Stikkordarkiv: kjærlighet

En gang til

 

En gammel blogg som jeg deler på nytt.

Ego
«Du kan ikke bli kvitt det «egoet»,
fordi det aldri har eksistert.
Bare se det for hva det er:
et fantom, et barndoms monster i skapet,
maktesløs mot lyset
av din tilstedeværelse.»
Jeff Foster

I dag vet jeg at du har grunn til å være stolt av deg selv. Du har trukket deg ut av en situasjon som har plaget deg over lang, lang tid. Det var ingen lett avgjørelse. Særlig fordi du har gitt av deg selv uten forbehold. Så mye at det nesten har tatt fra deg ditt eget livsgrunnlag, helse og ikke minst livsglede.

Hvordan du har klart det er nesten ikke til å fatte. At du har klart å leve under så vanskelige forhold over lang, lang tid. Jeg vet at du har gitt fra deg gylne muligheter og tilbud som har vært alt hjertet ditt drømte om. Men du orket ikke. Du hadde ikke overskudd og tro på at du ville klare å gjøre muligheten om til virkelighet. Til det var du altfor opptatt med oppgaven og ansvaret du frivillig hadde lagt på egne  skuldre. Hvem andre skulle da ha gjort det, om ikke du……

Men så skjedde alt dette forferdelige. Det skjedde alt på en gang. Oppgaven din var over. Du kunne ikke gjøre mer. Heldigvis hadde freden senket seg over det hardt plagede mennesket du så trofast støttet opp under.

«Jeg beundrer min styrke gjennom livets utfordringer.
Jeg beundrer min pågangsviljen under forferdelige tider.
Jeg beundrer min utholdenhet når det blir vanskelig.
Jeg beundrer min styrke til å overvinne mange problemer.
Jeg beundrer min tro på at alt vil gå godt for meg.
Jeg beundrer den guddommelige veiledningen jeg får fra universet.
Jeg beundrer meg selv og alle som gjør sitt beste. »
Dr Jeff Mullan

Bare at det ikke ble fred, men krig. Alle kastet seg over deg, og det du så trofast hadde ofret ble latterliggjort og fordømt. Du ble rakket ned på og beskyldt for det verst tenkelige ……

Overmakten syntes for stor. Du orket ikke mer. Nå var det nok anklager fra uforstående, og kalde  mennesker fulle av frykt og krav. De krevde å få det de så rettmessig, i egne øyne så på som deres rett. Men hvor var de når du brukte tiden din, og kraften din overfor den som nå endelig har funnet fred? En som også hadde et hjerte som var kaldt og distansert, plaget av livets harde slag. Et hjerte som ikke våget å vise sårbarheten sin og i stedet fyltes med krav, kritikk og eielyst.

«La motgang gjøre deg sterkere, ikke bitter.»

Du som alltid har stilt opp for andre når det trengtes. Du som aldri sa nei. Du som…..

Nå, endelig har du satt ned foten. Det ble for mye med alle beskyldningene, alle de stygge ordene, alle bebreidelsene, alt hatet, alt det vonde som ble kastet mot deg. Du ble som vanlig hoggestabben. Bare at denne gangen ville du ikke lenger finne deg i det. Du gikk din vei. Du gjorde det du burde ha gjort for lenge siden. Du hadde fått nok.

«Selv i et stort stormfylt hav,
er det dyp, dyp stillhet.
Under dine stadige foranderlige
tanker og følelser,
kjennes den dype freden i
uforanderlig tilstedeværelse.»
Jeff Foster

Vær stolt av deg selv. Jeg vet at det har vært vanskelig å ikke ta igjen. Vanskelig å ta imot all urettferdigheten. Men du klarte det! Og du vil fortsette å klare det! Det er ikke alltid at det lønner seg å ta opp kampen.

«Å leve ut sannheten i ditt hjerte uten kompromiss bringer godhet til verden. Forsøk på godhet som kompromitterer ditt hjerte forårsaker bare tristhet.»
Ukjent

Det er det du har klart. Du har fulgt hjertet ditt og ikke lenger gått på akkord med deg selv. Ditt ansvar for et hardt prøvet sjel er over.

Et ansvar ingen andre ville ta på seg. Et ansvar som ikke alltid har vært godt for deg. Det har fått deg til å kompromitere hjertet ditt lenge, ja altfor lenge. Du ser det nå. Du ser det du ikke så før, da du var for opptatt med å stille opp. Du skjøv unna alle de vonde følelsene som truet med å kvele deg. Kvele deg om du lot dem komme til overflaten. I stedet skjøv du dem bort og levde uten forbindelse til den du virkelig er. Den vakre sjelen din, den du dyttet lenger og lenger unna for å kunne overleve.

«Så snart du stoler på deg selv, vil du vite hvordan du skal leve.»
Goethe

Du så alle begrensningene dine. Du lyttet til den indre bedragerske stemmen som tydelig og uten tvil fortalte deg  at du ikke var verd noe, at ingen kunne elske deg. At du måtte gjøre bot, ved å ofre deg…..

Og du ofret deg! Du ofret deg og trodde at du gjorde bot. Gjorde bot for noe som du ikke en gang var en del av. Du hadde bare tatt på deg ansvaret, som alltid. Du var tross alt syndebukken.

«Uten fred i sinnet, er livet bare en skygge av dets muligheter.»
Jean Borysenko

Du kan være stolt av deg selv. Stolt over at du klarte å gi slipp på alt som var, alt det vonde, alle de kalde ordene. Du ga slipp, og som ved et magisk trylleslag endret alt seg inne i hjertet ditt.  Roen senket seg og du kjente en usigelig fred, men samtidig en uendelig tretthet. En tretthet som du ikke hadde enset. Du hadde bare fortsatt, og skjøvet den unna ved hjelp av aktiviteter som i og for seg ikke er negative. De hadde bare overtatt livet ditt. Slikt som intetsigende litteratur, noen drinker  for mye i ny og ne, samt altfor mye tid tilbragt foran fjernsynet. Og du flyktet inn i dagdrømmen. En vakker dagdrøm som du ikke en gang vurderte kunne bli virkelighet.

«Åh, jeg kan fjerne meg fra lengselen
som hvisker dag og natt for en hellig union,
og noen dager er jeg for sliten til å legge merke til
at det jeg lengter etter er og alltid har vært her:
. . . . her i og ved fingertuppene mine,
i måten brisen løfter håret mitt,
måten jorden trekker meg til seg,
måten delt latter får hjertet mitt til å verke.»
Oriah Mountain Dreamer

Slik overlevde du. Du bygget dine forsvarsverker, som en tykk mur rundt hjertet ditt. Det vakre sårbare hjertet ditt.

Freden du kjenner er som et varmt pust, et pust som fyller det triste hjertet ditt med liv og håp igjen. Du kjenner at noe er forandret. Smerten og håpløsheten er borte. Erstattet med den store drømmen som ikke lenger synes så uoppnåelig.  Hvordan det skjedde? Det skjedde fordi du tok et valg som tok med hjertet i beslutningen din.

«Når en mann ikke finner fred i seg selv, er det nytteløst å søke den andre steder.»
L. A. Rouchefolicauld

Du kjenner en indre harmoni, en harmoni som begynner med deg selv og sprer seg utover fra deg til andre. Du er i harmoni med deg selv fordi du behandler deg selv med kjærlighet, respekt og aksept. Du har tatt fullt ansvar for den du er. Det er slutt på å skylde på andre og synes synd på deg selv. Det er fordi kjærligheten er den sentrale kraften som holder livet ditt sammen.  Denne kraften lar deg tilpasse deg til alt som kjenner den samme kjærligheten, aksepten og respekten i sitt indre. Du er endelig kommet hjem. Du har funnet inn til ditt varme, glødende hjerte.

«For at vi skal skape fred i verden, må vi hente den tilbake til oss selv først. For å skape fred i oss selv, må vi begynne å legge merke til våre egne tanker, våre egne følelser og mønstre som vi forsterker og viderefører i våre egne liv, og begynne å rette opp dette steg-for-steg for å få en bedre påvirkning på omgivelsene våre eller verden for øvrig.»
Sarah Wilkinson

Jeg er så glad på dine vegne. Glad for at du har funnet frem til ditt eget vakre uselviske hjerte. Selv om det kommer tunge dager også i fremtiden, har du funnet middelet som hjelper deg videre. Du har funnet magien som gjør alt mulig.

Ta deg tid til å sørge. Ta deg tid til å finne tilbake til styrken din. Trettheten vil gå over og du vil vibrere med en vitalitet og en livsglede som langt overgår noe av det du har drømt om.

«For å være sann, må jeg fullt ut aksepterer at i dette øyeblikket, kan jeg bare være det jeg er. . . ikke mer, ikke mindre. Men med den uunngåelige viten at hvert  øyeblikk blir forlatt til fordel for et nytt, vil jeg gradvis, men sikkert endres. . . å bli mer eller mindre, bedre eller verre, sterkere eller svakere. Jeg velger retningen til endringen jeg foretar. Det er mitt valg alene. Den eneste sanne konkurransen er rivaliseringen med mitt foranderlige selv. Det er selve grunnlaget for den store evige planen.»
C. Smith Sumner

Du vil klare å gjenvinne det du har mistet av indre fred, og være positiv uansett hva du støter på av motgang og hindringer. Jeg vet at du vil klare å finne frem til minnelig løsning i konflikter, selv de som involverer rettsapparatet, familiefeider eller andre viktige forhold. Hvorfor? Fordi du endelig er sann mot deg selv.

«En fred over all jordisk verdighet, er en stille og rolig samvittighet.»
William Shakespeare

Er det ikke magisk. Livet er her rett foran deg. Du har bare å leve i det, i trygg forvisning om at det alltid vil ditt beste. At det løfter deg på englevinger og bærer deg trygt gjennom farlige farvann. Nå er du ved foten til dine drømmers regnbue. Ta det første steget ut på den vakre buen og nyt det magiske vidunderlige livet. Du fortjener det mer enn noen.

Lev!

PS:
Jeg er så takknemlig for at du er til. Du har fylt livet mitt med gode opplevelser og vist meg veien til min regnbue. Kanskje vi møtes der midt på regnbuen. Hvem vet. Alt er mulig når vi lar kjærlighetens magi bli ledestjerne i livet vårt.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Ubalanse

Jeg har tenkt mye på ordet makt og hva det kan gjøre med oss mennesker. Særlig når makten ikke er symmetrisk eller i balanse.

Derfor har jeg lest meg opp på hva makt betyr for hvordan vi handler i ulike situasjoner, og hva det er som styrer ubalanse eller asymmetri i våre relasjoner.

Symmetri er et viktig prinsipp som gjentas i naturen, inkludert i sosiale samhandlinger. Ordet er avledet fra  gresk symmetria som betyr “felles mål”.  Det omfatte harmoni, balanse, behagelige proporsjoner, rytme, harmoni og likevekt. Symmetri er ofte relatert til skjønnhet, sannhet og goder som representerer positive verdier i henholdsvis kunst, vitenskap og etikk. Ulike følelser og sosiale samhandlinger er forsøk på å oppnå, eller gjenopprette symmetri eller dens motsatte, asymmetri.

«Når makt fører mennesket mot arroganse, minner poesi han om hans begrensninger. Når makt begrenser området for menneskets bekymring, minner poesi om eksistensens rikdom og mangfold. Når makt ødelegger, renser poesien.»
John F. Kennedy

Symmetri og balanse inkluderer gjensidighet, empati, unnskyldning, dialog, respekt, rettferdighet og hevn. Symmetriske handlinger sender meldingen «Vi er alle like» mens de som er asymmetriske  sender meldingen «Jeg er spesiell, bedre enn deg eller dårligere enn deg». Likesinnede relasjoner er basert på symmetri/ balanse. Makt relasjoner er basert på asymmetri.

 «Makt har en tendens til å korruptere og absolutt makt korrupterer helt. Store menn ( også kvinner) er nesten alltid dårlige menn, selv når de utøver innflytelse og ikke autoritet. Enda mer når du overstyrer tendensen eller overbevisningen om korrupsjon med autoritet».
Lord Acton

«Det sies at makt ødelegger, men faktisk er det mer sant at makt tiltrekker seg det korrupte. Den tilregnelige er vanligvis tiltrukket av andre ting enn makt.»
David Brin

Gjensidig  og rettferdig likeverdighet er basert på symmetri. Det er å ta hensyn til nyttige og sårbare handlinger, inkludert egne og andres. Det handeler om å vurdere balansen. En enkel test for symmetri er å spørre: «Ville du være villig til å bytte plass.» Hvis byttet er symmetrisk, er det en god avtale, sett fra hver side.

Når vi setter pris på andres situasjon og synspunkter, gjenkjenner vi likhetene vi har som mennesker.

 Den gylne regelen:  «Behandle andre som du vil bli behandlet» er en direkte appell til symmetri i relasjoner. Den uttrykker betydningen av gjensidighet og empati.

Empati skaper gjensidige forhold hvor hver handling gir noe til alle i forholdet.

Unnskyldning  aksepteres når et konkret tap ikke kan endres. En usymmetrisk balanse er etablert der  den som gjorde «feilen»   kompenserer for tapet til den skadede. Det kan også være nødvendig med reparasjoner for å få en bedre balanse.

Dialog  er den symmetriske utvekslingen av ideer mellom likesinnede. Andre former for kommunikasjon er asymmetrisk.

Når vi behandler andre som vi ønsker å bli behandlet, skaper vi et symmetrisk forhold. Respekt er å anerkjenne balansen i denne menneskelige forbindelsen.

En rettferdig behandling anerkjenner balansen mellom rettferdig fordeling og målet om likeverdig behandling.  Makt, definert av asymmetri, skaper urettferdighet.

 Uærlighet, ubalanse og urettferdig behandling utløser ofte sinne fordi sinne er en presserende bønn om rettferdighet og handling.

Hevn er et forsøk på å  gjenopprette balanse. Hevn er den ødeleggende siden av gjensidighet. «Å slå tilbake på samme nivå, likeverdighet» – kampens hevn – er et middel til å forårsake symmetrisk skade eller tap.

 Asymmetri  er ubalansert, ujevnt, skjevt, ulikt eller ensidig. Det er tydelig i hierarkier og danner grunnlag for makt og nærer hat. Den grunnleggende asymmetrien fra  den sterkestes synspunkt, bidrar til ydmykelse, misunnelse, sjalusi og ubesvart kjærlighet.

Hierarkier er fundamentalt asymmetriske. Sjefen bestemmer, læreren har størst kunnskap, og legens venterom er fylt med pasienter. Hierarkier etablerer og distribuerer makt.

Asymmetri er egenskapen til makt. Den med makt forventes å vise sinne, bestemme og ta mest hensyn til sine egne interesser. Den eller de andre forventes å underkaste seg, adlyde og undertrykke sitt uttrykk.

Å se noe fra sitt eget synspunkt er alltid lettere, og egne opplevelser virker mer virkelige, enn å forstå andres synspunkter. Denne  egenopplevelsen skaper en dyp asymmetri som bidrar til mange andre skjevheter. Den bidrar også til asymmetrien i egoisme, narsissisme, grådighet og maktforskjeller. Vårt eget synspunkt, slik vi ser det, er unikt. Vi har et stort behov for selvretferdiggjøring. Den gylne regelen og vår empati strever med å overvinne denne grunnleggende ubalansen.

Hat er basert på å understreke og overdrive forskjellene mellom fiender. Vi er ikke som den onde andre, og må derfor eliminere eller ødelegge han. Partiskhet refererer til ubalanserte oppfatninger som fører til hat.

Fornedring er den asymmetriske meldingen: «Du er ikke så god som meg». Våre størrelser  er ikke symmetriske. Det avhenger av det som er tilstede av urettferdighet, respektløshet og forskjeller i styrke.

Misunnelse er et forsøk på å oppnå likhet, eller etablere en asymmetri med seg selv på toppen.

Sjalusi er bekymringen for at «du elsker noen andre, like mye som du elsker meg». Det er klagen over at kjærligheten din ikke er asymmetrisk nok. «Jeg er ikke spesiell nok for deg.» Kjærlighet må være tydelig asymmetrisk for å unngå sjalusi. «Du elsker meg ikke så mye som jeg elsker deg» uttrykker asymmetrien som definerer ubesvart kjærlighet.

Virkeligheten er her og nå. Fremtiden er abstrakt, fjern  og spekulativt. Umiddelbar tilfredstillelse virker mer verdifull enn løftet om fremtidig tilfredshet. Evaluering av umiddelbar gevinst mot en fremtidig fordel er iboende asymmetrisk. Bare en sterk advokat for fremtidige gevinster kan overvinne denne asymmetrien.

Jeg tror at det er derfor så mange lar være å varsle om misbrukt makt. De er redde for å miste sin egen posisjon og makt.

«Det har ofte blitt sagt at makt ødelegger. Men det er kanskje like viktig å innse at svakhet også korrumperer. Makt korrumperer de få, mens svakhet korrumperer de mange. Hat, ondskap, uhøflighet, intoleranse og mistanke er svakhetens feil. Den svakes vrede kommer ikke fra  urettferdighet som er gjort mot dem, men av deres følelse av utilstrekkelighet og impotens. Vi kan ikke vinne de svake ved å dele vår rikdom med dem. De føler vår generøsitet som undertrykkelse.»
Eric Hoffer

Er det også en beskrivelse av netttroll?

«Det er likheter mellom absolutt makt og absolutt tro: En etterspørsel etter absolutt lydighet, en vilje til å forsøke det umulige, en  higen etter enkle løsninger for å kutte knuten i stedet for å løse den opp og å se på kompromiss som overgivelse. Både absolutt makt og absolutt tro er dehumaniseringsinstrumenter. Derfor forstyrrer absolutt tro, like mye som absolutt makt.»
Eric Hoffer

Asymmetri er essensen i hykleri. Den definerer styrkeforskjeller og avviser empati. Å behandle andre slik du nekter å bli behandlet, spotter den gylne regelen. Det finnes mange andre eksempler, inkludert: «Gjør det jeg sier, ikke det jeg gjør» og de mange tilfellene der «det som er godt nok for deg,  ikke er godt nok for meg».

«Egne synspunkt er menneskets grunnleggende asymmetri.»
Leland R. Beaumont

Det er ikke vanskelig å forstå  asymmetrien i  «Metoo» varslene som vi  leser og hører om.  De har ulik valør, men for alle gjelder det at det er en som misbruker makt. Misbrukerne har ikke innebygd, eller de døyver mekanismene som gjør at de stopper før de følger «lystene» sine. Empati og evnen til å se den andres smerte  er fraværende eller undertrykt. De følger så absolutt ikke den gylne regel. I noen tilfeller tror jeg faktisk at de er så fulle av selvopphøyende narsissistiske tanker,  at de mener oppriktig at andre skal kjenne seg beæret, uansett hva de føler for å gjøre eller si.

«Fordi makt korrupter, øker samfunnets krav til moralsk autoritet og karakter like mye som betydningen av stillingen øker.»
John Adams

Det er denne etiske og moralske bevisstheten som har manglet hos mange som har makt.

«Vi lærer Lord Acton’s aksiom: all makt korrumperer, absolutt makt ødelegger absolutt. Jeg  tror ikke det alltid er sant lenger. Makt korrumperer ikke alltid. Makt kan rense. Det jeg tror alltid er sant om makt, er at makt alltid avslører.»
Robert Caro

Demninger har bristet og stadig flere står frem og avdekker det som har skjedd i det skjulte. Det som i noen tilfeller har blitt sett på som  noe som er uungåelig og umulig å stoppe. Mange har snudd seg bort fordi de har vært redde for hevn, tap av egen makt og redsel for å miste den dyktige maktpersonen  ved sin side, som de er så avhengige av. Defor lar de være å avsløre  maktmisbruket. Egeninteressen kommer først, dessverre.

Selv har jeg sett dette på mange arbeidsplasser. Det være seg seksuell makt, definisjonsmakt eller annen makt utøvelse. Det er like ødeleggende uansett form.

«Det er ikke makt som korrupter men frykt. Frykt for å miste makt korrumperer de som har den og frykt  for maktens plage korrumperer de som er utsatt for den.»
Aung San Suu Kyi

Med alt dette i hodet våknet jeg i dag morges og så deg. Vi satt i dyp samtale i en bil. Bilen hadde stoppet ved et utsiktspunkt og vi kunne se ut over det vakre landskapet om vi løftet blikket.

Ord over grind

Du går fram til mi inste grind,
og eg går óg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som galdt oss to.
Anten vi møttes tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt at der bur du.

Så lenge eg veit du vil koma iblant
som no over knatrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

Haldis Moren Vesaas

Jeg forsto at du så gjerne ville fortelle meg noe, men du klarte det ikke. En varm og nær stillhet fylte rommet mellom oss.  Vi bare satt der, mens varme energier omsluttet oss. Omsider snudde du deg mot meg og sa ….»Jeg hadde en storebror som døde da han var teenåring. Han døde i en ulykke. Han var mitt store forbilde og beskytter. Da det skjedde var jeg bare 11 år.»

Over år hadde han tatt i mot utilbørlig oppførsel fra en som sto dere nær.  Heldigvis ikke så nær som mor eller far. Da broren din døde ble det svært vanskelig for deg. Du savnet han, samtidig som du fikk kjenne vreden fra en som burde visst bedre, selv om du slapp unna de verste overgrepene som broren din hadde måttet tåle.

Du hadde aldri snakket om dette til noen før og nå fosset ordene ut. Du fortalte om hvor vondt det  hadde vært, ja fortsatt er, selv om den som gjorde dere vondt ikke lenger var i live. Hvordan voksne hadde sett en annen vei eller ikke villet se.

Jeg lyttet. Ord var ikke nødvendige. Behovet ditt for å sette ord på alt det vonde var eksistensielt.  For meg kjentes det som en stor tillit at det var nettopp jeg som fikk høre historien din.  Hånden din fant min utstrakte  og vi satt der, lenge ….. . Det var en stillhet mellom oss som var fylt med varme og løfter om en ny begynnelse. En begynnelse som før var umulig fordi det som skilte oss  var en avgrunn med  destruktive energier. En fremtid  som før var udefinert, ble der i stillheten staket ut for oss  med ærlighetens, respektens, empatiens og åpenhetens stemme. Den skapte balanse og symmetri mellom oss. Magi, spør du meg.

Det var det hele. Så var synet borte, men jeg forsto at det jeg så var viktig og måtte belyses. Det er det jeg har forsøkt å gjøre nå.

Å vera i livet

Dette å vera i livet,
open for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik

Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og aukar den rikdom som finst der før
med alt det dei sjølva er.

Fattig var du som aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.

Haldis Moren Vesaas

For meg viser det med all tydelighet hvor viktig det er å ta avstand fra maktovergrep. Hvor viktig det er å  være forankret i gode verdier og handle deretter.  Samtidig forstå hvor viktig det er å si fra, slik at  maktutøvelsen kan ta slutt før konsekvensene blir for store.

Arnulf Øverland sine ord kommer til meg mens jeg sitter her.

«Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv, «

Hvor ofte er det ikke den letteste utveien å se en annen vei. Omkostningene ved å si fra er for store, er tanker som er lett å ty til. Derfor ties det ……

Det får meg til å tenke på det vakre diktet om treet skrevet av Haldis Moren Vesaas. Til tross for  at mange opplever uendelig motgang og maktovergrep, kan vi som treet reise oss og bli til staselige mennesker, fulle av innsikt og empati for andre.

Treet er et godt symbol på oss mennesker. Et lite, sart tre, plantet i kjærlighet, som forsiktig roter seg. Suger til seg næring og solskinn. Bøyer seg for stormen, og reiser seg igjen. Sterkere for hver gang.

Noen trær vokser opp under karrige forhold, mens andre utfolder seg i jordsmonn som gjør dem sterke og trygge. Noen blir frarøvet næring av andre trær som bruker røttene sine til å stjele fra andre. Andre står tett sammen, og søker ly hos hverandre. Beskytter hverandre når vinden rusker tak, og vet at de har støtte. Det finnes trær som står alene. Til tross for at vi kan undre oss over hvor de henter næringen fra, så kneiser de stolt mot himmelen. Noen er vindskjeive, men står der likevel. De lar seg ikke knekke, til tross for ubalansen i omgivelsene og viser stolt frem hvem de har blitt.

Du er et slikt tre.

Sjå treet.
Einsamt står det, nakent
i kaldt, gullbleikt mars-gry
med skarp kant av skaresnø
kring foten.

Dei andre tre her på sletta
står samansigne i stivt bar
og søv trygt i sin vinter.
Men dette er annleis enn dei.

For dette aleine er nakent
og ventar lauv.
Knuppane ligg alt som dropar
tett etter kvar ein kvist.
Varsamt og vàkt, urørleg
står treet og ber sin skatt
med veikt skin som av perler
kring seg frå rot til topp.

Gå ikkje nærare.
Stilt skal det vere her enno,
ingen må vakne her enno,
men snart, snart – –
derfor ligg dette mjuke skimmer
vàrt som ein lykkeleg draum
over det sovande liv.

Alt på vår jord som ber knuppar
og veit si fullbyrding nær,
har dette skimmeret kring seg
av venting og togn og draum.

Så rart å ha sett det treet.
Så godt å ha vore det treet
– og vere det, enno ein morgon.

Halldis Moren Vesaas

Besøk siden min på FB, Synnas verden

 

Bare lys kan

 

«Mørke kan ikke drive ut mørke: bare lys kan gjøre det. Hat kan ikke drive ut hat… Bare kjærlighet kan gjøre det»
Dr. Martin Luther King, Jr.

Har du noen gang følt at du fortjener noe bedre? Så hvorfor nøye deg med noe mindre enn det du drømmer om? Du kan bestemme fra nå av at du ikke vil tolerere negativ oppførsel fra andre og det som er negativt i livet ditt. Du møter mennesker som prøver å trekke deg ned, for så å forlate deg mens du føler deg elendig. Gi slipp på dem.

Om du vil endre hvordan andre behandler deg må du være villig til å gjøre noe med det.

Livet er fullt av utfordringer, oppturer og nedturer og ikke minst skuffelser. Skuffelsene er ofte ledsaget av overveldende følelser som spenner fra generell frustrasjon, til de mest fryktelige følelser av å ha feilet og et ønske om å forlate det hele for godt.

«Å leve gjennom ditt hjerte er inngangsporten til ditt egentlige formål.»

Jeg for min del har tenkt at ikke noe skal få knekke meg. Jeg vil og skal leve et godt liv. Det betyr at å gi opp ikke er et alternativ, uansett hvor tøft og vanskelig livet måtte være. Slik er det kanskje for deg også? I alle fall er det slik du ønsker at det skal være. Bare det at noen ganger, kjenner du deg så alene og overmakten kjennes for stor.

«Hvis du bekymrer deg for mye om i morgen, kan du ikke høre hjertet ditt i dag.»

Det som  ofte former følelsen av å gi opp hos oss, er troen på at problemene våre, med våre helt spesielle omstendigheter, synes umulig å forandre på. Det kan være tilfelle, om vi ikke gjør noe annerledes enn det vi har gjort før. For at livet skal endres, må vi forandre på det. Det kreves at vi foretar endringer i vanene våre med tanker, holdninger og atferd. Endringene trenger ikke nødvendigvis å være drastiske for at livet skal endre seg.

«Dersom du gjør det du alltid har gjort, vil du få det du alltid har fått.»

Minn deg selv på at du er koblet til alle de gode kreftene i universet. De er ubegrensede, så det betyr at du også er ubegrenset. Det kan ta litt tid å finne ut av det som plager deg og oppdage nye måter å komme forbi alle hindringene du møter. Ikke bli utålmodig, eller gi opp fordi du ikke synes å komme av flekken. Noen ganger trenger du litt hjelp og andre ganger trenger du bare en ny måte å tenke på.

«Lytt til følelsene dine. De er din indre GPS.»
Ann Kristin Helgetun

Finn noen å snakke med.

Vi lever i en verden hvor problemer faktisk kan føre oss nærmere sammen. Det kan være en styrke som kan hjelpe deg videre på veien. Åpner du deg opp, og er villig til å dele sårbarheten din med noen du stoler på, kan livet ditt bli lettere å bære, og du kan få  nyttige råd og hjelp til å komme deg videre.

Ikke være redd for å ta kontakt med en du stoler på. Jeg er sikker på at det finnes en eller flere som gladelig gir deg all den støtten du trenger. Det er bare å ta initiativet, så vet jeg at du vil få positiv respons. Ikke nøl med å hente inn den støtten du trenger.  Jeg vet at noen ganger kan det være for vanskelig, særlig for deg som er vant til å ordne opp i alt selv.

«Hver stor motgang i livet ditt, er med på å gjøre deg sterkere. Når du blir sterkere blir livet lettere.»
Mor Teresa

Når du hører noen prøve å starte en samtale med deg ved hjelp av negativitet som en katalysator, minn deg selv på at du ikke trenger mer drama i livet ditt. Velg et positivt liv fremfor andres negative prat. Velg å leve i en  «positivitets boble»,  heller enn ufruktbar energi fra andre som vil bruke deg som søppelbøtte.

Å gi oppmerksomhet til det andre sier og gjør, vil definitivt hjelpe deg til å se hvem de ærlige menneskene i livet ditt er. Hvis du blir fanget i en felle av løgner en gang, er det et tegn på at du må være mer forsiktig neste gang du kommuniserer med vedkommende. Og husk handlinger taler høyere enn ord.

«Lengselen etter kjærlighet i livet ditt er i ferd med å ende på den mest fantastiske måten. Det er umulig å lengte etter det som du allerede har, og du er i ferd med å se og innse at all den kjærligheten du måtte ønske kommer til deg nå. Åpne ditt hjerte, og du vil se den rett foran deg.»
Neale Donald Walsch

Mobbing er ikke et problem som finnes bare blant barn og tenåringer. Det er et veldig vanlig problem for voksne, også. Mange anerkjenner ikke at det er slik, fordi mobbing vanligvis er forkledd som verbal aggresjon eller andre typer intolerant atferd. Mobbing er ikke noe som skal aksepteres. Ingen har rett til å få deg til å føle dårlig om hvem du er. Dessverre, vil det alltid være noen som prøver å trykke deg ned ved å si noe stygt om deg.

«La godhet vekke din sjel til å bli soloppgangen i alles hjerte.»
Robert Clancy

De vil gjøre sitt beste for å ødelegge deg, men det er ditt ansvar å ikke la det skje.  Vær klar over at det alltid vil være noen  som prøver å få deg til å kjenne deg mindreverdig. Vær oppmerksom på at mobbing kan komme fra de mest uventede mennesker, for eksempel, dine venner eller familie. Vær på vakt for hvordan andre behandler deg og når det er nødvendig, konfronter dem.

Du er arkitekten av din egen verden. Hvorfor skulle du la noen andre bestemme hvordan du skal håndtere livet ditt? Selvfølgelig er det menneskelig å føle at du har mistet kontrollen, og be noen om å hjelpe deg med å finne veien tilbake på sporet, men ikke la dem ta over ansvaret for det livet du lever.

«Stol på at ditt hjerte fører deg til en dyp fred i sinnet.»

Har du noensinne opplevd fysisk mishandling eller vært hoggestabbe mellom en overgriper, og noen som var nær deg? Hvis du prøvde å tilgi og gå videre med livet ditt, er du  mer enn modig. De fleste vet at fysisk vold er en alvorlig sak som aldri bør bli ignorert, og du må aldri tolerere slik oppførsel verken mot deg selv eller andre. Dessverre vet jeg at det er mange familier og relasjoner som opplever noe så vondt.

Kanskje det er sant at du har blitt revet i stykker, mishandlet, løyet til, født inn i fattigdom, eller påført en mengde problemer. Det du kanskje ikke vet er at du bærer med deg, hver dag, denne historien, hovedsakelig i måten du ser verden på. Hver tanke, hver handling er preget av disse hendelsene. Det er på tide å gi slipp på dem.

Skriv ned på et stykke papir alle mennesker og omstendigheter du mener kan klandres for situasjonen din. Deretter riv det i stykker. Gjenta: «Jeg klandrer ikke noen for mine feil eller mine seire.» Ta papirbitene og sett fyr på dem. Spyl asken ned i toalettet.

«Bli ved sentrum av din væren, for jo mer du forlater det, jo mindre lærer du. Søk etter ditt hjerte – måten å gjøre det på er å være.»
Lao Tsu

Vi lærer av fortiden. Likefullt er det ofte stedet som stadig minner deg om din utilstrekkelighet.

Det kan kjennes litt lettere om du visualiserer at du holder armene dine rundt fremtiden med ryggen mot fortiden.

Det er ingenting du kan gjøre for å endre på det som har vært. Å tenke att noen burde ha, skulle ha osv. er nok til å lamme deg slik at du gir opp.

«Mens solen går ned, reflekter over velsignelsene denne dagen har gitt deg.»
Terri Lynn

I mange år har du sikkert hørt ord om takknemlighet fra alle rundt deg. Så mye, at du kanskje har droppet tanken på noe slikt. Saken er at om du har gitt opp, så er ikke det å dyrke en holdning av takknemlighet, en av dine daglige vaner. Om du erkjenner at også du, har noe i livet ditt som du kan og bør være takknemlig for, eier du en stor og motiverende kraft. Bruk den!

Skriv ned minst en ting som du er takknemlig for hver eneste dag.  Fokuser bare på dette ene.

Det er ikke å være altfor Pollyanna aktig.

Å være takknemlig for det du har og ikke bitter for det du ikke har, vil åpne øynene dine til et bedre perspektiv, og bidra til å legge til rette for endring i og rundt deg.

«Kraften til å skape en bedre fremtid finnes i det nåværende øyeblikk: Du skaper en god fremtid ved å skape en god dag.»
Eckhart Tolle

Ikke la noen fortelle deg at du ikke kan oppnå noe du ønsker. Vær tro mot deg selv og drømmene dine. Ikke gi dem opp bare fordi noen tenker annerledes enn deg. Det viktige er at du skal tro på potensialet ditt. Du er sterk nok til å forfølge dine ambisjoner.

«Gjennom ditt hjerte, åpner verden seg for deg.»

Du er summen av dine livsvalg, så velg med omhu hva slags atferd mot deg selv du skal tåle. Da mener jeg adferd både fra andre  og  deg selv. Husk at du er ansvarlig for livet ditt og at du er sterkere enn du tror. Lev med hele deg, og ikke slå deg til ro med noe mindre enn du ønsker.

Snart vil  du begynne å se lysere på livet igjen. Farene og skuffelsene i livet er aldri så ille at det ikke kan gjøres noe for å få det bedre … Kanskje du bare ikke har oppdaget det ennå, eller rett og slett mistet det av synet en liten stund.

«Det er en måte å gi opp håpet,
uten å gi avkall på muligheten.
Det er en måte å være til stede
som ikke benekter fortiden.
Det er en måte å omfavne uten å klamre seg,
elske uten behov,
se uten at du trenger å finne.
Det er en måte å holde øyeblikket
så tett, så ømt, med en slik stillhet,
at det varer evig,
og er sin egen belønning.»
Jeff Foster

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Når alt er annerledes

«Så, jeg elsker deg, fordi hele universet konspirerte for å hjelpe meg til å finne deg.»
Paulo Coehlo

Greit nok at jeg har funnet deg, men du vil ikke bli funnet. I alle fall sier du det til deg selv. En gang i fremtiden når alt ligger til rette, sier du og trekker deg tilbake inn bak lukkede dører. Du utsetter og utsetter.  Ja, du rett og slett vegrer deg for å komme til syne, ikke bare for meg, men for alle andre også.

Lengselen har du fortsatt og håpet om at en dag, når alt er annerledes …..

Du som brukte å ha både pågangsmot, opptimisme og livsglede har glemt  alt dette. I stedet har du mistet livsgnisten og troen på at det finnes noe godt i vente for deg. Livet har gitt deg bare slag i trynet i flere år nå og du tenker at nok er nok.

Resignasjon er ordet som kommer meg i hu når jeg tenker på deg.

Dessverre er du ikke villig til å se hvor vakker du er, hvor  mye du fortsatt har å gi.  Du ser heller ikke hvor savnet du er. Hvordan kan du det når du har stengt verden ute og satt livet ditt på vent.

Noen ganger tenker jeg at du trenger en riktig orkan som kan ruske opp i  tilværelsen din. Du er blitt satt og  redd for  …. ja hva … det vet ikke jeg, men du vet ….

Du utsetter og utsetter alt du innerst inne vet at du  burde gjøre. Lysten er der, men apatien og oppgittheten styrer deg, i alle fall inntil  i dag.

Det du trenger er en motsats til alt du utsetter. Så hva er det motsatt av å utsette?

Jeg har funnet frem til en rekke ord som kan dekke, i alle fall noe av  det motsatte av å utsette. Hør bare:

Handling, pågangsmot, fokus, motivasjon, initiativ, inspirert handling, forventning, overbevisende hensikt, akselerasjon, initiativ, aggressivitet, oppfinnsomhet, mot, vilje, guts, finne mening og glede, fellesskap, proaktivitet, momentum, gjennomføringsevne, gå gjennom motgang, ambisjon, kjærlighet, vite og akseptere at du er elsket, følge hjertet.

 Er det ikke spennende og utfordrende ord? For meg skaper de optimisme og en form for magi.

Jeg har en bønn til deg i dag. Jeg ber deg av hele mitt hjerte at du smaker på ordene. Tenk over hva som kan få deg til å  leve ut disse ordene. Hva er det som kan få deg til å kjenne deg levende igjen? Hva er det som kan få hjertet ditt til å åpne seg og omfavne livet? Hva er det som antenner deg, som finner lidenskapen din og lar den utfolde seg i deg og rundt deg?

Det er bare du som kan gi svarene som er rett for deg. Andre, deriblant jeg  kan bare peke på veien og  vise deg retning mens vi heier deg frem. Uansett, er det bare du som vet hva som kjennes rett for deg og som  kan gjøre slutt på at du utsetter livet ditt lenger. Bare du vet hvilken retning som er den riktige for deg å gå  for å  kjenne livsgnisten fylle deg igjen.

Lov meg å smake på ordene jeg har listet opp for deg og kjenn hvilke ord som gir gjennklang i ditt indre.

«Det hjelper ikke stort» sier du. «Jeg trenger ikke noe. Det er bra slik det er. Det finnes ikke noe magisk liv for meg. Jeg må nøye meg med det som er.»

Dersom du ikke vil eller tør ta i mot innvitasjonen fra livet, har jeg et dårlig utgangspunkt for å lykkes med å overtale deg.

«Til tider går vårt eget lys ut og blir gjenopplivet av en gnist fra et annet menneske. Hver av oss har grunn til å tenke med dyp takknemlighet på de som har tent flammen på nytt i oss.»
Albert Schweitzer

Det er derfor jeg vil fokusere på  psykologien  i hvordan  vi som  mennesker tar beslutninger, og hvordan jeg kan påvirke at du tar  beslutningen som du  ikke hadde tenkt å ta, nemlig  det å  åpne opp for livets magiske virkelig. Jeg vil så gjerne vise deg hvor mye du går glipp av ved å bli der du er.

«Noen ganger, når du ikke har gnist,  må noen på trenerbenken skape noe.»
Pete Rose

Det er derfor jeg har listet opp alle orden som er det motsatte av å utsette. Jeg vet at du har både evner og innsikt til å resonnere deg frem til hva de betyr for deg og ditt liv.

Det hjelper ikke meg å være skråsikker på hva som er riktig for deg. Argumenten mine vil falle til jorden. Hvorfor? Fordi beslutningstaking ikke er logisk, det er emosjonelt, i henhold til de nyeste funnene i nevrovitenskapen.

På beslutningsstedet er følelser veldig viktige for å velge. Faktisk, selv med det vi tror er logiske beslutninger, er selve valget uten tvil alltid basert på følelser.

 Jeg kan ikke  forteller deg hva du skal tenke eller hva som er best for deg.  Men jeg kan hjelper deg med å oppdage for deg selv hva som føles riktig, og best og mest fordelaktig for deg. Din endelige beslutning er basert på egeninteresse. Den er emosjonell. Jeg vil ha dette. Dette er bra for meg og mitt liv.

 Jeg vil så gjerne at du åpne deg opp og forteller om det du strever med, problemene dine, smerten og de uoppnådde målene dine. Når du klarer å sette ord på det, vil det også bli lettere for deg å finne svaret som kjennes riktig for deg. Det vil helt sikkert ikke være basert på logikk og fakta, men  på det som dypest sett i deg, gir gjensvar når du kjenner etter.

Med andre ord handler det om å stole på instinktene dine.

Det er som Henry Brighton sier:

 «Hele ideen om å bruke logikk til å ta avgjørelser er for meg ganske merkelig, gitt at vi lever i en verden med høy usikkerhet. Det er under slike usikre forhold at logikk  ikke er den rette rammen å ta beslutninger i .”

I tillegg trenger du å stole på magefølelsen din.

«Ikke snakk deg selv inn i å bli forelsket i noen. Enten, er du  forelsket, eller du er det ikke. Sann kjærlighet er ikke et valg. Det er noe du vet i hjertet ditt når all skyld, tvil og frykt blir fjernet.
Tro krever at du følger kraften i en hvisken. »
Shannon L. Alder

Du trenger også å ta varme, følelsesmessige beslutninger

 Du kan bare velge hvilken kurs du skal ta hvis du vet hva som vil gjøre deg lykkelig.

«Du kan veldig godt vite at verden kommer til å ende i morgen, men hvis du ikke har lyst til å leve eller gjøre noe, så bør du ikke bry deg om det. Fakta i seg selv sier deg ikke noe. Det er bare paret med preferanser, ønsker Det som gir deg lyst eller smerte, er det som kan lede din oppførsel. Selv om du kjente fakta perfekt, forteller det fortsatt ikke noe om hva du bør gjøre.»
Mercier

Selv om følelsene dine kan inneholde rasjonelle tanker, er det anledninger hvor overdreven rasjonell tenkning vil være svært lite hensiktsmessig. Som når du skal velge en partner. Det hjelper lite å lytte til andres velmente råd. Du må følge hjertet ditt.

Og selv når følelsene dine trosser fakta, kan det være en god ide å følge følelsene. Tross alt kan verden være et helt forferdelig sted, og fra et strengt logisk perspektiv er optimisme noe irrasjonelt. Men optimisme er fortsatt nyttig.

«Det kan være fordelaktig å ikke løpe rundt i verden og være deprimert hele tiden.»
Gigerenzer

Det samme gjelder for mot. Modige handlinger og tro forsøker ofte å overvinne store og tilsynelatende uoverstigelige utfordringer.  Det ville ikke kreve mye mot hvis det var lett å gjøre.  Motet kan være irrasjonelt eller arrogant, men uten mot vil ikke noe  nytt skje og alt ville forbli som det alltid har vært. Så derfor finn frem motet ditt og gjør noe …

Husk også at avgjørelser tas ikke isolert fra omverdenen. Du trenger å lytte til andre.

Det er god fornuft  i  når instinktene  dine oppfordrer deg  til å komme til samme konklusjon som de rundt deg. Det er ikke en regel som er absolutt, men ta den med i vurderingen din når du skal velge retning.

«Å stole på vårt samfunn av kunnskap er helt kritisk for å fungere. Vi kan ikke gjøre noe alene.  Etter hvert som verden blir mer kompleks, er det i økende grad tilfelle at ingen enkeltpersoner er en mester i alle deler av livet.»
Philip Fernbach, kognitiv forsker ved University of Colorado.

Tross alt, å nekte å stole på andres begrunnelse, og ikke vurdere hvordan det du sier vil bli mottatt, vil trolig etterlate deg  isolert og  ikke i stand til å få mye gjort. Kanskje det nettopp er det som skjer med deg og er grunnen til at du er så alene.

Så derfor tenk over ordene jeg listet opp til deg. Vurder dem. Hva sier hjertet ditt? Kanskje du  finner frem til andre ord som er bedre for deg, som får deg til å  slutte å utsette? Uansett hva du gjør, gjør noe. Ikke fortsett med å utsette det du vet at hjertet ditt vil at du skal gjøre.

 «Livet er for kort til å bli satt på vent!»

Men uansett hvilket ord du finner som er viktige for deg, vet jeg med sikkerhet at:

Du trenger å følge hjertet ditt.

Jeg forstår at det kan være vanskelig for deg å følge hjertet. Du er vanligvis ganske logisk og rasjonell. Likevel vet jeg at du også kan handle ganske irrasjonelt og med følelsene dine. Du kan bare innrømme det. Jeg vet det. Med andre ord:

«Din oppgave er ikke å søke etter kjærlighet, men bare å søke og finne alle barrierer i deg selv som du har bygget mot den.»
Rumi

Jeg pleide å tro at kjærligheten var den mektigste kraften  som finnes, men det jeg ikke hadde forstått, er at den ikke bare er en kraft. Kjærlighet er alt som er og det er viktig at du forstår det. Uten å forstå det, vil det være vanskelig for deg å gripe mulighetene som gis deg og slutte med å sette livet ditt på vent. For kjærlighet er katalysatoren for det livet du drømmer om å ha. Det du ikke tror at du kan ha.

Kjærlighet kan uttrykkes på mange måter, den er formløs, ubegrenset og du kan ikke  gi en enkel  definisjon fordi å definere den betyr å definere uendelighet og uendelighet kan aldri defineres.

Kjærligheten må alltid  først og fremst være rettet innover mot deg selv. Kansje det er her du sliter mest fordi du finner det vanskelig å elske deg selv. 

«Som over, så under, som inni , så utenfor, som universet, så sjelen …»
Hermes Trismegistus 

Med andre ord er den indre virkeligheten, også kjent som bevissthet, en direkte refleksjon av den ytre virkeligheten. Ytre virkelighet er et speil av din indre virkelighet, det er en symmetrisk linje.

Og derfor kan kjærlighet ikke eksistere utad om den ikke eksisterer innad. Det vil være umulig for deg å fullstendig, betingelsesløst uttrykke   kjærlighet til et annet menneske før ditt indre er fylt med egenkjærlighet.

Det betyr at du godtar hvem du er i dette øyeblikket, uten intensjoner om å forandre deg på noen måte eller form.

Full aksept  av deg selv betyr å forstå hvordan du tenker, hvordan du føler,  og fullt ut aksepterer det. Dette betyr også de «negative eller dårlige» tankene du har. Og når du ser at du fordømmer deg selv  eller straffer deg selv, ikke ignorere det, aksepter at det for øyeblikket er slik du føler deg.

Snarere enn å fordømme deg selv,  vær oppmerksom på det du føler og bare opplev det med et nøytralt sinn. Det rene nærværet som oppstår, vil være kjærlighet.

 Kjærlighet har ikke et sett av regler. Husk at den er uendelig og i uendelighet er det ingen regler. Akkurat som du gir deg selv tillatelsen til å akseptere deg selv ubetinget i dette øyeblikk, kan du også gi samme kjærlighet til de du kommer i kontakt med.

Vi har alle forskjellige tanker, ulike nivåer av tenkning og ulike dimensjoner av bevissthet. Det jeg prøver å si deg er at alle behandler informasjon forskjellig, men kjærligheten er konstant uansett hva du eller jeg gjør eller tenker.

 Noen ganger i kjærlighet er mindre mer. Ikke mindre kjærlighet, men i form av å gi den du elsker vinger. Med det mener jeg gi plass – rom og frihet for den du elsker til å  være seg selv. Det betyr, også at du ser den du elsker som han/ hun er på et hvilket som helst tidspunkt og du elsker uten betingelser.

Humor er en måte å  ikke ta livet for alvorlig. En av de beste måtene du kan vise noen at det faktisk er mer til livet enn stress og bekymring, er å vise dem en lysere side. Latter og smil er en fin måte å frigjøre endorfiner, som i alminnelige termer er kjemikaliene i kroppen som forårsaker stress. Humor er en av dine sterkeste sider, så bruk den ofte!

Livet er ikke ment å bli tatt så alvorlig  at du lider og konstant er  bekymret. Vær som et barn og le  hele veien på vei til et kjærlighetsfylt liv. Er det ikke magisk!

Glede skjer når du fullt ut forstår at det bare er en bærbar måte i dette livet, og det er din indre virkelighet. Glede er når du ikke ser på verden utenfor deg for frihet og for lykke. Det er din indre glede som er den eneste signifikante virkeligheten. Når du opplever en slik glede og fred, vil du  heller ikke ha problemer med  å  leve det livet du ønsker deg. Da trenger du aldri mer sette  livet ditt på vent.

«Jeg har drømt mye. Jeg er sliten nå fra å drømme, men ikke lei av å drømme. Ingen blir lei av å drømme, fordi å drømmer er å glemme, og å glemme tynger oss ikke, det er en drømmeløs søvn der vi forblir våkne. I drømmer har jeg oppnådd alt. «
Fernando Pessoa

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Til deg enda en gang

 

«Det bare du ser, er ikke tilfeldig, gi det stor oppmerksomhet.»
Kim Bayne

Har fått det for meg at jeg skal dele enda en blogg jeg skrev for en tid tilbake som er til deg. Merkelig egentlig, men intuisjonen sier meg at jeg skal, så da gjør jeg det.

Her kommer bloggen:

I dag er en av de dagene da jeg skal skrive til deg. Jeg forsto det her om dagen da jeg så for meg alt kaoset som er rundt deg. Siden har jeg ikke kunnet slippe taket i det jeg vet at du opplever.

Hvordan jeg vet det. Aner ikke.  Jeg så det bare.

Det er som da jeg undret meg over hvordan turen min hjem ville arte seg etter et besøk hos en venninne på Vestlandet. Jeg fikk et  bilde for mitt indre øye.  Det ga et rolig inntrykk og jeg slo meg til ro med at alt ville gå greit.

Det gjorde det.

Jeg valgte den korteste veien, og lot være å kjøre kystveien som jeg egentlig hadde tenkt. Faktisk var jeg inne på tanken om å snu, og kjøre langs kysten til tross for at jeg hadde passert veikrysset der jeg  da skulle ha svingt av. Men så så jeg det samme landskapet som på bildet jeg fikk dagen før. Om jeg hadde kjørt kystveien ville jeg ikke ha sett det. Jeg stoppet, nøt utsikten og takket for at jeg hadde blitt vist hvilken vei som var best.

Vel hjemme var jeg glad for at jeg ikke hadde kjørt den lengste veien. Jeg var skikkelig sliten og ukonsentrert, selv etter å ha kjørt den veien som var kortest. Tror ikke jeg ville ha orket noe mer kjøring den dagen. Igjen takket jeg for å ha blitt vist  veien som var best for meg. Er det ikke fantastisk hvordan vi blir ledet på de mest forunderlige måter?

«Ingen port er bredere enn selvfrelsen.
Ingen er trangere enn selverkjennelsen.»
Peter Halldorf

Å be om råd og selverkjennelse går hånd i hånd. Det betyr at jeg må være ærlig. Hva er det som  opptar meg? Hvor er tankene mine? Hvilke fordommer har jeg? Er jeg sint på høyere makter? På meg selv? På noen andre? Hvilke spørsmål har jeg? Er det noe jeg ikke tør å snakke og be om?

Jeg blir mer og mer klar over at jeg er elsket. Elsket av en kraft som ser alt jeg er, alt jeg kunne vært, og alt jeg ikke er. Det samme vil du forstå og oppdage. Kanskje ikke akkurat i dag, men ….snart.

I åndelig forstand er det ingen avstand mellom oss, selv om du er langt borte. En tanke når deg like raskt som om du var rett ved siden av meg. Tanken bærer ropet fra hjertet rent og umiddelbart over store avstander. Den blir båret fra mitt til ditt hjerte på en stjernebro. En stjernebro som  på himmelen blir til et morgengry malt gjennom et magisk, vakker, fargesprakende lys.  Tenk deg at himmelen er  pakket godt rundt oss og holder oss tett inntil seg, mens solens varme stråler tiner isen rundt hjertene våre.

«Bare når vi erkjenner vår tilknytning til naturen kan reell endring begynne.»

Thich Nhat Hanh

Jeg opplever en følelse av dyp beundring og kjærlighet når jeg ser hvor harmonisk, elegant og vakkert det er i naturen. En enkel gren med epeblomster, et sneglehus, en vakker og spesielt utformet stein,  eller vingene til en sommerfugl vitner om naturens  utrolige kreativitet.

Når jeg virkelig ser og forstår naturen, fødes kjærligheten i hjertet mitt. Jeg føler meg  tilkoblet. Det er hva kjærlighet handler om,  å være ett, å kunne samhandle og nyte.

Jeg vet at du føler deg isolert og ensom. Du arbeider for hardt, er for opptatt, er rastløs og distrahert, og mister deg selv i bekymring og konflikter med dine nærmeste. Men naturen er alltid der, gir alt du trenger,  livgivende frø og næring, forfriskende elver og bekker, vakre skoger, majestetiske snødekte fjelltopper, gledefylt fuglesang ved daggry og mye, mye mer.

Den holder deg tett inntil hjertet sitt.

Jeg tar det jeg så om situasjonen din alvorlig. Jeg vet at det har betydning og jeg vil så gjerne gi deg noen lindrende ord som kan hjelpe deg i situasjonen du er oppe i.

Jeg tror at en  sterk tilknytning til et annet menneske  har avdekket uløste emosjonelle sider i deg. Et sterkt lys skinner på de mørke stedene inne i deg akkurat nå. Dette lyset kan fremme  og gi grobunn til den  sjelelige utviklingen din om du velger å bruke det som en oppvekker. Tiknytningen har lenge vært en giftig forbindelse maskert som noe positivt. Den har etterlatt deg på en destruktiv slagmark med liten mulighet for utvikling og gitt deg mange problemer. Er det ikke slik det er, eller ….?

Du trenger å gå der hvor du kan vokse …

Du har kledd deg i rustning fordi du er redd for hjertet ditt, du er redd for å styrke det feminine i deg, du er redd for å overgi ditt egoskjold til noe dypere, sannere, mer dyptfølt. Det du ikke vet er at det mannlige og feminine er uløselig knyttet sammen, så knyttet sammen at når du benekter noe av dette så fengsler og rakker du ned på din egen bevissthet.

Det er tid for et nytt paradigme i livet ditt, et som ærer visdommen av både det feminine og det maskuline, et som feirer en modig vilje til å forbli mottakelig for å skape gode kjærlige relasjoner og medfølelse med andre.

«Gjenskap livet ditt, alltid, alltid. Fjern steinene, plant rosebusker og lag søtsaker. Begynn på nytt.»
Cora Coraline

Du har alltid et valg og nye muligheter. Det er alltid en dør du kan åpne. Nye muligheter finnes …. alltid. Åpne deg opp. Gå videre. Lukk igjen. Jeg tror at du trenger en liten vekker på at du alltid har muligheten til å åpne en dør, lukke en annen. Og gå videre. Uansett hva, så har du et valg. Og det tror jeg at du har glemt akkurat nå. Det er du som har valget og som må ta ansvaret ut fra det livet du lever. Du kunne ønsket deg et annet sted kanskje, at alt var annerledes. Valgene må uansett tas fra det stedet du er på nå.

Jeg vet at du har hengt deg opp i de stengte dørene. Det som ikke fungerer, det som ikke går som du har tenkt og trodd. Og da ser du ikke de dørene som åpner seg og gir nye muligheter. Noen ganger trenger du hjelp fra andre til å se mulighetene som faktisk er der. Jeg vet at de finnes og at du kjenner mennesker som mer enn noe annet vil støtte og hjelpe deg om du strekker ut en hånd ……

Det krever mot, jeg vet det. Jeg vet også at du har mot. Ta det første skrittet og strekk ut en hånd. Du vil ikke angre på det.

«En stjerne faller fra himmelen og inn i hendene dine. Så siver den gjennom årene dine og svømmer inni  blodet ditt og blir en del av deg. Og så må du plassere den tilbake på himmelen. Og det er det mest smertefulle du noensinne har måttet gjøre og som du noensinne har gjort. Men det som er ditt er ditt. Enten den er oppe i himmelen eller her i dine hender. Og en dag, vil den falle ned fra himmelen og treffer deg i hodet virkelig hardt og da, vil du ikke trenge å plassere den tilbake på himmelen igjen.»
C. JoyBell C

Du opplever  de  tristeste, blå dager akkurat nå.  Livets byrder har hopet seg opp rundt deg og du er oppbrukt fra å håndtere en krise som tilsynelatende aldri går over.

Gjør noe bare en liten smule annerledes, en liten smule mer selvelskende, en liten smule med mer omsorg for deg selv. Ta noen ekstra minutter i en varm dusj. Ta en tur ut midt i arbeidsdagen din. Lag deg en kopp te. Kjøp deg en bukett med roser eller forglemmegei. Bruk noen minutter på å lese en bok som bygger deg opp eller ring en venn.

Ta noen dype åndedrag og innse at ingenting noensinne forblir det samme. Du ønsker at det gode i livet skal vare evig, og at det vonde skal gå bort  eller ikke skje i det hele tatt. Den eneste virkelige garantien er at alt er i endring rundt deg.

Nå ut til noen andre.  Å vise medfølelse overfor andre er en fantastisk måte for å løfte din egen stemning. Jeg har ingen anelse om hvorfor dette fungerer, men det gjør det.

Gjør noe annerledes. Bryt din egen rutine. Hvorfor dette fungerer er fasinerende. Når du bryter rutinene dine, blir sporene i hjernen din ristet litt opp. De får litt panikk, som «Hei! Hva skjer her? «Og dette skiftet i fokus kan være akkurat nok til at du bokstavelig talt glemmer at du føler deg blå.

Ta et ark,  ekte papir, ikke på datamaskinen. Ved hjelp av motsatt hånd,  – den du ikke skriver med,  skriv ned 5 ting i livet ditt som du er takknemlig for. Du får ikke ekstra poeng for skrivekunst på dette, så ikke bekymre deg. Bare skriv ned fem ting som du er mest fornøyd med akkurat nå. Selv om det er enkle ting. Luft, vann, mat, solskinn, venner, familie, en jobb, et hjem, en bil. Spiller ingen rolle. Gjør dem til noe du virkelig kan være fornøyd med, selv for et mikrosekund. Dette fungerer ved at du rister opp i nervebanene dine. Det er viktig at du gjør det med den andre hånden, ellers vil det ikke fungere.

«Jeg elsker stjernene.
Fordi de ikke kan si noe.
Jeg elsker stjernene.
Fordi de ikke dømmer noen.»
Natsuki Takaya

Livet er ofte vanskelig.

Fortvilelse. Problemer uten  enkle svar. Hjerteskjærende tap.

Jeg vet hvordan det er å føle seg hjelpeløs i møte med katastrofale problemer, ødeleggende sykdom, uventede avskjeder eller uutholdelige tap.

Det er ikke alltid lett å ta deg sammen når du føler deg knust og fortapt eller når det føles som du ikke orker å ta beslutningen som du vet du trenger, men som du ikke føler at du makter å ta.

Og uansett hvor sterk du normalt er, kan uventede utfordringer, og tøffe tider gjøre deg usikker, hjelpeløs, lammet.

Husk alltid …

De gangene du har vært redd og engstelig før. De gangene du var så overveldet at det var vanskelig å komme deg ut av sengen, men du gjorde det likevel.

Livet vil gå videre. Livet stopper ikke og er uavhengig av hva som skjer med deg.

Stol på at du vil overleve dette også.

Ha dette i tankene … du vil klare det. Hvis du ikke kan tro dette akkurat nå. Tro på min tro.

Innrøm at du lider.

Du trenger ikke å fortelle noen at du lider når du er fylt med sorg over tapet av en kjær. Det er klart for alle.

Det som er mindre klart for andre er at du lider fordi du satte ditt hjerte og sjel inn i noe, og det gikk rett vest. Du har følt deg syk, deprimert, og arbeidet med å håndtere det vanskelige  som nær har revet deg i filler.

Du trenger andre.

Du trenger en hånd å holde i, spesielt i mørket. Du trenger å vite at du ikke er alene. Det er sannhet i det gamle ordtaket at:

«Et problem delt er en bekymring halvert.»

Når du strekker deg ut, har andre en tendens til å strekke seg mot deg også.  Prøv det. Du vil bli overrasket over nivået på støtten som kommer din vei.

Å presse deg gjennom motgangen du opplever er ikke svaret. Du har presser deg selv så altfor lenge. Presset for å komme over det vonde, presset for å komme gjennom det vonde, presset deg selv til et punkt av fysisk, følelsesmessig og åndelig utmattelse.

Du har brukt opp livskraften og energien din uten å bli fornyet eller fått ny kraft.

«Jeg liker natten. Uten mørket, ville vi aldri se stjernene.«
Stephenie Meyer

Hver tanke, hver følelse du hadde i håndteringen av utfordringene dine, har en energi og en effekt på deg. Om du fortsetter å presse på, skaper du mer stress, og gjør kampen enda verre.

Det trenger du ikke.

Gi deg selv en sjanse. Gi deg selv tid til å oppdatere og fornye livskraften og energien din.

Bruk naturen. Den har en livgivende kraft og energi som vil gjøre deg godt. Ta deg tid til stille stunder for deg selv.

Uansett  problemet ditt, behold troen. Dine mest vanskelige stunder kan føre til dine beste opplevelser. Jeg vet at det høres klisjeaktig ut, men det er sant uansett. Jeg har opplevd det mange ganger i mitt liv.

Du er inne i en vanskelig tid. Vær tålmodig og medfølende med deg selv.

Snart er du klar til å plukke opp bitene, og klar til å si: «Uansett hvor vanskelig dette er, kommer jeg til å gå videre.»

Og du vil gå videre.

«Det er på tide å lytte til dem som tror på deg når du ikke tror på deg selv. Noen ganger ser du i speilet, og det er tåkelagt. Du får tilbake et uskarpt bilde, men de  som kjenner deg og elsker deg ser den virkelige deg. Noen ganger må du stole på dem som er der for deg i dine mørkeste stunder for å finne ut hvor mye lys som finnes i deg.»
Lee Goff

Nøkkelen til fremdrift er en dag av gangen. Gjennom et øyeblikk av gangen kan du bygge deg opp igjen. Gjør det som må gjøres i dag, ikke fokuser på i morgen eller neste uke.

Fremtiden vil ikke kommer på en gang, men stadig en dag om gangen. Og for nå, bare å komme gjennom dagen er alt du trenger å fokusere på.

Sannheten er at ingenting varer evig, inkludert smerte.

Selv dine mørkeste øyeblikk varer ikke for evig. Det er viktig at du ikke bruker all din energi på å fokusere på fortiden. Ikke mist håpet som sier at du vil klare deg gjennom dette også.

Det er vanskelig å tro på noe bedre. Det er vanskelig å tro at livet vil bli enklere fordi du ser  verden gjennom det du mangler, gjennom tapet ditt, gjennom begrensningene dine og naturligvis fra det perspektivet, virker det umulig.

Men du er mer enn et fysisk vesen, du er et åndelig vesen også.

Hemmeligheten er å fjerne oppmerksomheten fra din nåværende virkelighet.

Hvordan?

Hver dag rett oppmerksomheten din fra den ytre verdens virkelighet, og ved hjelp av kraften i fantasien din, se deg selv oppleve det du mest av alt ønsker å oppleve.

Pust dypt. Pust inn frisk livgivende energi.

For en liten stund er du og ditt ideal ett. For en liten stund, vet  du at du har noe som er uendelig mer kraftfullt enn noe problem eller hjertesorg.

Våg å tro, og du vil bli en magnet for mirakler, for en ny sinnstilstand som, akkurat nå, eksisterer bare i fantasien din.

«Jeg har blitt dolket i ryggen av dem jeg trengte mest. Jeg har blitt løyet til av dem jeg er glad i. Og jeg har følt meg alene når jeg ikke hadde råd til å være. Men på slutten av dagen, hadde jeg lært å være min egen beste venn, fordi det kommer til å være dager der ingen kommer til å være der for meg annet enn meg selv. »
Ukjent

Det er å begynne på nytt et steg om gangen, og til slutt, når du ser deg tilbake, vil du se at du har klatret  opp og over et fjell.

