Gjør det meg bitter?

Nei, forunderlig nok gjør det ikke det. Jeg kjenner bare en uendelig takknemlighet for de relasjonen jeg har fått oppleve. Både de som var utfordrende, de som ga meg nærhet og varme, og de som ga meg sorg og smerte. Selv om de er borte, enten det er ved død eller at de av ulike årsaker ikke er i livet mitt lenger, lever de inne i meg i beste velgående. Jeg smiler over noe vi opplevde sammen, eller jeg takker for lærdommen, konfliktene vi hadde. Selv likegyldighet og avvisning kan jeg nå se, har gitt meg evne til å se bak fasaden og fortå  og akseptere hvorfor et annet menneske handler som det gjør.

Derfor kjenner jeg meg ikke alene. Jeg gleder meg over det jeg har hatt og tar det med meg inn i hverdagen.  Fortiden min, relasjonene mine, erfaringene mine, livet mitt slik det var, har gitt meg det som gjør meg til den jeg er i dag.

«Livet går ikke fra deg.
Livet inviterer deg inn.

Inviterer deg til det enkle
og plutselige øyeblikket
av stille, men likevel forfriskende lykke
som svever på vinden
og inn i din stilnede kropp,
sender ilinger gjennom din ånd.

Livet går ikke fra deg.
Livet trekker deg nært.

Trekker deg inn
og kaller deg mot
en oppvåknende gnist
som vil antenne den reneste
av fantasifull tenkning
og visjon til å være.

Livet overser deg ikke,
undervurderer deg,
eller bare passerer gjennom deg.
Livet er subtilt forlangende
du tar alt du har holdt trygt
og gir det rom å bli født
inn i et kreativt uttrykk.

Nei, livet har ikke hjerteløst gitt deg opp.
Livet står deg nådig bi.»

Susan Frybort

Det nytter ikke å ønske at alt er annerledes.  I dag, er slik den er. Den gir meg en mulighet til å omfavne den og nyte det den bringer med seg. Jeg er overbevist om at det handler om å akseptere virkeligheten og se magien i det lille unnselige, som egentlig er et stort under.

«Verden er full av magi, som tålmodig venter på at våre sanser skal bli skarpere.»

W.B. Yeats

Å  oppdage hverdagsmagi, med det mener jeg  se de små undrene som omgir meg, at de skaper glede og takknemlighet. Det å kunne glede meg over fargespillet som skapes når solen treffer en islagt flate, eller rimet som dekker trærne en kald vinterdag, gir meg uendelig glede. Akkurat som  et barn får meg til å føle, når det frydefullt følger såpeboblens flukt mot himmelen. Det handler for meg om å kjenne nærhet til livet slik det er.

Jeg er rett og slett forelsket i livet.

«Det er tusenvis av måter å bli forelsket på.
Om natten åpner jeg øynene mine i det innbydende mørket,
og hører på regnet som hvisker til bladene
og jeg blir forelsket i å være her.
Om morgenen smiler jeg, takknemlig for varme dusjer,
søt te og kanelbakte epler.

Det er tusenvis av måter å være forelsket på.
Å lytte til sangen fra andres hjerte
å holde dem med øm oppmerksomhet
å tilgi oss selv for alle øyeblikkene vi har savnet
i hastverket av å komme et sted,
ikke klar over at det er ingen steder å gå, kjærligheten er allerede her.

På gode morgener,
morgener når jeg ikke er distrahert eller glemsom,
står jeg opp og spør:
hvordan skal jeg elske livet i dag?

Oriah «Mountain Dreamer»

 Jeg har fortsatt drømmer om  nærhet til deg jeg har kjær. En nærhet av energi  fra mitt til ditt hjerte. Energien svever mellom oss som et vakket lysende bånd, fullt av glitrende stener og stjernestøv i  de skjønneste farver. Hvordan kan jeg kjenne meg alene når jeg hver dag er omgitt av slik magi.

Tull, sier du. Slikt finnes ikke. Hvordan kan du vite det? Det er langt mer mellom himmel og jord enn vi noensinne vil forstå. Bare det er ren magi, spør du meg.

«Du  forstår
ut fra det nivået dine erfaringer er på,
er det livet handler om … ERFARING.

Livet ditt er «skapt» av ditt eget design,
selv når du tenker og føler at det ikke er det.
Ditt sinn føler at  situasjoner fra både fortid og nåtid,  absolutt ikke er ditt design.
Likevel er de
i den aller dypeste forstand
del av din vekst.

Du lærer,
godtar og inkorporerer kontinuerlig
KJÆRLIGHET.

KJÆRLIGHET følger deg gjennom livet,
lærer og tillater deg
den dypeste egenkjærlighet
og omsorg og medfølelse.

Du våkner
og husker …
at du er KJÆRLIGHET!

Jeg lever livet langsomt nå. Kreften strekker ikke til, til alt jeg helst vil gjøre.

«Jeg opplever at mye er mindre og lite er mer.»

Fordi jeg ikke klarer å få med meg alt jeg før tok som en selvfølge, blir opplevelsene jeg har større og dypere, fordi de går i et saktere tempo og er færre en før. Faktisk, inneholder en opplevelse, mange opplevelser med ulike nyanser og valører. Jeg får med meg  situasjoner, dufter og synsinntrykk som jeg før gikk forbi i hastverk. Nå kan jeg nyte det alt sammen.

Kanskje det er derfor smerten også kjennes bedre nå enn før.

Uansett må  jeg velge og prioriter hver dag. For det meste velger jeg turer ute i naturen i selskap med kameraet mitt. Det gir meg ro i sinnet, og forebygger fysisk  og psykisk  forfall. For meg har det blitt en livsnødvendighet. Uten slike turer kjenner jeg at likevekten og livsgleden blir mindre.

Det blir ikke så mange blogger som før. Kreftene strekker ikke til. Uansett handler det om å nyte det jeg gjør og kunne formidle det som skal formidles. Jeg er sikker på at det skjer og for meg er det mer enn nok.

Noen dager fylles med barnebarnas herlige latter. Ikke så ofte som før, men nok til at vi opprettholder den gode kontakten. Senere i dag skal vi på kino og kanskje vanker det en overraskelse etterpå …… hvem vet.

Jeg har fortsatt tro på livet og  selv om det noen dager er vanskelig, både å akseptere og forstå, nyter jeg det som er. Noe vet jeg at jeg må leve med. Noe kan jeg håpe på vil endre seg. Andre fysiske skavanker, vet jeg vil bli bedre når jeg får den behandlingen jeg venter på.

I mellomtiden  gleder jeg meg over det som er, uten bitterhet. Det er ikke vanskelig når jeg kan se med takknemlighet på alt jeg har. Listen blir lang når jeg ramser opp alle gledene livet gir meg. Livet er på min side, det erfarer jeg om igjen og om igjen. Ren magi, spør du meg.

Det nytter ikke å ønske at jeg var et annet sted.  I så fall handler det om å gjøre noe med det, slik at jeg kan komme dit. Jeg for min del lever godt med å akseptere livet her jeg er akkurat nå. Aksept betyr ikke stillstand, men  å eie her og nå, virkeligheten slik den er. Først da kan jeg nå frem til neste steg på veien. Dette steget omsluttes av aksept og takknemlighet over det som er her og nå. Det rommer alt jeg var og er. Samtidig er det spiren til det jeg blir.

Jeg har alltid funnet svaret på det jeg søker, når jeg i stillhet lytter innover, til det som er i øyeblikkets dynamiske, omsluttende virkelighet. Det ekspanderer og sprenger seg vei ut mot  …. det ukjente som snart blir kjent. Jeg vet med sikkerhet, at det omfavner meg og tar i mot meg med glede. Jeg kjenner det på energiene som flyter fra deg til meg akkurat nå.

Hvem sier at det ikke finnes magi i hverdagen? I alle fall ikke jeg. Jeg vet at den finnes. Vet ikke du også det?

«Alle fortjener en dag borte fra steder der problemer blir konfrontert og løsninger søkt etter.»

Maya Angelou

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Flo og fjære i livet

 

«Det er et flo og fjære i dette livet.

Stol på denne fredelige rytmen. Dersom det var konstant flo, ville vi drukne i intensitet. Fjære er like nødvendig som flo.»

Ukjent

Det er så lett å sabotere lykken som ligger rett foran meg.

For en stund siden leste jeg en artikkel skrevet av Karen Salmansohn. Den handlet om hva som ofte hindrer mennesker fra å være lykkelige. Den ga meg noen aha opplevelser.

Hva hun skrev om?

Masochistisk likevelt. Intet mindre. Det sjokkerte meg og fikk meg til å reflektere over min måte å overleve på gjennom mange og tøffe år.

Jeg brukte å underholde alle som ville lytte til meg om alt det negative som hadde hendt meg opp gjennom årene. Jeg nøt å bli midtpunktet ved å fortelle mine hjerteskjærende historier. Slik kunne jeg bruke det som  var uutholdelig til noe jeg fant meningsfylt. Jeg tenkte at andre samtidig kunne lære noe av mine tåredryppende historier.

Etter å ha lest mer om denne teorien, kommer jeg ikke til å bruke fortiden min som historie mer. Det vekker for mange minner og hindrer meg fra å komme videre med livet mitt. Fortidens svøpe har nådd meg enda en gang.

«Ikke sabotere dine nye relasjoner med fortidens relasjoners gift.»

Steve Maraboli

Da jeg først leste disse ordene, lurte  jeg umiddelbart  på hva de betydde. Jeg fant ut at de representerer en  viktig psykologisk teori – en som tydelig forklarer hvordan og hvorfor komfortsonen min noen ganger er å leve i ubehag og faktisk nyte det.

Som barn lærte vi vaner om kjærlighet og lykke fra våre foreldre. Dersom vi lærte at kjærligheten kommer med roping og fornærmelser, så kan det å være i  relasjoner med  fred og  komplimenter faktisk lede til  angst. Å kjenne stor glede kan også føre til at vi  saboterer  denne lykken for å kunne opprettholde en  masochistisk likevekt. Den som vi lærte i barndommen. Eller vi kan rett og slett velge senariene som gir oss lavere nivåer av kjærlighet og lykke.

Jeg kjenner flere som trekker seg fra kjærligheten når den begynner å bli seriøs. De vet ikke hvordan den skal håndteres. Slik velger de bevist å pine seg selv gjennom å velge bort det som kunne gitt dem stor glede og lykke.

«Velstand er den utadrettede framstilling av substansen i vårt levesett. Alt i universet er for oss. Ingenting er mot oss. Livet gir stadig av seg selv. Vi må motta, utnytte og øke gaven. Suksess og velstand er åndelige egenskaper som tilhører alle mennesker, men som ikke nødvendigvis brukes av alle. »

Ernest Holmes

I utgangspunktet, vokste vi opp  og lærte å kjenne oss komfortable med bare et visst nivå av lykke. Kanskje vi  ble vant til åtti prosent lykke. Eller bare syttifem prosent. Eller sytten prosent. Når dette snur – selv om det er oppover – vil vi ofte begynne å kjenne oss uvel, fordi denne nye tilstanden oppleves så ukjent. Som et resultat ønsker vi instinktivt å sabotere oss selv, slik at vi kan flytte lykke konsentrasjon vår ned, ned, ned, ned, ned til vårt velkjente nivå – til vår masochistiske likevekt.  Eller, som nevnt ovenfor, kan vi bare velge situasjoner  som gir oss en kjent grad av smerte, slik som å matche  den masochistiske likevekten som vi vokste opp med.

Hvordan kan jeg bryte fri fra lenkene med masochistisk likevekt? Det er et spørsmål som opptok meg etter å ha lest om denne for meg ukjente tilstanden.

Det viktige er å fullt ut aksepterer at vi gjør mye idiotisk på grunn av negativ hjernevask fra barndommen. Det som mange  kaller hjerne-forurensning.  Det er fordi synet mot verden blir tilsmusset med negative holdninger som vi trenger å vaske bort. Da, og bare da, kan vi tydelig se nye veier for å få det livet vi ønsker og fortjener.

En av de beste måtene å fjerne det på, er å lete etter alternative positive lærdommer fra fortiden smerte. Slik kan vi se problemene fra fortiden med et nytt og bredere positivt perspektiv.

Hvordan?

  • Slapp av i tankene. Pust dypt. Gå inn i en meditativ tilstand.
  •  Våg å tenke på de mest smertefulle hendelsene.
  • Svar på følgende: Hva er en positiv måte å lære av fortiden og dermed oppnå noen gevinster fra smerten jeg føler? List opp fem positive lærdommer – for å begynne å tilgi fortiden og gå videre i en mer positiv retning.

«Hvis du ønsker å leve ditt lykkeligste liv, må du bryte fri fra lenkene av masochistisk likevekt.»
Karen Salmansohn

Etter at vi har gitt mye kritikk til fortiden vår for den smerten vi kjenner nå, må vi også godta litt ansvar. Tross alt, har vi vært en voksen lenge. Selv om vår sårbare underbevissthet har fått oss  inn i smertefulle relasjoner og utfordrende situasjoner, er tiden kommet for å vise hvem som er sjefen og slutte å tillate alle de smertefulle uhellene.

Hvordan?

  • Når vi er fristet til å bli værende i et mønster av smerte, gjenta følgende mantra : «Jeg er ikke min tidligere oppførsel. Jeg er ikke mine tidligere feil. Jeg er ikke hvordan andre gang på gang har behandlet meg. Jeg er bare den jeg tror jeg er akkurat nå i dette øyeblikket. Jeg er bare hva jeg gjør akkurat nå i dette øyeblikket.»
  • Finn frem til eksempler på glade, og kjærlige par og virkelig lykkelige mennesker.  Bruk  så mye tid som mulig med dem for å begynne å skifte trosystem til det som er normal kjærlighet og normal lykke. Over tid vil vi begynne å se svært positive situasjoner som eksempler for den nye normalen. Jo mer vi er vitne til positive eksempler på kjærlighet og glede, jo flere muligheter har vi til å endre tro systemene våre om livet – og dermed begynne å endre den masochistiske likevekten vår.
  • Det vil gjøre godt å snakke med noen som vi føler at vi kan være åpne med. Jo mer ærlige vi er om undertrykte følelser og deler dem, jo mindre plager  underbevisstheten oss.
  • Vi har triggere som minner om fortidens smerte. De kan skape en nedadgående spiral av negativ tenkning og atferd  i oss. Derfor trenger vi å fjerne disse deprimerende triggerne. For eksempel kan det være lurt å fjerne elementer  som minner om noe negativt. I stedet finne frem til noe som trigger positive opplevelser og minner oss om  lykkelige relasjoner og opplevelser.

Det er en grunn til at smertefulle mønstre dannes:  Carl Jung mente at våre liv trenger mening og hensikt. Hvis vi ikke har mening og hensikt, fremkaller vi en dårlig vane for å skape drama og spenning. Slik føler vi at det er noe interessant og underholdende som skjer i livet vårt, selv om det er en negativ spennende opplevelse eller situasjon. Jungs navn for disse mønstrene av smertefulle situasjoner var lavt nivå av åndelige oppdrag.

» Å gjøre det du elsker er hjørnesteinen i å ha overflod i livet ditt.»

Wayne Dyer

Vi kan dumpe negative mønstre av det lave nivået av åndelige oppdrag  ved å utvikle et høyt nivå av åndelige oppdrag. Vi vil  oppleve det som  en positiv kraft  som driver oss fremover. For eksempel, er det lettere å dumpe negative mønstre fra kjærlighet som har gitt oss drama og smertefulle historier å fortelle, dersom vi klarer å utvikler en spennende hobby eller lidenskap.  Det kan tjene som et høyt nivå av åndelig oppdrag, som deretter gir oss spenning og glade underholdende historier å fortelle.

Personlig oppdaget jeg at å lese  bøker av ulikt innhold, skrive blogg, gå turer i naturen med kameraet mitt,  fylte livet mitt  med langt mer underholdende opplevelser. Det minsket behovet  for det som var smertefullt.

For deg kan det være helt andre opplevelser som gir et høyt nivå av åndelig oppdrag.

Jeg har allerede mange gode historier å fortelle. De finnes rundt meg om jeg bare er villig til å rette blikket i riktig retning.

Ikke lytt til mennesker som forteller deg hva du skal gjøre. Lytt til mennesker som oppmuntrer deg til å gjøre det du vet i hjertet ditt er rett. Dette er blitt den aller viktigste for meg.

Jeg kaster av meg alle fordommene og de negative opplevelsene fra livet jeg levde i så mange år. Et liv med negativt fortegn. Jeg trodde jeg levde det med et åpent og positivt sinn. Å store selvbedrag.

Jeg har endelig lært meg til å leve i øyeblikket her og nå. Jeg har lært meg til å lytte til hjertet mitt. Jeg har lært at for å finne inn til det som teller  og betyr noe for meg, trenger jeg å være i stillheten her og nå.

På overflaten kan det virke som det å leve i øyeblikket her og nå bare er et av mange, mange øyeblikk . Hver dag i livet mitt synes å bestå av tusenvis av slike øyeblikk hvor utrolig mye forskjellig skjer.

Er ikke livet alltid dette øyeblikket?

Dette ene øyeblikket – nå – er det eneste jeg aldri kan rømme fra, en konstant faktor i livet mitt. Uansett hva som skjer, uansett hvor store endringene i livet mitt er, er dette sikkert: Det er alltid nå.

Etter at jeg ble venner med det å være og leve her og nå, føler jeg meg hjemme uansett hvor jeg er. Føler jeg meg ikke hjemme i  nået,  vil jeg bære uro med meg. Nå kjenner jeg fred fylle hjertet mitt,  og jeg  utstråler denne indre freden til alt og alle jeg møter.

Siden det ikke finnes noen fluktmulighet fra nå, trenger jeg å ønske det velkommen, bli venner med det? Jeg har blitt venner med det!

Når jeg sier ja til det som er, blir jeg forent med kraften og intelligensen av selve livet. Bare da kan jeg bli en agent for positiv forandring, og gi slipp på både masochistisk likevekt og lavt nivå av åndelig oppdrag.

«Jeg er ikke mine tanker, følelser, sanseoppfatninger og erfaringer. Jeg er ikke innholdet i livet mitt. Jeg er livet. Jeg er stedet hvor alt skjer. Jeg er bevissthet. Jeg er nå. Jeg er.

En enkel, men radikal åndelig praksis er å akseptere det som oppstår  nå – innvendig og utvendig.»

Eckhart Tolle

Jeg vil avrunde denne bloggen om flo og fjære i livet  med fem kraftige mantraer som kan bidra til å bringe  oppmerksomheten vår til det som er akkurat nå. Det er her og nå livet leves. Ikke i fremtiden og absolutt ikke i fortiden. Det er i øyeblikket at vi finner fred, kjærlighet og mening med tilværelsen.

Mantraene er alle kloke ord fra Eckhart Tolles bøker:

«Den primære årsaken til ulykkelighet er aldri situasjonen, men mine tanker om den.

Fortiden har ingen makt over øyeblikket nå.

På det dypeste nivå av å være, er jeg ett med alt som er.

Alt som virkelig betyr noe – skjønnhet, kjærlighet, kreativitet, glede, indre fred – oppstår innenfra.

Når jeg dypt aksepterer dette øyeblikket som det er – uansett hvilken form det har – er jeg rolig, jeg er i fred.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Livet kan gi sår

 

«Noen ganger står jeg i den klare, kalde natte luften og stirrer på månen. Ber det evige feminine om å komme inn i livene og drømmene våre, slik at vi behandler jorden med ømhet og helbreder menneskenes hjerter.»
Oriah Mountain Dreamer

For  omtrent tre år siden skrev jeg denne bloggen. I dag kjenner jeg så sterkt at den skal deles på nytt. Kanskje akkurat du trenger ordene mine i dag. Selv om livet kan påføre oss tunge slag, så er det alltid et håp. Et håp som  lever i hver enkelt av oss.

Ta frem lyset ditt og følg veien det viser deg. Da vil du garantert nå frem til regnbuens fot der alt er mulig. Du er verdt det. Livet ditt fortjener det. Du vil garantert finne gleden som skjuler seg bak frykt og tvil. Kjærligheten viser deg vei gjennom sin klare, rene  og uslukkelige flamme. Den kan nok synes langt borte og bare skinne med en svak, blafrende flamme fra tid til annen, men den vil aldri svikte deg. Stol på det. Fatt mot. Kjærligheten er uovervinnelig.

Her er det jeg skrev:

Noen ganger står det klart for meg hva jeg skal skrive. Det er som en indre stemme tvinger det frem. I dag er en slik dag. Dagen er ikke valgt tilfeldig. Jeg vet at det handler om noe som endelig snart er over og som trenger å bli satt ord på.

Jeg har både skrevet  om det og sett det før. Dette som nå er her. Det jeg ikke så var tidsaspektet. Nå forstår jeg at tid og rom er uendelig og at det derfor er vanskelig å angi tid for det jeg opplever med den 6. sansen min. Ofte har et budskap dobbel bunn, ja flerfoldig bunn. Det er derfor  jeg får tilbakemelding fra flere som kjenner at budskapet er rettet direkte mot dem.

Enda merkeligere er det at et budskap som jeg tolket på en måte for en tid tilbake, synes å ha forandret karakter. Sett med andre indre bilder, opplever jeg nå budskapet som tydelig og klart med et noe annet hovedbudskap. Det første budskapet var ikke dermed feil. Det var slik det skulle tolkes den gang.

Jeg ser farger og symboler og blir oppfordret til å finne frem til symbolverdiene av det jeg ser. Det er spennende arbeid og jeg blir alltid ydmyk over nøyaktigheten av  budskap som ofte bare er små korte glimt. De er fulle av symboler og betydninger. Tilsammen gir det mening og et tydelig budskap. Et budskap som jeg vet er rettet mot en spesiell situasjon, men som samtidig passer inn i mange andres opplevelser.

Selv om du ikke tror på bakgrunnen for det jeg skriver….. Du tror ikke på at jeg får budskap som skal formidles fra noe vi ikke helt forstår hva er. For meg er det helt ok at du ser slik på det. Du kan rett og slett bare lese det jeg skriver som en refleksjon rundt et tema. Det gir faktisk mening da også.

De siste nettene har jeg sovet dårlig. Jeg har våknet opp med en følelse av frittflytende angst. Det er som jeg står på en avgrunn som trekker med lenger og lenger ut på stupet. En følelse av avmakt og uendelig redsel fyller meg. Halsen snører seg sammen og jeg skriker ut i angst og smerte. Et skrik som blir sittende fast, mens jeg svelger og svelger. Det slår seg til ro i magen og jeg nesten sprenges av en uendelig overmakt. Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg fri og bort fra den sugende avgrunnen. Jeg faller på kne og ber om å bli satt fri fra denne ulidelige og allestedsværende smerten.

Det er ikke min smerte, men jeg kjenner den som om den skulle ha vært min. Jeg kan huske opplevelsen fra den gang jeg var liten jente og våknet opp fra et forferdelig mareritt. Jeg hadde drømt at jeg falt, falt og falt ned i en endeløs svart avgrunn. Jeg kan enda i dag, mange år etter huske  og fornemme den altoppslukende følelsen av å ikke ha kontroll. Sengen var våt og jeg skammet meg over at jeg ikke kunne klare noe så enkelt som å holde sengen tørr. Og jeg var så  redd, så redd……..

Da var det godt å kunne krype ned i sengen mellom mor og far. Tryggheten, trøsten og varmen de utstrålte ga meg en god og varm følelse av nærhet og aksept. Selv om de ikke forsto hvordan jeg hadde det, og ikke alltid gjorde det de burde gjøre for en redd og utrygg jente, så ga de meg alltid kjærlighet. En kjærlighet som har båret meg gjennom livet og gjort meg til den jeg er i dag. For det er jeg evig takknemlig.

Jeg vet at den jeg ser for meg i mitt indre ikke hadde en lett barndom. For meg står vedkommende foran meg som en liten redd fugl. En fugl som så gjerne ville være kjærlig, men som gjennom et liv fylt av prøvelser, hadde inntatt en maske som viste frem en sterk og farlig rovfugl. For å overleve i en tøff verden ble det slik. Den hadde ingen trygg og varm seng med kjærlige hender å krype inn til når livet ble vanskelig. Heller avvisning og vonde ord.

Det var ikke lett for den lille redde fuglen å vokse opp. Særlig ikke etter at omverdenen stemplet den som en forrærder, og trakk seg bort og etterlot den enda mer redd og forvillet. Den hadde ikke gjort noe som kunne føre til slike kraftige reaksjoner. I alle fall ikke med vitende og vilje. På mange måter ble den et mobbeoffer. Et mobbeoffer som tok igjen med samme mynt når det vokste til.

«Man blir villedet både av sympati og kulde, av ros og av beskyldninger.»
Johann Wolfgang von Goethe

Slik er livets hakkelov. Jeg har sett denne loven i fri utfoldelse når ingen griper inn og tar over styringen. Da blir det den sterkestes rett. En rett som ikke blir styrt fra et varmt hjerte, men fra et såret, engstelig og hevngjerrig sinn. Det er en maktutøvelse som gir en ellers fortapt sjel, makt og myndighet over i alle fall noe som kan kontrolleres. For meg er det et tydelig uttrykk for avmakt.

Denne lille fuglen har ikke hatt et lett liv. Det har heller ikke vært lett for dem som så gjerne ville gi av seg selv og var villige til å tilby all sin kjærlighet for noen varme ord fra fuglen. I stedet ble de trukket inn i et maktspill og en hersketeknikk som gjorde verden kald og øde rundt alle som prøvde.

Særlig du måtte ofre nær sagt alt annet for å være nær og tilstede for fuglen. Et offer som ble tatt som en selvfølge, og som bare førte til nye krav og behov fra fuglen. Fuglen som hadde begravd hjertet sitt ett eller annet sted i barndommen.

Kun i små korte glimt fant den inn til varmen og gnisten som var skjult under årtier med smerte og vonde opplevelser. Da bruste fuglen med fjærene sine og viste seg frem i all sin vakre prakt. Den var så vakker der den skinte i lyset fra sitt eget indre lys. Et lys som var uendelig vakkert, men skjørt. Det sloknet så altfor lett fordi omverdens vinder var for sterke og ugjestmilde mot det.  De få som hadde sett dette lyset, glemte det aldri. Det skinte med slike vakre stråler og trollbant alle som fikk oppleve det.

Jeg så sortkledde mennesker som vandret  på rekke og rad inn i en sump av mørke. De balanserte på en sti laget av planker lagt over en synkemyr. Jeg kjenner på frykten igjen. Denne gangen fra alle de sortkledde som ikke forsto hvor veien bar. De fortsatt ut av synet og inn i mørket.

Jeg vet at du står igjen og ser dem gå. Du er ikke en av dem som velger å gå den farlig mørke veien, og ikke lytte til hjertet og livet lenger. Du lar ikke kampen om det som er igjen etter den lille fuglen ødelegge livet ditt. Du er ikke grådig og krever din rett. For meg er det et tegn på at du endelig har funnet frem til det som betyr noe for deg. Det som kan sette ditt hjerte i brann.  Det er kjærlighet og ikke nag, frykt og hat.

De som går den mørke veien er fortapte sjeler som velger å vise sitt savn slik den lille fuglen gjorde. De krever sin rett gjennom ytre forhold. Hvorfor? Fordi de ikke fikk noe som kunne opplyse hjertet og vise vei gjennom livets mange labyrinter. De handler ut fra frykt, og savn og ikke ut fra kjærlighetens helbredende og uendelige omsluttende lys. De er på vei mot avgrunnen. Jeg håper de klarer å stoppe i tide før sumpen trekker dem under.

Kanskje er det du som må hente dem ut. Det er du som har lyset og kan vise vei. Tar du utfordringen?

Jeg visste hvordan det ville gå med den lille fuglen for lenge siden. Hvorfor. Fordi jeg så det. Jeg så en grav med et flagg over, og jeg ble bedt om å skrive om sorg og savn. Nå forstår jeg at det var for å forberede deg, slik at du kunne være forberedt på det som uvegerlig nærmet seg.

Jeg tolket flagget som at det jeg så ville skje i mai. Det var fordi jeg forbandt flagget med 17. mai. I tillegg oppfattet jeg at det handlet om en sann patriot, noe jeg fortsatt vet er sant. Da det jeg så for meg ikke skjedde i mai, begynte jeg å tvile på budskapene jeg fikk. Var alt sammen bare innbildning og et behov for å oppleve nærhet til noe jeg egentlig ikke kunne vite, og kjenne og forstå. Det skapte en tvil i meg som var vanskelig å forholde meg til.

Tvilen ble en følgesvenn.

Heldigvis vant den ikke over meg, og i dag er jeg tryggere på meg selv og evnene mine enn noen gang før. Nå ser jeg at det var en del av det jeg skulle lære for å stole på budskapene jeg får. De har alltid en mening. Ja flere meninger i ett og samme budskap.

Jeg vet fortsatt at flagget betyr noe. Det har mange betydninger og gir et vakkert budskap som jeg vil forsøke å gi videre til deg. På en eller annen måte vil jeg få bekreftelse i morgen.

Det vet jeg bare.

Flagget symbolisere avskjed, men enda ikke en avskjed som er begravet. Det er et åpent sår, kun dekket av flaggets varme.  Det viser vei mot frihet og glede. Flagget er en hedersbevisning gitt til en plaget sjel som gjorde sitt beste ut fra sine forutsetninger. Aldri glem det.