Du vet at du har tatt den riktige avgjørelsen når det er fred i hjertet ditt. Når du har sluttet å lytte til det andre sier at du bør gjøre. Når du lytter til ditt eget hjerte. Det er bare noen få mennesker i denne verden som er helt sanne overfor deg, og du vil være en av dem. Du vil lytte til din egen stemme, din egen sjel, og ikke lytte til formanende råd fra andre. Innerst inne, vet du hva du vil, og du lar ingen andre bestemme det for deg.

Jeg vet at du vil bevege deg ut på stjernebroen snart. Jeg vet at du vil oppleve livets magi igjen. Jeg vet at himmelen hvelver seg over deg og gir deg trøst og støtte. Gjennom sitt fargesprakende fyrverkeri når solen stiger opp, eller går ned i horisonten, bekrefter den sin omsorg for deg. Er ikke livet magisk og vakkert? Jeg har sett det alt sammen . Og det samme vil du.

«Magi eksisterer. Hvem kan tvile på det, når det er regnbuer og ville blomster, musikk av vinden og stillheten fra stjernene? Alle som har elsket har blitt berørt av magi. Det er en så enkel og en slik ekstraordinær del av livene vi lever.«
Nora Roberts

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Hvordan elske?

 

«Forskjellen mellom mørke og farge er rett og slett et lite lys.»
Sue Krebs

Kjærligheten er essensen av alt som er, den jeg er og den du er.

Hvordan skal jeg elske andre? Og hva betyr det? Slike spørsmål opptar meg fordi uten kjærlighet blir livet meningsløst og tomt.

Thich Nhat Hanh skrev en artikkel om dette som fanget min oppmerksomhet. Jeg deler tankene og refleksjonen han satte i gang hos meg gjennom det han skrev.

Jeg har skrevet mange blogger om kjærlighet. Denne har en litt annen innfallsvinkel. For meg ble det nyttig å reflektere over noen litt annerledes problemstillinger og innfallsvinkler.

Jeg tror at for å finne ut av hva kjærlighet betyr, må jeg våge å spørre hvordan de jeg elsker ønsker å bli elsket.

Jeg kan spørre en kjæreste eller en potensiell kjæreste, eller venninne, eller bror eller hvem som helst, hva det er de ser etter i en relasjon, eller hva søker de fra et annet menneske generelt? Det høres enkelt ut, men det er ganske modig å faktisk våge å gjøre det. Det kjennes skremmende å ha en slik direkte samtale fordi jeg kan risikere å stå ansikt til ansikt med det som skiller meg fra den andre.

Et slikt spørsmål får rask slutt på forestillinger og antagelser som kan ødelegge et godt forhold. Det er ganske vanlig å forvente, og tro at den andre ønsker og liker det samme som jeg gjør. Det er som oftest ikke tilfelle. Ulikhet oppfatter jeg mer og mer som spennende og som en styrke for en god relasjon. Men selvsagt en ulikhet i aksept og forståelse for den andres unike selv.

«All endring er forandring til det bedre. Det finnes ikke noe slikt som «endring til det verre.» Endring er prosessen med livet selv, og prosessen kan bli kalt ved navnet «evolusjon». Og utviklingen går bare i en retning, fremover, og mot forbedring. Derfor, når endring besøker livet ditt, kan du være sikker på at det vil snu seg til det bedre. Det ser kanskje ikke slik ut i det øyeblikket endringen kommer, men hvis du vil vente en stund og har tro på prosessen, vil du se at det er sant.»
Neale Donald Walsch

Ved å snakke med den andre, finner jeg ut fra hans egne ord hvordan han ønsker å bli elsket, snarere enn fra mine egne spekulasjoner. Slike spekulasjoner stammer oftest fra hvordan jeg selv ønsker å bli elsket. Jeg må være villig til å elske på tross av ulikhetene våre, ja kanskje nettopp på grunn av ulikhetene. Det viktigste er bevisstheten om hvem den andre er, og hva det er i det den andre er som gjør meg så fasinert.

Dersom jeg ikke umiddelbart får respons og et ærlig svar, vil jeg likefullt forstå mye gjennom de indirekte svarene jeg får.

Kjærlighet kan være komplisert av mange grunner.

«Jeg har lært at mennesker vil glemme hva du sa, de vil glemme hva du gjorde, men de vil aldri glemme hvordan du fikk dem til å føle.»
Maya Angelou

Behovene endrer seg og de beste delene av kjærlighet formidles ikke gjennom ord. Ikke minst vises kjærligheten, når jeg ikke uttrykker med ord det jeg ønsker og den andre likevel umiddelbart forstår det jeg trenger. Det er en slik kjærlighet jeg drømmer om å oppleve. En indre sjelelig kontakt som forstår den andre uten ord, fordi forbindelsen er mer enn de fem sansene.

Når du er borte

«Nærast er du når du er borte.
Noko blir borte når du er nær.
dette kaller eg kjærleik –
Eg veit ikkje kva det er.

Før var kveldene fylte
av susing frå vind og foss
No ligg ein bortgøymd tone,
og dirrar imellom oss.»

Tor Jonsson

Det er viktig at jeg ikke glemmer  å elske til fordel for alt annet jeg må gjøre.

Av og til kan den andre oppføre seg som om jeg ikke eksisterer. Det har som oftest ikke noe å gjøre med meg.

De beste forhold kommer fra mennesker som allerede er helt seg selv. Det betyr at noen ganger, har den andre mye å gjøre, og bruker energien sin på det som skal gjøres eller utvikles. Det betyr ikke at den andre er mer interessert i å jobbe med noe, enn i å vise meg oppmerksomhet. Livet består av ansvar, og en som er ansvarlig for alle områder av livet sitt, vil garantert ta ansvar for å gi hjertet mitt det det trenger. Om ikke alltid når jeg ønsker det. Faktisk handler det i stor grad om å kunne utsette behov og om å være i stand til å vente på min tur …

«Se deg ikke tilbake, det er ikke dit du skal. Livet går fremover.»

Så enkelt og så forferdelig vanskelig …

Romantikk skjer når jeg legger merke til hva den andre liker og ønsker, og er nøye med å vise at jeg har lagt merke til det. På toppen av det hele, innebærer det også å merke meg den andres innfall og særegenheter uten å dømme.

Å elske betyr at jeg aksepterer den andre akkurat som han er.

Dersom jeg ikke er villige til å akseptere de mindre gode sidene ved han, så fortjener jeg ikke å dra nytte av de gode. Mye av det som er spesielt med kjærlighet er å forstå en annen så godt at jeg ser de spesielle sidene, og  samtidig godtar og forstår dem.

Det spiller ingen rolle hvor mange gaver jeg gir og kjøper, dersom jeg ikke tar meg tid til å bli kjent med han. Kjærlighet kan ikke eksistere uten å bli kjent.

Uansett, kan jeg ikke tvinge en annen til å åpne seg opp for meg.

Men jeg kan velge å dele av meg selv.

Når jeg ønsker å være i stand til å elske noen, så må jeg elske meg selv først. Det kan være skremmende å tenke på når jeg sliter meg gjennom perioder med lav selvfølelse.

Tenk så godt at jeg fortsatt kan elske meg selv nok til å forstå den jeg er, og forsøke å akseptere feilene mine, og det enda før jeg faktisk har aksepterer dem eller forandret dem.

Med andre ord, gjenkjenne hva som gjør meg til meg.

«Vi dør inne i oss når vi demper våre rettmessige uttrykks arv. Vi dør inne i oss når vi lar frykt for dom skjule vår viten. Vi dør inne i oss når vi skammer oss over og unnviker våre følelser. Vi dør inne i oss når vi velger en sti som ikke er vår. Vi dør inne i oss når vi glemmer vår storhet, kodet i oss fra begynnelsen. Jeg er så lei av de små dødsfall av selvforringelse. Bedre å leve sant.»
Jeff Brown

Når jeg finner ut hvem jeg er, ser jeg også potensialet til å like meg selv, så ufullkommen som jeg er sammenlignet med en tenkt standard av perfeksjon. Når jeg har gravd dypt nok til å se meg selv tydelig, uavhengig av vurderinger, får jeg lyst til å dele alt jeg har lært med andre mennesker og er klar til å lære om dem i retur.

For å elske noen, handler også om å elske meg selv.

«Det spiller ingen rolle hva andre mener. Det som teller er at du kan se i speilet, og elske den du ser.»
B. Dave Walters

Jeg er ikke hvem som helst. Jeg er en som ønsker å gi og motta kjærlighet.

Er ikke det fantastisk og magisk?

Selvfølgelig har jeg klær som må vaskes og ulike aktiviteter å delta på, men gjennom det hele, og igjen og igjen, ønsker jeg, mer enn noe annet, å dele kjærligheten med en annen sjel.

Jeg er en kreasjoner av kjærlighet.

Jeg kan være negativ fra tid til annen. Jeg kan være destruktiv. Jeg kan være ufullkommen, men noe som ikke forandrer seg er den medfødte tørsten jeg har etter kjærlighet.

«Kjærlighet gjenkjenner ingen barrierer. Den løper over hindringer, hopper over gjerder, trenger gjennom vegger for å komme frem til sitt bestemmelsessted full av håp.»
Maya Angelou

Noen sier at jeg er født alene og at jeg dør alene, men en stor del av meg er uenig. Jeg er fysisk atskilt fra andre gjennom kroppen min, men jeg er sammenbundet med andre av noe mye mer solid enn en jordisk kropp.

Kjærlighet er måten hjerteslagene mine øker sin rytme når du går forbi.

Kjærlighet er sommerfuglene i magen når du berører huden min.

Hør bare hvor magisk kjærligheten blir beskrevet nedenfor. For meg er det ren magi og sant. Det er sant fordi jeg opplever det hver eneste dag. Gjør ikke du!

«Kjærlighet er berøring, ja, men det er også den usynlige tråden som binder hjerter, uansett hvor mange mil eller daglige gjøremål som eksisterer mellom dem. Kjærlighet er følelsen av at føttene er forankret enda mer fast til bakken fordi, gjennom andres øyne, har vi lært å se våre vinger.»
Thich Nhat Hanh

Jeg oppdager at det jeg har oppfattet som svakheter kan være skjulte styrker.

Jeg er alltid åpen for kjærlighet i stedet for herding fra smerte, og jeg forstår at alle andre også prøver å gå gjennom livet sitt. Jeg erfarer at kjærligheten hjelper oss til å nyte prosessen så mye mer.

«Den mest verdifulle gaven vi kan gi noen er vår oppmerksomhet. Når et slikt oppmerksomt nærvær omfavner dem vi er glad i, vil de blomstre som blomster.»
Thich Nhat Hanh

Det jeg har skrevet om kjærlighet er relevant for platonisk og vennskapelig kjærlighet også, selv om utgangspunktet mitt er kjærligheten mellom to elskende. Det handler om respekt og aksept av hvem vi innerst inne er. Det handler om å kunne tilgi hverandre. Uten en slik forståelse og respekt kommer et forhold lett ut av kurs, og den andre blir brukt for å dekke våre mer eller mindre uttalte behov. Vi bruker med andre ord den andre for å dekke over vår egen utrygghet og sårbarhet.

«Du kan ikke tilgi uten å elske. Og jeg mener ikke sentimentalitet. Jeg mener ikke utydelighet. Jeg mener å ha nok mot til å stå opp og si:» Jeg tilgir. Jeg er ferdig med det.»
Maya Angelou

Jeg vet at for meg er det viktig å være ærlig, å møte andre som den jeg er. Våger jeg det tror jeg at vennskap og kjærlighet kan bygges til tross for at verken jeg eller den andre er perfekte. Ja, nettopp fordi vi ikke er perfekte og våger å vise det. På samme måten som en mor elsker sitt barn uten forbehold fordi de er knyttet sammen med bånd, bygget på tilhørighet og kjærlighet.

«Du er summen av alt du noensinne har sett, hørt, spist, luktet, blitt fortalt, glemt – alt er der. Alt påvirker hver enkelt av oss, og på grunn av det prøver jeg å sørge for at mine erfaringer er positive..»
Maya Angelou

Spennende, ikke sant. Og ikke minst utviklende. Tenk å vokse og utvikle seg sammen i et forhold basert på åpenhet, tro, tillit og tilgivelse i kjærlighet.

Det er magisk og hjertet mitt renner over av takknemlighet til livet som lar meg få kjenne på slike sterke følelser og opplevelser.

«Elsk alt Guds skaperverk, både det som er helt og hvert eneste sandkorn. Elsk hvert blad, hver stråle av lys. Elsk dyr, elsk planter, elsk hver enkelt ting. Hvis du elsker hver ting vil du oppfatte Guds mysterium i alt, og når du oppfatter dette, vil du derfra vokse hver dag til en bedre forståelse av hvordan alt henger sammen. Inntil du til sist elsker hele verden med en kjærlighet som da vil være altomfattende og universell. »
Fjodor Dostojevskij

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Være i bevegelse

 

 

«Tro på deg selv! Ha tro på dine evner! Uten en ydmyk, men rimelig tillit til dine egne krefter, kan du ikke være vellykket eller lykkelig.»
Norman Vincent Peale

Noen ganger kjennes det som om alt  er i mot meg. Ingenting lykkes og jeg kjenner meg som en levende fiasko. Feilene fra i går plager meg og oppsøker meg når jeg minst trenger det.

Det kjennes som jeg har bitt over mer enn jeg kan tygge. Et hav av overveldende vonde føleser skyller inn over meg som en monsterbølge i orkan styrke. Jeg kjenner meg så mislykket. Selv om jeg vet at det ikke er helt sant, kjennes det som om hele livet mitt rakner og jeg står igjen ribbet til skinnet. Alt forsvinner, venner, tryggheten i meg selv, muligheter, livsgrunnlag og mest av alt håpet og troen på at jeg noensinne vil oppnå, selv bare litt av det jeg drømmer om. Med andre ord er jeg nede for telling.

«Ikke klamre deg til ditt selvbilde, bare fordi din vilje krever det. Krev at miljøet rundt deg tilpasser seg så mye som mulig og endre det du må om deg selv når den ytre verden ikke kan endres. Psykisk helse handler om mental flyt, mental sykdom stammer fra rigiditet.»
Oli Anderson

Hvorfor i all verden har jeg det slik nå? Jeg som trodde at slike følelser forlengst tilhørte fortiden. Og så kommer de tilbake, til og med enda sterkere enn før. Jeg som trodde at jeg hadde jobbet meg gjennom dem og lagt dem bak meg for alltid. Det kjennes urettferdig og totalt demotiverende.

Har det vært forgjeves all sjelegranskingen og timene med refleksjon og stillhet? Hvor er den blitt av gleden og kjærligheten til  livet. I dag synes alt både håpløst og tomt. Alt jeg har satt min lit til, synes så langt borte. Tankene mine er kaotiske og jeg kjenner meg lurt og bedratt av alt det jeg har trodd på, kjærlighetskraften og et liv som vil meg vel.

«Jo mer du går med strømmen av livet og overgir resultatet til Gud, og jo mindre du søker konstant klarhet, jo mer vil du finne at fabelaktige ting begynner å dukke opp i livet ditt.»
Mandy Hale

Jeg kjenner at jeg har stagnert og ikke kommer videre med livet mitt. Det er som en propp  har satt seg, som stenger for all fremdrift, og hindrer bevegelse og ekspansjon. Her jeg er, er alt stillestående og jeg kjenner hvordan kulden brer seg og legger seg som et voksende lag av is rundt hjertet mitt. Uten bevelge vil  alt, lik vann når temperaturen synker under null, fryse til is rundt meg. Det gjør så vondt, men jeg kommer  meg ikke løs. Til det er alt for stille og livløst her bak proppen. Jeg har bare meg selv å takke for at det er slik akkurat nå. Det er min egen frykt som stenger, min egen frykt for å ikke være god nok, enten det gjelder å være et medmennekse, venn, mor, intellektuelt eller utseendemessig. Alt mulig annet for den sakens skyld.

«Fri deg fra byrden av å føle behovet for å holde på noe. Gi slipp … du er en del av alt. »
Steve Maraboli

Om jeg synes synd på meg selv? Nei, men jeg er sinna på meg selv fordi jeg forstår at det er kun meg selv jeg har å takke for at jeg har det slik jeg har det akkurat nå. Jeg vet at det haster. Snast vil hele hjertet mitt være omgitt av et lag med ugjennomtrengelig is. Og det er lenge, lenge til våren, til varmen kommer og kan smelte isen. Redningen er å  få tatt bort proppen slik at det igjen blir bevelgelse rundt hjertet mitt. Da vil ikke isen kunne legge seg og knuse meg med sin tyngende kalde glatthet. I alle fall vil det kreve en langvarig kuldeperiode for å holde meg fanget slik jeg kjenner meg i dag.

Men hvordan skal jeg klare å fjerne proppen. Den sitter fast og jeg klarer ikke å rikke den.  Tror den har kilt seg ordentlig fast. Skulle ønske jeg hadde hatt noen som deg til å hjelpe meg å dra den opp. Det eneste som trolig hjelper for å løsne den, er å bore  med et redskap med mothaker for så å trekke proppen ut. Jeg vet at det vil gjøre vondt. Men vondt skal vondt fordrives, heter det. Jeg må bare manne meg opp til å tåle smerten.

Eller kanskje det kan hjelpe å smøre den med olje slik at den kan gli lettere når jeg prøver å løsne den. Da trenger jeg å bruke en olje sammensatt av mot, tillit og  vilje til å gi slipp. Jeg må gi slipp på frykten som har demmet opp for all bevelge og livsutfoldelse. Jeg må våge å tro på at livet er på min side, uansett hvordan det kan synes akkurat nå.

Hvor hadde vi det fra?

Men hvem sa at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt
på lykkehjulet i hjertet vårt
og hver kveld
stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?

Hvem sa at livet vårt
skulle være lett å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantede ballonger
som føk på plass av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?

Der var piller for alt: nerver,
vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare? At fjellovergangene
aldri snødde til? Og at nettopp vi
skulle slippe å stå fast i tunnelen?
Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi dét fra?

Kolbein Falkeid

Hva betyr det å gi slipp?

Det er et ganske vanlig råd jeg ofte hører fra andre, eller forteller meg selv: «Gi slipp på det.» Enten det er bitterhet, anger, et menneske, eiendeler, eller erfaringer, holder jeg altfor ofte fast på noe jeg ikke lenger trenger, eller noe som vil ødelegge livet mitt. Jeg vet ofte at å gi slipp  kan være det beste jeg kan gjøre, men jeg vet ikke nøyaktig hvordan jeg skal gjøre det. Jeg skyver det unna eller  går rundt det, i stedet for virkelig å gi slipp.

Noen ganger kjennes det som et nederlag å skulle gi slipp, så jeg klamrer meg til det jeg har i frykt for å miste også det. Det er dette som i stor grad fører til proppdannelser og et stillestående liv uten bevelgelse og utvikling.

«Å gi slipp er aldri et tegn på feil, gi slipp er å vite hvilke kamper å kjempe, og hvilke kamper  å» gi slipp» på. Å gi slipp betyr ikke at du ikke bryr deg lenger, det handler bare om å styre dine falske håp til noe mer verdig dine følelser, energi og tid .. Å gi slipp er rett og slett å ta ansvar og kontroll over deg selv i stedet for å kjempe mot vindmøller som en moderne Don Quixote … »
Zena Abou Alnaser

Ofte hender det at når jeg prøver å gi slipp, ender jeg opp med å skyve det bort eller lar det være, samtidig som jeg viser motvilje mot det Det er litt motstridende, men å gi slipp betyr ikke å skyve noe unna, ignorere, eller ha et ønske om at noe skal være borte. Når jeg gjør det, ender jeg opp i en aversjon mot det jeg trenger å slippe taket i. Det er en av de viktigste årsakene til at jeg ikke har det godt akkurat nå og fylles med frykt for fremtiden. Aversjon er en mental tilstand der jeg ønsker å kvitte meg med en ubehagelig opplevelse og  dermed forsøker å  skyve den bort. Dessverre manifesterer den seg ofte i form av fornektelse, hat, sinne, eller noe  jeg ikke liker å føle.

Når jeg arbeider med å gi slipp på noe, kan det være nyttig å legge merke til når motviljen mot det oppstår. Når en ubehagelig tanke oppstår, prøver sinnet mitt å skyve den unna, og jeg dømmer, prøve å fokusere oppmerksomheten min andre steder, eller jeg fyller tankene mine med hvor gjerne jeg ønsker å gi slipp på det. Når sinnet faller inn i denne tilstanden full av motvilje, har jeg ikke sluppet taket. Jeg går da ofte inn i en runddans av tanker.  Paradoksalt nok, motstanden jeg skaper rundt noe holder meg knyttet til det.

Jeg kan bruke bevisstheten min til å legge merke til når jeg fylles med aversjon. Når tanker eller følelser oppstår som jeg ønsker å gi slipp på, hva er da reaksjonen min? Legger jeg forsiktig merke til dem, eller har jeg en tendensen til å stramme til rundt dem? Jeg kjenner på responsen min. Legger merke til hvordan det føles i kroppen, hvordan tankemønstrene mine ser ut, og hvordan det føles.

Når jeg gjør meg kjent med aversjonen, vil jeg være i stand til å legge merke til den enklere når den oppstår i fremtiden. Det jeg gjør i denne situasjonen vil diktere det som skjer neste gang. Ved å legge merke til aversjonen og la opplevelsen være der, kan jeg la ubehaget være uten å skyve det bort. Så rart som det kan virke, presser jeg noe bort, blir det vanskelig å gi slipp I stedet kan jeg tillate det å bevege seg gjennom meg.

«Les det med sorg og du vil føle hat og savn.
Les det med sinne og du vil føle hevngjerrighet.
Les det med paranoia og du vil føle forvirring.
Les det med empati og du vil føle medfølelse.
Les det med kjærlighet, og du vil føle beundring.
Les det med håp, og du vil føle deg positiv.
Les det med humor og du vil føle glede.
Les det med Gud, og du vil føle sannheten.
Les det uten fordommer og du vil føle fred.
Ikke les det i hele tatt, og du vil ikke føle noen ting.»
Shannon L. Alder

I tillegg til å legge merke til tankene som er fylt av aversjon, kan jeg legge merke  endringene av erfaringen jeg prøver å gi slipp på. Selv om det kan føles som noe ikke er i endring, er alt i endring. En tanke eller følelse kommer og går. Den forandres i kvalitet. Selv når den føles konstant, kan jeg se at den forandrer seg når jeg ser nøye etter.

Jeg forsøker å gjøre det til en vane å fokusere på endring. Når det jeg jobber med å gi slipp på oppstår, tar jeg hensyn til det. Kjenner jeg aversjon, kan jeg rette oppmerksomheten mot den også. Jeg kan bruke pusten min for å få det til. Å puste, leder oppmerksomhet til kroppen.  Når jeg puster ut, legger jeg merke til hva som er til stede i forhold til det jeg ønsker å gi slipp på. Det kan være en tanke, et fysisk trykk, eller en følelse og jeg  gir det et navn. Navnet kan være noe sånt som: anger, angst, planlegging, spenning, osv.

«Ikke tving det, hvis det ikke er i flyt, la det gå.»
Nikki Rowe

Jeg trenger å være ærlig mot meg selv. Legge merke til hvordan det faktisk føles, ikke å dømme. Mens jeg puster inn og ut igjen, legger jeg merke til det som er til stede nå. Fra øyeblikk til øyeblikk, finner jeg ofte at erfaringen min er i endring.

Denne praksisen med å legge merke til endringer kan hjelpe meg med å analysere erfaringene mine og se dem mer tydelig. Når jeg ta hensyn til endringens natur i erfaring, er jeg lettere i stand til å gi slipp, og ikke identifisere meg med den. Å gi slipp betyr ikke skyve bort i avsky.

For å gi slipp på noe, må jeg gjøre det forsiktig. Jeg dømmer ikke erfaringene mine, men ser dem som de faktisk er. Når aversjon oppstår, legger jeg bare merke til den. Når jeg mister av syne endringene i opplevelser, kan jeg gå tilbake til denne øvelsen og legge merke til hvordan den er i endring.

Å gi slipp er ikke et umiddelbart fenomen. Det er en prosess. Å kreve at jeg skal slippe taket og tro at jeg vil være fornøyd når jeg gir slipp er ikke slik det fungerer. I alle fall ikke for meg. Jeg må la det skje. Ta med bevisstheten min til opplevelsen av aversjon og endring. Ta med bevisstheten min til trangen for å bli kvitt den. Å gi slipp er en praksis som  krever øvelse og erfaring.

«Det er ikke noe åndelig liv uten denne prosessen med å slippe taket. Nøyaktig på det punktet hvor vi nekter, stopper veksten. Hvis vi holder fast i noe gitt til oss, uvillig etil å gi slipp på det når det er tid til å slippe det eller vi er uvillige til å la det bli brukt som giveren mente at det skulle brukes, stopper vi veksten til sjelen. Det er lett å gjøre en feil her: «Hvis Gud ga det til meg,» sier vi, «er det mitt. Jeg kan gjøre hva jeg vil med det» Nei. Sannheten er at vi skal takke, og tilby noe tilbake, gi avkall på noe, miste noe, gi slipp på noe. – Det er om vi ønsker å finne vårt sanne selv, om vi ønsker det virkelige livet, om våre hjerter er rettet mot glede og magi .»
Elisabeth Elliot

Selvfølgelig vet jeg at jeg som alle andre får min andel av gleder og  sorger. Hjernen har lett for å feste seg ved frykt og sorger mer enn gleder. Slik får jeg en opplevelse av at det negative dominerer livet mitt. Klarer jeg å snu denne innstillingen mot det som er godt og glederikt, vil det bli mye lettere å gi slipp på det som ikke tjener meg også.

Hun ga slipp

Hun ga slipp. Uten en tanke eller et ord, hun ga slipp.
Hun gi slipp på frykten.
Hun ga slitt på å dømme.
Hun ga slipp på alle meningene som svermende rundt hodet hennes.
Hun ga slipp på komiteen av ubesluttsomhet i henne.
Hun ga slipp på av alle de «riktige» grunnene.
Helt og fullt, uten å nøle eller bekymring,
ga hun bare slipp.
Hun ba ingen om råd.
Hun har ikke lest en bok om hvordan å slippe taket.
Hun gransket ikke skriftene.
Hun bare ga slipp.
Hun ga slipp på alle minnene som holdt henne tilbake.
Hun ga slipp på all angst som holdt henne fra å bevege seg fremover.
Hun ga slipp på planlegging og alle beregningene
om hvordan noe skal gjøres.
Hun ville ikke love å slippe taket.
Hun førte ikke notater om det.
Hun skrev ikke den projiserte datoen i almanakken.
Hun foretok ingen offentlig kunngjøring og satte ingen annonse i avisen.
Hun ville ikke sjekke værmeldingen eller lese sitt daglige horoskop.
Hun bare ga slipp.
Hun foretok ingen analysere av om hun burde gi slipp.
Hun ville ikke ringe vennene sine for å diskutere saken.
Hun foretok ikke en fem-trinns sjele behandling.
Hun ville ikke ringe bønnetelefonen.
Hun sa ikke ett ord.
Hun bare ga slipp.
Ingen var rundt henne da det skjedde.
Det var ingen applaus eller gratulasjoner.
Ingen takket henne eller roste henne.
Ingen la merke til det.
Som et blad som faller fra et tre, ga hun bare slipp.
Det var ingen innsats.
Det var ingen kamp.
Det var ikke bra, og det var ikke dårlig.
Det var hva det var, og det er nettopp det.
I rommet av å gi slipp, lot hun det hele være.
Et lite smil kom over ansiktet hennes.
En lett bris blåste gjennom henne.
Og solen og månen skinte
i all evighet …

Safire Rose

Det er en magisk følelese når jeg merker at proppen løsner, eller løser seg opp og livet igjen er i bevegelse. Den magiske følelsen av kjærlighetskraftens vidunderlige ømhet, og nærhet, er igjen tilstede både i meg og rundt meg. Ved å våge å kjenne på smerten og akseptere dagen i dag akkurat som den er, blir det lettere å kunne gi slipp og igjen være i flyt med livets strømmer. Det er så spennende hvor livet vil føre meg.

Det handler om å overgi meg i tillit til å jeg vil bli ledet dit jeg er ment å være. Alltid til mitt og andres høyeste gode. Da, når jeg har en slik innstilling til livet, fylt av kjærlighet, mot og håp, heller enn avsky og frykt, skaper jeg magi. Det er alkymi i utfoldelse. Selv den tyngste og tøffeste dag blir til den vakreste, mest fullkomne, fordi jeg  ser den gjennom  kjærlighetens øyne og ikke gjennom øyne fulle av frykt.

«Alkymi er en slags filosofi: En type tenkning som fører til en måte å forstå»
Marcel Duchamp

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Sinnsro

 

«Gud gi meg sinnsro
til å godta det jeg ikke kan forandre;
mot til å forandre det jeg kan;
og visdom til å forstå forskjellen.

Mot til å leve en dag om gangen;
til å nyte ett øyeblikk om gangen;
til å akseptere vanskeligheter som veien til fred;
til å ta verden som den er, ikke som jeg vil ha den;
til å stole på at alt blir riktig
hvis jeg overgir meg til livet i kjærlighet.»
Fritt etter Reinhold Niebuhr

Det er så store kontraster i livet mitt akkurat nå. Noen dager kjenner jeg en indre glede og fred. Alt kjennes riktig og jeg vet at jeg er på rett vei. For så å bli fylt av tvil og håpløshet. Tenk om alt jeg har satt min lit til bare er oppspinn? I så fall er jeg virkelig på ville veier. Alt jeg tror på settes under lupen og jeg finner den ene bristen etter den andre i det jeg har valgt. Det er så vanskelig å stole på intuisjonen min og fortsette i tillit til at den leder meg dit jeg skal. Jeg ber om tegn og jeg får tegn i hopetall. Men kan jeg stole på at det ikke bar er tilfeldigheter jeg ser. Fantasien kan lede meg langt ut i intet ….

I neste øyeblikk jubler jeg av glede over livets store mysterier og at jeg får være en del av noe som er større enn jeg kan fatte. Det som jeg ikke kan finne et bedre ord for enn livets magi! Magi som utfolder seg i kjærlighet, alltid kjærlighet. Jeg forstår ikke alltid hvor den leder meg, men alltid fører den meg til et sted der jeg skal lære noe, hjelpe noen, utvikle meg og vokse i tillit og kjærlighet.

Ikke
«Du er ikke din alder,
Heller ikke størrelsen på klærne du har på deg,
Du er ikke en vekt,
Eller fargen på håret ditt.
Du er ikke navnet ditt,
Eller gropene i kinnene,
Du er alle bøkene du leser,
Og alle ordene du snakker,
Du er den hese morgen stemmen din,
Og smilene du prøver å skjule,
Du er sødmen i latteren din,
Og hver tåre du har grått,
Du er sangene du synger så høyt,
Når du vet at du er helt alene,
Du er stedene du har vært på,
Og det du kaller hjem,
Du er det du tror på,
Og menneskene du elsker,
Du er bildene på soverommet ditt,
Og fremtiden du drømmer om,
Du er laget av så mye skjønnhet,
Men det virker som du har glemt det,
Da du bestemte at du ble definert,
Av alt du ikke er. »
Erin Hanson

Jeg jobber med å finne den indre roen. En indre ro som er med meg uansett hvor tøft og uforutsigbart livet kan synes. Det er en indre viten som forsikrer meg om at jeg alltid er ivaretatt.  Selv om jeg logisk sett ikke kan begripe hvordan en utfordring kan løses, betyr fred i sinnet at det alltid finnes en mirakuløs løsning. Denne typen tro er alltid garantert fordi tro er en viktig komponent i å oppleve slike mirakler. Det er denne troen som er så vanskelig å eie når livet viser meg vrangsiden, eller når det jeg håper på lar vente på seg.

Heldigvis er fred i sinnet inne i meg. Jeg kan føle meg trygg, selv midt i en stor uro. Det er ikke nødvendig å vente til livet er problemfritt før jeg kan være lykkelig og eie indre fred. Det motsatte er faktisk tilfelle. Når jeg jobber mot å kjenne indre fred, vil livsutfordringene mine minske og forsvinne. Det er fordi indre fred er en naturlig tilstand.

For ikke lenge siden var en slik dag da alt kjentes kaotisk. Jeg var som en trykkkoker der sikkerhetsventilen ikke fungerte. Jeg ville så gjerne eie fred i hjertet og ha tillit til at på en eller annen måte ville alt jeg bekymret meg over ordne seg.

Jeg vet at jeg har all grunn til å føle meg heldig, selv om jeg i de siste ukene har hatt mine tvil. Hva det handler om? At jeg tviler på meg selv og mine egne evner. Det er som jeg lever i et vakuum der alt står stille. Noe jeg ikke helt ut forstår er ved å skje, men jeg klarer ikke å fatte det. Hva er det som finnes under alle lagene av usikkerhet og utydelighet. Jeg fornemmer at det er noe som holder på å sprenge seg vei ut. Det er tilstede, men ikke helt synlig enda. Det er helt sikkert derfor jeg har følt meg så usikker. Våger jeg å tro at det er sant, eller skal jeg trekke meg tilbake og velge en annen retning for livet mitt? Innerst inne vet jeg at jeg ikke har noe alternativ. Den indre drivkraften er altfor stor. Jeg må følge hjertets stemme uansett omkostninger.

«Sann lykke handler aldri om de store tingene i livet ditt, det handler om de små tingene som gjør en stor forskjell i alles liv.»
Robert Clancy

Når jeg har det slik er alltid naturen førstevalget. Der finner jeg freden jeg søker. Der legger jeg bort all tvil og bare er. Jeg fikk virkelig oppleve hvor mektig og storslått skaperverket er for litt siden. Jeg ble vitne til at himmelen forvandlet seg fra nyanser i grått. Hele himmelen glødet i gull, som litt etter litt ble til røde brennende flammer. For så å trekke seg sakte tilbake til grå nyanser igjen, i det solens brennende stråler skjulte seg under horisonten. Den tok med seg de ulike farvenyansene i rødt og gull. En blåsvart himmel med klare skinnende stjerner kom til syne. Magisk … og mektig!

«Jeg elsker stjernene altfor mye til å være redd for mørket.»
Sara Williams

Hver dag vil jeg kunne oppleve et nytt eventyr på himmelen i det solen går ned, eller står opp. Alltid forskjellig, men vakkert på sin særegne måte. Noen ganger rolig og nesten ubemerket. Andre ganger som i går, med stor bravur og med et mektig farvespill. For meg er det en lekse og en visdom jeg trenger å bevisstgjøre meg på. Livet er omskiftelig. Det eneste jeg vet at jeg gis nye muligheter. Noe ser jeg tydelig. Andre ganger kreves det av meg at jeg er oppmerksom og bevisst for å kunne se. Uansett er det alltid noe jeg kan glede meg over. Noe som viser meg kjærligheten jeg er omgitt av.

Når jeg gir overdreven oppmerksomhet til det jeg ikke kan forandre, bruker jeg fysisk, følelsesmessig og mental energi som kunne vært rettet andre steder. Jeg trenger å gi slipp, og ha tro på at utfallet alltid blir til mitt eget beste.

En av livets største utfordringer er å forestille meg hvordan livet kan være annerledes enn det er nå. Ofte er ubevisste inngrodde vaner min verste fiende. Ved å oppdage dem, og forstå hva de gjør med meg er halve kampen gjort. «Er det slik jeg egentlig ønsker å leve? spør jeg meg selv.» Jeg henter frem»mot» til å gå inn i meg selv og se på hvordan jeg har skapt min egen virkelighet. Det er så mye jeg skammer meg over, som får meg til å bøye hodet i fortvilelse. Heldigvis finner jeg også det motsatte, store seirer der jeg har overvunnet de negative kreftene fra egoet mitt.

 «Hvis du ønsket å gjøre verden bedre, hvem bør du begynne med:? Deg selv eller andre?»
Alexander Solzjenitsyn

Jeg må godta «vanskeligheter som veien til fred.» Fortsatt vil jeg garantert møte  mange hindringer i løpet av livet. Hindringer som kjenners som frustrasjoner eller direkte feilslåtte valg. Da er det viktig å huske på at de faktisk er store muligheter for vekst og læring. De kan forandre alt rundt meg til noe bedre. Jeg blir mer og mer klar over at motgang er en del av livets magi.

Ordet «overgivelse» har stort sett negative assosiasjoner. Jeg kan lett forbinde det med resignasjon, feil og svakhet. Klokskapen ligger i å gi slipp på et liv i endeløs «dersom, viss, såfremt, i fall» for et liv i tillit til kjærlige krefter utenfor meg selv.

Det handler om å leve en dag om gangen og nyte ett øyeblikk om gangen. Så lett, men likevel så vanskelig.

Et av livets største gaver er det faktum at livet er vanskelig. Ved å håndtere livets vanskeligheter, bygger jeg uvurderlig styrke. Denne styrken gjør at jeg kan lykkes med å oppfylle mine dypeste, mest meningsfulle drømmer. Det er nettopp fordi livet er vanskelig at jeg er i stand til å gjøre det bra og i stand til å heve meg over vanskelighetene. Jeg er i stand til å gjøre en forskjell, og jeg er i stand til virkelig å bety noe. Men bare gjennom kjærlighet!

Så jeg husker på at…

Når tidene er tøffe, må jeg være klokere og stole på intuisjonen min. Ikke be om et enkelt liv, men be om styrke til å tåle det som måtte komme. Et liv jeg skaper i tillit med kjærligheten som mitt beste våpen og reisefølge.

«Gode tanker og handlinger gir alltid gode resultater, noen ganger på uvanlige måter. Jeg bare fokuserer på å gjøre det jeg kan, og la resultatene være opp til Gud.»

Jeg jobber for å balansere det som er ubalansert i meg for å få et mer harmonisk og sannere liv. Energilekkasjer  har lenge tappet meg for krefter. Det er disse jeg må finne, og reparere for å gjenvinne kreftene mine og komme meg videre på livsveien. For meg er det beste limet for å reparere livets nederlag, og frykt for fremtiden, freden, og  roen jeg finner gjennom meditasjon og naturens mange magiske øyeblikk.

Jeg kan føle meg engstelig for de nye kreftene jeg kjenner er aktivert i meg og  rundt meg. Tilliten til at jeg er beskyttet av noe som er høyere enn meg selv, er avgjørende for at jeg skal komme meg videre og våge å tro på at jeg er på rett vei. Det på tross av at jeg ikke alltid er i stand til å se, eller forstå livet viderverdigheter fra der jeg står nå. At klarhet og opplysning vil komme er jeg ikke i tvil om. Hendelser som gjør meg mer, og mer i stand til å reise meg i egen kraft og forstå rollen jeg spiller i livets magiske spill, viser vei. Det er bare å stille meg åpen og se hva som skjer, heldige meg.

«Fred er ikke et forhold for nasjoner. Det er en tilstand i sinnet forårsaket av ro i sjelen. Fred er ikke bare fravær av krig. Det er også en sinnstilstand. Varig fred kan bare komme til fredelige mennesker.»
Jawaharlal Nehru

Dessverre er jeg ofte mer opptatt av å holde fast i en livsform som jeg så inderlig ønsker skal være rett for meg, heller enn å la hjertet få velge formen. Resultatet blir gjerne at jeg står fast i livet og møter den samme vanskelig tematikken gang på gang ved å gå på tvers av sannheten som finnes inne i meg. Dveler jeg, om så et øyeblikk, er faren stor for at frykten vil ta overhånd og forlede meg til å holde fast i noe som for lengst er utlevd. Om jeg ikke gir slipp på det som må gå, vil frigjøringsprosessen min bli mye vanskeligere. Jeg vet bare at jeg ikke kan gå tilbake til det som var.

Midt i vanskelige tider, er det altfor lett å se meg rundt og se alle som ser ut til å ha det helt fint. Men det er ikke sant. Vi sliter alle på vår egen måte. Om vi er modige nok til å åpne opp for en slik erkjennelse, og snakke med hverandre om det, vil vi oppdage at vi ikke er alene i følelsen av å være fortapt og alene.

Så mange av oss kjemper nøyaktig samme slaget. Vi er sammen om dette. Så uansett hvor flau eller patetisk du føler at din egen situasjon er, er det andre som opplever de samme følelsene. Når du sier: «Jeg er helt alene,» er det bare ditt bekymrede sinn som prøver å selge deg en løgn. Det er alltid noen som kan forholde seg til deg. Kanskje du ikke umiddelbart kan snakke med dem, men de er der ute.

Hvis du føler deg desperat akkurat nå, hør på meg: Jeg føler, tenker og sliter ofte like mye som du gjør. Jeg bryr meg om mye av det du bryr deg om, bare på min egen måte. Og selv om noen mennesker ikke forstår oss, forstår vi hverandre. Du er ikke alene!

«Sannhet har et liv på egen hånd. Det vil komme en tid når lengsler blir så sterke og mektige at du ikke vil ha noe annet valg enn å la dem bli virkelighet.
«Noen ganger må vi komme til skade for å vokse.
Noen ganger må vi mislykkes for å forstå og vite.
Noen ganger må vi miste for å få.
Fordi noen erfaringer i livet er best lært gjennom smerte.»
Dale C. Bronner

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Usynlige bånd

 

«Ikke nøl

Hvis du plutselig og uventet føler glede,
ikke nøl. Gi etter for den. Det er nok
av liv, og hele byer som er ødelagt eller holder på å bli det.
Vi er ikke kloke, og ikke veldig ofte snille. Og mye kan aldri bli forløst.
Likevel har livet noen mulighet igjen. Kanskje dette
er dets måte å slå tilbake, at noen ganger
skjer noe som er bedre enn alle rikdommene
eller makten i verden. Det kan være hva som helst,
men svært sannsynlig ser du det i det øyeblikket
kjærligheten begynner. Uansett, det er ofte slik det er.
Uansett hva det er, ikke vær redd
for dets overflod. Glede er ikke laget for å være smuler.»

Fra boken «Swan: Poems and Prose Poems» av Mary Oliver

I dag ble jeg minnet på denne bloggen som jeg skrev for lenge siden. Den setter ord på en lengsel som jeg tror mange har, nemlig nærhet og tilhørighet til et annet menneske. Derfor deler jeg den på nytt, fordi jeg er overbevisst om at du, ja nettopp du trenger å høre disse ordene. Om du vegrer deg for nærhet, ikke nøl lenger. Grip muligheten  og lev. Tro det eller ei, faktisk handler det mest av alt om kjærlighet til deg selv.

Vær min Valentin, verden

Kjærlighet er ikke en følelse.
Hvis kjærligheten var en følelse,
ville den  komme og gå,
som i et stort drama.

Kjærlighet er ikke en tanke.
Hvis kjærlighet var en tanke,
ville den hatt en motsats.
Kjærligheten er for stor til å være fanget i tanken.

Kjærlighet er ikke en tro.
Hvis kjærligheten var en tro,
ville du tvile på den.
Og hvem ville tro på den?

Kjærlighet er ikke en tilstand.
Hvis kjærligheten var en tilstand,
kan du gå inn i den eller forlate den,
eller falle ut av den.

Kjærlighet er ikke en opplevelse.
Hvis kjærligheten var en opplevelse,
ville den begynne og ende,
og du vil lengte etter dens  tilbakekomst.

Kjærlighet er ikke noe du finner.
Hvis kjærligheten var noe du fant,
kan du også miste den,
så du måtte klamre deg til den for ditt bare liv.

Kjærlighet er enklere, snillere, nærmere, mindre dramatisk.
Mindre hastverk, mer tilstede.
Kjærlighet er plassen der alt kommer til syne.
Hver tanke, hver emosjon
hver følelse, behagelig og smertefull,
lykksalig, kjedelig, erotisk, mild og intens,
alle holdes i kjærlighetens store omfavnelse.

Ja, du er plassen for alt,
romslig intim med hvert pust,
forelsket i hvert slag i hjertet,
hver lyd, hver lukt,
hver følelse i kroppen,
hvert øyeblikk av livet.

Å føle at du er forelsket
eller ikke føler at du er forelsket,
Uansett, du er forelsket
med gleden og kjedsomheten av å være til,
med vissheten og tvilen om det,
med glede og smerte,
med suksess og feiling,
med søking og hvile,
med hver hellig bevegelse
av denne forbløffende drømmeverdenen.

Alt som kan holdes, kan gå tapt.
Alt du kan få, kan tas bort.
Alt du kan bygge opp, kan slås til støv over natten.
Alt som kan skapes, kan også bli ødelagt.

Bare kjærligheten er igjen. Bare kjærlighet.
Ikke en følelse, ikke en tanke, ikke en tro,
ikke en tilstand, ikke en opplevelse,
ikke noe du har,
ikke noe du er «i»eller «ute» av,
ikke noe du får fra andre
(til tross for de romantiske mytene vi selges),
men den endeløse omfavnelsen av alt dette.

Kjærlighet er deg. Du, før du fikk navn,
før du ble født.
Du. Du er den ene.
Den du alltid har søkt.

Hjertens utålmodige kall.
Det gråter fra dypt inne i deg.
Den skjøre stillheten midt på natten.
Du vil aldri forlate deg selv igjen.

Vær min Valentin, verden.»

Jeff Foster

 

Her er det jeg skrev:

Noen ganger undrer jeg på hvorfor jeg ikke klarer å gi slipp på deg. Men du er som en del av meg og er alltid med meg. Slik er det bare, og jeg har forlengst innsett og akseptert det. Faktisk gir det stor glede og trygghet. Du er ikke alltid like bevisst tilstede i livet mitt, men du er der, enten du fyller alt i meg med din tilstedeværelse eller du er som et svakt ekko av hjertets lengsel.

For meg er det magi,  denne nærheten jeg deler med deg. En nærhet som er uavhengig av fysisk tilstedeværelse.  Du er i mitt hjerte og jeg i ditt. Hvordan jeg vet det. Jeg bare vet.

Det har ingenting med forelskelse å gjøre. Det er en sjeleforbindelse fra mitt til ditt hjerte.  Det fasinerer meg og jeg fylles med undring. Hvordan kan en slik nærhet eksistere uten synlige bevis.
Nærast er du når du er borte ….

Jeg har virkelig prøvd å rasjonalisere det jeg opplever, og føler, hvordan jeg kjenner det overfor deg. Det er nytteløst. Hver gang jeg tror at du er borte og ute av livet mitt, kommer du sterkt tilbake. Jeg kjenner deg i hele meg, lengselen, drømmene, håpet ditt ….. og mitt.

Jeg dyrker kjærligheten, og hver dag  nyter jeg tilstedeværelsen din. Den som kommer til meg på en bølge av ren, flytende energi. Hva skal jeg gjøre med denne svært reelle, smertefulle, og samtidig omsluttende varme følelsen som opptar sinnet, kroppen og hjertet mitt så ofte?

Jeg har bestemt meg for å nyte det.

«Jorden har musikk for de som lytter.»

George Santayana

Jeg oppdager at å elske meg selv henger sammen med hvor dyp kjærligheten min til deg er. Det minner meg om hvor mye jeg trenger å være tilstede for meg selv. Egenkjærlighet er en nødvendighet for å kunne leve sant og ekte fra hjertet. Det gir en tilstedeværelse, tilfredestillelse, og oppfyllelse av de dypeste sannhetene i meg og er grunnlaget for hvor dypt jeg kan føle for deg.

Du utsetter å finne din sannhet. Jeg vet det, men forstår ikke helt hvorfor.
Du  utsetter å ta handling.  Det er en frakobling mellom intensjon og gjennomføring i deg. For du vil så gjerrne, men det passer ikke akkurat nå, sier du til deg selv. Du er ikke klar.  Å omsette ønsket ditt til handling får hjernen din til å analyserer  en enorm mengde informasjon, fra tidligere erfaringer og hvordan du føler deg akkurat nå. Det lover ikke godt, i forhold til om du kommer nærmere meg med det første.

Du har rett og slett ingen tro på at en kontakt mellom oss i virkeligheten, kan bli til virkelighet, ikke på lenge i alle fall. Du har ikke tro på at du vil klare en nær relasjon. Du vet fra før at alle dine feil og mangler blir eksponert når du nærmer deg et annet menneske. Det som da avdekkes gjør at du igjen vil stå alene, tror du. Derfor utsetter du all videre handling mens hjernen din går i hvilemodus.  Men hjertet ditt fortsetter å ta kontakt på de underligste måter. Det klarer du ikke å styre, heldigvis.

Du vet bare ikke hvordan du skal endre deg for å komme nærmere. Derfor forblir du  på stedet hvil,  og graver deg dypere, og dypere ned i selvbebreidelser og tungsinn.

«I det øyeblikket  mellom hva du en gang var, og hvem du nå er blitt, er hvor dansen av livet egentlig foregår»

Barbara de Angelis

Jeg vet alt om hvordan du har det. Jeg har vært der selv mange ganger. Kjære deg. Du trenger ikke forandre deg. Du er perfekt akkurat som du er.

Til tross for den energimessige kontakten vi har, ønsker og trenger vi begge noe mer. Være fysisk nær hverandre og dele … Heldigvis, selv om vi er fysisk lang fra hverandre, er vi tilstede for hverandre. Jeg kjenner de varme omsluttende energiene fra deg og du kjenner mine. Våre liv flettes sammen og er samtidig adskilt for så mange uforklarlige grunner.

For hvor lenge? Jeg vet ikke. Uansett har vi denne sjel til sjel kontakten som gjør det umulig å glemme hverandre. Den er som en gyllen ring av varme og nærhet rundt oss, uansett hvor vi er og hva vi gjør. Den omslutter oss med den dypeste kjærlighet. Ikke glem det når du står overfor et vanskelig valg, eller blir bombardert av livets små og store utfordringer. Kjenn hvordan energiene flyter mellom oss, og gir oss kraft og styrke. Ikke noe mindre enn magisk.

«Når ord blir uklare, skal jeg fokusere med fotografier. Når bilder blir utilstrekkelige, skal jeg være fornøyd med stillhet.»

Ansel Adams

Jeg vet at en dag vil du komme inn i livet mitt og helle kjærlighet over meg uten grenser, uten betingelser, uten bekymring for hva du får i retur, bare fordi jeg er viktig for deg og fordi det er det sann, uselvisk, sjeledyp kjærlighet gjør. Akkurat slik vil jeg komme inn i ditt liv. Er det ikke magisk. Faktisk er vi i hverandres liv på denne måten allerede. Det merkes gjennom de kjærlige og intense energiene som flyter mellom oss.

Jeg hvisker ut mot vinden hvor glad jeg er i deg. Jeg hører den hvisker tilbake …..

«Ti tusen blomster om våren; månen om høsten, en kjølig bris om sommeren, sne om vinteren. Ditt livs beste årstid er når ditt sinn ikke er formørket av unødige ting.»

Wumen Huikai

Fordi jeg bryr meg, for grunner som ikke kan forklares. Fordi jeg er glad i deg, også av grunner som ikke kan forklares. Det er den styrende kraften i alt som er, så hvorfor ikke la kjærlighetskraften lede oss til der vi er ment å være? Huk at kjærligheten overvinner alle hindringer. Den er sterkere enn alt annet.
Hva betyr det?

Det betyr at jeg har fått  mulighet til å elske deg som rører sjelen min fra dypt inne i meg. Jeg har funnet  en mening i å elske deg, mens du lærer å akseptere deg selv, så du får mot til å komme meg i møte. Min sårbarhet kommer til overflaten og møter din sårbarhet. Det  er legedom i en slik kjærlighet. Du vet det og et lite håp tennes i ditt hjerte.

«Håpet er fjærlett
Det fester seg på sjelen
Og synger melodier uten ord
Og tar aldri slutt.»

Emily Dickinson

Jeg gjenkjenner deg for hvem du virkelig er, og jeg elsker dine feil som om de var perfeksjon i hvert øyeblikk. Hvorfor skulle jeg ikke det? Du gjør det samme mot meg.

Hver dag åpner jeg mitt hjerte til deg, fordi det er der hjertets kompassnål peker. Når det gjør vondt, vet jeg at den eneste virkelige, verdifull tjenesten jeg kan tilby deg er at jeg arbeider på meg selv og er så sann og ekte som jeg kan være. Det betyr å leve mitt eget liv i all sin ufullkomne prakt.

Det er smerte inne i meg som jeg vet du også føler, og på et eller annet vis er vi her for å hjelpe hverandre til å helbrede sårene livet har påført oss. Å holde hverandre ømt  gjennom gylne energibånd.  Det er en tilstedeværelse som merkes dypt i både ditt og mitt hjerte.

I dag har jeg innsett at uansett hva, livet skjer akkurat her og nå rundt meg, rundt deg. Livet er her, rett foran oss. Jeg kan forestille meg et liv fysisk med deg, men  jeg  må også jorde meg her i min nåværende virkelighet. Jeg kan ikke vakle fra min egen reise. Den reisen som jeg har begitt meg ut på. Akkurat som du må følge din reise i ditt eget tempo. Jeg kan støtte deg, og heie deg frem, men du må selv gjøre arbeidet og følge den veien som kreves i ditt liv.

Fordi våre veier er ment å treffe hverandre, vil de en gang møtes. Men når og hvor, er ikke for meg å forutsi.  Inntil da, trenger vi å verne om det som er blitt gitt oss, at to hjerter snakker flytende til hverandre i prosa, og ballader under nattehimmelen og morgensolen.

Det som for meg er så magisk er at jeg simpelthen kan elske deg, akseptere hvor du er i ditt liv, og at alt er perfekt allerede som det er.

For dette, er jeg evig takknemlig.

«Fortryllelse

du hvisker mykt til meg
i den milde kveldsvinden
som feier lett
gjennom trærne

du hvisker mykt til meg
når sollyset skimrer
gjennom bladene

du hvisker mykt til meg
i det reflekterende vannet
naturens skjønnhet
roper som et ekko
ut til meg

treffer hjertet
treffer kroppen
treffer sjelen

jeg hører deg synge
mykt til meg

du hvisker mykt til meg
i drømmene mine
flyter mot meg og strekker deg etter meg
du roper på meg fra et sted

bortenfor …

snart står du ved siden av meg
ansikt til ansikt
mens du hvisker mykt til meg»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Tid for deg selv

«Her er hemmeligheten min.
Den er veldig enkel:
Det er bare med hjertet at en kan se med rette. Det som er essensielt er usynlig for øyet.»
Den lille prinsen

Ta deg tid til noen minutter for deg selv.

Prøv å være stille inne i deg og fjern deg fra stemmene til alt som er rundt deg og spør deg selv noen spørsmål, uten frykt og uten å dømme deg selv.

Spør deg selv hvor du er i livet ditt akkurat nå? Utrykker du det beste i deg på best mulig måte? Hvis livet ditt tok slutt  i dag ville du være fornøyd og ha realisert det beste i deg? Hva brenner du for? Hva er det som mangler?

Hvis du ikke tror at noe mangler, vær åpent og nysgjerrig. Vi er stadig i endring og utvikler oss.  Det er ikke lett å rømme fra presset om å være slik andre mener vi skal være. Noen ganger er det vanskelig å se alt fordi det er for nært. For meg hjelper det når jeg tillater meg  å se meg selv fra et sted utenfor meg selv.

Når jeg gjør det, forsvinner noe av motstanden. Skyld, falske følelser av begjær, utakknemlighet, egoisme, eller uverdighet kommer til overflaten.

Pust dem ut.

Her er noe av det du trenger å vite:

En gang for lenge siden  eksisterte du fri for påtrykk og krav fra andre. Du visste at det å ha det du ønsket føltes godt og gjorde livet ditt bedre.

Det var ingen spørsmål om verdighet, fortjent eller tvil. Det var bare fred, trivsel og tilfredshet.

Du var sannsynligvis et barn. Babyer er født med kunnskap om å søke sin egen glede, trøst, kjærlighet og lykke. De trenger ikke stille spørsmål ved om de fortjener det, de bare vet at de gjør.

Hvor ofte har du rasjonalisert med at du ikke kan eller ikke bør ha, eller gjøre noe som du ønsker å gjøre? Hvor lenge har du levd livet ditt ved å være «god» for å fortjene retten til å tilbringe noen timer eller dager med  å oppleve glede, gjøre det du elsker, eller leve på dine vilkår?

Jeg utfordrer deg til å snu det hele om.

Å ikke lenger ønske, lengter eller føle at du må fortjene retten til å sette i gang tiltak som øker trivsel og glede i livet ditt.

Jeg utfordrer deg til å få koble deg til dine innerste ønsker og ta daglige grep for å gjøre dem til fokuset i livet ditt.

Gjør dette til din tid. Du fortjener det frie, rike, glade og vakre livet du har ventet på.

Mannen som mener at han kan

«Hvis du tror du er slått, er du.
Hvis du tror at du ikke tør, tør du ikke.
Hvis du ønsker å vinne, men tror at du ikke kan,
er det nesten sikkert at du ikke vil.
Hvis du tror du vil miste, har du mistet.
For ute i verden vil du finne,
at suksess begynner med et menneskes vilje.
Det er alt i sinnstilstanden.
Hvis du tror du er utklasset, er du det.
Du er nødt til å tenke høyt for å vokse.
Du er nødt til å være sikker på deg selv før
du noensinne kan vinne en premie.
Livets kamper går ikke alltid
til den sterkeste eller raskere mannen.
Før eller siden mannen som vinner,
er mannen som tror at han kan.»
Walter D. Wintle

Sier du noen gang:

«Jeg gjør aldri dette»
«Jeg ville aldri gjøre det»
«Aldri noensinne»

Gå inn i deg selv med alle dine aldri, og finn deg selv på den andre siden av dem. Noen ganger vil alle dine «aldri» knuse meg i millioner av biter. Er du villig til å bli tråkket på av dem, enda litt lenger? Ser du ikke at de prøver å vise deg at du trenger å frigjøre deg? At alle «aldri» du sier, kun er begrensninger du har laget deg selv.

Din mangel på å være klar for livet, alle dine  «aldri»,  er en illusjon, kommunisert frem av fortidens sår som for alltid vil ha deg til å tro at du aldri noensinne er god nok, må ta noen flere skritt, bli bedre eller vente litt til  før det virkelige livet ditt begynner.

Det er en gedigen illusjon.

Åpne øynene dine og se det strålende vesenet du er. Er ikke det en god start på 2018, så vet ikke jeg.

Det er ingen grunn til å utsette noe som helst fordi du allerede er hel. Verden er klar for det du har å tilby. Ingen ting er som tilstedeværelse her og nå

«Fortell ditt hjerte at frykten for lidelse er verre enn lidelsen i seg selv.»
Paulo Coelho

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Positive vibrasjoner og energier

 

Jeg kan ikke befri verden for det som gjør vondt, men jeg kan velge å leve i glede.

Det vonde er med meg, ikke fordi jeg er dårlig på å stoppe det, men rett og slett fordi det er en del av det å være menneske. Det som teller er ikke om noe godt eller dårlig skjer. Det vil det, men mitt forhold til det som skjer betyr alt. Når jeg tenker tilbake på den siste tiden, hva  kunne jeg ha tatt på en annen måte?

Noen ganger forsterker jeg det negative som skjer. Jeg graver meg ned i selvmedlidenhet og ser med misunnelse på alle andre som lever tilsynelatende, i alle fall for meg  i glede og «velstand». Alt lykkes for dem, mens jeg går på den ene smellen etter den andre.

Heldigvis er det sjelden at jeg ser slik på livet. Stort sett møter jeg både sorger og gleder med et positivt sinn og prøver å lære av motgang og glede meg over det andre. Klarer jeg å være takknemlig for det jeg har, vil litt motgang ikke skape storm i sinnet mitt, eller en følelse av at jeg er forlatt av alle gode makter.

Det er når jeg ikke greier å se, at bakenfor motgang, er det alltid en positiv lærdom som jeg trenger for å vokse som menneske. Livet kan ofte synes urettferdig og negativt med vrangsiden ut. Noen ganger skjer det ofte. Andre ganger går det lang tid imellom. Det er nettopp da jeg trenger å se lærdommen som ligger skjult i det negative som skjer.

Jeg har tenkt over dette fenomenet. Det som slår meg, er at min negative tilnærming skjer ofte når jeg går fra et trinn i min personlige utvikling til det neste trinnet. Det er som om jeg skal kjenne på og bli hånt av suksessen til andre som ligger foran meg, eller har oppnådd noe av det jeg strekker meg mot. Eller når jeg presser for hard for å oppnå noe som enda ikke er modent for meg.

«Hvorfor?» spør jeg meg selv. Jeg vil ikke ha det slik. Jeg vil glede meg over å være på vei. Jeg vil glede meg over andres hell og dyktighet. Å være misunnelig eller kjenne at jeg nedvurderer det andre har oppnådd, eller ikke oppnådd er følelser som jeg ikke vil ha. Jeg vil glede meg over det som kommer til meg uten at jeg behøver å presse meg på.

Det er slike negative følelser som jeg skammer meg over å vedkjenne meg.

Men jeg har disse negative følelsene. Jeg vet at de ikke tjener meg. Fordi det disse menneskene gjør, ligger rett utenfor min rekkevidde og mine evner, trigger de meg. For kort tid siden så jeg kun opp til dem og lærte av det de kunne vise meg. Så er de plutselig blitt mine «indre» konkurrenter. Konkurranse kan være positivt, men ikke når den styres av det negative i meg.

Eller jeg bruker all energien min på å presse mine synspunkter på andre som ikke er klar for dem. Jeg river ned i stedet for å bygge opp. Vi har alle våre ulike indre prosesser som ikke kan påskyndes av andre. All endring må komme innenfra.

I slike situasjoner stagnerer jeg og opplever motgang. Det er selvsagt fordi jeg kjemper mot de positive energistrømmene rundt meg. Jeg rir ikke bølgen. Jeg kaver og går under, jeg spytter vann og er nær ved å drukne. Bare fordi jeg lar meg bli styrt av negative følelser, i stedet for det som får meg til å oppleve flyt og spenning ved å være på randen til nye opplevelser. Det er frykten som har tatt over livet mitt uten at jeg forstår at det er den som er tilstede. Jeg plasserer alt negativt på de som har oppnådd det jeg strever for å nå eller på noen som fortsatt kjemper for å overleve.

Det må ta en slutt. Å være meg bevisst hva som skjer er første skritt  mot en ny måte å møte slike situasjoner på.

Jeg slutter å prøve å styre utviklingen. Jeg sluttet å presse min energi frem og tråkke på andres. Men enda viktigere, slutter jeg å gi bort min egen energi. Klarer jeg ikke det, gir jeg bort min egen makt ved å bekymre meg, prøve å finne ut hva, hvorfor og hvordan, eller kontakter andre ut fra min egen frykt. Jeg slutter å prøve å utilsiktet kontrollere en situasjon som er utenfor min kontroll.

Jeg slutter å spre energien min. Jeg tar den tilbake til meg og bruker den produktivt i stedet.

Når jeg gir for mye energi til noe som er negativt for meg, gir jeg ikke plass for energien til å transformere seg. Og energi må bevege seg… den må flyte. Den må puste, akkurat som jeg må. Ingenting er statisk. Det er alltid i endring og utvikling. min energi er ikke annerledes.

Jeg har funnet frem til noe som jeg bevisst må  innlemme i livet mitt, som en del av min utvikling som menneske. Uten det, vil jeg fortsette med de negative tankene og hindre energien min i å flyte fritt.

Jeg tar ansvar.

Jeg slutter meg til det beste i meg og frir meg fra det negative  akkurat nok til å være vitne til mine mest negative ubevisste mønstre.  Jeg minnes  hvordan jeg håndterte følelsesmessige situasjoner som førte frykt og usikkerhet til overflaten i fortiden min. Hva gjorde jeg? Hvordan følte jeg meg etter det? Hva slags konsekvenser har det resultert i ?

Jeg oppdager hvilken rolle jeg vanligvis spiller i en slik energidans.