Det er svært viktig å formidle hvorfor budskapet rundt flagget står så sentralt. Det formidler noe som jeg vet er viktig for deg å vite og forstå. Noe du har grublet på og som ikke har gitt deg fred.

Symboler spiller en mye større rolle gjennom livet enn vi forstår og oppfatter. Hver eneste dag opplever vi symbolske handlinger og vi er omgitt av symbolske bilder.  Det er merkelig at et tøystykke, som et flagg vitterlig er, kan sette så mange følelser i sving. Det samme flagget kan få frem både glede, sorg, bitterhet og ærbødighet, alt etter hvilken sammenheng det presenteres i. Det representerer noe ut over seg selv. Det er en del av en større sammenheng.

Rødt, hvitt og blått er våre farger. De er frihetens farger og korset er vår form.

Det viser meg at den lille fuglen endelig har funnet fred.  Det arrete, men samtidig så vakre hjertet har funnet veien hjem.

Dette er noe av det viktigste av det jeg formidler til deg. Vit at freden hersker der den lille fuglen har tatt veien. Der er ingen plager mer, der er ingen smerte, der er ingen konflikter, der er ingen anklager …… kun fred og kjærlighet.

Det står i sterk motsetning til hvordan alt fortoner seg for det den har forlatt. Konflikter, åpen krig og vonde følelser veller ut fra dype avgrunner. Avgrunner som før har vært holdt skjult og vært kontrollert av det som sømmer seg. Nå når demningene brister, fosser alt ut, all sorgen, alt savnet, alt ulevd liv, alle brutte forhåpninger, alt som ikke kan settes ord på.  Alt kanaliseres inn i konflikten rundt det den lille redde fuglen har etterlatt seg. «Uverdig og  forkastelig», tenker du kanskje.

Men dessverre ikke så merkelig. Slik blir det når ubearbeidede følelser slipper ut i det fri. Du som  ser det, men har klart å trekke deg ut fra det før du ble en del av det, prøv å forstå. Prøv å forstå at det er en del av en sorgreaksjon. Det er et tegn på alt som har gått galt. Alt som ikke har blitt satt ord på eller ryddet opp i før. Fortielser og stikk av bitre ord har i årevis vært dagens orden. Det har slitt alle ut, og gjort samvær og hygge nesten umulig. I alle fall har du opplevd det falskt og lite givende.

«Hvis vi tar oppfatningen til eksperter på dette feltet, og følger hans råd er det stor sjanse for å utføre dette arbeidet enkelt og uten store problemer. Derfor bør vi følge en slik vei som fører til lykke, der det ikke er frykt for å gå seg vill.»
Yajur Veda

Avgrunner skilte dere. Dere som kunne ha hatt så nære og varme relasjoner. For hver og en eier et varmt og bankende hjerte. Et hjerte som så gjerne vil, men som ikke får det til sammen. Til det er fortidens skygger altfor levende. Skyggene som oppleves totalt forskjellig for hver og en, og gir grubunn for tolkninger fordi øynene som ser oppfatter forskjellig. Alltid forskjellig og ikke i samsvar med det som er, bare det som føles, og oppleves der og da.

Evnen til refleksjon og bearbeiding er tilstede, men langt fra utnyttet. Merkelig egentlig, fordi hver og en er rikt utstyrt med slike evner. Men ikke sammen….. Ikke i fellsskap. Flokken tar over og setter all fornuft til side. Det er derfor de er på vei ut i sumpen og mørket.

Vær så snill, gå og hent dem tilbake med lyset ditt!

Fargene i flagget har stor betydning. Det ble understreket for meg hvor viktige det er beskrive den lille fuglen og alt den er og var for ettertiden. Det lar seg enklest gjøre ved å ta for meg fargenes betydning og hva de kan fortelle om den lille fuglens sjel.

Men først vil jeg si litt om korsets betydning i den lille fuglens liv.

Korset har vært et strafferedskap av særlig vanærende karakter. Det ble blant annet brukt til avstraffelse av de som ikke var verdt noe i samfunnet. Slik har den lille fuglen oppfattet seg selv. Som en som trengte å bli straffet. Og straffet ble den. Mest av seg selv, og de negative tankene, og det sårbare og skjøre selvbildet sitt.

Men korset symboliserer også noe helt annet. Det symboliserer at livet og kjærligheten har seiret over døden og mørket. Vit at det er slik det er. Til slutt har livet og kjærligheten også seiret i den lille fuglens liv. Du har kanskje ikke oppfattet det, men hva som skjuler seg og foregår i et hårdt prøvet sinn er ikke alltid like lett å tolke for øynene som ser. Jeg vet at kjærligheten vant, og at den lille fuglen hviler trygt og godt på en seng av fred. Tenker du nøye etter vil du forstå at slik er det.

Så til fargene og hva de kan fortelle meg.

Rødt er revolusjonens, kjærlighetens, blodets, og kongenes farge. Tenker du etter vil du lett se at det kan være et godt kjennetegn på fuglen. Selv om den kunne virke hard og ufølsom, finner du lidenskapen og kjærligheten gjemt i alle sakene den kjempet for. Den tok alltid de svakestes parti og sto opp for urett. Lederegenskaper hadde den, selv om de ikke alltid ble brukt med hjertets kløkt. Lidenskapen var alltid tilstede i alt den gjorde, både gjennom det positive og det negative: kjærlighet, pasjon, hat og aggressivitet.

Det er ikke vanskelig å følge den røde tråden gjennom fuglens liv. Et liv fullt av sinne og hat, men også av glede og kjærlighet når den klarte å løsrive seg fra de vonde tankene som fikk den til å se rødt. Så altfor ofte følte den at den ble satt til side og ble utestengt fra det gode selskap. Den fikk så altfor ofte det «røde kortet.» Den ble holdt utenfor fordi den ikke klarte å innordne seg. Det ble dens lodd i livet.

Blått er himmelens farge og har en kjølig og alvorlig karakter. En dyp blå farge symboliserer også Gud. Slik kan vi også beskrive fuglen. Den hadde et alvorspreget uttrykk og distanserte seg fra andre mennesker med en mur av avstand. Gjennom denne avstanden kunne den opphøye seg selv, og innta en distansert og belærende holdning til verden. Det var ikke lett å vise nærhet til en slik skapning. På mange måter oppførte den seg som om den var Gud i egen person.

Blått symboliserer på den annen side også fred, sannhet og samarbeid. Innerst inne var det dette den aller mest ønsket å formidle. All bagasjen den bar på hindret den altfor ofte å vise frem disse evnene sine.  Den strevde etter fred i sinnet og sannhet var for den aller viktigst. Gjennom et hardt prøvet liv hadde den fått kjenne på hvordan usannheter kunne tilintetgjøre og ødelegge så mye av det den omga seg med. Fremtiden syntes alltid å være i det blå for fuglen. Den drømte om den, men fant  skjelden frem til freden den søkte.

For meg som ser på fra avstand, kan livet til fuglen ofte fortone seg som en tur ut i det blå. Den visste ikke hvor den skulle. Den visste bare at den ønsket noe den ikke hadde. Derfor ble det også så vanskelig å finne. Kun av og til  kom den inn på stier som førte mot små oaser. Oaser med fred og glede. Alt det den søkte, men som var så forgjengelig. Kanskje den var litt blåøyd, og derfor lot seg lede inn i forhold, og situasjoner som den ikke mestret og forsto omfanget av. Egentlig var den ganske konform og konservativ. Eller kanskje det var fordi den var redd for å slå seg løs og nyte livets gleder.

Hvitt er renhetens, uskyldens, rettferdighetens, lysets og gledens farge. «Hvordan kan det gå til,» spør du. Slik var da ikke livet til fuglen. Det var så ofte det motsatta av renhet, fred, lys og glede. Rettferdighet kanskje. For fuglen syntes selv at den fortjente alt det vonde. Den straffet seg selv for alle feigrepene, alle de tankeløse handlingene og alt den hadde gjort i god tro, men som i ettertid så tydelig var det motsatte av det den hadde sett for seg. Uskylden som pregent den i dens spede barndom ble fort erstattet med hardhet og en kynisme som ikke kledde den noe særlig.

Livet ble en løgn, en løgn som skulle dekke over alle de sårende sannhetene. Men løgnene som i og for seg var hvite løgner, ble fort erstattet med en hvitkalket grav, full av edder og galle. Slik kan de gå når sannheten skjules for lenge. Den vokser som en surdeig og overtar mer og mer av det indre livet og forgifter alt rundt seg. Bare fordi den ikke fikk komme fri, og slik avdekke de skjulte sårene og all smerten som nesten ikke var til å holde ut.

Hvitt er også paradisets, det høyeste lyset, og englenes farge og symboliserer fred. Jeg vet at den lille fuglen viftet med det hvite flagget til sist og overga seg. Den overga seg til renhetens rike. Den fant endelig frem til sine inneste dybder, og sluttet fred med alle demonene som så lenge hadde hersket over den. Et fredfylt sukk hørtes da det skjedde.

Kan du huske det?

Endelig fikk den vakre, men plagede fuglen fred og kunne hvile i sitt uendelig vakre hjerte. Hjertet som hadde vært skjult bak så mange stengsler.

«Kjærlighet er det viktigste.
Det handler ikke om hvor mye du har, hvor mye du vet, eller hvor mye du gjør. Det handler om hvor godt du elsker. Kjærlighet er det som teller mest. «

Dette er en fortelling om den lille fuglens harde kamp for et godt liv. Et liv som ikke ga den det den søkte. Ikke la dens erfaringer bli ført videre gjennom deg. Eller gjennom de sortkledde.

Vær så snill, kjære deg. Løp og hent tilbake de mørkkledde som er på vei ut i samme uføre som fanget den lille fuglen. Du har funnet svaret som den lille fuglen ikke klarte å finne før på det siste. Du har funnet kjærlighetskraften som brenner så vakkert inne i deg. Bruk den og redd de andre som ikke har funnet den enda.

Kanskje de ikke vil snu og lytte til det du har å si. Uansett så er det deres valg. Men for deg, kan det være godt å vite at du gjorde ditt beste for å forhindre at historien skulle gjenta seg.

«Det kreves et nederlag for å vite hvor vi virkelig står, komme på avveie å finne ut hvor vi hører hjemme, å miste et gode for å lede oss til noe bedre.»
Ukjent

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Om bare alt hadde vært annerledes

 

«Det du benekte eller ignorere utsetter du. Det du aksepterer og fronter, overvinner du.»

Robert Tew

Jeg kjenner den følelsen?

Der jeg føler meg fortapt.

Alene.

Maktesløs.

Følelsen av at jeg sitter fast et sted og har vanskelig for å tro at jeg noensinne vil komme meg videre.

Faktisk har jeg ikke en anelse om hvordan jeg skal komme meg noen vei.

Jeg vet ikke engang hvor jeg vil gå.

Jeg prøver å finne ut hvem jeg er. Det jeg ønsker å gjøre med livet mitt kan være forvirrende og overveldende. Jeg vet at jeg trenger å gå ut av fornektelsen og forvirringen jeg føler.

«Det er ikke før jeg er fortapt at jeg begynner å forstå meg selv».

Slik hadde jeg det i mange år. Jeg fornektet alt som var vanskelig å akseptere. Jeg levde meg inn i en verden der jeg mestret alt. Faktisk trodde jeg det fullt og helt inntil alt raknet,….  eller rettere sagt, jeg fikk se sannheten og mulighetene bak det jeg så.

«Fornektelse er undervurdert som en tilstand av å være. Benektelse er alltid tilstede og et gode. Fornektelse  er kreativt, nødvendig og selvmedfølende. Å nekte å innse, det jeg ennå ikke er moden og klar for å møte, kan hjelpe meg til å leve i nået.»

David Whyte

Når jeg fornekter noe, kan det få meg til å forstå motviljen min mot dette noe.  Slik kan jeg klare å gi det oppmerksomhet og verdsette det. Det er slik det ber om å bli sett. Å benekte er ofte en overgang  før jeg snur ryggen til gamle tankemønstre og klarer å akseptere det jeg før ikke klarte å innse.

Det kan være overveldende å møte sannheten om meg selv og den «virkeligheten» jeg omgir meg med.

«Dilemmaer kan ikke løses.
Noen ganger kan du befinne deg selv i et dilemma der du blir «forbannet hvis du gjør det, og forbannet hvis du ikke gjør det.» Du kan ikke løse slike dilemmaer ved å velge en side fordi begge veier fører til lidelse. Den eneste veien ut er å forvandle perspektivet ditt til et sted hvor dilemmaet ikke lenger eksisterer. Det er mulig.»

Fornektelse kan være et fengsel dersom jeg lener meg til den på en fastlåst måte. Fornektelse gir meg samtidig et nødvendig springbrett og et medfølende fundament. Først når jeg ser det jeg benekter som en mulighet blir jeg i stand til å ta det neste skrittet.

Ved å forstå motviljen min ved å først observere den, og deretter eie fornektelsen, ser jeg rett inn i  mitt eget ønske om å delta og være tilstede i livet mitt.

Både du og jeg lever med midlertidige historier som tillater oss å ta inn det vi tror eller våger å ta inn av disse historiene. Samtidig omgir vi oss med enorme krefter som vi enda ikke helt oppfatter eller forstår. Benektelse tar ikke slutt før vi våger å gi det oppmerksomhet, og  utvikle en forståelsen for denne oppmerksomheten.  Benektelse er stedet der persepsjon og beredskap møtes. Å nekte fornektelse er å invitere krefter inn i våre liv som vi ennå ikke har klargjort våre «selv» å møte.

«Ikke bli flau av dine feil, lær av dem og start på nytt.»

Richard Branson

Falle fra hverandre, binde det hele sammen igjen. Deretter falle fra hverandre, så binde alt sammen igjen. Livet er faser av integrering og oppløsning. Kaos og samhold. Stillhet og ro. Som med havet, stjernene, solen og månen, strømmer kjærligheten gjennom meg, vasker bort alt som er mindre enn helt, forbereder meg for det som kommer. Men hva det neste er, er neste alltid ukjent for meg. Jeg kan ikke  forstå det ved hjelp av mentale begreper og tankeprosesser. Det er kun hjertet som har evnen til å vise meg det.

Ser jeg nøye etter oppdager jeg at jeg aldri virkelig «faller fra hverandre», fordi jeg aldri  var «helt sammenbundet».  Jeg er det store rommet der «sammenbundet» og «fra hverandre» danser i harmoni i en verden av tid og rom.

Når jeg  identifiserer meg for mye med det å  falle fra hverandre, går jeg i oppløsning og mister kontakten med utstrålingen  jeg naturlig eier, og  blir uten forbindelse til  erfaringene mine. Erfaringene som er bevegelsen av ren, lysende visdom. Jeg glemmer hvor intelligent og hvor kreativt det er inne i meg, og at jeg aldri  har behov for å fikses. Jeg glemmer at mørket, når jeg gir det frihet, er lysere enn tusen glitrende diamanter inne i meg.

«Jeg trenger bare en blomst for å lage en skog vakker.
Jeg trenger bare en venn for å gjøre livet verdt å leve.
Jeg trenger bare en inspirasjon for å tenne mine ambisjoner.
Jeg renger bare et vennlig ord for å kjenne meg verdsatt.
Jeg trenger bare et øyeblikk å føle takknemlighet for alt. »
Dr Jeff Mullan

Når jeg identifiserer meg med å holde det hele sammen, kobler jeg fra sårbarheten min. Jeg snur meg bort fra den vidunderlige virkeligheten som hjertet mitt kunne ha åpenbart for meg. Jeg glemmer at det er gjennom å vise frem det jeg ikke mestrer at jeg har noe å gi til andre. Jeg glemmer at hver eneste sprekk i hjertet mitt er en opplyst port inn til magien og poesien som lever der.

Midt mellom å falle fra hverandre og sammenbinde er et hemmelig sted. Det er der lyset og mørket er likt tilstede, hvor enhet og fellessskap faller sammen, og fremstår i perfekt harmoni, og hvor måne og sol veves sammen. For meg er den blå timen et godt eksempel på dette.

Besøk siden min på FB, Synnas verden,

https://www.facebook.com/Synnasverden

Kjærlighetens magiske dag

 

 

«Det utrolige med gleden og kjærlighet, er at det er ingen grense for kraften den eier ……»
Ukjent

Peter Gabriel HD, «The Power of the Heart»

Til lykke med kjærlighetens dag  i morgen. Enten du er i et forhold eller ikke ta deg tid å ære og elske deg selv hver dag. Og hvis du noen gang har følt deg ensom eller utestengt fra kjærlighet, da er ordene mine i dag skrevet til deg.  Vi har kapasitet til å oppleve kjærlighet på mange måter og i mange ulike type relasjoner. Vi trenger bare å slutte å vente på at andre skal gjøre oss hele. Vi er komplette, hele, og mangler ingenting i kraft av den vi er.

«… Jeg kan forsikre deg om at reisen med å følge dine dypeste ønsker-å la hjertet lede deg, er verdt alt. Det er nøkkelen til helse og livsglede uansett hvor gammel du er.»
Dr. Christiane Northrup

Hva er ditt mest hemmelige ønske? Du vet, det som gjør at du føler deg så sårbar at du er redd for å dele det med noen. Redd for å bli ydmyket, eller latterliggjort eller få hjertet ditt knust? Ta et øyeblikk, la svaret velle frem fra skjulestedet sitt inne i hjertet ditt, og vær tilstede i det. Fordi det hemmelige ønsket, den inderlig drømmen og ønsket, inneholder rent gull, hvis du er villig til å vedkjenne deg følelsene som oppstår når du tar deg selv i å tro at det aldri vil skje.

Det er nettopp disse følelsene av uverdighet og at det ikke er mulig å oppnå noe så magisk for deg, som gjør at du kanskje aldri vil oppleve alt det vidunderlige kjærligheten kan gi deg. Det hjertet ditt så sterkt lengter etter i kalde nattetimer, ensomme kvelder og tidlige morgenstunder.

Derfor er min oppfordring til deg i dag. Bruk litt tid på å tenke over hvorfor du tror du ikke er god nok? For meg ble det et vendepunkt da jeg oppdaget min sannhet om dette.

En dag, da jeg var opptatt  med min vanlige selvfordømming som lyder omtrent slik; «Jeg er ikke god nok eller elskelig nok. Jeg må ha gjort noe galt.» Da jeg en dag møtte en som ikke likte meg , slo en ny bevissthet ned i meg som et lynnedslag. Jeg forsto endelig hvorfor jeg aldri hadde vært i stand til å helbrede min grunnleggen indre skam.

«Noe av det mest tragiske  jeg vet om er menneskets natur av at vi alle har en tendens til å utsette å leve. Vi drømmer alle om en magisk rosenhage over horisonten. I stedet for å nyte blomstringen fra rosene utenfor vinduene våre i dag.»
Dale Carnegie

Det jeg tydelig så i det øyeblikket, var at den eneste måten jeg kunne føle at jeg hadde kontroll over en annens oppførsel var å tro at det var min feil. At det var noe veldig  galt med meg. Det jeg prøvde å styre med å anklage meg selv, var den ubehagelige vonde følelsen av hjelpeløshet på grunn av andres oppførsel og følelser.  Og de like vonde følelsene av ensomhet, hjertesorg når andre var ukjærlige mot meg. Jeg oppdaget at ved å dømme meg selv og  følelsene av skam og uverdighet som da kom, dekket over, og unngikk følelser som var enda dypere og vondere.

Denne forståelsen gjorde meg veldig godt! Jeg så at jeg ønsket å tro at andres oppførsel var min feil, for da kunne jeg tro at jeg kunne gjøre noe med det. Jeg kunne finne ut hvordan jeg skulle oppføre meg, eller si de forløsende ordene,  og på denne måten kontrollere andres følelser og oppførsel.

Med ande ord handler alt om å akseptere meg selv med både vonde og gode følelser.

For jeg er verdig kjærlighet. Akkurat som du er verdig kjærlighet.

Jeg sier det en gang til.

Du er verdig kjærlighet.

Hva skjer inne i deg når du leser dette utsagnet?

Har hjertet ditt åpnet seg opp og du puster lettet ut?

Eller vil du umiddelbart si til deg selv «Det kan du si» og stenge av?

«Å dele dine svakheter er å gjøre deg selv sårbar; å gjøre deg sårbar er å vise din styrke.»
Criss Jami

I årevis krympet jeg meg innvendig når noen foreslo at jeg var verdig kjærlighet.

Jeg ønsket virkelig å tro at det var sant, og følte at jeg burde elske meg selv, men dypt inne i meg følte jeg meg så uverdig.

Jeg trodde at alt ved meg måtte endres for at jeg skulle være verdig kjærlighet.

Når jeg går ned i vekt, så vil jeg være verdig. Når jeg ikke er så selvbevisst, når jeg får den jobbben  jeg ønsker, når jeg blir mer interessant … listen er uendelig lang.

Under det hele var en dypt begrensende tro på mitt eget verd, og det var ulidelig vondt å kjenne på.

Når jeg er perfekt, da vil jeg være verdig kjærlighet. Før det har jeg egentlig ikke fortjent den.

«Ekte magi i relasjoner betyr et fravær av dom over andre.»
Wayne Dyer

Inntil en dag, da noen fortalte meg om solen. Og de sa: «Solen skinner like mye over hele jorden. Den trenger ikke vrake og velge hvor den vil rette sine stråler, basert på hvor god eller dårlig det den treffer er. Den gir bare sin varme likt fordelt.»

Og dette fikk meg til å tenke.

Kanskje det å elske var som solen.

Og kanskje kjærligheten hadde falt på meg hele tiden. Jeg hadde bare ikke sett den.

Mine regnskyer av uverdighet hadde blokkert den fra å komme til syne

Så jeg tok en beslutning. Jeg bestemte meg for å se på alt med øynen fylt med kjærlighet og legge merke til all kjærligheten som kom mot meg. Og hver gang jeg føler kjærlighet, vil jeg si til meg selv, «Jeg har denne kjærligheten fordi jeg fortjener den.»

Ganske snart, begynte jeg å føle meg mer verdig. Ikke fordi noe ved meg var endret, men fordi jeg hadde tatt en beslutning om å slippe kjærligheten inn.

«Og fremfor alt, se med glitrende øyne på hele verden rundt deg fordi de største hemmelighetene er alltid gjemt på de mest usannsynlige steder. De som ikke tror på magi vil aldri finne den.»
Roald Dahl

Har du bestemt deg for at du ikke er verdig kjærlighet akkurat nå? Du tror at du må gjøre noe, eller være noe før du fortjener den?

I så fall bør du tenke over at det eneste du trenger å gjøre er å tillate deg selv å bli elsket akkurat nå, akkurat som du er. Og det eneste du trenger er å være deg.

Trenger du bevis?

Tenk på en nyfødt baby. Ville du noen gang tenke; «At barnet ikke fortjener kjærlighet. Det er ikke perfekt. »

Jeg gjetter nei.

Du vil nok si at selv om den gråter, holder deg våken hele natten og skriker, fortjener den lille babyen all verdens kjærlighet.

Gjett hva? Du er bare en voksen baby. Du var verdig kjærlighet fra det øyeblikket du ble født, og det har ikke endret seg.

Du er verdig kjærlighet bare fordi du er her.
Kjærligheten er rundt deg, og du vil oppdage den når du fjerner blokkeringene du har skapt av å kjenne deg uverdig. Og i stedet bestemme deg  for at du  fortjener kjærlighet bare fordi……  du er deg. Merk mine ord, den vil dukke opp på mirakuløse måter.

Vil du slippe den inn?

«Hva det betyr å være autentisk:
Å være mer opptatt av sannheten enn meninger
Å være oppriktig og ikke late som
Å være fri fra hykleri: «gjør som du sier»
Å vite hvem du er og å være den personen
Å ikke frykte at andre ser hvor sårbar du er
Å være sikker nok til å gå bort fra situasjoner der du ikke kan være deg selv
Å være bevisst dine egne følelser
Å være fri fra andres meninger om deg
Å akseptere og elske deg selv. »
Sue Fitzmaurice

Jeg har funnet frem til to små historier som sier litt om hvordan kjærlighet kan oppleves:

En sykepleier forteller

Klokken var ca 8:30 om morgenen når en eldre herremann på 80 år, kom til klinikken for å få sett over sårene sine og fjerne noen sting fra tommelen. Han forklarte at han hadde litt dårlig tid for han skulle på et møte klokka 09.00.

Jeg lyttet og ba ham om gå å sette seg på venterommet. Jeg visste det ville ta mer enn en time før noen kunne hjelpe ham, men sa ingenting om det til ham. Jeg så at han med jevne mellomrom så på klokka, og jeg bestemte meg derfor for å undersøke sårene med en gang fordi jeg hadde fått litt tid til overs.
Ved nærmere undersøkelse, så jeg at sårene hadde grodd pent. Jeg fikk en av legene til å fjerne stingene og rense såret.

Jeg og den eldre mannen begynte å samtale mens vi ventet på legen. Jeg spurte ham om han hadde en annen legetime fordi han hadde det så travelt. Han sa nei, og fortalte meg at han trengte å komme videre til sykehjemmet for å ta seg av sin syke kone og gi henne frokost.

Jeg spurte ham om helsen hennes, og han fortalte meg at han hadde tatt vare på henne i lang tid fordi hun hadde Alzheimers sykdom. Jeg spurte om hun ville bli opprørt hvis han var litt for sent ute. Han svarte at hun ikke lenger visste hvem han var, og at hun ikke hadde vært i stand til å gjenkjenne ham de siste fem årene.

«Og likevel går du dit hver morgen, selv om hun ikke vet hvem du er?» spurte jeg, overrasket.
Han smilte da han tok hånden min og plasserte den i hånden sin og sa. «Hun vet ikke hvem jeg er, men jeg vet hvem hun er.» Jeg måtte kjempe for å holde tårene tilbake, og tenkte at det er en slik kjærlighet jeg vil ha i livet mitt.

«Du kan ikke vite dette akkurat nå, men …
din fillete, robuste ærlighet …
sprø, lidenskapelige, nakne sårbarhet …
din tillitsfulle måte å stupe inn i det ukjente  livet i hver sving …
din reise av kjærlighet og healing …
dette endrer verden, verden med dem som er rundt deg og verden som helhet.
En dag vil du vite hvor viktig du er.»
Jacob Nordby

Det kalles kjærlighet

Min fantastiske mann John og jeg var gift i 46 år. Hvert år på valentinsdag, ga han meg den vakreste buketten du kan forestille deg sammen med et kort med bare fem enkle ord: «Min kjærlighet for deg vokser.»

Fire barn, 46 buketter og et liv fullt av kjærlighet, det var hans livs gave til meg, da han gikk bort for to år siden. På min første valentinsdag som enke, 10 måneder etter at jeg mistet ham, ble jeg sjokkert da jeg fikk en gigantisk blomsterbukett adressert til meg …  fra John.

Sint og fortvilet, ringte  jeg blomsterhandleren og forklarte at det hadde blitt gjort en stor feil.

Nei, kjære, det er ingen feil. Før mannen din døde var han her og forhåndsbetalte buketter i mange år framover, og ba oss om å garantere at du vil fortsette med å motta blomster på valentinsdag hvert år.

Med hjertet i halsen, la jeg fra meg telefonen og leste det vedlagte kortet. Der sto det:

«Min kjærlighet for deg er evig.»

Sue Johnston, 68, Houston, Texas

«Å se utenfor deg selv for kjærlighet og aksept, overlater lykken i hendene på andre.»
Debra Beck

Mitt inderlige ønske er at du ser hvor verdifull du er. At du ser at du er verdig all kjærligheten som kommer din vei. Ta imot den, og skap en magisk verden for deg selv og alle rundt deg. Ikke la deg bruke, men bruk kjærligheten beviss til å skape noe som er godt og verdifullt for deg, for andre.

Skap magi!

Jeg elsker å se på Bocelli og publikum mens jeg lytter til sangen. De utstråler kjærlighet. Kjærlighetskraften  omgir dem og strekker seg ut mot meg. Kjenner du det?

«Magi er å tro på deg selv, hvis du kan gjøre det, kan du få hva som helst til å skje.»
Johann Wolfgang von Goethe

Det er ikke noe vits i å lete etter lykken  utenfor deg selv. Den finnes nemlig i deg og rundt deg.
Den finnes i de små hverdagslige hendelsene, og opplevelsene du ofte ikke tenker over eller legger merke til.

Så vær årvåken. Lytt til den indre stemmen din.

Ønsker deg en strålende alle hjerter dag eller valentinsdag om du heller foretrekker den betegnelsen.

Feir kjærligheten, og alt den gir deg av glede og magiske opplevelser.

Det er opp til deg. Grip dagen!

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Tillit til kjærligheten

 

«Engasjement er grunnlaget for åndelig vekst. Uten det flyter du på tanker, ønsker, begjær, og ujordet ambisjoner i beste fall. I verste fall blir du blåst rundt av skremte deler i din personlighet som regndråper i en storm.»

Gary Zukav

Det kan hende noen ganger at jeg som et følsomt og sårbart menneske, opplever å ikke bli møtt som den jeg er og alt kjennes håpløst.  Jeg har en fornemmelse av at det jeg er, ikke er godt nok. Blandede følelser av tristhet, glede, ensomhet, og lykke skyller inn over meg som dønninger fra åpent hav.  Jeg er ikke sikker på om det er godt eller dårlig.