I det min underbevissthets atferdsmønstre dukker opp, ledet jeg an eller tvang min energi frem for å tvinge noe til å fungere. Andre ganger trakk jeg meg tilbake, og trakk energien min inn og stengte meg selv av. Uansett handlet det om å prøve å ta ledelsen. …. Jeg prøvde å kontrollere situasjonen. Det ironiske var at det ikke ga meg kontroll, bare en illusjon av det. Hva som skjedde var at jeg mistet tyngdepunkt mitt, og faktisk gjorde meg selv mer maktesløs i prosessen.

Jeg forandrer perspektivet mitt.

Når jeg kan begynne å virkelig se meg selv som en energivibrasjon i stedet for bare en person i en kropp, vil jeg ha gjort et bevisst skifte i bevisstheten som påvirker vibrasjonen min.

Nå som jeg kan se hva jeg har gjort i fortiden, er det på tide å forandre perspektivet mitt. Når jeg før brukte å tenke på en negativ måte, skifter jeg til en mer positiv tilnærming. Vi er alle knyttet til gamle vaner og inntil jeg bevisst gjør en innsats for å endre tankemønstrene mine, vil jeg fortsette å gjøre det samme som før, alltid. Akkurat som en datamaskin, er jeg programmert til å reagere på en bestemt måte. Det krever innsats fra min side å heve meg over det, og endre mønstrene mine.

Der jeg normalt kjemper tilbake, uttrykker jeg meg annerledes. Der jeg vanligvis stenger av, åpner jeg opp. Der jeg vanligvis er påståelig eller vrang, stopper jeg opp og roer ned sinnet. Der jeg normalt rømmer fra situasjonen, er det på tide å ta joggeskoene av.

Det jeg gjorde i fortiden, virker ikke, så jeg forplikter meg til å gjøre noe annerledes. Jeg er forpliktet overfor meg selv til å forvandle mine gamle mønstre. Jeg stopper opp, puster, overgir meg, og stoler på prosessen.

Jeg slutter å leve ut mine gamle historier.

«Det er ingen tid som i dag. Begynn å bevege deg fremover nå. Se igjen på en ide som du har sluttet å utvikle. Du vil ikke  lenger sitte fast eller være parkert. Uansett er det på tide å ta skritt mot å nå målene dine. Ikke komme med unnskyldninger. Er du usikker på hvordan du går frem, still spørsmål.  Samarbeid er ofte nøkkelen til fremgang.

Store muligheter banker ikke på, du må gripe dem. Så slutt å vente og begynn å bygge. Du har storhet i deg!

Les Brown

Hver handling jeg tar eller ikke tar er basert på filteret som jeg ser verden gjennom. Som årene går, blir filteret, akkurat som skorsteinen i et hus , skittent, gammelt, tett og slår sprekker. Det er på tide å renovere.

Jeg forstår at jeg reagerer som jeg gjør på grunn av tidligere forhold, og situasjoner og at scenen spilles om igjen og om igjen. Det er fordi jeg sitter fast i den forvrengte virkeligheten av det gamle filteret mitt.

Jeg må slutte å tro på disse gamle historiene. For eksempel, dersom jeg gjentatte ganger mislykkes med mine nære relasjoner, kan jeg fortsette å si til meg selv at jeg ikke er god nok til å at noen kan like og elske meg. Det er ikke sant. Det er bare min begrensede tro, og det er når jeg spille inn mitt forvrengte perspektiv som ser ut til å være min virkelighet. Jeg er så knyttet til det, at jeg tror på det med  all min kraft.

Men, jeg gir slipp på slike forestillinger, tømmer dem ut, og erstatter dem med  uttalelser som er sanne. For eksempel : «Jeg er god og jeg er verd å elske for den fantastiske personen jeg er.»

Jeg slutter å tro på de gamle historiene når jeg kommer i en emosjonell situasjon som trigger meg. Når jeg klarer det, frigjør jeg meg selv fra det som har vært og styrker energien min.

Ved å fjerne de gamle mønstrene fra bevisstheten min, de som egoet mitt prøvde så hardt å overbevise meg om var ekte, vil den situasjonen som jeg ønsker, enten inntreffe, eller jeg vil få noe som er enda bedre. I mellomtiden, før jeg viser gjennom vibrasjonene mine, og ikke bare ordene mine, at jeg virkelig er klar for det, vil jeg fortsette å reflektere tilbake til meg den samme frekvensen som jeg gjorde før.

Jeg gir slipp på behovet for å være, handle og tenke så smått og simpelt om andre og meg selv. Jeg er en magisk ubegrenset gnist av guddommelig lys med tilgang til flere tidsroms dimensjoner, med  evne til å forvandle energiene min og vibrasjonene mine. Jeg er virkelig en magiker. Jeg skaper magi for både meg og andre!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Til deg – igjen

 

Kjære deg. I dag er en av de dagene da jeg må skrive til deg.

Slutt!

Slutt å plante frø av fortvilelse.

Enten håper du  eller så fortviler du. Det er spørsmålet, og hvilke av disse frøene som vil blomstre er helt avhengig av  hvilke frø du velger å plante og pleie.

Jeg fikk ikke fred i går kveld. Jeg var så urolig. Det endte med at jeg gikk og la meg tidlig. Det hjalp heller ikke. Jeg lå og vred meg lenge inntil jeg sto opp igjen og åpnet pcen for å surfe litt. Det ga heller ingen ro.

Så lyttet jeg til en liten meditasjon som jeg fant på nettet.

Vet du, straks jeg åpnet øynene fra meditasjonen, plinget det  en email. Det var en melding om en ny blogg som jeg er så heldig å få lese. Den var som en åpenbaring. For jeg visste dypt fra sjelen min at den pekte på noe av budskapet som du trenger. Noen svar fant jeg blant annet hos forfatteren Guy Finley. Atter andre svar, bare finnes inne i meg. Merkelig, men slik opplever jeg det.

I dag er jeg uthvilt og klar for å skrive det jeg vet du trenger i dag.

Av og til vet du i hjertet ditt at du må holde det gående, men kroppen din får bare ikke meldingen. Du strever og sliter deg ut uten glede, og du kjenner deg mer, og mer sliten og utenfor deg selv.

Når du har det slik, kan en bedre selvforståelse åpne opp og bære deg gjennom dører som instruksjonene du gir til kroppen din ikke klarer å mestre. Nøkkelen er å gi fra deg din selvlagde, og selvbegrensende verden til en vilje om å holde det gående, selv når det «føles» som alt er negativt rundt deg eller at du opplever deg «på stedet hvil». Tanken på å slutte eller å slå tilbake er et alternativ som oppstår bare når du har en mangelfull  forståelse av situasjonen din. Derfor er selvinnsikt så viktig for din  indre fremgang.

Hver innsats du gjør over tid for å vokse og hjelpe frem en  endring i bevisstheten din, tvinger  også frem i deg en rekke negative tanker ,og følelser som ikke kan vente med å påpeke det negative i hvorfor alt er som det er og at du like godt kan gi deg over.

Jeg vet at du som jeg, ofte har hørt slike negative stemmer som forteller deg at «det går ikke an». De roper, «gi deg», «hvorfor prøve?» «det er for tøft», om igjen og om igjen som en evig runddans av repetisjoner. I første omgang opplever du kanskje at disse indre stemmene har dine beste interesser i tankene. Men de lyver. Å se sannheten i dette bedraget er viktig. Det er viktig når du ønsker å vinne over alt det du opplever som negativt i deg, det du ikke klarer å få bukt med.

Du trenger bare å fortsette med ditt ønske om å våkne opp, gi slipp og kjenne sannheten som er tilstede, på tross av dine sterke protester.

«Du vil oppdage at alt det negative som du tenkte og følte om deg selv, bare er klagende stemmer av frykt. Det  har de alltid vært! De er ikke vennene dine. Faktisk er deres eneste  oppgave å se til at du slår tilbake. Disse voldsomme, men falske demonene utføre sin oppgave ved  at de får deg til å  oppdage at du ikke kan gå videre når de blokkerer veien.»

Gay Finley

Her er den magiske og hemmelige måten  selvinnsikt «redder» deg  når du oppdager den. Du trenger ikke å «gjøre» noe annet. Din del i prosessen er ferdig. Alt du trenger å gjøre er å lytte til stemmen til sannheten  i deg, og gjøre det den ber deg om å gjøre. Du trenger ikke å gjøre noe med det som forsøker å forstyrre deg. Du er trygg i ditt bevisste forhold til  frykten din. Du vet  bedre enn å løpe fra den ene skremmende tvilen og rett i armene på en annen.

Øv deg på å praktisere tålmodighet nå når du opplever tøffe øyeblikk i livet. Husk at indre fremgang ikke blir målt etter hva du gjør med alle de skremmende tankene eller følelsene dine, men etter hvor godt du forstår at det er ingenting som må gjøres med den vanskelige og mørke situasjonen du er inne i, foruten å holde deg våken og på vakt. Uansett vil det som prøver å skremme deg eller gjøre deg fortvilet, etter hvert forsvinne ut i intet fra der det kom fra. La verden inne i deg fortsette å leve. Alt du trenger å gjøre, er å handle fra det du kan se er sant. Så, akkurat som sollys, kommer seieren til deg.

Jeg vet at du gjenopplever utryggheten fra barndommen din. Jeg vet at du følte deg forlatt og alene. De som skulle ha vært der for deg, hadde mer enn nok med seg selv. De glemte at du trang nærhet og varme. De var selv på leting etter den samme tryggheten.

Så ble også den lille tryggheten du tross alt hadde, borte. Den eneste tryggheten du følte du hadde ble tatt fra deg. Det kjentes som et stort svik. Hvordan kunne du forstå livets gåter, sykluser og hendelser når du bare var et lite barn.

Du løste alt med å bli en som ga, en som ga til andre. Alltid satte du deg selv i siste rekke. Du fortjente ikke noe annet, var din konklusjon. Ved å gi, kunne du stilne noe av din egen smerte og frykt for å bli etterlatt alene. Samtidig, ga det å gi  stor glede, og livet kjentes meningsfylt i og rundt deg.

Det fungerte, men bare til en viss grad. Om igjen og om igjen ble du latt alene på ulike nivåer og i ulike situasjoner. Den indre ensomheten din vokste seg stor og ble som en mørk sky som omga deg. Den ble en selvoppfyllende profeti.

Heldigvis fant du en indre styrke som bar deg gjennom livets mange nederlag, og også en god del seire. Glem ikke det, kjære deg.

Nå holder du igjen på å miste det som lenge har vært både tryggheten og akilleshælen din. Du står ved et veiskille. En epoke er ugjenkallelig over. Du kan velge hvilken retning du vil fortsette på. Friheten lokker, men våger du?

Se innover i deg selv. Se at du har alt du trenger der inne. Du er god nok som du er. Ikke la deg skremme av de negative stemmene og følelsene som vil begrense deg. Gleden er der lang bak all smerten du kjenner på. Kjærligheten du bærer i hjertet ditt vil gi deg svaret. Grip den. Jeg vet at når du har valgt, vil livet ditt bli magisk. En ny verden åpner seg for deg uten de gamle begrensningene som har holdt deg tilbake fra å glede deg over livet.

«Begrensninger i deg selv vil begrense mulighetene dine. Se inn i den indre dialogen din, og om nødvendig, endre den.»

Alle de vonde minnene og stemmene som har holdt deg tilbake fra å leve et liv uten frykt, blir som ved et trylleslag dekket av tåke. Ut fra tåken ser du at de faller til jorden, omgjort til magisk glitrende stjernestøv. Det er solen som sender sine gylne stråler, og forgyller og opplyser dem. Tåken letner og lar deg stå trygg og vakker i lyset, omgitt av solens magiske og  gylne stråler.

Det som har vært din svakhet, er omgjort til visdom og styrke. Livet er ditt. Du eier det. Grip det og del det av hele ditt herte med verden rundt deg.

Sorgen legger seg snart. Da ser du stjernestøvet som glitrer rundt deg i solskinnet. Du er ivaretatt. Tro det, alltid.

Jeg ønsker deg en flott dag. Bruk den gjerne til litt meditasjon og gode tanker.

Ikke la noe vippe deg av pinnen. Lytt til deg selv i stillhet. Se din innvendige skjønnhet og fortsett med det du holder på med.

Namaste!

Lytt til denne vakre vokalen Adiemus og se alle de vakre bildene.

Adiemus betyr:

«Vi vil holde oss nær, vi vil nærme oss»eller» vi vil ta i besittelse. »

Det passer godt til budskapet mitt:

»Jeg ser deg og jeg bryr meg om deg.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Å bli hel ….

Du kom ikke hit for å kjempe med livet. Du kom ikke engang hit for å vinne i livet. Du kom absolutt ikke hit for å mislykkes med livet. Du er her for å bli fylt og dele av livets goder. Slik kan livets goder strømme til deg.

«Når du fokuserer på skjønnheten i livet føler  du deg inspirert til å forandre det som ennå ikke matcher denne skjønnheten. Denne kontrasten gir deg innflytelse til å gjøre noe godt der det er en mangel på det. La skjønnheten i livet vise deg veien videre.»
Dr. Jeff Mullan

Ordene jeg bruker vil  hjelpe andre, dersom jeg praktiserer det jeg sier …. .

Det jeg tenker på, fokuserer på, og omgir meg med vil til slutt forme hvem jeg er og blir. Jeg velger å leve med takknemlighet og fylle hjertet mitt med  kjærlighet. Jeg kjenner på freden som bor i meg og jeg lytter til stemmen fylt av håp som hvisker: «Alt er mulig.» Akkurat nå, stopp opp for et øyeblikk og gjenta: » Det jeg tenker på og takker for, vil jeg bringe inn i livet mitt.»

«Din tid er begrenset, så ikke kast den bort ved å leve noen andres liv. Ikke bli fanget av dogmer – som er å leve med resultatene av andre menneskers tenkning. Ikke la lyden av andres meninger overdøve din egen indre stemme. Og viktigst, ha mot til å følge ditt hjerte og intuisjon.»
Steve Jobs

Å gi av meg selv uforbeholdent, er det beste jeg kan gjøre for meg selv og andre. det kan gjøres på  uendelig mange måter. Det er kun fantasien som setter begrensningene. Kilden min blir aldri tom. Den fyller seg igjen hver gang jeg bruker den. Den renner over av takknemlighet for alt jeg har, og kan gi og glede andre med. Et godt forhold til andre mennesker er tuftet på evnen og viljen til å gi. Å kreve noe  før jeg er villig til å gi, fører kun til uvennskap. Et kjærlighetsforhold der begge parter er mest opptatt av å gi, er å skape en oase av glede og fred, et  himmelrik på jord.

”Den er rik som takker den som tar imot”
Canetti.

Ved å bruke tid, press og tålmodighet, endrer universet gradvis sommerfugllarver til sommerfugler, sand til perler, og kull til diamanter. Jeg  jobber med meg selv, samtidig som livet selv jobber med og for meg. Jeg må lære meg å vente, lære å ikke ha hastverk og påskynde de naturlige prosessene som ofte tar tid for at alkymien skal virke. Bare fordi noe ikke skjer for meg akkurat nå, betyr ikke det at det aldri vil skje.

Jeg fortelle deg ikke at det kommer til å bli lett. Jeg sier deg at det kommer til å være verdt det!

«Det er noe sakralt i tårer. De er ikke merket av svakhet, men av kraft. De snakker mer veltalende enn ti tusen tunger. De er budbringere av overveldende sorg og ubeskrivelig kjærlighet. De vasker bort smerten vår, og fyller våre liv med gledestårer.»
Rob Whalley

Det er umulig å leve uten å gjøre feil, med mindre jeg er så forsiktig at jeg ikke virkelig lever i det hele tatt – jeg bare eksisterer. Jeg kan ikke alltid vente på det perfekte tidspunktet, noen ganger må jeg våge å hoppe. Noen ganger er alt jeg trenger tjue sekunder av galskap og mot – bare bokstavelig  talt tjue sekunder av ubehagelig mot – og jeg vet at  noe stort vil komme ut av det.

«Du må ta sjanser. Vi vil bare forstå livets mirakel fullt ut når vi lar det uventede skje.»
Paulo Coelho

Når kjærligheten er min ledestjerne, kan jeg bryte gjennom barrierer for å gi kjærlighet til andre. Å ha mot og selvtillit til å stå opp for det jeg tror på er ikke alltid lett, men jeg kan klare det. Jeg fokusere på det som gjør meg mest MEG – som bringer ut det beste i meg, som gjør meg bedre enn jeg var i går, og som tillater meg å skinne for alle som er rundt deg.

«Lev ditt liv fra hjertet. Del fra hjertet. Og din historie vil berøre og helbrede andres sjeler.»
Melodie Beattie

Jeg forteller sannheten, ellers vil noen fortelle den til meg. Å leve et liv i ærlighet, skaper trygghet og fred i sinnet og er uvurderlig.

«Mengden stress i livet ditt, bestemmes av hvor mye energi du bruker på å motsette deg livet ditt.»
Gary Zukav

Jeg kritiser ikke andre for deres feil dersom jeg ikke er villig til å innrømme mine egne. Uansett hva jeg nekter å  innrømme om meg selv, har det en tendens til å komme tilsyne når jeg minst venter det.

«Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? Eller hvordan kan du si til din bror: La meg ta flisen ut av øyet ditt, når det er en bjelke i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av din brors øye.»
Matteus. 7,1-5

Noen ganger kan jeg ende opp med å lure andre og meg selv, rett og slett fordi jeg gir mer oppmerksomhet til det jeg mangler enn det jeg har. I stedet for å tenke på det jeg mangler, tenker jeg på det jeg har som mange andre mangler.

«Vi møter ikke mennesker ved et uhell, er de ment å krysse vår vei av en grunn.»

I enhver situasjon jeg har vært i, positiv eller negativ, er den røde tråden meg. Ansvar betyr å anerkjenne at uansett hva som har skjedd til nå i livet mitt, er jeg i stand til å gjøre valg for å endre situasjonen, eller å endre måten jeg tenker  om den på.

«Når du går gjennom noe hardt og lurer på hvor Gud er, husk at læreren alltid er stille under testen.»

Jeg kan velge å la min fortid definere meg og begrense meg, eller jeg kan velge å lære, vokse, og legge den bak meg. Akkurat som årstidene, har jeg muligheten til å endre meg. På mange måter har jeg allerede endret meg.

«Bare å leve er ikke nok … Man må ha solskinn, frihet og en liten blomst.»
Hans Christian Andersen

Alle ting er vanskelig før de blir enkle. Det handler ikke om å falle, det handler om å reise meg opp igjen. Suksess er ikke en ferdighet. Det er en vedvarende holdning.

«De som får til noe i denne verden er  de som står frem og ser etter det de ønsker seg, og hvis de ikke kan finne det, skaper de det.»
George Bernard Shaw

Når du kommer til en vegg, kan du enten bestige den, eller du kan gå rundt til du finner en dør. Ikke gjør livet så vanskelig, – Se etter dørene!

«Noen ganger kommer noe vakkert inn i våre liv ut av ingenting. Vi kan ikke alltid forstår dem, men vi må stole på dem … Noen ganger lønner det seg å bare ha litt tro. »
Lauren Kate

For meg gjør det godt å minne meg selv på  hvor viktig det er å være positiv og se fremover.

«Jeg forteller deg ikke at det kommer til å bli enkelt,
Jeg forteller deg at det kommer til å være verdt det!»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Nyttårsaften – gledens eller sorgens dag?

 

«Lev livet ditt fra hjerte. Del fra hjertet. Og historien din vil berøre og helbrede menneskers sjeler. «
Melodie Beattie

Snart er det nyttårsaften.

For noen er det en tung dag. Den minner om alt som kunne ha vært, om alle tapene og nedelagene vi har påført oss selv eller fått fra livet.

Uansett om du feirer den alene, selvvalg eller fordi du ikke har noen å være sammen med eller ikke har råd til å feire, om du er sammen med venner, om du er på byen, om du feirer i en menighetssammenheng, på sykehus, i omsorg for andre, på jobb, med familien eller sammen med din hjertens kjær, så er det helt opp til deg hvordan dagen skal bli. Den blir hva du gjør den til. Husk at freden og gleden kommer innenifra. Du har et valg uansett hvordan livssituasjonen din måtte være.

Jeg har ikke alltid sett slik på det. Nyttårsaften var for meg en av de verste og tyngste  dagene i året.  Jeg kjente meg som mislykket mens jeg så på alle rundt meg som feiret sammen med andre glade mennesker. Det var dagen da jeg slikket mine sår, og sørget over at livet hadde lurt meg, og snytt meg for glede og samvær med andre.

Slik tenkte jeg i årene etter at mannen min tok sitt eget liv. Han døde 1. nyttårsdag  da yngste sønnen min var 10 mnd.  Derfor ble nyttårsaften ekstra tung for meg. Jeg kjente på både sorg, sinne, skam og tilkortkommenhet.  Det hjalp ikke om jeg var sammen med venner eller familie. Ensomheten lå der gjemt langt inne i hjertet mitt, og stengte for  gleden ved samværet med mine barn, venner og familie. Jeg fokuserte på alt jeg ikke hadde og så ikke rikdommen  som allerede omga meg. Jeg fortjente jo ikke bedre som hadde ordnet meg slik, tenkte jeg full av selvmedlidenhet.

Jeg ble ikke invitert til nyttårsfeiring til venner som tidligere hadde sett på meg og mannen min som selvskrevne gjester. Nå var jeg alene, og ikke vet jeg om jeg opplevdes som en fare for etablerte forhold. I så fall var dette helt ubegrunnet. Jeg ville aldri og da mener jeg aldri se på en mann som var opptatt. Om du har venner som nettopp har blitt alene, husk på dem også når du byr inn til fest. Det betyr uendelig mye å ikke være glemt, eller hjemt bort og holdt utenfor.

Bortsett fra noen få år etter at mannen min gikk bort, har jeg opplevd gode nyttårsfeiringer. Jeg har vært sammen med barna mine, med venner, med kjæreste, med familie, på jobb eller deltatt i tilstelninger for og med  andre. De har alle vært spesielle, hver på sin måte.

Jeg minnes min første jul og nyttår hjemmefra som ung. Jeg hadde fått jobb som nursing auxiliary på et sykehjem i Eastbourne, England. Nyttårsaften feiret jeg på nattevakt. Det var en helt spesiell opplevelse. Nattsøster gikk fra avdeling til avdeling. På hvert sted ble hun servert alkohol. Så gjett om hun var bedugget etter å ha blitt servert med stor iver på alle avdelingene hun var innom. De pårørende til beboerne hadde raust forsynt oss med  gaver. Vi hadde et helt bord fylt med ulike alkoholholdige flasker og sjokolade. Det kunne vi bare forsyne oss av gjennom natten. Klokken 01 og 02 var det full middag for alle ansate som vanlig på alle nattevakter. Det var spesielt å spise  festmiddag så sent. Ikke mye rom for ettertanke og refleksjon en slik natt.

Feiringene sammen med venner og familie har vært stille og rolig med god mat og mye latter. Og ikke minst fyrverkeri for barna. Slike kvelder har det heldigvis vært flest av.

Jeg kan likevel huske noen der inntaket av alkohol  fra en eller flere har vært for stort, og ødelagt gleden og hyggen for i alle fall meg. Disse helgene har så absolutt vært de verste og vanskeligste av alle nyttårsaftene jeg har opplevd. Det er vondt å se mennesker jeg er glad i forandre personlighet, og holdning på grunn av at alkoholen overtar, og legger en demper på alt og alle. Hadde det vært mennesker som ikke betydde noe for meg, ville jeg sikkert ikke brydd meg, og trolig bare ledd av vedkommende eller trukket meg unna.

Noen nyttårsaftener har vært brukt som sjåfør for barna mine. Glemmer ikke en nyttårsaften jeg hentet sønnen min fra jobb klokken 23. Han hadde en liten jobb på en bensinstasjon.  Jeg hadde lovet å kjøre han til noen venner som bodde i nabobyen. Det ble et mareritt. Vi rakk akkurat frem til klokken slo 12. Strekningen var fra Sandefjord til Tønsberg. Motorveien var dekt av et tykt islag og bilen iset ned på grunn av underkjølt regn. Flere ganger måtte vi ut og skrape is. Det var ikke få biler som skled av veien og havnet i grøfta.  Jeg var hjemme klokken 02 og min bror som satt og ventet på meg for å ønske meg godt nyttår var ikke lite engstelig. Den gang hadde jeg ikke mobiltelefon.

Andre ganger har jeg vandret hvileløst frem og tilbake og bekymret meg over hva min yngste sønn kunne finne på i fylla. Nyttårsaften var på ingen måte festlig. En mors bekymring tok all oppmerksomhet. Gleden var alltid stor når han ringte, og ønsket meg godt nyttår og det gjorde han alltid.

En nyttårsaften skulle jeg hente han klokken 02. Jeg møtte opp til avtalt sted, men ingen sønn var å se. Jeg ruslet rundt bilen, men så han ikke. Jeg prøvde å ringe, men han svarte ikke. Jeg tok en liten runde bort fra bilen og ringte han igjen. Da hørte jeg en telefon som ringte  inne i et portrom. Da jeg så etter satt min sønn og sov snyden full i 15 kuldegrader på trappen til huset der han tidligere hadde vært gjest. Han hadde blitt kastet ut fordi han ble så full. Jeg fikk han inn i bilen med store vansker. Ikke lett å buksere en døddrukken kar inn i en bil.  På veien hjem kjørte jeg for fort og fikk bot. Ingen ulykker kommer alene fikk jeg erfare. Da vi kom hjem fikk jeg han ikke ut av bilen og måtte la han forbli i bilen for å sove rusen ut. Jeg hentet en dyne og bredde over han inntil han våknet langt ut på formiddagen, Det var den nyttårsaftenen. Livet hans skulle ikke ta slutt den natten, men det var like før om jeg ikke hadde gått ut av bilen og ringt han ….

Noen år senere valgte han å ta sitt eget liv. Begravelsen var i desember og nyttårsaften kom derfor kort etter det som skjedde.  Jeg  hadde tilbragt julen  sammen med min eldste sønn og hans familie. I tillegg var ekssamboeren og datteren til  sønnen min som døde sammen med oss. Det ble en fin julehelg for oss alle, der vi snakket mye om de gode minne fra årene vi hadde hatt sammen med han.

Nyttårsaften valgte jeg å tilbringe alene i refleksjon og ettertanke. Det ble en fin kveld for meg, der gode minner og håp for fremtiden fylte meg med forventning, men også med stille savn. Men mest av alt kjente jeg fred, og takknemlighet for livet og at jeg var istand til å se alt det positive rundt meg. Det var jo nettopp det jeg hadde strevet så hart for å se for mange år siden da mannen min døde.

Siden har jeg valgt å tilbringe nyttårsaften stille og rolig alene. For meg har kvelden blitt symbolet på ny begynnelse og håp. Slik skal det også bli for meg i morgen. Jeg gleder meg til kvelden og jobben jeg skal gjøre for og med meg selv.

Jeg vil sikkert igjen glede meg til å feire nyttår sammen med andre og oppleve gleden og lykken ved fellesskap og nærhet til andre. Inntil det skjer nyter jeg kvelden alene, men ikke som ensom. Jeg kjenner slik tilknytting til livet og alle jeg bryr meg om, og det har jeg alltid med meg enten jeg er alene eller sammen med andre. Min indre reise har gjort meg tryggere og i stand til å møte motgang og nederlag uten at det rokker ved min styrke. Jeg vet nå at lykken handler ikke om ytre omstendigheter, men hvordan jeg har det med meg selv og det jeg skaper gjennom min indre ledestjerne.

Om du må feire nyttår alene uansett av hvilken grunn, så nyt kvelden og bruk den på din egen utvikling og fremtid. Savner du fellesskap så hvem vet, en dag vil du oppleve det. Det er helt opp til deg og det du bestemmer deg for.

PS.
Denne bloggen skrev jeg for flere år siden. I år skal jeg feire nyttår sammen med mennesker som betyr noe for meg. Det blir helt sikkert en fin kveld.

Legger ved en blogg jeg skrev for en stund siden. «Å bli hel.»

Å bli hel ….

Du kom ikke hit for å kjempe med livet. Du kom ikke engang hit for å vinne i livet. Du kom absolutt ikke hit for å mislykkes med livet. Du er her for å bli fylt og dele av livets goder. Slik kan livets goder strømme til deg.

«Når du fokuserer på skjønnheten i livet føler  du deg inspirert til å forandre det som ennå ikke matcher denne skjønnheten. Denne kontrasten gir deg innflytelse til å gjøre noe godt der det er en mangel på det. La skjønnheten i livet vise deg veien videre.»
Dr. Jeff Mullan

Ordene jeg bruker vil  hjelpe andre, dersom jeg praktiserer det jeg sier …. .

Det jeg tenker på, fokuserer på, og omgir meg med vil til slutt forme hvem jeg er og blir. Jeg velger å leve med takknemlighet og fylle hjertet mitt med  kjærlighet. Jeg kjenner på freden som bor i meg og jeg lytter til stemmen fylt av håp som hvisker: «Alt er mulig.» Akkurat nå, stopp opp for et øyeblikk og gjenta: » Det jeg tenker på og takker for, vil jeg bringe inn i livet mitt.»

«Din tid er begrenset, så ikke kast den bort ved å leve noen andres liv. Ikke bli fanget av dogmer – som er å leve med resultatene av andre menneskers tenkning. Ikke la lyden av andres meninger overdøve din egen indre stemme. Og viktigst, ha mot til å følge ditt hjerte og intuisjon.»
Steve Jobs

Å gi av meg selv uforbeholdent, er det beste jeg kan gjøre for meg selv og andre. det kan gjøres på  uendelig mange måter. Det er kun fantasien som setter begrensningene. Kilden min blir aldri tom. Den fyller seg igjen hver gang jeg bruker den. Den renner over av takknemlighet for alt jeg har, og kan gi og glede andre med. Et godt forhold til andre mennesker er tuftet på evnen og viljen til å gi. Å kreve noe  før jeg er villig til å gi, fører kun til uvennskap. Et kjærlighetsforhold der begge parter er mest opptatt av å gi, er å skape en oase av glede og fred, et  himmelrik på jord.

”Den er rik som takker den som tar imot”
Canetti.

Ved å bruke tid, press og tålmodighet, endrer universet gradvis sommerfugllarver til sommerfugler, sand til perler, og kull til diamanter. Jeg  jobber med meg selv, samtidig som livet selv jobber med og for meg. Jeg må lære meg å vente, lære å ikke ha hastverk og påskynde de naturlige prosessene som ofte tar tid for at alkymien skal virke. Bare fordi noe ikke skjer for meg akkurat nå, betyr ikke det at det aldri vil skje.

Jeg fortelle deg ikke at det kommer til å bli lett. Jeg sier deg at det kommer til å være verdt det!

«Det er noe sakralt i tårer. De er ikke merket av svakhet, men av kraft. De snakker mer veltalende enn ti tusen tunger. De er budbringere av overveldende sorg og ubeskrivelig kjærlighet. De vasker bort smerten vår, og fyller våre liv med gledestårer.»
Rob Whalley

Det er umulig å leve uten å gjøre feil, med mindre jeg er så forsiktig at jeg ikke virkelig lever i det hele tatt – jeg bare eksisterer. Jeg kan ikke alltid vente på det perfekte tidspunktet, noen ganger må jeg våge å hoppe. Noen ganger er alt jeg trenger tjue sekunder av galskap og mot – bare bokstavelig  talt tjue sekunder av ubehagelig mot – og jeg vet at  noe stort vil komme ut av det.

«Du må ta sjanser. Vi vil bare forstå livets mirakel fullt ut når vi lar det uventede skje.»
Paulo Coelho

Når kjærligheten er min ledestjerne, kan jeg bryte gjennom barrierer for å gi kjærlighet til andre. Å ha mot og selvtillit til å stå opp for det jeg tror på er ikke alltid lett, men jeg kan klare det. Jeg fokusere på det som gjør meg mest MEG – som bringer ut det beste i meg, som gjør meg bedre enn jeg var i går, og som tillater meg å skinne for alle som er rundt deg.

«Lev ditt liv fra hjertet. Del fra hjertet. Og din historie vil berøre og helbrede andres sjeler.»
Melodie Beattie

Jeg forteller sannheten, ellers vil noen fortelle den til meg. Å leve et liv i ærlighet, skaper trygghet og fred i sinnet og er uvurderlig.

«Mengden stress i livet ditt, bestemmes av hvor mye energi du bruker på å motsette deg livet ditt.»
Gary Zukav

Jeg kritiser ikke andre for deres feil dersom jeg ikke er villig til å innrømme mine egne. Uansett hva jeg nekter å  innrømme om meg selv, har det en tendens til å komme tilsyne når jeg minst venter det.

«Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? Eller hvordan kan du si til din bror: La meg ta flisen ut av øyet ditt, når det er en bjelke i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av din brors øye.»
Matteus. 7,1-5

Noen ganger kan jeg ende opp med å lure andre og meg selv, rett og slett fordi jeg gir mer oppmerksomhet til det jeg mangler enn det jeg har. I stedet for å tenke på det jeg mangler, tenker jeg på det jeg har som mange andre mangler.

«Vi møter ikke mennesker ved et uhell, er de ment å krysse vår vei av en grunn.»

I enhver situasjon jeg har vært i, positiv eller negativ, er den røde tråden meg. Ansvar betyr å anerkjenne at uansett hva som har skjedd til nå i livet mitt, er jeg i stand til å gjøre valg for å endre situasjonen, eller å endre måten jeg tenker  om den på.

«Når du går gjennom noe hardt og lurer på hvor Gud er, husk at læreren alltid er stille under testen.»

Jeg kan velge å la min fortid definere meg og begrense meg, eller jeg kan velge å lære, vokse, og legge den bak meg. Akkurat som årstidene, har jeg muligheten til å endre meg. På mange måter har jeg allerede endret meg.

«Bare å leve er ikke nok … Man må ha solskinn, frihet og en liten blomst.»
Hans Christian Andersen

Alle ting er vanskelig før de blir enkle. Det handler ikke om å falle, det handler om å reise meg opp igjen. Suksess er ikke en ferdighet. Det er en vedvarende holdning.

«De som får til noe i denne verden er  de som står frem og ser etter det de ønsker seg, og hvis de ikke kan finne det, skaper de det.»
George Bernard Shaw

Når du kommer til en vegg, kan du enten bestige den, eller du kan gå rundt til du finner en dør. Ikke gjør livet så vanskelig, – Se etter dørene!

«Noen ganger kommer noe vakkert inn i våre liv ut av ingenting. Vi kan ikke alltid forstår dem, men vi må stole på dem … Noen ganger lønner det seg å bare ha litt tro. »
Lauren Kate

For meg gjorde det godt å minne meg selv på  hvor viktig det er å være positiv og se fremover.

«Jeg forteller deg ikke at det kommer til å bli enkelt,
Jeg forteller deg at det kommer til å være verdt det!»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Tro eller håp

«Ikke lat som du er noe du ikke er, isteden, lat som det du vil være. Det er ikke hva som helst, det er en reise til selvrealisering.»
Michael Bassey Johnson

Jeg har tenkt mye på hva det betyr å ha tro på at drømmene mine vil gå i oppfyllelse. Tror jeg på  dem, eller er det bare et håp om at de vil gå i oppfyllelse?

Faktisk kan drømmene mine noen ganger synes så fjerne, at til og med håpet trekker seg unna og jeg står ribbet tilbake. Det er slike stunder jeg vil beskrive som den mørkeste natt uten verken månen eller stjernene som veivisere.

«Den eneste som kan trekke meg ned er meg selv, og jeg skal ikke la meg dra meg selv ned lenger.»
C. JoyBell C.

Det får meg til å tenke på de tre vise menn og englene på marken. De fulgte ledestjernen de ble vist  og fant en skatt, større enn de kunne drømme om. Hvorfor? Fordi de handlet i tro. Når de kunne, så hvorfor kan ikke jeg også følge min indre ledestjerne, jage min lidenskap og leve mitt beste liv!

«Jeg skal klare det.
Jeg skal kjenne indre fred.
Jeg skal skape, og elske, og le og leve.
Jeg skal gjøre gode ting.»

Det er på tide å slutte å håpe og begynne å bevege meg ut i tro. Å gå ut i tro betyr å forholde meg til drømmene mine  og tro at de  er gått i oppfyllelse, nå, ikke i morgen, ikke neste uke eller neste måned, nå.

«Tro at  det kan gjøres. Når du tror at noe kan gjøres, virkelig tror, vil sinnet finne måter å gjøre det på. Å tro på at det finnes en løsning baner vei til løsning.»
David J. Schwartz

Kanskje problemet mitt er  selve «håpet».  Når jeg håper på noe, lar jeg døren stå åpen for at drømmene ikke vil realisere seg. Jeg tror det kan skje eller kunne skje, men jeg er virkelig ikke overbevist før drømmene kan realisert seg. Jeg tror egentlig ikke at det jeg drømmer om er der ute, men jeg håper at jeg har feil.  Jeg er på ingen måte overbevist. Slik vil jeg ikke tenke lenger!

Når jeg bare håper på forandring, er det mye vanskeligere å skape det jeg vil ha. Det tar lengre tid fordi  jeg holder døren åpen for skuffelser  og dermed kan misnøye strømme inn i tankene mine. Den fryktelige tanken, at jeg  aldri vil oppnå drømmene mine, fyller meg med negative senarier og et utall ugunstige muligheter.

Jeg forstår mer og mer at jeg trenger å gå bort fra håpet og erstatte det med tro. Tro sier at jeg er helt sikker på at det jeg drømmer om vil gå i oppfyllelse. At jeg  vil føle meg trygg, og at jeg vil nå mine mål og drømmer. Med tro har jeg en overbevisning som er mye kraftigere enn det spinkle håpet. Jeg vil så gjerne tro uten tvil at det jeg drømmer om vil skje.

Jeg kan enten bruke tiden min til å tvile  og ikke tro, eller jeg kan tilbringe tid med å forberede meg med gledelig forventning. Tankene mine skaper virkeligheten min, så det er ingen tvil i min sjel om hvilket  senario som er mest produktivt  for å få det livet jeg vil ha?

Det er så lett å tilbringe dagene med å prøve å beskytte meg mot skuffelser, redd for å føle meg for positiv, fordi  jeg dypt inne  føler at jeg ikke vil lykkes. Denne typen tenkning er å si at jeg er maktesløs  i mitt eget liv og  at målet er ute av  hendene mine.  Jeg tror da at utenforliggende krefter dikterer livet mitt, mer enn det som skjer i mitt eget sinn. Dermed  aksepterer jeg status quo og fortsetter mønstrene jeg har fulgt til nå.

«Tro på et uendelig potensiale. Dine eneste begrensninger er de du har satt på deg selv.
Tro på deg selv, dine evner og ditt eget potensiale. Ikke la tvil på deg selv holde deg i fangenskap. Du er verdig alt du drømmer om og håper på. »
Roy T. Bennett

Sann tro er å være sikker på at jeg er medskaper med  alt som skjer. Drømmenes mulighet gir meg styrke. Mine ønsker er ikke egoistiske, fordi drømmene mine er kjærlighet som venter på å bli uttrykt. De   kan ikke fullt ut  skapes i en deprimert sinnstilstand. Det er motstridende mot deres essens. Jeg er verdig og de gode kreftene i meg  vil at jeg skal oppnå drømmene mine, mye mer enn jeg er villig til å motta dem. 

Jeg forstår mer og mer at mine drømmers mål ikke kommer fiks ferdige, men fra lykken inne i meg.   Det handler ikke om at alt er i orden, men jeg begynner å tro at alt legger seg til rette og er perfekt akkurat her jeg er nå.  Jeg aksepterer at hvor jeg er i livet, er akkurat der jeg skal være.

«Hvis du ikke kan tro på mirakler, så tro på deg selv. Når du vil ha noe sterkt nok, la det motivere deg til å få det til å skje. Noen ganger vil du løpe inn i murvegger som er satt der for å teste deg. Finn en vei rundt dem og vær fokusert på drømmen din. Der det er vilje er det en vei.»
Isabel Lopez

Troen lukker døren til muligheter for feil og gjør meg fast i min tro på at jeg vil finne frem til mine drømmers mål. Når jeg blir fri  fra hvordan og når, vil svarene jeg søker bli vist meg. Fokuset mitt vil skifte retning  og med det vil måloppnåelsene skyte fart.  For når jeg ikke gir opp det jeg virkelig tror på, vil jeg alltid finne en måte.

Mine drømmer  er ikke noe å håpe på. Derimot eier jeg en sikker tro på at drømmene mine er min kjærlighetsfulle rett og mitt fulle selvuttrykk. Derfor er jeg uendelig takknemlig for livet slik det er. Jeg har uendelig tro på at det alltid gir meg det jeg trenger, det jeg søker i kjærlighet. Magisk, ikke sant.

«Den eneste måten du kan nå steder du aldri har gått på, er når du stoler på Guds veiledning og gjør noe du aldri har gjort før.»
Tyskland Kent

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Kjenne meg sterk

 

DSCN2619.jpg

 

«Jeg trenger ikke gå noe sted for å finne meningen med livet. Jeg må selv skape mening til livet mitt.
Meningen er ikke noe jeg skal oppdage. Meningen med livet er det jeg tilfører det – skjønnhet eller heslighet, lykke eller sorg. Det er helt mitt valg fordi jeg har fått en fri vilje.»

Hver av oss kommer inn i denne verden som et helt, integrert menneske. Vi er født med medfødte personlighetstrekk, naturlige styrker og evner, og et enormt potensiale. Når vi vokser opp, reagerer vi på forholdene ved å innta faste roller, holdninger og atferd som ofte svekker oss. Disse mønstrene følger oss inn i voksenlivet, og de former følelsene vi har om oss selv, det  personlige livet, relasjonene og  karrierene våre.

Oppfatningen, bevisstheten og meningen min om mangler, feil beslutninger, og problemer i livet, vil enten gjøre meg lykkelig og glad eller deprimert og sint. Hvordan jeg tenker, føler og mener, avgjør om jeg har en sunn eller en usunn livs-opplevelse.

Problemene i livet mitt, definerer meg ikke. I stedet vil svarene mine på livets utfordringer bestemme hvem jeg er, og hvem jeg blir i dag, i morgen, og for resten av livet mitt.

Når jeg kjenner meg verdiløs, stammer det som regel fra tidlige barneår.  Jeg tror det kommer fra at jeg ofte opplevde kritikk. Kritikk som var rettet mot det jeg gjorde og den jeg var. Samtidig var jeg sammen med voksne som var kritiske til seg selv. Slik lærte jeg å gjøre det samme mot meg selv.

Ofte lengtet jeg etter å være en annen enn den jeg var. Jeg snakket ondskapsfulle ord til meg selv. I mange år unngikk jeg å reflektere over slike negative følelser fordi det gjorde for vondt.

Heldigvis går det an å skape et positivt egenverd. Hjernen min og hvordan jeg tenker er svært fleksibel.

Jeg minner meg ofte på noen sannheter som er altfor lett å glemme. Jeg som før ikke hadde stor tro på at jeg kunne prestere noe som helst.

«Du er utrolig bare fordi du er et menneske, bare fordi du tilhører denne arten som er i stand til språk, latter, kreativitet og kjærlighet.  Og hjernen din er universets største oppfinnelse.»

For å skjule sårbarheten min, var jeg nøye på hva jeg tillot andre å se og vite om meg. Derfor skjulte jeg meg ofte bak en maske. Det ble ganske tomt etter hvert. Fordi jeg brukte for mye tid til å konsentrere meg om alle andres oppfatninger, eller om det jeg trodde andre ville at jeg skulle være, glemte jeg nesten hvem jeg egentlig var. Langsomt klarte jeg å slutte å være redd for andres mening og hva de syntes om meg. Jeg visste i hjertet hvem jeg var og hva som var sant for meg. Jeg trengte ikke å være perfekt for å imponere og inspirere andre. Jeg lot dem heller bli imponert og inspirert av hvordan jeg håndterte feilene mine.

Det høres så enkelt ut, men det var det på ingen måte. Og det er vanskelig fortsatt. For meg ligger mye av de vonde følelsene i vekten min. Når jeg legger på meg, kjenner jeg meg uverdig og lite elskelig. «Hvem kan vel elske en bomse som meg», er et utsagn jeg har sagt og tenkt altfor ofte når jeg har mistet kontrollen over vekten.

Jeg forstår at det handler om den grunnleggende oppfatningen om meg selv som verdig. En verdighet som kommer fra den jeg er og ikke hvordan jeg ser ut. Selvsagt handler et vektproblem om å miste kontroll, å trøste seg selv. Eller kanskje det handler om å forsøke å gjennvinne kontrollen, så merkelig det enn kan høres ut. Det handler, tror jeg i stor grad om å skjule meg bak et polstret ytre fordi verden er for tøff. Jeg vet at dypt inne handler mitt lille spiseproblem om nettopp dette.

«Ikke lev livet ved å gjemmer deg bak fortiden, lev for akkurat nå.»

Nichole William

Den største utfordringen i livet er å oppdage hvem jeg er. Den nest største er å være fornøyd med det jeg finner. En stor del av dette handler om å være tro mot egne mål og drømmer. Det er altfor lett å la meg påvirke av andres meninger om hva som passer seg. Jeg har over år latt meg styre av det konforme, slik god takt og tone har krevd av meg. Og ikke minst av slik jeg er oppdratt. Med andre ord rammene, innholdet og verdiene oppdragelsen har gitt livet mitt. Det har ikke vært lett å gå min egen vei.

Redselen for hva andre måtte mene om meg, holdt meg lenge borte fra å utvikle sider ved meg selv. Det betyr lite eller ingenting for meg i dag. Når jeg lever slik hjertet mitt forteller meg, og jeg tar meg selv i å bli så oppslukt av det jeg gjør, at tid og sted ikke betyr noe, da vet jeg at jeg gjør det som er riktig for meg. Så for andre fordømme  eller aplaudere. Det er ikke viktig lenger.

«Verden er et fantastisk sted, og alle bør holde kjeft og nyte det en gang i blant. «

Sarah, 12 år

Jeg har alltid et valg, men ingen forpliktelse overfor andre er en sannhet som ikke alltid har vært tydelig i mitt liv. Etter at jeg forsto det, har det åpnet meg opp. Det gjør at jeg lettere kan vise medfølelse i stedet for sinne, raushet i stedet for grådighet og tålmodighet i stedet for frustrasjon. Før opplevde jeg alt som en plikt og uten glede. Nå er livet fylt med magi, og gleden finnes overalt uten tvang og forpliktelser.

Et liv fylt med kjærlige gjerninger er det beste livet jeg kan leve. De jeg inspirerer og deler kjærligheten til livet med vil huske hvordan det føltes. Jeg håper at det også vil inspirere dem til positiv endring i sine liv.

«Altfor mange mennesker undervurderer hvem de er og overvurderer hvem de ikke er.»

Ukjent

Det er viktig å ikke bli motløs eller gi opp, selv om livet butter imot. Det som er viktig, er å lære av det og gå videre. Det er ikke alltid lett når alt jeg gjør kjennes feil.  Nederlagsfølelsen fyller meg med mismot og manglende tro på at jeg noensinne vil lykkes. I slike situasjoner minner jeg meg på at øvelse gjør mester. At det som jeg gråt for en gang kan bli min største seier.

«Stedet å være lykkelig er her. Tid til å være lykkelig er NÅ.»

Robert Ingersoll

Jeg har brukt altfor lang tid på å komme i gang med å leve det livet jeg ønsker. Men bedre sent enn aldri. En liste med unnskyldninger for hvorfor jeg ikke har kommet lenger er det siste jeg ønsker å se. Derfor er det så viktig å se mulighetene rundt meg.

I mulighetenes verden er alt mulig, så lenge jeg tar tiden til hjelp og arbeider flittig mot målet. Å ha en slik lærings- og vekst tilnærming  gir meg muligheter som jeg før ikke så. Jeg oppdager at det gir selvtillit å fokusere på, at uansett hva som utfordrer meg kan jeg lære av det og vokse på det. Til slutt vil jeg klare å håndtere det på en slik måte at det gjør meg sterkere.

Noen ganger må jeg la livet skje uten å konsentrere meg om alt som kan gå galt. Jeg trenger å gi slipp før jeg dreper både lyst og livsglede, både i meg og rundt meg.

Alt i livet er i sin skjønneste orden, enten jeg forstår det eller ikke. Det tar bare litt tid å koble sammen alle bitene. Så enkelt å si, men så vanskelig å leve etter for en utålmodig sjel som min.

«Den beste bruken av livet er kjærlighet. Det beste uttrykk for kjærlighet er tid. Den beste tiden å elske er nå.»

Rick Warren

Det kan til tider være vanskelig å gi slipp på det som er. Noen ganger må jeg synke til bunns for å kunne reise meg igjen. Mange  erfaringer er dyrekjøpte, og har kostet meg mye smerte, sorg og ensomhet. Jeg tok det som skjedde meg som personlige nederlag, og bevis på egen utilstrekkelighet og manglende verdighet. Med andre ord som en straff.

Det tok meg lang tid å se at livet straffer ikke slik. Det ga meg innsikt og kunnskap om hvor sårbare vi er som mennesker. Kunnskap som jeg kan bruke for å hjelpe og støtte andre gjennom noen av deres livskriser. I dag fylle jeg med takknemlighet for alt jeg har lært og forstått, gjennom å ha vandret på smertens og nederlagets vei. Men heldigvis også en vei med seier og masse glede.

«En dag vil du våkne opp og det vil ikke være noe mer tid til å gjøre de tingene du alltid har ønsket. Gjør det nå.»

Paul Coelho

For meg er det viktig  å finne frem til den delen av meg som er stolt over å være meg. Det har gitt meg en følelse av formål og forbindelse til andre.

Jeg øver meg på å vise takknemlighet.  Ved å fokusere på de positive sidene ved dagen, fokuserer jeg på noe verdifullt. Hver dag finner jeg frem til noe jeg kan være takknemlig for. Jo mer spesifikt jo bedre.

Samtidig trenger jeg å anerkjenne meg selv, og det jeg gjør og presterer.  Hjernen endrer seg sakte, men sikkert og skifter fokus fra en» jeg er verdiløs» opplevelse til «jeg har verdi.»

Måten jeg gjør dette på er å finne frem til noe som er verdifullt for meg, noe jeg kan glede meg over, noe jeg er god på.

Jeg øver hele tiden på å ha en positive selvfølelse.

Det er ikke alltid så lett fordi jeg i perioder ikke fant noe som var positivt ved meg selv. Derfor begynte jeg å finne frem til inspirerende sitater som kunne inspirere meg .

«Inspirer. . . deg selv til å heve deg over problemene og smålighetene i livet til et sted med klarhet.
Drøm. . . fantastiske løsninger som lar deg skape den virkeligheten du ønsker å leve.
Tro. . . det er nok kraft i universet til å få det til å skje i din verden. «

Dr Jeff Mullan

I dag er det godt å tenke tilbake på  livet mitt med kjærlighet og takknemlighet.

Da jeg var ung, var det en forestilling om perfeksjon som var viktig. Men, som jeg ble eldre, er det menneskeligheten min som opptar meg, med min historie om å overkomme hindringer, den dypfølte sårbarheten og kampene for å vokse som menneske. Jeg har møtt de skiftende omstendighetene gjennom år av levd liv. Hvor før sårene slo meg ut, ser jeg nå på dem som et bevis på vekst. Der jeg en gang så ufullkomne arr, ser jeg nå bevis på et liv levd fullt og helt. Er det ikke magisk å leve.

Det er ikke tid for å dagdrømme. Handling må til. Derfor må jeg, og jeg alene ta fullt ansvar for livet mitt – ta kontroll. Jeg kan ikke vente til det passer bedre, eller at noen kommer og hjelper meg. Det er bare å sette i gang å jobbe med meg selv og bli den beste utgaven av den jeg kan være. Jeg trenger det. Verden trenger det.

«Nyt livet nå. Dette er ikke en øvelse.»

Ukjent

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Til deg som kjenner deg verdiløs

«Tilgivelse er ikke alltid lett. Til tider føles det mer smertefullt, enn såret vi led å tilgi den som påførte det. Og likevel er det ingen fred uten tilgivelse.»
Marianne Williamson

Er du en av dem som har et dypt sår rundt hvordan voksne behandlet deg som barn. Bærer du smerten så dypt at du ikke klarer å gjenkjenne eller utvikle deg som menneske, finne grunner for å leve eller utvikle formålene som ligger i ditt hjertes dyp?

Innforstått i det du har opplevd er en grunnleggende tro på at du er uverdig. En slik tankegang og følelser kan du ha hentet fra de voksnes oppførsel da du var barn. Du viderefører barndomsforutsetningene om at de voksnes atferd var en refleksjon av din egen verdi.

Jeg tenker at hvis noen har et barn, og er i en tilstand der de  lever under forhold som emosjonelt og omstendighetsmessig gjør dem i stand til å elske, er deres naturlige impuls ikke å forsømmeog behandle baret sitt dårlig. Det er å elske. Det er å støtte. Det er å beskytte.

Hvis de ikke gjorde det, er det helt og holdent en refleksjon av deres egne utfordringer, omstendigheter, og forhold. Det sier ikke noe om verdien din. Faktisk har det ingenting å gjøre med deg i det hele tatt. De kunne bare ikke gjøre noe bedre. De ble fanget i sine egne uløste problemer. De gikk seg bort på sine egne misledede stier. Ikke la livet ditt være en refleksjon av deres begrensninger.

Gå din egen vei nå …

Det er aldri for sent å ha en lykkelig barndom…

«Men hvordan», spør du gjerne?

 De voksne fra din barndom har kanskje ikke oppfylt alle dine behov,  men du kan oppfylle dem. Tenk deg at du er dine egne foreldre. Det er ganske absurd, men du kan faktisk være foreldre for deg selv om du legger inn nok tid og krefter.

Fordelene er magiske!

Større lykke og optimisme.
Bedre kreativitet.
Sunnere sinn, kropp og sjel.
Sterkere vennskap og relasjoner.
Utvikling av essensielle livsferdigheter som aksept, tilgivelse, sårbarhet og medfølelse.


Fra det jeg har lest og sett, er det mye som kan hjelpe deg til å koble  deg til og være foreldre til ditt indre barn.


Vær villig og åpen for å skape en tilkoblingen til ditt indre barn.

Å være fylt av tvil, nøling eller kynisme, vil forsinke prosessen med å helbrede den sårbare, barnlige siden av deg selv.

Tenk på hvordan du var som barn.

Mediter på hvordan du følte, hva du likte, mislikte, og hva dine hobbyer og lidenskaper var. Få et klart bilde av hvem ditt indre barn er. Å se på gamle fotografier kan stimulere mange minner. I min erfaring gir det mange følelser, så du kan gjerne forberede deg.

Oppmuntre ditt barnslige selv til å komme ut og «leke».

For eksempel, prøv å gjøre noe du elsket som barn. For eksempel blåse bobler, spille ball, spise godteri, leke med lekebiler, bryte håndbak. Hva som helst som gir gode energier og følelser.

Gi rom for mer «leketid» i livet ditt.

Vær teit. Gjør noe meningsløst og latterlig bare for at det gjør deg glad. Som «voksne» har vi en absurd uuttalt tro på at livet alltid må være seriøst, og handle om ansvar og plikt. Den raskeste måten å bli gammer på er ikke gjennom  kroppen, men gjennom hvordan vi tenker.

Utforsk hvorfor du har vært så slem mot ditt indre barn.

Hva var det som skjedde i barndommen eller ungdomsårene som fjernet deg fra den sårbare, uskyldige og lekfulle siden av deg? Hvordan behandlet dine foreldre eller foresatte deg som barn? Passet de på dine følelsesmessige, psykologiske og / eller fysiske behov? Har du opplevd traumer? Hvordan reflekteres tankene dine, følelsene, oppførselen og troen på at livet vil deg bare godt,  det  du opplevde som barn? For bedre å kjenne deg selv og grunnene til at du har endt opp på det stedet du er, er det viktig å stille disse tøffe spørsmålene, og søke etter solide svar.

Ta skritt for å skape et trygt, støttende og nærende liv for deg selv.

For å virkelig ta vare på deg selv, må du utvikle egenkjærlighet. Du må kunne se at du er verdifull, elskelig og verdig, og ta skritt for å bekrefte det i ditt  eget liv. Slike trinn kan inkludere daglige bekreftelser, f.eks. «Jeg er verdig. Jeg hedrer mitt indre barn. Jeg er trygg og elsket. Jeg har frihet og lykke.» Andre skritt kan omfatte å endre negative vaner, og tankegang og erstatte dem med nye. Ta vare på og belønne deg selv, samt utvikle oppmerksomhet, og bevissthet om dine fundamentale følelsesmessige, psykologiske og fysiske behov.

Det er aldri for sent å ha en lykkelig barndom…

Så derfor, gå din egen vei nå …

«Jeg har levd i smerte og livet mitt kan fortelle: Jeg  bare forsterker verdens sår når jeg forsømmer å takke den sterke parfymen av ville roser i begynnelsen av juli, og sangen fra  sirisser på sommerens fuktige netter, og elvene som løper, og stjerner som stiger, og regnet som faller og alle de gode tingene en god Gud gir.»
Ann Voskamp

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Ingen som bryr seg, eller ……

DSCN1998.jpg

 «Den som har små problemer, viser liten kjærlighet. Den som har overvunnet store problemer, har stor kjærlighet. Fordi han forstår hva det betyr og ikke  vil at andre skal lide som han gjorde.»
Dragos Bratasanu

Noen ganger kan det oppleves som at ingen bryr seg om meg. Det stemmer ikke og det vet jeg, men ….. Det store men’et er at det ikke kjennes slik. Jeg blir så skuffet over andres tankeløshet. Jeg vet at det ikke er ment slik, men det kjennes bare så forferdelig vondt.

«Gå med meg en stund, min venn, du i skoene mine, jeg i dine – og så la oss snakke.»
Richelle E. Goodrich

Jeg har gjort alt i min makt for å fjerne meg fra følelsene denne «avvisninger» gjør med meg. For det er avvisning jeg kjenner på. Avvisning fordi de jeg forventer noe fra, ikke gir meg det jeg så sårt trenger. Jeg vil bli sett, og så er jeg bare en som kan utnyttes, og brukes når de trenger noe de ikke klarer eller vil dekke selv.

Noen ganger handler det om noe materielt, andre ganger om  en tjeneste, der jeg bruker av min tid eller det er en tilsynelatende mangel på interesse for hvordan jeg har det. I alle fall mangel på tid til å stille opp for noe jeg trenger, nemlig litt tid til å lytte til det som opptar meg. Heldigvis er jeg ganske selvgående og klarer meg selv ganske så godt. Og heldigvis, vet jeg innerst inne at jeg er elsket, selv om de rundt meg glemmer å si det.

Det krever mye øvelse, godhet og en dyp kjærlighet til sannheten for å utforske de ulike strategiene jeg bruker for å ta meg bort fra følelsene som jeg ikke ønsker å føle, men som oppstår når jeg kjenner meg glemt og ikke verdsatt.

Noen følelser, skaper angst og en slags dyp urolig smerte i meg. Ofte finner jeg de merkeligste omveier, for å komme meg unna den underliggende sårbarheten min og tilbake til trygg grunn. Veldig ofte handler det om diverse «uvaner» som kan fjerne meg fra det som smerter så mye, i alle fall for en liten stund. Jeg spiser, andre drikker, shopper eller noe annet som fjerner dem fra denne indre smerten.

Jeg forstår mer og mer, at jeg ved å bruke ulike teknikker for å døyve smerten, fjerner jeg meg fra min egen sårbarheten, fjerner meg  bort fra  å kjenne meg  levende og hel. Det som jeg så sterkt ønsker å være.

Derfor, når jeg merker impulsen til å flykte, eller angripe meg selv eller andre, velger jeg å være snill  og bare slutte. Jeg klarer det ikke alltid, men jeg er på vei …

Tar en pause. Kjenner føttene mine på bakken. Avbryter øyeblikket med selv-aggresjon. «Ikke denne gangen», sier jeg til meg selv.

Jeg bruker pusten til å hjelpe meg med å komme inn i følelsene som fyller meg, ikke som fiender, men som lenge etterlengtede deler av hjertet mitt. Følelsene  er der for å bli forent med helheten av den jeg er.

Jeg lar følelsene bevege seg gjennom meg, sakte, med vennlighet, i et tempo som ikke er overveldende, men likevel presser meg litt. Det får de indre flokenene, og knutene mine til å våge seg frem og komme ut av skyggene. Først da kan jeg gi dem den tryggheten og omsorgen de trenger for at jeg kan kjenne meg hel igjen.

På denne måten avskjærer jeg min sedvanlige selvkritiske stemme til å få tre frem.  Jeg begynner å se at intimitet, tilkobling, og å kjenne meg levende,  bare dukker opp når jeg er villig til å kjenne på min egen sårbarhet og la følelsene få lov til å passere gjennom meg. 

Sårbarhet og livsenergi  arbeider sammen. Hver er en vei inn til den andre, gjensidig infiltrerer og balanserer de hverandre i forening.

«I tider med splittelse og strid skal du bygge broer til hjertene til dem som er forvirret av sinne, smerte, hat og uvitenhet, slik at du kan hjelpe dem til å åpne og forstå deres sinn og hjerter, slik at de kan forstå deg.»
Imania Margria

 De jeg forventer godhet fra, oppfører seg negativt eller likegyldig mot meg av mange grunner. Noen ganger er de bare ubetenksomme. Andre ganger har noen vært ekle mot dem, og selv om de ikke skjønner det, tar de den negative behandlingen til seg,  går ut i verden og behandler andre på samme måten. Noen ganger er de uvennlige fordi de er redde. Eller de velger å være uvennlige mot meg eller andre, før jeg eller andre kan være uvennlige mot dem. Så for det meste, er en slik ubetenksomhet eller uvennlighet rent selvforsvar.
 

Fordi alle har forskjellige opplevelser, behov og forventninger, vil ingen se verden akkurat som jeg gjør.  Jeg har forlengst  skjønt  at det ikke er noe magisk ord, eller uttrykk som ville låse opp den mentale veggen  eller barrierene som holder andre fra å  forstå mitt perspektiv. Jeg kan ikke få noen til å tenke, eller føle det jeg vil at de skal tenke eller føle.

«De forskjellige ansiktene til alle mennesker på jorden viser at alle mennesker på jorden har forskjellige hjerter, tankegang og forståelse. Den som forstår fmennesker, forstår godt den sanne betydningen av modenhet og vet hvordan han skal handle godt og forståelsesfullt mot mennesker!»
Ernest Agyemang Yeboah

Alle har vi «kognitive mønstre» eller  overbevisninger, som filtrerer all informasjon vi tar inn fra verden. Vi har mønstre for nesten alt, fra den sosiale betydningen av forskjellige farger til det som gjør en stol til en stol, til mer komplekse begreper, slik som betydningen av kjærlighet og smerte, eller roller og forventninger til forskjellige mennesker, som barn, foreldre, politifolk osv.  Mønstrene er dypt innarbeidet i oss, og de påvirker automatisk atferd og følelser, og utvikler stadig hvordan vi ser og samhandler med verden. Men siden vi alle har opplevd noe som er unikt for oss, utvikler vi mønstrene våre annerledes. Så, to mennesker kan se på den samme verden og se veldig forskjellige ting, noe som kan gjøre det vanskelig for dem å forstå hverandre.

«Når du har lyst til å kritisere noen … bare husk at alle menneskene i denne verden ikke har hatt de fordelene du har hatt.»
F. Scott Fitzgerald

Dette hjelper meg til å forstå. For jeg vil gjerne forstå, ikke kritisere. Ingen kan tvinges til å bry seg om eller vise omsorg for andre. Om jeg  ikke forstår motivet deres , så hvordan kan jeg  da dømme det de gjør.