Andre ser meg ikke som jeg er. Omgivelsene, verken holder eller støtter meg. Alle de gamle drømmene mine om kjærlighet, om intimitet, om «livsoppgaven min», faller bort, og oppløser seg i de store, tunge bølgene som om de aldri har eksistert.

Det jeg opplever er som en  dundrende stillhet i hjertet mitt. Jeg forstår at jeg må foreta vanskelige valg for å bevare det. Vil jeg skape et hjem for tristhet?  Skape et fristed for forvirring? Gå i kompaniskap med usikkerheten?

Jeg vet bare at jeg ikke kan gjøre noe av dette. For da forlater jeg det sårbare hjertet mitt og sender det bort som et uønsket barn ut i en ensom ørken.

Stoler jeg på hjertet med livet mitt?

Jeg  har et ansvar for å ikke stadig minne meg på hvor såret og knust jeg er … Men å overgi meg dypt og uten forbehold til hjertets stemme, slik at det kan fylle meg meg magi og takknemlighet igjen. Og gjøre det med hele meg, med alt jeg er!

Jeg kan snakke hele dagen, og analysere sårene mine og alle hvorfor. … Men det er ikke noe kraftigere og mer healende, enn virkelig å slippe hjertet til og være villig til å risikere alt i kjærlighetens navn.

Hjertet er med meg overalt. Det har aldri forlatt meg, og vil aldri gjøre det. Det vil fortsette å fremstå som veien, i kjærlige, voldsomme, fredelige, og stormfulle former inntil alt i meg er satt i brann.

Når hjertet er åpent, er det ingen forventninger om hva jeg skal gjøre eller ikke gjøre … Andres reaksjon spiller ingen rolle …. Hjertet guider meg til der jeg trenger å være og når. Det krever at jeg ikke  forholder meg  passiv, og venter på bedre tider eller følger råd fra andre på en måte som ikke helt er på linje med min  sannhet.

«Dagen beveger seg herlig fremover!
Ikke benekt din storhet i dag
Vær sterk og målrettet
Ha skjønnhet i fokus
Gjøre godt vil tiltrekke det samme
Fall inn i øyeblikkene og nyt. »

Gigi Galluzzo

I slike stunder er det godt  å minne meg på noen viktige sannheter:

Jeg er akkurat her jeg er for å lære og jeg vet at jeg er ivaretatt.
Jeg er akkurat her for å lære andre noe og jeg vet at jeg er ett med alt som er.
Jeg lærer av andre  og jeg vet at det handler om å hjelpe hverandre.
Jeg er unik, og jeg vet at jeg har en livskraft som er større og sterkere enn jeg noen gang kan klare å forestille meg.

Kroppen min kan heales, og jeg vet at ved å tenke positivt vil jeg komme lenger enn jeg aner.

Psyken og tankene mine kan spille meg et puss, men til syvende og sist er det hjertet som styrer livet mitt.
Miraklene er nær meg bare jeg er åpen og villig til å ta imot.
Livsviljen min kan føre meg til nye høyder, bare jeg våger å slippe den helt fri.

«Overgi deg helt til kjærligheten»

Kute Blackson

Det er som å se inn i solnedgangen på en klar ettermiddag om høsten, og vite at jeg når som helst kan oppleve kjærlighetens magi på de utenkeligste måter, eller jeg kan bli møtt med dype bølger av ømme følelser og opplevelser.

Uten en gang å være bevisst hva som skjer, har jeg inngått et løfte om å inngå fellesskap med alt som er. Det er et øyeblikk av ren velsignelse.

Jeg setter til side den gamle, vante tenkningen om å endre, forandre, bytte, ut eller «helbrede» det som er. I stedet inngår jeg en ubetinget forpliktelse til  godhet og åpner hjertet mitt slik at det kan bli fylt av lys.

Det handler ikke om å overgå meg selv. Det er ikke løsrivelse eller tilknytning. Det handler ikke om forlate kroppen min. Det er ikke å forkaster skyggen min. Det er ikke å hamre løs på historien min. Det er ikke påtatt positivitet.

Det handler om inkludering. Det er å være forbundet. Det er skygge og lys. Det er hjertevarm tilstedeværelse. Og tilstedeværelse finnes ikke om jeg unngår den jeg er. Å være nærværende akkurat her og nå, er det som betyr noe.

Jeg har kjent mange som skylder på andre for alt vondt som hender med og mot dem. Jeg har selv til tider vært full av beskyldninger mot andre for hvorfor livet mitt er slik det er.  Når jeg skylder på andre,  tar jeg ut humørsvingninger, frustrasjoner og vanskeligheter, uten hensyn til hvordan det kan oppleves. Faktisk, nyter jeg  effekten av å velge å dumpe det vonde jeg opplever, i en falsk tro på at det  vil forbedre min egen følelsesmessige tilstand. For et bedrag.

Det virker selvsagt ikke. Den andre ytterligheten handler om å skylde alt på meg selv, å bære alt inne i meg og holde det der, full av selvbebreidelser. Må innrømme at jeg til tider har vært der også.

Det skaper lidelse.

En sunnere tilnærming er sunn emosjonell frigjøring. Det skjer når jeg kan lærer å eie og uttrykke følelsene mine på en ekte og hensiktsmessig måte, uten å føle skam eller unngå dem. Først da slutter jeg  å skade andre og meg selv.  Å skylde på, eller å føle skam er å undertrykke en viktig del av meg selv. Undertrykkelse kan bare føre til enda større lidelse.

Det beste er å invitere skyggene i meg helt frem i lyset hvor jeg kan eie og ære dem. Det er nødvendig å gi slipp på de emosjonelle bindingene mine. Det er ingen skam i det.

Jeg har ingen rett til å ønske meg mer, til jeg fullt ut forstår hva jeg allerede har. Det er ikke mengden som teller, men de velsignelsene jeg er i stand til å motta fra det jeg har.

«Et stykke gammelt brød gir mer til tiggeren, enn et nytt hus til de som er rike.»

Alt jeg har, har uendelige velsignelser for meg skjult inne i seg. Jeg trenger å lære å motta dem.

Det er nødvendig å kommunisere dypt og åpent det som er meningsfullt for meg. Det handler om å åpne hjertet mitt. Dele dybden av hvem jeg er, min frykt, min sårbarhet, det jeg har av forventninger og hemmeligheter, det som tenner meg og det som inspirerer meg. Når jeg åpner hjertet mitt, skaper jeg kjærlighet på den reneste måten.

Å være ekte meg, er den største åpneren for hjertet. Kjærlighet er den største åpneren for sjelen.

Å se dypt inn i en annens øyne, er å se uendeligheten smile til meg. Da erkjenner jeg at et menneske er full av sårbarhet, ømhet, frykt, mot og skjønnhet, Det oppleves  som et under og et privilegium å få et glimt inn i en annens hjerte.

Ved å feste oppmerksomheten bort fra meg selv, kjenner jeg  kjærlighetens sjel.

«Ingen lover.
Bare kjærlighet.
Kjærlighet er grunnlaget for alt.
Jeg er kjærlighet.
Når jeg ønsker å ha mer ut av livet mitt ..
…. Overgir jeg meg fullt ut til å elske.
Nå»

Jeg er vitne til magi og hvordan den vises forskjellig i min verden når jeg tar 100% ansvar for de måtene jeg forholder meg til det jeg ser i andre. Når jeg slutter å ville endre, helbrede, eller fikse dem, gir det meg mer rom og muligheter oppstår som ren magi.

Vi har så mange muligheter til å vokse, og bli større enn «våre» sår. Det kreves at jeg ikke venter på at andre skal endre seg før jeg våger å åpne hjertet mitt for dem. Eller at jeg selv skal endre meg før jeg våger å åpne meg. Det handler om å være den vi er sammen.

«Fred er ikke fravær av konflikt, men tilstedeværelse av kreative alternativer for å svare på konflikten.»

Dorothy Thompson

Mennesker jeg engasjere meg i har vist meg min dypeste sårbarhet.

Jeg har et ansvar for ikke å minne andre på hvor såret og knust de er … men å overgi meg  til det som er akkurat her og nå mellom oss.
Jeg kan snakke hele dagen, og analysere det som har gått galt og alle hvorfor. Men det hjelper ikke  det grann.

Det er ikke noe kraftigere og mer healende, enn virkelig å åpne hjertet og være villig til å risikere alt i kjærlighetens navn. Når hjertet er åpent, er det ingen forventninger om hva andre gjør eller ikke gjør. Andres reaksjon spiller ingen rolle. Hjertet guider meg der jeg trenger å være og når. Det handler om å være tro mot min egen sannhet og ingen andres.

En del av min opprinnelse som menneske handler om konkurranse og tilpasning. Noe  i meg sier at jeg må være forsiktig med å eksponere meg. Jeg kan ikke la hjertet være for åpent, for da vil jeg bli skadet. Alle blir vi skadet. Den ekstreme reaksjonen på å være skadet er å lukke hjertet. Når jeg gjør meg usårbar mister jeg noe veldig verdifullt. Jeg setter meg selv utenfor rommet med risiko, der muligheter og vekst lever.

Å risikere gjør vondt, skuffer meg til tider og lar meg trå feil. Likevel gir det meg en viktig åpning for å endre meg og komme frem til sannheten.

Jeg har sluttet med å se sårbarhet som noe jeg trenger å skjule eller komme over. Det langsomme og vanskelige arbeidet med å leve ut sårbarheten holder meg midt i livets bølge.

Det er nødvendig å lære å se sårbarhet som en døråpner til velsignelse.  Sårbarheten viser vei inn i min indre verden, til hjertet mitt.  Når jeg  gir kjærlighet, er jeg mest menneskelig og mest sårbar.

Derfor går jeg ut i livet og lever med alt jeg er.  Dette er livet. Jeg skal lære, og lære bort til andre. Jeg skal vokse, erfare og føle.

Jeg griper dagen, og gjør akkurat det jeg ønsker å gjøre. Ikke det jeg tror andre forventer av meg. Ikke det jeg tror jeg må gjøre. Det er min kraft, mitt ansvar og mitt valg. Jeg er meg selv. Jeg er ekte. Jeg er bra nok akkurat som jeg er. Jeg er unik og kraftfull.

Jeg gjør det i kjærlighet til meg selv og livet.

«Ingen andre kan velge din holdning for deg. Perspektiv og valg av holdning gir deg muligheten til å være i kontroll. »

Irene Dunlap

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Ærlighet

«I et øyeblikk … et pust, et skritt, en tanke, kan livet forandres fra bedre eller fra verre. Takknemlighet er loven om å sette pris på for alt jeg har i  livet mitt … akkurat nå. Ikke det jeg hadde tidligere, ikke det jeg vil motta i fremtiden. Alle mine rikdommer er i  gaven av å leve «her og nå». »

Rob Whalley

I dag er det vanskelig å samle tankene min om det jeg skal skrive. De sirkler i ring rundt  egne opplevelser, det jeg hører og det jeg leser.

Utgangspunktet er «Me too» og  min egen opplevelse  av det jeg assosierer med ordet. Jeg skrev en blogg om det for noen dager siden  «Ubalanse».

Det handler om makt, ubalanse i makt, vanskeligheter med å sette grenser, utslette seg selv, behovtilfredstillelse, lengsel, ubevisst rop om å bli elsket, rusmisbruk, ikke forstå andres nei, fornekting og sikkert mye mer.

Empati og innlevelse i andres situasjon er ofte mangelvare. Egne behov kommer først. Den etiske og moralske bevisstheten blir lagt bort eller er ikke tilstede. Fokuset er på seg selv og sine egne behov. Ofte overføres egne behov  på andre og kan dermed rettferdiggjøres. Det er tankegangen eller den ubevisste intensjonen. Det er jo til vårt felles gode, tenker og sågar sier «maktutøveren», om situasjonen som har oppstått.

For meg blir det mer og mer klart at det handler om hvor bevisste og empatiske vi er. En sak har alltid mer enn en side og det handler om å være oss bevisst hvordan det vi sier og gjør virker inn på omgivelsene våre.

Akkurat nå er det politikken som får gjennomgå i media.  Det kommer frem hvor  mange som har handlet ut fra egne behov, der og da. Hensynet til alt annet må vike. Det handler om intriger, lekkasjer og indre maktkamp. Hvem  får målbære «sannheten». Argumentasjonen er hard og mangler helt og holdent respekt for motdebatanter. Noen ledere tar ikke ansvar og slipper frem i media stemmer som ikke er forberedt på hvor stor makt ord har. De har ikke forstått eller har ikke grunnleggende etiske ferdigheter.

For meg skaper det kaos. Jeg vet ikke lenger hvem jeg kan ha tiltro til. Det er som isfjellet. Bare litt av sannheten vises. Det meste er skjult i avgrunnen under overflaten.

Noen lover mye, men når de får sjansen til makt, skifter de farge og griper muligheten. Tilbake står alle de som trodde de visste hvem de ga sin tilslutning til.

«Å kjenne det gode fra de dårlige, studer en mann eller kvinnes handlingshistorie, ikke deres oversikt over sine intensjoner.»
Suzy Kassem

Løgn og usannheter florer for å dekke over egen unnfallenhet. Heldigvis er det lett å gjennomskue om vi vil. Men hva med alt  vi ikke klarer å se, det som kan rive alt vi tror på i stykker? Vi velger en ny hest, drevet av et sterkt ønske om endring.  Hva om vi ikke forstår at denne hesten først og fremst arbeider for seg selv, og sin egen fortreffelighet og rikdom? Er det ikke det som skjer i  andre land, så hvorfor ikke i vårt land også.

Så kom jeg over dette lille verset:

 «Kjærlighets kunsten avslører din spesielle og hellige identitet. Kjærlighet er det eneste lyset som virkelig kan lese din  individualitet og sjel. Kjærlighet  alene er språket fra verdens opprinnelse, den kan dechiffrere identitet og skjebne »

John O’Donahue

Så enkelt, men så vanskelig. Det kjennes så godt. Så lenge jeg lytter til hjertets stemme vil jeg klare å skille sannhet fra løgn. Jeg vil vite hvem jeg kan gi min tillit. Det handler ikke om å finne det perfekte, men å finne det som  jeg kan gi min tilslutning til, uten å kompromitere hjertet mitt.

«…………..  Alle lider av fraværet av fortiden sin. Det er helt forbløffende hvordan kraften og fiberen i hver dag løser seg opp i den ledige luften fra i går. Du ser bak deg og du ser ingenting av dagene dine her. Våre forsvunnede dager øker vår erfaring med fravær. Men vår fortid fjernes ikke som om den aldri var. Minner er stedet hvor våre forsvunnne dagers hemmeligheter samles. Minner redder erfaring fra total forsvinning. Minnenes kongerike er fullt av ruiner av tilstedeværelse. Det er forbausende hvor trofast opplevelser faktisk er; hvordan de  aldri forsvinner helt. Erfaring etterlater dype spor i oss. Det er overraskende at år, etter at noe har skjedd med deg, kan tankenålen treffe spor i sinnet, og musikken til en lang forsvunnet hendelse kan stige i din sjel så frisk og vital som  kvelden det skjedde.»

John O’Donohue
Eternal echoes

Husker for mange år siden, da jeg var på ledersamlig med ledere på samme nivå som meg.  Alle kom vi fra samme organisasjon. Vi hadde det veldig hyggelig om kvelden og det ble sent. En av de mannlige lederne fulgte meg til rommet. Han ville komme inn, men jeg avslo.  Tenkte ikke mer over det. Ikke før neste morgen ved frokostbordet, da de andre mannlige lederne lo og  sa til han som ville inn til meg, «Det ble ikke noe på deg i går kveld!» Da forsto jeg. De hadde veddet på om han fikk slippe inn til meg. Først da kjennte jeg forsøket som krenkende, ikke selve handlingen i seg selv.  Det var krenkende, fordi det handler om respekt, trygghet, og likeverd i en felles  ledergruppe. De burde visst at jeg ikke var av typen lett på tråden. Dessuten gjør en ikke slik i en ledergruppe som skal stå sammen og arbeide for en organisasjons beste. Det er sårende og i egentlig forstand en hersketeknikk. En samlende gruppe ler ikke på et av medlemmenes bekostning bak ens rygg.

Jeg satt på med den samme lederen hjem igjen fra samlingen. I en rundkjøring hoppet han ut av bilen og skjeldte ut en annen bilist som hadde kjørt feil. Det fortalte meg at han var nærtagende, oppfarende og ute av balanse. Kanskje episoden fra kvelden før ikke var så lett for stoltheten hans? Hva vet jeg.

Jeg vender blikket innover i meg selv. Har jeg den stødigheten og forankringen, som  jeg hevder jeg har når noe skjer  eller når jeg  tar valg som vises i handlingene mine?

Fortiden min er ikke plettfri. Jeg vet at jeg har sagt og gjort mye som jeg i ettertid ikke er stolt av. Mine egne behov og synspunkter kom i første rekke. Jeg evnet ikke å se hvordan det jeg sa og gjorde   påvirket andre. Eller er sannheten at jeg ikke ville se eller forstå? Hensikten helliget middelet?

Dessverre kan jeg huske flere slike episoder, der jeg ikke var «snill» mot andre. Hendelser som har satt dype vonde spor hos andre. Det har skjedd i jobbsammenheng og det har skjedd  privat.

I ettertid kan jeg se at jeg var ikke moden nok, Jeg var ikke bevisst min egen makt eller innflytelse. Jeg var ikke nok grunnfastet i etiske verdier.

Andre ganger ønsket jeg bare å oppleve nærhet og kjærlighet. Behovet mitt var så stort at jeg overså signalen fra  den andre som ikke var klar for det jeg så sterkt ønsket. Jeg gremmes og skammer meg. Det vil ikke hjelpe stort å be om unnskyldning nå i ettertid, lenge etter. Da vil  det bare se ut som enda et fremstøt for å få oppmerksomhet. Noe må jeg  faktisk leve med og i beste fall lære av.

All kommunikasjon må være toveis. Det fører ingen steder hen å tvinge seg innpå andre som ikke vil eller som har andre preferanser.

Jeg har vært stolt over motet mitt. Det er jeg fortsatt, men det er viktig at motet mitt ikke blir det godes fiende. Har jeg tenkt nok over hvordan mine fremstøt virker på andre? Kanskje jeg har rippet opp i vonde minner? Kanskje, kanskje …. jeg vet ikke.

Jeg ser tilbake og vet med meg selv at noen ganger, klarte ikke den andre å si tydelig i fra at jeg hadde gått over en grense som jeg ikke  burde ha overtrått. Det  gjør fortsatt vondt å tenke på, selv om de fleste tilfellene skjedde for mange, mange år siden.

«Karakter kan ikke utvikles i stillhet og ro. Kun gjennom erfaring med prøving og lidelse kan sjelen bli styrket,  inspirere ambisjoner og oppnå suksess.»

Helen Keller

Jeg husker spesielt et tilfelle da jeg gikk over en annens grenser. Først etter lang tid sa vedkommende fra til meg. Jeg endret tilnærming, men fortsatt bare på en litt mindre «ufin» måte. I dag tenker jeg med gremmelse på hvordan mine handlinger, gjort med de beste intensjoner, kanskje har  ødelagt for en annen.Jeg handlet ut fra egne behov og glemte at den andre kanskje hadde andre behov som måtte komme først. Hvor var enpatien min, som jeg var så stolt av? Lot jeg som jeg ikke forsto? Nei jeg bare trodde at jeg visste best og gjorde alt som sto i min makt for å overbevise. Det er bare ikke slik livet fungerer. Det må to til å danse tango. Jeg er ingen danser uansett…

Overbevisning må komme innenfra. Mine  argumenter, mottatt ufrivillig, falt døde til jorden. Hvorfor? Fordi  tiden ikke var moden for samhandling oss i mellom. Heldigvis forsto jeg det til slutt …..

«Det er bemerkelsesverdig hvor frigjørende det føles å være i stand til å se at tankene mine kun er tanker og at de er verken meg eller virkeligheten»

J.K-Zinn

Alt det jeg skriver om her er tanker. Noen er klare, andre er mer usammenhengene og vage. Noen er sanne også i virkeligheten. Andre er mine indre refleksjoner og mardrømmer om handlinger som jeg selv  opplever som negative. I alle fall ble de oppfattet negativt selv om min intensjon ikke alltid var negativ.

Kanskje det jeg selv opplever som  vondt i dag har hjulpet en annen til å stå opp for seg selv? Kanskje det jeg sa gjorde godt tross alt? Hva vet jeg.

Det jeg mer og mer forstår er at vi som mennesker må trø varlig overfor hverandre.

Du ska itte trø i graset

Du ska itte trø i graset.
Spede spira lyt få stå.
Mållaust liv har og e mening
du lyt sjå og tenkje på.
På Guds jord og i hass hage
er du sjøl et lite strå.

Du skal itte røre reiret,
reiret er e lita seng.
Over tynne bån brer erla
ut sin vâre varme veng.
Pipet i den minste strupe
ska bli kvitring over eng.

Du ska itte sette snuru
Når du ser et hara-spor.
Du ska sjå deg for og akte
alt som flyg og spring og gror.
Du er sjøl en liten vek en,
du treng sjøl en storebror.

Einar Skjæraasen

Dette er ord som kom mens jeg sitter her og skriver. Usammenhengende, ja. Men er ikke livet ofte slik ….usammenhengende og vanskelig å forstå seg på.

Noe skjer i oss og rundt oss som vekker minner, gode eller dårlige.

«Jeg har rett og galt, er moralsk og umoralsk, god og dårlig, en helt og en skurk, og jeg har vært like så mye  i stand til sannhet som jeg har vært til å fortelle løgner.»

Katie McGarry

Hva gjør jeg med minnene mine?  Bygger jeg videre på de gode minnene, eller lar jeg de som er negative prege meg for alltid?  Det  kan bare jeg svare på for meg og du for deg. Helst trenger vi å bruke dem som et springbrett mot et bedre og mer kjærlighetsfylt liv.

Det handler om vår villighet til å  åpne oss for det som ligger skjult i oss og få det frem i lyset.  Først da kan det gi  håp om en bedre hverdag.

«Lykke kan ikke reises til, eies, være fortjent, bli utslitt eller brukt opp. Lykke er den åndelige opplevelsen av å leve hvert minutt med kjærlighet, nåde og takknemlighet.»

Denis Waitley

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Magi i hverdagen

 

«En dag bestemte hun seg for å tilgi seg selv. Og hun tilga alle andre også. Det var på tide å gi slipp på det som aldri kan endres og la  hjertet  åpne seg for enda mer kjærlighet.

Så begynte hun å synge sanger fra sjelen sin. Verden ble stille og himmelen slått gyllen. Hun tillot seg selv å gå inn  i sin skjebne og strø og skinne sine gaver over jorden.

Et sted smilte englene. Hun var vekket til sitt livs mirakel. Alt var i ferd med å bli virkelig, virkelig godt.»

Har du noen sinne kjent det slik at livet kommer til deg med uendelig godhet og muligheter langt utover det du har kunnet forestille deg. Slik opplever jeg livet for tiden.

Det handler om å gi slipp på fortiden, på mine begrensninger, mitt trosystem,  mine sår, mine tilkortkommenheter, mine forventninger.  Ja alt. I stedet la livet utfolde seg i ren kjærlighet til alt jeg møter. Og vet du, da møter jeg den samme  kjærligheten igjen og igjen. Miraklene åpenbarer seg for meg på de  utroligste måter, og langt utover det jeg noensinne kunne ha drømt om. Er det ikke fantastisk!

Det handler om å gå inn i mitt livs magi. Å være villig til å ta imot det som kommer min vei og gi tilbake av mitt hjertes kjærlighet. Uansett hvor mye jeg gir, blir hjertet aldri tomt. Det vokser seg større og sterkere for hver gang. Slik  kan kjærligheten flyte fritt ut mot alle som trenger den. Og vet du, den som får mest er jeg selv. Sannheten i det gamle ordtaket står  så absolutt ved lag:

» Den største gleda du kan ha, det er å gjera andre glad.»

Jeg er omgitt av varme positive energier hvor jeg enn går. Energier som løfter meg opp og omslutter meg med kjærlighet under alle forhold. De smyger seg rund meg og kiler meg i nakken som en sval sommervind. Det er for at jeg ikke skal glemme hvor ivaretatt jeg er. Slike påminnelser trenger jeg. Det er så lett å se på alt som ikke er slik jeg helst skulle ønske at det var. Det er så lett å grave meg ned i fortvilelse over alt jeg ikke har.

Jeg vil ikke kaste bort livet mitt med å prøve å se bedre ut eller sammenligne meg med andre. Det er å sløse bort livet mitt, fordi jeg aldri vil kjenne mitt fulle potensiale om jeg er opptatt av å sammenligne meg med andre. Det handler om å være meg selv og gjøre det beste jeg kan der jeg er.

«Når du elsker alt i livet ditt – forvandler du den vanlige personen du er om til et ekstraordinært vesen. Når du er takknemlig for alt – forvandler du din verdslige virkelighet om til fantastiske øyeblikk. Når du feirer uansett hva skjebnen din er – forandrer du retningen  til skjebnen din om  til en levende drøm «.

Jeff Mullan

Jeg har det best når jeg gir oppmerksomhet til mellomrommene, stillheten, pausene i det som skjer eller ikke skjer. Roen som holder det vonde uforutsigbare kaoset sammen. Opplevelsen av å ikke ha kontroll og overgi meg til livets mysterier. Lytte til det usagte i det som sies.

Jeg ser hvor vakker solnedgangen er når himlen farges gyllen, rød og fiolett, eller når månen stiger fullkommen hel og rød  opp av havet, og sender sitt milde lys på alt som er. Hvor spennende liver er når jeg strever med noe uforklarlig og plutselig forstår sammenhengen, eller blir konfrontert med noe som er uforklarlig og uløst. Når jeg leter etter ord for å fylle tomrommet på siden, og så plutselig kommer ordene som perler på en snor og fyller siden med magi.

«Du kan enten leve logisk eller magisk. Det er ditt valg.»
Sadhguru

Magien finnes i å være underveis og ikke vite resultatet av reisen. Å bli overrasket og finne gull der jeg aller minst ventet å finne noe av verdi. Å nyte stillheten alene etter dager med vellykket fellesskap. Listen er utømmelig som en sareptas krukke. Den fyller meg med takknemlighet for hvor godt livet tar vare på meg, uansett omstendigheter.

Dessverre glemmer jeg ofte det livet har gitt meg og hvor velsignet jeg er. Jeg glemmer at motgangen jeg har møtt har formet meg, gitt meg styrke og utholdenhet. Jeg glemmer at gjennom motgang har jeg også lært tålmodighet. Og ikke minst har jeg lært av feilene og det som ikke gikk min vei.

Dette blir jeg minnet på gjennom utallige magiske hendelser.

Det handler om å åpne meg opp og være lydhør. Åpne meg opp og undre meg. Åpne meg opp og se det store i det små. Det er da jeg kjenner varmen fra de kjærlige energiene. De hvisker til meg og danser rundt meg i pur livsglede.

«Jeg er som en bølge av forandringer
original, ustoppelig meg selv.
Skapt nå i dette øyeblikket.
Er helt og holdent meg selv.

Befinner meg akkurat her nå,
Som skaperen av min egen verden,
Jeg har en signatur skrevet i sand,
tatt av havet og spredt
ved en annen bølges form.
Forsvinner ikke, bare gjort vakrere.
av dagens tidevann.

Min stemme kan blande seg med din.
Jeg lengter etter fjære sjø,
for å gå på den myke sanden.
Jeg vil lære av dine spor,
vel vitende om at havet,
sletter sporene våre.

Gir oss nye muligheter hver dag…»

I dag har jeg kjent disse positive energiene opp til flere ganger. Ikke ved noe storslått eller banebrytende. Bare ved små fornemmelser og glimt av nærhet fra mennesker jeg møter.

For at du skal forstå vil jeg dele noe av det med deg her:

Da jeg skrev på bloggen min i dag morges kjente jeg en uendelig varme og nærhet. En nærhet til deg jeg har veldig kjær. Det var et bud om magiske møter og snarlig fellesskap.  Jeg måtte stoppe opp og bare nyte følelsen. Den fylte meg til randen av glede og takknemlighet.

Jeg ble venn med et vakkert menneske fullt av livsvisdom i dag.  Dette mennesket minnet meg på hvor viktig det er å tro på at livet alltid overrasker oss og gir nye muligheter og skjønnhet. Jeg fikk se noen vakre bilder der nærhet og fellesskap var i fokus. Det berørte sjelen min.

Det som opptar meg har funnet frem til meg gjennom flere andres skriverier i dag. Hvor magisk er ikke det. Jeg undres og tar til meg det sterke budskapet, omringet av kjærlige påminnelser, hvor jeg enn snur meg. Livet er virkelig magisk.

Fordi jeg kjente så sterkt på disse varme energiene,  legger jeg ut et  bilde  av meg selv.  Det er meg, mange kg. overvektig, men full av livsglede og optimisme. De ekstra kiloene har lenge hemmet meg fordi jeg har lagt for stor vekt på fysisk skjønnhet. Men skjønnhet er så mye mer. Det er energier som utstråler nærhet og tilstedeværelse.

Bildet ble tatt  mens jeg er sammen med mine herlige barnebarn. Vi gikk oss en tur og nøt gleden av å være sammen og oppleve naturen, ulike dyr som hester, sauer og katter mens vinden kjærtegnet oss med sin påtrengende nærhet. Vi var herlig levende i felles opplevelser og nærhet.