«Det er helt klart at mellom kjærlighet og forståelse er det en veldig nær link … Den som elsker, forstår, og den som forstår elsker. En som føler seg forstått føler seg elsket, og den som føler seg elsket føler seg sikker på å bli forstått. »
Paul Tournier

Det er ikke dermed sagt at jeg skal akseptere å bli behandlet på måter som sårer meg. Det er min oppgave å si fra om hvordan jeg føler det. Jeg må si fra, selv om jeg ikke kan forvente endring. Det handler om min egen integritet. Det handler også om hva jeg er villig til å finne meg i for å ivareta andres behov.

«Sanser, fremtreden, essens og eksistens

Verden vi ser med våre sanser er veldig forskjellig fra den verden vi ser gjennom vår essens. Våre sanser oppfatter verdens utseende. Vår essens oppfatter dypere lag av eksistens. Det første trinnet for å oppleve essensens verden er å ikke ha noe annet mål enn å forstå. «Forståelse» må være det ultimate målet. Først da kan vi løse problemene. »
Petek Kabakci

Det har vært nyttig å skrive dette. Det klargjør tankene mine. Det gjør meg ikke så trist lenger. Faktisk er jeg glad. Alt dette vonde som jeg føler, handler ikke om meg. Det handler om andres utilstrekkelighet. Ikke av ondskap, men av mangel på noe vesentlig, nærhet til sin egen sårbarhet. Når jeg forstår det, er det også lettere å forstå hvorfor det er som det er.

«Vi vet bare en liten andel om kompleksiteten i den naturlige verden. Uansett hvor du ser, er det fortsatt ting vi ikke vet om og ikke forstår. […] Det er alltid nye ting å finne ut om du ser etter dem. »
David Attenborough

Jeg har på en måte fått en ny oppgave. En oppgave med å vise vei inn i sårbarheten. Ved å vise min egen sårbarhet i møte med dem som tilsynelatende ikke bryr seg, så kanskje jeg kan være med på å åpne en dør inn til deres hjertes skatter.

«Å forstå noen, er tegn på
Sann modenhet,
Å tilgi dem er sann visdom. »
Drishti Bablani

Medfølelse gjør meg sterk, omsorgsfull og kreativ. Det skaper en annen holdning, et nivå av modenhet og forståelse, som viser at jeg lever fra hjertet. Bare fordi jeg forstår, betyr det  ikke at jeg trenger å være enig. Men det er alltid noe å lære av å høre på og forstå andres synspunkter. Når jeg virkelig forstår noen, kan jeg ikke  være negativ overfor dem. Eller kanskje er det bare at jeg virkelig ikke kan kjenne dem før jeg slutter å se dem i et negativt lys.

«Alt hat er smerte, all medfølelse er forståelse»
Rasheed Ogunlaru

Vet du hva som hjalp meg i dag, da jeg kjente på smerten over ikke å bli sett slik jeg ønsket å bli sett.

En herlig morgentur i ti blå fikk meg på andre tanker. Jeg kjente jubelen over å være til fylle meg med en magisk ro, og en stor  takknemlighet for alt jeg har og får oppleve.

Se på bildet over. For meg har det et subtilt, og underfundig budskap som bare jeg og en jeg bryr meg om forstår. Merkelig nok ble kameraet tomt for strøm da jeg hadde tatt dette bildet. Jeg hadde fått budskapet. Punktum var satt.

Takknemlighet til livet, og dets omsluttende, vidunderlige og kjærlige nærvær fyller meg. Naturen viste meg veien inn til hjertets dyp. Magi, magi, magi ……

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Elver av uanstrengthet

Det handler om å være underveis,  gi meg over og gi slipp på det forgangne. Til å finne veien til elver av uanstrengthet, og gi reisen skjønnhet, og mening for meg og mine medreisende.

I dag lar jeg elven flømme.

Det mest fantastiske liv er et liv i flyt. Jeg sitter på en komfortabel flåte og jobber med elvens strømninger under meg,  på vei mot mitt  store mål.

Underveis kan det være midlertidige hindringer, innsnevring eller grovt vann, men så lenge jeg holder meg i riktig retning, vil strømmen føre meg gjennom.

Noen ganger, i mine bestrebelser på å holde ut og være sterk,  iverksetter jeg tiltak, eller forblir i sammenhenger og situasjoner som ikke er  ment for meg. Da kjemper jeg  mot strømmen.  Å skjeldne mellom redskap og begrensninger i flyten av  livet,  er en subtil kunst. Det krever stillhet og ro. Bare da kan jeg føle energien av flyten. Ellers havner jeg altfor lett opp i oppdemmede blindveier.

Jeg snur meg innover og er stille. Når jeg er rolig, og fri for det jeg tror alle andre vil si eller tenke, kan jeg høre hjertets stemme. Den stille lille stemmen som kjenner mitt innerste, forstår strømmen. Den vet når jeg vender oppstrøms, har kantret, eller stagnert i slam. Jeg lytter.

I dag slutter jeg å  bekjempe elva. I stillhet og ro, sitter jeg i mitt sentrum. Jeg overgir meg til hjertets stemme.

Jeg lar hjertet vise meg veien til elver av uanstrengthet.

Jeg gir slipp

Jeg gir slipp på mitt nag og sinne over det som er utenfor min kontroll.

Jeg gjør det beste ut av der jeg er, med det jeg har og jeg vet at det vil bli mer enn nok.

Jeg gir slipp på smerten jeg bærer med meg fra det som skjedde for lenge siden. Tillater meg å oppleve den herlige friheten i tilgivelse.

Jeg gir slipp på  behovene som jeg ikke egentlig trenger, som gjør livet så vanskelig og komplisert.

Jeg finner reell bekreftelse ikke i å få, men i å være.

Jeg gir slipp på  beklagelser, skuffelser og krav.

Jeg velger å følge de beste mulighetene som lokker meg fremover.

Jeg gir slipp på alle unnskyldningene mine for ikke å leve fullt ut.

Jeg vil med hele mitt hjerte gi skjønnhet, og mening til livet og verden der jeg befinner meg akkurat nå.

Jeg gir slipp og kjenner hvordan freden senker seg i meg og rundt meg. Det magiske skjer, jeg kan høre hjertets stemme, klart og tydelig. Og jeg velger å følge denne stemme, hvor den enn leder meg. For meg kjennes det helt rett og vidunderlig magisk.

Jeg har latt hjertet vise meg veien til elver av uanstrengthet.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Livets mysterium

«Utseendet til det jeg ser på endrer seg i henhold til følelsene mine. Dermed ser jeg ofte magi og skjønnhet i det. Det magiske er at magien og skjønnheten, faktisk  i virkeligheten er inne i hjertet mitt. Det er derfor jeg elsker deg og du elsker meg. Vi ser vårt eget kjærlighetsbilde, speilet i hverandre.»

Jeg minnes et lite evighetsøyeblikk og hvordan det spinner som lysende stjerner i sinnet mitt.

Det handler om et møte mellom to sjeler, et sted bortenfor all logikk. Stedet er rommet som oppstår når sjeler sender på samme frekvens, og energiene møtes, slår gnister og skaper dette rommet av ren energi og lys. Lyset omslutter dem med sine varme, kjærlige og rene stråler. I dette rommet er hjertenes dypeste hemmeligheter avdekket. For når kjærlighetens lys skinner på dem, finnes det ingen frykt eller behov for å skjule seg. Forståelse, aksept og takknemlighet fyller rommet. Det lindrer smerte og savn. Det viser vei til kilder av levende, glitrende kjærlighetsenergier. Energier som spinner sine gylne tråder rundt dem.

Rommet er fylt med fred og en uforklarlig, ubeskrivelig ro omgir dem. Ingenting er skjult lenger. Ingenting sies, likevel fornemmer de hverandres dypeste lengsler og dypeste frykt. Noe skjer, der i dette rommet utenfor tidens begrensende rammer. De bare er. Varme og kjærlighet omslutter dem.

Noe brister. Åpner seg opp. Ut renner alle nederlagene, frykten, alt savnet, all tilkortkommenhet, alt som ikke er ren kjærlighet. Det svinner hen og blir borte.

Hva er det som har skjedd?

De har funnet styrken i kjærlighetens fellesskap, der i rommet bortenfor all logikk. I kjærlighetens rensende ild kan de puste inn livets mysterier og fortsette sammen ut i lyset. Ikke lenger redd for å åpne hjertets dør, ikke lenger redd for å ha noe å skjule, noe som ikke er godt nok.

Merkelig egentlig at jeg så alt dette. Det var jo ingenting som hendte. Bare en kort melding mellom to sjeler. Likevel skjedde det. Kontakten som lenge hadde vært frakoblet, ble gjenopprettet. De sender på samme kanal igjen.

Hvor er portalen til dette magiske rommet? Hvor finnes den. Svaret kom umiddelbart, da jeg spurte. Finn lyset. Søk ly i naturen. Den er portalen til kjærlighetens energifrekvens. Den viser vei til stedet bortenfor all logikk.

Der, i dette rommet, finner de sammen og vokser seg sterke. Som en urkraft sprer de sine kjærlighetsenergier til all verden. For et magisk syn. For et magisk øyeblikk jeg fikk bivåne.

«Livet har ført dem sammen
og de står foran hverandre
i den sterke virkeligheten av alt de har blitt.
for modige og modne til å gjemme seg.

Bit for bit
fjerner de lagene av livet.
Kvitter seg med det som ikke lenger tjener dem
inntil de oppdager et sted dypt inne,
utover bedømming, forventning,
eller hva noen andre tror

Der finner de bare rent kjærlighetsfylt lys.

Smilende, kjenner de instinktivt
at de har alt de trenger
for resten av reisen.


med hverandre ved sin side
kan de se lyset i hverandres øyne.
Det påminner dem
om hvem de egentlig er.
Tilgivelse har aldri vært så lett
og å elske så ekte.

Istedenfor å løpe,
tar de pause og puster.
Holder hverandres blikk,
føler hverandres energi
og åpner hjertene til livets mysterium.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Tomrom

 

«Nå skal du få høre min hemmelighet. Den er ganske enkel. En kan bare se riktig med hjertet. Det vesentlige er usynlig for øyet.»
Antoine de Saint-Exupéry

Siden jeg har slettet alle gamle blogger, deler jeg denne på nytt i dag. Selv om det er flere år siden jeg skrev den, er jeg sikker på at det er mange som kan kjenne seg igjen i det jeg skriver.

Har du opplevd følelsen av tomhet? Tomheten som blir deg til del når noe du har fylt livet ditt med over lang tid synes å være borte? For meg er det slik akkurat nå. Det som var så viktig for meg er blitt fjernt og nesten ute av syne. Det er alltid med meg, men likevel så fjernt. En følelse av både smerte, og glede presser på og vil ut. Hvorfor er det slik? Fordi jeg forlengst har innsett at jeg har måttet gi slipp på det som var selve livsnerven og inspirasjonskilden min. Glede fyller meg fordi det jeg har opplevd gjennom denne tilknytningen, har beriket meg, og åpnet opp dører til uante skatter og muligheter i meg. Smerte fordi den etterlater en tomhet som jeg ikke enda helt har klart å fylle.

«Kjærlighet er gapet mellom mørket og tomheten. Selvfølgelig, det er også tider når kjærligheten ikke er så blid og blir veldig mørk og ensom.»
Jarod Kintz

Det er godt å vite at jeg ikke har mistet lærdommen og opplevelsene fra denne tilknytningen, selv om den ikke lenger er en del av livet mitt. Minnene og erfaringene den ga meg, er godt bevart dypt inne i meg og har endret meg til den jeg fremstår som i dag. Den har på utallige måter blitt en del av den jeg er. Derfor kan den aldri forlate meg. Denne tilknytningen er flettet sammen med meg, gjennom erfaringer og interaksjoner i en unik sjelekontakt.

«For deg er glasset ikke halvfullt eller halvtomt, du fyller det alltid opp.»
Rowena Cory Daniells

Forbindelsen har endret meg slik at jeg aldri noensinne vil bli som før. Vanskelig å sette ord på hvordan det oppleves og likevel være nødt til å gi slipp på det som er en integrert del av den jeg er, men utenfor min rekkevidde. Jeg trøster meg med at til tross for det jeg har beskrevet om dette forholdet, så vil det alltid, uansett omstendigheter være en skatt som jeg alltid vil bære med meg. En skatt så vakker og vidunderlig magisk, Den utstråler varme og kjærlighet fra dypet i meg. Den fyller meg med takknemlighet og glede, fordi det jeg har blitt ved å kjenne den aldri kan tas fra meg.

Ikke uten at jeg selv velger å rive den i stykker med negative tanker og handlinger. Selv da vil den for alltid være med meg som en del av  meg. Det er opp til meg hvordan jeg vil forholde meg til den. Den kan fortsatt være en drivende kraft som viser retning og hensikt for livet mitt. Det skjer gjennom lærdommen jeg tilegnet meg ved det jeg fikk ta del i gjennom fellesskapet vi delte. Et fellesskap gjennom telepatisk kontakt, på tankens og hjertets magiske veier.

Eller jeg kan minnes den i bitterhet og smerte, og snu meg bort fra alt det vakre som ble meg til del. Valget er alltid mitt.

Hvordan vil jeg forvalte gavene denne relasjonen ga meg?  Dette spørsmålet blir mer og mer maktpåliggende for meg, ettersom savnet er der, ikke som en mangel, men som en byrde jeg ikke helt vet hvordan jeg skal håndtere.

Jeg kjenner på trettheten fordi jeg ikke helt vet hvilken retning jeg nå skal velge  å lede livet mitt mot. En del av selvfølelsen min har fått seg en knekk fordi det jeg trodde på, og så for meg som virkelighet ikke er virkelig slik jeg trodde. I alle fall ikke nå.

«Hvis tomhet er tomt, hvordan kan noe bæres eller våkne opp fra det? »
Dejan Stojanovic

Gjennom den indre prosessen min og denne relasjonen har jeg gitt slipp på mye som før var viktig for meg. Nå når jeg ikke er en del av dette lenger, kjenner jeg på forlatthet og kanskje også litt ensomhet. Jeg har  i små fortettede øyeblikk begynt å tvile på min evne til å knytte bånd til andre. Heldigvis tar jeg meg selv i det og forteller meg selv at det ikke er sant. Fordi om det jeg satte så stor pris på ikke lenger er i livet mitt, betyr det ikke at jeg ikke er noe verdt.

Jeg skrev en blogg for litt siden der jeg siterte fra «Den lille prinsen» av  Antoine de Saint-Exupéry.

– Jeg drikker, sa drankeren dystert.
– Hvorfor drikker du? Spurte den lille prinsen.
– For å glemme, svarte drankeren.
– For å glemme hva? ville den lille prinsen vite. Han var alt begynt å synes synd på drankeren.
– For å glemme at jeg skammer meg, svarte drankeren og bøyde hodet.
– Skammer deg over hva? spurte den lille prinsen, som gjerne ville hjelpe ham.
– Over at jeg drikker, svarte drankeren, og ble helt stum igjen.

Denne lille dialogen klarer jeg ikke å gi slipp på. Jeg vet at jeg ofte har det slik. Ikke med å drikke, men med andre laster, som å spise mer enn jeg trenger. Merkelig hvordan vi som mennesker tyr til metoder for å døyve smerte over tap eller mangler. For meg er det en ubevisst straff mot meg selv. Det blir en bekreftelse på at jeg ikke er noe verdt, ikke god nok i meg selv. Som en konsekvens i egne tanker blir jeg mindre og mindre attraktiv for andre, ettersom kiloene blir som en mur mellom meg og omgivelsene mine. Og jeg skammer meg!!!

Det er dette tomrommet jeg føler på akkurat nå. Jeg opplever at det er viktig å kjenne på det. Det er viktig å bli klar over hvor sårbar jeg er. Jeg må innrømme for meg selv at slik er det. Er jeg ikke villig til å la tomrommet forbli tomt en stund, vil jeg fortsette å fylle det med destruktivitet. For meg, mat.

For andre med en slik tomhet i seg, kan det være noe annet som døyver smerten.

Det er ganske interessant å være vitne til hvordan jeg saboterer meg selv. Alt jeg gjør i selvmedlidenhet blir til en selvoppfyllende profeti, og fører meg lenger og lenger bort fra der jeg vil være.

Å ha det godt med meg selv er en avgjørelse, ikke en opplevelse. Jeg vet at jeg kan velge positive holdninger og opplevelser uten å ha det jeg tror jeg trenger. Først da vil jeg oppleve fred i sinnet. Erfaringene mine er resultatet av det jeg beslutter, ikke årsaken til det.

Jeg skimter sannheten bak all smerten, og vil så gjerne fatte den og gjøre den til en del av den jeg er. Da vil tomrommet fylles med positive verdier, og ikke med skam og tilkortkommenhet som bare vil begrense meg, og gi meg negative opplevelser og lav selvfølelse.

«Lerretet er ikke  tomt. Det er fullt av hva du forestille deg det er fullt av. Min kunst er så konseptuell at jeg ikke engang forteller om den, jeg viser den ikke engang. Alt jeg gjør er å undertegne lerretet og prøve å selge det.»
Jarod Kintz

Faser med tapte drømmer og negative opplevelser vil være en del av alles liv fra tid til annen. Det er opp til oss å velge hva vi gjør med dem. Lar vi dem påvirke og lamme oss slik at livet går forbi uten vår medvirkning? Graver vi oss ned i selvmedlidenhet og håpløshet, bare fordi noe ikke gikk vår vei en gang?

Eller lar vi det vi det vi har mistet, bli en kilde til å gå lenger inn i oss selv på oppdagelsesreise for å finne enda vakrere skatter. De er der om vi våger. Jeg har besluttet å våge i dag. Ikke mer negative tanker om at jeg ikke er god nok eller verdig et godt liv.

Jeg vil ikke lenger bruke kiloene mine til å forklare hvorfor jeg ikke blir likt eller passer inn. Det er helt andre mekanismer som avgjør det. Dessuten handler det ikke om å bli likt eller passe inn. Det handler om å være sann mot den jeg er, og våge å følge min indre veiviser, uansett konsekvensene det kan bli for livet jeg lever.

Det handler om å ha tro på at alt som skjer, skjer for at jeg skal vokse som menneske. Det er opplevelser og erfaringer som lar meg vokse og utvikle meg mot en bedre utgave av meg selv. Jeg er alltid god nok uansett omstendigheter. Min egen verdi bærer jeg alltid med meg. Den er ikke avhengig av ytre påvirkning eller applaus.

Tomrom er velsignelser gitt meg av kjærlighet. Det er perioder i livet der jeg skal reflektere og være stille for livets mysterier. Tomrom er velsignelser og ikke forbannelser. Det er helt opp til meg hva jeg vil gjøre med dem. Å ikke gjøre noe, er også et valg.

Jeg vil kjenne på smerten, men samtidig takke for alt jeg har fått gjennom den. Jeg vet at jeg har et stort  og åpent hjerte. At jeg ikke er redd for å vise frem hvem jeg er, både i sårbarhet og styrke. De vonde følelsen er gitt meg for at jeg skal være klar over kontrastene i livet. Gleden blir større når jeg har kjent på smerten. Smerten blir dypere, men også lettere å bære når jeg kan minnes gleden.

«Ikke gi oppmerksomhet til det som gikk feil. Fokuser på det som gikk godt og se at tidevannet snur….. Du har ingen ide om hvor godt livet kan være.»
Abrahan Hicks

Hva kan forårsake et slikt tomrom? Jeg tror at det kan være så mangt. Det er et tomrom etter noe som var viktig. Viktig for meg, for deg …. Tap av en kjær gjennom død eller skilsmisse. Tap av jobb, helse. Uvennskap eller tapte drømmer. Uansett, er det noe som har beriket livet og som derfor ikke fortjener å bli et tomrom når det er borte.

Det er på tide å fylle tomrommet med nye opplevelser. Det som er borte er ikke borte. Det er faktisk blitt en del av den vi er og derfor alltid med oss. Jeg vil bruke det som et springbrett mot nye høyder, mot nye magiske opplevelser. Tidevannet er i ferd med å snu.

Og hvem vet, kanskje møter jeg det jeg trodde jeg hadde mistet, litt lenger fremme på livsreisen under andre omstendigheter. Uansett hva som skjer, livet er magisk, og gir meg alltid mer enn det jeg trenger og har bedt om. Tror du det ikke? Det er sant, når jeg våger å følge min indre veiviser. Den leder meg sikkert videre og viser meg det store i hvert lille, men uendelig vakre øyeblikk. Øyeblikk som rommer all verden. Er det ikke spennende og magisk, så vet ikke jeg.

«Å være tom gjør meg hel av og til. Jeg lurer på om hvert hule hull har sin egen fasthet av oppfyllelse. »
Munia Khan

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Empati

I tidligere blogger har jeg beskrevet noen ord, og hva de kan bety for vår vekst og utvikling. Sammen med ordet for i dag, er de hentet fra boken “Aspire,” av Kevin Hall. Mine egne refleksjoner over ordene inngår i det jeg skriver …

«Å være i stand til å sette seg selv i en annens situasjon.
Å være i stand til å se og føle det samme som en annen person gjør.
Det er en sjelden gave.»
Mata Amritanandamayi

I dag skriver jeg om et nytt ord. Ordet er:

Empati – Som for meg er nøkkelen til godhet og medfølelse.

Det betyr å gå på den samme veien som en annen.

Uten selv å ha gått denne veien, kan du ikke fullstendig forstå hva den andre opplever.

Med andre ord er empati kraften til å forstå, og evne til å gå inn i en annens personlighet og oppleve dennes følelser i sitt hjerte.

Det går utover sympati, som er en følelse av omsorg og forståelse for andres lidelser. Begge ordene har tilsvarende bruk, men varierer i sin emosjonelle betydning.

«Så lenge man kan lindre en annens smerte, er ikke livet meningsløst.»
Helen Keller

Hun forsto hva følelsesmessig smerte er. Da hun var 19 måneder gammel, ble hun blind og døv som følge av en sykdom. Men en empatisk lærer, lærte Helen å lese og skrive blindeskrift og senere også å snakke.

Helen Kellers lærer, Ann Sullivan, visste hvor frustrerende det er å kjempe med en fysisk funksjonshemning. Hun var selv nesten blind.  Ann  tenkte ut en måte hun kunne kommunisere med Helen på. Hun «stavet» ord i Helens hånd. Helen ble motivert av empatien læreren viste henne, og bestemte seg for å vie livet sitt til å hjelpe blinde og døve. Hun gjorde store anstrengelser og overvant sin egen funksjonshemning. Hun følte med dem som var i en lignende situasjon og ønsket å hjelpe dem.

Det er lett  å stenge av og overse andres behov.  Ofte overser vi mulighetene til å lindre andres smerte. Det kan rett og slett være at vi ikke er oppmerksom på deres behov. Empati er den nøkkelen som kan åpne opp for vår godhet og medfølelse.

De fleste er fra naturens side utstyrt med  evnen til å vise empati. Hvem er ikke blitt grepet når de har sett hjerteskjærende bilder av sultende barn eller fortvilte flyktninger? Hvilken kjærlig mor er det som ikke bryr seg om at barnet hennes gråter? Men ikke alle lidelser er like tydelige. Det kan være vanskelig å forstå følelsene til en som er deprimert, til en som har en skjult funksjonshemning, eller til en som har spiseforstyrrelser, dersom vi aldri har hatt slike problemer selv.

En gjennomsnittlig selger, selger funksjon. En god selger, selger fordeler. Skal vi kunne være en god selger må vi vite hva kunden liker, hans verdier og det han vil ha nytte av. For å kunne vite slike detaljer om en kunde, må selgeren først og fremst være en god kommunikator. Han må kunne samtale med kunden, slik at han finner frem til det som er viktig og avgjørende for kunden. Med andre ord må han kunne gå veien sammen med kunden.

For å kunne vise empati er det nødvendig at vi forstår et annet menneskes omstendigheter, og at vi setter oss inn i de følelsene disse omstendighetene vekker hos vedkommende. For å være en god selger må vi ha slike egenskaper, og samtidig være villig til å sette oss inn i kundens sted.

«Problemet med kommunikasjon er illusjonen om at den har funnet sted.»
Georg Bernard Shaw

Det er så lett å misforstå, og tillegge andre meninger de ikke har fordi kommunikasjonen er for dårlig. Ofte gjelder det begge parter.

Som da mitt lille barnebarn trodde at hennes beste venninne ikke ville være venn med henne lenger. Det gikk så inn på henne at hun ikke ville gå i barnehagen lenger.  Min sønn tok opp problemet md barnehagen og de fant ut at alt bunnet i en stor misforståelse. Det var ikke det at venninnen ikke ville være venn med henne. Saken var at hun skulle flytte til et annet land, og dermed ikke kunne være sammen med barnebarnet mitt lenger. En ukes sorg forsvant brått når misforståelsen ble oppklart.

Det er flere måter vi kan bli mer våken for andres behov og følelser på og utvikle en empatisk holdning:

  • Lytte

Når vi lytter oppmerksomt, blir vi klar over hvilke problemer andre møter. Og jo flinkere vi er til å lytte, jo mer sannsynlig er det at de åpner sitt hjerte og forteller om følelsene sine.

Jeg kan snakke med andre om det som opptar meg når jeg føler meg trygg på at de vil høre på meg. Jeg vil vite om den jeg snakker med virkelig forstår problemene mine. Min tillit  vokser når jeg blir stilt spørsmål som viser at den andre lytter nøye til det jeg har fortalt.

Lytt til hele meldingen som den andre personen prøver å kommunisere.

Hør med ørene det som blir sagt, og hvilke tonefall som blir brukt? Lytt med øynene og se hva den andre gjør med  kroppen sin mens du snakker?

Hør med dine instinkter. Kjenner du at den andre kommuniserer noe viktig?

Lytt med hjertet. Hva tror du den andre føler?

Å lytte har kraften til å ta oss til et annet nivå av menneskelig mestring og til et elite nivå av lederskap.

«Jeg har lært mye fra å lytte nøye. De fleste mennesker lytter aldri.»
Ernest Hemingway

Tenk over følgende spørsmål. De vil gjøre deg mer bevisst din egen empatiske holdning.

  • Hva er karakteristikken for empatiske lyttere?
  • Hva gjør de når de kommuniserer?
  • Hva gjør andre som et resultat av å være i deres mitte?
  • Hvordan kan jeg lytte mer empatisk?
  • Iaktta.

Det er ikke alle som åpent vil fortelle hva de føler, eller hva de gjennomgår. Men en våken iakttaker vil legge merke til det når noen virker deprimert, når en tenåring blir taus og innesluttet, eller når noen mister sin begeistring over det han eller hun brenner for. Det er viktig at foreldre har denne evnen til å oppdage et problem på et tidlig stadium. «På en eller annen måte vet moren min om hvordan jeg føler det, før jeg snakker med henne,» sier Helene, «så det er lett for meg å snakke åpent med henne om problemene mine.»

  • Bruke vår forestillingsevne.

Den mest virkningsfulle måten vi kan framelske empati på, er å spørre oss selv: Hvordan ville jeg føle det hvis jeg var i den situasjonen? Hvordan ville jeg reagere?

Noen mennesker har ofte lettere for å kritisere andres feil enn å forstå deres følelser. Dersom vi går inn for å forestille oss hva som bekymrer den som har det vanskelig, vil det hjelpe oss til å vise medfølelse framfor å fordømme.

I ethvert møte med en annen kan jeg velge å vise forståelse og empati, eller jeg kan velge å være kritisk og dømmende. Det første valget fører til meningsfulle relasjoner, det andre fører til et liv med tomme antagelser og frustrasjoner

Når jeg «ser» hvorfor andre mennesker mener som de gjør, erkjenner jeg det. Jeg husker at anerkjennelse ikke alltid er lik enighet. Jeg kan godta at fde har andre meninger enn det jeg har, og at de kan ha gode grunner for å ha disse meningene.

Jeg legger til side mitt synspunkt , og prøver å se situasjonen fra den andres synspunkt. Når jeg gjør dette,  innser jeg at den jeg snakker med, mest sannsynlig ikke er ond, slem, sta, eller urimelig. Vedkommende reagerer sannsynligvis på situasjonen med den kunnskapen han eller hun har.

Er jeg mer opptatt av å få frem mitt syn på saken, vinne, eller å ha rett? Eller er min prioritet å finne en løsning, bygge relasjoner, og godta andre? Uten et åpent sinn og holdning, har jeg sannsynligvis ikke plass til empati.

Jeg gir mye bedre veiledning når jeg lytter oppmerksomt og prøver å forstå hele situasjonen før jeg kommer med  innspill og synspunkter.

Jeg velger å hente frem min ubegrensede kapasitet til å leve meg inn i og føle for andre. Det gjør jeg fordi jeg vet at skal veien min være formålsrik, kan jeg ikke reise alene.

  • Still spørsmål:

Spør hva den andre  vil gjøre. Når du er i tvil, be vedkommende om å forklare hans eller hennes ståsted. Det er den enkleste og mest direkte måten å forstå den andre personen på. Men det er trolig den minst brukte måten å utvikle empati. Det er greit hvis du spør hva den andre ønsker. Du trenger ikke tjene noen » bonuspoeng » for å finne det ut på egen hånd.

For eksempel; Sjefen som gir sin unge medarbeider billetter til operaen, når vedkommende medarbeider hater opera. Det er sjefens ide om en flott gave, ikke medarbeiderens.

  • Framelsk samfølelse

Det er kanskje ikke så naturlig for oss å vise empati, men vi kan likevel framelske samfølelse. Når vi lytter mer oppmerksomt, legger vi bedre merke til hvordan andre har det. Slik ser vi oss selv oftere i andres situasjon, og vil utvikle større empati. Som følge av det vil vi bli motivert til å vise større kjærlighet, godhet og medfølelse overfor de vi er glade i og de vi møter på vår vei.

For å være empatisk, må vi tenke utover oss selv og våre egne bekymringer. Når vi ser utover vår egen verden, innser vi at det er så mye å oppdage og sette pris på.

Mennesker som er anklaget for å være selvopptatte og egoistiske, eller mangler perspektiv, har ofte gått glipp av det store bildet.  At de er bare en person i en verden med milliarder av andre mennesker.

Minn deg selv på at verden er full av andre mennesker, og du kan ikke unnslippe  innflytelsen en slik tanke har på livet ditt. Det er langt bedre å akseptere dette, og å bestemme deg for å bygge relasjoner og forståelse, heller enn å prøve å stå alene.

  • Her er noen flere tips for en empatisk samtale :

Praktiser disse ferdighetene når du samhandler med andre. Du vil sannsynligvis være mye mer omsorgsfull og imøtekommende fordi du øker din interesse i hva andre tenker, føler, og erfarer. Det er en stor gave å være villig og i stand til å se verden fra ulike ståsted. Det er en gave som du kan bruke i alle situasjoner.

  • Ta hensyn, både fysisk og mentalt, til hva som skjer.
  • Lytt nøye, og legg merke til viktige ord og uttrykk som  brukes. Svar oppmuntrende til det sentrale budskapet.
  • Vær fleksibel. Forbered deg til å endre retning når den andre personens tanker og følelser endres.
  • Se etter signaler om du er på vei mot målet.

Stephen R. Covey har et viktig budskap. Han sier at ingenting er mer verdsettende og bekreftende enn å føle seg forstått.

«Når et menneske begynner å føle seg forstått, blir vedkommende mye mer åpen for påvirkning og forandring. Enpati er for hjertet, hva luft er for kroppen.»

Det er ikke alltid lett å bli forstått. Skal vi forstå må vi stå ved siden av den vi skal forstå. Vi må være aktive lyttere og  kloke observatører. Det vil si at vi må være gode stifinnere. Vi må være på veien, øye ved øye, skulder ved skulder med våre medreisende. Da kan vi være guider som viser vei.

«Med kjærlighet vil jeg rive ned veggen av mistenksomhet og hat som de har bygget rundt deres hjerter. I stedet vil jeg bygge broer slik at min kjærlighet kan komme inn til deres sjeler.»
Og Mandino

Å utvikle en empatisk tilnærming er kanskje den mest betydningsfulle innsats vi kan gjøre når det gjelder å  forbedre oss selv og menneskene vi omgir oss med, enten det er privat eller i jobbsammenheng.  Når vi forstår andre, vil de sannsynligvis  forstå oss. Slik kan vi begynne å bygge samarbeid, samhandling og utvikle et godt teamarbeid.

Slik beskriver Dave Blanchard det:

«Vår karakter har blitt smidd i smelteovnen med motgang. Vi vet hvordan smerten føles. Vi kan ikke forandre fortiden. Men vi kan velge å bruke disse referansepunktene som en rik ressurs, som hjelper oss til bedre forståelse og kontakt med andre mennesker. Når vi bruker våre livserfaringer i tjeneste for andre, vil vi til slutt finne mål med vår lidelse, glede på vår reise og sårt tiltrengt healing for våre sjeler.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Ydmykhet

I tidligere blogger har jeg beskrevet noen ord, og hva de kan bety for vår vekst og utvikling. Sammen med ordet for i dag, er de hentet fra boken “Aspire,” av Kevin Hall. Mine egne refleksjoner over ordene går inn i det jeg skriver…

 

«For å få en lampe til å brenne, må vi alltid ha nok olje på den.»
Moder Teresa

Ordet jeg vil ta for meg i dag er:

Ydmykhet

«Ydmykhet er evnen til å ha makt til beste for andre.»
John Dickson

Ydmykhet er et av de mest misforståtte ordene i språket vårt. Det betyr ikke at vi er passive og underdanige. Heller ikke kjennetegnes det med nedsunkne skuldre, bøyd hode, og superservile nedslåtte blikk. Det er om å være lærevillig, og om å ta til oss lærdom fra andres rettledning og råd. Det indikerer at vi er villige til å kontinuerlig være i en tilstand der vi lærer, vokser og utvikler oss. Det er å leve livet i crescendo, med blikket vendt mot fremtiden, med skuldrene vendt bakover og hodet opp i det vi strekker oss mot å bli den aller beste utgaven av oss selv. For så å hjelpe andre til å oppnå det samme resultatet.

Og så starter vi på nytt igjen.

Det er bindeleddet mellom å utvikle oss selv og det å hjelpe andre. Vi kan ikke påvirke andre før vi har blitt påvirket selv. Med andre ord kan vi ikke forandre verden, før vi har blitt forandret selv.

De minste frø kan vokse seg store til svære trær. Alt starter med en næringsrik jord som frøene kan vokse i. Ydmykhet er en slik egenskap, lik god jord som produserer vekst.

Mange opplever at det å være ydmyk betyr å underkaste seg. Det er det ikke. Ydmykhet er menneskets evne til å stå i sin egen visdom, kunnskap, klokskap eller evne, og å dele den uten å føle behov for å heve deg over noen eller trykke andre ned. Det kan også kalles storhet.  Du trenger ikke gjøre deg selv liten fordi andre er det. Ydmykhet er når vi respekterer at alle har sin vei å gå, og at vi alle er på forskjellige steder og kan respektere denne forskjellen.

Vi er ydmyke når vi forstår at andre har andre historier, bakgrunn, muligheter, evner og talenter enn oss selv, og vi kan respektere mennesket for det han eller hun er uten å dømme. Ydmykhet er noe vi lærer over tid som vi ikke nødvendigvis er født med. Den utvikler seg i takt med vår egen vekst som mennesker.

Overflod må ha god og næringsrik jord for å fremstå. Vi kan vokse gjennom avlæring, ved å gi slipp på det gamle og slik gi plass for noe nytt. Det blir ingen avling uten godt stell  Evnene og gavene våre vokser når det får gode vilkår. Å utvikle oss selv er å elske oss selv. Gjør vi ikke det, blir vi som en hage uten gartner, full av ugress.

Uante muligheter venter på de som er villige til å innrømme at de ikke vet alt selv. Rikdom kommer  gjennom å ha en innstilling til livslang læring.

Suksess og ydmykhet hører sammen, selv om de færreste har tenkt over at disse verdiene har en sammenheng.. Den eneste måten å få suksess på, er å vokse seg gjennom den næringsrike jorden opp i lyset. Vi planter frø til suksess ved å danne røtter i ydmykhet. Det er ingen virkelig ydmykhet uten suksess, og ingen virkelig suksess uten ydmykhet.

Å se på menneskene vi møter som læremestre som kan gi oss ny lærdom og visdom, kjennetegner et ydmykt sinn. Vi har alle noe å lære fra menneskene vi møter, uansett hvilken posisjon eller stilling de har.

Å lytte for  å tilegne seg andres visdom, krever stor grad av ydmykhet og evne til å sette seg selv til side. Hvor ofte er vi ikke mer opptatt av å briljere med vår egen visdom og klokskap, enn å lytte til gullkornene som kommer fra andres lepper.

Å lære er å vise. Du kan ikke lære fra deg det du ikke vet. Du kan ikke vise vei dit du ikke selv har gått. Og du kan ikke få noe til å vokse om du ikke har plantet det.

Å planlegge krever forberedelse og konsentrasjon. Å planlegge er å så. Det kreves ydmykhet å plante frøene som skal vokse seg store, gjennom godt stell før de når sitt mål.

Falsk ydmykhet forsøker å finne snarveier og benytte seg av uærlige metoder for å nå målet sitt. De vil aldri nå sitt fulle potensiale fordi de ikke har vist nok ydmykhet i prosessen som fører frem til reisens mål. Slike holdninger kan føre til ydmykelse som er motsatsen til ydmykhet.

Et ydmykt sinn prøver å se alle mulighetene som ligger foran seg. Det er først når det har nådd større visdom og klokskap at det kan redusere og snevre inn muligheten til det ene som det går for. Det krever stor visdom og trygghet.

Se på deg selv som en tom krukke, og på hvert eneste menneske du møter som en brønn. Du vil sette krukken din under springen som fører vannet fra brønnen og fylle krukken din. All vekst som skaper og støtter opp under livet flyter fra brønnen og inn i krukken. Slik vokser du som menneske i visdom og klokskap.

Jeg vokser mens jeg konfronterer og erobrer utfordringer jeg møter på min vei.

Forandring er å bøye meg og tilpasse meg.

«Utfordringer skaper forandring, og forandring skaper vekst. Å sette meg mål er å ville forandring.»

Mål, som vann, har kraft i seg til å bære meg. Godt planlagte mål gir meg kraft til å gå forbi, over, under, eller rundt hindringer.

Mine evner og egenskaper gir næring til måloppnåelse. Uten at jeg utvikler disse egenskapene vil de svinne hen. Det er loven om å svinne hen, om å svekkes.  Alternativene er å bruke dem eller å miste dem. Uten at evnene mine brukes ,kaster jeg dem bort som perler for svin. Akkurat slik som muskler svinner dersom de ikke blir brukt, De utvikler seg bare når de blir trent og brukt.

Motstå og utvide  … Forandre  og vokse.
Strekke meg og utvikle  meg … Det er den sanne essensen av ydmykhet.

Ved å identifisere de evnene jeg aller helst vil like å utvide, vil jeg sette ut på en reise av selvovervinnelse og gjøre livet mitt til et mesterstykke.

«Han som vil styre andre, må først være herre over seg selv.»
Philip Massinger

En lærer har i kraft av sin posisjon makt over elevene sine. En god lærer bruker denne makten til å løfte elevene opp. Det motsatte av dette er å bruke makt for å løfte seg selv opp. Det trengs ikke mye fantasi til for å forstå at det ikke vil føre til god læring.

«Jeg kan tenke meg at intelligente menneskene er de som er så intelligent at de ikke engang trenger eller ønsker å se intelligente ut lenger.»
Criss Jami

En person som bruker sin makt til å løfte seg selv opp over de han har makt over, vil virke uoppnåelig, upersonlig og nesten overmenneskelig. Det er umulig å få et forhold til en slik person og han er ikke noe godt forbilde for de han er satt til å lede,

Bruker han derimot sin makt til å tjene de han står i et maktforhold til, vil de han har makt over oppleve tillit, inspirasjon og styrke.»

Ydmykhet er også når et menneske har en gave, visdom, eller evne, og kan dele den, uten å føle behov for å heve seg over eller trykke andre ned. Ved å dele sitt talent, og å gjøre resultatet tilgjengelig for andre, utviser vedkommende stor ydmykhet. En gave, et talent må deles! Ydmykhet inneholder en anerkjennelse av å ikke være ekspert på alle områder.

Alle mennesker er ekspert i eget liv, og det kan lære andre noe. Alle mennesker har sin egen historie, bakgrunn, evner, talenter og livsoppgave. Og når vi forstår det og klarer å respektere hver enkelt for den de er uten å dømme, da først viser vi ydmykhet!

Det er ikke lett å forstå hva ydmykhet er, noe jeg tror gjelder for flere enn meg.

Noe er å forstå, noe annet er å leve ydmykt. Det tar enda lengre tid!

Å leve ydmykt er en gave som pakkes ut litt etter litt. Den utvikler seg i takt med vår egen vekst og utvikling som mennesker.

«I løpet av mitt liv har jeg ofte måtte spise mine ord, og jeg må tilstå at jeg alltid  har funnet at det en sunn diett.»
Winston Churchill

Ofte kan det være vanskelig å se at vi kan ha noe å tilføre andre gjennom den vi er. Vårt eget selvbilde tillater oss ikke å tro at vi kan gi noe verdifullt til andre. Redselen for kritikk hindrer oss i leve ydmykt. For å dempe redselen har mange søkt  perfeksjon og å alltid ha rett. De unnlater å følge sin indre stemme og vise seg frem. De tror at dersom de viser frem sine talenter, vil kritikken strømme på, og de vil være en som setter seg selv høyere enn andre og dermed ikke lever ydmykt.

«Det er uklokt å være for sikker på sin egen visdom. Det er sunt å bli minnet om at den sterkeste kan svekkes og den klokeste kan feile. »
Mahatma Gandhi

Å være ekte og leve ut vårt høyeste potensiale krever at vi er modige og handlingsdyktige.

Å leve ydmykt betyr at vi klarer å stå stødig i troen på oss selv, og aksepter at det alltid vil være noen som kritiserer oss.

Ydmykhet er vakkert. Hvis vi er ydmyke som «lærere» vil vi vinne tillit hos «elevene» og det vil inspirere dem til læring.

Ydmykhet er noe vi tilstreber for å kunne møte mennesker i kjærlighet. For meg er det ren magi.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Ollin

I tidligere blogger har jeg beskrevet noen ord, og hva de kan bety for vår vekst og utvikling. Sammen med ordet for i dag, er de hentet fra boken “Aspire,” av Kevin Hall. Mine egne refleksjoner over ordene er også med …

«Det er ikke lys vi trenger men ild.
Det er ikke mykt regn, men torden.
Vi trenger stormen,
virvelvinden og jordskjelvet.»
Frederick Douglass

Når et jordskjelv eller en stor storm ristet jorden, beskrev Aztekerne en slik kraft med et eneste ord: «Ollin»

Det er et uttrykk av uante dybder som avstedkommer øyeblikkelig intens bevegelse.

Ollin betyr å følge livsveien din med hele ditt hjerte.

For å erfare ollin, må vi gi alt vi har.

Vi kan ikke gi alt, uten først å gjenkjenne  og benytte oss av mulighetene vi får. En slik handling er ikke stillestående. Det handler om å bevege oss fremover med engasjement og besluttsomhet. Å handle med en hensikt, med ollin frigjør oss fra utsettelsens svøpe. Å utsette til i morgen er en handling som fører oss ingen steder hen, fordi den mangler ollin. Når vi handler med ollin, vil vi bevege oss fremover og oppleve fremgang, sakte men sikkert fordi vi brenner for målet.

«Naturen kjenner ingen pauser i fremgang og utvikling, og holder fast ved retningen i all passivitet.»
Johann Wolfgang von Goethe

Å utsette det vi har satt oss fore, kommer som oftest av frykt. Det kan være frykt for at vi ikke vil lykkes, eller at vi vil bli såret om vi engasjerer oss for sterkt i en annen person eller sak. Frykt er ofte ikke noe mer enn en falsk følelse som kjennes ekte. Det kan være frykt for suksess eller frykt for å mislykkes. Den eneste måten å komme over en slik frykt er å ta et skritt om gangen.

«Min utsettelse som har holdt meg tilbake, var født av frykt og nå gjenkjenner jeg denne hemmelige mineleggelsen fra dypet av alle modige hjerter. Nå vet jeg at for å overvinne frykt, må jeg alltid handle uten å nøle og skjelvingen i hjertet mitt vil forsvinne. Nå vet jeg at handling reduserer løven som terroriserer meg, til en væren av sinnsro.»
Og Mandino

Lidenskapen, den følte hjertedybden av ekte engasjement, er noe som få mennesker forstår mens de beveger seg gjennom livet  og enda færre lever livet  sitt med ollin.

Vi har alle våre komfortsoner. Uansett så er mesteparten av det vi søker i livet utenfor komfortsonen vår. Har vi ikke mot til å kaste oss ut det ukjente, det vi frykter, vil vi aldri få oppleve det vi ønsker oss. Vi må gjøre det som er ubehagelig inntil det blir kjent og kjært.

Vi mestrer det.

Skal vi praktisere ollin, må vi våge oss ut i det ukjente. Vi kan ikke nærme oss livet som tilskuere. Vi må leve det fullt ut, med lidenskap, med ollin.

Ingen kan overkomme mishandling eller avhengighet uten at de selv velger å gjøre noe med det. Vi må ut av offerrollen og kaste oss ut i livet med hele vårt hjerte. Det er ikke noe som vi gjør på deltid. Det krever vårt fulle engasjement og vilje til å endre på det som er vanskelig,

Vi må endre vaner, slik vi skifter til en annen dress eller kjole. En vane er noe vi holder fast ved, eier, eller noe vi bruker hver eneste dag. Derfor må vi kaste oss ut i det og bytte til noe som er en mer hensiktsmessig vane. Til noe som gir gjenklang i vår sjel.

Er det noe som stopper deg, så finn på noe annet. Jeg for min del elsket jobben min. Da jeg ble syk kunne jeg ikke fortsette med den. Jeg hadde valget, enten å sitte hjemme å synes synd på meg selv eller fylle livet mitt med noe annet. Og det er nettopp det jeg gjør i dag. Jeg skriver blogg og tar bilder i naturen, og jeg elsker det. Gjennom det som opplevdes som et handicap, har jeg funnet frem til det som gir meg ollin. Jeg lever det ut hver dag, og livet oppleves som rikt og meningsfylt. Det som i første omgang var en forbannelse, ble min store velsignelse. Før jeg kom så langt, måtte jeg kaste meg utfor stupet, ut av komfortsona mi.

Og vet du, jeg flyr.

Ordet ollin og lidenskap er to sider av samme mynt. De er følgesvenner, ubønnhørlig knyttet til hverandre som to sjelefrender. Sammen skaper de enorme fantastiske resultater. Når vi bestemmer oss for hva vi er villige til å lide for, og hva vi tilsvarende er villige til å handle på, åpner verden seg for oss. Som Aztekerne visste, når jordskjelvet treffer deg, må du sette deg i bevegelse, og det må være nå. Du må skaffe deg ollin.

Meraki er et ord som viser litt av egenskapene til ollin. Når du handler med ollin må du ha meraki.

Det er et ord som moderne grekerne ofte bruker for å beskrive noe de gjør med sjel, kreativitet, eller kjærlighet. Når du setter «noe av deg selv» i hva du gjør, uansett hva det måtte være, handler du med meraki. Meraki er ofte brukt for å beskrive matlaging eller tilberede et måltid, men det kan også bety å arrangere et rom, velge dekorasjoner, eller dekke et elegant bord. Det betyr at du virkelig elsker det du gjør og  setter alle dine krefter og kreativitet inn i det. Da kan alle se at du gjør det med «meraki».

Duende  er enda et ord som fanger noe av ollin i seg.

Dette fantastiske ordet fyller en hel verden av lidenskap , energi og kunstnerisk kvalitet og beskriver et klimaks av ånd i en forestilling eller et kunstverk. Duende  betydde opprinnelig  » skøyer » eller » tusse » og kom til å bety noe magisk. Det har en dybde og kompleksitet av mening som krysser kunstneriske grenser, fra flamenco dans til tyrefekting . Den spanske dikteren Garcia Lorca skrev en veltalende essay om duende. Han sier:

«… Det finnes ingen kart eller disipliner som kan hjelpe oss med å finne  duende. Vi vet bare at det brenner i blodet som et grøtomslag av knust glass, atdet utmatter, at det avviser all den søte geometrien vi har lært …. «

Har vi både meraki og duende tror jeg at det vil være nesten som ollin. Tenk for et sterkt og magisk ord ollin er. Ikke rart at jeg ønsker meg ollin i alle livets gjøremål.

Ollin er fullstendig overgivelse. Det kan ikke være en deltidsjobb når du føler for det.

«Alt som er nødvendig for å bryte forbannelsen av treghet og frustrasjon er dette: Lev som om det var umulig å mislykkes. Det er talismannen, formelen, kommandoen fra den rette innstillingen som leder oss fra fiasko til suksess.»
Dorothea Brande

Hva ville jeg gjøre dersom jeg visste at jeg ikke kunne feile?

Hva tiltrekkes jeg mot?

Hva gir meg energi?

Hva får meg til å kjenne meg på mitt beste?

Hvilket mål, ide, forhold, jobb, eller drøm får meg til å ønske å hoppe og danse? Alt på en gang?

Hva ville skje om jeg valgte å gi alt for mine relasjoner, særlig de som angår hjertet,? Min helse? Min karriere? Min utdannelse? Mine finanser? Mine personlige relasjoner?

«Magnum» er et latinsk ord for mesterlig/ stor. «Opus» betyr arbeid. Hva er mitt mesterlige arbeid, mitt «Magnum opus?»

Jeg trenger å gi alt med hele mitt hjerte for å komme dit jeg drømmer om. Jeg kan gjøre fem positive ting hver dag for å nærme meg målet. Det kan realisere målet mitt. Tenk deg å ta fem økseslag hver dag mot et tre. Uansett hvor stort eller sterkt det er, vil det til slutt falle.

Når jeg handler som om det er umulig å feile, kommer uendelige krefter til hjelp, og jeg utvikler det som Aztekerne kalller et ollin hjerte.

Når du ser på den måten  du fungerer i hverdagen, kan du da si at du har ollin?

Føler du så sterkt for hva du gjør, og hvordan du gjør det at jorden rister og vinden uler for deg?

Lever du hvert øyeblikk når du gjør noe, og elsker det du gjør?

Hvis du ikke kan svare med en rask bekreftelse, lever du faktisk ikke ut ditt ollin.

Da må du gå tilbake og undersøke formålet ditt.

Jeg foreslår at du ser tilbake på ditt «hvorfor» og sørger for at det er noe som du er så forelsket i, at du kan leve hver eneste dag med å strekke deg etter dette ditt skinnende mål. Skriv ned ditt «hvorfor» hver dag på et kort, Bær det med deg, og deretter umiddelbart begynn å leve hver dag i total samstemthet, mens du beveger deg mot ditt «hvorfor».

Med det skinnende lyset » hvorfor » som målet ditt, og hver aktivitet i hverdagen som et utviklende tiltak for å nå dette målet, kan du ikke feile eller gå deg vill.

Hvis noe går galt i løpet av dagen (det vil mest sannsynlig gjøre det) eller dersom du stiller spørsmål ved noe du gjør, se på kortet ditt som du har skrevet ditt «hvorfor» på, Les det og spør deg selv om du er i tråd med  ditt «hvorfor».

Det blir ofte sagt at  om  vårt »hvorfor» er stort nok, spiller ikke hvordan noen rolle.

Jeg utfordrer deg til å spørre deg selv når du starter dagen din i dag, og hver dag fra nå av, med ett spørsmål :

Lever jeg ut mitt ollin ?

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Lidenskap

 

Jeg fortsetter med å beskrive ulike ord, og hva de kan bety for vår vekst og utvikling.

Det er hentet fra boken “Aspire,” av Kevin Hall. Jeg deler noen av hans refleksjon. I tillegg har jeg tatt med egne refleksjoner.

«Dette er kjernen av den menneskelige ånd ….
Om vi kan finne noe å leve for
Om vi kan finne en mening å plassere i sentrum av livet vårt …..
Da blir selv den verste lidelse bærbar.»
Viktor Frankl

Livet er ikke alltid lett. For meg som for de flest andre, hender det at det kjennes utålelig og ikke verd innsatsen. I slike stunder retter jeg alltid blikket fremover og fokuserer på det jeg drømmer om, og som jeg vet er innenfor rekkevidde om jeg bare ikke gir opp.

Jeg tenker på alle dem som har gitt opp rett før de nådde frem til målet sitt. De visste ikke at rett rundt svingen fantes det de søkte. Slik gikk de glipp av sin store drøm og måtte leve resten av livet med å angre på at de ikke holdt ut, at de ikke våget å gi alt og enda litt til.

Det handler om å være dedikert og brenne for det jeg ønsker skal skje. Har jeg en slik innstilling er ingen anstrengelse for stor. Da har ingen ydmykelse fra andre noen betydning. La andre tenke og tro om meg det de finner best for seg. Jeg vet hva jeg tror på og hva jeg står for. Jeg vet, og har alle intensjoner om å vinne frem dit jeg stevner.

Som barn og ung jente var jeg svært sky og tilbakeholden. Jeg var redd for alt som fantes utenfor komfortsona mi, i den grad at jeg ble værende på stedet hvil. Dette gjaldt særlig i relasjoner til andre mennesker. Husket at jeg aldri våget å delta i de andre barnas lek på skolen. Jeg var også redd for å delta på ulike sammenkomster. Når jeg befant meg i trygge omgivelser var jeg trygg og den fødte leder.

Jeg visste at skulle jeg nå frem dit jeg ønsket å være, måtte jeg overvinne frykten min for situasjoner med  nye mennesker og relasjonene i forhold til dem.

Planmessig oppsøkte jeg sammenhenger der jeg måtte møte redselen min. Jeg gikk alene til ulike sammenkomster. Jeg meldte meg inn i foreninger og tok på meg verv for å utfordre meg selv. Glemmer ikke første gangen jeg skulle stå overfor en forsamling og si noe av betydning. Jeg stammet og harket. Etter mye om og men fikk jeg sagt det jeg skulle. Tror aldri noen gang at det har kjentes så godt å være ferdig og kunne sette meg ned. Neste gang gikk det bedre, og neste gang deretter enda bedre, osv.

Jeg som ikke våget noe, reiste alene til England for å jobbe på et sykehus da jeg var ung. Gjennom å utfordre min sosiale angst, overvant jeg den.

Imagen min nå er at jeg er ganske trygg og sikker. Jeg har til og med klart å inspirere selv store forsamlinger. Alt dette kunne jeg ikke ha oppnådd uten å utfordre meg selv og være villig til å ofre noe. Jeg ofret tryggheten og angsten min for ikke å være god nok. Angsten for at jeg ikke skulle bli akseptert som den jeg var. Jeg  kastet meg ut i det ukjente, og øvde på å vise hvem jeg var og er.

Andre eksempler kan være idrettsmenn som overvinner seg selv  for å kunne stå øverst på seierspallen. Andre kjemper for å overvinne kroppen sin, og ofte store handikap gjennom hard arbeid og slit

I dag er ordet: Lidenskap

«I sin essens er lidenskap: Hellig lidelse. Det vil si at lidenskap betyr å være villig til å lide for det du elsker.»

Lidenskap er for mange ensbetydende med dyp romantisk kjærlighet. Mange er så klart villige til å lide for å oppnå eller beholde en slik kjærlighet. Intet offer er for stor når kjærlighetens lidenskap overskygger alt.

For å oppleve en slik lidenskap må vi våge å gi slipp på kontroll. Vi må våge å la oss styre av denne mektige flodbølgen som ekte lidenskap mellom to menneskesjeler er. Vi må våge å leve i nået i pur glede over at vi får oppleve og følge vår lidenskap sammen med et annet menneske. De er ikke alle forunt. Vi må være villige til å risikere lidelse når vi kaster oss inn uten kontroll for å være sammen i lidenskapens tosomhet. Da tenker jeg ikke bare på den fysiske lidenskapen, men det som skjer når to sjeler møtes, og deler med den andre av sitt innerste og mest sårbare.

Gleden og alt det vakre som skjer når to sjeler smelter sammen er verdt å risikere det du frykter … at det var en illusjon, at du blir sittende tom og forlatt tilbake. Tenker du slik, vil du aldri oppleve lidenskapens storhet, fordi du ikke har nok lidenskap i deg for relasjonen, og vil det ikke så mye at du våger …  eller våger du likevel når du har fått tenkt deg om?

Gi ikke opp. Kanskje du våger det med en annen sjel, en det er verdt å ofre tryggheten for …. Da kan du sammen med ditt hjertes utkårede, få oppleve  lidenskapens flamme. Få oppleve at den brenner varmt og nært mellom dere. Vakkert og storslått. Vidunderlig salighet.

Det er mye mer som ligger gjemt i dette utrolig kraftfulle ordet…

Jeg tenker på Ludwig van Beethoven som skrev så mye vakker musikk. Til tross for sin døvhet klarte han å trylle frem de vakreste toner. Han hadde fulgt sin lidenskap og overvunnet lidelsen. Hans siste ord var som følger, og uttrykker hans evige håp:

«Jeg skal høre i himmelen.»

Likevel vil jeg mene at ordet kan misbrukes slik det ble gjort i denne mailen jeg fikk for noen dager siden.

«Har hverdagen  blitt grå og kjedelig?

Slipp ut din ville side…. Vi sier de ikke til noen.
Føl deg levende igjen.

Dette er siden for deg, som gjerne vil føle deg  attraktiv, sexy og ha mer lidenskap i din hverdag – selv om du er gift.
Du kan ha en uskyldig flørt på nettet, som gir litt krydder i hverdagen, eller du kan finne en lidenskapelig elsker. Uansett hva, så vil du føle deg i live, glad og få mer overskudd.»

Det handler selvsagt om moral og menneskesyn. Er vi villige til å bedra for å oppleve lidenskap. Jeg tror at ekte lidenskap, kun oppnås gjennom å være ærlig og våge å stå frem som den vi er. Går vi bak ryggen på en annen eller andre for å realisere våre lidenskaper blir det feil. I alle fall for meg. Da blir lidenskap noe skittent og tilsølet med andres ulykke. Den blir ikke en ren og varm flamme slik jeg ser den for meg.

Victor Frankl kom hjem til Wien og fant sin jødiske far truet av nasistene. Han hadde pass, og han kunne ha dratt sin vei og overlatt faren til skjebnen. Men han ble værende.

På farens skrivebord sto dette sitatet:

«Hedre din mor og din far, slik at du kan leve lenge i landet.»

Viktor Frankl ble satt i konsentrasjonsleir sammen med faren sin. Helt til faren døde i konsentrasjonsleiren, var han i stand til å gjøre livet litt lettere for faren.

Viktor Frankl sine vonde opplevelser, ledet han til hans gave i livet. Gjennom den villigheten han viste til å ofre alt for faren, ble han ledet til det han var ment å gjøre, nemlig å hjelpe andre til å finne mening og mål i livet.

«Måten en mann aksepterer sin skjebne og all den lidelse det innebærer, måten han tar sitt kors opp, gir ham gode muligheter – selv under de vanskeligste forhold – til å finne en dypere mening med livet sitt. Det kan være modig, verdig og uselvisk. Eller i den bitre kampen om selvoppholdelse kan han glemme sin menneskelige verdighet og bli ikke noe mer enn et dyr »
Viktor E. Frankl

Ofte finner vi meningen for livet vårt gjennom lidelse.

Uten all motgangen jeg har møtt i mitt liv, ville jeg ikke ha funnet frem til mitt mål og hensikten med det livet jeg lever. Gjennom å akseptere det som er vondt, og ikke å gi opp å finne veien ut av uføret, har jeg blitt lutret og funnet frem til sider ved meg selv som jeg ikke visste at jeg hadde. Det har gjort meg til et mye mer reflektert og bedre menneske. Jeg har større forståelse for andres liv og det som møter dem nå enn jeg hadde før. Jeg er sikker på at det kommer av at jeg selv har erfart noen av livets skyggesider, og vet at det ikke alltid er rettferdig og fortjent det som hender oss.

Enhver vegg har en dør. Lidenskap er i sin reneste form, villigheten til å lide for hva vi elsker, og er døren som leder oss til vår vei.
Ralph Waldo Emerson

Et ord som er nær beslektet med lidenskap er medfølelse. Det  betyr å lide med en annen. Det var jo nettopp det Viktor Frankl gjorde for sin far, i det at han valgte å bli og ta seg av faren med fare for sitt eget liv.

Jeg er i dag glad og takknemlig for motgangen jeg har opplevd. Uten den ville jeg aldri ha funnet døren til den veien jeg går på nå.

Det er få ord som har et større dyp og bærer med seg mer styrke ennn lidenskap.

Det viser oss hva vi trenger å gjøre på et personlig plan for å finne hensikt og mening med livet vårt. Det beskriver den heltemodige, uselviske gjerningen et menneske gjør daglig for andre. Det være seg privat eller i yrker som støtter opp om andre. Det er mennesker som lidenskapelig, og medfølende beriker og forstørrer livet til andre.

En av de største lidenskaper er en mor som vier sitt liv til barna sine. Hun er villige til å ofre alt for dem hun har satt til verden. Jeg glemmer ikke en venninne som var gravid og ble rådet til å fjerne barnet. Det var for risikabelt for henne fordi hun led av forskjellige sykdommer som garantert vill gi henne komplikasjoner både under og etter svangerskapet. Da jeg spurte henne hvorfor hun valgte å utsette seg selv for faren og lidelsene et svangerskap medførte, så hun på meg og pekte på to små krabater som lekte på gulvet. Det var unødvendig å si noe. Blikket hennes sa alt uten ord. Hennes lidenskap og ønske om å på nytt bli mor overskygget alt hun visste at hun måtte gå igjennom.

Det var verdt alt.

«Alle bidrag som er verdt å oppnå, er oppnådd gjennom lidenskap, om en er villig til å betale prisen.»

«Så hvordan kan jeg være ulykkelig og deprimert når jeg vet at i det minste er en person som  som trenger min gave, bare en.»
Og Mandino

Det er mange som startet noe nytt og spennende. Hvem liker ikke å starte noe nytt? Men det er å holde ut og fullføre oppdraget som er vanskelig. Det er de som holder ut til siste slutt som eier lidenskapen for oppgaven. De som gir opp har ikke nok lidenskap.

Jeg vet at jeg har latt være å ferdigstille noe av det jeg har startet på. Det er tydelig for meg at jeg ikke hadde nok lidenskap. Jeg var ikke villig til å lide og ofre noe for å nå målet. Jeg kjenner ingen sorg over det lenger. Ikke nå når jeg har fått det på avstand. Bare en beklagelse over at jeg ikke ville det hardt nok. Eller rettere sagt, ikke hadde nok lidenskap for oppgaven.

Andre forhold ser jeg tilbake på med sorg og beklagelse. Jeg kjenner meg uoppfylt, og ufullstendig fordi jeg feilet med å fullføre oppdraget og ikke brukte lidenskapen min på en bedre måte. Jeg så ikke før det var for seint at jeg hadde prioritert feil. Slike feilvurderinger gjør vondt. For min del har de ført til katastrofale konsekvenser for både meg og andre. Derfor er det så viktg for meg å fortelle og vise hvor viktig det er å vite hva det er som driver oss med  lidenskapelig kraft, og så følge lidenskapen uansett omkostningene det gir.

Jeg valgte å hjelpe andre i stedet for å ta meg av mine egne barn så godt som jeg burde. Jeg trodde at min lidenskap var å redde andre, mens jeg overså det som var meg nærmest. Ikke fordi jeg ikke var glad i barna mine, men fordi jeg ikke hadde reflektert nok over omkostningene ved å ofre meg for andre. Hadde jeg gjort det, ville jeg ha oppdaget min feilprioritering og skiftet fokus. Siden i livet kunne jeg ha fulgt min andre lidenskap, men ikke når jeg hadde små barn som trengte meg mer enn noen andre.