 

Jeg har endelig forstått at ingen bryr seg om overvekt i en sådan stund. Det viser så tydelig at livet er langt mer enn et tall på vekta. Det handler om gode og minneverdige opplevelser. Opplevelser som fyller hjerter og skaper nærhet, varme og kjærlighet. Opplevelser fylt av kjærlighetens mektige og magiske energier. Jeg er så takknemlig …. og glad.

Faktisk er jeg overbevist om at når du ser på  bildet av meg, er det ikke kiloene mine som fanger din oppmerksomhet. Det er livsgleden min du ser,  og de varme energiene som omgir meg. Du ser at jeg nyter livet og at jeg våger å vise meg frem som den jeg virkelig er. Jeg viser deg litt av sjelen min.

Og sist men ikke minst falt blikket mitt på dette vakre diktet av en av mine favoritt forfattere. Det understreker hvor viktig det er å være tilstede og lytte og kjenne naturens stillhet og budskap. Jeg er omsluttet av gode, positive og varme kjærlighetsfylte energier.

Kjenner du deres milde hvisken når jeg sender dem din vei ……

Innpakket i kontinuerlig bønn

«Keltisk visdom var sterkt klar over at naturen eide en tanke og ånd i seg selv. Fjellene har store sjeler fulle av minner. Et fjell våker over et landskap og lokker dens sinn mot horisonten. Bekker og elver hviler aldri; de er nådeløse nomader som tar hevd i verken form eller sted. Steiner og enger eier en Zen-aktig stillhet og synes immun mot all lyst. Naturen er alltid pakket inn i kontinuerlig bønn. I motsetning til oss, lider ikke naturen av separasjon eller avstand som tanken bringer. Naturen synes aldri avskåret fra sin egen tilstedeværelse. Hun lever hele tiden i omfavnelse av sin egen enhet. Kanskje ukjent for oss, sympatiserer hun med vår nådeløse fremmedgjøring og distraksjoner. Hun vet sikkert hvordan å roe våre turbulente sinn når vi overgir oss til stillheten og roen i hennes omfavnelse. Ute i naturen husker vi  på visdommen i vår egen indre natur.»

John O’Donohue

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Kan jeg slutte å elske ….

Kan jeg slutte å elske …

«Å ende noe er ikke negativt, det betyr bare at noe annet skal begynne. Og det er mange ting som ikke helt slutter, uansett begynner de bare på en ny måte. Å ende noe er ikke negativt, og mange avslutninger er egentlig ikke en slutt; noe er uendeligt. «
C. JoyBell C.

Jeg tror ikke det handler om å «slutte», jeg tror det i så fall handler mer om  å begynne på nytt, foreta et valg.

Jeg vet at jeg er grepet av en følelse som er magisk, og mystisk og større enn jeg noensinne har drømt om. Så uventet og altoppslukende, ja ren magi.  Den treffer meg midt i hjertet og åpner meg opp for en nærhet som jeg før ikke visste fantes. Jeg er dypt sammenflettet med ditt hjerte. Uimotståelig tiltrukket av deg, kropp og sjel. Jeg kjenner deg på et dypere plan enn jeg noensinne har kjent noen andre.

Men det vil alltid komme en dag når den første euforien vil svinne hen, og da vil kjærlighet være et valg.

Om jeg forsømmer kjærlighet, og lar den tørke inn, til slutt, som en plante som ikke mottar vann, vil den visne og dø. Om jeg begynner å fokusere på alt det jeg ikke liker ved deg, anklage deg, lukke hjertet for deg eller kritisere deg, er det  som å helle gift på  planten og det vil drepe den raskere …

På den annen side, uansett hvordan kjærligheten oppleves, og hvor død den kan føles, er den fortsatt et valg, og selv den visne planten kan oppstå.

For å velge kjærlighet må jeg ta det fulle ansvaret for den selv. Kjærligheten i  hjertet er basert på at jeg dyrker den, og ikke er avhengig av hva du gjør. Min kjærlighet kan blomstre, selv om du forblir den samme.

For å velge kjærlighet må jeg tilgi, og gi slipp på gifter som hat, bitterhet, sjalusi og stolthet.

For å velge kjærligheten må jeg gjøre den til en prioritet, og aktivt finne måter å pleie og nære den følelsen.

Jeg vil nære, og dyrke kjærligheten gjennom å leke og le sammen med deg, gjennom å jobbe i retning av felles mål, gjennom dype ekte samtaler og gjennom romantiske øyeblikk, enten de er spesielle datoer, middager med levende lys, lidenskapelig sex eller å danse barfot i gresset …

For å få kjærligheten til å vokse, fokuserer jeg på det jeg elsker mest ved den. Jeg uttrykker kjærlighet gjennom ord, berøring og handling. Jeg nærer kjærligheten gjennom daglige valg, åpner hjertet mitt, gir det beste av meg og mottar det beste av deg.

Hver dag vil kjærlighet enten vokse eller svinne hen … og det er mitt valg. Og jeg velger alltid kjærligheten til deg.

Jeg vil elske deg til stjernene slukner, og tidevannet ikke lenger snur.

Besøk siden  min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Å våge

«Vi har alle problemer. Måten vi løser dem på er det som gjør oss forskjellige.» 
Ukjent

Rett over der jeg sitter og skriver henger et bilde. Det har tittelen, «Våge å være annerledes». For meg er det en inspirasjon  og en veiviser. Jeg vil våge å være meg og leve det livet hjertet mitt tar meg til. Jeg vil forfølge drømmene mine, selv om alle andre ofte rister på hodet av av meg. Jeg vil være meg i en verden som altfor lett trekker seg bort fra annerledeshet. Ikke det at jeg er så annerledes. Jeg har bare valgt en retning for livet mitt som mange ikke kan relatere seg til. Tenk at hun som kunne ha gjort …. Og så velger hun bare dette i steden …. Eller så latterlig hun er. Hva tror hun at hun er? Osv. i det uendelige. Ja vel, hva så ….

«Ikke våg å være annerledes, våg å være deg selv – hvis det ikke gjør deg annerledes da er noe galt.»
Laura Baker

Denne bloggen skal ikke handle om meg.  Jeg skriver til deg i dag fordi jeg vet at du trenger et sannhetens ord fra meg. Hvordan jeg kan vite det? Det er fordi jeg så deg i natt. Jeg så hva du drømmer om og hva du lengter etter. Du er som et lite barn som gjemmer seg i buskene og ser på det som for deg er uoppnåelig, men du så forlokkende.

Jeg så hvordan du hadde det. Jeg kjente det på min egen kropp. Det fikk meg til å ønske at jeg kunne holde rundt deg og dele lengselen din.

Jeg vet at mye har gått galt for deg. Det kjennes som den ene ulykken følges av en enda verre. Over år har du følt deg som et offer, et offer for andres fordømming og forakt. Uansett hva du gjorde, var det ikke godt nok. Du kunne ikke gjøre noe bra, ble det hevdet med tyngde. Du løftet armene i selvforsvar og trakk deg tilbake inn i din egen, for deg trygge hule.

Du spør deg selv som om du er et offer: «Hvorfor skjer dette med meg? Hvorfor er jeg så uheldig? Hvorfor skjer det ikke med andre? Det er ikke rettferdig!»

«Den største anger noen år fra nå ville være … Jeg skulle ønske jeg kunne. Så våg å gjøre det du drømmer om … NÅ. »
Vikrm

Du bebreider deg selv og sier: «Hvorfor var jeg så dum at jeg gjorde det?» «Bare en som meg kan gjøre en så dum feil.»

Du er deprimert og faller lett tilbake inn i depresjonens mørke verden om du ikke klarer å håndtere følelsene dine. Du sliter med å klare det.

Du kjenner deg motløs og er ved å gi opp. Du tenker at det ikke er verdt å strekke deg etter drømmene dine, at livet gjør alt det kan for å ta deg. Derfor bør du bare slutte å prøve, fordi drømmene dine er uoppnåelige uansett. Dessuten er du redd for å bli såret enda en gang om du skulle velge å gå etter dem. Husk bare at selv om du ikke går for dem og dermed ikke vil oppleve enda et nederlag, noe det er små sjanser for, så har du allerede tapt. Du kjenner på smerten ved å ikke våge, og lengselen og vissheten om det du kunne hatt, smerter mer enn du vil innrømme.

«I en verden fylt av hat, må vi likevel våge å håpe. I en verden fylt av sinne må vi likevel våge å trøste. I en verden fylt av fortvilelse, må vi likevel våge å drømme. Og i en verden fylt med mistillit, må vi likevel våge å tro. »
Michael Jackson

 Saken er, at du alltid vil bli utsatt for det samme kaoset, oppturene og nedturene, det gode og det dårlige, det positive og negative i livet. Du er ikke   alene om å stå overfor dette, selv om det kjennes som at du har fått mer enn din del. Jeg vet at det er sant, men kjære deg hold ut litt lenger og gjør noe med det..

«Vi er begrenset, ikke av våre evner, men av vår visjon. Du må ha en stor visjon for å vite hva dine evner er. Ikke vær redd. Frykt begrenser deg og din visjon. Det er greit å drømme og drøm stort. Hold drømmene i live. Hold deg selv levende. Ikke bare eksister. Lev. Blomstre. Elsk. Del. Vis omsorg. Våg !! ~ Universet elsker deg og det samme gjør jeg »
Abhishek Kumar

Det som er viktig er hvordan du velger å håndtere situasjonen din. Kjære deg, våg deg ut i lyset og grip fatt i det som holder deg tilbake fra å leve det livet du ønsker å leve. Jeg vet du kan. Jeg vet du har det i deg. Grip livet med begge hendene og lev!

Gi slipp på frustrasjonen din. Ikke hold den inne i deg fordi det vil bare gjøre alt verre. Snakk gjerne med en venn om det. Et lyttende øre gjør underverker. Be om hjelp hvis du trenger det. Det er greit å be om hjelp hvis det gjør situasjonen din enklere. Husk at du ikke er alene i verden. Skriv om det. Bruk naturen, enten du går, sykler eller jogger. 

«Fuglen våger å knuse skallet, da brytes skallet åpent og fuglen kan fly fritt. Dette er det enkle prinsippet om suksess. Du drømmer, du tør og og du flyr. »
Israelmore Ayivor

Noen ganger betyr følelsen av at noe er tapt bare at du ikke har fått nok tid til å koble deg til deg selv. En tur i naturen eller til og med en kort tur unna byens kjas og mas kan gi klarheten du har søkt.

Innse at du ikke er alene om å ha slike problemer som du har.  Å vite at det ikke bare er deg, hjelper deg med å komme deg ut av å tenke på deg selv som et offer. Å være frustrert, kommer ikke til å løse noe. Problemet vil fortsatt være der, uansett hvordan du tenker rundt det. Fokuserte på det du kan gjøre og du vil oppdage at de finnes et utall av muligheter. Du vet at det er sant. Så hvorfor griper du ikke mulighetene? For meg fortoner det seg som du sitter på gjerdet og venter på at noen skal ta avgjørelsen for deg. Går det galt har du noen å skylde på. 

Du er en mester i å utsette til i morgen ….. vet du det?

«La oss våge å drømme og sikte mot månen. Selv om vi ikke henter månen, kan en million stjerner fylle oss med undre. («Lykke blåser i vinden») »
Erik Pevernagie

Det er alltid noe som skal læres av enhver situasjon. Uansett hvilke negative situasjoner livet kaster på deg, så lenge du takler det konstruktivt, kan ingenting få trekke deg ned.

Du har alltid et valg i forhold til hvordan du skal reagere.  Mens du kanskje ikke kan kontrollere hva som skjer med deg, kan du helt sikkert kontrollere atferden  din. Du kan møte det verste og dersom du velger å ikke la deg bli påvirket av det, vil du  forholde deg til problenet helt annerledes.

En hendelse er en hendelse. Du er ansvarlig for følelsene som følger med. Fjern følelsene og se på situasjonen objektivt. Dette vil hjelpe deg til å takle det som skjer mye bedre. Fokuser på det du kan gjøre. Handling skaper styrke. Det gir muligheter. Det skaper resultater. Ved å handle, er du ikke lenger en passiv mottaker. Du er en bevisst skaper.

«Ikke la mentale blokkeringer kontrollere deg. Sett deg selv fri. Konfronter din frykt og gjør de mentale blokkeringene om til byggeklosser. »
Roopleen

Husk på at situasjonen din slik den er, er ikke ditt endelige reisemål. Det beste er enda ikke kommet. Du trenger ikke hele oppskriften akkurat nå. Bare pust, nyt reisen, og ikke ta livet så alvorlig. Så lenge du legger ned innsats og tror på deg selv, kommer du der du vil være. Det kan jeg garantere deg.

Se det som et hinder som trenger å bli overvunnet. Livet er en reise av læring og vekst, og alt skjer for en grunn. Hindringer er det som hindrer deg fra å nå målene dine, og hvis du fortsetter å overvinne disse hindringene, vil du etter hvert få det du vil ha.

«Smil. Gi jorden det største smilet du har. Se hvert glimmer av lys på den skummeste, mørkeste himmelen. Og når folk tror du er gal, vet du at du har oppnådd noe veldig få våger.»
Lana M. H. Wilder

Noen ganger setter det negative som skjer i livet ditt deg direkte på veien til de beste som noen gang vil skje med deg. Du kan ikke alltid forutsi hvordan noe i livet ditt vil påvirke fremtiden, men mesteparten av tiden forbereder  vanskelighetene deg på en ny begynnelse. Stol på prosessen når du har det tøft.  Når du klarer deg gjennom stormen, vil en regnbue vente på deg. Jeg ser den.

«Hvis du har en drøm, ikke bare sitt der. Samle mot til å tro at du kan lykkes og la ingen stein være usnudd for å gjøre drømmen din til en realitet. »
Roopleen

Hvis du ikke liker å være der du er, gå et annet sted. Du er ikke et tre. I livet får du valg, men det er lett å bli mentalt lammet og bare tenke  på ditt neste trekk, bli handlingslammet og ikke vite hva du skal gjøre. For å leve et tilfredsstillende, lykkelig liv, er endring nødvendig. Du kontrollerer livet ditt, slik at du kan bestemme hvordan det skal utfolde seg. Pass bare på at du alltid lytter til hjertet ditt og gir slipp på resultatet. Vær i flyten av livet og det vil alltid overraske deg positivt.

«Feiginger ber andre om å gjøre det de selv ikke tør å gjøre.»
Ana Monnar

Du kan ikke starte neste kapittel hvis du fortsetter å lese de samme sidene om igjen og om igjen. Jeg har en opplevelse av at det er det som skjer med deg akkurat nå. Du har hengt deg opp i noe som du tror er uopprettelig. Det stemmer ikke, sann mine ord.


«Ikke sitte hjemme og vent på at mangotreet skal bringe mango til deg. Uansett hvor du er. Det skjer ikke. Hvis du er virkelig sulten for endring, gå ut av din komfortsone og forandre verden.»
Israelmore Ayivor

Bare se deg tilbake for å se hvor langt du har kommet, ikke for å ønske at du kunne skru tiden tilbake. Når du føler deg fortapt, husk på det du har lært av fortiden din, og hold øynene fokusert fremover på alt det gode som venter på deg.

Hvis det ikke åpnes når du banker på, er det ikke den døren du skal gå gjennom. Når du føler deg forapt husk at hindringer kan omgås. Du kan alltid snu, og finne en annen vei gjennom eller over. Det er mange stier å ta i livet, og du kan fortsatt være på utkikk etter den rette for deg. Se deg om, så vil du oppdage den. Garantert!

«Muligheten må bli fanget; Den gis bare til de modige hjerter som tør å prøve»
Val Uchendu

Livet har en tendens til å utfordre deg, og få deg til å føle deg kynisk og stengt inne i deg selv. Å snakke med et lite barn kan få deg til å føle deg bedre, fordi merkelig nok, barn synes å ha alt tenkt ut ganske bra. Er det ikke godt å tenke på at ingenting er så komplisert, vanskelig eller farlig som du frykter?

Noen ganger må du slutte å tenke så mye og bare gå hvor hjertet ditt tar deg. Kanskje det at du føler deg fortapt skyldes at du tenker for mye. For å finne veien din, følg intuisjonen, og gi ikke opp. Fortsett på veien og ikke la negativ tenkning trekke deg ned.

Når du føler deg fortap, husk å ta hensyn til det du hører i stillheten. Stilne din indre verden, og du finner akkurat det du trenger. Alle svaren har du inne i deg, i hjertet ditt. Derfor er mitt beste råd, lytt innover.


«Våg å ønske, våg å gjøre.»
Amit Kalantri

Du trenger ikke å ha alt du ønsker deg for å gå videre. Noen ganger må du ta et skritt om gangen til døren du ser foran deg. Det krever ingen stor plan å leve et godt liv. Det krever bare at du følger hjertet ditt, og tar en beslutning. Ikke vent på at det perfekte svaret skal vise seg. Du er god nok som du er og har alt du trenger for å lykkes med det du har satt deg fore, eller drømmer om.

Aldri slutt å tro fordi mirakler skjer hver dag. Fremfor alt, når du føler deg fortapt, hold oppe troen på deg selv og tro på at livet er på din side. Lidelse skjer bare når du trenger å lære noe av den, og mørket er nødvendig, slik at du kan sette pris på lyset.

Du finner veien. Bare fortsett og ikke la falske fordømmende tanker frata deg drømmen din. Du er så nær. Våg å ta det siste lille steget. Jeg vet at ditt indre presser på for at du endelig skal våge å følge drømmen din. Hvordan jeg vet det? Det så og følte jeg i natt. Energiene og drømmene dine lyver ikke.

«Du kan danse i stormen. Ikke vent til regnet er over, fordi det kan ta for lang tid. Du kan gjøre det nå. Uansett hvor du er, akkurat nå, kan du starte, akkurat nå; Akkurat nå. »
Israelmore Ayivor

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Bygge broer

 

Denne vakre og tankevekkende historien vil jeg gjerne dele med deg i dag. Jeg sier ikke mer. Historien snakker for seg selv.

Bygge broer

Det var en gang to brødre som hadde hver sin gård ved siden av hverandre. I 40 år med gårdsdrift, hadde de delt alt, maskiner, arbeidskraft og varer uten den minste konflikt seg imellom.

Men så skjedde det noe. De to brødrene ble uvenner. Det startet som en vanlig misforståelse, men vokste gradvis til en situasjon der de begynte å skylde på hverandre med harde ord, etterfulgt av uker med stillhet.

En morgen banket det på døren til den eldre broren. Han gikk og åpnet og fant en snekker som bar på en verktøykasse. Han spurte om det var noen dager med arbeid her.

» Ja, » sa den eldste broren.» Jeg har en jobb til deg. Han så over elven mot gården. «Der bor min nabo, faktisk, det er min yngre bror.  Forrige uke var det en eng mellom oss, men han tok gravemaskina si til dammen der borte, så nå renner det en elv mellom oss.  Han har gjort det ut av ren ondskap mot meg, men nå skal jeg gi igjen. Ser du den bordhaugen borte ved låven? Jeg vil at du skal bygge meg et to meter høyt gjerde så jeg ikke ser gården hans i fremtiden. Kanskje det kan få ham til å roe seg ned.»

«Jeg tror jeg har forstått det,» sa snekkeren » Vis meg hvor du har utstyret ditt, og jeg skal gjøre en jobb slik at du vil bli fornøyd.»
Den eldre broren måtte til byen for å handle, men først hjalp han snekkeren med materialene , og så dro han i vei. Snekkeren jobbet hardt hele dagen med å måle, sage og spikre. Ved solnedgang returnerte broren og snekkeren var nettopp ferdig med jobben sin.

Med store øyne og gapende munn, stirret han på snekkerens verk. Det var ikke et gjerde i det hele tatt! Det var i stedet en bro! En bro som strakte seg over elven fra den ene siden til den andre! Det var et mesterverk med et vakkert brorekkverk.

De to brødrene sto på hver side av broen og begynte å gå mot hverandre. De møttes midt på broen og den yngre broren sa: «Hvilken  god nabo du er etter alt jeg sa og gjorde mot deg.»  Så klemte de hverandre og så på snekkeren.

«Du må gjerne være her et par dager, vi har mer arbeid for deg,» sa den eldste broren.
«Jeg vil veldig gjerne være her,» sa snekkeren. «Men jeg har mange flere broer å bygge.»

Forfatter Ukjent

Jeg fant historien på Personligt Ledarskap sin FB side og har oversatt den til norsk.

https://www.facebook.com/www.torkildskold.se

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Ekte kraft og styrke

 

«Slutt med å si at du ikke har tid. Du har tid for alt du lager plass til  i livet ditt.»

Bryant McGill

Jeg har lenge vært opptatt av den indre kraften vår.

Det er så mye som hindrer oss fra å vise oss frem som de fantastiske skapningene vi er. Jeg har gått litt inn i temaet og har hentet frem noen tanker fra Gary Zukav og Linda Francis. Bloggen i dag bygger på det jeg har lest i  bøkene deres, i hovedsak «Soul Stories» og «The seat of the Soul».

Ekte kraft og styrke kommer fra å samkjøre personlighet  og sjel.  Denne kraften lar oss omforme negative følelser til noe ufarlig, og skape en dypere forståelse og medfølelse med oss selv og det som omgir oss.

Så hva er ekte kraft og styrke?

Det er det som vil sette oss fri … Det er kilden til  lykke, personlig realisering, og dybden av all kjærlighet og glede vi opplever i livet.

Det kommer ikke fra penger, berømmelse, kontroll over andre, eller å bli «bedre» eller «sterkere» enn noen andre … Ekte kraft og styrke er fullstendig hentet fra vårt indre.

Det er vår indre viten, og indre veiledning som oppfatter livet fra et perspektiv av kjærlighet og tillit. Er vi fylt av ekte kraft og styrke, er vi ikke avhengige av noe utenfor oss selv for å føle oss komplette, verdige eller realiserte. Vi velger å leve for det høyeste gode for alle og ser sammenhengene i alt som skjer.

Vi avstår fra å dømme, kritisere, eller skylde på noen eller noe annet for følelsene, erfaringene, eller omstendighetene våre … Vi tar fullt ansvar for vår indre tilstand og forstår at alt vi opplever, enten det er godt eller dårlig, er et resultat av måten vi oppfatter og lever livet vårt på.

Vi ser hver livserfaring og alle følelsene våre som et middel for å lære mer om hvem vi er … Alt er en lekse og vi stoler på at livet gir oss akkurat det vi  trenger for å vokse.

Fordi vi ser inn i oss selv for å finne kilden til verdighet, kjærlighet og trygghet, blir vår ytre virkelighet en refleksjon av sannheten, kjærligheten og tilliten som vi opplever inne i oss. Vi blir i stand til å tiltrekke relasjoner som gjenspeiler ekte kjærlighet og omsorg. Vi vi lever og handler ut fra vår indre kraftkilde, noe som resulterer i mer ytre suksess og overflod.

Høres det ikke fantastisk ut. Og egentlig ganske uoppnåelig, eller …….

Ofte lever vi ut det motsatte…

Vi forfølger ytre makt  og søker tilfredsstillelse i den ytre verden … Vi har et dyp behov for å kjenne oss verdige, trygge og elsket fordi vi ennå ikke har innsett at kilden til alt vi søker er i inne i oss. På grunn av dette, søker vi realisering gjennom å anskaffe materielle eiendeler, klær, en fin bil, et stort hus, et flott utseende eller godkjenning fra andre for å føle oss mer vellykkede og bedre enn andre. Vi trenger at noen elsker oss for å kjenne oss verdige.

Jakten på en ytre kraftkilde gjør akkurat det motsatte av det vi søker og håper på … Vi tappes for makt. Behovet er stort for å gjenopprette den og vi fortsetter vår søken etter det vi har mistet.

«Etter hvert vil du komme til å forstå at kjærlighet helbreder
alt, og kjærlighet er alt som er. »
Gary Zukav

Vi lurer på hvorfor  livet ikke ser annerledes  ut… Vi lurer på hvorfor vi er så misfornøyde med  jobben, relasjonene, lykken eller vår personlige vellykkethet …

Vi gir bort makt, sannsynligvis helt fra før vi kan huske, fordi vi  plasserer all makt i hendene på noe som er utenfor oss selv, mennesker og omstendigheter, i håp om at det vil gjøre oss lykkelige. Vi omorganiserer og kontrollerer vår ytre verden for å tilfredsstille den umettelige hungeren etter kjærlighet og trygghet.

Jeg vet hvordan det føles, fordi det var sannheter jeg forholdt meg til … I oppveksten var jeg opptatt av det andre tenkte om meg, og jeg forsøkte å tilfredstille dem for å føle meg likt og godtatt. Jeg ga bort min egen makt. Det har tatt meg ganske mye selvransaking, leting, og indre arbeid for å bryte denne livslange vanen.

Selv om vi alle er forskjellige, er kilden til all ytre søken den samme … Det handler om å se utenfor oss selv for å kjenne oss verdige, trygge og elsket. Og i hjertet av alle ytre gjøremål, er en dyp,  og noen ganger ganske ubevisst, utrygghet.

Usikkerheten vår skjules på en rekke måter, men det som er viktigst og  mest nødvendig, er å helbrede de stedene i oss som forårsaker den evige usikkerheten. Det kreves mot og tillit å gå inn i oss selv og finne kildene til smerte og lidelse … Men når vi gjør det, kan vi kvitte oss med frykt og utrygghet en gang for alle, og begynne å leve et liv i sann kraft, betingelsesløs kjærlighet og virkelig lykke.

Så veien til ekte makt handler om å helbrede den dype usikkerhet i oss selv. Det handler om å mestre følelsene våre og ta ansvar for livene våre.

Jeg har forsøkt å finne frem til tiltak som kan gjøre at vi kan gjenvinne kraften vår. Noen ganger kan det ta måneder, år, eller til og med et helt liv å virkelig forstå den indre drivkraften til tanker, følelser, mønstre og vaner. Men når vi forstår, åpner vi opp et rom for vårt sanne, uendelige, alltid kjærlige og kraftige indre, slik at det kan skinne i all sin prakt.

Det handler om å komme i kontakt med vårt sanne selv, ikke det bildet vi har av hvem vi er, eller hvem vi håper å være. Det som kan føre til ekte kraft og frigjøring.

Kraften i akseptering!
«Du har ikke makt til å godta dette øyeblikket.
Du har ikke makt til å tillate det.
Dette øyeblikket spør ikke om din aksept.
Det er allerede slik det er. Du har ikke noe valg.
Din aksept og avvisning, din tillatelse og ikke-tillatelse, er allerede for sent.
For øyeblikket er ikke noe utenfor deg, og du blir ikke delt fra det, for det er her allerede.
Og selv om dette øyeblikket ikke kan synes akseptabelt for deg,
på et dypere nivå er det allerede blitt akseptert,
for det er allerede liv, allerede «det som er».
Hver tanke, hver følelse, hver lyd, hver persepsjon,
er allerede her, skinner allerede, umiddelbart allerede,
allerede inkludert i det enorme nå.
Du har ikke makt til å godta dette øyeblikket.
I din maktesløshet, er dette øyeblikket fullt ut akseptert.
Og du forblir forankret i den dypeste form for JA til hvordan alt er, på linje med et mystisk univers.
Og dette er sann kraft.»
Jeff Foster

Bli klar over våre intensjoner.

For å bli klar over vår usikkerhet og måten vi maskerer den, må vi bli klar over intensjonene våre … Hvorfor gjør vi, sier, og handler slik vi gjør? Her er noen spørsmål som  vi kan stille oss …

Må jeg gjøre, eller ha dette for å føle meg tryggere?
Gjør jeg, eller har jeg dette for å føle bedre om meg selv?
Gjør jeg, eller har jeg dette å føle meg bedre enn andre?
Må jeg gjøre, eller ha dette for å føle meg elsket eller verdig?
Når vi er brutalt ærlig med oss selv, vil vi  begynne å nøste opp den nedgravde sannheten bak den egentlige intensjoner for hvordan vi lever, opererer og manøvrerer gjennom hele livet.

Hvis vi innser at den virkelige grunnen til det vi gjør eller ønsker, er for å kjenne oss bedre. Da kan vi være glade og stolte over at vi var i stand til å være ærlige nok til å innrømme det overfor oss selv … ikke dømme det. Det er viktig å gjøre vårt beste for å observere uten dom. Bevissthet i seg selv er alt vi trenger for å begynne å ta mer ærlige avgjørelser i fremtiden.

Starte å se oss selv som kilden til vår egen verdighet.

Det vil definitivt ikke skje over natten. Men når vi blir mer klar over de usanne delene i oss som søker trygghet, kjærlighet og verdighet fra andre mennesker, situasjoner og ting, skaper vi rom slik at vår egen sannhet og vår egen verdighet skal få skinne gjennom.

Vi trenger å bruke tid på å reflektere over den sanne naturen til hvem vi er … Er vi bare en haug av molekyler som har tatt form av en kropp? Eller er vi mer enn det? Jo mer vi bruker tid på slike tanker, jo mer vil vi begynne å føle at vi er mer enn bare en kropp. Vi er bevisstheten som oppdager at den har en kropp, et sinn, og et sted på denne jorden.

Vi er alle verdige hinsides fatteevne.

Vi er kilden til kjærligheten og verdigheten vi søker. Når vi fyller vårt eget selv først, da har vi en mye større dybde og åpenhet for å oppleve hvordan ekte kjærlighet og glede føles. Vi føler ikke lenger at vi mangler noe, og trenger ikke å lete etter det andre steder enn i oss selv.