Jeg trodde at jeg kunne gjøre alt, men det kunne jeg ikke. Slik mistet jeg min største mulighet til å følge min lidenskap, nemlig å gi mine egne barn den best mulige oppveksten. Jeg ga dem ikke nok av mitt innerste, min tid, min lidenskap. Slik ble lidenskapen utvannet og jeg feilet på alle områder av livet.

Å ikke følge sin lidenskap kan føre til store feil og konsekvenser for eget og andres liv. Alle som følger sin egen lidenskap og  fullfører den på vellykket vis, opplever store forbedringer i livet sitt.

Det er ingenting så ødeleggende for personlig integritet og vekst som halvt fullførte oppgaver.

De med lidenskap gjør det, De uten lidenskap prøver. Når jeg sier at jeg skal forsøke, har jeg allerede tapt fordi jeg har skapt meg en unnskyldning. Dersom jeg starter, men ikke fullfører kan jeg alltid si; «Jeg forsøkte i alle fall.» Sier jeg at; «Jeg skal gjøre det,» har jeg forpliktet meg til å gjennomføre det jeg lover.

Å ha en oppgave i livet betyr å bli sent for å gjøre den. Jeg vil sørge for at jeg gjør det jeg er ment å gjøre og sendt til jorden for å utrette. Det er ingenting så oppfyllende som å ha en drøm, et mål, et håp, uansett hvor vanskelig, og fullføre det og gjøre det om til virkelighet.

Jeg kan da på slutten av min livsreise, si som han som definerte perfekt lidenskap;

«Det er fullbrakt»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Genshai

 

«Å gjøre små ting med stor kjærlighet.»
Moder Teresas mantra.

For noen år siden leste jeg en bok som heter «Aspire. Discovering Your Purpose Through the Power of Words, » av Kevin Hall.

Jeg ble veldig glad i boken og skrev flere blogger om de ulike temaene som Kevin Hall tar opp. Her kommer første del av det jeg skrev, på nytt.

Jeg tenker at «å strekke meg etter» er den mest dekkende oversettelsen for ordet «Aspire».

Hensikten og meningen forfatteren har med å skrive denne boken er å vise vei, slik at vi kan bli inspirert til å strekke oss etter, og oppdage vårt formål gjennom kraften i ord.

Det er en fasinerende bok som tydeliggjør ordets kraft. Ord kan bidra til forandring, og vekst når vi bruker dem rett og lar oss inspirere av dem.  Blir ord brukt på feil måte, kan de gjøre stor skade.

Ord kan både:

  • Selge og frastøte
  • Lede og vanskeliggjøre
  • Helbrede og drepe

Ved å lese boken og reflektere over de ulike ordene fikk jeg mye å tenke på. Mange sider ved det å være menneske ble mer bevisstgjort i tankene mine. Boken inspirerte meg til å finne frem til det beste i meg. Derfor vil jeg dele noen av forfatterens  og mine egne refleksjoner over noen av ordene med deg.

I dag er ordet Genshai

Genshai betyr at jeg aldri må behandle andre på en slik måte at de kjenner seg små.  Det samme gjelder for hvordan jeg behandler meg selv.

Jeg tenker på hvordan vi behandler våre barn. Lar vi dem kjenne seg små når vi refser dem. Hvilke ord bruker vi? Oppmuntrer vi dem til å ha tro på seg selv og sin egen kraft?

Oppmuntrer vi slik denne moren gjør med sine kjærlige ord?

«Du kan oppnå og leve ut alle dine gode drømmer. Du vil helt sikkert gjøre noe stort og meningsfullt med livet ditt.»

Med et slikt utsagn setter hun ingen begrensninger for barnet sitt. Det gir egenverd og stor trygghet.

Jeg husker som om det var i går at min mor fortalte meg hva hun hadde fått av budskap fra Gud om meg. Hun var en religiøs og ydmyk dame som satte sin lit til Gud.

«Sa eg deg ikkje at du skulle få sjå Guds herlegdom.»

Disse ordene har jeg i alle år båret på som et mantra. Hver gang jeg får lyst til å gjøre noe som jeg vet ikke tjener meg selv eller andre, kommer disse ordene til meg. De løfter meg opp og bærer meg gjennom livets tunge stunder. Gjennom meg skal Guds herlegdom komme til syne, er som et lys i mørket for meg, uansett hva som hender med meg eller rundt meg.

Da kan jeg ikke gjøre noe som trykker andre ned, eller reduserer meg selv til ingenting. Min mors overbevisning har gitt meg et håp, en forvisning om at jeg skal være med å vise vei ut av tunge og vanskelige tider for både meg selv og andre. Slik tolker jeg og kjenner budskapets kjærlige kraft.

Vi er seierherrer og ikke ofre for livets påkjenninger, om vi velger å ha tro på oss selv.  Gjennom å påvirke hverandre positivt, skaper vi ringvirkninger som gir vekst og utvikling og et bedre liv. Ved å vise vei for andre vil jeg finne min egen vei lettere. Akkurat slik dette utsagnet lyder:

«Den som holder en lykt og lyser opp veien for andre, ser mer klart sin egen vei.»

Når jeg behandler meg selv med verdighet og respekt vil det reflekteres i den måten jeg behandler andre. Dersom jeg misliker og forakter meg selv, reflekteres også dette over på hvordan jeg behandler andre. Med andre ord ser jeg ikke verden slik den er, men slik jeg ser på meg selv.

«Mennesket skapes eller ødelegges av seg selv. Av det riktige valget løftes han. Som et vesen av kraft, intelligens og kjærlighet, og som herre av sine egne tanker, holder han nøkkelen til enhver situasjon …»
James Allen

Overflod er min rett. Jeg trenger å tenke klart og ha tro på mine egne evner til å oppnå det jeg drømmer om. Jeg trenger bare å frigjøre det som bor i meg, mitt gylne potensiale.

For å hjelpe meg med det foreslår forfatteren at jeg henger opp en lapp på baderomsspeilet som minner meg om hvor flott jeg er.

Ordet er selvsagt «Genshai»

Slik kan jeg hver gang jeg ser i speilet se meg selv i kjærlighet, med ære og respekt. Slik vil jeg hver dag leve et magisk og  ekstraordinært liv.

I det jeg reflekterer Genshai til meg selv, vil verden reflektere det tilbake til meg.

«Dersom jeg ikke har noen andre kvaliteter, kan jeg lykkes med kjærlighet alene. Uten kjærlighet vil jeg feile, selv om jeg har all verdens kunnskap og egenskaper. Jeg vil hilse denne dagen med kjærlighet i mitt hjerte.»
Og Masndino

I senere blogger  vil jeg ta for meg andre ord fra «Aspire».  De gir mening og retning for livene våre.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Stillhetens uendelig rom …

«Kanskje er det viktigste vi bringer til en annen person stillheten i oss, ikke den slags stillhet som er fylt med uuttalt kritikk eller vanskelig tilbaketrekning. Den slags stillhet som er et tilfluktssted, hvile, for aksept av noen som de er. Vi er alle sultne på denne andre stillheten. Den er vanskelig å finne. I sin tilstedeværelse kan vi huske noe utover øyeblikket, en styrke for å bygge et liv. Stillhet er et sted med stor kraft og helbredelse.»
Rachel Naomi Remen

Styrke bruker frykt, kraft bruker kjærlighet. Har du tenkt over det?

Når jeg ser noen bruke fryktbaserte metoder for å manipulere eller kontrollere andre, er det et sikkert tegn på at de ikke lever i sin egen kraft. De som er sterke trenger ikke å skremme andre for å fortjene respekt. De vet at det ikke finnes krefter som er sterkere enn kjærligheten. Det er fordi de har funnet denne kraften i  stillheten, i det å lytte innover. De har funnet sitt eget selv, kjærlighetskraften som finnes inne i hjertene deres.

 «Makt over andre er svakhet kamuflert som styrke. Sann kraft er inne i deg, og er tilgjengelig for deg nå.«
Eckhart Tolle

Jeg tror ikke at formålet med livet mitt er å bli lykkelig eller løse alle problemene mine. Jeg  har oppdaget at motgang, og negative hendelser lærer meg mye om det å leve og forstå den mektige kraften som finnes i meg. Det gir meg et større perspektiv, og viser meg dybdene og helheten i hvem jeg er. Jeg trenger ikke lenger fortrenge  det som tilsynelatende gjør meg vondt. Det viser meg jo bare selve livet, min egen sårbarhet og mitt eget åpne lengtende hjerte. Og det er ikke noe å skamme meg over. Det gjør meg heller takknemlig, og ydmyk over at jeg kan ha så mange fornemmelser og opplevelser i meg over det som skjer. Det er magi i å ikke vite annet enn at jeg lever her og nå. Resten er et mysterium!

«Slutt å lete etter svarene fra fremmede. Svarene på livet ditt er i deg. Bare du vet hva som får ditt hjerte til å føle seg hjemme. Bare du kan høre din indre stemme. Nøkkelen ligger i å stille de riktige spørsmålene.»
C. Nordyke

I livet, vil noen ganger problemene mine bli løst, noen ganger vil symptomene forsvinne, mens andre ganger vil følelsene jeg liker bli erstattet av noen som jeg ville ha foretrukket ble forvist inn i en mørk krok. Men jeg er ikke lenger så opptatt av å fjerne dette vonde. Det er altfor vilt, enestående, og kreativt for det. Som et uttrykk for kjærlighet til sannheten, viser det meg den virkelige sannheten bak det som gjør vondt. For lengselen min vil aldri være fornøyd med noe som ikke er ekte.

Kjærligheten har ført meg hit, her jeg er nå, og den fortsetter reisen sammen med meg, for å vise meg hvem jeg er ved hjelp av det jeg oppfatter av følelsene og fantasien min. Og ikke minst gjennom tegn og symboler som jeg oppdager mens jeg er underveis. Ikke for at jeg skal kunne fikse noe som er ødelagt i meg, eller til og med «helbrede» det, men slik at jeg kan koble meg mer dypt til lengselen min.

Da blir jeg i stand til  høre den indre dialogen som utfolder seg med kjærligheten i hjertet mitt, og slik bli mer og mer mottakelig for alt det gode som finnes langs veien jeg går. Det handler om å se med et åpent og kjærlig fordomsfritt hjerte. Det betyr å være fullt og helt tilstede, og levende, og delta med hele meg i mysteriet som utspiller seg i meg og rundt meg. Magisk, ikke sant!

«Vinden er ikke alltid bak oss.

Vinden er ikke alltid bak oss,
himmelen er ikke alltid blå.
Noen ganger ønsker vi det vi mangler
og vet ikke hva vi skal gjøre.

Noen ganger er livet en bratt oppoverbakke,
med fjell må vi klatre.
Til tider er elvene dype og brede
og overfarten tar litt tid.

Ingen sa at livet er lett
det finnes ingen garantier.
Så stol alltid på stillhetens stemme i deg
på rolige eller stormfulle hav.

Utfordringene vi står overfor i dag
forbereder oss til i morgen.
For tro i kjærlighet og stillhet, tar frykten bort
og fred erstatter sorg.»
Fritt etter Clay Harrison

Jeg er ikke lenger så opptatt av hvordan jeg kommer meg fra «her til der», men er  fasinert av hvordan kjærligheten fyller her og nå, med sin gode og varme energi, om jeg er villig til å lytte innover.

Jeg går på er uendelig vei. Jeg er uendelig. Hjertet mitt er uendelig. Og kjærligheten vil fortsette å avsløre dette uendelige til meg, på måter som til tider er fredelige, vennlige og fyllt med ren glede. Andre ganger, som sinne, forstyrrelser, og fylt av ulike former for mørke. Når jeg vet at det er slik, blir ikke det vonde som skjer så vanskelig å leve med lenger. Det er gitt meg for at jeg skal forstå dybdene i meg og hvor stor kjærlighetskraften er.
Det er alt sammen uendelige døråpninger til hvem og hva jeg er. Og til det som skal komme.

«Den ydmyke er den største. Den beste lytteren er den mest kraftfulle personen i rommet. Den mest uselviske vinner alltid (selv om det ser ut som de ikke gjør det).»
Robin Sharma

Mer og mer blir jeg klar over at det er i stillheten jeg kan finne svarene jeg er ute etter. Det er der jeg oppdager  hvor  mye kraft det er i kjærligheten. Stillheten tvinger meg til å møte meg selv. Den hjelper meg til å starte sorteringen av det som tilhører meg og kvitte meg med all unødvendig bagasje.

Stillheten viser meg et åpent rom uten stengsler. For meg er dette en sannhet større enn  alt …… Det er i denne stillheten at jeg vokser og utvikler meg til det jeg vil være – et menneske med et raust og åpent, kjærlig hjerte.
Stillhet er ikke fravær, stillhet er nærvær av kjærlighet.

Stillhet har mer energi enn alle andre energikilder. Den har makt til å få meg til å tenke og handle, den får meg til å roe sinnet mitt. Den er med andre ord en mektig alliert som hjelper meg til å leve et sant liv i kjærlighet.

«Over tid blir man vant til stillhet, tankene roer seg og klarner. Det lille kreative rommet inni deg vokser når du våger stillheten, og du vil kanskje oppdage storhet i deg som du ikke ante fantes.»
Hans Eskil Vigdel

Det merkelig er at når jeg mest av alt trenger stillhet, gjør jeg nesten hva det skal være for å unngå den. Det er som jeg gruer meg til å kjenne sannheten. Men det er ingenting å være redd for, å grue meg til. For hva møter meg der inne i stillheten? Det er der jeg finner skattene mine. Stillheten gir meg mulighet til å lytte – til å høre det jeg ellers ikke hører. Til å lytte innover, mot dypet av meg selv.

Der finner jeg et mystisk nærvær om jeg våger å oppsøke det. I stillheten får mitt indre næring, og jeg kommer i kontakt med meg selv.

Jeg finner mønstre som jeg trenger å gi slipp på. Men mest av alt finner jeg spirer av frø som har blitt lutret i det brennende hjertet mitt og gir løfter om nytt liv.

«Hjertet tordner fremdeles, ilden brenner fremdeles.
Det brenner fra innsiden og ut, hetetokt  etter hetetokt, år etter år, brenner bort alt det vi ikke lenger trenger.»
Sharon Blackie

Jeg gir slipp og puster dypt, jeg puster inn  og kjenner at en ny vitalitet og energi vokser i meg. Noen ganger brøler stormer i meg og skaper et inferno av høye bølger, villskap og kaos. For så å gi plass for det voksende lyset som skaper grobunn for alt som jeg vet skal komme. Det som jeg er en del av i stillheten.

«Lengsel etter kjærlighet

Den tid vil komme
når, med oppstemthet
du vil hilse deg selv ankomme
på din egen dør, i ditt eget speil
og hver enkelt vil smile til den andres velkomst,

og si, sitt her. Spis.
Du vil elske igjen den fremmede som var deg selv.
Gi vin. Gi brød. Gi tilbake ditt hjerte
til deg selv, til den fremmede som har elsket deg

hele livet ditt, som du ignorerte
for en annen, som kjenner deg helt og holdent.
Ta ned kjærlighetsbrevene fra bokhyllen.

fotografier, de desperate notatene,
fjern ditt eget bilde fra speilet.
Sitt. Fordyp deg i livet ditt.»
Derek Walcott

Jeg er stille når jeg skriver slik jeg gjør nå. Jeg henter frem ordene fra et overskudd av tanker og følelser, som fyller hele kroppen min med alle slags fornemmelser. Jeg skriver ord som trenger seg frem fra det indre stille rommet mitt. Ordene skapes av kjærlighetskilden i hjertet mitt. De blir hentet frem fra det dypeste dype i meg, gjennom en stillhet mettet av noe jeg ikke vet hva er. Likevel fornemmer jeg en tilstedeværelse av en kraft som er større enn noe jeg kjenner.

«Velsignelse

På dager der
byrder tynger
ned skuldrene dine
Og du snubler.
Måtte jorden danse
for å balansere deg.

Og når øynene dine
fryser bak
det grå vindu
Og spøkelser av tap
farer inn i deg,
Måtte en flokk med farger,
indigo, rød, grønn
og asurblå,
komme å vekke i deg
i en eng av glede.

Når veggene revner
I din tankes båt
Og en flekk av havet
sortner under deg,
Måtte det komme over vannet
en sti av gult måneskinn
for å bringe deg trygt hjem.

Måtte næring fra jorden være din,
Måtte lysets klarhet være ditt,
Måtte flyten fra havet være din,
Måtte beskyttelse fra forfedrene være din.

Og så måtte en svak
vind føre disse ordene
av kjærlighet rundt deg,
En usynlig kappe
som bryr seg om livet ditt.»
John O’Donohue

Det er denne kraften jeg finner i stillheten og den reduseres ikke ved å bli delt. En god kjærlig stillhet, vel å merke:

«Tusen lys kan tennes fra et enkelt stearinlys, og livet til lyset vil ikke bli forkortet. Lykke reduseres aldri ved å bli delt.»
Buddha

Pusten hjelper meg, den er mitt faste holdepunkt og lar meg  hente frem stillheten. Jeg tror at jeg har en iboende motstand mot stillhet. Ofte når jeg prøver å være helt stille, flyr tankene hit og dit. Men så …. kjenner jeg at jeg faller til ro og ordene kjennes som de triller ut under fingrene mine. Hvordan  kan det gå til? Det er fordi stillheten kjærlig tvinger meg til å møte meg selv. Den hjelper meg til å finne det som tilhører meg.

«Aldri beklag deg over hva du føler.
Det er greit å være sensitiv. Det er greit å være “emosjonell”
Det er greit å være trist, redd eller usikker.
Det er greit å gråte.
Det betyr ikke at du blir negativ.
Det betyr ikke at du er svak.
Det tar stort mot å være i stand til å forstå;
Akseptere og erkjenne hva du føler.
Bare når du innser og aksepterer dine følelser, tar du fra dem makta over deg – slik at du kan gi slipp på dem.
Undertrykk aldri følelsene dine fordi du er for redd for
hva andre vil “tenke” om deg.
Du kan velge å ta positive valg.
Og endre dine “reaksjoner” på dine følelser.
Og forvandle dem til en vakkert, positiv kraft.
Hinsides alt du noen gang har forestilt deg.
Du er sterkere enn du tror.
Vekk kjærligheten og freden (stillheten) inne i deg,
La det begynne å helbrede deg.
Elsk deg selv og ha tro på din reise.
Livet venter …»
Kiran Shaikh

Stillheten rommer mitt indre på en måte ord ikke klarer. Ordene kommer haltende etter. Det oppstår en spenning i rommet der stillheten råder, mellom den jeg tror jeg er og den jeg er skapt til å være.

Stillheten tvinger meg til å møte meg selv. Den hjelper meg til å finne mitt virkelige, kraftfulle og kjærlige selv. Dybdene i både lys og mørke, i det jeg møter kan være stor. Av erfaring har jeg lært at stillheten omslutter meg med kraftige kjærlige energier. Derfor er jeg ikke redd … uansett …

Bli med inn i stillhetens rom. Det kan være uvant og  ganske skremmende i begynnelsen. Uansett gir dette rommet oss mulighet til å kjenne etter, til å bli kjent med hvem vi er og livene våre. Det er ikke sikkert vi liker det vi finner. Det kan være vanskelig å akseptere. Allikevel vil stillheten frigjøre oss. Livet blir rikere og vi blir tryggere. Sammen tar vi de første famlende skrittene på en vei der stillheten er vår beste venn.

«Sannheten gjør at du kan leve med integritet. Alt du gjør og sier viser verden hvem du egentlig er. La det være sannheten .«
Oprah Winfrey

Vi trenger ikke forstå stillheten, bare bestemme oss for å være stille – den gjør oss garantert godt.

Over tid har jeg blitt vant til stillhet, tankene roer seg og klarner. Det lille kreative rommet inne i meg vokser fordi jeg våger å møte stillheten, og jeg oppdaget storhet i meg som jeg ikke ante fantes.

Mitt indre kreative rom er blitt større, lik  det uendelige som befinner seg mellom meg og en stjerneklar himmel. Refleksjonene mine gir gjennklang ut i dette uendelige rommet, med god plass til meg og alle opplevelsene, tankene og følelsene mine. Jeg trenger ikke forstå stillheten, bare bestemme meg for å være stille – den gjør meg alltid godt. Den leder meg inn i en ny dimensjon. En dimensjon der alle stengsler er brutt og alt er mulig i kjærlighet.

«Uttrykk deg på din egen spesielle måte. Åpent uttrykk din kjærlighet. Livet er ikke noe annet en en drøm, og hvis du skaper livet ditt med kjærlighet, blir din drøm et kunstens mesterverk.»
Miguel Ruiz

Magi ……

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Miraklene rundt oss

«Hver av oss ønsker å være en del av noe større enn oss selv. Kall det formål, skjebne eller et enkelt ønske om å forbigå utilstrekkeligheten av vår nåværende eksistens. Et individs lengsel etter å rekke utover sitt eget liv er et frø av storhet som venter på en strøm av inspirasjon. Å feste den strømmen til folks hjerter er en enklere oppgave hvis det du forsøker å føre dem inn i er festet til en større historie.»

Mac Anderson og Tom Feltenstein

Magien spinner sine magiske tråder rundt meg og forgyller hver dag.

Det skjer mirakler i og rundt meg hver eneste dag.   Å bli løftet, hjulpet, elsket og veiledet akkurat når jeg trenger det mest, er mirakler. Å ha funnet og bli ledet til å ta kontakt med deg, er et mirakel. Å finne noe jeg har glemt eller mistet, er mirakler.  Jeg tenker på når jeg mistet bilnøkkelen min og ble ledet tilbake til der jeg mistet den.  Å se noe vakkert ute i naturen er også et mirakel.

Hver eneste dag skjer det mirakler rundt meg, noen små, andre store. Noen mirakler hjelper med der og da, andre forandrer meg for alltid. Miraklene er gaver som blir gitt meg i kjærlighet.  De viser meg  at jeg  ikke er alene, men en del av noe større. Enten jeg tror på det eller ikke, så skjer det mirakler hver dag. Rett foran nesen på meg! Uansett om jeg legger merke til dem eller glemmer å takke for dem, viser de seg for meg hver gang jeg trenger et mirakel.

«Inne i deg er et lys som kalles håp, som kan blafre, men aldri brenner ut. Aldri aldri.»

Hvor mye kontroll har jeg egentlig over det som skjer rundt meg?  Svært lite har jeg funnet ut. Da er det godt å åpne meg opp for mirakler. Det handler om å ha tillit, være åpen for indre veiledning, for et mirakel  Jeg skal selvsagt ikke bare sitte å vente på at det blir ordnet opp for meg. Jeg skal handle, men først når veiledningen kommer. Når den indre veiledningen i form av impulser som tegn, forvarsler, tanker, lyder, følelser og fornemmelser viser seg, er tiden inne til å handle. For meg  kommer denne veiledningen til meg når jeg er stille og lytter innover. Så jeg lar meg lede, og mirakler skjer, igjen og igjen. Jeg presser ikke  på, det vil bare stoppe flyten og forsinke prosessen min. Det vil være som å svømme mot strømmen . På samme måte som en liten dråpe i elven finner veien til havet, finner jeg min vei. Er ikke det et mirakel, så vet ikke jeg.

Hva er så egentlig et mirakler?

De er en virkelig magisk, utrolig orkestrert, og vakkert koreografert hendelse eller en mulighet som er reell.

Mirakler er tilgjengelige for alle, til å se og oppleve, spesielt for dem som tror de ikke fortjener dem, eller som synes det er vanskelig og som er fulle av tvilt. De stiller spørsmål, er mistenksomme og er på jakt etter fella som de er sikker på skjuler seg under overflaten. Det er så lett å si » Nei, det er en illusjon, stopp, du fortjener det ikke, vil du bli såret, vil du mislykkes».

Tvilen i oss vil aldri si noe positivt eller oppmuntrende, noensinne. Og vi tror på denne tvilen, på våre negative tanker. Jeg tenkte slike negative tanker i mange år. Tvilen tror ikke at jeg vil oppleve suksess. Slike tanker er ikke en indre veileder, intuisjon og definitivt ikke en positiv kilde. Og når jeg gir tvilen makt, vokser den i kraft. Den blir stort, og oppblåst og kjenner seg uovervinnelig.

«Det har vært en av mine mantraer – fokus og enkelhet. Enkelhet kan være vanskeligere enn komplisert. Du må jobbe hardt for å få din tenkning ren for å gjøre det enkelt. Men det er verdt det til slutt, fordi når du kommer dit, kan du flytte fjell.»

Steve Jobs

Mirakler skjer, hele tiden. Før trodde jeg at livet straffet, eller testet meg når det presentert en mystisk, og fantastisk mulighet eller jeg møtte en uovervinnelig hindring. I alle fall trodde jeg at den var uovervinnelig. Tvilens favoritt utsagn var da » Nei, det er en illusjon, stopp, reis, beskytt deg selv, ikke aksepter, du er ikke sterk nok «. Jeg tenker tilbake til hvorfor jeg trodde det da. Det var nok fordi jeg var ledet av tvilens bestemte stemme, til å tro at jeg var ingenting verdt.

Heldigvis tror jeg  ikke det nå lenger. Jeg var i en slik mistro fra alle fortidens sår og nedturer. Troen min var ikke  sterk nok, og frykten var i kontroll og skapte kaos. Alt godt rundt meg ville ha meg til å åpne armene mine, akseptere og tro, å bli belønnet for all motgangen jeg hadde gått gjennom.

«Jeg har alltid vært glad for utsiktene til en ny dag, et nytt forsøk, en gang til, med kanskje litt magi som venter et sted bak morgenen.»

J. B. Priestley

Jeg tror at det  er to faktorer som har gjort meg hel,  to tegn på at en forandring har funnet sted inne i meg mot en høyere bevissthet. Den første faktoren er at jeg slutter å bekymre meg.  Jeg er full av indre glede, selv midt i det som er tungt og vanskelig.  Det er fordi gleden kommer fra en kilde dypt inne i meg. Den andre faktoren er at jeg opplever flere og mer meningsfulle tilfeldigheter i livet mitt, flere og flere synkroniteter. Og dette akselererer til det punktet hvor jeg faktisk opplever magi, og mirakler hver eneste dag rundt meg og i meg.

Jeg mottar veiledning fra mitt indre. Min høyere bevissthet, som er i ett med all visdom. Jeg lytter til kjærligheten, fremfor frykten og følger sannhetens indre stemme, og er ærlig mot den jeg er, og det jeg føler og opplever. Slik skapes mirakler og magi, i og gjennom meg. Det er virkelig et mirakel at slikt kan skje.

La meg fortelle deg noe. Hvert eneste menneske på denne jorden ser og mottar mirakler, dersom de er villige til å ta imot og legge merke til dem.

Ved å velge å tilgi dem som sårer oss og  gi kjærlighet, har motet alltid vært det som fører oss forbi det negative og ut i miraklenes lys.

«Det er bare to måter å leve livet ditt. Den ene er som om ingenting er et mirakel. Den andre er som om alt er et mirakel.»

Albert Einstein

Hvert eneste menneske  er vakkert. Hvert eneste menneske  fortjener å bli belønnet. Hvert eneste menneske  fortjener kjærlighet. Hvert eneste menneske  fortjener forståelse. Hvert eneste menneske er verdt det. Du er verdt det. Jeg er verdt det.

«Læring er begynnelsen på rikdom. Læring er begynnelsen på helse. Læring er begynnelsen av åndelighet. Søking og læring er der mirakelprosessen begynner.»

Jim Rohn

Så, i dag, slutt å hevde at det ikke finnes mirakel i livet ditt, akkurat nå, og forandre tenkningen din, tilbake til tanken og følelsen av å være i ærefrykt for miraklene rundt deg, og hvor utrolig fantastisk det er, å være i en slik vidunderlig erkjennelse.

Ta et tilbakeblikk om du må, og minn deg  på alle miraklene som finnes i og rundt deg! Neste gang tvilen skaper tvil og stiller spørsmål  om du er verdig nok. Gjør meg en tjeneste og gjør det igjen. Ta et tilbakeblikk om du må, for å erindre alt du er verdt og hvor mye du er elsket.

Når energien din vibrerer på en frekvens som er i harmoni med det livet ditt alltid har forsøkt å gi deg, begynner du å leve i flyten og sanne mirakler begynner å skje.

Noen sier at en soloppgang er et mirakel, fordi det er noe mystisk og ofte svært vakker ved den. Andre sier at det rett og slett er et faktum at livet er et mirakel, fordi det skjer hver dag. Alle har rett.

Du tror kanskje at det er så mange mirakler i verden at du knapt kan telle dem, eller at det er så få at de knapt er verdt å nevne, avhengig av om du tilbringer morgenen med  å betrakte  en vakker solnedgang, eller river deg i håret, fordi tvilen har fått deg til å tro at alt er galt i livet ditt.

For meg er alt et mirakel, når jeg ser på det og opplever det i kjærlighetens lys. Når jeg åpner hjertet mitt og slipper miraklene inn, fylles jeg med takknemlighet og undring. Miraklene omgir meg som en en strøm av håp og glede over livets magiske åpenbaringer.

«Vi kan ikke forandre det vi ikke er klar over, og når vi er klar over det, kan vi ikke gjøre annet enn å endre oss.»

Sheryl Sandberg

Se på tvilen ditt. Ta på deg dine fineste briller, og gi de negative tankene tilbake til tvilen med din skarpeste stemme. Pek nese til frykten som tvilen har gitt opphav til. Ja, jeg har gjort det. Ta bort fokuset, og kraften fra frykten, og negativiteten og si til tvilen:  «Uansett hvor negativ du er tvil. Jeg har fortjent dette miraklet. Jeg vil lykkes.» Når du står opp mot tvilen, vil de engstelige tankene dine, rygge tilbake inn i hjørnet der de hører hjemme  og kjærligheten vil tre frem i lyset.

Husk : Du er ikke fortiden din. Du er her nå. Intuisjonen din er sikker på det. Livet er støttende. Vær åpen for mirakler. Se og godta mirakler. Det har navnet ditt på seg. Du er verdt det.

Det skjer et nå. Se og føl det!

«En historieforteller, som et reisebyrå, kan bidra til å samle oss opp fra der vi er, og sette oss ned i en annen setting.»

John Leggett

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Ømhet

«Hvor mye lykke du har, avhenger av hvor mye frihet du har i ditt hjerte.» 
Thich Nhat Hanh

 

Jeg leste en forskningsrapport om psykisk helse. Husker ikke hvem som skrev den, men konklusjonen lyder som følge:

«De som har evne til å føle ømhet, nærhet og varme, til å la seg bevege av disse følelsene, til å gi og ta omsorg, og uttrykke det både verbalt og nonverbalt, har mindre psykiske plager.»

Jeg kjenner slik glede over hvordan jeg har endret meg. Hvor mye lettere jeg viser meg frem nå, enn før. Min verden kjennes helt annerledes ut, enn den gjorde for få år tilbake. Da var den fylt med selvforakt, tilkortkommenhet, frykt og manglende tro på meg selv.

Men nå er det ikke slik lenger.

Jeg kjenner slik frihet. Hjertet mitt kjennes vidt åpent. Det kjennes som det strekker seg ut og omfavner alt i sin nærhet. Det gjør meg sårbar og laglig til for hogg. Jeg bryr meg ikke.

Hjertet mitt åpner seg uten å kjenne, verken skam eller anger.
Litt skummelt er det,
men det gir samtidig en slik fred. Det er ikke mer å skjule. Jeg kan vær åpen om det som er viktig for meg.

All denne forvandlingen begynte med at jeg våget å være åpen om det hjertet mitt vart fylt med. Det betyr ikke at det ikke koster, at det ikke  kreves mot. Selvsagt gjør det det. Men for meg er gevinsten ved å være åpen, mye større enn det å forbli lukket som en østers.

«Jeg trenger styrke for å være tøff.
Jeg trenger mot for å vise ømhet.»

Ved å være så åpen har jeg lært å føle ubetinget kjærlighet og ekte medfølelse for meg selv. Som et resultat opplever jeg  dyp, og ubetinget kjærlighet og medfølelse også for deg og andre.

Jeg pleide å gå rundt å ta ditt og andres syn på meg, veldig personlig.

Jeg har en helt ny følelse av bevissthet nå.

«Du sprenger ikke et hjerte åpent,» sa hun. «Du dyrker og pleier det åpent, som solen gjør med en rose.»
Melodi Beattie

Når jeg begynner å oppleve negativt selvprat inne i meg,  flytter jeg oppmerksomheten min nesten umiddelbart til  kjærlighet, tilgivelse, aksept, og medfølelse og ømhet for meg selv. Denne indre oppvåkning har ført til en ny oppfatning av verden utenfor meg selv også, ikke bare inne i meg.

I stedet for de vanlige tankene og reaksjonene som oppstår, når jeg konfronteres med svar jeg ikke ønsker fra verden omkring meg, kan jeg se meg i deg og deg i meg. Det kjennes magisk!

«Veien til hjertet mitt er gjennom ditt hjerte.»
Marty Rubin

Umiddelbart begynner jeg å føle medfølelse, fordi jeg vet at du har det vondt, akkurat som jeg, og du føler glede, akkurat som jeg. Du er bekymret og føler deg skremt noen ganger, akkurat som jeg. Du har dårlige dager, akkurat som jeg, og du har fantastiske dager, akkurat som jeg. Du søker, akkurat som jeg. Du vil tro på kjærlighet, akkurat som jeg.

«Jeg mestrer min kjærlighet til deg og vender den innover som en bestanddel av meg selv.»

Denne oppfatningen har gitt meg lov til å fortsette å elske, selv når kjærligheten ikke er returnert til meg slik jeg  ønsket. Sann kjærlighet, tross alt, er å elske  og ikke forvente noe i retur.

Jeg trener på dette daglig, ved å være ærlig om hva som er i hjertet mitt, uten å forvente et bestemt utfall.

«Kjærlighet har et visst element av ømhet, som alene oppsøker hjertet og binder oss mer intimt sammen enn noen kraft i universet kan.»
Jocelyn Soriano

For meg  betyr det å gi slipp på, og  akseptere deg og andre,  akkurat slik dere er.  Det er så mye jeg skulle ønske var annerledes, men slik er det ikke dessverre. Jeg føler bare en slik ømhet og glede over å kunne øse av kjærligheten i mitt hjerte, uten å forvente noe tilbake. Det har gjort meg fri til å akseptere livet slik det er akkurat nå.

Jeg oppdager at når jeg lever fra kjærlighet, gir verden kjærlighet og medfølelse tilbake til meg. Magisk, ikke sant.

Når jeg gir meg selv ubetinget kjærlighet, medfølelse, tilgivelse og aksept, kan jeg  også gi det til andre.

Ømhet

«Noen ganger er vi akkurat det vi trenger …
til slutt vil hjelperen trenge hjelp.
oppfordreren vil trenge å bli løftet.
trøsteren trenger bekreftelse
og til og med healeren trenger å bli fornyet.

Gjennom våre følelsesmessige behov,
gjør livet seg kjent,
viser frem våre likheter
og insisterer på betydningen av forbindelse
i varmen av empatisk tilstedeværelse.

Å utvikle en bevissthet
av det vi trenger for å være sunne,
å ta i mot kjærlighet
og å føle oss trygge i verden,
deretter dyrke et klart og fredelig språk
som uttrykker hver eneste sårbarhet,
er en prosess som kan åpne
døren til harmoni.

Så, kan du lære å lytte og følge
ditt hjertes insisterende gråt av lengsel
tilbake til opprinnelsen til dine tidligste smerter
og vise frem dine behov
etter
å blitt hørt, til slutt, med anerkjennelse,
forståelse og aksept
og må du på samme måten kjenne
en tilfreds og fortjent velsignelse
av møtte
følelser
ømt mottatt.»

Roberto Dutesco

Denne ømheten føler jeg  sterk for å utforske.

Livet kan være tøft. Jeg vet aldri hva som kan skje, verken med deg eller med meg. Heldigvis er jeg ikke et skjørt vesen, men kroppen min er skjør. Det har  jeg smertelig opplevd mange ganger. Da er det så altfor lett å tro at hjertet er skjørt også, men jeg er følelsesmessig mye sterkere enn jeg tror. Ja,  hjertet kan knuses. Men  går jeg helt inn i hjertesorgen, brytes hjertet opp og gjennom det knuste, åpne hjertet, kan ømhet begynne å renne ut.

«Det er en sprekk i alt. Det er slik lyset kommer inn.»
Leonard Cohen

Det er denne ømheten som har blitt trampet ned i min frykt for andre. Jeg lærte tidlig å lykkes for enhver pris, forbedre meg, å vokse og overgå det jeg gjorde dagen før. Men jeg  lærte ikke om den andre siden av livet. Den siden som jeg i mange år trodde ville gjøre meg svak. Derfor dominerte jeg andre, fordi jeg hentet gode poeng på det. Jeg har vært i posisjon til å kunne dominere og ha kontroll.

«Hvordan tørker du bort smerte? Det gjør du ikke. Du legger til ømhet, medfølelse og glede. Du klamrer deg til håpet og tilbyr alt til Gud. Og du venter,  og med tro ser du alle ting på nytt – lys skinner ut fra mørket, lykken vokser gjennom alle smerter, og alt blir virkelig og vakkert til rett tid.»
Jocelyn Soriano

Ømheten er hva det lille barnet i meg ønsket å kjenne, men det var ikke ofte den fikk komme til. Den er en ømheten som ofte skremmer meg, fordi den trenger inn i hjertet av hjertet. Den vil, når jeg lar den, myke opp rustningen og smelte veggene som holder andre på en armlengdes avstand. Den vil, når jeg lar den, helbrede sårene i hjertet mitt. Slike sår kommer når jeg er skilt fra kjærlighet, fra  andre, fra den allvitende kraften i meg, fra hjertet mitt, fra kroppen min, fra livet.

Når jeg blir stille, veldig stille, kan jeg føle livets ømhet. Den er en dunkende bevissthet. Den er vibrasjon. Den er kjærlighet. En kjærlighet til livet. Den er en kjærlighet ikke for seg selv, men for hele livet som den er en del av. Jeg føler den  som gnister som virvler gjennom meg, ikke bare gjennom sinnet som er oppmerksomt, men gjennom hjertet som vekkes når sinnet blir stille. Ofte forblir jeg i tankene, men med oppmerksomhetstrening, åpner jeg  hjertet mitt for livets magiske gnister.

«Hva er uavhengig ømhet/ medfølelse? ‘Ta en titt på en rose. Er det mulig for rosen å si, «Jeg vil gi min duft til gode mennesker og holde den borte fra dårlige mennesker»? Eller kan du forestille deg en lampe som holder tilbake sine stråler fra en ugudelig person som ønsker å gå inn i lyset? Den kan bare slutte å være en lampe. Og observere hvor hjelpeløst og uforskyldt et tre gir sin skygge til alle, gode og dårlige, unge og gamle, høye og lave; til dyr og mennesker og alle levende vesener – til og med den som søker å kutte det ned. Dette er den første kvaliteten til ømhet/medfølelse – den uavhengige karakteren.»
Anthony DeMello

Hva er ømhet? 

Ømhet er selvsagt en følelse og spenningen ved å føle en annens nærvær, som kan være deg. Å konsentrere meg, kun om følelser, skaper sentimentalitet. Sentimentalitet oppstår når jeg ikke er trygg nok i meg selv. Den bøyer seg for seg selv og feirer sensasjonene som fremprovoseres av for eksempel deg. Den når ikke utover seg selv.

«Det er ikke vold som kan bryte gjennom våre hjerter. Det er ikke kraft som binder oss og holder oss sammen. Kun ømhet har kraft til å oppnå det som kjærlighetens fylde ønsker å gjøre. Ømhet som nærmer seg oss litt etter litt, og håndterer våre følelser med den dypeste kjærlighet og glede. Ømhet som er villig til å vente på riktig tidspunkt til vi er klare og vi ikke lenger er redde.»
Jocelyn Soriano
 Virkelig ømhet oppstår derimot, når jeg ikke bare er sentrert i meg selv, men strekker meg ut mot deg, føler deg som deg, deltar i din eksistens og lar meg berøres av din livshistorie. Du er motivet mitt, ved å dvele i deg, ikke for følelsene som det fremkaller, men for kjærlighet, for verdsettelse av deg og verdien av ditt liv og kamp. «Jeg elsker deg ikke fordi du er vakker; du er vakker fordi jeg elsker deg.»
.

«Hjertelig medfølelse er en måte å vise ømhet på som ikke kjenner til grenser, ingen merkelapper, ingen romdeler og ingen sekteriske splittelser.»
Brennan Manning

Ømhet er kjærligheten jeg gir til deg for deg. Ømhet er omtanke uten å eie.  Den er en hengivenhet, som på sin egen måte åpner meg for deg. Pave Francis snakket med biskopene i Rio de Janeiro og spurte dem om «ømhetens revolusjon», som en betingelse for et sant møte.

«Vi må være herdet, men uten å miste ømhet.»
Ernesto Che Guevara

Ømhet inkluderer kreativiteten og selvrealiseringen min.

Ømhet involverer ikke angst, fordi den er fri for søken etter fordel og dominans. Ømhet er hjertets egen styrke, det er det store ønsket om å dele veien. Din angst er min angst, din suksess er min suksess, og din redning eller undergang er min redning og dypest sett, ikke bare min, men alles. For meg gir det en dyp gjenklang fra dypet av min sjel.

Kjærligheten og livet er skjørt. Deres uovervinnelige styrke kommer fra ømheten som jeg omslutter og nærer dem med for alltid.

«Din ømhet gjennomsyrer mitt vesen. I går kveld innåndet jeg månens duft! »
Avijeet Das

Det er så mye jeg ville ha sagt deg. Hjertet mitt er breddfullt med ømhet for deg.  Det er en varm og fredfylt følelse som er vanskelig å beskrive. Det beste jeg får til, i så henseelse er at den er god, og varm, og sprer seg til hele meg med sin magiske stråleglans og kraft. Jeg jubler av glede, av livskraft og livsmot, fordi jeg kan sende deg slike varme, ømme energier. Kjenner du dem? Jeg vet du gjør.

.
Du har det ikke lett, jeg vet det. Kjenn hvordan ømheten omfavner og trøster deg med sin omsluttende kjærlighet. Faktisk tror jeg at du kjenner dens milde kraft rundt deg allerede.
.
Så  vend deg innover og be ditt hjerte om å vise deg hva du trenger å åpne deg opp for. Det være seg integritet, kjærlighet, tillit, medfølelse, tilgivelse, aksept og ikke minst ømhet. Be hjertet ditt lege det som er  smertefullt i deg med ømhet.  Vær tålmodig med prosessen. Noen ganger skjer endringene du trenger over tid. Å la din egen prosess utfolde seg er en handling av kjærlighet og ømhet i seg selv.
.
Jeg heier på deg.

 

 Kjærlighet er en smerte som med mine ord bare er kurert med det jeg vil kalle vesentlig ømhet. Ømhet er kjærlighetens livsblod. Hvis du vil vokte, befeste deg og gi bærekraft til å elske, vær øm mot deg selv og de du elsker. Uten ømhetens balsam blir kjærlighetens hellige flamme ikke næret. Den brenner ut.
Ukjent

 

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

Valg

«Ikke spør hva verden trenger, spør hva som får meg til å føle meg levende!» – For det verden trenger, er flere mennesker som føler seg levende!»
Howard Thurman

De siste dagene har jeg tenkt mye på valgene jeg tar. Hvorfor velger jeg akkurat det jeg velger? Et annet valg kunne ha vært så mye enklere og spart meg for både frykt og usikkerhet. Noen av valgene mine, virker sikkert både eksentriske og spesielle på andre. I alle fall på mennesker som er opptatt av å gjøre det «korrekte». Likevel velger jeg som jeg gjør. Jeg velger fra hjertet, ut fra de verdiene som er viktige for meg. Verdiene som får hele meg til å vibrere med glede og lidenskap.  Jeg velger dem uten tanke på hva det vil koste meg, både av omdømme, status, trygghet, komfort eller hva det nå måtte være.  For meg er det viktig å være sann mot den jeg er.

I alt for mange år har jeg fulgt pliktens vei og handlet slik jeg mente var de rette valgene. Eller jeg har foretatt valg uten å tenke over hva de kunne bety for meg. Hva glede ga det? Ingen. Bare problemer, både for meg selv og for andre som på en eller annen måte måtte forholde seg til mine valg. Jeg vet nå at jeg valgte feil, fordi det jeg valgte ikke ga gjennklang i mitt innerste indre. Fordi jeg levde usant, tok jeg enda flere valg, som førte meg lenger og lenger bort fra den jeg  trengte å være. Jeg levde på en løgn, både innover og utover. Slik narret og bedro  jeg det beste i meg. Følgene var prisen jeg måtte betale. Den var høy både for meg og de som var rundt meg.

Av nysgjerrighet fant jeg frem til ulik forskning på det å ta valg. Resultatene samsvarer med det jeg har erfart, når jeg har foretatt mine valg.

Ruth Chang, en filosofi – professsor på Rutgers, har studert og underviser om verdien av valg. Hun hevder at selv tøffe valg,  ikke er vanskelige, når vi har vurdert alle de viktige aspektene som må vurderes  innen vi tar dem.

Altfor ofte behandles store valg som et spørsmål om beregning når det ikke er tilfelle, sier Chang. Med andre ord, da vurderer jeg  for og i mot, for så og velge det som gir minst ulemper. Men det er noe helt annet jeg trenger, uavhengig av om utfallet kan synes logisk negativt.

Jeg bør velge ut fra fakta  om hvilket alternativ som har mest verdi for meg. Fakta, som når de er enkle å oppdage, vil  gjøre  beslutningsprosessen relativt enkel.

Hvis alternativene mine er på samme nivå, kan jeg ikke gjøre feil samme hva jeg velger. Det er fordi  alternativene er like gode.  Livet mitt vil bare ta forskjellig retning ut fra det alternativet jeg velger.

Men selv om alternativene tilsynelatende er like, er de ikke nødvendigvis like gode for meg. Verdien, bestemmes  i stor grad inne i meg, ikke utenfor meg. 

Vanskelige valg er ofte vanskelige, fordi alternativene har samme verdi. Noen valg som er ekstra vanskelige, om vi ikke reflekterer over dem, har forskjellig, men lik verdi. Det er hva Chang kaller at «valgene er  på linje».

Når alternativene er på linje, når ingen ting utenfor meg antyder hva som er riktig å gjøre, betyr det ikke at verdiargumentet ikke gjelder. I stedet for å se utover for å finne verdien som bestemmer hva jeg skal gjøre, må jeg se innover til hva jeg kan stå bak å forplikte meg til å gjøre.  Ved å forplikte meg til et alternativ kan jeg gi det verdi.

Ved å velge, skaper jeg verdi, og handlingen skaper meg,

 Det er ingen feil her, bare forskjellige  løsninger som skaper forskjellige typer mennesker.

 I utgangspunktet er valget derfor det «riktige» valget, fordi jeg gjorde det.

Men så er spørsmålet hva er riktig for meg? Hvordan kan jeg vite det?

Jeg ser for meg at jeg må analysere  ulike utfall av valget jeg står overfor.

Hva er det sannsynlige resultatet av dette valget?
Hvilke utfall er svært usannsynlig?

Hva er det sannsynlige resultatet av å ikke velge det?
Hva ville være utfallet av å gjøre det motsatte?

Hva er det beste som kan skje og hvordan blir det i så fall?

Hva er det verste som kan skje og hvordan kan jeg forholde meg til det om det skulle skje?

Å tenke på langsiktige resultater – og utvide tankene mine med å inkludere negative resultater, kan hjelpe meg med å finne klarhet og retning mens jeg står overfor valget.

Noen ganger vil hvor engasjert jeg er avgjøre hva jeg skal velge. Er det noe jeg brenner for? Er det noe som kanskje vil bety noe for meg i fremtiden. Er det noe som kan gi meg større frihet og handlingsrom. Er det mulighet for det, er det ofte lurt å prøve det ut før jeg tar et endelig valg. Det går ikke med alle typer valg, men dersom det lar seg gjøre, vil det være trygghetsskapende og ikke minst avklarende.

Jeg kom over en spennene teknikk:
Spør hvorfor – fem ganger.

Det er en problemløsende teknikk oppfunnet av Sakichi Toyoda, grunnleggeren av Toyota. Når noe går galt, spør jeg «hvorfor?» Fem ganger. Ved å spørre hvorfor noe feilet, om og om igjen, kommer jeg til slutt til grunnårsaken.

Denne teknikken kan jeg  også bruke til å avgjøre om et valg jeg vurderer er i tråd med kjerneverdiene mine. Jeg spør meg selv: «Hvorfor skal jeg velge dette?»

Det handler i stor grad om å følge intuisjonen min.

Kjenner jeg meg oppløftet over valget jeg er i ferd med å ta? Eller kjenner jeg meg nedtrykt? Det burde ikke være vanskelig å velge ut fra slike følelser. Men kanskje jeg lar andre hensyn råde? Det kan være hensyn til andre, til økonomi, til trygghet osv.

Vårt ubevisste sinn er  mye bedre til å sjonglere og arbeide seg gjennom komplekse problemer enn det bevisste. Når jeg følger magefølelsen,  stoler jeg  på det arbeidet det ubevisste sinnnet mitt allerede har gjort, i stedet for å gjette og stole på det bevisste sinnets mye mer begrensede evne til å håndtere komplekse situasjoner.

Valget er alltid mitt.

Min erfaring er at når jeg velger ut fra intuisjonen, fra hjertet, kan selv et valg som tilsynelatende vil skape store problemer for meg, vise seg å være til velsignelse og glede.

«Det beste jeg gjorde, var å velge de beste heltene.»
Warren Buffett

Forfatteren Hal Elrod, sier at vi tror feilaktig  at hvert valg vi tar, og hver enkelt handling vi gjør, påvirker bare det aktuelle øyeblikket eller forholdet.

Men det er det ikke. Treningen jeg hopper over. Prosjektet jeg utsetter. Telefonen eller mailen jeg utsetter til en annen dag. Meditasjonen jeg hopper over. De er alle marginale tap, men i det lange løp kan de bety en stor forskjell.

Valget handler da ofte om å si ja til det komfortable, og ufarlige og nei til å strekke meg selv mot stjernene. Det påvirker mer enn en hendelse og blir en grunn til å fortsette uønsket atferd, igjen og igjen.

Til slutt har jeg et valg mellom … det enkle og det rette.

«Hver gang jeg velger å gjøre det enkle, i stedet for det rette, endrer jeg  litt av identiteten min», sier Elrod, «jeg blir den typen person som gjør det som er lett, snarere enn det som er riktig».

Om jeg vil bevege meg mot hvor jeg vil være, må jeg gjøre det som er riktig. Dette er hvordan selvdisiplin skapes. Over tid legger jeg en stein om gangen på byggverket mitt, selv om jeg ikke føler det.

Jeg assosierer med en gang når jeg skriver dette, min egen vegring for å endre spisevanene mine og dermed mulighetene for å oppnå idealvekten min. Jeg velger ikke alltid det jeg burde, men den letteste veien.

Det som er rett for meg er selvsagt ikke nødvendigvis det som er rett for deg. Det er derfor viktig å ikke tro, at det rette er det som andre forteller meg,  eller det en indre, tillært stemme  vil ha meg til å velge. Jeg  trenger å velge fra hjertet.

For å slutte å isolere hendelser fra helheten, må jeg se utover umiddelbar tilfredsstillelse og se det store bildet.

«Alt  jeg gjør i dag påvirker hvem jeg blir i morgen.»

Marshall Goldsmith anbefaler å bytte ut en tradisjonell «å gjøre» liste med en «å slutte med» -liste. Jeg identifiser hvilken oppførsel jeg vil slutte med og forplikter meg til å gjøre det rette  i stedet.

Jeg må bestemme hvilken type person jeg vil være. Vil jeg være den  som setter og oppnår mål? Bygger  disiplin? Sier nei til det uunnværlige? Er kjærlig og omsorgsfull?

Når jeg vet hvilken type jeg vil vil bli, tar jeg  ikke lett på isolerte hendelser. Jeg føler meg fortsatt fristet til å spise, surfe på nettet og bite neglene mine, men jeg gjør det ikke. Det er ikke en slik type jeg vil være.

Så hvordan finner jeg min vei?

Noen ganger er jeg redd for å ta feil valg, fordi de virker så viktige. Men virkeligheten er at ingenting jeg gjør kan rokke ved universets storhet. Skulle valget vise seg å være feil, kan jeg rett og slett  velge noe annet som gir bedre gjennklang i hjertet mitt. For meg gir det litt trygghet når jeg er i ferd med å foreta et valg som jeg ikke helt vet følgene av.

 

Jeff Goins, som er forfatter råder meg til  å forme min verdensbilde -erklæring.

Min verdensbilde- erklæring er:

  «Alle mennesker bygger et liv rundt sine naturlige talenter og styrker i kjærlighet.»

En slik erklæring hjelper meg til å dele bloggen min om personlig utvikling. Den kan hjelpe både meg og de som leser den til et bedre og mer kjærlighetsfylt liv. Det er i alle fall intensjonen min.

Jeg  vet at meditasjon er viktig når jeg skal ta valg. Faktisk fikk jeg en påminnelse om det i dag fra en venn. For meg er det godt å begynne dagen med stillhet. Svarene kommer alltid lettere til et rolig sinn.

Ofte hjelper det også å gå meg en tur og bare være alene sammen med naturens uendelige skjønnhet og visdom. Det gir meg en indre ro og viser meg hvor uendelig vakkert universet er.

Bill Gates går på en to ukers retrett hvert år bare for å tenke. Så hvorfor skal ikke jeg ta meg tid til stille refleksjon. Være alene med  tankene mine og arbeide meg gjennom valgene jeg trenger å ta.

Jeg kan bruke anger til å avgjøre om jeg burde ha gått i en bestemt retning. Jeg ser for meg slutten av livet mitt. Hvis jeg ikke forfølger det jeg tenker på, vil jeg til slutt angre på det når  alt er sagt og gjort? Igjen, ser jeg til slutten av livet mitt. Hvis jeg prøvde og det ikke funket, ville jeg føle fred med å vite at jeg ga det jeg hadde? Kan jeg svare ja på begge spørsmålene, er jeg sannsynligvis på rett spor.

Pat Flynn, en amerikans blogger og entreprenør har et godt råd å gi.  Slik fungerer det:
Jeg tenker meg at det er fem år fra nå og jeg møter en gammel venn. Vennen spør meg hvordan det går med meg. Gitt at jeg har brukt de siste 5 årene på å bygge mitt drømmeliv, hva ville svaret ha vært? Eller må jeg med sorg i hjertet si at jeg har somlet bort år av livet mitt?

Hvis jeg forfølger noe som ikke skremmer meg, er det ikke verdt tiden min. Jo mer jeg føler meg utilstrekkelig, desto mer jeg føler meg skremt, og jo mer jeg tviler på meg selv, jo mer sannsynlig er jeg på rett spor. Det kan høres selvmotsigende, men det er faktisk noe i det.

Jeg trenger ikke å erobre frykten min. Jeg kan bygge et symbiotisk forhold med den. Fykten vil gjøre meg vondt. Slik er den bare. Handlingene jeg tar, vil skape enda større utfordringer i fremtiden. Handlinger  som vil skape enda mer frykt i meg. Syklusen vil fortsette, men over tid vil jeg og frykten  bli venner.

Det er fordi jeg har forstått at vi  trenger hverandre. Frykten er der for å minne meg på å våge mer. Den ber meg fordype meg i spenningen ved usikkerhet. Det vil få meg til å  kjenne meg mer levende.

Det har slått meg at jeg er fryktens sparringspartner. Det er herlig å tenke på at jeg prøver å sparke den dit pepperen gror hver gang jeg får muligheten. Jeg har fått inn ganske mange fulltreffere i årenes løp. Når sant skal sies, har frykten fått  mange fulltreffere på meg også.

Å være komfortabel, stabil, sikker og «kjedelig», kan kjennes bra en stund. Men på et bestemt tidspunkt kommer en gigantisk bølge av anger til å fylle meg, om jeg ikke velger det hjertet vil at jeg skal velge. Jeg vil drukne i den og synke dypere for hver dag til jeg  ikke klarer å  finne veien tilbake til overflaten.

Jeg har vært der, så jeg vet hva jeg snakker om. Har du det slik, eller er  nesten ved å ha det slik? Det finnes en redning. Velg hjertets vei.

«Når vi møder mørket i oss selv, frygten, smerten, skyggerne, må vi løfte bevidsthedens lys højt. Og omfavne selv vores største frygt med kærlighed og nænsomhed, svøbe den i vores nærvær. »
Eva Andrea

Bruk gjerne noen av teknikkene jeg har beskrevet ovenfor. De kan hjelpe deg til å sortere, og gjøre det enklere for deg å vite hva du virkelig ønsker å velge. De viser deg  både mulighetene, utfordringene, konsekvensene og hindringene som ligger i det du velger.

Men til syvende og sist la hjertet bestemme. Det tar aldri feil. Lytt til den indre stemmen din, intuisjonens stemme eller englenes stemme om du foretrekker det. Våg spranget og jeg vet med sikkerhet at du ikke vil angre. Ikke la  frykten få hindre deg i å ta valgene som hjertet ditt lengter etter. Det er dine valg. Dine alene. Sørg bare for at du ikke andrer på at du ikke benyttet muligheten, den gangen du hadde sjangsen.

Det kan synes umulig å velge hjertes vei. Du kan ikke, du våger ikke. Husk da på at hjertet vil bare ditt aller beste, så velg i tillit til at følgene av valget ditt vil bli til velsignelse, til vekst og utvikling. Ikke nødvendigvis en lett, men en meningsfyll fortsettelse …

«Når du gjør det rette, får du følelsen av fred og ro i forbindelse med det. Gjør det igjen og igjen. «
Roy T. Bennett

 For meg har det vært en spesiell reise å samle stoff til denne bloggen. Jeg har funnet innspill til hva jeg skal skrive som en rød tråd de siste dagene. På en måte har den skapt seg selv. Det er fordi jeg har vært åpen for tegnene og budskapet  som har kommet til meg på så mange forskjellige måter. Jeg har valgt å følge det intuisjonen vil at jeg skal gjøre. Derfor er jeg sikker på at du der ute, trenger, akkurat som jeg gjør, påminnelsen denne bloggen gir. Magisk, ikke sant.

 “Hvis ikke noe annet i dette lange og korte livet, la meg være tro mot min samvittighet, mot verdigheten til mitt eget hjerte. La meg opptre på en måte som sier, at jeg har æret min ånd like mye som jeg har hedret andres. La meg stå høyt og forankret som et fjell, ansikt til ansikt med en rystende verden.”
Jennifer DeLucy

Uten å være sann mot meg selv, kan jeg ikke eie fred i hjertet. For å finne denne sannheten, må jeg ta de riktige valgene. Valgene som hjertet mitt viser meg. Magisk, ikke sant.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/?

 

Alt har sin tid

 

«Gjennom egen innsats for å forbedre tilværelsen, tilfører vi alle noe til den felles optimismen. Det er et vitenskapelig faktum at det som er bra for deg, også er bra for meg.”»Ingenting forsvinner før det har lært oss hva vi trenger å lære.»
Pema Chondron

Spennende ord. Jeg vet at det fortsatt er mye jeg trenger å lære?

Ingen forpliktelser for meg.

«Noen ganger
er det vanskelig å akseptere en gave

For jeg har lært
gaver kommer ofte bundet med bånd
fremtidige forventninger
fremtidige krav
på min oppførsel
på min holdning
og andre
forvirrende ubehageligheter

Så når jeg tar pakken
og pakker ut lagene
godtar jeg trådene
og kveiler dem rundt håndleddet mitt
vet at jeg kan bli spurt
for noe i retur
ved et gitt øyeblikk

Rykk

Øyeblikkelig
mister jeg evnen
til å si nei,
ikke akkurat nå,
Beklager,
jeg kan ikke.
det er ikke hva jeg føler.
Jeg ønsker det ikke.

Men nå har jeg lært
at ikke alle føler det slik
Ikke alle har forventninger om avkastning
Ikke alle bånd har usynlige tråder
rundt pakken.

Og selv om de har
er jeg ikke forpliktet
til å binde tråder rundt håndleddet mitt
å følge draget
eller å være
noe annet
enn meg.

I stedet kan jeg se trådene
virvle rundt armen min
ikke en tykk tråd
men et chiffon skjerf
som flagrer til bakken

For jeg kan velge
Jeg kan styre
hva jeg er villig til å akseptere
og det finnes
ingen bånd på meg»
Ukjent

 

Smart jeg? Nei, ikke mer enn andre. Men jeg er smart, ikke fordi jeg tror at jeg vet alt uten å stille spørsmål, men heller fordi jeg stiller spørsmål ved alt som jeg tror at jeg  vet.

Akkurat nå vet jeg ingenting og opplever alt som et eneste kaos. Likevel skimter jeg et mønster i kaoset, en form for helhet, en annerledes helhet.  Helheten er som et puslespill. Jeg forsøker å sette den sammen, men kan ikke riktig finne bitene som passer sammen.  Jeg må finne meg et annet perspektiv enn tidligere. Gamle perspektiv og tankemønstre gjelds ikke lenger.

«Du trenger kraft kun når du ønsker å gjøre noe skadelig, ellers er kjærlighet nok til å få alt ferdig»
Charlie Chaplin

Der fant jeg noe viktig. Jeg strever slik. Jeg vil så gjerne være så mye. Av og til kjennes det ut som at jeg ikke har kraft nok i meg til å mestre alt jeg har satt meg fore. Da hjelper det å tenke som Chaplin. Så lenge jeg har kjærlighet vil alt bli oppfylt. Kan det være så enkelt at perspektivet mitt må være kjærlighet, at jeg må se alt rundt med meg kjærlighetens briller?

«Selv ditt forsøk på å unnslippe øyeblikket
er et uttrykk for øyeblikket.

Selv din lengsel etter nå
skjer nå, perfekt slik.

Selv ditt søk etter hjem
skjer akkurat her, ditt sanne hjem.

Gratulerer – du kan ikke tape.»
Jeff Foster

Hvor finner jeg kjærlighet? Hvor er dens hjem? Den er i hjertet mitt. Det er bare  å åpne opp og slippe andre inn. Jeg må med andre ord tenke med hjertet og ikke med fornuften slik jeg har gjort så ofte før.

Det handler om hvordan jeg gir mening til det jeg opplever og erfarer. Hvordan tenker jeg rundt det? Hva føler jeg om det? Ofte er det veldig smertefullt, og gjør meg trist og full av skam eller angst? Ved å se på det vonde jeg har opplevd i kjærlighetens lys, og dermed se hva jeg lærte ved  å måtte gå gjennom det tunge og vanskelige, oppdager jeg at alt på en eller annen måte har vært nyttig og et ledd i min personlige utvikling. Jeg har vært ivaretatt.

«Noen ganger når ting faller fra hverandre, faller de faktisk på plass»

Jeg vet at det er mulig å omskape en negativ erfaring, til noe positivt og styrkende, gjennom kjærlighetens lys. Kjærligheten leger smerten jeg følte. Noen ganger blir læringsprosessen  frem til kjærligheten veldig lang og hard, fordi jeg må velge å tenke annerledes enn slik jeg tenkte før. Jeg kjenner på de vonde følelsene og ikke minst tar meg tid til å bearbeide dem for å komme videre i kjærlighet.

«Kjærligheten skaper helhet. Kjærligheten er limet som holder alt sammen.»

Vi er alle forbundet med hverandre, selv om vi ikke opplever at vi er det.

Jeg er en bit av et stort puslespill. Samtidig er jeg alle delene. Uten meg blir ikke puslespillet inntakt. Bitene er føyd sammen til et stor hele og danner et vakkert bilde av det vi er ….