«Når du ikke tar din samhandling så personlig, vil du være i stand til å se at hver samhandling tilbyr deg et valg. Enten å se deg selv som et offer som reagerer på omstendighetene i livet ditt, eller som en skaper som velger dine svar til dem. »
Gary Zukav

Bli klar over våre følelser.

Vi har ofte ingen anelse om hvordan vi kommer i kontakt med det vi føler … Vi er så vant til å unngå følelser og begrave smerte, at vi ikke engang er klar over at vi har noen følelser før de plutselig viser seg. Viser seg i sinne, sorg, sjalusi, eller irritabilitet.

Våre følelser er ikke et resultat av ytre forhold eller ytre omstendigheter. De er produkter av måten energisammensetningen vår prosesserer energi. Når vi føler oss sinte, er det ikke fordi noen andre forårsaket sinnet. Det er på grunn av måten vi oppfatter, prosesserer, og frigjør energien.

Den samme provoserende situasjonen som resulterte i at sinnet viste seg, kan resultere i en helt annen tilsynekomst i andre. Sinnet som vi føler nå, er egentlig det samme sinnet som vi har følt hele livet  … Det eneste som er annerledes er situasjonen som provoserte det frem.

Så hvorfor er det viktig å bli klar over følelsene våre? Vi opplever så mange forskjellige former for følelser på daglig basis, at når vi ikke er klar over dem, vil de ende opp med å dirigere og diktere hvordan vi oppfører oss. Hvis det er et sinne eller en frykt som vi har begravd inne i oss, vil sinnet eller frykten bryte ut og renne ut ved den minste opplevelse av spenning.

Negative følelser, for eksempel dom, sjalusi, sinne, tristhet og frustrasjon er alle hentet fra frykt. Så hvis vi ignorerer og nekter å føle eller erkjenne disse følelsene når de kommer opp, vil frykten føre ann. Slik vil frykten feste seg, og vokse og kan bli utrolig usunn … fysisk, følelsesmessig, mentalt og åndelig.

Følelser er ment å lære oss om oss selv hvis vi lytter. De er flyktige, midlertidige øyeblikk av uttrykk som viser oss hvordan vår indre tilstand oppfatter og reagerer på verden. De er dårlige lærere og budbringere. Hvis negative følelser er undertrykt, holder vi fast ved dem og skaper mer lidelse.

Ekte kraft er når vi er klar over alt vi føler og alle beslutningene vi tar, øyeblikk for øyeblikk … Det er bevisst, mens ubehandlede følelser vil resultere i ubevisst atferd.

«Virkeligheten er det vi tar for å være sant.
Hva vi tar for å være sant er det vi mener.
Hva vi mener er basert på våre oppfatninger.
Hva vi oppfatter avhenger av hva vi ser etter.
Hva vi ser etter er avhengig av hva vi tenker.
Hva vi tror avhenger av hva vi oppfatter.
Hva vi oppfatter bestemmer hva vi mener.
Hva vi tror bestemmer hva vi tar for å være sant.
Hva vi tar for å være sant er vår virkelighet. »
Gary Zukav

Så å være i stand til å gjenkjenne følelsene våre og det vi føler er avgjørende. Øv på å kjenne hvor i kroppen en følelse viser seg. … Hvor føler vi den? Vi føler det i hode, hals, bryst, eller magen ? Kroppen  er utrolig sammenvevd med følelsene våre. Vi vil være i stand til å forstå en hel masse om dem bare ved å observere hvor vi føler dem på kroppen.

Etter at vi har lært å observere følelser, er neste steg å løsne på dem. Uten å frigjøre oss fra dem, kan vi bli fanget i den følelsesmessige tilstanden vi opplever. Tenk på det som å være i en elv, der vannet representerer følelsene. Når vi er i vannet, kan vi bli kastet rundt, uten kontroll, og alt vi kan se er det vannet som omgir oss.

Tar vi oss tid til å frigjøre oss, eller gå ut av vannet og ut på en bro med utsikt over vannet, kan vi innta et helt nytt perspektiv som vi ikke kunne se tidligere. Vi kan se vannet klart, men vi kan også se landet, broen, himmelen, og alt annet. Vi har et mye mer objektivt perspektiv, og vi kan bli herre over følelsene.

Når vi frigjør oss, er det viktig å være åpne og kjenne på følelsene. Føle på dem helt uten motstand. Når vi gjør det, vil følelsene begynne å strømme gjennom oss uten å bli sittende fast for lengre tid enn nødvendig.

Følelser er sunt. Holde fast ved dem, unngå, eller begrave følelser er ikke det. Emosjonell bevissthet vil hjelpe oss til å bli mer bevisste og ekte kraftfulle vesener.

Fra «Hvordan kan jeg forandre andre?» Til «Hvordan kan jeg forandre meg selv?

Når vi opplever en ubehagelig følelse, vil vi reagere umiddelbart med ønske å øke, å endre eller forandre de ytre omstendighetene som vi tror forårsaket følelsen. Vi vil at andre skal endre seg, situasjonen være annerledes, eller vi klandrer andre for måten vi føler på.

«Hvis bare han ville behandle meg annerledes, så ville jeg være glad» er et eksempel på å reagere på følelser ved å ville forandre andre. Dette nekter oss å ta ansvar for hvordan vi føler, og samtidig dekker det over og skjuler smerten vi føler inne i oss.

En som er ekte ansvarliggjort opplever ubehagelige følelser og spør: «Hvordan kan jeg endre meg?» Han forstår at han alene er kilden til  det som er ubehagelig, eller den smertefulle følelsen og skifter perspektiv. På denne måten opprettholder han makt, fordi han ikke ser på noen andre eller noen utenfor situasjon for å kjenne seg bedre.

Vi er ansvarlige for vår egen lykke eller ulykkelighet, og om vi vet det eller ikke, har ingen andre makt til å gjøre oss ulykkelige eller lykkelige med mindre vi gir dem tillatelse.

Vi har alltid mulighet til å ta ansvar for hvordan vi føler og bruke våre følelser som et middel for å lære mer om oss selv. Negative følelser er meldinger som viser oss restene av frykt, usikkerhet, og uverdighet som er gjenglemt inne i oss. Positive følelser viser oss når vi velger kjærlighet og utvikler oss til mer bevisste, ekte selvstendige mennesker.

Fra frykt og tvil til kjærlighet og tillit.

Når som helst vi kjenner oss dårlig eller opplever en negativ emosjonell tilstand, frigjør vi følelser av frykt og tvil. Vi stoler ikke på verden, vi føler oss alene og isolerte, føler oss maktesløse, og vi klandrer andre mennesker og andre forhold for hvordan vi føler oss.

Når vi kjenner på sjalusi, for eksempel, er redd for å miste kjærlighet eller miste en tenkt kilde til verdighet, skal vi ikke motstå følelsen. Føl den i sin helhet, men vit også at vi har makt til å endre energien vår når som helst vi velger.

Vi har alltid muligheten til å ta et skritt tilbake, ta noen dype åndedrag, og avgjøre hvorvidt den provoserende situasjonen er verdt å gi bort makt og kjenne oss dårlig for.

Vi kan skifte ut frykt med tillit. Vi kan velge å stole på livet og alt vi har lært og erfaringerne vi opplever. Vi kan velge å se vår følelsesmessige tilstand som en melding og en lærepenge for hvordan vi kan ytterligere vokse og utvikle oss … Og deretter velge å bruke smerten som en katalysator for endring.

Når vi bevisst velger kjærlighet og tillit, vil kroppen slappe av, spenninger vil forsvinne, alt vil virke mye lettere, og vi overgir oss i visshet om at alt vi opplever er for en grunn.

«Tillit lar deg gi. Gi er overflod. Som du gir, så skal det også bli gitt deg

Når vi  velger å se alle erfaringer, følelser, relasjoner, suksesser og fiaskoer som lekser for vekst, vil vi leve og handle som ekte og frie mennesker.

Jorder vi oss selv i kjærlighet og tillit, vil vi ikke lenger bli feid bort av frykt, eller de utilfredsstilte løftene som ytre krefter aldri ser ut til å holde. Vi vet hvordan det føles å være fortrolig, og ha et godt og varmt forhold til livet, og vi vil oppleve en underliggende glede i hvert øyeblikk, uansett hvilke følelser vi føler.

Ekte kraft er evnen til å se, leve, og legemliggjøre sannheten. Og for å kjenne sannheten, må vi være villige til å møte frykten vår, føle smerten vår, og vokse. Ellers vil livet bli drevet av en bevisstløs, begravet frykt, og vi vil fortsette å tiltrekke oss akkurat det vi ikke vil ha i livet.

Et ekte fritt menneske søker ikke bekreftelse fra noe, annet enn fra kjærligheten og lyset som skinner innenfra dypet av den vi er. Slik er vi i stand til å tiltrekke oss mer ekte kjærlighet  og suksess enn vi noen gang trodde var mulig.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Frigjøring

«De slitsomme mønstrene og triggerne
som tester grensene til ditt indre kjæreste håp,

Øyeblikkene med plutselig sårbarhet og svakhet
som faktisk avslører verdien av din indre styrke.

Anledningene da du bekjenner at du ikke vet og lar
villigheten til å lære stå frem, noe som gir rom for
at visdom samler seg som ekte rikdom.

Og de uforutsatte mulighetene til å ikke bare bygge bro til kjærligheten,
men å realisere ditt hjertes ambisjoner
gjennom godhet og ikke overlegenhet eller grådighet.

Selv om vi ikke alltid ønsker velkommen disse anledningene
med full åpenhet,
vil de komme tilbake enda en gang for å nå oss
og insistere på at vi prøver igjen.

For i livet er de alkymistens hender
som oppdager og informerer oss,
omformer og forfiner oss,
for så å forvandle oss mirakuløst.

Gammel og utslitt atferd visner inn i natten
mens vi daglig blir kalt til å bli nye kreasjoner av ekthet
og empatiske vesener av ren intensjon,
fullstendig plassert ved siden av fred.

Våre utfordringer forvandler seg til mestring,
glødende og – å så mange
reflekterende som ærbødighet og gyldent stjernelys,

å bli sett på
med et evig opplysende syn.»

Susan Frybort

Tanken om at vi ikke har verdi, fordi noen andre ikke verdsetter oss, er en av hovedgrunnene i å føle selvhat og skam. I det øyeblikket vi tror at noe eller noen utenfor oss bestemmer verdien vår, har de oss fanget. Omgivelsene intensiverer så vårt selvhat og skam. De finner stadig grunner til å minner oss om alt vi må gjøre for å være verdt noe.

«Sinne, anger, angst, sjalusi, skam og  selvhat endrer ikke andres hjerte – det endrer bare vårt eget. «

Vi venter, noen ganger hele livet, for endelig å få godkjenningen vi tror vi trenger. Men den kommer sjelden fra de som har holdt den tilbake. Og selv om det skulle skje, helbreder det ikke årsaken – vår manglende evne til å verdsette oss selv.

Det er et viktig arbeid  for de fleste, å bryte gjennom selvhatet, og skammen og finne verdi i egen eksistens, uavhengig av andres meninger.

«Forsøket på å tvinge mennesker til å foragte seg selv er det jeg kaller helvete.»
André Malraux

Det er så lett å elske den som kom til verden  uskyldig og sann.

Å elske den vi er blitt, vi som ikke ønsker mer enn å finne litt lykke og mening i hverdagen, er dessverre en større oppgave.

La oss finne litt mer egenkjærlighet. La oss fjerne litt, og litt av muren av selvhat og skam som omgir oss. Den som har  fanget vår bevissthet og hindret vår lykke. Den har ikke tjent de som kom før oss, og den tjener så absolutt ikke oss.

Vi er ment for så mye mer …

“Du er større enn du kan forestille deg, hvis du bare vil frigjøre deg nok til å forestille deg det.”
Craig D. Lounbrough

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

En gang til

 

En gammel blogg som jeg deler på nytt.

Ego
«Du kan ikke bli kvitt det «egoet»,
fordi det aldri har eksistert.
Bare se det for hva det er:
et fantom, et barndoms monster i skapet,
maktesløs mot lyset
av din tilstedeværelse.»
Jeff Foster

I dag vet jeg at du har grunn til å være stolt av deg selv. Du har trukket deg ut av en situasjon som har plaget deg over lang, lang tid. Det var ingen lett avgjørelse. Særlig fordi du har gitt av deg selv uten forbehold. Så mye at det nesten har tatt fra deg ditt eget livsgrunnlag, helse og ikke minst livsglede.

Hvordan du har klart det er nesten ikke til å fatte. At du har klart å leve under så vanskelige forhold over lang, lang tid. Jeg vet at du har gitt fra deg gylne muligheter og tilbud som har vært alt hjertet ditt drømte om. Men du orket ikke. Du hadde ikke overskudd og tro på at du ville klare å gjøre muligheten om til virkelighet. Til det var du altfor opptatt med oppgaven og ansvaret du frivillig hadde lagt på egne  skuldre. Hvem andre skulle da ha gjort det, om ikke du……

Men så skjedde alt dette forferdelige. Det skjedde alt på en gang. Oppgaven din var over. Du kunne ikke gjøre mer. Heldigvis hadde freden senket seg over det hardt plagede mennesket du så trofast støttet opp under.

«Jeg beundrer min styrke gjennom livets utfordringer.
Jeg beundrer min pågangsviljen under forferdelige tider.
Jeg beundrer min utholdenhet når det blir vanskelig.
Jeg beundrer min styrke til å overvinne mange problemer.
Jeg beundrer min tro på at alt vil gå godt for meg.
Jeg beundrer den guddommelige veiledningen jeg får fra universet.
Jeg beundrer meg selv og alle som gjør sitt beste. »
Dr Jeff Mullan

Bare at det ikke ble fred, men krig. Alle kastet seg over deg, og det du så trofast hadde ofret ble latterliggjort og fordømt. Du ble rakket ned på og beskyldt for det verst tenkelige ……

Overmakten syntes for stor. Du orket ikke mer. Nå var det nok anklager fra uforstående, og kalde  mennesker fulle av frykt og krav. De krevde å få det de så rettmessig, i egne øyne så på som deres rett. Men hvor var de når du brukte tiden din, og kraften din overfor den som nå endelig har funnet fred? En som også hadde et hjerte som var kaldt og distansert, plaget av livets harde slag. Et hjerte som ikke våget å vise sårbarheten sin og i stedet fyltes med krav, kritikk og eielyst.

«La motgang gjøre deg sterkere, ikke bitter.»

Du som alltid har stilt opp for andre når det trengtes. Du som aldri sa nei. Du som…..

Nå, endelig har du satt ned foten. Det ble for mye med alle beskyldningene, alle de stygge ordene, alle bebreidelsene, alt hatet, alt det vonde som ble kastet mot deg. Du ble som vanlig hoggestabben. Bare at denne gangen ville du ikke lenger finne deg i det. Du gikk din vei. Du gjorde det du burde ha gjort for lenge siden. Du hadde fått nok.

«Selv i et stort stormfylt hav,
er det dyp, dyp stillhet.
Under dine stadige foranderlige
tanker og følelser,
kjennes den dype freden i
uforanderlig tilstedeværelse.»
Jeff Foster

Vær stolt av deg selv. Jeg vet at det har vært vanskelig å ikke ta igjen. Vanskelig å ta imot all urettferdigheten. Men du klarte det! Og du vil fortsette å klare det! Det er ikke alltid at det lønner seg å ta opp kampen.

«Å leve ut sannheten i ditt hjerte uten kompromiss bringer godhet til verden. Forsøk på godhet som kompromitterer ditt hjerte forårsaker bare tristhet.»
Ukjent

Det er det du har klart. Du har fulgt hjertet ditt og ikke lenger gått på akkord med deg selv. Ditt ansvar for et hardt prøvet sjel er over.

Et ansvar ingen andre ville ta på seg. Et ansvar som ikke alltid har vært godt for deg. Det har fått deg til å kompromitere hjertet ditt lenge, ja altfor lenge. Du ser det nå. Du ser det du ikke så før, da du var for opptatt med å stille opp. Du skjøv unna alle de vonde følelsene som truet med å kvele deg. Kvele deg om du lot dem komme til overflaten. I stedet skjøv du dem bort og levde uten forbindelse til den du virkelig er. Den vakre sjelen din, den du dyttet lenger og lenger unna for å kunne overleve.

«Så snart du stoler på deg selv, vil du vite hvordan du skal leve.»
Goethe

Du så alle begrensningene dine. Du lyttet til den indre bedragerske stemmen som tydelig og uten tvil fortalte deg  at du ikke var verd noe, at ingen kunne elske deg. At du måtte gjøre bot, ved å ofre deg…..

Og du ofret deg! Du ofret deg og trodde at du gjorde bot. Gjorde bot for noe som du ikke en gang var en del av. Du hadde bare tatt på deg ansvaret, som alltid. Du var tross alt syndebukken.

«Uten fred i sinnet, er livet bare en skygge av dets muligheter.»
Jean Borysenko

Du kan være stolt av deg selv. Stolt over at du klarte å gi slipp på alt som var, alt det vonde, alle de kalde ordene. Du ga slipp, og som ved et magisk trylleslag endret alt seg inne i hjertet ditt.  Roen senket seg og du kjente en usigelig fred, men samtidig en uendelig tretthet. En tretthet som du ikke hadde enset. Du hadde bare fortsatt, og skjøvet den unna ved hjelp av aktiviteter som i og for seg ikke er negative. De hadde bare overtatt livet ditt. Slikt som intetsigende litteratur, noen drinker  for mye i ny og ne, samt altfor mye tid tilbragt foran fjernsynet. Og du flyktet inn i dagdrømmen. En vakker dagdrøm som du ikke en gang vurderte kunne bli virkelighet.

«Åh, jeg kan fjerne meg fra lengselen
som hvisker dag og natt for en hellig union,
og noen dager er jeg for sliten til å legge merke til
at det jeg lengter etter er og alltid har vært her:
. . . . her i og ved fingertuppene mine,
i måten brisen løfter håret mitt,
måten jorden trekker meg til seg,
måten delt latter får hjertet mitt til å verke.»
Oriah Mountain Dreamer

Slik overlevde du. Du bygget dine forsvarsverker, som en tykk mur rundt hjertet ditt. Det vakre sårbare hjertet ditt.

Freden du kjenner er som et varmt pust, et pust som fyller det triste hjertet ditt med liv og håp igjen. Du kjenner at noe er forandret. Smerten og håpløsheten er borte. Erstattet med den store drømmen som ikke lenger synes så uoppnåelig.  Hvordan det skjedde? Det skjedde fordi du tok et valg som tok med hjertet i beslutningen din.

«Når en mann ikke finner fred i seg selv, er det nytteløst å søke den andre steder.»
L. A. Rouchefolicauld

Du kjenner en indre harmoni, en harmoni som begynner med deg selv og sprer seg utover fra deg til andre. Du er i harmoni med deg selv fordi du behandler deg selv med kjærlighet, respekt og aksept. Du har tatt fullt ansvar for den du er. Det er slutt på å skylde på andre og synes synd på deg selv. Det er fordi kjærligheten er den sentrale kraften som holder livet ditt sammen.  Denne kraften lar deg tilpasse deg til alt som kjenner den samme kjærligheten, aksepten og respekten i sitt indre. Du er endelig kommet hjem. Du har funnet inn til ditt varme, glødende hjerte.

«For at vi skal skape fred i verden, må vi hente den tilbake til oss selv først. For å skape fred i oss selv, må vi begynne å legge merke til våre egne tanker, våre egne følelser og mønstre som vi forsterker og viderefører i våre egne liv, og begynne å rette opp dette steg-for-steg for å få en bedre påvirkning på omgivelsene våre eller verden for øvrig.»
Sarah Wilkinson

Jeg er så glad på dine vegne. Glad for at du har funnet frem til ditt eget vakre uselviske hjerte. Selv om det kommer tunge dager også i fremtiden, har du funnet middelet som hjelper deg videre. Du har funnet magien som gjør alt mulig.

Ta deg tid til å sørge. Ta deg tid til å finne tilbake til styrken din. Trettheten vil gå over og du vil vibrere med en vitalitet og en livsglede som langt overgår noe av det du har drømt om.

«For å være sann, må jeg fullt ut aksepterer at i dette øyeblikket, kan jeg bare være det jeg er. . . ikke mer, ikke mindre. Men med den uunngåelige viten at hvert  øyeblikk blir forlatt til fordel for et nytt, vil jeg gradvis, men sikkert endres. . . å bli mer eller mindre, bedre eller verre, sterkere eller svakere. Jeg velger retningen til endringen jeg foretar. Det er mitt valg alene. Den eneste sanne konkurransen er rivaliseringen med mitt foranderlige selv. Det er selve grunnlaget for den store evige planen.»
C. Smith Sumner

Du vil klare å gjenvinne det du har mistet av indre fred, og være positiv uansett hva du støter på av motgang og hindringer. Jeg vet at du vil klare å finne frem til minnelig løsning i konflikter, selv de som involverer rettsapparatet, familiefeider eller andre viktige forhold. Hvorfor? Fordi du endelig er sann mot deg selv.

«En fred over all jordisk verdighet, er en stille og rolig samvittighet.»
William Shakespeare

Er det ikke magisk. Livet er her rett foran deg. Du har bare å leve i det, i trygg forvisning om at det alltid vil ditt beste. At det løfter deg på englevinger og bærer deg trygt gjennom farlige farvann. Nå er du ved foten til dine drømmers regnbue. Ta det første steget ut på den vakre buen og nyt det magiske vidunderlige livet. Du fortjener det mer enn noen.

Lev!

PS:
Jeg er så takknemlig for at du er til. Du har fylt livet mitt med gode opplevelser og vist meg veien til min regnbue. Kanskje vi møtes der midt på regnbuen. Hvem vet. Alt er mulig når vi lar kjærlighetens magi bli ledestjerne i livet vårt.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Ubalanse

Jeg har tenkt mye på ordet makt og hva det kan gjøre med oss mennesker. Særlig når makten ikke er symmetrisk eller i balanse.

Derfor har jeg lest meg opp på hva makt betyr for hvordan vi handler i ulike situasjoner, og hva det er som styrer ubalanse eller asymmetri i våre relasjoner.

Symmetri er et viktig prinsipp som gjentas i naturen, inkludert i sosiale samhandlinger. Ordet er avledet fra  gresk symmetria som betyr “felles mål”.  Det omfatte harmoni, balanse, behagelige proporsjoner, rytme, harmoni og likevekt. Symmetri er ofte relatert til skjønnhet, sannhet og goder som representerer positive verdier i henholdsvis kunst, vitenskap og etikk. Ulike følelser og sosiale samhandlinger er forsøk på å oppnå, eller gjenopprette symmetri eller dens motsatte, asymmetri.

«Når makt fører mennesket mot arroganse, minner poesi han om hans begrensninger. Når makt begrenser området for menneskets bekymring, minner poesi om eksistensens rikdom og mangfold. Når makt ødelegger, renser poesien.»
John F. Kennedy

Symmetri og balanse inkluderer gjensidighet, empati, unnskyldning, dialog, respekt, rettferdighet og hevn. Symmetriske handlinger sender meldingen «Vi er alle like» mens de som er asymmetriske  sender meldingen «Jeg er spesiell, bedre enn deg eller dårligere enn deg». Likesinnede relasjoner er basert på symmetri/ balanse. Makt relasjoner er basert på asymmetri.

 «Makt har en tendens til å korruptere og absolutt makt korrupterer helt. Store menn ( også kvinner) er nesten alltid dårlige menn, selv når de utøver innflytelse og ikke autoritet. Enda mer når du overstyrer tendensen eller overbevisningen om korrupsjon med autoritet».
Lord Acton

«Det sies at makt ødelegger, men faktisk er det mer sant at makt tiltrekker seg det korrupte. Den tilregnelige er vanligvis tiltrukket av andre ting enn makt.»
David Brin

Gjensidig  og rettferdig likeverdighet er basert på symmetri. Det er å ta hensyn til nyttige og sårbare handlinger, inkludert egne og andres. Det handeler om å vurdere balansen. En enkel test for symmetri er å spørre: «Ville du være villig til å bytte plass.» Hvis byttet er symmetrisk, er det en god avtale, sett fra hver side.

Når vi setter pris på andres situasjon og synspunkter, gjenkjenner vi likhetene vi har som mennesker.

 Den gylne regelen:  «Behandle andre som du vil bli behandlet» er en direkte appell til symmetri i relasjoner. Den uttrykker betydningen av gjensidighet og empati.

Empati skaper gjensidige forhold hvor hver handling gir noe til alle i forholdet.

Unnskyldning  aksepteres når et konkret tap ikke kan endres. En usymmetrisk balanse er etablert der  den som gjorde «feilen»   kompenserer for tapet til den skadede. Det kan også være nødvendig med reparasjoner for å få en bedre balanse.

Dialog  er den symmetriske utvekslingen av ideer mellom likesinnede. Andre former for kommunikasjon er asymmetrisk.

Når vi behandler andre som vi ønsker å bli behandlet, skaper vi et symmetrisk forhold. Respekt er å anerkjenne balansen i denne menneskelige forbindelsen.

En rettferdig behandling anerkjenner balansen mellom rettferdig fordeling og målet om likeverdig behandling.  Makt, definert av asymmetri, skaper urettferdighet.

 Uærlighet, ubalanse og urettferdig behandling utløser ofte sinne fordi sinne er en presserende bønn om rettferdighet og handling.

Hevn er et forsøk på å  gjenopprette balanse. Hevn er den ødeleggende siden av gjensidighet. «Å slå tilbake på samme nivå, likeverdighet» – kampens hevn – er et middel til å forårsake symmetrisk skade eller tap.

 Asymmetri  er ubalansert, ujevnt, skjevt, ulikt eller ensidig. Det er tydelig i hierarkier og danner grunnlag for makt og nærer hat. Den grunnleggende asymmetrien fra  den sterkestes synspunkt, bidrar til ydmykelse, misunnelse, sjalusi og ubesvart kjærlighet.

Hierarkier er fundamentalt asymmetriske. Sjefen bestemmer, læreren har størst kunnskap, og legens venterom er fylt med pasienter. Hierarkier etablerer og distribuerer makt.

Asymmetri er egenskapen til makt. Den med makt forventes å vise sinne, bestemme og ta mest hensyn til sine egne interesser. Den eller de andre forventes å underkaste seg, adlyde og undertrykke sitt uttrykk.

Å se noe fra sitt eget synspunkt er alltid lettere, og egne opplevelser virker mer virkelige, enn å forstå andres synspunkter. Denne  egenopplevelsen skaper en dyp asymmetri som bidrar til mange andre skjevheter. Den bidrar også til asymmetrien i egoisme, narsissisme, grådighet og maktforskjeller. Vårt eget synspunkt, slik vi ser det, er unikt. Vi har et stort behov for selvretferdiggjøring. Den gylne regelen og vår empati strever med å overvinne denne grunnleggende ubalansen.

Hat er basert på å understreke og overdrive forskjellene mellom fiender. Vi er ikke som den onde andre, og må derfor eliminere eller ødelegge han. Partiskhet refererer til ubalanserte oppfatninger som fører til hat.

Fornedring er den asymmetriske meldingen: «Du er ikke så god som meg». Våre størrelser  er ikke symmetriske. Det avhenger av det som er tilstede av urettferdighet, respektløshet og forskjeller i styrke.

Misunnelse er et forsøk på å oppnå likhet, eller etablere en asymmetri med seg selv på toppen.

Sjalusi er bekymringen for at «du elsker noen andre, like mye som du elsker meg». Det er klagen over at kjærligheten din ikke er asymmetrisk nok. «Jeg er ikke spesiell nok for deg.» Kjærlighet må være tydelig asymmetrisk for å unngå sjalusi. «Du elsker meg ikke så mye som jeg elsker deg» uttrykker asymmetrien som definerer ubesvart kjærlighet.

Virkeligheten er her og nå. Fremtiden er abstrakt, fjern  og spekulativt. Umiddelbar tilfredstillelse virker mer verdifull enn løftet om fremtidig tilfredshet. Evaluering av umiddelbar gevinst mot en fremtidig fordel er iboende asymmetrisk. Bare en sterk advokat for fremtidige gevinster kan overvinne denne asymmetrien.

Jeg tror at det er derfor så mange lar være å varsle om misbrukt makt. De er redde for å miste sin egen posisjon og makt.

«Det har ofte blitt sagt at makt ødelegger. Men det er kanskje like viktig å innse at svakhet også korrumperer. Makt korrumperer de få, mens svakhet korrumperer de mange. Hat, ondskap, uhøflighet, intoleranse og mistanke er svakhetens feil. Den svakes vrede kommer ikke fra  urettferdighet som er gjort mot dem, men av deres følelse av utilstrekkelighet og impotens. Vi kan ikke vinne de svake ved å dele vår rikdom med dem. De føler vår generøsitet som undertrykkelse.»
Eric Hoffer

Er det også en beskrivelse av netttroll?

«Det er likheter mellom absolutt makt og absolutt tro: En etterspørsel etter absolutt lydighet, en vilje til å forsøke det umulige, en  higen etter enkle løsninger for å kutte knuten i stedet for å løse den opp og å se på kompromiss som overgivelse. Både absolutt makt og absolutt tro er dehumaniseringsinstrumenter. Derfor forstyrrer absolutt tro, like mye som absolutt makt.»
Eric Hoffer

Asymmetri er essensen i hykleri. Den definerer styrkeforskjeller og avviser empati. Å behandle andre slik du nekter å bli behandlet, spotter den gylne regelen. Det finnes mange andre eksempler, inkludert: «Gjør det jeg sier, ikke det jeg gjør» og de mange tilfellene der «det som er godt nok for deg,  ikke er godt nok for meg».

«Egne synspunkt er menneskets grunnleggende asymmetri.»
Leland R. Beaumont

Det er ikke vanskelig å forstå  asymmetrien i  «Metoo» varslene som vi  leser og hører om.  De har ulik valør, men for alle gjelder det at det er en som misbruker makt. Misbrukerne har ikke innebygd, eller de døyver mekanismene som gjør at de stopper før de følger «lystene» sine. Empati og evnen til å se den andres smerte  er fraværende eller undertrykt. De følger så absolutt ikke den gylne regel. I noen tilfeller tror jeg faktisk at de er så fulle av selvopphøyende narsissistiske tanker,  at de mener oppriktig at andre skal kjenne seg beæret, uansett hva de føler for å gjøre eller si.

«Fordi makt korrupter, øker samfunnets krav til moralsk autoritet og karakter like mye som betydningen av stillingen øker.»
John Adams

Det er denne etiske og moralske bevisstheten som har manglet hos mange som har makt.

«Vi lærer Lord Acton’s aksiom: all makt korrumperer, absolutt makt ødelegger absolutt. Jeg  tror ikke det alltid er sant lenger. Makt korrumperer ikke alltid. Makt kan rense. Det jeg tror alltid er sant om makt, er at makt alltid avslører.»
Robert Caro

Demninger har bristet og stadig flere står frem og avdekker det som har skjedd i det skjulte. Det som i noen tilfeller har blitt sett på som  noe som er uungåelig og umulig å stoppe. Mange har snudd seg bort fordi de har vært redde for hevn, tap av egen makt og redsel for å miste den dyktige maktpersonen  ved sin side, som de er så avhengige av. Defor lar de være å avsløre  maktmisbruket. Egeninteressen kommer først, dessverre.

Selv har jeg sett dette på mange arbeidsplasser. Det være seg seksuell makt, definisjonsmakt eller annen makt utøvelse. Det er like ødeleggende uansett form.

«Det er ikke makt som korrupter men frykt. Frykt for å miste makt korrumperer de som har den og frykt  for maktens plage korrumperer de som er utsatt for den.»
Aung San Suu Kyi

Med alt dette i hodet våknet jeg i dag morges og så deg. Vi satt i dyp samtale i en bil. Bilen hadde stoppet ved et utsiktspunkt og vi kunne se ut over det vakre landskapet om vi løftet blikket.

Ord over grind

Du går fram til mi inste grind,
og eg går óg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som galdt oss to.
Anten vi møttes tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt at der bur du.

Så lenge eg veit du vil koma iblant
som no over knatrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

Haldis Moren Vesaas

Jeg forsto at du så gjerne ville fortelle meg noe, men du klarte det ikke. En varm og nær stillhet fylte rommet mellom oss.  Vi bare satt der, mens varme energier omsluttet oss. Omsider snudde du deg mot meg og sa ….»Jeg hadde en storebror som døde da han var teenåring. Han døde i en ulykke. Han var mitt store forbilde og beskytter. Da det skjedde var jeg bare 11 år.»

Over år hadde han tatt i mot utilbørlig oppførsel fra en som sto dere nær.  Heldigvis ikke så nær som mor eller far. Da broren din døde ble det svært vanskelig for deg. Du savnet han, samtidig som du fikk kjenne vreden fra en som burde visst bedre, selv om du slapp unna de verste overgrepene som broren din hadde måttet tåle.

Du hadde aldri snakket om dette til noen før og nå fosset ordene ut. Du fortalte om hvor vondt det  hadde vært, ja fortsatt er, selv om den som gjorde dere vondt ikke lenger var i live. Hvordan voksne hadde sett en annen vei eller ikke villet se.

Jeg lyttet. Ord var ikke nødvendige. Behovet ditt for å sette ord på alt det vonde var eksistensielt.  For meg kjentes det som en stor tillit at det var nettopp jeg som fikk høre historien din.  Hånden din fant min utstrakte  og vi satt der, lenge ….. . Det var en stillhet mellom oss som var fylt med varme og løfter om en ny begynnelse. En begynnelse som før var umulig fordi det som skilte oss  var en avgrunn med  destruktive energier. En fremtid  som før var udefinert, ble der i stillheten staket ut for oss  med ærlighetens, respektens, empatiens og åpenhetens stemme. Den skapte balanse og symmetri mellom oss. Magi, spør du meg.

Det var det hele. Så var synet borte, men jeg forsto at det jeg så var viktig og måtte belyses. Det er det jeg har forsøkt å gjøre nå.

Å vera i livet

Dette å vera i livet,
open for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik

Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og aukar den rikdom som finst der før
med alt det dei sjølva er.

Fattig var du som aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.

Haldis Moren Vesaas

For meg viser det med all tydelighet hvor viktig det er å ta avstand fra maktovergrep. Hvor viktig det er å  være forankret i gode verdier og handle deretter.  Samtidig forstå hvor viktig det er å si fra, slik at  maktutøvelsen kan ta slutt før konsekvensene blir for store.

Arnulf Øverland sine ord kommer til meg mens jeg sitter her.

«Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv, «

Hvor ofte er det ikke den letteste utveien å se en annen vei. Omkostningene ved å si fra er for store, er tanker som er lett å ty til. Derfor ties det ……

Det får meg til å tenke på det vakre diktet om treet skrevet av Haldis Moren Vesaas. Til tross for  at mange opplever uendelig motgang og maktovergrep, kan vi som treet reise oss og bli til staselige mennesker, fulle av innsikt og empati for andre.

Treet er et godt symbol på oss mennesker. Et lite, sart tre, plantet i kjærlighet, som forsiktig roter seg. Suger til seg næring og solskinn. Bøyer seg for stormen, og reiser seg igjen. Sterkere for hver gang.

Noen trær vokser opp under karrige forhold, mens andre utfolder seg i jordsmonn som gjør dem sterke og trygge. Noen blir frarøvet næring av andre trær som bruker røttene sine til å stjele fra andre. Andre står tett sammen, og søker ly hos hverandre. Beskytter hverandre når vinden rusker tak, og vet at de har støtte. Det finnes trær som står alene. Til tross for at vi kan undre oss over hvor de henter næringen fra, så kneiser de stolt mot himmelen. Noen er vindskjeive, men står der likevel. De lar seg ikke knekke, til tross for ubalansen i omgivelsene og viser stolt frem hvem de har blitt.

Du er et slikt tre.

Sjå treet.
Einsamt står det, nakent
i kaldt, gullbleikt mars-gry
med skarp kant av skaresnø
kring foten.

Dei andre tre her på sletta
står samansigne i stivt bar
og søv trygt i sin vinter.
Men dette er annleis enn dei.

For dette aleine er nakent
og ventar lauv.
Knuppane ligg alt som dropar
tett etter kvar ein kvist.
Varsamt og vàkt, urørleg
står treet og ber sin skatt
med veikt skin som av perler
kring seg frå rot til topp.

Gå ikkje nærare.
Stilt skal det vere her enno,
ingen må vakne her enno,
men snart, snart – –
derfor ligg dette mjuke skimmer
vàrt som ein lykkeleg draum
over det sovande liv.

Alt på vår jord som ber knuppar
og veit si fullbyrding nær,
har dette skimmeret kring seg
av venting og togn og draum.

Så rart å ha sett det treet.
Så godt å ha vore det treet
– og vere det, enno ein morgon.

Halldis Moren Vesaas

Besøk siden min på FB, Synnas verden

 

Bare lys kan

 

«Mørke kan ikke drive ut mørke: bare lys kan gjøre det. Hat kan ikke drive ut hat… Bare kjærlighet kan gjøre det»
Dr. Martin Luther King, Jr.

Har du noen gang følt at du fortjener noe bedre? Så hvorfor nøye deg med noe mindre enn det du drømmer om? Du kan bestemme fra nå av at du ikke vil tolerere negativ oppførsel fra andre og det som er negativt i livet ditt. Du møter mennesker som prøver å trekke deg ned, for så å forlate deg mens du føler deg elendig. Gi slipp på dem.

Om du vil endre hvordan andre behandler deg må du være villig til å gjøre noe med det.

Livet er fullt av utfordringer, oppturer og nedturer og ikke minst skuffelser. Skuffelsene er ofte ledsaget av overveldende følelser som spenner fra generell frustrasjon, til de mest fryktelige følelser av å ha feilet og et ønske om å forlate det hele for godt.

«Å leve gjennom ditt hjerte er inngangsporten til ditt egentlige formål.»

Jeg for min del har tenkt at ikke noe skal få knekke meg. Jeg vil og skal leve et godt liv. Det betyr at å gi opp ikke er et alternativ, uansett hvor tøft og vanskelig livet måtte være. Slik er det kanskje for deg også? I alle fall er det slik du ønsker at det skal være. Bare det at noen ganger, kjenner du deg så alene og overmakten kjennes for stor.

«Hvis du bekymrer deg for mye om i morgen, kan du ikke høre hjertet ditt i dag.»

Det som  ofte former følelsen av å gi opp hos oss, er troen på at problemene våre, med våre helt spesielle omstendigheter, synes umulig å forandre på. Det kan være tilfelle, om vi ikke gjør noe annerledes enn det vi har gjort før. For at livet skal endres, må vi forandre på det. Det kreves at vi foretar endringer i vanene våre med tanker, holdninger og atferd. Endringene trenger ikke nødvendigvis å være drastiske for at livet skal endre seg.

«Dersom du gjør det du alltid har gjort, vil du få det du alltid har fått.»

Minn deg selv på at du er koblet til alle de gode kreftene i universet. De er ubegrensede, så det betyr at du også er ubegrenset. Det kan ta litt tid å finne ut av det som plager deg og oppdage nye måter å komme forbi alle hindringene du møter. Ikke bli utålmodig, eller gi opp fordi du ikke synes å komme av flekken. Noen ganger trenger du litt hjelp og andre ganger trenger du bare en ny måte å tenke på.

«Lytt til følelsene dine. De er din indre GPS.»
Ann Kristin Helgetun

Finn noen å snakke med.

Vi lever i en verden hvor problemer faktisk kan føre oss nærmere sammen. Det kan være en styrke som kan hjelpe deg videre på veien. Åpner du deg opp, og er villig til å dele sårbarheten din med noen du stoler på, kan livet ditt bli lettere å bære, og du kan få  nyttige råd og hjelp til å komme deg videre.

Ikke være redd for å ta kontakt med en du stoler på. Jeg er sikker på at det finnes en eller flere som gladelig gir deg all den støtten du trenger. Det er bare å ta initiativet, så vet jeg at du vil få positiv respons. Ikke nøl med å hente inn den støtten du trenger.  Jeg vet at noen ganger kan det være for vanskelig, særlig for deg som er vant til å ordne opp i alt selv.

«Hver stor motgang i livet ditt, er med på å gjøre deg sterkere. Når du blir sterkere blir livet lettere.»
Mor Teresa

Når du hører noen prøve å starte en samtale med deg ved hjelp av negativitet som en katalysator, minn deg selv på at du ikke trenger mer drama i livet ditt. Velg et positivt liv fremfor andres negative prat. Velg å leve i en  «positivitets boble»,  heller enn ufruktbar energi fra andre som vil bruke deg som søppelbøtte.

Å gi oppmerksomhet til det andre sier og gjør, vil definitivt hjelpe deg til å se hvem de ærlige menneskene i livet ditt er. Hvis du blir fanget i en felle av løgner en gang, er det et tegn på at du må være mer forsiktig neste gang du kommuniserer med vedkommende. Og husk handlinger taler høyere enn ord.

«Lengselen etter kjærlighet i livet ditt er i ferd med å ende på den mest fantastiske måten. Det er umulig å lengte etter det som du allerede har, og du er i ferd med å se og innse at all den kjærligheten du måtte ønske kommer til deg nå. Åpne ditt hjerte, og du vil se den rett foran deg.»
Neale Donald Walsch

Mobbing er ikke et problem som finnes bare blant barn og tenåringer. Det er et veldig vanlig problem for voksne, også. Mange anerkjenner ikke at det er slik, fordi mobbing vanligvis er forkledd som verbal aggresjon eller andre typer intolerant atferd. Mobbing er ikke noe som skal aksepteres. Ingen har rett til å få deg til å føle dårlig om hvem du er. Dessverre, vil det alltid være noen som prøver å trykke deg ned ved å si noe stygt om deg.

«La godhet vekke din sjel til å bli soloppgangen i alles hjerte.»
Robert Clancy

De vil gjøre sitt beste for å ødelegge deg, men det er ditt ansvar å ikke la det skje.  Vær klar over at det alltid vil være noen  som prøver å få deg til å kjenne deg mindreverdig. Vær oppmerksom på at mobbing kan komme fra de mest uventede mennesker, for eksempel, dine venner eller familie. Vær på vakt for hvordan andre behandler deg og når det er nødvendig, konfronter dem.

Du er arkitekten av din egen verden. Hvorfor skulle du la noen andre bestemme hvordan du skal håndtere livet ditt? Selvfølgelig er det menneskelig å føle at du har mistet kontrollen, og be noen om å hjelpe deg med å finne veien tilbake på sporet, men ikke la dem ta over ansvaret for det livet du lever.

«Stol på at ditt hjerte fører deg til en dyp fred i sinnet.»

Har du noensinne opplevd fysisk mishandling eller vært hoggestabbe mellom en overgriper, og noen som var nær deg? Hvis du prøvde å tilgi og gå videre med livet ditt, er du  mer enn modig. De fleste vet at fysisk vold er en alvorlig sak som aldri bør bli ignorert, og du må aldri tolerere slik oppførsel verken mot deg selv eller andre. Dessverre vet jeg at det er mange familier og relasjoner som opplever noe så vondt.

Kanskje det er sant at du har blitt revet i stykker, mishandlet, løyet til, født inn i fattigdom, eller påført en mengde problemer. Det du kanskje ikke vet er at du bærer med deg, hver dag, denne historien, hovedsakelig i måten du ser verden på. Hver tanke, hver handling er preget av disse hendelsene. Det er på tide å gi slipp på dem.

Skriv ned på et stykke papir alle mennesker og omstendigheter du mener kan klandres for situasjonen din. Deretter riv det i stykker. Gjenta: «Jeg klandrer ikke noen for mine feil eller mine seire.» Ta papirbitene og sett fyr på dem. Spyl asken ned i toalettet.

«Bli ved sentrum av din væren, for jo mer du forlater det, jo mindre lærer du. Søk etter ditt hjerte – måten å gjøre det på er å være.»
Lao Tsu

Vi lærer av fortiden. Likefullt er det ofte stedet som stadig minner deg om din utilstrekkelighet.

Det kan kjennes litt lettere om du visualiserer at du holder armene dine rundt fremtiden med ryggen mot fortiden.

Det er ingenting du kan gjøre for å endre på det som har vært. Å tenke att noen burde ha, skulle ha osv. er nok til å lamme deg slik at du gir opp.

«Mens solen går ned, reflekter over velsignelsene denne dagen har gitt deg.»
Terri Lynn

I mange år har du sikkert hørt ord om takknemlighet fra alle rundt deg. Så mye, at du kanskje har droppet tanken på noe slikt. Saken er at om du har gitt opp, så er ikke det å dyrke en holdning av takknemlighet, en av dine daglige vaner. Om du erkjenner at også du, har noe i livet ditt som du kan og bør være takknemlig for, eier du en stor og motiverende kraft. Bruk den!

Skriv ned minst en ting som du er takknemlig for hver eneste dag.  Fokuser bare på dette ene.

Det er ikke å være altfor Pollyanna aktig.

Å være takknemlig for det du har og ikke bitter for det du ikke har, vil åpne øynene dine til et bedre perspektiv, og bidra til å legge til rette for endring i og rundt deg.

«Kraften til å skape en bedre fremtid finnes i det nåværende øyeblikk: Du skaper en god fremtid ved å skape en god dag.»
Eckhart Tolle

Ikke la noen fortelle deg at du ikke kan oppnå noe du ønsker. Vær tro mot deg selv og drømmene dine. Ikke gi dem opp bare fordi noen tenker annerledes enn deg. Det viktige er at du skal tro på potensialet ditt. Du er sterk nok til å forfølge dine ambisjoner.

«Gjennom ditt hjerte, åpner verden seg for deg.»

Du er summen av dine livsvalg, så velg med omhu hva slags atferd mot deg selv du skal tåle. Da mener jeg adferd både fra andre  og  deg selv. Husk at du er ansvarlig for livet ditt og at du er sterkere enn du tror. Lev med hele deg, og ikke slå deg til ro med noe mindre enn du ønsker.

Snart vil  du begynne å se lysere på livet igjen. Farene og skuffelsene i livet er aldri så ille at det ikke kan gjøres noe for å få det bedre … Kanskje du bare ikke har oppdaget det ennå, eller rett og slett mistet det av synet en liten stund.

«Det er en måte å gi opp håpet,
uten å gi avkall på muligheten.
Det er en måte å være til stede
som ikke benekter fortiden.
Det er en måte å omfavne uten å klamre seg,
elske uten behov,
se uten at du trenger å finne.
Det er en måte å holde øyeblikket
så tett, så ømt, med en slik stillhet,
at det varer evig,
og er sin egen belønning.»
Jeff Foster

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Når alt er annerledes

«Så, jeg elsker deg, fordi hele universet konspirerte for å hjelpe meg til å finne deg.»
Paulo Coehlo

Greit nok at jeg har funnet deg, men du vil ikke bli funnet. I alle fall sier du det til deg selv. En gang i fremtiden når alt ligger til rette, sier du og trekker deg tilbake inn bak lukkede dører. Du utsetter og utsetter.  Ja, du rett og slett vegrer deg for å komme til syne, ikke bare for meg, men for alle andre også.

Lengselen har du fortsatt og håpet om at en dag, når alt er annerledes …..

Du som brukte å ha både pågangsmot, opptimisme og livsglede har glemt  alt dette. I stedet har du mistet livsgnisten og troen på at det finnes noe godt i vente for deg. Livet har gitt deg bare slag i trynet i flere år nå og du tenker at nok er nok.

Resignasjon er ordet som kommer meg i hu når jeg tenker på deg.

Dessverre er du ikke villig til å se hvor vakker du er, hvor  mye du fortsatt har å gi.  Du ser heller ikke hvor savnet du er. Hvordan kan du det når du har stengt verden ute og satt livet ditt på vent.

Noen ganger tenker jeg at du trenger en riktig orkan som kan ruske opp i  tilværelsen din. Du er blitt satt og  redd for  …. ja hva … det vet ikke jeg, men du vet ….

Du utsetter og utsetter alt du innerst inne vet at du  burde gjøre. Lysten er der, men apatien og oppgittheten styrer deg, i alle fall inntil  i dag.

Det du trenger er en motsats til alt du utsetter. Så hva er det motsatt av å utsette?

Jeg har funnet frem til en rekke ord som kan dekke, i alle fall noe av  det motsatte av å utsette. Hør bare:

Handling, pågangsmot, fokus, motivasjon, initiativ, inspirert handling, forventning, overbevisende hensikt, akselerasjon, initiativ, aggressivitet, oppfinnsomhet, mot, vilje, guts, finne mening og glede, fellesskap, proaktivitet, momentum, gjennomføringsevne, gå gjennom motgang, ambisjon, kjærlighet, vite og akseptere at du er elsket, følge hjertet.

 Er det ikke spennende og utfordrende ord? For meg skaper de optimisme og en form for magi.

Jeg har en bønn til deg i dag. Jeg ber deg av hele mitt hjerte at du smaker på ordene. Tenk over hva som kan få deg til å  leve ut disse ordene. Hva er det som kan få deg til å kjenne deg levende igjen? Hva er det som kan få hjertet ditt til å åpne seg og omfavne livet? Hva er det som antenner deg, som finner lidenskapen din og lar den utfolde seg i deg og rundt deg?

Det er bare du som kan gi svarene som er rett for deg. Andre, deriblant jeg  kan bare peke på veien og  vise deg retning mens vi heier deg frem. Uansett, er det bare du som vet hva som kjennes rett for deg og som  kan gjøre slutt på at du utsetter livet ditt lenger. Bare du vet hvilken retning som er den riktige for deg å gå  for å  kjenne livsgnisten fylle deg igjen.

Lov meg å smake på ordene jeg har listet opp for deg og kjenn hvilke ord som gir gjennklang i ditt indre.

«Det hjelper ikke stort» sier du. «Jeg trenger ikke noe. Det er bra slik det er. Det finnes ikke noe magisk liv for meg. Jeg må nøye meg med det som er.»

Dersom du ikke vil eller tør ta i mot innvitasjonen fra livet, har jeg et dårlig utgangspunkt for å lykkes med å overtale deg.

«Til tider går vårt eget lys ut og blir gjenopplivet av en gnist fra et annet menneske. Hver av oss har grunn til å tenke med dyp takknemlighet på de som har tent flammen på nytt i oss.»
Albert Schweitzer

Det er derfor jeg vil fokusere på  psykologien  i hvordan  vi som  mennesker tar beslutninger, og hvordan jeg kan påvirke at du tar  beslutningen som du  ikke hadde tenkt å ta, nemlig  det å  åpne opp for livets magiske virkelig. Jeg vil så gjerne vise deg hvor mye du går glipp av ved å bli der du er.

«Noen ganger, når du ikke har gnist,  må noen på trenerbenken skape noe.»
Pete Rose

Det er derfor jeg har listet opp alle orden som er det motsatte av å utsette. Jeg vet at du har både evner og innsikt til å resonnere deg frem til hva de betyr for deg og ditt liv.

Det hjelper ikke meg å være skråsikker på hva som er riktig for deg. Argumenten mine vil falle til jorden. Hvorfor? Fordi beslutningstaking ikke er logisk, det er emosjonelt, i henhold til de nyeste funnene i nevrovitenskapen.

På beslutningsstedet er følelser veldig viktige for å velge. Faktisk, selv med det vi tror er logiske beslutninger, er selve valget uten tvil alltid basert på følelser.

 Jeg kan ikke  forteller deg hva du skal tenke eller hva som er best for deg.  Men jeg kan hjelper deg med å oppdage for deg selv hva som føles riktig, og best og mest fordelaktig for deg. Din endelige beslutning er basert på egeninteresse. Den er emosjonell. Jeg vil ha dette. Dette er bra for meg og mitt liv.

 Jeg vil så gjerne at du åpne deg opp og forteller om det du strever med, problemene dine, smerten og de uoppnådde målene dine. Når du klarer å sette ord på det, vil det også bli lettere for deg å finne svaret som kjennes riktig for deg. Det vil helt sikkert ikke være basert på logikk og fakta, men  på det som dypest sett i deg, gir gjensvar når du kjenner etter.

Med andre ord handler det om å stole på instinktene dine.

Det er som Henry Brighton sier:

 «Hele ideen om å bruke logikk til å ta avgjørelser er for meg ganske merkelig, gitt at vi lever i en verden med høy usikkerhet. Det er under slike usikre forhold at logikk  ikke er den rette rammen å ta beslutninger i .”

I tillegg trenger du å stole på magefølelsen din.

«Ikke snakk deg selv inn i å bli forelsket i noen. Enten, er du  forelsket, eller du er det ikke. Sann kjærlighet er ikke et valg. Det er noe du vet i hjertet ditt når all skyld, tvil og frykt blir fjernet.
Tro krever at du følger kraften i en hvisken. »
Shannon L. Alder

Du trenger også å ta varme, følelsesmessige beslutninger

 Du kan bare velge hvilken kurs du skal ta hvis du vet hva som vil gjøre deg lykkelig.

«Du kan veldig godt vite at verden kommer til å ende i morgen, men hvis du ikke har lyst til å leve eller gjøre noe, så bør du ikke bry deg om det. Fakta i seg selv sier deg ikke noe. Det er bare paret med preferanser, ønsker Det som gir deg lyst eller smerte, er det som kan lede din oppførsel. Selv om du kjente fakta perfekt, forteller det fortsatt ikke noe om hva du bør gjøre.»
Mercier

Selv om følelsene dine kan inneholde rasjonelle tanker, er det anledninger hvor overdreven rasjonell tenkning vil være svært lite hensiktsmessig. Som når du skal velge en partner. Det hjelper lite å lytte til andres velmente råd. Du må følge hjertet ditt.

Og selv når følelsene dine trosser fakta, kan det være en god ide å følge følelsene. Tross alt kan verden være et helt forferdelig sted, og fra et strengt logisk perspektiv er optimisme noe irrasjonelt. Men optimisme er fortsatt nyttig.

«Det kan være fordelaktig å ikke løpe rundt i verden og være deprimert hele tiden.»
Gigerenzer

Det samme gjelder for mot. Modige handlinger og tro forsøker ofte å overvinne store og tilsynelatende uoverstigelige utfordringer.  Det ville ikke kreve mye mot hvis det var lett å gjøre.  Motet kan være irrasjonelt eller arrogant, men uten mot vil ikke noe  nytt skje og alt ville forbli som det alltid har vært. Så derfor finn frem motet ditt og gjør noe …

Husk også at avgjørelser tas ikke isolert fra omverdenen. Du trenger å lytte til andre.

Det er god fornuft  i  når instinktene  dine oppfordrer deg  til å komme til samme konklusjon som de rundt deg. Det er ikke en regel som er absolutt, men ta den med i vurderingen din når du skal velge retning.

«Å stole på vårt samfunn av kunnskap er helt kritisk for å fungere. Vi kan ikke gjøre noe alene.  Etter hvert som verden blir mer kompleks, er det i økende grad tilfelle at ingen enkeltpersoner er en mester i alle deler av livet.»
Philip Fernbach, kognitiv forsker ved University of Colorado.

Tross alt, å nekte å stole på andres begrunnelse, og ikke vurdere hvordan det du sier vil bli mottatt, vil trolig etterlate deg  isolert og  ikke i stand til å få mye gjort. Kanskje det nettopp er det som skjer med deg og er grunnen til at du er så alene.

Så derfor tenk over ordene jeg listet opp til deg. Vurder dem. Hva sier hjertet ditt? Kanskje du  finner frem til andre ord som er bedre for deg, som får deg til å  slutte å utsette? Uansett hva du gjør, gjør noe. Ikke fortsett med å utsette det du vet at hjertet ditt vil at du skal gjøre.

 «Livet er for kort til å bli satt på vent!»

Men uansett hvilket ord du finner som er viktige for deg, vet jeg med sikkerhet at:

Du trenger å følge hjertet ditt.

Jeg forstår at det kan være vanskelig for deg å følge hjertet. Du er vanligvis ganske logisk og rasjonell. Likevel vet jeg at du også kan handle ganske irrasjonelt og med følelsene dine. Du kan bare innrømme det. Jeg vet det. Med andre ord:

«Din oppgave er ikke å søke etter kjærlighet, men bare å søke og finne alle barrierer i deg selv som du har bygget mot den.»
Rumi

Jeg pleide å tro at kjærligheten var den mektigste kraften  som finnes, men det jeg ikke hadde forstått, er at den ikke bare er en kraft. Kjærlighet er alt som er og det er viktig at du forstår det. Uten å forstå det, vil det være vanskelig for deg å gripe mulighetene som gis deg og slutte med å sette livet ditt på vent. For kjærlighet er katalysatoren for det livet du drømmer om å ha. Det du ikke tror at du kan ha.

Kjærlighet kan uttrykkes på mange måter, den er formløs, ubegrenset og du kan ikke  gi en enkel  definisjon fordi å definere den betyr å definere uendelighet og uendelighet kan aldri defineres.

Kjærligheten må alltid  først og fremst være rettet innover mot deg selv. Kansje det er her du sliter mest fordi du finner det vanskelig å elske deg selv. 

«Som over, så under, som inni , så utenfor, som universet, så sjelen …»
Hermes Trismegistus 

Med andre ord er den indre virkeligheten, også kjent som bevissthet, en direkte refleksjon av den ytre virkeligheten. Ytre virkelighet er et speil av din indre virkelighet, det er en symmetrisk linje.

Og derfor kan kjærlighet ikke eksistere utad om den ikke eksisterer innad. Det vil være umulig for deg å fullstendig, betingelsesløst uttrykke   kjærlighet til et annet menneske før ditt indre er fylt med egenkjærlighet.

Det betyr at du godtar hvem du er i dette øyeblikket, uten intensjoner om å forandre deg på noen måte eller form.

Full aksept  av deg selv betyr å forstå hvordan du tenker, hvordan du føler,  og fullt ut aksepterer det. Dette betyr også de «negative eller dårlige» tankene du har. Og når du ser at du fordømmer deg selv  eller straffer deg selv, ikke ignorere det, aksepter at det for øyeblikket er slik du føler deg.

Snarere enn å fordømme deg selv,  vær oppmerksom på det du føler og bare opplev det med et nøytralt sinn. Det rene nærværet som oppstår, vil være kjærlighet.

 Kjærlighet har ikke et sett av regler. Husk at den er uendelig og i uendelighet er det ingen regler. Akkurat som du gir deg selv tillatelsen til å akseptere deg selv ubetinget i dette øyeblikk, kan du også gi samme kjærlighet til de du kommer i kontakt med.