Da får jeg følelsen av omsluttethet, enhet, kjærlighet.  Jeg finnes ikke lenger som en bit, men som en helhet. Det vanskelige er å gi slipp på det jeg mener er «mitt» og kjenne at for at helheten skal bli god, må jeg bidra inn i helheten, ellers blir den ikke hel lenger. Jeg må legge vekk mine egne behov til fordel for fellesskapet. Gjennom å tjene fellesskapet får jeg også dekt mine behov.

Ofte kan puslespillet komme i opposisjon til bildet av helhet fordi jeg fokuserer for mye på min egen bits utvikling, ikke på den felles helhetlige utviklingen i kjærlighet. Det er så lett at jeg nyter fellesskapet, men ikke bidrar inn i det med noe av meg selv. Helhet er å se bakenfor mine egne behov, opplevelsen av sødme, kjærlighet , av å bli holdt, av sammenheng .

Bortenfor sansene av alt det jeg føler, hva er der?

”I dette universet der alt henger sammen, vil hver forbedring vi foretar i vår personlige verden, forbedre verden i sin helhet for alle andre. Vi flyter alle på menneskehetens kollektive bevissthetsnivå. Derfor vil all tilvekst fra vår side komme tilbake til oss. »
Dr. David Hawkins

Hva vil skje med oss dersom hjertet i hvert eneste menneske ble aktivisert og tok kommandoen?

Da ville vi forandret våre tankemønstre. Vi ville ha oppfattet hverandre som fullkomne, tjent hverandre, tenkt på hverandre og brydd oss om hverandre i kjærlighet. Konstruktivitet ville erstattet destruktivitet. Nestekjærligheten ville ha rådet, og vi ville ha fått en verden fylt av mening og kjærlighet.

For meg er det en oppgave  å gjøre mitt for at dette skal skje.

«Hvor begynner fellesskapet
og hvor ender det
hvis vi legger sammen alt
vi har tenkt i stykker»
Tone Hodnebø

Erkjennelsen av at jeg ikke eksisterer utenom øyeblikket er en viktig erkjennelse for meg.  Alt som er nødvendig, er å se for meg sømløse samspill mellom meg og øyeblikkene mine. For meg oppleves det som at grensen mellom meg og  øyeblikket mitt – og deg og øyeblikket ditt – er borte, eller snarere at grensen aldri eksisterte i utgangspunktet.

«Det jeg kaller oppgradering handler derfor om å settes fri fra den meningsløse oppgaven det er å forsvare og opprettholde en slik innbilt begrenset selvforståelse som forstår seg å være fullstendig avgrenset fra resten av øyeblikket. Oppgradering innebærer en forening mellom mitt relative jeg og det jeg kaller mitt absolutte Jeg, nemlig øyeblikket i sin helhet. Nå, nå og alltid nå, uavhengig av innholdet i øyeblikket. Denne nye selvforståelsen inkluderer selvsagt alle de tidligere selvforståelsene i meg, det relative jeget inkludert, men disse blir delvise relative manifestasjoner av den helheten et oppgradert jeg forstår seg selv å være,»
Odd Eirik Ness

Det fantastiske er at når jeg tenker slik blir livet mye bedre, og det oppleves sterkere, og mer helt og det blir lettere å se alt i kjærlighetens lys. Hvert øyeblikk rommer et helt liv og er det eneste som teller.

Slik har jeg reflektert meg til et nytt perspektiv, memlig kjærlighet, og et tankemønster som inkluderer at jeg er en del av en helhet og har en vilje til endring. Det er mitt valg og bare mitt. Gjennom å være meg bevisst at helheten er avhengig av alle delene, blir jeg en viktig brikke på lik linje med deg for at verden skal bli et godt sted å være.

Det er øyeblikket som teller, for det rommer alt!!!

Besøk siden min på FB; Synas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Magi, magi, magi

 

«Jeg forstår ikke i det hele tatt nådens mysterium, bare at den møter oss hvor vi er, men ikke forlater oss hvor den fant oss.»
Anne Lamott

Det er ikke alltid like lett å ha tro på at livet er på min side. Tvilen sniker seg inn og gjør meg usikker og noen ganger mismodig. I slike stunder har jeg lært meg til å rette blikket mot det jeg har, det jeg er takknemlig for og da snur alt. For det er uendelig mye jeg har å takke for.  Det som da sjer, gang etter gang er at gleden veller frem, og det som er tungt og vanskelig svinner hen fra bevisstheten min.

Akkurat nå sitter jeg og kjenner på stillheten. Den omslutter meg med  ro og varme. Smerten kjennes bare som et lite sug, men bare om jeg kjennner ette. Så blir den borte. Med smerte mener jeg det som møter meg av motgang og tilbakeslag. Det jeg ikke har, men så gjerne skulle hatt i livet mitt. Også det svinner hen, i det jeg går dypere inn i stillheten. Igjen fyller takknemlighet hele meg. Jeg kjenner at jeg er takknemlig for alt, ja selv smerten. Smerten viser meg at jeg er i live og at jeg har evne til å føle sterkt for noe utenfor meg selv. På en måte er det en del av meg, den jeg er.

«Ikke la meg be om å være beskyttet mot farer,
men å være fryktløs i møte med dem.

La meg ikke be om å dempe smerten jeg føler, men
for hjertet til å erobre den. «
Rabindranath Tagore

Det er så lett å bekymre meg for andre og deres liv. Jeg vil så gjerne omslutte dem og støtte dem. Jeg ser at de sliter, men er ikke i posisjon til å hjelpe dem. De vil ikke ha min hjelp. Likefullt kan jeg gi meg til kjenne, vise at jeg bryr meg og gjerne gå veien sammen med dem, om de tillater det. Jeg er overbevist om at trøsten jeg kan gi ved å bry meg, er viktigere enn den ofte kan synes.

«Hva er kjærlighet?»
«Det er totalt fravær av frykt,» sa mesteren.
«Hva er det vi frykter?»
«Kjærlighet,» sa mesteren.
Anthony de Mello

Samtidig vet jeg jo at vi alle må finne vår vei. Den kan ofte være både tornefull, og mørk og lang. Men min tilstedeværelse er viktig, fordi jeg kan være symbolet på stjernene som viser vei gjennom natten eller månen som lyser opp en farefull vei. Om jeg ikke direkte viser vei,  kan det være en betryggelse at jeg tilkjennegir min tilstedeværelse, som en viktig støtte. Ofte er det nok til at motet holder hele veien frem til bestemmelsesstedet.

Hvorfor er dette så viktig for meg å formidle i dag? Det er fordi jeg flere ganger i det siste har blitt minnet på hvordan jeg blir ledet til noe som er viktig. Viktig for både meg og andre.

Som da jeg ringte feil og kom til en gammel venn som snart skal forlate denne verden.  Jeg visste det ikke før han fortalte det. Slik  fikk jeg uttrykke min sympati og omsorg, midt i det triste. For meg var det så absolutt ingen feilringing, men en ledelse fra en kraft som vet bedre enn meg.

Eller når jeg rent tilfeldig leser navnet til en jeg bryr meg om i avisa. Hvorfor skulle navnet stå der. Jeg forstår det ikke. Det er ikke vanlig å oppgi navn ved en slik hendelse som fanget min oppmerksomhet. For meg var det viktig, fordi jeg kunne kontakte vedkommende og vise at jeg bryr meg. Jeg er overbevist om at  min omsorg betyr noe. Så var det tilfeldig? Nei og atter nei.

I natt drømte jeg flere merkelige drømmer. Hvorfor jeg drømte så mye i natt, er jeg sikker på henger sammen med at jeg er veldig engasjert i en spesiell situsjon.

Drømmene hang ikke sammen, men når jeg går inn og ser på dem i ettertid, oppdager jeg at de inneholder et viktig budskap til meg som henger veldig godt sammen. Faktisk forklarer de noe som jeg lenge har vært opptatt av og hvordan det vil utvikle seg.

De forteller meg jeg skal fatte mot. Det jeg drømmer om vil bli virkelighet, om enn steg for steg. Det handler om at det må modnes og våge seg frem i lyset litt etter litt.

Jeg så at du så gjerne vil ut i lyset og at du ble heiet frem av ivrige tilskuere. Så ble forsøket ikke helt vellykket, og dermed ble det med dette ene forsøket og alt ble tilsynelatende som før igjen. Mismot og mindreverdighetsfølelen tok overhånd. Det lyktes ikke dette heller, var tankene som kvernet rundt i hodet ditt og du trodde at det hele ble feilslått. Det som skulle bli så perfekt.

Hvorfor skulle det være feil, undret jeg? Det som var så perfekt. Ok da at det ikke ble den store uttellingen, men magien var der og nærheten. Er det ikke det som betyr noe. Det andre vil komme litt etter litt. Slik følte jeg det i drømmen. Jeg våknet trist og kjente på et stort tap over å ha mistet det som var mitt, selv om det bare var mitt for en liten stund.

«Slutt fred med fortiden, så den ikke ødeleger dagen i dag.»

Det er viktig å ikke la gamle erfaringer få ødelegge for det som skjer her og nå. Det er lov å være menneske. Der lov å kjenne på utilstrekkelighet, på å ville så mye mer enn vi får til. Vi er ikke mindre verdt for det. Tvert om, så er sårbarheten vi våger å vise en tillitserklæring og inngir til større åpenhet mellom mennesker. Slik kan vi vokse som mennesker, mens vi støtter og hjelper hverandre, fremfor å streve hver på vår kant.

Neste gang jeg våknet var det langt på dag. Den første drømmen hadde gjort meg urolig og jeg fant ikke fred. Den rev opp gamle sår og viste meg hvor lite villige, vi som mennesker er til å dele det som er vanskelig med hverandre. Klarer vi det, kan vi flytte fjell sammen. Så hvorfor skal det være så vanskelig …

«Lykke kan ikke reises til, eies, være opptjent, utslitt eller forbrukes. Lykke er den åndelige opplevelsen av å leve hvert minutt med kjærlighet, i tillit og takknemlighet.»
Denis Waitley

Omsider falt jeg i søvn og hadde en ny drøm som var svært levende. Da jeg våknet føltes det som at jeg bare kunne ta et skritt frem og være midt i drømmen. Ganske rart, egentlig.

Jeg var ute i en hage, formodentlig var den min.  Det føltes i alle fall som om den hadde med meg å gjøre. Flere bekjente holdt på å klippe hekken mellom der jeg var og naboeiendommen.  Tror det var de samme som var tilstede i den første drømmen. Det viste seg at det var du som boddde på den andre siden. Det hadde jeg ikke oppfattet, fordi hekken mellom oss var så tykk og høy. Tror ikke at du helle visste at det var jeg som holdt til på den andre siden.

I ettertid undres jeg over hvorfor noen som ikke hørte til der skulle drive å klippe hekken. Det hadde de da ingen ting med. Likefullt gikk de løs på den, med stor entusiasme og glede. Helt og holdent som en selvfølge. De fryktet ikke at noen skulle motsette seg at hekken ble smalere og gjort lavere.

Kanskje assosierte jeg drømmen til noe som skjer i virkeligheten. Elverket ringte på døren min forleden dag, og fortalte at de måtte  gjøre hekken mellom huset jeg bor i og nabohust lavere. Når det stormet og snødde som verst i kombinasjon med kaldere vær, la det seg så mye snø og is på ledningene, at det førte til kortslutning og fare for brann når de kom bort i grenene i hekken. Ikke helt ufarlig med andre ord.

Vi møttes der ved gjerdet. Du ble forundret da du så meg. Ingen av oss hadde sett for oss at vi skulle møtes igjen på denne måten. I alle fall ikke du, tror jeg.  Egentlig hadde du vegret deg for å se meg igjen etter fiaskoen forrige gang.

At det var andre tilstede rundt oss, gjorde situasjonen mellom oss midre anspent og du tødde opp. Faktisk gikk du så langt at du viste takknemlighet for at noen ville gjøre noe med den gjennstridige hekken. Og du viste sann og ekte glede over at det var jeg som holdt til på den andre siden. Vi tok hverandre i hendene, og lovet å holde kontakten og være gode naboer for hverandre.

Jeg våknet fra drømmen uthvilt og glad. Jeg kjennte på håp og nye muligheter.  Noen ganger må noe utenfor oss selv skje, for at disse mulighetene viser seg. I drømmen var det hekken som så mirakuløst ble klippet og avdekket veien fra deg til meg.  Noen steder var hekken fortsatt høy, men den  hadde samtidig åpninger slik at vi med letthet kunne  se fra meg til deg og omvendt. Det fantes også åpninger som innbød til å krysse grensen mellom oss.  Magisk, ikke sant.

Uten en slik intervensjon fra ytre krefter ville hekken fortsatt ha vokst. Den ville holdt på hemmelighetene våre og hindret fri passasje mellom oss. Faktisk tror jeg at historien vår kunne blitt en sørgelig slutt, en katasrofe. Akkurat som strømledningen som ville ha kortsluttet all varme rundt seg. Med andre ord mellom oss.

Hvor magisk at vi kan stole på at det som skal skje, det skjer på de mest forunderlige måter.

Jeg er sikker på at en slik «åpning/ fri passasje» ble laget for kort tid siden mellom oss på en helt usannsynlig måte. Det er nesten ikke til å tro. Likevel våger jeg å hevde at det var for en grunn. Kanskje det til og med finnes flere grunner, om vi ser nøye etter. Jeg er sikker på at jeg kan finne flere.

Seier!

«Du trenger ikke å være best.
Du må bare være deg selv.

Du må bare være ekte.
Og snakke fra hjertet.
Og vite at du har rett
til å se hvordan du ser,
og tenke hvordan du tenker,
og føle det du føler,
og ønske det du ønsker.

Du trenger ikke å være en suksess
i verdens øyne
og du trenger ikke å være ekspert.

Du må bare tilby det du tilbyr,
puste hvordan du puster,
gjøre feil og ødeleggwe for deg selv og
lære å elske din snubling og
si feiel ting og stoppe
å bekymre deg så mye om
å imponerer noen,
fordi til slutt må du
bare leve med deg selv,
og glede er ikke gitt, men funnet
i de dypeste fordypningene i ditt vesen,
så det kan være glede i å falle
og glede i å gjøre feil
og glede i å gjøre narr av deg selv
og glede i å glemme glede
og så holde deg selv i det du smuldrer
til bakken og gråter ut
de gamle drømmene.

Glede er nærhet
med den du elsker:
Deg.

Du trenger ikke å være best.
Du trenger ikke å vinne.

Du må bare huske
denne intimiteten med
himmelen, nærheten av
fjell og føle varmen
av sola på ansiktet ditt
og vite at du er i live,
og at du er en suksess,
og seirende,
uten å måtte bevise
en jævla
ting.»

Jeff Foster

 

Jeg kjenner meg så glad, så oppstemt i dag. Livet er forunderlig, uforutsigbart og samtidig fortryller det meg, som om det er stjernestøv fra magiens tryllestav. Jeg kjenner at jeg akkurat har fått en skikkelig dusj med slikt støv. Det er som en enorm vitamininnsprøytning. Magi, magi, magi! Kan du også kjenne det?

Snart møtes vi midt ute på den magiske regnbuen. Magisk, ikke sant.

«Takknemlighet er hjertets hukommelse.»

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Steingjerde

24059465_1521535264594038_4913268846429935798_o

 

«Når du begynner å tenke og si det du virkelig ønsker, endrer du hjernen din automatisk, slik at den trekker deg i riktig retning. Noen ganger kan det være så enkelt …… Bare en liten vri i ordforrådet som illustrerer holdningen og filosofien din.»
Jim Rohn

Noen ganger når jeg lukker øynene kommer det opp ulike bilder for mitt indre øye. For litt siden så jeg et vakkert steingjerde. Den lå inntil et jorde med skog på andre siden av gjerdet. Gjerdet var gammelt og mosegrodd. Noen steder hadde det rast sammen og stener lå strødd i området rundt.

Synet var fredelig og jeg tenkte umiddelbart over hvor det vakre steingjerdet kunne være. Jeg visste at jeg ikke hadde sett den før, i alle fall ikke i virkeligheten. Likevel så det kjent ut som om jeg fant igjen en gammel venn.

Stor var min forundring, da jeg senere på dagen tok ut på oppdagelsesferd i en nærliggende liten skog … .   og fant steingjerdet. Jeg går ofte tur inne blant skogens mystike skatter og hemmeligheter. Det setter fantasien i sving og gir meg mange herlige opplevelser. Den delen av skogen jeg gikk i, hadde jeg aldri vært i før, til tross for at jeg hadde utforsket det meste, trodde jeg.

For meg ble det  et tegn på at jeg kan stole på det jeg får av ulike budskap, enten det er noe jeg ser for meg, bare vet eller som på annet vis kommer til meg. Det er det underbevisste sinnet mitt, hjertet mitt, Gud, engler, ren energi eller intuisjonen om du vil, som vil fortelle meg noe viktig. Noe som er viktig for meg og/ eller deg.

Jeg undret meg over dette synet og det går mer og mer opp for meg at det inneholder flere beskjeder. Og jeg er sikker på at det er beskjeder som jeg skal formidle videre til deg.

Det er til deg som kjenner at det treffer deg i hjertet. For meg er det en magisk opplevelse. Den fyller meg med glede og positive energier som jeg sender videre til deg. Kjenner du hvordan de omslutter deg og skaper fortryllelse også i ditt liv. Magisk ikke sant?

Dette steingjerdet har stått lenge. Det kan jeg se av de mosegrodde steinene det består av. Det ble satt opp for å synliggjøre en grense, et skille. For å holde noe innnfor og noe annet utenfor. Noen steder også for å samle steinene som kom opp av jorden, når jorden rundt det ble dyrket.  Med andre ord tjener det mange hensikter og har mange oppgaver.

Du er dette gjerdet. Se for deg denne metaforen og prøv å ta til deg det jeg forsøker å formidle til deg.

Du kan virke utilnærmelig fordi du ikke slipper noen inn på deg, mens ….  du står der så stødig, beskyttende og danner en mur mot omverdenen. Det er mange, ja de fleste, som ikke kommer forbi deg, eller slipper inn til det vakre bankende hjertet ditt. Det du har gjemt mellom alle de runde og kantete steinene som er deg. Ser jeg nøyere etter, har du mange vakre sjatteringer, og er hjem for ulike vekster og vesener. Noen ganger bygger fuglene rede i hulrommene dine eller ulike små dyr finner et beskyttet skjulested inne mellom glippene i muren din. Setter jeg meg ned tett inntil deg, kan jeg finne ly for vinden.

Du inngir trygghet. Få vet at under den mosegrodde overflaten er du full av gamle sår som har gjort deg utrygg på ditt eget verd. Mange kommer til deg for gode råd. Råd som du gir villig og som er gode. Du klarer bare ikke å anvende dem på deg selv.

Ingen vet hvor vaklevoren du  er på noen områder. Den tøffe fasaden hindrer at noen komme deg for nær. Du har funnet ut at ved å se stor og sterk ut, er det ingen som  prøver å klatre opp på deg eller over deg. De gir opp, snur og finner seg en annen vei.

«Å blåse ut andres lys får ikke ditt til å skinne noe klarere.»

Noen har forsøkt å blåse ut lyset ditt, ikke la dem lykkes.

Går jeg et stykke langs gjerdet kan jeg se at du er preget av alt livet har påført deg. Faktisk ligger du strødd utover bakken noen steder. Det er der du ikke har klart å stå imot presset fra vær og vind. Der du har gitt etter og gitt opp kampen mot overmakten. For meg blir du bare enda vakrere. Du viser med all tydelighet at du ikke bare er av stein, men at du eier et hjerte som  må gi seg over noen ganger.

Jeg vet at du tenker at det er ikke din oppgave å slippe noen forbi eller inn til deg. Du er en vokter og en grensesetter.  Til det har du opplevd for mye svik og bedrag. Du ønsker ikke å bli sprengt i stykker innenfra av falske venner. Lik frosten som kan sprenge et hjerte i filler og etterlate deg spredd utover. Du er for stolt til å  åpne opp og slippe noen inn,  i tilfelle du blir dolket innenfra igjen. Du våger det simpelten ikke.

Hjertet ditt finnes mellom alle steinlagene du er laget av. Det er ren kjærlig energi som viser deg hvordan du skal åpne deg opp og slippe noen inn, om du åpner  opp for det. Der muren har falt sammen, kan jeg vandre over på den andre siden og oppleve magien på grønne blomsterenger eller skogens vidunderlige stillhet. Som ikke er stillhet når jeg lytter etter, men full av levende, vibrerende liv. Ved å gi litt etter og legge ned stengslene dine, åpner du veien for magi.

En og bare deg

«Hver eneste gresstrå,
og hvert snøflak—
er bare en litt annerledes …
Det finnes ikke to like, vet du.

Fra noe lite, som korn av sand,
til hver gigantiske stjerne.
Alt ble gjort med tanke på dette:
for å være akkurat det de er!

Hvor tåpelig da å imitere-
Hvor nytteløst å late som!
Siden hver av oss kommer fra et sinn
hvis ideer aldri tar slutt.

Det vil alltid være bare en av meg
til å vise hva jeg kan gjøre-
Og du skal også føle deg veldig stolt,
det er bare en av deg.

Det er der det hele starter
med deg, en som er fantastisk
ubegrenset, menneske.»
James T. Moore

Det er det jeg holder på med, å rive ned noen av stengslene dine.

Åpne deg opp slik at du slipper andre inn. Kansje det hadde vært lurt å lage en åpning noen steder, slik at du slapp å bli sprengt i filler av trykket som noen ganger må ut. Jeg ser for meg en vakker steinportal som åpner vei inn til et magisk rike. Et rike der du kan få være deg selv uten åket fra fordums svik og erfaringer. Du kan gjøre åpningen smal slik at det bare er plass for en til å komme gjennom. Det er ikke nødvendig å la hele verden få komme deg nær. I alle fall ikke før du er klar for det.

Jeg vet at det er ikke lett å rokke på et steingjerde. Men noen endringer går det ann å skape, også for deg. Det viktigste er at du bestemmer deg for å forsøke. Ikke utsett det lenger. Jeg frykter at  om du lar tiden gå uten å foreta deg noe, vil du langsomt forvitre til det ikke er noe igjen av deg.

Shakespeare har kommet med en sannhet som jeg vil dele med deg nå. Han sier:

«Feilen er ikke i stjernene, men i oss selv.»

Det er du som har skapt det livet du lever nå. «Hvordan?», spør du. Jo, ut fra de valgene du har tatt. Du har både evne og et ansvar til  å ta bedre valg som begynner i dag. Du trenger å høre sannheten.

Du trenger hele sannheten. Den sannheten som du ikke våger å tro på. Erkjenn at det er ikke ditt ansvar, all skylden du tar på deg. Du kan ikke tillate, at feilvurderingene dine fra år tilbake, skal gjenta seg hver dag og la det gro enda mer mose på deg. Du  må rett og slett våge å strekke deg utover muren du har bygget rundt deg, for å skape mer lykke og glede i livet ditt. Akkurat nå har skogen vokst helt inntil deg. Den holder på å kvele deg, samtidig som den dør av manglende ekspansjonsmuligheter.

Håp er grunnprinsippet for all forandring. Det er  håp du trenger. Jeg vet at du har vært på stedet hvil lenge nå. Det har gjort deg litt blind for mulighetene som finnes, om du bare løfter blikket litt. Når du finner  frem til håpet, om det er aldri så lite, vil det danne grunnlaget for det du trenger av endring. Det er faktisk ditt ansvar å finne den rette måten å angripe livet på. Vær stolt over det vakre steingjerdet din. Den er et kunstverk, med sine vakre mangeformede og ulike fargenyanser på byggesteinene som er satt sammen til et unikt hele, deg. Husk at det finnes bare en av deg og du er vakker. For all del, ikke glem det, vær så snill.

«Men hvordan finner jeg  håpet som jeg trenger?» Jeg kan høre deg tenke det, ja nesten si det høyt. Det knaker i steinene dine.

Tanker er ting

«Jeg holder det sant at tanker er ting;
de er utstyrt med organer
og pust og vinger:
og at vi sender dem ut for å fylle
verden med gode resultater, eller uønskede.
Det som vi kaller våre hemmelige tanker
haster frem til jordens fjerneste sted,
etterlater sine velsignelser eller sine forbannelser
som spor bak seg som de går.
Vi bygger vår fremtid, tanke for tanke,
for godt eller dårlig, men vet det ikke enda.
Likevel, slik ble universet smidd.
tanke er et annet navn for skjebne;
Velg derfor din skjebne og vent,
for kjærlighet bringer kjærlighet og hat bringer hat.»
Henry Van Dyk

All endring begynner med det du tenker. Tro er ikke noe annet enn et biprodukt av det du har tenkt på lenge nok, noe som du innbiller deg er sant fordi  andre har solgt tankene til deg. Husk alltid det. Det du mener, det du tenker, er bare en samling av gjenntatte tanker som har blitt til en overbevisning. Når du bryter ned prosessen med å tenke til et håndterlig antall trinn, reduserer du opplevd risiko forbundet med endring. Da  blir du ikke så redd for at hele muren din skal rase sammen.

Når du endrer  det du tenker om deg selv, endrer du samtidig forventningene dine. Det du tror og tenker er kunnskap som du kan gjøre noe med. Jeg vet at du har evnen til å forestille deg det du ønsker deg og du vet innerst inne at du kan få det til. Det er den indre følelsen av at det du  foretar deg,  det kan du oppnå. Så i å velge å tro  på deg selv og mulighetene dine, er det stor kraft … øynene dine blir åpnet, muligheter blitt synlige og visjonene dine blir til virkelighet. Holdningene dine kontrollerer alt du gjør. Når du tror at du kan, eller når du tror at du ikke kan, har du rett. Du som har bygget et slikt fint og solid steingjerde, klarer selvsagt å gjøre det litt mer åpent, slik at du lettere kan dele av de indre skattene dine.
Forventningene dine til det du ønsker å skape, bestemmer  holdningen din til prosessen du må igangsette. Ikke slå deg til ro med å ha det slik du har det, akkurat nå. Du vet at i lengden vil det knuse deg og tappe deg for livsgnist.

Nelson Boswell sa det så klokt:

«Det første og viktigste steget mot suksess er en forventning om at vi kan lykkes.»

Jeg vet at du har begynt å endre holdning til  livet. Du har øynet et lite håp om at livet fortsatt har noe i ermet for deg også. Det er første steget til å begynne å ta nye grep. Du trenger ikke ta de store skrittene. Kanskje det første du må gjøre er å reise deg fra godstolen og komme deg ut i naturen. Løfte blikket over dit eget gjerde og se hvordan gresset grønnes på marken rundt deg. Hvordan våren har gitt nytt liv til alt som spirer og gror.  (Jeg skrev dette en dag i mars for lenge siden.) Jeg vet at våren har smeltet hjertet ditt og du våger å åpne det litt på gløtt. Snart er du moden for å ta de første forsiktige skrittene ut mot dine mest hemmelige drømmer.

Du var født rik

«De som kjenner sannheten
lærer å elske den.
De som elsker sannheten
lærer å leve den.»

Lenge har du levd med de gamle problemene dine. Du har ikke sett for deg andre muligheter. Slik har du med tankekraft stengt deg ute fra nye muligheter. Faktisk har du styrket gjerdet noen steder for å være sikker på at du kan holde inntrengere ute.

Du vil heller ha det komfortabelt enn riktig. Du vil heller bo i gamle rutiner enn å gjøre endringer. Selv når du vet at endringene ville vært bedre for deg, har du latt være  å gjøre noe fordi du ikke har våget. Du har følt det ubehagelig å gjøre den slags endringer. Hva er vitsen, tenker du så ofte. Alt blir som før og kanskje enda verre, om du endrer på noe. Og dermed blir det med det.

Nå vet jeg at du holder på å opparbeide mot til å forsøke noe nytt og  i en periode leve med usikkerhet. Jegt er sikker på at utfallet svarer til forventningene dine.  Du har forstått at før du våger, blir ikke livet bedre. Snart vil skogen sluke deg med hud og hår om du ikke……

«Alt til sin perfekte tid. Alt utspiller seg. Og jeg nyter der jeg er nå, i forhold til hvor jeg skal. Tilfreds med hvor jeg er, og ivrig etter mer, «det er den perfekte vibrasjons holdning.»
Abraham

Det er lettere å snu fiasko til suksess, enn å snu en unnskyldning om til en mulighet. Du kan mislykkes, snu og forstå hva som gikk galt, slik at du kan lykkes neste gang. Så lenge du henter frem unnskyldninger for alt, vil du aldri virkelig lykkes. Ikke fortsett å finne unnskyldninger for det du innerst inne ønsker å gjøre? Unnskyldninger for hvorfor du ikke kan, ikke bør, ikke vil, ikke gjorde, ikke har osv. i det uendelige. Når du unnskylder det du gjør, og unnskylder hvor du er og tillater deg å trekke deg tilbake inn under mosen, vil du aldri oppnå drømmen din. Det er umulig å snu unnskyldninger til muligheter.

«Det er noe i personlig kjærlighet, kjærtegn, og den magnetiske flommen av sympati og vennskap, som gjør,  på sin måte, mer godt enn all medisin i verden.»
Walt Whitman

Jeg har tenk mye etter at jeg så dette steingjerdet. Den symboliserer både noe vakkert og noe som holder på å forfalle. Jeg forstår at det som er mest vanskelig for deg, er å vise andre hvordan du har det. Derfor  forblir du på stedet hvil, og mosen dekker mer og mer av de vakre steinene dine.

Jeg tror at den beste medisinen for deg er å åpne deg opp.  Fjerne mosen som er ved å kvele deg og vise ditt sanne jeg som finnes under mosen. Innerst inne vet du at det er noe du trenger. Faktisk drømmer du om det. Du vil gjerne legge deg på «operasjonsbordet». Med det mener jeg være villig til å åpne deg opp  for hugg, ved å legge alt du bærer på åpent frem. Hvordan du har det, hva du tenker, hva du drømmer om, alt det som er ved å fylle deg til randen av håp og lengsel, men samtidig holder deg tilbake. Åpne deg for den personen du har mest tiltro til og du vil ikke bli skuffet.  Jeg vet at du vet hvem det er. Jeg lover deg …. La alt flomme ut som en demning som brister. Alt det vonde, sviket, latterliggjøringen og det håpløse, som ingen har sett eller forstått. Kanskje noen har ant det, men som du mer enn tydelig har benektet. Alt som du har trodd at du aldri vil fortelle noen, få det ut.

Kjenner du hvor forlokkende det er og hvordan du livner litt til, bare ved tanken.  Tenk for en byrde du kan legge bort, bare ved å slippe det vonde ut.  Det er verd all tvilen, og redselen du har for å bli avvist og latterliggjort. Innerst vet du, at du vil bli mottatt med bare godhet og kjærlighet. Svelg den dumme stoltheten din og slipp livet inn.

Du har så mye liv  å leve. Steingjerdet ditt vil bare bli vakrere når du åpner opp for fellesskap. La muren være et bindeledd mellom fortid og fremtid. Ikke som nå, et stengsel som hindrer alt liv i å utvikle seg. Husk at det er bare her og nå du lever. Mosen på steinen dine forteller meg at det er en stund siden du virkelig levde. Forandringen din vil ikke hindre deg i å fortsatt gi ly og vern for vilfarne skapninger, enten det er mennesker eller dyr. Din store innsikt i menneskets natur, blir ikke mindre av den grunn. Faktisk tror jeg at du vil vinne en dypere innsikt og en ha en enda bedre forståelse overfor alle du møter.

Egentlig er det ikke så stor endring du behøver å foreta. Det du gjør er å finne tilbake til den du virkelig er. Den du har trodd at du var i årevis, er et bilde av deg selv som andre har påført deg. Et bilde som du i din vilfarelse har trodd var deg. Men nå begynner du å forstå at det ikke er sant, ikke bare med forstanden, men med hele ditt innerste vesen, dypt i hjertet ditt.

For meg lyder det som et løfte, om at du er underveis og snart kommer på banen igjen. Jeg gleder meg og sender all den magien jeg klarer å oppdrive, din vei …. Kjenner du hvordan den fyller deg og gir deg uante krefter. Det er kraftige energier i magi, vet du …..

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Undring

 

«Det er ikke før du har mot til å ta del i mellommenneskelige forhold at du vokser som menneske.»
Gary Zukav

Jeg leser en nydelig bok om å bli kjent med  følelsene mine og hva de forsøker å formidle til meg. Det er spennende og utfordrende lesning. Boken er skrevet av Gary Zukav og Linda Francis og heter «Sjelens hjerte.»

Spesielt fordi jeg samtidig forsøker å anvende innholdet på meg selv. Ganske lærerrikt må jeg si. Essensen er å ikke bli styrt av følelsene mine, men bruke dem til å forstå meg selv bedre og etter hvert kvitte meg med de negative følelsene som styrer meg i gal retning. Da vil jeg finne frem til min autentiske kraft som er mine menneskelige erfaringer uten fryktens, tvilens og selvhatets begrensninger. Jeg vil leve i harmoni, samarbeid, fellesskap og med ærefrykt for livet som en sterk og selvstendig sjel.

Energi strømmer hele tiden gjennom meg. De negative følelsene skaper negativ energi som trekker meg ned, mens de gode følelsene gir meg positiv energi som leder meg fremover og gir meg gode opplevelser.

Det blir viktig for meg å kjenne nærhet. Det vil si at jeg må vågr å være sårbar. Det forutsetter at jeg selv er i stand til å føle min egen utrygghet. Uten å føle min egen utrygghet, vil jeg heller ikke være i stand til å se andres utrygghet og kunne verdsette denne egenskapen hos andre. Nærhet skaper følsomhet. Når jeg føler nærhet, blir jeg sensitiv overfor både meg selv og andre.

Nærhet og søken etter ytre makt henger ikke sammen. Der det ene eksisterer finnes det ikke livsgrunnlag for det andre. Nærhet er å stole på at jeg vil få det jeg trenger, når jeg trenger det, og på den måten som er riktig for meg. Det handler alltid om meg. Ikke om hvordan jeg skal forandre andre, bare meg selv.

«Når jeg velger nærhet, da:
Blir jeg en venn for verden, og verden blir en venn for meg. Da tar jeg med takk imot alt som skjer, i stedet for å motsette meg det. Når energien strømmer ut av energisystemet mitt i kjærlighet og tillit, da vet jeg å sette pris på meg selv og andre.»
Gary Zukav

Hva velger jeg å lytte til, det fornuften sier meg eller det hjertet sier? Uten tvil velger jeg hjertet. Jeg vet at mange vil le av meg på dette området. Kan hun virkelig være så naiv å stole på hjertet og intuisjonen sin når alle odds peker mot det.

Har hun ikke lært. Hvor mange ganger skal hun brenne seg før hun lærer?

Vet du, jeg vil heller brenne meg 100 ganger enn å se bort fra det hjertet forteller meg.

I følge Marianne Williamson beveger vi oss i en av to retningerMot frykt eller mot kjærlighet!

For meg er det en fasinerende tanke som gir mening. Mange av mine valg gjennom livet har vært basert på frykt. Fornuftige valg på mange av livets områder, men du så kjedelige. Og jeg forsto ikke at jeg tok dem på grunn av frykt.

For hver av disse finnes et alternativ. Det som får hjertet til å gløde og blomstre, som gir varme og mening, som får sjelen til å synge og gir fred, som tar meg til et nytt sted,  som trosser frykten som vil irettesette eller så tvil.

Når jeg tar de fornuftige valgene er de altfor ofte basert på frykt. Frykt for alt som kan gå galt om jeg velger etter hjertet. Frykt for hva det  å velge etter hjertet egentlig betyr, og hva det fører med seg. Jeg har valgt fornuftig mange, mange ganger i mitt liv. Jeg valgte  å ikke trosse grensene og utforsket ikke det som sto på andre siden av frykten. Jeg lot meg heller ramme inn av den. Den og fornuften.

Heldigvis har jeg tatt mange valg utenfor denne rammen også. Når hjertet bobler over og nærmest roper «Velg meg! Velg denne følelsen du kjenner dypt der inne! Åpne opp! Ta en sjanse!» Disse gangene velger jeg bort frykten og tar et skritt inn i uvisshet. Til dags dato har det også alltid vært et skritt inn i kjærlighet.

Denne kampen har jeg nesten hver dag. Valgmulighetene. Frykten som lurer i meg – bestandig. «Kanskje det ville vært lurere?» «Tenkt hvis det går til helvete!» og mest av alt «Tenk om jeg ikke er god nok, tenk om jeg ikke får det til!» Støtt og stadig lar jeg meg stoppe av frykten. Jeg utsetter mye på grunn av den også. Men, så hørte jeg disse ordene «Du beveger deg mot enten frykt eller kjærlighet!» 

For hva skjer hvis jeg bare hopper ut i utfordringene? Jeg vil kjenne fred  og energien i meg vil flyte, selv om frykten prøver å stoppe meg alt den kan. Noen ganger klarer den det og jeg faller tilbake til det jeg ikke ønsker. Heldigvis er det ikke farlig å feile. Jeg kan bare prøve en gang til. Denne gangen går det bedre, fordi jeg har lært av erfaringene mine den første gangen. Slik vil kjærligheten i meg flyte så lenge jeg ikke gir opp.

Hva er det som har stoppet denne flyten?  Det er frykten som jeg har gitt etter for. Og hva er det jeg frykter? Kanskje er det kjærligheten. Denne strømmende gode følelsen som skyller gjennom meg når jeg trosser frykten og tør å bare VÆRE.

Frykt eller kjærlighet? Verden, følelser og utfordringer kan beskrives så mye mer nyansert og komplisert enn det. Men for meg har det en absolutt verdi å gjøre det enkelt. For jeg undrer meg om ikke stegene fremover i livet vil lede meg en helt annen vei, når jeg ved hvert veiskille spør meg selv «Velger du frykt, eller velger du kjærlighet?»

Livskraften er  en ren og stor energi som er i og rundt oss alle. Energien som holder verden og universet gående. Wayne Dyer skildrer denne kraften som en gnist vi alle kjenner i oss. Den herlige følelsen, der vi våkner til live og kjenner en ild eller et lite fyrverkeri som tennes. I magen, i hjertet, eller kanskje er det hele kroppen som våkner til liv.

Han sier det er som en liten kopp av havet. Hvordan havets kraft og den gode følelsen i og rundt det vil forsvinne etterhvert som koppen bare blir en kopp med saltvann og mister kontakt med sin kilde. Likevel vil vannet fordampe, bæres mot havet av skyene og igjen regne ned til sin kilde. Det finner naturlig veien tilbake. Slik mener han det er med gnisten i mennesker også. En liten flik av den universelle kraften som vil svekkes fort om den kommer bort fra sin kilde, men som kan styrkes og bli noe uendelig stort om vi bare hengir oss til den. Hva er så min lille kopp med saltvann. Når jeg møter mennesker og er hundre prosent tilstede, eller selv skaper noe – da er jeg ett med kilden. Jeg har funnet tilbake til havet.

Tross alt er vi alle ulike og gnistrer også av ulik påvirkning. Tenk over hva som får deg til å kjenne på denne lille eller store gnisten som tennes i deg av og til. Når skjer det? Hva skjer det i møte med? Hva sier det deg, og hvordan kan du få det til å vare?

Selv har jeg  fått denne gnisten når jeg gir noe til andre. Det er min kilde – der min energi blir større og gir mening. Eller jeg kjenner den på min vandring i naturen sammen med kameraet mitt. Da kjenner jeg meg inspirert og i harmoni med alt som er.

Jeg tror at om jeg ble kjent med alle mine  gnistertok dem på alvor, dyrket dem til å bli noe mer og til å vare lenger, da ville verden blitt et bedre sted å være. Det gjelder å finne inn til meg selv og tørre å dyrke det som for meg gir  mening. Det er da det blir mulig å bare være. Det er da jeg  finner fred… Tror du ikke at det gjelder for deg også ?

«Når hjertet har talt, er det upassende av fornuften å komme med innvendinger.
— År ut og år inn har du site bøygd yver bøkene
– Du har samla deg meir kunnskap enn du treng til ni liv
– Når det kjem til stykke er det so lite som skal til, og det vesle har hjarta alltid visst
– I Egypt hadde guden for lærdom hovud som ei ape.»
Olav H. Hauge

Er jeg åpen for at det kan finnes flere alternativer, må skråsikkerheten vike. Undring kan bli en kreativ kraft til å finne nye og bedre løsninger på  utfordringer jeg møter. Undring er å åpne opp for dialog og inkludering. Å løfte blikket og ha en liten takluke åpen; betyr uendelig mye.

Vår kultur dyrker fornuften, mens det er følelsene som hjertet formidler, som gir meg  identitet og integritet.  Det er modig og krevende å følge hjertet mitt. En god regel er å gi større rom for mine positive, sterke sider, og forsøke å unngå å kritisere meg selv for det jeg tror jeg  ikke mestrer. Jeg må tørrre å hente fram urkreftene som finnes innerst i hjertet mitt, ofte tynnslitte, begravde under et tykt lag av sivilisasjon og gamle vaner.

Jeg  har et stort uutnyttet potensiale for kreativitet, utfoldelse og innsikt. Det går mye tid og energi til å uroe meg for  hva jeg  burde føle, burde gjøre og ikke minst til frykten for hva andre synes om meg. Min egen visdom og evne til å utnytte kraften til å påvirke, venter på meg om jeg bare er villig til å hente den frem.

Hvor blir det av mangfoldet, empatien, bruken av min innlevelse, oppmerksomhet og tilstedeværelse?  Hvor blir det av oss – enkeltmenneskene i møter mellom mennesker?

Det er en god start å begynne med meg selv. Som med hjernegymnastikk, kan hjertet mitt øves og stimuleres til å bli brukt i alt jeg foretar meg. Vær glad, vær positiv, vær begeistret – fungerer dårlig som oppfordring. Lysten tvinges ikke fram, den vekkes og må komme innenfra.

Om jeg møter verden som den jeg er, her og nå, verken mer eller mindre – er jeg til stede og nær meg selv, og dermed nær andre. Rastløsheten kan føre til at jeg blir redd i møte med stillheten. En dose stillhet hver dag er god medisin. En øvelse er å skru av alt som støyer og forstyrrer noen minutter, åpne opp hjertet og lytte til den levende stillheten i meg.

Ved å erfare ro og indre oversikt, er det enklere å løse opp og få kontakt med den ekte friheten. Med stolthet kan jeg by på meg selv, gi rom for hele min skapende kraft og snakke poesiens språk flytende! Det er ikke nok å si at jeg vil, jeg må gjøre det også. Det er ved å praktisere omsorg jeg blir omsorgsfull. Det er ved å praktisere rettferdige handlinger jeg blir rettferdig.

Fortellingen om duen og musa sier noe viktig:

«Hvor mye veier et snøfnugg? spurte musa. Nesten ingen ting, svarte duen.
Da må jeg fortelle deg en fantastisk historie, sa musa. En dag satt jeg på den nederste greina i et grantre. Det begynte å snø, lette snøfnugg nesten som i en drøm. Siden jeg ikke hadde noe annet å gjøre, begynte jeg å telle snøfnuggene som la seg på den greina der jeg satt. Da snøfnugg nummer 3 741 953 falt ned – det som du sa veide «nesten ingenting» – da brakk greina.»

«Det er så lite som skal til for å skape den store forandringen. Mange års røynsle med pil og boge. Det er den svarte prikken midt i skiva du skal treffa, nett den, der skal pili stå og dirra! Men nett der treff du ikkje. Du er nær, nærare, nei ikkje nær nok. So lyt du gå og plukka upp pilene, gå tilbake, prøva på nytt. Den svarte prikken tergar deg. Til du forstår pili som stend der og dirrar: Her er òg eit midtpunkt.»
Olav H. Hauge

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Jeg var her

 

«Havet er følelser inkarnert, kjærlighet, hat og gråt. Det trosser alle forsøk på å fange det med ord og avviser alle lenker. Uansett hva du sier om det, det er alltid det du ikke kan.»
Christopher Paolin

For over tre år siden skrev jeg denne bloggen. Deler den igjen fordi den minnet meg på hvor mye glede naturen gir meg, en kilde til uendelig glede, ro og visdom. Lytt, så vil du forstå ….

I går var jeg ute ved kysten, på strendene og på svabergene. Vinden lekte med meg, og ga meg kjærtegn med en intensitet, en kraft og en styrke som truet med å rive meg overende. Sjøen gikk hvit. Bølgene laget en herlig hvisken, og av og til noen skarpe drønn når de traff land eller andre hindringer på sin endeløse ferd.

Solen hadde gjemt seg bak et tett skydekke. Månen som nettopp hadde stått opp var skjult bak skyene. Skyene som levde tilsynelatende sitt eget liv. Noen steder var de mørke og truende, fulle av regn. Andre steder lyse og skinnende, der solen nesten klarte å trenge seg vei gjennom alle lagene av fortettet tåkeregn. Vinden gjorde dem levende og førte dem frem og tilbake alt etter sine egne lyster.

Ingen tvil om at det var vinden som var herskeren over elementene i går kveld.

Og der var jeg mutters alene med et slikt mektig panorama. Jeg undret meg over at ikke flere oppsøkte stedet på en slik kveld. Uansett, det får være deres tap. Jeg vandret rundt i timesvis, grepet av skjønnheten og de mektige naturkreftene.

«Måtte denne dagen inspirere deg til å ønske det aller beste for deg selv.
Du fortjener ikke noe annet enn det du ønsker og begjærer.
Østersen er din verden, nå voks til en perle.
Tidens evige hvisken venter. »
Gigi Galluzzo

Jeg jublet, jeg sang og stoppet opp i undring over hvor vakkert alt var selv på en uværsdag som denne.

Hva er vel bedre for sjelen enn å meditere og nyte alt dette magiske vakre. Ja for hele turen var en eneste lang meditasjon. Jeg kjente naturkreftenes mektige tilstedeværelse og var intens, nært og ekstatisk i live.

Jeg tenkte over livets realiteter. Hvor priviligert jeg er fordi jeg har fått oppleve både det gode og det mindre gode.

Jeg kan strekke meg ut i den uendelige verden og se for meg alt som er, og drømme meg bort til et eventyrland. Alt innenfor min egen verden er fylt av drømmer, fantasi og virkelighet. Jeg kjenner så sterkt at jeg er underveis. Noe vet jeg, og mye er skjult for meg. Jeg vet at jeg vil se og forstå litt mer for hver dag jeg er villig til å se med åpne øyne på livet.

Det handler om å være villig til å gripe erfaringene og det som møter meg. Og å gjøre alt sammen levende gjennom å våge å leve det ut, kjenne på eller erfare det.  Ikke kaste det fra meg fordi jeg er redd, eller fordi det ikke passer seg.

Passer seg for hvem?……

Det er jeg som velger hva jeg ønsker skal bli, eller bli igjen bak meg, kun som et minne, en erfaring eller et kunne ha vært. Jeg vet hva jeg velger. Jeg velger kjærlighet.

Er det ikke magisk og vakkert å være underveis.

Alt dette reflekterte jeg over mens jeg trasket i vei i sanden og vinden. Da jeg snudde meg så jeg fotsporene mine som stødige avtrykk i sanden. Hvor lang tid vil det ta før de er borte, undret jeg? Vil jeg også snart være glemt akkurat som fotsporene mine blir borte?

«Jeg var her»

Jeg vil sette mine fotspor på tidens sand
Vite at det var noe som betydde noe jeg lot bli igjen
Når jeg forlater denne verden, vil jeg ikke etterlate anger
Jeg vil forlate noe som kan minnes, slik at de ikke vil glemme

Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde, jeg har gjort alt som jeg ønsket
Og det var mer enn jeg trodde det ville være
Jeg vil setter mitt preg slik at alle vil vite
Jeg var her

Jeg ønsker å si at jeg levde hver dag, helt til jeg døde
Og vite at jeg betydde noe i, noens liv
Hjertene jeg har berørt, vil være beviset jeg forlater
At jeg har gjort en forskjell, og denne verden vil se

Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde, jeg har gjort alt jeg ønsket
Og det var mer enn jeg trodde det ville være
Jeg vil sette mitt preg slik at alle vil vite

Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde, jeg har gjort alt som jeg ønsket
Og det var mer enn jeg trodde det ville være
Jeg vil satte mitt preg slik at alle vil vite
Jeg var her

Jeg vil bare at de skal vite
At jeg ga mitt alt, gjorde mitt beste
Gitt noen litt lykke
Forlatt denne verden litt bedre bare fordi

Jeg var her

Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde, jeg har gjort alt jeg ønsket
Og det var mer enn jeg trodde det ville være
Jeg vil sette mitt preg slik at alle vil vite
Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde, jeg har gjort
Jeg var her
Jeg levde, jeg elsket
Jeg var her
Jeg gjorde det, jeg har gjort

Jeg var her»

For litt siden kom jeg over en kort liten video av Alan Watts som jeg synes passer til refleksjonene jeg gjorde meg mens jeg trasket rundt ute i går.

Tenk om dette livet og tilværelsen bare er en drøm? Spennende å utforske denne ideen, å la den danse rundt inne i meg.

Tenk om jeg fant meg en ny drøm? Tenk om jeg kunne drømme og leve ut hvilke drømmer jeg ville? Vil jeg da velge en ny virkelighet? Vil jeg bli statsminister, en riking, eller en veiviser? Eller, vil jeg være akkurat her hvor jeg er akkurat nå?

Alan Watts beskriver på sin vakre måte de mulighetene som ligger i oss gjennom et ubegrenset kreativt potensiale. Når tid bare eksisterer nå, akkurat nå, så er det ubegrenset tid til å oppleve alt jeg kan tenke meg, akkurat nå.

Og så ender jeg  opp der jeg er, akkurat her – og er den jeg er – meg selv -og er lykkelig for det.

Jeg vil gjøre det beste ut av øyeblikket og leve det beste jeg kan. Fordi jeg er kjærlighet.

Og livet er godt, vidunderlig og magisk fordi det skjuler både gode og mindre gode opplevelser. Det er dualiteten i det mystiske og magiske livet.

Jeg lever og jeg vil kunne si at jeg var her.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Kjærlighet er

«Kjærlighet er det eneste lyset
som virkelig kan lese
den hemmelig signaturen
av den andre personens
individualitet og sjel

Kjærlighet alene er kyndig
fra verdens opprinnelse;
den kan tyde
identitet og skjebne »
John O’Donohue

Drømmene mine gjør at jeg føler meg levende.

Håpene, drømmene, ønskene og intensjonene mine er de kreftene som tilskynder vekst og bevegelse fremover. Drømmene mine er ikke bare grunnleggende for hverdagen, de er viktige for hvordan jeg utvikler meg som menneske. Det er gjennom slike drømmer at jeg skaper mer kjærlighet, glede og vitalitet. Jeg vil gå inn i dette «rommet» av drømmer – kilden til tanker, dypt inne i bevisstheten min. Drømmene mine vokser ut fra dette «rommet». De tiltrekker seg ikke alltid det jeg tror jeg vil ha, men alltid det jeg trenger.

«Du er hva ditt dype, drivende begjær er. Som ditt begjær er, så er din vilje. Som din vilje er, så er din gjerning.»
Brihadaranyaka Upanishad

Mange som selv aldri har opplevd hva kjærlighet er, går rundt og hevder og utgir seg for å vite alt hva kjærlighet egentlig handler om. De gir kjærligheten et dårlig rykte, fordi de hevder og bekrefter at kjærligheten gjør vondt og at kjærlighet fører til smerte. Slike synspunkter på kjærlighet gjør meg trist, og bekrefter for meg at de som uttaler seg slik, aldri har funnet inn til sitt indre «rom» der kjærligheten bor omgitt av et magisk lys.

«Kjærlighet frigjør. Den holder ikke bare fast ved -det er ego. Kjærlighet frigjør. Den fester seg ikke. Kjærlighet sier: «Jeg elsker deg. Jeg elsker deg hvis du er i Kina. Jeg elsker deg hvis du er på den andre siden av byen. Jeg elsker deg hvis du er i Harlem. Jeg elsker deg. Jeg ønsker å være i nærheten av deg.

Jeg vil gjerne ha dine armer rundt meg. Jeg vil gjerne høre stemmen din i øret mitt. Men det er ikke mulig nå, så jeg elsker deg. Gå. Inntil en dag …..»
Dr. Maya Angelou

Går jeg inn i en relasjon og forventer at en annen skal være slik eller slik, vil jeg garantert oppleve skuffelse og smerte.  Men smerten min vil aldri komme fra kjærligheten, snarere fra mitt eget behov for hvordan alt skal være, og min forestilling om hvordan den andre er.

«Det er en fantastisk ting å forstå at det som et menneske drømmer og forestiller seg kan realiseres.»
Vanna Bonta

Det er så viktig å forstå at livet er mitt og mitt alene. Og akkurat som jeg er en separat enhet som ønsker å være og kjenne meg fri, så er alle andre det samme.  Andre skylder meg  ikke noe, akkurat som jeg ikke skylder noen noe.

«Jeg vil alltid lytte dypt til deg, men jeg vil aldri prøve å fikse deg, reparere deg, stoppe deg med å føle hva du føler eller gi deg andre hånds, innøvde svar. Jeg vil aldri late som jeg er «den som vet «, den opplyste eller en misjonær for en konseptuell sannhet så fjernt fra akkurat nå, den umiddelbare, førstehånds tilstede opplevelsen.

Jeg vil ikke gå inn i et dramaspill med deg, jeg vil ikke hengi meg til, og mate dine historier, og mentale konklusjoner og frykt. Jeg vil ikke ta feil om hvem du er ut fra min historie om deg, min drøm om hvem du er.
Men venn, jeg vil møte deg i helvetes ild, jeg vil holde hånden din der, jeg vil gå med deg så langt du må gå, og ikke snu meg bort, for du er meg selv, og i de dypeste avkrokene av vår erfaring er vi nær hverandre, og vi kan ikke late som noe annet … »
Jeff Foster

Om jeg prøver å fange, og  klynge meg til et annet menneske, enten det er en kjæreste, en venn, eller et forelder eller et barn, vil hjertene våre gjøre opprør mot det, og de vil gjøre sitt beste for å flykte fra fangenskapet de er i. Og jo mer jeg klynger meg fast, jo mer smerte vil jeg oppleve.

«Livet har mørke øyeblikk og det er ut av vårt mørke at vi ofte finner våre største skjønnheter og sterke sider.»
Bryant McGill

Kjærlighet handler ikke om å holde på den som er ved min side. Kjærlighet handler om å frigjøre den jeg elsker, slik at han kan være, gjøre og gå hvor hans hjerte trenger at han skal gå.

«Det er et rolig lys som skinner i hvert hjerte. Det trekker ingen oppmerksomhet til seg selv om det alltid er hemmelig tilstede der. Det er det som lyser opp våre sinn til å se skjønnhet, vårt ønske om å søke muligheter og våre hjerter til å elske livet.

Uten denne subtile livgjørende kraften ville våre dager være tomme og trettende, og ingenting på horisonten ville vekke vår lengsel. Vår lidenskap for livet er rolig vedvarende fra et sted i oss som er gift med energien og spenningen livet gir.

Dette sky indre lyset er det som gjør oss i stand til å gjenkjenne og motta vår tilstedeværelse her som velsignelser.»
John O’Donohue

Så, det er ikke kjærligheten jeg bør gi opp. Men heller tilknytningen  til de mange negative tankene som kan få meg til å tenke at kjærligheten kan skade meg.

Jeg vet at kjærligheten aldri kan skade meg, for kjærligheten vet bare hvordan den skal elske. Det er alt kjærlighet er. Kjærlighet er skapt for å elske og aldri å skade eller forårsake smerte til noen. Så jeg går inn i mitt indre «rom». Der finner jeg mot og styrke til å elske både meg selv og dem jeg kommer i kontakt med. Ikke nødvendig fordi de fortjener det, men fordi jeg fortjener det.

Jeg gir aldri noensinne opp på kjærligheten og kjærligheten vil ikke gi opp meg. Kjærlighet er det som gjør at verden går rundt, den er limet som holder oss sammen. Et liv uten kjærlighet er et liv tomt for mening.

 «Opplevelsen av skjønnhet har for det meste en bestemt kraft. Den omslutter og overvinner oss. Likevel er det noen ganger at skjønnheten åpenbarer seg sakte.

Det er tider når skjønnheten er sky og nøler før den kan stole på om den som ser er verdig. Den menneskelige natur synes å bygge sine templer av mening på feile steder, i glorete markeder av forbigående moter og offentlige bilder. Skjønnhet har en tendens til å unngå sirenens kall i det åpenbare.

Borte fra det travle sentrum, foretrekker den de forsømte ytterpunktene. Borte fra trafikken av stirrende blikk,  venter skjønnheten og er tålmodig til den finner dybden av et blikk, raffinert nok til å engasjere og oppdage den. I en slik forstand er skjønnhet ikke en ytre kvalitet i noe.

Den finnes på terskelen der ærbødighet i sinnet engasjerer det subtile nærværet av den andre personen, stedet eller objektet. Dens skjulte hjerte av skjønnhet byr seg bare frem når den er kontaktet i en rytme som er verdig dens tillit og tilstedeværelse.»
John O’Donohue

Dette skjulte hjertet finnes inne i «rommet» som jeg har blitt så glad i. Det er et sted der jeg kan hente krefter, finne ro og stillhet og kjenne meg ett med kjærlighetens livgivende kraft.

I tunge stunder, når livet ikke kjennes  som det er på min side, henter jeg energi og mening fra dette «rommet». Uansett hva som omgir meg, finner jeg veien videre gjennom  lidenskapen og kjærligheten som fyller «rommet» i mitt indre med et kjærlig varmt lys.  Dette lyset viser meg veien jeg skal gå.

Selv gjennom sorg og savn er kjærlighetens lys med meg og gir meg nytt håp for en bedre fremtid, og aksept for at det som skal skje,  skjer og har skjedd.

Det er alltid noe annet utover tapet jeg opplever som er på spill. Jeg lytter og henter krefter i  kjærlighets -«rommet». Da oppdager jeg alltid at livet har gitt meg nye muligheter.

Det jeg sørger så sterkt over, er ikke mitt ansvar, om det noensinne har vært det….  Jeg kan legge det bort i kjærlighet. For på evighetens manuskript er det skrevet den beste fortsettelsen for det jeg har mistet.

Tap av en kjær

Som du klynger deg rundt opprevet stillhet,
hver av denne ensomme gjernings eksil
til en ensom sjel.
Måtte noen små gnister fra det som har gått tapt
komme tilbake som godhet fra levende lys.

Som øynene anstrenger seg for å skimte
denne plutselige vegg av mørke
og ingen kan si hvorfor
på en slik forlatt, hemmelig vei,
dette tapet ble sendt for …
Må en av de gode timers
ninner vende tilbake
som et sted med ro
blant disse grusbelagte dager.

Måtte visdommens engel
komme inn i denne ruinen av fravær
og veilede ditt sinn
til å motta dette bitre beger
slik at du ikke skader deg selv
ved å delta bare ved det sultne alteret
av anger og sinne og skyldfølelse.

Må du bli gitt en anelser om
at det kan være noe annet på spill
og at det som for deg nå synes
mørkt, destruktivt og forlatt,
kan være en skjebne som ser annerledes ut
fra innsiden av det evige manuskriptet.

Må en slik innsikt gis til deg
for å se dette med øynene til forsynet,
da kan tapet bli en helligdom
hvor ny tilstedeværelse vil dvele
for å avgrense og berike
resten av livet ditt
med mot og medfølelse.

Og kanskje din tapte kjære
skrider inn i skjønnhetens evige ro,
på det stedet hvor det ikke er mer sorg
eller separasjon, smerte eller tårer.»
John O’Donohue

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Tilgi våre foreldre

 

DSCN8094.jpg

 

«Barn begynner med å elske sine foreldre, når de blir eldre dømmer de dem, noen ganger tilgir de dem.»
Oscar Wilde

Det er mange år siden jeg sluttet fred med mine foreldre. Som de fleste teen-åringer var jeg i opposisjon til foreldrene mine. Jeg syntes at de var dumme og at de ikke forsto. Jeg anklaget dem for alt som ikke hadde gått slik jeg mente det burde i livet mitt. Faktisk sluttet jeg ikke helt fred med dem før jeg nærmet meg 40 år.

I dag er de begge døde og jeg forstår at jeg har vært heldig. Mine foreldre gjorde så godt de kunne og mente ikke å gjøre meg vondt, hindre eller begrense min utvikling. De handlet ut fra sine forutsetninger og gjorde det beste de visste for meg og søsknene mine.

Jeg er stolt over å ha hatt dem som foreldre. Når noen sier at jeg har arvet en egenskap eller utseende fra dem, blir jeg glad og takknemlig.

Våre foreldres bønn er den vakreste poesi og forventninger»
Aditia Rinaldi

Likevel kjenner jeg behov for å reflektere over dette temaet i dag. Det er så mange som sliter i mange, mange år fordi de ikke klarer å tilgi og forsone seg med hvordan barndommen og foreldrene behandlet dem. Jeg ser hvordan det ødelegger familier og hemmer flotte mennesker i å få fred med seg selv og sine nære relasjoner.

Fordi vi ikke har sluttet fred med fortiden, tar vi ofte med oss det negative inn i  livene våre. Slik spres det vonde fra generasjon til generasjon. Vi gjør de samme feilene som våre foreldre gjorde. Fordi vi ikke er reflekterte nok, gjør vi så godt vi kan. Vi gjør det vi har lært og tror er det rette. Eller vi tar avstand fra det våre foreldre gjorde og velger andre og ofte like negative handlingsmønstre. Vi forstår ikke bedre.

«Alle foreldre skader sine barn. Det kan ikke bli hjulpet. Ungdom, som uberørt glass, absorberer og nagler hvordan de blir behandlet. Noen foreldre gnir, andre knekker, noen knuser barndommen helt til rufsete små biter, utover reparasjon. »
Mitch Albom

Ofte er vi ikke klar over dette før vi har barn selv. Foreldre er ikke perfekte. De er mennesker, de gjør feil, og uansett hvor forberedt de tror de er når de får barn, må de erfare livet mens det skjer. For slike grunner, er det sannsynlig at som en del av livet, har foreldrene våre gjort urett mot oss på en eller annen måte. For noen mennesker, var det en liten bagatell som raskt gikk over. For andre går problemene mye dypere .

Jeg tror det er viktig å sette oss i våre foreldres sko. Å tenke over hvordan de levde og hva som gjorde livet tungt for dem. Det er viktig å gi slipp på fortiden. Innse at mennesker endrer seg og fortid er fortid. Å tilgi våre foreldre innebærer å fokusere på nåtiden og gi slippe taket på fortiden. Å arbeide med å skape nye minner i stedet for oppfriske vonde ting fra fortiden. Lære å godta det som var og gå videre.

Det er viktig å innse at foreldre flest, som oftest har sine barns beste interesser i tankene sine. Tross alt, ville vi ikke være født om det ikke var for foreldrene våre.

Å tilgi er «guddommelig » Det er viktig å innse at mennesker gjør feil. Tenk på alle de gangene vi har sagt eller gjort noe som har fornærmet eller forårsaket noen andres smerte. Er vi ikke takknemlige for det faktum at de har tilgitt oss? Dersom vi ikke er tilgitt kjenner vi på stor smerte.

Livet er kort, og mennesker er menneskelige. Ingen skal leve sine liv fylt med bitterhet og sinne. Tilgivelse gjør oss hele igjen.

Tilgivelse er hva vi gjør for oss selv, ikke for andre mennesker . Når vi tilgir, betyr det ikke at vi godkjenner det som har skjedd. Snarere betyr det at vi gir oss selv tillatelse til å gå videre med livene våre.