Vi har alle forskjellige tanker, ulike nivåer av tenkning og ulike dimensjoner av bevissthet. Det jeg prøver å si deg er at alle behandler informasjon forskjellig, men kjærligheten er konstant uansett hva du eller jeg gjør eller tenker.

 Noen ganger i kjærlighet er mindre mer. Ikke mindre kjærlighet, men i form av å gi den du elsker vinger. Med det mener jeg gi plass – rom og frihet for den du elsker til å  være seg selv. Det betyr, også at du ser den du elsker som han/ hun er på et hvilket som helst tidspunkt og du elsker uten betingelser.

Humor er en måte å  ikke ta livet for alvorlig. En av de beste måtene du kan vise noen at det faktisk er mer til livet enn stress og bekymring, er å vise dem en lysere side. Latter og smil er en fin måte å frigjøre endorfiner, som i alminnelige termer er kjemikaliene i kroppen som forårsaker stress. Humor er en av dine sterkeste sider, så bruk den ofte!

Livet er ikke ment å bli tatt så alvorlig  at du lider og konstant er  bekymret. Vær som et barn og le  hele veien på vei til et kjærlighetsfylt liv. Er det ikke magisk!

Glede skjer når du fullt ut forstår at det bare er en bærbar måte i dette livet, og det er din indre virkelighet. Glede er når du ikke ser på verden utenfor deg for frihet og for lykke. Det er din indre glede som er den eneste signifikante virkeligheten. Når du opplever en slik glede og fred, vil du  heller ikke ha problemer med  å  leve det livet du ønsker deg. Da trenger du aldri mer sette  livet ditt på vent.

«Jeg har drømt mye. Jeg er sliten nå fra å drømme, men ikke lei av å drømme. Ingen blir lei av å drømme, fordi å drømmer er å glemme, og å glemme tynger oss ikke, det er en drømmeløs søvn der vi forblir våkne. I drømmer har jeg oppnådd alt. «
Fernando Pessoa

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Til deg enda en gang

 

«Det bare du ser, er ikke tilfeldig, gi det stor oppmerksomhet.»
Kim Bayne

Har fått det for meg at jeg skal dele enda en blogg jeg skrev for en tid tilbake som er til deg. Merkelig egentlig, men intuisjonen sier meg at jeg skal, så da gjør jeg det.

Her kommer bloggen:

I dag er en av de dagene da jeg skal skrive til deg. Jeg forsto det her om dagen da jeg så for meg alt kaoset som er rundt deg. Siden har jeg ikke kunnet slippe taket i det jeg vet at du opplever.

Hvordan jeg vet det. Aner ikke.  Jeg så det bare.

Det er som da jeg undret meg over hvordan turen min hjem ville arte seg etter et besøk hos en venninne på Vestlandet. Jeg fikk et  bilde for mitt indre øye.  Det ga et rolig inntrykk og jeg slo meg til ro med at alt ville gå greit.

Det gjorde det.

Jeg valgte den korteste veien, og lot være å kjøre kystveien som jeg egentlig hadde tenkt. Faktisk var jeg inne på tanken om å snu, og kjøre langs kysten til tross for at jeg hadde passert veikrysset der jeg  da skulle ha svingt av. Men så så jeg det samme landskapet som på bildet jeg fikk dagen før. Om jeg hadde kjørt kystveien ville jeg ikke ha sett det. Jeg stoppet, nøt utsikten og takket for at jeg hadde blitt vist hvilken vei som var best.

Vel hjemme var jeg glad for at jeg ikke hadde kjørt den lengste veien. Jeg var skikkelig sliten og ukonsentrert, selv etter å ha kjørt den veien som var kortest. Tror ikke jeg ville ha orket noe mer kjøring den dagen. Igjen takket jeg for å ha blitt vist  veien som var best for meg. Er det ikke fantastisk hvordan vi blir ledet på de mest forunderlige måter?

«Ingen port er bredere enn selvfrelsen.
Ingen er trangere enn selverkjennelsen.»
Peter Halldorf

Å be om råd og selverkjennelse går hånd i hånd. Det betyr at jeg må være ærlig. Hva er det som  opptar meg? Hvor er tankene mine? Hvilke fordommer har jeg? Er jeg sint på høyere makter? På meg selv? På noen andre? Hvilke spørsmål har jeg? Er det noe jeg ikke tør å snakke og be om?

Jeg blir mer og mer klar over at jeg er elsket. Elsket av en kraft som ser alt jeg er, alt jeg kunne vært, og alt jeg ikke er. Det samme vil du forstå og oppdage. Kanskje ikke akkurat i dag, men ….snart.

I åndelig forstand er det ingen avstand mellom oss, selv om du er langt borte. En tanke når deg like raskt som om du var rett ved siden av meg. Tanken bærer ropet fra hjertet rent og umiddelbart over store avstander. Den blir båret fra mitt til ditt hjerte på en stjernebro. En stjernebro som  på himmelen blir til et morgengry malt gjennom et magisk, vakker, fargesprakende lys.  Tenk deg at himmelen er  pakket godt rundt oss og holder oss tett inntil seg, mens solens varme stråler tiner isen rundt hjertene våre.

«Bare når vi erkjenner vår tilknytning til naturen kan reell endring begynne.»

Thich Nhat Hanh

Jeg opplever en følelse av dyp beundring og kjærlighet når jeg ser hvor harmonisk, elegant og vakkert det er i naturen. En enkel gren med epeblomster, et sneglehus, en vakker og spesielt utformet stein,  eller vingene til en sommerfugl vitner om naturens  utrolige kreativitet.

Når jeg virkelig ser og forstår naturen, fødes kjærligheten i hjertet mitt. Jeg føler meg  tilkoblet. Det er hva kjærlighet handler om,  å være ett, å kunne samhandle og nyte.

Jeg vet at du føler deg isolert og ensom. Du arbeider for hardt, er for opptatt, er rastløs og distrahert, og mister deg selv i bekymring og konflikter med dine nærmeste. Men naturen er alltid der, gir alt du trenger,  livgivende frø og næring, forfriskende elver og bekker, vakre skoger, majestetiske snødekte fjelltopper, gledefylt fuglesang ved daggry og mye, mye mer.

Den holder deg tett inntil hjertet sitt.

Jeg tar det jeg så om situasjonen din alvorlig. Jeg vet at det har betydning og jeg vil så gjerne gi deg noen lindrende ord som kan hjelpe deg i situasjonen du er oppe i.

Jeg tror at en  sterk tilknytning til et annet menneske  har avdekket uløste emosjonelle sider i deg. Et sterkt lys skinner på de mørke stedene inne i deg akkurat nå. Dette lyset kan fremme  og gi grobunn til den  sjelelige utviklingen din om du velger å bruke det som en oppvekker. Tiknytningen har lenge vært en giftig forbindelse maskert som noe positivt. Den har etterlatt deg på en destruktiv slagmark med liten mulighet for utvikling og gitt deg mange problemer. Er det ikke slik det er, eller ….?

Du trenger å gå der hvor du kan vokse …

Du har kledd deg i rustning fordi du er redd for hjertet ditt, du er redd for å styrke det feminine i deg, du er redd for å overgi ditt egoskjold til noe dypere, sannere, mer dyptfølt. Det du ikke vet er at det mannlige og feminine er uløselig knyttet sammen, så knyttet sammen at når du benekter noe av dette så fengsler og rakker du ned på din egen bevissthet.

Det er tid for et nytt paradigme i livet ditt, et som ærer visdommen av både det feminine og det maskuline, et som feirer en modig vilje til å forbli mottakelig for å skape gode kjærlige relasjoner og medfølelse med andre.

«Gjenskap livet ditt, alltid, alltid. Fjern steinene, plant rosebusker og lag søtsaker. Begynn på nytt.»
Cora Coraline

Du har alltid et valg og nye muligheter. Det er alltid en dør du kan åpne. Nye muligheter finnes …. alltid. Åpne deg opp. Gå videre. Lukk igjen. Jeg tror at du trenger en liten vekker på at du alltid har muligheten til å åpne en dør, lukke en annen. Og gå videre. Uansett hva, så har du et valg. Og det tror jeg at du har glemt akkurat nå. Det er du som har valget og som må ta ansvaret ut fra det livet du lever. Du kunne ønsket deg et annet sted kanskje, at alt var annerledes. Valgene må uansett tas fra det stedet du er på nå.

Jeg vet at du har hengt deg opp i de stengte dørene. Det som ikke fungerer, det som ikke går som du har tenkt og trodd. Og da ser du ikke de dørene som åpner seg og gir nye muligheter. Noen ganger trenger du hjelp fra andre til å se mulighetene som faktisk er der. Jeg vet at de finnes og at du kjenner mennesker som mer enn noe annet vil støtte og hjelpe deg om du strekker ut en hånd ……

Det krever mot, jeg vet det. Jeg vet også at du har mot. Ta det første skrittet og strekk ut en hånd. Du vil ikke angre på det.

«En stjerne faller fra himmelen og inn i hendene dine. Så siver den gjennom årene dine og svømmer inni  blodet ditt og blir en del av deg. Og så må du plassere den tilbake på himmelen. Og det er det mest smertefulle du noensinne har måttet gjøre og som du noensinne har gjort. Men det som er ditt er ditt. Enten den er oppe i himmelen eller her i dine hender. Og en dag, vil den falle ned fra himmelen og treffer deg i hodet virkelig hardt og da, vil du ikke trenge å plassere den tilbake på himmelen igjen.»
C. JoyBell C

Du opplever  de  tristeste, blå dager akkurat nå.  Livets byrder har hopet seg opp rundt deg og du er oppbrukt fra å håndtere en krise som tilsynelatende aldri går over.

Gjør noe bare en liten smule annerledes, en liten smule mer selvelskende, en liten smule med mer omsorg for deg selv. Ta noen ekstra minutter i en varm dusj. Ta en tur ut midt i arbeidsdagen din. Lag deg en kopp te. Kjøp deg en bukett med roser eller forglemmegei. Bruk noen minutter på å lese en bok som bygger deg opp eller ring en venn.

Ta noen dype åndedrag og innse at ingenting noensinne forblir det samme. Du ønsker at det gode i livet skal vare evig, og at det vonde skal gå bort  eller ikke skje i det hele tatt. Den eneste virkelige garantien er at alt er i endring rundt deg.

Nå ut til noen andre.  Å vise medfølelse overfor andre er en fantastisk måte for å løfte din egen stemning. Jeg har ingen anelse om hvorfor dette fungerer, men det gjør det.

Gjør noe annerledes. Bryt din egen rutine. Hvorfor dette fungerer er fasinerende. Når du bryter rutinene dine, blir sporene i hjernen din ristet litt opp. De får litt panikk, som «Hei! Hva skjer her? «Og dette skiftet i fokus kan være akkurat nok til at du bokstavelig talt glemmer at du føler deg blå.

Ta et ark,  ekte papir, ikke på datamaskinen. Ved hjelp av motsatt hånd,  – den du ikke skriver med,  skriv ned 5 ting i livet ditt som du er takknemlig for. Du får ikke ekstra poeng for skrivekunst på dette, så ikke bekymre deg. Bare skriv ned fem ting som du er mest fornøyd med akkurat nå. Selv om det er enkle ting. Luft, vann, mat, solskinn, venner, familie, en jobb, et hjem, en bil. Spiller ingen rolle. Gjør dem til noe du virkelig kan være fornøyd med, selv for et mikrosekund. Dette fungerer ved at du rister opp i nervebanene dine. Det er viktig at du gjør det med den andre hånden, ellers vil det ikke fungere.

«Jeg elsker stjernene.
Fordi de ikke kan si noe.
Jeg elsker stjernene.
Fordi de ikke dømmer noen.»
Natsuki Takaya

Livet er ofte vanskelig.

Fortvilelse. Problemer uten  enkle svar. Hjerteskjærende tap.

Jeg vet hvordan det er å føle seg hjelpeløs i møte med katastrofale problemer, ødeleggende sykdom, uventede avskjeder eller uutholdelige tap.

Det er ikke alltid lett å ta deg sammen når du føler deg knust og fortapt eller når det føles som du ikke orker å ta beslutningen som du vet du trenger, men som du ikke føler at du makter å ta.

Og uansett hvor sterk du normalt er, kan uventede utfordringer, og tøffe tider gjøre deg usikker, hjelpeløs, lammet.

Husk alltid …

De gangene du har vært redd og engstelig før. De gangene du var så overveldet at det var vanskelig å komme deg ut av sengen, men du gjorde det likevel.

Livet vil gå videre. Livet stopper ikke og er uavhengig av hva som skjer med deg.

Stol på at du vil overleve dette også.

Ha dette i tankene … du vil klare det. Hvis du ikke kan tro dette akkurat nå. Tro på min tro.

Innrøm at du lider.

Du trenger ikke å fortelle noen at du lider når du er fylt med sorg over tapet av en kjær. Det er klart for alle.

Det som er mindre klart for andre er at du lider fordi du satte ditt hjerte og sjel inn i noe, og det gikk rett vest. Du har følt deg syk, deprimert, og arbeidet med å håndtere det vanskelige  som nær har revet deg i filler.

Du trenger andre.

Du trenger en hånd å holde i, spesielt i mørket. Du trenger å vite at du ikke er alene. Det er sannhet i det gamle ordtaket at:

«Et problem delt er en bekymring halvert.»

Når du strekker deg ut, har andre en tendens til å strekke seg mot deg også.  Prøv det. Du vil bli overrasket over nivået på støtten som kommer din vei.

Å presse deg gjennom motgangen du opplever er ikke svaret. Du har presser deg selv så altfor lenge. Presset for å komme over det vonde, presset for å komme gjennom det vonde, presset deg selv til et punkt av fysisk, følelsesmessig og åndelig utmattelse.

Du har brukt opp livskraften og energien din uten å bli fornyet eller fått ny kraft.

«Jeg liker natten. Uten mørket, ville vi aldri se stjernene.«
Stephenie Meyer

Hver tanke, hver følelse du hadde i håndteringen av utfordringene dine, har en energi og en effekt på deg. Om du fortsetter å presse på, skaper du mer stress, og gjør kampen enda verre.

Det trenger du ikke.

Gi deg selv en sjanse. Gi deg selv tid til å oppdatere og fornye livskraften og energien din.

Bruk naturen. Den har en livgivende kraft og energi som vil gjøre deg godt. Ta deg tid til stille stunder for deg selv.

Uansett  problemet ditt, behold troen. Dine mest vanskelige stunder kan føre til dine beste opplevelser. Jeg vet at det høres klisjeaktig ut, men det er sant uansett. Jeg har opplevd det mange ganger i mitt liv.

Du er inne i en vanskelig tid. Vær tålmodig og medfølende med deg selv.

Snart er du klar til å plukke opp bitene, og klar til å si: «Uansett hvor vanskelig dette er, kommer jeg til å gå videre.»

Og du vil gå videre.

«Det er på tide å lytte til dem som tror på deg når du ikke tror på deg selv. Noen ganger ser du i speilet, og det er tåkelagt. Du får tilbake et uskarpt bilde, men de  som kjenner deg og elsker deg ser den virkelige deg. Noen ganger må du stole på dem som er der for deg i dine mørkeste stunder for å finne ut hvor mye lys som finnes i deg.»
Lee Goff

Nøkkelen til fremdrift er en dag av gangen. Gjennom et øyeblikk av gangen kan du bygge deg opp igjen. Gjør det som må gjøres i dag, ikke fokuser på i morgen eller neste uke.

Fremtiden vil ikke kommer på en gang, men stadig en dag om gangen. Og for nå, bare å komme gjennom dagen er alt du trenger å fokusere på.

Sannheten er at ingenting varer evig, inkludert smerte.

Selv dine mørkeste øyeblikk varer ikke for evig. Det er viktig at du ikke bruker all din energi på å fokusere på fortiden. Ikke mist håpet som sier at du vil klare deg gjennom dette også.

Det er vanskelig å tro på noe bedre. Det er vanskelig å tro at livet vil bli enklere fordi du ser  verden gjennom det du mangler, gjennom tapet ditt, gjennom begrensningene dine og naturligvis fra det perspektivet, virker det umulig.

Men du er mer enn et fysisk vesen, du er et åndelig vesen også.

Hemmeligheten er å fjerne oppmerksomheten fra din nåværende virkelighet.

Hvordan?

Hver dag rett oppmerksomheten din fra den ytre verdens virkelighet, og ved hjelp av kraften i fantasien din, se deg selv oppleve det du mest av alt ønsker å oppleve.

Pust dypt. Pust inn frisk livgivende energi.

For en liten stund er du og ditt ideal ett. For en liten stund, vet  du at du har noe som er uendelig mer kraftfullt enn noe problem eller hjertesorg.

Våg å tro, og du vil bli en magnet for mirakler, for en ny sinnstilstand som, akkurat nå, eksisterer bare i fantasien din.

«Jeg har blitt dolket i ryggen av dem jeg trengte mest. Jeg har blitt løyet til av dem jeg er glad i. Og jeg har følt meg alene når jeg ikke hadde råd til å være. Men på slutten av dagen, hadde jeg lært å være min egen beste venn, fordi det kommer til å være dager der ingen kommer til å være der for meg annet enn meg selv. »
Ukjent

Det er å begynne på nytt et steg om gangen, og til slutt, når du ser deg tilbake, vil du se at du har klatret  opp og over et fjell.

Du vet at du har tatt den riktige avgjørelsen når det er fred i hjertet ditt. Når du har sluttet å lytte til det andre sier at du bør gjøre. Når du lytter til ditt eget hjerte. Det er bare noen få mennesker i denne verden som er helt sanne overfor deg, og du vil være en av dem. Du vil lytte til din egen stemme, din egen sjel, og ikke lytte til formanende råd fra andre. Innerst inne, vet du hva du vil, og du lar ingen andre bestemme det for deg.

Jeg vet at du vil bevege deg ut på stjernebroen snart. Jeg vet at du vil oppleve livets magi igjen. Jeg vet at himmelen hvelver seg over deg og gir deg trøst og støtte. Gjennom sitt fargesprakende fyrverkeri når solen stiger opp, eller går ned i horisonten, bekrefter den sin omsorg for deg. Er ikke livet magisk og vakkert? Jeg har sett det alt sammen . Og det samme vil du.

«Magi eksisterer. Hvem kan tvile på det, når det er regnbuer og ville blomster, musikk av vinden og stillheten fra stjernene? Alle som har elsket har blitt berørt av magi. Det er en så enkel og en slik ekstraordinær del av livene vi lever.«
Nora Roberts

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Hvordan elske?

 

«Forskjellen mellom mørke og farge er rett og slett et lite lys.»
Sue Krebs

Kjærligheten er essensen av alt som er, den jeg er og den du er.

Hvordan skal jeg elske andre? Og hva betyr det? Slike spørsmål opptar meg fordi uten kjærlighet blir livet meningsløst og tomt.

Thich Nhat Hanh skrev en artikkel om dette som fanget min oppmerksomhet. Jeg deler tankene og refleksjonen han satte i gang hos meg gjennom det han skrev.

Jeg har skrevet mange blogger om kjærlighet. Denne har en litt annen innfallsvinkel. For meg ble det nyttig å reflektere over noen litt annerledes problemstillinger og innfallsvinkler.

Jeg tror at for å finne ut av hva kjærlighet betyr, må jeg våge å spørre hvordan de jeg elsker ønsker å bli elsket.

Jeg kan spørre en kjæreste eller en potensiell kjæreste, eller venninne, eller bror eller hvem som helst, hva det er de ser etter i en relasjon, eller hva søker de fra et annet menneske generelt? Det høres enkelt ut, men det er ganske modig å faktisk våge å gjøre det. Det kjennes skremmende å ha en slik direkte samtale fordi jeg kan risikere å stå ansikt til ansikt med det som skiller meg fra den andre.

Et slikt spørsmål får rask slutt på forestillinger og antagelser som kan ødelegge et godt forhold. Det er ganske vanlig å forvente, og tro at den andre ønsker og liker det samme som jeg gjør. Det er som oftest ikke tilfelle. Ulikhet oppfatter jeg mer og mer som spennende og som en styrke for en god relasjon. Men selvsagt en ulikhet i aksept og forståelse for den andres unike selv.

«All endring er forandring til det bedre. Det finnes ikke noe slikt som «endring til det verre.» Endring er prosessen med livet selv, og prosessen kan bli kalt ved navnet «evolusjon». Og utviklingen går bare i en retning, fremover, og mot forbedring. Derfor, når endring besøker livet ditt, kan du være sikker på at det vil snu seg til det bedre. Det ser kanskje ikke slik ut i det øyeblikket endringen kommer, men hvis du vil vente en stund og har tro på prosessen, vil du se at det er sant.»
Neale Donald Walsch

Ved å snakke med den andre, finner jeg ut fra hans egne ord hvordan han ønsker å bli elsket, snarere enn fra mine egne spekulasjoner. Slike spekulasjoner stammer oftest fra hvordan jeg selv ønsker å bli elsket. Jeg må være villig til å elske på tross av ulikhetene våre, ja kanskje nettopp på grunn av ulikhetene. Det viktigste er bevisstheten om hvem den andre er, og hva det er i det den andre er som gjør meg så fasinert.

Dersom jeg ikke umiddelbart får respons og et ærlig svar, vil jeg likefullt forstå mye gjennom de indirekte svarene jeg får.

Kjærlighet kan være komplisert av mange grunner.

«Jeg har lært at mennesker vil glemme hva du sa, de vil glemme hva du gjorde, men de vil aldri glemme hvordan du fikk dem til å føle.»
Maya Angelou

Behovene endrer seg og de beste delene av kjærlighet formidles ikke gjennom ord. Ikke minst vises kjærligheten, når jeg ikke uttrykker med ord det jeg ønsker og den andre likevel umiddelbart forstår det jeg trenger. Det er en slik kjærlighet jeg drømmer om å oppleve. En indre sjelelig kontakt som forstår den andre uten ord, fordi forbindelsen er mer enn de fem sansene.

Når du er borte

«Nærast er du når du er borte.
Noko blir borte når du er nær.
dette kaller eg kjærleik –
Eg veit ikkje kva det er.

Før var kveldene fylte
av susing frå vind og foss
No ligg ein bortgøymd tone,
og dirrar imellom oss.»

Tor Jonsson

Det er viktig at jeg ikke glemmer  å elske til fordel for alt annet jeg må gjøre.

Av og til kan den andre oppføre seg som om jeg ikke eksisterer. Det har som oftest ikke noe å gjøre med meg.

De beste forhold kommer fra mennesker som allerede er helt seg selv. Det betyr at noen ganger, har den andre mye å gjøre, og bruker energien sin på det som skal gjøres eller utvikles. Det betyr ikke at den andre er mer interessert i å jobbe med noe, enn i å vise meg oppmerksomhet. Livet består av ansvar, og en som er ansvarlig for alle områder av livet sitt, vil garantert ta ansvar for å gi hjertet mitt det det trenger. Om ikke alltid når jeg ønsker det. Faktisk handler det i stor grad om å kunne utsette behov og om å være i stand til å vente på min tur …

«Se deg ikke tilbake, det er ikke dit du skal. Livet går fremover.»

Så enkelt og så forferdelig vanskelig …

Romantikk skjer når jeg legger merke til hva den andre liker og ønsker, og er nøye med å vise at jeg har lagt merke til det. På toppen av det hele, innebærer det også å merke meg den andres innfall og særegenheter uten å dømme.

Å elske betyr at jeg aksepterer den andre akkurat som han er.

Dersom jeg ikke er villige til å akseptere de mindre gode sidene ved han, så fortjener jeg ikke å dra nytte av de gode. Mye av det som er spesielt med kjærlighet er å forstå en annen så godt at jeg ser de spesielle sidene, og  samtidig godtar og forstår dem.

Det spiller ingen rolle hvor mange gaver jeg gir og kjøper, dersom jeg ikke tar meg tid til å bli kjent med han. Kjærlighet kan ikke eksistere uten å bli kjent.

Uansett, kan jeg ikke tvinge en annen til å åpne seg opp for meg.

Men jeg kan velge å dele av meg selv.

Når jeg ønsker å være i stand til å elske noen, så må jeg elske meg selv først. Det kan være skremmende å tenke på når jeg sliter meg gjennom perioder med lav selvfølelse.

Tenk så godt at jeg fortsatt kan elske meg selv nok til å forstå den jeg er, og forsøke å akseptere feilene mine, og det enda før jeg faktisk har aksepterer dem eller forandret dem.

Med andre ord, gjenkjenne hva som gjør meg til meg.

«Vi dør inne i oss når vi demper våre rettmessige uttrykks arv. Vi dør inne i oss når vi lar frykt for dom skjule vår viten. Vi dør inne i oss når vi skammer oss over og unnviker våre følelser. Vi dør inne i oss når vi velger en sti som ikke er vår. Vi dør inne i oss når vi glemmer vår storhet, kodet i oss fra begynnelsen. Jeg er så lei av de små dødsfall av selvforringelse. Bedre å leve sant.»
Jeff Brown

Når jeg finner ut hvem jeg er, ser jeg også potensialet til å like meg selv, så ufullkommen som jeg er sammenlignet med en tenkt standard av perfeksjon. Når jeg har gravd dypt nok til å se meg selv tydelig, uavhengig av vurderinger, får jeg lyst til å dele alt jeg har lært med andre mennesker og er klar til å lære om dem i retur.

For å elske noen, handler også om å elske meg selv.

«Det spiller ingen rolle hva andre mener. Det som teller er at du kan se i speilet, og elske den du ser.»
B. Dave Walters

Jeg er ikke hvem som helst. Jeg er en som ønsker å gi og motta kjærlighet.

Er ikke det fantastisk og magisk?

Selvfølgelig har jeg klær som må vaskes og ulike aktiviteter å delta på, men gjennom det hele, og igjen og igjen, ønsker jeg, mer enn noe annet, å dele kjærligheten med en annen sjel.

Jeg er en kreasjoner av kjærlighet.

Jeg kan være negativ fra tid til annen. Jeg kan være destruktiv. Jeg kan være ufullkommen, men noe som ikke forandrer seg er den medfødte tørsten jeg har etter kjærlighet.

«Kjærlighet gjenkjenner ingen barrierer. Den løper over hindringer, hopper over gjerder, trenger gjennom vegger for å komme frem til sitt bestemmelsessted full av håp.»
Maya Angelou

Noen sier at jeg er født alene og at jeg dør alene, men en stor del av meg er uenig. Jeg er fysisk atskilt fra andre gjennom kroppen min, men jeg er sammenbundet med andre av noe mye mer solid enn en jordisk kropp.

Kjærlighet er måten hjerteslagene mine øker sin rytme når du går forbi.

Kjærlighet er sommerfuglene i magen når du berører huden min.

Hør bare hvor magisk kjærligheten blir beskrevet nedenfor. For meg er det ren magi og sant. Det er sant fordi jeg opplever det hver eneste dag. Gjør ikke du!

«Kjærlighet er berøring, ja, men det er også den usynlige tråden som binder hjerter, uansett hvor mange mil eller daglige gjøremål som eksisterer mellom dem. Kjærlighet er følelsen av at føttene er forankret enda mer fast til bakken fordi, gjennom andres øyne, har vi lært å se våre vinger.»
Thich Nhat Hanh

Jeg oppdager at det jeg har oppfattet som svakheter kan være skjulte styrker.

Jeg er alltid åpen for kjærlighet i stedet for herding fra smerte, og jeg forstår at alle andre også prøver å gå gjennom livet sitt. Jeg erfarer at kjærligheten hjelper oss til å nyte prosessen så mye mer.

«Den mest verdifulle gaven vi kan gi noen er vår oppmerksomhet. Når et slikt oppmerksomt nærvær omfavner dem vi er glad i, vil de blomstre som blomster.»
Thich Nhat Hanh

Det jeg har skrevet om kjærlighet er relevant for platonisk og vennskapelig kjærlighet også, selv om utgangspunktet mitt er kjærligheten mellom to elskende. Det handler om respekt og aksept av hvem vi innerst inne er. Det handler om å kunne tilgi hverandre. Uten en slik forståelse og respekt kommer et forhold lett ut av kurs, og den andre blir brukt for å dekke våre mer eller mindre uttalte behov. Vi bruker med andre ord den andre for å dekke over vår egen utrygghet og sårbarhet.

«Du kan ikke tilgi uten å elske. Og jeg mener ikke sentimentalitet. Jeg mener ikke utydelighet. Jeg mener å ha nok mot til å stå opp og si:» Jeg tilgir. Jeg er ferdig med det.»
Maya Angelou

Jeg vet at for meg er det viktig å være ærlig, å møte andre som den jeg er. Våger jeg det tror jeg at vennskap og kjærlighet kan bygges til tross for at verken jeg eller den andre er perfekte. Ja, nettopp fordi vi ikke er perfekte og våger å vise det. På samme måten som en mor elsker sitt barn uten forbehold fordi de er knyttet sammen med bånd, bygget på tilhørighet og kjærlighet.

«Du er summen av alt du noensinne har sett, hørt, spist, luktet, blitt fortalt, glemt – alt er der. Alt påvirker hver enkelt av oss, og på grunn av det prøver jeg å sørge for at mine erfaringer er positive..»
Maya Angelou

Spennende, ikke sant. Og ikke minst utviklende. Tenk å vokse og utvikle seg sammen i et forhold basert på åpenhet, tro, tillit og tilgivelse i kjærlighet.

Det er magisk og hjertet mitt renner over av takknemlighet til livet som lar meg få kjenne på slike sterke følelser og opplevelser.

«Elsk alt Guds skaperverk, både det som er helt og hvert eneste sandkorn. Elsk hvert blad, hver stråle av lys. Elsk dyr, elsk planter, elsk hver enkelt ting. Hvis du elsker hver ting vil du oppfatte Guds mysterium i alt, og når du oppfatter dette, vil du derfra vokse hver dag til en bedre forståelse av hvordan alt henger sammen. Inntil du til sist elsker hele verden med en kjærlighet som da vil være altomfattende og universell. »
Fjodor Dostojevskij

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Være i bevegelse

 

 

«Tro på deg selv! Ha tro på dine evner! Uten en ydmyk, men rimelig tillit til dine egne krefter, kan du ikke være vellykket eller lykkelig.»
Norman Vincent Peale

Noen ganger kjennes det som om alt  er i mot meg. Ingenting lykkes og jeg kjenner meg som en levende fiasko. Feilene fra i går plager meg og oppsøker meg når jeg minst trenger det.

Det kjennes som jeg har bitt over mer enn jeg kan tygge. Et hav av overveldende vonde føleser skyller inn over meg som en monsterbølge i orkan styrke. Jeg kjenner meg så mislykket. Selv om jeg vet at det ikke er helt sant, kjennes det som om hele livet mitt rakner og jeg står igjen ribbet til skinnet. Alt forsvinner, venner, tryggheten i meg selv, muligheter, livsgrunnlag og mest av alt håpet og troen på at jeg noensinne vil oppnå, selv bare litt av det jeg drømmer om. Med andre ord er jeg nede for telling.

«Ikke klamre deg til ditt selvbilde, bare fordi din vilje krever det. Krev at miljøet rundt deg tilpasser seg så mye som mulig og endre det du må om deg selv når den ytre verden ikke kan endres. Psykisk helse handler om mental flyt, mental sykdom stammer fra rigiditet.»
Oli Anderson

Hvorfor i all verden har jeg det slik nå? Jeg som trodde at slike følelser forlengst tilhørte fortiden. Og så kommer de tilbake, til og med enda sterkere enn før. Jeg som trodde at jeg hadde jobbet meg gjennom dem og lagt dem bak meg for alltid. Det kjennes urettferdig og totalt demotiverende.

Har det vært forgjeves all sjelegranskingen og timene med refleksjon og stillhet? Hvor er den blitt av gleden og kjærligheten til  livet. I dag synes alt både håpløst og tomt. Alt jeg har satt min lit til, synes så langt borte. Tankene mine er kaotiske og jeg kjenner meg lurt og bedratt av alt det jeg har trodd på, kjærlighetskraften og et liv som vil meg vel.

«Jo mer du går med strømmen av livet og overgir resultatet til Gud, og jo mindre du søker konstant klarhet, jo mer vil du finne at fabelaktige ting begynner å dukke opp i livet ditt.»
Mandy Hale

Jeg kjenner at jeg har stagnert og ikke kommer videre med livet mitt. Det er som en propp  har satt seg, som stenger for all fremdrift, og hindrer bevegelse og ekspansjon. Her jeg er, er alt stillestående og jeg kjenner hvordan kulden brer seg og legger seg som et voksende lag av is rundt hjertet mitt. Uten bevelge vil  alt, lik vann når temperaturen synker under null, fryse til is rundt meg. Det gjør så vondt, men jeg kommer  meg ikke løs. Til det er alt for stille og livløst her bak proppen. Jeg har bare meg selv å takke for at det er slik akkurat nå. Det er min egen frykt som stenger, min egen frykt for å ikke være god nok, enten det gjelder å være et medmennekse, venn, mor, intellektuelt eller utseendemessig. Alt mulig annet for den sakens skyld.

«Fri deg fra byrden av å føle behovet for å holde på noe. Gi slipp … du er en del av alt. »
Steve Maraboli

Om jeg synes synd på meg selv? Nei, men jeg er sinna på meg selv fordi jeg forstår at det er kun meg selv jeg har å takke for at jeg har det slik jeg har det akkurat nå. Jeg vet at det haster. Snast vil hele hjertet mitt være omgitt av et lag med ugjennomtrengelig is. Og det er lenge, lenge til våren, til varmen kommer og kan smelte isen. Redningen er å  få tatt bort proppen slik at det igjen blir bevelgelse rundt hjertet mitt. Da vil ikke isen kunne legge seg og knuse meg med sin tyngende kalde glatthet. I alle fall vil det kreve en langvarig kuldeperiode for å holde meg fanget slik jeg kjenner meg i dag.

Men hvordan skal jeg klare å fjerne proppen. Den sitter fast og jeg klarer ikke å rikke den.  Tror den har kilt seg ordentlig fast. Skulle ønske jeg hadde hatt noen som deg til å hjelpe meg å dra den opp. Det eneste som trolig hjelper for å løsne den, er å bore  med et redskap med mothaker for så å trekke proppen ut. Jeg vet at det vil gjøre vondt. Men vondt skal vondt fordrives, heter det. Jeg må bare manne meg opp til å tåle smerten.

Eller kanskje det kan hjelpe å smøre den med olje slik at den kan gli lettere når jeg prøver å løsne den. Da trenger jeg å bruke en olje sammensatt av mot, tillit og  vilje til å gi slipp. Jeg må gi slipp på frykten som har demmet opp for all bevelge og livsutfoldelse. Jeg må våge å tro på at livet er på min side, uansett hvordan det kan synes akkurat nå.

Hvor hadde vi det fra?

Men hvem sa at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt
på lykkehjulet i hjertet vårt
og hver kveld
stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?

Hvem sa at livet vårt
skulle være lett å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantede ballonger
som føk på plass av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?

Der var piller for alt: nerver,
vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare? At fjellovergangene
aldri snødde til? Og at nettopp vi
skulle slippe å stå fast i tunnelen?
Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi dét fra?

Kolbein Falkeid

Hva betyr det å gi slipp?

Det er et ganske vanlig råd jeg ofte hører fra andre, eller forteller meg selv: «Gi slipp på det.» Enten det er bitterhet, anger, et menneske, eiendeler, eller erfaringer, holder jeg altfor ofte fast på noe jeg ikke lenger trenger, eller noe som vil ødelegge livet mitt. Jeg vet ofte at å gi slipp  kan være det beste jeg kan gjøre, men jeg vet ikke nøyaktig hvordan jeg skal gjøre det. Jeg skyver det unna eller  går rundt det, i stedet for virkelig å gi slipp.

Noen ganger kjennes det som et nederlag å skulle gi slipp, så jeg klamrer meg til det jeg har i frykt for å miste også det. Det er dette som i stor grad fører til proppdannelser og et stillestående liv uten bevelgelse og utvikling.

«Å gi slipp er aldri et tegn på feil, gi slipp er å vite hvilke kamper å kjempe, og hvilke kamper  å» gi slipp» på. Å gi slipp betyr ikke at du ikke bryr deg lenger, det handler bare om å styre dine falske håp til noe mer verdig dine følelser, energi og tid .. Å gi slipp er rett og slett å ta ansvar og kontroll over deg selv i stedet for å kjempe mot vindmøller som en moderne Don Quixote … »
Zena Abou Alnaser

Ofte hender det at når jeg prøver å gi slipp, ender jeg opp med å skyve det bort eller lar det være, samtidig som jeg viser motvilje mot det Det er litt motstridende, men å gi slipp betyr ikke å skyve noe unna, ignorere, eller ha et ønske om at noe skal være borte. Når jeg gjør det, ender jeg opp i en aversjon mot det jeg trenger å slippe taket i. Det er en av de viktigste årsakene til at jeg ikke har det godt akkurat nå og fylles med frykt for fremtiden. Aversjon er en mental tilstand der jeg ønsker å kvitte meg med en ubehagelig opplevelse og  dermed forsøker å  skyve den bort. Dessverre manifesterer den seg ofte i form av fornektelse, hat, sinne, eller noe  jeg ikke liker å føle.

Når jeg arbeider med å gi slipp på noe, kan det være nyttig å legge merke til når motviljen mot det oppstår. Når en ubehagelig tanke oppstår, prøver sinnet mitt å skyve den unna, og jeg dømmer, prøve å fokusere oppmerksomheten min andre steder, eller jeg fyller tankene mine med hvor gjerne jeg ønsker å gi slipp på det. Når sinnet faller inn i denne tilstanden full av motvilje, har jeg ikke sluppet taket. Jeg går da ofte inn i en runddans av tanker.  Paradoksalt nok, motstanden jeg skaper rundt noe holder meg knyttet til det.

Jeg kan bruke bevisstheten min til å legge merke til når jeg fylles med aversjon. Når tanker eller følelser oppstår som jeg ønsker å gi slipp på, hva er da reaksjonen min? Legger jeg forsiktig merke til dem, eller har jeg en tendensen til å stramme til rundt dem? Jeg kjenner på responsen min. Legger merke til hvordan det føles i kroppen, hvordan tankemønstrene mine ser ut, og hvordan det føles.

Når jeg gjør meg kjent med aversjonen, vil jeg være i stand til å legge merke til den enklere når den oppstår i fremtiden. Det jeg gjør i denne situasjonen vil diktere det som skjer neste gang. Ved å legge merke til aversjonen og la opplevelsen være der, kan jeg la ubehaget være uten å skyve det bort. Så rart som det kan virke, presser jeg noe bort, blir det vanskelig å gi slipp I stedet kan jeg tillate det å bevege seg gjennom meg.

«Les det med sorg og du vil føle hat og savn.
Les det med sinne og du vil føle hevngjerrighet.
Les det med paranoia og du vil føle forvirring.
Les det med empati og du vil føle medfølelse.
Les det med kjærlighet, og du vil føle beundring.
Les det med håp, og du vil føle deg positiv.
Les det med humor og du vil føle glede.
Les det med Gud, og du vil føle sannheten.
Les det uten fordommer og du vil føle fred.
Ikke les det i hele tatt, og du vil ikke føle noen ting.»
Shannon L. Alder

I tillegg til å legge merke til tankene som er fylt av aversjon, kan jeg legge merke  endringene av erfaringen jeg prøver å gi slipp på. Selv om det kan føles som noe ikke er i endring, er alt i endring. En tanke eller følelse kommer og går. Den forandres i kvalitet. Selv når den føles konstant, kan jeg se at den forandrer seg når jeg ser nøye etter.

Jeg forsøker å gjøre det til en vane å fokusere på endring. Når det jeg jobber med å gi slipp på oppstår, tar jeg hensyn til det. Kjenner jeg aversjon, kan jeg rette oppmerksomheten mot den også. Jeg kan bruke pusten min for å få det til. Å puste, leder oppmerksomhet til kroppen.  Når jeg puster ut, legger jeg merke til hva som er til stede i forhold til det jeg ønsker å gi slipp på. Det kan være en tanke, et fysisk trykk, eller en følelse og jeg  gir det et navn. Navnet kan være noe sånt som: anger, angst, planlegging, spenning, osv.

«Ikke tving det, hvis det ikke er i flyt, la det gå.»
Nikki Rowe

Jeg trenger å være ærlig mot meg selv. Legge merke til hvordan det faktisk føles, ikke å dømme. Mens jeg puster inn og ut igjen, legger jeg merke til det som er til stede nå. Fra øyeblikk til øyeblikk, finner jeg ofte at erfaringen min er i endring.

Denne praksisen med å legge merke til endringer kan hjelpe meg med å analysere erfaringene mine og se dem mer tydelig. Når jeg ta hensyn til endringens natur i erfaring, er jeg lettere i stand til å gi slipp, og ikke identifisere meg med den. Å gi slipp betyr ikke skyve bort i avsky.

For å gi slipp på noe, må jeg gjøre det forsiktig. Jeg dømmer ikke erfaringene mine, men ser dem som de faktisk er. Når aversjon oppstår, legger jeg bare merke til den. Når jeg mister av syne endringene i opplevelser, kan jeg gå tilbake til denne øvelsen og legge merke til hvordan den er i endring.

Å gi slipp er ikke et umiddelbart fenomen. Det er en prosess. Å kreve at jeg skal slippe taket og tro at jeg vil være fornøyd når jeg gir slipp er ikke slik det fungerer. I alle fall ikke for meg. Jeg må la det skje. Ta med bevisstheten min til opplevelsen av aversjon og endring. Ta med bevisstheten min til trangen for å bli kvitt den. Å gi slipp er en praksis som  krever øvelse og erfaring.

«Det er ikke noe åndelig liv uten denne prosessen med å slippe taket. Nøyaktig på det punktet hvor vi nekter, stopper veksten. Hvis vi holder fast i noe gitt til oss, uvillig etil å gi slipp på det når det er tid til å slippe det eller vi er uvillige til å la det bli brukt som giveren mente at det skulle brukes, stopper vi veksten til sjelen. Det er lett å gjøre en feil her: «Hvis Gud ga det til meg,» sier vi, «er det mitt. Jeg kan gjøre hva jeg vil med det» Nei. Sannheten er at vi skal takke, og tilby noe tilbake, gi avkall på noe, miste noe, gi slipp på noe. – Det er om vi ønsker å finne vårt sanne selv, om vi ønsker det virkelige livet, om våre hjerter er rettet mot glede og magi .»
Elisabeth Elliot

Selvfølgelig vet jeg at jeg som alle andre får min andel av gleder og  sorger. Hjernen har lett for å feste seg ved frykt og sorger mer enn gleder. Slik får jeg en opplevelse av at det negative dominerer livet mitt. Klarer jeg å snu denne innstillingen mot det som er godt og glederikt, vil det bli mye lettere å gi slipp på det som ikke tjener meg også.

Hun ga slipp

Hun ga slipp. Uten en tanke eller et ord, hun ga slipp.
Hun gi slipp på frykten.
Hun ga slitt på å dømme.
Hun ga slipp på alle meningene som svermende rundt hodet hennes.
Hun ga slipp på komiteen av ubesluttsomhet i henne.
Hun ga slipp på av alle de «riktige» grunnene.
Helt og fullt, uten å nøle eller bekymring,
ga hun bare slipp.
Hun ba ingen om råd.
Hun har ikke lest en bok om hvordan å slippe taket.
Hun gransket ikke skriftene.
Hun bare ga slipp.
Hun ga slipp på alle minnene som holdt henne tilbake.
Hun ga slipp på all angst som holdt henne fra å bevege seg fremover.
Hun ga slipp på planlegging og alle beregningene
om hvordan noe skal gjøres.
Hun ville ikke love å slippe taket.
Hun førte ikke notater om det.
Hun skrev ikke den projiserte datoen i almanakken.
Hun foretok ingen offentlig kunngjøring og satte ingen annonse i avisen.
Hun ville ikke sjekke værmeldingen eller lese sitt daglige horoskop.
Hun bare ga slipp.
Hun foretok ingen analysere av om hun burde gi slipp.
Hun ville ikke ringe vennene sine for å diskutere saken.
Hun foretok ikke en fem-trinns sjele behandling.
Hun ville ikke ringe bønnetelefonen.
Hun sa ikke ett ord.
Hun bare ga slipp.
Ingen var rundt henne da det skjedde.
Det var ingen applaus eller gratulasjoner.
Ingen takket henne eller roste henne.
Ingen la merke til det.
Som et blad som faller fra et tre, ga hun bare slipp.
Det var ingen innsats.
Det var ingen kamp.
Det var ikke bra, og det var ikke dårlig.
Det var hva det var, og det er nettopp det.
I rommet av å gi slipp, lot hun det hele være.
Et lite smil kom over ansiktet hennes.
En lett bris blåste gjennom henne.
Og solen og månen skinte
i all evighet …

Safire Rose

Det er en magisk følelese når jeg merker at proppen løsner, eller løser seg opp og livet igjen er i bevegelse. Den magiske følelsen av kjærlighetskraftens vidunderlige ømhet, og nærhet, er igjen tilstede både i meg og rundt meg. Ved å våge å kjenne på smerten og akseptere dagen i dag akkurat som den er, blir det lettere å kunne gi slipp og igjen være i flyt med livets strømmer. Det er så spennende hvor livet vil føre meg.

Det handler om å overgi meg i tillit til å jeg vil bli ledet dit jeg er ment å være. Alltid til mitt og andres høyeste gode. Da, når jeg har en slik innstilling til livet, fylt av kjærlighet, mot og håp, heller enn avsky og frykt, skaper jeg magi. Det er alkymi i utfoldelse. Selv den tyngste og tøffeste dag blir til den vakreste, mest fullkomne, fordi jeg  ser den gjennom  kjærlighetens øyne og ikke gjennom øyne fulle av frykt.

«Alkymi er en slags filosofi: En type tenkning som fører til en måte å forstå»
Marcel Duchamp

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Sinnsro

 

«Gud gi meg sinnsro
til å godta det jeg ikke kan forandre;
mot til å forandre det jeg kan;
og visdom til å forstå forskjellen.

Mot til å leve en dag om gangen;
til å nyte ett øyeblikk om gangen;
til å akseptere vanskeligheter som veien til fred;
til å ta verden som den er, ikke som jeg vil ha den;
til å stole på at alt blir riktig
hvis jeg overgir meg til livet i kjærlighet.»
Fritt etter Reinhold Niebuhr

Det er så store kontraster i livet mitt akkurat nå. Noen dager kjenner jeg en indre glede og fred. Alt kjennes riktig og jeg vet at jeg er på rett vei. For så å bli fylt av tvil og håpløshet. Tenk om alt jeg har satt min lit til bare er oppspinn? I så fall er jeg virkelig på ville veier. Alt jeg tror på settes under lupen og jeg finner den ene bristen etter den andre i det jeg har valgt. Det er så vanskelig å stole på intuisjonen min og fortsette i tillit til at den leder meg dit jeg skal. Jeg ber om tegn og jeg får tegn i hopetall. Men kan jeg stole på at det ikke bar er tilfeldigheter jeg ser. Fantasien kan lede meg langt ut i intet ….

I neste øyeblikk jubler jeg av glede over livets store mysterier og at jeg får være en del av noe som er større enn jeg kan fatte. Det som jeg ikke kan finne et bedre ord for enn livets magi! Magi som utfolder seg i kjærlighet, alltid kjærlighet. Jeg forstår ikke alltid hvor den leder meg, men alltid fører den meg til et sted der jeg skal lære noe, hjelpe noen, utvikle meg og vokse i tillit og kjærlighet.

Ikke
«Du er ikke din alder,
Heller ikke størrelsen på klærne du har på deg,
Du er ikke en vekt,
Eller fargen på håret ditt.
Du er ikke navnet ditt,
Eller gropene i kinnene,
Du er alle bøkene du leser,
Og alle ordene du snakker,
Du er den hese morgen stemmen din,
Og smilene du prøver å skjule,
Du er sødmen i latteren din,
Og hver tåre du har grått,
Du er sangene du synger så høyt,
Når du vet at du er helt alene,
Du er stedene du har vært på,
Og det du kaller hjem,
Du er det du tror på,
Og menneskene du elsker,
Du er bildene på soverommet ditt,
Og fremtiden du drømmer om,
Du er laget av så mye skjønnhet,
Men det virker som du har glemt det,
Da du bestemte at du ble definert,
Av alt du ikke er. »
Erin Hanson

Jeg jobber med å finne den indre roen. En indre ro som er med meg uansett hvor tøft og uforutsigbart livet kan synes. Det er en indre viten som forsikrer meg om at jeg alltid er ivaretatt.  Selv om jeg logisk sett ikke kan begripe hvordan en utfordring kan løses, betyr fred i sinnet at det alltid finnes en mirakuløs løsning. Denne typen tro er alltid garantert fordi tro er en viktig komponent i å oppleve slike mirakler. Det er denne troen som er så vanskelig å eie når livet viser meg vrangsiden, eller når det jeg håper på lar vente på seg.

Heldigvis er fred i sinnet inne i meg. Jeg kan føle meg trygg, selv midt i en stor uro. Det er ikke nødvendig å vente til livet er problemfritt før jeg kan være lykkelig og eie indre fred. Det motsatte er faktisk tilfelle. Når jeg jobber mot å kjenne indre fred, vil livsutfordringene mine minske og forsvinne. Det er fordi indre fred er en naturlig tilstand.

For ikke lenge siden var en slik dag da alt kjentes kaotisk. Jeg var som en trykkkoker der sikkerhetsventilen ikke fungerte. Jeg ville så gjerne eie fred i hjertet og ha tillit til at på en eller annen måte ville alt jeg bekymret meg over ordne seg.

Jeg vet at jeg har all grunn til å føle meg heldig, selv om jeg i de siste ukene har hatt mine tvil. Hva det handler om? At jeg tviler på meg selv og mine egne evner. Det er som jeg lever i et vakuum der alt står stille. Noe jeg ikke helt ut forstår er ved å skje, men jeg klarer ikke å fatte det. Hva er det som finnes under alle lagene av usikkerhet og utydelighet. Jeg fornemmer at det er noe som holder på å sprenge seg vei ut. Det er tilstede, men ikke helt synlig enda. Det er helt sikkert derfor jeg har følt meg så usikker. Våger jeg å tro at det er sant, eller skal jeg trekke meg tilbake og velge en annen retning for livet mitt? Innerst inne vet jeg at jeg ikke har noe alternativ. Den indre drivkraften er altfor stor. Jeg må følge hjertets stemme uansett omkostninger.

«Sann lykke handler aldri om de store tingene i livet ditt, det handler om de små tingene som gjør en stor forskjell i alles liv.»
Robert Clancy

Når jeg har det slik er alltid naturen førstevalget. Der finner jeg freden jeg søker. Der legger jeg bort all tvil og bare er. Jeg fikk virkelig oppleve hvor mektig og storslått skaperverket er for litt siden. Jeg ble vitne til at himmelen forvandlet seg fra nyanser i grått. Hele himmelen glødet i gull, som litt etter litt ble til røde brennende flammer. For så å trekke seg sakte tilbake til grå nyanser igjen, i det solens brennende stråler skjulte seg under horisonten. Den tok med seg de ulike farvenyansene i rødt og gull. En blåsvart himmel med klare skinnende stjerner kom til syne. Magisk … og mektig!

«Jeg elsker stjernene altfor mye til å være redd for mørket.»
Sara Williams

Hver dag vil jeg kunne oppleve et nytt eventyr på himmelen i det solen går ned, eller står opp. Alltid forskjellig, men vakkert på sin særegne måte. Noen ganger rolig og nesten ubemerket. Andre ganger som i går, med stor bravur og med et mektig farvespill. For meg er det en lekse og en visdom jeg trenger å bevisstgjøre meg på. Livet er omskiftelig. Det eneste jeg vet at jeg gis nye muligheter. Noe ser jeg tydelig. Andre ganger kreves det av meg at jeg er oppmerksom og bevisst for å kunne se. Uansett er det alltid noe jeg kan glede meg over. Noe som viser meg kjærligheten jeg er omgitt av.

Når jeg gir overdreven oppmerksomhet til det jeg ikke kan forandre, bruker jeg fysisk, følelsesmessig og mental energi som kunne vært rettet andre steder. Jeg trenger å gi slipp, og ha tro på at utfallet alltid blir til mitt eget beste.

En av livets største utfordringer er å forestille meg hvordan livet kan være annerledes enn det er nå. Ofte er ubevisste inngrodde vaner min verste fiende. Ved å oppdage dem, og forstå hva de gjør med meg er halve kampen gjort. «Er det slik jeg egentlig ønsker å leve? spør jeg meg selv.» Jeg henter frem»mot» til å gå inn i meg selv og se på hvordan jeg har skapt min egen virkelighet. Det er så mye jeg skammer meg over, som får meg til å bøye hodet i fortvilelse. Heldigvis finner jeg også det motsatte, store seirer der jeg har overvunnet de negative kreftene fra egoet mitt.

 «Hvis du ønsket å gjøre verden bedre, hvem bør du begynne med:? Deg selv eller andre?»
Alexander Solzjenitsyn

Jeg må godta «vanskeligheter som veien til fred.» Fortsatt vil jeg garantert møte  mange hindringer i løpet av livet. Hindringer som kjenners som frustrasjoner eller direkte feilslåtte valg. Da er det viktig å huske på at de faktisk er store muligheter for vekst og læring. De kan forandre alt rundt meg til noe bedre. Jeg blir mer og mer klar over at motgang er en del av livets magi.

Ordet «overgivelse» har stort sett negative assosiasjoner. Jeg kan lett forbinde det med resignasjon, feil og svakhet. Klokskapen ligger i å gi slipp på et liv i endeløs «dersom, viss, såfremt, i fall» for et liv i tillit til kjærlige krefter utenfor meg selv.

Det handler om å leve en dag om gangen og nyte ett øyeblikk om gangen. Så lett, men likevel så vanskelig.

Et av livets største gaver er det faktum at livet er vanskelig. Ved å håndtere livets vanskeligheter, bygger jeg uvurderlig styrke. Denne styrken gjør at jeg kan lykkes med å oppfylle mine dypeste, mest meningsfulle drømmer. Det er nettopp fordi livet er vanskelig at jeg er i stand til å gjøre det bra og i stand til å heve meg over vanskelighetene. Jeg er i stand til å gjøre en forskjell, og jeg er i stand til virkelig å bety noe. Men bare gjennom kjærlighet!

Så jeg husker på at…

Når tidene er tøffe, må jeg være klokere og stole på intuisjonen min. Ikke be om et enkelt liv, men be om styrke til å tåle det som måtte komme. Et liv jeg skaper i tillit med kjærligheten som mitt beste våpen og reisefølge.

«Gode tanker og handlinger gir alltid gode resultater, noen ganger på uvanlige måter. Jeg bare fokuserer på å gjøre det jeg kan, og la resultatene være opp til Gud.»

Jeg jobber for å balansere det som er ubalansert i meg for å få et mer harmonisk og sannere liv. Energilekkasjer  har lenge tappet meg for krefter. Det er disse jeg må finne, og reparere for å gjenvinne kreftene mine og komme meg videre på livsveien. For meg er det beste limet for å reparere livets nederlag, og frykt for fremtiden, freden, og  roen jeg finner gjennom meditasjon og naturens mange magiske øyeblikk.

Jeg kan føle meg engstelig for de nye kreftene jeg kjenner er aktivert i meg og  rundt meg. Tilliten til at jeg er beskyttet av noe som er høyere enn meg selv, er avgjørende for at jeg skal komme meg videre og våge å tro på at jeg er på rett vei. Det på tross av at jeg ikke alltid er i stand til å se, eller forstå livet viderverdigheter fra der jeg står nå. At klarhet og opplysning vil komme er jeg ikke i tvil om. Hendelser som gjør meg mer, og mer i stand til å reise meg i egen kraft og forstå rollen jeg spiller i livets magiske spill, viser vei. Det er bare å stille meg åpen og se hva som skjer, heldige meg.

«Fred er ikke et forhold for nasjoner. Det er en tilstand i sinnet forårsaket av ro i sjelen. Fred er ikke bare fravær av krig. Det er også en sinnstilstand. Varig fred kan bare komme til fredelige mennesker.»
Jawaharlal Nehru

Dessverre er jeg ofte mer opptatt av å holde fast i en livsform som jeg så inderlig ønsker skal være rett for meg, heller enn å la hjertet få velge formen. Resultatet blir gjerne at jeg står fast i livet og møter den samme vanskelig tematikken gang på gang ved å gå på tvers av sannheten som finnes inne i meg. Dveler jeg, om så et øyeblikk, er faren stor for at frykten vil ta overhånd og forlede meg til å holde fast i noe som for lengst er utlevd. Om jeg ikke gir slipp på det som må gå, vil frigjøringsprosessen min bli mye vanskeligere. Jeg vet bare at jeg ikke kan gå tilbake til det som var.

Midt i vanskelige tider, er det altfor lett å se meg rundt og se alle som ser ut til å ha det helt fint. Men det er ikke sant. Vi sliter alle på vår egen måte. Om vi er modige nok til å åpne opp for en slik erkjennelse, og snakke med hverandre om det, vil vi oppdage at vi ikke er alene i følelsen av å være fortapt og alene.

Så mange av oss kjemper nøyaktig samme slaget. Vi er sammen om dette. Så uansett hvor flau eller patetisk du føler at din egen situasjon er, er det andre som opplever de samme følelsene. Når du sier: «Jeg er helt alene,» er det bare ditt bekymrede sinn som prøver å selge deg en løgn. Det er alltid noen som kan forholde seg til deg. Kanskje du ikke umiddelbart kan snakke med dem, men de er der ute.

Hvis du føler deg desperat akkurat nå, hør på meg: Jeg føler, tenker og sliter ofte like mye som du gjør. Jeg bryr meg om mye av det du bryr deg om, bare på min egen måte. Og selv om noen mennesker ikke forstår oss, forstår vi hverandre. Du er ikke alene!

«Sannhet har et liv på egen hånd. Det vil komme en tid når lengsler blir så sterke og mektige at du ikke vil ha noe annet valg enn å la dem bli virkelighet.
«Noen ganger må vi komme til skade for å vokse.
Noen ganger må vi mislykkes for å forstå og vite.
Noen ganger må vi miste for å få.
Fordi noen erfaringer i livet er best lært gjennom smerte.»
Dale C. Bronner

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

"Magi er hva som skjer med oss når vi tillater at livet utvikler seg i stedet for å få det til å skje hele tiden ….. Bare å se. Bare å legge merke til. Bare å være der."