Jobben til hver generasjon er å oppdage feilene i den som kom før dem. Det er en del av det å vokse opp, finne ut alle måter dine foreldre og deres venner er ødelagt. »
Ustine Larbalestier

Å tilgi våre foreldre er en svært viktig oppgave for voksenlivet, og en av de mest avgjørende typer tilgivelse. Det er nødvendig å slippe våre foreldre av kroken. Psykologer sier at det er det første skrittet mot lykke, selv-aksept og modenhet. Vi ser våre foreldre i våre kamerater, i våre venner, i våre sjefer, selv i våre barn. Når vi har kjent oss avvist av en forelder, og har vært i denne tilstanden, vil vi uvegerlig føle oss avvist av disse viktige andre også.

Tilgivelse er et valg. Vi må velge den for den kommer ikke av seg selv.

Her er noen tanker som kan hjelpe med å få helbredelsen og tilgivelsen i gang. De er hentet fra egne erfaringer, observasjoner og ulikt fagstoff:

  • Gi slipp på sinne

Å pleie bitterheten mot våre foreldre gjør mer enn å holde dem i skammekroken. Vi blir sittende fast der også, for alltid barnet, offeret, den som ikke har del  i kjærlighetens rike. Merkelig, som det kan virke er et nag en slags klamring, en måte å ikke skille oss fra dem/ den, og når vi holder fast på et nag mot en forelder, klamrer vi oss ikke bare til forelderen, men til den dårlige delen av forelderen. Det er som om vi ikke ønsker å leve våre liv før vi har dette løst, og føler trygghet for å ha deres ubetingede kjærlighet. Vi gjør det for gode grunner psykologisk. Men resultatet er det motsatte. Vi forblir låst inne i naget og vi vokser ikke opp som hele mennesker.

Noen foreldre behandler sine barn basert på minner om hvordan de ble behandlet selv. De har kanskje ikke vokst opp i et miljø med gode rollemodeller som kunne vise dem hengivenhet og kjærlighet. De gir disse minnene videre uten å være klar over det. De har ikke lært å tilgi og glemme og korrigere atferden som ble modellert for dem.

  • Utvikle realistiske forventninger.

Foreldres synder er blant det vanskeligste å tilgi. Vi forventer alt av dem, og vi ønsker ikke å redusere våre forventninger. Tiår etter tiår, holder vi ut håp, ofte ubevisst, at de til slutt vil gjøre rett for seg. Vi vil at de skal gjøre opp alle deres ugjerninger, for å be om unnskyldning, for å fremføre et dyptfølt; «Vær så snill å tilgi meg». Vi vil at våre foreldre skal omfavne oss, å fortelle oss at de vet at vi var snille barn, å angre favoriseringen de har gitt til en bror eller søster, å ta tilbake den sårende kritikken og gi oss ros i stedet.

Det er viktig å kjenne på hvor vondt vi føler oss og spørre hvorfor vi fortsatt holder på det vonde inne i oss. Vit at det er bare menneskelig og normalt at disse undertrykte minnene kommer tilbake. Å slappe av og sitte rolig i noen minutter hver dag kan hjelpe oss,  for så å gi slipp på disse følelsene og komplimentere oss med hva vi har fått til i livet vårt. Selv om det gjør vondt, vet vi at vi kommer til å fortsette å overleve.

«Har du noen gang lagt merke til hvordan foreldre kan gå fra de mest fantastiske menneskene i verden til være helt pinlige på tre sekunder?»
Rick Riordan

Vi trenger å jobbe med oss selv for å utvikle styrke når de vonde minnene  kommer tilbake. Å fokuser på hva vi kan gjøre for å gjøre livet bedre  og verne om dem vi bryr oss om. Å være et eksempel og forbilde for de som kommer etter oss. Men hvordan?  Leve i nået, og erkjenne at alt kan forandre seg og la det gode  få slippe fram.

  • Ikke gi bort makten vår.

Smerten av det som skjedde er uunngåelig, men å fortsetter å lide er valgfritt. Den eneste vi kan kontrollere er oss selv. Ved stadig å gjenoppleve smerten over hva som skjedde, gir vi bort makten vår til den personen som forurettet oss.

  • Holde fast på det gode.

De fleste foreldre elsker barna sine, med overraskende få unntak. Men ingen av foreldrene er perfekte. Det betyr at alle har sår fra barndommen påført av foreldrene. Hvis vi er heldige, var våre foreldre gode nok for oss til at vi var i stand til å holde på kunnskapen om deres kjærlighet til oss og vår kjærlighet for dem, selv i møte med det de gjorde som såret oss.

  • Ikke klamre oss til negative følelser.

Anger er ikke noe mer enn et ytre tegn på skade, frykt, skyldfølelse, sorg eller frustrasjon. Mens smerte aldri kan forsvinne helt, kan tilgivelse hjelpe oss til å slippe sinnet vårt og bringe menneskene rundt oss nærmere.

Det er viktig å stille spørsmål ved alt vi har lært. Noen foreldre saboterer faktisk barnas liv på ulike måter. Se etter eksempler og ideer fra andre som er glade og se hvordan de har det. Filtrer kvaliteten på personlige råd i livet ved å spørre «Hvor fornøyd er den som gir det? » Den mest varige skaden en tøff barndom kan påføre oss, er et sett av plausible halvsannheter som er dårlige ideer om livet eller det de avslører  fra sitt eget liv. Tro som; «Kjærlighet er alltid et kjærlighet / hat forhold» kan få oss til å gjenta situasjonen med nye mennesker i livet vårt. Avstå, og gå bort. Og gjenvinn så den indre styrken. Vær positiv. Prøv på nytt.

Det tøffeste spørsmålet vi stiller oss selv er; «Følger jeg de negative og ødeleggende eksemplene fra barndommen min?  Må jeg styre andre på den måten?»  Er det tilfelle, så begynn å se på eksempler på hvordan andre som ble oppdratt i kjærlige hjem oppfører seg i de samme situasjonene. Det er mulig å omskolere oss til personer som kan leve lykkelige liv. Det krever arbeid, men resultatene er fantastiske, ofte bedre enn vi kan forestille oss.

  • Det er ingen riktig tidsplan for helbredelse.

For noen, skjer det å slutte fred med sine foreldre plutselig og spontant. For andre, tar det tid og krefter. Vi må kanskje gjøre en bevisst innsats hver dag for å tilgi . Å si; «Jeg gir slipp på dette. Jeg kommer ikke til å investere i hat, bitterhet, sinne, motstand mot denne personen lenger.»

Vi kan finne en god slutt gjennom tilgivelse.

Vi kan ikke endre det som skjedde i livet vårt, men vi kan bestemme hvordan vi tolker og forholder oss til det. Dersom vi ikke får støtte når vi trenger det, gir vi den til oss selv nå.

  • Fremme en sann separasjon.

Å tilgi er ikke å godta det negative våre foreldre har gjort. Det er ikke til å fornekte deres egoisme, deres avslag, deres ondskap, deres brutalitet, eller noen av de andre ugjerningene, karakterfeilene, eller begrensningene som kan knyttes til dem. Det er viktig å skille oss fra våre foreldre. Det er å slutte å se på oss selv som barn som er avhengige av dem for vårt følelsesmessige velvære. Til å slutte å være deres ofre, for å erkjenne at vi er voksne med en viss kapasitet til å forme våre egne liv og ta ansvar for å gjøre det.

  • Ta foreldrene våre tilbake inn i hjertet vårt.

Når vi gjør det, kan vi begynne å forstå omstendighetene og begrensninger de arbeidet under, gjenkjenne godheten i dem når vår smerte er skjøvet til side, føle medfølelse, ikke bare for den harde reisen de hadde, men også for den smerten vi har forårsaket dem.

  • Forplikte oss til reisen.

Å komme til et tilgivende sted, å finne den tilgivende selv inni oss, er en lang og komplisert reise. Vi må være klar til å tilgi. Vi må ønske å tilgi. Jo dypere såret er, jo vanskeligere er prosessen som gir tilgivelse til våre foreldre. Underveis må vi kanskje uttrykke vår protest, vi må kanskje være sinte og ergerlige, vi må kanskje til og med straffe foreldrene våre ved å holde på nag. Men når vi kommer dit, vil den tilgivelsen som vi oppnår være en tilgivelse verdt å ha.

For at livet skal forandre seg for oss, så må vi endre oss. For å være i stand til å tilgi, må vi tilgi oss selv først og fjerne all skyld og sinne vi har inne i oss. Tilgivelse er en styrke for å finne frem til oss selv, og ikke for å dvele ved fortiden og alt det vonde. Tilgi oss selv, med vilje og  «med ingen feil».

Hvis det er lenge siden vi tenkte på det som var vondt i barndommen, men plutselig begynner å reagere på det igjen, se på vår nåværende livssituasjon. Se etter om det er samme situasjon som skjer i noen andre område av livet. En sjef, en partner, en venn eller en  bekjent kan utløse reaksjoner i oss. Noen ganger er det et fare tegn i dagens forhold. Andre ganger er situasjonen mye mildere, men det som hendte i fortiden lar oss forvente noe langt verre. Å forstå forskjellen betyr å trekke oss tilbake  og søke råd fra andre som er uberørt og kommer fra en sunnere bakgrunn.

  • Lytte til vår indre dialog.

Hva er det vi sier til oss selv? Det er viktig å skrive det ned uten å sensurere det. Er det vi sier rettferdig og sant? Hvis ikke, trenger vi å skape nye måter å tenke på. Noen kan ha sagt forferdelige ting til oss for lenge siden, men er det er mulig at vi tok over for dem når det stoppet?

  • Tenk på hva vi må gjøre for å få fred.

Kanskje vi bare trenger en enkel unnskyldning. Finne vår «minste effektive respons». Den enkleste måten å løse vår smerte på.

  • Dele våre erfaringer med andre.

Å finne en lærdom i hva som skjedde kan bidra til å sette opplevelsen i perspektiv og følelsene våre i sjakk. Vi kan trives og lide på samme tid.

Det handler om å finne fram til en sunnere selvtillit og kunne tilgi. Det er å faktisk «glemme» hvordan det var «da» fra nå, at det bare er et minne. Å styre minne triggerne og tro at vi kan fortsette å oppleve seieren ved at det er borte nå, og bruke vår styrke til å nyte denne «nye kontrollen».

Vi har tilgitt og ser på våre foreldre med kjærlighet og takknemlighet.

For noen av oss er det lett. For andre vårt livs største utfordring.

DSCN8072.jpg

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Trøst er bevegelse

 

«Noen ganger er den beste måten å hjelpe noen, bare å være  nær dem.»
Veronica Roth

Jeg er ikke i nærheten av deg fysisk, men i hjertet er jeg rundt deg. Jeg vil så gjerne trøste deg. Derfor skriver jeg blogger til deg om trøst. Jeg skriver dem fordi jeg bryr meg om deg. ……  Jeg skriver dem fordi jeg ønsker så sterkt å vise deg en vei ut av det du sliter så med. ….. Gi deg håp, mot og trøst til å møte dagen din.

Å trøste er en kunst. I dag vet jeg at du trenger mye trøst. Du trenger trøst fordi hjertet ditt ikke kan bære mer smerte, tap og lidelse . Smerten er over alt i og rundt deg. Den berører hele livet ditt og alt du ønsker og strever etter. Lengslene dine synes urealiserbare på hvilken som helst måte innenfor det du kan fatte. Mennesker du kjenner og elsker forsvinner. Håpet ditt svinner hen, og du håper ikke lenger på noe stort …. Du opplever at du ikke har noe glederikt å se frem til.

Jeg kan forsøke å gi deg trøst. Det lindrer kanskje noen øyeblikk før smerten og håpløsheten igjen fyller alt du er.

Du må finne trøst i deg selv.

Du finner den i ditt eget vakre og fantasifulle hjerte. Der kan du forvandle skuffelser og sorg gjennom ren alkymi til noe vakkert, ekspansivt og glederikt. Når livet ikke på noen måte er slik du håpet, har du ingen annen mulighet enn å finne frem til den delen av deg som aldri har ønsket et enkelt og harmonisk liv….

Du må ikke må trekke deg bort og inn i deg selv. Trøst er ikke en kur for smerten  du kjenner, eller en sinnstilstand du ønsker deg.

Trøst er å se virkeligheten  og delta i den.

Trøst er en feiring av det vakre som kommer og går som du alltid er en del av. Trøst er ikke ment å være et svar, men en invitasjon, gjennom døren til smerte og vanskeligheter, til dybden av lidelse og samtidig skjønnheten rundt deg.  Fornuften din kan ikke forstå eller få det til å passe inn …

Å lete etter trøst er å lære å stille spørsmål, spørsmål som omskaper identiteten, kroppen og relasjonene dine. Når du er i tapet ditt, og ikke lar deg overvelde av det, blir du hjelpsom og sjenerøs og medfølende og en enda bedre støtte for andre og deg selv. Trøst spør direkte og kraftfulle spørsmål. For det første, hvordan vil du bære tapene som alltid kommer?  Og fremfor alt, hvordan vil du forme et nytt liv som er like så vakkert og så forbløffende som den verden som skapte deg?

Du forstår at jeg ikke har svaret du leter etter. Trøsten jeg kan gi deg er at du vet alt inne i hjertet ditt. Du må lete frem styrken og fantasien din, og leve det beste du kan. Kraften du eier vil finne den rette veien ut i lyset. Jeg, eller andre kan støtte deg og heie deg fremover, men det er bare du som kan finne trøsten du trenger og gå den veien som får hjertet ditt til å synge igjen.

Noen råd vil jeg likevel gi deg.

Lev ut fantasien din, ikke historien din.

Fantasien forhåndsviser deg fremtiden din. Bruk fantasien til å skape den fremtiden du ønsker, og forlat smerten og tapet ditt mens du skaper noe nytt.

Du kan ikke vinne om du ser ut av bakspeilet til livet.  Bruk fantasien for å se fremover.

Se på fremtiden som et lys. Hvis du kan se det og tro det, kan du få det til.

«Enten du tror du kan, eller du tror du ikke kan. Du har rett.»
Henry Ford

Din  karakter er ikke konstant. Den er i utgangspunktet en sammensetning av vanene dine. Fordi de er konsekvente, ofte ubevisste mønstre, er de med deg hele tiden, hver dag, og uttrykker den personligheten du har dyrket frem. Karakteren din er grunnlaget for livet ditt, så hvis du ønsker å endre på noe, må du først endre karakter.

Sjekk derfor vanene dine. Har du lagt deg til vaner som trekker deg bort fra det gode i livet. Graver du deg ned i offerrollen og ikke finner frem til lyset i hjertet ditt?  Du er ikke et produkt av det som har skjedd med deg i fortiden. Du har valgets rett.

«Vi er den kreative kraften i våre liv, og gjennom våre egne beslutninger i stedet for våre omstendigheter, hvis vi nøye lærer å gjøre visse ting, kan vi oppnå disse målene.»
Covey

Beslutningene du tar, vil til syvende og sist bestemmer hvor du går. Du er ikke begrenset av foreldrene eller omgivelsene dine. Du kan oppnå det du tror du kan oppnå, og du kan gjøre det du tror du kan gjøre. Er ikke det en trøst å vite at alt er opp til deg. Du er ikke avhengig av andres forgodtbefinnende.

Åpne sinnet og hjertet ditt for nye mulighetene. På et sekund, kan alt endre seg i livet ditt. Hold døren åpen slik at mirakler kan få rom til å utfolde seg rundt deg.

Nøkkelen er å være i bevegelse … uansett hva som skjer.

Ikke se til høyre eller til venstre. Se fremover. Mye kommer til å skje som vil fange deg  og gjøre deg blind.  Særlig om du ser bakover og glemmer å holde rattet i et fast grep. Overvinn det alt sammen ved å bruke kraften din, og vær i bevegelse. Ikke grav deg ned i alt det som har tynget deg frem til i dag.

Du  stoler kanskje ikke på venner og bekjente.  Gi slipp på dem. Stopp å klage. Hold deg i bevegelse! Du må møte livet med livet. Det gir energi. Bruk fantasien din, ferdighetene og talentene dine. Vær ressurssterk ved å bruke alt i deg, så du overkommer alt som hindrer deg.

Ingen andre vil se verden på samme måte som du gjør.

Ingen andre vet hva som er riktig for deg.

Det er derfor  du trenger å sette dine egne prioriteringer. Det er altfor lett å følge andres prioriteringer og sette deg selv bakerst i rekken. Jeg vet at du i lang tid har gjort akkurat det. Du er lei og sliten, og verden kjennes håpløs urettferdig.

Ta deg tid til å finne ut hva som er viktig for deg. Sett andres behov til side og følg hjertet ditt. Du svikter ikke andre for det. Unnlater du å følge hjertet ditt, er det deg selv du svikter.

Ta deg tid til å vise kjærlighet, le, oppleve glede, være begeistret og glad for å være i live. Vær villig til å erkjenne at du ikke er her for alltid, og tid er en verdifull vare som du aldri får tilbake når du har kastet den bort.

Prioriter tiden din. Dine behov betyr noe. Ikke bare andres.

Det er flott at du er snill. Å være generøs er en stor ressurs, men det betyr ikke at du skal glemme å være snill mot deg selv. Ikke la din snille og sjenerøse natur bli en forpliktelse. Du kan ikke si ja til alt andre ber deg om. Selv ikke om det er dine nærmeste kjære. Det er bare ved å si nei at du kan konsentrere deg om det som er virkelig viktig for deg.

Lær å si nei uten å ha dårlig samvittighet. Å sette grenser er sunt også for deg. Du er ikke et supermenneske, selv om du noen ganger later som. Gi deg selv tillatelse til å si nei til opplevelser og mennesker som tapper deg, eller krever mer enn du ønsker å gi i øyeblikket.

«Drøm store drømmer, og som du drømmer, så skal du bli. Din visjon er løftet om hva du en dag skal bli; dit ideal er profetien om hva du endelig skal avsløre.»
James Allen

Du har lov  til å være liten og sårbar. Du trenger ikke alltid å vise frem en sterk og urokkelig side av deg selv. Vær ekte. Vær deg selv gjennom å eksponere det det vakreste du har, din sårbarhet.

Sårbarheten er  en styrke og et symbol på hvem og hva du virkelig er.

Det handler om å gi andre et nært og personlig innblikk i hjertet og sjelen din, og dermed gi oss den største gaven du kan gi, et blikk inn i den du er bak all påtatt personlighet.

Våg å vise andre alle de vonde følelsene dine, det de fleste er redd for å vise frem, og enda mindre dele. Din vilje til å være sårbar, gir alle rundt deg tillatelse til å være ekte og virkelige.. også.

Våger du?

Ikke vent til desperasjonen setter inn før du bestemmer deg for å finne de svarene du så sårt trenger. Hør på  hviskingen fra hjertet ditt og antenn ønskene som nesten har sluknet. Det finnes fortsatt glør du kan antenne.

Uansett hvor sørgelig og tungt alt er akkurat nå, bestem deg for at du fortjener å leve hvert øyeblikk helt og fullt. La hjertet ditt bli inspirert til å handle.

Det du gjør er hvem du er.

Det du sier du skal gjøre er bare ord. Minn deg selv  konstant på at du kan gjøre det du drømmer om. Og så gå og gjør det. Og skulle du gå deg vill på veien, vær rolig og vit at du alltid kan følge hjertet. Det vet alltid veien.

«Ønsk ikke mindre problemer, ønsk mer kompetanse. Ikke ønsk mindre utfordringer, ønsk mer visdom.»
Jim Rohn

Livet går ikke alltid etter planen, men du trenger ikke å gjøre det vanskelig for deg selv. Konsentrer deg om en ting om gangen.

Det er du som  bestemmer hva du skal konsentrere deg om. Ikke la andres ønsker lede deg bort fra dit du vil være.  Det er ikke ditt ansvar å være kleshenger for andres unnfallenheter. All fremgang og sjansen til å leve det livet du velger, avhenger av din evne til å styre oppmerksomheten bort fra alt som appelerer til din «samvittighet» og trekker deg i gal retning. På den veien finnes bare ørken og ulykkelighet. Stå opp for deg selv og det du drømmer om.

Du vil garantert gå deg vill, men bruk hjertets kompass og du vil alltid bli ledet inn på rett spor.

Et enkelt triks: Velg fem tanker å fokusere på hver dag. Tanker som: Jeg opplever kjærlighet. Min dag er god og magisk. Jeg er takknemlig for alt jeg har oppnådd. Det er godt å kjenne meg så frisk. Gode ideer kommer alltid til meg.

Finn frem til tanker som appellerer til deg, og gi dem så mye oppmerksomhet i løpet av dagen som mulig, og du vil gi dem en sjanse til å spinne  magi rundt deg.

«Det er ikke noe å fri deg fra.
Det er bare dette øyeblikket,
denne bevegelsen av livet,
ikke noe meg delt fra det,
ingen destinasjon, ingen motsats.
Frihet er her,
i hvert åndedrag.»
Jeff Foster

For at all endring du ønsker skal skje, må du  forandre innstillingen du har inntatt. Da vil du merke at hjertet ditt våkner til liv og skaper magi rundt deg. Du kan aldri oppleve nye ting, mens du fortsatt har den samme tankegangen som produserte det du ikke lenger ønsker.

Det er viljen du tar i bruk for til å skape nye tenkemåter som produserer mer lykke, mer glede, bedre helse, og lar deg nå målene dine.

Den eneste måten å alltid være fri på, alltid bevege deg inn i rikere og mer vellykkede erfaringer er gjennom en fornyelse av hvordan du tenker, gjennom en fornyelse som skaper gjenklang i hjertet ditt.

Lytt til intuisjonen, til hjertet ditt.

Når den ber deg om å gjøre noe som andre mener er idiotisk, eller vil komplisere livet ditt, eller virke umulig, ignorer alt, og alle som roper nei og lytt til den stille indre stemmen som hvisker, ja, dette er veien. Følg hjertet ditt og omfavn den nye virkeligheten. Vit at du er altfor verdifull til å slå deg til ro med noe mindre enn et rikt, godt liv.

Minn deg selv på at det finnes så enormt mye å være takknemlig for. Det er både det lille og det store du opplever. Ingen ting skjer så lenge du peker mot andre som en årsak til at du er der du er. Snu pekefingeren mot meg selv og spør: «Hva kan jeg gjøre med dette?»

Noen ganger, trenger du helt sikkert noen å snakke med. Få luftet de opphengte problemene dine, høre andres løsninger eller meninger. Noen ganger bare for å få det ut.  For å bli lykkelig, må du forløse det ulykkelige. Alt har en balanse, og det er opp til deg hvilket resultat du får, om vektskålen skal peke opp eller ned.

Du har et valg. Du kan velge livet. Det er trøsten jeg kan gi deg i dag.

Alt er opp til deg!

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Trøst

«I motsetning til hva mange tror eller håper, betyr trøst ikke å ta smerten bort. Trøst glir inn ved siden av smerten, trekker frem en stol, slik at vi kan ha noe mer enn sorgen i hjertene våre. Trøst øker motet vårt, slik at vi kan puste igjen. Trøst åpner øynene våre, slik at vi kan se muligheter igjen.

Og på slike dager, enten det er den neste dag eller fem år fra nå, på den dagen da sorg løfter sitt mørke hode igjen, hjelper trøst oss til å  huske at smerte ikke er alt som er. »
Peggy Haymes

I natt våknet jeg av at jeg så noe som jeg er nødt til å handle på. Derfor sitter jeg her mens det fortsatt er mørkt ute og skriver til deg.

Jeg vet at du har det tungt og vanskelig. Jeg vet at du er lei deg. Jeg vet at du også kjenner sinne. Jeg vet at du har hatt det slik lenge. Jeg vet at du har kjent deg hjelpeløs og at det har vært tøft for deg å se på noe som du så gjerne skulle ønske var annerledes.

Kjære deg. Husk at du ikke er ansvarlig for andres valg. Husk at alle må ta vare på seg selv og sitt liv. Du kan være der for andre, men du kan ikke overta. Jeg vet at du har vært der, at du har gjort alt som er, og var i din makt for å lette situasjonen.

«Jeg er med deg; det er bare meg. »
Kyra Gregory

Jeg føler med deg. Jeg vet at du har det tøft. Jeg vet ikke hvordan det føles for deg. Det er det bare du som kjenner på og vet. Kjenn på følelsene dine. De er ekte og reelle og kommer fra ditt innerste varme, bankende hjerte.

Ikke vær redd for å kjenne på smerten. Den vil helt sikkert komme i bølger i lang tid. Kanskje om natten. Vit at tusenvis av vakre stjerner vokter over deg, og sender sitt varme klare lys for å trøste deg.

Jeg vet at du har gått langt for å ivareta andres behov og vist stor omsorg, ofte på bekostning av deg selv. Du har tatt ansvar og vist din kjærlighet på så mange måter.

«Jeg vet det er hinsides hva du orker, barn. Du må ikke prøve å bære dette alene. »
Rosslyn Elliott

Vit at lykken kommer innenfra. Vit med deg selv at du har vært der og støttet. Vit at det har hjulpet og lindret smerten som en annen eier og kjenner.  Nøkkelen til lykke er indre fred. De største hindringene for indre fred er følelser som sinne, avhengighet, frykt og mistenksomhet. I motsetning til dette er jærlighet, medfølelse og ansvar, kildene til fred og lykke. Gjennom den du er, har du lindret og gitt en plaget sjel håp og fred. Godta det slik det er, uansett hvordan det er.

«Anger er lengselen etter å forandre fortiden.
Frykt er et ønske om å kontrollere fremtiden.
Fred er overgivelsen til nået.»

Du kan ikke velge hvordan andre opptrer, eller hva de sier. Du er bare ansvarlig for dine egne valg. Ikke glem det, noensinne.

Ingen kan skade deg med mindre du gir dem tillatelse. Hvorfor skulle du gjøre det? Du kan være stolt over valgene du har tatt. Du har ikke gitt fra deg  kontrollen over livet ditt selv i denne tøffe tiden. Ingen kan få deg til å føle noe annet enn det du selv velger.

Alt du har vært igjennom er frø som du har plantet for fremtiden. Se deg om og luk bort ugresset slik at de vakre fruktene kan få utvikle seg i tiden fremover. Ikke forbli i alt det vonde. Legg det bak deg så snart du kjenner at tiden er moden. Ta den tiden som trengs for å  finne frem til freden i hjertet ditt. Akkurat nå er det den tøffe stormen du er midt inne i. Om sider vil den roe seg og du vil se at plantene du sådde allerede står modne, klar til å høstes.

Vi har alle et sterkt lys inne i oss som verden trenger. Livssituasjonen vår kan til tider  overskygge dette lyset og få oss til å tvile på den vi er, og det vi gjør. Kjærlighet og tillit vil alltid hjelpe oss til å fjerne det som hindrer oss i å la lyset vårt skinne rundt oss.

Stol på at du er her for en hensikt, og at du er der du er, fordi det er akkurat der du trenger å være. Du trenger ikke å vite hvorfor… Bare vær der i tillit til at du med ditt lys, betyr noe,  og at du gjør en stor forskjell. Ha tillit til livet kjære deg.

«Vi vil alltid vokse hvis vi lar lyset veilede oss.»
Bill Philipps

All makten du eier finnes i tankene dine. De er kilden til følelsene dine og de ​​valgene du tar. Jo mer bevisst du er på det du tenker, jo mer kan du påvirke og skape den fremtiden du vil ha. Alt det vonde som plager deg vil  med tiden falme og etterlate seg kun det som var positivt. Det vonde og uutholdelige glir bort, og du vil stå tilbake med kjærligheten og minnene om fellesskap og nærhet.

«Jeg bestemte meg til slutt for å holde min tunge, og i stedet slo meg til ro med velværet av uvitenhet. Ved ikke å vite sannheten, beholdt jeg håpet, og det håpet holdt jeg som en jevn varm stein mot hjertet mitt. »
Catherine Gilbert Murdock

Husk at alle, også når en du elsker gjør noe som du opplever som skadelig for seg selv, og kanskje andre,  gjør det med sin beste intensjon ut fra sitt ståsted, gjennom sine livserfaringer. Selv om du elsker et menneske, kan du ikke styre det. Vi er alle fri til å velge vår livsvei. Jeg vet at du elsker og respekterer din kjære, og likevel vet du at din kjære også er et menneske med feil og mangler, som tar sine valg ut fra det som kjennes best for seg. Det kan også innebære uforståelige valg gjort ut fra en tenkt hensynsfullhet. Hvem kan vite den innerste årsaken til hvorfor vi velger som vi gjør.  Andres handlinger og ord handler ikke om deg eller meg, bare om den som eier ordene og handlingene.

«Aldri mist av syne hvem du er ..
Aldri glem hva som er virkelig viktig for deg i livet ditt ..
Husk alltid at det er et formål for reisen din ..»
Babz

Ta imot all støtten du kan få. Jeg vet at det er mange som er der for deg. Det er selvsagt jeg også. Jeg sender deg varme positive energier som omslutter deg i kjærlighet.

Jeg ønsker at du omsider vil oppleve:

«Nok lykke til å holde deg smilende .
Nok forsøk til å gjøre deg sterk .
Nok sorg til å holde deg takknemlig .
Nok håp til å gjøre deg ambisiøs .
Nok feilgrep til å holde deg vellykket .
Nok entusiasme til å gjøre deg motivert .
Nok venner til å holde deg med selskap .
Nok rikdom til å gjøre livet lettere .
Tro nok til å holde unna depresjon .
Nok visdom til å gjøre hver dag bedre og bedre .»

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

 

En alvorsprat

 

DSCN6987.jpg

Dette er hva jeg har fått i oppdrag å formidle til deg i dag. Kjenner du deg igjen i budskapet er det til deg. Egentlig burde det ikke ha vært unødvendig å skrive dette, men noen ganger trenger vi alle et ekstra dytt for å komme oss videre. Denne gangen er det du som trenger dette dyttet.

Jeg vet at du er enig. Det er bare det at du ikke orker å ta tak. Du lar den ene dagen ta den andre. Alt kjennes så meningsløst og tomt, ja fargeløst liksom.

Jeg vet at du tviler på at du er god nok. Du holder deg tilbake av frykt for ikke å strekke til. Denne tvilen har blitt en bremsekloss for livet ditt. Livet har havnet på sparebluss. Det holder deg tilbake fra alt som er godt.

Noen typer tvil er ok. Det kan være greit å tvile før du bestemmer deg for noe, veie for og imot og tenke på alt som kan inntreffe. Men ikke slik at det lammer deg og hindrer deg fra å gå ut i dagen. For det er nettopp det som skjer. Du har stengt deg inne, og beveger deg stort sett kun fra godstolen, og en sjelden gang rundt huset eller ut på terrassen. Du orker ikke. Du har mistet alt initiativ. Bare det aller nødvendigste gjør du. Det som hindrer andre i å se hvordan det står til med deg.

Du har hatt det slik lenge, men ingen vet …. Bare du.

Troen på deg selv formes mye gjennom speiling. Derfor er det naturlig å spørre: Hvordan var din oppvekst? Hadde du støtte rundt deg? Ble du sett? Fikk du mye ros? Og hvordan er det nå? Hvilke tilbakemeldinger får du i dag?

Jeg vet at du kan gi mange vonde svar på spørsmålene mine. Svar som forteller meg at du har blitt oversett, blitt tatt som en selvfølge og blitt stilt urimelig krav til. Og du har innfridd, innfrid …..Helt til du ikke orket mer. Det eneste du har fått merke, fra de som burde visst bedre, er kun misbilligelse. De har tatt deg som en selvfølge … alltid. Men nå orker du ikke mer.

Du trenger noen som ser deg, og du trenger tilbakemeldinger du kan stole på. Jeg vet at du er redd for  å betro deg til noen om hvordan du har det. Det har som regel vært negativ respons du har fått, når du har tatt motet til deg og åpnet deg opp for en annen. I alle fall fra de som burde ha sett deg og støttet deg, uansett …. forhold.

Men nå er du eldre og klokere. Du vil ikke gjøre samme feilen en gang til om du følger magefølelsen din. Men du må våge ….

Du kan gjøre feil. Men du er ikke feil. Tro på at det finnes muligheter. Ikke tvil på deg selv. Det kommer ikke noe positivt ut av det. Tør å ta sjanser. Tør å ta initativ. Jeg vet at du er redd for å bli avvist igjen. For å bli latterliggjort. Du er da voksen og burde takle å høre andres tilbakemeldinger. Men du orker ikke. Orker ikke. Orker ikke.

Budskapet til deg er krystallklart. Nå er det nok. Nå er det nok selvbebreiding. Nå er det nok tanker om hvor ille du har det. Nok tanker om hvor sliten du er. Det er nok, nok og atter nok. Kom deg ut av hulen din og møt dagen. Ikke dvel lenger ved det som har vært. Det er fortid og den får du aldri tilbake. Heldigvis!

Konsentrer deg om dagen i dag. Om hvor vakker den er til tross for at det regner ute. Det gjør bare at naturen vaskes rein, og møter deg forfrisket, skinnende og frodig, full av håp og nye muligheter. Kjære, kjære deg, grip det som tilbys deg. Ta imot det med begge hender og omfavn det. Jeg vet at det vil gjøre deg godt. At du vil finne det du lengter etter. Og hva er det? …. Fred i hjertet, og en å dele både sorger og gleder med. Jeg vet, jeg vet. Du har gitt det opp. Det er ikke for deg.  Tull sier jeg. Ikke vær så defensiv. Egentlig er du jo det motsatte, en som tar initiativ og våger. Har du glemt det?

I fare for å bli kalt frekk og belærende, våger jeg likevel å gi deg et spark bak i dag. Du trenger det. Altfor lenge har du latt dagene gå i sin ensformige form. Ingenting betyr noe lenger. Du har gitt opp, til tross for at du vet hva som må til. Det er bare det at du ikke har noen forhåpninger lenger. Du tror ikke at livet har noe godt i ermet for deg. Skulle du la deg friste, vet du at det bare vil føre til enda et nederlag. For ingenting varer i din verden. Det er i alle fall det du sier til deg selv.

Men nå er det på tide å slutte å sørge.

Du nøyer deg med å sitte i godstolen og drømme. Drømme farlige, livaktige drømmer om det som hadde vært mulig, om du bare ….

«En dag vil det komme en inn i livet ditt og helle kjærlighet over deg uten grenser, uten betingelser, uten bekymring for hva du gir i retur, bare fordi du er for dette mennesket den viktigste personen i verden  og fordi det er slik sann, uselvisk, sjeledyp kjærlighet er.»
Daniel Nielsen

Hvor er det blitt av livsgleden, av optimismen som har vært kjennemerket ditt? Det du har vært så stolt over å eie. Nå har du begrav det og kjenner bare et enda større tomrom, fordi alt du drømmer om synes så langt utenfor din rekkevidde.

Er det så vanskelig å strekke ut hånden. Ta det første forsiktige skrittet ut i lyset. Det trenger ikke være et stort skritt, men det første som kan endre alt for deg og sette deg fri.

Om det kjennes for tungt å  ta initiativ til menneskelig k0ntakt akkurat nå, så kom deg i alle fall ut i naturen. Jeg vet hvor glad du er i den, og hvor mye glede og energi du har funnet der. Så hvorfor gjør du det ikke? Det koster ikke annet enn litt tiltakslyst. Ja da, jeg vet, jeg vet, men …..  Ta deg sammen, sett deg i bilen og kjør til ynglingstedet ditt. Det stedet som har gitt deg så mye glede før. Gleden kan du finne igjen. Jeg lover. Husker du ikke hvor herlig det var å sitte på et varmt svaberg, se ut over sjøen og nyte freden og nærværet til alt som er. Skynd deg ut. Finn det igjen.

«det er steder
steder på denne jord
som er så magiske
at ingen ord kan
håpe å beskrive dem

hvor din sjel
tom og tappet
finner tilbake til seg selv

hvor hvisken fra engler
skimrer gjennom trærne
som en tåke

perfekt
og fredelig

forsiktig flytende
på en sommermorgen bris

drivende  fremover
faller fra oven
fyller meg med nåde.»

dikt «From Above» av Michael Traveler

Du er klar nå, i alle fall nesten klar. Dersom du utsetter til du mener selv at du er klar, vil det aldri skje. Det handler om å ta styringen og initiere fremtiden med dine egne handlinger. Ikke vente til en gang, langt, langt der fremme i fremtiden. Hva tror du vil skje dersom du ikke gjør noe? Hva tror du vil skje med deg om du ikke tar initiativ og rydder opp i ditt eget indre? Det er på tide at du tar deg sammen.

«Det handler ikke om å være klar eller ha en følelse av å være forberedt hele tiden; noen ganger er du bare nødt til å gjøre det du vet du har å gjøre. Og når du gjør  det- vil du alltid se at du er mer klar og mer forberedt enn du innser. Aldri tvil på deg selv, ellers vil du aldri gjøre noe av betydning. »
AJ Darkholme

Slutter med å synes synd på deg selv. Du er ikke alene om å ha det tøft og vanskelig. Du er ikke alene om å ha tatt feile valg. Du er ikke alene om å kjenne anger og frykt for å gjøre de samme feilene en gang til. Men hva er alternativet? Jeg bare spør. Er det særlig hyggelig å sitte å gnukke i godstolen. Den er snart moden for utskiftning uansett.

«det er der jeg ønsker å være
der himmelen er blå
og luften er ren

hvor fjellene
berører kanten av himmelen
og en kjølig skarp vind
som en fjellbekk
flyter over meg

det er der jeg ønsker å være
jeg føler det roper på meg

hver topp
hver bekk
hvert tre
overalt

forsiktig  omfavner meg
regner ned fra oven
skjønnhet for mitt strev

hver frykt
hver tåre

bare tørkes bort
fordi du min Herre
gjorde denne dagen»

diktet «Out of the Clear Blue Sky» av Michael Traveler

Synes du at jeg er streng med deg? Synes du at jeg slår under beltestedet? Kanskje jeg gjør det, men du trenger en slik oppstrammer i dag. Du vet det godt med deg selv. Det er bare det at ……du mangler initiativ og tro. Velg, og våg å tro på deg selv og din egen storhet. Vit at det er mange som savner deg og ønsker at du ble mer synlig. De ønsker å se det vakre smilet ditt og bli smittet av den uovertrufne humoren din. Skynd deg. Du har ingen tid å miste.

Jeg vet at du vil få all den hjelpen og støtten du trenger når du  tar dine første famlende skritt tilbake til livet igjen. Det er bare å svelge stoltheten, og frykten for å bli avvist og spørre. Sann mine ord, du vil bli godt mottatt.

Kjenner du at disse ordene treffer deg innerst i hjerteroten, så er de til deg. Ta imot dem, ikke som kritikk, men som et velment spart bak fra en som vil deg bare vel.

Hvordan jeg kan vite alt dette? Jeg bare vet uten å egentlig vite. Likevel vet jeg sterkere enn om jeg visste. Det kalles magi.

DSCN6711.jpg

Bersøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Bildet

Bildet

I natt så jeg et vakkert bilde for mitt indre øye. Det var mørkt, men månen lyste opp landskapet med sitt vakre skinn. Jeg så vann og midt i vannet lå en stor stein. Den var uten tvil midtpunktet. Den så stor og ruvende ut i mørket. Trolig på grunn av skyggene fra lyset fra månen. Foran steinen sto en stor bjørn. Det var et vakkert og fredelig syn som på en eller annen måte ga meg fred og trøst. Det var en slags forvisning om at alt er slik det skal være og at noe nytt er ved å skje.

Det føltes som jeg badet i måneskinn. Så det som flytende kvikksølv, som strømmer gjennom meg og rundt meg. Jeg følte månens passive makt løpe gjennom årene mine. Tilstedeværelsen av månen gjorde meg full av undring. Jeg omfavner denne følelsen i ærefrykt, fordi månens visdom fylte bevisstheten min. Den viste meg en prosess for læring og deling.

Hvorfor ga det meg en slik  følelser av trygghet og ro?

Jeg har prøvd og dykke inn i de symbolske betydningene av de ulike elementene fra bildet mitt. Med andre ord, betydningen av vann, stein, måneskinn og bjørn. Så har jeg prøvd å sammenfatte det til en felles mening. Spennende og lærerikt. For meg gir det gjennklang og en dyp forståelse og trygghet om at jeg er på riktig vei.

«Men selv når månen ser ut som den er avtagende … har den faktisk aldri endret form. Aldri glem det. »
Ai Yazawa

Månen har en spesiell magi fordi måneenergi har et uendelig potensiale. Månen er i mørket og er et fartøy av uendelig makt. Dens styrke er i  hemmelighetene den bærer. Så som skyger, visdom, intuisjon, drømmer, følelser og bevelgelse.

Å innlemme disse kraftige måne egenskapene i det daglige livet vårt, i den hensikt å forbedre vår indre visdom og bevissthet gir stor styrke.

Natten og månelyset er partnere. De er gift med mystiske riter.

«Månen er en lojal følgesvenn.
Den forlater oss aldri. Den er alltid der, ser, lojal, vel vitende om oss i våre lyse og mørke stunder, endrer seg evig akkurat som vi gjør. Hver dag er den en annen versjon av seg selv. Noen ganger svak og utydelig, noen ganger sterk og full av lys. Månen forstår hva det vil si å være menneske.
Usikker. Alene. Kratere av ufullkommenhet. »
Tahereh Mafi

Betydningen av en stein er å håndtere soliditet, stabilitet og å være jordet. Den representerer tyngdekraften. Den har blitt trukket bort fra sin egen kilde av sin egen vekt over tid, og deretter senkes ned i jorden ved hjelp av tyngdekraften. Når jeg tenke på det skjulte språket til steiner, kan jeg utnytte deres symbolske tyngde til min personlige utvikling.

Steiner er overalt, og så upretensiøse som de er,  er det lett å ta dem for gitt. Men i sannhet, steiner er noe stort.

En stein vil lagre en bit av historien fra alle som har rørt ved den. Den lagrer energiene våre som en del av seg.

Stein kan bety; tid, tung, underfundig, stille, minner, stabillitet, rotfestet, materie, komfort, tålmodighet, styrke, konstant, jording, ubevegelig, permanent og fast grunn.

I kristendommen er steinens symbolikk tung plikt. Så mye, at både kirken, Kristus og Gud er forbundet med stein. Nemlig:

«Herren er min klippe og min borg, og min frelser. Min Gud, min styrke, i hvem jeg vil stole på. Mitt skjold og min frelses horn, og min borg.»
Salme 18: 2

Dette innebærer en aldri skiftende, alltid tilstedeværende styrke fra Gud, og understreker begrep som sikkerhet og beskyttelse.

I gresk mytologi, ser vi Sisyfos  med den nytteløse oppgaven med å dytte en stor stein opp et fjell, bare for at den rullet ned igjen etter hvert dytt. Dette er konsekvensen av ulike løgner og bedrag Sisyfos kontinuerlig lanserte for sin egen vinning. Steinen i denne allegorien representerer en uforanderlig regel av konsekvens …  Før eller senere, vil dårlige valg komme til å rulle tilbake på oss.

«Definisjonen på galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente ulike resultater.»
Einstein

Loven om konsekvenser er som en stein. Den er uforanderlig, og uunngåelig. I lys av dette, kan betydningen av steiner være en påminnelse om å endre tanke eller handling, eller annet vi kan ende opp med mellom «en stein og et hardt sted» som Sisyfos gjorde.

I kinesisk symbolikk, er betydningen av steiner knyttet til yang energi. Som yang symboliserer steiner: ubevegelighet, redskap, kontroll, støtte, dristighet og maskulinitet.

Steiner er også et kinesisk symbol på lang levetid, fordi de er en illustrasjon av energi som er i live, og uendret for en grenseløs tid.

I Japan er steinhager en portal der vi kan transportere oss selv inn i en tilstand av Zen. Zen betyr «absorpsjon». Steiner er også absorberende. De tar inn varmen fra solen, absorberer  svalheten fra jorden, og  er som små batterier, lagrer opp minner og energi over lange perioder av gangen.

Steiner pakket med energi og er lagringsenheter for stor kraft. De inneholder kraften til jorden innenfor sine glatte kropper. Hver stein utstråler et bestemt minne og energi. Å holde en stein utløser en følelse av å være jordet. Andre kan føre meg til drømmenes rike. Atter andre er pakket med beskyttende effekt.

Bedre enda, er å bli som en stein selv. Bli ett med jorden, og bosette meg i den som en stein ville, med en tålmodighet som bare steiner forstår.

Ideen om at steiner blir historiske fartøy høres fornuftig ut for meg, og betydningen av stein er synonymt med at tiden går. Noen steiner har blitt sittende fast i sine fuktige gjørmete hull i tusenvis, kanskje millioner av år. Hvis vi bruker regelen om energi, altså at energi aldri forsvinner, men er alltid til stede, kan vi hente gamle erindringer via steiner.

Den enkle handlingen av  å holde en stein, kan kjapt jorde oss, og harmonisere energier når vi er ukonsentrert eller har problemer i livet. Prøv det. Når du føler deg ukonsentrert, hold en stein i hånden i et minutt eller to. Konsentrer deg om dens vekt, dens soliditet, benytt deg av tyngdekraften og sikkerheten i det solide. Fordi alt i vår verden er inkluderende og sammenvevd, vil våre kropper, fysisk og energisk begynne å resonere med jordingseffekten av steinen. Etter litt tid, vil du finne at følelsene er erstattet med bunnsolid stabilitet.

Steiner er som elektrisk energi, unektelig avklart og levende.

«Skjønnheten av ditt kjærlighetsfylte smil laget et merke på steinmuren rundt hjertet mitt. Jeg kan aldri slette det.»
Debasish Mridha

Symbolikken av vann har en universell undertone av renhet og fruktbarhet. Symbolsk er det ofte sett på som kilden til selve livet.

Interessant, vi er alle laget av vann. Mer enn 70% av oss er vann.

I taoistiske tradisjon, anses vann som en del av visdommen. Vannet tar form av det som holder det, og beveger seg der det møter minst motstand. Her viser den symbolske betydningen av vann til en høyere visdom vi alle kan håpe å etterligne.

«Menneskets natur er som vann. Det tar form av beholderen sin.»
Wallace Stevens

Den stadige observante gamle greker forsto kraften i overgangen vann holder. Fra flytende til fast, til damp, er vann symbol for metamorfose og filosofisk resirkulering.

Blant de første folkene i Nord-Amerika, ble vann betraktet som en verdifull handelsvare, spesielt på de tørre slettene og vestlige regionene,  og indianere anså vann for å være et symbol på livet.

Så var det også med de gamle egypterne som sier at  Nilen er beslektet med fødselskanalen av deres eksistens.

En rask liste over symbolske betydninger for vann inkluderer; livet, bevegelse, fornyelse, velsignelse, refleksjon, underbevissthet, befruktning, rensing og forvandling.

Astrologisk, kan vi finne symbolikk av vann gjennom dyrekretsens tegn.

Det kardinale vanntegnet i krepsen er renhet, klarhet og forfriskninger. Jeg er en kreps.

Vann kan være et symbol på følelser, intuisjon og sammenhengende flyt av energi mellom alle ting i livet.

Da vann er avgjørende for vår eksistens, er det ikke rart at symbolikken rundt vann er så vidtrekkende og utrolig dyp.

«Sinne er som rennende vann; det er ingenting galt med det så lenge du lar det flyte. Hat er som stillestående vann; sinne at du nektet deg selv frihet til å føle, friheten til å flyte; vann som du samlet på ett sted og forlater for å glemme. Stillestående vann blir skittent, stinkende, sykdoms befengt, giftig, dødelig; det er ditt hat. På rennende vann reiser små papirbåter; Papirbåter av tilgivelse. Tillat deg selv å føle sinne, la ditt vann få flyte, sammen med alle papirbåtene av tilgivelse. Vær menneskelig.»
C. JoyBell C.

Noen antropologer sier at bjørnen var en av de første dyrene som ble æret av mennesker.  Oppfatninger sier at kraften fra skaperen lever gjennom bjørnen.  Noen tradisjoner ser bjørnen som åndens vokter, der avlingene er rikelige.

Bjørnens kraft er rolig i vintermånedene fordi den er i dvale om vinteren. Men i løpet av våren søker den mulighetene som oppstår. Det betyr å være fryktløs i å stå opp for det vi tror på.

Dvale i de kalde vintermånedene, betyr at bjørn vet instinktivt når tiden er riktig og hvor den skal dra. Den vet også når å våkne opp igjen. Vi innser at vi noen ganger trenger å være alene, å tenke og reflektere, for å undersøke våre tanker og følelser, hvor vi er på vei på vår livs reise. Vi må stole på og følge våre instinkter. Bjørnen er aktiv dag og natt, ikke som andre dyr. Det symboliserer dens forbindelse med solenergi, styrke og makt, måne energi og intuisjon. Dette forbedrer og lærer oss hvordan å utvikle disse kvalitetene i oss selv.

«Noen dager går du på bjørnejakt, og du får spist. Noen dager kommer du hjem med et fin fell å rulle rundt på, og bærer  biffer. Hva de ikke fortelle deg som gutt, er at noen ganger får du teppet og biffene, men du får også noen fine arr som går med dem. Som et barn forstår du ikke at du kan vinne, men det er ikke alltid verdt prisen. Når du forstår og aksepterer muligheten blir du en ekte voksen, og verden blir et mye mer alvorlig sted. Ikke mindre moro, men når du innser hva som kan gå galt, er det mye skumlere å gå på jakt etter «bjørnene».»
Laurell K. Hamilton

Bjørnen lærer oss å se inn i oss selv, hjelper oss til å fordøye våre erfaringer og å oppdage at vi har i oss svar på alle våre spørsmål. Vi har alle lagre med visdom, hvis vi bare sakker ned og lytter til hva vår intuisjon, vår indre viten forteller oss. Det er nyttig å være alene til tider, slik at vi kan være den vi er og være i stand til å avdekke våre egne svar på utfordringene vi står overfor. På den annen side, akkurat som bjørnen,  trenger vi å vite når vi skal komme ut av «dvalemodus», og samhandle med andre.

På den ene siden får vi et bilde av ro med bjørnen, og på den andre, er det et symbol for kriger og makt.

En bjørn i dvale betyr; yin, måne, vinter, passivitet, feminitet, mørke, introspekt og underbevissthet.

Den våkne bjørnens symbol; yang, sol, handling, vår og sommer, letthet, utadvent, bevissthet,

Dette minner meg om alkymistiske tradisjon hvor bjørnen er ansett som et symbol på transformasjon. Gamle alkymister observerte duften av en bjørn langt borte fra. Med andre ord, hvis det trengs en kraftig balanserende effekt, vil bjørnen være det riktige dyret.

«Når du er der ville bjørner bor, lærer du å ta hensyn til rytmen av landet og deg selv. Bjørner gjør ikke bare området rikt, de beriker oss bare ved å være.»
Linda Jo Hunter

Tenk å få så mye ut av et enkelt bilde. Er det ikke magisk?

For meg er betydningen klar. Kanskje du får en annen betydning. Slik skal det være. Et bilde kan ha så mange betydninger alt etter situasjonen du lever i.

For meg handler alt om steinen som hviler så trygt i det livgivende vannet. Den ligger der så stille full av visdommen den har samlet gjennom tusenvis av år. Noen ganger har den blitt berørt av energier fra mennesker som ikke vil den vel. Det har slitt på den, og fått den til å trekke seg langt ut på dypet, slik at den ikke skal kunne nås av menneskene som gjør krav på den og vil tappe den for krefter.

Vannet omgir den på alle sider og presser seg ømt rundt de vakrere formende, og masserer og polerer den sakte men sikkert slik det intuitivt vet er best for steinen. Steinen som er deg, kjenner seg elsket og nyter vannets forsiktige kjærtegn. Du har så altfor lenge blitt tatt som en selvfølge. Månen lyser opp omgivelsene og sender  sine magiske stråler rundt deg. Den vekker til live følelser som du forlengst har glemt at du kunne føle. Eller heller, ikke vil vedkjenne deg at du har.

Bjørnen i forgrunnen har et eget budskap til steinen. Den forteller med overbevisning at nå er det tid for å komme ut av dvalen. Våren i ditt liv er her. Det er så mye liv som venter og som så gjerne vil bli en del av steinens tilværelse. Hent frem de uendelig kreftene som bor inne i deg, og la månens lys få skinne på deg. Når vanndråpene treffer den blankpolerte overflaten din, er du uendelig vakker og viser frem de vakreste fargekombinasjoner. De som finnes i dnaet ditt. Bruk motet ditt og kom deg ut av gjørma. Ikke la dårlige valg fra år tilbake få presse deg inn i et spor, der du ikke tror at du kan . Velg en annen innfallsvinkel til livet ditt.

La månen vise vei til et annet sted. Et sted fullt av kjærlighet, der drømmer går i oppfyllelse. Du vet vel at månestråler er magiske og kan lede deg akkurat dit du ønsker å være. Kle deg i bjørnens drakt og forsvar territoriet ditt med alt du har av lidenskap og verdier. Om litt vil du se at det er blitt ditt til odel og eie. Det nytter å kjempe for det du tror på. Du er verdt det. Jeg vet det. Du er en klok sjel.

Resten kan du tenke deg selv. De ulike betydningene av elementene i bildet mitt vil vise deg akkurat dit du skal.

Jeg er sikker på at vi vil møtes der om ikke altfor lenge. Tror du det ikke? Jeg gjør.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Sårbart å elske

«Å frykte kjærlighet er å frykte livet, og de som frykter livet, er allerede tre deler døde.»
Bertrand Russel

Det er vanskelig å forstå at du kan snu deg bort fra kjærligheten. Men du er  ikke klar til å holde hjerteporten åpen for andre mennesker. Du kan ikke takle sårbarhetene og risikoen. Du erstatter derfor  kjærlighet med  noe annet. Eller du trekker deg tilbake inn i ensomhet.

Særlig menn har lett for å trekke seg tilbake og slikke sine sår. ( Jeg vet ikke hvor stor sannhetsgehalt det er i dette utsagnet, men det er i alle fall hva mange terapeuter uttrykker.) De er redde for å engasjere seg på nytt etter nederlag i kjærlighet. De tviler på sin kjærlighetsevne og frykter å bli såret enda en gang. Hva er det som gjør at menn er så redde for følelser, at de heller vil leve i ensomhet, enn å våge spranget ut i den vidunderlige lidenskapen og kjærligheten.  Jeg tror ikke det handler om manglende mot, eller at de ikke ønsker å oppleve kjærlighet.

Det handler, tror jeg, ofte om at de ikke vet hvordan de skal møte følelsene som oppstår når de blir avvist. Og de tror at de vil bli avvist til slutt. Det har de erfart. Kjærlighet blir for sårbart for dem.

Kan det ha noe med  mannsrollen å gjøre? Menn  skal være maskuline og ikke vise svakhet. Med en slik innstilling blir de ekstra sårbare. Mange har heller ikke lært å vise følelser eller kjenne  på dem. Langt mindre bearbeide de hersens følelsene.

Kjære deg mann, har du det slik? Ikke hold tilbake følelsene dine. De er en del av deg, så slipp dem ut av fengselet. Det gjelder selvsagt om du er kvinne også. Kjenn hvor godt det gjør. Du er enda mer atraktiv, om du tillater deg å vise hvor sårbar du er. Bare slik kan vi møtes som likeverdige, i vår felles sårbarhet.

«Ikke vær redd for å være den personen som elsker mest»
Seth Adam Smith

Kanskje du finner det sikrere å kanalisere kjærligheten mot noe som aldri virkelig kan skade deg, til noe som aldri vil utløse minner om menneskelige skuffelser, til en jobb som vil tilfredsstille deg økonomisk uten at den berører hjertet ditt. Det er så mange erstatningskompetanser, de fleste av dem dekker over den dype lengselen du har etter å knytte deg til andre.

«Alt det mennesker gjør for å vise at de ikke trenger noen … i mellomtiden, alt de virkelig vil gjøre er å si,» hold meg. » Vi ønsker alle å bli holdt. Problemet er at vi er for redde til å la noen få vite om det. Hva er dette skjøre i våre hjerter som har så mye frykt for å bli ødelagt? »
C. JoyBell C.

Når jeg er klar til å elske, må jeg knytte meg til noen som kan møte meg på samme kanal. Eller jeg må vente til den jeg elsker har funnet sin vei til kjærlighet. Slik er det bare. Ingen kan tvinge kjærligheten.

«Vi satte våre egne grenser for kjærlighet. Noen av oss binder våre hjerter som kinesiske kvinner binder føttene sine. Bindingen er smertefull i begynnelsen, men til slutt blir du vant til det og smerten går bort. Den sørgeligste delen av alt er at ved å knytte deg til de valgene du gjør, glemmer du at det var en annen måte å leve på. »
Kate McGahan

Noen ganger kan kjærligheten være skummel. Den er noe ukjent som skaper frykt. Den skaper bekymring for alt om kan gå galt. Hva om hjertet ditt blir knust, hva om det ikke fungerer, hva om …?  Slik kan du fortsette med alle dine hva om ….. Men kjærligheten er verdt å kjempe for. 

«Mot er ikke fraværet av frykt, men heller vurderingen av at noe annet er viktigere enn frykt.»
Ambrose Redmoon

Kjærlighetsarr kan få deg til å unngå kjærlighet helt, av frykt for å bli skadet igjen.

Har du en frykt for å elske eller bli elsket, er det flere måter du kan håndtere frykten på. Du kan identifisere kildene til frykten og imøtegå negative tanker.

Det første trinnet i å håndtere problemene dine, er å identifisere frykten som holder deg tilbake. Kjenn etter hva du føler og prøv å finne ut hva din største bekymring er. Hva kan skje hvis du tillater deg å elske eller bli elsket?

Kjærlighet kan koste mye, men ikke å elske, koster alltid mer, og de som frykter å elske, finner ofte at behovet forkjærlighet som de ikke har er en tomhet som berøver glede fra livet.
Merle Shain

Tenk på dine tidligere relasjoner. Tenk over problemene som oppstod og hvordan du bidro til dem. Hva slet du med i forholdet? Hva har du kjempet med? Hvis du brøt opp, hva var årsaken til dette bruddet? På hvilke måter bidro du til problemer? Hvilke tanker førte til at du reagerte slik du gjorde?

Barndomsopplevelser har kanskje hindret deg fra  å elske og bli elsket. Følelsene derfra bærer du med deg  til dine voksne relasjoner? Tenk over det som skjedde med deg eller rundt deg som barn, og hvordan det kan  ha påvirket deg som voksen. Husk at det var den gang og ikke nå.

«Hvis de som sa at de elsket deg, misbrukte eller forsømte deg, kan det føles skremmende å elske igjen … Forpliktelse eller kjærlighet kan være skremmende fremdeles. Barnet i deg forbinder fremdeles forpliktelse med å være låst i en situasjon der det ikke er noen flukt. Så når du kommer nærmere, kan du bli lammet av alle dine gamle forsvar og minner. »
Ellen Bass

Var det mye krangel hjemmet da du var barn? Følte du deg avvist eller negativt behandlet av en eller flere av foreldrene dine? Hvordan har disse opplevelsene fått deg til å føle deg?

Jeg er så redd for å miste noe jeg elsker, at jeg nekter å elske noe.»
Jonathan Safran Foer

Hvis du har blitt skadet i tidligere relasjoner, vet du hvor vondt det er og vil kanskje beskytte deg mot å føle det samme igjen. Som et resultat prøver du å ikke elske noen, for å unngå å måtte føle de smertefulle følelsene igjen.

Kanskje du har skadet noen i tidligere relasjoner, og det fikk deg til å føle deg skyldig. Som et resultat unngår du å etablere nye forhold og forårsake den samme smerten til noen andre som du bryr deg om. Husk bare at du har lært av det som skjedde og at du ikke er den samme nå som da.

Vi er redd for å bry oss for mye, i frykt for at den andre personen ikke bryr seg i det hele tatt.»
Eleanor Roosevelt

Er ideen om å forplikte deg til et annet menneske, skremmende, slik at du ikke tillater deg å bli engasjert. Tror du at å elske betyr at du må gi opp visse deler av identiteten din, forandre deg. I så fall er det ikke kjærlighet du møter. Kjærlighet aksepterer og elsker deg slik du er. Slik er det bare.

Anser du deg ikke verdig til å bli elsket. Denne troen er ofte et resultat av barndomsforsømmelse, avvisning eller andre opplevelser som førte til at du følte deg uverdig i å bli elsket.

Frykt er den store fienden av intimitet. Frykt gjør at vi løper vekk fra hverandre, eller klamrer oss til hverandre, men skaper ikke ekte intimitet.»
Henri Nouwen

Tillat deg selv å være sårbar. Sårbarhet er en risiko og usikkerhet, som følger med emosjonell eksponering. For å overvinne frykten, må du legge ned  forsvarsverkene dine og tillate deg å være sårbar. Det kan høres skremmende, men det er et viktig skritt for å bli mer komfortabel med kjærlighet.

Det er så lett å trekke deg tilbake til en fantasiverden eller presentere deg selv på en mindre enn ideell måte. Hva er dine forsvar? Hvordan kan du senke dem og begynne å tillate deg å være mer sårbar? .. og dermed slippe kjærligheten inn.

Husk at den som intet våger, intet vinner. Jeg vet med sikkerhet at du er verd å elske. Det kan jeg se med all tydelighet.

Hvis vi avslår kjærlighet som er gitt til oss, hvis vi avslår å gi kjærlighet fordi vi frykter smerte eller tap, så blir våre liv tomme, vårt tap større.»
Ukjent

Du kan aldri være sikker, men stol på magien som oppstår …….

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

Være forrådt

 

«Hvis du ikke slutter fred med fortiden din, vil den fortsette å dukke opp i det livet du lever nå.»
Wayne Dyer

I dag har jeg tenkt mye på deg. Jeg har tenk på hvor tøft  og vanskelig du har det. På hvor mye du har funnet deg i på grunn av kjærligheten til en som står deg nær.

Du kjenner på smerten over aldri å være god nok. Det er alltid noe galt med deg, får du høre.  Selv om du har ofret så mye. Likevel stiller du alltid opp. Det har gått ut over ditt eget liv, og dine nærmeste forhold. Jeg vet at du har vanskelig for å innrømme det, ja sågar se det. Når du i dine mest ensomme og mørkeste stunder går inn i ditt innerste rom, og våger å være ærlig, vet du at det er sant.

Du får høre at ditt velvære er viktig. At det er det som betyr noe. At å skade deg aldri har vært på tale, selv om det er det som skjer uten at det blir forstått av noen. Men du vet og finner deg i det. Du er jo glad i …….. og forstår at det  betyr mye for  …….. å ha kontroll og styring på alt som er.

«Når du ikke har ærlighet i kjærlighet så er det ingen kommunikasjon. Ærlighet er hjertets improvisasjon ; alt annet er et godt gjennomtenkt og innøvd script. »
Shannon L. Alder

Jeg fant en artikkel for litt siden om et tema som er relevant til det du er oppe i akkurat nå. Den har jeg brukt som bakgrunn for det jeg vil si deg i dag. De faglige argumentene i bloggen min er hentet fra denne artikkelen, skevet av Steven Stosny, Ph.D. Han er grunnleggeren av medfølende kraf (PassionPower) og har skrevet flere bøker om stressmestring og overgrep.

Nære relasjoner er som et speil av vårt indre. Vi lærer hvor elskelige vi er og hvor verdifull vår kjærlighet er til andre, bare ved å samhandle med mennesker vi elsker. Små barn tviler aldri på  inntrykkene de får av seg selv, reflektert fra deres nærmeste omsorgspersoner og jevnaldrende. De tror ikke at deres kritiske, stressede mødre eller deres rasende fedre bare har en dårlig dag, eller prøver å skape balanse med bakgrunn i  sin egen vanskelige oppvekst. Små barn tilskriver negative refleksjoner av seg selv, fra signifikante andre til sin egen utilstrekkelighet og uverdighet.

Jeg vet at det er det som har skjedd med deg. Helt fra du var liten har du hatt en særstiling hos ….. Det ble et nært og godt forhold på en måte. Samtidig ga det deg en indre konflikt, fordi du ikke klarte å leve opp til alle forventningene som du kjente var lagt på deg. Du var jo den utvalgte.

«Noen ganger er terror og smerte  ikke de beste midlene; bedrag, når den fungerer, er den mest elegante og den minst kostbare manipulasjon av alt.»
Vernor Vinge

Det finnes  ingen refleksjon av kjærlighet, annet enn den vi får fra mennesker vi elsker. Når du bedømme hvor elskbar du er basert på refleksjoner fra en som ikke kan elske uten å skade deg, vil du nødvendigvis ha et forvrengt og feilaktig syn på deg selv.

Tenk etter. Hvordan opplevde du det som barn? Ble ikke kjærligheten gitt deg som en belønning når du hadde gjort deg fortjent til den?

Tendensen til å tro at kunnskapen om hvem vi er, reflekteres gjennom våre kjære, svekkes noe når vi blir eldre, men den er fortsatt aktivt gjennom hele livet.

Jeg vet at du svelger sinnet ditt og kjenner en stor bitterhet i hjertet ditt. Livet har vært så urettferdig mot deg, slik du ser det. Du har vært lite villig til å innse at du har vært med på å plassere deg i offerrollen. Nå begynner det å demre for deg, og du kjenner på enda mer smerte over et bortkastet liv.

Kjære deg. Ikke gi opp. Du er så verdifull og er slik en vakker sjel. Alt det vonde du har opplevd har lutret deg.  Alle erfaringene dine vil bli til velsignelser for både deg og andre.

«Alle opplever minst et dårlig svik i sin levetid. Det er det som forener oss. Trikset er å ikke la det ødelegge din tillit til andre når det skjer. Ikke la dem ta det fra deg. »
Sherrilyn Kenyon

Uansett hvor mye du argumenterer mot din kjære, mot kritikk og fornærmelser, vil du sannsynlig tro på det som blir fortalt deg, i alle fall ubevisst. Du er kanskje ikke enig i den aktuelle feilen som påpekes, men på et dypt nivå, oppfatter du en feil som noe du må forsvare. En del av deg tror på «skavanken» som reflekteres i  kjærlighetens speil, selv når du vet intellektuelt at din kjære forvrenger hvem du er. Dette skjulte presset forklarer hvorfor selv du, er like sårbar som alle andre til de mange formene for svik fra en du elsker.

Selvfølgelig, speilet av kjærlighet kan også gjenspeile gode nyheter. Når du lærer hvor elskbar du er og hvor verdifullt din kjærlighet er fra medfølende andre, vil du naturligvis ha et mer realistisk syn på deg selv i nære relasjoner. Du vil bli skuffet og lei deg noen ganger, men du vil neppe føle deg utilstrekkelig, uverdig, eller uelskelig. Like viktig, når du føler deg trist eller skuffet, vet du at du kan gjøre noe for å forbedre den følelsesmessige tilstanden din, om ikke situasjonen din. Sorgen din er kortvarig, fordi du kan føle deg dårlig for en stund, men så omgrupperer og gjør du noe som får deg til å føle deg verdifull igjen.

Speilet av kjærlighet genererer energi når det gjenspeiler verdi, og tapper energi når det ikke gjør det.

«Halvparten av menneskene lyver med sine lepper; den andre halvparten med sine tårer »
Nassim Nicholas Taleb

Et fortvilet eller uskikkelig barn kan få  oss til  å føle oss som mislykkede foreldre og grundig utilstrekkelige.  En rasende eller avvisende forelder kan få et barn til å føle seg maktesløs, utilstrekkelig, og uelsket. En distrahert, krevende, eller fiendtlig nær relasjon kan få oss til føle oss tilsidesatt, devaluert, og avvist. Jeg er overbevist om at mange bruker harme og sinne for å straffe kjære, ikke så mye for deres  oppførsel som for sin egen smertefulle refleksjon i speilet av kjærlighet. Vi ønsker å angripe speilet fordi vi ikke liker refleksjonen.

Jeg tenker meg at det er det du opplever. Din kjære reflekterer sitt eget fortapte og redde sinn på deg. Det handler ikke så mye om deg som om din kjære ….

«Komfort er din største felle og kommer ut av komfortsonen din største utfordring. »
Manoj Arora

Den eneste veien ut av dette uføret er å slutte å se på den følelsesmessige smerten som straff påført deg av andre, og lære å handle på den som en indre motivasjon til å helbrede, korrigere og forbedre deg.  Dette vil føre til en dypere medfølelse med deg selv, og sette deg mer i kontakt med dine dypeste verdier, som i sin tur vil inspirere mer medfølelse for andre. Du kan elske uten smerte, men bare hvis du bruker smerten som et signal for å helbrede og forbedre, heller enn å straffe.

«Og så, en underlig trøstende tanke sildret gjennom meg. Jeg hadde ingenting, så jeg kunne gjøre noe nå. Alt jeg ønsket. Jeg hadde ingenting å tape. »
Rachel Ward

Alle former for svik i nære relasjoner deler en felles grunnleggende motivasjon, enten forræderen bedrar, lyver, forgriper seg, stjeler, setter opp murer, roper, eller kritiserer. Motivasjonen, vanligvis ubevisst, er å skaffe seg en kortvarig følelse av makt. Det gjøres ved  å skade dypere følelsesmessige verdier hos sine kjære gjennom et adrenalinkikk. Dette kikket får dem til å føle seg mer levende, men bare så lenge adrenalinet varer. Når kikket avtar, dukker tvil og depresjon opp, noe som skaper en trang for mer av det samme. Som alle former for stimulering, mer og mer av det er nødvendig for å gi samme effekt. Svik, uansett hvilken form den tar, vil trolig øke i hyppighet og intensitet over tid.

«Bare fordi noe ikke er en løgn betyr ikke det at det ikke er villedende. En løgner vet at han er en løgner, men en som snakker bare deler av sannheten for å bedra er en håndverker i ødeleggelse. »
Criss Jami

Jeg vet at du har opplevd en slik maktutfoldelse på kroppen. Din kjære forstår det ikke. Behovet for kontroll er for stort. Kontrollen døyver smerten over eget svik som er for tungt å erkjenne, selv i de mest private stunder. Når du tenker etter, er jeg sikker på at du forstår, og ser at det er nettopp slik det er.

«Det er slik det er med løgner. Hvis du kan få nok folk til å tro på løgnen din, før du vet ordet av det, vil selv den du har løyet om bli forvirret. Løgnen vil kjenne  seg hjemme og sannheten må banke på utenfor sin egen dør. »
Yvette Christiansë

Veien ut for forræderen og den forrådte er den samme. Det handler om å skape mer verdi og mening i livet. Dette er helt nødvendig, enten relasjonen er liv laga eller ikke. Når du føler deg forrådt, begynner healing og vekst med at du innser at du ikke er ødelagt, men et verdifullt og helt menneske.

Fokuser all din følelsesmessige innsats på healing og vekst. Så vil sunne relasjoner følge av seg selv, og du vil kunne elske og leve fullt ut som aldri før.

Du har lenge vært i en prosess, der healing og vekst har vært fokuset ditt. I det siste opplever du at alt står stille. Du kommer ikke videre. Smerten og mismotet siger inn over deg. Du vet ikke om du orker å fortsette på veien du har begynt ….

Kjære deg. Om litt vil du kjenne deg bedre. Kreftene vil komme tilbake. Situasjonen du er i akkurat nå, kan ikke vare stort lenger. Den vil løse seg selv til beste for alle parter. Du vet det også. Ikke sant?

Våg deg ut i livet igjen når du er klar for det. Inntil da, hvil deg og samle krefter og mot til å danse i regnet som bare du kan.

«Noen ganger er den beste måten å hjelpe noen, bare å være i nærheten av dem.»
Veronica Roth

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden/

 

Refleksjoner

«Det finnes ingen som kommer til bevissthet uten smerte. Folk vil gjøre hva som helst, uansett hvor absurd, for å unngå å møte sin egen sjel. Man blir ikke opplyst ved å forestille seg figurer av lys, men ved å gjøre mørket bevisst.»
C.G. Jung

Av og til når jeg går alene, på en av turene mine, og det er sent, går jeg meg vill i  de merkeligste tanker. Det kan være i drømmer om fortid og fremtid. Noen ganger i gårdsdagens tap eller morgendagens ikke enda opplevde hendelser.  Av av til av valg som skal gjøres eller ikke gjøres, eller av ord som skal sies eller forbli usagte. Det kan være ganske forvirrende, og tar av og til fra meg gleden over turen og alt jeg kunne ha lagt merke til. For kvelden er uansett hvordan jeg føler meg,  vakker og fylt av magiens kjærligste gaver.

Opplevelsen av klarsyn føles uendelig langt unna, og klarheten som jeg trodde jeg hadde, blekner når jeg forviller meg inn i destruktive tankerekker.  Jeg sanser bare lyden av fottrinn på en kald vei, rasling av mørke trær, det matte skinnet fra månen og stjernene og en dyp melankoli som brenner inne i meg.

Er jeg den eneste som har det slik? tenker jeg.  Kanskje dette er prisen jeg  betaler for all sjelegranskingen min, for iveren min etter å åpne hjertet mitt til alt, og gi opp hvert eneste referansepunkt jeg har. Jeg har nesten glemt at det er mange andre som også er ute på sin ensomme vandring, bare et annet sted, men  under den samme månen og stjerners matte skinn.

På slike kvelder kan en følelse av ensomhet snike seg inn. Jeg lurer til og med på om den noen gang vil gå bort. Jeg har en slik dyp lengselen etter samhørighet og fellesskap med noen som går samme vei som jeg. Hvorfor har alt arbeidet med meg selv, ennå ikke klart å gjøre noe med denne lengselen undrer jeg.  Er alt bare en illusjon og jeg lurer meg selv. Følelsen av ensomhet er en påminnelse om at jeg er utenfor, og den  ødelegger mange gode opplevelser fordi jeg ikke har noen å dele dem med.

«Innenfor hver enkelt av oss er et lys, våkent, kodet i fibrene til vår eksistens. Guddommelig ekstase er totaliteten av denne fantastiske skapelsen opplevd i hjertene til menneskeheten.»
Tony Samara

På den andre siden, reflekterer jeg, kan det å være alene, faktisk være en grensesprengende opplevelse, og vise vei inn til noe magisk og sprell levende. Uansett fellesskap med andre eller ei, foretar jeg hjertets reise alene. Ingen kan oppleve livet for meg, elske og bli elsket for meg, omfavne og føle det ømme hjertet mitt for meg, eller dø for meg. På samme måte kan ikke jeg oppleve hjertes reise for andre.

Og jeg forplikter meg til en slik hjertets reise, fordi jeg vet at ved å knytte virkeligheten min rundt kjærlighet, vil jeg utløse opplevelser av sårbarhet og en grensesprengende, forvandlende bevissthet. Å leve i dette intense, levende området er så åpent, så ukjent, og så uendelig sårbart. Det er alltid usikkert og er uten fotfeste eller referansepunkter.

«Vi har vært på månen, vi har kartlagt dypet av havet og hjertet av atomet, men vi har en frykt for å se innover mot oss selv fordi vi føler det er der alle motsetninger flyter sammen.»
Terence McKenna

Jeg oppdager at jeg aldri vil finne den jeg er i det som er kjent. Jeg må være villig til å gå inn i det ukjente for å finne hvem jeg virkelig er, og for å finne kjærlighetens vesen. For kjærligheten er den ukjente, uendelig kreative kraften som omgir meg med en mektig kraftfull utstråling.  Den er som et vell av stjernedryss rundt meg.

Å være alene virker rensende. Gamle drømmer faller bort, det jeg trodde jeg visste oppløser seg foran øynene mine, og uunngåelig møter jeg dype og sterke følelser.

Fordi jeg har forplikter meg til hjertets vei, forstår jeg at jeg må være villig til å la alt som er skjult og ubearbeidet inne i meg, komme til overflaten når jeg velger å knytte tette bånd til andre. Det er fordi hjertet søker helhet og tilhørighet.

Jeg vet at ved å åpne meg opp på denne måten, vil jeg ikke lenger være i stand til å unngå frykten for nærhet, usikkerheten ved å vise meg frem som jeg er. Men opplevelsen av å være helt og holdent i live kjennes vidunderlig og magisk.

Jeg higer etter å finne veien til det fantastiske kjærlighetsfylte magiske livet. Denne lengselen gjør meg villig til å kjenne på smerten i ømhet, til å kjenne på lidelse, til å trenge gjennom melankoli, til å gå inn i mørket  og inn i total sårbarhet. Det ukjente som jeg så lenge fryktet, er blitt min venn og viser vei sammen med den uendelige kjærligheten. Det er ikke lett å leve på en slik åpen og  ubeskyttet måte, men her er jeg. Jeg har kommet så langt for å gi hjertet mitt til andre og til verden.

Opplevelsen av ensomhet  er ofte en motstand mot erfaringene jeg har gjort meg,​​ følelser av sorg, tristhet, smerte, sårbarhet og skam. Noen følelser er rett og slett farlige å berøre, holde og uttrykke. De hører ingen steder hjemme. Jeg har lenge valgt å fjerne meg fra dem. Slik ble det lettere å forholde meg til mennesker som hadde gitt meg grunn til å føle som jeg gjorde.  Det var en sunn, kortsiktig strategi for meg som barn, men i dag som voksen, trenger jeg å kjenne på alle følelsene og slippe kjærlighetens mysterium inn i livet mitt.

«Sann filosofi må starte fra det mest umiddelbare og omfattende faktum av bevissthet: Jeg er livet som ønsker å leve, midt i livet som ønsker å leve»
Albert Schweitzer

Jeg vet at om jeg ikke er villig til å møte disse følelsene, kjenne på dem og akseptere at de finnes, vil jeg føle meg avskåret fra livet, ensom, og uten virkelig kontakt med andre. Jeg trenger å løse opp sårene og flokene fra fortiden. Slik er veien jeg må gå for å åpne hjertet mitt på nytt. Den eneste veien ut er gjennom, og den eneste måten gjennom er kjærlighet.

Det er så bittersøtt. Å ha et åpent hjerte,  er å ha et hjerte som ligger i ruiner, men samtidig er helt og skjørt. Et paradoks, men slik er det.  Mine gamle følgesvenner som tristhet, sorg, sjalusi, håpløshet, og rå sårbarhet har listet seg ut bakdøren fra hjertet mitt  og gjemt seg et sted i nærheten. Det er ikke godt for meg. Jeg ønsker dem derfor velkommen tilbake. Jeg vil ha dem i nærheten. Jeg vil holde døren åpen for dem,  og øyeblikk for øyeblikk lage et varmt hjem og en trygg tilflukt for helheten av den jeg er, også det som er vondt og frastøtende. Bare slik kan jeg vokse som menneske og leve med et åpent og modig hjerte. Alt det vonde vil gradvis stilne og falle til ro, fordi jeg har omfavnet det i kjærlighet. For en vidunderlig oppdagelse.

For når jeg gjør det, vil veien fra ensomhet til å være alene bli fylt av lys  og jeg vil være i stand til å  være bærer av de uendelige, kreative uttrykkene for kjærlighetens magi.

Det gjør godt å reflektere over livet slik jeg gjør på mange av turene mine. Uansett grunn, tenker jeg på erfaringene mine. Jeg holder dem tett inntil meg. Jeg fokuserer på det jeg har, ikke det jeg har mistet, det jeg ser, ikke det jeg kanskje aldri ser igjen.

«Ikke søk kjærligheten eksternt, den er flyktig. Gå utover egoet og vekk kjærligheten som eksisterer allerede inne i deg; den vil omfatte alle, og alt i livet ditt; den vil gjennomsyre hele ditt vesen.»
Danielle Pierre

Det er greit å føle meg litt nedbrutt av livet. Det er greit å kjenne på dypet i meg selv. Det er greit å glemme og å huske. Det er greit å huske og å glemme.

Kveldens bris på kinnene er et kjærtegn, et kyss, ikke en mur mot en tenkt fremtid. Det er greit å føle slik jeg føler. Månen er enig og nikker samtykkende mens den trenger seg vei frem fra bak en sky. Til og med noen stjerner blinker bekreftende. Er det ikke magisk.

Det er noe rørende i den rå sårbarheten min på en slik kveld, slik jeg blir beveget av alt, følsomheten min for selv de minste bevegelser av bevissthet og hjertet mitt som ikke kan lukkes.

Jeg lover å aldri miste kjærligheten til slike kvelder. De har gitt meg så mye.

Tilstedeværelse i kjærlighet er ikke et mål, det er grunnen.

«Der du
er nå,
trenger du ikke bekymre deg
om ord
og forstå begreper.
For det er et annet språk
du forholder deg til.
Hold deg nær
til dette språket.
Det er overføringer
skrevet på veggen inne i hjertet ditt
som ikke er sammensatt
av ordinære symboler.
De er kjærlighetsbrev,
skrevet til deg fra sjelen din.
Hold deg nær
til din iboende sårbarhet
og hvordan disse brevene
utfolder seg i deg.»
M. Licata

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Et perfekt liv

Jeg forventer ikke perfeksjon før jeg tar noen inn i hjertet mitt. Jeg ber heller ikke meg selv om å leve opp til en urealistisk standard av fullkommenhet før jeg kan akseptere meg selv. Min menneskelighet er ikke bygget på en saklig feilfri grunnmur. Jeg kan ikke  vokse som menneske, om jeg bare lar meg bevege av perfekte, ufeilbarlige handlinger.

«Den største løgnen du fortalte deg selv
var at det ikke var så farlig.

Den største tildekningen var når du
handlet som om ingenting noensinne skjedde.

Den største overlevelsestaktikken var å skape en
overbevisende kamuflasje og holde smerten dypt inne i deg.

Den ultimate lokkefuglen  var å posisjonere deg selv
som om du behandlet smerten en gang for alle.

Nå det mest medfølende du
kan gjøre for deg selv er å være ærlig.

Avdekke den absolutte sannheten og begynne å reparere
alle delene av deg som har det vondt.

Ditt hjerte. Tankene dine.
Din kropp og sjel.»

Susan Frybort

Jeg vokser i trinn, lærer mens jeg går, og forbedrer meg så godt jeg  kan. Ufeilbarlighet er ikke forenlig med hvordan forandring skjer. Selvsagt skal jeg ikke være fornøyd med den laveste standarden. Det handler rett og slett om å erkjenne at jeg ikke vil utvikle meg uten å feire de små seirene underveis. Hvis jeg  krever  perfeksjon, vil jeg bare kjenne på skam og nederlag. Bedre å gi et anerkjennende nikk til meg selv, og andre for hvert skritt fremover, hvor lite det enn synes å være. Jeg vil ikke bli perfekt. Jeg vil bli ekte og stille opp for livet mitt i alle henseelser, med feil og alt. Først da vil livet kjennes magisk.

Hva om mitt største problem er at jeg tror at jeg ikke burde ha problemer …

Hva om  problemene mine er den største katalysatoren for  å oppdage hva som er viktig og hva som er mulig for meg. Problemer er ofte årsaken til at jeg finner nye veier og dermed et skritt videre på livsveien min.

Hva om mine problemer er den gaven jeg trenger for å bli mer av den jeg er ment å være. Magisk, ikke sant.

Jeg kan bare se bevis for det jeg tror dypest inne i underbevisstheten min, i hjertet.

Tror jeg at livet er vanskelig … har jeg rett.
Tror jeg ikke at jeg er elsket … har jeg rett.
Tror jeg ikke at jeg kan stole på noen … har jeg rett.
Tror jeg at jeg ikke kan ha det jeg vil ha … har jeg rett.

Jeg har rett, tror jeg … og uansett hvilke bevis som viser seg for å motsette seg den troen, vil jeg enten ikke se det eller jeg benekter det.

Jeg har alltid rett … til jeg er villig til å ha feil.

Det er ofte slik at livet mitt trenger ikke å være vanskelig, og det er  mye som kommer lett til meg? Det er godt å tenke på når livet synes tungt og jeg strever i oppoverbakke.

Jeg vet fra dypet av mitt hjerte at jeg virkelig kan ha tillit til livet, og at det er tusen eksempler på hvorfor jeg kan ha en slik tillit.

Alt rundt meg, hver dag, er bevis på alt jeg vil se …. Så jeg velger nøye det jeg leter etter, fordi jeg vil helt sikkert finne  det.

Den største kraften til å forandre livet ligger i viljen jeg har til å innrømme at jeg har tatt feil. Det er de inngrodde tankemønstrene mine som begrenser meg og hindrer meg fra å leve slik jeg så gjerne vil.

Jeg velger det livet jeg vil ha … og lever det ut hvert eneste øyeblikk. Alt handler om de valgene jeg tar der og da. Å ikke velge er også et valg. Er jeg ærlig, vet jeg at jeg allerede har det jeg trenger og at jeg er i stand til å skape mer av det …

Hva med alle begrensningen spør du kanskje? Sykdom, motgang, osv. For meg har det blitt et tankekors som jeg har reflektert mye over. For min egen del har jeg kommet frem til, at til tross for situasjoner som er uutholdelige i seg selv, kan jeg hente mot og styrke fra mitt indre til å akseptere livet slik det er. Det betyr også at jeg samtidig kan se for meg et bedre senario, som en virkelighet langt der fremme. For meg handler det om å ha tro på muligheter og håpe, men samtidig beholde bakkekontakten med virkeligheteten slik den er. Uuansett hvordan utfallet blir, vil jeg leve i aksept og håp, i takknemlighet og kjærlighet. Et paradoks, men for meg gir det mening. Det handler om å gjøre det beste ut av det som er og velge det positive. Da er min erfaring at livet gir mening og kjennes magisk, uansett omstendigheter.

Mitt høyeste ønske er at det kjennes slik for deg også.

 

«Lengten etter det
som du ikke kunne ha,

lengsel etter steder
du ikke var bestemt til å ankomme.

Vemodige minner om hva som
aldri var ment å være.

Beklager at du ikke er
den du trodde du ville bli.

Disse hallusinasjonene
er foruroligende fanger
de  må bli tilgitt og frigitt.

Rydd rommet.
Åpne døren
og la dem gå.

Og i dette rommet,
vil du male en strålende eksistens
og være her med nærvær
og tilfredshet
for det som virkelig er
et relevant
og meningsfylt
liv.»

Susan Frybort

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Den indre stemmen

 

«Velger den som går veien, eller velger veien den som går?»
Garth Nix, Sabriel

Jeg har en indre stemme. Denne stemmen er annerledes. Den stoler ikke på noe uten videre. Hvorfor? Fordi den hører falskhet og oppfordrer meg  til å holde avstand til falsheten som prøver å trenge seg vei inn gjennom små sprekker i bevisstheten min. Ofte har jeg latt meg lure av sik falskhet og blitt ført på gale veier. Den indre stemmen gir meg et nytt  perspektiv, der jeg lettere kan se de skjulte betydningene av ulike situasjoner som møter meg. Den sier ikke alltid det jeg ønsker å høre. Men jeg vet at den er til å stole på. Dens hensikt er å holde hjertet mitt rent og klart.

Stemmen hvisker til hjertet mitt og det den sier er ikke kjent for andre enn meg. Jeg gir den ofte lite oppmerksomhet og gjør mitt beste for å overhøre den. Likevel, så mye avhenger av den lille stemmen. Sannheten i det den hvisker, markerer grensen mellom ære og egoisme, vennlighet og kaos. I ekstreme situasjoner, der jeg verken opplever beskyttelse eller ømhet, hvisker den lille stemmen fra et sted inne i meg og oppfordrer hjertet mitt til å holde ut. Uten den ville jeg ofte tabbet meg ut, og mistet både integritet, verdighet, respekt og kjærlighet.

Jeg har funnet ut etter å ha lyttet til hva stemmen forteller meg, at det er det jeg tror som avgjør skjebnen min. Skjebne er et ord som neppe brukes i dagligdagse samtaler. Det er et ord som inviterer til tro eller vantro.  Mange tar avstand fra at hendelser stammer fra en skjebnebestemt, usynlig kraft. Andre er like sikre på at det er en større hånd enn vår egen, som arbeider for oss. Jeg tror at den større hånden viser seg gjennom den indre stemmen min, for at jeg skal kunne lytte til den og følge dens anvisning mot dit jeg er ment å gå. Slik styrer jeg selv skjebnen min ved å kunne lytte innover.

«Den eneste personen du er forutbestemt til å bli, er den personen du velger å være.»
Ralph Waldo Emerson

… To mennesker, bare ved å se på fremtiden på disse vidt forskjellige måtene har helt forskjellige skjebner, uansett hvordan de handler. Troen og motet til å lytte til den indre stemmen, styrer skjebnen min slik jeg ser det. Ganske spennende, men samtidig skremmende.

Jeg lever alltid ut skjebnen min uansett hva jeg gjør, i henhold til måten jeg tenker og tilnærmer meg livet. Det er fortsatt min skjebne, mitt liv, men følelsen av tilfredshet og muligheten for å oppfylle drømmene mine, avhenger av hvordan jeg forholder meg til det jeg tror er sant, sant for meg. Jeg tror på den indre stemmen min, og velger å lytte til den, og gå dit den fører meg, uansett hvor den leder meg og hva som måtte skje. Hvorfor? Fordi jeg vet at den aldri vil lede meg bort fra veien jeg skal gå for å nå drømmene mine.

Våger jeg ikke, og unnlater å lytte til den, blir livet tungt og jeg fylles med mismot. Jeg kan kanskje klare å komme dit jeg ønsket meg med ren viljestyrke, men veien dit, og lærdommen vil være helt forskjellig, som oftest negativ.

«Skjebnen er ikke et spørsmål om tilfeldigheter ; det er et spørsmål om valg. Den er ikke noe å vente på, den er noe å oppnå. «
William Jennings Bryan

Noen ganger kjenner jeg meg mutters alene uten annen veiledning enn min egen indre stemme. Den gir meg, merkelig nok en følelse av deltakelse og en vilje til å våge å satse på meg selv i en vanskelig verden. Den viser meg at jeg kan stole på evnene mine, gir meg en økende kjennskap til mine egne dybder, stadig med nye oppdagelser, overraskende innsiktsfullt. Det betyr at jeg utvikler mot. Med andre ord en robust sårbarhet …

Livet blir magisk og spennende, uansett hvilke utfordringer og prøvelser jeg møter på veien. Hvorfor? Fordi jeg våger å stole på den indre stemmen.

Det er så lett å bli sinna på skjebnen og anklage den for alt som måtte gå galt eller som kan gå galt i livet. Det kan så altfor lett bli en dårlig vane, og dermed klage og syte, for alt og ingenting. Noen ganger var min egen klagingen så inngrodd at jeg ikke engang skjønte at jeg hadde innarbeidet denne negativiteten i de daglige rutinene mine. Heldigvis har jeg forlengst innsett hva jeg gjorde og endret innstilling.

Hvem har ikke hørt på han eller henne som alltid må klage på noe eller noen. Aldri ser de sin egen deltagelse i det som skjer. Andre har skylden, eller de skylder på skjebnen. Dermed basta. Jeg tror at det ofte bunner i egen utrygghet, mindreverdighetsfølese, ubearbeidede følelser og en tro på at skjebnen vil dem alt annet enn godt.

«Jeg har alltid trodd, og jeg tror fortsatt at uansett godt eller dårlig hell som kommre vår vei, kan vi alltid gi det mening og forvandle det til noe av verdi.»
Hermann Hesse

Det viktige er å endre perspektiv. Så, er du en som må klage, har jeg noen gode råd til deg. De hjalp meg til å bli tryggere på meg selv og se verden fra et annet perspektiv. For jeg har så absolutt vært en klager, om ikke så mye utad så innover i meg selv. Det beste av alt, og ikke minst, ble den indre stemmen lettere å høre og følge.

Hvordan gjør du dette? Ved å praktisere takknemlighet i stedet for å klage. Når du ønsker å snakke negativt om noe, ta deg tid til å tenke over det du er takknemlig for i stedet. Jeg er sikker på at det alltid vil være noe du kan være takknemlig for.

Alle har noe å være takknemlig for, og det bør ikke ta deg lang tid å innse det. Noen ganger blir fokuset vårt altfor lett rettet mot det som går galt, i stedet for det som er godt i livene våre. Å  finne noen positive perspektiver er det første viktige skrittet for å oppnå mer lykke og et godt liv.

Jo mindre du tenker negativt og snakker negativitet, vil du oppdage at du har mer tid som kan fylles med noe du liker. Å fokusere tankene på det du liker, og dermed skape mer positive emner å tenke og snakke om, minimerer  det du har å klage på. Det er utrolig hvor lett dette skjer.

«Det som vi manifestere er foran oss; vi er skaperne av vår egen skjebne. Det være seg gjennom intensjon eller uvitenhet, suksesser og fiaskoer har blitt brakt videre av ingen andre enn oss selv. «
Garth Stein

Når du er mer positive, blir andre naturlig trukket mot deg. Denne positive mentale tilstanden vil manifestere seg gjennom mange områder av livet ditt, og du vil naturlig, bli mer sosialt tilgjengelig for andre.

Visualiser et lykkeligere liv. Det hjelper å visualisere det livet du ønsker deg før du forfølger det. Dette får det til å virke mer realistisk og oppnåelig. Du styrer skjebnen din og lærer å lytte til den positive indre stemmen, istedet for alle de indre demonene som egentlig ikke vil annet enn å få makt over deg.

Innstillingen din blir garantert projisert utover. Hva jeg mener med det? Hvis du fyller livet ditt med positivitet, da vil det mest sannsynlig være positivt. Motsatt, dersom du er omgitt utelukkende av negative hendelser, tanker eller venner, så er det sannsynlig at det du gir er negative energier.

Fyll tiden din med aktiviteter som kan skape positive endringer i deg. Lær noe nytt. Les en spennnede bok. Slapp av og lytt til musikk. Hva enn som måtte engasjere og inspirere deg. Jeg for min del elsker å skrive blogg og gå turer med kameraet mitt.

Ikke bare bli sittende på baken og se dårlige tv serier eller lese smusslitteratur. Selv om dette kan være ok på kort sikt, vil det ikke bidra positivt til livet ditt i det lange løp. Tenk på at det du får kommer fra det du gjør.

«Kjærlighet er vår sanne skjebne. Vi finner ikke meningen med livet med oss selv alene – vi finner den med en annen «.
Thomas Merton

For meg ble det et vendepunkt da jeg valgte å  fokusere positivt istedet for å ha fokus på alt som gikk galt, eller kan komme til å gå galt. Jeg følte meg lettere og gladere, som om en vekt ble løftet fra skuldrene mine. Faktisk, innså jeg at jeg uten å vite det, hadde  båret vekten av negativitet på skuldrene mine i årevis. Det var fryktelig tung. Ikke rart at jeg var tung om hjertet.

Jeg fikk tid til å være mer produktiv. Jeg følte en fornyet energi som jeg ønsket å bruke til å takle mange ulike oppgaver som jeg lenge hadde forsømt.

Å føle meg mer positiv har ført til positive resultater, og mer ryddighet i livet mitt og dermed lindret ytre stressfaktorer. Resultatene er utrolige. En positiv endring førte til en annen, og deretter en annen og det endret alt for meg.

En skulle tro at å praktisere disse nye ferdighetene ville ta mye tid, men det er faktisk det motsatte. Det å rydde tid i timeplanen min og plass i sinnet mitt, ga rom for de aktivitetene og den dype tenkningen jeg liker. Jeg syntes plutselig at jeg hadde mer tid til å gjøre alt, fordi jeg ikke å kastet bort energi på negativitet.

Jeg ble et lykkeligere, sunnere menneske med fornyet  glede i livet.

«Det er ikke i stjernene å holde vår skjebne, men i oss selv.»
William Shakespeare

Trikset er å minne deg selv på alle grunnene du har til å være takknemlig, og resten bare fikser seg selv naturlig. Den indre stemmen har blitt en vesentlig og nødvendig del av livet mitt. Den viser meg retning og leder meg tilbake på sporet når jeg glemmer å lytte. Jeg følger den indre stemmen og dermed  styrer jeg også skjebnen i riktig retning.

Magisk, ikke sant.

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Drømmers betydning

DSCN6663.jpg

» I dag fastholder jeg at det ikke er noe annet i meg, enn kjærlighet. Denne kjærligheten kommer fra total aksept av meg selv og forståelsen av at jeg er et perfekt ufullkomment menneske. Jeg vil gå gjennom dagen i dag, og tillate meg selv å fullt ut uttrykke min perfeksjon. Jeg forstår at alle mine » feil, »  faktisk er universets unike måte å uttrykke seg selv gjennom meg på. Jeg gir slipp på  å kritisere og dømme meg selv og  kritisere andre for noe jeg har valgt å tro.

Til slutt tillater jeg meg selv å bare være hva jeg virkelig er -uendelig. Da dette er sant for meg, så er det også sant for alle andre vesener på planeten. Jeg vil velge å godta alle i livet mitt med den samme radikale aksepten jeg har for meg selv. Jeg vet at vi  alle er helt ufullkomne mennesker som gjør det beste vi kan. Og slik er det.»

Jackson Kiddard

 

Det er så viktig  å drømme og ha tillit til livet.

Ofte er jeg min egen brems og begrensning. Jeg våger ikke ta spranget ut i det som kaller på meg. I stedet forblir jeg trygt der jeg alltid har vært.

Hva skjer da? Jo, jeg blir misfornøyd og lite positiv overfor omgivelsene mine. Min egen frykt smitter over på alt jeg gjør og er. Derfor trenger jeg å ta steget ut i det magiske, spennende og ukjente, men forlokkende mysteriet som et liv med oppfylte drømmer er.

«Livet er for kort til å kaste det bort ved å forfølge middelmådige og uinspirerende drømmer.

Drøm stort, eller ikke drøm i det hele tatt … Drøm den slags drømmer som skremmer deg og beruser deg med spenning alt på samme tid. De er typen drømmer verdt å investere livet ditt på … Hvert sekund av hver dag du investerer livet ditt ett eller annet sted – la det være ved å å gi liv til noe mirakuløst.

Den største faren for de fleste er ikke at vi sikter for høyt og savner det, men at vi sikter for lavt og når det.»

Michaelangelot

Tror du på drømmer. Jeg gjør. Underbevisstheten arbeider mens vi sover og lar oss få et innblikk i noe av det som er viktig for oss.

Over lengre tid har jeg jobbet med å gi slipp på alt som ikke tjener meg lenger. Jeg forsøker å gi slipp på gamle tankesett og vaner. Jeg har oppgjør med meg selv, over den jeg har vært. Jeg strekker meg mot den og det jeg vil være. Derfor er det ikke rart at drømmene mine fylles med situasjoner og inntrykk som kan relateres til det jeg jobber med i mitt eget indre. Det er utrolig spennende og lærerikt.

«Du er hva du er, og du er der du er på grunn av det som har gått inn i sinnet ditt. Du endrer hva du er og du endrer hvor du er ved å endre hva som går inn i sinnet ditt. »
Zig Ziglar

Noen drømmer kan være ganske groteske. Som denne.

Katten min laget masse støy på soverommet og det irriterte meg slik at jeg ikke fikk sove. Så, så og forsto jeg at noe ikke stemte. Tarmene hans  hang ut bak og han skrek av smerte. Jeg ble helt fortvila. Hva skulle jeg gjøre. Noen dyrlege hadde jeg ikke råd til. Men noe måtte gjøres. og det raskt. Jeg hentet hammeren og løp inn i stua der sønnen min satt og ba han om å hjelpe meg. Han ville ikke. Panikken tok meg, men jeg kunne ikke se på at katten hadde det så vondt.

Så våknet jeg i det jeg slo for å roe katten. Den roet seg.

Jeg har ikke katt lenger.  Det er flere år siden jeg hadde det. Likefullt sto drømmen for meg som en fryktelig opplevelse da jeg våknet. Sønnen min lever heller ikke lenger. Hva i all verden betyr en slik drøm.

Jeg er ingen drømme tyder. Uansett, for meg hadde drømmen et klart budskap. Jeg må ta konsekvensene av handlingene og valgene mine. Ofte er det tøft og ensomt. Når det kommer til stykket er det kun meg selv jeg kan stole på. Jeg må handle ut fra det som er, og stå for det jeg har gjort  i etterkant. Jeg må også ta ansvar for det som har ført meg opp i en slik situasjon. I dette tilfellet, ved at jeg ikke hadde råd til å ta katten til dyrlege.  Det handler om å tenke meg godt om, før jeg tar valg som leder meg ut i situasjoner som får konsekvenser for andre enn meg.

«Ethvert faktum vi står overfor, er ikke så viktig som vår holdning til det. For det bestemmer vår suksess eller fiasko.»

Norman Vincent Peale

Uansett gjort er gjort. Jeg kan ikke gjøre det om igjen. Bare lære av det, og legge det bak meg og så gå videre. Forhåpentligvis litt klokere.

Faktisk er det den eneste skikkelig vonde drømmen jeg har hatt på årevis. Og den ga meg ikke mareritt. Bare ettertanke og refleksjon.

For meg er drømmene mine blitt en viktig del av min egen utviklingsprosess og personlige vekst. Å bruke drømmene aktivt, kan gi meg verdifull informasjon om meg selv. Det jeg drømmer er kunnskap som ofte er skjult for meg i våken tilstand. Underbevisstheten arbeider når jeg drømmer, og gir meg opplysninger som ikke er lett tilgjengelige ellers.  Å bruke drømmene bevisst, gjør meg raskere i stand til å forstå meg selv og dermed nå målet mitt.

«Folk ser på et arrangement som OL og tror at gullmedaljen er det endelige målet, men det er ikke. Prosessen med å komme dit er langt viktigere.»
Scott Hamilton

Fra den gang jeg var barn husker jeg godt hvordan et mareritt er. Jeg drømte ofte om at jeg falt og falt ned i et mørk, uendelig mørke. Mang en natt våknet jeg full av redsel for dette som jeg ikke forsto. I dag forstår jeg at jeg var et utrygt barn som strevet for å ha kontroll, men ikke klarte det. Jeg var ikke trygg nok til å slippe livet inn på meg, uten at jeg måtte vite og kontrollere variablene på forhånd. Når jeg hadde styringen og kontrollen, var jeg eventyrlysten og kreativ. Hadde jeg ikke denne kontrollen, var jeg redd, tilbaketrukket og usikker.

I dag har jeg det langt bedre og merker heldigvis lite til barndommens mareritt og utrygghet.

Kun noen få situasjoner henger igjen. Jeg vet at skal jeg få det godt med meg selv, må   jeg gi slipp på disse situasjonene uten å vite hva som vil skje i fremtiden. Med fornuften vet jeg at det er umulig å kjenne fremtiden. Det er bare det at jeg så gjerne skulle ha visst….

Jeg har lenge hatt forventninger, håp, drømmer, ja, til og med frykt for at virkeligheten vil forandre seg for meg.  Det gir trøst å vite at kjærligheten kan forandre alt. Den er i stand til å gå inn og forandre alle de vonde og triste erfaringene mine til glede og  nærhet.

Jeg oppdager at kjærligheten og friheten som jeg lengter etter, ikke er avhengig av tilstedeværelse eller fravær av frykt, sorg eller ensomhet. Det er rom for både sorger og gleder samtidig som jeg eier både frihet og kjærlighet. Fantastisk og magisk, ikke sant!

«Mot er å gå fra nederlag til nederlag uten å miste entusiasmen.»
Winston Churchill

Jeg har endelig oppdaget at friheten og kjærligheten aldri finnes utenfor, men bare i meg. Det er ingen frihet fra tristhet. Friheten finnes  i å oppleve tristheten. Når jeg oppdager at det aldri er noen hindringer for å elske, dør en verden og en annet oppstår i meg.

Det er nettopp det denne drømmen som jeg vil dele med deg, handler om. Jeg trenger å gi slipp på behovet mitt for å vite hvordan relasjoner til mennesker jeg er glad i vil utvikle seg. Mitt behov for å ha kontroll har styrt meg altfor lenge.

Å leve i usikkerhet har skapt utrygghet og sårhet i meg. Derfor er det godt å faktisk erfare og oppleve at det alltid finnes kjærlighet. Jeg kan elske mennesker gjennom min og deres smerte. Kjærligheten kjenner ingen grenser. Den er allestedsværende og evig.

Erkjennelsen om dette kom ikke plutselig. Heller, etter en lang indre prosess. Behovet mitt for å minske utryggheten og smerten min, arbeidet i meg konstant. En dag, bare visste jeg at jeg var fri, at jeg var fri til å elske uansett ….

«Når du innser at evigheten er rett her nå, at det er innenfor din mulighet å oppleve evigheten av din egen sannhet og væren, da forstår du følgende: Det som du er, ble aldri født, og vil aldri dø.»

Joseph Campbell

Og så drømte jeg en uendelig vakker drøm …..

Jeg var i en stor åpen hall. Mulig det var en flyplass. Det la jeg ikke merke til. Med den ene hånden holdt jeg et godt tak i rekkverket til trappen jeg sto på, i det den gjorde en sving og jeg fikk utsikt over den store hallen. Jeg stoppet opp for å ta et overblikk.

Samtidig var jeg oppmerksom på energien fra en som er meg veldig kjær. Jeg så han ikke, men jeg fornemmet at han var i nærheten, rett over meg, fordi hjertet mitt begynte å banke og en varme spredte seg gjennom kroppen min.

Noen var i trappen bak meg og jeg visste hvem det var. Jeg lot som jeg ikke merket det, og bare sto stille og ventet. Så kjente jeg en mild, varsom berøring på armen, i det han gikk forbi meg. Han kunne bare ha gått forbi,  og det hadde vært det.

For meg var det det vakreste kjærtegn. Tenk det, en lett kjærlig berøring på armen. Fingrene hans strøk forsiktig nedover armen min mens han passerte meg. Da han var forbi, snudde jeg meg for å se etter han, og oppdaget at han også  hadde snudd seg. Våre øyne møttes. Hans var milde og varme og inneholdt en uendelig nærhet, og jeg kunne se kjærligheten som han åpent viste meg med blikket sitt.  To par øyne som låste seg i hverandre i et kort, evig øyeblikk.

Det var over, og han snudde seg mot reisefølget sitt som var en kvinne, men jeg kjente ingen sjalusi.  Bare sorg over at det var som det var. Før jeg tok meg sammen og gikk videre ut i hallen på måfå, fikk jeg gitt han et komplement. Du ser så godt ut. Han gjengjeldte komplementet før han snudde seg mot reisefølget og gikk videre.

Han slentret mot enden av hallen, til høyre, mot et langt korridorlignende rom. Hele tiden opplevde jeg at han fulgte meg med blikket. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg så at han gikk inn i dette rommet som var lite innbydende, langt, dårlig opplyst og det var lavt under taket. Jeg så ingen ende på rommet og han var borte. Jeg ble stående og se inn i den lange korridoren uten å vite om jeg skulle gå etter han …  Helst ville jeg ha løpt ettter og og holdt rundt han.

Så våknet jeg.

Jeg våknet med hjertebank, og kjente meg utrolig lykkelig og takknemlig. For meg var drømmen en åpenbaring. Jeg hadde fått svar på  mitt behov for å vite. Kjærligheten er allestedsværende, uansett forhold og omstendigheter.

Samtidig kan det ta tid før drømmer går i oppfyllelse.  Jeg styrer ikke andres liv. Noen ganger må de finne veien gjennom mørke og trange rom uten hjelp fra andre. Jeg har ingen mulighet til å gjøre noe i slike situasjoner, annet enn å være tilstede om de ønsker det. Sannheten er at vi alle må gå alene gjennom vår mørke natt, før vi finner veien ut i lyset igjen. Noen ganger klamrer vi oss til et reisefølge som ikke vil oss vel. Likevel forblir vi tro mot det, fordi det tross alt er noe tryggt og kjennt. Et reisefølge kan være så mangt, traumer fra barndommen, vonde erfaringer i voksen alder, lav selvfølese, osv.

Alle må  vi kjempe vår egen kamp på veie mot frihet og våre drømmers oppfyllelse. For noen er veien lengre enn for andre. Jeg forsto at for han var den lang og smertefull. Likevel lot jeg han gå. Jeg visste at han ville komme tilbake når han var klar og hadde overvunnet det som så smertelig holdt han tilbake. Han måtte frigjøre seg fra reisefølget som hadde fulgt han hele livet. Et reisefølge som ikke ville gi slipp uten sverdslag. Jeg visste at han ville komme seierendetilbake.

Jeg oppdaget at jeg kan leve med usikkerhet og det å ikke vite. For kjærligheten er uansett …. Jeg kan elske mennesker gjennom min og deres smerte, uavhengig av fysik avstand. Nærheten finnes alltid i båndet som er knyttet mellom hjerter. Kjærligheten kjenner ingen grenser. Den er allestedsværende og evig.

«Når du ser på et annet menneske og føler stor kjærlighet til det, eller når du tenke på skjønnheten i naturen og noe inne i deg reagerer sterkt på det, lukk øynene et øyeblikk og føl essensen av den  kjærlighet eller den skjønnhet i deg, uatskillelig fra hvem du er. Den ytre formen er din sanne natur som er en midlertidig refleksjon av hva du er innenfor, i din essens. Derfor kan kjærlighet og skjønnhet aldri forlate deg , selv om alle ytre former vil. »

Eckhart Tolle

DSCN6495.jpg

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Fellesskap og nærhet

 

«Hva vil det si å skrive? Skriving er telepati.»

Stephen King

«Vi er reisende på en kosmisk reise, stjernestøv, virvler og danser i bakevnene og virvelstrømmene av evigheten. Livet er evig. Vi har stoppet for et øyeblikk for å møte hverandre, for å møtes, å elske, å dele. Dette er dyrebare øyeblikk. Det er en liten parentes i evigheten. »

Paulo Coelho

Det kjennes så merkelig. Strengt tatt burde jeg være lei meg og gruble over livets mange påkjenninger. I stedet opplever jeg en uendelig sterk følelse av å være ivaretatt. Hvor jeg enn snur meg, møter jeg tegn på nettopp det.

Som i går da jeg gikk en tur i skogen for å finne ro og fred. Langt inne blant trærne møtte jeg en mann som jeg ikke hadde sett på mange år. Han var skogeier og holdt på å lage rasteplass for familens bålturer. Han er lett å snakke med og vi kom inn på død og sorg. For meg var det godt å dele min sorg over min sønns død med et annet menneske. Han har opplevd noe av det samme selv. Det var ikke noe sammentreff at jeg møtte han på akkurat denne dagen, da sønnen min tok sitt eget liv for noen år tlbake. Vi gikk fra hverandre, beriket begge to. Det vet jeg med sikkerhet. Er ikke det å bli ivaretatt, så vet ikke jeg.

«Da jeg søkte etter en tanke jeg lenge hadde mistet, fant jeg den forme farger og historie nær klippene i ditt hjerte.»

Aberjhani

Samtidig opplever jeg en følelse av nærhet. Med det mener jeg nærhet til deg. Jeg kjenner tydeligere enn før de kjærlige energiene du sender til meg. Før var det jeg som omsluttet deg med slike kjærlige energier. Nå kjenner jeg også at du omslutter meg og løfter meg opp. Det kjennes godt, og gir meg en følelse av trygghet og å være elsket. I går da jeg trengte det mer enn på lenge, var du nærmere enn jeg noensinne har kjent deg.

«Stillhet er den beste måten å konversere med det usette på.»

Michael Bassey Johnson

Jeg vet at det handler om å våge å åpne meg for det som strømmer mellom oss. Det er så altfor lett å trekke meg tilbake og tenke at det ikke er sant. At det bare er fantasien som tuller med meg. Det er mange nok som mener det. De tror ikke at mennesker kan oppleve nærhet uten fysisk tilstedeværelse. Jeg våger mer og mer og setter min lit til at det er sant for oss begge. Jeg vet at du også tenker slik nå. I starten  på dette fellesskapet, vet jeg at du var mer enn skeptisk. Heldigvis er det over nå.

«Te deg slik du ønsker å være, og snart vil du være  slik du ter deg.»

Leonard Cohen

Kontakten på sjelenivå mellom oss blir sterkere for hver dag.  Det er vanskelig å kjenne på nærheten uten å være fysisk sammen. Det er arbeid vi må  gjøre, før vi møtes, både du og jeg. Nå vet jeg at det nærmer seg slutten. For meg er det ren magi!

Det eneste som kan utsette dette, er om en av oss begynner og tvile og trekker seg bort. Vi har alltid et selvstendig valg. Det er viktig å være seg bevisst at det er vi selv som tar beslutningene i livene våre. Forholdene blir lagt til rette, men det er alltid hver og en av oss som selv velger hvordan vi skal forholde oss det som tilbys oss.

Det kjennes godt å vite at jeg alltid er ansvarlig for eget liv. Jeg er ingen brikke på livets hav. Jeg må ta roret selv, og styre i den retningen som jeg tror er best for meg, uten å legge skylden på eller overlate ansvaret til andre. Det betyr å leve med integritet. Med andre ord ikke slå meg til ro med mindre enn det jeg vet at jeg fortjener. Jeg må selv be om det jeg ønsker og trenger fra andre. Snakke sannheten, selv om det kan skape konflikter eller spenninger. For meg er det viktig å oppføre meg på måter som er i harmoni med de personlige verdiene mine. Å ta valg basert på det jeg tror, og ikke på det andre mener.  Først da vil jeg oppleve gode relasjoner til andre.

«De viktigste beslutningene er ikke tatt med hjernen; de er tatt med hjertet.»

Noe av det mest interessante  ved den dype sjelekontakten mellom oss, er hvordan vi påvirker hverandre.  Når du sliter, løfter jeg deg opp og vice versa. Det avgjørende er at vi begge tar ansvar for våre egne sår  og ikke projisere dem over på andre. Det betyr at vi fortsatt arbeider med oss selv hver på vår kant, men samtidig sammen. Energiene mellom oss er sterke og de påvirkerer hverandre mer enn vi ofte forstår. Slik er prosessen med å bli den beste utgaven av oss selv, både spennnede og  lystbetont. Belønningen ved veis ende er så uendelig verdifull og magisk.

«Jeg tror på den uendelige strømmen av kjærlighet, at ekte kjærlighet kan tåle enhver omstendighet og nå over enhver avstand.»

Steve Maraboli

Jeg tenker på det som hagearbeid i vår felles hage. Når vi planter frøene, kan vi ikke komme tilbake neste dag for å høste fruktene. Men vi sjekker dem for å se hvordan de vokser, og se om vanning eller gjødsling er nødvendig. Tiden går, og vi sjekker ikke så ofte lenger. Det er ikke nødvendig fordi vokseprosessen går av seg selv uten nevneverdig tilsyn.  Vi bare vet at frukten begynner å utvikle seg. Men fortsatt kan vi ikke plukke den, fordi den ennå ikke er moden.

«For noen mennesker, begynner » ingen vei tilbake » i det øyeblikk deres sjeler blir klar over hverandres eksistens.»

JoyBell C.

Bare når frukten er moden og klar til å bli plukket nyter vi den sammen.
Vår dype sjeletilkobling trenger tid til å modnes og vokse lik frukter i en hage. Noen ganger sjekker vi hverandre opp med kjærlige dytt for vekst, før vi endelig er klare for et nærmere fellesskap.

«Og når ditt hjerte vet, vet det. Det kan ikke forklares. Du kan bare stole på det. «

Ukjent

Det er en prosess som er tilpasset de vi er og hvor vi er akkurat nå i hver vår utviklingsprosess. Vi er på ulike stadier av personlig vekst, og akkurat som når vi dyrker frukt, er det ikke mulig å fremskynde prosessen nevneverdig uten at frukten taper seg i kvalitet.

 

«Der det er stor kjærlighet, er det stor harmoni i tanker.»

Wayne Gerard Trotman

 

Hvorfor jeg skriver dette? «Det er for drøyt,» tenker mange. «Hun har gått helt av hengslene. Det stemmer bare ikke med min erfaring. »

Samtidig tenker jeg at de som ikke tror på kontakt mellom sjeler uten fysisk nærhet, har godt av å høre om det andre opplever. Dersom de våger å tro, så er det sant og det er mer enn magisk. Det er en opplevelse som overgår alt annet jeg har opplevd.

«For tusenvis av år siden, levde mannen i harmoni med resten av verden. Gjennom det vi i dag ville kalt telepati, kommuniserte han med mennesker, dyr, planter og andre former for liv og ingen av disse anså han som «under» seg, bare forskjellige, med forskjellige jobber å utføre. Han jobbet side om side med jordengler og naturånder. Han delte ansvaret med å ta vare på verden med dem.»

Benjamin Hoff

For meg er det sant og jeg vet at det er sant for deg også. Slik er det bare, uten en snev av tvil. Jeg vet at vi begge har utviklet oss og blitt mer hele som mennesker. Vi har heiet hverandre frem, både på gode og mindre gode dager. Energien som strømmer mellom oss har fungert som et sterkt og uløselig bånd. Et bånd som knytter oss sammen for alltid. Det gjelder uansett fysisk kontakt eller ikke. Fordi kjærligheten kjenner ingen avstand. Den har ikke et eget område å virke på. Den kommuniserer via elementene, ren energi, og gir oss stadig nye tegn på at den er allestedsnærværende med sin omsluttende godhet og varme. Hvordan det kan gå til? Det er fordi den alltid finnes i hjertene våre og  sender ut energi som er essensen av livet. Den er livets kilde.

«Smerten fra igår er styrken til i dag.»

Paulo Coelho

Jeg vet at vi er tett sammenbundet. Jeg tror på positiv energi. Jeg tror på bønnens kraft. Jeg tror på å sende godhet ut i verden. Og jeg tror på å ta vare på hverandre. Det handler om å elske hverandre og hjelp hverandre til å finne frem til vår inneste kjerne, rett og slett ved å pøse ut kjærlighet. Kjærlighet er smittsom og den største helbredende energien som er.

«Det er en absolutt menneskelig sannhet at ingen kan kjenne sin egen skjønnhet eller oppfatte en følelse av sin egen verdi før den har blitt reflektert tilbake til ham i speilet fra et annet kjærlig, omsorgsfullt menneske.»

John Joseph Powell

«Nærast er du når du er borte.
Noko blir borte når du er nær.
Dette kallar eg kjærleik –
Eg veit ikkje kva det er.

Før var kveldane fylte
av susing frå vind og foss.
No ligg ein bortgøymd tone
og dirrar imellom oss.»

Tor Jonsson

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

«Og jeg vågnede»

Vil du ha  et eksemplar av denne magiske boken?

Trykk liker og du blir med i trekningen om et ekseplar av, Eva Andrea’s «Og jeg vågnede.»

I dag vil jeg slå et slag for boken til danske Eva Andrea, «Og jeg vågnede».

Det er ikke ofte jeg har gledet meg slik til en bokutgivelse. Jeg hadde nemlig forhånsbestilt den gjennom hennes mann, norske Steinar Ditlevsens varme ambefaling. Jeg har stått på maillisten hans over år. Han har en utrolig ekthet og varme i sin kommunikasjon som foredragsholder og coach.  Derfor ble jeg grepet av det han skrev om sin kones bok.

Her er det han skrev om boken:

«Flere har lest Evas veldig personlige roman og rosen er utrolig. Alle er så berørt, helbredet, oppløftet, beveget og har hatt en transformasjonsopplevelse.

Du tror jeg bruker gode ord fordi hun er min kone? Ja, jeg tenkte nesten så meg selv …… til alle leserne meldte tilbake.

Fra noen av de fineste åndelige lærerne i Danmark har den fått de mest fantastiske anmeldelser og vitnemål. Noen sammenligner den med Paolo Coelhos Alkymisten, og andre til mystikeren Lars Muhls legendariske bøker. Boken er en roman hvor du følger Evas reise og oppvåkningsprosess. Gjennom de tøffe valgene i livet, gjennom sjelens mørke natt, til de transenderende og himmelske opplevelsene hvor hun møter de guddommelige kreftene. Hun er brutalt ærlig og sårbar.»

Det han skrev gjorde meg nysgjerrig og jeg begynte å utforske det hun sto for. Det jeg oppdaget var magisk.  Jeg oppdaget en varm, kjærlig og modig kvinne.

Hun utstråler godhet fra et varmt, klokt og åpent hjerte.
Hun gir håp når livet synes grått.
Hun inngir tillit, og fremmer takknemlighet og tilgivelse.
Hun viser vei inn til sjelens og hjertets skattkammer.
Hun skaper magi rundt seg.

Boken hennes er uendelig vakker. Den berører meg langt inn i hjertet.

Hun skriver med en slik varme og ekthet. Det hun beskriver er en indre reise som er rik på opplevelser. Det er  sin egen reise innover i seg selv hun beskriver. En reise med motgang, prøvelser, frykt og nederlag. Men også gode stunder med nærhet og varme og ikke minst mot til å gå videre.

Hun møter den guddommelige kjærlighet og hennes verden slår sprekker.  I naturens stillhet står hun overfor sitt livs tøffeste natt. Det er en dybt personlig roman. Det er samtidig en historie om oss alle. Den beskriver hvordan hun våkner opp til sin sanne essens, og begir seg ut på sin egen indre heltereise, elsket og støttet av kjærligheten selv.

Her blir Eva Andrea intervjuet av Jannecke Øinæs – «Wisdom From North.»

«Hva betyr det egentlig å våkne og komme hjem til seg selv? «

 

Boken tar et oppgjør med det å leve etter andres sannheter og dermed må undertrykke sin egen stemme. Et slikt oppgjør kunne lett ha blitt fylt med bitterhet og hat. I stedet møter jeg en kvinne  som omfavner livet og heler gamle sår, fordi hun våger å følge kjærligheten.

Følge kjærligheten selv om det koster. Ved hjelp av engler og arketypeenergier tar hun meg med på sin reise. For meg en stor inspirasjon og trøst. Jeg lever med henne gjennom hvert ord i boken og kampen hun førte.

Jeg følger henne som barn og som en voksen kvinne. Hun viser med eleganse hvordan det hun opplevde som barn påvirket hennes voksne liv. Hennes vandring fra påbud og krav, synd og skam, gjennom mørke og ut i lyset og friheten til å følge sitt hjertes stemme.

I sin åpenhet og raushet lar hun meg kommet tett på privatlivet sitt, ekteskapet, moderskapet, rollen som søster, som datter og som kvinne.

Det er lett å relatere meg til mye av det hun beskriver. Hva som får oss til å oppføre oss slik vi blir fortalt, uten å våge å gå våre egne veier. Alt det som er utenfor er jo også så skremmende og ukjent. Dragningen er der, men frykten for å såre og kanskje ikke mestre holder oss tilbake.

Til slutt blir valget veldig tydelig. Hun må følge sin egen sannhet eller gå til grunne. Eva Andrea valgte sin sannhet, friheten og kjærligheten. Men det kostet.

«Og jeg hører lyden av sangen bak allting. Du er elsket. Du er elsket. Du er elsket.»

Eva Andrea

Eva er en fantastisk forfatter. Det er med stor takknemlighet jeg har fått lov til å gi bort boken hennes  til en av dere som følger «Synnas verden». Trykk liker eller skriv en kommentar, så blir du med i trekningen om et eksemplar av «Og jeg vågnede». Jeg garanterer deg en god leseropplevelse.

Jeg trekker den heldige den 25.11.17.

Den heldige vinner er Helen Rognstad.

Her er linken til siden hennes:

https://evaandrea.dk/

Du vil oppdage at hun driver med mye spennende. Blant annet holder hun retreat for kvinder,  «Vekk din Urkraft». Hun har også forvandlende onlinekurs Væk din Urkraft og Min Lille Sjæl.

Du finner henne også på FB:

https://www.facebook.com/EvaAndreaDitlefsen

 

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden

Det indre rommet mitt

«Mellom stimulus og respons er det et rom. I dette rommet er vår kraft til å velge vår reaksjon. I vårt svar ligger vår vekst og vår frihet.»
Victor Frankl

Jeg reagerer ofte uten å tenke. I stedet trenger jeg å lære å legge merke til at det er et «rom» inne i meg før jeg reagerer. Jeg kan vokse og forandre meg og være annerledes hvis jeg kan lære å gjenkjenne, styrke, og gjøre bruk av dette «rommet». Med en slik bevissthet, kan jeg finne frihet fra både ytre og indre press. Og med det, kan jeg finne indre fred.

Det handler om å finne mitt «rom» gjennom å finne det som gir livet mitt mening. For meg er dette rommet fylt med kjærlighet og gir meg styrke til å leve sant og ekte i pakt med den jeg er og vil være.

«Jeg tror at en helt er en person virkelig er innstilt på å gjøre verden til et bedre sted for alle mennesker.»
Maya Angelou

Hvordan er det jeg ønsker å være. Særlig i de områdene der jeg sliter. For eksempel, min tendens til å bli fort frustrert i vanskelige situasjoner. Jeg ønsker i stedet å være tålmodig og kjærlig. Da ser jeg for meg en klar visjon av denne mer ideelle versjonen av meg selv.

«Kjærlighet er det eneste lyset
som virkelig kan lese
den hemmelig signaturen
av den andre personens
individualitet og sjel

Kjærlighet alene er kyndig
fra verdens opprinnelse;
den kan tyde
identitet og skjebne »
John O’Donohue

Det er en grunn til at jeg reagerer som jeg gjør. Denne grunnen er svært nyttig for å forstå reaksjonene mine, og kanskje til og med hvor de kommer fra. For eksempel er jeg utålmodig, fordi jeg forestiller meg at jeg ikke klarer å løse et problem og derfor fylles med angst i stedet. Jeg ser også at foreldrene mine hadde en tendens til å være kritiske. Det fikk meg til å tro at jeg alltid ville komme til kort.

Ved å bli oppmerksom på de negative konsekvensene, blir jeg mer motivert til å endre reaksjonene mine.

«Når du velger håp, er alt mulig.»
Christopher Reeve

Jeg tenker meg bedre måter å reagere på og den positive innvirkningen det vil ha for livet mitt. Hvordan det føles å svare mer i tråd med det jeg ønsker for meg selv. Kanskje jeg kan se rolig på et problem, og deretter gå videre for å finne en bedre og mer effektiv løsning.

«Ha litt tålmodighet.
Å prøve å tvinge livet til å utfolde seg raskere enn det er ment til, er fåfengt. Kall frem din tålmodighet, og la livet gå i sitt eget tempo.»

All endring tar tid og krever krefter for å oppnå den ønskede endringen. Det er viktig å støtte en slik prosess i meg selv. Å være kritisk vil bare undergrave innsatsen min. Så i stedet, øver jeg på å være forståelsesfull og tålmodig med meg selv. Som når jeg er støttende overfor et barn eller en god venn som arbeider med å utvikle en ny ferdighet.

Jeg trenger å lære nye ferdigheter for å klare å foreta endringene. Det kan være å lære å bli tryggere på meg selv, være mer sosial, eller mer avslappet. Uansett hva situasjonen krever, handler det om å finne frem til mitt kreative «rom». Dette rommet som er så utrolig kraftfullt og nødvendig å finne inn til, for å bli den jeg ønsker å være.

Drømmene mine gjør at jeg føler meg levende.

Håpene, drømmene, ønskene og intensjonene mine er de kreftene som tilskynder vekst og bevegelse fremover. Drømmene mine er ikke bare grunnleggende for hverdagen, de er viktige for hvordan jeg utvikler meg som menneske. Det er gjennom slike drømmer at jeg skaper mer kjærlighet, glede og vitalitet. Jeg vil gå inn i dette «rommet» av drømmer – kilden til tanker, dypt inne i bevisstheten min. Drømmene mine vokser ut fra dette «rommet», og vil tiltrekke seg alt jeg trenger. Jeg har erfart at det jeg tror jeg vil ha, ikke alltid er det jeg trenger. Bare det er ren magi, ikke sant!

«Du er hva ditt dype, drivende begjær er. Som ditt begjær er, så er din vilje. Som din vilje er, så er din gjerning.»
Brihadaranyaka Upanishad

Besøk siden min på FB, Synnas verden

https://www.facebook.com/Synnasverden